Førstehjelp om bord 8200421392 [PDF]

Zitiervorschau

Olav Bø

Førstehjelp om bord BEREDSKAP OG SIKKERHET

Universitetsforlaget

© Universitetsforlaget AS 1996

ISBN 82-00-42139-2 Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopi­ ering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i februar 1996 til bruk i den videregående skolen.

Under arbeidet med bøkene har forfatteren mottatt økonomisk støtte fra Norsk Fag­ litterær Forfatter- og oversetterforening.

Henvendelser om denne boka kan rettes til: Universitetsforlaget Boks 2959 Tøyen 0608 Oslo

Omslag: Tor Berglie Sats: PageMaker i Universitetsforlaget Trykk: HS-Trykk A/S, Oslo 1996

Forord

Denne læreboka er en av tre bøker som sammen dekker modulen for beredskap og sikkerhet i VK 1 sjøfartsfag og VK 1 skipsteknisk drift etter Reform -94. De andre bøkene i serien er Beredskap og redning til sjøs og Brannberedskap og slokking om bord. Bøkene egner seg som oppslagsbøker for alle som ferdes på sjøen eller har sitt arbeid der. Forfatteren vil takke alle som har bidratt med gode råd og vink. En spesiell takk rettes til Kjell O. Lien ved Stavanger maritime videregående skole for faglige kommentarer og til lektor Paul Farmer, som har stått for den engelske oversettelsen.

Forfatteren og forlaget er takknemlige for å få synspunkter på innholdet, med tanke på en senere revisjon.

Heddal, våren 1996 Olav Bø

Innhold Innledning........................................................................................................ 7 Sentrale ord og uttrykk.................................................................................... 7 Eksempel på førstehjelp.................................................................................. 8 Bruk av boka...................................................................................................... 8 Kapittel 1 Riktig opptreden ved ulykker og skade på mennesker......................... 9 Få oversikt over situasjonen........................................................................... 9 Livreddende tiltak............................................................................................. 9 Kapittel 2 Vurdering av pasientens tilstand............................................................... 11 Hva har hendt?.................................................................................................12 Pasientens allmenntilstand............................................................................ 12

Kapittel 3 Prioritering av tiltak................................................................................... 15 Sørg for frie luftveier......................................................................................15 Sørg for at blodsirkulasjonen fungerer........................................................ 17 Stans blødninger............................................................................................. 17 Dekk sår for å hindre infeksjon.................................................................... 17 Forebygg sirkulasjonssvikt............................................................................ 17 Varsle og hent hjelp........................................................................................ 18 Klargjør for transport......................................................................................18 Kapittel 4 Kroppens anatomi....................................................................................... 20 Cellene............................................................................................................. 20 Skjelettet.......................................................................................................... 20 Leddene........................................................................................................... 20 Musklene......................................................................................................... 21 Huden.............................................................................................................. 21 Blodomløpet....................................................................................................21 Pusten.............................................................................................................. 22 Nervesystemet................................................................................................ 22 Kapittel 5 Behandling av bevissløshet........................................................................ 24 Besvimelse....................................................................................................... 24 Årsaker til bevisstløshet................................................................................ 24 Behandling ved bevisstløshet....................................................................... 25 Hodeskader...................................................................................................... 25 Behandling ved hodeskader.......................................................................... 26

Innhold

Kapittel 6 Hjerte-lungeredning.................................................................................... 28 Hånd-mot-mage-trykkmetoden................................................................... 28 Plassering av pasienten.................................................................................. 29 Munn-til-munn-metoden (MTM)................................................................ 29 Utvendig brystkompresjon........................................................................... 32 Kapittel 7 Stoppe blødning og utføre nødvendig bandasjering.............................36 Sårskader.........................................................................................................36 Stans av blødninger....................................................................................... 37 Bandasjer........................................................................................................ 40 Kapittel 8 Sirkulasjonssvikt.......................................................................................... 42 Sirkulasjonssystemet..................................................................................... 42 Symptomer på sirkulasjonssvikt.................................................................. 44 Kapittel 9 Hypotermi..................................................................................................... 47 Etterfall............................................................................................................ 48 Hjerteflimmer................................................................................................. 48 Førstehjelp ved hypotermi............................................................................ 49 Transport til behandlingsstedet.....................................................................49 Behandling av hypotermi............................................................................. 49 Lokal overflatisk forfrysning........................................................................ 50 Lokal dyp forfrysning.................................................................................... 50 Kapittel 10 Brannskader.................................................................................................. 53 Behandling...................................................................................................... 54 Kapittel 11 Skader som skyldes kjemiske stoffer eller elektrisitet........................ 57 Etseskader....................................................................................................... 57 Elektriske skader............................................................................................58

Kapittel 12 Forgiftning..................................................................................................... 63 Petroleumsgasser........................................................................................... 64 Karbonmonoksid........................................................................................... 64 Karbondioksid................................................................................................ 65 Legemidler...................................................................................................... 66 Metanol............................................................................................................ 67 Transport av forgiftede..................................................................................67 Kapittel 13 Akutte sykdomsanfall.................................................................................. 69 Hjerneslag ....................................................................................................... 69

Innhold

Hjerteinfarkt................................................................................................... 59 Epilepsi............................................................................................................ 70 Sukkersyke..................................................................................................... 71 Overoppheting/heteslag................................................................................. 72 Kapittel 14 Leddskader.................................................................................................... 74 Forstuing .......................................................................................................... 74 Ledduttredelse................................................................................................ 75 De vanligste leddskadene............................................................................. 76 Teiping............................................................................................................. 77 Kapittel 15 Knokkelbrudd............................................................................................... 79 Spjelking.......................................................................................................... 81

Kapittel 16 Redning og transport av skadde personer............................................. 82 Transportmåter................................................................................................ 83 Kapittel 17 Farer forbundet med entring av lukkede rom...................................... 87 Nødentring....................................................................................................... 89 Kapittel 18 Psykisk førstehjelp ved katastrofesituasjoner...................................... 90 Forperioden..................................................................................................... 90 Varslingsperioden...........................................................................................91 Påvirkningsperioden...................................................................................... 91 Følelsesmessig førstehjelp............................................................................ 93 Reaksjonsperioden......................................................................................... 95 Den ettertraumatiske perioden...................................................................... 95

Fasit................................................................................................................. 97 Litteraturliste.............................................................................................. 100 Stikkord........................................................................................................ 101

Innhold

Innledning Førstehjelp er som navnet sier den første - og ofte livreddende - hjelp som gis til et menneske som er kommet til skade ved en ulykke eller plutselig er blitt syk. Er du til stede når en slik situasjon oppstår, eller er den første som kommer på stedet, er det du som må yte «den første hjelp». Førstehjelp er egentlig den foreløpige hjelpen som kan gis før pasienten kommer under kyndig behandling. Det kan dreie seg om alt fra å gi utven­ dig hjertekompresjon til kort og godt å hente hjelp. Den første livreddende hjelpen kan ofte utføres uten hjelpemidler, men i denne boka tar vi også for oss førstehjelp der du bruker enkle hjelpemidler.

Opplæring i førstehjelp har til hensikt å gjøre den enkelte i stand til å • redde liv ved livstruende tilstander • forhindre at tilstanden blir verre • bidra til at pasienten blir bedre og å gjøre pasienten i stand til å tåle transport til lege, sykehus eller sykestue • hindre at nye skader oppstår • gi psykisk støtte til den som føler angst og usikkerhet i forbindelse med skade eller sykdom • vite hvilken hjelp som skal gis • lindre smerter, for eksempel ved å bandasjere, spjelke og kjøle ned skaden • gi melding/varsle for å tilkalle kvalifisert hjelp

Sentrale ord og uttrykk Det er viktig å kunne en del ord og uttrykk som det er vanlig å bruke innen førstehjelp. Kan du bruke disse ordene, er det lettere for deg å forklare og forstå hvordan førstehjelp utføres: Å prioritere betyr å bestemme i hvilken rekkefølge du skal utføre handlin­ ger, for eksempel hvilke førstehjelpstiltak du vil sette i verk først, eller hvem som skal hjelpes først når flere er skadd. Stabilt sideleie er en stabil eller fast plassering av pasienten som hindrer at tunga, løstenner, oppkast eller andre fremmedlegemer tetter igjen luftveiene.

Bandasjering betyr å legge en bandasje eller en forbinding. Det brukes særlig på sår. Knokkelbrudd betyr brudd i en av kroppens knokler eller bein.

Infeksjon betyr smitte og det å infisere betyr å innføre smittestoff, for eksempel i et sår.

Innledning

7

Sirkulasjonssvikt betyr at blodsirkulasjonen ikke er tilstrekkelig til å for­ syne kroppen med oksygen. Symptomer på sirkulasjonssvikt er kald og blek hud, rask puls og at personen føler seg urolig, omtåket, kvalm eller tørst.

Munn-til-munn-metoden (MTM) er en metode for kunstig åndedrett der du blåser luft inn i lungene til pasienten når åndedrettet hans er svakt eller har stanset. Utvendig brystkompresjon er en metode for å holde blodsirkulasjonen i gang når hjertet har stanset ved å øve et utvendig trykk på brystbeinet slik at det klemmer hjertet mellom det og virvelsøylen. Hjerte-lungeredning (HLR) er en kombinasjon av munn-til-munn-metode og utvendig brystkompresjon.

Alle ordene og uttrykkene blir utdypet nærmere lenger ute i boka.

Eksempel på førstehjelp Under arbeid med klargjøring av babord vingtank nr. 8 kom matros Petter­ sen opp av tanken og opplyste at det var kjemikalier blandet i spylevannet, og at han hadde fått dette utover føttene. Han ble straks spylt og dusjet, men etter 10-12 minutter under dusjen besvimte han. Han ble straks fraktet til sykelugaren, der han fikk tilført oksygen. Ambulanse ble tilkalt, og Petter­ sen ble brakt til sykebilen på en båre, siden han ikke følte seg sterk nok til å gå selv.

Bruk av boka Hvert kapittel inneholder spørsmål til stoffet du nettopp leste. Svar på disse spørsmålene før du gå videre i lesingen. Skriv gjeme svaret ditt i spørsmålsrutene og sammenlign med fasiten bak i boka. Kapitlene avsluttes med opp­ gaver som egner seg for diskusjon, rollespill eller praktiske øvinger. Vi an­ befaler at gruppene består av to til fem elever.

Det er sannsynlig at du vil komme til å arbeide i et internasjonalt miljø. Hvert kapittel inneholder derfor avsnitt på engelsk der du lærer sentrale ord og uttrykk som du kan få bruk for i en arbeidssituasjon. Les godt på disse avsnittene.

8

Innledning

Riktig opptreden ved ulykker og skade på mennesker Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne gjøre rede for de viktigste prinsippene og målsettingene for hvordan du skal opp­ tre når det har hendt en ulykke.

Hvordan du opptrer, har ofte stor betydning for den skadde og for andre som er til stede. Er du den som synes å ha best greie på hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres, - så ta ledelsen. Opptre rolig og bestemt. Er det andre til stede, så bruk dem til å varsle, hente hjelp, sørge for din og andres sikkerhet, holde nysgjerrige på avstand, osv.

Få oversikt over situasjonen Bedøm raskt omfanget av ulykken, slik at du kan be om riktig og tilstrekke­ lig assistanse. Legg alle bevisstløse i stabilt sideleie. Ta deg først av dem med livstruende skader før du gir deg tid til en mer inngående undersøkelse av pasienten/pasientene. Selv ved ulykker der det står om livet, må du gi deg tid til å tenke før du handler, så du ikke gjør noe overilt. Men i slike tilfeller er det nesten alltid mulig på et øyeblikk å bli klar over hva som er i veien, og hva som må gjøres.

Livreddende tiltak Dersom pasienten er bevisstløs, puster dårlig, ikke puster og har hjertestans, må behandlingen starte øyeblikkelig. Etter det må du se etter store blødninger og tegn på sirkulasjonssvikt. treatment behandling to be unconscious være bevisstløs heart failure hjertefeil

Treatment must begin immediately if the patient is unconscious, has breathing dijficulty, is not breathing or has heart failure.

• Legg bevisstløse som puster selv, i stabilt sideleie for å skape frie luft­ veier. • Gi kunstig åndedrett etter munn-til-munn-metoden ved ingen eller util­ strekkelig pust. • Gi utvendig brystkompresjon og munn-til-munn ved hjertestans. • Stans store blødninger. • Forebygg sirkulasjonssvikt.

Riktig opptreden ved ulykker og skade på mennesker

9

Forsøk om du kan hindre eller lindre smertene. Skadde legemsdeler under­ støttes, forbrenninger behandles med lunkent vann, og pasienten plasseres så behagelig som mulig. Dersom behandlingen vil medføre smerte, er det viktig at du forbereder pasienten på dette. Å oppnå tillit og personlig kon­ takt er svært viktig. Straks du kommer om bord på et skip som er nytt for deg, skal du gjøre deg kjent med

• hvor helsepersonellet eller overstyrmannen holder til, og hvor førstehjelps­ utstyret oppbevares • hvordan du skal forholde deg i en eventuell nødsituasjon i henhold til alarminstruks/beredskapsplan • rutinene for tilkalling av hjelp

Oppgaver 1 Drøft hva førstehjelp er. 2 Forestill deg at du har vært utsatt for en ulykke som krever førstehjelp. Hvordan ville du ønske at hjelperen oppførte seg overfor deg?

Discuss What is the first thing you must do when somebody has had an accident?

I0

Kapittel I

Vurdering av pasientens tilstand Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne • registrere og observere livsviktige funksjoner hos pasienten • skille mellom ulike bevissthetsgrader • påvise ytre skader og sette i verk livreddende førstehjelp

Når den øyeblikkelige hjelpen er gitt, går du over til å undersøke pasienten grundigere. Bruk alle sansene dine: se, hør og lukt og bruk sunn fornuft. Føl med hendene, men gjør det varsomt og bare i den grad det er nødvendig. Du skal bedømme hele pasientens tilstand, ikke bare de enkelte skadene. Du må sikre skadestedet (for eksempel stenge en gasslekkasje) eller flytte den skadde dersom det innebærer risiko å oppholde seg der.

Ved små skader kan pasienten sitte, men som regel bør hun ligge ved under­ søkelsen. Opptre rolig og vennlig, men bestemt. Si til den skadde at du vil hjelpe, og at hun skal ligge rolig. Er hjelp underveis (lege eller ansvarlig offiser), så gi henne beskjed om det.

Undersøkelsen og bedømmelsen skal omfatte • hva som har hendt • pasientens allmenntilstand, dvs. hvordan hun har det psykisk og fysisk • pasientens skader Snakk til pasienten — se på pasienten - ta på pasienten - vurder situasjonen - prioriter tiltakene.

sr

assess vurdere decide bestemme

Speak to the patient - look at the patient - touch the patient - assess the situation - decide on your priorities.

Enkelte ganger må du fjerne noe av tøyet til pasienten for å få et godt inn­ trykk av skadene eller for å forbinde sår. Må du fjerne tøyet fra pasientens overkropp, skal du alltid begynne på den uskadde siden. Klipp eller riv opp tøyet om nødvendig. Unngå å bevege på skadde kroppsdeler. Uforsiktig eller feilaktig transport kan være skjebnesvangert for pasienten.

Vær oppmerksom på at det kan finnes knokkelbrudd og indre skader som det er vanskelig å påvise ved en utvendig undersøkelse. Legg merke til hvil-

Vurdering av pasientens tilstand

ken stilling kroppen og lemmene ligger i, om tøyet er revet i stykker eller tilsølt, om det siver ut blod, osv.

Spørsmål 2.1: Hva slags skader er lettest å overse?

Hva har hendt? Ved å undersøke omgivelsene omkring den skadde (oljesøl på dørken, elekt­ riske ledninger, tomme flasker/esker og lignende) og spørre eventuelle vit­ ner eller den skadde selv, kan du danne deg et bilde av hva som har hendt.

Pasientens allmenntilstand For å bli klar over pasientens allmenntilstand undersøker du om pasienten er ved bevissthet, om hun puster, hvordan pulsen er, hvordan pupillene rea­ gerer på lys, hvordan hudfargen er, hvilken psykisk tilstand hun er i, og eventuelle andre sykdomstegn. to be conscious å være ved bevissthet pupil pupill pulse rate pulsfrekvens

Find out whether the patient is conscious, whether she is breathing, her pulse rate, how her pupils react to light, her complexion and her mental state.

Bevissthet Ved å snakke til pasienten kan du skaffe deg informasjon om graden av bevissthetsforstyrrelse, samtidig som du kan få verdifull informasjon om skaden. Dette er viktig, fordi behandlingen du gir, i de fleste tilfeller vil avhenge av om pasienten er bevisst eller bevisstløs.

Vi graderer bevisstheten i fire nivåer: • Våken og klar • Våken, men uklar og desorientert • Nedsatt bevissthet. Våkner ikke, men reagerer på smerte som stikk og klyp • Bevisstløs. Reagerer ikke, heller ikke på sterk smerte o

Åndedrett o

Åndedrettet kan du best undersøke dersom du legger kinn og øre mot pasi­ entens munn. Normalt trekkes pusten 12-20 ganger i minuttet. Ved feber, sirkulasjonssvikt eller visse hjertesykdommer kan pasienten føle at det er anstrengende å puste. Når pasienten er forgiftet av bedøvende stoffer eller er sterkt nedkjølt, blir åndedrettet langsomt.

I2

Kapittel 2

Puls Pulsen (trykkbølgen fra hjerteslagene) kontrolleres slik som figuren viser. En kan også lytte etter hjerteslag med øret mot brystet på pasienten. Svak puls er lettest å registrere i lysken eller på halsen ved siden av strupehodet. • Normal hvilepuls hos voksne er 60-80 slag i minuttet, hos spedbarn opp­ til 120 slag i minuttet. • Har pasienten feber, er pulsen hurtig. • Ved store blodtap og sirkulasjonssvikt er pulsen svak, men hurtig. • Ved hjerneslag er pulsen langsom, noen ganger helt ned til 30-40 slag i minuttet.

Pupillreaksjonen Pupillene til pasienten kan gi en pekepinn om hva slags skade pasienten er blitt utsatt for. Ved å åpne øynene til pasienten kan du se om pupillene reagerer på lys.

Er øyets pupiller små uten å reagere på lys, tyder det på forgiftning med et preparat som inneholder morfin. Hvis den ene pupillen er stor og den andre liten, tyder det på at pasienten har hatt en hjerneblødning. Ved dyp bevisst­ løshet reagerer pupillene svakt på lys. Er det ingen reaksjon på lys, og pu­ pillene er store, er det tegn på hjertestans.

Huden Enhver forandring i allmenntilstanden vil kunne registreres på huden. Ved å ta på pasienten kan du kjenne om huden er varm eller kald, tørr eller fuktig. • Varm og tørr hud kan tyde på overoppheting. • Kald og klam (fuktig) hud kan være symptom på sirkulasjonssvikt eller heteslag. • Er hudfargen rød, tyder det på heteslag, feber eller hjerneslag. • Blek eller askegrå hudfarge tyder på blodmangel og sirkulasjonssvikt. • Blålig hud (spesielt på øreflippene og leppene) tyder på kvelning og ok­ sygenmangel.

Psykisk tilstand For å kunne yte riktig førstehjelp har det stor betydning at du gir deg tid til å vurdere pasientens psykiske tilstand. Førstehjelpen du utfører, vil nød­ vendigvis være avhengig av om pasienten er rolig, engstelig, redd, likeglad eller panisk. Angst og redsel motvirkes først og fremst ved at du opptrer rolig, sikkert, vennlig og stillferdig. Ligger pasienten, så sett deg på huk slik at du kom­ mer i høyde med ansiktet. Ta henne i hånden og snakk til henne med normal stemme. Et rolig «ligg stille, jeg vil hjelpe deg» vekker mer tillit enn støy­ ende forsikringer om at du kan førstehjelp. Lytt oppmerksomt til hva pasi­ enten sier, følg hennes anvisninger, vis takt, sympati og forståelse.

Vurdering av pasientens tilstand

I3

Spørsmål 2.2: Hva slags gradering bruker vi når det gjelder bevisstheten?

Oppgaver 1 a) Hvordan kan du bedømme en pasients tilstand? b) Øv på å gjøre dette i praksis. 2 Hvordan tror du at en pasient eller en førstehjelper kan komme til å reagere rent følelsesmessig når det har skjedd en skade eller en ulykke?

Discuss a) How can you find out what condition the patient is in? b) How can you know whether the patient is conscious?

14

Kapittel 2

Prioritering av tiltak

Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne

• sørge for frie luftveier uansett stilling • legge en person i stabilt sideleie fra mage- og ryggstilling alene og med flere hjelpere • plassere en person i en stilling som prioriterer blodsirkulasjonen • demonstrere forskjellige metoder for stans av blødning • forebygge sirkulasjonssvikt • gjengi de viktigste momentene i korrekt varsling Hva du gjør eller ikke gjør de første tre-fire minuttene etter at ulykken har skjedd, kan ofte avgjøre om den skadde overlever eller ikke.

Ved å handle etter førstehjelpens grunnregler vil du som regel handle riktig i en livstruende situasjon. Kjenner du grunnreglene, vil det også hjelpe deg til å opptre rolig og selvsikkert i de første hektiske minuttene:

• • • • • • • first aid førstehjelp free passage of air frie luftveier to ensure sørge for circulation failure sirkulasjons­ svikt

Sørg for frie luftveier. Sørg for at blodsirkulasjonen fungerer. Stans blødning. Dekk sår, hindre infeksjon. Hindre sirkulasjonssvikt. Varsle, hent hjelp. Gjør klar for transport.

Your safest plan of action is to follow the basic rules of first aid: • • • • • • •

Ensure a free passage of air. Check the blood circulation. Stop any bleeding. Cover wounds, prevent infection. Prevent circulation failure. Notify others, get help. Prepare for transportation.

Sørg for frie luftveier Snakk til den skadde for å undersøke om han er ved bevissthet. Er han bevisstløs, må du straks undersøke om luftveiene er åpne. Det gjør du ved å iaktta, føle og lytte etter åndedrettsbevegelser. Er åndedrettet stanset, begynner du øyeblikkelig med munn-til-munn-metode, se side 29.

Prioritering av tiltak

I5

Alle bevisstløse som puster selv, skal plasseres i stabilt sideleie. Det hind­ rer at luftpassasjen stenges ved at tunga faller tilbake, eller ved at blod og oppkast flyter ned i luftveiene. Kaster pasienten opp, må du hjelpe ham å rense opp i munnen. Bruk fingrene eller et lommetørkle. Husk alltid på å fjerne eventuelle løstenner hos en bevisstløs.

Pasienten ligger på ryggen:

I

Legg nærmeste arm i rett vinkel ut fra skulderen.

2

Ta tak i den motsatte skulderen og under kneet.

3

Snu pasienten forsiktig mot deg. Pass særlig på at hodet ikke

4

Den øverste armens hånd legges under kinnet. Hodet bøyes godt

utsettes for støt. bakover.

Pasienten ligger på magen:

1 2 3 4

Grip tak i pasientens skulder og hofte og snu ham over på siden. Ta tak under kneet på øverste bein og trekk det opp i vinkel. Drei pasientens hode så det ligger på siden. Trekk fram haken. Den øverste armens hånd legges under kinnet hans.

NB! Dersom det er to hjelpere, skal den ene styre hodet under snuingen.

I6

Kapittel 3

Sørg for at blodsirkulasjonen fungerer Er pasienten uten puls, så start med utvendig brystkompresjon og kunstig åndedrett, se side 32. Blodsirkulasjonen kan også bedres ved å • heve beina slik at mer blod kommer til hjernen • løsne på stramtsittende tøy • legge vedkommende i stabilt sideleie

Stans blødninger Innvendige blødninger kan du ikke stanse med vanlig førstehjelp. Derimot kan du stanse de fleste ytre blødninger med relativt enkle midler. Dreier det seg om en mindre veneblødning (jevn strøm, mørk farge), vil den som regel stanse når du hever den blødende kroppsdelen høyere enn hjertet. Ved større veneblødninger vil også blodstrømmen avta når blodet må pumpes mot tyngdekraften. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig ved store pulsåreblødninger (støtvis, frisk rødfarge). Da kreves også kompress eller trykkbandasje, se side 40. Har du ingen hjelpemidler, kan en pulsåre blødning stanses ved å ta trykkpunkt som vist side 38. Det kan være vans­ kelig å oppdage blødninger med en gang. Undersøk derfor alltid om det er blod under den skadde.

Dekk sår for å hindre infeksjon Ethvert sår skal snarest tildekkes for å hindre at bakterier trenger inn i det. Bruk så rene bandasjer som råd. Blødningene ser ofte større og styggere ut enn de er i virkeligheten. I en kritisk situasjon må en førstehjelper kunne bruke det som er for hånden (håndkle, skjorteflak, lommetørkle, plastposer, slips, belte osv.).

Forebygg sirkulasjonssvikt Symptomene på sirkulasjonssvikt er • kald og blek hud • rask puls • at pasienten er urolig, omtåket, kvalm eller tørst

Har du registrert disse symptomene, skal du • legge pasienten flatt med beina hevet (bevisstløse skal ligge i stabilt side­ leie med beina hevet) • stanse større blødninger • unngå avkjøling og oppvarming • lindre smertene • berolige pasienten • ikke gi noe å drikke (det kan øke sjansene for at pasienten kaster opp, noe som blant annet kan tette luftveiene)

Prioritering av tiltak

I7

Legg alltid en pasient i stabilt sideleie • • • •

ved bevisstløshet ved fare for bevisstløshet eller når det er fare for at pasienten vil kaste opp ved sterkt svekket allmenntilstand når du må forlate pasienten, for eksempel for å varsle og hente hjelp

Varsle og hent hjelp Alle skader og ulykker skal varsles så fort som mulig til vakthavende offi­ ser. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger:

1 2 3 4

HVEM som varsler: «Jeg heter...» HVA som har hendt: «Det har hendt..... » HVOR ulykkesstedet er: (Gi en nøyaktig stedsangivelse.) BEKREFT meldingen: «Vær så snill og gjenta meldingen min!»

All injuries and accidents must be reported to the officer in charge as soon as possible. The notification must include the following details:

injury skade officer in charge vakthavende offiser notification melding accident location ulykkessted

1 2 3 4

WHO is reporting: «My name is ...» WHAThashappened: «Whathappenedwas ...» WHERE the accident took place: «The accident location is...» CONFIRM the message: «Please repeat the message back to me!»

Klargjør for transport Gjør pasienten klar slik at han kan transporteres på en hensiktsmessig måte.

Det er viktig å vite hva du skal gjøre, hvordan det skal gjøres, og når det skal gjøres. Men det er ikke mindre viktig å vite hva du ikke skal gjøre. Det har hendt mer enn en gang at hjelperen har skadd pasienten alvorligere enn selve ulykken, for eksempel ved å rette ut et brukket bein på en uforsvarlig måte. Ha derfor som gyllen regel at du innskrenker hjelpen til det du kan, dersom du er i tvil. Du kan alltid handle etter førstehjelpens grunnregler. Vær klar over at behandling utover førstehjelpens område er både farlig og i mange tilfeller direkte ulovlig. Snakk ikke om skadene med andre og gi ikke uttrykk for at de ser fæle ut. Forsøk heller på en naturlig måte å unngå at pasienten får se sine egne skader eller se eller høre andre skadde. Vis deg ikke oppjaget, usikker eller overdrevent munter. Tar det tid før hjelpen kommer, skal du ikke la deg merke med det. Som regel trenger og ønsker pasienten ro, men vær for hånden. Ved å bre et teppe over den skadde vil du ikke bare holde ham varm, men også gi ham en følelse av beskyttelse og trygghet. Pasientens psykiske tilstand er av stor betydning i en ulykkessituasjon.

I8

Kapittel 3

Spørsmål 3.1: Hvorfor skal en pasient legges i stabilt sideleie?

Oppgaver 1 Sjekk pusten på en medelev. Tren på å legge ham eller henne i stabilt sideleie, både fra mageliggende og ryggliggende. 2 Du er vitne til en ulykke der flere er blitt skadet. Drøft hvordan du bør prioritere førstehjelpstiltakene.

Discuss a) Why is it important to know first aid? b) What are the basic rules of first aid?

Prioritering av tiltak

I9

Kroppens anatomi

Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne

• gjøre rede for hovedelementene i menneskets anatomi • vurdere personskader på grunnlag av kunnskap om anatomi • plassere den skadde i riktig stilling ut fra anatomi og type skade

Ordet anatomi kommer fra gresk og betyr opprinnelig oppskjæring. I dag bruker vi ordet anatomi i betydningen «læren om levende organismers form og oppbygning».

Cellene Alt liv både i planteriket og dyreriket kommer fra en befruktet morcelle. Denne cellen deler seg i to, så i fire, så i åtte nye celler, osv. Styrt av en «kode» utvikler det seg flere celletyper som til sammen utgjør kroppsvevet i det utrolig kompliserte byggverket som kroppen din er. Mange av cellene har relativt kort levetid og skiftes ut. Det gjør at kroppen har evne til å reparere en vevsskade dersom det trengs, det eneste unntaket er for hjerne- og ryggmargsvev. Er selve cellekroppen i en nerve ødelagt, kan den heller ikke fornyes eller repareres. Derimot kan nerveutløperne erstattes dersom utviklingen er gunstig, forutsatt at nervesliren er intakt.

Skjelettet Skjelettet er laget av beinvev. Det virker som reisverk for kroppen, som feste for muskler og sener og til vern for de viktigste organene i hodet og brystet. Skjelettet er ferdig utviklet i 20-årsalderen, men det fornyer seg hele livet. Det er derfor viktig at maten inneholder de stoffene som kroppen trenger til vedlikehold av kroppsvevet.

Leddene Knoklene i skjelettet er bundet sammen på ulike måter. Ledd finnes der knoklene skal beveges i forhold til hverandre. Leddene er bygd etter det samme prinsippet, enten det er mellom to eller flere knokler. Leddflatene er kledd med brusk. Beinvevshinner, muskler og sener holder knoklene på plass. For at det skal være minst mulig friksjon i leddet, skiller den innerste kapselhinnen ut litt glatt væske som smører leddflatene.

20

Kapittel 4

Leddene er ofte utsatt for skader og bakterier. Ledd som ikke blir brukt, stivner relativt raskt, fordi det avsettes kalk i den delen av bruskvevet som ikke blir brukt.

Musklene Vi deler muskulaturen i kroppen inn i to hovedgrupper: skjelettmuskulatur og innvollsmuskulatur. Skjelettmuskulaturen er festet til skjelettet og kan bevege knoklene i for­ hold til hverandre. De musklene du kan bevege når du vil, kalles viljestyrt eller tverrstripet muskulatur.

Innvollsmusklene finner en i tarmer, blodårer, urinblære, galleganger osv. De reguleres av det autonome nervesystemet og ligger utenfor viljens kontroll. Musklene kan bare arbeide ved å trekke seg sammen. Skal en muskel kunne starte en bevegelse, må den være festet til begge knoklene som utgjør led­ det. Når muskelen drar seg sammen, går festepunktene mot hverandre. Led­ det bøyer seg. For at en skal kunne strekke ut leddet, må det være muskler på motsatt side av leddet som strekker det. Leddene har derfor både bøyemuskler og strekkemuskler. Store muskelflater under huden dekker hele krop­ pen og gjør at vi kan bevege oss. Selv det å stå oppreist krever innsats av mange muskler som spenner mot hverandre og holder kroppen stiv.

Kutt i muskelfibrenes lengderetning lukkes best når muskelen tøyes. Går kuttet på tvers av fibrene, skal den skadde plasseres slik at muskelen slappes maksimalt. Dette er det viktig å huske på når en plasserer en skadd person.

Huden Huden er menneskekroppens største organ. Den beskytter de myke cellene mot sollys og uttørking og hindrer at bakterier trenger inn i kroppen. Huden regulerer også kroppstemperaturen og inneholder millioner av nervetråder og sanseceller. Er huden skadet, er det viktig å dekke det skadde partiet med bandasje eller lignende så fort som råd.

Blodomløpet Når vi snakker om blodomløpet, skiller vi mellom det store kretsløpet som går fra hjertet, ut i kroppen og tilbake til hjertet, og det lille kretsløpet som går mellom hjertet og lungene.

Blodet fører næringsstoff og oksygen ut i kroppen gjennom pulsårene i det store kretsløpet. Venene tar karbondioksid (CO2) og andre forbrenningsprodukter tilbake til hjertet. Kroppen, og da spesielt hjernen, kan få varige skader etter noen få minutter uten oksygentilførsel. Derfor er det helt sentralt å kontrollere eller sørge for at pasientens pust og blodsirkulasjon fungerer.

Kroppens anatomi

2I

artery arterie, pulsåre to take somebody’s pulse ta pulsen

Blood supplies the body with food and oxygen through the arteries. A few minutes without a supply of oxygen can permanently damage the body, especially the brain. This is why you must check that the patient is breathing and take his pulse to find out whether the blood is circulating normally.

Pusten Som nevnt er det av største betydning at særlig hjernen får kontinuerlig oksygentilførsel. Oksygenet tas fra lufta som suges inn i lungene, der det binder seg til hemoglobinet i blodet. Samtidig som oksygenet tas opp i blo­ det gir det fra seg karbondioksid som vi puster ut.

Vi puster ved refleks, slik at bevisstløse personer puster av seg selv såfremt luftveiene er åpne. En av førstehjelperens viktigste oppgaver blir derfor å sikre frie luftveier. Luftveiene kan blokkeres av fremmedlegemer (løstenner, oppkast o.l.) eller ved at pasienten ligger i en uheldig stilling slik at tunga siger tilbake i svelget og stenger de øvre luftveiene. Bøyer en pasientens hode bakover, blir tunga trukket fra bakre svelgvegg, og passasjen til lun­ gene åpner seg. to ensure sørge for

The person giving first aid must always ensure that there is a free passage of air.

Nervesystemet Det er nervesystemet som samordner alle funksjonene i kroppen. Det blir gjort ved hjelp av nerveimpulser eller elektriske utladninger. Sentral­ nervesystemet (hjernen og ryggmargen) formidler og får impulser via det perifere nervesystemet, som går fra ryggmargen og greiner seg ut til alle deler av kroppen.

Gjennom nervetråder går det nerveimpulser fra sansecellene til hjernen, og vi sanser lukt, smak, varme, smerte osv. Andre nervetråder leder impulser fra sentralnervesystemet til musklene. Det er disse impulsene som gir musk­ lene melding om å dra seg sammen eller slappe av. Vi har til dels viljekontroll over sentralnervesystemet. Men deler av nerve­ systemet, det som styrer de ubevisste funksjonene gjennom reflekser, kal­ les det autonome nervesystemet. Det kan bli påvirket av følelsene våre. Når vi for eksempel blir redde, slår hjertet fortere, pusten blir raskere og mer overflatisk, musklene strammes, osv. Kunnskap om kroppens anatomi gjør oss bedre i stand til å vurdere skadene og omfanget av skadene og hvordan vi kan eller bør forholde oss som første-

22

Kapittel 4

hjelpere. For eksempel vil kunnskap om kroppens anatomi være et hjelpe­ middel til å forstå hvordan en skadd person skal behandles eller plasseres i forhold til skadens art.

Spørsmål 4.1: Hvordan vil du holde armen på en som har fått et langsgående kutt i overarmsmuskelen?

Oppsummering Kroppen kan erstatte eller reparere alle vevsskader, bortsett fra hjerne- og ryggmarg svev. Maten må inneholde de stoffene som kroppen trenger til vedlikehold. Ledd finnes der knoklene beveger seg i forhold til hverandre. Vi deler muskulaturen inn i skjelett- og innvollsmuskulatur. Huden er kroppens største organ. Blodomløpet fører oksygen og næringsstoffer til cellene og fjerner avfalls­ stoffer. Gjennom pusten blir blodet forsynt med oksygen, og karbondioksid blir fjernet. Det autonome nervesystemet styrer de ubevisste funksjonene.

Oppgave Diskuter når kunnskap om kroppens anatomi kan være avgjørende for å kunne gi riktig førstehjelp.

Discuss The body and the brain need a constant supply of oxygen to prevent damage to them. How can you check that the supply is constant?

Kroppens anatomi

23

Behandling av bevisstløshet

Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne gjøre rede for • forskjellen på bevisstløshet og besvimelse • hvordan du vil behandle en bevisstløs pasient

Som nevnt i kapittel 2 kan graden av bevissthet variere fra full klarhet til koma. Vi sier at en person som lar seg vekke, men er desorientert, har ned­ satt bevissthet. Et bevisstløst menneske klarer vi ikke å vekke.

Besvimelse Besvimelse er en lettere form for bevisstløshet som ofte varer noen få sekunder. Den skyldes at blodforsyningen til hjernen er utilstrekkelig. Den ytre årsaken kan være voldsomme psykiske eller fysiske påkjenninger (støt, smerte, synsinntrykk, sorg eller glede). Som regel merker pasienten at hun kommer til å besvime. Hun føler seg uvel, får hodepine, blir svimmel, det svartner for øynene og suser i ørene. Hun blir blek og «kaldsvetter» før hun plutselig segner om. Når hun våkner, kommer det ofte oppkast. Hvis en person holder på å besvime, legger du henne på golvet og hever beina. Det øker blodstrømmen til hjernen. I mange tilfeller kan dette være nok til at vedkommende unngår å besvime.

Er pasienten besvimt, legges hun i stabilt sideleie. Alt tøy løsnes. Sørg for frisk luft. Våkner hun ikke i løpet av få minutter, dreier det seg om bevisst­ løshet, og pasienten må behandles deretter. to faint besvime stable position stabilt sideleie

A person who has fainted should be put in a stable position on her side. Loosen any tight clothing and give access to fresh air. If she does not come round in a few minutes, she is unconscious.

Årsaker til bevisstløshet Bevisstløshet er ofte et symptom ved mange sykdommer og fysiske skader som oppstår plutselig. Noen vanlige årsaker til bevisstløshet er hodeskader, plutselige sykdommer, forgiftning, forfrysning eller elektriske skader. I dette kapitlet vil vi ta for oss bevisstløshet som følge av hodeskader.

Kan du ikke finne årsaken til at pasienten er bevisstløs, skal du innskrenke deg til å bringe henne til et rolig sted med frisk luft.

24

Kapittel 5

Behandling ved bevisstløshet Plasser alltid en bevisstløs person i stabilt sideleie. Løsne alt stramtsittende tøy, men sørg for at hun ikke fryser. Ikke gi den bevisstløse noe å drikke. Er åndedrettet opphørt eller svakt, skal du straks sette i gang med kunstig åndedrett. • Utfør utvendig brystkompresjon bare ved stans i åndedrett og hjerte. • Kontakt ansvarlig offiser eller lege.

• • • •

Hodeskader Vi kan dele hodeskader i tre hovedtyper:

• hjemerystelse • kraniebrudd • hjerneblødning

Hjemerystelse Selv små støt mot hodet kan under uheldige omstendigheter føre til hjeme­ rystelse. Hjemerystelse fører som regel til bevissthetstap i kortere eller len­ gre tid. Når den skadde kommer til bevissthet, kan følgende symptomer tyde på hjemerystelse: Pasienten husker ikke omstendighetene omkring ulykken. Pasienten får hodepine, eventuelt med kvalme og oppkast. Det er også mulig at pasienten ikke er klar over at hun har fått hjemerys­ telse, og ønsker å fortsette med det hun holdt på med før ulykken inntraff.

En ukomplisert hjemerystelse er som regel relativt ufarlig. Men i noen til­ feller kan det oppstå komplikasjoner i form av hjerneblødning. Hjerneblød­ ning utvikler seg gjeme over timer og kan forårsake en livstruende tilstand. Derfor er det viktig at en pasient med hjemerystelse overvåkes nøye. Behandling ved hjernerystelse • Sørg for frie luftveier. • Legg pasienten i stabilt sideleie. • Overvåk pasientens tilstand over tid. • Bre et teppe eller lignende over pasienten og sørg for fullstendig ro.

Kraniebrudd Dette er en skade som kan være synlig etter vold mot selve hodeskallen, eller «usynlig» fordi skaden har oppstått i den tynne beinveggen (skallebasis) som skiller hjernen fra ansiktsskjelettet. Symptomer på kraniebrudd: • bevisstløshet • synlig brudd på hjerneskallen • blødning fra øre, nese eller munn

Behandling av bevisstløshet

25

• bloduttredelser rundt øynene • langsom puls, nedsatt åndedrett Får den skadde «langsom puls», dvs. at pulsen går ned til ca. 40-50 slag i minuttet, tyder det på blødning mellom kraniet og hjernen. Dette kan skje opptil flere timer etter ulykken, selv om den skadde ikke har vært bevisstløs.

Hjerneblødning Selv om støtet mot hodet har vært så lite at det ikke engang har framkalt hjernerystelse, kan likevel en av pulsårene på innsiden av hjerneskallen være skadd. Blodet fra denne pulsåren vil etter hvert trykke den bløte hjer­ nen sammen, og pasienten mister bevisstheten og dør, dersom ikke blodet blir operert bort i tide. Ved alle hodeskader må en være oppmerksom på symptomer på hjerne­ blødning:

Pupiller av ulik størrelse

head injury hodeskade to be aware være oppmerksom på cerebral haemorrage hjerneblødning

• • • •

økende bevisstløshet langsom puls og langsomt åndedrett ulikt store pupiller mørkerød hudfarge

In the case of head injuries, you must always be aware of the symptoms of a cerebral haemorrhage:

• • • •

The patient loses consciousness. Pulse and breathing are slow. The pupils differ in size. The complexion is dark red.

Behandling ved hodeskader Du skal gi den samme førstehjelpen ved hjernerystelse, kraniebrudd og hjerneblødning. Det vil si at ved minste mistanke om hodeskade skal pasi­ enten legges i stabilt sideleie. Symptomene forverres når den skadde kom­ mer opp i sittende eller stående stilling. a) Er hun ved bevissthet, legges hun flatt på ryggen med støtte rundt hodet for å beskytte den skadde delen.

b) Er hun bevisstløs, legges hun i stabilt sideleie slik at den siden av hodet som er skadd, vender opp. Pasienten skal ha fullstendig ro. Løsne stramtsittende tøy og dekk henne med et teppe eller lignende. Overvåk utviklingen og kontroller pulsen med jevne mellomrom. Gi om nødvendig kunstig åndedrett og utvendig brystkompresjon. Kontakt lege eller ansvarlig offiser.

Alle bevisstløse som puster selv, skal ligge i stabilt sideleie.

26

Kapittel 5

Spørsmål 5.1: Hva er symptomene på hjemerystelse?

Oppsummering Årsaker til bevisstløshet • nedsatt blodforsyning til hjernen • oksygenmangel til hjernen • nedsatt tilførsel av blodsukker til hjernen • sterk varme- eller kuldepåvirkning på hjernen • hjernen er/har vært utsatt for elektrisk strøm, sykdom eller giftige stoffer

Behandling • stabilt sideleie • frisk luft • løsne stramtsittende tøy • hold pasienten varm • sørg for absolutt ro • eventuelt: kunstig åndedrett og utvendig brystkompresjon

Oppgave 1 a) Hva kan årsakene til bevisstløshet være? b) Hva slags førstehjelp vil du gi i tilfellene du nevnte i punkt a)? 2 Du finner en person liggende bevisstløs på dørken. Hun har en kul i pannen, men ellers ingen andre ytre skadetegn. Hva vil du gjøre?

Discuss After an accident one of the crew members has a dark red face, pupils of different sizes, and he seems groggy. What do you think his injury might be?

Behandling av bevisstløshet

27

Hjerte-lungeredning

Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne

• demonstrere hånd-mot-mage-trykkmetoden • gjøre rede for de viktigste symptomene på åndedretts- og hjertestans • utføre MTM og utvendig hjertekompresjon alene og sammen med hjelper

Det er av sentral betydning å komme hurtig i gang med kunstig åndedrett når pasienten har sluttet å puste. Da stanser oksygentilførselen til kroppen.

Årsaken til stans i åndedrettet kan være • et fremmedlegeme som tetter igjen luftrøret • sammentrykking eller punktering av bryst eller lunger • ødeleggelse eller skade på åndedrettssenteret i hjernen, den forlengede margen eller ryggmargen • sykdom eller andre spesielle årsaker (drukning, karbonmonoksidforgiftning osv.) Ved plutselig stans i oksygentilførselen til kroppen kan ansiktet bli rødblått og svulme opp, øynene presses fram, og kroppen vrir seg i krampe inntil pasienten mister bevisstheten og dør. Men symptomene på åndedrettsstans kan også være langt mindre drama­ tiske, for eksempel at en person under et måltid plutselig reiser seg uten å si et ord, går fra bordet, griper seg til halsen og så synker sammen. Det siste skyldes som regel et fremmedlegeme i halsen, men det blir ofte oppfattet som hjerteinfarkt av en legmann, og dermed blir ingenting gjort for å åpne luftveiene. Merk deg at hvis pasienten blir blå i ansiktet, skyldes det sann­ synligvis kvelning. Ved hjertestans blir pasienten gråblek.

Hånd-mot-mage-trykkmetoden Amerikaneren Henry J. Heimlich har utviklet et spesielt grep for å fjerne et fremmedlegeme som tetter igjen luftrøret. Hånd-mot-mage-trykket brukes når det ikke hjelper å dunke pasienten mellom skulderbladene. Grepet har til hensikt å skape et overtrykk i pasientens lunger slik at fremmedlegemet drives ut av lufttrykket. Hånd-mot-mage-trykket kan utføres på pasienter som står, sitter eller ligger.

Stående eller sittende stilling Still deg bak pasienten som vist på figuren, og legg armene rundt midjen hans. Knytt den ene hånden med tommelfingeren mot magen over navlen, men

28

Kapittel 6

under brystbeinet. Grip med den andre hånden omkring den knyttede og press inn og opp mot mellomgolvet med et plutselig rykk. Gjenta trykket flere gan­ ger om nødvendig. Som regel vil luften fra lungene presse fremmedlegemet ut med stor kraft.

hand-to-stomach-pressurehånd-motmage-trykk abdomen mellomgolv excess pressure overtrykk windpipe pusterør

You apply hand-to-stomach pressure by standing behind the patient and wrapping your arms around his waist. Make a fist with one hand with your thumb against the patient’s stomach, above the navel but below the breastbone. Grasp your fist with your other hand, and press it into the abdomen with a quick upward thrust. This action gives excess pressure in the lungs, so that the air pushes out any foreign body blocking the windpipe.

Liggende stilling Pasienten legges på ryggen med ansiktet opp. Du setter deg skrevs over ham og plasserer begge hendene på magen hans, litt over navlen, og trykker raskt inn- og oppover, tre til fem ganger. Kaster han opp, så vend hodet hans raskt til siden, og rens munnen med pekefingeren.

Kombinasjonsmetoden Ved kombinasjonsmetoden nytter vi samtidig press mot mellomgolvet og slag i ryggen. Legg pasienten på magen over et bord eller en stol slik at overkroppen henger ned. I denne stillingen blir mellomgolvet presset opp i brysthulen, og skaper et overtrykk. Slaget mellom skulderbladene vil for­ sterke overtrykket, og fremmedlegemet drives ut.

Plassering av pasienten Hos svært mange bevisstløse som ligger på ryggen, vil tungen falle bakover og tette igjen luftrøret. Før du kan gi kunstig åndedrett, må du sørge for å åpne luftveiene. I mange tilfeller er det tilstrekkelig å bøye pasientens hode bakover i nakken. Det gjør du ved å presse den ene hånden mot pasientens panne mens to av fingrene på den andre hånden løfter haken noe fram uten at munnen lukkes. Mange vil nå begynne å puste av seg selv. Puster pasienten av seg selv, skal han straks plasseres i stabilt sideleie. Kom­ mer ikke åndedrettet i gang, begynner du øyeblikkelig med kunstig ånde­ drett. Den uten tvil mest effektive form for kunstig åndedrett er munn-tilmunn-metoden.

Munn-til-munn-metoden (MTM) Munn-til-munn-metoden brukes bare på bevisstløse som ikke har pust, eller som mangler både pust og følbar puls. Her er tidsfaktoren av avgjø­ rende betydning for et vellykket resultat. Hjernen vil normalt ta varig skade

Hjerte-lungeredning

29

H LR-prosedyren:

etter tire til fem minutters oksygenmangel. Begynn derfor innblåsingen straks det er mulig. Hopp over alle forberedelser som å løsne stramtsittende tøy, tømme lungene for vann osv.

Noen ganger finnes det væske, blod eller slim i pasientens luftveier. Du skal ikke i første omgang kaste bort tid på å forsøke å fjerne dette. Det viktigste er å blåse gjennom væsken, slik at det kommer oksygen til lungene. Merker du at det kommer oppkast eller væske i munnen til pasienten under opplivingen, snur du hodet hans til side, lar væsken renne ut og renser der­ etter munnen med pekefingeren. Snu så hodet tilbake og fortsett innblåsingen. Dette må skje hurtig - i løpet av sekunder.

Norsk Førstehjelpsråd anbefaler en standard prosedyre for øyeblikkelig hjelp ved mistanke om stans i åndedrett og svikt i blodsirkulasjonen. Prosedyren kaller vi hjerte-lungeredning, forkortet til HLR: Begynn med å undersøke bevisshetsgraden: • rist i pasienten og rop om han er våken Reagerer han: • tilkall hjelp (varsle) om nødvendig • overvåk pasienten, tilstanden kan forverres

Reagerer han ikke: • tilkall hjelp (varsle) • sørg for frie luftveier ved å bøye hodet bakover og løfte haken hans litt fram • undersøk om han puster (dette bør ikke ta mer enn 5 sekunder)

Puster han: • plasser ham i stabilt sideleie • tilkall hjelp (varsle) • overvåk

Puster han ikke: • kontroller pulsen på siden av strupehodet (dette må ikke ta mer enn 5 sekunder) Pasienten har puls: • gi to innblåsinger • tilkall hjelp (varsle) • fortsett innblåsingene, ti ganger per minutt Pasienten har ikke puls: • tilkall hjelp (varsle) • begynn straks med kunstig åndedrett og utvendig brystkompresjon • 2 blås - 15 kompresjoner, 2 blås - 15 kompresjoner, osv.

30

Kapittel 6

Framgangsmåte ved kunstig åndedrett (MTM) 1 Legg pasienten på ryggen og still deg selv på knærne ved den venstre (høyre) skulderen hans.

2 Klem neseborene sammen med den ene håndens tommel- og pekefinger, og tving samtidig - med håndleddet på pannen - hodet hans bakover. Plasser to fingrer med den andre hånden under pasientens hake og løft den litt fram. 3 Trekk pusten dypt, gap høyt og press leppene dine fast rundt pasientens munn. Start innblåsingen. Gi ham ti innblåsinger i minuttet, hver innblåsing skal være på 2 sekunder. Kan ikke pasienten åpne munnen, skal du blåse gjennom nesen hans.

4 Blås jevnt inn gjennom munnen. Skimt til siden. Ser du at brystkassen hever seg, vet du at du arbeider effektivt. Hever ikke brystkassen seg når du blåser inn, er det som regel tilstrekke­ lig enten å

• bøye hodet hans mer bakover i nakken • klemme leppene tettere om munnvikene hans • dreie hodet helt over til siden og rense munn og svelg med pekefingeren 5 Fjern munnen din fra pasientens. Brystkassen vil da «falle» sammen og tømme seg for luft. Holder du hodet litt til side med øret over munnen hans, kan du høre og føle luftstrømmen.

Fortsett med innblåsingen til mer kvalifisert hjelp kan overta eller til pasi­ enten puster normalt av seg selv. Selv om pasienten gjør noen hikstende pustebevegelser, skal ikke innblåsingen avbrytes. Det er også viktig at du ikke stanser innblåsingen selv om pasienten må flyttes på. Etter å ha blåst sterkt noen minutter vil du kanskje føle deg svimmel og holde på å be­ svime. Du kan også føle ubehagelig prikking i armer og bein. Ved å holde pusten i 15-20 sekunder er du like frisk.

resuscitation gjenoppliving to apply her: anvende, bruke nostril nesebor to contract her. trekke seg sammen

Mouth-to-mouth-resuscitation (MTM) is only applied to unconscious patients without breath, or lacking both breath and noticeable pulse.

• • • • • •

Place the patient on his back. Bend his head back, raising his chin, and press his nostrils together. Blow into the patienfs mouth ten times a minute. Check that the chest is expanding (air going in). Check that the chest is contracting (air coming out). Continue blowing until the patient is breathing normally.

Hjerte-lungeredning

31

Spørsmål 6.1: Hva må du gjøre før du begynner selve innblåsingen?

Utvendig brystkompresjon Med utvendig brystkompresjon er det mulig å holde blodet i en viss sirku­ lasjon samtidig som du gir kunstig åndedrett. Det vil da kunne gi hjernen tilstrekkelig oksygen i den kritiske fasen før livsfunksjonene er brakt til­ bake i effektiv virksomhet. Metoden krever mye øvelse og må aldri brukes uten at det er konstatert hjertestans.

Symptomer på hjertestans: • Pasienten har ingen puls (Føl pulsen i halsen eller lysken, eller lytt etter hjerteslag.) • Pasienten ser død ut. (Han er dødelig blek og har «utviskede» ansikts­ trekk.) • Pasienten har store pupiller som ikke reagerer på lys.

to appear her: synes, virke to dilate om pupiller: utvide seg

Symptoms of heart failure: • The patient has no pulse. • He appears dead. • His pupils are dilated and do not react to light.

Hjertet ligger midt i brystet, mellom virvelsøylen og brystbeinet. Ved ut­ vendig brystkompresjon øves det et trykk mot brystbeinet som klemmer hjertet mellom det og virvelsøylen. Da blir blodet presset ut i årene på en tilnærmet naturlig måte. Når trykket på brystbeinet slippes, vil de elastiske kreftene virke slik at brystkassen utvides og hjertet igjen fylles med blod. Utvendig brystkompresjon kombineres alltid med kunstig åndedrett.

Spørsmål 6.2: Hva må du alltid forvisse deg om før du gir utvendig brystkompresjon?

Framgangsmåte ved utvendig brystkompresjon og kunstig åndedrett (HLR) Det enkleste er at to personer utfører en slik kombinert opplivingsaksjon, men den kan også utføres av en person:

32

Kapittel 6

Legg pasienten på ryggen, om mulig på et fast underlag. Still deg på kne ved siden av pasientens overkropp. Start med to innblåsingen Følg ribbeinsbuen opp til gropa ved spissen på brystbeinet. Plasser håndroten to fingerbredder ovenfor denne gropa. Legg den andre hånden oppå den første. 5 Hold armene loddrette og strake i albuene. Trykk ned ved å overføre kroppstyngden på armene.

1 2 3 4

På voksne skal brystbeinet trykkes 4-5 centimeter inn med en hastighet på 80-100 ganger i minuttet. Rytmen skal være 2 blås - 15 kompresjoner, 2 blås - 15 kompresjoner, osv.

external cardiac compression utvendig brystkompresjon the heel of the hand håndrot to compress trykke sammen

Extemal cardiac compression: • • • • •

Place the patient on his back, preferably on a firm surface. Begin by blowing in twice. Place the heel of the hand about 3 centimeters above the breastbone. Press the chest about 4-5 centimeters down, 80-100 times a minute. The rhythm will be: blow twice - compress 15 times - blow twice, etc.

Ved hjertestans er det viktig at den utvendige brystkompresjonen blir utført slik at hjertet får maksimal blodgjennomstrømning. Ved kjappe trykk uten «hvilepauser» erstatter du maksimalt 25 % av hjertets pumpekapasitet.

Dersom det er to personer som utfører en slik kombinert opplivningsaksjon, kan den ene foreta innblåsing og kontrollere pulsen mens den andre utfører brystkompresjon. Rytmen blir den samme. La det ikke bli opphold mellom hver kompresjonsserie. Den som blåser, må hele tiden kontrollere om hjer­ tet begynner å arbeide. Er du alene, kontrollerer du for hvert femte minutt. Straks hjertet slår av seg selv, stanses den utvendige kompresjonen, men innblåsningen fortsetter helt til pasienten puster normalt. En pasient som er gjenopplivet, skal alltid (om mulig) behandles av lege. Befinner skipet seg i rom sjø, må medisinsk ekspertise konsulteres over radio.

Hjerte-lungeredning

33

Vær oppmerksom på at du kan føle pulsen for hver utvendig kompresjon, slik at kontrollen må skje når du blåser. Se også etterforandringer i ansikts­ fargen.

Fordi den utvendige brystkompresjonen ikke kan erstatte hjertets pumpe­ kapasitet, bør pasienten plasseres med beina hevet. Det vil gi bedre tilbake strømning av blod til de viktigste organene. Gjenopplivningen skal om mulig fortsette til (medisinsk) mer kvalifisert faghjelp overtar, eller minst en time. Ved drukning og generell nedkjøling skal en alltid fortsette gjenopplivningen til faghjelp overtar. Grunnen er at hjernen kan klare seg mye lenger uten oksygen når kroppen er sterkt nedkjølt. I slike tilfeller er kompresjonsrytmen 30 ganger per minutt. Det er nødvendig med regelmessig vedlikehold av ferdigheten i munn-tilmunn-metoden og utvendig brystkompresjon, helst minst en gang per år. Glem heller ikke at forutsetningen for riktig bruk er at du kan diagnostisere en hjertestans.

Spørsmål 6.3: Hvordan er arbeidsrytmen når

a) to personer utfører en kombinert opplivningsaksjon b) du er alene

Oppsummering Munn-til-munn-metoden Legg pasienten på ryggen. Bøy hodet bakover i nakken og trekk haken fram, klem neseborene sammen. Gi ti innblåsinger i minuttet (hver innblåsing ca. 2 sekunder). Kontroller at brystet hever seg (luft inn). Kontroller at brystet senker seg (luft ut). Fortsett med innblåsinger inntil pasienten puster normalt.

Munn-til-munn-metoden i kombinasjon med utvendig brystkompresjon (HLR) Legg pasienten på rygg på et fast underlag. Start med to innblåsinger. Plasser håndroten to fingerbredder over brystbeinspissen. Trykk brystbeinet 4-5 centimeter inn, 80-100 ganger i minuttet. Arbeidsrytme: 2 blås - 15 kompresjoner, 2 blås - 15 kompresjoner, osv.

34

Kapittel 6

Oppgaver Arbeid sammen to og to (eventuelt flere): a) Øv forsiktig på ulike situasjoner der du vil bruke hånd-mot-magetrykk. b) Tren på prosedyren som blir anbefalt for en førstehjelper ved mistanke om åndedrettstans, eventuelt hjertestans. c) Tren kunstig åndedrett (på dokke) ved hjelp av munn-til munn-metoden. d) Tren på utvendig brystkompresjon. Bruk dokke. e) Tren alene og sammen med en annen på utvendig brystkompresjon og kunstig åndedrett. Bruk dokke.

Discuss Corning out of the galley, a fifty-year-old man collapses onto the floor. How can you tell whether he has something stuck in his throat or whether it is a heart attack?

Hjerte-lungeredning

35

Stoppe blødning og utføre nødvendig bandasjering Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne • • • • •

forklare hvordan du går fram for å stanse en større blødning forklare hvordan du behandler småsår vise og forklare hvor du tar trykkpunkt legge en trykkbandasje legge de vanligste sårbandasjene

Sårskader Vi skiller mellom småsår og sårskader som trenger mer omfattende be­ handling. De fleste sår er ufarlige hudavskrapninger, som regel med liten blødning, men ofte sterkt forurenset. På grunn av infeksjonsfaren trenger også disse førstehjelpsbehandling. Riktig framgangsmåte ved behandling av sårskader:

• Vask hendene godt før behandlingen (figur 1). • Unngå å berøre selve såret med fingrene. • Rens eller vask først omkring såret, deretter renser eller vasker du selve såret. Bruk vanlig rent vann og såpe eller tørk med et stykke sterilt gas­ bind. Pyrisept 1 o/oo kan også anbefales (figur 2). • Dekk såret med en passende bandasje, plaster, kompress, enkeltmannspakke eller lignende (figur 3). Ved sterkt forurensede hudavskrapninger kan det lønne seg å vaske og børste selve såret med en myk neglebørste. A «rubbe» på den måten virker gun­ stig for helbredelsen av denne type sår. Smertene som rubbingen forårsa­ ker, kan dempes ved hjelp av salver som inneholder bedøvende stoffer, for eksempel Xylocain. Bruk aldri jod, jodbensin, bomull eller vatt direkte i eller på et sår.

Større sårskader som skyldes knusing, snitt-, stikk- eller skuddsår og lig­ nende krever som regel legebehandling. Slike sår skal ikke renses dersom lege eller styrmann kommer til umiddelbart. Dekk bare over såret med en tørr, ren bandasje. Førstehjelperen skal heller ikke fjerne fremmedlegemer fra såret, for eksempel glassplinter eller en kniv. Det vil bare øke infeksjons­ faren og kan gjøre de indre skadene større. Legg bare en ren kompress over, og bygg opp omkring fremmedlegemet slik at ikke bandasjen trykker på den delen som stikker ut. Bruk også oppbyggende bandasjer (ringputer) av trekanttørkle dersom en tarm eller et øye er «sprengt» ut. Ikke forsøk å dytte dem på plass. Ellers skal en handle etter grunnreglene.

36

Kapittel 7

Stans av blødninger Nesten alle legemlige skader fører til blødning fra overrevne eller knuste blodårer. Et voksent menneske har 4-5 liter blod og kan tåle å miste omtrent halvparten ved langsom blødning. Ved kraftig blødning er det livsfare når en har mistet 1-1V2 liter. Blødninger er den vanligste årsaken til sirkulasjons­ svikt, og symptomene ved store blodtap er praktisk talt de samme, se side 44. Mindre blødninger stanser som regel av seg selv. Grunnen til dette er organismens egen evne til å stanse blodet. Blodårene trekker seg sammen etter en skade. Den innerste hinnen i blodåren ruller seg opp og snører på den måten åpningen sammen. Etter en stund, eller når sårflaten blir berørt, kan denne sammentrekkingen opphøre, og blødningen begynner på ny. Der­ for er det viktig å holde et blødende sår i ro. På små, overflatiske sår dannes en tørr blodskorpe. I større sår utvikler det seg en seig blodklump som kleber seg til sårveggen og stanser blødningen på den måten. Det kan også danne seg en blodpropp som vokser fast i enden av den ødelagte blodåren og korker den til. Sirkulasjonssvikt senker blod­ trykket og vil dermed hjelpe til å stanse blødningen.

Din oppgave som førstehjelper blir å hjelpe organismen til å stanse blødnin­ gen selv. Derfor er det som regel nok å dekke mindre sår og hudavskrapninger med en steril bandasje og holde såret i ro, resten ordner naturen.

Behandling av en større blødning utføres i prinsippet på denne måten: 1 2 3 4

severe alvorlig to maintain opprettholde a dressing her: bandasje

Som oftest legges den skadde ned. Løft om mulig den skadde kroppsdelen over hjertenivået. Trykk direkte i det blødende stedet med fingrene. Oppretthold trykket mot såret til du får lagt på en bandasje. De fleste blødninger vil stanse på denne måten.

How to stop severe bleeding:

1 2 3 4

Lay the patient down (in most cases). Apply pressure to the wound with your fingers. If possible, lift the injured part above the le vel of the heart. Maintain pressure until you have applied a dressing.

Ved store sår og kraftig pulsåreblødning skal du trykke tommelfingeren el­ ler en knyttet hånd så vidt mulig mot den blødende pulsåren. Legg så en

Stoppe blødning og utføre nødvendig bandasjering

37

bandasje eller kompress mot såret og hold den fast i flere minutter. Bind den deretter fast med gasbind, belte, trekanttørkle eller lignende.

Fortsetter blodet å trenge gjennom bandasjen, skal du straks legge på nye lag, om nødvendig trykkbandasje. Ta aldri vekk bandasjen som ligger nær­ mest såret. Sitter såret i armhulen, lysken, halsen eller lignende, kan du ikke legge trykkbandasje. Da skal du fortsette å øve trykk med hånden gjen­ nom bandasjen til det kommer hjelp.

I ekstreme situasjoner kan du bli nødt til å ta trykkpunkt for å stanse en blødning. Trykkpunktet finner du der du kan presse en pulsåre mot en un­ derliggende knokkel. Se figuren til høyre. Et slikt trykk vil stanse blødninger i sår som ligger lavere enn trykkpunktet. Du klarer knapt å vedlikeholde trykket mer enn i ca. 10 minutter. Pass på at du reduserer trykket langsomt. Begynner såret å blø på ny, gjentar du tryk­ ket i 10 nye minutter. For å stanse en større blødning, bør du i de fleste tilfeller heller trykke direkte i såret enn å ta trykkpunkt.

Spørsmål 7.2: Hvordan vil du behandle en person som har kuttet pulsåren i håndleddet?

Mistanke om indre blødning kan være berettiget når pasienten har skader i bryst eller mage, klager over smerter, har vansker med pusten, puster hurtig og er blek og kaldsvetten Dersom pasienten utvikler tegn på sirkulasjons­ svikt og du ikke kan finne noen ytre blødninger eller tegn til andre årsaker, må du anta at der kan være indre skader eller blødninger.

Behandling ved mistanke om indre skader og blødninger utføres slik: 1 Plasser den bevisstløse pasienten i stabilt sideleie dersom hun puster selv. Hev beina hennes. 2 Er pasienten våken, skal hun legges på ryggen med beina høyt. 3 Søk faghjelp så fort som mulig. 4 Dekk til pasienten med tepper, klær og lignende (også under kroppen). 5 Gi ikke vedkommende mat eller drikke fordi det kan være hull i mage-/tarmsystemet. to suspect mistenke internal bleeding indre blødning

38

Kapittel 7

If you suspect internal bleeding:

1 2 3 4 5

Place an unconscious patient in a stable side position, if she is breathing. If the patient is conscious, place her on her back with her legs raised. Seek medical help immediately. Wrap the patient in blankets, clothes, etc (both over and under her body) Do not give her food or drink.

Neseblødning stoppes normalt ved å la den skadde sitte ned. Klem deretter neseborene sammen i 10-15 minutter. Løs forsiktig på grepet. Fortsetter blødningen, kan neseborene fylles med gas. Når blødningen har stanset, bør pasienten ikke puste gjennom nesen eller pusse den for blod og slim på en stund. Blødning etter utslåtte tenner kan som regel stanses ved å legge inn en rull gasbind og presse kjevene sammen. Ved åpne brystskader vil lufta strømme inn i brysthulen og trykke lungene sammen. Dette medfører store smerter, åndenød med surkling i såret og utvikling av symptomer på sirkulasjonssvikt.

Press øyeblikkelig håndflaten mot såret utenpå undertøyet, for å stenge for luft. Legg den skadde ned. Er hun bevisstløs, så plasser henne i stabilt side­ leie på den skadde siden, det vil lette funksjonen til den uskadde lungen. Be pasienten puste så dypt som mulig. Tar det tid før hjelpen kommer, skal du legge et sterilt bind over såret og dekke det hele med plastduk og plaster for at det skal være lufttett. Når bandasjen er lagt og den er tett, så be pasienten hoste tross smertene for å få eventuelt blod ut av lungene.

Hvis pasienten slutter å puste, skal du gi kunstig åndedrett, men da skal bandasjen på såret fjernes. Ved åpne bukskader kan tarmene være punktert slik at innholdet renner ut i bukhulen og forårsaker betennelse. Er åpningen tverrgående uten at tar­ mene faller fram, plasseres pasienten med svakt opptrukne knær. Det vil hjelpe til å holde sårkantene sammen. Er såret langsgående, strekkes krop­ pen. Har tarmene falt fram, plasseres pasienten slik at sårkantene trykker minst mulig på tarmene. Bygg opp og legg på en løs bandasje. Gi ikke noe å drikke.

Omsnøring Er en arm eller et bein revet av, skal du straks legge en solid bandasje på såret og om nødvendig bruke omsnøring (tourniquet) for å stanse blødnin­ gen. Omsnøringen legges så nær avrivingsstedet som mulig. Når blødnin­ gen er stanset, bandasjerer du såret på vanlig måte. Omsnøringen fjernes når bandasjen er på plass. Omsnøringen utføres ved å knytte et skjerf, et tørkle, en bandasje eller lig­ nende rundt den avrevne kroppsdelen. Plasser deretter en pinne på knuten og knytt den fast. Vri pinnen rundt til omsnøringen er så stram at blod­ strømmen stanser. Omsnøringen skal ligge på til lege eller sykepleier kan overta.

Husk å ta med en avrevet kroppsdel.

Stoppe blødning og utføre nødvendig bandasjering

39

Muligheten for å sy på en avrevet kroppsdel etter en ulykke er mye større når det lemmet som er revet av, er behandlet riktig. Det er laget egne poser til å oppbevare amputerte kroppsdeler i. Bruk en plastpose hvis du ikke har noen spesialpose i nærheten. Poenget er at kroppsdelen skal oppbevares hygienisk og kjølig (helst mellom 3 til 4 °C).

Spørsmål 7.3: Hva er symptomene på alvorlig blodtap?

Bandasjer En sårbandasje består av en steril (bakteriefri) kompress som legges di­ rekte mot såret. Kompressen holdes på plass av plaster, gasbind, trekanttørkle eller andre spesialbind. Sårbandasjen beskytter mot forurensning. Kompressen er laget av, eller lages av, flere lag gasbind. Kompressen skal være steril og må aldri berøres med fingrene eller pustes på der den skal ligge mot såret. Et trekanttørkle er et praktisk hjelpemiddel i førstehjelp. Det kan blant annet brukes til å holde sårbandasjer på plass eller som fatle for en skadd arm.

Kirurgisk teip blir brukt i stadig større grad. Teipen er særlig anvendelig der hvor huden er ømfintlig, hårete eller utsatt for fuktighet.

En enkeltmannspakke er en spesiallaget sårbandasje som består av en kom­ press med festebind. Enkeltmannspakken oppbevares i vanntett omslag. Plaster kan fås som plasterkompress som brukes ved mindre skader og skrubbsår, eller glatt plaster som brukes til støttebandasje eller for feste av sårdekke. Plaster egner seg dårlig når såret blør en del. Plasterkompress legges direkte på såret uten at en berører den gule komp­ ressen. Skal en plastre et ledd, bør dette holdes svakt bøyd, det er mest behagelig. Ved å klippe et hakk på begge sider av kompressen kan en få plasteret til å slutte tettere om ledd eller beinete framspring.

Trykkbandasje brukes når en vanlig kompress ikke er tilstrekkelig til å stanse blødningen. Trykkbandasjen består av en ny kompress som legges utenpå den første. Deretter plasseres en fyrstikkeske eller en lignende hard gjen­ stand rett over såret. Det hele festes med et nytt bind, som vist på figuren. Bindet skal være så stramt at blødningen stanser.

40

Kapittel 7

pressure bandage trykkbandasje

Apply a pressure bandage by putting a compress on the wound and binding it tightly. Then place a hard object, such as a matchbox or a piece of wood, onto the compress directly above the wound. Fasten this with another bandage. The bandage should be tight enough to stop the bleeding.

Alle bind og bandasjer skal ligge så fast at de ikke glir, men ikke så stramt at det smerter eller hindrer blodsirkulasjonen. Blir en arm eller et bein ho­ vent, blålig eller kaldt nedenfor forbindingen, må den straks løsnes og leg­ ges mindre stramt.

Oppsummering Legg som regel ned pasienten ved store blødninger. Stans blødningen med direkte trykk i såret eller ta trykkpunkt. Hev det blødende stedet over hjertenivå. Legg trykkbandasje. Hev beina i sjokkstilling. Berolig pasienten.

Oppgave Tren på hvordan du vil stanse en større pulsåreblødning. Legg både vanlig bandasje og trykkbandasje.

Discuss There has been an accident involving two members of the crew. Explain what you would do when you find one of them lying unconscious on deck, while the other one is trying to stop the bleeding from a nasty cut in his forehead.

Stoppe blødning og utføre nødvendig bandasjering

4I

Sirkulasjonssvikt

Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne • gjøre rede for de viktigste årsakene til og symptomene på sirkulasjonssvikt • gjøre rede for de viktigste behandlingsmetodene for sirkulasjons­ svikt • forebygge sirkulasjonssvikt

Sirkulasjonssvikt skyldes at blodmengden som pumpes rundt i kroppen, min­ ker, slik at hjernen og hjertet får for lite blod og dermed for lite oksygen.

decrease reduksjon

The cause of circulation failure is a decrease in the amount of blood being pumped around the body, so that the brain and the heart receive too little blood.

Sirkulasjonssvikt kan inntreffe i forbindelse med alvorlige skader, store smerter eller plutselig sykdom. Graden av sirkulasjonssvikt avhenger van­ ligvis av hvor stor skaden er. Sirkulasjonssvikt kan oppleves som en svak matthetsfølelse, eller den kan føre til et totalt sammenbrudd med dødelig utgang. Du skal alltid forsøke å forebygge sirkulasjonssvikt. Det er en av førstehjelpens grunnregler. Sirkulasjonssvikt oppstår ofte i forbindelse med store brannsår, skader ved elektrisitet, at kroppsdeler er blitt knust i ulykker, og plutselige sykdom­ mer som forårsaker sterk smerte og/eller blødninger. Uheldig plassering med hodet høyt, store psykiske og fysiske påkjenninger, angst, utmattelse, sult og tørst kan forverre tilstanden.

Sirkulasjonssystemet Fra hjertet går blodet ut i det lille kretsløpet til lungene, der det tar opp oksygen og gir fra seg karbondioksid. Deretter strømmer blodet tilbake til hjertet for så å bli pumpet ut i det store kretsløpet, der det forsyner alle kroppens celler med oksygen og transporterer karbondioksid tilbake til lungene. Ved begynnende sirkulasjonssvikt setter kroppen i gang reguleringstiltak for å utnytte den reduserte blodmengden så godt som mulig til fordel for hjernen, som kan få varige skader ved 3-5 minutters avbrudd i blodtilførselen.

42

Kapittel 8

Hjertet arbeider raskere (pulsen blir hurtig), og blodmengden til mindre viktige organer minker. Det gjelder for eksempel huden, som blir blek og klam.

Spørsmål 8.1: Hva er sirkulasjonssvikt?

Når reguleringsmekanismen svikter, oppstår sirkulasjonssvikt. Sirkulasjons­ svikt kan ha flere årsaker: • En større ytre eller indre blødning er i gang. Dette er den vanligste og alvorligste årsaken til sirkulasjonssvikt. • Ved omfattende brannskader kan det sive ut store mengder blodplasma fra brannsåret. Det reduserer blodmengden hjertet har å arbeide med, samtidig som det resterende blodet blir mer tyktflytende. • Svetting, oppkast eller kraftig diaré har ført til stort væsketap og uttørking. • Det kan ha hopet seg opp blod i hårrørsårene (de tynneste blodårene). Dette skjer særlig i bukhulen. Opphopningen av blod skyldes en nervøs refleks som utvider og åpner blodårene. Blodmengden som sirkulerer i årene, vil avta, og blodtrykket synker. • Hjertet pumper uøkonomisk fordi det får for lite blod å arbeide med. • Hjemesenteret som regulerer kretsløpet, får for lite blod. SIRKULASJONSSVIKT

Virkning:

Utilstrekkelig blodtilførsel til livsviktige organer

Årsak:

Årsak: Nedsatt blodvolum

Utvidede blodårer ved • forgiftninger • allergiske reaksjoner

ved • blødning • brannskade • brekninger

• sterke smerter

• diaré

Nedsatt hjertearbeid ved • skade på hjertet • trykk på hjertet

Som følge av de tre sistnevnte årsakene til sirkulasjonssvikt vil blodtrykket falle. Det fører til at de forskjellige organene får for lite oksygen, noe som

Sirkulasjonssvikt

43

fører til at åreveggene i hårrørsårene blir utette og blodplasma siver ut i kroppsvevet. Dermed får hjertet mindre blod å arbeide med, samtidig som blodet blir mer tyktflytende. Pasienten er da kommet inn i en «ond sirkel», og lykkes det ikke å bryte den, dør han.

Symptomer på sirkulasjonssvikt Sirkulasjonssvikt kan noen ganger utvikle seg raskt, andre ganger langsomt fra noen minutter til flere timer. Symptomene på sirkulasjonssvikt beskri­ ves ofte som en utvikling gjennom tre stadier:

1. stadium: Pasienten er ved bevissthet, men har hurtig puls (opp mot 100 slag i minuttet) og blir stadig blekere. Pusten er overflatisk og rask, den skadde føler seg kvalm og svimmel og har et bekymret og engstelig an­ siktsuttrykk. Sirkulasjonssvikten lar seg lettest stanse i denne innlednings­ fasen. 2. stadium: Pulsen blir hurtigere (100-140 slag i minuttet), men er ofte så svak og uregelmessig at den kan være vanskelig å føle. Dette viser at hjertet arbeider med for lite blod. Ansiktsfargen blir nærmest hvit eller askegrå. Den nedsatte blodforsyningen til hjernen gjør at pasienten blir søvnig, gjesper og etter hvert taper interessen for omgivelsene. Pusten blir hurtigere, avbrutt av dype sukk. Huden blir blek og kjennes klam, kald og fuktig å ta på. 3. stadium: Blir ikke utviklingen stanset i andre fase, vil pasienten miste bevisstheten og dø ganske raskt.

Behandling av sirkulasjonssvikt Behandlingen består i å motvirke de omstendighetene som framkaller eller medvirker til sirkulasjonssvikt. Gi derfor førstehjelp etter grunnreglene. Legg pasienten flatt med beina høyt. Er han bevisstløs, bør han legges i stabilt sideleie med beina hevet. Beskytt den skadde mot kulde og varme.

Forsøk om du kan lindre eventuelle smerter. Løs på stramtsittende kles­ plagg rundt hals, midje og bryst. Befinner en seg langt fra sykehus eller lege, og ikke har mulighet for å gi intravenøs væske til en pasient med sirkulasjonssvikt og/eller bukskader, kan en gi dryppklyster. Vær til stede hele tiden, ta ham gjeme i hånden mens du snakker vennlig og beroligende til ham. All transport må skje ytterst varsomt, ettersom det ofte medfører en forverring av tilstanden.

44

Kapittel 8

Gi aldri alkohol eller annet drikke. Alkohol utvider blodårene i huden, noe som gjør at blodtilførselen tilbake til hjertet avtar. Tilførsel av væske kan få pasienten til å kaste opp. En pasient med sirkulasjonssvikt trenger intravenøs væske. Derfor skal du tilkalle medisinsk personale så fort som mulig.

Treatment of circulation failure:

to ease her: lindre to comfbrt trøste fluid væske

• • • • •

Stop any bleeding. Lay the patient down with his legs raised. Ease the pain. Loosen tight clothing. Keep the patient under observation and comfort him. Do not give anything to drink.

A patient with circulation failure needs intravenous fluid.

Spørsmål 8.3: Nevn noen symptomer på sirkulasjonssvikt.

Oppsummering Sirkulasjonssvikt skyldes utilstrekkelig blodforsyning til livsviktige orga­ ner, på grunn av a)

• • • •

nedsatt blodvolum ved blødning brannskade brekninger diaré

b)

nedsatt hjertearbeid ved • skader på hjertet (for eksempel hjerteinfarkt) • trykk på hjertet (på grunn av store brystskader)

c)

utvidelse av blodårene ved forgiftninger • allergiske reaksjoner • nerveskader • sterke smerter

Forebygging og behandling Stopp blødningen. Legg pasienten flatt med beina høyt.

Sirkulasjonssvikt

45

Lindre smerter. Løsne stramtsittende tøy. Trøst og overvåk pasienten. Gi ikke noe å drikke.

Oppgaver 1 Hva er symptomene på sirkulasjonssvikt? 2 Etter et uhell i maskinrommet ligger andremaskinisten på dørken med et kutt på innsiden av leggen. Han blør kraftig, kaldsvetter og ser skremt ut, men er ved bevissthet. Du har problemer med å registrere pulsen. Hva vil du gjøre?

Discuss a) What are the symptoms of circulation failure? b) In what position should a patient lie to prevent circulation failure? c) Discuss how the position of the patient must be varied according to different types of injuries.

46

Kapittel 8

Hypotermi

Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne

• gjøre rede for kjennetegn på forskjellige grader av hypotermi • gjøre rede for hvordan man kan forebygge hypotermi • gjøre rede for spesielle faremomenter ved redning, behandling og transport av hypoterme pasienter • hindre ytterligere varmetap

Hypotermi er nedkjøling av hele organismen til under 35 °C. Det er en av de største risikoene ved havari til sjøs. Hvert år til alle årstider skjer det dødsfall på grunn av hypotermi. Risikoen for hypotermi i kjølige omgivel­ ser øker med luftfuktighet, vind, snø, regn, sult, tretthet og fysiske skader. Sirkulasjonssvikt gir ekstrem risiko for alle grader av hypotermi. Vær opp­ merksom på at hypotermiulykker også skjer sommerstid.

hypothermia hypotermi

Hypothermia means that the body is cooled to under 35 °C.

First aid consists of preventing further cooling of the patient, and if possible warming him. Wrap him in clothes, blankets, a sleeping bag, etc. Give him something warm to drink, but only if he is conscious.

Førstehjelperen må skille mellom akutt og kronisk hypotermi. Akutt hypo­ termi oppstår ved opphold i kaldt vann (under 10 °C) og kan føre til drukning i løpet av få minutter. Kronisk hypotermi utvikles over tid når kroppen utsettes for varmeunderskudd i flere timer eller døgn.

De første symptomene på hypotermi viser seg som forandring i oppførsel. Eksempler på dette er ustødige bevegelser, skjelvetokter, likegyldighet, synsproblemer og sviktende vurderingsevne, noen ganger med plutselige anfall av opphisselse. Vedkommende føler til å begynne med kulde og slapphet. Etter hvert forsvinner kuldefølelsen, og det oppstår en behagelig «varme» og overveldende trang til å sove. På dette stadiet blir den kulde skadde interesseløs og omtåket, og glir langsomt inn i en bevisstløs til­ stand. Åndedrettet svekkes og stanser opp. Pasienten trenger nå hurtig hjelp, om nødvendig kunstig åndedrett for å redde livet. Hypotermi blir inndelt i tre nivåer: Mild hypotermi Pasienten har en rektaltemperatur (endetarmstemperatur) på 35-33 °C. Pasienten er ved bevissthet og skjelver sterkt dersom kroppen ikke er for

Hypotermi

47

utmattet. Førstehjelperen skal i hovedsak stoppe en videre nedkjøling og om mulig tilføre pasienten varme.

Moderat hypotermi Pasienten har en rektaltemperatur på 33-30 °C. Skjelvingene har sluttet, og muskelstivheten øker. Pupillene utvider seg og slutter å reagere på lys. Be­ visstheten er nedsatt og pulsen langsom og svak. Når temperaturen kom­ mer ned mot ca. 30 °C, er pasienten dypt bevisstløs, og det er i praksis nesten uråd å kjenne pulsslagene. Dette er en alvorlig tilstand som krever faglig behandling, helst på sykehus. Førstehjelperen handler som for mild hypotermi, men er pasienten bevisstløs, skal hun legges i stabilt sideleie. Dyp hypotermi Rektaltemperaturen er under 30 °C. Pasienten er fullstendig bevisstløs, pul­ sen klarer vi ikke å registrere, og pusten er knapt følbar. Refleksene er borte, og pupillene er fullt utvidet og reagerer ikke på lys. Muskelstivheten begynner å avta. Tilstanden er livstruende, særlig for eldre. Ved temperatur under 27 °C er det stor fare for livet. Pasienten trenger kyndig hjelp på stedet, under transport og på sykehuset.

Etterfall Det vil alltid skje et etterfall i kroppstemperaturen på mellom 1 °C og 3 °C i den første halvtimen etter at pasienten er fjernet fra kuldepåvirkningen. Det kan skje når vedkommende er brakt i ly, under transporten eller etter at gjenoppvarmingen er satt i gang. Temperaturetterfallet skyldes at blodtemperaturen synker enda mer fordi kulde er «lagret» i underhudsfettet, og fordi kaldt blod fra armer og bein kommer inn i sirkulasjonen. Mange pasi­ enter dør i denne fasen.

Hjerteflimmer Det vanskeligste, men viktigste problemet er å unngå hjerteflimmer når en gjenoppliver en pasient som er i dyp hypotermi. Hjerteflimmer vil si en unormal hjerterytme som gjør at hjertet ikke pumper blod ut i kroppen. Ved ulike grader av hypotermi er blodsirkulasjonen i armer og bein mer eller mindre redusert. Blir disse organene tatt i bruk, vil muskelaktiviteten pumpe det kalde og oksygenfattige blodet tilbake til hjertet, ofte med hjer­ teflimmer som resultat. Derfor skal en hypoterm pasient verken gå, løpe, svømme eller i det hele tatt bevege seg. Vedkommende skal eksempelvis la seg løfte ut av vannet i stedet for selv å forsøke å klatre om bord i en redningsfarkost. Hjerteflimmer kan også utløses om pasienten blir behandlet uforsiktig un­ der en redningsaksjon. Forsiktig og hensynsfull behandling og transport er derfor absolutt nødvendig. Hurtig oppvarming av en person i dyp hypo­ termi kan resultere i «oppvarmingssjokk» og hjerteflimmer. Derfor skal en ikke forsøke å varme opp en slik pasient utenfor sykehus, dersom det er mulig å skaffe kvalifisert hjelp.

48

Kapittel 9

strecher båre auricular fibrillation hjerteflimmer

A patient suffering from hypothermia should always be carried on a stretcher, because of the danger of auricular fibrillation.

Førstehjelp ved hypotermi Førstehjelpen må i første rekke ta sikte på å hindre videre varmetap. • Pasienten hjelpes bort fra de kalde omgivelsene. En hypoterm person er alltid bårepasient på grunn av fare for hjerteflimmer. • Den kuldeskadde bringes i ly for vær og vind, helst innendørs. • Om mulig skal alle våte klær tas av og erstattes med tørre, men dette må gjøres varsomt på grunn av faren for hjerteflimmer. • Unngå videre varmetap ved å pakke pasienten inn i ulltepper, klær, sove­ pose eller store plastsekker. (I en nødssituasjon kan pasienten bli nødt til å beholde de våte klærne på.) • Er pasienten ved bevissthet, kan hun få varmt drikke. (Pasienten skal ikke gis alkohol eller tobakk. Alkohol får blodårene i huden til å utvide seg slik at varmetapet øker. Tobakk reduserer blodsirkulasjonen og mins­ ker blodcellenes kapasitet til å frakte oksygen.) • Er pasienten bevisstløs, legges hun i stabilt sideleie. • Har pusten stanset, må du straks sette i gang med HLR.

Transport til behandlingsstedet Transport over lengre avstander bør skje i lukket, oppvarmet transportmid­ del, for eksempel helikopter. • Pasienten må ligge i stabilt sideleie, overvåkes og om mulig tilføres ok­ sygen. • Pakk pasienten inn i plast for å unngå ytterligere varmetap. Det er farlig når det damper av våte eller fuktige klær, fordi det vil føre til temperatur­ fall hos pasienten.

Behandling av hypotermi Ved alvorlig hypotermi er det alltid grunn til å drive en langvarig gjenopp­ living, fordi dødskriteriene er så vanskelige å diagnostisere. Men dette er en behandling som må overlates til medisinsk eller annet kvalifisert personell.

Avkjøling og hypotermi som følge av opphold i vann vil trolig være den største farerisiko for sjøfolk. Kjennskap til hvordan en kan redusere varme­ tapet og dermed overleve et opphold i kaldt vann, er overmåte viktig.

Spørsmål 9.1: Hva slags hjelp kan du gi som førstehjelp ved hypotermi?

Hypotermi

49

Lokal overflatisk forfrysning Ved lokal overflatisk forfrysning er bare huden rammet. Den blir hvit, voksaktig og kald fordi de fine blodårene i huden trekker seg sammen og blodgjennomstrømningen avtar. Til å begynne med er det nedkjølte hudpartiet vekselvis blekt og rødt. I denne fasen vil en merke kulden og noe smerte, men etter hvert blir huden nummen, følelsesløs og stiv fordi nerveendene og vevet er forfryst. Kjennetegnet på en overflatisk forfrysning er at den forfrosne huden kan beve­ ges i forhold til underliggende vev og knokler.

Spørsmål 9.2: Hva er kjennetegnet på overflatisk lokal forfrysning?

Behandling Merker en tegn på forfrysning, gjelder det å varme opp det forfryste partiet før skaden blir alvorlig. Behandlingen skal skje på stedet så raskt som mu­ lig. Det er da viktig å løsne alt som strammer eller hindrer blodomløpet. Utendørs kan forfryste hender stikkes under klærne inn på den nakne huden. Gjelder forfrysningen ansiktet eller ørene, kan en legge en varm hånd, vott eller tørt ullstoff over skadestedet til det har tint opp. Ikke gni verken med votten eller med snø. En effektiv opptining av føttene er å plas­ sere dem på mageskinnet til en kamerat. Under oppvarmingen blir huden blå-rød (marmorert), deretter rød og smertende. Fortsett behandlingen til huden har normal farge og konsistens.

Det kuldeskadde partiet må beskyttes ekstra godt, fordi det skades lettere ved ny kuldepåkjenning. Det er også viktig å sørge for at kroppstemperatu­ ren holdes oppe ved hjelp av varmt drikke, ly og varme klær.

Lokal dyp forfrysning Umerkelig kan den overflatiske forfrysningen gå over i andre stadium, det vil si at den går i dybden. Dette er en langt alvorligere skade som omfatter hud, underhud, muskler og eventuelt beinvev. Klemmer du på en slik for­ frossen kroppsdel, kjennes det som å ta i frossent kjøtt. Ved dyp forfrysning kan ikke huden beveges i forhold til vevet under. Fingrer og tær kan brekke som tørre kvister. Det forfryste partiet hovner opp, ofte også omliggende partier.

Etter hvert blir det ødelagte vevet svart, stivt og dødt dersom pasienten ikke får effektiv behandling. Denne tilstanden kalles koldbrann. En såkalt «livbåtfot» er en form for forfrysning uten at vevsvæsken behøver å ha hatt iskrystaller eller huden er blitt hvit. Det kan da oppstå symptomer som ligner koldbrann, selv om bare ytterhuden er død. Infeksjonsfaren er imidlertid meget stor.

50

Kapittel 9

Behandling Når forfrysningen har gått i dybden, må den frostskadde kroppsdelen ikke tines opp før pasienten er kommet innendørs og endelig behandling kan utføres. Det vil si at pasienten ikke må risikere en kuldepåkjenning som kan gi ny forfrysning.

Hurtig nedkjøling av vevet fører til at det blir dannet små iskrystaller. Lang­ som nedkjøling eller vekselvis nedkjøling-opptining-nedkjøling utvikler store iskrystaller. De store iskrystaPene gjør størst skade. En fornyet for­ frysning av en arm eller et bein vil som regel føre til amputasjon. Et dypt forfryst bein kan pasienten gå på, men vedkommende skal normalt betrak­ tes som bårepasient. Det er viktig at førstehjelperen arbeider for å opprett­ holde en normal kroppstemperatur selv om den lokale behandlingen må vente.

Forsøk alltid å pakke inn med tørre klær det som ikke er forfryst, for å hindre at skaden utvides. Gi varmt drikke og bring pasienten i ly for vær og vind. Det forfryste partiet skades lett, slik at det må beskyttes best mulig mot støt og trykk. Normalt skal en dyp frostskade behandles på sykehus. Blir en av omsten­ dighetene nødt til å tine opp en dyp lokal forfrysning, kan det gjøres etter to prinsipper:

• hurtig oppvarming ved å putte den forfryste kroppsdelen ned i vann som holder 37-38 °C og la tiningen skje utenfra • langsom oppvarming ved å pakke det skadde området inn i varme klær og la tiningen skje innenfra Ved hurtig oppvarming må vannet være i bevegelse og helst tilsettes såpe eller milde antiseptika under behandlingen. Smertene er ikke så store de første minuttene, men vil øke etter hvert. Det forfryste partiet holdes i det varme vannet til huden får normal farge. Vanligvis tar dette 25-30 minut­ ter. Etter opptiningen skal den skadde kroppsdelen plasseres høyt, holdes i ro og tildekkes med en lett, tørr bandasje. Straks den skadde er i stand til det, skal hun begynne å bevege det skadde partiet forsiktig. Bevegelsen må bare skje ved egen hjelp, ikke ved hjelp av andre. Brå bevegelser før kropps­ vevet er brakt tilbake til normal funksjonstilstand kan føre til ytterligere skader.

Langsom oppvarming brukes når det ikke er mulig med hurtig oppvarming. Ved begge behandlingsmåtene skal en unngå åpen varme, massasje og tobakksrøyk. Massasjen kan lett skade huden, og røykingen reduserer blod­ omløpet.

Behandling av «livbåtfot» er smertefull og langvarig. Den består av senge­ leie, generell oppvarming, fullverdig kost og god hudpleie. For å unngå denne typen skader er det viktig å holde seg tørr på beina og om mulig skifte strømper ofte.

Hypotermi

51

superficial overflatisk frostbite forfrysning mitten vott

Local superficial frostbite: • Never rub or massage the frozen part of the body. • Loosen tight clothing. • Apply heat by covering the injury with a warm hand, mitten, etc.

tissue vev to treat behandle

Deep local frostbite: The skin cannot be moved in relation to the underlying tissue. The frost damage must not be treated until you are sure that the patient’s temperature will not drop again.

Spørsmål 9.3: Hvorfor bør du ikke gni en forfryst kroppsdel?

Oppsummering Hypotermi Aktiv oppvarming skjer ved at pasienten beveger seg. Passiv oppvarming skjer ved å pakke pasienten inn i tepper. Ved dyp hypotermi kreves medisinsk behandling av fagpersonell. Lokal overflatisk forfrysning Forfrysningen behandles på stedet. Forfrysningen varmes mot normal hud. Løsne tøy som strammer og hindrer blodsirkulasjonen. Beskytt det skadde partiet mot ny kuldepåvirkning. Ikke gni verken med snø eller votter.

Lokal dyp forfrysning Forfrysningen behandles ikke på stedet. Hurtig oppvarming skjer i lunkent vann. Langsom oppvarming skjer ved å pakke inn den forfryste kroppsdelen i tørre klær.

Oppgaver 1 Hvilke tiltak kan hindre kuldeskader? 2 Drøft hvordan du vil handle for å stanse nedkjølingen av en hypoterm pasient, og hvordan du kan tilføre vedkommende varme, når dere be­ finner dere i en livbåt vinterstid ute i Nordsjøen.

Discuss Hypothermia can be a fatal condition. What is typical of each of the levels of hypothermia?

52

Kapittel 9

Brannskader

Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne

• gjøre rede for kjennetegn på første-, andre- og tredjegradsforbrenninger • utføre riktig førstehjelp ved brannskader

Brannskader kan komme av ild, damp, kokende vann osv. som er kommet på kroppen. Tilnærmet brannskade kan også framkalles av kjemiske stof­ fer, elektrisk strøm eller solstråler. En kan derfor lett utsettes for brannska­ der selv om det ikke er brann på skipet. Ved alle forbrenningsskader ødelegges eller skades kroppsvevet. Omfan­ get av skaden vurderes etter hvor dypt den går, og hvor stort hudområde som er forbrent. Dybden er avgjørende for hvor lang tid det tar før såret er leget. Utstrekningen bestemmer om den er livstruende eller ikke.

Tradisjonelt deler vi forbrenninger inn i tre grader etter dybden av forbren­ ningen:

• førstegradsforbrenning • andregradsforbrenning • tredjegradsforbrenning

first degree burn førstegradsforbrenning

When you give first aid, you must know the difference between first, second and third degree bums. A burn is assessed according to how deep it is, and how large the area of damaged skin is.

Førstegradsforbrenninger er bare overflatiske, og viser seg som rødme og hevelse med til dels sviende smerte. Skadestedet skal avkjøles, deretter pudres eller smøres med vaselin og dekkes med en løs bandasje. Andregradsforbrenninger går dypere og er mer smertefulle. På grunn av varmen lammes de små blodårene i underhuden, og det siver ut en gul­ aktig, klar væske. Væsken løfter opp overhuden, og det dannes karakteris­ tiske brannblemmer. Dersom 30 % av hudoverflaten har andregrads­ forbrenning, kan det stå om livet.

«9-tallsregelen» brukes til å vurdere omfanget av skaden:

Hode og nakke Hver arm

= 9% = 9%

Brannskader

53

Kroppens bakparti Kroppens forparti Hvert bein Håndflaten tilsvarer ca. 1 % av

- 18 % =18% =18% kroppsoverflaten.

Tredjegradsforbrenninger danner brannsår og brannskorpe. Dette er en full­ stendig ødeleggelse av hud og kanskje dypereliggende muskelvev. Slike sår er mindre smertefulle, fordi hudens nervesystem er ødelagt. Spørsmål 10.1: Hvordan vurderer du faregraden av en forbrenning?

Mange av de forbrenninger som skjer i det daglige liv, kan ferdigbehandles av førstehjelperen. Men i noen tilfeller kreves det alltid legebehandling: • når en andregradsforbrenning er større enn to håndflater (hos barn en håndflate) • ved alle andregradsforbrenninger på fingrer og i nærheten av munnen og øynene • ved alle tredjegradsforbrenninger

Behandling Førstehjelpen går i første omgang ut på å hindre at skaden forverrer seg. Er det ild i tøyet, så få vedkommende over ende og kvel ilden med vann, et teppe eller ved å rulle den skadde rundt. Arbeid fra hodet og nedover. Sørg deretter for å avkjøle brannskaden med vann eller snø. Skjer nedkjølingen fort nok, kan en til og med forhindre at det oppstår brannsår. Spyl over skaden direkte fra springen eller putt det forbrente området ned i vann. Ved store brannskader må hele pasienten senkes ned i vannet. Nedkjølingen er også det mest effektive smertestillende midlet, samtidig som det hindrer brannskaden i å trenge dypere ned i vevet. Bruk av for kaldt vann kan øke smertene. En temperatur omkring 15-20 °C er bra. Jo hurtigere nedkjøling, jo mindre blir skaden.

cooling nedkjøling

Cooling prevents a bum from becoming more serious, and helps to ease the pain. The faster the cooling, the less severe the damage. Nedkjølingstiden kan en tilpasse ved å prøve om det gjør vondt når skade­ stedet kommer opp av vannet. Når de verste smertene har gitt seg, skal en fortsette avkjølingen med kalde, fuktige omslag. Omslagene holdes kjø­ lige ved å helle over vann. Avkjølingen bør vare til smertene har gitt seg. Det kan ta flere timer. Blir hele pasienten lagt ned i vann, bør avkjølingstiden ikke bli for lang, selv om vannet er temperert.

54

Kapittel 10

Forbrent hud åpner adgang for bakterier og virus, og en av førstehjelpens viktigste oppgaver er å hindre infeksjon. Riv ikke vekk tøystykker som sitter fast i såret, de er som regel sterilisert av varmen. Legg en tørr, steril bandasje løst over brannsårene. Ved å putte en skadet hånd eller fot i en ubrukt plastpose oppnår du den beste beskyttelse mot infeksjon. Sørg for å fjerne eventuelle ringer før fingrene hovner opp.

Plasser pasienten liggende, om mulig med beina hevet. Sterkt forbrente kroppsdeler bør understøttes. Tar det mer enn en time før en sterkt brann­ skadd pasient kommer til sykehus, skal han stadig få små slurker med kaldt vann, ellers bør en bare fukte leppene. Er det mulig å gi intravenøst, skal ikke pasienten drikke, fordi det senere lett oppstår brekninger og kvalme. Får en pasient som har vært utsatt for stort væsketap, noe å drikke, skal det alltid blandes salt i drikkevannet. Vanlig dose er en teskje per liter vann. NB!

to pierce her: stikke hull på blister blemme ointment salve

Berør brannsår minst mulig. Stikk ikke hull på blemmene. Bruk ikke noen form for salve (unntatt ved førstegradsforbrenning). Host eller pust aldri direkte på et brannsår.

You must never

• • • •

touch second or third degree burns pierce blisters apply any kind of ointment, only a clean, dry bandage breathe or cough directly onto a burn

Kjøl heller langvarig i temperert vann enn kortvarig i iskaldt.

Noen deler av kroppen tåler relativt lite varme. Det gjelder særlig slimhin­ nene i øynene og luftveiene. Blir slimhinnene tørket ut, slutter organene å fungere. Puster en inn mye varm luft, kan en miste bevisstheten og dø av åndedrettskramper. Dette kan skje så raskt at en ikke rekker å rope om hjelp. Derfor skal en førstehjelper alltid være nøye med å kontrollere åndedrettet til den skadde. Ved brannskade eller mistanke om brannskade i luftveiene skal pasienten alltid bringes til sykehus. Tilførsel av oksygen er ofte guns­ tig i slike tilfeller. En røykskadd pasient skal så hurtig som mulig bringes ut i frisk luft. Sørg for frie luftveier, kunstig åndedrett og helst tilførsel av oksygen. Er pasien-

Brannskader

55

ten våken og har åndedrettsbesvær, kan han transporteres med hevet overkropp (dersom han ikke har sirkulasjonssvikt). Ved bevisstløshet transporteres pasienten i stabilt sideleie. Sørg for å holde ham varm. Trans­ porten må foregå så rolig som mulig.

Har den skadde pustet inn gasser som irriterer lungene, kan symptomene vise seg først etter flere timer. Det farligste er lungeødem, som skyldes oppsamling av blod og væske i lungene. Symptomene er anfall av puste­ vansker og hoste med skummende, lyserødt, blodig oppspytt. Førstehjel­ pen består av frisk luft, sengeleie og ro. Får pasienten pustevansker, kan tilførsel av oksygen virke gunstig.

Oppsummering Sett raskt i gang med å kjøle ned brannskaden. Legg på bandasje, hindre infeksjon. Forebygg sirkulasjonssvikt. Kontroller åndedrettet. Hold pasienten varm. Transporter pasienten raskt til lege eller sykehus ved store brann- og luftveisskader.

Oppgaver 1 Drøft ulike tiltak for å unngå brannskader om bord.

2 En person er reddet ut fra en brennende lugar. Skadene er omfattende. Hva vil du gjøre?

Discuss The cook has got boiling water on his arm and stomach. How would you treat the injuries?

56

Kapittel 10

Skader som skyldes kjemiske stoffer eller elektrisitet Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne beskrive hvordan du utfører korrekt førstehjelp ved etseskader og elektriske skader. Skader som skyldes kjemiske stoffer og til dels elektrisitet, arter seg ofte som brannskader og behandles som dette.

Etseskader Virkningen av etsing er svært lik forbrenning og skal behandles på tilnær­ met samme måte. Skadene kan oppstå ved berøring, innånding eller svel­ ging av gass, væske eller faste stoffer. Som regel vil etsingen merkes øye­ blikkelig, men i noen tilfeller kan det gå en tid. For å redusere skadene er det viktig å opptre raskt og riktig. Prøv å få rede på hva slags stoff den skadde har fått på eller i seg. Informer fagpersonell om dette. De fleste har stor respekt for syrer, men det faktiske forhold er at baser (lut) kan gi langt styggere etseskader enn syrer. Det har noe å gjøre med syrens virkning på proteinet i organismen, som ved påvirkning av vevet gjør at proteinet koagulerer og dermed hindrer at etsingen går i dybden. Sterke baser vil derimot fortsette å etse seg innover i vevet inntil stoffet blir fjernet eller nøytralisert. Vær derfor ytterst nøye med å følge sikkerhets­ rutinene ved bruk av alle typer etsende væsker.

Utvendige skader • Skyll rikelig med rennende vann. Bruk ikke for sterkt vanntrykk. • Fjern om mulig tøy som er forurenset av det etsende stoffet. Fortsett vannbehandlingen i minst 20 minutter. • Dersom etsingen er stor eller dyp, så dekk såret med drivvåt, steril bandasje. • Lege eller ansvarlig offiser skal straks varsles.

Hvis forholdene tillater det, kan etsende syrer delvis nøytraliseres med såpevann og etsende lut med fortynnet eddik. Til slutt spyles skadestedet med rent vann og behandles som brannsår. Ikke stopp varmskyllingen for å løpe etter nøytraliserende stoffer.

Innvendige skader Etsingen gir voldsomme smerter, deretter blodig oppkast og noen ganger sirkulasjonssvikt og bevisstløshet. For hvert sekund som går, blir skaden større.

Skader som skyldes kjemiske stoffer eller elektrisitet

57

• Gi øyeblikkelig rikelig med melk eller vann. • Kontakt kyndig hjelp så fort som mulig. • I ventetiden skal pasienten ligge ned. Trøst og oppmuntre ham. Framkall aldri brekninger ved innvendig etsing.

external utvendig internal innvendig caustic burn etseskade

External caustic bums must be rinsed in running water. In the case of internal caustic injuries, give the patient large amounts of milk or water. Never make the patient vomit in the case of internal caustic bums.

Noen ganger kan slimhinnene i svelget hovne opp slik at det blir vanskelig å puste. For å motvirke hevelsen kan det hjelpe med kalde pakninger på halsen og/eller å suge på isbiter.

Øyeskader Antall skader ved etsende syrer eller lut kan utvilsomt reduseres ved bruk av hensiktsmessig verneutstyr. Alle skader i øynene må betraktes som alvorlige. • Prøv å hindre pasienten i å gni seg i øynene. • Skyll straks med rent vann i minst 20 minutter. Bruk slange med lite vanntrykk på vannstrålen, eller øyespyler der det er satt opp. Få pasien­ ten til å bevege øyeeplet i alle retninger mens skyllingen pågår. Det fin­ nes også spesielle oppløsningsvæsker til å spyle øyet med. • Dersom det er vanskelig å åpne det skadde øyet, er det en fordel å plas­ sere den skadde i liggende stilling. Be vedkommende om å åpne munnen på vidt gap, det vil hjelpe til med å slappe av i øyemusklene. • Etter skyllingen kan du legge en løs gaskompress over det skadde øyet. Kontakt lege eller ansvarlig offiser så fort som mulig. Spørsmål 11.1: Når skal du aldri framkalle brekninger?

Elektriske skader Mange skip har et enormt strømforbruk. Med alle ledningene, maskinene og installasjonene av ulike slag er mannskapet i stor grad utsatt for elekt­ riske skader (elskader). At en får kjennskap til faremomentene, er selvsagt, men minst like viktig er kunnskap om førstehjelpsbehandlingen dersom ulykker inntreffer.

Skadeart og skadeform En strømstyrke på 50-100 mA kan i løpet av ett sekund stanse hjertevirksomheten dersom strømmen passerer hjertet. Pasienten dør i løpet av et

58

Kapittel I I

par minutter om vedkommende ikke får riktig førstehjelp. Uansett hvor strømmen passerer kroppen, vil et kraftig elektrisk strømstøt forårsake øye­ blikkelig sjokkreaksjon i hele organismen. Noen organer kan skades mo­ mentant, mens andre synes å tåle en kortere eller lengre belastning. Ska­ dens art og omfang avhenger av strømstyrke, påvirkningstid og individets motstandskraft.

Antall arbeidsulykker fordeler seg jevnt på høyspenning og lavspenning. Forskjellen på vekselstrøm og likestrøm er at bare den første framkaller muskelkrampe, men skaderisikoen er den samme. Det er nemlig den totale elektrisitetsmengden som passerer kroppen, som avgjør omfanget på ska­ den, ikke strømmens art. Noen ganger gir strømstøtet utvendige brannsår der strømmen passerer inn i og ut av kroppen. Jo høyere spenning og strømstyrke, jo dypere og større blir sårene. Ved høye spenninger øker også faren for elskader uten direkte kontakt med den strømførende gjenstanden. Under normale atmosfæriske forhold kan det springe gnister (dannes lysbue) over en avstand på ca. 1 centimeter for hver kilovolt. Under uheldige omstendigheter kan lysbuen «dras ut» flere meter når den først er dannet.

Strømmen passerer kroppen korteste vei mellom kontaktpunktene. Derfor kan den noen ganger hoppe over ledd som er bøyd, og skape såkalte etappelesjoner på vei gjennom kroppen.

Spørsmål 11.2: Hva er det som avgjør omfanget av elskaden?

Lavspentulykker Ulykker med lavspenning oppstår oftest ved at en berører strømførende gjenstander med hendene. Da blir hjernen som regel liggende utenfor strømkretsen, og vedkommende unngår å tape bevisstheten. Derimot er hjertet sterkt utsatt. Av den grunn skyldes dødsfall ved lavspentsjokk som regel hjertestans. Elektrisk lavspenning skader sjelden andre indre organer. Lokale brannskader er de vanligste. Men varmeutviklingen inne i en enkelt finger kan likevel bli så stor på grunn av strømtettheten at hele fingeren blir ødelagt. Høyspentulykker Høyspenning fører i prinsippet til samme slags skader som lavspenning, men omfanget av dem er gjeme mye alvorligere. Treffer sjokket hjernen, kan det stanse åndedrettsorganene momentant. Brannskadene er ofte om­ fattende.

Skader som skyldes kjemiske stoffer eller elektrisitet

59

Lysbueskader i friluft ser mer uhyggelige ut enn de er i virkeligheten på grunn av omfang og farge. Den høye temperaturen vil forgasse noe metall, og de glødende partiklene brenner seg inn i huden. Oppstår lysbuen i et lukket lite rom, blir forbrenningen langt dypere og alvorligere.

Kombinerte lysbue- og kontaktskader oppstår når en person står på strømledende underlag og andre deler av kroppen kommer innenfor overslagsgrensen. Det fører oftest til overflatebrannsår, mens beina får dype, konsent­ rerte forbrenninger. Kontaktskader rammer som regel armer og bein. Fordi tverrsnittet på disse kroppsdelene er relativt lite, blir strømtettheten og dermed den tilsvarende varmeutviklingen stor. Det kan medføre innvendige brannskader som førstehjelperen lett overser. Det kan få katastrofale følger. Den sterke varme­ utviklingen inne i muskulaturen frigjør myoglobin (et eggehvitestoff) som stivner og føres med blodet til nyrene. Disse «eggehviteklumpene» tetter igjen nyrekanalene, slik at pasienten dør av urinforgiftning dersom han ikke får behandling i tide. På grunn av strømmens virkning på sentralnervesystemet vil kramper kan­ skje hindre pasienten i å frigjøre seg fra strømkilden. Dette gjelder som regel høyspenning, som kan være farlig i en avstand av 5 meter, i kontakt med jord opptil 25 meter.

Slå av eller kortslutt de strømførende ledningene. Går ikke det, må du for­ søke å isolere deg selv og den forulykkede fra jord. Stå på isolerende mate­ riale, bruk hansker, skubb tørre aviser og lignende under den skadde. Trekk ham bort etter tøyet, eller dytt ham eller ledningene bort med en lang ikkeledende gjenstand. Er det brann i klærne, kan den uten risiko slokkes med pulverapparat.

Behandling Er pasienten bevisstløs, men puster, er det som regel ikke umiddelbar fare. Puster han ikke, men hjertet slår, setter du straks i gang med munn-til-munnmetoden. Er både pust og puls stanset, må du øyeblikkelig begynne med munn-til-munn-metoden og utvendig brystkompresjon. Kommer en skadd til bevissthet, skal han drikke små vannslurker med korte mellomrom for å motvirke urinforgiftning. Dersom urinen er rødfarget, er dette et symptom på indre forbrenning, og væskemengden må økes.

De forbrente områdene avkjøles med kaldt vann. Behandle og bandasjer skadene som vanlige brannsår. Kontakt lege eller ansvarlig offiser så fort som mulig. I ventetiden må pasi­ enten plasseres i stabilt sideleie med beina hevet. Den skadde må hele tiden overvåkes, fordi hjerte og åndedrett kan stanse på ny, noen ganger flere timer etter ulykken. At pasienten får krampe eller raserianfall, er heller ikke uvanlig.

60

Kapittel I I

Treatment of injuries caused by electricity:

circuit krets

• Move the patient out of the electrical circuit. • Give mouth-to-mouth, and if necessary combined heart and lung resuscitation. • Give small amounts of water. • Cool bumed parts with water. • Bandage wounds. • Place the patient in a stable side position. • Keep the patient under observation.

Oppsummering Etseskader a) Ved utvendig etsing:

Skyll rikelig med rennende vann. Ta av forurenset tøy. Behandle til slutt skaden som brannsår. Kontakt lege eller annen kyndig hjelp. b)

Ved innvendig etsing:

Gi rikelig å drikke (melk eller vann). Legg pasienten ned. Trøst og oppmuntre ham. Framkall aldri brekninger. Kontakt lege eller annen kyndig hjelp. c)

Ved etseskade i øynene: Skyll øyeblikkelig med vann. Fortsett skyllingen i minst 20 minutter. Legg til slutt en løs kompress over øyet. Kontakt lege eller annen kyndig hjelp.

Elektriske skader Få pasienten ut av strømkretsen. Gi kunstig åndedrett (eventuelt utvendig brystkompresjon). Gi pasienten små slurker med vann. Kjøl ned forbrente partier med vann. Bandasjer sår. Legg pasienten i stabilt sideleie og beina i sjokkstilling (hevet). Overvåk pasienten. Kontakt lege eller annen kyndig hjelp.

Skader som skyldes kjemiske stoffer eller elektrisitet

6I

Oppgaver 1 Hva bør du gjøre dersom en person har svelget et sterkt basisk stoff og fått det på kroppen? 2 Under arbeid på en av dekkskranene stanger elektrikeren borti en strøm­ førende ledning, skriker, mister fotfestet og faller. Han blir liggende på dekket med sterke smerter i ryggen og venstre legg i en unaturlig vinkel. Hva vil du gjøre?

Discuss You think that the electrician received an electrical injury when he hit his head on a live wire. What are the symptoms of an electrical injury?

62

Kapittel I I

Forgiftning

Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne forklare hvordan du skal behandle en pasient som er forgiftet av • • • • •

petroleumsgasser karbonmonoksid karbondioksid legemidler metanol

I vårt teknifiserte samfunn skjer det stadig hyppigere forgiftningsulykker. Giftstoffet kan være fast, flytende eller i gassform. Giften kan trekkes inn gjennom lungene, ved at det svelges, sprøytes inn eller suges inn gjennom huden. Generelle symptomer på forgiftning:

• • • • • •

kvalme buksmerter diaré pupillene utvider seg eller trekker seg sammen sterk spyttutskilling eller svetting unormalt åndedrett

Mulige symptomer på forgiftning: • bevisstløshet • krampetrekninger • brekninger Førstehjelpen går i prinsippet ut på Å fjerne eller nøytralisere giften, sam­ tidig som en forsøker å motvirke eller hindre at den gir skade.

to be poisoned være forgiftet to neutralise nøytralisere to inhale inhalere

If someone has been poisoned, first aid consists of removing or neutralising the poison. If the patient’s skin has come into contact with a poison, wash it off with running water. If the patient has swallowed a poison, try to make him vomit; then give him plenty to drink. If the patient has inhaled a poison, take him out into fresh air, loosen any tight clothing and give him oxygen.

Forgiftning

63

Petroleumsgasser De fleste petroleumsgassene, med unntak av metan, er tyngre enn luft og vil derfor synke ned eller bli stående i giftige lommer, også i friluft. Selv ved små doser kan gasser fra olje- og gassproduksjon føre til at

• • • •

luktesansen blir sløvet øynene blir irritert du blir svimmel og får hodepine ansvarsfølelsen svekkes

Svekkelse av luktesansen er særlig farlig med hydrogensulfid (H2S). Du merker i første omgang en lukt som av råtne egg. Ved økende konsentra­ sjon vil du etter kort tid ikke kjenne lukten, og det er lett å tro at gassen er borte. Men da er konsentrasjonen blitt så høy at situasjonen virkelig er blitt farlig.

Store konsentrasjoner kan føre til • kvalme og oppkast • sjangling og uvanlig oppførsel • plutselig sammenbrudd med bevisstløshet og stans i hjertet og åndedrettet

Behandling Få vedkommende ut i frisk luft. Er åndedrettet stanset, så bruk munn-tilmunn-metoden, eventuelt med utvendig brystkompresjon og tilførsel av oksygen. Kontakt øyeblikkelig lege eller ansvarlig offiser. Sørg for at pasi­ enten rører seg så lite som overhodet mulig.

Er giftstoffet kommet inn i kroppen gjennom huden, skal kroppsdelen skylles med store mengder vann. Skyll også forurensede klær som dekker huden, mens du kler av vedkommende. Har pasienten vært i kontakt med nedkjølte, kondenserte gasser, kan det oppstå frostskader. Putt den frostskadde kropps­ delen i vann (eller skyll med vann) som holder ca. 37-38 °C.

Spørsmål 12.1: Hva er hovedprinsippene for førstehjelp ved forgiftning?

Karbonmonoksid (kullos/CO) Dette er en fargeløs og luktfri gass uten smak. Gassen utvikles ved forbrenning uten tilstrekkelig oksygen. Karbonmonoksidforgiftning er en form for «indre kvelning», fordi gassen hindrer de røde blodcellene i å ta opp oksygen.

64

Kapittel 12

Selv små gassmengder kan gi forgiftningssymptomer som hodepine, svim­ melhet, kvalme og hjertebank dersom påvirkningstiden er lang nok. Ved alvorlig forgiftning mister pasienten bevisstheten, og åndedrettet lammes. Ansiktet får en karakteristisk lyserød farge.

Behandling Få den skadde hurtigst mulig ut i frisk luft. Løsne alle stramtsittende klær og gi om nødvendig kunstig åndedrett. Hvis det er mulig, tilfør pasienten oksygen. Den enkleste måten å gjøre det på er ved å åpne ventilen på en oksygenbeholder, slik at oksygenet strømmer ut nær pasientens munn og nese.

carbon monoxide karbonmonoksid

In case of carbon monoxide poisoning, you must

• • • •

get the patient out into fresh air immediately loosen any tight clothing give mouth-to-mouth-resuscitation if necessary give oxygen

Pasienten trenger hurtig lege eller annen faghjelp og om mulig rask trans­ port til sykehus. Er vedkommende ved bevissthet, skal hun få noe varmt å drikke. Unngå at pasienten fryser eller blir for varm. Den forgiftede skal bæres selv om hun er i stand til å gå selv.

Karbondioksid (CO2) Relativt moderate konsentrasjoner med karbondioksid virker stimulerende på åndedrettet. Dette fører til at åndedrettet blir både dypere og hurtigere. Ved 2,5 volumprosent CO, puster en dobbelt så mye som normalt, ved 7 volumprosent fem ganger så mye. I forbindelse med brann vil det som regel forekomme både karbondioksid og karbonmonoksid. Dermed oppstår en kombinasjonsvirkning som kan føre til en meget rask karbonmonoksidforgiftning. Ved innånding av høye CO,-konsentrasjoner inntrer de samme symptomene som ved andre gassforgiftninger. Symptomene opptrer ofte i en bestemt rekkefølge: pustevansker, kraftig svetting, hodepine, hjerteklapp, forhøyet blodtrykk, langsom puls, svim­ melhet, bevisstløshet og i verste fall død.

Uten åndedrettsbeskyttelse vil en også kveles i et rom som fylles med kar­ bondioksid, fordi gassen fortrenger lufta. Altfor mange har omkommet un­ der forsøk på å redde andre fra rom med gass eller utilstrekkelig oksygen.

Du skal gi førstehjelp som ved karbonmonoksidforgiftning.

Forgiftning

65

Legemidler De vanligste forgiftningene skjer med sove- eller smertestillende midler. Symptomene vil variere alt etter hvilket legemiddel det er, og hvor stor mengde pasienten har fått i seg. I begynnelsen blir pasienten ofte oppstemt og bråkete, før hun etter hvert sløves ned og sovner. Ved store doser går søvnen gradvis over i bevisstløshet med hurtig puls og langsom, uregel­ messig pust (ofte med lange pauser). Hudfargen kan bli blåaktig. Symp­ tomene kan også være kvalme, brekninger, bevissthetsforstyrrelser eller kramper.

Behandling Førstehjelpen går ut på å fjerne giften eller nøytralisere de skadelige virk­ ningene av den. Det gjelder å handle raskt. For hvert sekund som går, suger kroppen opp mer og mer av det giftige stoffet. Undersøk og bedøm straks pasientens allmenntilstand, fordi behandlingen avhenger av om vedkom­ mende er våken eller bevisstløs. Pasienten er våken'. • Få pasienten til å kaste opp ved å stikke en finger ned i halsen hennes. Hjelper ikke det, så la henne drikke lunkent såpevann eller varmt salt­ vann. Ta vare på oppkastet slik at en lege eller annen fagperson kan se på det. • Gi rikelige mengder vann å drikke. • Viderebehandling kan være å gi pasienten kull oppløst i vann og helst natriumsulfat. Kullet vil suge opp noe av giften i magesekken, og natriumsulfatet virker som et kraftig avføringsmiddel. • Plasser vedkommende i stabilt sideleie.

medicine legemiddel

If the patient has been poisoned by medicine and is conscious, try to make her vomit. Then give plenty to drink. Place her in a stable side position.

Pasienten er bevisstløs:

• • • •

Plasser straks pasienten i stabilt sideleie. Overvåk henne omhyggelig til lege eller annen ansvarlig person kommer. Rens munnen dersom det kommer oppkast. Slutter hun å puste, gi straks kunstig åndedrett, eventuelt utvendig bryst­ kompresjon.

Ved alle bedøvende midler (morfin, sovemidler) skal du få pasienten til å kaste opp. Gi deretter rikelig med melk eller kaffe. Unngå at pasienten fal­ ler i søvn før legen eller en ansvarlig offiser kommer eller er kontaktet. Rop at hun ikke må sovne, klyp eller dask henne lett i ansiktet. To personer kan også ta henne mellom seg og tvinge henne til å gå. For øvrig behandles en slik pasient som beskrevet ovenfor.

66

Kapittel 12

Metanol (tresprit) Forgiftning kan forekomme seiv etter å ha drukket små mengder metanol eller «tresprit». Symptomene viser seg som hodepine, kvalme, brekninger, diaré, muskeltretthet, sterk tørste og, etter en tid, synsforstyrrelser.

Behandling Den forgiftede er ved bevissthet:

Synsforstyrrelser

National Poisons Information Centre Giftinformasjonssentralen

• Gi henne en kopp vanlig alkohol, det virker som motgift. Fordi alkoho­ len brytes ned i kroppen først, vil metanolen suges opp langsommere. • Beskytt øynene hennes mot sterkt lys. • Transporter om mulig pasienten til sykehus eller lege. • Du kan kontakte Giftinformasjonssentralen, telefon 22 59 13 00. Der får du opplysninger om behandling av forgiftninger. The National Poisons Information Centre gives information on allkinds of poisoning.

I noen tilfeller skal en ikke få pasienten til å kaste opp, selv om vedkom­ mende har svelget et giftig stoff:

• Det giftige stoffet er white-spirit eller et petroleumsprodukt. Noe av stof­ fet kan ved brekning komme ned i luftveiene og forårsake komplikasjo­ ner i lungene. • Pasienten har drukket syre, lut eller andre etsende stoffer. Brekninger kan forverre etseskadene på grunn av dobbelt etsing som skyldes at stoffet går ned og opp i spiserøret. Det etsende stoffet kan også havne i lungene.

Transport av forgiftede: • En bevisstløs person skal ligge i stabilt sideleie. • Pasienten skal transporteres i størst mulig ro. • Pasienten skal overvåkes under transporten. Vær særlig oppmerksom på graden av bevissthet, åndedrettet og blodsirkulasjonen. • Påbegynt forgiftningsbehandling fortsetter under transporten.

Spørsmål 12.2: Hvor kan du alltid søke hjelp når det har skjedd forgiftningsulykker?

Forgiftning

67

Oppsummering Gassforgiftning Få pasienten ut i frisk luft. Gi kunstig åndedrett (eventuelt utvendig brystkompresjon). Tilfør om mulig oksygen. Legg pasienten i stabilt sideleie. La pasienten være i ro.

Legemiddelforgiftning Framkall brekninger (dersom pasienten er bevisst). Gi rikelig med drikke. Legg pasienten i stabilt sideleie.

Oppgaver 1 Hva vil du gjøre dersom du finner romkameraten din liggende i køya tilsynelatende livløs, med et tomt medisinglass på nattbordet? 2 En person er blitt forgiftet, men du er usikker på hvilken behandling du skal gi. Hva vil du gjøre?

Discuss You think that a crew member is suffering from carbon monoxide poisoning. What first aid would you give him?

68

Kapittel 12

Akutte sykdomsanfall

Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne forklare hvordan du skal behandle en pasient som har fått

• • • • •

hjerneslag hjerteinfarkt epileptisk anfall anfall på grunn av sukkersyke heteslag eller er blitt overopphetet

Hjerneslag Hjerneslag kommer ofte plutselig. Pasienten kan føle seg helt frisk til han rammes. Årsaken er hjerneblødning eller en blodpropp som hindrer blod­ tilførselen til hjernen. Symptomene på hjerneslag kan være ulike grader av bevissthetsforstyrrelse, rød ansiktsfarge og langsom (eller hurtig) kraftig puls. Det kan også komme skum i munnen. Anfallet følges ofte av lammelse på den ene kroppshalvdelen. Noen ganger er pasienten ved bevissthet og kan forstå hva en sier til ham, men er selv ute av stand til å snakke.

Behandling Plasser den syke med hodet høyt og overkroppen støttet med puter, klær og lignende. Løsne alt stramt tøy og legg kalde omslag på pannen. Er pasi­ enten bevisstløs, legges han i stabilt sideleie. Vedkommende må overvå­ kes og hjelpes, særlig om det kommer oppkast. Sørg for frie luftveier. Har den syke falt sammen, skal han ikke flyttes dersom det ikke tar for lang tid å vente på kyndig hjelp.

Hjerteinfarkt En av de vanligste hjertesykdommene er hjerteinfarkt. Et akutt infarkt opp­ står når en av blodårene i hjertet er blitt så tett av fettavleiring at det opp­ står en blodlevring som tetter for blodtilførselen. Den delen av hjertet som ikke får blod, blir satt ut av funksjon og dør. Svært mange har ett eller flere anfall av angina pectoris (hjertekrampe) før selve hjerteinfarktet. Anfal­ lene varer som regel i noen minutter. Smertene ved angina pectoris opple­ ves som en sammensnørende følelse bak brystbeinet med smertestråler opp mot halsen, kjeven og venstre arm. Anfallene følger ofte i forbindelse

Akutte sykdomsanfall

69

med plutselige fysiske anstrengelser i sterk kulde, etter et kraftig måltid eller når en er i en stresset situasjon. Selve hjerteinfarktet føles som en skjærende smerte i brystet som stråler ut til hals, kjeve, armer og rygg. Mange får pustevansker, kvelningsfornemmelser, kvalme og brekninger. Noen blir bleke eller blålige i ansik­ tet og mister kanskje bevisstheten. Pulsen er hurtig og uregelmessig, eller hjertet slutter å fungere.

Behandling Den syke skal ikke flyttes på, men plasseres i stabilt sideleie der han falt sammen. Er pasienten ved bevissthet, kan han plasseres etter eget ønske. Alt stramtsittende tøy skal løsnes. Er åndedrettet stanset eller meget svakt, må en straks sette i gang med kunstig åndedrett, eventuelt gi oksygen der­ som det er mulig. Gi utvendig brystkompresjon ved konstatert hjertestans. Mens en venter på transport eller kyndig hjelp, skal pasienten ha absolutt ro. Er han urolig, må en gjøre det en kan for å berolige vedkommende. Pasienten må ikke overlates til seg selv, men overvåkes omhyggelig for å kunne hjelpes om det skulle bli nødvendig.

heart attack hjerteinfarkt carry out gjennomfør combined heart and lung resuscitation hjerte- og lungeredning

If someone collapses with a heart attack, he should not be moved, but placed in a stable side position. Loosen any tight clothing. If necessary, carry out combined heart and lung resuscitation (HLR).

Skip i sjøen kan søke råd og veiledning over radio gjennom MEDICOhenvendelse. I Norge kan en få hjelp fra Haukeland sykehus via Rogaland Radio. Noen andre internasjonale institusjoner som yter slik assistanse, er CIRM i Italia og U.S. Public Health Service i USA.

Epilepsi Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall under spesielle påkjenninger eller ved visse sykdommer. Epileptiske anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen som skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av den elektriske aktiviteten i hjernebarken. Anfallene kan arte seg svært forskjellig, fra store krampeanfall med bevisstløshet til nesten umerkelige fornemmelser. I Norge anslår man at ca. 40 000 mennesker har epilepsi. Årsaken til epilepsi varierer fra person til person og kan være nær sagt alle former for sykdom eller skade på hjernen. Personer med epilepsi har en lavere anfallsterskel enn andre og har derfor tendens til gjentatte anfall. Noen epileptikere bærer et spesielt merke på seg, se figuren til venstre. Førstehjelp ved krampeanfall: 1 Vær rolig. Anfallet gir ikke smerter og går som regel over av seg selv i løpet av 2-3 minutter.

70

Kapittel 13

2 Sørg for at vedkommende ligger mest mulig bekvemt, samtidig som du beskytter hodet hans mot støt. 3 Stikk ikke noe mellom tennene, det kan gi tannskader. Gi heller ikke noe å drikke. 4 Forsøk ikke å stanse krampene eller «gjenopplive» vedkommende. La ham være i fred til anfallet har gått over av seg selv. Når krampene har gitt seg, er det viktig å sørge for frie luftveier. 5 Legehjelp eller sykehusinnleggelse er bare nødvendig hvis vedkommende er skadet eller anfallet er langvarig, eller hvis det kommer flere anfall i serie uten oppvåkning mellom anfallene.

Sukkersyke Ved sukkersyke (diabetes) fungerer ikke sukkeromsetningen i kroppen som den skal, fordi bukspyttkjertelen produserer for lite insulin. Mange med sukkersyke må daglig tilføres insulin og samtidig regulere matinntaket nøye.

Sukkerslag Sukkerslag skyldes at det er for mye sukker i blodet. Det kan inntreffe når diabetikeren slurver med å ta insulin, ikke følger dietten eller unnlater å mosjo­ nere. Symptomene er tørst, kvalme og brekningen Huden føles tørr å ta på, pulsen er hurtig, men svak. Åndedrettet er dypt, og pusten lukter som aceton. Pasienten vil gradvis gli inn i såkalt diabetisk koma, som er en livstruende tilstand. Noen diabetikere bærer et spesielt merke på seg, se figuren til venstre.

Behandling Plasser vedkommende i stabilt sideleie. Kontakt lege eller ansvarlig offiser. Forsøk å få til en rask transport til sykestue eller sykehus.

diabetic shock sukkerslag fatal her: livstruende

Diabetic shock can be a fatal condition. It is caused by too much sugar in the blood.

Insulinsjokk Insulinsjokk utvikles når diabetikeren har tatt for mye insulin, spist mindre enn vanlig eller vært uvanlig fysisk aktiv. Under utviklingen av insulin­ sjokk føler den sukkersyke seg rastløs og engstelig med muskelsitring og hurtig åndedrett. Noen ganger vil vedkommende også bli aggressiv. Til­ standen kan noen ganger forveksles med beruselse. Behandling Får pasienten sukker, søtt drikke eller melk, kan en stanse en videre utvikling av sjokket. Får tilstanden utvikle seg, kan pasienten besvime og få krampe og brekningen Er han bevisstløs, skal han plasseres i stabilt sideleie. Send bud på eller søk råd hos lege, eller sørg for rask transport til lege eller sykehus.

Akutte sykdomsanfall

7I

insulin shock insulinsjokk

A patient suffering from insulin shock must be given sugar, milk or a sweet drink. If he is unconscious, place him in a stable side position and transport him to a doctor or hospital as soon as possible.

Spørsmål 13.1: Hva skal du gjøre med en person som har fått hjerteinfarkt?

Overoppheting/heteslag Overoppheting kan være første trinn i utviklingen av heteslag. Overoppheting oppstår når en person utvikler mye varme uten at den ledes bort (for eksem­ pel fuktig luft og tettsittende klær). Vedkommende føler hodepine, svim­ melhet og brennende hete i ansiktet. Han blir rød i ansiktet, huden er bren­ nende varm og tørr å ta på, pulsen og åndedrettet er hurtig. Plutselig segner den syke sammen, ofte med krampe og bevisstløshet.

Behandling Har en person fått eller viser symptomer på overoppheting, skal en straks få ham inn i skyggen. Legg ham ned med hodet høyt og løsne på alt som stram­ mer, særlig rundt halsen. Fjern så mye klær som mulig og kjøl ned med kalde kluter på bryst og mage. Gi også kaldt drikke dersom han er ved bevissthet.

Heteslag er neste trinn i utviklingen. Symptomene er svimmelhet, kvalme, hodepine og apati. Etter hvert kommer muskelkramper og bevisstløshet med sirkulasjonssvikt. Fordi huden kjennes kald og klam, kan det lett lure en førstehjelper, selv om rektaltemperaturen er mellom 41,6 og 42,8°C. Dette er en livstruende tilstand. Kjøl med kalde kluter, tilkall eller kontakt lege.

Faren for overoppheting og heteslag er størst før en er akklimatisert, eller under store fysiske anstrengelser i sterk varme.

Oppsummering Hjerneslag Plasser pasienten med hodet høyt (bevisstløse skal ligge i stabilt sideleie). Løsne stramtsittende tøy. Legg kalde omslag på pannen. Pasienten må hele tiden overvåkes.

72

Kapittel 13

Hjerteinfarkt Pasienten plasseres etter eget ønske (bevisstløse skal ligge i stabilt sideleie). Løsne på stramtsittende tøy. Tilfør om mulig oksygen. Gi om nødvendig kunstig åndedrett og utvendig brystkompresjon. Overvåk pasienten hele tiden.

Epilepsi Forsøk å hindre at pasienten skader seg. Demp de kraftigste krampetrekningene. La pasienten sove ut etter anfallet.

Sukkerslag Legg pasienten i stabilt sideleie. Kontakt lege. Insulinsjokk Gi pasienten noe søtt (for å forebygge en videre utvikling). Legg pasienten i stabilt sideleie. Kontakt lege.

Overoppheting og heteslag Plasser pasienten i skyggen. Løsne stramtsittende tøy. Fjern mest mulig av klærne. Kjøl ned med kalde omslag på bryst og mage. Gi kaldt drikke dersom pasienten er bevisst.

Oppgaver 1 Hva vil du gjøre dersom en arbeidskamerat plutselig får veldig vondt i brystet? Han klager over at han ikke får puste, har smerter i venstre skul­ der og arm og synker sammen, gråblek i ansiktet.

2 En av mannskapet har fått et epileptisk anfall. Hva vil du gjøre?

Discuss a) What first aid should you give someone with diabetic shock? b) What first aid is necessary in the case of insulin shock?

Akutte sykdomsanfall

73

Leddskader

Mål: Etter å ha gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne forklare og demonstrere hvordan du skal behandle forstuing og ledduttredelse.

Når leddflatene i et ledd presses fra hverandre ved en eller annen skade, kan det oppstå en skade: 1 Vi får en forstuing. Det vil si at leddkapselen blir skadd, men leddflatene smetter tilbake på plass. 2 Vi får en ledduttredelse. Det betyr at leddkapsel og leddbånd sprenges og leddene kommer ut av stilling.

Forstuing Symptomene på en forstuing er hevelse i leddet og smerter når en forsøker å bevege det. Fordi leddflatene er på plass, vil leddet likevel fungere, men vær oppmerksom på at det samtidig kan være brudd eller brist i knoklene. Rask og riktig førstehjelp kan korte ned helbredelsestiden med flere døgn.

Behandling Forsøk å kjøle ned skaden så fort som mulig. Det vil stanse eller redusere blødningen. Bruk helst vann. Kjølespray gir ofte bare en overflatekjøling. Behandlingstiden bør være minst 30-45 minutter. Men pass hele tiden på at kroppsdelen ikke blir for sterkt nedkjølt. Du bruker samme behandling ved forstuing, muskelbrist og harde slag eller støt på en muskel. Disse skadetypene fører alle til innvendig blødning og dermed til hevelse på skadestedet. Hevelsen skyldes også kroppens reaksjon på skaden, såkalt inflammasjon. Inflammasjoner er nødvendige for å reparere skaden. Blodplasma og vevsvæske siver da inn i det skadde området. Dette sammen med blødning er årsak til at hevelsen oppstår. Førstehjelperens mål er å stanse blødningen hurtigst mulig og å begrense inflammasjonen i skadeområdet. Etter nedkjølingen skal du gjøre følgende:

• Hev skadestedet til brysthøyde (minst). Det vil minske blodtrykket. • Legg støtteforbinding. Det vil skape et mottrykk mot blødningen og inflammasjonen. • Sørg for at kroppen får ro for å reparere skaden.

74

Kapittel 14

sprain forsuring muscle rupture muskelbrist

In the case of sprains, muscle rupture or hard blows to a muscle, give first aid by

• • • •

cooling the injured area raising the injured area applying a support bandage or pressure bandage allowing the injured part of the body to rest

I store muskler og ledd kan blødningen være såpass kraftig at det ikke er nok med støtteforbinding. Da legger du trykkbandasje. Trykkbandasjen skaper et effektivt mottrykk mot blødningen, noe som fører til at hevelsen blir mindre og helbredelsestiden kortere. Skjer uhellet et sted der det er vanskelig å skaffe hjelpemidler umiddelbart, så legg pasienten ned, hev skadestedet og trykk fast rundt leddet med begge hender i ca. fem minutter. Legg deretter en støttebandasje.

Spørsmål 14.1: Hvorfor skal du heve et forstuet ledd?

Ledduttredelse Ved ledduttredelse oppstår også hevelse, ømhet og smerte. Smertene er langt sterkere enn ved forstuing og kan under uheldige omstendigheter medvirke til sirkulasjonssvikt. Bevegeligheten i leddet er praktisk talt opphevet og tillater bare få eller små, fjærende bevegelser. Ved ledduttredelse forandrer

Leddskader

75

også leddet form, noe du best kan konstatere ved å sammenligne med et tilsvarende friskt ledd. Forsøk ikke å få leddet på plass. La pasienten sitte eller ligge ned. Leddet skal understøttes for å holdes mest mulig i ro. Forebygg sirkulasjonssvikt. Legg om mulig en støtteforbinding. Kontakt lege eller ansvarlig offiser.

joint ledd dislocation her: det å få ut av ledd

In the case of dislocation, you should not normally try to put the joint back into position.

• Lay the patient down. • Stabilise the joint. • Prevent circulation failure.

Hvis du har mistanke om at skaden kan være en ledduttredelse, utfører du førstehjelp som om det er en ledduttredelse. Vær oppmerksom på at det ofte er brudd i forbindelse med ledduttredelse. Skulle du av en eller annen tvingende grunn bli nødt til å forsøke å få leddet på plass, må det skje straks etter uhellet mens musklene er lammet. Bruk bare et jevnt drag, aldri rykk. Varme, massasje og bevegelse på et tidlig tidspunkt vil forverre de nevnte muskel- og leddskadene fordi det vil øke blødningen.

Spørsmål 14.2: Hva vil du gjøre når noen har fått albuen ut av ledd?

De vanligste leddskadene Håndledd En skade som en gjeme antar er en forstuing, viser seg ofte å være brudd i et av håndrotsbeina. Legg støtteforbinding og hold armen i fatle.

Fingerledd Under visse omstendigheter kan en forsøke å dra leddene på plass. Trekk bare i lengderetningen. Legg støtteforbinding og hold armen i fatle.

Albuledd Både forstuing og ledduttredelse er ofte kombinert med brudd. Legg armen i fatle i den stillingen som smerter minst.

76

Kapittel 14

Skulderledd Skaden kan like gjeme vise seg i overarmen, skulderbladet eller kragebeinet. Uansett legges armen i fatle i den stillingen som smerter minst. Det hjelper ofte å putte tøy mellom armen og kroppen for å gi ekstra støtte.

Kneledd Her blir som regel hevelsen sterk. Bruk et solid støttebind. Pasienten må ikke trå på foten. I noen tilfeller kan det bli aktuelt med spjelking.

Kjeveledd Underkjeven støttes opp med en hakeslynge som går rundt nakken og over issen.

Teiping Teiping vil si at en legger en elastisk eller ikke-elastisk plasterbandasje for å støtte en skadd kroppsdel (for eksempel et ledd) eller for å hindre eller redusere en bestemt bevegelse. Hensikten kan være både av forebyggende og behandlende art. Formålet med teiping er at teipen skal erstatte eller forsterke muskler, sener og bånd. Husk på å

• rengjøre grundig kroppsdelen som skal teipes • barbere vekk hår • overkorrigere leddets stilling

• unngå rynker på teipen • bandasjere og dekke all bar hud • bytte teipen etter to til tre dager

Leddskader

77

Oppsummering Forstuing Kjøl ned skaden så fort som mulig. Hev skadestedet over hjertenivå. Legg støtteforbinding. Hold kroppsdelen i ro. Ledduttredelse La pasienten sitte eller ligge ned. Forsøk ikke å få leddet på plass. Understøtt eller stabiliser leddet. Forebygg sirkulasjonssvikt.

Oppgaver 1 Diskuter hva som skjer ved en forstuing, og hva slags førstehjelp en bør gi i slike tilfeller.

2 Øv på teiping av ledd.

Discuss What happens when there is joint dislocation, and what kind of first aid can you gi ve?

78

Kapittel 14

Knokkelbrudd

Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne • • • •

beskrive symptomene på brudd i ryggsøylen forklare hvordan du skal behandle en pasient med brukket rygg beskrive symptomene på knokkelbrudd utføre spjelking av et leggbeinsbrudd

Vi skiller vanligvis mellom lukket brudd, der huden er hel over bruddste­ det, og åpent brudd, med sår på eller i nærheten av bruddet. Åpent brudd er farligst, for da er veien åpen for bakterier og infeksjon. Åpne brudd må vi derfor først behandle som sår og legge bandasjer for eventuelt å stanse blødninger, før vi behandler selve bruddet.

An open fracture means that there are open wounds in or near the injured area. A closed fracture means that the skin is unbroken. Open fractures are particularly complicated because of the risk of infection.

• Bandage any open wound • Stabilise the injured area • Prevent circulation failure

fracture brudd

Noen ganger kan det være vanskelig for førstehjelperen å avgjøre om det dreier seg om brudd eller ikke.

Sikre kjennetegn på brudd:

• • • •

Den skadde hørte knokkelen knakk. Beinpipene stikker ut gjennom huden. Bevegelsene på bruddstedet er unaturlige. Det er tydelig form- og retningsforandring. (Det ser en best ved å sam­ menligne med den tilsvarende friske kroppsdelen. Observer på litt avstand.)

Mulige kjennetegn på knokkelbrudd som likevel skal behandles som brudd: • smerte ved «bruddstedet» • ømhet og hevelse (pga. blødning) • manglende evne til å bevege skadestedet og økt smerte ved forsøk på å gjøre det • utvikling av sirkulasjonssvikt

Knokkelbrudd

79

Bare unntaksvis skal en forsøke å rette ut et brudd som har fått en unaturlig vinkel (akseknekk). Beinpipene i bruddet er knivskarpe og kan skade mus­ kler, nerver og blodårer selv ved den minste bevegelse. Uforsiktig behand­ ling kan gjøre et relativt enkelt brudd komplisert. På et skip, der du som regel vil få kyndig hjelp i løpet av 10-15 minutter, er det heller ikke nød­ vendig å foreta noen form for spjelking. Førstehjelpens grunnregler gjelder også ved bruddskader, men du skal selv­ sagt ikke heve et brukket bein.

Som regel er ikke behandling av et brudd noe som har øyeblikkelig hast. Det viktigste er at du arbeider skånsomt, rolig og omhyggelig for å skaffe mest mulig ro på bruddstedet til hjelpen kommer. Brudd på store knokler kan føre til betydelig indre blødning. Vær derfor oppmerksom på tegn til sirkulasjonssvikt.

Spørsmål 15.1: Hvorfor er et åpent brudd så farlig?

Støtt opp den skadde kroppsdelen. Pakk godt rundt bruddstedet med støttemateriell (for eksempel klesplagg) og plasser pasienten slik at hun har det så behagelig som mulig. Figuren til venstre viser hvordan du kan støtte en brukket legg ved å rulle sammen et teppe på hver side av beinet. Ved arm- eller kragebeinsbrudd kan armen festes inntil kroppen med et belte. Klager pasienten over sterke smerter i ryggen etter et ulykkestilfelle, skal du være ekstra forsiktig, særlig hvis hun ligger og ikke kan bevege seg, eller har symptomer på lammelse i beina. I slike tilfeller skal du handle som om det var brudd på ryggsøylen. Inntil det kommer kyndig hjelp, skal pasienten forbli z nøyaktig samme stil­ ling som da du fant henne. Ved mistanke om brudd på halsvirvlene skal hodet støttes med puter på begge sider og under nakken, slik at de hindrer bevegelse i halsvirvlene. Må pasienten flyttes, skal det skje på et fast underlag og med flere hjelpere.

80

Kapittel 15

spine ryggsøyle to remain fortsatt være surface her: underlag

If you think there may be a fracture of the spine or neck, do not move the patient; she must remain in her original position. Support the head and neck with cushions to prevent her moving. If she must be moved, she must be placed on a firm surface, using several helpers.

Spjelking Er det av en eller annen grunn nødvendig å rette ut akseknekk og spjelke, må utrettingen skje hurtigst mulig etter ulykken. Dette er viktig fordi mus­ kulaturen er avslappet og smertefølelsen sterkt nedsatt de første minuttene etter uhellet. Men som regel skal en foreta spjelking av arm eller bein i den stillingen kroppsdelen ligger i. Prinsippet for all spjelking går ut på å hindre bevegelse i bruddstedet. Det krever at en også må stabilisere leddene like ovenfor og nedenfor bruddste­ det. Et brukket bein kan enklest spjelkes ved å binde det sammen med det friske, etter at en har lagt en god polstring mellom dem. Har en også en plankebit, et kosteskaft eller lignende på den andre siden, er dette tilstrek­ kelig til å hindre unødige smerter. Sammenbindingen bør skje ved ankelen, høyt oppe på låret og på begge sider av bruddet.

Spørsmål 15.2: Hva skal du alltid sørge for når en person kan ha brudd på ryggsøylen?

Oppsummering Kle aldri av en arm eller et bein før du spjelker. Bind aldri rett over bruddstedet. Knytt knutene utenpå støtten. Kontroller fra tid til annen hvor fast støtten er bundet (undersøk hudfargen og føleevnen nedenfor bruddet). Sørg for at den skadde ikke fryser eller har det for varmt. Vær på vakt mot sirkulasjonssvikt. Skånsom transport er viktigere enn hurtig transport.

Oppgave Øv på førstehjelpsbehandling av et lukket leggbeinsbrudd.

Discuss What should you do if you are not sure whether your friend has broken his arm or not?

Knokkelbrudd

81

Redning og transport av skadde personer Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du vite hvordan du utfører løft, slep og transport av skadde personer.

Redning og transport av skadde er ofte sammenfallende operasjoner. Mer omfattende redningsoperasjoner blir omtalt i heftene Beredskap og redning til sjøs og Brannberedskap og slokking om bord. Når det gjelder transport, mener vi her enhver flytting av en som er skadd eller syk, som regel over en kortere avstand. Omfattende rednings- og transportoppdrag om bord er skips­ ledelsens ansvar.

Skadde må alltid behandles og transporteres med den største varsomhet. Smerte, angst og uforsiktig behandling kan forverre pasientens tilstand katastrofalt. Varsom transport er i mange situasjoner viktigere enn hurtig transport. Dersom forholdene tillater det, skal all nødvendig førstehjelp utføres før transporten starter. I prinsippet bør den skadde bli på skade­ stedet inntil lege eller ansvarlig offiser har kommet til og bestemt hvordan en skal flytte vedkommende.

Finner du likevel ut at du må flytte den skadde, må det være på grunnlag av en nøktern vurdering av situasjonen (eksplosjonsfare, brann, gasslekkasje og lignende). Flytting kan også være aktuelt for å kunne foreta en grundi­ gere undersøkelse eller for å utføre effektiv førstehjelp. Når du velger transportmåte, må du vurdere ut fra

• skadens art og omfang • tilgjengelige hjelpere og hjelpemidler

gentle varsom resource ressurs

Careful, gentle transportation is usually more important than fast transportation. The best way to transport a patient will depend on • the type of injury, and how large it is • what resources there are, and how many people can help

82

Kapittel 16

Transportmåter En hjelper Levende krykke brukes ved mindre skader, for eksempel ved forstuing i armer eller bein. Gå alltid på pasientens friske side og støtt ham som figuren viser.

Håndleddsgrep utføres ved at du kneler ned bak den skadde og løfter ham opp i sittende stilling med bøyde albuer og hendene i kryss foran brystet. Stikk hendene dine bakfra under pasientens armer og grip ham om håndled­ dene. Når du reiser deg og sleper ham bakover, skal hodet hvile mot skuld­ rene dine.

Spørsmål 16.1: Hvilket prinsipp gjelder vanligvis når du skal trans­ portere en skadd person?

Slep blir brukt i trange kanaler, for eksempel mellom rør og gjennom mannhull. Den skadde skal alltid slepes i kroppens lengderetning, aldri rulles eller slepes sidelengs. Teppeslep er et mer skånsomt slep som bør foretrekkes der det er mulig. Pasienten legges på ryggen på et teppe. Med tak i teppet sleper hjelperen den skadde baklengs.

Krabbeslep (brannmannsslep) utføres som vist øverst på neste side. Pass på at pasientens håndledd krysses godt før de bindes sammen. Krabbeslep er hensiktsmessig i røykfylte rom fordi det er minst røyk langs golvet.

Redning og transport av skadde personer

83

Krabbeslep må ikke brukes dersom det er den minste mistanke om skade i nakken eller virvelsøylen. Er du mindre enn pasienten, må du kanskje ha føttene i bakken i stedet for knærne.

Flere hjelpere Krabbeslep

Klesløft utføres ved å ta tak i tøyet på ryggen slik at pasientens hode hviler på hjelperens armer. Den andre hjelperen griper fatt i begge buksebeina og livreima. Transporten skjer i pasientens lengderetning.

Vinkelbæring utføres ved at den ene hjelperen går bak og bærer med håndleddsgrep, den andre går foran, mellom beina til pasienten, med grep under knærne hans. Dette løftet må ikke brukes dersom pasienten har større skader i brystet eller brudd på overarmene. Derimot er dette en hensiktsmessig metode i forbindelse med skader i mageregionen. For begge løftene må den sterkeste gå bak.

Gullstol er best når den skadde er ved bevissthet og selv kan holde seg fast, men metoden kan også brukes på bevisstløse. Dette er kanskje den beste transportmetoden i trapper og vanskelige transportveier.

Spørsmål 16.2: Hva slags bæremetode vil du bruke når pasienten har bukskader eller sterke smerter i mageregionen?

Tremannsløft brukes til kortere transport eller overføring til båre. Når alle har godt tak, løftes pasienten på kommando «løft» opp på hjelpernes knær. Deretter beordres «reis opp». Den skadde løftes fra den friske siden. Et korrekt utført tremannsløft gjør at den skadde kan flyttes uten at kroppsdel­ ene beveges nevneverdig.

84

Kapittel 16

Teppeløft er praktisk og skånsomt. Det brukes både til kortere transport og til å løfte en sterkt skadd opp på båre. For både tremannsløft og teppeløft er det hensiktsmessig å bruke en fjerde person til å manøvrere en eventuell båre på plass. Skal pasienten transporteres et stykke på båren, må du sørge for at han verken fryser eller har det for varmt. Dersom pasienten skal heises opp i helikopter eller tas med kran, må han festes forsvarlig og heisekroken sikres på forskriftsmessig måte. Dersom skadene tillater det, skal pasienten iføres redningsvest. To mann følger all­ tid med i heisen, de skal også bære redningsvest. Skal båren løftes i trappene, trengs det minst seks hjelpere. Båren skal alltid sikres med bremsetau. Transport i trange, svingete trapper er en komplisert operasjon som krever grundig trening på forhånd. Er pasienten bevisstløs eller ligger i stabilt sideleie, skal førstehjelperen følge transporten. Hjelpe­ ren må hele tiden se pasientens ansikt og kontrollere at vedkommende pus­ ter. Skulle det oppstå problemer underveis, er det bedre å stanse transporten for å få kontroll over situasjonen, enn å komme fort fram med en død pasi­ ent.

Inne i helikopteret skal førstehjelperen plassere seg slik at han hele tiden ser pasientens ansikt. Dette gjør det mulig på et øyeblikk å gripe inn dersom tilstanden forverrer seg (for eksempel gi kunstig åndedrett eller rense mun­ nen for oppkast). Ved helikoptertransport i mørket skal en alltid ha en lykt innenfor rekkevidde.

Kontroller hele tiden at

• • • •

pasienten ligger riktig han har frie luftveier hjertet fungerer tilfredsstillende bandasjer og forbindinger ligger på plass og er passelig stramme

When transporting by helicopter, you must check that

satisfactorily tilfredstillende

• • • •

the patient is lying correctly he has a free passage of air his heart is functioning satisfactorily bandages are in place and properly fastened

Spørsmål 16.3: Hvorfor er det viktig at førstehjelperen ser pasientens ansikt under transporten?

Redning og transport av skadde personer

85

Oppgave Øv på de ulike transportmåtene med en, to og flere hjelpere. Tren spesielt på transport av bårepasient i trange trapper og korridorer.

Discuss There are various ways of carrying an injured person. Choose three of these methods and explain when you would use them.

86

Kapittel 16

Farer forbundet med entring av lukkede rom Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne gjøre rede for

• farer forbundet med å entre lukkede rom • hvilke papirer som må foreligge før du entrer et lukket rom for å utføre varmt arbeid • vernetiltak som kan iverksettes før nødentring

De fleste massevarer kan fraktes med skip som bulklaster eller i tette tanker og rom. Slike tette tanker og rom kan representere en fare for mannskap og skip under alle faser av transporten, men kanskje først og fremst når om­ rådene skal inspiseres, repareres eller rengjøres. Det kan være gass- og eksplosjonsfare, fare for forgiftning eller mangel på oksygen. Før noen lastetank entres, skal det foreligge en entringstillatelse. Den skal være underskrevet av skipets fører eller overstyrmann og skipets verneom­ bud. Entringstillatelsen er basert på sjekkliste for utstyr og beredskap og sjekkliste for gassfriing. Gassfriing betyr utlufting av tank, rom eller be­ holder for å fjerne giftige, nøytrale eller andre gasser for å oppnå status som «gassfri», det vil si at området er klart for entring. Skjemaet på neste side viser et eksempel på hvordan en entringstillatelse kan være utformet. Det er enkelt å forandre skjemaet slik at det er tilpasset forholdene om bord.

Før en kan sette i verk sveising eller annet varmt arbeid i tanker og rom, skal det foreligge et komplett sett sjekklister og sertifikater i underskrevet stand. Sjekklistene og sertifikatene skal være underskrevet av kapteinen eller overstyrmann og skipets verneombud.

tank hold lastetank personell safety representative verne­ ombud

Before entering a ship’s tank hold, one must have written permission to enter, signed by the ship’s master or first officer, and by the personnel safety representative on board.

Farer forbundet med entring av lukkede rom

87

Entringstillatelse Merk: Den som er ansvarlig for utstedelsen, skal merke av i rubrikken til venstre hvilken seksjon det gjelder. Forholdsregler eller sikringstiltak som ikke er aktuelle, strykes. Seksjonene for Annet arbeid eller Andre forholdsregler fylles eventuelt ut med passende tekst. Den som er ansvarlig for kontrollen, krysser av i de aktuelle rubrikker etter hvert som de enkelte tiltakene er kontrollert.

Arbeidsoperasjon (beskrivelse)

Sted (angivelse av område, maskineri, osv.)

Ansvarlig arbeidsleder

Mannskap (navn på mannskaper som skal utføre arbeidet)

Tillatelsens gyldighet (bør ikke overskride 24 timer)

Ansvarlig offiser (signatur)

(tid)

(dato)

Kontrollert

Entring av lukkede tanker og rom I Tank (rom, forskriftsmessig ventilert) 2 Atmosfæren er testet/målt og funnet sikker 3 Utstyr for unnsetning og gjenopplivning er klart ved åpningen 4 Ansvarlig person ved åpningen 5 Avtale om kommunikasjon (signaler e.l.) mellom ansvarlig ved åpningen og de(n) som skal entre 6 Adkomst og belysning er i orden 7 Alt utstyr som skal brukes, er av godkjent type 8 Når friskluftsapparatet brukes: a) Det er bekreftet at brukeren er kjent med virkemåten b) Utstyret er testet og funnet i orden

□ □ □ □ □ □ □ □ □

Maskineri eller utstyr

Kontrollert

I Satt ut av funksjon/frakoplet kraftkilde eller varme 2 Alle nøkkelpersoner er informert 3 Varselskilt er satt ut

□ □ □

Sveising, brenning, gnistgivende arbeid o.l. (varmt arbeid)

Kontrollert

I Området er gassfritt og fritt for brennbart materiale 2 Ventilasjonen er tilfredstillende 3 Utstyret er i god stand, operatøren er instruert i bruk av utstyret 4 Sikringstiltak mot brann er tilfredstillende, brannutstyret er i god stand

□ □ □ □

Kontrollert

Annet arbeid I .......................................................................................................................... 2 3

□ □ □

Andre forholdsregler

Kontrollert

I .......................................................................................................................... 2 3

□ □ □

Arbeidstillatelse (jeg har forsikret meg om at alle forholdsregler er tatt og om at sikringstiltakene vil være i kraft så lenge arbeidet varer.) Ansvarlig for utstedelsen:........................................................................................................................................................................................................................... (signatur)

(tid)

(dato)

Ansvarlig arbeidsleder:............................................................................................................................................................................................................................... (signatur)

(tid)

(dato)

Ferdigattest (Arbeidet er utført. Alle som har deltatt i arbeidet, har forlatt arbeidsstedet. Materialer og utstyr er fjernet.) Ansvarlig for utstedelsen:........................................................................................................................................................................................................................... (signatur)

88

Kapittel 17

(tid)

(dato)

Nødentring Dersom noen av en eller annen grunn blir nødt til å gå inn i en tank eller et rom (kanskje for å redde noen) før de nødvendige tillatelser foreligger, skal disse vernetiltakene settes i verk:

• Den som går inn i tanken eller rommet, skal bruke godkjent friskluftutstyr eller pressluftapparat og løftesele med tau. • Utstyret for åndedrettsbe skyttel se må være tilpasset brukeren, som må være fortrolig med bruken av utstyret. • Verktøy og utstyr skal være av ikke-gnistdannende materiale. • Det må ikke brukes fottøy som kan forårsake gnister. • Eventuelle håndlamper må være godkjent til bruk i eksplosjonsfarlig område. • Det må ikke brukes arbeidsklær som bygger opp statisk elektrisitet. • Det skal være to vakter ved arbeidsplassen. Vaktene skal følge arbeidet, holde i sikkerhetstauet og fungere som kontaktmenn. Vaktene skal være grundig instruert om oppdraget og være utstyrt med verneutstyr. De skal ha alarmordning for å kunne tilkalle hjelp, og de må ikke gå inn i tanken før hjelpen kommer. • I tillegg til vaktene skal det være en egen brannvakt med egnet brannslokkingsmateriell.

Oppgave Hvordan vil du gå fram for å hjelpe en arbeidskamerat som du ser faller sammen med det samme han har kommet nederst i leideren i lasterommet?

Discuss a) What are checklists? b) Why do we use checklists?

Farer forbundet med entring av lukkede rom

89

Psykisk førstehjelp ved katastrofesituasjoner Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne gjøre rede for hva følelsesmessig førstehjelp innebærer, og ha lært å opptre både som medmenneske og fagperson.

Ved havari, brann eller eksplosjonsulykke kan de som rammes, bli utsatt for påkjenninger som overstiger det de psykisk kan tåle. Selve ulykken har kanskje ikke påført dem fysiske skader, men det kan likevel oppstå følelsesmessige skader som kan få alvorlige følger. På samme måte som du skal lære å ta deg av fysiske skader når ulykken inntreffer, bør du som førstehjelper også være i stand til å gi følelsesmessig førstehjelp når det er nødvendig. Dette er en side ved førstehjelpen som en er blitt stadig mer oppmerksom på, som følge av erfaringer i forbindelse med blant annet brannulykken ved Jotun fabrikker i 1976, Alexander L. Kielland-katastrofen i 1980 og rasulykken i Vassdalen i 1986.

Behov for følelsesmessig førstehjelp er ikke forbeholdt bare de store ulyk­ kene. Enhver ulykke kan fortone seg som en katastrofe for den som blir rammet.

Behov for følelsesmessig førstehjelp avhenger av så vel situasjonen som personen, så også her kan en drive forebyggende arbeid. Å være mentalt forberedt på at det kan inntreffe en katastrofe, øker muligheten til å takle situasjonene når de oppstår. Dette gjelder ikke bare den som blir rammet, men også hjelpepersonell av ulike slag. Opplevelsen av en katastrofe kan beskrives som en prosess med en 1 2 3 4 5

forperiode varslingsperiode påvirkningsperiode reaksjonsperiode ettertraumatisk periode

Forperioden Forperioden kan variere sterkt. Trusler kan tas alvorlig og forberedes kon­ struktivt, eller de kan avfeies som ikke-reelle. Benekting er en form for forsvarsmekanisme som på kort sikt gir en følelse av trygghet, men det er en illusorisk trygghet.

90

Kapittel 18

Varslingsperioden Varslingsperioden begynner når faren nærmer seg. Vanligvis er den kort, men det kan variere. Å konsekvent lukke øynene for faren og benekte den kan hindre en hensiktsmessig forberedelse, mens overdreven oppmerksomhet eller bekymring kan virke handlingslammende.

Påvirkningsperioden Påvirkningsperioden betegnes også som en psykologisk sjokkfase. Sjokket kommer gjerne i det øyeblikket da katastrofen er en realitet. Sjokkfasen kan vare fra noen sekunder til flere dager. Reaksjonene kan vise seg som frykt, angst, skjelving, hurtig puls, svetting og åndedrettsbesvær. Atferden vil i stor grad avhenge av hvor godt personen er forberedt og trent både psykisk og praktisk. Den avvikende atferden kan i grove trekk deles inn i fire hovedgrupper:

• • • •

akutt panisk reaksjon (for eksempel blind flukt) sløvhet (apati) overaktivitet og opphisselse fysiske reaksjoner (sammenbrudd, gråt, oppkast osv.)

Som et gjennomsnitt kan vi forvente at 10-30 % vil bevare selvkontrollen slik at de aktivt kan hjelpe seg selv og andre. De vil da være i stand til å vurdere situasjonen realistisk, slik at handlingene blir hensiktsmessige og målrettede.

anxiety engstelse trembling skjelving agitation uro, sinnsbevegelse

Any accident may seem a catastrophe to the person affected by it. Typical reactions are fear, anxiety, trembling, high pulse rate, sweating and difficulty in breathing normally.

The person may also react by behaving abnormally:

• • • •

acute panic (e.g. fleeing in any direction) apathy hyperactivity and agitation physical reactions (e.g. breakdown, crying, vomiting)

Akutte paniske reaksjoner Vanligvis mister 1-3 % kontrollen og får symptomer på alvorlig sam­ menbrudd som akutt sinnslidelse eller panikkreaksjon. Dette kan arte seg som flukt, fullstendig blottet for fornuft eller vurdering av situasjonen. Per­ soner har for eksempel løpt inn i flammer de nettopp er blitt reddet fra. En kan også tenke seg at en slik panisk person vil hoppe i sjøen, selv fra øver­ ste dekk på et skip i full storm.

Psykisk førstehjelp ved katastrofesituasjoner

9I

I slike situasjoner gjelder det straks å få den paniske under kontroll, før atferden smitter over på andre. Bruk to eller tre personer som virker for­ holdsvis rolige, til å snakke fornuft til vedkommende. Bruk om nødvendig fysiske midler for å få ham under kontroll. Dette bør skje som «mild vold», fordi brutal framferd lett kan utløse panikken som ligger på lur i slike situa­ sjoner.

Spørsmål 18.1: Hva kjennetegner en panisk person?

Sløvhet 50-75 % reagerer med ulike grader av apati, preget av rådvillhet. Denne hjelpeløsheten er en tilnærmet normal reaksjon. Det er bare den apatien som har karakter av følelsesmessig lammelse, som krever behandling. Per­ sonen kan bli stående midt i kaoset og se tomt framfor seg. Blir han tilsnak­ ket, vil han bare se forvirret eller likegyldig på vedkommende. Han vil heller ikke gjøre noe forsøk på å hjelpe verken seg selv eller andre.

Prøv om du kan oppnå personlig kontakt. Opptre rolig og optimistisk og vis ham forståelse, vennlighet og medfølelse. Din opptreden er som eksempel

92

Kapittel 18

av uvurderlig betydning. Forsøk også å gjøre ham oppmerksom på at han kan gjøre noe for å hjelpe seg selv og andre. Si at du vil støtte ham. Vanlig­ vis vil vedkommende gradvis bli oppmerksom på din positive interesse for ham, og den lammende holdningen blir etter hvert erstattet av mer realis­ tiske (normale) tanker og holdninger. Det kan hjelpe å ta på vedkommende for å fange oppmerksomheten.

Spørsmål 18.2: Hvordan vil du opptre overfor en som virker apatisk i en kritisk situasjon?

Overaktivitet 10-15 % kan vise symptomer på overaktivitet. Det gir seg ofte utslag i aggressiv og kritisk atferd overfor dem som har ansvar og myndighet. Ved­ kommende forsøker, uten fornuft, å legge skylden for det som har hendt på noen. Enkelte kan for eksempel, provosert av sin egen angst, bli så rastløse, mistenksomme og aggressive at de kan gå til fysisk angrep på kamerater eller hjelpepersonell. Forsøk å lede aktiviteten over på konstruktive handlinger, som å sette ved­ kommende i gang med enkle hjelpe- og oppryddingsoppgaver. Sørg gjeme for at en hjelper går eller løper sammen med ham, så han får utløp for energien. Unngå for all del diskusjon eller krangel, det kan lett provosere fram uheldige reaksjoner. Tiden er heller ikke inne til å være med på jakt etter syndebukker. I stedet kan du heller avbryte en slik argumentasjon med å peke på konkrete arbeidsoppgaver som det er langt viktigere å bruke tiden til.

Fysiske reaksjoner Om lag 80 % får ulike typer fysiske reaksjoner. Det kan arte seg som besvi­ melse, skjelving, brekning og oppkast, ukontrollert latter eller gråt osv. Disse reaksjonene er som helhet lettere å behandle enn de av psykisk karakter. Får vedkommende hvile, varmt drikke og noen beroligende ord, kan det være tilstrekkelig. Når han har roet seg ned, skal du gi ham noe å gjøre, noe som gir ham en følelse av å være til nytte. Det er som regel uheldig å bare være passiv tilskuer i kritiske situasjoner.

Følelsesmessig førstehjelp Den følelsesmessige førstehjelpen må settes inn tidligst mulig og så nær opp til situasjonen som råd. Hjelperen bør da i hele sin holdning og atferd vise medmenneskelighet og optimisme ved å • vise hensyn, forståelse og vilje til å hjelpe • gjentatte ganger gi fysisk og psykisk kontakt og nærhet

Psykisk førstehjelp ved katastrofesituasjoner

93

ta pasientens opplevelser og følelser alvorlig gi vedkommende tid til å snakke ut om det som plager hjelpe ham eller henne til å sette ord på følelsene være ærlig og oppriktig hvis det er mulig

• • • •

Å vise medmenneskelighet er kanskje den viktigste siden ved psykisk førstehjelp.

to be considerate være hensynsfull reassurance det å bli beroliget honest ærlig

Psychological first aid consists of

• • • • • •

being considerate, understanding and willing to help giving repeated physical and emotional reassurance taking the patienfs emotions and experiences seriously letting him talk about what is troubling him helping him to express his feelings being completely honest with him, if possible

Prinsipper for følelsesmessig førstehjelp:

Vær realistisk Pasienten vil ofte benekte virkeligheten og lukke følelsene sine inne. Der­ for kan det være viktig å snakke med ham om det som har hendt, om angsten og smertene. Dette må gjøres med følsomhet, slik at pasienten grad­ vis får innsikt i situasjonen. Ikke treng deg på. Spør, lytt og vurder i hvert enkelt tilfelle. Rykter, fantasi, usikkerhet og angst er ofte mer skremmende enn virkeligheten.

Godta følelser Følelser kan være forskjellige fra person til person, men de oppleves likevel reelle for den det angår. Derfor skal du godta pasientens følelser uten unø-

94

Kapittel 18

dig medlidenhet. Det vil bare forsterke følelsen av utilstrekkelighet. Be­ gynn heller ikke å argumentere mot, latterliggjøre eller benekte «at det er slik». Følelser er viktige. La dem slippe fram, slik at pasienten får avreagere på en naturlig måte. Det er ingen skam å gråte.

Godta symptomene De fleste symptomene er normale, noe det kan være godt å høre. Men fordi vi er ulike som mennesker, vil også symptomene være forskjellige. For den enkelte pasient er symptomene reelle og ikke innbilte. Derfor har det ingen hensikt å be pasienten «ta seg sammen» eller prøve å trøste med at «du har det ikke vondt, det er bare noe du innbiller deg». Vær optimistisk En person som trenger følelsesmessig førstehjelp, føler seg som regel hjel­ peløst avhengig av andre. Samtidig gjør dette vedkommende lett påvirke­ lig. En rolig, tillitvekkende og optimistisk holdning vil derfor ha en gunstig virkning. La den som er rammet, forstå at han eller hun sannsynligvis vil mestre situasjonen etter hvert, og at du vil hjelpe til.

Spill på det positive Forsøk om du kan mobilisere de positive kreftene i vedkommende og mu­ ligheten han har til å hjelpe både seg selv og andre. Det forutsetter at han blir bevisst sine egne følelser. Klarer du å få i stand en hensiktsmessig og positiv aktivitet, vil det avlede oppmerksomheten og styrke selvtilliten og initiativet. En person som har overlevd en alvorlig krise, ulykke eller kata­ strofe, sliter ofte med et kaos av skyldfølelse, angst, lettelse og skamfø­ lelse. Grubling i ensomhet kan forsterke dette. En følelse av å være til nytte vil derimot styrke selvtilliten.

Kjenn din begrensning Tenk før du handler. Innse når du trenger hjelp. Viser en person symptomer på atferd og vrangforestillinger som uttrykker akutt sinnsforvirring, må ikke pasi­ enten overlates til seg selv. Personen trenger aktiv virkelighetsorientering om tid, sted og situasjon. Han må derfor ha profesjonell hjelp så fort som mulig.

Reaksjonsperioden Når selve katastrofesituasjonen er over, inntrer reaksjonsperioden. Den varer i gjennomsnitt 1-6 uker. Behandlingen i denne perioden ligger imid­ lertid utenfor det vi definerer som følelsesmessig førstehjelp. Det samme gjelder den neste og siste fasen i katastrofeprosessen.

Den ettertraumatiske perioden Den ettertraumatiske perioden starter etter 4-6 uker og varer opp til et halvt år. Om pasienten utvikler seg gunstig eller utvikler tegn på sykdom, beror både på den enkelte og den terapi som eventuelt blir satt inn av spesialut­ dannet personell.

Psykisk førstehjelp ved katastrofesituasjoner

95

Etter avsluttet innsats kan også du som hjelper ha behov for følelsesmessig førstehjelp (debriefing).

effort innsats

After your own first aid efforts, you too may need psychological first aid (debriefing).

Oppgave 1

Hvordan kan et menneske reagere dersom det blir innblandet i en dra­ matisk ulykke? Hvordan vil du som førstehjelper prioritere og handle i en slik situasjon?

2

Du er førstehjelper etter en katastrofesituasjon.

a Hva slags avvikende atferd hos de som er rammet, vil du prioritere å ta deg av? b Hvilken hjelp vil du gi?

Discuss How would you try to gain contact with someone who seems to need psychological first aid?

96

Kapittel 18

Fasit

2.1

Det er lettest å overse indre skader.

2.2

Vi deler bevisstheten inn i fire nivåer:

• Våken og klar • Våken, men uklar og desorientert • Nedsatt bevissthet. Våkner ikke, men reagerer på smerte som stikk og klyp • Bevisstløs. Reagerer ikke, heller ikke på sterk smerte 3.1

En pasient skal legges i stabilt sideleie for å holde luftveiene åpne.

4.1

Når noen har fått et langsgående kutt i overarmsmuskelen, skal du heve armen hans og rette den ut.

5.1

Symptomer på hjemerystelse kan være at personen ikke husker om­ stendighetene omkring uhellet eller ulykken. Han kan få hodepine, kvalme eller brekninger. Det er også mulig at han ikke er klar over at han har fått hjemerystelse, og derfor fortsetter med det han holdt på med før ulykken inntraff.

6.1

Før du begynner selve innblåsingen ved kunstig åndedrett, må du legge pasienten på ryggen, klemme sammen neseborene hans, løfte fram haken og bøye hodet bakover i nakken.

6.2

Før du gir utvendig brystkompresjon, må du forvisse deg om at det virkelig dreier seg om hjertestans. Symptomer på hjertestans er at pasienten ikke har puls, han ser død ut og har store pupiller som ikke reagerer på lys.

6.3

En kombinert opplivingsaksjon betyr at du utfører utvendig bryst­ kompresjon og kunstig åndedrett. Arbeidsrytmen er den samme, uan­ sett om du gjør det alene eller har hjelp av en annen: 2 blås - 15 kompresjoner - 2 blås, osv.

7.1

Når du skal behandle småsår, skal du først vaske hendene dine. Der­ etter renser eller vasker du omkring såret, før du renser eller vasker selve såret. Til slutt dekker du såret med en bandasje.

7.2

Når du skal behandle en som har kuttet pulsåren i håndleddet, legger du den skadde ned, trykker direkte i såret, løfter armen hans over hjertenivå og legger på trykkbandasje.

Fasit

97

7.3

Symptomene på alvorlig blodtap er hurtig puls og rask og overflatisk pust. Pasienten kan føle seg kvalm, blek og svimmel.

8.1

Sirkulasjonssvikt betyr at blodmengden som pumpes rundt i krop­ pen, minker. Hjernen og hjertet får for lite blod, og dermed for lite oksygen.

8.2

Fall i blodtrykket er en endring i allmenntilstanden som skyldes svikt i kretsløpet. Senket blodtrykk fører til at hjertet pumper uøkonomisk fordi det får for lite blod, og til at hjernesentret som regulerer kretslø­ pet, også får for lite blod.

8.3

Symptomer på sirkulasjonssvikt er hurtig puls og rask og overflatisk pust. Pasienten kan føle seg kvalm, blek og svimmel.

9.1

Førstehjelp ved hypotermi går ut på å hindre videre nedkjøling og tilføre varme.

9.2

Ved en overflatisk lokal forfrysning er huden hvit, men den kan beveges i forhold til underliggende vev og knokler.

9.3

Du bør ikke gni en forfryst kroppsdel fordi det forfryste partiet har lett for å skades.

10.1

Du vurderer faregraden av en forbrenning etter omfang og dybde.

10.2

Du skal avkjøle en brannskade til smertene har gitt seg.

11.1

Du skal aldri framkalle brekninger ved innvendig etsing.

11.2

Omfanget av elskaden avhenger av strømstyrken, påvirkningstiden og individets motstandskraft.

12.1

Hovedprinsippene for førstehjelp ved forgiftning er å fjerne eller nøyt­ ralisere giften.

12.2 Når det har skjedd en forgiftningsulykke, kan du kontakte Giftinformasjonssentralen.

98

Fasit

13.1

En person som har fått hjerteinfarkt, skal ikke flyttes. Han skal ligge i stabilt sideleie. Du skal løsne stramtsittende klær og tilføre oksy­ gen, eventuelt gi kunstig åndedrett og utvendig brystkompresjon.

14.1

Du skal heve et forstuet ledd for å minske blødningen. (Blodtrykket i leddet senkes.)

14.2

En albue som er kommet ut av ledd, skal legges i fatle.

15.1

Ved et åpent brudd er det fare for infeksjon.

15.2 En person som kan ha brudd på ryggsøylen, skal ikke flyttes på før det kommer kyndig hjelp.

16.1

Når du skal flytte en skadd person, gjelder som regel prinsippet om at varsom transport er viktigere enn hurtig transport.

16.2 Når pasienten har bukskader eller sterke smerter i mageregionen, skal du bruke vinkelbæring for å flytte ham. 16.3 Førstehjelperen skal se ansiktet til pasienten for nøye å kunne obser­ vere om tilstanden forverrer seg. 18.1

En person som er rammet av panikk, mangler evne til å vurdere situasjonen riktig.

18.2 Hvis en person virker apatisk i en krisesituasjon, skal du være opp­ merksom, vennlig, rolig og optimistisk overfor ham.

Fasit

99

Litteraturliste

Bø, Olav: Grunnleggende sikkerhetskurs. Førstehjelp. Universitetsforlaget, 1992.

Bø, Olav: Grunnleggende sikkerhets- og beredskapsopplæring. Universitetsforlaget, 1995. Norsk førstehjelpsråd: Førstehjelp. Universitetsforlaget, 1993.

Richardsen, J og Wik, L: Grunnleggende førstehjelp A-B-C. Norsk Luftambulanse.

100

Litteraturliste

Stikkord

akseknekk 81 allmenntilstand 11, 12, 66 amputasjon 51 anatomi 20 andregradsforbrenning 53 angina pectoris 69 antiseptika 51 arterier 21 avkjøling 49 bandasjer 40 bandasjering 7 baser 57 besvimelse 24 bevissthet 12 bevissthetsforstyrrelse 69 bevisstløshet 16, 24 blodomløpet 21 blodplasma 44 brannskader 53 brudd 79 brystbein 32 brystskader 39 bukskader 39 celler 20

diabetisk koma 71 dryppklyster 44 elskader 58 enkeltmannspakke 40 entringstillatelse 87, 88 epilepsi 70 etappelesjoner 59 etseskader 57 etterfall 48 forfrysning 51 forgiftning 63 forstuing 74 frie luftveier 15, 22 følelsesmessig førstehjelp 90, 93

førstegradsforbrenning 53 førstehjelp 7, 8, 15 gassfriing 87 Giftinformasjonssentralen 67 grunnregler 15 gullstol 84 halsvirvler 80 helikoptertransport 85 heteslag 73 hjerneblødning 25, 26 hjemerystelse 25 hjerte-lungeredning 8, 28, 30, 31 hjerteflimmer 48 hjerteinfarkt 69 hodeskader 25, 26 hud 13 hudavskrapninger 36, 37 hydrogensulfid 64 hypotermi 47 hånd-mot-mage-trykk 28 håndleddsgrep 83 hårrørsårer 43 indre blødning 38 indre skader 11 infeksjon 7, 79 infeksjonsfare 36 infisere 7 inflammasjon 74 insulinsjokk 71 intravenøs væske 44 iskrystaller 51 karbondioksid 42, 65 karbonmonoksid 64 kirurgisk tape 40 klesløft 84 knokkelbrudd 7, 11 koldbrann 50 kompress 40 kontaktskader 60

Stikkord

I0I

krabbeslep 83 kraniebrudd 25 kullos 64 kunstig åndedrett 31, 33 kvelningsfornemmelser 70 ledd 20 leddskader 76 leddutredelse 75 levende krykke 83 livsfunksjoner 32 lungeødem 56 lysbue 59 lysbueskader 60

MEDICO 70 medmenneskelighet 94 motstandskraft 59 munn-til-munn-metoden 8, 9, 29 muskelbrist 74 muskulatur 21 natriumsulfat 66 nedkjøling 47, 54 nerveslire 20 nervesystemet 22 nerveutløpere 20 neseblødning 39 nødentring 87 nøytraliserende stoffer 57

oksygen 22, 31, 42 omsnøring 40 oppbyggende bandasjer 36 overoppheting 72 petroleumsprodukt 67 plasterkompress 40 psykisk tilstand 13 puls 13 pulsåreblødning 17 pulsårer 21 pupiller 26 pupillreaksjon 13 påvirkningstid 59

redning 82 ryggsøyle 80 røyskade 55

102

Stikkord

sanseceller 22 sentralnervesystemet 60 sertifikater 87 sirkulasjonssvikt 8, 9, 17, 42, 44 sirkulasjonssystemet 42 sjekkliste 87 skjelett 20 slep 83 spjelking 81 stabilt sideleie 7, 9, 10, 16, 24 steril bandasje 37 strømstyrke 59 støtteforbinding 74 sukkerslag 71 sukkersyke 71 synsforstyrrelser 67 syrer 57 sårskader 36

teiping 77 teppeløft 85 teppeslep 83 transport 18, 49, 67, 82 tredjegradsforbrenning 54 trekanttørkle 36, 40 tremannsløft 84 trykkbandasje 17, 38, 40, 75 trykkpunkt 17, 38 undersøkelse 11 utvendig brystkompresjon 8, 9, 32 varsling 18 veneblødning 17 vener 21 vinkelbæring 84 virvelsøyle 32

øyeskader 58 åndedrett 12