Brannberedskap og slokking om bord 8200421376 [PDF]

Zitiervorschau

Olav Bø

Brannberedskap og slokking ombord BEREDSKAP OG SIKKERHET

Universitetsforlaget

© Universitetsforlaget AS 1996

ISBN 82-00-42137-6

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i juni 1996 til bruk i den videregående skolen.

Under arbeidet med bøkene har forfatteren mottatt økonomisk støtte fra Norsk Faglitterær Forfatter- og oversetterforening.

Henvendelser om denne boka kan rettes til: Universitetsforlaget Boks 2959 Tøyen 0608 Oslo

Omslag: Tor Berglie Tegninger: Oda Fidjestøl Sats: PageMaker i Universitetsforlaget Trykk: HS-Trykk, Oslo 1996

Forord Denne læreboka er en av tre bøker som sammen dekker modulen for beredskap og sikkerhet i VK 1 sjøfartsfag og VK 1 skipsteknisk drift etter Reform -94. De andre bøkene i serien er Førstehjelp om bord og Beredskap og redning til sjøs. Bøkene egner seg som oppslagsbøker for alle som ferdes på sjøen eller har sitt arbeid der. Forfatteren vil takke alle som har bidratt med gode råd og vink. En spesiell takk rettes til Kjell O. Lien ved Stavanger maritime videregå­ ende skole for faglige kommentarer og til lektor Paul Farmer, som har stått for den engelske oversettelsen. Forfatteren vil også gjerne takke Oda Fidjestøl, som har illustrert de tre bøkene i serien. Forfatteren og forlaget er takknemlige for å få synspunkter på innhol­ det, med tanke på en senere revisjon.

Heddal, våren 1996

Olav Bø

Innhold Innledning................................................................................................. 7 Sentrale ord og uttrykk.......................................................................... 7 Eksempler på skipsbranner....................................................................7 Bruk av boka........................................................................................... 8

Kapittel 1 Brannforebyggende arbeid.......................................................................9 Holdninger til brannvern........................................................................9 Hva kan du gjøre forå øke brannsikkerheten?.................................. 10 Transport av farlig gods........................................................................ 10 Lagring og merking av kjemikalier og brennbare stoffer.................. 12 Merkeforskrifter for helsefare, eksplosjonsfare og brannfare........... 12 Varmt arbeid......................................................................................... 15 Branntilløp............................................................................................ 15 Kapittel 2 Brannberedskap om bord....................................................................... 17 Brannvernsorganisasjonen................................................................... 18 Kapittel 3 Varsling av brann................................................................................... 26 Hvordan blir brann varslet?................................................................. 27 Gassmeldere.......................................................................................... 28 Hvilke tiltak skal du prioritere når du har oppdaget brann?............ 29

Kapittel 4 Brannteori.............................................................................................. 31 Forutsetninger for brann...................................................................... 34 Brannspredning..................................................................................... 39 Forgiftningsfare, branngasser og ufullstendig forbrenning............... 42 Kapittel 5 Slokkemetoder....................................................................................... 44 Kjøling...................................................................................................45 Kvelning.................................................................................................48 Pulver stanser kjedereaksjonen............................................................ 53 Fjerning av det brennbare materialet.................................................. 54

Kapittel 6 Personlig røyk-og brannvernutstyr...................................................... 56 Antrekk.................................................................................................. 56 Andedrettsvern...................................................................................... 58 Hjelpeutstyr........................................................................................... 62

Kapittel 7 Brannslokkingsutstyr............................................................................ 67 Hydrant................................................................................................. 68 Slangekassetter..................................................................................... 68 Slangetrommel ..................................................................................... 69 Tåkestrålerør ........................................................................................ 69 Nødbrannpumpe ................................................................................. 69 Håndslokkingsapparater......................................................................69 Bruk av brannslange............................................................................ 74

Kapittel 8 Faste brannslokkingsanlegg.................................................................. 77 Vanntåkeanlegg.................................................................................... 77 Sprinkleranlegg.................................................................................... 78 Lettvannsanlegg....................................................................................80 Skumanlegg.......................................................................................... 82 Karbondioksidanlegg........................................................................... 82 Pulveranlegg..........................................................................................83 Kombislokker........................................................................................84 Kapittel 9 Slokking, søk og evakuering fra røykfylte rom.................................... 86 Noen enkle slokkingsmetoder............................................................. 86 Skjermingsteknikk................................................................................87 Evakuering.............................................................................................89 Søk etter personer.................................................................................90 Bruk av fullstendig åndedrettsvern...................................................... 92 Riktig pusteteknikk..............................................................................93 Sikkerhetsregler for røykdykkere......................................................... 95 Fasit....................................................................................................... 98

Kilder og litteratur............................................................................... 101 Stikkord................................................................................................ 102

Innledning Det er knapt noe sjøfolk frykter mer enn at det skal bryte ut brann om bord. Brannsikkerhet er derfor viktig fra skipet blir konstruert og ut­ rustet til det er i drift.

Riktig konstruksjon, riktig brannvernutstyr og gode kontroll- og vedlike­ holdsrutiner er vesentlig for å ivareta brannsikkerhet. Derfor er brannberedskap og øvelser en del av rutinene om bord slik at alle i besetnin­ gen vet hvordan de skal handle i en nødssituasjon der det er oppstått brann.

Kunnskap om brannvern og riktige holdninger til sikkerhet er minst like viktig som ferdigheter i å bruke brannslokkingsutstyr. Du bør gå til alle brannøvelser med vissheten om at dette er nødvendig å kunne.

I tillegg til at du i denne boka lærer hvordan du skal bruke slokkingsutstyr, tar vi også for oss tiltak som kan hindre at det oppstår brann.

Sentrale ord og uttrykk Det er en fordel å lære seg noen sentrale ord og uttrykk så tidlig som mulig: Brannberedskap vil si å være forberedt på å møte en kritisk brannsituasjon. Med brannvern mener vi forebyggende brannbeskyttelse.

Varmt arbeid er arbeid som kan forårsake gnister eller flammer. Et eksplosjonsfarlig område er et rom, deler av et rom eller et større område der det forekommer eller kan forekomme eksplosjonsfare. Fareklasse brukes i denne boka om klassifisering av farlig gods.

Kofferdammer er små vanntette rom i skip. De skal hindre lekkasje fra tanker og lasterom.

Eksempler på skipsbranner Statistikken viser at ca. 2/3 av skipsbrannene kan føres tilbake til men­ neskelig svikt. Det er dessverre ikke vanskelig å finne eksempler der slurv og uforsiktighet har resultert i tragedier. Her skal vi se nærmere på to skipsbranner:

Innledning

7

Brann i innredningen Skipet lå ved verksted for maskinoverhaling. Tre av mannskapet hadde hatt en «helaften» i land og kom om bord klokken to om natten. De var beruset. Etter to-tre drinker i messa tørnet karene inn.

Om lag en halv time senere oppdaget vaktmannen at det var sterk røyk­ utvikling i babord korridor på hoveddekket akter. Han utløste straks brannalarmen, og slokkingsarbeidet ble iverksatt. Brannen hadde opp­ stått i forre lugar, der en av festdeltakerne bodde. Han hadde trolig røykt på køya. Brannen trengte ut i korridoren og spredte seg akterover, del­ vis gjennom korridoren og delvis gjennom ventilasjonssystemet. Festdeltakeren i forre lugar klarte å komme seg ut på dekk, mens andre av mannskapet berget seg gjennom lysventilene ut til en malerstilling på utsiden. Først da brannen var under kontroll, kunne røykdykkerne hente ut to bevisstløse menn fra lugar 3 og 4. Det ble straks satt i gang gjenopplivningsforsøk. Men selv med rask hjelp og behandling på sykehus døde begge to.

Utfallet av brannen kunne blitt et annet om det hadde vært bygd inn røyksensorer i ventilasjonskanalene som aktiverer brannspjeld, noe som blir gjort i dag.

Ekspiosjon og brann i iastetank Under rengjøring og spyling av sentertank nr. 5 falt en rørtang ned i tanken gjennom den åpne luken. Det oppstod en voldsom eksplosjon som rystet hele skipet, og en ildsøyle stod opp i høyde med mastene. Dekket revnet. Av de fire mennene som oppholdt seg i nærheten av den åpne tanken, ble tre drept momentant, mens den fjerde ble livsvarig skadd. Eksplo­ sjonen ble etterfulgt av en brann, som ganske raskt ble bragt under kont­ roll. Skipet måtte slepes i havn der det viste seg at det var mulig å utbed­ re de materielle skadene. Men arbeidskameratene var borte for alltid.

Under rengjøring av tanker kan det oppstå en gassblanding som bare mangler en gnist før den eksploderer som en bombe. I dette tilfellet skaptes trolig gnisten da rørtangen slo mot bunnen i tanken.

Bruk av boka Hvert kapittel inneholder spørsmål til stoffet du nettopp leste. Svar på disse spørsmålene før du går videre i lesingen, og skriv gjerne svaret ditt i spørsmålsrutene. Sammenlign med fasiten bak i boka. Kapitlene av­ sluttes med oppgaver som egner seg for diskusjon, rollespill eller prak­ tiske øvinger. Vi anbefaler grupper på fra to til fem elever.

Du vil sannsynligvis arbeide i et internasjonalt miljø. Hvert kapittel inneholder derfor avsnitt på engelsk der du lærer sentrale ord og ut­ trykk som du kan få bruk for.

8

Innledning

Brannforebyggende arbeid Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne

• gi eksempler på hvordan den enkeltes holdning har betydning for brannsikkerheten om bord • gjøre rede for hvordan du ivaretar nødvendig brannsikring

Den beste måten å unngå brann på er å sørge for at det ikke er noen muligheter for branntilløp. Alle skip frakter eller tar om bord brannfar­ lige stoffer, for eksempel olje og gassprodukter. Det sier seg selv at slike produkter representerer et betydelig faremoment. Siden utbedringer og mye av reparasjonsarbeidet om bord medfører sveising, kutting og bruk av elektrisk utstyr, innebærer dette arbeidet i seg selv en betydelig brann­ fare. Røyking er også brannfarlig. Bruk av åpen ild og røyking har resultert i mange ulykker. Derfor er det strenge regler for røyking om bord på skip. Skal en røyke, må en bare gjøre det der det er lov.

Røyking i lasterom, tanker, kofferdammer og lignende er strengt forbudt. En eksplosjon eller en brann kan også utløses av gnistdannende verk­ tøy eller i tilfeller der verktøy faller ned i en tank som ikke er fri for gass, slik innledningen viste. Det er svært viktig å holde orden og å unngå søl og lekkasjer fra tanker og rør. For eksempel så skal du ikke kaste eller stue vekk selvantennelig materiale i nærheten av varme rør eller overflater. Spilltrau og lignende må tømmes med faste mellomrom for å unngå at de renner over. Oljesøl må tørkes opp med en gang.

Holdninger til brannvern Det hjelper lite med forebyggende tekniske og administrative tiltak der­ som ikke hver enkelt har en bevisst holdning til brannsikkerhet. Det vil si at du viser • • • • •

evne og vilje til å registrere uregelmessige forhold vilje til å varsle når du blir oppmerksom på uregelmessigheter interesse for å lære og å rette deg etter instrukser og påbud vilje til å rydde og holde orden vilje til å sette deg inn i beredskapsplaner

Brannforebyggende arbeid

9

A positive attitude to fire safety means:

fire safety brannvern irregular uregelmessig, ureglementert to comply etterkomme rescue plan beredskapsplan

• the desire and ability to notice anything irregular • the desire to notify someone as soon as you are aware of irregularities • an interest in leaming and complying with regulations and orders • the desire to familiarise yourself with the fire rescue plans

Hva kan du gjøre for å øke brannsikkerheten? Det beste bidraget hver enkelt kan gi for å øke brannsikkerheten, er å lære seg sikkerhetsinstruksene - og følge dem! Men det er kanskje like viktig at du lærer deg å oppdage brannfarlige situasjoner, og at du er villig til å foreslå tiltak som kan bedre brannsikkerheten om bord. Det betyr at du må være deg ditt ansvar bevisst, slik at du stadig er på ut­ kikk etter mangler og brannfarlige forhold som • • • • •

manglende skilting manglende, defekte eller ikke-kontrollerte brannslokkingsapparater defekte varslingssystemer utkoplede varslings- og slokkingssystemer brannfarlige handlinger osv.

Transport av farlig gods Med farlig gods mener vi partikler eller stoffer som kan medføre risiko for helse, sikkerhet eller eiendom under transport. Transport bruker vi om akseptering, lasting, lossing og frakt av gods.

Varer som regnes som farlig gods, deler vi inn i disse fareklassene'.

I0

Kapittel I

Klasse Klasse Klasse Klasse

1: 2: 3: 4:

Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse

5: 6: 7: 8: 9:

eksplosiver gasser brannfarlige væsker brannfarlige faste stoffer, selvantennelige stoffer og stoffer som utvikler gasser i kontakt med vann oksiderende stoffer, organiske peroksider giftige og smittefarlige stoffer radioaktive materialer etsende stoffer diverse farlig gods

Goods which are considered dangerous are divided into the following danger classes:

goods varer liquid væske flammable lettantennelig solid fast stoff substance stoff liable to tilbøyelig til combustion forbrenning to emit avgi, utvikle miscellaneous forskjellige, diverse

Class Class Class Class

1: 2: 3: 4:

Class Class Class Class Class

5: 6: 7: 8: 9:

Explosives Gases Flammable liquids Flammable solids, substances liable to spontaneous combustion, and substances that in contact with water emit flammable gases Oxidizing substances and organic peroxides Poisonous and infectious substances Radioactive materials Corrosive substances Miscellaneous products or substances

For hver fareklasse finnes det en rekke bestemmelser om beskyttelsestil­ tak mot brann. Enkelte tiltak er spesielle, mens andre er av mer generell karakter:

• • • •

Hold brannfarlige stoffer og antennelseskilder strengt atskilt. Beskytt brannfarlig materiale med hensiktsmessig innpakning. Last aldri om bord pakninger som lekker eller er skadd. Stu lasten slik at den er best mulig beskyttet mot skader eller oppvarming.

Brannforebyggende arbeid

Kontroller at ledninger og elektriske installasjoner er i orden slik at de ikke kortslutter eller forårsaker gnister. Transportemballasjen for brannfarlige varer og transportmidler skal være merket i overensstemmelse med IMDG (Internasjonale regler for sjø­ transport av farlig gods).

Lagring og merking av kjemikalier og brennbare stoffer Stasjonær beholder eller tank som brukes til oppbevaring av brannfar­ lige varer, skal merkes med varens fareklasse:

Merkingen utføres i svart på rød bunn for både brannfarlige væsker klasse A og brannfarlige gasser. Merkingen utføres i svart på henholdsvis grønn og blå bunn for B- og C-væsker (se side 37 for A-, B-, og C-væsker).

Brannfarlige stoffer og produkter som omsettes og brukes, merkes etter EUs normer. Spørsmål 1.1: Hva betyr IMDG?

Merkeforskrifter for helsefare, eksplosjonsfare og brannfare Det er utarbeidet og samordnet merkeforskrifter for helsefarlige, eksplosjonsfarlige og brannfarlige varer. Produkter som skal merkes etter disse forskriftene, har felles stoffliste, merkeetikett og veiledning. Alle produkter som er oppført i stofflista, skal merkes i overensstemmelse med merkeforskriftene. Klassifiseringen og merkereglene er i hovedsak samordnet med EUs regelverk. to label merke, sette merkelapp på label etikett, merkelapp instruction veiledning, instruksjoner

I2

Kapittel I

There are special regulations for the labelling of dangerous, explosive and flammable goods. Products labelled according to these regulations have a standardised label, instructions and list of substances.

Stoffliste Stofflista inneholder følgende punkter:

Stoff refererer til produktets kjemiske navn, noen ganger med stoffnavnet i parentes. CAS nr. refererer til stoffets identifikasjonsnummer i «Chemical Abstract Service».

Symbol angir fareklasse.

R-setningene (risikosetningene) angir nummeret på standardformu­ leringen som skal brukes om stoffets eller produktets faregrad. For ek­ sempel betyr R-23 «giftig ved innånding». S-setningene (sikkerhetssetningene) angir nummeret på standardformu­ leringen som skal brukes om behandling av stoffet eller produktet. For eksempel betyr S-7 at «emballasjen skal holdes tett lukket». Anmerkningene angir spesielle paragrafer og forhold knyttet til enkelte stoffer. Det dreier seg om

• anmerkninger om bestemte lover og forskrifter knyttet til stoffet eller produktet • anmerkninger angående fare for allergi og kreft • anmerkninger angående spesielle bestemmelser for enkelte stoffer eller produkter Stofflistas system

Helsefare

Brann- og eksplosjonsfare

Stoff

CAS nr.

Symbol

R-setning

S-setning

Symbol

R-setning

S-setning

Anmerkning

Metanol Inurens

67-56-1

T Xn

23/25 20/21/22 36/38

7-24-44 38—42

F F0

1 1

16

§ 13

Merkeetikett Stoffer og produkter som skal merkes etter forskriftene for helsefarlige, eksplosjonsfarlige og brannfarlige varer, skal ha felles merkeetikett. Den skal festes omhyggelig til emballasjen på et lett synlig sted. Ved bruk av flerspråklig etikett bør den norske teksten stå samlet. Symboler og eventuell YL-gruppe skal stå med svart trykk på oransjegul bunn og skille seg klart ut fra emballasjens øvrige farge og tekst. En merkeetikett som tilfredsstiller kriteriene for klassifisering i en eller flere fareklasser, skal inneholde disse punktene:

Brannforebyggende arbeid

I3

• navn og adresse til norsk produsent eller importør • stoffets eller produktets navn • navn og mengde i vektprosent til stoffer som bidrar til klassifiseringen I tillegg skal merkeetiketten inneholde advarselssetning(er) og eventuelt ett eller flere av disse punktene:

• symbol og fareklasse • YL-merking • annen merking INDUMAL

HELSESKADELIG

inneholder blykromat: blyoktanat: 1,3,5,-

BRANNFARLIG

10-30 % 1-5 %

trimetylbenzen:

10-30%

KAN FORÅRSAKE KREFT LANGVARIG ELLER GJENTATT PÅVIRKNING ØKER

RISIKOEN

Farlig ved innånding og svelging Irriterer luftveiene Kan forårsake allergi ved hudkontakt Oppbevares atskilt fra nærings- og nytelsesmidler Det må ikke spises, drikkes eller røykes under arbeidet Bruk egnede verneklær Hvis effektiv ventilasjon ikke er mulig, må det brukes åndedrettsvern Bruk egnet åndedrettsvern ved sprøyting Bruk trykkluft- eller friskluftmaske i trange rom Inneholder blyforbindelser som kan føre til forgiftninger Må ikke brukes på gjenstander barn kan tygge eller suge på Produsent/importør Navn/adresse

________________

vi

«

YL-gruppe 3

Det er produsenten eller importøren som skal skaffe til veie opplysnin­ ger om produktets egenskaper. Men du har ansvaret for å lese advars­ lene og å rette deg etter dem. Ta ingen sjanser når det gjelder din eller andres helse!

På skip er det vanligvis arbeidslederen som er ansvarlig for at produkter som blir brukt, er korrekt merket. Dersom slike opplysninger mangler eller ikke lar seg framskaffe, skal du avvise lasten. Nekt å bruke helsefarlige stoffer eller produkter som ikke er forskrifts­ messig merket. to handle håndtere, behandle

I4

Kapittel I

Never handle dangerous substances or products which are not correctly labelled.

Varmt arbeid Varmt arbeid er arbeid som kan forårsake gnister eller flammer. Alt varmt arbeid om bord er underlagt strenge sikkerhetsprosedyrer. På baksiden av arbeidstillatelsen for varmt arbeid kan du lese om noen av de kont­ rollene og tiltakene som skal settes i verk før et varmt arbeid kan be­ gynne.

Dersom du skal ha brannvakt i forbindelse med et varmt arbeid, er det fornuftig å rette seg etter punktene i Norsk Hydros «sjekkliste» for ar­ beid til havs. Der står det at brannvakten skal • bære markeringsvest • ikke ta aktivt del i arbeidet og alltid være til stede når varmt arbeid pågår • vite hvor nærmeste brannmelder, telefon og rømningsvei er • ha intakt pulverapparat i nærheten • vite hvor nærmeste brannhydrant, brannslange og utløsningsknapp for overrislingsanlegg er plassert • være til stede ved varmebehandling • sørge for at all ettergløding blir avkjølt til 150 °C • ha gnister og annen varme under kontroll Hvis du ikke har full kontroll over gnistene og varmen, stopp arbeidet! Brannvakten må også sørge for at

området er fritt for brennbart materiale nødvendig utstyr er tildekket med brannteppe dreneringsåpningene er plugget eller tildekket gassflaskene er sikret slanger og kabler er i forsvarlig stand og riktig hengt opp brannteppe og lignende forhindrer gnistregn eller gnistsprut stoppsignal blir avtalt med den som utfører arbeidet utstyr blir gjort spenningsløst og trykkløst ved avbrudd i arbeidet lunsj- og kaffepauser blir avklart med driftsansvarlig når varslings­ anlegget eller brannvannet er koplet ut • arbeidsstedet ryddes, og at slanger, kabler og utstyr settes på plass • • • • • • • • •

Branntilløp Hvis det oppstår brann, skal du • • • • • •

varsle broa og mannskapet redde liv slå av strømmen kople ut utstyr som drives med strøm eller trykkluft fjerne gassflasker starte brannslokking

Brannforebyggende arbeid

I5

to alert varsle to disconnect kople fra to extinguish slokke

If you discover a fire, you must:

• • • • •

alert the bridge and crew save lives switch off the electricity disconnect any equipment using electricity or compressed air remove gas flasks start extinguishing the fire

Spørsmål 1.2: Hva vil du gjøre dersom du blir satt til å laste gods som du mener kan være helsefarlig, men som mangler forskriftsmessig merking?

Oppgaver 1

Prøv om du kan finne eksempler på hvordan merkeforskriftene blir brukt i praksis. Studer merkingen og bruk veiledningen som hjelp.

2

Få tak i et eksemplar av stoffkartoteket og øv deg på å bruke det i praksis.

Discuss Give examples of dangerous goods from at least six of the nine danger classes.

I6

Kapittel I

Brannberedskap om bord Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne

• gjøre rede for brannvernsorganisasjonen • gjøre rede for prioritering av tiltak ved oppdagelse av brann • forklare hva aktivt og passivt brannvern er

Vi deler teknisk brannvern inn i aktivt og passivt brannvern1. Passivt brannvern: • brannvegger • konstruksjonsvern • eksplosjonsavlastningsflater • brann- og eksplosjonshemmende materialer • områdeklassifisering Aktivt brannvern: • overrislings- og sprinkleranlegg • hydranter for vann, skum, lettvann og pulver • bærbare brannslokkingsapparater

explosion-relief surface her: eksplosjonsavlastningsflate restricting begrensende, her: hemmende foam skum portable bærbar fire extinguisher brannslokkingsapparat

We divide technical fire protection into active and passive fire protection. Passive fire protection: • fire walls • constructional protection • explosion-relief surfaces • fire- and explosion-restricting materials • area classification

Active fire protection: • sprinkler systems • hydrants for water, foam, light water and powder • portable fire extinguishers

Alle skip skal ha en individuelt tilpasset alarminstruks. Den skal gi en oversiktlig orientering til alle om bord slik at de vet hva de skal gjøre dersom det oppstår en nødssituasjon. Alle skal lese alarminstruksen straks de kommer om bord. Alarminstruksen gir generelle retningslin­ jer for hvordan vi skal forholde oss når

• • • •

brann eller lignende fare oppstår vi må forberede evakuering av skipet vi må evakuere skipet noen faller over bord

Brannberedskap om bord

I7

Alarminstruksen gir også opplysninger om

• • • • • • •

plassering av brann- og livredningsutstyret alarmsignalene rømningsveiene livbåttildelingen nødsambandet katastrofeorganisasjonen oppgavene til spesiallag og personell

De som ikke er tildelt oppgaver i forbindelse med å bekjempe en brann, førstehjelpsarbeid eller lignende, skal holde seg unna det aktuelle om­ rådet og vente på nærmere ordre fra skipsføreren. Det er derfor svært viktig at et skipsmannskap venner seg til å lytte til ordrer og meldinger og følger dem enten det gjelder katastrofesituasjoner eller øvelser. Vi anbefaler å studere en alarminstruks fra et rederi. Se figuren til høyre.

Brannvernsorganisasjonen Alle skip har en driftsorganisasjon som er tilpasset de daglige, rutine­ messige oppgavene. En brann er en så spesiell situasjon at det er utar­ beidet en egen organisasjonsplan for brannvern. Brannvernsorganisa­ sjonen er bygd opp for at mannskapet skal mestre og bekjempe en brann, men det er en organisasjon som må tilpasses det enkelte skipet. Skal organisasjonen fungere effektivt når det bryter ut brann, er det avgjøren­ de at alle kjenner og mestrer sine oppgaver.

Kommandoforholdene må være helt klare slik at vi unngår nøling og misforståelser. Organisasjonen må også være så smidig at den kan ta nye og uventede situasjoner på sparket. Om en eller flere personer man­ gler, skal det ikke lamme organisasjonen eller deler av den. Brannvemsorganisasjonen vil derfor variere noe fra et rederi til et annet og fra skip til skip. Skissen på side 20 viser et eksempel på hvordan brannvernsorgani­ sasjonen generelt skal fungere hvis det oppstår en brann eller en eksplo­ sjon.

En brannvernsorganisasjon består i prinsippet av skipsføreren, slokkingslederen og lagene.

Skipsføreren Skipsføreren er øverste ansvarlige sjef om bord uansett hvilken situa­ sjon som oppstår. Hvis det oppstår brann, så er hans eller hennes plass på broa dersom det er mulig. Som øverste ansvarlige sjef kan skipsføre­ ren selvsagt gripe direkte inn i slokkingsarbeidet, men skipsføreren må som regel overføre en del av sin myndighet til andre. Det er nødvendig for å unngå at han eller hun blir engasjert i detaljer og dermed mister oversikten og muligheten for en helhetsvurdering.

I8

Kapittel 2

ALARMINSTRUKS GENERALALARM EVAKUERINGSALARM:

■ «i ■ ■ ■■ ■! ■

LES INFORMASJON I VEDLAGTE HENGEMAPPER

Utdrag av branninstruks fra Color Line AS

Brannberedskap om bord

I9

ALARMINSTRUKS LIVBATALARM •

BRANNALARM:

vedvarende signal med alarmklokkene

sju korte og ett langt støt i fløyten

avbrutt signal med alarmklokkene

VED C Ol-ALARM: SE SPESIELL INSTRUKS

FORDELING TIL LIVBÅTENE Køy nr.

LIVBÅTINSTRUKS

STILLING

OPPGAVE

Overstyrmann 2. -styrmann

Ved livbåtalarm møt straks ved båten. Hvis mulig ta på eller med hensiktsmessige klær og fottøy. Alle skal iføre seg redningsvest før klargjøring av båten begynner. Lederen for klargjøringen gir de nødvendige ordrer. I hans fravær trer den øverste av de tilstedeværende offiserer i hans sted. Klargjøring av andre redningsredskaper skjer etter ordre fra lederen. Meld fra hvis noen savnes. Meld fra til ledelsen når alt er klart. Bekreft ordre som gis. Meld fra når ordren er utført.Ved embarkering må alle følge lederens ordrer og anvisninger. Sjøsetting av båten skjer først etter uttrykkelig ordre fra skipsføreren. Ved øvelse holdes opprop før klargjøringen begynner. Alle skal bære redningsvest under hele øvelsen.Ved båtøvelse kan enhver av besetningen bli satt til å lede klargjøring og utsetting av livbåten.

STILLING

overvåker all klargjøring båtfører, leder klargjøring

Båtsmann Matros

] fjerner deksler, tenner lys,

2. -maskinist

f I

i

1

Maskinsjef Matros Lettmatros

[

Kokk

klargjør motor 1. -maskinist I bringer ekstra drikkevann og 1 Stuert annet passende ekstrautstyr I hjelper etter ordre

Ekstramann

Pike

Ekstramann

1

f

»

BRANNINSTRUKS Slå alarm ved alle branner eller mistanke om brann uansett hvor små de kan synes. Forsøk å slokke begynnende brann med håndapparater, tepper, klær eller lignende. Hvis du ikke klarer å slokke med de midlene du har, forsøk å stenge lufttilgangen til brannstedet inntil hjelp kommer. Ikke åpne dører eller luker som det siver røyk fra, uten beskyttelsesutstyr og slokkingsutstyr klart. Husk at ulmende brann utvikler giftige gasser som er usynlige og luktfrie. Bruk verneutstyr. Når alarmen går, er det viktig at alle møter fram fortest mulig. Melding om savnede må gis så snart som mulig. Ved brannalarm må alle lagene følge sine instrukser, en hurtig aksjon er avgjørende. Tilkall hjelp med en gang skipet ligger i havn. Bruk brannmelder, telefon,VHF, fløyte eller ethvert middel som kan vekke oppmerksomhet.

1. -styrmann

Matros rigger leider, strekker liner, Reparatør etterser ror og meier, frigjør 1 Elektriker surringer, henter ekstra tøy, Motormann alt etter lederens ordre Smører etter ordre Radio-offiser kontrollerer alt i båten, gir Matros ut liner, setter i plugger, 1 Lettmatros

Pumpemann Motormann

Hielpemann

Køy nr.

»

UTSTYR

UTSTYR

Redningsvester: I kasser på båtdekk Livbåtradio: Bestikk og lager forut Ekstra signalutstyr: Loslugar, klesskap Ekstra klær: Styrmannskontor Tepper: Lintøylager, offisersdekk Bestikk og brannstasjoner Lykter: VHF-radiosett: Styrehus Ekstra redningsvester:Utkikksplass forut og radiorom Livbøyer: To bøyer på hvert dekk Ekstra flåte: Akterkant av bakken Linekaster: Styrehus

Hvis alle må forlate skipet, bringes om mulig livbåtradioen under bakken til babord livbåt.

BABORD LIVBÅT

STYRBORD LIVBÅT

co2-alarm

LIVBATRADIO Vakthavende dekksvakter bringer livbåtradioutstyr til: STYRBORD livbåt

SKIPS- £ .z FØRER £

Ved CO2-alarm møter alle på sine poster ifølge laginstrukser, uansett andre ordrer.

Brannstasjon I: Brannstasjon 2: Skumpost 1-2: Skumpost 3: Skumpost 4: Sykebåre: Fluktutstyr: Internasjonal kopling: Redningsseler: Oksygenrespirator:

RADIO­ STASJON INSTRUKS Ved brannalarm overta vakt på broa. Hvis broa ikke er tilgjengelig, oppsøk skipsføreren og assister ham som ordonnanser til annen ordre mottas.

LAG 1 1 .-styrmann

2.-styrmann Lettmatros

FORDELING VED BRANN

køy nr.

Maskinsjefen leder slokkingsarbeidet i maskinrom og tilhørende rom. Overstyrmann leder slokkingsarbeidet i innredning og på dekk.

LAG 2 Båtsmann

TEKNISK LAG

MASKINROM

Elektriker

2.-maskinist

Matros, køy nr.

Matros, køy nr.

Pumpemann

Matros, køy nr.

Lettmatros køy nr.

Smører, køy nr.

LAGINSTRUKS Laget møter ved alarm i brannstasjon nr. 1 og ifører seg fullt utstyr. Laget tar med brannmannsutstyr og møter i akterkant av offisersdekk. Meld fra til broa via telefon hvis noen fra laget savnes. Avvent ordre fra slokkingslederen. Er stasjonen blokkert av brannen, meld fra til broa og begynn slokkingen.

Kapittel 2

Motormann, køy nr.

LAG 3 I .-maskinist Reparatør

Motormann, køy nr.

LAGINSTRUKS

LAGINSTRUKS

LAGINSTRUKS

LAGINSTRUKS

Laget møter ved alarm i brannstasjon nr. 1 og assisterer lag 1 med å iføre seg utstyret. Laget avgir mannskap til lag 1 hvis behov. Laget tar med reserveutstyr fra stasjonen og assisterer lag 1 til annen ordre mottas. Meld fra til leder for lag 1 hvis noen i laget savnes.

Laget møter ved alarm utenfor styrbord vifterom. Meld fra til broa hvis noen savnes. Laget går straks i gang med å stoppe vifter og stenge ventilasjon til brannstedet. Laget opererer hurtiglukkere, nødstopp osv. Etter slokkingslederens ordre bemannes CO -anlegg. Dette utløses bare etter skipsførerens ordre.

Ved alarm overta vakt i maskinrommet. Start brannpumper og sett vann på dekk. Forbli på post til annen ordre mottas. Meld fra til broa hvis noen savnes. Er maskinrommet utilgjengelig, start nødbrannpumpen forut. Meld fra til broa via telefon på bakken hvis noen savnes.

Laget møter ved alarm i brannstasjon nr. 2 og ifører seg fullt utstyr. Laget tar med brannmannsutstyr og møter i akterkant på poopdekk. Meld fra til broa via telefon hvis noen i laget savnes. Avvent ordre fra slokkingslederen. Er stasjonen blokkert av brannen, meld fra til broa og begynn slokkingsforsøk.

Brannvernorganisasjon i et motorskip

20

Radiooffiser

BRO

Akterkant båtdekk Poop storesrom Forkant poopdekk Nedgang pumperom Akterkant bakk Sykelugar Skap i korridorer Brannstasjon I Styrmannskontor Styrmannskontor

INSTRUKS Møt ved brannalarm i radiostasjonen og meld fra til bro. Gjør klar for sending og avvent ordre fra skipsføreren. Hvis radiostasjon ikke er tilgjengelig, gjør klar nødradiosett forut.Avvent ordre fra skipsføreren.

LAG 4 Stuert Matros, køy nr. Kokk Hjelpemann, køy nr.

Pike, køy nr. LAGINSTRUKS

Laget møter ved alarm i brannstasjon nr. 2 og assisterer lag 3 med å iføre seg utstyret. Laget avgir mannskap til lag 3 hvis behov. Laget tar med reserveutstyr fra stasjonen og assisterer lag 3 til annen ordre mottas. Meld fra til leder for lag 3 hvis noen i laget savnes.

Slokkingslederen Slokkingslederen har ledelsen på selve brannstedet. Det er slokkings­ lederen som tar initativet og setter i verk de tiltakene som han eller hun mener er nødvendige, eller som skipsføreren bestemmer. Slokkings­ lederen leder og samordner lagenes innsats og holder skipsføreren løpende orientert om situasjonen. Kommunikasjonsutstyret kan være et vanlig UHF-kommunikasjonssett. Det blir da brukt en kanal til kontakt med laglederne og en annen kanal til kontakt med skipsføreren og de andre delene av skipet. Noen skip har en fast slokkingsleder, mens på andre skip er ansvaret fordelt slik at maskinsjefen er slokkingsleder dersom det er brann i maskinrommet, og overstyrmannen er slokkingsleder ved brann alle andre steder på skipet.

Spørsmål 2.1: Hvor er skipsførerens plass i en katastrofesituasjon?

Lagene Resten av mannskapet blir delt inn i større eller mindre lag. For eksem­ pel består et vanlig slokkings- og redningslag av tre personer, der den ene er lagleder. Det finnes også tekniske lag, maskinromslag og hjelpelag. SLOKKINGSLAG FØRSTESTYRMANN/FØRSTEMASKINIST

ARBEIDSLEDER REPARATØR MATROS - LUGAR NR. 15 MOTORMANN - LUGAR NR. 19

MATROS - LUGAR NR. 17

LAG INSTRUKS Ved brannalarm møter laget i brannstasjonen, og tre personer ifører seg straks fullt utstyr. Meld fra til broa via telefonen hvis noen savnes. Førstemaskinist er lagleder ved brann i maskinrom, førstestyrmann ved brann andre steder. Savnes den ene, trer den andre i hans sted. Laget tar med alt hjelpeutstyr ved utrykning. Slokkingslederen gir ordre om hvor slokkingsangrepet skal settes inn. Etter at slokking er satt i gang, assisterer resterende del av laget med sikring rundt brannstedet. Meld fra til slok­

kingslederen hvis mer hjelp er nødvendig.

Ved CO2-alarm se spesiell instruks.

Brannberedskap om bord

2I

Laglederen er oftest en offiser. Han eller hun overvåker klargjøringen og samordner lagets innsats innenfor sitt ansvarsområde. Laglederen holder kontakt med slokkingslederen og laget via et UHF-kommunikasjonssett. I noen tilfeller deltar laglederen i selve operasjonen, mens i andre tilfeller er vedkommende bare leder for laget.

Laglederen har hovedansvaret for sitt område inntil slokkingslederen overtar. Straks laglederen er på plass, skal han eller hun skaffe seg over­ sikt over situasjonen og hurtigst mulig rapportere til slokkingslederen. Laglederen skal da gi en rapport og en bedømmelse av situasjonen. Her skal laglederen gi beskjed om

• • • • •

hvor det brenner hva som brenner det er mennesker i fare hvor mange som eventuelt er i fare hvordan situasjonen utvikler seg

Ved større branner eller eksplosjoner der laglederen ser at mennesker er i fare, bør han eller hun bedømme situasjonen og gi laget en forhåndsorientering om situasjonen, oppgaver som trolig skal utføres, og spesi­ elle farer.

Mens laget gjør seg klar til innsats, må laglederen fortsette rekognose­ ringen for å få en best mulig oversikt over • • • •

brannens omfang sannsynlig utvikling av situasjonen spesielle farer angrepsveier

På grunnlag av sine observasjoner kan laglederen i samråd med slok­ kingslederen beslutte hvordan laget skal angripe brannen. Planen for­ klares til laget, og laglederen skal gi beskjed om

• hvordan oppdraget skal utføres • spesielle farer • andre grupper er satt inn

Når sluttordren er gitt og laget trer i aksjon, bør laglederen rapportere til slokkingslederen om • • • •

hvor han eller hun befinner seg hvordan situasjonen er laget har kontroll over situasjonen det er behov for assistanse (personer eller utstyr)

A fire protection organisation normally consists of the following elements: • the captain • the fire-extinguishing officer • extinguishing and rescue teams

22

Kapittel 2

fire protection organisation brannvernorganisasjon fire-extinguishing officer slokkingsleder extinguishing and rescue teams slokkings- og redningslag supreme authority øverst ansvarlig

The captain has supreme authority on board, regardless of the situation. In case of fire, he should, if possible, be on the bridge.

The fire-extinguishing officer leads and coordinates the operation of the teams, while keeping the captain informed about the situation the whole time. The crew is divided into extinguishing and rescue teams of different sizes.

BRANNINSTRUKS Ved brann skal du gi alarm uansett hvor liten den kan synes å være. Forsøk å slokke begyn­ nende brann med utstyr som er nærmest til­ gjengelig. Hvis du ikke makter å slokke brannen med det utstyret du har, forsøk å stenge lufttilgangen til brannstedet.Vent på hjelp. Husk at ulmende branner utvikler giftige gasser som er usynlige og uten lukt. Ved brannalarm er det viktig at alle møter så fort som mulig for å få oversikt over om noen savnes. Følg laginstruksene. En hurtig aksjon er avgjørende. Maskinsjefen leder slokkingarbeidet ved brann i maskinrom, kjelerom og styremaskin. Overstyrmann leder slokkingsarbeidet ved brann andre steder. Ved CO2-alarm møter alle lag ved inngangen til nødgeneratorrommet så fort som mulig. Dette gjelder uansett hvilken ordre som tidli­ gere er blitt gitt. Ved brann i havn skal du tilkalle hjelp med en gang. Bruk alle midler som kan vekke oppmerk­

somhet.

Ingen organisasjon kan fungere effektivt uten at det er kontakt mellom de enkelte leddene i organisasjonen. Meldinger fra hver enkelt deltaker danner grunnlag for avgjørelser som blir gjort. Hvis en ordre ikke når fram til dem som skal utføre den, vil det oppstå kaos.

Lagene bør være så godt trent at samarbeidet innen laget og mellom lagene fungerer knirkefritt. Lagene skal derfor trenes slik at alle kan overta en hvilken som helst oppgave. Noen lag har som hovedoppgave å bekjempe brannen. Andre lag må utføre andre oppgaver som er nød­ vendige, uansett hvordan brannen utvikler seg.

Vi må derfor skille klart mellom oppgaver som vi skal utføre under alle omstendigheter etter stående ordre, og oppgaver der spesielle ordrer må gis avhengig av situasjonen. Kommunikasjonen mellom leddene fore­ går med egne UHF-sett. Hvert lag og hver person har sin spesialinstruks som de må sette seg grundig inn i. Instruksen må utarbeides slik at den passer for skipet. Branninstruksen til venstre er et eksempel på en generell branninstruks for hvert enkelt besetningsmedlem, uansett stilling om bord, og tjener derfor bare som et arbeidsutkast for skipsføreren.

UTSTYR

Noen lag har som hovedoppgave å gjøre seg klar hurtigst mulig til den oppgaven som slokkingslederen gir ordre om. Disse lagene bør få assis­ tanse av andre lag som hjelper til med å få på utstyret, og som kan supplere med mannskap. Dette bør gå fram av den spesielle instruksen om bord.

Slokkings- og redningslagene har som oppgave å tre inn i nødssituasjoner, i første rekke ved brann. Et lag som består av bare tre personer, er enkelt å lede, samtidig som det er i stand til å løse de vanligste oppgavene på brannstedet. Laget består av

• første strålefører, som har ansvar for slange og strålerør (lagleder) • andre strålefører, som har ansvar for slange og grenrør • hydrantmann, som har ansvar for hydrantnøkkelen (eventuelt også slangen)

Se figur side 24.

Brannberedskap om bord

23

emergency nødssituasjon nozzleman strålefører hose slange nozzle strålerør

The extinguishing and rescue teams operate in emergencies, primarily in cases of fire. They usually consist of three persons: • the first nozzleman (the team leader), responsible for hose and nozzle • the second nozzleman, responsible for hose and couplings • the hydrant man, responsible for hydrant key and, in some cases, hose

Hvert lag og hver person har et nummer som det knytter seg spesial­ oppgaver til. Lagføreren har alltid det laveste nummeret. Arbeidsopp­ gavene varierer naturlig nok en del, men noen oppgaver er generelle:

n n n ri

• Den som har lagt ut en slange, kopler til den neste. • Hydrantmannen kopler til slangen og klargjør hydranten. • Andre strålefører legger ut den første slangen dersom grenrøret er den neste koplingen. • Første strålefører legger ut slangen etter grenrøret og kopler den til sitt strålerør. Skal det legges ut flere slanger fra grenrøret, må han eller hun hjelpe til med det.

24

Kapittel 2

Oppgaver 1

Studer en alarminstruks. Diskuter hvordan den vil fungere i prak­ sis for de forskjellige personene om bord.

2

Sammenlign oppgavene til de forskjellige personene om bord ved brannalarm og livbåtalarm.

Discuss What is the difference betweeen active and passive fire protection?

Brannberedskap om bord

25

Varsling av brann Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne gjøre rede for • hvordan brannsignalet om bord lyder • når du skal varsle brann • ulike brannalarmsystemer og røykvarslingssystemer som brukes

Den som har opplevd en skipsbrann med all dens uhygge, vil for evig og alltid ha signalet fra alarmklokkene festet i hukommelsen. Det gjen­ nomtrengende støtvise signalet fra de elektriske alarmklokkene er alle sjøfareres mareritt. På land er som regel en brann en ulykke, men til sjøs kan den fort utvikle seg til en katastrofe. På land kan du varsle og få hjelp av naboer og profesjonelle brannmenn, men på sjøen er besetnin­ gen som oftest overlatt til seg selv.

Brannalarmsignalet krever en øyeblikkelig innsats fra deg og dine ka­ merater. Som du vil lære senere, er det de første minuttene etter at bran­ nen er oppdaget, som er avgjørende for et godt slokkingsresultat. Der­ for er det av avgjørende betydning at du kjenner brannalarmsignalet og dine plikter om bord hvis det er oppstått brann. I tillegg til alarmklokkene kan brann varsles ved hjelp av fløyter, sire­ ner, tyfon eller over høyttaleranlegget. For disse anleggene er det ikke et bestemt standardsignal.

Hvis du er den første som oppdager brannen, er det viktig å handle raskt og riktig. Det som i første omgang kan se ut som et bagatellmessig branntilløp, kan i løpet av sekunder utvikle seg til en katastrofe. En feilvurdering kan dermed få svært alvorlige følger. Regelen er derfor klar: Du skal varsle ved alle branner eller ved mistanke om brann.

vital meget viktig to misjudge feilvurdere to suspect mistenke actual faktisk, virkelig

If you are the first person to discover a fire, it is vital to act quickly and correctly. What at first appears to be a small harmless fire may turn into a catastrophe in a few seconds. Misjudging the situation can therefore have very serious consequences. So the rule is quite clear:

You must always report cases of actual or suspected fire.

26

Kapittel 3

Hvis du kjenner mistenkelig lukt eller ser røyk som siver ut gjennom dørsprekker og andre åpninger, skal du straks gjøre anskrik. Du må ikke åpne døra inn til brannen før du har slokkingsutstyret klart. Bran­ nen vil nemlig blusse kraftig opp når det kommer luft til. Klarer du ikke i første omgang å slokke brannen, skal du trekke deg tilbake og stenge for all lufttilgang. Undersøk straks alle rom i nærheten om det kan være personer der som trenger hjelp på grunn av gass- og røykutviklingen.

Hvordan blir brann varslet? Passasjer- og lasteskip som omfattes av Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS-74), skal ha installert fast brannoppdagelsesanlegg og brannalarmanlegg som skal være typegodkjent. Brannalarmen utløses vanligvis automatisk, men alltid med manuell sikring («back-up»). Brannen kan også meldes over skipets høyttale­ ranlegg. Manuelle brannmeldere er tilkoplet skipets varslingsanlegg. Brannmelderen er en lett gjenkjennelig boks eller et skap der det er plas­ sert en trykknappkontakt eller hendel til å utløse alarmen med. På noen skip blir brann varslet over telefon til broa. Det er svært viktig at du gjør deg kjent med hvor brannvarslerne er plassert.

^Spørsmål 3.1: Under hvilke omstendigheter skal du varsle en brann?

Det automatiske brannvarslingssystemet er konstruert slik at det stadig går en svak strøm gjennom hele anlegget. Blir strømmen brutt, vil det utløse alarmen. Et brudd vil skje i en av brannmelderne som er plassert i de delene av skipet som overvåkes. De automatiske brannmelderne kan deles inn i fire hovedtyper: • røykmeldere • flammemeldere • varmemeldere (termokontakt) • differensialmeldere

Alle branner utvikler røyk og branngasser, ofte lenge før en åpen flamme er synlig. Røykmeldere kan derfor varsle allerede før brannen er brutt ut. Slike detektorer passer bra i innredningen, spesielt ionekammerdetektoren.

Flammemelderen gir alarm når den blir truffet av de varierende infrarøde og ultrafiolette strålene fra en flamme. Derfor er denne melderen hen­ siktsmessig å plassere der vi tror at det kan oppstå brann med hurtig flammeutvikling. Flammemelder

Varsling av brann

27

Varmemelderen reagerer på varme og gir alarm når temperaturen når opptil en viss grense. Vanligvis blir alarmen utløst ved 68 °C, men de fleste varmemeldere kan justeres til det alarmnivået vi ønsker. Differensialmelderen har ingen fast varslingstemperatur, men reagerer dersom det oppstår en hurtig temperaturstigning. Detektoren kan jus­ teres slik at den blir så følsom for raske temperaturstigninger som vi ønsker.

Avhengig av hvordan røykmelderne og gassmelderne er konstruert, kan de sørge for

• en brannalarm som kan høres over hele skipet • et signal til brannkontrollpanelet (BKP eller Fire Control Panel) på broa • at ventilasjonen stanser • at slokkingssystemene utløses

detector detektor to deactivate stanse, slå av

Fire, smoke and gas detectors ensure that

• • • •

the fire alarm is heard everywhere on the ship a signal is sent to the Fire Control Panel the ventilation system is deactivated the extinguishing systems are activated

Når en manuell brannmelder blir utløst, vil det vanligvis føre til

• brannalarm i brannområdet • blinkende lys på brannkontrollpanelet • full alarm

Gassmeldere I tillegg til brannmeldere installerer en også forskjellige typer gassmel­ dere på spesielt utsatte steder. De reagerer blant annet på brennbare og eksplosive gasser. Disse gassmelderne er oftest stilt inn på to alarmnivåer:

28

Kapittel 3

1

Lav gasskonsentrasjon (for eksempel 20 % NE) gir alarm i brann­ kontrollpanelet. NE betyr nedre eksplosjonsgrense, det vil si den laveste innblandingen av gass i atmosfæren som gjør at en eksplo­ sjon eller forbrenning er mulig. En slik alarm skal undersøkes av mannskapet.

2

Høy gasskonsentrasjon (for eksempel 60 % NE) utløser alarm i brannkontrollpanelet og i berørte områder. Samtidig blir prosess­ anleggene stengt. Denne prosedyren kalles Emergency Shut Down (ESD).

H2S-varsleren er en annen vanlig gassvarsler. Den blir brukt flere steder i forbindelse med brønner og lasterom. Signal fra en H.S-varsler blir registrert i kontrollrommet på et eget system. HnS-konsentrasjoner angis vanligvis i parts per million (ppm). 1 ppm = 1 cm3/m3 = 0,0001 volumprosent.

Hvilke tiltak skal du prioritere når du har oppdaget brann? Hvis du blir oppmerksom på et branntilløp, skal du bruke nærmeste håndslokkingsapparat samtidig som du roper «brann!». Andre som kommer til, vil da utløse brannalarmen, varsle broa og hjelpe til med slokkingen. De aller fleste branner blir stoppet i en så tidlig fase at en slipper med skrekken. Mange ganger er det tilstrekkelig å kaste klær, tepper eller lignende over ilden og kvele den på den måten. Der det ikke er åpenbart at andre vil utløse brannalarmen når du vars­ ler brann, må du selv utløse alarmen før du forsøker å slokke. Hvis du ikke har varslet først og mislykkes med slokkingsforsøket, har du mis­ tet dyrebar tid. Er det fare for menneskeliv, går redning før slokking. I slike tilfeller skal du handle etter regelen:

REDDE VARSLE SLOKKE BEGRENSE risk risiko, fare to limit begrense

If human life is at risk, rescue comes before extinguishing. In such cases you must act in the following order:

RESCUE ALERT EXTINGUISH LIMIT

Rekkefølgen avhenger av situasjonen, men hovedhensikten er å redde liv. I prinsippet heter det «først mennesker, deretter dyr, så viktige funk­ sjoner og materielle verdier». Spørsmål 3.2: Hva slags alarmer kan en manuell melder løse ut?

Varsling av brann

29

Oppsummering Flammemeldere aktiviseres av de varierende infrarøde varmestrålene. Varmemeldere utløses når en sikring smelter. Differensialmeldere aktiviseres ved unormal temperaturstigning i rom­ met. Røykmeldere aktiviseres av røyk og branngasser. Manuelle meldere må aktiviseres av en person.

Oppgaver 1

Hva slags brannmelder(e) vil du plassere i innredningen, og hvor­ for?

2

Hvordan skal du teste brannmeldere?

Discuss Should you always start to extinguish a fire as soon as it has been discovered?

30

Kapittel 3

Brannteori Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne • • • •

gjøre rede for forutsetninger for at en brann kan oppstå forklare ulike måter en brann kan spre seg på forklare hvilke faremomenter som kan oppstå ved brann innendørs gjøre rede for hvilke egenskaper et brennbart stoff har

Kunnskap om brann og slokking bygger på kjemiske og fysiske lover. Alle stoffer er bygd opp av noen ytterst små byggesteiner som vi kaller molekyler. Molekylene er så små at tykkelsen på dette arket tilsvarer millioner av molekyler stablet oppå hverandre. Molekylene er igjen bygd opp av enda mindre partikler som vi kaller atomer. Atomene er knyttet mer eller mindre fast til hverandre ved hjelp av elektriske krefter. Et stoff som består av samme type atomer, kalles et grunnstoff. For å kunne skille mellom ulike atomer har en i kjemien innført bokstavbetegnelser for grunnstoffenes atomer. Bokstavene er som regel de før­ ste bokstavene i det latinske navnet på grunnstoffet. De betegnelsene som har størst betydning i brannteorien, er

O C H N

=oksygen =karbon = hydrogen = nitrogen

Ulike atomer kan slutte seg sammen til molekyler. Vi sier da at det har kommet i stand en kjemisk forbindelse. En kjemisk forbindelse dannes alltid i et visst mengdeforhold (vektforhold). Et godt eksempel er vann, som er en kjemisk forbindelse. Vannmolekylene består alltid av to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Vann skriver vi slik i kjemien: O + 2H= H2O

Det som skjer når det kommer i stand en kjemisk forbindelse, kaller vi en kjemisk reaksjon. I en kjemisk reaksjon blir ett eller flere nye stoffer dannet. Noen ganger skjer reaksjonen under varmeutvikling, andre gan-

Brannteori

3I

ger kreves det varme før reaksjonen kan begynne. Når et stoff inngår en kjemisk forbindelse med oksygen, sier vi at det skjer en oksidasjon. All oksidasjon skjer under varmeutvikling.

All substances are made up of extremely small particles called molecules. Molecules are made up of even smaller particles called atoms. A substance which is made of only one kind of atom is called an element. A chemical combination occurs when different atoms join to form molecules; we call this a chemical reaction.

molecule molekyl to occur forekomme, inntreffe

Spørsmål 4.1: Hva er en kjemisk reaksjon?

Når oksidasjonshastigheten er stor og temperaturen er mellom 500 og 600 °C, oppstår lysfenomen. Det er dette som vi i dagligtale kaller ild. Ild er med andre ord en oksidasjon som utvikler lys og varme. Slike oksidasjoner kalles også forbrenning. Innen brannberedskap kan vi se på brann som ild som er kommet ut av kontroll. Hovedbestanddelen i de fleste brennbare stoffer er karbon (C) og hyd­ rogen (H). Forbrenning produserer i hovedsak karbonmonoksid (CO), karbondioksid (CO2), vann (HoO) og aske. Den frigjorte varmen gjør at vannet går over til vanndamp. Gassene som oppstår under en forbren­ ning, inneholder også rester av luft, hovedsakelig nitrogen.

Ved en fullstendig forbrenning skjer oksidasjonen under rikelig tilgang på oksygen, og karbonet forbrenner da helt til karbondioksid. Ved en ufullstendig forbrenning er oksygentilgangen utilstrekkelig, og det utvi­ kles karbonmonoksid, som er svært giftig. Ved brann, særlig i lukkede rom, dannes det store mengder karbonmonoksid. Det gjør at det er stor fare for å bli røykforgiftet i brannsonen.

Spørsmål 4.2: Under hvilke omstendigheter utvikles karbonmonoksid?

32

Kapittel 4

Ved store flatebranner i olje og oljeprodukter vil lufttilførselen ofte være for liten til en fullstendig forbrenning. Røyken blir svart av sot og tjære dråper. «Hvit røyk» består av tåke fra vann, uforbrent olje og lignende.

Forbrenningsprosessen er sammensatt av to delprosesser: 1

2

combustion process forbrenningsprosess two-part todelt to convert her: omdanne to require kreve to combine with inngå forbindelse med to release her: frigjøre

Det brennbare materialet brytes ned i enklere bestanddeler eller omdannes til gass. Denne prosessen krever varme. De enkelte bestanddelene eller gassen inngår i en kjemisk forbin­ delse med oksygen. Denne prosessen frigjør varme. The combustion process is actually a two-part process: 1 The combustible substance is broken down into smaller components or is converted into gas. This process requires heat. 2 The components or gas combine chemically with oxygen. This process releases heat.

Den frigjorte varmen går inn i delprosessen og bryter ned materialet slik at forbrenningen kan fortsette. Så lenge det er overskudd av varme, vil denne kjedereaksjonen fortsette. Alle stoffer kan være faste, flytende eller i gassform, avhengig av trykk og temperatur. Omdannelse til gass går hurtigere jo høyere temperatu­ ren i materialet blir. I væsker stiger temperaturen inntil kokepunktet er nådd, og i faste stoffer til glødingen er gått i dybden.

Figuren viser forbrenningsprosessen ved de tre aggregattilstandene (hovedformene som et stoff kan finnes i). Forbrenningen kan være glø­ dende, flammende eller flammende og glødende. Kjemisk

Tenntemperatur

Kokepunkt

Rom­ temperatur

Gløding oppstår når rent karbon brenner (for eksempel koks og tre­ kull).

Brannteori

33

Flamme får vi ved brann i gass, væsker og enkelte faste stoffer som smel­ ter og går over til gass før de antennes (for eksempel asfalt, fett, voks og parafin). Flamme og gløding får vi når forbrenningsmaterialet deles i gass og kar­ bon. For eksempel så vil ca. 80 % av treets brennbare masse forbrenne som gasser med flamme, og ca. 20 % forbrenner ved gløding.

Spørsmål 4.3: Hva er det som vanligvis avgjør et stoffs aggregatilstand?

Forutsetninger for brann Betingelsene for at det skal kunne oppstå ild, er • et brennbart stoff • tilstrekkelig mengde oksygen • tilstrekkelig høy temperatur

Disse tre betingelsene blir ofte framstilt som en trekant. Se figuren til venstre.

The conditions required for fire to occur are • a combustible substance • sufficient oxygen • a sufficiently high temperature

combustible her: brennbar sufficient tilstrekkelig

Forebyggende branntiltak vil si å unngå at det kan dannes en slik branntrekant. Vi får slokket en brann dersom vi greier å fjerne en eller flere av sidene i branntrekanten. I noen lærebøker om brann vil du finne at det brukes en brannfirkant istedenfor en branntrekant. Den fjerde siden i brannfirkanten er kjede­ reaksjon, se side 49. Det er stort sett enighet i fagmiljøet om at det i utgangspunktet bør nyttes en branntrekant, siden det ikke skjer en kjedereaksjon før brannprosessen har kommet så langt at den kjemiske reaksjonen avgir varme i stedet for å kreve varme. Avgjørende både for slokkingen og for det forebyggende arbeidet er hvordan det brennbare stoffet er sammensatt, og hvilke egenskaper det har. Det dreier seg i første rekke om stoffets

• • •

34

Kapittel

4

brennbarhet tennbarhet tenntemperatur

flammepunkt forbrenningshastighet forbrenningstemperatur

measure tiltak composition sammensetning property her: egenskap

Fire prevention measures and extinguishing require knowledge of the composition and properties of the substance concerned. The main points we need to know about the substance are its: • • • • • •

combustibility flammability ignition temperature flash point combustion speed combustion temperature

Brennbarhet Et brennbart stoff blir ofte beskrevet som et stoff som gir overskudd av varme ved oksidasjon. Det vil si at det utvikles mer varme enn det som kreves for å holde kjedereaksjonen i gang.

Spørsmål 4.4: Hvilke betingelser må være til stede for at det skal kunne oppstå ild?

Tennbarhet For å ha et mål på hvor brannfarlig et stoff er, klassifiserer vi stoffene etter hvor tennbare de er.

Et selvantennelig stoff vil si et stoff som kan oksidere så hurtig at det begynner å brenne når varmen ikke blir ledet bort fort nok. Eksempler på selvantennelige stoffer er linolje eller lakk som er oppsugd i pussegarn, tre som er langsomt oppvarmet til en bestemt temperatur, eller bakterieaktivitet i fuktige tekstiler.

Et lettantennelig stoff vil si et stoff som kan antennes med en fyrstikk, og som vil fortsette å brenne av seg selv (papir, tre, tekstiler, olje, gass osv.). Et tungtantennelig stoff må varmes opp før det kan brenne, og det vil slokke straks det ikke får tilført ekstra varme. Som eksempler kan vi nevne ull, ulike plaststoffer og isolasjonsmaterialer.

Brannteori

35

Tenntemperatur Et annet uttrykk for hvor brannfarlig et stoff er, er tenntemperaturen. Det vil si den temperaturen hvor stoffet oksiderer så hurtig i luft at det oppstår ild. Det kalles tenning. Det er vanskelig å bestemme tenningspunktet helt nøyaktig fordi det påvirkes av stoffets overflate, vann­ innhold, trykk osv. Tabellen viser de omtrentlige tenntemperaturene i luft. Tilstand

Gass

Damp Væsker

Fast stoff

Stoff

Tenntemperatur i °C

Acetylen Hydrogen Metan Karbonmonoksid

305 560 595 605

Dieselolje Petroleum Bensin Metanol

220 230 250 455

Papir Tre Asfalt Steinkull

185-350 200-400 480 300-600

Flammepunkt Brennbare væsker brenner ikke direkte, men må først gå over i dampform. Først når blandingsforholdet mellom dampen fra væsken og lufta gir et brennbart produkt, kan det skje en tenning og forbrenning. For­ brenningen skjer hele tiden i damp- og luftblandingen over væsken selv om det utvikles damper inne i væsken når den varmes opp. Jo lenger brannen får utvikle seg, jo dypere blir det kokende sjiktet, og jo mer damp utvikles. Se figuren til venstre. Flammepunktet betegner den laveste temperaturen der en brennbar væske utvikler så mye damp at blandingen av damp og luft kan anten­ nes. Flammepunktet kan fastslås ved hjelp av spesielle apparater.

Tabellen til venstre viser flammepunktet for noen væsker.

36

Stoff

°C

Eter

under —40

Bensin

under -30

Petroleum

+35 - +55

White-spirit

+40

Dieseloje

over +60

Smøreoljer

over +100

Kapittel 4

Når en brennbar væske har nådd sitt flammepunkt, kan det skje en tenning. Forbrenningen stanser imidlertid dersom væsken ikke kan ut­ vikle nok damp til å vedlikeholde forbrenningen ved denne temperatu­ ren. Skal det skje, må temperaturen økes noe mer til det såkalte brenn­ punktet. Brennbare væsker med lavt flammepunkt betegnes som lette, og de er svært brannfarlige.

Flammepunkt og fareklasser En brannfarlig vare blir i henhold til lov av 21. mai 1971 med endring av 14. juni 1974 definert som a)

b)

c)

en vare i flytende eller halvfast form som har et flammepunkt ved høyst +55 °C, og motorbrensel og fyringsolje uansett flammepunkt (brannfarlig væske) en gass som etter at den er antent, kan forbrenne i luft (brannfarlig gass) en annen vare enn nevnt under a og b når Kongen fastsetter at den skal regnes som brannfarlig

Brannfarlig væske er i henhold til lovens § 3 inndelt i følgende fare­ klasser: Klasse A: væsker med flammepunkt ved høyst +23 °C Klasse B: væsker med flammepunkt over +23 °C, men ikke over +55 °C Klasse C: motorbrensel og fyringsolje med flammepunkt over +55 °C og væsker som Kongen i medhold av § 2, første ledd, bokstav c, bestemmer skal regnes som brannfarlig vare

For merking ved omsetning og bruk er lovens definisjon av brannfarlig vare utvidet ved kongelig resolusjon for å harmonisere med EUs regel­ verk:

I

EKSTREMT BRANNFARLIG

Et eksplosivt stoff kan ved kontakt med ild eller ved friksjon eller støt bringes til eksplosjon.

Et ekstremt brannfarlig stoff (Fx) er et flytende stoff eller et produkt med flammepunkt under 0 °C og kokepunkt opptil +35 °C. Et meget brannfarlig stoff (F) er en væske med flammepunkt under +21 °C, en gass som brenner i luft og et fast stoff som er selvantennende, lett antennelig eller som kan utvikle meget brannfarlige gasser i kontakt med vann eller luft.

MEGET BRANNFARLIG

BRANNFARLIG

Et brannfarlig stoff (Ff) er en væske med flammepunkt mellom +21 °C og +55 °C

Brannteori

37

Et oksiderende stoff (O) reagerer sterkt varmeutviklende i kontakt med andre stoffer og fremmer brann i kontakt med brennbare stoffer. Som nevnt over er det utarbeidet en stoffliste der dette systemet er brukt med hensyn til fareklasse og symboler, se side 10 og 11. OKSIDERENDE

Forbrenningshastighet Forbrenningshastigheten avhenger av mengdeforholdet mellom stoffene som reagerer, temperaturen og oksygentilgangen, som kanskje er det viktigste av alt. Et dagligdags eksempel på hvordan vi gjør bruk av dette mengdeforholdet, er når vi regulerer luftspjeldet i vedovnen. Stoffets overflate har også betydning for forbrenningshastigheten. Jo større overflate som kommer i kontakt med lufta, jo raskere går for­ brenningen. For eksempel så kløyver vi kubbene for at de skal brenne lettere.

Forbrenningen kan skje langsomt (ulming), normalt (flammebrann), som forpuffing (blaff og stikkflamme), som eksplosjon (utvikling av varme gasser og trykkbølge) og som detonasjon (smell og momentan forbrenning). For at det skal kunne skje en forbrenning, må det være et riktig blandings­ forhold mellom luft og brennbare gasser. Et stort overskudd av en av delene hindrer tenning.

Når blandingsforholdet er slik at en forbrenning eller eksplosjon er mulig, kan vi kalle det eksplosjonsområdet, se figuren under. Vi angir blandings­ forholdet som volumprosent av den brennbare gassen i vanlig luft. Gren­ sene for eksplosjonsområdet kalles henholdsvis nedre eksplosjonsgrense (NE) og øvre eksplosjonsgrense (ØE). Noen bøker bruker de engelske forkortelsene LEL for «lower explosion limit» og UEL for «upper explosion limit». ratio forhold explosion zone eksplosjonsområde limit grense

When the ratio of air to combustible gas may lead to combustion or an explosion, we refer to this as the explosion zone. The ratio is the percentage by volume of the combustible gas in ordinary air. The limits of the explosion zone are known as LEL (lower explosion limit) and UEL (upper explosion limit). EKSPLOSJONSOMRÅDET

NE = Nedre eksplosjonsgrense ØE = Øvre eksplosjonsgrense IB = Ideell blanding

38

Kapittel 4

Stoff

Volumprosent

i luft NE-ØE Bensin

0,7-8

Butan

1,5-10

Metan

5-15

Propan

2-1 1

Ammoniakk

15-28

Metanol

5-37

Karbonmonoksid

12-74

Våtgass (LPG)

1-15

Jo større eksplosjonsområdet er, jo større risiko er det for å få en brenn­ bar blanding. Som eksempel kan nevnes acetylen, der eksplosjons­ området ligger mellom 2,5 og 82 volumprosent i luft. Det samme forholdet gjelder når stoffet har en lav nedre eksplosjonsgrense. Her kan vi nevne superbensin der eksplosjonsområdet ligger mellom 0,7 og 7 volumprosent i luft.

Tabellen til venstre angir øvre og nedre eksplosjonsgrense for noen gas­ ser og damper.

Forbrenningstemperatur En sigarettglo holder ca. 500 °C, det vil si en tilstrekkelig temperatur for å antenne de fleste oljer og gasser. Etter hvert som en brann utvikler seg, stiger temperaturen, vanligvis til omkring 800-1000 °C. Ved brann i metaller kan temperaturen komme over 2000 °C. Hastigheten i kjedere­ aksjonen vil på sin side fordobles for hver tiende grader celsius som temperaturen stiger. Som figuren viser, har det stor betydning for slokkingen hvilken fase brannen har kommet i:

1 2 3 4

tennfasen (begynnende brann) utviklingsfasen (overflatebrann) full brann (dybdebrann i faste stoff) utbrenningsfasen

TID

Brannspredning Når brannutviklingen er kommet i fase tre, går slokkingen i første rekke går ut på å begrense brannen. Det betyr at når du skal slokke en brann, må du vite hvordan ilden sprer seg. Spredning skjer som en utjevning av temperaturforskjellen mellom brannen og omgivelsene ved

• ledning • stråling • strømning

Brannteori

39

equalisation utligning, utjevning surroundings omgivelser

A fire spreads as a result of an equalisation of the difference in temperature between the fire and its surroundings. This takes place by

• conduction • radiation • heat flow

Ledning Varmeledning i et stoff foregår som varmetransport fra molekyl til molekyl. Ledningsevnen vil variere etter hvordan stoffet er bygd opp. Metaller er mye bedre varmeledere enn væsker, mens gasser er de dår­ ligste varmelederne. Stålkonstruksjonene i et skip representerer dermed en risiko selv om skilleveggene i seg selv ikke er brennbare. For å kjøle ned og hindre at brannen forplanter seg ved ledning, er det installert overrislingsanlegg mange steder om bord på en båt.

Varmeledning

Stråling Brannspredning som skyldes stråling, skjer ved at varmeenergi overfø­ res fra en varm overflate til en kaldere via varmebølger. Mesteparten av varmestrålene er usynlige, infrarøde stråler. Egenskapene og utformin­ gen av det materialet som utsettes for varmestrålene, har betydning for hvordan varmen forplanter seg. Et stoff som reflekterer varmestrålene (for eksempel et speil) eller slipper dem gjennom (som luft), blir lite oppvarmet. Energien i varmestrålene avtar raskt når avstanden mellom varmekilden og materialet som varmes opp, øker.

Jo lettere et stoff absorberer varmestrålene, jo hurtigere blir det oppvar­ met. For å hindre at brannen sprer seg ved stråling må vi forsøke å av­ kjøle og isolere omgivelsene rundt brannstedet. Overrislingsanlegg og skum er de vanligste hjelpemidlene. Varmestråling

40

Kapittel 4

Strømning Varmen som blir frigjort ved forbrenning, varmer opp forbrenningsgassene og lufta omkring. Varme gasser er lettere enn kalde, og dette forårsaker strømninger som transporterer varme bort fra brannområdet. Varmestrømningene kan ha så høy temperatur at de antenner de brenn­ bare materialene de kommer i kontakt med. Dessuten kan branngassene ha så lavt oksygeninnhold at de først vil begynne å brenne når de blir ført inn i en mer oksygenrik atmosfære. På den måten oppstår stikkflammer som kan lage nye branner utenfor det en kanskje vurderer som et brannfarlig område.

Brennbar gass

Varmestrømning

Varmestrømmene kan trenge gjennom dørsprekker og følge trapper, ganger og ventilasjonskanaler. Om bord vil brannalarmen kunne hindre dette ved å stanse vifter og stenge ventilasjonsspjeld. Tettsluttende branndører og overtrykk i spesielle seksjoner og rom skal også tjene til å begrense brannspredningen ved strømning. Men brannspredningen kan også begrenses ved kontrollert varmestrømning, det vil si ved å føre varmen bort fra brannområdet, også kalt brannventilering.

Spørsmål 4.7: Hvordan vil du hindre at brannen sprer seg ved stråling?

Brannteori

41

Forgiftningsfare, branngasser og ufullstendig forbrenning Lufta som vi puster inn. er satt sammen av ca. 21 % oksygen, 78 % nitrogen, 0,03 % karbondioksid, litt vanndamp og 1 % andre gasser. Blodet tar opp en del oksygen samtidig som det kvitter seg med avfalls­ produktene. I utåndingslufta er konsentrasjonen av oksygen sunket til ca. 17 %, nitrogen og de andre gassene er det like mye av som før, mens karbondioksidinnholdet er steget til ca. 4 %. Vanninnholdet er firedob­ let. Ved fysiske anstrengelser øker forbrenningen i kroppen, og dermed luftforbruket. Ved fullstendig hvile forbruker en voksen person 5-8 liter per minutt, og ved maksimal anstrengelse bruker en opptil 100 liter per minutt. Inneholder innåndingslufta mindre enn 18 % oksygen, vil det etter kort tid virke sløvende på sansene. Alle branner forbruker oksygen og utvikler giftstoff. Giftstoff kan fore­ komme i form av damp, gass, støv eller væskeformede partikler. Det bør vi være spesielt oppmerksomme på ved brann i lukkede rom. Brannrøyken inneholder karbonmonoksid, karbondioksid, sot, tjære og vann­ damp. Inneholder lufta 0,5 % karbonmonoksid, vil et menneske dø i løpet av få minutter. Ved brann i et lukket rom kan imidlertid røyk­ gassene inneholde 5-10 % karbonmonoksid. Vær også oppmerksom på at CO-konsentrasjonen kan bli like høy i dårlig ventilerte rom der det er plassert en forbrenningsmotor. Økende bruk av kunstmaterialer og kjemiske stoffer gjør at vi knapt kan ha oversikt over hva slags gifter som utvikles ved brann om bord på et skip. Men vi kan sette opp en oversikt som viser noen av stoffene som finnes i brannrøyk fra en del kjente materialer og væsker: Materiale

Sammensetning av brannrøyken

Papir og tre

CO, CO2, tjære, sot, vanndamp, eddiksyre

Kull og koks

CO, CO2, sot, vanndamp

Fyringsolje og gummi

CO, CO2, vanndamp, svoveldioksid, sot

Plast

CO, CO2, sot, vann, damp, saltsyre, ammoniakk,

nitrøse gasser, svoveldioksid, eddiksyre og en del andre skadlige damper

Bensin og benzen

CO, CO2, sot, vann, damp, svoveldioksid

Tekstiler, bomull, ull

CO, CO2, osv.

Karbonmonoksid Karbonmonoksid (CO) er den branngassen som oftest fører til ulykker. Karbonmonoksid, eller kullos, dannes ved all forbrenning av karbonholdig materiale og utilstrekkelig tilgang på oksygen. Giftvirkningen skyldes at karbonmonoksid binder seg svært lett til hemoglobinet i blod­ legemene og hindrer opptak av oksygen.

42

Kapittel 4

When there is a fire, the most dangerous gas is carbon monoxide (CO). This gas results from the combustion of any substances containing carbon, when the oxygen supply is insufficient.

carbon monoxide karbonmonoksid to contain inneholde insuffident utilstrekkelig

Karbondioksid Karbondioksid (CO,) er en fargeløs gass med svakt stikkende lukt som dannes ved brann når det er tilstrekkelig oksygentilgang. Den er tyngre enn luft, slik at den synker ned i brønner og legger seg langs dørken. Konsentrasjoner over 2,5 volumprosent gjør at vi puster fortere, får hjer­ tebank og blir svimle og kvalme. Puster vi inn mer enn 8 volumprosent CO„ kan det bety livsfare. Er konsentrasjonen over 20-30 volumprosent, er oksygenet i lufta fortrengt i den grad at det er fare for å blir kvalt. Den yrkeshygieniske grenseverdien er satt til 5000 ppm.

Oppsummering En kjemisk reaksjon skjer når det kommer i stand en kjemisk forbin­ delse. Forutsetningene for at det skal oppstå ild, er at det finnes et brennbart stoff, at det er nok oksygen og at temperaturen er høy nok. Nedre eksplosjonsgrense forkortes til NE, og øvre eksplosjonsgrense forkortes til ØE. Det er også vanlig å bruke de engelske forkortelsene LEL og UEL. Ledning, stråling og strømning utjevner temperaturen ved brannspredning.

Oppgaver 1

Tegn, forklar og diskuter betydningen av begrepene NE og ØE.

2

Studer og repeter betydningen av ulike faremerkinger.

Discuss Explain the different stages in the development of a fire. How should we extinguish in each stage?

Brannteori

43

Slokkemetoder Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne • gjøre rede for slokkeprinsipper • forklare sammenhengen mellom branntrekant, slokkeprinsipper, brannklasser og slokkemetoder

Forutsetningen for å unngå at det oppstår en brann, er å hindre at det dannes en branntrekant (se side 34) men for å stoppe eller slokke en brann må vi fjerne minst en av sidene i brannfirkanten. De grunnleggende slokkingsprinsippene blir derfor å • kjøle ned • kvele • utarme (slik at luftoverskuddet blir for stort) • overmette (slik at brenselsoverskuddet blir for stort) • bryte kjedereaksjonen to smother kvele to weaken svekke to satiate overmette

The basic principles of fire extinguishing are • • • • •

to to to to to

cool smother weaken (so that there is an excess of air) satiate (so that there is an excess of fuel) break the chain reaction

Det betyr at for å slokke en brann på en effektiv måte kreves det god kunnskap om slokkemidlenes egenskaper. Hvis vi velger galt slokkemiddel eller gal slokkemetode, kan det i verste fall gi motsatt virkning av det som var hensikten. I beste fall vil slokkeforsøket ha dårlig eller ingen effekt. De • • • •

mest brukte slokkemidlene er vann skum, lettvann pulver karbondioksid

De fleste slokkemidlene har en kombinert kvelende og kjølende effekt, men som regel er den ene av disse egenskapene mest framtredende. Dette er avgjørende for hvilket slokkemiddel vi skal bruke ved ulike typer bran­ ner. Slokkemidlene kan inndeles på samme måte som slokkeprinsippene:

44

Kapittel 5

• slokkemidler med hovedsakelig kjølende effekt (inneholder luft, vann, pulver eller vanntåke) • slokkemidler med hovedsakelig kvelende effekt (fører til inneslutning med for eksempel CO2) • slokkemidler som fører til utarming (skum, lettvann, vann-/olje emulsjon eller uttynning) • slokkemidler som fører til overmetning (inneholder brensel i væskeeller gassform) • slokkemidler som bryter kjedereaksjonen (pulver)

Kjøling Slokking ved kjøling vil si at en på ulike måter får i stand en temperatur­ senkning. Dermed minker eller opphører utviklingen av brennbare gas­ ser samtidig som kjedereaksjonene går langsommere eller stanser opp. Temperatursenkingen kan oppnås ved å fordele, lede bort eller binde varmen som forbrenningen produserer. Kjøleeffekten er avhengig av slokkemidlets egenskaper. Dette er de vik­ tigste effektene: Fordamping av vann krever mye varme. Varmen trekkes ut av brannen.

Sublimering (direkte overgang fra fast stoff til gass eller omvendt) kre­ ver noe varme, men langt mindre enn ved fordamping. Kjemisk spalting skjer når visse stoffer kommer i kontakt med ild. Spaltingen krever varme. Utjevning av temperaturforskjellen i det brennende stoffet er mest aktu­ elt i tunge oljer. Utjevningen skjer ved en eller annen form for omrøring som blander de dypere kalde lagene med overflate sjiktet i væsken som brenner. Utjevningen av temperaturforskjellene skjer også ved at van­ net (som holder en temperatur på 5-10 °C) blandes med det brennende stoffet (som har en temperatur på 900-1200 °C).

Varmeisolering skaper et isolerende lag mellom de brennende delene. For eksempel kan skum på en brennende væske hindre varmestråling fra steder som fremdeles brenner. Hvis vi stadig tilfører skum, blir den brennende flaten mindre, og fordampingen avtar tilsvarende.

Slokkemetoder

45

Slokkemidler som først og fremst virker kjølende Vann er det vanligste, billigste og viktigste slokkemidlet. Vannets slokkevirkning beror først og fremst på kjøleeffekten som oppstår når vannet binder, fordeler eller leder bort varmen. Derfor bruker vi vann for å slokke enten det brenner med gløding eller med flamme og gløding. Typisk er branner i tre, papir, tekstiler og lignende. Vannet binder var­ men når det varmes opp til kokepunktet og går over til damp. Ingen andre kjente stoffer forbruker så mye varme når de blir varmet opp.

Varme er en form for energi. For å måle en energimengde bruker vi enheten joule (J). I praksis opererer vi bare med kilojoule (kJ). Det kre­ ves 4,185 kJ for å heve temperaturen på en kilo vann med 1 °C, mens den samme energimengden vil gi en temperaturstigning på 11 °C i en kilo kobber.

Spørsmål 5.1: Hvor mye energi kreves det for å varme opp en liter vann fra 0 °C til 10 °C?

For å varme opp en liter vann fra 10 °C til kokepunktet (100 °C) kreves det 377 kJ. Men hvis vi så skal tilføre det kokende vannet nok varme til å fordampe, kreves det ytterligere 2257 kJ per liter. Det vil gi 1700 liter damp. Vann binder mest varme når det går over til dampform. Samtidig har vanndampen en kvelende effekt. I et lukket rom trengs det ikke så mange liter vann i dampform før blandingen av luft og damp kveler en brann. Vannskadene blir også minst på denne måten.

to put out a fire slokke en brann to minimise redusere til et minimum water damage vannskade

46

Kapittel 5

The binding effect of water is greatest when the water is being converted to steam. Steam has a smothering effect. In a closed room, only a few litres of water in the form of steam are needed before the mixture of air and steam will put out a fire. This will also minimise water damage.

Undersøkelser har vist at størrelsen på vanndråpene spiller en vesentlig rolle for slokkingsresultatet. Vanndråper med en diameter fra 0,2 til 0,3 mm har vist seg mest effektive ved de fleste branner. Ved å tilsette visse kjemiske stoffer kan vi «fortynne» vannet (vi øker da vannets evne til å trenge inn i porøse materialer) eller «fortykke» vannet slik at det legger seg som en beskyttende hinne utenpå materialet.

Ved å bruke tåke-/dusjstråle vil vanndråpene fordampe raskere, samti­ dig vil tåke-/dusjstrålen gi den som slokker, en beskyttelse mot strålevarme og stikkflammer. Selv om vi kan slokke branner i væsker med vann, kan slik slokking medføre en fare. Vann, som er tyngre enn de fleste væsker, kan synke til bunns i den brennende væsken. Dermed kan væsken flomme over og spre brannen.

Med konsentrert vannstråle og sterkt trykk kan vannet trenge inn i tunge væsker. Væsken vil da ha en temperatur på godt over 100 °C, noe som fører til at vannet fordamper momentant. Vanndampen stiger deretter opp mot overflaten med stor hastighet. Idet den forlater væskeoverflaten, river den med seg væske opp i lufta. På den måten kan brannintensiteten øke, samtidig som brannen blir spredt over et større areal. Ulemper ved å bruke vann:

1

Vann (uten tilsetningsstoffer) fryser ved ±0 °C. Når vann går over til is, vil 10 volumdeler vann bli til 11 volumdeler is. Det kan forår­ sake sprekkdannelser i tanker og rør.

2

Vann reagerer med mange stoffer under varmeutvikling, slik at det blant annet utvikles brennbar hydrogengass. Det gjelder særlig når vann kommer i kontakt med glødende eller brennende metaller som magnesium, aluminium, sink og jern.

Tidligere ble det advart mot å bruke vann som slokkemiddel på strøm­ førende anlegg. Men nyere forskning ved SINTEF i Trondheim har vist at denne frykten har vært sterkt overdrevet. Ved forsøkene som ble gjen­ nomført, ble det brukt dusj stråle eller konsentrert stråle, mens avstan­ den til strømkilden og spenningen i den varierte. Måleresultatene viste at dusjstråle ikke gir noe strømoverslag av betyd­ ning, mens bruk av konsentrert stråle raskt gir en spenningsøkning som kan være farlig. Imidlertid avtar spenningsoverslaget betydelig etter som avstanden til strømkilden øker. Med en avstand på ca. 7 meter har den

Slokkemetoder

47

konsentrerte strålen så stor spredning at den i praksis virker som en dusjstråle.

Det ble også gjort forsøk med å tilsette AFFF-skumvæske i vannet med en konsentrasjon på 3 %. Resultatet var at vannets ledningsevne endret seg noe, men ikke drastisk. Forsøkene ble gjennomført med spenninger opptil 230 volt og avstander ned til en meter.

Kvelning Kvelning innebærer at vi enten stenger tilgangen på oksygen helt eller forstyrrer blandingsforholdet mellom oksygenet og de brennbare gas­ sene slik at de ikke lenger er brennbare. Det gjøres ved • • • • •

to interfere with forstyrre emulsification emulgering dilution fortynning inhibiting inhibitorisk, hemmende

oppblanding atskillelse eller inneslutning emulgering fortynning inhibitoriske tilsetninger

Smothering a fire means either completely shutting off the oxygen supply or interfering with the ratio of oxygen to combustible gases so that the mixture no longer is combustible.

Smothering can be done by • • • • •

mixing separation or shutting off emulsification dilution addition of inhibiting elements

Oppblanding Slokkeeffekten ved oppblanding oppnås ved at vi tilfører en ikke-brennbar (inert) gass (for eksempel CO,) eller damp slik at oksygenkonsentrasjonen senkes til under det nivået som er nødvendig for å un­ derholde en brann.

Atskillelse eller inneslutning For å oppnå atskillelse eller inneslutning bruker vi et slokkemiddel (for eksempel skum, lettvann eller pulver) som hindrer de brennende gas­ sene i å komme i kontakt med oksygenet i lufta.

48

Kapittel 5

Emulgering Emulgering nyttes under bestemte forhold mot brann i tunge væsker (smøreoljer og lignende). Metoden går ut på å piske små vanndråper inn i det brennende overflatesjiktet. Det kan skape en ikke-brennbar emulsjon av vann og olje. En emulsjon er en stabil blanding av to væsker der den ene er finfordelt, men ikke løselig i den andre.

Fortynning Fortynning brukes først og fremst ved brann i væsker som lett blander seg med vann. Dampen som avgis fra væskeoverflaten, vil under fortyn­ ningen inneholde stadig mindre brennbar væskedamp. Under heldige omstendigheter kan det være en effektiv slokkemetode ved brann i for eksempel aceton, alkohol, glykol, glyserol og rødsprit. f Spørsmål 5.3: Hva går slokkeprinsippene ut på?

Inhibitoriske tilsetninger Brann er en kjemisk reaksjon mellom branngassene og oksygen. En­ kelte stoffer kan hindre og redusere denne reaksjonen. Stoff som har slik virkning, kaller vi inhibitorer. Inhibitorvirkningen kan sterkt for­ enklet kalles for en form for kvelning eller forgiftning fordi branngassene blir hindret i å reagere med oksygenet. Pulver har inhibitorisk virkning.

Slokkemidler som først og fremst virker kvelende Karbondioksid (CO2) er en fargeløs, ubrennbar gass. Under trykk går den lett over i væskeform. Det gjør at vi kan oppbevare store gassmengder i relativt små beholdere. Vi kan framstille CO,-gass ved forbrenning av olje eller koks med et lite luftoverskudd. Gassen må renses og «vaskes» før den kan komprimeres.

CO.-gass er tyngre enn luft. Det gjør at den fortrenger lufta. Når den blir brukt som slokkemiddel, kan den under visse omstendigheter legge seg som et skjermende lag rundt flammene og på den måten hindre oksygenet i å komme i kontakt med de brennbare gassene. CO2-gass kan også blandes i lufta omkring brannstedet, slik at oksygenet i blan­ dingen utgjør mindre enn 15 volumprosent. Det kveler en brann i de fleste stoff. En kilo CO2 i væskeform utvikler 500 liter gass.

Slokkemetoder

49

I vanlig luft er det 0.03 % CO,. Men stiger CO,-mengden til over 8 %, blir et menneske forgiftet og kvalt dersom CO,-konsentrasjonen øker ytterligere. Det kreves derfor bestemte sikkerhetsregler hvis vi bruker CO, som slokkemiddel i et lukket rom. På skip er det ganske vanlig å bruke CO,-slokkeanlegg. Det blir som regel brukt i et totalslokkeanlegg (hovedanlegg) for slokking av bran­ ner i maskinrom, kontrollrom og generatorrom. CO, egner seg best for slokking av flammebrann uten gløding. I praksis vil det si brann i væs­ ker og i elektriske anlegg.

Spørsmål 5.4: Hvilke slokkeprinsipper bruker vi når vi nytter CO,-gass?

Skum er fortrinnsvis et kvelende slokkemiddel. Det består av vanlig sjø­ vann, et skumdannende stoff og luft. Skummet lages mekanisk på brann­ stedet ved hjelp av ulike typer anlegg: skumpumper, trykkluftaggregat, skumrør, skumsprinkler, skumstrålerør, mellomskumrør og lettskumrør. Skum blir særlig brukt mot brann i væsker. På grunn av skummets lave egenvekt blir det liggende på væskeoverflaten og kveler dermed bran­ nen. Ved brann i lukkede rom kan vi kort og godt fylle hele rommet med skum. Siden skum inneholder vann, har det også en kjølende effekt.

Skummet kan lages enten ved hjelp av proteinskumvæske eller syntetisk skumvæske. Proteinskummet kan være sterkt bakterieinfisert og er der­ for farlig i åpne sår. Syntetisk skum er derimot bakteriefritt. Skumtallet angir forholdet mellom ferdig skum og mengden av vann og skumvæske som det er laget av. Det sier hvor mange liter skum vi får av en liter væskeblanding. (Tallene vil variere noe fra produsent til produ­ sent.)

Tungt skum har et skumtall på maksimum 20. Mellomskum har et skumtall mellom 20 og 200. Lettskum har et skumtall mellom 20 og 1500. foam liquid skumvæske foam number skumtall

The ratio of the finished foam to the amount of water and foam liquid used to make it is represented by a “foam number”. The foam number tells us how many litres of foam are produced from one litre of the liquid mixture.

Heavy foam has a maximum foam number of 20. Medium foam has a foam number from 20 to 200. Light foam has a foam number from 200 to 1500.

50

Kapittel 5

Skummets slokkeeffekt avhenger imidlertid av flere faktorer: • hva slags stoff som brenner • brannens omfang, form og beliggenhet • temperaturen i brannområdet • hvordan vi tilfører skummet • hvilken type skum vi bruker

Spørsmål 5.5: Hvor mange liter mellomskum kan vi få av en liter væskeblanding?

Tungt skum Proteinskumvæske brukes bare til tungt skum, og først og fremst mot brann i væsker som ikke blander seg med vann. Et problem som kan oppstå, er at proteinskummet blander seg med væsken hvis det legges på med for stor kraft. Da blir kveleeffekten ødelagt, og slokkingen blir vanskeligere.

En fluorproteinskumvæske har proteinvæskens egenskaper, men på grunn av fluorkarbonet blandes den ikke så lett med den brennende væsken. Fluorproteinskummet sprer seg også raskere over en brennende væskeflate, og vi kan tilføre mindre skum. En skumpost for tungt skum består av skumstrålerør, ejektor med sugeslange, skumvæskebeholder og eventuelle brannslanger. Skumposten er koplet direkte til vannledningssystemet. Når vannet strømmer gjennom ejektoren, vil det suge opp skumvæske som emulgerer i vannet. Denne blandingen piskes opp med luft i skumstrålerøret, og skumblærene ut­ vikles som figuren viser. Et skumstrålerør kan produsere ca. 2 500 liter skum per minutt. Ved vanlig vanntrykk kastes skummet 20-30 meter bortover, men ved hjelp av en forlengelsesslange kan vi angripe brannen enda lengre fra skumposten.

Slokkemetoder

51

Mellomskum Mellomskum kan bare lages av syntetiske skumvæsker, såkalt «deter­ gent skum». Disse væskene tilsettes også stoffer som hindrer korrosjon og senker frysepunktet. Syntetiske skumvæsker blir brukt til å produ­ sere både mellomskum og lettskum og blir i første rekke brukt i forbin­ delse med branner i lukkede rom, i sjakter og på andre vanskelig tilgjen­ gelige steder. Problemet med syntetisk skum er at det har en relativt liten motstands­ evne mot varme, og at det blander seg lett med væsker som brenner.

Lettskum Lettskum brukes ofte for å fylle avstengte rom. Det har vist seg effektivt både mot branner i væsker og i faste organiske stoffer. Skumproduksjonen er så stor at vi ganske raskt kan isolere de brennbare gassene fra luft. Det er også mulig å bevege seg inne i skummet hvis vi slår ned skumblærene i et område foran ansiktet. Derfor kan vi teoretisk sett fylle et rom med skum uten først å forvisse oss om at alle har kommet seg ut av rommet. I praksis er dette risikabelt fordi det er vanskelig å finne fram i skumhavet. Alle tre skumtypene kan produseres ved hjelp av både faste og mobile anlegg.

Lettvann Det produseres to syntetiske typer lettvann, AFFF og AFFF/ATC. AFFF (Aqueous Film Forming Foam) er en form for skum som har vist seg spesielt effektiv mot brann i petroleumsprodukter. Lettvannet har to viktige egenskaper. Av skummet dannes det en gasstett hinne som leg­ ger seg over det brennende materialet, for eksempel brennende olje. Den andre egenskapen er at vannets viskositet reduseres, slik at det trenger lettere inn i en del porøse materialer som tre, tekstiler og lignende. Vanligvis framstiller vi lettvann ved å tilsette rent sjøvann 3 % AFFFvæske. Denne blandingen omdannes til skum i de vanlige skumanleggene om bord på båten eller ved hjelp av strålerør. Dreier det seg om en væskebrann, sprer skummet seg raskt utover den brennende væsken og dan­ ner et tynt sammenhengende overflatesjikt. Sjiktet hindrer væsken i å avgi brennbare damper. AFFF blir brukt mot branner i væsker som ikke blander seg med vann. Skumfilmen som dannes, tettes fort igjen om den blir brutt. Det reduserer faren for gjentenning. AFFF/ATC brukes mot brann i alle væsketyper. Med 3 % innblanding brukes den mot branner i petroleumsprodukter. Med 6 % innblanding kan den også brukes mot brann i alkoholer. Når blandingen kommer i kontakt med alkohol, skilles det ut en gele eller en seig hinne som legger seg som et beskyttende teppe oppå den alkoholholdige væsken. En bru­ ker ofte lettvann sammen med pulver. Pulveret slår ned flammene, mens filmen som lettvannet danner, hindrer gjentenning.

52

Kapittel 5

FFFP er en proteinbasert væske for framstilling av lettvann. Light Wa­ ter AIC brukes mot brann i alkoholer og andre løsningsmidler. Light Water Regular tar ikke skade av å fryse eller tines opp.

FFFP er en skumvæske som har beholdt AFFFs raske slokkeeffekt sam­ tidig som en har økt varmemotstanden og forseglingsevnen ved å til­ føre en fluorproteinvæske. Skumvæsken kan brukes i alle typer tungtskumanlegg, sprinklersystem og brannsituasjoner, også sammen med for eksempel pulver. Innblandingsmengden er 3 % FFFA-væske. Spørsmål 5.6: Hva består en skumpost for tungt skum av?

Pulver stanser kjedereaksjonen Pulver er blitt alminnelig som slokkemiddel. I dag utvikles det spesialpulver som kan brukes mot nær sagt alle slags branner. Måten pulveret virker på, er noe uklar, men nyere forskning synes å vise at pulveret har ca. 55 % kjølende effekt og 45 % inhibitorisk og kvelende effekt (se side 49). Kjølingen skjer ved at pulverkornene tar opp varme fra flammene samtidig som spaltingen av pulveret (som starter ved 60 °C) også krever varme (det vil si energi). Ved en fullstendig spalting av en kilo pulver vil det dessuten dannes 260 gram CO,, som har en viss kvelende effekt.

Pulver er mest hensiktsmessig mot flammebranner uten gløding. Bran­ ner i lettmetall kan ikke slokkes med vanlig pulver. I slike tilfeller må vi nytte spesialpulver. Pulveret bør heller ikke brukes ved brann i svakstrømanlegg på grunn av nedstøvingen. Pulveret er ikke i seg selv elektrisk ledende, men det har likevel sine begrensninger overfor strøm. Denne begrensningen vil vanligvis stå på apparatet. ABE-pulver kan brukes på spenninger opptil 1000 volt, og BE-pulver kan brukes på spenninger opptil 20 000 volt. For eksempel inneholder ABE-pulveret stoff som ved spalting frigjør litt vann (108 gram per kilo pulver), noe som kan resultere i spenningsoverslag via pulverstrålen. < Spørsmål 5.7: Hvilke sider av brannfirkanten virker pulver på?

Slokkemetoder

53

Fjerning av det brennbare materialet Det kan by på problemer å fjerne det brennbare materialet. Metoden er naturlig nok mest aktuell når vi kan stenge gass- eller væskelekkasjer. Du bør være oppmerksom på at det kan være livsfarlig å slokke en gassbrann uten å stenge gasstilførselen først fordi uforbrent gass blandet med luft kan sammenlignes med en udetonert bombe. Den minste gnist kan under uheldige omstendigheter utløse en eksplosjon.

Det er livsfarlig å slokke en gassbrann uten å stenge gasstilførselen først. spark gnist

Note that it can be extremely dangerous to extinguish a gas fire before shutting off the supply of gas. If the air contains gas which has not been ignited, it is like an undetonated bomb; one tiny spark can cause an explosion.

Oppsummering Vann er et fortrinnsvis kjølende slokkemiddel. Vann binder mest varme når det går over til dampform. Skum/lettvann er et fortrinnsvis kvelende slokkemiddel. CO, er et fortrinnsvis kvelende slokkemiddel. Pulver bryter kjedereaksjonen (det er flammekjølende). I en rekke land finnes klassifikasjonssystemer som viser sammenhen­ gen mellom brannklasse, slokkemetode og slokkemiddel.

Tabellen viser et slikt klassifikasjonssystem for det vi har gjennomgått hittil: Brannklasse Bruksområde

Slokkemetode

Slokkemiddel

kjøling, kve 1 ing

vann, skum, damp

kjøling, kveling,

vanndusj/tåkeskum,

reaksjonsbryting

CO,, pulver

fjerne brennstoffer

stenge ventiler (CO2 ,

(kveling, reaksjonsbryting)

pulver)

kveling, reaksjonsbryting

CO,, pulver

A

brann i fast materiale B

brann i forbindelse med væske C

brann i ren gass

E brann i elektriske anlegg

54

Kapittel 5

Oppgaver 1

Diskuter hvilke egenskaper vannet har som slokkemiddel.

2

Diskuter sammenhengen mellom brannfirkant, slokkingsprinsipper, brannklasser og valg av slokkemetode.

Discuss Which methods of extinguishing would you use for the different principles of fire extinguishing?

Slokkemetoder

55

Personlig røyk- og brannvernutstyr Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne • gjøre rede for verneutstyr som brannlaget disponerer • gjøre rede for muligheter og begrensninger ved bruk av forskjellig åndedrettsvern • forklare hvordan hjelpeutstyret brukes i en redningssituasjon

Antrekk I en brannsituasjon kan du bli utsatt for varmestråling og stikkflammer. Det er derfor viktig at du møter påkledd ved en brannalarm. I mangel av spesialutstyr vil også tykke ullklær gi en brukbar beskyttelse i en nødssituasjon. Et brannlag er utstyrt med • • • • • • • •

helmet hjelm torch lykt safety line sikkerhetsline

brannhjelmer overtrekksklær brannmannshansker brannmannsstøvler belter lykter eller lamper sikkerhetsliner økser

A fire-fighting team must be equipped with

• • • • • • • •

fire helmets fireman’s overalls fireman’s gloves fireman’s boots beits torches or lamps safety lines axes

Brannhjelm Hjelmen må være laget av et ikke-brennbart materiale, som regel av plast eller armert glassfiber, og være utstyrt med visir og nakkelær. Hjelmen består av et ytre skall med innvendige hode- og pannebånd. Båndene skal kunne justeres slik at avstanden fra hjelmbunnen til hodet er minst 3 centimeter. Det er båndene som skal fange opp det meste av et slag

56

Kapittel 6

eller et støt. Båndene må også justeres slik at hjelmen ikke faller av un­ der arbeidet. Sitter den for stramt, fører det til hodepine og ubehag. Vernehjelm med typebetegnelse BR egner seg også som brannhjelm. Hjelmen skal være typegodkjent av Arbeidstilsynet. Hjelmen må rengjøres og vedlikeholdes som alt annet verneutstyr.

Overtrekksklær Vi skiller mellom brannredningsdrakter og brannslokkingsdrakter. Brannredningsdrakten brukes ved lynaksjoner, for eksempel til å redde folk ut fra brennende lugarer eller rom. Men blir slike drakter utsatt for flam­ mer i lengre tid, kan de ikke beskytte bæreren. Brannslokkingsdrakten brukes når vi må gå nær brannen for å kunne bruke slokkeutstyret. Slike drakter bør være tungt antennelige, vannav­ støtende og reflektere strålevarmen. Brannslokkingsdrakter laget av aluminisert polyesterfolie er mye brukt. For å beskytte halspartiet bør drakten ha en lue som går over hjelmen, og som kan kneppes igjen tett under haken. Mot giftgasser og etsende stoffer beskytter vi oss med olje-, gummieller plastklær som slutter tett til ved håndledd, ankler og ansikt. Ingen drakt verner mot alle gass- eller kjemikalietyper, derfor må vi velge vernedrakt ut fra hva vi vil beskytte oss mot. Drakter av denne typen passer heller ikke til arbeid i varmt miljø fordi materialet ikke er varme­ bestandig.

Brannmannshansker

Isolerte brannmanshansker

Disse hanskene isolerer mot strålevarme og beskytter hendene dersom en griper tak i varme gjenstander. Hanskene isolerer også mot elektrisk strøm. Men vær oppmerksom på at hvis det kommer vann inn i han­ sken, ødelegger det isolasjonsevnen. Håndleddet er et svakt punkt, men det kan beskyttes med løse mansjetter eller med mansjetter som er sydd på drakten.

Brannmannsstøvler

Brannmannstøvler med varmebestandig såle og stålinnlegg i såle og tåkappe

Føttene er særlig utsatt for skader. Brannmannsstøvler er høyskaftede lær- eller gummistøvler med en varmebestandig såle og et stålinnlegg i såle og tåkappe. Det er viktig å bruke ullsokker i støvlene. Til vern mot kjemikalier bruker vi gummistøvler.

Personlig røyk- og brannvernutstyr

57

Belte Beltet skal være tungt antennelig med festeanordninger for utstyr.

Lykt eller lampe Belte

Det skal brukes en elektrisk sikkerhetslampe med en brukstid på minst tre timer.

Sikkerhetsline Sikkerhetslinen skal være brannsikker og være ca. 30 meter lang. Den skal kunne festes til beltet med karabinkrok.

Øks Øksen skal være en liten brannøks som kan festes i beltet.

Spørsmål 6.1: Hva er forskjellen på en brannredningsdrakt og en brannslokkingsdrakt?

Åndedrettsvern Hele besetningen skal ha opplæring i bruk av åndedrettsvern uansett om de skal fungere som røykdykkere eller ikke. Årsaken er at alle kan komme opp i en faresituasjon der de må bruke et slikt utstyr for å berge seg selv. Pressluftutstyr eller spesielt fluktutstyr kan være utplassert på utsatte steder.

Det er også aktuelt å bruke åndedrettsvern i forbindelse med en del arbeidsoperasjoner om bord, for eksempel ved sandblåsing og sprøyte maling.

Ufullstendig åndedrettsvern Filtermaske er et ufullstendig åndedrettsvern. Dette er en ansiktsmaske av gummi eller plast med en tetningskant. Helmasken er forsynt med øyeglass og elastiske nakkebånd. Innåndingslufta passerer en filterpatron, og utåndingslufta slipper ut av masken gjennom en utåndingsventil. Det finnes en rekke forskjellige filterpatroner for forskjellige gasser. Derfor må du velge riktig filter for den gassen du vil beskytte deg mot.

58

Kapittel 6

Filtermasken kan bare brukes i friluft og på steder der det er god gjen­ nomtrekk og nok oksygen. Filtermasken må aldri brukes i rom fylt med slokkingsgasser (CO,). Det er livsfarlig å bruke filtermaske der det er risiko for

• • •

methane metan hydrocyanic acid blåsyre toxic giftig

karbonmonoksid, metan og blåsyre at oksygeninnholdet i lufta er under 18 % at mengden av giftige gasser som filteret skal beskytte mot, overstiger 1-2 %

It can prove fatal to use a filter mask if there is a chance that • carbon monoxide, methane or hydrocyanic acid is present • there is less than 18 % oxygen in the air • there is more than 1-2 % of the toxic gases which the filter is meant to protect against

Det er viktig at du alltid utfører en tetthetsprøve før du går inn i et røykfylt område. Lekker masken, gir filterpatronen selvsagt ingen be­ skyttelse. Tetthetsprøven foretas ved å holde håndflaten foran luftinntaket på filteret mens du trekker pusten. Hvis masken suges mot ansik­ tet, er den tett. Har du brukt en filtermaske en stund, skal du være forsiktig når du tar den av. Slipp først litt luft inn i masken ved å stikke pekefingeren inn mellom tetningskanten og huden. Pust rolig noen ganger før masken tas helt av.

Spørsmål 6.2: Under hvilke omstendigheter er filtermasken ikke tilstrekkelig som åndedrettsvern?

Fullstendig åndedrettsvern Dersom det er den minste tvil om filtermasken kan gi tilstrekkelig be­ skyttelse, skal vi bruke pressluftapparat eller trykkluftutstyr. Det gjør oss uavhengige av atmosfæren i omgivelsene. Masken til trykkluftslangeapparatet tilføres luft under trykk, via en 3/8” slange. Masken har en såkalt lungeautomat som slipper luft inn bare når vi trekker pusten. Den brukte lufta forsvinner gjennom en utåndingsventil i masken. Hvis vi tar luft fra luftledningsnettet for arbeidsluft

Personlig røyk- og brannvernutstyr

59

eller instrumentluft, må vi montere et oljefilter og en vannutskiller. Oljefilteret skiftes og vannutskilleren rengjøres med jevne mellomrom.

Pressluftapparat Pressluftapparatet er utvilsomt det åndedrettsvernet som egner seg best om bord på en båt. Det finnes flere typer apparater, men i prinsippet er de like og virker på samme måte. Pressluftapparatet er et såkalt lungeautomatisk pusteapparat, der innåndingslufta blir tatt fra en eller flere pressluftflasker som vi bærer på ryggen. Innåndingslufta går via en lungeautomat som automatisk leverer videre den luftmengden som er nød­ vendig for å fylle lungene. Utåndingslufta slippes enten ut gjennom en ventil i masken som vi har over ansiktet, eller i pusteventilen.

Reduksjonsventil

compressed air apparatus pressluft­ apparat valve ventil

60

Kapittel 6

Figuren viser hoveddelene i et pressluftapparat. I dette eksemplet er pressluftflaskene to fireliters stålflasker som blir fylt med vanlig luft til et trykk på 200 bar. Det vil si 4 liter • 2 • 200 = 1600 liter luft. Når flaskeventilene åpnes, blir trykket redusert til ca. 4-6 bar i trykkreduksjonsventilen (første trinn) før lufta slippes ut i luftslangen. Herfra strømmer lufta gjennom lungeautomaten til masken i takt med ånde­ drettet. En doseringsventil tilpasser automatisk luftmengden etter for­ bruket. Alle apparater som leveres i dag, er konstruert slik at det alltid vil være et lite overtrykk i masken for å hindre at det siver inn gass. På noen apparattyper kan også masken tilføres ekstra luft ved å trykke på en knapp i lungeautomaten.

The self-contained compressed air apparatus is definitely the most suitable breathing apparatus for use on board. The apparatus shown in the figure consists of two 4-litre steel flasks which are filled with ordinary air at a pressure of 200 bar. This means 4 litres • 2 flasks • 200 bar = 1600 litres of air. When the valves on the flasks are opened, the pressure is reduced to about 4-6 bar in the pressure reduction valve (this is the first stage); the air is then released into the air hose.

Ved bruk av pressluftapparat regner vi med et gjennomsnitts luftforbruk på 40 til 60 liter per minutt, men dette vil avhenge av innsats, kondisjon, øvelse med apparatet, osv. Grovt regnet vil et pressluftapparat med 1600 liter luft ha en brukstid på 1600 : 60 = ca. 26 minutter. På side 94 finner du en mer detaljert beregning av luftforbruket. Spørsmål 6.3: Hvor lang er brukstiden på et pressluftapparat når luftforbruket er på 40 liter per minutt?

Interspiros (AGA) og Drågers åndedrettsvern er mest vanlig om bord. Begge har et pressluftapparat som er konstruert slik at brukeren kan forsynes med pressluft fra en eller to stålflasker som bæres på ryggen. Flasketrykket på en enkelt seks liters flaske er vanligvis 300 bar. Det vil si at brukeren bærer med seg 6 liter • 300 = 1800 liter luft.

Manometeret Manometeret viser trykket i flaskene til enhver tid når flaskeventilen er åpen. Ved stadig å kontrollere manometeret vet brukeren hvor mye luft som er igjen. Men en bruker kan ikke være inne i en giftig atmosfære helt til flaskene er tomme. Alle apparater er utstyrt med et tilbaketogssignal som trer i funksjon når flasketrykket er sunket til mellom 40 og 60 bar. Brukeren har da ca. 5-6 minutter på å komme seg ut i frisk luft før flaskene er tomme. I praksis viser det seg ofte at en røykdykker i aksjon risikerer å bli utmattet (på grunn av væsketap og anstrengelse) før luftflaskene er tomme. Lederen må derfor følge med på hvilken til­ stand røykdykkerne er i, og sørge for at de blir avløst i tide når innsatsen er spesielt anstrengende.

Slik tar du på pressluftapparat Før apparatet tas på, skal selene spennes helt ut. Vanligvis tar vi først på den selen hvor manometeret er festet. Lengden på bæreselene juste­ res ved å dra i selestroppene. Strammingen skal være slik at flaskene sitter høyt oppe og fast inntil ryggen. Selestroppene låser seg automa­ tisk. Båndene som holder masken på plass, må tilpasses slik at masken slutter tett til ansiktet uten å hindre blodsirkulasjonen. Det er viktig å vite hvordan pressluftapparatet virker. Praktisk øvelse er helt nødvendig.

Personlig røyk- og brannvernutstyr

6I

Spørsmål 6.4: Hva betyr tilbaketogssignalet?

Hjelpeutstyr I tillegg til det personlige beskyttelsesutstyret kan brannmannen få be­ hov for ulike typer hjelpeutstyr under en slokkings- eller redningsak­ sjon, for eksempel

• • • • • • • • • auxiliary equipment hjelpeutstyr crowbar spett jemmy brekkjern welding equipment sveiseutstyr respiration equipment åndedrettsutstyr escape equipment fluktutstyr

radio eksplosjonssikre lykter liner, seler og belter som ikke kan brenne gassmålingsutstyr og oksygenindikatorutstyr brannslokkingsutstyr (eventuelt med reserveutstyr) håndverktøy som øks, spett, brekkjern og lignende bærbart skjære- og brennerutstyr førstehjelpsutstyr opplivings- og fluktutstyr During a fire extinguishing or rescue operation, a ftreman may need various kinds of auxiliary equipment in addition to his personal protective equipment. Examples are

• • • • • • • • • •

radio explosion-proof torches incombustible ropes, straps and beits indicator equipment for the measurement of gas and oxygen fire extinguishing equipment (and spare equipment if necessary) hand tools such as axes, crowbars, jemmys, etc. portable cutting and welding equipment first aid equipment artificial respiration equipment escape equipment

Opplivings- og fluktutstyr Opplivings- og fluktutstyret er så sentralt at vi vil gi det litt ekstra opp­ merksomhet. På skip skal det finnes slikt utstyr. Dette er utstyr som redningsmannskapet kan ta med, eller som kan være plassert i spesielle skap på aktuelle steder om bord. Slike skap skal være lett tilgjengelige og tydelig merket.

Fluktutstyret kan være vanlig pressluftutstyr, maske med spesialfilter (når vi vet hvilke åndedrettsgifter vi skal beskytte oss mot) eller maske med tilførsel av oksygen. Masken kan være helmaske eller halvmaske.

62

Kapittel 6

Vi kan for eksempel bruke AGA REVITOX utstyr som består av an­ siktsmaske, lungeautomat og en 2,5 meter lang slange som kan koples til et SPIROMATIC HPBA pressluftutstyr eller en separat luftflaske. I tillegg er AGA REVITOX utstyrt slik at det kan brukes til å gi kunstig åndedrett ved å trykke på en knapp på ansiktsmasken. Ved å trykke på knappen skapes et så stort overtrykk i masken at luft blir presset ned i lungene på den foruluykkede. Dersom redningsmannskapet bærer med seg AGA REVITOX fluktutstyr, skal det være klargjort for hurtig til­ kopling og bruk. Se figuren til høyre.

Fluktutstyr med egen pressluftflaske

Blir den forulykkede funnet ved bevissthet, går vi fram på følgende måte: • Vi kopler fluktutstyret til vår egen maske. • Vi fjerner eventuelle briller. • Vi kopler inn overtrykket for å blåse redningsmasken fri for røyk eller andre åndedrettsgifter. • Vi plasserer masken på ansiktet og strammer den tett til med båndene.

NB! Dersom vi passer på at det ikke kommer hår under tetningskanten på masken, vil overtrykket holde åndedrettsgiftene ute og den forulyk­ kede kan puste frisk luft fra redningsmannens luftforråd.

Husk at hjelpeutstyret forbruker luft fra redningsmannens luftflasker, slik at aksjonstiden blir redusert tilsvarende. operative time aksjonstid

Remember that the escape equipment uses up air from the rescuer’s flasks; this reduces the rescuer’s operative time.

Personlig røyk- og brannvern utstyr

63

Er den skadde bevisstløs og uten pust, må du • fjerne løstenner, oppkast og lignende som kan tette igjen luftveiene • legge vedkommende på siden, fjerne eventuelle briller (har vedkom­ mende hjertestans, skal han ligge på ryggen for at du kan gi utvendig brystkompresjon) • legge masken over ansiktet og stramme til med båndutstyret • løfte opp haken og bøye hodet bakover i nakken • trykke inn den grønne knappen i ca. ett sekund (tell null—ett) • slippe knappen helt ut (tell null-to, null-tre) NB! Kontroller at pasienten får luft ved at brystkassen hever seg når knappen trykkes inn. Fortsett med kunstig åndedrett (eventuelt kombinert med utvendig bryst­ kompresjon) til vedkommende puster av seg selv eller er brakt ut av den giftige atmosfæren. Ettersom det er svært vanskelig å undersøke en bevisstløs person inne i et mørkt og røykfylt rom, bruker vi masken til kunstig åndedrett bare i ekstreme situasjoner. Et annet problem er å kontrollere om lufta virke­ lig havner i lungene og ikke i magen. Blir lufta presset ned i magen, risikerer vi at den forulykkede kaster opp i masken, noe som komplise­ rer hjelpearbeidet ytterligere.

Drager har også hjelpeutstyr som kan koples til pressluftapparatet. Ved å montere et Y-stykke til lavtrykksslangen kan vi kople til en skadd person og gi luft fra egen flaske. Det er da nok å ta med seg maske med lungeautomat og ekstra lang slange som hjelpeutstyr. Vi kan også gi den skadde kunstig åndedrett ved å kople en såkalt belgresultator til lungeautomaten. OXY-SR.60 B

Når vi skal passere trange åpninger (for eksempel mannhull), må vi kunne ta apparatet av ryggen og føre det med hendene foran oss uten at apparatet slutter å fungere. Merker vi at apparatet svikter, eller at det blir nødvendig å returnere, skal vi alltid varsle lederen.

Fluktmaske OXY-SR60 B er et uavhengig komplett fluktutstyr som kan forsyne bæreren med oksygen i en time under ekstreme anstrengelser. Forhol­ der bæreren seg rolig (venter på hjelp), har apparatet en kapasitet på ca. fem timer.

OXY-SR60 B består av maske, en fleksibel luftslange som kopler mas­ ken med en patron med kaliumperoksid (KO,), og en luftpose. Se figu­ ren til venstre.

Når utstyret åpnes og tas i bruk, aktiviserer CO, i utåndingslufta KO,patronen. Apparatet fungerer da som et lukket åndedrettssystem. Kaliumperoksidet i patronen reagerer med karbondioksidet i utåndings­ lufta slik at det dannes kaliumkarbonat (et fast stoff) og oksygen: 4 KO, + 2 CO,—> 2 K,CO, + 3 O,. Det frigjorte oksygenet kan vi puste inn via luftposen.

64

Kapittel 6

OXY-SR30/45 OXY-SR30/45 skiller seg i hovedsak fra OXY-SR60 B ved at oksygenet blir tatt fra en oksygenbeholder i apparatet. Apparatet består av en maske (eller munnstykke og en neseklemme), en fleksibel luftslange som for­ binder masken med en oksygenbeholder, og en luftpose. I tillegg er mas­ ken utstyrt med rensekalk for å trekke ut COo i utåndingslufta. Oksygentilførslen startes ved å dreie en sylinderventil i masken. Vi kan stoppe tilførselen av oksygen med den samme ventilen når utstyret ikke er i bruk.

Unitors fluktapparater 15 H Dette utstyret kan leveres i to versjoner. Begge versjonene leverer luft til brukeren fra en pressluftflaske som bæres på magen. Unitor fluktapparat 15 M består av en hette med «vindusåpning» og innermaske. Lufta tilføres masken gjennom en ventil og unnslipper gjen­ nom en annen ventil. Unitor flukt 15 H har vanlig pressluftmaske med lungeautomat. Dette apparatet gir brukeren frisk luft i 15 minutter, noe som IMO mener er tilstrekkelig for å unnslippe farlige situasjoner om bord.

AUER-MINI fluktfilter AUER-MINI fluktfilter er et spesialfilter påmontert munnstykke og neseklemme. Fluktfiltret kan brukes på steder hvor det plutselig kan oppstå lekkasjer av farlige gasser og væsker. AUER-MINI fluktfilter kan hurtig og enkelt tas i bruk uten noen som helst forberedelse. Stør­ relse og vekt gjør det mulig å ta det med seg i lomma. Fluktfilter

Oppsummering Hjelmen skal være typegodkjent av Arbeidstilsynet. Tåhetten skal beskytte alle tærne. Brannmannshanskene isolerer også mot elektrisk strøm. Brannslokkingsklærne skal være tungt antennelige, de skal reflektere varmestråler og være vannavstøtende. Fullstendig åndedrettsvern oppnår vi bare med pressluftapparat og friskluftutstyr. Filtermaske kan bare brukes i friluft eller der det er god lufting og til­ strekkelig oksygen i lufta.

Personlig røyk- og brannvernutstyr

65

Oppgaver 1

Gjør deg kjent med hvordan ulike typer åndedrettsvern brukes. Dersom du har tilgang på et kombinert flukt- og opplivingsutstyr, kan du øve deg på å bruke det på en dokke.

2

Drøft muligheter og begrensninger ved ulike typer åndedrettsutstyr.

Discuss In what circumstances can you apply partial resuscitation during a rescue operation?

66

Kapittel 6

Brannslokkingsutstyr Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne

• forklare hva du spesielt må passe på når brannslanger legges ut • oppgi brukstid og virkemåte for de ulike håndslokkingsapparatene • slokke mindre branner på en sikker og kontrollert måte ved kor­ rekt bruk av håndslokkingsapparat og strålerør

Brannslanger er fremdeles et viktig hjelpemiddel i slokkearbeidet. Slan­ gene kan være laget av vevd bomull eller kunstfiberstoff med et innven­ dig vanntett belegg, eller av gummi eller plast med armeringstråder. Flere slanger kan koples sammen ved hjelp av slangekoplinger. Hver slangeseksjon er som regel 15 eller 20 meter.

Slangekoplingene brukes også til å kople slangene til hydrant, grenrør eller strålerør. Der det er lang vei fram til brannstedet, må vi kople sammen tilstrekkelig mange slanger før de settes under trykk. Alle skip skal i dag være utstyrt med minst en internasjonal kopling for forbindelse med land. Arrangementet skal være slik at koplingen kan brukes på begge sider av skipet.

NOR-kopling

På dekk bruker vi vanligvis 65 mm slanger for å oppnå nok vannføring. Trykket kan da bli så stort at det er nødvendig å bruke tre til fire perso­ ner for å håndtere slangen. Skal vi operere i høyden, kan det være aktu­ elt å gå over til 38 mm slanger, som er lettere å arbeide med. Under utlegging og betjening må vi spesielt passe på at

• slangen bak strålerøret har en arbeidsbukt som gjør det mulig å be­ vege seg litt uten å måtte forhale hele utlegget • slangen ikke blir vridd eller lagt i skarpe bend eller med knekk • slangeutlegget ikke blir liggende over skarpe kanter, spiker, glasskår og lignende • slangekoplingene ikke slås eller slippes mot dekket • slangene dras minst mulig • vi vender ansiktet mot brannen når vi må trekke oss tilbake. Er det flere som håndterer slangen, skal personen som står bakerst, snu seg i returretningen for å lede de andre • hydranten ikke stenges helt av når det er kuldegrader, fordi vannet kan fryse i slangene • hydranten dreneres før den stenges, noe som er spesielt viktig når det er kuldegrader • vannet ikke settes på eller stenges av uten at første strålefører har gitt signal eller er blitt underrettet

Brannslokkingsutstyr

67

coil kveil, bukt twisted snodd, vridd coupling kopling to drain tømme sub-zero om temperatur: under null

When laying out and operating a fire hose, you should particularly bear in mind the following points: • The part of the hose near the nozzle must have a coil, allowing you some degree of movement without håving to waste time moving the entire hose. • The hose must not be twisted, laid out in sharp tums or bent. • The hose must not lie on sharp edges, nails, broken glass, etc. • The hose couplings must not be hit hard against, or dropped onto, the deck. • The hoses should be pulled as little as possible. • You must keep facing the fire when retreating from it. If there are a number of people operating the hose, the person at the back should turn round to lead the others backwards. • The hydrant must not be turned off completely if the temperature is below freezing, because the water in the pipes can freeze. • The hydrant must be drained before it is turned off; this is especially important in sub-zero temperatures. • The water must not be turned on or off until the first nozzleman has signalled or been informed.

Som signal mellom første strålefører og hydrantmann (når det er syns­ kontakt) bruker vi som regel følgende tegn: Vanntrykket settes på: Hånden holdes opp med en roterende bevegelse. Trykket stabiliseres: En arm rettes ut i vannrett stilling.

Vannet stenges av: Hånden holdes ned med en roterende bevegelse.

Hydrant Ved hver hydrant skal det være plassert en slangepost. Slangeposten skal bestå av slange, godkjent kombinert strålerør/tåkespreder med koplingsforbindelse til hydranten og to sett koplingsnøkler.

Slangekassetter Slangen er rullet eller lenket opp slik at strålerøret ligger ytterst. Når vi skal bruke slangen, trekker vi hele slangelengden ut av skapet før vi skrur på vannet. Sørg for at slangen legges i buktninger slik at du får en viss bevegelsesfrihet både framover og bakover.

Slangekassett

68

Kapittel 7

Slangetrommel Brannslanger av gummi blir vanligvis rullet opp på en slangetrommel montert i skap, på stativ eller direkte på veggen. For noen typer må vannet skrus på før slangen trekkes ut, i andre åpnes trommelen auto­ matisk når slangen strekkes, eller også må slangen trekkes helt ut før vi setter på vann eller skum.

Tåkestrålerør Dette er et strålerør i rustfritt stål som kan koples til brannslangen via et mindre grenrør. Ved brann i et lukket rom kan ett eller flere tåke­ strålerør slås gjennom veggen eller døra og opereres fra utsiden. Der­ med unngår vi å tilføre brannen oksygen når vi ellers åpner døra eller slår oss gjennom veggen for å slokke på tradisjonelt vis. Hvert tåke­ strålerør forbruker ca. 70 liter per minutt ved 8 bar. Bruk av tåkestrålerøret kan resultere i at slokkingen går raskere, sikkerheten øker og vann­ skadene blir mindre.

Tåkestrålerør

Nødbrannpumpe Alle norske skip over 100 tonn skal være utstyrt med nødbrannpumpe. Nødbrannpumpen er svært viktig fordi skipene og maskinrommene er så store, og fordi brann i maskinrommet kan føre til en katastrofe. En nødbrannpumpe skal plasseres i betryggende avstand fra maskinrom­ met. Det betyr at den er plassert i for- eller akterskipet på skip der mas­ kineriet ligger midtskips, mens den på skip med maskineriet akter er plassert i forskipet. Nødbrannpumpen kan på større skip også plasse­ res akter når maskineriet er plassert akter.

Spørsmål 7.1: Hvordan er hånd- eller armsignalet for

a) at vanntrykket settes på b) at trykket stabiliseres

c) at vannet stenges av

Håndslokkingsapparater Krav til håndslokkingsapparater når det gjelder type, størrelse, antall og plassering vil variere etter skipets størrelse og type. Vi viser til Sikkerhetskonvensjonens kapittel II-2 for skip som omfattes av SOLAS74 og § 7 i forskrift av 17. juni 1986 nr. 1296 om sikringstiltak mot brann på skip som ikke omfattes av SOLAS-74.

Brannslokkingsutstyr

69

Handslokkingsapparatene er bærbare apparater for brannslokking. De inneholder eller utvikler ved aktivisering et trykk som kan drive ut slokkemidlet. Det produseres spesielle apparattyper for de fleste slokke­ midlene vi har nevnt. Apparatene er i prinsippet konstruert på samme måte. I dag selges det håndslokkere med innvendig drivgasspatron eller slokkere der slokkemidlet står under konstant trykk (apparatet er trykkladd). Det mest vanlige er trykkladde håndslokkingsapparater.

Fra og med 1. juli 1968 har det vært forbudt å omsette håndslokkings­ apparater med mindre de er godkjent av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE). Alle godkjente apparater er klassifisert og påstemplet bruksområde sammen med eventuell effektivitetsklasse. De fleste apparater, unntatt vannslokkerne (A), har tilleggsbetegnelsen E, som viser at slokkemidlet er slik at det kan brukes uten fare for operatø­ ren ved brann i elektriske anlegg.

Norges Rederiforbund (NR) har anbefalt at de bærbare håndslokkerne og skottet i umiddelbar nærhet av oppbevaringsstedet blir utstyrt med lysreflekterende teip. NR anbefaler å bruke • blå teip for vannapparat • rød teip for pulverapparat • gul teip for CO.-apparat

reflecting tape lysreflekterende tape bulkhead skott carbon dioxide karbondioksid

The Norwegian Shipowners’ Association recommends that there should be reflecting tape on every portable hand extinguisher and on the bulkhead closest to the place where they are kept. The Association recommends:

• blue tape for water extinguishers • red tape for powder extinguishers • yellow tape for carbon dioxide extinguishers

Bruksområdet er angitt med stor bokstav på eget felt: A brukes ved brann i tre og fiberstoff B brukes ved brann i væsker E brukes ved brann i elektriske anlegg

Effektivitetsklassen gjelder håndslokkere som brukes mot brann i væs­ ker:

Klasse I gjelder apparater med en tømmetid på 8 sekunder. Klasse II gjelder apparater med en tømmetid på 12 sekunder. Klasse III gjelder apparater med en tømmetid på 16 sekunder.

70

Kapittel 7

Vannapparat (A-apparat) Vannapparatet består av en stålbeholder som er fylt med vann. Appara­ tet kan settes under trykk ved å punktere en innvendig montert drivgassflaske med COV For å aktivisere et vannapparat med innebygd drivgassflaske må vi fjerne beskyttelsesbøylen og slå ned slagknappen. Slagspissen vil da punktere membranen på drivgassflasken slik at gassen strømmer ut i beholderen. Trykket som oppstår, vil drive vannet ut gjen­ nom stigerøret og videre gjennom slangen. Apparatet skal holdes opp­ reist, og vannstrålen skal rettes mot brannkjernen og ikke mot røyken eller flammene. Samlet stråle kan nå ca. 10 meter, men effekten er størst når vi trykker ned sprederknappen. Rekkevidden blir da redusert til 4-5 meter, men kontaktflaten mellom vannet og varmesonen blir mange ganger større. Det er ikke alle apparater som har mulighet for veksling mellom spredt og samlet stråle. Slokkeren inneholder 10 liter vann som tømmes i løpet av ca. ett mi­ nutt. Derfor er det viktig at du ikke utløser apparatet før du er tilstrek­ kelig nær brannen. Bruk ikke vannslokkeren mot brann i lettmetaller (utvikler eksplosive gasser). Hvis du flykter gjennom røykfylte rom, kan du få en viss beskyttelse ved å utløse apparatet og bruke spredt stråle så nær ansiktet som mulig.

Det blir også produsert håndslokkere for filmdannende skum, såkalt lettvann (AB), som er spesielt egnet mot brann i væsker. Apparatene er konstruert og aktiviseres på samme måte som vannapparatene. Kapasi­ teten er på 9 liter med en tømmetid på ca. 40 sekunder. Det produseres også mobile slokkere for lettvann med en kapasitet på 45 liter eller 135 liter. De tømmes på henholdsvis 1 1/2 og 4 minutter.

Spørsmål 7.3: Hvor bør håndslokkere for vann være plassert?

Oppbevar ikke vannapparatet på steder der det er fare for frost, uten at slokkeren er tilsatt godkjent frostladning.

Brannslokkingsutstyr

71

Pulverapparat (BE-apparat eller ABE-apparat) Pulverapparatet kan konstrueres etter to prinsipper, enten med egen drivgasspatron eller slik at hele beholderen står under konstant trykk. De eldste apparattypene er utstyrt med egen drivpatron som punkteres når apparatet skal brukes. Apparatet aktiviseres ved å fjerne sikringen og slå ned slagknappen. I løpet av 2-3 sekunder har gasstrykket presset pulveret opp i stigerøret og fram til pulverpistolen. Kontroller alltid at apparatet virker, før du går inn i et rom der det brenner. Ved bruk bærer du apparatet etter håndtaket mens den andre hånden betjener pulverpistolen. Stå minst 3-4 meter fra ilden slik at pulverskyen kan legges mykt på brannstedet med en sidelengs pendelbevegelse. Begynn nærmest deg selv og jag flammene foran deg. Når brannen er slokket, må du stå klar inntil temperaturen har gått ned, i tilfelle det flammer opp på ny. Ved slokking med pulver er det ofte nødvendig å avkjøle brannstedet med vann straks flammene er slått ned. Kapasite­ ten er 12 kilo pulver, som tømmes på ca. 20 sekunder.

Trykkladde pulverapparat utløses ved å fjerne sikringen og trykke sammen håndtakene. Slippes håndtaket, avbrytes tømmingen. Pulveret legges ut med slange. Kapasiteten er 10 kilo for ABC-apparater og 12 kilo for BC-apparater. Tømmetiden er henholdsvis 13 og 16 sekunder.

pressure-based powder extinguisher trykkladd pulverapparat to eject støte ut tube slange

A pressure-based powder extinguisher is activated by removing the safety device and pressing the handles together. If you let go of a handle, the powder release will stop. The powder is ejected through a tube. The capacity is 10 kg in the case of ABC-extinguishers and 12 kg for BC-extinguishers. ABC-extinguishers empty in 13 seconds, whereas BC-extinguishers empty in 16 seconds.

Det antas at den tette pulverskyen rett over den brennende flaten (ved riktig påføring) kan bidra til å hindre reaksjonen mellom brennstoff og oksygen. For at pulverkornene skal varmes opp, kreves det mye varme. Når brannsonen kjøles ned, stanser kjedereaksjonen. Ved brann i fri­ luft angripes ilden i retning med vinden. Hvis strålevarmen er sjene­ rende, kan du til en viss grad isolere deg fra heten ved å legge en pulversky foran deg.

^Spørsmål 7.4: Ved hvilke branner kan du bruke ABC-pulverapparat?

72

Kapittel 7

Karbondioksidapparat (BE-apparat) CO2-apparatet utløses ved å trekke ut sikringspinnen og trykke inn hånd­ taket for hurtigåpningsventilen. Trykket over væsken vil nå presse den opp gjennom stigerøret ut i slangen til snørøret.

Når det flytende karbondioksidet kommer ut i snørøret, vil det fordampe. Fordampingen krever varme, slik at temperaturen i røret synker til -80 °C. Snørøret har derfor et isolerende håndtak som beskytter hånden mot forfrysninger.

Den lave temperaturen gjør at en del karbondioksiddråper fryser til snø og strømmer som en hvit tåke ut av snørøret. Normalt inneholder et apparat 6 kilo flytende CO, som forbrukes i løpet av 20 sekunder. Karbondioksidapparatene må lades på spesielle fyllestasjoner. Se figu­ ren til venstre. Karbondioksid har minimal kastelengde slik at apparatet må brukes så nær brannstedet som mulig. I trange rom kan karbondioksidgassen for­ trenge oksygenet, slik at vi må være oppmerksomme på kvelningsfaren. Slokkemidlet er spesielt hensiktsmessig ved brann i elektriske anlegg fordi det verken leder strøm eller forurenser. CO,-gassen virker også hemmende på kjedereaksjoner i brannen. For øvrig er slokkemetoden som for pulverapparat. Det leveres også transportable (ikke bærbare) slokkere med en kapasi­ tet på 45 kilo CO, med en tømmetid på ca. 75 sekunder. Spørsmål 7.5: Hvorfor må vi ofte bruke vann etter at vi har slått flammene ned med pulver eller karbondioksid?

Heng aldri en tom eller delvis tømt håndslokker tilbake etter bruk.

manual fire extinguisher hånds­ lokker

Never put an empty or half-empty manual fire extinguisher back in place after use.

Forseglingen på apparatet er den eneste garantien for at apparatet er fylt og i orden. Oppdager du apparater med brutt forsegling eller med andre åpenbare mangler, skal du rapportere dette omgående.

Husk at alle håndslokkere, unntatt de som inneholder ABE-pulver, har et begrenset bruksområde.

Brannslokkingsutstyr

73

Skum Skumposter for mellomskum er utstyrt med mellomskumrør istedenfor skumstrålerør. Her stilles normalt ejektoren på 3 % skumvæske, men vi skal alltid rette oss etter det prosenttallet som står på emballasjen. Ka­ pasiteten er 20-30 m3 skum per minutt. Kastelengden varierer fra 2 til 8 meter. For å komme tilstrekkelig nær varmen er skumrøret koplet til en forlengelsesslange som kan trekkes ut etter behov. Se figuren til venstre. Det blir ofte brukt tremannslag til slangeutlegg for skumslokking. De tre har disse oppgavene: • Hydrantmannen passer og klargjør hydranten. • Andre strålefører har ansvaret for mellomblanderen. • Første strålefører tar seg av skumrøret.

Bruk av brannslange Strålerøret er brannslokkerens viktigste redskap. Det er vanligvis utfor­ met slik at en kan regulere vannstrålen for å bedre vannets slokkeevne. Strålerøret kan innstilles på samlet stråle, spredt stråle eller tåkestråle.

Samlet stråle brukes dels for å få stor rekkevidde, dels for at strålen skal få stor slagkraft og trenge inn i for eksempel glødende fibermateriale. Spredt stråle brukes fortrinnsvis mot overflatebranner, for eksempel mot brann i tunge oljer. Spredt stråle vil også gi beskyttelse mot strålevarmen fra brannen. Strålen bør dirigeres slik at den trenger inn i roten av flammen. Husk at vannet skal avkjøle det som brenner, og at strålen derfor bør «knuses» mest mulig mot det som brenner.

Tåke krever et høyt vanntrykk. Vannet sprøytes ikke direkte på den brennende flaten, men i den heteste flammesonen, der det øyeblikkelig fordamper. Vi får da en kjøleeffekt etterfulgt av kvelning. Tåkestrålene gir også beskyttelse mot strålevarmen. Tåkestråling egner seg særlig godt til slokking i avstengte rom som lugarer og kontorer.

74

Kapittel 7

For store vanndoseringer er uheldig av flere grunner. For det første blir overflatene for sterkt avkjølt, slik at fordampingen avtar. For det andre vil det samle seg dammer på dørken, og varmt vann vil renne fra tak og skott. Det siste er særlig uheldig for røykdykkerne, fordi beskyttelsesdrakten blir våt og dermed taper mye av sin beskyttende evne. Raske doseringer på 5-10 sekunder med spredt stråle og en vannkapasitet på ca. 100-200 liter per minutt ser ut til å være mest effektivt for et vanlig rom. Spørsmål 7.6: Hvorfor er kjøleeffekten større med spredt stråle enn med samlet stråle?

Oppsummering Vannapparat har en brukstid på ett minutt. Pulverapparatet har en brukstid på 12 sekunder. CO