Ufullendte fortellinger om Númenor og Midgard 8210040960 [PDF]

Zitiervorschau

UfullendNZ rbhv mag/sS

ERED M(

Moarøtk

Uan5»j'

■

Østre bukt

/)

Rhunhavet Guldun

'Nordre Grunne

fcKUNLANDENE

Kol lem oe ne ^Grunne^

/est^mnet

runna

NindalF

Bflrad-dur MiqU

Arne

- 9V

KHAND GondLor (nå et omstridt jødelancQ

MaJ-ne^

INDRE HA RAD

i

l

-

Andre titler på norsk: Hobbiten 1972 Ringens brorskap (Ringenes Herre, bind I) 1973, 1980 To tårn (Ringenes Herre, bind II) 1974, 1981 Atter en konge (Ringenes Herre, bind III) 1974, 1981 Eigil Bonde fra Heim 1980, 1994 Silmarillion 1994 Volund Smed fra Store Skauby 1995 Trær og blader 1995 Tolkiens rike 1996 Hobbiten (ny utgave) 1997

Originalens tittel: Unfinished tales ofNumenorand Middle-earth © George Allen & Unwin Ltd 1980, 1982 This edition published by arrangement with HarperCollins Publishers Ltd London © norsk utgave Tiden Norsk Forlag A/S 1997 Oversettelse: Nils Ivar Agøy Omslag: John Howe Stamtavle og norske navn på kart: Asmund Aasen Sats: Tangen Oslo Skrift: Stempel Garamond 11/12 pkt. Papir: 70 g Ensolux Cream, bulk 16 Trykk og innbinding: Werner Soderstrom OY, 1997 ISBN 82-10-04096-0 f

I

\

1

MUA 'SIELJIEK

DELI FØRSTE TIDEVERV DEL II ANNET TIDEVERV DEL III TREDJE TIDEVERV DEL IV DRUEDAINFOLKET, ISTARENE, PALANTIRENE

INNHOLD

side Innledning....................................................................................... 11

FØRSTE DEL: FØRSTE TIDEVERV

I

OM TUOR OG HANS KOMME TIL GONDOLIN .. 31 Noter..................................................................................... 67

II

NARN I HIN HURIN....................................................... 71 Turins barndom 71; Ordvekslingen mellom Hurin og Morgoth 80; Turin reiser bort 82; Turin i Doriath 91; Turin blant de fredløse 101; Om dvergen Mim 113; Turin vender tilbake til Dor-lomin 122; Turin kommer til Brethil 127; Morwen og Nienors reise til Nargothrond 130; Nienor i Brethil 140; Glaurungs komme 144; Glaurungs død 152; Turins død 160 Noter................................................................................... 166 Tillegg ................................................................................ 170

ANNEN DEL: ANNET TIDEVERV

I

II

Kart over Numenor ........................................................... 184 EN BESKRIVELSE AV ØYRIKET NUMENOR........ 185 Noter................................................................................... 192

ALDARION OG ERENDIS: Sjøfarerens hustru .......... 193 Elros’ættetavle ................................................................... 233 Noter................................................................................... 236

8

UFULLENDTE FORTELLINGER

III

ELROS’ ÆTTELINJE: KONGER I NUMENOR........ 240 Noter....................................................................................... 247

IV

HISTORIEN OM GALADRIEL OG CELEBORN og om Amroth, konge av Lorien .......................................... 250 Noter....................................................................................... 276 Tillegg (Tillegg A, Skogalvene og deres talemål 279; Tillegg B, Skogalvenes sindarske fyrster 280; Tillegg C, Loriens grenser 283; Tillegg D, Havnen Lond Daer 284; Tillegg E, Celeborns og Galadriels navn 289)

TREDJE DEL: TREDJE TIDEVERV I

ULYKKEN VED SVERDLILJEVOLLENE.................... 293 Noter..................................................................................... 300 Tillegg (Numenoreanske lengdemål).................................... 306

II

CIRION OG EORL OG VENNSKAPET MELLOM GONDOR OG ROHAN.............................. 309 (i) Nordamennene og vognriderne.................................... 309 (ii) Eorls ritt....................................................................... 316 (iii) Cirion og Eorl............................................................. 321 (iv) Isildurs skikk............................................................... 330 Noter..................................................................................... 332

III

FERDEN TIL EREBOR................................................... 339 Noter..................................................................................... 346 Tillegg (Note om tekstene og utdrag fra den tidligere versjonen)............................................................... 347

IV

JAKTEN PÅ RINGEN..................................................... 358 (i) Om De sorte rytternes reise slik Gandalv fortalte om den til Frodo............................................................358 (ii) Andre versjoner av fortellingen.................................... 363 (iii) Vedrørende Gandalv, Sarumann og Hobsyssel........ 370 Noter.................................................................................... 375

INNHOLD

V

9

SLAGENE VED JARN A VADENE................................. 377 Noter................................................................................... 387 Tillegg ................................................................................. 389

FJERDE DEL

I

DRUEDAINFOLKET..................................................... 399 Noter................................................................................... 407

II

ISTARENE......................................................................... 410 Noter................................................................................... 424

III

PALANTIRENE............................................................... 426 Noter................................................................................... 436

Oversetterens etterord................................................................. 439

Register........................................................................................

443

NOTE

Det vært nødvendig å skille mellom forfatter og redaktør på ulike måter i ulike deler av denne boken, ettersom behovet for kommen­ tarer er sterkt vekslende. Forfatteren kommer til orde med store typer i hovedtekstene hele boken igjennom; dersom redaktøren bryter inn i en av disse tekstene, markeres dette med innrykk og bruk av mindre typer (f.eks. s. 315). I Historien om Galadriel og Celeborn er imidler­ tid innrykk brukt på motsatt måte, siden det der er redaktørens kom­ mentarer som tar størst plass. I tilleggene (og også i Hva som senere hendte i «Aldarion og Erendis», s. 228 ff.) står både forfatter og redaktør med små typer, med innrykk for utsnitt av forfatterens manuskript (f.eks. s. 228). Noter til tekstene i tilleggene er gitt som fotnoter snarere enn num­ mererte sluttnoter; og forfatterens egne noter til spesielle tekststeder er gjennomgående markert med «[Forfatterens note]».

INNLEDNING

Problemene som reiser seg for den som har fått ansvaret for en avdød forfatters etterlatte skrifter, er ikke lette å løse. Enkelte personer i en slik stilling vil kanhende velge ikke å gjøre noe av materialet tilgjen­ gelig for publikum, med mulig unntak av verker som var praktisk talt klare til utgivelse ved forfatterens død. Ved første øyekast kunne dette synes å være den riktige fremgangsmåten med hensyn til J.R.R. Tolkiens upubliserte skrifter, siden han selv, overmåte kritisk og fordringsfull overfor sine egne skrifter som han var, ikke ville ha drømt om å gi ut selv de mest utviklede tekstene i denne boken uten først å ha arbeidet mye mer med dem. På den annen side var hans litterære skaperverk av en slik art og en slik bredde at dette for meg synes å sette selv de fortellingene han aldri fullførte i en spesiell stilling. At Silmarillion skulle forbli ukjent var det for meg aldri snakk om, til tross for at dette verket befant seg i en kaotisk tilstand, og til tross for min fars velkjente, om enn for det aller meste uoppfylte planer om å skrive det helt om. Når det gjaldt Sil­ marillion dristet jeg meg til, etter lenge å ha nølt, å legge verket frem, ikke som en teksthistorisk studie, et kompleks av sprikende tekster bundet sammen av redaksjonelle kommentarer, men som en ferdig og sammenhengende enhet. Fortellingene i den foreliggende boken er imidlertid lagt frem på et helt annet grunnlag: samlet utgjør de ingen helhet, og boken er intet mer enn en samling av skrifter angående Numenor og Midgard, skrifter ulike i form, skrevet for ulike formål, i varierende grader av ferdigstillelse, og blitt til på forskjellige tids­ punkter (og ulike også i måten jeg behandler dem på). Men argumen­ tene for å utgi dem er ikke vesensforskjellige fra dem som etter min mening rettferdiggjorde utgivelsen av Silmarillion, selv om de er min­ dre påtrengende. De leserne som ikke ville ha gitt avkall på skildrin­

12

UFULLENDTE FORTELLINGER

gen av Melkor og Ungoliant der de fra Hyarmentirs øverste tind skuet ned på «Yavannas åkre og enger, gylne under gudenes høyvokste hvete»; eller av skyggene av Fingolfins hær dengang månen første gang steg opp i vest; eller av Beren som hvilte i ulveham under Morgoths trone; eller av silmarillens lys som plutselig strålte frem i Neldorethskogens mørke - de vil, antar jeg, finne at det de foreliggende fortellingene mangler med hensyn til form langt oppveies av Gandalvs stemme (som nå høres for siste gang) idet han erter den hovmo­ dige Sarumann dengang Det hvite råd trådte sammen i året 2851, eller da han i Minas Tirith etter Ringkrigens slutt fortalte hvordan det egentlig gikk til at han sendte dvergene til det berømmelige selskapet i Lommekroken; av Ulmo, Vannenes Herre, som reiser seg av havet ved Vinyamar; av Mablung av Doriath som kryper i skjul «som en vannrotte» under ruinene av broen ved Nargothrond; eller av Isildur, som dør idet han kaver seg opp av Anduins slam. Mange av stykkene i denne samlingen er utbroderinger av ting som er fortalt kortere eller henvist til annetsteds; og det må sies med én gang at de leserne av Ringenes Herre som mener at den historiske oppbygningen av Midgard er et middel og ikke et mål, en måte å for­ telle på snarere enn fortellingens hensikt, og som derfor ikke føler noen spesiell trang til å utforske den videre for dens egen skyld, ikke ønsker å vite hvordan rytterne på Rohans Mark var fylket, og som ubetinget vil la villmennene i Druadanskogen forbli der de fant dem - de vil ikke ha noe videre utbytte av denne boken. Min far ville så menn ikke ha ment at de tok feil. I et brev fra mars 1955, før tredje bind av den første engelske utgaven av Ringenes Herre var kommet ut, skrev han: Jeg ønsker nå at ingen tillegg var blitt lovet! For jeg tror at ingen vil bli fornøyd med at de kommer i beskåret og sammentrengt form; selv blir jeg det sannelig ikke; ut fra (den vederstyggelige mengden av) brevene jeg får tydeligvis heller ikke alle de som liker denslags - forbløffende mange; mens de som gleder seg over boken bare som en «heroisk romanse» og finner at «uforklarte vyer» er en del av den litterære effekten, vil hoppe over tilleggene, og med full rett. Jeg er i det hele tatt ikke lenger sikker på at tilbøyeligheten til å se på det hele som et slags enormt spill egentlig er av det gode - i alle fall ikke for meg som finner at denslags bare er så altfor fengslende. Det er, skulle jeg tro, en anerkjennelse av den spesielle virkningen en fortelling har, når den

INNLEDNING

13

er basert på svært grundig og detaljert arbeid med hensyn til geografi, kro­ nologi og språk, at så mange skulle rope på ren «informasjon» eller «lær­ dom».

I et brev året etter skrev han: ... mens mange i likhet med deg forlanger kart, ønsker andre geologiske anvisninger heller enn steder; mange vil ha alviske grammatikker, fonolo­ gier og språkprøver; noen ønsker metrikk og prosodier... Musikere vil ha melodier og noter; arkeologer ønsker seg keramikk og metallurgi; botani­ kere vil ha en mer nøyaktig beskrivelse av mallorn, av elanor, niphredil, alfirin, mallos og symbelmyné-, historikere ønsker flere detaljer om den sosiale og politiske strukturen i Gondor; vanlige lesere vil vite mer om vognriderne, Harad, dvergenes opphav, De døde, beorningene og de to manglende trollmennene (av fem).

Men uansett hva man måtte mene om dette, er det for enkelte, blant andre meg selv, en verdi større enn bare det å avdekke kuriøse detaljer i å få vite at numenoreaneren Véantur seilte sitt skip Entulessé, «Til­ bakekomsten», inn i Gråhavnene for vårvindene i det seks hundrede år i annet tideverv, at Elendil den høyes gravmæle ble bygget av hans sønn Isildur på toppen av bauneåsen Halifirien, at den sorte rytteren som hobbitene så i det tåkete mørket på den andre siden av Bukkaborg ferje var Khamul, herre over ringskrømtene i Dol Guldur eller til og med at det faktum at Tarannon, tolvte konge i Gondor, var barnløs (nevnt i et tillegg til Ringenes Herre} ble satt i forbindelse med dronning Beruthiels katter, som til nå har vært fullstendig innhyllet i mysteriets mørke. Oppbygningen av boken har vært vanskelig, og sluttresultatet er da også blitt litt komplisert. Fortellingene er alle «ufullendte», men i større eller mindre grad, og i ulike betydninger av ordet, og de har krevd ulik behandling; jeg skal nedenfor si noe om hver enkelt etter tur, og vil her bare henlede oppmerksomheten på noen generelle trekk. Det viktigste er spørsmålet om «konsekvens», best illustrert i avsnittet kalt «Historien om Galadriel og Celeborn». Dette er en «ufullendt fortelling» i vid forstand: ikke en fortelling som brått slut­ ter, som i «Om Tuor og hans komme til Gondolin», ei heller en serie bruddstykker som i «Cirion og Eorl», men en viktig tråd i Midgards historie som aldri ble endelig definert, langt mindre fikk en endelig

14

UFULLENDTE FORTELLINGER

skriftlig form. Når de upubliserte tekstene og grovutkastene om dette emnet tas med, forutsetter dette straks at man godtar historien, ikke som en fastlagt, selvstendig eksisterende realitet som forfatteren «avgir rapport om» (i sin rolle som oversetter og redaktør), men som en voksende og flytende forestilling i hans sinn. Når forfatteren har opphørt å utgi sine verker selv, etter å ha utsatt dem for sin egen detal­ jerte kritikk og sammenligning, vil den videre kunnskap om Midgard som kan utledes av hans upubliserte skrifter ofte stride mot det som allerede «er kjent»; og nye elementer som føyes til det allerede eksis­ terende byggverket vil i slike tilfeller ha en tendens til å fortelle min­ dre om selve den oppdiktede verdenens historie enn om hvordan den ble diktet opp. I denne boken har jeg allerede i utgangspunktet god­ tatt at dette måtte være slik; og bortsett fra mindre detaljer såsom endringer i navngivningen (hvor det å bevare manuskriptenes form ordrett ville føre til uforholdsmessig stor forvirring eller uforholds­ messig plasskrevende forklaringer), har jeg ikke foretatt noen endringer for å få overensstemmelse med allerede utgitte verker, men har heller i hvert enkelt tilfelle pekt på avvik og varianter. I så henseende er derfor «Ufullendte fortellinger» vesensforskjellig fra Silmarillion, hvor et meget viktig mål (skjønt ikke det eneste) med redaksjonsarbeidet var å oppnå såvel indre som ytre konsekvens; og bortsett fra noen få spesifiserte tilfeller har jeg da også behandlet den utgitte Silmarillion-teksten som et fast referansepunkt av samme art som de skriftene min far selv gav ut, uten å ta hensyn til de utallige «uautoriserte» valgene mellom tekstvarianter og rivaliserende versjoner som måtte til for å lage den. Med hensyn til innhold er boken helt og holdent fortellende (eller beskrivende): jeg har valgt bort alle de skriftene om Midgard eller Aman som er av overveiende filosofisk eller spekulativ art, og der hvor slike spørsmål fra tid til annen dukker opp, har jeg ikke forfulgt dem. Jeg har, for oversiktens skyld, påtvunget stoffet en enkel struk­ tur ved å splitte tekstene opp i deler som svarer til verdens tre første tideverv. Dette fører uvegerlig til noe overlapping, som i legenden om Amroth og drøftingen av den i «Historien om Galadriel og Celeborn». Den fjerde delen er et vedheng og forsvarer muligens ikke fullt ut sin plass i en bok kalt «Ufullendte fortellinger», siden tekstene i den er generelle og omstendelige utlegninger hvor fortellingspreget er svakt eller helt fraværende. Fortellingen om «Den trofaste stenen», som utgjør en liten del av avsnittet om druedainfolket, var da også den

INNLEDNING

15

opprinnelige grunnen til at avsnittet ble tatt med; og dette fikk meg til. å inkludere også avsnittene om istarene og palantirene, siden de (sær­ lig det førstnevnte) er emner som mange har ønsket å få vite mer om, og denne boken syntes å by på en praktisk anledning til å legge frem det materialet som finnes. Notene kan nok her og der virke påtrengende mange og lange, men leseren vil oppdage at de tetteste notesvermene (som i «Ulykken ved Sverdliljevollene») mindre skyldes redaktøren enn forfatteren, som i sine senere arbeider hadde en tilbøyelighet til å forfatte på denne måten, ved å drive flere emner videre samtidig ved hjelp av sammenflettede noter. Jeg har hele tiden forsøkt å gjøre det klart hva som stammer fra redaktøren og hva som ikke gjør det. Og fordi så over­ veldende mye nytt stoff på denne måten dukker opp i noter og tillegg, har jeg funnet det tjenligst ikke å begrense sidehenvisningene i regis­ teret til selve tekstene, men å la dem omfatte hele boken med unntak av innledningen. Jeg har gjennom hele boken forutsatt at leseren har et rimelig godt kjennskap til min fars tidligere utgitte verker (i særdeleshet Ringenes Herre}, for ellers måtte de redaksjonelle kommentarene, som vel kan synes omfattende nok som det er, ha blitt vesentlig lengre. Ikke desto mindre har jeg tatt med korte definisjoner i nesten alle hovedoppførslene i registeret, i håp om å spare leseren for stadig å måtte slå etter i andre bøker. Dersom jeg har vært utilsiktet dunkel eller mine forklaringer ikke holder mål, så har man, som jeg gjennom flittig bruk har oppdaget, et utmerket oppslagsverk i Robert Fosters Complete Guide to Middle-earth. Henvisninger til Silmarillion er til den første norske utgaven fra 1994; til Ringenes Herre ved bind-tittel, bok og kapittel. Nå følger noen hovedsakelig bibliografiske noter om de enkelte tekstene.

*

Dette nyttige verket er foreløpig ikke utgitt på norsk. Skulle norske lesere ha behov for saks­ opplysninger angående Tolkiens skrifter ut over de som finnes i bøkene som er utgitt på norsk, vil Norges Tolkienforening (Postboks 37, Blindern, 0313 Oslo) i mange tilfeller kunne yte hjelp. O.a.

16

UFULLENDTE FORTELLINGER

FØRSTE DEL

I Om Tuor og hans komme til Gondolin

Min far sa mer enn én gang at «Gondolins fall» var den av fortellingene om første tideverv som ble laget først, og det finnes ingen ting som tyder på at han husket feil. I et brev fra 1964 uttalte han at han skrev den «’rett fra hodet’ på sykepermisjon fra hæren i 1917», og på andre tidspunkter oppgav han datoen til 1916 eller 1916-17. I et brev han skrev til meg i 1944 sa han: «Jeg begynte først å skrive [Silmarillion] i militærbrakker, overfylte og fulle av grammofonlarm»: og noen verse­ linjer hvor Gondolins syv navn forekommer er virkelig også skriblet på baksiden av et ark som viser «ansvarslinjene i en bataljon». Det tid­ ligste manuskriptet finnes ennå den dag i dag og fyller to små øvelsesbøker til bruk i skolen; det ble raskt skrevet ned med blyant og deretter for en stor del overskrevet med blekk og kraftig omarbeidet. På grunnlag av denne teksten laget min mor, tydeligvis i 1917, et ren­ skrevet eksemplar; men også dette ble i sin tur betydelig omarbeidet på et tidspunkt jeg ikke helt kan fastsette, men trolig i 1919-20, da min far oppholdt seg i Oxford som en av medarbeiderne i The Oxford English Dictionary, som ennå ikke var fullført dengang. På vårparten i 1920 ble han bedt om å lese opp et arbeid for essay-klubben ved Exeter college (hans eget); og han leste da «Gondolins fall». Notatene til de bemerk­ ningene han hadde tenkt å innlede «essayet» sitt med finnes fortsatt. Her bad han om unnskyldning for at han ikke hadde vært i stand til å skrive et kritisk essay, og fortsatte: «Av denne grunn må jeg lese opp noe som var skrevet fra før, og i fortvilelse har jeg falt tilbake på denne fortellingen. Den har selvsagt aldri før sett dagens lys... En hel syklus av hendelser i et Alveland [«Elfinesse»] jeg selv har diktet opp har i den senere tid vokst frem (eller snarere, blitt bygget opp) i min fantasi. Noen av episodene er blitt skriblet ned... Denne fortellingen er ikke den beste av dem, men den er den eneste som så langt er blitt revidert i det hele tatt og som jeg, så utilstrekkelig som denne revisjonen enn har vært, tør lese høyt.» Fortellingen om Tuor og de landflyktige fra Gondolin (som «Gondolins fall» er kalt i de tidlige manuskriptene) forble urørt i en årrekke, skjønt min far på ett eller annet tidspunkt, trolig mellom

INNLEDNING

17

1926 og 1930, skrev en kort, sammentrengt versjon av fortellingen for at den skulle være en del av Silmarillion (en tittel som for øvrig forekom første gang i hans brev til The Observer av 20. februar 1938); og denne ble senere endret for å bringe den i overensstem­ melse med endrede forestillinger i andre deler av boken. Langt senere begynte han å skrive på en helt ny utgave av fortellingen kalt «Om Tuor og Gondolins fall». Det virker svært sannsynlig at denne ble skrevet i 1951, da Ringenes Herre var ferdigskrevet, men det ennå var tvilsomt om den ville bli utgitt. Grunnleggende endret med hen­ syn til stil og retning, og likevel med mye av det vesentlige fra ungdomsfortellingen i behold, ville «Om Tuor og Gondolins fall» ha gitt en utgave, i stor detalj, av hele legenden som utgjør det korte 23. kapittelet i den utgitte Silmarillion", men til all ulykke gikk han ikke lenger enn til stedet hvor Tuor og Voronwé kommer frem til den siste porten og Tuor får se Gondolin tvers over Tumladens slette. Det finnes ingen antydning om årsakene til at han oppgav fortellin­ gen på dette punkt. Dette er teksten som er gjengitt nedenfor. For å unngå forvirring har jeg omdøpt den til «Om Tuor og hans komme til Gondolin», siden den ikke forteller noe om byens fall. Som tilfellet alltid er med min fars skrifter forekommer avvikende lesemåter, og i ett kort avsnitt (der Tuor og Voronwé nærmer seg og krysser Sirionelven) finnes flere rivaliserende versjoner; det har derfor vært nødvendig med noe redaksjonelt detaljarbeid. Dermed gjenstår det som et bemerkelsesverdig faktum at den eneste fullstendige redegjørelsen min far noensinne skrev om Tuors opphold i Gondolin, hans ekteskap med Idril Celebrindal, Eårendils fødsel, Maeglins svik, plyndringen av byen og flyktningenes ferd en fortelling som stod sentralt i hans forestilling om første tideverv var beretningen han skrev i sin ungdom. Det kan imidlertid ikke være tvil om at denne (høyst bemerkelsesverdige) beretningen ikke er egnet til å innlemmes i denne boken. Den er skrevet i den uhyre arkaiserende stilen min far brukte på denne tiden, og det er ikke til å unngå at den innbefatter forestillinger som ikke hører hjemme i den verden som skildres i Ringenes Herre og i Silmarillion i den form den er utgitt. Den hører sammen med resten av den tidligste fasen i mytologien, «de tapte fortellingers bok»: i seg selv et meget omfat­ tende verk, av den aller største interesse for den som befatter seg med

18

UFULLENDTE FORTELLINGER

Midgards tilblivelse, men et verk som eventuelt må legges frem i en lang og kompleks studie.

II Beretningen om Hurins barn

Utviklingen av legenden om Turin Turambar er på noen måter den mest sammenfiltrede og komplekse av alle de fortellende delene av historien om første tideverv. I likhet med fortellingen om Tuor og Gondolins fall går den tilbake til den aller første begynnelse, og den foreligger i en tidlig prosautgave (en av de «tapte fortellinger») og i et langt alliterativt dikt som aldri ble fullført. Men mens den senere «lange versjonen» av Tuor aldri kom særlig langt, bragte min far den senere «lange versjonen» av Turin mye nærmere fullførelse. Denne er kalt Narn i Hin Hurin og er den teksten som er gjengitt i denne boken. Ut gjennom den lange Narn-teksten er det imidlertid store varia­ sjoner med hensyn til hvor nær fortellingen kommer en fullført eller endelig form. Den avsluttende delen (fra Turin vender tilbake til Dorlomin til hans død) er bare blitt utsatt for helt minimale redaksjonelle endringer; mens den første delen (til slutten av Turin i Doriath) krevde en god del revisjon og utvelgelse, og noen steder en viss sammentrengning, siden originaltekstene var fragmentariske og usam­ menhengende. Men den midterste delen av fortellingen (Turin blant de lovløse, lurvedvergen Mim, Dor-Cuarthols land, Belegs død for Turins hånd og Turins liv i Nargothrond) utgjorde et langt kinkigere redaksjonelt problem. Narnen er her på sitt minst fullførte, og skrumper her og der inn til riss av mulige fortsettelser. Min far var ennå i ferd med å utvikle denne delen da han holdt opp med å arbeide på den; og planen var at den kortere utgaven beregnet på Silmarillion skulle vente til Narnen forelå i endelig form. Da jeg arbeidet med å gjøre Silmarillion klar til utgivelse, måtte jeg nødvendigvis hente mye av denne delen av fortellingen om Turin fra nettopp disse tekstene, som er ganske usedvanlig kompliserte med hensyn til mangfoldighet og innbyrdes forhold. Når det gjelder den første delen av dette midterste stykket, så langt *

Siden dette ble skrevet er «De tapte fortellingers bok», The Book of Lost Tales, utgitt som bind I og II i serien The History of Middle-earth. I bind II finner man «The Fall of Gondolin» [«Gondolins Fall»]. O.a.

INNLEDNING

19

som til begynnelsen av Turins opphold i Mims bolig på Amon Rudh, har jeg med nød og neppe fått satt sammen en fortelling, i noenlunde samme format som andre deler av Narnen, av det foreliggende stoffet (med ett hull, se s. 112 og note 12); men fra dette punktet (se s. 122) og frem til Turins ankomst til Ivrin etter Nargothronds fall har jeg ikke funnet det strevet verdt å forsøke det. Hullene i Narnen er her for store, og ville bare kunne fylles fra den utgitte Silmarillion-teksten; men i et tillegg (s. 170 ff.) har jeg gjengitt enkeltstående bruddstykker fra denne delen av den planlagte lengre versjonen. I den tredje Narn-delen (som begynner med at Turin vender til­ bake til Dor-ldmin) vil en sammenligning med Silmarillion (s. 219— 230) vise det nære slektskapet mellom de to, og til og med sammen­ fallende ordlyd noen steder; mens det i den første delen finnes to utvidede a,vsnitt som jeg har sløyfet fra teksten her (se s. 72 og note 1, samt s. 80 og note 2), ettersom de er svært like avsnitt som forekom­ mer annetsteds og finnes i den utgitte Silmarillion. At to verker på denne måten overlapper og er avhengige av hverandre kan forklares på ulike måter, fra ulike utgangspunkter. Min far hadde stor glede av å gjenfortelle i ulike formater; men enkelte deler syntes ikke å kreve mer inngående behandling i en lang versjon, og det var slik sett ikke nødvendig å omformulere. Videre, så lenge alt ennå fløt og det var langt igjen før den endelige rekkefølgen av de enkelte avsnittene var klar, kunne det samme avsnittet rent forsøksvis bli plassert flere steder. Men en forklaring kan også finnes på et annet nivå. Legender som den om Turin Turambar hadde fått sin spesielle dikteriske form i en fjern fortid - i dette tilfellet i Narn i Hin Hurin av dikteren Dirhavel - og uttrykk fra den, eller endog hele avsnitt (særlig der den retoriske kraften er stor, som Turins ord til sverdet sitt like før han dør) ville bli bevart uendret av dem som senere fortalte historien om Alders tid i kortere form (og en slik kortform er jo Silmarillion tenkt å være).

20

UFULLENDTE FORTELLINGER

ANNEN DEL

I En beskrivelse av øyriket Numenor Selv om de er beskrivende snarere enn fortellende, har jeg tatt med utvalgte deler av min fars beretning om Numenor, spesielt det som har å gjøre med øyas fysiske utseende, siden dette gjør fortellingen om Aldarion og Erendis klarere og er et naturlig supplement til den. Det er på det rene at beretningen fantes i 1965, og sannsynlig at den ble skrevet ikke så lenge før dette. Jeg har tegnet kartet på nytt med utgangspunkt i en liten hastverksskisse som synes å være den eneste min far noensinne laget av Numenor. På kartet har jeg bare tatt med navn, steder eller land­ former som fantes på skissen. Originalen viser i tillegg en annen havn i Andunié-bukten, ikke så langt vestenfor selve Andunié; navnet er ikke lett å lese, men er nesten helt sikkert Almaida. Så vidt jeg vet forekommer ikke dette noe annet sted.

II

Aldarion og Erendis Av alle stykkene i denne samlingen var denne fortellingen den som var minst utviklet, og den har på sine steder fordret så mye redak­ sjonell omstøping at jeg kom i tvil om det var berettiget å ta den med. Likevel, det faktum at den har svært stor interesse i og med at den er den eneste fortellingen (i motsetning til opptegnelser og annaler) som har overlevd fra Numenors lange historie før beretningen om dets undergang (Akallabétld), og det at den også ut fra sitt innhold er ene­ stående blant min fars skrifter, overbeviste meg om at det ville være galt å sløyfe den fra denne samlingen av «ufullendte fortellinger». For å forstå hvorfor det var nødvendig med så inngripende redak­ sjonell behandling må det nevnes at min far, når han skrev fortell­ inger, gjorde flittig bruk av «handlings-oversikter», og ofret mye oppmerksomhet på nøyaktig datering av hendelsene, slik at disse oversiktene kan minne om annal-innførsler i en krønike. I dette tilfel­ let finnes ikke mindre enn fem slike oversikter som stadig varierer med hensyn til hvor fyldig de dekker forskjellige punkter og som ikke

INNLEDNING

21

sjelden strider mot hverandre både i stort og smått. Men disse over­ siktene har alltid en tendens til å slå over i en rent fortellende stil. Sær­ lig skjer dette ved at korte avsnitt av direkte tale kommer inn i dem; og i den femte og seneste av oversiktene over fortellingen om Aldar­ ion og Erendis er det fortellende elementet så fremtredende at teksten løper over drøye seksti manuskriptsider. Denne bevegelsen bort fra en stakkato annalistisk stil i presens og over til ren og skjær fortelling skjedde imidlertid gradvis etter hvert som skrivingen av oversikten skred frem; og i den første delen av for­ tellingen har jeg skrevet om mye av stoffet i et forsøk på å oppnå en noenlunde enhetlig stil gjennom det hele. Denne omskrivingen er helt og holdent et spørsmål om formulering og ordvalg, og endrer ikke i noe tilfelle innholdet eller fører inn ikke-autentiske elementer. Den seneste «oversikten», den teksten som først og fremst er fulgt, heter Skyggens skygge: fortellingen om sjøfarerens hustru; og fortell­ ingen om dronningen som var sauegjeter. Manuskriptet slutter brått, og jeg kan ikke gi noen sikker forklaring på hvorfor min far oppgav det. En maskinavskrift helt frem til den brå slutten ble fullført i januar 1965. Det finnes også en maskinskrevet tekst på to sider som etter min vurdering må være det seneste av alt stoffet om Aldarion og Erendis; den er åpenbart begynnelsen på det som skulle være en endelig utgave av hele fortellingen, og er grunnlaget for teksten på s. 193-95 i denne boken (hvor handlings-oversiktene er på sitt tynneste). Den heter Indis i ■ Kiryamo «sjøfarerens hustru»: en fortelling fra det gamle Numenore, hvori det første rykte om Skyggen finnes. Etter selve teksten (s. 228) har jeg redegjort for de knappe antyd­ ningene som finnes om hvordan handlingen videre skulle ha utviklet seg. III

Elros’ ættelinje: konger i Numenor

Selv om den i formen er en ren kongerekke, har jeg tatt denne med fordi den er et viktig kildeskrift for annet tidevervs historie, og fordi en stor del av det foreliggende materialet om dette tidevervet finner sin plass i tekstene og kommentarene i denne boken. Den er et vak­ kert manuskript hvor opplysninger om Numenor-kongenes og -dronningenes livsløp og regjeringstid er blitt beriktiget ofte og stun­ dom på en forvirrende måte: jeg har forsøkt å gi den seneste for­

22

UFULLENDTE FORTELLINGER

muleringen. Teksten inneholder flere mindre kronologiske gåter, men klarer også opp enkelte tilsynelatende feil i tilleggene til Rin­ genes Herre. Den genealogiske tavlen over de tidligste generasjonene i Elros’ ættelinje er hentet fra en serie nært beslektede tavler som skriver seg fra samme periode som drøftingen av Numenors arvefølgelover (s. 231-232). Enkelte små variasjoner av mindre viktige navn forekom­ mer: Vardilme finnes f.eks. også som Vardilyé, og Ydvien som Ydvié. Formene jeg oppgir i tavlen er de jeg tror er de seneste.

IV Historien om Galadriel og Celeborn

Denne delen av boken skiller seg ut fra de andre (unntatt dem i del fire) i og med at det her ikke er noen enkelt tekst, men snarere et essay med hyppige sitater. Denne fremstillingsformen ble påtvunget meg av selve stoffets beskaffenhet; som det gjøres rede for i løpet av essayet kan en fremstilling av Galadriels historie ikke bli annet enn en frem­ stilling av hvordan min fars forestillinger om henne stadig skiftet, og det hele er ufullendt i en annen forstand enn at det foreligger noe bestemt «ufullendt» skrift. Jeg har begrenset meg til å legge frem hans upubliserte skrifter om emnet, og gitt avkall på enhver drøfting av de store spørsmålene som ligger under utviklingen; for en slik drøfting ville innebære at forholdet mellom valaene og alvene måtte tas opp i sin fulle bredde, helt fra den opprinnelige beslutningen (beskrevet i Silmarillion) om å kalle eldaene til Valinor, og dessuten mange andre spørsmål - spørsmål som min far riktignok skrev mye om, men disse skriftene faller utenfor denne bokens ramme. Historien om Galadriel og Celeborn er i den grad sammenvevet med andre legender og historier - om Lothlorien og skogalvene, om Amroth og Nimrodel, om Celebrimbor og smiingen av Maktens ringer, om krigen mot Sauron og numenoreanernes inngripen - at den ikke kan behandles for seg, og denne delen av boken, sammen med de fem tilleggene til den, samler dermed i seg så å si alt det upubliserte materialet som finnes om annet tideverv i Midgard (og drøftingen fører her og der nødvendigvis over i tredje tideverv). I Fortellingen om årenes løp i tillegg B til Ringenes Herre sies det: «Dette var de mørke årene for mennesker i Midgard, men Numenors glanstid. Få

INNLEDNING

23

og kortfattede er beretningene om begivenheter i Midgard, og tidfest­ ingen her er ofte usikker.» Men selv det lille som overlevde fra de «mørke årene» endret seg ettersom min fars betraktninger om det vokste og endret seg; og jeg har ikke gjort noe forsøk på å dekke over uoverensstemmelser, men snarere fremhevet og henledet oppmerk­ somheten på dem. Det er da heller ikke alltid nødvendig å behandle sprikende versjoner bare med henblikk på å etablere i hvilken rekkefølge de er skrevet; og min far som «forfatter» eller «opphavsmann» kan ikke alltid i disse sakene skilles fra «nedtegneren» av eldgamle tradisjoner som er overlevert i ulike former blant ulike folkeslag gjennom lange tidsaldre (da Frodo møtte Galadriel i Lorien, var det mer enn seksti århundrer siden hun dro vest over Blåfjellene fra Beleriands under­ gang). «Om dette sies to ting, skjønt hvilken av dem som er sannhet kunne bare De vise fortelle som nå er borte.» I sine siste år skrev min far mye angående etymologien for navn i Midgard. En god del historie og legendestoff finnes innfattet i disse svært vidløftige essayene; men siden det er underordnet det filolo­ giske hovedformålet, og kommer inn så å si tilfeldig, har det vært nød­ vendig å mine det ut. Dette er grunnen til at denne delen av boken overveiende består av korte sitater, med utfyllende stoff av samme slag plassert i tilleggene. TREDJE DEL I

Ulykken ved Sverdliljevollene Dette er en «sen» fortelling - og med dette mener jeg, ettersom det ikke finnes holdepunkter for en presis datering, ikke mer enn at den hører hjemme i den seneste delen av min fars skrifter om Midgard, sammen med «Cirion og Eorl», «Slagene ved Jarnavadene», «Druedainfolket» og de filologiske essayene som det bringes utdrag fra i «Historien om Galadriel og Celeborn», snarere enn i tiden da The Lord of the Rings {Ringenes Herre) ble utgitt og årene like etterpå. Det finnes to versjoner: en rå maskinskrevet utgave av det hele (åpen­ bart førsteutkastet), og en pen maskinskrevet tekst som tar opp mange endringer, men som slutter der hvor Elendur bønnfalt Isildur om å flykte (s. 296). Redaktørens hånd har her ikke hatt mye å gjøre.

24

UFULLENDTE FORTELLINGER

II

Cirion og Eorl og vennskapet mellom Gondor og Rohan Etter mitt skjønn tilhører disse bruddstykkene samme periode som «Ulykken ved Sverdliljevollene», da min far var svært opptatt av Gondors og Rohans tidlige historie; de var uten tvil ment å skulle utgjøre deler av en mer omfattende historie som skulle utfylle i detalj de sammentrengte fremstillingene som er gitt i tillegg A til Ringenes Herre. Stoffet er i det første konsiperingsstadiet, svært uordnet, fullt av varianter, og det ender opp i raske, delvis uleselige, notater.

III Ferden til Erebor

I et brev fra 1964 skrev min far: Det finnes selvfølgelig en god del forbindelser som ikke kommer klart frem mellom The Hobbit [Hobbiten] og The Lord of the Rings [Ringenes Herre}. De var for det meste ferdig skrevet, eller det fantes utkast til dem, men de ble kuttet ut for ikke å tynge fremstillingen for mye: ting som Gandalvs oppdagelsesreiser, hans forbindelser med Aragorn og Gondor; alle Gollums forflytninger til han tok tilflukt i Moria og så videre. Jeg skrev faktisk helt ut en fortelling om hva som virkelig skjedde før Gandalv besøkte Bilbo og det påfølgende «uventede selskapet», sett fra Gandalvs egen synsvinkel. Det skulle ha kommet inn under en tilbakeskuende sam­ tale i Minas Tirith; men den måtte ofres, og blir bare kort gjenspeilet i til­ legg A, s. 358-60 [s. 394-395 i den norske oversettelsen fra 1981], skjønt vanskene Gandalv hadde med Thorin er sløyfet.

Denne fortellingen fra Gandalv finnes her. Den kompliserte tekstuelle situasjonen er beskrevet i det etterfølgende tillegget, hvor jeg har gjengitt omfattende utdrag fra en tidligere versjon.

IV Jakten på Ringen

Det finnes adskillig skriftlig materiale som angår de begivenhetene i år 3018 av tredje tideverv som ellers er kjent fra Fortellingen om

INNLEDNING

25

årenes løp og Gandalvs og andres beretninger under Elronds rådsmøte; og disse skriftene er åpenbart de som ble omtalt som fore­ liggende i utkast’ i brevet det nettopp ble sitert fra. Jeg har gitt dem tittelen «Jakten på Ringen». Selve manuskriptene - i stor, men knapt enestående, uorden - er tilstrekkelig beskrevet på s. 363; men spørsmålet om deres tilblivelsestidspunkt (for jeg tror at de alle, og også de som kommer som tredje punkt i denne delen under tittelen «Vedrørende Gandalv, Sarumann og Hobsyssel», skriver seg fra samme tid) kan nevnes her. De ble skrevet etter at The Lord of the Rings {Ringenes Herre) var kommet ut, for det finnes referanser til sidetallene i den trykte utgaven; men datoene de oppgir for visse begivenheter skiller seg fra dem som finnes i Fortellingen om årenes løp i tillegg B. Forklaringen er åpenbart at de ble skrevet etter at første bind var kommet ut, men før det tredje med tilleggene.

Slagene ved Jarnavadene Denne teksten, samt redegjørelsen for rohirrims militære oppbygn­ ing og oversikten over Jarnagards historie gitt i et tillegg til teksten, hører sammen med andre sene arbeider av strengt historisk-analytisk art; den bød på relativt få vanskeligheter av tekstuell art og er ufull­ endt bare i den mest opplagte betydningen av ordet.

FJERDE DEL

I Druedainfolket Mot slutten av sitt liv avslørte min far en god del mer om villmennene i Druadanskogen i Anorien og om statuene av pukelmenn langs veien opp til Dunhov. Redegjørelsen her, som beretter om druedainfolket i Beleriand i første tideverv, og som også inneholder fortellingen om «Den trofaste stenen», er hentet fra et langt, litt springende og uavsluttet essay som først og fremst tok for seg det innbyrdes forholdet mellom språkene i Midgard. Som det vil sees, var det meningen at druedainfolket skulle føres tilbake til de tidligere tidevervenes histo-

BANA NtBLIOTEK

26

UFULLENDTE FORTELLINGER

rie; men det finnes nødvendigvis ikke noe spor etter dette i den utgitte Silmarillion.

II Istarene

Like etter at The Lord of the Rings {Ringenes Herre} var antatt for utgivelse, ble det foreslått at det skulle komme et register til slutt i tredje bind, og det synes som om min far begynte å arbeide på det sommeren 1954, etter at de to første bindene var sendt til trykkeriet. Han omtalte saken i et brev fra 1956: «Et navneregister skulle lages, og dette ville, ved etymologisk fortolkning, gi et ganske stort alvisk ordforråd... Jeg arbeidet på det i månedsvis og laget henvisninger til de to første bindene (dette var den viktigste grunnen til at bind III ble forsinket), helt til det ble klart at størrelsen og kostnadene ville bli ruinerende.» Som det nå gikk, kom det ikke noe register i The Lord of the Rings før andreutgaven av 1966, men min fars originale rå-utkast er blitt bevart. Jeg hentet oppbygningen av mitt register til Silmarillion fra det, med oversettelse av egennavn og korte forklarende noter, og også, både der og i registeret til denne boken, enkelte av overset­ telsene og ordlyden til noen av «definisjonene». Derfra kommer også «essayet om istarene» som innleder dette avsnittet i boken - en oppførsel som på ingen måte er typisk for det opprinnelige registeret med hensyn til lengde, om det enn er typisk for måten min far ofte arbeidet på. Når det gjelder de andre sitatene i dette avsnittet har jeg i selve teksten omtalt de forhold som kan bidra til å tidfeste dem.

III

Palantirene Til annen utgave av The Lord of the Rings (1966) gjorde min far omfattende rettelser til et avsnitt i The Two Towers, III 11 «The Palantfr» (s. 222 f. i den norske utgaven, To tårn, fra 1981), og enkelte andre i samme forbindelse i The Return of the King, V 7 «The Pyre of Denethor» (s. 141 i Atter en konge}, selv om disse rettelsene ikke ble tatt med i teksten før annen trykning av den reviderte utgaven (1967).

INNLEDNING

27

Dette avsnittet i den foreliggende boken er hentet fra det min far skrev om palantfrene i tilknytning til denne revisjonen; jeg har ikke gjort mer enn å samle dem til et sammenhengende essay.

Kartet over Midgard

I denne boken hadde jeg i utgangspunktet planlagt å ta med kartet som ledsager Ringenes Herre supplert med en del ytterligere navn; men ved ettertanke fant jeg ut at det ville være bedre å lage en ny utgave av mitt opprinnelige kart og bruke anledningen til å rette opp enkelte av de mindre feil som heftet ved det (å rette opp de større ville overgå mine evner). Jeg har derfor nytegnet det temmelig nøyaktig, i en skala som er en halv gang større (det betyr at det nye kartet ble teg­ net en halv gang større enn hva det gamle er i trykt utgave ). Området som vises er mindre, men de eneste markerte stedene som tapes er Umbar-havnene og Forochel-neset. Dette har muliggjort en anner­ ledes og større type bokstavering, og gjort kartet langt klarere. Alle de viktige stedsnavnene som forekommer i denne boken, men ikke i Ringenes Herre, er tatt med, såsom Lond Daer, Drwwaith laur, Edhellond, Grunnene, Grålim, og noen få andre som kunne eller burde ha blitt vist på det opprinnelige kartet, såsom elvene Harnen og Carnen, Annuminas, Østfold, Vestfold, Angmar-fjellene. At bare Rhudaur ved en misforståelse var tatt med opprinnelig, er nå rettet opp ved at også Cardolan og Artloedain er med, og jeg har vist den lille øya Himling utenfor kysten langt mot nordvest - den finnes på en av min fars kartskisser og på mitt eget førsteutkast. Himling var den tidligere formen av Himring (den store åsen hvor Féanorsønnen Maedhros hadde sin festning i Silmarillion), og selv om det ikke *

«Trykt utgave» vil her si britiske utgaver med utbrettskart. O.a. Jeg er nå nesten helt sikker på at havområdet som på mitt opprinnelige kart var kalt «The Icebay of Forochel» [«Isafjord Forochel» på det norske kartet til Ringenes Herre] faktisk bare utgjorde en liten del av bukten (som i Ringenes Herre^ tillegg A I iii kalles «stor» [engelsk immense\ kanskje snarere «veldig»]), som strakte seg mye lenger mot nordøst: det store Forochel-neset dannet de nordlige og vestlige strendene i den. Tuppen av neset vises på mitt opprinnelige kart, men uten navn. På en av min fars kartskisser kan man se nordkys­ ten av Midgard strekke seg i en veldig bue øst-nord-øst fra neset, med det nordligste punktet liggende omtrent 1100 kilometer nord for Carn Dum.

28

UFULLENDTE FORTELLINGER

nevnes noe sted, er det tydelig at toppen av Himring stakk opp av vannene som oversvømmet Beleriand. Noe vestenfor den fantes en større øy kalt Tol Fuin, som må være den høyeste delen av Taur-nuFuin. I det store og hele, men ikke i alle tilfeller, har jeg foretrukket sindarske navn (der de er kjent), men jeg har vanligvis oppgitt det oversatte navnet også, når dét er mye brukt. Det kan nevnes spesielt at navnet «Ødelandene i Nord» [The Northern Waste], som finnes øverst på det opprinnelige kartet mitt, med stor sikkerhet synes å ha vært ment som et synonym til Forodwaith. Jeg har funnet det ønskelig å avmerke i dens fulle lengde Storveien som bandt Arnor og Gondor sammen, selv om veiløpet mellom Edoras og Jarnavadene bygger på antagelser (som også den nøyaktige plasseringen av Lond Daer og Edhellond). Til sist vil jeg understreke at når stilen og detaljene (utover nomen­ klaturen og bokstaveringen) fra kartet jeg laget i all hast for fem og tyve år siden er bevart nøyaktig som før, avslører ikke dette noen tro på at dette var fremragende hverken i plan eller utførelse. Jeg har lenge beklaget at min far aldri erstattet det med et han hadde laget selv. Slik tingene utviklet seg var det likevel dette som, med alle dets feil og rariteter, ble selve «Kartet», og min far brukte det alltid selv som utgangspunkt senere (idet han stadig vekk merket seg dets mang­ ler). De ulike kartskissene han laget, og som jeg tegnet kartet på grunnlag av, er nå en del av historien om hvorledes Ringenes Herre ble skrevet. Jeg har derfor ment at det var best, så langt som mitt eget bidrag til disse spørsmålene strekker seg, å la kartet beholde sitt opprinnelige utseende, siden dette i det minste avspeiler strukturen i min fars forestillinger med rimelig trofasthet.

Forodwaith forekommer bare en eneste gang i Ringenes Herre (tillegg A I iii) og viser der til folket som fra gammelt av hadde hatt tilhold i Nordlandene, og som snømennene i Forochel var en rest av; men det sindarske ordet (g)waith ble brukt både om områder og om folkene som bodde der (jfr. Enedwaith'). På en av min fars kartskisser synes Forodwaith uttrykkelig å skulle tilsvare «Ødelandene i nord», og på en annen er det oversatt [til engelsk] med «Norderland».

FØRSTE DEL FØRSTE TIDEVERV

I

OM TUOR OG HANS KOMME TIL GONDOLIN

Rian, Huors hustru, bodde sammen med folket som hørte under Hadors hus; men da ryktet om Nirnaeth Arnoediad nådde Dorlomin, og hun likevel ikke kunne få tidender om sin herre, ble hun avsindig og vandret alene ut i villmarken. Der ville hun ha omkommet, men gråalvene kom til hennes hjelp. For dette folk hadde et bosted i fjellene vestenfor Mithrimsjøen; og dit førte de henne, og hun nedkom der med en sønn før Klageropenes år var omme. Og Rian sa til alvene: «La ham kalles Tuor, for dette navn valgte hans far før krigen kom mellom oss. Og jeg bønnfaller eder om å fos­ tre ham, og å holde ham skjult i eders varetekt; for jeg fornemmer at et stort gode, for alver og mennesker, skal komme fra ham. Men jeg må dra for å søke etter Huor, min herre.» Da hadde alvene medynk med henne; men én Annael, som alene var vendt tilbake fra Nirnaeth av alle som var reist ut i striden fra dette folk, sa til henne: «Akk, frue, det er nå kjent at Huor stupte ved sin bror Hurins side; og han ligger, tenker jeg, i den veldige haugen av drepte som orkene reiste på slagmarken.» Derfor stod Rian opp og forlot alvenes bosted, og hun reiste gjen­ nom Mithrims land og kom til sist til Haudh-en-Ndengin i Anfaugliths ødemark, og der la hun seg ned og døde. Men alvene tok Huors spede sønn i sin varetekt, og Tuor vokste opp blant dem; og han var ansiktsvakker og gyllenhåret som hans fars slekt pleide være det, og han ble sterk og høy og tapper, og siden han ble oppfostret av alvene var hans lærdom og ferdighet ikke ringere enn hos edain-fyrstene før ødeleggelsen rammet Norden.

Men som årene gikk fikk det fordums folk i Hithlum, slike av alver og mennesker som ennå var tilbake, et stadig hardere og mer farefullt

32

UFULLENDTE FORTELLINGER

liv. For som annetsteds er berettet, brøt Morgoth sine dyre løfter til østerlingene som hadde tjent ham, og nektet dem de fruktbare land de hadde attrådd i Beleriand, og han drev disse onde mennesker bort og inn i Hithlum, og der befalte han dem å bo. Og skjønt de ikke lenger elsket Morgoth, tjente de ham ennå i frykt, og hatet alle av alveslekt; og de foraktet levningen av Hadors hus (for det meste de gamle og kvin­ ner og barn), og de for ille med dem og ektet deres kvinner med makt og ranet til seg deres jord og deres gods og tok barna deres til treller. Orker kom og gikk som de ville i landet, idet de jaget alvene som ennå var tilbake opp i fjellfestningene, og mange førte de som fanger til Angbands miner for at de skulle slite som treller for Morgoth. Derfor ledet Annael sitt lille folk til hulene ved Androth, og der førte de et hardt og vaktsomt liv til Tuor var seksten år gammel og var blitt sterk og våpenfør. Hans våpen var gråalvenes øks og bue; og hans hjerte brant stadig hetere i ham ved tanken på de sorger som hadde rammet hans folk, og han ville dra ut og gjengjelde dem på orkene og østerlingene. Men dette forbød Annael. «Langt herfra, tenker jeg, ligger din skjebnedom, Tuor Huorssønn,» sa han. «Og dette land skal ikke utfris fra Morgoths skygge før selve Thangorodrim styrtes ned. Derfor har vi nå endelig besluttet å overgi det og å reise ned til Syden; og med oss skal også du fare.» «Men hvorledes skal vi unnslippe våre fienders garn?» sa Tuor. «For det kan sikkerlig ikke skjules når så mange reiser sammen.» «Vi skal ikke reise åpenlyst gjennom landet,» sa Annael; «og om hellet er med oss vil vi nå frem til den lønnlige vei som vi kaller Annon-in-Gelydh, Noldoenes Port; for den ble laget ved dette folks kløkt, langt tilbake i Turgons dager.» Ved dét navn rørte noe seg i Tuor, skjønt han visste ikke hvorfor; og han spurte Annael ut om Turgon. «Han er en sønn av Fingolfin,» sa Annael, «og han regnes nå som høykonge over noldoene, etter Fingons fall. For han lever ennå, den mest fryktede av Morgoths fiender, og han unnslapp Nirnaeths ødeleggelse da Hurin av Dor-lomin og din far Huor holdt Sirionpassene bak ham.» «Da vil jeg dra og søke etter Turgon,» sa Tuor; «for visselig vil han hjelpe meg for min fars skyld?» «Det kan du ikke,» sa Annael. «For hans festning er skjult for alvers og menneskers øyne, og vi vet ikke hvor den står. Av noldoene er det kan hende somme som kjenner veien dit, men de vil ikke tale til noen om den. Dog, om du vil få dem i tale, så følg meg, slik jeg befaler

OM TUOR OG HANS KOMME TIL GONDOLIN

33

deg; for i Sydens fjerne havner kan det hende at du vil treffe på vand­ rere fra Det Skjulte Rike.» Således gikk det til at alvene forlot hulene ved Androth, og Tuor gikk med dem. Men deres fiender holdt vakt over deres bosteder og kom snart under vær med deres ferd; og de var ikke kommet langt fra åsene inn på slettelandet før de ble overfalt av en stor skare av orker og østerlinger, og de ble spredt vidt og bredt idet de flyktet inn i det stigende nattemørket. Men Tuors hjerte flammet opp med stridens ild, og han ville ikke flykte, men gutt som han var førte han øksen som sin far før seg, og lenge holdt han stand og drepte mange som gikk imot ham; men til sist ble han overrent og tatt til fange og ført frem for Lorgan, Østerlingen. Nå ble denne Lorgan regnet som høvding over østerlingene og hevdet å holde hele Dor-lomin som et len under Morgoth; og han tok Tuor til sin trell. Hardt og bittert ble da hans liv; for Lorgan fant glede i å plage Tuor verre enn andre siden han var av de fordums herrers ætt, og han søkte å knekke, om han kunne, huset Hadors stolthet. Men Tuor så visdommens vei og utholdt all smerte og hån med vaktsom tål; slik at hans lodd med tiden ble litt lettere, og i det minste sultet han ikke, som så mange av Lorgans ulykkelige trel­ ler. For han var sterk og dyktig, og Lorgan foret sine lastedyr vel, så lenge de var unge og kunne arbeide. Men etter tre år i trellekår så Tuor til sist en mulighet til å unn­ slippe. Han var nå nesten fullt utvokst, høyere og raskere enn noen av østerlingene; og en gang han og andre treller var sendt ut i skogen for å arbeide vendte han seg brått mot vaktene og drepte dem med en øks, og flyktet opp i åsene. Østerlingene jaktet på ham med hunder, men til ingen nytte; for nærpå alle Lorgans blodhunder var hans venner, og de logret for ham om de sporet ham opp, og løp så hjemover på hans bud. Således kom han til sist tilbake til hulene ved Androth og bodde alene der. Og i fire år var han fredløs i sine fedres land, bister og ensom; og hans navn var fryktet, for han la ofte ut på langferd og drepte mange av østerlingene han da traff på. Da satte de en stor pris på hans hode; men de torde ikke komme til hans skjulested, selv ikke med mange menn, for de fryktet alvefolket og skydde hulene hvor de hadde bodd. Dog sies det at Tuor ikke gjorde sine ferder for hevnens skyld; snarere søkte han uavlatelig etter Noldoenes Port, som Annael hadde talt om. Men han fant den ikke, for han visste ikke hvor han skulle søke, og de få av alvene som ennå dryget i fjellene hadde ikke hørt om den.

34

UFULLENDTE FORTELLINGER

Nå visste Tuor, skjønt han ennå hadde hellet med seg, at en fredløs manns dager dog er talte, og at de alltid er få og uten håp. Heller ikke var han villig til å leve slik for alltid, som en villmann i de folketomme åsene, og hans hjerte sporet ham stadig til å søke storverk. I dette, sies det, kom Ulmos kraft til syne. For han samlet tidender om alt som skjedde i Beleriand, og hver eneste elv som strømmet fra Midgard til Storhavet bar bud for ham, både til og fra; og han stod også fast i vennskap, som i gammel tid, med Cirdan og skipsbyggerne ved Sirions munninger.1 Og på denne tid aktet Ulmo mest av alt på huset Hadors skjebne, for i sine dype rådslagninger hadde han tiltenkt dem en viktig del i sine planer for å komme De landflyktige til hjelp; og han kjente godt til Tuors trengsel, for Annael og mange av hans folk hadde vitterlig unnsluppet fra Dor-lomin og til sist kommet til Cir­ dan i landene langt mot syd.

Således gikk det til at Tuor på en dag i førstningen av året (det tre og tyvende siden Nirnaeth) satt ved en kilde som vellet frem like ved døren til hulen hvor han bodde; og han skuet mot vest, hvor solen gikk ned bak skyene. Da fikk han brått i sinne at han ikke ville vente lenger, men stå opp og dra av sted. «Nå vil jeg forlate det grå land hvor min slekt, som ikke er mer, hadde tilhold,» ropte han, «og dra ut for å søke min skjebne! Men hvorhen skal jeg vende meg? Lenge har jeg søkt porten uten å finne den.» Så tok han harpen som han alltid bar med seg, for han var dyktig i å slå dens strenger, og uten å vøre faren ved å la sin klare røst lyde i ødemarken sang han en sang Nordens alver hadde laget for å oppildne hjertene. Og ennå mens han sang begynte kilden ved hans føtter å koke idet en overflod av vann strømmet frem fra den, og det rant over, og en liten bekk løp støyende ned den stenete åssiden fremfor ham. Og Tuor tok dette for et tegn, og han stod straks opp og fulgte etter den. Således kom han ned fra Mithrims høye åser og ut på Dorlomins nordlige slette; og bekken vokste stadig mens han fulgte den mot vest, til han etter tre dager kunne skimte i vest Ered Lomins lange grå kammer som i disse trakter strakte seg mot nord og syd, og stengte ute de fjerne kystlandene på Vesthavets rand. Til disse høyder hadde Tuor aldri kommet på alle sine ferder. Nå ble landet mer oppbrutt og stenet igjen, som det nærmet seg høydene, og snart begynte det å heve seg fremfor Tuors føtter, og bekken rant ned i en kløft. Men ennå mens den grå skumringen falt

OM TUOR OG HANS KOMME TIL GONDOLIN

35

på reisens tredje dag, fant Tuor fremfor seg en klippevegg, og det var en åpning i den som en veldig bue; og bekken rant inn i den og ble borte. Da ble Tuor motløs, og han sa: «Så har mitt håp sveket meg! Tegnet i åsene har blott ført meg til en dyster ende midt i mine fien­ ders land.» Og grå i hjertet satt han mellom stenene på bekkens høye bredd og holdt vakt gjennom en bitter ildløs natt; for ennå var det bare måneden sulimé, og intet varsel om vår hadde ennå nådd dette fjerne nordlige land, og en isnende vind blåste fra øst.

Men da lyset fra morgensolen skinte blekt i Mithrims fjerne tåker, hørte Tuor stemmer, og da han kikket ned fikk han til sin store und­ ring se to alver som vasset i det grunne vannet; og mens de klatret opp trinn som var hugget inn i klippen, reiste Tuor seg og ropte til dem. Straks trakk de sine skinnende sverd og sprang mot ham. Da så han at de var kledt i grå kapper, men hadde brynjer under; og han undret seg, for lyset i deres øyne gjorde dem både fagrere og frykteligere å se til enn noen av de alver han til da hadde sett. Han reiste seg opp i sin fulle høyde og ventet på dem; men da de så at han ikke trakk våpen, men stod alene og hilste dem på alvemålet, stakk de sine sverd i skjeden og talte høvisk til ham. Og én sa: «Gelmir og Arminas er vi, av Finarfins folk. Mon ikke I er en av de fordums edain som bodde i disse land før Nirnaeth? Og visselig tror jeg at I må tilhøre Hadors og Hurins ætt; for om dette vitner Eders hodes gull.» Og Tuor svarte: «Visselig, jeg er Tuor, sønn av Huor, sønn av Galdor, sønn av Hador; men nå trakter jeg til sist etter å forlate dette land hvor jeg er fredløs og frendeløs.» «Da,» sa Gelmir, «om I vil unnslippe og finne havnene i Syden, så er Eders føtter alt blitt ledet på den rette vei.» «Dette trodde jeg,» sa Tuor. «For jeg har fulgt en vannstrøm som brått vellet frem i åsene, helt til den sluttet seg til denne forræderske elv. Men nå vet jeg ikke hvorhen jeg skal vende meg, for den har for­ svunnet inn i mørket.» «Gjennom mørke kan en komme til lyset,» sa Gelmir. «Dog vil en vandre under solen så lenge en kan,» sa Tuor. «Men siden I er av dette folk, så si meg om I kan hvor Noldoenes Port lig­ ger. For jeg har lenge søkt etter den, helt siden min fosterfar Annael av gråalvene fortalte meg om den.» Da lo alvene og sa: «Eders søken er over; for vi har nettopp selv gått ut gjennom denne port. Der står den fremfor Eder!» Og de pekte på

36

UFULLENDTE FORTELLINGER

buen som vannet strømmet inn gjennom. «Kom nå! Gjennom mørke skal I komme til lyset. Vi skal sette Eders føtter på veien, men vi kan ikke lede Eder langt; for vi er sendt tilbake til landene vi flyktet fra på et ærend som har stor hast.» «Men frykt ikke,» sa Gelmir: «en mektig skjebnedom er skrevet på Eders panne, og den skal føre Eder langt bort fra disse land, ja endog langt bort fra Midgard, gjetter jeg.» Da fulgte Tuor noldoene ned trinnene og vasset i det kalde vannet, til de kom inn i skyggene bakenfor buen i klippen. Og da tok Gelmir frem en av de lamper som noldoene var viden kjent for; for de ble laget i Valinor i fordums tid, og hverken vind eller vann kunne slukke dem, og når dekket ble tatt bort sendte de ut et klart blått lys fra en flamme stengt inne i hvitt krystall.2 Ved lyset som Gelmir holdt over sitt hode så nå Tuor at elven begynte å renne brått ned en glatt skrå­ ning inn i en stor tunnel, men ved siden av dens leie, som var skåret ut av fjellet, løp lange trapper som førte videre inn og ned i et dypt mørke bakenfor lampens stråle. Da de var kommet til foten av strykene stod de under en veldig klippehvelving, og der ilte elven utfor en bratt foss med stor larm som gav gjenlyd i hvelvet, og rant så videre under en annen stenbue inn i en ny tunnel. Ved siden av fossen stanset noldoene og bød Tuor far­ vel. «Nå må vi tilbake og fare videre på vår vei med all hast,» sa Gelmir; «for saker som det hefter stor fare ved rører seg i Beleriand.» «Er da timen kommet når Turgon skal stå frem til strid?» sa Tuor. Da så alvene på ham med undring. «Dét er en sak som vedkommer noldoene snarere enn menneskenes sønner,» sa Arminas. «Hva vet I om Turgon?» «Lite,» sa Tuor; «uten at min far hjalp ham å slippe bort fra Nir­ naeth, og at noldoenes håp ennå bor i hans skjulte festning. Og dog rører alltid hans navn ved mitt hjerte, og kommer på mine lepper, enda om jeg ikke vet hvorfor. Og om jeg fikk min vilje, ville jeg dra ut for å søke etter ham, heller enn å trå denne mørke skrekkens vei. Om ikke denne lønnlige vei kanhende er veien til hans bolig?» «Hvem kan vite?» svarte alven. «For siden Turgons bolig er skjult, så er også veiene dithen skjult. Jeg kjenner dem ikke, skjønt jeg lenge har lett etter dem. Dog, om jeg kjente dem, ville jeg ikke røpe dem for Eder, eller for noen av menneskers slekt.» Men Gelmir sa: «Dog har jeg hørt si at Eders hus nyter Vannenes Herres gunst. Og om hans rådslagninger leder Eder til Turgon, da

OM TUOR OG HANS KOMME TIL GONDOLIN

37

skal I visselig komme til ham, hvilken vei I så vender Eder. Følg nå den vei som vannet har bragt Eder til fra åsene, og frykt ikke! I skal ikke lenge vandre i mørke. Farvel! Og tro ikke at vårt møte var tilfel­ dig; for Han som bor i Dypet står ennå bak mangt som rører seg i dette land. Anar kaluva tielyanna!»5 Med dette snudde noldoene og gikk tilbake opp de lange trappene; men Tuor stod stille helt til lyset fra lampen deres var borte og han var alene midt i fosselarmen i et mørke dypere enn natten. Da kalte han på alt sitt mot, la sin venstre hånd mot fjellveggen og følte seg frem, sakte til å begynne med, men så raskere etter hvert som han ble mer vant til mørket og ikke fant noe som hindret ham. Og etter en lang stund, som det syntes ham, da han var trett og dog ikke ville hvile i den sorte tunnelen, så han et lys langt fremfor seg; og idet han hastet videre kom han til et høyt og trangt gjel, og han fulgte den støyende elven mellom dets skjeve vegger ut til en gyllen aften. For han var kommet inn i en dyp kløft med høye og bratte sider, og den løp rett vestover; og foran ham skinte den synkende sol, som steg ned gjen­ nom en klar himmel, inn i kløften og tente dens vegger med gyllen ild, og vannet i elven glitret som gull der det brøt og skummet over mange skinnende stener. Dypt der nede fortsatte Tuor nå med stort håp og fryd, for han fant en sti nedenunder sydveggen, hvor en lang og smal strand lå. Og da natten falt på og elven strømmet usett videre, bortsett fra et glimt av stjernene høyt oppe som ble speilet i mørke kulper, da hvilte han og sov; for han kjente ingen frykt så lenge han var nær dette vann, som Ulmos kraft strømmet gjennom. Da dagen kom, fortsatte han på sin vei uten hast. Solen steg opp bak hans rygg og gikk ned foran hans ansikt, og der hvor vannet skummet mellom stenene eller brått styrtet seg utfor fosser, der ble ved morgen og kveld regnbuer vevet tversover elven. Og derfor kalte han denne kløft for Cirith Ninniach. På dette vis reiste Tuor langsomt i tre dager. Han drakk av det kalde vannet, men ønsket ikke noe å spise, enda han kunne se mange fisker som skinte som gull og sølv eller glinset i farger lik regnbuen i vanndisen ovenfor. Og på den fjerde dagen ble elveløpet bredere, og klippeveggene lavere og mindre bratte; men elven rant dypere og ster­ kere, for nå løp mektige åser på begge sider, og nye bekker rant i skimrende fossefall fra dem og ned i Cirith Ninniach. Der satt Tuor en lang stund og så på elvens hvirvler og krusninger og lyttet til dens

38

UFULLENDTE FORTELLINGER

aldri stilnende røst, til natten igjen falt på og stjernene skinte kalde og hvite i den mørke himmelstripen over ham. Da oppløftet han sin røst i sang og slo harpens strenger, og over lyden av det rennende vann gav lyden av hans røst og av harpens søte klanger gjenlyd i berget og vokste seg sterkere, og de tonte frem og runget i de nattkledte åser så lenge at hele dette tomme land var fylt av musikk under stjernene. For skjønt han ikke visste det, var Tuor nå kommet til Lammoths Gjal­ lende Fjell omkring Drengistfjorden. Der hadde Féanor for lenge siden kommet inn fra havet, og røstene fra hans hær vokste der til en veldig larm langs kystene mot nord før månen steg opp for første gang-4 Da ble Tuor full av undring og holdt inne med sin sang, og sakte døde klangen hen i åsene, og alt var stille. Og da, midt i stillheten, hørte han et forunderlig skrik i luften over seg; og han visste ikke hva slags skapning som skrek på dette vis. I det ene øyeblikk sa han: «Det er en vettes røst,» i det neste: «Nei, det er et lite dyr som klager i øde­ marken»; og så, da han hørte det igjen, sa han: «Visselig, det er skriket fra en nattfarende fugl av et slag jeg ikke kjenner.» Og det tyktes ham å være en sørgelig lyd, og ikke desto mindre ville han høre den og følge den, for den drog ham, han visste ikke hvorhen. Neste morgen hørte han den samme røst over sitt hode, og da han kikket opp fikk han se tre store hvite fugler fly ned kløften mot vestenvinden, og deres sterke vinger skinte i morgensolens lys, og som de fløy over ham skrek de klagende. Således fikk han for første gang se de store måkene, dem telerifolket har kjær. Så stod Tuor opp for å følge dem, og for at han lettere kunne se hvorhen de fløy klatret han opp klippen på sin venstre side; og han stod der på toppen og kjente en veldig vind fra vest stryke ham i ansiktet; og håret bølget ut fra hans hode. Og han drakk dypt av denne nye luft og sa: «Denne opp­ løfter hjertet som når en drikker kjølig vin!» Men han visste ikke at vinden kom frisk og ny fra Storhavet. Nå fortsatte Tuor igjen på sin ferd idet han søkte måkene, høyt oppe over elven; og som han gikk ble kløften atter smalere, og han kom til en trang renne, og den var full av vannets larm. Og da han kik­ ket ned, fikk Tuor se et stort under, som det syntes ham; for en ustyr­ lig vannstrøm kom opp det trange løp og kjempet mot elven, som ville renne videre, og en bølge liksom en mur reiste seg nesten opp til toppen av klippen, kronet med skumbryn som drev i vinden. Da ble

OM TUOR OG HANS KOMME TIL GONDOLIN

39

elven trengt tilbake, og strømmen feide brølende oppover rennen og oversvømmet den med veldige vannmasser, og kampestenene rullet med en lyd som av torden da den for forbi. Ved sjøfuglenes kallen ble Tuor således reddet fra døden i det stigende tidevannet; og dette gikk meget høyt på grunn av årstiden og den kraftige vinden fra havet. Men de underlige vannenes raseri hadde gjort Tuor forferdet, og han vendte seg bort og dro avsted mot syd, og kom dermed ikke til Drengistfjordens lange strender, men vandret ennå i noen dager i et knudret og treløst land; og en vind fra havet strøk over det, og alt som vokste der, det være seg urt eller busk, helte alltid mot soloppgangen fordi denne vind fra vest blåste så ofte. På dette vis kom Tuor inn i grensetraktene mot Nevrast, landet hvor Turgon en gang hadde bodd; og til sist kom han uforvarende (for klippebrynene ut mot havet var høyere enn skråningene bakenfor) og brått til Midgards sorte kant, og fikk se Storhavet, Belegaer uten kyster. Og i samme time gikk solen ned bakenfor verdens rand, lik et veldig bål; og Tuor stod alene på klippen med utstrakte armer, og hans hjerte ble fylt av en veldig lengsel. Det sies at han var den første i menneskeslekten som nådde Storhavet, og at ingen, uten eldaene, noensinne har følt dypere den lengsel som havet bringer. Tuor biet mange dager i Nevrast, og det syntes ham godt, for dette land, som lå nær havet og mot nord og øst var innhegnet av fjell, var mildere og vennligere enn slettene i Hithlum. Han hadde lenge vært vant til å leve alene som en jeger i villmarken, og det skortet ham ikke på mat; for våren hadde det travelt i Nevrast, og luften var full av fuglenes larm, både slike fugler som bodde i store flokker langs stren­ dene og slike som det yret av i Linaewen-myrene midt inne i det hule land; men i de dager hørtes hverken alvers eller menneskers røst i ensomheten. Tuor kom til traktene ved den store innsjøen, men kunne ikke nå frem til selve vannet, fordi brede myrer og stiløse skoger av siv lå rundt den på alle kanter; og snart vendte han seg bort og dro tilbake til kysten, for havet drog ham, og han ville ikke bo lenge der hvor han ikke kunne høre lyden av dets bølger. Og i kystlandene fant Tuor for første gang spor av de fordums noldoer. For mellom de høye stupene havet hadde skåret til syd for Drengist fantes mange sund og lune viker, med hvite sandstrender midt blant de sorte, skinnende klip­ pene, og ofte fant Tuor trapper som slynget seg ned til slike steder,

40

UFULLENDTE FORTELLINGER

hugget ut i selve berget; og ved vannkanten fantes ødelagte kaier, bygget av store blokker skåret ut av klippen, hvor alveskip en gang hadde ligget fortøyd. I disse trakter ble Tuor lenge, idet han betraktet det evigvekslende hav, mens året langsomt led gjennom vår og som­ mer, og mørket ble dypere i Beleriand og høsten for Nargothronds undergang stundet til. Og kanhende så fuglene i det fjerne Styggvinteren som skulle komme;5 for de som pleide å dra mot syd samlet seg tidlig til avreisen, og andre som pleide å ha tilhold i Norden kom fra sine hjem til Nevrast. Og en dag, som Tuor satt på stranden, hørte han suset og bruset av veldige vinger, og han så opp og fikk se syv hvite svaner som fløy i en rask kile sydover. Men da de kom rett over ham, kretset de og stupte brått ned, og kvernet opp vannet idet de landet med et veldig plask. Nå holdt Tuor meget av svaner, som han hadde sett på de grå tjer­ nene i Mithrim; og svanen hadde dessuten vært Annaels og hans fosterfolks merke. Han stod derfor opp for å hilse fuglene, og ropte til dem idet han undret seg over at de var større og stoltere enn noen av deres art han før hadde sett; men de slo med vingene og utstøtte hese skrik, som om de var harme på ham og ville drive ham bort fra stran­ den. Med veldig larm hevet de seg så opp igjen fra vannet og fløy over hodet på ham, slik at suset fra deres vinger blåste mot ham som en plystrende vind; og i en veldig krets steg de høyt opp i luften og for­ svant mot syd. Da ropte Tuor høyt: «Her kommer nå atter et tegn på at jeg har biet for lenge!» Og straks klatret han opp til toppen av klippen, og der fikk han se at svanene ennå kretset høyt oppe; men da han snudde sydover og gav seg i vei for å følge dem, fløy de raskt bort.

Nå reiste Tuor sydover langs kysten i fulle syv dager, og hver mor­ gen ble han vekket av vingesus over seg ved daggry, og hver dag sva­ nene fløy videre, fulgte han etter. Og som han gikk ble de store klippene stadig lavere, og toppene på dem lå under et dypt dekke av blomstrende grønnsvær; og inn i landet mot øst lå skoger som gulnet idet året lakket mot slutten. Men foran seg, stadig nærmere, kunne han se en rekke av store åser som stengte veien for ham; de løp vest­ over til de endte i et høyt fjell: et mørkt og skykronet tårn kneiste på mektige skuldre over et veldig grønt nes slynget ut i havet. Disse grå åser var vitterlig de vestlige utløpere av Ered Wethrin,

OM TUOR OG HANS KOMME TIL GONDOLIN

41

Beleriands hegn mot nord, og fjellet var Tarasfjellet, det vestligste av alle tårn i dette land; og toppen av det var det første en sjøfarer ville få øye på over havets vidder, når han nærmet seg de dødelige kyster. Under dets lange skråninger hadde Turgon i fordums dager hatt til­ hold i Vinyamars saler, det eldste av alle de byggverk av sten som noldoene bygget i sine landflyktighets land. Der stod det ennå, forlatt men forblivende, høyt oppe på store murte avsatser som vendte ut mot havet. Arene hadde ikke rokket det, og Morgoths tjenere hadde reist det forbi; men vind og regn og frost hadde tæret det, og øverst på murene og på de store takstenene vokste tykke lag av grågrønne planter som, idet de levde av den salte luften, trivdes endog i golde sprekker i stenen. Tuor kom nå til restene av en eldgammel vei, og han dro forbi grønne hauger og skjeve stener, og slik kom han, da dagen stod på hell, til den gamle hallen og dens høye og forblåste forgårder. Ingen skygge av frykt eller ondskap lurte der, men en ærefrykt kom over ham da han tenkte på dem som der hadde bodd og som var reist bort, ingen visste hvorhen: det stolte folket, dødløse men dømte, fra fjernt hinsides havet. Og han snudde seg og skuet, som ofte deres øyne hadde skuet, ut over havets urolige glitter og like til synsranden. Så snudde han seg tilbake, og så at svanene hadde landet på avsatsen høy­ est oppe og stod fremfor hallens vestlige dør; og de slo med vingene, og det syntes ham at de vinket at han skulle gå inn. Da gikk Tuor opp de brede trappene, nå halvveis skjult under fjærekoll og smelle, og han steg inn under den mektige overliggeren og kom inn i skyggene i Turgons hus; og til sist kom han til en sal med høye søyler. Om det hadde syntes stort utenfra, så tyktes det Tuor innenfra å være kjempemessig og underfullt, og av ærefrykt ønsket han ikke å vekke gjenlyden i dets tomhet. Intet kunne han se der, uten ved den østlige enden et høysete satt oppe på en forhøyning, og så stille han kunne styrte han sine skritt mot den; men lyden av hans føtter runget på det stensatte gulvet som skjebnens fottrinn, og gjenlyden løp foran ham langs søylerekkene. Som han stod fremfor den store stolen i halvmørket, og så at den var hugget ut av én eneste sten og overskrevet med forunderlige tegn, kom den synkende solen på høyde med et vindu høyt oppe under vestgavlen, og en lysstråle traff veggen fremfor ham, og det glitret som av blankpusset stål. Meget forundret så da Tuor at det hang et

42

UFULLENDTE FORTELLINGER

skjold og en stor ringbrynje på veggen bak tronen, og en hjelm og et langt sverd i skjede. Brynjen skinte som var den smidd av blankeste sølv, og solstrålen prydet den med gnister av gull. Men skjoldet hadde en form som i Tuors øyne var selsom, for det var langt og avsmalnende; og midt på dets blå felt var satt en hvit svanevinge som merke. Da talte Tuor, og hans røst runget som en utfordring mot taket: «Ved dette tegn vil jeg selv ta disse våpen, og over meg selv enhver skjebne­ dom de bærer.»6 Og han løftet skjoldet ned og fant at det var lettere å bære og å føre enn han hadde trodd; for det var laget, som det syntes, av tre, men ved alvesmedenes kløkt overlagt med plater av metall, sterke og dog tynne som løv, og disse hadde beskyttet det mot både orm og vær. Så trakk Tuor på seg brynjen og satte hjelmen på hodet, og han omgjordet seg med sverdet; sorte var både skjede og belte, med spen­ ner av sølv. Rustet på dette vis steg han ut fra Turgons hall og stod høyt på Tarasfjellets avsatser i solens røde lys. Det var ingen der som kunne se ham der han skuet vestover, glitrende av sølv og gull, og han visste ikke at han i den time var som en av De mektige i Vesten å se til, og verdig til å bli far til kongene over menneskekongene hinsides havet, som det også var hans skjebne å bli;7 men da han tok disse våpen kom det et skifte over Tuor Huorssønn, og hans hjerte svulmet i brystet. Og da han steg ned fra dørene bøyde svanene seg for ham, og de plukket hver av dem en stor fjær fra sin vinge og bød ham den, idet de strakte sine lange halser ut på stenen fremfor hans fot; og han tok de syv fjærene og satte dem øverst på hjelmen, og straks lettet sva­ nene og fløy mot nord i solnedgangen, og Tuor så dem aldri mer.

Nå kjente Tuor at hans føtter ble trukket ned mot havet, og på lange trapper gikk han ned til en bred strand på nordsiden av Tarasneset; og mens han gikk så han at solen sank ned i en stor sort sky som steg opp over randen av det mørknende havet; og det ble kaldt, og han kunne merke en uro og en murren som av en kommende storm. Og Tuor stod på stranden, og solen var som et rykende bål bakenfor himmelens trussel; og det syntes ham at en veldig bølge reiste seg langt ute og rul­ let inn mot land, men undringen holdt ham fast, og han stod der urok­ ket. Og bølgen kom imot ham, og en skyggetåke lå over den. Men da den var ganske nær kruste den seg og brøt, og veltet fremover i lange armer av skum; men der hvor den brøt, stod, mørk mot det stigende uværet, en levende skikkelse, svært høy og veldig.

OM TUOR OG HANS KOMME TIL GONDOLIN

43

Da bøyde Tuor seg i ærefrykt, for det syntes ham at han så en mek­ tig konge. En høy krone bar han, som av sølv, og fra den vellet hans lange hår ned lik skum skimrende i tusmørket; og idet han slo tilbake den grå kappen som hang omkring ham lik tåke, se! han var kledt i en skinnende brynje, tett som skjellene på en svær fisk, og i en dypgrønn kjortel som glimtet og flakket med morild, som han langsomt skred mot land. På dette vis viste Han som bor i Dypet, som noldoene kaller Ulmo, Vannenes Herre, seg for Tuor Huorssønn av Hadors hus nedenfor Vinyamar. Han satte ikke fot på stranden, men talte til Tuor mens han stod til knes i det skyggefulle havet; og lyset i hans øyne og lyden av hans dype røst som syntes å komme like fra verdens grunnvoller gjorde da Tuor meget forferdet, og han kastet seg ned på sanden. «Reis deg, Tuor, Huors sønn!» sa Ulmo. «Frykt ikke min vrede, skjønt jeg lenge har kalt på deg uhørt; og du dryget på reisen hit da du til sist satte ut. Om våren skulle du ha stått her; men nå kommer en slem vinter ilsomt ned fra Fiendens land. Du må lære å gjøre deg hast, og den makelige vei som jeg hadde beredt deg må nå endres. Ti mine råd er blitt vraket,8 og et stort onde kryper over Sirions dal, og en hærskare av fiender er allerede kommet mellom deg og ditt mål.» «Hva er da mitt mål, Herre?» sa Tuor. «Det ditt hjerte evinnelig har higet etter,» svarte Ulmo: «å finne Turgon og skue den skjulte stad. Ti du er rustet således for å være min budbringer, i den selvsamme rustning som jeg i fordums dager fikk gjort rede for deg. Dog må du nå dra gjennom farer i skyggenes skjul. Slå derfor denne kappe om deg, og kast den aldri til side før du når slutten på din ferd.» Da syntes det for Tuor som om Ulmo delte sin grå kappe og kastet til ham en flik av den, og da den falt omkring ham var den for ham som en stor kappe han kunne skjule seg helt i, fra topp til tå. «På dette vis skal du vandre under min skygge,» sa Ulmo. «Men dryg ikke mer; ti i Anars land og i Melkors ild vil den ikke vare ved. Vil du gå i mitt ærend?» «Det vil jeg, Herre,» sa Tuor. «Da vil jeg gi deg ord i din munn å tale til Turgon,» sa Ulmo. «Men først vil jeg gi deg kunnskap, og somme ting skal du høre som ingen annen av manneætt har hørt, nei, endog ikke de mektige blant eldaene.» Og Ulmo talte til Tuor om Valinor og dets formørkelse, og om noldoenes landflyktighet og Mandos’ dom, og om hvorledes Det Sig-

44

UFULLENDTE FORTELLINGER

nede Rike ble skjult. «Men se!» sa han, «i Skjebnens rustning (som Jordens barn kaller den) finnes alltid en sprekk, og en bresje i Dom­ mens murer, like til fullgjørelsen, som I kaller Enden. Så skal det være så lenge jeg er til, en lønnlig røst som taler imot, og et lys hvor mørket skulle råde. Derfor, skjønt jeg i dette mørkes dager synes å sette meg opp imot mine brødres vilje, Vestens Herrer, er dog dette min opp­ gave blant dem, hvortil jeg ble utpekt før Verden ble skapt. Men Dommen er sterk, og Fiendens skygge vokser seg lengre; og jeg svin­ ner hen, så jeg i Midgard nå ikke er mer enn en lønnlig hvisken. Van­ nene som renner mot vest svinner hen, og deres kilder er forgiftet, og min kraft trekker seg tilbake fra landet; ti alver og menn kan hverken se eller høre meg på grunn av Melkors makt. Og nå haster Mandos’ forbannelse mot sin oppfyllelse, og alle noldoenes storverk skal forgå, og hvert håp de bygger skal smuldre bort. Alene det siste håp er til­ bake, det håp de ikke har sett etter eller gjort rede til. Og dette håp ligger i deg; ti således har jeg valgt.» «Skal da ikke Turgon bli stående mot Melkor, som alle eldaer ennå håper?» sa Tuor. «Og hva vil I at jeg skal gjøre, Herre, om jeg nå kom­ mer til Turgon? For skjønt jeg visselig er villig til å gjøre som min far og stå denne konge bi når han trenger det, så kan jeg dog lite utrette, en eneste dødelig mann blant så mange og så tapre av Det høye folk fra Vesten.» «Om jeg velger å sende deg, Tuor Huorssønn, så tro ikke at ditt ene sverd ikke er reisen verdt. Ti ned gjennom tidsaldrenes lange løp skal alvene alltid minnes edainfolkets mot, og undre seg over at de så gav­ mildt ofret det liv de eide så lite av på jorden. Men det er ikke for ditt mot alene at jeg sender deg, men for å bringe inn i verden et håp hin­ sides det dine øyne kan skue, og et lys som skal splitte mørket.» Og idet Ulmo sa disse ting steg stormens mumien til et veldig rop, og vinden tiltok og himmelen sortnet; og kappen som kledte Vanne­ nes Herre bølget ut som en vindjaget sky. «Gå nå,» sa Ulmo, «at ikke havet oppsluker deg! Ti Ossé står under Mandos’ vilje, og han er vred, ti han er en Dommens tjener.» «Som I befaler,» sa Tuor. «Men om jeg unnflyr Dommen, hvilke ord skal jeg tale til Turgon?» «Om du kommer til ham,» svarte Ulmo, «da skal ordene stige opp i ditt sinn, og din munn skal tale som om jeg talte selv. Tal, og frykt ikke! Og gjør deretter som ditt hjerte og ditt mot byr deg. Slipp ikke min kappe, ti derved skal du voktes. Og jeg vil sende én til deg like ut

OM TUOR OG HANS KOMME TIL GONDOLIN

45

av Ossés vrede, og således skal du bli ledet på din vei: ja, den siste sjø­ farer på det siste skip som skal søke Vesten inntil Stjernen stiger opp. Gå nå tilbake til land!» Det lød da et tordenbrak, og lyn glimtet over havet; og Tuor så Ulmo stående blant bølgene lik et tårn av sølv som flakket med løpende ild; og han ropte mot vinden: «Jeg drar, Herre! Men nå higer mitt hjerte heller mot havet.» Og derpå løftet Ulmo opp et veldig horn, og han blåste på det én eneste lang tone, og mot den var stormens brøl kun et vindpust på et tjern. Og da han hørte denne tone, og ble omsluttet av den og fylt av den, tyktes det Tuor at Midgards kyster ble borte, og han overskuet alt vann i hele verden i et mektig syn: fra landenes årer til elvenes munninger, og fra strendene og utløpene ut i dypet. Storhavet så han, tvers gjennom dets urolige egner som yret av forunderlige skikkelser, like ned i dypene hvor intet lys kommer, hvor stemmer som er skrek­ kelige for dødelige ører gjenlød i det evige mørke. Dets umåtelige sletter kunne han overskue med valaenes raske syn, der de lå vindstille under Anars øye eller glitret under månens horn eller ble løftet opp i berg av rasende vann som slo mot De Skyggefulle Øyer,9 helt til han, fjernt i synsranden og lenger borte enn milene kan telles, fikk et glimt av et fjell som steg høyere enn han kunne fatte opp i en skin­ nende sky, og med en lang brenning glitrende ved foten. Og ennå mens han strevde for å høre lyden av disse fjerne vover og å se klarere dette fjerne lys, sluttet tonen, og han stod under stormens torden, og kløftede lyn flerret himmelen over ham. Og Ulmo var borte og havet var i opprør idet Ossés ville vover slo mot Nevrasts murer. Da flyktet Tuor fra havets raseri, og med møye klatret han tilbake til avsatsene høyt oppe; for vinden presset ham opp mot klippen, og da han atter var oppe på toppen bøyde den ham ned på knærne. Der­ for steg han på ny inn i den mørke og tomme hallen for å finne ly, og han satt hele natten igjennom i Turgons sete av sten. Selv søylene skalv under stormens voldsomhet, og det syntes for Tuor som om vinden var full av jammer og ville hyl. Men siden han var trett sov han nå og da, og i søvne ble han plaget av mange drømmer, men da han våknet kunne han ikke minnes noe av dem, uten én: i et syn så han en øy, og midt på den stod et bratt fjell, og solen sank ned bak det, og raske skygger gjorde himmelen mørk; men over det skinte én eneste blendende stjerne. Etter denne drøm falt Tuor i dyp søvn, for før natten var omme

46

UFULLENDTE FORTELLINGER

blåste uværet over og drev de sorte skyene inn over landene langt øst i verden. Han våknet omsider i grålysningen, og stod opp og forlot høysetet, og idet han gikk ned den dunkle hallen så han at den var fylt av sjøfugler som vinden hadde blåst inn; og han gikk ut idet de siste stjernene mot vest bleknet for den nye dags komme. Da så han at de veldige bølgene hadde slått høyt opp over landet om natten, og hadde slynget sine skumtopper over åskammene, så tang og strandgrus lå strødd utover selv avsatsene fremfor dørene. Og Tuor skuet ned fra den nederste avsatsen og fikk se en alv som satt og lente seg mot dens mur blant stenene og sjøgresset; han var kledt i en grå kappe gjen­ nombløtt av sjøvann. Taus satt han og skuet forbi de herjede stren­ dene og ut over bølgenes lange rygger. Alt var stille, og ingen lyd kunne høres uten brenningens brøl nedenfor. Som Tuor stod og betraktet den tause grå skikkelsen kom han i hu Ulmos ord, og et navn kom ham ulært på leppene, og han ropte ut: «Velkommen, Voronwé! Jeg venter deg.»10 Da snudde alven seg og så opp, og Tuor møtte det gjennomtren­ gende blikket fra hans sjøgrå øyne, og visste at han var av noldoenes høye ætt. Men frykt og undring vokste i alvens øyne da han så Tuor stå der høyt på muren over ham, kledt i sin store kappe lik en skygge, men med alvebrynjen skinnende på sitt bryst. Et øyeblikk stod de slik, idet hver av dem ransaket den annens ansikt, og så reiste alven seg opp og bøyde seg dypt fremfor Tuors føtter. «Hvem er I, herre?» sa han. «Lenge har jeg strevet i det ufor­ sonlige hav. Fortell: er storverk blitt øvet siden jeg sist stod på land­ jorden? Er Skyggen styrtet ned? Er Det skjulte folk kommet frem?» «Ikke så,» svarte Tuor. «Skyggen vokser seg lengre, og Det skjulte folk forblir skjult.» Da så Voronwé lenge på ham i taushet. «Men hvem er I?» spurte han atter. «For mitt folk forlot dette land for mange år siden, og ingen har siden bodd her. Og tross Eders kledning ser jeg nå at I ikke, som jeg trodde, er en av dem, men er av menneskers slekt.» «Det er jeg,» sa Tuor. «Og mon ikke I er den siste sjøfarer på det siste skip som søkte Vesten fra Cirdans havner?» «Det er jeg,» sa alven. «Voronwé Aranwéssønn er jeg. Men hvor­ ledes I kjenner mitt navn og min skjebne forstår jeg ikke.» «Jeg kjenner dem, for Vannenes Herre talte til meg sistleden kveld,» svarte Tuor, «og han sa at han ville frelse Eder fra Ossés vrede og sende Eder hertil for at I skulle lede meg.»

OM TUOR OG HANS KOMME TIL GONDOLIN

47

I frykt og undring ropte da Voronwé: «I har talt med Ulmo den mektige? Da må sannelig Eders verd og Eders skjebne være stor! Men hvorhen skal jeg lede Eder, herre. For visselig må I være en konge blant menn, og ha mange som går Eders ærend.» «Ikke så, jeg er en bortrømt trell,» sa Tuor, «og jeg er fredløs og alene i et tomt land. Men jeg har et ærend til Turgon, Den skjulte konge. Vet I hva vei jeg skal velge for å finne ham?» «Mange er fredløs og trell i disse onde dager som ikke ble født slik,» svarte Voronwé. «Ved arv og rett er I en høvding blant menn, tenker jeg. Men var I den ypperste i hele Eders slekt, ville I ingen rett ha til å søke Turgon, og fåfengt ville Eders søken være. For enda om jeg skulle lede Eder til hans porter, kunne I ikke komme inn.» «Jeg byr Eder ikke å lede meg lenger enn til porten,» sa Tuor. «Dommen skal der stride mot Ulmos råd. Og vil ikke Turgon ta imot meg, da vil mitt ærend være fullbragt, og Dommen skal seire. Men når det gjelder min rett til å søke Turgon: Jeg er Tuor Huorssønn og Hurins frende, og disse navn har Turgon ikke glemt. Og jeg søker ennvidere etter Ulmos befaling. Mon Turgon vil glemme det han talte til ham i fordums tid: Kom i hu at noldoenes siste håp kommer fra havet! Eller videre: Når faren truer, da skal én komme fra Nevrastfor å vare degf1 Jeg er han som skulle komme, og jeg er nå kledt i den rustning som var gjort rede for meg.» Tuor undret seg storlig over de ord han selv talte, for han hadde ikke før kjent til hva Ulmo hadde sagt til Turgon dengang han forlot Nevrast, og vitterlig var det også kjent alene blant Det skjulte folk. Desto mer forundret var derfor Voronwé, men han snudde seg bort og vendte blikket mot havet og sukket. «Akk!» sa han. «Helst vil jeg aldri vende tilbake. Og langt ute på havet har jeg ofte svoret at om jeg noensinne satte foten på land igjen, ville jeg bo i fred langt borte fra Skyggen i nord, eller ved Cfrdans havner, eller kanhende i Nan-tathrens skjønne enger, hvor våren er lifligere enn hjertets attrå. Men om ondskapen har vokst mens jeg har vært på reise, og den ytterste fare nærmer seg dem, da må jeg dra til mitt folk.» Han vendte seg atter mot Tuor. «Jeg vil lede Eder til de skjulte porter,» sa han; «for de vise vil ikke si Ulmos råd imot.» «Da skal vi reise sammen, som vi er rådet til,» sa Tuor. «Men sørg ikke, Voronwé! For mitt hjerte sier Eder at Eders lange vei skal føre Eder langt bort fra Skyggen, og Eders håp skal vende tilbake til havet.»12

48

UFULLENDTE FORTELLINGER

«Så også med Eders,» sa Voronwé. «Men nå må vi forlate det, og fare bort i hast.» «Ja,» sa Tuor. «Men hvorhen vil I lede meg, og hvor langt? Skal vi ikke først tenke etter hvorledes vi skal reise i villmarken, eller, om veien er lang, hvorledes vi skal tilbringe vinteren, som ikke byr oss ly?» Men Voronwé ville ikke si noe klart om veien. «I kjenner mennes­ kers styrke,» sa han. «Når det gjelder meg, tilhører jeg noldoenes slekt, og lenge må hungeren vare, og vinteren være kald, som skal drepe deres frender som krysset den skurende is. Dog, hvorledes trodde I at vi kunne streve talløse dager på havets salte vidder? Eller har I ikke hørt tale om alvenes reisebrød? Og jeg har ennå hos meg det som alle sjøfarere gjemmer like til det siste.» Så viste han under kappen en forseglet pung han bar hektet til beltet. «Vann eller vær vil ikke skade det så lenge seglet er ubrutt. Men vi må spare det til nøden er stor; og uten tvil kan en som er fredløs og jeger finne annen føde før vinteren setter inn.» «Kanhende,» sa Tuor. «Men ikke i alle land er det trygt å jage, om viltet er aldri så tallrikt. Og jegere dryger på veien.» Nå gjorde Tuor og Voronwé seg rede til å bryte opp. Tuor tok med seg den lille buen og pilene han hadde fra før, ved siden av utstyret han hadde tatt fra hallen; men sitt spyd, som bar hans navn skrevet med Nordens alveruner, hengte han opp på veggen til tegn på at han hadde vært der. Voronwé hadde ingen våpen uten alene et kort sverd. Før dagen var full forlot de Turgons fordums bolig, og Voronwé førte Tuor rundt, vestenfor Tarasfjellets bratte skrenter og tversover det store neset. Der hadde en gang veien fra Nevrast til Brithombar gått, som nå bare var et grønt tråkk mellom gamle, gresskledte voller. Så kom de inn i Beleriand og de nordlige deler av Falas; og de snudde mot øst og søkte Ered Wethrins mørke bryn, og der lå de skjult og hvilte inntil dagen var bleknet til skumring. For selv om falathrims fordums boliger, Brithombar og Eglarest, ennå var langt borte, hadde nå orker tilhold der, og landet var tvers igjennom befengt med Morgoths speidere: han fryktet Cfrdans skip som undertiden kom på herjingstokt til strendene og sluttet seg til plyndringstogene sendt ut fra Nargothrond. Mens de nå satt innhyllet i sine kapper som skygger under åsene, talte Tuor og Voronwé meget sammen. Og Tuor spurte Voronwé ut

OM TUOR OG HANS KOMME TIL GONDOLIN

49

om Turgon, men lite ville Voronwé fortelle om slike ting, og talte hel­ ler om bostedene på Balars øy, og om Lisgardh, sivlandet ved Sirions munninger. «Der vokser nå eldaenes tall,» sa han, «for stadig flere av begge slekter flykter nå dit av frykt for Morgoth, trette av krig. Men jeg for­ lot ikke mitt folk av eget valg. For etter Bragollach og etter at beleir­ ingen av Angband ble brutt, kom tvilen for første gang inn i Turgons hjerte, og han tenkte at Morgoth kanhende ville vise seg for sterk. I dét år sendte han fra seg de første av sitt folk som dro ut gjennom hans porter: bare noen få, på et lønnlig ærend. De reiste ned langs Sirion til kystene på begge sider av munningene, og bygget der skip. Men det gagnet dem ikke, uten det at de kom til Balars store øy og der bygget ensomme boliger, fjernt fra Morgoths grep. For noldoene kjenner ikke kunsten å bygge skip som kan stå seg lenge mot bølgene i Belegaer det store.13 «Men da Turgon senere fikk høre om herjingen av Falas og plynd­ ringen av skipsbyggernes gamle havnebyer som ligger her syd for oss, og det ble fortalt at Cfrdan hadde reddet en rest av sitt folk og seilt bort mot syd til Balarbukten, da sendte han på ny budbærere ut. Dette skjedde for bare en liten stund siden, men i minnet virker det som den lengste del av mitt liv. For jeg var en av dem han sendte, siden jeg var ung av år blant eldaene. Jeg ble født her i Midgard, i Nevrasts land. Min mor kom av gråalvene i Falas og var i slekt med Cfrdan selv - det var meget inngifte mellom folkene i Nevrast i den første tid av Turgons styre - og jeg har sjøhjertet etter min mors folk. Derfor var jeg blant de utvalgte, siden vårt ærend var til Cirdan, for å be om hans hjelp til å bygge våre skip, for at et budskap og en bønn om hjelp kunne nå frem til Vestens herrer før alt var tapt. Men jeg dryget på veien. For jeg hadde sett lite av landene i Midgard, og vi kom til Nantathren om våren. Så henrivende at hjertet fortrylles er dette land, Tuor, som du vil se om dine føtter noensinne skulle trå veiene mot syd langs Sirion. Der finnes legedom for all lengsel etter havet, uten for dem som Dommen ikke vil slippe. Der er Ulmo intet mer enn Yavannas tjener, og jorden har gitt liv til en overdådighet av skjønne vekster som er hinsides hjertenes tanker i de harde åser mot nord. I dette land slutter Narog seg til Sirion, og de har ikke lenger hast, men flyter brede og rolige gjennom levende enger; og den skinnende flod er helt omgitt av sverdliljer lik en blomstrende skog, og gresset er fullt av blomster, lik edelstener, lik klokker, lik flammer av rødt og gull,

50

UFULLENDTE FORTELLINGER

lik en tåke av mangefargede stjerner på en grønn stjernehimmel. Men fagrest av alt er Nan-tathrens piletrær, blekgrønne, eller som sølv i vinden, og raslingen i deres talløse blader er en bølge av musikk: dager og netter kunne komme og gå uten at jeg enset dem, mens jeg stod i gresset til knes og lyttet. Der ble jeg fortryllet og glemte havet i mitt hjerte. Der vandret jeg omkring; jeg gav navn til nye blomster eller lå drømmende midt i fuglesangen og i bienes og fluenes summen; og der kunne jeg ennå ha bodd i glede og gitt avkall på all min slekt, hva enten det var telerienes skip eller noldoenes sverd, men min skjebne ville det ikke så. Eller Vannenes Herre selv, kanhende; for hans kraft var stor i dét land. «Således fikk jeg i sinne å lage en flåte av pilegrener og flyte på Sirions klare bryst; dette gjorde jeg, og slik ble jeg revet bort. For en vak­ ker dag, da jeg var midt ute på elven, kom med ett en vind og grep fatt i meg, og førte meg bort, ut av Pilelandet og ned til havet. På dette vis kom jeg som den siste av budbærerne til Cfrdan; og av de syv skip som han bygget på Turgons bønn, var alle uten ett gjort ferdig. Og ett etter ett satte de seil mot Vesten, og ennå har ingen av dem vendt til­ bake, heller ikke har noen hørt tidender om dem. «Men havets salte luft vekket fra søvnen sjøhjertet jeg har etter min mors slekt, og jeg frydet meg over bølgene og lærte snart all sjø­ mannsskap; det var som om den alt hadde ligget gjemt i mitt sinn. Så da det siste skip, og det største, var gjort rede, ivret jeg etter å komme av sted, og jeg sa til meg selv: «Om noldoenes ord er sanne, da finnes det i Vesten enger som Pilelandet ikke kan måle seg med. Der visner intet, og våren har ingen ende. Og kanhende kan endog jeg, Voronwé, få komme dit. Og i verste fall er det langt bedre å streife om på havet enn å leve under Skyggen i nord.» Og jeg var ikke redd, for ingen sjø kan senke telerienes skip. «Men Storhavet er fryktelig, Tuor, Huors sønn; og det hater noldoene, for det fremmer Valaenes dom. Det rommer verre ting enn å synke ned i avgrunnen og forgå: vemmelse og ensomhet og vanvidd; vindens og uroens skrekk, og stillhet, og skygger hvor alt håp er tapt og alle levende skikkelser svinner bort. Og det skyller over mange onde og forunderlige strender, og er befengt med et utall av øyer hvor fare og skrekk har tilhold. Jeg vil ikke formørke ditt hjerte, du Midgards sønn, med å skildre all min møye i Storhavet fra Norden og like ned i Syden, men aldri inn i Vesten. For den er stengt for oss. «Til sist, i sort fortvilelse og trette av verden, gjorde vi vendereis og

OM TUOR OG HANS KOMME TIL GONDOLIN

51

flyktet fra den skjebne som så lenge hadde spart oss, men bare for mer grusomt å slå oss ned. For i samme stund som vi fikk se et fjell i det fjerne, og jeg ropte: «Se! Der er Taras og landet hvor jeg ble født,» blåste det opp, og veldige skyer, fulle av torden, kom opp fra vest. Da jaget bølgene oss som var de levende vesener oppfylt av hat, og lynene rammet oss; og straks skipet var brutt ned til et skrog uten styring, for havet løs på oss i sin vrede. Men som du ser, ble jeg spart; for det syn­ tes meg at en bølge kom, større og dog roligere enn alle de andre, og den tok meg og løftet meg bort fra skipet, og bar meg høyt oppe på sine skuldre, og idet den rullet mot land kastet den meg på gresset og rant så bort, for den strømmet ned over klippen i en veldig foss. Ikke mer enn en time hadde jeg sittet der da du traff på meg, ennå fortumlet av havet. Og ennå kan jeg kjenne frykten for det, og det bitre tap av alle mine venner som seilte med meg så lenge og så langt, hinsides synet av dødelige land.» Voronwé sukket, og talte så lavt, som til seg selv. «Men meget klare var stjernene der ute ved verdens rand, når undertiden skyene omkring Vesten ble trukket til side. Men om det da bare var enda fjernere skyer vi skuet, eller, som noen mente, vi vitterlig fikk et glimt av Peldrifjellene som kneiser over de lange strendene i vårt for­ dums hjemland, det vet jeg ikke. Langt, langt borte står de, og ingen fra de dødelige land skal noensinne komme dit igjen, tenker jeg.» Så ble Voronwé taus; for natten var falt på, og stjernene skinte hvite og kalde.

Snart etter stod Tuor og Voronwé opp og vendte seg bort fra havet, og de la ut på sin lange ferd i mørket; og om den er det lite å berette, for Ulmos skygge hvilte over Tuor, og ingen så dem dra forbi, ved skog eller sten, ved åker eller myr, fra solnedgang til soloppgang. Men de var hele tiden på vakt, unngikk Morgoths jegere som kunne se i mørket, og gav avkall på alvers og menneskers veltrådte veier. Vor­ onwé valgte kursen og Tuor fulgte etter. Han stilte ikke fåfengte spørsmål, men merket seg vel at de alltid dro mot øst langs kanten av fjellkjeden, og aldri satte kursen mot syd: og dette undret ham, for han trodde, som nærpå alle alver og mennesker, at Turgon hadde sitt hjem langt borte fra Nordens slagmarker. Langsomt var det å reise ved skumring eller ved natt i den stiløse villmarken, og Styggvinteren kom raskt ned fra Morgoths rike. Til tross for at åsene gav ly, blåste vinden hardt og isnende, og snart lå

52

UFULLENDTE FORTELLINGER

sneen dyp på høydene, eller drev gjennom skarene og falt over Nuaths skoger alt før de hadde felt sitt visne løv.14 Derfor, selv om de satte ut før midten av narquelié, kom hisimé med bitende frost alt da de nærmet seg Narogs kilder. De rastet der i grålysningen, etter en slitsom natt; og Voronwé så seg omkring med sorg og frykt og ble forferdet. Der hvor Ivrins fagre sjø hadde ligget i en stor skål av sten som fossefallet hadde hulet ut, så han nå et besmittet og ødelagt land. Trærne var brent eller rykket opp med roten; og stenkanten rundt sjøen var knust, slik at Ivrins vann rant hit og dit og laget en stor og gold sump midt i ødeleggelsen. Alt var nå bare en røre av frossen søle, og en råtten stank lå som en av­ skyelig tåke over marken. «Ve! Har ondskapen endog kommet hit?» ropte Voronwé. «En gang lå dette sted fjernt fra Angbands trussel; men Morgoths fingre famler seg alltid videre.» «Det er nettopp slik Ulmo fortalte meg,» sa Tuor: «Kildene er for­ giftet, og min kraft trekker seg tilbake fra vannene i landet.» «Likevel,» sa Voronwé, «her har det vært et onde større enn bare orkene. Skrekken hviler ennå over dette sted.» Og han lette rundt kanten av sumpen til han med ett stod stille og ropte igjen: «Visselig, et stort onde!» Og han vinket til Tuor, og da Tuor kom, fikk han se en renne lik en veldig plogfure som ble borte mot syd, og på begge sider av den, her uskarpe, der bevart harde og tydelige av frosten, merker av veldige klør. «Se!» sa Voronwé, og hans ansikt var blekt av frykt og vemmelse. «Her var Storormen fra Angband for ikke lenge siden, den frykteligste av alle Fiendens skapninger! Vårt ærend til Turgon er allerede sent ute. Vi må fare med il.» Ennå mens han talte dette, hørte de et rop i skogen, og de stod stille som grå Stener og lyttet. Men røsten var fager, skjønt den var full av sorg, og det virket som om den ropte et navn igjen og igjen, lik en som leter etter en annen som er borte. Og mens de ventet kom det én mel­ lom trærne, og de så at han var en høyreist mann, væpnet, kledt i sort og med et langt sverd i sin hånd; og de undret seg, for klingen på sver­ det var også sort, men eggene skinte klare og kalde. Sorg var risset i hans ansikt, og da han fikk se hvorledes Ivrin var besudlet ropte han høyt i pine og sa: «Ivrin, Faelivrin! Gwindor og Beleg! Her fant jeg en gang legedom. Men nå skal jeg aldri smake fredens drikk igjen.» Så gikk han raskt bort mot nord, som om han forfulgte noen eller

OM TUOR OG HANS KOMME TIL GONDOLIN

53

hadde et ærend som hastet svært, og de hørte ham rope Faelivrin, Finduilas! helt til hans røst døde bort mellom trærne.15 Men de visste ikke at Nargothrond var falt, og at dette var Turin Hurinssønn, Det Sorte Sverd. Disse to frenders spor, Turins og Tuors, krysset hveran­ dre dermed bare et øyeblikk, og siden aldri mer. Da Det Sorte Sverd var forsvunnet, fortsatte Tuor og Voronwé et stykke videre på sin vei, enda dagen var kommet; for minnet om hans sorg lå tungt over dem, og de holdt ikke ut å være ved Ivrin, når det nå var besmittet. Men innen lenge fant de seg et skjulested, for nå var hele landet fylt av varsler om kommende ondskap. De sov lite og uro­ lig, og da dagen var på hell mørknet det til et kraftig snevær, og natten ble ledsaget av en hard frost. Etter dette viste sneen og isen ingen nåde, og i fem samfulle måneder holdt Styggvinteren, som lenge ble husket, Norden i sitt grep. Tuor og Voronwé ble nå ille plaget av kul­ den, og fryktet at sneen skulle røpe dem for fiender som søkte etter dem, eller at de skulle falle ned i farer svikefullt skjult under den. I ni dager fortsatte de, stadig mer langsomt og smertefullt, og Voronwé ledet dem litt lenger mot nord, til de krysset over de tre bekkene som var Teiglins kilder; og så satte han kursen mot øst igjen, og forlot fjel­ lene, og de for vaktsomt frem til de hadde krysset Glithui og var kom­ met til Malduinbekken, og den var bunnfrosset.16 Tuor sa da til Voronwé: «Bitter er denne frost, og døden lister seg inn på meg, om ikke på deg.» For det stod nå ille til med dem: det var lenge siden de hadde funnet noe å spise i villmarken, og det minket på reisebrødet; og de var kalde og slitne. «Ille er det å være fanget mellom Valaenes dom og Fiendens hat,» sa Voronwé. «Har jeg unnsluppet havets gap blott for å skulle ligge under sneen?» Men Tuor sa: «Hvor langt er det ennå å gå? For til sist, Voronwé, må du nå oppgi din hemmelighetsfullhet overfor meg. Leder du meg rett, og hvorhen? For om jeg må oppby mine siste krefter, vil jeg gjerne vite hva det kan tjene til.» «Jeg har ledet deg så rett som jeg trygt kunne gjøre,» svarte Vor­ onwé. «Så vit da at Turgon ennå bor mot nord i eldaenes land, skjønt det er få som tror dette. Vi nærmer oss alt hans tilholdssted. Dog er det ennå mange mil å gå, selv slik fuglen flyr; og vi må også krysse over Sirion, og kanhende vil vi finne at meget ondt ligger mellom oss og den. For snart må vi komme til den slagne vei som i gammel tid løp fra kong Finrods Minas og ned til Nargothrond.17 Der vandrer og vokter nok Fiendens tjenere.»

54

UFULLENDTE FORTELLINGER

«Jeg regnet meg selv som den mest hardføre blant menn,» sa Tuor, «og jeg har utholdt mange vintres nød i fjellene; men dengang hadde jeg en hule og et bål i ryggen, og jeg tviler nå på at jeg har styrke til å reise stort lenger gjennom uværet og uten mat. Men la oss fortsette så langt vi kan før håpet svikter.» «Intet annet valg har vi,» sa Voronwé, «uten det måtte være å legge oss ned her og søke den søvn sneen gir.» Derfor slet de seg videre gjennom hele den bitre dag, for de mente at vinteren nå var en større fare for dem enn fiendene; men jo lenger de gikk, jo mindre sne fant de, for nå reiste de sydover igjen, ned i Siriondalen, og etterlot fjellene rundt Dor-ldmin langt bak seg. Idet skumringen mørknet til natt kom de til veien ved foten av en høy skogkledt skråning. Med ett hørte de stemmer, og da de kikket for­ siktig ut mellom trærne så de et rødt lys lenger nede. En orkeskare hadde slått leir midt på veien, de lå tett sammen rundt et stort bål. «Gurth an Glamhoth!» mumlet Tuor.18 «Nå skal sverdet frem fra kappens skjul. Jeg vil våge livet for å vinne bålet der nede, og selv orkekjøtt ville være et godt bytte.» «Nei!» sa Voronwé. «På denne ferden duger alene kappen. Du må gi avkall på bålet, eller også gi avkall på Turgon. Denne skare er ikke alene i villmarken: kan ikke ditt dødelige øye se at det lyser i det fjerne fra andre vaktposter både mot nord og mot syd? Strid her vil føre en hel hær over oss. Lytt nå til meg, Tuor! Det er forbudt etter Det Skjulte Rikes lov at noen skulle nærme seg portene med fiender i hælene; og denne lov vil jeg ikke bryte, hverken for Ulmos kallelses skyld eller for dødens. Vekker du orkene, forlater jeg deg.» «Så la dem være,» sa Tuor. «Men måtte jeg ennå leve til den dag da jeg ikke behøver å liste meg bort fra en håndfull orker som en kuet hund.» «Kom da!» sa Voronwé. «Snakk ikke mer, ellers vil de få ferten av oss. Følg meg!» Han krøp så bort mellom trærne, sydover mot vinden, til de var midt imellom orkebålet de nettopp hadde sett og det neste langs veien. Der stod han stille en lang stund og lyttet. «Jeg kan ikke høre noen som ferdes på veien,» sa han, «men vi vet ikke hva som kan ligge på lur i skyggene.» Han gløttet inn i mørket fremfor seg og grøsset. «Det er ondskap i luften,» mumlet han. «Akk! På den andre siden av veien ligger det land vi søker og vårt håp om liv, men døden vandrer mellom det og oss.»

OM TUOR OG HANS KOMME TIL GONDOLIN

55

«Døden omgir oss på alle kanter,» sa Tuor. «Men jeg har nå styrke bare til den korteste vei. Her må jeg krysse over, eller forgå. Jeg vil forlite meg på Ulmos kappe, og den skal dekke deg med. Nå skal jeg føre an!» Idet han sa dette, listet han seg frem til veikanten. Så holdt han Vor­ onwé tett inntil seg, kastet foldene av den grå kappen fra Vannenes Herre rundt dem begge, og steg ut i veien. Alt var stille. Den kalde vinden sukket der den feide ned langs den eldgamle veien. Så ble også den brått taus. Da den stilnet kjente Tuor et skifte i luften, som om pusten fra Morgoths land var stanset et øye­ blikk, og svakt som et minne om havet kom det en bris fra vest. Lik en grå tåke i vinden gled de over den stenlagte veien og kom inn i noe kratt på østsiden. I ett nå hørtes et vilt skrik like i nærheten, og mange andre langs veikanten lød til svar. Et horn skingret urent, og det kom en lyd av mange løpende føtter. Men Tuor bare fortsatte. Under sitt fangen­ skap hadde han lært tilstrekkelig av orkenes tungemål til å vite hva disse ropene betød: vokterne hadde luktet dem og hørt dem, men de hadde ikke sett dem. Jakten var i gang. I fortvilelse snublet og krøp han fremad med Voronwé ved sin side, opp en lang skråning hvor blå­ bær og tyttebær vokste tett mellom klynger av rogn og lave bjørker. På toppen av skråningen stanset de og lyttet til ropene bakenfor og larmen av orker i buskaset under dem. Ved siden av dem stakk en kampesten frem fra lyng og kjerr, og under den var en åpning; slikt et hi som et jaget dyr kanhende ville søke og håpe å unnslippe jegerne i, eller i det minste selge sitt liv dyrt, med sten i ryggen. Tuor trakk Voronwé ned i den mørke skyggen, og side om side lå de under den grå kappen og peste som trette rever. Intet ord talte de; de lyttet av hele sin makt. Jegernes rop lød svakere; for orkene trengte ikke dypt inn i de utemmede strekningene på begge sider, men for heller opp og ned langs veien. De brydde seg lite om enslige flyktninger, men fryktet speidere og væpnede fienders fortropper; for Morgoth hadde satt vakt langs veien, ikke for å fange Tuor og Voronwé (som han ennå ikke visste noe om) eller andre som kom vestfra, men for å holde utkikk etter Det Sorte Sverd, for at han ikke skulle unnslippe og for­ følge fangene fra Nargothrond og kanhende bringe hjelp fra Doriath. Natten svant, og en dyster stillhet ruget atter over det tomme

56

UFULLENDTE FORTELLINGER

land. Tuor sov trett og utmattet under Ulmos kappe; men Voronwé krøp ut og stod stille og urørlig som en stenstøtte, og hans alveøyne gjennomtrengte skyggene. Ved daggry vekket han Tuor, og da denne krøp ut fikk han se at uværet vitterlig hadde gitt seg for en tid, og at de mørke skyene var rullet til side. Morgenen var rød, og i det fjerne fremfor seg kunne han se toppene på ukjente fjell glitre i solDa sa Voronwé med lav stemme: «Alae! Ered en Echoriath, ered e-mbarntn!^3 For han visste at han betraktet Ringfjellene og murene omkring Turgons rike. Under dem og mot øst lå, i en dyp og skygge­ full dal, Sirion den fagre, navnkundig i sang; og bakenfor, innhyllet i tåke, løftet et grått land seg fra elven og opp til de knudrete åsene ved fjellenes fot. «Der borte ligger Dimbar,» sa Voronwé. «Som jeg ønsker at vi var der! For der våger sjelden våre fiender å komme. Eller slik var det så lenge Ulmos kraft løp sterk i Sirion. Men nå kan dette være annerledes20 - uten det at elven er farlig: den er allerede dyp og stri, og farefull å krysse endog for eldaene. Men jeg har ledet deg vel; for der glimter Brithiachvadet, ennå litt syd for oss, der hvor Østveien som i fordums tid løp helt fra Taras i vest førte over elven. Nå våger ingen å bruke det om ikke fortvilelsens nød driver dem, hverken alv eller mann eller ork, siden veien fører videre til Dungortheb og skrekkens land mellom Gorgoroth og Melians Belte; og den har for­ lengst forsvunnet i villniset, eller krympet til en sti mellom ugress og krypende klungervekster.»21 Da så Tuor dit hvor Voronwé pekte, og langt borte kunne han se at det glimtet som i åpent vann under daggryets flyktige lys; men bak­ enfor ruget et mørke, der hvor Brethils mektige skog klatret sydover og opp til et høyt land i det fjerne. Nå gikk de møysommelig og vakt­ somt ned dalsiden, helt til de til sist kom til den gamle veien som løp ned fra korsveien ved Brethils yttergrense, der den møttes med den slagne veien fra Nargothrond. Da så Tuor at de var kommet nesten ned til Sirion. Veggene i den dype elveslukten falt vekk på dette ste­ det, og elveleiet var tilstoppet av en mengde stener,22 så vannet bredte seg ut i grunne kulper, fulle av ustyrlige bekkers sus. Et lite stykke nedenfor samlet elven seg til ett løp igjen, og grov et nytt leie idet den strømmet bort i retning av skogen, og langt borte forsvant den inn i en dyp skodde som hans øye ikke kunne gjennomtrenge; for der lå, skjønt han ikke visste det, Doriaths nordlige grensemark innenfor skyggen av Melians Belte.

OM TUOR OG HANS KOMME TIL GONDOLIN

57

Tuor ville straks ile videre til vadestedet, men Voronwé holdt ham tilbake og sa: «Vi kan ikke gå over Brithiach ved høylys dag, heller ikke så lenge det kan være tvil om vi har forfølgere etter oss.» «Skal vi da sitte her og råtne?» sa Tuor. «For slik tvil vil finnes så lenge Morgoths rike står. Kom! Under skyggen av Ulmos kappe må vi gå fremad.» Ennå nølte Voronwé, og han kastet et blikk tilbake mot vest; men stien bak dem var øde, og alt var stille omkring dem uten elvebruset. Han så opp, og himmelen var grå og tom, for ikke engang en fugl rørte seg der. Da lyste hans ansikt med ett opp i glede, og han ropte høyt: «Det er godt! Brithiach voktes ennå av Fiendens fiender. Orkene vil ikke følge oss hit; og under kappens skjul kan vi nå krysse over uten mer tvil.» «Hva nytt har du nå sett?» sa Tuor. «Kort rekker dødelige menneskers syn!» sa Voronwé. «Jeg ser Crissaegrims ørner; og de kommer denne vei. Vent en stund og se!» Tuor stod da og stirret; og høyt oppe i luften fikk han snart se tre skikkelser som med slag av sterke vinger fløy ned fra de fjerne tinder som nå atter var innsvøpt i skyer. Langsomt kretset de lavere, og stupte så ned mot veifarerne; men før Voronwé kunne rope til dem bøyde de av med en sving og et sus og fløy nordover langs elveleiet. «La oss gå nå,» sa Voronwé. «Er det så mye som en ork i nærheten, ligger han skjelvende med nesen mot marken helt til ørnene har dratt langt av sted.» Raskt løp de ned en lang skråning, og så krysset de over Brithiach. De kunne ofte gå tørrskodd på hyller av grus, ellers vasset de på grun­ nen, men vannet rakk dem ikke lenger enn til knes. Vannet var klart og svært kaldt, og det lå is på de grunne dammene som lå der hvor bekkene hadde gått seg vill mellom stenene; men aldri, selv ikke i Styggvinteren som ledsaget Nargothronds fall, kunne Nordens døde­ lige pust fryse Sirions hovedstrøm.23 På den andre siden av vadestedet kom de til et gjel, det syntes å være et gammelt elvefar som det ikke lenger fløt vann i; men én gang, som det syntes, hadde en heftig strøm gravd ut dets dype fure på sin vei ned fra Echoriathfjellene i nord, og ført med seg alle Brithiachs stener ned til Sirion. «Endelig, hinsides håp finner vi det!» ropte Voronwé. «Se! Her munner det uttørkede elveleie ut, og dét er veien som vi må følge.»24 Så gikk de inn i gjelet, og da det gjorde en sving mot nord, og landet steg

58

UFULLENDTE FORTELLINGER

bratt, så steg også sidene av det til høyre og til venstre, og Tuor snublet i det svake lyset blant stenene som lå strødd utover den ujevne bunnen. «Om dette er en vei,» sa han, «så høver den lite for den trette.» «Dog er det veien til Turgon,» sa Voronwé. «Desto mer undrer jeg meg,» sa Tuor, «over at inngangen ligger åpen og ubevoktet. Jeg hadde ventet å finne en mektig port og mange vakter.» «Det skal du ennå finne,» sa Voronwé. «Dette er bare anmarsjen. En vei kalte jeg det; dog har ingen reist på den på mer enn tre hundre år, uten noen få og lønnlige budbærere, og hele noldoenes kløkt har vært oppbudt for å skjule den, siden Det skjulte folk steg inn. Ligger den åpen? Ville du ha kjent den, om du ikke hadde hatt en fra Det Skjulte Rike til å lede deg? Eller ville du ha ment at den bare var værets og vannets virke i ødemarken? Og er ikke også ørnene der, som du har sett? De er Thorondors folk, som en gang bodde endog på selve Thangorodrim før Morgoth vokste seg så mektig, og de bor nå i Turgons Fjell siden Fingolfins fall.25 Uten noldoene kjenner de alene til hvor Det Skjulte Rike ligger, og de vokter himmelen over det, skjønt ingen av Fiendens tjenere ennå har våget å fly høyt opp i luften; og de bringer mange tidender til kongen om alt som rører seg i landene utenfor. Hadde vi vært orker, så tvil ikke på at vi ville ha blitt grepet, båret høyt opp og styrtet ned på de nådeløse klip­ per.» «Jeg tviler ikke på det,» sa Tuor. «Men så undrer min tanke seg også over om ikke Turgon nå vil få høre tidender om vår ankomst før vi selv når frem. Og om dette er godt eller ondt, kan du alene si.» «Hverken godt eller ondt,» sa Voronwé. «For vi kommer ikke ube­ merket forbi Vaktporten, hva enten vi er ventet eller ei; og om vi kommer dit vil ikke vaktene trenge noe bud om at vi ikke er orker. Men for å få dra inn gjennom den vil vi trenge langt mer enn som så. For du aner ikke, Tuor, hvor stor fare vi da vil stå overfor. Legg meg ikke til last det som da kan skje, som om du ikke var advart; og måtte Vannenes Herres kraft i sannhet komme til syne! For alene i dette håp har jeg vært villig til å lede deg, og om det svikter skal vi møte en vissere død enn den alle villmarkens og vinterens farer kunne by oss.» Men Tuor sa: «Nok av de dystre varsler. Døden i villmarken er viss; og døden ved porten kan jeg ennå tvile på, for alt det du sier. Led meg videre!»

OM TUOR OG HANS KOMME TIL GONDOLIN

59

Mange fjerdingsmil strevde de seg ennå videre blant stenene i det uttørkede elveleiet, helt til de ikke orket mer, og aftenen jog mørke inn i den dype kløften; de klatret da ut og opp på den østlige kanten, og de var nå kommet inn i de uryddige åsene som lå ved foten av fjel­ lene. Og da han løftet sine øyne så Tuor at de tårnet seg opp på et vis ulikt alle andre fjell han hadde sett; for fjellsidene var som stupbratte murer, hver av dem stablet over og bak den som lå nedenfor, som var de veldige tårn med vegger av svimlende stup. Men dagen var svunnet og alle landene var grå og tåkete, og Siriondalen var svøpt i skygge. Da førte Voronwé ham til en grunn hule i en bergvegg som skuet ut over Dimbars ødslige skrenter, og de krøp inn og lå der skjult; og de satte til livs sine siste matsmuler, og var kalde og trette, men sov ikke. Såle­ des kom Tuor og Voronwé i skumringen på den attende dag i hisimé, den syv og tredevte på deres reise, til Echoriaths tårn og Turgons ters­ kel, og unnslapp ved Ulmos kraft både Dommen og Ondskapen. Da det første grå skjær av dagslys trengte ned gjennom Dimbars tåker krøp de tilbake ned i det uttørkede elveleiet, og snart gjorde dette en sving mot øst og snodde seg like opp til selve fjellenes murer; og rett fremfor dem ruvet en veldig fjellvegg som reiste seg steilt og brått fra en bratt skrent hvor det vokste et sammenfiltret kratt av tor­ nebusker. Det stenete elveleiet førte inn i dette krattet, og der var det ennå mørkt som om natten; og de stanset opp, for tornebuskene vokste langt ned langs sidene av gjelet, og deres flokete grener dannet et tett tak over den, så lavt at Tuor og Voronwé ofte måtte krype under det lik dyr som kravler seg inn i hiet. Men til sist, da de med stort strev kom til selve foten av klippen, fant de en åpning som så ut som munningen av en gang hulet ut i det harde berget av vann som strømmet ut av fjellenes hjerte. De gikk inn, og der inne fantes intet lys, men Voronwé gikk stadig fremad mens Tuor fulgte med sin hånd på hans skulder og lutet seg litt, for taket var lavt. Slik gikk de en stund i blinde, skritt for skritt, helt til de kjente at jorden under føttene deres var blitt jevn og fri for løse stener. Da stanset de opp og pustet dypt, der de stod og lyttet. Luften virket frisk og sunn, og de ble vår at det var et stort rom rundt dem og over dem; men alt var stille, og ikke engang lyden av dryppende vann kunne høres. Det syntes for Tuor som om Voronwé var bekymret og tvilrådig, og han hvisket: «Hvor er så Vaktporten? Eller har vi nå vit­ terlig gått inn gjennom den?» «Nei,» sa Voronwé. «Dog undrer jeg meg, for det er besynderlig at

60

UFULLENDTE FORTELLINGER

noen skulle kunne liste seg så langt inn uten å anropes. Jeg frykter et slag i mørket.» Men deres hvisken vekket den sovende gjenlyd, og den ble forster­ ket og forøket og løp langs taket og veggene som ikke kunne sees idet de hvislet og mumlet som lyden av mange fordektige stemmer. Og enda mens gjenlyden døde bort i berget, hørte Tuor ut av mørkets hjerte en stemme tale på alvemålene: først i noldoenes høye tale, som han ikke kjente; og så på Beleriands tungemål, dog på et vis som hør­ tes underlig for ham, som av et folk som lenge har bodd adskilt fra sine frender.26 «Stå stille!» sa den. «Rør eder ikke! Ellers vil I dø, enten I så er ven­ ner eller fiender.» «Vi er venner,» sa Voronwé. «Så gjør som vi befaler,» sa stemmen. Gjenlyden av deres stemmer tapte seg til stillhet. Voronwé og Tuor stod stille, og det syntes for Tuor som om mange minutter langsomt led, og han kjente en sådan frykt i sitt hjerte som ingen annen fare på veien hadde bragt. Så kom lyden av føtter, den steg til en larm som av trampende troll på dette hule sted. Med ett ble en alvelampe blottet, og dens klare skinn ble rettet mot Voronwé foran ham, men intet annet kunne Tuor se enn en blendende stjerne i mørket; og han visste at så lenge han stod i denne stråle kunne han ikke røre seg, hverken for å flykte eller for å springe fremad. Et øyeblikk ble de på dette vis holdt fast i lysøyet, og så talte stem­ men igjen og sa: «Vis eders ansikter!» Og Voronwé kastet sin hette bakover, og hans ansikt lyste i strålen, hardt og klart, som var det hug­ get i sten; og Tuor undret seg storlig over dets skjønnhet. Så talte han stolt og sa: «Vet I ikke hvem I ser? Jeg er Voronwé Aranwéssønn av Fingolfins hus. Eller er jeg glemt i mitt eget land etter noen få år? Langt hinsides tanken på Midgard har jeg vandret, og dog kommer jeg din røst i hu, Elemmakil.» «Da vil Voronwé også komme sitt lands lover i hu,» sa stemmen. «Siden han etter kongens bud dro ut, har han rett til å vende tilbake. Men ikke til å lede noen fremmed hertil. Ved denne gjerning er hans rett gjort til intet, og han må føres som fange frem til kongens dom. Når det gjelder den fremmede, skal han drepes eller holdes fanget etter vaktens dom. Led ham hit bort så jeg kan dømme.» Da ledet Voronwé Tuor mot lyset, og da de kom nærmere trådte mange noldoer, brynjekledte og væpnede, frem fra mørket og stilte

OM TUOR OG HANS KOMME TIL GONDOLIN

61

seg omkring dem på alle kanter med dragne sverd. Og Elemmakil, høvedsmann for vakten, som bar den klare lampen, betraktet dem lenge og inngående. «Dette hadde jeg ikke ventet av deg, Voronwé,» sa han. «Vi var venner i lang tid. Hvorfor skulle du da grusomt stille meg midt mel­ lom loven og mitt vennskap? Om du ubedt hadde ført hertil en som tilhørte et annet av noldoenes hus, var det mer enn nok. Men du har latt et dødelig menneske - for av hans øyne kan jeg lese hans slekt få kunnskap om veien. Dog kan han aldri mer gå fri, når han kjenner lønndommen; og jeg burde rettelig drepe ham, som en av fremmed ætt som har våget å tre inn - om han så er din venn og du har ham kjær.» «I de vide land utenfor, Elemmakil, kan mange forunderlige ting vederfares en, og uventede oppdrag bli pålagt en,» svarte Voronwé. «Annerledes skal vandreren vende tilbake enn da han dro ut. Det jeg har gjort, har jeg gjort ut fra en befaling som er større enn vaktens lov. Alene kongen burde dømme meg, og ham som kommer sammen med meg.» Da talte Tuor, og var ikke lenger forferdet. «Jeg kommer sammen med Voronwé Aranwéssønn fordi Vannenes Herre utpekte ham til å lede meg. Av denne grunn ble han utfridd fra havets vrede og Valaenes dom. For av Ulmo har jeg fått et ærend til Fingolfins sønn, og til ham vil jeg tale om det.» Ved dette så Elemmakil med undring på Tuor. «Hvem er så I?» sa han. «Og hvorfra kommer I?» «Jeg er Tuor Huorssønn av Hadors hus og Hurins ætt, og disse navn, hører jeg, er ikke ukjente i Det Skjulte Rike. Fra Nevrast har jeg kommet gjennom mange farer for å finne det.» «Fra Nevrast?» sa Elemmakil. «Det sies at ingen lenger bor der, siden vårt folk reiste bort.» «Og visselig er det slik,» svarte Tuor. «Tomme og kalde står Vinyamars forgårder. Dog kommer jeg derfra. Før meg nå til ham som bygget salene der i gammel tid.» «I så store saker tilkommer det ikke meg å dømme,» sa Elemmakil. «Derfor vil jeg lede eder til lyset hvor mer kan bli åpenbaret, og jeg vil overgi eder til Vokteren av Storporten.» Så gav han befalinger, og Tuor og Voronwé ble stilt mellom høye voktere, to foran og tre bak dem; og høvedsmannen deres ledet dem bort fra Yttervaktens hule, og de kom, som det syntes, inn i en rett

62

UFULLENDTE FORTELLINGER

gang, og der gikk de lenge på et jevnt gulv helt til et blekt skjær lyste foran dem. Slik kom de omsider til en vid bue med høye søyler på hver side, hugget ut av berget, og mellom dem hang et veldig fallgitter av korslagte trebjelker med praktfulle utskjæringer og beslått med nagler av jern. Elemmakil rørte ved den, og den hevet seg stille, og de gikk gjen­ nom; og Tuor så at de stod innerst i en lang kløft hvis like han aldri før hadde sett eller forestilt seg i sin tanke, enda han lenge hadde strei­ fet om i Nordens ville fjell; for ved siden av Orfalch Echor var Cirith Ninniach blott en liten fure i berget. Her hadde valaene selv, i urgamle kriger ved verdens begynnelse, vristet fjellene i stykker med sine hen­ der, og sidene av revnen var bratte som etter et øksehugg, og de tårnet seg opp til høyder som ikke lot seg gjette. Høyt der oppe løp en strime av himmel, og mot dens dype blå stod sorte tinder og spisse fjelltakker, fjerne men harde, grusomme som spyd. For høye var disse mektige murer til at vintersolen kunne skinne over dem, og skjønt dagen nå var kommet, glimtet stjerner svakt over fjelltoppene, og nedenunder var alt dunkelt; bare lamper som stod ved den bratte veien gav et blekt lys. For bunnen av kløften skrånet bratt oppover og mot øst, og på sin venstre side så Tuor en bred vei langsmed elveleiet, brolagt med sten; den steg oppover i svinger til den ble borte i skyg­ gene. «I har dratt inn gjennom den første port, Treporten,» sa Elemma­ kil. «Der ligger veien. Vi må skynde oss.» Hvor langt denne dype vei gikk var det ikke mulig for Tuor å gjette, og da han stirret fremover la en veldig tretthet seg over ham som en sky. En isnende vind hvislet over klippeveggene, og han trakk sin kappe tett omkring seg. «Kald blåser vinden fra Det Skjulte Rike!» sa han. «Ja, visselig,» sa Voronwé; «for en fremmed kunne det synes som om hovmot har gjort Turgons tjenere ubarmhjertige. Lange og harde tykkes De Syv Porters mil dem som er sultne og har reist langt.» «Var vår lov mindre streng, da ville svik og hat forlengst ha trengt inn og gjort ende på oss. Dette er vel kjent for deg,» sa Elemmakil. «Men ubarmhjertige er vi ikke. Her finnes ikke noe å spise, og den fremmede kan ikke vende om og gå ut gjennom en port han har gått inn. Gi nå litt tål, så skal sulten dulmes ved den annen port.» «Det er godt,» sa Tuor, og han gikk fremad slik han var befalt å gjøre. Etter en liten stund snudde han seg, og så at alene Elemmakil

OM TUOR OG HANS KOMME TIL GONDOLIN

63

fulgte sammen med Voronwé. «Vakter behøver vi ikke lenger,» sa Elemmakil idet han forstod hva Tuor tenkte. «Fra Orfalch kan hver­ ken alv eller mann unnslippe, heller ikke finnes det noen vei tilbake.» Således gikk de opp den bratte vei, undertiden på lange trapper, undertiden på strekninger hvor veien buktet seg opp, under klippeveggens skremmende skygge, helt til Tuor omtrent en kvartmil fra Treporten så at veien var sperret av en mektig mur som var bygget tversover kløften, med kraftige stentårn på begge sider. I muren fan­ tes en stor buegang over veien, men det syntes som om murere hadde stengt den med én eneste veldig sten. Som de kom nærmere skinte den mørke og glattpussede overflaten i lyset fra en hvit lampe som hang over midten av buen. «Her står den annen port, Stenporten,» sa Elemmakil; han gikk frem til den og gav den et lett trykk. Den svingte rundt en tapp som ikke kunne sees til kanten vendte mot dem og veien var fri på begge sider; og de gikk gjennom åpningen inn i et gårdsrom hvor det stod mange væpnede vakter kledt i grått. Ingen sa et ord, men Elemmakil førte de to han hadde i varetekt til et kammer under nordtårnet; og der ble mat og vin satt frem for dem, og de fikk lov til å hvile litt. «Knapp kan kosten synes,» sa Elemmakil til Tuor. «Men om det stadfestes at I er den I sier, da skal det kostelig bøtes på.» «Det er nok,» sa Tuor. «Kraftløst måtte hjertet være som trengte bedre legedom.» Og vitterlig fant han sådan styrkelse i noldoenes mat og drikke at han snart ivret etter å dra videre.

Etter et kort stykke kom de til en mur enda høyere og sterkere enn før, og i den var den tredje port satt, Bronseporten: en stor tvebladet dør behengt med skjold og plater av bronse, og på disse var virket mange skikkelser og forunderlige tegn. På muren over overliggeren stod tre firkantede tårn; både tak og vegger var kledt med kobber som ved et eller annet smedkunstens knep alltid var blankt og skinte som ild i lyset fra røde lamper som lik fakler var satt i rekke langs muren. Atter gikk de gjennom porten i taushet, og fikk i gårdsrommet bak­ enfor se en enda større skare av vakter i rustninger som glødet som matt ild; og bladene på deres økser var røde. For det meste stammet de som voktet denne port fra sinda-alvene i Nevrast. Nå kom de til den mest strevsomme del av veien, for Orfalch skrå­ net brattest opp midt på, og mens de klatret kunne Tuor se den mek­ tigste av murene ruve dyster over seg. Slik nærmet de seg omsider den

64

UFULLENDTE FORTELLINGER

fjerde port, porten av krummet jern. Høy og sort var muren, og ingen lampe opplyste den. Fire tårn av jern stod på den, og mellom de to innerste tårnene var satt et bilde, smidd i jern, av en veldig ørn, og dette var en avbildning av selveste kong Thorondor som han så ut når han stupte ned fra luftens høye riker og landet på en fjelltopp. Men som Tuor stod fremfor porten syntes det ham at han skuet forbi gren­ ene og stammene på uforgjengelige trær og inn mot en eng under månens bleke lys, og han undret seg over dette. For et lys kom gjen­ nom flettverket i porten, som var smidd og hamret i skikkelse av trær med snodde røtter og sammenvevde grener nedlesset av blader og blomster. Og da han gikk gjennom den så han hvorledes det hang sammen; for muren var meget tykk, og det var ikke bare ett gitter, men tre bak hverandre, og de var satt slik at hver av dem utgjorde en del av det kunstferdige bildet for én som gikk midt i veien; men lyset bakenfor var dagslyset. For de hadde nå klatret høyt opp over lavlandene hvor ferden var begynt, og bakenfor Jernporten løp veien nesten jevnt bortover. Ennvidere var de nå kommet forbi Echoriaths hjerte og høyeste punkt, og fjellenes tårn senket seg nå raskt ned mot åsene innenfor, og kløften åpnet seg i bredden, og dens sider ble mindre steile. Dens lange skuld­ re bar en kappe av hvit sne, og himmelens lys speilet seg i sneen og trengte hvitt som måneskinn gjennom en glitrende tåke som fylte luften. Nå gikk de forbi rekkene av Jernvakter som stod oppstilt bak por­ ten; sorte var deres kapper og deres brynjer og deres lange skjold, og deres ansikter var skjult bak visirer som hvert var utstyrt med et ørnenebb. Så gikk Elemmakil foran dem, og de fulgte etter i det bleke lyset; og Tuor så ved siden av veien en grønn eng, hvor uilos stod i fullt flor med blomster lik stjerner, evigsinnplanten som ikke vet av årstider og aldri visner;27 og med undring og oppløftet hjerte ble han på dette vis bragt til Sølvporten. Muren ved den femte port var bygget av hvit marmor, og den var lav og bred, og brystvernet var et tremmeverk av sølv mellom fem store kuler av marmor; og der stod mange bueskyttere i hvite klær. Porten var formet som tre fjerdedeler av en sirkel, og gjort av sølv og perler fra Nevrast; som bilder av månen å se til. Men på den midterste kulen over porten stod et avbilde av Det hvite tre Telperion, gjort av sølv og malakitt, med blomster laget av store perler fra Balar.28 Og bakenfor porten, i et stort gårdsrom brolagt med grønn og hvit mar­

OM TUOR OG HANS KOMME TIL GONDOLIN

65

mor, stod bueskyttere i sølvbrynjer og hjelmer med hvite fjærbusker, hundre til hver side. Så førte Elemmakil Tuor og Voronwé gjennom deres tause rekker, og de kom inn på en lang hvit vei som løp rett mot den sjette port; og etter hvert som de gikk ble den grønne engen bre­ dere, og midt blant de hvite z/z7os-stjernene åpnet mange små blomster lik gulløyne seg. Slik kom de til den gylne port, den siste av Turgons eldgamle por­ ter som ble laget før Nirnaeth; og den lignet mye på Sølvporten, uten det at muren var bygget av gul marmor, og kulene og brystvernet var av det røde gull; og der var seks kuler, og på en gyllen pyramide i midten stod et avbilde av Laurelin, Solens tre, med blomster gjort av topas hengende i lange klaser i kjeder av gull. Og porten selv var utsmykket med runde gullplater omkranset av mange stråler, som bil­ der av solen, og de var satt mellom tegn laget av granat og topas og gule diamanter. I gårdsrommet bakenfor stod tre hundre bueskyttere med lange buer fylket, og deres brynjer var forgylt, og høye gylne fjærbusker prydet deres hjelmer; og deres store runde skjold var røde som ild. Nå falt solskinnet over veien videre, for åsenes murer var lave til begge sider, og grønne så nær som at toppene var dekket av sne; og Elemmakil ilte fremover, for veien var ikke lang til den syvende port, Stålporten som Maeglin laget etter hjemkomsten fra Nirnaeth, tvers over den brede inngangen til Orfalch Echor. Der stod ingen mur, men til hver side var to runde og meget høye tårn, som smalnet inntil de, syv saler over marken, endte i en tårnhatt av skinnende stål, og mellom tårnene stod et veldig gjerde av stål som ikke rustet, men glitret kaldt og hvitt. Syv store søyler av stål var der, like høye og brede som sterke ungtrær, men de endte i en bitter pigg som fortsatte til den var spiss som en nål; og mellom søylene var syv tverrstenger av stål, og i hvert mellomrom strakte syv ganger syv stålstenger seg mot himmelen, med odder lik brede spydblad. Men i midten, over den midterste og aller høyeste søylen, var et veldig avbilde av Turgons kongehjelm satt, Det Skjulte Rikes krone, innsatt med diamanter rundt det hele. Ingen port eller dør kunne Tuor øyne i dette mektige hegn av stål, men da han kom nærmere, strålte, syntes det ham, et blendende lys frem gjennom glipene mellom stengene i den, og han skygget for sine øyne og stod stille i frykt og undring. Men Elemmakil gikk fremad, og ingen port åpnet seg da han rørte ved den; men han slo på en av

66

UFULLENDTE FORTELLINGER

stengene, og gjerdet gav lyd som en mangestrenget harpe, for klare og samstemte toner klang fra tårn til tårn. Straks sprengte ryttere frem fra tårnene, men i spissen for dem som kom fra nordtårnet red én på en hvit hest; og han steg av og gikk dem til møtes. Vel var Elemmakil høy og edel, men stoltere og mer statelig enda var Ecthelion, Springvannenes herre, på den tid Vokter av Storporten.29 Han var kledt helt i sølv, og på hans skinnende hjelm var satt en pigg av stål kronet med en diamant; og idet væpneren tok hans skjold skimret det som om det var dekket av regndråper, og det var vitterlig besatt med tusen krystaller. Elemmakil hilste ham og sa: «Hit har jeg bragt Voronwé Aranwion, som vender tilbake fra Balar; og her er den fremmede som han førte hertil, og som krever å få kongen i tale.» Så vendte Ecthelion seg mot Tuor, men denne trakk sin kappe tett omkring seg og tidde der han stod ansikt til ansikt med ham; og det syntes for Voronwé at en tåke var svøpt rundt Tuor og at han hadde vokst seg høyere, så at toppen på den høye hetten hans raget høyere enn alvefyrstens hjelm, som var den kammen på en grå havets bølge som rullet mot land. Men Ecthelion rettet sitt klare blikk mot Tuor, og om litt talte han alvorstungt og sa:30 «I har kommet til Den Siste Port. Vit da at ingen fremmed som drar inn gjennom den noensinne vil komme ut igjen, uten gjennom dødens dør.» «Tal ikke onde varsler! Om budbæreren fra Vannenes Herre drar ut gjennom den dør, da skal alle de som her bor følge ham. Springvan­ nenes herre, hindre ikke budbæreren fra Vannenes Herre!» Voronwé og alle de som stod nær så nå atter i undring på Tuor, og de var storlig forbauset over hans ord og hans røst. Og for Voronwé virket det som om han hørte en veldig røst, men som av en som roper langt bortefra. Men for Tuor virket det som om han lyttet til sin egen tale, som om en annen talte gjennom hans munn. En stund stod Ecthelion taus og så på Tuor, og ærefrykt fylte lang­ somt hans ansikt, som om han så fjerne syn i de grå skygger i Tuors kappe. Så bøyde han seg, gikk til gjerdet og la sine hender på det, og portene åpnet seg innover på begge sider av kronesøylen. Så dro Tuor inn, og da han kom til en gressmark som høyt oppefra så ut over dalen bakenfor, fikk han skue Gondolin ligge midt i den hvite sne. Og så oppslukt ble han at han en lang stund ikke kunne se på noe annet; for til sist så han endelig fremfor seg det han ut av lengselens drømmer hadde higet etter.

OM TUOR OG HANS KOMME TIL GONDOLIN

67

Derfor stod han stille og ytret intet ord. Tause stod på begge sider av ham et stort oppbud av Gondolins hærmakt; stridsfolk av alle de syv slag fra de syv porter fantes der; men deres hærførere og høvdin­ ger satt på hester, hvite og grå. Og ennå mens de stirret i undring på Tuor, falt kappen hans av ham, og han stod der fremfor dem i Nevrasts mektige skrud. Og det var mange der som hadde sett Turgon selv henge denne rustning på veggen bak høysetet i Vinyamar. Endelig sa da Ecthelion: «Nå trengs ikke flere vitnesbyrd; og selv det at han hevder å være Huors sønn veier mindre enn denne klare sannhet, at Ulmo selv har sendt ham.»31

NOTER 1 På s. 200 i Silmarillion fortelles det at da havnebyene Brithombar og Eglarest ble ødelagt i året etter Nirnaeth Arnoediad, dro de av alvene som unnslapp med Cirdan til Balars øy, «og de laget et tilfluktssted for alle som kunne komme dit; for de beholdt en utpost ved Sirions munninger, og der lå mange lette og snare skip skjult i elveløpene og vikene hvor sivet vok­ ste tett som skog». 2 Det finnes henvisninger til noldoalvenes lamper med blått lys andre steder, selv om de ikke nevnes i den publiserte Silmarillion-teksten. I tidlige versjoner av fortellingen om Tuor, hadde Gwindor, Nargothrond-alven som unnslapp fra Angband og som Beleg fant i Taurnu-Fuin-skogen, en av disse lampene (den kan sees på bildet min far malte av dette møtet, se Pictures ofJ.R.R. Tolkien, 1979, nr. 37); og det var da Gwindors lampe veltet og ble blot­ tet, slik at lyset strålte frem, at Turin fikk se ansiktet på Beleg, som han hadde drept. I en note til fortellingen om Gwindor kalles de «féanorske lamper», som heller ikke noldoene selv kjente hemmeligheten ved; og de er der beskrevet som «krystaller som er hengt opp i et fint kjedegitter og uopphørlig skinner med en indre blå stråleglans». 3 «Solen skal skinne på din sti.» - I den svært mye kortere fortellingen i Silmarillion finnes ingen redegjørelse for hvorledes Tuor fant Noldoenes Port, og heller ingen omtale av alvene Gelmir og Arminas. De dukker derimot opp i fortellingen om Turin {Silmarillion s. 216) som budbærerne som bragte Ulmos advarsel til Nargothrond; og der heter det at de tilhørte Finarfinsønnen Angrods folk og at de etter Dagor Bragollach holdt til i syd hos Cirdan Skipsbyggeren. I en lengre versjon av fortellingen om deres ankomst til Nargothrond snak­ ker Arminas om at han har truffet Tuor «i Dor-ldmins ødemark» (se s. 181), og sammenlig­ ner Turin med hans slektning til den sistnevntes fordel. 4 På s. 83 i Silmarillion fortelles det at da Morgoth og Ungoliant kjempet i disse traktene om hvem av dem som skulle ha silmarillene, «utstøtte Morgoth et fryktelig skrik som gav gjen­ lyd i fjellene. Derfor ble denne egn kalt Lammoth; for gjenlyden av hans røst vek aldri der­ etter bort, således at enhver som ropte høyt vekket den, og hele ødemarken mellom åsene og havet oppfyltes da av et gny som av forpinte røster.» Her, på den annen side, er forestil­ lingen snarere at enhver lyd som ble ytret der ble gjort mange ganger sterkere; og denne tan­ ken er tydelig nok også til stede først i kapittel XII av Silmarillion, hvor det (i et avsnitt svært likt det som her drøftes) heter at «i samme stund som noldoene steg ned på stranden, tok åsene opp deres rop og sendte dem videre med større kraft, så at et glam som av talløse lyde­ lige røster fylte alle kystene mot nord». Det synes som om Lammoth og Ered Lomin (De Gjallende Fjell) ifølge én «tradisjon» hadde fått sine navn fordi de bevarte gjenlyden av Morgoths skrekkelige skrik i Ungoliants nett; mens navnene ifølge den andre simpelthen beskriver hva som skjer med lyder i dette området.

68

UFULLENDTE FORTELLINGER

5 Jfr. Silmarillion s. 219: «Og Turin skyndte seg langs veiene nordover, gjennom landene som nå lå folketomme mellom Narog og Teiglin, og Styggvinteren kom ham i møte; for i det år falt sneen før høsten var omme og våren var kald og kom sent.» 6 På s. 129 i Silmarillion fortelles det at da Ulmo viste seg for Turgon ved Vinyamar og bød ham dra til Gondolin, sa han: «Således kan det hende at noldoenes forbannelse skal finne også deg før enden kommer, og svik ta bolig bak dine murer. Da skal ildsvåde true dem. Men om det vitterlig skjer at denne fare truer, da skal én komme for å vare deg, og han skal komme fra Nevrast, og av ham skal håp fødes for alver og menn hinsides krig og brann. La derfor en rustning og et sverd bli tilbake i dette hus, at han kan finne dem i kommende tider, og på disse skal du kjenne ham og ikke bedras.» Og Ulmo gav Turgon beskjed om hva slags hjelm og brynje og sverd han skulle etterlate seg, og hvor store de skulle være. 7 [Med «menneskekongene hinsides havet» menes numenoreanerne. O.a.] Tuor ble far til Eårendil, som ble far til Elros Tar-Minyatur, den første konge i Numenor. 8 Dette må vise til Ulmos advarsel som Gelmir og Arminas bragte til Nargothrond; se s. 180 ff. 9 De Skyggefulle Øyer er høyst sannsynlig Trolldomsøyene beskrevet mot slutten av kapittel XI i Silmarillion^ og som var «spredt som et garn i De Skyggefulle Hav fra nord til syd» ved tiden for Valinors fordølgelse. 10 Jfr. s. 200 i Silmarillion'. «På Turgons bud bygget Cirdan [etter Nirnaeth Arnoediad] syv snare skip, og de satte seil mot Vesten, men ingen tidender om dem kom noensinne tilbake til Balar uten om ett, det siste. Sjøfarerne på dette skip slet lenge ondt på havet, og da de til sist vendte hjem i fortvilelse gikk de under i en veldig storm, innen synsvidde av Midgards kyster; men Ulmo berget én av dem fra Ossés raseri, og bølgene holdt ham oppe og kastet ham på land i Nevrast. Han het Voronwé; og han var en av dem som Turgon hadde sendt ut som budbærere fra Gondolin.» Jfr. også s. 243 i Silmarillion. 11 Ulmos ord til Turgon er i kapittel XV i Silmarillion gjengitt slik: «Kom i hu at noldoenes sanne håp ligger mot vest og kommer fra havet,» og «Men om det vitterlig skjer at denne fare truer, da skal én komme for å vare deg, og han skal komme fra Nevrast». 12 Ingenting fortelles i Silmarillion om Voronwés skjebne etter at han kom tilbake til Gondolin med Tuor; men i den opprinnelige fortellingen («Om Tuor og de landflyktige fra Gondo­ lin») var han en av dem som unnslapp da byen ble herjet - slik også Tuors ord her tyder på. 13 Jfr. s. 162-163 i Silmarillion'. «[Turgon] trodde dessuten at slutten av beleiringen innvarslet begynnelsen av noldoenes undergang om de da ikke kunne få hjelp; og i det skjulte sendte han flokker av gondolindrim til Sirions munninger og Balars øy. Der bygget de skip og satte seil mot det ytterste Vesten for på Turgons vegne å lete etter Valinor og be om valaenes nåde og hjelp; og de bønnfalt havfuglene om å vise dem veien. Men havet var vilt og vidt, og skyg­ ger og trolldom lå over det; og Valinor var skjult. Derfor nådde ingen av Turgons budbærere frem til Vesten, og mange ble borte og få vendte tilbake». I en av tekstene som danner grunnlag for den utgitte Silmarillion heter det at skjønt noldoene «ikke kjente skipsbyggingens kunst, og alle de fartøyer som de bygget forliste eller ble drevet tilbake av vinden», så var det likevel slik etter Dagor Bragollach at «Turgon alltid opprettholdt et lønnlig tilfluktssted på Balars øy», og da Cirdan og det som var tilbake av hans folk flyktet fra Brithombar og Eglarest til Balar etter Nirnaeth Arnoediad «blandet de seg med Turgons utpost der». Men dette elementet av fortellingen ble forkastet, og i den Silmarillion-t&sten som ble utgitt finnes det derfor ikke noen henvisning til at alver fra Gondolin etablerte bosteder på Balars øy. 14 Nuaths skoger er ikke nevnt i Silmarillion og er heller ikke avmerket på kartet i denne boken. De strakte seg vestover fra Narogs øvre løp og bortover mot elven Nennings utspring. 15 Jfr. s. 214 i Silmarillion'. «Finduilas, kong Orodreths datter, gjenkjente [Gwindor] og hilste ham velkommen. For før Nirnaeth Arnoediad hadde hun hatt ham kjær, og Gwindor elsket hennes skjønnhet så høyt at han kalte henne Faelivrin, som er solglansen på Ivrinsjøene.» 16 Elven Glithui er ikke nevnt i Silmarillion og ikke navngitt på kartet, selv om den vises der: en sideelv til Teiglin som renner ut i denne et stykke nord for Malduins innløp. 17 Jfr. s. 209 i Silmarillion'. «Den eldgamle vei som førte gjennom det lange Sirionskaret [...],

OM TUOR OG HANS KOMME TIL GONDOLIN

18

19 20

21

22 23

24

25

26

27

69

forbi den øy hvor Finrods Minas Tirith hadde stått, og derfra gjennom trakten mellom Malduin og Sirion, og videre gjennom vestenden av Brethilskogen til Vadestedene over Teiglin.» «Død over Glamhoth!» Dette navnet var, skjønt det ikke forekommer i Silmarillion eller i Ringenes Herre., en vanlig betegnelse for orker på det sindarske tungemål. Betydningen er «larm-horde», «uro-skare»; jfr. Gandalvs sverd Glamdring og Tol-in-Gaurhoth, Varulvenes (eller snarere Varulv-skarens) øy. Echoriath'. Ringfjellene omkring Gondolins slette, ered e-mbar nin\ fjellene rundt mitt hjem. På s. 205 i Silmarillion sa Beleg av Doriath til Turin (på en tid som lå noen år før handlingen her) at orkene hadde laget en vei gjennom Anach-passet, «og Dimbar, som før hadde fred, faller inn under den sorte hånd». Det var denne veien Maeglin og Aredhel brukte da de flyktet til Gondolin forfulgt av Edl (Silmarillion kap. XVI); og Celegorm og Curufin reiste senere på den da de ble fordrevet fra Nargothrond (ibid. s. 180). At den fortsatte vestover til Turgons tidligere bolig ved Vinyamar under Tarasfjellet nevnes bare i den foreliggende teksten; og veien er ikke avmer­ ket på kartet lenger enn dit hvor den løper sammen med den gamle veien sydover til Nar­ gothrond like nordvest for Brethil. Navnet Brithiach inneholder leddet brith «grus», som også i elvenavnet Brithon og havne­ byen Brithombar. I en parallellversjon til teksten på dette punkt, som med stor grad av sikkerhet ble forkastet til fordel for den som er trykt, krysset ikke vandrerne Sirion over Brithiachvadet, men nådde frem til elven flere halvmil nord for den. «Med slit og møye kom de seg frem til elvebredden, og der ropte Voronwé: ’Se et under! Det varsler både godt og ondt. Sirion er islagt, skjønt noe slikt ikke har vært spurt siden eldaene kom ut av Østen. Således kan vi krysse over og spare flere slitsomme mil, for lange for de krefter vi ennå har. Men således kan også andre ha krysset over, eller de kan følge etter.’» De krysset elven over isen uten å møte hindringer, og «således vendte Ulmos råd Fiendens ondskap til noe nyttig, for veien ble kortere, og da deres håp og styrke var ved å ta slutt kom Tuor og Voronwé endelig til det uttørkede elveleie der det løp frem fra fjellenes fot». Jfr. s. 128 i Silmarillion'. «Men det fantes en dyp vei under fjellene, gravet ut i verdens mørke av vann som strømmet ned for å slutte seg til Sirions strøm; og denne vei fant Turgon og kom således til den grønne slette midt mellom fjellene og skuet høyden som stod der lik en øy av hard og glatt sten; for i fordums tid hadde dalen vært en veldig innsjø.» Det fortelles ikke i Silmarillion at de store ørnene noen gang bodde på Thangorodrim. I kapittel XIII (s. 113 f.) hadde Manwé sendt «ut ørnenes slekt og befalt dem å ta bolig i Nor­ dens klipper og å vokte på alt Morgoth gjorde»; mens Thorondor i kapittel XVIII (s. 157) kommer «ilende ned fra sitt rede blant Crissaegrims tinder» for å redde Fingolfins legeme fremfor Angbands porter. Jfr. også Atter en konge VI 4: «Gamle Thorondor som bygde sine reder i de utilgjengelige tindene i Ringfjellene dengang Midgard var ungt.» Etter all sann­ synlighet ble forestillingen om at Thorondor først bodde på Thangorodrim, som også finnes i en tidlig Silmarillion-tekst, senere forlatt. I Silmarillion sies det intet spesifikt om gondolinalvenes språk; men dette avsnittet tyder på at høytalen (quenya) var i vanlig bruk blant noen av dem. Det heter i et sent lingvistisk essay at quenya ble brukt til daglig i Turgons hus, og at Eårendils brukte det som barn; men at «for de fleste av Gondolins innbyggere var det blitt et bok-språk, og i likhet med de andre noldoene brukte de sindarsk i daglig tale». Jfr. s. 133 i Silmarillion'. etter Thingols påbud tok de «landflyktige [...] ved sindaenes språk til daglig bruk, og Vestens høye tale ble bare brukt mellom noldofyrstene innbyrdes. Dog levde dette språk videre som et lærdomsspråk på alle de steder hvor noen av dette folk slo seg ned.» Det var disse blomstene som vokste så frodig på Rohan-kongenes gravhauger nedenfor Edoras, og som Gandalv på rohirrim-språket (som det ble oversatt til gammelengelsk) kalte simbelmyné, som betyr «evigsinn» [kalt «evindelminn» i den norske oversettelsen av Ringe­ nes Herre], «for de blomstrer til alle årets tider og vokser der døde menn hviler». (To Tårn III 6.) Det alviske navnet uilos forekommer bare i dette avsnittet, men selve ordet finnes også i Amon Uilos, som er en oversettelse til sindarsk av quenyanavnet Oiolossé («Evig-sne-hvit»,

70

UFULLENDTE FORTELLINGER

Manwés fjell). I «Cirion og Eorl» er blomsten gitt et annet alvisk navn, alfirin (s. 325). 28 På s. 95 i Silmarillion heter det at Thingol lønnet dvergene fra Belegost med mange perler: «Disse gav Cirdan ham, for de ble funnet i mengde i de grunne farvann rundt Balars øy». 29 Ecthelion av Springvannet er nevnt i Silmarillion som en av Turgons hærførere som voktet flankene av Gondolins hær da den trakk seg tilbake ned langs Sirion fra Nirnaeth Arnoed­ iad, og som helten som drepte Gothmog, Balrogfyrsten, og selv ble drept av denne da byen ble angrepet. 30 Her slutter det omhyggelig utarbeidede, skjønt ofte endrede manuskriptet, og resten av handlingsforløpet er i all hast skriblet ned på en papirlapp. 31 Her tar den sammenhengende fortellingen slutt, og bare noen raske notater gir en antydning om hvordan den videre ville ha utviklet seg: Tuor spurte hva byen het, og fikk høre dens syv navn. (Det er verdt å merke seg, og uten tvil tilsiktet, at navnet Gondolin ikke er brukt en eneste gang i fortellingen før helt på slutten (s. 66): den kalles alltid Det Skjulte Rike eller den skjulte stad). Ecthelion befalte at signalet skulle lyde, og det ble blåst i trompeter fra tårnene ved Storporten så det runget i åsene. Etter en stillhet kunne de i det fjerne høre trompeter blåst til svar fra bymurene. Hester ble ført frem (en grå hest til Tuor); og de red til Gondolin. Så skulle det kommet en beskrivelse av Gondolin, av trappene opp til dens høye platå og den veldige byporten; av haugene (dette ordet er usikkert) med mallorn, bjørk og eviggrønne trær; av Springvannets Plass, kongstårnet ved en buegang med søyler, kongens hus og Fingolfins banner. Så skulle selveste Turgon tre frem, «høyest av alle verdens barn, uten Thingol alene», med et sverd i hvitt og gull i en skjede av hvaltann [ruel-bone\ og hilse Tuor velkommen. Man ville ha sett Maeglin stå til høyre for tronen og Idril, kongsdatteren, sit­ tende til venstre for den; og Tuor ville ha fremsagt budskapet fra Ulmo enten «i alles påhør» eller «i rådskammeret». Andre usammenhengende notater tyder på at en beskrivelse av Gondolin slik Tuor så den i det fjerne var planlagt; at Ulmos kappe ville forsvinne da Tuor fremsa budskapet til Tur­ gon; at det ville bli forklart hvorfor det ikke fantes noen dronning i Gondolin; og at det skulle understrekes, enten da Tuor for første gang fikk se Idril eller en eller annen gang før dette, at han i hele sitt liv bare hadde kjent, eller endog sett, noen få kvinner. Flesteparten av kvinnene og alle barna i Annaels flokk var sendt bort sydover; og som trell hadde Tuor bare sett østerlingenes stolte og barbariske kvinner, som behandlet ham som et dyr, eller de ulyk­ kelige slavene som fra barnsben av var tvunget til hardt arbeid, og som han bare kjente med­ ynk for. Det kan bemerkes at når mallorntrær senere omtales i Numenor, Lindon og Lothlorien, så antydes det ikke, selv om det heller ikke benektes, at de blomstret i Gondolin i Alders tid (se s. 187-188), og at Turgons hustru, Elenwé, var omkommet lang tid i forveien da Fingol­ fins fylking krysset over Helcaraxé (Silmarillion s. 93).

II NARN I HIN HURIN
z, min sønn. Du må reise, men jeg må bli.» «Jeg kan ikke reise alene!» sa Turin. «Jeg vil ikke forlate deg. Hvor­ for skulle vi ikke reise sammen?» «Jeg kan ikke reise,» sa Morwen. «Men du skal ikke reise alene. Jeg vil sende Gethron med deg, og Grithnir med, kanhende.» «Vil du ikke sende Labadal?» sa Turin. «Nei, for Sador er halt,» sa Morwen, «og veien vil bli hard. Og siden du er min sønn og dagene er onde, vil jeg si det som det er: det kan hende du vil dø på veien. Aret lakker mot slutten. Men om du blir, vil din skjebne bli verre: du vil bli gjort til trell. Vil du bli en mann

86

UFULLENDTE FORTELLINGER

når dn når en manns alder, da vil du gjøre som jeg byr deg, og gjøre det tappert.» «Men da vil jeg etterlate deg bare med Sador og blinde Ragnir og de gamle konene,» sa Turin. «Sa ikke min far at jeg er Hadors arving? Arvingen skulle bli i Hadors hus og forsvare det. Nå ønsker jeg at jeg ennå hadde kniven min!» «Arvingen burde bli, men han kan ikke,» sa Morwen. «Men det kan hende han vender tilbake en dag. Fatt nå mot! Jeg vil følge etter deg om det blir verre her; om jeg kan.» «Men hvordan vil du finne meg når jeg er blitt borte i villmarken?» sa Turin; og med ett sviktet motet ham, og han gråt åpenlyst. «Om du klynker, vil andre vesener finne deg først,» sa Morwen. «Men jeg vet hvorhen du drar, og om du kommer dit, og om du blir der, så vil jeg finne deg der, om jeg kan. For jeg sender deg til kong Thingol i Doriath. Ville du ikke heller være en konges gjest enn en trell?» «Jeg vet ikke,» sa Turin. «Jeg vet ikke hva en trell er.» «Jeg sender deg bort så du ikke trenger å lære det,» svarte Morwen. Så stilte hun Turin foran seg og stirret inn i hans øyne som om hun forsøkte å lese en gåte der. «Det er hardt, Turin, min sønn,» sa hun endelig. «Hardt ikke bare for deg. Det er tungt for meg i onde dager å dømme om hva som er den beste kurs. Men jeg gjør det jeg mener er rett; hvorfor skulle jeg ellers skille meg fra det kjæreste som ennå er levnet meg?» De talte ikke mer sammen om dette, og Turin var sørgmodig og forvirret. Om morgenen gikk han for å finne Sador, som hadde holdt på med å hugge ved, som de hadde lite av, for de våget ikke å streife ut i skogen; og nå lente han seg på krykken og så bort på Hurins høy­ sete, som var blitt skjøvet uferdig bort i et hjørne. «Det må ofres,» sa han, «for i denne tid kan vi bare akte på det som trengs aller mest.» «Slå det ikke i stykker ennå,» sa Turin. «Kanskje kommer han hjem, og da vil det glede ham å se hva du har gjort for ham mens han var av gårde.» «Falske håp er farligere enn frykt,» sa Sador, «og de vil ikke holde oss varme i vinter.» Han fingret med skurden på høysetet og sukket. «Jeg spilte min tid,» sa han, «skjønt timene tyktes meg gode. Men ingen slike ting varer ved; og gleden ved å lage dem er deres eneste sanne formål, tenker jeg. Og nå kan jeg like godt gi deg gaven din til­ bake.»

NARN I HIN HURIN

87

Turin strakte frem hånden, og tok den raskt til seg igjen. «En mann tar ikke gavene sine tilbake,» sa han. «Men om den er min egen, kan jeg ikke gi den som jeg vil?» sa Sador. «Jo,» sa Turin, «til enhver annen enn meg. Men hvorfor skulle du ønske å gi den bort?» «Jeg har ikke noe håp om å bruke den til noe verdig formål,» sa Sador. «I dagene som kommer vil det ikke være noe arbeid for Labadal uten trelle-arbeid.» «Hva er en trell?» sa Turin. «En mann som var en mann men som behandles som et dyr,» svarte Sador. «Matet bare for å holdes i live, holdt i live bare for å slite, sliter bare av frykt for pine eller død. Og av disse røverne kan han vel få pine eller død bare for deres morskaps skyld. Jeg hører at de velger ut noen av de rappfotede og jager dem med hunder. De har lært raskere av orkene enn vi lærte av det fagre folk.» «Nå skjønner jeg tingene bedre,» sa Turin. «Det er synd og skam at du skulle behøve å skjønne slike ting så tidlig,» sa Sador; og så, da han så det underlige uttrykket i Turins ansikt: «Hva er det du nå skjønner?» «Hvorfor min mor sender meg bort,» sa Turin, og øynene hans fyl­ tes av tårer. «A!» sa Sador, og han mumlet for seg selv: «Men hvorfor ventet hun så lenge?» Så vendte han seg mot Turin og sa: «For meg synes ikke dette å være nytt som fortjener tårer. Men du burde ikke snakke høyt om din mors overlegninger til Labadal, eller til noen. Alle vegger og gjerder har ører nå om dagen, ører som ikke sitter på vakre hoder.» «Men jeg må snakke med noen!» sa Turin. «Jeg har alltid fortalt saker og ting til deg. Jeg ønsker ikke å forlate deg, Labadal. Jeg ønsker ikke å forlate dette huset eller moren min.» «Men om du ikke gjør det,» sa Sador, «vil det snart være ute med Hadors hus for alltid, som du må skjønne nå. Labadal vil ikke at du skal dra; men Sador som tjener Hurin vil være lykkeligere når Hurins sønn er der hvor østerlingene ikke kan nå ham. Vel, vel, det kan ikke hjelpes: vi må si farvel. Vil du ikke nå ta kniven min som avskjeds­ gave?» «Nei!» sa Turin. «Jeg reiser til alvene, til kongen av Doriath, sier min mor. Der kan det hende jeg får andre ting som den. Men jeg kom­ mer ikke til å kunne sende deg noen gave, Labadal. Jeg kommer til å være langt borte og helt alene.» Så gråt Turin; men Sador sa til ham:

88

UFULLENDTE FORTELLINGER

«Sakte nå! Hvor er Hurins sønn? For jeg hørte ham si for ikke så lenge siden: Jeg skal gå i krigstjeneste hos en alvekonge så snart jeg kan.» Da holdt Turin sine tårer tilbake, og han sa: «Godt: om dette var ordene fra Hurins sønn, da må han holde dem og dra. Men hver gang jeg sier at jeg skal gjøre det eller det, ser det svært annerledes ut når tiden er inne. Nå ønsker jeg det ikke. Jeg må vokte meg vel for å si noe slikt igjen.» «Det ville sannelig være best,» sa Sador. «Så sier de fleste menn, og de færreste av dem lytter. La dagene som ikke er kommet være. Dagen i dag er mer enn nok.»

Nå ble Turin gjort rede for reisen, og han bød sin mor farvel og reiste lønnlig bort sammen med sine to ledsagere. Men da de bød Turin vende seg om og se tilbake på sin fars hus, da skar avskjedens smerte ham som et sverd, og han ropte: «Morwen, Morwen, når skal jeg se deg igjen?» Men Morwen stod på sin terskel og hørte gjenlyden av dette rop lyde i de skogkledte åsene, og hun grep så hardt om dør­ stolpen at hun rev sine fingre til blods. Dette var den første av Turins sorger. Tidlig på året etter at Turin var reist fødte Morwen barnet hun bar, og hun kalte henne Nienor, som betyr Sorg; men Turin var allerede langt av lei da hun ble født. Lang og ond var hans vei, for Morgoths makt bredte seg vidt utover; men han hadde Gethron og Grithnir som førere. De hadde vært unge i Hadors dager, og enda om de nå var gamle, var de tapre, og de kjente landene godt, for i tidligere tider hadde de ofte reist gjennom Beleriand. Hjulpet av skjebne og mot kom de derfor over De Skyggefulle Fjell, og da de var kommet ned i Siriondalen dro de inn i Brethilskogen; og til sist, slitne og medtatte, nådde de Doriaths grense. Men der ble de forvirret og gikk seg fast i dronningens irrganger, og vandret mellom de stiløse trær uten å vite hvor de var helt til de ikke lenger hadde mat igjen. Da var de døden nær, for vinteren kom ned fra nord med sin kulde; men så lett var ikke Turins skjebne. Enda mens de lå i fortvilelse hørte de støt i et horn. Det var Beleg Storbue som jaget i trakten, for han hadde alltid tilhold i Doriaths grensemarker, og han var den kyndigste i skogenes list i de dager. Han hørte deres rop og kom til dem, og da han hadde gitt dem mat og drikke spurte han hva de het og hvor de kom fra, og han ble

NARN I HIN HURIN

89

fylt av undring og medynk. Og han så på Turin og likte det han så, for han hadde sin mors skjønnhet og sin fars øyne, og han var staut og sterk. «Hvilken gunst ville I be kong Thingol om?» sa Beleg til gutten. «Jeg ville be om å få bli en av hans riddere, for å ri mot Morgoth og hevne min far,» sa Turin. «Dette kan meget vel skje, når årene har gjort deg større,» sa Beleg. «For om du ennå er liten, er det stoff i deg til en tapper mann, verdig til å være en sønn av Hurin den standhaftige, om det da er mulig.» For Hurins navn ble holdt i ære i alle alvenes land. Derfor ville Beleg gjerne bli vandrernes veiviser, og han førte dem til en hytte hvor han på den tid bodde sammen med andre jegere, og der fikk de ly mens en budbærer dro til Menegroth. Og da det kom bud tilbake om at Thin­ gol og Melian ville ta imot Hurins sønn og hans verger, førte Beleg dem på lønnlige stier inn i Det Skjulte Rike. Således kom Turin til den veldige broen over Esgalduin og gikk inn gjennom portene til Thingols saler; og som et barn stirret han på Menegroths undre, som ingen dødelig før hadde sett, uten Beren alene. Så fremsa Gethron budskapet fra Morwen fremfor Thingol og Melian; og Thingol tok vel imot dem, og han satte Turin på sitt kne til ære for Hurin, den mektigste blant menn, og Beren, hans frende. Og de som så dette undret seg storlig, for det var et tegn på at Thingol tok Turin til sin fostersønn; og dette var det ikke dengang kongenes skikk å gjøre, heller ikke skjedde det noensinne senere at en alvefyrste tok et menneske til fostring. Så sa Thingol til ham: «Her, Hurinssønn, skal du ha hjemme; og i hele ditt liv skal du aktes som min sønn, men­ neske som du er. Visdom skal bli gitt deg hinsides dødelige mennes­ kers mål, og alvenes våpen skal bli lagt i dine hender. Kanhende vil tiden komme da du skal vinne tilbake din fars land i Hithlum; men bo nå her i kjærlighet.» Således begynte Turins opphold i Doriath. Hans verger, Gethron og Grithnir gav seg til for en tid sammen med ham, skjønt de lengtet etter å vende tilbake til sin husfrue i Dor-lomin. Så falt sykdom og alderdom tungt over Grithnir, og han ble ved Turins side til sin død; men Gethron brøt opp, og Thingol sendte stridsfolk med ham for å lede og verne ham, og de bar også et budskap fra Thingol til Morwen. De kom til sist til Hurins hus, og da Morwen fikk vite at Turin var tatt imot med heder i Thingols saler, letnet hennes sorg; og alvene

90

UFULLENDTE FORTELLINGER

bragte også prektige gaver fra Melian, og et bud som bad henne reise med Thingols folk tilbake til Doriath. For Melian var vis og fremsynt, og hun håpet på dette vis å avvende det onde som var beredt i Mor­ goths tanke. Men Morwen ville ikke forlate sitt hus, for hun hadde ikke skiftet sinn og hun var ennå meget stolt; ennvidere var Nienor et spedbarn. Hun sendte derfor alvene fra Doriath tilbake med sin takk, og gav dem i gave de siste småting av gull hun ennå eide, idet hun skjulte sin armod; og hun bød dem bringe Hadors hjelm tilbake til Thingol. Men Turin speidet uavlatelig etter Thingols budbærere som vendte hjem; og da de kom alene flyktet han ut i skogen og gråt, for han visste om budet fra Melian og hadde håpet at Morwen ville komme. Dette var den annen av Turins sorger. Da budbærerne fremsa Morwens svar, ble Melian rørt til medynk idet hun forstod hva Morwen tenkte; og hun så at den skjebne som var varslet ikke lettelig kunne skyves til side. Hadors hjelm ble lagt i Thingols hender. Denne hjelm var gjort av grått stål prydet med gull, og på den var ristet seiersruner. Den eide en kraft som verget den som bar den mot sår eller død, for sverdet som hugget den brakk, og pilen som traff den skled til side. Den var laget av Telchar, smeden fra Nogrod, hvis verker hadde det videste ry. Det hadde et visir (av samme slag som de dvergene brukte i smiene for å skjerme sine øyne), og bærerens ansikt jog skrekk inn i alle som så ham, men var selv vernet mot pil og mot ild. Øverst på den var satt, på tross, et forgylt avbilde av hodet på Glaurung, dragen; for den var blitt laget like etter at han første gang krøp ut gjennom Morgoths por­ ter. Ofte hadde Hador, og Galdor etter ham, båret den i krig; og alle hjerter i Hithlums hær var blitt oppløftet når de så den kneise høyt midt i striden, og de ropte: «Av større verd er Dor-ldmins drage enn Angbands gull-orm!» Men når sant skal sies var ikke denne hjelm blitt laget for mennes­ ker, men for Azaghål, Belegost-drotten, han som ble drept av Glaurung i Klageropenes år.4 Azaghål hadde gitt den til Maedhros som gjenlønn for at han hadde reddet Azaghåls liv og skatt dengang Azaghål ble overfalt av orker på dvergeveien i Øst-Beleriand.5 Maedhros sendte den senere som en gave til Fingon, som han ofte utvekslet vennskapstegn med, idet han mintes hvorledes Fingon hadde drevet Glaurung tilbake til Angband. Men i hele Hithlum kunne det ikke finnes noe hode eller skuldre sterke nok til makelig å bære dvergehjelmen, uten de på Hador og hans sønn Galdor. Fingon

NARN I HIN HURIN

91

gav den derfor til Hador da han ble innsatt som herre til Dor-lomin. Ved et skjebnens uhell bar ikke Galdor den da han forsvarte Eithel Sirion, for angrepet kom uforvarende, og han løp barhodet til murene, og en orkepil gjennomboret øyet hans. Men Hurin kunne ikke makelig bære Dragehjelmen og ville uansett ikke bruke den, for han sa: «Jeg vil heller se på mine fiender med mitt sanne ansikt.» Ikke desto mindre regnet han hjelmen blant de kosteligste arvestyk­ ker i sitt hus. Nå hadde Thingol i Menegroth dype rustkamre fulle av alle slags våpen: brynjer laget som fiskeskjell og skinnende som månens lys på vannet; sverd og økser, skjold og hjelmer, smidd av Telchar selv eller av hans læremester Gamil Zirak den gamle, eller av alvesmeder mer kyndige enda. For noen ting som han hadde fått i gave kom enda ut av Valinor og var smidd av Féanor i hans mesterskaps tid, han som ingen håndverksmester overgikk i alle verdens dager. Dog håndfor Thingol Hadors hjelm som om hans skatt var liten, og han talte høviske ord og sa: «Stolt skulle hodet være som ville bære denne hjelm, som Hurins forfedre bar.» Så kom en tanke til ham, og han budsendte Turin og fortalte ham at Morwen hadde sendt sin sønn en mektig gjenstand, hans fedres arvestykke. «Ta nå Nordens Dragehode,» sa han, «og bær det vel når tiden er inne.» Men Turin var ennå for ung til å løfte hjelmen, og han aktet ikke på den fordi hans hjerte sørget. Turin i Doriath

Melian våket over Turin i hans barndomsår i Doriaths rike, skjønt han sjelden så henne. Men der var en alvemø, Nellas het hun, som bodde i skogen; og på Melians bud fulgte hun etter Turin om han vand­ ret omkring i skogen, og ofte møtte hun ham der, og lot som om det bare traff seg slik. Av Nellas lærte Turin meget om Doriaths skikker og om det som bodde i villmarken der, og hun lærte ham å tale det sin­ darske tungemål på det eldgamle rikes vis, mer alderdommelig, mer høvisk og rikere på vakre ord.6 For en liten tid ble på dette vis hans sinn lettere, til han atter falt inn under skyggen og dette vennskap gled forbi som en morgen om våren. For Nellas dro ikke inn i Menegroth og aldri noensinne vandret hun villig inn under tak av sten; så etter hvert som Turins barndom svant hen og han vendte sin tanke mot mannsverk og bragder, traff han henne sjeldnere og sjeldnere, og

92

UFULLENDTE FORTELLINGER

spurte til sist ikke mer etter henne. Men hun våket ennå over ham, skjønt hun nå holdt seg skjult.7 Ni år bodde Turin i Menegroths saler. Hans hjerte og tanke søkte stadig mot moren og søsteren, og undertiden fikk han tidender om dem og ble derved trøstet. For Thingol sendte budbærere til Morwen så ofte han kunne, og hun sendte dem tilbake med bud til sin sønn; på dette vis fikk Turin høre at hans søster Nienor vokste seg fagrere, en blomst i det grå Norden, og at Morwens trengsler ble mindre. Og Turin vokste til han ble høy blant menn, og det gikk frasagn i Thin­ gols rike om hans styrke og utholdenhet. I disse år lærte han meget, idet han ivrig lyttet til historier fra fordums tid; og han ble tankefull og knapp i sin tale. Ofte kom Beleg Storbue til Menegroth for å finne ham, og førte ham langt av lei. Beleg lærte ham skogenes list og bueskyting og (det han likte best) å føre sverdet; men i det å lage ting var han mindre dyktig, for han lærte ikke snart sin egen styrke, og ødela ofte det han hadde laget ved å ta for hardt i. I andre saker syntes det også for ham som om lykken var hans uvenn, slik at det han hadde planlagt ofte falt skjevt ut, og han ikke oppnådde det han higet etter; heller ikke vant han lett andres vennskap, for han var ikke lystig og lo sjelden, og en skygge lå over hans ungdom. Ikke desto mindre var han avholdt og æret blant dem som kjente ham godt, og han ble av alle hedret som kongens fostersønn. Dog var det én som misunte ham dette, og mer jo nærmere Turin kom sin fulle manndom: Saeros, sønn av Ithilbor, het han. Han var en nando og hadde vært blant dem som søkte tilflukt i Doriath etter at deres herre Denethor ble drept på Amon Ereb i det første slaget i Beleriands kriger. Disse alvene bodde for det meste i Arthorien, mel­ lom Aros og Celon mot øst i Doriath, og vandret undertiden over Celon og inn i de utemmede landene bortenfor; og de likte dårlig edainfolket etter at disse hadde reist gjennom Ossiriand og slått seg ned i Estolad. Men Saeros holdt seg for det meste i Menegroth og vant kongens aktelse; og han var hovmodig og var ikke lett å ha med å gjøre for dem som han mente hadde lavere rang og verd enn ham selv. Han ble en venn av Daeron, skalden,8 for også han var en mester i sangkunsten; og han hadde intet til overs for manneætten og minst av alle for Beren Erchamions frender. «Er det ikke til å undres over,» sa han, «at dette land skulle åpnes for enda en av denne ulykkelige rase? Gjorde ikke den andre skade stor nok på Doriath?» Derfor så han med skjevt blikk på Turin og alt han hadde fore, og klandret det om

NARN I HIN HURIN

93

han kunne; men hans ord var listige og hans ondsinn skjult. Om han møtte Turin alene, talte han hovmodig til ham og viste ham åpent sin forakt; og Turin tretnet av ham, enda om han lenge bare møtte hans fornærmelige ord med taushet, for Saeros var stor blant folket i Dori­ ath og en av kongens rådgivere. Men Turins taushet huet Saeros like lite som når han talte.

I det år da Turin fylte sytten år, ble hans sorg fornyet; for på denne tid ble det en ende på at det kom tidender til ham fra hans hjem. Mor­ goths makt hadde vokst år for år, og hele Hithlum lå nå under hans skygge. Uten tvil visste han meget om hva Hurins slektninger foretok seg, og han hadde ikke plaget dem på en stund, for at hans plan kunne oppfylles; men i denne samme hensikt satte han nå streng vakt ved alle passene gjennom De Skyggefulle Fjell, slik at ingen uten stor fare kunne komme ut av Hithlum, eller inn, og orkene svermet omkring Narogs og Teiglins kilder og Sirions øvre løp. Således kom det en tid da Thingols budbærere ikke lenger vendte tilbake, og han ville ikke sende flere ut. Aldri lot han med lett hjerte noen av sitt folk ferdes utenfor rikets bevoktede grenser, og ikke i noe hadde han vist Hurin og hans ætt større gunst enn ved å sende sine folk på de farefulle vei­ ene til Morwen i Dor-lomin. Nå ble Turins hjerte tungt i ham siden han ikke visste hva for ny ondskap som rørte seg og fordi han fryktet at en skrekkelig skjebne hadde rammet Morwen og Nienor; og i mange dager satt han taus og grunnet over hvorledes Hadors hus og menneskene i Norden sank ned i avgrunnen. Så reiste han seg og gikk for å søke Thingol; og han fant ham sittende sammen med Melian under Hirilorn, Menegroths veldige bøketre. Thingol så med undring på Turin, for med ett så han i fostersønnens sted fremfor seg en mann og en fremmed, høy, mørkhåret og stirrende på ham med dype øyne i et hvitt ansikt. Så bad Turin Thin­ gol om rustning, sverd og skjold, og han krevde nå tilbake Dorlomins dragehjelm; og kongen skjenket ham det han bad om og sa: «Jeg vil utpeke en plass for deg blant mine sverdriddere; for sverdet vil for alltid være ditt våpen. Sammen med dem kan du øve deg på krig langs rikets grenser, om dette er ditt ønske.» Men Turin sa: «Mitt hjerte byr meg å fare utenfor Doriaths grenser; mer lengter jeg etter å anfalle Fienden enn å verge grensemarkene.» «Da må du fare alene,» sa Thingol. «Hvilken part mitt folk skal ha

94

UFULLENDTE FORTELLINGER

i krigen mot Angband er det jeg som avgjør ut fra den visdom som er meg gitt, Turin Hurinssønn. Ingen hærmakt fra Doriath vil jeg sende ut på denne tid; og heller ikke i noen tid som jeg nå kan forutse.» «Dog er du fri til å gå som du vil, Morwenssønn,» sa Melian. «Melians Belte hindrer ikke dem i å slippe ut som kom inn med vårt sam­ tykke.» «Om da ikke visdoms råd kan holde deg tilbake,» sa Thingol. «Hva råder du til, herre?» sa Turin. «Fullvoksen mann synes du å være i legemet,» svarte Thingol, «men likevel er du ennå ikke kommet i din manndoms fulle kraft. Når den tid kommer, da kan du, kanhende, betenke din ætt; men det er lite håp om at én mann alene kan utrette mer mot Mørkets fyrste enn å hjelpe alvefyrstene i deres forsvar, så lenge de kan holde stand.» Da sa Turin: «Beren min frende utrettet mer.» «Beren, og Luthien,» sa Melian. «Men du drister deg for langt når du taler således til Luthiens far. Ikke så høy er din bestemmelse, tror jeg, Turin Morwenssønn, om enn din skjebne er tvunnet sammen med alvefolkets, til godt eller til ondt. Ta deg i vare for deg selv, så det ikke blir til det onde.» Så tiet hun, men etter en stund talte hun atter til ham og sa: «Gå nå, fostersønn; og akt vel på kongens råd. Dog tror jeg ikke at du vil bli lenge hos oss i Doriath når du er kommet til manndoms alder. Om du minnes Melians ord i de tider som vil komme, vil det være til gavn for deg: frykt både ditt hjertes hete og dets kulde.» Så bøyde Turin seg for dem og gikk bort. Og kort tid etter satte han på seg Dragehjelmen, rustet seg med våpen og dro av sted til de nord­ lige grensemarker, hvor han sluttet seg til alvekrigerne som der førte krig uten opphør mot orkene og alle Morgoths tjenere og skapninger. Mens han knapt var mer enn en gutt fikk dermed hans styrke og hans mot stå sin prøve; og idet han mintes den urett som hadde rammet hans ætt var han alltid langt fremme når tapper dåd skulle øves, og han fikk mange sår av spyd og av pil og av orkenes krumme klinger. Men hans skjebnedom frelste ham fra døden; og ryktet løp gjennom sko­ gen, og hørtes langt borte fra Doriath, at Dor-lomins dragehjelm på ny var sett. Da undret mange seg og sa: «Kan Hadors eller Galdor den høyes ånd vende tilbake fra de døde; eller har Hurin av Hithlum vit­ terlig unnsluppet fra Angbands avgrunner?» Blant Thingols grensevoktere på den tid fantes bare én som var en større stridsmann enn Turin, og dette var Beleg Cuthalion; og Beleg

NARN I HIN HURIN

95

og Turin fulgtes ad i alle farer og vandret vidt og bredt i de ville sko­ gene sammen. På dette vis gikk det tre år, og i denne tid kom Turin sjelden til Thingols saler; og han brydde seg ikke lenger om hvorledes han så ut eller hvorledes han gikk kledt, men hans hår var ikke kjemmet og hans brynje var dekket av en grå kappe tilflekket av søle. Men den tredje sommer, da Turin var tyve år gammel, traff det seg slik at han uventet kom til Menegroth om kvelden, for han trengte hvile og måtte få sine våpen bøtt og gjort i stand av smedene der; og han gikk inn i kongshallen. Thingol var der ikke, for han var ute i de grønne skogene med Melian, slik det undertiden behaget ham å gjøre ved midtsommerstid. Turin gikk til et sete uten å tenke seg om, for han var sliten etter reisen og tankefull; og til all ulykke satte han seg ned ved et bord blant slike som var mektige i riket, og på nettopp den plass hvor Saeros hadde for vane å sette seg. Saeros, som kom sent inn, ble harm idet han trodde at Turin hadde gjort dette av stolthet og i den hensikt å fornærme ham; og hans harme ble ikke mindre da han så at Turin ikke ble irettesatt av dem som satt der, men hilst velkom­ men. En stund lot derfor Saeros som om han mente det samme, og han tok et annet sete idet han satte seg tvers over bordet for Turin. «Sjel­ den lar grensevokteren oss nyte gleden av sitt selskap,» sa han, «og jeg gir gjerne avkall på min faste plass for å kunne få tale litt med ham.» Og meget annet sa han til Turin, for han spurte ham ut om de tidender som kom fra grensene og om hans bedrifter i villmarken; men om hans ord kunne synes fagre, kunne ingen ta feil av spotten i hans røst. Da ble Turin trett, og han så omkring seg og følte landflyktighetens bitterhet; og enda om alvenes saler var fylt av lys og latter gikk hans tanke til Beleg og deres liv i skogene, og derfra langt bort til Morwen i Dor-lomin i hans fars hus; og han rynket pannen fordi hans tanker var mørke, og gav ikke Saeros noe svar. Da, fordi han trodde at Turins mørke mine var rettet mot ham selv, holdt ikke Saeros len­ ger sin harme tilbake; og han tok frem en gyllen kam og kastet den på bordet fremfor Turin idet han sa: «Utvilsomt, du mann fra Hithlum, kom du i hast til dette bord, og bør ikke lastes for din lasete kappe; men det er dog ikke nødvendig å la hodet være ustelt som et tornekratt. Og om dine ører ble blottet ville du kanhende høre bedre det som blir sagt til deg.»

96

UFULLENDTE FORTELLINGER

Turin sa intet, men vendte sine øyne mot Saeros, og i deres mørke kunne sees et glimt. Men Saeros aktet ikke på dette varsel, men stirret foraktfullt tilbake og sa så alle kunne høre det: «Hvis Hithlums menn er så ville og fæle, hvorledes er da kvinnene derfra? Løper de som rådyr med bare håret til kledning?» Da trev Turin et drikkebeger fra bordet og kastet det i ansiktet på Saeros, og han falt bakover, ille tilredt; og Turin trakk sitt sverd og ville ha gått løs på ham, men Mablung, jegeren, som satt ved hans side, holdt ham tilbake. Så reiste Saeros seg, spyttet blod på bordet og sa med sin sårede munn: «Hvor lenge skal vi gi denne skogrøveren ly?9 Hvem er herre her i kveld? Tungt rammer kongens lov den som sårer hans håndgangne i kongshallen; og for dem som blotter klingen er fredløshet den laveste straff. Utenfor hallen kunne jeg svare deg, Skogrøver!» Men da Turin så blodet på bordet kjølnet hans sinne; og han gjorde seg fri fra Mablungs grep og forlot hallen uten et ord. Da sa Mablung til Saeros: «Hva galskap er kommet over Eder i kveld? Jeg holder Eder for å være skyld i dette onde; og det kan være at kongens lov vil finne at en innslått munn er lønn som fortjent for slik hån.» «Om hvalpen har noe å klage over, så la ham bringe det inn for kongens dom,» svarte Saeros. «Men at han trakk sverd her kan ikke tilgis av noen slik grunn. Om skogrøveren trekker blankt mot meg utenfor hallen, dreper jeg ham.» «Det tykkes meg mindre sikkert,» sa Mablung; «men om noen av eder later livet vil det være en ond gjerning, som passer bedre for Ang­ band enn Doriath, og det vil dra mer ondskap etter seg. Visselig tror jeg at en skygge fra nord har strukket seg ned for å røre ved oss i kveld. Pass på, Saeros, sønn av Ithilbor, at I ikke i Eders hovmod tje­ ner Morgoths vilje, og glem ikke at I er av eldafolket.» «Jeg glemmer det ikke,» sa Saeros; men han lot ikke sin vrede synke, og ut gjennom natten vokste hans ondsinn og næret hans anstøt. Om morgenen, da Turin satte ut fra Menegroth for å vende tilbake til grensemarkene i nord, overfalt Saeros ham idet han kastet seg over ham bakfra med trukket sverd og skjold på armen. Men Turin, som hadde lært varsomhet i villmarken, så ham fra øyekroken. Han sprang til side, trakk raskt sitt sverd og vendte seg mot fienden. «Morwen!» ropte han, «nå skal din spotter betale for sin hån!» Og han kløvet Sae-

NARN I HIN HURIN

97

ros’ skjold, og så kjempet de mot hverandre med lynende klinger. Men Turin hadde lenge gått i en hard lære, og han var blitt like smidig som noen alv, men sterkere. Snart fikk han overtaket, og da han såret Saeros i sverdarmen hadde han ham i sin makt. Så satte han foten på sverdet som Saeros hadde latt falle. «Saeros,» sa han, «et langt løp lig­ ger foran deg, og dine klær vil hemme deg; håret må være nok.» Og han kastet ham brått til marken og flenget klærne av ham, og Saeros fikk kjenne Turins veldige krefter og ble meget forferdet. Men Turin lot ham reise seg og ropte så: «Løp! Løp! Og om du ikke renner så raskt som en hjort skal jeg stikke deg bakfra.» Og Saeros flyktet inn i skogen idet han ropte vilt om hjelp; men Turin kom rett bak ham som en jakthund, og hvorledes han så løp eller svingte, var sverdet bestan­ dig bak ham for å spore ham videre. Mange andre hørte Saeros rope og strømmet til, og de fulgte etter, men bare de snareste kunne holde tritt med løperne. Mablung var lengst fremme blant disse, og han var meget bekymret, for skjønt han syntes ille om Saeros’ hån, så var «ondsinn som årle oppvekkes til fryd for Morgoth før natt faller på»; og ennvidere ble det regnet som en alvorlig sak med overlegg å ydmyke noen av alvefolket uten at saken var blitt bragt til doms. Ingen visste på den tid at Turin først var blitt angrepet av Saeros, som ville ha drept ham. «Stans, stans, Turin!» ropte han. «Dette er orke-gjerning i sko­ gen!» Men Turin ropte tilbake: «Orke-gjerning i skogen for orke-tale i hallen!» og sprang videre etter Saeros; og denne hadde ikke lenger håp om hjelp, men trodde at døden var rett bak ham og styrtet videre helt til han brått kom til et sted hvor en av Esgalduins sideelver rant i en bratt og dyp kløft mellom høye klipper, hvor knapt en hjort kunne springe over. Men i sin store redsel forsøkte Saeros spranget; men han mistet fotfestet da han landet og falt tilbake ned i kløften med et skrik, og ble slått i hjel mot en stor sten i elven. Slik endte hans liv i Doriath; og lenge skulle Mandos holde på ham. Turin så ned på hans legeme der det lå i elven, og han tenkte: «Ulykksalige tåpe! Jeg ville ha latt ham gå tilbake til Menegroth her­ fra. Nå har han lagt en ufortjent byrde av skyld på meg.» Og han vendte seg og stirret mørkt på Mablung og hans følgesvenner, som nå kom frem og stod like ved ham ved stupet. Etter en stund sa så Mablung: «Akk! Men kom nå tilbake med oss, Turin, for kongen må dømme det som her er skjedd.» Men Turin sa: «Var kongen rettferdig, ville han dømme meg skyld-

98

UFULLENDTE FORTELLINGER

fri. Men var ikke denne en av hans rådgivere? Hvorfor skulle en rett­ ferdig konge ta et slikt ondsinnet hjerte til sin venn? Jeg frasier meg hans lov og hans dom.» «Dette er ikke visdoms tale,» sa Mablung, enda han følte medynk for Turin i sitt hjerte. «Du skal ikke bli en flyktning. Jeg befaler deg som din venn å vende tilbake med meg. Og det finnes andre vitner. Når kongen får vite sannheten kan du håpe på hans nåde.» Men Turin var trett av alvenes saler og han fryktet å bli holdt fan­ get; og han sa til Mablung: «Jeg nekter å følge din befaling. Jeg vil ikke søke kong Thingols nåde for noe jeg ikke har gjort; og nå vil jeg dra dit hvor hans dom ikke kan finne meg. Bare to valg har du: å la meg dra eller å drepe meg, om dét skulle passe med din lov. For dere er for få til å ta meg levende.» De så i hans øyne at dette var sant, og de slapp ham forbi; og Mablung sa: «En død er nok.» «Jeg ønsket den ikke, men jeg sørger ikke over den,» sa Turin. «Måtte Mandos gi ham en rettferdig dom; og måtte han eie større vis­ dom om han noensinne vender tilbake til de levendes land. Farvel!» «Far fritt!» sa Mablung; «for dette er ditt ønske. Men at du skal fare vel håper jeg ikke på, når du farer på dette vis. En skygge hviler over ditt hjerte. Måtte den ikke være mørkere når vi møtes neste gang.» Turin svarte ikke noe på dette, men forlot dem og dro raskt bort, ingen visste hvorhen.

Det fortelles at da Turin ikke vendte tilbake til Doriaths nordlige grensemarker og det heller ikke kom tidender om ham, dro Beleg Storbue selv til Menegroth for å finne ham; og med tungt hjerte fikk han høre om Turins gjerninger og flukt. Like etterpå kom Thingol og Melian tilbake til sine saler, for sommeren var på hell; og da kongen fikk beskjed om hva som var gått til satte han seg på sin trone i Menegroths store hall, og omkring ham stod alle Doriaths fyrster og rådgi­ vere. Så ble alt gransket og fortalt, like til Turins avskjedsord; og til sist sukket Thingol, og han sa: «Akk! Hvorledes har denne skygge listet seg inn i mitt rike? Saeros regnet jeg som trofast og vis; men om han levde skulle han føle min harme, for hans hån var født av ondskap, og jeg laster ham for alt som gikk for seg i hallen. Så langt har Turin min nåde. Men at Saeros ble ydmyket og jaget til sin død var overgrep større enn krenkelsen, og disse gjerninger kan jeg ikke overse. De

NARN I HIN HURIN

99

avslører et hardt hjerte, og stolt.» Så ble Thingol taus, men til sist sa han med sørgmodig røst: «Dette er en utakknemlig fostersønn, og et menneske stoltere enn hans stand tillater. Hvorledes skal jeg kunne huse en som forakter meg og min lov, eller gi nåde til en ubotferdig? Derfor vil jeg forstøte Turin Hurinssønn fra Doriaths rike. Om han søker å komme inn skal han bringes fremfor meg for å dømmes; og inntil han ber om nåde er han ikke lenger min sønn. Om noen her mener at dette er urettferdig, la ham nå tale.» Da ble det tyst i hallen, og Thingol løftet opp sin hånd for å fremsi dommen. Men i samme stund stormet Beleg inn og ropte: «Herre, kan jeg ennå tale?» «Du kommer sent,» sa Thingol. «Ble du ikke befalt å komme sammen med de andre?» «Visselig, herre,» svarte Beleg, «men jeg ble forsinket; jeg søkte etter én jeg kjenner. Nå har jeg endelig fått bragt hit et vitne som burde høres før I feller Eders dom.» «Alle som hadde noe å fortelle ble kalt hit,» sa kongen. «Hva kan han fortelle nå som skulle veie tyngre enn dem som jeg alt har lyttet til?» «I skal dømme når I har hørt,» sa Beleg. «Unn meg nå dette, så sant jeg noensinne har fortjent Eders gunst.» «Deg unner jeg det,» sa Thingol. Så gikk Beleg ut, og leide så inn alvemøen Nellas, som bodde i skogen og aldri satte sin fot i Menegroth; og hun var engstelig både for den store søylehallen og taket av sten og for at så mange øyne betraktet henne. Og da Thingol bød henne tale, sa hun: «Herre, jeg satt i et tre»; men så målbandt hennes ærefrykt for kongen henne, og hun kunne ikke komme videre. Ved dette smilte kongen og sa: «Også andre har gjort dette, uten at de har følt trang til å berette det for meg.» «Ja, også andre,» sa hun, for hun fattet mot da hun så kongens smil. «Endog Luthien! Og det var på henne jeg tenkte den morgenen, og på mennesket Beren.» Thingol sa ikke noe til dette, og han smilte ikke lenger, men ventet på at Nellas skulle si mer. «For Turin minnet meg om Beren,» sa hun omsider. «De er i slekt, hører jeg, og somme kan se dette slektskap: de som ser nøye etter.» Men Thingol var nå utålmodig. «Det kan være,» sa han. «Men Turin Hurinssønn er rømt i trass mot meg, og du skal ikke mere

1 00

UFULLENDTE FORTELLINGER

se ham for å lese hans slektskap. For nå vil jeg fremsi min dom.» «Herre konge!» ropte hun da. «Ha tålmodighet med meg og la meg først tale. Jeg satt i et tre for å se Turin da han dro bort; og jeg så Saeros komme ut av skogen med sverd og skjold og kaste seg over Turin uten varsel.» Ved dette ble det mumlet i hallen; og kongen løftet sin hånd og sa: «Du bærer alvorligere tidender til mitt øre enn det kunne synes. Gi nå nøye akt på alt du sier; for dette er en domstol.» «Så har Beleg sagt meg,» svarte hun, «og bare av denne grunn har jeg våget å komme hit, så ikke Turin skal dømmes urettmessig. Han er tapper, men han er barmhjertig. De kjempet, herre, disse to, til Turin hadde berøvet Saeros både skjold og sverd; men han drepte ham ikke. Derfor tror jeg ikke at han ønsket at han skulle miste livet etterpå. Om Saeros ble ydmyket, var det ydmykelse han hadde for­ tjent.» «Dommen er min,» sa Thingol. «Men det du har berettet skal styre den.» Så spurte han Nellas nøye ut; og til sist vendte han seg til Mablung og sa: «Det er underlig at ikke Turin sa noe om dette til deg.» «Dog gjorde han det ikke,» sa Mablung. «Og hadde han nevnt det, ville jeg ha valgt andre ord ved vår avskjed.» «Og en annen skal nå min dom være,» sa Thingol. «Hør meg! For det gale Turin måtte ha gjort, frifinner jeg ham, for det ble gjort urett mot ham, og han ble skammelig tirret. Og siden det vitterlig var, som han selv sa, en av mine rådsherrer som slik krenket ham, skal han ikke måtte be om min nåde, men jeg vil sende den til ham hvorenn han kan finnes; og jeg vil kalle ham tilbake til mine saler med heder.» Men da dommen var falt, satte Nellas med ett i å gråte. «Hvor kan han finnes?» sa hun. «Han har forlatt vårt land, og verden er vid.» «Det skal søkes etter ham,» sa Thingol. Så reiste han seg, og Beleg førte Nellas ut av Menegroth; og han sa til henne: «Gråt ikke; for om Turin lever eller ennå vandrer i det fri, skal jeg finne ham, om så alle andre mislykkes.» Neste dag trådte Beleg frem for Thingol og Melian, og kongen sa til ham: «Gi meg et råd, Beleg; for jeg sørger. Jeg tok Hurins sønn til min egen, og min sønn skal han forbli om ikke Hurin selv skulle vende tilbake fra skyggene for å kreve sitt eget. Ikke vil jeg at noen skal si at Turin med urett ble drevet ut i villmarken, og gjerne vil jeg ha ham tilbake; for jeg holdt meget av ham.»

NARN I HIN HURIN

101

Og Beleg svarte: «Jeg skal lete etter Turin til jeg finner ham, og jeg skal bringe ham til Menegroth så sant det står i min makt; for også jeg holder av ham.» Så dro han bort, og gjennom mange farer søkte han vidt og bredt over Beleriand etter tidender om Turin, men forgjeves; og vinteren svant hen, og våren etter den.

Turin blant de fredløse Nå vender fortellingen tilbake til Turin. Han trodde at han nå var en fredløs som kongen ville forfølge, og han vendte derfor ikke tilbake til Beleg ved Doriaths nordlige grensemarker. I stedet dro han mot vest, og i lønndom dro han ut av Det Bevoktede Rike og kom inn i skoglan­ det syd for Teiglin. Før Nirnaeth hadde mange mennesker bodd der i spredte grender; de var for det meste av Haleths folk, men skyldte ikke troskap til noen herre, og de levde både av jakt og av dyrehold, for de hadde svin i nøtteskogene, og av små åkre de ryddet i skogen og gjer­ det inn. Men de fleste var nå omkommet eller hadde flyktet til Brethil, og hele denne egn lå i stadig frykt for orkene og for fredløse menn. For på denne ødeleggelsens tid kom husløse og fortvilte menn på villspor: rester etter strid og nederlag og etter herjede gårder; og noen var slike som var drevet ut i villmarken for ugjerninger de hadde gjort. De jaget og samlet mat som de kunne; men om vinteren, når sulten drev dem, måtte man sky dem som ulver, og gaurwaith, ulvemennene, ble de kalt av dem som ennå forsvarte sine hjem. Omlag femti slike hadde sluttet seg sammen til en flokk som streifet omkring i skogene like vestenfor Doriath; og de ble hatet nesten like inderlig som orkene, for blant dem fantes forstøtte folk med harde hjerter, slike som bar nag mot sine egne. Den grummeste av dem var en ved navn Androg som var jaget fra Dor-lomin for å ha drept en kvinne; og også andre stammet fra dette land: gamle Algund, den eldste i følget, som hadde flyktet fra Nirnaeth, og Forweg, som han kalte seg, anføreren for flokken, en mann med lyst hår og flakkende, glitrende øyne, storvokst og modig, men de skikker som edainfolket av Hadors hus levde etter, hadde han lagt langt bak seg. De var nå blitt meget vaktsomme, og de satte spei­ dere eller vakter omkring seg enten de var på reise eller rastet; og såle­ des fikk de snart vite om Turin da han forvillet seg inn på deres enemerker. De sporet ham opp og slo en ring rundt ham; og med ett, som han kom ut på en eng ved siden av en bekk, fant han seg inne i en krets av menn med spente buer og dragne sverd.

1 02

UFULLENDTE FORTELLINGER

Da stanset Turin, men han viste ingen frykt. «Hvem er dere?» sa han. «Jeg trodde at bare orker overfalt mennesker; men jeg ser at jeg har tatt feil.» «Du kan komme til å angre denne feiltakelsen,» sa Forweg, «for du er inne på våre enemerker, og vi tillater ikke andre menn å vandre der. Vi tar deres liv som toll, om de ikke kan løse dem ut i gull.» Da lo Turin. «Ingen løsepenger får dere ut av meg,» sa han, «en forstøtt og en fredløs. Dere kan ransake meg når jeg er død, men det vil stå dere dyrt å få visshet for at jeg taler sant.» Ikke desto mindre syntes døden ham nær, for mange piler lå på strengen og ventet bare på et ord fra anføreren; og ingen av fiendene stod så nær at han kunne nå dem om han sprang frem med trukket sverd. Men Turin fikk øye på noen stener i bekkekanten rett fremfor seg, og han bøyde seg brått ned; og i samme øyeblikk lot en av men­ nene, som var forarget over Turins ord, en pil fly. Men den gikk over Turin, og denne sprang opp og kastet en sten mot bueskytteren, godt innsiktet og med stor kraft; og han falt til jorden med knust panne. «Jeg kunne være til større nytte for dere levende, i stedet for denne uheldige,» sa Turin; og han vendte seg mot Forweg og sa: «Om du er anføreren her, burde du ikke la dine folk skyte uten befaling.» «Det gjør jeg heller ikke,» sa Forweg; «men han er blitt refset raskt nok. Jeg vil la deg ta hans plass, om du bedre vil lystre meg.» Da tok to av de fredløse høylytt til motmæle; og en av dem var en venn av den drepte. Ulrad het han. «En underlig måte å komme inn i følget på,» sa han: «å drepe en av våre beste folk.» «Det skjedde ikke uten utfordring,» sa Turin. «Men kom an! Jeg skal slåss mot dere begge, med våpen eller med bare never; og da skal dere få se om jeg er skikket til å erstatte en av deres beste folk.» Så gikk han mot dem; men Ulrad trakk seg tilbake og ville ikke slåss. Den andre lot sin bue falle og betraktet Turin inngående; og denne var Androg av Dor-lomin. «Jeg er ikke din jevnbyrdige,» sa han omsider og ristet på hodet. «Det er ingen her, tror jeg. Du kan slutte deg til oss for min del. Men det er noe merkelig ved deg; du er en farlig mann. Hva heter du?» «Neithan, Den det er gjort urett mot, kaller jeg meg selv,» sa Turin, og Neithan kalte deretter de fredløse ham; men skjønt han fortalte dem at han var blitt offer for urett (og altfor villig lyttet han til enhver som hevdet det samme), ville han ikke røpe noe mer om sitt liv eller hvor han kom fra. Dog kunne de se at han før hadde hatt høy rang,

NARN I HIN HURIN

103

og at om han nå ikke eide noe annet enn sine våpen, så var disse smidd av alvesmeder. Han vant snart lovord fra dem, for han var sterk og tapper, og de stolte på ham, for han var ikke grådig og aktet lite på seg selv; men de fryktet ham fordi han ofte kunne bli bråsint uten at de forstod hvorfor. Turin kunne ikke, eller ville ikke, vende tilbake til Doriath; og siden Felagunds fall fikk ingen slippe inn i Nargothrond. Til det mer ubetydelige Halethfolket i Brethil nedlot han seg ikke til å reise; og til Dor-ldmin våget han ikke, for det var strengt voktet, og en mann alene kunne ikke på denne tid ha noe håp, mente han, om å komme over passene i Skyggefjellene. Derfor gav Turin seg til hos de fredløse, siden fellesskap med andre mennesker, hvem det så var, gjorde villmarkens prøvelser lettere å utholde. Fordi han ville leve og ikke alltid kunne ligge i strid med dem, gjorde han lite for å hindre deres onde gjerninger. Men nå og da våknet medynken og skammen i ham, og da var han farlig i sin vrede. På dette vis levde han ut året, og gjennom vinterens nød og sult, til Gryet kom og så en vakker vår. Som det før er fortalt fantes det ennå noen steder hvor det bodde mennesker i skogene syd for Teiglin. De var hardføre og vaktsomme, men det var ikke mange igjen av dem. Skjønt de slett ikke holdt av dem og følte lite medynk med dem, pleide de, når vinteren var slem, å sette ut slik mat som de kunne unnvære på steder hvor gaurwaith kunne finne den; og på dette vis håpet de å unngå angrep fra flokker av uthungrede menn. Men de fikk mindre takknemlighet fra de fred­ løse enn fra villdyr og fugler, og de ble snarere frelst av sine hunder og gjerder. For hver gård hadde store hekker omkring sine rydninger, og rundt husene var grøfter og peleverk; og det løp stier fra gård til gård, og folkene der kunne påkalle hjelp og varsle fare ved å blåse i horn. Men når våren nå var kommet var det farefullt for gaurwaith å holde seg nær skogfolkenes bosteder, for disse kunne samle seg og spore dem opp; og Turin undret seg derfor over hvorfor Forweg ikke førte dem bort. Det var mer mat og vilt, og mindre fare, lenger syd hvor det ikke lenger fantes fastboende menn. Så en dag så Turin at Forweg og også hans venn Androg var borte; og han spurte hvor de var, men de andre i flokken lo. «De har vel sine egne saker å ordne med,» sa Ulrad. «Det varer ikke lenge før de er tilbake, og da skal vi flytte på oss. I all hast, kanhende; for vi er heldige om de ikke kommer med en hel bisverm etter seg.» Solen skinte og de unge bladene var grønne; og Turin ergret seg

104

UFULLENDTE FORTELLINGER

over at de fredløses leir var så skitten, og han vandret for seg selv langt inn i skogen. Mot sin vilje husket han Det Skjulte Rike, og det syntes ham at han hørte navnene på blomstene i Doriath som gjenlyd av et gammelt språk han nesten hadde glemt. Men plutselig hørte han skrik, og en ung kvinne kom løpende ut av et hasselkjerr; klærne hen­ nes var flenget av torner og hun var redselsslagen; og hun snublet og falt gispende til marken. Da sprang Turin mot kjerret med nakent sverd, og han hugg ned forfølgeren som stormet frem mellom bla­ dene; og først idet han hugg til så han at det var Forweg. Men som han stod der og så forundret ned på blodet i gresset, kom Androg ut, og også han stanset forbløffet. «En ond gjerning, Neithan!» ropte han og trakk sverdet; men Turin var nå kald og rolig, og han sa til Androg: «Hvor er så orkene? Har dere løpt fra dem for å hjelpe henne?» «Orker?» sa Androg. «Din tosk! Du kaller deg selv en fredløs. Fredløse vet ikke av annen lov enn sin egen trang. Pass dine egne saker, Neithan, og la oss få passe våre.» «Det skal jeg,» sa Turin. «Men i dag har våre veier krysset hveran­ dre. Nå lar du kvinnen være her hos meg, ellers skal du følge Forweg.» Androg lo. «Om det er slik det er, så gjør som du lyster,» sa han. «Jeg tror ikke at jeg kan vinne over deg alene; men det kan hende våre feller vil ta dette drapet ille opp.» Da kom kvinnen seg på bena og la sin hånd på Turins arm. Hun så på blodet og hun så på Turin, og det var fryd i hennes øyne. «Drep ham, herre!», sa hun. «Drep ham også! Og bli så med meg. Om du tar med hodene deres, vil det ikke mishage Larnach, min far. Andre har han lønnet godt for to ’ulvehoder’». Men Turin sa til Androg: «Er det langt til der hun bor?» «En sjettedels mil kan det være,» svarte han, «på en inngjerdet gård der borte. Hun våget seg utenfor.» «Så løp raskt,» sa Turin idet han atter vendte seg mot kvinnen. «Si til din far at han får vokte deg bedre. Men jeg skjærer ikke av hodene på mine feller for å kjøpe hans gunst, eller noe annet.» Så stakk han sverdet i skjeden. «Kom!», sa han til Androg. «Vi drar tilbake. Men om du vil begrave anføreren din, må du gjøre det selv. Skynd deg, for det kan hende det blir gjort anskrik. Ta med våpnene hans!» Så gikk Turin bort uten å si noe mer, og Androg så at han gikk, og han rynket pannen lik én som grunner på en gåte.

NARN I HIN HURIN

105

Da Turin kom tilbake til de fredløses leir fant han dem rastløse og ille til mote; for de hadde allerede holdt seg for lenge på ett sted, like i nærheten av gårder som ble godt voktet, og de murret mot Forweg. «Han egger skjebnen på vår bekostning,» sa de; «og enden kan bli at andre må betale prisen for hans adspredelser.» «Så velg dere en ny anfører!» sa Turin der han stod foran dem. «Forweg kan ikke lenger lede dere; for han er død.» «Hvordan kan du vite det?» sa Ulrad. «Lette du etter honning i samme bikube? Stakk biene ham?» «Nei,» sa Turin. «Et stikk var nok. Jeg drepte ham. Men jeg lot Androg leve, og han kommer snart hit.» Så fortalte han dem om alt som var skjedd og refset dem som gjorde slikt; og mens han ennå talte kom Androg inn i leiren og han bar på Forwegs våpen. «Se, Neithan!» ropte han. «Intet anskrik ble gjort. Kanskje hun håper å møte deg igjen.» «Om du skjemter med meg,» sa Turin, «kommer jeg til å angre at jeg ikke unnet henne ditt hode. Kom nå med din beretning, og gjør den kort.» Så fortalte Androg sannferdig nok alt som var gått til. «Hva Neit­ han hadde der å gjøre undrer jeg meg nå på,» sa han. «Ikke det samme som oss, later det til. For da jeg kom frem, hadde han alt drept For­ weg. Dét likte kvinnen godt, og hun tilbød seg å bli med ham, men bad om våre hoder som medgift. Men han ville ikke ha henne, og skysset henne av sted; så hva slags tvist han hadde med Forweg aner ikke jeg. Han lot mitt hode få sitte på skuldrene, og det er jeg takk­ nemlig for, men det undrer meg svært.» «Da nekter jeg for at du tilhører Hadors folk, slik du sier,» sa Turin. «Du hører heller sammen med Uldor den forbannede, og burde søke tjeneste i Angband. Men hør nå på meg!» ropte han til dem alle. «Disse valg gir jeg dere. Dere må ta meg til anfører i stedet for Forweg, eller også la meg gå. Nå vil jeg enten lede denne flokk eller forlate den. Men om dere har lyst til å drepe meg, så kom igjen! Jeg vil slåss mot dere alle til jeg er død - eller dere.» Da grep mange av mennene til våpen, men Androg ropte ut: «Nei! Hodet han skånet er ikke vettløst. Om vi slåss vil mer enn én av oss dø uten grunn før vi dreper den beste iblant oss.» Så lo han. «Som det var da han sluttet seg til oss, slik er det nå igjen. Han dreper for å rydde seg plass. Om det viste seg gavnlig før, kan det samme hende igjen; og det kan hende han vil gi oss en bedre lodd enn å luske rundt andre folks møddinger.»

106

UFULLENDTE FORTELLINGER

Og gamle Algund sa: «Den beste iblant oss. Det var en tid da vi ville ha gjort det samme om vi våget; men vi har glemt meget. Kanhende vil han lede oss hjem til sist.» Ved dette kom det inn i Turins hode at han kunne bruke denne vesle flokken til kanhende å grunnlegge et fritt høvdingdømme for seg selv. Men han betraktet Algund og Androg og han sa: «Hjem, sier dere? Høye og kalde står Skyggefjellene imellom. Bakenfor dem står Uldors folk, og omkring dem Angbands hærskarer. Om slike ting ikke skremmer dere, syv ganger syv menn, da kan jeg kanhende lede dere hjemover. Men hvor langt vil vi nå før vi dør?» Alle tiet. Så talte Turin på ny: «Tar dere meg til å være anfører? Da vil jeg først lede dere dypt inn i villmarken, langt bort fra menneske­ nes bosteder. Der finner vi kanhende en bedre lodd, eller kanhende ikke; men i det minste vil vi føre mindre hat fra vårt eget folk over oss.» Alle de som var av Hadors folk flokket seg da omkring ham og tok ham til sin anfører; og de andre samtykket, dog ikke like godvillig. Og han førte dem straks bort fra traktene der.10 Thingol hadde sendt ut mange budbærere for å søke etter Turin i Doriath og i landene like utenfor grensene; men i det året han flyktet søkte de ham forgjeves, for ingen visste eller kunne gjette at han var hos de fredløse, de som var fredelige menneskers fiender. Da vinteren kom vendte de tilbake til kongen, alle uten Beleg. Etter at alle de andre hadde reist fortsatte han å lete alene. Men i Dimbar og langs Doriaths nordlige grensemarker stod det ikke godt til. Dragehjelmen viste seg ikke lenger i striden der, og Stor­ buen ble også savnet; og Morgoths tjenere fattet nytt mot og de ble stadig flere og dristigere. Vinteren kom og gikk, og da våren kom, for­ nyet de sitt angrep: Dimbar ble overrent og brethilmennene ble redde, for onde skapninger streifet nå langs alle deres grenser, bare ikke i syd. Nesten et år var nå gått siden Turin hadde flyktet, og ennå søkte Beleg etter ham, med stadig svinnende håp. På sine vandringer kom han nordover til Vadestedene over Teiglin, og der fikk han dårlig nytt om en ny sverm av orker som kom ned fra Taur-nu-Fuin. Han snudde derfor, og det falt seg så at han kom til skogfolkets boliger like etter at Turin var dratt bort fra trakten der. Der hørte han en forun­ derlig beretning som ble fortalt blant dem. En høy og statelig mann,

NARN I HIN HlJRIN

107

eller en alvekriger, sa noen, hadde vist seg i skogen, drept en av gaurwaith og reddet Larnachs datter som de hadde forfulgt. «Svært stolt var han,» sa Larnachs datter til Beleg, «med skinnende øyne som knapt nedlot seg til å se på meg. Dog kalte han ulvemennene sine feller og ville ikke drepe en annen som stod der, og som visste hva han het. Neithan kalte han ham.» «Kan du tyde denne gåten?» spurte Larnach alven. «Det kan jeg, dessverre,» sa Beleg. «Mannen du forteller om er nettopp han som jeg søker.» Han fortalte ikke skogmennene noe mer om Turin; men advarte dem om at ondskapen samlet seg lenger nord. «Snart vil glupske orker falle inn i dette land i større svermer enn dere kan motstå,» sa han. «Dette er året da dere til sist må oppgi enten deres uavhengighet eller deres liv. Dra til Brethil mens det ennå er tid!» Så reiste Beleg videre i hast, og han lette etter stimennenes tilholds­ steder og etter tegn som kunne vise ham hvorhen de var dratt. Slike fant han snart; men Turin hadde nå flere dagers forsprang og gjorde seg hast, for han fryktet at skogfolket skulle forfølge dem, og han brukte alle de knep og kunster han kunne for å narre eller lede på vill­ spor enhver som forsøkte å følge etter. Sjelden ble de mer enn én natt i samme leir, og de etterlot seg få spor både når de gikk og når de hvilte. Derfor jaktet selv Beleg forgjeves på dem. Blant de villmarkens skapninger som han kunne tale med, gikk det rykter om at en flokk av mennesker dro frem. Deres vitnesbyrd og spor som han selv kunne se førte ham ofte nær opp til Turin og flokken hans, men alltid var lei­ ren deres forlatt når han fant den; for de holdt vakt til alle kanter både dag og natt, og ved det minste tegn på at noen nærmet seg brøt de straks opp og forsvant. «Akk!» ropte Beleg. «Altfor godt lærte jeg dette menneskebarnet skogenes og markenes list! Det er nesten så man kunne tro det var en alveflokk.» Men de for sin del ble klar over at en eller annen utrettelig forfølger var på sporet av dem; en de ikke kunne se, men heller ikke riste av seg; og de ble urolige.11 Ikke lenge etter kom orkene over Sirion ved Brithiach, slik Beleg hadde fryktet, men siden Handir av Brethil kjempet mot dem med all den styrke han kunne mønstre, krysset de Vadestedene over Teiglin og dro sydover i sin jakt på bytte. Mange av skogfolkene hadde lyttet til Belegs råd og sendt sine kvinner og barn for å be om tilflukt i Bret­ hil. Disse og mennene som voktet dem unnslapp idet de kom seg over

108

UFULLENDTE FORTELLINGER

vadestedene i tide; men orkene møtte fylkingen av væpnede menn som kom bak, og mennene kunne ikke stå seg mot dem. Noen få hugg seg gjennom og kom til Brethil, men mange ble drept eller tatt til fange; og orkene dro videre til gårdene, som de plyndret og brente. Så snudde de straks vestover igjen og lette etter veien. Nå ville de nemlig vende tilbake til Norden så snart de kunne med sitt bytte og sine fan­ gerMen det gikk ikke lenge før de fredløses speidere visste hvor de var; og skjønt de ikke brydde seg stort om fangene, så vekket hærfanget deres rovgriskhet til live. Turin mente riktignok at det var farlig å røpe seg for orkene før de visste hvor mange det var; men stimennene ville ikke høre på ham, for det var mange ting de manglet der i vill­ marken, og det var allerede noen som var begynt å angre på at de tok ham til anfører. Turin tok derfor en eneste ledsager, Orleg het han, og dro for å utspeide orkene; og han gav førerskapet over til Androg og befalte ham å holde flokken tett samlet og godt skjult mens han var borte. Nå var orkeskaren langt større enn stimannsflokken, men de var i trakter hvor orkene sjelden hadde tort vise seg før, og orkene visste dessuten at bak veien lå Talath Dirnen, Den Bevoktede Slette, hvor speidere og krigere fra Nargothrond holdt vakt; og derfor var de eng­ stelige og vaktsomme, og deres egne speidere krøp mellom trærne på hver side av marsjlinjene. Slik skjedde det at Turin og Orleg ble opp­ daget, for tre speidere snublet over dem der de lå skjult; og selv om de drepte to, så unnslapp den tredje, og mens han løp ropte han golug! golug! Nå var dette et navn orkene hadde for noldoene. Straks ble skogen fylt av orker som spredte seg stille og lette både vidt og bredt. Turin forstod at de ikke hadde stort håp om å unnslippe, men tenkte at han i det minste skulle narre dem og føre dem bort fra det stedet hvor folkene hans lå skjult; og siden han forstod av go/^g-ropet at de fryktet speiderne fra Nargothrond, flyktet han vestover med Orleg. Forfølgerne kom like bak dem, og selv om de snodde og bråvendte som best de kunne ble de til sist drevet ut av skogen. Dermed fikk orkene øye på dem, og da de forsøkte å krysse veien ble Orleg skutt ned med mange piler. Men Turin ble reddet av sin alvebrynje og unn­ slapp alene inn i ødemarken på den andre siden; og ved hurtighet og list unngikk han fiendene og flyktet langt inn i land som var frem­ mede for ham. Orkene fryktet da at alvene i Nargothrond kunne bli varslet, og de drepte fangene og skyndte seg nordover.

NARN I HIN HURIN

109

Da nå tre dager var gått og Turin og Orleg ennå ikke var kommet tilbake, ville noen av de fredløse bryte opp fra hulen hvor de lå gjemt; men Androg talte mot det. Og mens de ennå skiftet ord om dette, stod med ett en grå skikkelse foran dem. Beleg hadde endelig funnet dem. Han trådte frem uten våpen i hendene og med håndfla­ tene vendt mot dem; men de sprang forskrekket opp, og Androg kastet en løkke over ham bakfra og strammet den til så den bandt armene hans. «Om I ikke vil ha gjester, da burde I holde bedre vakt,» sa Beleg. «Hvorfor byr I meg en slik velkomst? Jeg kommer som en venn, og en venn er det jeg søker hos eder. Neithan hører jeg at I kaller ham.» «Han er ikke her,» sa Ulrad. «Men om du ikke har speidet og lurt på oss lenge, hvorledes kjenner du da dette navn?» «Han har lurt på oss lenge,» sa Androg. «Dette er skyggen som har forfulgt oss. Nå skal vi kanhende få vite hva han virkelig vil.» Så befalte han dem å binde Beleg til et tre ved siden av hulen; og da han var bundet på hender og føtter forhørte de ham. Men Beleg ville bare gi ett eneste svar til alt de spurte ham om: «Jeg har vært en venn av denne Neithan siden jeg første gang traff på ham i skogen, og da var han bare et barn. Bare av kjærlighet søker jeg ham, og for å bringe ham godt nytt.» «La oss drepe ham, så vi er kvitt snusingen hans,» sa Androg i sinne; og han lot øynene hvile på Belegs veldige bue, og han begjærte den, for han var en bueskytter. Men noen med mildere hjerter talte mot ham, og Algund sa til ham: «Anføreren kan ennå komme tilbake; og da vil du angre det, om han får vite at han på samme tid har mistet en venn og godt nytt.» «Jeg tror ikke på dette alvepratet,» sa Androg. «Han er en speider fra kongen av Doriath. Men om han virkelig har noe nytt å fortelle, skal han si det til oss; og så skal vi dømme om det gir oss grunn til å la ham leve.» «Jeg venter på anføreren deres,» sa Beleg. «Du skal stå hvor du står til du snakker,» sa Androg. Siden Androg egget dem til det lot de da Beleg bli stående bundet til treet uten mat eller vann, mens de satt like ved siden av og åt og drakk; men han sa ikke noe mer til dem. Da to dager og netter var gått på dette vis ble de sinte og redde, og de var ivrige etter å komme seg bort; og de fleste av dem var nå villige til å drepe alven. Som kvelden falt på samlet de seg alle rundt ham, og Ulrad tok en vedskie fra det

110

UFULLENDTE FORTELLINGER

lille bålet som brant i huleåpningen. Men i dette øyeblikk kom Turin tilbake. Han kom stille, slik han hadde for vane, og stod i skyggene utenfor mennenes krets. Der fikk han se Belegs uttærte ansikt i lyset fra ilden. Da stod han som rammet av en pil, og hans øyne ble fylt av tårer som lenge var holdt tilbake, som når sne brått tiner. Han sprang frem og skyndte seg bort til treet. «Beleg! Beleg!» ropte han. «Hvorledes har du kommet hit? Og hvorfor står du slik?» Med det samme skar han vennen løs, og Beleg falt forover i armene hans. Da Turin hørte det mennene ville fortelle ham, ble han vred og bedrøvet; men først hadde han bare tanke for Beleg. Mens han stelte ham så godt han forstod, tenkte han på sitt liv i skogene, og hans vrede vendte seg mot ham selv. For ofte hadde fremmede mistet livet når de ble fakket nær stimennenes leir, eller overfalt av dem, og han hadde ikke hindret det; og ofte hadde han selv talt ille om kong Thingol og gråalvene. Derfor måtte han ta sin del av skylden om de ble behandlet som fiender. Med bitterhet vendte han seg så til sine menn. «Dere var grusomme,» sa han, «og grusomme når det ikke var nødvendig. Aldri tidligere har vi pint en fange; men til orke-gjerninger av dette slag har det livet vi fører bragt oss. Lovløse og fruktesløse har alle våre gjer­ ninger vært. Bare oss selv har vi tjent med dem, og de har næret hatet i våre hjerter.» Men Androg sa: «Hvem skal vi tjene, om ikke oss selv? Hvem skal vi elske, når alle hater oss?» «Jeg i det minste skal aldri mer legge hånd på alver eller mennes­ ker,» sa Turin. «Angband har tjenere nok. Om andre ikke vil sverge denne ed med meg, vil jeg vandre alene.» Ved dette åpnet Beleg sine øyne og løftet hodet. «Ikke alene!» sa han. «Nå kan jeg endelig fortelle deg om det bud jeg bærer. Du er ingen fredløs, og navnet Neithan passer deg ikke. Kongen tilgav deg det gale du måtte ha gjort. I et år har man lett etter deg for å kalle deg tilbake med heder til kongens tjeneste. For lenge har vi savnet Dragehj eimen.» Men Turin viste ingen glede ved disse tidender, og satt lenge taus; for ved Belegs ord falt på ny en skygge over ham. «Vent til denne natt er over,» sa han. «Da skal jeg velge. Hvordan valget enn blir, må vi forlate dette sted i morgen; for ikke alle som leter etter oss vil oss vel.» «Nei, ingen,» sa Androg, og skulte mørkt på Beleg.

NARN I HIN HURIN

111

Om morgenen var Beleg rask igjen, for som alle alver i fordums dager ble han raskt leget, og han talte til Turin på tomannshånd. «Jeg trodde mine tidender ville gi deg større glede,» sa han. «Visse­ lig vil du nå vende tilbake med meg til Doriath?» Og han bønnfalt Turin om å gjøre dette på alle måter han kunne; men jo mer han ivret, jo mindre villig syntes Turin. Ikke desto mindre spurte han Beleg nøye ut om Thingols dom. Da fortalte Beleg ham alt han visste, og til sist sa Turin: «Så var altså Mablung min venn, som han en gang syntes å være?» «En venn av sannheten, snarere,» sa Beleg, «og dette var til det beste, slik det nå gikk. Men hvorfor, Turin, fortalte du ham ikke at Saeros hadde overfalt deg? Helt annerledes kunne det da ha gått til. Og,» sa han, og kikket bort på mennene som lå om hverandre ved huleåpningen, «du kunne ennå ha båret din hjelm høyt, og ikke sun­ ket til dette.» «Det kan være, om du vil kalle det å synke,» sa Turin. «Det kan være. Men slik gikk det; og ordene ble sittende i halsen på meg. Med sine øyne bebreidet han meg, før han hadde spurt, for noe jeg ikke hadde gjort. Mitt menneskehjerte er stolt, som alvekongen sa. Og slik er det ennå, Beleg Cuthalion. Ennå vil det ikke la meg dra tilbake til Menegroth og utsettes for medlidende og unnskyldende blikk, som dem man sender en trassig guttunge etter en lærepenge. Jeg burde tilgi, ikke få tilgivelse. Og jeg er ingen guttunge lenger, men en mann etter mitt folks vis; og en hard mann etter min skjebne.» Da ble Beleg bekymret. «Hva har du da i sinne?» spurte han. «A fare fritt,» sa Turin. «Dette ønsket Mablung for meg da vi skil­ tes. Thingols nåde vil ikke strekke seg så langt som til disse mine led­ sagere i fallet, tror jeg; men jeg vil ikke nå skille meg fra dem om ikke de vil skille seg fra meg. Jeg holder av dem på et vis, ja, litt holder jeg av selv de verste av dem. De er av mitt eget slag, og i hver av dem fin­ nes noe godt som kan vokse. Jeg tror at de vil stå meg bi.» «Du ser med andre øyne enn mine,» sa Beleg. «Om du forsøker å lede dem bort fra ondskapens stier, vil de svikte deg. Jeg mistror dem, og én mest av alle.» «Hvorledes skal en alv dømme mennesker?» sa Turin. «Som han dømmer alle gjerninger, hvem det så er som gjør dem,» svarte Beleg, men han sa ikke mer, og han talte ikke om Androgs ondsinn, som mest var skyld i den overlast han hadde lidd; for siden Turin var i slikt et lune var han redd for å bli mistrodd og for at deres gamle

112

UFULLENDTE FORTELLINGER

vennskap skulle ta skade, noe som kunne lede Turin tilbake til hans ondeo veier, «A fare fritt, sier du, Turin min venn,» sa han. «Hva mener du?» «Jeg ønsker å lede mine egne menn og å føre krig på mitt eget vis,» svarte Turin. «Men i dette, i det minste, har jeg skiftet sinn: Jeg angrer hvert eneste slag uten de som var rettet mot alvers og menneskers Fiende. Og mer enn alt annet ønsker jeg å ha deg ved min side. Bli hos meg!» «Om jeg ble hos deg, ville det være kjærlighet og ikke visdom som drev meg,» sa Beleg. «Mitt hjerte sier meg at vi begge burde vende til­ bake til Doriath.» «Ikke desto mindre drar jeg ikke dit,» sa Turin. Da forsøkte Beleg atter en gang å formå ham til å vende tilbake til kong Thingols tjeneste, idet det var god bruk for Turins styrke og mot ved Doriaths nordlige grensemarker, og han talte til ham om hvorledes orkene hadde funnet nye veier ned i Beleriand, for fra Taur-nu-Fuin kom de ned i Dimbar gjennom Anach-passet. Men alt hva han sa, så nyttet det ikke, og til sist sa han. «En hard mann har du kalt deg selv, Turin. Hard er du, og selvrådig. Nå er det min tur. Hvis du i sannhet ønsker den store bue ved din side, så søk meg i Dimbar; for jeg vil vende tilbake dit.» Da satt Turin taus og kjempet med sitt hovmot som ikke ville la ham vende tilbake; og han grunnet på årene han hadde lagt bak seg. Men brått brøt han ut av disse tanker og sa til Beleg: «Alvemøen du nevnte: Jeg skylder henne meget for hennes vitnesbyrd i rette tid; men jeg kan ikke huske henne. Hvorfor holdt hun øye med meg?» Da så Beleg rart på ham. «Sannelig, hvorfor?» sa han. «Turin, har du alltid levd med ditt hjerte og halve ditt sinn et annet sted? Du van­ dret med Nellas i Doriaths skoger dengang du var en gutt.» «Det er lenge siden,» sa Turin. «Eller slik virker min barndom nå, og en tåke skjuler den - uten alene minnet om min fars hus i Dorlomin. Men hvorfor skulle jeg ha vandret med en alvemø?» «For å lære det hun kunne lære bort, kanhende,» sa Beleg. «Akk, du menneskebarn! Det finnes andre sorger i Midgard enn dine, og sår som intet våpen har laget. Sannelig, jeg begynner å tro at alver og mennesker ikke burde hverken møtes eller ha samkvem.» Turin sa intet, men så lenge Beleg i ansiktet som om han der ville tyde disse ords gåte. Men Nellas fra Doriath så ham aldri mer, og hans skygge vek bort fra henne.12

NARN I HIN HURIN

113

Om dvergen Mim

Etter at Beleg var reist (og dette skjedde i den andre sommer etter Turins flukt fra Doriath)13 skikket tingene seg ille for de fredløse. Det regnet mer enn årstiden skulle tilsi og langt flere orker enn tidligere kom ned fra Norden og reiste langs den gamle Sydveien over Teiglin, til plage for alle skoglandene langs Doriaths vestgrense. Trygghet og hvile ble det lite av, og flokken var oftere bytte enn jeger. En natt da de lå vaktsomme i mørket, for de kunne ikke tenne bål, tenkte Turin på det liv han levde, og det syntes ham at det gjerne kunne bli bedre. «Jeg må finne et trygt tilholdssted,» tenkte han, «og sikre oss mot vinteren og sulten»; og neste dag førte han sine menn av sted, lenger bort fra Teiglin og Doriaths grenser enn de før hadde vært. Etter tre dagers reise stanset de ved vestkanten av skogene i Siriondalen. Der begynte landet å heve seg opp til øde heier, og det var tørrere og mer åpent. Like etterpå, idet det grå dagslyset var ved å forsvinne etter en regnfull dag, falt det seg at Turin og hans menn søkte ly i et kristtornsnar; og bakenfor var det en glenne hvor mange store stener stod og lutet eller lå om hverandre på marken. Alt var stille, uten det at regnet dryppet fra trærne. Brått ropte en av vaktene til, og da de sprang opp fikk de se tre skikkelser, kledt i grått og med hetter over hodene, som listet seg frem mellom stenene. Hver av dem bar på en stor sekk, men likevel var de raske på foten. Turin ropte til dem at de skulle stanse, og mennene løp etter dem som hunder; men de bare fortsatte, og skjønt Androg skjøt piler etter dem forsvant to av dem i halvlyset. En ble hengende etter, hva enten han ikke var like rask som de andre eller hadde tyngre bør; og han ble snart grepet og kastet til jorden, og der ble han holdt fast av mange harde never enda han vred seg og bet som et dyr. Men Turin kom til og refset sine menn. «Hva har dere der?» sa han. «Hvorfor så hard­ hendte? Det er gammelt og småvokst. Hva skade kan det gjøre?» «Det biter,» sa Androg og holdt frem en blødende hånd. «Det er en ork eller har orkeblod i seg. Drep det!» «Det fortjener ikke bedre, slik det har skuffet oss,» sa en annen, som hadde tatt sekken. «Det er ingen ting her uten røtter og småsten.» «Nei,» sa Turin, «det har skjegg. Det er bare en dverg, tror jeg. La ham få reise seg og snakke.»

114

UFULLENDTE FORTELLINGER

Slik gikk det til at Mim kom inn i Beretningen om Hurins barn. For han stavret seg opp på knærne fremfor Turins føtter og bad for sitt liv. «Jeg er gammel,» sa han, «og fattig. Bare en dverg, som du sier, og ingen ork. Mim heter jeg. La dem ikke drepe meg uten grunn, herre, slik orker ville gjøre.» Da følte Turin medynk med ham i sitt hjerte, men han sa: «Fattig synes du å være, Mim, skjønt dette er underlig for en dverg; men vi er enda fattigere, vil jeg tro: menn uten husly eller venner. Om jeg sa at vi ikke sparer noen bare av medynk, siden vi lider nød, hva ville du da by oss som løsepenge?» «Jeg vet ikke hva du ønsker, herre,» sa Mim nølende. «Nå i kveld er det ikke stort!» sa Turin og så seg bittert om med regnet i øynene. «Et trygt sted å sove, så vi slipper den klamme sko­ gen. Et slikt sted har du sikkert til deg selv.» «Det har jeg,» sa Mim; «men jeg kan ikke gi det som løsepenge. Jeg er for gammel til å sove under åpen himmel.» «Du behøver ikke bli eldre,» sa Androg, som trådte frem med en kniv i hånden som ikke var såret. «Det kan jeg spare deg for.» «Herre!» ropte da Mim redselsslagen. «Om jeg mister livet, mister dere boligen; for dere kan ikke finne den uten Mim. Jeg kan ikke gi den fra meg, men jeg kan dele den med dere. Det er bedre plass der enn det en gang var: så mange er borte for alltid,» og han begynte å gråte. «Vi skal spare ditt liv, Mim,» sa Turin. «Til vi finner hiet hans, i det minste,» sa Androg. Men Turin vendte seg mot ham og sa: «Om Mim fører oss til sitt hjem uten svik, og det er høvelig, da har han betalt for sitt liv; og han skal ikke drepes av noen mann som følger meg. Dette sverger jeg.» Da slo Mim armene rundt Turins knær og sa: «Mim skal være din venn, herre. Først trodde jeg du var en alv, siden du har en alvs røst og tale; men om du er et menneske er det bedre. Mim holder ikke meget av alver.» «Hvor er dette huset ditt?» sa Androg. «Det må sannelig være godt om Androg skal dele det med en dverg. For Androg holder ikke meget av dverger. Det var ikke meget godt i de fortellinger om dem som mitt folk bar med seg ut av Østen.» «Døm om mitt hjem når dere ser det,» sa Mim. «Men dere vil trenge lys på veien, dere snublende menn. Jeg skal komme tilbake hit i god tid for å lede dere.»

NARN I HIN HURIN

115

«Nei, nei!» sa Androg. «Visselig vil du ikke tillate dette, herre? Du ville aldri få se denne gamle skurken igjen,» «Det blir mørkt,» sa Turin. «La ham etterlate et pant her hos oss. Skal vi beholde sekken din og det som er i den, Mim?» Men ved dette falt dvergen atter ned på kne og virket svært opp­ jaget. «Om Mim ikke hadde tenkt å komme tilbake, ville han ikke komme tilbake etter en gammel sekk med røtter,» sa han. «Jeg kom­ mer tilbake. La meg gå!» «Det vil jeg ikke,» sa Turin. «Om du ikke vil skille deg av med sek­ ken, må du bli her hos den. En natt under løvet vil kanhende få deg til å føle medynk med oss i din tur.» Men han merket seg, som også andre gjorde, at Mim satte større pris på børen sin enn den syntes å være verdt.

De førte den gamle dvergen av sted til den triste leiren sin, og mens han gikk, mumlet han på et forunderlig tungemål som virket harsknet av gammelt hat; men da de bandt bena hans, ble han brått stille. Og de som var på vakt så ham sitte stille og urørlig som en sten hele natten igjennom, men hans lysvåkne øyne glitret der de streifet frem og til­ bake i mørket. Før det ble dag holdt det opp å regne, og en vind suste mellom trærne. Morgenen var lysere enn på mange dager, og lette luftdrag fra syd åpnet himmelen opp, så den var blek og klar rundt soloppgangen. Mim satt ennå urørlig, og han så ut som en død; for nå var de tunge øyelokkene hans lukket, og i morgenlyset så de at han var visnet og sammensunket av elde. Turin stod og så ned på ham. «Det er lys nok nå,» sa han. Da åpnet Mim sine øyne og pekte på sine bånd; og da han ble gjort fri talte han heftige ord: «Lær dette, dere tåper!» sa han. «Legg aldri bånd på en dverg! Han tilgir det ikke. Jeg ønsker ikke å dø, men mitt hjerte brenner i meg etter det dere har gjort. Jeg angrer mitt løfte.» «Men det gjør ikke jeg,» sa Turin. «Du skal lede oss til ditt hjem. Til da skal vi ikke tale om døden. Dette er min vilje.» Han så ufra­ vendt inn i dvergens øyne, og dvergen kunne ikke utholde det; få kunne noensinne se Turin lenge i øynene når han var vred eller hadde satt seg noe fore. Snart snudde han hodet og reiste seg. «Følg meg, herre!» sa han. «Godt!» sa Turin. «Men nå vil jeg også si dette: Jeg forstår din stolthet. Du kan dø, men du skal aldri bli bundet igjen.»

116

UFULLENDTE FORTELLINGER

Så førte Mim dem tilbake til det sted hvor de hadde fanget ham, og han pekte mot øst. «Der ligger mitt hjem!» sa han. «Dere har ofte sett det, vil jeg mene, for det rager høyt opp. Sharbhund var vårt navn for det, før alvene gjorde om på alle navn.» Da så de at han pekte på Amon Rudh, Den Skallede Asen, hvis nakne isse skuet ut over mange ødslige mil. «Vi har sett den, men aldri på nært hold,» sa Androg. «For hva slags tilfluktssted kan det finnes der, eller vann, eller noen av de andre tingene vi trenger? Det ante meg at noe var galt. Skjuler menn seg på en åskam?» «Vidt utsyn kan være bedre enn å ligge på lur,» sa Turin. «Fra Amon Rudh kan man se vidt og bredt. Vel, Mim, jeg skal komme og se hva du har å vise meg. Hvor lenge vil det ta oss snublende mennes­ ker å komme frem?» «Hele denne dag til skumringen faller,» svarte Mim.

Følget satte kursen mot vest, og Turin gikk i spissen med Mim ved sin side. De var forsiktige da de kom ut av skogen, men hele landet var tomt og stille. De gikk over stenene som lå der og gikk så i motbakke; for Amon Rudh stod på den østlige randen av heiene som reiste seg mellom dalene hvor Sirion og Narog rant, og den løftet sitt hode mer enn tusen fot over den stenete vidden som lå omkring. På østsiden var landskapet oppbrutt og steg langsomt opp mot de høye åskammene blant klynger av bjørk og rogn, og eldgamle tornete trær med røtter i selve berget. På skråningene lengst ned på Amon Rudh vokste aeglos i tette snar; men issen, som var steil og grå, var bar, bortsett fra rød seregon som dekket berget.14 Da ettermiddagen var på hell nærmet de fredløse seg foten av åsen. De kom nå nordfrå, for slik hadde Mim ført dem, og lyset fra den syn­ kende solen skinte på toppen, og seregcm-plantene stod i full blomst. «Se! Det er blod oppe på toppen,» sa Androg. «Ikke ennå,» sa Turin. Solen var i ferd med å forsvinne bak synsranden, daler og søkk lå alt i mørke. Åsen tårnet seg nå opp foran dem og over dem, og de undret seg på hvorfor de skulle trenge en veiviser til så klart et mål. Men da Mim førte dem videre, og de begynte å klatre opp de siste bratte skrentene, forstod de at han fulgte en slags sti som han kjente godt eller fant ved hemmelige tegn. Stien slynget seg frem og tilbake,

NARN I HIN HURIN

117

og om de kastet et blikk til siden, så de mørke groper og slukter åpne seg til begge kanter, eller det lå grove stenurer der, hvor klunger og tornekratt dekket over sprekker og hull. Uten en veiviser kunne de ha strevet og klatret i ukesvis for å finne en farbar vei. Omsider ble skråningen jevnere, men brattere. De gikk under skyggene av eldgamle rognetrær og inn mellom rader av langbente aeglos'. et mørke fylt av en søt ange.15 Brått stod så en bergvegg foran dem, flat og bratt kneiset den høyt over dem i skumringen. «Er dette døren til ditt hus?» sa Turin. «Dverger elsker sten, sies det.» Han stilte seg tett opp til Mim, så han ikke nå til sist skulle kunne narre dem. «Ikke døren til huset, men grinden i gjerdet,» sa Mim. Så snudde han mot høyre langs bergveggen, og stanset brått etter tyve skritt; og Turin så at enten hender eller vær hadde laget en revne som var slik at to av flatene i berget overlappet hverandre, og det løp en åpning inn til venstre mellom dem. Inngangen var dekket til av lange slyn­ gende planter som vokste i bergsprekker ovenfor, men innenfor løp en bratt, stenet sti oppover i mørket. Vann sivet ned gjennom den, og luften var fuktig. De gikk i rekke opp den, én etter én. På toppen snudde stien mot høyre og syd igjen, og bragte dem gjennom et tornekratt som lå på en grønn slette før den løp videre inn i skyg­ gene. De var kommet til Mims hus, Bar-en-nibin-noeg,16 som bare ble husket i eldgamle fortellinger fra Doriath og Nargothrond og intet menneske noensinne hadde sett. Men natten falt på, og stjer­ nene stod i øst, og de kunne ennå ikke se hvorledes dette underlige sted så ut.

Amon Rudh hadde en isse: en bergmasse lik en bratt lue av sten med en naken og flat topp. På nordsiden stakk en hylle ut fra den, flat og nesten firkantet, og denne kunne ikke sees nedenfra; for bak den stod toppen av åsen som en vegg, og mot vest og øst var bratte stup. Bare fra nordsiden, der de var kommet, kunne man lett nå den dersom man visste veien.17 Fra revnen førte en sti som snart kom inn i et lite holt av fjellbjørk rundt et tjern med klart vann i en fordypning i ber­ get. Tjernet ble næret av en kilde nederst i bergveggen bak, og hadde avløp i en liten bekk, lik en hvit tråd, som rant ut over vestkanten av hyllen. Bak beltet av trær ved tjernet, mellom to høye klippespir, lå en hule. Den så ikke ut som mer enn et grunt søkk i berget, under en lav og ødelagt bue av sten; men lenger inne var den blitt utdypet og boret

118

UFULLENDTE FORTELLINGER

langt inn under åsen av lurvedvergenes sendrektige hender, i de lange år de hadde hatt tilhold der, i fred for gråalvene i skogen. I den dype skumringen førte Mim dem forbi tjernet, hvor de svake stjernene nå speilet seg mellom skyggene av bjørkegrener. Ved inn­ gangen til hulen snudde han seg og bukket for Turin. «Stig inn,» sa han, «i Bar-en-Danwedh, Løsepengenes Hus; for så skal det hete.» «Det kan være,» sa Turin. «Først vil jeg se.» Så gikk han inn sammen med Mim, og de andre fulgte etter da de så at han ikke var redd; selv Androg, som mest mistrodde dvergen. Snart befant de seg i et tett mørke; men Mim klappet i hendene, og et lite lys viste seg bak et hjørne: en annen dverg trådte frem fra en gang innerst i den ytterste hulen, og han bar på en liten fakkel. «Ha! Jeg bommet, slik jeg trodde!» sa Androg. Men Mim snakket raskt med den andre på deres eget uskjønne tungemål. Det virket som om han ble uroet eller sint av det han hørte, og han sprang ned gjen­ nom gangen og forsvant. Da ville Androg at de alle skulle gå videre. «Angrip først!» sa han. «Det kan hende det kryr av dem; men de er små.» «Bare tre, tenker jeg,» sa Turin; og han førte an mens de fredløse bak ham famlet seg frem langs gangen ved å kjenne på de ru veggene. Mange ganger snudde den hit og dit i krappe svinger; men til sist lyste et svakt lys foran dem, og de kom inn i en liten, men høy sal, svakt opplyst av lamper som hang i fine kjeder ned fra skyggene under taket. Mim var ikke der, men stemmen hans kunne høres, og den ledet Turin til døren til et kammer som åpnet seg bakenfor salen. Da han så inn, fikk han se Mim knele på gulvet. Stille ved siden av ham stod dvergen med fakkelen; men på en stenbenk ved den innerste veggen lå en annen. «Khim, Khim, Khim!» jamret den gamle dvergen og rev seg i skjegget. «Ikke alle pilene dine bommet,» sa Turin til Androg. «Men dette kan vise seg å være et treff vi vil angre på. Du er for snar til å skyte; men det er ikke sikkert du vil leve lenge nok til å lære deg visdom.» Så gikk Turin stille inn og stilte seg bak Mim. Han sa til ham: «Hva er i veien, Mim? Jeg kan litt om legekunsten. Kan jeg hjelpe deg?» Mim snudde hodet, og det var et rødt skjær i hans øyne. «Ikke om du ikke kan skru tiden tilbake og så skjære de grusomme hendene av folkene dine,» sa han. «Dette er min sønn, gjennomboret av en pil. Nå kan han ikke lenger tale. Han døde ved solnedgang. Deres bånd hind­ ret meg i å lege ham.»

NARN I HIN HURIN

119

Atter vellet lenge innestengt medynk frem i Turins hjerte som vann fra klippen. «Akk!» sa han. «Jeg ville kalle pilen tilbake om det stod i min makt. Fra nå av skal dette hus visselig kalles Bar-en-Danwedh, Løsepengenes Hus. For enten vi tar tilhold her eller ikke, skal jeg regne meg selv i gjeld til deg; og om jeg noensinne får rikdom i hen­ dene skal jeg gi deg mannebot i tungt gull for din sønn, som tegn på sorg, enda om gull ikke lenger kan glede ditt hjerte.» Da reiste Mim seg og så lenge på Turin. «Jeg hører dine ord,» sa han. «Du taler som en av dvergefyrstene i gammel tid; og det forund­ rer meg storlig. Nå er mitt hjerte kjølnet, skjønt det ikke eier glede. Min egen løsepenge vil jeg derfor betale: dere kan ta opphold her om dere så vil. Men dette legger jeg til: han som sendte denne pil skal knekke sin bue og sine piler og legge dem ved min sønns føtter; og aldri mer skal han ta en pil eller bære en bue. Om han gjør dette, skal han dø av det. Denne forbannelse legger jeg over ham.» Androg ble redd da han hørte om denne forbannelsen; og skjønt han gjorde det svært ugjerne, brakk han sin bue og sine piler og la dem ved den døde dvergens føtter. Men da han kom ut fra kammeret, skulte han hatskt på Mim og mumlet: «De sier at en dvergs forban­ nelse aldri dør; men et menneskes forbannelse kan også slå til. Måtte han dø med en pil i strupen!»18 Den natten lå de i salen og sov urolig idet Mim, og hans andre sønn, Ibun, jamret slik. Når de holdt opp, visste de ikke; men da de endelig våknet var dvergene borte og kammeret var lukket til med en sten. Været var fint igjen, og de fredløse vasket seg i tjernet i morgensolen og gjorde i stand den maten de hadde; og mens de åt stod med ett Mim foran dem. Han bøyde seg for Turin. «Han er borte og alt er gjort,» sa han. «Han hviler hos sine fedre. Nå vender vi oss mot det liv som er oss levnet, om enn dagene fremfor oss kan bli korte. Synes du vel om Mims hus? Er løsepengen betalt og tatt imot?» «Det er den,» sa Turin. «Da er alt deres, og dere kan stelle dere her som dere vil, uten dette: kammeret som er lukket til skal ingen åpne uten jeg.» «Vi hører,» sa Turin. «Men når det gjelder vårt liv her, er vi trygge, eller slik synes det; men enda må vi ha mat og annet. Hvorledes skal vi komme ut; og enda viktigere, hvordan skal vi komme tilbake?» De ble engstelige da Mim lo dypt nede i halsen. «Frykter dere at

120

UFULLENDTE FORTELLINGER

dere har fulgt en edderkopp like inn i nettet?» sa han. «Mim eter ikke mennesker! Og en edderkopp kunne ikke hamle opp med tredve hvepser på én gang. Se, dere er væpnet, og jeg står her uten våpen. Nei, vi må dele, dere og jeg: hus, mat og ild, og kanskje annet som vi skaf­ fer. Huset vil dere vokte og holde hemmelig til deres eget beste, tror jeg, selv når dere kjenner veiene inn og ut. Dere vil lære dem med tiden. Men til da må Mim finne stien for dere, eller Ibun hans sønn.» Dette samtykket Turin i, og han takket Mim, og de fleste av men­ nene hans var glade; for i morgensolen, når det ennå var høysommer, virket det som et vakkert sted å bo. Bare Androg var misfornøyd. «Jo før vi selv kjenner veiene ut og inn, jo bedre,» sa han. «Aldri før har vi på våre ferder bragt med oss en fange som bærer agg til oss.»

Den dagen hvilte de og pusset sine våpen og bøtte sitt utstyr; for ennå hadde de mat nok til en dag eller to, og Mim skjøt mer til det de hadde. Tre store gryter lånte han dem, og også ved; og han fant frem en sekk. «Avfall,» sa han. «Ikke verdt å stjele. Bare ville røtter.» Men når de var kokt viste det seg at disse røttene var gode å spise og kunne minne om brød; og de fredløse var glade for å ha dem, for de hadde lenge vært brødløse uten når de kunne stjele det. «Ville alver kjenner ikke til dem; gråalvene har ikke funnet dem; de stolte fra hin­ sides havet er for stolte til å grave,» sa Mim. «Hva heter de?» sa Turin. Mim skjelet bort på ham. «De har ikke noe navn, uten på dvergemålet, som vi ikke lærer bort,» sa han. «Og vi lærer ikke mennesker å finne dem, for de er grådige og sløsaktige og ville ikke ha spart før alle plantene var borte; mens de nå går forbi dem der de tumler seg frem i villmarken. Mer vil jeg ikke si om dette; men dere kan få det dere tren­ ger av mitt forråd, så lenge dere taler sømmelig og ikke lurer på meg eller stjeler.» Så lo han atter dypt nede i halsen. «De er dyrebare,» sa han. «Mer enn gull i vinterknipen, for de kan lagres som ekornets nøt­ ter, og vi holdt allerede på med å legge opp forråd av de som var modne. Men dere er tåper om dere tror at jeg ikke ville ha gitt fra meg én liten bør når det gjaldt å redde livet.» «Jeg hører hva du sier,» sa Ulrad, som hadde kikket ned i sekken da Mim ble fanget. «Og dog ville du ikke gi den fra deg, og dine ord får meg til å undre enda mer.» Mim vendte seg og så mørkt på ham. «Du er en av de tåper som våren ikke ville begråte om vinteren drepte deg,» sa han. «Jeg hadde

NARN I HIN HURIN

121

gitt mitt ord og måtte derfor ha kommet tilbake, villig eller ikke, med sekk eller uten, uansett hva en lovløs og troløs mann måtte tro! Men jeg liker ikke å bli frarøvet noe som er mitt ved de ondes rå makt, om det så bare er en skorem. Minnes jeg ikke at dine hender var blant dem som bandt meg, og dermed hindret meg i å tale en siste gang med min sønn? Når jeg deler ut jordbrød fra forrådet, skal din del alltid heret­ ter trekkes fra, og om du eter det, skal det være ved dine fellers gav­ mildhet, ikke min.» Så gikk Mim bort; men Ulrad, som hadde krympet seg under hans vrede, sa mot ryggen hans: «Store ord! Ikke desto mindre hadde den gamle røveren andre ting i sekken, like i form, men hardere og tyngre. Kanskje det er andre ting i villmarken enn jordbrød som alvene ikke har funnet og menneskene ikke må kjenne til!»19 «Det kan hende,» sa Turin. «Ikke desto mindre talte dvergen sanne ord i det minste da han kalte deg en tåpe. Hvorfor må du si det du ten­ ker? Om du ikke kan få sømmelige ord opp av halsen, vil taushet tjene oss alle bedre.» Dagen gikk fredelig, og ingen av de fredløse hadde lyst til å forlate stedet. Turin gikk ofte frem og tilbake på engen oppe på hyllen, fra den ene kanten til den andre; og han skuet mot øst, mot vest og mot nord, og han undret seg over at han kunne se så langt i den klare luf­ ten. Nordover så han og øynet Brethilskogen der den klatret grønn rundt Amon Obel i sin midte. Dit ble hans blikk trukket igjen og igjen, han visste ikke hvorfor; for hjertet vandret heller mot nordvest, hvor det syntes ham at han langt, langt borte i synsranden kunne ane Skyggefjellene, murene som omkranset hans hjem. Men om aftenen skuet Turin vestover mot solnedgangen, der solen sank rød ned i disen over de fjerne kyster og Narogdalen lå i dyp skygge imellom. På dette vis begynte Turins opphold i Mims saler i Bar-en-Danwedh, Løsepengenes Hus.

Se Silmarillion s. 208-219 og tillegget til Narn i Hin Hurin, s. 170 nedenfor, om hva som hender Turin fra han kommer til Bar-en-Danwedh og til Nargothronds fall.

122

UFULLENDTE FORTELLINGER

Turin vender tilbake til Dor-lomin

Medtatt av den lange veien han hadde lagt bak seg så raskt (for tyve mil og mer hadde han reist uten hvil) kom Turin med vinterfrosten omsider til Ivrinsjøene, hvor han før hadde funnet legedom. Men nå var de ikke annet enn en frossen mudderpøl, og han kunne ikke mer drikke av dem. Derfra kom han til passene inn i Dor-lomin;20 og bitende snevær kom ned fra nord, og hans ferd var farefull og kald. Skjønt tre og tyve år var gått siden han hadde trådt på denne sti, stod den uutslettelig ris­ set inn i hans hjerte, så stor var sorgen over hvert skritt som førte ham bort fra Morwen. På dette vis kom han til sist tilbake til sitt barn­ domsland. Det var trist og nakent; og folkene der var få og simple, og de talte østerlingenes skurrende tungemål, og det gamle tungemål var blitt et språk for livegne eller fiender. Derfor gikk Turin varlig frem, hettekledt og taus, og han kom til sist til huset han søkte. Det stod mørkt og kaldt, og intet levende bodde nær det; for Morwen var der ikke lenger, og Brodda, inntren­ geren (han som med vold og makt tok Aerin, Hurins slektning, til hustru) hadde plyndret hennes hus og tatt alt som var levnet henne av gods eller tjenere. Broddas hus var det som lå nærmest Hurins gamle hus, og dit kom Turin, utmattet av vandring og sorg, og bad om ly; og dette fikk han, for Aerin holdt ennå i hevd noen av de vennligere skikker fra fordums dager. Han ble vist til et sete ved ilden blant tjenerne og noen få veifarende nærpå like medtatte og fæle som ham selv; og han spurte om nytt fra landet der. Ved dette ble det dørgende stille, og somme trakk seg bort idet de sendte den fremmede skjeve blikk. Men én gammel veifarende mann med en krykke sa: «Om du må bruke det gamle tungemål, mester, så gjør det lavere og spør ikke etter nytt. Vil du bli jult opp som en kjelt­ ring eller hengt som en speider? For begge deler kunne du godt være, slik du ser ut. Noe som bare betyr,» sa han, idet han bøyde seg bort og hvisket inn i Turins øre, «at du ser ut som en av de gode folk fra gamle dager som kom med Hador i den gylne tiden, før hodene fikk ulveragg. Noen her er av dét slaget, enda om de nå er gjort til tiggere og treller, og var det ikke for fru Aerin ville de hverken nyte varmen her eller denne suppen. Hvor kommer du fra, og hva slags nytt spør du etter?» «Det var en frue ved navn Morwen,» svarte Turin, «og for lenge

NARN I HIN HURIN

123

siden bodde jeg i hennes hus. Etter lange vandringer kom jeg dit for å be om husrom, men nå fantes hverken varme eller folk der.» «Og slik har det vært i et drøyt år eller mer,» svarte den gamle man­ nen. «Men knapt var det med både varme og folk i huset der siden den fryktelige krigen; for hun tilhørte det gamle folket - som du sikkert vet, enken etter vår herre, Hurin Galdorsønn. De våget nå likevel ikke å røre henne, for de var redd henne; stolt og vakker som en dronning var hun før sorgen merket henne. Heksekone kalte de henne, og skydde henne. Heksekone: det er bare «alve-venn» på nymålet. Men de ranet henne. Ofte hadde både hun og datteren gått sultne, hadde det ikke vært for fru Aerin. Hun hjalp dem i det skjulte, sies det, og fikk mangt et slag for det av tølperen Brodda, som tvang henne til ekteskap.» «Og i dette drøye år eller mer?» sa Turin. «Er de døde eller gjort til treller? Eller har orkene overfalt henne?» «Det vet vi ikke sikkert,» sa den gamle. «Men både hun og datteren er borte; og denne Brodda har plyndret henne og rasket med seg det som var igjen. Ikke en hund er der nå, og de få husfolkene hennes tok han til treller; uten somme som tok tiggerstaven fatt, slik som jeg. Jeg tjente henne i mangt et år, og den store høvdingen før det, Sador Enfot: en forbannet øks i skogen for lenge siden, ellers ville jeg ligget i den store gravhaugen nå. Vel minnes jeg den dagen Hurins gutt ble sendt av sted, og hvordan han gråt; og hun, da han var reist. Til Det Skjulte Rike dro han, ble det sagt.» Med dette holdt den gamle mannen inne, og betraktet Turin tvil­ ende. «Jeg er gammel og jeg babler,» sa han. «Bry deg ikke om meg! Men enda det er en glede å snakke på gammelmålet med en som taler det så fint som i gamle dager, er dagene onde, og man må være på vakt. Ikke alle som taler det vakre målet har vakre hjerter.» «Sant nok,» sa Turin. «Mitt hjerte er bistert. Men om du frykter at jeg er en speider nordfrå eller østfra, da har du ikke stort mer visdom enn du hadde for lenge siden, Sador Labadal.» Den gamle mannen stirret på ham med åpen munn; og sa så skjel­ vende: «Kom utenfor! Det er kaldere, men tryggere. Du snakker for høyt, og jeg for meget, for en østerlings hall.» Da de var kommet ut på tunet klamret han seg til Turins kappe. «Du bodde i huset for lenge siden, sier du. Herre Turin, Hurins sønn, hvorfor har du kommet hit? Mine øyne er åpnet, og mine ører også til sist; du har din fars stemme. Men bare den unge Turin kalte meg

124

UFULLENDTE FORTELLINGER

noensinne Labadal. Han mente ikke noe ondt med det: vi var hjertevenner i de dager. Hva søker han her nå? Få er tilbake av oss; og vi er gamle og våpenløse. Lykkeligere de i den store gravhaugen.» «Jeg kom ikke med tanke om strid,» sa Turin, «skjønt dine ord har vekket denne tanken i meg nå, Labadal. Men det må vente. Jeg kom for å finne fru Morwen og Nienor. Hva kan du si meg, og raskt?» «Lite, herre,» sa Sador. «De dro lønnlig bort. Det ble hvisket oss imellom at det var den høybårne Turin som hadde kalt dem til seg; for vi tvilte ikke på at han var vokst seg mektig på disse årene, en konge eller stormann i et av sydlandene. Men det synes som om det ikke var slik det skjedde.» «Det var det ikke,» sa Turin. «En stormann var jeg i et av sydlan­ dene, skjønt jeg nå er en omstreifer. Men jeg kalte dem ikke til meg.» «Da vet jeg ikke hva jeg skal si deg,» sa Sador. «Men fru Aerin vet det nok, det tviler jeg ikke på. Hun kjente alle din mors planer.» «Hvordan kan jeg nå henne?» «Det vet jeg ikke. Det ville stå henne dyrt om hun ble funnet hvis­ kende ved døren med et vandrende krek av det undertrykte folket, og det er langtfra sikkert at vi kunne få budsendt henne. Og slik en tigger som du er, vil ikke komme langt inn i hallen mot høysetet før østerlingene griper deg og pryler deg, eller det som verre er.» Da ropte Turin i harme: «Kan jeg ikke gå inn i Broddas hall, og vil de pryle meg? Kom og se!» Derpå gikk han inn i hallen og kastet hetten tilbake. Alle som stod i hans vei skjøv han til side der han strenet frem mot bordet hvor hus­ bonden selv og hans hustru satt, sammen med andre av østerlingenes stormenn. Da løp noen for å gripe ham, men han kastet dem til jorden og ropte: «Er det ingen som hersker i dette hus, eller er det et orkereir? Hvem er herre her?» Da reiste Brodda seg i vrede: «Jeg hersker i dette hus,» sa han. Men før han kunne si mer, sa Turin: «Da har du ikke lært den høviskhet som var i landet før deg. Er det nå skikken blant menn å la knekter legge hånd på deres hustruers frender? En slik er jeg, og jeg har et ærend til fru Aerin. Får jeg fritt komme frem, eller må jeg bane meg vei?» «Kom!» sa Brodda, og han skulte; men Aerin ble blek. Da strenet Turin opp til Broddas bord, stilte seg foran det og buk­ ket. «I må ha meg unnskyldt, fru Aerin,» sa han, «at jeg slik trenger meg på; men mitt ærend har hast og har ført meg langt. Jeg søker

NARN I HIN HURIN

125

Morwen, fruen til Dor-lomin, og hennes datter Nienor. Men hennes hus står tomt og plyndret. Hva kan I fortelle meg?» «Intet», sa Aerin skrekkslagen, for Brodda stirret på henne. «Intet, uten at hun er reist bort.» «Dette tror jeg ikke,» sa Turin. Da sprang Brodda frem, og han var rød av drukkenskaps vrede. «Nok!» ropte han. «Skal min hustru motsies like fremfor meg, av en tigger som taler trellemålet? Det finnes ingen frue til Dor-lomin. Men når det gjelder Morwen, tilhørte hun trellefolket, og har rømt slik treller gjør. Gjør du det samme, og gjør deg hast, eller jeg lar deg henge på et tre!» Da bykset Turin mot ham og trakk sitt sorte sverd, og han grep Brodda etter håret og trakk hans hode bakover. «La ingen røre seg,» sa han, «ellers vil dette hode skille lag med skuldrene! Fru Aerin, jeg ville be Eder om unnskyldning atter en gang om jeg trodde at denne tølper noensinne hadde gjort Eder annet enn ondt. Men tal nå og la meg få min vilje! Er jeg ikke Turin, herre til Dor-lomin? Skal jeg befale Eder?» «Befal meg,» svarte hun. «Hvem plyndret Morwens hus?» «Brodda,» svarte hun. «Når flyktet hun, og hvorhen?» «For ett år og tre måneder siden,» sa Aerin. «Mester Brodda og andre av inntrengerne østfra som bor heromkring hundset og plaget henne meget. For lenge siden ble hun budt å komme til Det Skjulte Rike; og til sist dro hun. For landene imellom var dengang fri for det onde en stund, ved Det Sorte Sverds tapperhet i sydlandet, sies det; men slik er det ikke mer. Hun håpet å finne at hennes sønn ventet henne der. Men om I er han, da frykter jeg at alt er gått på tverke.» Da lo Turin bitterlig. «På tverke, på tverke?» ropte han. «Ja, alltid på tverke: så skjevt som Morgoth!» Og brått overmannet en sort vrede ham; for hans øyne var åpnet, og de siste tråder av Glaurungs forbannelse løsnet, og han visste hvilke løgner som hadde bedratt ham. «Er jeg blitt narret, så jeg kunne komme og finne her en æreløs død, jeg som i det minste kunne ha fått en tapper ende fremfor Nargothronds porter?» Og ut av nattemørket som omgav hallen syntes det ham at han hørte Finduilas skrike. «Ikke som den første skal jeg dø her!» ropte han. Og han grep Brodda og med sin veldige pines og vredes styrke løftet han ham opp

126

UFULLENDTE FORTELLINGER

og ristet ham som om han var en hund. «Morwen av trellefolket, sa du? Du sønn av stympere, tyv, trellers trell!» Derpå kylte han Brodda med hodet først tvers over bordet, rett i fjeset på en østerling som reiste seg for å gå løs på Turin. I dette fall brakk Brodda nakken; og Turin kom byksende bak ham og drepte tre andre som krøp sammen der, for han kom over dem våpenløse. Da ble det uro i hallen. Østerlingene som satt der ville ha kommet mot Turin, men mange andre av de eldre folkene fra Dorlomin var samlet der: lenge hadde de vært tamme tjenere, men nå reiste de seg med opprørsrop. Snart var det strid overalt i hallen, og enda om trellene bare hadde kjøttkniver og slikt som de kunne rive til seg mot dolker og sverd, ble mange snart drept på begge sider før Turin hoppet ned blant dem og drepte de siste av østerlingene som ennå fantes i hallen. Så lente han seg mot en søyle og hvilte, og hans vredes ild var nå som aske. Men gamle Sador krøp bort til ham og klamret seg om knærne på ham, for han var dødelig såret. «Tre ganger syv år og mer, det var lenge å vente på denne time,» sa han. «Men dra nå, dra, herre! Dra og kom ikke tilbake, om du ikke kommer med større styrke. De vil oppby hele landet mot deg. Mange har rømt bort fra hallen. Dra, ellers vil du dø her. Farvel!» Så gled han ned og døde. «Han taler med dødens sannhet,» sa Aerin. «Du har fått vite det du ville. Dra nå i hast! Men dra først til Morwen og trøst henne, ellers vil jeg finne det vanskelig å tilgi den ødeleggelse du her har forvoldt. For om mitt liv var tungt å bære før, har du nå bragt meg døden med din voldsomhet. Inntrengerne vil hevne denne natt på alle som var her. Ubesindige er dine gjerninger, Hurinssønn, som om du ennå blott var barnet jeg en gang kjente.» «Og forsagt er ditt hjerte, Aerin Indorsdatter, som det var dengang jeg kalte deg tante og en ragget hund skremte deg,» sa Turin. «Du ble skapt for en mildere verden. Men kom nå! Jeg skal føre deg til Mor­ wen.» «Sneen ligger på markene, men tykkere på mitt hode,» svarte hun. «Å dra ut i villmarken med deg ville drepe meg like snart som de rå østerlinger. Du kan ikke bøte på det du har gjort. Dra! A bli vil bare gjøre alt verre, og bringe Morwen sorg til ingen nytte. Dra, jeg tigger deg!» Da bøyde Turin seg dypt for henne, snudde seg og gikk ut av Broddas hall; men alle opprørerne som var sterke nok til det fulgte ham.

NARN I HIN HURIN

127

De flyktet i retning av fjellene, for somme blant dem var godt kjent i utmarken, og de velsignet sneen som falt bak dem og dekket til spo­ rene deres. Skjønt jakten snart var i gang, med mange folk og hunder og hestevrinsk, unnslapp de derfor opp i åsene mot syd. Da de så seg tilbake, kunne de i det fjerne, i landet de hadde lagt bak seg, se et rødt lys. «De svir av hallen,» sa Turin. «Hva nytte kan de ha av det?» «De? Nei, herre: hun, tenker jeg,» sa én, Asgon het han. «Mang en stridsmann har tatt feil av tålmod og stillhet. Hun gjorde meget godt for oss og betalte det dyrt. Hun var ikke forsagt, og tålmod brister til sist.» Noen av de mest hardføre som kunne utholde vinteren ble hos Turin og førte ham på underlige stier til et tilfluktssted i fjellene, en hule som fredløse og flyktninger kjente til; og der fantes et lite forråd av mat. Der ventet de til sneværet gav seg, og så gav de ham mat og bragte ham til et lite beferdet pass som førte syd til Siriondalen, hvor sneen ennå ikke var kommet. På stien nedover skiltes de. «Farvel nå, herre til Dor-lomin,» sa Asgon. «Men glem oss ikke. Vi er jagede menn nå; og fordi du kom vil vargfolket te seg enda grummere enn før. Dra derfor, og kom ikke tilbake om du ikke kommer med styrke stor nok til å utfri oss. Farvel!» Turin kommer til Brethil

Turin gikk nå nedover mot Sirion, og han var splittet i sitt sinn. For det syntes ham at hvor han før hadde hatt to bitre valg, hadde han nå tre, og hans undertrykte folk kalte på ham; dem han bare hadde ført enda større tyngsler over ved å komme. Bare denne trøst hadde han: at Morwen og Nienor uten tvil forlengst var kommet til Doriath, og at det alene var de tapre bedrifter som Det Sorte Sverd i Nargothrond hadde øvet som hadde trygget deres vei. Og han sa i sitt stille sinn: «Hvor kunne jeg bedre ha anbragt dem, hadde jeg kommet før? Om Melians Belte blir brutt, da er det ute med alt. Nei, tingene er i sannhet bedre som de er; for med min vrede og mine overilte gjerninger kaster jeg en skygge hvor enn jeg tar opphold. La Melian ha dem i forvar! Så vil jeg la dem i fred uten skygge ennå en stund.» Men for sent lette nå Turin etter Finduilas, der han streifet omkring under Ered Wethrins bryn, vill og vaktsom som et dyr; og han la seg på lur ved alle veiene som førte nord til Sirionpasset. For sent. For alle

128

UFULLENDTE FORTELLINGER

spor var blitt vasket bort av regnet og sneen. Men slik falt det seg at han, mens han var på ferd nedover langs Teiglin, kom over noen menn av Halethfolket fra Brethilskogen. Krigen hadde tæret slik på dem at de nå bare var et lite folk, og de fleste av dem bodde skjult bak et peleverk på Amon Obel dypt inne i skogen. Ephel Brandir het ste­ det; for Brandir Handirssønn var nå herre over dem, etter at hans far var blitt drept. Og Brandir var ingen stridens mann, for han var halt siden han ved et uhell hadde brukket benet som barn; og han hadde ennvidere et føyelig sinn, og holdt mer av tre enn av malm, og satte kunnskap om alt som vokser i jorden høyere enn all annen lærdom. Men noen av skogmennene jaktet ennå på orkene ved grensen; og slik gikk det til at Turin hørte våpengny da han kom dit. Han skyndte seg mot det, og da han listet seg varlig mellom trærne fikk han se en liten flokk menn omringet av orker. De stod med ryggen mot en tre­ klynge som vokste for seg på en glenne og forsvarte seg fortvilet; men orkene var svært mange, og de hadde lite håp om å unnslippe om det ikke kom hjelp. Ute av syne i underskogen laget derfor Turin stor larm ved å trampe og slå, og så ropte han med høy røst, som om han ledet mange menn: «Ha! Her har vi dem! Følg meg, alle sammen! Frem nå, og hugg ned for fote!» Ved dette så mange av orkene forferdet bakover, og så sprang Turin frem, vinkende som om det kom mange bak ham, og eggene på Gurthang flakket som ild i hans hånd. Altfor godt kjente orkene denne klinge, og enda før han nådde frem til dem hadde mange snudd og flyktet. Da løp skogmennene ham i møte, og sammen jaget de fien­ dene ut i elven: få av dem kom over. Til sist stanset de ved bredden, og Dorlas, som ledet skogmennene, sa: «I er en rask jeger, herre; men Eders menn er sene til å følge etter.» «Nei,» sa Turin, «vi løper alle sammen som én mann, og kan ikke skilles ad.» Da lo brethilmennene og sa: «Godt, én slik er verdt mange. Og vi er Eder stor takk skyldig. Men hvem er I, og hva gjør I her?» «Ikke annet enn det som er mitt fag: å drepe orker,» sa Turin. «Og jeg bor der hvor mitt fag fører meg. Jeg er Villmann fra skogen.» «Så kom og bo hos oss,» sa de. «For vi bor i skogen, og slike fagets mestere har vi bruk for. Vi skulle ta vel imot Eder!» Da så Turin på dem med et underlig blikk og sa: «Finnes det da ennå noen som vil la meg tre inn over deres terskler? Men, venner, jeg har ennå et tyngende ærend: å finne Finduilas, Orodreths datter av

NARN I HIN HURIN

129

Nargothrond, eller i det minste få tidender om henne. Akk! Mange uker er gått siden hun ble ført bort fra Nargothrond, og dog må jeg lete videre.» Da så de på ham med medynk, og Dorlas sa: «Let ikke videre. For en orkeskare kom opp fra Nargothrond og nærmet seg Teiglinvadene, og vi visste om den lang tid i forveien: svært sakte gikk den, siden den førte mange fanger med seg. Da ville vi slå vårt eget lille slag i krigen, og vi la oss i bakhold etter orkene med alle de bueskyt­ tere vi kunne mønstre og håpet å kunne redde noen av fangene. Men akk! ikke før hadde vi angrepet før de avskyelige orkene drepte fan­ gene, kvinnene først; og Orodreths datter festet de til et tre med et spyd.» Turin stod som hadde han fått et dødelig slag. «Hvorledes vet I dette?» sa han. «Fordi hun talte til meg innen hun døde,» sa Dorlas. «Hun så ned på oss som om hun søkte etter noen hun hadde ventet, og hun sa: ’Mormegil. Si til Mormegil at Finduilas er her.’ Hun sa ikke mer. Men fordi dette var hennes siste ord begravde vi henne der hvor hun døde. Hun ligger i en haug ved bredden av Teiglin. Det er en måned siden nå.» «Før meg dit,» sa Turin; og de førte ham til en liten haug ved Vade­ stedene over Teiglin. Der la han seg ned, og et mørke falt over ham, så dypt at de trodde han var død. Men Dorlas så ned på ham der han lå, og så vendte han seg til sine menn og sa: «For sent! Et sørgelig treff er dette. Men se: her ligger selveste Mormegil, den store feltherre fra Nargothrond. På hans sverd skulle vi ha kjent ham, som orkene gjorde.» For Det Sorte Sverds ry var fra Syden nådd vidt og bredt, like inn i skogens dyp. Nå løftet de ham derfor med ærbødighet og bar ham til Ephel Brandir; og Brandir, som kom ut for å møte dem, undret seg over båren de bar. Så trakk han dekket til side og så ned på Turin Hurinssønns ansikt; og en mørk skygge falt over hans hjerte. «O grusomme menn av Haleths folk!» ropte han. «Hvorfor holdt dere døden tilbake fra denne mann? Med megen møye har dere bragt hertil vårt folks siste bane.» Men skogfolkene sa: «Nei, det er Mormegil av Nargothrond,21 en veldig orkejeger, og han vil være oss til megen hjelp om han lever. Og om det ikke var så, skulle vi la en mann som var slått til jorden av sorg ligge ved veien som åtsel?»

130

UFULLENDTE FORTELLINGER

«Det skulle dere sannelig ikke,» sa Brandir. «Skjebnen ville det ikke så.» Og han tok Turin inn i sitt hus og pleiet ham omsorgsfullt. Men da Turin til sist ristet mørket av seg, stod en ny vår for døren; og han våknet og så solen skinne på de grønne knoppene. Da våknet tillike huset Hadors tapperhet i ham, og han stod opp og sa i sitt hjerte: «Alle mine gjerninger og hengangne dager var mørke og fulle av ondskap. Men en ny dag er kommet. Her vil jeg være i fred og gi avkall på navn og ætt; og således vil jeg legge min skygge bak meg, eller i det minste ikke føre den over dem jeg har kjær.» Derfor tok han et nytt navn og kalte seg Turambar, som på det høyalviske mål betød Skjebnens Herre; og han tok bolig blant skogmennene og de holdt meget av ham, og han påla dem å glemme det navn han før hadde båret og å regne ham som barnefødt i Brethil. Dog kunne han ikke med dette skifte av navn helt skifte lynne, eller helt glemme sine gamle klagemål mot Morgoths tjenere; og undertiden dro han derfor på orkejakt sammen med noen få andre av samme sinn, enda om dette mishaget Brandir. For han håpet heller å bevare sitt folk ved stillhet og lønndom. «Mormegil er ikke mer,» sa han, «pass dog på så ikke Turambars vågemot drar en hevn av samme slag inn over Brethil!» Derfor la Turambar sitt sorte sverd til side og førte det ikke mer i striden, og brukte i stedet buen og spydet. Men han ville ikke for noen pris tåle at orkene krysset Vadestedene over Teiglin eller nærmet seg haugen hvor Finduilas var lagt. Haudh-en-Elleth het den, Alvemøens haug, og orkene lærte snart å frykte dette sted, og skydde det. Og Dorlas sa til Turambar: «Du har gitt avkall på navnet, men Det Sorte Sverd er du ennå; og er det ikke sant, det ryktet forteller, at han var sønn av Hurin av Dor-lomin, herre over Hadors hus?» Og Turambar svarte: «Så har jeg hørt. Men spre det ikke; det ber jeg deg om, så sant du er min venn.» Morwen og Nienors reise til Nargothrond

Da Styggvinteren trakk seg tilbake kom nye tidender om Nargoth­ rond til Doriath. For somme som unnslapp fra herjingen og hadde klart seg gjennom vinteren i villmarken, kom til sist for å søke tilflukt hos Thingol, og grensevokterne førte dem til kongen. Og somme sa at alle fiendene hadde trukket seg nordover, og andre at Glaurung fortsatt holdt til i Felagunds saler; og somme sa at Mormegil var

NARN I HIN HURIN

131

drept, og andre at han var forgjort av dragen og ennå stod der, som omskapt til sten. Men alle samstemte i at før ødeleggelsen kom over Nargothrond visste mange der at Mormegil ikke var noen annen enn Turin Hurinssønn av Dor-lomin. Stor var da Morwens frykt og sorg, og Nienors; og Morwen sa: «Slik tvil er sikkerlig Morgoths verk! Kan vi ikke få rede på sannhe­ ten, og sikker beskjed om det verste som vi må utholde?» Nå ville Thingol selv svært gjerne få vite mer om Nargothronds skjebne, og hadde alt i sinne å sende ut somme som med all aktsomhet kunne fare dit ned, men han trodde at Turin visselig var drept eller hinsides redning, og med uvilje så han den stund i møte da Morwen klart skulle få dette å vite. Derfor sa han til henne: «Store farer hefter ved denne sak, frue til Dor-lomin, og den må nøye overveies. Sannelig kan slik tvil være Morgoths verk, ment å lokke oss til å gjøre noe ube­ sindig.» Men Morwen var som forrykt og ropte: «Ubesindig, herre! Om min sønn sniker seg sulten rundt i skogene, om han ligger i lenker, om hans legeme ligger ubegravet, da vil jeg være ubesindig. Ikke en time ville jeg bie før jeg satte ut for å finne ham.» «Frue til Dor-lomin,» sa Thingol, «dette ville visselig ikke Hurins sønn ønske. Her ville han mene at I var bedre anbragt enn i noe annet rike som står: i Melians varetekt. For Hurins skyld og for Turins vil jeg ikke ha Eder vandrende rundt i disse tiders sorte farer.» «I holdt ikke Turin tilbake fra farene, men meg vil I holde tilbake fra ham,» skrek Morwen. «I Melians varetekt! Ja, en fange av Beltet. Lenge nølte jeg før jeg dro inn gjennom det, og nå angrer jeg.» «Nei, om I fører sådan tale, frue til Dor-lomin,» sa Thingol, «så vit dette: Beltet står åpent. Fritt kom I hertil; fritt skal I her forbli - eller fare bort.» Så talte Melian, som til nå hadde tiet: «Far ikke bort, Morwen. Et sant ord talte I: denne tvil stammer fra Morgoth. Om I farer, lyder I hans vilje.» «Frykt for Morgoth skal ikke holde meg tilbake når min ætt kaller på meg,» svarte Morwen. «Men om I frykter for meg, herre, så lån meg noen av Eders folk.» «Jeg befaler ikke over Eder,» sa Thingol. «Men mine folk står det til meg å befale over. Jeg vil sende dem etter mitt eget råd.» Da sa ikke Morwen mer, men hun gråt; og hun gikk bort fra kon­ gens åsyn. Thingols hjerte var tynget, for det tyktes ham at Morwen

132

UFULLENDTE FORTELLINGER

søkte døden med dette sinn; og han spurte Melian om hun ikke ville holde henne tilbake med sin kraft. «Meget kan jeg utrette mot ondskap som vil inn,» svarte hun. «Men intet mot at de som ønsker det drar ut. Dette hører inn under deg. Om hun skal holdes tilbake her, må du gjøre det med makt. Dog kan det være at du således driver henne fra sans og samling.» Nå gikk Morwen til Nienor og sa: «Farvel, Hurinsdatter. Jeg går for å finne min sønn, eller sikre tidender om ham, siden ingen her vil gjøre noe som helst, men nøler til det er for sent. Vent på meg her til jeg måhende kommer tilbake.» I skrekk og sorg forsøkte da Nienor å få henne fra det, men Mor­ wen svarte intet og gikk til sitt kammer; og da morgenen kom var hun ridd bort. Nå hadde Thingol gitt befaling om at ingen skulle hindre henne eller nærme seg henne så hun kunne føle seg truet. Men så snart hun var reist, samlet han en flokk av de mest hardføre og erfarne av sine grensevoktere, og satte Mablung i spissen for dem. «Følg nå ilsomt etter,» sa han, «men la henne ikke få merke eder. Men når hun er kommet ut i villmarken, om faren da truer, så skal I vise eder for henne; og om hun ikke vil komme tilbake, så gi henne så godt vern som I kan. Men det er min vilje at somme av eder drar frem så langt I formår, og samler så meget nytt som I kan.» Slik gikk det til at Thingol sendte ut en større flokk enn han først hadde tenkt, og det var ti ryttere blant dem, men flere hester. De fulgte etter Morwen, og hun dro sydover gjennom Region og kom således til Sirions bredder ovenfor Skumringsvannene; der gjorde hun holdt, for Sirion var bred og stri, og hun visste ikke veien. Derfor ble nå vokterne tvunget til å røpe seg; og Morwen sa: «Vil Thingol stanse meg? Eller sender han sent den hjelp han først nektet meg?» «Begge,» sa Mablung. «Vil I ikke vende om?» «Nei!» sa hun. «Så må jeg hjelpe Eder,» sa Mablung, «skjønt dette ikke er etter min vilje. Bred og dyp er Sirion på dette sted, og farefullt er det for hest og mann å svømme her.» «Så før meg over på hva vis det så måtte være alvefolket bruker for å krysse,» sa Morwen; «ellers vil jeg forsøke svømmeturen.» Derfor førte Mablung henne til Skumringsvannene. Der ble ferjer holdt skjult og voktet midt blant alle vikene og sivene på østbredden;

NARN I HIN HURIN

133

for på dette vis kunne budbærere reise til og fra mellom Thingol og hans frender i Nargothrond.22 Nå ventet de langt inn i den stjernelyse natt, og krysset over i de hvite tåker som la seg over elven før daggry. Og i samme stund som solen steg opp bak Blåfjellene og en sterk morgenvind blåste og spredte tåkene, satte vaktene fot på vestbred­ den og forlot Melians Belte. Høye alver fra Doriath var de, gråkledde, med kapper over brynjene. Morwen betraktet dem fra ferjen der de stille steg opp på land, og så ropte hun plutselig til og pekte på den siste i flokken som gikk forbi. «Hvor kom han fra?» sa hun. «Tredve kom I til meg. Tredve og én stiger I i land!» Da snudde de andre seg og så at solen skinte på et gyllent hode: for det var Nienor, og hennes hette ble blåst bakover i vinden. Slik ble det oppdaget at hun hadde fulgt etter flokken og sluttet seg til dem i mør­ ket før de krysset elven. De ble forferdet, og ingen mer enn Morwen. «Vend om, vend om! Jeg befaler deg!» ropte hun. «Om Hurins hustru kan dra ut mot alle råd når ætten kaller,» sa Nienor, «da kan Hurins datter det med. Sorg kalte du meg, men jeg vil ikke sørge alene, for far, bror og mor. Men av disse har jeg alene kjent deg, og du er meg kjærest av alle. Og intet som ikke du frykter vil jeg frykte.» Og sannelig var det lite frykt å se i hennes ansikt eller hennes hold­ ning. Høy og sterk virket hun; for høyreiste var de i Hadors hus, og kledt således i alveklær skilte hun seg lite ut mellom vaktene, for bare de høyeste blant dem var større enn henne. «Hva ville du da gjøre?» sa Morwen. «Dra dit hvor du drar,» sa Nienor. «Dette valg er det jeg bringer. A føre meg tilbake og gi meg trygt over i Melians varetekt; for det er ikke klokt å overhøre hennes råd. Eller å vite at jeg vil dra inn i faren om du drar.» For når sant skal sies hadde Nienor kommet mest i håp om at moren ville vende om av frykt og kjærlighet til henne; og Mor­ wen var også splittet i sinn. «En sak er det å overhøre råd,» sa hun. «En annen å overhøre din mors befaling. Vend nå om!» «Nei,» sa Nienor. «Det er lenge siden jeg var et barn. Jeg har en egen vilje og min egen visdom, skjønt den ikke før nå har kommet på tvers av din. Jeg drar med deg. Helst til Doriath, av aktelse for dem som hersker der; men om ikke, så mot vest. Sannelig, om noen av oss skulle dra videre, burde det heller være meg, som er i min fulle kraft.»

134

UFULLENDTE FORTELLINGER

Da så Morwen i Nienors grå øyne Hurins standhaftighet; og hun vaklet, men hun kunne ikke overvinne sin stolthet og ville ikke synes (tross de fagre ord) å bli ledet tilbake av sin datter, som en gammel og avfeldig kone. «Jeg drar videre, som det var min akt,» sa hun. «Kom du også, men mot min vilje.» «La det så være,» sa Nienor. Da sa Mablung til sin flokk: «Sannelig, det er av mangel på visdom, ikke på mot, at Hurins ætt bringer sorg over andre! Slik er det med Turin; dog ikke slik med hans fedre. Men nå søker de alle døden, og jeg liker det ikke. Mer frykter jeg dette kongens ærend enn dengang vi jaget Ulven. Hva skal vi gjøre?» Men Morwen, som var kommet i land og nærmet seg, hørte de siste ord han talte. «Gjør som kongen befalte,» sa hun. «Søk etter tidender om Nargothrond og om Turin. For av denne grunn er vi alle kommet hit.» «Det er ennå en lang og farefull vei,» sa Mablung. «Om I drar videre, skal I begge sitte til hest og ri midt blant mine ryttere, og ikke vike en fot fra dem.»

Slik gikk det til at de brøt opp etter soloppgang, og dro sakte og forsiktig ut av landet hvor siv og lave piletrær vokste og kom til de grå skogene som dekket mye av sletten mot syd, den som lå foran Nargothronds porter. Hele dagen red de rett vestover og så intet annet enn et øde land, og hørte intet; for landene var tyste, og det tyktes Mablung at en redsel som aldri vek bort lå over dem. Beren hadde trådt den samme vei mange år tidligere, og skogene var dengang fulle av jegernes skjulte øyne; men nå var hele Narog-folket borte, og det lot til at orkene ennå ikke streifet så langt sydover. Den natten slo de leir i den grå skogen uten ild eller lys. De neste to dagene fortsatte de, og om kvelden på den tredje dagsreisen fra Sirion var de kommet over sletten og nærmet seg Narogs østlige bredd. Da kom en så stor uro over Mablung at han bønnfalt Morwen om ikke å ri videre. Men hun lo og sa: «I vil snart være glad for å bli kvitt oss, kan jeg tenke. Men I må holde ut med oss ennå litt lenger. Vi er nå kommet for nær til at frykten skal skremme oss bort.» Da ropte Mablung: «I leker begge med døden, og er dumdristige. A samle nytt hindrer I mer enn I hjelper. Hør nå dette! Jeg ble befalt

NARN I HIN HURIN

135

ikke å holde eder tilbake med makt; men jeg ble tillike befalt å gi eder så godt vern jeg kan. Slik vi nå er stedt, kan jeg bare gjøre det ene. Og jeg vil gi eder vern. I morgen skal jeg føre eder til Amin Ethir, Speideråsen, som ligger i nærheten; og der skal I sitte under vakt, og ikke ri lengre frem så lenge jeg har befalingen her.» Nå var Amon Ethir en haug så stor som en ås som Felagund tilforn hadde latt reise med megen møye på sletten fremfor sine porter, en mil øst for Narog. Det vokste trær på den, bare ikke på toppen, hvor man fikk et vidt skue til alle kanter, over veiene som førte til Nargothronds mektige bro, og over landene som lå rundt omkring. Til denne åsen kom de sent om morgenen og klatret opp fra øst. Da han skuet over mot Faroths høye skogland, brunt og nakent bakenfor elven,23 kunne Mablung med alvesyn se Nargothronds avsatser i den bratte vestbredden, og Felagunds gapende porter som et lite sort hull i åsenes mur. Men ingen lyd kunne han høre, og ikke se tegn til noen fiende eller noe spor etter dragen, uten den brente marken rundt por­ tene der han hadde latt sin ild strømme frem på herjingens dag. Alt lå stille under en blek sol. Nå befalte derfor Mablung, som han hadde sagt, sine ti ryttere å holde Morwen og Nienor på åskammen og ikke forlate den før han kom tilbake, om da ingen stor fare skulle vise seg: og om dette skjedde, skulle rytterne sette Morwen og Nienor midt i følget og flykte så raskt de kunne østover, der Doriath lå; men én skulle de sende foran for å bringe bud og skaffe hjelp. Så tok Mablung de andre tyve han hadde i sin flokk, og de krøp ned fra åsen; og da de så kom inn på markene vestenfor, hvor trærne var få, spredte de seg og gikk hver for seg, dristige men varlige, ned til Narogs bredd. Mablung selv tok veien i midten og listet seg frem mot broen, men da han kom til den østlige enden fant han at den var helt sammenstyrtet; og elven, som her gikk i en dyp kløft og løp løpsk etter store regnskyll langt mot nord, skummet og brølte mellom de falne stenene. Men Glaurung lå der, like innenfor skyggen av den veldige gangen som førte innover fra de ødelagte portene, og han hadde forlengst lagt merke til speiderne, enda om få andre øyne i Midgard ville ha sett dem. Men blikket fra hans fule øyne var skarpere enn ørneblikk, og nådde lenger enn alvenes lange syn; og vitterlig visste han også at noen var blitt tilbake og satt på Amon Ethirs nakne krone. Derfor, ennå mens Mablung krøp omkring mellom stenene og

136

UFULLENDTE FORTELLINGER

undersøkte om han kunne krysse den ustyrlige strømmen på de nedstyrtede stenene fra broen, kom plutselig Glaurung ut med et veldig støt av ild, og kravlet seg ned i elven. Da freste og hveste straks van­ net, og en veldig damp steg opp, og Mablung og hans følgesvenner som lå på lur i nærheten ble oppslukt i en blindende tåke og en avsky­ elig dunst; og de fleste flyktet som best de kunne gjette veien i retning av Speideråsen. Men idet Glaurung krøp over Narog, stakk Mablung seg til side og lå under en sten, og han flyktet ikke; for det syntes ham at han ennå hadde et oppdrag å utføre. Visselig visste han nå at Glaurung hadde slått seg ned i Nargothrond, men det var også pålagt ham å bringe på det rene hva som var skjedd med Hurins sønn, om han kunne; og siden han hadde et tappert hjerte, tenkte han derfor å krysse elven så snart Glaurung var borte og lete gjennom Felagunds saler. For han trodde at alt var blitt gjort som kunne gjøres for å holde Morwen og Nienor utenfor fare: rytterne ville se at Glaurung kom, og alt nå ilte de sikkert mot Doriath. Glaurung gled derfor Mablung forbi, en veldig skikkelse i tåken; og han gjorde god fart, for han var en mektig orm, og ennå smidig. Bak ham krysset så Mablung over Narog med stor fare; men de som holdt utkikk på Amon Ethir så dragens komme og ble forferdet. Straks bød de Morwen og Nienor stige til hest uten motsigelser, og gjorde seg rede til å flykte østover slik det var befalt dem. Men ennå mens de red fra åsen og ned på sletten blåste en ond vind de veldige tåkene mot dem, og førte med seg en stank som ingen hester kunne utholde. Blin­ det av skodden og i avsindig skrekk for drageeimen kunne hestene snart ikke styres, men de løp vilt hit og dit; og vaktene ble spredt og ble slått mot trærne så de ble ille tilredt eller lette forgjeves etter hver­ andre. Hestenes knegging og rytternes rop nådde Glaurungs ører; og han var vel tilfreds. En av alverytterne så, idet han kjempet med hesten sin i tåken, fru Morwen like ved, et grått gjenferd på en balstyrig hest; men hun ble borte i skodden mens hun ropte Nienor., og de så henne ikke senere. Men da den blinde skrekken kom over rytterne, snublet Nienors hest i sitt ville ritt, og hun ble kastet av. Hun falt mykt i gresset og ble ikke skadet; men da hun kom seg på bena var hun alene: forvillet i tåken uten hest eller følge. Hun holdt motet oppe, og hun tenkte etter; og det syntes henne fåfengt å gå mot dette eller dette rop, for det var rop rundt på alle kanter, men de lød stadig svakere. Bedre tyktes det henne i et slikt tilfelle å finne tilbake til åsen igjen: Mablung ville

NARN I HiN HURIN

137

uten tvil komme dit før han dro bort, om så bare for å forvisse seg om at ingen av følget var blitt tilbake der. Hun gjettet derfor på retningen, og da grunnen begynte å stige foran henne, skjønte hun at hun hadde funnet åsen, som ganske riktig lå like ved; og langsomt klatret hun opp stien som førte til toppen øst­ fra. Og som hun klatret ble tåken tynnere, helt til hun endelig kom ut i solskinnet på den nakne åskammen. Da gikk hun fremad og skuet mot vest. Og der, rett fremfor henne, lå Glaurungs veldige hode, for han hadde alt rukket å krype opp fra vestsiden; og før hun rettelig merket ham stirret hun rett inn i øynene på ham, og de var fryktelige, fylt med Morgoths, hans herres, urene ånd. Da kjempet Nienor mot Glaurung, for hun var viljesterk; men han kalte opp sin kraft mot henne. «Hva søker du her?» sa han. Og tvunget til å svare sa hun: «Jeg søker bare en Turin som bodde her en stund. Men han er død, kanhende.» «Ikke vet jeg,» sa Glaurung. «Han var tilbake her for å forsvare kvinnene og sveklingene; men da jeg kom sviktet han dem og flyktet. En skrythals men en reddhare, synes det som. Hvorfor søker du en slik?» «Du lyver,» sa Nienor. «Hurins barn er i det minste ikke redd­ harer. Vi frykter deg ikke.» Da lo Glaurung, for ved dette var Hurins datter røpet for hans ondskap. «Da er dere tåper, både du og din bror,» sa han. «Og ditt skryt skal være tomt. For jeg er Glaurung!» Så trakk han hennes øyne mot sine, og hennes vilje ble overveldet. Og det syntes henne at solen syknet hen og at alt ble dunkelt omkring henne; og langsomt senket et dypt mørke seg over henne og i dette mørke var tomhet; hun visste intet og hørte intet og husket intet. Lenge utforsket Mablung Nargothronds saler, som best han kunne for mørket og stanken; men han fant intet levende der: intet rørte seg blant de døde ben, og ingen svarte på hans rop. Til sist, nedtrykt av stedets redsel og i frykt for at Glaurung kunne komme tilbake, vendte han tilbake til portene. Solen sank ned i vest, og skyggene av Faroth bak ham lå mørke over avsatsene og den ustyrlige elven nedenfor; men borte under Amon Ethir mente han å kunne skjelne dragens avskyelige skikkelse. Vanskeligere og farligere var veien tilbake over Narog i slik hast og skrekk; og neppe var han nådd til østbredden og krøpet i skjul under skrenten før Glaurung var nær. Men han dro nå

138

UFULLENDTE FORTELLINGER

langsomt og fordektig frem; for ilden i ham brant nå med svak flamme: stor kraft var fart ut av ham, og han ville hvile og sove i mør­ ket. Derfor buktet han seg gjennom vannet og krøp opp til portene som en stor slange, askegrå, idet han slimet til marken med sin buk. Men han snudde før han dro inn og så seg tilbake vestover, og ut av ham kom Morgoths latter, svak men grufull, som en gjenlyd av hat ut av sorte avgrunner langt borte. Og hans røst, kald og lav, fulgte etter: «Der ligger du som en vannrotte under skrenten, Mablung den mek­ tige! Ille skjøtter du Thingols ærender. Skynd deg nå til åsen og se hva som er skjedd med den du skulle vokte!» Så krøp Glaurung inn i sitt bol, og solen gikk ned og aftenen kom grå og kald over landet. Men Mablung sprang tilbake til Amon Ethir; og mens han klatret opp til toppen kom stjernene frem i øst. Mot dem så han en skikkelse stå der, mørk og stille, som om den var en støtte av sten. Slik stod Nienor, og hørte intet han sa og gav ham ikke svar. Men da han til sist tok henne ved hånden, rørte hun på seg og lot ham føre seg av sted; og så lenge han leide henne, fulgte hun ham, men om han slapp taket, stod hun stille. Stor var da Mablungs sorg og forvirring; men intet annet valg hadde han enn på dette vis å lede Nienor på den lange vei mot øst, uten hjelp eller følge. Slik kom de ut på den nattmørke slette, gående som i drømme. Og da morgenen atter grydde, snublet Nienor og falt, og lå stille; og Mablung satt fortvilet ved hennes side. «Ikke uten grunn fryktet jeg for dette oppdrag,» sa han. «For det blir mitt siste, later det til. Sammen med dette ulykkelige menneske­ barn vil jeg omkomme i ødemarken, og mitt navn vil bli ringeaktet i Doriath: om da noen tidender om vår skjebne noensinne kommer dit. Uten tvil er alle de andre drept og hun alene skånet, men ikke av barmhjertighet.» Slik ble de funnet av tre av følget som hadde flyktet fra Narog da Glaurung kom frem. De hadde vandret langt, men da tåken lettet hadde de gått tilbake til åsen; og siden det ikke var noen der hadde de begynt på veien hjem. Mablung fattet da nytt håp; og de gikk nå videre sammen idet de styrte mot nord og øst, for i syd fantes ingen vei til­ bake inn i Doriath, og etter Nargothronds fall var det blitt forbudt ferjevokterne å sette over noen andre enn dem som kom innenfra. Langsomt gikk det med dem, som for slike som leder et trett barn. Men etter hvert som de kom lenger bort fra Nargothrond og nærmet seg Doriath, fikk Nienor litt etter litt styrken tilbake, og hun kunne

NARN I HIN HURIN

139

gå lydig time etter time, ledet ved hånden. Men hennes vidåpne øyne så intet, og hennes ører hørte ingen ord, og hennes lepper talte ingen ord. Og etter mange dager kom de nå langt om lenge nesten til Doriaths vestgrense litt syd for Teiglin; for de tenkte å krysse stengslene rundt det lille stykke av Thingols land som lå vest for Sirion, og slik komme til den bevoktede broen rett ved Esgalduins innløp. Der stanset de en stund; og de la Nienor på et leie av gress, og hun lukket sine øyne, som hun ikke tidligere hadde gjort, og det syntes som om hun sov. Da hvilte alvene seg også, og av ren tretthet var de uaktsomme. Slik ble de uforvarende overfalt av et følge av orkenes jegere, ett av dem som nå ofte streifet omkring i trakten, så nær opp til Doriaths grenser som de hadde mot til. Midt under kampen sprang Nienor brått opp fra sitt leie, lik en som våkner av søvnen ved et nattlig varselrop, og med et skrik løp hun inn i skogen. Da vendte orkene om og satte etter, og alvene kom etter dem igjen. Men et underlig skifte kom over Nienor, og nå løp hun fra dem alle; hun fløy som en hjort mellom trærne så håret flagret ut i luften bak henne. Mablung og hans følgesvenner inn­ hentet visselig snart orkene og felte dem alle som en, og ilte videre. Men da var alt Nienor forsvunnet som et gjenferd; og skjønt de lette i mange dager, fikk de aldri øye på henne og fant heller intet spor. Til sist vendte da Mablung tilbake til Doriath, tynget ned av sorg og skam. «Utse Eder nå en ny jegermester, herre,» sa han til kongen. «For jeg er vanæret.» Men Melian sa: «Ikke er det så, Mablung. I gjorde alt hva I kunne, og ingen annen av kongens tjenere ville ha gjort like meget. Men ved et ulykkelig treff ble I sendt mot en makt som var Eder for stor: ja, for stor for alle som nå bor i Midgard.» «Jeg sendte Eder for å bringe meg tidender, og det har I gjort,» sa Thingol. «Ikke kan I hjelpe for at de som disse tidender mest angår ikke lenger kan høre dem. Sannelig, denne ende på hele Hurins ætt er skrekkelig, men den ligger ikke Eder til last.» For ikke bare var Nienor nå sprunget vettløs ut i villmarken, men også Morwen var borte. Hverken da eller senere nådde sikre tidender om hennes endelikt til Doriath eller Dor-lomin. Ikke desto mindre ville Mablung ikke hvile, og med en liten flokk dro han ut i villmarken og vandret langt i tre samfulle år, fra Ered Wethrin og like til Sirions munninger, idet han uavlatelig søkte spor eller tidender om dem som var tapt.

140

UFULLENDTE FORTELLINGER

Nienor i Brethil Men når det gjelder Nienor, løp hun videre inn i skogen, for hun hørte forfølgernes rop bak seg; og klærne rev hun av seg og kastet bort mens hun løp, til hun var naken; og hele den dagen løp hun uten opphold, som et villdyr som jages til hjertet brister og ikke våger stanse eller trekke pusten. Men i kveldingen vek med ett galskapen fra henne. Et øyeblikk stod hun stille som i undring, og så, i en svime av pur utmattelse, falt hun som død ned i et tykt bregnekratt. Og der, mellom de gamle og visne bladene og vårens raske nye vekst lå hun og sov, uten å ense noe omkring seg. Om morgenen våknet hun, og hun frydet seg i lyset som en som nettopp er satt inn i verden; og alle de ting hun så tyktes henne nye og forunderlige, og hun hadde ikke ord for dem. For bak henne lå bare et tomt mørke, og intet minne om noe annet hun noen gang hadde kjent til trengte gjennom det, heller ikke gjenlyden av noe ord. Bare en skygge av frykt kunne hun huske, og derfor var hun varsom, og lette ustanselig etter steder å gjemme seg: hun ville klatre opp i trær eller smyge seg inn i snar, rask som ekorn eller rev, om noen lyd eller skygge skremte henne; og derfra ville hun lenge stirre ut gjennom løvet før hun igjen gikk videre. Da hun slik fortsatte i samme retning som hun først hadde løpt, kom hun til elven Teiglin, og slukket der tørsten; men mat fant hun ikke, og visste heller ikke hvordan hun skulle finne den, og hun var sulten og kald. Og siden trærne på den andre siden av vannet syntes tettere og mørkere (som de også var, for det var Brethilskogens bryn hun så) krysset hun til sist over og kom til en grønn haug og kastet seg ned på den: for hun var utmattet, og hun syntes å merke at mørket bakenfor var i ferd med å innhente henne, og at solen sluknet. Men i virkeligheten var det et mørkt uvær som kom opp fra syd, svangert med lyn og piskende regn; og hun lå der sammenkrøpet i skrekk for tordenen, og det mørke regnet slo mot hennes nakenhet. Nå falt det seg så at somme av Brethils skogmenn i denne time kom forbi etter et streiftog mot orkene; de skyndte seg over Teiglinvadene til et tilfluktssted like ved. Da kom et veldig lynglimt, så Haudh-enElleth ble opplyst som av et hvitt bluss. Turambar, som ledet men­ nene, bråstanset da og dekket sine øyne, og han skaket; for det syntes ham at han så gjenferdet av en drept jomfru liggende på Finduilas’ grav.

NARN I HIN HURIN

141

Men en av mennene sprang bort til haugen og ropte til ham: «Kom hit, herre! En ung kvinne ligger her, og hun lever!» og Turambar kom til og løftet henne opp, og vannet rant fra hennes dyvåte hår, men hun lukket sine øyne og skalv og kjempet ikke lenger. Turambar undret seg over at hun lå slik naken, og han kastet sin kappe om henne og bar henne bort til jegernes koie i skogen. Der gjorde de opp ild og slo tep­ per omkring henne, og hun åpnet sine øyne og så på dem; og da hen­ nes blikk falt på Turambar lyste hennes ansikt opp og hun strakte hånden ut mot ham, for det tyktes henne at hun til sist hadde funnet noe hun hadde lett etter i mørket, og hun ble rolig. Men Turambar tok hennes hånd og smilte og sa: «Nå, jomfru, vil I ikke si oss Eders navn og Eders ætt, og hva ondt som har hendt Eder?» Da ristet hun på hodet og sa intet, men begynte å gråte; og de spurte henne ikke mer før hun glupsk hadde spist av den mat de kunne by henne. Og da hun hadde spist, sukket hun og la igjen sin hånd i Turambars; og han sa: «Hos oss er I trygg. Her kan I hvile i natt, og i morgen skal vi føre Eder til våre hjem høyt oppe i skogen. Men vi vil gjerne vite Eders navn og Eders ætt, så vi kan finne dem, kanhende, og bringe dem tidender om Eder. Vil I ikke si oss det?» Men igjen svarte hun intet og gråt. «Vær ikke urolig!» sa Turambar. «Det som er skjedd er kanhende ennå for vemodig å berette. Men et navn vil jeg gi Eder, og kalle Eder Nmiel, Tårers Mø.» Ved dette navn så hun opp, og ristet hun på hodet, men sa: Nmiel. Og dette var det første ord hun talte etter at hun kom ut av mørket, og det var for alltid hennes navn hos skogfolket. Om morgenen bar de Nmiel mot Ephel Brandir, og veien steg bratt opp mot Amon Obel til den kom til et sted hvor den måtte krysse den tumlende bekk Celebros. Der var en bro av tre blitt bygget, og under den rant bekken over en terskel av glattslitt sten og falt i mange skum­ mende trinn ned i en stenet kulp langt nedenunder; og luften var der fylt av en vanndis, som av yr. Ved toppen av fossen lå en bred eng, og bjørketrær vokste omkring den, men over broen hadde man god utsikt til Teiglin-gjelet en knapp halvmil lenger vest. På dette sted var luften kjølig, og om sommeren pleide veifarende å hvile seg der og drikke av det kalde vannet. Dimrost, Regntrappen, var fossen kalt, men etter den dag het den Nen Girith, Det Skjelvende Vann; for Tur­ ambar og hans menn stanset der, men så snart Nmiel kom dit ble hun kald og hutret og skalv, og de kunne ikke få varmet eller roet henne.24

142

UFULLENDTE FORTELLINGER

Derfor skyndte de seg videre; men før de nådde Ephel Brandir gikk Nmiel allerede i en feber-ørske. Lenge lå hun i sin sykdom, og Brandir brukte all sin legedomskunst for å hele henne, og skogmennenes koner våket over henne natt og dag. Men bare når Turambar var nær ville hun ligge rolig eller sove uten å klynke; og dette merket alle som våket over henne: gjennom hele sykdommen, enda hun ofte var ille plaget, mumlet hun aldri så mye som et ord på noe av alvenes eller menneskenes tungemål. Og da hun langsomt fikk kreftene tilbake, og hun gikk oppe og begynte å spise igjen, da måtte Brethils kvinner lære henne å tale, ord for ord, som med et barn. Men hun var rask til å lære og fant stor glede i det, lik en som gjenfinner små og store skatter som var blitt forlagt; og da hun omsider hadde lært nok til å tale med sine venner sa hun ofte: «Hva er navnet på denne tingen? For i mitt mørke gikk det tapt for meg.» Og da hun var frisk nok til å vandre omkring, søkte hun gjerne til Brandirs hus; for hun var meget ivrig etter å lære navnene på alle dyr og planter, og han kunne meget om denslags; og de pleide å vand­ re sammen i hagene og skoglysningene. Med tiden fikk da Brandir henne kjær; og da hun ble sterk igjen gav hun ham armen når de var ute og gikk, så han kunne støtte seg, lam som han var; og hun kalte ham bror. Men Turambar eide hennes hjerte, og bare når han kom smilte hun, og bare når han talte muntert lo hun. En gyllen høstkveld satt de sammen, og åssiden og husene i Ephel Brandir glødet i solens stråler, og det var meget stille. Da sa Nmiel til ham: «Alle ting har jeg nå spurt navnene på, uten deg. Hva kalles du?» «Turambar,» svarte han. Da nølte hun som om hun lyttet etter en gjenlyd; men hun sa: «Og hva betyr det, eller er det et navn bare på deg alene?» «Det betyr,» sa han, «Den mørke skygges herre. For også jeg, Nmiel, hadde mitt mørke, og i det gikk meget tapt som var meg dyre­ bart; men nå har jeg beseiret det, tror jeg.» «Og flyktet også du bort fra det, og løp helt til du kom til disse fagre skoger?» sa hun. «Og når unnslapp du, Turambar?» «Ja,» svarte han, «jeg flyktet i mange år. Og jeg unnslapp da du gjorde det. For det var mørkt inntil du kom, Nmiel, men siden har det alltid vært lyst. Og det synes meg at det som jeg lenge søkte forgjeves nå er kommet til meg.» Og da han gikk tilbake til sitt hus

NARN I HIN HURIN

143

i skumringen sa han til seg selv: «Haudh-en-Elleth! Fra den grønne haugen kom hun. Er det et tegn, og hvorledes skal jeg tolke det?» Nå svant dette gylne år bort og gikk over i en mild vinter, og et nytt og lyst år kom. Brethil hadde fred, og skogmennene holdt seg i ro og dro ikke ut, og de hørte ingen tidender fra landene som lå omkring. For orkene som på denne tid kom sydover til Glaurungs mørke velde eller ble sendt for å utspeide Doriaths grenser, skydde Vadestedene over Teiglin men reiste lenger vest, langt borte fra elven. Og nå var Nfniel helt leget, og hun var blitt vakker og sterk; og Turambar la ikke lenger bånd på seg, men bad henne ekte ham. Da ble Nfniel glad; men da Brandir fikk vite det ble hans hjerte sykt i brystet på ham, og han sa til henne: «Gi deg tid! Tro ikke at jeg ikke vil deg vel, om jeg råder deg til å vente.» «I alt du gjør, viser du at du vil andre vel,» sa hun. «Men hvorfor gir du meg da et slikt råd, min vise bror?» «Vise bror?» svarte han. «Halte bror, heller, uskjønn og lite skjøn­ net på. Og jeg vet knapt hvorfor. Dog hviler en skygge over denne mann, og den skremmer meg.» «Det var en skygge,» sa Nfniel, «for dette fortalte han meg. Men han har unnsluppet fra den, liksom jeg. Og er han ikke kjærlighet verdt? Skjønt han nå holder seg fredelig her, var han ikke engang den største feltherre, som alle våre fiender ville flykte fra om de så ham?» «Hvem fortalte deg dette?» sa Brandir. «Det var Dorlas,» sa hun. «Taler han ikke sannheten?» «Sant er det nok,» sa Brandir, men han likte det lite, for Dorlas var leder for dem som ville føre krig mot orkene. Og dog ville han ennå gjerne finne grunner til å oppholde Nfniel; og derfor sa han: «Sant, men ikke hele sannheten; for han var Nargothronds feltherre, og kom før dét ned fra Norden og var (sies det) sønn av Hurin av Dor-lomin av Hadors krigerske hus.» Og Brandir så skyggen som gled over hen­ nes ansikt da dette navn ble nevnt, og han feiltolket henne og sa videre: «Sannelig, Nfniel, med full rett kan du frykte at en slik innen lenge vil vende tilbake til krigen, langt fra dette land, kanhende. Og om dette skjer, hvorledes skal du utholde det? Vær forsiktig, for jeg spår at om Turambar atter drar i strid, da skal ikke han, men Skyggen være herre.» «Knapt kunne jeg utholde det,» svarte hun; «men ugift ikke bedre enn gift. Og en hustru kunne måhende lettere holde ham tilbake, og

144

UFULLENDTE FORTELLINGER

stenge skyggen ute.» Ikke desto mindre ble hun bekymret ved Brandirs ord, og hun bad Turambar vente ennå en tid. Og han undret seg og var ille til mote; men da Nmiel fortalte ham at Brandir hadde rådet henne til å vente, likte han det lite. Men da den neste vår kom sa han til Nmiel: «Tiden går. Vi har ven­ tet, og nå vil jeg ikke vente lenger. Gjør som ditt hjerte byr deg, kjæ­ reste Nmiel, men se: dette er valget som ligger foran meg. Jeg vil nå vende tilbake til krigen i villmarken; eller jeg vil ekte deg og aldri mer dra i krig - uten alene for å forsvare deg, om noe ondt skulle true vårt hjem.» Da var hun i sannhet glad, og hun gav ham sitt løfte, og på midtsommerdagen ble de viet; og skogfolket stelte i stand et stort gjeste­ bud, og de gav dem et prektig hus som de hadde bygget for dem på Amon Obel. Der bodde de lykkelig, men Brandir var urolig, og skyg­ gen over hans hjerte vokste seg dypere.

Glaurungs komme

Glaurungs makt og ondskap tiltok nå raskt, og han ble fet, og han samlet til seg orker og hersket som en drage-konge, og hele det for­ dums Nargothronds rike ble lagt inn under ham. Og før dette år var omme, det tredje år Turambar bodde blant skogfolket, begynte han å angripe deres land, som for en stund hadde hatt fred; for vitterlig var det vel kjent for Glaurung og for hans herre at en flokk av frie menn ennå hadde tilhold i Brethil, en siste rest av De tre hus som fortsatt trosset mørkemakten i nord. Og dette ville de ikke tåle; for det var Morgoths akt å underlegge seg hele Beleriand og utforske hver eneste avkrok, så det ikke i noe hull eller hi kunne bo noen som ikke var hans trell. Derfor, hva enten Glaurung gjettet hvor Turin skjulte seg, eller (som noen mener) han på den tid virkelig hadde unnsluppet fra ond­ skapens øye som forfulgte ham, har mindre å si. For til sist måtte Brandirs rådslagninger komme til intet, og til sist kunne Turambar bare velge mellom disse to: å sitte dådløs til han ble funnet, drevet ut som en rotte; eller snart å dra ut til strid, og slik røpe seg. Men da tidender om orkenes fremstøt først ble bragt til Ephel Brandir, dro han ikke ut, men gav etter for Nmiels bønner. For hun sa: «Våre hjem er ennå ikke truet, som ditt løfte var. Det sies at orkene ikke er mange. Og Dorlas har sagt meg at slike trefninger ikke var sjeldne før du kom, og at skogfolket holdt fienden stangen.»

NARN I HIN HURIN

145

Men skogfolket ble slått, for disse orker var av et slemt slag, ville og slu; og vitterlig kom de denne gang for å innta Brethilskogen, ikke som før da de strøk langs skogkanten på andre ærender eller jaget i små flokker. Derfor ble Dorlas og hans menn drevet tilbake med tap, og orkene kom over Teiglin og gjorde streiftog dypt inn i skogen. Og Dorlas gikk til Turambar og viste frem sine sår, og han sa: «Se, herre, nå er timen kommet da vi er hardt trengt, etter en skinnfred, just som jeg spådde. Bad du ikke om å bli regnet som en av vårt folk, og ikke som en fremmed? Er ikke denne fare også din? For våre hjem kan ikke forbli skjult om orkene trenger videre inn i landet.» Derfor stod Turambar opp, og løftet atter sitt sverd Gurthang, og han dro ut til strid; og da skogfolket fikk vite dette, fattet de nytt mot, og de samlet seg omkring ham til han hadde en styrke på mange hun­ dre. Så drev de jakt tvers igjennom skogen og drepte alle orkene som krøp der og hengte dem på trær like ved Teiglinvadene. Og da en ny fylking kom mot dem, lokket de den i en felle. Orkene ble overrasket både over at skogfolkene var så mange og over at det skrekkelige Sorte Sverd var vendt tilbake, og de ble jaget på flukt og drept i hope­ tall. Så laget skogfolket veldige likbål og brente levningene av Mor­ goths hærfolk i dynger, og røken av deres hevn steg sort opp mot himmelen, og vinden førte den av sted mot vest. Bare noen levde og kunne bringe disse tidender tilbake til Nargothrond. Da ble Glaurung over all måte harm; men ennå en stund lå han stille og grunnet på det han hadde hørt. Slik gikk vinteren fredelig hen, og blant skogfolket ble det sagt: «Stor er Brethils Sorte Sverd, for alle våre fiender er tatt av dage.» Og Nfniels uro ble dulmet, og hun frydet seg over Turambars ry; men han satt i tanker, og han sa i sitt stille sinn: «Terningen er kastet. Nå kommer prøven, og i den skal mitt skrytende løfte enten holdes, eller svikte helt. Jeg vil ikke flykte len­ ger. Turambar vil jeg sannelig være, og ved min egen vilje og djervskap vil jeg overvinne min skjebnedom - eller stupe. Men om jeg stuper eller vinner, så skal jeg i det minste drepe Glaurung.» Ikke desto mindre var han rastløs, og han sendte dristige menn som speidere langt av sted. For enda intet var sagt like ut, rådde han nå alle ting som han ville, som var han herre over Brethil, og ingen mann aktet på Brandir. Våren kom med håp, og folk sang mens de arbeidet. Men i denne vår ble Nmiel med barn, og hun ble blek og kraftløs, og hele hennes lykke bleknet. Og fra folkene som var reist ut hinsides Teiglin kom

146

UFULLENDTE FORTELLINGER

innen lenge merkelige tidender om et veldig bål langt ute i skogene på sletten som strakte seg til Nargothrond, og folk undret seg på hva det kunne være. Snart etter kom det flere meldinger: at brannene stadig kom lenger nordover, og at det vitterlig var Glaurung selv som laget dem. For han hadde forlatt Nargothrond, og var atter ute i et eller annet ærend. De med minst forstand eller mest håp sa da: «Hæren hans er ødelagt, og nå tar han endelig til vettet og drar tilbake dit han kom fra.» Og andre sa: «La oss håpe at han vil dra oss forbi.» Men Turambar næret intet sådant håp, og visste at Glaurung var dratt ut for å finne ham. Derfor, selv om han for Niniels skyld ikke viste hva han tenkte, grunnet han uavlatelig, natt og dag, på hva han skulle gjøre; og våren vek plass for sommeren. Det kom den dag da to menn kom redselsslagne tilbake til Ephel Brandir, for de hadde sett selveste Storormen. «For visst, herre,» sa de til Turambar, «han nærmer seg nå Teiglin og snur ikke til siden. Han lå midt inne i en veldig brann, med rykende trær til alle kanter. Stan­ ken av ham kan knapt utholdes. Og det vemmelige fåret etter ham går, mener vi, i en linje som løper snorrett alle de lange mil til Nargoth­ rond, og peker rett mot oss. Hva skal vi da gjøre?» «Lite,» sa Turambar, «men til dette lille har jeg allerede viet min tanke. De tidender dere bærer, bringer meg håp snarere enn de skrem­ mer; for om han virkelig kryper rett frem, som dere sier, og ikke bøyer av, da vet jeg et råd for dristige hjerter.» Mennene undret seg, for mer ville han ikke si; men de fattet mot da de så at han ikke lot seg skremme.25 Nå rant elven Teiglin på dette vis. Den strømmet ned fra Ered Wethrin like raskt som Narog, men løp mellom lave bredder helt til den kom nedenfor vadestedene. Der samlet den krefter fra andre bek­ ker og skar seg en vei gjennom foten av det høyland som Brethilskogen vokste på. Deretter rant den i dype kløfter, hvis mektige sider stod som klippemurer, mens de innestengte vannmassene fosset frem på bunnen med stor kraft og larm. Og midt i Glaurungs vei lå nå et av disse gjel, slett ikke det dypeste, men det trangeste, like nord for inn­ løpet av Celebrosbekken. Turambar sendte derfor ut tre tapre menn for å holde utkikk etter dragen fra kanten av gjelet; men selv ville han ri til den høye fossen ved Nen Girith, hvor bud raskt kunne nå ham, og hvorfra han selv kunne se langt ut over landet.

NARN I HIN HURIN

147

Men først samlet han skogmennene sammen i Ephel Brandir og talte til dem og sa: «Menn fra Brethil, en dødelig fare er kommet over oss som alene stor dristighet skal avvende. Men i denne sak vil det nytte oss lite å være mange; vi må bruke list og håpe at hellet står oss bi. Om vi dro opp mot dragen med hele vår styrke, som mot en orkeskare, da ville vi bare vandre rett inn i døden, og la våre hustruer og frender bli for­ svarsløse tilbake. Derfor sier jeg at dere må holde dere her og gjøre rede til flukt. For om Glaurung kommer, da må dere oppgi dette sted og spre dere vidt og bredt; og slik kan somme kanhende unnslippe og leve. For så sant han kan vil han visselig komme til vårt tilfluktssted og vår bolig, og han vil ødelegge det, og alle dem han der ser; men han vil ikke gi seg til her etterpå. I Nargothrond ligger hele hans skatt, og der er de dype saler hvor han kan hvile trygt og vokse.» Da ble mennene forferdet og var til det ytterste motfalne, for de satte sin lit til Turambar og hadde ventet å høre ord med mer håp i. Men han sa: «Nei, dette er det verste. Og det vil ikke skje, om da min rådlegning og min lykke er god. For jeg tror ikke at denne drage er uovervinnelig, skjønt årene gjør ham stadig større i kraft og ondskap. Jeg kjenner litt til ham. Hans makt skyldes snarere den onde ånd som bor i ham enn hans legemes styrke, så stor den enn er. For hør nå dette som jeg fikk høre fra somme som kjempet i Nirnaeth-året, dengang jeg og de fleste som her står var barn. På slagmarken stod dvergene ham imot, og Azaghål av Belegost prikket ham så dypt at han flyktet tilbake til Angband. Men her er en torn skarpere og lengre enn Azaghåls kniv.» Og Turambar feide Gurthang ut av skjeden og stakk med det opp i luften over sitt hode, og det syntes for dem som så på at en flamme lynte fra Turambars hånd og mange fot oppover. Da ropte de høyt: «Brethils sorte torn!» «Brethils sorte torn,» sa Turambar: «med rette kan han frykte den. For dette skal dere vite: det er denne drages lodd (og alt hans yngel, sies det) at hvor tykt hans panser av horn enn måtte være, hardere enn jern, så må han krype på en slanges buk. Derfor, menn fra Brethil, drar jeg nå ut for å finne Glaurungs buk, på alle vis jeg kan. Hvem vil dra sammen med meg? Jeg trenger ikke mer enn noen få med sterke armer og sterkere hjerter.» Da trådte Dorlas frem og sa: «Jeg vil gå med deg, herre; for alltid ville jeg heller gå fremad enn vente på fienden.»

148

UFULLENDTE FORTELLINGER

Men ingen annen svarte like raskt på kallelsen, for skrekken for Glaurung knuget dem ned, og det speiderne som hadde sett ham hadde fortalt var løpt leiren rundt og ikke minket på veien. Da ropte Dorlas ut: «Hør, menn fra Brethil, det er nå lett å se at Brandirs råd var fåfengte i så ond en tid. Det er ingen redning i å stikke seg vekk. Vil ingen av dere ta den plass som tilkommer Handirs sønn, så ikke Haleths hus blir vanæret?» Brandir, som vitterlig satt i høvdingsetet fremfor forsamlingen, men ikke ble aktet på, ble på dette vis spottet, og han ble bitter i sitt hjerte; for Turambar irettesatte ikke Dorlas. Men Hunthor, en slektning av Brandir, reiste seg og sa: «Ille er det, Dorlas, at du slik fører vanære over din herre, hvis lemmer ved en ulykkes spill ikke kan gjøre det hans hjerte vil. Ta deg i akt, så ikke det motsatte skjer med deg en gang! Og hvorledes kan det sies at hans råd var fåfengte når de aldri ble fulgt? Du, hans håndgangne mann, har alltid regnet dem for intet. Jeg sier deg at Glaurung nå kommer til oss, som han før kom til Nargothrond, fordi våre gjerninger har røpet oss, som han fryktet. Men siden denne sorg nå er kommet vil jeg, med ditt samtykke, Handirssønn, dra på vegne av Haleths hus.» Da sa Turambar: «Tre er nok! Dere to vil jeg ta med. Men, herre, jeg spotter deg ikke. For se! Vi må fare i stor hast, og vil trenge full førlighet og styrke for den bragd vi vil utrette. Jeg holder dette for sant: at din plass er hos ditt folk. For du er vis, og kyndig i legedomskunst; og det kan være det blir god bruk for både visdom og legedom innen lenge.» Men enda dette var vakkert og vel talt, gjorde det bare Brandir enda bitrere enn før, og han sa til Hunthor: «Dra da, men ikke med mitt samtykke. For det hviler en skygge over denne mann, og den vil føre deg til noe ondt.» Nå var Turambar ivrig etter å komme av sted; men da han kom til Nmiel, for å si henne farvel, klynget hun seg til ham og gråt sårt. «Dra ikke ut, Turambar, jeg bønnfaller deg!» sa hun. «Frist ikke den skygge du har flyktet fra! Nei, nei, flykt videre, og ta meg med deg, langt bort herfra!» «Kjæreste Nmiel,» svarte han, «vi kan ikke flykte videre, du og jeg. Vi er sperret inne i dette land. Og om jeg enda skulle dra, og svikte det folk som viste oss vennskap, kunne jeg bare ta deg med ut i den ubygde villmark, hvor både du og vårt barn ville møte døden. Femti mil ligger mellom oss og de land som ennå ligger utenfor Skyggens grep. Men fatt mot, Nmiel. For jeg sier deg: hverken du eller jeg skal drepes av denne drage, eller av noen fiende nordfrå.» Da

NARN I HIN HURIN

149

holdt Nfniel sine tårer tilbake og ble stille, men hennes kyss da de skiltes var kaldt. Så gikk Turambar med Dorlas og Hunthor i største hast til Nen Girith, og da de kom dit stod solen lavt og skyggene var lange; og de to siste av speiderne ventet på dem der. «Ikke for tidlig kommer du, herre,» sa de. «For dragen har ikke stanset, og alt da vi dro var han nådd til Teiglins bratte bredd og glodde over til denne siden. Han kryper alltid om natten, og dermed kan vi vente at han gjør et eller annet fremstøt før morgendagen gryr.» Turambar skuet ut over Celebrosfossen og så solen synke bak synsranden, og sorte spir av røk stige opp ved elvebredden. «Det er ingen tid å miste,» sa han; «dog er dette gode tidender. For jeg fryktet at han ville søke seg en vei rundt; og om han krøp nordover og kom til vadestedene og videre til den gamle veien gjennom lavlandet, da ville vårt håp være dødt. Men et hovmods og ondskaps raseri driver ham nå rett frem.» Men i det samme han talte, undret han seg og grub­ let i sin tanke: «Eller kan det være at selv en som er så ond og skrek­ kelig skyr vadestedene, på samme vis som orkene? Haudh-en-Elleth! Ligger ennå Finduilas mellom meg og min skjebne?» Så vendte han seg til sine følgesvenner og sa: «Dette oppdrag ligger nå foran oss. Vi må vente ennå en liten stund; for i dette fall er for tid­ lig like ille som for sent. Når skumringen faller på, må vi krype ned til Teiglin så umerkelig vi kan. Men pass på! For Glaurungs ører er like skarpe som hans øyne - og de bringer død. Om vi når elven uten å bli oppdaget, må vi klatre videre ned i gjelet, krysse elven og slik komme til et sted han må krype forbi når han atter rører på seg.» «Men hvorledes kan han krype fremad på dette vis?» sa Dorlas. «Det kan være han er smidig, men han er en diger drage, og hvorledes kan han krype ned den ene skrenten og opp den andre, når en del av ham må klatre opp før bakparten ennå er kommet ned? Og om han kan gjøre dette, hva vil det nytte oss å være i strykene under ham?» «Kanhende kan han gjøre dette,» svarte Turambar, «og om han vit­ terlig kan, da vil det gå oss ille. Men det er mitt håp, ut fra det vi hører om ham og ut fra det stedet hvor han nå ligger, at han har annet i sinne. Han er kommet til kanten av Cabed-en-Aras, hvor, som du forteller, et rådyr en gang sprang over på flukt fra Haleths jegere. Så stor er han nå at jeg tror han vil friste å kaste seg over der. Dette er hele vårt håp, og vi må sette vår lit til det.»

150

UFULLENDTE FORTELLINGER

Hjertet sank i Dorlas da han hørte dette; for han kjente Brethils land bedre enn noen annen, og Cabed-en-Aras var for visst et uhyg­ gelig sted. På østsiden var en stupbratt klippe, drøye førti fot høy, naken, men med trær på toppen; vestbredden var noe mindre bratt og ikke like høy, dekket av trær og busker som klorte seg fast til berget, men imellom lå stygge stryk, og enda om en modig mann som var sik­ ker på foten nok kunne komme over i dagslys, var det farlig å forsøke i mørket. Men dette var Turambars forsett, og det var nytteløst å si ham imot. De satte derfor ut i skumringen, og de gikk ikke rett mot dragen, men fulgte først stien som førte til vadestedene; så, før de kom så langt, snudde de sydover på en smal sti og kom inn i halvlyset i skogene ovenfor Teiglin.26 Skritt for skritt gikk de, og stanset ofte for å lytte; og da de nærmet seg Cabed-en-Aras, merket de lukten av brannen og en stank som gjorde dem kvalme. Men alt var dødsens stille og luften rørte seg ikke. De første stjernene glimtet bak dem i øst, og tynne spir av røk steg rett og rolig opp foran det siste lys fra solnedgangen.

Da nå Turambar var reist stod Niniel stille som en sten; men Bran­ dir kom til henne og sa: «Niniel, frykt ikke det verste før du må. Men rådet jeg deg ikke til å vente?» «Det gjorde du,» svarte hun. «Dog, hvorledes ville det ha gagnet meg nå? For kjærlighet kan vare og lide ugift.» «Det vet jeg,» sa Brandir. «Og dog giftes man ikke for intet.» «I to måneder har jeg båret hans barn,» sa Niniel. «Men det synes ikke for meg som om dette gjør frykten for å miste ham tyngre. Jeg forstår deg ikke.» «Jeg forstår heller ikke meg selv,» sa han. «Og dog frykter jeg.» «For en trøster du er!» ropte hun. «Men Brandir, min venn: gift eller ugift, mor eller mø, min redsel kan ikke bæres. Skjebnens Herre er dratt ut for å møte sin skjebne langt herfra, og hvorledes skal jeg kunne være her og vente på at et bud så sakte skal komme, godt eller dårlig? I denne kveld, kan det hende, vil han møtes med dragen, og hvorledes skal jeg kunne stå eller sitte eller få de fryktelige timer til å gå?» «Ikke vet jeg,» sa han, «men på et eller annet vis må timene gå, for deg og for deres hustruer som gikk med ham.» «La dem gjøre som deres hjerter byr dem!» ropte hun. «Men jeg, jeg vil dra. Skrittene skal ikke ligge mellom meg og min husbonds fare. Jeg vil dra for å møte budet som kommer!»

NARN I HIN HURIN

151

Brandirs frykt sortnet da han hørte dette, og han ropte: «Det skal du ikke om jeg kan hindre det. For slik vil du sette alle de råd vi har lagt i fare. Skrittene som ligger imellom kan gi tid til å unnslippe, om det verste skulle skje.» «Om det verste skjer, da ønsker jeg ikke å unnslippe,» sa hun. «Og nå er din visdom til ingen nytte, og du skal ikke hindre meg.» Og hun trådte frem for folket som ennå var samlet på den åpne plassen i Ephel Brandir, og hun ropte: «Menn fra Brethil! Jeg vil ikke vente her. Om min herre ikke lykkes, da er alt håp fåfengt. Deres land og skoger vil bli svidd av, og alle deres hus lagt i aske, og ingen, ingen vil unnslippe. Hvorfor så vente her? Nå drar jeg for å møte budet og det som skjebnen monne sende. La alle dem som tenker som jeg følge med!» Da var det mange som ville gå med henne: Dorlas’ og Hunthors hustruer fordi deres elskede var dratt med Turambar; andre fordi de følte medynk med Nmiel og gjerne ville være hennes venner; og mange flere som ble lokket av selve dragens ry, og som i tapperhet eller dårskap (for ondskap visste de lite om) trodde de ville få forun­ derlige og strålende bedrifter å se. For når sant skal sies hadde de nå så høye tanker om Det Sorte Sverd at få ville tro at endog Glaurung kunne overvinne ham. Derfor dro de raskt av sted, en stor folke­ mengde, mot en fare de slett ikke forstod; og de gikk nesten uten hvil. Trette kom de således til Nen Girith ved solnedgang, bare en liten stund etter at Turambar var brutt opp derfra. Men natten gir kjølige råd, og mange undret seg nå storlig over sin egen ubesindighet; og da de spurte av speiderne som var der hvor nær Glaurung var kommet og hvilken fortvilet dåd Turambar hadde i sinne, kjølnet deres hjerter, og de torde ikke gå videre. Noen kastet engstelige blikk mot Cabeden-Aras, men intet kunne de se, og intet høre uten fossens kalde røst. Og Nmiel satt for seg selv, og hun skalv og skaket. Da Nmiel og flokken hennes var borte, sa Brandir til dem som var tilbake: «Se nå hvorledes jeg spottes, og alle min råd ringeaktes! La Turambar være eders herre i navnet, siden han alt har tiltatt seg all min myndighet. For nå frasier jeg meg både høvdingnavn og folk. La ingen heretter søke hverken råd eller legedom av meg!» Og han brakk sin stav. For seg selv tenkte han: «Nå har jeg intet tilbake uten alene min kjærlighet til Nmiel: dit hvor hun går, i visdom eller dårskap, må derfor også jeg gå. I denne mørke time kan intet forutsees; men det

152

UFULLENDTE FORTELLINGER

kan gjerne hende at endog jeg kunne verge henne mot noe ondt, om jeg var for hånden.» Han omgjordet seg derfor med et kort sverd, som han sjelden før hadde gjort, og tok sin krykke. Så gikk han så raskt som han kunne ut gjennom porten i peleverket, haltende etter de andre ned den lange stien til Brethils grense mot vest.

Glaurungs død

Til sist, nettopp som nattemørket senket seg over landet, kom Tur­ ambar og hans følgesvenner til Cabed-en-Aras, og de gledet seg over vannets veldige larm; for enda om den gav løfte om fare nedenunder, overdøvet den all annen lyd. Så førte Dorlas dem et lite stykke til siden, sydover, og de klatret ned til foten av klippen gjennom et skar; men der ble hans hjerte kuet, for mange klippeblokker og store stener lå ute i elven, og vannet frådet omkring dem, rasende. «Dette er en sikker vei til døden,» sa Dorlas. «Det er den eneste vei, til død eller liv,» sa Turambar, «og den vil ikke synes mer lovende om vi venter. Så følg meg!» Og han gikk videre foran dem, og ved dyktighet og djervskap, eller ved skjebnens vilje, kom han over, og i det dype mørke snudde han seg for å se hvem som fulgte etter. En mørk skikkelse stod ved hans side. «Dorlas?» sa han. «Nei, det er jeg,» sa Hunthor. «Dorlas klarte ikke overfarten. For en mann kan elske krigen og dog frykte mange ting. Han sitter skjel­ vende på bredden, tror jeg; og måtte skammen ta ham for de ord han talte til min frende.» Nå hvilte Turambar og Hunthor seg litt, men snart kjente de nat­ tekulden, for de var begge gjennomvåte, og de tok til å lete seg vei nordover langs elven til det sted hvor Glaurung hvilte. Der ble juvet mørkere og trangere, og mens de følte seg frem kunne de se at det blafret over dem som av et ulmende bål, og de hørte at Storormen snerret der han lå i sin vaktsomme søvn. Da famlet de for å finne en vei opp, så de kunne komme like oppunder kanten; for i dette lå hele deres håp om å ramme sin fiende der han ikke var beskyttet. Men så vederstyggelig var nå stanken at det svimlet for dem, og de mistet fot­ festet der de klavret, og de klynget seg til trestammene, og de brakk seg, og i sin elendighet glemte de all frykt uten redselen for å falle ned i Teiglins stenete tenner.

NARN I HIN HURIN

1 53

Da sa Turambar til Hunthor: «Vi øder våre svinnende krefter til ingen nytte. For før vi vet sikkert hvor dragen vil krype over, er det nytteløst å klatre.» «Men når vi vet det,» sa Hunthor, «da vil det ikke være tid til å finne en vei opp og ut av juvet.» «Sant er dette,» sa Turambar. «Men når alt kommer an på hellet, er det til hellet vi må sette vår lit.» Derfor stanset de og ventet, og nede fra det mørke gjelet så de en hvit stjerne langt over dem sakte krype over den dunkelgrå himmelstrimen; og så sank Turambar sakte inn i en drøm, og i den satte han hele sin vilje inn på å klamre seg fast, men en sort bølge rev og slet i armer og ben. Med ett hørtes en veldig larm og veggene i juvet dirret og runget. Turambar ristet seg våken og sa til Hunthor: «Han rører på seg. Timen er kommet. Stikk dypt, for to må nå stikke for tre!» Og med dette begynte Glaurung sitt angrep på Brethil; og alt skjedde langt på vei som Turambar hadde håpet. For tregt og tungt kravlet dragen seg nå bort til kanten av stupet, og han snudde ikke til siden, men gjorde seg rede til å bykse over juvet med de store forbena sine og så trekke kroppen etter. Skrekk fulgte med ham; for han begynte ikke på overfarten rett over dem, men et lite stykke mot nord, og nedenfra kunne de se den svære skyggen av hodet hans mot stjernene; og han kom med åpent gap, og han hadde syv tunger av ild. Så sendte han ut et støt av ild, så hele gjelet ble opplyst av et rødt skjær og av sorte skygger som jog frem mellom stenene; men trærne foran ham sviddes og gikk opp i røk, og stener styrtet drønnende ned i elven. Og derpå kastet han seg fremover og satte sine mektige klør i klippen på den andre siden og begynte å slepe seg over. Nå var det om å gjøre å være dristig og snar, for enda om Turambar og Hunthor ikke var blitt truffet av Glaurungs ild, siden de ikke stod like i hans vei, så måtte de enda komme nær nok til å ramme ham før han kom over, ellers var alt deres håp ute. Uten å akte faren klatret Turambar langsmed vannet for å komme rett under ham; men så dødelig var varmen og stanken der at han sjanglet og ville ha falt, om ikke Hunthor, som traust fulgte bak, hadde grepet ham i armen og støttet ham. «Tapre hjerte!» sa Turambar. «Lykkelig var valget som tok deg til hjelper!» Men ennå mens han sa dette, kom en stor sten styrtende ovenfra og traff Hunthor i hodet, og han falt ut i vannet og døde såle­ des: ikke den minst tapre av Haleths hus. Da ropte Turambar: «Ve!

1 54

UFULLENDTE FORTELLINGER

Det er ondt å vandre i min skygge! Hvorfor søkte jeg hjelp? For nå er du alene, o Skjebnens Herre, som du burde ha visst det måtte bli. Så vinn da seier alene!» Så kalte han frem hele sin vilje og hele sitt hat mot dragen og hans herre, og det syntes som om han brått fant en styrke i hjerte og legeme som han ikke før hadde visst om; og han klatret opp stupet, fra sten til sten og rot til rot, til han endelig grep et smekkert tre som vokste rett under kanten av juvet, og enda om toppen var fortært av dragens ild, holdt det ennå fast med røttene. Og ennå mens han støttet seg opp i en grenkløft, kom den midterste delen av dragen rett over ham, og den buet seg ned ved sin egen tyngde nesten til hodet hans, før Glaurung kunne heise den opp. Blek og rynket var han på undersi­ den, og glinset med et gråaktig slim, som all slags ufyselige urenheter hang fast i; og det luktet av død. Da trakk Turambar Belegs sorte sverd og støtte oppover med all sin makt og alt sitt hat, og den døde­ lige klingen, lang og grådig, sank inn i buken like til hjaltene. Da Glaurung kjente dødsstøtet, satte han i å skrike så hele skogen ristet og de som stod vakt ved Nen Girith ble forferdet. Turambar ravet som etter et slag, og gled ned, og sverdet ble revet ut av hans grep og satt fast i dragens buk. For i en veldig krampetrekning spente Glaurung hele sin bevende kropp og rykket den over gjelet, og der, på den andre siden, vred han seg og skrek, buktet seg og pisket mar­ ken i sin pine, til han hadde ødelagt et stort felt omkring seg, og ende­ lig lå der i røk og forderv og var stille. Nå klynget Turambar seg til røttene på treet, halvt i svime og nærpå overveldet. Men han kjempet med seg selv og drev seg videre, og halvt rutsjende og halvt klatrende kom han seg ned til elven og våget på ny den farefulle overfarten; men nå kravlet han på hender og føtter, klamret seg fast, blindet av vannsprøyten, til han endelig kom over, og klatret tungt opp gjennom skaret de hadde kommet ned. Slik kom han omsider til stedet hvor den døende dragen lå, og han betrak­ tet sin beseirede fiende uten medynk og var glad. Der lå nå Glaurung med åpent gap; men all hans ild var brent ut, og hans onde øyne var lukket. Han var strakt ut i hele sin lengde og hadde rullet over på siden, og festet på Gurthang stakk ut av buken på ham. Da svulmet Turambars hjerte i brystet, og enda om dragen ennå pustet ville han ta tilbake sitt sverd, som han nå, så meget han før hadde skat­ tet det, aktet like høyt som alle Nargothronds rikdommer. Sanne viste de seg å være, ordene som ble sagt dengang det ble smidd, at intet,

NARN I HIN HURIN

155

smått eller stort, skulle leve som dette sverd en gang hadde bitt. Derfor gikk han opp til sin fiende og satte foten på dragebuken, og han grep fatt i hjaltene på Gurthang og kalte på sine.krefter for å trekke det ut. Og idet han hermet dragens ord ved Nargothrond ropte han: «Vær hilset, Orm fra Morgoth! Vel møtt igjen! Dø nå, og måtte mør­ ket oppsluke deg! Ved dette har Turin Hurinssønn fått sin hevn.» Så rykket han sverdet ut, og da han gjorde det sprutet noe sort blod fra såret og falt på hånden hans, og han ble brent av edderen så han ropte høyt i smerte. Og ved dette rørte Glaurung seg og åpnet sine giftige øyne og stirret på Turambar med sådan ondskap at det syntes ham at han var rammet av en pil; og på grunn av dette og smerten i hånden sank han inn i en svime og lå som død ved siden av dragen og med sver­ det under seg. Nå nådde Glaurungs skrik like til folket ved Nen Girith, og de ble skrekkslagne; og da de som holdt utkikk så den store ødeleggelsen og brannen dragen i sin vånde stelte til i det fjerne, trodde de at han tram­ pet ned og gjorde ende på dem som hadde angrepet ham. Da ønsket de for visst at veien som lå mellom dem hadde vært lenger; men de torde ikke forlate det høye sted hvor de var samlet, for de mintes Turambars ord om at Glaurung, om han seiret, først ville dra til Ephel Brandir. Redde holdt de derfor utkikk etter noe tegn til at han flyttet på seg, men ingen var modige nok til å gå ned og søke tidender der hvor kampen hadde stått. Og Niniel satt og rørte seg ikke, uten at hun skalv og ikke kunne roe sine lemmer; for da hun hørte Glaurungs røst døde hjertet i brystet på henne, og hun følte sitt gamle mørke krype inn over seg igjen. Slik fant Brandir henne. For han kom omsider til broen over Celebros, langsom og sliten; hele den lange veien hadde han haltet på sin krykke, alene, og det var minst to og en halv mil fra der han bodde. Frykt for hva som kunne hende Niniel hadde drevet ham videre, og de tidender han nå hørte var ikke verre enn han hadde ventet. «Dra­ gen har krysset elven,» fortalte folk ham, «og Det Sorte Sverd er vis­ selig død, og de som gikk med ham.» Da stod Brandir ved Niniels side, og gjettet hennes elendighet, og han følte inderlig medynk med henne; men tenkte ikke desto mindre: «Det Sorte Sverd er død, og Niniel lever.» Og han skalv, for med ett føltes det kaldt ved Nen Giriths strøm; og han kastet sin kappe omkring Niniel. Men han fant ingen ord å si; og hun sa intet.

1 56

UFULLENDTE FORTELLINGER

Tiden gikk, og ennå stod Brandir taus ved hennes side og skottet ut i natten og lyttet; men intet kunne han se og ingen lyd kunne han høre uten Nen Giriths fallende vann, og han tenkte: «Nå er visselig Glaurung borte og har dratt inn i Brethil.» Men han følte ikke lenger medlidenhet med sitt folk, tåper som hadde forkastet hans råd og spottet ham. «La dragen dra til Amon Obel, og så vil det være tid til å flykte, til å lede Niniel bort.» Hvorhen visste han knapt, for han hadde aldri noensinne reist utenfor Brethil. Til sist bøyde han seg ned og rørte ved Nmiels arm og sa til henne: «Tiden går, Nmiel! Kom! Det er på tide å dra. Hvis du vil gi meg lov, skal jeg lede deg.» Da reiste hun seg uten et ord og tok ham i hånden, og de gikk over broen og ned stien som førte til Vadestedene over Teiglin. Men de som så dem røre seg som skygger i mørket visste ikke hvem de var og brød seg ikke om det. Og da de hadde kommet et lite stykke mellom de tause trærne steg månen opp bak Amon Obel, og skogholtene fyl­ tes av et grått skjær. Da stanset Nmiel og sa til Brandir: «Er dette veien?» Og han svarte: «Hva er veien? For i Brethil er alt vårt håp ute. Vi har ingen vei uten det å unnslippe dragen og flykte langt bort fra ham mens det ennå er tid.» Niniel så forundret på ham og sa: «Sa du ikke at du ville lede meg til ham? Eller ville du bedra meg? Det Sorte Sverd var min elskede og min husbond, og bare for å finne ham går jeg. Hva kunne du ellers tro? Gjør nå som du vil, men jeg må skynde meg.» Og ennå mens Brandir et øyeblikk stod forbløffet hastet hun bort fra ham; og han ropte etter henne og sa: «Vent, Niniel! Gå ikke alene! Du vet ikke hva du vil finne. Jeg vil gå med deg!» Men hun aktet slett ikke på ham, og sprang som om blodet nå kokte i henne, som før hadde vært kaldt; og enda om han fulgte etter så raskt han kunne, tapte han henne snart av syne. Da forbannet han sin skjebne og sitt lyte; men han ville ikke vende om. Nå steg månen hvit opp på himmelen, og den var nesten full, og som Niniel kom ned fra høylandet til traktene omkring elven, syntes det henne at hun husket dem, og fryktet dem. For hun var kommet til Vadestedene over Teiglin og Haudh-en-Elleth stod der foran henne, blek i måneskinnet, med en sort skygge tvers over seg; og det stod en sterk skrekk av haugen. Da snudde hun med et skrik og flyktet sydover langs elven, og kas­

NARN I HtN HURIN

157

tet kappen av seg mens hun løp, som om det var et mørke som klebet til henne hun kastet av; og under var hun kledt helt i hvitt, og hun lyste i måneskinnet der hun for mellom trærne. Derfor fikk Brandir øye på henne fra åssiden ovenfor, og han bøyde av for å krysse hennes vei, om han kunne; og ved et lykketreff fant han den smale stien som Turambar hadde brukt, for den stakk av fra den mer brukte veien og løp bratt ned mot syd til elven, og slik kom han endelig like bak henne igjen. Men skjønt han ropte, aktet hun ikke på det, eller hørte det ikke, og snart var hun atter langt foran; og slik nærmet de seg skogene ved Cabed-en-Aras og stedet hvor Glaurung lå i pine. Månen strålte nå fra en skyfri sydhimmel, og lyset var kaldt og klart. Da hun kom til kanten av stedet Glaurung hadde ødelagt, så Nmiel drageskrotten ligge der, og buken var grå i månens stråler; men ved siden av lå en mann. Hun glemte rent sin frykt og sprang videre mellom de ulmende stumpene og kom slik til Turambar. Han var falt på siden, og hans sverd lå under ham, men ansiktet var blekt som døden i det hvite lyset. Da kastet hun seg gråtende ned ved ham og kysset ham; og det syntes henne at han pustet svakt, men hun tenkte at hun ble narret av et falskt håp, for han var kald og rørte seg ikke, og gav henne heller intet svar. Og mens hun kjærtegnet ham så hun at hans hånd var sort som om den var blitt brent, og hun vasket den med sine tårer, og hun rev løs en strimmel fra sin kledning og forbandt den. Men ennå rørte han seg ikke når hun tok på ham, og hun kysset ham atter og ropte høyt: «Turambar, Turambar, kom tilbake! Hør meg! Våkn opp! For det er Niniel. Dragen er død, død, og alene jeg er hos deg.» Men han svarte intet. Hennes rop ble hørt av Brandir, for han var kommet til kanten av ødeleggelsen; men idet han steg frem mot Niniel ble han stanset og stod stille. For ved Niniels rop leet Glaurung på seg for siste gang, og en rykning løp gjennom hele hans kropp; og han åpnet sine giftige øyne til en sprekk, og månen glimtet i dem idet han gispende sa: «Vær hilset, Nienor Hurinsdatter. Før slutten møtes vi nå igjen. Jeg gir Eder den glede at I har funnet Eders bror til sist. Og nå skal I kjenne ham: en snikmorder i mørket, svikefull mot fiender, troløs mot venner og en forbannelse for sin slekt, Turin Hurinssønn! Men den frykteligste av alle hans gjerninger skal I kjenne i Eders eget liv.» Da satt Nienor som svimeslått, men Glaurung døde; og med hans død falt sløret av hans ondskap vekk fra henne, og hennes minne klar­ net for henne, dag for dag, og hun glemte heller ikke noe av det som

158

UFULLENDTE FORTELLINGER

var hendt henne siden hun lå på Haudh-en-Elleth. Og hele hennes legeme skalv av avsky og pine. Men Brandir, som hadde hørt alt sammen, var lamslått og stod lent opp mot et tre. Så rykket Nienor med ett til og kom seg på bena, og hun stod blek som et gjenferd i månelyset og så ned på Turin og ropte: «Farvel, du tvefold elskede! A Turin Turambar turun' ambartanen’. Skjebnens Herre av skjebnen behersket! A lykkelig den som var død!» Avsindig av sorg og av det skrekkelige som hadde innhentet henne flyktet hun vilt bort fra stedet der; og Brandir snublet etter henne og ropte: «Vent! Vent, Nfniel!» Et øyeblikk nølte hun og så seg tilbake med stirrende øyne. «Vente?» ropte hun. «Vente? Alltid var dette ditt råd. Akk, om jeg hadde lyttet! Men nå er det for sent. Og nå vil jeg aldri mer vente her i Midgard.» Og hun sprang videre foran ham.27 Snart kom hun til kanten av Cabed-en-Aras, og stod der og så ned på det larmende vannet og ropte: «Vann, vann! Ta nå Nfniel Nienor Hurinsdatter; Sorg, Sorg Morwensdatter! Ta meg og før meg ned til havet!» Med dette kastet hun seg utfor stupet: et glimt av hvitt slukt opp av den mørke avgrunnen, et rop tapt i elvens brøl. Teiglins vann strømmet som før, men Cabed-en-Aras var ikke mer: Cabed Naeramarth het det deretter blant menneskene; for intet rådyr ville noensinne springe over det igjen, og alt levende skydde det, og intet menneske ville vandre på dets høye bredd. Det siste men­ neske som skuet ned i dets mørke var Brandir Handirssønn; og han vendte seg bort i gru, for hans hjerte sviktet ham, og skjønt han nå hatet sitt liv, kunne han ikke der ta den død han traktet etter.28 Så vendte hans tanke seg til Turin Turambar, og han ropte: «Hater jeg deg eller ynkes jeg over deg? Men du er død. Jeg skylder deg ingen takk, du som tok alt jeg hadde eller ville ha. Men mitt folk står i gjeld til deg. Det sømmer seg at de får vite det av meg.» Og så begynte han å stavre seg tilbake til Nen Girith, men med et gys gikk han utenom stedet hvor dragen lå; og idet han atter klatret opp den bratte stien fikk han øye på en mann som skottet ut mellom trærne, men som rygget tilbake da han så ham. Men han hadde gjen­ kjent ansiktet i lyset fra den synkende månen. «Ha, Dorlas!» ropte han. «Hva nytt kan du fortelle? Hvordan unn­ slapp du i live? Og hva er hendt min frende?» «Jeg vet ikke,» svarte Dorlas grettent. «En merkelig uvitenhet,» sa Brandir.

NARN I HIN HURIN

159

«Om du endelig vil vite det,» sa Dorlas, «så ville Det Sorte Sverd ha oss til å våge Teiglinstrykene i mørket. Er det merkelig at jeg ikke kom over? Med en øks er jeg en bedre mann enn somme, men jeg er ingen fjellgeit.» «Så de dro videre uten deg for å komme innpå dragen?» sa Brandir. «Men da han så krysset over? I det minste holdt du deg vel i nærheten for å se hva som skjedde.» Men Dorlas svarte intet, men stirret bare på Brandir med hat i blik­ ket. Da forstod Brandir, og innså med ett at denne mann hadde sviktet sine følgesvenner og deretter skjult seg i skogen, knuget ned av skam. «En usling er du, Dorlas!» sa han. «Du er far til alle våre sorger: du hisset Det Sorte Sverd, du førte dragen over oss, du vanæret meg, trakk Hunthor inn i døden, og så flykter du for å luske rundt i sko­ gen!» Og mens han ennå talte fikk han en annen tanke i sinne, og han sa i stor vrede: «Hvorfor bragte du ingen tidender? Det var det minste du kunne gjøre for å øve bot. Hadde du det gjort, da ville ikke fru Niniel måttet dra for selv å finne dem. Da trengte hun ikke ha sett dragen. Hun kunne ennå ha levd. Dorlas, jeg hater deg!» «Behold ditt hat!» sa Dorlas. «Det er like svakt som alle dine råd. Var det ikke for meg, ville orkene ha kommet og hengt deg til fugle­ skremsel i din egen hage. Du selv er en slik som lusker seg unna!» Og med dette langet han ut mot Brandir med sin veldige neve, for i sin skam var han lett å tirre, og slik lot han livet enda før forundringen vek bort fra hans øyne: for Brandir trakk sitt sverd og gav ham bane­ såret. Så stod han et øyeblikk og skalv, for blodet gjorde ham kvalm; og han kastet sitt sverd på marken, vendte seg bort og gikk videre, bøyet over krykken. Da Brandir kom til Nen Girith var den bleke månen gått ned, og natten var på hell; det lysnet av morgen i øst. Folket som ennå krøp sammen der ved broen så ham komme lik en grå skygge i morgen­ gryet, og noen ropte forundret til ham: «Hvor har du vært? Har du sett henne? For fru Niniel er borte.» «Ja, hun er borte,» sa han. «Borte, borte, for aldri å komme tilbake! Men jeg er kommet for å gi dere tidender. Hør meg, Brethils folk, og si meg så om noen noensinne har hørt en slik fortelling som den jeg bærer! Dragen er død, men død er også Turambar ved hans side. Og dette er gode tidender: ja for visst er de begge gode.» Da mumlet folket og undret seg over det han sa, og noen sa at han var fra forstanden; men Brandir ropte: «Hør meg ut! Niniel er også

160

UFULLENDTE FORTELLINGER

død, Nmiel den fagre som dere elsket, som jeg elsket høyest av alt. Hun hoppet fra kanten av Rådyrspranget,29 og Teiglins tenner har tatt henne. Hun er borte, for hun hatet dagens lys. For dette fikk hun vite før hun flyktet: Hurins barn var de begge, søster og bror. Mor­ megil kaltes han, Turambar kalte han seg selv for å skjule sin fortid: Turin Hurinssønn. Niniel kalte vi henne, idet vi ikke kjente hennes fortid: Nienor var hun, Hurinsdatter. Til Brethil førte de med seg skyggen av sin dystre dom. Her har deres dom rammet, og aldri mer skal dette land bli fritt for sorg. Kall det ikke Brethil, ikke Halethrims land, men Sarch nia, Hin Hurin, Hurinsbarnas grav!» Skjønt de ennå ikke forstod hvorledes dette onde var gått til, gråt da folket der de stod, og noen sa: «Det finnes en grav i Teiglin for Niniel den elskede, en grav skal det finnes for Turambar, den tapreste blant menn. Vår forløser skal ikke bli liggende under åpen himmel. La oss gå til ham.» Turins død

Nå skjedde det at Turin rørte seg i samme stund som Niniel flyktet, og det syntes ham at han ut av sitt dype mørke hadde hørt henne kalle på seg langt bortefra; men idet Glaurung døde, forlot den sorte svi­ men ham, og han pustet dypt igjen og sukket, og gled inn i en dyp utmattelsens søvn. Men før daggry ble det bitterlig kaldt, og han snudde seg i søvne, og hjaltene på Gurthang stakk ham i siden, og han våknet brått. Natten svant, og det var et drag av morgen i luften; og han sprang opp idet han husket sin seier og edderen som hadde etset hånden hans. Han holdt den opp og så på den og undret seg. For den var forbundet med en strimmel av hvitt klede som ennå var fuktig, og den verket ikke; og han sa til seg selv: «Hvorfor skulle noen gi meg slik pleie og dog la meg bli liggende her i nattekulden, midt i forder­ velsen og dragestanken? Hva er det for noe underlig som har skjedd?» Så ropte han høyt, men det kom intet svar. Alt var mørkt og trist omkring ham, og det luktet av død. Han bøyde seg ned og grep sitt sverd, og det var helt, og lyset langs eggene glimtet like sterkt som før. «Vederstyggelig var Glaurungs gift,» sa han, «men du er sterkere enn jeg, Gurthang! Alt slags blod vil du drikke. Din er seieren. Men kom! Jeg må gå og finne hjelp. Jeg er mødig og fryser like inn i marg og ben.» Så snudde han ryggen til Glaurung og lot ham ligge der for å råtne;

NARN I HIN HURIN

161

men da han gikk av sted kjentes bena tyngre for hvert eneste skritt, og han tenkte: «Ved Nen Girith skal jeg kanhende finne at en av spei­ derne venter på meg. Men jeg skulle ønske at jeg snart var i mitt eget hus og kunne føle Niniels milde hender og Brandirs legedomskunster!» Og slik, tungt gående, med Gurthang som stav, kom han omsi­ der til Nen Girith gjennom den tidlige morgenens grå lys, og ennå mens folk skulle dra ut for å finne hans lik stod han der fremfor fol­ ket. Da trakk de seg redde tilbake, for de trodde det var hans hvileløse ånd, og kvinnene jamret og dekket sine øyne. Men han sa: «Nei, gråt ikke, men fryd dere! Se! Lever jeg ikke? Og har jeg ikke drept dragen dere fryktet?» Da vendte de seg i harme mot Brandir og ropte: «Tåpe, med dine løgnhistorier om at han lå død. Sa vi da ikke at du var fra forstanden?» Men Brandir var fælen og stirret på Turin med redsel i blikket, og kunne intet si. Men Turin sa til ham: «Så var det altså du som hadde vært der og stelt min hånd? Jeg takker deg. Men din legekunst svikter, om du ikke kan se forskjell på svime og død.» Så vendte han seg mot folket: «Tal ikke slik til ham, tåper som dere alle er. Hvem av dere ville ha gjort mer? I det minste hadde han mot til å gå ned til stedet hvor kampen stod, mens dere satt og jamret! «Men nå, Handirssønn, fortell mer! Det er mer jeg gjerne vil vite. Hvorfor er du her, og alle disse folk som jeg etterlot i Ephel? Om jeg kan gå inn i dødsfare for deres skyld, kan jeg ikke vente å bli lystret når jeg er borte? Og hvor er Niniel? I det minste kan jeg håpe at dere ikke tok henne med hit, men lot henne være der jeg anbragte henne, i mitt hus, med trofaste menn til å vokte det?» Og da ingen svarte ham, ropte han: «Men så si da hvor Niniel er? For henne vil jeg aller først se; og til henne vil jeg først berette de bedrifter som ble øvet i natt.» Men de vendte sine ansikter bort fra ham, og Brandir sa til sist: «Niniel er ikke her.» «Så er det godt,» sa han. «Da vil jeg dra hjem til mitt hus. Finnes det en hest som kan bære meg? Eller en båre ville være bedre. Jeg seg­ ner snart etter mine prøvelser.» «Nei, nei!» sa Brandir i pine. «Ditt hus står tomt. Niniel er ikke der. Hun er død.» Men en av kvinnene - Dorlas’ hustru, som ikke holdt meget av

162

UFULLENDTE FORTELLINGER

Brandir - skrek skingrende: «Hør ikke på ham, herre! For han er for­ rykt. Han kom her og ropte at du var død, og det kalte han gode tidender. Men du lever. Hvorfor skulle da dette han sier om Nmiel være sant: at hun er død, og enda verre?» Da skrittet Turin mot Brandir: «Så min død var gode tidender?» ropte han. «Ja, du unte meg aldri å få henne, det visste jeg. Nå er hun død, sier du. Og enda verre? Hvilken løgn har du klekket ut i din ond­ skap, Klump fot? Ville du da drepe oss med avskyelige ord, siden du ikke kan føre andre våpen?» Vrede fordrev da medynk fra Brandirs hjerte, og han ropte: «For­ rykt? Nei, forrykt er du, Sort Sverd av sort skjebne! Og hele dette avfeldige folk. Jeg lyver ikke! Nmiel er død, død, død! Søk henne i Teiglin!» Da stod Turin stille og kald. «Hvorledes vet du dette?» sa han så sakte. «Hvorledes fikk du stelt det i stand?» «Jeg vet det fordi jeg så henne springe,» svarte Brandir. «Men du var den som stelte det i stand. Hun flyktet fra deg, Turin Hurinssønn, og ned i Cabed-en-Aras kastet hun seg, så hun kunne slippe noen­ sinne å se deg mer. Niniel! Niniel? Nei, Nienor Hurinsdatter.» Da tok Turin tak i ham og ristet ham; for i disse ord hørte han skjebnens fottrinn innhente seg, men i avsky og raseri ville ikke hans hjerte ta dem til seg, lik et dødelig såret villdyr som før det dør vil skade alle som står nær. «Ja, jeg er Turin Hurinssønn,» ropte han. «Det gjettet du for lenge siden. Men intet vet du om Nienor, min søster. Intet! Hun bor i Det Skjulte Rike og er vel forvart. Det er en løgn fra ditt nedrige hjerte for å drive min hustru til galskap, og nå meg. Du haltende plage - ville du drive oss begge i døden?» Men Brandir ristet ham av. «Rør meg ikke!» sa han. «Hold inne med ditt ørskesnakk. Hun som du kaller hustru kom til deg og stelte deg, og du svarte ikke når hun ropte. Men én svarte for deg. Dragen Glaurung, som jeg mener forhekset dere begge til deres ulykke. Disse ord sa han før han døde: ’Nienor Hurinsdatter, her er Eders bror: svi­ kefull mot fiender, troløs mot venner, en forbannelse for sin slekt, Turin Hurinssønn’.» Så ble Brandir brått ristet av en vanvittig latter. «På dødsleiet taler folk sant, sies det,» kaklet han. «Og en drage også, som det synes! Turin Hurinssønn, en forbannelse for Eders slekt og for alle som gir Eder tilflukt!» Da fattet Turin hardt om Gurthang, og hans øyne lyste illevars-

NARN I HIN HURIN

163

lende. «Og hva skal sies om deg, Klumpfot?» sa han sakte. «Hvem var det som lønnlig bak min rygg sa henne mitt rette navn? Hvem førte henne frem til dragens ondskap? Hvem bare stod der og lot henne dø? Hvem kom hit for å spre dette skrekkens budskap så svint det lot seg gjøre? Hvem er det som nå vil fryde seg over min ulykke? Taler folk sant innfor døden? Så tal nå, og la det gå raskt.» Brandir så da sin død i Turins ansikt, men han stod stille og vek ikke unna, enda han ikke hadde noe våpen uten krykken; og han sa: «Det vil ta lang tid å fortelle alt som har hendt, og jeg er trett av deg. Men du sverter meg med løgner, Hurinssønn. Talte Glaurung løgner om deg? Om du dreper meg, da skal alle se at han ikke gjorde det. Dog er jeg ikke redd for å dø, for da skal jeg dra for å finne Niniel som jeg elsket, og kanhende skal jeg finne henne igjen hinsides havet.» «Finne Niniel!» skrek Turin. «Nei, Glaurung skal du finne, og ormeyngel ligger i samme bol. Hos Ormen skal du sove, din sjelefrende, og råtne i det samme mørke!» Så hevet han Gurthang og hugg til Brandir, og slo ham i hjel. Men folket skjulte sine øyne for denne gjerning, og da han vendte om og gikk bort fra Nen Girith flyktet de skrekkslagne fra ham. Så gikk Turin som en vettløs mann midt i ville skogen. I ett øye­ blikk forbannet han Midgard og alt menneskenes liv, i det neste ropte han på Niniel. Men da sorgens galskap endelig forlot ham, satt han en stund og grunnet på alle sine gjerninger, og han hørte seg selv rope: «Hun bor i Det Skjulte Rike og er vel forvart!» Og han tenkte at han nå, om enn hele hans liv var ødelagt, måtte fare dit; for alle Glaurungs løgner hadde idelig ført ham på villstrå. Derfor stod han opp og gikk til Vadestedene over Teiglin og da han dro forbi Haudh-en-Elleth ropte han: «Bittert har jeg bøtt, o Finduilas! at jeg noensinne lyttet til dragen. Send meg nå et råd!» Men ennå mens han ropte fikk han se tolv velvæpnede jegere som kom over Vadestedene, og de var alver; og da de kom nær gjenkjente han den ene, for det var Mablung, Thingols jegermester. Og Mablung hilste ham og ropte: «Turin! Vel møtt til sist. Deg søker jeg, og glad er jeg for å finne deg i live, skjønt årene ligger tungt over deg.» «Tungt!» sa Turin. «Ja, som Morgoths føtter. Men om du er så glad for å se meg i live, er du den siste i Midgard. Hvorfor glad?» «Fordi du ble holdt høyt i ære blant oss,» svarte Mablung; «og skjønt du har unnsluppet mange farer, fryktet jeg denne gang for deg. Jeg så på da Glaurung krøp frem, og jeg trodde at han hadde fullført

164

UFULLENDTE FORTELLINGER

sitt onde ærend og vendte tilbake til sin herre. Men han vendte seg mot Brethil, og på samme tid fikk jeg høre av farende folk at Det Sorte Sverd fra Nargothrond hadde vist seg der igjen, og orkene skydde dets grenser som døden selv. Da fryktet jeg i mitt hjerte, og jeg sa: ’Ve! Glaurung drar dit hans orker ikke våger, for å søke opp Turin.’ Derfor kom jeg hertil så raskt som jeg kunne, for å advare deg og stå deg bi.» «Raskt, men ikke raskt nok,» sa Turin. «Glaurung er død.» Da så alvene undrende på ham og sa: «Du har drept Storormen! Til evig tid skal ditt navn lovprises blant alver og menn!» «Det er meg det samme,» sa Turin. «For mitt hjerte er også drept. Men siden dere kommer fra Doriath, så si meg nytt om min søster og mor. For jeg spurte i Dor-lomin at de hadde flyktet til Det Skjulte Rike.» Da tiet alvene, men til sist sa Mablung: «Det gjorde de også, i året før dragens komme. Men akk! de er der ikke lenger!» Da stod Turins hjerte stille, for han hørte skjebnens fottrinn som ville forfølge ham til det siste. «Fortsett!» ropte han. «Og dryg ikke!» «De dro ut i villmarken for å lete etter deg,» sa Mablung. «Alle rådet dem fra det; men de ville endelig reise til Nargothrond da det ble kjent at du var Det Sorte Sverd; og Glaurung krøp frem, og vak­ tene deres ble spredt. Morwen har ingen sett siden den dag; men Nienor fikk lagt en stumhetens forhekselse over seg og flyktet nord­ over inn i skogene som et vilt rådyr og ble borte.» Til alvenes forbløffelse lo da Turin høyt og skingrende. «Er ikke dette løyerlig?» ropte han. «A, den fagre Nienor! Så hun rømte fra Doriath til dra­ gen, og fra dragen til meg. Hvilken nådig lykkens gest! Brun som en nøtt var hun, mørkt var håret; liten og vever som en alvemø, ingen kunne ta feil av henne!» Da undret Mablung seg storlig, og han sa: «Men her er noe feil. Ikke var din søster slik å se til. Høy var hun, og hennes øyne var blå, hennes hår som lutret gull, i kvinneform sin far Hurin opp ad dage. Du kan ikke ha sett henne!» «Kan jeg ikke, kan jeg ikke, Mablung?» ropte Turin. «Men hvorfor ikke! For se, jeg er blind! Visste du det ikke? Blind, blind, siden barn­ dommen famlende i Morgoths mørke tåke! Dra derfor bort fra meg! Bort, bort! Dra tilbake til Doriath, og måtte vinteren forderve det! Forbannet være Menegroth! Og forbannet være ditt ærend! Dette alene fattedes. Nå kommer natten!»

NARN I HtN HURIN

1 65

Så flyktet han bort fra dem, som en vind, og de stod fulle av und­ ring og frykt. Men Mablung sa: «Her har det skjedd noe forunderlig og forferdelig som vi ikke kjenner til. La oss følge etter ham og hjelpe ham om vi kan: for nå er han avsindig og uten sansenes bruk.» Men Turin løp fra dem og kom til Cabed-en-Aras og stod der stille; og han hørte elvens brøl og så at trærne var svidd vidt omkring, og deres visne blader falt sørgmodig, som var vinteren kommet i somme­ rens første dager. «Cabed-en-Aras, Cabed Naeramarth!» ropte han. «Jeg vil ikke tilsmusse det vann hvor Niniel ble vasket. For ille har alle mine gjerninger vært, og den siste var den verste.» Så trakk han sitt sverd og sa: «Vær hilset, Gurthang, dødens jern, som alene er meg levnet! Men hvilken herre eller troskap kjenner I, uten hånden som fører Eder? For intet blod viker I tilbake. Vil I ta Turin Turambar? Vil I hurtig ta mitt liv?» Og fra klingen lød en kald røst til svar: «Visselig, jeg vil drikke Eders blod, at jeg kan glemme Beleg min herres blod, og Brandirs blod, urettmessig dødet. Jeg vil hurtig ta Eders liv.» Da satte Turin Gurthangs feste mot marken og kastet seg mot odden, og den sorte klingen tok hans liv. Men Mablung kom til og så Glaurungs skrekkelige ormeskrott ligge der død, og han så ned på Turin og sørget bitterlig, for han tenkte på Hurin slik han hadde sett ham i Nirnaeth Arnoediad, og på den fryktelige skjebnedom som hvilte over hans ætt. Som alvene stod der, kom noen menn ned fra Nen Girith for å ta dragen i øyesyn, og da de så hvorledes Turin Turambar hadde endt sitt liv gråt de; og alvene fikk endelig vite hvorfor Turin hadde talt til dem som han gjorde, og de ble meget forferdet. Da sa Mablung bittert: «Også jeg er blitt viklet inn i Hurins barns skjebne, og således har jeg med ord drept én jeg hadde inderlig kjær.» Så løftet de Turin opp og så at hans sverd var brutt i stykker. Slik forgikk alt han eide. Med mange henders slit og strev samlet de ved i en stor haug og laget et veldig bål, og ødela dragens lik til det bare var sort aske og finknuste ben igjen av ham, og stedet hvor han ble brent lå nakent og goldt i alle år deretter. Men Turin la de i en høy haug der han hadde falt, og bruddstykkene av Gurthang ble satt ved hans side. Og da alt var gjort rede, og alvenes og menneskenes skalder hadde sunget sine klagesanger og lovprist Turambars tapperhet og Nfniels ynde, ble en

166

UFULLENDTE FORTELLINGER

stor grå sten hentet og satt der på haugen; og på den ristet alvene med Doriaths runer:

TURIN TURAMBAR DAGNIR GLAURUNGA og under skrev de dessuten:

NIENOR NINIEL

Men hun lå ikke der, og det ble aldri kjent hvorhen Teiglins kalde vann hadde ført henne. Således ender Beretningen om Hurins barn, lengst av alle Beleriands dikt.

NOTER I en innledende note som finnes i ulike utgaver fortelles det at skjønt Narn i Hin Hurin ble til på alvemålet og trakk veksler på meget av alvenes lærdom, særlig fra Doriath, var den et menneskes verk, nemlig dikteren Dirhavel, som bodde i Sirionhavnene på Eårendils tid, og der sanket sammen alle tidender han kunne om Hadors hus, enten de kom fra menn eller alver, flyktninger eller rester av folkene i Dor-lomin, Nargothrond, Gondolin eller Doriath. I en versjon av denne noten sies Dirhavel selv å ha tilhørt Hadors hus. Dette diktet, det lengste av alle dikt fra Beleriand, var det eneste han noensinne laget, men eldaene lovpriste det, for Dirhavel brukte gråalvmålet, som han behersket meget godt. Han brukte den alviske verseform som kaltes Minlamed thent/ estent, og som fra gammelt av passet til rø^rrø-formen (en fortelling på vers, men til å sies frem, ikke til å synges). Dirhavel omkom under Féanorsønnenes overfall på Sirionhavnene.

1 På dette stedet i Narn-teksten finnes et avsnitt som beskriver Hurins og Huors opphold i Gondolin. Dette bygger meget nært på fortellingen i en av underlagstekstene til Silmarillion - så nært at det i realiteten er snakk om en variant, og jeg har ikke gjengitt den enda en gang her. Fortellingen kan leses på s. 161-162 i Silmarillion. 2 I AWzz-teksten finnes her et avsnitt som skildrer Nirnaeth Arnoediad. Jeg har sløyfet dette av samme grunn som oppgitt i note 1; se Silmarillion s. 194-199. 3 I en annen versjon av teksten gjøres det helt klart at Morwen virkelig hadde forbindelse med eldaene som holdt til på skjulte bosteder ikke langt fra hennes hjem. «Men de kunne ikke fortelle henne noe nytt. Ingen hadde sett Hurin falle. ’Han var ikke sammen med Fingon,’ sa de; ’han ble drevet sydover med Turgon, men om noen av hans folk unnslapp, var det i Gondolin-hærens kjølvann. Men hvem vet? For orkene har lagt alle de drepte opp i en haug, og å lete er fåfengt, enda om noen skulle våge å dra til Haudh-en-Nirnaeth.’» 4 Jfr. denne beskrivelsen av Hadors hjelm med de «store og skrekkinnjagende masker» som dvergene fra Belegost bar i Nirnaeth Arnoediad, og som de hadde «megen nytte av mot dra­ gene» {Silmarillion s. 197). Turin bar senere en dvergemaske når han dro ut til strid fra Nar­ gothrond, «og fiendene flyktet for hans åsyn» (ibid. s. 214). Se videre tillegget til Narnteksten, s. 174-175 under. 5 Det finnes ingen andre henvisninger til dette orketoget inn i Øst-Beleriand, da Maedhros reddet Azaghål.

NARN I HlN HURIN

167

6 Min far bemerket annetsteds at talemålet i Doriath, enten det var i kongens hus eller ellers, selv i Turins dager var mer gammelmodig enn det som var i bruk annetsteds; og også at Mim merket seg (skjønt de skriftene som nå foreligger angående Mim ikke nevner dette) at én ting Turin aldri kunne kvitte seg med, til tross for sin harme mot Doriath, var den tale han hadde lært under sin fostring. 7 En note i margen i én av tekstene sier her: «Alltid søkte han i kvinners ansikter etter Lalaiths trekk.» 8 I en tekstvariant til denne delen av fortellingen heter det at Saeros skal ha vært en slektning av Dearon, og i en annen at han var Daerons bror; den trykte teksten er trolig den seneste. 9 «Skogrøveren» fra engelsk woodwose: «villmann fra skogen»; se note 14 til Driiedainfolket, s. 409 under. 10 I en tekstvariant til denne delen av fortellingen fortalte Turin på dette tidspunkt de fredløse hva han egentlig het; og han hevdet at han, siden han rettelig var både herre og dommer over Hadors folk, hadde drept Forweg rettmessig, siden denne kom fra Dor-lomin. Algund, den gamle fredløse som hadde flyktet fra Nirnaeth Arnoediad ned langs Sirion, sa da at Turins øyne lenge hadde minnet ham om en annen han ikke kunne huske, og at han nå gjenkjente ham som Hurins sønn. «’Men han var en mindre mann, småvokst i sin ætt, skjønt fylt av ild; og håret hans var gyllenrødt. Du er mørk og høy. Jeg kan se din mor i deg, nå når jeg ser nærmere etter; hun var av Béors folk. Hva for skjebne fikk hun, må jeg undres.’ ’Jeg vet ikke,’ sa Turin. ’Ned fra Norden kommer intet bud.’» I denne versjonen var det kunnskapen om at Neithan var Turin Hurinssønn som fikk de fredløse som opprinnelig stammet fra Dor-lomin til å godta ham som leder for flokken. 11 De seneste versjonene av denne delen av fortellingen samstemmer i at Turin, straks han var blitt anfører for de fredløse, førte dem bort fra skogmennenes boliger i skogen syd for Teig­ lin; og at Beleg kom dit like etter at de var reist; men geografien er ikke klar og de ulike beret­ ningene om hvor de fredløse reiser stemmer ikke med hverandre. I lys av hva som senere skjer i fortellingen synes det nødvendig å gå ut fra at de ikke forlater Siriondalen og at de faktisk ikke var så langt unna sine tidligere tilholdssteder på det tidspunkt da orkene herjet skogfolkets gårder. I en rent foreløpig versjon dro de langt mot syd og kom til trakten «ovenfor Aelin-uial og Sirionmyrene»; men stimennene ble misfornøyde i dette «landet som ikke gav ly», og Turin ble overtalt til å føre dem tilbake til skogene syd for Teiglin hvor han hadde truffet på dem første gang. Dette kan stemme med det den videre fortellingen forut­ setter. 12 I Silmarillion fortsetter fortellingen (s. 205-206) med Belegs farvel til Turin, Turins merke­ lige forutanelse om at skjebnen ville føre ham til Amon Rudh, Belegs reise til Menegroth (hvor han fikk sverdet Anglachel av Thingol og lembas av Melian), og hans gjenopptakelse av krigen mot orkene i Dimbar. Det finnes ingen annen tekst som kan supplere denne, og avsnittet er sløyfet her. 13 Turin flyktet fra Doriath om sommeren; han tilbragte høsten og vinteren blant de fredløse, og han drepte Forweg og ble anføreren deres påfølgende vår. Begivenhetene som skildres her fant sted om sommeren samme år. 14 Aeglos, «snetorn», sies å ha lignet på tornblad, men den var større og hadde hvite blomster. Aeglos var også navnet på Gil-galads spyd. Seregon^ «stenblod», var en plante av samme slag som bergknapp; den hadde dyprøde blomster. 15 Slik var også tornbladbuskene med gule blomster som Frodo, Sam og Gollum støtte på i Ithilien «magre og skrinne underst, men frodige mot toppen», slik at de kunne gå oppreist under dem «langs lange tørre ganger», og de bar blomster som «glimtet i mørket og ga fra seg en svak søt duft» (To tårn IV 7 [Der er planten kalt «gulltorn». O.^.]). 16 Annetsteds er lurvedvergenes navn på sindarsk oppgitt å være noegyth nibin (slik på s. 208 i Silmarillion) og nibin-nogrim. «Heiene som reiste seg mellom dalene hvor Sirion og Narog rant», nordøst for Nargothrond (s. 116 over) blir mer enn én gang kalt Nibin-noegs heier (eller varianter av dette). 17 Den høye klippen som Mim førte dem gjennom i den revnen som han kalte «grinden i gjer­ det» var (later det til) nordkanten av berghyllen; klippene på øst- og vestsiden var langt brat­ tere.

168

UFULLENDTE FORTELLINGER

18 Androgs forbannelse er også nedtegnet slik: «Måtte han savne en bue i nød før han dør.» Til syvende og sist drepte Hurin Mim med sverdet sitt fremfor Nargothronds porter (Silmaril­ lion s. 235). 19 Mysteriet med de andre tingene i Mims sekk blir ikke oppklart. Det eneste utsagnet som ellers finnes om saken er et notat, rablet ned i all hast, hvor det antydes at den inneholdt gull­ barrer forkledt som røtter, og sies at Mim lette «etter gamle skatter fra et dvergehus like ved de Tlate stenene’». Disse var uten tvil de store stenene som nevnes i teksten (s. 113) og «stod og lutet eller lå om hverandre på marken» på stedet hvor Mim ble fanget. Men ikke på noe sted finnes det antydning om hvilken rolle denne skatten var ment å spille i fortellingen om Bar-en-Danwedh. 20 Det sies på s. 83 at passet bak skulderen av Amon Darthir var det eneste passet «mellom Serech og der hvor Dor-lomin gikk sammen med Nevrast langt mot vest». 21 I fortellingen slik den finnes i Silmarillion (s. 221) kom Brandirs bange anelser først over ham da han hadde hørt «hva Dorlas fortalte», og derfor (som det synes) etter at han visste at mannen på båren var Det Sorte Sverd fra Nargothrond, som ifølge ryktet var Hurins sønn av Dor-lomin. 22 Se s. 173, hvor det nevnes at Orodreth utvekslet budskap med Thingol «ad lønnlige stier». 23 I Silmarillion (s. 125) er Taur-en-Faroth, High Faroth på engelsk, kalt «store, skogkledte høyland». Når landet her er beskrevet som «brunt og nakent», viser dette muligens til at trærne stod uten blader tidlig på våren. 24 Man kunne anta at det først var etter at alt var over, og Turin og Nienor døde, at skogfolket husket hennes skjelvetokt og forstod betydningen av det, og at Dimrost da ble omdøpt til Nen Girith; men i legenden brukes Nen Girith som navn hele tiden. 25 Hvis Glaurung virkelig hadde hatt i sinne å vende tilbake til Angband kunne man ha trodd at han ville ha fulgt den gamle veien til Vadestedene over Teiglin, en rute som ikke var så veldig forskjellig fra den som bragte ham til Cabed-en-Aras. Antakelsen er kanskje at han ville vende tilbake til Angband samme vei som han kom syd til Nargothrond, d.v.s. ved å dra opp Narog til Ivrin. Jfr. også Mablungs ord (s. 163): «Jeg så på da Glaurung krøp frem, og jeg trodde at han ...vendte tilbake til sin herre. Men han vendte seg mot Brethil...» Da Turambar sa at han håpet at Glaurung ville dra rett frem og ikke bøye av, mente han at dersom dragen dro opp langs Teiglin til vadestedene, kunne han komme inn i Brethil uten å måtte krysse gjelet, hvor han ville være sårbar: se hans ord til mennene ved Nen Girith, s. 149. 26 Jeg har ikke funnet noe kart som kan gi noe detaljert bilde av hvordan min far forestilte seg lendet, men denne skissen synes i det minste å stemme med henvisningene i teksten: Til Amon # Obel

Nen Girith

VadestedeneWf\ over Teiglin i fx

NARN I HIN HURIN

169

27 Formuleringene «flyktet ... vilt bort fra stedet der» og «sprang videre foran ham» synes å tyde på at det var en ikke helt ubetydelig avstand mellom stedet hvor Turin lå ved siden av den døde Glaurung og kanten av gjelet. Det kan være at dragens dødssprang førte ham et stykke inn forbi kanten. 28 Senere i fortellingen (s. 165) kaller Turin, like før han dør, stedet for Cabed Naeramarth, og det er rimelig å anta at det var fra overleveringen om hans siste ord at det senere navnet var avledet. Det foreligger en tilsynelatende uoverensstemmelse i og med at Brandir sies (både her og i Silmarillion) å ha vært det siste menneske som så Cabed-en-Aras, mens Turin likevel kom­ mer dit rett etterpå, og faktisk også alvene og alle de som bygget haugen over ham. Uover­ ensstemmelsen kan kanskje forklares hvis man tar formuleringen om Brandir i Narn i snever betydning: han var det siste menneske som strengt tatt «skuet ned i dets mørke». Faktisk hadde også min far planlagt å endre fortellingen slik at Turin skulle drepe seg, ikke ved Cabed-en-Aras, men på Finduilas’ haug ved vadestedene over Teiglin. Denne endringen ble imidlertid aldri nedfelt skriftlig. 29 Ut fra dette virker det som om «Rådyrspranget» var stedets opprinnelige navn, og at det også er betydningen av Cabed-en-Aras.

TILLEGG

Fra punktet i fortellingen hvor Turin og mennene hans tok tilhold i lurvedvergenes eldgamle bolig på Amon Rudh finnes det ikke noen ferdigskrevet og tilsvarende detaljert fremstilling før Narnen starter opp igjen med Turins reise nordover etter Nargothronds fall. Ut fra en lang rekke foreløpige eller eksperimentelle handlingsskisser og notater kan man imidlertid få enkelte glimt, ut over den summariske redegjørelsen i Silmarillion, og det foreligger til og med noen små biter av sammenhengende fortelling i samme skala som Narnen. Et enkeltstående fragment beskriver de fredløses liv på Amon Rudh i tiden etter at de slo seg ned der, og gir noen flere enkeltheter om hvordan Bar-en-Danwedh så ut.

En lang stund skikket de fredløses liv seg som de vel kunne like det. Det var ingen knapphet på mat, og de hadde et godt skjulested, varmt og tørt, med mer enn nok av plass; for de oppdaget at hulene kunne ha rommet hundre eller flere om det trengtes. Det var en annen og mindre sal lenger inn. Den hadde et ildsted på den ene siden, og ovenfor løp en røk-gang opp gjennom berget til et trekkhull listig skjult i en sprekk i åssiden. Det fantes også mange andre kamre; de åpnet seg ut mot salene eller mot gan­ gen mellom dem. Noen var til å bo i, andre var verksteder eller forrådsrom. I kunsten å forvare var Mim langt mer lærd enn dem, og han hadde mange kar og kister av sten og av tre som så ut til å være meget gamle. Men de fleste av kamrene stod nå tomme: i rustkamrene hang økser og annet utstyr rustne og nedstøvet, hyller og gjemmer var nakne; og essene var kalde. Uten én: et lite rom som lå rett bak den indre salen og hadde et ild­ sted som brukte samme avtrekk for røken som ildstedet i salen. Der arbei­ det undertiden Mim, men han ville ikke la andre være der sammen med ham. Gjennom hele resten av dette året dro de ikke ut på flere plyndringstog, og om de begav seg ut for å jage eller sanke mat dro de for det meste i små

NARN I HIN HURIN

171

flokker. Men lenge syntes de det var vanskelig å finne tilbake, og ved siden av Turin var det ikke flere enn seks av hans menn som noensinne ble sikre på veien. Ikke desto mindre holdt de vakt ved dag og ved natt nær revnen i nordveggen, for de forstod at folk som var kyndige i slike ting kunne komme til deres tilfluktssted uten Mims hjelp. Fra syd ventet de ingen fiende, heller ikke fryktet de at noen skulle kunne klatre opp på Amon Rudh derfra; men om dagen stod som oftest en vaktmann øverst på åskammen, hvor han kunne se vidt utover til alle kanter. Skjønt selve top­ pen var bratt på alle sider, kunne den bestiges, for østenfor hulemunningen førte grove trinn hugget inn i berget opp til skrenter hvor menn kunne karre seg opp uten hjelp. Slik led året uten skade eller frykt. Men som dagene ble kortere og tjer­ net ble grått og kaldt og bjørkene bare, og de veldige regnskyllene begynte igjen, måtte de tilbringe stadig mer tid i ly. Da tretnet de snart av mørket under åsen, eller av det dunkle halvlyset i salene; og for de fleste syntes det at livet ville vært bedre om de ikke måtte dele det med Mim. Litt for ofte dukket han frem fra et skyggefullt hjørne eller døråpning når de trodde han var annetsteds; og når Mim var i nærheten kom noe tilgjort over deres tale. De tok til å hviske hver gang de skulle si noe til hverandre. Dog, og dette syntes dem underlig, med Turin gikk det annerledes; og han kom på stadig mer vennskapelig fot med den gamle dvergen, og lånte mer og mer øre til hans råd. I vinteren som fulgte pleide han å sitte i time etter time hos Mim og lytte til hans lærdom og fortellinger om det han hadde opplevd; heller ikke irettesatte Turin ham om han talte ille om eldaene. Mim syntes vel tilfreds og viste Turin megen gunst tilbake; bare ham lot han nå og da få komme inn i smien sin, og der ville de tale lavmælt sammen. Mindre tilfredse var mennene; og Androg så til med et skinnsykt blikk. Teksten som er fulgt i Silmarillion gir ingen pekepinn om hvordan Beleg fant veien inn i Bar-en-Danwedh: han «dukket [...] plutselig opp [...] iblant dem» «i grålysningen en vinterdag». I andre korte utkast er fortellingen den at det blir knapt med mat i Bar-en-Danwedh utpå vinteren på grunn av de fredløses ubetenksomhet, og Mim ville ikke la dem få av de spiselige røttene i sitt forråd; i begynnelsen av året dro de derfor ut fra tilfluktsstedet på en jaktekspedisjon. Beleg, som nærmet seg Amon Rudh, kom over sporene deres og fulgte enten disse til et sted hvor de ble tvunget til å slå leir på grunn av en plutselig snestorm, eller fulgte sporene tilbake til Bar-en-Danwedh og listet seg inn etter dem. På denne tiden gikk Androg seg vill i hulene mens han lette etter Mims hemmelige forråd av mat, og han fant en skjult trapp som førte opp til den flate toppen av Amon Rudh (det var opp denne trappen noen av de fredløse

172

UFULLENDTE FORTELLINGER

flyktet fra Bar-en-Danwedh da det ble angrepet av orker: Silmarillion s. 210). Og enten under den nyssnevnte jaktekspedisjonen eller ved en senere anled­ ning ble Androg, som hadde tatt opp pil og bue igjen trass i Mims forban­ nelse, såret av en forgiftet pil - bare i én enkelt av flere referanser til dette heter det at det var en orkepil. Andrågs sår ble leget av Beleg, men det synes ikke som om dette minsket hans motvilje og mistroiskhet overfor alven; og Mims hat mot alven ble desto bitrere, for han hadde nå «opphevet» hans forbannelse over Androg. «Den vil bite på ny,» sa han. Mim fikk nå i sinne at dersom han også spiste av Melians lembas så ville han få sin ungdom tilbake og bli sterk igjen; og siden han ikke kunne få tak i den ved list, foregav han å være syk og bønnfalt sin fiende om det. Da Beleg nektet ham det, ble Mims hat endelig beseglet, så meget desto mer som Turin jo holdt meget av alven. Det kan nevnes her at da Beleg fant lembas frem fra pakningen sin (se Silmarillion s. 206, 209), avslo Turin å spise det:

Sølvbladene var røde i skjæret fra ilden; og da Turin fikk se seglet mørknet hans øyne. «Hva har du der?» sa han. «Den største gave som én som har deg kjær ennå kan gi,» svarte Beleg. «Her er lembas, eldaenes reisebrød, som intet menneske ennå har smakt.» «Mine fedres hjelm tar jeg imot,» sa Turin, «med takk for at du tok vare på den; men jeg vil ikke ta gaver som kommer fra Doriath.» «Så send tilbake ditt sverd og din rustning,» sa Beleg. «Send dessuten tilbake fostringen i din ungdom og alt du dengang lærte. Og la dine menn omkomme i ødemarken for å tekkes ditt lune. Ikke desto mindre, dette reisebrød var en gave, ikke til deg, men til meg, og jeg kan gjøre med det som jeg vil. Spis det ikke, om det setter seg fast i halsen på deg; men andre her er kanhende mer sultne og mindre stolte.»

Da skammet Turin seg, og bet i seg sin stolthet i denne sak.

Det finnes noen spinkle ytterligere antydninger om Dor-Cuarthol, Buens Og Hjelmens Land, hvor Beleg og Turin for en tid ledet en stor styrke i lan­ dene syd for Teiglin fra sitt tilholdssted på Amon Rudh {Silmarillion s. 209 f).

Turin tok med glede imot alle som oppsøkte ham, men etter råd fra Beleg lot han ikke noen nykommer få komme opp til hans tilfluktssted på Amon Rudh (og dette ble nå kalt Echad i Sedryn, De trofastes leir); veien dit kjente bare de fra Den gamle flokk, og ingen andre slapp inn. Men andre bevoktede leirer og fort ble bygget rundt omkring: i skogen mot øst eller i høylandene eller i myrene mot syd, fra Methed-en-glad («Skogens

NARN I HIN HURIN

173

ende») til Bar-erib noen mil syd for Amon Rudh; og fra alle disse stedene kunne folk se toppen på Amon Rudh og få meldinger og befalinger ved tegn derfra. På dette vis, før sommeren var over, var Turins følge økt til en stor hær­ styrke; og Angbands makt ble kastet tilbake. Frasagn om dette nådde enda til Nargothrond, og mange der ble rastløse og sa at om en Fredløs kunne gjøre Fienden sådan skade, hva kunne ikke da Narogs herre utrette. Men Orodreth ville ikke endre sine planer. I ett og alt fulgte han Thingol, som han ad lønnlige stier utvekslet budbærere med; og han var en vis fyrste, etter deres visdom som først og fremst tenkte på sitt eget folk, og hvor lenge de kunne bevare deres liv og gods mot Nordens begjær. Derfor ville han ikke tillate at noen av hans folk sluttet seg til Turin, og han sendte budbærere for å si ham at i alt han måtte gjøre eller planlegge i denne krig skulle han ikke sette sin fot i Nargothronds land, ei heller drive orker dit ned. Men i andre ting enn våpenmakt tilbød han De to hærførere sin hjelp, om de skulle trenge det (og i dette, mener man, ble han tilskyndet av Thin­ gol og Melian). Det understrekes en rekke ganger at Beleg hele tiden var uenig i Turins overordnede plan, selv om han gav ham sin støtte; at det syntes ham at Dragehjelmen hadde virket annerledes på Turin enn han hadde håpet; og at han med uro i sinnet så frem mot hva dagene som kom ville bringe. Brokker av hans samtaler med Turin om disse sakene er bevart. Under en av disse satt de sammen i tilfluktsstedet, Echad i Sedryn, og Turin sa til Beleg:

«Hvorfor er du så trist og tankefull? Går ikke alt godt for oss siden du kom tilbake til meg? Har det ikke vist seg å være rett, det jeg ville?» «Alt går godt nå,» sa Beleg. «Våre fiender er ennå overrasket og redde. Og ennå ligger gode dager fremfor oss; for en stund.» «Og deretter?» «Vinteren. Og etter den et nytt år, for dem som lever så lenge.» «Og deretter?» «Angbands vrede. Vi har svidd fingertuppene på Den sorte hånd - ikke mer. Den vil ikke trekke seg tilbake.» «Men er ikke Angbands vrede vårt mål og vår fryd?» sa Turin. «Hva annet ville du jeg skulle gjøre?» «Det vet du så vel,» sa Beleg. «Men om den vei har du forbudt meg å tale. Men hør på meg nå. Mangt trenger den til som er herre over en stor hær. Han må ha et sikkert tilfluktssted; og han må ha rikdom og mange folk som ikke er stridsmenn. Til en stor folkemengde trengs mat, mer enn villmarken kan gi; og så kan den ikke lenger holdes skjult. Amon Rudh er et godt tilholdssted for noen få - den har øyne og ører. Men den står for

174

UFULLENDTE FORTELLINGER

seg selv og kan sees langt bortefra; og ingen stor hær trengs for å omringe den.» «Ikke desto mindre vil jeg være feltherre over mine egne menn,» sa Turin; «og om jeg faller, så faller jeg. Her står jeg og stenger for Morgoth, og så lenge jeg står slik, kan han ikke bruke veien sydover. For dette burde det finnes noen takk i Nargothrond; og endog bistand med slikt som vi trenger.» I en annen kort ordveksling mellom dem svarer Turin på Belegs advarsler om at hans styrke er liten med disse ordene:

«Jeg higer etter å herske over et land; men ikke dette land. Her ønsker jeg bare å samle styrke. Til min fars land i Dor-lomin vender mitt hjerte seg, og dit skal jeg reise når jeg kan.» Det blir også slått fast at Morgoth for en tid holdt sin hånd tilbake og bare gjorde skinn-angrep, «slik at disse opprøreres tro på egen styrke kunne bli overdrevent stor ved lettkjøpte seire; slik den også viste seg å bli».

Androg dukker frem igjen i et utkast om hvorledes angrepet på Amon Rudh utviklet seg. Først da var det han røpet for Turin at det fantes en trapp inne i berget; og han var en av dem som på den kom seg opp til toppen. Der sies han å ha kjempet taprere enn noen annen, men til sist stupte han, dødelig såret av en pil; og slik ble Mims forbannelse oppfylt. Når det gjelder Belegs reise på leting etter Turin, hans møte med Gwindor i Taur-nu-Fuin, befrielsen av Turin og Belegs død for Turins hånd, finnes det intet av noen betydning å tilføye fremstillingen i Silmarillion. Om at Gwin­ dor bærer en av de «féanorske lamper» som skinner med blått lys, og om den rollen lampen spilte i én versjon av fortellingen, se s. 67 over, note 2. Det kan bemerkes her at min far hadde til hensikt å føre historien om Dorlomins dragehjelm videre frem til perioden da Turin oppholdt seg i Nargoth­ rond og enda lenger; men dette ble aldri innarbeidet i de fortellende tekstene. I de versjonene som foreligger tapes hjelmen av syne da Dor-Cuarthol går under, dengang de fredløses tilholdssted på Amon Rudh ødelegges; men på en eller annen måte skulle den dukke opp igjen i Turins eie i Nargothrond. Den kunne bare ha kommet dit dersom orkene som førte Turin med seg mot Angband hadde tatt den; men at den skulle ha blitt tatt tilbake fra dem da Turin ble reddet av Beleg og Gwindor ville ha nødvendiggjort en viss videre utvikling av fortellingen på dette punkt. Et enkeltstående skriftfragment beretter at i Nargothrond ville ikke Turin igjen bære hjelmen «så den ikke skulle røpe ham», men at han bar den da han

NARN I HlN HURIN

175

dro ut til slaget på Tumhalads mark (jfr. Silmarillion s. 216-217, hvor han sies å ha båret dvergemasken han fant i Nargothronds rustkamre). Fragmentet fortsetter:

Alle fiender skydde ham idet hjelmen slo dem med skrekk, og således var det at han slapp uskadd bort fra denne dødens mark. Således var det at han kom tilbake til Nargothrond med Dragehjelmen på hodet, og Glaurung, som ville frata Turin den beskyttelse og hjelp den gav (siden også han fryktet den), spottet ham og sa at Turin sikkerlig mente å være hans vasall og undergivne, siden han førte sin herres avbilde øverst på hjelmen. Men Turin svarte: «I lyver, og vet det selv. For dette avbilde ble laget i ringeakt mot Eder; og så lenge én kan finnes til å bære den skal tvilen evin­ nelig nage Eder, om ikke bæreren skulle bli Eders skjebne.» «Da må den vente på en herre med et annet navn,» sa Glaurung; «for Turin Hurinssønn frykter jeg ikke. Tvert imot. For han har ikke manns­ mot nok til å se meg ansikt til ansikt, åpent.» Og vitterlig var dragens skrekk så stor at Turin ikke torde se like mot hans øye, men hadde latt visiret på hjelmen forbli lukket så det skjulte hans ansikt, og mens de talte hadde han ikke løftet blikket høyere enn til Glaurungs føtter. Men da han nå ble spottet, slo han i stolthet og overmot visiret opp og stirret inn i Glaurungs øye. Et annet sted er det notert at det var da Morwen fikk høre i Doriath at Dragehjelmen var sett i slaget på Tumhalads mark at hun visste at det virkelig var sant når det ble fortalt at Mormegil var hennes sønn Turin. Endelig finnes et forslag om at Turin skulle bære hjelmen da han drepte Glaurung, og skulle spotte den døende dragen med det han sa ved Nargo­ thrond om «en herre med et annet navn»; men det finnes ingen antydning om hvordan fortellingen skulle endres for å få dette til.

Det finnes en redegjørelse for arten av og innholdet i Gwindors motstand mot Turins planer og råd i Nargothrond, en motstand som i Silmarillion bare nevnes i all korthet (s. 215). Denne redegjørelsen er ikke skrevet helt ferdig, men kan gjengis på denne måten: Gwindor talte idelig mot Turin i kongens råd, og sa at han hadde vært i Angband og visste ett og annet om Morgoths makt og om hans planer. «Små seire vil vise seg fruktesløse til sist,» sa han; «for ved dem får Mor­ goth vite hvor de tapreste av hans fiender kan finnes, og kan samle stor nok styrke til å knuse dem. Hele alvenes og edains samlede makt kunne ikke utrette mer enn å stenge ham inne, og å vinne en beleiringsfred; den

176

UFULLENDTE FORTELLINGER

varte lenge, det er så, men bare så lenge som Morgoth biet sin time før han brøt fiendekjeden; og aldri mer kan et slikt forbund komme i stand. Bare i lønndom finnes det lenger noe håp; før valaene kommer.» «Valaene!» sa Turin. «De har sviktet dere, og manneætten forakter de. Hva tjener det til å skue mot vest over det endeløse hav? Det er bare én vala som vi har med å gjøre, og det er Morgoth; og om vi til sist ikke kan beseire ham, kan vi i det minste skade og hemme ham. For seier er seier, så liten den enn monne være, og dens verd ligger ingenlunde bare i det som følger av den. Men den tjener tillike et formål, for om dere ikke gjør noe for å stanse ham, vil hele Beleriand falle under hans skygge før mange år er omme, og én etter én vil han da røke dere ut av deres hull. Og hva så? En ynkelig rest vil flykte mot syd og vest for å sitte og skjelve på havets bredd, klemt mellom Morgoth og Ossé. Bedre er det da å vinne en ærerik tid, om den enn blir kortvarig; for slutten blir så allikevel ikke verre. Du taler om lønndom, og sier at det eneste håp ligger i den; men kunne du overrumple og fange hver eneste av Morgoths speidere og snusere like til den siste og ringeste, så ingen noensinne bragte tidender tilbake til Angband, så ville han dog av dette vite at du levde og gjette hvor. Og dette sier jeg dessuten: skjønt livet for dødelige mennesker er kort, målt mot alvenes livslengde, vil de heller bruke det i kamp enn å flykte eller underkaste seg. Hurin Thalions tross er en berømmelig dåd; og enda om Morgoth dreper dådsmannen kan han ikke gjøre dåden ugjort. Endog Vestens herrer skal nevne den med ære; og står den ikke skrevet inn i Ardas historie, som hverken Morgoth eller Manwé kan viske ut?» «Du taler om høye saker,» svarte Gwindor, «og det er lett å høre at du har bodd blant eldaer. Men et mørke er over deg om du setter Morgoth og Manwé side om side, eller nevner valaene som alvers eller menneskers fiender; for valaene forakter intet, og minst av alt Iluvatars barn. Heller ikke kjenner du alle eldaenes håp. Det er en spådom blant oss at en bud­ bærer fra Midgard én dag skal komme gjennom skyggene til Valinor, og at Manwé skal lytte og Mandos formildes. Skal vi ikke friste å bevare noldoenes slekt til den dag, og edains tillike? Og Cirdan bor nå i Syden, og der bygges skip; men hva vet du om skip, eller om havet? Du tenker på deg selv og på egen ære, og byr oss alle gjøre likeså; men vi må tenke på andre ved siden av oss selv, for ikke alle kan kjempe og stupe, og disse må vi skjerme fra krig og ødeleggelse så lenge vi kan.» «Så send dem til skipene deres mens det ennå er tid,» sa Turin. «De ville ikke skilles fra oss,» sa Gwindor, «enda om Cfrdan hadde kunnet gi dem underhold. Vi må holde ut sammen så lenge vi kan, og ikke lefle med døden.» «Alt dette har jeg svart på,» sa Turin. «Tappert forsvar av grensen og harde slag før fienden samles: denne kurs gir det beste håp om at dere

NARN I HIN HURIN

177

lenge kan holde ut sammen. Og de du taler om, elsker de slike som lusker omkring i skogen og alltid jager som ulven mer enn den som tar på sin hjelm og prydede skjold og driver fienden bort, selv om de er langt flere enn hele hans hær? I det minste edains kvinner gjør ikke det. De holdt ikke mennene tilbake fra Nirnaeth Arnoediad.» «Men de led større sorg enn om dette slag aldri hadde vært utkjempet,» sa Gwindor. Finduilas’ kjærlighet til Turin skulle også bli mer utførlig behandlet:

Finduilas, Orodreths datter, hadde det gylne hår som Finarfins ætlinger arvet, og Turin begynte å finne glede både i synet av henne og i hennes sel­ skap; for hun minnet ham om hans ætt og om kvinnene fra Dor-lomin i hans fars hus. I førstningen møtte han henne bare når Gwindor var til stede; men etter en stund oppsøkte hun ham og de møttes undertiden alene, skjønt det syntes å være tilfeldig. Da ville hun spørre ham ut om edain, for få hadde hun møtt av dette folk, og sjelden, og om hans land og hans ætt. Da talte Turin åpent til henne om disse ting, enskjønt han ikke nevnte navnet hverken på landet hvor han var født eller på noen av sine frender; og én gang sa han til henne: «Jeg hadde en søster, Lalaith, eller slik kalte jeg henne; og om henne minner du meg. Men Lalaith var et barn, en gullgul blomst i vårens grønne gress; og hadde hun levet ville sorgen nå ha tatt glansen av henne, kanhende. Men du er som en dronning, og som et gyl­ lent tre; den som kunne hatt en søster så fager.» «Men du er som en konge,» sa hun, «enda som fyrstene av Fingolfins folk; den som kunne hatt en bror så tapper. Og jeg tror ikke at Agarwaen er ditt virkelige navn, heller ikke passer det for deg, Adanedhel. Jeg kaller deg Thurin, Lønndommen.» Ved dette for Turin sammen, men han sa: «Dette er ikke mitt navn; og jeg er ingen konge, for våre konger er av eldaenes slekt, som jeg ikke til­ hører.» Nå merket Turin at Gwindors vennskap mot ham kjølnet; og han undret seg ennvidere over dette: at mens Angbands kval og skrekk først hadde begynt å vike bort fra ham, så syntes han nå å skli tilbake ned i tyngsler og sorg. Og han tenkte, det kan være at han sørger over at jeg taler hans råd imot, og at jeg er sterkere enn ham; jeg skulle ønske det ikke var slik. For han hadde Gwindor, som hadde vist ham veien og leget ham, inderlig kjær, og han følte medynk med ham. Men i de dager ble også Fin­ duilas’ stråleglans mattere, hennes fottrinn slepende og hennes ansikt alvorlig; og Turin fornemmet dette og gjettet på at Gwindors ord hadde

178

UFULLENDTE FORTELLINGER

tynget hennes hjerte med frykt for hva som kunne komme til å skje. Finduilas var vitterlig tvilrådig. For hun høyaktet Gwindor og hadde medynk med ham, og ville ikke legge en eneste tåre til hans pine; men mot hennes vilje vokste hennes kjærlighet til Turin dag for dag, og hun tenkte på Beren og Luthien. Men Turin var ikke som Beren! Han foraktet henne ikke, og gledet seg i hennes selskap; dog visste hun at han ikke følte kjær­ lighet av det slag hun ønsket. Hans tanke og hjerte var et annet sted, ved elver i forlengst forgangne vårer. Da talte Turin til Finduilas og sa: «La ikke Gwindors ord skremme deg. Han har lidd i Angbands mørke; og det er tungt for én så tapper således å bli gjort til krøpling og skrøpelig. Han trenger all vår trøst, og mer tid til å finne legedom.» «Dette vet jeg,» sa hun. «Men vi skal vinne denne tid for ham!» sa Turin. «Nargothrond skal bli stående! Aldri mer skal Morgoth den feige komme ut fra Angband, og til sine tjenere må han sette all sin lit; så sier Melian av Doriath. De er fing­ rene på hans hender; og vi skal slå dem og skjære dem av til han trekker sine klør tilbake. Nargothrond skal bli stående!» «Kanhende,» sa Finduilas. «Det skal bli stående, om du kan klare det. Men ta deg i vare, Adanedhel; mitt hjerte er tungt når du drar ut i striden, og frykter at Nargothrond skal miste sin hærfører.» Og etterpå oppsøkte Turin Gwindor og sa til ham: «Gwindor, kjære venn, du faller tilbake i sørgmodighet; gjør det ikke! For din helbredelse skal du finne i dine frenders hus og i Finduilas’ lys.» Da stirret Gwindor på Turin, men han sa intet, og hans ansikt var mørkt. «Hvorfor ser du på meg slik?» sa Turin. «Ofte har dine øyne skottet underlig på meg i det siste. På hvilken måte har jeg voldt deg sorg? Jeg har talt imot dine råd; men en mann må tale som han ser det, og ikke skjule hva han holder for sant av noen selvisk grunn. Gjerne ville jeg at vi tenkte det samme; for jeg står i stor gjeld til deg, og jeg skal ikke glemme det.» «Skal du ikke?» sa Gwindor. «Ikke desto mindre har dine gjerninger og dine råd forgjort mitt hjem og min slekt. Din skygge hviler over dem. Hvorfor skulle jeg være glad, som har mistet alt til deg?» Men Turin forstod ikke disse ord, og gjettet bare på at Gwindor mis­ unte ham hans plass i kongens hjerte og råd.

Så følger et avsnitt hvor Gwindor advarte Finduilas mot hennes kjærlighet til Turin og fortalte henne hvem Turin var, og dette bygger meget nært på teksten som finnes i Silmarillion (s. 214-215). Men etter at Gwindor har sagt sitt, gir Finduilas ham et lengre svar enn i den andre versjonen:

NARN I HIN HURIN

179

«Dine øyne er formørket, Gwindor,» sa hun. «Du hverken ser eller for­ står hva som her er skjedd. Må jeg nå tåle dobbelt skam for å avsløre sann­ heten for deg? For jeg elsker deg, Gwindor, og jeg skammer meg over at jeg ikke elsker deg høyere, men jeg har fått en enda større kjærlighet, som jeg ikke kan flykte fra. Jeg søkte den ikke, og lenge skjøv jeg den bort. Men om jeg har medynk med dine sår, ha medynk med mine. Turin elsker meg ikke, og kommer ikke til å gjøre det.» «Du sier dette,» sa Gwindor, «for å ta skylden bort fra ham som du elsker. Hvorfor oppsøker han deg, og sitter lenge hos deg, og går alltid gladere bort enn han kom?» «Fordi også han trenger trøst,» sa Finduilas, «og har mistet sin slekt. Begge trenger dere omsorg. Men hva med Finduilas? Er det ikke nå nok at jeg må bekjenne for deg at jeg ikke elskes igjen? Må du også si at jeg taler således for å narre deg?» «Nei, en kvinne lar seg ikke lettelig narre i slik en sak,» sa Gwindor. «Heller ikke vil du finne mange som nekter for at de blir elsket, om dette er sant.» «Om noen av oss tre er troløs, er det jeg: men ikke fordi jeg vil. Men hva med din dom og rykter om Angband? Hva med død og ødeleggelse? Adanedhel er mektig i verdens øyne, og hans ry skal nå like frem til Mor­ goth en fjern kommende dag.» «Han er stolt,» sa Gwindor. «Men han er også barmhjertig,» sa Finduilas. «Han er ennå ikke våknet, men dog kan medynk alltid trenge inn til hans hjerte, og han vil aldri vise den bort. Kanhende skal medynk alltid forbli den eneste vei derinn. Men han føler ingen medynk for meg. Han nærer ærefrykt for meg, som var jeg såvel hans mor som en dronning!» Kanhende talte Finduilas sant, for hun så med eldaenes skarpe blikk. Og Turin, som ikke visste hva som var blitt sagt mellom Gwindor og Fin­ duilas, ble nå alltid mildere mot henne idet hun syntes mer bedrøvet enn før. Men én gang sa Finduilas til ham: «Thurin Adanedhel, hvorfor skjulte du ditt navn for meg? Hadde jeg visst hvem du var, ville jeg ikke ha æret deg mindre, men jeg ville bedre ha forstått din sorg.» «Hva mener du?» sa han. «Hvem mener så du at jeg er?» «Turin Hurinssønn Thalion, Nordens hærfører.»

Da gikk Turin i rette med Gwindor fordi han hadde røpet hans sanne navn, slik det fortelles i Silmarillion (s. 215).

Ett annet avsnitt i denne delen av fortellingen foreligger i en fyldigere utgave enn i Silmarillion (om slaget på Tumhalads mark og plyndringen av Nargothrond finnes ingen annen beretning; mens Turins og dragens ord til

180

UFULLENDTE FORTELLINGER

hverandre er så utførlig nedtegnet i Silmarillion at det virker lite sannsynlig at de ville ha blitt utvidet ytterligere). Dette avsnittet er en langt mer utførlig beretning om hvorledes alvene Gelmir og Arminas kom til Nargothrond i det året det falt {Silmarillion s. 216); om deres tidligere møte med Tuor i Dorlomin, som det er henvist til her, se s. 35-36 over. I førstningen av året kom to alver, og de kalte seg Gelmir og Arminas av Finarfins folk, og sa de hadde et ærend til Nargothronds herre. De ble ført frem for Turin; men Gelmir sa: «Det er Orodreth, Finarfins sønn, vi vil tale med.» Og da Orodreth kom, sa Gelmir til ham: «Herre, vi tilhørte Angrods folk, og vi har vandret vidt og bredt siden Dagor Bragollach; men i det siste har vi hatt tilhold blant dem som lyder Cirdan ved Sirions munnin­ ger. Og en dag skjedde det at han kalte oss til seg og bød oss fare til Eder; for selveste Ulmo, Vannenes Herre, hadde vist seg for ham og varslet ham om at en stor fare nærmet seg Nargothrond.» Men Orodreth var på vakt, og han svarte: «Hvorfor kommer I så hertil ned fra landene i nord? Eller kanskje hadde I også andre ærender?» Da sa Arminas: «Herre, like siden Nirnaeth har jeg lett etter Turgons skjulte rike, og jeg har ikke funnet det; og for denne letens skyld frykter jeg nå at jeg for lenge ventet med vårt ærend til Eder. For Cirdan sendte oss med skip langs kysten, så vi kunne fare lønnlig og raskt, og vi ble satt i land i Drengist. Men blant sjøfolkene fantes somme som kom sydover i forgangne år som budbærere fra Turgon, og skjønt de voktet sine tunger vel, syntes det for meg av slikt de sa som om Turgon kanhende ennå hol­ der til i Norden, og ikke i Syden, som de fleste tror. Men vi har hverken funnet tegn eller rykte om de vi søkte.» «Hvorfor søker I Turgon?» sa Orodreth. «Fordi det sies at hans rike lengst skal bli stående mot Morgoth,» svarte Arminas. Og disse ord tyktes Orodreth å varsle ille, og han viste sitt mis­ hag. «Så dryg ikke i Nargothrond,» sa han; «for her vil I ikke spørre nytt om Turgon. Og jeg trenger ingen til å lære meg at Nargothrond står i fare.» «Vær ikke vred, herre,» sa Gelmir, «om vi svarer sant på det I spør om. Og vår vandring bort fra den rake vei hertil har ikke vært unyttig, for vi kom til steder som ikke engang de mest utholdende av Eders speidere når frem til; vi har krysset gjennom Dor-lomin og alle landene under Ered Wethrins bryn, og vi har utforsket Sirionpasset, idet vi utspeidet alt Fien­ den hadde fore. Mange orker og onde skapninger samler seg nå til trakten deromkring, og en hær fylker seg rundt Saurons Øy.» «Dette vet jeg,» sa Turin. «Eders tidender er gamle. Før burde Cfrdans budskap ha kommet, skulle det tjent noen hensikt.»

NARN I HIN HURIN

181

«I det minste, herre, skal I høre budskapet nå,» sa Gelmir til Orodreth. «Hør da disse ord fra Vannenes herre! Således talte han til Cirdan Skipsbyggeren: ’Nordens svøpe har besudlet Sirions kilder, og min kraft trek­ ker seg tilbake fra de strømmende vannenes fingre. Men en verre ting står ennå tilbake. Si derfor til Nargothronds herre: Steng festningens porter og dra ikke ut. Styrt ditt overmots stener ned i elvebruset, at ikke den kry­ pende skjensel skal finne din dør.’»

Disse ord tyktes Orodreth mørke, og han vendte seg, som han alltid gjorde, til Turin for å få råd. Men Turin stolte ikke på budbærerne, og han sa hånlig: «Hva vet Cirdan om våre kriger, som bor like ved Fienden? La sjøfareren passe sine skip! Men om Vannenes Herre vitterlig vil sende oss råd, la ham da tale klarere. For ellers synes det bedre, stedt som vi er, å mønstre vår styrke og gå modig ut for å møte våre fiender før de kommer for nær.» Da bøyde Gelmir seg for Orodreth og sa: «Jeg har talt som jeg ble befalt å gjøre, herre»; og han vendte seg bort. Men Arminas sa til Turin: «Er I vitterlig av Hadors hus, som jeg har hørt fortelle?» «Her kalles jeg Agarwaen, Det Sorte Sverd fra Nargothrond,» sa Turin. «Med megen omsorg, synes det, vokter I tungen, min venn Arminas; og vel er det at Turgons lønndom er skjult for Eder, ellers hørtes den snart i Angband. En manns navn er hans eget, og skulle Hurins sønn få vite at I har forrådt ham når han ville holde seg skjult, måtte da Morgoth ta Eder og brenne Eders tunge ut!» Arminas var da forferdet over Turins sorte vrede; men Gelmir sa: «Han skal ikke forrådes av oss, Agarwaen. Er vi ikke i rådsmøte bak stengte dører, hvor ting kan sies mer åpent? Og det er min tro at Arminas spurte om dette fordi det er vel kjent for alle som bor ved kysten at Ulmo holder meget av Hadors hus, og somme sier at Hurin og hans bror Huor en gang kom inn i Det Skjulte Land.» «Om dette var sant, da ville han ikke tale om det til noen, hverken de store eller de ringere, og minst av alle til sin sønn i barndommen,» svarte Turin. «Derfor tror jeg ikke at Arminas spurte dette av meg i håp om å få vite noe om Turgon. Jeg stoler ikke på slike fortredelige budbærere.» «Spar Eders mistro!» sa Arminas i harme. «Gelmir tok feil. Jeg spurte fordi jeg tvilte på det som mange her synes å tro; for sannelig ligner I lite på Hadors slekt, hva I enn heter.» «Og hva vet I om disse?» sa Turin. «Hurin har jeg sett,» svarte Arminas, «og hans fedre før ham. Og i Dorlomins ubygd møtte jeg Tuor, sønn av Huor Hurins bror; og han er lik sine fedre, som I ikke er.» «Det kan være,» sa Turin, «skjønt om Tuor har jeg ikke hørt ett ord før

1 82

UFULLENDTE FORTELLINGER

denne dag. Men om mitt hode er mørkt og ikke gyllent, skammer jeg meg ikke derover. For ikke er jeg den første sønn som mest tar etter sin mor; og jeg fødtes av Morwen Eledhwen av Béors hus og Beren Camlosts ætt.» «Jeg talte ikke om det som skiller sort og gull,» sa Arminas. «Men andre av Hadors hus tér seg annerledes, og blant dem er Tuor. For de taler høvisk, og de lytter til gode råd, for de holder Vestens herrer i ærefrykt. Men I, synes det, vil rådslå med Eders egen visdom, eller blott med Eders sverd; og I taler hovmodig. Og jeg sier Eder, Agarwaen Mormegil, at om I turer frem i dette, da skal Eders skjebnedom bli en annen enn den en ætling av Hadors hus og Béors kunne håpe på.» «En annen har den alltid vært,» svarte Turin. «Og om, som det synes, jeg må bære Morgoths hat for min fars tapperhets skyld, skal jeg også tåle spott og ulykkesvarsler fra en ynkelig flyktning, om han enn hevder å komme av kongelig ætt? Jeg gir Eder et råd: nøl ikke med ferden tilbake til havets trygge kyster.» Så tok Gelmir og Arminas avskjed og dro tilbake til Syden; men tross Turins eggende spott ville de gladelig ha ventet for å stride ved sine fren­ ders side, og de reiste bare fordi Cfrdan under Ulmos befaling hadde til­ sagt dem å bringe ham tidender tilbake fra Nargothrond og om hvorledes det var gått med deres ærend der. Og Orodreth var meget uroet over bud­ bærernes ord; men Turins lune ble bare så meget hissigere, og han ville slett ikke lytte til deres råd, og minst av alt ville han la den store broen rive ned. For i dette i det minste ble Ulmos ord tydet rett.

Det blir ikke noe sted forklart hvorfor Cirdan, når han skulle sende Gelmir og Arminas på et presserende ærend til Nargothrond, lot dem reise opp hele kysten til Drengistfjorden. Arminas sa at dette skjedde for at ferden skulle gå raskt og være hemmelig; men man kunne sikkert ha oppnådd bedre hemme­ lighold ved å reise opp langs Narog sydfra. Man kunne anta at Cfrdan hand­ let som han gjorde i lydighet mot Ulmos befaling (slik at de skulle møte Tuor i Dor-lomin og vise ham Noldoenes Port), men dette antydes ikke noe sted i teksten.

ANNEN DEL ANNET TIDEVERV

N U M EN O R É

I

EN BESKRIVELSE AV ØYRIKET NUMENOR

Skildringen av Numenor som følger nedenfor er utledet av beskrivel­ ser og enkle kart som lenge ble bevart i de kongelige arkivene i Gon­ dor. Disse utgjør i sin tur bare en liten del av alt som en gang fantes nedskrevet, for lærde menn i Numenor forfattet mange bøker om øyas naturhistorie og geografi; men disse ble, i likhet med nesten all annen kunst og vitenskap fra Numenors storhetstid, borte i Under­ gangen. Selv slike dokumenter som ble bevart i Gondor eller i Imladris (hvor de skatter som var tilbake etter de numenoreanske kongene i nord var blitt overgitt i Elronds varetekt) var ufullstendige og tydelig preget av vanskjøtsel. For enda om de overlevende i Midgard «leng­ tet», som de sa, etter Akallabéth, Det falne, og selv ikke etter lange tidsaldre holdt opp med å se på seg selv som landflyktige på et vis, så var det bare noen få som, da det ble klart at Gavelandet var tatt bort og at Numenor var borte for alltid, så på studiet av restene av dets his­ torie som annet enn fåfengt, en syssel som bare økte savnet til ingen nytte. Fortellingen om Ar-Pharazon og hans ugudelige armada var alt som i senere aldre var kjent blant folk flest.

Omrisset av landet Numenor lignet en femtakket stjerne eller et pentagram, med en midtre del omlag førti mil tvers over, fra nord til syd og fra øst til vest, som fem store odder eller halvøyer stakk ut fra. Disse halvøyene ble betraktet som landsdeler for seg, og de het Forostar (Nordlandene), Andustar (Vestlandene), Hyarnustar (Sydvestlandene), Hyarrostar (Sydøstlandene) og Orrostar (Østlandene). Den midtre delen kaltes Mittalmar (Innlandene), og den hadde ingen kyst

186

UFULLENDTE FORTELLINGER

bortsett fra trakten omkring Romenna og innerste del av Romennafjorden. En liten del av Mittalmar var imidlertid skilt ut fra resten og kalt Arandor, Kongslandet. I Arandor lå havnebyen Romenna, Meneltarma og Armenelos, Kongenes By; og den var til alle tider den mest folkerike delen av Numenor. Mittalmar hevet seg opp over halvøyene (når deres fjell og høyder ikke regnes med); det var et land med vide gressganger og lave åser, og det vokste få trær der. Nesten midt i Mittalmar stod det høye fjellet som kaltes Meneltarma, Himmelsøylen, helliget tilbedelsen av Eru Iluvatar. Skjønt de laveste skråningene på fjellet var slake og dekket av gress, ble det stadig brattere, og mot toppen kunne ingen klatre på det; men en vei som snodde seg rundt og rundt var hugget inn i det; den begynte ved fjellets fot mot syd og sluttet like nedenfor kanten av toppen mot nord. For selve toppen var noe flatklemt og skålformet, og kunne romme en stor folkemengde; men den forble uberørt av menneskehender gjennom hele Numenors historie. Ingen bygning, intet murt alter, ikke en gang en varde av utilhugne stener stod noen­ sinne der; og ikke noe annet som kunne ligne et tempel eide numenoreanerne i hele sin nådetid, til Sauron kom. Intet redskap eller våpen var noensinne blitt båret der; og der fikk ingen tale et eneste ord, uten kongen alene. Alene tre ganger om året talte kongen idet han frembar bønner for det nye år ved erukyermé i de første vårdager, lovprisnin­ ger til Eru Iluvatar ved erulaitalé midtsommers, og takksigelser til Ham ved eruhantalé når høsten var omme. Ved disse høytider steg kongen til fots opp på fjellet fulgt av en stor mengde av folket, hvitkledte og smykket med blomsterkranser, men tause. Til andre tider kunne folk fritt gå opp til toppen alene eller flere sammen; men det sies at stillheten var så veldig at selv en fremmed som intet visste om Numenor eller hele dets historie ville, om han ble bragt dit, ikke ha våget å opplate sin røst. Ingen fugl kom noensinne dit, uten alene ørner. Om noen nærmet seg toppen, da ville straks tre ørner vise seg og lande på tre stener like ved vestkanten; men når det var tid for De tre påkallelser fløy de ikke ned, men holdt seg på vingene og svevde over folket. De ble kalt Manwés Vitner, og man trodde at han hadde sendt dem fra Aman for å holde vakt over Det Hellige Fjell og over hele landet. Meneltarmas nederste del gled jevnt over i slettelandet omkring, men den skjøt ut, som om det var røtter, fem lange bergrygger som strakte seg mot de fem store oddene i landet; og disse ble kalt Tarma-

EN BESKRIVELSE AV ØYRIKET NUMENOR

187

sundar; Søylens Røtter. Veien som førte opp til toppen løp mot fjellet langs kammen av den sydvestlige ryggen; og mellom denne og ryggen mot sydøst buet landet seg ned i en grunn dal. Denne ble kalt Noirinan, Gravenes Dal; for lengst oppe i den var det hugget ut kamre i berget ved fjellets fot, og der var gravene hvor Numenors konger og dronninger hvilte. Men for det meste var Mittalmar et land av grønne beitemarker. I sydvest fantes bølgende, gresskledte åser; og der, i Emerié, var det at gjeterne først og fremst holdt til. Forostar var den minst fruktbare del av landet; stenet, med få trær, bortsett fra at det vokste skoger av furu og lerketrær på vestskråningene av de høye, lyngkledte viddene der. Mot Nordkapp steg landet opp til knudrete høyder, og der reiste Sorontil, det veldige, seg bratt opp fra havet i svimlende stup. Mange ørner hadde tilhold her; og i denne egn bygget Tar-Meneldur Elentirmo et høyt tårn som han kunne iaktta stjernenes bevegelser fra. Andustar var også knudret lengst mot nord, hvor høye furuskoger skuet ut over havet. Tre små bukter hadde den. De åpnet seg mot vest og skar seg inn i høylandet; men her stod klippene mange steder ikke helt ut mot havet, og det fantes en brem av lavland foran foten av dem. Den nordligste av buktene kaltes Anduniébukten, for der lå den store havnen Andunié (Solnedgang). Selve byen lå ved stranden, men mange andre boliger var bygget i de bratte skrentene bakenfor. Men meget av Andustars sydlige del var fruktbar, og der fantes også store skoger, av bjørk og bøk i høylandene, og av eik og alm i dalene lenger nede. Mellom oddene Andustar og Hyarnustar lå den mektige bukten som kaltes Eldanna fordi den var vendt mot Eresséa; og landene omkring den var varme, for de hadde ly mot nord og lå åpne mot vesthavet, og der falt det mest regn. Midt i Eldannabukten lå den fagreste av alle Numenors havner, Eldalondé den grønne; og hit var det at de rappe hvite skipene oftest kom, de som tilhørte eldaene i Eresséa. Rundt dette stedet til alle sider, opp de sjøvendte liene og langt inn i landet, vokste de eviggrønne og velduftende trærne som de bragte med seg fra Vesten, og de trivdes så godt at eldaene sa at havnen var nærpå like skjønn som en havn i Eresséa. De var Numenors største glede, og de ble husket i mangen en sang lenge etter at de for alltid var borte, for få av dem blomstret noensinne øst for Gavelandet: oiolairé og lairelossé, nessamelda, vardarianna, taniquelassé og yavannamiré med sine runde frukter, røde som skarlagen. Blomst, løv og bark på

188

UFULLENDTE FORTELLINGER

disse trær anget alle liflig, og hele denne egn var fylt av blandede duf­ ter; derfor kaltes den Nfsimaldar, Velduftende Trær. Mange av dem ble plantet og vokste, om enn langt mindre frodig, i andre deler av Numenor; men bare her vokste det veldige gylne tre malinorné, som etter fem hundreår nådde en høyde knapt mindre enn den det fikk i selve Eresséa. Barken var sølvfarget og glatt, og grenene bøyde seg noe oppover som på et bøketre; men det hadde aldri mer enn én enkelt stamme. Bladene, som lignet bøkeblader, men var større, var blekgrønne på oversiden og sølvfarget under, glinsende i sollyset; om høsten falt de ikke av, men skinte som blekt gull. Om våren bar det gylne blomster i klaser som et kirsebærtre, og disse blomstret hele sommeren igjennom; og så snart blomstene åpnet seg, felte treet bla­ dene, så en malinorm-\vLnÅ om våren og sommeren hadde teppe og tak av gull, men søyler av grålig sølv.1 Frukten var en nøtt med sølvskall; og noen ble gitt i gave av Tar-Aldarion, den sjette konge i Numenor, til kong Gil-galad av Lindon. De slo ikke rot i dette land, men Gil-galad gav noen til sin slektning Galadriel, og under hennes kraft vokste og blomstret de i Lothloriens voktede land ved Anduinelvens bredd, helt til høyalvene omsider forlot Midgard; men de nådde ikke den samme høyde eller tykkelse som i Numenors store lunder. Elven Nunduiné rant ut i havet ved Eldalondé, og dannet på sin ferd den lille sjø Nfsinen, som fikk dette navn fordi en overflod av busker og blomster som anget søtt vokste på dens bredder. Hyarnustar var i sine vestlige deler et fjellrikt land, med mektige klipper langs strendene mot vest og syd; men mot øst lå store vingår­ der i et varmt og fruktbart landskap. Oddene Hyarnustar og Hyarrostar spriket bort fra hverandre, og ved deres lange kyster fikk sjø og land et mildt møte, som intet annet sted i Numenor. Her fløt Siril ned, den største elv i riket (for alle de andre, uten Nunduiné i vest, var korte og rappe strømmer som ilte mot havet), som hadde sine kilder under Meneltarma i Noirinans dal, rant gjennom Mittalmar mot syd og i den nedre del av sitt løp ble en langsom og buktende flod. Den rant til sist ut i havet omgitt av vide sumper og sivskoger, og dens mange små munninger fant seg skiftende løp gjennom store sanddy­ ner. Brede strender av hvit sand og grå grus strakte seg flere mil til begge sider, og her holdt fiskerfolket for det meste til, i landsbyer på stengrunn mellom sumpene og sjøene, og av disse var Nindamos den fremste.

EN BESKRIVELSE AV ØYRIKET NUMENOR

1 89

I Hyarrostar vokste en overflod av alle slags trær, og blant dem laurinqué-xxeox. som folket gledet seg over for blomstenes skyld, for det var ikke nyttig til annet. De gav det dette navn fordi klaser av gule blomster hang lavt ned fra det; og somme som av eldaene hadde hørt om Laurelin, Valinors gylne tre, mente at det nedstammet fra dette mektige Tre, og at et frø var blitt bragt dit av eldaene; men dette var ikke sant. Fra Tar-Aldarions dager fantes i Hyarrostar store beplant­ ninger som skulle gi tømmer til skipsbygging. Orrostar var et kjøligere land, men det ble skjermet mot de kalde vindene fra nordøst av høyland som reiste seg mot enden av odden; og i de indre delene av Orrostar ble det dyrket meget korn, særlig i traktene som lå nær til Arandors grenser. Hele Numenors land lå som om det brått var blitt skjøvet opp av havet, men så bikket mot syd og en tanke mot øst; og unntatt mot syd var det nesten overalt slik at landet falt ned mot havet i bratte skren­ ter. Fugler som bor nær havet, og som svømmer eller dykker i det, hadde tilhold i Numenor i hærskarer hinsides tall. Sjøfolkene sa at om de var blinde så ville de likevel vite at deres skip nærmet seg Numenor når de hørte fuglenes øredøvende skrik og skrål på stranden; og når et skip seilte inn mot landet ville sjøfuglene lette i store flokker og fly over det og hilse det frydefullt velkommen, for de ble aldri drept eller skadet med vilje. Noen pleide å ledsage skipene på deres seilaser, endog de som seilte helt til Midgard. Inne i landet var likeledes Numenors fugler hinsides tall, fra kirinki som ikke var større enn gjerdesmutter, men helt i skarlagen, med pipende stemmer som men­ nesker bare såvidt kunne høre, til de store ørnene som ble regnet som helliget Manwé og aldri plaget før de onde dagene med hat mot valaene tok til. Gjennom to tusen år, fra Elros Tar-Minyaturs dager til Tar-Ancalimons tid, han som var sønn av Tar-Atanamir, fantes et ørnerede helt øverst i tårnet på kongens slott i Armenelos; og der bodde alltid et par som fikk sitt underhold fra kongens bord. I Numenor reiste alle fra ett sted til et annet på hesteryggen; for numenoreanerne, både menn og kvinner, fant stor glede i å ri, og alt folket i riket holdt meget av hester, gav dem herskapelig stell og for­ nemme staller. De ble opplært til å høre og svare på anrop over lange avstander, og i gamle fortellinger heter det at der hvor det var stor kjærlighet mellom menn og kvinner og deres yndlingshester, kunne de om så var tilkalles med tanken alene. Derfor var veiene i Numenor for det meste ikke brolagt, men anlagt og holdt ved like som rideveier,

190

UFULLENDTE FORTELLINGER

for vogner og kjerrer ble lite brukt i de første hundreårene, og tunge laster ble sendt sjøveien. Den viktigste og eldste veien, som passet for kjørende, løp fra den største havnebyen, Romenna i øst, til kongsstaden Armenelos, og derfra videre til Gravenes Dal og Meneltarma; og denne veien ble snart ført videre til Ondosto innenfor Forostars grenser og derfra til Andunié i vest. På den kjørte vogner fullastet med sten fra Nordlandene, skattet av folk som bygget, og tømmer som Vestlandene hadde slik rikdom av. Edain bragte med seg til Numenor kunnskap om mange slags håndverk og mange håndverkere som hadde gått i lære hos eldaene, ved siden av at de hadde tatt vare på sin egen lærdom og overleverin­ ger. Men lite kunne de føre med seg av emner og slikt som håndver­ ket arbeider med, ut over redskapene sine; og i lange tider var alle slags metaller dyrebare i Numenor. De førte med seg mange kost­ barheter av gull og sølv, og edelstener tillike; men ikke noe av dette fant de i Numenor. De elsket dem for deres skjønnhets skyld, og denne kjærlighet var det som først vekket begjærligheten i dem, i de senere dager da de falt inn under Skyggen og ble hovmodige og urettferdige i sin omgang med de ringere folkeslag i Midgard. Fra alvene i Eresséa fikk de i deres vennskaps dager undertiden gaver av gull og sølv og edle stener; men slike ting var sjeldne og ble høyt skattet i alle de første århundrer, helt til kongenes makt hadde spredt seg til kystene i øst. Noen slags malm fant de i Numenor, og siden deres ferdighet i å utvinne og i å smelte og smi raskt vokste seg større, ble ting av jern og kobber alminnelige. Blant edains håndverkere fantes våpensmeder, og med noldoene som læremestre var disse blitt overmåte dyktige i å smi sverd og økseblader, spydodder og kniver. Våpensmedenes laug laget ennå sverd, for at kunsten ikke skulle bli glemt, men for det meste brukte de sin kunst til å lage redskap til fredelige formål. Kon­ gen og de fleste av stormennene eide sverd som arvestykker etter sine fedre;2 og det hendte at de ennå gav et sverd i gave til sine arvinger. Et nytt sverd ble smidd til kongens arving, og overrakt ham den dag han fikk navn og rang som tronfølger. Men ingen mann bar sverd i Nume­ nor, og i lange tider var det visselig også slik at meget få krigsvåpen ble laget i riket. Økser og spyd og buer hadde de, og bueskyting til fots og fra hesteryggen var numenoreanernes fremste idrett og lek. I senere tider, under krigene i Midgard, var det numenoreanernes buer som folk fryktet mest. «Mennene fra havet», ble det sagt, «sender

EN BESKRIVELSE AV ØYRIKET NUMENOR

191

foran seg en veldig sky, som en regnskur forgjort til bitende ormer eller sorte hagl med odder av stål»; og i de dager brukte de store korps av Kongens bueskyttere buer laget av stålrør, hvis piler styrt av sorte fjær målte en full alen fra spissen til strengskåret. Men lenge gikk besetningene på de store skip fra Numenor uvæpnede blant Midgards folk; og enda om de ombord hadde økser og buer for å felle trær og jage vilt langs de utemmede kyster hvor ingen bodde, bar de ikke disse med seg når de oppsøkte de menn som bodde i landet. Visselig var det til sorg for dem, da Skyggen krøp langs kys­ tene og folkene de hadde hatt vennskap med ble redde eller fiendtlige, at jern ble brukt mot dem av dem som de hadde lært å bruke det. De sterke mennene i Numenor frydet seg over havet mer enn over noen annen syssel, over å svømme, over å dykke, eller over å ro eller seile om kapp i små fartøyer. De mest hardføre i folket var fiskerne; det var rikelig med fisk rundt alle kystene, og fisk var til alle tider en av de viktigste spiser i Numenor; og alle byer hvor mange folk kom sammen lå ute ved havet. Fiskerne var det som for det meste fylte sjøfarernes rekker, de som med tiden stadig tiltok i betydning såvel som aktelse. Det sies at dengang edainfolket første gang satte seil på Stor­ havet og fulgte Stjernen til Numenor, ble hvert av alveskipene som bar dem styrt og ført av en elda som hadde fått dette oppdrag av Cfr­ dan; og da alvenes styrmenn atter var reist og hadde tatt med seg de fleste av sine skip, varte det lenge før numenoreanerne selv våget seg langt ut fra kysten. Dog fantes det skipsbyggere blant dem som var blitt opplært av eldaene; og ved sine egne studier og oppfinnelser for­ bedret de sin kunst til de torde seile stadig lenger ut over havdypene. Da seks hundre år var gått siden det annet tidevervs begynnelse, nådde Véantur, Herre over alle kongens skip, for første gang like til Midgard. Han bragte sitt skip Entulesse (som betyr «Tilbakekom­ sten») inn i Mithlond for vårvindene fra vest; og han vendte tilbake om høsten året etter. Etter dette ble sjøferder det fremste vågestykke og manndomsprøve for Numenors menn; og Aldarion, sønn av Meneldur, hvis hustru var Véanturs datter, dannet Utfarernes laug, og i dette kom alle de prøvede sjøfarere i Numenor sammen; som det berettes i den fortelling som her følger.

192

UFULLENDTE FORTELLINGER

NOTER 1 Denne beskrivelsen av mallorntreet ligner mye på den Legolas gav sine følgesvenner dengang de nærmet seg Lothldrien {Ringens brorskap II 6). 2 Kongens sverd var intet ringere enn Aranruth, sverdet som hadde tilhørt Elu Thingol av Doriath i Beleriand og som Elros hadde arvet av sin mor Elwing. Andre arvestykker var det også: Barahirs ring; den veldige øksen etter Tuor, Eårendils far; og buen som hadde tilhørt Bregor av Béors hus. Bare ringen etter Barahir, Beren den enhendtes far, ble bevart gjennom Undergangen; for Tar-Elendil gav den til sin datter Silmarien, og slik ble den bevart i Andunié-herrenes hus, og av disse var den siste Elendil den trofaste som flyktet fra Numenors ødeleggelse til Midgard. [Forfatterens note.] - Fortellingen om Barahirs ring finnes i Silma­ rillion kapittel 19, og dens senere historie i Ringenes Herre tillegg A (I, iii og v). Om «den veldige øksen etter Tuor» finnes ikke noe i Silmarillion, men den er navngitt og beskrevet i den opprinnelige fortellingen om Gondolins fall (1916-17, se s. 16), hvor det heter at Tuor i Gondolin bar en øks snarere enn et sverd, og at han på gondolinfolkets tungemål kalte den Dramborleg. I en navneliste som ledsager fortellingen er Dramborleg oversatt med «Dundrer-skarp»: «Tuors øks som både slo så kraftig et slag som en klubbe og kløvet som et sverd».

II

ALDARION OG ERENDIS Sjøfarerens hustru Meneldur var sønn av Tar-Elendil, den fjerde konge i Numenor. Han var kongens tredje barn, for han hadde to søstre, de het Silmarien og Isilmé. Den eldste av dem ble gift med Elatan av Andunié og deres sønn var Valandil, herre til Andunié, som kongeslektene i både Gon­ dor og Arnor i Midgard nedstammet fra i langt senere tider. Meneldur var en mild og vennlig mann, ikke opptatt av egen ære, og han øvet seg heller i tankens bruk enn i legemsbedrifter. Han elsket inderlig Numenors land og alt som fantes i det, men han aktet ikke på havet som omgav det til alle kanter; for hans tanke skuet lenger enn til Midgard: han var betatt av stjernene og himlene. Han gransket alt han kunne komme over av eldaers og edains lærdom om Eå og dypene som innesluttet Ardas rike, og hans største lyst var å betrakte stjernene. Han bygget et tårn i Forostar (den nordligste del av øyri­ ket), hvor luften var klarest, og herfra pleide han om nettene å kart­ legge himlene og iaktta alle lysenes bevegelser på stjernenes hvelving.1 Da Meneldur mottok herskerstaven brøt han opp, som han måtte, fra Forostar og tok bolig i kongenes store hus i Armenelos. Han ble en god og vis konge, skjønt han aldri holdt opp med å lengte etter dager han kunne bruke til å utdype sin kunnskap om himlene. Hans hustru var en meget vakker kvinne, Almarian het hun. Hun var datter av Véantur, Herre over alle kongens skip under Tar-Elendil og skjønt hun for sin egen del ikke holdt mer av skip og sjø enn de fleste av lan­ dets kvinner, tok hennes sønn etter hennes far Véantur snarere enn etter Meneldur. Meneldurs og Almarians sønn var Anardil, i senere tider navnkun­ dig blant kongene i Numenor som Tar-Aldarion. Han hadde to søs­ tre, yngre enn ham selv: Ailinel og Almiel, og av dem ektet den eldste Orchaldor, en ætling av Hadors hus, sønn av Hatholdir, som var en

194

UFULLENDTE FORTELLINGER

nær venn av Meneldur; og Orchaldors og Ailinels sønn var Soronto, som senere kommer inn i denne fortelling.2 Aldarion, for så heter han i alle fortellinger, vokste raskt til å bli en høyreist mann, kraftig og sterk i sinn og legeme, gyllenhåret som sin mor. Han satt gjerne i muntert lag, og han var gavmild, men stoltere enn sin far og alltid mer oppsatt på å få sin vilje. Fra første stund stod hans hu til havet, og hans tanke var vendt mot skipsbyggingens kunst. De nordlige deler av landet likte han ikke meget, og han til­ bragte så meget tid som faren ville tillate ved kysten, særlig nær Romenna, der hvor Numenors fremste havn lå og hvor de største verftene og de flinkeste skipsbyggerne var å finne. Gjennom mange år gjorde faren lite som kunne hindre ham i dette, for han syntes det var vel at Aldarion hadde noe å prøve sin djervskap mot og arbeid for hode og hender. Véantur, Aldarions morfar, holdt meget av ham, og Aldarion bodde ofte i Véanturs hus på sydsiden av Romennafjorden. Dette hus hadde sin egen kai, og der lå alltid mange små båter fortøyd, for Véan­ tur ville aldri reise over land om han kunne komme frem til vanns; og der lærte Aldarion som barn å ro, og senere å føre seil. Før han var fullvoksen kunne han føre et skip med mange menn på reiser fra havn til havn. Det hendte en gang at Véantur sa til sin dattersønn: «Anardilya, våren stunder til, og også dagen da du blir fullvoksen» (for i april samme år ville Aldarion være fem og tyve år gammel). «Jeg har tenkt ut en høvelig måte å feire den på. Langt flere er mine egne år, og jeg tror ikke at jeg ofte heretter vil ha hjerte til å forlate mitt prektige hus og Numenors signede strender; men én gang til, i det minste, har jeg trang til å ri Storhavet og brytes med Nordavinden og Østavinden. I år skal du bli med meg, og så skal vi seile til Mithlond og se de høye blå fjellene i Midgard og eldaenes grønne land ved deres føtter. Der vil du finne en varm velkomst fra Cirdan Skipsbyggeren og fra kong Gil-galad. Tal med din far om dette.»3 Da Aldarion bragte dette vågelige tokt på bane, og bad om lov til å reise så snart vårvindene var gunstige, gav Meneldur bare ugjerne sitt samtykke. Et kuldegys kom over ham, som om han i sitt hjerte gjettet at saken ville føre mer med seg enn hans tanke kunne se. Men da han så sin sønns ivrige ansikt, lot han seg ikke merke med dette. «Gjør som ditt hjerte sier deg, onya,» sa han. «Jeg kommer til å savne deg sårt; men med Véantur som skipsfører, under valaenes nåde, skal jeg

ALDARION OG ERENDIS

195

ha godt håp om at du vender tilbake igjen. Men gi ikke Storlandene ditt hjerte, du som en dag må bli konge og far for denne øy!»

Slik gikk det til, på en morgen med gyllen sol og god bør, i det klare forår i det syv hundre og fem og tyvende år i det annet tideverv, at sønnen av tronarvingen i Numenor4 seilte bort fra landet; og før dagen var over så han det synke skimrende ned i havet, og sist av alt Meneltarmas tind som en mørk finger mot solnedgangen. Det sies at Aldarion selv skrev ned beretninger om alle sine tokter til Midgard, og de ble lenge forvart i Romenna, skjønt alle senere gikk tapt. Om hans første tokt er lite kjent, uten at han vant Cirdans og Gil-galads vennskap og reiste vidt omkring i Lindon og det vestlige Eriador, og undret seg meget over alt han så. Mer enn to år gikk før han vendte tilbake, og Meneldur var meget urolig for ham. Det sies at han kom så sent fordi han var så ivrig etter å lære så meget han kunne av Cirdan, både i å bygge og føre skip, og i å bygge murer som kunne motstå havets grådighet. Stor glede var det i Romenna og Armenelos da menn så det veldige skipet Numerrdmar (som betyr «Vest-vinger») gli inn fra havet, hen­ nes gylne seil farget røde i aftensolen. Sommeren var nesten over og eruhantalé stod for døren.5 Det syntes for Meneldur da han hilste sin sønn velkommen i Véanturs hus at han var vokst i skikkelse, og hans øyne var klarere; men det de skuet lå i det fjerne. «Hva fikk du se, onya, på dine lange ferder som nå for det meste lever i minnet?» Men Aldarion skuet mot øst inn i natten og sa intet. Til sist svarte han, men lavt, som om han snakket til seg selv: «Det fagre alvefolk? De grønne kyster? Fjellene ømsvøpt av skyer? Tåkenes og skyggenes egner, store hinsides gjetning? Jeg vet ikke.» Han holdt inne, og Meneldur visste at han ikke hadde sagt alt som lå ham på sinne. For Aldarion hadde gitt sitt hjerte til Storhavet, og til et skip som der seilte alene, utenfor syne av land, drevet av vinden med skum om baugen til ukjente kyster og havner; og denne kjærlighet og attrå vek aldri fra ham så lenge han levde. Véantur seilte aldri siden fra Numenor; men Numerråmar gav han Aldarion i gave. Før tre år var omme, bad Aldarion om lov til å fare på ny, og han satte seil for Lindon. Tre år var han borte; og ikke lenge etter gjorde han enda en seilas, og den varte i fire år, for det sies at han ikke lenger var tilfreds med å seile til Mithlond, men begynte å utfors­

196

UFULLENDTE FORTELLINGER

ke kystene sydover, hinsides Baranduins og Gwathlos og Angrens munninger, og han rundet Ras Morthils mørke nes og fikk se den store Belfalasbukten og fjellene i Amroths land hvor nandoalvene ennå holder til.6 I det år han fylte ni og tredve vendte Aldarion tilbake til Numenor, og han bragte med seg gaver til sin far fra Gil-galad; for i det følgende år overlot Tar-Elendil, såsom han lang tid i forveien hadde kunngjort, herskerstaven til sin sønn, og Tar-Meneldur ble konge. Da holdt Aldarion sin attrå i tømme og ble en tid hjemme av hensyn til sin far; og i de dager gjorde han god bruk av den kunnskap han hadde fra Cfrdan om skipsbyggingens kunst, og av sin egen tanke hittet han på meget nytt, og han begynte også å sette folk til å gjøre havnene og kai­ ene bedre og større, for alltid ivret han etter å bygge stadig større far­ tøyer. Men lengselen etter havet kom over ham på ny, og atter dro han bort fra Numenor, og enda en gang; og han fikk nå i sinne å gjøre slike utferder at det ville kreve flere folk enn mannskapet bare på ett eneste skip. Derfor stiftet han Utfarernes laug, som senere ble navn­ kundig; i dette brorskap var alle de mest hardføre og ivrige sjøfarerne samlet, og unge menn søkte å opptas i det enda fra innlandene i Numenor, og de kalte Aldarion Den store skipsherre. På den tid fikk han, som ikke hadde lyst til å bo på landjorden i Armenelos, bygget et skip som skulle tjene som hans bolig; derfor kalte han det Eambar, og undertiden ville han seile i det fra havn til havn i Numenor, men for det meste lå det for anker ved Tol Uinen: og dette var en liten øy i Romennabukten som var satt der av Uinen, Havenes frue.7 På Eåmbar stod Utfarernes laugshus, og der ble opptegnelsene fra deres lang­ ferder forvart;8 for Tar-Meneldur betraktet sin sønns forehavender med et kjølig blikk, og det behaget ham ikke å høre beretningen om hans reiser, for kongen mente at han sådde rastløshets frø og et begjær etter å herske over andre land. På denne tid gled Aldarion og hans far bort fra hverandre, og han talte ikke lenger åpent om sine planer og sine ønsker; men dronning Almarian støttet sin sønn i alt han tok seg fore, og Meneldur var tvun­ get til å la tingene gå som de måtte. For Utfarerne tiltok i antall og i folks aktelse, og de kalte dem Uinendili, de som har Uinen kjær; og det ble stadig mer besværlig å irettesette eller tøyle den mann som ledet dem. Numenoreanernes skip ble stadig større og stakk stadig dypere i de dager, til de kunne legge ut på tokter til fjerne land med en mengde folk og store ladninger; og Aldarion var ofte borte fra Numenor i lang

ALDARION OG ERENDIS

197

tid om gangen. Tar-Meneldur stod alltid sin sønn imot, og han satte en skranke for hvor mange av Numenors trær som kunne hugges til skips­ bygging; og Aldarion fikk derfor i sinne at han ville skaffe seg tømmer i Midgard og der søke å finne en havn hvor hans skip kunne overhales. Under sine sjøferder ned langs kystene betraktet han de store skogene med undring; og ved utløpet av den elv som numenoreanerne kalte Gwathir, Skyggeelven, grunnla han Vinyalondé, Nyhavn.9

Men da nærpå åtte hundre år var gått siden det annet tideverv begynte, befalte Tar-Meneldur sin sønn nå å forbli i Numenor og for en tid å stanse sine sjøreiser mot øst; for det var hans ønske å utrope Aldarion til tronarving, således som kongene før ham hadde gjort når arvingene ble så gamle. Da ble Meneldur og hans sønn forsonet, for en tid, og det var fred mellom dem; og midt mellom jubel og fest ble Aldarion utropt til arving i sitt hundrede år, og mottok fra sin far rang og makt som Herre over Numenors skip og havner. Til festen i Armenelos kom en viss Beregar fra sin bolig mot vest i riket, og med ham kom hans datter Erendis. Der fikk dronning Almarian hennes skjønnhet å skue, av et slag sjelden sett i Numenor; for fra gammelt av nedstammet Beregar fra Béors hus, skjønt ikke fra Elros’ kongelige ætt, og Erendis var mørkhåret og yndefullt slank, med sin slekts klare grå øyne.10 Men Erendis så Aldarion som red forbi, og fordi han var så vakker og førte seg så statelig kunne hun nesten ikke rive sine øyne bort. Deretter fikk Erendis plass blant dronningens terner, og også kongen viste henne sin gunst; men lite fikk hun se av Aldarion, som tok på seg oppgaven å skjøtte skogene, for det lå ham på hjerte at Numenor ikke måtte mangle tømmer i dagene som kom. Innen lenge begynte sjøfarerne i Utfarernes laug å bli rastløse, for det huet dem lite å seile kortere og sjeldnere under ringere skipsførere; og da seks år var gått siden han ble utropt til tronarving satte Aldarion seg fore atter å seile til Midgard. Bare motstrebende gav kongen ham lov til dette, for han rettet seg ikke etter farens innstendige bønn om å bli i Numenor og finne seg en hustru; og han satte seil mens året ennå var ungt. Men da han kom for å by sin mor farvel, så han Erendis der i dronningens følge; og da han skuet hennes skjønnhet kunne han sam­ tidig ane den styrke som lå skjult i henne. Da sa Almarian til ham: «Må du på ny kaste loss, Aldarion min sønn? Er det da intet som kan holde deg her i det fagreste av alle de dødelige land?»

198

UFULLENDTE FORTELLINGER

«Ennå ikke,» svarte han; «men i Armenelos finnes ting fagrere enn en mann kunne finne andre steder, endog i eldaenes land. Men sjøfar­ ere er folk med to sinn, i strid med seg selv; og havets attrå binder meg ennå.» Erendis trodde at disse ord ble talt også for hennes ører; og fra den dag av var hennes hjerte vendt helt og fullt til Aldarion, skjønt ikke med håp. I de dager var det ikke slik, hverken ved lov eller skikk, at de som tilhørte kongehuset bare måtte ekte etterkommere av Elros Tar-Minyatur. Selv ikke tronarvingen var underlagt noe slikt bud, men Erendis mente dog at Aldarion stod for høyt for henne. Likevel viste hun ikke noen mann sin gunst deretter, og sendte alle friere bort. Syv år gikk før Aldarion vendte tilbake. Han førte da med seg malm av sølv og av gull; og han talte med sin far om sin reise og det han hadde gjort. Men Meneldur sa: «A ha deg ved min side ville ha vært meg kjærere enn tidender eller gaver fra De Mørke Land, de være av hva slag de vil. Dette er kjøpmenns og oppdageres oppgave, ikke tronarvingens. Hva skal vi med mer sølv og gull, uten å bruke det hovmodig der andre stoffer ville ha gjort samme nytte? Det kongshuset trenger er en mann som kjenner og elsker dette land og folk, som han skal herske over.» «Gransker jeg ikke menn alle mine dager?» sa Aldarion. «Jeg kan lede og styre dem som jeg vil.» «Si heller, noen menn, av samme sinn som deg selv,» svarte kongen. «Der finnes også kvinner i Numenor, knapt færre enn mennene; og foruten din mor, som du visselig kan lede som du vil, hva vet du om dem? Dog må du en dag ta deg en hustru.» «En dag!» sa Aldarion. «Men ikke før jeg må; og senere, om noen søker å skyve meg mot ekteskapet. Jeg har andre ting å utrette som jeg mener har større hast, for de ligger meg meget på sinne. ’Kaldt hennes liv som er sjøfarers viv’; og den sjøfarer som er viet helt til sitt mål og ikke bundet til stranden farer lenger av sted og lærer bedre hvorledes han skal mestre havet.» «Lenger, men ikke med større utbytte,» sa Meneldur. «Og du kan ikke ’mestre havet’, Aldarion, min sønn. Minnes du ikke at edainfolket bor her under Vestens herrers nådige beskyttelse, at Uinen er vennlig mot oss og at Ossé holdes i tømme? Våre skip er voktet, og andre hender styrer dem enn våre. Så vær ikke overmodig, ellers kan nåden svinne; og våg ikke i ditt hovmot å tro at den skal dekke også

ALDARION OG ERENDIS

199

dem som unødig frister farene på fjerne kysters klipper eller i de mørke menneskers land.» «Hva skal den da tjene til, skipenes nådestand,» sa Aldarion, «om de ikke skal seile til noen strand og ikke kan søke noe som ikke før er sett?» Han talte ikke igjen til sin far om slike saker, men tilbragte sine dager på skipet Eåmbar i Utfarernes selskap, og med å bygge et fartøy større enn noe som før var blitt laget: dette skip gav han navnet Palar­ ran, Vidvandreren. Dog møttes han nå ofte med Erendis (og dette var det dronningen som stod bak); og da kongen fikk vite om deres møter kjente han uro i sitt hjerte, dog var han ikke mishaget. «En bedre gjer­ ning ville det være å helbrede Aldarion for rastløsheten,» sa han, «før han vinner noen kvinnes hjerte.» «Hvorledes vil du ellers helbrede ham, om ikke med kjærlighet?» sa dronningen. «Erendis er ennå ung,» sa Meneldur. Men Almarian svarte: «Erendis’ ætt eier ikke den livslengde som er skjenket Elros’ etterkommere; og hennes hjerte er alt vunnet.»11 Da nå det veldige skip Palarran var gjort ferdig, ville Aldarion nok en gang reise bort. Ved dette oppvaktes Meneldurs vrede, om enn dronningens overtalelser fikk ham fra å bruke sin kongemakt til å holde ham tilbake. Her må fortelles om den skikk at når et skip seilte fra Numenor over Storhavet og til Midgard, da skulle en kvinne, som oftest en fra skipsførerens slekt, sette Tilbakekomstens grønne gren på skipets forstavn; og denne ble skåret av treet oiolairé, som betyr «Evig-sommer», som eldaene skjenket numenoreanerne12 idet de sa at de satte det på sine egne skip til tegn på vennskap med Ossé og Uinen. Bladene på dette tre var eviggrønne, blanke og velduftende; og det trivdes i sjøluft. Men Meneldur forbød dronningen og Aldarions søstre å bære grenen av oiolairé til Romenna, hvor Palarran lå, for han sa at han nektet å gi sønnen sin velsignelse, siden denne reiste av sted mot hans vilje; og da Aldarion fikk høre dette, sa han: «Om jeg må fare uten velsignelse eller gren, så farer jeg så­ ledes.» Dronningen ble da bedrøvet; men Erendis sa til henne: «Tarinya, om I vil skjære grenen fra alvetreet, så skal jeg bære den til havnen, om I så tykker; for kongen har ikke forbudt det for meg.» Sjøfolkene syntes det var ille at skipsherren deres skulle fare på dette vis; men da alt var gjort rede og mennene skulle til å lette anker,

200

UFULLENDTE FORTELLINGER

kom Erendis dit, så lite hun enn kunne like storhavnens larm og røre og måkenes skrik. Aldarion hilste henne med forundring og fryd; og hun sa: «Jeg har bragt Eder Tilbakekomstens gren, herre: fra dronnin­ gen.» «Fra dronningen?» sa Aldarion i et annet tonelag. «Ja, herre,» sa hun; «men jeg bad henne om lov til å gjøre det. Også andre enn Eders slekt vil fryde seg når I vender hjem, så snart det kan skje.» Ved dette så Aldarion for første gang på Erendis med kjærlighet; og han stod lenge i akterstavnen og skuet tilbake mens Palarran la ut til havs. Det sies at han fremskyndet tilbakereisen og var borte kortere enn han hadde planlagt; og da han kom tilbake hadde han med seg gaver til dronningen og kvinnene i hennes hus, men den mest stor­ slåtte gave var til Erendis, og den var en diamant. Med kalde ord hilste nå kongen og hans sønn hverandre; og Meneldur irettesatte ham og sa at en sådan gave ikke sømmet seg for tronarvingen om det ikke var en trolovelsesgave, og han forlangte at Aldarion nå sa klart fra hva han aktet å gjøre. «I takknemlighet bragte jeg den hit,» sa han, «for å gi til et varmt hjerte midt mellom andres kulde.» «Kalde hjerter kan ikke oppildne andre så de varmer dem når de går og kommer,» sa Meneldur; og på ny bad han Aldarion inntren­ gende om å besinne seg og tenke på ekteskap, skjønt han ikke nevnte Erendis. Men Aldarion ville slett ikke høre på dette, for alltid og i alle saker strittet han imot desto mer som de omkring ham ville tilskynde ham; og han ble nå kjøligere i sin ferd overfor Erendis og besluttet å forlate Numenor og virke til fremme for sine planer i Vinyalondé. Livet på land fant han trettende og plagsomt, for ombord på sitt skip måtte han ikke rette seg etter noen annen vilje, og Utfarerne som fulgte ham kjente bare kjærlighet og beundring for Den store skipsherre. Men nå forbød Meneldur ham å reise; og Aldarion satte seil, før vinteren helt var omme, med en flåte på syv skip og størstedelen av Utfarerne i åpen tross mot kongen. Dronningen våget ikke å føre Meneldurs vrede over seg; men ved natt kom en kappekledt kvinne til havnen med en gren, og hun overgav den i Aldarions hender og sa: «Denne kommer fra Vestlandenes frue» (for dette kalte de Erendis), og gikk så bort i mørket. Siden nå Aldarion gjorde åpent opprør, tilbakekalte kongen hans rang som Herre over Numenors skip og havner; og han lot Utfarernes laugshus på Eåmbar stenge, og skipsverftene i Romenna lukke, og han satte forbud mot å felle noe tre til å bygge skip av. Fem år gikk;

ALDARION OG ERENDIS

201

og Aldarion vendte tilbake med ni skip, for to var blitt bygget i Vinyalondé, og de var fullastet med ypperlig tømmer fra skogene ved Midgards kyster. Stor var Aldarions vrede da han fikk vite hva som var skjedd; og til sin far sa han: «Om jeg ikke skal unnes noen velkomst i Numenor, og ikke ha noe arbeid for mine hender, og om mine skip ikke kan settes i stand i landets havner, da vil jeg atter dra bort, og det snart; for vinden har ikke fart pent med oss,13 og jeg trenger utbedrin­ ger. Har ikke en kongssønn annet å ta seg til enn å granske kvinners ansikter på jakt etter en hustru? Skogenes skjøtsel tok jeg opp, og jeg har røktet dem forstandig; det vil finnes mer trevirke i Numenor før mine dager er over enn det er under din herskerstav.» Og tro mot sitt ord dro Aldarion bort i det samme år med tre skip og de mest hard­ føre av Utfarerne, og de reiste uten velsignelse eller gren; for Menel­ dur la et bann over alle kvinnene i sitt hus og hos Utfarerne, og satte vakt omkring Romenna. På dette tokt var Aldarion borte så lenge at folket fryktet for ham; og selv Meneldur følte uro, tross valaenes nåde som alltid hadde ver­ net Numenors skip.14 Da ti år var gått siden avreisen, mistet Erendis til sist motet, og fordi hun trodde at Aldarion var kommet ut for en ulykke eller også at han hadde besluttet å slå seg ned i Midgard, og dessuten for å unnslippe frieres bestormelser, bad hun dronningen løse henne fra tjenesten, og hun brøt opp fra Armenelos og vendte til­ bake til sin egen slekt i Vestlandene. Men etter nye fire år kom Alda­ rion omsider tilbake, og hans skip var medtatt og sønderslått av havet. Han hadde først seilt til Vinyalondés havn, og derfra hadde han lagt ut på en veldig reise langs kysten sydover, langt forbi noe sted som numenoreanernes skip til da hadde nådd; men på tilbakereisen nord­ over var han kommet ut for uleilige vinder og store stormer. Etter at han med nød og neppe hadde unngått forlis i Harad, fant han Vinyalondé ødelagt av havet og plyndret av fiendtligsinnede menn. Tre gan­ ger søkte han å krysse Storhavet, og like mange ganger drev kraftige vinder fra vest ham tilbake, og hans eget skip ble rammet av lynet og mistet masten; og bare med møye og savn på åpent hav nådde han endelig havn i Numenor. Meneldur fant stor trøst i Aldarions hjem­ komst; men han gikk i rette med ham for hans opprør mot konge og far, hvorved han hadde gitt avkall på valaenes formynderskap og utsatt ikke bare seg selv, men også menn som han hadde bundet til seg med hengivelse, for faren ved Ossés vrede. Aldarion lot seg da med et ydmykt sinn refse, og han mottok Meneldurs benådning, og kongen

202

UFULLENDTE FORTELLINGER

gav ham tilbake herredømmet over skip og havner, og føyde dertil navn av Skogenes tilsynsmann. Aldarion sørget over å se at Erendis var reist bort fra Armenelos, men han var for stolt til å søke henne; og visselig kunne han heller ikke godt gjøre dette om det ikke var for å be om hennes hånd, og han var ennå ikke villig til å la seg binde. Han tok seg da til å bøte slikt som under hans lange fravær var blitt forsømt, for nærpå tyve år hadde han vært borte; og på den tid ble store havnearbeider påbegynt, særlig ved Romenna. Han fant at det var hugget meget i skogene for å få virke til hus og til mange andre ting, men alt var blitt gjort uten fremsyn, og lite var blitt plantet for å erstatte det som var tatt; og han reiste vidt og bredt i Numenor for å ta skogene i øyesyn. En dag han red i Vestlandenes skoger fikk han se en kvinne med mørkt hår som bølget i vinden, og omkring seg hadde hun en grønn kappe festet om halsen med en skinnende edelsten; og han tok henne for å være en av eldaene, som undertiden kom til disse deler av øyri­ ket. Men hun kom nærmere, og han så at det var Erendis, og at edel­ stenen var den samme som han selv hadde skjenket henne; i sitt hjerte ble han da med ett vår den kjærlighet han næret for henne, og følte sine dagers tomhet. Erendis ble blek da hun så ham og ville ri bort, men han var for snar og sa: «Altfor vel har jeg fortjent at du skulle flykte fra meg, jeg, som så ofte og så langt har flyktet! Men tilgi meg, og bli.» Så red de sammen til Beregars, hennes fars hus, og der gjorde Aldarion kjent at han gjerne ville trolove seg med Erendis; men nå holdt Erendis seg tilbake, skjønt det etter landets skikk og hennes folks sed nå var på høy tid at hun giftet seg. Hennes kjærlighet til ham var ikke minket, heller ikke trakk hun seg bort av list; men hun fryk­ tet nå i sitt hjerte at hun i den strid som stod mellom henne og havet om hvem som skulle eie Aldarion, ikke ville kunne seire. Aldri ville Erendis slå av på noe, for at hun ikke skulle miste alt; og siden hun ikke unte noe skip tømmeret fra de trær hun elsket, besluttet hun at hun helt og fullt måtte beseire havet og skipene, eller også selv besei­ res helt og holdent. Men Aldarion beilet nå for alvor til Erendis, og hvor enn hun gikk, fulgte han med; han forsømte havnene og skipsverftene og Utfarerlaugets anliggender, felte ingen trær, men viet seg i stedet til å plante dem, og han fant større tilfredshet i disse dager enn i noen andre i hele sitt liv, skjønt han ikke visste det før han langt senere, i sin alderdoms dager, så tilbake. Med tiden forsøkte han å overtale Erendis til å seile

ALDARION OG ERENDIS

203

med ham på en sjøreise rundt øyriket med skipet Eåmbar; for det var nå gått ett hundre år siden Aldarion grunnla Utfarernes laug, og det skulle holdes fester i alle Numenors havner. Erendis skjulte sin mot­ vilje og frykt og sa ja til dette; og de la ut fra Romenna og kom til Andunié mot vest i øyriket. Valandil, herren til Andunié og Aldarions nære slektning,15 stelte der i stand en stor fest; og ved denne fest drakk han Erendis til idet han kalte henne Uinéniel, Uinens datter, Havets nye frue. Men Erendis, som satt ved siden av Valandils hustru, sa høyt: «Kall meg ikke ved noe slikt navn! Jeg er ingen datter av Uinen: snarere er hun min fiende.» For en tid deretter var Erendis atter naget av tvil, for Aldarion vendte på ny sin tanke til arbeidene ved Romenna, og brukte meget av sin tid på byggingen av store sjømurer og oppføringen av et høyt tårn på Tol Uinen: Calmindon, Lystårnet, het det. Men da disse ting var fullført vendte Aldarion tilbake til Erendis og bønnfalt henne om å trolove seg med ham; dog nølte hun ennå og sa: «Jeg har reist med Eder til sjøs, herre. Før jeg gir Eder mitt svar, vil I ikke reise med meg til lands, til de steder som jeg har kjær? Til å være en som skal bli dets konge, kjenner I for lite til dette land.» Derfor dro de av sted sammen og kom til Emerié med dets bølgende, gresskledte åser, og her fantes de største beitemarker for småfe i Numenor; og de så bøndenes og gjeternes hvite hus, og hørte sauehjordene breke. Der talte Erendis til Aldarion og sa: «Her kunne jeg slå meg til ro!» «Som tronarvingens hustru skal I bo hvor I lyster,» sa Aldarion. «Og som dronning i mange fagre hus, bygget som I måtte ønske.» «Når I blir konge, da vil jeg være gammel,» sa Erendis. «Hvor skal tronarvingen bo i mellomtiden?» «Hos sin hustru,» sa Aldarion, «når hans virke tillater det, om hun ikke kan ta del i det.» «Jeg vil ikke dele min husbond med fru Uinen,» sa Erendis. «Dette er vrangsnudde ord,» sa Aldarion. «Like gjerne kunne jeg si at jeg ikke ville dele min hustru med Oromé, Skogenes herre, fordi hun elsker de trær som vokser vilt.» «Det ville I sannelig ikke,» sa Erendis; «for I ville felle enhver skog som gave til Uinen, om I så tykte.» «Hva tre det enn er, si meg hvor det vokser, så skal det stå til det dør,» sa Aldarion. «Jeg elsker alle som gror på denne øy,» sa Erendis. Så red de en lang stund i taushet; og etter den dag skiltes de, og

204

UFULLENDTE FORTELLINGER

Erendis reiste tilbake til sin fars hus. Til ham sa hun intet, men til sin mor Nuneth fortalte hun hva hun og Aldarion hadde sagt til hveran­ dre. «Alt eller intet, Erendis,» sa Nuneth. «Slik var du som barn. Men du elsker denne mann, og han er en stor mann, uaktet den rang han har; og du kan ikke trenge kjærligheten til ham ut av ditt hjerte så lett, eller uten at du selv tar stor skade av det. En kvinne må dele sin hus­ bonds kjærlighet med hans arbeid og den ild som luer i ham, eller også gjøre ham til noe som ikke er kjærlighet verdt. Men jeg tviler på at du noensinne vil forstå slike råd. Dog er jeg bedrøvet, for det er på høy­ tid at du gifter deg; og ettersom jeg har født et vakkert barn hadde jeg håpet å få se vakre barnebarn; heller ikke ville det være meg ukjært om de ble vugget i kongens hus.» Rett nok skiftet ikke Erendis sinn ut fra dette råd; ikke desto mind­ re fant hun at hennes hjerte ikke lot seg styre av viljen, og hennes dager syntes tomme: tommere enn i de år da Aldarion hadde vært borte. For han bodde ennå i Numenor, og dog gikk dagene, og han kom ikke mer vestover. Dronning Almarian, som av Nuneth hadde fått vite hva som var skjedd, og som fryktet at Aldarion nok en gang skulle søke trøst i sjø­ reiser (for han hadde vært lenge i land), sendte nå bud til Erendis og bad henne om å vende tilbake til Armenelos; og Erendis ble oppmun­ tret til dette såvel av Nuneth som av sitt eget hjerte og gjorde derfor som hun var budt. Der ble hun forsonet med Aldarion; og neste vår, da tiden var kommet for erukyermé, steg de i kongens følge opp til toppen av Meneltarma, som var numenoreanernes hellige fjell.16 Da alle andre var gått ned igjen, ble Aldarion og Erendis tilbake; og de skuet utover og så hele Vesterness’ øy bredt vårgrønn ut under dem, og de så lys-skimmeret i vest hvor Avalloné lå i det fjerne,17 og skyg­ gene ruge i øst over Storhavet; og Menel var blå over dem. De talte intet ord, for ingen, uten kongen alene, talte på Meneltarmas tind; men da de steg ned stanset Erendis et øyeblikk og skuet mot Emerié, og forbi det, mot skogene ved hennes hjem. «Elsker I da ikke Yozåyan?» sa hun. «Jo, sannelig, jeg elsker det,» svarte han, «skjønt jeg tror at I tviler på dette. For jeg tenker dessuten på hva det kan bli i kommende tider, og på dets innbyggeres håp og glans; og jeg mener at en gave ikke burde ligge ubrukt hen, i et skattkammer.» Men Erendis sa ham imot: «Slike gaver som kommer fra valaene, og

ALDARION OG ERENDIS

205

gjennom dem fra den Ene, de skal elskes for sin egen del nå, og i hvert et nå. De er ikke gitt for å tuskes bort, så en kan få mer eller bedre. Edainfolket forblir dødelige mennesker, Aldarion, så store de enn er: og vi kan ikke ta tilhold i den tid som skal komme uten at vi taper vårt nå for et blendverk vi selv har funnet opp.» Brått tok hun så edelste­ nen fra sin hals og spurte ham: «Ville I at jeg skulle bytte denne bort for å kjøpe meg annet som jeg ønsker å eie?» «Nei!» sa han. «Men I har den ikke innelåst i skattkammeret. Dog mener jeg I setter den for høyt; for den overstråles av lyset i Eders øyne.» Så kysset han henne på øynene, og i dét øyeblikk skjøv hun frykten til side og tok imot ham; og de lovet hverandre troskap på Meneltarmas bratte sti. Så dro de tilbake til Armenelos, og Aldarion førte Erendis frem for Tar-Meneldur som tronarvingens trolovede; og kongen frydet seg storlig, og det ble feiret i byen og over hele riket. Som trolovelsesgave skjenket Meneldur Erendis et godt stykke jord i Emerié, og der fikk han bygget henne et hvitt hus. Men Aldarion sa til henne: «Andre edelstener har jeg i mitt skattkammer, gaver fra kongene i fjerne land som skipene fra Numenor bragte hjelp. Jeg har stener så grønne som solens lys i løvet på de trær du elsker.» «Nei!» sa Erendis. «Jeg har fått min trolovelsesgave, skjønt den kom på forhånd. Det er den eneste edelsten jeg har og vil ha; og jeg vil sette den enda høyere.» Da så han at hun hadde latt den hvite stenen fattes inn som en stjerne i et pannebånd av sølv; og da hun bad ham, bandt han det om pannen på henne. Slik bar hun det gjennom mange år, til sorgen rammet; og derfor ble hun kjent vidt og bredt som TarElestirné, Stjernebrynets frue.18 Slik var det for en tid fred og glede i Armenelos i kongens hus, og over hele riket, og det står nedtegnet i eldgamle bøker at den gylne sommer i dét år var overmåte fruktbar, og året var det åtte hundrede og åtte og femtiende i det annet tideverv.

Men som de eneste i hele folket var ikke sjøfolkene i Utfarernes laug vel tilfreds. I femten år hadde Aldarion holdt seg i Numenor og ikke ledet noe tokt ut av riket; og enda om det fantes djerve skip­ sførere som var blitt opplært av ham, så var deres skipsferder, uten kongesønnens rikdom og makt, færre og kortere, og bare sjelden kom de lenger enn til Gil-galads land. Ennvidere var det knapphet på tre­ virke i skipsverftene, for Aldarion forsømte skogene; og Utfarerne bønnfalt ham om på ny å vende seg til dette arbeid. På deres bønn

206

UFULLENDTE FORTELLINGER

gjorde også Aldarion dette, og til å begynne med pleide Erendis å reise sammen med ham omkring i skogene; men synet av store og friske trær som ble felt, og deretter hugget og saget opp, gjorde henne bedrøvet. Snart reiste derfor Aldarion alene, og de så mindre til hver­ andre. Nå opprant det år da alle regnet med at tronarvingen skulle gifte seg; for det var ikke skikken at trolovelse skulle vare stort lenger enn tre år. En morgen om våren red Aldarion opp fra havnen i Andunié for å finne veien til Beregars hus; for der skulle han være gjest, og dit var Erendis reist før ham, idet hun fulgte landeveiene fra Armenelos. Idet han nådde toppen av det store, bratte forberget som stakk ut i havet og gav havnen ly mot nord, snudde han seg og så tilbake ut over havet. Som det var vanlig for årstiden, blåste det vestavind, elsket av dem som hadde i sinne å reise til Midgard, og skumprydede bølger skred i rekker inn mot stranden. Da grep brått sjølengselen ham som om en veldig hånd var blitt lagt om strupen på ham, og hans hjerte hamret og hans åndedrett stanset. Han kjempet for å få herredømme over seg selv, og etter en stund vendte han ryggen til havet og fortsatte på sin reise; og med overlegg la han veien gjennom skogen hvor han hadde sett Erendis til hest som en av eldaene, for nå femten år siden. Han ventet nesten å se henne slik igjen; men hun var der ikke, og ønsket om atter å se hennes åsyn sporet ham videre, så han nådde frem til Beregars hus før det ble kveld. Glad hilste hun ham da velkommen, og han var lystig; men intet sa han vedrørende deres bryllup, skjønt alle hadde trodd at dette var en del av hans ærend til Vestlandene. Som dagene gikk merket Erendis at han nå ofte ble taus når andre i laget var muntre; og om hun brått så bort på ham fant hun at hans øyne hvilte på henne. Hjertet skaket da i henne; for Aldarions blå øyne tyktes henne nå grå og kalde, dog syntes hun å fornemme en slags hunger i hans blikk. Dette drag hadde hun for ofte sett før, og hun fryktet det det innvarslet; men hun sa intet. Og dette gledet Nuneth, som merket seg alt som skjedde; for «ord kan åpne sår», som hun sa. Innen lenge red Aldarion og Erendis bort og vendte tilbake til Armenelos, og da de kom lenger bort fra havet ble han lystigere igjen. Ennå sa han intet til henne om det som plaget ham: for vitterlig lå han i strid med seg selv, og var tvilrådig. Så lakket året mot slutten, og Aldarion talte hverken om havet eller om bryllupet; men han var ofte i Romenna og vanket sammen med Utfarerne. Omsider, da det nye år opprant, kalte kongen ham til sitt

ALDARION OG ERENDIS

207

kammer; og intet besværlig lå mellom dem da de møttes, og den kjær­ lighet de næret for hverandre kunne fritt stråle frem. «Min sønn,» sa Tar-Meneldur, «når vil du gi meg den datter som jeg så lenge har ønsket meg? Mer enn tre år er nå gått, og dét er lang nok tid. Det forundrer meg at du kan utholde en så lang ventetid.» Da var Aldarion taus, men til sist sa han: «Det er kommet over meg igjen, Atarinya. Atten år er en lang faste. Jeg kan knapt ligge stille i min seng, eller holde meg oppreist i salen, og den harde stengrunnen stikker meg i føttene.» Da ble Meneldur meget bedrøvet, og han følte medynk med sin sønn; men han forstod ikke det som plaget ham, for selv hadde han aldri holdt av skip, og han sa: «Akk! Men du er trolovet. Og ved Numenors lover og eldaenes og edains rette sed og skikk kan ikke en mann ha to hustruer. Du kan ikke ekte havet, for du har gitt ditt løfte til Erendis.» Da hardnet Aldarions hjerte, for disse ord minte ham om samtalen med Erendis dengang de reiste gjennom Emerié; og han trodde (men med urette) at hun hadde rådført seg med hans far. Hans lynne var all­ tid slik at han, om han trodde at andre stod i ledtog for å få ham til å reise på den sti de hadde valgt, da vendte seg bort fra den. «Smeder kan smi og ryttere ri og bergmenn grave mens de er trolovet,» sa han. «Hvorfor kan så ikke sjøfarere seile?» «Om smedene ble fem år ved sin ambolt ville smedkonene være få i tallet,» sa kongen. «Og få er sjøfarernes koner, og de utholder det de må, for slik er deres levebrød og deres kår. Tronarvingen er ikke sjø­ farer av yrke, og hans kår er ikke slike at de tvinger ham.» «Det finnes andre slags trang enn levebrødet som driver menn,» sa Aldarion. «Og ennå er det tid, ja, en overflod av år.» «Ikke så, ikke så,» sa Meneldur, «du tar din nåde for gitt: Erendis’ håp er kortere enn ditt, og hennes år svinner raskere. Hun er ikke av Elros’ ættelinje; og hun har nå elsket deg i mange år.» «Hun holdt seg tilbake i nærpå tolv år, mens jeg var ivrig,» sa Alda­ rion. «Jeg ber ikke om mer enn en tredjedel av denne tid.» «Hun var ikke dengang trolovet,» sa Meneldur. «Men ingen av dere er nå fri. Og om hun holdt seg tilbake, tviler jeg ikke på at det var fordi hun fryktet det som nå ser ut til å skje, om du ikke kan legge bånd på deg selv. På ett eller annet vis må du ha stillet denne frykt; og enda om du kanskje ikke sa det like ut med ord, så har du dog bundet deg, vil jeg mene.»

208

UFULLENDTE FORTELLINGER

Da sa Aldarion i sinne: «Bedre var det om jeg talte med min tro­ lovede selv, og ikke forhandlet med en stedfortreder.» Og han forlot sin far. Ikke lenge etter talte han til Erendis om sitt ønske om atter å seile over de vide hav, og han sa at all søvn og hvile var stjålet fra ham. Men hun satt blek og stille. Omsider sa hun: «Jeg trodde at I var kom­ met for å tale om vårt bryllup.» «Det skal jeg,» sa Aldarion. «Det skal stå så snart jeg kommer til­ bake, om I vil vente.» Men da han så sorgen i hennes ansikt ble han rørt, og en tanke kom til ham. «Det skal stå nå,» sa han. «Det skal stå før dette år er omme. Og så vil jeg utruste slikt et skip som Utfarerne ennå aldri har bygget, en dronningbolig på vannet. Og I skal seile med meg, Erendis, under valaenes nåde, Yavannas, og Oromés, han I har kjær; I skal seile til land hvor jeg skal vise Eder skoger slike som I aldri har sett, hvor eldaene ennå i denne time synger; eller skoger større enn hele Numenor, fri og ville siden dagenes begynnelse, hvor I ennå kunne høre lyden av Oromés, Herrens, veldige horn. Men Erendis gråt. «Ikke så, Aldarion,» sa hun. «Jeg gleder meg over at det ennå finnes i verden slike ting som I forteller om; men jeg skal aldri se dem. For jeg ønsker det ikke: til skogene i Numenor har jeg gitt mitt hjerte. Og, akk! om jeg la ut med et skip av kjærlighet til Eder, ville jeg ikke vende tilbake. Det ville være mer enn min styrke kunne bære; og når landjorden var ute av syne ville jeg dø. Havet hater meg; og får nå sin hevn for at jeg holdt Eder fra det og dog flyk­ tet for Eder. Dra, min herre! Men ha medynk, og ta ikke så mange år som jeg tapte før.» Da skammet Aldarion seg; for mens han hadde talt i ubesindig harme til sin far, talte nå hun med kjærlighet. Han seilte ikke dét år; men han hadde lite fred eller glede. «Med landjorden ute av syne vil hun dø!» sa han. «Snart vil jeg dø, om jeg ser den lenger. Om vi altså skal få noen år sammen må jeg reise alene, og reise snart.» Til sist gjorde han seg derfor rede til å seile når våren kom; og om ingen andre i øyriket som visste det gledet seg, så gjorde Utfarerne det. Tre skip ble bemannet, og i måneden viressé kastet de loss. Erendis satte selv den grønne grenen av oiolairé på Palarrans forstavn, og skjulte sine tårer helt til det var kommet utenfor de store, nye murene i havnen. Seks år og mer gled bort før Aldarion vendte tilbake til Numenor. Han fant selv dronning Almarians velkomst kaldere enn før, og Utfa­ rerne ble aktet lavere enn før; for folk mente at han hadde fart ille frem mot Erendis. Men når sant skal sies var han blitt borte lenger enn han

ALDARION OG ERENDIS

209

hadde planlagt; for han hadde funnet at havnen i Vinyalondé nå var fullstendig ødelagt, og havets krefter hadde gjort alt hans strev for å bygge den opp igjen til intet. Menneskene nær kystene var begynt å bli redde for numenoreanerne, eller viste dem åpent fiendskap; og Alda­ rion hørte rykter om en hersker i Midgard som hatet mennene fra ski­ pene. Så, da han ville sette kursen hjem, kom en veldig vind opp fra syd, og han ble ført langt nordover. Han gav seg til en stund i Mithlond, men da skipene hans stod ut mot havet nok en gang, ble de på nytt feid langt mot nord og drevet inn i farvann hvor is gjorde fer­ den farefull, og de led ondt av kulde. Til sist gav havet og vinden dem henstand, men ennå mens Aldarion skuet lengselsfullt ut fra stavnen på Palarran og så Meneltarma i det fjerne, falt hans blikk på den grønne grenen, og han så at den var visnet. Da ble Aldarion forferdet, for noe slikt var aldri før skjedd med oiolairé-grenen, så lenge sjøsprøyten slo over den. «Den har frosset, herre,» sa en sjømann som stod ved siden av ham. «Det har vært for kaldt. Glad er jeg for å se Søylen.» Da Aldarion oppsøkte Erendis, så hun skarpt på ham, men trådte ikke frem for å komme ham i møte; og han stod en stund målløs, som han ikke hadde for vane. «Sitt, herre min,» sa Erendis. «Først må I fortelle meg om alle Eders bragder. Meget må I ha sett og gjort i disse lange år!» Så begynte Aldarion famlende å berette, og hun satt taus og lyttet mens han fortalte hele historien om sine prøvelser og alt som hadde oppholdt ham; og da han var ferdig sa hun: «Jeg takker valaene, for ved deres nåde har I endelig vendt tilbake. Men jeg takker dem også for at jeg ikke seilte med Eder; for jeg ville ha visnet snarere enn noen grønn gren.» «Eders grønne gren for ikke opp i den isnende kulden med vilje,» svarte han. «Men send meg nå bort, om I vil, og så tenker jeg at ingen vil laste Eder for dét. Dog, våger jeg ikke å håpe at Eders kjærlighet vil vise seg mer utholdende enn selv den fagre oiolairél» «Slik viser den seg for visst,» sa Erendis. «Ennå har ikke frosten drept den, Aldarion. Akk! Hvorledes kan jeg sende Eder bort når jeg ser Eder igjen, der I kommer like fager som sol etter vinter!» «Så la vår og sommer nå begynne!» sa han. «Og la ikke vinteren komme mer,» sa Erendis.

Til Meneldurs og Almarians store glede ble det da kunngjort at tron­ arvingen ville gifte seg neste vår; og så skjedde også. I det åtte hundre

210

UFULLENDTE FORTELLINGER

og syttiende år av det annet tideverv ble Aldarion og Erendis viet i Armenelos, og det lød musikk i hvert et hus, og menn og kvinner sang i alle gater. Og deretter red tronarvingen og hans brud i ro og mak tversover hele øyriket, til de ved midtsommerstid kom til Andunié, hvor byens herre Valandil stelte det siste gjestebud i stand; og alt fol­ ket fra Vestlandene samlet seg der sammen, av kjærlighet til Erendis og av stolthet over at de hadde fostret en dronning av Numenor. Morgenen før gjestebudet skuet Aldarion ut fra vinduet i sovekam­ meret, for det vendte vestover, mot havet. «Se, Erendis!» ropte han. «Et skip haster mot havnen; og det er ikke et skip fra Numenor, men et slikt som hverken du eller jeg noensinne skal sette vår fot på, om vi aldri så gjerne ville.» Da kikket Erendis ut, og hun så et høyt hvitt skip, med hvite fugler kretsende i sollyset rundt det til alle kanter; og seilene på det glitret av sølv der det seilte inn mot havnen med sjø­ sprøyt om baugen. På dette vis gjorde eldaene ære på Erendis’ bryl­ lup, av kjærlighet til Vestlandenes folk, som var deres nærmeste venner.19 Skipet deres var fullastet med blomster til utsmykning ved festen, slik at alle som satt der fikk, når aftenen var kommet, en krans om hodet av elanor 20 og den søte lissuin hvis ange gjør hjertet lett. Skalder bragte de også med seg, sangere som mintes alvers og men­ neskers sanger fra Nargothronds og Gondolins dager for lenge siden; og mange av eldaene, høye og fagre, satt til bords midt iblant mennes­ kene. Men innbyggerne i Andunié sa, da de så dette lykksalige sel­ skap, at ingen var fagrere enn Erendis; og de sa at hennes øyne lyste like klart som Morwen Eledhwens øyne i gammel tid,21 eller enda som deres øyne som bor i Avalldné. Mange gaver bragte eldaene tillike. Til Aldarion gav de et ungtre med bark så hvit som sne; rett og rankt var det, med stamme så sterk og smidig som var den av stål; men det var ennå ikke kommet blader på det. «Jeg takker eder,» sa Aldarion til alvene. «Virket av slikt et tre må for visst være kostbart.» «Kanhende; ikke vet vi,» sa de. «Ingen er noensinne blitt hugget. Det bærer kjølig løv om sommeren og blomstrer om vinteren. Det er for dette at vi skatter det.» Til Erendis gav de to fugler, en hunn og en hann; grå, med gylne nebb og føtter. De sang liflig til hverandre med lange triller hvor de aldri gjentok en eneste tone; men hvis den ene ble skilt fra den annen, fløy de sammen med en gang, og de ville ikke synge hver for seg. «Hvorledes skal jeg få dem til å trives?» sa Erendis.

ALDARION OG ERENDIS

211

«La dem fly og være fri,» svarte eldaene. «For vi har talt til dem og sagt Eders navn; og hvorenn I så bor, vil de også være. De tar seg bare én make i sitt liv, og deres liv er langt. Kanhende skal det bli mange slike fugler som kan synge i de hager hvor Eders barn skal vandre.» Den natten våknet Erendis, og en søt duft nådde henne gjennom flettverket; men natten var lys, for fullmånen stod i vest. Erendis stod da opp fra sengen deres og kikket ut, og hun så hele landet sovende i sølv; men de to fuglene satt side ved side på karmen.

Da feiringen vel var over reiste Aldarion og Erendis til hennes hjem for en tid; og atter satte fuglene seg på karmen under hennes vindu. Omsider bød de Beregar og Nuneth farvel, og de red til sist tilbake til Armenelos; for der var det kongens ønske at arvingen skulle bo, og et hus var gjort rede for dem midt i en hage full av trær. Der ble alvetreet plantet, og alvefuglene sang i dets grener.

To år senere unnfanget Erendis, og om våren det neste år bar hun Aldarion en datter. Enda fra fødselen av var barnet vakkert, og alltid vokste det seg vakrere: den skjønneste kvinne, som det heter i de gamle fortellinger, som noensinne ble født i Elros’ ættelinje uten ArZimraphel, den siste. Da tiden var inne for det første navn, kalte de henne Ancalimé. Erendis gledet seg inderlig, for hun tenkte: «Visselig vil Aldarion nå ønske seg en sønn til å arve seg; og ennå i lang tid vil han være her hos meg.» For i all hemmelighet fryktet hun ennå havet og den makt det hadde over hans hjerte; og enda om hun strevde for å skjule det, og snakket med ham om hans gamle langferder og om hans håp og planer, holdt hun skinnsykt øye med ham om han dro til hus-skipet sitt eller var meget sammen med Utfarerne. Til Eåmbar bad Aldarion henne én gang komme, men av øynene hennes så han raskt at hun ikke helt ut var villig, og han forsøkte aldri siden å over­ tale henne. Erendis fryktet ikke uten grunn. Da Aldarion hadde vært fem år i land, begynte han på ny å gjøre seg flid med sitt tilsynsembete over skogene, og var ofte borte fra sitt hus mange dager i trekk. Nå fantes vitterlig nok tømmer i Numenor (og dette skyldtes først og fremst hans omtanke); dog var folket nå mer tallrikt, og derfor var det alltid bruk for trevirke til å bygge hus av og til meget annet. For i disse fordums dager, enda om mange var overmåte flinke med sten og med malm (siden edainfolket i gammel tid hadde lært meget av noldoene),

212

UFULLENDTE FORTELLINGER

elsket numenoreanerne slikt som var laget av tre, enten det var ting til daglig bruk eller utskårne kunststykker. På den tid gav Aldarion nok en gang mest akt på fremtiden, og plantet alltid der det ble hugget, og han fikk lagt ut nye skoger der hvor det var plass til dem, et fritt land som egnet seg til trær av ulike slag. Det var i disse dager han ble best kjent under navnet Aldarion, og ved dette navn minnes han mellom dem som holdt herskerstaven i Numenor. Dog tyktes det mange andre enn Erendis at han ikke holdt meget av trærne for deres egen skyld, men først og fremst så på dem som tømmer som kunne komme ham til nytte i det han hadde fore. Heller ikke var det meget annerledes med havet. For som Nuneth hadde sagt til Erendis lang tid i forveien: «Skip kan han elske, min dat­ ter, for de er laget ved menneskers kløkt og hender; men jeg mener at det ikke er vindene eller de veldige dyp som svir hans hjerte slik, hel­ ler ikke synet av forunderlige kyster, men en hete i hans sinn, eller en drøm som forfølger ham.» Og det kan være at hun traff like ved sann­ heten; for Aldarion var en mann som kunne se langt, og han skuet frem mot dager da folket ville trenge større plass og mer rikdom; og hva enten han selv visste dette klart eller ei, drømte han om Nume­ nors ære og dets kongers makt, og han lette etter brohoder hvorfra de enn mer kunne utvide sitt herredømme. Slik hadde det seg at han innen lenge igjen vendte seg fra skogenes skjøtsel til bygging av skip, og et syn kom til ham av et veldig fartøy, som en borg med høye mas­ ter og store seil lik skyer, som førte nok folk og gods til å fylle en by. Da fikk sagene og hamrene i Romennas verft nok å gjøre, mens over veldige spanter et drabelig skrog tok form midt blant mange mindre fartøyer; og folk undret seg. Turuphanto, Tømmerhvalen, kalte de det, men dette var ikke dets rette navn. Erendis fikk vite om disse ting skjønt Aldarion ikke hadde fortalt henne om dem, og en uro kom over henne. Derfor sa hun en dag til ham: «Hva betyr den, all denne travelhet med skip, Herre over hav­ nene? Har vi ikke nok? Hvor mange vakre trær har fått sine liv hugget av i år?» Lett sa hun dette, og smilte mens hun talte. «En mann må ha arbeid å gjøre på landjorden,» svarte han, «enda om han har en skjønn hustru. Trærne spretter og trærne faller. Jeg planter flere enn de som felles.» Også han talte i et lett tonelag, men han så henne ikke inn i øynene; og de talte ikke igjen om disse ting. Men da Ancalimé var nærpå fire år gammel erklærte Aldarion endelig åpent for Erendis at han atter ville seile bort fra Numenor.

ALDARION OG ERENDIS

213

Hun satt stille, for intet sa han som hun ikke alt visste; og ord ville være fåfengte. Han ventet til Ancalimés fødselsdag, og gjorde stor stas på henne den dag. Hun lo og var munter, enda om det fantes dem i huset som ikke frydet seg; og idet hun gikk til sengs sa hun til sin far: «Hvor vil du ta meg med i sommer, tatanyai Jeg skulle gjerne se det hvite huset i gjeterlandet som mamil forteller om.» Aldarion svarte ikke; og neste dag forlot han huset og ble borte i noen dager. Da alt var gjort rede kom han tilbake og bød Erendis farvel. Mot sin vilje fikk hun da tårer i øynene. De gjorde ham ondt, og dog ergret de ham, for han hadde tatt sin beslutning og gjort sitt hjerte hardt. «Vær nå rimelig, Erendis!» sa han. «I åtte år har jeg latt havet være. Du kan ikke for alltid binde i myke lenker kongens sønn, av Tuors og Eårendils blod! Og jeg reiser ikke til min død. Snart vender jeg tilbake.» «Snart?» sa hun. «Men årene viser ingen miskunn, og du skal ikke bringe dem tilbake med deg. Og mine er kortere enn dine. Min ung­ dom renner bort; og hvor er mine barn, og hvor er din arving? For lenge og ofte har det vært kaldt nå i det siste, mitt leie.»22 «Ofte har jeg i det siste trodd at du helst ville ha det slik,» sa Alda­ rion. «Men la oss ikke bli harme, om vi enn ikke har det samme sinn. Se deg i speilet, Erendis. Du er vakker, og ingen alderens skygge kan ennå sees. Du kan avse tid til min dype trang. To år! To år er alt jeg ber om!» Men Erendis svarte: «Si heller: ’To år vil jeg ta, hva enten du vil eller ei.’ Så ta da to år! Men ikke mer! En kongesønn av Eårendils blod burde også være mann for sitt ord.» Neste morgen dro Aldarion bort i all hast. Han løftet Ancalimé opp og kysset henne; men selv om hun klynget seg til ham satte han henne raskt fra seg og red bort. Like etter satte det veldige skipet seil fra Romenna. Hirilondé kalte han det, Havnefinneren; men det la ut fra Numenor uten Tar-Meneldurs velsignelse; og Erendis var ikke til stede i havnen for å sette Tilbakekomstens grønne gren på skipet, hel­ ler ikke sendte hun noen. Mørkt og bekymret var Aldarions ansikt der han stod i forstavnen på Hirilondé, hvor skipsførerens hustru hadde satt en stor oiolairé-gren; men han så seg ikke tilbake før Meneltarma var langt borte i skumringen. Hele den dag satt Erendis alene og sørgende i sitt kammer; men dypere i sitt hjerte kunne hun kjenne en ny smerte, av kaldt sinne, og hennes kjærlighet til Aldarion var såret inn til margen. Hun hatet

214

UFULLENDTE FORTELLINGER

havet; og ikke engang trærne, som hun en gang hadde elsket, ønsket hun lenger å se, for de minnet henne om mastene på store skip. Innen lenge forlot hun derfor Armenelos og dro til Emerié midt i øyriket, hvor sauenes breking alltid, fjernt og nært, ble båret med vinden. «Lifligere er den for mine ører enn måkenes skrik,» sa hun der hun stod ved dørene i sitt hvite hus, det kongen hadde skjenket; og dette lå i en åsside med vinduene vendt mot vest, med store plener til alle sider som gikk over i beitemarkene uten noen mur eller hekk imel­ lom. Dit bragte hun Ancalimé, og ingen av dem hadde noe annet sel­ skap enn den andre. For Erendis ville bare ha tjenere i sitt hus, og disse var alle sammen kvinner; og alltid søkte hun å forme datteren etter sitt eget sinn, og å nære henne med sin egen bitterhet mot menn. Sjelden fikk da også Ancalimé se noen mann, for Erendis levde meget enkelt, og de få gårdsarbeiderne og gjeterne hennes bodde et stykke unna. Andre menn kom ikke dit, uten en sjelden gang det kunne være en budbærer fra kongen; og han red da snart derfra igjen, for det syn­ tes for menn at det var en kulde der i huset som jaget dem bort, og så lenge de var der følte de at de måtte snakke lavt, nesten hviskende. En morgen like etter at Erendis kom til Emerié våknet hun til fuglesang, og der på vinduskarmen hennes var alvefuglene som lenge hadde bodd i hennes hage i Armenelos, men som hun hadde glemt og etterlatt. «Kjære tåper, fly bort!» sa hun. «Dette er intet sted for slik fryd som dere eier.» Da stanset deres sang, og de fløy opp over trærne; tre ganger kret­ set de over takene, og så satte de kursen vestover. Den kvelden landet de på karmen i det kammeret i hennes fars hus hvor hun hadde ligget hos Aldarion på deres vei fra gjestebudet i Andunié; og der fant Nuneth og Beregar dem om morgenen neste dag. Men da Nuneth strakte sine hender ut mot dem, fløy de bratt opp og flyktet bort, og hun fulgte dem med øynene til de var prikker i sollyset. Ut mot havet ilte de, tilbake til det land de var kommet fra. «Han er reist igjen, da, og har forlatt henne,» sa Nuneth. «Hvorfor har hun da ikke sendt oss bud?» sa Beregar. «Eller hvor­ for har hun ikke kommet hjem?» «Hun har sendt bud godt nok,» sa Nuneth. «For hun har sendt alvefuglene fra seg, og dette var ille gjort. Det lover ikke godt. Hvor­ for, hvorfor, min datter? Visselig visste du hva du ville få å stri med? Men la henne i fred, Beregar, hvorenn hun måtte være. Dette er ikke lenger hennes hjem, og hun vil ikke finne legedom her. Han vil

ALDARION OG ERENDIS

215

komme tilbake. Og måtte da valaene sende henne visdom - eller i det minste list!» Da det var gått to år siden Aldarions avreise, gav Erendis etter kon­ gens ønske beskjed om at huset i Armenelos skulle settes i rette skikk og gjøres rede; men selv innrettet hun seg ikke på å vende tilbake dit. Til kongen sendte hun svar og sa: «Jeg vil komme om I befaler det, atar aranya. Men er det nå min plikt å ile? Vil det ikke være tid nok når hans seil kan sees i øst?» Og til seg selv sa hun: «Vil kongen ha meg til å vente på kaien som en sjømanns jente? Jeg skulle ønske jeg var det, men jeg er det ikke lenger. Jeg har spilt den rollen ferdig.» Men året gikk, og intet seil ble sett; og det neste år kom og bleknet mot høst. Da ble Erendis stadig mer hard og fåmælt. Hun befalte at huset i Armenelos skulle lukkes til, og aldri dro hun lenger enn noen timers reise bort fra sitt hus i Emerié. Den kjærlighet hun hadde gav hun helt og fullt til sin datter, og hun klamret seg til henne og ville ikke at Ancalimé noen gang skulle vike fra hennes side, ikke engang for å besøke Nuneth og hennes slekt i Vestlandene. Alt Ancalimé lærte hadde hun fra sin mor; og hun lærte godt å skrive og å lese, og å tale med Erendis på alvemålet, på det vis som de høybårne i Numenor brukte det. For i Vestlandene var det. i daglig bruk i slike hus som Beregars, og Erendis brukte sjelden Numenors eget mål, som Alda­ rion satte større pris på. Meget lærte Ancalimé også om Numenor og om fordums dager fra slike bøker og skriftruller som fantes i huset og som hun kunne forstå; og annen slags lærdom, om folket og landet, fikk hun fra tid til annen høre av kvinnene som tjente i huset, skjønt Erendis ikke kjente til dette. Men kvinnene var knipne med sine ord til barnet, for de fryktet husfruen; og av latter var det ikke meget for Ancalimé i det hvite huset i Emerié. Det var lavmælt og uten sang eller spill, som om noen nylig var død der; for i Numenor i de dager var det mennene som spilte på instrumenter, og all musikken som Ancalimé fikk høre i sin barndom var kvinnene som sang mens de arbeidet, uten­ dørs og utenfor hørevidde av Emeriés hvite frue. Men nå var Ancalimé syv år gammel, og så ofte som hun fikk lov til det gikk hun bort fra huset og ut på de brede åsene hvor hun kunne løpe fritt; og av og til ble hun med en gjeterjente, stelte sauene og spiste under åpen himmel.

En dag om sommeren det året kom en ung gutt, men eldre enn henne selv, til huset i et ærend fra en av gårdene et godt stykke unna;

216

UFULLENDTE FORTELLINGER

og Ancalimé kom over ham mens han jafset i seg brød og drakk melk i gardsrommet bak hovedhuset. Han kastet et blikk på henne og fort­ satte å drikke, uten tegn til underdanighet. Så satte han koppen ned. «Glo om du må, storøyde!» sa han. «Du er en vakker jente, men for tynn. Vil du ha mat?» Han tok en leiv ut av knyttet sitt. «Kom deg av sted, Ibal!» ropte en gammel kone som kom ut fra melkeboden. «Og bruk de lange bena dine, ellers glemmer du beskje­ den jeg sa du skulle gi moren din før du kommer hjem!» «Ingen trenger vaktbikkje der du er, geskjeftige Zamin!» ropte gut­ ten, og med et bjeff og et hyl hoppet han over porten og forsvant i fullt firsprang nedover lien. Zamin var en gammel landsens kone; fri med tungen var hun, og ikke lett å kue, selv ikke for Den hvite frue. «Hva var det for slags urokråke?» sa Ancalimé. «En gutt,» sa Zamin, «om du vet hva det er. Men hvordan kunne du det? For det meste steller de i stand ugagn eller eter. Den der eter hele tiden - men ikke til ingen nytte. En prektig gutt vil farens hans finne når han kommer tilbake; men om det ikke skjer med det første, vil han knapt kjenne ham igjen. Det kunne jeg si om andre også.» «Har altså gutten en far også?» spurte Ancalimé. «Ja det er visst og sant,» sa Zamin. «Ulbar, en av gjeterne til stor­ karen der sydover: Sauefyrsten som vi kaller ham, en slektning av kongen.» «Men hvorfor er ikke faren til gutten hjemme?» «Jo, ser du, hérinké,» sa Zamin, «fordi han fikk høre om disse Utfa­ rerne og slo seg sammen med dem, og seilte av sted sammen med din far, den høybårne Aldarion: men valaene må vite hvorhen, eller hvor­ for.» Den kvelden sa Ancalimé med ett til sin mor: «Blir min far også kalt den høybårne Aldarion?» «Han ble det,» sa Erendis. «Men hvorfor spør du?» Hun holdt stemmen rolig og kald, men hun undret seg og var uroet; for aldri før hadde de vekslet så mye som ett ord om Aldarion. Ancalimé svarte ikke på spørsmålet. «Når kommer han tilbake?» sa hun. «Spør ikke meg!» sa Erendis. «Jeg vet det ikke. Aldri, kanhende. Men uroe deg ikke; for du har en mor, og hun vil ikke rømme bort så lenge du har henne kjær.» Ancalimé bragte ikke opp sin far i samtale igjen. Dagene gikk og bragte ett nytt år, og så enda ett; den våren var

ALDARION OG ERENDIS

217

Ancalimé ni år gammel. Lam ble født og vokste opp; klippetiden kom og gikk; sommerheten tørket ut gresset. Om høsten regnet det meget. Ut av østen, drevet av en tåkefull vind, kom så Hirilondé tilbake over det grå hav, og bar Aldarion til Romenna; og bud ble sendt til Emerié, men Erendis nevnte det ikke. Ingen stod på kaien for å hilse Aldarion velkommen. Han red gjennom regnet til Armenelos; og han fant huset sitt stengt. Dette gjorde ham skuffet og forferdet, men han ville ikke spørre nytt av noen; først ville han søke kongen, for han mente at han hadde meget å si til ham. Den velkomst han fant, var ikke varmere enn han hadde ventet; og Meneldur talte til ham som om han var en skipsfører under mistanke om å ha forsett seg. «Du har vært lenge borte,» sa han kaldt. «Det er nå mer enn tre år siden den dag du sa at du skulle vende tilbake.» «Akk!» sa Aldarion. «Selv jeg er blitt trett av havet, og lenge har mitt hjerte lenget mot vest. Men jeg er blitt holdt tilbake mot mitt hjertes råd: det er meget å gjøre. Og når jeg er borte, går det tilbake med alle ting.» «Det tviler jeg ikke på,» sa Meneldur. «Du vil finne at dette er sant også her i ditt rette land, er jeg redd.» «Det håper jeg å bøte på,» sa Aldarion. «Men verden er atter i end­ ring. Utenfor er det gått nærpå ett tusen år siden Vestens herrer sendte sin makt mot Angband; og det som dengang skjedde er glemt, eller også innhyllet i dunkle sagn blant menneskene i Midgard. De plages nå atter, og frykten herjer dem. Inderlig ønsker jeg å rådføre meg med deg, å gi beskjed om hva jeg har gjort og dele mine tanker om hva som nå burde gjøres.» «Det skal du også,» sa Meneldur. «Mindre venter jeg sannelig ikke. Men det er andre saker som jeg mener det haster mer med. ’La en konge først styre godt med sitt eget hus før han går i rette med andre’, sies det. Dette gjelder for alle menn. Jeg vil nå gi deg et råd, Meneldurs sønn. Du har også et eget liv. Halvdelen av deg selv har du alltid for­ sømt. Til deg sier jeg nå: Dra hjem!» Aldarion stod brått stille, og hans ansikt var strengt. «Om du vet det, så si meg,» sa han. «Hvor er mitt hjem?» «Der hvor din hustru er,» sa Meneldur. «Du har brutt ditt ord til henne, enten det var av tvang eller ei. Hun bor nå i Emerié, i sitt eget hus, langt fra havet. Dit må du fare med det samme.» «Hadde noen lagt igjen beskjed om hvor jeg skulle fare, ville jeg ha reist dit rett fra havnen,» sa Aldarion. «Men i det minste trenger jeg

218

UFULLENDTE FORTELLINGER

ikke nå å spørre nytt av fremmede.» Han vendte seg da for å gå, men stanset og sa: «Skipsfører Aldarion har glemt noe som hører inn under hans andre halvdel, som han i sin egensindighet også mener det haster med. Han har et brev som han ble pålagt å overlevere til kongen i Armenelos.» Han gav det til Meneldur, bukket og forlot kammeret; og før en time var gått steg han til hest og red bort, selv om natten falt på. Med seg hadde han bare to følgesvenner, folk fra skipet: Henderch fra Vestlandene og Ulbar, som kom fra Emerié. I skarpt ritt nådde de Emerié idet natten falt på neste dag, og både menn og hester var slitne. Kaldt og hvitt virket huset i åsen i de siste strålene fra solen som sank ned bak skyene. Han blåste et signal i hor­ net så snart han fikk øye på det langt bortefra. I det samme han sprang ned fra hesten i forgården så han Erendis: kledt i hvitt stod hun på trappen som gikk opp til søylene foran døren. Hun holdt seg rank, men da han kom nærmere så han at hun var blek og at øynene hadde et underlig skjær. «Sent kommer I, herre,» sa hun. «Forlengst har jeg holdt opp med å vente Eder. Jeg er redd at det ikke er gjort rede for Eder noen sådan velkomst som jeg gjorde dengang I skulle kommet.» «Sjøfarere skal det ikke meget til for å glede,» sa han. «Det er godt,» sa hun; og hun snudde, gikk tilbake inn i huset og lot ham stå der. To kvinner kom så ut, og en gammel kjerring som gikk ned trappen. Idet Aldarion gikk inn sa hun til mennene, med høy røst så han kunne høre henne: «Det finnes ikke husly for dere her. Dra ned til gården som ligger nederst i åsen!» «Nei, Zamin,» sa Ulbar. «Jeg blir ikke. Nå er det hjem for meg, med den høybårne Aldarions tillatelse. Står det bra til med dem?» «Bra nok,» sa hun. «Sønnen din har spist seg ut av minnet på deg. Men dra, og finn dine egne svar! Du vil ha det varmere der enn skipsherren din.» Erendis kom ikke til bordet da han inntok sitt sene aftensmåltid, og Aldarion ble oppvartet av kvinnene i et rom for seg. Men før han var ferdig kom hun inn, og sa, mens kvinnene hørte på: «I må være sliten, herre, etter slikt et ilsomt ritt. Et gjesteværelse er gjort i stand for Eder, når I vil gå til ro. Mine kvinner vil gå Eder til hånde. Om I fry­ ser, så be om ild.» Aldarion svarte ikke. Han gikk tidlig til sengekammeret, og siden han nå var virkelig trett kastet han seg ned på sengen og glemte snart

ALDARION OG ERENDIS

219

Midgards og Numenors skygger i en tung søvn. Men ved hanegal våknet han til sinne og et opprørt indre. Han stod straks opp og hadde tenkt å forsvinne fra huset uten oppstyr: han ville finne sin svenn Henderch og hestene og ri til sin slektning Hallatan, Sauefyrsten i Hyarastorni. Senere ville han stevne Erendis til å bringe hans datter til Armenelos, og ikke tinge med henne på hennes egen grunn. Men idet han gikk ut mot dørene steg Erendis frem. Hun hadde ikke vært i seng den natten, og hun stod foran ham på terskelen. «I reiser enda snarere enn I kom, min herre,» sa hun. «Jeg håper at (siden I er en sjøfarer) I ikke alt nå har funnet dette kvinnehuset ube­ hagelig, siden I således farer før Eders ærend er fullført. Og sannelig, hva ærend var det som bragte Eder hertil? Kan jeg få det å vite før I reiser?» «I Armenelos fikk jeg høre at min hustru var her, og hadde tatt med seg min datter hit,» svarte han. «Når det gjelder hustruen tok jeg feil, som det synes, men har jeg ikke en datter?» «I hadde en for noen år tilbake,» sa hun. «Men min datter er ennå ikke stått opp.» «Så la henne stå opp mens jeg går for å finne min hest,» sa Aldarion. Erendis ville helst ha hindret Ancalimé i å møte ham ved denne tid; men hun var redd for å gå så langt at hun ville miste kongens gunst, og Rådet23 hadde gjennom lang tid vist sin misnøye med at barnet ble oppdratt ute på landet. Når derfor Aldarion red tilbake, med Hen­ derch ved sin side, stod Ancalimé ved siden av sin mor på terskelen. Hun stod stiv og strunk som sin mor, og neide ikke for ham da han steg av og kom opp trappen mot henne. «Hvem er du?» sa hun. «Og hvorfor befaler du meg å stå opp så tidlig, før huset er våknet?» Aldarion så skarpt på henne, og enda om hans ansikt var strengt, smilte han for seg selv: for han så i henne sitt eget barn, heller enn morens, all hennes opplæring til tross. «I kjente meg en gang, jomfru Ancalimé,» sa han, «men la det nå ligge. I dag er jeg bare en budbærer fra Armenelos, én som skal minne Eder om at I er tronarvingens datter; og (så langt som jeg i dag kan skue) I skal være hans arving i Eders tur. I skal ikke alltid bo her. Men gå tilbake til Eders seng nå, min jomfru, til Eders terne våkner, om I vil. Selv har jeg hast til kongen. Farvel!» Han kysset Ancalimés hånd og gikk ned trappen; så steg han til hest og red bort med et vink av hånden.

220

UFULLENDTE FORTELLINGER

Erendis satt alene ved et vindu og så ham ri ned åssiden, og hun la merke til at han red mot Hyarastorni og ikke mot Armenelos. Da gråt hun, av sorg, men enda mer av sinne. Hun hadde ventet et tegn på anger, slik at hun etter refselse kunne ha skjenket ham tilgivelse om han bønnfalt henne; men han hadde fart frem mot henne som om hun var misdederen, og hadde oversett henne fremfor hennes datter. For sent kom hun i hu hva Nuneth hadde sagt for lenge siden, og hun så nå Aldarion som noe stort, noe som ikke kunne temmes, drevet frem av en heftig vilje, farligere når han var kald. Hun reiste seg og vendte seg bort fra vinduet mens hun tenkte over de uretter som var begått mot henne. «Farlig!» sa hun. «Jeg er stål som er vanskelig å knekke. Det skulle han lære om han så var konge i Numenor.» Aldarion red videre til Hyarastorni og sin fetter Hallatans hus, for han hadde i sinne å hvile en stund der og tenke etter hva han skulle gjøre. Da han nærmet seg, hørte han lyden av spill, og han fant at gje­ terne lystig feiret at Ulbar var kommet tilbake med mange forunder­ lige fortellinger og mange gaver; og Ulbars hustru hadde blomsterkrans på hodet og danset med ham til tonene fra mange fløy­ ter. Til å begynne med var det ingen som så ham, og han satt på sin hest og så på med et smil; men så ropte Ulbar plutselig ut «Den store skipsherren!» og Ibal, sønnen hans, løp bort til Aldarions stigbøyle. «Herre skipsfører!» sa han ivrig. «Hva er det? Jeg har hast,» sa Aldarion; for hans lune var nå et annet, og han følte seg harm og bitter. «Jeg ville bare spørre,» sa gutten, «hvor gammel en mann må være før han kan fare over havet i et skip, som min far?» «Så gammel som åsene, og uten noe annet håp i livet,» sa Aldarion. «Eller når som helst han har lyst til det! Men din mor, Ulbars sønn: vil hun ikke hilse på meg?» Da Ulbars hustru kom bort til ham, tok Aldarion hånden hennes. «Vil du ikke ta imot dette fra meg?» sa han. «Det er blott en liten gjen­ gjeld for de seks års hjelp fra en god mann som du gav meg.» Fra en pung under skjorten tok han så en edelsten rød som ild, festet til en ring av gull, og han trykket den inn i hånden hennes. «Fra alvenes konge kom den,» sa han. «Men han vil mene den er vel anbragt når jeg forteller ham om det.» Så bød Aldarion farvel til folket som var for­ samlet og red bort, for han hadde ikke lenger lyst til å stanse i huset der. Da Hallatan fikk høre om hvorledes han på merkverdig vis var

ALDARION OG ERENDIS

221

kommet og reist igjen, undret han seg, helt til flere tidender løp over landsbygden. Aldarion red bare et kort stykke bort fra Hyarastorni, og så stanset han sin hest og sa til sin følgesvenn Henderch: «Hva slags velkomst som enn venter deg der vest, min venn, så vil jeg ikke holde deg borte fra den. Ri nå hjem med min takk. Det er min lyst å reise alene.» «Det sømmer seg ikke, Herre skipsfører,» sa Henderch. «Ganske visst,» sa Aldarion. «Men slik skal det være. Farvel!» Så red han alene videre til Armenelos, og satte aldri siden sin fot i Emerié.

Da Aldarion forlot kammeret, betraktet Meneldur brevet som hans sønn hadde gitt ham, og han undret seg; for han så at det kom fra kong Gil-galad i Lindon. Det var forseglet og bar hans merke med hvite stjerner på en blå runding.24 På den ytre bretten stod skrevet: Gitt ved Mithlond i den høybårne Aldarions, tronarving i Numenorés hånd, at det skulle overgis til høykongen i Armenelos, og ingen annen.

Så brøt Meneldur seglet og leste: Ereinion Gil-galad Fingonssønn sender sine hilsener til TarMeneldur av Eårendils ættelinje: måtte valaene bevare Eder og måtte ingen skygge falle over Kongenes Øy. Lenge har jeg vært Eder takk skyldig, for I har så mange ganger sendt til meg Eders sønn Anardil Aldarion, som jeg vil mene er den største alvevenn som nå finnes i manneætten. Denne gang ber jeg om Eders tilgivelse dersom jeg har holdt ham tilbake i min tjeneste for lenge; for jeg hadde slik bruk for den kunnskap om manneætten og deres tungemål som ingen eier uten han. Han har trosset mange farer for å kunne bringe meg råd. Om min trang vil han tale til Eder; dog kan han ikke ane hvor stor den er, siden han er ung og full av håp. Derfor skriver jeg dette alene for kongen av Numenorés øyne. En ny skygge stiger i Østen. Det er intet voldsherredømme av onde menn, som Eders sønn tror; men en Morgoths tjener rører på seg, og onde vesener våkner til liv. For hvert år som går vokser dens styrke, for de fleste mennesker er modne for det den har i sinne.

222

UFULLENDTE FORTELLINGER

Den dag er ikke langt borte, mener jeg, da den vil være for stor til at eldaene kan motstå den uten hjelp. Derfor, hver gang jeg ser et av menneskekongenes høye skip, lettes mitt hjerte. Og nå vil jeg driste meg til å be om Eders hjelp. Om I har noen hærmakt av menn som I ikke selv trenger til, så lån meg den, det bønnfaller jeg Eder. Eders sønn vil gi beskjed, om I så ønsker, om alt som ligger bak denne vår bønn. Men kort fortalt er det hans råd (og dette er alltid visdoms råd) at når angrepet kommer, som det sikkerlig vil, skulle vi forsøke å holde Vestlandene, hvor eldaene ennå bor, og mennes­ kene av Eders ætt, hvis hjerter ennå ikke er formørket. I det minste må vi verge Eriador langs de lange elver vestenfor de fjell som vi kaller Hithaeglir: vårt fremste vern. Men i denne mur av fjell finnes en veldig bresje mot syd, i Calenardhons land; og gjennom den må innfallet fra Østen komme. Allerede kryper fiendskapet opp langs kysten og mot den. Den kunne forsvares og angrepet avverges, hadde vi blott et sterkt feste på kysten nærmere meg. Dette har den høybårne Aldarion for lenge siden forstått. Ved Vinyalondé ved Gwathlos utløp har han lenge strevet for å bygge sådan en havn, trygget mot både sjø og land; men hans mektige arbeider har vært til ingen nytte. Han har store kunnskaper i slike saker, for han har lært meget av Cirdan, og han forstår bedre enn noen annen hva Eders store skip trenger. Men han har aldri hatt nok folk; mens derimot Cirdan ikke kan unnvære noen av sine håndverkere eller murere. Kongen vet selv best hvorledes han vil beskikke sitt; men om han vil låne den høybårne Aldarion et nådig øre og gi ham den støtte han formår, da vil håpet ha bedre kår i verden. Minnene fra det før­ ste tideverv er dunkle, og alle ting i Midgard kjølner. La ikke også det gamle vennskap mellom eldaer og dunedain svinne hen. Se! Mørket som vil komme mot oss er oppfylt av hat til oss, men det hater ikke Eder mindre. Storhavet vil ikke være for vidt for dets vinger, om det skånes så det vokser til sin fulle kraft. Manwé bevare Eder under den Ene, og sende god vind i Eders seil.

Meneldur lot pergamentet falle ned i fanget. Store skyer båret på en vind fra øst bragte et tidlig mørke, og de høye kjertene ved hans side syntes å blekne i den dunkelhet som fylte hans kammer.

ALDARION OG ERENDIS

223

«Må Eru kalle meg til seg før slik en tid kommer!» ropte han høyt. Så sa han til seg selv: «Ve! at hans hovmot og min kulde har skilt våre sinn så lenge. Men snarere nå enn jeg hadde besluttet vil det være visdoms vei å overlate herskerstaven til ham. For disse ting er for store for meg. «Dengang valaene skjenket oss Gavelandet, gjorde de oss ikke til sine visekonger: vi ble gitt herredømmet over Numenor, ikke over verden. De er Herrene. Her skulle vi legge av hat og krig; for krigen var ført til ende og Morgoth støtt ut av Arda. Dette har jeg holdt for å være sant og dette ble jeg lært. «Men om nå verden atter mørkner, må Herrene vite det; og de har ikke sendt meg noe tegn. Om da ikke dette er tegnet. Hva da? Våre fedre ble belønnet for den hjelp de gav i striden mot Den veldige skygge. Skal deres sønner holde seg utenfor, om ondskapen finner seg et nytt J hode? «Min tvil er for stor til at jeg kan regjere. A berede eller la være? A berede til krig, som ennå bare er en gjetning: i fredens tid opplære håndverkere og bønder til blodsutgytelse og kamp: legge stål i hen­ dene på grådige feltherrer som skal elske erobringen alene, og regne de falne som sin ære? Skal de si til Eru: I det minste var dine fiender blant demt Eller å sitte med foldede hender mens venner dør urett­ messig: la folk leve i intetanende fred, helt til voldsmannen står frem­ for porten? Hva skal de da gjøre: møte stål med nakne hender og dø en fåfengt død, eller flykte mens kvinnenes skrik lyder i deres ører? Skal de si til Eru I det minste spilte jeg intet blod"* «Når begge veier kan føre til det onde, hva er da valget verdt? La valaene herske under Eru! Jeg vil overgi herskerstaven til Aldarion. Dog er dette også et valg, for jeg vet så vel hvilken vei han vil vandre. Om ikke Erendis...» Meneldurs tanke vendte seg da med uro til Erendis i Emerié. «Men det finnes lite håp der (om det skal kalles håp). I slike alvorlige saker vil han ikke bøye seg. Jeg vet hva hun ville velge - om hun enda skulle lytte lenge nok til å forstå. For hennes hjerte har ikke vinger som kunne bære det bort fra Numenor, og hun kan ikke ane hva det ville koste. Om hennes valg skulle føre døden med seg i hennes egen levetid, ville hun dø tappert. Men hva vil hun gjøre med livet, og med andre viljer? Valaene selv, som også jeg, må vente for å få det å vite.» o

o

224

UFULLENDTE FORTELLINGER

Aldarion kom tilbake til Romenna på den fjerde dag etter at Hirilondé hadde nådd havn. Han var tilsmusset og sliten etter reisen, og han gikk straks til Eåmbar, hvor han fra nå av aktet å bo. Som han oppdaget til sin forbitrelse, var det alt etter så kort tid meget folke­ snakk i byen. Neste dag samlet han sammen folk i Romenna og førte dem til Armenelos. Der bød han somme felle alle trærne, uten ett, i hans hage, og bringe dem til skipsverftene; andre befalte han å jevne hans hus med jorden. Alene det hvite alvetreet skånet han; og da tøm­ merhuggerne var reist betraktet han det der det stod midt i ødeleggel­ sen, og han så for første gang at det var vakkert i seg selv. Med sin langsomme alvevekst var det ennå bare tolv fot høyt, rett, slankt, ung­ dommelig, nå med vinterblomstenes knopper på strebende grener som pekte mot himmelen. Det minnet ham om hans datter, og han sa: «Jeg vil kalle også deg Ancalimé. Måtte du og hun stå således gjennom et langt liv, ikke bøyet av vind eller vilje, og ubeskåret!» På den tredje dag etter at han var kommet fra Emerié søkte Alda­ rion kongen. Tar-Meneldur satt urørlig i sin stol og ventet. Da han så sin sønn, ble han redd; for Aldarion var forandret: hans ansikt var nå blitt grått, kaldt og fiendtlig, lik havet når solen brått hylles i tunge skyer. Stående fremfor sin far talte han langsomt med forakt heller enn harme i røsten. «Hvilken del du har hatt i dette vet du best selv,» sa han. «Men en konge skulle overveie hvor meget en mann vil utholde, selv om han er en undersått, enda hans egen sønn. Om du ville lenke meg til denne øy, da velger du lenken dårlig. Nå har jeg hverken kone eller kjærlig­ het til dette land tilbake. Jeg vil fare fra denne forgjorte dagdrømme­ nes øy hvor kvinner i sin uforskammethet vil ha mennene til å krype. Jeg vil bruke mine dager til å utrette noe, annetsteds, hvor jeg ikke spottes, blir tatt imot med større aktelse. Du kan finne deg en annen arving, en som egner seg bedre som hustjener. Av min arv krever jeg alene dette: skipet Hirilondé og så mange menn som det kan romme. Jeg ville også tatt min datter, var hun eldre; men jeg vil overgi henne til min mor. Om ikke sauer er det du svermer for, vil du ikke hindre dette og vil ikke tillate at barnet blir forkrøplet, oppdratt blant stumme kvinner i kald uforskammethet og forakt for sin ætt. Hun er av Elros’ ættelinje, og ingen annen etterkommer vil du få gjennom din sønn. Jeg er ferdig. Jeg vil nå gå og ordne med mer gavnlige ting.» Så langt hadde Meneldur tålmodig sittet med nedslåtte øyne og ikke gitt noe tegn. Men nå sukket han og løftet blikket. «Aldarion,

ALDARION OG ERENDIS

225

min sønn,» sa han trist, «kongen ville si at også du viser kald ufor­ skammethet og forakt for din ætt, og selv dømmer andre uten at de er hørt; men din far som har deg inderlig kjær og som sørger over deg vil bære over med dette. At jeg ikke før nå har forstått hva din hensikt var, kan ikke legges meg alene til last. Men når det gjelder hva du har lidd (og om dette taler, akk! nå altfor mange): jeg er uten skyld. Erendis har jeg hatt kjær, og siden våre hjerter heller den samme vei har jeg ment at hun har hatt meget å utholde som har vært tungt å bære. Dine hensikter og planer står nå klarere for meg, skjønt om du kan tåle å høre noe annet enn lovprisninger vil jeg si at også din egen trang til eventyr ledet deg til å begynne med. Og det kan være at tingene ville ha stått annerledes om du hadde talt mer åpent for lenge siden.» «Kongen kan kanskje ha noen grunn til å klage over dette,» ropte Aldarion, mer ildfull nå, «men ikke den som du taler om! Til henne talte jeg i det minste lenge og ofte: for kalde og uforstående ører. Like gjerne kunne en rampete guttunge snakke om treklatring til en barne­ pike opptatt bare av flenger i klærne og å huske måltidene! Jeg elsker henne, ellers ville det bekymre meg mindre. Fortiden vil jeg gjemme i mitt hjerte; fremtiden er død. Hun elsker ikke meg, eller noe annet. Hun elsker seg selv med Numenor som en ramme rundt, og meg som en tamhund, en som kan døse ved peisen til det passer henne å gå seg en tur på engene sine. Men siden hunder nå tykkes henne for grove, vil hun ha Ancalimé til å kvitre i et bur. Men nok av dette. Har jeg kongens tillatelse til å forlate ham? Eller har han en befaling?» «Kongen,» svarte Tar-Meneldur, «har tenkt meget på disse ting i løpet av dagene, lange som de synes, siden du sist var i Armenelos. Han har lest brevet fra Gil-galad, som er ærlig og alvorstungt i tonen. Akk! Til hans bønn og dine ønsker må kongen i Numenor svare nei. Annet kan han ikke gjøre ut fra den forståelse han har av de farer som hefter ved begge valg: å berede krig, eller ikke å berede den.» Aldarion trakk på skuldrene, og tok et skritt som for å gå. Men Meneldur bød ham å lytte ved å heve sin hånd, og fortsatte: «Ikke desto mindre har kongen, skjønt han nå har regjert over Numenors land i ett hundre og to og førti år, ingen visshet for at hans forståelse av saken er tilstrekkelig for å nå frem til en rettferdig avgjørelse i så betydningsfulle og farlige saker.» Han holdt inne, tok opp et perga­ ment skrevet med hans egen håndskrift og leste fra det med klar røst:

226

UFULLENDTE FORTELLINGER

Derfor: for det første for å hedre sin kjære sønn; og for det andre for at riket bedre skal kunne styres gjennom farvann som hans sønn har en klarere forståelse av, har kongen besluttet: at han straks vil overlate herskerstaven til sin sønn, som nå skal bli Tar-Aldarion, kongen. «Når dette blir kunngjort,» sa Meneldur, «vil det gjøre kjent for alle hva jeg synes om dette som nylig er gått til. Det vil heve deg opp over all hån; og det vil sette din virketrang fri slik at andre tap måskje kan virke lettere å bære. Brevet fra Gil-galad skal du, når du er konge, besvare som det synes best for den som holder herskerstaven.» Aldarion stod et øyeblikk forstøkket. Han hadde stålsatt seg for å møte kongens vrede, som han med vilje hadde søkt å vekke. Nå stod han der, gjort til skamme. Så, lik én feid overende av et vindkast fra et uventet hold, falt han ned på knærne fremfor sin far; men etter et øye­ blikk løftet han sitt bøyde hode og lo - det gjorde han alltid når han fikk høre om noen som hadde vist virkelig storsinn, for det gledet hans hjerte. «Far,» sa han, «be kongen om å glemme min uforskammethet over­ for ham. For han er en stor konge, og hans ydmykhet hever ham langt opp over mitt hovmot. Jeg er beseiret: Jeg overgir meg helt og fullt. At slik en konge skulle si fra seg herskerstaven så lenge han er usvekket i sinn og helse kan ikke engang tenkes.» «Dog er det slik besluttet,» sa Meneldur. «Rådet skal straks sammenkalles.»

Da Rådet trådte sammen, etter at det var gått syv dager, gjorde TarMeneldur dem kjent med sin beslutning, og la skriftrullen frem for dem. Alle ble de da storlig forundret, for de visste ennå ikke hvilke de var, de farvann som kongen nevnte; og alle gjorde de innsigelser og bønnfalt ham om å utsette avgjørelsen, uten alene Hallatan av Hyarastorni. For han hadde lenge høyaktet sin slektning Aldarion, enda om det liv han selv førte og de ting han selv likte var helt annerledes; og han mente at kongens avgjørelse var edel og at tiden var valgt med klok omhu, om det først skulle skje. Men de andre, som fremholdt dette og hint mot hans beslutning, svarte Meneldur således: «Ikke uten omtanke kom jeg frem til min avgjørelse, og i mitt sinn har jeg overveiet alle de grunner som I viselig holder frem. Nå og ikke senere er den tid da det best passer å bekjent-

ALDARION OG ERENDIS

227

gjøre min vilje, av grunner som I alle må kunne gjette, skjønt ingen her har nevnt dem. La derfor straks denne forordning bli kunngjort. Men om I vil, så skal den ikke bli gyldig før erukyermé kommer til våren. Til da vil jeg beholde herskerstaven.»

Da nyheten om at kongens forordning var blitt kunngjort nådde Emerié, ble Erendis nedslått og forferdet; for hun leste i dette en iret­ tesettelse fra kongen, hvis velvilje hun hadde satt sin lit til. Her så hun rett, men at noe annet, av større vekt, lå bak, hadde hun ingen anelse om. Like etterpå kom det et budskap fra Tar-Meneldur, en befaling var det vitterlig, om ordene enn var vakre og nådige. Hun ble tilsagt å komme til Armenelos og å bringe med seg jomfru Ancalimé, for der å bo i det minste frem til erukyermé og utropelsen av den nye kongen. «Han slår raskt til,» tenkte hun. «Dette skulle jeg ha forutsett. Han vil ribbe meg helt. Men meg selv skal han ikke befale over, enda om det skjer gjennom hans fars munn.» Derfor sendte hun svar tilbake til Tar-Meneldur: «Konge og far, min datter Ancalimé må visselig komme, om I så befaler. Jeg bønnfal­ ler om at I må betenke hennes unge år og se til at hun får et rolig sted å bo. Når det gjelder meg, ber jeg Eder ha meg unnskyldt. Jeg hører at mitt hus i Armenelos er blitt ødelagt; og på denne tid vil jeg svært ugjerne bo som gjest hos andre, minst av alt på et hus-skip blant sjø­ folk. Gi meg derfor lov til å forbli her i min ensomhet, om det da ikke er kongens akt også å ta tilbake dette hus.» Dette brevet leste Tar-Meneldur med bekymring, men det rammet ikke sitt mål i hans hjerte. Han viste det til Aldarion, som det først og fremst syntes ment for. Da leste Aldarion brevet; og kongen, som nøye betraktet sin sønns ansikt, sa: «Uten tvil volder dette deg sorg. Men hva annet håpet du på?» «Ikke på dette, i det minste,» sa Aldarion. «Det er meget ynkeligere enn jeg hadde håpet av henne. Hun er blitt mindre; og om jeg står bak dette, da er min skyld sort som natten. Men krymper de store i motgangstider? Det var ikke slik det brukte være, selv ikke i hat eller hevn! Hun skulle ha forlangt et stort hus gjort i stand for seg, krevd et følge som var en dronning verdig og kommet tilbake til Armenelos med sin skjønnhet fullt utsmykket, kongelig, med stjernen på sin panne; nærpå hele Numenors rike kunne hun da ha forhekset til å velge hennes side, og latt meg stå der som galning og tølper. Jeg tar valaene til vitne, jeg ville heller hatt det slik: heller en skjønn dronning

228

UFULLENDTE FORTELLINGER

til å hindre meg og håne meg, enn frihet til å herske mens fru Elestirné faller glansløs ned i sin egen skumring.» Med en bitter latter gav han så brevet tilbake til kongen. «Vel: slik er det,» sa han. «Men om det ikke smaker den éne å bo på et skip blant sjøfolk, så kan vel en annen bli unnskyldt om han ikke liker å være på en sauegård blant tjenestekvinner. Men jeg vil ikke ha min datter fos­ tret slik. I det minste skal hun velge ut fra kunnskap.» Han stod opp og bad om lov til å gå. Hva som senere hendte Fra der hvor Aldarion leste brevet fra Erendis som nektet å komme tilbake til Armenelos, kan fortellingen bare etterspores i glimt og brokker, fra anmerkninger og notiser: og selv disse utgjør ikke stykker av en helt mot­ sigelsesfri fortelling, skrevet som de er til forskjellige tider og ofte i strid med seg selv.

Det virker som om Aldarion, da han ble konge i Numenor i år 883, beslut­ tet å besøke Midgard umiddelbart, og la ut med kurs for Mithlond enten samme år eller det neste. Det er nedtegnet at han ikke satte noen gren av oiolairé i baugen på Hirilondé, men i stedet et avbilde av en ørn med gyllent nebb og øyne besatt med edle stener; en gave fra Cirdan. Ved sin skapers kløkt og kunst stod den der som om den var rede til straks å fare som en pil gjennom luften mot et mål den skuet i det fjerne. «Dette tegn skal lede oss dit vi vil seile,» sa han. «La valaene dra omsorg for tilbakereisen - om våre gjerninger ikke mishager dem.»

Det oppgis også at «ingen opptegnelser finnes nå bevart om de senere rei­ ser Aldarion gjorde», men at «det er kjent at han reiste mye til lands så vel som til vanns, og dro opp elven Gwathlo så langt som til Tharbad, og der møtte Galadriel». Dette møtet er ikke omtalt noe annet sted; men på denne tiden holdt Galadriel og Celeborn til i Eregion, ikke så langt unna Tharbad (se s. 256). Men alt Aldarion hadde strevet med var skyllet bort. Arbeidene som han satte i gang igjen ved Vinyalondé ble aldri fullført, og havet tæret på dem.25 Ikke desto mindre la han grunnvollen for det Tar-Minastir fikk utrettet mange år senere, i den første krigen mot Sauron, og om det ikke hadde vært for hans havnearbeider kunne ikke Numenors flåter ha gjort

ALDARION OG ERENDIS

229

sin makt gjeldende på det rette sted i tide - som han forutså. Allerede til­ tok fiendskapet, og mørkmenn fra fjellene trengte seg inn i Enedwaith. Men på Aldarions tid hadde ennå ikke numenoreanerne noe ønske om mer plass, og hans Utfarere forble et lite folk, beundret, men ikke ofte etterlignet.

Noen videre utvikling av alliansen med Gil-galad nevnes ikke, heller ikke at hjelpen han bad om i sitt brev til Tar-Meneldur ble sendt; derimot heter det at Aldarion var for sent ute, eller for tidlig. For sent: for den makt som hatet Numenor var alt våknet. For tidlig: for tiden var ennå ikke moden for Numenor til å vise sin makt eller atter å tre inn i kampen om verdens­ herredømmet.

Det ble oppstyr i Numenor da Tar-Aldarion besluttet å reise tilbake til Midgard i 883 eller 884, for ingen konge hadde tidligere forlatt øyriket, og Rådet hadde aldri stått overfor et lignende tilfelle. Det synes som om Menel­ dur ble tilbudt å fungere som regent, men avslo, og at Hallatan av Hyarastorni ble regent, enten utnevnt av Rådet eller av Tar-Aldarion selv. Om hva som skjedde med Ancalimé i de årene da hun vokste opp, finnes ingen faste overleveringer. Det er mindre tvil om hennes noe tvetydige per­ sonlighet, og den innflytelse moren gjorde gjeldende på henne. Hun var mind­ re stiv enn Erendis og hadde en medfødt forkjærlighet for stas, edelstener, musikk, beundring og at andre viste henne ærbødighet; men hun likte dem når det falt henne inn og ikke hele tiden, og hun brukte sin mor og det hvite huset i Emerié som en unnskyldning for å komme bort. Hun bifalt visstnok både Erendis’ oppførsel overfor Aldarion dengang han kom sent tilbake, men også Aldarions sinne, ubotferdighet og at han senere nådeløst skjøv Erendis ut av sitt hjerte og tanke. Hun hadde en dyp motvilje mot tvungne ekteskap, og alle begrensninger på sin egen vilje i ekteskapet. Hennes mor hadde uavlatelig tatt til orde mot mannekjønnet, og et bemerkelsesverdig eksempel på Erendis’ oppdragelse på dette punkt er faktisk også bevart: Mennene i Numenor er halvalver (sa Erendis), særlig de høyættede; de er hverken det ene eller det andre. Det lange livet de ble skjenket narrer dem, og de bruker sin tid til tant og fjas, barnslige i sinnet, helt til alderen tar dem - og selv da er det mange som bare bytter ut utendørs lek med innen­ dørs. De gjør sin lek til noe stort og viktig, og det store og viktige til lek. De vil gjerne være kunstnere og lærde og helter på én og samme tid; og kvinner er for dem bare ild på peisen - som andre kan stelle med til det er kveld og de tretner av leken. Alle ting ble laget for at de skulle tjene dem:

230

UFULLENDTE FORTELLINGER

åser er der for å gi stenbrudd, elver for å gi vann eller drive vannhjul, trær for å gi planker, kvinner for å tilfredsstille deres legemer, eller, om de er vakre, for å smykke deres bord og deres hjem; og barn er der for å ertes når det ikke er noe annet å ta seg til - men de ville like gjerne leke med jakthundenes hvalper. De er vennlige og snille mot alle, lystige som lerker om morgenen (om solen skinner); for de er aldri vrede hvis de kan unngå det. Menn bør være muntre, mener de, rause som de rike, og de gir bort det de ikke selv trenger. Sinne viser de bare når de brått blir klar over at det finnes andre viljer i verden enn deres egne. Da blir de like nådeløse som vinden fra havet om noen våger å sette seg opp imot dem. Slik er det, Ancalimé, og vi kan ikke endre det. For menn formet Numenor: menn, disse helter fra forgangne tider som de synger om - om deres kvinner får vi høre mindre, uten at de gråt når mennene deres ble drept. Numenor skulle være et hvilested etter krigen. Men om de går lei av hvilen og fredelige leker, vil de snart vende tilbake til sin store lek, drap og krig. Slik er det; og vi er satt her midt iblant dem. Men vi må ikke sam­ tykke. Om vi også elsker Numenor, så la oss glede oss over det før de øde­ legger det. Også vi er døtre av de store, og vi har våre egne viljer og vårt eget mot. Bøy deg derfor ikke, Ancalimé. Hvis du bøyer deg aldri så lite en gang, vil de bøye deg mer og mer til du er helt nedbøyet. Send dine røtter dypt ned i berget og tross vinden, om den så blåser alle dine blader bort. Dessuten, og med større virkning, hadde Erendis vent Ancalimé til å leve i kvinners selskap: det rolige, stille, milde livet i Emerié uten avbrytelser eller oppstuss. Gutter, som Ibal, hoiet. Menn red inn på gården idet de blåste i horn på de merkeligste tider, og ble bespist med megen larm. De unnfanget barn og etterlot dem i kvinnenes varetekt når de var brysomme. Og skjønt barnefødsler hadde mindre av smerte og fare, var ikke Numenor noe «jor­ disk paradis», og veenes besvær var ikke tatt bort, heller ikke det besvær som ledsager all skapelse. Ancalimé var, som sin far, besluttsom når det gjaldt å følge en kurs hun først hadde valgt; og som sin far var hun sta, og tok den motsatte kurs av den hun ble rådet til. Hun hadde noe av sin mors kulde og følelse av å være per­ sonlig forurettet; og dypt i hennes hjerte, nesten men ikke fullstendig glemt, lå minnet om hvor bestemt Aldarion hadde gjort seg fri fra hennes grep og satt henne ned da han hadde det travelt med å komme seg av gårde. Hun elsket inderlig åslandet rundt sitt hjem, og i hele sitt liv kunne hun aldri (som hun sa) sove rolig om hun ikke kunne høre sauene breke. Men hun sa ikke fra seg arveretten, og hun besluttet at når hennes tid var inne ville hun bli en mektig regjerende dronning; og når hun det ble, ville hun leve hvor og hvor­ ledes hun lystet.

ALDARION OG ERENDIS

231

Det later til at Aldarion, etter at han var blitt konge, i omtrent atten år ofte var borte fra Numenor; og i denne tiden oppholdt Ancalimé seg dels i Eme­ rié, dels i Armenelos, for dronning Almarian kom til å holde meget av henne, og skjemte henne bort som hun hadde skjemt Aldarion bort i hans ungdom. I Armenelos ble hun behandlet med ærbødighet av alle, og av Aldarion ikke minst; og skjønt hun først ikke fant seg til rette og savnet det åpne landskapet rundt hjemmet sitt, ble hun mindre unnselig med tiden, og ble klar over at menn betraktet hennes skjønnhet, som nå var kommet i sin fulle blomstring, med undring. Ettersom hun ble eldre ble hun også mer egensindig, og hun fant det trettende å være sammen med Erendis, som oppførte seg som om hun var enke og ikke ville være dronning; men hun vendte likevel alltid til­ bake til Emerié, både for å komme bort fra Armenelos og fordi hun på dette vis ville ergre Aldarion. Hun var kløktig og ondskapsfull og mente det kunne bli underholdende å være den pris som hennes mor og hennes far kjempet om. Nå ble Ancalimé i år 892, da hun var nitten år gammel, utropt til tronar­ ving (i en langt yngre alder enn det som hadde vært skikken til da, se s. 197); og på den tid fikk Tar-Aldarion endret tronfølgeloven i Numenor. Det sies uttrykkelig at Tar-Aldarion gjorde dette «av grunner som først og fremst vedkom ham selv, snarere enn riket», og ut fra «den beslutning han for lenge siden hadde fattet om å vinne over Erendis». Det er vist til lovendringen i Ringenes Herre, Tillegg A (I i): Den sjette kongen [Tar-Aldarion] etterlot seg bare ett barn, en datter. Hun ble den første dronningen [det vil si regjerende dronning]; for det ble på den tiden gjort til lov i kongehuset at eldste barn av kongen skulle arve sceptret, enten det var mann eller kvinne.

Men annetsteds er den nye loven formulert på en annen måte enn dette. Den fyldigste og klareste redegjørelsen forteller for det første at den «gamle loven», som den senere ble kalt, ikke i virkeligheten var en numenoreansk «lov», men en nedarvet sedvane som omstendighetene ikke til da hadde utfordret; og ifølge denne sedvanen skulle herskerens eldste sønn arve hers­ kerstaven. Underforstått var det slik at dersom det ikke var noen sønn, skulle den nærmeste mannlige slektning, nedstammet fra far til sønn fra Elros Tar-Minyatur, bli arving. Om dermed Tar-Meneldur ikke hadde hatt noen sønn, ville arvingen ikke ha vært hans søstersønn Valandil (sønn av hans søster Silmarien), men hans fetter Malantur (sønnesønn av Tar-Elendils yngre bror Eårendur). Men ifølge den «nye loven» ville herskerens (eldste) datter arve herskerstaven dersom han ikke hadde noen sønn (dette stemmer da ikke med det som sies i Ringenes Herre}. Etter råd fra Rådet ble det til­

232

UFULLENDTE FORTELLINGER

føyet at hun fritt kunne avslå.26 I et slikt tilfelle ville herskerens arving ifølge den «nye loven» være den nærmeste mannlige slektning enten det var gjen­ nom kvinnelig eller mannlig avstamning. Om derfor Ancalimé hadde avslått herskerstaven ville Tar-Aldarions arving ha vært Soronto, sønn av hans søs­ ter Ailinel; og om Ancalimé hadde gitt herskerstaven fra seg eller dødd barn­ løs ville likeledes Soronto ha arvet henne. Etter tilskyndelse fra Rådet ble det videre forordnet at en kvinnelig arving måtte gi herskerstaven fra seg dersom hun forble ugift over en viss alder; og til disse bestemmelser føyde Aldarion at tronarvingen ikke skulle gifte seg utenfor Elros’ ættelinje, og at den som det gjorde skulle miste sin rett til å arve kongen. Det sies at denne forordningen var en direkte følge av Aldari­ ons ulykkelige ekteskap med Erendis og hans tanker omkring det; for hun var ikke av Elros’ ættelinje, og hadde en kortere livslengde, og han mente at alle deres gjenvordigheter skrev seg fra dette. Uten tvil ble alle disse bestemmelsene i den «nye loven» nedtegnet i så stor detalj fordi de skulle spille en viktig rolle i det som senere skjedde i Aldarions og Ancalimés regjeringstid; men dessverre er det ytterst lite som nå kan sies om dette. På ett eller annet senere tidspunkt tilbakekalte Tar-Aldarion bestemmel­ sen om at en regjerende dronning måtte gifte seg eller tre tilbake (og grunnen til dette var sikkert Alcalimés motvilje mot å gå med på noen av delene); men at arvingen giftet seg med et annet medlem av Elros’ ættelinje forble skikken i alle senere tider.27 I alle tilfelle begynte beilere etter Ancalimés hånd snart å vise seg i Emerié, og ikke bare på grunn av hennes nye rang, for ryktet om hennes skjønnhet, om hennes innesluttede og ringeaktende vesen, og om hennes merkelige oppfostring var løpt vidt over landet. På den tid begynte folk å kalle henne Emerwen Aranel, Gjeter-prinsessen. For å slippe bort fra deres pågåenhet fikk Ancalimé hjelp av den gamle konen Zamin og skjulte seg på en gård som grenset opp til Hallatan av Hyarastornis eiendom, og der levde hun en tid som en gjeterjente. Kildene (som i virkeligheten ikke er mer enn nedrablede notater) gir motstridende fremstillinger av hvorledes foreldrene hennes rea­ gerte på dette. Ifølge én visste Erendis godt hvor Ancalimé var, og mente hun hadde hatt god grunn til å flykte, mens Aldarion hindret Rådet i å lete etter henne, siden han godt kunne like at hans datter viste sin uavhengighet på denne måten. Ifølge en annen ble imidlertid Erendis meget urolig da Erendis flyktet, og kongen ble vred; og på denne tid forsøkte Erendis på sett og vis å få til en forsoning med Aldarion, i det minste når det gjaldt Ancalimé. Men Aldarion lot seg ikke rokke og erklærte at kongen ingen hustru hadde, men at han hadde en datter og arving; og at han ikke trodde at Erendis var uvit­ ende om hvor hun skiulte seg. Det som er sikkert er at Ancalimé traff på en gjeter som passet flokkene

234

UFULLENDTE FORTELLINGER

sine i trakten der; og til henne sa denne mannen at han het Måmandil. Anca­ limé var slett ikke vant til å være i slikt selskap, og hun gledet seg over å høre ham synge, for dét var en kunst han kunne; og han sang for henne sanger som stammet fra forgangne tider, dengang edainfolket gjette sauene sine i Eriador for lenge siden, før de enda hadde møtt eldaene. De møttes slik på beitemar­ kene titt og ofte, og han gjorde om på sangene om elskende i gammel tid og satte navnene Emerwen og Måmandil inn i dem; og Ancalimé lot som om hun ikke skjønte hva han mente. Men langt om lenge sa han henne like ut at han elsket henne, og hun trakk seg tilbake og vegret seg, og hun sa at hennes skjebne lå mellom dem, for hun var tronarvingen. Men Måmandil ble ikke forlegen, og han lo og sa henne at hans rette navn var Hallacar, sønn av Hallatan av Hyarastorni, av Elros Tar-Minyaturs ættelinje. «Og hvorledes skulle ellers noen frier finne deg?» sa han. Da ble Ancalimé sint fordi han hadde narret henne og hele tiden hadde visst hvem hun var; men han svarte: «Dette er delvis sant. Jeg pønsket visselig ut en måte jeg kunne møte henne på, den jomfru hvis fremferd var så forun­ derlig at jeg ble nysgjerrig etter å se mer til henne. Men så fikk jeg Emerwen kjær, og jeg bryr meg ikke lenger om hvem hun måtte være. Tro ikke at jeg etterstreber din høye stilling; for langt mer skulle jeg ønske at du bare var Emerwen. Alene dette fryder jeg meg over, at jeg er av Elros’ ættelinje, jeg med, for ellers frykter jeg at vi ikke kunne giftes.» «Det kunne vi,» sa Ancalimé, «om det da behaget meg å inngå en slik for­ bindelse. Jeg kunne legge ned min kongelige arv og bli fri. Men om jeg nå gjorde det, ville jeg være fri til å ekte den jeg ville; og det ville være Uner (som er Tngenmann’), han jeg foretrekker fremfor alle andre.»

Det var imidlertid Hallacar som Ancalimé til slutt ektet. Ut fra én versjon later det til at det var Hallacars stedighet i sitt frieri til tross for hennes avvis­ ning av ham, og Rådets inntrengende bønn om at hun måtte velge seg en ektemann så det kunne bli ro i riket, som førte til at de giftet seg ikke mange år etter at de først møttes blant sauene i Emerié. Men annetsteds sies det at hun forble ugift så lenge at hennes fetter Soronto, som satte sin lit til bestem­ melsen i den nye loven, henstilte til henne om å frasi seg kongsarven, og at hun da ektet Hallacar for å trosse Soronto. I nok en kort opptegnelse antydes det at hun ektet Hallacar etter at Aldarion hadde tilbakekalt bestemmelsen, for å gjøre slutt på Sorontos håp om å bli konge dersom Ancalimé døde barn­ løs. Hvorledes det nå var med dette, sier fortellingen klart at Ancalimé ikke traktet etter kjærlighet og heller ikke ønsket noen sønn; og hun sa: «Må jeg bli slik som dronning Almarian og forkjæle ham?» Hennes samliv med Hal­ lacar ble ulykkelig, og hun unte ham ikke sønnen Anårion, og det ble strid mellom dem deretter. Hun forsøkte å tvinge ham til lydighet, hevdet å eie all

ALDARION OG ERENDIS

235

hans jord og forbød ham å bo på den, for hun ville ikke, som hun sa, at hen­ nes make skulle være en gårdsforvalter. Fra denne tiden kommer den siste historien som er bevart om disse ulykkelige tildragelser. For Ancalimé ville ikke la noen av kvinnene i sitt hushold gifte seg, og skjønt de fleste av dem lot være av frykt for henne, så kom de fra traktene deromkring og hadde kjæ­ rester som de gjerne ville gifte seg med. Men Hallacar stelte i all hemmelighet i stand til bryllup for dem; og han erklærte at han i det minste skulle holde et siste gjestebud i sitt eget hus, før han forlot det. Til dette gjestebudet innbød han Ancalimé idet han sa at huset var ættens sete fra gammelt av, og at det burde gis et sømmelig farvel. Ancalimé kom, ledsaget av alle sine kvinner, for hun ønsket ikke å bli opp­ vartet av menn. Hun fant huset strålende opplyst og pyntet som til et stort gjestebud, og mennene som hørte til der var smykket med blomsterkranser som om de skulle gifte seg, og hver av dem stod med en annen krans i hen­ dene, til bruden. «Kom!» sa Hallacar. «Det er gjort i stand til bryllup, og brudekamrene står rede. Men siden det ikke en gang kan tenkes at vi skulle spørre fru Ancalimé, tronarvingen, om å ligge hos en gårdsforvalter, så må hun, akk!, sove alene i natt.» Og Ancalimé var tvunget til å bli der, for det var for langt å ri tilbake, heller ikke ville hun reise uten tjenestefolk. Hverken menn eller kvinner skjulte sine smil; og Ancalimé ville ikke komme til gjes­ tebudet, men lå i sin seng og lyttet til latteren langt borte og trodde at den gjaldt henne. Neste dag red hun bort, skummende av iskaldt raseri, og Hal­ lacar sendte tre menn for å ledsage henne. Slik fikk han sin hevn, for hun kom aldri mer til Emerié, hvor selv sauene syntes å spotte henne. Men hennes raseri forfulgte Hallacar deretter. Om Tar-Aldarions senere år kan intet nå berettes, unntatt at han later til å ha fortsatt med sine reiser til Midgard og mer enn én gang etterlot Ancalimé som sin regent. Hans siste reise fant sted omkring slutten av det første årtu­ sen av annet tideverv; og i år 1075 ble Ancalimé den første regjerende dron­ ning i Numenor. Det fortelles at etter Tar-Aldarions død i 1098 forsømte Tar-Ancalimé alle sin fars planer og målsetninger og gav ikke mer hjelp til Gil-galad i Lindon. Hennes sønn Anårion, som senere ble den åttende hers­ ker i Numenor, fikk først to døtre. De mislikte og fryktet dronningen og frasa seg arveretten, og de forble ugifte fordi dronningen til hevn ikke ville tillate at de giftet seg.28 Anårions sønn Surion ble hans siste barn, og ble den niende hersker i Numenor. Om Erendis sies det at da alderdommen begynte å tynge henne, der hun levde i bitter ensomhet, forsømt av Ancalimé; da lengtet hun atter etter Alda­ rion; og da hun fikk vite at han var reist bort fra Numenor på det som viste seg å være hans siste sjøreise, men at han snart var ventet tilbake, forlot hun endelig Emerié og reiste til havnen i Romenna, ukjent og uten at noen gjen­

236

UFULLENDTE FORTELLINGER

kjente henne. Der later det til at hun møtte sitt endelikt; men bare ordene «Erendis omkom i sjøen i år 985» er tilbake som en antydning om hvorledes dette gikk til.

NOTER Kronologi Anardil (Aldarion) ble født i år 700 av annet tideverv, og hans første reise til Midgard fant sted i 725-7. Hans far Meneldur ble konge i Numenor i 740. Utfarerlauget ble opprettet i 750, og Aldarion ble utropt til tronarving i 800. Erendis ble født i 771. Aldarions syv år lange reise (s. 198) dekket årene 806-13, Palarrans første seilas (s. 199) 816-20, de syv skipenes reise i tross mot Tar-Meneldur (s. 200) 824-9, og den fjorten år lange reisen som fulgte rett etter den fore­ gående (s. 201) 829-43. Aldarion og Erendis ble trolovet i 858; reisen Aldarion foretok etter trolovelsen (s. 208) fant sted i 863-9, og bryllupet var i 870. Ancalimé ble født om våren i 873. Hirilondé seilte om våren i 877 og Aldarions tilbakekomst, fulgt av bruddet med Erendis, fant sted i 882; han mottok Numenors herskerstav i 883.

1 I «En beskrivelse av øyriket Numenor» (s. 187) kalles han Tar-Meneldur Elentirmo (Stjerne-skueren). Se også oppførselen om ham i «Elros’ ættelinje» (s. 241). 2 Vi kan nå bare så vidt ane hvilken rolle Soronto skulle ha spilt i fortellingen; se s. 234. 3 Som det fortelles i «En beskrivelse av øyriket Numenor» (s. 191) var det Véantur som først seilte hele veien til Midgard i år 600 av annet tideverv (han var født i 451). I Fortellingen om årenes løp i tillegg B til Ringenes Herre heter det i oppførselen for året 600: «De første numenoreiske skip viser seg ved kystene.» I et sent filologisk essay finnes en beskrivelse av numenoreanernes første møte med men­ neskene i Eriador på denne tiden: «Det var seks hundre år etter at de overlevende av atani [edain] hadde reist over havet til Numenor at et skip for første gang atter kom til Midgard ut av Vesten og seilte opp Lhunbukten. Kapteinen og sjøfolkene ble hilst velkommen av Gil-galad; og således ble Numenors vennskap og forbund med eldaene i Lindon innledet. Nyheten spredte seg raskt og menneskene i Eriador undret seg storlig. Skjønt de i første tideverv hadde hatt tilhold i Østen, hadde rykter om den fryktelige krigen ’bakenfor fjellene i vest’ [d.v.s. Ered Luin] nådd dem; men ingen klar fremstilling av den var blitt bevart i deres overleveringer, og de trodde at alle menneskene som bodde i landene vestenfor var blitt drept eller druknet i veldige opprør av ild og flommende vannmasser. Men siden det ennå ble sagt blant dem at disse mennesker i tider hinsides alt minne hadde vært i slekt med dem selv, sendte de bud til Gil-galad og bad om tillatelse til å møte folkene fra skipet ’som har vent tilbake fra døden i havets dyp’. Slik gikk det til at de møttes med dem på Tårnåsene; og bare tolv menn fra Eriador kom til dette møtet med numenoreanerne. De var behjertede og modige menn, for de fleste av deres folk fryktet at nykommerne var farlige ånder fra de dødes rike. Men da de fikk se folkene fra skipet, forlot frykten dem, skjønt de en stund stod i taus age; for mektige som de selv ble regnet blant sine frender, var folkene fra skipet mer som alvefyrster enn som dødelige mennesker å se til, i holdning såvel som kledning. Ikke desto mindre tvilte de ikke på sitt eldgamle slektskap med dem; og folkene fra skipet så like­ ledes med glad overraskelse på mennene fra Midgard, for i Numenor hadde man trodd at de mennesker som ble etterlatt var nedstammet fra de onde mennesker som i de siste dager av krigen mot Morgoth var blitt tilkalt av ham ut av Østen. Men nå fikk de se ansikter uten noe spor av Skyggen og menn som kunne ha vandret i Numenor uten å bli tatt for fremmede,

ALDARION OG ERENDIS

4 5 6

7 8

9 10

11 12 13 14

15

16

17

18

19

237

hadde det ikke vært for deres klær og våpen. Med ett, etter tausheten, brøt så både numenoreanerne og mennene fra Eriador ut i velkomstord og hilsener på sine egne språk, som talte de til venner og frender etter lang tids adskillelse. Først var de skuffet, for ingen av sidene kunne forstå den annen; men da de gikk om hverandre i vennskap, fant de at de tydelig kunne gjenkjenne svært mange felles ord hos hverandre, og at de kunne forstå andre ord om de lyttet nøye etter, og stotrende kunne de tale sammen om enkle ting.» Annetsteds i essayet blir det gjort klart at disse menneskene bodde rundt Skymingsjøen, på Nordmoene og Blåsteråsene, og i landene imellom så langt bort som til Brennvina. De vandret ofte vestenfor elven, men slo seg ikke ned der. De hadde vennskap med alvene, om de enn næret ærefrykt for dem; og havet fryktet de så de ikke ville se det. Det later til at de opprinnelig var men­ nesker av samme opphav som Béors og Hadors folk, som ikke hadde krysset Blåfjellene inn i Beleriand i løpet av første tideverv. Sønnen av tronarvingen i Numenor: Aldarion, sønn av Meneldur. Tar-Elendil gav ikke herskerstaven videre til Meneldur før enda femten år var omme. Eruhantalé*. «Takksigelse til Eru», høstfesten i Numenor; se «En beskrivelse av øyriket Numenor» s. 186. (Sir) Angren var det alviske navnet på elven Jarna. Ras Morthil, et navn som ikke finnes noe annet sted, må være det store neset som avslutter Belfalasbuktens nordlige bue, og som også kaltes Andrast (Langnes). Referansen til «Amroths land hvor nandoalvene ennå holder til» kan synes å tyde på at fortellingen om Aldarion og Erendis ble skrevet ned i Gondor før det siste skipet forlot skogalvenes havn nær Dol Amroth i år 1981 av tredje tideverv; se s. 263 ff. Om Uinen, Ossés make (hav-maiaer) se s. 30 i Silmarillion. Der sies det at «[n]umenoreanerne levde lenge under hennes beskyttelse, og æret henne like meget som valaene». Det heter at Utfarernes laugshus «ble beslaglagt av kongene og flyttet til Anduniés vestlige havn; alle dets opptegnelser forsvant» (d.v.s. da Numenor gikk under), inkludert alle de nøyaktige kartene og draftene av Numenor. Men det sies ikke når Eåmbar ble konfiskert på denne måten. Elven ble senere kalt Gwathlo eller Gråflåma, og havnen Lond Daer; se s. 284 ff. Jfr. Silmarillion s. 151: «Menneskene av dette hus [d.v.s. Béors] hadde mørkt eller brunt hår og grå øyne.» Ifølge en ættetavle over Béors hus var Erendis nedstammet fra Bereth, som var Baragunds og Belegunds søster, og dermed faster til Morwen, Turin Turambars mor, og til Rian, Tuors mor. Om vekslende levealdre blant numenoreanerne, se note 1 til «Elros’ ættelinje», s. 247. Om treet oiolairé se «En beskrivelse av øyriket Numenor», s. 187. Dette skal forstås som et varsel. Jfr. Akallabéth {Silmarillion s. 281), hvor det fortelles at det i Ar-Pharazons dager «nå og da skjedde [...] at et av numenoreanernes store skip forliste og aldri nådde sin havn, skjønt en sådan sorg til da ikke hadde rammet dem siden Stjernen steg opp». Valandil var Aldarions fetter, for han var sønn av Silmarien, Tar-Elendils datter og søster av Tar-Meneldur Valandil, den første av herrene til Andunié var stamfar til Elendil den høye, som var Isildur og Anårions far. Erukyermtr. «bønn til Eru», vårhøytiden i Numenor; se «En beskrivelse av øyriket Nume­ nor» s. 186. Det sies i Akallabéth {Silmarillion s. 266) at «undertiden, når luften var klar og solen stod i øst, kunne de skue utover og skimte langt borte i vest en skinnende hvit by på en fjern strand, og en stor havn og et tårn. For i de dager var numenoreanerne langsynte; likevel kunne bare de aller mest skarpøyde blant dem se dette syn, fra Meneltarma kanhende, eller fra et høyt skip som lå ... langt borte fra deres vestlige kyst... Men de vise blant dem visste at dette fjerne land visselig ikke var Valinors Signede Rike, men Avalloné, eldaenes havneby på Eresséa, det østligste av De Udødelige Land.» Av dette kom, sies det, den skikk kongene og dronningene senere hadde med å bære en hvit edelsten som en stjerne i pannen, og de hadde ingen krone. [Forfatterens note.] I Vestlandene og i Andunié ble alvemålet [sindarsk] brukt av høy og lav. Dette språket var Erendis’ morsmål; men Aldarion brukte Numenors tale, skjønt han som alle stormenn i

238

20

21 22

23

24

25

UFULLENDTE FORTELLINGER

Numenor også kjente Beleriands tungemål. [Forfatterens note.] - Annetsteds, i en note om Numenors språk, sies det at den alminnelige bruken av sindarsk i de nordvestlige delene av riket skrev seg fra det faktum at det for det meste var folk som nedstammet fra Béors hus som hadde slått seg ned i disse områdene; og i Beleriand hadde Béors folk tidlig oppgitt sitt eget språk og gått over til sindarsk. (Dette er ikke nevnt i Silmarillion, skjønt det der sies (s. 151) at Hadors folk i Dor-lomin i Fingolfins dager ikke glemte sitt eget tungemål, «og av det kom det språk som siden tåltes i Numenor».) I andre deler av Numenor var adunaisk det språket som ble brukt i dagligtale, selv om nesten alle også hadde noe kjennskap til sindarsk; og i kongehuset, og i de fleste av stormannsættene og blant de lærde, var vanligvis sindarsk dagligspråket helt til etter Tar-Atanamirs regjeringstid. (Det sies lenger ut i den foreliggende fortellingen (s. 215) at Aldarion faktisk foretrakk Numenors tale; det kan være at dette var noe spesielt for ham.) Denne noten oppgir videre at selv om sindarsk, slik det ble brukt av dødelige mennesker gjennom et langt tidsrom, hadde en tendens til å splittes opp i dialekter, ble denne prosessen langt på vei stanset i Numenor, i det minste blant stormennene og de lærde, fordi de hadde samkvem med eldaene i Eresséa og Lindon. Quenya ble ikke brukt som talespråk i Numenor. Det var bare kjent for de lærde og for de mest høyættede, som ble undervist i det i sin tidlige ungdom. Det ble brukt i offentlige dokumenter som skulle bevares for ettertiden, såsom Lovene, og i Kongerullen og Kongenes annaler (jfr. Akallabéth s. 271 f.: «i Kongerullen ble navnet Herunumen skrevet ned på det høyalviske språk»), og ofte i de mer dypsindige lærdomsverkene. Det ble også mye brukt i navngivning: de offisi­ elle navnene på alle steder, områder og landformer var på quenya (selv om de også vanligvis hadde lokale navn, som oftest med samme betydning, på enten sindarsk eller adunaisk). Alle medlemmene av kongehuset, og av Elros’ ættelinje i det hele tatt, fikk sine personlige, og ganske særlig sine offisielle og formelle, navn på quenya. I omtalen av disse forholdene i Ringenes Herre, tillegg F, I (avsnittet Om menn) får man et noe annet inntrykk med hensyn til den rollen sindarsk inntok blant språkene som var i bruk i Numenor: «Dunedain var det eneste blant alle menneskenes folk som kjente til og talte et alvespråk; for forfedrene deres hadde lært sindarinsk tungemål og hadde gitt det videre til sine barn for lærdoms skyld, og slik hadde det endret seg lite med årenes løp.» Elanor var en liten gullgul stjerneformet blomst; den grodde også på Cerin Amroth-haugen i Lothlorien (Ringens brorskap II 6). Sam Gamgod gav sin datter navn etter den, etter forslag fra Frodo (Atter en konge VI 9). Se note 10 over om Erendis’ avstamning fra Bereth, søster av Morwens far Baragund. Det oppgis at numenoreanerne, i likhet med eldaene, unngikk å få barn dersom de regnet det som sannsynlig at mann og kone ville være skilt fra hverandre i tiden mellom unnfangel­ sen av barnet og i det minste dets aller tidligste barneår. Aldarion holdt seg hjemme svært kort tid etter at datteren hans var født, ut fra numenoreanernes oppfatning av hva som var passende. I en note om «Herskerstavens råd» på dette tidspunkt i Numenors historie heter det at dette rådet ikke hadde noen myndighet til å styre over kongen unntatt med sine råd; og ennå hadde ingen ønsket noen slik myndighet eller drømt om at det kunne bli behov for den. Rådet bestod av medlemmer fra hvert av landskapene i Numenor; men tronarvingen, når han vel var utropt, var også medlem, slik at han kunne lære om hvordan landet ble styrt, og også andre kunne kongen tilkalle, eller be om å få innvalgt, om de hadde særlige kunnskaper om saker som til enhver tid ble drøftet. På den tiden det her er snakk om var bare to av råds­ medlemmene (andre enn Aldarion) av Elros’ ættelinje: Valandil av Andunié for Andustar, og Hallatan av Hyarastorni for Mittalmar; men de skyldte ikke sin plass til hverken avstam­ ning eller rikdom, men til den aktelse og hengivenhet som de nøt i sine landsdeler. (I Akal­ labéth (Silmarillion s. 272) heter det at «herren til Andunié var alltid å finne blant herskerstavens nærmeste rådgivere».) Det er nedtegnet at Ereinion ble gitt navnet Gil-galad «Strålende stjerne» «fordi hans hjelm og brynje, og hans skjold overlagt med sølv og prydet med et våpenmerke av hvite stjerner, strålte langt bortefra som en stjerne i lys av sol eller måne, og kunne sees av alveøyne over meget stor avstand om han stod på en høyde». Ses. 288.

ALDARION OG ERENDIS

239

26 En ektefødt mannlig arving kunne på den annen side ikke avslå; men siden en konge alltid kunne gi herskerstaven videre, kunne en mannlig arving i praksis alltid gi den videre til sin arving. Dette ble da regnet som om han selv hadde regjert i minst ett år; og dette var tilfellet (det eneste) med Vardamir, sønn av Elros, som ikke besteg tronen, men gav herskerstaven videre til sin sønn Amandil. 27 Det sies annetsteds at denne regelen for «kongelige ekteskap» aldri var et spørsmål om loven, men at det ble et tegn på hovmot: «en følge av at Skyggen vokste, siden den først ble strengt praktisert på en tid da det som skilte Elros’ ættelinje fra andre slekter med hensyn til livslengde, styrke eller dyktighet var kraftig minket eller helt forsvunnet.» 28 Dette er merkelig, siden Anårion var tronarving så lenge Ancalimé levde. I «Elros’ ættelinje» (s. 242) sies det bare at Anårions døtre «sa herskerstaven fra seg».

III ELROS’ ÆTTELINJE: KONGER I NUMENOR fra byen Armenelos' grunnleggelse like til Undergangen

Man regner at Numenors rike fikk sin begynnelse i det to og tredevte år av annet tideverv, da Elros, Eårendils sønn, i sitt nittiende år besteg tronen i byen Armenelos. Deretter ble han omtalt i Kongerullen under navnet Tar-Minyatur; for det var kongenes skikk å ta sine tronnavn i den skikkelse de fikk på quenya eller høyalvmålet, siden dette var det edleste tungemål i verden, og denne skikk vedvarte like til ArAdunakhors (Tar-Herunumens) dager. Elros Tar-Minyatur hersket over numenoreanerne i fire hundre og ti år. For til numenoreanerne var et langt liv skjenket, og de forble i sin fulle kraft tre ganger så lenge som de dødelige mennesker i Midgard; men til Eårendils sønn ble gitt det lengste liv noe menneske noensinne levde, og til hans etterkom­ mere en kortere livslengde, og dog lenger enn til andre selv blant numenoreanerne; og slik var det helt til Skyggen kom, da numenore­ anernes år tok til å minke.1

I Elros Tar-Minyatur Han ble født åtte og femti år før annet tideverv begynte: han forble rask og rørig til han var fem hundre år gammel og oppgav så sitt liv. Det skjedde i år 442, da han hadde hersket i 410 år.

II Vardamir Nolimon Han ble født i år 61 i annet tideverv og døde i 471. Han ble kalt Noli­ mon fordi hans kjæreste syssel var studiet av lærdom fra fordums tider, som han samlet sammen fra alver og menn. Da Elros gikk bort, var han 381 år gammel, og besteg ikke tronen, men gav herskerstaven til sin sønn. Ikke desto mindre regnes han som den andre av kongene, og tillegges en regjeringstid på ett år.2 Frem til Tar-Atanamirs dager forble det deretter skikken at kongen skulle gi herskerstaven videre til

ELROS’ÆTTELINJE

241

sin etterfølger før han døde; og kongene døde av fri vilje mens de ennå hadde sin tankes fulle bruk. III Tar-Amandil Han var sønn av Vardamir Nolimon, og han ble født i år 192. Han hersket i 148 år,3 og gav fra seg herskerstaven i 590; han døde i 603. IV Tar-Elendil Han var sønn av Tar-Amandil, og han ble født i år 350. Han hersket i 150 år, og gav fra seg herskerstaven i 740; han døde i 751. Han ble også kalt Parmaité, for med sin egen hånd skrev han mange bøker og legender ut fra den lærdom som hans bestefar hadde sanket sammen. Han giftet seg sent, og hans eldste barn var en datter, Silmarien, født i år 521,4 mor til Valandil. Valandil ble den første av herrene til Andu­ nié og den siste av dem var Amandil, far til Elendil den høye, han som kom til Midgard etter Undergangen. I Tar-Elendils regjeringstid seilte de første av numenoreanernes skip tilbake til Midgard. V Tar-Meneldur Han var eneste sønn og tredje barn av Tar-Elendil og han ble født i år 543. Han hersket i 143 år, og gav herskerstaven videre i 883; han døde i 942. Hans «rette navn» var Irimon; han tok Meneldur som sitt tronnavn fordi han hadde slik kjærlighet til stjernelære. Han ektet Almarian, datter av Véantur, Herre over skipene under Tar-Elendil. Han var vis, men mild og tålmodig. Som et overveid trekk i sin herskergjerning overlot han styret til sin sønn, brått og lenge før tiden var inne, på grunn av vansker som oppstod da Gil-galad i Lindon først ble klar over at en ond ånd, fiendtlig innstilt overfor eldaer og dunedain, rørte på seg i Midgard, og ble meget urolig over dette.

VI Tar-Aldarion Han var eldste barn og eneste sønn av Tar-Meneldur, og han var født i år 700. Han hersket i 192 år og gav herskerstaven videre til sin datter i 1075; han døde i 1098. Hans «rette navn» var Anardil; men han ble svært tidlig kjent under navnet Aldarion fordi han var meget opptatt av trær og plantet store skoger for å forsyne skipsverftene med tøm­ mer. Han var en stor sjøfarer og skipsbygger; og seilte ofte selv til Midgard, hvor han ble Gil-galads venn og rådgiver. Hans lange fra­ vær fra riket vakte hans hustru Erendis’ harme, og deres veier skiltes

242

UFULLENDTE FORTELLINGER

i år 882. Hans eneste barn var en datter, meget vakker, Ancalimé. Til fordel for henne endret Aldarion tronfølgeloven slik at kongens (eldste) datter skulle arve tronen, om han ikke hadde sønner. Elros’ etterkommere likte denne endringen dårlig, og særlig han som var tronarving ifølge den tidligere loven, Soronto, Aldarions søstersønn, sønn av hans eldre søster Ailinel.5

VII Tar-Ancalimé Hun var eneste barn av Tar-Aldarion, og den første regjerende dron­ ning i Numenor. Hun ble født i år 873, og hun hersket i 205 år, lenger enn noen annen hersker siden Elros; hun gav herskerstaven videre i 1280 og døde i 1285. Hun var lenge ugift; men da Soronto presset på for at hun skulle tre tilbake, ektet hun i tross mot ham Hallacar Hallatanssønn i år 1000; han var en etterkommer av Vardamir.6 Etter at hennes sønn Anårion var født, oppstod strid mellom Ancalimé og Hallacar. Hun var hovmodig og egenrådig. Etter Aldarions død for­ sømte hun alle hans planer og målsetninger, og gav ikke mer hjelp til Gil-galad. VIII Tar-Anårion Han var sønn av Tar-Ancalimé, og han ble født i år 1003. Han hersket i 114 år og gav herskerstaven videre i 1394; han døde i 1404.

IX Tar-Surion Han var tredje barn av Tar-Anårion; hans søstre sa herskerstaven fra seg.7 Han ble født i år 1174 og hersket i 162 år; han gav herskerstaven videre i 1556 og døde i 1574. X Tar-Telperien Hun var den andre regjerende dronning i Numenor. Hun levde svært lenge (for kvinnene blant numenoreanerne levde lenger enn mennene, eller gav ikke like lett slipp på sine liv), og hun ville ikke ta noen mann til ekte. Etter hennes dager gikk derfor herskerstaven videre til Minastir; han var sønn av Isilmo, Tar-Surions nesteldste barn.8 TarTelperien ble født i år 1320; hun hersket i 175 år, frem til 1731, og døde samme år.9

XI Tar-Minastir Dette navnet bar han fordi han lot bygge et høyt tårn på Oromet-

ELROS’ ÆTTELINJE

243

høyden, like ved Andunié og de vestlige kyster, og en stor del av sine dager tilbragte han der, stirrende mot vest. For lengselen var vokst seg sterk i numenoreanernes hjerter. Han elsket eldaene, men misunte dem også. Han var det som sendte en stor flåte til hjelp for Gil-galad under den første krigen mot Sauron. Han ble født i år 1474 og hersket i 138 år; han gav herskerstaven videre i 1869 og døde i 1873.

XII Tar-Ciryatan Han ble født i år 1624 og hersket i 160 år; han gav herskerstaven videre i 2029 og døde i 2035. Han var en mektig konge, men begjærlig etter rikdom; han bygget en stor flåte av kongelige skip, og hans tje­ nere førte store mengder av metall og edelstener tilbake, og under­ trykte menneskene i Midgard. Han brød seg ikke om farens lengsler og lindret sitt hjertes uro ved å seile, mot øst og nord og mot syd, i tiden før han overtok herskerstaven. Det sies at han tvang sin far til å vike plass for ham før han av sin frie vilje ønsket det. På dette vis (mener man) kunne man se de aller første forvarsler om Skyggen over Numenors lykke. XIII Tar-Atanamir den store Han ble født i år 1800 og hersket i 192 år, frem til 2221, som var det året han døde. Meget sies om denne konge i annalene, slike av dem som nå er bevart fra Undergangen. For han var som sin far hovmodig og begjærlig etter rikdom, og numenoreanerne i hans tjeneste drev tunge skatter inn fra menneskene langs Midgards kyster. På hans tid falt Skyggen over Numenor; og kongen, og de som fulgte hans lære, talte åpent mot valaenes bann, og deres hjerter ble vendt bort fra valaene og eldaene; men de bevarte ennå sin visdom, og de fryktet Vestens herrer, og trosset dem ikke. Atanamir kalles også den uvillige, for han var den første av kongene som nektet å legge sitt liv ned eller å frasi seg herskerstaven; og han levde helt til han var blitt avfeldig og døden rev ham til seg med makt.10

XIV Tar-Ancalimon Han ble født i år 1986 og hersket i 165 år, til sin død i 2386. På hans tid ble kløften bredere mellom Kongens menn (og det var flest av disse) og dem som ennå holdt fast ved sitt gamle vennskap med elda­ ene. Mange av Kongens menn tok til å forsømme bruken av alvemålene, og lærte dem ikke lenger til sine barn. Men de kongelige navn ble

244

UFULLENDTE FORTELLINGER

fremdeles gitt på quenya, ut fra eldgammel sed snarere enn kjærlighet, av frykt for at bruddet på tidligere skikk ellers ville føre ulykke med seg. XV Tar-Telemmait'é Han ble født i år 2136 og hersket i 140 år, til sin død i 2526. Heretter hersket kongene i navnet fra sin fars død og til sin egen død, enda om makten i virkeligheten ofte gikk videre til deres sønner eller rådgivere; og Elros’ etterkommeres dager minket under Skyggen. Denne konge fikk sitt navn fordi han var overmåte glad i sølv, og han befalte sine tjenere uavlatelig å lete etter mithril.

XVI Tar-Vanimeldé Hun var den tredje regjerende dronning i Numenor; hun ble født i år 2277 og hersket i 111 år til sin død i 2637. Hun brød seg lite om herskergjerningen, for hun likte musikk og dans bedre; og makten lå i hendene på hennes ektemann Herucalmo, yngre enn henne, men like nært ættet fra Tar-Atanamir som henne. Herucalmo grep herskersta­ ven da hans hustru døde; han kalte seg Tar-Anducal og holdt sin sønn Alcarin borte fra landets styre. Dog er det dem som ikke regner ham til kongslinjen som den syttende, og heller går videre til Alcarin. TarAnducal ble født i år 2286 og han døde i 2657. XVII Tar-Alcarin Han ble født i år 2406 og han hersket i 80 år til sin død i 2737, da han hadde vært rettmessig konge i ett hundre år.

XVIII Tar-Calmacil Han ble født i år 2516 og han hersket i 88 år til sin død i 2825. Dette navnet tok han, for i sin ungdom var han en stor skipsfører og vant brede land langs Midgards kyster. På dette vis oppvakte han Saurons hat, men denne trakk seg ikke desto mindre tilbake og bygget sin makt opp i Østen, fjernt fra kystene, og biet på sin time. I Tar-Calmacils dager ble kongens navn for første gang brukt på adunaisk i tale; og Kongens menn kalte ham Ar-Belzagar.

XIX Tar-Ardamin Han ble født i år 2618 og han hersket i 74 år til sin død i 2899. Hans navn på adunaisk var Ar-Abattårik.11

ELROS’ ÆTTELINJE

245

XIX Ar-Adunakhor (Tar-Herunumenj Han ble født i år 2709 og han hersket i 63 år til sin død i 2962. Han var den første konge som tok herskerstaven under et navn på det adunaiske tungemål; enda om et navn på quenya ble nedskrevet i rullene (som allerede nevnt) ut fra frykt. Men disse navn ble av De trofaste regnet å være bespottelige, for de betød «Vestens Herre», og dette navn hadde de før bare pleid bruke om en av de store valaer, og særlig om Manwé. Under denne hersker ble alvemålene ikke lenger brukt, heller ikke var det tillatt å lære dem videre, men i all hemmelighet holdt De trofaste dem i hevd; og skipene fra Eresséa kom deretter kun sjelden og i det skjulte til Numenors vestlige kyster. XXI Ar-7dmrathdn {Tar-Hostamir) Han ble født i år 2798 og han hersket i 71 år til sin død i 3033.

XXII Ar-Sakalthor {Tar-Falassiori) Han ble født i år 2876 og han hersket i 69 år til sin død i 3102.

XXIII Ar-Gimilzdr (Tar-Telemnar) Han ble født i år 2960 og han hersket i 75 år til sin død i 3177. Han var den største fiende av De trofaste som til da var stått frem; og han forbød helt og fullt bruken av de eldarske språk, og ville ikke tillate noen av eldaene å komme til riket, og han straffet dem som tok imot dem. Intet var hellig for ham, og aldri gikk han til Erus helligdom. Han ektet Inzilbéth, en jomfru nedstammet fra Tar-Calmacil;12 men hun hørte i hemmelighet til De trofaste, for hennes mor var Lindorié av herrene til Anduniés hus, og de holdt ikke meget av hverandre, og deres sønner lå i strid. For Inziladun,13 den eldste, var elsket av sin mor og mente som henne; men Gimilkhåd, den yngste, var sønn av sin far, og ham ville Ar-Gimilzor helst ha utropt til tronarving, hadde lovene tillatt det. Gimilkhåd ble født i år 3044, og han døde i 3243.14

XXIV Tar-Palantir (Ar-Inziladuri) Han ble født i år 3035, og han hersket i 78 år til sin død i 3255. TarPalantir angret det som kongene før ham hadde gjort, og ville gjerne ha vunnet tilbake vennskapet med eldaene og Vestens herrer. Inzila­ dun tok dette navn fordi han kunne se langt både med øynene og med forstanden, og selv de som hatet ham regnet ham for en sannsiger, og de fryktet hans ord. Han tilbragte også meget av sin tid i Andunié,

246

UFULLENDTE FORTELLINGER

siden hans mors mor Linddrié var av samme slekt som herrene der, ja, hun var vitterlig Eårendurs søster, han som var den femtende herre og farfar til Numendil, som var herre til Andunié i de dager da TarPalantir, hans fetter, var konge; og Tar-Palantir steg ofte opp i kong Minastirs eldgamle tårn og skuet derfra med lengsel mot vest og håpet å se, kanhende, et seil komme fra Eresséa. Men aldri kom noe skip igjen ut av Vesten, for hans fedres uforskammede hovmots skyld og fordi flesteparten av numenoreanerne ennå forherdet sine hjerter. For Gimilkhåd skikket seg just som Ar-Gimilzor hadde gjort, og han ble fører for Kongspartiet, og satte seg åpenlyst opp imot Tar-Palantirs vilje så meget han våget, og enda mer i det skjulte. Men for en tid fikk De trofaste fred; og kongen gikk alltid til helligdommen på Meneltarma til de rette tider, og Det hvite tre ble atter gitt godt stell og ære. For Tar-Palantir forutsa at når treet døde, da ville også kongeætten gå til grunne. Tar-Palantir giftet seg sent og fikk ingen sønn, og han kalte sin dat­ ter Miriel på alvespråket. Men da kongen døde ble hun tatt til hustru av Pharazon, sønn av Gimilkhåd (som også var død). Dette skjedde mot hennes vilje og stred også mot Numenors lov, siden hun var barn av hans fars bror. Og han grep så herskerstaven i sin egen hånd og tok navnet Ar-Pharazon (Tar-Calion); og Miriel ble kalt Ar-Zimraphel.15 XXV Ar-Pharazon (Tar-Caliori) Den mektigste og siste konge i Numenor. Han ble født i år 3118 og hersket i 64 år, og han døde i Undergangen i år 3319 idet han hadde ranet til seg den herskerstav som rettelig tilhørte

Tar-Miriel {Ar-Zimraphel) Hun ble født i år 3117 og omkom i Undergangen. Om Ar-Pharazons gjerninger, om hans velde og hans dårskap, er mer fortalt i beretningen om Numenors undergang, den som Elendil skrev og som var bevart i Gondor.16

ELROS’ ÆTTELINJE

247

NOTER 1 Det finnes en rekke henvisninger til at Elros’ etterkommere fikk lengre liv enn noen andre blant numenoreanerne, ut over de som forekommer i fortellingen om Aldarion og Erendis. I Akallabéth {Silmarillion s. 265) sies det f.eks. at alle Elros’ etterkommere «fikk et langt liv selv etter numenoreanernes mål»; og i en enkeltstående notis er forskjellen i livslengden gitt en nøyaktig ramme: «kraftens slutt» inntraff for Elros’ etterkommere (før deres livslengde begynte å avta) omkring det fire hundrede leveåret, eller litt tidligere, mens den for dem som tilhørte andre slekter kom omkring det to hundrede året, eller noe senere. Det kan bemerkes at nesten alle kongene fra Vardamir til Tar-Ancalimon levde til eller litt forbi sitt fire hun­ drede år, og de tre som ikke gjorde det, døde bare ett eller to år tidligere. I denne fremstillingen var det bare Elros som ble skjenket et særlig langt liv, og det sies her at han og hans bror Elrond ikke var forskjellig utstyrt m.h.t. deres fysiske levepotensiale, men at Elros, siden han valgte å forbli et medlem av menneskeslekten, beholdt menneskenes viktigste kjennemerke i forhold til quendiene: ’trangen til å søke annetsteds hen,’ som elda­ ene kalte den, ’trettheten’ eller ønsket om å reise bort fra verden. Det forklares videre at økningen i numenoreanernes livslengde var en følge av at de tilpasset og tilegnet seg eldaenes levesett, selv om de fikk uttrykkelig advarsel om at de ikke var blitt eldaer, men forble døde­ lige mennesker og bare var blitt skjenket en forlengelse av den tiden de var kraftige og friske i kropp og sinn. Derfor vokste de (som også eldaene) omtrent like raskt som andre mennes­ ker, men når de først var blitt fullvoksne, så satte alderdommen svært mye langsommere inn; de ble mye saktere ’slitt ut’. Når følelsen av ’tretthet over verden’ første gang meldte seg, var det så menn et tegn for dem på at deres kraftfulle tid gikk mot slutten. Og dersom de holdt fast på livet når den var omme, så ville forfallet forløpe like raskt som hos andre men­ nesker, slik veksten hadde gjort det. En numenoreaner kunne dermed raskt, på kanskje ti år, gå fra å være sunn og frisk i kropp og sinn til avfeldighet og sløvsinn. I de tidligste slekt­ leddene klamret de seg ikke til livet, men gav frivillig avkall på det. Det ’å klamre seg til livet’ slik at de til sist døde nødt og tvunget var en av de endringene Skyggen og numenoreanernes opprør førte med seg; samtidig skrumpet også deres naturlige levetid inn. Men i det seneste min far skrev om dette emnet (stoff som imidlertid stammer fra omtrent samme tid som hans seneste arbeid med fortellingen om Aldarion og Erendis) er forskjellen i levetid kraftig forminsket. Det numenoreanske folk under ett blir tilskrevet en livslengde på omtrent fem ganger den andre mennesker har (selv om dette ikke stemmer overens med det som oppgis i tillegg A (I, i) i Ringenes Herre, at numenoreanerne ble skjenket et liv «til å begynne med tre ganger mindre menns», en opplysning som gjentas i forordet til den fore­ liggende teksten); og forskjellen mellom Elros’ ættelinje og andre i så henseende er mindre et særkjenne og egenskap enn bare en tendens til å leve opp i høy alder. Skjønt Erendis’ til­ felle nevnes, som også den noe kortere levetiden blant Béor-ætlingene i vest, blir det ikke foreslått her, som i fortellingen om Aldarion og Erendis, at ulikheten i forventet livslengde både var meget stor og også noe som var en uutskillelig del av deres skjebne, og ble erkjent å være det. 2 Se s. 239, note 26. 3 Tallet 148 (i stedet for 147) må stå for det antall år Tar-Amandil faktisk regjerte, uten å trekke fra det regjeringsåret som formelt ble tilregnet Vardamir. 4 At Silmarien var Tar-Elendils eldste barn kan ikke trekkes i tvil; og hennes fødselsår er en rekke ganger oppgitt til 521 i annet tideverv, samtidig som det står fast at hennes bror TarMeneldur ble født i 543.1 Fortellingen om årenes løp (tillegg B i Ringenes Herre) står imid­ lertid Silmariens fødsel under oppførselen for år 548; en datering som skriver seg tilbake til de første utkastene til denne teksten. Jeg holder det for å være svært sannsynlig at dette skulle ha vært endret, men ikk^ ble oppdaget. 5 Dette stemmer ikke overens med redegjørelsen for den tidligere og senere tronfølgeloven, trykt på s. 231-232. Ifølge den ville Soronto bare bli Ancalimés arving (om hun døde barn­ løs) under den nye loven, for han var en etterkommer av Elros i den kvinnelige linjen. «Hans eldre søster» betyr uten tvil «den eldste av hans to søstre». 6 Ses. 234.

248

UFULLENDTE FORTELLINGER

7 Se s. 235 og note 28 på s. 239. 8 Det er merkelig at herskerstaven gikk videre til Tar-Telperien når Tar-Surion hadde en sønn, Isilmo. Det kan godt være at arvefølgen her forutsetter den formuleringen av den nye loven som finnes i Ringenes Herre, d.v.s. arverett for eldste barn uavhengig av kjønn (se s. 231), snarere enn arverett for døtre bare dersom herskeren ikke hadde sønner. 9 Året som oppgis her for slutten på Tar-Telperiens styre og Tar-Minastirs tronbestigelse, 1731, avviker forunderlig nok fra dateringen, som er fastslått i mange kilder, av den første krigen mot Sauron; for den store numenoreanske flåtestyrken som Tar-Minastir sendte nådde Midgard i år 1700. Jeg kan ikke gi noen som helst forklaring på denne uoverensstem­ melsen. 10 1 Fortellingen om årenes løp (tillegg B til Ringenes Herre) finnes oppførselen: «2251 TarAtanamir overtar sceptret. Opprør og splid blant mimenoreerne begynner.» Dette stemmer overhodet ikke med teksten her, som sier at Tar-Atanamir døde i 2221. Denne dateringen, 2221, er imidlertid selv en rettelse fra 2251; og annetsteds oppgis hans dødsår til 2251.1 for­ skjellige tekster forekommer altså samme år både som året for hans tronbestigelse og året for hans død; og hele oppbygningen av kronologien viser klart at den førstnevnte opplys­ ningen må være gal. I Akallabéth (Silmarillion s. 270) sies det dessuten at det var i Atanamirs sønn Ancalimons dager at Numenors folk ble splittet. Jeg nærer derfor liten tvil om at opp­ førselen i Fortellingen om årenes løp er gal, og at det i stedet skulle ha stått: «2251 TarAtanamir dør. Tar-Ancalimon tar herskerstaven. Opprør og splid blant numenoreanerne begynner.» Men om dette er riktig, er det fortsatt merkelig at tidfestingen av Atanamirs død skulle ha blitt endret i «Elros’ ættelinje» dersom den først var fastslått ved en oppførsel i Fortellingen om årenes løp. 11 I listen over Numenors konger og dronninger i tillegg A (I, i) til Ringenes Herre, var hers­ keren som etterfulgte Tar-Calmacil (den attende) Ar-Adunakhor (den nittende). I Fortel­ lingen om årenes løp i tillegg B opplyses det at Ar-Adunakhor overtok sceptret i år 2899; og på dette grunnlag oppgir Robert Foster i The Complete Guide to Middle-earth Tar-Calmacils dødsår til 2899. På den annen side kalles Ar-Ådunakhor, lenger ute i beretningen om Numenors herskere i tillegg A, for den tyvende kongen; og i 1964 skrev min far følgende til en leser som hadde spurt om dette: «Slik genealogien nå står burde han kalles den sekstende kongen og den nittende herskeren. Man skal muligens lese nittende i stedet for tyvende; men det er også mulig at et navn er blitt utelatt.» Han forklarte at han ikke kunne være sikker fordi han da han skrev brevet ikke hadde papirene om dette emnet tilgjengelig. Da jeg redigerte Akallabéth endret jeg teksten, som lød «Og den tyvende kongen tok sine fedres herskerstav, og han besteg tronen under navnet Adunakhor» til «Og den nittende konge...» (Silmarillion, s. 271), og likeledes «fire og tyve» til «tre og tyve» (ibid. s. 274 [Ingen av disse feilene kom inn i den norske utgaven. O.^.]). På dette tidspunkt hadde jeg ikke lagt merke til at herskeren som fulgte Tar-Calmacil i «Elros’ ættelinje» ikke var Ar-Adunakhor, men Tar-Ardamin; men det synes nå helt klart, ut fra det ene faktum at Tar-Ardamins dødsår her er oppgitt å være 2899, at han ved en feil ble utelatt fra listen i Ringenes Herre. På den annen side står det helt fast i tradisjonen (det er oppgitt i tillegg A, i Akallabéth og i «Elros’ ættelinje») at Ar-Adunakhor var den første konge til å overta herskerstaven under et navn på adunaisk. Antar man at Tar-Ardamin falt ut av listen i tillegg A ved en ren glipp, er det overraskende at endringen i tronnavnenes språk skulle tillegges den første herskeren etter Tar-Calmacil. Det kan være at tekstbakgrunnen for avsnittet er mer komplisert enn bare en enkel utelatelse. 12 I to ættetavler står hennes far oppført som Gimilzagar, annen sønn (født 2630) av Tar-Cal­ macil, men dette er åpenbart umulig: Inzilbéth må være nedstammet fra Tar-Calmacil gjen­ nom flere ledd. 13 Etter min far finnes en meget stilisert blomstertegning, ikke ulik den som er vist i Pictures ofJ.R.R. Tolkien, nr. 45, nederst til høyre, som bærer tittelen Inziladun, og under den står det skrevet både med féanorsk skrift og latinske bokstaver Numelloté [«Vestens blomst»]. 14 Ifølge Akallabéth (Silmarillion s. 273) «døde Gimilkhåd to år før sitt to hundrede år (og dette ble regnet som en tidlig død for en av Elros’ hus, selv i dets nedgang)».

ELROS’ ÆTTELINJE

249

15 Som bemerket i tillegg A til Ringenes Herre skulle Miriel ha vært den fjerde regjerende dronning. En siste uoverensstemmelse mellom «Elros’ ættelinje» og Fortellingen om årenes løp foreligger i og med tidfestingen av Tar-Palantir. Det sies i Akallabéth (s. 273) at «da Inziladun overtok herskerstaven tok han atter, som i fordums dager, et navn på alvespråket, og han kalte seg Tar-Palantir»; og i Fortellingen om årenes løp finnes oppførselen: «3175 TarPalantir går i seg selv. Borgerkrig i Numenor.» Ut fra disse opplysningene skulle det synes nesten helt sikkert at 3175 var året han besteg tronen; og dette støttes av det faktum at døds­ året for hans far Ar-Gimilzor opprinnelig ble oppgitt å være 3175 i «Elros’ ættelinje», og først senere ble endret til 3177. På samme måte som med Tar-Atanamirs dødsår (note 10 over) er det vanskelig å forstå hvorfor denne lille endringen ble foretatt i strid med Fortel­ lingen om årenes løp. 16 Opplysningen at Elendil var forfatteren av Akallabéth finnes bare her. Det sies også, et annet sted, at fortellingen om Aldarion og Erendis, «en av de få detaljerte historier som er bevart fra Numenor», ble bevart først og fremst fordi den var av interesse for Elendil.

IV HISTORIEN OM GALADRIEL OG CELEBORN

og om Amroth, konge av Lorien Ingen del av Midgards historie byr på flere problemer enn fortellingen om Galadriel og Celeborn, og det må medgis at det finnes alvorlige uoverens­ stemmelser «nedfelt i overleveringene»; eller, for å betrakte saken fra en annen synsvinkel, at det tok lang tid før Galadriels rolle og betydning trådte klart frem, og at hennes historie undergikk løpende forandringer. Slik er det, som et utgangspunkt, på det rene at den tidligste forestillingen om Galadriel var at hun dro alene øst over fjellene fra Beleriand før første tideverv var omme, og traff Celeborn i Lorien, hans eget land; dette står tydelig å lese i skrifter som ennå ikke er utgitt, og den samme tanken ligger under i Galadriels ord til Frodo i Ringens brorskap II 7, hvor hun sier om Celeborn at «Han har bodd i Vesten siden dagenes gry, og jeg har bodd sammen med ham i år uten tall; for før Nargothrond eller Gondolin falt reis­ te jeg over fjellene, og gjennom verdens tideverv har vi sammen utkjempet det lange nederlag.» Etter all sannsynlighet hører det med til denne fore­ stillingen at Celeborn var en nandoalv (det vil si en av teleriene som nektet å krysse Tåkefjellene på alvenes store tog fra Cuiviénen). På den annen side forekommer en senere utgave av fortellingen i tillegg B til Ringenes Herre', for det heter der at, ved annet tidevervs begynnelse, «I Lindon sør for Lune levde en tid Celeborn, Thingols frende, hans hustru var Galadriel, den største blant alvekvinnene.» Og i notene i The Road Goes Ev er On (1968, s. 60) sies det at Galadriel «dro over Eredluin-fjellene med sin husbond Celeborn (av sindaene) og kom til Eregion».

Gjelder situasjonen i 1980. O.a. I den norske utgaven av Ringens brorskap fra 1980 ble setningen oversatt slik: «Han har vært i Vesten siden tidenes morgen, og jeg har vært hos ham lenger enn år kan telles; for før Nar­ gothrond eller Gondolin falt kom jeg over fjellene, og gjennom verdens tideverv har vi sammen kjempet mot vårt langsomme nederlag.» O.a.

HISTORIEN OM GALADRIEL OG CELEBORN

251

I Silmarillion blir møtet mellom Galadriel og Celeborn i Doriath omtalt, som også Celeborns slektskap med Thingol (s. 118); og det nevnes at de var blant de av eldaene som ble tilbake i Midgard etter at første tideverv var omme (s. 258).

Det oppgis vekslende grunner og motiver til at Galadriel ble tilbake i Mid­ gard. Avsnittet det nettopp ble sitert fra i The Road Goes Ev er On sier uttrykkelig: «Etter at Morgoth ble styrtet ved slutten av første tideverv ble det satt forbud mot at hun kunne komme tilbake, og hun hadde stolt gitt til svar at hun ikke hadde noe ønske om å gjøre det heller.» Noe tydelig utsagn av denne art finnes ikke i Ringenes Herre, men i et brev skrevet i 1967 erklærte min far:

De landflyktige ble tillatt å vende tilbake - unntatt noen få som hadde stått sentralt i opprøret, og av disse var bare Galadriel tilbake på tiden da Ringenes Herre utspiller seg. Da hun sang sin klagesang i Lorien trodde hun at forbudet var evig, og ikke ville falle bort så lenge jorden varte ved. Derfor avslutter hun sin klagesang med et ønske eller en bønn om at Frodo ved en særskilt nådesbevisning må skjenkes et lutrende (men ikke avstraffende ) opphold på Eresséa, den ensomme øy innen synsvidde av Aman, skjønt veien dit var stengt for henne selv. Hennes bønn ble besvart - men forbudet ret­ tet mot henne selv ble også tatt bort som belønning for hennes rolle i striden mot Sauron, og fremfor alt fordi hun motsto fristelsen til å ta Ringen da den ble tilbudt henne. Så mot slutten ser vi henne gå ombord i skipet. Dette utsagnet, som i seg selv er svært tydelig, beviser imidlertid ikke at fore­ stillingen om et forbud mot at Galadriel kunne vende tilbake til Vesten var til stede da kapitlet «Farvel til Lorien» ble forfattet mange år tidligere; og jeg er tilbøyelig til å mene at den ikke var det (se s. 256-257). I et meget sent essay, som først og fremst omhandler filologiske emner og som helt sikkert ble skrevet etter at The Road Goes Ever On var kommet ut, er fortellingen markant forskjellig:

Galadriel og hennes bror Finrod var barn av Finarfin, Indis’ nesteldste sønn. Finarfin tok etter sin mors slekt i sinn og skinn; han hadde vanyaenes gylne hår, deres edle og milde sinnelag og deres Ordet som er oversatt med «lutrende», purgatorial, henspiller på skjærsilden; Tolkien vil vise at Frodos renselse ikke skulle ha noe element av straff. O.a.

252

UFULLENDTE FORTELLINGER

kjærlighet til valaene. Så godt som han kunne holdt han seg utenfor den strid hans brødre var innblandet i, og deres stadig kjøligere for­ hold til valaene, og han søkte ofte fred blant teleriene, hvis språk han lærte seg. Han ektet Eårwen, datter av kong Olwé av Alqualondé, og hans barn var dermed beslektet med kong Elu Thingol av Doriath i Beleriand, for denne var Olwés bror; og dette slektskapet talte med da de bestemte seg for å gå i landflyktighet, og viste seg meget viktig senere i Beleriand. Med sitt vakre ansikt og gylne hår lignet Finrod sin far, og også i sitt edle og storsinnede hjerte, skjønt han hadde noldoenes vågemot og i sin ungdom deres iver og uro; og etter sin teleri-mor hadde han dessuten en kjærlighet til havet og drømmer om fjerne land han aldri hadde sett. Galadriel var den største av noldoene, uten Féanor kanhende, skjønt hun var visere enn ham, og hennes visdom vokste seg større i tidens lange løp. Det navn hun fikk av sin mor var Nerwen («mann-jomfru»),1 og hun vokste så hun ble høyere enn noen annen selv blant noldokvinnene; hun var sterk i legeme, sinn og vilje, og kunne måle seg både med de lærde og med idrettsmennene blant eldaene i deres ung­ doms dager. Selv blant eldaene regnet man henne som vakker, og hennes hår ble holdt for å være et under uten like. Det var gyllent som hennes fars og hennes farmor Indis’ hår, men fyldigere og mer strålende, for dets gull hadde et stenk som et minne av hennes mors stjerneskimrende sølv; og eldaene sa at lyset fra De to trær, Laurelin og Telperion, var blitt fanget i dets lokker. Mange mente at det var dette munnhell som først satte Féanor på tanken om å fange og blande lyset fra Trærne, den tanke som senere tok form mellom hans hender som silmarillene. For Féanor betraktet Galadriels hår med undring og fryd. Han bønnfalt tre ganger om en lokk, men Galadriel ville ikke gi ham så mye som ett eneste hårstrå. Disse to frender, de største blant eldaene i Valinor, var uvenner til evig tid. Galadriel ble født i Valinors glanstid, men det varte ikke lenge, slik tiden regnes i Det Signede Rike, før den bleknet; og deretter hadde hun ingen fred inne i seg. For i denne prøvelsenes tid under noldoenes strid ble hun trukket snart hit, snart dit. Hun var stolt, sterk og egenrådig som alle Finwés etterkommere uten Finarfin, og som sin bror Finrod, som i hele hennes slekt var den hun satte høy­ est, næret hun drømmer om fjerne land og riker som hun selv skulle kunne styre som hun ville, uten noen formynder. Men enda dypere i henne bodde vanyaenes edle og storsinnede ånd, og en

HISTORIEN OM GALADRIEL OG CELEBORN

253

ærefrykt for valaene som hun ikke kunne glemme. Fra sine tidligste år hadde hun en vidunderlig gave av innsikt i hva andre tenkte, men hun dømte dem med barmhjertighet og forståelse, og hun nektet ingen sin velvilje uten alene Féanor. I ham fornemmet hun et mørke som hun hatet og fryktet, enda om hun ikke fornemmet at skyggen av den samme ondskap var falt over alle noldoers sinn, og over hennes eget. Således gikk det til at da lyset i Valinor sviktet, for alltid som noldoene trodde, sluttet hun seg til opprøret mot valaene som befalte dem å bli; og når hun først hadde satt sin fot på denne landflyktighetens vei, ville hun ikke vike, men kastet vrak på valaenes siste budskap og kom inn under Mandos’ dom. Selv etter det nåde­ løse angrepet på teleriene og skjendingen av deres skip vendte hun ikke om, skjønt hun kjempet heftig mot Féanor for å forsvare sin mors frender. Hennes stolthet ville ikke la henne vende tilbake, en beseiret som ydmykt bad om nåde; men hun brant nå av begjær etter å forfølge Féanor med sitt raseri til hva land han så måtte komme, og etter å skade ham på alle måter hun kunne. Stolthet var det ennå som lå bak da hun, ved slutten av Alders tid etter at Mor­ goth endelig var styrtet, kastet vrak på den nåde valaene tilbød alle som hadde kjempet mot ham, og ble tilbake i Midgard. Det skjedde ikke før ytterligere to lange tideverv var omme, da alt som hun i sin ungdom hadde traktet etter endelig kom henne i hende, Maktens Ring og herredømmet over Midgard som hun hadde drømt om, at hennes visdom var fullvokst og hun avslo det, og da hun således hadde bestått den siste prøven forlot hun Midgard for alltid. Denne siste setningen er nært forbundet med scenen i Lothlorien da Frodo tilbød den Ene ringen til Galadriel (Ringens brorskap II 7): «Og nå kommer det endelig til dette. Du vil gi meg Ringen frivillig! Istedenfor Mørkets Herre setter du en Herskerinne.» I Silmarillion fortelles det (s. 86) at Galadriel, dengang noldoene gjorde opprør i Valinor

ivret for å reise. Ingen ed svor hun, men Féanors ord om Midgard hadde tent en brann i hennes hjerte, for hun higet etter å se de vide og åpne land og der styre et rike etter sin egen vilje. I den foreliggende teksten finnes imidlertid flere trekk som man ikke ser spor av i Silmarillion: slektskapet mellom Finarfins barn og Thingol som en faktor

254

UFULLENDTE FORTELLINGER

som påvirker deres beslutning om å slutte seg til Féanors opprør; Galadriels spesielle motvilje og mistillit til Féanor helt fra begynnelsen av, og den virk­ ningen hun hadde på ham; og striden ved Alqualondé mellom noldoene selv - Angrod sa ikke mer til Thingol i Menegroth enn at Finarfins ætt var uten skyld i drapet på teleriene {Silmarillion s. 132). Det mest bemerkelsesverdige i avsnittet som nettopp ble sitert er likevel at det uttrykkelig sies at Galadriel nektet å ta imot valaenes nåde ved slutten av første tideverv. Lenger ute i dette essayet sies det at skjønt hun ble kalt Nerwen av sin mor og Artanis («edel kvinne») av sin far, så valgte hun Galadriel til å være sitt navn på sindarsk, «for det var det vakreste av hennes navn, og var blitt gitt henne av hennes elsker, Teleporno av telerifolket, som hun senere ektet i Beleriand». Teleporno er Celeborn, her gitt en annen forhistorie som videre drøftet nedenfor (s. 255); om selve navnet se tillegg E, s. 289-290.

En helt annen historie, svakt antydet, men aldri fortalt, om Galadriels oppførsel dengang noldoene gjorde opprør, finnes i en meget sen og delvis uleselig opptegnelse: det siste min far skrev vedrørende Galadriel og Cele­ born, og sannsynligvis det siste om Midgard og Valinor, festet til papiret den siste måneden han levde. I denne understreket han hvor myndig Galadriel hadde fremstått allerede i Valinor, like begavet som Féanor, men på en annen måte; og det sies her at langtfra å slutte seg til Féanors revolt motarbeidet hun ham på alle måter. Ganske visst var det slik at hun ønsket å bryte opp fra Valinor og å reise inn i Midgards vide verden for å gjøre bruk av sine evner der; for «siden hun hadde et lynende klart hode og var rask i handling hadde hun tidlig tatt til seg alt hun kunne fatte av den lærdom som valaene fant det for godt å la eldaene få del i», og hun følte seg innestengt og under formynderskap i Aman. At Galadriel næret et slikt ønske var, som det synes, kjent for Manwé, og han hadde ikke forbudt henne det; men heller ikke hadde hun fått noen uttrykkelig tillatelse til å reise bort. Når hun grunnet på hva hun kunne gjøre, vendte Galadriels tanke seg mot telerienes skip, og hun reiste for å bo en tid hos sin morsslekt i Alqualondé. Der møtte hun Celeborn, som her igjen er en telerifyrste, barnebarn av Olwé av Alqualondé og dermed hennes nære slektning. Sammen planla de å bygge et skip og seile med det til Midgard; og de skulle til å be valaene om tillatelse til dette sitt vågestykke da Melkor flyktet fra Valmar og ødela Trærnes lys da han kom tilbake sammen med Ungoliant. I Féanors opprør som fulgte etter Valinors formør­ kelse hadde Galadriel ingen del: tvert imot kjempet både hun og Celeborn tappert for å forsvare Alqualondé mot noldoenes angrep, og Celeborns skip ble reddet unna. Galadriel, som nå ikke lenger så noen fremtid i Valinor, og som var forferdet over Féanors voldsbruk og grusomhet, satte seil inn i mør­ ket uten å vente på Manwés tillatelse, som i denne stund uten tvil ville ha blitt holdt tilbake uansett hvor berettiget hennes ønske i og for seg måtte ha vært.

HISTORIEN OM GALADRIEL OG CELEBORN

255

Det var på denne måten at hun kom inn under bannet mot alle som reiste bort, og Valinor ble stengt for henne. Men sammen med Celeborn nådde hun Midgard noe før Féanor, og seilte inn i havnen hvor Cirdan var herre. Der ble de hilst jublende velkommen, siden de var av Elwés (Thingols) ætt. I årene som fulgte tok de ikke del i krigen mot Angband, som de holdt for å være håpløs under valaenes bann og uten deres bistand; og deres råd var å trekke seg tilbake fra Beleriand og bygge opp makt lenger mot øst (i de områdene de fryktet at Morgoth ville hente forsterkninger) ved å gjøre seg til venns med og lære opp mørkalvene og menneskene som bodde der. Men siden det ikke var noe håp om at Beleriand-alvene ville gå inn på en slik poli­ tikk, dro Galadriel og Celeborn selv over Ered Lindon før første tideverv var omme; og da de mottok valaenes tillatelse til å vende tilbake til Vesten, avslo de den. Denne fortellingen, som fritar Galadriel fra enhver befatning med Féanors opprør og endog går så langt som til å gi henne en egen avreise (med Cele­ born) fra Aman, strider grunnleggende mot alt som sies andre steder. Den oppstod ut fra «filosofiske» (snarere enn «historiske») overveielser, som på den ene side omhandlet det eksakte innholdet i Galadriels ulydighet i Valinor, og på den annen hennes stilling og makt i Midgard. At den ville ha trukket med seg en god del omskrivning av handlingen i Silmarillion er åpen­ bart; men dette aktet utvilsomt min far å gjøre. Det kan her nevnes at Galad­ riel ikke omtales i den opprinnelige skildringen av noldoenes opprør og flukt, som fantes lenge før henne; og også det selvsagte at når hun først var kommet inn i fortellingene om første tideverv, kunne likevel handlingene hennes endres radikalt, ettersom Silmarillion ikke var blitt utgitt. Boken, slik den nå er utgitt, ble imidlertid satt sammen av ferdigskrevne tekster, og jeg kunne ikke ta i betraktning revisjoner som bare var på planleggingsstadiet. På den annen side, at Celeborn gjøres til en telerialv fra Aman motsier ikke bare utsagn i Silmarillion, men også de allerede siterte (s. 250) fra The Road Goes Ever On og tillegg B til Ringenes Herre, hvor Celeborn er en sinda-alv fra Beleriand. Når det gjelder hvorfor denne grunnleggende endringen i Celeborns historie skulle foretas, kunne det svares at den skriver seg fra det nye handlingselementet at Galadriel reiser bort fra Aman uavhengig av nol­ doenes opprørske skarer; men Celeborn er allerede forvandlet til en telerialv i teksten som siteres på s. 254, hvor Galadriel faktisk tok del i Féanors opprør og marsj fra Valinor, og hvor det ikke finnes noen antydning om hvorledes Celeborn kom til Midgard.

Den tidligere fortellingen (bortsett fra spørsmålet om bannet og opphe­ velsen av det) som utsagnene i Silmarillion, The Road Goes Ever On og til­ legg B til Ringenes Herre viser til, er ganske klar: Galadriel kom til Midgard som en av lederne i noldoenes annen hærskare, traff Celeborn i Doriath og

256

UFULLENDTE FORTELLINGER

ble senere gift med ham; han var sønnesønn av Thingols bror Elmo - en tåkete skikkelse som det ikke fortelles noe om ut over at han var Elwés (Thingols) og Olwés yngre bror og at han var «høyt elsket av Elwé, som han ikke forlot». (Elmos sønn het Galadhon, og hans sønner var Celeborn og Galathil; Galathil var far til Nimloth som ektet Dior Thingolsarving og ble mor til Elwing. Gjennom denne avstamningen ble Celeborn en slektning av Galadriel, som jo var datterdatter av Olwé av Alqualondé, men ikke så nær som i den som gjorde ham selv til Olwés barnebarn.) Det er rimelig å anta at Celeborn og Galadriel var til stede da Doriath gikk under (det sies ett sted at Celeborn «unnslapp fra herjingen av Doriath») og kanskje hjalp Elwing å unnslippe til Sirionhavnene med silmarillen - men dette står ikke skrevet noe sted. I tillegg B til Ringenes Herre nevnes det at Celeborn en tid hadde til­ hold i Lindon syd for Lune;2 men tidlig i annet tideverv dro de over fjellene inn i Eriador. Deres senere historie, i samme fase (så å si) av min fars forfat­ terskap, fortelles i den korte teksten som her følger. Vedrørende Galadriel og Celeborn Teksten som bærer dette navnet er et kort og raskt nedskrevet utkast, svært skissepreget, som ikke desto mindre er så å si den eneste tekstkilde til hen­ delsene i det vestlige Midgard opp til Sauron ble beseiret og jaget ut av Eria­ dor i år 1701 av annet tideverv. Ut over dette finnes lite bortsett fra de korte og sjeldne omtalene i Fortellingen om årenes løp og den langt mer generelle og selektive redegjørelsen i Om Maktens ringer og tredje tideverv (utgitt i Silmarillion). Det er sikkert at denne foreliggende teksten ble skrevet etter utgivelsen av The Lord of the Rings {Ringenes Herre), både fordi det finnes en henvisning til boken og ut fra det faktum at Galadriel kalles Finarfins dat­ ter og Finrod Felagunds søster (for dette er sene navn på disse fyrstene, først tatt med i den reviderte utgaven: se s. 278, note 20). Teksten er full av rettel­ ser, og det er ikke alltid mulig å se hva som skriver seg fra manuskriptets nedskrivningsfase og hva som kom til på et uspesifisert senere tidspunkt. Dette gjelder de referansene til Amroth som gjør ham til Galadriels og Celeborns sønn; men uansett når disse referansene ble satt inn, mener jeg det er nesten helt sikkert at dette var et nytt påfunn, fra tiden etter at The Lord of the Rings var ferdigskrevet. Var det meningen at han skulle ha vært deres sønn da den ble skrevet, ville dette utvilsomt ha blitt nevnt. Det er høyst bemerkelsesverdig at det ikke bare er slik at et forbud mot at Galadriel kunne vende tilbake til Vesten ikke nevnes i denne teksten, men et avsnitt i begynnelsen av fortellingen synes til og med å tyde på at selve fore­ stillingen om et slikt forbud ikke fantes da den ble skrevet. At Galadriel ble tilbake i Midgard etter at Sauron var beseiret i Eriador sies lenger ute i teks­ ten å være et resultat av hennes følelse av at det var hennes plikt ikke å reise

HISTORIEN OM GALADRIEL OG CELEBORN

257

så lenge han ikke var overvunnet helt og fullt. Dette er en viktig støtte for det synet som (nølende) ble fremsatt ovenfor (s. 251), at fortellingen om forbu­ det stammer fra tiden etter at The Lord of the Rings var fullført; jfr. også et avsnitt i fortellingen om Elessar, s. 273. Det som følger her er gjenfortalt etter denne teksten med noen innflettede kommentarer i hakeparenteser. Galadriel var Finarfins datter og Finrod Felagunds søster. Hun var vel­ kommen i Doriath fordi hennes mor Eårwen, datter av Olwé, var av telerislekt og Thingols brordatter, og fordi Finarfins folk ikke hadde noen del i Frendedrapet ved Alqualondé; og hun ble en venn av Melian. I Doriath møtte hun Celeborn, sønnesønn av Elmo, Thingols bror. Av kjærlighet til Celeborn, som ikke ville forlate Midgard (og trolig også ut fra egen stolthet, for hun hadde vært en av dem som ivret for å fare dit), dro hun ikke inn i Ves­ ten etter at Melkor var styrtet, men krysset Ered Luin med Celeborn og kom til Eriador. Da de kom inn i dette landet hadde de mange noldoer i sitt følge, sammen med gråalver og grønnalver; og en tid bodde de i traktene rundt Nenuialsjøen (Skymingsjøen, nord for Hobsyssel). Celeborn og Galadriel kom til å bli aktet som hersker og herskerinne over eldaene i Eriador, med­ regnet de vandrende flokkene av nandoalver som aldri hadde reist vest over Ered Lindon og kommet ned i Ossiriand [se Silmarillion s. 97]. Under deres opphold nær Nenuial ble, en eller annen gang mellom årene 350 og 400, deres sønn Amroth født. [Tiden og stedet for Celebrians fødsel, enten her eller senere i Eregion, eller enda senere i Lorien, gis det ikke opplysning om.] Men til sist ble Galadriel på det rene med at Sauron atter, som i Melkors fangenskaps dager i gammel tid [se Silmarillion s. 52], var blitt etterlatt i Mid­ gard. Eller snarere, siden Sauron ennå ikke kjentes ved ett enkelt navn, og man ikke hadde oppdaget at hans gjerninger skrev seg fra en og samme onde ånd, Melkors fremste tjener, fornemmet hun at en ond og styrende vilje var løs i verden, og at den syntes å strømme ut fra en kilde lenger mot øst, bak­ enfor Eriador og Tåkefjellene. Celeborn og Galadriel reiste derfor østover omkring år 70 i annet tide­ verv, og grunnla det (overveiende, men slett ikke utelukkende) noldorske riket Eregion. Det kan være at Galadriel valgte det fordi hun kjente til dver­ gene i Khazad-dum (Moria). Det fantes, som det alltid senere skulle finnes, noen dverger på østsiden av Ered Lindon,3 hvor de overmåte gamle byene Nogrod og Belegost hadde ligget - ikke langt fra Nenuial; men de hadde overført det meste av sin styrke til Khazad-dum. Celeborn likte aldri dverger av hva slag det enn skulle være (som han viste Gimli i Lothlorien), og tilgav dem aldri for den del de hadde hatt i ødeleggelsen av Doriath; men det var bare hæren fra Nogrod som var med på angrepet dengang, og den ble tilin­ tetgjort i Slaget ved Sarn Athrad [Silmarillion s. 237-39]. Dvergene fra Bele-

258

UFULLENDTE FORTELLINGER

gost ble meget forferdet over denne ulykken og fryktet for hva den kunne dra etter seg, og dette påskyndet deres reise østover til Khazad-dum.4 Derfor kan man anta at dvergene i Moria ikke hadde noen skyld i Doriaths under­ gang og at de ikke var fiendtlig stemt overfor alvene. Uansett var Galadriel i dette mer fremsynt enn Celeborn; og hun fornemmet helt fra begynnelsen av at Midgard ikke kunne reddes fra denne «rest av ondskap» som Morgoth hadde etterlatt seg, unntatt ved en sammenslutning av alle de folk som hvert på sin måte og hvert etter sitt mål stod ham imot. Hun betraktet også dver­ gene med en feltherres øye, og så i dem de beste stridsfolk å stille opp mot orkene. Ennvidere var Galadriel en noldo, og det falt henne lett å forstå hvorledes de tenkte og deres lidenskapelige kjærlighet til håndens kunster, en langt større forståelse enn den man kunne finne blant mange andre av eldaene: dvergene var «Aules barn», og Galadriel hadde, som andre av nol­ doene, gått i lære under Aule og Yavanna i Valinor. Galadriel og Celeborn hadde i sitt følge en håndverker av noldoætt ved navn Celebrimbor. [Han sies her å ha vært en av de overlevende fra Gondo­ lin og en av Turgons fremste håndverksmestre; men teksten er endret til den senere versjonen som gjorde ham til en av Féanors etterkommere, slik det står i tillegg B til Ringenes Herre (men bare i den reviderte utgaven) og i større detalj i Silmarillion (s. 180,290), hvor han sies å ha vært sønn av Curufin, femte sønn av Féanor som ikke kom overens med sin far og ble tilbake i Nargothrond dengang Celegorm og Curufin ble drevet ut.] Celebrimbor var «nesten ’dvergelig’ opptatt av håndverk»; og han ble snart den fremste hånd­ verksmester i Eregion, og han knyttet nære bånd til dvergene i Khazad-dum, og blant disse var Narvi hans beste venn. [I innskriften på Morias vestport leste Gandalv ordene: Im Narvi hain echant: Celebrimbor o Eregion teithant i thiw hin: «Jeg, Narvi, gjorde dem. Celebrimbor av Tornan ristet disse run­ ene.» Ringens brorskap II 4.] Så vel alver som dverger hadde stor glede av dette forbund: slik at Eregion ble langt sterkere, og Khazad-dum svært meget vakrere, enn noen av dem ville ha blitt på egen hånd. [Denne beretningen om Eregions opprinnelse stemmer med det som for­ telles i Om Maktens ringer {Silmarillion s. 290), men hverken der eller i de korte henvisningene i tillegg A til Ringenes Herre nevnes det noe sted at Galadriel og Celeborn oppholdt seg der; i den sistnevnte (igjen, bare i den reviderte utgaven) kalles endog Celebrimbor herre i Eregion.] Byggingen av hovedstaden i Eregion, Ost-in-Edhil, ble påbegynt omkring år 750 av annet tideverv [dette er tidspunktet som er oppgitt i Fortellingen om årenes løp for noldoenes grunnleggelse av Eregion]. Nyss om dette nådde Saurons ører og forøkte den frykt han følte i og med at numenorea­ nerne kom til Lindon og kystene lenger mot syd, og deres vennskap med Gil-galad; og han fikk også høre fortalt om Aldarion, sønn av kong TarMeneldur i Numenor, som nå var blitt en mektig skipsbygger som førte sine

HISTORIEN OM GALADRIEL OG CELEBORN

259

fartøyer til havn langt ned i Harad. Sauron lot derfor Eriador i fred for en tid, og han utså seg landet Mordor, som det senere ble kalt, til en festning som skulle oppveie den trussel numenoreanernes strandhugg innebar [dette tidfestes til ca. år 1000 i Fortellingen om årenes løp]. Da han følte seg trygg, sendte han utsendinger til Eriador, og endelig, omkring år 1200 av annet tideverv, kom han selv, i den fagreste skikkelse han maktet å ikle seg. Men i mellomtiden hadde Galadriels og Celeborns makt vokst, og Galad­ riel, hjulpet i dette gjennom sitt vennskap med dvergene i Moria, var kom­ met i forbindelse med nando-riket Lorinand på den andre siden av Tåkefjellene.5 Dette var befolket av de alvene som forlot alvenes store tog fra Cuiviénen og slo seg ned i skogene i Anduindalen [Silmarillion s. 97]; og det strakte seg inn i skogene på begge sider av Storelven, og omfattet også den trakten hvor Dol Guldur senere lå. Disse alvene hadde ingen fyrster eller herskere, og levde sine liv fri for bekymringer så lenge hele Morgoths makt var samlet mot nordvest i Midgard;6 «men mange sindaer og noldoer kom for å ta bolig blant dem og «sindariseringen» av dem under inntrykk av beleriandsk kultur tok til». [Det gjøres ikke klart når denne innvandringen til Lorinand fant sted; det kan være at innflytterne kom fra Eregion gjennom Khazad-dum og under Galadriels ledelse.] Galadriel, som strevde for å mot­ virke Saurons renker, lyktes i Lorinand; mens Gil-galad i Lindon stengte Saurons utsendinger ute og endog Sauron selv [som det redegjøres fyldigere for i Om Maktens ringer [Silmarillion s. 291)]. Men Sauron hadde større hell med noldoene i Eregion og i særdeleshet med Celebrimbor, som i sitt hjerte higet etter å måle seg med Féanor i kløkt og ry. [Hvorledes smedene i Ere­ gion ble bedratt av Sauron, og hvorledes han gav seg selv navnet Annatar, Gavefyrsten, står å lese i Om Maktens ringer, men Galadriel nevnes ikke noe sted der.] I Eregion lot Sauron som om han var en utsending fra valaene, sendt av dem til Midgard («og han foregrep på denne måten istarene») eller befalt av dem å bli der for å bistå alvene. Han fornemmet straks at Galadriel ville bli hans fremste motstander og hindring, og han forsøkte derfor å innynde seg hos henne, og bar hennes forakt med tilsynelatende tålmodighet og høviskhet. [I dette hastige utkastet gis det ingen forklaring på hvorfor Galadriel for­ aktet Sauron, om hun da ikke gjennomskuet forkledningen hans, eller på hvorfor, om hun virkelig fornemmet hans sanne natur, hun lot ham få bli i Eregion.]7 Sauron brukte alle sine kunster på Celebrimbor og hans smed-feller, som hadde dannet et forbund eller brorskap med stor makt i Eregion, Gwaith-i-Mirdain het det; men han arbeidet i det skjulte, uten at Galadriel eller Celeborn fikk vite det. Innen lenge hadde Sauron fått innflytelse på Gwaith-i-Mfrdain, for i førstningen hadde de stor nytte av den undervisning han kunne gi i de hemmelige sider av deres håndverk.8 Så kraftig ble hans grep om Mirdain at han omsider fikk overtalt dem til å gjøre opprør mot

260

UFULLENDTE FORTELLINGER

Galadriel og Celeborn og gripe makten i Eregion; og dette skjedde en eller annen gang mellom 1350 og 1400 i annet tideverv. Galadriel forlot derpå Eregion og reiste gjennom Khazad-dum til Lorinand, og hun tok med seg Amroth og Celebrfan; men Celeborn ville ikke stige inn i dvergenes boliger og ble tilbake i Eregion; Celebrimbor ringeaktet ham. Galadriel tok opp sty­ ret i Lorinand, og forsvaret mot Sauron. Sauron selv brøt opp fra Eregion omkring år 1500, etter at Mfrdain hadde begynt arbeidet med å lage Maktens ringer. Nå var ikke Celebrimbor forder­ vet i sitt hjerte eller tro, men hadde tatt Sauron for å være den han utgav seg for; og da han langt om lenge oppdaget at den Ene ringen fantes, gjorde han opprør mot Sauron og dro til Lorinand for å rådslå med Galadriel atter en gang. De burde på denne tid ha ødelagt alle Maktens ringer, «men de klarte ikke å finne styrke til det». Galadriel gav ham det råd at de Tre alvenes ringer burde skjules, aldri brukes og spres langt bort fra Eregion hvor Sauron trodde at de var. Det var på denne tid at hun mottok Nenya, Den hvite ring, av Celebrimbor, og ved dens kraft ble Lorinands rike styrket og gjort fagert; men dens makt over henne var også stor og uforutsett, for den vekket og økte hennes dormende lengsel etter havet og etter å vende tilbake til Vesten, slik at den glede hun fant i Midgard ble forminsket.9 Celebrimbor rettet seg etter hennes råd om at Luftens ring og Ildens ring burde sendes bort fra Ere­ gion; og han overlot dem til Gil-galad i Lindon. (Det sies her at Gil-galad på denne tiden gav Narya, Den røde ring, til Cirdan, Havnenes herre, men len­ ger ute i teksten finnes en margantegning om at han beholdt den selv helt til han dro ut til Det siste forbunds krig.) Da Sauron fikk vite om Celebrimbors botferdighet og opprør, falt hans forkledning av ham og hans vrede ble åpenbaret; og han samlet til seg en vel­ dig hær, krysset Calenardhon (Rohan) og trengte inn i Eriador i år 1695. Da tidender om dette nådde Gil-galad, sendte han ut en hærstyrke under Elrond Halvalv; men Elrond hadde lang vei og Sauron bøyde av mot nord og gikk rett mot Eregion. Speiderne og fortroppen i Saurons hær var alt kommet nær da Celeborn gjorde et utfall og drev dem tilbake; men enda om han klarte å slutte sin styrke til Elronds, kunne de ikke komme tilbake til Eregion, for Saurons hær var langt større enn deres, stor nok til å holde dem begge stan­ gen og samtidig strengt beleire Eregion. Til sist brøt angriperne inn i Eregion med ødeleggelse og forderv, og de sikret seg det Sauron først og fremst hadde vært ute etter, Mfrdains hus, hvor de hadde sine smier og sine kostbarheter. Celebrimbor, til det ytterste fortvilet, stod selv imot Sauron på trappene fremfor Mfrdains store dør; men han ble huket fast og tatt til fange, og huset ble plyndret. Der tok Sauron de Ni ringer og noen andre og mindre av Mfr­ dains verker; men de Syv og de Tre kunne han ikke finne. Da ble Celebrim­ bor underlagt pinsler, og Sauron fikk vite av ham hvor de Syv var anbragt. Dette røpet Celebrimbor, for hverken de Syv eller de Ni verdsatte han som

HISTORIEN OM GALADRIEL OG CELEBORN

261

han verdsatte de Tre; de Syv og de Ni var laget med Saurons hjelp, mens de Tre var laget av Celebrimbor alene, med en annen kraft og hensikt. [Det sies ikke uttrykkelig her at Sauron på denne tiden satte seg i besittelse av de Syv ringer, selv om det synes tydelig underforstått at han så gjorde. I tillegg A til Ringenes Herre sies det at det fantes en forestilling blant dvergene av Durins folk om at ringen som tilhørte Durin III, kongen av Khazad-dum, ble gitt ham av alvesmedene selv, og ikke av Sauron; men intet sies i den foreliggende teksten om på hvilken måte de Syv ringer kom i dvergenes besittelse.] Om de Tre ringer kunne ikke Sauron få noe ut av Celebrimbor; og han lot ham drepe. Men han gjettet hva som var skjedd, at de Tre var blitt overgitt til vok­ tere av alvefolket: og dette måtte bety til Galadriel og Gil-galad. I et sort raseri viet han seg på ny til krigen; og han førte som sitt stridsmerke liket av Celebrimbor festet til en stang og gjennomboret av orkepiler, og han kastet seg over Elronds hær. Elrond hadde samlet de få av Eregions alver som hadde unnsluppet, men han hadde på langt nær stor nok styrke til å motstå angrepet. Ja, han ville ha blitt helt nedkjempet om ikke Saurons hær var blitt angrepet bakfra; for Durin sendte ut en hærmakt av dverger fra Kha­ zad-dum, og sammen med dem kom alver fra Lorinand under Amroths ledelse. Elrond klarte å vikle seg ut av Saurons snare, men han ble tvunget langt nordover, og det var på denne tid [i år 1697 ifølge Fortellingen om åre­ nes løp] at han grunnla et tilfluktssted og et feste i Imladris (Kløvendal). Sau­ ron oppgav forfølgelsen av Elrond og vendte seg mot dvergene og alvene fra Lorinand, som han trengte tilbake; men Morias porter ble stengt, og han kunne ikke komme inn. For all tid deretter hatet Sauron Moria, og alle orker ble pålagt å herje dvergene så ofte de kunne. Men nå forsøkte Sauron å skaffe seg herredømmet over Eriador: Lorinand kunne vente. Men som han skjendet landene, drepte eller drev bort alle de små flokkene av mennesker og jaktet på alvene som var tilbake, flyktet mange for å slutte seg til Elronds hær lenger nord. Nå var Saurons første mål å innta Lindon, hvor han trodde at han ville ha sin beste utsikt til å legge hånd på en eller flere av de Tre ringer; og han kalte derfor sammen sine spredte styrker og marsjerte vestover mot Gil-galads land, og han herjet der han dro frem. Men hans hær ble svekket fordi det var nødvendig å etterlate en sterk hæravdeling for å holde Elrond innesperret og hindre ham i å falle ham i ryg­ gen. Gjennom mange år hadde nå numenoreanerne seilt sine skip til Gråhavnene, og der ble de ønsket velkommen. Så snart Gil-galad begynte å frykte at Sauron ville falle inn i Eriador med åpen krig, sendte han meldinger til Numenor; og på Lindons kyster begynte numenoreanerne å bygge opp hær­ makt og krigsforråd. I 1695, da Sauron trengte inn i Eriador, bad Gil-galad Numenor om hjelp. Kong Tar-Minastir sendte da ut en mektig flåte; men den ble forsinket og nådde ikke Midgards kyster før i år 1700. Ved den tid

262

UFULLENDTE FORTELLINGER

hadde Sauron underlagt seg hele Eriador uten alene det beleirede Imladris, og var nådd frem til elven Lhun. Han hadde budsendt enda flere hærfolk, som nærmet seg fra sydøst og nettopp da befant seg i Enedwaith ved Tharbadvadet, som ikke dengang kunne forsvares kraftig. Gil-galad og numeno­ reanerne holdt Lhun i et fortvilet forsvar av Gråhavnene da Tar-Minastirs veldige krigsmakt kom frem i aller siste liten; og Saurons hær ble slått og dre­ vet tilbake med store tap. Den numenoreanske admiral Ciryatur sendte en del av skipene sine for å gjøre strandhugg lenger mot syd. Sauron ble drevet bort mot sydøst etter et veldig blodbad ved Sarnvad (hvor man krysset Baranduin); og skjønt hans styrke ble økt med hærfolkene han hadde ved Tharbad, fant han plutselig at en hær av numenoreanere atter en gang stod i ryggen på ham, for Ciryatur hadde satt i land en betydelig styrke ved munningen av Gwathlo (Gråflåma), «hvor det lå en liten numenoreansk havn». [Dette var Tar-Aldarions Vinyalondé, senere kalt Lond Daer; se tillegg D, s. 284.] I Slaget ved Gwathlo led Sauron et fullstendig ned­ erlag og han selv unnslapp med nød og neppe. Den vesle styrken han hadde tilbake ble på ny angrepet i det østlige Calanardhon, og med bare en livvakt rundt seg flyktet han til området som senere ble kalt Dagorlad (Slagsletten), hvorfra han knust og ydmyket vendte tilbake til Mordor og svor hevn over Numenor. Hæren som beleiret Imladris kom i klemme mellom Elrond og Gil-galad og ble fullstendig utslettet. Eriador var blitt kvitt fienden, men lå for en stor del i ruiner. På denne tid ble det første møte i Rådet holdt,10 og det ble der avgjort at en alvisk festning mot øst i Eriador skulle ligge i Imladris heller enn i Ere­ gion. På den tid gav også Gil-galad Vilya, Den blå ring, til Elrond, og utpekte ham til å være sin visekonge i Eriador; men Den røde ring beholdt han helt til han gav den til Cirdan da han satte ut fra Lindon i Det siste forbunds tid.11 I mange år hadde Vestlandene fred, og tid til å få sine sår leget; men nume­ noreanerne hadde nå smakt makt i Midgard, og fra denne tid av begynte de å bygge varige bosteder på kystene mot vest [tidfestet til «ca. 1800» i Fortel­ lingen om årenes løp], og de ble så mektige at Sauron ikke på mange år kunne forsøke å rykke vestover ut fra Mordor. I sitt avsluttende avsnitt vender teksten tilbake til Galadriel. Den beretter at havlengselen vokste seg så sterk i henne at hun (enda om hun mente det var hennes plikt å forbli i Midgard så lenge Sauron ennå var ubeseiret) beslut­ tet å forlate Lorinand og ta bolig nær havet. Hun overgav Lorinand i Amroths hender, og etter enda en gang å ha reist gjennom Moria med Celebrfan kom hun til Imladris idet hun søkte Celeborn. Der fant hun ham (synes det som), og der bodde de sammen gjennom lange tider; og det var på denne tiden at Elrond for første gang fikk se Celebrlan, og han fikk henne kjær, skjønt han ikke sa noe om det. Det var mens Galadriel var i Imladris at råds­ møtet som ble nevnt over ble avholdt. Men på et eller annet senere tidspunkt

HISTORIEN OM GALADRIEL OG CELEBORN

263

[det finnes ingen holdepunkter for å datere det] brøt Galadriel og Celeborn med Celebrian opp fra Imladris og reiste til de tynt befolkede landene mel­ lom Gwathlos munning og Ethir Anduin. Der bodde de i Belfalas på det ste­ det som senere ble kalt Dol Amroth; der besøkte deres sønn Amroth dem fra tid til annen, og deres flokk fikk tilsig av nandoalver fra Lorinand. Det var ikke før langt ut i tredje tideverv, da Amroth var blitt borte og Lorinand stod i fare, at Galadriel vendte tilbake dit, i året 1981. Her slutter så teksten «Ved­ rørende Galadriel og Celeborn».

Det kan her påpekes at fraværet av noe vink om det motsatte i Ringenes Herre har ledet mange kommentatorer til den naturlige antakelse at Galad­ riel og Celeborn tilbragte annen halvdel av annet tideverv og hele det tredje i Lothlorien; men slik var det ikke, enda om deres historie slik den er skissert i «Vedrørende Galadriel og Celeborn» ble kraftig forandret senere, som vi skal se nedenfor. Amroth og Nimrodel

Jeg har tidligere sagt (s. 256) at dersom Amroth virkelig var tenkt å være sønn av Galadriel og Celeborn da Ringenes Herre ble skrevet, kunne omtale av en så viktig forbindelse knapt ha vært unngått. Men enten han var det eller ikke, så ble denne forestillingen om hans opphav senere forkastet. Jeg skal nå gjengi en kort fortelling (som stammer fra 1969 eller senere) med tittelen «En del av legenden om Amroth og Nimrodel fattet i korthet».

Amroth var konge i Lorien etter at hans far Amdir falt i Dagorladslaget [i år 3434 i annet tideverv]. Hans land hadde fred gjennom mange år etter Saurons nederlag. Skjønt han var av sindarsk her­ komst levde han etter skogalvenes skikk og hadde sin bolig i de høye trærne på en stor grønn haug, som alltid siden ble kalt Cerin Amroth. Dette gjorde han på grunn av sin kjærlighet til Nimrodel. Gjennom lange år hadde han hatt henne kjær og ikke tatt seg noen hustru når ikke hun ville ekte ham. Hun elsket ham visselig, for han var vakker selv til å være en av eldaene, og tapper og vis; men hun hørte til skogalvene og var lite glad for innvandringen av alvene fra Vesten, som (som hun sa) førte krig med seg og ødela den fred som før hadde hersket. Hun ville bare tale på skogalvmålet, selv etter at det var gått av bruk blant folket i Lorien;12 og hun bodde for seg

264

UFULLENDTE FORTELLINGER

selv ved vannfallene i elven Nimrodel, som hadde fått sitt navn etter henne. Men da skrekken kom ut av Moria og dvergene ble drevet ut, og orkene krøp inn i deres sted, flyktet hun fra seg av redsel alene mot syd, inn i folketomme land [i år 1981 av tredje tideverv]. Amroth fulgte etter henne, og til sist fant han henne under Fangorns bryn, som i de dager vokste langt nærmere Lorien.13 Hun våget ikke å gå inn i skogen, for trærne, sa hun, truet henne, og noen rørte på seg for å stenge veien for henne. Lenge skiftet der Amroth og Nimrodel ord; og til sist trolovet de seg. «Dette løfte vil jeg holde,» sa hun, «og vi skal gifte oss så snart du fører meg til et fredelig land.» Amroth svor at han for hen­ nes skyld ville forlate sitt folk, endatil i deres trengsels time, og med henne søke etter slikt et land. «Men det finnes ingen i Midgard len­ ger,» sa han, «og for alvefolket vil de heller ikke noensinne finnes her igjen. Vi må søke å få skipsleilighet over Storhavet til det for­ dums Vesten.» Så fortalte han henne om havnen lenger syd, hvor mange av hans folk var reist i farne tider. «Det er nå færre av dem, for de fleste har satt seil mot Vesten; men den levning som fremde­ les bor der bygger ennå skip og tilbyr plass til alle av deres ætt som kommer til dem, trette av Midgard. Det sies at den nåde valaene skjenket oss, at vi kunne få fare over havet, nå også gjelder enhver av dem som deltok på det store toget, selv om de ikke i henfarne tideverv nådde kystene og ennå ikke har skuet Det Signede Land.» Det er ikke her plass til å berette om deres reise ned i Gondors land. Den fant sted i de dager da kong Eårnil den annen regjerte, han som var den nest siste av kongene i Sunnariket, og hans land var ikke plaget. [Eårnil II regjerte i Gondor fra 1945 til 2043.] Annetsteds fortelles det [men ikke i noe skrift som foreligger for oss] hvorledes de kom bort fra hverandre og om hvorledes Amroth, etter at han forgjeves hadde lett etter henne, dro til alvenes havn og fant at bare noen få ennå biet der. Færre enn dem som kunne rommes i ett skip; og de hadde bare ett eneste sjødyktig far­ tøy. Med dette gjorde de seg nå rede til å reise og forlate Midgard. Amroth hilste de velkommen, for de var glade til for at deres lille følge ble gjort større; men vente på Nimrodel ville de ikke, for de mente det nå ikke kunne være håp.om at hun skulle komme. «Om hun kom gjennom Gondors brede bygder,» sa de, «ville hun ikke bli antastet og ville kanhende finne hjelp; for menneskene i Gondor er gode, og de styres av ætlinger av farne tiders alvevenner som

HISTORIEN OM GALADRIEL OG CELEBORN

265

ennå kan tale vårt språk på sett og vis; men i fjellene finnes mange fiendtligsinnede mennesker og onde skapninger.» Aret lakket mot høsten, og man kunne vente å få stormvær innen lenge, hatske vinder og farlige, selv for alveskip så lenge de ennå var nær Midgards kyster. Men så stor var Amroths sorg at de ikke desto mindre ventet med oppbruddet i mange uker; og de bodde på ski­ pet, for deres hus på stranden var ribbet og tomme. En natt om høsten kom så en fæl storm, en av de verste i Gondors annaler. Den kom fra de isnende Ødelandene i nord, for brølende ned gjennom Eriador og inn i Gondors land med megen ødeleggelse; Hvitfjellene kunne ikke skjerme for den, og mange av menneskenes skip ble feid ut i Belfalasbukten og forsvant. Det lette alveskipet ble revet løs fra sine fortøyninger og drevet ut i de rasende vannmassene nede i ret­ ning av Umbars kyster. Ingen tidender om det kunne man siden få i Midgard; men alveskipene som var laget for denne reisen forliste ikke, og uten tvil forlot det Verdens kretser og nådde Eresséa til sist. Men det bar ikke Amroth med seg dit. Stormen falt over Gondors kyster just som morgengryet kikket ned gjennom de jagende sky­ ene; men da Amroth våknet var skipet alt langt fra land. Nimrodel! ropte han høyt i fortvilelse, og han sprang i sjøen og svømte mot kysten som forsvant bak dem. Med sine alveblikk kunne sjøfolkene lenge se ham kjempe mot bølgene, helt til den stigende solen glimtet gjennom skyene og tente hans lyse hår som en gullgnist i det fjerne. Hverken alvers eller menneskers øyne fikk noensinne se ham igjen i Midgard. Om hva som hendte Nimrodel fortelles intet her, skjønt det fantes mange legender om hennes skjebne. Teksten som er gjengitt ovenfor ble egentlig skrevet som et sideskudd på en etymologisk drøfting av navnene på enkelte av elvene i Midgard, i dette tilfelle Gilrain, en elv i Lebennin i Gondor som rant ut i Belfalasbukten vest for Ethir Anduin, og en annen fasett av legenden om Nimrodel trer frem gjennom drøftingen av leddet ram. Dette var trolig avledet av roten ran«vandre, virre, følge en usikker kurs» (som i Mithrandir, og i månens navn Rana).

Dette synes ikke å passe på noen av elvene i Gondor; men elver kan i mange tilfeller få sine navn ut fra noe som bare gjelder en del av deres lengde, deres utspring eller deres nedre løp, eller andre trekk som slo oppdagerne som navngav dem. I dette tilfellet gir imidler­ tid bruddstykkene av legenden om Amroth og Nimrodel en for­

266

UFULLENDTE FORTELLINGER

klaring. Gilrain strømmet raskt ned fra fjellene, i likhet med de andre elvene i området; men idet den nådde enden på den bergryg­ gen som stakk ut fra Ered Nimrais og skilte den fra Celos [se kartet som hører til bind III av Ringenes Herre '] rant den ut i en bred og grunn senkning. Den rant en stund ned gjennom denne og dannet en liten innsjø ved sydenden før den skar seg gjennom en bergrabb og igjen hastet videre for å flyte sammen med Serni. Da Nimrodel flyktet fra Lorien sies det at hun gikk seg vill i Hvitfjellene mens hun lette etter havet, til hun omsider (hvilken vei eller fjellpass hun brukte sies det intet om) kom til en elv som minnet henne om hen­ nes egen bekk i Lorien. Hennes hjerte ble lettere, og hun satt ved en sjø og så stjernene speile seg i dens dunkle vann og lyttet til fos­ sefallene som førte elven videre på dens ferd mot havet. Der falt hun inn i en dyp utmattelsens søvn, og så lenge sov hun at hun ikke kom ned i Belfalas før Amroths skip var blitt blåst til havs og han selv ble borte mens han forsøkte å svømme tilbake til Belfalas. Denne legenden var velkjent i Dor-en-Ernil (Fyrstens Land),14 og navnet var utvilsomt gitt til minne om den. Essayet fortsetter med en kort forklaring på hvordan Amroths stilling som konge over Lorien forholdt seg til Celeborns og Galadriels styre der:

Loriens folk var allerede dengang [det vil si på den tiden Amroth forsvant] stort sett som de var ved slutten av tredje tideverv: opp­ rinnelig skogalver, men styrt av fyrster med sindarsk blod i årene (som også Thranduils rike i de nordlige delene av Myrkskog; skjønt hvorvidt Thranduil og Amroth var beslektet vites nå ikke.)15 Imidlertid var de blitt svært oppblandet med noldoer (med sin­ darsk som talemål) som var kommet gjennom Moria etter Saurons ødeleggelse av Eregion i år 1697 av annet tideverv. På den tid dro Elrond mot vest [szc; betyr antakelig bare at han ikke krysset Tåkefjellene] og grunnla tilfluktsstedet Imladris; men Celeborn dro først til Lorien og befestet det i tilfelle Sauron noengang senere skulle forsøke å krysse Anduin. Men da Sauron trakk seg tilbake til Mordor og var (ble det meldt) fullt beskjeftiget med erobringer i Østen, sluttet Celeborn seg atter til Galadriel i Lindon. Dette kartet, som viser deler av Gondor, Rohan og Mordor i stor skala, finnes beklageligvis ikke i alle norske utgaver av boken. Se også note 14. O.a.

HISTORIEN OM GALADRIEL OG CELEBORN

267

Lorien hadde deretter gjennom lange år fred og kunne ligge der ubemerket under sin egen konge Amdirs styre, like til Numenors undergang og Saurons plutselige tilbakekomst til Midgard. Amdfr adlød Gil-galads kallelse og førte en så stor styrke som han kunne mønstre inn i Det siste forbund, men han falt i Dagorlad-slaget og størsteparten av hans hærmakt med ham. Hans sønn Amroth ble konge. Denne beretningen strider naturligvis sterkt mot det som oppgis i «Vedrø­ rende Galadriel og Celeborn». Amroth er ikke lenger sønn av Galadriel og Celeborn, men av Amdir, en fyrste av sindarsk herkomst. Den eldre histo­ rien om Galadriels og Celeborns bånd til Eregion og Lorien later til å ha blitt omformet på mange viktige punkter, men det er uråd å avgjøre hvor mye av den som ville ha blitt beholdt i en eventuell ferdig skrevet tekst. Celeborns tilknytning til Lorien er nå plassert mye tidligere (for i «Vedrørende Galad­ riel og Celeborn» dro han overhodet ikke til Lorien i annet tideverv; og vi får her vite at mange noldoalver reiste gjennom Moria til Lorien etter at Ere­ gion var lagt øde. I den tidligere beretningen finnes det ingen antydning om dette, og forflytningen av «beleriandske» alver til Lorien fant sted under fre­ delige forhold mange år tidligere (s. 259). Det ligger implisitt i utdraget som nettopp er gjengitt at Celeborn ledet denne utvandringen til Lorien etter Eregions fall, mens Galadriel reiste til Gil-galad i Lindon; men annetsteds, i en tekst som er samtidig med denne, sies det uttrykkelig at de begge på den tid «reiste gjennom Moria med et betydelig følge av landflyktige noldoer og bodde så i Lorien i mange år». Det hverken påstås eller benektes i disse sene skriftene at Galadriel (eller Celeborn) hadde noen tilknytning til Lorien før 1697, og det finnes ingen andre referanser utenfor «Vedrørende Galadriel og Celeborn» til Celebrimbors opprør (en eller annen gang mellom 1350 og 1400) mot deres styre i Eregion, eller til at Galadriel på den tid reiste til Lorien og tok opp styret der mens Celeborn ble tilbake i Eregion. De sene tekstene gjør det ikke klart hvor Galadriel og Celeborn tilbragte de mange årene i annet tideverv etter at Sauron ble slått i Eriador; i alle fall nevnes aldri senere deres svært langvarige opphold i Belfalas (s. 263). Omtalen av Amroth fortsetter:

Men i løpet av tredje tideverv fyltes Galadriel av bange anelser, og med Celeborn reiste hun til Lorien og ble lenge der hos Amroth, og hun var særlig ivrig etter å få høre alle tidender og rykter om den voksende skygge i Myrkskog og Dol Guldurs mørke festning. Men hans folk var vel tilfreds med Amroth; han var tapper og vis, og hans lille rike var ennå velstående og fagert. Etter lange reiser for å

268

UFULLENDTE FORTELLINGER

samle opplysninger i Rhovanion, fra Gondor og Mordors grenser til Thranduil i nord, reiste derfor Celeborn og Galadriel over fjel­ lene til Imladris, og der bodde de i mange år; for Elrond var deres frende, siden han tidlig i tredje tideverv [i år 109 ifølge Fortellingen om årenes løp] hadde ektet deres datter Celebrian. Etter ulykken i Moria [i år 1980] og de sorger som rammet Lorien, som nå var uten hersker (for Amroth var druknet i havet i Belfalasbukten og etterlot seg ingen arving), dro Celeborn og Galadriel tilbake til Lorien, og folket hilste dem velkommen. De bodde der så lenge det tredje tideverv varte, men de tok seg ikke navn av konge eller dronning; for de sa at de bare var verger for dette lille, men vakre rike, den siste alvenes utpost mot øst. Et annet sted finnes én ytterligere referanse til deres bevegelser i disse årene:

To ganger vendte Celeborn og Galadriel tilbake til Lorien før Det siste forbund og slutten av annet tideverv; og i tredje tideverv, da skyggen av Sauron som gjenvant sin styrke viste seg, bodde de igjen der gjennom lange tider. I sin visdom så Galadriel at Lorien ville være et feste og et nøkkelpunkt for å hindre Skyggen i å krysse Anduin i krigen som uavvendelig måtte komme før den atter ble overvunnet (om dette skulle være mulig); men at det trengte et ster­ kere og et visere styre enn det skogalvene selv kunne stå for. Ikke desto mindre var det ikke før ulykken i Moria, da Saurons krigs­ makt, ved midler utenfor det Galadriels fremsyn kunne vise henne, vitterlig krysset Anduin og Lorien stod i stor fare, dets konge borte, dets folk på flukt og troende til å la det ligge øde så orkene kunne rykke inn, at Galadriel og Celeborn varig tok bolig i Lorien, og overtok styret der. Men de tok seg ikke navn av konge eller dronning, og de var vergene som, slik det nå falt ut, førte riket ukrenket gjennom Ringkrigen. I en annen etymologisk drøfting fra samme periode forklares navnet Amroth som et tilnavn som skrev seg fra at han bodde på en høy talan eller flet, plattformene av tre bygget høyt oppe i Lothloriens trær og som galadhrim bodde på (se Ringens brorskap II 6): det betød «han som klatrer opp, han som klatrer høyt».16 Det sies her at skikken med å bo i trær ikke var noe skogalvene i sin alminnelighet hadde for vane, men at den ble utviklet

HISTORIEN OM GALADRIEL OG CELEBORN

269

i Lorien ut fra landets art og beliggenhet: et flatt land uten brukelig sten, bortsett fra den som kunne brytes i fjellene vestenfor og med store vansker føres ned Sølverstrøm. Sin fremste rikdom hadde det i sine trær, en rest av de veldige skogene i Alders tid. Men selv i Lorien var det ikke slik at alle bodde i trær, og telain eller fletene var opprinnelig enten tilfluktssteder til bruk der­ som riket ble angrepet, eller som oftest (særlig de høyt oppe i store trær) utkikksposter som alveøyne kunne granske landet og dets grenser fra: for etter de første tusen år av tredje tideverv var Lorien blitt et land i urolig vakt­ somhet, og Amroth må ha levd i stigende bekymring helt siden Dol Guldur ble bygget i Myrkskog.

En slik utkikkspost, brukt av vokterne ved de nordlige grensene, var fleten som Frodo tilbragte natten på. Også Celeborns bolig i Caras Galadhon hadde samme opprinnelse: dens høyeste flet, som Ringens brorskap aldri fikk se, var det høyeste punkt i riket. Tidli­ gere hadde Amroths flet på toppen av Cerin Amroths mektige haug eller ås, bygget ved mange henders strev, vært den høyeste, og den var først og fremst beregnet på å holde øye med Dol Guldur på den andre siden av Anduin. At disse telain ble omgjort til faste bosteder var en senere utvikling, og det var bare i Caras Galadhon at det fantes mange slike boliger. Men Caras Galadhon var egentlig en festning, og bare en liten del av galadhrim bodde innenfor dens murer. Til å begynne med ble det utvilsomt sett som noe bemerkel­ sesverdig å bo i slike hus høyt til værs, og Amroth var trolig den første som gjorde det. Dermed er det mest sannsynlig at navnet hans - det eneste som ble husket i senere legender - skrev seg fra at han holdt til huse på en høy talan. I en note til ordene «Amroth var trolig den første som gjorde det» heter det:

Om det da ikke var Nimrodel. Hun hadde andre beveggrunner. Hun elsket Nimrodels vann og fosser og ville ikke lenge være borte fra dem; men da tidene mørknet lå bekken for nær nordgrensen og i en trakt hvor få av galadhrim på den tid bodde. Kanskje var det fra henne at Amroth hentet tanken om å bo på en flet høyt oppe.17 Når vi vender tilbake til legenden om Amroth og Nimrodel som er gjen­ gitt ovenfor, reiser spørsmålet seg om hvor den lå, den «havnen lenger syd» hvor Amroth ventet på Nimrodel og hvor (som han fortalte henne) «mange av hans folk var reist i farne tider» (s. 264)? To avsnitt i Ringenes Herre kom­

270

UFULLENDTE FORTELLINGER

mer inn på dette spørsmålet. Det ene står i Ringens brorskap II 6, hvor Legolas, etter at han har sunget sangen om Amroth og Nimrodel, nevner «Belfalas bukt; og det var derfra Loriens alver satte seil». Den andre er å finne i Atter en konge N 9, hvor Legolas betraktet fyrst [eller prins] Imrahil av Dol Amroth og sa til ham: «Det er lenge siden Nimrodels folk forlot Loriens skoger, og likevel kan det skje at en får se at ikke alle seilte ut fra Amroths havn og vest over havet.» Og til dette svarte fyrst Imrahil: «Så er det sagt i sagnene i mitt land.» Sene og fragmentariske notater kan et stykke på vei forklare disse referan­ sene. I en drøfting av indre språklige og politiske påvirkninger i Midgard (fra 1969 eller senere) nevnes således i forbifarten det faktum at kystlandene i Belfalasbukten ennå for det meste lå øde på den tid da numenoreanerne eta­ blerte sine tidligste bosetninger der, «bortsett fra en havn og en liten boset­ ning av alver noe syd for sammenløpet av Morthond og Ringlo» (det vil si like nord for Dol Amroth.

Denne var, ifølge de overleveringer man hadde i Dol Amroth, blitt grunnlagt av sjøfarende sindaer fra de vestlige havnene i Beleriand som flyktet i tre små skip dengang Morgoths makt overveldet elda­ ene og atani; men den fikk senere tilsig av eventyrere blant skogalvene som kom ned Anduin på leten etter havet. Skogalvene (bemerkes det her) «ble aldri helt og holdent fri for en uro og en lengten etter havet som til sine tider drev enkelte av dem til å begi seg på vandring fra sine hjem». For å sette denne fortellingen om de «tre små skip» i forbindelse med overleveringene nedtegnet i Silmarillion måtte vi trolig gå ut fra at de flyktet fra Brithombar eller Eglarest (Falas-havnene på vestkys­ ten av Beleriand) dengang disse ble ødelagt i året etter Nirnaeth Arnoediad {Silmarillion s. 200), men at mens Cfrdan og Gil-galad opprettet et tilflukts­ sted på Balars Øy, seilte alvene på disse tre skipene mye lenger sydover langs kystene, til Belfalas. Men en helt annen forklaring, som legger grunnleggelsen av alvehavnen til en senere tid, blir gitt på en ikke ferdigskrevet papirlapp om opprinnelsen til navnet Belfalas. Det sies her at mens leddet Bel- uten tvil er avledet av et førnumenoreansk navn, var det egentlig av sindarsk opphav. Notatet tørker inn før noen ytterligere opplysninger blir gitt om Bel-, men grunnen som oppgis for å hevde at det opprinnelig var sindarsk er at «der fantes et lite, men viktig, innslag i Gondor av en helt enestående art: en eldarsk bosetning». Etter at Thangorodrim ble knust vandret alvene i Beleriand øst over Blåfjellene inn i Eriador, om de da ikke tok skip over Storhavet eller ble tilbake i Lindon; men det synes ikke desto mindre som om det var en gruppe av sindaer som

HISTORIEN OM GALADRIEL OG CELEBORN

271

dro sydover i begynnelsen av annet tideverv. De utgjorde en rest av Doriaths folk som fremdeles næret sitt nag mot noldoene; og etter at de en tid hadde oppholdt seg i Gråhavnene, hvor de lærte skipsbyggingens kunst, «reiste de i årenes løp for å finne et sted hvor de kunne leve sine egne liv, og til sist slo de seg ned ved Morthonds munning. Det fantes fra før av en primitiv fiskerhavn der, men fiskerfolket flyktet opp i fjellene av frykt for eldaene.»18 I et notat skrevet i desember 1972 eller senere, blant min fars siste skrive­ rier om temaet Midgard, finnes en drøfting av det alviske islettet i menneskeætten, om at det kunne sees i og med at de som var av alvisk herkomst ikke hadde skjegg (det var et kjennetegn for alle alver at de manglet skjeggvekst); og det bemerkes her i forbindelse med Dol Amroths fyrstelige hus at «denne ættelinjen hadde et spesielt alvisk islett ifølge dens egne legender» (med en henvisning til ordvekslingen mellom Legolas og Imrahil i Atter en konge V 9, sitert over).

Som Legolas’ omtale av Nimrodel viser, fantes det en eldgammel alvisk havn like ved Dol Amroth og en liten bosetning av skogalver fra Lorien der. Legenden om fyrstens avstamning var at en av hans tidligste stamfedre hadde ektet en alvemø: i enkelte versjoner ble hun endog (og åpenbart usannsynlig) sagt å ha vært Nimrodel selv. I andre beretninger, og mer sannsynlig, var det en av Nimrodels ledsagere som ble borte i de øvre fjelldalene. Denne senere utgaven av legenden finnes i en mer detaljert utforming i en note vedheftet en upublisert genealogi over Dol Amroths ættelinje fra Angelimar, den tyvende fyrste, far til Adrahil, far til Imrahil, fyrste av Dol Amroth på Ringkrigens tid:

Ifølge overleveringene i hans eget hus var Angelimar den tyvende i ubrutt linje fra Galador, første herre til Dol Amroth (ca. tredje tideverv 2004-2129). Ifølge de samme overleveringene var Galador sønn av Imrazor Numenoreaneren, som bodde i Belfalas, og alvefruen Mithrellas. Hun var en av Nimrodels ledsagere, én blant mange av de alvene som flyktet til kysten omkring år 1980 av tredje tideverv, da ondskapen viste seg i Moria; og Nimrodel og hennes terner kom på villstrå i de skogkledte åsene og forsvant. Men i denne fortellingen sies det at Imrazor gav Mithrellas ly og tok henne til sin hustru. Men da hun hadde båret ham en sønn, Gala­ dor, og en datter, Gilmith, listet hun seg bort nattestid, og han så henne aldri mer. Men skjønt Mithrellas var av den ringere skogalv-

272

UFULLENDTE FORTELLINGER

slekten (og ikke av høyalvene eller de grå) het det seg alltid at her­ rene til Dol Amroths hus og slekt var like edle av blod som de var vakre i ansikt og sinn. Elessar Det er lite mer å finne angående historien om Celeborn og Galadriel i de skriftene som ikke er utgitt, unntatt et svært uferdig firesiders manuskript som bærer tittelen «Elessar». Det er et førsteutkast, men har et par rettelser med blyant; andre versjoner finnes ikke. Det lyder, med enkelte helt ubety­ delige redaksjonelle endringer, som følger:

Det fantes i Gondolin en edelstensmed ved navn Enerdhil, den fremste i denne kunst blant noldoene etter Féanors død. Enerdhil elsket alle grønne ting som vokste, og hans største fryd var å se sol­ lyset gjennom trærnes løv. Og han fikk i sinne å lage en edelsten som solens klare lys skulle være fanget i, men edelstenen skulle være grønn som løvet. Og han laget denne gjenstand, og endog nol­ doene undret seg storlig over den. For det sies at de som så gjen­ nom denne sten, så slikt som var visnet eller brent leget igjen eller som de hadde vært i sin ungdoms fylde, og at hendene til den som holdt den bragte legedom for alle skader til alle som de rørte ved. Denne kostelige sten gav Enerdhil til Idril, kongens datter, og hun bar den på sitt bryst; og på dette vis ble den frelst dengang Gondo­ lin ble herjet med brann. Og før Idril satte seil sa hun til sin sønn Eårendil: «Elessar etterlater jeg i din varetekt, for Midgard er til­ føyet fryktelige sår som du kanhende skal hele. Men ikke skal du overgi den i noen annens hender.» Og ved Sirions havn fantes vis­ selig mange sår å hele både på menn og på alver, og på dyr som flyktet dit ned fra Nordens skrekk; og så lenge som Eårendil bodde der ble de helbredet og trivdes, og alle ting var for en tid grønne og fagre. Men da Eårendil begynte med sine store reiser vidt over hav, bar han Elessar på sitt bryst, for midt i all hans søken stod alltid tanken der for ham: at han kanskje kunne finne Idril igjen; og hans første minne om Midgard var den grønne stenen over hennes bryst mens hun sang over hans vugge dengang Gondolin ennå stod i blomst. Slik gikk det til at Elessar ble borte da Eårendil ikke mer vendte tilbake til Midgard. I senere tideverv fantes atter en Elessar, og om denne sies to ting, skjønt hvilken av dem som er sannhet kunne bare De vise fortelle

HISTORIEN OM GALADRIEL OG CELEBORN

273

som nå er borte. For somme sier at den andre vitterlig bare var den første som ved valaenes nåde ble gitt tilbake; og at Oldrin (som var kjent i Midgard som Mithrandir) bragte den med seg ut av Vesten. Og en vakker dag kom Olorin til Galadriel, som nå holdt til huse under trærne i Store Grønnskog; og de talte lenge med hverandre. For hennes landflyktighets år begynte å hvile tungt på Noldoenes frue og hun lenget etter tidender om sin slekt og etter det signede land hvor hun var født, og var dog uvillig til å oppgi Midgard [denne setningen ble endret til å lyde: men var ennå ikke tillatt å oppgi Midgard]. Og da Oldrin hadde sagt henne mange tidender sukket hun og sa: «Jeg sørger i Midgard, for løvet faller og blomster blekner; og mitt hjerte vansmekter, for det minnes trær og gress som aldri dør. Disse ville jeg gjerne ha i mitt hjem.» Da sa Olorin: «Ville du da ha Elessar?» Og Galadriel sa: «Hvor er nå Eårendils sten? Og Enerdhil som gjorde den er borte.» «Hvem vet?» sa Olorin. «Visselig», sa Galad­ riel, «for de vest over havet, som nærpå alt annet som er fagert. Og må Midgard så blekne og forgå for alltid?» «Dette er dets skjebne,» sa Oldrin. «Men for en liten stund kunne dog dette bøtes om Eles­ sar skulle vende tilbake. For en liten stund, til Menneskenes tid er inne.» «Om - og hvorledes kunne dog dette skje,» sa Galadriel. «For visselig er valaene nå tatt bort og Midgard er fjernt fra deres tanke, og alle som klamrer seg til det ligger under en skygge.» «Det er ikke så,» sa Oldrin. «Deres øyne er ikke tilsløret eller deres hjerter forherdet. Og som tegn derpå skal du se dette!» Og han holdt Elessar frem foran henne, og hun så på den og undret seg. Og Oldrin sa: «Denne bringer jeg til deg fra Yavanna. Bruk den som du formår, og for en tid skal du gjøre det land du bor i til det fagreste sted i Midgard. Men den er ikke din til å eie. Du skal gi den videre når tiden er inne. For før du blir trett og til sist oppgir Mid­ gard skal én komme som skal motta den fra din hånd, og hans navn skal være stenens: Elessar skal han kalles.»19 Den andre fortellingen lyder slik: at for lenge siden, før Sauron forledet smedene i Eregion, kom Galadriel dit, og hun sa til Cele­ brimbor, den fremste av alvesmedene: «Jeg kjenner sorg i Midgard, for løvet faller og blomstene visner som jeg hadde kjær, så at det land som jeg bor i fylles av et vemod som ingen vår kan forjage.» «Hvorledes kunne det ellers være for eldaene, om de klamrer seg til Midgard?» sa Celebrimbor. «Vil du da fare vest over havet?»

274

UFULLENDTE FORTELLINGER

«Nei,» sa hun. «Angrod er borte og Aegnor er borte og Felagund er ikke mer. Av Finarfins barn er jeg den siste.20 Men mitt hjerte er ennå stolt. Hva galt gjorde Finarfins gylne hus, at jeg skulle tigge om valaenes nåde, eller la meg nøye med en øy i havet, jeg, hvis fødeland var Aman det signede? Her er jeg mektigere.» «Hva er det da du vil?» sa Celebrimbor. «Jeg vil ha trær og gress omkring meg som ikke dør - her i det land som er mitt,» svarte hun. «Hvor er det blitt av eldaenes kunnen?» Og Celebrimbor sa: «Hvor er nå Eårendils sten? Og Enerdhil er borte som gjorde den.» «De har fart vest over havet,» sa Galadriel, «sammen med nesten alt annet som er fagert. Men må Midgard så blekne og forgå for alltid?» «Dette er dets skjebne, vil jeg mene,» sa Celebrimbor. «Men du vet at jeg har deg kjær (enskjønt du vendte deg til Celeborn av trærne), og for denne kjærlighets skyld skal jeg gjøre hva jeg kan, om det skulle kunne lykkes at din sorg kunne minkes ved min kunst.» Men han sa ikke til Galadriel at han selv kom fra Gondolin for lenge siden, og hadde vært en venn av Enerdhil, skjønt hans venn i de fleste saker overgikk ham. Men om ikke Enerdhil hadde vært, ville Celebrimbor hatt videre ry. Han tenkte derfor nøye etter, og påbegynte et langvarig og besværlig arbeid, og for Galad­ riel laget han så det største av alle sine verker (uten alene de Tre ringer). Og det sies at mer følsom og klar var den grønne sten han laget enn Enerdhils, men dog var det mindre kraft i dens lys. For mens Enerdhils sten hentet sitt lys fra solen i dens ungdom, var allerede mange år gått hen før Celebrimbor begynte sitt arbeid, og ingen steder i Midgard var lyset så klart som det hadde vært, for selv om Morgoth var blitt støtt ut i Tomrommet og aldri mer kunne komme inn, hvilte hans fjerne skygge over det. Strålende var ikke desto mindre Celebrimbors Elessar; og han satte den inn i en stor brosje av sølv, formet som en ørn som stiger på utstrakte vin­ ger.21 Og når hun brukte Elessar, vokste alle ting seg fagre omkring Galadriel, helt til Skyggen kom til Skogen. Men senere, da Nenya, den fremste av de Tre,22 ble sendt til henne fra Celebrimbor, trengte hun den (som hun trodde) ikke mer, og hun gav den til sin datter Celebrian, og således kom den til Arwen og til Aragorn som ble kalt Elessar.

HISTORIEN OM GALADRIEL OG CELEBORN

275

Helt til slutt står det skrevet:

Elessar ble laget i Gondolin av Celebrimbor og gikk således til Idril og deretter til Eårendil. Men den ble borte. Men den andre Elessar ble likeledes laget av Celebrimbor i Eregion etter ønske fra fru Galadriel (som han hadde kjær), og den lå ikke under den Ene, for den var laget før Sauron reiste seg på ny. Denne fortellingen har visse trekk til felles med «Vedrørende Galadriel og Celeborn», og ble trolig skrevet på omtrent samme tid, eller litt tidligere. Her er Celebrimbor atter en gang en edelstensmed fra Gondolin snarere enn en av féanorianerne (jfr. s. 258); og Galadriel omtales som uvillig til å oppgi Midgard (jfr. s. 256) - skjønt teksten senere ble endret og forestillingen om et forbud ført inn, og på et senere punkt i handlingen snakker hun om valaenes nåde. Enerdhil forekommer ikke i noe annet manuskript; og de avsluttende ordene i teksten viser at Celebrimbor skulle erstatte ham som skaperen av Elessar i Gondolin. Av Celebrimbors kjærlighet til Galadriel finnes det intet spor noe annet sted. I «Vedrørende Galadriel og Celeborn» antydes det at han kom til Eregion i deres selskap (s. 258); men i den samme teksten, som i Silmarillion, møtte Galadriel Celeborn i Doriath, og det er vanskelig å forstå Celebrimbors ord «enskjønt du vendte deg til Celeborn av trærne». Dunkel er også referansen til at Galadriel bodde «under trærne i Store Grønnskog». Dette kunne oppfattes som en utvidet bruk (som ikke forekommer noe annet sted) av uttrykket til å omfatte skogene i Lorien på den andre siden av Anduin; men at «Skyggen kom til Skogen» viser utvilsomt til at Sauron eta­ blerer seg i Dol Guldur, noe som i tillegg A (III) til Ringenes Herre er kalt «Skyggen i Skogen». Dette kan tyde på at Galadriels makt en gang strakte seg inn i de sydlige delene av Store Grønnskog; og støtte for dette synet kan man finne i «Vedrørende Galadriel og Celeborn», s. 259, hvor riket Lorinand (Lårien) sies å ha strakt seg «inn i skogene på begge sider av Storelven, og omfattet også den trakten hvor Dol Guldur senere lå». Det er dessuten mulig at den samme forestillingen var forutsatt i påstanden i tillegg B til Ringenes Herre, i den innledende noten til Fortellingen om årenes løp i annet tideverv, slik den lød i førsteutgaven: «mange av sindaene reiste østover og grunnla riker i skogene langt borte. De fremste av disse var Thranduil mot nord i Store Grønnskog, og Celeborn mot syd i skogen.» I den reviderte utgaven er denne bemerkningen om Celeborn sløyfet, og i stedet finner man en refe­ ranse til at han hadde tilhold i Lindon (sitert over, s. 250). Helt til slutt kan det bemerkes at den helbredende kraften som her tilleg­ ges Elessar i Sirionhavnene, i Silmarillion (s. 251) tilskrives silmarillen.

276

UFULLENDTE FORTELLINGER

NOTER 1 Se tillegg E, s. 289. 2 I en note til upublisert materiale sies det at alvene i Harlindon, eller Lindon syd for Lune, for det meste var av sindarsk opphav, og at området var et len under Celeborns styre. Det er naturlig å sette dette i forbindelse med opplysningen i tillegg B; men det er også mulig at det er en senere periode det henvises til, for både Galadriel og Celeborns reiser og deres opp­ holdssteder etter Eregions fall i 1697 er uhyre vanskelige å utrede. 3 Jfr. Ringens brorskap I 2: «Den eldgamle øst-vest-veien gikk gjennom Hobsyssel til den endte i Gråhavnene, og dvergene hadde alltid brukt den når de skulle til gruvene sine i Blåryggen.» 4 Det fortelles i tillegg A (III) til Ringenes Herre at de gamle byene Nogrod og Belegost ble ødelagt dengang Thangorodrim ble knust; men i Fortellingen om årenes løp i tillegg B heter det: «ca. 40 Mange dverger forlater sine gamle byer i Ered Luin og drar til Moria, og det blir et folkerikt sted.» 5 I en note til teksten forklares det at Lorinand var det nandorske navnet på dette området (senere kalt Lorien og Lothlorien), og at det inneholdt det alviske ordet for «gyllent lys»: «gull-dalen». Quenyaformen ville være Laurenandé, sindaformen Glornan eller Nan Laur. Både her og ellers er navnets betydning forklart ved å vise til de gylne mallorntrærne i Lothlorien; men de ble bragt dit av Galadriel (se s. 188 om fortellingen om deres opprin­ nelse), og i en annen, senere, drøfting er selve navnet Lorinand sagt å være en forvanskning, etter at mallorntrærne var innført, av et enda eldre navn Lindorinand, «Dalen i sangernes land». Ettersom alvene i dette landet opprinnelig var telerier, finnes her uten tvil det navnet teleriene brukte om seg selv, lindar, «sangerne». Ut fra mange andre drøftinger av Lothloriens navn, drøftinger som til en viss grad motsier hverandre, viser det seg at alle de senere navnene trolig skyldtes Galadriel selv, som førte sammen ulike ledd: lauré «gull», nan(d) «dal», ndor «land», lin- «synge»; og som i Laurelindorinan «Det syngende gulls dal» (som Treskjegg fortalte hobbitene var det tidligere navnet) bevisst gav en gjenklang av navnet på Det gylne tre som vokste i Valinor, «og som det er tydelig at Galadriel år om annet lenget etter mer og mer, helt til hennes lengsel var blitt et overveldende savn for henne». Selve navnet Lorien var opprinnelig quenyanavnet på et område i Valinor, ofte brukt som navn på valaen (Irmo) som det hørte under: «et hvilens sted med skyggefulle trær og spring­ vann, en lindring for bekymring og sorg». Den videre endringen fra Lorinand «Gulldalen» til Lorien «kan meget vel skyldes Galadriel selv», for «likheten kan ikke være tilfeldig. Hun hadde forsøkt å gjøre Lorien til et tilfluktssted og en øy av fred og skjønnhet, et minnes­ merke over fordums dager, men nå var hun full av savn og bange anelser, for hun visste at den gylne drømmen ilte frem mot en grå oppvåkning. Man kan merke seg at Treskjegg for­ tolket Lothlorien som ’Drømmenes Blomst’.» I «Vedrørende Galadriel og Celeborn» har jeg beholdt navnet Lorinand tvers igjennom, selv om dette navnet dengang fortellingen ble skrevet var ment å være det opprinnelige og eldgamle nando-navnet på området, og fortellingen om hvordan Galadriel bragte med seg mallorntrær dit ennå ikke var laget. 6 Dette er en senere endring; opprinnelig stod det at Lorinand ble styrt av innfødte fyrster. 7 I en isolert note som ikke kan tidfestes sies det at skjønt navnet Sauron er brukt før dette i Fortellingen om årenes løp, så var i virkeligheten ikke navnet hans, som tydet på at han var den samme som Morgoths mektige stattholder i Silmarillion, kjent før omkring år 1600 av annet tideverv, tiden da den Ene ring ble smidd. Den gåtefulle ånden som var fiendtlig inn­ stilt overfor alver og edain ble oppdaget like etter år 500, og av numenoreanerne først av Aldarion mot slutten av det åttende århundre (omtrent på den tiden han grunnla havnen i Vinyalondé, s. 197). Men den hadde ikke noe kjent utspring. Sauron søkte å holde sine to sider, fiende og frister, klart fra hverandre. Da han kom til noldoene tok han seg en falsk og fager skikkelse (et slags etterlignet forvarsel om istarene senere), og et fagert navn: Artano «høy-smed», eller Aulendil, som betyr en som er viet til valaen Aules tjeneste. (I Om Mak­ tens ringer, s. 291, var navnet Sauron ga seg selv på denne tiden Annatar, Gavefyrsten, men dette navnet nevnes ikke her.) Noten fortsetter med å si at Galadriel ikke lot seg narre og sa

HISTORIEN OM GALADRIEL OG CELEBORN

8

9

10

11

12 13 14

15 16

17 18

19

277

at denne Aulendil ikke hørte til Aules folk i Valinor, «men dette er ikke avgjørende, siden Aule var til før ’Byggingen av Arda’, og det er faktisk mest sannsynlig at Sauron var en av maiaene som hørte inn under Aule, forført ’før Arda tok til’ av Melkor». Sammenlign med dette de første setningene i Om Maktens ringer. «Like fra urtiden var Sauron av maiafolket til....Ved Ardas begynnelse lokket Melkor ham til å tjene seg». I et brev skrevet i september 1954 sa min far: «Ved begynnelsen av annet tideverv var han [Sauron] ennå vakker å se til, eller kunne ennå ta på seg en vakker ytre form - og var når sant skal sies heller ikke ond tvers igjennom, ikke om ikke alle «reformatorer» som ønsker å skynde på med «rekonstruksjon» og «reorganisasjon» er onde tvers igjennom, selv før stolt­ het og begjæret etter å tvinge sin vilje igjennom fortærer dem helt. Den spesielle grenen av høyalver som det er tale om, noldoene eller lærdomsmesterne, var alltid sårbare m.h.t. Vitenskap og teknologi’, som vi ville kalle det: de ønsket å ha den kunnskapen Sauron vit­ terlig satt inne med, og de av dem som bodde i Eregion ville ikke lytte til Gil-galads og Elronds advarsler. Det spesielle ’begjæret’ Eregion-alvene lå under for - en ’allegori’, om du vil, på en forkjærlighet for maskineri og tekniske innretninger - er også symbolisert ved deres særlige vennskap med dvergene i Moria.» Galadriel kan ikke ha gjort bruk av Nenyas kraft før lang tid senere, etter at Herskerringen var tapt; men det må innrømmes at teksten ikke på noen måte antyder dette (selv om det er sagt rett ovenfor at hun gav Celebrimbor det råd at alveringene aldri burde brukes). Teksten ble rettet så den lød «det første møte i Det hvite råd». I Fortellingen om årenes løp er opprettelsen av Det hvite rådhenlagt til år 2463 av tredje tideverv; men det kan være at navnet på rådet i tredje tideverv bevisst ble valgt for å minne om dette rådet fra en langt tid­ ligere tid, særlig siden flere av de fremste medlemmene av det senere hadde vært medlemmer av det første. Tidligere i denne teksten (s. 260) blir det sagt at Gil-galad gav Narya, Den røde ring, til Cir­ dan straks han selv mottok den fra Celebrimbor, og dette stemmer med det som sies i tillegg B til Ringenes Herre og i Om Maktens ringer om at Cirdan hadde den fra begynnelsen av. Utsagnet her, som altså ikke stemmer med de andre, ble tilføyd i margen. Om skogalvene og deres språk se tillegg A, s. 279. Se tillegg C, s. 283, om Loriens grenser. Opprinnelsen til navnet Dor-en-Ernil er ikke oppgitt noe sted; det forekommer ellers bare på det store kartet over Rohan, Gondor og Mordor i Ringenes Herre. På dette kartet er det plassert på motsatt side av fjellene fra Dol Amroth, men det at det forekommer i denne sam­ menheng tyder på at Ernil var fyrsten av Dol Amroth (som det i alle tilfeller ville ha vært nærliggende å tro). Se tillegg B, s. 280, om skogalvenes sindarske fyrster. Forklaringen forutsetter at det første leddet i navnet Amroth er det samme alviske ordet som quenya amba «opp», som også forekommer i sindarsk amon, en ås eller et fjell med bratte sider; mens det andre leddet er avledet fra en stamme rath- som betyr «klatre» (hvorav også substantivet rath, som, på det numenoreanske sindamålet som i Gondor ble brukt til å navngi steder og personer, ble anvendt på alle de lengre gatene og stredene i Minas Tirith, som nesten uten unntak løp i skråninger: dermed Rath Dinen, Den stille gate [i Atter en konge kalt Stillhetens Gate] som førte ned fra Festningen til kongenes gravmæler). I den «kortfattede gjenfortellingen» av legenden om Amroth og Nimrodel sies det at Amroth bodde i Cerin Amroths trær «på grunn av sin kjærlighet til Nimrodel» (s. 263). Stedet hvor alvehavnen i Belfalas lå, er merket med navnet Edhellond («Alve-havn», se til­ legget til Silmarillion under edhel og lond) på det dekorerte kartet over Midgard laget av Pauline Baynes; men jeg har ikke funnet at dette navnet forekommer noe annet sted. Se til­ legg D, s. 284. Jfr. The Adventures of Tom Bombadil (1962), s. 8: «I Langstrand og Dol Amroth fantes tallrike overleveringer om de eldgamle alviske bosetningene, og om havnen ved Morthonds munning som ’skip med vestlig kurs’ hadde seilt fra så langt tilbake som til Eregions fall i annet tideverv.» Dette er i samklang med avsnittet i Ringens brorskap II 8, hvor Galadriel gir Aragorn den grønne stenen og sier: «Bær fra denne stund det navn som ble deg forutsagt, Elessar, Alvesteinen av Elendils hus!»

278

UFULLENDTE FORTELLINGER

20 Teksten her og umiddelbart nedenfor har Finrod, som jeg har endret til Finarfin for å unngå forvirring. Før den reviderte utgaven av The Lord of the Rings (Ringenes Herre} kom ut i 1966, endret min far Finrod til Finarfin, mens hans sønn Felagund, tidligere kalt Inglor Felagund ble Finrod Felagund. To avsnitt i tilleggene B og F ble endret i overensstemmelse med dette i den reviderte utgaven. - Det er verdt å merke seg at Orodreth, konge av Nargothrond etter Finrod Felagund, ikke her nevnes av Galadriel som en av hennes brødre. Av en grunn jeg ikke kjenner til forflyttet min far den andre kongen av Nargothrond og gjorde ham til et medlem av samme familie i neste generasjon; men denne og beslektede genealogiske endringer ble aldri innarbeidet i fortellingene i Silmarillion. 21 Jfr. beskrivelsen av Alvestenen i Ringens brorskap II 8: «Så løftet [Galadriel] opp av fanget en stor edelstein i klart grønt, innfattet i en sølvbrosje som var smidd i form av en ørn med utbredte vinger; og idet hun holdt den opp flammet steinen lik solen når den skinner gjen­ nom bladene om våren.» 22 Men i Atter en konge VI 9, hvor Den blå ring sees på Elronds finger, kalles den «Vilya, den mektigste blant de Tre».

TILLEGG

TILLEGG A SKOGALVENE OG DERES TALEMÅL Noen av nandoene, telerialvene som oppgav eldaenes marsj på østsiden av Tåkefjellene, bodde ifølge Silmarillion (s. 97) «gjennom lange tider [...] i sko­ gene i Storelvens dal» (mens andre, sies det, dro ned langs Anduin til dens munninger og andre igjen vandret inn i Eriador: fra disse siste nedstammet grønnalvene i Ossiriand). I en sen etymologisk drøfting av navnene Galadriel, Celeborn og Lorien slås det uttrykkelig fast at skogalvene i Myrkskog og Lorien nedstammet fra telerialvene som ble tilbake i Anduindalføret:

Skogalvene (tawarwaith} var av opphav telerier, og dermed fjernt beslek­ tet med sindaene, skjønt de hadde vært skilt fra disse enda lenger enn teleriene i Valinor. De nedstammet fra de av teleriene som, under det store toget, ble motløse ved synet av Tåkefjellene og dryget i Anduindalen, og derfor aldri nådde Beleriand eller havet. De var dermed nærmere i slekt med nandoene (ellers kalt grønnalvene) i Ossiriand, som med tiden krys­ set fjellene og til sist kom inn i Beleriand.

Skogalvene skjulte seg bak forskansninger i skogene hinsides Tåkefjellene, og de ble et lite og spredt folk, knapt å skjelne fra avariene; men de husket ennå at de opprinnelig var eldaer, medlemmer av den tredje klan, og de tok vel imot de av noldoene og særlig av sindaene som ikke for vest over havet, men vandret mot øst [det vil si ved begynnelsen av annet tideverv]. Under ledelse av disse kom de igjen inn i ordnede forhold og gikk frem i visdom. Thranduil, far til Legolas av De ni vandrerne, var av sinda-ætt, og sindarsk ble talt i hans hus, skjønt ikke av hele hans folk. I Lorien, hvor mange av folket var sindaer av opphav, eller noldoer, overlevende fra Eregion [se s. 266], var sindarsk blitt hele folkets språk. På hvilken måte deres sindarske språk avvek fra det som ble brukt i Beleriand - se Ringens brorskap II 6, hvor Frodo forteller at det språket skogalvene

280

UFULLENDTE FORTELLINGER

talte seg imellom var ulikt det som ble brukt i Vesten - er selvsagt ikke lenger kjent. Trolig skilte det seg ikke ut i stort annet enn det som nå populært ville bli kalt «aksent»: hovedsakelig endringer i vokallyder og intonasjon store nok til å villede en som, som Frodo, ikke var særlig godt kjent med renere sindarsk. Naturligvis kan det også ha vært enkelte lokale ord og andre trekk som til syvende og sist var et resultat av innflytelse fra det tidligere skogalvmålet. Lorien hadde lenge vært svært avsondret fra verden utenfor. Sikkert er det at noen navn bevart fra dets fortid, slike som Amroth og Nimrodel, ikke fullt ut kan forklares ut fra sindarsk, selv om de passer formmessig. Caras synes å være et gammelt ord for en fest­ ning beskyttet med en vollgrav, og finnes ikke i sindarsk. Lorien er trolig en tilpasning til et eldre navn som nå er tapt [men tidligere ble det opprin­ nelige skogalviske eller nandorske navnet sagt å være Lorinand', se s. 276, note 5]. Se til disse bemerkningene tillegg F (I) til Ringenes Herre, delen merket «Om alvene», fotnoten (finnes bare i den reviderte utgaven). Et annet generelt utsagn angående skogalvisk finnes i en lingvistisk-historisk drøfting som skriver seg fra den samme sene perioden som den som nettopp ble sitert:

Til tross for at skogalvenes dialekter, dengang de igjen møtte sine slekt­ ninger som de så lenge hadde vært skilt fra, hadde utviklet seg i en retning så forskjellig fra sindarsk at de knapt var forståelige, var det ikke vanskelig å avsløre at språkene var i slekt som eldarske tungemål. Skjønt det å sam­ menligne skogalvenes dialekter med deres egen tale var noe som lærdomsmesterne fant ytterst interessant, særlig de av dem som var av noldorsk herkomst, er det lite som nå er kjent av skogalvisk. Skogalvene hadde ikke oppfunnet noen form for skriftspråk, og de som lærte denne kunsten av sindaene skrev på sindarsk som best de kunne. Ved slutten av tredje tide­ verv er det sannsynlig at skogalvmålene ikke lenger ble talt i de to områdene som var av betydning på Ringkrigens tid: Lorien og Thranduils rike i nordre Myrkskog. Alt som var bevart av dem i opptegnelsene var noen få enkeltord og en rekke person- og stedsnavn.

TILLEGG B SKOGALVENES SINDARSKE FYRSTER I tillegg B til Ringenes Herre, i den innledende noten til Fortellingen om åre­ nes løp i annet tideverv, heter det at «før Barad-dur ble reist var det mange blant sindar som for mot øst, og noen grunnla riker i skogene langt borte,

HISTORIEN OM GALADRIEL OG CELEBORN

281

hvor folket for det meste var skogalver. Thranduil, konge i nordre Store Grønnskog, var en av disse». I min fars sene filologiske skrifter kan man finne noen flere opplysninger om disse sindarske fyrstene over skogalvene. I ett essay sies således Thranduils rike å ha

strakt seg inn i skogene som omgav Ensomfjellet og vokste langs vestsiden av Langsjø før de landflyktige dvergene fra Moria slo seg ned der og før dragen kom. Alvefolket som tilhørte dette riket hadde vandret opp fra syd, for de var frender og granner til alvene i Lorien; men de hadde bodd i Store Grønnskog øst for Anduin. I annet tideverv hadde kongen deres, Oropher [far til Thranduil, far til Legolas] trukket seg nordover, forbi Sverdliljevollene. Dette gjorde han for å slippe bort fra Moria-dvergenes makt og påtrykk, for Moria var vokst til å bli den største av alle dvergeboliger historien vet å berette om; og også fordi han mislikte at Celeborn og Galadriel trengte seg inn i Lorien. Men ennå fantes det lite å frykte mellom Grønnskog og fjellene, og hans folk hadde stadig samrøre med sine slektninger tvers over elven, helt til Det siste forbunds krig. Til tross for skogalvenes ønske om å blande seg så lite som mulig inn i noldoenes og sindaenes forehavender, eller i noe annet folks anliggender, dverger, mennesker eller orker, var Oropher likevel vis nok til å forutse at det ikke ville bli fred før Sauron var nedkjempet. Han samlet derfor en stor hær fra sitt nå meget tallrike folk, og idet han sluttet seg til den mindre styrken som Malgalad av Lorien ledet, førte han skogalvenes hær til strid. Skogalvene var hardføre og tapre, men sammenlignet med eldaene fra Vesten var de dårlig utstyrt med rustninger og våpen; ennvidere var de uavhengige og ikke innstilt på å stille seg under øverste kommando av Gilgalad. Deres tap ble derfor verre enn nødvendig, selv i denne skrekkelige krig. Malgalad og mer enn halvparten av dem som fulgte ham omkom i det veldige Dagorladslaget da de ble avskåret fra hovedstyrken og drevet ut i Daudemyrene. Oropher stupte under det første angrepet på Mordor da han stormet frem i spissen for sine djerveste krigere før Gil-galad hadde gitt tegnet til fremrykning. Hans sønn Thranduil overlevde, men da kri­ gen var over og Sauron drept (som det syntes), førte han hjem knapt en tredjedel av den hæren som hadde marsjert til krig.

Malgalad av Lorien nevnes ikke noe annet sted, og sies ikke her å være far til Amroth. På den annen side fortelles det to ganger (s. 263 og 267 over) at Amdfr, Amroths far, ble drept i Dagorladslaget, og det synes derfor som om man rett og slett kan sette likhetstegn mellom Malgalad og Amdfr. Men hvil­ ket navn som erstattet det andre, vet jeg ikke. Essayet fortsetter:

282

UFULLENDTE FORTELLINGER

En lang fredsperiode fulgte, og skogalvene vokste seg tallrike igjen; men de var urolige og engstelige, for de kjente på seg det skifte i verden som tredje tideverv ville bringe. Menneskene tiltok også i antall og i makt. De numenoreanske kongenes velde strakte seg nordover mot Loriens gren­ ser og mot Grønnskog. Nordens frie menn (så kalt av alvene fordi de ikke stod under dunedains styre, og for det meste ikke hadde vært underkastet Sauron eller hans tjenere) spredte seg sydover: for det meste øst for Grønnskog, enda om noen slo seg ned i skogbrynene og på gressmarkene i Anduindalen. Ryktene fra landene lenger øst var mer illevars­ lende: villmennene var rastløse. De var folk som tidligere hadde tjent og tilbedt Sauron, og nå var de satt fri fra hans voldsherredømme, men ikke fra den ondskap og det mørke han hadde lagt inn i deres hjerter. Gru­ somme kriger herjet mellom dem, og noen av dem trakk seg derfor vest­ over, bort fra ufreden. Deres sinn var fulle av hat, og de regnet alle som bodde i Vesten som fiender som skulle drepes og plyndres. Men i Thranduils hjerte fantes en enda dypere skygge. Han hadde sett Mordors skrekk og kunne ikke glemme den. Om han så mot syd, fordunklet min­ net om den alltid solens lys, og enda han visste at Mordor nå var ødelagt og forlatt og voktet over av menneskenes konger, så sa frykten i hans hjerte ham at dets skrekk ikke var overvunnet for alltid: den ville reise seg igjen.

I et annet avsnitt skrevet på samme tid som det foregående sies det at da ett tusen år av tredje tideverv var gått hen og Skyggen falt over Store Grønn­ skog, så trakk skogalvene som Thranduil hersket over

seg tilbake etter hvert som den stadig bredte seg nordover, helt til Thran­ duil til sist grunnfestet sitt rike i den nordøstlige del av skogen og der grov ut en festning og store saler under jorden. Oropher var av sindarsk her­ komst, og hans sønn Thranduil fulgte uten tvil eksemplet fra kong Thin­ gol i Doriath i en langt tidligere tid; skjønt hans saler ikke kunne måle seg med Menegroth. Han hadde hverken kunstene eller rikdommen eller dvergenes bistand; og sammenlignet med alvene i Doriath var hans skogalvfolk udannede og grove. Oropher hadde kommet til dem sammen med bare en håndfull sindaer, og de var snart smeltet sammen med skogalvene, for de overtok deres språk og de tok seg navn som lignet skogalvenes og etter deres sed. Dette gjorde de med vilje; for de (og andre lignende even­ tyrere, glemt i legendene eller bare nevnt i all korthet) kom fra Doriath etter dets fall, og hadde intet ønske om hverken å forlate Midgard eller om å smelte sammen med de andre sindaene fra Beleriand, preget som disse var av de landflyktige noldoene som Doriaths folk ikke hadde synderlig til overs for. De ønsket når sant skal sies å bli skogalver og å vende tilbake,

HISTORIEN OM GALADRIEL OG CELEBORN

283

som de sa, til det enkle livet som falt naturlig for alvene før valaenes kal­ lelse hadde forstyrret det.

Ikke på noe sted (tror jeg) blir det gjort klart hvordan forholdet er ment å være mellom det at de sindarske herskerne over skogalvene i Myrkskog overtok skogalvmålet, som det står beskrevet her, og utsagnet sitert på s. 280 om at skogalvisk ikke lenger ble talt i Thranduils rike ved slutten av tredje tideverv. Se videre note 14 til «Ulykken ved Sverdliljevollene», s. 302.

TILLEGG C LORIENS GRENSER I tillegg A (I, iv) til Ringenes Herre heter det at kongeriket Gondor dengang det stod på høyden av sin makt i kong Hyarmendacil Is dager (tredje tide­ verv 1015-1149) strakte seg nordover «til Celebrant og Myrkskogs sørlige skogbryn». Min far påpekte flere ganger at dette ikke var riktig: den korrekte lesemåten skulle være «til Celebrants mark». Ifølge det han skrev sent i sitt liv om de innbyrdes påvirkningsforholdene mellom språkene i Midgard, så lå

Elven Celebrant [...] (Sølverstrøm) innenfor grensene av Loriens rike, og den reelle nordgrensen for kongeriket Gondor mot nord (vestenfor Anduin) var Limskirelven. Hele det gressbevokste landet mellom Sølver­ strøm og Limskirelven, som Loriens skoger i tidligere tider hadde strakt seg inn i mot syd, var i Lorien kjent som Parth Celebrant (det vil si Sølverstrøms mark eller innesluttede eng) og regnet som en del av riket, skjønt det ikke var befolket av dets alviske folk lenger enn til skogbry­ nene. I senere tider bygget Gondor en bro over Limskirelvens øvre løp, og besatte ofte den smale landstripen mellom nedre Limskirelv og Anduin som et ledd i forsvaret mot øst, siden de veldige buktningene i Anduin (der den kom raskt ned forbi Lorien og inn i lave og flate områder før den igjen kastet seg nedover, inn i slukten ved Emyn Muil) hadde mange grun­ ner og brede banker som en besluttsom og velutrustet hær kunne klare å krysse ved hjelp av flåter eller flytebrygger, særlig i de to slyngene mot vest, kjent som Nordre og Søndre Grunne. Det var om dette området at navnet Parth Celebrant ble brukt i Gondor; og med denne betydning ble det brukt til å fastsette den gamle nordgrensen. På Ringkrigens tid, da hele landet nord for Hvitfjellene (unntatt Anorien) så langt som til Limskir­ elven var blitt en del av kongeriket Rohan, ble navnet Parth Celebrant (Celebrants mark) bare brukt i forbindelse med det store slaget hvor Eorl

284

UFULLENDTE FORTELLINGER

Unge tilintetgjorde inntrengerne i Gondor [se s. 321].

I et annet essay bemerket min far at mens Loriens land mot øst og mot vest var avgrenset av Anduin og av fjellene (og han sier ingenting om at Loriens rike skulle ha strakt seg over Anduin, se s. 275), hadde det ingen klart fast­ lagte grenser mot nord og mot syd. Fra gammelt av hadde galadhrim gjort krav på å herske over skogene så langt som til fossene i Sølverstrøm hvor Frodo fikk sitt bad; mot syd hadde det strakt seg langt hinsides Sølverstrøm ned i et åpnere skogland med mindre trær som gled over i Fangornskogen, skjønt hjertet av riket alltid hadde ligget i landtungen mellom Sølverstrøm og Anduin hvor Caras Galadhon stod. Det fantes ingen synlig grense mellom Lorien og Fangorn, men hverken entene eller galadhrim gikk noensinne over den. For sagnet fortalte at Fangorn selv hadde møtt kongen over galadhrim i langt henfarne tider, og Fangorn hadde sagt: «Jeg kjenner mitt og I kjen­ ner Eders; la ingen av sidene krenke det som hører den annen til. Men om en alv skulle ønske å vandre i mitt land for å glede seg over det, skal han være velkommen; og om en ent skulle sees i Eders land, så frykt ikke for noe ondt.» Mange år var imidlertid gått siden ent eller alv hadde satt sin fot i det andre landet.

TILLEGG D HAVNEN LOND DAER Det ble fortalt i «Vedrørende Galadriel og Celeborn» at den numenoreanske admiralen Ciryatur under krigen mot Sauron i Eriador mot slutten av det syttende århundre av annet tideverv, landsatte en stor styrke ved Gwathlos (Gråflåmas) munning, hvor det fantes «en liten numenoreansk havn» (s. 262). Dette later til å være den første referansen til denne havnen, som senere skrifter kan fortelle en god del om. Den fyldigste redegjørelsen finnes i det filologiske essayet om elvenavn som allerede er blitt sitert i forbindelse med legenden om Amroth og Nim­ rodel (s. 265 ff.). I dette essayet blir navnet Gwathlo drøftet på denne måten: Elven Gwathlo blir oversatt med «Gråflåma». Men gwath er et sindarsk ord for «skygge», i betydningen svakt lys på grunn av skyer eller tåke, eller i dype daler. Dette synes ikke å passe til geografien. De brede landene som Gwathlo deler opp i områdene som numenoreanerne kalte Minhiriath («Mellom elvene», Baranduin og Gwathlo) og Enedwaith («Midtfolk») var for det meste sletter, åpne og uten fjell. På stedet hvor Glanduin

HISTORIEN OM GALADRIEL OG CELEBORN

285

og Mitheithel [Rimila] løper sammen, var landet nesten helt flatt, og van­ net rant tregt og bredte seg gjerne ut i myrer. Men en seksten mils vei nedenfor Tharbad begynte landet å falle brattere. Gwathlo ble likevel aldri noen rask elv, og skip som ikke stakk dypt kunne uten vanskelighet seiles eller ros så langt som til Tharbad. Opprinnelsen til navnet Gwathlo må søkes i historien. På Ringkrigens tid var landene ennå godt skogvokst noen steder, særlig i Minhiriath og i det sydøstlige Enedwaith; men størstedelen av slettene var dekket av gress. Siden Storpesten i år 1636 av tredje tideverv var Minhiriath blitt nesten fullstendig folketomt, selv om noen få fåmælte jegere holdt til i skogene. I Enedwaith bodde restene av dunnlendingene i øst, i åsene ved foten av Tåkefjellene; og et ganske tallrikt, men barbarisk, fiskerfolk bodde mellom utløpene av Gwathlo og Angren (Jarna). Men i de tidligere tidene, dengang numenoreanerne første gang utfors­ ket landene, var situasjonen en helt annen. Enorme og nesten sammen­ hengende skoger fylte Minhiriath og Enedwaith, unntatt i den midterste trakten hvor Stormyrene lå. Forandringene som fulgte kunne for det meste tilskrives Tar-Aldarions virksomhet, sjøfareren og kongen som sluttet vennskap og forbund med Gil-galad. Aldarion hungret svært etter tømmer, for han ville gjøre Numenor til en stor flåtemakt; hans felling av trær i Numenor hadde skapt adskillig splid. På reiser ned langs kystene så han med undring de veldige skogene, og han valgte Gwathlo-oset til ste­ det hvor en ny havn, helt og holdent under numenoreanernes kontroll, skulle bygges (Gondor fantes selvsagt ikke på denne tiden). Der begynte han store byggearbeider som etter hans tid stadig ble videreført. Dette fremstøtet inn i Eriador viste seg senere å være av stor betydning under krigen mot Sauron (annet tideverv 1693-1701); men opprinnelig var det en utskipningshavn for tømmer og et skipsverft. De innfødte var temme­ lig tallrike og krigerske, men de bodde i skogene i spredte bosetninger uten noen sentral ledelse. De næret ærefrykt for numenoreanerne, men de ble ikke fiendtlig innstilt før nedhuggingen av trær ble helt ødeleggende. Da angrep de og la seg i bakhold etter numenoreanerne så ofte de kunne, Glanduin («grense-elv») strømmet ned fra Tåkefjellene syd for Moria for å møte Mitheithel ovenfor Tharbad. På det opprinnelige kartet til The Lord of the Rings (Ringenes Herre) var ikke navnet avmerket (det forekommer bare én gang i boken, i tillegg A (I, iii). Det later til at min far i 1969 gav miss Pauline Baynes enkelte utfyllende navn å ta med på hennes dekor­ erte kart over Midgard: «Edhellond» (vist til ovenfor, s. 277, note 18), «Andrast», «Druwaith laur (Old Pukel-land» [norsk: Gammelt Pukel-land])», «Lond Daer (ruins [norsk: ruiner])», «Eryn Vorn», «R. Adorn», «R. Swanfleet [norsk: Svanarenn]» og «R. Glanduin». De siste tre av disse navnene ble derpå skrevet inn i det opprinnelige kartet som ledsager boken, men det har ikke lykkes meg å bringe på det rene hvorfor dette ble gjort; og mens «Adorn» ble riktig plassert, ble «R. Swanfleet» og «R. Glandin» [sic] feilaktig plassert ved siden av Jarnas øvre løp. For en korrekt tolkning av forholdet mellom navnene Glanduin og Svanarenn se s. 287-289.

286

UFULLENDTE FORTELLINGER

og numenoreanerne behandlet dem som fiender, og felte trærne hensyns­ løst, uten tanke for å ta vare på skogen eller plante nytt. Til å begynne med hadde de hugget langs begge breddene av Gwathlo, og tømmeret var blitt fløtt ned til havnen (Lond Daer); men nå drev numenoreanerne store tråkk og veier inn i skogene både syd og nord for Gwathlo, og de av de innfødte som overlevde flyktet fra Minhiriath inn i de mørke skogene på Eryn Vorns veldige nes, syd for munningen av Baranduin, som de ikke våget å krysse, enda om de hadde kunnet, av frykt for alvefolket. Fra Enedwaith tok de tilflukt i fjellene mot øst hvor Dunnland senere lå; de krysset ikke Jarna og søkte heller ikke tilflukt på den store odden mellom Jarna og Lefnui som utgjorde den nordlige buen av Belfalasbukten [Ras Morthil eller Andrast: se s. 237, note 6], på grunn av «pukel-mennene»... [For å lese fortsettelsen av dette avsnittet, se s. 406.] Ødeleggelsen numenoreanerne gjorde seg skyldige i var umåtelig stor. Gjennom mange år var disse områdene deres hovedkilde for tømmer, ikke bare til skipsverftene deres i Lond Daer og andre steder, men også for Numenor selv. Utallige skipslaster ble sendt vest over havet. Avskogningen av landet økte på under krigen i Eriador; for de innfødte som var flyk­ tet hilste Sauron velkommen og håpet at han skulle seire over mennene fra havet. Sauron visste hvor viktig Storhavnen og verftene der var for fien­ dene hans, og han brukte disse som hatet Numenor som speidere og førere for sine herjeflokker. Han hadde ikke stor nok styrke til å kunne angripe fortene ved Havnen eller langs Gwathlos bredder, men herjeflokkene hans stelte i stand stor skade langs skogkanten; de satte fyr på trærne og brente mange av numenoreanernes store forråd av tømmer. Da Sauron til sist var beseiret og drevet østover ut av Eriador var det meste av de gamle skogene ødelagt. Gwathlo fløt gjennom et land som vidt og bredt på begge sider av elven var en ødemark, fri for trær, men udyrket. Slik var det ikke da den første gang fikk sitt navn av de barske oppdagelsesreisende på Tar-Aldarions skip som våget seg opp langs elven i små båter. Så snart de hadde lagt bak seg kyststrøket med salt sjøluft og kraftig vind, trakk skogen seg helt ned til bredden, og selv om elven var bred, kastet de veldige trærne dype skygger over vannet, og under disse krøp eventyrernes båter seg stille videre inn i det ukjente landet. Så det første navnet de satte på den var «Skygge-elven», Gwath-hir, Gwathir. Men senere trengte de så langt nord i landet som til begynnelsen på de store myrstrekningene; skjønt det ennå skulle gå lang tid før de hadde behov for eller mange nok folk til å gi seg i kast med de store grøftingsog dikearbeidene som skapte en stor havneby på stedet hvor Tharbad stod i De to kongerikers dager. Det sindarske ordet som de brukte om myrlan­ det var Zd, tidligere loga [av en stamme log- som betød «våt, gjennombløtt, sumpet»]; og de trodde først at det var myrene som var utspring for skog-

HISTORIEN OM GALADRIEL OG CELEBORN

287

elven, for de visste ikke om Mitheithel som kom ned fra fjellene i nord, samlet til seg vannet fra Bruinen [Stribrumla] og Glanduin og skyllet flomvann ut over sletten. Navnet Gwathir ble dermed endret til Gwathlo, den skyggefulle elven fra myrene. Gwathlo ble ett av de få geografiske navnene som ble alminnelig kjent for andre enn sjøfarende folk i Numenor, og ble beæret med en overset­ telse til adunaisk. Denne var Agathurush. Lond Daers og Tharbads historie nevnes også i dette samme essayet i en drøfting av navnet Glanduin-.

Glanduin betyr «grense-elv». Det var det tidligste navnet (gitt i annet tideverv), siden elven utgjorde Eregions grense mot syd, en grense mot land hvor det bodde før-numenoreanske og i det store og hele ikke venn­ ligsinnede folk, slike som dunnlendingenes forfedre. Senere utgjorde den, sammen med Gwathlo som ble dannet ved at den fløt sammen med Mit­ heithel, Nordarikets grense mot syd. Landet på den andre siden, mellom Gwathlo og Jarna (Sir Angren) ble kalt Enedwaith («Midt-folk»); det hørte ikke til noen av rikene og fikk aldri varige bosetninger av folk av numenoreansk avstamning. Men den store nord-syd-veien, som var den viktigste ferdselsåren mellom De to kongeriker unntatt sjøveien, løp gjen­ nom det fra Tharbad til Jarnavadene (Ethraid Engrin). Før forfallet i Nordariket og ulykkene som rammet Gondor, ja, helt til Storpesten i 1636 i tredje tideverv, delte begge kongeriker en interesse for dette områ­ det, og sammen bygget og vedlikeholdt de Tharbadbroen og de lange strekningene hvor veien løp til byen på byggverk av sten på begge sider av Gwathlo og Mitheithel, tvers over myrene på Minhiriaths og Enedwaiths sletter. En betydelig garnison av soldater, sjøfolk og bygningskyndige var blitt holdt der til det syttende århundre av tredje tideverv. Men fra da av gikk det raskt tilbake med området; og lenge før tiden for Ringenes Herre var det igjen blitt et vilt myrlandskap. Da Boromir gjennomførte sin store reise fra Gondor til Kløvendal - det går ikke helt klart frem av boken hvor stort mot og utholdenhet som skulle til for en slik bedrift fantes ikke nord-syd-veien lenger, bortsett fra forvitrede rester av stenI kongerikenes tidlige tid fant man at den raskeste reisemåten fra det ene til det andre (unn­ tatt for store hærstyrker) var sjøveien til den gamle havnen ytterst ved Gwathlos munning, videre til Tharbads elvehavn og deretter på veien. Den gamle sjøhavnen og de store kaiene der lå i ruiner, men med mye strev hadde man fått bygget en havn som kunne ta imot sjøgående fartøyer ved Tharbad, og et fort som kneiste der på store jordvoller på begge sider av elven, for å vokte den en gang så berømte Tharbadbroen. Den gamle havnen var en av numenoreanernes tidligste havner, påbegynt av den vidgjetne sjøfareren og kongen Tar-Aldarion, og senere utvidet og befestet. Den ble kalt Lond Daer Enedh, Store Midthavn (siden den lå mellom Lindon i Nord og Pelargir ved Anduin). [Forfatterens note.]

288

UFULLENDTE FORTELLINGER

verkene over myrene som man med nød og neppe kunne komme seg til Tharbad på, bare for å finne ruiner på sammensunkne hauger, og få en farefull sjanse til å vade elven på restene av broen. Overfarten ville ha vært umulig om ikke elven hadde vært langsom og grunn der, - men bred. Dersom navnet Glanduin ble husket i det hele tatt, ville det bare være i Kløvendal; og det ville bare vise til det øvre elveløpet, hvor strømmen ennå var stri, men snart ville gå seg vill på slettene og bli borte i myrene: et nettverk av sumper, dammer og små øyer, hvor de eneste innbyggerne var hærskarer av svaner og mange andre vannfugler. Om elven hadde noe navn, måtte det være på dunnlendingenes språk. I Atter en konge VI 6 kal­ les den [i den originale engelske utgaven] Swanfleet river (ikke River), rett og slett fordi den var elven som løp ned i Nin-in-Eilph, «Svanenes vannland».

Min far hadde til hensikt å sette inn Glanduin som navnet på den øvre delen av elven på et revidert kart til Ringenes Herre, og å markere myrområdene og gi dem navnet Nin-in-Eilph (eller Swanfleet [norsk: Svanarennf. Det som faktisk skjedde, var at hensikten ble misforstått, for på Pauline Baynes’ kart er den nedre delen markert som «R. Swanfleet», mens navnene på kartet i boken er, som bemerket ovenfor (s. 285) plassert inntil feil elv. Det kan bemerkes at Tharbad omtales som «ruinene av en by» i Ringens brorskap II 3, og at Boromir fortalte i Lothlorien at han mistet hesten sin ved Tharbad da han skulle vade Gråflåma (jbid. II 8). I Fortellingen om årenes løp blir 2912 i tredje tideverv, da store flommer herjet i Enedwaith og Min­ hiriath, oppgitt å være året da Tharbad ble ødelagt og forlatt.

Ut fra disse drøftingene kan man se at forestillingen om en numenoreansk havn ved munningen av Gwathlo var blitt utvidet siden den tiden da «Ved­ rørende Galadriel og Celeborn» ble skrevet, fra «en liten numenoreansk havn» til Lond Daer, Storhavnen. Den er naturligvis den samme som Vinyalondé eller Nyhavn i «Aldarion og Erendis» (s. 197), selv om dette navnet ikke forekommer i drøftingene som nettopp er sitert. Det heter i «Aldarion og Erendis» (s. 228) at arbeidene som Aldarion påbegynte ved Vinyalondé etter at han var blitt konge «ble aldri fullført». Trolig betyr ikke dette mer Sindarsk alph, en svane, flertall eilph‘, quenya alqua, som i Alqualondé. I teleri-grenen av eldarsk ble opprinnelig kw endret til p (men opprinnelig p endret seg ikke). Det kraftig omdannede sindarske språket man fant i Midgard gjorde lukkelydene til spiranter etter l og r. Opprinnelig alkwa ble dermed alpa på telerisk, og alf (transkribert alph) på sindarsk. [Den norske oversettelsen av Atter en konge har «elva Svanarenn» for «Swanfleet river». Poenget i teksten er, som det også går frem av det følgende avsnittet, at J.R.R. Tolkien med «Swanfleet river» ikke hadde ment «Swanfleet» som navn på elven, men at elven rant ned i området som ble kalt «Swanfleet». O.a.~\

HISTORIEN OM GALADRIEL OG CELEBORN

289

enn at de aldri ble fullført av ham; for Lond Daers senere historie forutsetter at havnen langt om lenge ble bygget opp igjen og sikret mot havets nedbry­ tende krefter, og faktisk fortsetter det samme avsnittet i «Aldarion og Eren­ dis» med å si at Aldarion la «grunnvollen for det Tar-Minastir fikk utrettet mange år senere, i den første krigen mot Sauron, og om det ikke hadde vært for hans havnearbeider kunne ikke Numenors flåter ha gjort sin makt gjel­ dende på det rette sted i tide - som han forutså». Opplysningen i drøftingen av Glandum ovenfor, at havnen ble kalt Lond Daer Enedh «Store Midthavn», fordi den lå mellom havnene i Lindon i nord og Pelargir ved Anduin, må vise til en tid lenge etter at numenoreanerne grep inn i krigen mot Sauron i Eriador; for ifølge Fortellingen om årenes løp ble ikke Pelargir bygget før år 2350 i annet tideverv, og ble den viktigste havnen for De trofaste numenoreanerne.

TILLEGG E CELEBORNS OG GALADRIELS NAVN Det sies i et essay om navngivningsskikkene blant eldaene i Valinor at de hadde to «gitte navn» (essz), og av disse ble det første gitt av faren ved fødse­ len. Dette minnet vanligvis om farens eget navn og lignet på det enten i betydning eller form, eller kunne også være nøyaktig det samme som farens. I så fall kunne et prefiks som ville gjøre det mulig å skjelne mellom far og sønn bli satt til senere, når barnet var voksent. Det andre navnet ble gitt senere, noen ganger langt senere, men andre ganger like etter fødselen, og av moren; og disse mor-navnene var svært betydningsfulle, for elda-mødrene hadde innsikt i sine barns personlighet og evner, og mange hadde også gaven å kunne forutse ting profetisk. I tillegg kunne alle eldaer få et epessé («etter­ navn»), ikke nødvendigvis gitt av slektningene deres, et kallenavn - for det meste gitt som et uttrykk for beundring eller heder; og et epessé kunne bli navnet som vanligvis ble brukt og gjenkjent i senere tiders sanger og fortel­ linger (slik tilfellet for eksempel var med Ereinion, som alltid var kjent under sitt epessé Gil-galad). Navnet Alatdriel, som, ifølge den sene versjonen av fortellingen om for­ holdet mellom dem (s. 253), ble gitt Galadriel av Celeborn i Aman, var en slik epessé (om etymologien se tillegg til Silmarillion, oppførselen kal-), som hun, gjengitt på sindarsk som Galadriel, valgte å bruke i Midgard heller enn sitt «far-navn» Artanis, eller sitt «mor-navn» Nerwen. Det er selvsagt bare i den sene versjonen at Celeborn kommer inn med et høyalvisk snarere enn et sindarsk navn: Teleporno. Det blir oppgitt at dette faktisk er telerisk i formen; den eldgamle stammen i det alviske ordet for

290

UFULLENDTE FORTELLINGER

«sølv» var kyelep-, som ble celeb på sindarsk, telep-, teipe på telerisk, og tyelep-, tyelpe på quenya. Men på quenya ble formen teipe alminnelig gjennom innflytelsen fra telerisk; for teleriene skattet sølv høyere enn gull, og deres ferdighet som sølvsmeder ble høyt verdsatt selv av noldoene. Telperion var derfor oftere brukt enn Tyelperion som navn på Valinors hvite tre. {Alatdriel var også telerisk; quenyaformen var Altdriel.) Navnet Celeborn var, dengang det først ble laget, ment å skulle bety «Sølvtre»; det var også navnet på Tol Eresséas tre {Silmarillion s. 61). Cele­ borns nære slektninger hadde «tre-navn» (s. 256): hans far Galadhon, hans bror Galathil og hans niese Nimloth, som bar samme navn som Det hvite tre i Numenor. I min fars seneste filologiske skrifter er imidlertid betydningen «Sølvtre» forlatt: det andre leddet i Celeborn (som personnavn) ble avledet av den eldgamle adjektivformen ornd «oppragende, høy», snarere enn fra det beslektede substantivet orne «tre». {Orne ble opprinnelig brukt om rettvokste og slanke trær såsom bjørker, mens kraftigere trær som spredte seg mer utover, såsom eiker og bøketrær, på det eldgamle språket ble kalt galada «stor vekst»; men denne betydningsforskjellen ble ikke alltid opprettholdt i quenya og forsvant i sindarsk, hvor alle trær kom til å hete galadh, og orn falt ut av alminnelig bruk og bare overlevde i vers og sanger og i mange navn på både personer og trær.) At Celeborn var høy nevnes i en note til drøftingen av numenoreanske lengdemål, s. 307. Om den sammenblandingen av Galadriels navn med ordet galadh som nå og da forekom, skrev min far: Da Celeborn og Galadriel ble herskere over alvene i Lorien (som for det meste var skogalver opprinnelig og kalte seg selv galadhrim) ble Galad­ riels navn forbundet med trær, en forbindelse som ble lettet på grunn av navnet hennes ektemake bar, som også syntes å inneholde et ord for tre; slik at utenfor Lorien, blant dem hvis erindring om gamle dager og Galad­ riels historie var bleknet, ble hennes navn ofte endret til Galadhriel. Ikke i selve Lorien.

Det kan nevnes her at galadhrim er den korrekte stavemåten for navnet på alvene i Lorien, og tilsvarende Caras Galadhon. Min far endret opprinnelig den stemte formen av th (som i moderne engelsk then) i alviske navn til d, siden (som han skrev) dh ikke blir brukt i engelsk og ser merkelig ut. Senere forandret han oppfatning på dette punkt, men Galadrim og Caras Galadon forble ukorrigerte til etter utgivelsen av den reviderte utgaven av The Lord of the Rings {Ringenes Herre) (i nyere opplag er rettelsen gjort). Disse nav­ nene er feilstavet i oppførselen alda i tillegget til Silmarillion [men ikke i den norske oversettelsen. O.a.].

TREDJE DEL TREDJE TIDEVERV

I ULYKKEN VED SVERDLILJEVOLLENE

Etter Saurons fall vendte Isildur, Elendils sønn og arving, tilbake til Gondor. Der satte han på seg Elendilmir1 som konge av Arnor, og kunngjorde sitt eneherredømme over alle dunedain i Norden såvel som Syden; for han var en meget stolt og kraftfull mann. Han ble ett år i Gondor, gjenopprettet orden der og fastslo hvor dets grenser skulle gå;2 men størstedelen av Arnors hær reiste tilbake til Eriador på den numenoreanske veien fra Jarnavadene til Fornost. Da han endelig følte seg fri til å vende tilbake til sitt eget rike, hadde han hast, og han ønsket først å reise til Imladris; for han hadde etter­ latt sin hustru og yngste sønn der,3 og dessuten hadde han påtren­ gende behov for å få råd fra Elrond. Han besluttet derfor å legge veien nordover fra Osgiliath, opp gjennom Anduindalene til Cirith Forn en Andrath, det høytliggende fjellpasset langt nord, som førte ned til Imladris.4 Han kjente landet godt, for før Det siste forbunds krig hadde han ofte reist gjennom det, og han hadde marsjert til krigen den veien med menn fra østre Arnor og i følge med Elrond.5 Det var en lang reise, men den eneste andre veien, mot vest og så nordover til veikrysset i Arnor og så øst til Imladris, var enda mye lenger.6 Like rask, kanhende, for menn til hest, men han hadde ikke hester som egnet seg til ridning;7 tryggere, kanhende, i tidligere tider, men Sauron var overvunnet, og folket i Dalene hadde vært hans for­ bundsfeller i seieren. Han fryktet ikke for noe, uten det kunne være været og slitet, men disse må menn utholde som viktige ærend sender langt av lei i Midgard.8 Slik gikk det til, som det fortelles i sagnene i senere tider, at det annet år av tredje tideverv lakket mot slutten da Isildur satte ut fra Osgiliath tidlig i ivanneth.9 Han regnet med å nå frem til Imladris på førti dager, ved midten av narbeleth, før vinteren tok til i Norden.

294

UFULLENDTE FORTELLINGER

Ved Broens Østerport bød Meneldil10 ham farvel en klar morgen. «Reis nå med lykke på reisen, og måtte solen som skinner på din avreise stadig opplyse din vei!» Sammen med Isildur reiste hans tre sønner, Elendur, Aratan og Ciryon,11 og hans hird på to hundre riddere og fotfolk, barske menn fra Arnor, herdet av krigen. Om deres reise fortelles intet før de hadde kommet over Dagorlad og videre nordover inn i de vide og tomme land syd for Store Grønnskog. På den tyvende dagen, da de såvidt kunne skimte skogen som kronet høydedragene fremfor dem med et fjernt skjær av ivanneths røde og gylne farger, skyet det over, og en mørk vind blåste opp fra Rhunhavet, tung av regn. Regnet varte i fire dager; så da de kom til Dalenes port, mellom Lorien og Amon Lanc,12 snudde Isildur bort fra Anduin, diger og stri etter regnet, og gikk opp de bratte skrentene på østsiden for å finne de eldgamle skogalv-stiene som løp like ved skogbrynene. Slik gikk det til at de, sent på ettermiddagen på den tredevte dag av sin reise, kom inn over de nordlige grensene av Sverdliljevollene,13 og de fulgte en sti som førte til Thranduils rike,14 der det dengang lå. Den vakre dagen var på hell; over de fjerne fjellene samlet skyene seg, sten­ ket med rødt av den disige solen som senket seg mot dem; skogbunnen lå alt i grå skygge. Dunedain sang mens de gikk, for deres dagsmarsj nærmet seg slutten, og tre fjerdedeler av den lange veien til Imladris var tilbakelagt. Til høyre for dem ruvet skogen over dem på toppen av bratte skrenter som løp ned til stien de fulgte, men neden­ for den ble skråningen mindre bratt. Med ett, idet solen stupte ned i skyene, hørte de reddsomme skrik av orker, og så dem storme frem fra skogen og renne ned skrentene mens de brølte sine stridsrop.151 det svinnende lyset kunne man bare gjette på hvor mange de var, men det var klart at dunedain stod over­ for en stor overmakt, kanskje ti ganger så stor som dem selv. Isildur befalte at de skulle danne en thangail?6 en skjoldborg av to tette rek­ ker som kunne bøyes bakover i hver ende om fienden kom fra siden, helt til den om nødvendig ble til en sluttet ring. Hadde lendet vært flatt eller hellingen gunstig for ham, ville han ha latt sin flokk danne en dirnaith17 og angrepet orkene i håp om at dunedains store kroppsstyrke og våpnene deres skulle kunne kløve en vei gjennom dem og spre dem i forferdelse; men dette var ikke mulig nå. En forutanelsens skygge falt over hans hjerte. «Saurons hevn lever videre, om han selv er død,» sa han til Elendur,

ULYKKEN VED SVERDLILJEVOLLENE

295

som stod ved hans side. «Dette vitner om list og plan! Vi har intet håp om unnsetning: Moria og Lorien er nå langt bak oss, og Thranduil fire dagsmarsjer frem.» «Og vi bærer byrder av større verd enn noen kan ane,» sa Elendur; for han hadde sin fars fortrolighet. Nå nærmet orkene seg. Isildur vendte seg mot sin væpner: «Ohtar,»18 sa han, «jeg overgir nå dette i din varetekt»; og han rakte ham bruddstykkene av Narsil, Elendils sverd, og dets store skjede. «Frels det fra orkene på hvilken måte du enn kan finne, og til enhver pris; selv den pris å bli regnet som en usling som sviktet meg. Ta med deg din følgesvenn og flykt! Løp! Jeg befaler deg!» Da knelte Ohtar og kysset ham på hånden, og de to unge mennene flyktet ned i den mørke dalen.19 Om de skarpøyde orkene la merke til deres flukt, brydde de seg ikke om den. De stanset en liten stund og forberedte angrepet. Først sendte de av sted en skur av piler, og med et veldig rop gjorde de med ett det Isildur ville ha gjort, og lot en stor mengde av sine fremste krig­ ere storme det siste stykket ned mot dunedain, og de regnet med at skjoldborgen skulle brytes i stykker. Men den stod fast. Pilene hadde vært til ingen nytte mot rustningene fra Numenor. De røslige men­ nene raget opp over de høyeste orkene, og deres sverd og spyd var mye lengre enn fiendens våpen. Angrepsflokken nølte, falt fra hver­ andre og rømte tilbake. De etterlot forsvarerne uten større skader, urokkede, bak dynger av falne orker. Det syntes for Isildur at fienden trakk seg tilbake mot skogen. Han så bakover. Den røde kanten av solskiven glimtet ut mellom skyene idet solen gikk ned bak fjellene; natten ville snart falle på. Han gav ordre om å marsjere videre straks, men å legge kursen ned mot det lavere og flatere lendet hvor orkene ville ha mindre fordel.20 Kan­ hende trodde han at orkene ville gi opp når de nå var slått tilbake med så store tap, selv om speiderne deres kunne følge etter ham natten igjennom og holde øye med leiren hans. Dette var orkenes vis; for det meste mistet de motet når byttet kunne snu og bite fra seg. Men han tok feil. Det lå ikke bare list i angrepet, men bittert og nådeløst hat. Orkene fra fjellene var forsterket og ledet av Barad-durs bistre tjenere, sendt ut lang tid i forveien for å holde øye med pas­ sene,21 og skjønt de ikke visste om det, var Ringen, skåret fra hans sorte hånd to år tidligere, ennå full av Saurons onde vilje og kalte på alle hans tjenere for å få hjelp. Dunedain hadde knapt gått en sjettedels mil da orkene slo til igjen. Denne gangen stormet de ikke til

296

UFULLENDTE FORTELLINGER

angrep, men brukte alle sine styrker. De kom ned i en lang rekke som bøyde seg i en halvsirkel og snart sluttet seg til en ubrutt ring omkring dunedain. De var tause nå og holdt seg så langt unna at de fryktede stålbuene fra Numenor22 ikke kunne ramme dem, til tross for at lyset svant raskt og Isildur hadde langt færre bueskyttere enn han nå trengte.23 Han gjorde holdt. Det ble et opphold, men de mest skarpøyde blant dunedain sa at orkene kom nærmere, smøg seg frem skritt for skritt. Elendur gikk til sin far, som stod mørk og alene, som om han var falt i dype tanker. «Atarinya,» sa han, «hva med den makt som kunne kue disse avsky­ elige vesener og befale dem å lyde deg? Er den da ikke til noen nytte?» «Akk, den er ikke det, senya. Jeg kan ikke føre den. Jeg frykter smerten ved å røre den.24 Og jeg har ennå ikke funnet den styrke som ville tvinge den inn under min vilje. Til det trengs én større enn jeg nå vet at jeg selv er. Mitt hovmot er falt. Den burde overgis til Vokterne av de Tre.» I samme øyeblikk hørtes plutselig hornstøt, og orkene trengte seg på fra alle kanter idet de styrtet seg mot dunedain med uvøren vill­ skap. Natten var kommet og håpet bleknet. Menn begynte å falle; for noen av de største orkene hoppet opp, to om gangen, og knuget, døde eller levende, en dunadan til marken med sin tyngde, slik at andre sterke klør kunne hale ham ut og drepe ham. Orkene kunne betale med fem liv for ett i dette byttet, men det var enda for billig. Ciryon ble drept på dette vis, og Aratan fikk banesår under et forsøk på å redde ham. Elendur, ennå ikke såret, søkte Isildur. Han samlet mennene på østsiden hvor angrepet var sterkest, for orkene fryktet ennå Elendilmir som han bar på sin panne og ville ikke komme nær ham. Elen­ dur tok ham på skulderen, og han snudde seg heftig, for han trodde at en ork hadde krøpet bak ham. «Min konge,» sa Elendur, «Ciryon er død og Aratan er døende. Din siste rådgiver må gi deg råd, nei, befale deg, som du befalte Ohtar. Løp! Ta din byrde og sky intet offer for å bringe den til Vokterne: selv det offer å overgi dine menn og meg!» «Kongssønn,» sa Isildur, «jeg visste at jeg måtte gjøre dette; men jeg var redd for smerten. Heller ikke kunne jeg fare uten din tillatelse. Tilgi meg, og mitt hovmot som har ført dere til denne skjebne.»25 Elendur kysset ham. «Løp! Løp nå!» sa han. Isildur vendte seg mot vest. Han trakk frem Ringen som hang i en

ULYKKEN VED SVERDLILJEVOLLENE

297

pung i et tynt kjede han hadde rundt halsen, satte den på fingeren med et smerteskrik og ble aldri mer sett av noe øye i Midgard. Men Ves­ tens Elendilmir kunne ikke slukkes og den strålte plutselig rød og vred som en brennende stjerne. Men orkene vek bort i frykt; og Isil­ dur trakk en hette over hodet og forsvant inn i natten.26 Om hva som hendte dunedains menn var bare dette kjent i senere tider: innen lenge lå de alle døde, uten én, en ung væpner som var svi­ meslått og begravet under falne menn. Slik døde Elendur, som skulle ha blitt konge senere, og, som alle forutsa som kjente ham, i sin styrke og visdom, og i sin verdighet uten hovmot, ville ha blitt en av de størs­ te, den fagreste av Elendils ætt, den som mest lignet sin bestefar.27 Nå fortelles det om Isildur at han hadde store smerter og at hans hjerte pintes, men til å begynne med løp han som en jaget hjort fra hundene til han nådde dalbunnen. Der stanset han for å forsikre seg om at han ikke ble forfulgt; for orkene kunne følge sporet etter en flyktning i mørket bare etter lukten, og trengte ikke å se. Så fortsatte han mer vaktsomt, for store flater strakte seg videre inn i mørket fremfor ham, ujevne og stiløse, med mange snarer for vandrerens fot. Slik gikk det til at han til sist kom til Anduins bredder i nattens mulm og mørke, og han var trett; for den strekningen han hadde til­ bakelagt kunne dunedain ikke i slikt lende ha reist raskere enn ham om de hadde gått uten stans og i dagslys.28 Elven hvirvlet mørk og stri fremfor ham. Han stod en stund, alene og i fortvilelse. Så kastet han raskt av seg hele sin rustning og alle sine våpen uten et kort sverd i beltet,29 og stupte ut i vannet. Få, selv blant de dagers dunedain, kunne måle seg med ham i styrke og utholdenhet, men han hadde likevel lite håp om å nå over til den andre siden. Før han var kommet langt ble han tvunget til å snu nesten rett nordover mot strømmen; og hva han enn strevet ble han trukket stadig lenger ned mot Sverdliljevollenes floker. De var nærmere enn han hadde trodd,30 og i samme stund som han følte strømmen løsne taket og nesten var kommet over, fant han at han bakset mellom store rør og planter som klebet seg til ham. Der visste han med ett at Ringen var borte. Ved et tilfelle, eller ved at et tilfelle ble utnyttet, hadde den glidd av fingeren hans og havnet der han aldri kunne håpe å finne den igjen. Så overveldende var den første følelsen av tap at han holdt opp med å bakse og ville ha sun­ ket og druknet. Men denne stemningen forsvant like raskt som den var kommet. Smerten var borte. En stor byrde var tatt fra ham. Føt-

298

UFULLENDTE FORTELLINGER

tene hans fant elvebunnen, og med et rykk kom han seg ut av slammet og kavet seg gjennom sivet til en myrdekket liten øy like ved vest­ bredden. Der steg han opp av vannet: bare et dødelig menneske, en liten skapning forvillet og forlatt i Midgards ødemarker. Men for de nattøyde orkene som lå på lur der, ruvet han opp, en uhyrlig fryktens skygge, med et gjennomtrengende stjerneklart øye. De lot sine giftige piler fly mot den og flyktet. Uten grunn, for den uvæpnede Isildur var rammet i hjerte og hals, og falt tilbake i vannet uten et rop. Intet spor av hans legeme ble noensinne funnet av alver eller menn. Slik døde det første offer for den herreløse Ringens ondskap: Isildur, annen konge over alle dunedain, herre over Arnor og Gondor, og den siste i dette av verdens tideverv. Kildene til sagnet om Isildurs død

Det fantes øyenvitner til det som hendte. Ohtar og hans følgesvenn slapp bort med bruddstykkene av Narsil. Fortellingen nevner en ung mann som overlevde nedslaktingen: han var Elendurs væpner, Estelmo het han, og en av de siste som falt, men han ble slått i svime av en kølle og ikke drept, og ble funnet i live under Elendurs lik. Han hørte de ord Isildur og Elendur vekslet da de skiltes. Det fantes red­ ningsmenn som kom til stedet for sent, men tidsnok til å jage orkene og hindre at de skamferte de døde: for visse av skogmennene fikk sendt løpere med bud til Thranduil og samlet også selv en flokk for å legge seg i bakhold etter orkene - men dette fikk de nyss om, og de spredte seg, for enda om de hadde seiret, hadde de lidd svære tap, og nesten alle av de store orkene var falt: det gikk mange lange år før de igjen forsøkte seg på et slikt angrep. Fortellingen om Isildurs siste timer og om hans død bygger på antagelser: men velbegrunnede. Den fullstendige utgaven av sagnet ble ikke laget før i Elessars regjeringstid i fjerde tideverv, da andre prov var funnet. Til da hadde det vært kjent for det første at Isildur hadde Ringen og hadde flyktet mot elven; for det andre at hans brynje, hjelm, skjold og slagsverd (men ikke noe annet) var blitt fun­ net på elvebredden ikke langt ovenfor Sverdliljevollene; for det tredje at orkene hadde etterlatt seg vaktposter væpnet med buer på vest­ bredden for å avskjære alle som muligens kunne slippe bort fra slaget og flykte ned til elven (for rester av leirstedene deres ble funnet, ett av dem like nord for Sverdliljevollene); og for det fjerde at Isildur og

ULYKKEN VED SVERDLILJEVOLLENE

299

Ringen, enten hver for seg eller sammen, måtte ha blitt borte i elven, for om Isildur hadde nådd vestbredden med Ringen på seg ville vakt­ postene ikke ha sett ham, og en så hardfør og utholdende mann ville så sikkert ha kommet til Lorien eller Moria før han falt sammen. Selv om det var en lang reise, bar hver av dunedain med seg i en forseglet taske i beltet en liten flaske styrkedrikk og tynne skiver av et reisebrød som ville holde liv i ham i mange dager - riktignok var det ikke eldaenes mirwuor^ eller lembas, men de lignet, for Numenors medisinlære og andre kunster var kraftfulle og ennå ikke glemt. Blant utstyret Isildur kastet fra seg fantes hverken belte eller taske. Lenge etterpå, da den alviske verdens tredje tideverv bleknet og Ringkrigen nærmet seg, ble det åpenbaret for rådsmøtet i Elronds hus at Ringen var blitt funnet, sunket like ved utkanten av Sverdliljevollene og ikke langt fra vestbredden; selv om intet spor etter Isildurs lik noensinne ble oppdaget. På den tid var de også klar over at Sarumann i all hemmelighet hadde lett i det samme området; men selv om han ikke hadde funnet Ringen (som var blitt ført vekk lang tid i forveien), visste de ikke hva annet han kunne ha oppdaget. Men kong Elessar, da han var kronet i Gondor, tok til å beskikke sitt rike, og noe av det første han gjorde var å sette i stand Orthanc, hvor han på ny ville sette opp palantfren som var vunnet fra Saru­ mann. Da ble alle lønndommer i tårnet undersøkt. Mange kostelige ting ble funnet, edelstener og arvestykker etter Eorl, nasket fra Edoras ved hjelp av Ormtunge på den tid da Theoden ble mer og mer avkreftet, og andre ting av samme slag, eldre og mer vakre, fra hauger og graver vidt og bredt. I sin fornedrelse var Sarumann ikke blitt til en drage, men en kaie. Til sist, bak en skjult dør som de ikke kunne ha funnet eller åpnet om ikke Elessar hadde hatt hjelp av dvergen Gimli, kom et stålskap for dagen. Kanhende hadde meningen vært at Ringen skulle huses der; men det var nesten tomt. I et skrin på en hylle høyt oppe var det lagt to ting. Den ene var en liten eske av gull, festet til et tynt kjede; den var tom og bar hverken innskrift eller merke, men uten enhver tvil hadde den en gang båret Ringen rundt Isildurs hals. Ved siden av den lå en uvurderlig skatt, lenge savnet og regnet for tapt: selveste Elendilmir, den hvite stjernen av alvekrystall på et pannebånd av mithriP2 som Elendil hadde arvet etter Silmarien og som han hadde tatt til å være kongstegn for Nordariket.33 Hver eneste konge og høvdingene som etterfulgte dem i Arnor hadde båret Elendilmir like ned til Elessar selv; men selv om den var et meget vak­

300

UFULLENDTE FORTELLINGER

kert smykke, laget av alvesmedene i Imladris for Valandil, Isildurs sønn, hadde den ikke samme elde eller kraft som den som var gått tapt da Isildur flyktet inn i mørket for aldri å vende tilbake. Elessar tok den ærbødig opp, og da han vendte tilbake til Norden og atter tok opp den hele og fulle kongsmyndighet over Arnor, bandt Arwen den om hans panne, og menn stod tause i undring over å se dens prakt. Men Elessar satte den ikke igjen i fare, og bar den bare på høytidsdager i Nordariket. Når han ellers gikk i kongelig skrud bar han den Elendilmir som var kommet til ham fra hans far. «Og dette er også noe som bør vises ærbødighet,» sa han, «og mer enn jeg for­ tjener; førti hoder har båret den før meg.»34 Da folk tok denne hemmelige skatten nærmere i øyesyn, ble de for­ ferdet. For det syntes dem at disse tingene, og i alle fall Elendilmir, ikke kunne ha vært funnet om de ikke hadde vært på Isildur da han sank; men om dette var skjedd på dypt vann med stri strøm ville de med tiden ha havnet langt borte. Derfor kunne ikke Isildur ha falt i den dype strømmen, men på grunt vann, ikke mer enn skulderhøyt. Hvorfor fantes så ikke, enda om et tideverv var gått hen, noen spor etter hans ben? Hadde Sarumann funnet dem og vanæret dem - for­ aktelig brent dem i en av sine ovner? Om det var slik det hang sammen, var det en skammelig gjerning; fnen ikke hans verste.

NOTER 1 Elendilmir navngis i en fotnote til tillegg A (I, iii) til Ringenes Herre', kongene av Arnor bar ingen krone, «men en eneste hvit edelstein, Elendilmir, eller Elendils Stjerne; den satt om pannen i et sølv pannebånd». Denne noten gir henvisninger til andre steder hvor Elendils Stjerne omtales i handlingens løp. I virkeligheten fantes det ikke bare én, men to edelstener med dette navnet; se s. 299-300. 2 Som det berettes i Fortellingen om Cirion og Eorl, hvis fremstilling av begivenhetene som førte til Eorls edsavleggelse og Gondors allianse med rohirrim bygger på eldre historier som nå er gått tapt. [Forfatterens note.] - Se s. 329. 3 Isildurs yngste sønn var Valandil, tredje konge av Arnor: se Om Maktens ringer i Silmaril­ lion, s. 299.1 tillegg A (I, ii) til Ringenes Herre oppgis det at han var født i Imladris. 4 Dette passet nevnes her bare med et alvisk navn. I Kløvendal lenge etterpå omtalte dvergen Gloin det som Høypasset: «hadde det ikke vært for beorningene, hadde reisen fra Dal til Kløvendal for lenge siden blitt umulig. De er tapre menn, og de holder åpent både Høy­ passet og vadestedet ved Vardnuten [Drangsnyken]» (Ringens brorskap II 1.) Det var i dette passet at Thorin Eikenskjold og hans følge ble fanget av orker (Hobbiten kapittel 4). Andrath betyr uten tvil «lang stigning», «lang klatring»: se s. 277, note 16. 5 Jfr. Om Maktens ringer i Silmarillion, s. 299: «[Isildur] dro nordover fra Gondor samme vei som Elendil var kommet.» 6 Hundre og førti mil og enda lenger [d.v.s. at den ruten Isildur tenkte å følge var så lang], og for det meste uten anlagte veier; i de dager var de eneste numenoreanske veiene den store

ULYKKEN VED SVERDLILJEVOLLENE

7

8

9

10

11

12

301

veien som bandt Gondor og Arnor sammen, gjennom Calenardhon, så mot nord over Gwathlo ved Tharbad, og så til sist til Fornost; og øst-vest-veien fra Gråhavnene til Imladris. Disse veiene krysset hverandre et sted [Bri] vest for Amon Sul (Blåstertopp), ifølge numenoreanske veimål ett hundre og åtte og åtti mil fra Osgiliath, og så seks og femti øst­ over til Imladris: to hundre og fire og førti alt i alt. [Forfatterens note.] - Se tillegget om numenoreanske lengdemål, s. 306. I sitt eget land hadde numenoreanerne hester, som de satte høyt [se «En beskrivelse av øyri­ ket Numenor», s. 189]. Men de brukte dem ikke i krig; for alle deres kriger ble ført i over­ sjøiske land. Dessuten var de store, sterke og høye, og deres fullt utrustede soldater var vant til å bære tunge rustninger og våpen. I sine bosetninger på kystene av Midgard skaffet de seg hester og drev hesteavl, men de brukte dem lite til ridning, unntatt som idrett og for for­ nøyelsens skyld. I krig ble hestene bare brukt av budbærere, og av enheter av lett væpnede bueskyttere (som ofte ikke var av numenoreansk herkomst). I Forbundets krig hadde de hestene de hadde lidd store tap, og få av dem fantes i Osgiliath. [Forfatterens note.] De trengte noe utstyr og proviant i husløst land; for de ventet ikke å finne hverken alvers eller menneskers boliger før de nådde Thranduils rike, nesten ved slutten av reisen. På mar­ sjen bar hver mann med seg rasjoner for to dager (ut over «nød-tasken» nevnt i teksten [s. 299]); resten, og annet utstyr, ble båret av små staute hester av et slag som, ble det sagt, først var blitt oppdaget, ville og frie, på de vide slettene syd og øst for Grønnskog. De var blitt temmet; men enda om de kunne bære tunge byrder (i gangfart), ville de ikke la noen mann ri seg. Av disse hadde han bare ti. [Forfatterens note.] 5. yavannié, ifølge den numenoreanske «kongens tidsregning» som med små endringer ennå ble bevart i kalenderen i Hobsyssel. Yavannié (ivanneth) tilsvarte dermed folmath, vår sep­ tember; og narbeleth vår oktober. Førti dager (til 15. narbeleth) var tilstrekkelig om alt gikk som det skulle. Reisen var trolig minst hundre og åtte og førti mil langs den ruten som ble valgt; men dunedains soldater, høye menn og svært sterke og utholdende, var vant til «med letthet» å forflytte seg minst fire mil om dagen, fullt utrustet: når de gikk i åtte etapper på fem kilometer hver, med korte pauser etter hver etappe (strekningen ble kalt lar, sindarsk daur, opprinnelig betød dette rast eller pause), og en time omkring middag. Dette ble en «marsj» på omtrent ti og en halv time, og av disse gikk man i åtte timer. Med tilstrekkelig forpleining kunne de holde denne farten i lange perioder. Om det hastet, kunne de forflytte seg mye raskere, snaue seks mil om dagen (eller enda lenger i nødstilfelle), men da over kor­ tere perioder. På den datoen da ulykken inntraff, så langt mot nord som Imladris (som de nærmet seg) lå, var det minst elleve timer dagslys i åpent lende; men mindre enn åtte midt­ vinters. Imidlertid la man ikke i Norden ut på lange reiser mellom begynnelsen av hithui (hisimé, november) og slutten av ninui (nénimé, februar) i fredstid. [Forfatterens note.] - En detaljert redegjørelse for kalendrene som var i bruk i Midgard er gitt i tillegg D til Ringenes Herre. Meneldil var Isildurs nevø, sønn av Isildurs yngre bror Anårion, som falt under beleiringen av Barad-dur. Isildur hadde innsatt Meneldil som konge av Gondor. Han var en høvisk mann, men skuet langt, og han røpet ikke hva han tenkte. Når sant skal sies, passet det ham utmerket at Isildur og sønnene hans reiste bort, og han håpet at de lenge ville være opptatt med alt de skulle ordne i Norden. [Forfatterens note.] - Det heter i upubliserte annaler angå­ ende Elendils ætlinger at Meneldil var fjerde barn av Anårion, at han var født i år 3318 av annet tideverv, og at han var det siste mennesket som ble født i Numenor. Noten som nett­ opp er gjengitt er det eneste vi hører om hans personlighet. Alle tre hadde kjempet i Forbundets krig, men Aratan og Ciryon hadde ikke deltatt i inva­ sjonen av Mordor og beleiringen av Barad-dur, for Isildur hadde sendt dem for å bemanne hans festning Minas Ithil så ikke Sauron, om han unnslapp Gil-galad og Elendil, skulle for­ søke å trenge seg gjennom Cirith Duath (senere kalt Cirith Ungol) og hevne seg på dunedain før han ble nedkjempet. Elendur, Isildurs arving som han hadde kjær, hadde fulgt sin far gjennom hele krigen (unntatt den siste utfordringen på Orodruin) og han hadde Isildurs fulle tillit. [Forfatterens note.] - Det opplyses i annalene nevnt i foregående note at Isildurs eldste sønn var født i Numenor i år 3299 av annet tideverv (Isildur selv var født i 3209). Amon Lanc, «Naken Ås», var det høyeste punktet på høylandet i det sydøstre hjørnet av

302

UFULLENDTE FORTELLINGER

Grønnskog, og fikk dette navnet fordi det ikke vokste trær på toppen. I senere tider var den Dol Guldur, den første festning i Saurons eie etter at han atter var våknet. [Forfatterens note.] 13 Sverdliljevollene (Loeg Ninglorori). I Alders tid, dengang skogalvene først slo seg ned der, var de en innsjø i et dypt søkk som Anduin fosset ned i nordfrå, på den raskeste delen av sitt løp, en lang nedoverbakke på omlag elleve mil, og der blandet seg med Sverdliljeelvens (Sir Ninglor) strie strøm som styrtet ned fra fjellene. Sjøen hadde vært bredest på vestsiden av Anduin, for østsiden av dalen var brattere; men mot øst rakk den trolig så langt som til foten av de lange (og dengang ennå skogkledte) skråningene ned fra skogen. Den slakere skrånin­ gen, like nedenfor stien som Isildur fulgte, viste hvor dens sivkledte bredd hadde ligget. Sjøen var blitt til en stor myr hvor elven snodde seg gjennom et villnis av små øyer, med brede felter av rør og siv, og hærskarer av gule sverdliljer som vokste mer enn mannshøye og gav navn til hele trakten og til elven fra fjellene; de vokste aller tettest omkring dens nedre del. Men myren hadde trukket seg tilbake mot øst, og fremfor foten av de nederste skrånin­ gene lå det nå vide flater, dekket av gress og små siv, som menn kunne gå på. [Forfatterens note.] [Sverdliljeelven er samme elv som i den norske oversettelsen av Ringens brorskap fra 1980 er kalt «Langlilja». O.a.] 14 Lenge før Forbundets krig hadde Oropher, konge over skogalvene øst for Anduin, brutt opp fra deres eldgamle boliger omkring Amon Lanc, rett over elven fra deres slektninger i Lorien, for han var blitt uroet av rykter om Saurons tiltagende makt. Tre ganger hadde han flyttet mot nord, og ved slutten av annet tideverv bodde han i de vestlige dalene i Emyn Duir, og hans tallrike folk bodde og streifet omkring i skogene og dalene vestenfor så langt som til Anduin, nord for den gamle dvergeveien (Men-i-Naugrim). Han hadde sluttet seg til Forbundet, men falt i angrepet på Mordors Porter. Hans sønn Thranduil hadde vendt til­ bake med restene av skogalvenes hær året før Isildur la ut på sin reise. Emyn Duir (Mørkfjellene) var en klynge av høydedrag mot nordøst i skogen, kalt så fordi tette furuskoger vokste i liene der; men de hadde ennå ikke noe ondt ord på seg. I senere tider, da Saurons skygge spredte seg gjennom Store Grønnskog og endret dens navn fra Eryn Galen til Taur-nu-Fuin (oversatt Myrkskog), ble Emyn Duir tilholdssted for mange av hans ondeste skapninger, og ble da kalt Emyn-nu-Fuin, Myrkskogbergene. [Forfatterens note.] - Om Oropher se tillegg B til «Historien om Galadriel og Celeborn»; i ett av avsnittene som siteres der blir Orophers retrett lenger nordover i Grønnskog forklart med hans ønske om å komme bort fra innflytelsen til dvergene i Khazad-dum og til Celeborn og Galadriel i Lorien. De alviske navnene på Myrkskogbergene finnes ikke noe annet sted. I tillegg F (II) til Rin­ genes Herre er det alviske navnet på Myrkskog Taur-e-Ndaedelos «skogen med den store frykt»; navnet som oppgis her, Taur-nu-Fuin «skogen under natt», var det senere navnet på Dorthonion, det skogkledte høylandet på Beleriands nordgrense i Alders tid. At samme navn, Taur-nu-Fuin, er brukt både om Myrkskog og Dorthonion er bemerkelsesverdig i lys av det nære slektskapet mellom min fars bilder av dem: se Pictures ofJ. R.R. Tolkien^ 1979, note til nr. 37. - Etter slutten på Ringkrigen omdøpte Thranduil og Celeborn Myrkskog enda en gang og kalte den Eryn Lasgalen, Grønnløvets Skog (tillegg B til Ringenes Herre}. Men-i-Naugrim, dvergeveien, er Den gamle skogveien beskrevet i Hobbiten, kapittel 7.1 det tidligere utkastet til denne delen av den foreliggende teksten finnes det en note som viser til «den eldgamle Skogveien som førte ned fra Imladrispasset og krysset Anduin på en bro (som var blitt utvidet og forsterket så Forbundets hærmakt kunne krysse over den), og videre over den østre dalen inn i Grønnskog. Det var ikke mulig å bygge bro over Anduin noe sted lenger nede; for noen få kilometer nedenfor Skogveien falt landskapet bratt og elven ble svært stri helt til den nådde den store fordypningen hvor Sverdliljevollene lå. Nedenfor vollene ble den raskere igjen, og var nå blitt en mektig flod næret av mange vass­ drag hvis navn er glemt unntatt noen av de større: Sverdliljeelven (Sir Ninglor), Sølverstrøm (Celebrant), og Limskirelven (Limlaith}.» I Hobbiten krysset Skogveien den store elven over Det gamle vadestedet, og det nevnes ikke at det en gang skulle ha stått en bro der. 15 En annerledes overlevering om denne hendelsen kan man finne i den korte omtalen i Om Maktens ringer (^Silmarillion s. 299): «Isildur ble angrepet av en orkeskare som lå på lur i

ULYKKEN VED SVERDLILJEVOLLENE

16

17

18

19

20

303

Tåkefjellene; og de falt uforvarende over ham mens han lå i leir mellom Grønnskogen og Storelven, like ved Loeg Ningloron, Sverdliljevollene, for han var uaktsom og satte ikke ut noen vakt, for han tenkte at alle hans fiender var nedkjempet.» Thangail «skjold-gjerde» var navnet på denne formasjonen på sindarsk, det språket Elendils folk vanligvis talte; dens «offisielle» navn på quenya var sandastan «skjold-stengsel», avledet av primitivt thanda «skjold» og stama- «stenge, lukke ute». Det sindarske ordet brukte et annet sisteledd: cail, et gjerde eller en palisade av pigger og spisse stolper. Dette, keglé i pri­ mitiv form, var avledet av en stamme keg- «tagg, mothake», også funnet i det primitive ordet kegyd «hekk», hvorav sindarsk cai (jfr. Morgai i Mordor). DzttzæzYÅ-formasjonen, quenya nernehta «spydodd av menn», var en kileformasjon brukt over kort avstand mot en fiende i ferd med å samle seg, men ennå ikke ferdig fylket, eller mot en forsvarsformasjon på åpen mark. Quenya nehte^ sindarsk naith ble brukt om enhver formasjon eller utspring som smalnet av til en spiss: en spydodd, en trekant, en kile, en smal odde (rot nek «smal»); jfr. Naith i Lorien, landtungen i vinkelen mellom Celebrant og Anduin, som, på det stedet hvor elvene faktisk møttes, var smalere og spissere enn et kart i liten skala kan vise. [Forfatterens note.] Ohtar er det eneste navnet brukt i legendene; men trolig er det bare tiltaleformen som Isil­ dur brukte i denne tragiske stunden for å skjule sine følelser under formaliteter. Ohtar «kri­ ger, stridsmann» var tittelen på alle som, skjønt de var fullt utlært og erfarne, ennå ikke var blitt gitt rang av roquen^ «ridder». Men Ohtar var av Isildurs egen ætt, og kongen satte stor pris på ham. [Forfatterens note.] I det tidligere utkastet gav Isildur Ohtar beskjed om å ta to følgesvenner med seg. I Om Maktens ringer (Silmarillion s. 299) heter det at «Bare tre av dem som hadde fulgt ham kom noensinne tilbake over fjellene». Teksten som her blir gitt tyder på at den tredje var Estelmo, Elendurs væpner, som overlevde slaget (se s. 298). De var kommet forbi den store senkningen hvor Sverdliljevollene lå, og ovenfor den var marken på østsiden av Anduin (som rant i en dyp slukt) fastere og tørrere, for terrenget endret seg. Landet begynte å stige mot nord, og når det nærmet seg Skogveien og Thranduils land var det kommet nesten på høyde med skogbrynene. Dette visste Isildur godt. [For­ fatterens note.] Det kan ikke være tvil om at Sauron, som var godt informert om Forbundet, hadde sendt ut så store orkestyrker av Det røde øye som han kunne avse for å gjøre alt de kunne for å hindre styrker som forsøkte å korte ned på sin vei ved å krysse fjellene. Slik det nå falt ut, var Gilgalads hovedstyrke, sammen med Isildur og en del av mennene fra Arnor, kommet over pas­ sene ved Imladris og Caradhras, og orkene ble forferdet og gjemte seg. Men de hadde holdt seg våkne og vaktsomme og var fast besluttet på å angripe alle flokker av alver eller menn som var svakere enn dem. Thranduil hadde de sluppet forbi, for selv hans minkede hær var altfor sterk for dem; men de biet på sin time, skjult i skogen for det meste, mens andre lurte langs elvebreddene. Det er ikke sannsynlig at noen tidender om Saurons fall var nådd dem, for han var blitt strengt beleiret i Mordor, og hele hans hærmakt var blitt ødelagt. Om noen få av hans stridsfolk hadde sluppet unna, hadde de flyktet langt østover med ringskrømtene. Denne lille og betydningsløse sendestyrken i Norden var blitt glemt. Trolig trodde de at Sauron hadde seiret, og at Thranduils krigsherjede hær trakk seg tilbake for å gjemme seg i festningene i skogen. Dermed ville de ha blitt modigere og ivrige etter å vinne lovord fra sin herre, enda om de ikke hadde tatt del i de store slagene. Men det var ikke lovord de ville ha vunnet av ham, hadde noen av dem levd lenge nok til å se ham reise seg på ny. Ingen pinsler ville ha stilt hans harme over de klønete toskene som hadde latt den største skatt i Midgard gli ut av sitt grep; enda de ikke kunne vite noe om den Ene ringen, som foruten Sauron selv bare var kjent for De ni ringskrømtene, dens slaver. Likevel har mange ment at Ringen delvis var skyld i at deres angrep på Isildur ble så vilt og så besluttsomt. Det var ikke stort mer enn to år siden den hadde forlatt hånden hans, og enda om den kjølnet raskt, var den ennå tung av hans onde vilje og søkte på alle vis å komme tilbake til sin herre (som den atter gjorde da han kom til seg selv og fikk seg et nytt legeme). Av denne grunn, mener man, var orkenes høvdinger fylt med et vilt begjær etter å ødelegge dunedain og ta lederen deres til fange, selv om de ikke forstod hvorfor. Ikke desto mindre viste det seg til sist at Ringkrigen taptes i og

304

UFULLENDTE FORTELLINGER

med ulykken ved Sverdliljevollene. [Forfatterens note.] 21 Om numenoreanernes buer se «En beskrivelse av øyriket Numenor», s. 190-191. 22 Ikke mer enn tyve, sies det; for man hadde ikke ventet å få slik bruk for dem. [Forfatterens note.] 23 Sammenlign med dette ordene på skriftrullen som Isildur skrev angående Ringen før han forlot Gondor på sin siste reise, og som Gandalv leste for rådsmøtet i Elronds hus i Kløvendal: «Den var varm da jeg tok i den først. Varm som et glødende kullstykke, og min hånd ble svidd slik at jeg tviler på at jeg noensinne blir fri for smertene i den. Og likevel avkjøles den ennå mens jeg skriver, og det synes som om den skrumper inn...» (Ringens brorskap II 2). 24 Det hovmotet som forledet ham til å beholde ringen selv om Elrond og Cirdan rådet til at den skulle ødelegges i Orodruins ild (Ringens brorskap II 2 og Om Maktens ringer, i Sil­ marillion s. 298 f.). 25 Betydningen av dette avsnittet synes bemerkelsesverdig nok å være at Elendilmirs røde lys ikke ble påvirket av den usynligheten som den Ene ringen gav når den ble båret på fingeren, dersom lyset fra den ville ha vært synlig om Ringen ikke ble båret; men når Isildur dekket til hodet sitt med en hette, ble lyset fra den slukket. 26 Det fortelles at de som kunne minnes ham (så som Elrond) i senere tider ble slått av hvor lik ham, i legeme og sinn, kong Elessar var, seierherren i Ringkrigen, krigen som for alle tider gjorde ende på både Ringen og Sauron. Elessar var ifølge dunedains nedtegnelser etterkom­ mer i åtte og tredevte ledd av Elendurs bror Valandil. Så lenge varte det før han ble hevnet. [Forfatterens note.] 27 Drøye tre mil eller enda mer fra slagplassen. Natten var falt på da han flyktet; han nådde Anduin ved midnattstid. [Forfatterens note.] 28 Dette var av et slag kalt eket: et kort stikksverd med bred klinge, tveegget og spisst, med en lengde fra én til én og en halv fot. [Forfatterens note.] 29 Stedet hvor kampen hadde stått lå en åttendedels mil eller mer nord for dem, men det kan være at hellingen i landskapet var slik at han i mørket var blitt ført noe lenger mot syd enn han hadde tenkt. [Forfatterens note.] 30 Elrond gav Gandalv en flaske miruvor, «styrkedrikken fra Imladris», da følget satte ut fra Kløvendal (Ringens brorskap II 3); se også The Road Goes Ever On, s. 61. 31 For dette metallet ble funnet i Numenor. [Forfatterens note.] - I «Elros’ ættelinje» (s. 244) heter det at Tar-Telemmaité, femtende hersker i Numenor, ble kalt så (d.v.s. «sølvhendt») fordi han hadde slik forkjærlighet for sølv, «og han bød sine tjenere uavlatelig å lete etter mithril». Men Gandalv sa at Moria var «det eneste sted i verden» hvor man kunne finne mithril (Ringens brorskap II 4). 32 Det fortelles i «Aldarion og Erendis» (s. 205) at Erendis lot diamanten som Aldarion bragte henne fra Midgard «fattes inn som en stjerne i et pannebånd av sølv; og da hun bad ham, bandt han det om pannen på henne». Av denne grunn ble hun kjent som Tar-Elestirné, Stjernebrynets frue; og av «dette kom, sies det, den skikk kongene og dronningene senere hadde med å bære en hvit edelsten som en stjerne på pannen, og de hadde ingen krone» (s. 237, note 18). Denne tradisjonen kan umulig være uten forbindelse med den om Elendilmir, en stjerneformet edelsten båret på pannen som et kongstegn i Arnor; men selve den opprinnelige Elendilmir må, siden den tilhørte Silmarien, ha vært å finne i Numenor (hvor den nå kan ha kommet fra) før Aldarion bragte Erendis hennes edelsten fra Midgard, og de kan ikke være den samme. 33 Antallet var i virkeligheten åtte og tredve, siden den andre Elendilmir ble laget for Valandil (jfr. note 26 over). - I Fortellingen om årenes løp i tillegg B til Ringenes Herre opplyses det i oppførselen for år 16 i fjerde tideverv (oppgitt under Hobsyssels tidsregning 1436) at da kong Elessar kom til Brennvin-broen for å hilse sine venner, gav han mester Samvis Dunedains Stjerne, mens hans datter Elanor ble gjort til [heders]terne hos dronning Arwen. På grunnlag av denne opptegnelsen sier Robert Foster i The Complete Guide to Middleearth at «kongene i Nordariket bar [Elendils] Stjerne på pannen helt til Elessar gav den til Sam Gamgod i år 16 av fjerde tideverv». Den foreliggende teksten synes helt klart å tyde på at kong Elessar beholdt på ubestemt tid den Elendilmir som var laget for Valandil; og i alle

ULYKKEN VED SVERDLILJEVOLLENE

305

fall for meg synes det helt utelukket at han ville ha gitt den bort til borgermesteren i Hobsyssel, hvor høyt han enn satte denne. Elendilmir omtales med en rekke navn: Elendils Stjerne, Nordens Stjerne, Nordarikets Stjerne; og Dunedains Stjerne antas å være enda et navn på den både i Robert Fosters Guide og i J.E.A. Tylers Tolkien Companion. Jeg har ikke funnet at det er henvist til den noe annet sted; men for meg virker det så godt som helt sik­ kert at den ikke var det samme som Elendilmir, og at mester Samvis fikk en annen (og mer passende) utmerkelse.

TILLEGG s

o

NUMENOREANSKE LENGDEMÅL

En note med tilknytning til avsnittet i «Ulykken ved Sverdliljevollene» angå­ ende de forskjellige rutene fra Osgiliath til Imladris (s. 293 og 300-301, note 6) lyder som følger: Lengdemål blir omregnet så nøyaktig som mulig til moderne begreper. «League» brukes fordi dette var det lengste mål på avstander: etter numenoreansk regnemåte (som brukte titallsystemet) utgjorde fem tusen ran­ gar (fulle skritt) én lar, som nesten akkurat blir tre av våre [engelske] mil. Lar betød «rast», fordi man vanligvis gjorde et kort opphold når denne avstanden var tilbakelagt, om det da ikke var snakk om ilmarsj [se note 9 over]. Numenoreanernes ranga var en tanke lenger enn vår [engelske] yard [på 0,914 meter], ca. åtte og tredve tommer [det vil si 96,5 cm.], siden de var høyere. Fem tusen rangar ville derfor nesten nøyaktig tilsvare 5280 yards, vår «league»: 5277 yards, to fot og fire tommer, hvis vi antar at målene stemmer nøyaktig overens. Dette kan vi ikke fastslå med sikker­ het, siden det antatte forholdet bygger på lengder som oppgis i historier om ulike emner og avstander som kan sammenlignes med dem i vår egen tid. Man må ta i betraktning både at numenoreanerne var store av vekst (siden hender, føtter, fingre og skritt gjerne opprinnelig gir navn til leng­ demål), og også at det kan oppstå avvik fra disse gjennomsnittene eller normene under prosessen med å fastsette og organisere et målesystem både til daglig bruk og til bruk i nøyaktige utregninger. Eksempelvis ble to rangar ofte kalt en «mannshøyde», som med åtte og tredve tommer gir en gjennomsnittshøyde på seks fot og fire tommer [det vil si 193,04 cm.]; men dette var på et senere tidspunkt, da dunedains kroppshøyde later til å ha minket, og det var heller ikke ment å være et nøyaktig utsagn om den gjennomsnittlige mannlige kroppslengden blant dem, men var en I den engelske utgaven. I den norske er avstandene omregnet til metriske (ikke gamle) nor­ ske mil. Én league er regnet som tre engelske mil på 1,601 kilometer. O.a.

ULYKKEN VED SVERDLILJEVOLLENE

307

omtrentlig lengde uttrykt i den velkjente enheten ranga. (Rangaen er ofte sagt å ha vært skrittlengden, fra bakre hæl til fremre tå, til en fullvoksen mann som går raskt, men i mak; et langt skritt «kunne være nærpå en og en halv ranga».) Det sies imidlertid om de storvokste personene i eldre tider at de var mer enn mannshøye. Elendil ble sagt å være «mer enn mannshøy med nesten en halv ranga»-, men han ble regnet som den høy­ este av alle numenoreanerne som unnslapp undergangen [og var da også alminnelig kjent som Elendil den høye]. Eldaene i Alders tid var også svært høye. Galadriel, «den høyeste av alle eldaenes kvinner som nevnes i fortellingene», ble sagt å være mannshøy, men det står tilføyd «ifølge målet som dunedain og farne tiders menn brukte», noe som tyder på en høyde på omkring seks fot og fire tommer. Rohirrim var jevnt over kortere, for mange slektledd tilbake i tiden hadde de hatt inngifte med menn som var bredere og tyngre bygget. Det heter seg at Eomer var høy, like høy som Aragorn; men han og andre etterkommere av kong Thengel var høyere enn det som var vanlig i Rohan, et trekk de hadde (i noen tilfeller sammen med mørkere hår) etter Morwen, Thengels hustru, en frue fra Gondor med fornemme numenoreanske aner.

En note til den foregående teksten gir litt flere opplysninger om Morwen enn dem som finnes i Ringenes Herre (tillegg A (II), «Kongene i Mark»): Hun var kjent som Morwen av Lossarnach, for hun bodde der; men hun hørte ikke til dette landets folk. Hennes far hadde flyttet dit fra Belfalas fordi han elsket dets blomsterdaler; han var en etterkommer etter en tid­ ligere fyrste i dette len, og dermed en slektning av fyrst Imrahil. Slektska­ pet med Eomer av Rohan ble anerkjent av Imrahil, så fjernt det enn var, og de kom til å bli hjertevenner. Eomer ektet Imrahils datter [Lothfriel], og deres sønn, Elfwin den fagre, var slående lik sin mors far.

En annen note bemerker om Celeborn at han var en «linda fra Valinor» (det vil si en av teleriene, for deres navn på seg selv var lindar, sangerne), og at

han blant dem ble regnet for å være høy, som også navnet hans tydet på («sølv-høy»); men teleriene var i sin alminnelighet noe mindre i kroppsbygning og høyde enn noldoene.

Dette er den sene utgaven av fortellingen om Celeborns opphav og om betydningen av navnet hans; se s. 254, 289-290.

308

UFULLENDTE FORTELLINGER

Et annet sted skrev min far om hobbitenes høyde i forhold til numenorea­ nerne, og om halving-navnets opprinnelse:

Bemerkningene [om hobbitenes høyde] i fortalen til Ringenes Herre er unødig vage og innviklede på grunn av at det er tatt med henvisninger til at rasen har overlevd opp til senere tider; men når det gjelder Ringenes Herre kan de sammenfattes i dette: hobbitene i Hobsyssel var mellom tre og fire fot høye, aldri mindre og sjelden mer. De kalte selvsagt ikke seg selv for halvinger; dette var det numenoreanske navnet på dem. Det viste åpenbart til deres høyde sammenlignet med numenoreanske menn, og var ganske nøyaktig dengang navnet ble gitt. Det ble først brukt om hærfotene, som herskerne i Arnor fikk kjennskap til i det ellevte århundre [jfr. oppførselen for 1050 i Fortellingen om årenes løp], og så senere også om blakkenskinnene og stoorene. Kongerikene i nord og i syd hadde gode forbindelser med hverandre på denne tiden, og fortsatte faktisk lenge å ha det, og hvert av dem fikk grundige opplysninger om alt som gikk for seg i det andre området, særlig om vandringer av alle slags folk. Skjønt ingen «halving» så vidt vites noen gang virkelig hadde vært sett i Gondor før Peregrin Tok, var det derfor kjent i Gondor at et slikt folk var å finne innenfor kongeriket Arthedains grenser, og de ble gitt navnet halving, eller perian på sindarsk. Straks Boromir la merke til Frodo [under råds­ møtet i Elronds hus] gjenkjente han ham som et medlem av denne rasen. Til da hadde han sannsynligvis regnet dem for å være skapninger i det vi ville kalle eventyr eller folklore. Av måten Pippin ble mottatt på i Gondor synes det klart at «halvinger» faktisk ble husket der. I en annen utgave av denne noten sies det mer om hvorledes både halvinger og numenoreanere minket i høyde:

At dunedain ble kortere var ikke en normal tendens som de delte med de folkene som rettelig hørte hjemme i Midgard; men det kom av at de hadde mistet sitt eldgamle hjemland langt mot vest, det av de dødelige land som lå nærmest Det Udødelige Rike. At hobbitene ble kortere i en langt senere tid må skyldes en endring i deres forhold og livsform; de ble et folk på flukt, et hemmelig folk, drevet (etter hvert som menneskene, digerfolket, ble stadig mer tallrike og trengte seg inn på den mest fruktbare og beboe­ lige jorden) til å ta tilflukt i skoger eller ødemarker: et omstreifende og fat­ tig folkeferd som glemte sine gamle kunster og levde et farefullt liv i evinnelig jakt på noe å spise, og redde for å bli sett.

II

CIRION OG EORL OG VENNSKAPET MELLOM GONDOR OG ROHAN (i) Nordamennene og vognriderne

Krøniken om Cirion og Eorl1 begynner først med det første møtet mellom Cirion, riksforstander i Gondor, og Eorl, herre over éothéod, etter at Slaget på Celebrants mark var over og inntrengerne i Gondor tilintetgjort. Men det fantes kvad og sagn om rohirrims store ritt ned fra Norden både i Rohan og i Gondor, og de redegjørelsene som fin­ nes i senere krøniker2 var, sammen med mye annet stoff om éothéod, hentet fra dem. Her er de kort sammenfattet i krønikeform. Éothéod ble først kjent under dette navnet i kong Calimehtar av Gondors dager (han som døde i år 1936 av tredje tideverv), og på denne tiden var de et lite folk som holdt til i Anduindalene mellom Drangsnyken og Sverdliljevollene, for det meste på vestsiden av elven. De var en rest av nordamennene som tidligere hadde vært en tallrik og mektig sammenslutning av folk som bodde på de brede slet­ tene mellom Myrkskog og Rinnrisla. De alet opp hester og var ryttere viden kjent for sin dyktighet og utholdenhet, men deres faste boste­ der lå i skogkanten, og særlig i Østre Bukt, som for en stor del var blitt til fordi de hugget trærne der.3 Disse nordamennene var etterkommere av den samme menneske­ rasen som de som dro langt mot vest i Midgard i første tideverv og ble eldaenes forbundsfeller i deres kriger med Morgoth.4 Langt ute var de derfor i slekt med dunedain eller numenoreanerne, og det opp­ stod et hjertelig vennskap mellom dem og folket i Gondor. Så var de da også et bolverk for Gondor, og voktet dets nordlige og østlige grenser mot inntrengere; enda om kongene ikke fullt ut innså dette før bolverket ble svekket og til sist ødelagt. Tilbakegangen for nor­ damennene i Rhovanion begynte med Storpesten, som kom dit om

310

UFULLENDTE FORTELLINGER

vinteren i år 1635 og snart spredte seg til Gondor. I Gondor var døde­ ligheten stor, særlig blant dem som bodde i byene. Den var større i Rhovanion, for enda om folket der for det meste bodde spredt og ikke hadde noen store byer, kom pesten sammen med en kald vinter, og folk ble drevet innomhus, og deres lave trehus og staller var overfylte; dessuten hadde de ikke noen videre kyndighet i legedomskunst og urtelære, som man ennå visste mye om i Gondor, en arv etter Nume­ nors visdom. Da pesten var over sies det at mer enn halvparten av fol­ ket i Rhovanion hadde bukket under, og like mange av hestene. Det tok dem lang tid å gjenvinne sin styrke; men selv om de var svake, fikk de lenge være i fred. Uten tvil var folkene lenger mot øst blitt like hardt rammet, slik at Gondors fiender først og fremst kom sydfra eller over havet. Men da vognridernes invasjoner tok til og trakk Gondor inn i kriger som varte i nesten hundre år, var det nordamennene som fikk unngjelde mest i de første angrepene. Kong Narmacil II førte en stor hær nordover ut på slettene syd for Myrk­ skog, og samlet alle han kunne finne av de spredte restene av nordamennene; men han led nederlag og falt selv i kampen. Restene av hans hær trakk seg tilbake over Dagorlad inn i Ithilien, og Gondor gav opp alle landene øst for Anduin bortsett fra Ithilien.5 Når det gjelder nordamennene så flyktet noen få, sies det, over Celduin (Rinnrisla) og gikk opp i folket i Dal under Erebor (som de var i slekt med), noen tok tilflukt i Gondor og andre ble samlet under Marhwini, sønn av Marhari (som falt mens han kjempet i baktroppen etter Slaget på slettene).6 De reiste nordover mellom Myrkskog og Anduin og slo seg ned i Anduindalene, hvor de fikk selskap av mange flyktninger som kom gjennom skogen. Dette var kimen til éothéod,7 skjønt ingen i Gondor visste noe om det før mange år var gått. De fleste av nordamennene ble tvunget inn i trellekår, og alle de landene de tidligere hadde eid ble besatt av vognriderne.8 Men til sist skjedde det at kong Calimehtar, sønn av Narmacil II og fri for andre farer,9 bestemte seg for å hevne nederlaget i Slaget på slet­ tene. Det kom budbærere til ham fra Marhwini som advarte ham om at vognriderne la opp planer om å gjøre herjetog inn i Calenardhon over Grunnene;10 men de sa også at nordamennene som var gjort til treller forberedte en oppstand, og at denne ville tennes om vogn­ riderne kom i krig. Så snart han kunne førte derfor Calimehtar en hær opp fra Ithilien, og passet på at fienden skulle få god rede på at den

CIRION OG EORL

311

nærmet seg. Vognriderne kom imot den med hele den hærmakt de kunne mønstre, og Calimehtar vek tilbake for dem og trakk dem der­ med langt bort fra deres hjem. Til sist stod det slag på Dagorlad, og utfallet var lenge usikkert. Men da kampen stod som hardest, ble vognriderne angrepet i flanken og bakfra av hestfolk som Calimehtar hadde sendt over Grunnene (som fienden hadde latt ligge ubevoktet) sammen med en stor éored11 med Marhwini i spissen. Gondors seier var overveldende - men, skulle det vise seg, ikke avgjørende. Da fien­ dehæren sprengtes og snart flyktet hals over hode hjemover mot nord, forfulgte ikke Calimehtar dem, og for sin egen del handlet han klokt i dette. De døde som fienden hadde etterlatt for å råtne på Dagorlad midt mellom benrestene etter andre og edlere strider i for­ dums tider, var nærpå en tredjedel av hæren. Men Marhwinis hestfolk herjet de flyktende og påførte dem store tap i deres lange tilbaketog over slettene, til de kunne øyne Myrkskog i det fjerne. Der lot de dem være og spottet dem: «Renn mot øst og ikke mot nord, Saurons folk! Se, de hjem dere stjal står i brann!» For en veldig røk steg opp. Oppstanden som Marhwini hadde planlagt og støttet hadde virke­ lig brutt ut; fortvilte fredløse hadde kommet ut av skogen og fått trel­ lene med seg, og sammen hadde de lyktes i å brenne ned mange av vognridernes boliger og forrådshus og deres befestede vognleirer. Men de fleste av dem hadde falt under forsøket; for de var dårlig væp­ net, og fienden hadde ikke etterlatt sine hjem uten forsvarere: deres unge og gamle menn ble hjulpet av de yngre kvinnene, som i dette folk også hadde lært å bruke våpen og kjempet rasende for å forsvare sine hjem og sine barn. Til sist ble derfor Marhwini tvunget til å trekke seg tilbake til sitt land ved Anduins bredder, og nordamennene av hans slekt fikk aldri vende tilbake til de hjem de før hadde eid. Calimehtar trakk seg tilbake til Gondor, som for en tid (fra 1899 til 1944) hadde henstand fra krig og strid, før det store angrepet kom som nesten gjorde ende på dets kongehus. Ikke desto mindre hadde ikke forbundet mellom Calimehtar og Marhwini vært forgjeves. Om ikke Rhovanion-vognridernes makt var blitt brutt, ville dette angrepet ha kommet tidligere og med større kraft, og Gondors rike kunne ha blitt utslettet. Men den viktigste føl­ gen av forbundet lå langt inn i fremtiden som ingen av dem kunne for­ utse: rohirrims to store ritt til Gondors frelse, Eorls komme til Celebrants mark og kong Théodens horn på Pelennor; og uten dem ville det ha vært forgjeves at kongen vendte tilbake.12

312

UFULLENDTE FORTELLINGER

I mellomtiden slikket vognriderne sine sår og planla sin hevn. Utenfor rekkevidde av Gondors våpen, i landene østenfor Rhunhavet som dets konger ikke fikk noen tidender fra, utbredte deres slektnin­ ger seg og ble mange, og de var begjærlige etter seire og hærfang og fulle av hat mot Gondor som stod i deres vei. Likevel varte det lenge før de slo til. På den ene siden fryktet de Gondors makt, og fordi de ikke visste noe om hva som skjedde vestenfor Anduin trodde de at dets rike var større og mer folkerikt enn det virkelig var på denne tid. På den annen side hadde de østlige vognriderne spredt seg mot syd, hinsides Mordor, og lå i strid med folkene i Khand og deres naboer lenger syd. Til sist ble det sluttet fred og forbund mellom disse fiender av Gondor, og et angrep ble beredt som skulle komme fra nord og fra syd på samme tid. I Gondor visste man selvsagt lite eller ingenting om disse planer og rustninger. Det som her sies, er slikt som historikere langt senere slut­ tet seg til ut fra hendelsene, og for dem stod det dessuten klart at hatet mot Gondor og forbundet som førte dets fiender frem til felles hand­ ling (som de selv hverken hadde tilstrekkelig vilje eller visdom til) skrev seg fra Saurons renker. Forthwini, sønn av Marhwini, advarte visstnok kong Ondoher (som etterfulgte sin far Calimehtar i år 1936) om at vognriderne i Rhovanion var i ferd med å reise seg fra sin svakhet og frykt, og at han mistenkte at de fikk forsterkninger østfra, for han ble ille plaget av herjetog i den sydlige delen av sitt land, og disse kom både opp elven og gjennom Skogmjået.13 Men Gondor kunne ikke på denne tid gjøre mer enn å samle og øve en så stor hær som det kunne finne eller bekoste. Da angrepet til sist kom, var dermed ikke Gondor helt uforberedt, selv om dets styrke var mindre enn det som trengtes. Ondoher var klar over at hans sydlige fiender gjorde seg rede til krig, og han hadde visdom nok til å dele sin styrke i en nordlig og en sydlig hær. Den siste var minst, for man regnet med at faren var mind­ re der.14 Den stod under kommando av Eårnil, som var et medlem av kongehuset siden han nedstammet fra kong Telumehtar, far til Narmacil II. Han hadde sitt hovedkvarter ved Pelargir. Nordhæren stod under befaling av kong Ondoher selv. Dette hadde alltid vært Gondors skikk, at kongen, om han så ville, skulle føre sin hær i større slag, forutsatt at en arving med uomtvistet krav på tronen ble etterlatt hjemme. Ondoher kom fra en krigersk slekt, og ble elsket og aktet av sin hær, og han hadde to sønner, begge i våpenfør alder: Artamir, den eldste, og Faramir, omtrent tre år yngre.

CIRION OG EORL

313

Tidender om at fienden rykket frem nådde Pelargir på den niende dag av cermié i år 1944. Eårnil hadde alt gjort sine forberedelser: han hadde krysset Anduin med halve sin styrke, med vilje latt Porosvadene ligge uten forsvar og slått leir en drøye seks mils vei nordover i Syd-Ithilien. Kong Ondoher hadde tenkt å føre sin hær nordover gjennom Ithilien og stille den på Dagorlad, en slagmark med en ond klang for Gondors fiender. (På denne tiden var fortene som Narmacil I hadde latt bygge langs Anduin-løpet nord for Sarn Gebir ennå i bruk og bemannet med tilstrekkelig mange soldater fra Calenardhon til å hindre ethvert forsøk fienden måtte gjøre på å krysse elven ved Grunnene.) Men bud om angrepet i nord nådde ikke Ondoher før om morgenen på den tolvte dag av cermié, og da var alt fiendehæren gans­ ke nær, mens Gondors hær hadde beveget seg langsommere enn om Ondoher var blitt varslet tidligere, og fortroppen hadde ennå ikke nådd frem til Mordors Porter. Hovedstyrken kom først med kongen og hans hird, fulgt av soldatene i høyre fløy og venstre fløy som ville innta sine plasser når de kom ut av Ithilien og nærmet seg Dagorlad. Der ventet de at angrepet ville komme fra nord eller nordøst, slik det var skjedd før i Slaget på slettene og i Calimehtars seier på Dagorlad. Men slik skjedde det ikke. Vognriderne hadde mønstret en veldig hær ved de sydlige breddene av Rhuns innlandshav, og den ble styr­ ket av menn fra deres slektninger i Rhovanion og fra deres nye for­ bundsfeller i Khand. Da alt var rede, satte de ut mot Gondor østfra, og gikk så raskt de kunne langsmed Ered Lithui, hvor deres anmarsj ikke ble oppdaget før det var for sent. Slik gikk det til at den fremre delen av Gondors hær bare var kommet på høyde med Mordors Por­ ter (Morannon) da en veldig støvsky båret på en vind fra øst varslet at fiendens fortropp stormet frem.15 Denne bestod ikke bare av vognridernes stridsvogner, men også av en kavalleristyrke langt sterkere enn noen man hadde ventet. Ondoher fikk bare tid til å snu og gjøre front mot angrepet med sin høyre flanke like ved Morannon, og å sende bud til Minohtar, som befalte over den høyre fløyen lenger bak, om å dekke hans venstre flanke så snart han kunne, før stridsvognene og rytterne styrtet seg mot den uordnede linjen hans. Om forvirringen i den store ulykken som fulgte ble få klare meldinger noensinne bragt til Gondor. Ondoher var slett ikke forberedt på å møte et kraftig angrep av hestfolk og stridsvogner. Han hadde i all hast tatt oppstilling med sin hird og sitt merke på en lav kolle, men dette var til ingen nytte.16

314

UFULLENDTE FORTELLINGER

Hovedtyngden i angrepet ble slynget mot kongsmerket, og det ble erobret, hans hird ble nærpå utslettet og han selv stupte og hans sønn Artamir ved hans side. Deres lik ble aldri funnet. Fiendens angrep skyllet over dem og forbi begge sider av kollen, trengte langt inn i Gondors uordnede rekker og kastet dem i full forvirring mot dem som stod bakenfor. Mange andre ble spredt og forfulgt vestover inn i Daudemyrene. Minohtar overtok befalingen. Han var både tapper og vel kjent med krigens kunst. Det første raseriet i angrepet hadde fortatt seg, med langt mindre tap og større hell enn fienden hadde ventet. Hest­ folket og stridsvognene trakk seg nå tilbake, for vognridernes hovedstyrke nærmet seg. På den korte tiden han hadde lot Minohtar sitt eget merke reise, og samlet de soldatene som tilhørte midtstyrken som ennå var tilbake og de av hans egen styrke som fantes i nærheten. Han sendte straks budbærere til Adrahil av Dol Amroth,17 som hadde befalingen over venstre fløy, og bød ham å trekke seg tilbake så raskt han bare kunne med sine egne folk og de bakerst i høyre fløy som ennå ikke var kommet i kamp. Med disse styrkene skulle han stille seg klar til forsvar mellom Cair Andros (som var bemannet) og Ephel Duath-fjellene, der hvor landet var smalest på grunn av den store svingen som Anduin gjorde mot øst, for å dekke veiene til Minas Tirith så lenge han kunne. Minohtar selv ville, for å skaffe tid til denne tilbaketrekningen, danne en baktropp og forsøke å bremse på fremrykkingen av vognridernes hovedstyrke. Adrahil skulle straks sende budbærere for å finne Eårnil, om de kunne, og fortelle ham om ulyk­ ken ved Morannon og om hvor den vikende nordhæren var. Da vognridernes hovedstyrke rykket frem til angrep, var det alt to timer etter middag, og Minohtar hadde trukket sine menn tilbake til slutten av den store Nordveien i Ithilien, en tolvtedels mil fra det ste­ det hvor den svingte østover mot Morannons vakttårn. Vognridernes triumf i første omgang ble nå begynnelsen til deres ødeleggelse. Fordi de intet visste om hvor stor forsvarernes hær var eller hvorledes den var fylket, hadde de sluppet sitt første angrep løs for tidlig, før størs­ tedelen av denne hæren var kommet opp fra Ithiliens smale land, og stridsvognenes og rytternes storm hadde gitt dem seier mye raskere og mer overveldende enn de hadde ventet. Men så ventet de for lenge med sitt hovedangrep, og de kunne ikke lenger bruke sin større styrke slik at de fikk full nytte av den ut fra den slagplan de hadde lagt, for de var vant til å føre krig i åpent lende. Det kan godt være at de, opp­

CIRION OG EORL

315

rømte fordi kongen var falt og en stor del av midtstyrken var drevet på flukt, trodde at de alt hadde beseiret hæren som stod imot dem, og at deres egen hovedstyrke ikke hadde stort mer å gjøre enn å rykke frem for å innta og besette Gondor. Om det var slik det var, narret de seg selv. Vognriderne gikk frem i dårlig orden, ennå jublende og med seierssanger på leppene, for de så ikke tegn til noen forsvarere som kunne hindre dem før de fant at veien inn i Gondor bøyde mot syd inn i et smalt og tredekket land under Ephel Duaths mørke skygge, hvor en hær også trengte en stor hovedvei om den skulle marsjere eller ri frem i god orden. Foran dem løp veien videre gjennom en dyp skjæring... Her stopper teksten brått opp, og notatene og skribleriene til fortsettel­ sen er for det meste uleselige. Det er likevel så vidt mulig å se at menn av éothéod kjempet sammen med Ondoher; og også at Ondohers annen sønn Faramir fikk ordre om å bli tilbake i Minas Tirith som regent, for loven tillot ikke at begge hans sønner skulle dra i krigen på samme tid (en lignende bemerkning er gjort tidligere i teksten, s. 312). Men Faramir gjorde ikke dette; han dro i krigen i forkledning og ble drept. Her er skrif­ ten nesten umulig å tyde, men det synes som om Faramir sluttet seg til éothéod og ble tatt til fange sammen med en flokk av dem da de trakk seg tilbake mot Daudemyrene. Lederen for éothéod (hvis navn er uleselig etter åpningsleddet Marh-) kom dem til unnsetning, men Faramir døde i hans armer, og det var først da han ransaket den døde at han fant tegn som viste at han var kongssønnen. Lederen for éothéod red så for å slutte seg til Minohtar der Nordveien i Ithilien sluttet, og kom frem nettopp idet Minohtar gav befaling om at bud skulle bli sendt til kongssønnen i Minas Tirith, som nå var konge. Det var da at lederen for éothéod fortalte ham at kongssønnen hadde kjempet i slaget i forkledning, og var falt. At éothéod deltok i slaget, og den rolle lederen deres spilte, kan kanskje forklare hvorfor denne detaljerte fortellingen om slaget mellom Gondors hær og vognriderne ble tatt med i en tekst som angivelig skulle handle om hvorledes vennskapet mellom Gondor og rohirrim begynte. Det siste avsnittet i teksten som er skrevet ferdig gir inntrykk av at det neste som skulle skje var at vognridernes jubel og opprømthet ville få seg en knekk idet de kom ned hovedveien og inn i den dype skjæringen; men notatene til slutt viser at Minohtars oppholdende forsvar ikke klarte å stanse dem særlig lenge. «Vognriderne strømmet uavvendelig inn i Ithi­ lien», og «sent på den trettende dag i cermié ble overmakten for stor for Minohtar», som ble drept av en pil. «Hans menn bar ham ut av slagtum­

316

UFULLENDTE FORTELLINGER

melen, og alle som var igjen av baktroppen flyktet sydover for å finne Adrahil.» Den øverstkommanderende blant vognriderne gav da ordre om å stanse fremrykkingen og stelte i stand til gilde. Mer kan ikke tydes; men den korte beretningen i tillegg A til Ringenes Herre forteller hvordan Eår­ nil kom opp fra syd og drev dem på flukt:

I 1944 falt kong Ondoher og begge hans sønner, Artamir og Faramir, i et slag nord for Morannon, og fienden strømmet inn i Ithilien. Men Eårnil, høvedsmann for hæren i sør, vant en stor seier i Sør-Ithilien og knuste Harads hær, som hadde gått over elva Poros. Deretter hastet han mot nord og samlet om seg alle han kunne finne av nordhæren, som var på tilbaketog, og gikk mot Vognridernes hovedleir mens de holdt gilde og sviret i den tro at Gondor var overvunnet, og at intet annet gjensto enn å ta for seg av byttet. Eårnil stormet leiren og satte fyr på vognene og drev fienden i vill forvirring ut av Ithilien. En stor del av dem som flyktet for ham omkom i Daudemyrene. I Fortellingen om årenes løp kalles Eårnils seier Slaget om Leiren. Etter at Ondoher og begge hans sønner var falt ved Morannon, gjorde Arvedui, siste konge i det nordlige riket, krav på Gondors krone; men kravet hans ble avvist og Eårnil ble konge året etter Slaget om Leiren. Hans sønn var Eårnur, som døde i Minas Morgul etter å ha tatt imot en utfordring fra nazgulenes herre, og ble den siste av kongene i det sydlige riket.

(ii)

Eorls ritt Så lenge éothéod ennå bodde i sitt tidligere hjemland18 var de vel kjent i Gondor som et folk de kunne stole på, og som gav dem tidender om alt som skjedde i traktene der. De var en rest av nordamennene, som ble regnet for å være i slekt med dunedain fra langt tilbake, og i de store kongenes dager hadde de vært deres forbundsfeller og ofret meget av sitt blod for Gondors folk. Det var derfor en viktig sak for Gondor da éothéod flyttet seg langt mot nord i Eårnil lis dager, den nest siste av kongene i det sydlige riket.19 Eothéods nye land lå nord for Myrkskog, mellom Tåkefjellene mot vest og Skogstrømmen mot øst. Mot syd strakte det seg ned til stedet hvor de to korte elvene som de kalte Grålin og Langvell løp sammen.

CIRION OG EORL

317

Grålin rant ned fra Ered Mithrin, Gråfjellene, men Langvell kom fra Tåkefjellene og bar dette navnet fordi den var Anduins utspring, som de kalte Langflod nedenfor møtet med Grålin.20 Budbærere reiste ennå mellom Gondor og éothéod etter oppbrud­ det; men det var drøye sytti av våre mil mellom stedet hvor Grålin og Langvell møttes (og hvor deres eneste befestede burg lå) og stedet hvor Limskirelven rant ut i Anduin, i rett linje slik fuglen kan fly, og mye lenger for dem som reiste på bakken; og på samme måte nærmere hundre og tredve mil til Minas Tirith. Krøniken om Cirion og Eorl beretter ikke om noen begivenheter før Slaget på Celebrants mark; men fra andre kilder kan man gjette seg til at de må ha sett omtrent slik ut. De vide landene syd for Myrkskog, fra Brunlandene til Rhunhavet, som ikke bød inntrengere på noen hindring før de nådde Anduin, var en av de viktigste kilder til bekymring og uro for herskerne i Gondor. Men under Den vaktsomme freden21 var fortene langs Anduin, særlig på vestsiden av Grunnene, blitt forlatt og forsømt.22 Etter denne tiden ble Gondor overfalt både av orker fra Mordor (som lenge hadde lig­ get ubevoktet) og av korsarene fra Umbar, og hadde hverken menn nok eller mulighet til å bemanne forsvarsverkene langs Anduin nord for Emyn Muil. Cirion ble riksforstander i Gondor i år 2489. Trusselen fra nord lå ham alltid på sinne, og han viet mye av sin tid til å tenke over hvorle­ des faren for et angrep derfra kanhende kunne minkes i en tid da Gondors styrke avtok. Han sendte noen få menn til de gamle fortene for å holde øye med Grunnene, og sendte speidere og sporfinnere inn i landene mellom Myrkskog og Dagorlad. Derfor ble han snart klar over at det var et jevnt tilsig av nye og farlige fiender fra landene hin­ sides Rhunhavet. De holdt på med å drepe eller drive nordover opp Rinnrisla og inn i skogen restene av nordamennene, venner av Gon­ dor som ennå bodde øst for Myrkskog.23 Men han kunne ikke gjøre noe for å hjelpe dem, og det ble stadig farligere å sanke tidender; altfor mange av speiderne hans vendte aldri tilbake. Derfor var det ikke før på vårparten i år 2509 at Cirion ble klar over at et mektig slag mot Gondor ble forberedt: hærskarer av menn fylket seg langs hele den sydlige kanten av Myrkskog. De hadde bare enkle våpen, og ikke særlig mange ridehester, for de brukte hester mest som trekkdyr, siden de hadde mange store vogner, nettopp som vognri­ derne (som de uten tvil var i slekt med) som hadde overfalt Gondor i

318

UFULLENDTE FORTELLINGER

de siste kongenes dager. Men det de manglet i utrustning, gjorde de opp for i mengde, slik så det i alle fall ut. I denne faren vendte Cirions tanke seg til sist i fortvilelse til éo­ théod, og han besluttet å sende budbærere til dem. Men de ville måtte reise gjennom Calenardhon og over Grunnene, og videre gjennom land som balchoth24 allerede holdt øye med og hvor deres væpnede menn streifet, før de kunne komme til Anduindalene. Dette ville innebære et ritt på drøye sytti mil til Grunnene, og mer enn åtti derfra til éothéod, og etter Grunnene ville de bli tvunget til å ferdes varlig og for det meste om natten til de var kommet forbi Dol Guldurs skygge. Cirion hadde lite håp om at noen av dem ville nå frem. Han bad om frivillige og valgte seg ut seks svært modige og utholdende ryttere. Disse sendte han ut to og to med en dags mellomrom. Hver av dem bar et budskap han hadde lært utenat og dessuten en liten sten hvor riksforstandernes segl25 var skåret inn. Disse skulle han gi til herren over éothéod og ingen annen om han lyktes i å nå frem til deres land. Budskapet var stilet til Eorl, sønn av Léod, for Cirion visste at han hadde etterfulgt sin far noen år tidligere, da han var bare en yngling på seksten, og selv om han nå ikke var mer enn fem og tyve, ble han lovprist i alle de tidender som nådde Gondor som en svært modig mann, og mer vis enn alderen skulle tilsi. Lite og svakt var dog Ciri­ ons håp om at det ville komme svar på budskapet, enda om det skulle komme frem. Ut over deres gamle vennskap med Gondor hadde han ikke noe krav på éothéod som kunne hente dem så langt bortefra med noen styrke som kunne forslå. Budet om at balchoth holdt på å tilin­ tetgjøre de siste av deres slektninger i Syden kunne, om de ikke alt vis­ ste det, kanhende gi hans bønn større vekt, om da ikke éothéod selv ble truet av et angrep. Cirion sa ikke mer,26 og mønstret den styrke han hadde for å møte stormen. Han samlet en så stor hær som han kunne, tok selv befalingen over den, og gjorde seg rede til å føre den nord til Calenardhon så raskt som mulig. Han etterlot sin sønn Hallas til å styre i Minas Tirith. Det første paret av budbærere dro på den tiende dag i sulimé; og som det skulle vise seg var det en av disse som, alene av alle seks, kom gjennom til éothéod. Han var Borondir, en fremragende rytter fra en familie som hevdet å nedstamme fra en stormann blant nordamenn­ ene som var gått i de fordums kongers tjeneste.27 Om de andre spurte man aldri noen tidender, uten om Borondirs følgesvenn. Han ble drept av piler i et bakhold da de reiste rett ved Dol Guldur, men

CIRION OG EORL

319

Borondir unnslapp ved hjelp av hellet og fordi han hadde en rask hest. Han ble forfulgt så langt nord som til Sverdliljevollene og ofte hindret av menn som kom ut av skogen og tvang ham til å ri langt bort fra den raskeste veien. Han kom til sist til éothéod etter femten dager, de siste to uten mat; og han var så utmattet at han knapt klarte å fremføre sitt budskap til Eorl. Det var da den fem og tyvende dag i sulimé. Eorl rådslo med seg selv i taushet; men ikke lenge. Snart reiste han seg, og han sa: «Jeg vil komme. Om Mundburg faller, hvorhen skal vi da flykte fra Mørket?» Så grep han Borondirs hånd som tegn på sitt løfte. Eorl kalte straks sammen sitt råd av eldste og begynte å gjøre rede til det store rittet. Men dette tok mange dager, for hæren måtte samles og mønstres, og de måtte tenke ut hvorledes folket skulle ordnes og landet forsvares. På den tid levde éothéod i fred og uten frykt for krig: skjønt dette kunne raskt endre seg når det ble kjent at herren deres hadde ridd bort for å stride i Sydens fjerne land. Ikke desto mindre innså Eorl at han ikke kunne fare med mindre enn sin fulle styrke, og han måtte våge alt eller trekke seg tilbake og bryte sitt løfte. Til sist var hele hæren samlet; og bare noen få hundre ble etterlatt til hjelp for de menn som ungdom eller alder gjorde uskikket for slikt et fortvilet vågestykke. Det var nå blitt den sjette dag i måneden viressé. På den dag satte den veldige éohere ut i stillhet, idet de lot frykten være tilbake og førte ringe håp med seg; for de visste ikke hva som lå foran dem, hverken på veien eller ved dens ende. Det fortelles at Eorl førte ut drøye syv tusen fullt rustede ryttere og noen hundre bueskyttere til hest. Ved hans høyre hånd red Borondir, for å tjene som veiviser så godt han kunne, siden han nylig hadde reist gjennom landene. Men den store hæren ble ikke truet eller angrepet på sin lange reise ned Anduindalene. Alle som så den nærme seg, både gode og onde, flyktet ut av veien av frykt for dens makt og glans. Da den kom lenger syd og reiste forbi søndre del av Myrkskog (nedenfor den veldige Østre Bukt), som nå var befengt med balchoth, var det frem­ deles ikke tegn til mennesker, hverken stridsmenn i flokk eller spei­ dere, som ville stenge veien for dem eller utspeide deres reise. For en del kom dette av hendelser de ikke visste noe om, som hadde funnet sted etter at Borondir red ut; men andre krefter rørte også på seg. For da hæren til sist kom tett ved Dol Guldur, snudde Eorl vestover av frykt for den mørke skygge og sky som strømmet ut fra den, og red så videre til han kunne se Anduin. Mange av rytterne vendte sine øyne

320

UFULLENDTE FORTELLINGER

dit, halvt i frykt og halvt i håp om å få et glimt i det fjerne av skimme­ ret i Dwimordene, det farefulle land som i deres gamle sagn ble sagt å skinne som gull om våren. Men nå virket det innhyllet i en glinsende tåke; og til deres forferdelse kom tåken over elven og strømmet over marken fremfor dem. Eorl stanset ikke. «Ri på!» befalte han. «Vi har ingen annen vei å ta. Skal litt elvetåke holde oss tilbake fra strid etter så lang en ferd?» Da de kom nærmere, så de at den hvite tåken trengte Dol Guldurs mulm tilbake, og snart red de inn i den, langsomt og vaktsomt i først­ ningen; men under dens baldakin ble alle ting opplyst av et klart lys uten skygger, mens den til høyre og venstre voktet dem som med hvite murer av lønndom. «Fruen i Den Gylne Skog står på vår side, later det til,» sa Borondir. «Kanhende,» sa Eorl. «Men i det minste vil jeg forlite meg på Felarofs28 visdom. Han værer intet ondt. Han er ved godt mot, og hans tretthet er tatt bort: han higer etter å få løpe fritt. La det skje! For aldri har jeg hatt større bruk for lønndom og il.» Da sprengte Felarof frem, og hele hæren bak ham fulgte som en mektig vind, men i en underlig stillhet, som om deres hover ikke rørte ved marken. Slik red de videre, like uthvilte og ivrige som på morge­ nen de satte ut, både den dag og den neste; men ved daggry på den tredje dag stod de opp fra sin hvile, og med ett var tåken borte, og de så at de var kommet langt ut i åpent lende. Til høyre for dem lå Anduin ikke langt unna, men de var nesten forbi den store buktningen den gjorde mot øst,29 og de kunne se ned til Grunnene. Det var om morgenen på den femtende dag i viressé, og de var kommet dit raskere enn noen hadde våget å håpe.30 Her slutter teksten, med en note om at en beskrivelse av Slaget på Celebrants mark nå skulle følge. I tillegg A (II) til Ringenes Herre finnes en summarisk beskrivelse av krigen:

En stor hærskare av ville menn fra nordøst feide gjennom Rhovanion, og de kom ned fra Brunlandene og satte over Anduin på flåter. Og kanskje var det tilfeldig, og kanskje lå det en plan bak, men det var på samme tid at orkene (som på den tiden, før krigen mot dvergene, var meget tallrike) gikk ned fra Fjellene. Inntrengerne oversvømmet Calenardhon, og Cirion, Gondors riksforstander, sendte bud nord­ over etter hjelp...

CIRION OG EORL

321

Da Eorl og hans ryttere kom til Celebrants mark

var Gondors nordhær hardt betrengt. De hadde lidd nederlag på Kollemoene og var blitt avskåret forbindelsen mot sør, drevet over Limskira og siden plutselig overfalt av den ork-hæren som nå presset dem mot Anduin. Alt håp var ute da rytterne kom uventet fra nord og falt fienden i ryggen. Da snudde krigslykken seg, og fienden ble med store tap drevet over Limskira. Eorl forfulgte dem i spissen for sine menn, og så stor redsel spredde disse Nordens ryttere foran seg at inntrengerne på Kollemoene også ble slått med panikk, og rytterne jaget dem over Calenardhons sletter. En lignende, kortere, versjon gis et annet sted, i tillegg A (I, iv). Utviklin­ gen av slaget er kanskje ikke fullstendig klar ut fra noen av dem, men det synes sikkert at rytterne først krysset over Grunnene og så krysset Limskir (se note 27, s. 334) og falt fienden i ryggen på Celebrants mark; og at «fienden ble med store tap drevet over Limskira» betyr at balchoth ble drevet tilbake sydover inn på Kollemoene.

(iii)

Cirion og Eorl Før selve fortellingen står en note om Halifirien, den vestligste av Gondors bauner langs Ered Nimrais-fjellkjeden.

Halifirien31 var den høyeste av bauneåsene, og syntes på samme måte som Eilenach, den nest høyeste, å reise seg ensom opp av en stor skog; for bak den var det en dyp kløft, den mørke Firiendalen, i den lange bergryggen som stakk ut fra Ered Nimrais mot nord, og Halifi­ rien var høyeste punkt på denne. Opp fra kløften reiste den seg som en loddrett vegg, men de ytre skråningene, særlig mot nord, var lange og ikke bratte noe sted, og det vokste trær på dem nesten opp til toppen. Jo lenger ned man kom, jo tettere stod trærne, særlig langs Meringstrømmen (som hadde sitt utspring i kløften) og nordover ut på sletten som strømmen rant gjennom før den nådde Entsiget. Den store vestveien løp gjennom en lang skjæring i skogen for å unngå våtmarkene like nord for den; men denne veien var blitt anlagt i farne tider,32 og etter at Isildur reiste bort ble intet tre noensinne felt i Firienskogen,

322

UFULLENDTE FORTELLINGER

uten alene av baunevaktene hvis verv det var å holde åpen den store veien og stien opp mot toppen av åsen. Denne stien tok av fra veien rett etter at den kom inn i skogen, og slynget seg oppover til der hvor trærne sluttet, og ovenfor førte en eldgammel trapp av sten videre til stedet hvor selve baunen stod, en stor rund plass laget av de samme som hadde laget trappen. Baunevaktene var de eneste som holdt til i skogen bortsett fra villdyrene; de bodde i hytter mellom trærne rett ved toppen, men de ble ikke lenge av gangen, om da ikke stygt vær holdt dem i ro, og de kom og gikk etter tur. For det meste var de glade når de kunne reise hjem. Ikke på grunn av farlige villdyr, heller ikke hvilte noen ond skygge fra de mørke tidene over skogen; men under lyden av vinden, fuglenes og dyrenes skrik, eller nå og da larmen av ryttere som sprengte ned veien, lå en stillhet der, og en mann kunne ta seg i å tale til sine feller med hviskede ord, som om han ventet å høre en gjenlyd av en mektig røst som ropte fra det fjerne og for lenge siden. Navnet Halifirien betød «hellig fjell» på rohirrims språk.33 Før deres komme var den kjent på sindarsk som Amon Anwar, «Agehaugen»; av hvilken grunn visste man ikke i Gondor, uten alene (som det senere viste seg) den regjerende konge eller riksforstander. For de få menneskene som noensinne våget seg til å forlate veien og vandre under trærne syntes skogen å være god nok grunn i seg selv: på alltungemålet ble den kalt «Den hviskende skog». I Gondors storhetstid var det ingen baune på åsen så lenge palantirene ennå sørget for forbin­ delse mellom Osgiliath og de tre tårnene i riket34 uten meldinger eller signaler. I senere tider var det lite hjelp man kunne vente å få nordfrå når det gikk tilbake med folket i Calenardhon, heller ikke ble det sendt hærmakt dit ettersom Minas Tirith strevde mer og mer bare med å holde Anduins løp og vokte sin sydlige kyst. I Andrien bodde ennå mange folk, og disse hadde plikt på seg til å vokte veiene inn i riket fra nord, enten ned fra Calenardhon eller over Anduin ved Cair Andros. De tre eldste baunene (Amon Din, Eilenach og Min-Rimmon) ble bygget for å ha forbindelse med dem,35 men enda om Meringstrømmens løp ble befestet (mellom de ufremkommelige myrene hvor den fløt sammen med Entsiget og broen hvor veien gikk vest­ over ut fra Firienskogen) ble det ikke gitt tillatelse til at noen festning eller baune skulle bygges på Amon Anwar. I de dager da Cirion var riksforstander, kom det et voldsomt angrep fra balchoth, som i forbund med orkene krysset Anduin,

CIRION OG EORL

323

trengte inn gjennom Kollemoene og begynte erobringen av Calenardhon. Ved sitt komme frelste Eorl Unge og rohirrim riket fra denne fare, som i annet fall ville ha bragt ødeleggelse over Gondor. Da krigen var over, spurte folk seg på hvilken måte riksforstanderen ville ære Eorl og belønne ham, og de ventet at det ville bli stelt i stand et stort gjestebud i Minas Tirith hvor dette ville bli kunngjort. Men Cirion var en mann som holdt tann for tunge. Da Gondors minkede hær reiste på hjemveien sydover, ble han ledsaget av Eorl og en éored^ av rytterne fra nord. Da de kom til Meringstrømmen vendte Cirion seg til Eorl og sa, til stor undring for dem som hørte det: «Og nå farvel, Eorl, Léods sønn. Jeg vil reise til mitt hjem, hvor det er meget som nå må settes i rette skikk. Calenardhon overgir jeg i din varetekt inntil videre, om du ikke har hast med å vende tilbake til ditt eget rike. Om tre måneders tid vil jeg atter møte deg her, og da skal vi rådslå sammen.» «Jeg skal komme,» svarte Eorl; og med dette skiltes de. Så snart Cirion kom til Minas Tirith, kalte han til seg noen av sine mest betrodde tjenere. «Reis nå til Den hviskende skog,» sa han. «Der må dere rydde den eldgamle stien til Amon Anwar. Den er forlengst overgrodd; men begynnelsen er ennå avmerket med en stenstøtte i kanten av veien just der hvor den nordlige del av skogen favner den. Stien vender seg snart hit, snart dit, men der hvor den svinger står det alltid en stenstøtte. Når dere følger disse, vil dere til sist komme dit hvor trærne slutter og finne en stentrapp som fører videre opp. Jeg pålegger dere å ikke gå videre. Gjør dette arbeid så snart dere kan og kom så tilbake til meg. Fell ingen trær; rydd bare en vei så noen få menn til fots lett kan komme seg opp. La begynnelsen nede ved veien fortsatt være overgrodd, slik at ingen som bruker veien skal bli fristet til å bruke stien før jeg selv kommer dit. Fortell ingen hvor dere reiser eller hva dere har gjort. Om noen spør, så si bare at den herre riksforstanderen ønsker at et sted blir gjort rede til hans møte med Rytternes herre.» Til rett tid begav Cirion seg på vei med sin sønn Hallas og herren til Dol Amroth, samt to andre fra sitt råd; og han møttes med Eorl der veien krysset Meringstrømmen. Sammen med Eorl var tre av hans fremste menn. «La oss nå gå til det sted som jeg har gjort rede,» sa Cirion. Så etterlot de en vakt av ryttere ved broen og dro tilbake inn på den treoverskyggede veien og kom til stenstøtten. Der etterlot de

324

UFULLENDTE FORTELLINGER

hestene og enda en sterk vakt av soldater fra Gondor; og Cirion stod ved støtten, vendte seg mot sine ledsagere og sa: «Jeg stiger nå opp på Age-haugen. Følg meg om dere vil. En væpner skal gå med meg, og en annen med Eorl, for å bære våre våpen; alle andre skal gå våpenløse som vitner til det vi sier og gjør på det høye sted. Stien er gjort rede, skjønt ingen har brukt den siden jeg kom hit med min far.» Så førte Cirion Eorl inn mellom trærne, og de andre fulgte i tur og orden; og etter at de var kommet forbi den første av støttene lenger inne, stilnet deres stemmer og de gikk varsomt som om de ikke ville lage den minste lyd. Slik kom de til sist til liene øverst på åsen og gjen­ nom et belte av hvite bjørketrær og så stentrappen løpe opp til top­ pen. Etter skyggen nede i skogen virket solen varm og klar, for det var måneden urimé; dog var åsen grønn øverst oppe, som om året ennå var i lotessé. I åssiden ved foten av trappen var det laget en liten hylle eller for­ dypning med lave gresskledte kanter. Der satte følget seg til en stund, til Cirion stod opp og tok fra sin væpner den hvite embetsstaven og den hvite kappen som tilhørte riksforstanderne i Gondor. Stående på det nederste trappetrinnet brøt han så tausheten og sa med lav, men klar, stemme: «Jeg vil nå kunngjøre hva jeg har besluttet, med den myndighet som riksforstanderne under kongen eier, å tilby Eorl sønn av Léod, herre over éothéod, i anerkjennelse av den tapperhet hans folk har vist og av den hjelp hinsides håp som han bragte Gondor i dets ytterste nød. Til Eorl vil jeg skjenke som en fri gave hele Calenardhons vide land fra Anduin til Jarna. Der skal han, om han så ønsker, være konge, og hans ætlinger etter ham, og hans folk skal leve i frihet så lenge riksforstandernes myndighet varer ved, til Den store konge vender til­ bake.37 Intet bånd skal legges på dem uten deres egne lover og vilje, uten i dette alene: de skal leve i evinnelig vennskap med Gondor, og dets fiender skal være deres fiender så lenge begge riker står. Men det samme bånd skal også legges på Gondors folk.» Da stod Eorl opp, men en stund forble han ennå taus. For han var overveldet av gavens storslåtthet og de høysinnede vilkår som fulgte tilbudet; og han så Cirions visdom både for sin egen del som en her­ sker over Gondor som søkte å beskytte det som var tilbake av riket, og som en venn av éothéod hvis trang han vel kjente. For de var nå vokst til å bli et folk som ikke lettelig kunne rommes i sitt land i Nor­ den og som lengtet etter å vende tilbake til sitt tidligere hjem mot syd,

CIRION OG EORL

325

men ble holdt tilbake av frykt for Dol Guldur. Men i Calenardhon ville de ha mer plass enn de noen gang hadde håpet, og enda bo langt borte fra skyggene i Myrkskog. Men hinsides visdom og statskunst ble både Cirion og Eorl ledet på denne tid av det hjertelige vennskap som bandt deres folk sammen, og av den kjærlighet det var mellom dem som to ærlige menn. Fra Cirions side var det den kjærlighet en vis far, vel kjent med verdens bekymringer, har til en sønn i sin ungdoms styrke og håp; mens Eorl i Cirion så den høyeste og edleste mann han visste om i hele verden, og også den viseste, som bar den verdighet menneskenes konger for lenge siden hadde båret. Til sist, da Eorl hadde latt alle disse ting løpe gjennom sitt hode, tok han til orde og sa: «Herre riksforstander under Den store konge, den gave du tilbyr tar jeg imot på vegne av meg selv og på vegne av mitt folk. Den overgår langt enhver belønning som våre gjerninger kunne ha fortjent, hadde ikke også de vært en vennskaps frie gave. Men nå vil jeg besegle dette vennskap med en ed som ikke skal glemmes.» «La oss da stige opp til det høye sted,» sa Cirion, «og fremfor disse vitner sverge slike eder som det sømmer seg.» Så gikk Cirion opp trappen sammen med Eorl og de andre fulgte; og da de kom opp til toppen fikk de der se en vid og jevn oval gress­ plen, uinngjerdet, men ved dens østre ende var det en lav haug hvor det vokste hvite ^//zrzfz-blomster,38 og den synkende solen stenket dem med gull. Herren til Dol Amroth, den fremste av dem i Cirions følge, gikk da mot haugen, og så, liggende på gresset foran den og dog ikke skjemmet av vekst eller vær, en sort sten; og på stenen stod tre bokstaver hugget inn. Han sa da til Cirion: «Er dette da en grav? Men hvilken stormann fra farne tider ligger her?» «Har du ikke lest bokstavene?» sa Cirion. «Det har jeg,» sa fyrsten,39 «og derfor undrer jeg meg; for boksta­ vene er lambe, a/ndo, lambe, men det finnes ingen grav for Elendil, heller ikke har noen mann siden hans tid våget å bruke dette navn.»40 «Ikke desto mindre er dette hans grav,» sa Cirion; «og fra den kommer den age som hviler over åsen og i skogene nedenfor. Fra Isildur som reiste den til Meneldil som etterfulgte ham og deretter ned gjennom hele kongenes rekke og ned gjennom riksforstandernes rekke like til meg, har denne grav vært holdt hemmelig på Isildurs

326

UFULLENDTE FORTELLINGER

befaling. For han sa: ’Her ligger Sunnarikets midtpunkt,41 og her skal minnesmerket over Elendil den trofaste ligge i valaenes varetekt så lenge riket står. Denne åsen skal være et helligsted, og la ingen mann forstyrre dens fred og stillhet om han ikke er en Elendils ætling.’ Jeg har bragt dere hit på det at både vi og våre arvinger på begge sider skal kunne fornemme det dype alvor i de eder som her blir svoret.» Alle som var til stede stod da stille og med bøyde hoder en stund, til Cirion sa til Eorl: «Om du er rede, så sverg nå din ed på det vis som synes deg sømmelig etter ditt folks skikker.» Eorl stod da frem, tok spydet fra sin væpner og plantet det i mar­ ken. Så trakk han sitt sverd og kastet det skinnende opp i sollyset, fan­ get det igjen, trådte frem og la klingen på haugen, men holdt ennå sin hånd om hjaltene. Med rungende røst svor han så Eorls ed. Dette sa han på éothéods tungemål, som på alltungemålet blir oversatt slik:42

Hør nå, alle folk som ikke bøyer seg for Skyggen i øst, ved Mundburg-herrens gave vil vi komme for å bo i det land som han kaller Calenardhon, og derfor sverger jeg i mitt eget navn og på vegne av éothéod fra nord at det mellom oss og det store folk fra vest skal være vennskap til evig tid: deres fiender skal være våre fiender, deres trang skal være vår trang, og hva det enn kan være for ond­ skap eller trussel eller angrep som kommer over dem, så skal vi hjelpe dem så langt våre krefter strekker til. Denne ed skal nedarves til mine etterkommere, alle slike som måtte etterfølge meg i vårt nye land, og la dem holde den med usvikelig troskap, for at ikke Skyggen skal falle over dem og de blir forbannet.

Så stakk Eorl sitt sverd i skjeden, bukket, og gikk tilbake til sine stor­ menn. Derpå svarte Cirion. Han reiste seg opp i sin fulle høyde, la sin hånd på graven, holdt med sin høyre hånd opp riksforstandernes hvite stav og talte ord som fylte de som hørte dem med age. For idet han reiste seg gikk solen flammende ned i vest og hans hvite kjortel syntes å stå i luer; og etter at han hadde svoret at Gondor skulle være bundet av det samme bånd av vennskap og hjelp i enhver nød oppløf­ tet han sin røst og sa på quenya:

CIRION OG EORL

327

Vanda sina termaruva Elenna-noreo alcar enyalien ar Elendil Vorondo voronwé. Nai tiruvantes i barar mahalmassen mi Numen ar i Eru i or ilyé mahalmar ed tennoio.^

Og atter sa han på alltungemålet:

Denne ed skal stå til minne om Stjernelandets herlighet, og om Elendil den trofastes tro, i deres varetekt som sitter på tronene i Vesten og i den Enes som er over alle troner til evig tid.

Slik en ed hadde ikke lydt i Midgard siden Elendil selv hadde svoret forbund med Gil-galad, eldaenes konge.44 Da alt dette var fullført og aftenskyggene senket seg, gikk Cirion og Eorl med sitt følge i taushet ned igjen gjennom den dunkle skogen og kom tilbake til leiren ved Meringstrømmen hvor telt var gjort i stand for dem. Etter at de hadde spist, satt Cirion og Eorl, sammen med fyrsten av Dol Amroth og Eomund, øverste feltherre over éothéods hær, sammen og avgjorde hvor grensene skulle gå mellom lan­ det hvor kongen over éothéod var herre, og det hvor riksforstanderen over Gondor styrte. Grensene for Eorls rike skulle være: mot vest elven Angren fra ste­ det hvor den løp sammen med Adorn og derfra nordover til de ytters­ te gjerdene rundt Angrenost, og derfra vestover og nordover langs brynene av Fangornskogen til elven Limskir; og denne elven var dets nordgrense, for landet hinsides den hadde Gondor aldri gjort krav på.45 I øst var grensene Anduin og Emyn Muils bratte vestskrent ned til myrene omkring munningene av Onodlo, og nedenfor denne elv Glanhirbekken som rant gjennom Anwarskogen og ut i Onodlo; og i syd var grensene Ered Nimrais så langt som til slutten på deres nord­ lige gren, men alle de daler og søkk som åpnet seg mot nord skulle til­ høre éothéod, så vel som landet syd for Hithaeglir som lå mellom elvene Angren og Adorn.46 I alle disse landene beholdt Gondor under sitt velde alene festnin­ gen Angrenost. Inne i den stod det tredje av Gondors tårn, det uinntagelige Orthanc, hvor den fjerde av det sydlige rikes palantirer ble oppbevart. I Cirions dager var Angrenost fortsatt bemannet av en gondoriansk vakt, men disse var blitt et lite bofast folk styrt av en borgherre hvis rang var arvelig, og nøklene til Orthanc var forvart hos riksforstanderen i Gondor. De «ytterste gjerdene» nevnt i beskrivel­

328

UFULLENDTE FORTELLINGER

sen av Eorls rikes grenser var en mur og en voll som løp omlag en tredjedels mil syd for Angrenosts porter mellom åsdragene som avsluttet Tåkefjellene; innenfor dem lå jordene som tilhørte folket fra festningen. Det ble også enighet om at Storveien som tidligere hadde løpt gjen­ nom Andrien og Calenardhon til Athrad Angren (Jarnavadene),47 og derfra nordover på sin vei til Arnor, i fredstid skulle være åpen for alle veifarende fra begge folk uten hindring, og vedlikeholdet av den fra Meringstrømmen til vadene skulle hvile på éothéod. Ved denne pakt ble bare en liten del av Anwarskogen, vest for Mer­ ingstrømmen, innlemmet i Eorls rike; men Cirion erklærte at Anwaråsen nå var et hellig sted for begge folk, og eorlingene og riksforstanderne skulle heretter dele på vaktholdet og vedlikeholdet der. I senere tider, da rohirrim vokste i makt og folkemengde mens Gondor blek­ net og uavlatelig var truet fra øst og fra havet, var det likevel folket i Østfold som helt og holdent kom til å stå for Anwar-vergene, og sko­ gen ble ved sedvane en del av den jord som kongene i Mark selv eide. Åsen kalte de Halifirien og skogen Firienholt.48 I senere tider ble dagen for edsavleggelsen regnet som det nye kon­ gerikets første dag, da Eorl tok navn av konge over rytternes Mark. Men i virkeligheten gikk det noen tid før rohirrim tok landet i besit­ telse, og i sin levetid var Eorl kjent som herre over éothéod og konge av Calenardhon. Ordet mark betegnet et grenseland, særlig ett som tjener som et forsvar for de indre delene av et rike. De sindarske nav­ nene Rohan for Marken og rohirrim for folket der ble først laget av Hallas, Cirions sønn og etterfølger, men ble ofte brukt ikke bare i Gondor men også av éothéod selv.49 Dagen etter edsavleggelsen omfavnet Cirion og Eorl hverandre, og motvillig bød de hverandre farvel. For Eorl sa: «Herre riksforstander, jeg har meget å utrette på liten tid. Dette land er nå kvitt fienden; men de er ikke rykket opp med rot, og ennå vet vi ikke hvilke farer som lurer hinsides Anduin og under Myrkskogens bryn. Jeg sendte i går aftes tre budbærere mot nord, modige og erfarne ryttere, i håp om at i det minste én av dem vil komme hjem før meg. For nå må jeg selv reise tilbake, og ikke med for liten hærmakt; få menn var tilbake i mitt land da jeg forlot det, de som var for unge og de som var for gamle; og om de skal reise så lang en vei må våre kvinner og barn voktes, de og slikt gods som vi ikke kan være foruten, og de vil bare følge herren over éothéod selv. Jeg vil la en så stor del av styrken som jeg kan unn­

CIRION OG EORL

329

være bli tilbake her, nærpå halvdelen av den hær som nå står i Calenardhon. Noen flokker av bueskyttere til hest skal det være, til å ri dit det er bruk for dem om noen fiendesvermer ennå streifer omkring i landet; men hovedstyrken skal forbli i nordøst for fremfor alt å vokte det sted hvor balchoth krysset over Anduin fra Brunlandene; for der ligger fortsatt den største faren, og der er tillike mitt fremste håp, om jeg kommer tilbake, om å føre mitt folk inn i deres nye land med så lite sorg og tap som mulig. Om jeg kommer tilbake, sier jeg: men vær viss på at jeg skal komme tilbake for å holde min ed om ikke en ulykke rammer oss og jeg omkommer med mitt folk på den lange veien. For denne må ligge på østsiden av Anduin, stadig under Myrkskogs trussel, og må til sist gå gjennom dalen som hjemsøkes av skyg­ gen fra den ås som du kaller Dol Guldur. På vestsiden finnes ingen vei for folk til hest, heller ikke for en veldig skare av folk og vogner, enda om fjellene ikke hadde vært befengt med orker; og ingen, få eller mange, kan komme gjennom Dwimordene hvor Den hvite frue bor og vever garn som ingen dødelig kan gjennomtrenge.50 På den østlige vei vil jeg komme, som jeg kom til Celebrant; og må de som vi har tatt til vitner på vår ed ta oss i sitt forvar. La oss nå skilles i håp! Har jeg din tillatelse?» «Sannelig har du min tillatelse,» sa Cirion, «siden jeg nå innser at det ikke kan være annerledes. Jeg fornemmer at jeg i vår fares time ikke tenkte nøye nok over de farer som dere har trosset og hvilket under det var at dere kom, hinsides alt håp, over de lange mil fra nord. Den belønning som jeg holdt frem i fryd og hjertets overflod over vår redning synes nå liten. Men jeg tror at ordene i min ed, som jeg ikke hadde uttenkt før jeg talte dem, ikke forgjeves ble lagt inn i min munn. Så vil vi derfor skilles i håp.» Mye av det som her legges i munnen på Eorl og Cirion ved deres avskjed ble uten tvil sagt og overveid i ordskiftet kvelden i forveien, for det er vanlig for krønikene å fremstille tingene slik; men det er sik­ kert at Cirion under avskjeden sa det han her er tillagt om at eden ikke stammet fra ham, for han var en lite ærekjær mann, svært modig og storsinnet av hjerte, den edleste av riksforstanderne i Gondor.

330

UFULLENDTE FORTELLINGER

(iv)

Isildurs skikk Det fortelles at da Isildur vendte tilbake fra Det siste forbunds krig, oppholdt han seg en tid i Gondor. Her satte han riket i rette skikk og gav sin brorsønn Meneldil beskjed om hvorledes det skulle regjeres, før han selv reiste bort for å ta opp styret i Arnor. Med Meneldil og en flokk betrodde venner la han ut på en reise langs grensene av alle de land som Gondor gjorde krav på; og da de var på vei tilbake fra Anoriens nordgrense kom de til den høye åsen som dengang kaltes Eilenaer, men som senere het Amon Anwar, «Age-haugen».51 Denne lå ikke langt unna midten av Gondors rike. De laget en sti gjennom de tette skogene på skråningene som vendte mot nord og kom på dette vis til toppen, som var grønn og uten trær. Der laget de en jevn plass, og ved den østlige enden av den reiste de en haug; inne i haugen la Isildur et skrin som han bar med seg. Så sa han: «Dette er en grav og et minnesmerke over Elendil den trofaste. Der skal den stå ved det midterste punkt av Sydens kongerike i valaenes varetekt så lenge kon­ geriket står; og dette sted skal være et helligsted som ingen skal krenke. La ingen mann forstyrre dets stillhet og fred, om han ikke er en Elendils ætling.» De laget en stentrapp fra skogkanten og opp til åstoppen; og Isil­ dur sa: «La ingen mann stige opp denne trapp uten kongen og de han bringer med seg, om han befaler dem å følge seg.» Så tok han ed av alle de som var til stede om at de skulle bevare lønndommen; men Isildur gav Meneldil dette råd, at kongen skulle fare til helligstedet fra tid til annen, og især når han kjente at han trengte til visdom i fare og ufredstider; og dit skulle han også føre sin arving når denne var kommet til sin fulle manndom, fortelle ham om hvorledes hellig­ stedet ble laget og åpenbare for ham rikets lønndommer og annet som han burde vite. Meneldil fulgte Isildurs råd, og det gjorde også alle kongene som kom etter ham, like til Romendacil I (den femte etter Meneldil). I hans tid ble Gondor for første gang angrepet av østerlinger;52 og for at ikke den skikk Isildur hadde begynt skulle brytes på grunn av krig eller brådød eller andre uhell, lot han dsildurs skikk’ nedskrive i en forseg­ let skriftrull sammen med annet som en ny konge burde vite; og denne skriftrullen overleverte riksforstanderen til kongen før han ble kronet.53 Denne overleveringen fant sted ved alle tronskifter deretter,

CIRION OG EORL

331

selv om nesten alle Gondors konger også opprettholdt skikken med å reise til Amon Anwar med sin arving. Da kongenes dager var til ende og riksforstandere av Hurins ætt, han som var riksforstander under kong Minardil, styrte Gondor, mente folk at alle kongenes rettigheter og plikter gikk over til dem, «til Den store konge vender tilbake». Men når det gjaldt ’Isildurs skikk’ måtte de selv dømme, siden det bare var de som kjente den. De kom til at Isildur, da han sa «en Elendils ætling», hadde ment en av kongeætten nedstammet fra Elendil som hadde arvet tronen: men at han ikke hadde forutsett riksforstandernes styre. Om derfor Mardil hadde holdt kongens makt i sine hender når denne var bortreist,54 så hadde Mardils arvinger som hadde arvet riksforstanderembetet den samme rett og plikt til en konge vendte tilbake; hver riksforstander hadde derfor rett til å oppsøke helligstedet når han ville og å la dem som var med ham slippe opp til det, som han fant det rett. Når det gjaldt ordene «så lenge kongeriket står», sa de at Gondor fortsatt var et «kongerike» styrt av én som hersket i kongens sted, og at man der­ for måtte regne at ordene skulle bety «så lenge staten Gondor varer ved». Dels av age og dels på grunn av kongerikets byrder reiste riksforstanderne til tross for dette svært sjelden til helligstedet på Anwaråsen, uten når de tok sin arving med til toppen slik kongene hadde gjort det. Noen ganger kunne helligstedet ligge flere år uten at noen kom dit, og som Isildur hadde bedt om lå det i valaenes varetekt; for enda om skogene ble et sammenfiltret villnis og folk skydde dem på grunn av stillheten, slik at stien oppover ble borte, så fant man alltid, når veien atter ble ryddet, at helligstedet lå rent og uten spor av vind og vær, eviggrønt og fredfullt under himmelen, til Gondors rike ble forvandlet. For det skjedde at Cirion, den tolvte av de regjerende riksforstanderne, stod overfor en ny og overhengende fare: inntrengere truet med å erobre alle Gondors land nord for Hvitfjellene, og om dette skulle skje, da måtte hele kongeriket snart falle og bli borte. Som his­ toriebøkene forteller ble denne fare avverget alene ved rohirrims hjelp; og med stor visdom skjenket Cirion alle de nordlige landene, uten Anorien, til dem, for at de skulle ligge under deres styre og konge, skjønt i evigvarende forbund med Gondor. Det fantes ikke lenger folk nok i riket til å befolke traktene mot nord, eller endog til å holde rede til strid kjeden av fort langs Anduin som hadde voktet

332

UFULLENDTE FORTELLINGER

rikets grense mot øst. Cirion tenkte lenge over denne sak før han skjenket Calenardhon til hestefolket fra nord; og hans mening var at avståelsen helt måtte forandre dsildurs skikk’ når det gjaldt helligstedet på Amon Anwar. Til dette stedet bragte han herren over rohirrim, og der ved Elendils haug svor denne med det aller største alvor Eorls ed, og fikk Cirions ed til svar, og disse eder befestet til evig tid forbundet mellom rohirrims og Gondors riker. Men da dette var fullbragt og Eorl var reist tilbake til Norden for å føre hele sitt folk ned til deres nye hjemland, fjernet Cirion Elendils grav. For han kom til at Tsildurs skikk’ nå var gjort til intet. Helligstedet lå ikke lenger «ved det midterste punkt av Sydens kongerike», men ved et annet rikes grenser; og ennvidere siktet ordene «så lenge kongeriket står» til riket slik det var dengang Isildur talte, etter at han hadde tatt grensene i øyesyn og lagt dem fast. Det var visselig så at andre deler av riket var gått tapt siden dengang: Minas Ithil var i nazgulenes hender og Ithilien lå øde hen; men Gondor hadde ikke frasagt seg sitt krav på dem. Calenardhon hadde det avstått for alltid og under ed. Derfor ble skri­ net som Isildur hadde satt i haugen flyttet til Fredens Grunn i Minas Tirith, men den grønne haugen var tilbake som et minnesmerke over et minnesmerke. Ikke desto mindre forble Anwar-åsen, selv etter at en veldig baune var satt på den, et ærefryktens sted for Gondor og for rohirrim, som på sitt eget tungemål gav det navnet Halifirien, Helligfjellet.

NOTER 1 Noe skrift med denne tittelen finnes ikke nå, men teksten som gjengis i den tredje delen ovenfor («Cirion og Eorl», s. 321) utgjør utvilsomt en del av den. 2 Såsom Kongenes bok. [Forfatterens note.] - Det ble henvist til denne boken i det innledende avsnittet til tillegg A til Ringenes Herre, hvor det het at den (sammen med Riksforstandernes bok og Akallabéth) var blant de av Gondors opptegnelser som kong Elessar gav Frodo og Peregrin adgang til; men i den reviderte utgaven ble denne henvisningen fjernet. 3 Østre Bukt, som ikke er navngitt noe annet sted, var den store innbuktningen i østkanten av Myrkskog som kan sees på kartet til Ringenes Herre. 4 Nordamennene later til å ha vært nærmest i slekt med det tredje og største av alvevennenes folk, styrt av Hadors hus. [Forfatterens note.] 5 At Gondors hær unngikk å bli fullstendig ødelagt, skyldtes dels det mot og den troskap nordamennenes hestfolk viste under ledelse av Marhari (en ætling av Vidugavia «konge av Rhovanion») da de fungerte som baktropp. Men Gondors hærmakt hadde tilføyd vognriderne så store tap at de ikke hadde styrke nok til å føre invasjonen videre før de fikk forsterkninger østfra, og de var for øyeblikket tilfreds med å fullføre erobringen av Rhovanion. [Forfatte­ rens note.] - Det fortelles i tillegg A (I, iv) til Ringenes Herre at Vidugavia, som kalte seg konge av Rhovanion, var den mektigste av nordamennenes fyrster. Han hadde hjulpet

CIRION OG EORL

6

7

8

9

10

11 12

13 14

15

16

333

Romendacil II, konge av Gondor (død 1366) i krigen mot østerlingene, og denne viste ham sin gunst. Ekteskapet mellom Romendacils sønn Valacar og Vidugavias datter Vidumavi førte til den ødeleggende Ættefeiden i det femtende århundre. Det er et interessant faktum, som jeg ikke tror er omtalt i noen av min fars skrifter, at nav­ nene på nordamennenes og éothéods tidlige konger og fyrster er gotiske i formen, ikke gammelengelske (angelsaksiske) slik som Léod, Eorl og de senere rohirrim. Vidugavia har latinisert stavemåte, men står for gotisk Widugauja («skog-boer»), et gotisk navn som vir­ kelig er kjent, og tilsvarende Vidumavi, gotisk V/idumawi («skog-jomfru»). Marhwini og Marhari inneholder det gotiske ordet marh «hest», som svarer til gammelengelsk mearh, flertall mearas, ordet som er brukt i Ringenes Herre om hestene i Rohan; wini «venn» svarer til gammelengelsk winé, som finnes i navnene på flere av kongene i Mark [I den norske over­ settelsen er dette leddet blitt til win, O.a.]. Ettersom språket i Rohan, slik det står forklart i tillegg F (II) ble oversatt på en slik måte at det skulle «ligne oldengelsk», er navnene på rohirrims forfedre formet som navn på det eldste germanske språket vi har overleveringer fra. Som var navnet i den form det fikk i senere tider. [Forfatterens note.] - Dette er gammelen­ gelsk, «heste-folk»; se note 36. Redegjørelsen som nå er gitt, står ikke i motsetning til det som sies i tillegg A (I, iv og II) til Ringenes Herre, selv om den er mye kortere. Ingenting sies her om krigen som Minalcar (som tok navnet Romendacil II) utkjempet mot østerlingene i det trettende århundre, om at denne kongen lot mange av nordamennene tas opp i Gondors hærer, eller om at hans sønn Valacar ektet en av nordamennenes prinsesser og Ættefeiden i Gondor som ble en følge av dette; men den tilføyer enkelte trekk som ikke nevnes i Ringenes Herre: at tilbakegangen for nordamennene i Rhovanion kom av Storpesten; at slaget hvor kong Narmacil II ble drept i år 1856, som i tillegg A sies å ha stått «hinsides Anduin», fant sted i de vide landene syd for Myrkskog og var kjent som Slaget på slettene; og at hans store hær ble reddet fra utslettelse ved Vidugavia-ætlingen Marharis forsvar av baktroppen. Her blir det også gjort klarere at det først var etter Slaget på slettene at éothéod, en rest av nordamennene, ble et folk for seg, med tilhold i Anduindalene mellom Drangsnyken og Sverdliljevollene. Hans bestefar Telumehtar hadde inntatt Umbar og brutt korsarenes makt, og folkene i Harad var på denne tiden opptatt med sine egne kriger og feider. [Forfatterens note.] - Telu­ mehtar Umbardacils erobring av Umbar fant sted i år 1810. De enorme svingene Anduin gjorde mot vest østenfor Fangornskogen; se det første sitatet i tillegg C til «Historien om Galadriel og Celeborn», s. 283. Om ordet éored se note 36. Denne fortellingen er svært mye fyldigere enn den summariske redegjørelsen i tillegg A (I, iv) til Ringenes Herre: «Calimehtar, sønn av Narmacil II, fikk hjelp av en oppstand i Rho­ vanion og hevnet sin far med en stor seier over austringene på Dagorlad i 1899, og for en stund var faren avverget.» Skogmjået må bety Myrkskogs smale «midje» i syd, dannet i og med innbuktningen som het Østre Bukt (se note 3). Med rette. For et angrep som kom fra Indre Harad - om det da ikke fikk støtte fra Umbar, men slik støtte var ikke dengang for hånden - kunne lettere motstås og begrenses. Det kunne ikke komme over Anduin, og etter hvert som det kom lenger nordover, kom det inn i et avsmalnende land mellom elven og fjellene. [Forfatterens note.] En enkeltstående note med tilknytning til denne teksten bemerker at Morannon på denne tiden ennå var under Gondors kontroll, og at de to vakttårnene østen- og vestenfor den (Tennenes Tårn) ennå var bemannet. Veien gjennom Ithilien var ennå holdt i hevd så langt som til Morannon; og der møtte den en vei som løp nordover mot Dagorlad og en annen som løp østover langsmed Ered Lithui. [Ingen av disse veiene er avmerket på kartene til Rin­ genes Herre.] Veien mot øst gikk så langt som til et punkt rett nord for stedet hvor Baraddur stod; den var aldri blitt bygget videre, og det av den som var fullført, var nå forsømt gjennom mange år. De første åtte milene av den, som en gang var gjort ferdig, hjalp ikke desto mindre vognriderne å nå frem mye raskere enn de ellers ville ha gjort. Historikere antok at dette var den samme høyden som kong Elessar valgte å kjempe sluttstriden på i det siste slaget mot Sauron, det som det tredje tideverv endte med. Men om så

334

17 18 19

20 21 22

23 24

25 26

27

28

29

30

UFULLENDTE FORTELLINGER

var, var den fortsatt bare en naturlig forhøyning som ikke bød på noe særlig hinder for hest­ folk og som ennå ikke var bygget høyere ved orkenes slit. [Forfatterens note.] - Avsnittene som det her vises til i Atter en konge (V 10) forteller at «Aragorn [fylket] hæren i så god slag­ orden som det lot seg gjøre; de tok oppstilling på to store åser av søndersprengt stein og jord som orkene hadde dynget opp der gjennom års slit,» og at Aragorn og Gandalv stod på den ene mens Rohans og Dol Amroths bannere var reist på den andre. Se note 39 når det gjelder opplysningen om at Adrahil av Dol Amroth var til stede. Deres tidligere hjemland: i Anduindalene mellom Drangsnyken og Sverdliljevollene, se s. 310. Bakgrunnen for éothéods vandring mot nord står å lese i tillegg A (II) til Ringenes Herre: «Til åpne sletter stod helst [Eorls forfedres] hug, og de frydet seg ved hester og alskens idrett på hesterygg, men det var mange menn i Anduins midlere daler i de tider, og stadig strakte Dol Guldurs skygge seg lengre; da de nå hørte om at Heksekongen var styrtet [i år 1975], søkte de derfor større plass mot nord og drev bort restene av Angmars folk på østsiden av Fjellene. Men i Léods dager, far til Eorl, var de blitt et tallrikt folk og hadde nok en gang fått det noe trangt i sitt hjemland.» Mannen som ledet éothéod under vandringen het Frumgar; og i Fortellingen om årenes løp er året oppgitt til 1977. Disse elvene er avmerket uten navn på kartet til Ringenes Herre. Ifølge dette kartet var Grålins øvre løp delt i to grener. Den vaktsomme freden varte fra år 2063 til 2460, da Sauron var borte fra Dol Guldur. Om fortene langs Anduin se s. 313, og om Grunnene se s. 283. Ut fra et tidligere avsnitt i denne teksten (s. 311) får man inntrykk av at det ikke fantes noen nordamenn igjen i landene øst for Myrkskog etter Calimehtars seier over vognriderne på Dagorlad i år 1899. Dette var navnet som dengang ble brukt i Gondor om dette folket: et blandingsord i daglig­ talen, av vestrønt bale «fryktelig» og sindarsk hoth «horde», brukt om slike folkeferd som orkene. [Forfatterens note.] - Se oppførselen hoth i tillegget til Silmarillion. Bokstavene R-ND-R med tre stjerner over. De stod for arandur (kongens tjener), riksfor­ stander. [Forfatterens note.] Han talte ikke om den tanke han også hadde tenkt: at éothéod var, som han hadde fått vite, urolige idet de fant at deres land langt mot nord var for trangt og for ufruktbart til å forsørge dem alle, for de var nå blitt mange. [Forfatterens note.] Hans navn ble lenge husket i sangen Rochon Methestel (Det siste håpets rytter) som Boron­ dir Udalraph (Borondir uten stigbøyler), for han red tilbake med den éoheré som red ved Eorls høyre hånd, og han var den første til å krysse Limskirelven og kløve seg vei for å komme Cirion til hjelp. Han falt til sist på Celebrants mark mens han verget sin herre, til Gondors og éothéods store sorg, og han ble senere lagt i en grav på Fredens Grunn [eller Helligstedene] i Minas Tirith. [Forfatterens note.] Felarof var Eorls hest. I tillegg A (II) til Ringenes Herre berettes det at Eorls far Léod, som temmet ville hester, ble kastet av da han dristet seg til å stige opp på den, og dette ble hans bane. Etterpå forlangte Eorl av hesten at han skulle gi avkall på sin frihet så lenge han levde, som mannebot for sin far; og Felarof fant seg i dette, selv om han ikke ville la noen annen enn Eorl ri seg. Han forstod alt mennesker sa, og levde like lenge som dem. Like langlevde var hans etterkommere, mearas, «som nektet å bære andre enn kongen i Mark og sønnene hans, før i Skuggfakses tid». Felarof er et poetisk ord på angelsaksisk, selv om det ikke fak­ tisk finnes i de diktene som er bevart til i dag: «svært modig, svært sterk». Mellom Limskirelvens innløp og Grunnene. [Forfatterens note.] - Dette synes klart å stå i strid med det første sitatet gjengitt i tillegg C til «Historien om Galadriel og Celeborn», s. 283, hvor «Nordre og Søndre Grunne» er «de to slyngene mot vest» i Anduins løp, og Limskirelven renner ut i den nordligste av disse. På ni dager hadde de tilbakelagt mer enn åtti mil i rett linje, trolig mer enn fem og nitti den veien de faktisk red. Selv om det ikke var noen store naturlige hindringer på østsiden av Anduin, lå mye av landet nå øde, og veiene eller ridestiene mot syd var enten helt forsvunnet eller lite brukt; de kunne ri raskt bare korte strekninger om gangen, og det var også nødven­ dig for dem å spare på sine egne og hestenes krefter, siden de regnet med å komme i kamp så snart de nådde Grunnene. [Forfatterens note.]

CIRION OG EORL

335

31 Halifirien nevnes to ganger i Ringenes Herre. I Atter en konge I 1, da Pippin, som red bak Gandalv på Skuggfaks, ropte ut at han så ild, svarte Gandalv: «Gondors bauner står i flam­ mer og kaller på hjelp. Krigen er tent. Se, der er ilden på Amon Din og flammene på Eilenach; og der farer de mot vest: på Nardol, Erelas, Min-Rimmon, Calenhad og Halifirien ved Rohans grenser.» 11 3 kommer Rohans ryttere på sin vei til Minas Tirith gjennom Fenmark «hvor store eikeskoger på høyre hånd klatret over åsene under den mørke Halifiriens skygge ved grensen til Gondor.» Se kartet i stor skala over Rohan og Gondor i Ringenes Herre [Dette kartet finnes beklageligvis ikke i alle norske utgaver av boken. O.a.]. 32 Dette var den store numenoreanske veien som bandt De to kongeriker sammen. Den krys­ set Jarna ved Jarnavad og Gråflåma ved Tharbad og fortsatte så til Fornost. Annetsteds er den kalt den store nord-syd-veien. Se s. 287. 33 Dette er en modernisert stavemåte av angelsaksisk hdlig-firgen\ tilsvarende Firien-dalen for Firgen-dæl, Firienskogen (engelsk Firien Wood) for firgen-wudu. [Forfatterens note.] -G’en i det angelsaksiske ordet firgen «fjell» kom til å bli uttalt som en moderne j. 34 Minas Ithil, Minas Anor og Orthanc. 35 Annetsteds opplyses det> i en note om navnene baunene hadde, at «det fullstendige baunesystemet, som ennå fungerte under Ringkrigen, kan ikke ha vært eldre enn den tiden rohirrim bosatte seg i Calenardhon omtrent fem hundre år tidligere; for dets fremste oppgave var å varsle rohirrim om at Gondor stod i fare eller (sjeldnere) omvendt». 36 Ifølge en note om hvordan rohirrim var fylket, bestod ikke en éored «av et helt bestemt antall, men i Rohan ble det bare brukt om ryttere, fullt utlærte stridsmenn: folk som for en tid, eller i noen tilfeller fast, tjente i kongens rytterskare. Enhver større flokk av slike menn som red sammen enten for å øve seg eller i tjeneste, ble kalt en éored. Men etter at rohirrim hadde gjenvunnet sin styrke og rikets krigsmakt var blitt reorganisert på kong Folkwins tid, hundre år før Ringkrigen, var en Tull éored' i slagorden regnet å omfatte ikke mindre enn 120 mann (lederen medregnet) og å være en hundredel av en full mønstring av Markens ryt­ tere, men da var ikke de i kongens hushold regnet med. [Eoreden som Eomer brukte til å forfølge orkene, To tårn III 2, hadde 120 ryttere: Legolas talte 105 da de var langt unna, og Eomer sa at femten mann var blitt drept i striden med orkene.] Selvsagt hadde ingen hær av denne størrelsen noen gang ridd samlet til krig utenfor Marken; men da Théoden sa at han, i denne overhengende faren, kunne ha ført en skare på ti tusen ryttere ut av riket (Atter en konge V 3), var det uten tvil berettiget. Rohirrim var blitt flere siden Folkwins dager, og før Sarumanns angrep ville trolig en full mønstring ha samlet mange flere enn tolv tusen ryttere, slik at Rohan ikke ville ha vært helt tømt for fullt utlærte forsvarere. Slik det nå gikk, førte Théoden, på grunn av tapene under kampene i vest, den korte tiden man hadde til mønstrin­ gen og trusselen fra nord og øst, bare en hær på omtrent seks tusen spyd ut av riket, selv om dette like fullt var det største av de rohirrims ritt man hadde nedtegnelser om siden Eorl kom.» Den fulle mønstringen av kavalleriet kaltes éoheré (se note 49). Disse ordene, og også éothéod, er selvsagt angelsaksiske i formen, siden rohirrims virkelige språk alltid er oversatt slik (se note 6 over): de inneholder som sitt første ledd eoh «hest». Éored, éorod er et faktisk forekommende angelsaksisk ord, hvor det andre leddet er avledet av rad «ritt», «ridning»; i éoheré er det andre leddet heré «hærskare, hær». Eothéod har théod «folk» eller «land», og blir brukt både om rytterne selv og om landet deres. (Angelsaksisk eorl i navnet Eorl Unge er et helt ubeslektet ord.) 37 Dette ble i riksforstandernes dager alltid sagt i alle høytidelige kunngjøringer, selv om det på Cirions tid (den tolvte regjerende riksforstander) var blitt en formel som få trodde noen­ sinne ville bli oppfylt. [Forfatterens note.] 38 Alfirin'. samme plante som simbelmyné på kongenes hauger nedenfor Edoras og uilos som Tuor så i den veldige Gondolin-kløften i Alders tid; se s. 69, note 27. Alfirin er nevnt, men det siktes tydeligvis til en annen blomst, i et vers som Legolas sang i Minas Tirith (Atter en konge N 9): «der klinger de gylne klokker av mallos og alfirin gjennom grønne Lebennins enger». 39 Herrene til Dol Amroth bar denne tittelen. Hans forfedre var blitt skjenket den av Elendil, som de var i slekt med. De var en familie av De trofaste som hadde seilt fra Numenor før

336

40

41

42

43

44

UFULLENDTE FORTELLINGER

Undergangen og slått seg til i Belfalas-landet, mellom munningene av Ringlo og Gilrain, med en festning oppe på den høye Dol Amroth-odden (som hadde navn etter den siste konge av Lorien). [Forfatterens note.] - Annetsteds sies det (s. 271) at den første herre til Dol Amroth ifølge overleveringene i deres eget hus var Galador (ca. tredje tideverv 20042129), sønn av Imrazor Numenoreaneren, som bodde i Belfalas, og alvefruen Mithrellas, en av Nimrodels ledsagere. Noten som nettopp er gjengitt synes å tyde på at denne familien av De trofaste hadde slått seg ned i Belfalas med en festning på Dol Amroth før Numenors undergang; og om det forholder seg slik, kan de to utsagnene bare harmoneres dersom man antar at fyrstenes ættelinje strakte seg mer enn to tusen år tilbake fra Galadors tid, og at Galador ble kalt den første herre til Dol Amroth fordi det ikke var før i hans tid (etter at Amroth var druknet i 1981) at Dol Amroth fikk sitt navn. Et ytterligere problem er det at en Adrahil av Dol Amroth (åpenbart en stamfar til Adrahil, far til Imrahil, herre til Dol Amroth på Ringkrigens tid) skal ha vært en av Gondors hærførere i slaget mot vognriderne i år 1944 (s. 314-316); men man kan anta at denne tidligere Adrahil ikke ble kalt «til Dol Amroth» i sin samtid. Disse forklaringene for å sikre konsekvens er ikke umulige, men det synes ikke desto min­ dre mer sannsynlig for meg at det fantes to distinkte og uavhengige «tradisjoner» med hen­ syn til Dol Amroth-herrenes opprinnelse. Bokstavene var (L • ND • L): Elendils navn uten vokaltegn. Han brukte dette som et kjennetegn og som merke på sine segl. [Forfatterens note.] Amon Anwar var faktisk den toppen som lå nærmest midtpunktet på en linje trukket fra Limskirs innløp ned til Tol Falas-neset i syd; og avstanden fra den til Jarnavadene var den samme som til Minas Tirith. [Forfatterens note.] Skjønt ikke fyldestgjørende; for den ble ytret med gamle ord og fremsagt i den slags vers og høy tale som rohirrim brukte, og som Eorl var en mester i. [Forfatterens note.] - Ingen annen versjon av Eorls ed ut over den på alltungemålet som blir gjengitt i teksten later til å være bevart. Vanda\ en ed, alvorlig forpliktelse, bindende løfte, ter-maruva: ter «gjennom», mar- «varig, å være avgjort eller fastlagt»; futurum. Elenna • noreo: genitiv, styrt av alcar, av Elenna • noré «landet kalt Mot Stjernen», alcar: «herlighet», enyalien'. en- «igjen, atter», yal- «kallelse», i infinitivs-(eller gerundiums-)form en-yalié, her i dativ «for gjen-kallelsen», men styrer sam­ tidig et direkte objekt, alcar. altså «å gjen-kalle, huske eller ’minnes, feire’ herligheten». Vorondo: genitiv av voronda «urokkelig lojalitet i å holde ed eller løfte, trofast»; adjektiver brukt som en «tittel», eller tilnavn som ofte blir brukt, plasseres etter navnet, og som vanlig på quenya når to navn som begge kan bøyes står apposisjonelt til hverandre, bøyes bare det siste. [En annen lesemåte gir adjektivet som vorimo, genitiv av vorima, med samme betyd­ ning som voronda.] voronwé: «standhaftighet, lojalitet, trofasthet», objekt for enyalien. Nai: «det være slik at, la det være slik at»; Nai tiruvantes: «det være slik at de vil vokte det», altså «måtte de vokte det» (-nte, bøyningsform i 3. person flertall hvor intet subjekt er nevnt tidligere), i harar: «de som sitter på», mahalmassen: lokativt flertall av mahalma «trone», mi: «[beliggende] i». Numen: «Vesten», i Eru i: «den Ene som», ed: «er», tennio: tenna «opp til, så langt som», oio «et uendelig tidsrom»; tennoio «i evighet, for alltid». [For­ fatterens noter.] Og ble heller ikke brukt igjen før kong Elessar vendte tilbake og fornyet båndet på det samme stedet med kongen over rohirrim, Eomer nedstammet fra Eorl i attende ledd. Man hadde regnet det som tillatelig bare for kongen i Numenor å ta Eru til vitne, og selv for ham bare ved de aller mest alvorlige og høytidelige anledninger. Kongenes ættelinje var utdødd med Ar-Pharazon som forgikk i Undergangen; men Elendil Voronda var nedstammet fra Tar-Elendil, den fjerde konge, og ble regnet som rettmessig herre over De trofaste som ikke hadde hatt noen del i kongenes opprør og var blitt bevart fra ødeleggelsen. Cirion var riks­ forstander for kongene nedstammet fra Elendil og bestyrte, når det gjaldt Gondor, hele deres myndighet og alle deres forrettigheter i egenskap av regent - til den dag kongen måtte komme tilbake. Ikke desto mindre forbløffet hans ed dem som hørte den, og fylte dem med age; og den var i seg selv (helt uavhengig av den ærverdige graven) tilstrekkelig til å hellige stedet hvor den ble fremsagt. [Forfatterens note.] - Elendils navn Voronda, «den trofaste»,

CIRION OG EORL

45 46

47

48

49

50 51

337

som også forekommer i Cirions ed, ble i denne noten opprinnelig skrevet Voronwé, som i eden er et substantiv med betydningen «trofasthet, standhaftighet». Men i tillegg A (I, ii) til Ringenes Herre kalles Mardil, den første regjerende riksforstander i Gondor, for «Mardil Voronwé ’den Standhaftige’»; og i første tideverv het alven fra Gondolin som var Tuors vei­ viser fra Vinyamar også Voronwé, som jeg i tillegget til Silmarillion likeledes oversatte med «den stødige» [på engelsk er samme ord brukt. O.a.J. Se det første sitatet i tillegg C til «Historien om Galadriel og Celeborn», s. 283. Disse navnene er gitt på sindarsk, slik det var vanlig i Gondor; men mange av stedene fikk nye navn av éothéod, enten tillempninger av de eldre navnene så de passet bedre til deres tungemål, eller oversettelser av dem, eller navn de selv laget. I teksten til Ringenes Herre er navn på rohirrims mål for det meste brukt. Dermed er Angren = Jarna; Angrenost =Jarnagard; Fangorn (som også blir brukt) = Entskogen; Onodlo = Entsiget; Glanhir = Meringstrømmen (begge betød «grense-bekk»). [Forfatterens note.] - Navnet på elven Limskir er innfløkt. Det er to versjoner av både tekst og note på dette punkt. Ut fra den ene later det til at det sindarske navnet var Limlich, tilpasset rohirrims språk som Limliht («modernisert» som [engelsk] Limlight [og oversatt til norsk med Limskir. O.^.]). I den andre (og senere) versjonen er Limlich overraskende nok rettet til Limliht i hovedteksten, slik at dette blir den sindarske formen. Annetsteds (s. 302) er det sindarske navnet på denne elven oppgitt å være Limlaith. På grunn av denne uklarheten har jeg gitt Limlight i [den engelske] hovedteksten. Hva det opprinnelige sindarske navnet enn må ha vært, er det i det minste klart at formen som ble brukt i Rohan var en tilpasning av det og ingen oversettelse, og at betydningen ikke var kjent (selv om en note skrevet langt tidligere enn noen av de foregående forteller at nav­ net Limlight var en delvis oversettelse av alvisk Limlint «rask-lys»). De sindarske navnene på Entsiget og Meringstrømmen forekommer bare her; til Onodlo jfr. onodrim, enyd, entene {Ringenes Herre tillegg F, «Om andre folk»). Athrad Angren'. se s. 287, hvor det sindarske navnet på Jarnavadene oppgis som Ethraid Engrin. Det synes dermed at både entalls- og flertallsformer av navnet på vadet (vadene) fan­ tes. Annetsteds er skogen alltid kalt Firienskogen (en forkortet form av Halifirienskogen). Firienholt - et ord som forekommer i angelsaksisk diktning (firgenholt) - har samme betydning: «fjell-skog». Se note 33. Den korrekte formen var egentlig Rochand og rochir-rim, og de ble stavet Rochand eller Rochan og rochirrim i Gondors opptegnelser. De inneholder sindarsk roch «hest», en over­ settelse av éo- i éothéod og i mange personnavn blant rohirrim [se note 36]. I Rochand var den sindarske endelsen -nd {-and, -end, -ond) lagt til; den ble ofte brukt i navn på områder eller land, men d’en falt vanligvis bort i muntlig tale, særlig i lange navn såsom Calenardhon, Ithilien, Lamedon o.s.v. Rochirrim hadde éo-heré som mønster. Éothéod brukte éo-heré som betegnelse på sitt fullmønstrede rytteri i ufredstid; det var dannet av roch + sindarsk hir «herre, mester» (helt uten forbindelse med [det angelsaksiske ordet] heré). I navn på folke­ slag ble sindarsk rim «stort antall, hærskare» (quenya rimbé) ofte brukt for å danne kollek­ tive flertallsord, som i eledhrim {edhelrim) «alle alver», onodrim «ent-folket», nogothrim «alle dverger, dverge-folket». I rohirrims språk forekom den lyden som her blir gjengitt med ch (en spirant som dannes langt bak i munnhulen, slik som ch i walisisk), og, enda om den ikke forekom ofte mellom vokaler midt inne i ord, bød den ikke på vanskeligheter for dem. Men alltungemålet hadde den ikke, og når de skulle uttale sindarsk (hvor lyden var svært alminnelig) gjengav folket i Gondor, om de ikke var lærde, den med h midt inne i ord og med k i slutten av ord (hvor den ble uttalt med størst ettertrykk i korrekt sindarsk). På denne måten oppstod navnene Rohan og rohirrim slik de er brukt i Ringenes Herre. [Forfatterens note.] Tegnet på at Den hvite frue var vennlig stemt synes ikke å ha overbevist Eorl; se s. 320. Eilenaer var et navn av før-numenoreansk opprinnelse, åpenbart beslektet med Eilenach. [Forfatterens note.] - Ifølge en note om baunene var Eilenach «trolig et fremmed navn: ikke sindarsk, numenoreansk eller alltungemål... Både Eilenach og Eilenaer var tydelige lande­ merker. Eilenach var høyeste punkt i Druadanskogen. Den kunne sees langt vestfra, og så lenge baunene ble holdt ved like hadde den til oppgave å sende varselet fra Amon Din videre;

338

UFULLENDTE FORTELLINGER

men det var lite plass på den spisse toppen av den, og den egnet seg derfor ikke til noe stort baune-bål. Derfor ble den neste baunen mot vest kalt Nardol, Tld-åskam’; den lå for enden av en høy bergrygg som opprinnelig hadde vært en del av Druadanskogen, men murerne og stenbryterne som kom opp Steinsleadalen hadde forlengst ribbet den for trær. Det var en bemannet vaktpost på Nardol; den voktet dessuten stenbruddene. Den hadde et godt forråd av brensel, og om det trengtes kunne den tenne et veldig bål som, dersom natten var klar, kunne sees enda så langt som til den siste baunen (Halifirien) drøye nitten mil lenger vest.» I den samme noten fortelles det at «Amon Din ’den tause åsen’ kanskje var den eldste og opprinnelig hadde tjent som en befestet utpost for Minas Tirith, for baunen på den kunne sees fra byen. Den skulle da ha hatt til oppgave å holde øye med veien ned i Nord-Ithilien fra Dagorlad og ethvert forsøk fiender måtte gjøre på å krysse Anduin ved eller nær Cair Andros. Hvorfor den ble gitt dette navnet står ikke nedtegnet. Sannsynligvis fordi den var markert, en stenete og gold høyde som stakk frem og skilte seg tydelig ut fra de tett skogbevokste åsene i Druadanskogen (Tawar-in-Druedain), et sted hvor det sjelden kom men­ nesker, dyr eller fugler.» 52 Ifølge tillegg A (I, iv) til Ringenes Herre nav det i Ostohers dager (den fjerde konge etter Meneldil) at Gondor første gang ble angrepet av ville menn fra Østen; «men Tarostar, hans sønn, slo dem og drev dem ut; han tok derfor navnet Romendacil, ’0stens beseirer’». 53 Det var også Romendacil I som opprettet riksforstanderembetet (Arandur «kongens tje­ ner»), men denne ble utpekt av kongen og skulle være en fullt ut pålitelig og meget vis mann, vanligvis noe oppe i årene, siden han ikke fikk lov til å dra i krig eller forlate riket. Han var aldri et medlem av kongehuset. [Forfatterens note.] 54 Mardil var den første av de regjerende riksforstanderne i Gondor. Han var riksforstander under Eårnur sistekonge, som forsvant i Minas Morgul i år 2050. «I Gondor regnet en med at den troløse fienden hadde tatt kongen til fange, og at han hadde dødd i pine i Minas Mor­ gul; men ettersom det ikke fantes vitner til hans død, styrte Mardil, den Gode Riksforstan­ der, i Gondor i hans navn i mange år» (Ringenes Herre, tillegg A (I, iv)).

III

FERDEN TIL EREBOR

For å få full forståelse av denne fortellingen må man kjenne til beretningen som finnes i tillegg A (III, Durins folk) til Ringenes Herre, som dette er et sammendrag av: Dvergene Thror og hans sønn Thråin unnslapp, (sammen med Thråins sønn Thorin, senere kalt Eikenskjold) fra Ensomfjellet (Erebor) gjennom en hemmelig dør dengang dragen Smaug stupte ned over det. Thror dro tilbake til Moria etter å ha gitt Thråin den siste av dvergenes Syv ringer, og ble der drept av orken Azog, som svidde sitt navn inn i Thrors panne. Det var dette som førte til Krigen mellom dverger og orker som endte i det store Slaget i Azanulbizar (Nanduhirion fremfor Morias østport i år 2799. Etterpå holdt Thråin og Thorin Eikenskjold til i Ered Luin, men i år 2841 reiste Thråin bort derfra for å vende tilbake til Ensomfjellet. Mens han vandret i landene øst for Anduin ble han fanget og sperret inne i Dol Guldur, hvor ringen ble tatt fra ham. I 2850 lyktes det Gandalv å komme inn i Dol Guldur, og han oppdaget at det virkelig var Sauron som var herre der; og der traff han på Thråin før denne døde.

Det finnes mer enn én versjon av «Ferden til Erebor», slik det blir for­ klart i tillegget som følger teksten, hvor man også vil finne omfattende utdrag fra en tidligere versjon.

Jeg har ikke funnet noen tekst som leder opp til åpningsordene i den foreliggende teksten («Han ville ikke si noe mer den dagen»). «Han» i den første setningen er Gandalv, «vi» er Frodo, Peregrin, Muntiadok og Gimli, og «jeg» er Frodo, som skriver ned det som ble sagt; stedet er et hus i Minas Tirith etter kroningen av kong Elessar (se s. 349).

Han ville ikke si noe mer den dagen. Men senere bragte vi saken opp igjen, og han fortalte oss hele den forunderlige historien; hvorledes han kom til å stelle i stand reisen til Erebor, hvorfor han kom til å

340

UFULLENDTE FORTELLINGER

tenke på Bilbo og hvordan han fikk overtalt den stolte Thorin Eikenskjold til å ta ham med i følget sitt. Jeg kan ikke nå huske alt som ble sagt, men vi skjønte at Gandalv til å begynne med bare tenkte på hvorledes Vesten kunne forsvares mot Skyggen. «Jeg var svært bekymret på denne tiden,» sa han, «for Sarumann hindret alt jeg satte meg fore. Jeg visste at Sauron hadde reist seg på ny og snart ville stå åpent frem, og jeg visste at han gjorde forberedel­ ser til en stor krig. På hvilken måte ville han begynne? Ville han først forsøke å besette Mordor igjen, eller ville han først angripe de viktig­ ste festningene som fiendene hans hadde? Jeg trodde da, og jeg vet sikkert nå, at hans opprinnelige plan var å angripe Lorien og Kløvendal så snart han var sterk nok. Det ville ha vært en mye bedre plan for ham, og mye verre for oss. «Dere tror kanhende at Kløvendal lå utenfor hans rekkevidde, men det trodde ikke jeg. Det stod slett ikke bra til i Norden. Kongeriket under Fjellet og det sterke folket i Dal var ikke mer. For å motstå en styrke som Sauron kanhende ville sende for å vinne tilbake de nord­ lige fjellpassene og Angmars gamle land, fantes bare dvergene i Jernhøene, og bak dem lå en ødemark og en drage. Dragen kunne Sauron bruke med skrekkelig virkning. Ofte sa jeg til meg selv: ’Jeg må finne en måte å hamle opp med Smaug på. Men et slag rett mot Dol Guldur trengs enda mer. Vi må floke til Saurons planer. Jeg må få Rådet til å innse det.’ «Slike mørke tanker gjorde jeg meg der jeg travet langs veien. Jeg var trett og på vei til Hobsyssel for å hvile ut der en kort stund etter å ha vært borte derfra i mer enn tyve år. Jeg mente at om jeg fikk skjøvet dem ut av tankene en stund, kunne jeg kanskje finne en måte å hanskes med disse vanskelighetene på. Og det gjorde jeg da sannelig også, enda om jeg ikke fikk lov til å skyve dem ut av tankene. «For nettopp da jeg nærmet meg Bri ble jeg innhentet av Thorin Eikenskjold,1 som dengang levde i landflyktighet bortenfor de nord­ østlige grensene av Hobsyssel. Til min overraskelse snakket han til meg; og det var i dét øyeblikket at tidevannet begynte å snu. «Han var også bekymret, så bekymret at han faktisk spurte meg til råds. Så jeg ble med ham til hans saler i Blåfjellene og jeg lyttet til den lange fortellingen hans. Jeg forstod snart at hjertet brant i ham fordi han uavlatelig grunnet på den urett han hadde lidd og tapet av sine for­ fedres skatt, og at det også var tynget ned av plikten han hadde arvet til å hevne seg på Smaug. Dverger tar slike forpliktelser riktig så tungt.

FERDEN TIL EREBOR

341

«Jeg lovet å hjelpe ham så sant jeg kunne. Jeg var like ivrig som ham etter å se Smaug møte sin bane, men Thorins planer handlet bare om kamp og krig, som om han virkelig var kong Thorin den annen, og jeg kunne ikke se noe håp i denslags. Så jeg forlot ham og satte kursen mot Hobsyssel, hvor jeg nøstet opp trådene i det som hadde hendt siden sist. Det var en merkelig historie. Jeg gjorde ikke annet enn å følge etter der ’ tilfellet’ viste vei, og jeg gjorde mange feil på veien. «På en eller annen måte hadde jeg følt meg tiltalt av Bilbo alt lenge før, da han var et barn og en unghobbit: han var ikke riktig blitt vok­ sen forrige gang jeg så ham. Helt siden dengang hadde jeg stadig tenkt på ham, hvor ivrig han hadde vært og med så strålende øyne, hvordan han elsket å høre fortellinger og hvordan han spurte og grov om den vide verden utenfor Hobsyssel. Så snart jeg kom inn i Hobsyssel fikk jeg høre nytt om ham. Han var kommet på folkemunne, virket det som. Begge foreldrene hans var tidlig døde til å være sysselfolk, rundt de åtti; og selv hadde han aldri giftet seg. Han holdt allerede på å bli temmelig sær, ble det sagt, og reiste bort i dagesvis helt alene. Ja, man kunne se ham stå og snakke med fremmede, til og med dverger. «’Til og med dverger!’ Plutselig kom disse tre tingene sammen inne i hodet mitt: den veldige dragen med sitt begjær og sin skarpe hørsel og luktesans; de staute dvergene med tunge støvler og sitt gamle bren­ nende nag; og den raske hobbiten, lett på foten og (gjettet jeg) syk til margen etter å få sett litt av den vide verden. Jeg lo av meg selv; men jeg gikk straks av sted for å ta en kikk på Bilbo, for å se hva tyve år hadde gjort med ham og hvorvidt han var så lovende som sladderen kunne tyde på. Men han var ikke hjemme. De ristet på hodene i Hobbitun da jeg spurte etter ham. ’Borte nå igjen,’ sa en hobbit. Det var Holman, gartneren, tror jeg.2 ’Borte nå igjen. Han kommer til å for­ svinne helt en vakker dag, om han ikke passer seg. Jeg spurte’n hvor han skulle hen og når han kom tilbake, og trur du ikke han svarte Jeg vet ikke:, og så ser’n så snodig på meg. Det kommer an på om jeg møter noen, Holman, sier’n. Det er alvenes nyttår i morgenP Trist er det, og han så snill som dagen er lang. Du finner ingen bedre fra Kol­ lene til Elva.’ «’Bedre og bedre!’ tenkte jeg. ’Jeg tror jeg skal våge det.’ Det be­ gynte å haste. Jeg var nødt til å møte i Det hvite råd senest i august, ellers ville Sarumann få sin vilje, og ingenting ville bli gjort. Og rent bortsett fra de større sakene, kunne dette vise seg skjebnesvangert for vårt fremstøt mot dragen: makten i Dol Guldur ville ikke unnlate å

342

UFULLENDTE FORTELLINGER

hindre en ferd til Erebor om han da ikke hadde noe annet å beskjeftige seg med. «Så jeg red i all hast tilbake til Thorin for å ta fatt på den vanskelige oppgaven det ville være å overtale ham til å legge til side sine høytflyvende planer og reise i all hemmelighet - og ta Bilbo med seg. Uten å treffe Bilbo først. Det var en feil, og den ødela nesten alt sammen. For Bilbo hadde naturligvis forandret seg. I det minste var han i ferd med å bli nokså grådig og tykk, og hans gamle lengsler hadde bleknet til å bli en slags dagdrøm han hadde. Ingen ting kunne ha gjort ham mer fælen enn å se at det faktisk var fare for at den kunne gå i oppfyllelse! Han ble fullstendig forfjamset og oppførte seg som en komplett tosk. Thorin ville ha reist, skummende av raseri, hadde det ikke vært for en annen forunderlig tilfeldighet, som jeg skal fortelle om om et øye­ blikk. «Men dere vet hvordan det gikk, i det minste slik Bilbo oppfattet det. Fortellingen ville ha sett litt annerledes ut hvis jeg hadde skrevet den. For det første hadde han ingen anelse om hvor enfoldig dver­ gene syntes han var, eller om hvor sinte de ble på meg. Thorin var mye mer harm og foraktfull enn han merket. Når sant skal sies var han foraktfull fra første stund og trodde at jeg hadde planlagt det hele bare for å gjøre ham til narr. Det var bare kartet og nøkkelen som reddet meg. «Men jeg hadde ikke tenkt på dem på årevis. Det var ikke før jeg kom til Hobsyssel og hadde tid til å tenke over det Thorin hadde be­ rettet, at jeg plutselig husket hvordan de kom meg i hende ved et fo­ runderlig tilfelle; og nå begynte det å se mindre tilfeldig ut. Jeg husket en farlig reise jeg hadde begitt meg ut på en og nitti år tidligere, da jeg hadde kommet inn i Dol Guldur i forkledning og der hadde funnet en ulykkelig dverg døende i fangehullene. Jeg hadde ingen anelse om hvem han var. Han hadde et kart som hadde tilhørt Durins folk i Mo­ ria, og en nøkkel som lot til å høre sammen med det, selv om han ikke lenger hadde forstand til å forklare det. Og han sa at han hadde eid en av de store ringene. «Han snakket i villelse, og nesten bare om det. Den siste av de Syv, sa han om og om igjen. Men alle disse tingene kunne han ha kommet over på flere måter. Han kunne ha vært en budbærer som ble fakket idet han rømte, eller endog en tyv lokket i en større tyvs snare. Men han gav kartet og nøkkelen til meg. ’Til min sønn,’ sa han; og så døde han, og like etterpå unnslapp jeg selv. Jeg puttet tingene vekk, og ut

FERDEN TIL EREBOR

343

fra et hjertets varsel hadde jeg dem alltid med meg, så de var trygge, men snart hadde jeg nesten helt glemt dem. Jeg hadde annet fore i Dol Guldur, viktigere og farligere enn alle Erebors skatter. «Nå husket jeg alt sammen igjen, og det syntes klart at jeg hadde hørt Thråin den annens4 siste ord, selv om han ikke sa hva han selv eller sønnen het; og Thorin visste selvsagt ikke hva som var skjedd med faren, og nevnte heller aldri ’den siste av de Syv ringer’. Jeg hadde skissen og nøkkelen til den hemmelige veien inn i Erebor som Thror og Thråin hadde flyktet gjennom ifølge det Thorin fortalte. Og skjønt jeg ikke selv hadde planlagt det, hadde jeg tatt vare på dem til akkurat det øyeblikket da de ville komme til størst nytte. «Heldigvis gjorde jeg ingen feil i måten jeg brukte dem på. Jeg gjemte dem i ermet, som dere sier i Hobsyssel, helt til tingene så helt håpløse ut. Med det samme Thorin fikk se dem bestemte han seg en­ delig for å følge min plan, i alle fall når det gjaldt å reise i all hemme­ lighet. Uansett hva han mente om Bilbo ville han ha lagt i vei selv. Det at det fantes en hemmelig dør som bare dverger kunne oppdage, gjorde at det i det minste virket mulig å finne ut noe om hva dragen foretok seg, kanskje til og med å røve tilbake litt gull, eller et arve­ stykke som kunne lindre hjertets lengsel. «Men dette var ikke nok for meg. Jeg visste innerst inne at Bilbo måtte reise sammen med ham, ellers ville hele ferden bli mislykket eller, som jeg vel nå burde si, de langt viktigere hendelsene på veien ville ikke ha funnet sted. Så jeg måtte fortsatt overtale Thorin til å ta ham med. Det oppstod mange vanskeligheter på veien senere, men for meg var dette det aller vanskeligste av det hele. Selv om jeg brukte store deler av natten etter at Bilbo hadde gått og lagt seg til å forsøke å overbevise ham, ble det ikke endelig avgjort før tidlig neste morgen. «Thorin var foraktfull og mistenksom. ’Han er bløt,’ fnyste han. ’Bløt som leiren i Hobsysselet hans, og tåpelig. Moren hans døde for tidlig. Du spiller et eller annet utspekulert spill for deg selv, mester Gandalv. Jeg er sikker på at du har andre hensikter med dette enn å hjelpe meg.’ «’Du har helt rett,’ sa jeg. ’Om jeg ikke hadde andre hensikter, ville jeg ikke ha hjulpet deg i det hele tatt. Så viktige som dine saker enn kan synes for deg, er de nå bare en liten tråd i den store veven. Jeg er opptatt av mange tråder. Men det burde få mitt råd til å veie mer og ikke mindre.’ Jeg snakket til sist svært så heftig. ’Hør på meg, Thorin Eikenskjold!’ sa jeg. ’Om denne hobbiten reiser med deg, vil du

344

UFULLENDTE FORTELLINGER

lykkes. Om ikke, vil du mislykkes. Et fremsyn ligger over meg, og jeg advarer deg.’ «’Jeg kjenner ditt ry,’ svarte Thorin. ’Jeg håper det er fortjent. Men dette toskeskapet med hobbiten din får meg til å undres om det virkelig er et fremsyn som ligger over deg, og du ikke heller er for­ rykt enn forutseende. Så mange bekymringer kan ha drevet deg fra vettet.’ «’De har sannelig vært tyngende nok til det,’ sa jeg. ’Og blant dem jeg finner aller mest plagsomme er en overmodig dverg som spør meg til råds (uten noe krav på meg som jeg vet om), og så lønner meg med uforskammethet. Finn deg din egen vei, Thorin Eikenskjold, om du så lyster. Men kaster du vrak på mitt råd, skal du vandre like inn i ulykken. Og du vil hverken få råd eller hjelp av meg igjen til Skyggen faller over deg. Og legg bånd på ditt overmot og din grådighet, ellers vil du til sist falle uansett hvilken vei du tar, om så dine hender er fulle av gull.’ «Han grøsset litt da han hørte det; men øynene hans glødet. Torsøk ikke å true meg!’ sa han. ’Jeg vil følge mitt eget hode i denne saken, som i alle andre som vedkommer meg.’ «’Så gjør det da!’ sa jeg. ’Jeg kan ikke si mer - om da ikke dette: Jeg gir ikke mitt vennskap eller min tillit lettelig, Thorin; men jeg er glad i denne hobbiten og ønsker ham alt godt. Stell pent med ham, så skal du ha mitt vennskap i alle dine dager.’ «Jeg sa dette uten håp om å overtale ham; men jeg kunne ikke ha sagt noe bedre. Hengivenhet overfor venner og takknemlighet over­ for dem som hjelper dem er ting dvergene forstår. ’Godt,’ sa endelig Thorin etter en pause. ’Han skal reise i mitt følge om han tør (noe jeg tviler på). Men om du forlanger å belemre meg med ham, må du også bli med og passe på kjæledeggen din.’ «’Flott!’ svarte jeg. ’Jeg skal bli med og reise sammen med dere så lenge jeg kan: i det minste til du har funnet ut hva han er verdt.’ Det gikk godt til slutt, men dengang bekymret det meg svært, for jeg had­ de jo Det hvite råd å ordne med, og det hastet. «Slik gikk det til at de la ut på ferden til Erebor. Jeg tror ikke at Thorin hadde noe virkelig håp om å gjøre det av med Smaug da den startet. Det fantes ikke noe håp. Og likevel skjedde det. Men akk! Thorin levde ikke til å nyte sin seier eller sin skatt. Overmot og grå­ dighet ble for mye for ham, til tross for at jeg advarte ham.’» «Men han kunne da vel ha falt i striden likevel?» sa jeg. «Orkene

FERDEN TIL EREBOR

345

ville ha gått til angrep uansett hvor gavmild Thorin hadde vært med skatten sin.» «Det er sant,» sa Gandalv. «Stakkars Thorin! Han var en prektig dverg av et prektig hus, uansett hvilke feil han hadde; og selv om han stupte ved reisens slutt, var det for en stor del på grunn av ham at kongeriket under Fjellet ble gjenopprettet, slik jeg ønsket. Men Dåin Jernfot var en verdig etterfølger. Og nå hører vi at han falt mens han atter en gang kjempet fremfor Erebor, nettopp mens vi kjempet her. Jeg ville ha kalt det et tungt tap, hadde det ikke snarere vært et under at han i hans alder5 ennå kunne svinge øksen så drabelig som de sier han gjorde, der han stod over liket av kong Brand fremfor Erebors port til mørket falt på. «Alt sammen kunne jo ha falt helt annerledes ut. Hovedangrepet ble rettet sydover, det er sant; og likevel kunne Sauron med sin ut­ strakte høyre hånd ha gjort forferdelig skade i nord, mens vi forsvarte Gondor, om ikke kong Brand og kong Dåin hadde stengt veien for ham. Når dere tenker på Slaget ved Pelennor, glem da ikke Slaget i Dal. Tenk på hva som kunne ha vært. Drageild og blodtørstige sverd i Eriador! Gondor kunne ha stått uten en dronning. Vi kunne sittet nå og ikke hatt håp om å finne annet enn aske og ødeleggelse når vi vendte tilbake fra seieren her. Men dette ble unngått - fordi jeg traff Thorin Eikenskjold en sped vårkveld ikke langt fra Bri. Et tilfeldig møte, som vi sier i Midgard.»

346

UFULLENDTE FORTELLINGER

NOTER 1 Møtet mellom Gandalv og Thorin står også omtalt i tillegg A (III) til Ringenes Herre, og der er også datoen oppgitt: 15. mars 2941. Det er en liten uoverensstemmelse mellom de to frem­ stillingene i og med at møtet i tillegg A fant sted i vertshuset i Bri og ikke langs veien. Gand­ alv hadde sist besøkt Hobsyssel tyve år tidligere, altså i 2921, da Bilbo var en og tredve: Gandalv sier senere at han ikke riktig var blitt voksen [noe som skjedde ved fylte tre og tredve år] da han sist så ham. 2 Holman gartner: Holman Grønnhånd, som Hamfast Gamgod (Sams far, Gammeln) gikk til hånde: Ringens brorskap I 1 og tillegg C. [I den norske oversettelsen av Ringenes Herre både kalt «Holman» og «Hulmann». O.a.J 3 Det alviske solåret (ioa) begynte med dagen kalt yestaré, som var dagen før første dag i tuilé (våren); og i Imladriskalenderen tilsvarteyestaré «mer eller mindre [...] 6. april i Hobsyssel». (Ringenes Herre, tillegg D.) 4 Thråin den annen: Thråin den første, Thorins fjerne forfader, unnslapp fra Moria i år 1981 og ble den første kongen under Fjellet. (Ringenes Herre, tillegg A (III).) 5 Dåin II Jernfot ble født i år 2767; i Slaget i Azanulbizar (Nanduhirioni 1799 drepte han fremfor Morias østport den store orken Azog og hevnet dermed Thror, Thorins farfar. Han døde i Slaget i Dal i 3019. (Ringenes Herre, tillegg A (III) og B.) I Kløvendal fikk Frodo vite fra Gloin at «Dåin fortsatt var Kongen under Fjellet, og at han nå var gammel (han hadde passert sitt to hundre og femtiende år), ærverdig og utrolig rik». (Ringens brorskap III.)

TILLEGG Note om tekstene til «Ferden til Erebor»

Teksthistorien til dette stykket er komplisert og vanskelig å nøste opp. Den tidligste versjonen er et fullstendig, men svært upolert, manuskript med mange rettelser, som jeg her vil kalle A; det bærer tittelen «Historien om Gandalvs mellomværender med Thråin og Thorin Eikenskjold». På grunnlag av dette ble et maskinskrevet manuskript, B, laget, med en god del ytterligere endringer, skjønt disse for det meste var svært små. Dette bærer navnet «Ferden til Erebor», og dessuten «Gandalvs fortelling om hvorledes han kom til å arrangere ekspedisjonen til Erebor og sende Bilbo med dver­ gene». Flere omfattende utdrag fra dette maskinskrevne manuskriptet finnes i det følgende. I tillegg til A og B («den tidligere versjonen») finnes et annet manuskript, C, uten tittel, som gir fortellingen i en noe knappere og strammere form. Den sløyfer en god del fra den første versjonen og bringer inn en del nye trekk, men bevarer likevel i det store og hele den opprinnelige teksten (særlig i den siste delen). For meg synes det helt sikkert at C er senere enn B, og C er den versjonen som er trykt ovenfor, selv om noe tekst som setter scenen for Gandalvs tilbakeblikk i Minas Tirith tydeligvis er gått tapt helt i begynnel­ sen. Åpningsavsnittene i B (gjengitt nedenfor) er nesten identiske med et av­ snitt i tillegg A (III, Durins folk) til Ringenes Herre, og forutsetter åpenbart fortellingen om Thror og Thråin som kommer før dem i tillegg A; mens slut­ ten av «Ferden til Erebor» også finnes med nesten nøyaktig samme ordlyd i tillegg A (III), også her lagt i munnen på Gandalv når han snakker med Frodo og Gimli i Minas Tirith. I lys av brevet som er sitert i Innledningen (s. 24) er det klart at min far skrev «Ferden til Erebor» for at den skulle utgjøre en del av teksten i Durins folk i tillegg A.

Utdrag fra den tidligere versjonen Det maskinskrevne manuskriptet B til den tidligere versjonen begynner slik:

Således ble Thorin Eikenskjold Durins arving, men en arving uten håp. Da Erebor ble herjet hadde han vært for ung til å bære våpen, men i Azanulbizar hadde han kjempet lengst fremme i fylkingen; og da Thråin

348

UFULLENDTE FORTELLINGER

ble borte var han fem og nitti, en stor dverg med en stolt fremferd. Ingen ring hadde han og han så (kanhende av den grunn) ut til å være tilfreds med å holde seg i Eriador. Der strevde han lenge og samlet seg så stor rikdom som han kunne; og hans folk fikk tilskudd av mange av Durins vandrende folk som hørte om hans bolig og kom til ham. Nå hadde de fagre saler i fjellene og forråd av mange slags varer, og deres dager syntes dem ikke så harde, men i sangene sine talte de alltid om Ensom­ fjellet i det fjerne og om skattene og lykken i Storsalen i lyset fra Dyrdestenen. Årene ble mange. Glørne i Thorins hjerte ulmet hett påny da han ruget over den urett hans hus hadde lidd, og den gjengjeldelse mot dragen som var hans fedrenearv. Han tenkte på våpen og hærmakt og forbund mens hans veldige hammer klang i smien; men hærmakten var spredd og for­ bundene brutt og hans folks økser var få i tallet; og en veldig harme uten håp pinte ham der han slo det røde jernet på ambolten.

Gandalv hadde opp til denne tiden ikke hatt noen befatning med den vekslende skjebne som var blitt Durins hus til del. Han hadde ikke hatt mye med dvergene å gjøre; selv om han var en venn av dem som viste god vilje og satte pris på de landflyktige av Durins folk som holdt til i vest. Men en vakker dag hendte det seg at han reiste gjennom Eriador (på vei til Hobsyssel, som han ikke hadde besøkt på noen år) da han traff sammen med Thorin Eikenskjold, og de snakket sammen på veien og tok inn for natten i Bri. Om morgenen sa Thorin til Gandalv: «Jeg har mye å tenke på, og de sier at du er vis og vet mer enn de fleste om det som går for seg i verden. Vil du bli med meg hjem, høre hva jeg har å si og gi meg ditt råd?» Dette samtykket Gandalv i, og da de kom til Thorins sal, satt han lenge sammen med ham og hørte fortellingen om all den urett han hadde lidd.

Ut fra dette møtet sprang mange gjerninger og hendelser av stor viktig­ het: ja, funnet av den Ene Ringen, dens komme til Hobsyssel og utvelgel­ sen av Ringbæreren. Mange har derfor antatt at Gandalv forutså alt dette og valgte seg timen for sitt møte med Thorin. Likevel tror ikke vi at det forholdt seg slik. For i sin beretning om Ringkrigen etterlot Ringbæreren Frodo seg en opptegnelse av det Gandalv sa nettopp om dette. Dette er hva han skrev: I stedet for ordene «Dette er hva han skrev» har A, det tidligste manuskrip­ tet: «Dette avsnittet ble utelatt i beretningen, siden det virket langt; men mes­ teparten av det skriver vi nå her.»

FERDEN TIL EREBOR

349

Etter kroningen bodde vi i et vakkert hus i Minas Tirith sammen med Gandalv, og han var meget lystig, og selv om vi stilte ham spørsmål om alt som falt oss inn, virket tålmodigheten hans like endeløs som kunnskap­ ene. Jeg kan ikke lenger huske mesteparten av det han fortalte oss; ofte forstod vi det ikke heller. Men jeg husker denne samtalen meget tydelig. Gimli var der sammen med oss, og han sa til Peregrin: «Det er én ting jeg må gjøre en av disse dagene: jeg må besøke dette Hobsyssel dere snakker om. Ikke for å treffe flere hobbiter! Jeg tviler på at jeg kan få vite mer om dem enn jeg allerede vet. Men ingen dverg av Durins hus kunne la være å betrakte dette land med undring. Var det ikke der de begynte, gjenopprettelsen av kongedømmet under Fjellet og Smaugs endelikt? For ikke å nevne Barad-durs fall, skjønt de begge var vevet sammen på forunderlig vis. Forunderlig, svært forunderlig,» sa han, og holdt inne. Så stirret han ufravendt på Gandalv og fortsatte: «Men hvem vevet veven? Jeg tror ikke jeg noen gang har tenkt over dét før. Var det da slik at du planla alt dette, Gandalv? Om ikke, hvorfor førte du Thorin Eiken­ skjold til en så lite lovende dør? For å finne Ringen og føre den i skjul langt bort mot vest, og så å velge Ringbæreren - og å gjenopprette Fjellriket sånn nærmest i forbifarten: var ikke dét din plan?» Gandalv svarte ikke med det samme. Han reiste seg og så ut av vinduet, vestover, mot havet; og solen holdt nettopp på å gå ned, og det glødet i ansiktet hans. Han stod slik en lang stund, taus. Men til sist vendte han seg mot Gimli og sa: «Jeg kjenner ikke svaret. For jeg har forandret meg siden de dager, og jeg er ikke lenger knuget ned av Midgards byrde som jeg var dengang. I de dager ville jeg ha svart deg med ord som dem jeg brukte overfor Frodo så sent som i fjor vår. Så sent som i fjor! Men slike mål er meningsløse. I denne fjerne fortid sa jeg til en liten og vettskremt hobbit: Det var meningen at Bilbo skulle finne Ringen, og denne meningen var ikke hans som hadde smidd den, og derfor er det også meningen at du skal ha den. Og jeg kunne ha tilføyd: og det var meningen at jeg skulle lede dere begge frem til dette. «For å gjøre det benyttet jeg meg, så langt jeg var meg fullt bevisst, bare av de midler som det var meg tillatt å bruke, jeg gjorde det som lå for hån­ den ut fra slike målsettinger som jeg hadde. Men hva jeg visste innerst i mitt hjerte, eller visste før jeg satte fot på disse grå strender: dét er en annen sak. Olorin var jeg i Vesten som nå er glemt, og bare til dem som er der skal jeg tale mer åpent.»

Gimli må i det minste ha reist gjennom Hobsyssel på reiser fra sitt opprinnelige hjem i Blå­ fjellene (se s. 356).

350

UFULLENDTE FORTELLINGER

A har her: «og bare til dem som er der (eller som kanhende skal reise tilbake dit sammen med meg) skal jeg tale mer åpent.»

Da sa jeg: «Jeg forstår deg litegrann bedre nå, Gandalv, enn jeg gjorde før. Skjønt jeg går ut fra at, enten det var meningen eller ei, Bilbo kunne ha nektet å rikke seg hjemmefra, og det kunne jeg også. Du kunne ikke tvinge oss. Du fikk ikke en gang lov til å forsøke. Men jeg er ennå nysgjer­ rig etter å få vite hvorfor du gjorde det du gjorde slik du dengang var, en gammel grå mann som du så ut til å være? Gandalv forklarte så for dem hvor tvilrådig han dengang hadde vært når det gjaldt hvor Sauron først ville slå til, og hvordan han hadde fryktet for Lorien og Kløvendal (jfr. s. 340). Etter at han hadde sagt at et direkte slag mot Sau­ ron var enda mer påtrengende viktig enn å få hamlet opp med Smaug, fort­ satte han i denne versjonen:

«Dette er, for å hoppe litt fremover, grunnen til at jeg reiste bort for meg selv så snart ekspedisjonen mot Smaug var kommet ordentlig i gang, og overtalte Rådet til å angripe Dol Guldur først, før han angrep Lorien. Vi angrep, og Sauron flyktet. Men han lå alltid lenger fremme enn oss i sine planer. Jeg må innrømme at jeg trodde at han virkelig hadde trukket seg tilbake igjen, og at vi kunne få en ny lang tid med vaktsom fred. Men den varte ikke lenge. Sauron bestemte seg for å ta neste skritt. Han vendte straks tilbake til Mordor, og før ti år var omme stod han åpent frem. «Da mørknet det overalt. Og likevel hadde ikke dette vært den opprin­ nelige planen hans; og til syvende og sist var den et feilgrep. Motstanden hadde ennå steder hvor den kunne rådslå, utenfor Skyggens rekkevidde. Hvorledes kunne Ringbæreren ha unnsluppet om det ikke hadde vært noe Lorien eller Kløvendal? Og disse stedene kunne ha falt, tror jeg, dersom Sauron hadde kastet hele sin makt mot dem først, og ikke ødet mer enn halvparten i angrepet mot Gondor. «Vel, slik var det altså. Det var den viktigste grunnen jeg hadde. Men én ting er å se hva som bør gjøres, og en ganske annen å finne midlene til det. Jeg var i ferd med å bli alvorlig bekymret når det gjaldt stillingen i nord da jeg traff Thorin Eikenskjold en dag: midt i mars 2941 tror jeg det var. Jeg hørte på hele historien hans, og jeg tenkte: ’Vel, her har vi i alle fall en svo­ ren fiende av Smaug! Og en som fortjener hjelp. Jeg må gjøre hva jeg kan. Jeg skulle ha tenkt på dvergene før dette.’ «Og så var det folket i Hobsyssel. Etter Langvinteren, som ingen av dere kan huske, fantes det en varm krok i hjertet mitt for dem. Det så vir*

Det står å lese om Langvinteren i 2758-9, slik den rammet Rohan, i tillegg A (II) til Ringenes Herre-, og oppførselen i Fortellingen om årenes løp nevner at «Gandalv kommer sysselfolket til hjelp».

FERDEN TIL EREBOR

351

kelig ille ut for dem dengang: en av de verste klemmene de har vært i. Mange av dem frøs i hjel, og de sultet i den skrekkelige nødstiden som fulgte. Men det var sannelig rett tid til å oppdage hvor modige de var, og hvordan de tok seg av hverandre. Det var like mye denne omsorgen deres som det seige, tålmodige motet som bragte dem gjennom så de overlevde. Jeg ville at de fremdeles skulle overleve. Men jeg så at Vestlandene kom til å oppleve forferdelige tider atter en gang, før eller senere, men på en helt annen måte: nådeløs krig. For at de skulle komme gjennom det trodde jeg at de ville trenge noe mer enn de nå hadde. Det er ikke lett å si nøyaktig hva. Nåja, de ville i alle fall trenge å vite litt mer, forstå litt bedre hva det hele dreide seg om og hvor de selv stod. «De var begynt å glemme: glemme hvor de selv kom fra og sine egne sagn, glemme det lille de noen gang hadde visst om hvor stor verden var. Det var ikke helt borte ennå, men det var i ferd med å bli begravet: minnet om det høye og det farefulle. Men du kan ikke lære et helt folk denslags ting over natten. Det var ikke tid. Og uansett må du begynne ett eller annet sted, med én enkelt person. Det var sikkert slik at han var ’utvalgt’ og at jeg bare var utvalgt til å velge ham ut; men jeg plukket ut Bilbo.» «Ja, men det er akkurat dette jeg gjerne vil vite,» sa Peregrin. «Hvorfor gjorde du det?» «Hvordan ville du peke ut noen enkelt hobbit til noe slikt?» sa Gandalv. «Jeg hadde ikke tid til å skaffe meg rede på dem alle sammen; men jeg hadde lært Hobsyssel meget godt å kjenne på den tiden, selv om jeg hadde vært borte i mindre hyggelige ærender i mer enn tyve år da jeg møtte Tho­ rin. Så da jeg som rimelig kan være tenkte på de hobbitene jeg kjente, sa jeg til meg selv: ’Jeg ønsker en snev av Tok’ (men ikke for mye, unge herr Peregrin) ’og jeg ønsker et godt grunnlag av den mer sindige sorten, en Lommelun kanskje.’ Det pekte mot Bilbo med en eneste gang. Og jeg hadde kjent ham riktig så godt en gang i tiden, nesten helt til han ble vok­ sen, bedre enn han kjente meg. Jeg likte ham dengang. Og nå fant jeg at han ikke var bundet av familie - for å hoppe fremover igjen, for selvsagt visste jeg ikke alt dette før jeg var kommet tilbake til Hobsyssel. Jeg fikk vite at han aldri hadde giftet seg. Det syntes jeg var snodig, men jeg gjettet meg til grunnen; og grunnen jeg gjettet på var ikke den som de fleste av hobbitene kom med: at han var blitt velhavende tidlig i livet og sin egen herre. Nei, jeg gjettet at det fantes noe dypt inne i ham som fikk ham til å ønske å forbli ’ubundet’, noe som han ikke selv forstod - eller ikke ville kjennes ved, for det skremte ham. Ikke desto mindre ønsket han å være fri til å dra av sted når sjansen bød seg, eller han hadde tatt tilstrekkelig mot til seg. Jeg husket hvordan han hadde pleid å plage meg med spørsmål, da han var en guttunge, om hobbitene som fra tid til annen hadde Teist ut’,

352

UFULLENDTE FORTELLINGER

som de sa i Hobsyssel. Det var i det minste to av onklene hans på Toksiden som hadde gjort det.» Disse onklene var Hildifons Tok, som «reiste ut og kom aldri hjem», og Isengar Tok (den yngste av Gammel-Tokens tolv barn), som «sies å ha ’dratt til sjøs’ i sin ungdom» {Ringenes Herre tillegg C, stamtre over Tok til StoreSmygal). Da Gandalv tok imot Thorins invitasjon om å reise med ham til hans hjem i Blåfjellene

«reiste vi faktisk gjennom Hobsyssel, selv om Thorin ikke ville stanse lenge nok til at jeg kunne ha noen nytte av det. Jeg tror sannelig at det var ergrelse over den hovne måten han så tvers igjennom hobbitene på, som først satte meg på tanken om å belemre ham med dem. For ham var de ikke mer enn noen bondetamper som tilfeldigvis dyrket jordene på begge sider av dvergenes fedrene vei til Fjellene.» I denne tidligere versjonen gav Gandalv en lang redegjørelse for hvordan han, etter å ha besøkt Hobsyssel, reiste tilbake til Thorin og overtalte ham «til å legge til side sine høytflyvende planer og reise i all hemmelighet - og ta Bilbo med seg» - som jo er alt som blir sagt om saken i den senere versjonen (s. 342).

«Til sist tok jeg en avgjørelse, og jeg dro tilbake til Thorin. Jeg fant ham i dype rådslagninger med noen av slektningene sine. Balin og Gloin var der, og flere andre. «’Vel, hva har du å si?’ spurte Thorin meg med det samme jeg kom inn. «Tørst dette,’ svarte jeg. 'Dine egne tanker er tanker som høver seg for en konge, Thorin Eikenskjold; men kongeriket ditt er borte. Om det skal gjenreises, noe jeg tviler på, må det begynne i det små. Her du sitter langt borte, undrer jeg meg på om du virkelig forstår hvor sterk en av de store dragene er. Men det er ikke alt: det finnes en Skygge, langt skrekkeligere, som raskt brer seg utover verden. De vil hjelpe hverandre.’ Og det ville de sannelig også ha gjort, om jeg ikke hadde angrepet Dol Guldur samtidig. 'Åpen krig ville være helt nytteløst; og uansett er det umulig for deg å få det til. Du vil bli nødt til å prøve noe enklere og likevel djervere, ja, sant å si noe dumdristig.’ «’Du taler både vagt og urovekkende,’ sa Thorin. 'Snakk tydeligere!’ «’Vel, for det første,’ sa jeg, ’så blir du nødt til å legge ut på denne ferden selv, og du blir nødt til reise i hemmelighet. Ingen budbærere, herolder eller utfordringer for deg, Thorin Eikenskjold. I høyden kan du ta med

FERDEN TIL EREBOR

353

deg noen få slektninger eller trofaste følgesvenner. Men du kommer til å trenge noe mer, noe uventet.’ «’Si hva det er!’ sa Thorin. «’Et øyeblikk!’ sa jeg. ’Du håper å kunne hamle opp med en drage; og han er ikke bare meget stor, men nå er han også gammel og uhyre listig. Helt fra starten på dette eventyret må du ta hensyn til dette: hvor godt han husker, og hvor skarp luktesans han har.’ «’Selvsagt,’ sa Thorin. 'Dvergene har hatt mer med drager å gjøre enn de fleste, og du kan spare slik belæring til de uvitende.’ «’Javel,’ svarte jeg; men det virket ikke for meg som om dine egne pla­ ner tok hensyn til akkurat dette. Min plan går ut på å bruke hemmelig list. List. Smaug hviler ikke på sitt kostelige leie uten å drømme, Thorin Eikenskjold. Han drømmer om dverger! Du kan være sikker på at han utforsker hulen sin dag etter dag, natt etter natt, til han er sikker på at ikke den ringeste tev av en dverg er å merke, før han legger seg til å sove: til å halvsove, med ørene spisset etter lyden av - dvergeføtter.’ «’Du får din list til å høres like vanskelig og håpløs ut som noe åpent angrep,’ sa Balin. ’Så vanskelig at det er umulig!’ «’Ja, det er vanskelig,’ svarte jeg. ’Men ikke så vanskelig at det er umu­ lig, ellers ville jeg ikke kastet bort tiden min her. Jeg ville heller si så van­ skelig at det er tåpelig. Så jeg skal foreslå en tåpelig løsning på problemet. Ta med dere en hobbit! Smaug har sannsynligvis aldri hørt om hobbiter, og han har helt sikkert aldri luktet dem.’ «’Hva!’ ropte Gloin. ’En av de tomsingene nede i Hobsyssel? Hva i all verden, eller oppå den, skulle vi ha for slags nytte av ham? Han kan lukte som han bare vil, men han ville aldri våge å komme så nær selv den nakneste nyutklekkede drageunge at den kunne få ferten av ham!’ «’Nå, nå!’ sa jeg, 'dette er ikke rettferdig. Du vet ikke mye om sysselfolket, Gloin. Jeg går ut fra at du synes de er tomsete bare fordi de er gav­ milde og ikke pruter; og at de er forsagte fordi du aldri selger våpen til dem. Du tar feil. Uansett er det en av dem som jeg har blinket ut som en følgesvenn for deg, Thorin. Han er netthendt og flink, enda han er skarp­ sindig og langtfra dumdristig. Og jeg tror han har mot. Stort mot, skulle jeg tro, slik hans folk regner det. De er «tapre i et knipetak», kunne man si. Du er nødt til å sette disse hobbitene i en klemme før du finner ut hva som bor i dem.’ «’En slik prøve kan man ikke gjøre,’ svarte Thorin. ’Så langt jeg har sett, gjør de alt de bare kan for å unngå klemmer.’ På dette punkt ble en setning i manuskript A utelatt i den maskinskrevne versjonen, kanskje utilsiktet i og med Gandalvs påfølgende bemerkning om at Smaug aldri hadde luktet en hob­ bit: «Dessuten en lukt som er ubestemmelig, i alle fall for Smaug, dvergenes fiende.»

354

UFULLENDTE FORTELLINGER

«’Ganske så sant,’ sa jeg. ’De er et meget fornuftig folkeferd. Men denne hobbiten er ganske ualminnelig. Jeg tror han kunne overtales til å forsøke en klemme. Jeg tror at han innerst i sitt hjerte egentlig ønsker å - å reise, som han ville si, ut på eventyr.’ «’Ikke på min bekostning!’ sa Thorin, som reiste seg og strenet sint omkring. ’Dette er ikke råd, det er narrestreker! Jeg kan overhodet ikke se hva noen hobbit, god eller dårlig, skulle kunne gjøre som ville gi meg gjengjeld for en eneste dags kost og losji, selv om han kunne overtales til å reise.’ «’Kan overhodet ikke se! Du ville overhodet ikke høre det, tror jeg hel­ ler,’ svarte jeg. ’Hobbiter kan uten å anstrenge seg bevege seg mer lydløst enn noen dverg i verden klarer, om det så gjaldt livet. De er, vil jeg tro, let­ test på foten av alle dødelige folk. Det er i alle fall noe du ikke later til å ha merket, Thorin Eikenskjold, der du trampet gjennom Hobsyssel med en larm som (jeg tillater meg å si) innbyggerne kunne høre lange veier. Da jeg sa at du ville trenge list, mente jeg det: fagmessig list.’ «'Fagmessig list?’ ropte Balin, som tok opp ordene mine temmelig annerledes enn jeg hadde ment dem. 'Mener du en utlært skattejeger? Kan man ennå finne slike?’ «Jeg nølte. Dette var en ny vending, og jeg var ikke sikker på hvordan jeg skulle ta den. ’Ja, det tror jeg,’ sa jeg til sist. 'Mot belønning vil de gå inn der dere ikke tør, eller uansett ikke kan, og hente ut det dere ønsker.’ «Thorins øyne funklet da minnene om tapte skatter rørte seg i hodet hans; men ’En betalt tyv, mener du,’ sa han foraktfullt. 'Det kunne over­ veies, om belønningen ikke var for høy. Men hva har alt dette å gjøre med en av disse landsbyboerne? De drikker av leire, og de ser ikke forskjell på en edelsten og en glassbit.’ «’Jeg skulle ønske du ikke alltid ville være så selvsikker når du ikke vet hva du snakker om,’ sa jeg skarpt. ’Disse landsbyboerne har bodd i Hob­ syssel i nærmere fjorten hundre år, og de har lært mangt og meget på den tiden. De handlet med alvene og med dvergene tusen år før Smaug kom til Erebor. Ingen av dem er rike slik dine forfedre regnet det, men du vil finne at noen av boligene deres inneholder vakrere ting enn du kan skilte med her, Thorin. Hobbiten jeg tenker på har smykker av gull og spiser med sølvbestikk og drikker vin av velformet krystall.’ «’Aha! Endelig skjønner jeg hvor du vil hen,’ sa Balin. 'Han er altså en tyv? Det er derfor du anbefaler ham?’ «Jeg er redd jeg mistet både besinnelsen og varsomheten da jeg hørte dette. Denne dverge-innbilskheten at ingen kan ha eller lage noe ’av verdi’ bortsett fra dem selv, og at alle fine ting i andres hender må ha blitt skaffet, om ikke stjålet, fra dvergene en eller annen gang, var mer enn jeg holdt ut akkurat da. ’En tyv?’ sa jeg med en latter. ’Ja selvfølgelig, en fullt faglært

FERDEN TIL EREBOR

355

tyv! Hvordan skulle ellers en hobbit skaffe seg en sølvskje? Jeg skal sette dette tyvemerket på døren hans, så dere finner den.’ Så reiste jeg meg, for jeg kokte av harme, og jeg sa med et ettertrykk som overrasket meg selv: ’Du må se etter den døren, Thorin Eikenskjold! Jeg mener det.’ Og plut­ selig følte jeg at jeg virkelig sa dette i dypeste alvor. Denne snodige tanken jeg hadde fått var ikke for spøk, den stemte. Det var fortvilende viktig at den skulle settes ut i livet. Dvergene måtte bøye sine stive nakker. «’Hør på meg, Durins folk!’ ropte jeg. ’Om dere overtaler denne hob­ biten til å bli med dere, vil dere lykkes. Gjør dere det ikke, vil dere mis­ lykkes. Om dere nekter engang å forsøke, er jeg ferdig med dere. Dere vil hverken få råd eller hjelp av meg mer til Skyggen faller over dere!’ «Thorin snudde seg og så forbløffet på meg, noe jeg kan forstå. ’Sterke ord!’ sa han. ’Godt, jeg skal komme. Ett eller annet fremsyn ligger over deg, om du da ikke bare er forrykt.’ «'Utmerket!’ sa jeg. ’Men du må komme med god vilje, og ikke bare i håp om å vise at jeg er en narr. Du må være tålmodig og ikke gi deg for lett dersom hverken motet eller eventyrlysten jeg snakker om er lette å få øye på med en gang. Han vil nekte at han har dem. Han vil forsøke å komme seg ut av det; men du må ikke la ham få gjøre det.’ «’Det vil ikke hjelpe ham å prute, om det er det du mener,’ sa Thorin. ’Jeg skal tilby ham en rimelig belønning for det han måtte hente tilbake til oss, og ikke noe mer.’ «Det var ikke dette jeg hadde ment, men det virket nytteløst å si det. ’Det er én ting til,’ fortsatte jeg; ’dere må legge alle planene deres og gjøre alle forberedelsene på forhånd. Gjør alt klappet og klart! Når han først er overtalt må han ikke få tid til å tenke seg om. Dere må legge ut på ferden deres mot øst rett fra Hobsyssel.’ «’Han høres ut som en underlig skapning, denne tyven din,’ sa en ung dverg som het Fili (Thorins nevø, som jeg senere fikk vite). ’Hva heter han, eller hvilket navn går han under?’ «’Hobbitene bruker de ekte navnene sine,’ sa jeg. ’Det eneste han har er Bilbo Lommelun.’ «’For et navn!’ sa Fili og lo. «’Han synes det er meget respektabelt,’ sa jeg. ’Og det passer godt nok; for han er en middelaldrende ungkar og holder på å bli litt kvapsete og fet. Mat er muligens hovedinteressen hans for tiden. Spiskammeret hans er førsteklasses, blir jeg fortalt, og det er kanskje flere enn ett. I det minste vil dere bli godt bevertet.’ «’Det er nok,’ sa Thorin. ’Om jeg ikke hadde gitt mitt ord, ville jeg ikke kommet nå. Jeg er ikke i humør til å bli gjort narr av. For jeg mener også det jeg sier. Jeg er dødsens alvorlig, og mitt hjerte brenner i meg.’ «Jeg lot meg ikke merke med dette. ’Hør nå her, Thorin,’ sa jeg, 'april

356

UFULLENDTE FORTELLINGER

er nesten over og våren er kommet. Gjør alt klart så snart du kan. Jeg har noen ærender, men om en uke skal jeg være tilbake. Om alt er i orden når jeg kommer hit igjen, skal jeg ri i forveien for å berede grunnen. Så skal vi besøke ham alle sammen dagen etter.’ «Og med dette bød jeg dem farvel, for jeg ville ikke gi Thorin mer tid til å tenke seg om enn Bilbo skulle få. Resten av historien kjenner dere godt - fra Bilbos ståsted. Om jeg hadde skrevet beretningen, ville den ha sett temmelig annerledes ut. Han visste ikke om alt som skjedde: hvor mye strev jeg hadde, for eksempel, med å sørge for at han ikke for tidlig skulle få høre om at et stort dvergefølge kom til Rennabu, bort fra hoved­ veien og stedene hvor de vanligvis for. «Det var om morgenen tirsdag 25. april i 2941 at jeg kom på visitt til Bilbo; og selv om jeg mer eller mindre visste hva jeg kunne vente meg, må jeg innrømme at jeg fikk bange anelser. Jeg så at det hele ville bli langt van­ skeligere enn jeg hadde trodd. Men jeg holdt stø kurs. Neste dag, onsdag 26. april, bragte jeg Thorin og følgesvennene hans til Lommekroken; med de største anstrengelser i Thorins tilfelle - når det kom til stykket, ville han ikke. Og selvfølgelig var Bilbo helt forvirret og oppførte seg tåpelig. Når sant skal sies gikk alt sammen helt elendig for meg like fra begynnel­ sen av; og den bedrøvelige vrangforestillingen om en Taglært tyv’, som dvergene hadde satt seg bomfast i hodet, gjorde bare vondt verre. Jeg var glad for at jeg hadde sagt til Thorin at vi alle skulle overnatte i Lomme­ kroken siden vi ville trenge tid til å drøfte måter og midler. Det gav meg en siste sjanse. Om Thorin hadde forlatt Lommekroken før jeg fikk sjan­ sen til å snakke med ham på tomannshånd, ville hele planen min ha falt fra hverandre.» Man vil se at noen trekk fra denne samtalen i den senere versjonen ble tatt opp i diskusjonen mellom Gandalv og Thorin i Lommekroken. Herfra er det få avvik mellom teksten i den senere og den tidligere versjo­ nen. Den sistnevnte blir derfor ikke videre sitert her, bortsett fra et avsnitt mot slutten hvor, da Gandalv holdt opp med å snakke, Frodo skrev ned at Gimli humret.

«Det høres fortsatt sinnssvakt ut,» sa han, «selv nå da alt sammen har vist seg å ende mer enn godt. Jeg kjente selvfølgelig Thorin; og jeg skulle ønske jeg hadde vært der, men jeg var bortreist da du besøkte oss første gang. Og jeg fikk ikke lov til å være med på selve ferden: for ung, sa de, selv om jeg regnet meg voksen nok til alt i en alder av sekstito. Uansett er jeg glad for å ha fått høre hele fortellingen. Om det da er hele. Jeg tror jo ikke egentlig at du selv nå forteller oss alt du vet.» «Selvsagt ikke,» sa Gandalv.

FERDEN TIL EREBOR

357

Og etter dette spurte Muntiadok Gandalv videre ut om Thråins kart og nøk­ kel; og i løpet av trollmannens svar (som for det meste er beholdt i den senere versjonen, men på et annet sted i teksten) sa Gandalv: «Det var ni år etter at Thråin hadde forlatt sitt folk at jeg fant ham, og da hadde han vært i fangehullene i Dol Guldur i minst fem år. Jeg vet ikke hvordan han hadde holdt ut så lenge, eller hvordan han hadde klart å holde disse tingene skjult gjennom alle sine pinsler. Jeg tror at Mørkemakten ikke hadde ønsket noe annet av ham enn ringen, og da han hadde tatt den, gjorde han seg ikke mer bry, men slengte bare den knuste fangen ned i fangehullene for å kakle til han døde. En liten forglemmelse; men den viste seg ødeleggende. Små forglemmelser gjør gjerne det.»

IV o

JAKTEN PA RINGEN (i) Om De sorte rytternes reise slik Gandalv fortalte om den til Frodo

Gollum ble tatt til fange i Mordor i år 3017 og ført til Barad-dur, hvor han ble forhørt og torturert. Da han hadde fått vite det han kunne fra ham, satte Sauron ham fri og sendte ham ut igjen. Han stolte ikke på Gollum, for han hadde fornemmet noe utemmelig i ham som ikke kunne kues, selv ikke ved Fryktens skygge, uten å ødelegge ham helt. Men Sauron merket hvor dypt Gollum hatet dem som hadde «ranet» ham, og han gjettet på at han ville gi seg ut på leten etter disse for å hevne seg, og slik håpet Sauron at speiderne hans ville bli ledet til Ringen. Innen lenge ble likevel Gollum tatt til fange av Aragorn og ført til nordlige Myrkskog; og skjønt han ble fulgt, kunne han ikke bli befridd før han var satt i trygg varetekt. Nå hadde aldri Sauron gitt akt på «halvingene», selv om han hadde hørt om dem, og han visste ennå ikke hvor landet deres lå. Fra Gollum kunne han ikke få noen tydelig beretning, selv ved pinsler, både fordi Gollum virkelig ikke hadde noen sikker kunnskap selv, og fordi han løy om det lille han visste. Innerst inne var han utemmelig og kunne ikke kues uten å bli tatt livet av, slik Sauron gjettet, både fordi det lå i hans halving-vesen, og av en grunn som Sauron ikke fullt ut forstod, siden han selv ble fortært av begjær etter Ringen. Så ble han fylt av et hat mot Sauron som var enda større enn hans frykt, for med rette så han i ham sin største fiende og rival. Derfor var det at han våget å late som om han trodde at halvingenes land lå i nærheten av stedene hvor han selv en gang hadde bodd ved Sverdliljeelvens bredder. Da nå Sauron fikk vite at Gollum var tatt til fange av de fremste blant hans fiender, ble han slått med redsel og fikk stor hast. Men ingen av de speiderne eller utsendingene han vanligvis brukte, kunne bringe ham tidender. Og dette skyldtes for det meste både dunedains

JAKTEN PÅ RINGEN

359

årvåkenhet og Sarumanns forræderi, for Sarumanns tjenere overfalt enten Saurons tjenere, eller ledet dem vill. Dette fikk Sauron rede på, men hans arm var ennå ikke lang nok til å nå Sarumann i Jarnagard. Derfor skjulte han sin kunnskap om Sarumanns falskhet og gav ikke sin vrede til kjenne idet han så tiden an og gjorde alt rede til den vel­ dige krigen som, slik han planla det, skulle feie alle fiendene hans ut i havet mot vest. Omsider kom han til at ingen andre kunne tjene ham i denne saken enn hans mektigste tjenere, ringskrømtene, som ikke hadde noen annen vilje, enn hans og hver av dem var helt og fullt underlagt ringen som hadde trellbundet dem, og som var hos Sauron. Nå var det få som kunne motstå endog ett eneste av disse skrekke­ lige vesenene og (som Sauron trodde) ingen kunne motstå dem når de alle var samlet under sin fryktelige anfører, Morgulfyrsten. På det ærendet Sauron nå hadde for dem, hadde de likevel denne svakheten: så stor var skrekken som fulgte med dem (selv når de gikk usynlige og ukledte) at De vise snart kunne merke deres ankomst og gjette deres oppdrag. Derfor var det at Sauron beredte to slag - og i dem var det mange som senere så den første begynnelse til Ringkrigen. De ble gjort sam­ tidig. Orkene angrep Thranduils rike med befaling om på ny å ta Gollum til fange; og Morgulfyrsten ble sendt åpent ut til strid mot Gondor. Begge deler ble gjort mot slutten av juni 3018. Slik prøvde Sauron ut Denethors styrke og beredskap, og fant dem større enn han hadde håpet. Men det bekymret ham lite, siden han hadde brukt liten styrke i angrepet og det han først og fremst ville oppnå var at nazgulenes komme skulle se ut bare som et ledd i hans krigsplan mot Gon­ dor. Da derfor Osgiliath var inntatt og broen kastet ned, stanset Sauron angrepet, og nazgulene ble befalt å begynne å lete etter Ringen. Men Sauron gjorde seg ikke for små tanker om de krefter som De vise eide eller om deres årvåkenhet, og nazgulene ble strengt pålagt å fare frem så stille og skjult som de kunne. Nå hadde det seg slik at høvdingen over ringskrømtene på denne tiden bodde i Minas Morgul med seks av sine feller, mens den neste i rang, Khamul, Østens skygge, holdt til i Dol Guldur som Saurons stattholder, med én annen som sin bud­ bærer.1 Morgulfyrsten førte derfor sine feller over Anduin, ukledte og uten ridedyr, og usynlige for alle øyne, og dog var de en skrekk for alt levende som kom i nærheten av dem. Det var, kanhende, den første

360

UFULLENDTE FORTELLINGER

dag i juli da de dro ut. De reiste langsomt og i det skjulte gjennom Anorien og over Entvad og dermed inn på Kollemoene, og et rykte om et mørke og en skrekk for noe folk ikke kunne sette navn på gikk foran dem. De nådde Anduins vestbredd litt nord for Sarn Gebir, som de hadde avtalt; og fikk der hester og klær som i all hemmelighet var bragt over elven. Dette var (tror man) omkring den syttende juli. Så reiste de nordover på utkikk etter Hobsyssel, halvingenes land. Omkring den to og tyvende juli møtte de sine feller, nazgulene fra Dol Guldur, på Celebrants mark. Der fikk de vite at Gollum hadde unnsluppet både orkene som hadde befridd ham og på ny tatt ham til fange, og alvene som hadde forfulgt dem, og at han vaf forsvunnet.2 Khamul fortalte dem videre at man ikke kunne finne noe bosted for halvinger i Anduindalene, og at stoorenes landsbyer ved Sverdliljeelven var forlatt for lenge siden. Men Morgulfyrsten besluttet likevel å søke videre mot nord, for han kunne ikke se noe bedre råd, og han håpet kanhende å treffe på Gollum like så vel som å oppdage Hobsys­ sel. At dette ville vise seg å ligge ikke langt unna Loriens forhatte land syntes ikke urimelig for ham, om det da ikke endog lå innenfor Galad­ riels hegn. Men Den hvite rings kraft ville han ikke utfordre, heller ikke trenge seg inn i Lorien. Idet de derfor reiste mellom fjellene og Lorien, red De ni stadig videre mot nord; og skrekk gikk foran dem og lå igjen etter dem; men de fant ikke det de søkte og fikk heller ingen tidender som de hadde noen nytte av. Omsider vendte de tilbake; men sommeren var nå forlengst over, og Saurons vrede og frykt var stigende. Da de kom tilbake til Kolle­ moene var det september; og der møtte de budbærere fra Barad-dur som bragte dem trusler fra deres Herre som fylte selv fyrsten over Morgul med forferdelse. For Sauron hadde nå fått vite om de profe­ tiske ord som var hørt i Gondor, og om at Boromir var reist ut, om hva Sarumann hadde foretatt seg og om at Gandalv var tatt til fange. Ut fra dette sluttet han sannelig at hverken Sarumann eller noen annen av De vise ennå hadde Ringen i sin besittelse, men at Sarumann i det minste visste hvor den kunne være skjult. Nå var det bare rask handling som kunne hjelpe, og hemmeligholdet måtte oppgis. Ringskrømtene fikk derfor befaling om å fare rett til Jarnagard. De red så med il gjennom Rohan, og skrekken der de for frem var så stor at mange flyktet fra landet og dro nordover og vestover uten mål og mening fordi de trodde at det fulgte krigstog fra Østen i hælene på de sorte hestene.

JAKTEN PÅ RINGEN

361

To dager etter at Gandalv hadde forlatt Orthanc, stanset Morgulfyrsten opp fremfor Jarnagards port. Sarumann, som alt var hensatt i vrede og frykt fordi Gandalv hadde sluppet bort, forstod da hvor far­ lig det var å stå midt mellom fiender, en klar forræder mot dem begge. Han var nå redselsslagen, for hans håp om å føre Sauron bak lyset, eller i det minste om å vinne hans gunst når han seiret, var helt tilin­ tetgjort. Nå måtte han enten selv vinne Ringen eller ende i fordervelse og smerte. Men ennå var han vaktsom og slu, og han hadde innrettet Jarnagard for nettopp slik en fortvilet vending. Jarnagards krets var for sterk selv for Morgulfyrsten og hans følge å angripe uten stor hær­ makt. Som svar på sin utfordring og sine krav fikk han derfor bare Sarumanns røst, som ved en eller annen sinnrik kunst talte som om den kom fra porten selv. «Det er ikke et land dere leter etter,» sa den. «Jeg vet nok hva dere søker, enda dere ikke nevner den. Jeg har den ikke, som dens tjenere visselig fornemmer uten at jeg må fortelle dem det; for om jeg hadde den, da ville dere bøye dere for meg og kalle meg Herre. Og om jeg visste hvor denne ting var skjult, ville jeg ikke være her, men forlengst ha reist for å finne den før dere. Det finnes bare én som jeg gjetter vet hvor den finnes: Mithrandir, Saurons fiende. Og siden det ikke er mer enn to dager siden han forlot Jarnagard, så let etter ham i nærheten.» Så stor var ennå makten i Sarumanns stemme at selv nazgulenes herre ikke tvilte på det den sa, om det var løgn eller mindre enn hele sannheten; men han red straks bort fra porten og begynte å søke etter Gandalv i Rohan. Slik gikk det til at De sorte rytterne om aftenen den neste dag traff på Grima Ormtunge der han ilte for å bringe Sarumann bud om at Gandalv var kommet til Edoras og hadde advart kong Théoden om Jarnagards svikefulle planer. I den timen kom Orm­ tunge døden nær av skrekk; men siden han var blitt vant til svik, ville han ha fortalt alt han visste også om han var blitt truet mindre. «Ja, ja, sannelig kan jeg gi deg beskjed, herre,» sa han. «Jeg lyttet da de snakket sammen i Jarnagard. Halvingenes land: det var derfra Gandalv kom og dit han nå ønsker å vende tilbake. Nå søker han bare en hest. «Skån meg! Jeg snakker så raskt jeg kan. Vest gjennom Rohansgapet der borte, og så mot nord og litt mot vest, til den neste store elven sten­ ger veien; Gråflåma kalles den. Fra vadestedet ved Tharbad vil den gamle veien føre dere like til grensen av det. ’Hobsyssel’ kaller de det. «Ja, sannelig, Sarumann kjenner godt til det. Han fikk sendt seg

362

UFULLENDTE FORTELLINGER

varer fra dette landet ned langs veien. Skån meg, herre! For visst skal jeg ikke tale om vårt møte til noen som lever.» Nazgulenes herre sparte Ormtunges liv, ikke av medynk, men fordi han mente at en så stor skrekk lå over ham at han aldri ville våge å nevne deres møte (og i dette hadde han rett, som det skulle vise deg), og han så at skapningen var ond og trolig ennå ville volde Sarumann adskillig ulykke om han levde. Så han etterlot ham liggende på mar­ ken og red bort, og han tok seg ikke bryet med å reise tilbake til Jarnagard. Saurons hevn kunne vente. Nå delte han sitt følge inn i fire par, og de red hver for seg, men selv dro han i forveien med det raskeste paret. Slik reiste de vestover ut av Rohan og utforsket Enedwaiths ødemark og kom til sist til Tharbad. Derfra red de gjennom Minhiriath, og selv om de ennå ikke var sam­ let, bredte et redselsrykte seg omkring dem, og villmarkens skapnin­ ger gjemte seg, og ensomme folk flyktet bort. Men de fanget noen flyktninger langs veien, og til anførerens fryd viste det seg at to av disse var Sarumanns speidere og tjenere. En av dem hadde han brukt flittig i trafikken mellom Jarnagard og Hobsyssel, og enda om han ikke selv hadde vært lenger enn til Sydfjerdingen, hadde han kart utarbeidet av Sarumann som klart viste og beskrev Hobsyssel. Disse tok nazgulene, og så sendte de ham videre til Bri for å fortsette å snuse; men de gav ham streng advarsel om at han nå stod i Mordors tjeneste og at om han noensinne forsøkte å vende tilbake til Jarnagard ville de pine ham til døde. Natten var nesten til ende på den to og tyvende dag i september da de samlet seg sammen igjen og kom til Sarnvad og Hobsyssels sydlig­ ste grense. De fant grensen bevoktet, for ferdamennene stengte veien for dem. Men dette var en oppgave større enn dunedain kunne makte; og kanhende ville det ha vist seg å være slik selv om høvdingen deres, Aragorn, hadde vært med dem. Men han hadde reist nordover og var ved Østveien like ved Bri; og selv dunedains mot sviktet dem. Noen flyktet nordover og håpet å kunne bringe bud til Aragorn, men de ble forfulgt og drept eller drevet langt ut i villmarken. Noen våget ennå å stenge vadestedet og holdt det så lenge det var dag, men da natten kom, feide Morgulfyrsten dem bort, og De sorte rytterne red inn i Hobsyssel; og før hanegal i de tidlige morgentimer på den tre og tyv­ ende dag i september kom noen av dem ridende nordover gjennom landet, i samme stund som Gandalv på Skuggfaks red over Rohan langt bak dem.

JAKTEN PÅ RINGEN

3 63

(ii) Andre versjoner av fortellingen

Jeg har valgt å først gjengi den versjonen som er trykt over fordi det er den som er mest fullført i fortellings form; men det finnes mye annet materiale som har med disse hendelsene å gjøre og som utfyller eller modifiserer viktige enkeltheter i historien. Disse manuskriptene er forvirrende, og forholdet mellom dem er uklart, selv om de alle utvilsomt stammer fra samme periode, og det er tilstrekkelig å redegjøre for to andre hovedversjoner ved siden av den som alt er trykt (for enkelthets skyld kalt «A»). En annen versjon («B») følger A meget nært med hensyn til oppbygning, men en tredje («C»), som foreligger i form av et handlingsutkast som star­ ter lenger ute i fortellingen, fører inn en del betydelige forskjeller, og jeg er tilbøyelig til å mene at dette er den som ble skrevet sist. I tillegg finnes det noe stoff («D») som mer spesielt omhandler den rollen Gollum spilte i det som skjedde, og diverse andre notater som har å gjøre med denne delen av fortellingen. I D sies det at det Gollum røpet for Sauron om Ringen og stedet hvor den ble funnet var tilstrekkelig til å få Sauron til å forstå at dette virkelig var den Ene, men at han, når det gjaldt hvor den nå kunne finnes, bare fikk vite at den var stjålet av et vesen ved navn Lommelun i Tåkefjellene, og at Lommelun kom fra et land kalt Hobsyssel. Saurons redsel ble kraftig for­ minsket da han ut fra det Gollum berettet forstod at Lommelun måtte ha vært et vesen av samme slag.

Gollum kjente nok ikke til begrepet «hobbit», som var et lokalt vestrønt ord, ikke et som ble forstått overalt. Han ville sannsynligvis ikke bruke «halving» ettersom han selv var en og hobbitene mislikte dette navnet. Dette er grunnen til at De sorte rytterne bare later til å ha hatt to egentlige holdepunkter å gå ut fra: Hobsyssel og Lommelun. Det er klart ut fra alle tekstene at Gollum i det minste visste hvilken ret­ ning Hobsyssel lå i; men selv om flere opplysninger utvilsomt kunne ha blitt vristet fra ham ved tortur, er det tydelig at Sauron ikke hadde noen anelse om at Lommelun kom fra et område langt unna Tåkefjellene eller at Gollum visste hvor det lå, og antok at han ville bli funnet i Anduindalene, i de samme traktene hvor Gollum selv en gang hadde bodd.

Dette var et svært lite og forståelig feilgrep - men muligens den vik­ tigste feilen Sauron gjorde i hele saken. Uten den ville De sorte ryt­ terne ha nådd frem til Hobsyssel flere uker tidligere.

364

UFULLENDTE FORTELLINGER

I tekst B fortelles det mer om Aragorns reise med fangen Gollum nord­ over til Thranduils rike, og Saurons tvil om hvorvidt han skulle bruke ringskrømtene i letingen etter Ringen vies mer omtanke.

Gollum forsvant snart inn i Daudemyrene [etter at han var satt fri fra Mordor], hvor Saurons utsendinger enten ikke kunne eller ikke ville følge etter ham. Ingen andre av Saurons speidere kunne bringe ham nytt. (Trolig hadde Sauron ennå svært liten makt i Eriador, og få som stod i hans tjeneste der; og slike som han hadde, ble ofte hindret eller ledet vill av Sarumanns tjenere). Omsider besluttet han derfor å bruke ringskrømtene. Dette hadde han i det lengste forsøkt å unngå før han visste nøyaktig hvor Ringen var, av flere grunner. De var langt de mektigste av hans tjenere, og de som egnet seg best for et slikt opp­ drag, siden de helt og holdent var slaver under sine Ni ringer, som han nå selv hadde; de var helt ute av stand til å gjøre noe mot hans vilje, og om en av dem, selv anføreren deres, Heksekongen, hadde grepet den Ene Ringen, ville han ha bragt den tilbake til sin Herre. Men inntil den åpne krigen begynte (som Sauron ennå ikke var rede til), hadde de sine svakheter. Alle uten Heksekongen hadde lett for å komme på villstrå om de reiste alene i dagslys; og alle, igjen uten Heksekongen, fryktet vann. Om ikke nøden var stor ville de ugjerne stige ned i det eller krysse elver om det ikke kunne skje tørrskodd på en bro.3 Ennvidere var deres fremste våpen skrekk. Denne var faktisk større om de var ukledt og usynlige; og den var også større når de var samlet på ett sted. Så et oppdrag som de ble sendt ut på kunne knapt utføres i hem­ melighet; mens Anduin og andre elver bød på hindringer for dem. Av slike grunner nølte Sauron lenge, siden han ikke ønsket at de fremste av hans fiender skulle bli klar over det ærend hans tjenere hadde. Man må gå ut fra at Sauron til å begynne med ikke visste at noen utenom Gollum og «tyven Lommelun» visste noe som helst om Ringen. Helt til Gandalv kom og spurte ham ut4 visste ikke Gollum at Gandalv hadde noen forbindelse med Bilbo, han hadde ikke engang visst at Gandalv eksisterte. Men da Sauron fikk vite at Gollum var tatt til fange av hans fiender, ble situasjonen drastisk endret. Når og hvorledes dette hendte kan man selvsagt aldri få vite sikkert. Trolig lenge etter at det skjedde. Ifølge Aragorn ble Gollum tatt i kveldingen den første februar. Idet han håpet å unngå å bli oppdaget av Saurons speidere, drev han Gol­ lum gjennom nordenden av Emyn Muil og krysset Anduin rett oven­

JAKTEN PÅ RINGEN

365

for Sarn Gebir. Drivved ble ofte kastet opp der på grunnene ved østbredden, og han surret Gollum fast til en tømmerstokk og svømte over med ham. Så fortsatte han sin reise på de vestligste stiene han kunne finne, gjennom de ytterste delene av Fangorn og deretter over Limskirelven, så over Nimrodel og Sølverstrøm gjennom Loriens bryn,5 og så videre, utenom Moria og Dimrenndalen, over Sverdliljeelven til han kom i nærheten av Drangsnyken. Der krysset han Anduin igjen med beorningenes hjelp, og kom inn i skogen. Hele reisen, til fots, var på nærmere 140 mil, og dette la Aragorn med stor anstrengelse bak seg på femti dager, og nådde Thranduil på den en og tyvende mars.6 Det er dermed mest sannsynlig at de første nyhetene om Gollum ville bli kjent for Dol Guldurs tjenere etter at Aragorn kom inn i Myrkskog; for enda om man regnet at Dol Guldurs makt ikke strakte seg lenger enn til den gamle skogveien, hadde det tallrike speidere i skogen. Nyheten nådde åpenbart ikke nazgulen som befalte i Dol Guldur før etter en tid, og han underrettet trolig ikke Barad-dur før han hadde forsøkt å finne ut mer om hvor Gollum befant seg. Da ville det utvilsomt først være sent i april at Sauron fikk vite at Gollum var blitt sett igjen, visstnok tatt til fange av en mann. Dette betød ikke nødvendigvis stort. Hverken Sauron eller noen av hans tjenere visste ennå om Aragorn eller hvem han var. Men senere (siden Thranduils områder nå sikkert ble holdt under nøye oppsyn), muligens en måned senere, er det tydelig at Sauron fikk høre den foruroligende nyheten at De vise visste om Gollum, og at Gandalv var reist inn i Thranduils rike. Sauron må da ha blitt fylt av sinne og angst. Han besluttet å gjøre bruk av ringskrømtene så snart han kunne, for nå var rask handling viktigere enn hemmelighold. I håp om å skremme sine fiender og for­ rykke deres planer ved hjelp av frykt for krig (som han ikke hadde til hensikt å føre på ennå en tid), angrep han Thranduil og Gondor på omtrent samme tid.7 Disse to målene hadde han også: å fange eller drepe Gollum, eller i det minste å rive ham ut av fiendenes hender; og å trenge seg over Osgiliathbroen, slik at nazgulene kunne krysse, samtidig som han fikk prøvet Gondors styrke. Slik det falt ut, unnslapp Gollum. Men nazgulene kom seg over broen. Styrkene som ble brukt der var trolig langt mindre enn men­ nene i Gondor trodde. I panikken under det første angrepet, da Heksekongen fikk lov til å vise seg en kort stund i sin fulle redsel,8 krysset

366

UFULLENDTE FORTELLINGER

nazgulene broen om natten og spredte seg nordover. Uten forklein­ else for Gondors tapperhet, som Sauron ganske visst fant langt større enn han hadde håpet, er det klart at Boromir og Faramir var i stand til å drive fienden tilbake og ødelegge broen bare fordi angrepet da hadde tjent sitt viktigste formål. Min far forklarte ikke noe sted ringskrømtenes frykt for vann. I beret­ ningen som nettopp er sitert er den gjort til et hovedmotiv for Saurons angrep på Osgiliath, og den dukker igjen opp i detaljerte noter om De sorte rytternes bevegelser i Hobsyssel: det heter således om rytteren (som altså var Khamul av Dol Guldur, se note 1) som ble sett på hin side av Bukkaborg ferje rett etter at hobbitene hadde krysset over {Ringens Bror­ skap I 5) at «han var fullt klar over at Ringen hadde krysset elven; men elven stengte for hans fornemmelse av hvorledes den beveget seg», og at nazgulene ikke ville røre ved det «alviske» vannet i Baranduin. Men det gjøres ikke klart hvorledes de krysset andre elver som lå i veien for dem, såsom Gråflåma, hvor det bare med fare for liv og lemmer var mulig «å vade elven på restene av broen» (s. 288). Min far noterte da også at fore­ stillingen var vanskelig å opprettholde. Beretningen om nazgulenes fåfengte reise opp Anduindalene er i det store og hele den samme i versjon B som i den som er trykt i sin helhet ovenfor (A), men med den forskjellen at i B var ikke stoorenes bosetnin­ ger helt forlatt på den tiden; og de av stoorene som holdt til der ble drept eller drevet bort av nazgulene.9 I alle tekstene står de eksakte datoene som gis litt i strid både med hverandre og med dem som er oppgitt i For­ tellingen om årenes løp; disse uoverensstemmelsene er det her sett bort fra. ID finnes en redegjørelse for hvordan det gikk med Gollum etter at han unnslapp fra orkene fra Dol Guldur og før brorskapet kom inn gjennom Morias vestport. Denne er temmelig uferdig og har krevd en viss redak­ sjonell bearbeidelse.

Det synes klart at Gollum, forfulgt av både alver og orker, krysset Anduin, sannsynligvis ved å svømme, og slik unngikk Saurons søk etter ham; men siden alvene fortsatt jaktet på ham og fordi han ikke våget å komme i nærheten av Lorien (bare dragningen mot Ringen fikk ham til å våge å gjøre dette senere), gjemte han seg i Moria.10 Dette skjedde trolig på høstparten; og etter dette var alle spor etter ham borte. Hva som så skjedde med Gollum er det naturligvis umulig å vite noe sikkert om. Han hadde helt spesielle forutsetninger for å kunne

JAKTEN PÅ RINGEN

367

overleve i en slik knipe, skjønt det kostet ham stor elendighet; men faren for at han ville bli oppdaget av Saurons tjenere som lurte i Moria var overhengende,11 særlig siden han bare kunne skaffe seg det lille grannet mat han måtte ha ved farefulle tyverier. Uten tvil hadde han bare tenkt å bruke Moria som en hemmelig rute vestover, siden han selv ville finne «Hobsyssel» så raskt som mulig; men han gikk seg vill, og det tok svært lang tid før han fant ut hvor han var. Det virker der­ for sannsynlig at han ikke hadde vært på vei i retning av vestporten lenge da De ni vandrerne kom dit. Han visste naturligvis ingen ting om hvorledes dørene kunne åpnes. For ham ville de fortone seg enorme og urokkelige; og selv om de hverken hadde lås eller bolt og åpnet seg om man trykket på dem innenfra, oppdaget han ikke dette. Uansett var han nå langt borte fra noe sted hvor det fantes mat, for orkene holdt seg for det meste i østenden av Moria, og han var blitt avkreftet og desperat, slik at han ikke kunne ha skjøvet dørene opp enda om han hadde visst alt som var å vite om dem.12 Det var dermed et helt usedvanlig lykketreff for Gollum at De ni vandrerne kom da de gjorde. Fortellingen om at De sorte rytterne kommer til Jarnagard i september 3018 og at de deretter fanger Grima Ormtunge, slik det berettes i A og B, er kraftig endret i versjon C, som først tar opp tråden når de kommer syd­ over igjen over Limskirelven. I A og B var det to dager etter Gandalvs flukt fra Orthanc at nazgulene kom til Jarnagard; Sarumann fortalte dem at Gandalv var borte og nektet ethvert kjennskap til Hobsyssel,13 men ble forrådt av Grima som de fanget neste dag da han skyndte seg til Jarnagard med nyheten om at Gandalv var kommet til Edoras. I C, derimot, kom De sorte rytterne til porten mens Gandalv ennå satt fanget i tårnet. I denne versjonen besluttet Sarumann plutselig, i sin redsel og fortvilelse, og fordi det vederstyggelige ved å tjene Mordor gikk helt opp for ham, å gi etter for Gandalv og bønnfalle om hans tilgivelse og hjelp. Han forsøkte å vinne tid ved porten og innrømmet derfor at han hadde Gandalv innenfor, og sa at han ville gå og forsøke å finne ut hva denne visste; om dette ikke nyttet, ville han utlevere Gandalv til dem. Sarumann skyndte seg så til toppen av Orthanc - og fant at Gandalv var borte. Langt mot syd så han mot solnedgangen en veldig ørn fly mot Edoras. Nå var Sarumann verre stilt. Om Gandalv hadde unnsluppet fantes det ennå en reell mulighet for at Sauron ikke ville få tak i Ringen og ville tape krigen. Innerst inne måtte Sarumann vedgå at det fulgte en stor kraft og et forunderlig «hell» med Gandalv. Men nå måtte han hanskes med De ni helt alene. Han kom i et annet lune, og stoltheten hans tok igjen overhånd

368

UFULLENDTE FORTELLINGER

i harmen over at Gandalv hadde flyktet fra det ugjennomtrengelige Jar­ nagard, og i en rasende skinnsyke. Han gikk tilbake til porten, og han løy og sa at han hadde fått Gandalv til å tilstå. Han innrømmet ikke at det var sine egne kunnskaper han fortalte, for han visste ikke hvor godt Sauron kjente hans tanker og hjerte.14 «Jeg vil selv gi melding om dette til Herren i Barad-dur,» sa han overlegent, «som jeg langt bortefra samtaler med om viktige spørsmål som vedkommer oss. Men alt det dere trenger å vite på det oppdrag han har gitt dere, er hvor 'Hobsyssel’ ligger. Og det, sier Mithrandir, er en snaue hundre mils vei mot nordvest, på grensen mot alvelandet ved kysten.» Til sin glede så Sarumann at selv ikke Heksekongen satte pris på dette. «Dere må krysse Jarna over vadene og deretter runde de sydligste av fjellene og ri mot Tharbad ved Gråflåma. Reis med hast, så skal jeg gi deres Herre melding om at dere har gjort det.» Disse forslagne ordene overbeviste for øyeblikket selv Heksekongen om at Sarumann var en trofast forbundsfelle som nøt stor tillit hos Sau­ ron. Rytterne forlot porten med det samme og red i hast til Jarnavadene. Bak dem sendte Sarumann ut ulver og orker på forgjeves jakt etter Gand­ alv; men han hadde også andre hensikter med dette, å vise nazgulene sin makt, kanhende også å hindre dem i å holde seg i trakten der, og i sin vrede ønsket han på en eller annen måte å skade Rohan og å øke den frykten for ham som hans tjener Ormtunge var i ferd med å bygge opp i Théodens hjerte. Ormtunge hadde vært i Jarnagard for ikke lenge siden, og var nå på vei tilbake til Edoras; blant forfølgerne fantes det noen som bar meldinger til ham. Da han var kvitt rytterne, trakk Sarumann seg tilbake til Orthanc og gjorde seg ærlige og skrekkelige tanker. Det later til at han bestemte seg for ennå å forsøke å vinne tid, og ennå å håpe å få tak i Ringen for seg selv. Han mente at han ved å lede rytterne til Hobsyssel kanskje hadde hindret dem snarere enn hjulpet dem, for han visste at ferdamennene holdt vakt, og han trodde dessuten (for han visste om de gåtefulle drømmeordene og om Boromirs ærend) at Ringen var reist og allerede på vei til Kløvendal. Han samlet og sendte straks ut i Eriador alle de speidere, speiderfugler og utsendinger han kunne mønstre. I denne versjonen er altså handlingselementet med at Grima blir fanget av ringskrømtene og forråder Sarumann borte; for naturligvis er det ifølge denne beretningen ikke nok tid til at Gandalv kan nå Edoras og forsøke å advare kong Théoden, og til at Grima i sin tur kan sette kursen mot Jar­ nagard for å advare Sarumann, før De sorte rytterne allerede er ute av Rohan.15 Avsløringen av at Sarumann har løyet for dem kommer i dette tilfellet gjennom mannen som de fanget og som de oppdaget hadde med seg kart over Hobsyssel (s. 362); og det fortelles mer om denne mannen og om Sarumanns forhold til Hobsyssel.

JAKTEN PÅ RINGEN

369

Da De sorte rytterne var kommet langt inn i Enedwaith og omsider nærmet seg Tharbad, skjedde det noe som var et stort lykketreff for dem, men skjebnesvangert for Sarumann,16 og dødsens farlig for Frodo. Sarumann hadde lenge interessert seg for Hobsyssel - fordi Gandalv gjorde det; og fordi (nok en gang fordi han hemmelig hermet etter Gand­ alv) han hadde fått smaken for «halvingblad»og trengte forsyninger, men av stolthet (han hadde nemlig ved én anledning spottet Gandalvs bruk av bladene) holdt han dette så hemmelig han kunne. I det siste var andre motiver kommet til. Han likte å se sin makt vokse seg større, særlig inn på Gandalvs område, og han oppdaget at pengene han kunne skaffe til veie å kjøpe «blad» for gav ham makt og holdt på å forderve noen av hobbitene, særlig Strammergjordene, som eide mange plantasjer, og dermed også Idelpung-Lommelundene.17 Men han var også begynt å føle seg sikker på at Hobsyssel på en eller annen måte hang sammen med Ringen i Gandalvs tanker. Hvorfor denne sterke vakten omkring det? Han begynte derfor å samle detaljerte opplysninger om Hobsyssel, de viktigste personene og familiene der, veiene i det og andre saker. Til dette brukte han hobbiter inne i Hobsyssel, i tjeneste hos Strammergjordene og Idelpung-Lomme­ lundene, men som mellomledd mellom dem og seg brukte han mennes­ ker, folk av dunnlandsk avstamning. Etter at Gandalv hadde nektet å underhandle med ham, hadde Sarumann fordoblet sine anstrengelser. Ferdamennene var mistenksomme, men de gikk ikke så langt som til å stenge Sarumanns tjenere ute fra Hobsyssel - for Gandalv var ikke fri så han kunne advare dem, og da han var reist av sted til Jarnagard, hadde Sarumann fortsatt vært regnet som en forbundsfelle. For en tid tilbake hadde en av Sarumanns høyest betrodde tjenere (og likevel en skurkaktig kar, en fredløs som var drevet ut av Dunnland, hvor mange sa at han hadde orkeblod i årene) kommet tilbake fra Hobsysselgrensen, hvor han hadde forhandlet om kjøp av «blad» og andre forsynin­ ger. Sarumann var begynt å skaffe krigsforråd til Jarnagard. Denne man­ nen var nå på vei tilbake for å fortsette handelen, og sørge for frakt av store varemengder før høsten var over.18 Han var dessuten blitt pålagt å komme seg inn i Hobsyssel så sant det var mulig, og finne ut om noen vel­ kjente personer hadde reist ut av landet i det siste. Han var godt utstyrt med kart, navnelister og opptegnelser vedrørende Hobsyssel. Denne dunnlendingen ble innhentet av flere av De sorte rytterne idet de nærmet seg vadestedet ved Tharbad. Helt fra seg av skrekk ble han slept frem for Heksekongen og forhørt. Han reddet livet sitt ved å forråde Sarumann. Slik fikk Heksekongen vite at Sarumann hele tiden hadde hatt god greie på hvor Hobsyssel lå, og visst mye om det som han kunne og burde ha fortalt til Saurons tjenere om han hadde vært en trofast for­ bundsfelle. Heksekongen skaffet seg også mange opplysninger, blant

370

UFULLENDTE FORTELLINGER

annet noen om det eneste navnet som interesserte ham: Lommelun. Dette var grunnen til at Hobbitun ble plukket ut som ett av de stedene som ryt­ terne umiddelbart skulle reise til og undersøke. Heksekongen hadde nå en klarere forståelse av saken. Han hadde hatt noe kjennskap til landet for lenge siden, i sine kriger med dunedain, og særlig til Tyrn Gorthad i Cardolan, nå Dyssehaugene, hvis onde vetter han selv hadde sendt dit.19 Idet han forstod at hans Herre ventet at noe skulle skje mellom Hobsyssel og Kløvendal, forstod han også at Bri (hvis beliggenhet han kjente til) ville bli et viktig sted, i det minste for å samle opplysninger.20 Han la derfor Fryktens skygge over dunnlendingen og sendte ham videre til Bri som en speider. Han var den skjeløyde fyren sydfra på vertshuset.21 I versjon B oppgis det at Den sorte feltherre ikke visste hvorvidt Ringen ennå befant seg i Hobsyssel; dét var han nødt til å finne ut. Hobsyssel var for stort til at han kunne storme frem med vold slik han hadde gjort mot stoorene; han måtte bruke så mye list og så lite skrekk som han kunne, og likevel vokte østgrensen. Derfor sendte han noen av rytterne inn i Hob­ syssel med pålegg om å spre seg når de krysset det; og av disse skulle Khamul finne Hobbitun (se note 1) hvor «Lommelun» bodde ifølge Saru­ manns papirer. Men Den sorte feltherre laget i stand en leir ved Andrath, hvor Grønnveien gikk i et søkk mellom Dyssehaugene og Sunnamoene;22 og derfra ble noen andre sendt for å vokte og patruljere østgrensen mens han selv besøkte Dyssehaugene. I notater om De sorte rytternes bevegel­ ser på denne tiden sies det at Den sorte feltherre ble der i noen dager og at haugvettene ble vekket, og alle ondsinnede vesener, alvers og menneskers fiender, var hatefullt på vakt i Gamleskogen og på Dyssehaugene.

(iii) Vedrørende Gandalv, Sarumann og Hobsyssel

Et annet sett av papirer fra den samme perioden består av et stort antall uferdige beretninger om Sarumanns tidligere forhold til og handel med Hobsyssel, og særlig det som hadde med «halvingblad» å gjøre, et emne som så vidt er berørt i forbindelse med den «skjeløyde fyren sydfra» (se s. 369-370). Den følgende teksten er én versjon blant mange, men om den er kortere enn noen, er den også den mest ferdige.

Sarumann ble snart skinnsyk på Gandalv, og denne knivingen gikk til sist over i et hat som var desto dypere fordi det var skjult, og desto

JAKTEN PÅ RINGEN

371

bitrere fordi Sarumann i sitt hjerte visste at Den grå vandreren hadde større styrke enn ham selv, og større innflytelse over dem som bodde i Midgard, enda om han skjulte sin styrke og hverken ønsket frykt eller ærbødighet. Sarumann viste ham ingen ærbødighet, men han kom med tiden til å frykte ham, og han var alltid usikker på hvor mye Gandalv forstod av hans innerste tanker, og uroet seg mer over hans taushet enn over hans ord. Dermed ble det til at han åpent viste Gand­ alv mindre aktelse enn andre av De vise gjorde, og alltid var rede til å motsi ham eller overhøre de råd han gav; mens han i all hemmelighet merket seg og grunnet over alt det han sa, og fulgte med, så langt han var i stand til det, i alle hans bevegelser. Det var på denne måten at Sarumann kom til å vie sin oppmerk­ somhet til halvingene og Hobsyssel, som han ellers ville ha regnet for å være for betydningsløse. Til å begynne med hadde han ingen tanke om at hans motstanders interesse for dette folket hadde noe å gjøre med Rådets viktige anliggender, minst av alt med Maktens ringer. For til å begynne med hadde den det ganske visst ikke heller, og skyldtes ene og alene Gandalvs hengivenhet overfor småfolket, om da ikke hans hjerte hadde en eller annen dyp forutanelse han ikke kjente til i våken tilstand. Gjennom mange år gjestet han åpent Hobsyssel og snakket gjerne om folket der til alle som ville høre; og Sarumann ville da smile, som man gjør til en gammel vandringsmanns intetsigende skrøner, men ikke desto mindre lyttet han nøye til dem. Da han altså så at Gandalv mente at Hobsyssel var verdt å besøke, besøkte Sarumann det selv, men forkledt og i den ytterste hemmelig­ het, til han hadde utforsket og merket seg alle veiene og bygdene der, og trodde at han hadde lært seg alt som var å vite om det. Og selv da han ikke lenger syntes det var hverken klokt eller lønnende å reise dit selv, hadde han fortsatt speidere og tjenere som gikk inn i det eller holdt øye med dets grenser. For ennå var han mistenksom. Han var selv falt så dypt at han trodde at alle de andre i Rådet hver hadde sine dype og vidløftige planer for å styrke sin egen stilling, og at alt de foretok seg på ett eller annet vis måtte henge sammen med dette. Så da han lang tid senere fikk vite noe om hvorledes en halving hadde funnet Gollums ring, kunne han bare tro at Gandalv hele tiden hadde kjent til dette; og dette var det som aller mest forarget ham, siden han regnet alt som vedrørte Ringene som sitt eget spesielle område. At Gandalvs mistro til ham var velfortjent og berettiget minsket på ingen måte hans harme.

372

UFULLENDTE FORTELLINGER

Men sant å si lå det ikke fra begynnelsen av noen ond hensikt bak Sarumanns utspeiding og hemmelighold; de var ikke mer enn en dår­ skap født av hovmod. Småting, som kan synes å være for ubetydelige til å nevnes, kan likevel vise seg å være meget viktige før alt er over. Sarumann hadde bitt seg merke i Gandalvs forkjærlighet for den urten han kalte ’pipeurt’ (og om ikke for annet, så burde småfolket hedres for den, sa han), og han hadde, når sant skal sies, latt som om han syntes dette var latterlig, men i enerom hadde han forsøkt urten, og snart begynt å bruke den; og av denne grunn forble Hobsyssel viktig for ham. Likevel var han livende redd for at dette skulle bli oppdaget og hans egen hån vendt mot ham, slik at han ville bli gjort til latter for å ha hermet etter Gandalv, og foraktet for å ha gjort det i det skjulte. Dette var derfor grunnen til at han holdt alle sine mellomværender med Hobsyssel så strengt hemmelige, selv fra begyn­ nelsen av, før noen tvilens skygge var falt over det og vaktholdet der ennå var lett, slik at alle som ville, fritt kunne komme inn. Av denne grunn holdt Sarumann også opp med å reise dit selv; for det kom til hans kjennskap at han ikke hadde kommet helt ubemerket fra de skarpøyde hobbitene og at noen, når de hadde sett en skikkelse som av en gammel mann kledt i grått eller rødbrunt smyge seg gjennom skogene eller gå gjennom tusmørket, hadde tatt ham for å være Gandalv. Etter dette dro ikke lenger Sarumann til Hobsyssel, for han fryktet at slike historier kunne spre seg og kanhende komme Gandalv for øre. Men Gandalv visste om disse besøkene og gjettet hva hensikten med dem var, og han lo og mente at dette var den mest harmløse av Saru­ manns lønndommer; men han sa ikke noe til noen andre, for aldri var det hans ønske at noen skulle bli gjort til skamme. Ikke desto mindre var han langtfra misfornøyd med at det ble slutt med Sarumanns besøk, for han tvilte allerede på ham, selv om han ennå ikke selv kunne forutse at det ville komme en tid da Sarumanns kjennskap til Hobsys­ sel ville vise seg farlig og av den største nytte for Fienden, noe som ville bringe seieren innenfor hans rekkevidde på en hårsbredd nær. I en annen versjon finnes en beskrivelse av anledningen da Sarumann åpent hånte Gandalv fordi han brukte «pipeurten»:

Fordi han ikke likte Gandalv og fryktet ham, unngikk da Saru­ mann ham i senere tider, og de møttes sjelden unntatt når Det hvite

JAKTEN PÅ RINGEN

373

råd trådte sammen. Det var under det store rådsmøtet som ble holdt i 2851 at «halvingblad» første gang ble nevnt, og man fant saken for­ nøyelig dengang, skjønt den i ettertid kom til å bli husket i et annet lys. Rådet møttes i Kløvendal, og Gandalv satt for seg selv, taus, men flittig røkende (noe han aldri tidligere hadde gjort ved en slik anled­ ning) mens Sarumann talte imot ham og inntrengende fremholdt at Dol Guldur, mot Gandalvs råd, ennå ikke burde fortrediges. Både tausheten og røken syntes å ergre Sarumann svært, og før Rådet gikk fra hverandre sa han til Gandalv: «Når det skiftes ord om vektige emner, Mithrandir, undrer det meg litt at du morer deg med dine leker av ild og røk mens andre sitter i alvorlig samtale.» Men Gandalv lo og svarte: «Du ville ikke undre deg om du selv brukte denne urten. Kanhende ville du finne at røk pustet ut ryddet din tanke for skygger der inne. Uansett, det skjenker tålmodighet, så man kan lytte til villfarelser uten sinne. Men det er ikke et leke­ tøy jeg har. Det er en kunst lært av småfolket i Vesten: lystige og bra folk, skjønt av ringe vekt, måhende, i dine opphøyde overlegnin­ ger.» Sarumann ble ikke stort mildere stemt av dette svaret (for han kunne aldri fordra at noen moret seg på hans bekostning, hvor god­ modig det så skjedde), og han sa derfor kaldt: «Du spøker, høystærede Mithrandir, som du har for vane. Jeg vet jo så vel at du har fått det med nysgjerrig å utforske det som er uanselig: urter, ville ting og barnslige folk. Din tid rår du naturligvis selv over, om du ikke har noe bedre å ta deg til; og dine venner kan du velge som det passer deg. Men for meg er dagene for mørke for veifarendes skrøner, og jeg har ikke tid til overs for de enfoldige på bygdene.» Gandalv lo ikke igjen; og han svarte ikke, men han sendte Saru­ mann et skarpt blikk, pattet på pipen og sendte ut en stor ring av røk etterfulgt av mange mindre ringer. Så strakte han ut hånden som for å gripe dem, og de forsvant. Med dette stod han opp og forlot Saru­ mann uten å si ett eneste ord mer; men Sarumann stod en stund taus, mørk i ansiktet av tvil og mishag. Denne fortellingen finnes i et halvt dusin forskjellige manuskripter, og i ett av dem heter det at Sarumann var mistenksom,

siden han var i tvil om hvorvidt han hadde tolket rett betydningen av Gandalvs gest med ringene av røk (fremfor alt hvorvidt den viste

374

UFULLENDTE FORTELLINGER

noen forbindelse mellom halvingene og det store spørsmålet om Maktens ringer, så urimelig som det kunne synes); og siden han var i tvil om én så stor kunne befatte seg med et folk som halvingene bare for deres egen skyld. I en annen (overstreket) kommer Gandalvs hensikt uttrykkelig frem:

Det var et underlig sammentreff at Gandalv, opphisset på grunn av hans uforskammethet, valgte nettopp på denne måten å vise Saru­ mann sin mistanke om at begjær etter å eie dem var begynt å snike seg inn i hans overlegninger og hans forskning i læren om Ringene; og å advare ham om at han ikke ville få fatt i dem. For det kan ikke være tvil om at Gandalv foreløpig ikke hadde noen tanke om at halvingene (og langt mindre deres røkeskikk) hadde noen forbindelse med Rin­ gene.23 Dersom han hadde hatt noen slik tanke, så ville han helt sik­ kert ikke ha handlet som han gjorde. Men senere, da halvingene virkelig ble viklet inn i dette aller viktigste anliggendet, kunne Saru­ mann bare tro at Gandalv hadde visst eller forutant dette, og hadde holdt kunnskapen tilbake fra ham og fra Rådet - av nettopp en slik grunn som Sarumann ville komme på: å få tak i den for seg selv og komme ham i forkjøpet. I Fortellingen om årenes løp står det i oppførselen for 2851 henvist til Det hvite råds møte dette året, da Gandalv ivret for et angrep på Dol Guldur, men tapte for Sarumann; og en fotnote til oppførselen lyder: «Det ble siden klart at Sarumann på den tiden allerede hadde begynt å attrå den Ene Ringen selv, og han håpet at den skulle røpe seg ved å søke mot sin herre, dersom Sauron fikk være i fred for en stund.» Fortellingen over viser at Gandalv selv mistenkte Sarumann for dette på tiden for rådsmøtet i 2851; skjønt min far senere bemerket at det går frem av det Gandalv berettet under rådsmøtet i Elronds hus om sitt møte med Radagast at han ikke vir­ kelig mistenkte Sarumann for forræderi (eller for å begjære Ringen for seg selv) før han ble sperret inne i Orthanc.

JAKTEN PÅ RINGEN

375

NOTER 1 Ifølge oppførselen i Fortellingen om årenes løp for 2951 sendte Sauron tre, ikke to, av

2 3

4 5

6

7 8

9

10

11

12

13 14

nazgulene for å gjeninnta Dol Guldur. De to utsagnene kan forlikes hvis man antar at ett av ringskrømtene i Dol Guldur senere vendte tilbake til Minas Morgul, men jeg holder det for å være mer sannsynlig at formuleringen i teksten her ble forkastet da Fortellingen om årenes løp ble laget; og det kan nevnes at det i en forkastet versjon av det aktuelle avsnittet her bare fantes én nazgul i Dol Guldur (ikke navngitt som Khamul, men omtalt som «den andre høv­ dingen (Den sorte østerling)»), mens én ble igjen hos Sauron som hans fremste budbærer. Ut fra notater som i detalj gjør rede for De sorte rytternes bevegelser i Hobsyssel viser det seg at det var Khamul som kom til Hobbitun og snakket med Gammeln Gamgod, som fulgte etter hobbitene på veien til Stokke og som nesten innhentet dem ved Bukkaborg ferje (se s. 366). Rytteren som ledsaget ham, som han kalte til seg med rop på åsryggen over Skogsal og som var sammen med ham da han besøkte bonden Åmeng, var «hans felle fra Dol Guldur». Om Khamul fortelles det her at han var den av alle nazgulene som, nest etter Den sorte feltherre selv, var snarest til å fornemme at Ringen var nær, men også den hvis kraft ble mest forvirret og minsket av dagslys. Vitterlig hadde han i sin skrekk for nazgulene våget å skjule seg i Moria. [Forfatterens note.] Ved vadestedet over Bruinen hadde bare Heksekongen og to andre, lokket av Ringen som var rett fremfor dem, våget å ri ut i elven; de andre ble drevet ut i den av Glorfindel og Aragorn. [Forfatterens note.] Som Gandalv forklarte under rådsmøtet i Elronds hus, forhørte han Gollum da denne ble holdt i fangenskap av Thranduils alver. Gandalv fortalte rådsmøtet i Elronds hus at etter at han hadde forlatt Minas Tirith «kom det bud til meg fra Lorien om at Aragorn hadde vært den veien, og at han hadde funnet det vese­ net som går under navnet Gollum.» Gandalv ankom to dager senere og dro videre tidlig om morgenen den ni og tyvende mars. Etter Drangsnyken hadde han en hest, men han hadde Høypasset over fjellene å krysse. Han fikk en uthvilt hest i Kløvendal, red det raskeste han kunne og nådde Hobbitun den tolvte april, etter en reise på nærmere 130 mil. [Forfatterens note.] Både her og i Fortellingen om årenes løp er angrepet på Osgiliath datert til 20. juni. Dette utsagnet viser utvilsomt til Boromirs beretning til rådsmøtet i Elronds hus om Slaget ved Osgiliath: «Det var en makt der som vi ikke før har merket. Noen sa den var synlig, lik en svær, svart rytter, en mørk skygge under månen.» I et brev skrevet i 1959 sa min far: «Mellom 2463 [da stooren Déagol fant den Ene Ringen ifølge Fortellingen om årenes løp] og begynnelsen av Gandalvs undersøkelser spesielt angå­ ende Ringen (nesten 500 år senere) later det til at de [stoorene] virkelig døde helt ut (unntatt naturligvis Sméagol); eller at de flyktet bort fra Dol Guldurs skygge.» Ifølge forfatterens note gjengitt i note 2 over, flyktet Gollum til Moria av skrekk for nazgu­ lene; jfr. dessuten det som antydes på s. 360, at en av grunnene til at Morgulfyrsten red videre mot nord hinsides Sverdliljeelven var at han håpet å finne Gollum. Når sant skal sies var ikke disse særlig tallrike, later det til; men mange nok til å holde inn­ trengere borte om de ikke var bedre rustet eller beredt enn Balins følge, og det ikke var flere av dem. [Forfatterens note.] Ifølge dvergene krevdes det vanligvis to for å skyve opp dørene; bare en bomsterk dverg kunne åpne dem egenhendig. Før Moria ble forlatt, fantes det dørvoktere innenfor vestporten, og i det minste én var bestandig der. På denne måten kunne ikke noen enkeltperson (og altså heller ingen inntrenger eller person som forsøkte å flykte) komme ut uten tillatelse. [Forfatterens note.] I A nektet Sarumann kjennskap til hvor Ringen var skjult; i B «nektet han ethvert kjennskap til det land de lette etter». Men dette er trolig ikke annet enn to ulike måter å si det samme på. Tidligere i denne versjonen heter det at Sauron på denne tiden omsider var begynt, ved hjelp av palantirene, å kue Sarumann, og at han uansett ofte kunne lese tankene hans selv når han holdt opplysninger tilbake. Sauron var derfor klar over at Sarumann i det minste gjettet på

376

15

16

17

18

19

20

21

22

23

UFULLENDTE FORTELLINGER

hvor Ringen befant seg; og Sarumann røpet faktisk også at han hadde Gandalv, som visste mest, som sin fange. Oppførselen for 18. september i Fortellingen om årenes løp lyder: «Gandalv unnslipper fra Orthanc i morgentimene. De Svarte Rytterne går over Jarnavad.» Lakonisk som denne opp­ førselen er, uten noe hint om at rytterne besøkte Jarnagard, synes den å bygge på fortellin­ gen i versjon C. Det gis ingen antydning i noen av disse tekstene om hvilke følger det fikk for Sarumann at han på denne måten ble avslørt overfor Sauron. Lobelia Strammergjord giftet seg med Otho Idelpung-Lommelun; deres sønn var Lotho, som tvang til seg styret av Hobsyssel på Ringkrigens tid og da var kjent som «Sjefen». I sam­ tale med Frodo nevnte bonden Småtun Lothos besittelser i form av bladplantasjer i Sydfjerdingen (Ringens brorskap VI 8). Ruten som vanligvis ble brukt var over vadestedet ved Tharbad til Dunnland (snarere enn direkte til Jarnagard), hvorfra varene mindre åpenlyst ble sendt til Sarumann. [Forfatterens note.] Jfr. Ringenes Herre, tillegg A (I, iii, Nordariket og dunedain)'. «Det var på denne tiden [under Storpesten som nådde Gondor i 1636] det ble slutt på Cardolans dunedain, og onde skrømt fra Angmar og Rhudaur for inn i de forlatte haugene og ble værende der.» Siden Den sorte feltherre visste så mye, er det kanskje underlig at han hadde så liten anelse om hvor Hobsyssel, halvingenes land, lå; ifølge Fortellingen om årenes løp hadde hobbiter allerede slått seg ned i Bri ved begynnelsen av det fjortende århundre av tredje tideverv, da Heksekongen kom nordover til Angmar. Se Ringens brorskap I, 9. Da Vidvandre og hobbitene forlot Bri (ibid. I, 11) fikk Frodo et glimt av dunnlendingen («et gustent ansikt med slu, skrå øyne») i Bill Bregns hus i utkanten av Bri, og tenkte: «Han ser mer enn halvveis ut som et troll, han der». [Ordet som her er oversatt med «troll», goblin, brukes også om orker. O.a.] Jfr. Gandalvs ord under rådsmøtet i Elronds hus: «høvedsmannen deres ble i all hemmelig­ het igjen et stykke sør for Bri». Som den siste setningen i sitatet viser, er meningen denne: «Gandalv hadde foreløpig ingen tanke om at halvingene i fremtiden ville få noen forbindelse med Ringene.» Møtet i Det hvite råd i 2851 fant sted nitti år før Bilbo fant Ringen.

SLAGENE VED JARNAVADENE

De viktigste hindringene for Sarumanns plan om en lett erobring av Rohan var Théodred og Eomer: de var kraftfulle menn, knyttet til kongen med troskaps og kjærlighets bånd, og de stod, som hans eneste sønn og hans søstersønn, høyt i kongens gunst. De gjorde alt de kunne for å motvirke den innflytelse over ham som Grima fikk da kongens helse tok til å svikte. Dette skjedde tidlig på året i 3014, da Théoden var seks og seksti; hans sykdom kan således ha hatt naturlige årsaker, selv om rohirrim vanligvis levde til de nesten var åtti, eller enda lenger. Men den kan gjerne ha vært fremkalt eller forsterket av listige gifter som Grima i så fall gav ham. Uansett skrev Théodens avmaktsfølelse og hans avhengighet av Grima seg for en stor del fra den sluhet og kløkt som denne onde rådgiver formet sine forslag med. Han strebet etter å komme dithen at hans fremste motstandere kom i unåde hos kongen, og om mulig å bli kvitt dem helt. Det viste seg umulig å sette dem opp mot hverandre: før han ble «syk» hadde Théoden vært meget avholdt av sin slekt og sitt folk, og Théodreds og Eomers troskap lå urokket, selv når kongen lot til å være sløvet. Dess­ uten var ikke Eomer noen ærgjerrig mann, og bare hans kjærlighet til sin fosterfar1 stod over den kjærlighet og aktelse han næret for Théod­ red (tretten år eldre enn ham selv). Grima forsøkte derfor å spille den ene ut mot den andre i Théodens sinn, idet han strevet etter å gi inn­ trykk av at Eomer stadig ivret etter å øke sin makt og å handle uten å rådspørre kongen eller hans arving. I dette lykkes han et stykke på vei, og det bar frukt da Sarumann til sist klarte å få Théodred drept. I Rohan var man, da de sannferdige beretningene om slagene ved vadestedene var blitt kjent, fullt på det rene med at Sarumann hadde gitt særlig befaling om at Théodred for enhver pris skulle drepes. Under det første slaget var alle hans argeste krigere opptatt med hals­

378

UFULLENDTE FORTELLINGER

løse angrep på Théodred og hirden hans, og overså det som ellers skjedde i slaget og som i annet fall kunne ha påført rohirrim et langt mer ødeleggende nederlag. Da Théodred omsider var drept, virket det som om Sarumanns høvedsmann (som uten tvil handlet etter befa­ ling) var fornøyd for øyeblikket, og Sarumann gjorde den feil, skjeb­ nesvanger som det skulle vise seg, ikke straks å kaste inn større styrker og sette i gang et kraftig fremstøt inn i Vestfold med det samme;2 skjønt Grimbolds og Elfhelms tapperhet bidro til forsinkel­ sen. Om fremmarsjen inn i Vestfold hadde begynt fem dager tidligere, kan det være liten tvil om at forsterkningene fra Edoras aldri ville ha kommet i nærheten av Helmsdjupet, men ville ha blitt omringet og nedkjempet ute på den åpne sletten; om da ikke Edoras selv var blitt angrepet og inntatt før Gandalv kom dit.3 Det er blitt sagt at Grimbolds og Elfhelms tapperhet bidro til at Sarumann ble forsinket, noe som viste seg å bli en ulykke for ham. Det som er sagt over undervurderer kanskje hvor viktig den var. Jarna strømmet raskt ned fra sine kilder ovenfor Jarnagard, men på flatlandet i Gapet saktnet den helt til den vendte seg vestover; så rant den videre gjennom trakter som senket seg i lange skråninger ned til de lavtliggende kystlandene i det fjerneste Gondor og Enedwaith, og den ble dyp og stri. Like ovenfor denne svingen vestover lå Jarnavadene. Elven var der bred og grunn og gikk i to løp på begge sider av en stor øy, over en stenterskel dekket av løse stener og grus skyllet ned nordfrå. Bare her var det, syd for Jarnagard, mulig for store styr­ ker å krysse elven, særlig slike som var tungt væpnet eller til hest. Sarumann hadde dermed denne fordelen: han kunne sende sine solda­ ter ned langs begge sider av Jarna og angripe vadestedene, om de ble forsvart mot ham, fra begge hold. Enhver hærstyrke han måtte ha vest for Jarna kunne om nødvendig trekke seg tilbake mot Jarnagard. På den annen side kunne Théodred sende folk over vadestedene, enten så mange at de kunne angripe Sarumanns styrker, eller for å forsvare det vestre brohodet; men om de ble slått, ville de ikke ha noen flukt­ rute unntatt tilbake over vadestedene med fienden i hælene, og muli­ gens også rede til å ta imot dem på den østre bredden. Sydover og vestover langs Jarna hadde de ingen vei hjem4 om de da ikke hadde forsyninger nok til en lang reise inn i Vest-Gondor. Sarumanns angrep kom ikke uforutsett, men det kom tidligere enn ventet. Théodreds speidere hadde gitt ham varsel om en hærmønstring fremfor Jarnagards porter, for det meste (lot det til) på vestsi­

SLAGENE VED JARNAVADENE

379

den av Jarna. Han sendte derfor folk ut for å forsvare veiene, på både øst- og vestsiden, til vadestedene, staute menn til fots fra oppbudene i Vestfold. Han etterlot seg tre kompanier av ryttere med hestepassere og ekstra hester på østbredden og red selv over med hovedtyngden av sitt hestfolk: åtte kompanier og et kompani bueskyttere, og han tenkte å knekke Sarumanns hær før den var helt klar til kamp. Men Sarumann hadde ikke røpet sine hensikter eller hvor store hans styrker virkelig var. De var allerede på marsj da Théodred satte ut. Drøye tre mil nord for vadestedene møtte han fortroppen deres og spredte den med tap. Men da han red videre for å angripe hovedhæren, ble motstanden stivere. Fienden stod vitterlig i stillinger laget nettopp for denne anledningen, bak graver hvor det stod folk med lange spyd, og Théodred i den forreste éoreden måtte stanse opp og ble nesten omringet, for nye styrker som ilte ned fra Jarnagard klarte nesten å komme rundt ham på vestsiden. Han klarte å redde seg ut da kompaniene som kom opp bak ham gikk til angrep; men da han skuet østover, sank motet. Det hadde vært en dunkel og tåkefull morgen, men nå ble tåken rullet tilbake gjen­ nom Gapet av en bris fra vest, og der borte på østsiden av elven kunne han se andre styrker ile ned mot vadestedene, skjønt det var uråd i si hvor store de var. Han befalte straks tilbaketrekning. Rytterne, som hadde god trening i denne manøvren, klarte dette i god orden og uten å miste stort flere menn; men de kunne ikke riste fienden av eller legge ham langt bak seg, for tilbaketoget ble ofte forsinket når baktroppen under Grimbold ble tvunget til å bråvende og drive de ivrigste av for­ følgerne tilbake. Da Théodred nådde vadestedene var dagen på hell. Han satte Grimbold til høvedsmann over styrken som lå på vestbredden, stivet opp med femti ryttere uten hester. Resten av rytterne sine og alle hes­ tene sendte han straks over elven, bortsett fra sitt eget kompani: med disse til fots tok han oppstilling på øya for å dekke Grimbolds tilba­ ketog hvis denne ble drevet mot øst. Knapt var dette gjort før ulykken var over dem. Sarumanns østlige styrke kom ned med uventet fart; den var langt mindre enn den vestlige styrken, men farligere. I for­ troppen var en flokk dunnlandske hestfolk og et stort kobbel av de skrekkelige orkene som red på ulver, som hestene fryktet.5 Bak dem kom to bataljoner av de ville urukene, tungt væpnet, men trenet i å forflytte seg med stor fart over lange avstander. Hestfolkene og ulverytterne kastet seg over hestepasserne og de inngjerdede hestene og

380

UFULLENDTE FORTELLINGER

drepte eller spredte dem. Styrken på østbredden, overrumplet av det plutselige angrepet fra den samlede uruk-styrken, ble feid bort, og rytterne som nettopp hadde krysset over vestfra ble overrasket før de hadde rukket å fylke seg på ny, og skjønt de kjempet fortvilet, ble de drevet fra vadestedene ned langs løpet av Jarna med urukene etter seg. Så snart fienden hadde skaffet seg herredømme over den østlige delen av vadestedene, dukket et kompani av menn eller orkemenn opp (åpenbart sendt ut med dette for øye), olme, brynjekledte og væpnet med økser. De skyndte seg mot øya og angrep den fra begge sider. På samme tid ble Grimbold på vestbredden angrepet av de styr­ kene Sarumann hadde på den siden av Jarna. Idet han så østover, for­ ferdet på grunn av slaglarmen og orkenes grufulle seiersbrøl, så han øksemennene trenge Théodreds menn bort fra breddene på øya og inn mot den lave haugen midt på den, og han hørte Théodreds mek­ tige røst rope Til meg, eorlingas! Straks sprang Grimbold tilbake til øya; han tok med seg noen få menn som stod rett ved. Grimbold falt angriperne så kraftig i ryggen at han, selv en svært sterk og røslig mann, kløvet seg vei gjennom til han med to andre nådde Théodred som kjempet fortvilet på haugen. For sent. Idet han kom opp på siden av ham falt Théodred, hugget ned av en stor orkemann. Grimbold drepte denne og stod over den falne Théodred, som han trodde var død. Og der ville han snart ha funnet døden selv, om ikke Elfhelm var kommet til. Elfhelm hadde hastet langs rideveien fra Edoras i spissen for fire kompanier som svar på Théodreds bønn om forsterkninger; han ven­ tet å komme i kamp, men ikke på flere dager ennå. Men like ved stedet der rideveien løp sammen med veien ned fra Djupna6 meldte forriderne på høyre flanke ham at to ulveryttere var sett ute på markene. Idet han fornemmet at noe ikke var som det skulle, vendte han ikke til siden for å tilbringe natten i Helmsdjupet slik han hadde tenkt, men red så raskt han kunne mot vadestedene. Rideveien bøyde mot nordvest etter sitt møte med Djupnaveien, men svingte krapt vestover igjen når den var kommet på høyde med vadestedene, som den løp frem til med en rett strekning på omlag en tredjedels mil. Dermed hverken så eller hørte Elfhelm noe av kampen mellom urukene og rohirrim-styrken som trakk seg tilbake syd for vadestedene. Solen hadde sunket og lyset svant da han nærmet seg den siste svingen på veien og der traff på noen hester som løp herreløse og noen få flykt­ ninger som fortalte ham om ulykken. Skjønt folkene og hestene hans

SLAGENE VED JARN AVADENE

381

nå var trette, red han så raskt han kunne over det rette stykket, og da han fikk østbredden i sikte, gav han kompaniene sine befaling om å angripe. Det var jarnagardernes tur til å bli overrumplet. De hørte drønnet av hover og så en veldig hær (som det syntes) komme lik sorte skyg­ ger mot den mørknende østhimmelen med Elfhelm i spissen, og ved hans side et hvitt banner båret som et ledemerke for dem som fulgte etter. Få var det som stod fast. De fleste flyktet nordover, forfulgt av to av Elfhelms kompanier. De andre lot han stige av for å vokte øst­ bredden, men stormet straks med mennene i sitt eget kompani ut til øya. Øksemennene stod nå i klemme mellom de overlevende forsva­ rerne og Elfhelms angrep, med begge bredder ennå i rohirrims besit­ telse. De sloss videre, men ble drept til siste mann før kampen var over. Elfhelm selv sprang imidlertid opp til haugen; og der fant han Grimbold kjempende med to store øksemenn om Théodreds lik. En drepte Elfhelm med det samme, og den andre stupte for Grimbolds hånd. De lutet seg nå ned for å løfte liket, og fant at Théodred ennå pus­ tet; men han levde bare lenge nok til å si sine siste ord: La meg ligge her -for å holde vadestedene til Eomer kommer! Natten falt på. Det lød et skjærende hornstøt, og så ble alt stille. Angrepet på vestbredden stanset og fiendene der forsvant inn i mørket. Rohirrim holdt Jarnavadene; men de hadde lidd svære tap, ikke minst av hester; kongens sønn var død og de var uten leder og visste ikke hva som ennå kunne skje. Da det lysnet grått på ny etter en kald og søvnløs natt, kunne man ikke se tegn til jarnagarderne, bortsett fra de mange som de etterlot døde på slagmarken. Ulver ulte langt borte og ventet på at de levende skulle fjerne seg. Mange menn som var blitt spredt av jarnagardernes plutselige angrep begynte å vende tilbake, noen ennå til hest, andre ledet hester de hadde fanget inn igjen. Lenger ut på morgenen kom størsteparten av Théodreds ryttere tilbake, stridstrette, men i god orden. De var blitt drevet sydover langs elven av en bataljon sorte uruker, og hadde en lignende historie å berette. De hadde tatt oppstil­ ling på en lav ås og gjort seg rede til å forsvare den. Skjønt de hadde trukket vekk en del av den angripende styrken fra Jarnagard, var det når det kom til stykket håpløst å trekke seg videre sydover uten for­ syninger. Urukene hadde motstått alle forsøk på å slå seg igjennom mot øst, og drev dem inn mot de nå fiendtlige traktene som utgjorde

382

UFULLENDTE FORTELLINGER

Dunnlands «vestlige grensemarker». Men idet rytterne forberedte seg på å motstå angrepet deres, enda natten nå var falt på, lød et hornstøt; og snart oppdaget de at fienden var borte. De hadde for få hester til å forsøke å ta opp forfølgelsen eller endog til å speide ham ut, så langt det da kunne ha nyttet nattestid. Etter en stund begynte de varsomt å rykke nordover igjen, men møtte ingen motstand. De trodde at urukene var dratt tilbake for å forsterke sitt grep om vadestedene, og ven­ tet å finne strid der igjen, og de undret seg svært over å se at det var rohirrim som stod der. Det var ikke før senere at de oppdaget hvor urukene var reist hen. Slik endte det første slaget om Jarnavadene. Om det andre slaget ble aldri noen slike klare beretninger laget, på grunn av de langt vik­ tigere hendelsene som fulgte rett etterpå. Erkenbrann av Vestfold overtok befalingen over Vest-marken da budet om Théodreds fall nådde ham i Hornborg neste dag. Han sendte ærendsryttere til Edo­ ras for å kunngjøre dette og for å bære hans sønns siste ord til Théo­ den, og til dem føyde han sin egen bønn om at Eomer straks måtte bli sendt med all den hjelp som kunne unnværes.7 «La forsvaret av Edo­ ras finne sted her i vest,» sa han, «og ikke utstå til den selv er beleiret.» Men Grima brukte knappheten i dette råd til å fremme den forhalingens kurs som han fulgte. Det var ikke før han var beseiret av Gandalv at noe ble gjort. Forsterkningene med Eomer og kongen selv red ut om ettermiddagen 2. mars, men samme kveld ble det andre slaget om Jarnavadene utkjempet og tapt, og fremrykkingen inn i Rohan tok til. Erkenbrann rykket ikke selv ut til slagmarken med en gang. Det hersket forvirring overalt. Han visste ikke hvilke styrker han kunne mønstre på kort varsel; heller ikke kunne han ennå anslå hvor store tap Théodreds tropper faktisk hadde lidd. Han mente med rette at Sarumanns neste skritt ville være å rykke inn i Rohan, men at fienden ikke ville våge å dra videre østover for å angripe Edoras dersom fest­ ningen i Hornborg ennå var usvekket, om den var bemannet og godt forsynt. Han var opptatt i tre dager med å få ordnet dette og med å få samlet så mange av mennene fra Vestfold som han kunne. Befalingen i felten gav han til Grimbold til han selv kunne komme; men han til­ tok seg ingen befalingsrett over Elfhelm og hans ryttere, som hørte inn under mønstringen i Edoras. Imidlertid var de to høvedsmennene venner og begge trofaste og vise menn, og det var ingen splid mellom dem; måten de fylket sine styrker på var en minnelig ordning ut fra at

SLAGENE VEDJARNAVADENE

383

de hadde ulike oppfatninger. Elfhelm mente at vadestedene ikke len­ ger var viktige, men snarere en felle for å binde opp folk som heller burde vært plassert andre steder, siden Sarumann åpenbart kunne sende styrker ned langs begge sider av Jarna alt ettersom det tjente hans planer; og hans første plan ville utvilsomt være å overrenne Vest­ fold og beleire Hornborg før det kunne komme noen hjelp som mon­ net fra Edoras. Hæren hans, eller det meste av den, ville derfor komme ned langs østsiden av Jarna; for enda om de ville bruke lengre tid om de reiste slik, over ulendt mark uten veier, ville de ikke måtte kjempe seg over vadestedene. Elfhelm rådet derfor til at vadestedene skulle oppgis; alle tilgjengelige fotfolk burde samles på østbredden og stilles slik at de kunne bremse på fiendens fremrykking, nemlig langs en lang linje av stigende grunn som løp fra vest til øst kanskje en halvmil nord for vadestedene; men hestfolket burde trekkes østover til et sted som, når den fremrykkende fienden hadde bundet an med for­ svaret, ville la dem sende et stormangrep med størst mulig virkning mot fiendens flanke og drive ham ut i elven. «La Jarna bli en felle for dem og ikke for oss!» Grimbold var på den annen side ikke villig til å oppgi vadestedene. Dette skyldtes delvis den Vestfolds sedvane som han og Erkenbrann var opplært i fra barnsben av; men det fantes også annet som kunne tale for det. «Vi vet ikke,» sa han, «hvor stor styrke Sarumann ennå har under sin befaling. Men om det vitterlig er hans hensikt å herje Vestfold og drive dets forsvarere inn i Helmsdjupet og der sperre dem inne, da må den være meget stor. Det er ikke å vente at han vil la den komme fullt til syne med en gang. Så snart han gjetter eller oppdager hvorledes vi har innrettet vårt forsvar, vil han visselig sende stor hær­ makt så raskt som mulig ned veien fra Jarnagard, krysse de forsvars­ løse vadestedene og falle oss i ryggen, om vi alle er samlet mot nord.» Til sist bemannet Grimbold den vestlige delen av vadestedene med størsteparten av fotsoldatene sine; der stod de i en sterk stilling i fort­ ene som voktet veien. Selv ble han tilbake med resten av folkene sine, også de han hadde igjen av Théodreds hestfolk, på østbredden. Øya lot han ligge ubemannet.8 Elfhelm trakk imidlertid sine ryttere tilbake og tok oppstilling langs den linjen hvor han hadde ønsket at hovedforsvaret skulle være; hans hensikt var å oppdage ethvert angrep som måtte komme ned på østsiden av elven så raskt som mulig og å bryte det i stykker før det kunne nå vadestedene. Alt gikk galt, som det mest sannsynlig ville ha gjort i alle fall: Saru-

384

UFULLENDTE FORTELLINGER

manns styrke var for stor. Han begynte sitt angrep i dagslys, og før middag 2. mars kom en stor styrke av hans beste krigere ned veien fra Jarnagard og angrep fortene på vestsiden av vadestedene. Denne styr­ ken var sant å si bare en liten del av alle dem han rådde over, ikke mer enn han mente ville strekke til for å gjøre det av med det svekkede for­ svaret. Men forsvarerne av vadestedene bød på innbitt motstand skjønt de var sterkt underlegne i antall. Langt om lenge, da begge fort­ ene var hardt presset, klarte likevel en tropp uruker å trenge frem mel­ lom dem og begynte å krysse vadestedene. Grimbold stolte på at Elfhelm ville holde tilbake et angrep mot østsiden. Han kom derfor til unnsetning med alle folkene han hadde igjen og kastet dem tilbake - for en stund. Men fiendens øverstbefalende kastet så inn en bataljon som ikke hadde vært i strid og brøt ned forsvaret. Grimbold ble tvun­ get til å trekke seg tilbake over Jarna. Det var da nesten solnedgang. Han hadde mistet mange menn, men hadde påført fienden langt større tap (for det meste orker), og han holdt ennå østbredden med en stor styrke. Fienden forsøkte ikke å krysse vadestedene og kjempe seg skritt for skritt opp de bratte skrentene for å kaste ham ut; ikke ennå. Elfhelm hadde vært ute av stand til å delta i disse stridene. I skum­ ringen trakk han sine kompanier tilbake og rykket mot Grimbolds leir idet han satte sine menn i klynger et stykke unna den for at de skulle danne en skjerm mot angrep fra nord og øst. Fra syd ventet de ikke noe ondt, og håpet på støtte. Etter tilbaketrekningen over elven var ærendsryttere straks blitt sendt av sted til Erkenbrann og til Edo­ ras med bud om knipen de var kommet i. Idet de fryktet, ja visste, at verre ting ville hende dem innen lenge om ikke hjelp hinsides håp nådde dem raskt, forberedte forsvarerne seg på å gjøre det de kunne for å demme opp for Sarumanns fremrykking før de ble overveldet.9 De aller fleste stod rede, fullt væpnet, bare noen få forsøkte til enhver tid å stjele den knappe hvile og søvn de kunne få. Grimbold og Elf­ helm sov ikke, men ventet på daggry og fryktet for det den kunne føre med seg. De behøvde ikke å vente så lenge. Det var ennå ikke midnatt da prikker av rødt lys kunne sees komme ned nordfrå og allerede nærme seg dem på vestsiden av elven. Det var fortroppen av alle de styrker Sarumann ennå hadde igjen, og som han nå sendte ut i striden for å erobre Vestfold.10 De kom nå fremover med stor fart, og med ett kom hele hæren i lys lue, lot det til. Hundrevis av fakler ble tent fra dem som troppeførerne bar, og de tok opp i sin strøm styrkene som alt

SLAGENE VED JARNAVADENE

385

stod på vestbredden og feide over vadestedene som en elv av ild med en mektig hatets larm. En stor flokk av bueskyttere kunne kanhende ha fått dem til å angre fakkelskinnet, men Grimbold hadde bare en håndfull slike. Han kunne ikke holde østbredden og trakk seg tilbake fra den idet han laget en stor skjoldborg rundt leiren sin. Snart var den omringet, og angriperne kastet fakler inn mellom dem, og noen sendte de høyt over skjoldborgens hoder i håp om å sette forrådene i brann og å skremme de hestene som Grimbold ennå hadde. Men skjoldborgen holdt. Så, siden orkene ikke dugde stort i slik kamp fordi de var små, ble rasende kompanier av menn fra åsene i Dunnland kastet mot den. Men til tross for alt sitt hat var dunnlendingene ennå redde for rohirrim om de møttes ansikt til ansikt med dem, og de var dessuten mindre oppøvd i stridskunst og ikke like godt væp­ net.11 Skjoldborgen holdt fremdeles. Forgjeves håpet Grimbold at det skulle komme hjelp fra Elfhelm. Det kom ingen. Til sist besluttet han derfor å gjennomføre, så sant han kunne, den planen han allerede hadde lagt om han skulle komme i nettopp slik en håpløs stilling. Han hadde omsider innsett at Elfhelm hadde gitt vise råd, og forstod at selv om mennene hans kunne kjempe videre til de alle var døde, og ville gjøre det om han gav befalingen, så ville ikke slik tapperhet være til hjelp for Erkenbrann: enhver mann som kunne bryte ut og unnslippe mot syd ville gjøre mer nytte for seg, så lite ærefullt det enn kunne synes. Natten hadde vært overskyet og mørk, men nå begynte den vok­ sende månen å skimre gjennom drivende skyer. En vind blåste opp fra øst: forløperen for det veldige uværet som skulle fare over Rohan når dagen kom, og styrte ned over Helmsdjupet neste kveld. Grimbold ble med ett klar over at de fleste faklene var slukket og at raseriet i angrepet hadde avtatt.12 Han lot derfor straks de rytterne som det fantes hester til stige til hest, ikke stort mer enn en halv éored, og stilte dem under ledelse av Dunher.13 Skjoldborgen ble åpnet på østsiden, og rytterne red ut idet de drev angriperne tilbake på den siden; så delte de seg, svingte til sidene og gjorde stormangrep mot fienden både nord og syd for leiren. Dette plutselige trekket var vellykket en liten stund. Fienden ble forvirret og motløs; mange trodde først at en stor rytterskare var kommet østfra. Grimbold red ikke selv, men stod med en baktropp av utvalgte menn, tatt ut på forhånd, og dekket for øye­ blikket av disse og av rytterne under Dunher trakk de øvrige seg til­ bake så raskt de kunne. Men Sarumanns feltherre forstod snart at

386

UFULLENDTE FORTELLINGER

skjoldborgen var brutt og forsvarerne på flukt. Til alt hell var månen nå skjult av skyene og alt var mørkt igjen, og han hadde liten tid. Han tillot ikke troppene sine å forfølge flyktningene langt ut i mørket nå når vadestedene var tatt. Han samlet styrkene som best han kunne og satte kursen mot landeveien sydover. Slik gikk det til at størsteparten av Grimbolds menn reddet livet. De kom bort fra hverandre i natte­ mørket, men beveget seg, som han hadde befalt, bort fra veien, mot trakten øst for den store svingen hvor den dreide vestover mot Jarna. De var lettet, men svært forundret over ikke å treffe på fiender, for de visste ikke at en stor hær allerede noen timer før hadde gått sydover og at Jarnagard nå lå uten stort mer til forsvar enn sin sterke mur og port.14 Dette var grunnen til at det ikke var kommet noen hjelp fra Elf­ helm. Mer enn halvparten av Sarumanns styrke var i virkeligheten blitt sendt ned på østsiden av Jarna. De flyttet seg langsommere enn den vestlige delen, for de gikk gjennom ulendt og veiløst land; og de bar ingen lys med seg. Men foran dem, raske og lydløse, for flere trop­ per av de fryktede ulverytterne. Før Elfhelm fikk noe varsel om at fiender var i anmarsj på hans side av elven var ulverytterne kommet mellom ham og Grimbolds leir; og de forsøkte også å omringe hver av de små rytterklyngene han hadde. Det var mørkt og hele styrken hans var i oppløsning. Han samlet alle han kunne til en tett flokk av ryttere, men ble tvunget til å trekke seg østover. Han kunne ikke nå Grimbold, skjønt han visste at denne var hardt betrengt og han nett­ opp skulle til å ri ham til hjelp da ulverytterne angrep. Men han gjettet også, og med rette, at ulverytterne bare var forløperne for en styrke som var altfor stor til at han kunne motstå den, og som var på vei ned mot landeveien sydover. Natten var nesten over; han kunne bare vente på daggry. Hva som så fulgte er mindre klart, siden bare Gandalv hadde full kjennskap til det. Han fikk bud om ulykken først sent om ettermid­ dagen 3. mars.15 Kongen var da kommet til et sted ikke langt øst for der hvor veien møtte sideveien ned til Hornborg. Derfra var det omkring fjorten mil i rett linje til Jarnagard; og Gandalv må ha ridd dit med den største fart Skuggfaks kunne oppvise. Han nådde Jarna­ gard idet det mørknet,16 og reiste igjen etter mindre enn tyve minut­ ter. Både på veien dit, da den raskeste ruten gikk like ved vadestedene, og på turen tilbake mot syd for å finne Erkenbrann, må han ha truffet Grimbold og Elfhelm. De var overbevist om at han handlet på vegne

SLAGENE VED JARNAVADENE

387

av kongen, ikke bare fordi han red på Skuggfaks, men også fordi han kjente navnet på ærendsrytteren, Ceorl, og budskapet han bragte; og de regnet rådene han gav som befalinger.17 Grimbolds menn sendte han sydover for at de skulle slutte seg til Erkenbrann...

NOTER 1 Eomer var sønn av Théodens søster Théodwyn og Éomund av Østfold, riksmarsk i Marken. Eomund ble drept av orker i 3002, og Théodwyn døde like etterpå; deres barn Éomer og Éowyn ble da bragt til kong Théodens hus for å bo der sammen med Théodred, kongens eneste barn. (Ringenes Herre, tillegg A (II).) 2 Entene er utelatt i beregningen her, som de ble utelatt av alle andre enn Gandalv. Men om ikke Gandalv kunne ha fått i stand entenes oppstand flere dager tidligere (noe som åpenbart ikke var mulig ut fra fortellingen), kunne det ikke ha reddet Rohan. Entene kunne ha ødelagt Jarnagard og endog tatt Sarumann til fange (om han ikke etter seieren selv hadde fulgt med sin hær). Entene og huornene, med hjelp fra de av Øst-markens ryttere som ennå ikke hadde vært i kamp, kunne ha ødelagt Sarumanns styrker i Rohan, men Marken ville ha ligget i rui­ ner og uten leder. Selv om Den røde pil hadde funnet noen med myndighet til å ta imot den, ville Gondors rop om hjelp ikke ha blitt besvart - eller høyst et par kompanier av slitne menn ville ha nådd Minas Tirith, for sent unntatt til å forgå med den. [Forfatterens note.] Om Den røde pil se Atter en konge I 3, hvor den ble bragt til Théoden av en ærendsrytter fra Gondor som et tegn på Minas Tiriths nød. 3 Det første slaget ved Jarnavadene, slaget Théodred ble drept i, ble utkjempet den 25. februar; Gandalv nådde Edoras syv dager senere, den 2. mars. (Ringenes Herre, tillegg B, år 3019.) Se note 7. 4 Bortenfor Gapet var landet mellom Jarna og Adorn i navnet en del av Rohans rike; men selv om Folkwin hadde vunnet det tilbake og drevet ut dunnlendingene som hadde slått seg ned der, var folket som nå bodde der for det meste av blandet blod, og deres bånd til Edoras var svake: de mintes fortsatt at deres herre, Freca, var blitt drept av kong Heim. Når sant skal sies var de på denne tiden snarere tilbøyelige til å ta Sarumanns parti, og mange av krigerne deres hadde sluttet seg til Sarumanns styrker. Uansett fantes det ikke noen vei inn i deres land vestfra uten for modige svømmere. [Forfatterens note.] - Området mellom Jarna og Adorn ble erklært å være en del av Eorls rike på tiden for Cirions og Eorls ed: se s. 326-327. I år 2754 drepte Heim Hammerhånd, konge i Marken, sin hovmodige vasall Freca, herre over landene på begge sider av Adorn, med et neveslag; se Ringenes Herre, tillegg A (II). 5 De var meget raske og øvet i å unngå menn som red fylket i tette formasjoner; for det meste ble de brukt til å ødelegge isolerte grupper eller lete opp flyktninger, men om det trengtes kunne de renne med tøylesløs villskap gjennom ethvert mellomrom som oppstod i kompa­ nier av hestfolk, og de hugg da løs mot hestenes mager nedenfra. [Forfatterens note.] 6 Djupna [engelsk Deeping]: dette er skrevet slik og er tydeligvis korrekt siden det forekom­ mer igjen senere. Min far noterte et annet sted at Deeping-coomb [Djupnagjelet] (og Deeping-stream [Djupnastrømmen]) skulle staves slik, heller enn Deeping Coomb, «etter­ som Deeping ikke er en verbal endelse, men en som viser tilhørighet: gjelet eller den dype dalen som hører til Deep (Helm’s Deep [Helmsdjupet på norsk]) som den førte opp til». (Noter om navngivning til hjelp for oversettere, utgitt i A Tolkien Compass redigert av Jared Lobdell, 1975, s. 181.) 7 Budskapene nådde ikke Edoras før omkring middag 27. februar. Gandalv kom dit tidlig om morgenen 2. mars (februar hadde tredve dager!): det var dermed, som Grima sa, ikke fullt fem dager siden nyheten om Théodreds død var kommet til kongen. [Forfatterens note.] Det vises her til To tårn, III 6. 8 Det fortelles at han satte opp staker hele veien rundt øya med hodene av øksemennene som

388

9

10

11

12

13

14

15

16

17

UFULLENDTE FORTELLINGER

hadde funnet sin bane der, men over den haugen som i all hast var reist over Théodred var dennes banner satt. «Det vil være forsvar nok,» sa han. [Forfatterens note.] Dette, sies det, var Grimbolds faste beslutning. Elfhelm ville ikke svikte ham, men om han selv hadde hatt befalingen, ville han ha oppgitt vadestedene i ly av nattemørket og trukket seg tilbake mot syd for å møte Erkenbrann og øke styrken som ennå var tilgjengelig til for­ svar av Djupnagjelet og Hornborg. [Forfatterens note.] Dette var den store hæren som Muntiadok så forlate Jarnagard, slik han senere berettet det for Aragorn, Legolas og Gimli (To tårn III 9): «Jeg så fienden dra: endeløse rekker av mar­ sjerende orker, og tropper av dem på ryggen av svære ulver. Og så var det bataljoner av menn dessuten. Mange av dem bar fakler, og i lysskjæret kunne jeg se ansiktene deres... Det tok dem en time å passere porten. Noen gikk ned landeveien til vadestedet, og noen dreide vestover. Det er blitt bygd en bro der nede, halvannen kilometers vei herfra, der hvor elva løper gjennom ei dyp renne.» Bortsett fra noen få brynjer de hadde stjålet eller tatt ved plyndring, hadde de ikke rustnin­ ger. Rohirrim hadde fordelen av å få forsyninger fra våpensmedene i Gondor. I Jarnagard ble foreløpig bare de tunge og klumpete orke-rustningene laget, av dem og til deres bruk. [Forfatterens note.] Det virker som om Grimbolds modige forsvar ikke hadde vært fullstendig til fånyttes. Det hadde vært uventet, og Sarumanns feltherre var sent ute: han var blitt forsinket i noen timer, mens det hadde vært meningen at han skulle feie over vadestedene, spre de svake forsvarsstyrkene og deretter ikke gjøre opphold for å forfølge dem, men haste til veien og fortsette sydover for å slutte seg til angrepet på Djupna. Han var nå tvilrådig. Han ventet, kanhende, på ett eller annet signal fra den andre hæren som var blitt sendt ned langs østsiden av Jarna. [Forfatterens note.] En tapper høvedsmann, nevø av Erkenbrann. Ved sitt mot og våpenferdighet overlevde han ulykken ved vadestedene, men falt i Slaget på Pelennor til stor sorg for Vestfold. [Forfatte­ rens note.] - Dunher var høvding over Hovadal (Atter en konge N 3). Denne setningen er ikke spesielt klar, men i lys av det som følger etter den virker det som om den omhandler den delen av den store hæren fra Jarnagard som kom ned langs østsiden av Jarna. Nyheten ble overbragt av rytteren som het Ceorl, som på vei tilbake fra vadestedene sluttet seg til Gandalv, Théoden og Eomer da de red vestover med forsterkninger fra Edoras: To tårn III 7. Som fortellingen i Ringenes Herre antyder, må Gandalv allerede ha kommet i forbindelse med Treskjegg og visst at entenes tålmodighet holdt på å ta slutt; og han hadde også forstått betydningen av Legolas’ ord (To tårn III 7, i begynnelsen av kapitlet): Jarnagard var svøpt i en ugjennomtrengelig skygge, entene hadde alt omringet det. [Forfatterens note.] Da Gandalv kom med Théoden og Eomer til Jarnavadene etter Slaget ved Hornborg for­ klarte han for dem: «Noen menn sendte jeg med Grimbold av Vestfold for at de skulle slutte seg til Erkenbrann. Noen satte jeg i gang med gravleggingen. De har siden fulgt marsken din, Elfhelm. Jeg sendte ham til Edoras med mange ryttere.» (To tårn III 8. [Den første av de siterte setningene kom ikke med i den norske oversettelsen fra 1981. O.#.]) Den forelig­ gende teksten slutter midt i neste setning.

TILLEGG (i) I notater knyttet til den foregående teksten finner man noen flere enkeltheter om marskene i Marken i år 3019 og etter slutten av Ringkrigen:

Marsk i Marken (eller Ryttermarken) var den høyeste militære rang og den tittel som kongens fremste menn (opprinnelig tre) bar, høvedsmen­ nene over de styrkene kongen hadde av fullt utrustede og innøvde ryttere. Den første marskens ansvarsområde var hovedstaden, Edoras, og de til­ støtende kongelige landene (deriblant også Hovadal). Han ledet rytterne fra mønstringen i Edoras; de stammet fra dette området og fra noen deler av Vest-marken og Øst-marken' som lettest kunne samles nettopp i Edo­ ras. Den andre og tredje marsken ble tildelt ansvarsområder og styrker alt etter hva det til enhver tid var behov for. I begynnelsen av år 3019 var trus­ selen fra Sarumann på sitt høyeste, og den andre marsken, kongens sønn Théodred, hadde befalingen over Vest-marken med base i Helmsdjupet; den tredje marsken, kongens søstersønn Eomer, hadde som sitt ansvars­ område Øst-marken med base ved sitt hjem, Aldburg i Fold. I Théodens dager var ingen mann utnevnt til å tjene som første marsk. Han kom på tronen mens han ennå var ung (i en alder av to og tredve), kraftig og med et krigersk sinn, og en fremragende rytter. Om det ble krig, ville han selv lede mønstringen i Edoras men kongedømmet hans hadde fred gjennom mange år, og han red med sine riddere og sitt oppbud bare på øvelser og i opptog; skjønt skyggen som var våknet på ny i Mordor vokste seg større og større fra han var barn til han ble en gammel mann. I denne fredstiden ble rytterne og de andre hærfolkene som var forlagt til Edoras styrt av en offiser med rang av marsk (i årene 3012-19 var dette Elfhelm). Da Théoden, som det syntes, ble gammel før tiden, fortsatte dette, og det fantes ingen effektiv øverste ledelse: en tingenes tilstand som hans rådgiver Grima oppmuntret til. Kongen, som ble skrøpelig og sjel­ den gikk ut av sitt hus, kom i vane med å gi befalinger til Håma, høvedsDette var begreper som bare ble brukt i forbindelse med den militære inndelingen av riket. Grensen mellom dem var elven Snøbrunna til stedet hvor den rant sammen med Entsiget og derfra nordover langs Entsiget. [Forfatterens note.] ** Her hadde Eorl huset sitt; etter at Brego Eorlssønn flyttet til Edoras, kom det i hendene på Eofor, tredje sønn av Brego, som Eomund, Eomers far, regnet sine aner fra. Fold var en del av de kongelige landene, men Aldburg var likevel det stedet det var mest praktisk å legge mønstringen av Øst-marken til. [Forfatterens note.] *

390

UFULLENDTE FORTELLINGER

mann over hans hushold, til Elfhelm og endog til marskene i Marken, gjennom Grima Ormtunges munn. Dette likte de ille, men befalingene ble fulgt i selve Edoras. Når det gjaldt krigføringen, så tok Théodred den øverste ledelsen uten å ha fått befaling om det da krigen med Sarumann begynte. Han sammenkalte til mønstring i Edoras og trakk en stor del av rytterne derfra, under Elfhelm, bort for å styrke oppbudet fra mønstrin­ gen i Vestfold og hjelpe det å stå imot invasjonen. Når det var krig eller urolige tider hadde hver av marskene i Marken direkte befaling over, som en del av sitt «hushold» (det vil si innkvartert fullt væpnet på hans setegård), en éored klar til strid, som han kunne bruke på eget ansvar i nødstilfelle. Det var dette Eomer i virkeligheten hadde gjort; men anklagen mot ham, som Grima oppmuntret, var at kon­ gen i dette tilfellet hadde forbudt ham å føre bort fra Edoras, som ikke hadde noe tilstrekkelig forsvar, noen av de mennene fra Øst-marken som ennå ikke var fordelt; at han hadde kjent til ulykken ved Jarnavadene og Théodreds død før han forfulgte orkene ut på de fjerne Kollemoene; og at han dessuten i strid med stående befalinger hadde latt fremmede streife fritt omkring, og til og med lånt dem hester. Etter Théodreds fall tok Erkenbrann, herre over Djupnagjelet og mye annet gods i Vestfold, på seg ledelsen over Vest-marken (igjen uten noen befaling fra Edoras). I likhet med de fleste stormennene hadde han i sin ungdom vært offiser blant kongens ryttere, men han hadde ikke lenger noe slikt embete. Imidlertid var han den gjeveste mann i Vest-marken, og siden folket der stod i fare, var det hans rett og plikt å samle alle våpenføre blant dem og kjempe mot inntrengerne. Han tok derfor også befalingen over rytterne fra den vestlige mønstringen; men Elfhelm fortsatte uavhen­ gig av ham å lede rytterne fra mønstringen i Edoras som Théodred hadde kalt til seg. Etter at Théoden var blitt helbredet av Gandalv, endret situasjonen seg. Kongen tok igjen befalingen i egen person. Eomer ble gjeninnsatt og ble praktisk talt første marsk, rede til å ta ledelsen dersom kongen falt eller kreftene sviktet ham; men tittelen ble ikke brukt, og så lenge kongen stod i våpen, kunne Eomer i hans nærvær bare gi råd, ikke befalinger. Den rol­ len han faktisk spilte var dermed i mangt og meget den samme som Ara­ gorn: en fryktinngytende stridsmann i kongens følge. *

Det vil si: da Eomer forfulgte orkene som hadde tatt Muntiadok og Peregrin til fange og som var kommet ned i Rohan fra Emyn Muil. Ordene Eomer brukte overfor Aragorn var: «der­ for satte jeg ut med min éored, menn av mitt eget hus» (To tårn III 2). ** De som ikke visste hva som var skjedd ved hoffet, gikk naturlig nok ut fra at forsterkningene som ble sendt vestover stod under Éomers befaling siden han var den eneste gjenværende marsk i Marken. [Forfatterens note.] - Det er her tenkt på det Ceorl sa, rytteren som møtte forsterkningene på vei fra Edoras og fortalte dem hva som var skjedd i det andre slaget ved Jarnavadene (To tårn III 7).

SLAGENE VED JARNAVADENE

391

Da en full mønstring ble sammenkalt i Hovadal og reiserutene og slag­ ordenen ble overveid og fastsatt så langt det var mulig,' fortsatte Eomer å spille denne rollen. Han red med kongen (som høvedsmann over den fremste éored, Kongens egne ryttere) og fungerte som hans nærmeste råd­ giver. Elfhelm ble en marsk i Marken og ledet den første éored av mønst­ ringen i Øst-marken. Grimbold (ikke tidligere nevnt i teksten) fungerte som tredje marsk og befalte over mønstringen i Vest-marken, men uten å ha selve tittelen. Grimbold falt i Slaget på Pelennor-engene, og Elfhelm ble fremste høvedsmann under Eomer da han ble konge; han ble overlatt befalingen over alle rohirrim i Gondor da Eomer reiste til Den Sorte Port, og han jaget på flukt den fiendtlige hæren som hadde trengt inn i Anorien {Atter en konge, slutten av kapittel 9 og begynnelsen på 10). Han er nevnt som et av de viktigste vitnene ved Aragorns kroning {ibid. VI 5). Det står nedtegnet at etter Théodens begravelse, da Eomer beskikket sitt rike, ble Erkenbrann gjort til marsk i Vest-marken og Elfhelm marsk i Øst-marken, og disse titlene ble deretter brukt i stedet for andre og tredje marsk, slik at ingen av dem stod høyere i rang enn den andre. I krigstid ble en mann ved særskilt beslutning utnevnt til under-konge: den som ble valgt, styrte enten riket så lenge kongen var borte med hæren, eller ledet styrkene i felten dersom kongen av noen grunn ble hjemme. I fred ble embetet bare besatt når kongen på grunn av sykdom eller alder­ dom gav sin myndighet videre; i slike tilfeller ble selvsagt tronarvingen utnevnt om han var gammel nok. Men i krigstid ville rådet nødig at en aldrende konge skulle sende sin arving i strid utenfor rikets grenser om han da ikke hadde minst én annen sønn.

Théoden sammenkalte straks, endog før han fikk seg mat, et rådsmøte «av marsker og høvedsmenn»; men det blir ikke beskrevet siden Muntiadok ikke var til stede («Jeg lurer på hva det er de snakker om, alle sammen.»). [Forfatterens note.] - Henvisningen er til Atter en konge N 3. Grimbold var en marsk av lavere rang blant rytterne fra Vest-marken som Théodred befalte over, og han hadde fått denne stillingen, som en tapper mann under begge slagene ved vade­ stedene, fordi Erkenbrann var en eldre mann og kongen følte behov for en verdig og myndig person som i hans eget fravær kunne få ledelsen av slike styrker som kunne unnværes for å forsvare Rohan. [Forfatterens note.] - Grimbold nevnes ikke i teksten i Ringenes Herre før den endelige fylkingen av rohirrim fremfor Minas Tirith (Atter en konge N 5).

392

UFULLENDTE FORTELLINGER

(ii) En lang note til teksten (på det stedet hvor høvedsmennenes ulike syn på Jarnavadenes betydning blir drøftet, s. 383) følger her. Den første delen av den gjentar for en stor del historiske opplysninger som også finnes annetsteds i denne boken, men jeg har likevel funnet det best å gjengi den helt.

I gamle dager hadde Gråflåma utgjort Nordarikets sydlige og østlige grense; vestgrensen for Sunnariket var Jarna. Til landet imellom (Ened­ waith eller «området i midten») var få numenoreanere noensinne kom­ met, og ingen hadde slått seg ned der. I kongenes dager var det en del av Gondors rike, men det var ikke av stor betydning for noen av dem, bort­ sett fra at den store Kongeveien skulle patruljeres og holdes ved like. Denne løp hele veien fra Osgiliath og Minas Tirith til Fornost i det fjerne nord, krysset Jarnavadene og gikk gjennom Enedwaith; den holdt seg til det høyere landet i midten og mot nordøst helt til den var nødt til å senke seg ned til landene omkring Gråflåmas nedre løp lengst mot vest, som veien krysset på en voll som var bygget for den frem til en stor bro ved Tharbad. I de dagene var området sparsomt befolket. I de myrlendte trak­ tene rundt Gråflåmas og Jarnas munninger holdt noen få stammer av «villmenn» til, folk som fanget fisk og fugl, men i avstamning og tale nært beslektet med druedainfolket i skogene i Andrien. I åsene på den vestlige siden av Tåkefjellene bodde restene av folket som rohirrim senere kalte dunnlendinger: et uvennlig folk, beslektet med dem som fra gammelt av hadde bodd i dalene i Hvitfjellene og som Isildur forbannet. De hadde lite til overs for Gondor, men enda om de var hardføre og rett så modige, var de for få og for overveldet av kongenes makt til at de plaget dem, eller til at de tok sine øyne bort fra Østen, hvor de største farene som truet dem kom fra. Dunnlendingene led, i likhet med alle folk i Arnor og Gondor, Utsagnet at Enedwaith i kongenes dager var en del av Gondors rike, synes å stride mot det som kommer umiddelbart foran, at «vestgrensen for Sunnariket var Jarna». Annetsteds (se s. 287) heter det at Enedwaith «hørte ikke til noe av rikene». ** Jfr. s. 285, hvor det sies at «et ganske tallrikt, men barbarisk, fiskerfolk bodde mellom utløp­ ene av Gwathlo og Angren (Jarna)». Der står det ingenting om at det fantes noe slektskap mellom disse folkene og druedainfolket, skjønt de sistnevnte sies å ha hatt tilhold (og å ha overlevd der inn i tredje tideverv) på den veldige Andrastodden, syd for Jarnas utløp (s. 406 og note 13 s. 409). *** jfr Ringenes Herre tillegg F (Om menn): «Disse [dunnlendingene] var en rest av de folkene som hadde levd i Kvitklettenes daler i tidligere tideverv. Dunhovs Døde Menn var av deres slag. Men i de Mørke Årene hadde andre flyttet til sørdalene i Tåkefjellene; og derfra hadde noen gått videre inn i de øde landene, så langt nord som til Dyssehaugene. Fra dem ned­ stammet mennene i Bri; men de var lenge før blitt undersåtter av Nordariket i Arnor og hadde gått over til vestrønt mål. Det var bare i Dunnland at menn av dette slaget ennå holdt seg til sitt gamle språk og sine gamle seder; et hemmelighetsfullt folk var de, uvennlig stemt mot dunedain, og rohirrim hatet de.»

*

SLAGENE VED JARNAVADENE

393

under Storpesten i årene 1636—7 av tredje tideverv, men mindre enn de fleste ettersom de bodde for seg selv og hadde lite med andre folk å gjøre. Da kongenes dager tok slutt (1975-2050) og Gondors nedgang begynte, opphørte de i praksis å være undersåtter av Gondor; Kongeveien ble ikke holdt ved like gjennom Enedwaith, og da broen ved Tharbad raste sammen, ble den bare erstattet av et vadested det ikke var ufarlig å krysse over. Gondors grenser var Jarna og Calenardhons Gap (som det dengang ble kalt). Gapet ble voktet av festningene i Aglarond (Hornborg) og Ang­ renost (Jarnagard), og Jarnavadene, den eneste lette veien inn i Gondor, ble uten opphør voktet mot alle slags inntrengere fra «de ville landene». Men under Den vaktsomme freden (fra 2063 til 2460) gikk det tilbake med folket i Calenardhon: de kraftigste dro år om annet østover for å for­ svare Anduin-linjen; de som ble tilbake ble bondske og stadig mindre opptatt av det som skjedde i Minas Tirith. Garnisonene på fortene ble ikke fornyet, og ansvaret for dem ble overlatt til arvelige høvdinger fra trakten, menn hvis undersåtter mer og mer var av blandet blod. For dunnlendingene ség jevnt og uhindret over Jarna. Slik var stillingen da angrep­ ene på Gondor østfra tok til igjen, og orker og østerlinger overrente Calenardhon og beleiret fortene, som ikke kunne ha holdt ut lenge. Så kom rohirrim, og etter Eorls seier på Celebrants mark i år 2510 feide hans tallrike og krigerske folk med en stor rikdom av hester inn i Calenardhon og drev ut eller utslettet inntrengerne østfra. Riksforstander Cirion gav dem Calenardhon til eie, og det ble deretter kalt Ryttermark eller Rochand i Gondor (senere Rohan). Rohirrim begynte straks å bosette seg i dette landet, skjønt deres østgrenser langs Emyn Muil og Anduin ennå stod under angrep i Eorls regjeringstid. Men under Brego og Aldor ble dunnlendingene rykket opp igjen og trengt tilbake over Jarna, og Jarnava­ dene ble voktet. Slik skaffet rohirrim seg dunnlendingenes hat, som ikke ble lagt til hvile igjen før kongen kom tilbake, noe som dengang lå i en fjern fremtid. Hver gang rohirrim var svake eller i vanskeligheter, fornyet dunnlendingene sine angrep. Intet forbund mellom folk ble noensinne overholdt mer trofast fra begge sider enn forbundet mellom Gondor og Rohan under Cirions og Eorls ed; heller ikke passet noen voktere av Rohans vide gressletter bedre til sitt land enn Markens ryttere. Ikke desto mindre fantes det en alvorlig svakhet i deres stilling, noe som tydeligst kom til syne i Ringkrigens dager da den nesten voldte såvel Rohans som Gondors undergang. Dette hadde mange årsaker. Fremfor alt hadde Gondor alltid vendt sitt blikk mot øst, hvor alle farer som truet dem kom fra; de «ville» dunnlendingenes fiend­ skap syntes for riksforstanderne å være av liten betydning. En annen sak var det at riksforstanderne beholdt Orthancs tårn og Jarnagards (Angrenosts) ring under sitt eget styre; Orthancs nøkler ble bragt til Minas

394

UFULLENDTE FORTELLINGER

Tirith, tårnet ble lukket og Jarnagards ring var bemannet bare av en gondoriansk høvding med arvelig rang og det fåtallige folket hans, for­ sterket med dem som, far etter sønn, hadde voktet Aglarond. Festningen der ble satt i stand med hjelp fra Gondors stenhuggere og deretter overlatt til rohirrim. Vaktene ved vadestedene kom fra festningen der. For det meste lå bygdene deres omkring Hvitfjellenes føtter og i daler og søkk mot syd. Til de nordligste delene av Vestfold dro de sjelden og bare om de var nødt, for når de så Fangornskogens (eller Entskogens) bryn og de tru­ ende murene rundt Jarnagard, ble de fylt med skrekk. De la seg minst mulig opp i det «Herren til Jarnagard» og hans hemmelighetsfulle folk hadde fore, og de trodde at disse bedrev sortekunster. Og til Jarnagard kom utsendingene fra Minas Tirith sjeldnere og sjeldnere, til de stanset helt; det virket som om riksforstanderne midt oppe i alle sine bekymrin­ ger hadde glemt tårnet, selv om de fremdeles hadde nøklene. Likevel forholdt det seg slik at Jarnagard naturlig behersket den vestlige grensen og Jarnas løp, og dette hadde tydelig nok kongene i Gondor vært fullt på det rene med. Jarna fløt ned fra sine kilder langs den østlige veggen i kretsen, og der den fortsatte mot syd var den fortsatt en ung elv som ikke bød på noe stort hinder for inntrengere, skjønt dens strøm ennå var meget rask og forunderlig kald. Men den store porten i Angrenost åpnet seg på vestsiden av Jarna, og om festningen var godt bemannet måtte fiender fra vestlandene ha store styrker dersom de tenkte å komme seg videre inn i Vestfold. Ennvidere var det mindre enn halvparten så lang vei fra Angren­ ost til vadestedene som fra Aglarond, og en bred ridevei løp dit ned fra portene, for det meste over flat mark. Skrekken som hjemsøkte det store tårnet og frykten for Fangorns mulm bakenfor kunne kanhende beskytte det en stund, men om det lå ubemannet og forsømt, som det gjorde i riksforstandernes senere dager, ville ikke denne beskyttelsen lenge holde fien­ den borte. Dette viste seg da også. I kong Déors regjeringstid (2699 til 2718) fant rohirrim at det ikke var nok å holde vakt ved vadestedene. Siden hverken Rohan eller Gondor gav akt på denne fjerntliggende avkroken i riket, ble det først senere kjent hva som var skjedd der. Den gondorianske høvdingeætten var dødd ut, og befalingen over festningen var gått over til en familie av folket. Og folket var, som tidligere sagt, av blandet blod siden langt tilbake, og de var på denne tiden blitt vennligere stemt overfor dunnlendingene enn overfor de «ville nordamennene» som hadde trengt seg inn i landet; med Minas Tirith langt borte hadde de ikke lenger noen Og av disse ble det kalt Glxmscrafu, men selve festningen Suthburg, og etter kong Helms dager Hornborg. [Forfatterens note.] - Glæmscrafu (hvor sc uttales som engelsk sh) er angel­ saksisk, «strålende huler», med samme betydning som Aglarond.

SLAGENE VED JARNAVADENE

395

forbindelse. Etter at kong Aldor var død, han som hadde drevet ut de siste av dunnlendingene og til og med herjet landene deres i Enedwaith som gjengjeldelse, begynte dunnlendingene, uten at Rohan merket noe til det, men med Jarnagards stilltiende samtykke, sakte å sive inn i nordre Vest­ fold igjen, og de slo seg da ned i fjelldalene vest og øst for Jarnagard og endatil i Fangornskogens sydlige bryn. I de dager da Déor satt på tronen, ble de åpent fiendtlige og plyndret rohirrims flokker av storfe og hester i Vestfold. Det ble snart klart for rohirrim at disse røverne ikke hadde krys­ set Jarna hverken over vadestedene eller noe sted langt syd for Jarnagard, for vadestedene var voktet. Déor ledet derfor et hærtog nordover og ble møtt av en dunnlending-skare. Disse beseiret han, men han ble forferdet da han oppdaget at også Jarnagard var hans fiende. Idet han trodde at han hadde befridd Jarnagard fra dunnlendingenes beleiring, sendte han bud­ bærere til portene med vennlige ord, men portene ble stengt rett fremfor dem og bueskudd var det eneste svaret de fikk. Som det senere ble kjent hadde dunnlendingene, etter at de først var blitt sluppet inn som venner, gjort seg til herrer over Jarnagards ring. De hadde drept de få overlevende av de fordums vokterne som ikke var villige (slik de fleste var) til å slutte seg til det dunnlandske folket. Déor sendte straks bud til riksforstanderen i Minas Tirith (på den tiden, i år 2710, Egalmoth), men han var ikke i stand til å sende hjelp, og dunnlendingene beholdt herredømmet over Jarnagard helt til de, svekket av den store hungersnøden etter Langvinteren (27589), ble sultet ut og overgav seg til Fréalåf (senere den første i rohirrimkongenes annen ættelinje). Men Déor hadde ikke makt til å storme eller beleire Jarnagard, og gjennom mange år var rohirrim nødt til å holde en stor rytterstyrke i nordre Vestfold; denne ble opprettholdt helt til de store invasjonene i 2758. Det er derfor ikke vanskelig å forstå at da Sarumann tilbød seg å ta sty­ ret i Jarnagard og sette den i stand og ordne den på nytt som et ledd i for­ svaret av Vesten, ble han hilst velkommen av både kong Fréalåf og av riksforstander Beren. Så da Sarumann flyttet inn i Jarnagard og Beren gav ham nøklene til Orthanc, vendte rohirrim tilbake til sin gamle skikk med å vokte Jarnavadene, som de regnet som det mest sårbare punkt på sin grense mot vest. Det kan ikke være nevneverdig tvil om at dette tilbudet var ærlig ment fra Sarumanns side, eller at det i det minste ble fremført med en ærlig vilje til å styrke forsvaret av Vesten så lenge han selv var den fremste i dette forVaktstyrken på vestbredden ble ofte angrepet, men angrepene var ikke harde og ble i virke­ ligheten foretatt bare for å trekke rohirrims oppmerksomhet bort fra det som skjedde lenger nord. [Forfatterens note.] En redegjørelse for disse invasjonene av Gondor og Rohan er gitt i Ringenes Herre tillegg A (I, iv og II).

396

UFULLENDTE FORTELLINGER

svaret og overhodet for dets Råd. Han var vis og forstod klart at Jarnag­ ard, med sin beliggenhet og sin store styrke, både naturlig og ved kløkt og henders arbeid, var av den aller største betydning. Jarnas løp, mellom Jarnagards og Hornborgs knipetang, var et bolverk mot en invasjon fra øst (enten denne var tilskyndet og ledet av Sauron eller ikke) som enten tok sikte på å inneslutte Gondor eller på å invadere Eriador. Men til sist vendte han seg til det onde og ble en fiende; og likevel fortsatte rohirrim, enda de fikk advarsler om hans voksende hat til dem, å sette sin hovedstyrke ved vadestedene i vest, helt til Sarumann med åpen krig viste dem at vadestedene ikke kunne verge dem stort uten Jarnagard og enda mindre mot den.

FJERDE DEL

I

DRUEDAINFOLKET

Haleths folk var som fremmede for de andre av atani, for de talte et fremmedartet språk; og enda om de stod sammen med dem i forbun­ det med eldaene, forble de et folk for seg. Seg imellom holdt de fast på sitt eget språk, og skjønt de av nødvendighet lærte sindarsk for å kunne tale med eldaene og de andre atani, var det mange av dem som brukte det haltende, og noen av dem som sjelden beveget seg utenfor sine hjemlige skoger brukte det ikke i det hele tatt. De overtok ikke gjerne nye ting eller skikker, og holdt fast ved mange seder som syn­ tes forunderlige for eldaene og de andre atani, som de ikke hadde stort å gjøre med ut over det som gjaldt krigen. Ikke desto mindre ble de verdsatt som trofaste forbundsfeller og fryktelige krigere, skjønt de flokkene de sendte for å stride utenfor sine egne grenser var heller små. For de var og forble til det siste et lite folk, først og fremst opp­ tatt av å beskytte skogene hvor de bodde, og de var overmåte dyktige når det gjaldt strid i skogkledt lende. Ja, lenge torde ikke engang de av orkene som var særlig opplært i slik kamp, å sette sin fot nær deres grenser. En av de forunderlige sedene det var snakk om var at mange av deres krigere var kvinner, skjønt få av disse reiste ut for å kjempe i de store slagene. Denne skikken var åpenbart svært gammel;1 for deres høvding Haleth var en berømt amasone med en livvakt av utvalgte kvinner.2 Den forunderligste av alle Halethfolkets skikker var at de midt iblant seg hadde et folk av et helt annet slag,3 hvis like hverken eldaene i Beleriand eller de andre av atani noen gang før hadde sett. Det var ikke mange av dem, noen få hundre kanhende, og de bodde for seg selv i familier eller små stammer, men i vennskap, som medlemmer av det samme samfunnet.4 Halethfolket hadde et navn for dem, drug, som var et ord på deres eget språk. I alvenes og andre menneskers

400

UFULLENDTE FORTELLINGER

øyne hadde de et lite tiltalende utseende: de var kortvokste (omtrent fire fot høye) men svært brede, med klumpete seteballer og korte, tykke ben; øynene satt dypt og under tykke bryn i de brede ansiktene deres, nesene var flate og de hadde ikke ansiktshår nedenfor øyenbry­ nene, bortsett fra at noen få menn (som var kry av denne særegenheten) hadde en liten tjafs av sort hår midt på haken. De så vanligvis uttrykksløse ut, det mest bevegelige i ansiktet på dem var de brede munnene; og man måtte stå meget nær for å kunne se om øynene deres rørte seg, for de var så sorte at pupillene ikke kunne skjelnes, men i sinne glødet de rødt. Stemmene deres var dype og hese, men lat­ teren deres var overraskende: den var fyldig og rullende og fikk alle som hørte den, både alver og menn, til å le med fordi den klang av ren munterhet, usmittet av hån eller ondsinn.51 fredstid lo de ofte under arbeide eller i lek, når andre menn kanhende ville ha sunget. Men de kunne være ubarmhjertige fiender, og når deres røde vrede først var vekket til live, kjølnet den langsomt, skjønt den bare viste seg ved lyset i øynene deres; for de kjempet i taushet og jublet ikke om de sei­ ret, selv ikke over orker, de eneste skapninger de hatet med et ufor­ sonlig hat. Eldaene kalte dem druedain og viste dem aktelse som atani,6 for de var meget avholdt så lenge de fantes. Akk! de levde ikke lenge og var alltid få i tallet, og de led svære tap i sin feide med orkene, som gjen­ gjeldte deres hat og frydet seg over å fange dem og pine dem. Da Mor­ goths seire la alle alvers og menneskers riker og festninger øde i Beleriand, sies det at de hadde minket til bare noen få familier, for det meste kvinner og barn, men at noen av disse kom til de siste tilflukts­ stedene ved Sirions munninger.7 I sine tidligere dager hadde de vært overmåte nyttige for dem som de bodde blant, og de var meget ettertraktet; skjønt få av dem noen­ sinne ville forlate Halethfolkets land.8 De var rent fabelaktig flinke til å følge sporet etter alle slags levende vesener, og de lærte vennene sine det de kunne av denne sin list; men elevene ble aldri like dyktige som dem, for druedainfolket brukte luktesansen sin, som sporhunder, bortsett fra at de også var skarpøyde. De skrøt av at de kunne få teften av en ork på lengre avstand enn andre menn kunne se dem, om vinden stod riktig, og at de kunne følge lukten av den i flere uker unntatt gjennom rennende vann. Deres kunnskaper om alt som grodde var nesten like store som alvenes (enda om de ikke hadde lært det av dem); og det sies at om de flyttet til et nytt land, kjente de etter kort

DRUEDAINFOLKET

401

tid til alt som vokste der, stort og smått, og gav navn til det som var nytt for dem idet de merket hvilke vekster som var giftige eller bru­ kelige som mat.9 Druedainfolket hadde, i likhet med de andre av atani, ikke hatt noen form for skriftspråk før de møtte eldaene; men de lærte seg aldri eldaenes runer og bokstaver. De kom aldri nærmere noen egen form for skrift enn at de brukte en del tegn, svært enkle for det meste, til å merke spor eller til å overbringe opplysninger og advarsler. Det later til at de allerede i fjern fortid hadde brukt små redskaper av flint til å skrape og skjære, og disse brukte de ennå, selv om atani kjente til metaller og litt til smedkunsten før de kom til Beleriand,10 for metal­ ler var ikke lette å skaffe og smidde våpen og redskaper svært kost­ bare. Men da slikt ble mer alminnelig i Beleriand gjennom for­ bindelsen med eldaene og handelen med dvergene i Lindon, viste druedainfolket store evner når det gjaldt å skjære i tre eller sten. De visste allerede meget om fargestoffer, som de hovedsakelig utvant av planter, og de tegnet bilder og mønstre på tre eller stenflater; og av og til skrapte de treknuter så de fikk form av ansikter som kunne males. Men med skarpere og sterkere verktøy frydet de seg over å kunne skjære figurer av mennesker og dyr, enten det var leketøy og pynt eller store støtter, som de dyktigste av dem kunne få til å se meget liv­ aktige ut. Noen ganger var disse støttene selsomme og fantastiske, eller endog skremmende: blant de uhyggelige skjemt som de viet sin kunst til var å lage avbilder av orker som de satte opp ved landegren­ sene; de var formet som om de flyktet bort, skrikende av frykt. De laget også billedstøtter av seg selv og satte dem på steder der tråkk begynte eller i svingene på stier i skogen. Disse kalte de «vaktstener»; og de viktigste av disse ble satt ved vadestedene over Teiglin. Hver av dem forestilte en druadan, større enn i virkeligheten, som satt på huk på en død ork. Disse støttene tjente ikke bare som fornærmelser mot fiendene; for orkene fryktet dem og trodde at de var fulle av oghorhais (for dette var deres navn på druedainfolket) hat, og at de stod i en eller annen form for forbindelse med dem. Derfor våget de sjelden å røre dem eller å forsøke å ødelegge dem, og om de ikke var svært mange, ville de snu om de støtte på en «vaktsten», og ikke gå videre. Men blant de egenskaper som dette forunderlige folket eide, var den mest bemerkelsesverdige kanskje deres evne til å være fullstendig tause og i ro. Til tider kunne de holde ut å sitte i dag etter dag med bena i kors, hendene enten på knærne eller i fanget, og øynene lukket

402

UFULLENDTE FORTELLINGER

eller stirrende på marken. Om dette fantes det en fortelling blant Halethfolket:

Det var en gang at en av de dyktigste stenhuggerne blant drugene laget en billedstøtte av sin far som var død; og han stilte den opp ved en sti ikke langt fra der han bodde. Så satte han seg ned ved siden av den og gled inn i en dyp erindringens taushet. Det hendte seg ikke lenge etter at en skogmann kom forbi på vei til en landsby langt borte, og da han fikk se to druger, bøyde han seg og ønsket dem god dag. Men han fikk ikke noe svar, og stod en stund forund­ ret og betraktet dem inngående. Så gikk han videre idet han sa til seg selv: «Overmåte dyktige er de til å hugge i sten, men aldri har jeg sett noen mer livaktige.» Tre dager senere kom han forbi på til­ bakeveien, og siden han var meget trett, satte han seg ned og lente seg mot en av støttene. Han kastet kappen sin om skuldrene på den for å tørke, for det hadde regnet, men nå skinte solen hett. Der falt han i søvn; men etter en stund ble han vekket av en stemme fra støt­ ten bak seg. «Jeg håper du er uthvilt,» sa den, «men om du vil sove videre, ber jeg deg om å flytte til den andre. Han vil aldri føle trang til å strekke på bena igjen; og jeg synes kappen din blir for varm her i solen.» Det fortelles at druedain ofte pleide å sitte slik når de sørget og hadde lidd tap, men noen ganger for å finne glede i tanker eller for å legge opp planer. Men de kunne også bruke denne roen når de var på vakt; og da ville de sitte eller stå, skjult i skyggene, og selv om det kunne se ut som om øynene deres var lukket eller stirret tomt fremfor seg kunne ingen ting dra forbi eller komme nær uten at de merket seg og husket det. Så fortettet var denne usynlige vaktsomheten at inn­ trengere kunne føle den som en ond trussel, så de dro fryktsomt til­ bake før noe varsel ble gitt; men om noen ond skapning gikk videre, da utstøtte de som signal en skingrende plystrelyd, så høy at den var smertefull for dem som var i nærheten, og kunne høres langt av lei. Halethfolket satte stor pris på druedains tjeneste som vakter i urolige tider; og om slike vakter ikke kunne skaffes, fikk de skåret ut billed­ støtter som lignet dem til å sette ved husene sine, for de trodde at disse (som var laget for formålet av druedainfolket selv) hadde i seg noe av den samme trusselen som de levende. Ja, selv om de holdt av druedain og stolte fullt og fast på dem,

DRUEDAINFOLKET

403

mente Halethfolket at de besatt uhyggelige og magiske evner; og blant deres fortellinger om slikt som var eventyrlig, var det flere som berettet om dette. En av disse er nedtegnet her.

Den trofaste stenen

Det var en gang en drug som het Aghan og som hadde stort ry som lege. Han stod fast i vennskap med Barach, en skogmann av Haleth­ folket, som bodde i et hus i skogen en tredjedels mil eller mer fra den nærmeste landsbyen. Aghan og familien hans bodde nærmere, og han tilbragte det meste av sin tid hos Barach og hans kone, og ble høyt elsket av barna deres. Så kom en vanskelig tid, for en del dristige orker hadde i all hemmelighet sneket seg inn i skogene der i trakten; de var spredt to eller tre sammen og overfalt alle som gikk ut alene, og om nettene angrep de hus som lå avsides til. De som bodde i Barachs hus var ikke særlig redde, for Aghan var hos dem om nettene og holdt vakt utenfor. Men en morgen kom han til Barach og sa: «Min venn, jeg har fått dårlige nyheter fra min slekt, og jeg er redd jeg må forlate dere for en tid. Min bror er blitt såret, og han ligger nå i pine og kaller på meg, siden jeg vet hvorledes orkesår skal behandles. Jeg skal komme tilbake så snart jeg kan.» Barach ble svært bekymret, og hans kone og barn gråt, men Aghan sa: «Jeg skal gjøre hva jeg kan. Jeg har fått bragt en vakt-sten hit og stilt den opp rett her borte.» Barach gikk ut sammen med Aghan og så på vakt-stenen. Den var stor og tung og satt under noe buskas ikke langt fra huset hans. Aghan la hånden sin på den, var taus en liten stund og sa så: «Se, jeg har latt den få noen av kreftene mine. Måtte den bevare dere fra alt ondt!» Det skjedde ikke noe galt de to neste nettene, men den tredje hørte Barach drugenes skingrende varselrop - eller drømte at han hadde hørt det, for det vekket ingen andre. Han stod opp av sen­ gen, grep buen sin og gikk til et smalt vindu; og han så to orker som la brensel opp mot huset hans og gjorde seg rede til å tenne på. Barach ble da slått med skrekk, for slike plyndrende orker bar med seg svovel eller noe annet slags djevelsk stoff som raskt tok fyr og ikke kunne slukkes med vann. Han kom til seg selv og bøyde buen, men i samme øyeblikk, nettopp idet flammene slo opp, fikk han se en drug komme løpende opp bak orkene. En av dem felte han med et neveslag, og den andre flyktet; så sprang han barbent like opp i

404

UFULLENDTE FORTELLINGER

det flammende bålet, spredte brenselet og trampet på orkeflammene som løp langs marken. Barach skyndte seg til døren, men da han hadde tatt slåen bort og kom løpende ut, var drugen forsvun­ net. Av den nedslåtte orken var det intet spor. Bålet var slukket og bare litt røk og en ufyselig lukt var tilbake. Barach gikk inn igjen for å trøste familien sin, som var blitt vek­ ket av larmen og røken fra bålet; men da det var blitt lyst, gikk han ut igjen og så seg omkring. Han fant at vakt-stenen var borte, men dette holdt han for seg selv. «I natt må jeg være vaktmann,» tenkte han; men senere på dagen kom Aghan tilbake, og fikk en hjertelig velkomst. Han hadde på seg høye halvstøvler, slike som drugene undertiden brukte i ulendt terreng, mellom torner eller i ur, og han var trett. Men han smilte og virket vel tilfreds; og han sa: «Jeg brin­ ger godt nytt. Min bror er ikke lenger i pine og vil ikke dø, for jeg kom tidsnok til å temme giften. Og nå får jeg vite at de plyndrende orkene er blitt drept eller har flyktet. Hvorledes er det gått med dere?» «Vi er ennå i live,» sa Barach. «Men kom med meg, så skal jeg vise deg og fortelle deg mer.» Så førte han Aghan til stedet hvor bålet hadde vært og fortalte ham om angrepet midt på natten. «Vakt-stenen er borte - orkenes gjerning, skulle jeg tro. Hva har du å si til det?» «Det skal jeg fortelle når jeg har sett nøyere etter og tenkt enda en stund,» sa Aghan; og så gikk han hit og dit mens han gransket marken, og Barach fulgte ham. Omsider førte Aghan ham til et snar i kanten av rydningen hvor huset stod. Der var vakt-stenen, sit­ tende oppå en død ork; men bena dens var sortbrente og sprukne, og den ene foten hadde brukket helt løs og lå ved siden av. Aghan så sørgmodig ut; men han sa: «Nåja! Han gjorde hva han kunne. Og bedre at føttene hans skulle trampe på orkebålet enn mine.» Så satte han seg ned og løsnet snorene på halvstøvlene sine, og Barach så at under dem hadde han forbindinger på bena. Aghan løsnet dem også. «De leges allerede,» sa han. «Jeg hadde våket hos min bror i to netter, og sist natt sov jeg. Jeg våknet før det var mor­ gen og kjente smerter, og fant at bena mine var fulle av blemmer. Da gjettet jeg hva som var skjedd. Akk! Dersom du lar noen kraft løpe fra deg og inn i noe som du har skapt, må du også ta din del av de skader det får.»11

DRUEDAINFOLKET

405

Videre notater om druedain Min far understreket omhyggelig den grunnleggende forskjellen mellom druedainfolket og hobbitene. De hadde helt forskjellig kroppsfasong og utseende. Druedain var høyere og dessuten tyngre og kraftigere bygd. Ansiktstrekkene deres var lite tiltalende (ut fra alminnelige menneskelige standarder); og mens hobbitene hadde en overflod av hodehår (men tett og krøllete) hadde druedain bare sparsomt og slapt hår på hodet og ikke noe i det hele tatt på bena og føttene. Til sine tider var de lystige og mun­ tre, som hobbitene, men de hadde også en barskere side og kunne være sardoniske og nådeløse; og de hadde, eller ble regnet for å ha, forunderlige eller magiske evner. Dessuten var de et nøysomt folkeferd som spiste lite, selv når de hadde overflod, og ikke drakk annet enn vann. På noen måter lignet de snarere dvergene: i kroppsbygning og høyde og utholdenhet; i deres dyktighet til å hugge i sten; i den barske siden av deres personlighet; og i deres merkelige evner. Men de «magiske» ferdighetene som ble tillagt dvergene var av et ganske annet slag; og dvergene var langt barskere og levde dessuten lenge, mens druedain var kortlevde sammenlignet med andre slags mennesker.

Bare en eneste gang, i en enkeltstående note, sies det noe eksplisitt om forholdet mellom druedainfolket i Beleriand i første tideverv, som voktet Halethfolkets boliger i Brethilskogen, og de fjerne forfedrene til Ghånburi-Ghån, som ledet rohirrim ned Steinsleadalen på deres vei til Minas Tirith {Atter en konge V 5), eller skaperne av støttene på veien til Dunhov {ibid. V 3).12 I denne noten heter det:

En utvandret gren av druedainfolket ledsaget Halethfolket mot slut­ ten av første tideverv og bodde sammen med dem i [Brethil]skogen. Men de fleste av dem var blitt tilbake i Hvitfjellene til tross for at de ble forfulgt av senere ankomne mennesker som var falt tilbake til å tjene Mørket. Det sies også her at det opprinnelig var i Gondor man innså at statuene ved Dunhov forestilte samme slags menn som restene av druath (noe Muntiadok Brennibukk forstod da han første gang fikk se Ghån-buriGhån), skjønt de bare overlevde i Druadanskogen og i Druwaith laur (se under) på det tidspunkt da Isildur opprettet det numenoreanske konge­ dømmet. Om vi vil, kan vi dermed utbrodere på legenden om edains komme i Silmarillion (s. 143-7) ved å føye til druedainfolket som steg ned i Ossiriand fra Ered Lindon sammen med haladin (Halethfolket). En annen note

406

UFULLENDTE FORTELLINGER

sier at historikere i Gondor trodde at druedainfolket faktisk var de første menneskene som noensinne krysset Anduin. De kom (trodde man) fra landene syd for Mordor, men før de nådde kystene i Haradwaith, snudde de nordover inn i Ithilien, fant med tid og stunder en vei over Anduin (trolig like ved Cair Andros) og slo seg ned i dalene i Hvitfjellene og i skoglandene rett nord for dem. «De var et hemmelighetsfullt folk, mis­ tenksomme overfor andre slags mennesker, for disse hadde plaget og for­ fulgt dem så lenge de kunne minnes, og de hadde vandret mot vest for å finne et land hvor de kunne leve i skjul og få fred.» Men det sies ikke noe mer, hverken her eller annetsteds, om hvorledes de kom til å slutte seg sammen med Halethfolket. I et essay, tidligere sitert, om navn på elver i Midgard, får vi et glimt av druedain i annet tideverv. Det sies her (se s. 286) at dengang de opprinne­ lige innbyggerne i Enedwaith flyktet unna numenoreanernes ødeleggelser langs Gwathlos løp, så krysset de

ikke Jarna og søkte heller ikke tilflukt på den store odden mellom Jarna og Lefnui som utgjorde den nordlige buen av Belfalasbukten på grunn av «pukel-mennene», som var et hemmelig og bistert folk, utrettelige og lydløse jegere som brukte giftpiler. De sa at de alltid hadde holdt til der og tidligere også hadde bodd i Hvitfjellene. I for­ gangne tider hadde de ikke gitt noen akt på Den Store Mørke (Mor­ goth), heller ikke sluttet de senere noe forbund med Sauron; for de hatet alle inntrengere fra Østen. Fra Østen, sa de, var de kommet, de høye mennene som hadde drevet dem bort fra Hvitfjellene, og de var onde tvers igjennom. Kanhende dryget noen av dru-folket i fjellene i Andrast, den vestlige utløperen av Hvitfjellene, så sent som på Ringkrigens tid, men folket i Gondor kjente ikke til andre enn den lille resten i skogene i Anorien. Dette området mellom Jarna og Lefnui var nettopp Druwaith laur, og på enda en papirlapp som omhandler dette står det at ordet laur «gammel» i dette navnet ikke betyr «opprinnelig» men «tidligere»:

«Pukel-mennene» bodde i Hvitfjellene (på begge sider) i første tide­ verv. Da numenoreanerne begynte å slå seg ned i kystlandene i annet tideverv, overlevde de i fjellene på odden [det vil si Andrastodden], som numenoreanerne aldri inntok. En annen rest overlevde ved den østlige enden av fjellkjeden [i Anorien]. Mot slutten av tredje tideverv trodde man at de sistnevnte, som var skrumpet kraftig inn, var de

DRUEDAINFOLKET

407

eneste som ennå fantes; derfor ble det andre området kalt «den gamle pukel-villmarken» (Druwaith laur). Den fortsatte å være en «vill­ mark» og ble ikke befolket av mennesker fra Gondor eller Rohan, og det var sjelden at noen av disse reiste dit; men folk som bodde i Anfalas trodde at noen av de gamle «villmennene» ennå holdt til der i all hemmelighet.13 Men i Rohan innså man ikke at statuene ved Dunhov kalt «pukelmenn» var de samme som «villmennene» i Druadanskogen, og man gikk heller ikke med på at disse siste var mennesker: dette er bakgrun­ nen for at Ghån-buri-Ghån nevner at rohirrim tidligere forfulgte «villmennene» [«la ville menn i fred i skogene og ikke jage dem mer som dyr»]. Siden Ghån-buri-Ghån forsøkte å bruke alltungemålet, kalte han folket sitt for «ville menn» (ikke uten ironi); men dette var naturligvis ikke det navnet de brukte om seg selv.14

NOTER 1 Den skrev det ikke fra deres spesielle stilling i Beleriand og var kanskje snarere en årsak til at de var få i tallet enn en følge av det. De tiltok i antall mye langsommere enn de andre av atani, knapt raskere enn det som skulle til for å erstatte dem som falt i krigen; likevel var det mange av kvinnene deres (som var færre enn mennene) som ikke giftet seg. [Forfatterens note.] 2 I Silmarillion beskrev Béor haladin (senere kalt Halethfolket) for Felagund som «et folk som taler annerledes enn vi» (s. 144). Det sies dessuten at de «vedble å være et folk for seg» (s. 149), og at de var lavere av vekst enn mennene av Béors hus, de «var fåmælte og likte ikke store forsamlinger; og mange av dem fant stor glede i ensomheten og streifet fritt omkring i skogene mens de gledet seg over alt det nye og underfulle i eldaenes land» (s. 15lf.). Det sies ingenting i Silmarillion om innslaget av amasoner i samfunnet deres, ut over at fru Haleth var en kriger og en leder for sitt folk, og heller ingenting om at de holdt fast ved sitt eget språk i Beleriand. 3 Skjønt de snakket det samme språket (på sitt vis). Imidlertid beholdt de en god del av sine egne ord. [Forfatterens note.] 4 På samme måte som mennesker og hobbiter levde sammen i Bri i tredje tideverv; selv om det ikke fantes noe slektskap mellom drug-folket og hobbitene. [Forfatterens note.] 5 Til de uvennlige som, uten å ha noe større kjennskap til dem, erklærte at Morgoth måtte ha avlet orkene fra slik en stamme, svarte eldaene: «Siden han ikke kan lage noe levende så avlet Morgoth uten tvil orkene fra ulike slag av mennesker, men druedainfolket må ha unnsluppet hans skygge; for deres latter og orkenes latter er like forskjellige som Amans lys fra Angbands mørke.» Men noen trodde ikke desto mindre at det hadde vært et fjernt slektskap som forklarte hvorfor orker og druger nærte slikt et særlig hat for hverandre. Begge folk betrak­ tet det andre som overløpere. [Forfatterens note.] - I Silmarillion heter det at orkene ble avlet frem av Morgoth fra tilfangetagne alver i deres dagers begynnelse (s. 51, jfr. s. 97); men dette var bare én blant flere ulike spekulasjoner om orkenes opprinnelse. Det kan bemerkes at Ghån-buri-Ghåns latter er beskrevet i Atter en konge V 5: «Her kom det en underlig gurglelyd fra Ghån, og det lot til at han lo.» Det står ellers at han hadde et sparsomt skjegg som «spredde seg over knortehaken lik tørr mose» og mørke øyne som ikke røpet noen ting.

408

UFULLENDTE FORTELLINGER

6 Det oppgis i enkeltstående noter at deres navn for seg selv var drughu (hvor gh står for en gnisselyd, en spirant). Dette navnet ble til dru når det i Beleriand ble overført til sindarsk (flertallsformer driiin og druathf, men da eldaene oppdaget at dru-folket var urokkelige fiender av Morgoth og særlig av orkene, ble «tittelen» adan føyd til, og de ble kalt druedain (entall druadan), for å tilkjennegi både at de var mennesker og hadde eldaenes vennskap, og at de var av en annen rase enn folket i Edains tre hus. Drit ble deretter bare brukt i sammen­ stillinger såsom driinos «en familie i dru-folket», Druwaith «dru-folkets villmark». På quenya ble drughu til ru, og ruatan, flertall ruatani. Om deres andre navn i senere tider (ville menn, (vill)vaser, pukel-menn) se s. 407 og note 14. 7 I Numenors annaler heter det at denne resten fikk lov til å seile over havet med atani og at de trivdes og ble flere under freden i det nye landet, men at de aldri mer tok del i krig, for de fryktet havet. Hva som senere hendte dem står bare nedtegnet i en av de få legendene som overlevde Undergangen, fortellingen om de første av numenoreanernes sjøferder tilbake til Midgard, kjent under tittelen Sjøfarerens hustru. I et eksemplar av denne, skrevet og bevart i Gondor, finnes en note fra skriveren til et avsnitt hvor det nevnes noen druedain i huset til kong Aldarion sjøfareren: den beretter at disse druedain, som alltid var kjent for sine under­ lige evner til å skue frem i tiden, ble urolige når de hørte om toktene hans, at de fikk varsler om at de ville føre noe ondt med seg og at de bønnfalt ham om ikke å reise flere ganger. Men de lyktes ikke, siden hverken hans far eller hans hustru kunne overtale ham til å endre sine planer, og de dro bedrøvet bort. Fra da av ble de av druedain som bodde i Numenor rastløse, og trass i den frykt de følte for havet begynte de, én for én eller to eller tre sammen, å be om overfart på de store skipene som seilte til Midgards nordvestlige kyster. Om noen spurte «Hvorfor vil dere av sted, og hvorhen?» svarte de: «Den Store Øya føles ikke lenger trygg under føttene våre, og vi ønsker å vende tilbake til landene vi kom fra.» Slik minket atter deres tall langsomt opp gjennom årene, og da Elendil unnslapp fra Undergangen var det ingen igjen: de siste hadde flyktet fra landet da Sauron ble bragt dit. [Forfatterens note.] Det finnes intet spor, hverken i det stoffet som har med fortellingen om Aldarion og Erendis å gjøre eller noe annet sted, etter druedainfolkets tilstedeværelse i Numenor bortsett fra det nettopp siterte, fraregnet et løst notat som sier at «det fantes bare noen få rester av Haleth­ folket blant de av edain som ved slutten av Edelsten-krigen seilte over havet til Numenor, og de ytterst få druedain som ledsaget dem døde ut lenge før Undergangen». 8 Noen få var blant husfolket hos Hurin av Hadors hus, for han hadde bodd blant Halethfol­ ket i sin ungdom og var i slekt med deres herre. [Forfatterens note.] - Om forholdet mellom Hurin og Halethfolket se Silmarillion s. 161. - Min far hadde til hensikt med tiden å gjøre Sador, den gamle tjenestekaren i Hurins hus i Dor-lomin, til en drug. 9 De hadde en lov som forbød dem å bruke noen slags gift til å skade andre levende vesener, selv slike som hadde voldt dem skade - bortsett bare fra orkene, hvis giftige piler de møtte med andre, enda mer dødelige. [Forfatterens note.] - Elfhelm fortalte Muntiadok Brennibukk at villmennene brukte giftige piler {Atter en konge V 5), og innbyggerne i Enedwaith trodde det samme om dem i annet tideverv (s. 406). Lenger ute i dette essayet står det noe om druedainfolkets bosteder som det passer å gjengi her. Når de bodde blant Halethfolket, som holdt til i skogsområder, «nøyde de seg med å bo i telt eller hytter, nødtørftig bygd rundt stammen av store trær, for de var et hardført folkeferd. I deres tidligere hjem hadde de ifølge sine egne overleveringer brukt huler i fjellene, men for det meste som forrådskamre; de ble bare benyttet som bosteder og soveplasser når været var strengt. De hadde til­ svarende tilfluktssteder i Beleriand som alle unntatt de mest hardføre trakk inn i når det var uvær eller harde vintre; men disse stedene ble bevoktet og selv ikke deres nærmeste venner blant Halethfolket var velkomne der.» 10 Ifølge deres legender var denne kunnskapen overtatt fra dvergene. [Forfatterens note.] 11 Min far bemerket om denne fortellingen: «Fortellingene som, slik som Den trofaste stenen, forteller om at de overførte en del av 'kreftene’ sine til gjenstander de hadde laget, minner en i liten skala om hvordan Sauron overførte makt til Barad-durs grunnvoller og til Herskerringen.» 12 «Ved hver sving i veien sto svære bautasteiner som var hugd ut til de lignet menn, kjempeskikkelser med grove lemmer som satt på huk med korslagte ben og de stutte armene foldet

DRUEDAINFOLKET

409

over fete vommer. På noen av dem hadde årenes gang slitt vekk alle ansiktstrekk, unntatt de mørke øyenhulene som fremdeles stirret trist på dem som for forbi.» 13 Navnet Druwaith laur (Old Pukel-land) [norsk: Gammelt Pukel-land] finnes på Pauline Baynes’ dekorerte kart over Midgard (se note s. 285), der plassert godt nord for fjellene på Andrastodden. Min far uttalte imidlertid at navnet var satt inn av ham og at det var korrekt plassert. - En margantegning beretter at man etter slaget ved Jarnavadene fant ut at det vir­ kelig var slik at mange av druedainfolket fremdeles bodde i Druwaith laur, for de kom ut av hulene de bodde i for å angripe rester av Sarumanns styrker som var drevet bort mot syd. -I et avsnitt sitert på s. 392 står det vist til stammer av «villmenn», folk som fanget fisk og fugl, ved kystene i Enedwaith, og at disse i avstamning og tale skal ha vært nært beslektet med druedainfolket i Anorien. 14 En eneste gang i Ringenes Herre er betegnelsen «vaser» [engelsk: Woses] brukt, da Elfhelm sa til Muntiadok Brennibukk: «Det du hører er villvasene, de ville mennene fra skogene.» Wose er en modernisering (i dette tilfellet: den formen ordet ville ha hatt om det fremdeles hadde forekommet i det engelske språk) av et angelsaksisk ord wasa, som i virkeligheten bare finnes i sammenstillingen wudu-wdsa «vill mann fra skogen». (Alven Saeros fra Dori­ ath kalte Turin en «woodwose» [oversatt med «skogrøver». O.a.] på s. 96 over. Ordet over­ levde lenge i engelsk og ble til sist forvansket til «wood-house».) Det egentlige ordet rohirrim brukte (og som «wose» er en oversettelse av ifølge oversettelsesprinsippet som er brukt i hele Ringenes Herre) er nevnt én gang: rog, flertall rogin. Det later til at begrepet «pukel-menn» (nok en oversettelse: det står for angelsaksisk/?^ce/ «ond nisse, demon», beslektet med ordet puca som Puck er avledet av) i Rohan bare ble brukt om støttene ved Dunhov. [Puck er særlig kjent som en person i Shakespeares skuespill En midtsommernattsdrøm. I formen puk eller puke er ordet også kjent på norsk. O.a.}

II ISTARENE

Den fyldigste beskrivelsen av istarene later til å ha blitt skrevet i 1954 (se Innledningen, s. 26, for en redegjørelse for bakgrunnen). Jeg gjengir den her i sin helhet og vil senere henvise til den som «essayet om istarene».

Trollmann (engelsk: wizard) er en oversettelse av quenya istar (sindarsk ithron)’. et av medlemmene av en «orden» (som de kalte det) som hevdet å inneha, og også viste eksempler på, overlegen kjennskap til verdens historie og vesen. Oversettelsen er kanskje ikke helt heldig (skjønt «wizard» på engelsk passer godt i den forstand at det er beslektet med «wise» [norsk: «vis»] og andre eldgamle ord for kunn­ skap, på samme måte som istar på quenya), siden Heren Istarion eller «Trollmennenes orden» var helt forskjellig fra «trollmennene» og «magikerne» som omtales i senere legender; de tilhørte utelukkende tredje tideverv og reiste deretter bort, og ingen uten kanhende Elrond, Cirdan og Galadriel oppdaget hva slag de var av og hvor de kom fra. De blant menneskene som fikk noe med dem å gjøre antok (til å begynne med) at de var menn som hadde skaffet seg lærdom og spe­ sielle ferdigheter gjennom langvarige og hemmelige studier. De viste seg første gang i Midgard omkring år 1000 av tredje tideverv, men lenge vandret de omkring enkelt kledt, som om de var menn som nok var gamle av år, men ennå spreke, reisende og vandrere, og de samlet kunnskap om Midgard og alt som bodde der, men sine krefter og sine hensikter røpet de ikke for noen. På den tiden så menneskene lite til dem og gav også liten akt på dem. Men da Saurons skygge tok til å vokse og ta form igjen, fikk de det mer travelt og forsøkte alltid å kjempe mot Skyggens vekst og å gjøre alver og menn fullt klar over den fare som truet dem. Vidt og bredt hørtes da blant menneskene

ISTARENE

411

gjetord om deres kommen og gåen og om hvorledes de la seg opp i mange saker; og menneskene merket at de ikke døde, men forble uforandret (om de da ikke med tiden så noe eldre ut) mens mennes­ kenes fedre og sønner vandret hen. Menneskene kom derfor til å frykte dem, selv når de holdt av dem, og de ble regnet for å være av alveslekt (og visselig hadde de meget med alvene å gjøre). Dog var det ikke slik. For de kom fra hinsides havet ut av Det Ytterste Vesten; skjønt dette lenge ikke var kjent for andre enn Cir­ dan, Den tredje ringens vokter, herre over Gråhavnene, som så dem lande på kystene mot vest. Utsendinger var de, fra Vestens herrer, valaene, som ennå rådslo sammen om styret av Midgard, og da Sau­ rons skygge begynte å røre seg på ny valgte dette middel for å motar­ beide ham. For med Erus samtykke sendte de noen av sin egen høye orden, men kledt i legemer som av mennesker, virkelige og ikke bedrag, men underlagt jordens frykt og smerte og mødighet, i stand til å sulte og tørste og bli drept; skjønt fordi deres ånder var så edle døde de ikke, og ble eldre bare gjennom mange lange års byrder og strev. Og dette gjorde valaene idet de ville bøte på fortidens feil, og særlig at de hadde forsøkt å vokte og avsondre eldaene ved sin egen makt og herlighet fullt åpenbaret; mens deres utsendinger denne gang ikke fikk lov til å fremstå i ærefryktinngytende skikkelser, eller å for­ søke å beherske menneskers eller alvers vilje ved åpent å blotte sin makt, men de kom i svake og ydmyke skikkelser og var pålagt å råde og overtale mennesker og alver til å gjøre det gode og å forsøke å for­ ene i kjærlighet og forståelse alle dem som Sauron, om han skulle komme igjen, ville søke å kue og forderve. Av denne orden er antallet ukjent; men av dem som kom til de nordlige deler av Midgard, hvor det fantes mest håp (på grunn av dunedains rest og på grunn av eldaene som der bodde), var høvdin­ gene fem. Den første som kom var én med edel mine og holdning, med ravnsort hår og en vakker stemme, og han var kledt i hvitt; over­ måte dyktig var han i alle håndens kunster, og nesten alle, selv blant eldaene, regnet ham for å være ordenens overhode.1 Andre var det også: to kledt i sjøblått og en i muldens brunt; og til sist kom én som syntes å være den ringeste, ikke like høy som de andre og eldre å se til, gråhåret og gråkledt, og han lente seg på en stav. Men like fra deres første møte fornemmet Cirdan i ham den største ånden og den viseste; og han ønsket ham velkommen med ærbødighet og han overgav i hans varetekt Den tredje ringen, Narya den røde.

412

UFULLENDTE FORTELLINGER

«For,» sa han, «meget strev og store farer ligger foran Eder, og for at ikke Eders oppdrag skal bli for stort og utmattende, så ta denne Ring til hjelp og trøst. Den ble meg betrodd bare for at jeg skulle holde den skjult, og her på de vestlige kyster er den uvirksom; men jeg mener at den i dager som kommer innen lenge skulle være i edlere hender enn mine, som kan bruke den for å oppflamme alle hjerter til mot.»2 Og Den Grå Budbærer tok Ringen og lot den alltid være en lønndom; dog ble Den Hvite Budbærer (som hadde kløkt til å avdekke alle lønndommer) oppmerksom på denne gaven etter en tid, og misunte den, og dette var begynnelsen til den skjulte motviljen han bar mot Den Grå, som senere kom åpent til syne. Nå ble Den Hvite Budbærer i senere tider kjent blant alvene som Curumr, den listige mann, Sarumann på språkene som menneskene i Norden brukte; men dette var etter at han vendte tilbake fra sine mange reiser og kom inn i Gondors rike og slo seg ned der. Om De Blå var det lite som var kjent i Vesten, og de hadde ikke andre navn enn Ithryn Luin «de blå trollmenn»; for de reiste inn i Østen sammen med Curumr, men de vendte aldri tilbake, og om de forble der i Østen og arbeidet videre på det oppdrag de var blitt sendt ut på; eller om de omkom; eller om de, som noen tror, ble lokket i Saurons snare og ble hans tjenere, det vites ikke lenger.3 Men ikke noe av dette lå utenfor det muliges ramme; for, forunderlig som det visselig kan synes, selv istarene kunne, kledt som de var i midgardske legemer, på samme vis som mennesker og alver falle fra sine opprinnelige mål og gjøre det som var ondt, idet de glemte det gode på sin leten etter makten til å sette det ut i livet. Et løst avsnitt hører utvilsomt hjemme her:

For det sies at istarene visselig, når de ble bundet til legemene, måtte lære mangt og meget om igjen ved langsom erfaring, og enda om de visste hvor de kom fra, var minnet om Det Signede Rike som et fjernt syn for dem, som de (så lenge de trofast holdt fast ved sitt oppdrag) lengtet usigelig etter. Ved av fri vilje å utholde landflyktighetens smerte og Saurons bedrag kunne de således bøte på denne tids ondskap. Når sant skal sies var det bare én av alle istarene som forble trofast, og dette var han som kom sist. For Radagast, den fjerde, ble betatt av

ISTARENE

413

de mange dyrene og fuglene som bodde i Midgard, og han sviktet alver og menn og tilbragte sine dager blant villmarkens skapninger. Slik fikk han sitt navn (som er på det tungemål som i gammel tid ble brukt i Numenor og betyr, sies det, «dyrepasser»).4 Og Curumr ’Lån, Sarumann den hvite, falt fra sin høye oppgave; han ble hovmo­ dig og utålsom og begjærlig etter makt, og han søkte å sette sin vilje igjennom med vold og å fortrenge Sauron; men han ble lokket i snare av denne onde ånd, som var mektigere enn ham. Men han som kom sist ble kalt Mithrandir blant alvene, Den Grå Pilgrim, for han hadde ikke noe fast bosted, og samlet aldri til seg hverken rikdom eller følge, men var stadig på vei til og fra i Vestlan­ dene fra Gondor til Angmar og fra Lindon til Lorien, og gjorde seg til venns med alle slags folk i trengselstider. Varm og ivrig var hans ånd (og den ble gjort sterkere ved ringen Narya), for han var Saurons fiende og bekjempet ilden som fortærer og ødelegger, med ilden som oppflammer og hjelper i mismot og fortvilelse; men hans glede og hans hastige vrede var innhyllet i plagg så grå som asken, slik at bare de som kjente ham godt kunne få et glimt av flammen der inne. Lystig kunne han være, og vennlig mot de unge og enfoldige, og dog til sine tider snar til å refse dårskap og bruke skarpe ord; men han var ikke hovmodig og søkte hverken makt eller lovord, og vidt og bredt ble han derfor avholdt av alle dem som ikke selv var hovmodige. For det meste reiste han utrettelig til fots idet han lente seg til en stav; og der­ for ble han blant menneskene i landene mot nord kalt Gandalv, «stavalven». For de regnet ham (om enn feilaktig, som alt er fortalt) for å være av alveslekt, siden han nå og da kunne gjøre underverker midt iblant dem, og særlig elsket han ildens skjønnhet; og dog laget han slike undre for det meste til moro og glede, og ønsket ikke at noen skulle ha ærefrykt for ham eller følge hans råd ut fra frykt. Annetsteds er det fortalt hvorledes det gikk til at da Sauron reiste seg på ny, reiste også han seg, og blottet delvis sin makt, og han ble den fremste i motstanden mot Sauron og vant til sist seier, og ved årvåkenhet og strev lyktes det ham å bringe alt frem til det mål som valaene under den Ene som er over dem hadde fastsatt. Dog sies det at han led skrekkelig under avslutningen av det oppdrag han var sendt ut på, og at han ble drept, og at han for en kort stund ble sendt tilbake fra døden og da var kledt helt i hvitt, og at han ble en strålende flamme (men ennå tildekket unntatt i stor trengsel). Og da alt var over og Sau­ rons skygge var tatt bort, reiste han bort for alltid over havet. Men

414

UFULLENDTE FORTELLINGER

Curunir ble kastet ned og til det ytterste ydmyket, og han døde til sist for en undertrykt slaves hånd; og hans ånd for til det sted den var dømt å fare, og kom aldri, enten naken eller kledt i et legeme, tilbake til Midgard. I Ringenes Herre finnes den eneste generelle redegjørelsen for istarene i den innledende noten til Fortellingen om årenes løp i tredje tideverv i til­ legg B:

Slik gikk kanhende tusen år, og den første skyggen var falt over Store Grønnskog, da istan eller trollmennene først viste seg i Midgard. Det ble siden sagt at de kom fra det Ytterste Vest og var sendebud som var sendt for å bestride Saurons makt og for å forene alle dem som hadde vilje til å stå ham imot; men det var forbudt dem å måle seg med ham i makt eller å søke å beherske alver eller menn med makt eller frykt. Derfor kom de i mannsskikkelse, skjønt de aldri var unge og sent ble eldre, og mange evner rådde de over i sinn og hånd. Få var de som fikk vite deres sanne navn, for helst brukte de slike navn som ble dem gitt. De to fremste i denne ordenen (som skal ha telt fem i alt) kalte eldar for Curunir, «Den Kyndige Mann», og Mithrandir, «Den Grå Pilgrim», men Nordens menn kalte dem Sarumann og Gandalv. Curunir for ofte på langferd i øst, men levde til sist i Jarnagard. Mith­ randir var nærmest i vennskap med eldar og vandret for det meste i vest; han tok seg aldri noen varig bolig. Så følger en redegjørelse for hvor alvenes Tre ringer var forvart, og her sies det at Cirdan gav Den røde ring til Gandalv da han første gang kom til Gråhavnene fra hinsides havet («For Cirdan skuet lenger og dypere enn noen annen i Midgard»).

Essayet om istarene, som nettopp er gjengitt, forteller adskillig om dem og deres opprinnelse ut over det som finnes i Ringenes Herre (og innehol­ der også noen tilfeldige bemerkninger av største interesse angående vala­ ene, deres vedvarende omsorg for Midgard og deres erkjennelse av fortidige feil; emner som ikke kan drøftes her). Spesielt verdt å merke seg er beskrivelsen av istarene som medlemmer av «deres egen høye orden» (valaenes orden) og opplysningene om deres fysiske skikkelse.5 Men nev­ neverdige trekk er også at istarene kom til Midgard på forskjellige tids­ punkter; Cirdans erkjennelse av at Gandalv var den største av dem; Sarumanns kunnskap om at Gandalv hadde Den røde ring og hans mis­

ISTARENE

415

unnelse; vurderingen av Radagast, at han ikke forble tro mot sitt oppdrag; de to andre «blå trollmenn», ikke navngitt, som reiste med Sarumann inn i Østen men i motsetning til ham aldri vendte tilbake til Vestlandene; antall medlemmer i istarenes orden (her sagt å være ukjent, selv om «høv­ dingene» blant dem som kom langt nord i Midgard var fem); forklaringen av navnene Gandalv og Radagast; og det sindarske ordet ithron, flertall ithryn. Avsnittet om istarene i Om Maktens ringer (i Silmarillion s. 303-304) ligner svært, selv med hensyn til ordvalget, på det som sies i tillegg B til Ringenes Herre og som er sitert ovenfor, men det inneholder dessuten denne setningen, som stemmer overens med essayet om istarene:

Curunir [var] den eldste og den som kom først, og etter ham kom Mithrandir og Radagast, og også andre av istari som dro langt mot øst i Midgard og som ikke kommer inn i disse fortellinger. Det meste av det som ellers er skrevet om istarene er (sett under ett) ulykkeligvis ikke mer enn svært hastige skriblerier, ofte uleselige. Av betydelig interesse er imidlertid et kort og meget hastverkspreget handlingsutkast som beretter om et rådsmøte blant valaene, sammenkalt av Manwé, synes det som («og kanskje kalte han på Eru for å få råd?»), og hvor det ble besluttet å sende tre utsendinger til Midgard. «Hvem ville reise? For de måtte være mektige, jevnbyrdige med Sauron, men måtte gi avkall på makten og kle seg i kjøtt og blod slik at de kunne omgås alver og menn som likemenn og vinne deres tillit. Men dette ville sette dem i fare, sløve deres visdom og kunnskap og forvirre dem med slik frykt, slik trett­ het og slike bekymringer som følger med kroppen.» Men bare to stod frem: Curumo, som var utvalgt av Aule, og Alatar, som var sendt av Oromé. Da spurte Manwé, hvor var Olorin? Og Olorin, som var kledt i grått og som hadde vært på reise og nettopp var kommet til rådsmøtet og hadde satt seg helt ytterst, spurte hva Manwé ville han skulle gjøre. Manwé svarte at han ville at Olorin skulle reise som den tredje budbære­ ren til Midgard (og det blir bemerket i parentes at «Olorin holdt meget av de eldaene som var blitt tilbake», tydeligvis for å forklare hvorfor Manwé valgte ham). Men Olorin erklærte at han var for svak til en slik oppgave, og at han fryktet Sauron. Da sa Manwé at dette var desto større grunn til at han burde reise, og at han befalte Olorin (her følger noen uleselige ord som ser ut til å inneholde ordet «tredje»). Men ved dette så Varda opp og sa: «Ikke som den tredje»; og Curumo glemte det ikke. Noten slutter med opplysningen at Curumo [Sarumann] tok Aiwendil Radagast] med seg fordi Yavanna bad ham om det, og at Alatar tok Palando som en venn.6

416

UFULLENDTE FORTELLINGER

På en annen side med notater som åpenbart tilhører den samme perio­ den heter det at «Curumo var nødt til å ta med seg Aiwendil for å tekkes Yavanna, Aules hustru». Her finnes også noen enkle tabeller som setter istarenes navn i forbindelse med valaenes navn: Olorin forbindes med Manwé og Varda, Curumo med Aule, Aiwendil med Yavanna, Alatar med Oromé og Pallando også med Oromé (men dette erstatter en forbin­ delse mellom Pallando og Mandos og Nienna). Betydningen av disse forbindelseslinjene mellom istarene og valaene er tydelig nok, i lys av den korte teksten som nettopp er sitert, at hver av ista­ rene ble valgt av hver vala på grunn av sine iboende egenskaper - kanskje til og med at de var medlemmer av valaens «folk» på samme måte som det sies om Sauron i Valaquenta {Silmarillion s. 31) at «I sitt opphav var han en av de maiaer som hørte under Aule, og han forble kyndig i dette folks lærdomskunster». Det er dermed vel verdt å merke seg at Curumo (Saru­ mann) ble utvalgt av Aule. Yavanna ønsket tydeligvis at det blant istarene skulle finnes én med en spesiell kjærlighet til de tingene hun hadde skapt, men det finnes intet vink om hvorfor dette bare kunne oppnås ved å påtvinge Sarumann Radagasts selskap; mens antydningen i essayet om istarene (s. 412-413) om at Radagast ble betatt av de ville skapningene i Midgard og derfor forsømte det oppdrag han var sendt ut på, muligens ikke passer helt sammen med tanken om at han var spesielt utpekt av Yavanna. Ennvidere kom Sarumann først og alene både i essayet om istarene og i Om Maktens ringer. På den annen side er det mulig å se et spor av fortellingen om Radagast som påtvunget reisefølge i Sarumanns overdrevne forakt for ham, slik Gandalv fortalte om den under rådsmøtet i Elronds hus:

«’Radagast den Brune!’ lo Sarumann, og nå skjulte han ikke lenger hånen. ’Radagast Fugletemmer! Radagast den Enfoldige! Narren Radagast! Men han hadde akkurat vett nok til å spille den rollen jeg tildelte ham.’» Mens det i essayet om istarene fortelles at de to som reiste inn i Østen ikke hadde andre navn enn ithryn luin «de blå trollmenn» (noe som selv­ sagt skal bety at de ikke hadde navn i de vestlige delene av Midgard), er de her navngitt som Alatar og Pallando, og blir forbundet med Oromé, skjønt det ikke gis noen antydning om bakgrunnen for denne forbindel­ sen. Det kan være (skjønt dette er den reneste gjetning) at Oromé av alle valaene hadde best kjennskap til de fjernere delene av Midgard, og at de blå trollmenn var bestemt til å reise til disse områdene og bli der. Ut over det faktum at disse notatene om utvelgelsen av istarene med sikkerhet stammer fra tiden etter at Ringenes Herre var fullført, kan jeg

ISTARENE

417

ikke finne noe som avslører hvorledes de skal dateres i forhold til essayet om istarene.7 Jeg kjenner ikke til noen andre skrifter om istarene bortsett fra noen svært uferdige notater som delvis ikke lar seg tyde og som sikkert er mye yngre enn noen av de foregående og trolig skriver seg fra 1972:

Vi må anta at de [istarene] alle var maiaer, det vil si personer som til­ hørte «englenes» orden, skjønt ikke nødvendigvis av like høy rang. Maiaene var «ånder», men i stand til selv å inkarnere seg, og kunne anta «menneskelige» (særlig alviske) skikkelser. Sarumann sies (for eksempel av Gandalv selv) å ha vært den fremste av istarene - det vil si, av høyere stand i Valinor enn de andre. Gandalv var tydeligvis den neste i rekken. Radagast er fremstilt som en person med langt mindre makt og visdom. Om de andre to sies det ingenting i det utgitte verket ut over henvisningen til de fem trollmennene i tretten mellom Gand­ alv og Sarumann [To tårn III 10]. Nå var disse maiaene sendt av vala­ ene på et skjebnesvangert tidspunkt i Midgards historie for å fremme motstanden fra alvene i Vesten, som gikk tilbake i makt, og fra de ufordervede menneskene i Vesten, som var svært få sammenlignet med dem i Østen og Syden. Det kan sees at de hver var fri til å gjøre hva de kunne på dette oppdraget; at de ikke var befalt å handle sammen som et lite sentralorgan for makt og visdom, og at det heller ikke ble forventet at de skulle gjøre det. Man kan videre se at hver av dem hadde ulike krefter og legninger og ble valgt av valaene på dette grunnlaget.

Andre skrifter befatter seg utelukkende med Gandalv (Olorin, Mithrandir). På baksiden av en løsrevet side med teksten om hvorledes valaene valgte ut istarene finnes den følgende og svært bemerkelsesverdige noten:

Elendil og Gil-galad var partnere; men dette var «Det siste forbund» av alver og menn. Da Sauron endelig ble styrtet, hadde ikke alvene noen avgjørende rolle der hvor tingene skjedde. Legolas oppnådde trolig minst av De ni vandrerne. Galadriel, den største av eldaene som ennå fantes i Midgard, var mektig først og fremst med hensyn til vis­ dom og godhet, som en iscenesetter eller rådgiver i striden, uovervin­ nelig når det gjaldt motstand (særlig i sinn og ånd) men ikke i stand til

418

UFULLENDTE FORTELLINGER

straffende handling. På sitt nivå var hun blitt som Manwé med hen­ syn til det som gikk for seg på det større handlingsplanet. Imidlertid var Manwé, selv etter Numenors undergang og ødeleggelsen av den gamle verden, selv i tredje tideverv da Det Signede Rike var blitt tatt bort fra «Verdens kretser», mer enn bare en tilskuer. Det er åpenbart fra Valinor at utsendingene kom som ble kalt istarene (eller trollmen­ nene), og blant dem Gandalv, som viste seg å bli iscenesetteren og koordinatoren av både angrep og forsvar. Hvem var «Gandalv»? Det sies at i senere tider (da en ondskapens skygge på ny viste seg i kongeriket) var det mange av de «trofaste» på den tiden som trodde at «Gandalv» var selveste Manwés siste fremtredelsesform, før han endelig trakk seg tilbake til Taniquetils vakt­ tårn. (At Gandalv sa at hans navn «i Vesten» hadde vært Olorin betød, ifølge denne trosretningen, ikke annet enn at han hadde tatt seg et dekknavn, et rent økenavn.) Jeg vet (selvsagt) ikke hva som er sant i denne saken, og om jeg gjorde det, ville det være galt av meg å si tin­ gene mer direkte enn Gandalv selv. Men jeg tror at det ikke var slik. Manwé vil ikke stige ned fra Fjellet før Dagor Dagorath og Sluttens komme, når Melkor vender tilbake.8 Til sluttkampen mot Morgoth sendte han sin herold Ednwé. Ville han ikke da til Saurons nederlag sende en mindre (men fortsatt mektig) ånd av englenes folk, sikkert en som fra begynnelsen av var jevngammel og likeverdig med Sauron, men heller ikke mer? Olorin het han. Men om Olorin vil vi aldri få vite mer enn det han røpet i Gandalv. Dette følges av seksten linjer av et alliterativt dikt: Vil du lære læren som lenge var lønndom om De fem som kom fra et fjernt rike? En alene kom hjem. Aldri mer andre under mennenes styre Midgard skal søke til Dagor Dagorath og Dommen kommer. Hvordan hørte du dem: de hemmelige råd de la opp, Vestens herrer i landet Aman? De lange veier er borte som ledet dertil, og til men’sker som dør taler Manwé ikke. Fra Vesten-som-var ble på vinden det båret til den sovendes øre når stille det er under nattens skygge når nyheter bringes

ISTARENE

419

fra glemte land og gangne tider over sjøer av år til sinnet som søker. Ikke alle er glemt av Kongen så gammel. Sauron han så som en sakte trussel...

Det er mye her som har betydning for det overordnede spørsmålet om Manwés og valaenes interesse og omsorg for Midgards skjebne etter Numenors undergang, noe som må falle helt utenfor denne bokens ramme. Etter ordene «Men om Olorin vil vi aldri få vite mer enn det han røpet i Gandalv» tilføyde min far senere dette:

ut over at Olorin er et høyalvisk navn og derfor må ha blitt gitt ham i Valinor av eldaene, eller være en «oversettelse» som var tenkt å ha en spesiell betydning for dem. I begge tilfeller, hva var navnets betyd­ ning, enten det nå var gitt eller tatt? Olor er et ord som ofte oversettes med «drøm», men dette viser ikke til (de fleste) menneskelige «drøm­ mer» og slett ikke slike drømmer man har i søvne. For eldaene omfat­ tet det det klart tegnede innholdet av deres erindring like mye som av deres fantasi", ja, faktisk viste det til et klart syn, i sinnet, av ting som ikke var fysisk til stede der kroppen befant seg. Men ikke bare til en forestilling, men til forestillingen fullt ikledt alle de former og detaljer som hørte til den. En enkeltstående etymologisk note forklarer betydningen tilsvarende:

olo-s". visjon, «fantasi»: alminnelig alvisk navn for «konstruksjon i sin­ net» av noe som ikke faktisk (pre)eksisterte i Eå unntatt i konstruk­ sjonen, men som eldaene var i stand til ved kunst fkarmé) å gjøre synlig og sansbart. Olos brukes vanligvis om vakre konstruksjoner som utelukkende har et kunstnerisk siktemål (det vil si som ikke tar sikte på å bedra eller på å gi makt). Forestillingen om drømmer som bindeledd mellom tider og steder, i dette tilfelle mellom Aman og Midgard «under mennenes styre», forekommer en rekke steder i Tolkiens forfat­ terskap, bl.a. i The Book of Lost Tales I og II og i «The Lost Road» i The Lost Road and other writings (henholdsvis bind 1, 2 og 5 i The History of Middle-earthf I «The Notion Club Papers» i Sauron Defeated (bind 9), behandles emnet særlig inngående, og implikasjo­ nen er da, som i «The Lost Road», at drømmene skulle kunne gi moderne mennesker kunn­ skap om Midgard og Aman i de eldste tideverv. O.a. ** «Kongen så gammel» er «Elder King» i originalen. Ellers i denne boken og i Silmarillion blir dette oversatt med «Oldkongen». O.a.

*

420

UFULLENDTE FORTELLINGER

Det oppgis flere ord avledet av denne roten: quenya olos «drøm, visjon», flertall olozi/olori-, dia- (upersonlig) «å drømme»; olosta «drømmende». Deretter gis en referanse til Olofantur, som var det tidligere «sanne» nav­ net på Lorien, valaen som var «herre over syn og drømmer», før det ble endret til Irmo i Silmarillion (slik Nurafant ur ble endret til Ndrno (Mandos): skjønt flertallsformen feanturi om disse to «brødrene» overlevde i Valaquenta}. Disse drøftingene av olos, olor skal åpenbart sees i sammenheng med avsnittet i Valaquenta (Silmarillion s. 30-31) hvor det sies at Olorin bodde i Lorien i Valinor og at

skjønt han hadde alvene inderlig kjær, vandret han usett blant dem, eller tok skikkelse som en av dem, og de skjønte ikke hvorfra de kom, de fagre syn eller visdomsråd som han la inn i deres hjerter. I en tidligere versjon av dette avsnittet heter det at Olorin var «Irmos råd­ giver» og at det i hjertene til dem som lyttet til ham vaktes til live tanker «om vakre ting som ennå ikke hadde vært, men som dog kunne virkelig­ gjøres til Ardas berikelse».

Det finnes en lang note som kaster lys over avsnittet i To tårn IV 5 hvor Faramir ved Henneth Annun fortalte at Gandalv hadde sagt:

Mange navn har jeg i mange land. Mithrandir blant alvene, Tharkun hos dvergene; Olorin var jeg i min ungdom i Vesten som nå er glemt,9 i Syden Incånus, i Norden Gandalv; i Østen ferdes jeg ikke. Denne noten ble skrevet før den andre utgaven av The Lord of the Rings (Ringenes Herre) ble utgitt i 1966 og lyder som følger:

Tidspunktet da Gandalv ankom er usikkert. Han kom fra hinsides havet, etter alt å dømme på omtrent samme tid som man oppdaget de første tegnene til at «Skyggen» reiste seg på ny: at onde skapninger dukket frem igjen og spredte seg. Men han blir sjelden nevnt i noen annaler eller opptegnelser under det annet årtusen av tredje tideverv. Trolig vandret han lenge omkring (i ulike kledninger), opptatt ikke av hendelser og dåder, men av å utforske hjertene på de alvene og men­ neskene som tidligere hadde stått Sauron imot og fortsatt kunne ven­ tes å ville gjøre det. Hans eget utsagn (eller en versjon av det, og uansett ikke forstått fullt ut) er bevart om at hans navn i ungdommen i Vesten var Olorin, men at han ble kalt Mithrandir av alvene (Grå

ISTARENE

421

vandrer), Tharkun av dvergene (sagt å bety «Stav-mann»), Incånus i Syden og Gandalv i Norden, men «i Østen ferdes jeg ikke». «Vesten» betyr her helt klart det fjerne Vesten hinsides havet, som ikke er en del av Midgard; navnet Olorin er høyalvisk i formen. «Norden» må bety de nordvestlige delene av Midgard, hvor de fleste av innbyggerne eller talende folk ikke var eller ble fordervet av Mor­ goth eller Sauron. I disse områdene ville motstanden mot den ondska­ pen Fienden etterlot seg være sterkest, og mot hans tjener Sauron, om han skulle vise seg igjen. Grensene for dette området var naturlig nok uskarpe; østgrensen var grovt regnet Carnen-elven ned til møtet med Celduin (Rinnrisla), så videre til Nurnen og derfra videre sydover til Syd-Gondors gamle grenser. (Det utelukket ikke opprinnelig Mordor, som ble besatt av Sauron, selv om det lå utenfor hans første riker «i Østen», som en veloverveid trussel mot Vesten og numenoreanerne.) «Norden» omfatter dermed hele dette store området: grovt regnet fra Lunebukten i vest til Nurnen i øst, og fra Carn Dum i nord til det gamle Gondors sydgrense mellom seg og Indre Harad i syd. Lenger øst enn Nurnen hadde Gandalv aldri reist. Dette avsnittet er det eneste gjenværende bevis for at han utstrakte sine reiser lenger mot syd. Aragorn hevdet å ha trengt inn i «Rhuns og Harads fjerne land, hvor stjernene er fremmede» {Ringens bror­ skap II 2).10 Det er ikke nødvendig å anta at Gandalv også gjorde dette. Disse legendene kretser om Norden, og særlig de nordvestlige delene av Midgard, og slik var det fordi alvene, og etter dem mennes­ kene som flyktet fra Morgoth, alltid og uunngåelig hadde beveget seg vestover, i retning av Det Signede Rike, og nordvestover fordi kys­ tene av Midgard lå nærmest opp til Aman nettopp der. Harad, «Syden», er dermed et vagt begrep, og skjønt mennene fra Numenor før Undergangen hadde utforsket kysten av Midgard langt sydover, var deres bosetninger nedenfor Umbar smeltet sammen med områdene rundt, eller de var blitt opprettet av folk som var blitt for­ dervet av Sauron allerede i Numenor og blitt fiendtlige og en del av Saurons besittelser. Men de av landene mot syd som hadde kontakt med Gondor (og som folk i Gondor rett og slett kalte Harad, «Syden», Indre eller Ytre) var sannsynligvis både lettere å vende til «motstandens» sak og dessuten steder hvor Sauron hadde det mest travelt i tredje tideverv, siden de for ham var en kilde for slike tropper som han lettest kunne sende mot Gondor. Det kan godt være at Gandalv reiste inn i disse traktene i en tidligere periode av sitt virke.

422

UFULLENDTE FORTELLINGER

Men området hans var først og fremst «Norden», og i den fremfor alt de nordvestlige delene, Lindon, Eriador og Anduindalene. Han sluttet i første rekke forbund med Elrond og de nordlige dunedain (ferdamennene). Særegent for ham var kjærligheten han næret for «halvingene» og kunnskapen han hadde om dem fordi han i sin vis­ dom hadde et forvarsel om at de til sist ville spille en viktig rolle, sam­ tidig som han kunne se deres iboende verdi. Gondor var han mindre opptatt av, av de samme grunnene som gjorde det mer interessant for Sarumann: det var et lærdoms- og et maktsentrum. Dets herskere var både gjennom sin herkomst og ut fra alle sine tradisjoner urokkelige motstandere av Sauron, ikke minst politisk: deres rike var oppstått for å true ham og fortsatte å eksistere bare i den grad og så lenge som hans trussel mot dem kunne holdes tilbake med våpenmakt. Gandalv kunne ikke gjøre stort for å lede deres stolte herskere eller for å belære dem, og det var først når deres makt var i forfall, da de ble foredlet ved sitt mot og sin standhaftighet i det som lot til å være en strid som måtte tapes, at han virkelig begynte å fatte interesse for dem. Navnet Incdnus later til å være «fremmed», det vil si hverken vestrønt eller alvisk (sindarsk eller quenya) eller forklarlig ut fra de gjenværende menneskemålene i nord. En antegning i Thegnens bok sier at det er en form tilpasset quenya av et ord på haradrims språk som rett og slett betød «Nord-spion» {Inka + rø/A).11 Gandalf [norsk: Gandalv] er satt inn i den engelske teksten ut fra de samme retningslinjene som er brukt for hobbit- og dvergenavn. Det er et virkelig norrønt navn (brukt om en dverg i Voluspå)n som jeg har brukt fordi det later til å inneholde gandr, en stav, særlig en brukt til «magi», og kunne tenkes å bety «alvemann med en (magisk) stav». Gandalv var ingen alv, men menneskene ville forbinde ham med dette folket siden det var vel kjent at han hadde forbund og venn­ skap med dem. Siden navnet tilskrives «Norden» i sin alminnelighet, må man tenke seg at Gandalv står for et vestrønt navn, men et som var satt sammen av ledd som ikke var hentet fra alvespråkene. Et helt annet syn på hva Gandalvs ord «i Syden Incånus» skal bety, og på navnets etymologi, finnes i en note skrevet i 1967:

Det er svært uklart hva «i Syden» skulle bety. Gandalv hevdet at han aldri hadde besøkt «Østen», men faktisk later han til å ha begrenset reisene sine til de vestlige landene befolket av alver og folk som i det store og hele var fiendtlig innstilt til Sauron. Uansett virker det lite

ISTARENE

423

sannsynlig at han noen gang reiste eller oppholdt seg lenge nok i Harad (eller Ytre Harad!) til å ha fått et eget navn på noe av de frem­ mede språkene i disse lite kjente områdene. Syden burde derfor bety Gondor (i høyden de landene som lå under Gondors herredømme da det stod på høyden av sin makt). På tiden da denne fortellingen utspil­ ler seg, finner vi imidlertid at Gandalv alltid blir kalt Mithrandir i Gondor (av rangspersoner eller folk av numenoreansk herkomst såsom Denethor, Faramir etc.). Dette er sindarsk og oppgitt å være et navn alvene brukte; men rangspersoner i Gondor kjente og brukte dette språket. Det «folkelige» navnet på vestrønt eller alltungemålet var tydeligvis et som betød «Gråkappe», men siden det var blitt utfor­ met lang tid i forveien var det nå arkaisk i form. Dette representeres muligens av Gråfell som Eomer bruker i Rohan. Min far konkluderte her at «i Syden» virkelig skulle bety Gondor, og at Incånus (i likhet med Olorin) var et navn på quenya, men et utformet i Gondor i tidligere tider da quenya ennå var mye i bruk blant de lærde, og var et språk som mange historiske opptegnelser ble nedskrevet på, slik det hadde vært det i Numenor.

Gandalv, fortelles det i Fortellingen om årenes løp, viste seg i Vesten tidlig i det ellevte århundre av tredje tideverv. Om vi antar at han først besøkte Gondor, tilstrekkelig ofte og i så lange perioder at han fikk ett eller flere navn der - for eksempel i Atanatar Alcarins regjerings­ tid, omkring 1800 år før Ringkrigen - ville det være mulig å ta Incånus som et quenyanavn laget for ham som senere gikk av bruk og ble hus­ ket bare av de lærde. Ut fra denne antakelsen foreslås det en etymologi ut fra quenyaleddene m(idy «sinn» og kan- «hersker», særlig i cåno, cånu «hersker, stattholder, høvding» (det sistnevnte danner det andre leddet i navnene Turgon og Fingori). I denne noten henviste min far til det latinske ordet incånus «grå­ håret» på en