Norsk ordbok : bokmål [2 ed.] 8202153042 [PDF]

Zitiervorschau

Cappelens ordbøker

NORSK ORDBOK bokmål

^QR-DEPOTBIBUO TEKET pOSTBOKS 278 - 8601 MO

Aagot Landfald og Kjell M. Paulssen J.W. CAPPELENS FORLAG A • S

© J.W. Cappelens Forlag A/S, Oslo 1996 Annen reviderte utgave Det må ikke kopieres fra denne boken utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» og «Avtale mellom staten og rettighetshavernes organisasjoner» om kopiering av opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsøyemed. Brudd på disse bestemmelsene vil bli anmeldt.

Omslagsdesign: Aud Gloppen, Ane Valderhaug Sats: Heien Fotosats A.s, Spydeberg Trykk og innbinding: Norbok a.s, Oslo/Gjøvik ISBN 82-02-15304-2

INNHOLD

Forord 7

Verb 14

Veiledning 9

Adverb 17

Minigrammatikk 11

Konjunksjoner 17

Substantiv 11

Preposisjoner 18

Adjektiver 12

Interjeksjoner 18

Tallord 13

Setninger 18

Pronomen 13

FORORD

Fra forordet til 1. utgave I denne ordboken finner en det sentrale ordforrådet i norsk og dessuten mange fremmedord, fagord og nyere ord. Blant fagordene er det lagt vekt på å få med ord fra sentrale fag som biolo­ gi, kjemi, fysikk, geografi o.a. Vi har tatt sikte på å få med mange av de orde­ ne som er med i lærebøker i den videregående skolen. Men også blant disse ordene var det nødvendig å gjøre et utvalg, siden bare en liten del av dem kunne få plass innenfor rammen av denne ordboken. Andre fagord er hentet fra fagordbøker, for eksempel innenfor teknikk, medisin og rettsvitenskap, og innenfor mer spesielle fag, som elektronisk da­ tabehandling, markedsføring o.a. Dessuten er det benyttet andre typer opp­ slagsbøker som dekker spesielle fagområder, som psykologi, pedagogikk, kjemi, geografi o.m.a. Vi har tatt sikte pa a fa med ord en støter på i massemediene i forbindelse med aktuelle samfunnsspørsmål. Likeledes har vi ønsket å få en viss dekning av ord som gjelder sport og musikk. Vi håper boken kan være en nyttig oppslagsbok når en leser aviser, faglitte­ ratur og ny eller eldre skjønnlitteratur. Og ikke minst håper vi den blir et godt hjelpemiddel for den som selv skal skrive, enten som skoleelev, student, i yrkessammenheng eller privat. De fleste oppslagsordene er forklart på en eller annen måte: ved definisjo­ ner, synonymer eller eksempler på bruken. Definisjonene er forsøkt holdt i en mest mulig enkel og klar språkform. Vi har lagt vekt på å få med mange faste uttrykk, da i form av eksempler på spesiell bruk av det oppslagsordet det gjelder. Så hvis en leter etter et ut­ trykk, ordtak eller lignende, må en slå opp på et sentralt ord i uttrykket. Rettskrivningen i ordboken - både i oppslagsordene, forklaringene og eksemplene - er i samsvar med offisiell rettskrivning.

Aagot Landfald

2. utgave Annenutgaven er undertegnede ansvarlig for alene, rettskrivningen er å jour til og med de endringene som ble vedtatt på Norsk språkråds årsmøte og god­ kjent av Kulturdepartementet våren 1996. Ordboken er utvidet i forhold til førsteutgaven når det gjelder antall opp­ slagsord. Den største forskjellen er imidlertid at den nye utgaven har med fullstendig bøyning av alle ord - også sammensatte. På den måten trenger en ikke slå opp flere steder, men får de opplysningene en har bruk for med en gang. Ordboken gir dermed også klarere svar fordi den gir opplysninger om det sammensatte ordet har samme valgfrihet som det siste ordet i sammen­ setningen har når det opptrer som eget ord, eller om det finnes noen begrens­ ningen En annen nyhet er en rekke rammer plassert i boken på alfabetisk plass etter rammenavnet. Disse rammene inneholder svar på språklige spørsmål en vanligvis ikke finner svar på i en ordbok, men som med fordel også kan stå her. Det kan være opplysninger om når det er riktig å bruke apostrof for å ut­ trykke genitiv (og ikke -s), eller enkle regler for når en skal bruke og og når en skal bruke å. I tillegg er ordboken nå forsynt med en minigrammatikk som tar sikte på å gi en kortfattet oversikt over grammatiske termer og bøyningsmønstre. Kjell M. Paulssen

VEILEDNING

Utvalget av ord Boken har med det sentrale ordforrådet i norsk. Dessuten er det med mange fremmedord, fagord og nyere ord. Noen av oppslagsordene har et svært muntlig, hverdagslig preg. De har fått merkelappen «fam.», ut fra redaktørenes skjønnsmessige vurdering. Noen ord som redaktørene har oppfattet som dialektpreget, har fått merkelappen «dial.». Rekkefølgen av oppslagsordene Ordene er ordnet alfabetisk. Dette gjelder både usammensatte, sammensatte og avledede ord. Derfor kommer ord som etter betydning og dannelse hører sammen, ofte atskilt. Alfabetisk rekkefølge blir for eksempel: far farad farang farao

faraoisk farbar farbror fare

Enkelte uttrykk som består av to eller flere ord, er også oppført på alfabetisk plass. Dette gjelder særlig uttrykk der det kan være tvil om skrivemåten (i ett eller to/flere ord). Dessuten er uttrykk hentet fra fremmede språk gjerne ført opp slik. Ved alfabetiseringen av slike flerordsuttrykk er det ikke tatt hensyn til mel­ lomrommet mellom ordene, slik at rekkefølgen blir for eksempel:

id i dag idé

9

Betydning I mange tilfeller har et ord (dvs. ord med en bestemt skrivemåte og bestemte grammatiske egenskaper) to eller flere betydninger. De forskjellige betyd­ ningene har hvert sitt nummer under oppslagsordet. Det er ikke tatt hensyn til hvilken opprinnelse (etymologi) ordet har i de forskjellige betydningene.

Uttale Ordene har trykkmarkering dersom trykket er andre steder enn på den førs­ te stavelsen. Det er plassert en prikk under vokalen i trykkstavelsen. Ved noen ord er uttalen oppgitt mellom skråstreker; dette gjelder særlig utenlandske ord, for eksempel: baisse /bes/ (fr.)

Den uttalen som er oppgitt, er ikke nødvendigvis den som er korrekt i det fremmede språket. Den hevdvunne norske uttalen er oppgitt. Dersom en vil vite hvordan ordet uttales i opphavsspråket, bør en bruke oppslagsbøker som gjelder det språket.

Skrivemåte og bøyning Ordene er ført opp etter gjeldende offisiell rettskrivning. Noen ord og bøyningsendelser står i hakeparentes. Dette er også tillatte rettskrivningsformer, men de er ikke tillatt innenfor «læreboknormalen»; de har altså et begrenset bruksområde. Disse såkalte «sideformene» er ikke til­ latt brukt i godkjenningspliktige lærebøker eller i offentlig språk (statstjenes­ ten). Språkformen i forklaringer og eksempler er innenfor læreboknormalen. Ved valgfrihet mellom flere lærebokformer er det vanligvis brukt moderate former.

MINIGRAMMATIKK

Substantiv Substantiv er ord som betegner levende vesener, ting eller begreper. De kan vise til et enkelt eksemplar (en gutt) eller flere (flere gutter). De kan ha ube­ stemt form (en gutt; flere gutter) eller bestemt form {gutten; guttene). Ube­ stemt form angis ved foranstilt artikkel {en, ei, et). Etter hvilken artikkel (og endelse) substantivene har, deles de inn i tre grupper som kalles kjønn (genus) - hankjønn (maskulinum) {en gutt), hunkjønn (femininum) {en el. ei sol) eller intetkjønn (nøytrum) {et hus). Det er flere måter entall (singularis) og flertall (pluralis) og ubestemt og be­ stemt form kan uttrykkes på, både innenfor det enkelte kjønn og mellom kjønnene. Vi deler derfor substantivene inn i klasser etter hvordan entall/flertall og ubestemt/bestemt form dannes. Kjenner vi disse bøyningsformene, kan vi bruke substantivene riktig.

I oppstillingene nedenfor angis substantivene med følgende former: entall ubestemt - entall bestemt - flertall ubestemt - flertall bestemt.

Hankjønn 1 gutt - gutten - gutter - guttene bakke - bakken - bakker - bakkene

Noen substantiver i denne klassen skifter vokal i flertall mann - mannen - menn - mennene 2 lærer - læreren - lærere [lærerer] - lærerne 3 bever - beveren - bevere [beverer] el. bevrer - beverne el. bevrene 4 feil - feilen - feil - feilene sko - skoen - sko el. skor - skoene el. skorne meter - meteren - meter - meterne 11

Hunkjønn En kan velge om en vil bruke artikkelen en eller ei foran et hunkjønnsord. bru - brua [bruen] - bruer - bruene pumpe - pumpa el. pumpen - pumper - pumpene

Intetkjønn 1 hus - huset - hus - husa el. husene 2 eple - eplet - epler - epla el. eplene salt - saltet - salter - saltene 3 kontor - kontoret - kontor el. kontorer - kontora el. kontorene Til gruppe 1 hører de fleste enstavelses intetkjønnsord. Flerstavelses intet­ kjønnsord hører som oftest til gruppe 2 eller 3.

• Ord som ender på -el, -en og -er i ubestemt form entall, har ofte sammendragning i flertall (noen også i bestemt form entall): Hankjønn: finger - fingeren -fingrer -fingrene Hunkjønn: frøken -frøkna el. frøkenen - frøkner - frøknene Intetkjønn: orgel - orgelet el. orglet - orgel el. orgler - orgla el. orglene • En annen inndeling av substantivene er i fellesnavn og egennavn. Felles­ navn betegner grupper: tre, hest, menneske. Egennavn er f.eks. navn på personer, steder: Per, Tromsø. Egennavn skrives med stor forbokstav.

Adjektiver Et adjektiv forteller hvordan noe er eller ser ut. Adjektivene har to typer bøy­ ning: samsvarsbøyning og gradbøyning. Ved samsvarsbøyning markeres kjønn, tall og bestemthet. Samsvarsbøyning Adjektivene deles inn i grupper etter hvordan intetkjønn og flertall dannes. I oppstillingene nedenfor angis følgende former: hankjønn/hunkjønn - intet­ kjønn - flertall/bestemt form.

1 god - godt - gode 2 norsk - norsk - norske 3 ekte - ekte - ekte 12

4 oppskjørtet - oppskjørtet - oppskjørtede el. oppskjørtete 5 makaber - makabert - makabre lunken - lunkent - lunkne

Adjektivet kan enten knyttes direkte eller indirekte til et substantiv. Ved direkte tilknytning (attributiv bruk) er det underordnet substantivet (et rødt hus). Ved indirekte tilknytning (predikativ bruk) er adjektivet et selvstendig ledd i setningen (huset er rødtj. Både ved direkte og indirekte tilknytning ret­ ter adjektivet seg etter substantivet i kjønn og tall. Bestemt form (som alltid ender på -e) brukes etter adjektivets bestemte artik­ kel (det røde huset), etter påpekende pronomen (dette røde huset) eller eiendomspronomen (mitt røde hus).

Gradbøyning Gradbøyning angir sammenligning: et høyt hus - et høyere hus - det høyeste huset

De tre trinnene kalles henholdsvis: positiv, komparativ og superlativ. Tallord Vi har to typer tallord: grunntall og ordenstall.

Grunntall Grunntall angir antall og brukes når vi teller. De kan skrives med talltegn (1, 2, 3,10, 20,100) eller med bokstaver (en el. én, el. ett, to, tre, ti).

Ordenstall Ordenstall angir nummer i en rekke. De kan også skrives med talltegn (1., 2., 3. osv.) eller med bokstaver (første, andre, tredje osv.). Tallordene bøyes ikke, unntatt en, som bøyes i kjønn: en (el. énj mann - ei el. en kone - ett par. Ordenstallet andre har alternativ form i hankjønn/hunkjønn (annenj og intetkjønn (annet). Pronomen Pronomen er ord som står i stedet for eller viser til et annet ord (et substantiv eller et substantivisk ledd).

13

Vi deler pronomenene inn i flere grupper: Personlige pronomen', jeg, du, han/hun, det osv. Eiendomspronomem min, vår osv. Refleksivt pronomen: seg Resiprokt pronomen: hverandre Påpekende pronomen: den, dette, disse, slike osv. Spørrepronomen: hva, hvem, hvilken osv. Relativt pronomen: som Ubestemte pronomen: noen, mange, hver, en/man osv. Verb Verbene betegner som oftest en handling eller en tilstand. Verbene har et sett bøyningsformer som kalles finitte (presens og preteritum - f.eks. går og gikk) og et annet sett som kalles infinitte (infinitiv, perfektum partisipp og presens partisipp - f.eks. gå, gått og gående). De finitte kan - i motsetning til de infi­ nitte - alene fungere som verbal i en setning og sammen med et subjekt danne en (finitt) neksus. De finitte formene inngår i et tempussystem som an­ gir tidsforhold (tempus = lat. ’tid’). Nåtid angis ved presensformen og fortid ved preteritumsformen.

Mer spesialiserte tidsforhold uttrykkes ved en kombinasjon av verbets infi­ nitte former sammen med et hjelpeverb (f.eks. være, ha, bli) i finitt form. Dis­ se kombinasjonene kalles sammensatte (tempus)former (se nedenfor). I ordboken nevnes først - som oppslagsform - infinitiv, deretter preteritum og til slutt perfektum partisipp. Kjenner en disse tre formene kan en danne alle de sammensatte formene.

Verbene kan deles inn i to hovedgrupper etter hvordan preteritum dannes: Svake verb danner preteritum ved hjelp av en bøyningsendelse (-a, -de, -et, -te), sterke verb ved et skifte i stammevokalen {gikk, sa, så). I oppstillingene nedenfor angis verbene med følgende former: infinitiv - pre­ sens - preteritum - perfektum partisipp.

Svake verb 1 kaste - kaster - kasta el. kastet - kasta el. kastet 2 lyse - lyser - lyste - lyst

14

Noen kan i tillegg ha vokalskifte - som sterke verb: spørre - spør - spurte - spurt 3 leve - lever - levde - levd 4 nå- når - nådde - nådd

Sterke verb Sterke verb deles inn i klasser etter stammevokalene:

1 bite - biter - bet el. beit - bitt 2 fryser -frøs el. fraus -frosset 3 finne - finner - fant [fann] - funnet 4 bære - bærer - bar - båret 5 ligge - ligger -lå- ligget 6 ta - tar - tok - tatt

Parverb Noen verb finnes både i en svak og en sterk form: brenne - brenner - brente - brent brenne - brenner - brant [brann] - brent

Det svake verbet er transitivt og kan ta objekt: Han brente opp veden Det sterke verbet er intransitivt og kan ikke ta objekt: Huset brant opp

Partisipper Vi har to typer partisipp: presens partisipp og perfektum partisipp. Presens partisipp Presens partisipp brukes mest som adjektiv og dannes ved at en til verbets stamme legger endelsen -ende (f.eks. gående).

Perfektum partisipp Perfektum partisipp ender på -a, -et, -d, -dd, -t, -tt el. -en. Det brukes som adjektiv og danner med forskjellige hjelpeverb de sammensatte tempusformene. 15

Som adjektiv har perfektum partisipp to bøyningsformer: 1. grunnform - som er den samme i alle kjønn (unntak: de som ender på -em de får -t i intet­ kjønn). 2. e-form som brukes i flertall og bestemt form.

Hjelpeverb Hjelpeverbene danner sammen med hovedverbet (i infinitiv el. perfektum partisipp) de sammensatte tempusformene. Hjelpeverbenes funksjon er først og fremst å markere tid og modalitet. De deles derfor inn i tidshjelpeverb og modale hjelpeverb. Grensen mellom disse to gruppene er imidlertid ikke helt skarp og noen (som få) faller delvis utenfor begge gruppene. Tidshjelpeverb Tidshjelpeverb er først og fremst ha og være. Sammen med perfektum parti­ sipp av hovedverbet danner de perfektum og pluskvamperfektum. Ha kan brukes ved alle verb, være bare ved verb som betegner bevegelse eller over­ gang. Ved den siste typen kan vi også bruke ha, da gjerne med en betydningsforskjell: han er nettopp gått; jeg har gått hele dagen. Av andre tidshjelpeverb kan nevnes bli, som imidlertid som oftest brukes for å danne passiv.

Modale hjelpeverb De modale hjelpeverbene angir vilje, mulighet, nødvendighet o.l. knyttet til det hovedverbet uttrykker. I tillegg markerer de tid (som tidshjelpeverbene).

Til de modale hjelpeverbene hører burde, kunne, måtte, skulle, tore/tørre og ville. Sammensatte tempusformer I norsk har vi følgende sammensatte tempusformer: Perfektum: Pluskvamperfektum: 1. futurum: 2. futurum: 1. kondisjonalis: 2. kondisjonalis:

16

er/har gått var/hadde gått skal/vil gå skal/vil være/ha gått skulle/ville gå skulle/ville være/ha gått

Imperativ Imperativ kalles også bydeform og angir at en prøver å få noen til å gjøre noe. Imperativ dannes ved at en sløyfer -e i infinitivsformen: løp (av løpe), kom (av komme, med forenkling av -mm- i utlyd). Former som sykl, åpn kan virke tunge og en kan da la imperativformen falle sammen med infinitiven {sykle, åpne). Aktiv/passiv Vi har både aktive og passive former av verbene. De aktive formene brukes når subjektet i setningen betegner den som utfører handlingen som ligger i verbet. Et eksempel har vi i Mannen skjøt bjørnen. Velger vi å ta utgangs­ punkt i bjørnen, kan vi si: Bjørnen ble skutt av mannen. Ble skutt er passiv form og setningen kaller vi passiv.

Passiv kan uttrykkes - som her - ved hjelpeverbet bli. En annen måte er å bruke såkalt s-passiv. Bjørnen skytes av mannen. S-passiv bør helst ikke bru­ kes i preteritum. Passivform med hjelpeverbet være uttrykker en tilstand, ofte som resultat av en tidligere handling: »Pan» er skrevet av Knut Hamsun. Adverb Adverb brukes for å modifisere verb, adjektiv eller andre adverb. Mange av dem er lik intetkjønnsformen av det tilsvarende adjektiv. Han var helt utslitt etter prøven.

De fleste adverb er ubøyelige, men noen kan gradbøyes: fort - fortere - fortest

Noen har uregelmessig gradbøyning: gjerne - heller - helst langt - lenger - lengst mye - mer - mest Konjunksjoner Konjunksjoner er ubøyelige småord som binder sammen ord, ledd eller set­ ninger. De deles inn i to hovedgrupper: sideordnende og underordnende konjunksjoner.

17

Sideordnende Her er forholdet mellom leddene likeverdig. Konjunksjoner som hører til denne gruppen er: og, men, eller, for, så, både - og, enten - eller. Kari og Per er gift, men har ingen barn. Underordnende Her er forholdet mellom leddene ikke likeverdig: Kari fortalte at hun ville ha barn når hun var ferdig med utdannelsen sin.

De underordnende konjunksjonene deles inn i grupper etter hva slags under­ ordnet setning (leddsetning) de innleder. Eksempler er: tidskonjunksjoner, årsakskonjunksjoner og sammenligningskonjunksjoner. Preposisjoner Preposisjoner står til substantiv eller substantiviske ledd og danner da prepo­ sisjonsuttrykk. Substantivet eller det substantiviske leddet kalles styrelse. Preposisjonene angir forholdet mellom styrelsen og andre ledd (eller ledddeler) i setningen: Per gav boken til Kari. Hun gav den videre til damen fra Røde Kors.

Interjeksjoner Interjeksjoner omfatter utropsord og svarord som ikke har noen normal funksjon i selve setningen, men rommer et helt setningsinnhold. De kalles derfor setningsekvivalenter: Hei! Au! Ja. Setninger En setning inneholder normalt minst to ledd: verbalet (et finitt verb) og et subjekt. Totalt regner vi med hele åtte typer setningsledd.

Setningsledd Subjekt: Verbal: Direkte objekt: Indirekte objekt: Subjektspredikativ: Objektspredikativ: Adverbial: Preposisjonsledd:

18

Per leser Per leser Per leser en bok Per gir Kari en bok Kari er en lesehest Alle kaller henne lærd Hun leser raskt Kari fant boken på biblioteket

Setningstyper På norsk har vi to hovedtyper av setninger: hovedsetninger og leddsetninger.

Hovedsetninger. Kari leser en bok Per sier at Kari leser en bok Leddsetninger. Per sier at Kari leser en bok Hvis du vil, kan du ta med boken hjem

a cappella

A, a a-en fl. a-er a-ene språklyd; bokstav; tone, note a- (gr.) ikke-, uå 1 for hver: to arbeidsdager å 7 timer 2 til, opptil: to å tre år ab- (lat.) fra, av abakus -en fl. -er -ene 1 regnebrett, kuleramme 2 kvadrat øverst på søylehode abandonere -te -t avstå en (tapt) forsikringsgjen­ stand til forsikringsselskapet mot erstatning abbed -en fl. -er -ene forstander for munkekloster abbedi -et fl. -/-er -a/-ene kloster; klosterkirke abbedisse -a/-en fl. -er -ene forstander for nonne­ kloster abbor el. åbor -en fl. -er -ene ferskvannsfisk abc abc-a/abc-en fl. abc-er abc-ene el. abc-bok -a/-en fl. -bøker -bøkene første lærebok i lesing; grunnbok abdikasjon -en fl. -er -ene tronfrasigelse abdisere -te -t frasi seg tronen abdpmen -et fl. -/-mina -a/-ene/-minaene anat. buk­ hulen abdominal adj. -t fl. -e -abel (lat.) i stand til, som kan, -bar (f.eks. akseptabel, transportane/) aber -et fl. -/-e -a/-ne men, hake, ulempe: det er et stort a- ved denne planen Abessinia før 1945 navn på Etiopia abessinier -en fl. -e[r] -ne abessinsk adj. n.- fl. -e Abkhasia autonom republikk i Georgia abkhaser -en fl. -e[r] -ne abkhasisk adj. n.- fl. -e ab-kjøp -et fl. - -a/-ene avbetalingskjøp ablativ -en fl. -er -ene språkv. i latin: eg. frastedskasus; kasus for middel, forskjell, måte, fjernelse o.a. ablegøyer fl., b.fl. -ene skøyerstreker, moro, leven abnorm adj. -t fl. -e unormal, misdannet; uvanlig abnormitet -en fl. -er -ene det å være abnorm; noe abnormt abolisjon -en fl. -er -ene 1 avskaffelse 2 jur. frita­ king for straffeforfølging i en enkelt sak abolisjonist -en fl. -er -ene hist, forkjemper for å avskaffe slaveriet i USA abonnement /-mang/ -et fl. -/-er -a/-ene det å bestil­ le på forhånd til regelmessig levering: ha a- på en avis; forhåndsbestilling av plasser til teaterforestil­ linger el. konserter gjennom en sesong abonne­ mentskonsert -en fl. -er -ene; abonnent -en fl. -er -ene en som har abonnement: tegne seg som aabonnere -te -t være abonnent; bestille abonne­ ment: a- på en avis abort -en fl. -er -ene så tidlig fødsel at fosteret ikke

er levedyktig; svangerskapsavbrudd: ved spontan a- støter kroppen selv ut fosteret; provosert a- er inngrep utenfra; vi har i praksis selvbestemt a-frem til utgangen av 12. svangerskapsuke abortere -te -t 1 føde et ikke levedyktig foster, ha abort 2 edb. av­ bryte program abortus provocatus (lat.) frem­ kalt abort, provosert abort ABO-system -et fl. -/-er -a/-ene et blodtypesystem som bestemmes ut fra et bestemt protein på over­ flaten av de røde blodlegemer abrakadabra -et meningsløst snakk abrodd el. abrot -en fl. -er -ene kjøkkenvekst med sterk krydderduft (en slags malurt) abrupt adj. n.- fl. -e avbrutt, plutselig, usammenhen­ gende abscess /-sess/ -en fl. -er -ene med. ansamling av materie, byll abscisse /absisse/ -en fl. -er -ene mat. —> koordinat langs x-aksen i koordinatsystem absentere -te -t: a- seg fjerne seg, gå bort absint -en fl. -er -ene grønn malurtlikør absolusjon -en fl. -er -ene syndsforlatelse: i den ka­ tolske kirke meddeles a- etter privatskriftemålet absolutisme -en fl. -er -ene 1 enevelde; despoti 2 det å hevde absolutte sannheter el. verdier, dog­ matisme absolutt -et fl. -/-er -a/-ene ubetinget krav el. moralbud absolutt adj. n.- fl. -e ubetinget, helt ut; ikke relativ: et a- krav; mus. a- gehør det å kunne bestemme tonehøyde bare ved hjelp av øret; uinnskrenket, eneveldig: a- makt; a- veto ab­ solutt adv. endelig, ubetinget: han ville a-forsøke absolvere -te -t 1 gi —* absolusjon; frikjenne 2 full­ føre, avslutte (eksamen) absorbere -te -t suge opp, oppta i seg absorpsjon -en fl. -er -ene det å absorbere, oppsuging abstinens -en 1 avholdenhet (fra alkohol, narkoti­ ka) 2 forbud mot å spise kjøtt på visse dager (i den katolske kirken) abstinenssymptom -et fl. -/-er -a/-ene ubehag når en brått holder opp å bruke vanedannende rusmiddel: i alvorlige tilfeller kan a-ene være livstruende abstinent adj. n.- fl. -e av­ holdende abstrahere -te -t trekke ut (det vesentlige); finne fellesbegrep for flere ting abstraksjon -en fl. -er -ene tankeprosess der en finner det vesentlige, essensen ved noe abstrakt -et fl. -/-er -a/-ene 1 ord (substantiv) som betegner noe abstrakt (mots, konkret) 2 sammendrag, referat abstrakt adj. n.fl. -e som ikke kan sanses, noe tenkt; uhåndgripe­ lig: fremstillingen var så a- og vanskelig; a- kunst kunst som ikke forestiller noe bestemt, nonfigura­ tiv kunst absurd adj. n.- fl. -e meningsløs, fornuftsstridig absurdisme -en litt, retning som fremhever det meningsløse i tilværelsen absurditet -en fl. -er -ene meningsløshet Abu Dhabi emirat i De forente arabiske emirater a cappella (it.) mus. korsang uten instrumentak-

21

accent aigu

kompagnement synge a- acappellakor -et fl. - -a/ene accent aigu /aksangtegy/ (fr.) -en fl. -er -ene teg­ net ' dss. akutt accent circonflexe /aksang sirkångfleks/ (fr.) -en fl. -er -ene tegnet * dss. cirkumfleks accent grave /aksang grav/ (fr.) -en fl. -er -ene teg­ net ' dss. gravis accessoirer /aksessoarer/ fl., b.fl. -ene tilbehør til kjole el. drakt, f.eks. skjerf, veske acetat -et fl. -/-er -aJ-ene kjem, salt el. ester av eddiksyre; kunstfiber aceton -et en flyktig væske, løsningsmiddel acetyl -en/-et kjem, eddiksyreradikal acetylen -et hydrokarbongass, dss. etyn acetylsalisylsyre -a/-en fl. -er -ene organisk syre, middel bl.a. mot feber og hodepine acre /eikr/ (eng.) fl. -/-s -ene flatemål = 4047 m2 actinium -et radioaktivt metall, grunnstoff med symbol Ac action /æksjn/ (eng.) en fam. handling; fart ad- (lat.) til, henimot, ved ad acta (lat.): legge en sak a- henlegge, avslutte foreløpig adagio /adadsjio/ (it.) adv. mus. langsomt (fork. adag. el. ado.) adagio /adadsjio/ -en fl. -er -ene sats i langsomt tempo i symfoni og sonate adamseple -et fl. -er -a/-ene fremstikkende del av strupehodet (tydeligst hos menn) adap(ta)sjpn -en fl. -er -ene tilpasning, tilvenning adapter -en fl. -e[r] -ne edb. utstyr til å koble sam­ men to utstyrstyper, tilpasser adaptere -te -t til­ passe addend -en fl. -er -ene tall som skal legges til (adde­ res) addendum -et fl. -denda -dendaene tillegg, til­ føyelse; vedlegg addere -te -t legge til; legge sam­ men addisjon -en fl. -er -ene den regnearten som går ut på å legge sammen additiv -et fl. -/-er -a/-ene tilsatt stoff, tilsetning adekvat adj. n.- fl. -e dekkende, fullgod adel -en 1 høyeste verdslige samfunnsklasse med spesielle (arvede) titler og (tidligere) privilegier, aristokrati 2 edelhet: sinnets a- adelig adj. n.- fl. -e: i Norge ble a-e privilegier og titler avskaffet i 1821; av a- slekt adelskap -en/-et det å være adelig: aforplikter (noblesse oblige) adelsstand -en adelig samfunnsklasse, verdslig aristokrati adenoid adj. n.- fl. -e (lymfe)kjertelaktig: a-e vegeta­ sjoner sykelig økning av lymfatisk vev i nesesvelgrommet, «polypper», hovne mandler adept -en fl. -er -ene en innviet (i magi, hemmelig orden, spesielt og innfløkt fag) adgang -en 1 rett til å gå inn: a- forbudt for uved­ kommende; hybel med a- kjøkken og bad; få a- til arkivene; begrenset a- til visse studier 2 anledning, mulighet: det er a- til å forsøke om igjen adhesiv adj. n. -t fl. -e klebende, vedhengende: atape limbånd adhesjon -en tiltrekning mellom

22

adoptant molekylene i to plater (molekylarkraft); vedhenging, klebeevne ad hoc (lat. ’til dette’) i bestemt øyemed, for et spe­ sielt tilfelle adhockomité -en fl. -er -ene komité opprettet for å løse en bestemt sak adiafora (gr.) fl., b.fl. -ene noe som er likegyldig i forhold til etikk el. religion (f.eks. dans, kortspill) adiantum -en fl. -er -ene bot. venusbregne (stue­ plante) adiaterman adj. n. -t fl. -e (jf. a-, dia-, term-) ikke gjennomtrengelig for varme ad infinitum (lat.) i det uendelige ad interim (lat.) inntil videre, foreløpig adjektiv -et fl. -/-er -a/-ene gram, ordklasse, ord som beskriver el. bestemmer et substantiv, el. som er predikativ, dss. egenskapsord adjektival -et fl. -/-er -a/-ene setningsledd med adjektivisk funk­ sjon, attributt, underledd adjektivisk adj. n.- fl. -e som hører til el. ligner adjektiv adjungere -te -r jur. knytte til overordnet person el. instans som medhjelper adjunkt -en fl. -er -ene tittel for lærer med minst fire års utdannelse; lærer med lavere akademisk grad (cand.mag.) og pedagogisk seminar adjutant -en fl. -er -ene offiser som tjenestegjør hos en høytstående person adjø -et fl. - -a/-ene avskjedshilsen: vinke a- adjø interj, (sagt ved avskjed) a-! adle -a/-et -a/-et 1 tildele adelsrang, gi adelskap: bli a-t for sine store fortjenester 2 foredle: arbeidet a-r adledd -et fl. - -a/-ene gram, ledd som nærmere be­ stemmer et overledd ad libitum (lat.) etter behag (fork, ad Hb.) adlyde -lød -lydt gjøre som en blir bedt el. befalt: aen ordre; a- blindt administrasjon -en fl. -er -ene 1 styre, ledelse; for­ valtning 2 periode da en innehar ledende posisjon: under Clintons a- 3 embetsverk for en offentlig in­ stitusjon: ha en stilling i a-en; kommunal og statlig a- administrativ adj. n. -t fl. -e som gjelder admini­ strasjon: bedriften har store a-e problemer; søke seg over i en a- stilling administrator -en fl. -er -ene leder, forvalter: en dyktig a-; jur. rettsformann administrere -te -t styre, lede; forvalte admiral -en fl. -er -ene 1 høyeste sjøoffisersgrad: Kongen og kronprinsen er a-er 2 en dagsommerfugl admiralitet -et fl. -/-er -a/-ene øverste ledelse for et lands sjøforsvar adnominal adj. n. -t fl. -e gram, som er underledd til et —> nomen ad notam (lat.): ta noe a- merke seg adolescens -en ungdomsalder; pubertet adonis -en fl. -er -ene 1 vakker ung mann, smukkas 2 planteslekt av soleiefamilien; hagestaude adoptant -en fl. -er -ene den som adopterer adop­ sjon -en fl. -er -ene det å adoptere adoptere -te -t 1 oppta, anta: a- andres meninger 2 ta til seg en per­ son som sitt barn; ovf. inngå vennskapsforhold el.

adrenalin

påta seg forpliktelser overfor: klassen skal a- et skip i utenriksfart adoptiv- adopsjons-, adoptert adoptivbarn -et fl. - -a[-ene]\ adoptivforeldre b.fl. -dra/-drene adrenalin -et anat. binyremarghormon (øker hjer­ teaktiviteten og blodtrykket og står for kroppens krisereaksjoner) adressant -en fl. -er -ene avsender adressat -en fl. -er -ene mottaker adresse -a/-en fl. -er -ene 1 bostedsangivelse: oppgi navn og a-; den/det noe sen­ des el. sikter til: uttalelsen hadde tydelig a- til stats­ råden 2 høytidelig skriftlig henvendelse adressekalender -en fl. -e[r]/-drer -ne/-drene bok med liste over innbyggerne (med adresser) i et visst område adresserbar adj. n. -t fl. -e adressere -te -t 1 føre på adresse 2 henvende (seg til) adstadig adj. n.- fl. -e satt, sedat adstringens -en fl. -er/-entia -ene/-entiaene sammentrekkende el. blodstillende middel adstringere -te -t trekke sammen: a-nde hudvann adult adj. n.- fl. -e voksen ad undas (lat. ’i bølgene’): det gikk a- nedenom, til grunne adusere -te -t 1 formilde 2 la malerfarger gli over i hverandre 3 gjøre støpejern bøyelig ved gløding aduserjern -et advare -te -t si ifra om en fare; råde til forsiktighet: a- mot misbruk; a- om en fare; et a-nde blikk ad­ varsel -en fl. -sier -slene det å advare, formaning: slippe med en a-, til skrekk og aadvent (av lat. adventus Domini 'Herrens komme’) -en de fire ukene før jul: første søndag i aadventist -en fl. -er -ene medlem av kristen sekt som tror at Jesus snart skal komme igjen adventivknopp -en fl. -er -ene knopp som dannes på utvokst planteorgan adventivplante -a/-en fl. -er -ene adventsstake -en fl. -er -ene lysestake til fire lys adverb -et fl. -/-er -a/-ene el. adverbium -iet fl. -ier -ia/-iene gram, ordklasse, ord som betegner måte, tid, sted, grad o.a. og står til verb, adjektiv, andre adverb eller hele setninger adverbial -et fl. -/-er -a/-ene setningsledd som ikke er —> nominal eller —» verbal adverbial adj. n. -t fl. -e som hører til eller ligner adverb(ial) advers -en fl. -er -ene —> avers advis -en fl. - -ene hand, melding, underretning (til mottaker om avsendelse el. om utstedelse av vek­ sel) advisere -te -t gi melding, underrette advokat -en fl. -er -ene juridisk utdannet person som har som yrke å gi juridisk hjelp (også i rettssa­ ker) advokatbevilling -en fl. -er -ene advokatorisk adj. n.- fl. -e advokatmessig; ensidig, spissfin­ dig: en a- fremstilling advokatur -en fl. -er -ene jur. prøve som advokat avlegger for å få rett til å føre saker for Høyesterett advokere -te -t gå inn for, argumentere for a-endelse -en fl. -er -ene el. a-ending -a/-en fl. -er

A4-format -ene gram, bøyningsendelse som består av en a aero- (gr.) pref. luftaerob adj. n. -t fl. -e biol, som trenger oksygen for å leve: a-e organismer; a- ånding normal celleånding aerobiont -en fl. -er -ene aerob organisme aerobic /erobikk/ -en (eng.) mosjonsgymnastikk med musikk aerodrom -en fl. -er -ene flyplass aerodynamikk -en læren om bevegelse i gasser (luft) og de kreftene som virker der aerodyna­ misk adj. n.- fl. -e som gjelder aerodynamikk aerogram -met fl. -/-mer -ma/-mene luftpostbrev aerologi -en del av meteorologien som studerer de øvre luftlag aerometer -et/-tret fl. -/-tre -tro/-trene luftmåler aerometri -en luftmåling aerometrisk adj. n.- fl. -e aeronautikk -en flyvitenskap aeronautisk adj. n.fl. -e aeroplan -et fl. -/-er -a/-ene fly aerosol -en fl. -er -ene gass med forstøvede småpartikler aerosolforpakning -en fl. -er -ene emballa­ sje som samtidig fungerer som forstøvningsapparat afasi -en helt el. delvis tap av språkfunksjonen afa­ tiker -en fl. -e[r] -ne person som lider av afasi afatisk adj. n.- fl. -e A5-format -et fl. -/-er -a/-ene arkstørrelse for papir (21 x 14,8 cm) affeksjon -en fl. -er -ene 1 hengivenhet, forkjærlig­ het for 2 med. sykdom, lidelse affeksjonsverdi -en fl. -er -ene følelsesmessig verdi (ikke økono­ misk verdi) affekt -en fl. -er -ene intens følelse, heftighet, sinne: komme i voldsom a- affektlada n.- fl.- el. -ladd n.fl.- el. -ladet n.- fl. -ede/-ete affektasjon -en tilgjorthet, jåleri affektere -te -r late som, hykle affektert adj. n.- fl. -e tilgjort, jålet affektiv adj. n. -t fl. -e følelsesmessig, som gjelder følelser affiche /affisj/ -en fl. -er -ene plakat, oppslag affiks -et fl. -/-er -a/-ene språkv. avledningsmorfem (forstavelse, endelse) affinitet -en fl. -er -ene 1 slektskap, samhørighet, nærhet 2 gammel betegnelse for stoffers tendens til å forbinde seg kjemisk med hverandre affirmasjon -en fl. -er -ene stadfesting, bekreftelse affirmere -te -t affisere -te -t innvirke på, berøre: de lot seg ikke aav de dystre spådommene affrikat -en fl. -er -ene språklyd som er en forbindel­ se mellom en -» klusil og en —> frikativ affære -en fl. -er -ene sak: bland deg ikke opp i mine a-r; ta a- gripe inn Afghanistan stat i Asia afghaner -en fl. -e[r] -ne person fra Afghanistan afghansk adj. n.- fl. -e A4-format -et fl. -/-er -a/-ene arkstørrelse for papir (21 x 29,7 cm)

23

afoni

afoni -en 1 heshet 2 manglende taleevne aforisme -en fl. -er -ene kort og poengtert uttrykt tanke, tankespråk aforistisk adj. n.- fl. -e a-form -a/-en fl. -er -ene gram, bøyningsform som ender på a: "boka1 er en aAfrika verdensdel afrikaans /-kans/ -en/-et det vestgermanske språket til boerne i Sør-Afrika (offisielt språk vsa. engelsk) afrikander -en fl. -e[r] -ne hvit, afrikaans-talende sørafrikaner afrikaner -en fl. -e[r] -ne 1 person fra Afrika 2 ne­ ger afrikansk adj. n.- fl. -e afrikanist -en fl. -er -ene Afrika-forsker afrikanistikk -en vitenskapen om afrikanske språk og kul­ turer afro- pref. afrikansk afroamerikaner -er fl. -e[r] -ne neger fra USA afroasiatisk adj. n.- fl. -e som gjelder både Afrika og Asia afrodisi -en sykelig forhøyet kjønnsdrift afrodisiakum -et fl. -siaka -siakaene middel til å for­ høye kjønnsdriften afrofrisyre -en fl. -er -ene kort, kruset hår aften -en fl. -er -ene kveld aftenkjole -en fl. -er -ene selskapskjole aftens en kveldsmåltid: spise a-; hva skal vi ha til a- aftensang -en fl. -er -ene ettermiddagsgudstjeneste; i katolske kirker dss. vesper aftensmat -en agat -en fl. -er -ene et mineral som brukes til smykkesteiner (kvartsvariant) Agdenes kommune i Sør-Trøndelag agdenesing -en fl. -er -ene person fra Agdenes Agder norsk bispedømme; lagdømme age -en respekt: holde noen i aagenda (lat.) -en fl. -er -ene dagsorden agens -en fl. -er -ene gram, den som utfører verbalets handling i en setning (f.eks. Per skriver: brevet er skrevet av Per) agent -en fl. -er -ene 1 person som ivaretar andres interesser, representant; salgsrepresentant: a- for et forsikringsselskap; a- i Norge for en amerikansk bilfabrikk 2 utsending fra et lands etterretnings­ tjeneste, spion agentprovisjon -en fl. -er -ene agentur -et fl. -/-er -a/-ene rett til å forhandle et firmas varer el. tjenester: skaffe seg flere innbrin­ gende a-er agere -te -t opptre som; skape seg agg -et uro, nag agglomerat -et fl. -/-er -a/-ene sammenhopet masse agglutinasjon -en fl. -er -ene 1 sammenklebing, sammenliming (f.eks. av bakterier el. røde blodle­ gemer) 2 språkv. det at bøyningsendelse og avled­ ningsendelse føyes sammen med rot el. stamme: ahar vi når ordformene lett kan atskilles i forskjelli­ ge deler agglutinere -te -t aggregat -et fl. -/-er -a/-ene 1 sammensatt maski­ neri (f.eks. turbin og dynamo) 2 sammenvokst

24

agrokrystallmasse, f.eks. i størknet metall aggregattilstand -en fl. -er -ene den form materien opptrer i, tilstandsform: fast, flytende, gassformig, plasma aggresjon -en fl. -er -ene angrepshandling el. angrepstrang; overfall aggressiv adj. n. -t fl. -e angrepslysten, fiendtlig, pågående: legge bånd på sine a-e impulser aggressivitet -en angrepslyst aggressor -en fl. -er -ene angriper agil adj. n. -t fl. -e rask, smidig agio /adsjo/ -en hand, overkurs, kursforskjell på valuta agitasjon -en fl. -er -ene virksomhet for å bearbeide og påvirke folks meninger: politisk aagitato /adsjitato/ (it.) mus. beveget, urolig agitator -en fl. -er -ene 1 person som driver agita­ sjon 2 maskindel som sørger for omrøring i en be­ holder agitatorisk adj. n.- fl. -e agitasjonsaktig:/bredraget hadde en sterkt a- form agitere -te -t 1 drive agitasjon: a- i skrift og tale for en sak 2 røre om agn -a[-en] fl. -er -ene dekkblad på korn som fjernes ved tresking agn -et fl. - -a/-ene lokkemat: sette a- på fiskekroken agnat -en fl. -er -ene slektning på mannssiden agna­ tisk adj. n.- fl. -e som går gjennom mannsledd: asuksesjon arvefølge (tronfølge) bare gjennom menn agne -a/-et -a/-et bruke som agn; sette på agn: a- en krok agnor -a/-en fl. -er -ene mothake på krok, harpun el. Pil agnostiker -en fl. -e[r] -ne person uten noen reli­ giøs tro, fritenker agnostisisme -en den oppfat­ ningen at mennesket ikke kan erkjenne noe som ligger utenfor fornuften eller sanseverdenen agnostisk adj. n - fl. -e agnus dei (lat. ’Guds lam') symbolsk fremstilling av Jesus som et lam med kors; del av messesang som begynner med ordene agnus dei agnusdei s. gammelt hengesmykke av mynter og bevreløv agoni -en fl. -er -ene dødskamp agorafobi -en angst for åpne plasser, plassangst agraff -en fl. -er -ene 1 forsiring på toppen av en bue 2 dekorativ draktspenne agrafi -en psyk. manglende evne til å skrive (f.eks. pga. hjerneskade) agrar -en fl. -er -ene 1 landbruker 2 tilhenger av or­ ganisasjon el. politisk parti som fremmer jord­ bruksinteresser agrarisk adj. n.- fl. -e som gjelder landbruk agrarparti -et fl. -/-er -a/-ene agreabel adj. n. -t fl. -able hyggelig, behagelig agrement /-mang/ (fr.) -et fl. -/-er -a/-ene godkjen­ nelse (især av fremmed stats diplomat): søke om aagri- (lat.) pref. jordbruksagrikultur -en jordbruk agro- (gr.) pref. jordbruks-

agronom agronom -en fl. -er -ene person med utdannelse fra landbruksskole agronomi -en landbruksvitenskap agronomisk adj. n.- fl. -e som gjelder agro­ nomi agrotekniker -en fl. -e[r] -ne person med ettårig kurs i landbruksfag agurk -en fl. -er -ene (frukt av) slyngplante av gresskarfamilien, kjøkkenplante: syltede a-er; a- og tomat; sur som en a- agurktid -a/-en fl. -er -ene tid da avisene får lite nyhetsstoff (sommerferien) aha-opplevelse -en fl. -er -ene el. -oppleving -a/-en fl. -er -ene det at en plutselig forstår noe el. får øye på et poeng ahistorisk adj. n.- fl. -e uavhengig av historiske om­ stendigheter ai interj., uttrykk for overraskelse, beundring: ai ai aids -en /aids/ el. /eids/ el. /a-i-de-ess/ (av eng. acquired immune deficiency syndrome) ervervet immunsviktsykdom aidssmitte -en fl. -er -ene aigu se accent aigu aimabel /emabel/ adj. n. -t fl. -able elskverdig aino s. 1 jeger- og fiskerfolk i Japan 2 språk som snakkes av a- aino -en fl. -er -ene person av aino 0) air /ær/ -en fl. -er -ene 1 ansiktsuttrykk, mine 2 mus. sang, vise aircondition(ing) /ærkåndisjen(ing)/ (eng.) -en luftkondisjonering, klimaanlegg airedaleterrier /ærdeil-/ -en fl. -e[r] -ne stor hund av terrierrase air mail /er meil/ (eng.) luftpost å jour /asjur/ (fr. ’til dagen’) til dags dato: regnska­ pet var ført å-; holde seg å- holde seg orientert, følge med i det som skjer ajourføre -te -t akademi -et fl. -/-er -a/-ene 1 høyere undervisnings­ institusjon for visse fag (f.eks. kunst, journalis­ tikk): Platon grunnla Det greske a- 2 selskap av kunstnere og forskere: Det franske a- akademiker -en fl. -e[r] -ne person med universitetsutdannelse akademisk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder akademike­ re og universitetsforhold: a- kollegium øverste styre for universitet; a- kvarter det at noe (foreles­ ning) begynner et kvarter etter oppgitt tid 2 lidenskapsløs, sindig, formell: han har en meget a- form 3 teoretisk, uten praktisk betydning: spørsmålet har bare a- interesse akantus -en fl. -er -ene 1 planteslekt; middelhavsplante med taggete blader som ruller seg opp i en­ dene 2 ornament som minner om bladene på akantus akantusbarokk -en\ i Ludvig 14.s Frank­ rike hersket a-en, som ble eneveldets egen stil akantusranke -en fl. -er -ene vanlig ornament i barokkperioden og i rosemaling og treskurd: a-r ble skåret på loft og stabbur av bondekunstnere akantusverk -et fl. -/-er -a/-ene ornamentikk av akantusranker akasie -en fl. -er -ene tropisk plante el. tre av mimosefamilien

akkurat ake -te -t fare på kjelke: a- nedover bakken; skli, gli: a- seg fremover akebakke -en fl. -er -ene akebrett -et fl. -/-er -a/-ene akeleie -a/-en fl. -er -ene plante av soleiefamilien; hagestaude akeritt -en en eruptiv dypbergart (navnet av Aker) Akershus norsk fylke akevitt -en fl. -er -ene (av lat. aqua vitae 'livets vann’) brennevin med karvesmak akevitter -en fl. -e[r] -ne fam. akevittdram akilleshæl -en fl. -er -ene ømt punkt (hos ellers sterk person) akillessene -a/-en fl. -er -ene kraftig sene fra leggmuskelen til hælbeinet akk interj, uttrykk for beklagelse, vemod o.l. akkadisk -en/-et utdødd semittisk språk akkar -en fl. er -ene liten blekksprut akke -a/-et -a/-et si «akk», klage og jamre: de a-t og uffet seg hele tiden akklamasjon -en fl. -er -ene kraftig applaus; bifall (med håndklapp): formannen ble gjenvalgt ved aakklimatisasjon -en fl. -er -ene akklimatisering, til­ pasning akklimatisere -te -t tilpasse til annet klima el. andre forhold: ha vanskelig for å a- seg akklimatisering -a/-en fl. -er -ene tilpasning akkomodasjon -en fl. -er -ene tilpasning, også om øyets innstilling for ulike avstander akkomodere -te -t tilpasse, tillempe akkompagnatør /-anjatør/ -en fl. -er -ene person som gir akkompagnement akkompagnement /-anjemang/ -et fl. -/-er -a/-ene musikkledsagelse til sang el. soloinstrument: en sang med a- av klaver akkompagnere /-anjere/ -te -t gi akkompagne­ ment: komponisten akkompagnerte selv fiolinisten akkord -en fl. -er -ene 1 jur. overenskomst mellom en skyldner og hans kreditorer om å nedskrive skyldnerens gjeld for å hindre konkurs: offentlig akommer i stand ved skifterettens bistand; ovf. kom­ promiss (for å unngå ubehageligheter): gå på amed sine meninger 2 avtale om en viss betaling for et visst arbeid (uavhengig av tidsbruk) 3 mus. sam­ klang av tre el. flere toner akkordarbeid -et fl. -/-er -a/-ene arbeid på akkord (2) akkordere -te -t inngå akkord (1); prøve å komme frem til en avta­ le, forhandle akkordstyre -et fl. -er -a/-ene utvalg oppnevnt av skifteretten til å lede forhandlinger om akkord (1) akkprdion -et fl. -/-er -a/-ene trekkspill akkreditere -te -t 1 gi fullmakt (særlig til diploma­ ter) 2 åpne kreditt for noen akkreditiv -et fl. -/-er -a/-ene 1 fullmaktsskriv for nyutnevnt diplomat 2 dokument som gir rett til å heve inntil et bestemt beløp i en bank akkumulasjon -en fl. -er -ene opphoping, oppsam­ ling akkumulator -en fl. -er -ene apparat til opp­ samling og lagring av (elektrisk) energi, f.eks. et bilbatteri akkumulere -te -t hope opp, samle akkurat 1 adj. n.- fl.- nøyaktig, presis 2 adv. just, nettopp, nøyaktig: jeg ble ikke a- skuffet; a- da vi 25

aksje

akkusativ

skulle gå akkuratesse -en nøyaktighet, presisjon akkusativ -en fl. -er -ene språkv. kasus for det direkte objektet akkviescere /-sere/ -te -t jur. unnlate å påanke, god­ ta: a- ved en dom akkvisisjon -en fl. -er -ene det å skaffe kunder; er­ vervelse, vinning akkvisitør -en fl. -er -ene person som arbeider med å skaffe kunder el. oppdrag (f.eks. annonseakkvisitør) akme -en fl. -er -ene med. klimaks, krise (i sykdom, feber) akne -en fl. -er -ene filipenser, kviser a konto i/på regning, som avdrag akontobetaling -a/-en fl. -er -ene akro- (gr.) høyest, øverst; ytterst, overdrevent akrobat -en fl. -er -ene eg. en som går på tærne, per­ son som utfører akrobatikk akrobatikk -en gym­ nastiske kunststykker akrobatisk adj. n.- fl. -e som gjelder el. ligner akrobatikk akrofobi -en sykelig svimmelhet ved å komme i høyden, høydeangst akromegali -en sykelig vekstøkning av ytre kropps­ deler akronym -et fl. -/-er -aJ-ene —> initialord akronymisk adj. n.- fl. -e akropolis -en fl. -er/-poler -ene/-polene eg. ’høybyen’, borg i gamle greske byer (særlig den i Aten) akrostikon -et fl. -tika -tikaene dikt der begynnelsesbokstavene i linjene danner et ord (navn) akryl -en/-et syntetisk stoff, plaststoff akrylfiber -en fl. -e[r]/-fibrer -ne/-brene ullignende kunstfiber (f.eks. dralon, orlon) akrylmaling -a/-en fl. -er -ene maling med akryl i bindemiddelet aks -et fl. - -a/-ene blomsterstand med stilkløse blomster oppetter en midtstilk (f.eks. hos korn) akse -en fl. -er -ene 1 tenkt linje som et legeme rote­ rer omkring: Nordpolen og Sydpolen er endepunk­ tene av jordens a- (jordaksen) 2 tenkt linje som de­ lene av en geometrisk figur ligger symmetrisk om­ kring 3 referansehnje i koordinatsystem (x- og y-aksen) aksel -en/aksla fl. aksler akslene 1 skulder 2 maskin­ del som overfører bevegelse, eller som roterende deler er lagret på (drivaksel, veivaksel) akselerasjon -en fl. -er -ene hastighetsøkning pr. tidsenhet; evne til hastighetsøkning: bilen har god a- akselerasjonsfelt -et fl. -/-er -a/-ene innkjøringsfelt ved siden av veien: bilene skal bruke a-et for å komme opp i hovedveiens hastighet akselerator -en fl. -er -ene noe som skaper hastighetsøk­ ning; fys. apparat som akselererer atompartikler: éntrinns og flertrinns a-er; kjem, stoff som øker reaksjonshastighet: en a- er en positiv katalysator ak­ selerere -te -t øke hastigheten: bilen a-r dårlig; for å a- en partikkel må vi påvirke den med krefter akseltrykk -et fl. - -a/-ene trykket fra hver hjulaksel på et kjøretøy: veier kan være forbudt for kjøre­ tøyer med a- over en viss grense

26

aksemaktene b.fl. under den andre verdenskrigen bet. for Tyskland og Italia og deres allierte aksent /aksang/ -en fl. -er -ene tonefall, talemusikk: snakke engelsk med norsk aaksent -en fl. -er -ene 1 språkv. trykk; mus. fremhe­ ving 2 skrå strek over vokal for å vise uttale: akutt a- over e kan angi trykk, f.eks. allé, entré aksenttegn -et fl. - -a/-ene\ aksentuere -te -t fremheve, legge vekt på Aksent Aksenttegn brukes sammen med bokstaver for å betegne tone, trykk, lengde eller nyanse i uttalen av ord. 1 norsk (først og fremst i fremmedord) brukes følgende tegn: akutt (accent aigu)'

cedille $ cirkumfleks (accent circonflexe) ’

gravis (accent grave) ’

tilde “ trema “ Om bruken av disse tegnene, -* ramme for hvert enkelt tegn.

aksept -en fl. -er -ene 1 godkjennelse, godtaking 2 påtegning på en veksel fra skyldner om at han/hun vil betale ved forfall 3 akseptert veksel aksepta­ bel adj. n. -t fl. -able som kan godtas akseptere -te -t 1 godta: a- et forslag 2 skrive navnet sitt tvers over en veksel som bevis på at en godtar vekselen som gjeldsdokument: trassaten a-r vekselen aksesjon -en fl. -er -ene 1 tilvekst, nyervervelse 2 jur. det at en stat tiltrer en traktat mellom andre stater, tiltredelse aksesjonskatalog -en fl. -er -ene et biblioteks fortegnelse over nyanskaffede bøker, tilvekstkatalog aksesjonstraktat -en fl. -er -ene jur. traktat der en stat gir aksesjon (2) aksess -en fl. -er -ene adgang, tilgang (f.eks. til datalager) aksessorium -riet fl. -rier -ria/-riene jur. noe som følger med hovedting, tilbehør aksessorisk adj. n.- fl. -e aksial adj. n. -t fl. -e som går langs el. gjennom en akse; som gjelder aksen, akse- aksiallager -et fl. -/lagre -lagra/-lagrene tekn, lager som tar opp kreftene i akseretningen aksidens -en fl. -er -ene 1 tilfeldighet, uvesentlighet 2 små trykksaker aksidenstrykkeri -et fl. -/-er -a/ene trykkeri for mindre trykksaker, f.eks. blanket­ ter, visittkort aksiom -et fl. -/-er -a/-ene selvinnlysende grunnset­ ning el. påstand (krever ikke bevis) aksiomatisk adj. n.- fl. -e selvinnlysende aksise -en fl. -er -ene hist, innenlandsk forbruksav­ gift; bytoll aksje -en fl. -er -ene eierandel i et aksjeselskap; do­

aksjon

kument som viser eierandel aksjebrev -et fl. -/-er -a/-ene dokument som viser eiendomsrett til en el. flere aksjer aksjekapital -en fl. -er -ene samlet pålydende verdi av aksjene i et aksjeselskap ak­ sjeleilighet -a/-en fl. -er -ene leilighet man har rett til å disponere etter kjøp av aksje(r) i gården ak­ sjeselskap -et fl. -/-er -a/-ene selskap med økono­ misk formål og en bestemt kapital fordelt på ak­ sjer som lyder på samme beløp: aksjonærene har ikke personlig ansvar for a-ets forpliktelser aksjon -en fl. -er -ene handling, virksomhet, inngri­ pen: politiet gikk til a- mot en narkotikabande; starte en a- for å hjelpe nødlidende; en a- kan ha form av demonstrasjoner og streiker aksjonere -te -t gå til aksjon, gripe inn: a- mot forurensning ak­ sjonist -en fl. -er -ene deltaker i aksjon aksjonsart -a/-en fl. -er -ene språkv. —> aspekt aksjonsradius -en/-dien fl. -dier -diene rekkevidde (f.eks. om fly el. raketter), virkeområde aksjonær -en fl. -er -ene aksjeeier aksle -a/-et -a/-et (til aksel ’skulder’): a- (på) seg trekke på skuldrene: a- sitt skinn gjøre seg klar aksling -en fl. -er -ene aksel (maskindel) akt -en 1 oppmerksomhet: gi a- på noe; ta seg i apasse seg; soldatene stod i stram giv a- 2 aktelse, respekt: holde i a- og ære 3 gda. hensikt: det er hans a- å. . . 4 gda. fredløshet: erklære i rikets a- 5 dokument: studere sakens a-er akt -a/-en fl. -er -ene 1 handling (f.eks. paringsakt) 2 del av skuespill 3 nakenbilde; nakenmodell: tegne en fl­ akte -a/-et -aJ-et 1 legge merke til, merke seg: a- på noe; vokte, passe (seg): a- seg 2 hedre, respektere: a- og ære 3 ha til hensikt: jeg a-r å si opp jobben aktelse -en respekt: ha stor a-for en aktenfor prep, bak; sjøu. vinden er a- tvers vind litt bakfra fra siden akter aktre akterst som gjelder bakre del, akterut (på fartøy): fra for til a-, gå til a-s tilbake, bakover, nedover bakke akterdekk -et fl. - -a/-ene akterskott el. -skut -en fl. -er -ene bakerste rom i båt akterspeil -et fl. - -a/-ene tverrflaten i akterenden på visse båttyper; ovf. bakenden på menneske akterstamn el. -stavn el. -stevn -en fl. -er -ene fortsettelsen av kjølen oppover akterenden av far­ tøy; bakerste del av fartøy akterut adv. ved bakre del av fartøy, bakfra: de hadde vinden inn rett a- medvind; sakke a- bli lig­ gende etter akterutseile -te -t seile fra, gå forbi: ovf. hun ble akterutseilt i de fleste fag aktinie -en fl. -er -ene zool. sjøanemone (koralldyr) aktiv adj. n. -t fl. -e 1 virksom, foretaksom, driftig: ungen er nesten for a-, være a- i et politisk parti del­ ta i arbeidet; a-e vaskestoffer som virker; a-t ord­ forråd ord som person selv bruker 2 gram, verbform når subjektet er det handlende (agens) aktivator -en fl. -er -ene stoff som tilsettes en kataly­ sator og øker den kjemiske reaksjon

akvakultur

aktivere -te -t gjøre virksom (særl. i kjemi): det må energi til for å a- molekylene til reaksjon aktiveringsenergi -en aktivisere -te -t sette i virksomhet, beskjeftige: det er viktig å a- de eldre aktivisme -en det å gå inn for direkte (politisk) handling for å oppnå noe aktivist -en fl. -er -ene person som krever direkte (politisk) handling (ak­ sjon) aktivistisk adj. n.- fl. -e aktivitet -en fl. -er -ene 1 foretaksomhet, handle­ kraft, virkelyst: utfolde stor a- 2 gjøremål: kunstne­ riske a-er aktivitetsrom -met fl. - -ma/-mene rom (på skole) for forskjellige (frie) aktiviteter aktivitør -en fl. -er -ene person med ettårig utdan­ nelse som assisterer ergoterapeut aktiva el. aktiver fl. b.fl. aktivaene/aktivene (jf. akti­ vum) formuespost i regnskap; det en bedrift eier (mots, passiva) aktivum -et fl. -er/aktiva/aktiver -a/-ene/aktivaene/aktiv ene fordel, verdi aktivkol -et fl. - -a[-ene] el. -kull -et fl. - -a/-ene porøst kull med stor adsorpsjonsevne, til bruk bl.a. i filter aktor -en fl. -er -ene offentlig anklager i en straffe­ sak (påtalemyndighetens representant) aktorat -et fl. -/-er -a/-ene aktors verv el. myndighet aktpågivende adj. n.- fl.- påpasselig, oppmerksom aktpågivenhet -a/-en aktrise -a/-en fl. -er -ene gda. skuespillerinne aktsom adj. n. -somt fl. -somme påpasselig, opp­ merksom; varsom aktsomhet -a/-en aktstykke -et fl. -er -a/-ene dokument aktualisere -te -t gjøre aktuell: ulykken aktualiserte spørsmålet om sikkerhetskrav aktualitet -en fl. -er -ene det å være aktuell, ha nyhetens interesse: sa­ ken fikk ny aaktuar -en fl. -er -ene forsikringsmatematiker aktuell adj. n. -elt fl. -e som er av interesse nå: a-e nyheter; det er ikke aktuelt å utvide virksomheten aktverdig adj. n.- fl. -e som fortjener aktelse: et aforsøk aktør -en fl. -er -ene skuespiller; handlende, medvir­ kende person akupunktur -en kinesisk behandlings- el. bedøvelsesmåte der nåler stikkes inn på bestemte steder i huden akupunktør -en fl. -er -ene akustiker -en fl. -e[r] -ne spesialist på akustikk akustikk -en 1 læren om lyd: spesialist i a- 2 lyd­ forhold i et lukket rom: lokalet har god a- akus­ tisk adj. n.- fl. -e som gjelder akustikk: a-e forhold i et rom; a-e svingninger; a- fonetikk akutt -en fl. -er -ene 1 tegnet dss. —> accent aigu 2 stigende ordtone akutt adj. n.- fl. -e 1 plutselig, sterk, overhengende: en a- krise 2 kortvarig, av be­ grenset varighet: a-e og kroniske sykdommer akuttavdeling -a/-en fl. -er -ene sykehusavdeling der det gis øyeblikkelig hjelp akva- (lat.) pref. vannakvakultur -en fl. -er -ene dyrking (av alger o.a.) og 27

akvamarin

Akutt (accent aigu)' 1 Over bokstaven e i enkelte fremmedord for å angi hovedtrykk allé, armé, diaré, distré, entré, idé, kafé, komité, kupé, moské, trofé, tumé • Aksenttegnet kan sløyfes, men bør stå i sammenset­ ninger og der det ellers kan skape misforståelse (entre - entré) • Aksenttegn sløyfes i bøynings- og avledningsformer: alleen, ideen, komiteen, turneen

2 I enkelte personnavn og geografiske navn for å angi hovedtrykk Linné, René, Bogotå, Andalucia, Cérdova 3 For å skille mellom tallordet én og den ubestemte artikkelen en Ta bare én (ikke flere) kaker

oppdrett (av fisk og skalldyr) i ferskvann eller salt­ vann, vannbruk (havbruk) akvamarin -en fl. -er -ene sjøgrønn el. blå smykke­ stein (en beryll) akvanom -en fl. -er -ene en som dyrker havvekster og/eller oppdretter havdyr (arbeider med akva­ kultur) akvaplaning -a/-en vannplaning akvarell -en fl. -er -ene vannfargemaleri med gjen­ nomskinnelig farge akvariefisk -en fl. -er -ene; akvarium -riet fl. -rier -rio/-riene 1 vannbeholder for levende vanndyr og vannplanter 2 anlegg der slike dyr og planter vises frem for publikum akvatint(a) -en 1 en slags vannfarge 2 grafisk etsemetode akvatisk adj. n.- fl. -e som lever i el. gjelder vann akvedukt -en fl. -er -ene (stein)bro (med buer) som fører vannledning al -en kjerneved al -et det å ale, avl al- aluminium(s)å la (fr.) på samme måte som: blomkål å la kalvestek alabast -en glatt og gjennomskinnelig stein (natur­ lig forekommende gips): en krukke av aå la carte /alakart/ (fr.) etter spisekartet (ikke da­ gens meny) A-lag el. a-lag -et fl. - -a/-ene førstelag A-lagsspiller el. -speller -en fl. -e[r] -ne å la grecque /alagrekk/ (fr.) et ornament (dss. meander) å la mode /alamådd/ (fr.) på moten alampdisk adj. n.- fl. -e som søker å være på moten, nymotens alarm -en fl. -er -ene varselsignal: det gikk a-; slå avarsle, gjøre anskrik alarmere -te -t varsle om fare, tilkalle: a- politiet alarmerende adj. n.- fl.skremmende, foruroligende Alaska stat i USA alaskabjørn -en fl. -er -ene det største landrovdyr alasker -en fl. -e[r] -ne innbyg­

28

aleksandriner

ger i Alaska alaskisk adj. n.- fl. -e alba -en fl. -er -ene hvit messeskjorte Albania stat i Sør-Europa albaner -en fl. -e[r] -ne innbygger i Albania albansk adj. n.- fl. -e som gjelder Albania albansk -en/-et språket i Albania albatross -en fl. -er -ene en stor stormfugl (havfugl) albigenser -en fl. -e[r] -ne medlem av religiøs sekt i middelalderen albinisme -en medfødt mangel på fargestoff i øyne, hår og hud albino -en fl. -er -ene menneske el. dyr med albinisme albue el. -boge -en fl. -er -ene utsiden av albuleddet; dss. albuledd: ha spisse a-r være kantete og streberaktig albue -a/-et -a/-et bruke albuene: a- seg frem albu(e)ledd el. alboge- -et fl. - -a/-ene leddet mellom over- og underarm albu(e)skjell -a[-en]/-et fl. - -a/-ene en saltvannssnegl: a- er vanlig på svaberg og fjærestein nord­ over til Lofoten album -et fl. -/-er -a/-ene 1 bok el. perm til frimer­ ker, bilder e.a. 2 samling noter, plater; (omslag til) stor grammofonplate med mange melodier albumin -et fl. -/-er -a/-ene eggehvitestoff aldehyd -et fl. -/-er -a/-ene kjem, forbindelse opp­ stått ved oksidasjon av alkoholer aldeles adv. helt, fullstendig alder -en fl. -e[r]/aldrer -ne/-drene 1 livslengde; hvor lenge noe(n) har eksistert: dø i ung a-; nå en høy a-; stor for a-en; en mann på a- med meg/på min a-; bestemme a-en til/på en gjenstand 2 tidsperiode, epoke (f.eks. steinalderen) alderdom -men høy alder: i hennes a-; gerontologi er læren om a-men alderdommelig adj. n.- fl. -e gammeldags; gammelmodig: en a- uttrykksmåte aldersgruppe -a/-en fl. -er -ene gruppe av omtrent like gamle individer aldersgrense -a/-en fl. -er -ene: a-nfor enkelte filmer er 18 år; gå av for a-n al­ dershjem -mel fl. - -ma/-mene el. -heim -en fl. -er -ene institusjon der gamle bor og får nødvendig hjelp alderstegen adj. n. -t fl. -stegne meget gammel alderstrygd -a/-en fl. -er -ene tidligere betegnelse for offentlig bidrag til gamle: a-en sikret de eldre et visst eksistensminimum aldosteron -et biol, det viktigste —> steroidhormonet aldre -a/-et -a/-et gjennomgå endringer pga. høyere alder aldrende adj. n.- fl.- som trekker på årene, eldre aldres aldredes aldres bli gammel: a- med verdig­ het aldri tidsadv. ikke noen gang: jeg har a- vært der aldring -a/-en det å aldre: a- er en normal prosess hos alle mennesker, som starter i tidlig voksen alder aldringsprosess -en fl. -er -ene ale -te[ol] -t fø opp, avle aleksandriner -en fl. -e[r] -ne seksfotet jambisk versemål

aleksi

aleksi -en mangel på el. tap av leseevnen alemanner -en fl. -e[r] -ne hist, fellesbetegnelse for flere germanske folkevandringsstammer (jf. fr. allemand ’tysk’) alen -en/alna fl. -/alner alnene gammelt lengdemål (i Norge 0,6275 m): legge en a- til sin vekst bli bed­ re, dyktigere; to a- av samme stykke de ligner, den ene er ikke bedre enn den andre alene el. aleine adv. 1 for seg selv, enslig, ensom: bo a-; føle seg a- 2 bare: vi a- vite; ene og a- av den grunn aleneforelder el. aleine- -en fl. -dre -dra/-drene mor el. far som er alene om å forsørge og oppfo­ stre sitt barn alenefar el. aleine- -en fl. -fedre -fed­ rene alenemor el. aleine- -a/-en fl. -mødre(r) -mødrene alert adj. n.- fl. -e livlig, våken, kvikk Aleutene øygruppe mellom Alaska og Kamtsjatkahalvøya aleut -en fl. -er -ene person fra øygruppen Aleutene aleutisk -en/-et språket til urbefolknin­ gen på Aleutene (beslektet med eskimoisk) aleu­ tisk adj. n.- fl. -e alfa -en første bokstav i det greske alfabetet A a: aog omega første og siste bokstav; begynnelsen og slutten; det viktigste, grunnprinsippet alfabet -et fl. -/-er -a/-ene bokstavrekkefølge: alfa og beta er de første bokstavene i det greske a- alfa­ betisere -te -t 1 ordne etter alfabetet (alfabetisk) 2 lære (noen) å lese og skrive (slik at de ikke len­ ger er analfabeter) alfabetisk adj. n.- fl. -e som følger alfabetet alfanumerisk adj. n.- fl. -e som omfatter både bok­ staver og tall alfapartikkel -en fl. -kler -klene positiv partikkel som sendes ut fra radioaktiv atomkjerne alfastråling -a/-en fl. -er -ene stråling som består av alfapartikler alfons -en fl. -er -ene —> hallik alfonsen -et hallik­ virksomhet al fresko (it.) på våt mur (om maleri) alfuru -a/-en fl. -er -ene malmfuru alge -en fl. -er -ene biol, enkelt bygd sporeplante (én- el. flercellet): tang og tare og mange andre a-r lever i vann algebra -en fl. -er -ene regning med bokstaver, bokstavregning algebraisk adj. n.- fl. -e som gjelder algebra Algerie /alsjeri/ stat i Nord-Afrika algerier /alsjerier/ -en fl. -e[r] -ne innbygger i Algerie algerisk adj. n.- fl. -e alginat -et fl. -/-er -a/-ene salter av alginsyre, tykningsmiddel alginsyre -a/-en fl. -er -ene algesyre, finnes i forskjellige tarearter Algol edb. et programmeringsspråk (fork, for algorithmic /anguage) algonkiner -en fl. -e[r] -ne en nordamerikansk indi­ aner algpnkinsk adj. n.- fl. -e språkfamilie av nordamerikanske indianerspråk

alkymi

algoritme -en fl. -er -ene edb. sett av regler for å løse et problem algoritmisk adj. n.- fl. -e algrafi 1 -en grafisk teknikk der tegningen risses el. etses inn på en plate av aluminium, aluminiumstrykk 2 -en/-et fl. -/-er -a/-ene selve avtrykket alias adv., også kalt: Peter Wessel a- Tordenskiold alibi /-bi/ el. /al-/ -et fl. -/-er -a/-ene 1 (eg. lat. 'på et annet sted’) bevis for at en ikke var der en forbry­ telse ble begått 2 rettferdiggjøring, kamuflasje: partiet trengte et radikalt aalienasjon -en -+ fremmedgjøring alienere -te -t fremmedgjøre alifatisk adj. n.- fl. -e kjem, a-e forbindelser organis­ ke stoffer med karbonatomene ordnet i åpne kje­ der alikvant -en fl. -er -ene tall som ikke går opp i et an­ net tall alikvant adj. n.- fl. -e alikvot -en fl. -er -ene delmengde, tall som går opp i et annet tall alikvot adj. n.- fl. -e alimentasjon -en ernæring, underhold alimentasjonsbidrag -et fl. - -a/-ene jur. underholdsbidrag til ektefelle og barn alkali -et fl. -/-er -a/-ene kjem. base som innehol­ der et alkalimetall alkalimetall -et fl. -/-er -a/-ene lettmetaller, grunnstoffer i første hovedgruppe av det periodiske system (med ett elektron i sitt yt­ terste skall) alkalisk adj. n.- fl. -e sterkt basisk, syrenøytraliserende; lut-, med lutvirkning alkaloid -et fl. -/-er -a/-ene kjem, nitrogenholdig ba­ sisk plantestoff (sterke gifter som nikotin og mor­ fin) alkan -et fl. -/-er -a/-ene kjem, navn på en gruppe hydrokarboner (f.eks. metan, etan, propan) alke -a/-en fl. -er -ene en vanlig alkefugl (hekker i fuglefjell langs kysten) alkefugl -en fl. -er -ene 1 alke 2 i fl.: svarte og hvite svømmefugler alke­ konge -en fl. -er -ene den minste av alkefuglene alko- fork, for —> alkohol alkohol (også utt. /al-/) -en fl. -er -ene 1 kjem, orga­ nisk stoff som tilhører gruppen alkoholer (f.eks. metanol, etanol, glyserol) 2 rusdrikk, alkoholhol­ dig drikk: bruk og misbruk av a- alkoholgehalt -en fl. -er -ene alkoholinnhold: høy/lav aalkoholiker -en fl. -e[r] -ne person som stadig mis­ bruker alkohol, dranker alkoholisert adj. n.- fl. -e preget av alkoholmisbruk, fordrukken alkoholis­ me -en vanemessig misbruk av alkohol; sykelig til­ stand pga. alkoholmisbruk alkoholist -en fl. -er -ene alkoholiker alkoholpromille -en fl. -er -ene alkoholinnhold i blodet (måles i promille) alko­ test -en fl. -er -ene indirekte metode til å måle al­ koholmengden i kroppen (f. eks. fargereaksjon på ballong som blåses opp) alkove /alkåve/ -en fl. -er -ene avlukke (til å sove i) alkyd -et fl. -/-er -a/-ene kjem, stoff fremstilt av al­ koholer (brukes i maling og lakk) alkymi -en eldre tiders kjemi, særlig gullmakerkunst alkymist -en fl. -er -ene gullmaker

29

all all alt alle pron.: a- maten; alt brødet; hva i a- verden; av a- sin makt; a-e deltok alla (it.) mus. liksom, som alla marcia /-martsja/ (it.) mus. marsjlignende, i marsjtakt Allah muslimenes gud all den stund allé -en fl. -er -ene vei el. gate med rekke av trær på begge sider allegori -en fl. -er -ene litt, gjennomført symbolsk uttrykksform, billedlig fremstilling (f.eks. av noe abstrakt) allegorisk adj. n.- fl. -e\ a- diktning allegretto -en fl. -er -ene (it.) mus. musikkstykke el. sats som skal spilles allegretto allegretto -et fl. -/-er -a/-ene mus. del av musikkstykke som spilles allegretto allegretto adv., mus. temmelig fort, litt langsommere enn allegro (fork, allgtto) allegro -en fl. -er -ene (it.) mus. musikkstykke el. sats som skal spilles allegro allegro -et fl. -/-er -aJ-ene mus. del av musikkstykke som spilles allegro allegro adv., mus. hurtig, livlig (fork, all.) allehelgensdag -en fl. -er -ene katolsk minnefest for helgener og martyrer; første søndag i novem­ ber allehånde -en et krydder allehånde adj. gda. n.- fl.- allslags, alskens allel -et fl. -/-er -a/-ene biol, variant av et —> gen allemannseie -et noe som er vanlig å eie: bilen er blitt aallemannsrett -en det at alle fritt kan ferdes i ut­ mark. plukke sopp og bær etc. aller gradsadv. (foran sup.): a- best; det er ikke så averst ganske bra, ikke spesielt dårlig; våge seg inn i det a- helligste; a- nådigst allerede tidsadv. før, alt: jeg har a- forsøkt flere gan­ ger allergen -et fl. -/-er -a/-ene stoff som forårsaker allergi allergi -en fl. -er -ene overømfintlighet overfor visse stoffer allergiker -en fl. -e[r] -ne person som lider av allergi allergisk adj. n.- fl. -e: a- sjokk kan inntreffe ved vepsestikk; a- mot/overfor pelsdyr allergologi -en læren om allergiske sykdommer alle sjelers dag katolsk minnefest for avdøde (2. november) allesteds adv. overalt, alle steder alleuropeisk adj. n.- fl. -e som gjelder alle landene i Europa alle vegne overalt, alle steder allez /ale/ (fr. ’gå’) kommandoord til hund allfarvei el. -veg -en vei som mange bruker, hoved­ vei allianse /-an(g)se/ -en fl. -er -ene avtale mellom to el. flere om gjensidig støtte, forbund alliansefri adj. n. -fritt fl. -e som er nøytral alliere -te -t slutte forbund, slutte seg sammen alliert adj. n.- fl. -e som er i forbund alligator -en fl. -er -ene en slags krokodille allikevel el. likevel adv. dog, tross det

30

Alltinget allitterasjon -en fl. -er -ene metr. begynnelsesrim mellom like konsonanter el. ulike vokaler, bok­ stavrim allitterere -te -t danne el. inneholde bok­ stavrim allmakt -a/-en altomfattende makt; rei. guddom­ men allmannamøte -et fl. -er -a/-ene allmøte allmektig adj. n.- fl. -e som har altomfattende makt: a-e Gud allmenn adj. n. allment fl. allmenne som gjelder alle; utbredt, alminnelig allmenndannelse -en gene­ relle kunnskaper og kultur som opplyste sam­ funnsmedlemmer har allmenndannende adj. n.fl.-: a- fag er ikke spesielt yrkesrettet, men tar sikte på generell personlighetsutvikling og opplysning allmennfag -et fl. - -a/-ene', allmennfaglig studie­ retning studieretning i videregående skole som til­ svarer det tidl, gymnas allmenngyldig adj. n.- fl. -e som gjelder generelt: en a- sannhet allmennhet -a/-en\ a-en\ folk i sin alminnelighet, publikum: når det offentlige henvender seg til a-en allmenning -en fl. -er -ene skog- el. fjellområde som hele bygdelag har bruksrettigheter til allmennmedisin -en ikke spesialisert legetjeneste (som drives utenfor sykehus og spesialinstitusjo­ ner) allmennmenneskelig adj. n.- fl. -e som gjelder alle mennesker, fellesmenneskelig all­ mennpraktiker -en fl. -e[r] -ne lege som driver praksis i allmennmedisin allmennutdannelse -en generell, grunnleggende (ikke yrkesrettet) utdan­ nelse allmu(g)e -en gda. lavere befolkningslag, «folket»; allmennheten allmu(g)eskole -en fl. -er -ene eldre bet. på folkeskole: i 1889 ble a-en avløst av folke­ skolen allmøte -et fl. -er -a/-ene møte for alle på en arbeids­ plass, skole e.a., allmannamøte allofpn -en fl. -er -ene språkv. variant av et —> fonem allokere -te -t tildele, anvise, fordele: a- ressurser allomprf -en fl. -er -ene språkv. variant av et —> morfem all right /ål rait/ el. ålreit (eng.) det er i orden, ok; som adj. n.- fl. -e: sauer er a-e dyr allrom -met fl. - -ma/-mene oppholdsrom i bolig for flere sysler, ofte kjøkken og dagligstue i ett allround /ål raund/ (eng.) adj. n.- fl.- allsidig, flink på flere områder: en a- idrettsutøver allrounder -en fl. -e[r] -ne allroundløper -en fl. -e[r] -ne allsang -en fl. -er -ene fellessang allsidig adj. n.- fl. -e med mange sider (interesser, kunnskaper osv.): en a- person; variert: et a- arbeid allsidighet -a/-en all slags el. allslags av alle slag: a- mennesker alltid adv. til alle tider, bestandig alltids adv. sak­ tens all ting el. allting alt Alltinget Islands nasjonalforsamling alltingsmøte -et fl. -er -a/-ene

alltysk

alltysk adj. n.- fl. -e som gjaldt, omfattet både Vestog Øst-Tyskland alludere -te -t henspille på, hentyde til allusjon -en fl. -er -ene hentydning: litterære a-er alluvial adj. n. -t fl. -e geol. avleiret, oppskylt; som gjelder tiden etter istiden all verden allvitende adj. n.- fl.- som vet alt (på ett eller flere felter) allvitenhet -a/-en allviter -en fl. -e[r] ne allværsjager -en fl. -e[r] -ne luftforsvarsfly med spesialinstrumenter for navigering i dårlig vær og mørke alm -en fl. -er -ene et løvtre alma mater (lat. 'nærende mor’) betegnelse på uni­ versitetet almanakk -en fl. -er -ene eg. liten bok med kalender og forskjellige nyttige opplysninger (f.eks. «7de sans») alminnelig adj. n.- fl. -e 1 allmenn: den hellige al­ minnelige kirke 2 vanlig, ordinær: det er a- høflig­ het å takke for maten alminnelighet -a/-en fl. -er -ene\ i a- vanligvis; banalitet, platthet: en tale full av a-er almisse -a/-en fl. -er -ene gave til fattige aloe el. /aloe/ -en fl. -er -ene plante el. tre av liljefamilien alper fl., b.fl. -pene høye fjell, fjellkjede: Alpene alpakka -en fl. -er -ene 1 en slags lama (dyr av kamelfamilien) 2 ull av alpakka; stoff av alpakkaull 3 en slags nysølv alpefiol -en fl. -er -ene plante av slekten Cyclamen (nøkleblomfamilien), vanlig stueplante alpehorn -et fl. - -a/-ene blåseinstrument av tre, en slags lur alpejeger -en fl. -e[r] -ne soldat spesialtrent i fjellkrig: franske a-e var med ved Narvik i 1940 alpelue -a/-en fl. -er -ene el. -luve -a[-en] fl. -er -ene lue som ligner baskerlue, men med videre overdel alperose -a/-en fl. -er -ene bot. —> rododendron alpin adj. n. -t fl. -e 1 som gjelder høyfjellet; alpelignende: a-t landskap med skarpe kammer og tinder; den a-e bretypen er begrenset av isfrie fjellrygger 2 den a-e rase betegnelse for lavvokst og mørk men­ nesketype (kortskaller) i Mellom-Europa 3 a-e grener el. a-e øvelser slalåm og utfor på ski alpin­ anlegg -et fl. - -a/-ene utfor- og slalåmbakker med skiheiser alpinisme -en 1 fjellklatring 2 alpine grener av skisporten alpinist -en fl. -er -ene person som driver fjellklatring el. alpin skisport alrune el. /-rune/ -en fl. -er -ene giftig plante av søtvierfamilien (roten før brukt i magi og i folkeme­ disinen) Alsace /alsas/ landskap i Frankrike alsaser -en fl. -e[r] -ne person fra Alsace alsasisk adj. n.- fl. -e alsacevin -en fl. -er -ene al secco /alsekkå/ (it.) på tørr mur (om maleri) alskens allslags Alstahaug kommune i Nordland

altsaksofon alt -en fl. -er -ene dyp kvinne- og guttestemme: synge a- i et kor alt -et universet (verdensaltet) alt adv. allerede Alta kommune i Finnmark altaværing -en fl. -er -ene person fra Alta altaisk adj. n.- fl. -e: a-e språk fellesbet. for mongol­ ske, tungusiske og tyrkiske språk altan -en fl. -er -ene balkong (1) alter -et/altret fl. ~/alt(e)re -t(e)ra/-trene 1 forhøyning for religiøs ofring; ovf. ofre seg på frihetens a2 bord i kirke der religiøse handlinger utføres: presten står for a-et; a-ets sakrament nattverden; gå til a-s delta i nattverden alterasjon -en fl. -er -ene 1 mus. forandring av notehøyde ved hjelp av fortegn 2 sterk sinnsbevegelse altera pars (lat. ’den annen part’) motparten alter ego (lat.) det annet jeg, person med helt lik tankegang alterere -te -t oppskake, opprøre alterert adj. n.fl. -e altergang -en fl. -er -ene det å gå til alters alternativ -et fl. -/-er -a/-ene en annen utvei, mulig­ het: det finnes ikke noe a- til denne løsningen; to el. flere muligheter: vi har flere a-er å velge mellom al­ ternativ adj. n. -t fl. -e\ fremsette et a-t forslag; alivssynsundervisning undervisning i etikk og reli­ gion ubundet av kristendommen; a-t jordbruk uten bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel alter­ nere -te -t veksle, avløse (hverandre) alterring -en fl. -er -ene rekkverk i halvsirkel foran alteret alterskap -et fl. - -a/-ene billedsmykket skap oppstilt bakerst på alteret altertavle -a/-en fl. -er -ene bilde over alteret altervin -en fl. -er -ene vin som brukes ved nattverden altetende adj. n.- fl.- 1 biol, som lever av både vegetabilsk og -» animalsk føde, dss. omnivor 2 som spiser alt mulig; ovf. være a- når det gjelder lit­ teratur altfor gradsadv. a- liten althorn -et fl. - -a/-ene messingblåseinstrument alt i alt alt i ett altimeter -et/-metret fl. -/-metre -metraZ-metrene in­ strument til måling av høyde over havet altmuligmann -en fl. -menn -mennene mann som utfører forskjellig slags arbeid, nevenyttig person altinstrument -et fl. -/-er -a/-ene musikkinstrument som er stemt lavere enn sopraninstrument altomfattende adj. n.- fl.- som omfatter alt; univer­ sell altomspennende adj. n.- fl.- altomfattende altruisme -en nestekjærlighet, uegennytte (mots, egoisme) altruist -en fl. -er -ene uegennyttig per­ son, menneskevenn altruistisk adj. n.- fl. -e altsaksofon -en fl. -er -ene blåseinstrument av metall, i størrelse mellom sopran- og tenorsaksofon

31

ambulanse

alt sammen

ri iOLLUÅM^iiÅUWJJI«nilui:J-.'-

alt sammen altså adv. 1 følgelig: jeg tenker, a- eksisterer jeg; så var svaret a- galt allikevel 2 fam. fremhevende: du er så dum aalumina -en kjem, aluminiumoksid aluminat -et fl. -/-er -a/-ene salt der aluminium inngår i anionet aluminere -te -t overtrekke andre metaller el. andre materialer med aluminium aluminium -en/-et et sølvglinsende lettmetall, grunnstoff med symbol Al aluminium(s)industri -en fl. -er -ene\ aluminium (s)klorid -et fl. -/-er -a/-ene\ aluminium(s)oksid -et fl. -/-er -a/-ene\ aluminium(s)produksjon -en fl. -er -ene\ aluminium(s)folie -en fl. -er -ene tynt blad utvalset av aluminium: a- brukes til innpak­ king av mat og i bygningsindustrien aluminium(s) produkt -et fl. -/-er -a/-ene\ aluminium(s)trykk -et fl. - -a/-ene algrafi alumn -en fl. -er -ene elev ved pensjonatskole; elev alun el. /alun/ -en/-et fl. -er -a/-ene krystallinsk dobbeltsulfat alunitt -en et mineral som kan brukes til å fremstille alun, dss. alunstein alunskifer -en fl. -e[r]/-skifrer -ne/-frene svart, kullholdig leirskifer; oljeskifer alv -en fl. -er -ene overnaturlig vesen i folketroen, vette alvedans -en fl. -er -ene ringformet spor i en eng pga. soppvekst (etter folketroen hadde alvene danset der), heksering Alvdal kommune i Hedmark alvdøl -en fl. -er -ene person fra Alvdal alveol -en fl. -er -ene 1 fordypning i kjeven for ten­ nene; a-ene tannryggen (området like bak tennene i ganen) 2 lungeblære alveolar -en fl. -er -ene språklyd som dannes ved at tungespissen berører området bak tennene i overkjeven (f.eks. t, l, s) alveolar adj. n. -t fl. -e: en aspråklyd alveolitt -en 1 tannrotsbetennelse 2 betennelse i lungeblærene alvor -et 1 høytid, noe viktig: preget av stundens a- 2 noe farlig, kritisk: situasjonens a- gikk opp for dem 3 oppriktighet, noe en virkelig mener: i ramme a-; spøk og a-; gjøre a- av noe virkeliggjøre, sette ut i livet alvorlig adj. n.- fl. -e 1 høytidelig, viktig: en asak; et a- ansikt ikke muntert 2 farlig, kritisk: en asykdom 3 oppriktig, ikke ment som en spøk, seriøs: a- talt; ha a-e hensikter alvorsmann -en fl. -menn -mennene alvorlig (seriøs) person (mots, spøkefugl el. tøysekopp) alvorsord -et fl. - -a/-ene advarsel, formaning: snakke et a- med en Alzheimers sykdom el. sjukdom -men fl. -mer -mene en form for senil demens amabile (it.) mus. yndefullt amalgam -et fl. -/-er -a/-ene legering av kvikksølv og ett el. flere andre metaller brukt i tannfyllinger amalgamasjon -en sammensmelting, samrøring; hist, helstatsbestrebelser under den norsk-svenske unionen: Carl Johan trodde på a- amalgamere -te

-t blande med (kvikksølv); sammensmelte, sam­ røre amanita (lat.) fluesopp amanitin -et farlig giftstoff i grønn fluesopp amanuens -en fl. -er -ene el. amanuensis -ensen fl. -enser -ensene vitenskapelig ansatt i mellomstilling ved universitet el. høyskole, svarer til tidl, univer­ sitetslektor amarantfarge -en rød piantefarge som brukes til farging av silke og ull amaryll(is) -en fl. -er -ene planteslekt av narsissfamilien; en stueplante (dss. stueridderstjerne) amasone -a/-en fl. -er -ene eg. kvinnelig kriger (av gresk sagnfolk): a-ne skar av høyre bryst for bedre å kunne behandle buen; ovf. kraftig, velutviklet og karaktersterk kvinne amatør -en fl. -er -ene en som utøver en virksomhet (kunst, idrett e.a.) for fornøyelsens skyld, uten å ha den som yrke: det deltok både a-er og profesjo­ nelle musikere; a-er og profesjonister har idrettsinteressen felles amatørisme -en amatørvirksomhet amatørmessig n.- fl. -e dilettantisk, ikke profe­ sjonell: reparasjonen var temmelig a- utført amatørskap -et status som amatør (i idrett): løperen hadde mistet sitt a- og fikk ikke delta amatørteater -et/-teatret fl. -/-teatre teatervirksomhet der skue­ spillerne er amatører amazonitt -en grønn feltspat (mye brukt som smyk­ kestein) ambar -en fl. ambrer ambrene spannformet trekar med lokk ambassade -en fl. -er -ene utenriksstasjon med en ambassadør som sjef: a-r og konsulater sorterer under Utenriksdepartementet ambassaderåd -en fl. -er -ene diplomat med rang nest etter ambassa­ dør ambassadesekretær -en fl. -er -ene diploma­ tisk tjenestemann ved ambassade ambassadør -en fl. -er -ene høyeste diplomatiske sendemann, sjef for en ambassade ambi- (lat.) begge, dobbelt, tveambidekster adj. n. -t fl. -dekstre som bruker begge hender like lett ambisiøs adj. n. -t fl. -e ærgjerrig ambisjon -en ær­ gjerrighet; ærekjærhet: ha store a-er; honnett asnobbete og latterlig strebing ambisjonsnivå -et fl. -/-er -ene nivå en ønsker å nå, ærgjerrighetsnivå ambivalens -en motstridende holdning, motsatte følelser på samme tid ambivalent adj. n.- fl. -e motstridende: barn har ofte a-e følelser overfor foreldrene ambolt -en fl. -er -ene 1 smedredskap av stål til un­ derlag for hamring 2 et av hørebeina i mellomøret ambra -en vokslignende stoff fra tarmkanalen til spermasetthval (brukt i parfymeindustrien) ambrosia -en fl. -er -ene de greske gudenes mat, som gav udødelighet; jf. nektar ambrosisk adj. n.fl. -e som minner om ambrosia, himmelsk ambulanse /-angse/ -en fl. -er -ene transportmiddel

32

i

i

i mniiriTfrfTr ~

--vin-fiiTo r7fiiJiifrjTnii(fiTi^ij ii»nromTn

T^-

—

.

...

>■■■■■—MMfmhhiwiiimiii

ameliorasjon

ampulle

for syke og sårede; flyttbart feltlasarett ambulan­ amid -et fl. -/-er -a/-ene kjem, forbindelse avledet av sefly -et fl. - -a/-ene ambulant adj. n.- fl. -e dss. ammoniakk ambulatorisk adj. n.- fl. -e som flytter omkring, amin -et fl. -/-er -a/-ene kjem, forbindelse avledet av omvandrende; a- behandling det at de syke selv ammoniakk aminosyre -a/-en fl. -er -ene forbin­ går til lege el. klinikk ambulere -te -t flytte om­ delse som samtidig er amin og syre: a-r er viktige kring: a-nde skole byggesteiner i proteinene ameliorasjon -en fl. -er -ene forbedring ameliorere amme -a/-en fl. -er -ene kvinne som gir en annens -te -t forbedre barn brystmelk amme -a/-et -a/-et gi brystmelk, gi amen (hebr. ’sant, sikkert') det skal skje (avslutdie: moren a-t barnet ammestue -a/-en fl. -er -ene ningsord på bønn); så sikkert som a- i kjerka amen gda. stue for amme og barn; barneværelse -et fl. -/-er -a/-ene ammestuesnakk -en/-et sludder, overtro A-menneske el. a-menneske -et fl. -er -a/-ene per­ ammoniakk -en kjem, forbindelse av hydrogen og son som er mest opplagt om morgenen og gjerne nitrogen: a- er en fargeløs gass med skarp lukt ved står tidlig opp værelsestemperatur; a- oppløst i vann brukes til amenoré -en manglende menstruasjon amenorengjøring og kalles salmiakk (salmiakkspiritus) reisk adj. n.- fl. -e ammonitt -en fl. -er -ene en utdødd blekksprut americium -et radioaktivt metall, grunnstoff med ammunisjon -en prosjektiler, sprengstoff og tennsymbol Am midler til våpen Amerika verdensdel; delt i tre deler: Nord-Ameamnesi -en hukommelsestap rika. Mellom-Amerika, Sør-Amerika amerikabåt amnesti -et fl. -/-er -a/-ene ettergivelse av straff, -en fl. -er -ene amerikaner -en fl. -e[r] -ne ameri­ særlig for politiske forbrytelser, benådning kanerinne -a/-en fl. -er -ene person fra Amerika; amnion -en fl. -er -ene anat. innerste fosterhinne, ofte person fra USA amerikanisere -te -t gjøre vannhinne amnionvæske -a/-en fostervann amerikanskpreget: popindustrien er temmelig a-t amok adv.: gå a- gå berserkgang, ha raserianfall amerikanisme -en fl. -er -ene noe typisk for USA, a-moil toneart med grunntone a (parallelltoneart til trekk ved det engelske språket i USA amerikaC-dur) nist -en fl. -er -ene forsker med indianerspråk og A-moment -et fl. -/-er -a/-ene enkel turnøvelse -kultur som fag amerikanistikk -en fl. -er -ene stu­ amontillado /amåntiljadå/ -en en sherrysort diet av amerikanske indianerspråk og -kulturer amoralsk adj. n.- fl. -e som ligger utenfor moralsk amerikansk adj. n.- fl. -e som gjelder Amerika, vurdering; som ikke har moralsk følelse ofte som gjelder USA; a-e språk språk brukt av amorbue el. -boge -en fl. -er -ene overleppe med urbefolkningen i Nord-, Mellom- og Sør-Ameform som kjærlighetsguden Amors bue (bøyd inn­ rika; a- engelsk; a- olje ricinusolje over på midten) ametyst -en fl. -er -ene fiolett smykkestein: a-ens amorf adj. n. -t fl. -e som ikke har bestemt form; tradisjon som edruelighetens stein har gjort den ikke krystallinsk populær blant bilister amorin -en fl. -er -ene liten romersk kjærlighetsgud amfetamin -et fl. -/-er -a/-ene sentralstimulerende med vinger og bue middel, narkotikum amoroso (it.) mus. inderlig, med hengivelse amfi -et fl. -/-er -a/-ene 1 —» amfiteater 2 tilskueramortisasjon -en fl. -er -ene tilbakebetaling av lån i plassene øverst på galleriet: sitte i aavdrag; avskrivning amortisere -te -t tilbakebe­ amfibiefly -et fl. —a/-ene fly som kan lette fra og tale lån lande på både sjø og land amfibiekjøretøy -et fl. amorøs adj. n. -t fl. -e erotisk, kjærlighets-: a-e even­ -/-er -a/-ene kjøretøy som kan ta seg frem både til tyr lands og til vanns amfibisk adj. n.- fl. -e som kan ampel -en fl. ampler amplene 1 lampe opphengt i leve både i vann og på land amfibium -biet fl. -bier kjeder 2 opphengt skål til å ha prydplanter i -bia/-biene virveldyr som lever både i vann og på amper adj. n. -t fl. ampre irritabel, krakilsk, opphis­ land: frosker og padder er haleløse amfibier set: en a- stemning amfibolitt -en fl. -er -ene mørk bergart av bl.a. hornampere /ampær/ -en fl. - -ene målenhet for elektrisk blende og plagioklas strøm, symbol A amperemeter -et/-metret fl. amfibrakk -en fl. -er -ene versefot med lett + tung + -/-metre -metraS-metrene instrument til måling av lett stavelse elektrisk strøm amperetime -en fl. -er -ene målen­ amfiteater -et/-teatret fl. -/-teatre -teatraZ-teatrene het for elektrisitetsmengde, symbol Ah (teater)bygning med tilskuerplasser i trappetrinn i amperhet -a/-en det å være amper hel- el. halvsirkel rundt en scene amplitude -en fl. -er -ene fys. svingningsvidde, stør­ amfolytt -en fl. -er -ene kjem, stoff som kan reagere ste avstand fra midtstilling til ytterstilling amplisom både syre og base (f.eks. vann) tudemodulasjon -en fl. -er -ene endring av ampli’ amfora -en fl. -er -ene gresk vase med to hanker tude amharisk adj. n.- fl. -e semittisk språk i Etiopia ampulle -en fl. -er -ene liten glassbeholder, særlig

33

amputasjon for legemidler (emballasje for injeksjonsvæske) amputasjon -en fl. -er -ene bortskjæring av legems­ del amputere -te -t: hånden måtte a-s etter ulykken amt -et fl. -/-er -a/-ene tidl, betegnelse for fylke amt­ mann -en fl. -menn -mennene høyeste embete i et amt, tidl, betegnelse for fylkesmann amulett -en fl. -er -ene liten gjenstand en bærer på seg som magisk beskyttelsesmiddel el. som mas­ kot amøbe -en fl. -er -ene éncellet slimdyr amøbedysenteri -en tarmsykdom som skyldes infeksjon av amøber amøboid adj. n.- fl. -e karakteristisk for amøbene: a- bevegelse a-mål -et fl. - -a/-ene 1 norsk dialekt hvor alle infinitivene og ubestemt entall av svake hunkjønnsord ender på -a 2 nynorsk skriftnormal med a-endelse i bestemt form entall av sterke hunkjønnsord og i bestemt form flertall av intetkjønnsord an adv. 1 eldre bokholderiuttr., foran debetpostering: an og per 2 hvordan ligger det an; det kommer an på avhenger av; se saken an avvente anabaptisme -en gjendøperi anabaptist -en fl. -er -ene gjendøper anabol adj. n. -t fl. -e som gjelder el. stimulerer anabolismen anabolisme -en biol, kjemisk virksom­ het i en celle; oppbygningen av proteiner og musk­ ler som gjør kroppen tyngre og sterkere: anabole steroider stimulerer a-n anabolsk adj. n.- fl. -e dss. anabol ■ anaerob adj. n. -t fl. -e biol, som kan leve uten oksy­ gen (sml. aerob) anafor -en fl. -er -ene tilbakevisende pronomen; stil, gjentakelse av samme ord i flere setninger etter hverandre anaforisk adj. n.- fl. -e som viser til noe som er nevnt tidligere, særlig om pronomener (Dette er en ny bok. Den er god.) anagram -met fl. -/-mer -ma/-mene (ord som frem­ kommer ved) omflytting av bokstavene i et ord (f.eks. Oslo-solo) anakoluti -en fl. -er -ene el. anakolutt -en fl. -er -ene mangel på grammatisk sammenheng, setningsbrudd anakonda -en fl. -er -ene søramerikansk kjempeslange anakoret -en fl. -er -ene eneboer, eremitt anakronisme -en fl. -er -ene henføring til uriktig tid, tidsforveksling (f.eks. å la steinaldermennesker kjøre bil); noe i utakt med tiden anakronis­ tisk adj. n.- fl. -e anal adj. n. -t fl. -e som angår endetarmsåpningen (anus); den a-e utviklingsfasen i psykoanalytisk teori alderen 1-3 år analfabet -en fl. -er -ene person som ikke kan lese og skrive; funksjonell a- en som har tilegnet seg le­ sing og skriving så dårlig at han/hun ikke fungerer som skriftspråksbruker; ovf. person som er uviten­ de på et område: a- når det gjelder politikk analfa­ betisme -en det å være analfabet

34

anbefale

analg(es)i -en manglende smertefølelse, oftest i forbindelse med bedøvelse analog adj. n. -t fl. -e 1 likeartet, tilsvarende; biol. a-e organer organer med samme funksjon, men forskjellig opprinnelse 2 edb. om samtidig visning av fysiske størrelser som hele tiden varierer, kon­ tinuerlig varierbar (mots, diskret; jf. også digital): tradisjonelle viserur har a- visning analogi -en fl. -er -ene noe som tilsvarer, ligner eller minner om noe annet; samsvar, likhet: språkendringer kan forklares med a- eller lydutvikling; i a- med analo­ gisk adj. n.- fl. -e som skyldes analogi analysand -en fl. -er -ene en som gjennomgår (psyko)analyse analysator -en fl. -er -ene 1 appa­ rat som brukes til analyse 2 person som (psyko)analyserer analyse -en fl. -er -ene det å løse opp en helhet i dens enkelte deler (mots, syntese); det å undersøke ved å påvise hva noe består av: under­ kaste situasjonen en grundig a-; grammatisk apåviser bl.a. setningsledd; kjemisk a- 2 —> psyko­ analyse: gå i a- analysere -te -t underkaste analyse analytisk adj. n.- fl. -e oppløsende, undersøkende, preget av analyse: en klar og a-forstand; a-e språk bruker småord (ikke bøyning) til å uttrykke gram­ matiske forhold anamnese -en fl. -er -ene en pasients sykehistorie ananas -en fl. -er -ene tropisk plante; frukt av ananasplante anapest -en fl. -er -ene versefot med lett + lett + tung stavelse u u - anapestisk adj. n.- fl. -e: aversemål anarki -et fl. -/-er -a/-ene samfunnsform uten stats­ styre; lovløshet, total forvirring: mangel på faste styringsformer kan føre til det rene a- anarkisk adj. n.- fl. -e som gjelder anarki; lovløs anarkisme -en eg. fravær av ledelse; politisk retning som vil ha et samfunn uten ledelse (statsmakt el. regjering): a-n forkaster enhver autoritet anarkist -en fl. -er -ene tilhenger av anarkismen anarkis­ tisk adj. n.- fl. -e som gjelder anarkisme anarkosyndikalisme -en syndikalisme med anar­ kistiske trekk anastrofe -en fl. -er -ene ombytting av ord: gullhjelm bar han anatem -et fl. -/-er -a/-ene dss. anatema -et fl. -/-er -ene bannlysing anatolisk adj. n.- fl. -e som gjelder Lilleasia anatom -en fl. -er -ene 1 person som har anatomi som fag 2 a-en fam. anatomisalen anatomi -en fl. -er -ene 1 læren om oppbygningen av dyre- el. planteorganismer; læren om kroppens oppbyg­ ning: a- er en viktig del av legestudiet 2 en organismes el. organismedels oppbygning: sentralnervesystemets a- anatomisal -en fl. -er -ene sal der det drives disseksjon som ledd i anatomistudier ana­ tomisk adj. n.- fl. -e som gjelder anatomi anbefale -te -t tilrå, gå god for: kan du a- meg en god bok; a- en til en stilling anbefaling -a/-en fl. -er

anbringe

-ene: søkeren hadde gode a-er fra sin forrige ar­ beidsgiver anbringe -brakte -brakt sette, plassere: a- en lov­ overtreder i fengsel; a- penger i fast eiendom an­ bringelse -en fl. -er -ene: a- av penger anbud -et fl. - -a/-ene detaljert tilbud til kjøper om å levere el. utføre noe til en stipulert pris: entrepre­ nørene gav a- på bygningsarbeidene; sende ut et prosjekt på a- anbudsinnbydelse -en fl. -er -ene kunngjøring der det bes om anbud anbyder -en fl. -e[r] -ne person el. firma som innleverer anbud and -a/-en fl. ender endene liten andefugl; tamform av stokkand and- imot andakt -a/-en fl. -er -ene 1 religiøs oppbyggelse, fel­ les bønn o.l.: presten holdt a- på sykehuset 2 ærbø­ dig og løftet sinnsstemning: stå i a- foran et kunst­ verk; musikken stemte til a- andaktsbok -a/-en fl. -bøker -bøkene bok med oppbyggelige religiøse tekster, postill andaktsfull adj. n. -fullt fl. -fulle ærbødig, andektig: lytte andaktsfullt til noe Andalucia landskap i Sør-Spania andalusier -en fl. -e[r] -ne person fra Andalucia andalusisk adj. n.fl. -e andante (it.) mus. adv. langsomt (mellom alleg­ retto og adagio) andantino (it.) adv. mus. litt ras­ kere enn andante ande -en ånde Andebu kommune i Vestfold andebusokning -en fl. -er -ene person fra Andebu andedam -men fl. -mer -mene dam som er beregnet på ender; ovf. sneversynt, lite miljø andefugler familie av svømmefugler (svaner, gjess og ender) andektig adj. n.- fl. -e høytidsstemt, henført: lytte aandel -en fl. -er -ene del, part, lott: arbeiderne krev­ de a- i utbyttet andelseier -en fl. -e/rj -ne: a-ne be­ taler borettsinnskudd andelslag -et fl. - -a/-ene økonomisk foretak som ivaretar deltakernes (an­ delseiernes) interesser (f.eks. samvirkelag, bo­ rettslag), andelsselskap: a- kan ha vekslende kapi­ tal og antall medlemmer andeskjell -a[-en]/-et fl. —a/-ene store småkreps (av rankefotingenes orden): hvitt og svartstilket aandestegg -en fl. -er -ene hannand, andrik andføttes adv. med føttene i motsatt retning: ligge aAndorra stat i Pyreneene mellom Spania og Frank­ rike andorraner -en fl. -e[r] -ne andorransk adj. n.- fl. -e andpusten adj. n. -t fl. -pustne stakkåndet: a- etter løpeturen andra -drogf-dro] -dradd/-dratt 1 søke (om) 2 beløpe seg, utgjøre: andragende -et fl. -er -ene søknad: kommunens a- om økt statsstøtte andre 2.: den a- og den tredje andrefiolin el. an­ nen- -en fl. -er -ene andregradsligning el. -lik­ ning el. annen- -a/-en fl. -er -ene

anføre andreaskors -et fl. - -a/-ene x-formet gresk kors andrik -en fl. -er -ene hannand andro- (gr.) som gjelder menn el. mennesker androfag -en fl. -er -ene menneskeeter androgen -et fl. -/-er -a/-ene mannlig kjønnshor­ mon androgen adj. n. -t fl. -e: a-e hormoner androgyn adj. n. -t fl. -e tvekjønnet, hermafroditt androgyni -en tvekjønnethet, hermafrodittisme andrologi -en med. læren om menn og mannlige sykdommer andromani -» nymfomani andror -en fl. -er -ene roing mot vinden; motvind andværing -en fl. -er -ene person fra Andøy(a) andøve -de -d holde en mindre båt rolig (mot strøm og vind): a- med årene Andøy kommune i Nordland ane -en fl. -er -ene en av forfedre el. formødre: ha berømte a-r på morssiden ane -te -t ha mistanke el. vag forestilling om: auråd; jeg a-r ikke hva du mener anegalleri -et fl. -/-er -a/-ene samling bilder (maleri­ er) av aner; ovf. fornemme forfedre anekdote -en fl. -er -ene poengtert liten historie: det gikk mange a-r om generalen anekdotisk adj. n.fl. -e med innslag av anekdoter, anekdotelignende anelse -en fl. -er -ene vag forestilling, peiling: jeg har ingen a- om hva du mener; vag forutfølelse: ha bange a-r anemi -en fl. -er -ene blodmangel (for få røde blod­ legemer el. for lite hemoglobin i hvert blodle­ geme) anemisk adj. n.- fl. -e blodfattig anemo- pref. vindanemofil -t fl. -e adj. bot. som bestøves av vind anemofili -en vindbestøvning anemogam adj. n. -t fl. -e bot. dss. anemofil anemometer -et/-metret fl. -/-metre -metraZ-metrene instrument til måling av vindstyrke anemone -en fl. -er -ene bot. slekt av soleiefamilien: viltvoksende a-r er blåveis, hvitveis og gulsymre anerkjenne -kjente -kjent godta, akseptere: Norge har anerkjent den nye staten; respektere, akte, rose: en a-nde uttalelse anerkjennelse -en det å anerkjenne; anseelse, verdsetting: Fridtjof Nansen vant stor a- for sitt arbeid for flyktningene aner­ kjent adj. n.- fl. -e aktet, respektert: en a- kunstner anestesi -en 1 følelsesløshet 2 bedøvelse, narkose anestesilege -en fl. -er -ene el. anestesiolog -en fl. -er -ene anestesiologi -en læren om narkose anfall -et fl. - -a/-ene overfall, angrep; ri, raptus: et aav arbeidslyst; sykdomsutbrudd: epileptisk a- an­ falle -falt -falt overfalle, gå løs på anfekte -a/-et -a/-et bringe ut av fatning, påvirke: de lot seg ikke a- av all oppmerksomheten anfektelse -en fl. -er -ene uro, skruppel, betenkelighet:/ø reli­ giøse a-r anfordring -a/-en forlangende: innskudd på a- som man kan ta ut når som helst anføre -te -t 1 gå i spissen for, føre, lede: regjeringen

35

ange

animasjon

a-e kirkesamfunnet seg «the protestant episcopal church» anglisisme -en fl. -er -ene språktrekk opptatt fra engelsk: det vrimler av a-r innenfor datafaget anglist -en fl. -er -ene som driver med anglistikk anglistikk -en fl. -er -ene studiet av engelsk språk og kultur anglofil adj. n. -t fl. -e engelskvennlig anglofob -en fl. -er -ene som lider av anglofobi angAnførselstegn lofobi -en uvilje mot alt engelsk anglofobisk adj. Anførselstegn skrives enten «. . .» eller „. . i trykk n.- fl. -e som oftest«...». anglomani -en overdreven og blind beundring for alt engelsk 1 Når du gjengir noe ordrett: «Han er en egoist,» sa hun, «som bare tenker på seg Angola stat i Vest-Afrika angolaner -en fl. -e[r] -ne selv.» angolansk adj. n - fl. -e angoraforstavelse til navn på forskjellige langhå2 Når du bruker ord med forbehold eller ord som du rete dyreraser (etter tidligere navn på Ankara) normalt ikke bruker i skrift: angorageit -a[-en] fl. -er -ene angorakanin -en fl. Ikke «ros» meg på den måten! Han var helt «gåen». -er -ene angorakatt -en fl. -er -ene angoraull 3 Ved navn på filmer, dikt, musikkstykker, båter o.l.: -a/-en 1 ull av angorakanin 2 ull av angorageit, Han hadde sett «Stifinneren» tre ganger. Øverlands mohair «Til Kongen». «Yesterday» med The Beatles. angostura -en bittert smaksstoff (fra barken på et Kongeskipet «Norge». søramerikansk tre); dss. angosturabitter -en fl. NB Legg merke til hvordan komma og punktum er -e[r] -ne brennevin (likør) med angostura som plassert. smaksstoff angre -a/-et -a/-et føle anger, beklage: a- på et kjøp; a- (seg for) noe en har gjort angrefrist -en fl. -er ange -en fl. -er -ene vellukt, duft ange -o/-et -a/-et -ene betenkningstid til å gjøre om et kjøp eller en angel -en fl. angler anglene fiskekrok tjeneste: lov om a- av 24. mars 1972 angelsakser -en fl. -e[r] -ne hist, ætling av germans­ angrep -et fl. - -a/-ene det å angripe(s) angripe anke innvandrere i Storbritannia angelsaksisk adj. gre(i)p angrepet 1 gå løs på; anfalle; kritisere; n.- fl. -e som gjelder angelsakserne, gammelenbeskylde: opposisjonspolitikerne a-r regjeringen 2 gelsk; det gammelengelske språket: a-e kilder er ramme: bli angrepet av en sykdom 3 begynne å fra ca. 700-1100 bruke: vi må a- reservene angriper -en fl. -e[r] -ne angelus -en (bønn ved) klokkeringing fra katolsk angriperstat -en fl. -er -ene kirke angst -en redsel; engstelse; bekymring: bli grepet av anger -en ønske om at noe er ugjort, samvittighets­ en intens a-, a-en for fremtiden angstbiter -en fl. nag, beklagelse: vise oppriktig a-e[r] -ne aggressiv og hårsår person angstfordriangi -gav[-ga] -gitt 1 oppgi, opplyse om: a- kilde; aver -en fl. -e[r] -ne fam. dram; drink angstnevrosom grunn; prisen a-s i dollar 2 melde: a- en til po­ se el. -neur- -en fl. -er -ene nervøs lidelse med litiet umotiverte angstanfall angina -en fl. -er -ene med. sykdom i mandlene; aangulær adj. n. -t fl. -e som gjelder vinkler, vinkelpectoris hjertekrampe dannende angivelig adj. n.- fl. -e etter det som sies, påstått: angå -gå -gikk [-gjekk] -gått gjelde, vedrøre: hva a-r hennes a-e uskyld planene for i morgen, så. . .; det a-r deg ikke du angivelse -en fl. -er -ene det å angi: a- av en forbry­ har ikke noe med det, det skjeller deg ikke angå­ ter; a- av klokkeslett ende prep, med hensyn til, vedrørende, om: jeg angiver -en fl. -e[r] -ne person som anmelder el. ringer a- en annonse sladrer på en annen angiveri -et fl. -/-er -a/-ene det anhang -et fl. - -a/-ene tillegg, vedheng å opptre som angiver anheng -et fl. - -a/-ene lite smykke festet til hals- el. angjeldende adj. n.- fl.- vedkommende; angående armkjede angle -a/-et -a/-et fiske med krok anholde -holdt -holdt pågripe: bli anholdt av politiet angler -en fl. -e[r] -ne hist, medlem av germansk anholdelse -en fl. -er -ene det å anholde(s) folk oppr. bosatt ved Elbe: a-e og saksere slo seg anilin -et kjem, et aromatisk —> amin som brukes til ned i Storbritannia fremstilling av bl.a. fargestoffer anglifisere -te -t gi engelsk preg animalsk adj. n.- fl. -e som stammer fra dyreriket: aanglikaner -en fl. -e[r] -ne medlem av anglikansk og vegetabilsk føde kirke anglikansk adj. n.- fl. -e: den a-e kirke den animasjon -en forskjellige filmteknikker med sikte protestantiske engelske kirken; i USA kaller det kom anført av statsministeren 2 påberope seg, hen­ vise til: a- noe til sitt forsvar 3 notere tilgodeha­ vende, skrive på konto: middagen skal a-s på min hotellregning 4 sette sitattegn anfører -en fl. -e[r] -ne fører, leder: a- for en bande anførsel -en fl. -sier -slene det å anføre: under a- av NN anfør­ selstegn -et fl. - -a/-ene sitattegn, gåseøyne

36

animere

på å skape illusorisk bevegelse, dss. animert film: den mest kjente formen for a- er tegnefilmer animatør -en fl. -er -ene som lager tegnefilm animere -te -r tilskynde, oppmuntre animert adj. n.fl. -e opprømt; litt beruset: a- stemning animisme -en (av lat. anima ’sjel’) 1 rei. besjeling av naturen, sjeletro 2 filos. det å betrakte sjelen som et prinsipp bak alt organisk liv animistisk adj. n.- fl. -e animositet -en motvilje, uvilje aning -a/-en fl. -er -ene anelse anion -et fl. -er -a/-ene negativt ladet ion anis -en fl. -er -ene (frukt av) en skjermplante; kryd­ der, smakstilsetning anisette -en grønn urtelikør med anissmak ank -en følelse av uro, engstelse: ligge på fl­ anke -en fl. -er -ene 1 klage, innvending 2 jur. det å innbringe en sak til ny behandling for en høyere instans: a-n ble avvist av Høyesteretts kjæremålsut­ valg anke -aS-et -a/-et 1 klage: a- seg 2 jur. søke om overprøving, appellere ankedomstol -en fl. -er -ene domstol som behandler og avgjør saker som er blitt anket: for straffesaker er Høyesterett a- for samtlige ankesaker ankefrist -en fl. -er -ene ankeinstans -en fl. -er -ene ankel -en fl. ankler anklene leddet mellom fot og legg, ankelledd anker -et fl. -/ank(e)re ank(e)ra/ankrene 1 båtfeste på bunnen: kaste a-, en dregg er et lite a- uten stokk, men med klør 2 glt. hulmål (i Norge 38,61): det går 24 a-e på ett fat; væskebeholder, liten tønne 3 kon­ struksjonsdel til forsterkning, f.eks. mellom bjel­ kelag og vegg 4 jernstykke som forbinder polene i elektromagnet; roterende del av elektrisk likestrømsmaskin ankerasje -en ankerplass anker­ feste -et fl. -er -a/-ene for anker; ovf. fast holde­ punkt, trygt grunnlag ankerklo -a/-en fl. -klør -klørne arm på anker ankerkvinne -a/-en fl. -er -ene jf. ankermann anker­ mann -en fl. -menn -mennene 1 den som løper siste stafettetappe 2 person som er viktig for et arbeid el. for å bringe en sak i havn ankerspill -et fl. —a/-ene vinsj for opphaling av anker ankerstokk -en fl. -er -ene tverrstokk på anker anklage -en fl. -er -ene beskyldning; jur. tiltale, —> påtale anklage -a/-et/-de -a/-et/-d komme med an­ klage, beskylde, bebreide: han a-t skolen for man­ gelfull opplæring anklagede el. -ete den tiltalte i en straffesak anklager -en fl. -e[r] -ne den som be­ skylder; jur. den som påtaler en sak, aktor ankomme -kom -kommet komme til stede, arrivere ankomst -en fl. -er -ene det å ankomme: ved a-en av gjestene ankre -a/-et -a/-et kaste anker; forankre: a- opp ankringsbåt -en fl. -er -ene fartøy som legger ut ankrene ved forankring av oljeplattform anledning -en fl. -er -ene 1 mulighet: få a- til å svare;

annendag

det blir a- til diskusjon etter foredraget; jeg har ikke a- til å komme 2 tilfelle, leilighet, høve: i den a-; ved festlige a-er 3 foranledning, opphav: i a- (av) Deres brev anlegg -et fl. - -a/-ene 1 medfødt evne, talent: ha afor musikk; gode a- 2 område med utbygging av vei. industri, kraftverk e.a.: jobbe på a- 3 noe som er anlagt (fabrikkområde, park, sportsplasser) 4 jur. første skritt for å reise sak (saksanlegg) anleg­ ge -la -lagt 1 bygge, utforme: a- hage; begynne med noe: a- skjegg 2 innta: a- en hoven mine 3 jur. inngi klage; reise: a- sak mot noen anliggende -et fl. -er -ene sak, affære: et offentlig aanløp -et fl. —a/-ene det å anløpe anløpe -løp -løp(e)t 1 gå (seile) til el. innom havn: hurtigruta a-r Tromsø 2 få belegg: sølv a-r hvis det kommer i kontakt med svovel; kobber a-r (irrer) pga. en kje­ misk reaksjon med karbondioksid og vann anløpen adj. n. -t fl. -løpne som har fått belegg; ovf. korrumpert; bedugget, beruset anmarsj -en på vei hit, som snart kommer: et uvær er i aanmassende adj. n.- fl.- påtrengende, innpåsliten anmelde -te -t 1 melde ifra om, rapportere: a- en forbrytelse til politiet; a- et spørsmål til spørretimen 2 gi omtale, kritisere: a- en roman/en utstilling an­ meldelse -en fl. -er -ene å anmelde: sende en a- til politiet; stykket fikk fine a-r anmelder -en fl. -e[r] -ne 1 person som melder ifra om noe(n): a- opp­ gav navn og adresse til politiet 2 kritiker: filma-, boka- anmelderi -et fl. -/-er -a/-ene anmerke -a/-et -a/-et 1 sette merke, notere 2 bemer­ ke, innvende: ingen hadde noe å a- til møteinnkal­ lingen anmerkning -en fl. -er -ene 1 merke, påteg­ ning 2 merknad, innvending: det kom ingen a-er til møteinnkallingen; melding til foreldre og/el. notis i protokoll om noe kritikkverdig ved en elev: få afor å ha kommet for sent 3 opplysende kommen­ tar. note (2) anmode -a/-et -a/-et henstille, be: han ble a-t om å søke stillingen anmodning -en fl. -er -ene henstil­ ling: rette en a- til en anna -en fl. -5 tidl, indisk mynt (til 1955) annal -en fl. -er -ene årbok; opptegnelse annamme -a/-et -a/-et gda. ta imot; oppfatte anneks -et fl. -/-er -a/-ene 1 mindre sidebygning 2 del av sogn med eget kapell anneksjon -en fl. -er -ene det å annektere annek­ tere -te -t tilegne seg, slå under seg; innlemme område fra en annen stats territorium annen annen/anna annetjanna] fl. andre 1 pron.: en annen gang; noen andre; både den ene og den and­ re 2 ordenstall: Kristian den annen/andre annendag -en: a- jul anneneksamen -en fl. -er -ene tidl, universitetseksamen, i 1903 avløst av forbere­ dende prøver (nå examen philosophicum) annenfiolin el. andre- -en fl. -er -ene annengradslig­ ning el. -likning el. andre- -a/-en fl. -er -ene mat.

37

annensteds ligning der den ukjente står i andre potens annen­ hver annethvert med én imellom: a- uke annen­ hånds el. andre- el. -hands indirekte, ad omvei­ er: a-s kunnskap annensteds annetsteds annerledes el. annleis måtesadv.: hun leste a-\ som adj.: en a-ferie anno i året: a- 1995 anno Domini (lat.) i det Her­ rens år annonse /anångse/ -en fl. -er -ene betalt plass i avis e.a. publikasjon til kunngjøring, reklame o.a.: rykke inn en a- annonsebyrå -et fl. -/-er -a/-ene firma som besørger annonsering og utforming av annonser o.a. reklame annonsere -te -t gjøre kjent ved hjelp av annonse annonsør -en fl. -er -ene person el. firma som annonserer annuell adj. n. -elt fl. -e årlig, ettårig annuitet -en fl. -er -ene sum som skal betales hver termin på annuitetslån -et fl. - -a/-ene lån der summen av avdrag og renter alltid er den samme: på et a- synker rentebeløpene og stiger avdragene etter hvert annullasjon -en fl. -er -ene annullering annullere -te -t oppheve, erklære ugyldig: målet ble annullert annuum -et fl. annua annuaene årspenger; årlig be­ vilgning (ved universitet): dekke noe over aanode -en fl. -er -ene positiv elektrode anomali -en fl. -er -ene avvik fra det vanlige el. nor­ male anonym adj. n. -t fl. -e uten oppgitt navn: en a- giver; a-e brev; som vil være ukjent; ovf. pregløs anony­ mitet -en: forfatterens aanorakk -en fl. -er -ene vindtett sportsbluse med hette anoreksi -en med. manglende matlyst, spisevegring anorektiker -en fl. -e[r] -ne person som lider av anoreksi anorexia nervosa nervøs avmagring anordne -a/-et -a/-et sette sammen, montere anord­ ning -a/-en fl. -er -ene 1 apparat, mekanisme 2 hist, lov gitt av Kongen; jur. provisorisk a- midler­ tidig lovregel gitt av regjeringen uten behandling av nasjonalforsamlingen anorganisk adj. n.- fl. -e ikke-organisk: a- kjemi anretning -en fl. -er -ene 1 oppdekning; ordning av mat som skal serveres: en lekker kald a- 2 lite rom mellom kjøkken og spiserom til å forberede serve­ ring, «pantry» anrette -a/-et -a/-et 1 dekke opp, ar­ rangere for servering 2 få i stand, forårsake: askade anrike -a/-et -a/-et øke andelen av et stoff i noe, særl. metallprosenten i malm anrope -te -t 1 rope til, praie: a- en båt 2 påkalle: ahøyere makter ansamling -a/-en fl. -er -ene noe som har samlet seg sammen, hopet seg opp: en større a- av mennesker ansats -en fl. -er -ene 1 begynnelse, tilløp: a- til måne 2 mus. blåsers munn- og leppestilling; sangers måte å ansette tonen på, intonasjon: uren a-

38

anstendig ansatt -en fl. -e arbeidstaker, tilsatt: de a-e i en be­ drift anse el. -> ense -a/-et/-te -a/-et/-t anse anså ansett se på, betrakte, vurdere: a- en sak ute av verden; vi a-r søkeren som godt kvalifisert anseelse -en omdømme, ry: nyte stor aanselig adj. n.- fl. -e betraktelig, betydelig: en a- del av befolkningen; et a- beløp ansett adj. n.- fl. -e aktet, høyt respektert ansette -satte -satt 1 utpeke til en stilling, tilsette: det skal a-s ny rektor 2 anslå, vurdere (pris, skatt) ansettelse -en fl. -er -ene det å ansette(s) ansiennitet -en hvor lenge en person har vært i tje­ neste, tjenestealder: ha lang a- i skolen ansikt -et fl. -/-er -a/-ene fjes; lang i a-et skuffet; lyve rett opp i a-et; vise a- klargjøre standpunkt, hold­ ning; firmaets a- utad ansiktsløftning -en fl. -er -ene plastisk operasjon for å stramme ansiktshuden (fjerne rynker), ovf. forbedring: gaten gjen­ nomgikk en aansjos -en fl. -er -ene 1 en liten sildefisk: som han­ delsvare heter saltet, ekte a- sardell 2 nedlagt ansjos el. brisling: vår hjemlige a- er en 8-10 cm lang bris­ ling lagt ned med salt og krydder anskaffe -a/-et -a/-et få seg, skaffe, kjøpe anskaffel­ se -en fl. -er -ene 1 det å anskaffe: a- av nytt utstyr 2 noe som er anskaffet: firmaets mange a-r anskreven adj. n. -t fl. -vne el. -skrevet n.- fl. -skrevne ansett, respektert: han er godt a- hos den politiske ledelse anskrik -et fl. - -a/-ene gjøre a- rope for å vekke oppmerksomhet, varsle anskuelig adj. n.- fl. -e som gir en klar forestilling, tydelig: på en lettfattelig og a- måte anskuelse -en fl. -er -ene betraktningsmåte, mening, syn anskuelsesundervisning -a/-en undervisning ved at elevene selv får se og erfare konkret anslag -et fl. - -a/-ene 1 angrep, komplott: et a- mot trykkefriheten 2 det å berøre el. slå imot: pianistens myke a- 3 løselig beregning, overslag an­ slagsvis adv. anslå -slo -slått 1 a- tonen vise el. ta initiativ til en viss omgangsform 2 gi overslag, vurdere løselig: aen pris til ca. tusen kroner anspenne -spente -spent anstrenge, konsentrere: aseg til det ytterste anspent adj. n.- fl. -e ikke avslap­ pet, nervøs, intens anspore -a/-et/-te -a/-et/-t tilskynde, inspirere: a- til øket innsats anstalt -en fl. -er -ene 1 gda. sosial institusjon, skole­ hjem, «hjem» 2 gjøre a-er oppstyr, omstendelige tiltak anstaltmakeri -et noe overdrevent og om­ stendelig: det rene aanstand -en 1 noe som anstår seg, sømmelighet 2 person(er) som er sammen med f.eks. ungt par for å passe på at de oppfører seg sømmelig (ærbart) anstendig adj. n.- fl. -e som det anstår seg, sømme­

anstifte

lig, ærbar: være a- kledd; hederlig, bra: en a- politi­ ker anstendighet -en det å være anstendig, ærbar­ het; skikkelighet: i a-ens navn anstendigvis adv. anstifte -a/-et -a/-et sette i verk noe (negativt): a- en mordbrann anstiftelse -en det å anstifte noe anstifter -en fl. -e[r] -ne person som anstifter noe anstille -stilte -stilt foreta, sette i gang: a- undersø­ kelser anstrenge -te -t: a- seg gjøre sitt beste, streve an­ strengelse -en fl. -er -ene strev, kraftanspennelse: gjøre store a-r for å greie noe anstrengende adj. n.- fl. -e som tar på, slitsom: en a- tur anstrengt adj. n.- fl. -e 1 trang, presset: firmaet sliter med en a- økonomi 2 tvungen, krampaktig: det er noe aover hennes munterhet anstrøk -et fl. - -a/-ene streif, snev: et a- av ironi anstrøken adj. n. -t fl. -kne beruset anstøt -et fl. - -a/-ene noe som støter, fornærmer el. forarger; forargelse: vekke a-; ta a- av noe anstø­ telig adj. n.- fl. -e støtende anstøtsstein -en fl. -er -ene noe irriterende, støtende el. provoserende anstå -stod[-sto] -stått sømme: det a-r seg ikke for deg ansvar -et plikt til å svare for: påta seg et tungt a-; stå til a- for noe; erstatningsplikt, «regnskap»: kreve en til a-; risiko: gjøre noe på eget a- ansvarlig adj. n.- fl. -e som har ansvar: den a-e ledelsen; direktø­ ren er a- overfor styret; økonomisk a- for noe; jur. a- selskap selskap der medlemmene hefter person­ lig med hele sin formue; skyldig: a- for ødeleggel­ ser ansvarsfull adj. n. -fullt fl. -fulle som har mye ansvar, betrodd: en a- stilling ansvarsløs el. -laus adj. n. -t fl. -e lettsindig, uforsvarlig ansøke -te -t søke om å få: a- om bidrag ansøkning -en fl. -er -ene sende inn a- på en stilling ant- pref., form av anti- brukt foran vokal anta -tok -tatt 1 akseptere, godta (til utgivelse): ro­ manen ble a-tt av forlaget 2 formode, tro antabus -en middel mot alkoholisme antagonisme -en fiendskap; motstand antagonist -en fl. -er -ene motstander antagonistisk adj. n.fl. -e fiendtlig antakelig [antagelig] 1 adj. n.- fl. -e akseptabel, brukbar: et a- forslag 2 adv. trolig, muligens, kan­ skje antakelse [antagelse] -en fl. -er -ene 1 det å godta: a-n av romanen 2 formodning antall -et fl. - -a/-ene tall, mengde: a-et ulykker; et stort a- tilskuere Antarktis sydpolsområdet antarktisk adj. n.- fl. -e som gjelder Antarktis antaste -a/-et -a/-et forulempe, sjenere: bli a-t av en full mann antastelse -en fl. -er -ene ante (lat.) før, tidligere, foran (mots, post) ante Christum natum (lat.) før Kristi fødsel (fork. a.Chr.n.) antedatere -te -t påføre en tidligere dato enn da­ gens, forutdatere

antikvar

antediluvial el. antediluviansk adj. n.- fl. -e som hører til tiden før syndfloden; håpløst gammelmo­ dig antegne -a/-et -a/-et skrive opp, notere antegnelse -en fl. -er -ene å skrive opp, (kritisk) skriftlig bemerkning, notat antegning -en fl. -er -ene antegnelse antemensale -et fl. -er -a/-ene forside av alterbord ante meridiem (lat.) før middag, om tiden kl. 24-12 (fork, a.m.) antennbar adj. n. -t fl. -e antennelig, brennbar antenne -a/-en fl. -er -ene 1 følehorn hos leddyr 2 system av metalliske ledere for å sende eller ta imot elektromagnetiske bølger antenneuttak -et fl. - -al-ene antenne -tente -tent tenne på, sette fyr på antenne­ lig adj. n.- fl. -e som kan antennes: et lett/tungt asto/fantennelighet -en antennelse -en fl. -er -ene det å tenne/begynne å brenne antependium -iet fl. -ier -ia/-iene alterbordsforheng antesipasjon -en fl. -er -ene foregripelse antesi­ pere -te -r foregripe, la noe gjelde før tiden: antesi­ perte alderstillegg anti (gr.) motsatt, imot; fiende av antibiotikum -et fl. -tika -tikaene bakteriedrepende stoff, f.eks. penicillin antidot -et fl. -er -a/-ene motmiddel, motgift antifebrin -et middel mot feber og smerter antigen -et fl. -/-er -a/-ene biol, stoff som fremkaller motstoffer i organismen antigen adj. n. -t fl. -e Antigua og Barbuda stat i Vestindia antiguaner -en fl. -e[r] -ne antiguansk adj. n.- fl. -e antihelt -en fl. -er -ene skikkelse i f.eks. film el. bok som oppfører seg motsatt av det man tradisjonelt venter av en helt antihistamin -et fl. -/-er -a/-ene medikament mot allergiske lidelser og reisesyke antikk -en den greske og romerske oldtiden; klas­ sisk kunst og kultur antikk adj. n. -ikt fl. -e 1 som gjelder antikken 2 gammel, gammeldags; gammelt og verdifullt: a-e møbler antiklerikal adj. n. -t fl. -e som motarbeider kirkelig innflytelse antiklerikalisme -en antiklerikalist -en fl. -er -ene antiklimaks -en/-et fl. -/-er -a/-ene overgang fra et sterkere til et svakere uttrykk, noe matt og skuf­ fende: i forhold til generalprøven ble premieren et aantikonsepsjon -en befruktningshindring, pre­ vensjon antikrist -en fl. -er -ene mytisk motstander av og motstykke til Kristus, som skal vise seg like før verdens undergang antikva -en typogr. alminnelig, latinsk trykkskrift antikvar -en fl. -er -ene 1 innehaver av antikvariat 2 kjenner og/el. samler av kulturminner antikvariat -et fl. -/-er -a/-ene bokhandel for gamle (brukte) bøker og kart antikvarisk adj. n.- fl. -e: kjøpe en 39

antikvert

bok a- i antikvariat; den har a- verdi antikvert adj. n.- fl. -e foreldet, gammeldags: a-e synspunkter antikvitet -en fl. -er -ene gammel bruks- el. kunst­ gjenstand antikvitetshandel -en fl. -handler -handlene forretning som handler med antikvite­ ter Antillene fl. øygruppe i Vestindia: De store A- er Cuba, Haiti, Jamaica og Puerto Rico; De små Aantilope -en fl. -er -ene smekkert hovdyr som lever på steppene i Afrika og Asia: til a-ne hører gasel­ lene antiluftskyts -et fl. - -aJ-ene artilleri mot angrep fra luften, luftvernartilleri antimakassar -en fl. -er -ene stykke stoff til beskyt­ telse på ryggen av stol el. sofa (eg. ’mot makassar(olje)’) antimilitarisme -en motstand mot alt militærvesen antimilitarist -en fl. -er -ene motstander av —> mili­ tarisme antimilitaristisk adj. n.- fl. -e som gjelder antimilitarisme antimon -et et halvmetall, grunnstoff med symbol Sb antinomi -en motstrid mellom to el. flere lover, prinsipper el. utsagn antipati -en aversjon, motvilje (mots, sympati): føle sterk a- mot en antipatisk adj. n.- fl. -e som frem­ kaller antipati antipode -en fl. -er -ene menneske på diametralt motsatt side av jordkloden (’som har føttene mot hverandre’); ovf. utpreget kontrast antirefleksglas(s) -et fl. - -a/-ene glass behandlet slik at det ikke gir gjenspeiling antisemitt -en fl. -er -ene person som er fiendtlig overfor jødene antisemittisme -en: a-n slo ut i po­ gromer antisemittisk adj. n.- fl. -e: Hitlers a-epro­ gram antiseptikk -en med. bruk av bakteriedrepende midler for å hindre betennelser antiseptisk adj. n.- fl. -e: a-e midler antistatbehandle -a/-et -aJ-et behandle med anti­ statiske stoffer antistatisk adj. n.- fl. -e som mot­ virker statisk elektrisitet antistoff -et fl. -/-er -a/-ene biol, stoff som organis­ men danner som beskyttelse mot f.eks. bakterier, antistoff antitese -en fl. -er -ene det motsatte, motsetning; noe som stilles opp som motsetning: tese og aantitetisk adj. n.- fl. -e antologi -en fl. -er -ene samling med litteraturutvalg av en el. flere forfattere anton -en fl. -er -ene fam. militærfrakk antpniuskors -et fl. - -a/-ene T-formet kors antonym -et fl. -/-er -a/-ene ord med motsatt betyd­ ning (f.eks. stor - liten), motsetningsord antonym adj. n. t- fl. -e antonymi -en betydningsmotsetning antrasitt -en kull med spesielt høyt karboninnhold antrekk -et fl. - -a/-ene påkledning, klær: daglig a40

apekatt antropo- (gr.) menneskeantropolog -en fl. -er -ene person som har —> antro­ pologi som fag antropologi -en læren om mennes­ kets naturhistorie antropomorf adj. n. -t fl. -e menneskelignende: skjelettrestene hadde a-e trekk antroposentrisk adj. n.- fl. -e som setter mennesket i sentrum antroposof -en fl. -er -ene tilhenger av antroposofi antroposofi -en åndsretning grunnlagt av den tyske filosofen Rudolf Steiner som hevdet å ha ut­ viklet en metode til å erkjenne en oversanselig vir­ kelighet antrukken adj. n. -t fl. -kne el. antrukket n.- fl. -trukne med et visst antrekk, kledd: korrekt aantyde -a/-et -a/-et gi et vink om. ymte, la skinne igjennom antydning -en fl. -er -ene 1 det å antyde, vink, hint: komme med a-er om noe 2 anstrøk, snev, tegn: det fins ikke a- til vind antydningsvis adv. som en antydning, løselig anuri -en med. manglende dannelse eller uttømming av urin anus (lat.) -en fl. -er -ene endetarmsåpning anvende -te -t bruke, ta i bruk, applisere: anvendt forskning anvendelig adj. n.- fl. -e som kan bru­ kes, brukbar: a- til mange formål anvendelighet -a/-en anvendelse -en fl. -er -ene bruk: finne a- for noe anvise -te -t 1 vise, peke på: de fikk anvist plass på første benk 2 tildele, bevilge, beordre utbetalt: aen reiseregning anviser -en fl. -e[r] -ne person el. innretning som anviser, markerer noe (f.eks. an­ tall treff på en skytebane el. antall runder på en skøytebane) anvisning -en fl. -er -ene 1 instruks, veiledning, råd: han gav ikke noen a- på hvordan drillen skulle brukes 2 skriftlig oppfordring til en annen om utbetaling til en tredje for utstederens regning aorta -en anat. den store kroppspulsåren ap -et gjøn, harselas: drive ap med apal -en fl. -er -ene epletre apanasje -en fl. -er -ene årlig utbetaling til stats­ overhodet og medlemmer av fyrstehuset aparte adj. n.- fl.- egenartet, spesiell, rar apartheid -en eg. atskillelse (raseskillepolitikken i Sør-Afrika) apartheidpolitikk -en fl. -er -ene apasje -en fl. -er -ene 1 nordamerikansk indianer 2 medlem av forbryterbande i Paris apati -en sløvhet, følelsesløshet, ufølsomhet apa­ tisk adj. n.- fl. -e apatitt -en et mineral med sekskantete krystaller ape -a/-en fl. -er -ene menneskelignende dyr som hører til en underorden av —> primatene ape -a/-et/-te -a/-et/-t etterligne mekanisk på en lat­ terlig måte, imitere: barn a-r ofte etter foreldrene apebrødtre -et fl. -trær -trærne tre som vokser på savannene i Afrika, baobabtre apekatt -en fl. -er -ene 1 ape 2 person som aper

apeks etter, hermekråke apeks -en 1 toppunkt; høydepunkt; punkt på him­ melen som himmellegeme beveger seg mot 2 spiss på f.eks. tunge (se apikal), lunge, blad apemenneske -et fl. -er -a/-ene primitiv, apelignende mennesketype som levde for ca. 1/2 mill, år siden aperiodisk adj. n.- fl. -e ikke periodisk; uregelmes­ sig aperitiff -en fl. -er -ene drink før måltidet, appetittvekker aphel -et el. aphelium -het en planets lengste av­ stand fra solen, solfjerne apikal -en fl. -er -ene språkv. tungespisslyd (f.eks. t, d) apikal adj. n. -t fl. -e aplomb -en fl. -er -ene sikker og effektfull opptre­ den, selvsikkerhet: taleren opptrådte med aapné -en stans i åndedrettet apneisk adj. n.- fl. -e apogé -et el. apogeum -et/-geet månens lengste av­ stand fra jorden, jordfjerne apokalypse -en fl. -er -ene åpenbaring, skrift om verdens undergang; A-n Johannes’ åpenbaring i NT apokalyptisk adj. n.- fl. -e åpenbarings-; dun­ kel, gåtefull apokope -en fl. -er -ene språkv. bortfall av endingsvokal apokryf -en fl. -er -ene skrift som kirken ikke godtar som autoritativt, ikke-kanonisk skrift apokryf adj. n. -t fl. -e\ a-e skrifter; tvilsom apokryfisk adj. n.- fl. -e dss. apokryf apolitisk adj. n.- fl. -e ikke-politisk: en a- holdning apollinsk adj. n.- fl. -e som gjelder den greske gu­ den Apollon; harmonisk, avbalansert apollosommerfugl -en fl. -er -ene en stor dagsommerfugl apologet -en fl. -er -ene teologisk forfatter som for­ svarer kristendommen, troens forsvarer apologe­ tikk -en del av teologien som forsvarer kristen­ dommen apologetisk adj. n.- fl. -e som forsvarer (noe): a- skrift apologi -en fl. -er -ene forsvar, forsvarstale, forsvarsskrift; A-en Sokrates’ forsvarstale apopleksi -en hjerneblødning, slagtilfelle apoplek­ tisk adj. n.- fl. -e: som gjelder apopleksi: a- anfall fam. raserianfall aposiopese -en fl. -er -ene avbrutt setning A-post -en fl. -er -ene post som sendes på raskeste måte: brevet ble sendt som Aapostat -en fl. -er -ene frafallen (særlig fra kristen­ dommen) apostel -en fl. apostler apostlene eg. utsending; en av Jesu disipler: forkjemper for kristendommen; bruke apostlenes hester bruke beina, gå a posteriori (lat.) på grunnlag av erfaringen (mots, a priori) aposteriprisk adj. n.- fl. -e som er grun­ net på erfaring apostolisk adj. n.- fl. -e som stammer fra apostlene; a-suksesjon ubrutt rekke av innehavere av kirkeli­

appendisitt ge embeter fra apostlene til i dag; den a-e stol paveembetet apostrof -en fl. -er -ene tegnet ’ Apostrof Markeres i skrift med ’ og står mellom bokstaver. 1 Erstatter en eller flere utelatte bokstaver: Det fåfn si (han). Go’bit (god-). På’n igjen (den). • På samme måte i enkelte fremmedord og navn av fransk opprinnelse: raison d’étre (de). Jeanne d’Arc (de).

2 Står i stedet for genitivs-s ved ord som ender på -S, -x, -z Nils’ lue. Blix’ salmer. Franz’ bok.

apostrofe -en fl. -er -ene litt, påkallelse, henvendel­ se apostrofere -te -t henvende seg til el. påkalle en fraværende el. tenkt person, makt e.a. apotek -et fl. -/-er -oJ-ene forretning som lager og selger legemidler apotekbevilling -en fl. -er -ene apoteker -en fl. -e[r] -ne person som driver el. le­ der apotek apotekereksamen -en fl. -er -ene em­ betseksamen i farmasi apotekerlatin -en latin på resepter apotektekniker -en fl. -e[r] -ne person med toårig utdanning fra videregående skole apotepse -en fl. -er -ene opphøyelse til gud: forher­ ligelse, hyllest appalache /apalatsje/ -en fl. -er -ene medlem av utdødd nordamerikansk indianerstamme apparat -et fl. -/-er -a/-ene 1 redskap el. innretning til undersøkelser og eksperimenter; teknisk hjel­ pemiddel 2 arrangement, foranstaltninger: det ble satt i gang et stort a- apparatsjik -en fl. -er -ene partipamp i det tidl. Sovjetunionen apparatur -en fl. -er -ene samling av apparater, tek­ nisk utstyr apparisjon -en fl. -er -ene utseende; fremtoning: en besynderlig aappartement /-mang/ -et fl. -/-er -a/-ene leilighet i hus med felles serviceanlegg appartementshotell -et fl. -/-er -a/-ene appassionato (it.) mus. adv. lidenskapelig appell -en fl. -er -ene 1 militært samlingssignal 2 anke til en høyere domstol 3 innstendig oppford­ ring: taleren sluttet med en kort appell 4 en hun ds evne til å lystre appellabel adj. n. -t fl. -able (om dom) som kan ap­ pelleres, innankes appellativ -et fl. -/-er -a/-ene —> fellesnavn appelldomstol -en fl. -er -ene høyere domstol som en sak kan ankes inn for appellere -te -t 1 anke en sak inn for en høyere domstol 2 påkalle, henstille: a- til ens æresfølelse 3 vinne gjenklang: religionen a-r ikke til alle appelsin -en fl. -er -ene en sitrusfrukt appelsinbåt -en fl. -er -ene del av appelsin appendisitt -en blindtarmsbetennelse appendiks 41

&

appendiks

-en fl. -er -ene 1 vedheng, tillegg (til en bok) 2 (vedheng til) blindtarm appendiks -et fl. -/-er -a/-ene tillegg, vedheng appersepsjon -en fl. -er -ene det å oppfatte, tilegne seg, lære appetitt -en matlyst; ha a- på livet appetittlig adj. n.- fl. -e som vekker matlyst; som er delikat og til­ talende applaudere -te -t gi applaus; bifalle applaus -en fl. -er -ene klapping: bli hilst med stormende aapplikasjon -en fl. -er -ene 1 bruk, anvendelse 2 det å sy fast tøystykker på annet tøy til pynt; broderi med påsydde el. pålimte tøystykker applikere -te -t lage applikasjon (2) applisere -te -t bruke, anvende: metoden kan a-s på de fleste tilfellene apport -en det at en hund henter et nedlagt vilt el. noe som er kastet; kommandoord til hund appor­ tere -te -t utføre apport: hunden a-r ikke apportør -en fl. -er -ene hund som apporterer apposisjon -en fl. -er -ene gram, det andre av to ledd som betegner det samme (f.eks. Harald, Nor­ ges konge) apposisjonell adj. n. -elt fl. -e brukt som apposisjon appretere -te -t etterbehandle tekstiler (slik at de f.eks. blir glinsende) appretur -en 1 etterbehand­ ling av tekstilvarer 2 fyllstoff som brukes for å stive opp billige tekstiler approbasjon -en fl. -er -ene godkjenning, særl. of­ fentlig myndighets godkjenning av vedtak fra an­ nen offentlig myndighet approbere -te -t gi appro­ basjon, godkjenne approksimasjon -en tilnærmethet, tilnærmet verdi approksimativ adj. n. -t fl. -e omtrentlig, tilnær­ melsesvis approksimere -te -t erstatte et tall med en tilnærmet verdi aprikos -en fl. -er -ene steinfrukt av aprikostreet (rosefamilien) april -en årets fjerde måned aprilsnarr -en fl. -er -ene 1 harmløst lureri 1. april, aprilspøk 2 person som narres 1. april aprilspøk -en fl. -er -ene a prima vista (lat. ’ved første blikk’) om det å spille el. synge rett fra bladet a priori (lat.) gitt på forhånd, uavhengig av erfarin­ gen (mots, a posteriori) apriorisk adj. n.- fl. -e av­ hengig av erfaringen apropos /apropo/ -et fl. -/-er -a/-ene bemerkning i tilknytning til noe det snakkes om apropos adv. forresten, siden vi snakker om det apsidal adj. n. -t fl. -e halvsirkelformet apsis -en fl. -er/apsider -ene/apsidene ark. halvrundt utbygg (på kirke) aptere -te -t tilpasse, særl. om å sortere og måle opp tømmer og kappe det i passende lengder ar -et fl. - -a/-ene (100 m2) ara -en fl. -er -ene stor papegøye med lang stjert og sterke farger araber -en fl. -e[r] -ne person som tilhører et ara­ 42

arbeidsdeling

bisktalende, semittisk folk i Midtøsten araber­ hest -en fl. -er -ene varmblodig, edel hest (ride­ hest) Arabia halvøy i Asia Arabiahavet havområdet mellom Arabiahalvøya og Indias vestkyst arabesk -en fl. -er -ene 1 slynget bladornament av arabisk opprinnelse 2 klaverstykke arabisk adj. n.- fl. -e som gjelder arabere; a-e tall våre vanlige talltegn arabisk -en/-et et semittisk språk arabist -en fl. -er -ene kjenner av arabisk arabistikk -en vitenskapen om arabisk språk og kultur arak -en sterkt brennevin av ris el. palmesaft arakpunsj -en fl. -er -ene aralia -en planteslekt av bergflettefamilien; potte­ plante arameer -en fl. -e[r] -ne person fra Bibelens Aram arameisk -en et nordsemittisk språk (Jesu mors­ mål) aranta -en australsk stamme aranta -en fl. -er -ene medlem av arantastammen arapaho -en fl. -er -ene en nordamerikansk indianer arapaima -en fl. -er -ene en av de største nålevende ferskvannsfisker (ca. 4 m lang) araukaner -en fl. -e[r] -ne en søramerikansk india­ ner arawak -en fl. -er -ene en søramerikansk indianer arawak -en/-et et indianerspråk arbeid -et fl. -/-er -aJ-ene 1 det å arbeide: ha et tungt a-; a- og kapital er produksjonsfaktorer 2 arbeids­ plass; jobb: kjøre bil til a-et 3 verk, frembringelse: kunstnerens betydeligste a-er er utstilt 4 fys. kraft multiplisert med veilengde arbeide -a/-et/-de -a/-et/-d være i funksjon, utøve virksomhet, være yrkesaktiv; streve, sysle, jobbe: a-fra 9 til 4; a-for en sak; tiden a-r for oss arbeider -en fl. -e[r] -ne 1 person som utfører arbeid mot lønn, arbeidstaker (særl. med kropps­ arbeid): a-e og funksjonærer 2 ikke-forplantningsdyktig individ i insektsamfunn (f.eks. arbeids­ maur) arbeiderbevegelse -en fl. -er -ene fagforenings- og politisk bevegelse for å bedre arbeidernes kår: slutte seg til den sosialistiske a-n arbeiderklasse -a/-en samfunnsklasse som særlig omfatter lønns­ takere med kroppsarbeid el. underordnet arbeid arbeidervern -et tiltak for å trygge arbeidstaker­ ne (mot f.eks. sykdom, ulykker, overgrep): lov om a- og arbeidsmiljø av 4. februar 1977 arbeidsbok -a/-en fl. -bøker -bøkene bok der skole­ elever skriver oppgaver, tegner o.a., særl. i oriente­ ringsfag arbeidsdag -en fl. -er -ene 1 dag da det er vanlig å arbeide, hverdag, ukedag 2 del av dagen da det ar­ beides: åtte timers aarbeidsdeling -a/-en fl. -er -ene det at arbeid el. produksjon fordeles på flere med hver sine av­ grensede oppgaver: økonomisk vekst har vært pre­

arbeidsformidling get av a- og spesialisering arbeidsformidling -a/-en fl. -er -ene virksomhet som tar sikte på å skaffe arbeidssøkere arbeid og arbeidsgivere arbeidskraft arbeidsfør adj. n. -t fl. -e som kan, er i stand til å arbeide arbeidsgiver -en fl. -e[r] -ne som sysselsetter og lønner andre arbeidsgiveravgift -a/-en fl. -er -ene del av folketrygden som betales av arbeidsgiver arbeidshest -en fl. -er -ene 1 hest som blir brukt i arbeid 2 person med stor arbeidskapasitet, arbeidsjern arbeidsintensiv adj. n. -t fl. -e som krever stor inn­ sats av arbeid i forhold til kapitalutstyr: frisøryrket er a-t arbeidsjern -et flittig og arbeidsom person arbeidskamerat -en fl. -er -ene person på samme arbeidsplass som en selv, kollega arbeidskirke -a/-en fl. -er -ene el. -kjerke -a[-en] fl. -er -ene kirkebygning med lokaler for forskjellige aktiviteter (kurs, møter o.a.) arbeidskonflikt -en fl. -er -ene tvist mellom arbeids­ givene) og arbeidstaker(e) om lønn el. arbeidsfor­ hold arbeidskontrakt -en fl. -er -ene avtale om ar­ beidsytelser, arbeidsavtale arbeidskraft -a/-en fl. -krefter -kreftene 1 evne til å arbeide, arbeidskapasitet: hun har en veldig a- 2 arbeidstakere, folk som yter arbeid: mangel på kvalifisert a- arbeidskraftreserve -en fl. -er -ene folk som er arbeidsføre, men som ikke har lønnet arbeid arbeidsliv -et 1 del av livet da en er yrkesaktiv: ha et langt a- bak seg 2 gå ut i a-et ta seg arbeid, bli yrkesaktiv arbeidsledig adj. n.- fl. -e dss. arbeidsløs adj. n. -t fl. -e som er uten arbeid (jobb) eller uten noe å ta seg til arbeidsmarked -et fl. -/-er -a/-ene el. -marknad -en fl. -er -ene tilbud og etterspørsel av arbeidskraft: stramt a- større etterspørsel etter enn tilbud på ar­ beidskraft arbeidsmaur -en fl. - -ene maur som er arbeider (2); ovf. utpreget flittig person arbeidsnarkoman -en fl. -er -ene fam. person med en umettelig ar­ beidslyst arbeidsnedleggelse -en fl. -er -ene el. -nedleg­ ging -a/-en fl. -er -ene streik arbeidsom adj. n. -t fl. -somme flittig arbeidsplass -en fl. -er -ene 1 sted der en har sitt arbeid: trivsel på a-en 2 jobb for en person: det trengs flere a-er i kommunen; trygge a-ene arbeidsskole -en fl. -er -ene skole der det legges vekt på elevenes egenaktivitet; aktivitetsskole arbeidsskoleprinsippet aktivitetsprinsippet, aktivitetspedagogikk arbeidssteng(n)ing -a/-en arbeidsstans som en ar­ beidsgiver iverksetter, lockout arbeidsstokk -en alle arbeidstakere på et arbeids­

argument

sted arbeidstaker [-tager] -en fl. -e[r] -ne person som mot betaling utfører arbeid for andre, ansatt arbeidstegning -a/-en fl. -er -ene tegning som viser hvordan et arbeid skal utføres arbeidsterapeut -en fl. -er -ene ergoterapeut ar­ beidsterapi -en tidligere navn på —» ergoterapi arbeidstillatelse -en fl. -er -ene tillatelse for utlen­ dinger til å ha lønnet arbeid i et land: søke om aarbeidsstudier fl. b. fl. -ene metode- og tidsstudier i forbindelse med arbeidsprosess arbeidsulykke -a/-en fl. -er -ene 1 ulykke som skjer på en arbeidsplass 2 hendelig uhell: på grunn av en a- ble mindretallets forslag vedtatt arbitrasje -en 1 -+ voldgift i forbindelse med han­ del 2 spekulasjon i kurs- og prisforskjeller på for­ skjellige børser arbitrær adj. n. -t fl. -e vilkårlig, skjønnsmessig arboret -et fl. -/-er -a/-ene el. arboretum -et fl. -/-er -a/-ene botanisk hage der det drives forskning med trær og busker ard -en fl. -er -ene liten plog uten veltefjøl arde -a/-et -a/-et ardennerhest -en fl. -er -ene kraftig belgisk ar­ beidshest area -en fl. -er -ene ark. lysgrav areal -et fl. -/-er -a/-ene landområde, flateinnhold Aremark kommune i Østfold aremarking -en fl. -er -ene person fra Aremark arena -en fl. -er -ene banen (kampplassen) i ro­ mersk sirkus: rundt a-en hevet tils kuerp lassene seg; kampplass, skueplass: akrobater og klovner spratt rundt på a-en; gjøre sin entré på den politiske a- bli aktiv i politikk arenascene -en fl. -er -ene teaterskueplass med publikumsplasser på alle sider Arendal by i Aust-Agder arendalitt -en fl. -er -ene person fra Arendal areometer -et/-tret fl. -/-tre -tra/-trene flytevekt til å måle væskers tetthet med arg adj. n. -t fl. -e 1 sint, forbitret 2 gda. ond, lumsk; min a-este fiende verste arge -a/-et -a/-et gjøre arg argelist -en onde renker, lumskhet argende adv. fortærende: jeg blir så a- sint argentan -et nysølv argentin -et tinnpulver, brukt bl.a. til sølvtrykk på stoff og forsølving Argentina stat i Sør-Amerika argentiner -en fl. -e[r] -ne argentinsk adj. n.- fl. -e argentitt -en en bergart med sølvinnhold, sølvglans argentum (lat.) sølv argon -et en edelgass, grunnstoff med symbol Ar argot /argå/ (fr.) -en fl. -er -ene gruppespråk, sjar­ gong argument -et fl. -/-er -a/-ene utsagn som vil bevise el. motbevise noe, bevisgrunn: begrunnelse for en mening: ha gode a-er argumentasjon -en fl. -er -ene fremføring av argumenter, bevisføring; be­ grunnelse, rekke av argumenter: a-en har vesentli­ ge svakheter argumentere -te -t fremføre argu­

43

argusblikk menter: a- for et forslag argusblikk -et fl. - -a/-ene (etter en mytologisk vok­ ter med øyne over hele kroppen, gr. Argos) mis­ tenksom, kritisk og vaktsom holdning: følge utvik­ lingen i firmaet med a- argusspeil -et fl. - -a/-ene som en kan se godt gjennom bare fra én side, enveisspeil, enveisglass argusøye -et fl. -øyne/-øyer -a/-ene/-øynene argus­ blikk ariadnetråd -en fl. -er -ene (etter Ariadnes ledetråd i labyrinten i Knossos) ledetråd eller hjelp i en kinkig eller komplisert sak arianer -en fl. -e[r] -ne tilhenger av arianismen arianisme -en oldkirkelig retning som ikke anerkjen­ te treenigheten (stemplet som kjettersk av kirke­ møtet i Nikea): a-n ble de gamle germaneres spesi­ elle trosform ariansk adj. n.- fl. -e: a- lære arid adj. n.- fl. -e tørr, nedbørfattig arie -en fl. -er -ene solosang i oratorier og operaer arier -en fl. -e[r] -ne 1 person av indoeuropeisk av­ stamning i India og Iran 2 i nazistisk raselære per­ son av nordeuropeisk opprinnelse, særl. i motset­ ning til jøder arild (av gno. år alda 'tidlig i tidene’): fra a-s tid fra de tidligste tider arioso -en fl. -er -ene sangbart musikkstykke arisk adj. n.- fl. -e som gjelder ariere (2): den a-e rase aristokrat -en fl. -er -ene 1 person som tilhører aris­ tokratiet, adelsmann; fornem el. forfinet person (f.eks. åndsaristokrat) 2 tilhenger av aristokrati som styreform aristokrati -et fl. -/-er -a/-ene 1 overklasse 2 styreform der overklassen hersker aristokratisk adj. n.- fl. -e aristoteliker -en fl. -e[r] -ne tilhenger av aristotelismen aristotelisme -en grekeren Aristoteles’ filo­ sofi; filosofi som bygger på el. ligner Aristoteles' fi­ losofi aristotelisk adj. n.- fl. -e aritmetikk -en læren om tall og tallregning; regning aritmetisk adj. n.- fl. -e som gjelder aritmetikk; atallfølge rekkefølge av tall der differansen mellom påfølgende tall er den samme (f.eks. 2, 4, 6, 8); arekke summen av et visst antall ledd i en aritme­ tisk tallfølge ark -en fl. -er -ene 1 kiste: paktens a- kiste med israelittenes hellige lover; skip: Noas a- 2 takutbygg med vindu ark -et fl. - -a/-ene blad papir, papir; trykkark som brettes i et visst antall (f.eks. 16) sider arkade -en fl. -er -ene buegang Arkadia landskap i Hellas arkadier -en fl. -e[r] -ne arkadisk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder Arkadia 2 landlig og idyllisk: a- diktning -+ hyrdediktning arkaisere -te -r etterligne eldre stil el. språk arkaisk adj. n.- fl. -e som skriver seg fra eldre tid; foreldet, gammeldags arkaisme -en fl. -er -ene foreldet form el. språklig uttrykk arkebuse /-bys/ -en fl. -er -ene hakebørse, tidlig sky­ tevåpen med løp forsynt med støttehaker arkebu-

44

Armenia sere /-bysere/ -te -t henrette ved skyting arkeolog -en fl. -er -ene person med arkeologi som fag arkeologi -en vitenskapen om eldre kultur­ trinn basert på oldfunn og minnesmerker arkeo­ logisk adj. n.- fl. -e: a-e utgravninger arketyp -en fl. -er -ene urform, urbilde, forbilde; psyk. fellesmenneskelig forestilling (urbilde) if. den sveitsiske psykiateren C.G. Jung arketypisk adj. n.- fl. -e arkipel el. arkipelag -et fl. -/-er -a/-ene hav el. far­ vann med mange øyer; øygruppe arkitekt -en fl. -er -ene person som planlegger og tegner hus og annen bebyggelse; ovf. person som planlegger og står bak: a-en bak avtalen var NN arkitektonisk adj. n.- fl. -e som gjelder arkitektur arkitektur -en fl. -er -ene byggekunst; byggestil arkitrav -en fl. -er -ene steinbjelke som hviler på søylene (i antikt tempel) arkiv -et fl. -/-er -a/-ene oppbevaringssted for og samling av brev og dokumenter arkivalie -en fl. -er -ene dokument som oppbevares i et arkiv arkivar -en fl. -er -ene person ansatt ved et arkiv; person med ansvar for arkivering arkivere -te -t oppbeva­ re dokumenter og brev etter et bestemt system arkivnøkkel -en fl. -nøkler -nøklene ordningssystem for et arkiv arkont -en fl. -er -ene høyeste embetsmann i det gamle Aten Arktis nordpolsområdet arktisk adj. n.- fl. -e som gjelder Arktis: a- klima arm -en fl. -er -ene 1 overekstremitet; armen mellom skulder og håndledd: løfte på strak a-; gå a- i a-; ta imot noe med åpne a-er ta hjertelig imot; lovens lange a- politiet 2 noe armlignende (f.eks. fjord­ arm, hevarm) arm adj. n. -t fl. -e gda. fattig, elendig; jeg vet ikke min a-e råd; a-e riddere dessert av stekte loffskiver armada -en fl. -er -ene krigsflåte: den spanske a-; mange skip el. båter: en a- av småbåter møtte den nye danskebåten armagnac /armanjakk/ -en konjakklignende bren­ nevin armatur -en fl. -er -ene 1 soldatutrustning 2 utstyr til maskiner; tilbehør til elektriske innret­ ninger, belysningsanordning armbrøst -en fl. -er -ene gammelt skytevåpen (skjefte med pilbue på) armbånd el. -band -et fl. - -a/-ene smykke til å ha rundt håndleddet el. armen armbåndsur el. -bands- -et fl. - -a/-ene ur festet til rem el. lenke rundt håndleddet armé -en fl. -er -ene krigsmakt til lands, hær; stor mengde: en hel a- av loddselgere armékorps -et fl. - -a/-ene hæravdeling som består av to el. flere di­ visjoner Armenia republikk i Asia armen(i)er -en fl. -e[r] -ne armensk adj. n.- fl. -e som gjelder Armenia ar­ mensk -en el. -et språk som snakkes i Armenia (en egen indoeuropeisk gren)

armere armere -te -t 1 mil. bevæpne, utstyre 2 forsterke: ar­ mert betong er forsterket med stålstenger armering -a/-en fl. -er -ene av bygningsdel (stål i betong): kapping, bøyning og montering av a-en arme­ ringsstål -et armfoting el. -føtting -en fl. -er -ene rekke av ryggradsløse havdyr, brachiopod armgang -en fl. -er -ene bevege seg bortover f.eks. en stang ved å henge i armene armhev(n)ing -a/-en fl. -er -ene', gjøre a-er arming -en fl. -er -ene stakkar armlene -et fl. -er -a/-ene del av stol til å holde arme­ ne på armod -a/-en stor fattigdom armodslig adj. n.- fl. -e armslag -et eg. plass nok til å slå ut med armene; ovf. anledning til å utfolde seg arne -en fl. -er -ene åpent ildsted, åre, peis: hjemmets a- hjemmet arnested -et fl. -er -ene sted der noe oppstår, sentrum for noe aroma -en fl. -er -ene behagelig, krydret lukt og smak aromatisere -te -t tilsette aroma: vermut de­ fineres som aromatisert vin aromatisk adj. n.- fl. -e som har aroma; kjem, a-e forbindelser gruppe av organiske forbindelser med en karakteristisk, «aromatisk» lukt arr -et fl. —a/-ene 1 del av forplantningsorgan i blomst, øverste del av griffelen 2 merke etter sår som er grodd arrdannelse -en fl. -er -ene el. -dan­ ning -a/-en fl. -er -ene arrangement /arangsjemang/ -et fl. -/-er -a/-ene 1 tilstelning: et vellykket a-; ordning, tilretteleggelse, sammenstilling (f.eks. blomsterarrangement) 2 mus. bearbeidelse av komposisjon f.eks. for andre instrumenter enn i originalen arrangere /arangsjere/ -te -t 1 få i stand en tilstelning: a- en fest; ordne, tilrettelegge 2 lage musikkarrangement arrangør /arangsjør/ -en fl. -er -ene en som arran­ gerer: a- for et idrettsstevne arrest -en fl. -er -ene 1 det å beslaglegge eller fengsle midlertidig: a- i gods for gjeld; fengsling: soldaten fikk en ukes a- 2 fengselslokale: sitte i a-en arrestant -en fl. -er -ene som er arrestert arresta­ sjon -en fl. -er -ene det å arrestere: det er foretatt a-er i narkotikasaken arrestere -te -t 1 anholde, pågripe; ta i fengslig forvaring 2 stanse, gripe fatt i: jeg vil a- den siste bemerkningen arret adj. n.- fl. -e el. arrete n.- fl.- full av arr arrieregarde /arriær-/ -en baktropp arrig adj. n.- fl. -e arg, illsint, forbitret arrivere -te -t ankomme arroganse -en hovmod, selvgod nedlatenhet arro­ gant adj. n.- fl. -e som viser arroganse, selvgod og utfordrende arrondere -te -t endre grensene for en jordeiendom slik at den utgjør et samlet område, avrunde arrondissement /arångdissemang/ -et fl. -/-er -aJene distrikt i Frankrike, underavdeling av et de­ partement

artist arrowrot /ærrov-/ -a/-en fl. -røtter -røttene stivelse utvunnet av røttene til enkelte tropiske vekster (ligner potetmel) arsen -et et halvmetall, grunnstoff med symbol As: alle løselige forbindelser med a- er svært giftige arsenal -et fl. -/-er -a/-ene oppbevaringssted for krigsmateriell, våpenlager; stor mengde: et helt aav flasker arsenat -et salt av arsensyre, insektgift arsenikk -en arsentrioksid, meget giftig arsenforbindelse arsis -en fl. arses 1 i antikk verselære: kort (lett) del av versefot 2 i moderne verselære: lang (tung) del av versefot art -a/-en fl. -er -ene 1 sort, type 2 biol, gruppe av dyr el. planter som stemmer overens i viktige bygningstrekk, og som gir fruktbart avkom når de krysses: ulvene er en a- av hundeslekten arte -a/-et -a/-et 1 utvikle (seg), vise (seg som), skikke (seg): hvordan vil han a- seg når han kom­ mer ut i arbeidslivet? 2 fortone (seg), virke artefakt -et fl. -/-er -a/-ene kunstprodukt, ting som er laget av mennesker arterie -en fl. -er -ene åre som fører blod fra hjertet, pulsåre arteriell adj. n. -elt fl. -e som gjelder —> ar­ teriene: arterielt blod arterieemboli -en blod­ propp arteriosklerose -en åreforkalkning artesisk adj. n.- fl. -e: a- brønn boret brønn der van­ net stiger ved eget trykk artianer /artsianer/ -en fl. -e[r] -ne (før 1982): per­ son som skulle opp til examen artium artifisiell adj. n. -elt fl. -e kunstig artig adj. n.- fl. -e 1 rar, pussig, morsom 2 gda. høflig, forekommende: vær så a- vær så god artighet -a/-en fl. -er -ene høflighet, forekommenhet artikkel -en fl. -kler -klene 1 punkt, paragraf, ledd: de tre trosartiklene; en a- i en ordbok det som står under ett oppslagsord 2 kortfattet skriftlig be­ handling av et emne: skrive en a- til en avis; en vi­ tenskapelig a- 3 vare, salgsgjenstand 4 ordklassenavn; ord som viser bestemt el. ubestemt form (en, ei, et, den, det, de): den etterhengte a- er en bøy­ ningsendelse og altså ikke et selvstendig ord artikulasjon -en fl. -er -ene 1 bruken av taleorganene, dannelsen av språklyder, tydelig uttale: ha en god a- 2 anat. leddforbindelse, f.eks. mellom forskj. skjelettdeler artikulatprisk adj. n.- fl. -e som gjelder artikulasjon: a- fonetikk artikulere -te -t 1 danne språklyder, uttale (tydelig); formulere, gi (klart) uttrykk for 2 anat. stå i leddforbindelse artilleri -er fl. -/-er -cd-ene 1 tungt skyts (f.eks. kano­ ner, raketter, haubitser) 2 avdeling av forsvaret (Feltartilleriet, Kystartilleriet) artillerist -en fl. -er -ene person som tjenestegjør i artilleriet artisjokk el. artiskokk -en fl. -er -ene kurvplante fra middelhavslandene, brukes som grønnsak artist -en fl. -er -ene kunstner; person som opptrer på sirkus, varieté o.a. (popartist, plateartist) artis­ teri -et fl. -/-er -a/-ene dyrking av kunstnerisk form

45

artium

på bekostning av innholdet artistisk adj. n.- fl. -e kunstnerisk artium /artsium/ -en eg. examen artium, studenteks­ amen, avgangseksamen fra gymnas (inntil 1982) art nouveau /ar nuvå/ (fr. ’ny kunst’) stilretning fra omkr. 1900, jugend artotek -et fl. -/-er -a/-ene samling av billedkunst til utlån artotekar -en fl. -er -ene fagutdannet leder av, eller funksjonær ved, artotek artritt -en leddbetennelse artropode -en fl. -er -ene ledd-dyr artrose -en kronisk leddlidelse, slitasjegikt arv -en 1 overgang av en avdøds eiendom til arvin­ ger: en skjelner mellom a- etter loven og testamentarv 2 det som arves: få en stor a-; kongedømmet er en a-fra fortiden 3 det at fysiske og psykiske egen­ skaper overføres til etterkommere: a- og miljø arve -en fl. -er -ene plante av nellikfamilien arve -a/-et -a/-et 1 få noe etter en avdød 2 bære vide­ re egenskaper fra sitt opphav: a- sin fars nese arveadel -en —> adel som bygger på arvelighet: a-, lensadel og embetsadel arveanlegg -et fl. - -a/-ene —» gen arveavgift -a/-en fl. -er -ene avgift til staten av arv arvefall -et det at en arv går over til arvingene (ved arvelaterens død) arvefiende -en fl. -er -ene fiende fra gammelt av; bitter fiende arvefølge -en rekkefølge for arvingers krav på arv, arvegang: kongelig a- arvefølgekrig -en fl. -er -ene krig mellom tronarvinger arvegods -et gjenstand(er) som går i arv; noe som overtas (ofte om meninger og holdninger) arvehygiene -en rasehygiene, eugenikk: positiv a- går ut på å fremme spredning av gode arvean­ legg arvelater -en fl. -e[r] -ne person som etterlater seg arv arvelig adj. n.- fl. -e som arves (om egenskaper): fargeblindhet er a-; være a- belastet arvelighet -en det at egenskaper går i arv fra en generasjon til en annen arvelodd el. -lott -en den del en arving får av en arv arvelære -a/-en genetikk arveord -et fl. - -a/-ene ord som har hørt til i språket fra eldste tid arveprins -en fl. -er -ene prins som har rett til å arve tronen arverett -en 1 rettsregler som gjelder for arv 2 en persons rett til å arve arvesynd -a/-en etter kristen oppfatning mennes­ kenes nedarvede syndige natur arving -en fl. -er -ene person som har arverett el. som får arv arvtaker [-tager] -en fl. -e[r] -ne per­ son som arver, arving, jf. arvelater arytmi -en med. avvik fra regelmessig hjerterytme, rytmeforstyrrelse arytmisk adj. n.- fl. -e as -en fl. -er -ene romersk bronsemynt 46

askenas as -et uro, mas asal -en fl. -er -ene tre el. busk av slekten Sorbus (rognasal, sølvasal) asalea -en fl. -er -ene prydplante, en slags løvfellende rododendron asbest -en fintrådet mineral (varietet av hornblende og serpentin): fibrer av a- brukes til ildfaste stoffer asbestose -en lungesykdom som skyldes asbeststøv ascendens /ase-/ -en slektskap i rett oppstigende linje ascendent /ase-/ -en fl. -er -ene slektning i rett opp­ stigende linje ASCII (av eng. American Standard Code for /nformation /nterchange) edb. standard som gir tall, bokstaver og tegn en tallverdi i det binære tallsys­ temet asdic -en fl. -er -ene (av eng. allied submarine detection mvestigation committee) apparatur som ved hjelp av lydbølger lokaliserer gjenstander under vann (ubåter, fiskestimer osv.), sonar ase -a/-et -a/-et være ufolig. mase: a- seg opp aseksuell adj. n. -elt fl. -e uten kjønnsdrift, kjønnsløs asen -et fl. -/-er -aJ-ene foreld. esel; tosk: ditt aaseptikk -en det å hindre infeksjoner ved bruk av sterile instrumenter aseptisk adj. n.- fl. -e steril; bakteriefri Aserbajdsjan stat i Asia aserbajdsjaner -en fl. -e[r] -ne aserbajdsjansk adj. n.- fl. -e som gjelder republikken Aserbajdsjan asfalt -en 1 tyktflytende destillasjonsrest av petrole­ um 2 veidekke av asfalt og stein: legge ny a- asfal­ tere -te -t legge på veidekke som inneholder asfalt asfaltjungel -en fl. -jungler -junglene storbymiljø asfalttraver -en fl. -e[r] -ne fam. storbymenneske asfyksi -en med. tilstand uten åndedrett, skinndødhet asfyktisk adj. n.- fl. -e skinndød Asia verdensdel asiasyken el. -sjuken influensaepidemi (1957) av asiatisk opprinnelse asiat -en fl. -er -ene person fra Asia asiatisk adj. n.- fl. -e asjett -en fl. -er -ene liten tallerken ask -en fl. -er -ene stort løvtre av oljetrefamilien aske -a/-en el. oske -a[en] uorganiske stoffer som blir tilbake etter forbrenning; legge i a- brenne ned; komme fra a-n til ilden komme fra noe som er ille til noe som er enda verre askeavkok -et fl. - -a/-ene avkok (uttrekk) av bark, blad el. kvist av ask (brukt i naturmedisin) askebeger -et fl. -/-begre -begra/-begrene skål til sigarettaske, avbrente fyrstikker o.l. askeblond adj. n. -t fl. -e (om hårfarge) blond med litt gråak­ tig skjær askeladd -en fl. -er -ene person el. bedrift som fra beskjedent utgangspunkt har hatt en eventyrlig ut­ vikling: a-ene i norsk næringsliv askenas -en fl. -er -ene el. askenasi -en fl. -im -imene østjøde askenasisk adj. n.- fl. -e

askeonsdag askeonsdag -en onsdag etter fastelavnssøndag, innleder fasten Asker kommune i Akershus askerbøring -en fl. -er -ene person fra Asker askese -en det å avstå fra materielle nytelser; selvtukt og forsagelse asket -en fl. -er -ene person som driver med askese; asketisk person asketisk adj. n.- fl. -e som avstår fra materiell nytelse og kom­ fort: a- av natur; a- livsførsel Askim /asj-/ bykommune i Østfold askiming /asj-/ -en fl. -er -ene person fra Askim askorbinsyre -a/-en dss. vitamin C askrot -a/-en urt av rutefamilien (i Norge hagestaude), dss. Moses’ brennende busk Askvoll kommune i Sogn og Fjordane askvolling -en fl. -er -ene person fra Askvoll Askøy kommune i Hordaland askøyværing -en fl. -er -ene person fra Askøy asosial adj. n. -t fl. -e som ikke tilpasser seg samfun­ nets normer asp -en fl. -er -ene karpefisk asp el. osp -a/-en fl. -er -ene løvtre av poppelslekten asparges -en fl. -er -ene grønnsakplante av liljefamilien aspargesbønne -a/-en fl. -er -ene en bønnesort aspekt -en/-et fl. -/-er -a/-ene 1 språkv. måten en verbalhandling foregår på (om den f.eks. er varig, punktuell el. begynnende); aksjonsart 2 himmellegemers stilling i forhold til hverandre 3 synsmåte, side: saken har flere a-er asperasjon -en jur. straffeskjerpelse aspidistra -en fl. -er -ene en nøysom stueplante, ungkarstrøst aspik -en buljonggelé aspirant -en fl. -er -ene person i forsøksperiode el. opplæringssituasjon (for å oppnå en stilling el. sta­ tus) aspirasjon -en fl. -er -ene 1 forhåpning, forvent­ ning, ærgjerrighet 2 pusting; uttale av en språklyd med pustelyd aspirasjonsnivå -et fl. -/-er -a/-ene forhåpnings- el. forventningsnivå: realistisk asamsvar mellom det en person tror han/hun kan prestere og det han/hun faktisk greier aspirere -te -t 1 strebe etter, prøve å oppnå: a- til en stilling 2 uttale språklyd med pust: p, tog k skal ikke a-s på fransk A-språk -et fl. - -a/-ene fremmedspråk med høyeste antall uketimer i et skoleslag ass mus. a fordypet et halvt trinn (med fortegnet i») assagai -en fl. -er -ene afrikansk kastespyd Ass-dur -en mus. toneart med ass til grunntone assemblée /asangble/ (fr.) -bléet fl. bléer -bléa/-bléene forsamling, selskap assembler -en fl. -e[r] -ne edb. program som bru­ kes til å assemblere assemblere -te -t oversette program fra maskinorientert språk til maskin­ språk assessor -en fl. -er -ene jur. gl. tittel for dommer

asters assignant -en fl. -er -ene utsteder av en anvisning assignasjon -en fl. -er -ene —> anvisning (2) assignat -en fl. -er -ene 1 den som skal betale if. en anvisning 2 hist, pengeanvisning (pengeseddel) utstedt under den franske revolusjon assignatar -en fl. -er -ene den som mottar penger if. en anvis­ ning assignere -te -t utstede anvisning assimilasjon -en fl. -er -ene 1 det at ulike elementer opptar trekk fra hverandre og blir like, sammen­ smelting 2 biol, omdanning av opptatt næring til celler og vev i organismen 3 språkv. at nærstående språklyder blir helt el. delvis like assimilatorisk adj. n.- fl. -e som gjelder assimilasjon assimilere -te -t 1 oppta i seg, absorbere 2 gjøre el. bli lik assistanse /asistan(g)se/ -en bistand, hjelp: søke ahos en assistent -en fl. -er -ene medhjelper assis­ tere -te -t bistå, hjelpe: a- ved en operasjon ass-moll -en mus. toneart med ass til grunntone associé (fr.) -en fl. -er -ene kompanjong assonans -en fl. -er -ene metr. klanglikhet (særl. av vokaler), halvrim (f.eks. håp - år) assortere -te -t forsyne med vareutvalg: et assortert utvalg mange forskjellige assortiment /-mang/ -et fl. -/-er -a/-ene vareutvalg assosiasjon -en fl. -er -ene 1 det å knytte sammen, forening 2 det at én forestilling fremkaller en an­ nen, tankeforbindelse assosiasjonslover psyk. formuleringer om assosiasjon ved likhet, ulikhet, nærhet og kontrast assosiasjonspsykologi -en; assosiativ adj. n. -t fl. -e som skyldes el. fremkal­ ler assosiasjoner assosiere -te -t 1 knytte til, for­ ene: a- seg med et annet firma 2 ha el. få assosia­ sjon: jeg a-r «ferie» med sol og sommer assurandør -en fl. -er -ene den som overtar risikoen ved forsikring assuranse /-an(g)se/ -en fl. -er -ene forsikring (1) assuranseselskap -et fl. -/-er -a/ene; assuransesvik -et fl. - -a/-ene straffbart for­ hold der en får utbetalt el. tegner forsikring på falskt grunnlag assurere -te -t Assyria oldtidsrike i Asia assyrer -en fl. -e[r] -ne innbygger i oldtidens Assyria assyriolog -en fl. -er -ene person med assyriologi som fag assyriologi -en vitenskapen om det gamle Assyria og Babylonia assyrisk adj. n.- fl. -e som gjelder Assyria astasi -en med. manglende evne til å stå selv om muskel- og knokkelapparat er bevart astat -en/-et et halogen, radioaktivt grunnstoff med symbol At asteni -en med. kraftløshet, svekkelse asteniker -en fl. -e[r] -ne 1 en som lider av asteni 2 spedbygd person astenisk adj. n.- fl. -e: a- kroppsbygning asterie -en fl. -er -ene zool. sjøstjerne, korstroll asterisk -en fl. -er -ene tegnet * asteroide -en fl. -er -ene astr. småplanet (svær stein) i ellipsebane rundt solen: det er observert vel 100 000 a-r asters -en fl. -er -ene bot. kurvplante med mange ar47

astigmatiker ter, flere hagestauder astigmatiker -en fl. -e[r] -ne person med astigmatisme astigmatisk adj. n.- fl. -e som har astigmatisme astigmatisme -en med. skjeve hornhinner slik at lyset blir brutt skjevt i øyet astilbe -en fl. -er -ene bot. hagestaude av bergsildrefamilien, spirblom astma -en (allergisk) sykdom med anfall av ånde­ nød astmatiker -en fl. -e[r] -ne person som lider av astma astmatisk adj. n.- fl. -e som lider av astma astrakan -en/-et 1 småkrøllet pelsverk av lam 2 en eplesort astral adj. n.- fl. -e som gjelder stjernene astrallegeme -et fl. -er -a/-ene okkult begrep: usynlig dobbeltgjenger til et menneskes sjel astringere -te -t-+ adstringere astro- pref., stjerneastrobiologi -en gren av moderne astronomi, studi­ et av muligheter for liv i universet utenfor jordklo­ den astrofysikk -en gren av moderne astronomi som behandler fysiske og kjemiske egenskaper hos materien i verdensrommet astrofysisk adj. n.- fl. -e som gjelder astrofysikk astrolog -en fl. -er -ene stjernetyder: a-en stilte et horoskop astrologi -en gammel og ny overtro om at himmellegemene har innvirkning på menneske­ ne, stjernetyding astrologisk adj. n.- fl. -e astromekanikk -en gren av klassisk astronomi som gjelder himmellegemenes bevegelser, himmelmekanikk, dynamisk astronomi astrometri -en gren av klassisk astronomi som måler himmellegemenes posisjoner, posisjonsastronomi. sfærisk astronomi astronaut -en fl. -er -ene romfarer astronautikk -en vitenskap og teknikk i forbindelse med satellitter og romfartøyer astronautisk adj. n.- fl. -e astronom -en fl. -er -ene person med astronomi som studium el. fag astronomi -en vitenskapen om himmellegemene og universet astronomisk adj. n.- fl. -e som gjelder astronomi: a-e observasjoner; a-e tall meget store tall Asturia landskap i Spania asturier -en fl. -e[r] -ne asturisk adj. n.- fl. -e asur -en blåfarge, himmelblå asyl -et fl. -/-er -a/-ene 1 eldre benevnelse for psyki­ atrisk sykehus 2 fristed, tilfluktssted: avhopperen søkte a- i Norge asylmottak -et fl. -er -a/-ene mot­ tak av asylsøker; sted for slikt mottak asylrett -en jur. beskyttelse mot utlevering som en stat kan gi flyktninger fra andre stater asylsøker -en fl. -e[r] -ne person som søker asyl asymmetri -en manglende symmetri asymmetrisk adj. n.- fl. -e asymptote -en fl. -er -ene mat. rett linje som nær­ mer seg, men ikke faller sammen med en kurve asymptotisk adj. n.- fl. -e 48

atlantoskandisk asyndese -en språkv. det at ledd er forbundet uten bruk av bindeord (konjunksjoner) asyndetisk adj. n.- fl. -e stilt sammen uten bindeord: leddene står a- med komma imellom asyndeton -et asyn­ dese asynkron adj. n. -t fl. -e ikke samtidig asynkron­ motor -en fl. -er -ene asystoli -en med. sviktende hjertekraft at adv.: følges at at underordnende konj.: de forstod at det var sant ataksi -en 1 med. forstyrrelse av samspillet mellom muskler 2 psyk. manglende samsvar mellom tan­ kegang og følelsesreaksjon ataktisk adj. n.- fl. -e atal adj. n. -t fl. -e dial. vemmelig, lei ataraksi -en sinnsro ataraksikum -et fl. -sika -sikaene beroligende legemiddel atavisme -en det at en gammel arveegenskap duk­ ker opp igjen etter noen generasjoner; tilbakeslag i utviklingen atavistisk adj. n.- fl. -e ateisme -en tro på at det ikke finnes noen guddom, gudsfornektelse ateist -en fl. -er -ene tilhenger av ateisme, gudsfornekter ateistisk adj. n.- fl. -e: alivssyn atelektase -en med. nedsatt luftholdighet; lufttomhet; det at lungene er tomme for luft hos nyfødte (total fosterlungeatelektase) atelier Zat(e)lie/ -et fl. -/-er -a/-ene arbeidsrom el. verksted for kunstner, fotograf o.a. a tempo (it.) adv., mus. betyr at tidl, tempo skal gjenopptas etter tempoendring ateneum -et fl. -/-er -a/-ene leseselskap aterman adj. n. -t fl. -e kortform av —> adiaterman atferd -aJ-en måte å oppføre seg på atferdsmøn­ ster -et/-mønstret fl. -/-mønstre -mønstra/-mønstrene karakteristisk atferd atferdspsykologi -en psyk. retning som studerer atferd uten hensyn til bevissthetsprosessene, dss. behaviorisme atferds­ terapi -en psyk. behandlingsmåte som går ut på å fremkalle ønsket atferd ved hjelp av straff og belønning atgeir -en fl. -er -ene spyd At(h)en hovedstaden i Hellas at(h)ener -en fl. -e[r] -ne innbygger i Aten (Athen) at(h)ensk adj. n.fl. -e atkomst -en fl. -er -ene 1 noe (vei, sti) som fører til et sted; måte å komme frem til noe: tomten har tungvint a- 2 jur. grunnlag for en rettighet atkomstdokument -et fl. -/-er -a/-ene jur. doku­ ment som gir rett til å overta f.eks. en leilighet atlant -en fl. -er -ene søyle formet som mannsskikkelse atlantisk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder (land ved) At­ lanterhavet: et mildt, a- klima; ark. a- tid ca. 80005500 f.Kr. da Skandinavia var landfast med Tysk­ land, fastlandstiden 2 som gjelder titanen Atlas (gr. myt.); ovf. veldig, voldsom: a- vrede atlantoskandisk adj. n.- fl. -e som gjelder Atlanter­ havet og havområdet utenfor Skandinavia: den a-e

atlas sildestammen står i fare for å bli utryddet atlas -en fl. -er -ene anat. den øverste halsvirvelen atlas -et fl. -/-er -a/-ene kartbok atlas(k) -en mykt, glinsende tekstil atlet -en fl. -er -ene mann med særlig velbygd og sterk kropp; friidrettsutøver atletiker -en fl. -e[r] -ne person med atletisk kroppstype atletisk adj. n.- fl. -e kraftig, muskuløs; a- kroppstype med kraf­ tige skuldrer og smale hofter atman -en i hinduismen: sjelen, jeg-et atmosfære -en fl. -er -ene 1 gasslag rundt et him­ mellegeme; luftlaget rundt jordkloden 2 målenhet for gasstrykk (fork, atm) 3 stemning, ånd: en hyg­ gelig a- atmosfærisk adj. n.- fl. -e som gjelder atmosfæren: a- pollusjon luftforurensning atpksisk adj. n.- fl. -e ikke giftig atoll -en fl. -er -ene ringformet (korall)øy, laguneøy atom -et fl. -/-er -a/-ene minste del av et grunnstoff atomalder -en fl. -e[r]/-drer -ne/-drene atomener­ giens tidsalder atomar adj. n. -t fl. -e som gjelder atomer atombombe -a/-en fl. -er -ene bombe med voldsom sprengvirkning pga. utnyttelse av kjernefysiske prosesser: a-r omfatter fisjonsbomber og fusjonsbomber atomdrevet adj. n.- fl. -drevne atomener­ gi -en energi som frigjøres ved omdanning av atomkjerner atomfri adj. n. -fritt fl. -e uten atom­ våpen: diskusjonen om a-e soner atpmfysikk -en del av fysikken som behandler atomene atomisere -te -t pulverisere; tilintetgjøre atomisme -en filos. 1 det å inndele virkeligheten i atskilte og uavhengige elementer 2 grekeren Demokrits materialistiske verdensforklaring: bare atomene og det tomme rom eksisterer atom ist -en fl. -er -ene tilhenger av Demokrits filosofi atomis­ tisk adj. n.- fl. -e som gjelder el. er preget av ato­ misme (1 og 2) atomisør -en fl. -er -ene forstøverapparat atpmkjernefysikk -en kjernefysikk atomkraft -a/-en fl. -krefter -kreftene atomenergi, kjernekraft atpmmasse -en fl. -er -ene av et atom atomnummer -et fl. -/-numre -numra/-numrene atomslags nummer etter antall protoner i kjernen: i kjemien bestemmer a-et stoffets plass i det periodiske system atomreaktor -en fl. -er -ene anlegg for utvinning av energi ved spalting av atomkjerner atomvåpen -et fl. - -våpna/-våpnene kjernefysisk våpen atomtegn -et fl. - -a/-ene symbol for et grunnstoff atomær adj. n. -t fl. -e som fins i atomer; atomatonal adj. n. -t fl. -e som gjelder atonalitet: a- mu­ sikk atonalitet -en mus. manglende —> tonalitet, om nyere musikk uten grunntone atoni -en med. muskelslapphet atopi -en sykdom som skyldes overømfintlighet, allergi atppisk adj. n.- fl. -e å tout prix /a to pri/ (fr.) for enhver pris atrium -riet fl. -rier -ria/-riene 1 innvendig søylegård el. søylehall; forhall 2 atriumhus atriumhus el.

attpå atrie- -et fl. - -a/-ene enebolig bygd i firkant rundt et mindre tun atrofi -en med. svinn (f.eks. muskelatrofi) atrofiere -te -t svinne atrofisk adj. n.- fl. -e som er svunnet; som gjelder atrofi at-setning -en fl. -er -ene substantivisk leddsetning innledet med at atskille -skilte -skilt skille fra hverandre; skille (seg) ut atskillelig adj. n.- fl. -e som kan atskilles atskil­ lelse -en fl. -er -ene det å atskille(s); det å være borte fra hverandre atskillig adj. n.- fl. -e flere: for a-e år siden; en god del: det er a- verre å forstå dette; litt av hvert: få a- å spekulere på atskilt adj. n.- fl. -e (delt el. skilt) fra hverandre: leve a-; tydelig a-e meninger atspre -dde/-dte -dd/-dt el. -sprede -de/-te -d/-t un­ derholde, muntre: de prøver å a- ham med høytles­ ning og musikk atspredelse -en fl. -er -ene fornøy­ else: alle trenger a-r atspredt adj. n.- fl. -e åndsfra­ værende, distré att adv. tilbake, igjen: a- og fram attaché /atasje/ -en fl. -er -ene 1 diplomat i begynnerstilling ved ambassade el. legasjon 2 tjeneste­ mann med spesialoppgave knyttet til utenriksstasjon: presseattaché; militærattaché attachere -te -t tilknytte (som attaché) attakk -et fl. -/-er -a/-ene 1 angrep 2 sykdomsanfall: hjerteattakk attakkere -te -t angripe atten 18 attende 18. attendel -en fl. -er -ene 1/18 attenhundreta(l)et el. 1800-tallet attentat -et fl. -/-er -a/-ene forsøk på (politisk) mord, anslag: mislykket a- mot presidenten; bom­ beattentat atter tidsadv. igjen: a- en gang attergløyme -a[-en] fl. -er -ene noe(n) som er blitt alene igjen, «gammel jomfru» attersting -et fl. - -a/-ene sting som tas tilbake slik at stingene halvveis dekker hverandre attest -en fl. -er -ene skriftlig uttalelse (fra arbeidsgi­ ver, skole e.a.), anbefaling: gi en en god a-; vitnes­ byrd attestasjon -en fl. -er -ene bevitnelse attes­ tere -te -t lage el. gi attest; bevitne: a- en under­ skrift attestkopi -en fl. -er -ene att fram el. att frem adv. gal vei, omsnudd: hun har genseren att fram attføre -te -t: noen funksjonshemmede kan a-s til ar­ beidslivet attføring -a/-en arbeid for å hjelpe funk­ sjonshemmede til å greie seg selv i arbeidslivet og ellers attika -en fl. -er -ene oppbygning over gesims attisk adj. n.- fl. -e som gjelder Attika (området rundt Aten); a- salt åndfullhet, vidd attityde -en fl. -er -ene holdning, innstilling; utstu­ dert, affektert kroppsstilling: innta a-r atto- forstavelse i målenheter = 10 18 (fork, a) attpå adv. i tillegg, på kjøpet: få noe a- attpåklatt -en fl. -er -ene attpåsleng -en fl. -er -ene 1 noe som

49

attrahere

Aurland

auditorium -riet fl. -rier -ria/-riene forelesningssal; blir gitt i tillegg 2 noen som kommer diltende etter tilhørerne ved forelesning 3 barn som er født lenge etter sine søsken attpåtil Audnedal kommune i Vest-Agder adv. i tillegg, dessuten, på toppen av det hele: a- er augiasstall -en noe vanstelt som trenger grundig han frekk opprydding (etter den greske sagnkongen Augias’ attrahere -te -t trekke til seg, tiltrekke attraksjon stall, som ikke hadde vært måket på mange år) -en fl. -er -ene 1 tiltrekning(skraft) 2 noe som trek­ augment -et fl. -/-er -a/-ene økning, tillegg; språkv. ker publikum, trekkplaster: løvene var den største forstavelse i fortid av noen verb i visse språk a-en attraktiv adj. n. -t fl. -e tiltrekkende, fristen­ augmentasjon -en fl. -er -ene mus. langsommere de: et a-t boområde gjentakelse av et tema attrapp -en fl. -er -ene 1 naturtro etterligning 2 felle, augur -en fl. -er -ene eg. prest i det gamle Roma som snare, f.eks. kunstig lokkedyr attrappere -te -t tydet varsler og spådde; tegntyder, spåmann; le­ attribuere -te -t tillegge, tilskrive attribusjon -en dende person blant innvidde: en av partiets a-er tilknytning som attributt (2) attributiv adj. n. -t fl. augursmil -en/-et fl. - -a/-ene allvitende smil mel­ -e som attributt (2) attributt -et fl. -/-er -a/-ene 1 lom innvidde karakteristisk egenskap; tillegg; egenskap el. ting august -en årets åttende måned som kjennetegner en mytisk el. allegorisk skikkel­ augustiner -en fl. -e[r] -ne medlem av munkeorden se (f.eks. mannen med ljåen, Odins ravner) 2 som bygger på kirkefaderen Augustins ordensreg­ gram, ledd som er knyttet til (underordnet) et sub­ ler stantiv (f.eks. god mat) auke -en fl. -er -ene økning auke -a/-et/-te -a/-et/-t —» attrå -en gda. lengsel, lyst, begjær attrå -dde -dd øke gda. lengte el. lyste etter, begjære attråverdig adj. Aukra kommune i Møre og Romsdal; innbygger n.- fl. -e som er verdt å ønske seg, ettertraktelsesgossing verdig: en a- tomt ved sjøen auksjon -en fl. -er -ene salg ved at den høystbyden­ attåt adv. dial. ved siden av, i tillegg attåtnæring de får tilslaget: boet ble realisert på a-; holde a-a/-en fl. -er -ene binæring: småbøndene hadde over noe auksjonarius -en fl. -rier -riene en som fiske som aleder, roper ut, på auksjon auksjonere -te -t selge atypi -en noe ikke-typisk. uregelmessighet atypisk på auksjon auksjonsforretning -a/-en fl. -er -ene adj. n.- fl. -e ikke-typisk, uregelmessig 1 offentlig auksjon som ledd i f.eks. tvangsfullau interj.: au, det gjorde vondt; au da, det var en byrdelse 2 forretning som driver auksjonsvirkstrek i regningen somhet aubergine /åbersjin/ -en fl. -er -ene brunfiolett, aula -en fl. -er -ene stort forsamlingslokale (gjen­ agurklignende frukt, dss. eggplante nom flere etasjer): universitetets aau courant /å kurang/ (fr.) til gangbar pris; være aau naturel /å natyrell/ (fr.) i naturlig tilstand, uten følge med, være informert tilberedelse, rå: østers aaudiens -en fl. -er -ene foretrede hos høytstående au pair /å pær/ (fr.) det at en bor og arbeider i huset person hos noen og behandles som familiemedlem: hun audifon -en fl. -er -ene høreapparat for tunghørte var ai Paris et år for å lære språket au pair-pike audiofysiker -en fl. -e[r] -ne fysiker med lyd og hør­ -a/-en fl. -er -ene sel som spesiale aur -en fl. -er -ene sand, grus audiolog -en fl. -er -ene spesialist i audiologi audioaura -en stråleglans, utstråling: han har en egen alogi -en læren om hørsel og om hvordan lyd opp­ omkring seg fattes audiologisk adj. n.- fl. -e Aurdal tettsted i Oppland aurdøl -en fl. -er -ene audiometer -et/-metret fl. -/-metre -metraZ-metrene person fra Aurdal apparat til måling av hørselen audiometri -en Aure kommune i Møre og Romsdal hørselsmåling audiometrisk adj. n.- fl. -e aure el. —» ørret -en fl. -er -ene audiopedagog -en fl. -er -ene lærer med spesialpe­ aurepl -en fl. -er -ene lysrand rundt sol el. måne dagogisk utdannelse for å undervise hørselshem­ aurepla -en helgenglorie mede, døvelærer aureomycin -et et antibiotikum audiovisuell adj. n. -elt fl. -e som gjelder el. formid­ au revoir /å røvoar/ (fr.) på gjensyn ler hørsels- og synsinntrykk: a-e hjelpemidler i aurgjelding -en fl. -er -ene person fra Aure undervisningen aurhelle -en geogr. jernholdig utfellingslag under audition /ådisjn/ (eng.) -en opptaksprøve for sange­ bleikjordsjiktet i —> podsolprofil re el. skuespillere auriel. auro- (lat.) gullauditiv adj. n. -t fl. -e som gjelder hørselen og opp­ aurikkel -en fl. aurikler auriklene bot. en primulafatning gjennom hørselsinntrykk; a- forestillingsart dyrket som hagestaude type person som hørselsinntrykkene er særlig vik­ aurjord -a/-en grusjord tige for, og som lærer best ved å høre auditorisk Aurland kommune i Sogn og Fjordane aurlandsadj. n.- fl. -e som gjelder hørselen

50

aurora sko -en fl. - -r -ene/-rne mokasinlignende sko oppr. fra Aurland aurlending -en fl. -er -ene per­ son fra Aurland aurora -en (lat.) morgenrøde Aurskog tidl, kommune i Akershus AurskogHøland kommune i Akershus aurskoging -en fl. -er -ene person fra Aurskog aurum (lat.) gull ause -a[-en] fl. -er -ene el. —> øse -a/-en fl. -er -ene ause el. øse -te -t auspisier fl. hist, varsler tatt av —> augur; tegn: lo­ vende a-\ beskyttelse: under ens aaust el. øst adv. austa- el. østa- øst for; fra øst austa- el. østafjells: austa- el. østafjelsk adj. n.- fl. -e Aust-Agder fylke austerveg hist, østeuropeiske land: svenske vikin­ ger reiste i aAust-Europa el. Øst-Europa austeuropeer el. øst- -en fl. -e[r] -ne austeuropeisk el. øst- adj. n.fl. -e Austevoll kommune i Hordaland austevolling -en fl. -er -ene austlandsk el. -> østlandsk adj. n - fl. -e austlen­ ding el. —* østlending -en fl. -er -ene austlig el. —» østlig adj. n.- fl. -e Australia kontinent på den sørlige halvkule, del av verdensdelen Oseania, dss. Australsambandet australier -en fl. -e[r] -ne 1 person av urbefolknin­ gen i Australia 2 innbygger i Australia australne­ ger -en fl. -e[r]/-grer -ne/-grene misvisende beteg­ nelse for person av urbefolkningen i Australia, innfødt australier Australsambandet forbunds­ stat på den sørlige halvkule australsk adj. n.- fl. -e som gjelder Australia Austrheim kommune i Hordaland austrheiming -en fl. -er -ene autark -en fl. -er -ene eneveldig hersker, diktator autarki -et fl. -/-er -a/-ene 1 enevelde, diktatur 2 det å være selvforsynt, selvtilstrekkelighet autarkisk n.- fl. -e selvforsynt; selvtilstrekkelig autentisitet -en det å være autentisk, ekthet auten­ tisk adj. n.- fl. -e som er hva det gir seg ut for, ekte; mus. a- toneart toneart som andre tonearter avle­ des fra autisme -en psyk. sykelig mangel på kontakt med verden omkring seg autistisk adj. n.- fl. -e som li­ der av autisme, psykisk isolert: a-e barn auto- (gr.) selvautobiografi -en fl. -er -ene selvbiografi autocross -en fl. billøp i terreng (jf. motocross) autodafe -en fl. -er -ene (eg. port. ’troshandling’) 1 inkvisisjonens dom el. iverksetting av den (f.eks. brenning av kjetter) 2 bokbål autodidakt -en fl. -er -ene selvlært person: Ivar Aasen hadde liten skolegang bak seg; han var aautoerotikk -en ofte dss. —> onani el. autoerotisme -en psyk. 1 seksuell aktivitet rettet mot egen

autoritativ kropp 2 selvnyting, narsissisme autofytt -en fl. -er -ene plante som er —> autotrof autogam adj. n. -t fl. -e biol, selvbestøvende autogami -en selvbestøvning, selvpollinering autogen adj. n. -t fl. -e: a- trening tar sikte på å utvik­ le evnen til muskulær avspenning autogensveising -a/-en sveising med gassflamme, gass-sveising autograf -en fl. -er -ene egenhendig skrevet navn: samle på a-er; be om filmstjernens aautografere -te -t reprodusere ved autografi autografi -en reproduksjonsmetode (en slags hektografi) der tegnet el. skrevet original føres direkte fra papir til litografisk stein, autolitografi autoinfeksjon -en fl. -er -ene overføring av smitte­ stoff fra en del av kroppen til en annen, selvsmitte autokefal adj. n. -t fl. -e selvstendig, selvstyrende, som har eget overhode (om gresk-ortodokse nasjonalkirker ledet av hver sin patriark) autoklav -en fl. -er -ene høytrykkskjele, brukt til sterilisering: trykk-koker er en forenklet aautokrat -en fl. -er -ene hersker med uinnskrenket makt, selvhersker, enevoldshersker autokrati -et fl. -er -ene enevelde autokratisk adj. n.- fl. -e\ astyre; a- og autoritær av natur automasjon -en bruk av automatiske hjelpemidler; det å automatisere automat -en fl. -er -ene meka­ nisme som utfører noe selvstendig etter å være satt i gang: trykke på knappen til en a-; vaskeautomat; parkeringsautomat automatikk -en det at noe virker automatisk; automatisk utstyr automa­ tisere -te -t ta i bruk el. gå over til automatiske hjelpemidler automatisk adj. n.- fl. -e som virker av seg selv, selvvirkende: a- telefonsvarer; a- data­ behandling; a- lønnsopprykk på grunnlag av ansi­ ennitet; reagere a- uten å tenke over det, mekanisk automattelefon -en fl. -er -ene automatvåpen -et fl. - -pna/-pnene automobil -en fl. -er -ene bil autonom adj. n.- fl. -e selvstyrt, suveren: en a- stat autonomi -en selvstyre, suverenitet (ofte om del­ stats selvstyre på visse områder) autopilot -en fl. -er -ene automatisk styremekanis­ me: flygeren koblet inn a-en autoplastikk -en med. transplantering av vev fra ett sted til et annet på samme kropp autopsi -en fl. -er -ene 1 selvsyn, egen iakttakelse 2 med. likåpning, obduksjon autpptisk adj. n.- fl. -e autor -en fl. -er -ene 1 forfatter; opphavsmann 2 biol, den som først har beskrevet (systematisert) en art autoral adj. n. -t fl. -e litt, som er preget av forfatteren selv, narrativ: a- og personal synsvinkel autorisasjon -en fl. -er -ene godkjenning: søke om a-for å drive bensinstasjon; a- av kjøreskole auto­ risere -te -t godkjenne, gi autorisasjon: autorisert reklamebyrå autoritativ adj. n. -t fl. -e som har myndighet og/ eller sakkunnskap: vi får opplyst på a-t hold at. . .

51

autoritær autoritet -en fl. -er -ene (person med) myndighet/ makt; høy (sosial, faglig) status: underkaste seg a-ene; være en a- innenfor sitt fag autoritær adj. n. -t fl. -e bydende, dominerende; preget av strenghet og disiplin: a- barneoppdragel­ se; a- styreform; a- personlighet autorrett -en opphavsrett (til åndsverk) autostrada -en fl. -er -ene motorvei autotrof adj. n. -t fl. -e om organisme som selv byg­ ger opp sin næring av uorganiske stoffer: grønne planter er a-e autotypi -en fotografisk reproduksjonsmåte autovern -et fl. - -a/-ene kraftig rekkverk langs bil­ vei som skal hindre utforkjøring AV el. av fork, for audiovisuell AV-middel el. av-et/-midlet fl. -/-midler -midlaZ-midlene av prep. 1 i retning fra: gå av sted; falle av lasset; gå mann av huse; få armen av ledd 2 om opphav, art o.a.: Grunnloven av 1814; en bok av Hamsun; bli påkjørt av en bil; et hus av murstein; en av spurve­ fuglene 3 om årsak: le av fryd; gjøre noe av hevn­ lyst avanse /avangse/ -en fl. -er -ene del av salgspris som skal dekke driftsomkostninger og fortjeneste: aregnes i prosent av —»inntakskost avansement /avangsemang/ -et fl. -/-er -a/-ene for­ fremmelse: stillingen gir gode muligheter for a- av­ ansere -te -t 1 gå fremover: fienden avanserte flere kilometer 2 bli forfremmet: a- i gradene avansert adj. n.- fl. -e som er kommet langt, på et høyt plan: a- elektronikk avantgarde el. /avanggard/ -en fl. -er -ene fortropp, forløper, noe(n) som går i spissen for noe nytt: høre til a-n innenfor kulturlivet avart -a/-en fl. -er -ene uvanlig el. dårligere varietet av noe; underart avbaklig adj. n.- fl. -e vrien, tungvint, upraktisk avbalansere -te -t veie mot hverandre, finne like­ vekt avbalansert adj. n.- fl. -e likevektig; sindig, nøktern avbenyttelse -en det å benytte, bruk: fri a- av kom­ munens badeplass avbestille -stilte -stilt tilbakekalle en bestilling: aen billett avbestilling -a/-en fl. -er -ene avbetale -te -t betale tilbake del av, betale avdrag: a- på en gjeld avbetaling -a/-en fl. -er -ene: a- av gjeld; kjøpe på a- avbetalingskjøp -et fl. - -a/-ene avbetinging -a/-en fl. -er -ene psyk. det at reaksjo­ ner som er oppstått ved —> betinging, opphører: abrukes systematisk som teknikk ved atferdsterapi avbikt -en\ gjøre a- for noe be om forlatelse avbilde -a/-et -a/-et fremstille, lage bilde av: kjærlighetsguden a-s som en gutt med bue avbildning -en fl. -er -ene fremstilling, bilde avbitertang -a/-en fl. -tenger -tengene tang til å klippe av metalltråd e.l. med avblomstre -a/-et -a/-et bli ferdig med å blomstre: busken skal beskjæres når den er a-t

52

Averøy avblåse -te -t avslutte, sørge for at noe opphører: akampen avblåsing -a/-en fl. -er -ene el. -blåsning -en fl. -er -ene avbrekk -et fl. - -a/-ene pause; avveksling: et vel­ komment aavbrudd el. -brott -et fl. - -a/-ene pause, avbrytelse avbryte -braut/-brøt -brutt 1 avslutte en aktivitet: aprogrammet på grunn av en feil; bryte: a- en for­ bindelse; samtalen ble avbrutt 2 snakke mens en annen sier noe: du a-r meg hele tiden avbrytelse -en fl. -er -ene det å avbryte(s) avbud -et fl. - -a/-ene\ melde a- gi beskjed om at man ikke kommer avbygd -a[-en] fl. -er -ene avsidesliggende bygd av dage: ta en av dage drepe avdal -en dal som ligger avsides avdanket adj. n.- fl. -ede/-ete el. -danka n.- fl.- satt ut av funksjon el. tjeneste, utrangert avdekke -a/-et/-dekte -a/-et/-dekt åpenbare, avsløre: det ble a-t svakheter i organisasjonen avdele -te -t dele av, atskille: et avdelt rom avdeling -a/-en fl. -er -ene del, seksjon: departemen­ tets a-er; a-ene på et sykehus; gruppe: komme med i første aavdempe -a/-et -a/-et dempe ned, gjøre svakere avdra -drog [-dro] -dradd/-dratt betale avdrag: a- et lån avdrag -et fl. - -a/-ene det et lån gradvis nedbe­ tales med: betale halvårlige a- på lånet; renter og aavdragsfritt adj. fl. -frie som det ikke skal betales avdrag på: lånet er a- i fem år avdramatisere -te -t gjøre mindre dramatisk: ahendelsen avdrift -a/-en det at noe viker (driver) til siden pga. vind, luftmotstand el. strøm: krenging og a- etter hvert som båten faller av til slør avdrått -en fl. -er -ene utbytte, avkastning avduke -a/-et -a/-et fjerne dekke over f.eks. statue: ordføreren a-t minnesmerket; avsløre, avdekke avduking -a/-en fl. -er -ene\ a- av en statue avdød adj. n. -t fl. -e: hans a-e hustru; minnes en a-; a-e ønsket ikke blomster ave (lat. ’vær hilset’) -et fl. - -ene katolsk bønn på latin avec /avekk/ (fr. ’med’): kaffe a- kaffe med likør til ave-maria -et fl. -/-er -ene ave aveny -en fl. -er -ene bred gate (med beplantning) a verbo: bøye a- nevne hovedformene av et verb (f.eks. gå - gikk - gått) a-verk -et fl. -/-er -a/-ene atomkraftverk avers -en fl. -er -ene forside el. billedside (på mynt el. medalje) aversjon -en fl. -er -ene sterk motvilje, følelse av av­ sky avertere -te -t bekjentgjøre, rykke inn avertisse­ ment: a- i Aftenposten etter hybel avertissement /-mang/ -et fl. -/-er -a/-ene bekjentgjørelse, annonse Averøy kommune i Møre og Romsdal averøying

avfall

avkobling

-en fl. -er -ene alt a-r av din stemme avhengig adj. n.- fl. -e 1 be­ avfall -et verdiløst biprodukt, levning, søppel: a-fra tinget (av), beroende (på): det er a- av at han får industrien nok stemmer 2 knyttet (til), bundet (av); uselvavfase -a/-et -a/-et glatte av kant stendig i forhold til: være svært a- av foreldrene av­ avfatte -a/-et -a/-et utforme skriftlig hengighet -a/-en det å være avhengig avhengig­ avfeie -de -d feie til side, avvise: a- innvendingene hetsforhold -et fl. —a/-ene ufritt, bundet, uselvavfeldig adj. n.- fl. -e medtatt, svekket av høy alder stendig forhold: komme i a- til sine kreditorer avferdige -a/-et -a/-et feie til side, avvise: a- et for­ avhente -a/-et -a/-et hente (noe som er lagt av): slag på en brysk måte gjenglemte saker kan a- på hittegodskontoret avfinne -fant [-fann] -funnet: hun måtte a- seg med avhjelpe -hjalp -hjulpet råde bot på: a- en mangel sin skjebne tilpasse seg, finne seg i avhjemle el. -heimle -a/-et -a/-et avslutte skjønns­ avfolke -a/-et -a/-et gjøre folketom: etter svartedau­ forretning den var mange bygder a-t avhold -et det å unnlate å nyte noe: a- fra alkohol avfyre -te -t skyte: a- et skudd avholde -holdt -holdt 1 a- seg fra noe holde seg avføde -te -t medføre, gi opphav til borte fra, ikke gjøre noe: du kan ikke a- meg fra å avførende adj. n.- fl.-: et a- middel avføring -a/-en svare hindre 2 holde, arrangere: a- valg avhol­ tømming av tarmen: pasienten har ikke hatt a- på delse -en: a- av valg avholdende adj. n.- fl.- som flere dager; forstoppelse er spesielt fast og sjelden aikke gjør noe: flere var a- ved avstemningen; som avgang -en fl. -er -ene 1 det å avgå (fjerne seg, ikke nyter alkohol e.l. avholdenhet -en avhold; reise): togets a-fra stasjonen; det er to a-er i timen; kyskhet: seksuell aankomst og a- 2 det å gå av: ved statsrådens aavholdsbevegelse -en fl. -er -ene bevegelse som avgass -en fl. -er -ene gass som slippes ut og for­ arbeider for edruskap og avhold fra bruk av alko­ urenser, f.eks. eksos, røykgass hol avgi -gav [-ga] -gitt gi fra seg: legemer a-r varme til avholdt adj. n.- fl. -e populær, godt likt: en a- lærer; omgivelsene; a- stemme; a- forklaring; a- en uttalel­ hun var a- av alle se uttale seg avhopper -en fl. -e[r] -ne person som «hopper av» avgift -a/-en fl. -er -ene betaling for å få bruke varer, (ikke reiser tilbake til hjemlandet), som forlater et tjenester e.a. fordeler: betale a-er til stat og kom­ parti el. en bevegelse mune; offentlige a-er; merverdiavgift avhør -et fl. - -a/-ene utspørring, forhør: politiets aavgivelse -en det å avgi: a- av stemmer av den mistenkte; rettslig a- avhøre -te -t: a- et vitne avgjort 1 adj. n.- fl. -e klar, bestemt: en a- sak; det er aviatikk -en flyging med flygemaskiner; flyteknikk a- en gang for alle 2 adv. absolutt, klart: jeg føler avind el. avund -en misunnelse, nag, avund avind­ meg a- bedre i dag syk el. -sjuk el. avund- adj. n. -t fl. -e avgjøre -gjorde -gjort 1 beslutte: a- hva en skal avis -a/-en fl. -er -ene nyhetsblad: a-en kommer ut gjøre 2 gi utfall, gi utslaget: det siste målet avgjorde daglig; holde a-er; sette en annonse i a-en avisand kampen avgjørelse -en fl. -er -ene 1 beslutning: -a/-en fl. -ender -endene uriktig melding i avis treffe en a- av stor rekkevidde; en endelig a- 2 resul­ avise -te -t fjerne isbelegg avisingsanlegg -et fl. tat, endelig utfall: a-n kom etter ekstraomganger -cd-ene avgjørende adj. n.- fl.- bestemmende, utslagsgi­ a viso etter sikt avisoveksel -en fl. -veksler -vek­ vende, skjellsettende: en sak av a- betydning; det aslene øk. veksel som skal betales en viss tid målet kom i siste minutt etter forevisning avglans -en svakt gjenskinn a vista ved forevisning avistaveksel -en fl. -veksler avgrense -a/-et -a/-et sette grense for, begrense: a-vekslene veksel som skal betales ved forevisning, et område; a- pensumkravene siktveksel avgrunn -en fl. -er -ene veldig stup, dyp kløft, noe A-vitamin -et fl. -/-er -a/-ene fettløselig forbindelse umåtelig dypt: være på kanten av en a-; det er en asom finnes bl.a. i tran mellom oppfatningene; en a- av fortvilelse avkall -et: gi a- på oppgi, avstå fra avgud -en fl. -er -ene 1 hedensk gud: dyrke a-er 2 til­ avkasting -a/-en fl. -er -ene el. avkastning -en fl. -er bedt og kritikkløst dyrket person, idol -ene det noe kaster av seg. utbytte, lønnsomhet: avgå -gikk [-gjekk] -gått 1 starte, gå ut: a-ende og forretningen gav god aankommende tog 2 a- ved døden avkjøle -te -t gjøre kaldere: a- seg med et bad; sette av gårde el. av garde gryten til avkjøling avhandling -a/-en fl. -er -ene lengre vitenskapelig avkjøring -a/-en fl. -er -ene 1 det å kjøre av fra el. ut skrift: forsvare en a- ved en doktordisputas av veien 2 sted der en kan kjøre av hovedvei avhende -a/-et -a/-et selge, overlate til andre: arvin­ avkjørsel -en fl. -kjørsler -kjørslene avkjøring gene a-t huset avhendelig adj. n.- fl. -e som kan av­ avklare -te -r klargjøre, oppklare avklaring -a/-en fl. hendes avhendelse -en salg, overdragelse -er -ene: situasjonen trenger aavhenge -hang -hengt bero (på), være avhengig av: avkobling el. -kopling -a/-en det å koble el. slappe

53

avkom

av; atspredelse: trenge a- fra dagens mas avkom -met etterkommere; barn, unger: ha et tall­ rikt aavkorte -a/-et -a/-et gjøre kortere, redusere avkor­ ting -a/-en fl. -er -ene jur. fradrag, reduksjon: a- i straff a- i arv; a- i forsikringsutbetaling avkrefte -a/-et -a/-et 1 redusere el. fjerne kraft, svekke: a-t av sult og sykdom 2 vise at et utsagn savner grunnlag, gjendrive: å- et rykte avkreve -de -d be om (kreve) å få: a- en en forkla­ ring avkriminalisere -te -t innføre endring slik at noe ikke lenger skal regnes som kriminelt avkrok -en fl. -er -ene (lite og) avsidesliggende sted avl -en dyrking; jordbruksproduksjon: a- av korn; dyreoppdrett avl -en fl. -er -ene ildsted i smie, esse av lage: i ustand, ute av gjenge avlagt adj. n.- fl. -e lagt til side, kassert: a-e klær avlang adj. n. -t fl. -e rektangulær, oval avlaste -a/-et -a/-et overta belastning, lette: han skulle a- redaktøren for en del arbeid; veien skal agjennomfartsveiene for tungtrafikk avlastning -en det å avlaste(s): foreldrene trenger a- i kritiske pe­ rioder avlat -en ettergivelse av botsstraff i den katolske kirke: a- er knyttet til bestemte botsgjerninger avlatsbrev -et fl. -/-er -a/-ene hist, brev på at en hadde betalt for avlat avlatshandel -en fl. -hand­ ler -handlene: hist, a-en gjorde botshandlingen til en forretning avle -a/-et -a/-et drive avl, frembringe, dyrke: afrukt; a- barn; overgrep a-r opprørstrang avlede -a/-et -a/-et el. avleie -de[-dde] -d[-dd] 1 lede (oppmerksomheten) i annen retning, distra­ here: a- mistanken fra en; en a-nde manøver; lede bort: lynavlederen skal a- lyn 2 utvikle videre: a-t behov behov som oppstår som følge av andre be­ hov el. av andres atferd; språkv. lage nye ord på grunnlag av eksisterende ord: avledning er et sub­ stantiv a-t av verbet a- avledning -en fl. -er -ene el. avleiing -a/-en fl. -er -ene 1 det å avlede(s) 2 avle­ det ord: a- og sammensetning avledningsmanø­ ver el. avleiings- -en fl. -vrer -vrene avlegge -la -lagt gi, avgi, fremlegge o.a.: a- ed; a- et besøk avlegger -en fl. -e[r] -ne planteskudd som en kniper av for å lage en ny plante: ta a- av en potteplante avleggs adj. n.- fl. -e gammeldags, foreldet avleire -a/-et -a/-et med. geol. avsette i lag, akkumu­ lere avleiring -a/-en fl. -er -ene det å avleire, akku­ mulasjon; avsatt lag: erosjon, transport og a- virker på et landskap; urinsyregikt skyldes a-er av urinsy­ resalter, bl. a. i ledd avlesbar adj. n. -t fl. -e som kan avleses avlese -te -t: lese av: a- måleresultatene avlesing -a/-en fl. -er -ene el. -lesning -en fl. -er -ene avling -a/-en fl. -er -ene 1 det å avle: a- av poteter 2 det en avler, grøde, høst: få a-en i hus; a-en ble

54

avrivning ødelagt av tørke avlsdyr -et fl. - -a/-ene dyr som brukes i avl avls­ okse -en fl. -er -ene avlukke -et fl. -er -a/-ene lite rom el. del av rom avlure -te -t lirke el. lure fra en: a- en en hemmelig­ het avluse -a/-et -a/-et el. -te -t rengjøre for lus: elevene hadde fått lus og måtte a-s; edb. oppdage og rette feil i program, luke avlyd -en språkv. vokalveksling som skriver seg fra det indoeuropeiske grunnspråket (f.eks. finne fønt - fwnnet) avlyse -te -t innstille, annullere, skrinlegge: reisen måtte a-s; a- en forestilling avlysning -en fl. -er -ene el. avlysing -a/-en fl. -er -ene det å avlyse(s); jur. det å oppheve virkningen av tinglysing, slettelse av heftelser avlytte -a/-et -a/-et lytte på: telefonen ble a-t avlyt­ ting -a/-en fl. -er -ene: a- av telefonen som et ledd i etterforskningen avløp -et fl. - -a/-ene det å renne bort; sted der noe renner bort: a-et i vasken er tett; innsjøen har to a-; ovf. utløsning: få a- for sine følelser avmarsj -en det å marsjere av sted: klar til a- av­ marsjere -te -t marsjere bort avmakt -a/-en maktesløshet, svakhet, hjelpeløshet: føle dyp a-; bevisstløshet: falle i a- avmektig adj. n.- fl. -e avmerke -a/-et -a/-et vise med merke(r): ruten var a-t på kartet av-midler el. AV- audiovisuelle hjelpemidler avmytologisere -te -t fjerne overdrevne forestillin­ ger el. ugrunnet ærefrykt avmønstre -a/-et -a/-et fratre tjeneste til sjøs, møn­ stre av avmønstring -a/-en: få hyre ved a-en avmålt adj. n.- fl. -e forbeholden, kjølig, kort: opptre aavokado -en fl. -er -ene en pærelignende, tropisk frukt avpasse -a/-et -a/-et få til å passe; tillempe: a-farten etter forholdene avpasning -en avpatruljere -te -t gjennomsøke og kontrollere: po­ litiet a-r området avpolitisere -te -t gjøre mindre politisk; gjøre upoli­ tisk avreagere -te -t få utløsning for følelser, spenning e.a. avreagering -a/-en fl. -er -ene: raserianfallet kom som en aavregne el. -rekne -a/-et -a/-et regne sammen til oppgjør avregning el. -rekning -a/-en fl. -er -ene 1 det å avregne 2 oppgjørsregning avreise -a/-en fl. -er -ene start på reise: a-n er satt til søndag morgen avrette -a/-et -a/-et 1 rette ut, gjøre rett 2 henrette avriving -a/-en fl. -er -ene el. avrivning -en fl. -er -ene det å rive av avrivning -en fl. -er -ene frottering el. dusj: ta en kald a-

avrunde

avspise

avrunde -aZ-et -aZ-et runde av: a- et hjørne; a- til litteraturhistorien; attesterte a-er vedlegges søkna­ nærmeste hundre; avslutte på en smidig måte: a- et den innlegg med en liten historie avskrive -skre(i)v -skrevet regne som tapt: a- en avsanne -aZ-et -aZ-et avkrefte (2): a- et rykte fordring; ikke gjøre regning med: vi får bare aavsats -en fl. -er -ene liten flate, hylle (i bratt skrå­ henne som lagleder avskriver -en fl. -e[r] -ne som ning): geitene ble funnet igjen på en a- nær toppen skriver av avskriverfeil -en fl. - -ene avskriving av fjellet -aZ-en fl. -er -ene el. -skrivning -en fl. -er -ene 1 avsavn -et jur. tap fordi en med urette hindres fra å det å skrive av 2 det å redusere bokført verdi av utnytte noe noe 3 sum bokført verdi er nedskrevet med: foreta avse -så[g] -sett unnvære, ha råd til: jeg kan ikke aa-er mer tid og penger avskum -met slyngel, pakk avsende -te -t sende til en mottaker: brevet er a-t avsky -en motbydelighet, avsmak: føle a-fornoe(n) avsender -en fl. -e[r] -ne den som sender (en avsky -dde -dd mislike intenst, føle motbydelighet pakke el. et brev) avsenderadresse -aZ-en fl. -er for: a- juks; jeg a-r honning avskyelig adj. n.- fl. -e -ene ufyselig, vemmelig: den a-e snømannen sagnom­ avsette -satte -satt 1 selge: a- leiligheten 2 oppsi fra sust tibetansk uhyre (av tvilsom eksistens) avskystilling el. verv 3 utskille, avleire: vannet a-r salt på resolusjon -en fl. -er -ene berget 4 sette til side: a- penger med tanke på ferien avskygning -en fl. -er -ene nyanse: rødt i alle a-er avsettelse -en fl. -er -ene det å avsette(s) (2): a- av avskåren adj. n. -skåret fl. -skårne el. avskåret n.en lærer avsetting -aZ-en fl. -er -ene det å avsetfl. -skårne 1 som er skåret av: avskårne blomster 2 te(s) (3 og 4): a- av salter; a- av penger avsetning hindret: jeg har vært avskåret fra å svare siden bre­ -en fl. -er -ene 1 salg, mengde solgte varer: få a-for vet kom først i dag varene 2 del av overskudd satt til side for senere avslag -et fl. - -aZ-ene 1 prisreduksjon: a- på alle vinbruk terklær 2 det å avslå, nekting av tillatelse: få a- på avsi -sa -sagt\\ix. forkynne: a- en dom dømme en søknad avsides for seg selv, fjernt fra sentrum 1 adv.: bo aavslapning -en el. -slapping -aZ-en avspenning av2 adj. n.- fl.-: en a- gård slapningsøvelse -en fl. -er -ene avsigelse -en jur. det å avsi: a- av en dom avslepen adj. n. -t fl. -slepne tillempet en norm, kul­ avsindig adj. n.- fl. -e fra seg, desperat, vanvittig tivert: snakke en a- dialekt avsjelet n.- fl. -edeZ-ete el. -sjela n.- fl.- gda. død: avslutning -en fl. -er -ene: ta en sang til a-; en høyti­ hans avsjelede legeme delig a- på skoleåret; a-en av regnskapet avslutte avskaffe -aZ-et -aZ-et oppheve, gjøre slutt på: noen -aZ-et -aZ-et 1 slutte, gjøre slutt på: a- skolegangen 2 vil helst a- karakterer i skolen avskaffelse -en det slutte av, gjøre noe til slutt: taleren a-t med å ut­ å avskaffe(s): a-n av negerslaveriet bringe en skål 3 fullføre: a- et regnskap avskalling -aZ-en fl. -er -ene det å skalle av: det avsløre -te -t 1 avduke: ordføreren skal a- bautaen 2 gamle venstrepartiet har gjennomgått flere a-er røpe, vise: a- sin egentlige hensikt; en a-nde replikk avskilte -aZ-et -aZ-et forby å kjøre en bil ved å fjerne 3 blottstille, avdekke, oppdage: a- en spion avslø­ skiltene: politiet a-t bilene som ikke var i forskrifts­ ring -aZ-en fl. -er -ene: a-en kom som lyn fra klar messig stand himmel avskjed -en fl. -er -ene 1 opphør av tjenesteforhold: avslå -slo -slått gi avslag, si nei, nekte: a- en søknad søke a-; a- i nåde ved aldersgrensen 2 oppsigelse, avsmak -en uvilje, ulyst: få a- for noe «sparken»: få a-; a- på grått papir 3 det å skilles: avsnitt -et fl. - -aZ-ene 1 del: et a- av historien; front­ a-ens time er kommet; en tung a-; ta a- med noen avsnitt 2 tekststykke; markering av tekstdel: innavskjedige -aZ-et -aZ-et gi avskjed (2), si opp: bli rykking ved a-; lovens første aa-t for pliktforsømmelse avsondre -aZ-et -aZ-et (om kjertel, sår:) utskille avskjedigelse -en fl. -er -ene avskjed (2) avsondra adj. n.- fl.- el. -sondret n.- fl. -ede/-ete avskjær -et noe som er skåret over avskjære -skar utestengt fra omverdenen avsondrethet -aZ-en -skåret avbryte, hindre: a- all videre diskusjon avsondring -aZ-en fl. -er -ene avskjæring -a/-en fl. -er -ene det å avskjære avspark -et fl. - -aZ-ene spark som setter i gang en avskjæring -en fl. -er -ene balje, stamp fotballkamp avskoge -aZ-et -aZ-et fjerne skog, snauhugge avspasere -te -t ta fridager i stedet for penger (ved avskrekk -en: få a- for varig redsel for avskrekke overtidsarbeid) avspasering -aZ-en fl. -er -ene det -aZ-et -aZ-et skremme avskrekkelse -en avskrek­ å avspasere: ta to dager fri som akende adj. n.- fl.- skremmende: straff skal virke aavspeile -te -t gjenspeile, uttrykke, være uttrykk avskrekkingsvåpen -et fl. - -våpnaZ-våpnene for, vise våpen som skal skremme noen fra å gå til krig avspenning -en opphør av spent tilstand: fredelige avskrift -aZ-en fl. -er -ene 1 det å skrive av (kopiere): forhold: arbeide for a- mellom stormaktene ta en a- 2 noe som er skrevet av: stilen er ren a- av avspise -te -t by en noe (f.eks. betaling) som er

55

avspore mindre enn det en har krav på: a- med tomme løf­ ter avspore -a/-et -a/-et spore av; ovf. bringe bort fra det egentlige tema: han forsøkte hele tiden å a- de­ batten avsporing -a/-en fl. -er -ene det å gå av spo­ ret; det å fjerne seg fra det egentlige tema avstamning -en herkomst, opphav: familien er av tysk aavstand -en fl. -er -ene distanse, veistrekning (mel­ lom): a-en mellom Oslo og Drammen; få proble­ mene på a-; det er stor a- mellom krav og tilbud; ta a- fra noe være imot, mislike av sted av gårde: reise av sted avstedkomme -kom -kommet forårsake, føre til: oppsigelsene har a-t nye konflikter avstemning -en fl. -er -ene det å stemme over, votere: ved a-en falt forslaget avstiging -a/-en fl. -er -ene el. -stigning -en fl. -er -ene: a- på venstre side avstikkende adj. n.- fl.- som skiller seg ut, påfallen­ de avstive -a/-et -a/-et støtte opp noe avstiver -en fl. -e[r] -ne konstruksjonsdel som støtter noe avstiving -a/-en fl. -er -ene el. -stivning -en fl. -er -ene avstraffe -a/-et -a/-et straffe (især om umiddelbar reaksjon) avstraffelse -en fl. -er -ene det å straffe avstresse -a/-et -a/-et befri for stress, roe seg ned avstressing -a/-en fl. -er -ene avstumpet n.- fl. -ede/-ete el. avstumpa n.- fl.- uføl­ som, forherdet; umoralsk avstøpe -te -t støpe kopi av avstøpning -en fl. -er -ene støpt kopi avstå -stod [-sto] -stått 1 ikke delta: a-fra å stemme 2 avgi, overdra: a- et landområde avståelse -en fl. -er -ene: Finlands a- av Petsamo til Sovjetunionen avsug -et innretning som suger bort f.eks. foruren­ set luft avsverge el. -sverje -a/-et/-svor fornekte noe: atroen avsynge -sang -sunget synge: de åpnet møtet med å a- nasjonalsangen avsyngelse -en fl. -er -ene el. -synging -a/-en fl. -er -ene avsøke -te -t lete gjennom, gjennomsøke; edb. undersøke del for del i rekkefølge (eng. scan) avta -tok -tatt 1 bli mindre el. svakere, reduseres: in­ flasjonen har a-tt; vinden a-r 2 kjøpe, overta som kunde avtagende el. avtakende adj. n.- fl.- som avtar: a- vind avtale -en fl. -er -ene det at noen er blitt enige om å gjøre noe: vi har en a- om å gå på kino; kontrakt, overenskomst: partene kom frem til en a- om lønn­ ingene avtale -a/-te -a/-t bli enige om, planlegge å gjøre: a- å møtes avtjene -te -t: a- verneplikten avtrappe -a/-et -a/-et redusere gradvis, nedtrappe avtrapning -en fl. -er -ene avtrapping -a/-en fl. -er -ene gradvis reduksjon

56

ayatolla

avtrede -et fl. -er -a/-ene pissoar; do avtrekk -et fl. - -a/-ene bortledning av gass, damp e.l. avtrekksvifte -a/-en fl. -er -ene avtrekker -en fl. -e[r] -ne del av lås på håndskytevåpen som en trekker i for å avfyre skudd avtrekksfjær -a/-en fl. -/-er -ene el. -fjør -a[-en] fl. -/-er -ene avtroppende adj. n.- fl.- som går av: a-formann avtrykk -et fl. - -a/-ene 1 merke (etter noe som er trykket ned, inn) 2 reproduksjon, kopi avtrykksbilde -et fl. -er -a/-ene avund el. avind -en misunnelse, avind avunde -a/-et -a/-et avundsjuk el. avind- el. avindsyk adj. n. -t fl. -e misunnelig avvei -en fl. -er -ene el. -veg -en fl. -er -ene vei som fører bort fra hovedvei el. riktig vei; ovf. komme på a-er komme på vidvanke; føre noen på a-er villlede, forføre avveie -de -d tenke nøye over, tillempe avveining -en fl. -er -ene av veien el. av vegen avvekslende 1 adj. n.- fl.- variert: en a- tur 2 adv. snart det ene, snart det andre: a- varm og kald av­ veksling -a/-en fl. -er -ene variasjon, forandring: til en aavvende -te -t hindre: katastrofen kunne ikke a-s avvenne -vente-vent venne av: barnet ble a-t sluttet å die avvenning -a/-en avvenningskur -en fl. -er -ene avvente -a/-et -a/-et vente på, vente og se: a- nær­ mere instrukser avventende adj. n.- fl.- som fore­ løpig ikke har bestemt seg: innta en a- holdning avverge -a/-et -a/-et forhindre, unngå: a- en kata­ strofe avvik -et fl. - -a/-ene noe som skiller seg ut fra det vanlige el. normale: mentalt a- avvike -ve(i)k -ve­ ket skille seg ut el. fra: vitneutsagnene a-r sterkt fra hverandre; a-nde barn skal mest mulig integreres i vanlig skole; a-nde atferd avvikelse -en fl. -er -ene 1 avvik 2 sidesprang, digresjon; forskjell avviker -en fl. -e[r] -ne person som på en el. annen måte avviker fra det vanlige el. normale avvikle -a/-et -a/-et 1 gjennomføre: arrangementet ble a-t til alles tilfredshet 2 opphøre, slutte, likvi­ dere: a- et firma avvikling -a/-en fl. -er -ene det å avvikle(s): firmaet er under aavvirke -a/-et -a/-et hugge og drive frem tømmer avvirking -a/-en fl. -er -ene el. -virkning -en fl. -er -ene det å avvirke avvise -te -t avslå, forkaste: a- et forslag; nekte å ta imot: organismen avviste det transplanterte organ­ et; a- tilnærmelser avvisende adj. n.- fl.- ikke imø­ tekommende, uvennlig avvæpne -a/-et -a/-et 1 ta fra våpen: fienden ble a-t 2 vinne, sjarmere: han a-t alle med sitt gode humør avvæpnende adj. n.- fl.- vinnende: et a- smil ayatolla -en fl. -er -ene religiøs leder innenfor sjiismen (retning innenfor islam)

azteker

bacon

azteker -en fl. -e[r] -ne person av meksikansk indianerfolk aztekisk adj. n.- fl. -e som gjelder azte­ kerne aztekisk -en/-et indiansk språk i Mexico (nahuatl)

B

B. b b-en fl. b-er b-ene språklyd, bokstav; tone; mus. fortegn som angir at en tone skal senkes et halvt trinn i, B el. b annen del el. nest beste sort av noe oppgang B el. b, klasse 9 B el. b; B-lag B- el. b- forst. B-aksje, B-vitamin babb s. klabb og b-: virvar, uryddighet babbel -et/bablet utydelig snakk; tullprat babel -et 1 sted med forvirring og ståk 2 språklig forvirring (etter historien om Babels tårn) babelsk adj. n.- fl. -e\ b- forvirring stor forvirring, fullstendig røre babisme -en islamsk reformbevegelse på 1800-tallet babl -et babbel bable -a/-et -aJ-et snakke uforståelig; tullprate babord s. og adv. sjøu. båtens venstre side (sett for­ over): b- og styrbord; Ugge for b- halser seile med vinden inn fra babord babuin -en fl. -er -ene en bavianart baby /be(i)bi/ (eng.) -en fl. -er -ene spedbarn babydoll -en fl. -er -ene damenattdrakt av truse og kitteloverdel babygolf -en golf som spilles på et lite område med kunstige forhindringer Babylon oldtidsby ved Eufrat Babylonia oldtidsrike i For-Asia omkring elvene Eufrat og Tigris babylon(i)er -en fl. -e[r] -ne inn­ bygger i Babylonia babylon(i)sk adj. n.- fl. -e bacalao -en fl. -er -ene spansk klippfiskrett med løk, poteter og tomater baccarat /bakara/ -en et hasardspill med kort back /bekk/ (eng.) -en fl. -er -ene forsvarsspiller nærmest eget mål i visse ballspill backfisch /bakkfisj/ -en fl. -er -ene (ty. ’stekefisk’) halvvoksen jente, framslenge backhammer /bækkhæmmer/ (eng.) -en brytetak der en bakfra griper under og presser sammen motstanderens armer backhand /bækkhænd/ (eng.) -en fl. -er -ene slag i tennis o.a. med oversiden (baksiden) av hånden i samme retning som slagsiden av racketen backing /bækking/ (eng.) -en støtte, oppmuntring backlash /bækklæsj/ (eng. ’tilbakesnert’) -en fl. -er -ene floke fordi fiskestangsnelle løper fortere enn snøret går ut; ovf. politisk tilbake- el. motslag backnut /bækknøtt/ (eng.) -en fl. -er -ene mutter som settes på for å hindre at hovedmutter løsner, stengemutter bacon /be(i)ken/ (eng.) -et lettsaltet og -røykt sideflesk 57

bad

bad -et fl. - -a/-ene 1 væske til å vaske med el. senke noe ned i (f.eks. fikserbad ved fremkalling av film); lage i stand et varmt b- 2 det å bade: ta et b-; tyrkisk b- svettebad i varm, tørr luft 3 badeværelse; badeanstalt: kommunale b-; badested, rekrea­ sjonssted: ligge ved b- bade -a/-et -a/~et vaske (kroppen) ved å senke ned i vann: b- hver morgen; b- pannen i kaldt vann; b- i sjøen; plassen lå b-t i sol; b-t i svette badeby -en fl. -er -ene ferieby ved sjøen badehus -et fl. - -a/-ene lite hus ved badestrand til å skifte i badekåpe -a/-en fl. -er -ene plagg av frotté e.a. stoff til å ha utenpå badedrakt el. bruke ved skif­ ting på strand; slåbrok badelaken -et fl. -/-er -a/ene stort badehåndkle badeplass -en fl. -er -ene: vi har en fin b- nede i bukta badesalt -et fl. -er -od­ ene blanding av salter til å bløtgjøre (og parfy­ mere) badevann med badested -et fl. -er -ene sted med strender og feriehoteller badevekt -a/-en fl. -er -ene liten vekt til å stå på mens en veier seg Baden-Wurttemberg delstat i Tyskland bad loser /bædd luser/ (eng.) -en fl. -5 dårlig taper badminton Zbæddmint(å)n/ -en tennislignende spill med fjærball badskjær -en fl. -er -ene (oppr. bartskjær) hist, pri­ vilegert barber som drev kirurgisk virksomhet badstubad -et fl. - -a/-ene svettebad som avsluttes med en kald dusj el. dukkert, sauna badstue /basstu/ -a/-en fl. -er -ene 1 rom til badstubad: bygge sin egen b- 2 badstubad: ta bbadwill /bædvill/ (eng.) -en «dårlig rykte» i nærings­ livet (mots, goodwill) baedeker /beddekker/ -en fl. -e[r] -ne reisehåndbok bag /bægg/ -en fl. -er -ene veske, sekk bagasje -en fl. -er -ene det en bringer med seg på reise el. tur, reisegods, oppakning bagasjebrett -et fl. -/-er -a/-ene stativ til å ha bagasje på (særl. bak på sykkel) bagasjegrind -a/-en fl. -er -ene sta­ tiv til biltak for bagasje bagasse -en fl. -er -ene rest av sukkerrør etter at sukkeret er presset ut bagatell -en fl. -er -ene noe uvesentlig, småting: henge seg opp i b-er bagatellisere -te -t fremstille el. avfeie noe som om det er uvesentlig bagatell­ messig adj. n.- fl. -e uvesentlig Bagdad hovedstaden i Irak bagett -en fl. -er -ene liten panserloff baggara -en fl. -er -ene (person av) arabisk noma­ defolk i Sudan og Tsjad bagler -en fl. -e[r] -ne hist, person av bispepartiet, som kjempet mot kong Sverre og hans ætt i borgerkrigstiden bagvogn /bægg-/ -a/-en fl. -er -ene barnevogn der den delen barnet ligger i, kan tas av understellet og bæres bahai -en religiøs bevegelse dannet på grunnlag av —> babismen, som tar sikte på å utvikle en ver­ densreligion bahaiistisk adj. n.- fl. -e

58

bakfra

Bahamas øystat i Vestindia bahamaner -en fl. -e[r] -ne bahamansk adj. n.- fl. -e som gjelder Bahamas Bahrain sjeikdømme ved Persiabukta bahrainer -en fl. -e[r] -ne bahrainsk adj. n.- fl. -e som gjelder Bahrain bai -en fl. -er -ene åpen havbukt baisse /bes/ (fr.) -en fl. -er -ene kursfall på børsen, mots, hausse: spekulere i b- handle for å få gevinst ved kursfall baisse /bese/ -a/-et -a/-et spekulere i baisse baissist /besist/ -en fl. -er -ene en som bais­ ser bajadere -en fl. -er -ene indisk danserinne og san­ gerinne bajas -en fl. -er -ene klovn: oppføre seg som den rene b- bajaseri -et fl. -/-er -aJ-ene bajasaktig opptre­ den, påfunn bajasstrek -en fl. -er -ene Bajkal el. Bajkalsjøen i Øst-Sibir bajonett -en fl. -er -ene stikkvåpen til å feste i enden av gevær bajonettplante -a/-en fl. -er -ene stueplante med lange og stive blad, dss. «svigermors tunge» bak -en fl. -er -ene bakdel, ende: falle på b-en; få noen år på b-en bli eldre; lage ris til egen b- gjøre noe som går ut over en selv bak 1 prep.: gjemme seg b- døren; føre noen b- lyset lure; det foregår noe b- hans rygg skjult for ham; legge bekymringene b- seg 2 adv.: både foran og b-; lengst b- i køen; b-erst i klassen bakaksel -en fl. -sier -slene kraftoverføringsaksel fra hvert bakhjul til differensialen: bakakslene lig­ ger på tvers av bilen bakbinde -bandt -bundet binde hendene bak på ryggen bakdel -en fl. -er -ene 1 bakre del. bakende 2 ulem­ pe: fordeler og b-er bake -a/-te -a/-t lage og steke brød, kaker o.L: b- til jul; steke, være varm: solen b-r bakelitt -en fl. -er -ene handelsnavn på syntetiske harpikser og plasttyper bakenfor el. baka- adv., prep, lenger bak, bak, bak­ om bakenforliggende adj. n.- fl.- som ligger bak: b- motiver bakenom prep., adv. bak bakepulver -et fl. -/-e -a/-ne pulver som får deig til å heve seg baker -en fl. -e[r] -ne håndverker som lager bak­ verk: mange b-e er også utlærte konditorer; rette bforsmed straffe fhenrette’) en uskyldig istedenfor den skyldige bakeri -et fl. -/-er -a/-ene bedrift der det produseres bakverk bakerovn el. -omn -en fl. -er -ene: varmt som i en bbakerst adj. n.- fl. -e, superl. til bakre: han havnet som vanlig b- i køen bakevje -a/-en fl. -er -ene stillere strøm i elv el. bekk som skiller seg fra hovedstrømmen og bøyer til­ bake; komme inn i en b- ovf. bli stående stille, kjøre seg fast bakfra adv.

bak fram bak fram el. bak frem bakgate -a/-en fl. -er -ene bortgjemt liten gate bakgjellesnegl -en fl. -er -ene zool. snegl som til­ hører en gruppe havsnegler som oftest ikke har noe synlig skall bakglatt adj. n.- fl. -e som lett glir bakover: hele laget smurte seg bort og fikk b-e ski bakgrunn -en fl. -er -ene 1 del av bilde e.a. som ses lengst borte: figurene trer tydelig frem mot den mørke b-en; holde seg beskjedent i b-en 2 forutset­ ninger (f.eks. miljø, erfaringer, yrke): komiteen har medlemmer med forskjellig b- 3 forhold som ligger bak, omstendigheter: b-en for en sak bakgrunnsmusikk -en fl. -er -ene dempet, stemningsskapende musikk bakgrunnsstoff -et fl. -/-er -a/-ene opplysninger om forhistorie, sosiale forhold, geografi o.a. i tilknyt­ ning til en sak: det som ofte kalles «feature-joumalistikk», gir bbakgård -en fl. -er -ene 1 gårdsplass på baksiden av byhus 2 bygning inn mot gårdsplassen (ikke mot gaten) bakhage -en fl. -er -ene hage på baksiden av hus (ikke mellom huset og gaten/veien) bakhjul -et fl. - -a/-ene bakhjulsdrevet adj. n.- fl. -drevne om kjøretøy der drivkraften overføres til bakhjulene bakhjulsdrift -a/-en fl. -er -ene bakhold -et fl. - -a/-ene gruppe (f.eks. soldater) på lur for å angripe overraskende: falle i b- bli uventet angrepet bakholdsangrep -et fl. - -a/-ene bakhun -en fl. -er -ene ytterste bord saget av tøm­ merstokk bakhånd -a/-en fl. -hender -hendene el. -hand -a[-en] fl. -hender -hendene 1 den som melder el. spiller sist i kortspill 2 reserve: ha noe i bbakhåndsslag el. -hands- -et fl. - -a/-ene back­ hand baki el. bak i prep. Bakindia den østligste av Asias tre halvøyer bakk -en fl. -er -ene sjøu. overbygningsdekk forut bakk -en matlag på orlogsskip, —> bakklag bakk el. bakke -en fl. -er -ene skål, matfat bakk adv. sjøu. akterover, tilbake: slå b- i maskinen; hale seilene b- mot vinden for å bremse bakkanal -et fl. -/-er -a/-ene drikkegilde; vill fest, svirelag (eg. fest til ære for vinguden Bacchus) bakkant -en fl. -er -ene i bakkanal, svirebror bakantinne -a/-en fl. -er -ene bakkant el. bak-kant -en fl. -er -ene bakerste del av noe (mots, forkant) bakkantisk adj. n.- fl. -e som gjelder el. ligner bak­ kanal; overstadig lystig, løssluppen bakke -en fl. -er -ene 1 skråning i terrenget; det går nedover b- ovf. dårlig 2 grunnen (mots, luften, været): nede på b-n; bli kastet i b-n over ende; være på bar b- uten midler 3 fiskeredskap, dss. line 4 serveringsbrett bakke -a/-et -a/-et 1 rygge, reversere: b- maskinen

bakside slik at skipet går akterover 2 bremse farten med seilene 3 b- opp støtte, oppmuntre bakkekam -men fl. -mer -mene toppen av en skrå­ ning: en skal ikke parkere ved b- e.a. uoversiktlig sted bakkeklaring -a/-en fl. -er -ene avstand mellom grunnen og understell på kjøretøy bakkekontakt -en fl. -er -ene det å bo slik at en er nær bakken; ovf. det å ha kjennskap til det som foregår på grunnplanet bakkels -en fl. -er -ene el. bakkelse -en fl. -er -ene mindre bakverk, ofte smultbakst (f.eks. rosettbakkels) bakken ba rt -en fl. -er -ene kinnskjegg bakkepersonell -et fl. -/-er -a/-ene folk som arbei­ der på bakken i tilknytning til flyplass bakkestjerne -a/-en fl. -er -ene bot. en kurvplante, erigeron bakket adj. n.- fl- -e el. bakkete n.- fl.- om terreng med mange bakker bakklag -et fl. - -a/-ene mannskapsgruppe som spi­ ser (skaffer) sammen på marinefartøy bakksag -a/-en fl. -er -ene kort snekkersag med av­ stivet øvre kant bakkseil -et fl. - -a/-ene el. -segl -et fl. - -a[-ene] det at vinden kommer inn fra forsiden av seilet, slik at farten minskes: brase b- for å legge bi bakkusdyrker -en fl. -e[r] -ne ovf. en som gjerne drikker (mye) alkohol bakkusfest -en fl. -er -ene fest til ære for vinguden Bacchus, bakkanal bakladegevær -et fl. -/-er -a/-ene\ baklader -en fl. -e[r] -ne 1 gevær e.a. våpen med bakladning 2 be­ tegnelse for skip med maskinrom og overbygning akterut bakladning -en fl. -er -ene ladning av sky­ tevåpen i bakre del (mots, munnladning) baklekse -a\ komme/være i bakleksa sakke akterut, ligge tilbake baklengs adv. 1 med baksiden først: det var så trangt at de måtte gå b- ut 2 bakfra, fra slutten: kunne leksen både forlengs og b-; ordene er b- alfa­ betisert baklengsmål -et fl. - -a/-ene idr. det at motspillerne får mål baklås -en/-et fl. -/-er -a/-ene vranglås bakmeis -a/-en fl. -er -ene vidjeransel bakom prep, og adv.: de stod b- huset bakover adv. bakpart -en fl. -er -ene bakre del: b-en av et slakt bakpå prep, og adv. på den bakre delen el. siden bakre adj. n.- fl.-, komp, som er (lenger) bak: holde orden i de b- rekkene bakrus -en/-et det å føle seg dårlig el. uopplagt etter en rus: være i bbaks -en grove flak av havis (isbaks) baks -en fl. -er -ene rom for kullbeholdning på dampskip bakse -a/-et -a/-et kave og streve med armer, vinger e.a.: b- i djupsnø bakside -a/-en fl. -er -ene mots, forside: b-n av me­

59

B

baksmell daljen ulempe, skyggeside baksmell -en fl. -er -ene ubehagelig ettervirkning, tilbakeslag baksnakke -a/-et -a/-et baktale bakst -en fl. -er -ene 1 bakverk (f.eks. gjærbakst, smultbakst) 2 baking bakstefjel -a/-en fl. -er -ene el. -fjøl -a[-en] fl. -er -ene fjel til å elte, kna og kjevle deig på bakstehelle -a/-en fl. -er -ene rund jernplate til å bake flatbrød el. lefse på bakstrev -et forsøk på å gjeninnføre noe foreldet; politisk reaksjon bakstrever -en fl. -e[r] -ne en som driver bakstrev, motstander av reformer el. fremskritt el. nye ting bakstreversk adj. n.- fl. -e baktale -a/-te -a/-t snakke ondsinnet og nedsettende el. slarve om baktalelse -en fl. -er -ene: bli offer for b-r baktanke -en fl. -er -ene hensikt som kommer i til­ legg el. er den egentlige: ha lumske b-r; gjøre noe uten b-r baktericid -et fl. -/-er -a/-ene bakteriedrepende stoff bakterie -en fl. -er -ene biol, mikroorganisme, oftest éncellet: b-r er viktige for nedbrytning av døde planter og dyr; patogene b-r sykdomsfremkallende bakterier bakteriell adj. n. -elt fl. -e som gjelder bakterier bakteriofag -en fl. -er -ene virus som kan angripe og oppløse bakterier, bakteriespiser bakteriolog -en fl. -er -ene spesialist i bakteriologi bakteriologi -en læren om bakterier bakteriolo­ gisk adj. n.- fl. -e som gjelder bakteriologi; b- krig­ føring bruk av levende mikroorganismer og bakteriegifter i krig bakteriose -en fl. -er -ene plantesykdom som skyl­ des bakterieangrep baktil adv. bak, på/ved baksiden baktung adj. n. -t fl. -e som har for mye tyngde bak bakuba vestlig bantufolk (i Zaire) bakut adv. bakover: sparke bbakvaske -a/-et -a/-et snakke nedsettende om en for å skade ens omdømme, baktale bakvaskelse -en fl. -er -ene el. -vasking -a/-en fl. -er -ene det å bakvaske: være offer for b-r bakvei el. -veg -en fl. -er -ene inngang som ikke er hoved- el. butikkinngang: vi fikk slippe inn b-en; hemmelig vei, snikvei: gå b-er fare med lureri, bru­ ke lyssky metoder bakvendt adj. n.- fl. -e i omvendt rekkefølge; uhel­ dig, vrang, upraktisk: en b- fremgangsmåte bakverk -et fl. - -a/-ene kaker og brød bakværelse -et fl. -er -a/-ene rom som vender mot gårdsrom bal -et strev og styr, mas balalaika -en fl. -er -ene russisk klimpreinstrument med tre strenger (oftest trekantet) balanse /balangse/ -en fl. -er -ene 1 likevekt: miste b-n; være ute av b- ovf. være ute av sjelelig likevekt 2 i regnskap: oversikt over formuesstilling på et 60

ballast

visst tidspunkt: b-ns aktiva- og passivaside 3 vekt­ stang balansegang -en fl. -er -ene: å megle mellom partene var litt av en b- balansekonto -en fl. -er/konti -ene/-kontiene konto som poster for eiende­ ler, gjeld og egenkapital overføres til fra én regn­ skapsperiode til den neste balansekunstner -en fl. -e[r] -ne person som er ekspert i å balansere, ofte sirkusartist; person som prøver å innta mellomstandpunkt balansepunkt -et fl. -/-er -a/-ene likevektspunkt balansere -te -t 1 være, holde el. bringe i likevekt: elevene måtte b- på bommen 2 regnskapet b-r det er samsvar mellom aktiva og passiva balansert adj. n.- fl. -e likevektig; avveid, nøktern: gi en bfremstilling balansevekt -a/-en fl. -er -ene vekt som skal til for å gi balanse, motvekt balbpa -en fl. -er -ene myntenhet i Panama baldakin -en fl. -er -ene tak (av stoff, tre e.a.) over trone, seng, bærestol o.l. balderbrå -a/-en fl. -er -ene kurvplante med blomst som ligner prestekrage bale -a/-te -a/-t styre og streve, slite: ha mye å b- med Balearene spansk øygruppe i Middelhavet Balestrand kommune i Sogn og Fjordane balestrending -en fl. -er -ene balg -en fl. -er -ene slire til våpen, sverdskjede Bali øy i Indonesia balineser -en fl. -e[r] -ne balinesisk adj. n.- fl. -e balje -a/-en fl. -er -ene rundt el. avlangt åpent vannkar, stamp: vaske klær i en b-; spøkef. flat og uelegant båt: litt av ei bBalkan fjellstrekning på Balkanhalvøya; ofte dss. Balkanhalvøya Balkanhalvøya halvøy i SørEuropa balkanisering -a/-en fl. -er -ene oppdeling 1 småstater og rotete politiske forhold balkansk adj. n.- fl. -e som stammer fra el. angår Balkan balkong -en fl. -er -ene 1 åpent utbygg på utsiden av hus, altan, veranda: sette opp blomsterkasser på b-en 2 åpent utbygg (galleri) på veggen inni større sal; i teater: tilskuerplasser på gulv som stikker ut over grunnetasjen ball -en fl. -er -ene 1 kuleformet leke el. idrettsredskap til å kaste, sparke, sprette osv.: b-en har dår­ lig sprett; noe formet som en ball: krølle sammen papiret til en hard b-; spille b-en over til noen ovf. overlate initiativet 2 lek el. spill med bruk av ball: kaste b-; slå b- 3 måte ball er kastet, sparket el. slått på: en hard bball -et fl. -/-er -a/-ene større, formell dansetilstel­ ning ballade -en fl. -er -ene 1 gammel diktform med om­ kved; folkevise; dikt i folkevisestil: Welhavens b-r 2 lyrisk musikkstykke (eg. til diktet ballade) 3 fam. oppstyr, bråk, ståhei Ballangen kommune i Nordland ballast -en 1 last av stein, skrapjern, vann e.a. for å stabilisere skip: gå i b- være uten last, men ha bal­

ballasttank last inne 2 lag av grus el. pukk under jernbanesviller ballaste -a/-et -a/-et forsyne med ballast ballastere -te -t fordele ballast ballasttank -en fl. -er -ene tank til ballast (vann) i skip ballastplante -a/-en fl. -er -ene plante av frø som er kommet til landet sammen med ballast ballblom -men fl. -mer -mene flerårig plante med rund, gul blomst (av soleiefamilien) balle -en fl. -er -ene 1 stor pakke holdt sammen av bånd (uten innpakning) 2 målenhet for papir (= 10 ris) balle -a/-et -a/-et pakke, vikle: b- seg inn i varme klær ballerina -en fl. -er -ene ballettdanserinne: prima bførstedanserinne ballett -en fl. -er -ene 1 danseforestilling i teater av én el. (oftest) flere dansere i kostymer 2 gruppe dansere som opptrer sammen: være i b-en 3 mu­ sikk komponert for ballett ballettdanser -en fl. -e[r] -ne\ ballettdanserinne -a/-en fl. -er -ene ballist -en fl. -er -ene hist, stor kastemaskin til utskytning av tunge prosjektiler (steiner, bjelker) brukt i antikken og middelalderen: b-er og kata­ pulter var store fjernkampvåpen ballistikk -en læren om hvordan prosjektiler beve­ ger seg: indre b- bevegelsen i løpet; ytre b- bevegel­ sen i luften ballistisk adj. n.- fl. -e som gjelder bal­ listikk: b- kurve luftbanen til et prosjektil ballkjole -en fl. -er -ene fotsid (og utringet) selskapskjole ballong -en fl. -er -ene 1 oppblåst, kuleformet hyl­ ster av tynt og elastisk materiale, leketøy: barna fikk b-er; stikke hull på b-en 2 stort gassfylt hylster som svever fordi gassen er lettere enn luft (reklameballong, sperreballong); luftfartøy holdt oppe av ballong 3 rund glassbeholder (vinballong) ballongbukse -a/-en fl. -er -ene bukse som er vid over lårene ballongdekk -et fl. —a/-ene sykkeldekk som er tykkere enn vanlig balloptikon -et fl. -/-er -a/-ene projeksjonsapparat som kan vise ugjennomsiktige bilder (papirbilder) og gjenstander ved reflektert lys ballottering -a/-en fl. -er -ene hemmelig avstemning (oppr. med svarte og hvite kuler, av fr. ballotte ’liten kule') ballyhoo Zbælihu/ (eng.) sjargong for markskri­ kersk, skrytende reklame, sensasjonsmakeri balsa -en fl. -er -ene 1 (ved av) et tropisk løvtre med korklignende ved 2 en slags sivbåt (på Titicacasjøen i S-Amerika) balsam -en fl. -er -ene plantesaft av harpiks og ete­ risk olje, særlig hos nåletrær, brukt bl.a. som lege­ middel; ovf. lindring, vederkvegelse: b- for sjelen balsamere -te -t behandle lik slik at det ikke råtner: mumier er balsamerte lik balsampoppel -en fl. -popler -poplene høyt løvtre med klebrige, duftende knopper og blad (parktre) balsamtre -et fl. -tre/-trær -trea/-trærne tropisk tre

banderole

med mye balsam og harpiks i barken (f.eks. Canada-balsam, Peru-balsam) Balsfjord kommune i Troms balsfjording -en fl. -er -ene balstyrig adj. n.- fl. -e vill, uregjerlig Baltikum fellesbet. på De baltiske stater, Estland, Latvia og Litauen bålter -en fl. -e[r] -ne person fra Baltikum baltisk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder Balti­ kum 2 indoeuropeisk språkgren: b-e språk snak­ kes i Latvia (latvisk) og Litauen (litauisk) balto-slavisk adj. n.- fl. -e betegnelse som sammen­ fatter baltiske og slaviske språk (pga. likhetspunk­ ter) baluba vestlig bantufolk (i Zaire) baluster -en fl. -strer -strene kort søyle (stolpe), ofte med utbuking(er) balustrade -en fl. -er -ene et slags (stolpe)rekkverk (med bakenforliggende terrasse); lavt brystvern av stein bamblesyke el. -sjuke -en fl. -er -ene godartet, smittsom virussykdom (influensa) med muskel­ smerter, dss. bornholmsyke bambus -en treaktig tropisk gress med hule, ledddelte stammer: b- brukes til byggverk, møbler, matter, redskaper o.m.m. bambusskudd el. -skott -et fl. —a/-ene unge, spiselige skudd av bambus bambusteppe -et fl. -er -a/-ene ovf. grense mellom Kina og ikke-kommunistiske land (etter «jernteppe») bambuti pygméfolk i Zaire bamse -en fl. -er -ene bjørn; godslig og røsslig kar: litt av en b-; lekebjørn, teddybjørn banal adj. -t fl. -e forslitt, hverdagslig, platt banali­ sere -te -t gjøre banal banalitet -en fl. -er -ene noe hverdagslig og forslitt, platthet banan -en fl. -er -ene frukt (eg. bær) av bananplante bananflue -a/-en fl. -er -ene liten flue med røde el. (ved mutasjon) hvite øyne bananplante -a/-en fl. -er -ene stor palmelignende tropisk plante bananstikker -en fl. -e[r] -ne liten stikkplugg til antenneledning band el. -> bånd -et fl. - -a/-ene band /bann/ el. /bænd/ (eng.) -et fl. - -/-ene lite (jassel. pop-)orkester bandasje -en fl. -er -ene bind el. forbinding på sår el. skade: legge på b- bandasjere -te -t legge på bandasje bandasjist -en fl. -er -ene faglært person som lager bandasjer, proteser o.a. bande -en fl. -er -ene sammensveiset flokk av for­ brytere (røvere); spøkef. slyngelgjeng: klassen var litt av en bbanderilla /-ilja/ (sp.) -en fl. -er -ene lite vimpelprydet spyd som stikkes ned i nakken på oksen under tyrefektning banderillero /-iljero/ -en fl. -er -ene tyrefekter med banderillaer banderole -en fl. -er -ene pyntevimpel på lanse, trompet o.a.

61

B

banditt banditt -en fl. -er -ene forbryter, røver; kjeltring, slyngel bandolær -et fl. -/-er -a/-ene mil. skulderrem til våpen o.a., kryssbandolær; fam. soldatbelte med utstyr bandstokk -en fl. -er -ene 1 i tømmerhus: den øver­ ste stokken i en tverrvegg som binder stokkene i langveggene 2 stokk som holder sammen en tømmervase bandy el. /bændi/ -en lagspill på is med køller og ball bane -en nederlag, undergang, død: det ble hans bbane -en fl. -er -ene 1 tillaget spor, vei, felt (f.eks. jernbane, kjørebane); i lange b-r mye av noe, fullt opp av; edb. rute mellom to knutepunkter i —> datanett; livsløp, levnet; karriere (løpebane) 2 kretsløp: jordens b- rundt solen 3 oppmålt plass for idrett el. ballspill (fotball-, tennis-, skytebane o.a.); bringe et spørsmål på b- begynne å snakke om, ta opp bane -a/-et/-te -a/-et/-t jevne, rydde: b- seg vei gjen­ nom mengden presse seg igjennom; avtalen vil bvei for bedre forhold åpne for, gjøre mulig bane­ brytende adj. n.- fl.- som innleder noe nytt og vik­ tig, pioner-: en b- oppfinnelse banehugg el. -hogg -et fl. - -a/-ene drepende hugg banelegeme -et fl. -er -a/-ene fylling som jernbane­ spor hviler på baneløp -et fl. - -a/-ene løpskonkurranse på bane (3): terrengløp, landeveisløp og bbanerekord -en fl. -er -ene beste prestasjon på en bestemt bane (3) innenfor en idrettsgren: inneha­ ver av b-en banevokter -en fl. -e[r] -ne jernbanefunksjonær som har oppsyn med jernbanestrekning og trafik­ ken der bange adj. n.- fl.- gda. redd Bangkok hovedstaden i Thailand Bangladesh stat i Asia (tidl. Øst-Pakistan) bang­ ladesher -en fl. -e[r] -ne bangladeshisk adj. n.fl. -e som gjelder Bangladesh banjer -en fl. -e[r] -ne oppholds- og soverom for me­ nige på krigs- og skoleskip banjerdekk -et fl. - -a/ene dekk under hoveddekket banjo -en fl. -er -ene klimpreinstrument med ca. 6-7 strenger, lang hals og lokk av skinn bank -en juling, pryl: få/gi b-; banking, hjertebank, motorbank bank -en fl. -er -ene 1 finansforetak som bl.a. tar imot innskudd, gir lån, veksler, formidler penge­ transaksjoner: sette penger i b-en 2 samling av inn­ satser i hasardspill: sprenge b-en vinne så mye at banken blir tømt 3 lagringssted (f.eks. blodbank, databank, sædbank) bank -et fl. - -a/-ene enkel bankelyd bankautomat -en fl. -er -ene innretning der en kan ta ut penger ved hjelp av kort bankbok -a/-en fl. -bøker -bøkene liten kvitterings-

62

bantam og regnskapsbok for bankinnskudd, innskudds­ bok, kontrabok bankboks -en fl. -er -ene sikkerhetsboks som kan leies i bank til oppbevaring av verdipapirer o.a. bankbuss -en fl. -er -ene buss som kjører rundt og utfører banktjenester, mobil bankfilial banke -en fl. -er -ene 1 grunt område av hav el. sjø: fiskene kommer inn for å gyte på b-ne utenfor kys­ ten; det var lagt opp en b- midt i elveløpet 2 opp­ hopning av skyer: b-ne i horisonten varslet uvær banke -a/-et -a/-et 1 dunke, hamre: hjertet b-t hurtig; knakke: b- i bordet; b- på døren; ovf. en ny tid b-r på; læreren b-t multiplikasjonstabellen inn i dem 2 jule, pryle: b- opp bankebiff -en fl. -er -ene gryterett av oksekjøttskiver, løk o.a. bankekjøtt -et oksekjøtt fra låret (som må bankes for å bli mørt): b-et egner seg til bankebiff og til karbonadedeig banker /bængker/ -en fl. -e[r] -ne sikker vinner, fa­ voritt (f.eks. i hesteveddeløp) bankerott -en fl. -er -ene fallitt, konkurs: gå b-\ ban­ kerott adj. n.- fl. -e fallitt, konkurs, ruinert: være bbankett -en fl. -er -ene offisielt festmåltid bankgiro -en fl. -er -ene betalingsoverføring over bankkonto uten bruk av kontanter bankier /bangkie/ -en fl. -er -ene person som driver egen bankvirksomhet bankinnskudd el. -skott -et fl. - -a/-ene penger satt inn i bank mot renter bankkonto -en fl. -er/-konti -ene/-kontiene regnskap over et mellomværende med bank: mine b-er er gjeldskontoer og sparekon­ toer bankkort -et fl. - -a/-ene identitetskort for in­ nehaver av sjekkonto, kontobevis bankobrev -et fl. -/-er -a/-ene verdibrev bankomat -en fl. -er -ene kortord for -> bankautomat bankopost -en fl. -er -ene bankremisse -en fl. -er -ene sjekklignende betalingsdokument utstedt av bank: kjøpe en b- og sende til en kreditor bankør -en fl. -er -ene pengeforvalter i hasardspill bann -et fl. - -a/-ene utelukking fra kirken, bannlysing, ekskommunikasjon: paven lyste kong Sverre i b- bannbulle -en fl. -er -ene pavebrev om bannlysing banne -a/-et/bante -a/-et/bant si eder og kraftut­ trykk, sverge: b- så det lyser; det kan du b- på være sikker på, regne med banneord -et fl. - -a/-ene banner -et fl. -/-e -a/-ne 1 felttegn, fane som sam­ lingsmerke: hold b-et høyt 2 overskrift over hele siden banning -a/-en fl. -er -ene det å banne, bannskap bannlyse -te -t lyse i bann, ekskommunisere; ovf. utelukke, forby: røyking er bannlyst bannskap -en bruk av eder og kraftuttrykk bantam om nest laveste vektklasse i boksing og bryting, laveste i styrkeløft (etter dverghøns fra Bantam på Java) bantamer -en fl. -e[r] -ne utøver i bantamvektklassen bantamvekt -a/-en fl. -er -ene

bantingkur

bantingkur -en fl. -er -ene (sv.) avmagringsdiett bantu navn på afrikansk språkfamilie og folkegrup­ pe (sør for ekvator): b- omfatter bl.a. swahili, kikuyu og zulu bantu -en fl. -er -ene person av fol­ kegruppen bantu: alle grupper av b-er har beslek­ tede språk bantuneger -en fl. -e[r]/-grer -ne/-grene bantuspråk -et fl. - -a/-ene bantustan -en fl. -er -ene særskilt område i SørAfrika for den svarte befolkningen (avskaffet i 1994): den største b- var Transkei baobabtre -en fl. -tre/-trær -trea/-trærne stort afri­ kansk savannetre, dss. apebrødtre baptisme -en kristen, protestantisk trosretning med voksendåp baptist -en fl. -er -ene tilhenger av baptismen: mer enn 2/3 av negrene i USA er b-er baptistisk adj. n - fl. -e baptistsamfunn -et fl. -a/-ene\ Det Norske B- er tilsluttet Baptistenes Verdensallianse baptistkirke -a/-en fl. -er -ene el. -kjerke -a [-en] fl. -er -ene*. b-n var det største pro­ testantiske kirkesamfunn i det tidligere Sovjet bar -en fl. -er -ene 1 rom med høy disk der det serve­ res drinker: hotellet har egen b- 2 serveringssted med bardisk og hurtigservering (f.eks. kaffebar) 3 butikk(avdeling) for salg el. reparasjon (f.eks. platebar, hælbar) bar -en fl. - -ene fys. målenhet for lufttrykk 1 bar = 105 Pa bar -et nåler og kvister på nåletrær bar [berr] adj. n. -t fl. -e 1 utildekket, naken: med b-t hode uten hodeplagg; et b-t landskap snaut, ubevokst; blomstre på b- kvist før løvet er kommet; bli stående på b- bakke uten penger e.a. eiendom 2 ren, skjær: b-e barnet; løpe for b-e livet -bar n. -t fl. -e endelse som danner adjektiver (f.eks. hørbar, definerbar) Barbados stat, øy i Vestindia, en av De små antiller barbadi(e)r -en fl. -e[r] -ne barbadisk adj. n.- fl. -e som gjelder Barbados barbar -en fl. -er -ene (oppr. person som ikke snak­ ket gresk) ukultivert, usivilisert person; rå og umenneskelig person barbari -et fl. -/-er -a/-ene usivilisert tilstand; råhet, umenneskelighet barba­ risk adj. n.- fl. -e usivilisert, som mangler smak el. kultur: det er en b- skikk å ha isbiter i rødvinen; rå, umenneskelig: b-e avstraffelser barbarisme -en fl. -er -ene barbarisk; avstikkende fremmedelement i språket, ikke akseptert uttrykk barbe -en fl. -er -ene fisk av karpefamilien (brukt som akvariefisk) barbecue /babekju/ (eng.) -en fl. -er -ene 1 utegrill 2 friluftstilstelning med grilling barbeint el. [berr-] el. [barbent] n - fl. -e uten strømper og/el. sko: gå bbarber -en fl. -er -ene el. barberer -en fl. -e[r] -ne person håndverksutdannet til å barbere og frisere menn barbere -te -t fjerne skjegg, rake: b- seg; ovf. skjære bort, kutte ned på: et sterkt barbert budsjett barberhøvel -en fl. -vier -vlene redskap til å rake

barke

bort skjegget med barbermaskin -en fl. -er -ene elektrisk barberredskap barbiturat -et fl. -/-er -a/-ene beroligende middel, sovemiddel barde -en fl. -er -ene 1 tynn og lang hornplate i overkjeven hos visse hvaler: de 300-400 b-ne henger tett sammen og danner en sil 2 hist, keltisk skald (san­ ger og dikter) 3 vikingskip med høy, jernbeslått stavn bardehval el. -kval -en fl. -er -ene stor hval med bar­ der istf, tenner bardisk -en fl. -er -ene høy og smal disk til å sitte ved på krakker Bardu kommune i Troms bardudøl -en fl. -er -ene bardun -en fl. -er -ene tau el. vaier som støtter mast el. telt fra sidene, stag bardunere -te -t bardus adj. n. -t fl. -e; adv. helt uventet, plutselig: komme bbare -a/-et -a/-et dy (seg), la være: de kunne ikke bseg for å le bare adv.: b- jeg kunne slippe; b- se, men ikke røre Barentshavet havet mellom Svalbard og Novaja Zemlja Barentsøya øy ved Svalbard barett -en fl. -er -ene flat, bløt lue uten skygge barfotlege -en fl. -er -ene hurtig utdannet helsear­ beider på landsbygda i Kina barfotet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -fota n.- fl.- el. [berr-] uten sko, barføtt barfotmunk -en fl. -er -ene munk som går i bare san­ daler (el. helt uten fottøy), oftest navn på fransiskaner barfotnonne -a/-en fl. -er -ene barfrost -en frost før snøen kommer barfrø -en toetasjes forbygning som inneholder vindfang og loft barfrøstue -a/-en fl. -er -ene gam­ mel énetasjes tømmerstue med inngang gjennom barfrø barføtt [berr-] adj. n.- fl. -e barfotet barhytte -a[-en] fl. -er -ene hytte laget av bar barium -et metallisk grunnstoff som fins i tungspat, symbol Ba bark -en det ytterste laget på trestammer og grener; komme mellom b-en og veden i en kinkig situasjon (mellom parter i en strid) bark -en fl. -er -ene stor seilskute med minst tre mas­ ter (råseil på de to fremste) barkan -en fl. -er -ene halvmåneformet sanddyne i ørken barkarole (it.) -en fl. -er -ene gondoliersang, båtsang; mus. smektende komposisjon med vuggende rytme barkass(e) -en fl. -er -ene stor skipsbåt barkbille -en fl. -er -ene bille som for det meste lever under barken el. i veden på trær, f.eks. granbarkbille: ved masseopptreden kan b-r gjøre stor skade barkbrann -en fl. -er -ene uttørring og avflaking av bark pga. for sterk solbestråling barke -a/-et -a/-et 1 ta av barken: b- tømmer 2 garve ved hjelp av bark 63

barkebrød barkebrød -et fl. - -a/-ene hist, brød laget av malt bark (furu, bjørk, alm) blandet med mel: b- ble brukt under krig og hungersnød barkeeper /-kiper/ (eng.) -en fl. -e[r] -ne person som lager og serverer drinker i en bar, bartender barket adj. n.- fl. -ede/-ete el. barka n.- fl.- garvet, er­ faren: anleggsarbeiderne var barkede karer barkett -en fl. -er -ene fyringsbrikett av bark barkrakk -en fl. -er -ene høy krakk barksopp -en fl. -er -ene (skorpeformet) sopp som lever på død el. levende bark og ved barlind -a/-en fl. -er -ene bartre el. -busk med gifti­ ge, flate nåler og kvister barlindfamilien: foruten barlind omfatter b- et par tropiske slekter barm -en fl. -er -ene 1 gda. spøkef. bryst, bringe 2 sjøu. hjørne på råseil barmarksamling -a/-en fl. -er -ene idr. treningssammenkomst før det er is el. snø: langrennseliten hadde b- i begynnelsen av oktober barmhjertig adj. n.- fl. -e som viser medlidenhet, som gir hjelp: den b-e samaritan; nådig: en b- gud barmhjertighet -a/-en medlidenhet; nåde: vise bbarmhjertighetsdrap -et fl. - -a/-ene drap som fo­ retas for å gjøre slutt på en persons lidelser, medlidenhetsdrap, dødshjelp barn -en fl. - fys. eldre målenhet for virkningstverrsnitt («treff-flate») i kjernefysikk: antall b- er mål for kjernereaksjonens sannsynlighet barn -et fl. - -a[-enej 1 gutt el. jente, menneskeunge: fra b- til voksen; du er et stort b- barnslig 2 sønn el. datter, avkom: de har bare voksne b-; vente b-; et bav sin tid barnaktig adj. n.- fl. -e som oppfører seg som et barn, barnslig barndom -men første del av menneskelivet: en lyk­ kelig b-; gå i b-men oppføre seg som et barn, være senil; tid da noe er nytt: i bilens b- barndoms­ hjem -met fl. - -ma/-mene el. -heim -en fl. -er -ene oppveksthjem barnealder -en fl. -e[r]/-drer -ne/-drene alderstrinn som barn er på (mellom fødsel og pubertet) bar­ nearbeid -et fl. -/-er -a/-ene lønnsarbeid utført av mindreårige: lovene setter klare grenser for b- bar­ nebarn -et fl. - -a[-ene] barn av ens sønn el. datter barnebegrensning -en fl. -er -ene tiltak for å be­ grense antallet barn ved å hindre graviditet; fødselskontroll: b- er utbredt i moderne samfunn barnebek -et tarminnholdet hos nyfødte barn, den første avføringen (mekonium) barnebidrag -et fl. - -a/-ene pengetilskudd til oppfostring av barn fra forelder (oftest far) som ikke har barnet hos seg barnefamilie -en fl. -er -ene familie med mindre­ årige barn barnefar -en fl. -fedre -fedrene far til et barn født utenfor ekteskap: bli utlagt som b- bar­ nedødelighet -a/-en statistisk betegnelse for hvor stor del av barna som dør (i en viss periode), barnemortalitet barneflokk -en fl. -er -ene en flokk barn; søskenflokk: den yngste i en stor b-

64

barnetrygd

barnefødd el. -født adj. n.- fl. -e født og oppvokst på et sted: hun er barnefødt i Trondheim barnehage -en fl. -er -ene pedagogisk tilrettelagt virksomhet på dagtid for barn under skolealder barnehagelærer -en fl. -e[r] -ne tidl, betegnelse på —> førskolelærer barnehjem -met fl. - -ma/mene el. -heim -en fl. -er -ene institusjon for forel­ dreløse barn el. for barn som for kortere el. lengre tid ikke kan oppholde seg i sitt hjem barnekrybbe -a/-en fl. -er -ene tidl, benevnelse for spedel. småbarnsavdeling ved barnehage barnelammelse -en fl. -er -ene poliomyelitt barnelærdom -men fl. -mer -mene det en har lært som liten, særlig om religion: jeg har ikke glemt min b-; elementære kunnskaper barnemat -en eg. spesiallaget mat for små barn; noe enkelt: oppgavene er b- mot det dere kan vente til eksamen barneoppdragelse -en fl. -er -ene måte å oppdra barn på: være tilhenger av fri b- barneorm -en fl. -er -ene innvollsorm hos mennesker, springorm, «mark i magen» barnepark -en fl. -er -ene korttids leke- og aktivi­ tetstilbud for små barn, ledet av voksne barnepar­ kering -a/-en fl. -er -ene sted der man kan plassere barn midlertidig, f.eks. mens man handler barnepass -et det å passe på barn barnepike -a/-en fl. -er -ene pike lønnet for å passe barn; ovf. en som (unødvendig) holder øye med andre: jeg trenger ingen b- barnepleie -a/-en (planmessig) stell og pleie av barn: gå og lære b- barnepleier -en fl. -e[r] -ne person spesialutdannet i stell av spedbarn og småbarn barneregle -a/-en fl. -er -ene ordramse for småbarn, ofte meningsløs barnerik adj. n. -t fl. -e som har mange barn: en bfamilie barnerim -et fl. - -a/-ene vers el. ramse for el. av barn barneskje -a/-en fl. -er -ene el. -skei -a[-en] fl. -er -ene skje som i størrelse ligger mellom teskje og spiseskje; medisinmål (= 10 gram) barnesykdom el. -sjuk- -men fl. -mer -mene 1 (smittsom) sykdom som oftest forekommer hos barn (f.eks. meslinger, kikhoste, kusma) 2 begynnervanskelighet: det ble noen problemer da vi gikk over til edb, men det var bare b-mer barneskole -en fl. -er -ene de første 6 årene av grunnskolen barnetekke -et: ha b- bli likt av barn barnetime -en fl. -er -ene (radio)program for barn: b-n for de minste barnetog -et fl. - -a/-ene: 17. mai er b-et høydepunktet barnetro -a/-en fl. -er -ene el. -tru -a[-en] fl. -er -ene enkel religiøs tro en har ervervet seg som barn: ha b-en i behold barnetrygd -a/-en fl. -er -ene offentlig (statlig) pen­ gestøtte til forsørger av barn under 16 år, stigende etter antall barn

barnevakt

barnevakt -a/-en fl. -er -ene person som er hos barna noen timer mens foreldrene er borte barnevennlig adj. n.- fl. -e som er tilpasset el. egner seg for barn barnevern -et fl. - -a/-ene offentlige (og private) til­ tak som skal sikre barns og ungdoms oppvekst­ miljø barnevernsakademi -et fl. -/-er -a/-ene egen institusjon (høyskole) som utdanner førsko­ lelærere barnevernslinje -a/-en fl. -er -ene 3-årig utdannelsestilbud ved enkelte sosial- og distrikts­ høyskoler barnevernsnemnd -a[-en] fl. -er -ene nemnd med hovedansvaret for det kommunale barnevernet, og som skal følge med i de forhold barn lever under barnevernspedagog -en fl. -er -ene person utdannet ved barnevernslinje barnlig adj. n.- fl. -e uforherdet, troskyldig: bevare det b-e skjær barnløs el. -laus adj. n. -t fl. -e\ som er uten barn: et b-t ekteskap barnsbein -et fl. - -a[-ene] el. -ben -et fl. - -a/-ene: fra b- av fra en var liten barnslig adj. n.- fl. -e barnaktig, umoden: ikke vær b-; som passer for barn barnsnød -a/-en\ være i b- ha fødselsveer barnunge -en fl. -er -ene barn, unge barntung adj. n. -t fl. -e med barn, fruktsommelig barnål -a/-en fl. -er -ene blad på bartrær (nåletrær) barokk -en stilart som dominerte på 1600-tallet (før rokokko) barokk adj. n. barokt fl. -e 1 som til­ hører stilarten barokk: en b- bygning 2 besynder­ lig, grotesk: b- humor barometer -et/-metret fl. -/-metre -metraZ-metrene instrument til måling av lufttrykk; ovf. om meningsmålinger og lister over platesalg: det poli­ tiske b- barometerstand -en det lufttrykket et ba­ rometer angir på et visst tidspunkt barometri -en lufttrykkmåling baron -en fl. -er -ene laveste adelstittel innenfor høyadelen (noen steder tilsv, friherre) baronesse -a/-en fl. -er -ene tittel på barons hustru baronett -en fl. -er -ene tittel for lavadelsmann i Storbritannia baroni -et fl. -/-er -a/-ene gods det er (har vært) knyttet en barontittel til: b-et Rosendal barrakuda -en fl. -er -ene farlig rovfisk i varme far­ vann barre -en fl. -er -ene støpt blokk av gull el. sølv: seddelbankene har gjerne en beholdning av b-r barrel /bærrel/ (eng. ’fat’, ’tønne’) -en fl. -/-s -ene engelsk og amerikansk hulmål (= ca. 1601) barriere -en fl. -er -ene bom, hindring: forsere en b-; ovf. skranke: de religiøse motsetningene danner en b- mellom dem barriererev -et fl. - -a/-ene korall­ rev utenfor en kyst: b-ene er skilt fra land ved en strandsjø barrikade -en fl. -er -ene (raskt oppbygd) forskans­ ning, avsperring: de revolusjonære bygde b-r i ga­ tene; kjempe på b-ne ha en fremskutt stilling i

Basic English kampen for en sak barrikadere -te -t avsperre med barrikade(r): b- seg forskanse seg barsel -et/barslet fl. -/barsler barsla/barslene (eg. barnsøl, altså fest el. tilstelning i anledning fødsel) barnefødsel barselfeber -en infeksjonssykdom som kan oppstå i forbindelse med fødsel barselkvinne -a/-en fl. -er -ene kvinne som nettopp har født barseltid -a/-en fl. -er -ene de første seks uk­ ene etter at en kvinne har født barsk adj. n. -t fl. -e 1 streng, umild: b-t klima 2 brysk, røff: b- og tverr; et b-t vesen 3 fam. robust, tøff: b-e karer barske -a/-et -a/-et: b- seg gjøre seg barsk, tøffe seg barsking -en fl. -er -ene fam. tøf­ fing, kjekkas barskog [-skau] -en fl. -er -ene skog som består av bartrær (nåletrær) barskogbelte -et fl. -er -a/-ene barskoggrense -a/-en fl. -er -ene barsle -a/-et -a/-et føde barn bart -en fl. -er -ene skjegg på oversiden av munnen (ofte i fl.), mustasje bartender (eng.) -en fl. -e[r] -ne —> barkeeper bartre -et fl. -tre/-trær -treaZ-trærne nakenfrøet tre, nåletre (i Norge særl. gran og furu) bartskjær -en fl. -er -ene —> badskjær barveps [-kvefs] -en fl. -er -ene bladveps som er skadedyr på barskog (f.eks. furubarveps) baryton -en fl. -er -ene mannsstemme som ligger mellom tenor og bass barytt -en mineralet tungspat bas -en fl. -er -ene formann i et arbeidslag (f.eks. skytebas, notbas); ledende person, mester basal adj. n. -t fl. -e fundamental, grunnleggende: butdannelse basalstoffskifte -et fl. -er -a/-ene med. stoffskifte i kroppen i hvile basalt -en fl. -er -ene finkornet lavabergart basar -en fl. -er -ene 1 bred gate el. torg med salgshaller; en rekke mindre butikker; enkeltbutikk med en mengde forskjelligartede varer 2 tilstel­ ning med utlodning: holde b- til inntekt for. . . basbåt -en fl. -er -ene liten motorbåt, lettbåt som brukes av en notbas base -en fl. -er -ene 1 kjem, syrenøytraliserende stoff 2 (militært) støttepunkt, utgangspunkt for operasjoner: fly fra b-r på begge sider av havet baseball /beisbål/ -en (eng.) amerikansk ballspill for lag Basedows sykdom el. sjukdom -men fl. -mer -mene sykdom som skyldes overproduksjon fra skjoldkjertelen basenji -en fl. -er -ene oppr. afrikansk hund som ikke kan bjeffe basere -te -t bygge (på), støtte (seg på), ha som grunnlag el. utgangspunkt: oversikten er basert på nøyaktige beregninger Basic el. BASIC /beisik/ edb. et programmerings­ språk (fork, for beginners' tzll-purpose symbolic mstruction code) Basic English /beisik inglisj/ forenklet engelsk

65

basilika

basilika -en fl. -er -ene 1 stor romersk børs- el. rettsbygning 2 kirke med opphøyet midtskip og søylerekker mellom skipene basilik(um) -en fl. -er -ene en leppeblomstret kryd­ derurt basilisk -en fl. -er -ene 1 en slags øgle 2 i folketroen: et slangelignende, drepende monstrum basill -en fl. -er -ene biol, stavformet bakterie; være bitt av b-en ha fått glødende interesse for basillbærer -en fl. -e[r] -ne person som ikke er syk selv, men bærer på smittefarlige basiller basis -en fl. -er -ene 1 grunnlag, utgangspunkt, for­ utsetning: på b- av 2 ark. fotstykke el. sokkel på mur el. søyle basisfraktur -en fl. -er -ene brudd på hjerneskallens underside basisk adj. n.- fl. -e 1 grunnleggende 2 kjem, som gjelder el. er karakteristisk for baser: b- reaksjon alkalisk reaksjon basisråolje -a/-en fl. -er -ene råoljekvalitet som danner norm for priser på andre typer råolje basisår -et fl. - -a/-ene utgangsår (= 100), f.eks. ved utregning av prisindeks Basjkiria område i Russland basjkir -en fl. -er -ene person av tyrkisk folkegruppe i Russland basjkirisk adj. n.- fl. -e baske -a/-et -a/-et kave, bakse, streve: b- i snøen basker -en fl. -e[r] -ne medlem av gammel folke­ gruppe i Pyrenéområdet: b-nes hellige by Guernica Baskerland område i Spania baskerlue -a/-en fl. -er -ene el. -luve -a[-en] fl. -er -ene rund (svart) lue uten skygge, alpelue basketak -et fl. - -a/-ene (bryte)kamp, dyst; kav, strev: det var litt av et b- å få inn laksen basketball /baskit-/ -en ballspill mellom to lag med fem spillere der det gjelder å kaste ballen gjennom en åpen kurv, en slags kurvball baskisk adj. n.- fl. -e som gjelder baskerne: de b-e provinser i Spania; det ikke-indoeuropeiske språ­ ket til baskerne: b- har litteratur fra 1500-tallet basrelieff /bareljef/ el. /bareljeff/ -et fl. -/-er -a/-ene relieff der figurene er bare litt opphøyet over grunnflaten bass -en fl. -er -ene 1 dypeste mannsstemme 2 dy­ peste strengeinstrument, kontrabass; dypeste type av et instrument (f.eks. bassfløyte, bassgitar) 3 dy­ peste stemme i komposisjon 4 dypeste del av tone­ ne på instrument bassbaryton -en fl. -er -ene dyp baryton bassgitar -en fl. -er -ene elektrisk gitar stemt som kontrabass basseng -et fl. -/-er -a/-ene 1 kunstig dam, stor vanntank: svømme i b-er, avskjermet del av sjøen (f.eks. havnebasseng) 2 skålformet senkning i na­ turen basset(hund) -en fl. -er -ene kraftig, langstrakt og kortbeint rasehund bassett -en fl. -er -ene mus. eldre bet. for cello bassetthorn -et fl. - -a/-ene treblåseinstrument av klarinettfamilien; rørstemme i orgel 66

batterist

bassist -en fl. -er -ene person som spiller kontrabass bassklarinett -en fl. -er -ene klarinett som er dob­ belt så lang som den vanlige, med dyp tone bast -en plantefibrer som brukes til flettearbeider og i tauverk basta (it. ’det er nok’) interj, nok, punktum: der­ med bbastant adj. n.- fl. -e tung, kraftig, solid: et tungt og b- måltid; b- motvilje bastard -en fl. -er -ene 1 dyr el. plante som er resul­ tatet av krysning mellom arter el. varieteter, hybrid 2 dyr av blandingsrase; neds. uheldig blandingsprodukt (f.eks. bastardord) 3 gl. bet. for barn født utenfor ekteskap: fyrstelige b-er fikk gjerne en adelstittel baste -a/-et -a/-et binde (omkring): være b-t og bun­ det ovf. være i en fastlåst situasjon, uten handlefri­ het bastion -en fl. -er -ene fremspringende del av en festningsvoll bastonade -en fl. -er -ene avstraffing med stokkeslag under fotsålene basun -en fl. -er -ene trompetlignende messingblåseinstrument med dyp tone (kalles trombone i jassorkester) basunengel -en fl. -gler -glene engel som blåser i basun (ofte med tykke kinn), fremstilt på barokke kirkemalerier basunere -te -t—* utba­ sunere basunist -en fl. -er -ene som spiller basun basuto -en fl. -er -ene person av sørafrikansk ban­ tustamme (særl. i staten Lesotho) batak -en fl. -er -ene medlem av malaifolk på Sumatra batalje -en fl. -er -ene slagsmål, kamp bataljon -en fl. -er -ene militær avdeling på ca. 800 mann batate -en fl. -er -ene tropisk kulturplante med spi­ selige knoller, søtpotet batch processing /bætsj prousessing/ (eng.) edb. behandling av data som på forhånd er oppsamlet, satsvis behandling bate -en fl. -er -ene gagn, fordel: dette er til b-for deg batikk -en mønsterfargingsmetode for tekstiler der det som ikke skal farges, dekkes med voks batist -en fintrådet tettvevd stoff, ofte av lin el. bomull (f.eks. til lommetørklær) batong -en fl. -er -ene kort og kraftig stokk av gummi e.a., kølle: politiet var væpnet med b-er batteri -et fl. -/-er -a/-ene 1 sammenkoblede elek­ triske elementer, celler o.a.: lade opp b-et i bilen; b-et er flatt; sette nytt b- i vekkeruret 2 mil. taktisk grunnenhet i artilleriet, tilsv, kompani; gruppe ka­ noner på festningsområde 3 slagverk i (jass-)orkester 4 ovf. mengde, ladning: et helt b- av flasker batterieliminator -en fl. -er -ene innretning som sjalter ut batteri slik at apparat kan kobles til lys­ nettet batterist -en fl. -er -ene utøver på slagverk, tromme­ slager

battledress battledress /bættl-/ (eng. 'kampklær') -en fl. -er -ene mil. uniform med kort jakke med linning i li­ vet og buksebein holdt sammen av korte gamasjer (anklets) baty- pref., dypbatymeter -et/-metret fl. -/-metre -metraS-metrene instrument til måling av (hav)dyp, dybdemåler batymetri -en dybdemåling i hav og sjøer batysfære -en fl. -er -ene kuleformet dykkerklokke batyskaf -en fl. -er -ene gondolformet undervannsfartøy for store havdyp baud /båd/ -en fl. - -ene edb. enhet for signalhastighet (tilsv, antall —» biter overført pr. sekund) baufil -a/-en fl. -er -ene liten sag for metaller baug -en fl. -er -ene forreste del av et fartøy baug­ spryd -et fl. - -a/-ene stang på skrå fremover ut fra forstavnen bauksitt el. bauxitt /båksitt/ -en leire som er viktig råstoff i aluminiumindustrien baumégrad /bårne-/ -en fl. -er -ene fys. eldre målen­ het for væskers tetthet baun -en fl. -er -ene varselbål, varde baut -en fl. -er -ene sjøu. vending mot vinden, stagvending bauta -en fl. -er -ene el. bautastein -en fl. -er -ene (førhistorisk) minnestein uten innskrift baute -a/-et -a/-et sjøu. vende mot vinden, stagvende; seile i sikksakk mot vindretningen bauxitt /båksitt/ el. -» bauksitt -en bavian -en fl. -er -ene en hundeape bayer -en fl. -e[r] -ne mørkt og sterkt øl, bayerøl Bayern delstat i Tyskland bayersk adj. n.- fl. -e som gjelder delstaten Bayern bayrer -en fl. -e[r] -ne person fra Bayern bayonneskinke /bajånn-/ -a/-en fl. -er -ene liten lettrøykt, presset skinke uten bein bazooka /basuka/ -en fl. -er -ene bærbar rakettkas­ ter (antitankvåpen) BCG-vaksine (fork, for Æacille Calmette-Guérin) -en fl. -er -ene vaksine mot tuberkulose B-dur -en mus. toneart med b til grunntone og i, for h og e be el. bede badfba] bedt 1 anmode: be en om å gjøre noe; be om lov til noe; å, jeg ber ingenting å takke for, ingen årsak 2 bønnfalle; si frem (reli­ giøs) bønn, anrope: be til Gud; be for seg be om å få slippe, om å bli skånet 3 innby, invitere: bli bedt (buden) i selskap beagle /bigel/ -en fl. -er -ene liten harehund bearbeide -a/-et/-de -a/-et/-d 1 arbeide med, be­ handle: b- et materiale; omarbeide: b- en artikkel; tilpasse, tilrettelegge: b- et skuespill for fjernsyn 2 påvirke for å overtale: b- opinionen bearbeidelse -en fl. -er -ene 1 det å bearbeide 2 det som er bear­ beidet bearnés -en fet, krydret eggesaus beat /bit/ -en taktslag i jass og popmusikk, kraftig rytme beatmusikk -en fl. -er -ene popmusikk med

bedlingtonterrier kraftig markert rytme beatnik /bitnik/ -en fl. -er -ene rotløs og bohempreget protestungdom (USA, 1950-årene) beaufortskala el. Beaufort-skala /boufort-/ -en fl. -er -ene skala for vindstyrke (etter den engelske admiral Beaufort) beaujolais /båsjåle/ -en fl. -er -ene en fransk rødvin av burgundertype beautyboks /bjuti-/ -en fl. -er -ene veske el. skrin beregnet på kosmetikk bebo -dde -dd bo på/i bebodd adj. n.- fl. -e: huset er ikke b-; det virker så b- og hyggelig her beboelig adj. n.- fl. -e som det går an å bo i beboelseshus -et fl. - -a/-ene hus som noen bor i el. kan bo i, bo­ lighus beboer -en fl. -e[r] -ne: husets b-e be-bop /bibåpp/ -en stilretning innen jassen i 1940årene, bop bebreide -a/-et -a/-et legge skyld på, dadle, klandre: han kan ikke b-s for det; b- seg selv bebreidelse -en fl. -er -ene det å bebreide, anklage, klandring: rette b-r mot noen bebrillet adj. n.- fl. -ede/-ete el. bebrilla n.- fl.- som har briller på bebude -a/-et -a/-et forutsi, varsle: regjeringen b-t nye prisøkninger på bensin bebudelse -en fl. -er -ene forutsigelse, varsel: Maria b- engelen Gabriels bud­ skap til Maria om at hun skulle føde Guds sønn bebygge -bygde -bygd bygge på/i: tomten kan b-s bebyggelig adj. n.- fl. -e som kan bebygges be­ byggelse -en fl. -er -ene: den gamle b-n skal sane­ res; spredt bbebyrde -a/-et -a/-et pålegge noen en byrde: b- noen med noe becquerel /bekrell/ -en fl. - -ene målenhet for ra­ dioaktivitet, symbol Bq bed -et fl. - -a/-ene bearbeidet jordflekk til dyrking av blomster el. grønnsaker, hageseng bedagelig adj. n.- fl. -e rolig, langsom: arbeide i et btempo; hun er litt for b- av seg sedat, lat bedding -a/-en fl. -er -ene underlag for skip under bygging el. reparasjon be(de) bad bedt —> be bededag -en fl. -er -ene botsog bededag, siste søndag i oktober (søndagen før allehelgensdag) bedehus -et fl. - -a/-ene kristelig forsamlingshus bedekke -a/-et/-dekte -a/-et/-dekt pare seg med (om hann hos husdyr): oksen b-t kua; hoppa ble b-t bedekking -a/-en fl. -er -ene bedekning -en fl. -er -ene paring (om husdyr) bedemann -en fl. -menn -mennene 1 hist, mann som foretok innbydelser til bryllup, barsel og gravøl 2 spøkef. begredelig, salvelsesfull mann bedende adj. n.- fl.- bønnfallende: se på en med bblikk bederve -a/-et -a/-et: b-t kjøtt skjemt bedervelig adj. n.- fl. -e som lett blir skjemt bedlingtonterrier -en fl. -e[r] -ne terrier med myndepreg 67

bedra bedra -drog [-dro] -dradd/-dratt 1 svindle, snyte, lure: megleren bedrog de hussøkende for mange penger 2 være utro, svike: hun b-r sin mann 3 gi falskt inntrykk, føre bak lyset: skinnet b-r; verden vil b-s bedrag -et fl. - -a/-ene 1 falsk forestilling el. sansing, illusjon: optisk b- 2 bedrageri: løgn og bbedrager -en fl. -e[r] -ne falskner, svindler bedra­ geri -et fl. -/-er -a/-ene falskneri, svindel: begå bbedragersk adj. n.- fl. -e som bedrar bedre -a/-et -a/-et gjøre el. bli bedre: været har b-t seg; Gud bedre Gud hjelpe oss, bevares bedre (komp, til god, bra): b- sent enn aldri; bli bav en sykdom; b- halvdel spøkef. ektefelle bedre­ mannsbarn -et fl. - -a[-ene] foreld. barn fra høy­ ere sosiale lag bedrestilt adj. n.- fl. -e som har god økonomi, velstående bedreviten -en innbilt sak­ kyndighet bedrift -en fl. -er -ene 1 teknisk og organisasjons­ messig enhet som driver økonomisk virksomhet, foretak: starte sin egen b-; et foretak kan drive flere b-er 2 bragd, dåd: litt av en b-; noe en gjør, meritt: Tom Sawyers b-er bedriftsdemokrati -et fl. -/-er -a/-ene det at de an­ satte ved en bedrift er med i beslutningsprosessen bedriftsforsamling -a/-en fl. -er -ene organ valgt av generalforsamlingen og av de ansatte ved be­ driften: b- er obligatorisk i aksjeselskaper med mer enn 200 ansatte bedriftsidrett -en fl. -er -ene idrett organisert av bedrifter, skoler, det militære o.l. be­ driftsklubb -en fl. -er -ene klubb av fagorganiserte arbeidstakere ved en bedrift bedriftslege -en fl. -er -ene lege lønnet av en bedrift for å ha tilsyn med de ansattes helse bedriftsutvalg -et fl. - -a/ene samarbeidsutvalg oppnevnt av arbeidstakerne og bedriftsledelsen: etter hovedavtalen skal det være b- ved bedrifter med minst 100 ansatte bedriftsøkonom -en fl. -er -ene person utdannet i bedriftsøkonomi -en læren om bedrifters organi­ sasjon og virksomhet, foretaksøkonomi bedring -a/-en fl. -er -ene det å bli bedre: være på b-ens vei etter en sykdom bedriten adj. n. -t fl. bedritne dårlig: et b-t opplegg bedrive -dre(i)v -drevet foreta seg, gjøre: hva har du bedrevet i ferien? bedrøve -a/-et -a/-et gjøre trist, gi sorg: det b-r meg å bli mistrodd bedrøvelig adj. n.- fl. -e nedslående, sørgelig, begredelig: et b- resultat; forestillingen ble en b- affære bedrøvelse -en fl. -er -ene sorg, trist­ het: det vekket sorg og b-; til min store b- bedrøvet n.- fl. -ede/-ete el. bedrøva n.- fl.- trist, lei seg: dypt b- over noe bedugget n.- fl. -ede/-ete el. bedugga n.- fl.- lettere beruset beduin -en fl. -er -ene arabisk ørkennomade (NordAfrika, Arabia, Irak og Syria) bedyre -a/-et/-te -a/-et/-t forsikre innstendig om: bsin uskyld bedømme -dømte -dømt ha en mening om, vurde­

68

beflitte

re: b- en situasjon; evaluere, fastsette karakter: bbesvarelser mildt/strengt bedømmelse -en fl. -er -ene el. bedømming -a/-en fl. -er -ene det å bedømme: hans b- av situasjonen; det var enighet om b-n bedøve -a/-et/-de -a/-et/-d gjøre følelsesløs, ta bort smertefølelse: pasienten ble b-t før undersøkelsen; døyve, dempe: b- sin dårlige samvittighet bedø­ velse -en fl. -er -ene det å bedøve(s); middel (medikament) som bedøver: få b-; inngrepet ble foretatt uten bbedåre -a/-et -a/-et besnære, sjarmere, dåre: la seg bav smiger bedårende adj. n.- fl.- fortryllende, yn­ dig: et b- lite barn beedige -a/-et -a/-et avlegge ed på, bekrefte ved ed: b-t forklaring beedigelse -en det å beedige beefeater /bifiter/ (eng. ’oksekjøtteter’) vakt ved Tower i London befal -et fl. - -a/-ene mil. fellesbetegnelse for perso­ nell med grad fra sersjant og oppover befale -te -t 1 gi ordre til/om: b- en å gjøre noe; b- at byen skal evakueres 2 ha kommandoen, herske: Caesar befalte over en stor hær befal havende -en befalingsmann; adj. n.- fl.-: som på et tidspunkt har ansvaret for en militær enhet: b- offiser befaling -a/-en fl. -er -ene påbud, ordre: gi b- om noe; kom­ mando: ha b- over en festning befalingsmann -en fl. -menn -mennene myndighetsperson, leder (særl. militær) befalselev -en fl. -er -ene elev på en befalsskole be­ falsskole -en fl. -er -ene skole som gir grunnleg­ gende utdannelse for befal befare -te -t reise til, gjennom for å besiktige, inspi­ sere el. undersøke: b- det nye industriområdet befaren adj. n. -t fl. befarne om sjøfolk som har reist til sjøs en viss tid (fullbefaren, halvbefaren) befaring -a/-en fl. -er -ene reise el. tur for å besik­ tige, inspisere el. undersøke befatning -en fl. -er -ene det å ha noe å gjøre med, forbindelse med befatte -a/-et -a/-et: den slags affærer vil jeg ikke b- meg med ha noe med å gjøre befengt adj. n.- fl. -e infisert: være b- med utøy/fordommer beferdet adj. n.- fl. -ede/-ete el. beferda n.- fl.- tra­ fikkert: en sterkt b- vei befeste -a/-et -a/-et 1 utstyre med festningsverker, forskanse: en b-t by 2 styrke, bekrefte, konsolide­ re: b- sitt ry som skuespiller befestning -en fl. -er -ene 1 festningsverk, forskansning 2 konsolidering befinne -fant -funnet 1 føle (seg), ha det på en viss måte: b- seg vel 2 være, oppholde seg: b- seg i ut­ landet befinnende -t hvordan en har det, (helse) tilstand befippelse -en det å være befippet: i b-n glemte han å. . . befippet adj. n.- fl. :ede/-ete el. befippa n.fl.- brakt ut av fatning, forfjamset beflitte -a/-et -a/-et (refl.) legge vinn (på), gjøre seg umak (med): b- seg på

befolke

befolke -a/-et -a/-et bebo, bebygge: et tynt b-t område befolkning -en fl. -er -ene innbyggere; folkemengde befolkningseksplosjon -en fl. -er -ene betegnelse på vår tids sterke vekst av verdens folketall befolkningslære -a/-en fl. -er -ene læren om befolk­ ningens størrelse, sammensetning, geografiske fordeling og endringer over tid. dss. demografi be­ folkningsprognose -en fl. -er -ene beregning av den sannsynlige størrelsen på en folkemengde i fremtiden befolkningstetthet -a/-en fl. -er -ene antall mennesker pr. arealenhet (kvadratkilome­ ter) i et gitt område befordre -a/-et -a/-et 1 transportere 2 fremme, lette: et middel som b-r fordøyelsen befordring -a/-en fl. -er -ene transport: b- av gods og passasjerer befordringsmiddel transportmiddel, fremkomst­ middel: privatbilen som b-; offentlig bbefrakte -a/-et -a/-et hand, avtale at et skip skal transportere gods el. passasjerer befrakter -en fl. -e[r] -ne person som avtaler å få transportert noe med skip mot betaling (frakt): b-en avtaler med —» bortfrakteren betraktning -en fl. -er -ene om trans­ port med skip befri -dde -dd sette fri: b- en fange; frigjøre: Norge ble b-dd i 1945\ lette: bli b-ddfor en byrde befriel­ se -en fl. -er -ene det å befri(s): b-n etter okkupa­ sjon; døden kom som en b-; det var en b- å få snak­ ket ut lettelse befriende adj. n.- fl.- som fjerner anspenthet: en b- latter befrier -en fl. -e[r] -ne en som befrir noen befrukte -a/-et -a/-et 1 besvangre; bestøve: frøene blir til av eggceller som er blitt b-t av sædceller 2 ovf. stimulere, fremme, være nyttig befruktning -en fl. -er -ene forening av eggcelle og sædcelle som gir opphav til et nytt individ: når b-en er skjedd, er et barn unnfanget; formering uten b- kalles ukjønnet befruktningshindrende adj. n.- fl.- som hind­ rer at det skjer noen befruktning: b- middel pre­ vensjonsmiddel beføle -te -t ta på, tukle med: hun ble befølt av en fremmed mann på bussen beføyet adj. n.- fl. -ede/-ete el. beføya n.- fl.- med rett el. grunn til: jeg anser meg b- til å gjøre dette begavet adj. n.- fl. -ede/-ete el. begava n.- fl.-1 ut­ styrt med evner: godt/dårlig b-; evnerik: et b- barn; være b- med stor musikalitet; talentfull: en bkunstner 2 spøkef. som har fått presanger: bli voldsomt b- på fødselsdagen begavelse -en fl. -er -ene medfødte anlegg, evner; gode evner; talent 2 begavet person: pianisten var usedvanlig bbegeistre -a/-et -a/-et rive med seg, oppildne, inspi­ rere: taleren hadde evnen til å b- tilhørerne be­ geistring -a/-en fl. -er -ene glad iver, henrykkelse, entusiasme: full av b- for noe; vekke b-; kunne styre sin b- være misfornøyd begeistret adj. n.- fl. -ede/-ete el. begeistra n.- fl.- glad, henrykt, entusi­ astisk: en b- folkemengde; b- over/for noe; som be-

begrense undrer, svermer for: hun er b- for en av guttene i klassen beger -et fl. -/-gre -gra/-grene 1 drikkekar (uten hank, av metall): et gammelt b- på kuleføtter; drå­ pen som fikk b-et til å renne over; tømme et b- for drikke til ære for; svinge b-et drikke alkohol; pokal (trofé) 2 bot. ytterste (grønne) bladkrans på en blomst, begerbladene begerblad -et fl. -/-er -a/-ene de ytterste (grønne) bladene i en blomst, sitter utenpå kronbladene begerglas(s) -et fl. —a/-ene rundt glasskar som brukes til oppvarming av væsker i kjemiske labo­ ratorier begersopp -en fl. -er -ene sekksporesopp med begerformet fruktlegeme begersvinger -en fl. -e[r] -ne person som ofte del­ tar i lystige drikkelag: litt av en bbegge pron.: b- deler; begge foreldrene møtte opp begi -gav[-ga] -gitt 1 b- seg av sted sette ut, dra; bseg i kast med ta fatt på 2 det begav seg slik at. . . hendte, foregikk begivenhet -a/-en fl. -er -ene spesiell hendelse, til­ dragelse: store og små b-er; en lykkelig b- (ofte om) fødsel; avvente b-enes gang se hva som skjer begivenhetsrik adj. n. -t fl. -e rik på hendelser begjær -et sterk trang el. lyst til å få el. eie: et umet­ telig b- etter penger; seksuell lyst; attrå begjære -te -t 1 føle begjær etter: alt hva hjertet b-r; Bibelen sier at en ikke skal b- sin nestes hustru 2 anmode om, kreve: politiet begjærte de mistenkte fengslet; kreditorene begjærte firmaet konkurs begjæring -a/-en fl. -er -ene anmodning, krav: forhørsretten tok ikke politiets b- til følge begjærlig adj. n.- fl. -e lysten, glupsk, ivrig: drikke b-; gripe anledningen bbeglp -dde -dd stirre på: føle seg b-dd begonia -en fl. -er/-nier -ene/-niene tropisk planteslekt; stue- og hageplante: juleglede er en bbegrave -et/-de/begrov -et/-d gravlegge: han ligger b-t i utlandet; der ligger hunden b-t der har vi for­ klaringen; b- stridsøksen slutte fred; grave ned og dekke til: mange ble begravd i ruinene; b- seg i arbeid begravelse -en fl. -er -ene gravlegging, gravferd: b-n har funnet sted i stillhet begravelsesbyrå -et fl. -/-er -aJ-ene firma som mot betaling ordner med begravelser begredelig adj. n.- fl. -e fam. jammerlig, sorgens, nitrist: en gjennom b- forestilling; ynkelig, bedrø­ velig: et b- resultat begrense -a/-et -a/-et sette grense for: summen er b-t oppad til 1000 kroner; innskrenke, redusere: prøve å b- skadevirkningene; vi må b- forbruket til det strengt nødvendige begrenset adj. n.- fl. -ede/ete el. begrensa n.- fl.-: våre midler er svært be­ grensede knappe; jur. selskap med b- ansvar sel­ skap der deltakerne hefter bare med bestemte innskudd og ikke med hele sin formue, dss. uan­

69

begrep

svarlig selskap; hun er svært b- i sine interesser sne­ ver, ensidig begrensning -en fl. -er -ene grense, avgrensing: det gjelder å kjenne sin egen b- vite hvor mye/lite en kan greie begrep -et fl. -/-er -a/-ene 1 forestilling, tanke, idé: det språklige uttrykket for et b-; danne seg et b- om noe 2 være i b- med skulle til, være i ferd med be­ grepsapparat -et fl. -/-er -a/-ene sett av ord og ut­ trykk som betegner begreper innenfor f.eks. en vitenskapsgren el. et fag begrepsbestemmelse -en fl. -er -ene bestemmelse av hva som er karakteris­ tisk for et begrep, definisjon begrepsforvirring -a/-en uklarhet som skyldes at folk legger ulikt innhold i ord og uttrykk begrepsmessig adj. n.fl. -e som gjelder begreper begripe -gre(i)p -grepet skjønne, forstå, fatte: jeg b-r meg ikke på ham begripelig adj. n.- fl. -e for­ ståelig: gjøre en noe b- få en til å forstå begripeligvis adv. naturligvis, selvfølgelig begripelse -en: det går over min b- forstand begrunne -a/-et -a/-et gi grunner, argumenter for: ben påstand; ha en b-t mistanke om som det er grun­ ner for, berettiget begrunnelse -en fl. -er -ene grunngiving, grunn, forklaring: b-nfor noe begråte -gråt -grått gråte over: b- sedenes forfall beguine /begin/ -en fl. -er -ene latinamerikansk rumbalignende dans begum -en tittel for fornem islamsk kvinne i India begunstige -a/-et -a/-et gi fordeler, favorisere begunstigelse -en fl. -er -ene særfordel, favorise­ ring begynne begynte begynt ta til: det b-r å mørkne; jeg b-r å bli trett; starte, komme i gang: forestillingen b-r presis; vel begynt er halvt fullendt, til å b- med i førstningen begynnelse -en fl. -er -ene det å be­ gynne, start: all b- er vanskelig; i b-n først, i først­ ningen i b-n av krigen under første del av begyn­ ner -en fl. -e[r] -ne en som tar til med noe, nybe­ gynner: kurs for b-e og viderekomne begynner­ lønn -a/-en fl. -er -ene begå -gikk -gått utføre, gjøre (noe galt): b- en for­ brytelse behag -et det å like, tilfredshet: om smak og b- kan man ikke diskutere; etter b- som en liker det, har lyst til behage -a/-et -a/-et 1 gjøre til lags, falle i god jord: forestillingen b-t ikke keiseren 2 passe, nedlate seg til: det b-t henne ikke å svare; hva b-r unnskyld, jeg oppfattet ikke behagelig adj. n.- fl. -e 1 hyggelig: en b- overraskelse; et b- vesen 2 kom­ fortabel, bekvem: b-e møbler behandle -a/-et -a/-et 1 stelle med, skjøtte: b- bøker forsiktig; pleie, doktorere: han ble b-t av en ansett lege 2 drøfte, vurdere: søknadene ble b-t på styre­ møtet; omtale: forfatteren b-r brennbare spørsmål i boken 3 bruke: b- et instrument med stor ekspertise behandling -a/-en fl. -er -ene det å behandle(s): saken er til b- i departementet; fangene fikk hard b-; gå til b- hos psykiater 70

bein behaviorisme el. /biheiviorisme/ -en psyk. retning som bygger på iakttakbar atferd, atferdspsykologi behaviorist -en fl. -er -ene av behaviorismen behavioristisk adj. n.- fl. -e behefte -a/-et -a/-et utstyre, forsyne; fremstillingen er b-t med noen feil skjemmet av behendig adj. n.- fl. -e rask, smidig, fingerferdig: meget b- lirket fangen av seg håndjernene; statsmi­ nisteren unngikk b- å svare direkte beheng -et hårlag på ører og føtter hos hund behengt adj. n.- fl. -e som henger full av: veggene var b- med bilder; høvdingen var b- med tunge smykker beherske -a/-et -a/-et ha under kontroll, mestre: bsituasjonen; b- både engelsk og fransk fullkom­ ment kunne; b- seg styre seg beherskelse -en det å beherske; selvkontroll, selvdisiplin behersket adj. n.- fl. -ede/-ete el. beherska n.- fl.- rolig, sin­ dig, kontrollert; forsiktig, neddempet: situasjonen gir grunn til b- optimisme behjelpelig adj. n.- fl. -e som hjelper til: være bmed noe behjertet adj. n.- fl. -ede/-ete el. behjerta n.- fl.- gda. modig, resolutt behold -en: de savnede kom dagen etter tilbake i god b- uskadd; jeg har mine ord i b- jeg tar ikke i for sterkt, sier ikke noe galt beholde -holdt -holdt fortsette å ha, ikke gi fra seg el. miste: b- livet; bforstanden; drosjesjåføren fikk b- vekslepengene; ikke b- maten kaste opp beholder -en fl. -e[r] -ne 1 kar e.a. til oppbevaring (f.eks. varmtvannsbehol­ der) 2 container (f.eks. søppelbeholder, beholderskip) beholdning -en fl. -er -ene det en har, forsy­ ning, lager (f.eks. varebeholdning, kontantbehold­ ning) behov -et fl. - -a/-ene det en trenger: få dekket sine mest presserende b-; føle b- for trøst og varme behørig adj. n.- fl. -e som det bør være i en viss si­ tuasjon, skikkelig: 50-årsdagen ble b-feiret; vise brespekt behøve -de -d 1 trenge, ha behov for: b- hjelp 2 måtte, være nødt: b-r jeg å fortelle det en gang til behå -en fl. -er -ene brystholder behåring -a/-en fl. -er -ene hårlag, hårvekst: i puber­ teten begynner b-en av kjønnsorganene Beiarn kommune i Nordland beiarværing -en fl. -er -ene beige /besj/ adj. n.- fl.- lys brungrå farge beignet /benje/ -en matvare (særl. frukt) dyppet i frityrrøre og stekt i smult el. olje, innbakt frukt Beijing el. Peking hovedstaden i Kina beijinger -en fl. -e[r] -ne beile -a/-et/-te -a/-et/-t gå på frierføtter; kurtisere el. smigre for å oppnå noe: politikere b-r til massenes gunst beiler -en fl. -e[r] -ne person som beiler: i sin ungdom hadde hun mange b-e bein -et fl. - -a[-ene] el. ben -et fl. - -a/-ene 1 bein­ vev: redskaper av b- og horn 2 knokkel: få brist i et

bein b- i håndleddet; det er mye b- i fisken; ha b- i nesen sterk vilje 3 gålem; underekstremitet: stå på egne b- ovf. være selvstendig; firmaet trenger flere b- å stå på flere virksomheter el. produkter for å spre risikoen; stikke halen mellom b-a bli redd, mole­ fonken etc.; være dårlig til b-s 4 fot på møbel o.a. (stolbein) bein el. -> ben adj. be(i)nalder -en fl. -[r]/-drer -ne/-drene benevnelse for periode av steinalderen da bein ble mye brukt til redskaper be(i)nbrudd el. -brott -et fl. - -a/-ene skade ved at bein i skjelettet brekker, fraktur be(i)nbygning -en fl. -er -ene skjelettets utfor­ ming: spinkel b- be(i)ndanning -a/-en fl. -er -ene forbeining av brusk el. bindevev beine el. bene -a/-et -a/-et 1 fam. bruke beina, løpe; i fotball: sparke 2 b- ut ta ut beinet av f.eks. stek, skinke be(i)net adj. n.- fl. -e el. be(i)nete n.- fl.- som har utstående bein (knokler), mager beinfisker zool. klasse av fisker som omfatter de fleste nålevende fiskearter: fiskene inndeles i kjeveløse fisker, bruskfisker og b- beinfly(ge) -flaug/fløy -flydd/-fløyet sprengløpe beingrind -a/-en fl. -er -ene skjelett beinhard adj. n. -t fl. -e hard som bein; ovf. ubønnhørlig, ubøyelig, hensynsløs be(i)nhinne -a/-en fl. -er -ene hinne rundt beina i skjelettet beinklær el. benklær be(i)nkrok -en fl. -er -ene: sette b-for en ta kråkefot på, få til å snuble be(i)nlim -et fl. - -a/-ene lim av beinme] be(i)nløs el. beinlaus adj. n. -t fl. -e: b-e fugler en slags kjøttkaker be(i)nmarg el. -merg -en fl. -er -ene anat. vev inne i rørknokkel (gul b-) el. i hulrom i beinet (rød b-) be(i)nmel el. -mjøl -et pulver av dyreknokler be(i)npipe -a/-en fl. -er -ene rørformet knokkel, rørknokkel be(i)nrangel -g(e)let fl. -/-gler -gla/-glene skjelett; fam. mager person beinurt -a/-en fl. -er -ene plante av erteblomstfamilien (krypbeinurt, stankbeinurt) beinved vintergrønn busk, dss. kristorn be(i)nvev -et fl. - -a/-ene anat. støttevev med hard (kalkholdig) mellomsubstans beint fram el. bent frem adv. beintfram el. bentfrem adj. n.- -t fl. -me beis -en fl. -er -ene 1 fargeoppløsning til å stryke på tre uten å dekke trestrukturen 2 stoff som tilsettes tekstiler for å binde fargestoff 3 kjemikalier som brukes på såkorn for å hindre soppangrep o.a. beise -a/-et -a/-et stryke på beis; bruke beis: huset er b-t brunt beisk el. besk adj. beist -et fl. - -a[-ene] el. best -et fl. - -a/-ene uhyre, (u)dyr: et digert bbeit -a/-en fl. -er -ene fure, renne i enden på veggstokker til innfelling av beitski beit -a[-en] 1 forkvister. ris 2 knipe, vanskelighet:

bekkenløs(n)ing være i b- for noe beit -et fl. - -a/-ene el. —> bet -en fl. -er -ene beite -a[-en] fl. -er -ene agn beite -et fl. -er -a/-ene 1 område der dyr beiter; bei­ ting 2 interesseområde: tyvene hadde funnet seg et annet b- 3 gruppe personer (idrettsutøvere): hoppeliten er et sterkt bbeite -a/-et -a/-et spise gress og andre vekster: elgene gikk og b-t i skogkanten beit(e)mark -a/-en fl. -er -ene område som dyr beiter på beitski(e) -a[-en] fl. -er -ene loddrett trestykke til feste for dører og vinduer i tømmerhus bek -et svart, tyktflytende masse (destillasjonsrest av tjære, jordolje o.a.) bekblende -en fl. -er -ene svart mineral av uranoksider (viktigste mineral i uran), uranbekerts beke -a/-et/-te -a/-et/-t innsette med bek bekende adv. forsterkende: b- mørkt Bekhterevs sykdom el. sjuk- -men fl. -mer -mene kronisk revmatisk sykdom som særlig angriper de små ledd i ryggsøylen bekjempe -a/-et -a/-et arbeide for å overvinne, mot­ arbeide, kjempe mot: b- smittsomme sykdommer; b- fordommer; b- drikkeondet bekjempelse -en el. bekjemping -a/-en det å bekjempe bekjenne bekjente bekjent 1 vedstå seg, innrømme, tilstå: b- sine synder; jeg må med skam b- 2 tilkjen­ negi, erklære at en tror på: b- seg til kristendom­ men bekjennelse -en fl. -er -ene 1 tilståelse; syndsbekjennelse 2 religiøs troslære, trosbekjennelse: den kristne b- bekjennelsesskrift -et fl. -/-er -a/-ene skrift utenom Bibelen som et kirkesamfunn har som lærenorm: den norske kirkes b-er bekjent -en fl. -e person en kjenner, kjenning: en av mine b-e bekjent adj. n.- fl. -e: så vidt meg b- så vidt jeg vet bekjentgjøre -gjorde -gjort gjøre kjent, kunngjøre: b- gjennom avisene bekjentgjørelse -en fl. -er -ene bekjentskap -et fl. -/-er -a/-ene 1 kjennskap: stifte bmed bli kjent med 2 kjenning, bekjent: han har mange nyttige b-er bekjentskapskrets -en fl. -er -ene de mennesker en kjenner mer el. mindre godt bekk -en fl. -er -ene liten strøm av vann (e.a. væske): gå over b-en etter vann gjøre noe unødig tungvint; mange b-r små gjør en stor å alle monner drar bekkasin -en fl. -er -ene en fugl av snipefamilien bekkaure el. -ørret -en fl. -er -ene småvokst ferskvannsørret som lever i elver og bekker bekkeblom -men fl. -mer -mene bot. soleihov bekken -et fl. -/-er -a/-ene 1 skålformet beholder; potte for sengeliggende 2 mus. skålformet slagin­ strument, cymbal 3 skålformet senkning i jord­ overflaten 4 anat. den skålformede nederste (bak­ re) del av skjelettet, pelvis: hoftebeina, korsbeinet og halebeinet danner sammen b-et bekkenløs(n)ing -en fl. -er -ene el. -løysing -a/-en fl. -er -ene svangerskapskomplikasjon der brusk

71

bekkesildre omkring bekkenet løses opp bekkesildre -a[-en] fl. -er -ene fjellplante av bergsildrefamilien beklage -a/-et/-de -a/-et/-d 1 si seg lei for: NSB b-r forsinkelsen 2 b- seg klage beklagelig adj. n.- fl. -e som det er grunn til å beklage: en b- feil beklage­ ligvis adv. dessverre beklagelse -en fl. -er -ene: uttrykke sin b- over noe bekle -dde -dd 1 kle; dekke (panele, flislegge o.a.) 2 inneha: b- et embete bekledning -en fl. -er -ene 1 klesdrakt, klær 2 be­ skyttende dekke, bordkledning, panel o.a. beklemmende adj. n.- fl.- som skaper angst, uro el. ubehag: en b- følelse av at noe er galt beklemt adj. n.- fl.- ille til mote, urolig beklippe -a/-et/-klipte -a/-et/-klipt gjøre mindre (ved å klippe) bekmørk adj. n. -t fl. -e stummende mørk bek­ mørke -et beknip kinkig situasjon: komme i bbekomme -kom -kommet ha en viss virkning: ma­ ten bekom ham ikke vel han tålte (likte) ikke ma­ ten; vel bbekomst -en fortjent behandling, irettesettelse: få sin bbekoste -a/-et -a/-et betale for: onkelen b-t hans ut­ dannelse bekostning -en fl. -er -ene noe som går ut over el. belaster andre: få en stilling på b- av en annen; more seg på andres bbekranse -a/-et -a/-et legge krans på: b- et minnes­ merke bekrefte -a/-et -a/-et si ja til; stadfeste, attestere: briktigheten av noe; kopien av vitnemålet er b-t be­ kreftelse -en fl. -er -ene det å bekrefte; bekreften­ de utsagn el. påtegning: få b- på sin mistanke; skrive en bbeksel -s(e)let fl. -/-sier -sla/-slene el. bissel bis(se)let fl. -/bisler bisla/bislene hoderemmer og munn­ bitt: tømmene er festet i b-et beksle [bisle] -a/-et -a/-et sette på beksel beksøm -men fl. -mer -mene 1 (hånd)søm med bek­ tråd; skomakersøm der overlærskanten sys direkte på sålen 2 beksømstøvel beksømstøvel -en fl. -vier -vlene gda. grove, ankelhøye lærsko (til sportsbruk) bekvem n. -t fl. -me 1 som lett lar seg gjøre, passen­ de 2 komfortabel, behagelig: kle seg lett og b-t; b-me stoler bekvemme -a/-et -a/-et: b- seg til å gjøre noe få seg til, gidde, umake seg bekvemmelighet -a/-en fl. -er -ene utstyr som gjør tilværelsen lettvint og komfortabel: hytte med alle b-er elektrisitet, bad, wc osv. bekvemmelighetsflagg -et fl. - -a/-ene fremmed lands flagg som skip registreres under for at rederen skal slippe skatt og andre avgifter: seile under bbekymre -a/-et -a/-et uroe, engste: b- seg over/for noe; det b-r meg at forhandlingene trekker i lang­

72

beliggenhet

drag bekymring -a/-en fl. -er -ene uro, engstelse: matvaresituasjonen i verden gir grunn til b-; ha mange b-er bel -en fl. - -ene målenhet for lydstyrke bel -et dial. stund belage -a/-et/-de -a/-et/-d: b- seg på å vente forbere­ de el. innstille seg på belaste -a/-et -a/-et 1 utsette for tyngde el. påkjen­ ning: det svake beinet skal ikke b-sfor mye; b- and­ re med sine bekymringer; strømnettet er hardt b-t; være arvelig b-t ha en medfødt (dårlig) egenskap el. sykdom 2 hand, debitere: b- en konto belast­ ning -en fl. -er -ene 1 det å belaste(s); tyngde, påkjenning: b-en på lysnettet; mistanken ble en bpå vennskapet 2 b- av en konto belastningssyk­ dom el. -sjukdom -men fl. -mer -mene sykdom som følge av overanstrengelser av knokler og muskler, slitasjesykdom: noen rygglidelser er b-mer bel canto italiensk sangmetode som legger vekt på vakker klang belegg -et fl. - -a/-ene 1 utnyttelse av senger el. værelser: sykehuset/hotellet har 100 % b- 2 lag på overflaten: et b- av mugg/irr 3 forsterkende kant el. brett; pyntelag e.l.: et b- av silke på linningen 4 grunnlag, bevis: ha b- for sin påstand belegge -la -lagt: hotellet er godt belagt; b- badegulvet med fliser; b- en påstand; b- sine ord formulere seg beleilig adj. n.- fl. -e passende, gunstig: et b- tids­ punkt beleire -a/-et -a/-et omringe et sted og holde det under angrep: tyskerne b-t og bombarderte Paris i 1871; ovf. bli b-t av fotografer og journalister beleiring -a/-en fl. -er -ene: tyskernes b- av Paris belemre -a/-et -a/-et bry, besvære: kan jeg b- deg med noen spørsmål belest adj. n.- fl. -e som har lest mye: en meget b- og kunnskapsrik person beleven adj. n. -t fl. -levne høflig, (selv)sikker, verdensvant: en b- ung mann belg -en fl. -er -ene 1 dyreskinn: flå av b-en skinn­ sekk 2 innretning som kan fylles med og blåse ut luft (blåsebelg): b-ene på et orgel 3 bot. langstrakt frøkapsel, skolm belgende forst. adv. b- mørkt belgfrukter fl. b. fl. -ene (modne og tørkede) frø av planter med belg (erter, bønner, linser) Belgia stat i Europa belgier -en fl. -e[r] -ne belgisk adj. n.- fl. -e som gjelder Belgia belg kapsel -en fl. -sier -slene: en b- er en kapselfrukt med flere frø, dannet av ett fruktblad belgmørk adj. n. -t fl. -e stummende mørk belgplanter fl. b. fl. -ene bot. orden av planter som omfatter erteblomstfamilien, skolmplanter beliggenhet -a/-en fl. -er :ene hvordan noe er plas­ sert el. lokalisert: huset har en fin b-, usjenert og med utsikt

Belize Belize stat i Mellom-Amerika belizer -en fl. -e[r] -ne belizisk adj. n.- fl. -e som gjelder Belize belje -a/-et -a/-et brøle, skrike: b- av full hals belladonna -en fl. -er -ene plante av søtvierfamilien: b- ble brukt i kosmetiske øyesalver for å gi øynene glans belletristikk -en skjønnlitteratur (av fr. belles let­ tres Skjønnlitteratur’) belme -a/-et -a/-et drikke grådig, tylle i seg store mengder: sitte og b- øl belt -et fl. -/-er -a/-ene havbukt, sund (særlig om danske forhold) belte -et fl. -er -a/-ene 1 livrem: stramme b-t 2 forbinderrem mellom hjul slik at de går rundt sammen 3 sammenhengende stripe, stykke e.l; region, sone: b-r av barskog og løvskog beltebil -en fl. -er -ene terrengbil med belter (2) bei­ tedyr -et fl. - -a/-ene søramerikansk pattedyr med beinplater (skjell) i belter på tvers av ryggen (av -> gomlernes orden) beltehugst el. -hogst -en hugst av langstrakt og ikke for bredt stykke: ved bvil en oppnå naturlig frøsetting fra skogen på begge sider beltespenning -a/-en fl. -er -ene hist, bondeslagsmål med kniv mellom to sammenspent med et belte beltested -et fl. -er -ene\ et slag under b-et slag mot underlivet, ovf. sjofelt angrep belyse -te -t kaste lys på: bildet er for dårlig belyst; b- en sak fra alle sider; b- med eksempler klargjøre belysning -en fl. -er -ene 1 det å belyse(s): til b- av saken vil jeg nevne. . . 2 lamper, lys: elektrisk b-; rommet har dårlig bbelære -te -t opplyse el. dosere (nedlatende) belærende adj. n.- fl.-: snakke i en b- tone belæ­ ring -a/-en fl. -er -ene det å belære(s); jur. lagmannens foredrag der han/hun oppsummerer og klargjør en sak for lagretten (rettsbelæring) belønne -a/-et/-lønte -a/-et/-lønt gi gave e.a. som takk el. påskjønnelse: bli b-t for innsatsen belønn­ ing -a/-en fl. -er -ene\få b- for sin flid beløp -et fl. - -a/-ene pengesum: ta ut hele b-et av banken beløpe -løp -løp(e)t utgjøre et beløp: gjel­ den b-r seg til 100 000 kr belåne -te -t stille som sikkerhet for lån: huset er belånt til oppunder skorsteinen belåning -a/-en fl. -er -ene det å belåne(s) bemanne -a/-et -a/-et skaffe mannskap: b- en platt­ form bemanning -a/-en fl. -er -ene 1 det å bemanne(s): b- av et skip 2 mannskap, arbeids­ stokk: arbeide med redusert bbemektige -a/-et -a/-et: b- seg noe skaffe seg (herre­ dømmet over) bemeldt adj. n.- fl. -e gda. før nevnte: b- herre bemerke -a/-et -a/-et 1 komme med en ytring, si: hun b-t at det var varslet regn 2 komme med merk­ nader. innvende, kritisere: revisor hadde ingenting å b-3 gda. legge merke til: gjøre seg b-t bemerkelsesverdig adj. n.- fl. -e verdt å legge merke til, påfallende: en b- mangel på takt

Benin bemerkning -en fl. -er -ene 1 henkastet ytring, utta­ lelse 2 merknad, innvending: ha noen b-er til en sak bemidlet adj. n.- fl. -ede/-ete el. bemidla n.- fl.- for­ muende, velstående: hun har b-ede foreldre bemyndige -a/-et -a/-et gi fullmakt: b- en til noe bemyndigelse -en fl. -er -ene 1 det å bemyndi­ ge^) 2 fullmakt bemøye -a/-et/-de -a/-et/-d: b- seg med noe gjøre seg umak ben -et fl. - -a/-ene el. —> bein -et fl. - -a[-ene] ben el. bein adj. n. -t fl. -e rak. rett: b- som en snor; ta b-este vei bend -et fl. - -a/-ene kort, bøyd rørstykke bende -te -t 1 lage bøy. bøye: b- en stang 2 bruke kraft for å flytte el. løfte: b- med et spett bendel -en fl. bendler bendlene gda. smalt bånd bendelbånd el. -band -et fl. - -a/-ene smalt (lerrets)bånd: lage hemper av b- bendelorm -en fl. -er -ene lang, båndformet flatorm som snylter i tarm­ kanalen hos virveldyr bene- (lat.) vel-, god benediksjon -en fl. -er -ene velsignelse benediktiner -en fl. -e[r] -ne 1 medlem av romersk­ katolsk munkeorden (benediktinerordenen) 2 fam. en fransk urtelikør (eg. D.O.M. Bénédictine) benediktinerinne -a/-en fl. -er -ene nonne av kvin­ nelig gren av benediktinerordenen benefice /-fise/ -en fl. -er -ene forestilling til inntekt for veldedig formål benefisere -te -r begunstige benefisert adj. n.- fl. -e\ b- gods hist, embetsgård der avkastningen er en del av lønnen; b- sak jur. rettssak der én el. begge parter har fått bevilget fri sakførsel benekte -a/-et -a/-et hevde at noe ikke er sant, bestride, nekte for: det går ikke an å b-faktum be­ nektelse -en fl. -er -ene det å benekte benekten­ de adj. n.- fl.- som benekter, negativ: det b- adver­ bet ikke; b- forstavelse; svare bBenelux fellesbetegnelse for Belgia, Nederland og Luxembourg beneluxer -en fl. -e[rj -ne beneluxisk adj. n.- fl. -e Beneluxlandene el. -landa benevne -te -t omtale som, kalle; mat. benevnt tall talluttrykk med benevning (2), f.eks. 100 kr benevnelse -en fl. -er -ene ord el. uttrykk for noe, noen benevning -a/-en fl. -er -ene 1 det å benevne; benevnelse 2 mat. angivelse av hva slags enheter tallet står for (f.eks. 100 kr) 3 gdz. felles b- felles­ nevner bengaler -en fl. -e[r] -ne person fra Bengal (i India og Bangladesh) bengali -en/-et indoeuropeisk språk i Bengal bengalsk adj. n.- fl. -e 1 bengali 2 b- lys fyrverkeri med sterkt farget lys bengel -en fl. bengler benglene uoppdragen gutt­ unge. lømmel, slamp benign adj. n. -t fl. -e med. godartet: b- svulst benignitet -en godartethet Benin stat i Vest-Afrika beniner -en fl. -e[r] -ne

73

benjamin beninsk adj. n.- fl. -e som gjelder Benin benjamin -en fl. -er -ene eg. den yngste av Josefs brødre i Bibelen, yngste person i en gruppe benk -en fl. -er -ene 1 sittemøbel for flere personer: b-ene i parken; få to minutter på b-en bli utvist i lagidrett 2 avlangt arbeidsbord til å stå ved (f.eks. kjøkkenbenk, høvelbenk) benke -a/-et -a/-et: bseg rundt bordet sette seg benkebiter -en fl. -e[r] -ne zool. —> skrukketroll benkeforslag -et fl. - -a/ene forslag som ikke er forberedt, men legges frem direkte på et møte benkepress -et fl. - -a/-ene øvelse i styrkeløft benkerad -a/-en fl. -er -ene stolrad på kino o.l. benkboremaskin -en fl. -er -ene boremaskin som kan plasseres på arbeidsbenken benklær el. bein- fl. b.fl. -ne bukse(r) bensin -en flyktig, lettantennelig væske av hydro­ karboner: hovedmassen av b- brukes til drivstoff av motorer; fylle b- på bilen bensinavgift -a/-en fl. -er -ene avgift til staten som er lagt til prisen pr. liter bensin bensinbombe -a/-en fl. -er -ene flaske med bensin brukt som kastevåpen bensin-luftblanding -a/-en fl. -er -ene: en vanlig firetaktsmo­ tor drives med b- bensinmotor -en fl. -er -ene mo­ tor drevet med bensin bensinpumpe -a/-en fl. -er -ene motordel som trekker bensinen fra tanken og videre til forgasseren bensinstasjon -en fl. -er -ene lager og utsalgssted for bensin bent frem el. beint fram adv. rett og slett, simpelt­ hen bentfrem el. beintfram adj. n. -/-t fl. -me likefrem, ukunstlet bentonitt -en bløt, porøs leire dannet av vulkansk aske benvei el. -veg el. bein- -en fl. -er -ene snarvei benytte -a/-et -aJ-et gjøre bruk av, anvende: b- bak­ døren; b- anledningen; b- tiden på en fornuftig måte benzen -et kjem, et hydrokarbon, fargeløs væske med sterk lukt: b- brukes bl.a. til å denaturere sprit benzenderivat -et fl. -/-er -a/-ene kjem, forbindel­ se avledet av benzen benzo -et en slags harpiks benzol -en tidl, betegnelse på —> benzen benzosyre -a/-en fl. -er -ene en organisk syre (som fins bl.a. i benzo), brukes medisinsk og som kon­ serveringsmiddel benzylpenicillin -et det mest brukte penicillinet benåde -a/-et -a/-et ettergi straff: den dødsdømte ble b-t i siste øyeblikk benådning -en fl. -er -ene etter­ givelse el. nedsettelse av idømt straff beordre -a/-et -a/-et gi ordre om; pålegge, komman­ dere offiser til å tiltre en stilling: norske offiserer b-s til tjeneste forskjellige steder i landet beordring -a/-en fl. -er -ene det å beordre(s) beordringstillegg -et fl. - -a/-ene lønnstillegg som kompensa­ sjon for ekstrautgifter ved beordring beplante -a/-et -a/-et plante vekster på et område: b- skråningen med berberis beplantning -en fl. -er

74

bergart -ene 1 det å beplante 2 de vekstene som er plantet på et område: b-en i parken; hagens bberamme -a/-et -a/-et fastsette tidspunkt for: b- et møte berber -en fl. -e[r] -ne person som tilhører nordafrikansk urbefolkning berberspråk -et fl. - -a/-ene hamittisk språkgren berberis -en fl. -er -ene busk el. urt av berberisfamilien, hagebusk berceuse /bærsøs/ -en fl. -er -ene mus. vuggevise berede -te -t 1 bearbeide, tilberede: b- huder/skinn 2 gjøre seg parat, forberede: b- seg på noe 3 forår­ sake, volde: b- noen sorg bereder -en fl. -e[r] -ne beholder til å varme opp vann, der vannet står under ledningstrykk: b-en er bygget inn i kjøkken­ benken beredskap -en/-et det å være forberedt for en van­ skelig situasjon: militært b-; styrke b-en; holde seg i b- beredskapsfartøy -et fl. -/-er -a/-ene fartøy (i nærheten av plattform) som er klar til å hjelpe i nødssituasjon (eng. standby vessel) beredskapslov -en fl. -er -ene spesiell lov som staten kan iverksette i krisesituasjoner (f.eks. i krig), unn­ takslov, krigslov beredt adj. n.- fl. -e parat, klar, forberedt: være b-på det verste; være b- på å dø beredvillig adj. n.- fl. -e tjenestevillig beregne el. berekne -a/-et -a/-et 1 lage overslag, regne ut, kalkulere: b- omkostningene; b- seg god fortjeneste 2 vurdere hvordan noe blir: b- sitt publi­ kum; vente: b-t ankomst 3 ta sikte på, planlegge: produktet er b-t på eksport beregnende el. bereknende adj. n.- fl.- kald og slu, kynisk og egoistisk beregning el berekning -a/-en fl. -er -ene 1 det å beregne: ta noe med i b-en huske, ta hensyn til 2 noe som er beregnet (overslag, vurdering, plan) bereist adj. n.- fl. -e som har reist mye: en meget/vidt b- person beretning -en fl. -er -ene 1 fortelling: b-en om de tre vise menn 2 redegjørelse: b-en om rikets tilstand berette -a/-et -a/-et fortelle: b- (om) alt som har hendt beretter -en fl. -e[r] -ne forteller berettige -a/-et -a/-et gi rett (til): være b-t til lønn under sykdom; ha b-t håp om noe berettigelse -en fl. -er -ene rett, hjemmel; rettmessighet Berg kommune i Troms; innbygger bergsværing berg -et fl. - -a/-ene 1 klippegrunn, steingrunn: grave seg ned til b-et; forvitring av b- 2 (lite) fjell: over b- og dal; noe som har hopet seg opp pga. manglende avsetning (f.eks. smørberg) bergamott -en fl. -er -ene 1 pæresort med eplelignende form 2 appelsinlignende sitrusfrukt, bergamottappelsin bergamottolje -a/-en fl. -er -ene velluktende olje av skallet på bergamottappelsin bergand -a/-en fl. -ender -endene en dykkand som hekker til fjells og langs kysten bergart -a/-en fl. -er -ene slag av det (faste) materi­ alet jordskorpen er bygd opp av: b-ene inndeles

berge etter opprinnelse og dannelseshistorie berge -a/-et -a/-et bringe i sikkerhet, redde: mann­ skapet ble b-t; b- livet bergelønn -a/-en fl. -er -ene betaling for berging av skip el. last Bergen bykommune i Hordaland bergenser -en fl. -e[r] -ne: snakke b- bergensk bergensk adj. n.- fl. -e som gjelder Bergen; språket i Bergen bergflette -a/-en fl. -er -ene en klatrende busk, eføy, vedbend(e) bergfrue -a/-en fl. -er -ene plante av sildrefamilien, fjelldronning berggylt -en fl. -er -ene el. -gylte -a/-en fl. -er -ene opptil 50 cm lang leppefisk, bergsugge berggyltfamilien familie av piggfinnefiskenes orden, leppefiskfamilien berging -a/-en fl. -er -ene det å berge (havarert el. nødstedt skip) bergingeniør -en fl. -er -ene ingeniør med gruve­ drift, metallurgi, teknisk geologi o.l. som spesiali­ tet bergirisk -en fl. -er -ene en brunspraglet fiskefugl bergknapp -en fl. -er -ene plante av bergknappfamilien: bitter b- teppedannende fjellplante med gule blomster bergknappfamilien plantefamilie som omfatter flere teppedannende fjell- og steinbedplanter, sedum bergkrystall -en/-et fl. -/-er -a/ene fargeløs, gjennomsiktig kvarts berglende -et kupert og steinete terreng berglendt adj. n.- fl. -e bergmann en fl. -menn -mennene person som arbei­ der innenfor bergverksdrift bergmester -en fl. -e[r]/-trer -ne/-trene distriktsembetsmann under Bergvesenet bergmynte -a/-en fl. -er -ene plante av leppeblomstfamilien som gir krydderet oregano, kung, kungsgress bergnebb -en fl. -er -ene el. -nebbe -a/-en fl. -er -ene liten fisk av berggyltfamilien, stinte berg-og-dal-bane -en fl. -er -ene en slags rutsjebane med sterke fall og stigninger bergrabb(e) -en fl. -er -ene langstrakt fremstikkende berg bergrett -en fl. -er -ene jur. lovregler som gjelder bergverksdrift bergsildre -a[-en] fl. -er -ene bot. sildre, Saxifraga, slekt av sildrefamilien bergskorte -a/-en fl. -er -ene liten fjellkløft bergskred -et fl. - -a/-ene utrasing av en mengde stein­ blokker samtidig bergsværing -en fl. -er -ene person fra Berg kom­ mune bergta -tok -tatt i folketroen om de underjordiske: lokke inn i berget; ovf. fortrylle, henføre bergverk -et fl. -/-er -a/-ene anlegg for utvinning av malm og mineraler av fjell bergverksdrift -a/-en fl. -er -ene Bergvesenet statlig behandlingsorgan som har med statens drift av bergverk å gjøre beriberi -en sykdom som skyldes mangel på vitamin B berider -en fl. -e[r] -ne 1 en som dresserer hester for ridning 2 en som opptrer på sirkus med dressert

berømme

hest, kunstrytter beriderske -a/-en fl. -er -ene kvinnelig berider berike -a/-et -a/-et gjøre rik: b- seg på andres bekost­ ning; wi.føle seg b-t etter konserten berikelse -en det å berike(s) berikelsesforbrytelse -en fl. -er -ene vinningsforbrytelse beriktige -a/-et -a/-et rette: b- en uttalelse berikti­ gelse -en fl. -er -ene rettelse: avisen tok inn en bav meldingen berkelium -et radioaktivt metall, grunnstoff med symbol Bk Berlevåg kommune i Finnmark berlevåging -en fl. -er -ene berliner -en fl. -e[r] -ne innbygger i Berlin berlinerblått -et lys- og syreekte blått fargestoff berliner­ krans -en fl. -er -ene en ringformet småkake berlokk -en fl. -er -ene gda. lite hengesmykke til urkjede berme -en 1 bunnfall, f.eks. i vin 2 utskudd, krapyl Bermuda øygruppe i Atlanterhavet bermudarigg -en fl. -er -ene seilføring med høyt og spisst storseil (bermudaseil) og forseil (oftest fokk) bermudas -en fl. -er -ene el. bermudashorts -en fl. -/-er -ene stramtsittende shorts som rekker nesten ned til knærne berner sennenhund -en fl. -er -ene stor sveitsisk gjeter- og trekkhund bero s.: stille en sak i b- la den hvile el. vente bero -dde -dd 1 (la) vente, henstå: vi lar saken b- inntil videre 2 b- på skyldes; avhenge av berolige -a/-et -a/-et gjøre rolig: få resept på et b-nde middel; dempe engstelse, trøste: føle seg b-t [berr] el. bar adj. berse -en fl. -er -ene bergverksarbeider berserk -en fl. -er -ene i vikingtiden: vill og rasende kriger; gå b- være vill av raseri berserk(s)gang -en fl. -er -ene berte -a/-et -a/-et tute med bilhorn beruse -te -t hensette (som) i rus: la seg b- av vinen og musikken beruselse -en fl. -er -ene det å være beruset beruset adj. n.- fl. -ede/-ete el. berusa n.fl.- påvirket av rusgift (alkohol), full: kjøre i b- til­ stand; henført, oppglødd: b- av lykke beryktet adj. n.- fl. -ede/-ete el. berykta n.- fl.- som har dårlig rykte, kjent pga. dårlige trekk, illgjeten: b- for sine forbrytelser beryll -en fl. -er -ene mineral (smykkestein): sma­ ragder og andre b-er beryllium -et et lettmetall, grunnstoff med symbol Be berømme -a/-et/berømte -a/-et/berømt rose, lov­ prise: b- medarbeiderne for innsatsen; b- seg av noe være stolt av, ta noe til inntekt for seg selv berøm­ melig adj. n.- fl. -e meget omtalt; spøkef. beryktet berømmelse -en det å være berømt: oppnå bberømt adj. n.- fl. -e vidkjent for noe fremragende: b-e oppfinnere; en b- forfatter berømthet -a/-en fl. 75

berøre

-er -ene berømt person berøre -te -t 1 røre ved, ta på: kunstverkene må ikke b-s; tangere: tangenten b-r sirkelen; komme inn på, så vidt omtale: taleren berørte ikke de siste avslø­ ringene; føle seg ille berørt touchert, ille til mote 2 angå, virke inn på: streiken vil ikke b- kommunika­ sjonene berøve -a/-et/-de -a/-et/-d frata: b- noen friheten beråd -et: være i b- med (el. om) noe være i tvil om besatt adj. n.- fl. -e forhekset, forgjort: være som bav en ond ånd; b- av spillelidenskap; det var da som b- utgjort, fordømt bese -så -sett se seg om, se på: turistene gikk og beså seg i Vigelandsparken; b- en by besegle -a/-et -a/-et avgjøre, stadfeste: hennes skjebne var b-t; b- et vennskap beseire -a/-et -a/-et seire over, overvinne: løperen b-t konkurrentene; b- alle med sin sjarm besetning -en fl. -er -ene 1 personell på skip el. fest­ ningsverk 2 buskap: ha en fin b- på båsen 3 påsydd pynt på klesplagg: b- av skinn besette -satte -satt 1 okkupere: fienden besatte ho­ vedstaden 2 oppfylle, fylle: b- ledige stillinger; gjøre opptatt: er dette setet besatt? 3 forhekse, forgjøre 4 pynte, feste på: b- en kjole med paljetter besettelse -en fl. -er -ene 1 okkupasjon: under b-n 2 det å fylle (stilling): b- av en lærerpost 3 noe en er lidenskapelig opptatt av, fiks idé. mani: ønsket om oppreisning ble en bbesifre -a/-et -a/-et mus. forenklet form for noteskrift som angir harmoniene med tall og bokstaver besikte -a/-et -a/-et sjøu. inspisere: skip b-s før de får fartssertifikat; granske i forbindelse med skjønns­ forretning besiktelse -en fl. -er -ene det å besikte: skipskontrollen foretar bbesiktige -a/-et -a/-et inspisere, besikte; se på, ta i øyesyn besiktigelse -en fl. -er -ene det å besiktige besindig adj. n.- fl. -e ettertenksom, rolig, sindig besinne -a/-et -a/-et: b- seg tenke seg om. ta det med ro. sanse seg besinnelse -en fl. -er -ene selv­ beherskelse, ro, fatning: tape b-n besitte -satt -sittet eie, ha; de b-nde klasser sam­ funnsklasser som har eiendom, mots, proletarer besittelse -en fl. -er -ene 1 det å eie, rådighet: komme/være i b- av noe; ta huset i b- ta i bruk, inn­ ta 2 eiendom; noe en har rådighet over; koloni: gamle europeiske b-r i Afrika besjele -te -t 1 inspirere, oppildne 2 tillegge el. fylle med sjel: dikteren besjelte naturen besjelet adj. n.fl. -ede/-ete el. besjelt n.- fl. -e fylt, inspirert: b- av ett ønske besjeling -a/-en fl. -er -ene det å besjele; litt, billedlig (metaforisk) uttrykk, der noe i natu­ ren tillegges menneskelige egenskaper (f.eks. so­ len smiler) besk el. beisk adj. n. -t fl. -e bitter, skarp: agurken smakte b-t; ovf. en b- bemerkning beskadige -a/-et -a/-et gjøre skade på beskaffenhet -aAen fl. -er -ene art, natur, tilstand:

76

beslag

jordbunnens b- gjør det umulig å dyrke noe her beskatning -en fl. -er -ene 1 skattlegging 2 forbruk av naturressurser i form av f.eks. jakt og fiske be­ skatte -a/-et -a/-et: b- inntekt og formue; b- en dyreart beskikke -a/-et -a/-et 1 utnevne off. tjenestemann; utpeke til et verv: b-t verge 2 b- sitt hus få orden på sine saker beskikkelse -en fl. -er -ene det å beskikke(s) (1) beskjed -en fl. -er -ene melding, budskap: få med bhjemfra skolen; gi meg b- når bilen er ferdig; vente på nærmere b- instruksjon, ordre beskjeden adj. n. -t fl. -skjedne som ikke stikker seg frem, tilbakeholden; fordringsløs: et b-t ønske; uanselig, ringe: en b- lønn beskjedenhet -a/-en det å være beskjeden: b- er en dyd,- falsk bbeskjeftige -a/-et -aJ-et gi arbeid til, sysselsette: fa­ brikken b-r flere hundre personer; finne noe å bseg med holde på med, sysle med, være opptatt av beskjeftigelse -en fl. -er -ene sysselsetting, det å holde på med, aktivitet: pensjonisten savnet me­ ningsfylt bbeskjemmet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -skjemma n.fl.- flau, skamfull: føle seg meget b- etter en fadese beskjære -skar -skåret skjære av slik at noe blir mindre: b- busker og trær; knappe inn på: b- et budsjett beskrevet adj. n.- fl. -skrevne som er dekket med skrift: et b- ark beskrive -skre(i)v -skrevet 1 fortelle hvordan noe er/var, skildre: b- et hus/en fremgangsmåte 2 trekke opp, danne: høveljernet b-r en vinkel under roteringen beskrivelse -en fl. -er -ene: gi en leven­ de b- av noe; det trosser enhver b- kan ikke beskri­ ves beskue -a/-et -a/-et iaktta, betrakte, se ut over: han b-t sitt verk beskylde -te -t anklage: b- en for noe beskyldning -en fl. -er -ene: grove b-er; jeg vil ikke ha b-en sitten­ de på meg beskyte -skaut/skjøt -skutt skyte på: soldatene ble beskutt fra et skogholt beskytte -a/-et -aJ-et forsvare, verne: b- seg mot an­ grep; lovene skal b- borgerne mot overgrep; leve en b-t tilværelse beskyttelse -en fl. -er -ene forsvar, vern: finne b- hos en; ta en under sin b- beskyttelsesfarge -en fl. -er -ene farge som gjør at dyr går i ett med omgivelsene og ikke lett oppdages av fien­ der, vernefarge beskyttelseslikhet -a/-en fl. -er -ene det at uskadelige insekter ligner giftige el. uspiselige, mimikry beskyttelsestoll -en —> ver­ netoll beskøyt -en fl. -er -ene skipskjeks (sml. eng. biscuit) beslag -et fl. - -a?-ene 1 det å beslaglegge, beslagleg­ ging: til b- av ting som ikke utleveres frivillig, kre­ ves rettens beslutning; legge b- på ens oppmerk­ somhet 2 metallforsterkning: skru b- på en dør 3 sko på hest beslaglegge -la -lagt inndra, konfis-

beslaglære

kere (midlertidig): politiet kan b- bevismateriale beslaglære -a/-en fl. -er -ene læren om å sko hester beslektet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -slekta n.- fl.- i slekt: være nært b- med en; som ligner el. har sam­ menheng: beslektede fag beslutning -en fl. -er -ene avgjørelse, bestemmelse: fatte/ta en b- beslutningsprosess -en fl. -er -ene forløpet frem til avgjørelse, virkeliggjøring og etterprøving: de ansatte var med på b-en beslutte -a/-et -a/-et gjøre et valg mellom alternativer, avgjøre, bestemme: b- seg for noe; være fast b-t på noe besluttsom adj. n. -r fl. -somme resolutt beslå -slo -slått 1 dekke med beslag: b- en hest sko den 2 b- et seil rulle det sammen rundt råen 3 for­ syne: være vel b-tt med penger besmitte -a/-et -a/-et gjøre uren, besudle: b- seg med synd besne -a/-et -a/-et bli bedre besnære -a/-et/-te -a/-et/-t dåre, forføre, sjarmere besnærende adj. n.- fl.- forførende, lokkende: et b- blikk; en b- tanke besoar el. bezoar -en fl. -er -ene tarmstein (hos gei­ ter) bespare -a/-et -a/-et spare en for noe, skåne bespa­ relse -en fl. -er -ene innsparing: b-en utgjør over 100 000 kr bespise -te -t sørge for mat for, beverte: hele fotball-laget skulle b-s bespising -a/-en fl. -er -ene bespisning -en fl. -er -ene det å bespise(s): felles bbespptte -a/-et -a/-et håne noe hellig, spotte: bGuds navn bespottelig adj. n.- fl. -e ugudelig, blasfemisk: b-tale bespottelse -en fl. -er -ene: gudsbbessemerprosessen metode til fremstilling av stål fra flytende silisiumholdig råjern besserwissen (ty.) opptreden som uttrykker «jeg alene vite», bedreviten besserwisser -en fl. -e[r] -ne bedrevitende person best (sup. til god) best -et fl. - -a/-ene el. beist -et fl. - -a[-ene] uhy­ re, udyr; neds. om plagsom person: du, ditt bbestalling -en fl. -er -ene meddelelse om tilsetting i et embete bestand -et fl. - -a/-ene samling av enheter, f.eks. planter eller dyr innenfor et område bestanddel -en fl. -er -ene del av el. element i noe, ingrediens: oppløse i sine enkelte b-er bestandig adj. n.- fl. -e som holder seg, holdbar; motstandsdyktig (f.eks. syrebestandig, varmebestandig) bestandig adv. stadig, alltid: du sier b- det samme beste -a[-en] fl. -er -ene bestemor beste -en fl. -er -ene bestefar besteborger -en fl. -e[r] -ne velstilt person av bor­ gerskapet, samfunnsstøtte, spissborger; neds. selvtilfreds. konvensjonell og bornert person beste­ borgerlig adj. n - fl. -e

bestryke bestefar -en fl. -fedre -fedrene farfar el. morfar bestefarsklokke -a/-en fl. -er -ene stueur i høy smal kasse som står på gulvet, gulvklokke bestemme bestemte bestemt 1 fastsette: b- en pris; b- dagen for avreisen 2 beslutte, avgjøre: b- seg for (å velge) huset ved sjøen; du b-r her i huset; b- over andre; varene er bestemt for eksport tenkt, bereg­ net; han er bestemt til noe stort 3 fastsette hva noe er, identifisere, definere: b- en plante; pronomenet b-r substantivet bestemmelse -en fl. -er -ene 1 det å bestemme (seg): ta en b-; b- av planter 2 noe som er bestemt el. fastsatt: overtre en b-; det var hans bå bli kunstner skjebne 3 noe som definerer, karak­ teriserer, avgrenser: substantivet står uten bbestemor -a/-en fl. -mødre(r) -mødrene farmor el. mormor bestemt adj. n.- fl. -e 1 alvorlig, urokkelig, streng: snakke i en meget b- tone; protestere på det b-este 2 viss: en b- hensikt; til b-e tider 3 gram, substantivet står i b- form (f.eks. border); foranstilt b- artikkel (f.eks. the table) bestialisme -en (av lat. bestia ’dyr’) 1 bestialitet 2 seksuell omgang med dyr bestialitet -en fl. -er -ene det å være bestialsk; bestialsk handling besti­ alsk adj. n.- fl. -e dyrisk, uhyrlig, grusom: et bmord bestige -ste(i)g -steget stige opp på, nå toppen av: btalerstolen, b- et fjell; b- tronen: overta som regje­ rende fyrste bestikk -et fl. - -a/-ene 1 spiseredskaper (gaffel, kniv og skje): b- av sølv; etui med instrumenter (f.eks. tegnebestikk) 2 sjøu. bestemmelse el. opptegning av posisjon og kurs ved hjelp av peilinger og be­ regning: gjøre opp sitt b- (også ovf.) bestikke -stakk -stukket betale i hemmelighet for å oppnå noe, smøre bestikkelse -en fl. -er -ene det å bestikke(s); penger e.a. som brukes til å bestikke med: den korrupte politikeren tok imot b-r bestikklugar -en fl. -er -ene sjøu. dekklugar for na­ vigering bestille -stilte -stilt 1 reservere; tinge: b- billetter; ben telefonsamtale 2 gjøre: hva har du med det å b-; han har ikke bestilt noe hele dagen bestilling -a/-en fl. -er -ene det å bestille (1); ordre: sende inn en b- på varer; oppdrag: gjøre noe på b- bestilling -en fl. -er -ene gda. gjøremål, arbeid, jobb bestorme -a/-et -a/-et storme løs på, overvelde: bli b-t med spørsmål bestrebe -a/-et -a/-et legge vinn på, beflitte (seg): bseg på noe bestrebelse -en fl. -er -ene anstrengel­ se, strev: b-r til ingen nytte bestri(de) -stred/-strei[d]/-stridde -stridd/stridt 1 trekke i tvil, si imot, benekte: b-fakta; b- ens rett 2 betale, dekke: b- utgiftene bestryke -strøk/-strauk -strøket 1 overstryke 2 hol­ der under ild: fienden bestrøk hele området og hindret enhver fremrykning bestrykning -en fl. -er -ene 77

bestråle bestråle -te -t stråle, lyse på; utsette for stråling: dal­ siden lå b-t av sollys; b- svulsten med røntgenstråler bestselger el. -seiler -en fl. -e[r] -ne noe som er en salgssuksess, særl. om bøker bestykke -a/-et -a/-et utstyre med skyts bestykning -en fl. -er -ene 1 det å bestykke 2 samlet utstyr av skyts og mindre skytevåpen på et skip, en festning o.l. bestyr -et uro, oppstyr; strev bestyre -te -t være leder for, administrere: b- et al­ dershjem; b- et dødsbo bestyrelse -en fl. -er -ene 1 det å bestyre: b-n av noe 2 gda. ledelse, styre bestyrer -en fl. -e[r] -ne; bestyrerinne -a/-en fl. -er -ene leder, styrer: b-for en skole bestyrtelse -en fl. -er -ene det å være bestyrtet: til deres b-; nyheten vakte b- bestyrtet adj. n.- fl. -ede/-ete el. bestyrta n.- fl.- forferdet, håndfallen, perpleks bestyrke -a/-et -a/-et forsterke, styrke: hans mistan­ ker ble b-t bestøve -a/-et -a/-et bot. overføre blomsterstøv (pollenkorn) til arret (og befrukte eggcelle), pollinere bestøvning -en fl. -er -ene det å bestøve, pollinering bestå -stod[-sto] -stått 1 fortsette å være til, vare: så lenge verden b-r; bevare det b-ende 2 greie, komme igjennom: b- eksamen 3 være laget av, inneholde: deigen b-r av. . arbeidet b-r i å. . . besudle -a/-et -a/-et tilsmusse, gi moralsk plett: føle seg b-t av noe besvangre -a/-et -a/-et gjøre gravid, befrukte: hun ble b-t av ham besvare -te -t svare på: b- et spørsmål/en eksamens­ oppgave besvarelse -en fl. -er -ene avgitt svar: b-n fikk god karakter besverge el. besverje -a/-et/-svor -a/-et/-svoret gda. sverge på; mane; anrope; trygle til: b- en (om noe) besvergelse -en fl. -er -ene det å besverge besvime -te -t miste bevisstheten: b- av sjokk; være besvimt bevisstløs besvimelse -en fl. -er -ene det å besvime; bevisstløshet: behandling av en bbesvær -et vanskelighet; bryderi: komme til bbesvære -a/-et/-te -a/-et/-t 1 bry, plage: kan jeg bdeg med noen spørsmål? 2 gda. klage: b- seg over noe besværlig adj. n.- fl. -e vanskelig; brysom besynderlig adj. n.- fl. -e merkverdig besynge -sang -sunget lovprise (i dikt el. sang): b- i høye toner besyv -et: gi sitt b- med i laget uttale seg, si sin mening besøk -et fl. - -a/-ene 1 visitt: gå på b-; vente b- av noen; vente et hyggelig b-; opphold som gjest: være på b- hos venner i utlandet 2 det å oppsøke; kon­ sultasjon: b- hos lege 3 søkning, tilstrømning: b-et på messen var overveldende besøke -te -t avlegge besøk: b- venner en kveld; b- fremmede land; blege; b- en utstilling besøkelse -en gda. det å få besøk: Maria b- besø­

78

betenkelig kelsestid -a/-en fl. -er -ene: kjenne sin b- benytte anledningen når en har den besøksrett -en fl. -er -ene rett for fraskilt forelder til å besøke barn som bor hos den andre av foreldre­ ne besøkstid -a/-en fl. -er -ene visittid: b-en på sy­ kehuset er. . . besørge -a/-et -a/-et sørge for at noe blir gjort, ordne, utføre besådd adj. n.- fl. -e: strødd med: himmelen var helt b- med stjerner bet -en fl. -er -ene el. beit -a[-en] fl. -er -ene i kort­ spill: færre stikk enn en har meldt: gå b-; stikk for lite: det ble to b-er; sml. —> beit beta -en fl. -er -ene gresk bokstav (tilsvarende b) beta -tok -tatt 1 henføre, henrive: synet betok dem; jf. —> betatt 2 gda. frata, berøve betagende el. betakende adj. n.- fl.- som henfører, henriver: et b- syn betakke -a/-et -a/-et si nei takk (til): han b-t seg betale -te -t gi (penge)vederlag: b- for varene med sjekk; b- dyrt for sin dumhet; det b-r seg lønner seg betaling -a/-en fl. -er -ene 1 det å betale: b-en gikk greit 2 pengesum e.a. en betaler med: kreve inn b-en betalingsevne -a/-en fl. -er -ene kjøpers evne til å betale (dekke sine forpliktelser), solvens be­ talingskort -et fl. - -a/-ene kort som brukes ved betaling og hvor summen trekkes av innehaverens konto betalingsmiddel -mid(de)let fl. -/-midler -midla/-midlene kontanter, sjekker, veksler (ev. naturalier o.a. som en kan bruke som betaling) betal-TV el. -tv el. betalings- -en fl. -er -ene fjern­ synssendinger som kan tas inn med spesielt utstyr mot ekstra betaling betapartikkel -en fl. -ikler -iklene fys. elektron som slynges ut ved spaltning av radioaktiv atomkjerne betastråling -a/-en fl. -er -ene en slags radioaktiv stråling som består av elektroner betasuppe -a/-en fl. -er -ene suppe av kjøtt- og grønnsakbiter betatt adj. n.- fl. -e henført; inntatt i, full av beund­ ring: være b- av en bete -en fl. -er -ene bit bete -a/-et -a/-et i kortspill: gjøre -* bet bete -dde -dd oppføre, forholde (seg): vite å b- seg i en vanskelig situasjon betegne -a/-et -a/-et beskrive, karakterisere: oppfin­ nelsen ble b-t som epokegjørende betegnelse -en fl. -er -ene navn, term, uttrykk betegnende adj. n.fl.- karakteristisk, typisk betel -en frø av betelpalmen: blant ostindiske folke­ slag er det en eldgammel skikk å tygge b- betelpalme -en fl. -er -ene høy og slank palme med stor krone, arekapalme betenke -te -t 1 tenke over, huske, overveie: det er neppe vel betenkt; b- seg tenke seg om, nøle, tvile 2 tenke på, tilgodese: b- en i sitt testament betenkelig adj. n.- fl. -e kritisk, foruroligende, tvil­ som: en meget b- situasjon betenkelighet -a/-en fl.

betenkning -er -ene skruppel, tvil, motforestilling: få b-er betenkning -en fl. -er -ene 1 det å tenke seg om: uten et øyeblikks b- slo hun til 2 skriftlig vurdering av en sak: avlevere en b- betenkningstid -a/-en fl. -er -ene frist mht. å vedta el. forkaste: tiltalte for­ langte bbetenkt adj. n.- fl. -e tvilrådig, engstelig betennelse -en fl. -er -ene verk, inflammasjon: det gikk b- isåretpga. infeksjonen betent adj. n.- fl. -e: et b- sår må renses; ovf. fordervet, korrupt: en bsak betids adv. i tide betimelig adj. n.- fl. -e 1 i god tid: i b- tid 2 som er på sin plass: en b- advarsel betinge -a/-et -a/-et sette vilkår, ta forbehold: b- seg rett til; psyk. b-t refleks refleks som utløses under visse betingelser; jur. b-t dom dom som ikke skal iverksettes på visse betingelser; b-t fengselsstraff med en prøvetid på to år betingelse -en fl. -er -ene 1 vilkår, forutsetning: på b- av at 2 avtalte forhold: få gode b-r i jobben betingelseskonjunksjon -en fl. -er -ene gram, underordnende konjunksjon som innleder betingelsessetning (f.eks. hvis, dersom) betingelsessetning -en fl. -er -ene gram, adverbial leddsetning som uttrykker vilkår, vilkårssetning betinging -a/-en fl. -er -ene psyk. læring ved assosia­ sjoner, assosiativ læring betjene -te -t 1 oppvarte; ekspedere 2 passe, ivare­ ta, stå for: b- sentralbordet; b- en maskin 3 nyttig­ gjøre, bruke: b- seg av betjening -a/-en fl. -er -ene 1 oppvartning, service: hotellet har førsteklasses b2 personale som betjener kunder (varter opp el. ekspederer): b-en har pause betjent -en fl. -er -ene underordnet funksjonær betle -a/-et -al-et tigge betler -en fl. -e[r] -ne tigger betleri -et tigging: lov om løsgjengeri, b- og druk­ kenskap betone -a/-et/-te -a/-et/-t 1 legge trykk på: b- en sta­ velse 2 ovf. understreke, fremheve betoning -a/-en fl. -er -ene 1 trykk: b-en ligger på første stavelse 2 understreking, fremheving betong -en fl. -er -ene byggemateriale av sement, vann og tilslag (sand, grus, stein); armert b- betong forsterket med stålstenger e.a. betrakte -a/-et -a/-et 1 se på: b- en oppmerksomt 2 anse: b- saken som avgjort betraktelig adj. n.- fl. -e betydelig: en b- økning betraktning -en fl. -er -ene det å betrakte el. tenke på: det kommer ikke i bkommer ikke på tale, blir ikke aktuelt betreffe -traff-truffet angå: hva det b-r med hensyn til betro -dde -dd 1 overtale, gi ansvar for: bli b-dd et verv 2 fortelle, åpne seg for: b- en en hemmelighet; b- seg til en venn betrodd adj. n.- fl. -e som er gitt ansvar og tillit: en b- medarbeider betroelse -en fl. -er -ene det å betro; noe intimt en forteller: høre på andres b-r

bevis

betuttet adj. n.- fl. -ede/-ete el. betutta n.- fl.- hånd­ fallen og forvirret bety -dde -dd 1 ha begrepsinnhold, innebære: hva b-r dette ordet?; hva skal dette b-? 2 være av viktig­ het: musikk b-r mye for ham betyde -a/-et -a/-et gda. Ia forstå betydelig adj. n.fl. -e 1 vesentlig, betraktelig: en b- oppgang 2 vik­ tig, vektig: en b-politiker betydning -en fl. -er -ene 1 det noe betyr, innhold: ordets b- 2 viktighet, vekt: et spørsmål av stor b-; undervurdere ens bbetyg -et fl. - (sv.) vitnesbyrd, vitnemål beundre -a/-et -a/-et ha høye tanker om, se opp til: b- en grenseløst beundrer -en fl. -e[r] -ne person som beundrer: en b- av kunst; ha mange b-e be­ undring -a/-en fl. -er -ene', fylt av b- for noe/en; blind b- beundringsverdig adj. n.- fl. -e som for­ tjener beundring, imponerende bevandret adj. n.- fl. -ede/-ete el. bevandra n.- fl.som er kyndig, fortrolig, erfaren: være vel b- i litte­ ratur bevare -te -r beholde, opprettholde: b- det barnslige skjær; b- sitt særpreg; vokte, passe på, forskåne: Gud b- oss for. . . bevart adj. n.- fl. -e: ikke riktig vel b- sprø, ikke helt rett beve -a/-et/-de -a/-et/-d dirre, skjelve: b-nde stemme; med b-nde hjerte engstelig bevege -a/-et/-de -a/-et/-d 1 røre: b- hodet; b- seg langsomt 2 gripe: appellen b-t tilhørerne bevege­ lig adj. n.- fl. -e som kan beveges: en b- maskindel; b-e helligdager som ikke faller på samme dato hvert år bevegelse -en fl. -er -ene 1 rørsle: vold­ somme b-r med armene; liv og b- overalt 2 det å være rørt: prøve å skjule sin b- 3 ideologi, strøm­ ning; organisasjon: slutte seg til en politisk b- beve­ get adj. n.- fl. -ede/-ete 1 rørt, grepet 2 urolig, hendelsesrik: en b- tid beveggrunn -en fl. -er -ene mo­ tiv: hva er dine b-er for. . . ? bevendt adj. n.- fl. -e: smått b- med dårlig stell, skrø­ pelig mht. bever -en fl. -e[r]/bevrer beverne/bevrene stor gna­ ger som feller trær og bygger elvedemninger o.l. beverte -a/-et -a/-et servere mat og/el. drikke, trak­ tere: bli rikelig b-t bevertning -en fl. -er -ene det å beverte; mat og/el. drikke som serveres: etter møtet var det bbevilge -a/-et -a/-et vedta å stille penger til disposi­ sjon: Stortinget b-r penger til statsdriften; spøkef. nå skal vi b- oss en pause bevilgning -en fl. -er -ene pengetildeling, løyving: kommunen skar ned b-ene til idretten bevilling -en fl. -er -ene offentlig tillatelse, løyve: få b- til å drive advokatpraksis bevinget adj. n.- fl. -ede/-ete el. -vinga n.- fl.- om fast uttrykk som er alminnelig kjent og brukt: bevingede ord bevirke -a/-et -a/-et forårsake, føre til bevis -et fl. -/-er -a/-ene holdbar påvisning av at noe er sant: et matematisk b-, godtgjøring av faktiske 79

bevisst

bevilgning/bevilling Dette er et ordpar som ofte forveksles.

Bevilgning betyr: 1 Vedtak om økonomisk støtte, pengetildeling, løyving: Kommunestyret gikk enstemmig inn for bevilgning til nytt skolekjøkken. 2 Pengesum som bevilges: Årets bevilgning er snart brukt opp. Bevilling betyr: 1 Tillatelse som offentlig myndighet gir, særlig til å drive visse typer virksomhet. Det ytes ikke økonomisk støtte eller gis penger ved en bevilling: Hotellet fikk bevilling til å skjenke øl og vin. 2 Dokument som inneholder en slik bevilling: Han hadde rammet inn bevillingen og hengt den opp på veggen.

forhold: føre b- i en rettssak; ta imot disse blomster som et synlig b- på vår takknemlighet bevise -te -t føre bevis: b- riktigheten av en påstand; politiet be­ viste hans skyld; vise: b- sin hengivenhet bevis(e)lig 1 adj. n.- fl. -e som kan bevises 2 adv. faktisk bevisst adj. n.- fl. -e 1 ved bevissthet: pasienten er b2 klar over, vitende, oppmerksom på: en b- løgn; han var seg ikke b- at...; gjøre noe helt b- be­ visstgjøre -gjorde -gjort vekke bevissthet (2) hos, gjøre klar over: det gjelder å b- dem som blir utsatt for propaganda bevissthet -a/-en fl. -er -ene 1 våken og normal tilstand, sans og samling: være ved b- 2 det å være oppmerksom på sin egen sjelstilstand 3 den delen av sjelelivet som en selv er klar over (og har kontroll over): det trengte opp i b-en bevisstløs adj. n. -t fl. -e uten bevissthet (1), besvimt bevitne -a/-et -a/-et erklære el. innestå for at noe forholder seg slik el. slik, attestere: b- riktigheten av en avskrift bevitnelse -en fl. -er -ene det å be­ vitne bevre -a/-et -a/-et skjelve, dirre bevreløv el. -lauv -et små, runde metallbiter som henger ned fra søl­ jer o.L bevæpne -a/-et -a/-et utstyre med våpen: b-t med skytevåpen; b-t til tennene bevågenhet -a/-en vennlig og velvillig oppmerk­ somhet, velvilje bezoar -en fl. -er -ene el. —> besoar -en fl. -er -ene Bhutan stat i Asia bhutaner -en fl. -e[r] -ne bhu­ tansk adj. n.- fl. -e som gjelder Bhutan bi adv.: stå en bi støtte, hjelpe: sjøu. legge bi legge (stille) opp mot vinden bi- pref. ved siden av, hos: i ord som bilag, biinntekt bi- (lat. bis ’to ganger’) dobbelt; tosidig biavl -en avl av bier bibel -en fl. bibler biblene «bøkenes bok»; bok som inneholder Det gamle og Det nye testamentet: få en b- i konfirmasjonsgave; hellig bok: muslimenes bibel er Koranen Bibelen; bibelkritikk -en fl. -er 80

bigami -ene forskning og kritisk lesning av Bibelen bibel­ sted -et fl. -er -ene tekststykke fra Bibelen, angitt med kapittel og vers biblio- (gr.) bokbibliofil -en fl. -er -ene person som samler på sjeldne el. vakre bøker, bokelsker bibliofilutgave -a/-en fl. -er -ene forseggjort og kostbar utgave av en bok beregnet på bibliofiler bibliografi -en fl. -er -ene liste over bøker av en be­ stemt forfatter el. om et emne bibliografisk adj. n.- fl. -e bibliotek -et fl. -/-er -a/-ene boksamling: ha et rik­ holdig b-; låne bøker på kommunens b- bibliote­ kar -en fl. -er -ene person som arbeider ved et bib­ liotek: ansatt som b-; påta seg å være b- ved skolen bibliotekbil -en fl. -er -ene bil som kjører rundt med bøker til utlån, bokbuss biblisisme -en syn preget av bokstavelig tolking av Bibelen bibringe -en fl. -er -ene ribbeinsstykke på storfeslakt bibringe -brakte -brakt få til å forstå el. lære, for­ midle: b- en forståelsen av. . . biceps -en fl. -er -ene muskel på forsiden av overar­ men og på baksiden av låret bidé -et fl. -/-er -a/-ene lav, avlang servant til vask av føtter og underliv bidevind -en fl. -er -ene sjøu. seilvind skrått forfra: seile bbidig adj. n.- fl. -e: hver b-e dag hver eneste dag bidra -drog[-dro] -dradd/-dratt yte, delta, medvirke: b- med arbeid og penger bidrag -et fl. —a/-ene ytelse, tilskudd: få b- fra det offentlige; medvirk­ ning: yte sitt b- ved et arrangement bidronning -a/-en fl. -er -ene den forplantningsdyktige hunnbien i et samfunn av bier bie -a/-en fl. -er -ene type årevinget insekt: de sosiale biene lever i spesialiserte samfunn bie -a/-et/-dde -a/-et/-dd vente biedermeier -en borgerlig møbelstil ca. 1820-60, senempire bielv -a/-en fl. -er -ene sideelv biennale -en fl. -er -ene internasjonalt kunstarrangement (utstilling) hvert annet år bifag -et fl. - -a/-ene inntil 1957 betegnelse på mind­ re fag ved siden av hovedfaget i et universitetsstu­ dium bifall -et 1 applaus: høste stormende b- 2 samtykke, tilslutning bifalle -falt -falt samtykke, slutte seg til: b- en plan biff -en fl. -er -ene stekt kjøttstykke (av låret el. filetkammen): b- med løk; fam. saken er b- i orden bifil adj. n. -t fl. -e som føler seg seksuelt tiltrukket av begge kjønn, biseksuell bifili -en kjønnsdrift rettet mot personer av begge kjønn bifokal adj. n. -t fl. -e om brilleglass slipt slik at en del brukes for fjernt og en for nært bigami -et det at en person inngår ekteskap som er

bigott ugyldig fordi han/hun allerede er gift, tvegifte: begå b-; dømt for b- bigamist -en fl. -er -ene per­ son som har begått bigami bigott adj. n.- fl. -e skinnhellig, hyklersk bigotteri -et skinnhellighet, hykleri bihule -a/-en fl. -er -ene el. -hole -a[-en] fl. -er -ene anat. luftfylt hulrom i fremre del av hodeskallen: b-ne har åpning til nesen el. svelget bihulebeten­ nelse el. -hole- -en fl. -er -ene betennelse i bihule­ ne med hovne slimhinner (og gjentetting av åpnin­ ger), sinusitt biinntekt -a/-en fl. -er -ene ekstrainntekt bijouteri /bisjuteri/ -et fl. -/-er -a/-ene uekte smyk­ ker bikini -en fl. -er -ene liten todelt damebadedrakt bikke -a/-et -a/-et 1 velte, kantre 2 tippe, vippe bikkje -a-[en] fl. -er -ene fam. 1 hund 2 tispe bikkvogn -a/-en fl. -er -ene hestekjerre med tipp; tippvogn biklang -en fl. -er -ene underklang: stemmen hadde en b- av oppgitthet bikonkav adj. n. -t fl. -e (om linse) innhul på begge sider bikonveks adj. n. -t fl. -e (om linse) utbuet på begge sider bikse -en fl. -er -ene storkar, riking bikte -a/-et -a/-et bekjenne sine synder bikube -en fl. -er -ene kasselignende «hus» for bisamfunn bil -en fl. -er -ene automobil bilabial -en fl. er -ene bilabial lyd bilabial adj. n. -t fl. -e som dannes med begge leppene bilag -et fl. - -a/-ene vedlegg: brevet har to bbilateral adj. n. -t fl. -e tosidig, dobbeltsidig: b- sym­ metri, symmetri omkring et plan som deler (orga­ nisme) i to like deler; b- u-hjelp går direkte til det enkelte landet bilbelte -et fl. -er -a/-ene sikkerhetssele i bil bilbås -en fl. -er -ene åpen garasje, bilskjul (eng. carport) bilbrukstyveri el. -tjuveri -et fl. -/-er -a/-ene tyveri av bil for å bruke den bilbølle -a/-en fl. -er -ene pøbelaktig bilfører, råkjø­ rer bilde -et fl. -er -a/-ene 1 fremstilling av noe (fotogra­ fi, tegning, skildring e.a.): ha verdifulle b-r på veg­ gen; tegne et b- av noe; være inne i b-t være aktuell, (om noe en må ta i betraktning) 2 sammenligning; symbol: tale i b-r bilde- el. billedbildekk -et fl. - -a/-ene 1 dekk på båt (ferje) bereg­ net på biler 2 luftgummihjul på bil bildende adj. n.- fl.-: b- kunst kunst som fremstiller bilder (malerier, tegninger o.a.) og skulptur, bil­ ledkunst bile -a/-en fl. -er -ene øks med bredt blad bile -te -t ferdes med bil bilegge -la -lagt 1 avgjøre (en tvist) i minnelighet 2 legge ved bilag: med søknaden var det bilagt attester

billion bilharzia -en en parasittisk flatorm (ikte) bilharziose -en farlig tropesykdom som skyldes bilhar­ zia, sneglefeber bilingval adj. n. -t fl. -e som har to språk, tospråklig: immigranter kan bli b-e i en overgangsperiode bilingv(al)isme -en tospråklighet bilisme -en bruk av bil som transportmiddel: b-n har hatt en eksplosiv utvikling i Norge etter 2. ver­ denskrig bilist -en fl. -er -ene person som kjører bil: b-er og andre trafikanter biljard -en fl. -er -ene et spill på spesialbord med ku­ ler som støtes biljardkule -a/-en fl. -er -ene; biljardkø -en fl. -er -ene stokk til å støte med i biljard bilkirkegård el. -kjerke- el. -gard -en fl. -er -ene plasseringssted for bilvrak bille -en fl. -er -ene et insekt: b-ne er den artsrikeste av alle insektordener bille bilte bilt gda. b- inn innbille billedblad el. bilde- -et fl. -/-er -a/-ene magasin der billedstoffet dominerer over teksten billedbok el. bilde- -a/-en fl. -bøker -bøkene bok med bilder (ikke tekst), særlig for småbarn billedbånd el. bilde- el. -band -et fl. - -a/-ene filmbånd med lysbilder (eng. filmstrips) billedhugger el. bilde- el. -hogger -en fl. -e[r] -ne skulpturkunstner, skulptør billedlig adj. n.- fl. -e overført, metaforisk, sym­ bolsk: en b- uttrykksmåte billedrør el. bilde- -et fl. - -a/-ene rør, vanligvis et katodestrålerør, brukt til visning av bilde på skjerm billedskjerm el. bilde- -en fl. -er -ene flate som fjernsynsbilde vises på billedskjønn adj. n. -skjønt fl. -skjønne fam. vakker (som et bilde) billedstormer el. bilde- -en fl. -ejr] -ne hist.: person som med makt ville fjerne helgenbilder fra kirke­ ne billedtelefon el. bilde- -en fl. -er -ene telefon med utstyr slik at de samtalende kan se hverandre billetrise -a/-en fl. -er -ene kvinnelig billettør billett -en fl. -er -ene 1 kvitteringslapp for betalt reise, ad­ gang til kino o.a.: stille seg i kø for å kjøpe b- 2 lite brev: legge inn en b- som svar på annonse billettør -en fl. -er -ene person (kvinne el. mann) som selger og/el. kontrollerer billetter billiard -en fl. -er -ene 1000 billioner: 1000 000 000 000 000 billig adj. n.- fl. -e 1 ikke kostbar, rimelig: b-e varer og lave priser; kjøpe noe for en b- penge; lettkjøpt, banal: et b- poeng; tarvelig: b- i dobbelt forstand 2 gda. rett og rimelig, skjellig billige -a/-et -a/-et bifalle, akseptere, godkjenne (mots, misbillige) billigelse -en det å billige (mots, misbilligelse) billighet -a/-en jur. det som er rett og rimelig etter omstendighetene billion -en fl. -er -ene en million millioner: 1 000 000

81

B

biloppstillingsplass

000 000 (i USA dss. milliard: 1 000 000 000) biloppstillingsplass -en fl. -er -ene område for fast plassering av (beboernes) biler biIskjul -et fl. - -a/ene bilbås biltelefon -en fl. -er -ene mobiltele­ fon i bil Biltilsynet offentlig instans som kontrol­ lerer biler og utsteder førerkort bimetall -et fl. -/-er -a/-ene fjær av to sammensveisede metallplater el. -strimler bimetallisme -en det at et lands myntfot er knyt­ tet til to metaller (f.eks. gull og sølv), dobbeltmyntfot bind -et fl. - -a/-ene 1 forbinding, bandasje: ha ar­ men i b-; menstruasjonsbind (sanitetsbind) 2 bok­ omslag: legge b- på bøkene 3 enkeltbok: et verk i flere bBindal kommune i Nordland bindaling -en fl. -er -ene binde bandt bundet 1 knytte (fast): b- en hund; føle seg sterkt bundet til en; være bundet på hender og føtter 2 forplikte: være bundet av en avtale 3 feste sammen i et omslag (til et bind): b- inn en bok bin­ deledd -et fl. - -a/-ene person, institusjon o.l som formidler kontakt, mellomledd bindemiddel -mid(de)let fl. -/-midler -midla/-midlene stoff med sammenhengs- og klebeevne som brukes til å binde sammen med (f.eks. lim, sement) binde- og støttevev -et fl. - -a/-ene biol, cellevev som støtter og binder sammen andre vevstyper (omfatter bindevev, bruskvev, beinvev) bindeord -et fl. - -a/-ene gram. —> konjunksjon binders -en fl. -/-er -ene metallklype til å feste sam­ men papirer med binde-s binde-s-en fl. -s-er -s-ene språkv. 5 som binder sammen to orddeler: s-en i ordet dagsavis er en bbindestrek -en fl. -er -ene grafisk sammenbindingstegn (f.eks. ved linjeskifte el. i visse sammensatte ord) bindestreksamerikaner -en fl. -e[r] -ne spøkef. amerikaner (særl. tysk-amerikaner) med sterbindestrek Bindestrek skrives - og er i trykt tekst normalt kortere enn tankestrek. Det er ikke mellomrom mellom binde­ streken og bokstavene foran og bak (noe det er ved tankestrek). Bindestrek brukes: 1 Når ord deles ved linjeskift. 2 Ved sammensetning med - initialforkortelser: TV-seer(e\. tv-seeø, betal-tv, EU-medlemskap - tall el. symboler: 18-åring, %-tegn - bokstav: T-bane, a-moll 3 For å markere utelatt fellesledd: barne- og ungdoms­ skolen 4 I flerleddete sammensetninger som tur-retur-billett, vis-å-vis. Men: ad hoc-løsning 5 Ved sammensetninger som ville gitt tre like konsonan­ ter: natt-tog (kan også skrives nattog) 6 Mellom initialforkortelse og bøyningsendelse: TV-en

82

biogeografi

kere lojalitet overfor sitt opprinnelige enn sitt nye fedreland bindevev -et fl. - -o/-ene biol, mykeste del av bindeog støttevev, som ligger rundt og verner andre vev bindi -en en grønnsak, okra binding -o/-en fl. -er -ene 1 det å binde(s) 2 det å være bundet til el. avhengig av (f.eks. morsbinding) 3 kjem, det at atomer i et molekyl er bundet sammen; måten atomene er bundet sammen på 4 festemekanisme, skibinding 5 i veving: sammen­ fletting av varp og veft til et stoff bindingsverk -et fl. -/-er -oJ-ene byggemetode med rammeverk utfylt av mur (eldre b-) el. mineralull (moderne, lett b-) bindsterk adj. n. -t fl. -e om bokverk: som består av mange bind: en b- roman bing(e) -en fl. -er -ene 1 stor oppbevaringskasse, gjerne inntil vegg (f.eks. kornbinge) 2 inngjerding for dyr inni uthus (f.eks. grisebinge) bingefjøs -en/-et fl. - -a/-ene fjøs som ikke har atskilte båser bingo -en sjansespill med nummerbrikker binne -a[-en] fl. -er -ene hunnbjørn binokular adj. n. -t fl. -e som gjelder begge øynene binokulær adj. n. -t fl. -e binokular binom -et fl. -/-er -a/-ene mat. uttrykk som består av to ledd forbundet med + eller - f.eks. (a + b) el. (a - b) binomial adj. n. -t fl. -e toleddet binyre -a/-en/-et fl. -er -a/-ene anat. indresekretorisk kjertel: de to b-ne ligger ved den øvre enden av nyrene binyrebark -en ytre del av binyren som ut­ skiller steroidhormoner binyremarg el. -merg -en fl. -er -ene indre del av binyren som skiller ut adrenalin og noradrenalin binær adj. n. -t fl. -e 1 om tallsystem med 2 som grunntall (totallsystem): i det b-e tallsystem brukes bare sifrene 0 og 1 2 om valg el. vilkår med to mu­ ligheter binæring -a/-en fl. -er -ene næringsvirksomhet en driver ved siden av hovednæring, attåtnæring bio- (gr. bios ’liv’) livs-, levnetsbiocid -et fl. -/-er -a/-ene eg. ’livsdreper’, middel som bekjemper (dreper) skadedyr og ugress biodynamisk adj. n.- fl. -e om dyrkingsmåte uten bruk av kunstgjødsel el. kjemiske plantevernmid­ ler bioenergi -en energi fra biologiske kilder: b- er f.eks. ved, husdyrgjødsel og organisk avfall biofysikk -en vitenskapsgren som omfatter både fy­ siologi og fysikk og studerer virkningen av fysiske omgivelser på biologisk materiale biogass -en fl. -er -ene gass fra gjæring av gjødsel og planteavfall, sumpgass, metan biogenese -en læren om levende organismers ut­ vikling biogenetisk adj. n.- fl. -e som gjelder ut­ vikling av levende organismer: etter den «b-e grunnlov» avspeiler individets utvikling artens biogeografi -en fl. -er -ene læren om dyrs og plan­ ters utbredelse, dyre- og plantegeografi

biograf biograf -en fl. -er -ene forfatter av biografi biografere -te -t skrive biografi om biografi -en fl. -er -ene bok som skildrer en persons liv, levnetsskildring bioingeniør -en fl. -er -ene laboratorietekniker med 3-årig høyskoleutdannelse, tidl, kalt fysiokjemiker biokatalysator -en fl. -er -ene -> enzym biokjemi -en læren om kjemiske prosesser i levende organismer biolog -en fl. -er -ene person med bio­ logi som fag biologi -en læren om dyr og planter biologisk adj. n.- fl. -e som gjelder biologi; b- krig­ føring krigføring med bruk av mikroorganismer (bakterier) biom -et fl. -/-er -a/-ene ensartet økosystem: ek­ sempler på b-er er ørken, tropisk regnskog, tundra biomasse -en fl. -er -ene alt levende materiale in­ nenfor et område bionikk -en studium av natur og dyreliv for å finne lover og hjelpemidler som kan utnyttes teknisk biopsi -en 1 uttak og undersøkelse av vev fra leven­ de organisme 2 uttatt vevsprøve biorytme -en fl. -er -ene den rytmiske el. sykliske variasjon som foregår gjennom levende organismers livsprosess, også kalt biologisk klokke biosfære -en fl. -er -ene den sonen på og rundt jord­ kloden der det kan eksistere liv biotisk adj. n.- fl. -e som gjelder den levende delen av økosystemet biotop -en fl. -er -ene noenlunde ensartet område som er livsmiljø for bestemte dyre- og/eller plan­ tearter biperson -en fl. -er -ene person som spiller en mind­ re viktig rolle i roman, skuespill, film o.L: Tolstojs romaner er fulle av b-er biplan -et fl. - -a/-ene fly med to sett vinger over hverandre, todekker bipolar adj. n. -t fl. -e 1 som har to poler 2 som fins i begge polområdene: det b-e maktsystem biprodukt -et fl. -/-er -a/-ene 1 produkt av avfalls­ stoff fra hovedproduksjonen: asfalt er et b- ved raf­ finering av olje 2 avfallsstoff birgittiner -en fl. -e[r] -ne medlem av en nonneorden (oppr. munke- og nonneorden) birkebeiner -en fl. -e[r] -ne hist, person av flokk som støttet kong Sverre og hans ætt i borgerkrigstiden Birkenes kommune i Aust-Agder birkenesing -en fl. -er -ene birolle -a/-en fl. -er -ene mindre viktig rolle i skue­ spill. film o.l. birøkt -a/-en stell av bier for å høste den honningen de produserer birøkter -en fl. -e[r] -ne person som driver birøkt bisak -a/-en fl. -er -ene mindre viktig sak: dette er en b-, ikke noen hovedsak bisam -en fl. er -ene 1 skinn av bisamrotten 2 sekret fra moskuskjertelen hos visse dyr bisamkåpe -a/-en fl. -er -ene kåpe laget av skinn av bisamrot­

bistå ten bisamrotte -a/-en fl. -er -ene liten gnager med tett, bløt pels bisarr adj. n. bisart fl. -e snurrig, sær, merkelig biscene -en fl. -er -ene den andre (mindre) scene ved et teater: hovedscene og bbiseksualitet -en (trang til) seksuell omgang med personer av begge kjønn biseksuell adj. n. -elt fl. -e: b- av legning bisetning -en fl. -er -ene leddsetning bisette -satte -satt flytte lik til gravkapell før selve jordfestelsen bisettelse -en fl. -er -ene seremoni før begravelse el. ved kremasjon bisitter -en fl. -e[r] -ne meddommer; medsensor bisk -en fl. -er -ene fam. hund: snill bbisk adj. n. -t fl. -e sint, arrig; glefsete biskjoldkjertel -en fl. -tier -tiene anat. hver av fire kjertler rett bak skjoldkjertelen biskop -en fl. -er -ene embetstittel for prest som er overhode for et —> bispedømme biskoppelig adj. n.- fl. -e som gjelder biskopembete el. biskop bislag -et fl. - -a/-ene vindfang, forgang bislama nasjonalspråket i staten Vanuatu (øygruppe i Stillehavet) [bisle] -+ beksle bismak -en rar smak, usmak: saften hadde en eien­ dommelig bbismer -en fl. -e[r] -ne toarmet vektstang med skyvelodd (ev. med fast lodd og opphengingspunkt som kan forskyves) bismerpund -et fl. - -a/-ene ca. 6 kg bisol -a/-en fl. -er -ene astr. sollignende lysflekk på himmelen bison -en fl. -er -ene vilt dyr av oksefamilien: den amerikanske b- kalles bøffel bisonokse -en fl. -er -ene bisp -en fl. -er -ene biskop bisp -en en varm rødvinsdrikk bispedømme -et fl. -er -a/-ene kirkelig område le­ det av biskop, stift: i Norge er det elleve b-r bispe­ dømmeråd -et fl. —a/-ene utvalg i hvert bispe­ dømme satt sammen av biskopen, én prest og tre legmenn: b-et nominerer kandidater ved bispevalg bispehue -a/-en fl. -er -ene el. -huve -a[-en] fl. -er -ene hodeplagg som hører til katolsk biskops embetsdrakt, mitra bispelue -a/-en fl. -er -ene el. -luve -a[-en] fl. -er -ene 1 en sopp (en slags morkel) 2 en prydplante bispesete -et fl. -er -a/-ene dss. bispestol -en fl. -er -ene 1 stol for biskop 2 biskops embete bispinne -a/-en fl. -er -ene biskops hustru [bissel bis(se)let fl. -/bisler bisla/bislene] —> beksel beks(e)let fl. -/beksler beksla/bekslene bistand -en hjelp, støtte: yte b- til u-landene; jeg greier meg uten din bbister adj. n. -t fl. bistre uvennlig, morsk: sette opp et b-t ansikt; b-t vær surt, kaldt bistro -en fl. -er -ene liten restaurant, vinstue bistå -stodfsto] -stått hjelpe, støtte: b- med råd og dåd

83

B

bit bit /bitt/ -en fl. -/-er -ene edb. —> binærsiffer, 0 el. 1 i totallsystemet, enhet for informasjonsmengde (eng. feinary digir) bit el. bite -en fl. -er -ene 1 lite stykke: rive papiret i små b-er 2 munnfull: ta seg en b- mat bite be(i)t bitt 1 sette tennene i: hunden b-r; b- ten­ nene sammen; b- i gresset gi tapt; b- i det sure eplet ydmyke seg, motstrebende ta til takke med; fisken b-r på agnet 2 virke: ljåen b-r dårlig; trusler b-r ikke på ham bitestikkel -en fl. -ikler -iklene anat. samling kana­ ler bak hver —» testikkel biteti -et smått bakverk til drikke: det blir noe b- til kaffen bitevis adv. stykkevis bitgruppe -a/-en fl. -er -ene edb. —> streng som består av åtte -» biter (eng. byte, 8-bit byte) bits -en fl. -er -ene liten metallbit med skrutrekkerspor til å sette inn i holder el. elektrisk drill bitt -et fl. - -a/-ene 1 biting: dårlig fiskebitt 2 bitemerke:/å et stygt b- av en hund; være full av b- (av mygg, lopper e.I.) 3 måten over- og underkjevene bites sammen på (f.eks. underbitt) bitte adv.: b- liten bittekonvall -en fl. -er -ene liten, hvitblomstret plante i liljefamilien, maiblom bitter -en fl. -e[r] -ne brennevin (likør) tilsatt angos­ tura e.a. bittert smaksstoff bitter adj. n. -t fl. bitre 1 ram, besk, snerpete: bsmak 2 skuffet og sår, forgremmet: b- av motgang og nederlag 3 uforsonlig, hatsk: bitre fiender bitterlig adv. gda. bittert: gråte bbitumen -et fast el. halvt rennende hydrokarbon i jord og berg, jordbek bivalent adj. n.- fl. -e kjem, toverdig bivirkning -en fl. -er -ene sekundær, oftest uønsket virkning: medisinen hadde ubehagelige b-er bivuakk -en fl. -er -ene (soldat)leir under åpen him­ mel bivuakkere -te -t være i bivuakk bivåne -a/-et/-te -a/-et/-t være til stede og iaktta ved en anledning Bjarkøy kommune i Troms bjarkøyværing -en fl. -er -ene bjarmer fl. b.fl. -ene hist, personer fra område ved Kvitsjøen (Bjarmeland) bjart adj. n.- fl. -e klar, lys bjeff -et fl. - -a/-ene enkelt bjeffelyd bjeffe -a/-et -a/-et gjø: hunden b-r; snakke høyt og arrig: han riktig b-t imot meg bjekso -en fl. -er -ene samisk skinnstøvel med oppbøyd tupp bjelke -en fl. -er -ene horisontal stokk el. planke: bærende b-r; en stor b- kalles en drager bjelkelag -et fl. - -a/-ene lag av bjelker i regelmessig avstand som underlag for gulv bjelle -a/-en fl. -er -ene el. bjølle -a[-en] fl. -er -ene klokke som ringler når en rører på den: ku med bpå bjelleku el. bjølle- -a[-en] fl. -er/-kyr -ene/-

84

blakk kyrne ku med bjelle som de andre kyrne i en bøling gjerne holder seg sammen med bjerk -a/-en fl. -er -ene el. —> bjørk -a/-en fl. -er -ene Bjerkreim kommune i Rogaland bjerkreimsbu -en fl. -er -ene Bjugn kommune i Sør-Trøndelag bjugning -en fl. -er -ene bjølle -a[-en] fl. -er -ene el. —> bjelle -a/-en fl. -er -ene Bjørgvin gl. navn på Bergen; bispedømme bjørk el. bjerk -a/-en fl. -er -ene et løvtre med hvit bark (never); ved el. trevirke av bjørk bjørkefink -en fl. -er -ene spurvefugl av finkefamilien bjørkemåler -en fl. -e[r] -ne en sommerfuglart bjørn -en fl. -er -ene stort og tungt rovdyr med kraf­ tig pels og kort hale, bamse bjørnebær -et fl. - -a/-ene krypende busk med lange stengler og svarte, bringebærlignende bær bjørnekjeks -en fl. - -ene en stor skjermplante med stram lukt bjørneklo -a/-en fl. -klør -klørne 1 klo på bjørn (som ikke kan trekkes inn) 2 —> bjørnekjeks bjørnelabb -en fl. -er -ene bjørnemose -en fl. -er -ene en stiv bladmose bjørnetjeneste -en fl. -er -ene velment, men klosset el. malplassert tjeneste, som blir mest til skade: han gjør elevene en b- når han krever så lite av dem B-kvalitet -en fl. -er -ene annenrangs kvalitet bla -dde -dd vende papirark, boksider o.l.: b- raskt igjennom en bok; b- opp pengesedler bla-bla -et meningsløst prat blackout /blækkaut/ -en fl. -er -ene (eng.) kortvarig bevisstløshet blad -et fl. -/-er -a/-ene 1 papirark el. side i bok o.l.: ta b-et fra munnen si sin mening; spille rett fra b-et etter noter uten å ha øvd på forhånd 2 magasin; avis 3 løv: b-ene på trærne 4 flatt metallstykke (f.eks. barberblad) bladan -et handelsnavn på et insektmiddel (plante­ vernmiddel) bladgrønt -et-* klorofyll bladgull -et meget tynne, utvalsede el. uthamrede gullflak til forgylling, gullfolie B-lag el. b-lag -et fl. - -a/-ene nest beste lag i f.eks. en fotballklubb (ikke elitelaget) bladlus -a/-en fl. - -ene små plantelus av insektordenen nebbmunner bladneger -en fl. -e[r]/-grer -ne/-grene spøkef. jour­ nalist blaff -et fl. - -a/-ene 1 liten, forbigående oppblussing; ovf. forbigående tilløp til bedring 2 lite vind­ pust blaffe -a/-et -a/-et 1 blusse: flammene b-t opp et øyeblikk 2 slå litt i vinden: seilet b-t svakt blaffen fam. gi b- i noe ikke bry seg om, være like­ glad mht. blafre -a/-et -a/-et blaffe fort blakk adj. n. blakt fl. -e 1 matt, glansløs: ugjennom­ siktig, uklar: en b- væske 2 blek gul- el. gråbrun: en

blakkert

b- hoppe 3 pengelens blakke -a/-et -a/-et gjøre blakk (1 og 3): karbondioksid b-r kalkvann; jeg kan ikke b- meg helt bruke alle pengene mine blakkert -en fl. -er -ene lysestake på skål med hånd­ tak blamasje -en fl. -er -ene bommert, fadese blamere -te -t: b- seg dumme seg ut, gjøre en fadese blande -a/-et -a/-et røre sammen, sette sammen uli­ ke deler, mikse: b- seg en drink; b- kortene ovf. rote, være uklar; b- seg borti noe legge seg borti, stikke nesen i blandekar -et fl. - -a/-ene beholder for blanding av f.eks. sement blandet adj. n.- fl. -ede/-ete el. blanda n.- fl.- sammensatt av ulike de­ ler, uensartet: b- kor sangkor av kvinner og menn; b- ekteskap ekteskap mellom personer av forskjel­ lig rase; blandede følelser ikke særlig fornøyd blandevann el. -vatn -et fl. - -a/-ene (mineral)vann til å blande ut brennevin med blandfor -et fl. - -a/-ene blanding av flere slags for blanding -a/-en fl. -er -ene noe sammensatt av ulike deler blandingsøkonomi -en økonomisk system med innslag av både fri konkurranse og offentlig regu­ lering blandkorn -et fl. - -a/-ene blanding av to eller flere arter såkorn blank adj. n. -t fl. -e 1 skinnende: sjøen lå b-; være bpå nesen; bli b- i øynene være på nippet til å gråte 2 fargeløs, klar: en b- væske blankett -en fl. -er -ene mindre papir til utfylling, skjema (f.eks. giroblankett, telegramblankett) blankfelt -et fl. -/-er -a/-ene edb. del av datamedium der det ikke er registrert noe tegn blanko: in b- ikke utfylt (f.eks. om beløp på sjekk) blankofullmakt -a/-en fl. -er -ene uinnskrenket fullmakt, carte blanche blanktegn -et fl. - -a/-ene edb. mellomromstegn blankvers -et fl. - -a/-ene metr. rimløst jambisk ver­ semål med fem trykkstavelser blansjere -te -t forvelle blant prep, mellom, sammen med: hun er b- de bes­ te; komme ut b- folk; b- annet blasert adj. n.- fl. -e (påtatt) overlegen og likegyldig overfor fornøyelser o.a., hovmodig, sofistikert blasfemi -en hån mot noe hellig, gudsbespottelse blasfemisk adj. n.- fl. -e\ et b- uttrykk blass adj. n. blast fl. -e matt og blek: en b- farge; b- i huden blastula -en fl. -er -ene zool. første utviklingstrinn av foster (en hul, væskefylt celleklump) blaut adj. n. blautt fl. -e el. —» bløt n. bløtt fl. -e blautdyr -et fl. - -a/-ene el. -> bløtdyr -et fl. - -a/-ene blautfisk -en fl. -er -ene fam. lite utholdende, sterk el. modig person, svekling blautmyr -a[-en] fl. -er -ene blautne -a/-et -a/-et el. bløtne -a/-et -a/-et blazer -en fl. -e[r] -ne el. -+ bleser -en fl. -e[r] -ne blei -en fl. -er -ene ubehagelig og vanskelig person:

bles en hoven bblei el. bleig -en fl. -er -ene stykke metall el. tre med egg som brukes til å splitte tømmer o.a., kile bleie -a/-en fl. -er -ene stykke stoff el. absorberende papir nærmest underkroppen på spedbarn: skifte b- på babyen bleig -en fl. -er -ene el. —> blei -en fl. -er -ene bleik adj. n. -t fl. -e el. —> blek n. -t fl. -e bleike -a[-en] fl. -er -ene zool. —> hvitting bleike -te -t el. -> bleke -te -t bleikfis -en fl. -er -ene blek, sykelig utseende person blek el. bleik adj. n. -t fl. -e 1 med lite farge i ansik­ tet: b- og trett; b- av skrekk; bli b- om nebbet 2 matt, blass: b-e stjerner på aftenhimmelen; b-t lys ble(i)kansikt -et fl. -/-er -a/-ene indianernes beteg­ nelse for de hvite bleke el. bleike -te -t gjøre far­ geløs, blek, hvit: håret var b-t av solen; b- tøy blekjord el. bleik- -a/-en geogr. gråaktig utvaskingssjikt under humuslaget i jordprofil blekk -et 1 farget væske til å skrive el. tegne med: penn og b- 2 svart væske som blekksprut utsond­ rer blekk el. -> blikk -et blekke -a/-en fl. -er -ene fam. 1 ubetydelig liten avis 2 verdiløst kort i spill, småkort blekkhus -et fl. - -a/-ene gda. liten blekkbeholder av glass til å dyppe pennen i blekkpatron -en fl. -er -ene liten blekkbeholder av plast til å sette inni fyllepenn blekkslager el. blikk- -en fl. -e[r] -ne -+ blikk(en) slager blekksopp -en fl. -er -ene sopp med skiver som opp­ løses til en blekkaktig masse ved modningen blekksprut -en fl. -er -ene zool. bløtdyr som har fangarmer med sugeskåler (og vanligvis blekkkjertel): akkaren er en slags bblemme -a/-en fl. -er -ene væskefylt hevelse av hu­ den: b-r etter forbrenning; noe blemmelignende: b-r i malingen blende -en fl. -er -ene et glinsende sulfidmineral blendende adj. n.- fl.- overveldende, strålende: bskjønnhet; en b- og virtuos fremføring blende -a/-et -a/-et 1 nedsette synsevnen med for skarpt lys: et øyeblikk ble hun b-t av solen; frata klar vurderingsevne, overvelde: bli b-t av ens skjønnhet og sjarm 2 tildekke el. dempe lyskilde: det var påbudt å b- alle vinduer under krigen blender -en fl. -e[r] -ne plate i kamera, mikroskop o.l. med (regulerbar) lysåpning blenderåpning -a/-en fl. -er -ene blending -a/-en fl. -er -ene 1 det å blende(s) 2 mørklegging; gardiner o.l. til å blende (2) med blendverk -et fl. -/-er -a/-ene sansebedrag, synkver­ ving bleng -en fl. -er -ene drikk av myse el. (sur)melk og vann bles -et fl. - -a/-ene lys stripe i pannen (på hest), bliss

85

bleser

bleser -en fl. -e[r] -ne el. —> blazer /bleser/ -en fl. -e[r] -ne lett sommerjakke: en enkeltspent blå bblest -en 1 gda. blåst, vind 2 oppstyr, omtale, pub­ lisitet: skape b- om noe(n) blestsjef -en fl. -er -ene person som er ansvarlig for å skape publisitet for og omtale av et arrangement o.l. bli ble(i)/vart blitt 1 gå over til å være: b- gammel; komme til å være: det b-r en opplevelse 2 fortsette å være; vedbli: b- sittende; b- her; du er og b-r den samme 3 som passivhjelpeverb: huset ble vasket; eleven ble spurt bli ble(i)/vart blitt el. blive ble(i)v blitt blid adj. n. -t fl. -e glad og smilende, fornøyd; venn­ lig, mild: et b-t ansikt; smile b-t; et b-t klima; et b-t landskap blidgjøre -gjorde -gjort gjøre blid, for­ milde: prøve å b- en rasende person blikk -et fl. - -a/-ene 1 øyekast: kaste et b- på en; ved første b- 2 uttrykk i øynene: et stirrende b- 3 syn, sans, forståelse: ha b- for møblering blikk el. blekk -et tynt utvalset platemetall, fortinnet jernplate (hvitblikk) blikk(en)slager el. blekkslager -en fl. -e[r] -ne håndverker som ar­ beider med jernblikk, særl. i bygningsarbeid (tak, takrenner og beslag, fasader, ventilasjon) blikkfang -et fl. - -a/-ene noe (f.eks. virkemiddel i reklame) som skal fange blikket (oppmerksomhe­ ten) blikkslager el. blekk- —> blikkenslager biikktaller­ ken el. blekk- -en fl. -er -ene simpel tallerken av blikk; spise av b-en være i fengsel blikkstille -a[-en] fullstendig vindstille blikkstille el. blikk stille adj. n.- fl.- helt stille: stå bblind adj. n. -t fl. -e 1 uten synsevne: født b- 2 uten evne el. vilje til å innse el. forstå: være b- for ens feil; uten ettertanke: lystre b-t blinde -a[-en] blindhet, tilstand der en ikke ser: kunne finne noe i b-; rote rundt i blinda blindebukk -en fl. -er -ene lek der en person skal ha bind for øynene blindemann -en fl. -menn -men­ nene i bridge: spiller som skal legge opp kortene sine på bordet mens hans/hennes makker har spil­ let blindeskrift -a/-en fl. -er -ene skrift av opp­ høyde tegn som kan leses med fingertuppene, jf. braille blindgate -a/-en fl. -er -ene gate lukket i enden (uten gjennomgang), cul-de-sac; ovf. arbeid som blir resultatløst, ikke fører til noe: komme inn i en b- blindgjenger -en fl. -e[r] -ne prosjektil (bombe el. granat) som ikke har eksplodert ved nedslaget blinding -en fl. -er -ene zool. en slags klegg blinding -en fl. -er -ene gjenmurt dør el. vindu blindramme -a/-en fl. -er -ene treramme som malerilerret spennes opp på blindspor -et fl. - -a/-ene spor som ikke fører til noe, blindgate: være helt på bblindtarm -en fl. -er -ene anat. første del av tykktar­ men blindtarmbetennelse -en fl. -er -ene beten­ nelse i blindtarmsvedhenget, appendicitt blind-

86

blodkar

tarmsvedheng -et fl. - -a/-ene 8-10 cm lang tarm festet til blindtarmen, appendiks: i dagligtale kal­ les b- blindtarmen blindvei el. -veg -en fl. -er -ene blings -en fl. -er -ene tykk skive brød blingse -a/-et -aJ-et være skjeløyd, skjele blingset adj. n.- fl. -e el. blingsete n.- fl.- skjeløyd blink -en fl. -er -ene 1 (hugg)merke i trestamme 2 sentrum av skyteskive; mål: skyte på b-; treffe b-en blink -et fl. - -a/-ene lysglimt: b- fra en fyrlykt; ha et b- i øyet kvikt, spøkefullt uttrykk blinke -a/-et -a/-et gi korte lysglimt, gi lyssignal, glimte: b- med lyset blinke -a/-et -a/-et skjære el. hugge merke i trær som skal hugges; b- ut velge ut, plukke ut, ta sikte på blinklys -et fl. - -a/-ene signallykt, f.eks. retningssignallys på bil (bliss)-* bles blits -en fl. -er -ene 1 lysutstyr for øyeblikksfotografering, lynlys: kjøpe elektronisk b- til et kamera 2 London under b-en intense luftangrep (ca. 194041) blitse -a/-et -a/-et fotografere med blits blitskube -en fl. -er -ene kube med fire blitspærer blitspære -a/-en fl. -er -ene spesiallyspære som gir kort og intenst lys bli(ve) ble(i)v blitt gda. drukne: han blev på sjøen blivende adj. n.- fl.-: dette er intet b- sted her kan vi ikke fortsette å være blod -et den røde væsken som sirkulerer gjennom arterier og vener: b-et består av blodlegemer og blodplasma; være av samme b- i slekt; b- er tykkere enn vann slektskap fornekter seg ikke; ha blått b- i årene være av adelig slekt; det ligger henne i b-et hører til hennes natur el. egenart; sette ondt bskape misstemning; få b- på tann få smaken på noe, lyst til å fortsette; gjøre noe med kaldt b- rolig og med overlegg blodbad -et fl. - -a/-ene mye blodsutgytelse: kampen utviklet seg til det rene b- med mange drepte blod­ bank -en fl. -er -ene lager av blod fra blodgivere bloddryppende adj. n.- fl.-: en b- historie full av blodige detaljer bloddråpe -en fl. -er -ene dråpe blod blodet adj. n.- fl. -e el. blodete n.- fl.- tilsølt med blod blodforgiftning -en fl. -er -ene sykdom med forgiftning av kroppen pga. infeksjon av blo­ det blodgiver -en fl. -e[r] -ne person som gir blod til medisinsk bruk blodig adj. n.- fl. -e med mye blod(sutgytelse): en bkamp; en b- urett grusom, forferdelig blodkar -et fl. - -a/-ene blodåre blodlegeme -et fl. -er -a/-ene celle i blodet: røde b-, hvite b- og blod­ plater blodmangel -en fl. -gler -glene for lite he­ moglobin i blodet, anemi blodomløp -et fl. - -a/ene blodets kretsløp i kroppen blodoverføring -a/-en fl. -er -ene det at blod overføres fra en per­ son (el. fra en blodbank) til en annen, blodtransfu­ sjon blodplasma -et fl. -/-er -ene væsken i blodet: b-et består først og fremst av vann og proteiner

blodplate blodplate -a/-en fl. -er -ene lite blodlegeme som er viktig for koagulasjon av blod blodpropp -en fl. -er -ene klump av koagulert blod inne i blodårene blodprosent -en fl. -er -ene mål for innholdet av hemoglobin i blodet: den som har lav b-, er «blodfattig» blodrand -a/-en fl. -render -rendene betegnelse for nyrene hos beinfisker (ser ut som to brunrøde bånd) blodsbånd el. -band -et fl. - -a/-ene kjødelig slekt­ skap blodsfrende -en fl. -er -ene kjødelig slekt­ ning blodsdråpe -en fl. -er -ene litt, kjempe til siste b- så lenge det er liv blodskam -ma/-men seksuell omgang mellom nære slektninger, incest blodskutt adj. n.- fl. -e: b-e øyne røde pga. utvidede el. sprukne blodårer blodsutgytelse -en fl. -er -ene det at noen blir såret (og drept) i kamp: regjeringen ble styrtet uten bblodtrykk -et fl. —a/-ene trykket i arteriene: hos yngre voksne er b-et ca. 120/80 mm Hg blodtype -en fl. -er -ene blodet karakterisert etter antige­ nene i de røde blodlegemene blodtørstig adj. n.fl. -e som tørster etter blod, har lyst til å drepe: hun ble overfalt av en b- tiger bloduttredelse -en fl. -er -ene blødning i vevet under huden, blåflekk blod­ åre -a/-en fl. -er -ene lite rør som blodet pumpes igjennom av hjertet (arterie) og føres tilbake til hjertet gjennom (vene) blogge el. —> bløgge -a/-et -aJ-et blokade -en fl. -er -ene avsperring, blokkering, særl. av 1 fiendtlig havn el. kyst for å hindre samkvem (handel) med omverdenen 2 arbeidsplass el. stil­ linger for å hindre at arbeid blir utført blokk -cd-en fl. -er -ene 1 stort stykke av solid mate­ riale, stabbe, kubbe, barre, plate (f.eks. stein­ blokk) 2 heisemekanisme som tau el. kjetting føres igjennom: en talje har en fast og en bevegelig b- 3 mur- el. betonghus med mange leiligheter og etasjer og fellesinnganger: bo i b- 4 bunke sammenheftede el. -limte tegne- el. skriveark 5 samar­ beidsgruppe: øststatene utgjør en politisk b- 6 inndelingsenhet av oljeboringsområde til havs 7 edb. enhetlig del av et program 8 redskap til å blokke ut med blokkbokstav -en fl. -er -ene store trykkbokstaver i håndskrift: bruk b-er når du fyller ut skjemaet blokkdiagram -met fl. -/-mer -ma/-mene 1 skjema­ tisk tegning av hoveddelene i en prosess, blokkskjema 2 geogr., geol. tenkt snitt av jordskorpen blokke -a/-et -cd-et utvide ved å presse innenfra: but en hatt blokkebær -et fl. - -a/-ene en lyng med blå bær, skinntryte, mikkelsbær blokkere -te -t 1 avsperre, stenge: veien ble blokkert av en veltet trailer; spilleren ble blokkert foran mål 2 gjennomføre blokade blokkering -a/-en fl. -er

blueback -ene det å blokkere: psyk. fortrengning; sperring av impuls blokkfløyte -a/-en fl. -er -ene mus. langfløyte av tre blokkhav -et fl. —cd-ene geogr. fjellområde med skarpkantete, istykkersprengte steiner, blokk­ mark blokkhus -et fl. - -a/-ene 1 rammen i en blokk (2) 2 solid bygd vakt- og forsvarshus blokkskrift -cd-en fl. -er -ene håndskrift med store trykkbokstaver blomkarse -en fl. -er -ene ettårig, klatrende bloms­ terplante: så b- langs en vegg blomkål -en blomsterkålsort med kompakt, hvit blomst blomme -en fl. -er -ene gda. blomst blomst -en fl. -er -ene formeringsorganet på planter; stilk med blomst på: plukke b-er; pynte med b-er; b-en av landets ungdom de ypperste; stå i full bblomstre, utfolde seg blomsterbarn -et fl. - -a[-ene] tilhenger av —> flowerpower, hippie blomsterløk [-lauk] -en fl. -er -ene løk som gir blomsterplanter (f.eks. tulipaner, krokus): sette bom høsten blomstermakt -a/-en fl. -er -ene flowerpower blomsterstand -en fl. -er -ene bot. samling blomster i f.eks. skjerm, kurv el. rakle blomsterstøv -et pollen blomstre -a/-et -a/-et stå i blomst: syrinene b-r; hun lever og b-r har det bra, utfolder seg blomstrende adj. n.- fl.-: et b- språk ord- og billedrikt, svulstig blomstret adj. n - fl. -e el. blomstrete n - fl - deko­ rert med blomsterbilder: b- gardiner og tapet blomstring -a/-en fl. -er -ene tid da plante står i blomst: planten har kort bblond adj. n. -t fl. -e lys (om menneske): b- nordbo; lys b-; mørk bblonde -en fl. -er -ene heklet el. maskinlaget trådarbeid blondegardin -a/-erd-et fl. -/-er -a/-ene blondine -a/-en fl. -er -ene blond kvinne blot -et fl. - -a/-ene hedensk ofring; gilde i forbindel­ se med blot blote -a/-et -a/-et ofre: b- til Odin blott 1 adj. n.- fl. -e: se med det b-e øye uten hjelp av kikkert e.l. 2 adv. gda. bare, kun: b- en dag; det er en saga b- fins ikke (lenger) blotte -a/-et -a/-et legge naken el. bar, vise frem: bhodet ta av hodeplagg; b- seg vise seg frem utildek­ ket (særl. kjønnsdeler) blottende adv. helt, svært: b- ung blotter -en fl. -e[r] -ne person med sykelig trang til å vise frem kjønnsorganene blottlegge -la -lagt gjøre åpenbar, avsløre: mislighe­ ter ble blottlagt av revisjonen blottstille -stilte -stilt, b- seg vise seg frem og utsette seg for hån, kritikk o.l. blow-out (eng.) -en fl. -er -ene utblåsing blueback /blubækk/ (eng.) -en fl. -er -ene pelsverk

87

blueline av selarten klappmyss blueline /blulain/ -en blå tverrlinje på ishockeybane som skiller et lags forsvarssone fra den nøytrale midtsonen blues /blus/ (eng.) -en fl. - -ene melankolsk, ofte langsom, jassmelodi (utviklet av amerikanske negrer fra melankolske arbeidssanger) blues bluedes blues gda. være unnselig, føle blussel; skamme seg bluferdig adj. n.- fl. -e tilbakeholden og unnselig, sømmelig bluferdighet -a/-en blund -en fl. -er -ene kortvarig og lett søvn, liten lur: ta en b- etter middag; har ikke fått b-på øynene har ikke sovet blunde -a/-et -a/-et ta en blund, sove litt; ovf. lukke øynene, ikke se blunder (oppr. eng.) -en fl. -e[r] -ne bommert, tabbe blunk -en/-et fl. - -a/-ene 1 rask sammenkniping av øyet 2 kortvarig slokking el. demping av lys 3 øye­ blikk: det er gjort på et b- blunke -a/-et -a/-et 1 knipe sammen øyet: han b-t megetsigende til henne; lukke øye el. øyne raskt flere ganger 2 om lys: dempes el. forsvinne et øyeblikk: lyset b-t noen ganger før strømmen gikk bluse -a/-en fl. -er -ene tynt stoffplagg til overkrop­ pen, særlig kvinneplagg: skjørt og b- bluse -a/-et -a/-et: b- seg ligge i løse folder (om stoff el. plagg) bluss -et fl. - -a/-ene 1 flamme, lue; signallys; gass­ flamme på kokeapparat 2 liten oppflamming blusse -a/-et -a/-et flamme (opp), få nytt liv: ilden b-t opp igjen; håpet b-t opp; bli b-nde rød rødme sterkt blussel -en sjenerthet, unnselighet, tilbakeholden­ het bly -et 1 blågrått metall, grunnstoff med symbol Pb: b- og blyforbindelser er giftige 2 stift i blyant: b-et brakk blyakkumulator -en fl. -er -ene akkumula­ tor med polplater av bly blyant -en fl. -er -ene skrive- og tegneredskap med stift av grafitt og leire: spisse b-en blyantrevolusjon -en fl. -er -ene betegnelse for hurtig bekjem­ pelse av analfabetisme: Cubas bblybensin -en bensin tilsatt organiske blyforbindel­ ser for å hindre motorbanking blyfri adj. n. -fritt fl. -e uten bly: stadig flere kjører blyfritt blyg adj. n. -t fl. -e unnselig, sjenert blyges blygdes blyges: b- for noe blyglans -en fl. -er -ene viktigste blymineral, galenitt blyglas(s) -et fl. - -a/-ene fint og tungt spesialglass, krystallglass blygsel -en blussel blysulfid -et fl. -/-er -a/-ene hovedbestanddelen i blyglans blyvindu -et fl. -/-er -a/-ene vindu med sprosser av bly blære -aJ-en fl. -er -ene 1 utposing fylt av luft el. væske (f.eks. svømmeblære, fotballblære) 2 anat. sekkelignende organ, særl. om urinblære blære -a[-en] fl. -er -ene hoven (oppblåst) og jålete per­ son: han er ei ordentlig b- blære -a/-et -a/-et: gå

88

blåjakke

rundt og b- seg skryte og være hoven (oppføre seg som ei blære); malingen b-r seg i solen får utposinger/blemmer blærehalskjertel -en fl. -tier -tiene anat. hos menn: kjertel som urinrøret går gjennom, prostata blæ­ rekatarr -en fl. -er -ene med. en urinveisinfeksjon, cystitt blæretang -en/-et en vanlig brunalge med parvise blærer blæret adj. n.- fl. -e el. blærete n.- fl.- 1 hoven og oppblåst (om person) 2 full av blærer blø -dde -dd el. bløde - de -d miste blod: blø fra et sår; blø neseblod; blødende mavesår; utskille væske: trestammen blør fra et kutt; ovf. betale dyrt, lide: skattebetalerne fikk blø; få blø for en fadese bløder -en fl. -e[r] -ne person som har blødersykdom blødersykdom el. -sjuk- -men fl. -mer-mene med. mangel på koagulasjonsfaktorer i blodet, hemofili blødme -en fl. -er -ene bløt vits el. ordspill blødning -en fl. -er -ene det å miste blod: stanse b-en; indre b-er bløff -en fl. -er -ene forstillelse, lureri bløffe -a/-et -a/-et late som en vet el. kan noe. forstille seg, lure: prøve å b- seg frem bløff maker -en fl. -e[r] -ne per­ son som (stadig) bløffer bløgge el. blogge -a/-et -a/-et skjære fisk slik at blo­ det renner ut bløt el. bløyt s.: legge klær i b-; legg ertene i b- natten over bløt adj. n. bløtt fl. -e el. —> blaut n. blautt fl. -e 1 myk, ikke hard: et b-tt materiale; en b- dyne; den b-e gane bakre del av ganen, ganeseilet, velum 2 sentimental, ettergivende: b- om hjertet 3 om de stemte lydene b, d, g: den b-e (bløde) kyststribe sørlandskysten 4 dial. våt: bli blaut på beina bløt­ aktig adj. n.- fl. -e vek, sveklingaktig bløtdyr el. blaut- -et fl. - -a/-ene dyrerekke som om­ fatter bl.a. snegler, muslinger og blekkspruter bløte el. bløyte -te -t gjøre bløtere ved å legge i væske bløykake el. blaut- -a/-en fl. -er -ene lagdelt kake fylt med krem o.l. bløyt el. bløt bløyte -a[-en] fl. -er -ene 1 kraftig regn: det ble litt av ei b- 2 gjennomvåt mark: gå ute i bløyta bløyte el. bløte -te -t blå adj. n. blått fl. blå(e): himmelen er skyfri og b-; høyt oppe i det b-; slå seg gul og b-; det skal du bli b-for det får du se langt etter, det oppnår du ikke; romantikkens b- blomst symbol på den litterære romantikken blåbær -et fl. - -a/-ene en lyng med spiselige blå bær blåbærsyltetøy -et fl. -/-er -a/-ene blåjakke -a/-en fl. -er -ene 1 marinesoldat 2 blå ble­ ser blåklokke -a/-en fl. -er -ene markblomst av klokkefamilien blåknute -en fl. -er -ene dobbeltknute som er vanskelig el. umulig å få opp

blålig blålig adj. n.- fl. -e blåaktig blåleire -a/-en blågrå, uforvitret leire blålys -et fl. -a/-ene 1 signallys: politiet rykket ut med b- og sire­ ner 2 —> lyktemann blåmeis -a/-en fl. -er -ene en liten meisefugl blåmerke -et fl. -er -a/-ene bloduttredelse i huden (etter slag e.a.) blåmyra fam., poet, havet: pløye b- være til sjøs blåmandag -en fl. -er -ene arbeidsdag en skofter el. dag en er uopplagt etter en fest blåne -en fl. -er -ene noe langt borte som virker blå­ lig, fjern ås: være over alle b-r langt av sted blåne -a/-et/-te -a/-et/-t virke blålig: fjellene b-r i det fjerne blår eg. avfall el. trevler av lin el. hamp, stry; kaste en b- i øynene lure, narre blåregn -en fl. -/-er -ene slyngende prydbusk av ertefamilien, kinablåregn blås -en fam. røyk, sigarett: ta seg en bblåse -a[-en] fl. -er -ene plystrepipe blåse -te -t 1 være vind: det b-r kraftig; bli blåst over ende; det var som blåst helt ryddig 2 puste energisk og konsentrert: b- ut et lys; spille blåseinstrument: b- klarinett; gi blaffen (i): b- noe en lang marsj; det b-r jeg i blåsebelg -en fl. -er -ene innretning som blåser ut luft når den klemmes sammen, en slags luftpumpe, peispuster blåseinstrument -et fl. -/-er -a/-ene musikkinstrument der lyden lages av luft i svingninger blåsel -en fl. -er -ene en selart, dss. storkobbe el. «brednese» blåser -en fl. -e[r] -ne blåsergruppe -a/-en fl. -er -ene blåserne i et orkester blåskjell -a[-en]/-et fl. - -a/-ene en musling blåst -en blåsende vær, vind blåster -en primitiv smelteovn for myrmalm blåstrømpe -a/-en fl. -er -ene tilnavn på intellektuell yrkeskvinne (særl. om tidlige feminister) blåveis -en fl. -er -ene 1 plante av soleiefamilien, blåsymre 2 fam. blåøye:/Å seg en ordentlig bblåøyd adj. n.- fl. -e 1 som har blå øyne: brunøyde og b-e mennesker 2 naiv, godtroende blåøye -et fl. -er bloduttredelser etter slag ved øyet B-menneske el. b- -et fl. -er -a/-ene person som er mest opplagt om kvelden og liker å ligge lenge om morgenen b-moll -en molltoneart med grunntone b B-moment -et fl. -/-er -a/-ene middels vanskelig turnøvelse bo el. bu -et fl. - -a/-ene 1 bolig, hjem: sette bo 2 det en eier og skylder; eiendeler og gjeld etter en kon­ kurs el. etter et dødsfall: gjøre opp et bo; bestyre et bo; sitte i —> uskiftet bo bo el. bu -dde -dd ha bolig, være bosatt: bo i byen; bo alene boa -en fl. -er -ene 1 en stor kvelerslange: b- constrictor 2 lang, løs krage av fjær el. pels boarding /bårding/ (eng.) -en det å gå om bord i fly, ombordstigning boardingkort -et fl. - -a/-ene kon­ trollkort ved ombordstigning

boikott boaster /bouster/ -en (eng.) skrythals, særl. spøkef. om reklamefolk bob -en fl. -er -ene —> bobsleigh bobestyrer el. bu- -en fl. -e[r] -ne person (en arving el. en utenforstående, f.eks. en advokat) som er utpekt til å bestyre og ordne opp i et bo (2) bobin -en fl. -er -ene garnspole; snelle til spinnemaskin bobby (eng.) -en fl. -er -ene populært navn på engelsk politikonstabel boble -a/-en fl. -er -ene 1 luftblære med uhyre tynn væskehinne (f.eks. såpeboble); luftblære i en væske 2 fam. folkevogn (Volkswagen) av tidlig type 3 fam. innrammet replikk i tegneserie boble -a/-et -a/-et danne bobler, syde, bruse; ovf. b- over av energi bobledress -en fl. -er -ene dress av dobbelt stoff med innlegg av skumplast e.a. boblejakke -a/-en fl. -er -ene bobsleigh /båbbslei/ (eng.) -en fl. -er -ene konkurransekjelke boccia /båttsja/ (it.) -en spill med trekuler bod -en fl. -er -ene el. bu -a[-en] fl. -er -ene lite hensettingsrom, kott bodega -en fl. -er -ene vinstue bodybuilding /båddibilding/ -en (eng.) spesialtre­ ning for å bygge ut alle musklene i kroppen, kroppsbygging bodyshirt /båddisjørt/ (eng.) -en trikotoverdel med knapping i skrittet Bodø bykommune i Nordland bodøværing -en fl. -er -ene boer -en fl. -e[r] -ne sørafrikaner av nederlandsk av­ stamning boerkrigen krig i Sør-Afrika mellom boere og engelskmenn (1899-1902) bofast el. bu- adj. n.- fl. -e som bor fast; som har slått seg til ro et sted boflate el. bu- -a/-en fl. -er -ene netto gulvareal i en bolig boform el. bu-a/-en fl. -er -ene måte å bo på bog -en fl. -er -ene stykket mellom nakke og knoke på slakt (skulderstykket) boge el. —> bue -en fl. -er -ene boge el. —> bue -a/-et -a/-et boggi -en fl. -er -ene flerakslet hjulunderstell som er svingbart i forhold til overstellet (vognkassen) boggivogn -a/-en fl. -er -ene vogn (særl. jernbane­ vogn, trailertilhenger) utstyrt med boggier bogtre -et fl. -tre/-trær -treaS-trærne del av hesteseletøy som ligger på begge sider av halsen og mot bo­ gen (skuldrene) bohave -et møbler o.a. innbo bohem -en fl. -er -ene person som lever fritt i for­ hold til konvensjoner og normer: kunstner og b-; krets av bohemer: høre til b-en boi -en løst ulltekstil boikott -en fl. -er -ene en slags demonstrasjonsak­ sjon med tiltak for å hindre en persons, virksom­ hets el. stats (økonomiske) samkvem med andre,

89

B

bojar blokade: iverksette b- av varer fra et land; lov om bboikotte -a/-et -a/-et bojar -en fl. -er -ene hist, russisk adelsmann bok -a/-en fl. bøker bøkene 1 mange ark (el. trykte sider) festet sammen på siden, mellom permer: skrive i en b-, trykke en b-; skrift i bokform: en bav Hamsun; samle på bøker; snakke som en bok høytidelig, lite muntlig; del av et samleverk: Bibe­ lens bøker 2 mål for papir (24 ark skrivepapir el. 25 ark trykkpapir) bok -a[-en] fl. -er -ene el. —» bøk -en fl. -er -ene bokbinder -en fl. -e[r] -ne en som binder inn bøker bokbuss -en fl. -er -ene bibliotekbuss bokbål -et fl. - -a/-ene brenning av skrifter for å vise avsky (for innholdet i dem el. for forfatteren) bokfink -en fl. -er -ene spurvefugl av finkefamilien bokføre -te -t oppføre i regnskap: bokført verdi etter avskrivninger er. . . bokføring -a/-en fl. -er -ene føring av regnskap, bok­ holderi: ved dobbelt b- føres alle poster to ganger, en gang til debet og en gang til kredit; lære b- på handelsskolen bokførsel -en fl. -sier -slene bokfø­ ring; innføring i regnskap: b- av en post bokhandel -en fl. -dier -dlene utsalgssted for trykte bøker, boklade bokhandler -en fl. -e[r] -ne inne­ haver av el. kvalifisert medarbeider i bokhandel bokholder -en fl. -e[r] -ne person som fører regn­ skap i et tiltak bokholderi -et fl. -/-er -a/-ene regn­ skap; det å føre regnskap; regnskapsavdeling: arbeide i b-et bokhøst -en fl. -er -ene samlet bokproduksjon i løpet av én høst: årets b- er uvanlig stor boking el. booking /bokking/ -a/-en fl. -er -ene det å boke bokkafé -en fl. -er -ene sted med servering der en kan kjøpe og lese bøker og tidsskrifter bokklubb -en fl. -er -ene bokforetak med medlem­ mer som forplikter seg til å kjøpe et visst antall bøker bokkøl -et fl. - -a/-ene mørkt og maltrikt sterkøl boklig adj. n.- fl. -e som gjelder lesing og litteratur: b- lærdom; b-e fag teoretiske skolefag (mots, prak­ tiske) bokmål -et navn på det mest brukte skriftspråket i Norge: i 1929 ble «b-» innført istf, «riksmål» og «nynorsk» istf, «landsmål» Bokn kommune i Rogaland bokner -en fl. -e[r] -ne bokne -a/-et -a/-et om kjøtt el. fisk: bli halvtørr, tørke litt boknefisk -en fl. -er -ene fisk som har hengt og tørket et par dager før den blir kokt bokollektiv el. bu- -et fl. -/-er -a/-ene bofellesskap av personer som ikke er én familie bokorm -en fl. -er -ene person med uvanlig stor in­ teresse for bøker boks -en fl. -er -ene 1 liten (metall)beholder, dåse; hermetikkboks; musikk på b- innspilt på bånd 2 lite metallskap (f.eks. sikringsboks, bankboks) 3 firskåret tømmer, firkant

90

bolle bokse -a/-et -a/-et slå el. slåss med knyttnevene; del­ ta i boksing boksehanske -en fl. -er -ene kraftig, stoppet hanske boksemat -en bokser -en fl. -e[r] -ne 1 person som driver boksing som idrett 2 hist, deltaker i nasjonalistisk lokalmilits i Kina 3 kraftig hund av doggefamilien av tysk rase boksering -en fl. -er -ene firkantet inngjerdet podi­ um der boksekamper foregår boksermotor -en fl. -er -ene bil- el. småflymotor der sylindrene ligger på begge sider av veivakselen bokseroppstanden nasjonalistisk reisning i Kina, 1900 (jf. bokser 2) boksing -a/-en fl. -er -ene det å bokse; nevekamp som idrettsgren bokskred -et fl. - -a/-ene stort billigsalg av bøker bokstav -en fl. -er -ene skrifttegn bokstavelig adj. n.- fl. -e i ordets egentlige betydning: ta noe helt bbokstavere -te -t si bokstav for bokstav: b- et navn bokstavrim -et fl. - -a/-ene rim på første bokstav i trykksterke ord (mellom like konsonanter, like el. ulike vokaler), allitterasjon, stavrim bokstavtrell -en fl. -er -ene en som pedantisk og uten motfore­ stillinger følger el. tror på det foreskrevne boksøl -et fl. - -a/-ene øl som selges på boks bol -en fl. -er -ene 1 trestamme (uten grenene) 2 kropp uten lemmer, torso; del av genser o.l. uten ermer: strikke ferdig b-en bol -et fl. - -a/-ene 1 dyrebolig for mange smådyr (f.eks. mus, veps, orm); neds. samlingssted el. til­ holdssted for mange: litt av et b- 2 hist, jordeien­ dom, gård; mål for landskyld i gammel tid: preste­ bolet er på 6 markebol prestegården har en land­ skyld på 6 mark bold adj. n. -t fl. -e tapper: den b-e ridder bole -a/-et/-te -a/-et/-t hore bolero -en fl. -er -ene 1 kort, åpen jakke 2 spansk dans bolig -en fl. -er -ene hus el. leilighet der en bor: spare til egen b-; dyrs b-er kan være f.eks. bol, rede, hule boligbyggelag -et fl. - -a/-ene organisasjon som har til formål å bygge el. skaffe bolig til medlem­ mene (f.eks. OBOS i Oslo, TOB i Trondheim) boligdekk -et fl. - -a/-ene dekk på borefartøy, pro­ duksjonsplattform e.l. der mannskapslugarene er boligplattform -a/-en fl. -er -ene plattform til havs beregnet på innkvartering av ansatte og besø­ kende Bolivia stat i Sør-Amerika bolivianer -en fl. -e[r] -ne boliviansk adj. n.- fl. -e som gjelder Bolivia bolk -en fl. -er -ene 1 stykke, avdeling 2 målenhet for snøre av hamp bolle -en fl. -er -ene 1 dyp, rund skål, kumme: vispe krem i en b-; drikke øl av en b- av tre, en ølbolle 2 mat formet som en ball: bake b-r og kringler; steke b-r av kjøttdeig; rund som en b- bol let adj. n.- fl. -e el. bollete n.- fl.- om kropp el. kroppsdel: som en

bolsjevik

bolle, tykk og rund, bumset bolsjevik -en fl. -er -ene 1 hist, medlem av flertallsgruppen av russiske sosialdemokrater ved parti­ kongressen i 1903: b-er og mensjeviker 2 kommu­ nist bolsjevikrevolusjonen bolsjevikkuppet under Lenins ledelse i oktober 1917, oktoberrevolusjo­ nen bolster -et/bolstret fl. -/bolstre bolstra/bolstrene tett, oftest stripet, bomullsstoff til madrasser o.l. bolstre -a/-et -a/-et polstre bolt -en fl. -er -ene 1 rund jernstang; plugg el. nagle, kraftig spiker 2 jernstang som skyves for å låse dør e.a.; den delen av en lås som nøkkelen dreier boltal(l) -et fl. - -a/-ene hist, matrikkeltakst, leieav­ gift på jord (jf. bol 2) bolte -a/-et -a/-et feste bolt; sikre med bolter boltit -en fl. -er -ene el. -tite -a/-en fl. -er -ene vade­ fugl av brokkfuglfamilien boltre -a/-et -a/-et: b- seg utfolde seg, tumle seg som en vil bolverk /ball-/ -et fl. -/-er -a/-ene forsvar(sverk), skanse: bygge et b- mot havet bom -men fl. -mer -mene 1 bjelke, stang (særlig vannrett og tvers over noe) sjøu. rundholt som un­ derkant av seil trekkes ut langs: balansestang i gymnastikk og turn: øvelser på b-men; oppviklingsvalse i vevstol 2 sperre på tvers av vei el. jern­ banelinje: b-men senket seg; stengestokk på innsi­ den av dør e.a.; hindring, stansing: sette en effektiv b- for noe 3 det å bomme; skudd, kast e.a. som ikke treffer: skyte bare b-mer bombardement /-mang/ -et fl. -/-er -a/-ene bombardering: et voldsomt b- bombardere -te -t beskyte, bombe e.l.: hæren ble bombardert fra bakken og fra lufta; b- en atomkjerne med alfap artikler; bli bombardert med spørsmål bombastisk adj. n.- fl. -e svulstig, høyttravende: ut­ tale seg bbombe -a/-en fl. -er -ene større sprenglegeme som kastes, slippes ned el. plasseres: terroristene plas­ serte en tidsinnstilt b- på flyplassen; det kom som en b- på oss fullstendig overraskende og som en sen­ sasjon bombe -a/-et -a/-et slippe bomber fra fly: mange norske byer ble b-t i 1940 bombekaster -en fl. -e[r] -ne krumbaneskyts som lades fra munnin­ gen bomme -a/-en fl. -er -ene rund el. oval eske med lokk (nistebomme) bomme -a/-et -a/-et 1 ikke treffe målet, skyte bom; ta helt feil: b- på en eksamensoppgave 2 slå for penger: b- en for 10 kroner bommert -en fl. -er -ene feil, mistak: gjøre en slem bbommesi -en diagonalvevd bomullsstoff (til babyutstyr, sengetøy o.a.) bompenger fl. b. fl. -ene avgift for kjøretøy som be­ tales ved veibom, bomstasjon o.l. bomring -en fl. -er -ene system av bomstasjoner ved innfartsveier

booster til en by eller et område boms -en fl. -er -ene lassis bomstasjon -en fl. -er -ene stasjon for betaling av bompenger bomull -a/-en 1 tropisk busk: dyrke b- 2 stoff av frø­ ene på bomullsplanten: en dott b-; tekstiler av bbpna tide (lat.) i god tro bonapartist -en fl. -er -ene hist, tilhenger av politisk bevegelse for å gjenopprette familien Bonapartes keiserdømme bonde -en fl. bønder bøndene 1 gårdbruker 2 en sjakkbrikke (ikke offiser) bondeanger -en dagen-derpå-anger bondeblått -et mellomblå farge med gråtone bondefange -a/-et -a/-et\ bondefangeri -et fl. -/-er -a/-ene lureri, svindel (særl. ved å utnytte noens godtroenhet) bondegård el. -gard -en fl. -er -ene jordbrukseien­ dom med hus bonderødt [-raudt] -et rødbrun farge bondsk adj. n.- fl. -e neds. lite raffinert el. elegant bone -a/-et/-te -a/-et/-t vokse gulv bonevoks -en/-et voks oppløst i white-spirit bong -en fl. -er -ene liten kvitterings- el. pengeanvisningslapp bongbong -en fl. -er -ene sukkertøy, konfekt bonge -a/-et -a/-et slå inn kassabeløp på bong bongotromme -a/-en fl. -er -ene afrikansk krukkeel. vaseformet liten fingertromme bonhomie /bånåmi/ -en (fr. ’godmodighet’) bonhomme /bånåmm/ -en (fr.) godmodig, troskyldig mann bonitet -en fl. -er -ene jordens produksjonsevne, jordkvalitet bonjour /bångsjur/ (fr. ’god dag’) -en fl. -er -ene dobbeltspent, rett avskåret frakk til formiddagsbruk, gammeldags visittantrekk bonmot /bångmå/ -et fl. -/-er -a/-ene (fr. 'godt ord’) morsomhet, vits [bonn] -> bunn el. botn -en fl. -er -ene [bonne] -> bunne el. botne -a/-et -a/-et bonus -en fl. -er -ene noe (særl. penger) en får i til­ legg, f.eks. som premiering: selgeren fikk en klek­ kelig bboogiewoogie /buggi vuggi/ -en fl. -er -ene jass-pianostil med rullende og stødig rytme i venstre hånd booke /bokke/ -a/-et -a/-et bestille, reservere; ta imot og notere bestilling (på fly, hotell o.a.) boo­ king /bokking/ -a/-en fl. -er -ene det å booke bookmaker /bokkmeiker/ (eng.) -en fl. -e[r] -ne i England: person som formidler veddemål (ved hesteveddeløp), veddeløpsagent boolsk adj. n.- fl. -e om regnemåte oppkalt etter George Boole: b- algebra boom /bum/ (eng.) -en fl. -er -ene plutselig og sterk pris- el. kursoppgang; høykonjunktur booster /buster/ -en fl. -e[r] -ne (eng.) i oljeutvin­ ning: pumpe e.a. som forsterker kraft el. trykk,

91

B

bootleg trykkforsterker; i elektronikk: effektforsterker bootleg -en opptak av musikk gjort uten tillatelse og gitt ut på kassett, plate el. CD BOP i oljeutvinning: sikkerhetsventil mot utblåsing (blow out preventer), utblåsingssikring bop /båpp/ -en —> be-bop bopel -en fl. -er -ene oppholdssted, bolig: være uten fast bbor -et ikke-metallisk grunnstoff med symbol B boraks -en mineral (salt) som inneholder natrium og bor boran -et fl. -er -ene kjem, illeluktende for­ bindelse av bor og hydrogen borat -et fl. -/-er -a/ene kjem, salt av borsyre bord /bård/ -en fl. -er -ene el. borde /barde/ -a/-en fl. -er -ene kant el. stripe som dekorasjon: brodere en bbord -et fl. -/-er -a/-ene 1 trelast med tverrsnittsdimensjon mellom 12 x 98 mm og 30 x 223 mm 2 skipsside: gå/v ære om b- på et skip; gå fra b-e; mann over bbord -et fl. -/-er -a/-ene møbel til å sitte ved: gå til b-s sette seg for å spise; gjøre rent b- vinne alt; b-et fanger utspilt kort kan ikke trekkes tilbake, gjort er gjort borddame -a/-en fl. -er -ene dame som en mann har til bords borddans -en fl. -er -ene spiri­ tistisk seanse el. selskapslek der et bord rører seg «av seg selv» borddatamaskin -en fl. -er -ene per­ sonlig datamaskin borde /bore/ -a/-et -a/-et legge inntil og entre et skip bordeaux /bårdå/ -en fl. -er -ene fransk hvit- el. rød­ vin fra Bordeaux-distriktet bordell -en/-et fl. -/-er -a/-ene horehus bordgang -en fl. -er -ene sjøu. bord fra for til akter i bordkledningen bordkavaler -en fl. -er -ene mann som en dame har til bords bordkle -dde -dd panele bordkledning -en fl. -er -ene panel; utvendige bord på skrog bordkniv -en fl. -er -ene kniv som brukes ved bord­ et, bestikkniv bordregner el. -rekner -en fl. -e[r] -ne liten regne­ maskin (kalkulator) til å plassere på bordet bordsetning -en fl. -er -ene gruppe som sitter til bords samtidig: første og andre bbordstabel -en fl. -bier -biene bord (trelast) lagt opp lagvis (jf. stabel) bordstabelbakkels el. -bakkelse -en fl. -er -ene rektangulære, plateformede småkaker: på kakefatet skal b- legges opp som en bordstabel bordvin -en fl. -er -ene vin som serveres til mat bor /bårr/ -en/-et fl. - -a/-ene (verktøy med) spiraljern til å lage hull med: elektrisk drevet b- bore /bårre/ -a/-et -a/-et: b- hull i veggen; b- etter olje; b- i en tann borefartøy -et fl. -/-er -a/-ene flyttbar plattform el. skip som brukes ved boring etter olje og gass (eng. drilling vessel) borehull -et fl. -/-er -a/-ene el. -hol -et fl. - -a[-ene] hull etter boring; hull boret i grun­ 92

borgfred nen for å produsere olje og gass, brønn boreplatt­ form -a/-en fl. -er -ene plattform til havs med bore­ rigg (eng. drilling platform) borerigg -en fl. -er -ene maskineri og utstyr som brukes ved boring etter olje el. gass, boretårn (eng. drilling rig) borettsbevis -et fl. -/-er -a/-ene andelsdokument i borettslag borettshaver -en fl. -e[r] -ne andelseier i borettslag borettslag -et fl. - -a/-ene boligandelslag; boligform der beboerne i fellesskap eier og styrer boligområdet: frittstående b- er uavhengig av boligbyggelag Borg gl. navn på Sarpsborg; bispedømme borg -a/-en fl. -er -ene befestet residens, festning: en b- med tårn og spir borg: ta på b- kjøpe på kreditt (med utsettelse av betalingen) Borgarting 1 hist, lagting som ble holdt i Borg (Sarpsborg) 2 lagdømme med sete i Oslo borge -a/-et -a/-et 1 garantere, innestå: jeg kan ikke b- for resultatet; navnet b-r for kvaliteten 2 kjøpe på kreditt Borge kommune i Østfold: innbygger —> borgesokning borgen: gå i b- for en stille sikkerhet, kausjonere borger -en fl. -e[r] -ne 1 hjemmehørende i en stat: norske b-e har stemmerett og verneplikt 2 byboer: Oslos b-e; hist, byboer av håndverker- el. kjøpmannsstanden; akademisk b- person som har aka­ demisk borgerbrev borgerbrev -et fl. -/-er -a/-ene dokument som bevis på at en er fullverdig medlem av et fellesskap; akademisk b- bevis på at en er innskrevet ved et universitet (immatrikulert) borgerdådsmedalje -en fl. -er -ene hederstegn for fortjenstfull, allmennyttig virksomhet el. for en enkelt utmerket dåd borgerkrig -en fl. -er -ene innbyrdeskrig borgerlig adj. n.- fl. -e 1 som gjelder borgere: ha fulle b-e rettigheter 2 ikke-sosialistisk: b-e partier 3 sivil, ikke-militær: den b-e straffelov 4 ikke-kirkelig: b- vielse; b- konfirmasjon ungdomsfest arran­ gert av Human-Etisk Forbund i Norge borgermester -en fl. -e[r]/-trer -ne/-trene hist, kon­ gelig embetsmann i by, magistrat; kommunal em­ betsmann: b- ble byttet ut med betegnelsen råd­ mann i 1938 borgerplikt -a/-en fl. -er -ene plikt som følger med å være borger i et land: gjøre sin bstemme ved valg; spøkef. føde barn borgerrett -en fl. -er -ene rettighet som fullverdig borger i et land, statsborgerrett: innvandrere kan søke norsk better fem år i landet borgerrettsbevegelse -en fl. -er -ene bevegelse i USA som arbeider for likestil­ ling mellom rasene, særlig for negrenes rettigheter borgerskap -et 1 klasse av byborgere, særl. hånd­ verker- og forretningsstand: tilhøre det høyere b- 2 borgerrett, statsborgerskap borgesokning -en fl. -er -ene person fra Borge borgfred -en fl. -er -ene hist, regler for fred og ro (ikke fiendtligheter) innenfor en borg; innstilling

borhammer

av internt kiv pga. fare utenfra borhammer -en fl. -e[r]/-hamrer -hamrene el. -hammar -en fl. -hamrer -hamrene håndholdt elektrisk bormaskin med en spesiell slagmekanisme borket adj. n.- fl. -e el. borkete n.- fl.- om hest: gulgrå-brun bornert adj. n.- fl. -e sneversynt, fordomsfull bornholmsyke el. -sjuke -en fl. -er -ene —» bamblesyke Borre kommune i Vestfold; innbygger borresokning borre -en fl. -er -ene en tistellignende kurvplante med blomster som klenger seg fast borrelås -en/-et fl. -/-er -a/-ene lukkeanordning på klær av påsydde strimler som hefter seg sammen borresokning -en fl. -er -ene person fra Borre borsj -en russisk rødbetsuppe bort adv.: reise b- vekk; gå b- til en for å prate borta­ for el. -> bortenfor borte adv.: b- bra, men hjemme best; være b- et øye­ blikk ovf. bevisstløs

bort/borte Av disse to adverbene brukes det ene (bort) ved bevegelsesverb og angir at bevegelsen skjer «til stedet», det andre (borte) ved tilstandsverb med betydningen «på stedet».

Bort. Jeg gikk bort til huset. Borte-. Per står der borte.

bortebane -en fl. -er -ene idr. banen til motstande­ ren bortetter adv. langsmed, langs, etter; og så b- osv. borteboerstipend -et fl. -/-er -a/-ene el. -stipendi­ um -iet fl. -ier -ia/-iene studiestipend til dem som må bo borte fra hjemmet bortekamp -en fl. -er -ene idr. kamp som foregår på motstanderens bane bortforklare -te -t unnskylde, bagatellisere: han prøvde å b- tabben han hadde gjort bortfrakter -en fl. -e[rj -ne en som påtar seg å frakte varer med skip mot betaling (frakt), jf. befrakter borti el. borte i i kontakt med: hun har vært bmange yrker; komme b- strykejernet og brenne seg bortimot el. bort imot prep, henimot, nesten bortover prep.: gå b- en vei bortre (egentl. komp, av borte) lenger bort: b- lang­ side bortreist adj. n.- og fl. -e som er reist bort; fam. ukonsentrert, «utafor», på villspor borvann el. -vatn -et fl. - -a/-ene sårrensevann av borsyreoppløsning borvinde -a/-en fl. -er -ene håndredskap til å dreie rundt bor med bosatt el. bu- adj. n.- fl. -e bo: hun er b- på Hamar

bouclé bosetning -en fl. -er -ene el. bosetting -a/-en fl. -er -ene el. bu- det at det bor folk, bebyggelse: et område uten fast b-; spredt b- bosette el. bu- -satte -satt slå seg ned for å bo: b- seg i utlandet boslodd -et fl. -/-er -a/-ene 1 jur. halvpart av felles­ bo som tilfaller hver ektefelle etter skifte 2 formue Bosnia-Hercegovina /-hertsegåvina/ stat i Europa bosnier -en fl. -e[r] -ne bosnisk adj. n.- fl. -e bosnisk-kroatisk-serbisk en/et språket i BosniaHercegovina; de forskjellige folkegruppene velger selv hvilket av de tre leddene de vil bruke boso -a[-en] fl. -er -ene sengehalm; usselt leie boss Zbåss/ -en fl. -er -ene (eng.) fam. sjef bossanova -en fl. -er -ene sambalignende jassmusikk bostavn -en fl. -er -ene sted en bor, bosted bostyre el. bu- -et fl. -er -a/-ene person(er) som be­ styrer konkurs- el. dødsbo bostøtte el. bu- -a/-en fl. -er -ene offentlig penge­ støtte til boutgifter som er høye i forhold til inn­ tekten bot -a/-en fl. bøter bøtene 1 det å avhjelpe: råde b- på noe 2 pengestraff: bli ilagt b- for en forseelse 3 anger og omvendelse: love b- og bedring 4 reparasjonslapp: sette b- på en bukse botaniker -en fl. -e[r] -ne person som er kyndig i bo­ tanikk botanikk -en plantelære botanisere -te -t samle og studere planter i naturen botanisk adj. n.- fl. -e som gjelder planter og botanikk: b- hage planteanlegg for studium av planter botemiddel -mi(de)let fl. -/-midler -midlaZ-midlene hjelpemiddel mot el. for noe botferdig adj. n.- fl. -e angerfull botfor /båttfår/ el. /båtfår/ -en fl. -er -ene utenpåstøvel botid el. bu- -a/-en fl. -er -ene hvor lenge en person har bodd et sted (i en kommune) botlegge -la -lagt el. bøtelegge -la -lagt botn el. -> bunn el. [bonn] -en fl. -er -ene botn -en fl. -er -ene geogr. rundaktig uthuling etter en lokal isbre: i bunnen av b-en kan det være en dyp botnsjø botn bre -en fl. -er -ene liten isbre i forsenkning i siden av fjell botne el. bunne el. [bonne] -a/-et -a/-et botsbenk -en fl. -er -ene kirkebenk for angrende synder botsgang -en fl. -er -ene litt, det å angre og søke til­ givelse Botswana stat i Afrika botswaner -en fl. -e[r]- ne botswansk adj. n.- fl. -e som gjelder Botswana botsøvelse -en fl. -er -ene el. -øving -a/-en fl. -er -ene det å gjøre bot for synd bottlenose /båttelnos/ -en fl. -er -ene (eng.) nebbhval botulisme -en farlig matforgiftning bouclé /bukle/ -en/-et vevd el. strikket stoff med nuppet overflate; gulvteppe med løkker som ikke er oppskåret 93

B

bougainvillea bougainvillea /bogængvillea/ -en tropisk slyng­ plante, prydplante bouillabaisse /bojabæs/ (fr.) -en fransk suppe av fisk, skalldyr o.m.a. bouquet /boke/ (fr.) el. buké -en fin duft av moden vin: ung vin kan mangle bbourbon /børben/ -en fl. -er -ene amerikansk whisky av mais bourboner /borbånner/ -en fl. -[r] -ne medlem av den franske fyrsteslekten Bourbon bourgeoisi /borsjoasi/ (fr.) el. bursjoasi -et fl. -/-er -a/-ene boutique /botikk/ -en (fr.) liten butikk med særpre­ gede moteplagg bowiekniv -en fl. -er -ene lang jaktkniv bowle /båle/ el. båle -en fl. -er -ene kald blandingsdrikk som serveres fra en bolle, kald punsj bowle -a/-et -a/-et spille bowling bowlerhatt -en fl. -er -ene rundpullet og smalbremmet stiv filthatt, «skalk» bowling -a/-en et kjeglespill boysenbær -et fl. - -a/-ene bot. hybrid mellom brin­ gebær og bjørnebær bra adj. n.- fl.- 1 ganske god, brukbar: ha b- lønn; karakterene er b- nok; temmelig: du er b- dum 2 som befinner seg vel, frisk: bli b- av en sykdom; føle seg b-; ha det b- 3 respektabel, skikkelig: bmennesker brachiopod /brakio-/ -en fl. -er -ene armfoting bragd -a/-en fl. -er -ene mesterstykke, bedrift, stor­ dåd: litt av en bbrageløfte -et fl. -er -a/-ene høytidelig løfte som kan bli vanskelig å oppfylle braille /braj/ -en punktskrift for blinde brain drain /breindrein/ s. (eng. ’hjernetapping’) det at høyt kvalifiserte personer reiser sin vei (særl. til land med bedre forhold), ekspertflukt, ekspertutvandring brainstorm(ing) /breinstårming/ -en (eng.) det å diskutere og tenke sammen for å løse problemer el. få ideer, idédugnad braintrust /breintrøst/ (eng.) gruppe spesielt intelligente og dyktige per­ soner brak -et fl. - -a/-ene skrall, drønn: med bulder og bbrak- forsterkende forledd (f.eks. braknederlag, brakseier) brake -a/-et/-te -a/-et/-t: tordenen b-t; så b-t det løs begynte eksplosjonsartet, voldsomt; b-nde applaus brakett -en fl. -er -ene holder som noe festes til el. med brakk adj. n. brakt fl. -e 1 om dyrket jord som ikke er i hevd: åkeren ligger b- 2 om sjøvann mye opp­ blandet med elvevann: Østersjøen er meget bbrakke -a/-en fl. -er -ene lettbygd provisorisk hus (til innkvartering o.a.) brakkebaron -en fl. -er -ene neds. nordmann som tjente penger på å bygge brakker o.a. for tyskerne under okkupasjonen 1940-45 94

brassespark

brakke -a/-et -a/-et bekjempe rotugress ved å bear­ beide jordstykket etter hvert som ugresset gror opp brakkland -et fl. —a/-ene jordstykke som ligger brakk brakkmark -a/-en fl. -er -ene brakknese -a/-en fl. -er -ene [-nase -en fl. -er -ene] flat avstumpet nese brakkvann el. -vatn -et fl. - -a/-ene sjøvann som er lite salt pga. tilsig fra elv(er) brakteat -en fl. -er -ene blikkmynt fra middelalderen bram s. skryt, pranging: med brask og bbraman el. bramin -en fl. -er -ene medlem av indisk prestekaste brama(n)isme -en eldste form av hinduisme bramfri adj. n. -tt fl. -e likefrem, naturlig, enkel bramme -a/-et -a/-et skryte, gjøre seg viktig: det kan jeg si uten å bbramseil -et fl. - -a/-ene el. -segl -et fl. - -a[-ene] seil på øvre del av mast bramstang -a/-en fl. -stenger -stengene øvre del av mast på større seilskip brand -en fl. -er -ene 1 stokk, stolpe 2 stor el. fandenivoldsk kar brande -en fl. -er -ene brand (2): en svær bbrandy /brændi/ (eng.) -en fl. -er -ene konjakklignende druebrennevin brann -en fl. -er -ene det at det brenner, ild: det brøt ut b-; huset står i b-; b- i rosenes leir opphisselse og uro hvor det ellers er idyll brannbelte -et fl. -er -a/-ene snauhugd belte som skal hindre spredning av skogbrann branndør -a/-en fl. -er -ene flammesikker dør i brannvegg brannet adj. n.- fl. -e el. brannete n.- fl.- flammet, flekket, stripet: en b- katt brannfakkel -en fl. -fakler -faklene fakkel til å sette fyr med; noe som skaper opphisselse og uro: talen virker som en b- branngavl -en fl. -er -ene brann­ vegg over takflaten brannmur -en fl. -er -ene mur­ vegg som dekker el. erstatter trevegg bak ildsted brannstifter -en fl. -e[r] -ne en som setter på brann brannvegg -en fl. -er -ene yttervegg el. skil­ levegg av brannsikkert materiale brannvesen -et fl. -/-er -a/-ene etat som skal forebygge og slokke branner bransje -en fl. -er -ene næringsgruppe, forretningsgren (f.eks. møbelbransjen) bras -en fl. -er -ene sjøu. tau og taljer til å stille rærne etter vindretningen med; spinnakerskjøt fra spinnakerbommen; klare b-ene ordne opp brase -a/-et/-te -a/-et/-t 1 svinge med brasene; styrte, fare: b- i vei 2 steke (fett) så det freser: koke og bbrasen -en fl. -er -ene zool. -+ brasme Brasil stat i Sør-Amerika brasilianer -en fl. -e[r] -ne brasiliansk adj. n.- fl. -e som gjelder Brasil brask: med b- og bram brasme -a/-en fl. -er -ene en karpefisk, brasen brass -en messingblåsere i jassorkester brassband -et fl. - -a/-ene orkester av messingblåsere brassespark -et fl. - -a/-ene i fotball: spark bakover (etter «brasse» = brasilianer)

brast

brast s. bare i uttrykket stå last og b- med holde sammen med en i godt og ondt bratsj -en fl. -er -ene strykeinstrument litt større og lavere stemt enn fiolin bratsjist -en fl. -er -ene per­ son som spiller bratsj bratt adj. n.- fl. -e 1 med skarp helling, steil: en bbakke 2 brå, plutselig: en b- bevegelse bratte -a[-en] fl. -er -ene bratt terrengområde (fjellside o.l.) brattheng -et fl. - -a/-ene svært bratt del av skråning brattlendt adj. n.- fl. -e som er bratt: løypa gikk i bterreng braute -a/-et -a/-et opptre selvsikkert og støyende, briske seg brautende adj. n.- fl.-: opptre b-; ha et b- vesen bravade -en fl. -er -ene svulstig uttalelse, skryt bravere -te -t skryte bravo -et fl. -/-er -a/-ene bravorop bravo interj, uttrykk for bifall bravur -en sikker og overlegen utførelse bravurnummer -et fl. -/-numre -numraZ-numrene fremfø­ ring av musikkstykke e.a. med imponerende fer­ dighet bre -en fl. -er -ene varig snø- og ismasse som siger nedover bre -dde -dd stryke på (tjærebre) bre -dde/-dte -dd/-dte\. breie -d[d]e -d[d] 1 spre, ut­ bre: bebyggelsen b-dte seg utover; sykdommen b-r seg 2 legge, brette: b- over seg en dyne breakdans /breik-/ -en fl. -er -ene el. -dance -en —> breikdans breake /breike/ -a/-et -a/-et^> breike bred adj. n. -t fl. -e el. brei n. breit[t] fl. -e 1 som har en viss utstrekning mellom sidene: 8 m b-t og 20 m langt; ikke smal, vid: b-e gater; en b- rygg; b-e byg­ der; romanen er b-t anlagt 2 vanlig, folkelig: de b-e lag av folket; snakke b-t dialekt bredd -a/-en fl. -er -ene side, kant: langs b-en av el­ ven; koppen er full til b-en bredde -en fl. -er -ene el. breidd -a[-en] fl. -er -ene 1 hvor bredt noe er, bredhet 2 breddegrad: nærmest nord for ekvator ligger 7° nordlig b- breddegrad el. breidde- -en fl. -er -ene geogr. en grad av —> meridianen, meridiangrad breddesirkel el. breidde- -en fl. -sirkler -sirklene geogr. sirkel parallell med ekvator, parallellsirkel: breddesirklene og meridianene danner et koordinatsystem som vi kaller gradnettet breddfull adj. n. -fullt fl. -e fylt opp til randen: et b-t glass bredfilm el. brei- -en fl. -er -ene kinofilm med større bredde enn det tradisjonelle formatet: den mest brukte b-en er Cinemascope bredside el. brei-a/-en fl. -er -ene salve fra krigsskip med mange ka­ noner fra én side; ovf. voldsomt angrep bredsporet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -spora n.- fl.- el. brei- om jernbane med bredere sporvidde enn normalspor brefører -en fl. -e[r] -ne lokalkjent fører for brevandrere

brenne bregne -a/-en fl. -er -ene karsporeplante, ormegress brei adj. n. breit(t) fl.-e el. —> bred adj. n. -t fl. -e\ brei- el. —> bred-; breidd -a[-en] fl. -er -ene el. bredde -en fl. -er -ene breie -d[d]e -d[d] ta mye plass: sitte og b- seg breie -d[d]e -d[d] el. -> bre -dde -dd breiflabb -en fl. -er -ene en dypvannsfisk med bredt hode og skarpe tenner, marulk, breikjeft breikdans -en fl. -er -ene akrobatisk (gate)dans med brekkende bevegelser, brekkdans breike -a/-et -a/-et danse breikdans breislede -en fl. -er -ene hesteslede med plass til to personer ved siden av hverandre brek -et fl. - -a/-ene sauelyd, bæ breke -a/-et/-te -a/et/-t brekk -et fl. - -a/-ene 1 det at noe brekker, brudd 2 bremse (håndbrekk) 3 fam. innbrudd: de gjorde et bbrekkasje -en fl. -er -ene skade på varer, særl. ved at emballasjen blir ødelagt brekkbønne -a/-en fl. -er -ene bønnetype med grønne, kjøttfulle, runde skolmer brekke -a[-en] fl. -er -ene bratt bakke, kneik brekke brakk brukket 1 bøye noe slik at det brytes av el. brister: b- av et stykke; knekke: b- nakken; en brukket linje sikksakklinje 2 typogr. b- om sats gjøre om spaltesats til sider brekke -a/-et/brekte -a/-et/brekt 1 dempe og endre fargevalør ved å tilsette litt av en annen farge: rødt brukket med grått 2 b- seg kaste opp 3 sjøu. sette og b- vakter begynne og avslutte 4 bryte: bølgene b-r innover brekkjern -et fl. - -a/-ene kort jernredskap til å bryte opp (f.eks. bord og lister) med, kubein brekkmiddel -mid(de)let fl. -/-midler -midla/-midlene middel som fremkaller oppkast brekkstang -a/-en fl. -stenger -stengene kraftig jern­ stang til å bryte og løsne med, spett; ovf. middel til å oppnå noe brekning -en fl. -er -ene det å kaste opp: ha b-er brem -men fl. -mer -mene kant på hatt: hatt med bred bBremanger kommune i Sogn og Fjordane bremanger -en fl. -e[r] -ne brems -en fl. -er -ene humlelignende flue med larver som snylter hos pattedyr brems -en fl. -er -ene el. bremse -a/-en fl. -er -ene innretning for å minske farten: sette på b-en bremse -a/-et -a/-et bruke bremse; ovf. ta det roli­ gere bremselengde -a/-en fl. -er -ene el. -lengd -a[-en] fl. -er -ene veilengden fra bremsingen be­ gynner til kjøretøyet stopper brengun /brenngønn/ -en fl. -/-er -ene et maskinge­ vær brennaktuell adj. n. -elt fl. -e svært aktuell brennbar adj. n. -t fl. -e som kan brenne: b- væske; ovf. ømtålig: et b-t tema brenne brant [brann] brent være i flammer, fortæ-

95

brenne

res av ild: huset brant opp; lyset brant helt ned; det b-r under føttene er farlig å fortsette å være et sted brenne brente brent 1 tenne på, bruke ild: de brente avfall; skade ved varme e.a. som varmer el. etser: b- seg på noe ovf. få tap el. skade av noe; b- broene bak seg ovf. legge fortiden bak seg for godt 2 des­ tillere alkohol (sprit) av forgjært råstoff: det er straffbart å b- hjemme brenne Brenne er ikke ett, men to verb (parverb) med henholds­ vis sterk og svak bøyning: 1 brenne - brenner - brant - brent 2 brenne - brenner - brente - brent

• Det første (som har sterk bøyning) er intransitivt og kan ikke knytte til seg objekt: Huset brant ned. • Det andre (med svak bøyning) er transitivt og kan ha objekt: Mannen brente opp all veden.

brenn(e)glas(s) -et fl. - -o/-ene linse som samler solstrålene i et brennpunkt brennemerke -et fl. -er -o/-ene merke innbrent med glødende jern (eierstempel på husdyr; i gl. tid straff for forbrytere) brennemerke -a/-et -o/-et ovf. stemple nedverdigende, skjemme ut brennenesle el. brennesle el. brenn-nesle -o/-en fl. -er -ene bot. plante med brennhår (smånesle og stornesle) brenneri -et fl. -/-er -a/-ene anlegg for fremstilling av sprit brennevin -en fl. -er -ene drikkesprit; i Norge: drikke med mer enn 21 % alkoholgehalt brenning -en fl. -er -ene bølger som bryter mot grunner el. kyst brennkopper fl. b.fl. -ene smittsom hudsykdom brennmanet -o/-en fl. -er -ene et nesledyr, manet med lange fangtråder med brennende nesleceller brennpunkt -et fl. -/-er -o/-ene punkt der stråler gjennom en samlelinse faller sammen, fokus; ovf. sentrum for interesse brennstoff -et fl. -/-er -o/-ene energiråstoff; brensel: bensin er b- for biler brensel -et/brenslet stoff som brennes for å gi varme og energi: ved, kull, koks og olje er viktige som bbrenselolje -o/-en fl. -er -ene fyringsolje bresere -te -t i matlagning: brune, spe og koke fer­ dig under lokk bresje -en fl. -er -ene eg. slått el. skutt åpning i mur e.a. forsvarsverk; ovf. gå i b-n for kjempe uredd for, forsvare brest el. brist -en fl. -er -ene breste brast brestet el. —» briste brast bristet/brustet brett -et fl. -/-er -a/-ene 1 plate med kanter til å sette ting på, bakke, brikke: servere mat på b-; på ett bmange ting samtidig 2 flat gjenstand; bord, fjøl e.l. (seilbrett, vannbrett, sklibrett)

96

brisk

brett -en fl. -er -ene fold; legge b- på legge vekt på, understreke brette -a/-et -a/-et legge sammen, folde: b- servietter; b- opp ermene ovf. gå i gang, ta et tak brettseiling el. -segling -a/-en fl. -er -ene seiling der en står på et brett (eng. windsurfing) brev -et fl. -/-er -a/-ene skrevet meddelelse: poste et b-; bare adressaten kan bryte et b-; ha b- på noe garanti for breve -et fl. -er -a/-ene mindre pavebrev brevandrer -en fl. -e[r] -ne person som går tur over isbre brevdue -a/-en fl. -er -ene tam due med velutviklet evne til å finne hjem brevhode -et fl. -er -a/-ene trykt avsendernavn og -adresse øverst på brevark breviar -et fl. -/-er -a/-ene el. breviarium -riet fl. -rier -ria/-riene 1 katolsk bønnebok 2 kort liste; kort utdrag av større verk brevkurs -et fl. -/-er -a/-ene el. -kursus -et fl. -kur­ ser -kursene kurs fra brevskole: hun har nylig tatt et b- i fransk bridge Zbritsj/ -en (eng.) kortspill for fire personer (to makkerpar): spille bbrie /bri/ -en en bløt løypeost (fransk) brife -a/-et -a/-et gi forhåndsorientering, instruere brifing -a[-en] fl. -er -ene det å brife, instruksjon brigade -en fl. -er -ene større militær enhet, kombi­ nert regiment brigader -en fl. -er -ene leder for brigade; høy frelsesarméoffiser brigg -en fl. -er -ene lett, tomastet seilskute med råseil brigg -en type norsk lettøl (varemerke) brikett -en fl. -er -ene stoff sammenpresset til form av murstein brikke -a/-en fl. -er -ene 1 stykke til å flytte i brett­ spill; være bare en b- ovf. bli manipulert 2 liten duk el. løper; tallerkendemper briks el. brisk -en fl. -er -ene benk til å sove på, hytteseng briljant -en fl. -er -ene stjerneslepet edelstein bril­ jans -en glans; fremragende ferdighet briljant adj. n.- fl. -e glimrende, strålende, fremragende bril­ jere -te -t glimre; vise seg, være skrytende brille -a/-en fl. -er -ene oftest i fl.: han ser dårlig og trenger b-r; sterke b-r brilleslange -en fl. -er -ene en ekte giftsnok, kobra bringe -a/-en fl. -er -ene brystkasse: bred om b-n bringe brakte brakt føre med seg: hente og b- varer; b- gode nyheter; b- noe på det rene finne ut, få rede på; b- en til fornuft; b- en sak vel i havn bringebær -et fl. - -a/-ene meterhøy busk av rosefamilien; bæret av bringebær: ville b- og hage bbrink -en fl. -er -ene skrent, bakkekam bris -en vindstyrke mellom svak vind og kuling: lett b- 3,4-5,4 meter per sekund (m/s); laber b- 5,5-7,9 m/s; frisk b- 8-10,7 m/s brise -te -t blåse bris brisen adj. n. -t fl. -sne fam. beruset, pussa brisk -en fl. -er -ene 1 einer(kvister) 2 —> briks

briske briske -a/-et -a/-et: b- seg skryte, hovere brisling -en fl. -er -ene liten sildefisk: b- til sardiner og ansjos brissel -en fl. brisler brislene anat. indresekretorisk kjertel øverst i brysthulen (skrumper inn etter bar­ nealderen), thymus brist el. brest -en fl. -er -ene 1 svakhet, mangel, lyte: moralsk b- 2 sprekk: slå seg og få en b- i et bein bristfeldig adj. n.- fl. -e skrøpelig, lytefull briste brast bristet/brustet el. breste brast brestet sprekke, gå i stykker: det får b- eller bære; hjertet brast av sorg; med b-ende stemme; håpet b-er bris­ tepunkt -et fl. -/-er -a/-ene\ spenningen var på b-et brite -en fl. -er -ene 1 innbygger på de britiske øyene 2 hist, kelterne på de britiske øyene britisk adj. n.fl. -e\ de b-e øyer Storbritannia, Irland, Shetland, Orknøyene, Hebridene, Man og mange småøyer bro -a/-en fl. -er -ene el. bru -a[-en] fl. -er -ene 1 pas­ sasje (bygd vei) over elv, kløft e.a.; forbindelse: bygge en b- mellom øst og vest 2 tverrskips over­ bygning, kommandobro: kapteinen forlater ikke b-en 3 stilling med kroppen i bue bakover med føttene og hendene i bakken: stå i b- bro-bro-brille s. sanglek for barn brodd -en fl. -er -ene 1 pigg, spiss: sette b-er på støv­ lene; isbrodder 2 spisst vedheng på bakkroppen hos insekthunn; giftbrodd 3 stikk; snert, spydighet brodden adj. n. -t fl. brodne gda. skrøpelig, forder­ vet: brodne kar i alle land broder -en fl. brødre brødrene gda. bror: en b- i nød brodere -te -t sy til pynt: b- en duk; b- med korssting; b- ut (utbrodere) noe beskrive vidløftig med mange detaljer broderi -et fl. -/-er -a/-ene pyntesøm broderlig adj. n.- fl. -e som brødre: dele b- likt bro­ derfolk -et fl. - -a/-ene nasjoner som står hverand­ re nær (f.eks. i Skandinavia) brodermord -et fl. -a/-ene broderskap -et brorskap (broget) —> broket(e) (2) brohode el. bru- -et fl. -er -a/-ene mil. fremskutt befestning for å skaffe fremrykningsmulighet broiler -en fl. -e[r] -ne 1 kylling som er spesialforet og slaktet 2 ovf. person (særl. idrettsutøver) som er drevet frem og «satt på» brok -a[-en] fl. brøker brøkene 1 dial. bukse 2 sjøu. stropp av tauverk til surring av båter; kraftig tau brukt som fender brokade -en fl. -er -ene mønstret silkestoff med innvevde gull- el. sølvtråder brokar el. bru- -et fl. - -a/-ene underbygning (støtte­ punkt) for bro: eldre broer kan ha b- av stein broket adj. n.- fl. -e el. brokete n.- fl.- 1 mangefar­ get, urolig: et b- mønster 2 ovf. vanskelig, innfløkt brokk -en/-et med. utposning gjennom huden av in­ dre organer: bukveggsbrokk; lyskebrokk; navlebrokk brokkbind -et fl. —a/-ene bandasje for å holde brokk inne brokke -en fl. -er -ene bruddstykke, fragment: opp­

brudekjole

fatte bare b-r av det som blir sagt brokkevis adv. i bruddstykker brokkfugl -en fl. -er -ene en vadefugl (bl.a. heilo og vipe) brokkoli -en grønnsak i slekt med blomkål, aspargeskål brolegge el. bru- -la -lagt steinsette gate, torg e.a.: veien til helvete er brolagt med gode forsetter bro­ legning el. bru- -en fl. -er -ene dekke av steiner brom -met gammelt skrapmetall brom -met 1 grunnstoff som tilhører halogengruppen, symbol Br 2 beroligende nervemiddel av bromforbindelse bromid -et fl. -/-er -a/-ene kjem, salt av hydrogenbromidsyre bronkial adj. n. -t fl. -e som gjelder bronkiene bron­ kie -en fl. -er -ene anat. luftrørsgren bronkitt -en fl. -er -ene med. betennelse i luftrørsgrenene bronkittisk adj. n.- fl. -e: b- hoste bronse /brångse/ -en fl. -er -ene legering av kobber og tinn (e.a. metall) bronsealderen hist, periode da bronse var viktig råstoff til smykker, våpen o.a. (i Norge fra ca. 1500 f.Kr.) bror -en fl. brødre brødrene søsken av hankjønn; ovf. nær og lojal venn brorskap -en/-et det å være bror; broderskap: frihet, likhet og bbrosje -a/-en fl. -er -ene stor smykkespenne (-nål) brosjyre -en fl. -er -ene liten trykksak med opplys­ ninger el. reklame brosme -a/-en fl. -er -ene en torskefisk brostein el. bru- -en fl. -er -ene (stein i) brolegning brosteinsball el. bru- -et fl. -/-er -a/-ene brotsj -en fl. -er -ene verktøy til å lage nøyaktige hull i metall med, rømmer brotsje -a/-et -a/-et bruke brotsj, rømme opp brott -et fl. - -a/-ene 1 sjø som bryter; brenning 2 bruddstykke, skår 3 forbrytelse brott -et fl. - -a/-ene el. brudd -et fl. - -a/-ene brottsjø -en fl. -er -ene krapp og kraftig bølge som bryter brottsmann -en fl. -menn -mennene forbryter brottsverk -et fl. -/-er -a/-ene forbrytelse browning -en fl. -er -ene navn på en automatpistol bru -a[-en] fl. -er -ene el. —> bro -a/-en fl. -er -ene brud -a/-en fl. -er -ene el. brur -a[-en] fl. -er -ene kvinne på sin bryllupsdag: b- og brudgom; stå bbrudd el. brott -et fl. - -a/-ene 1 det at bein er brukket el. ødelagt: et stygt b-; b- på hjerneskallen 2 det at forbindelse avbrytes el. avsluttes: b- i forhand­ lingene 3 overtredelse, det ikke å overholde: b- på en forskrift 4 sted der noe brytes ut av grunnen, f.eks. steinbrudd brudden adj. n. -t fl. brudne: b- brøk brøk der teller og/eller nevner inneholder en brøk bruddstykke el. brott- -et fl. -er -a/-ene usammen­ hengende del av noe. brokke, fragment brudekjole el. brur(e)- -en fl. -er -ene festkjole for brud: hvit b- med slør brudeslør el. brur(e)- -et fl. 97

brudgom - -a/-ene 1 en bruds slør 2 plante av nellikfamilien (brukes i buketter) brudgom -men fl. -mer -mene mann på sin bryllups­ dag brudulje -en fl. -er -ene oppstyr, leven brugde -a/-en fl. -er -ene stor bruskfisk av haienes orden: b- er ikke rovfisk som de fleste haier bruk -en/-et 1 anvendelse, benyttelse: gjøre b- av; ha b- for trenge 2 vane: skikk og bbruk -et fl. - -a/-ene 1 jordbrukseiendom: små og mellomstore b- 2 industriforetak (på landet), f.eks. sagbruk: ha jobb på b-et 3 utrustning til yrkesfiske (båt med nøter o.a.) brukbar adj. n. -t fl. -e anvendelig: den gamle bilen er b- fremdeles; middels bra: b-e karakterer bruke -te -t 1 anvende, benytte: b- tiden godt; b- vet­ tet; utnytte: ha en følelse av å bli brukt; forbruke, fortære: b- mer enn en tjener 2 ha til vane, pleie: hun b-r å reise til Syden i ferien 3 drive et bruk 4 bseg el. b- munn skjelle og smelle brukelig adj. n.- fl. -e som er skikk og bruk; vanlig: det er b- å takke for maten bruker -en fl. -e[r] -ne person som benytter noe: bav en maskin brukerprogram -met fl. -/-mer -ma/mene edb. program laget av el. for en bruker bru­ kervennlig n.- fl. -e som er lett å bruke: en b- ord­ bok bruk-og-kast-mentalitet -en fl. -er -ene bruksanvisning -en fl. -er -ene trykt anvisning på hvordan noe skal brukes: følg b-en nøye brukseier -en fl. -e[r] -ne eier av bruk (2) bruksendring -a/-en fl. -er -ene endring i bruken (av bygning): de søkte om b- for å kunne drive næringsvirksomhet i boligeiendommen brukskunst -en fl. -er -ene 1 kunsthåndverk og/el. kunstindustri 2 kunstnerisk og individuelt frem­ stilte bruksting (f.eks. keramikk) bruksnummer -et fl. -/-numre -numraZ-numrene nummer på landbrukseiendom i matrikkelen: gårds- og b-; det kan være flere b- til ett gårdsnum­ mer bruktbil -en fl. -er -ene bil som omsettes etter at den har vært i bruk en tid: kjøpe b- eller ny bil brukthandel -en fl. -dier -dlene forretning der det selges brukte ting brum -met fl. - -ma/-mene enkelt brummelyd brumle -a/-et -a/-et småbrumme; mukke brumme -a/-et -a/-et: bjørnen b-r; en dyp og b-nde stemme Brumunddal tettsted i Ringsaker kommune, Hed­ mark brumunddøl -en fl. -er -ene brun -a[-en] fl. -er -ene dial. kant; bryn; skrent brun adj. n. -t fl.- -e farge som kaffe, sjokolade o.l.; solbrent: b- som en neger; fam. beruset brune -a/-et/-te -a/-et/-t gjøre brun, steke: b- seg i so­ len; b- smør Brunei stat i Asia bruneier -en fl. -e[r] -ne bruneisk adj. n.- fl. -e som gjelder Brunei brunette -a/-en fl. -er -ene kvinne med mørkt hår:

98

bryggeri

b-r og blondiner brunkull -et fl. - -a/-ene el. -kol -et fl. - -a[-ene] kull som er en mellomting mellom torv og steinkull Brunlanes kommune i Vestfold brunlanesing -en fl. -er -ene brunsj /brønsj/ -en fl. -er -ene måltid senere enn fro­ kost og tidligere enn lunsj brunst -en seksuell opphisselse, paringsdrift (hos dyr): dyret er i b- brunstig adj. n.- fl. -e brunsttid -a/-en fl. -er -ene brunvare -a/-en fl. -er -ene elektrisk utstyr som fjernsyn, stereoanlegg (jf. hvitevare 2) brur -a[-en] fl. -er -ene el. brud -a/-en fl. -er -ene brus -en søt leskedrikk med kullsyre brus -et brusing el. brusende lyd: b- av bølger bruse -te -t syde, boble, suse: havet b-r; det b-r i blodet bruse -en fl. -er -ene 1 tett, laveiner 2 (dyr med) hår­ dusk i pannen brushode -et fl. -er -a/-ene oppfarende og impulsiv person brusk -en fl. -er -ene anat. fast, men mer el. mindre elastisk støttevev: bein og b- bruskfisk -en fl. -er -ene fisk med hodeskalle og virvelsøyle av brusk: b-enes klasse omfatter bl.a. haiene bruskvev -et fl. - -a/-ene brusselteppe -et fl. -er -a/-ene el. -> brysseler­ teppe -et fl. -er -a/-ene brusten adj. n. -t fl. brustne glt. part, av briste: brust­ ne øyne døde; brustne håp brutal adj. n. -t fl. -e voldsom, rå, dyrisk brutalisere -te -t gjøre brutal brutalitet -en fl. -er -ene det å være brutal; brutal atferd brutto adj. n.- fl.- uten fradrag (sml. netto); b- for netto det at varepris regnes av varens vekt med emballasje bruttoformue -en fl. -er -ene verdien av eiendeler uten fradrag av gjeld bruttoinntekt -a/-en fl. -er -ene skattyters inntekt før fradrag av fradragsberettigede utgifter bruttonasjonalpro­ dukt -et fl. -/-er -a/-ene verdiene som blir skapt et bestemt år gjennom produksjonen i et land bruttovekt -a/-en fl. -er -ene vekten av vare med emballasje bry -et besvær, bryderi: jeg håper det ikke er for mye b- bry -dde -dd 1 besvære, plage: kan jeg b- deg med et spørsmål 2 b- seg legge seg borti 3 b- seg om legge vekt på, la gå inn på seg; like, være glad i bryderi -et besvær, mas brygg -et fl. - -a/-ene sammenblandet (alkoholisk) drikk; brygget øl: smake på b-et brygge -a[-en] fl. -er -ene kai: båten ligger ved brygga; sjaue på brygga brygge -a/-et/brygde -a/-et/brygd 1 lage øl; blande sammen en drikk: b- seg en pjolter 2 b- på en for­ kjølelse ha begynnelsen av; det b-r opp til uvær blir snart, er i anmarsj brygger -en fl. -e[r] -ne person med ølbrygging som yrke (tidl, håndverker) bryggerhus -et fl. - -a/-ene hus el. rom til klesvask bryggeri -et fl. -/-er -a/-ene bedrift der det produse-

bryllup

res øl bryggerimester -en fl. -e[r]/-trer -ne/-trene produksjonsleder på bryggeri bryllup -et fl. -/-er -aJ-ene tilstelning når noen gifter seg: feire b-; holde stort bbryn -et fl. - -a/-ene 1 kant (f.eks. skogbryn) 2 hårveksten over øyet: buskete bbrynde -en begjær, lyst bryne -et fl. -er -a/-ene håndstein til å skjerpe kniver o.l. med, hein bryne -te -t bruke bryne, skjerpe: «bønder sine økser brynte» brynje -a/-en fl. -er -ene 1 hist, del av rustning som beskytter overkroppen, skjorte av metallringer 2 helsetrøye brysom adj. n. -t fl. -somme besværlig, plagsom brysselerteppe el. brusselteppe -et fl. -er -a/-ene mønstret gulvteppe med løkkevev bryst -et fl. -/-er -a/-ene 1 brystkasse, bringe: bred over b-et; mot i b-et 2 kvinnebryst, mamma: b-ene inneholder melkekjertler; ovf. dette har du ikke su­ get av ditt eget b- ikke tenkt ut selv brystbein -et fl. - -a[-ene] el. -ben -et fl. - -a/-ene lang, flat knokkel på forsiden av brystkassen brystbilde -et fl. -er -a/ene bilde (fotografi) av bare hodet og øverste del av kroppen brystfager adj. n. -f fl. -fagre om kvin­ ne med frodig, vakker byste brystkasse -a/-en fl. -er -ene del av skjelettet som beskytter organene i overkroppen, toraks: brystbeinet, ribbeina og ribbebrusken danner b-n brystning -en fl. -er -ene 1 mur i brysthøyde, bryst­ vern 2 muren (veggen) mellom vindu og gulv brystvern -et fl. - -a/-ene 1 voll el. mur til vern 2 lavt murrekkverk, brystning brystvorte -a/-en fl. -er -ene mørkfarget del av bryst (2) der melkekjertlene munner ut: barnet suger på b-en bryte braut/brøt brutt 1 bruke makt, brekke: b- opp en dør; b- av et stykke; b- et brev åpne; b- tausheten gjøre slutt på; avbryte: b- forbindelsen med en; te­ lefonsamtalen ble brutt; b- strømmen 2 ikke opp­ fylle el. overholde, svikte, overtre: b- et løfte; b- lo­ ven; være i kontrast, avvike: teppet b-r med stilen; b- på finsk snakke med finsk aksent 3 dyrke opp, rydde: b- ny jord 4 kjempe med ryggtak, ta tak bryter -en fl. -e[r] -ne 1 person som driver bryting som sport; litt av en b- kraftig og muskuløs kar 2 anordning til å slå av og på el. regulere elektrisk strøm med, strømbryter bryterpanel -et fl. -/-er -a/-ene tavle med brytere (2) på bryting -a/-en fl. -er -ene kampsport (tvekamp) der det gjelder å tvinge motstanderen ned på ryggen: olympisk mester i bbrytning -en fl. -er -ene 1 fys. det at en stråle el. bølgebevegelse blir brutt (får endret retning), refraksjon 2 språkv. det at kort e blir «brutt» til ja el. jo pga. trykklett a el. o i neste stavelse brød -et fl. - -a/-ene 1 bakverk: skjære b-et i skiver; sitte i fengsel på vann og b-; gi en stener for b- noe

bråte

verdiløst istedenfor det en håper på el. trenger 2 utkomme: det daglige b-; tjene sitt b-; den enes død den annens b- 3 tjeneste: ha en i sitt b- brød baking -a/-en fl. -er -ene el. -bakning -en fl. -er -ene det å bake brød brøddeig -en fl. -er -ene’, sette en bbrøde -en fl. -er -ene forgåelse, synd brødfø -dde -dd: b- seg tjene til livets opphold brødremenighet -a/-en fl. -er -ene protestantisk kir­ kesamfunn; jf. —> herrnhuter brøk -en fl. -er -ene talluttrykk for en el. flere like store deler av en helhet brøkdel -en fl. -er -ene liten del brøkstrek -en fl. -er -ene: telleren står over og nevneren under b-en brøl -et fl. - -a/-ene voldsomt rop el. dyrelyd: sette i et b-; løvens b-; voldsom lyd: b-et fra motoren brøle -te -t utstøte brøl brøl(e)ape -a/-en fl. -er -ene bredneset ape fra Sørog Mellom-Amerika, en vestape: neds. om person med voldsom og bråkete stemmebruk brøler -en fl. -e[r] -ne grov bommert, oppsiktsvek­ kende feil brønn -en fl. -er -ene gravd el. boret vannhull; hull boret i grunnen for å produsere olje og gass, bore­ hull brønnhode -et fl. -er -a/-ene toppen av olje­ brønn med ventilutstyr Brønnøy kommune i Nordland brønnøyværing -en fl. -er -ene brøst -en/-et fl. - -a/-ene gda. skrøpelighet, moralsk lyte brøstfeldig adj. n.- fl. -e skrøpelig; falleferdig brøstholden adj. n. -t fl. -holdne forurettet; for­ fordelt brøyte -a/-et/-te -a/-et/-t bane (vei), ploge: b- etter snøfallet brøytebil -en fl. -er -ene snøryddingsbil brå adj. n. brått fl. brå(e) hastig, plutselig: en b- slutt; et b-tt omslag brådyp -et fl. —a/-ene plutselig, bratt dyp: det er b-t en meter fra land bråhast -en voldsom hast bråk -et 1 leven, støy, uro: et øredøvende b- 2 van­ skeligheter, besvær: lage b-; det ble mye b- pga. de nye bestemmelsene bråke -a/-et/-te -a/-et/-t lage bråk: dette er ikke noe å b- for bråket adj. n.- fl. -e el. bråkete n.- fl.- urolig, støyende bråkjekk adj. n. -kjekt fl. -e litt for frekk og freidig: de møtte noen b-e tenåringer bråkmaker -en fl. -e[r] -ne person som (stadig) lager bråk bråne -a/-et/-te -a/-et/-t tine: snøen b-r i sørhellinga bråstopp -en/-et fl. - -a/-ene 1 plutselig og fullsten­ dig stans 2 kortklipt hår som står rett opp bråstoppe -a/-et -a/-et bråte -en fl. -er -ene 1 felt skog som blir brent 2 sam­ menrasket hageavfall (greiner, løv, tørt gress): brenne b- 3 mengde: en hel b- bråtebrann -en fl. -er -ene (brann pga.) brenning av bråte (2) bråtebrenning -a/-en 1 det å brenne bråte 2 nyrydning ved å felle og brenne skog, svibrenning, svirydning bråtevis adv. b- med problemer svært mange

99

g

B-språk B-språk -et fl. - -a/-ene annet fremmedspråk i vide­ regående skole, bygger på tidl, undervisning bu -a[-en] fl. -er -ene 1 lite hus, hytte; lite uthus 2 kiosk (pølsebu) 3 kott, —> bod bu el. bo -et fl. - -a/-ene bu el. bo -dde -dd bu -dde -dd: bu seg på noe forberede seg bud -et fl. - -a/-ene 1 melding, beskjed; befaling: det utgikk et b-; de ti b- 2 en som bringer noe: arbeide som b- i et departement; b-et har vært her med pos­ ten 3 kjøpetilbud: gi b- på et hus budbringer-RNA biol, ribonukleinsyremolekyl som er viktig for overføring av arveanlegg buddhisme /budisme/ -en indisk filosofi og religion som stammer fra Buddha buddhist -en fl. -er -ene tilhenger av buddhismen buddhistisk adj. n.- fl. -e budeie -a[-en] fl. -er -ene kvinne som melker og steller kyrne buden adj. n. -t fl. budne innbudt, invitert: bli b- i selskap budoar -et fl. -/-er -a/-ene elegant lite damekabinett budrått -en fl. -er -ene avkastning av fedrift budsende -te -t sende bud på/etter: b- presten budsjett -et fl. -/-er -a/-ene oversikt over kommende inntekter og utgifter; økonomisk plan: vi har et meget stramt b- budsjettere -te -t lage budsjett budsjettperiode -en fl. -er -ene 1 tidsrom et bud­ sjett gjelder for 2 tidsavsnitt innenfor det tidsrom­ met et budsjett gjelder for (f.eks. månedsbudsjett) budskap -et fl. - -a/-ene melding, meddelelse: et sor­ gens b-; diktets b- mening, hensikt budstikke -a/-en fl. -er -ene 1 hist, stikke som ble sendt rundt som varsel 2 budskap; meldingsblad (avis) bue el. boge -en fl. -er -ene 1 krum linje, sirkelsegment; gå i en lang b- utenom 2 bueformet gjen­ stand; primitiv skyteredskap: pil og b-; spenne b-en for høyt sette seg for høye mål; bueformet (hvel­ vet) bygningsdel bue el. boge -a/-et -a/-et danne bue buegang el. boge- -en fl. -er -ene overdekket pas­ sasje der siden(e) består av søyler bundet sammen med buer buekorps -et fl. - -a/-ene gutteorganisasjon i Bergen basert på militær drill og friluftsliv buelampe el. boge- -a/-en fl. -er -ene elektrisk lampe med lysbue mellom to elektroder bufar -en fl. -er -ene el. buferd -a/-en fl. -er -ene flyt­ ting av buskapen; hjemreise fra seteren (el. reise til seteren) bufardag el. buferdsdag -en fl. -er -ene bufe -et fl. - -a/-ene besetning av husdyr buffé -en fl. -er -ene 1 oppbevaringsmøbel i spise­ stue 2 restaurantdisk; bord til fremsetting av mat­ retter; stående b- anretning der gjestene går og forsyner seg selv buffer -en fl. -e[r] -ne 1 støtpute, støtdemper: b-en i enden av jernbanevognen 2 ovf. noe som motvir­ ker el. demper påvirkning utenfra; kjem, løsning

100

bukte

som motvirker endring av surhetsgraden (pH-en) i en væske bufferlager -et fl. -/-gre -gra/-grene edb. lagerenhet som fungerer uavhengig av de egentli­ ge lagre (eng. buffer storage) buffersone -a/-en fl. -er -ene beskyttende sone, sikkerhetssone bufferstat -en fl. -er -ene nøytral stat mellom andre sta­ ter bufre -a/-et -a/-et edb. tildele og klargjøre for bruk av bufferlagre (eng. buffer) bugne -a/-et -a/-et være full(t) av noe, være overdå­ dig: et b-nde bord buhund -en fl. -er -ene liten spisshund av norsk rase buk -en fl. -er -ene 1 underliv, mageregion hos dyr 2 understell på flykropp buké el. —> bouquet /boke/ (fr.) -en fl. -er -ene bukett -en fl. -er -ene bunt avskårne blomster buk­ gjord -a[-en] fl. -er -ene magerem på hesteseletøy bukhinne -a/-en fl. -er -ene hinne på innsiden av vevet rundt bukhulen bukhule -a/-en fl. -er -ene el. -hole -a[-en] fl. -er -ene fremre kroppshule under (bak) mellomgulvet, abdomen bukk -en fl. -er -ene hanndyr av geit og visse hjorte­ dyr (rein, rådyr) 2 innretning på fire bein til støtte, stillas, sperring o.a. 3 kuskesete 4 turnredskap til å hoppe over; hoppe b- over ovf. sløyfe, utelate 5 fam. bommert: gjøre litt av en bbukk -et fl. - -a/-ene hilsen med bøyning av nakken (og ryggen): et dypt b- bukke -a/-et -a/-et: b- ærbø­ dig til en; b- under gå til grunne, gi tapt bukkeben -et fl. - -a/-ene el. -bein -et fl. - -a[-ene] bein på bukk; overf. sette b- være gjenstridig bukkel -en fl. bukler buklene utbulning, bølge; bulk buklande -a/-et -a/-et om fly: lande uten at hjulene er på plass buklet adj. n.- fl. -e el. buklete n.- fl.-: kasserollen er så b- i bunnen buklist -a/-en fl. -er -ene tynt lag av flesk på buken av griser buksbom -men fl. -mer -mene bot. eviggrønn pryd­ busk med læraktige blad bukse -a/-en fl. -er -ene klesplagg til beina og underkroppen, brok; skjelve i b-ne n bykommune by(de) baud/bød/bydde budt/bydd 1 befale, gi ordre: «Jeg må, jeg må» så byder meg en stemme 2 innby, tilby: by til bords; by gjestene først; by på forfriskninger; by opp til dans; takk, som byr ja takk; hva byr du meg har du hørt på maken 3 gi bud: han bød meg 10 000 for bilen; har du tenkt å by på huset? 4 legge frem, vise: by frem varer til salgs; by seg frem 5 hilse, si: by velkommen bydelspoliti -et fl. -/-er -a/-ene politistyrke som har ansvar for en bestemt del av en by, og som legger vekt på å forebygge kriminalitet bydelsutvalg -et fl. - -a/-ene lokalt utvalg som får delegert enkelte saker av kommunestyret: flere kommuner har innført b- og grendeutvalg bydende adj. n.- fl.- befalende: med b- røst bye -a[-en] fl. -er -ene dss. byge -a/-en fl. -er -ene byfogd -en fl. -er -ene embetsmann som bl.a. funge­ rer som byrettsdommer i de fleste byer, tilsv, so­ renskriver på landet byfornyelse -en fl. -er -ene utbedring (modernisering) eller riving og nybyg­ ging bygd -a[-en] fl. -er -ene lokalsamfunn på landet; adm. kommune på landet bygdeallmenning -en fl. -er -ene utmark som er bygdas felleseiendom, med visse bruksrettigheter for innbyggerne byg­ deborg -a/-en fl. -er -ene befestning for bygdefol­ ket i forhistorisk tid bygdeby -en fl. -er -ene by lig­ nende sentrum i en bygd byge -a/-en fl. -er -ene el. bye -a[-en] fl. -er -ene el. bøye -a[-en] fl. -er -ene kraftig, men kortvarig nedbør: lokale b-r utover dagen; b-r av snø og regn; vindkast, eling: stormbyge bygg -en/-et en kornsort bygg -et fl. - -a/-ene 1 hus under oppføring: arbeide på et b- 2 ferdig bygning (særl. større og/el. nylig bygd): betongbygg; aktivitetsbygg bygge bygde bygd 1 oppføre hus: skal vi modernisere eller bnytt?; b- på huset; b- på steingrunn ha solid grunn­ lag; b- på en gjetning basere seg på, ha som ut­ gangspunkt 2 utvikle: b- opp en blomstrende be­ drift; b- opp selvtilliten byggefelt -et fl. -/-er -a/-ene område der det bygges flere bolighus byggekunst -en fl. -er -ene arkitektur byggeleder [-leier] -en fl. -e[r] -ne person som ad-

byggesett ministrerer byggearbeid byggeløyve -et fl. -/-er -a/-ene særlig tillatelse til å oppføre næringsbygg byggelån -a[-en] fl. -er -ene lån til finansiering av hus i byggeperioden byggemelding -a/-en fl. -er -ene søknad om byggetillatelse, vedlagt situasjonskart, bygninger og gjenpart av nabovarsel bygge­ tillatelse -en fl. -er -ene tillatelse til å sette i gang godkjent byggearbeid byggesett -et fl. - -a/-ene ferdigkjøpte deler som en selv kan sette sammen: gutten fikk b- til et fly i jule­ gave; hyttene leveres som bbyggestein -en fl. -er -ene 1 stein til bygging 2 del som noe er satt sammen av: atomene er b-ene i et grunnstoff byggmester -en fl. -e[r]/-trer -ne/-trene håndverks­ mester som forestår oppføring av bygninger byggverk -et fl. -/-er -a/-ene større bygning, bro o.l. Bygland kommune i Aust-Agder byglending -en fl. -er -ene bygning -en fl. -er -ene 1 hus: store og små, gamle og nye b-er 2 bygging: skipet er under b- 3 struktur, form, f.eks. kroppsbygning bygningsplate -a/-en fl. -er -ene spesialplate som brukes til (innvendige) tak, gulv og vegger: b-r av gips, spon o.a. bygningssnekker -en fl. -e[r] -ne håndverker som lager og monterer dører, vinduer, trapper og inn­ redning bygsel -en avtale om leie av jord (gårdsbruk) bygsle -a/-et -a/-et leie jord (tomtegrunn) Bykle kommune i Aust-Agder bykler -en fl. -e[r] -ne bykommune -en fl. -er -ene adm. by som er en kom­ mune: etter 1954 er lovgivningen den samme for b-r og landkommuner byks -et fl. - -a/-ene sprang, hopp bykse -a/-et -a/-et løpe med hopp og rykk byll -en fl. -er -ene med. hevelse med verk i, abscess: det gikk hull på b-en ovf. elendigheten kom for en dag byllepest -a/-en fl. -er -ene pest som angriper lymfeknutene bylt -en fl. -er -ene knytte, klestull bypassoperasjon /baipass-/ -en fl. -er -ene med. metode for behandling av forsnevringer og tilstoppinger av arterier byrd -en avstamning: av høy bbyrde -en fl. -er -ene el. bør -a/-en fl. -er -ene noe en bærer på: legge stein til b-n gjøre vondt verre byr­ defull adj. n. -fullt fl. -e tung, vanskelig; som med­ fører mye arbeid: få redusert undervisningpga. b-e fag byrett -en fl. -er -ene domstol i byene, tilsv, herreds­ rett på landet byrettsdommer -en fl. -e[r] -ne dommer i byretten byrette -en fl. -er -ene kjem, titreringsrør med måleskala byrå -et fl. -/-er -a/-ene administrasjonskontor; insti­ tusjon el. firma som formidler el. besørger noe

bære (f.eks. reisebyrå) byråd -en fl. -er -ene medlem av et byråd byråd -et fl. - -a/-ene byregjering, styringsutvalg i kommuneadministrasjonen, først innført i Oslo i 1986 byråkrat -en fl. -er -ene ansatt ved (offentlig) kon­ tor; pedantisk og formalistisk embets- el. tjeneste­ person byråkrati -et fl. -/-er -a/-ene kontor- og embetsvelde; kontoradministrasjon (i stat el. kom­ mune) byråkratisk adj. n.- fl. -e som gjelder byrå­ kratiet; pedantisk og formalistisk byråsjef -en fl. -er -ene embetsperson som er sjef for statlig kontor (del av departementsavdeling) bysantinsk adj. n.- fl. -e som gjelder det østromerske riket el. hovedstaden Bysants (dss. Istanbul): b- kunst har orientalske innslag bysbarn -et fl. - -a[-ene] person fra samme by som en selv: mitt b-; vi er bbysse -a[-en] fl. -er -ene skipskjøkken, kabyss, pan­ try bysse -a/-et -a/-et lulle i søvn byssegutt -en fl. -er -ene el. byssejente -a[-en] fl. -er -ene en som har underordnet kjøkkentjeneste til sjøs byste -a/-en fl. -er -ene 1 skulptur av menneskehode og en del av overkroppen 2 brystpartiet av kvinne­ kropp bysteholder -en fl. -e[r] -ne behå byte /bait/ -en fl. -/-er -ene (eng.) edb. bitgruppe bytte -et fl. -er -a/-ene 1 skifte, utveksling: gjøre et dårlig b- 2 noe det jaktes på: kattens lek med b-t; offer, gjenstand: bli b- for motstridende følelser 3 fangst, utbytte, gevinst: et rikt bbytte -a/-et -a/-et skifte, veksle: b- klær; b- roller; bbøker på biblioteket; b- til seg noe byttehandel -en fl. -dier -dlene handel som foregår ved bytting av vare mot vare: liten leilighet b-s mot hyttetomt byttemiddel -mid(de)let fl. -/-midler -midlaZ-midlene bytteobjekt; betalingsmiddel: penger er det van­ ligste bbytting -a/-en fl. -er -ene det å bytte bytting -en fl. -er -ene etter folketroen menneske forbyttet med underjordiske og derfor misdannet, åndssvakt e.a.; fam. tulling: du, din bbæ -et fl. - -a/-ene bæ 1 interj, gjengivelse av sauers og geiters breking 2 uttrykk for skadefryd: æ da, bæ da! bær -et fl. - -a/-ene liten, saftfull frukt med mange frø bærbar adj. n. -t fl. -e som en kan bære med seg, portabel: b- telefon bære bar båret 1 holde, ha, bringe: b- en sekk på ryggen; b- i hendene; b- inn ved; b- bud om noe; bfrem fremføre; b-på noe ovf. være tynget av, nære; b- ansvaret for noe; b- våpen; b- uniform 2 være sterk nok: nå får det briste eller b-; isen b-r ikke; det var så vidt båten bar 3 kua b-r skal kalve; treet b-r frukt 4 b- seg klage; b- seg at gå frem, oppføre seg slik el. slik; b- over med være tålmodig og overbæ­ rende, tilgi 103

g

bærebølge bærebølge -a/-en fl. -er -ene el. -bølgje -a[-en] fl. -er -ene høyfrekvent radiobølge som transporterer signal el. melding bærepose -en fl. -er -ene papir- eller plastpose med hanker bærer -en fl. -e[r] -ne 1 person som arbeider med å bære kofferter for reisende: tilkalle en b- på jern­ banestasjonen 2 kraftig, bærende bjelke, drager, støttebjelke bærestykke -et fl. -er -a/-ene glatt, (skulder)stykke på klesplagg (kjole, bluse) som andre deler skal sys fast i bæring -en fl. -er -ene person fra Bærum Bærum kommune i Akershus bæsj -en fl. -er -ene barnesp. avføring bæsje -a/-et -a/-et ha avføring Bø kommuner i Nordland og Telemark; innbyggere —> bøfjerding og —> bøhering bø interj, brukes for å skremme noen bøddel -en fl. bødler bødlene person som utfører henrettelse, skarpretter bøddeløks -a/-en fl. -er -ene bøffel -en fl. bøfler bøflene okseart: b- er benevnel­ sen for amerikansk bison bøfjerding -en fl. -er -ene person fra Bø i Nordland bøhering -en fl. -er -ene person fra Bø i Telemark bøk -en fl. -er -ene el. bok -a[-en] fl. -er -ene et løvtre bøkeskog [-skau] -en fl. -er -ene bøkker -en fl. -e[r] -ne tønnemaker bøkling -en fl. -er -ene røykt sild bøle el. børe -a[-en] fl. -er -ene korn- el. melkiste bøle -et fl. -er -a/-ene 1 oppholdssted, boplass (f.eks. vikingbøle) 2 bol; dyrekull; flokk bølge -a/-en fl. -er -ene el. bølgje -a[-en] fl. -er -ene 1 bevegelse som brer seg: båten vugget på b-ne; b-ne slår mot land\ vi tar bølgen! bølgebevegelse blant publikum ved idrettsarrangement o.l.; en po­ litisk b-; den nye b-n retning innenfor kunstart e.a. (særl. om spesiell retning i moderne, fransk film); enkelt bølgetopp, båre 2 svingning, buktning: ha b-r i håret fall, krøller bølge el. bølgje -a/-et -a/-et bevege seg som bølger: b-nde kornåkrer; kampen b-t frem og tilbake bølgeblikk el. bølgje- el. -blekk -et jernblikk for­ met med opp- og nedbøyninger: legge b- på et tak bølgebryter el. bølgje- -en fl. -e[r] -ne molo som beskytter havn mot havet bølgedal el. bølgje- -en fl. -er -ene ovf. dårlig el. stille periode: være i en økonomisk b- bølgelengd -a[-en] fl. -er -ene el. -lengde -a/-en fl. -er -ene el. bølgje- avstanden fra en bølgedal til den neste; fam. radiofrekvens: vi sender på en viss b-; være på b- forstå hverandre, ha samme innstilling bølgeplast el. bølgje- -en fl. -er -ene plastplate med opp- og nedbøyninger bølgetog el. bølgje- -et fl. - -a/-ene en rekke enkeltbølger etter hverandre bøling -en fl. -er -ene buskap: ha en fin b- på båsen

104

bøye bølle -a/-en fl. -er -ene rå og brutal person bøllefrø -et fl. - -a/-ene fam. rampegutt bøllet adj. n.- fl. -e el. bøllete n.- fl. bømling -en fl. -er -ene person fra Bømlo Bømlo øy og kommune i Hordaland bønn -a/-en fl. -er -ene det å be til Gud; andakt: holde b-; aftenbønn; inntrengende (ofte ydmyk) anmodning: sende b- om hjelp bønne -a/-en fl. -er -ene 1 skolmplante (belgvekst) av erteblomstfamilien 2 skolm på bønne (grønn­ sak) 3 tørket frø av bønne (belgfrukt): brune og hvite b-r bønnemøte -et fl. -er -a/-ene oppbyggelsesmøte med bønn og bibellesning bønnfalle -falt -falt be inntrengende (og ydmykt): b- en om hjelp bønnlig adj. n.- fl. -e bedende bør -en seilvind, medvind bør -a/-en fl. -er -ene noe en bærer, byrde børe -a[-en] fl. -er -ene el. —> bøle -a[-en] fl. -er -ene børnskap -en fl. -er -ene fiskeredskaper (særl. garn) børs -en fl. -er -ene (institusjon der det foregår) om­ setning av verdipapirer, valuta el. visse vareslag: aksjen er notert på b-en; Oslo B- børse -a/-et -a/-et utnytte markedet til å få for høye priser; drive svartebørs børse -a[-en] fl. -er -ene gevær børsemaker -en fl. -e[r] -ne børst -en brennevin, rusdrikk børste -en fl. -er -ene 1 kost med kort og stiv bust (f.eks. tannbørste, skurebørste, skobørste) 2 bust børste -a/-et -a/-et 1 rengjøre el. pusse med børste: b- tepper 2 fare fort: b- av gårde børsten adj. n. -t fl. børstne fam. full, beruset bøs adj. n. -t fl. -e fam. sint, morsk bøss el. boss -et avfall, rask: feie sammen b-; fam. ikke det b- ikke noe bøsse -a/-en fl. -er -ene metall- el. glassbeholder med lokk og én el. flere åpninger (f.eks. spare­ bøsse, saltbøsse) bøssing -en fl. -er -ene rørformet (metall)fdring bøte -te -t 1 sette bot (lapp) på: b- buksene; b- på noe rette på, gjøre godt igjen 2 betale bot; hun måtte b- med livet for sin uforsiktighet bøtelegge el. botlegge -la -lagt pålegge en å betale bot, ilegge bot: bli bøtelagt for feilparkering bøtte -a/-en fl. -er -ene rund beholder med hank: fylle vann i en b-; b-r av sink eller plast bøttekott -et fl. - -a/-ene hensettingskott (eg. til bøtter og langkoster) bøttepapir -et fl. -/-er -a/-ene fint, håndlaget papir bøy -en fl. -er -ene 1 sving, buktning: veien gjorde en b- på seg 2 det å bøye (seg) bøye -en fl. -er -ene et flytende sjømerke el. flytende fortøyningsanordning bøye -a[-en] fl. -er -ene dss. —> byge -a/-en fl. -er -ene bøye -de -d 1 lage vinkel el. buktning på noe: b- en

bøyg jernstang; b- knærne; b- seg fremover; ovf. b- seg for noe gi etter for 2 svinge: veien b-r til venstre 3 gram, gi el. vise bøyningsformer av et ord: b- verb og substantiver bøyelig adj. n.- fl. -e som kan bøyes: et b- stoff; b-e og ubøyelige ord bøyemuskel -en fl. -kler -klene muskel som bøyer et lem el. del av et lem bøyg -en fl. -er -ene i folketroen: slangelignende troll; ovf. vanskelighet, hindring bøyle -en fl. -er -ene krumt stykke av metallstang el. -rør (f.eks. stigbøyle) bøylehest -en fl. -er -ene et turnapparat (hest med to trebøyler) bøyning -en fl. -er -ene el. bøying -a/-en fl. -er -ene det å bøye(s); fleksjon: b- av et ord både konj.: b- trett og sliten ikke bare, men også både - og et s. her er det snakk om et enten - eller, ikke et både - og båe -en fl. -er -ene undervannsskjær el. -grunne båk(e) -en fl. -er -ene et fast sjømerke, på et skjær el. på land bål -et fl. - -a/-ene åpen ild; nying: tenne b- i fjæra; bli brent som heks på b-et båle el. bowle /båle/ -en fl. -er -ene kald blandingsdrikk servert fra en bolle; kald punsj bålferd -a/-en fl. -er -ene hist, det at en avdød blir brent; kremasjon bånd el. band -et fl. - -a/-ene 1 tråd, snøre: knytte brundt en pakke; strimmel, remse: kjolen har b- i li­ vet; rem: ha hunden i b- 2 noe som knytter sam­ men, forbindelse: blodets b- slektskap 3 noe som hemmer: lenker, b- og tvang; legge b- på seg be­ herske seg båndlegge el. band- -la -lagt øk. binde midler slik at bare avkastningen kan disponeres båndspiller el. -speller el. band- -en fl. -e[r] -ne apparat til å spille av lydbånd med bånsull -en fl. -er -ene vuggevise båre -a/-en fl. -er -ene 1 —> bølge 2 innretning til å bære sårede el. syke på 3 likkiste: legge blomster på b-n båre -a/-et -a/-et —> bølge bås -en fl. -er -ene avdelt plass for ku el. okse: ha mange kyr på b-en; ovf.: ikke alt kan plasseres i b-er karakteriseres på en enkel og generell måte båse -a/-et/-te -a/-et/-t sette på bås båstenkning -en mekanisk og forenklet generaliserende vurde­ ringsmåte båt -en fl. -er -ene sjøfartøy; liten sjøfarkost (f.eks. robåt, motorbåt); skip: føre en b-; b-en går/seiler innaskjærs båtbygger -en fl. -e[r] -ne en som bygger båter (særlig mindre fiske- og fritidsbåter) båtbyggeri -et fl. -/-er -a/-ene båtell -et fl. -/-er -a/-ene motell for båtfarende, båthotell båtfolk -et fl. - -a/-ene folk med fritidsbåter båtfører -en fl. -e[r] -ne fører av småbåt båtfører-

båtvett

bevis -et fl. -/-er -a/-ene attest på bestått båtførerprøve båtførerprøve -a/-en fl. -er -ene prøve i sjø­ mannskap og sjøveisregler for småbåter Båtsfjord tettsted og kommune i Finnmark båtsfjording -en fl. -er -ene båtshake -en fl. -er -ene rund stang med jernhake og -spiss til å holde fast el. skyve fra båt med båtsmann -en fl. -menn -mennene arbeidsleder på skip, matrosformann båtsmannsknop -en fl. -er -ene en spesiell dobbeltknute som ikke kan gå opp båtstø -a[-en] fl. -er -ene plass i sjøkanten der båt(er) trekkes opp båtvett -et kunnskap om hvordan man skal opptre i småbåt for å unngå ulykke

105

carport

Cand.

c

C, c c-en fl. c-er c-ene /uttales k foran a, o, u og kon­ sonant, s foran de andre vokalene/ bokstav, språk­ lyd; tone, note C romertall = 100 cabin /kæbbin/ (eng.) -en fl. -er -ene lugar cabin­ cruiser /kæbinkruser/ (eng.) el. kabinkrysser -en fl. -e[r] -ne større hurtiggående motorbåt med høy overbygning caddie /kæddi/ (eng.) -en fl. -er -ene person som bærer rundt køllene for golfspillere café-au-lait /kafeåle/ -en kaffe med (varm) melk cakewalk /keikvåk/ (eng.) -en fl. -er -ene selskaps­ dans i 2/4 takt på moten ca. 1900 (eg. negerdans) California delstat i USA californier el. kalifornier -en fl. -e[r] -ne californisk el. kalifornisk adj. n.fl. -e californium -et kunstig fremstilt radioaktivt grunn­ stoff (—> transuran) med symbol Cf callgirl /kålgørl/ (eng. 'telefonjente’) -en fl. -5 -ene en prostituert som kan kontaktes over telefon calling /kåling/ (eng.) -en fl. -er -ene internt høytta­ leranlegg (til personsøking) calvados /kalvadås/ -en fransk eplebrennevin calypso -en fl. -er -ene sangform (og dans) med syn­ kopert, livlig rytme fra Vestindia (Trinidad) camber -en skråstilling på bilhjul cambervinkel -en fl. -kler -klene cambric /keimbrik/ -en tynn og tett bomullsvevnad camembert /kamambær/ -en fl. -er -ene en bløt løypeost (fransk) camp /kamp/ el. /kæmp/ (eng.) -en fl. -er -ene leir campe -a/-et -a/-et ligge i leir, ligge i telt el. camp­ ingvogn camper -en fl. -e[r] -ne person som ligger i leir, i telt camping -en det å ligge i leir, i telt el. campingvogn campinghytte -a[-en] fl. -er -ene liten hytte til å overnatte i på campingplass camp­ ingvogn -a/-en fl. -er -ene husvogn, caravan campus /kampus/ el. /kæmpes/ (eng.) -en fl. -er -ene universitetsområde Canada stat i Nord-Amerika canadier el. kanadi­ er -en fl. -e[r] -ne canadisk el. kanadisk adj. n.fl. -e canasta -en kortspill med to kortstokker cancan /kangkang/ (fr.) -en fl. -er -ene løssluppen dans fra 19. årh. cancer /kanser/ -en kreft cancerogen adj. n. -t fl. -e kreftfremkallende cand. fork, for candidata el. candidatus cand.mag.-eksamen -en fl. -er -ene

106

Akademiske grader som kan tas ved norske universite­ ter og høyskoler cand, er forkortelse for candidatus (mannlig kandidat) el. candidata (kvinnelig kandidat) cand.act. (actuariorum) kandidat i aktuarfag cand.agric. (agriculturae) kandidat i landbruksvitenskap cand.jur. (juris) kandidat i rettsvitenskap cand.mag. (magisterii) kandidat med embetseksamen av lavere grad cand.mag.art. (magister artium) magistergradskandidat cand.med. (medicinae) kandidat i medisin cand.med.vet. (medicinae veterinariae) kandidat i veterinærmedisin cand.min. (mineralogiae) bergkandidat, bergingeniør cand.musicae kandidat i musikkvitenskap cand.odont, (odontologiae) kandidat i odontologi cand.oecon. (oeconomiae) kandidat i sosialøkonomi cand.paed. (paedagogiae) kandidat i pedagogikk cand.paed.spec. (paedagogiae specialis) kandidat i spesialpedagogikk cand.pharm. (pharmaciae) kandidat i farmasi cand.philol, (philologiae) kandidat i filologi cand.polit, (rerum politicarum) kandidat i samfunnsviten­ skap cand.psychol, (psychologiae) kandidat i psykologi cand.san. (sanitatis) sanitetskandidat cand.scient, (scientiarum) kandidat i realfag cand.sociol. (sociologiae) kandidat i sosiologi cand.theol. (theologiae) kandidat i teologi

candela -en fl. - -ene enhet for lysstyrke (symbol cd) cannabis -en planteslekt som hasjisj og marihuana utvinnes av; fellesbetegnelse for hasjisj og marihu­ ana cantabile (it.) adv. mus. melodiøst, syngende canto (it.) -en fl. -er -ene sang canvass(ing) /kænves-/ (eng.) -en stemmeverving ved valg, husagitasjon canyon /kænjen/ (eng.) -en fl. -er -ene dyp elvedal med bratte fjellsider, gjel canzone /kantsåne/ (it.) -en fl. -er -ene lyrisk sang, vise (cap /kæpp/ -en fl. -s/-ser -sene) kaps cape /kep/ (eng.) -en fl. -er -ene ermeløs kvinnekappe cappuccino /kapputsjino/ -en kaffe med varm melk og pisket krem capriccio /kapritsjå/ (it.) -en fl. -er -ene mus. lettere, innfallsrikt stykke caravan -en fl. -er -ene campingvogn, husvogn (cardigan) —> kardigan cargo (eng.) -en fl. -er -ene skipslast cargoliner /kargolainer/ -en fl. -e[r] -ne tørrlasteskip for stykkgods (i linjefart) carnet /karne/ (fr.) -en/-et fl. -/-er -a/-ene internasjo­ nalt tollpasserdokument for bil carport -en fl. -er -ene åpen garasje, bilbås, bilskur

carte blanche carte blanche /kart blangsj/ (fr.) blankofullmakt, frie hender: gi/få ccasanova -en fl. -er -ene kvinneforfører case /keis/ (eng.) -en fl. -er -ene enkelttilfelle case study /-støddi/ -en analyse av enkelttilfelle cash /kæsj/ (eng.) s. kontanter, rede penger cashand-carry /kæsj-æn-kærri/ (eng.) kontantsalg der kunden tar med seg varen selv cash crop /kæsjkråpp/ (eng.) s. landbruksprodukter for salg (eks­ port) og ikke for dekning av eget behov (særl. om u-land) cashe ZkæsjeZ -a/-et -a/-et innløse i kontan­ ter castillaner el. -> kastiljaner -en fl. -e[r] -ne castillansk el. kastiljansk adj. n - fl. -e casting -en kastesport med fiskestang catalpnier el. —> katalpnier -en fl. -e[r] -ne cataIpnsk el. -> katalpnsk adj. n.- fl. -e catering /keitering/ (eng.) el. —> keitering -en caterpillar /kætterpiller/ -en fl. -er -ene beltetraktor catgut /kættgøtt/ el. katgut -en tråd av tarmer til kirurgisk bruk caudillo Zkaudiljo/ (sp.) -en fl. -er -ene hærfører, le­ der (om Franco) causa (lat.) årsak, motiv: doctor honoris c- æres­ doktor cause célébre /kås selæbre/ (fr.) -en oppsiktsvek­ kende rettssak CD CD-en fl. CD-er CD-ene fork, for compact disc, kompaktplate C-dur -en fl. -er -ene toneart med grunntone c og ingen faste fortegn cedent -en fl. -er -ene jur. en som overdrar en ford­ ring til en annen cedere -te -t jur. overdra, avstå cédille /sedij/ el. /sedilje/ (fr.) -en fl. -er -ene ortogra­ fisk tegn, hake under c: £ (for å markere uttalen s)

cedille Cedille ZsedijZ er en liten hake (opprinnelig en liten z) plassert under c foran a, o, u i franske og portugisiske ord for å angi at c-en skal uttales s og ikke k: Frangois, gargon.

celeber adj. n. -t fl. celebre berømt, mye omtalt: celebre gjester celebrere -te -t feire celebritet -en fl. -er -ene berømthet celesta -en fl. -er -ene klaverinstrument med stålstaver i stedet for strenger celle -o/-en fl. -er -ene 1 lite isolert rom (i fengsel el. kloster) 2 vokspipe i honningkake i bikube 3 ele­ ment i akkumulator 4 minste bygningsenhet hos planter og dyr: vekst skyldes at c-ene vokser og deler seg 5 liten politisk gruppe; grunnorganisa­ sjon i kommunistisk parti celledeling -a/-en fl. -er -ene nydannelse av celler ved deling, mitose cellegift -a/-en fl. -er -ene kreftbehandlingsmiddel cellekjerne -en fl. -er -ene del av cellen som inneholder arvestoffet (nukleinsy-

cerebro re), nukleus: c-en styrer de prosessene som foregår 1 den levende cellen celleterapi -en naturmedi­ sinsk behandling med injeksjoner av levende dyreceller: c- av mongoloide cellevev -et fl. - -a/-ene samling celler (4) med samme bygning og funk­ sjon, f.eks. nervevev, muskelvev cellist Ztsjellist/ el. /sellist/ -en fl. -er -ene person som spiller cello cello /tsjello/ el. /sello/ -en fl. -er -ene strykeinstrument cellofan -en gjennomsiktig cellulosefolie cellull -a/-en ulletterligning av cellulose, rayon cellular- celle- cellularpatologi -en læren om at sykdommenes årsaker må finnes i cellene cellulitt -en med. bindevevsbetennelse celluloid -en hornaktig elastisk stoff cellulose -en 1 hovedstoffet i plantecellenes veg­ ger: bomull er nesten ren c- 2 kjemisk tremasse, råstoff til papir: c- utvinnes ved sulfitt- og sulfatmetodene cellulær adj. n. -t fl. -e som gjelder el. skyldes celler celsius s. termometerskala (symbol C): vannets frysepunkt er OC celsiustemperatur -en fl. -er -ene temperatur angitt i grader celsius cembalist /(t)sjembalist/ -en fl. -er -ene person som spiller cembalo cembalo /(t)sjembalo/ -en fl. -er -ene gammelt klaverinstrument cendré /sangdre/ (fr.) adj. n.- fl.- askefarget. askeblond censor -en fl. -sorer -sorene hist, romersk embets­ mann med ansvar for bl.a. folketellinger og skattefastsettelse (jf. sensor) census (lat.) -en 1 hist, folketelling og skattefastsettelse i det gamle Roma 2 det at stemmeretten forutsetter en viss formue el. inntekt cent -en fl. - -ene skillemynt i bl.a. USA, Canada og Nederland: én c- er 1/100 av hovedmynten centavo -en fl. -/-s -ene skillemynt i Portugal og i enkelte stater i Sør- og Mellom-Amerika: 100 c- er 1 peso centi- (lat.) i målenheter: hundredels (fork, c) centifol(ie) -en fl. -er -ene roseart centigram 1/100 gram (fork, cg) -met fl. —mal­ mene centiliter -en fl. - -ne 1/100 liter (fork, cl) centime /sangtim/ (fr.) -en fl. -/-s -ene skillemynt i Frankrike, Belgia og en del andre land (tidl, kolo­ nier): 100 c- er 1 franc centimeter -en fl. - -ne 1/100 meter (fork, cm) centimo -en fl. -/-s -ene skillemynt i Spania (= 1/100 peseta) og Venezuela cepheide /sefeide/ -en fl. -er -ene periodisk foran­ derlig stjerne cereal -et fl. -/-er -a/-ene korn, kornprodukt cerebral adj. n. -t fl. -e som gjelder hjernen cere­ bral parese -en sykdom med bl.a. bevegelsesfor­ styrrelser (pga. hjerneskade) cerebral paresepasient -en fl. -er -ene cerebralparetiker -en fl. -e[r] -ne person som lider av cerebral parese cerebro- (lat.) hjerne- cerebrospinal adj. n. -t fl. -e 107

cerebrum som gjelder hjernen og ryggmargen cerebrospinalvæske -a/-en fl. -er -ene væsken mellom hjerne- og ryggmargshinnene cerebrum (lat.) storhjernen cerise /seris/ (fr. ’kirsebær’) -en fl. -er -ene blåligrød farge, dyp vinrød cerium -et metallisk grunnstoff med symbol Ce certeparti -et fl. -/-er -a/-ene befraktningskontrakt mellom reder og befrakter cerutt -en fl. -er -ene liten sigar cesium -et metallisk grunnstoff med symbol Cs cesjon -en fl. -er -ene jur. overdragelse av fordring fra en kreditor (cedenten) til en annen Cess el. cess mus. tonetrinn (c senket 1/2 trinn) cesur /sesur/ -en fl. -er -ene pause inne i verselinje C14-datering -a/-en fl. -er -ene aldersbestemmelse vha. måling av mengden av en radioaktiv isotop av karbon, karbon-14-metoden: C- har fått stor be­ tydning for arkeologene CGS-systemet eldre målesystem med grunnenhe­ tene centimeter, gram, sekund chablis /sjabli/ -en en tørr fransk hvitvin av burgundertype cha-cha-cha /tsja-/ -en fl. -er -ene hurtig latinameri­ kansk dans chaconne /sjakånn/ -en fl. -er -ene musikkstykke i langsomt tempo og 3/4 takt, bygd over en stadig gjentatt bassmelodi chambre separé /sjangbre separe/ (fr.) -et atskilt værelse chamotte /sjamått/ (fr.) -en gulaktig keramisk ma­ teriale som tåler særlig høye temperaturer champagne /sjampanje/ el. sjampanje -en fl. -er -ene champion /sjampiån/ el. /sjæmpien/ (eng.) -en fl. -er -ene idrettsutøver som har vunnet et mesterskap; hund med flere førstepremier fra utstillinger championat -et mesterskap chandala /tsjandala/ indisk lavkaste changeant /sjangsjang/ (fr.) adj. n.- fl.- om tøy som er vevd slik at lyset skaper fargespill (forstoff) chanson /sjangsång/ (fr.) -en fl. -er -ene vise, sang chanson de geste /sjangsång dø sjest/ (fr.) fransk heltedikt fra middelalderen chapeau /sjapå/ (fr. ‘hatt’) -en fl. -er -ene chapeauclaque /sjapåklakk/ -en høy flosshatt til å slå sam­ men chargé d’affaires /sjarsje dafær/ (fr.) -en fl. chargés d'affaires diplomatisk utsending av laveste rang­ klasse blant de diplomatiske stasjonssjefer charleston /(t)sjarlesten/ -en fl. -er -ene hurtig og synkopert amerikansk motedans fra 1920-årene charmant /sjarmang/ (fr.) adj. n.- fl. -e inntagende, sjarmant (charme) -»sjarm(e) (charmere) -> sjarmere charmeuse /sjarmøs/ (fr.) -en varpstrikket trikota­ sje (til dameundertøy, skjorter) 108

cholesterol (charmør) -> sjarmør charpi /sjarpi/ (fr.) -en eldre type forbindingsstoff (av opptrevlet linlerret) charter /sjarter/ el. sjarter -et/chartret fl. -/char­ tre chartra/chartrene charterfly /sjarter-/ el. —> sjarter- -et fl. - -a/-ene chartertur /sjarter-/ el. —> sjarter- -en fl. -er -ene chartre /sjartre/ el. —> sjartre -a/-et -a/-et chartreuse /sjartrøs/ (fr.) -en en urtelikør: grønn/ gul cchassis /sjassi/ el. /sjassis/ -et fl. -/-er -a/-ene under­ stell på en bil chateaubriand /sjatåbriang/ (fr.) -en fl. -er -ene stekt skive oksefilet (ca. 2 cm tykk) chaussé /sjåse/ -en fl. -er -ene bred vei med fast dekke cheddar /sjeddar/ -en en engelsk fet ost cheeseburger /sjis-/ -en fl. -e[r] -ne hamburger med smeltet ost chemise /sjemise/ (fr. ’skjorte’) -en fl. -er -ene serk, linnet chenille /sjenilje/ -en fl. -er -ene bløtt, fløyelsaktig stoff cherokee /tsjeråki/ -en fl. -er -ene en nordameri­ kansk indianer chevaleresk /sjevaleresk/ adj. n.- fl. -e ridderlig, beleven chevrotere /sjevråtere/ -te -t synge med skjelvende stemme cheyenne /sjaienn/ -en fl. -er -ene en nordameri­ kansk indianer chianti /kianti/ -en en italiensk rødvin chic /sjikk/ adj. n. -t fl. -e fiks, smart: en c- liten kjole chief /kjif/ -en fl. -er -ene maskinsjef på skip chiffer /sjiffer/ -et fl. -/chifre chifra/chifrene hemme­ lig skrifttegn chifferskrift -a/-en fl. -er -ene hem­ melig skrift, kode chiffon /sjifång/ -en tynt, gjennomsiktig stoff chiffoniere /sjiffåniær/ -en fl. -er -ene høy kommode med mange små skuffer og nedslagbar klaff chiffrere -te -t overføre til chifferskrift chihuahua /tsjivava/ -en fl. -er -ene verdens minste hunderase Chile stat i Sør-Amerika chilener -en fl. -e[r] -ne chilensk adj. n.- fl. -e chili /tsjili/ -en rødt krydder av meksikansk og søra­ merikansk pepperplante chili con carne meksi­ kansk kjøttdeiggryte chilisaus -en fl. -er -ene krydret saus av tomater, paprika o.a. chinchilla /sjinsjilla/ -en fl. -er -ene (pels av) en sør­ amerikansk gnager chippendale /tsjippendeil/ s. en møbelstil (engelsk rokokko) chips /(t)sjips/ -en fl. - -ene tynne potetskiver stekt i olje choke /sjouk/ el. /sjåk/ el. —> sjåk -en fl. -er -ene choke /sjouke/ el. /sjåke/ el. —> sjåke (cholesterol) -> kolesterol

chow-chow chow-chow /sjousjou/ -en fl. -er -ene kinesisk spisshund Christiania tidl, navn på Oslo; bydel i København chuck /sjøkk/ el. kjoks -en fl. -er -ene innretning til å spenne fast et arbeidsstykke med chutney /tsjøtni/ en krydret indisk syltetøy cicero /sisero/ -en fl. - -ene typogr. målenhet; en trykkskriftgrad cicerone /siserone/ -en fl. -er -ene omviser, turistfører -cid /sid/ (lat.) drepende (jf. herbicid) cilie -en fl. -er -ene kort flimmerhår cinematek -et fl. -/-er -a/-ene 1 filmsamling 2 kino for visning av spesielle filmer cirka adv. omtrent cirkapris -en fl. -er -ene om­ trentlig pris cirkumcisjon -en fl. -er -ene omskjæring cirkumferens -en omkrets cirkumfleks -en fl. -er -ene aksenttegnet

cirkumfleks (accent circonflexe) Cirkumfleks skrives * og plasseres over vokal: 1 I franske og portugisiske ord og navn: entrecote, téte-å-téte, Cote d’Azure; Colon. 2 I norske ord for å angi lukket uttale: dyrefor, kåpefor. (Her kan tegnet sløyfes.)

cirkumpolar el. -polær adj. n. -t fl. -e som gjelder områdene ved jordens poler, polnær cirrhose -en med. skrumpning (f.eks. levercirrhose ’skrumplever’) cirrus meteor, fjærskyer cirrussky -o/-en fl. -er -ene cis- /sis/ (lat.) på denne siden cisalpinsk adj. n.- fl. -e som ligger på denne siden av Alpene cistercienser -en fl. -e[r] -ne munk el. nonne som hører til cistercienserordenen cisterne el. -> sisterne -o/-en fl. -er -ene citadell -et fl. -/-er -a/-ene indre del av en større fest­ ning eiter el. siter -en fl. -e[r] -ne flatt, firkantet stren­ geinstrument til å legge på et bord cito! (lat.) hurtig, haster (på resept) citrin -en fl. -er -ene gul kvarts citrus (lat.) -en planteslekt, sitrusfrukt city /sitti/ (eng.) -en forretningssentrum i større by clairobscur /klærobskyr/ (fr.) -et halvmørke med enkelte sterkt belyste partier (i maleri) clairvoyance /klærvoajangs/ (fr.) -en evne til å se utenomsanselige ting, synskhet clairvoyant /klærvoajang(t)/ adj. n.- fl. -e synsk, fremsynt clearing /kliring/ (eng.) -en fl. -er -ene avregning mellom banker el. mellom to eller flere land clinch /klinsj/ el. —> klinsj -en fl. -er -ene clinche /klinsje/ el. —> klinsje -a/-et -o/-et close race /clous reis/ (eng.) -et jevnt løp

computer

clou /klu/ (fr.) -en/-et fl. - -a/-ene høydepunkt: afte­ nens cclutch /kløtsj/ el. kløtsj -en fl. -er -ene kobling mel­ lom motor og drivaksel, brukes når man girer clutche /kløtsje/ el. kløtsje -a/-et -a/-et bruke clutchen c-moll -en molltoneart med grunntone c C-moment -et fl. -/-er -a/-ene vanskelig turnøvelse Cobol s. edb. et programmeringsspråk cocker spaniel /kåkker spænjel/ (eng.) -en fl. -er -ene langhåret og langøret liten hund cockney /kåkkni/ -en fl. -er -ene innfødt londoner (fra østkanten); London-dialekt cockpit /kåkkpitt/ (eng.) -en fl. -er -ene førerkabin i fly; åpent styrerom i båt cocktail /kåkkteil/ (eng.) -en fl. -er -ene blandet drink: servere en c-før middag coil (eng.) -en fl. -er -ene transformator i f.eks. bil­ motorer, induksjonsspole coitus el. koitus -en fl. -er -ene samleie coitus interruptus (lat.) avbrutt samleie cola -en fl. -er -ene kortord for læskedrikkene cocacola el. pepsi cola (varemerker) collage /kålasj/ (fr. 'klistring’) el. kollasj -en fl. -er -ene av sammenklistret papir, sammenklistret bilde av papir- el. stoffbiter o.a. college /kållidsj/ (eng.) -et fl. -/-er -a/-ene am. høy­ skole; eng. del av universitet collegegenser -en fl. -e[r] -ne langermet genser, ofte med flosset innside collie /kålli/ -en fl. -er -ene skotsk fårehund collier /kålje/ -et fl. -/-er -a/-ene halssmykke Colombia stat i Sør-Amerika colombianer el. kolombianer -en fl. -e[r] -ne colombiansk el. kolombiansk adj. n.- fl. -e colt -en fl. -er -ene en revolver columbi egg -et enkel, men genial løsning på et problem comanche /komansje/ -en fl. -er -ene en nordameri­ kansk indianer combination /kåmbineisjn/ (eng.) -en fl. -er -ene gammeldags undertøy med bukse og trøye i ett comeback /kammbæk/ (eng. tilbakekomst’) -en/-et fl. - -a/-ene det at kjent person som har trukket seg tilbake, på ny opptrer: gjøre c- på scenen coming man /kamming mæn/ (eng.) -en fl. coming men lovende mann commando -en fl. -er -ene kommando (3) commedia delParte (it.) s. folkelig lystspill fra 1500-tallet med faste figurer, maskekomedie comme il faut /kåmmilfå/ (fr.) adv. som det søm­ mer seg, passende: ikke helt ccommon sense /kåmmen sens/ (eng.) -en sunn for­ nuft (complet) -> komplet compositum (lat. ’noe sammensatt'): mixtum cblanding; jf. kompositum computer /kåmpjuter/ (eng.) -en fl. -e[r] -ne data­ maskin 109

comte

comte /kåmt/ (fr.) -en fl. -er -ene greve comtesse /kåmtesse/ -a/-en fl. -er -ene grevinne con amore /kånn amåre/ (it.) av interesse, med hjertens lyst concertino (it. 'liten konsert’) -en 1 solistgruppen i —> concerto grosso 2 liten konsert (i én sats) concerto grosso (it.) -en fl. concerti grossi konsert (i barokkmusikk) med gruppe soloinstrumenter stilt overfor resten av orkesteret conga -en fl. -er -ene 1 høy og smal tromme til å slå på med hendene 2 en kubansk dans connaisseur /kånnesør/ (fr.) -en fl. -er -ene kjen­ ner, skjønner conquistador /kånkistadår/ (sp.) -en fl. -er -ene spansk erobrer i Amerika på 1500-tallet: c-en Cortéz tok hele Aztekerriket consensus (lat.) -en overenskomst, enighet, konsens consilium -et/-liet fl. -/-lier -lia/-liene råd, rådsforsamling consommé (fr.) -en kraftig, klar kjøttsuppe container /kånteiner/ el. —> konteiner -en fl. -e[r] -ne contra prep, pro et c- det som taler for og imot cool /kul/ -en el. cooljass el. cooljazz -en rolig jass-stil fra begynnelsen av 1950-årene copyright /kåppirait/ (eng.) -en opphavsrett, for­ lagsrett copywriter /kåppiraiter/ (eng.) -en reklametekstforfatter corned beef /kårnd bif/ (eng.) -en hermetisk, lettsaltet oksekjøtt corner (eng. 'hjørne’) -en fl. -e[r] -ne hjørnespark cornflakes /kårnfleiks/ (eng.) -en ristede maisflak corny /kårni/ (eng.) adj. n.- fl.- fam. sprø, tullete: etter å ha drukket, ble han helt ccorps de ballet /kår dø bale/ -et dansere i et ballettensemble corps diplomatique /kår diplåmatikk/ (fr.) -et det diplomatiske korps, alle utenlandske diplomater i et land corpus (lat.) legeme, kropp; jf. korpus corpus delicti (lat.) jur. spor etter en forbrytelse, f.eks. liket av en myrdet, redskap som er brukt o.l. Corsica fr. øy i Middelhavet corsikaner el. korsikaner -en fl. -e[r] -ne corsikansk el. korsikansk adj. n.- fl. -e Cortes (sp.) fl. nasjonalforsamlingen i Spania cortex (lat.) med. bark: c- cerebri hjernebarken cosinus -en mat. trigonometrisk funksjon (fork. cos) Costa Rica stat i Mellom-Amerika costaricaner el. kostarikaner -en fl. -e[r] -ne costaricansk el. kostarikansk adj. n.- fl. -e cotangens -en mat. trigonometrisk funksjon (fork. cot) cottage cheese /kåttidsj tsjis/ -en (eng. 'hytteost’) en umodnet surmelksost

110

croupier couchette /kusjett/ (fr.) -en soveplass på tog coulomb /kulåmm/ -en fl. - -ene enhet for elektrisk ladning, elektrisitetsmengde (symbol C) coulo(mb)meter -et/-tret fl. -/-tre -tra/-trene apparat som måler elektrisitetsmengde gjennom en leder coulometri -en elektrokjemisk analysemetode country and western /kønntri æn vestern/ (eng.) s. popmusikk påvirket av amerikansk folkemusikk coup /ko/ (fr.) -et fl. - -a/-ene\ c- d’état statskupp couronne /kurånn/ (fr.) -en biljardlignende spill couscous -en sterkt krydret arabisk matrett cover /kåvver/ (eng.) -et fl. - -a/-ene plateomslag, forsidebilde cover charge /kåvver tsjadsj/ -en fl. -er -ene kuvertavgift på restaurant el. nattklubb covergirl /kåvvergøl/ (eng.) -en fl. -er -ene forsidejente coverversjon -en fl. -er -ene mus. ny versjon av en original (pop)innspilling, oftest laget av andre enn de opprinnelige utøverne cowboy /kaubåi/ el. /kåbbåi/ (eng. ’kugutt’) -en fl. -er -ene ridende kvegdriver (gjeter) cowboy-økonomi -en betegnelse for at det produseres og for­ brukes så mye som mulig, mots. romskipsøkonomi cox /kåks/ -en fl. -er -ene rormann i kapproingsbåt coyote /kåjått/ -en fl. -er -ene prærieulv (cracker, cracking) krakker, krakking (crawl) krål crayon /krejång/ (fr.) -en fl. -er -ene tegnekritt, blyant, stift credo (lat. ’jeg tror’) -et fl. - -a/-ene trosbekjennelse creme de la creme /krem-/ (fr. creme ’fløte’) s. det fineste, toppen cremoneser -en fl. -e[r] -ne verdifullt, gammelt strykeinstrument (særlig fiolin) fra den italienske byen Cremona crepe /krep/ (fr. 'krepp', 'pannekake') -en tynt stoff med kreppet utseende, krepp crepe de chine /krep dø sjinn/ ('crepe fra Kina') -en et silkestoff crépes /krep/ (fr. fl.) fylte pannekaker; c- suzettes /sysett/ pannekaker i en slags likørsaus crescendo /kresjendo/ (it.) -en/-et fl. -/-er -a/-ene mus. sterkere etter hvert; økende styrke (fork. cresc.) crew-cut /krukøtt/ (eng.) -en kortklipt hårfasong for menn cricket /krikket/ -en ballspill for to lag (britisk nasjonalsport) crime passionel /krim pasiånell/ (fr.) -en forbrytel­ se begått pga. sterk lidenskap, f.eks. sjalusidrap crimplene /krimplen/ -et syntetisk tekstilfiber (varemerke) crooner /kruner/ (eng.) -en fl. -e[r] -ne sanger som synger dempet og sentimentalt, refrengsanger crossball -en fl. -er -ene i fotball: lang pasning på tvers av banen croupier /krupje/ (fr.) -en fl. -er -ene person som

cruise

samler inn og utbetaler gevinster ved spillebank cruise /krus/ (eng.) -et fl. - -a/-ene lystreise med skip cruiser /kruser/ -en fl. -e[r] -ne komfortabelt lyst­ fartøy cruiservekt /kruser-/ -a/-en fl. -er -ene i boksing vektklasse mellom lett tungvekt og tungvekt crux (lat. 'kors’) -et fl. - -a/-ene plage, dilemma, van­ skelighet cruzeiro -en fl. -/-s -ene myntenhet i Brasil csardas /(t)sjardas/ -en fl. -er -ene ungarsk folke­ dans C-språk -et fl. - -a/-ene fremmedspråk i videregå­ ende skole som ikke bygger på tidligere undervis­ ning Cuba øystat i Vestindia cubaner el. kubaner -en fl. -e[r] -ne cubansk el. kubansk adj. n.- fl. -e cul-de-sac /kyldøsakk/ (fr.) -en blindgate; vanske­ lighet culpa (lat.) -en jur. skyld ved uaktsomhet cup /køpp/ (eng. ’pokal’) -en fl. -er -ene 1 idretts­ konkurranse (fotball o.a.) etter utslagsmetoden 2 pokal(konkurranse) cupfinale -en fl. -er -ene cupmester -en fl. -e[r]/-trer -ne/-trene vinner av en cup curacao /kyraså/ -en likør av appelsinskall curare -en søramerikansk plante- og pilegift curie /kyri/ -en fl. - -ene tidl, enhet for radioaktivi­ tet, nå erstattet av —> becquerel curium -et radioaktivt grunnstoff med symbol Cm curler /kørler/ -en fl. -e[r] -ne som driver med cur­ ling curling /kørling/ -en konkurranse der tunge steiner forsynt med håndtak skyves på isbane curriculum vitae -vitaeet fl. vitae/vitaeer vitaeene (lat.) kort beskrivelse av (ens eget) levnetsløp cutting /køtting/ -en fl. -er -ene damefrisyre med kortklipt nakke CV el. cv CV-et fl. -/CV-er CV-a/CV-ene el. cv-et fl. -/cv-er cv-a/cv-ene el. -en fl. -er -ene fork, for —> curriculum vitae C-vitamin el. vitamin C -et fl. -/-er -a/-ene askorbin­ syre, vannløselig vitamin som særlig forekommer i citrusfrukter cyan -et 1 kjem, forbindelse av karbon og nitrogen, fargeløs og giftig gass 2 mørkeblå farge cyanid -et fl. -/-er -aS-ene kjem, salt av hydrogencyanid (HCN). blåsyre cyanidisere -te -t herde stål ved hjelp av cyanid cyklamat -et kunstig søtningsmiddel uten kalorier cyklamen adj. n.- fl.- rødfiolett cymbal -en fl. -er -ene el. cymbel -en fl. -bier -biene mus. bekkenformet slaginstrument, bekken, hakkebrett cystalgi -en med. blæresmerter cyste -en fl. -er -ene med. blæreformet dannelse med væskefylt hulrom cystitt -en med. blærekatarr; blærebetennelse cystoskop -et fl. -/-er -a/-ene instrument til å under­ søke blæren med cytoblast -en fl. -er -ene biol, cellekjerne cytode

cølostat -en fl. -er -ene uten kjerne cytologi -en læren om cellene cytoplasma -et fl. -/-er -ene stoffet rundt cellekjernen, celleplasma cytostatikum -et fl. -tika -tikaene stoff som hemmer el. stanser celle­ veksten cæsarisme -en maskert enevelde cølestin -en et mineral cølestiner -en fl. -e[r] -ne hist, medlem av asketisk munkesamfunn cøliaker -en fl. -e[r] -ne person som lider av cøliaki cøliaki -en kronisk fordøyelsessykdom cølinblå adj. n. -tt fl. -/-e himmelblå cølostat -en fl. -er -ene speilsystem i astronomisk kikkert

111

C

dagpendler

D, d d-en fl. d-er d-ene bokstav, språklyd; tone, note D romertall = 500 da 1 tidskonj. om det enkelte tilfellet i fortiden: da klokka klang; i historisk (dramatisk) presens: jeg holder på med min annen kaffekopp da signalet ly­ der; om fremtid sammen med tidsangivelse: i den måneden da hun fyller atten 2 årsakskonj.: siden, fordi 3 adv.: da begynte det å regne; god natt da da/når Begge ord er konjunksjoner, men brukes forskjellig: Da bruker vi om en enkelt gang i fortid og nåtid: Da jeg var seks år, fikk jeg en hund. Da han kommer ut på gaten, oppdager han at det snør.

Når brukes om noe som gjentar seg: Når hun kom hjem, begynte hun alltid på leksene. /Vår brukes også om noe fremtidig: Når jeg er ferdig med skolen, vil jeg begynne å studere. Huskeregef. Den gang da og hver gang når.

dabbe -a/-et -a/-et: aktiviteten/interessen d-t av etter hvert ble mindre, døde hen (da capo) —> dakapo dachs /daks/ -en fl. -er -ene el. dachshund -en fl. -er -ene liten selskapshund, oppr. brukt til grevlingjakt: glatthåret, langhåret og strihåret ddacron handelsnavn (varemerke) for type kunstfiber av polyester dadaisme -en retning i billedkunst og litteratur fra ca. 1920 preget av tilfeldigheter og innfall dadaist -en fl. -er -ene kunstner som er tilhenger av dadaismen dadaistisk adj. n.- fl. -e dadda -en fl. -er -ene barnepike daddel -en feil, lyte: en ridder uten frykt og d-; klan­ der. kritikk daddel -en fl. dadler dadlene frukt (eg. et bær) av daddelpalmen daddelpalme -en fl. -er -ene høyt tre av slekt av palmefamilien: d-n er omtalt som «oasenes konge, som står med føttene i vann og ho­ det bart i solsteken» daddelverdig adj. n.- fl. -e som fortjener kritikk, klanderverdig dadle -a/-et -a/-et kritisere, klandre daff adj. n. daft fl. -e slapp, doven, dau daffe -a/-et -a/-et drive dank, dra seg dafne -en fl. -er -ene en planteslekt (bl.a. tysbast) dafnie -en fl. -er -ene vannloppe (lite krepsdyr) dag -en fl. -er -ene den lyse tiden av døgnet: se d-ens

112

lys bli født, bli til; d-s dato i dag; d- ut og d- inn dag etter dag; d-en derpå dagen etter noe spesielt, særl. etter en rangel; d-en heller nærmer seg slutten dagarbeid -et fl. -/-er -a/-ene 1 arbeid som utføres på dagtid, jf. dagsarbeid 2 arbeid for daglønn dagbergart -a/-en fl. -er -ene bergart som ligger oppe i dagen: dypbergarter, gangbergarter og d-er dagbok -a/-en fl. -bøker -bøkene bok med oppteg­ nelser om det som skjer dag for dag (lat. diarium); journal: føre d- dagbokslitteratur -en fl. -er -ene memoarlitteratur om hendelser forfatteren har vært vitne til dagboksroman -en fl. -er -ene roman i dagboksform dagbrudd el. -brott -et fl. —a/-ene en gruve der malmbrytningen foregår under åpen himmel dagdriver -en fl. -e[r] -ne lediggjenger dagdriveri -et lediggang dagdrøm -men fl. -mer -mene livsfjern ønsketenk­ ning, fantasi dagdrømmer -en fl. -e[r] -ne dage -a/-et -a/-et el. dages dagedes dages lysne av dag dagevis adv. flere dager, dag etter dag: reke gate­ langs i ddagfiol -en fl. -er -ene bot. korsblomstret hagestaude med rødfiolette blomster daggert -en fl. -er -ene støtvåpen med kort, spisst blad (mellomting mellom dolk og kårde) daggry -et grålysning, demring: møtes ved ddaghavende -en\ adj. n.- fl.- mil. som har ansvar for vakttjenesten i leiren: d- befal; han er ddaghjem -met fl. —ma/-mene el. -heim -en fl. -er -ene tidl, benevnelse for barnehage daginstitusjon -en fl. -er -ene institusjon der barn el. hjemmeboende pasienter oppholder seg på dagtid daglig adj. n.- fl. -e\ adv. som foregår hver dag: de d-e gjøremål; d-e inspeksjoner; hun kommer dhver dag dagligdags adj. n.- fl. -e ordinær, vanlig; hverdagslig dagligvare -a/-en fl. -er -ene kortvarig forbruksvare (til husholdningen) dagligvareforretning -a/-en fl. -er -ene utsalgssted med dagligvarer som hoved­ del av sitt vareutvalg daglilje -a/-en fl. -er -ene hageplante av liljefamilien daglønn -a/-en fl. -er -ene lønn for ett dagsverk dagmamma -en fl. -er -ene\ dagpappa -en fl. -er -ene person som passer andres barn i sitt eget hjem dagmulkt -a/-en fl. -er -ene et visst beløp en må be­ tale for hver dag som går etter at en forpliktelse skulle vært oppfylt dagning -en fl. -er -ene demring, grålysning, daggry dago dego dagomba -en fl. -er -ene person av folkestamme i Ghana dagpasient -en fl. -er -ene hjemmeboende pasient (særl. psykiatrisk) i daginstitusjon dagpendler -en fl. -e[r] -ne person som reiser langt til arbeidet hver dag

dagpåfugløye dagpåfugløye -en fl. -er -ene en dagsommerfugl dagrenning -a/-en demring, daggry dagrovfugler orden av rovfugler (bl.a. gribber, hauker, ørner) dagsaktuell adj. n. -elt fl. -e aktuell på et bestemt tidspunkt dagsarbeid -et fl. -/-er -a/-ene én dags arbeid; jf. dagarbeid dagsavis -a/-en fl. -er -ene avis som utkommer dag•ig dagsenter -t(e)ret fl. -/-trer -tra/-trene daginstitu­ sjon for f.eks. psykisk utviklingshemmede og psy­ kiatriske pasienter dagsform -a/-en fl. -er -ene formen den dagen noe skal foregå: spilleren fant d-en og vant dagslys -et lys fra solen: d- og ildslys dagsnytt -et nyheter i radio dagsommerfugl -en fl. -er -ene fargerik sommer­ fugl som er i aktivitet om dagen: nattsommerfugler Og ddagsorden -en fl. -er -ene plan for en dag el. et møte; sakliste: sette noe på d-en; ha mange saker på d-en dagspresse -a/-en dagsaviser dagsrevy -en fl. -er -ene program i fjernsyn som til bestemte tider gir oversikt over dagens begivenhe­ ter dagstøtt adv. hver dag, til stadighet dagsverk -et fl. -/-er -a/-ene én persons arbeid én dag: beregne at det trengs hundre d-; gjøre et godt ddagtog -et fl. - -a/-ene tog som går om dagen; mots. nattog daguerreotypere /dagerrotypere/ -te -t lage foto­ grafi ved daguerreotypi -en eldste fotograferingsteknikk (belysning av kjemisk behandlede sølvplater) daguerreotypi -et fl. -/-er -a/-ene dahlia -en fl. -er -ene ettårig prydplante av kurvblomstfamilien, dss. georgine: knoller til d- legges i slutten av mai daimyo -en fl. -er -ene hist, japansk lensfyrste dajak -en fl. -er -ene person av malaystamme på Borneo dakapo -et fl. -/-er -a/-ene det å gjøre (fremføre) noe om igjen, dakaponummer dakapo adv. mus. forfra, en gang til daktyl -en fl. -er -ene versefot med tung + lett + lett stavelse - u u daktylisk adj. n.- fl. -e\ d- verse­ mål daktylologi -en hånd- og fingerspråk daktylos -en fl. -tyler -tylene -+ daktyl dal -en fl. -er -ene senkning mellom to høydedrag el. fjell: rennende vann og isbreer kan danne d-er dalai-lama -en fl. -er -ene tittel på leder for tibetan­ ske buddhister Dalane del av Rogaland fylke dalasau -en fl. -er -ene norsk sauerase dalbu -en fl. -er -ene en som bor i en dal dalbunn el. -botn el. [-bonn] -en fl. -er -ene nederst el. innerst i en dal

damoklessverd

dale -te -t falle langsomt, synke sakte: solen d-r; engler d-r ned fra sky; ovf. synke, avta: d-nde populari­ tet daler -en fl. ~/e[r] -ne 1 gammel sølvmynt, inndelt i mark og skilling 2 fam. dollar dalføre -et fl. -er -a/-ene dalstrekning dall -en fl. -er -ene lite stavkar, ambar (fløtedall) dalmatier -en fl. -e[r] -ne innbygger i landskapet Dalmatia (i Kroatia) dalmatiner -en fl. -e[r] -ne stor, glatthåret hund med mørke flekker på hvit bunn dalmatisk adj. n.- fl. -e som gjelder Dalmatia dalsfjording -en fl. -er -ene person fra Fjaler dalside -a/-en fl. -er -ene skråningene på begge sider av en dalbunn: gården ligger høyt oppe i d-en dalsøkk -et fl. - -a/-ene lang senkning i terrenget: stasjonen ligger nede i et ddalt -en fl. -er -ene person som dalter (henger) etter noen: mammadalt dalte -a/-et -a/-et henge, dilte (etter) daltonid -et kjem, forbindelse med konstant sam­ mensetning daltonisme -en en slags fargeblindhet dam -men fl. -mer -mene brettspill for to personer: sp ille ddam -men fl. -mer -mene 1 vannpytt, pøl: d-mer etter regnet; liten (kunstig) innsjø, oppdemt vann; fam. Atlanterhavet: reise over d-men 2 demning for oppsamling av vann: bygge en d- av betong for å regulere et vassdrag; enkelte d-mer er blant verdens største byggverk damfisk -en fl. -er -ene fisk som ales opp i en fiskedam damkrone -a/-en fl. -er -ene del av demning som ra­ ger opp over høyeste vannstand damascener /damasener/ -en fl. -e[r] -ne sverd (damascenersverd) damascenerstål -et fl. - -a/ene hardt, mønstret stål særlig brukt til blanke våpen damask -en fl. -er -ene stoff med innvevd mønster med glansforskjell damaskduk -en fl. -er -ene dame -a/-en fl. -er -ene kvinne: mine d-r og herrer; dtil fingerspissene elegant, ladylike kvinne damefrisør -en fl. -er -ene frisør som friserer kvinner damejeanne /damsjann/ -en fl. -er -ene glassballong med kurvfletning (til vin o.a.) dameskredder -en fl. -e[r] -ne skredder som syr dameklær dammusling -en fl. -er -ene zool. stor (ferskvanns) musling som lever nedgravd i bunnen damnabel adj. n. -t fl. -able fordømmelig damnasjon -en fl. -er -ene damnatorisk adj. n.- fl. -e for­ dømmende damoklessverd -et fl. - -a/-ene truende fare i en ellers lykkelig situasjon (Damokles frydet seg over å få sitte og bli oppvartet på herskerens trone, men oppdaget at det hang et sverd i et hestehår over hodet hans) 113

damp

damp -en fl. -er -ene gassform av fast el. flytende stoff, særl. vanndamp: vannet kokte og ble til d-; få opp d-en få opp farten dampbad -et fl. - -a/-ene badeform med nesten mettet luftfuktighet og tem­ peratur omkr. 50 °C: d- er nå for det meste avløst av badstubad dampe -a/-et -a/-et 1 gi fra seg damp: en d-nde kjele; d- av varme 2 behandle med damp: d- og børste tøy 3 fare fremover med dampkraft: (damp)båten d-t innover fjorden damper -en fl. -e[r] -ne anlegg/ beholder til fremstilling av vanndamp (skipskjele, industrikjele) dampkjøkken -et fl. -/-er -a/-ene of­ fentlig kjøkken der det lages og selges billig mat; spisested knyttet til dampkjøkken dampkoke -te -t koke i damp uten at maten kommer ned i kokevannet dampmaskin -en fl. -er -ene kraftmaskin drevet av trykket fra vanndamp dampradio -en fl. -er -ene spøkef. radio i mots, til fjernsyn dampskip -et fl. - -a/-ene dampdrevet skip (fork. DS, el. SS for eng. steamship) dampskipssel­ skap -et fl. -/-er -a/-ene dampveivals el. -vegvals -en fl. -er -ene gda. stor og tung veivals drevet med damp damvokter -en fl. -e[r] -ne person som har oppsynet med en kraftverksdam danaide -en fl. -er -ene gr. myt. datter av kong Danaos i Argos: til straff skulle d-ne fylle et bunn­ løst kar i underverdenen; d-nes kar et forgjeves, håpløst arbeid dandere -te -t ordne, arrangere dandy /dændi/ (eng.) -en fl. -er -ene laps, sprade­ basse dane -en fl. -er -ene hist, danske, (dansk) viking danefe hist, i gl. norske og danske lover: jordfun­ net gull og sølv som tilfaller staten mot finnerlønn danegjeld -a/-en hist, betaling fra engelskmenne­ ne til vikingene for å slippe plyndring danisere -te -t gi dansk preg danisme -en fl. -er -ene innslag fra dansk i et annet språk dank -en lediggang: drive dank danke -a/-et -a/-et slå, vinne over: han d-t ut mot­ standerne Danmark stat i Europa dann og vann fra tid til tid, nå og da danne -a/-et -a/-et 1 forme, lage: barna d-t espalier langs veien; Willoch fikk i oppdrag å d- regjering; stifte: d- en forening 2 utgjøre, være: d- et unntak dannebrog -et Danmarks flagg dannekvinne -a/-en fl. -er -ene gda. hederskvinne dannelse -en fl. -er -ene 1 det å danne, danning: dav en forening; noe som er dannet: nydannelse 2 manerer, oppdragelse: det hører med til alminnelig d- å presentere seg; kultur: humanistisk d- bygger særlig på studium av språk, litteratur og historie dannemann -en fl. -menn -mennene gda. heders­ mann dannet adj. n.- fl. -ede/-ete el. danna n.- fl.- velopp­ dragen, kultivert danning -a/-en fl. -er -ene —>

114

databank

dannelse dano- (lat.) som gjelder Danmark og danskene danofil adj. n. -t fl. -e danskvennlig danoman -en fl. -er -ene person som er overdrevent danskvennlig dans -en fl. -er -ene 1 det å danse: by opp til d-; gå på d- dansetilstelning 2 spesiell type dans (vals, fox­ trot o.a.); mus. komposisjon etter en viss danserytme: ungarske d-er av Liszt danse -a/-et -a/-et bevege seg rytmisk (etter musikk): d- vals; d- etter noens pipe rette seg helt etter; hoppe og sprette: dav glede; fremføre dans/ballett: hun d-t «Svane­ sjøen» danse macabre /dan(g)s makabre/ (fr.) -en dødsdans dansemoro -a/-en fl. -er -ene sammenkomst med dans: russen arrangerer ddanser -en fl. -e[r] -ne 1 en som danser: han/hun er en dårlig d- 2 person som utøver dans som yrke el. kunstart: være ansatt som d- på et revyteater; en verdensberømt d- ballettdanser danserinne -a/-en fl. -er -ene kvinnelig ballett- el. revydanser danseskole -en fl. -er -ene institutt som gir opplæ­ ring i selskapsdans dansevise -a/-en fl. -er -ene folkevise til å danse etter dansk adj. n.- fl. -e som gjelder/er fra Danmark; språket i Danmark: snakke godt d-; d-en hennes hadde norske innslag; svare på d- danske -en fl. -er -ene innbygger i Danmark danskebåt -en fl. -er -ene båt som (regelmessig) går til Danmark dans­ ketid -a/-en fl. -er -ene: d-en foreningstiden mel­ lom Danmark og Norge (1380-1814) dansk­ norsk s. d- språk dansk (skrift)språk med norske trekk dansk-norsk adj. n.- fl. -e som er felles for Danmark og Norge: det d-e samarbeidet dansøse -en fl. -er -ene spøkef. danserinne dark horse /da(r)k hå(r)s/ (eng. 'mørk hest’) -en ukjent konkurransedeltaker som kan komme til å vinne, el. som vinner darts s. idr. spill der en kaster pil mot en sirkelrund målskive, inndelt i sektorer og ringer med forskjel­ lig poengverdi darwinisme -en Charles Darwins naturvitenskape­ lige teori om artenes utvikling gjennom et naturlig utvalg av de best skikkede darwinist -en fl. -er -ene tilhenger av Darwins utviklingslære darwi­ nistisk adj. n - fl. -e dash /dæsj/ -en fl. -er -ene liten skvett; antydning dashbord /dæsj-/ -et fl. -/-er -a/-ene instrumentpanel i bil el. fly dask -en/-et fl. -/-er -a/-ene lett slag daske -a/-et -a/-et gi dask(er) dass -en/-et fl. -/-er -a/-ene fam. do data -en/-et fl. - -ene 1 opplysninger/fakta om en sak el. en person; edb-materiale 2 fam. elektronisk da­ tabehandling: d- som fag i skolen databank -en fl. -er -ene edb. lagringssted for data database -en fl. -er -ene mengde av data lagret for

databuss et bestemt formål databehandling -a/-en fl. -er -ene elektronisk databehandling databuss -en fl. -er -ene edb. forbindelseslinje(r) for signaloverføring datagram -met fl. -/-er - -ma/-mene datalogi -en læren om databehandling, informatikk (eng. computer science, informatics) datamaskin -en fl. -er -ene elektronisk maskin til behandling av data, datamat, dator (eng. computer) datamatikk -en del av informatikken som særlig behandler da­ tamaskinen datanett -et fl. - -a/-ene forbindelsessystem mellom dataterminaler datasett -et fl. - -a/-ene dss. fil datasnok -en fl. -er -ene person som urettmessig skaffer seg opplysninger fra et datamaskinsystem datatek -et fl. -/-er -a/-ene edb. samling data som hører sammen, databibliotek dataterminal -en fl. -er -ene edb. enhet som står i forbindelse med da­ tamaskin: d- med skjerm og skriver data-tv -tv-en fl. -tv-er -tv-ene —» teledata datel s. dutaoverføringstjeneste i det offentlige datanettet og te/efonnettet datere -te -t sette dato på: d-et brev; tidfeste; d- seg fra forrige århundre skrive seg fra dativ -en fl. -er -ene språkv. kasus for det indirekte objektet dato -en fl. -er -ene dag i måneden: dags d- i dag; av gammel/ny d- datogrense -aS-en fl. -er -ene grense mellom områder med ulik dato samtidig (meridia­ nen for 180° lengde fra Greenwich) datomerke -a/-et -a/-et merke en vare med produksjonsdato el. holdbarhetsdato datomerking -a/-en fl. -er-ene datoparkering -a/-en fl. -er -ene parkeringsbestemmelse for å sikre at snørydding kan foregå på annenhver gateside om natten: parkering på den side av gaten der husnumrene har ulike tall, på datoer med ulike tall etc. dato I internasjonal standard er rekkefølgen år - måned dag ((åå)åå-mm-dd) (årstallet kan skrives fullt ut eller bare med de to siste sifrene): 1997-04-29 el. 97-0429.

På norsk bruker vi vanligvis rekkefølgen dag-måned-år (d(d).m(m).(åå)åå) med punktum mellom: 29.4.1997 el. 29.04.1997, 29.04.97, 29.4.97. En kan også skrive måneden med bokstaver: 29. april 1997. Her kan punktum sløyfes: 29 april 1997.

dator -en fl. -er -ene datamaskin datorisere -te -t au­ tomatisere vha. datamaskiner datostempel -p(e)let fl. -/-pler -pla/-plene dss. datomerking datoveksel -en fl. -sier -slene veksel som forfaller en viss tid etter utstedelsesdagen (jf. siktveksel) datter -a/-en fl. døtre(r) døtrene avkom av hun­

debut

kjønn; Sydens døtre kvinner fra Syden dattermann -en fl. -menn -mennene gda. svigersønn dat­ terselskap -et fl. -/-er -a/-ene selskap under avgjø­ rende økonomisk innflytelse av et annet (moderselskapet) daturin -et en farlig plantegift dau adj. n.- fl. -e fam. slapp, kraftløs daubiter -en fl. -e[r] -ne sjøu. skute som seiler dårlig daubrent adj. n.- fl. -e som brenner dårlig (f.eks. om ved) daud adj. n. -t fl. -e el. -> død [daude] -» død -en dauding el. dødning -en fl. -er -ene spøkelse, gjen­ ferd daukjøtt -et fig. personer som gjør lite nytte for seg, er trege og passive daunesle el. dauv- -a/-en fl. -er -ene ugress av lepeblomstfamilien med blader som minner om nesle dauphin /dåfeng/ (fr.) -en fl. -er -ene tittel for fransk tronfølger davidsstjerne -a/-en fl. -er -ene jødisk religiøst sym­ bol davit -en fl. -er -ene svingkran på skip som livbåter henger i DDT -en diklordifenykrikloretan, et insektmiddel D-dur -en fl. -er -ene toneart med grunntone d og to kryss (for f og c) de dem gen. deres pers. pron. 1 3. pers, fl.: de bor ikke her; jeg så dem; jeg kjente foreldrene deres; gi til dem som trenger det 2 2. pers, fl., høflig tiltale, til én el. flere: vil De ikke sitte?; sett Dem; her er hat­ ten Deres de (lat.) av, fra deadline /dedlain/ (eng.) -en siste frist: d- for påmelding dead weight /deddweit/ (eng.) -en —> dødvekt débåcle /debakkel/ (fr.) -et sammenbrudd, krakk debarkere -te -t 1 gå fra borde: d- etter endt tjeneste i marinen 2 landsette: d- tropper debatt -en fl. -er -ene ordskifte, diskusjon: sette en sak under d- debattant -en fl. -er -ene deltaker i debatt debattere -te -t: d- en sak debauche /debåsj/ (fr.) -en fl. -er -ene utskeielse debenture /dibentsjer/ (eng. ’gjeldsbrev’) -en en slags —*ihendehaverobligasjon debet -en fl. -er -ene gjeld, venstre side i regnskap (for det en skylder) debil adj. n. -t fl. -e mildt psykisk utviklingshemmet, evneveik debilitas (lat.) svekkelse; d- senilis alderdomssvekkelse debilitet -en svekkelse; evneveikhet debitere -te -t føre opp på debetsiden i regnskap, belaste en konto: beløpet ble debitert kundens konto debitor -en fl. -er -ene person som skylder penger, skyldner debut /deby/ -en fl. -er -ene førsteopptreden: pianis115

D

decca ten hadde sin d- som 13-åring debutant -en fl. -er -ene person som opptrer for første gang debutere -te -t opptre for første gang: d- i Aulaen; d- på landslaget decca s. radionavigasjonssystem for skip og fly deccakjede -en fl. -er -ene decemvirat /dekemvirat/ -et timannsråd decennium el. -> desennium -iet fl. -ier -ia/-iene tidsrom på ti år, tiår decharge /desjarsj/ -en fl. -er -ene jur. beslutning om ansvarsfrihet (for årsoppgjør) dechiffrere -te -t lese noe som er skrevet i kode, tyde decrescendo /dekresjendo/ (it.) -en/-et fl. -/-er -a/ene mus. avtagende styrke dedikasjon -en fl. -er -ene det å dedisere; tilegnelse: boken var forsynt med ddedikere -te -t 1 tilpasse til et bestemt formål 2 edb. reservere kanal dedisere -te -t 1 tilegne: hun dediserte romanen til datteren 2 edb. innrette system el. utstyr mot et be­ stemt bruksområde (f.eks. bare til tekstbehandling) deduksjon -en fl. -er -ene logisk slutning fra det all­ menngyldige til det enkelte el. spesielle tilfellet, mots, induksjon deduktiv adj. n. -t fl. -e som byg­ ger på deduksjon, utledende dedusere -te -t utle­ de de facto (lat.) jur. faktisk, virkelig, uansett om rettsgrunn foreligger (jf. de jure) defaitisme /defetisme/ -en nederlagsinnstilling de­ faitist -en fl. -er -ene mistrøstig person som venter nederlag defaitistisk adj. n.- fl. -e innstilt på ne­ derlag, oppgitt defekt -en fl. -er -ene mangel, feil defekt adj. n.- fl. -e mangelfull, ufullstendig; ødelagt: det elektriske sy­ stemet var ddefensiv /defangsiv/ -en forsvar, mots, offensiv: an­ grepene i avisen brakte ordføreren over på d-en defensiv /defangsiv/ adj. n. -t fl. -e forsvars-: landet hadde bare d-e våpen; d- allianse traktat mellom stater om felles forsvar defensor -en fl. -er -ene forsvarer i en straffesak defensorat -et fl. -/-er -a/-ene forsvar i en straffe­ sak: hun førte d-et på en glimrende måte defibrillering -a/-en fl. -er -ene fjerne muskelsammentrekninger i enkeltfibrene deficit -en (lat. ’det mangler’) mangel, underskudd, manko defigurasjon -en fl. -er -ene vansiring defigurere -te -t defilé -et fl. -/-er -a/-ene mil. trang passasje defilere -te -t marsjere i grupper (forbi) ved parade, paradere definere -te -t eg. ’avgrense’, bestemme betydnin­ gen av et ord; beskrive, forklare: d- ved hjelp av forklaringer og synonymer; d- sin oppgave på en viss måte definisjon -en fl. -er -ene begrepsbe-

116

deild stemmelse; forklaring definitiv adj. n. -t fl. -e avgjort, ugjenkallelig: et d-t avslag; ferien er d-t over deflasjon -en fl. -er -ene pengepolitikk for å øke pengeverdien; fallende priser, prisfall (mots, infla­ sjon) deflatere -te -t utsette valuta for deflasjon deflatorisk adj. n.- fl. -e: drive en d- pengepolitikk deflektor -en fl. -er -ene instrument til å måle avvik ved kompass med deflorasjon -en fl. -er -ene (eg. ’det å plukke av blomster’) sprenging av jomfruhinnen deflorere -te -t sprenge jomfruhinnen De forente arabiske emirater stat i Asia De forente nasjoner fork. FN De forente stater el. Sambandsstatene el. USA stat i Nord-Amerika deform adj. n. -t fl. -e misdannet, vanskapt defor­ masjon -en fl. -er -ene formendring; misdannelse deformere -te -t endre form; misdanne deformitet -en fl. -er -ene (av legemsdel) defosforisere -te -t fjerne fosfor fra metaller defroster -en fl. -e[r] -ne anordning til å holde bilruter is- og duggfrie med degenerasjon -en fl. -er -ene forringelse, tilbake­ gang, forfall; biol, det at organer blir redusert el. forsvinner degenerere -te -t gjennomgå degene­ rasjon, forringes, forfalle degenerativ adj. n. -t fl. -e som gjelder degenerasjon degeren, degern, degerten interj, (forvanskning av djevelen): nei, så ddegge -a/-et -a/-et dulle (for): de d-r for mye for un­ gene; hun rett og slett d-r for depresjonene sine degn -en fl. -er -ene hist, prestemedhjelper, klokker dego -en fl. -er -ene (særl. i USA) neds. om person av spansk, portugisisk el. italiensk avstamning, dago degout /degu/ (fr.) -en avsmak, vemmelse degradasjon -en fl. -er -ene degradering degra­ dere -te -t frata grad, flytte ned til lavere rang: på grunn av tjenesteforsømmelse ble kapteinen degra­ dert degressiv adj. n. -t fl. -e avtagende (mots, progres­ siv); om omkostninger som avtar pr. enhet produ­ sert el. solgt dehydrasjon -en fl. -er -ene fjerning av vann, tør­ king dehydratisere -te -t fjerne bundet el. fritt vann, avfukte, tørke dehydrere -te -t fjerne fritt vann dehydrogenere -te -t kjem, avspalte hydrogen deig -en fl. -er -ene sammenrørt og -knadd masse (av mel og væske til bakverk): sette en d- til brødbakst deiget adj. n.- fl. -e el. deigete n.- fl.- deiglignende; tilsmurt med deig: d- på fingrene etter knaingen Dei gratia (lat.) av Guds nåde deiksis -en språkv. utpeking, fremheving deiktisk adj. n.- fl. -e utpekende, fremhevende deild -a[-en] fl. -er -ene grensemerke mellom eien­

deilig dommer deildegast -en fl. -er -ene deildestein -en fl. -er -ene stein som markerer grensen mellom eiendommer, grensestein deilig adj. n.- fl. -e herlig; nydelig deise -a/-et/-te -a/-et/-t dumpe, falle ned deisme -en tro på at en gud har skapt verden, men ikke griper inn i verdensordenen deistisk adj. n.fl. -e som gjelder deisme deist -en fl. -er -ene til­ henger av deisme déjå vu /desjavy/ (fr. ’allerede sett’) s. følelse av å ha opplevd noe før dejeuner /desjøne/ (fr.) -en fl. -er -ene lunsj; petit dfrokost de jure (lat.) adv. jur. etter loven, med rettsgrunn (jf. de facto) deka- (gr. ’ti’) ti ganger, ti dekabrist -en fl. -er -ene eg. desembermenn, delta­ ker i en russisk oppstand i 1825 dekadanse /-an(g)se/ -en det å være dekadent; ned­ gang, forfall (ofte om kultur) pga. overdreven for­ finelse dekade -en fl. -er -ene antall av ti; tiår; tidagers uke (i den republikanske franske kalender 1792) dekadent adj. n.- fl. -e livstrett, blasert; slapp og overforfinet dekadisk adj. n.- fl. -e titalls-: vårt vanlige tallsystem er d-; d- tallsystem titallsystem dekaeder -et/-dret fl. -/-dre -dra/-drene legeme med 10 plane sideflater dekagon -en fl. -er -ene tikant dekalin -et løsnings- og fortynningsmiddel for olje og fett dekalogen bf. de ti bud i Bibelen dekan -en fl. -er -ene dekanus; geistlig forstander dekanus -en fl. dekaner dekanene leder for et fakul­ tet ved universitetet; dss. —* dekan dekantere -te -t fylle over en væske, f.eks. vin for å skille ut bunnfallet dekapitere -te -t halshugge dekar -et fl. —a/-ene flatemål på 10 ar, 1000 m2 (fork, daa) dekartere -te -t åpne postsaker for å kontrollere dem dekatere -te -t etterbehandle ullstoff med varmt vann el. damp bl.a. for å hindre krymping dekk -et fl. - -a/-ene 1 «gulv» fra side til side på båt: alle mann på d-; ferja har mange d- etasjer 2 gummiring til hjul: /yZZe luft i d-ene; slangeløse ddekke -et fl. -er -a/-ene 1 beskyttende lag: legge nytt d- på veien 2 beskyttelse, skjul: under d- av mørket dekke -a/-et/dekte -a/-et/dekt 1 være et lag over, skjule: snøen d-r jorda; gulvet er nesten d-t av tep­ per; d- over manglene; d- seg bak noe; tilsvare, være identisk: uttrykket d-r meningen 2 gjøre i stand, legge på: d- bordet til middag 3 betale: få d-t sine omkostninger; fylle: d- et behov 4 rapportere om: avisene d-t begivenheten 5 dekk! ned! ligg! (til hund)

dekokt

dekkblad -et fl. -/-er -a/-ene bot. små blad som støt­ ter blomsten dekken -et fl. -/-er -a/-ene hesteteppe dekkende adj. n.- fl.- riktig, fyllestgjørende: en dkarakteristikk dekketøy -et fl. -/-er -a/-ene utstyr til å dekke spise­ bord med (særl. duker og servietter, men også ser­ vise, glass, bestikk) dekketøyskap -et fl. - -a/-ene oppbevaringsmøbel i spiserom; buffet dekkevne -a/-en fl. -er -ene', malingen hadde god ddekkfarge -en fl. -er -ene farge som underlaget ikke vises gjennom; gouache dekkfrøet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -frøa n.- fl.-: dplante blomsterplante, der frøemnene sitter i en beholder av fruktblad dekknavn -et fl. - -a/-ene påtatt navn som noe(n) skjuler seg bak, alias dekkorganisasjon -en fl. -er -ene organisasjon som er bare en fasade på det som virkelig foregår dekksbåt -en fl. -er -ene båt med dekk (mots, åpen båt) dekksgutt -en fl. -er -ene\ dekksjente -a[-en] fl. -er -ene person i laveste stilling blant dekksbesetningen dekkslast -a/-en fl. -er -ene gods som føres oppe på dekket dekksoffiser -en fl. -er -ene skipsbefal på dekk (mots, maskinoffiser) dekksplass -en fl. -er -ene: reise på d- uten å ha lugarplass deklamasjon -en fl. -er -ene innstudert kunstnerisk opplesing deklamatorisk adj. n.- fl. -e som ligner deklamasjon, høyttravende, svulstig deklamere -te -t fremføre el. foredra noe som er innstudert: ddikt deklarasjon -en fl. -er -ene 1 erklæring, offentliggjø­ ring 2 melding om tollpliktige varer deklarere -te -t 1 erklære, offentliggjøre: d- en forlovelse 2 oppgi til fortolling: d- varer deklassere -te -t skyve nedover sosialt (til en lavere klasse) deklinabel adj. n. -t fl. -able som kan bøyes, bøyelig deklinasjon -en fl. -er -ene 1 bøyning av substanti­ ver. adjektiver og pronomener 2 astronomisk dhimmellegemes vinkelavstand fra himmelens ek­ vator; magnetisk d- kompassnålens misvisning deklinere -te -t bøye: d- et substantiv dekning -en fl. -er -ene 1 mulighet til å betale el. oppfylle noe: d- av kostnader; det var ikke d- for sjekken 2 omtale i mediene (jf. dekke 4): tilstelnin­ gen fikk god d- i lokalavisen 3 skjul, ly: søke ddekningsbidrag -et fl. - -a/-ene del av en vares pris som er med og dekker faste kostnader (og fortje­ neste) dekningsgrad -en fl. -er -ene 1 dekningsbidrag i prosent av omsetning 2 avisdekningsgrad, dvs. hvor mange personer i et område som leser avisen dekode -a/-et -a/-et overføre kode til vanlig språk, avkode dekoder -en fl. -e[r] -ne avkoder; signalomformer dekoding -a/-en fl. -er -ene avkoding dekokt -et fl. -/-er -a/-ene avkok av planter, uttrekk 117

dekolletert

dekolletert adj. n.- fl. -e nedringet dekomponere -te -t oppløse, spalte, bryte ned dekomponent -en fl. -er -ene nedbryter; organis­ me (særlig bakterie og sopp) som bryter ned orga­ nisk materiale slik at det blir næring til plantene dekomposisjon -en fl. -er -ene oppløsning, spal­ ting, nedbryting dekompositør -en fl. -er -ene dekomponent dekompresjon -en fl. -er -ene nedsettelse el. opphe­ velse av trykk, f.eks. i forbindelse med dykking dekor /dekar/ -en utsmykning, forsiring: keramikk med en utsøkt ddekorasjon -en fl. -er -ene 1 dekorering, utsmyk­ king 2 oppsetning som brukes til pynt (f.eks. blomsterdekorasjon) dekorativ adj. n. -t fl. -e som pynter opp; som virker som utsmykning dekoratør -en fl. -er -ene person med dekorasjons- og utstillingsarbeid som yrke dekorere -te -t utsmykke, pynte: d- med blomster og bånd dekort -en fl. -er -ene fradrag i pris (ved kontant be­ taling el. pga. feil); fradrag i renten dersom penger tas ut av konto før oppsigelsesfristen er ute dekor­ tere -te -t gi fradrag, avkorte dekorum -et det som anstår seg, sømmelighet: vise ddekreditere -te -t svekke tilliten til en, nedsette i ak­ telse dekret -et fl. -/-er -a/-ene påbud, offentlig forord­ ning dekretere -te -t påby, forordne deksel -et/-slet fl. -sier -sla/-slene dekke, lokk dekstrin -et vannløselig limstoff dannet av stivelse dekupere -te -t 1 skjære (ut), klippe opp; skjære ut figurer i papp el. tre 2 partere, skjære for del -en fl. -er -ene part, andel: én d- saft og åtte d-er vann; jeg for min d-; en d- mennesker noen; en god d- atskillige; til d-s delvis; bli til d- tilfalle delabialisere -te -t språkv. fjerne lepperunding delabialisering -a/-en fl. -er -ene: d- av y til i delaktig adj. n.- fl. -e som er med på, medansvarlig: d- i et mord deld -a[-enj fl. -er -ene liten dal dele -et fl. -er -a/-ene grensemerke el. -linje dele -te -t 1 skille, stykke opp, fordele: d- i fem deler; d- likt seg imellom; dividere: ti delt på to; splitte: veien d-r seg 2 ha sammen: d- skjebne med en; dbord og seng; d- mening være enig deleatur -en (lat. ’slettes, utelates’) typogr. korrekturtegn som betyr at noe skal strykes (fork, dl) delegasjon -en fl. -er -ene 1 gruppe utsendinger med et bestemt verv, sendelag: den norske d-en ved konferansen 2 overføring av myndighet, dele­ gering: Stortingets d- av myndighet til regjeringen deleksamen -en fl. -er -ene eksamen i én disiplin: eksamen i videregående skole kan tas som ddelegat -en fl. -er -ene utsending delegere -te -t overføre myndighet delegert -en fl. -e delegat delelager -et fl. -/-gre -gra/-grene lager av ekstradeler (f.eks. til bil)

118

de luxe delelig adj. n.- fl. -e som kan deles: d-e tall delelinje -a/-en fl. -er -ene skillelinje, grenselinje: d-n i Barentshavet delere -te -t ta bort, stryke delesjon -en fl. -er -ene 1 gram, stryking (bortfall) av et språkelement 2 biol, tap av en del av arvestoffet delfin -en fl. -er -ene en liten tannhval; også navn på hele familien av tannhvaler delfinarium -riet fl. -rier -ria/-riene delfinakvarium deliberasjon -en fl. -er -ene overveielse; rådslagning deliberere -te -t overveie; rådslå delikat adj. n.- fl. -e 1 lekker, utsøkt: en d- anretning 2 kinkig, ømtålig: et d- internasjonalt spørsmål de­ likatere -te -t nyte: d- seg med søtsaker delikates­ se -en fl. -er -ene 1 godbit, lekkerbisken 2 ferdig tillaget mat: forretningen har en avdeling med d-r 3 takt, finfølelse: behandle en sak med all mulig ddelikt -et fl. -/-er -a/-ene lovbrudd, forbrytelse delinkvent -en fl. -er -ene arrestert forbryter; spøkef. misdeder, synder delirant -en fl. -er -ene person som har delirium delirere -te -t være i villelse, ha delirium delirist -en fl. -er -ene delirium -riet fl. -rier -ria/-riene med. forvirringstilstand med uro og hallusinasjoner; dtremens akutt drankergalskap, «dilla» delisk adj. n.- fl. -e som gjelder øya Delos delje -a/-et -a/-et denge, slå delkredere adv., hand, stå d- stå som garantist for at en annen oppfyller sine betalingsforpliktelser delmarked -et fl. -/-er -a/-ene hand, en av flere deler (segmenter) av et større marked dels adv. delvis delstat -en fl. -er -ene enkeltstat i en forbundsstat: hver av USAs d-er sender to senatorer til Washing­ ton delstatsvalg -et fl. - -a/-ene delta -en fl. -er -ene 4. bokstav i det greske alfabetet, tilsvarer d (A, 8) delta -et fl. -/-er -aJ-ene område med avleiringer utenfor elvemunning: Rhinens d- danner det meste av Nederland delta -tok -tatt være med: d- i en konkurranse delta­ gende el. deltakende adj. n.- fl.- 1 som deltar 2 medfølende deltakelse [deltagelse] -en fl. -er -ene 1 det å delta: det var stor d- i stevnet 2 med­ følelse, sympati: vise sin d- i sorgen deltaker [del­ tager] -en fl. -e[r] -ne person som er med deltametall -et fl. -/-er -a/-ene legering av kobber og sink med tilsetninger av jern, mangan og bly, brukt til maskindeler deltamuskel -en fl. -muskler -musklene stor, tre­ kantet skuldermuskel deltid -a/-en fl. -er -ene: være ansatt på d- ikke arbeide full arbeidsdag el. -uke deltidsansatt -en fl. -e; deltidsarbeid -et fl. -/-er -a/-ene delusjon -en fl. -er -ene vrangforestilling, illusjon, hallusinasjon de luxe /deluks/ en (fr.) luksus- de luxe-modell -en fl. -er -ene

delvis

delvis adv. til en viss grad, i en viss utstrekning: hu­ sene er d- revet demagog -en fl. -er -ene agitator, folkeforfører demagogi -en grov agitasjon basert på appell til fordommer og følelser demagogisk adj. n.- fl. -e: taleren benyttet seg av d-e knep démarche /demarsj/ -en fl. -er -ene diplomatisk ini­ tiativ, inngrep demarkasjon -en fl. -er -ene avgrensning demarka­ sjonslinje -a/-en fl. -er -ene grenselinje el. -sone mellom partene ved en våpenstillstand demaskere -te -t ta av maske; avsløre demens -en ervervet sløvsinn, dementia: senil d- alderdomssløvhet dement adj. n.- fl. -e som lider av demens, senil, sløv dementere el. /-mang-/ -te -t kunngjøre at noe er usant: d- en avismelding dementi el. /-mang-/ -et fl. -/-er -a/-ene avsanning dementia (lat.) -en sløvsinn, demens: d- senilis alderdomssløvhet, senil demens; d- praecox ungdomssløvsinn, tidl. bet. på schizofreni demi- (fr. demi 'halv') halvdemilitarisere -te -t avmilitarisere, fjerne tropper og militære anlegg fra et område demimonde /-mån(g)d/ -en fl. -er -ene lettferdig kvinne, kurtisane demi-sec /-sekk/ (fr.) adj. n.- fl.- halvtørr (om vin) demisjon -en fl. -er -ene nedlegging av høyere embete, særl. om regjering som trer tilbake demi­ sjonere -te -t søke avskjed, gå av demme demte demt lage dam el. demning for å stenge for vann: d- opp en elv; ovf. d- opp for ryk­ tene prøve å stanse, stå imot demning -en fl. -er -ene dam (2), dike, molo demo- (gr. demos 'folk') folkedemobilisere -te -t sette (militærstyrker) på fredsfot demografi -en statistisk beskrivelse av befolkning (størrelse, sammensetning osv.), befolkningslære demografisk adj. n.- fl. -e som gjelder befolkning og befolkningslære: det er d- balanse når fødselshyppighet = dødelighet demokrat -en fl. -er -ene 1 tilhenger av folkestyre, person med demokratisk innstilling 2 tilhenger av et politisk parti i USA: d-er og republikanere de­ mokrati -et fl. -/-er -a/-ene 1 styre med medbe­ stemmelse og frihet for folk, folkestyre: d-ets mot­ setning er diktaturet; d- på arbeidsplassen 2 land med demokratisk styreform: Norge er et d- demo­ kratisere -te -t gjøre (mer) demokratisk demo­ kratisk adj. n.- fl. -e som gjelder el. er preget av demokrati demolere -te -t ødelegge, rasere demon -en fl. -er -ene overnaturlig vesen, lavere guddom; ond ånd: besatt av en d- demoni -en dje­ velskap. ondskap, besettelse demonisk adj. n.- fl. -e som gjelder demoner; besatt; ovf. inntrengende og intens, nifs og fascinerende

Den europeiske union

demonstrant -en fl. -er -ene deltaker i demonstra­ sjonstog) demonstrasjon -en fl. -er -ene 1 fremvising, vising: d- av en skrivemaskin 2 meningsyt­ ring i form av et møte, tog etc.: delta i en d- mot atomvåpen 3 handling el. atferd som uttrykker hån el. protest: hans overdrevne bukking og skra­ ping var den rene d- demonstrativ adj. n. -t fl. -e 1 påpekende: d-t pronomen 2 som uttrykker pro­ test, hån e.a. (demonstrasjon 3) demonstrere -te -t 1 vise: forklare 2 være med på demonstrasjon (stog): d- mot noe demonterbar adj. n. -t fl. -e som kan demonteres demontere -te -t ta fra hverandre: d- en maskin demoralisere -te -t ødelegge moralsk, forderve; svekke kampviljen dempe -a/-et -a/-et gjøre svakere, mildne: d- lyden demper -en fl. -e[r] -ne 1 noe som demper: den triste nyheten la en d- på selskapet 2 mus. innret­ ning på musikkinstrument som gjør tonene svake­ re, sordin demre -a/-et -a/-et lyse svakt; bli lysere, gry: d- av dag; det d-t for ham at. . . det gikk gradvis opp for ham demring -a/-en fl. -er -ene grålysningen før soloppgang demringstilstand -en fl. -er -ene med. tilstand med nedsatt bevissthet, tåketilstand demøkologi -en læren om økologiske forhold knyt­ tet til —> populasjoner, populasjonsøkologi den det fl. de gen. dens, dets, deres 1 påpek, pron.: den boken er god; pers, pron.: de bor ikke her; den som sover, synder ikke; ubest. pron.: det regner; det bor ingen her 2 adjektivets best, art.: det rette sva­ ret denar -en fl. -er -ene romersk sølvmynt denasjonalisere -te -t 1 ta fra noe(n) det nasjonale særpreget 2 føre statseiendom tilbake til privateie denaturalisasjpn -en fl. -er -ene det å denaturalisere(s), denaturalisering denaturalisere -te -t fra­ ta statsborgerskap denaturalisering -a/-en fl. -er -ene denaturere -te -t eg. fjerne naturlige egenskaper; gjøre sprit udrikkelig ved tilsetting av visse stoffer: denaturert sprit til teknisk bruk Den dominikanske republikk stat i Vestindia; inn­ bygger —> dominikaner dendritt -en fl. -er -ene 1 trelignende mønster på stein (utfelling av jern og mangan) 2 kort utløper fra nervecelle (leder impulser inn til selve cellelegemet) dendr(o)- (gr.) tredendrokronologi -en fastsettelse av trærs alder ved årringsanalyse, årringsdatering: en kan bestemme alderen på gamle hus ved hjelp av ddendrologi -en læren om trær dendrolitt -en fl. -er -ene forsteinet plante(del) De nederlandske Antillene to øygrupper i Vestin­ dia Den europeiske union el. fork. EU 119

D

den gang

deprivatisere

den gang deng -en/-et juling: bortelaget fikk d- tapte denge -a/-et -a/-et slå løs på, jule opp: den dømte hadde dengt både kone og unger flere ganger Den Hellige And den tredje person i den kristne treenigheten denier /denie/ -en fl. - -ene mål for tykkheten av garn og fibrer (jo høyere nummer, jo tykkere garn) denim -en dongeristoff denitrere -te -t kjem, fjerne nitrogenoksid fra svo­ velsyre denne dette fl. disse gen. dennes, dettes, disses påpek, pron.: denne boken bør du lese; vi har gjort ham urett, og denne uretten må gjøres god igjen; hva betyr dette?; dette er bøkene mine; da freden kom, traff denne ikke Christian Frederik uforbe­ redt dennesidig adj. n.- fl. -e jordisk, i mots, til —> hinsidig: det d-e liv denominasjon -en fl. -er -ene 1 utnevning; kunngjø­ ring 2 religiøs sammenslutning, sekt denominativ -et fl. -/-er -a/-ene ord avledet av et substantiv denominativ adj. n. -t fl. -e\ d-e og deverbative avledninger på -ing denominere -te -t utnevne; benevne denotasjon -en fl. -er -ene nøytralt begrepsinnhold; språkv. det i omverdenen som et språklig uttrykk kan brukes om: d-en til ordet ku er alle kuer denotativ adj. -t fl. -e som angår denotasjon: d- betyd­ ning denotere -te -t angi, betegne dens/sin Dens/sin,

sin/hans, hennes, dens, dets, deres

Den sentralafrikanske republikk stat i Afrika densimeter -et/-tret fl. -/-tre -tra/-trene instrument til måling av væskers tetthet densitet -en tett­ het den slags adj. slik: d- vil vi ikke ha noe av dent -en fl. -er -ene opphøyd stripe på ryggen av en hanske dental -en fl. -er -ene språklyd som lages med tungespissen mot tennene, tannlyd (f.eks. d, t) dental adj. n. -t fl. -e som gjelder tennene, tannDen tyske demokratiske republikken el. DDR: 1949-90 Øst-Tyskland denudasjon -en fl. -er -ene blottlegging denunsiasjon -en fl. -er -ene angivelse, anmeldelse deodorant -en fl. -er -ene luktfjerningsmiddel deodorisere -te -t fjerne lukt Deo gratias Gud være lovet deoksidasjon el. des- -en fl. -er -ene fjerning av oksygen deoksidere el. des- -te -t depalatalisere -te -t språkv. fjerne palatalklang, jf. —» palatalisere departement /-mang/ -et fl. -/-er -a/-ene 1 offentlig

120

forvaltningsgren under ledelse av en statsråd, re­ gjeringskontor: d-et består av flere avdelinger som igjen er inndelt i kontorer 2 arbeidsområde, felt departemental el. /-mangtal/ adj. n. -t fl. -e som gjelder et departement departementsråd -en fl. -er -ene høyeste embetsstilling i et departement, direkte under statsråden depersonalisasjon -en fl. -er -ene psyk. svekkelse av jeg-følelsen, tvil på egen eksistens depersonalisere -te -t avpersonalisere depesje -en fl. -er -ene ilbud, ilmelding depilasjon -en fl. -er -ene hårfjerning deplasement /-mang/ -et fl. -/-er -a/-ene vekten av den vannmengde et fartøy fortrenger, dvs. fartøy­ ets vekt (måles i tonn): især krigsskip måles i ddeplassere -te -t fjerne fra sin plass, fortrenge deplorabel adj. n. -t fl. -able beklagelsesverdig deponent adj. n.- fl. -e gram, om verb(form) med aktiv betydning, men passiv form deponere -te -t 1 plassere i forvaring: d- aksjer som sikkerhet for banklån 2 henlegge: d- avfall fra in­ dustrien deponi -et fl. -/-er -a/-ene lagringssted: finne d-er for slam depopulasjon -en fl. -er -ene avfolking deportasjon -en fl. -er -ene forvisning deportere -te -t forvise: d-opposisjonelle til Sibir depositum -et fl. -er/sita -a/-ene/-taene det som deponeres, pant depot /depo/ -et fl. -/-er -a/-ene 1 oppbevaring av verdisaker el. verdipapirer i bank: verdipapirer deponert som sikkerhet for lån ligger i «lukket de­ pot» 2 forråd av mat og utstyr; mil. magasin de­ potavdeling -a/-en fl. -er -ene avdeling av bank som oppbevarer og forvalter verdipapirer, forvaltningsavdeling depotfartøy -et fl. -/-er -a/-ene far­ tøy som frakter proviant, utstyr, våpen osv. de­ potfunn -et fl. - -a/-ene arkeol. funn av ting som har vært bortgjemt el. nedgravd av religiøse grun­ ner el. av sikkerhetshensyn: sakrale d- (el. votivfunn) er offer til overnaturlige makter deppe -a/-et -a/-et gjøre deprimert: samfunnet d-r oss ned deppa adj. n.- fl.- fam. deprimert, ned­ trykt: det faget gjør meg ddepravasjon -en fl. -er -ene moralsk fordervelse depravere -te -t forderve moralsk depravert adj. n.- fl. -e moralsk fordervet depresjon -en fl. -er -ene 1 noe som er trykket ned, senket; geogr. landområde lavere enn havoverfla­ ten; meteor, lavtrykk 2 øk. dårlige tider, lavkon­ junktur: under d-en i 1930-årene 3 nedstemthet, tungsinn: lide av d-er depressiv adj. n. -t fl. -e tungsindig av legning, som lider av depresjoner deprimerende adj. n.- fl.- forstemmende: d- utsik­ ter deprimert adj. n.- fl. -e som lider av en depre­ sjon; nedfor, trist deprivasjon -en fl. -er -ene berøvelse; psyk. savn av trygghet, kjærlighet el. stimulering deprivatisere -te -t overføre fra privat til offentlig

deprivere

desk

eie, avprivatisere deprivere -te -t ta fra, berøve (jf. deprivasjon): et deprivert miljø kan være ressursfattig el. understimulerende dept -et fl. - -a/-ene fam. kortord for departement deputasjon -en fl. -er -ene utvalgte representanter som skal overbringe synspunkter e.a., sendelag: elevene sendte en d- til rektor deputert -en fl. -e ut­ sendt representant, representant i en nasjonalfor­ samling deputertkammer -et fl. -/-kamre -kamra/-kamrene nasjonalforsamling (i enkelte land) der adv. derangere /derangsjere/ -te -t bringe i uorden derby /da(r)bi/ -et fl. -/-er -a/-ene hesteveddeløp for 3-årige hester dere dere gen. deres pers. pron. 2. pers. fl. dereliksjon -en fl. -er -ene det å oppgi eiendomsret­ ten derelikt -et fl. -/-er -a/-ene ting som ingen Q\er. finne­ ren av d- kan tilegne seg det derelinkvere -te -t oppgi eiendomsretten til: en d-t gjenstand deres/sin Deres/sin,

sin/hans, hennes, dens, dets, deres

deretter adv. derfor adv. derfra adv. der hen deri adv. i det, i dette deriblant adv. derifra adv. derfra derigjennom adv. ved det, ved dette der­ imot adv. derivasjon -en fl. -er -ene 1 avledning (mat. og språkv.) 2 avdrift (om et prosjektil) derivat -et fl. -/-er -a/-ene 1 kjem, avledet produkt 2 avledet ord derivere -te -t avlede, utlede derma- (gr.) huddermatitt -en hudbetennelse dermatolog -en fl. -er -ene hudlege dermatologi -en læren om hudsykdommer dermatose -en hudlidelse dermed adv. dermoplastikk -en med. hudoverføring dernest adv. etter det, etter dette, så dernier cri /dernie kri/ (fr. ’siste skrik’) nyeste mote derom adv. om det der omkring: det koster hundre kroner eller dderpå adv. deretter, så; dagen dderre adj. n.- fl.- fam. (brukt etter den, det, de, han, hun)\ hvordan går det med den d- oppgaven din derrik -en fl. -er -ene laste- og lossebom på skip dersom konj. dertil adv. i tillegg til det dervisj -en fl. -er -ene islamsk munk des- (fr.) u-, mis-, vandesarmere -te -t avvæpne; fjerne tennmekanisme: d- en mine

desavuere -te -t nekte å godkjenne, underkjenne; overse descendens -en fl. -er -ene avstamning descen­ dent /desendent/ -en fl. -er -ene etterkommer i nedstigende linje: jur. livsarving desember -en årets 12. måned: en kald ddesennium el. decennium -iet fl. -ier -ia/-iene tids­ rom på ti år, tiår desentralisering -a/-en fl. -er -ene spredning av myndighet og aktiviteter fra sentrum til forskjelli­ ge organer og/el. steder desertere -te -t rømme fra krigs- el. militærtjeneste desertør -en fl. -er -ene person som deserterer desi- (lat.) i målenheter: tiendedels (fork, d) desibel -en fl. - -ene målenhet for lydstyrke (fork. dB) desidere -te -t 1 avgjøre, bestemme; hun er et desi­ dert talent avgjort, opplagt 2 foreta —> desisjon de­ sidert adj. n.- fl. -e avgjort, klart: denne boken er dbedre design /disain/ (eng.) -en fl. -er -ene —> formgiving designe /disaine/ -a/-et -a/-et —> formgi designer /disainer/ -en fl. -e[r] -ne —> formgiver designere -te -t 1 betegne; henvise til 2 utpeke (til en stilling) desiliter -en fl. - -ne 1/10 liter (fork, dl) desillusjonert adj. n.- fl. -e som har mistet sine illu­ sjoner, skuffet desimal -en fl. -er -ene siffer etter desimaltegnet: pi skrives gjerne med to d-er: 3,14 desimalbrøk -en fl. -er -ene brøk i titallsystemet plassert etter desimaltegn (f.eks. 14 i 3,14) desimalsystem -et fl. -/-er -a/-ene titallsystem desimaltegn -et fl. - -a/ene tegnet mellom det hele tallet og brøken i desi­ malbrøk: komma (ikke punktum) brukes som ddesim(e) -en fl. -er -ene mus. intervall på ti toner desimere -te -t (eg. 'utta hver 10. person til henret­ telse’) rive bort store deler (av befolkningen), tynne ut, avfolke desimeter -en fl. - -ne 1/10 meter (fork, dm) desinfeksjon -en fl. -er -ene desinfisering desinfi­ sere -te -t uskadeliggjøre el. rense for smittestoff (bakterier) el. skadedyr: d- med fysiske el. kjemis­ ke midler desinformasjon -en fl. -er -ene informasjon med sikte på å villede, bevisst feilinformasjon desintegrasjon -en fl. -er -ene oppløsning; spalting; psyk.: d- av personligheten; fys. en atomkjernes ddesinteressert adj. n.- fl. -e upartisk; likeglad desisjon -en fl. -er -ene en myndighets (f.eks. Riks­ revisjonens) avgjørelse i regnskapsspørsmål desisor -en fl. -er -ene med myndighet til å avsi desi­ sjon deskriptiv adj. n. -t fl. -e beskrivende desk -en fl. -er -ene avdeling i avisredaksjon der ma­ nuskripter og bilder blir samlet og kontrollert før setting desksjef -en fl. -er -ene ansatt i avisredak­ sjon med ansvar for planlegging og redigering av

121

devaluere

desmer neste avis, redaksjonssekretær, vaktsjef e.a. desmer -en fl. -e[r] -ne 1 desmerdyr 2 (sekret av) desmerdyr desmerdyr -et fl. - -a/-ene familie av små rovdyr med særpreget moskuslukt fra spesiel­ le kjertler, snikekatter desodorisere -te -t fjerne ubehagelig lukt desorientert adj. n.- fl. -e i villrede, forvirret desperado (sp. ’fortvilt') -en fl. -er -ene dumdristig, hensynsløs og voldsom person: opprørsstyrken be­ stod av politiske d-er desperat adj. n.- fl. -e som er fra seg; mistrøstig, for­ tvilt: et d- forsøk desperasjon -en fl. -er -ene for­ tvilelse, mistrøstighet: handle i ren ddespot -en fl. -er -ene 1 hist, enehersker 2 tyrannisk enehersker, voldshersker; tyrannisk, egenmektig person despoti -et fl. -/-er -a/-ene 1 hist, enevelde 2 tyranni, voldsherredømme despotisk adj. n.- fl. -e despotisme -en 1 despoti 2 herskesyke dess adv. desto, jo: d- mer han sover, d- trøttere blir han Dess-dur -en fl. -er -ene durtoneart med dess som grunntone og fem b-er dessert /desær/ -en fl. -er -ene søt etterrett: til d-fikk vi is og frukt dessertgenerasjonen bet. for ung­ domsgenerasjon i velstandssamfunn dessertskje -a/-en fl. -er -ene el. -skei -a[-en] fl. -er -ene skje på størrelse med barneskje dessertvin -en fl. -er -ene vin som passer å servere til dessert: hetviner el. musserende viner desslike adj. n.- fl.- gda. den slags, lignende dess-moll -en molltoneart med åtte b-er (erstattes i praksis med ciss-moll) dessuaktet adv. gda. til tross for det, likevel dessuten adv. i tillegg: vi må d- huske dessverre adv. beklageligvis destillasjon -en fl. -er -ene det å destillere, destille­ ring destillasjonsapparat -et fl. -/-er -a/-ene\ til brennevinsbrenning brukes til dels ganske enkle d-er destillat -et fl. -/-er -a/-ene stoff utskilt ved destillering destillere -te -t skille ut flyktigere stoff fra en væske vha. oppvarming (koking, fordam­ ping, fortetting); destillert vann rent vann renset ved destillering destilleri -et fl. -/-er -a/-ene destinasjon -en fl. -er -ene bestemmelse; bestem­ melsessted: flyselskapets d-er i inn- og utland destinere -te -t bestemme (til et bestemt sted) desto adv. jo, dess destroyer -en fl. -e[r] -ne hurtiggående torpedofartøy, jager destruere -te -t ødelegge, tilintetgjøre; bryte ned, uskadeliggjøre: d- giftstoffer destruksjon -en fl. -er -ene: et anlegg for d- av bilvrak destruktiv adj. n. -t fl. -e ødeleggende: ved d- materialprøving øde­ legges prøvestykket; nedbrytende: d-e elementer i samfunnet det pron., art. se den detail se en detail detalj -en fl. -er -ene 1 enkelthet, (liten) del: under­

122

søke i hver minste d- 2 handel i smått med enkelt­ varer til forbruker, detaljhandel 3 mil. tjeneste­ gren om bord på krigsskip detaljert adj. n.- fl. -e som har med mange enkeltheter: en d- beskrivelse detaljist -en fl. -er -ene en som selger i smått direkte til forbruker: d-er kjøper fra grossister de­ taljkunnskap -en fl. -er -ene inngående kunnskap om et (begrenset) område: hun har en utrolig ddetasjement /-mang/ -et fl. -/-er -a/-ene mil. utskilt avdeling med spesialoppgave Det britiske samveldet løs sammenslutning av sta­ ter med bakgrunn i det gamle britiske imperium detektiv -en fl. -er -ene oppdager: engasjere en d-for å avsløre tyvene detektor -en fl. -er -ene 1 instrument til å påvise og måle (f.eks. strålingsmengde, metallgjenstander) 2 ensretter i radioapparat detente /detangt/ -en avspenning determinant -en fl. -er -ene 1 avgjørende faktor 2 mat. flerleddet algebraisk uttrykk som kan løse et ligningssystem 3 biol, substans i kromosomene med innflytelse på organismens utvikling determinativ -et fl. -/-er -a/-ene gram, henvisende ord determinere -te -t avgrense, bestemme; forutbe­ stemme: mennesker er d-t av arv og miljø determi­ nisme -en tro på at alt er årsaksbestemt, slik at mennesket ikke har noen fri vilje determinist -en fl. -er -ene tilhenger av determinismen determi­ nistisk adj. n.- fl. -e som tilhører, er karakteristisk for determinismen Det karibiske havet el. Karibhavet havet mellom Sør- og Mellom-Amerika og De vestindiske øyer detonasjon -en fl. -er -ene 1 eksplosjon med kraftig smell 2 mus. det at en tone synker og blir uren detonator -en fl. -er -ene innretning som får stoff til å eksplodere, sprenghette detonere -te -t 1 eks­ plodere 2 mus. synge el. spille for lavt (urent) detronisere -te -t styrte fra tronen; avsette fra le­ derstilling dets/sin Dets/sin, —> sin/hans, hennes, dens, dets, deres

dette datt dettet falle dette pron, se denne deuce /djus/ 40-40-stilling i tennis, der den som vin­ ner to baller på rad, vinner gamet deus ex machina /makina/ (lat. ’gud fra maskineri­ et’) litt, det at en ny og umotivert person dukker opp og løser en floke; ovf. en plutselig, reddende engel deuterium -et tungt hydrogenatom (symbol D) deuteriumoksid -et -> tungtvann deuteron -en/-et atomkjernen i deuterium devaluere -te -t skrive ned verdien av et lands valuta i forhold til andre lands devaluering -a/-en

deverbativ

fl. -er -ene nedskrivning av en valuta deverbativ -et fl. -/-er -a/-ene ord avledet av et verb deverbativ adj. n. -t fl. -e: d-e og denominative avledninger deviasjon -en fl. -er -ene 1 avvik (fra det normale, fra fastsatt kurs o.a.) 2 kompassmisvisning devise -en fl. -er -ene 1 motto, valgspråk 2 hand, veksel i utenlandsk valuta devon en geol. periode i jordens historie, da de første landplanter utviklet seg devonperiode -en fl. -er -ene di- (gr. dis 'to ganger’) dobbelt-, tosidig dia- (gr.) gjennomdiabetes -en sukkersyke diabetiker -en fl. -e[r] -ne person med sukkersyke diabolsk adj. n.- fl. -e djevelsk diadem -et fl. -/-er -a/-ene eg. pannebånd, pannesmykke; krone diafon -en fl. -er -ene tåkesignalapparat diafoni -en fl. -er -ene dissonerende klang, dissonans diafragma -et fl. -/-er -ene 1 fys. skillevegg som slip­ per noe, men ikke alt, igjennom; membran i tele­ fon 2 anat. mellomgulvet diagnose -en fl. -er -ene bestemmelse av en syk­ doms art: stille d- diagnostiker -en fl. -e[r] -ne person som stiller diagnose diagnostisere -te -t stille diagnose diagonal -en fl. -er -ene rett linje mellom motstå­ ende vinkelspisser i en mangekant diagonal adj. n. -t fl. -e skrått over: en d- linje diagonaldekk -et fl. - -a/-ene bildekk med kordlag i kryss over hver­ andre diagram -met fl. -/-mer -ma/-mene 1 skjematisk teg­ ning (til forklaring og instruksjon) 2 oppstilling (med linjer, stolper e.a.) som viser forholdet mel­ lom foranderlige størrelser diagrammatisk adj. n.- fl. -e i diagramform, diagramlignende diakon -en fl. -er -ene 1 helse-, sosial- og/el. menig­ hetsarbeider utdannet ved kristelig institusjon (Det norske Diakonhjem) 2 tjenestemann i oldkirken; lavere prest i katolsk og anglikansk kirke diakonal adj. n. -t fl. -e som angår diakoni, barm­ hjertighets- diakonhjem -met fl. - -ma/-mene el. -heim -en fl. -er -ene diakoni -en virksomheten til diakoner og diakonisser, helse- og omsorgsarbeid på kristelig grunnlag diakonisse -a/-en fl. -er -ene kvinnelig diakon (1) (utdannet ved Diakonissehuset i Oslo el. tilsvarende) diakritisk adj. n.- fl. -e som hjelper til å skjelne: d-e tegn er prikker, streker o. a. over og under boksta­ vene til markering av uttale diakron adj. n. -t fl. -e diakronisk diakroni -en histo­ risk betraktningsmåte diakronisk adj. n.- fl. -e som tar hensyn til det historiske forløp: d- språk­ studium gjelder språkutvikling og -historie dialekt -en fl. -er -ene målføre, lokalspråk dialektal adj. n. -t fl. -e som gjelder dialekt: d-e språkfor­ skjeller

dielektrikum

dialektikk -en det å gjennomgå en sak ved å se den fra forskjellige sider; argumentasjons- og diskusjonskunst dialektisk adj. n.- fl. -e som gjelder dia­ lektikk: d- metode; d- materialisme Marx’ materi­ alistiske historiesyn: all historie er historie om klassekamp dialektologi -en læren om dialekter, målførekunn­ skap dialog -en fl. -er -ene samtale: få i stand en dkomme på talefot dialyse -en 1 kjem, metode til å skille oppløste stof­ fer med ulik molekylstørrelse fra hverandre 2 med. metode for rensing av blodet for giftige stof­ fer, særlig ved nyresvikt dialysere -te -t foreta dia­ lyse dialytisk adj. n.- fl. -e som har med dialyse å gjøre diamant -en fl. -er -ene 1 mineral av rent, krystalli­ sert karbon, den hardeste og kostbareste smyk­ kesteinen: rå og slepne d-er 2 typogr. minste trykkskrift, halvpetit diamantbor -en/-et fl. - -a/ene diamantbryllup -et fl. -/-er -a/-ene 60-års bryl­ lupsdag diameter -en fl. -e[r] -ne tverrlinje gjennom midt­ punktet av en sirkel diametral adj. n. -t fl. -e som er i hver sin ende av en diameter; helt, fullstendig (motsatt): hans d-e motsetning diapositiv -et fl. -/-er -a/-ene gjennomskinnelig po­ sitivt fotografi, lysbilledplate, dias, slide diaré -en fl. -er -ene tynn avføring dias -et fl. - -a/-ene diapositiv; slide diaspora -en jødenes spredning; hist, jøder utenfor Palestina diastase -en fl. -er -ene med. mellomrom mellom beinender ved beinbrudd diastole -en med. hjertets hvilestilling diastolisk adj. n.- fl. -e: d- blodtrykk er det laveste blodtrykket under diastole diaterman adj. n. -t fl. -e gjennomtrengelig for varme diatermi -en med. behandling med lavspent elek­ trisk strøm (til oppvarming o.a.) diatese -en fl. -er -ene 1 med. medfødt tilbøyelighet til bestemte sykdommer 2 gram, motsetningen aktiv/passiv av verb diatomé -en fl. -er -ene kiselalge diatonikk -en mus. tonesystem av hele og halve to­ ner diatonisk adj. n.- fl. -e mus. om skala (tonesys­ tem) inndelt i 7 trinn med 5 hele og 2 halve toner didaktikk -en ped. undervisningslære: allmenn d- og fagdidaktikk didaktisk adj. n.- fl. -e belærende, lære-: d- diktning die -a/-et -a/-et suge melk av brystet, få bryst: barnet d-r moren diehard /daiha(r)d/ (eng.) -en fl. -5 en som holder ut i det lengste; hårdnakket konservativ dielektrikum -et fl. -rika -rikaene stoff som ikke le­ der elektrisitet dielektrisk adj. n.- fl. -e elektrisk isolerende 123

D

dieselmotor dieselmotor /disel-/ -en fl. -er -ene forbrenningsmotor drevet med olje dieselolje -a/-en fl. -er -ene dietetiker -en fl. -e(r) -ne spesialist i dietetikk diete­ tikk -en med. læren om behandling med passende kost (diett 1) dietetisk adj. n.- fl. -e som gjelder dietetikk diett -en fl. -er -ene 1 spesielt kosthold (under behandling av sykdom): hjertepasienten ble satt på saltfattig d- 2 betaling til dekning av kostutgifter, kostgodtgjørelse diettpenger fl. b. fl. -ene kostgodtgjørelse differanse /-angse/ -en fl. -er -ene forskjell; rest ved subtraksjon differens -en fl. -er -ene differanse differensial- som gjelder forskjell differensial -en fl. -er -ene ledd (i bil) som overfører kraft fra mellomakselen til bakakslene og mulig­ gjør at bakhjulene har ulik fart, kardang differen­ sial -et fl. -/-er -a/-ene mat. liten, variabel størrelse som går mot null differensialpsykologi -en psykologigren med vekt på individuelle forskjeller, særl. mellom personer innenfor samme gruppe el. kulturkrets differensialregning el. -rekning -a/-en fl. -er -ene mat. metode til å beregne uendelig små forskjeller mellom visse mat. størrelser differensiasjon -en fl. -er -ene 1 differensiering 2 språkv. det at nabolyder blir mer ulike hverandre, f.eks. gno. hvass —» kvass differensiere -te -t 1 påvise el. lage forskjeller, nyansere 2 ped. tilpasse undervisningen til elevenes individuelle forskjel­ ler, individualisere differensiering -a/-en fl. -er -ene det å differensiere differensrekke -a/-en fl. -er -ene mat. -» aritmetisk rekke differere -te -t atskille seg (fra hverandre), avvike diffraksjon -en fl. -er -ene fys. bøyning, særlig i for­ bindelse med lysstråler diffundere -te -t spre el. sive ut diffus adj. n. -t fl. -e ikke skarpt avgrenset, vag, ut­ flytende diffusivitet -en mål for hvor fort et fast stoff løses opp i løsningsmiddel, diffusjonskoeffisient diffu­ sjon -en fl. -er -ene kjem, gjennomstrømming el. spredning (av lys el. lyd og ved at molekyler i gas­ ser og væsker skifter plass, slik at forskjellige stof­ fer blander seg med hverandre) difteri el. difteritt -en alvorlig smittsom halsbeten­ nelse: d- ble utryddet i Norge ved vaksinasjon difterisk el. difterittisk adj. n.- fl. -e som har forbin­ delse med difteri: d- lammelse; d- strupeforsnevring diftong -en fl. -er -ene glidelyd mellom to vokaler i én stavelse, tvelyd, f.eks. ei, au: norske d-er er fal­ lende, med første ledd som stavelseskjerne difton­ gere -te -t utvikle (seg) til diftong: i noen vestlandsdialekter er gamle lange vokaler diftongert, f.eks. gno. bok —> bouk digel -en fl. digler diglene lite kar til å smelte materi­ ale i, smeltedigel 124

diktere diger adj. n. -t fl. digre svær, kraftig: få en d- rusk på kroken; tykk: Olav Digre digestion -en fordøyelse digestiv adj. -t fl. -e som fremmer fordøyelsen diggbar adj. n. -t fl. -e fam. en d- låt digge -a/-et -a/-et fam. like, beundre; nyte: d- Beatles digital adj. n. -t fl. -e edb. om data som er represen­ tert ved siffer: armbåndsur med d- visning kan vi kalle sifferur digitalis -en fl. -er -ene 1 bot. maskeblomstret planteslekt; revebjelle 2 hjertemedisin laget av blade­ ne på digitalis digitalisere -te -t uttrykke med el. overføre til siffer digitalur -et fl. - -a/-ene ur uten visere, sifferur diglossi -en språkv. det at to varianter av et språk har ulike bruksområder i ett og samme samfunn dignitar el. dignitær -en fl. -er -ene person i høy stil­ ling, rangsperson dignitet -en høy verdighet, rang digresjon -en fl. -er -ene avvikelse fra emnet, side­ sprang dihybrid -en fl. -er -ene biol, krysning (hybrid) mel­ lom individer som er ulike i to genpar dihybrid adj. n.- fl. -e: d- arvegang dijambe -en fl. -er -ene dobbeltjambe dike -et fl. -er -a/-ene 1 demning, jordvoll: d- langs Nederlandskysten til beskyttelse mot storflo 2 gjør­ mehull. sølepytt; grøft dikevasshår -et fl. - -a/-ene bot. en vannplante dikke -a/-et -a/-et si dikkedikk dikkedarer fl. b.fl. -ene fam. uten videre d-er rett på sak. uten omsvøp dikkedikk interj, brukt ved kiling dikotom adj. n. -t fl. -e dikotomi -en 1 bot. gaffelgrening hos planter 2 filos. begreper som gjensidig utelukker hverandre: ondt-godt dikotomisk adj. n.- fl. -e: d- inndeling inndeling av en mengde i to delmengder diksjon -en fl. -er -ene måte å uttale og fremføre på, stemmeføring: skuespilleren har en klar og god ddikt -et fl. - -a/-ene 1 litt, verk i fri el. bundet form, oftest i lite format, poesiverk: deklamere d- av Garborg 2 noe fantasert frem, fabler: d- og drøm diktafon -en fl. -er -ene dikteringsmaskin diktat -en fl. -er -ene diktering; det å skrive ordrett etter en som leser el. snakker: vi har engelsk d- i første time; sekretæren stenograferte etter ddiktat -et fl. -/-er -a/-ene egenmektig påbud, ordre diktator -en fl. -er -ene enehersker med uinnskren­ ket makt diktatorisk adj. n.- fl. -e som er typisk for diktatorer; egenmektig: d- makt; d- styreform dik­ tatur -et fl. -/-er -a/-ene eneveldig styreform uten frihet og medbestemmelse; Hitlers nazistiske d-; proletariatets ddikte -a/-et -a/-et forfatte skjønnlitteratur (fiksjon): d- en roman/et skuespill/lyrikk; finne opp, fable: hele historien er d-t opp diktekunst -en fl. -er -ene kunsten å dikte; diktning som kunst dikter -en fl. -e[r] -ne skjønnlitterær forfatter diktere -te -t 1 si frem noe som skal skrives ned ord-

dikterevne

diplomat

rett: d- et brev 2 fastsette ved egenmektig påbud: avblende 2 fam. dimittere seierherren dikterte fredsvilkårene dimmefest -en fl. -er -ene fest ved avslutning av dikterevne -a/-en fl. -er -ene talent som dikter militærtjenesten diktergasje -en fl. -er -ene uoffisiell bet. for kunstdimorf adj. n. -t fl. -e som opptrer i to former, tofornerlønn til forfatter met dimorfi -en toformethet; det at individer av dikterisk adj. n.- fl. -e som gjelder diktning, poetisk samme art opptrer i to forskjellige former (etter d- frihet avvik fra vanlige regler av kunstneriske kjønn); det at visse mineraler krystalliseres på to grunner forskjellige måter dikterlønn -a/-en fl. -er -ene dss. diktergasje DIN-hastighet -a/-en fl. -er -ene norm for måling av dikting -a/-en el. diktning -en 1 det å dikte 2 noe filmhastighet (DIN = tysk standard) diktet; skjønnlitteratur: Wergelands ddin di/din ditt fl. dine 2. pers, eiendomspron.: min og dilasjon -en fl. -er -ene språkv. det at en språklyd d-; d- tosk påvirkes av en annen som ikke står i samme sta­ dinar -en fl. -er -ene myntenhet i flere land i Nordvelse. fjernassimilasjon Afrika og Midtøsten dilemma -et fl. -/-er -ene vanskelig valg mellom to diner -en fl. -er -ene finere middagsmåltid dinere -te muligheter, knipe -t: gå ut og d- på en førsteklasses restaurant dilettant -en fl. -er -ene (eg. en som gjør noe for dinette /dinett/ (eng.) sjøu. spisekrok med benker moro skyld, av it. dilettare ‘more’) amatør; ukyn­ og bord (kan gjøres om til dobbeltkøyer) dig person, fusker i faget dilettanten -et fl. -/-er ding-dang interj, om klang av større klokke -a/-ene ukyndighet, fuskeri dilettantisk adj. n.- fl. dingeldangel -g(e)let hengepynt -e amatørmessig dilettantisme -en dilettantisk dingle -a/-et -a/-et henge løst og svinge, slenge virksomhet dingo -en fl. -er -ene australsk villhund diligence /dilisjangse/ (fr.) -en fl. -er -ene gda. luk­ dings -en fl. -er -ene fam. tingest, greie: hva bruker ket post- og/el. passasjervogn med to el. flere hes­ du den d-en der til? ter dingy /dingi/ -en liten robåt (skipsjolle o.a.); énperdill -en fl. -er -ene en skjermplante; krydder sons seiljolle dill -et tull og tøv, tøys dino- (gr. ’fryktelig, veldig’) om utdødde kjempedilla fam. —f delirium: få d-; det å «ha noe på hjer­ dyr nen», mani dioksid -et fl. -/-er -a/-ene kjem, oksid med to oksydilldall -et tøys og tull genatomer i molekylet dilte -a/-et -a/-et småtråve, lunte; d- etter/med følge dioksin -et fl. -/-er -a/-ene kjem, fellesbet. for en etter (på en slapp og uselvstendig måte) gruppe sent nedbrytbare stoffer som blir brukt diluvial adj. n. -t fl. -e som hører til diluvium diluvisom ugressmiddel ansk adj. n.- fl. -e dss. diluvial diluvium -iet fl. -ier dinosaur -en fl. -er -ene el. dinosaurus -en fl. -rer -ia/-iene 1 syndflod, oversvømmelse 2 geol. gda. -rene kjempestort utdødd krypdyr, skrekkøgle betegnelse for eldste kvartærtid diode -en fl. -er -ene elektronrør med to elektroder dimbryter -en fl. -e[r] -ne dempningsbryter for bildionysisk adj. n.- fl. -e som gjelder den greske lys, avblendingsbryter fruktbarhets- og vinguden Dionysos: d-e orgier; dimensjon -en fl. -er -ene mål, størrelse; omfang, løssluppen, tøylesløs betraktningsmåte: saken fikk en helt annen d-/nye diopter -et/dioptret fl. -/dioptre dioptra/dioptrene d-er dimensjonere -te -t gi visse mål/en viss stør­ sikte (på gevær) som består av siktehull og sikterelse, utmåle merke dimer -en fl. -er -ene kjem, molekyl som består av to dioptri -en fl. -er -ene en linses lysbrytende evne; —> monomerer optikere angir ofte en linses styrke i d-er dioptrikk diminuendo (it.) mus. avtagende i styrke (fork, -en del av optikken som gjelder lysets brytning i dim.) linser o.a. diminutiv -et fl. -/-er -a/-ene språkv. forminskelsesdiorama -et fl. -/-er -ene avbildning med dybdevirkord (f.eks. mannsling av mann) diminutiv adj. n. -t ning; tittekasse fl. -e forminskende; meget liten diplo- (gr.) dobbelt, to-, tvedimisjon -en fl. -er -ene dimittering; det å gå ut av diploid adj. n.- fl. -e dobbelt, om celle med dobbelt høyere skole el. universitet etter fullført eksamen sett kromosomer, mots. haploid dimisspreken -en fl. -er -ene prøvepreken for teo­ diplokokk -en fl. -er -ene parvis ordnede bakterier logisk kandidat med kuleform dimittere -te -t sende bort el. hjem etter ferdig eksa­ diplom -et fl. -/-er -a/-ene 1 offisielt dokument, midmen el. fullført militærtjeneste delalderdokument 2 skriftlig vitnesbyrd om eksa­ dimlys -et fl. - -a/-ene avblendet billys men, idrettsprestasjon o.a. dimme -a[-en] halvmørke, tåkedis; uklarhet diplomat -en fl. -er -ene 1 offisiell utsending (ved dimme -a/-et -a/-et 1 blende av frontlys el. lyskaster, ambassade el. konsulat) fra en stat til en annen 2 125

diplomatarisk diplomatisk person diplomatarisk adj. n.- fl. -e nøyaktig i alle detaljer, bokstavtro: håndskriftet finnes i en d- utgave diplomatarium -riet fl. -rier -ria/-riene samling di­ plomer (1): D- Norvegicum samling norske middelalderbrev og -dokumenter diplomatfrakk -en fl. -er -ene gda. tilsittende, innsvinget frakk til formelle anledninger, redingot diplomati -et 1 utenrikstjeneste, diplomaters virk­ somhet: søke UDs aspirantkurs for å komme inn i d-et 2 gruppe diplomater 3 diplomatisk opptreden diplomatikk -en læren om diplomer (1) diplomatisk adj. n.- fl. -e 1 klok og smidig 2 som gjelder diplomatiet: doyen i det d-e korps i Oslo diplomatkollegium -iet fl. -ier -ia/-iene diploma­ ter stasjonert på samme sted, corps diplomatique diplomeksamen -en fl. -er -ene avslutningseksamen ved visse utenlandske høyskoler diplomingeniør -en fl. -er -ene person med diplomeksamen dipol -en fl. -er -ene system med to poler; antenne av to symmetriske deler (f.eks. fjernsynsantenne) dipp -en kald saus til å dyppe noe (f.eks. potetgull, rå grønnsaker) i, dippsaus, duppe direksjon -en fl. -er -ene øverste ledelse i (større) bedrift, styre (i bank, aksjeselskap o.a.) direkte adj. n.- fl.- 1 uten omveier el. avbrytelse, rett: reise d- til Paris; den d- metode i språkunder­ visningen la liten vekt på grammatiske regler; dskatter skatter og avgifter som betales direkte til det offentlige (f.eks. inntekts- og formuesskatt); dreklame adresserte postsendinger med reklame; dsalg salg direkte til privat forbruker utenom fast salgssted, direktesalg; d- valg valgordning der vel­ gerne stemmer på kandidater (ikke på valgmenn); d- demokrati styre med utstrakt bruk av folkeav­ stemninger, tilbakekallingsrett osv.; d- aksjon utenomparlamentarisk kampmiddel, f.eks. de­ monstrasjoner, sabotasje; d- tale ordrett gjengivel­ se (i skrift) av ytringer 2 regelrett, absolutt: duforskammet; en d- løgn direktiv -et fl. -/-er -a/-ene retningslinje, instruks, veiledende ordre direktorat -et fl. -/-er -a/-ene statlig forvaltningsgren (mer selvstendig i forhold til departementet enn en departementsavdeling): Rusmiddeldirektoratet sorterer under Sosial- og helsedepartementet direktør -en fl. -er -ene 1 leder av bedrift e.a. institu­ sjon; administrerende d- 2 leder av direktorat dirham -en fl. - -ene myntenhet i De forente arabis­ ke emirater og Marokko dirigent -en fl. -er -ene 1 ordstyrer: forsamlingen valgte først en d-for møtet 2 orkesterleder dirige­ re -te -t lede, styre: d- et møte; d- et orkester; jeg lar meg ikke d- av deg dirk -en fl. -er -ene redskap til å åpne lås med uten nøkkel dirke -a/-et -a/-et\ d- opp låsen dirre -a/-et -a/-et skjelve, bevre: d-nde strenger; d- i stemmen 126

diskontere

dirt track /dø(r)t trækk/ (eng.) jord-/grusbane for motorsykkelløp; motorsykkelløp på slik bane dis -a/-en fl. -er -ene i norr. mytologi: lavere gudin­ ne, norne, valkyrje dis -en tynn tåke, uklarhet: det lå en d- over sjøen; varmedis dis adv. skal vi ikke være d-? si De til hverandre dis- (lat.) u-, mis-, vandisagio /disadsjo/ -en kurstap disakkarid -et fl. -/-er -a/-ene kjem, karbohydrat, sammensatt sukkerart disfavør -en ugunst, skade: dette er i hans ddisharmoni -en fl. -er -ene misklang; ovf. uoverens­ stemmelse, gnisning disharmonisk adj. n.- fl. -e: d-e klanger; et d- hjem disig adj. n.- fl. -e uklar, tåket: d- luft disintegrasjon -en oppløsning, oppsplittelse disiplin -en fl. -er -ene 1 orden og lydighet: læreren holdt streng d-; militær d- 2 tilbakeholdenhet, inn­ ordning: vise streng d- for å unngå budsjettoverskridelser 3 gren av fag el. vitenskap, fagområde: språklige d-er som grammatikk og språkhistorie disiplinere -te -t skape disiplin: d- rekruttene disi­ plinær adj. n. -t fl. -e som gjelder disiplin disiplinærstraff -a/-en fl. -er -ene straff (refselse) uten rettergang og dom for brudd på regler og regle­ ment: d- kan brukes i fengsler, skoler, på skip o.l. disippel -en fl. -ipler -iplene eg. elev, lærling; tilhen­ ger: en d- av Mao disjunksjon -en gram., filos. eller-forbindelse; edb. eller-operasjon, logisk addisjon disjunktiv adj. n. -t fl. -e atskillende: «eller» er en d- el. adversativ konjunksjon disk -en fl. -er -ene 1 ekspedisjonsskranke i butikk o.a.st.: pris over d- utsalgspris i butikk; selge under d-en ikke i åpent salg, men til spesielle kunder; bardisk 2 edb. magnetplate til lagring av data diskant -en fl. -er -ene mus. overstemme: d- og bass; høyere toneleie: gå opp i d-; høyre side av klavia­ tur diskantnøkkel -en fl. -nøkler -nøklene mus. soprannøkkel diske -a/-et -a/-et 1 d- opp servere, traktere 2 fam. diskvalifisere diskenspringer -en fl. -e[r] -ne (nedsettende:) eks­ peditør diskett -en fl. -er -ene edb. bøyelig magnetplate (plastskive) med forholdsvis liten lagerkapasitet diskjockey /diskjåkki/ -en fl. -er -ene en som spiller grammofonplater (på diskotek e.a.st.) og prater innimellom, plateprater disko -en diskotek(musikk) diskofil -en fl. -er -ene platesamler diskomusikk -en fl. -er -ene musikk med enkel, re­ gelmessig rytme beregnet for diskotekdans diskontere -te -t omsette veksel e.a. fordring med fradrag av forskuddsrente: når banken gir lån på en veksel, d-r den vekselen; d- et lån utbetale med fradrag av forskuddsrente; ovf. ta ut på forskudd

diskontinuerlig

diskontinuerlig adj. n.- fl. -e avbrutt, usammenhen­ gende diskonto -en fl. -er -ene bankenes fratrekk av forskuddsrente (ved diskontering); Norges Banks drentesats på utlån fra Norges Bank diskos -en fl. -er -ene 1 idr. rund kasteskive 2 diskoskast: norgesmester i ddiskotek -et fl. -/-er -a/-ene dansested med platemu­ sikk (tidl, samling av grammofonplater) diskré adj. n.- fl. -/-e forsiktig og taktfull, hensyns­ full diskreditere -te -t bringe i vanry diskrepans -en uoverensstemmelse, motsetning diskresjonær adj. n. -t fl. -e som er overlatt til ens eget skjønn, skjønnsmessig: d- forvaltningsakt diskresjon -en det å være diskré; det å tie av hensynsfullhet: vise stor d- i denne ømtålige saken diskret /diskre/ adj. n.- fl. -e edb. om representasjon av data ved klart atskilte elementer (f.eks. tegn), atskilt diskriminere -te -t 1 forskjellsbehandle slik at visse personer el. grupper blir fratatt rettmessige goder: d- pga. rase el. kjønn 2 behandle land ulikt mht. toll o.a. diskriminering -a/-en: kjempe mot all slags ddiskurs -en fl. -er -ene drøfting; resonnement diskursiv adj. n. -t fl. -e som ikke foregår ved intui­ sjon, men ved logisk tenking diskusjon -en fl. -er -ene meningsutveksling, drøf­ ting: d-ens bølger gikk høyt diskutabel adj. n. -t fl. -able som kan diskuteres, omtvistelig, tvilsom: en høyst d- avgjørelse diskutere -te -t utveksle me­ ninger: d- en sak med noen diskvalifikasjon -en det å diskvalifiseres, diskvalifi­ sering diskvalifisere -te -t gjøre uskikket; uteluk­ ke (ved idrettskonkurranse), «diske» dispasje -en fl. -er -ene fordeling av tapet ved havari på skip, last og frakt; havariberegning dispasjør -en fl. -er -ene offentlig beskikket person som fore­ tar dispasje: d-er må ha dispasjøreksamen og som regel juridisk embetseksamen dispasjøreksamen -en fl. -er -ene offentlig eksamen som holdes én gang i året: med d- kan en bli dispasjør el. få arbeid innenfor shipping dispens -en fl. -er -ene dss. dispensasjon dispensa­ sjon el. /-ang-/ -en fl. -er -ene fritak fra regel el. lovbestemmelse i et enkelt tilfelle: søke ddispenser -en fl. -e[r] -ne 1 holder til tape, barber­ blad e.a. 2 apparat som måler ut like mengder, doseringsapparat dispensere el. /-ang-/ -te -t 1 gi dispensasjon, gjøre unntak 2 dele opp legemidler i porsjoner dispergere -te -t finfordele. spre, oppløse (f.eks. olje i vann) dispersjpn -en fl. -er -ene dispergering; lysets fargespredning (til et spektrum) displaced person /displeist pø(r)sn/ (eng.) -en fl. -5 menneske som er fordrevet el. flyktet fra sitt hjem­ land. internasjonal flyktning

distinksjon display /displei/ (eng.) -et fl. -/-er -a/-ene visning av tall e.a. i sifferrute (på f.eks. lommeregner) el. dataskjerm; utstilling disponent -en fl. -er -ene daglig leder av forretning, firmasjef disponere -te -t 1 ha til rådighet: d- firmabil; d- over sin egen tid 2 ordne, forføye, planlegge: d- med tanke på dårligere tider; d- stoffet til en stil; d- tiden fornuftig 3 gjøre mottakelig for; være disponert for en sykdom ha anlegg el. tilbøyelighet for disponi­ bel adj. n. -t fl. -ible som er til rådighet disposi­ sjon -en fl. -er -ene 1 rådighet: stå til d- 2 tiltak, for­ føyning: styret var ukjent med direktørens d-er, plan: stilen har en uklar d- 3 mottakelighet, anlegg (for sykdom) disputas -en fl. -er -ene offentlig diskusjon der en person (doktoranden) forsvarer sin doktorav­ handling disputere -te -t forsvare doktoravhand­ ling ved disputas disputt -en fl. -er -ene hissig diskusjon, ordstrid disse -a[-en] fl. -er -ene dial. huske disse -a/-et -a/-et gynge, huske dissekere -te -t skjære opp for å undersøke; ovf. granske inngående: d- motivene disseksjon -en fl. -er -ene oppskjæring (av lik, organer, planter) for å undersøke: foreta en ddissens -en fl. -er -ene avvikende mening; uenighet dissenter -en fl. -e[r] -ne kristen som ikke er med­ lem av statskirken, sektmedlem dissentermenighet -a/-en fl. -er -ene dissentere -te -t ha avvikende mening dissidens -en meningsforskjell dissident -en fl. -er -ene person (særlig i Øst-Europa) som står i oppo­ sisjon til regimet dissidere -te -t være av en annen mening dissimilasjon -en fl. -er -ene det å gjøre ulik, spal­ ting; språkv. det at lyder som ikke er i direkte kon­ takt med hverandre, blir (mer) ulike, f.eks. barbe­ re —> balbere; kjem, spalting av stoffer diss-moll -en mus. molltoneart med diss som grunntone og seks kryss dissonans /-angs/ -en fl. -er -ene disharmonisk, ubehagelig samklang: en skjærende d-; ovf. mislyd, skurring dissonere -te -t klinge disharmonisk, danne dissonans dissosiasjon -en fl. -er -ene spaltning av molekyler dissosiere -te -t spalte distanse /-angse/ -en fl. -er -ene avstand: det er vik­ tig å holde en viss d- til det partiet; løp av en viss lengde: skøyteløperen var god på både korte og lange d-r distansere /-angsere/ -te -t gå ifra, få forsprang: dsine konkurrenter distingvere -te -t skille seg ut, utmerke seg disting­ vert adj. n.- fl. -e verdig og fornemt utseende: en deldre herre distinksjon -en fl. -er -ene 1 det å skjelne, forskjell 2 utmerkelsestegn; uniformsmerke som angir grad

127

distinkt distinkt adj. n.- fl. -e tydelig, klar distinktiv adj. n. -t fl. -e språkv. (betydnings)skillende; d- faktor særtrekk ved et fonem som skiller det fra et annet, f.eks. stemthet distorsjon -en fl. -er -ene 1 med. forstrekning, forstuing 2 fys. forvrengning av en bølge distrahere -te -t bortlede oppmerksomheten, for­ styrre distraksjon -en fl. -er -ene åndsfravær, tankespredthet: handle i ren ddistré adj. n.- fl. -/-e åndsfraværende, glemsk distribuere -te -t dele ut, fordele distribusjon -en fl. -er -ene 1 det å distribuere: d- stemmesedler utenfor valglokalet 2 gram, forbindelsesmuligheter distributiv adj. n. -t fl. -e som fordeler distri­ butør -en fl. -er -ene person el. firma som distribu­ erer noe distrikt -et fl. -/-er -a/-ene område: dele inn byen i d-er; legen hadde et stort ddistriktshøyskole el. -høg- -en fl. -er -ene regional høyskole: d-ene sorterer under Kirke-, utdanningsog forskningsdepartementet Distrikts-Norge den delen av Norge som ikke hører til de sentrale områdene, utkantstrøkene i landet distriktspolitikk -en fl. -er -ene politikk som gjelder distriktene, særl. med tanke på å sikre næringsliv og virksomhet: partiet ønsker en desentralisert ddisyllabisk adj. n.- fl. -e tostavelses dit adv.: hit og d-; herfra og ddit hen ditt pron, bare i uttrykket d- og datt el. ditten: d- og datten det ene og det andre ditto (it. 'sagt’) adv. det samme, av samme sort (fork, do.) ditt og raf i -en fl. -er -ene skrivefeil som består i dob­ beltskriving (av bokstav, stavelse, ord) dityrambe -en fl. -er -ene høystemt lovsang (eg. sang til ære for vinguden Dionysos) dityrambisk adj. n.- fl. -e som gjelder dityrambe, høystemt diva -en fl. -er -ene berømt og fetert sangerinne el. skuespillerinne, primadonna divan -en fl. -er -ene sitte- og liggemøbel uten arm­ lener el. ryggstø: hvile middag på d-en divergens -en fl. -er -ene meningsforskjell, uenig­ het: det oppstod d- i komiteen divergent adj. n.- fl. -e avvikende divergere -te -t gå i forskjellige ret­ ninger, avvike: d-nde meninger diverse adj. fl. flere forskjellige: en regnskapspost for d- påløpne utgifter diversifikasjon -en risiko-/interessespredning diversifisere -te -t spre (risiko, interesser), «satse på flere hester» divertere -te -t gda. forlyste, underholde: d- seg med noe divertimento -et fl. -/-er/-menti -a/-ene/-mentiene mus. komposisjon (for kammermusikkensemble) med flere, korte satser divertissement /-mang/ -et fl. -/-er -a/-ene forlystel­ 128

dobbeltdekker

se, underholdning divide et impera (lat.) splitt og hersk dividend -en fl. -er -ene tall som divideres med et annet; telleren i en brøk dividende -en fl. -er -ene prosentvis andel i kon­ kursbo; aksjeutbytte dividere -te -t foreta divisjon, dele divisor -en fl. -er -ene tall som et annet deles på; nevneren i en brøk divisjon -en fl. -er -ene 1 mat. deling (regneart) 2 mil. enhet sammensatt av flere regimenter el. bri­ gader; del av avdeling krigsskip 3 idr. avdeling som lag er plassert i etter styrken: fotballaget kjempet for opprykk i 1. ddixi (lat.) jeg har talt (ferdig) dixieland /diksilænd/ en jass-stil som bygger på tra­ disjonene fra New Orleans og Chicago i 1920årene, særlig dyrket av hvite musikere djerv adj. n. -t fl. -e 1 gda. modig, tapper 2 dristig, frampå djevel -en fl. djevler djevlene inkarnasjonen av det onde: jeg tror verken på Gud eller Djevelen; det for en d- i ham han fikk et plutselig fandenivoldsk inn­ fall djevelsk adj. n.- fl. -e som en djevel, ond, far­ lig: en d- plan djevelskap -en/-et ondskap: hun er full av d-; finne på mye ugagn og dDjibouti stat i Øst-Afrika djiboutier /dsjibutier/ -en fl. -e[r] -ne djiboutisk /dsjibutisk/ adj. n.- fl. -e djunke -en fl. -er -ene bredt og flatbunnet kinesisk seilskip djup el. —* dyp -et fl. - -a/-ene djup el. dyp adj. n. -t fl. -e djuplendt adj. n.- fl. -e som har dyp jord djupn -a[-en] fl. -er -ene dyp; dybde djupsagn -a[-en] fl. -er -ene håndsnøre med søkke til fiske på dypt vann, jukse djupål -en fl. -er -ene dypeste renne i sjø el. elv d-moll -en mus. toneart med grunntone d og én b (parallelltoneart til F-dur) DNA -et (deoksyribonukleinsyre) biol, arvestoff, syre som genene er oppbygd av do -en mus. grunntonen i en durskala do -en/-et fl. -/-er -a/-ene avtrede: gå på ddobbe -a/-en fl. -er -ene 1 rundt el. dråpelignende hengesmykke, øredobbe 2 flytekork på fiskesnøre, dupp dobbel adj. n. -t fl. doble el. dobbelt n.- fl. -e med to lag, brettet to ganger; to ganger: en dobbel(t) por­ sjon; et dobbelt ansvar; dobbelt så stor to ganger så stor; en historie med dobbelt bunn som kan oppfat­ tes på to måter dobbeltagent -en fl. -er -ene person som spionerer for begge parter i en konflikt dobbeltbekkasin -en fl. -er -ene stor bekkasin (fugl av snipefamilien) dobbeltdekker -en fl. -e[r] -ne 1 fly med to sett vin­ ger, todekker, biplan 2 toetasjes buss dobbeltdør -a/-en fl. -er -ene dør av to dørblad utenpå hver-

dobermann andre dobbeltgjenger -en fl. -e[r] -ne dobbelt­ moral -en fl. -er -ene hyklersk moral, det å gjøre noe annet enn det en moraliserer om for andre dobbeltsculler /-skøller/ -en fl. -e[r] -ne kapp­ roingsbåt med to roere med hver sitt årepar dob­ beltseng -a/-en fl. -er -ene bred seng for to perso­ ner dobbeltstjerne -a/-en fl. -er -ene stjernepar (to stjerner som står nær hverandre i rommet, el. som ser ut som de gjør det) dobbeltvindu -et fl. -/-er -a/-ene vindu med to glass utenpå hverandre, to-glassvindu; ekstravindu innenfor det faste vin­ duet: sette inn d-er før vinteren dobbeltværelse -et fl. -er -a/-ene soverom (på hotell, sykehus o.a.) med to senger: leie et ddobermann -en fl. -er -ene elegant og kraftig tysk hunderase dobermannpinsjer -en fl. -e[r] -ne dss. dobermann doble -a/-et -a/-et 1 fordoble 2 gi melding i bridge om at gevinst/tap skal fordobles i regnskapet: dog redoble dobling -a/-en fl. -er -ene det å doble, bridgemelding (doble 2) doblingstid -a/-en fl. -er -ene den tiden det tar før en viss mengde er for­ doblet (f.eks. før en befolkning har fordoblet sitt antall) doctor honoris causa (lat.) æresdoktor dodre -en fl. -er -ene bot. en korsblomst; liten hagestaude dog adv. likevel, imidlertid doge /dådsje/ -en fl. -er -ene (it. ’hertug’) hist, hers­ ker i republikkene Venezia og Genova dogg -a/-en el. —> dugg -en dogg(e) -en fl. -er -ene kraftig hundetype, f.eks. bulldogg og bokser dogge el. -» dugge -a/-et -a/-et doggskinn -et fl. - -a/-ene nappa, hanskeskinn dogmatiker -en fl. -e[r] -ne person som helt ut og uten skepsis fastholder og bygger på visse dogmer dogmatikk -en systematisk oversikt over dogme­ ne innenfor en trosretning dogmatisk adj. n.- fl. -e som bygger på dogmer; kategorisk, skråsikker dogme -et fl. -er -a/-ene tros- el. læresetning, grunnsetning (som ikke er bevist) dokk -a/-en fl. -er -ene 1 anlegg der skip kan tørrsettes under reparasjon; avstengt skipsbasseng med konstant vannhøyde (f.eks. i London) 2 fordyp­ ning, søkk (i landskapet, i huden) dokke -a/-et -a/-et sette skip i dokk; gå i dokk dokke -a[-en] fl. -er -ene el. -+ dukke -a/-en fl. -er -ene doktor -en fl. -er -ene (fork, dr.) 1 person med høy­ este akademiske grad (doktorgrad) 2 lege: vår huslege er d- Hansen doktorand -en fl. -er -ene person som er i ferd med å ta doktorgraden dok­ tordisputas -en fl. -er -ene tilstelning der dokto­ rand forsvarer avhandling doktorere -te -t forsøke å kurere doktorgrad -en fl. -er -ene akademisk grad tildelt på grunnlag av avhandling, disputas og prøveforeles-

dom

Doktorgrad (dr.) Doktorgrader som tildeles ved norske universiteter og høyskoler Dr. er forkortelse for doctor (doktor) dr.art. (artium) doktor i humanistiske fag dr.h.c. (honoris causae) æresdoktor dr.ing. (ingeniør) doktor i teknikk dr.philos. (philosophiae) doktor i humanistiske fag, samfunns- og naturvitenskap dr.techn. (rerum technicarum) doktor i teknikk

For øvrig, -> cand.. . .

ninger doktorgradsstipend -et fl. -/-er -a/-ene doktrine -en fl. -er -ene lære, læresetning, dogme doktrinær adj. n. -t fl. -e som slavisk holder seg til doktriner, dogmatisk dokument -et fl. -/-er -a/-ene aktstykke, skriftlig be­ vis el. utredning: sakens d-er, et hemmelig d- dokumentar- om bok, film o.a. som bygger på stoff fra virkeligheten dokumentarisk adj. n.- fl. -e som bygger på dokumenter dokumentasjon -en fl. -er -ene bevisførsel; belegg dokumentavgift -a/-en fl. -er -ene avgift til staten ved utstedelse av visse dokumenter dokumentere -te -t føre bevis, belegge: d- en påstand dokumentfalsk -en forfalskning av dokumenter; bruk av falske dokumenter dolby -en (varemerke) metode for reduksjon av støy ved opptak og gjengivelse av lyd dolce /dåltsje/ adv., mus. bløtt, mildt dolce far niente /dåltsje far niente/ (it. 'søtt å gjøre ingenting’) behagelig lediggang dolce vita /dåltsje vita/ (it. ’søtt liv’) det søte liv, luksusbetont lediggjengerliv doldis -en fl. -er -ene fam. ukjent person i viktig stil­ ling dolfin -en fl. -er -ene 1 tropisk rovfisk, gullmakrell 2 sjøu. bom under baugspryd dolk -en fl. -er -ene kort stikkvåpen, oftest med to egger dolke a/-et -a/-et drepe el. stikke med dolk; angripe lumskt dolkestikk -et fl. - -a/-ene dolke­ støt -et fl. —a/-ene stikk el. angrep med dolk; lumskt angrep dollar -en fl. - -ene myntenhet i USA o.a.st. dollarglis -et fl. - -a/-ene fam. stor og flott amerikansk bil dollbord -et fl. -/-er -a/-ene forsterket bordgang (dekk) på åpen båt dolomitt -en en bergart dannet av kalkstein (råstoff for fremstilling av magnesium) dom /dom/ -en fl. -er -ene domkirke (eg. lat. domus Dei 'Herrens hus’) dom /dåmm/ -men fl. -mer -mene en domstols avgjø­ relse: felle d-; d-men faller mandag; ovf. vurdering: bedømmelse; fordømmelse: felle d-mer over sine 129

dombjelle

medmennesker; sette seg til d-s over noen dombjelle -a/-en fl. -er -ene el. -bjølle /dom-/ -a[-en] fl. -er -ene lukket bjelle med kuler inni (på seletøy ved sledekjøring) domene -en/-et fl. -er -a/-ene 1 område en er herre over; fagområde: dette er ikke mitt d- 2 fast eien­ dom; krongods domestisere -te -t gjøre tam domfelle -felte -felt jur. felle dom over, dømme: den domfelte har tapt saken el. er blitt dømt skyldig dominans /-angs/ -en fl. -er -ene overvekt; herre­ dømme, avgjørende innflytelse dominant -en fl. -er -ene 1 noe som er fremherskende, domineren­ de midtpunkt 2 biol, dominerende arveanlegg, virkningen av gener som undertrykker virkningen av andre gener dominant adj. n.- fl. -e domineren­ de dominat -et hist, det eneveldige romerske keiser­ dømmet fra ca. år 300: principatet og d-et dominere -te -t være fremherskende, ha overvekt: moren d-r hjemmet totalt; gledene d-r over sorgene Dominica øy og stat i Vestindia; innbygger —■» dominiker dominikaner -en fl. -e[r] -ne 1 medlem av en mun­ keorden, svartebror 2 innbygger i Den domini­ kanske republikken (på den østlige del av øya Haiti. Vestindia) dominikanerinne -a/-en fl. -er -ene kvinnelig domi­ nikaner (1) dominikansk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder dominikanerordenen 2 som gjelder Den dominikanske re­ publikken dominiker -en fl. -e[r] -ne innbygger i øystaten Dominica (i Vestindia) dominikisk adj. n.- fl. -e som gjelder Dominica dominion /dåminjen/ -en fl. -er -ene tidl, betegnelse på selvstyrt del av Det britiske samveldet domino -en fl. -er -ene et brikkespill dominobrikke -a/-en fl. -er -ene dominoteorien pol. teori om at dersom ett land blir kommunistisk, vil det rive nabolandene med seg (Foster Dulles i 1950-årene) domisil -et fl. -/-er -a/-ene hjemstavn domisiliere -te -t gjøre veksel betalbar på et annet sted enn der trassaten bor domkapittel /dom-/ -it(te)let fl. -/-itler -itla/-itlene presteskapet ved en domkirke (i katolske og anglikanske domkirker) domkirke -a/-en fl. -er -ene el. -kjerke -a[-en] fl. -er -ene hovedkirke i et bispedømme dommedag -en fl. -er -ene rei. den ytterste dag, Dommens dag (da Kristus «skal komme igjen for å dømme levende og døde») dommedagspredikant -en fl. -er -ene prest el. predikant som utmåler straff, dommedag, helvete etc. dommer -en fl. -e[r] -ne 1 jur. person som treffer dømmende avgjørelser i henhold til lov og rett: både jurister (embetsdommere) og legmenn (lag­

130

dor rettemenn) fungerer som d-e; ovf. en som bedøm­ mer, vurderer, fordømmer 2 person som dømmer i konkurranse: d-ne ved en hoppkonkurranse; fotballdommer dompap /domm-/ -en fl. -er -ene 1 en spurvefugl med rødt bryst 2 dumming, dumrian domprost -en fl. -er -ene sogneprest ved domkirke domptør -en fl. -er -ene dyretemmer domra -en fl. -er -ene russisk trestrenget instrument av luttfamilien domsmann -en fl. -menn -mennene }\ix. legdommer domssogn -et fl. - -a/-ene el. -sokn -a[-en]/-et fl. -/-er -a/-ene distriktet for herreds- eller byrett domstol -en fl. -er -ene statsorgan med avgjørende myndighet i straffe- og tvistesaker don /dånn/ -en spansk tittel: d- Carlos, d- Juan donasjon -en fl. -er -ene gave (til allmennyttige for­ mål) donatar -en fl. -er -ene mottaker av donasjon donator -en fl. -er -ene giver av donasjon donere -te -t gi donasjon dong -en fl. -er -ene myntenhet i Vietnam dongeri -en kraftig, blått bomullsstoff til arbeidsog fritidstøy doning -a/-en fl. -er -ene redskap, -tøy: kjøredoning donjon /dångsjång/ -en ark. borgtårn: —> barfrø don juan el. donjuan /dånn sjuang/ -en fl. -er -ene sjarmør, kvinnebedårer donkey /dånki/ -en fl. -er -ene (eng. ’esel') sjøu. hjelpedampkjel el. hjelpemaskin donkeymann -en fl. -menn -mennene fyrbøter som passer donkeykjel donkosakk -en fl. -er -ene medlem av kosakksamfunn ved elven Don donkraft -a/-en fl. -er -ene hånddrevet el. hydraulisk løftemaskin, jekk donna -en fl. -er -ene (it. ’kvinne’): «d- é mobile» kvinnen er lunefull; litt av en d- kvinne med tvil­ somt ry donor -en fl. -er -ene giver av sæd, blod, organ Don Quijote /dånn kisjått(e)/ -en livsfjern fantast og drømmer; virkelighetsfjern, latterlig idealist (etter «helten» i en roman av Cervantes) donquijot(i)sk adj. n.- fl. -e dont /dånnt/ -en gjøremål, gjerning: den daglige d-; røkte sin ddop -en fl. -er -ene forbudt stimulerende middel; narkotika: resultatene kunne få en til å tro de bruk­ te d-\ gå på d- dope -a/-et -a/-et gi kunstig, stimule­ rende middel: pasienten var d-t ned gitt beroligen­ de medikamenter doping -a/-en fl. -er -ene det å bruke kunstige, stimulerende midler: skandale i forbindelse med d- av konkurransedeltakerne dopplereffekt -en fl. -er -ene fys. det at frekvensen av lyd- el. lysbølger endres når bølgegiveren og iakttakeren beveger seg i forhold til hverandre doppsko -en fl. -/-r -ene/-rne beskyttende metall­ hylse (på enden av en stokk e.a.) dor -en fl. -er -ene lite håndverktøy til å drive inn spiker med dore -a/-et/-te -a/-et/-t bruke dor

dorer dorer -en fl. -e[r] -ne medlem av stamme i det gamle Hellas: d-ne i Sparta dorg -a/-en fl. -er -ene fiskeredskap av snøre med søkke og fortom, line, bakke dorge -a/-et -a/-et fiske med dorg dorg(e)fiske -et dorisk adj. n.- fl. -e som gjelder dorerne: d- dialekt; d- søyle gresk tempelsøyle uten fotstykke dorme -a/-et -a/-et halvsove, slumre dormitorium -riet fl. -rier -ria/-riene sovesal (i klos­ ter) dorsal adj. n. -t fl. -e som gjelder ryggen/tungeryggen dorsal -en fl. -er -ene fon. språklyd som lages med tungeryggen hevet mot ganen, tungerygglyd dorsk adj. n. -t fl. -e dau, treg, slapp, lat dory /dårri/ -en fl. -er -ene flatbunnet robåt til hav­ fiske (settes ut fra stort fiskefartøy) dose -en fl. -er -ene porsjon medisin som skal tas på én gang dosent -en fl. -er -ene tidl, tittel på en høyere uni­ versitetslærer: alle d-er fikk professortittel dosen­ tur -et fl. -/-er -a/-ene dosentstilling doser -en fl. -e[r] -ne kraftig planeringsmaskin, bulldoser dosere -te -t 1 utmåle (medisin) i doser, porsjonere 2 belære, undervise: snakke i en d-nde tone dosett (varemerke) -en fl. -er -ene eske inndelt i rom for utporsjonering av medisiner dosimeter -t(e)ret fl. -/-tre -tra/-trene strålingsdosemåler dosis -en fl. -er/doser -ene/dosene —> dose, porsjon dosmer -en fl. -e[r] -ne gda. dumrian, tåpe dossere -te -t lage skrå kant; anlegge helling i sving i kjørebane for å motvirke sentrifugalkraften dossering -a/-en fl. -er -ene kant; helling dossier /dåssie/ -et fl. -/-er -a/-ene hefte el. mappe med alle dokumentene om en sak dotasjon -en fl. -er -ene (større) gave til stiftelse, in­ stitusjon o.l.; æresgave fra staten til fortjent person dotere -te -t tildele en dotasjon dotsup -en fl. -er -ene dram som drikkes når et dyr er felt under jakt dott -en fl. -er -ene 1 tott, tafs: en d- høy/bomull; få d-er i ørene 2 svak og holdningsløs person, tufs, mehe double /døbbel/ -en (eng. 'dobbel’) tennis el. bad­ mintonspill med to personer på hver side: single og ddoven adj. n. -t fl. dovne 1 lat, makelig, indolent: føle seg slapp og d- i varmen 2 følelsesløs: d- iføttene 3 som har mistet sprudling og friskhet: ølet er d-t dovendyr -et fl. - -a/-ene 1 apelignende klatredyr av gomlernes orden (Mellom- og Sør-Amerika) 2 fam. doven person, latstamp dovenhet -en det å være doven (2,3) dovenskap -en det å være doven (1) dovne -a/-et -a/-et 1 være doven (1). late (seg): d- seg 2 bli doven (2, 3): foten min er d-t bort den «sover»; seltersen d-t

drake

Dovre kommune i Oppland dovring -en fl. -er -ene down (eng. nede) nedfor, «nede» downperiode -en fl. -er -ene dårlig periode, periode da det går dårlig Downs syndrom -et fl. -/-er -a/-ene med. mongo­ lisme doyen /doajeng/ (fr.) -en fl. -er -ene ambassadør med lengst ansiennitet på et sted, aldersformann i diplomatkollegium dra drog [dro] dradd/dratt 1 trekke: hale og d-; dopp en båt; det d-r fra vinduet; d- fordel av noe; dpå smilebåndet 2 gå, reise, starte: vi d-r søndag morgen; d- på seiltur 3 d- til slå til 4 d- seg late seg drabant -en fl. -er -ene 1 følgesvenn; hist, soldat i livvakt 2 astr. biplanet, måne; satellitt drabantby -en fl. -er -ene (nytt) boligområde i utkanten av større by, soveby (f.eks. Tveita i Oslo) drabantstat -en fl. -er -ene —> satellittstat drabelig adj. n.- fl. -e formidabel, drøy: en d- por­ sjon draft -et fl. -/-er -a/-ene sjøkart drag -et fl. - -a/-ene 1 innånding, åndedrag: ta et dypt d- av sigaretten; nyte i fulle d- 2 trekk, luftdrag: et høstlig d- i luften 3 trekning, ansiktsuttrykk: et grettent d- om munnen 4 stang e.a. til å trekke etter, skåk på slede el. vogn 5 fam. tiltrekning, appell: han har virkelig d- på jentene drage el. —> drake -en fl. -er -ene 1 ramme med bæreflate som holdes oppe av vinden (leketøy el. til meteorologiske observasjoner) 2 ildsprutende, krypdyrlignende fabelvesen; ovf. hun er litt av en d- striks og streng kvinne, huskors dragelse -en fl. -er -ene overhøvling, irettesettelse: Per fikk seg en ordentlig ddragende adj. (part, av dra) tiltrekkende, fascine­ rende drager -en fl. -e[r] -ne understøttende bærebjelke for sperrer, bjelkelag o.a. dragesæd el. drake- -en: så d- skape splid og mis­ nøye dragkamp -en fl. -er -ene ovf. tautrekking dragkiste -a/-en fl. -er -ene kommodelignende skuffemøbel med håndtak på kortsidene dragkjerre -a[-en] fl. -er -ene håndkjerre med to hjul dragnot -a[-en] fl. -nøter -nøtene notredskap som trekkes inn mot land der den innesperrede fisken fanges (primitiv form for landnot) dragon -en fl. -er -ene kavalerisoldat dragracing /dræggreising/ -en hastighetskonkurranse med spesialbygde firehjuls motorkjøretøyer dragshow /drægg-/ (eng.) -et fl. - -a/-ene opptreden av menn i kvinneklær dragsug -et fl. - -a/-ene kraftig strøm nedover/utover (av bølge som har slått mot land) drake -en fl. -er -ene el. drage -en fl. -er -ene (jf. drage) 1 seilbåttype 2 vikingskip med dyrehode i forstavnen 131

drakme

dresin

tempelstil i Sør-India drakme -en fl. -er -ene gresk myntenhet dravle -en fl. -er -ene tørrstoff utskilt ved oppvar­ drakonisk adj. n.- fl. -e overdrevent streng: d-e lover ming av myse: d- brukes både til spekemat og drakt -a/-en fl. -er -ene 1 kledning, antrekk; dameanmyssmørklubb trekk av skjørt og jakke: få sydd seg en ny d- til drawback /dråbækk/ (eng.) -en/-et fl. - -a/-ene våren; bunad: en d- fra Setesdal; ovf. skogen står i ulempe, bakdel vårlig d- 2 en d- pryl omgang dregg -en fl. -er -ene firearmet anker for småbåter dralon -en handelsnavn (varemerke) for en type dregge -a/-et -a/-et drive for anker, trekke dreg­ akrylfiber gen langs bunnen dram -men fl. -mer -mene lite glass brennevin; drink: drei -en fl. -er -ene dreining dreie -a/-et/d[d]e -aJta seg en d-', akevitt o.l.: øl og det/-d[d] 1 rotere; sno, tvinne; d- en keramikkvase drama -et fl. -/-er -ene 1 teaterstykke, (alvorlig) med dreieskive; d- bordbein på en dreiebenk 2 snu, skuespill: oppføre et d- av Ibsen; skuespilldiktning vende: vinden d-r; forandre et skips kurs: d- opp som litterær genre 2 intens og spennende hendel­ mot vinden 3 det d-r seg om. . . angår, gjelder se: det utspilte seg et uhyggelig d- på havet drama­ dreiebenk -en fl. -er -ene verktøymaskin der rote­ tiker -en fl. -e[r] -ne skuespillforfatter: Bjørnson rende arbeidsstykke av tre el. metall formes i som d- dramatisere -te -t 1 omarbeide til skuerunde former, svarvebenk spillform: d- en roman 2 gjøre el. fremstille noe dreiebok -a/-en fl. -bøker -bøkene ferdig utarbeidet (overdrevent) intenst og spennende dramatikk filmmanuskript -en fl. -er -ene 1 skuespilldiktning: Ibsens d- 2 noe dreier -en fl. -e[r] -ne metall- el. trearbeider med intenst og spennende: det ble atskillig d- under dreiing som fag rettssaken dramatisk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder dreiemoment -et fl. -/-er -a/-ene i mekanikken skuespilldiktning: Ibsens d-e virkemidler 2 intens, kraft, arm; torsjonsmoment, vridningsmoment spennende; virkningsfull; teatralsk dreiescene -en fl. -er -ene rundt, dreibart scenegulv dramaturg -en fl. -er -ene person med dramaturgi som muliggjør raske sceneskifter dreieskive som fag; rådgiver (litterær o.a.) ved teater drama­ -a/-en fl. -er -ene roterende skive som keramikere turgi -en fl. -er -ene (litterært og teaterteknisk) former runde gjenstander på dramaturgisk adj. n.- fl. -e som gjelder dramatur­ dreiespoleinstrument -et fl. -/-er -a/-ene elektrisk gien måleinstrument drammeflaske -a/-en fl. -er -ene flaske akevitt dreil -en/-et diagonalvevd lin- el. bomullstøy (til du­ drammeglas(s) -et fl. - -a/-ene lite glass beregnet ker, håndklær o.l.) til dram dreining -en fl. -er -ene det å dreie (2); sving, ven­ Drammen bykommune i Buskerud drammenser ding -en fl. -e[r] -ne dreis -en fl. -er -ene 1 fart, sving, håndlag: han fikk Drangedal kommune i Telemark drangedøl -en fl. dpå sakene 2 slag, dask -er -ene drektig adj. n.- fl. -e 1 svanger (om dyr) 2 om båt drank -en fl. -er -ene vellingaktig biprodukt ved bygd slik at vannet deler seg for baugen (mots, brennevinsbrenning og ølbrygging (brukes til for) planende båter) drektighet -a/-en 1 det å være dranker -en fl. -e[r] -ne alkoholiker svanger 2 et skips rominnhold, registertonnasje drap -et fl. - -a/-ene det å forårsake at et menneske dren -en fl. -er -ene avløpsrør el. -vei; med. rør el. dør: siktet for uaktsomt dgasstrimmel som skal lede bort blod, puss o.a. fra drapere -te -t dekke, kle med draperi draperi -et fl. sår el. indre organ drenasje -en med. behandling -/-er -a/-ene folderikt klede som dekker noe el. med dren drene el. drenere -te -t legge inn avløps­ henger til dekorasjon rør el. grøfte for å lede bort vann drenering el. dras dro(g)s dras el. drages droges drages drening -a/-en bortleding av vann fra grunn: byg­ drasje -en fl. -er -ene småknask el. medisinpille med ning med gulv under grunn skal ha d- hvis grunnen sukkerovertrekk drasjere -te -t overtrekke med ikke er selvdrenerende sukker dreng -en fl. -er -ene arbeidsmann ansatt på en bon­ drasse -a/-et -a/-et slepe, bære: gå og d- på en kof­ degård fert drengkall -en fl. -er -ene dial., fam. ungkar drastisk adj. n.- fl. -e som virker sterkt, krass, drøy: drensrør el. drenerings- -et fl. - -a/-ene avløpsrør, d-e tiltak for å få slutt på fartsoverskridelsene dren dratte -a/-et -aJ-et plutselig falle; ramle drep -en noe drepende, uutholdelig: dette tar d-en draug -en fl. -er -ene overnaturlig vesen som varsler på meg drepe -te -t ta livet av; tilintetgjøre: hvis om ulykker til sjøs blikk kunne d-. . en d-nde kritikk; d- en olje­ dravid -en fl. -er -ene person av folk med dravidisk brønn få kontroll over brønn der gass, olje el. vann språk, oppr. innbygger i Sør-India dravidisk adj. under trykk trenger inn, kvele brønnen n.- fl. -e om en stor språkfamilie i Sør-India og på dresin -en fl. -er -ene liten jernbanetralle med 3 el. 4 Sri Lanka: d-e språk som tamil og telugu; om en

132

dress

hjul, skinnesykkel, skinnebil dress -en fl. -er -ene (manns)drakt av bukse og jakke dresse -a/-et -a/-et\ d- seg opp skaffe seg nye klær dressere -te -t oppdra (dyr) til visse ferdigheter og lydighet dressing -en fl. -er -ene salatsaus dressur -en fl. -er -ene det å dressere, dressering: en hund under d- dressurkurs -et fl. -/-er -a/-ene dressør -en fl. -er -ene som dresserer: profesjonel­ le d-er arrangerer kurser drette -a/-et -a/-ef. d- opp oppdrette, ale opp drev -et fl. - -a/-ene 1 lite tannhjul 2 noe som driver el. fyker: snødrev 3 opptrevlet tauverk (til tetting) dreven adj. n. -t fl. drevne erfaren, rutinert: en dpolitiker drevje -a[-en] bløtfor, sørpe drible -a/-et -a/-et lirke fotball forbi motspiller(e) med lette småspark dribler -en fl. -e[r] -ne person som dribler godt el. mye drift -a/-en fl. -er -ene 1 større husdyrflokk som dri­ ves fra et sted til et annet 2 noe som driver en, in­ stinkt, begjær, trang: ha sterke d-er, d-en imot evig­ heten 3 det å drive, flyte, fare: båten løsnet og kom i d-; avdrift 4 aktivitet, virksomhet: ute av d-; det å lede, drive med: d- av fabrikk/bondegård/skole; ut­ gifter til den daglige d- driftekar -en fl. -er -ene mann som handler med husdyr, kveg og/el. hester driftig adj. n.- fl. -e som har tiltakslyst; energisk, ar­ beidsom driftsagronom -en fl. -er -ene rådgiver i jordbruks­ økonomi, fylkesagronom driftsbudsjett -et fl. -/-er -a/-ene budsjett over plan­ lagte inntekter og kostnader i driften av et foretak (ikke investeringer) driftsbygning -en fl. -er -ene gårdsbygning for hus­ dyr, maskiner o.a., uthus driftskapital -en fl. -er -ene kapital som brukes til driften av en virksomhet (mots, anleggskapital), omløpskapital driftsmiddel -mid(de)let fl. -/-mid­ ler -midlaZ-midlene produksjons- og kontorutstyr (ikke råvarer) driftsregnskap -et fl. -/-er -a/-ene el. -rekneskap -en fl. -er -ene driftsresultat -et fl. -/-er -a/-ene driftssikker adj. n. -t fl. -sikre i god stand, pålitelig: en d- maskin driftsutgifter fl. b. fl. -ene løpende utgifter til drif­ ten, til å holde noe i gang drikk -en fl. -er -ene noe som drikkes; en leskende d-; sterke d-er alkohol drikke drakk drukket: d- seg utørst; d- vann; de sier at hun d-r misbruker alko­ hol drikkelig adj. n.- fl. -e som kan drikkes drikke­ penger ekstrabetaling til oppvarter el. betjening, service drikkepress -et fl. - -a/-ene psykologisk press for å få noen til å drikke alkohol drikkfeldig adj. n.- fl. -e henfallen til alkohol el. drik(k)s -en dss. drikkepenger drikkevarer vin o.a. drikker til servering: kjøpe inn d- til et selskap

drivverdig

drill -en fl. -er -ene boreredskap, drillbor drill -en gjentatt og nøyaktig innøving av ferdighet; innøvd ferdighet med en fast teknikk drill -en/-et kraftig stoff av bomull el. lin drillbor -en/-et fl. - -a/-ene håndverktøy der bor dri­ ves rundt av mutter el. hjul drille -a/-et -a/-et drive mekanisk og nøyaktig inn­ øving: rekruttene ble d-t driller (eng.) -en fl. -e[r] -ne (olje)borer drilljente -a[-en] fl. -er -ene jente som går foran et musikkorps og sjonglerer med stav o.l. drillkorps -et fl. - -a/-ene korps som driver drill; gruppe med drilljenter som marsjerer foran musikkorps drink -en fl. -er -ene (alkoholholdig) drikk: ta en dfør middag driste -a/-et -a/-et. d- seg til å gjøre noe våge dristig adj. n.- fl. -e 1 uredd, vågal; risikofylt, hasardiøs: et d- forsøk 2 drøy, utfordrende, uanstendig: d-e his­ torier drita adv. fam. fullstendig, i høyeste grad: d-full; jeg er d- lei hele skolen drite dre(i)t dritet/dritt 1 ha avføring 2 dumme seg ut, gjøre det dårlig: d- seg ut 3 latterliggjøre: d- ut noen 4 gi blaffen: det d-r jeg i dritings adj. n.- fl.- sterkt beruset: Tom var som vanlig d- dritt -en fl. -er -ene fam. 1 ekskrementer 2 sjofel person, larv 3 skitt: denne jobben er noe ordentlig ddrittel -en fl. dritler dritlene tredjedels tønne driv -en/-et 1 noe som driver, drev 2 foretaksomhet, kraft og energi (eng. drive) drivaksel -en fl. -sier -slene motoraksel som driver andre aksler vha. tannhjul drive /draiv/ (eng.) -en 1 langt, hardt slag i golf og tennis 2 driv (2) drive -a/-en fl. -er -ene sammendrevet snø, snødrive drive dre(i)v drevet 1 jage, lede, føre: d- hjem buskapen; d- prisene i været; d- ut onde ånder 2 flyte; føres: d- med strømmen; gå og d-; motoren er drevet med elektrisitet 3 holde på med, foreta seg, gjøre: d- idrett; hva d-r du med?; d- dank; d- det langt 4 forestå drift av: d- en gård 5 få til å vokse: d- frem planter; d-nde vær driveplikt -a/-en fl. -er -ene plikt til å drive en jordeiendom: konsesjon gis under forutsetning av at d-en oppfylles drive-in /draivinn/ -en/-et fl. -/-er -a/-ene (eng. 'kjør inn’) sted der en kan gjøre noe uten å gå ut av bi­ len drive-in-kino -en fl. -er -ene drivende(s) 1 adj. n.- fl.- fam. dyktig, driftig 2 adv. forsterkende: d- hvit hvit som snø; d-full drivgarn -et fl. - -a/-ene flere fiskegarn bundet sam­ men og festet til en båt drivgarnsfiske -et drivhus -et fl. - -a/-ene —> veksthus drivkraft -a/-en fl. -krefter -kreftene energi som dri­ ver maskiner o.a.: elektrisitet som d-; ovf. beveg­ grunn, incitament, spore drivtømmer -et trær og tømmer som føres med (hav)strømmer drivverdig adj. n.- fl. -e som det lønner seg å drive/

133

drodle utvinne: d-e gruver/oljeforekomster drodle -a/-et -a/-et rable, tegne kruseduller drodler -en fl. -e[r] -ne person som rabler, drodler droge -en fl. -er -ene råstoff til fremstilling av lege­ midler drogeri -et fl. -/-er -a/-ene -drom (gr. dromos ’løp’) (veddeløps)bane, f.eks. hippodrom, velodrom dromedar -en fl. -er -ene enpuklet kamel drone -en fl. -er -ene 1 hannbie 2 mil. førerløst fjern­ styrt fly dronning -a/-en fl. -er -ene 1 konges gemalinne: dSonja; kvinnelig monark: d- Elizabeth; ovf. ballets d- 2 den forplantningsdyktige hunnen i visse insektsamfunn, f.eks. bidronning droplet adj. n.- fl. -e el. droplete n.- fl.- med fargespetter, flekket: en d- ku droppe -a/-et -a/-et slippe ned, la falle; gi opp: vi d-r hele prosjektet; mange skoletrette elever d-r ut drops -en/-et fl. - -a/-ene sukkertøy drop-out (eng.) person som faller fra/gir opp, taper drosje -a/-en fl. -er -ene taxi drosle -a/-et -a/-et strupe gass- el. damptrykk til la­ vere trykk, trotle drossel -en fl. drosler droslene drossel-/trottel-/strupespole drott -en fl. -er -ene hist, fyrste, konge drottkvætt -et litt, norrøn metrisk form (brukt i skaldekvad til fyr­ ster) drottsete -en fl. -er -ene hist, øverste embets­ mann i norsk middelalder, kongens riksforstander drue -a/-en fl. -er -ene frukt av vinranke; være litt på d-n litt beruset druebrennevin -et fl. -er -ene brennevin (konjakk o.l.) laget ved destillasjon av gjæret druesaft druesukker -et sukkerart som det fins særlig mye av i vindruer, glukose druevin -en fl. -er -ene vin av druer: d- og fruktvin drugg /drøgg/ -en fl. -er -ene stimulerende middel; narkotisk stoff drugge /drøgge/ -a/-et -a/-et bruke drugg druide -en fl. -er -ene hist, gammelkeltisk prest (trollmann og medisinmann): de galliske d-nes or­ ganisasjon gikk til grunne da romerne erobret Gal­ lia; den irske d- var lærer, trollmann og seer druidisme -en druidenes lære (religiøs-mytologisk), som bygde på eldgamle forestillinger drukken adj. n. -t fl. drukne beruset drukkenbolt -en fl. -er -ene drikkfeldig person, dranker druk­ kenskap -en misbruk av alkohol, fylleri drukne -a/-et -a/-et dø el. bli kvalt ved innånding av vann: falle i sjøen og d-; drepe ved drukning: dkattungene; ovf. d- i arbeid være neddynget av drukning -a/-en fl. -er -ene det å drukne: dødsårsa­ ken var d- drukningsdøden: lide ddrum -men fl. -mer -mene 1 lettfat, oljebeholder 2 sidegang i gruve drumlins /drømlins/ (eng. fra irsk) geol. langstrakte hauger oppbygd av bunnmorene druser -en fl. -e[r] -ne person av arabisktalende fol­ kegruppe med kristen-islamsk blandingsreligion, bosatt i og omkring Libanon

134

dråk

dryade -a/-en fl. -er -ene trenymfe i gresk mytologi dryg adj. n. -t fl. -e drøy dryge -de -d drøye drypp -et fl. - -a/-ene 1 drypping: takdrypp; dråpe som faller; ovf. hint, påminnelse 2 fam. lett hjer­ neslag: hun hadde et lite d- dryppe -a/-et/drypte -a/-et/drypt 1 renne dråpevis: det d-r fra taket; kra­ nen d-r 2 helle dråpevis drypp(e)fri adj. n. -tt fl. -e som ikke drypper: d-e lys; d- maling dryppert -en fl. -er -ene —> gonoré dryss -et fl. —a/-ene dryssing; noe som drysser/ drysses drysse -a/-et/dryste -a/-et/-dryst 1 falle i lette smådeler: snøen d-r ned 2 strø: d- sukker på grøten dryssende adv. forsterkende: busken er dfull av bær Drøbak tettsted i Akershus drøfte -a/-et -a/-et snakke om, debattere, diskutere: d- en sak med hverandre drøftelse -en fl. -er -ene el. drøfting -a/-en fl. -er -ene å drøfte: føre drøftel­ ser; drøfting av en sak drøm -men fl. -mer -mene 1 forestillinger en har i søvne: våkne av en uhyggelig d-; i d-me 2 noe en fantaserer om og håper på: d-men om lykke 3 åpenbaring: en d- av et hus drømme drømte drømt: d- hver natt; d- seg vekk; d- om å bli berømt; jeg ville aldri drømt om noe slikt; et d-nde blikk fjernt og fraværende drømmeland -et søvnen drømmemil -a/-en fl. - -ene engelsk mil som løpes på under 4 minutter drømmer -en fl. -e[r] -ne virkelighetsfjern person, svermer drømmeri -et fl. -/-er -a/-ene drømming, fantasteri: hengi seg til d-er drømmesyn -et fl. -/-er -a/-ene noe som har et uvirkelig og drømmelignende preg, visjon drønn -et fl. - -a/-ene dumpt brak, bulder drønne -a/-etfdrønte -a/-et/-drønt drøpel -en fl. drøpler drøplene el. —> drøvel -en fl. drøvler drøvlene drøss -en/-et fam. mengde: de har en d- med unger drøssevis adv. mengdevis drøv s.: tygge d- tygge oppstøtt mat etter at den har vært nede i den første magen (hos drøvtyggere) jorte; ovf. terpe på, uttvære drøvel -en fl. drøvler drøvlene el. drøpel -en fl. drø­ pler drøplene anat. tappformet forlengelse av ganeseilet mellom munnhulen og svelget drøvel-r el. drøpel- -r-en fl. -r-er -r-ene skarre-r drøvtygge -et/-tygde -et/-tygd tygge drøv drøvtyg­ gere fl. b. fl. -tyggerne underorden av klovdyr (hjortefamilien og kvegfamilien) drøy el. dryg adj. n. -t fl. -e 1 som rekker langt, varig 2 rikelig, stor: en d- mil 3 stiv, kravstor: et d-t for­ langende 4 grov, drastisk: en d- spøk drøye el. dryge -de -d 1 gjøre drøyere, få til å rekke lenger: d- middagen med brød 2 vare, trekke ut: det drøy­ de før politiet kom 3 fortsette å være et sted, bli: kan du ikke d- her noen dager? dråk -et fl. - -a/-ene dorsk og lat person, slask, døge­ nikt

dråPa dråpa -en fl. -er -ene skaldekvad til ære for fyrste dråpe -en fl. -er -ene\ det dryppet en d-; d-n som får begeret til å renne over; ikke en d- igjen; ligne hver­ andre som to d-r vann; som en d- i havet helt ube­ tydelig drått -en fl. -er -ene 1 drag (i luften el. skyene), trekk 2 (om husdyrbruk:) avkastning, utbytte du deg pers, pron.: er det du/deg; det var du som sa det; det var deg det gjaldt dualis -en gram, totall dualisme -en fl. -er -ene dobbelthet; det at noe inne­ holder to motsetninger dualistisk adj. n.- fl. -e preget av dualisme Dubai arab. emirat og hovedstaden der dubbe -a/-et -aJ-et 1 bytte ut tale i film med tale på et annet språk 2 d- av falle i søvn, duppe av dubiøs adj. n. -t fl. -e tvilsom dublé -en fl. -er -ene metall med gullovertrekk dublere -te -t fordoble, flerdoble dublett -en fl. -er -ene dobbelteksemplar duc d’albe /dyk dalb/ el. dykdalb -en fl. -er -ene (fr. eg. 'hertugen av Alba’) fast sjømerke el. fortøyningsanordning av et knippe påler duce /dutsje/ (it.) fører, leder: Il D- føreren (Musso­ lini) duchesse /dysjess/ -en tett og glansfullt silkestoff i sateng due -a/-en fl. -er -ene en fugl, f.eks. ringdue, tyrkerdue: d-ne kurrer; fredssymbol: fredens d- dueblå n. -tt fl. -/-e lys gråblå duefugler fugleorden som omfatter duer og steppehøns dueslag -et fl. - -a/ene hus for tamduer, duehus duell -en fl. -er -ene avtalt tvekamp med våpen: ut­ fordre til d- duellant -en fl. -er -ene deltaker i duell duellere -te -t utkjempe duell duenna -en fl. -er -ene (sp.) anstandsdame duett -en fl. -er -ene mus. stykke for to like instru­ menter el. for to stemmer duft -en fl. -er -ene god lukt dufte -a/-et -a/-et\ rosene d-r duge -de -d 1 være dyktig, ha anlegg: han d-r ikke til noe 2 strekke til, være bra nok dugelig adj. n.- fl. -e 1 flink, dyktig: en d- kar 2 skikkelig, bra mye: dmed regn dugg -en el. dogg -a/-en 1 luftfuktighet som avset­ ter seg om natten: forsvinne som d-for solen 2 for­ tettet damp på glass: d- på brillene dugge el. dogge -a/-et -a/-et 1 avsette seg dugg: det d-r om natten 2 bli fuktig av damp dugnad -en fl. -er -ene frivillig og ikke betalt fellesinnsats: lekeplassen ble satt i stand på ddugurd -en fl. -er -ene hovedmåltid tidlig på dagen, dagverd dugurdsøkt -a[-en] fl. -er -ene arbeidspe­ rioden mellom frokost og dugurd duk -en fl. -er -ene 1 bordklede: legge d- på bordet 2 stoffstykke; lerret, seilduk; presenning dukat -en fl. -er -ene gammel gullmynt duke -a/-et -a/-et legge duk (1) på, dekke bord: gå til

dun d-t bord ovf. få alt lagt til rette for seg; det er d-t for seier klart, tilrettelagt dukke -a/-en fl. -er -ene el. dokke -a[-en] fl. -er -ene 1 leketøysfigur: leke med d-r; ovf. nett liten per­ son; -> marionett (1) 2 liten garnbunt dukke -a/-et -a/-et 1 senke ned i vann: d- hodet ned i vasken; dykke: d- etter skjell; ovf. fordype seg; dopp plutselig komme til syne 2 bøye; ovf. ydmyke: de ville d- den nye gutten i klassen dukkert -en fl. -er -ene bad i sjøen: ta seg en ddukketeater el. dokke- -t(e)ret fl. -/-tre -tra/-trene forestilling med bevegelige dukker (marionetter) istf, skuespillere dukknakket adj. n.- fl. -ede/-ete el. -nakka n.- fl.bøyd i nakken; lut duks -en fl. -er -ene beste elev i klassen -dukt (lat.) fører, ledning, f.eks. akvedukt, viadukt dulgt adj. n.- fl. -e skjult: et d- smil; hun kom med d-e hentydninger dulle -a/-et -a/-et overdrive omsorg og pleie: du d-r for mye med gutten dulme -a/-et -a/-et lindre, mildne dult -en fl. -er -ene dytt, puff dulte -a/-et -a/-et gi en dult: d- til en; d- borti dum adj. n. -t fl. -me uintelligent, innskrenket: født d-; d- som en stut; uforstående: et d-t blikk; fam. ikke flink: d- i gymnastikk; fam. tåpelig, ufornuf­ tig: forslaget var slett ikke så d-t duma -en fl. -er -ene (russ. ’råd’) 1 hist, bystyre i tsartidens Russland; russisk nasjonalforsamling 1905-17, riksduma 2 (fra 1993) det russiske under­ huset, statsdumaen dumdristig adj. n.- fl. -e ubetenksomt dristig, opp­ lagt risikabelt dumdumkule -a/-en fl. -er -ene geværkule som øde­ legges når den treffer noe, og som derfor gir store skader dumhet -a/-en fl. -er -ene 1 det å være dum (1), dum­ skap 2 tåpelig handling: gjøre d-er dumme -a/-et -a/-et: d- seg ut gjøre seg til latter dumming -en fl. -er -ene fam. tosk dummy /dømmi/ -en fl. -er -ene naturtro modell i full størrelse; markør; narregjenstand dump -a/-en fl. -er -ene grop, fordypning: d-er og humper i veien dump -et fl. - -a/-ene (lyden av) tungt fall dumpe -a/-et -a/-et 1 falle tungt: d- ned i en stol; d- opp i noe komme borti noe uforvarende 2 kaste avfall, slippe, tippe: d- metallskrot i sjøen 3 stryke til ek­ samen dumpekandidat -en fl. -er -ene eksamens­ kandidat som man venter vil stryke dumpe /el. dømpe/ -a/-et -a/-et selge til underpris dumping el. /dømping/ -a/-en dumrian -en fl. -er -ene dumming, tosk dumskap -en tåpelighet, dumhet dumsnill adj. n. -snilt fl. -e godfjottet dun -a/-en/-et fl. - -a/-ene bløte fjær som sitter nær­ mest kroppen på fuglene; bløte hår: han har ikke

135

D

dunder fått d- på haken ennå dunder -en 1 en simpel, hjemmelaget spritdrikk 2 et kortspill dunder -et/dundret drønn, brak, smell: d- og brak dundre -a/-et -a/-et drønne, brake; hamre, slå: dpå døren med knyttnevene; han d-t ballen i mål dundre -a[-en] fl. -er -ene tykk, stor kvinne dundrende adj. n.- fl.- voldsom: en d-fiasko dundyne -a/-en fl. -er -ene dyne fylt med dun dunet adj. n.- fl. -e el. dunete n.- fl.- som har dun dunk -en fl. -er -ene kagge, kanne: en d- bensin dunk -en/-et fl. - -a/-ene lyden av noe hardt som fal­ ler el. støter mot noe; støt, dult: gi en et d- i siden dunke -a/-et -a/-et gi dunk; støte dunkel adj. n. -t fl. dunkle 1 gda. mørk 2 uklar, gåte­ full, svevende: et d-t svar dunker -en fl. -e[r] -ne norsk harehundrase dunkjevle -en/-et fl. -/-er -a/-ene flerårig sump­ plante av dunkjevlefamilien dunlerret -et fl. -/-er -a/-ene tynt, tettvevd bomulls­ stoff: impregnert d- til vindtøy dunst -en fl. -er -ene ubehagelig lukt (av gass el. damp); eim dunste -a/-et -a/-et: det d-r gammel fyll av ham; d- bort fordampe, forsvinne duo -en fl. -er -ene mus. stykke for to forskjellige in­ strumenter duo- (lat.) to-, tveduodes -en fl. -er -ene lite bokformat hvor trykkarket brettes til 12 blad duopol -et fl. -/-er -a/-ene det at to selgere er alene om et produkt, jf. monopol dupere -te -t gjøre overlegent og flott inntrykk på, imponere: ikke la seg ddupleks adj. n.- fl. -e (lat. 'dobbelt’) dobbelt; toveis duplekskanal -en fl. -er -ene toveiskanal duplekstelegrafi -en det at det kan telegraferes i begge retninger samtidig på samme linje duplikat -et fl. -/-er -a/-ene likelydende eksemplar (ikke kopi) duplikatbridge -en bridgeturnering der to el. flere bord spiller med samme kortfordeling duplikator -en fl. -er -ene veksel utstedt i to (el. tre) nummererte eksemplarer; prima og sekunda vek­ sel duplikk -en fl. -er -ene 1 jur. saksøktes andre tilsvar i tvistemål (første tilsvar = replikk) 2 gjentakelse av et kunstverk utført av kunstneren selv duplisere -te -t 1 utstede i to el. flere eksemplarer 2 mangfoldiggjøre. kopiere dupp -en/-et fl. -/-er -a/-ene blund duppe -a/-et -a/-et smånikke med hodet i halvsøvne: han satt og d-t; sjåføren hadde d-t av sovnet et øyeblikk duppe -a/-en fl. -er -ene saus e.l. til å dyppe noe nedi, dipp dur -en jevn støy: d-en fra motorveien dur -en fl. -er -ene mus. toneart med stor ters opp­ over fra grunntonen: d- og moll durabel adj. n. -t fl. -able el. durabelig adj. n.- fl. -e

136

dybde

fam. veldig, formidabel, drabelig duralumin -et hard aluminium durativ -en durativ aksjonsart durativ -et fl. -/-er -a/-ene durativt verb durativ adj. n. -t fl. -e språkv. som uttrykker at verbalhandlingen varer ved dure -a/-et/-te -a/-et/-t gi fra seg dur durkdreven adj. n. -t fl. -drevne lur og dreven, ut­ spekulert durra -en ettårig gressart, viktig kornslag i tropiske land dus adj. n. -t fl. -e dempet, mild: d-e pastellfarger dus adv.: være d- si du (ikke De) til hverandre dusement /-mang/ adj. n.- fl. -e nedslått, molefonken dusin -et fl. - -a/-ene antall av tolv: et d- knapper; det går tolv av den på d-et den er helt ordinær dusj -en fl. -er -ene 1 sprut, sprøyting: gi plantene en d- 2 bading ved at vannet spruter ned på en: ta d-; dusjanordning: d-en er over badekaret dusje -a/-et -a/-et 1 sprøyte, sprute 2 ta dusjbad dusjkabinett -et fl. -/-er -aJ-ene avlukke (skap) til å ta dusjbad i dusk -en fl. -er -ene bunt (av tråder e.a. som henger sammen i den ene enden) duskelue -a/-en fl. -er -ene el. -luve -a[-en] fl. -er -ene svart studentlue med dusk i en snor dust -a/-en fl. -er -ene støvgrann dust -et: ikke det d-; ikke d-a dust -en fl. -er -ene tosk, dumrian, tåpe dustemikkel -en fl. -kler -klene dust: dustet adj. n.- fl. -e el. dustete n.- fl.- tåpelig dusting -en fl. -er -ene dust dusør -en fl. -er -ene finnerlønn dutte -a/-et -a/-et si «du» til (istf. «De») duve -a/-et/-de -a/-et/-d gynge, bølge: båten d-t på dønningene; kornet d-t i vinden dvale -en fl. -er -ene søvnlignende tilstand; uvirk­ somhet, slapphet; vintersøvn: bjørnen ligger i ddvele -te -t trekke i langdrag, fortsette med: et d-nde blikk; la oss ikke d- lenger ved denne kjedelige sa­ ken oppholde oss dverg -en fl. -er -ene 1 lite vesen som etter folke­ troen holdt til i berget el. nede i jorden: nisser og d-er 2 menneske el. dyr med dvergvekst dvergførsteledd ved navn på små varieteter av dyr og planter dvergbjørk el. -bjerk -a/-en fl. -er -ene lav, buskformet bjørk med små, runde blad dvergfolk -et fl. - -a/-ene folkeslag med lav legemshøyde, bl.a. pygmeer og buskmenn dvergvekst -en fl. -er -ene med. sterk veksthemming, nanisme D-vitamin -et fl. -/-er -a/-ene el. vitamin D fettløselig forbindelse som finnes i melk og tran eller som dannes i huden ved påvirkning av sollys dvs. fork, for det vil si dy -dde -dd beherske (seg), bære (seg), holde (seg) dyade -en fl. -er -ene to enheter som blir behandlet som én dyadisk adj. n.- fl. -e mat. totalis-, binær; edb. tostilt: d- operasjon operasjon med to operander dybde -en fl. -er -ene hvor dypt noe er, dyphet: måle d-n i sjøen; måle høyden, bredden og d-n på et

dybdepsykologi skap; øyner du d-n? forstår du poenget?; ikke gå i d-n bevege seg på overflaten dybdepsykologi -en psykologiske retninger med vekt på utforsking av det underbevisste sjelsliv dybdeskarphet -a/-en avstanden mellom nærmeste og fjerneste skarpe punkt i et fotografisk bilde med tredimensjonalt motiv dyd -en fl. -er -ene 1 god side: hans mange d-er, en dav nødvendighet 2 fam. seksuell uberørthet; jomfrudom: miste d-en dydig adj. n.- fl. -e ærbar; mo­ ralsk (på en snerpete måte) dydsiret adj. n.- fl. -ede/-ete snerpete moralsk dydsmønster -t(e)ret fl. -/-tre -tra/-trene ironisk om person som bare gjør riktige og moralske ting dyffel -en/-et tykt ullstoff dyffelcoat /-kout/ -en fl. -er -ene kort ullfrakk med hette dykdalb el. -» duc d’albe /dykdalb/ (fr.) -en fl. -er -ene dykk -et fl. - -a/-ene dykking: et d- til 50 meters dyp dykke -a/-et -a/-et svømme el. senke seg under vann dykker -en fl. -e[r] -ne person som dykker: di våtdrakt; jobbe som d- på en plattform dykkerklokke -a/-en fl. -er -ene beholder med lufttilførsel til nedsenking av dykkere dykkersyke el. -sjuke -en fl. -er -ene sykdom pga. dannelse av gassblærer i blodet ved for rask oppstigning, trykkfallsyke dykkert -en fl. -er -ene spiker med lite hode som kan bankes helt inn i treet dykkstil -en høydehoppstil hvor hopperen passerer listen med hodet først og brystet ned dyktig adj. n.- fl. -e 1 dugende, flink: en d- lærer 2 skikkelig: et d- spark; være d- lei av noe dyn -en fl. - -ene målenhet for kraft: 100 000 d- er lik 1 newton dynamikk -en 1 fys. del av mekanikken som gjelder årsakene til bevegelse og bevegelsesforandringer 2 mus. læren om tonestyrke 3 iboende kraft, vir­ kende kraft dynamisk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder bevegende kraft og bevegelse; som er i bevegelse (mots, statisk) 2 som gjelder trykk/styrke; språkv. d- aksent trykkaksent 3 energisk virksom, kraftig: en d- personlighet dynamisme -en filos. lære om at virkeligheten består av et samspill av krefter dynamitt -en betegnelse for flere typer sprengstoff dynamo -en fl. -er -ene maskin som omsetter meka­ nisk energi til elektrisk energi: d-en er bilens lille kraftverk dynasti -et fl. -/-er -a/-ene fyrstehus, herskerætt dynastisk adj. n.- fl. -e som gjelder dynastiet: dpolitikk dyne -en fl. -er -ene haug av flygesand, klitt dyne -a/-en fl. -er -ene fylt teppe til overbredsel i seng: dundyne dynejakke -a/-en fl. -er -ene jakke av dobbelt stoff med innlegg, boblejakke dyneløfting -a/-en snusing i folks privatliv, særlig seksualliv

Dyrekretsen

dynge -a[-en] fl. -er -ene hop. haug, masse dynge -a/-et -a/-et hope på/sammen/opp: være d-t ned i arbeid dynke -a/-et -a/-et fukte med vannskvetter dynkeflaske -a/-en fl. -er -ene dynn -et gjørme, slam, mudder dyp el. djup -et fl. - -a/-ene noe som strekker seg langt nedover el. innover, dypt sted: havets d-; et bunnløst d-; i sjelens d-; dypt vann: svømme på d-et dyp el. djup adj. n. -t fl. -e 1 som strekker seg langt nedover el. innover: hvor d- er elven; d-t inne i sko­ gen; en d- nisje; falle i d- søvn; dyptpløyende: en dtenker; dunkel: det var litt for d-t for meg 2 langt nede, mørk, lav (om tone, stemme) dypfryse el. djup- -te -t: dypfryst fi.sk dypfryser el. fryser -en fl. -e[r] -ne kiste el. skap for nedfrysing av matvarer til ca. 18-20 °C dypintervju el. djup- -et fl. -/-er -a/-ene personlig intervju for å undersøke motivene til en bestemt handling, f.eks. varekjøp, valg av boform dyppe -a/-et -a/-et stikke (noe) ned i væske: d- hen­ dene i vann dypsindig el. djup- adj. n.- fl. -e dyp, klok: d- av na­ tur dypsindighet el. djup- -a/-en fl. -er -ene det å være dypsindig; dypsindig uttalelse el. tanke dyptloddende el. djupt- adj. n.- fl.- som går i dyb­ den, søker å få frem det vesentlige: en d- artikkel dyr -et fl. - -a/-ene 1 levende vesen (organisme) av dyreriket: de fleste d- kan bevege seg fra sted til sted, mens planter stort sett sitter fast; d- er heterotrofe 2 andre dyr enn mennesket: oppføre seg som et vilt ddyr adj. n. -t fl. -e 1 kostbar: det ble for d-t; bensinen er blitt d-ere 2 verdifull, kjær, dyrebar: mitt d-este eie 3 inderlig: sverge d-t og hellig dyrebar adj. n. -t fl. -e verdifull, kjær; kostelig dyrekjøpt adj. n.- fl. -e som har kostet lidelse, sorg, ubehag: en d- seier dyrekjøtt -et kjøtt av hjortedyr dyrekotelett -en fl. -er -ene Dyrekretsen astr. de 12 stjernebilder og «tegn» som danner et belte langs ekliptikken, dss. Zodiakus Dyrekretsen Dyrekretsen, eller Zodiaken, består av følgende: Væren (Aries) Tyren (Taurus) Tvillingene (Gemini) Krepsen (Cancer) Løven (Leo) Jomfruen (Virgo) Vekten (Libra) Skorpionen (Scorpius) Skytten (Sagittarius)

21. mars-20. april 21. april-20. mai 21. mai-21. juni 22. juni-22. juli 23. juli—22.—23. august 23. august-23. september 24. september-23. oktober 24. oktober-22. november 23. november-21. desem­ ber Stenbukken (Capricomus) 22. desember-19. januar Vannmannen (Aquarius) 20. januar-19. februar Fiskene (Pisces) 20. februar-20. mars

137

D

dyreliv

dødsfall

dytte -a/-et -a/-et puffe: d- til en; putte: d- vatt i dyreliv -et fauna: studere d-et på stedet ørene; presse: selgeren prøvde å d- på meg et bok­ dyr(e)plager -en fl. -e[r] -ne person som plager dyr verk el. behandler dem dårlig dyr(e)plageri -et fl. -/-er dyvelsdrek -en inntørket melkesaft, tidl, brukt i -a/-ene folkemedisin dyreriket biol, alle dyr: den levende naturen deles i dyvåt adj. n. -t fl. -e gjennomvåt d- og planteriket dækeren dækelen dækern interj. —► degeren dyreste(i)k -a/-en fl. -er -ene stek av hjortedyr dø død(d)e dødd 1 slutte å leve: dø en naturlig død; dyrisk adj. n.- fl. -e dyrelignende; rå, brutal, besti­ dø av kreft; visne: plantene døde 2 slutte å finnes, alsk forsvinne: når kjærlighet dør; håpet døde; det var dyrlege -en fl. -er -ene veterinær fare for at stammen skulle dø ut; musikken døde dyrkbar adj. n. -t fl. -e som kan dyrkes opp: d-e are­ hen aler dyrke -a/-et -a/-et 1 bearbeide jord til produk­ død [daude] -en det å dø: ligge for d-en; avgå ved sjon, legge under plogen: d- opp ny jord 2 drive d-en; ta sin død av noe; være d-en nær; det gjelder frem nyttevekster, avle: d- korn og poteter 3 drive liv eller dmed, utøve: d- en hobby 4 beundre, fetere, for­ død el. daud adj. n. -t fl. -e 1 ikke-levende, som har gude: hun rett og slett d-r sønnen; en d-t filmstjerne dødd: falle d- om; vissen: et d-t tre 2 borte, forsvun­ dyrtid -a/-en fl. -er -ene periode med høye priser: net: fortiden er d-; ute av bruk: latin og gammel­ vareknapphet og dnorsk er d-e språk; til ingen nytte, uproduktiv: dDyrøy øy og kommune i Troms dyrøyværing -en fl. lærdom; d- kapital 3 uten liv, ikke-organisk: den -er -ene d-e natur 4 stille, uten bevegelse: d-t vær; føle seg dys- (gr.) u-, mis-, van-; dårlig, mangelfull tom og d-; en d- tid; legge ballen d-; d-t løp uavgjort dysartri -en med. artikulasjonsvansker med årsak i dødball -en en ball-lek, lik —> stikkball dødballsidet sentrale el. perifere nervesystem tuasjon -en fl. -er -ene situasjon i fotball el. hånd­ dyse -en fl. -er -ene 1 innsnevring i et strømforløp ball hvor ballen settes i spill igjen ved innkast, (med økt strømhastighet) 2 åpning som gass el. hjørnespark el. frispark/-kast væske strømmer gjennom under trykk, munn­ døddrukken adj. n. -t fl. -drukne sanseløs av alko­ stykke holrus: de fant ham ddysenteri -en smittsom tarmsykdom med diaré, dødelig adj. n.- fl. -e 1 som fører (kan føre) til blodgang, rødsott døden, livsfarlig: en d- sykdom 2 som skal dø: alle dysevirkning -en fl. -er -ene strømforhold pga. dyse mennesker er d-e (1): et typisk eksempel på d- er Gibraltarstredet dødfødt el. daud- el. -fødd adj. n.- fl. -e som er død dysfasi -en med. fullstendig el. delvis tap av språk­ ved fødselen; ovf. som det ikke kan bli noe av: en evnen pga. hjerneskade el. -sykdom dysfatiker dplan dødgang el. daud- -en glipp i bevegelses-en fl. -e[rj -ne en som lider av dysfasi dysfatisk mekanisme, slark i maskindel: for mye d- på bremadj. n.- fl. -e sepedalen dødlinje el. daud- -a/-en fl. -er -ene dysleksi -en lese- og skrivevansker, «ordblindhet» banelinjen der målet (i fotball o.a.) ligger dyslektiker -en fl. -e[r] -ne en som lider av dys­ dødmannsgrep el. daud- -et fl. - -a/-ene dss dødleksi mannsknapp el. daud- -en fl. -er -ene fjærbelastet dysmenoré -en menstruasjonssmerter, -besvær spak som stopper motor el. anlegg når den slippes: dysmenoreisk adj. n.- fl. -e hvis føreren besvimer og slipper d-en, settes brem­ dyspné -en åndenød dyspneisk adj. n.- fl. -e sene på dysprosium -et metallisk grunnstoff med symbol dødning el. dauding -en fl. -er -ene gjenferd dødDy ninghode el. dauding- -et fl. -er -a/-ene 1 kranium dysse -a/-en fl. -er -ene steingrav fra yngre steinal­ 2 en stor nattsommerfugl der, hellekiste dødpunkt el. daud- -et fl. -/-er -a/-ene kjedelig av­ dysse -a/-et -a/-et 1 bysse, lulle: d- i søvn 2 d- ned en snitt som ikke fanger oppmerksomheten: kampen sak prøve å unngå oppmerksomhet var uten d-er diisseldorfer -en fl. -e[r] -ne dusseldorferskolen dødsbo el. -bu -et fl. - -a/-ene en avdøds etterlatte el. diisseldorfformue og eiendeler: skifte av et ddyst -en fl. -er -ene kamp, basketak; tørn, krafttak: dødsens 1 adj. n.- fl.- som skal dø: være d- 2 adv. klar til ny dforsterkende: d- alvorlig dyster adj. n. -t fl. dystre alvorlig, trist: sette opp et dødsfall -et fl. - -a/-ene det at en person har dødd: et d-t ansikt; d- stemning; illevarslende; mørk: fremti­ d- i familien dødshjelp -a/-en 1 hjelp til døende 2 den virker d(aktiv) d- det å fremskynde døden hos person med dystrof adj. n. -t fl. -e som viser dystrofi; om innsjø håpløs og smertefull sykdom, barmhjertighetsmed lavt kalkinnhold og høyt humusinnhold drap, eutanasi dødssynd -a/-en fl. -er -ene utilgi­ dystrofi -en forstyrrelse i vevets ernæring dystrovelig synd fisk adj. n.- fl. -e som gjelder dystrofi

138

dødtid dødtid el. daud- -cd-en fl. -er -ene dødvann el. -vatn -et fl. - -a/-ene tilstand da ingen­ ting blir gjort: alt ligger i d-e for tiden dødvekt el. daud- -a/-en fl. -er -ene sjøu. et fartøys bæreevne (fork, dv.) døgenikt -en fl. -er -ene udugelig og lat person døgn -et fl. - -a/-ene én dag og én natt, 24 timer døgnflue -a/-en fl. -er -ene 1 artrik insektorden: d-ne dør straks etter forplantningen 2 noe med helt forbigående popularitet døgnkontinuerlig adj. n.- fl. -e som foregår hele døgnet uten avbrekk: ddrift av en fabrikk døgnrytme -en fl. -er -ene fast rytme i livsprosesser; fast orden i det en gjør i løpet av et døgn døgnvill adj. n. -vilt fl. -e som ikke vet hvilken tid det er på døgnet, eller hvilken uke­ dag det er døkk adj. n. døkt fl. -e dial. mørk døl -en fl. -er -ene person som bor i en dal; heimfø­ ding dølehest norsk hesterase, tidl, kalt østlandshest dølge dulgte dulgt skjule, fortie: jeg kan ikke d- at si­ tuasjonen er alvorlig dølgsmål -et hemmelighet, skjul: føde i ddøme -et fl. -/-er -a/-ene eksempel dømme dømte dømt 1 felle dom: d- til fengselsstraff; dømt til å mislykkes, forutbestemt; vurdere, gi karakter: d- eksamensoppgaver 2 være konkurransedommer: d- en fotballkamp dønn -et fl. - -a/-ene dumpt drønn, bulder dønne -a/-et/dønte -a/-et/dønt Dønna øy og kommune i Nordland; innbygger —> dønnværing dønning -en fl. -er -ene havbølge som ikke er under direkte innvirkning av vinden, men vedvarer etter at vinden har løyet: Douglas’ skala for klassifise­ ring av d-er; ovf. ettervirkning dønnværing -en fl. -er -ene person fra Dønna døpe -te -t 1 utføre dåp; kristne: mange hedninger ble døpt 2 sette navn på: d- barnet Knut; d- et skip døpefont -en fl. -er -ene større dåpskum el. -skål på fot døpenavn -et fl. - -a/-ene fornavn dør -a/-en fl. -er -ene (lukke for) inn-/utgang: låse d-en; d-en står på klem; alle d-er åpnet seg for ham han ble godt mottatt overalt; rettssaken går for lukkede d-er uten publikum og presse til stede; vise en d-en kaste ut; gå stille i d-ene være diskré og forsiktig dørgende adv. forsterkende: d- stille dørk -en fl. -er -ene sjøu. skipsgulv dørkplate -a/-en fl. -er -ene demonterbare plater som danner dør­ ken i maskinrom dørsalg -et fl. - -a/-ene salg direkte til husholdnin­ ger og med direkte levering, dør-til-dør-distribusjon dørselger -en fl. -e[r] -ne en som selger ved dørene: arbeide som d- for et forlag dørslag -et fl. - -a/-ene kjøkkenredskap med hånd­ tak og gjennomhullet bunn: la grønnsakene renne av i et d-

dåse

døs -en halvt sovende, halvt bevisstløs tilstand: pa­ sienten hadde høy feber og lå i en d- døse -te -t halvsove, slumre: sitte og d- i solen døsig adj. n.- fl. -e søvnig døv [dauv] adj. n. -t fl. -e som ikke kan høre: d- og blind; snakke for d-e ører ikke få noen respons døvstum [dauv-] adj. n. -t fl. -me som ikke kan høre el. snakke døye -a/-et/-de -a/-et/-d finne seg i, tåle, holde ut: harde tider har vi d-t; dette er mer enn jeg kan ddøyt -en fam. fnugg, antydning: ikke en ddøyve -a/-et/-de -a/-et/-d dempe, dulme: d- smertene døye/døyve To nesten like verb med noe forskjellig betydning: døye betyr «holde ut, tåle, gjennomgå»: Vi har måttet døye mye vondt. døyve betyr «dempe, lindre»: Jeg må ha noe for å døyve smertene.

då el. dåe -en fl. -er -ene lepeblomstret ettårig (ugress)plante då -a[-en] fl. -er -ene dåhind dåd -en fl. -er -ene gjerning, handling: egge til d-; hjelpe med råd og d-; heltegjerning, storverk: en stor og tapper ddådyr -et fl. - -a/-ene hjortedyr litt mindre enn hjort dåhind -a/-en fl. -er -ene hunn av dådyr dåhjort -en fl. -er -ene dådyr; hann av dådyr dåkalv -en fl. -er -ene unge av dådyr dåm -en preg; duft: det var en egen d- over huset dåne -cd-et/-te -a/-et/-tfam. besvime dåneferdig adj. n. - fl. -e besvimelsen nær dåp -en fl. -er -ene det å døpe(s); kristning; navnegivningsseremoni dåraktig adj. n.- fl. -e; oppføre seg d- som en dåre dåre -en fl. -er -ene tosk: en d- kan spørre mer enn ti vise kan svare dåre -a/-et -a/-et bedåre, sjarmere dårekiste -a/-en fl. -er -ene gda. plasseringssted for sinnssyke, asyl dårlig adj. n.- fl. -e skral, ikke bra: d-e karakterer; en d- løsning; føle seg d- syk; d-e værutsikter; komme i d- selskap; d- menneske umoralsk, syndig, svak o. a. dårskap -en fl. -er -ene tåpelighet dåse -en fl. -er -ene 1 liten eske el. boks 2 fam. stym­ per, fomlete person dåsemikkel -en fl. -ikler -iklene spøkef. klossmajor

139

egen

ral som brukes som smykkestein (f.eks. diamant, rubin, safir) edelweiss -en fl. -er -ene bot. flerårig urt av kurvblomstfamilien, som særlig vokser i Alpene eden: e-s hage paradiset eder foreld. pers, pron., obj.form av I: dere, Dem gen. eders ederdun -a/-en/-et fl. - -a/-ene dun av ærfugl, ærdun ederdunsdyne -a/-en fl. -er -ene (ederfugl) ærfugl E, e -e-en fl. e-er e-ene bokstav, språklyd; tone, note edikt -et fl. -/-er -a/-ene hist, offentlig kunngjøring, eau de cologne /å-dø-kålånj/ -en (fr. ’vann fra forordning Koln’) velluktende vann, lett parfyme edru adj. n.- fl. -/-e ikke beruset edruelig adj. n.- fl. eau de vie /å-dø-vi/ -en (fr. ’livets vann’) brennevin -e 1 ikke drikkfeldig, måteholden 2 ovf. nøktern, av konjakktype sindig edruelighet -a/-en 1 måtehold el. avhold ebbe -en fjære sjø, lavvann ebbe -a/-et -a/-et bli lav­ mht. drikk; 2 ovf. nøkternhet, sindighet edruskap vann, fjære; e- ut gå mot slutten, dø hen -en edruelighet (1) edruskapsnemnd -a[-en] fl. ebonitt -en vulkanisert gummi med høyt svovelinn­ -er -ene kommunal nemnd som skal motarbeide hold, hardgummi: e- har god isolasjonsevne alkoholmisbruk ecce homo /ekke-/ (lat. ’se hvilket menneske') ofte edsvoren el. [eid-] adj. n. -svorent fl. -svorne som tekst på bilder av Jesus med tornekronen, etter har avlagt ed (embetsed): tolv edsvorne menn om Pilatus’ ord jury; e- fullmektig ecru /ekry/ adj. n.- fl.- (om tekstiler:) ubleket, naturE-dur -en durtoneart med e som grunntone og fire farget kryss ecu /eky/ -en fl. —ene tidl, navn på felles beregefedrin -et adrenalinlignende legemiddel nings- og oppgjørsenhet i EU, myntenhet, erstat­ efemer adj. n. -t fl. -e forbigående, kortvarig efemetet av —> euro ride -en fl. -er -ene 1 astronomisk tabell over him­ Ecuador stat i Sør-Amerika ecuadorianer -en fl. mellegemets posisjon, lysstyrke o.l. 2 døgnflue -e[r] -ne ecuadoriansk adj. n.- fl. -e effekt -en fl. -er -ene 1 virkning, resultat: medisinen ed [eid] -en fl. -er -ene 1 høytidelig erklæring (i ret­ hadde ingen e-; virkemiddel: benytte seg av billige ten), sverging: avlegge ed 2 bannord: det haglet e-er 2 energiforbruk pr. tidsenhet (måles i watt) 3 med eder og forbannelser løsøre, utstyr: militære e-er; reisee-er effektiv adj. edafisk adj. n.- fl. -e som gjelder jordbunnen: e-e n. -t fl. -e 1 virkningsfull; e- rente faktisk rente av faktorer er egenskaper knyttet til fysiske, kjemiske verdipapir når en tar hensyn til innkjøpskursen, eller biologiske forhold i jordbunnen edafologi (for lån) den rente man betaler når betalingstids­ -en læren om jordbunnen i forhold til fruktbarhe­ punkt for renter og avdrag samt gebyrer, provisjo­ ten ner o.a. tas med 2 praktisk og rasjonell: e- utnyt­ edamerost -en fl. -er -ene en hvit ost formet som en telse av arbeidstiden; arbeide e-t effektivisere -te -t kule med rødt vokslag (fra Edam i Nederland) gjøre mer effektiv effektivitet -en det å være ef­ edb el. EDB elektronisk databehandling fektiv edd -en fl. -er -ene navn på bokstaven d, D («stun­ effektuere -te -t iverksette, sette ut i livet: e- en gen d») ordre Edda 1 Snorres lærebok i diktekunst («Snorreefor -en fl. -er -ene embetsmann i det gamle Sparta Edda») 2 samling norrøne gude- og heltedikt eforat -et fl. -/-er -a/-ene efors embete («den eldre Edda») eddadikt -et fl. - -aJ-ene eftasverd -en ettermiddagsmat (edder) gift, eiter: spy e- og galle uttrykke sinne eføy -en fl. -er -ene en klatrende busk, bergflette, og ondskap edderkopp -en fl. -er -ene insekt (of­ vedbend(e) test med giftkjertel), vevkjerring, kongro egal adj. n. -t fl. -e lik, ensartet egalitarisme -en po­ eddik -en blanding av eddiksyre og vann: sur som elitisk lære med samfunnsmessig utjevning som eddiksyre -a/-en en svak, organisk syre: saltene av mål, likhetsprinsipp egalitet -en fl. -er -ene likhet, e- kalles acetater; ren e- kalles iseddik ensartethet egalitær adj. n. -t fl. -e som streber edel adj. n. -t fl. edle nobel, fin. storsinnet: en eetter likhet, som bygger på likhetsprinsippet handling; e-t metall rent metall (gull, sølv, platina, egd(e) -en fl. -er -ene person fra Agder kobber) egen eget egne el. eigen eiga eige eigne 1 egenartet, edelfisk -en fl. -er -ene laks og ørret spesiell: det er noe eget ved ham 2 som en selv eier edelgass -en fl. -er -ene navn på en gruppe gasser el. har: min e- venn; bo i eget hus; komme i e- per­ som vanskelig reagerer med andre grunnstoffer son 3 atskilt, for seg selv: fylle ut en e- rubrikk for edelmodig adj. n.- fl. -e høysinnet, uselvisk frakt edelste(i)n -en fl. -er -ene hardt og glinsende mine­ 140

egen

Eigersund

egen egent egne sta, selvrådig egne -a/-et -a/-et passe: huset e-r seg ikke til bolig; egenandel -en fl. -er -ene det en selv må bidra med hun e-t seg ikke som foredragsholder; avgjørelsen ved forsikringsskade, utgifter til lege, medisin o.l. var e-t til å skape strid egenart el. eigen- -a/-en fl. -er -ene det som er spe­ ego (lat. ’jeg’) -et fl. -/-er -a/-ene selvfølelse; person­ sielt for en el. noe, særpreg egenartet el. eigenlighet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -arta n.- fl.- spesiell, eien­ egoisme -en det å tenke bare (el. mest) på at en dommelig selv skal oppnå fordeler, selviskhet, egenkjærlig­ egenhendig el. eigen- adj. n.- fl. -e som en gjør selv het egoist -en fl. -er -ene egoistisk adj. n.- fl. -e egenkapital el. eigen- -en fl. -er -ene eiendeler mi­ egosentrisitet -en overdreven opptatthet av egen nus gjeld; kapital som eieren selv skyter inn (i en person, det å overdrive sin egen betydning ego­ bedrift) sentrisk adj. n.- fl. -e egennavn el. eigen- -et fl. - -a/-ene substantiv som egotisme -en jeg-dyrkelse, selvopptatthet egotist betegner noe med et individuelt navn (f.eks. -en fl. -er -ene jeg-dyrker, selvopptatt person Norge, Per), dss. proprium egotripp -en fl. -er -ene 1 narkomans tilstand av to­ egenskap -en fl. -er -ene beskaffenhet, side, kvali­ tal konsentrasjon om seg selv 2 overdreven fremtet: ha mange gode e-er, grunnstoffenes e-er egenhevelse av seg selv, selvdyrking skapsord -et fl. - -a/-ene adjektiv Egypt stat i Nord-Afrika egypter -en fl. -e[r] -ne egentlig adj. n.- fl. -e virkelig, opprinnelig: i e- for­ egyptisk adj. n.- fl. -e stand av ordet egentlig adv. i virkeligheten, egyptolog -en fl. -er -ene forsker med egyptologi strengt tatt: jeg har e- ikke råd som fag egyptologi -en vitenskapen om det gamle egenvekt el. eigen- -a/-en fl. -er -ene 1 fys. masse Egypts historie, kultur og språk (vekt) pr. volumenhet, tetthet 2 den egne vekten ei adv. ikke: den gang ei; enten du vil eller ei av en konstruksjon (f.eks. bro, tak) ei hunkjønnsform av en Egersund tettsted i Rogaland Eid kommune i Sogn og Fjordane; innbygger —> egg -a/-en fl. -er -ene den skarpe siden av kniv, eider skarp fjellkam eid -et fl. —a/-ene smal landstripe med vann på egg -et fl. - -a/-ene 1 moden eggcelle: et befruktet ebegge sider, som forbinder to større landområder 2 skall der dyreunger (særlig fugler) utvikles; særl. Eide kommune i Møre og Romsdal egg av høne: legge e-; spise e- til frokost; et kolumbi eider -en fl. -e[r] -ne person fra Eid e- en latterlig enkel, smart løsning eggcelle -a/-en Eidfjord kommune i Hordaland eidfjording -en fl. fl. -er -ene hunnlig kjønnscelle -er -ene egge -a/-et -a/-et hisse, oppildne: e- en til noe Eidsberg kommune i Østfold eidsberging -en fl. Eggedal del av Sigdal kommune i Buskerud; inn­ -er -ene bygger eggedøl Eidsivating 1 hist, lagting som ble holdt på Eidsvoll egg(e)deler -en fl. -e[r] -ne redskap til å dele hard­ 2 lagdømme med sete i Hamar kokt egg i skiver med Eidskog kommune i Hedmark eidskoging -en fl. eggedosis -en fl. -er/-doser -ene/-dosene vispet egg -er -ene og sukker Eidsvoll kommune i Akershus eidsvolling -en fl. eggedøl -en fl. -er -ene person fra Eggedal -er -ene eidsvollsmann -en fl. -menn -mennene eggehvite el. -kvite -en fl. -er -ene den blanke deltaker i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 (hvite) delen av et egg eggehvitestoff el. -kviteEidsvollsforsamlingen el. -forsamlinga den -et fl. -/-er -a/-ene protein eggeplomme -a/-en fl. første norske folkerepresentasjon, samlet på Eids­ -er -ene den gule delen av et egg eggerøre -a/-en voll i 1814 fl. -er -ene egg rørt sammen med vann (ev. melk el. eie -et det å eie: få noe til odel og e-; ha noe i sitt efløte) og lett stekt: skinke og eeie eide/åtte eid/ått inneha, besitte: hun e-r to hus; eggleder [-leier] -en fl. -e[r] -ne biol, forbindelsesikke e- nåla i veggen være lut fattig; ha: du e-r ikke organ mellom livmor og eggstokk eggløsning -en skamfølelse fl. -er -ene el. -løysing -a/-en fl. -er -ene det at eg­ eieform -a/-en fl. -er -ene genitiv (f.eks. Norges) get løsner fra eggstokken og ledes mot livmoren eiendel -en fl. -er -ene gjenstand som en eier: ta vare (ca. midt mellom to menstruasjoner) eggstokk på sine e-er -en fl. -er -ene indre kjønnsorgan hos hunndyr, der eiendom -men fl. -mer -mene 1 noe en eier: boken det dannes eggceller og hunnlige kjønnshormo­ er min e- 2 hus, gård, grunn: fast e- er en sikker in­ ner, ovarium vestering; slektens e- gjennom generasjoner egle -a/-et -a/-et være kranglete og provoserende: eeiendommelig adj. n.- fl. -e egenartet, påfallende, seg inn på en besynderlig egn -en fl. -er -ene område, trakt: her i e-en; på våre eier -en fl. -e[r] -ne: e- av et hus; den stolte e- av mo­ e-er torsykkelen egne -a/-et/-te -a/-et/-t sette agn på Eigersund bykommune i Rogaland eigersunder

141

eik

-en fl. -e[r] -ne eik -a[-en] fl. -er -ene et løvtre eike -a/-en fl. -er -ene stav mellom nav og hjulring eike -a[-en] fl. -er -ene smal og flat liten båt (eg. av uthult tre) Eiker jf. Nedre Eiker og Øvre Eiker, kommuner i Buskerud eikværing -en fl. -er -ene eim -en fl. -er -ene damp, dunst, lukt einbølt adj. n.- fl. -e 1 om gård som det bor bare én familie på 2 enslig, isolert einer -en fl. -e[r] -ne lite bartre el. -busk eine(r)bær -et fl. - -a/-ene einer; bærkongle på einer einherje -en fl. -er -ene i norrøn mytologi: fallen kri­ ger som bor i Valhall eining -a/-en enhet einstape -en fl. -er -ene bot. stor bregne i sisselrotfamilien einsteinium -et radioaktivt, metallisk grunnstoff med symbol Es einstøing -en fl. -er -ene en som holder seg for seg selv; eremitt eitel -en fl. eitler eitlene 1 hardere klump i bløt stein, mineralklump 2 lymfeknute, itle eiter -et/eitret gift eiterorm -en fl. -er -ene giftig slange eitrende adv. forsterkende: e- sint ejakulasjon -en fl. -er -ene sæduttømming ekkel adj. n. -t fl. ekle ubehagelig, vemmelig, ufyse­ lig: en e- lukt; ikke vær så eekko -et fl. -/-er -a/-ene det at lydbølger slås tilbake fra en overflate, gjenklang: e-et av et skudd fra fjel­ let; ovf. det at noe gjentas på en uselvstendig måte ekkolodd -et fl. -/-er -a/-ene instrument til måling av havdyp og til lokalisering av fiskestimer eklatant adj. n.- fl. -e slående, tydelig, påfallende: en e- mangel på takt eklektiker -en fl. -e[r] -ne 1 person (filosof) som vil velge ut og bygge på det beste i forskjellige teorier 2 kunstner som bare følger i andres spor eklektisisme -en filos. retning som velger ut, bearbeider og tilpasser synspunkter fra andre teorier (skoler, ideologier) eklektisk adj. n.- fl. -e som bygger på andres meninger og resultater; utvelgende eklipse -en fl. -er -ene (sol- el. måne)formørkelse ekliptikk -en fl. -er -ene astr. den storsirkelen solen gjennomskjærer blant stjernene; skjæringslinjen mellom jordens baneplan og himmelkulen Ekofisk olje- og gassfelt i Nordsjøen ekorn el. ikorn -en/-et fl. -/-er -a/-ene en gnager som lever i trærne ekre -a[-en] fl. -er -ene eng der det før har vært åker eks- (lat.) 1 bort fra, ut av 2 forhenværende eksakt adj. n.- fl. -e nøyaktig eksaltasjpn -en fl. -er -ene unaturlig høyt stemningsnivå, oppstemthet, opphisselse, overspenthet eksaltere -te -t eksaltert adj. n.- fl. -e opphisset, oppstemt og anspent eksamen -en fl. -er -ene avsluttende prøve, kunn­ skapsprøve: lese til e-; ta e-; gå opp til skriftlig og

142

ekshaust

muntlig e- eksamenskandidat -en fl. -er -ene per­ son som går opp til eksamen eksaminand -en fl. -er -ene den som blir eksaminert eksaminasjon -en fl. -er -ene det å utspørre, undersøke ens kunnskaper ved å stille spørsmål; muntlig eksamen; undersøkelse eksaminator -en fl. -er -ene den som eksaminerer, den som stiller spørsmål ved muntlig eksamen eksaminere -te -t utspørre; undersøke eksegese -en fl. -er -ene fortolkning, utlegning av en tekst, bibelfortolkning ekseget -en fl. -er -ene person som driver eksegese, bibelfortolker ekse­ getisk adj. n - fl. -e eksegetikk -en eksekusjon -en fl. -er -ene 1 fullbyrdelse av døds­ straff, henrettelse 2 jur. tvangsfullbyrdelse (ut­ legg, utpanting, tvangsauksjon e.a.) eksekusjonspelotong -en fl. -er -ene gruppe (soldater) som utfører henrettelse (skyting) eksekutiv adj. n. -t fl. -e utøvende: e- makt eksekutor -en fl. -er -ene jur. person som iverksetter en eksekusjon; foreld. den som begjærer tvangs­ fullbyrdelse (eksekusjon 2) eksekutør -en fl. -er -ene en som utfører noe, ut­ øvende kunstner eksekvere -te -t sette ut i livet, utføre; fullbyrde eksellense -en fl. -er -ene tittel for høytstående per­ son, særl. ambassadør: Deres e- eksellent adj. n.fl. -e utmerket, fortreffelig eksellere -te -t utmerke seg, være mesterlig eksem -en/-et fl. -/-er -a/-ene hudsykdom som kan skyldes allergi eksempel -et/-plet fl. -/-pler -pla/-plene 1 mønster, forbilde: foregå med et godt e-; et e- til etterfølgelse 2 typisk uttrykk for en alminnelig regel: gramma­ tikken var full av opplysende eksempler eksemplar -et fl. -/-er -a/-ene enkeltting el. individ: et typisk e- av arten; forfatteren fikk tilsendt ti e-er av boken eksemplarisk adj. n.- fl. -e mønstergyldig: oppføre seg eeksemplifisere -te -t gi eksempel, belyse ved ek­ sempel eksemplifikasjon -en fl. -er -ene eksenterskive -a/-en fl. -er -ene rund skive med omdreiningsakse utenom sentrum eksentrisitet -en det å være eksentrisk eksentrisk adj. n.- fl. -e 1 som dreier seg om en akse som ikke går gjennom midtpunktet 2 avvikende fra det alminnelige i oppførsel, utseende e.a., underlig, rar eksepsjonell n. -elt fl. -e som danner en unntakelse, uvanlig eksepsjonelt adv. uvanlig: en e- dyktig medarbeider ekserpere -te -t gjøre utdrag av skrift, plukke ut ekserpt -et fl. -/-er -aJ-ene utdrag, utplukk eksersere -te -t 1 drive (militær) øvelse el. drill 2 avtjene militær verneplikt eksersis -en (militær) øvelse el. drill eksess -en fl. -er -ene overdrivelse, utskeielse (ekshaust) —» eksos -en

ekshibisjonisme

eksplosiv

ekshibisjonisme -en sykelig trang til å blotte seg; en e- reaksjon blir det avgitt energi til omgivelsene ovf. trang til å vise seg frem, opptre el. blottlegge eksotisk adj. n.- fl. -e fremmedartet: fra fjernt, tro­ sitt indre ekshibisjonist -en fl. -er -ene person pisk land preget av ekshibisjonisme ekshibisjonistisk adj. ekspandere -te -t utvide, utbre seg: landet prøvde å n.- fl. -e e- ut over sine gamle grenser ekspansiv adj. n. -t fl. eksil -et fl. -/-er -a/-ene landflyktighet: de opposisjo­ -e som prøver el. er i ferd med å utvide el. utbre nelle måtte gå i e- eksillitteratur -en fl. -er -ene lit­ seg: firmaet er meget e-t ekspansjon -en fl. -er -ene teratur skrevet av forfattere som lever i eksil utvidelse, utbredelse eksistens -en fl. -er -ene 1 det å være; tilværelse 2 ekspatriere -te -t forvise fra fedrelandet fam. dårlig stilt person: løse e-er ekspedere -te -t 1 sende: e- varer; e- kofferten som eksistensialisme -en tankeretning med vekt på reisegods; bli ekspedert over i evigheten bli drept 2 mennesket og dets ansvar og valgmuligheter: kris­ behandle kunder: de ble ekspedert i tur og orden; ten e-; ateistisk e- eksistensialist -en fl. -er -ene det var raskt ekspedert gjort ekspedient -en fl. -er person (filosof, dikter) som er tilhenger av el. pre­ -ene person som behandler kunder, særlig ansatt i get av eksistensialisme eksistensialistisk adj. n.telefonselskap ekspedisjon -en fl. -er -ene det å fl. -e ekspedere (forsendelse el. kundebetjening) 2 eksistensiell adj. n. -elt fl. -e som gjelder mennes­ lokale der kunder betjenes, f.eks. i bank 3 reise kelivet (livets mening, ansvar og frihet, ondt og med et bestemt formål: en vitenskapelig egodt osv.): dikteren var opptatt av e-e spørsmål ekspedisjonssjef -en fl. -er -ene sjef for avdeling i eksistensminimum -et fl. -er/-ima -a/-ene/-imaene departement: e-en og byråsjefene det minste som skal til (av næring, penger) for å ekspeditrise -a/-en fl. -er -ene kvinnelig butikkbeoppholde livet: en stor del av jordens befolkning tjent lever på et absolutt eekspeditt adj. n.- fl. -e som skjer omgående, rask eksistere -te -t være til, finnes; leve ekspeditør -en fl. -er -ene 1 en som har med forsen­ eksitasjon -en 1 opphisselse 2 det å tilføre energi delse av varer, transport å gjøre 2 mannlig butikkeksitere -te -t 1 opphisse, pirre 2 fys. tilføre ener­ betjent gi: når atomet har overskudd av energi, er det i ekspektanse -en forventning (om), utsikt (til) eks­ eksitert tilstand pektanseliste -a/-en fl. -er -ene liste over personer ekskludere -te -t utelukke; se bort fra eksklusiv som venter på å få el. bli noe: stå på eadj. n. -t fl. -e 1 utsøkt, elegant, fin: et e-t hotell 2 eksperiment -et fl. -/-er -a/-ene (vitenskapelig) for­ som utelukker andre: ha en e- rett til noe enerett søk: utføre et kjemisk e- eksperimental- som byg­ eksklusiv(e) adv. fraregnet: prisen er regnet eger på forsøk, eksperimentell eksperimentell adj. moms eksklusivitet -en det å være eksklusiv eks­ n. -elt fl. -e: en e- gren av fysikken eksperimentere klusjon -en fl. -er -ene utelukkelse -te -t gjøre forsøk for å undersøke: du kan ikke ekskommunikasjon -en fl. -er -ene utelukkelse fra drive og e- med mennesker den katolske kirke, bannlysing ekskommunisere ekspert -en fl. -er -ene en som kan noe særlig godt, -te -t sakkyndig, spesialist: oppnevne e-er til en ulykkes­ ekskone -a[-en] fl. -er -ene tidligere, forhen­ kommisjon; sende e-er til u-land ekspertflukt værende kone -a/-en fl. -er -ene det at velkvalifiserte og -utdanne­ ekskrement -et fl. -/-er -a/-ene avføring ekskrede personer forlater hjemlandet, ekspertutvanmentpose -en fl. -er -ene pose til å samle opp særl. dring (eng. brain drain) ekspertise -en spesial­ hundeekskrementer i kunnskap, fagkunnskap ekspertstyre -et fl. -er ekskresjon -en fl. -er -ene utskilling av avfallsstoffer -a/-ene det at personer med spesialkunnskaper el. fra stoffskiftet i cellene ekskret -et fl. -/-er -a/-ene særlig velutdannede personer har makt, meritoavfallsprodukt fra stoffskiftet i cellene krati ekskurs -et fl. -/-er -a/-ene avvikelse fra hovedem­ ekspirasjon -en fl. -er -ene utånding ekspiratorisk net i en avhandling ekskursjon -en fl. -er -ene adj. n.- fl. -e som gjelder utånding utflukt: botanisk eekspletiv adj. n. -t fl. -e gram, utfyllende: e- partik­ ekslibris -et fl. -/-er -a/-ene bokeiermerke kel ekspletivord -et fl. - -a/-ene utfyllende (ikke ekso- (gr.) utenfor, ytre (mots, endo-) meningsbærende) ord, f.eks. nå i det er nå min Eksodus 2. Mosebok, eg. 'utvandring’ mening eksogen adj. n. -t fl. -e som skyldes ytre forhold: eksplisitt adj. n.- fl. -e uttrykkelig, klart uttrykt e-sykdom eksploatere -te -t utnytte eksorsisme -en djevleutdrivelse eksorsist -en fl. eksplodere -te -t gå i stykker pga. trykk utover; det -er -ene person som driver med eksorsisme, djevå sprenge(s) med et smell: granaten eksploderte; eleutdriver av tilbaketrengt latter eksos -en avgass fra bl.a. bensin- og dieselmotorer eksplorere -te -t utforske, undersøke eksoterm adj. n. -t fl. -e kjem, som avgir varme: ved eksplosiv adj. n. -t fl. -e som kan eksplodere: et e-t

143

ekspG. ent

stoff; situasjonen var e-; som utvikler seg med et voldsomt tempo eksplosjon -en fl. -er -ene sprengning; voldsomt utbrudd (mots, implosjon) eksponent -en fl. -er -ene 1 typisk representant el. uttrykk for: en e- for en ny ungdomskultur 2 mat. tall som bestemmer den potens et grunntall skal opphøyes i eksponentialligning el. -likning -a/-en fl. -er -ene ligning der én el. flere av de ukjente forekommer som eksponent(er) eksponentiell adj. n. -elt fl. -e stadig tiltakende, som en stadig brattere kurve: eksempel på e- vekst er ren­ tesrente eksponere -te -t 1 stille ut, fremheve; utsette for påvirkning el. kritikk 2 belyse film ved fotografe­ ring eksport -en salg av varer og tjenester til utlandet, utførsel: e- og import eksportere -te -t utføre, selge til utlandet eksportoverskudd el. -skott -et fl. - -a/-ene det at verdien av eksporten er større enn verdien av importen eksportør -en fl. -er -ene person el. firma som arbeider med vareeksport; land som eksporterer eksposé -et fl. -/-er -a/-ene fremstilling, oversikt, redegjørelse eksposisjon -en fl. -er -ene 1 utstilling, det å frem­ vise, utsette seg for noe 2 litt., mus. innledning som anslår tema ekspresident -en fl. -er -ene tidligere, forhen­ værende president ekspresjonisme -en stilretning i moderne kunst (20. årh.) med vekt på uttrykkskraften, ikke på na­ turtro gjengivelse, uttrykkskunst ekspresjonist -en fl. -er -ene tilhenger el. utøver av ekspresjo­ nisme: e-ene ønsket å gi uttrykk for en indre virke­ lighet ekspresjonistisk adj. n.- fl. -e som gjelder ekspresjonisme ekspress -en fl. -er -ene hurtigtog ekspress adv. hurtig: sende eekspressiv adj. n. -t fl. -e uttrykksfull ekspropriasjon -en fl. -er -ene ekspropriere -te -t fremtvinge avståelse av eiendom i henhold til lov, oreigne: kommunen eksproprierte tomtegrunn til brannstasjonen ekstase -en det å være fra seg selv, hysterisk til­ stand; oppglødd, henrykket tilstand: musikken satte dem i e- ekstatisk adj. n.- fl. -e som er i eksta­ se, begeistret, hysterisk ekstemporal -en lesning (særl. oversettelse) uten forberedelse ekstemporal adj. n. -t fl. -e uten for­ beredelse, på stående fot ekstemporere -te -t lese (oversette) ukjent tekst (uten forberedelse) ekstensiv adj. n. -t fl. -e utstrakt og lite grundig: e-t jordbruk svak utnyttelse av jordarealet ekstensi­ vere -te -t gjøre ekstensiv eksteriør -et fl. -/-er -a/-ene det utvendige, ytre: hu­ sets e-; det ble lagt særlig vekt på e-et ved bedøm­ melsen av hunderasen ekstern adj. n. -t fl. -e som er utenfor, ytre, utad

144

ekthet

(mots, intern) eksterritorialrett -en fl. -er -ene jur. diplomaters rett til å stå utenfor oppholdsstatens lover ekstra adj. n.- fl.-, adv. som kommer i tillegg: ta med e- skift av undertøy; en e- fortjeneste; alle må an­ strenge seg litt e-; her må man være e- forsiktig ekstra (lat.) utover det vanlige; utenfor, ytre (mots, intra-) ekstrahere -te -t 1 trekke ut: e- en tann; kjem, e- et stoff 2 lage et utdrag av ekstraksjon -en fl. -er -ene 1 tannuttrekning; kjem, det å trekke ut et stoff 2 herkomst, avstamning ekstrakt -en fl. -er -ene uttrekk: slå kokende vann over tebladene og lag en sterk e- ekstrakt -et fl. -/-er -a/-ene konsen­ trert utdrag, sammendrag ekstraordinær adj. n. -t fl. -e utenom det vanlige, overordentlig ekstrapolasjpn -en fl. -er -ene det å fremskrive ekstrapolere -te -t beregne verdier som ligger utenfor kjente data, fremskrive ekstraposisjon -en fl. -er -ene språkv. endeposisjon i setningen ekstrasensorisk adj. n.- fl. -e utenomsanselig: epersepsjon, ESP. utenomsanselig erfaring, f.eks. telepati ekstrauterin adj. n. -t fl. -e som ligger utenfor liv­ moren: e-t svangerskap ekstravaganse -en fl. -er -ene ødselhet, flotthet ekstravagant adj. n.- fl. -e ekstrem adj. n. -t fl. -e overdreven, ytterliggående: e-e standpunkter; det satte inn med en e- kulde; være e-t gjerrig ekstremisme -en ytterliggående holdning, overdrevent utslag av politisk syn eks­ tremist -en fl. -er -ene: det fins e-er på både høyre og venstrefløy ekstremistisk adj. n.- fl. -e som har ytterliggående politisk syn: e-e organisasjoner ekstremitet -en fl. -er -ene lem, f.eks. armer og bein ekstremverdi -en fl. -er -ene observasjon som faller utenfor et karakteristisk mønster: konklusjoner kan ikke ensidig bygge på e-er ekstro- (lat.) utad, utover (mots, intro-) ekstrospeksjon -en psyk. det å iaktta omverdenen, andre mennesker ekstrovert adj. n.- fl. -e psyk. utadvendt ekstruder -en fl. -e[r] -ne maskin som former mate­ riale ved å presse det gjennom et mønster ekte s.: ta til e- ekte -a/-et -a/-et gifte seg med ekte adj. n.- fl.- uforfalsket, sann, genuin: e- gull; en e- Munch; typisk: en e- trønder; e- brøk brøk der telleren er mindre enn nevneren ektefelle -en fl. -er -ene den en er gift med: e-ne var lojale mot hverandre ektepakt -a/-en fl. -er -ene jur. kontrakt som fastsetter økonomiske forhold mellom ektefeller: særeie opprettes ved e-; e-er må tinglyses ekteskap -et fl. -/-er -a/-ene det at to er gift: inngå e- ekteskapelig adj. n.- fl. -e ekthet -a/-en det å være ekte: undersøke e-en av et maleri; jeg tviler ikke på e-en av attesten

ektoekto- (gr.) ytre ektoderm -en fl. -er -ene biol. 1 ytre cellelag av fos­ teret i gastrulastadiet 2 ytre cellelag hos huldyr ekvator -en tenkt linje (breddesirkel) gjennom sentrum av jorden el. annen klode: e- ligger vinkel­ rett på jordaksen og like langt fra polene; ekvato­ rial adj. n. -t fl. -e som gjelder ekvator; som ligger ved ekvator Ekvatorial-Guinea stat i Vest-Afrika ekvatorialguineaner -en fl. -e[r] -ne ekvatorialguineansk adj. n.- fl. -e ekvi- (lat.) like-, ensekvidistanse -en fl. -er -ene høydeforskjell mellom kotene på topografiske kart ekvilibrisme -en balansekunst ekvilibrist -en fl. -er -ene ekvilibrium -et likevekt ekvipasje -en fl. -er -ene 1 fint kjøretøy: e-n står for døren 2 hest og rytter ekvipere -te -t utstyre med klær: e- seg ekvipering -a/-en fl. -er -ene klesbutikk (f.eks. herreekvipering) ekvivalens -en fl. -er -ene det å være av samme verdi, likeverdighet ekvivalent -en fl. -er -ene noe som er av samme verdi ekvivalent adj. n.- fl. -e som svarer til, likeverdig: prøver er e-e når de måler samme slags ferdigheter ekvivalere -te -t ha samme verdi som, svare til ekvivokk adj. n. -vokt fl. -e tvetydig; slibrig el- elektrisitet(s)-, elektrisk elan /elang/ (fr.) -en fl. -er -ene fart, flukt, begeist­ ring elastikk -en fl. -er -ene noe som er elastisk; tøyelig stoff, strikk o.l. elastisitet -en 1 tøyelighet 2 flek­ sibilitet elastisk adj. n.- fl. -e 1 om stoff som gjen­ vinner formen etter å ha vært strukket, vridd, sammentrykt e.a.; tøyelig 2 smidig; fleksibel: han er lite e- og kan ikke jenke seg el bass -en fl. -er -ene elektrisk kontrabass el. bass­ gitar elbil -en fl. -er -ene elektrisk drevet bil eld el. ild -en fl. -er -ene elde -en høy alder eldes eldedes eldes bli gammel: e- med verdighet eldgammel el. -gammal adj. n. -t fl. -gamle meget gammel, utgammel: et e-t stabbur; den vitsen er eeldhus -et fl. - -a/-ene lite gårdshus brukt til baking, brygging og klesvask eldmørje el. ild- -a[-en] fl. -er -ene masse av glør eldorado -et fl. -/-er -a/-ene eg. ’gull-Iandet’; ønskested, paradis: øya var et e- for fugleelskere eldre komp, til gammel; han er e- enn sin kone; vi blir alle e-; de e-s problemer; en e- dame nokså gammel eldresenter -t(e)ret fl. -/-tre -tra/-trene aktivitetshus for pensjonister eldst sup. til gam­ mel som har høyest alder: min e-e sønn; de gamle er nå e- vet mest, har mest erfaring elefant -en fl. -er -ene verdens største landdyr, med snabel og støttenner; gjøre en mygg til en e- legge

elektronikk for stor vekt på, overdrive el. overdimensjonere et problem elefantsyke el. -sjuke -en fl. -er -ene el. elefantiasis -en sykelig fortykkelse av visse kroppsdeler eleganse -en smakfullhet, stil, flotthet elegant adj. n.- fl. -e smakfull, stilig, flott: en e- leilighet; e- kledt; ubesværet: lett og eelegi -en fl. -er -ene klage- el. sørgediktAmusikk ele­ gisk adj. n.- fl. -e klagende, sørgende, melankolsk: en e- stemning eleison /ele-ison/ forbarm deg kyrie eleison elektrifisere -te -t gjøre elektrisk; gå over til elek­ trisk drift: jernbanen ble elektrifisert elektriker -en fl. -e[r] -ne faglært person som utfører installasjo­ ner og reparasjoner av elektrisk utstyr elektrisere -te -t 1 lade med elektrisitet, gjøre elektrisk 2 opp­ flamme: talen hadde en e-nde virkning elektrisitet -en fys. fenomen som skyldes ladde partikler; sta­ tisk e- elektrisitet i stillstand elektrisitetsverk -et fl. -/-er -a/-ene anlegg som produserer elektrisk energi; elverk elektrisk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder elektrisitet: e-e ledere; legemet har to e-e poler, en positiv og en negativ 2 som inneholder elektrisitet: glass-staven ble e- ved gnidning 3 som drives ved hjelp av elektrisitet: e-e apparater; e- oppvarming elektro- som har med elektrisitet å gjøre elektrode -en fl. -er -ene fys. legeme som elektrisk strøm ledes gjennom til el. fra væske, fast stoff e.a. elektrofoni -en elektronisk musikk elektrokardiogram -met fl. -/-mer -ma/-mene dia­ gram som tegner de elektriske strømmene ved hjerteslagene: stille et eelektrokjemi -en elektrokjemisk adj. n.- fl. -e\ e- in­ dustri er basert på prosesser der elektrisk energi omdannes til kjemisk energi elektrolyse -en kjemisk spalting av oppløst el. smeltet substans forårsaket av en ytre elektrisk strøm gjennom substansen elektrolytisk adj. n.fl. -e som gjelder el. foregår ved elektrolyse: evannrensing elektrolytt -en fl. -er -ene stoff som i oppløst tilstand leder elektrisk strøm; ledende oppløsning elektromagnet -en fl. -er -ene magnet som er gjort magnetisk ved elektrisk strøm elektromagnetisk adj. n.- fl. -e\ e-e bølger og svingninger elektro­ magnetisme -en magnetisme fremkalt ved elek­ trisk strøm elektromotor -en fl. -er -ene maskin som overfører elkraft til mekanisk arbeid elektron -et blanding av gull og sølv, «hvitt gull» elektron -en/-et fl. -er -a/-ene negativt ladet —> elementærpartikkel elektronhjerne -en fl. -er -ene fam. datamaskin elektronikk -en læren om elektronene og anvendel­ sen av dem i radiorør, forsterkere o.l. elektronisk adj. n.- fl. -e som gjelder elektronikk; e- databe­ handling databehandling hovedsakelig utført med elektronisk utstyr, edb 145

elektronkamera elektronkamera -et fl. - -a/-ene film- og fjernsynska­ mera med synkronisering av bilde og lyd elektronmikroskop -et fl. -/-er -a/-ene uhyre sterkt mikros­ kop der elektronstråler lager bilde elektrpnskal(l) -et fl. - -a/-ene i en atommodell område (bane) der elektroner kretser rundt kjernen elektronrør -et fl. —a/-ene innretning der elektroner passerer gjennom vakuum el. en gass og forårsaker elek­ trisk strøm elektronsky -a/-en fl. -er -ene elektro­ nene rundt atomkjernen elektrpnstråle -en fl. -er -ene frie elektroner med stor fart elektroskpp -et fl. -/-er -a/-ene apparat til å under­ søke et legemes elektriske tilstand elektroteknikk -en læren om den tekniske anven­ delsen av elektrisitet element -et fl. -/-er -a/-ene 1 bestanddel, del av hel­ het; innslag; individ: noen misfornøyde e-er 2 grunnstoff; i gammel naturfilosofi: de fire e-ene jord, luft, ild og vann; være i sitt rette e- som en fisk i vannet, trives og lykkes 3 innretning som frem­ stiller elektrisitet kjemisk; del av batteri 4 del av elektrisk apparat som utstråler varme: e-et i et stry­ kejern/en ovn elementhus -et fl. - -a/-ene hus av prefabrikkerte seksjoner elementær adj. n. -t fl. -e grunnleggende, som gjel­ der nybegynnerstadiet: et e-t kurs i spansk elementærladning -en fl. -er -ene minste forekom­ mende elektriske ladning (ladning hos elementærpartikkel): oppdagelsen av e-en er en av milepæ­ lene i moderne fysikk elementærpartikkel -en fl. -ikler -iklene enhet som atomene er bygd opp av (f.eks. elektron, proton, nøytron) elende -et elendighet elendig adj. n.- fl. -e 1 dårlig: føle seg kvalm og e-; et e- resultat 2 ulykkelig, for­ kommen: leve under e-e forhold; «De elendige» tit­ tel på roman av Victor Hugo elendighet -a/-en ulykkelig, ynkverdig situasjon el. tilstand (til elen­ dig 2) elev -en fl. -er -ene en som går på skolen; lærling; en som lærer av en annen: e-ene skal møte kl. 10 første dag; maleren var en e- av Matisse elevator -en fl. -er -ene heis som beveger seg verti­ kalt: hus med e- elevere -te -t løfte, heve elevert adj. n.- fl. -e på et høyt nivå, opphøyet elfenbein -et fl. - -a[-ene] el. -ben -et fl. - -a/-ene tannbeinet i støttennene på elefant Elfenbe(i)nskysten stat i Afrika; innbygger-* ivo­ rianer elfenbe(i)nstårn -et fl. - -a/-ene: leve i et e- være vir­ kelighetsfjern og tilbaketrukket, ikke ville se vir­ keligheten elg -en fl. -er -ene drøvtyggende klovdyr av hjortefamilien: e-en er vårt største landpattedyr elghund -en fl. -er -ene 1 norsk spisshundrase 2 fellesbet. på hunderaser som brukes i elgjakt elgitar -en fl. -er -ene elektrisk gitar elgkalv -en fl. -er -ene elgens unge elgkolle -a[-en] 146

elsk fl. -er -ene elgku elgku -a[-en] fl. -er/-kyr -ene/kyrne hunnelg elgokse -en fl. -er -ene hannelg elgvald -et fl. - -a/-ene område der det er tillatt å skyte (et bestemt antall) elg elidere -te -t falle bort, jf. elisjon eliksir -en fl. -er -ene 1 medisin av sprit og ekstrakt av urter 2 mirakeldrikk eliminasjon -en fl. -er -ene det å eliminere eliminasjpnsmetoden fremgangsmåte der en utelukker de minst sannsynlige mulighetene én for én eliminator -en fl. -er -ene apparat som kobler ut noe an­ net eliminere -te -t fjerne, skille ut, utelukke eling -en fl. -er -ene skur, byge eling -en fl. -er -ene el. —> iling elisjon -en fl. -er -ene språkv. det at sluttvokal i et ord faller bort foran ny vokal i neste ord, bortfall elite -en fl. -er -ene gruppe personer som regnes som de beste (mht. begavelse, ferdigheter, kunnskaper o.a.): e-n blant skøyteløperne; bare e-n blant kandi­ datene fikk jobb med en gang; et samfunn styrt av e-n elitokrati -et fl. -er -a/-ene elitestyre elitisme -en det at eliten favoriseres (på bekostning av and­ re), elitedyrkelse elitistisk adj. n.- fl. -e elitedyrkende elitær adj. n. -t fl. -e som gjelder eliten, pre­ get av eliten elkraft -en elektrisk kraft eller sideordn. konj. 1 mellom to ledd som uteluk­ ker hverandre: nå e- aldri; død e- levende 2 foran ledd som presiserer el. gir annet navn på det fore­ gående: Eisenhower, e- Ike som de kalte ham, ble president; georgine, eller dahlia som det heter nå ellers adv. 1 hvis ikke: betal, e- blir du anmeldt 2 for øvrig: e- er jeg enig; hvordan har du det eelleve 11 ellever -en fl. -e[r] -ne med nummer elleve; rekke med elleve rette i tipping ellevill adj. n. -vilt fl. -e helt vill: e- av glede ellevte 11.: i den e- time i siste øyeblikk ellevtedel el. ellevedel -en fl. -er -ene 1/11 ellipse -en fl. -er -ene 1 forkortet uttrykksmåte, ute­ latelse av ord 2 lukket kurve med oval form: sum­ men av avstandene til de to brennpunktene er den samme for ethvert punkt på e-n ellipsoide -en fl. -er -ene lukket, krum flate, hvis skjæringer med et plan er ellipser elliptisk adj. n.- fl. -e 1 forkortet (om uttrykksmåte) 2 ellipseformet eloksere -te -t gi aluminium o.a. et beskyttende overtrekk ved hjelp av elektrisk oksidering: elok­ serte kokekar El Salvador stat i Mellom-Amerika; innbygger —* salvadorianer elsk -en (for)kjærlighet: legge sin e- på elske -a/-et -a/-et 1 være meget glad i: e- sine barn/sitt fedreland/musikk/god mat; føle øm og erotisk kjærlig­ het, være forelsket 2 ha seksuell omgang elskelig adj. n.- fl. -e inntagende, yndig, snill og god: han/ hun har et e- vesen elsker -en fl. -e[r] -ne 1 mannen i et kjærlighetsforhold 2 person som liker noe svært godt: en e- av kunst elskerinne -a/-en fl. -er

elte -ene kvinnen i et kjærlighetsforhold: det ble avslørt at ektemannen hadde en e- elskling -en fl. -er -ene (som kjæleord:) kjæreste elskov -en erotisk kjær­ lighet elskverdig adj. n.- fl. -e svært vennlig og fo­ rekommende elte -a/-et -a/-et kna, blande: e- en deig elv -a/-en fl. -er -ene en stor, naturlig vannstrøm, flod: ved flom kan e-ene gå over sine bredder elv -en fl. -er -ene —» alv elveblest -en akutt hudutslett med kløe elvebredd -a/-en fl. -er -ene elvedal -en fl. -er -ene dal utgravd (erodert) av elv, V-dal elveleie -et fl. -er -a/-ene der en elv renner Elverum kommune og tettsted i Hedmark elverumsokning -en fl. -er -ene elverk -et fl. -/-er -a/-ene elektrisitetsverk elveslette -a[-en] fl. -er -ene slette bygd opp av masse som en elv har ført med seg elyseisk el. elysisk adj. n.- fl. -e paradisisk; de e-e sletter lykkelig dødsrike i gresk mytologi EM EM-et fl. EM EM-a/EM-ene fork, for europamesterskap emalje -en fl. -er -ene 1 glassaktig overtrekk som er smeltet på metall: sølv og e- 2 den harde overfla­ ten på tennene emaljere -te -r smelte på emalje (1) emanasjon -en fl. -er -ene utstrømming; filos. den tanke at verden er blitt til ved utstråling fra gud­ dommen (ingen skaperakt) emanere -te -t strømme ut emansipasjon -en fl. -er -ene det å oppnå frihet og likestilling, frigjøring: kvinnenes e- emansipere -te -t emansipert adj. n.- fl. -e frigjort (kvinne), som arbeider for kvinnesaken emballasje -en fl. -er -ene innpakning, innpakningsmateriale: bare e-n var skadd emballere -te -t pakke (inn) embargo -en jur. 1 beslaglegging av fremmed han­ delsskip med last 2 eksportforbud embete -et fl. -er -a/-ene høyere statsstilling; i embets medfør som en del av det arbeidet en har; i kraft av stillingen embetseksamen -en fl. -er -ene avsluttende universitetseksamen: prester har teo­ logisk e- embetsmann -en fl. -menn -mennene mann el. kvinne som innehar et embete: embets­ menn utnevnes av Kongen i statsråd embetsper­ son -en fl. -er -ene embetsmann emblem -et fl. -/-er -a/-ene symbolsk merke, tegn: bære partiets e- på jakkeslaget emboli el. embolisme -en det at et blodkar tettes igjen av en blodpropp embolus -en fl. -er -ene blodpropp embonpoint /angbångpåeng/ -et fyldighet, mage embouchure /angbusjyr/ -en fl. -er -ene munn- og leppestilling hos blåsere: munnstykke embryo -et fl. -/-er -a/-ene foster; vekstemne embryologi -en læren om fosterutviklingen emeritus (lat.) fl. -riti tittel på pensjonert professor: professor e-

en emfase -en fl. -er -ene ettertrykk, fremheving emfa­ tisk adj. n.- fl. -e: ved e- ordstilling fremheves et ord emfysem -et fl. -/-er -a/-ene sykelig luftansamling i (lunge)vev: e- er en vanlig årsak til økt blodtrykk emigrant -en fl. -er -ene utvandrer emigrasjon -en fl. -er -ene emigrere -te -t utvandre eminense -en fl. -er -ene høyærverdighet (kardinaltittel) eminent adj. n.- fl. -e fremragende, utmerket: en eskiløper; et e- foredrag emir -en fl. -er -ene arabisk fyrstetittel emirat -et fl. -/-er -a/-ene emirs rang; land(område) styrt av en emir: De forente arabiske e-er emisjon -en fl. -er -ene 1 utstråling, utsending: e- av elektroner i radiorør 2 utstedelse av aksjer, obliga­ sjoner el. pengesedler 3 utstrømming el. utslipp av forurensninger emissær -en fl. -er -ene legpredikant emitter -en fl. -efr] -ne elektr. strålingskilde, stoff som sender ut stråling emittere -te -t sende ut, utstede (se emisjon) emmen adj. n. -t fl. emne vammel, flau (om lukt, smak) emne -et fl. -er -a/-ene 1 materiale som noe lages av, virke: e- til et økseskaft 2 det noe handler om, tema: det e-t vi skal diskutere; et ømtålig e- emne -a/-et -a/-et 1 lage, forme: e- til et økseskaft 2 være e-t til tegne til, ha muligheter til å bli emning -a/-en forberedelse, som er i ferd med å begynne: noe er i e- emnekrets -en fl. -er -ene gruppe av særemner innenfor et fagpensum e-moll -en toneart med e som grunntone og kryss for f emosjon -en fl. -er -ene følelse emosjonell adj. n. -elt fl. -e følelsesmessig, følelsesbetont emotiv adj. n. -t fl. -e følelsesmessig; e- betydning bibetydninger og assosiasjoner ved et ord el. uttrykk (dss. konnotativ betydning) empati -en innlevingsevne, samfølelse empire /angpir/ (fr.) -en stil fra Napoleons tid, pre­ get av romerske forbilder empiri -en noe som bygger på erfaring; erfaringslære empiriker -en fl. -efr] -ne forsker som bygger på erfaring empirisk adj. n.- fl. -e som bygger på det som faktisk foreligger, erfaringsmessig; det at slutninger og teorier dannes etter -» induktiv metode empirisme -en filos. tro på at erfaring er eneste kunnskapskilde emploi /angploa/ (fr.) -en fl. -er -ene stilling, erverv emulgere -te -t finfordele en væske i en annen væske emulsjon -en fl. -er -ene blanding der væske el. fast stoff er finfordelt i en væske: bekjempe olje­ søl ved å omdanne oljen til en e- i vannet en en/ei et(t) best. f. ene 1 tallordet 1: en, to, tre; i ett og alt; min ene bok 2 den ubest. artikkel: en by; en/ei elv; et barn en ubest. pron.: en får håpe det beste; det ventes for mye av en

147

enakter enakter -en fl. -e[r] -ne skuespill med bare én akt enarmet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -arma n.- fl.-: e- ban­ ditt spilleautomat enbloc /angblåkk/ (fr.) adv. under ett enbåren adj. n. -bårent fl. -bårne som er eneste barn encyklika el. —> ensyklika -en fl. -er -ene encyklopedi -en fl. -er -ene konversasjonsleksikon encyklopedisk adj. n.- fl. -e altomfattende, vidt­ favnende: e- viten enda 1 gradsadv.: e- verre 2 tidsadv.: de bodde der e(el. ennå) i 1940; prøv e- en gang enda innrømmelseskonj.: hun mistet jobben, e- hun hadde lang ansiennitet; jeg ville ikke gjort det, eom jeg hadde fått betaling for det enda/ennå Enda brukes som gradsadverb: Per er enda større enn Lars. Enda kan også brukes forsterkende: Han gikk i bakken enda en gang (= en gang til). Ennå er tidsadverb: Han er ikke kommet ennå. Merk at enda også kan være konjunksjon: Han er ikke kommet, enda han lovet å være presis (= selv om, til tross for at).

endatil adv. til og med ende -en fl. -er -ene 1 slutt, avsluttende del, ytter­ kant: dette må få en e-; e-n på visa; få e-ne til å møtes greie seg økonomisk; begynne i den gale e-n 2 bakpart, rumpe: falle på e-n; gå over e- ende -te -t slutte: det endte godt; hun endte som sjef for fir­ maet endefrem el. -fram adj. n.- fl. -e direkte, liketil, enkel: hun er grei og eende frem el. ende fram adv. rett, strakt fremover: han fortsatte ende frem endelig adj. n.- fl. -e 1 sluttelig, avgjørende: ta en eavgjørelse; svaret er e- 2 begrenset: et e- tall ende­ lig adv. 1 absolutt: når du e- vil vite det 2 omsider: e- kom toget endelikt -et fl. - -a/-ene død, avslutning: hun fikk et sørgelig eendelse -en fl. -er -ene el. ending -a/-en fl. -er -ene etterhengt del av ord, suffiks: e-r kan være avlednings- eller bøyningsendelser endeløs el. -laus adj. n. -t fl. -e uten slutt, lang og kjedelig: en e- preken endemi -en sykdom som holder seg i bestemte geo­ grafiske områder endemisk adj. n.- fl. -e stedegen: e-e arter arter med naturlig begrenset utbredelse endepunkt -et fl. -/-er -a/-ene sluttpunkt enderim -et fl. - -a/-ene rim mellom siste ord i verslinjene en detail /ang detai/ (fr.) adv. i smått, detaljhandel: drive handel eendetarm -en fl. -er -ene anat. nederste avsluttende

148

energetikk

del av tykktarmen, rektum endetarmsåpning -a/-en fl. -er -ene anus endevende -te -t snu opp ned på: e- skuffer og skap; den nye lederen endevendte rutinene endimensjonal adj. n. -t fl. -e ensidig, ensporet ending -a/-en fl. -er -ene el. endelse -en fl. -er -ene endiv -en fl. -er -ene salatgrønnsak, sikori, julesalat endo- (gr.) innvendig, innvortes, indre (mots. ekso-) endog adv. til og med, selv endokrin adj. n. -t fl. -e som har indre sekresjon: e-e kjertler endokrinologi -en læren om indre sekresjon endoskop -et fl. -/-er -a/-ene med. rørformet instru­ ment til innvendig undersøkelse av hulrom i krop­ pen endossat -en fl. -er -ene el. endossatar -en fl. -er -ene person som et gjeldsbrev (tilgodehavende) blir overdratt til endossement -et fl. -/-er -a/-ene overdragelse av gjeldsbrev (veksel): ved e- innestår endossenten for at fordringen blir betalt endos­ sent -en fl. -er -ene person som overdrar et gjelds­ brev (sitt tilgodehavende) endossere -te -t over­ dra (ved å skrive sitt navn på baksiden av sjekk el. gjeldsbrev) endoterm adj. n. -t fl. -e kjem, som tar opp varme: ved en e- reaksjon blir det opptatt energi fra omgi­ velsene endre -a/-et -a/-et gjøre annerledes, forandre: partiet ønsket å e- valgordningen pga. forandringer i be­ folkningsunderlaget endrektig adj. n.- fl. -e av samme mening, enig endring -a/-en fl. -er -ene det å gjøre noe annerle­ des, det at noe er gjort annerledes: e- av luknings­ vedtektene endskap -en fl. -er -ene slutt: det må bli en e- på dette Enebakk kommune i Akershus enebakking -en fl. -er -ene enebarn -et fl. - -a[-ene] person som ikke har søs­ ken eneboer el. -buer -en fl. -e[r] -ne person som lever isolert og alene, eremitt enebolig -en fl. -er -ene hus for én familie eneforelder -en fl. -dre -dra/-drene enslig (ugift, aleneboende) far el. mor eneforsørger -en fl. -e[r] -ne person som er alene om å oppdra og for­ sørge barn, eneforelder enegget adj. n.- fl. -ede/-ete el. -egga n.- fl.-: e-ede tvillinger er utviklet fra én eggcelle og derfor iden­ tiske enemerker fl. b.fl. -merkene område der en person har fortrinnsrett, domene: trenge inn på en annens eener -en fl. -e[r] -ne 1 fremragende dyktig: være en e- på sitt område 2 tallet el. karakteren 1 energetikk -en fys. læren om energiformene ener­ getisk adj. n.- fl. -e som gjelder energi el. energe-

energi

tikk; e-e ressurser ressurser som kan brukes til en­ ergi; e- forurensning samlebetegnelse for spill­ varme, støy og radioaktivitet energi -en 1 arbeidsevne, handlekraft: de viste en voldsom utfoldelse av e-; etter sykdommen mistet hun all e- 2 fys. all slags kraft: bruk og misbruk av e-; menneskene bruker stadig større mengder e-; elektrisk e- energisk adj. n.- fl. -e med stor ar­ beidsevne, handlekraftig: gjøre e-e forsøk; arbeide e- energiverk -et fl. -/-er -a/-ene fellesbet. for elek­ trisitetsverk, gassverk o.l. energiøkonomisering -a/-en fl. -er -ene enøk enerom -met fl. - -ma/-mene værelse som en har for seg selv, eneværelse: hotellet har ti e-, pasienten ble lagt på eenerverende adj. n.- fl.- som er en nervepåkjenning, som tar på, stressende: det var e- å måtte vente så lenge enerådende adj. n.- fl.- som rår grunnen alene, eneherskende: den e- politiske ideologi; dyrearten er ei sitt område enerådig adj. n.- fl. -e som bestemmer alt alene: lærerne syntes rektor var for eenes entes enes bli enig: la oss e- om én ting enest adv. bare: det måtte e- være om. . . eneste adj. n.- fl.- bare én/ett: være e- hane i kurven; det evi har å gjøre; leiligheten var et e- rot enestående adj. n.- fl.- makeløs, unik: et e- tilfelle; et e- vær enevelde el. ein(e)- -et det at samfunnsmakten lig­ ger hos én (konge e.a.); enpersonsdiktatur: e-t ble innført i Danmark-Norge i 1660; det opplyste eenevelde preget av opplysningstidens frihetsideer og reformiver (på slutten av 1700-tallet) enevel­ dig adj. n.- fl. -e: de e-e kongene etter 1660 enevoldskonge -en fl. -er -ene eneveldig konge, ab­ solutt monark enevoldstiden i Danmark-Norge tiden etter 1660 eneværelse -et fl. -er -a/-ene enerom: hun var så heldig å få e- på sykehuset en face /ang fas/ (fr.) adv. sett forfra: fotografiet var tatt een familie /ang famij/ (fr.) adv. fortrolig, innenfor (familie)kretsen enfant terrible /angfang teribi/ -et ub.fl. enfants terribles (fr. 'forferdelig barn') taktløs og urovekken­ de person; smertensbarn enfaset adj. n.- fl. -ede/-ete el. -fasa n.- fl.- om vekselstrømssystem: som har to ledere, den ene kalt null-leder, den andre faseleder enfold -et troskyldighet, naivitet: hellige e- (etter lat. sancta simplicitas) enfoldig adj. n.- fl. -e tro­ skyldig, naiv; dum enfrøbladet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -blada n.- fl.klasse av dekkfrøete blomsterplanter som er kjen­ netegnet ved at frøet spirer med bare ett frøblad eng -a/-en fl. -er -ene gressgrodd mark eng adj. n. -t fl. -e 1 trang, snever: læreboknormalen

enig er en e-ere norm innenfor rettskrivningen 2 be­ grenset, fortrolig, intim: i en e-ere krets en gang: det var en gang en mann som hadde tre sønner engang adv.: ikke han e-; ikke e- dette fikk jeg ha for meg selv engangsres(s)urs -en fl. -er -ene økol. ikke-fornybare ressurser (f.eks. olje, kull) en garde /ang gard/ (fr.) adv. på sin post, i forsvars­ stilling engasjement /ang-/ el. /engasjemang/ -et fl. -/-er -a/-ene 1 forpliktelse, noe en har bundet seg til: Norges e- i Libanon 2 korttidsansettelse: få et halvt års e- i et departement 3 det å være følelses­ messig opptatt, begeistring: vise stort e- engasjere -te -t 1 forplikte, binde (seg): e- seg økonomisk 2 ansette for kortere tid; gi oppdrag: e- advokat 3 gjøre følelsesmessig opptatt, begeistre, oppta 4 by opp til dans: damene skal e- engasjert adj. n.- fl. -e (følelsesmessig) opptatt av noe, begeistret engel -en fl. engler englene 1 overnaturlig vesen med vinger: Guds engler; englenes skare 2 særlig snill person: du er en e- hvis du hjelper meg engelsk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder England og en­ gelskmenn 2 det germanske språket i England, USA, Canada o.a. steder; e- syke rakitt engelsk­ mann -en fl. -menn -mennene person fra England Engerdal kommune i Hedmark engerdøl -en fl. -er -ene engere adj. -t fl. -e snever, som omfatter få: i en ekrets England del av Storbritannia englebarn -et fl. - -a[-ene] eksemplarisk barn/person englehår -et fl. - -a/-ene juletrepynt som lig­ ner lange, hvite lokker englender -en fl. -e[r] -ne (foreld.) engelskmann englenderinne -a/-en fl. -er -ene (foreld.) en gros /ang gro/ el. /grå/ (fr.) adv. i stort, handel med større varepartier engrospris -en fl. -er -ene den vareprisen en —> grossist forlanger engsprette -a[-en] fl. -er -ene gresshoppe engste -a/-et -a/-et: e- seg være urolig, redd, bekym­ ret engstelig adj. n.- fl. -e urolig, redd, bekymret: moren var e- for at det skulle tilstøte barna noe engstelse -en fl. -er -ene uro, angst, bekymring: efor fremtiden enhet -a/-en fl. -er -ene 1 del av et større hele: kurset er bygd opp av mange faglige e-er 2 en eneste hel­ het, ensartethet: gå opp i en høyere e-, dramatiske e-er 3 størrelse som brukes som mål, målenhet en­ hetlig adj. n.- fl. -e med samme preg, ensartet enhetsskole -en fl. -er -ene skole som er felles for alle: i Norge er e- identisk med grunnskole, som alle skal ha avsluttet før de går videre enhjørning -en fl. -er -ene fabelhest med langt horn i pannen enhver ethvert pron, hver og en, alle: e- er seg selv nærmest; hvem som helst: alle og eenig adj. n.- fl. -e som har samme mening: de ble e-e

149

enigma

om vilkårene; jeg er e- med deg i dette; forlikt: mot­ standerne ble e-e til slutt enighet -a/-en det å være av samme mening; det å være forlikt; forlik: komme til e-; det var e- om betingelsene enigma -en fl. -er -ene gåte enigmatisk adj. n.- fl. -e gåtefull ening el. eining -a/-en bare i uttrykket: i e-a i det uendelige, uten opphold, stadig enjambement /angsjambemang/ -et metr. det at en setning el. mening ikke avsluttes i en verslinje, men fortsetter i den følgende enke -a/-en fl. -er -ene kvinne hvis ektemann er død enkel adj. n. -t fl. enkle 1 lett, ikke vanskelig: oppga­ ven er e- 2 ordinær, uten raffinement: e-t måltid enkelhet -a/-en noe som er lett (ikke vanskelig) eller ordinært: i all eenkelt adj. n.- fl. -e 1 individuell, særskilt: en e- per­ son; den e-e elev; e-e mener noen 2 ikke dobbel(t) enkeltbekkasin -en fl. -er -ene enkelthet -a/-en fl. -er -ene detalj: vi kan ikke gå inn på alle e-er i forslaget enkeltvis adv. én og én enkemannsstøt -et fl. - -cP-ene el. -støyt -en fl. -er -ene albustøt som gir en kraftig, men kortvarig smerte enkét -en fl. -er -ene el. —> enquete -en fl. -er -ene enklave -en fl. -er -ene del av et land som er helt om­ sluttet av en annen stat: Vest-Berlin var en e- i ØstTyskland enklise -en språkv. det at et ord mister trykket sitt fordi det er nært knyttet til ordet foran enklitisk adj. n.- fl. -e som er preget av enklise enkom el. einkom adv. i éns ærend enmannskrets -en fl. -er -ene valgdistrikt som vel­ ger bare én representant til nasjonalforsamlingen: i Storbritannia er det flertallsvalg i e-er en masse /ang mass/ (fr.) adv. i massevis: hun skrev kriminalromaner een miniature /ang miniatyr/ (fr.) adv. i liten (for­ minsket) utgave enn adv. 1 uansett: hva du e- gjør 2 og; hva: jeg har det fint, e- du?; e- om det blir brann 3 foreld. frem­ deles: han lever eenn sammenligningskonj.: hun er eldre e- meg; jeg liker Per bedre e- deg enn jeg liker deg; jeg liker Per bedre e- du enn du gjør ennå tidsadv.: de bor der e-; hun er ikke kommet eennå/enda Ennå/enda, -» enda/ennå

enorm adj. n. -t fl. -e uhyre stor, kolossal en passant /ang passang/ (fr.) adv. i forbifarten: nevne noe een profil /ang profil/ (fr.) adv. i profil, sett fra siden enquete /angket/ (fr.) -en fl. -er -ene el. enkét -en fl. -er -ene rundspørring

150

entalpi

enrom alene, under fire øyne: jeg må snakke med deg i eens adj. n.- fl.-1 lik, likedan: være e- kledd 2 komme 1 e- ærend ensartet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -arta n.- fl.- likeartet, av samme sort: klærne fra fabrikken har et e- preg ensbetydende adj. n.- fl.- som betyr el. innebærer det samme: mister vi dette oppdraget, er det e- med at vi må oppløse firmaet ense -a/-et/-te -a/-et/-t legge merke til, bry seg om: elevene e-t ikke hva læreren sa; de e-t ikke at klok­ ken ringte ensemble /angsambl/ -et fl. -er -a/-ene 1 gruppe (kunstnere) som arbeider sammen; lite orkester 2 klesplagg som skal brukes sammen: et e- av skjørt og kappe ensidig adj. n.- fl. -e 1 bare på den ene siden: e- ned­ rustning 2 som ser bare én side av en sak ensilasje -en grøntfor i silo ensilere -te -t legge for i silo enskjønt innrømmelseskonj. skjønt, enda om en slags, et slags enslig el. einslig adj . n.- fl. -e 1 én enkelt: det var kommet en e- blomst på busken; han var en e- svale 2 aleneboende (ugift, skilt e.a.): e- forsørger; E-es Landsforbund fremmer e-es sosiale interesser enslydende adj. n.- fl.- som har samme ordlyd: hun sendte e-e julekort til hele familien ensom adj. n. -t fl. -somme som er alene: gården lå så e-t; forlatt, som føler seg ulykkelig av å være alene: e- midt i menneskemylderet ensporet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -spora n.- fl.-1 med ett spor: e- jernbane 2 ensidig, sneversynt: Tom er svært eensrette -a/-et -a/-et gjøre like mht. meninger, indoktrinere: menneskene blir e-t i diktaturstatene ensretting -a/-en fl. -er -ene det å ensrette enstavelsesord el. enstavings- -et fl. - -a/-ene ord med bare én stavelse enstavelsestonelag el. -stavings- -et fl. - -a/-ene tonem 1: ordet bønder har eensteds el. etsteds adv. et eller annet sted: det skulle være her eenstemmig adj. n.- fl. -e 1 med én stemme/tone, enstemt 2 et e- vedtak vedtak som alle stemte for enstonig adj. n.- fl. -e ensformig, monoton: den e-e duren fra viften irriterte ham enstrøken adj. n. -t fl. -strøkne mus. e- oktav laveste oktav som markeres med G-nøkkel, den oktav som kammertonen ligger i; e- a kammertonen (a1) en suite /ang svitt/ (fr.) adv. på rad encyklika el. ensyklika -en fl. -er -ene pavelig rund­ skriv ental(l) -et fl. - -a/-ene gram, form som markerer én (mots, flertall), singular(is) entalpi -en fys., kjem, indre energi, varmeinnhold: ved eksoterme reaksjoner får reaksjonsproduktene mindre e- enn utgangsstoffene

enten - eller enten - eller konj, brukt foran ledd som utelukker hverandre: du får velge: enten skole eller jobb; de måtte delta, enten de ville eller ei entente /angtangt/ (fr.) -en fl. -er -ene vennskapelig samarbeid mellom stater: e-n trippelententen mel­ lom England, Frankrike og Russland (før 1. ver­ denskrig) enterteiner el entertainer /-teiner/ (eng.) -en fl. -e[r] -ne en som underholder i den lettere genre entfremdung (ty.) -en fremmedgjøring entitet -en filos. væren, vesen; enhet, helhet entledige -a/-et -a/-et gda. gjøre fri, si opp: bli e-tfra sin stilling ento- (gr.) indre entoderm -en fl. -er -ene biol, indre cellelag (av fos­ teret i gastrulastadiet el. hos huldyr) entomolog -en fl. -er -ene insektforsker entomo­ logi -en læren om insektene entré /angtre/ -en fl. -er -ene 1 inngangsrom med gar­ derobe, forgang 2 det å komme inn: gjøre en virk­ ningsfull e- 3 inngangspenger: barn har gratis eentre -a/-et -a/-et gå om bord; klatre el. komme inn (i): bokseren e-t ringen entrecote /angtrekått/ -en kjøtt(stykke) av oksekammen entreprenør el. /ang-/ -en fl. -er -ene firma som utfø­ rer (større) bygningsarbeid, byggmester entre­ prise el. /ang-/ -en fl. -er -ene utføring av byggear­ beid for en bestemt betaling: firmaet hadde store e-r i utlandet entusiasme -en begeistring, glød entusiast -en fl. -er -ene person som er begeistret for noe entusi­ astisk adj. n.- fl. -e begeistret, oppglødd entydig adj. n.- fl. -e som kan forstås el. tolkes på bare én måte: et e- resultat; den siste meningsmå­ lingen er ikke eenveiskjøring el. -vegs- -a/-en fl. -er -ene det at tra­ fikken i en gate får gå i bare én retning envis adj. n. -t fl. -e sta, egen en vogue /ang vågg/ (fr.) adv. på moten envoyé /angvoaje/ (fr.) -en fl. -er -ene diplomatisk utsending med rang under ambassadør enzym -et fl. -/-er -a/-ene stoff i organismen som fremkaller kjemiske reaksjoner uten selv å bli påvirket, biokatalysator enøk kortord for energiøkonomisering: tiltak som gjør det mulig å dekke energibehovet til lavere (samfunnsøkonomisk) kostnad enøyd adj. n.- fl. -e som har bare ett øye: i den greske mytologien var kyklopene e-e uhyrer; ovf. som har snever horisont eo ipso (lat.) i seg selv; nettopp derfor eolisk adj. n.- fl. -e vind-: e- sediment jordart dannet ved vindtransport av fint materiale, løss eolitt -en fl. -er -ene skarpkantet stein (som kanskje har vært håndredskap i steinalderen) eolsharpe -a/-en fl. -er -ene strengeinstrument der vinden satte strengene i svingninger, vindharpe

epitel EP el. ep -en fl. -er -ene grammofonplate, —> EPplate epi- (gr.) etter, på, ved siden av epidemi -en fl. -er -ene farsott, smittsom sykdom som brer seg hurtig epidemisk adj. n.- fl. -e epiflora planter som er festet til hardt underlag på bunnen av vann el. sjøer epifyse -en fl. -er -ene anat. endestykke av rørformet knokkel epifytt -en fl. -er -ene plante som vokser på en annen uten å være snylter epigon -en fl. -er -ene en (kunstner) som uten origi­ nalitet følger i en annens spor, etterplaprer epigraf -en fl. -er -ene innskrift epigrafikk -en viten­ skapen om innskrifter epigrafisk adj. n.- fl. -e som gjelder innskrifter epigram -met fl. -/mer -ma/-mene kort, fyndig dikt som uttrykker en tanke epigrammatisk adj. n.- fl. -e: e- stil kort og poengtert uttrykksmåte, fyndstil epiker -en fl. -e/rj -ne fortellende dikter; romandikter epikk -en fortellende diktning epikureer -en fl. -e[r] -ne 1 livsnyter; nytelsessyk person 2 tilhenger av den greske filosofen Epikurs lykkemoral epikureisk adj. n - fl. -e epikureisme -en 1 livsnytelse; nytelsessyke 2 Epikurs filosofi epilepsi -en sykdom med besvimelses- og krampeanfall, «fallesyke» epileptiker -en fl. -e[r] -ne per­ son som lider av epilepsi epileptisk adj. n.- fl. -e: eanfall; e- pasient epilog -en fl. -er -ene sluttord, etterord epinglé -en (møbel)stoff episentrum -trfumjet fl. -tra/-tre -traene/-tra/-trene stedet rett over sentrum av et jordskjelv episk adj. n.- fl. -e fortellende: e-, dramatisk og ly­ risk diktning episkopal adj. n. -t fl. -e 1 biskoppelig, biskops- 2 som gjelder el. er medlem av den anglikanske kirke: den e-e kirke episkopat -et fl. -/-er -a/-ene bispeembete, bispeverdighet; biskopene i et land episode -en fl. -er -ene kortvarig hendelse; hendelse av forbigående betydning: det inntraff en drama­ tisk e~; forlovelsen ble bare en e- for henne episo­ disk adj. n.- fl. -e som ligner en episode, kortvarig og forbigående epistel -en fl. -tier -tiene 1 brev: Paulus’ epistler til korinterne 2 essay-lignende litterær form: Hol­ bergs epistler epistemisk adj. n.- fl. -e som gjelder sikker viten epistemologi -en 1 erkjennelsesteori 2 viten­ skapsteori epistemologisk adj. n.- fl. -e som gjel­ der epistemologi epitaf -et fl. -/-er -a/-ene el. epitafium -fiet fl. -fier -fiene minnetavle over en avdød epitel -et fl. -/-er -a/-ene biol, overflatevev; hud epitelcelle -a/-en fl. -er -ene: to viktige typer e-r dan­ ner plateepitel og sylinderepitel epitelvev -et fl. -a/-ene tett cellelag som dekker ytre og indre over­ flate hos dyr

151

epitet

epitet -et fl. -/-er -a/-ene adjektiv e.a. ord som står som et beskrivende el. karakteriserende tillegg; stående e- fast tilleggsord (f.eks. ville vover; Mag­ nus den gode) epiteton -et fl. -ta -taene epitet: epiteton ornans litt, forskjønnende tillegg; stående epitet eple -et fl. -er -a/-ene frukt av epletre eplenikkers -en fl. -er -ene nikkers med posete bein (med plass til epler fra slang) epletre -et fl. -tre/-trær -trea/trærne et frukttre av slekten Malus, apal epoke -en fl. -er -ene 1 tidsavsnitt; æra: en e- av men­ neskehetens historie 2 vendepunkt, tidsskille: atombomben dannet e- epokegjørende adj. n.- fl.som danner tidsskille; banebrytende: en e- oppfin­ nelse epoksy -en en slags herdeplast epopé -et fl. -er -a/-ene fortellende (episk) dikt, hel­ tedikt epos -et fl. -/-er -a/-ene langt, fortellende dikt; hel­ tedikt: «Iliaden» og «Odysseen» er heroiske ee-post -en fl. -er -ene elektronisk post, kommunika­ sjonsform der informasjon overføres via telenettet fra en sender til en mottaker; jf. —> Internett e-postadresse -a/-en fl. -er -ene e-poste -a/-et -a/-et sende elektronisk post EP-plate el. ep-plate -a/-en fl. -er -ene grammofon­ plate, 17,5 cm i diameter, som spilles med en has­ tighet på 45 omdreininger pr. min epålett -en fl. -er -ene skulderpynt på uniform er pres, av være erbium -et metallisk grunnstoff, symbol Er ereksjon -en fl. -er -ene oppsvulming og reisning av kjønnsorgan eremitasje -en fl. -er -ene eg. huset til eremitt (ene­ boer), lystslott, jaktslott eremitt -en fl. -er -ene eneboer eremittkreps -en fl. -er -ene familie av tifotkreps erfare -te -t 1 oppleve, lære ved opplevelse: du får nok e- at jeg har rett 2 få vite, få rede på erfaren adj. n. -t fl. -farne med øvelse, dreven, moden: vel bevandret: en e- lærer; som har opplevd mye: han er meg litt for e- erfarenhet -a/-en det å være erfa­ ren: en forbausende e- hos et så ungt menneske er­ faring -a/-en fl. -er -ene 1 viten, kunnskap (gjen­ nom øvelse og opplevelse): ha lang e- som lærer 2 hendelse el. opplevelse (som gir kunnskap): gjøre sine egne e-er; bli en e- rikere; vi har bare gode e-er med dette produktet erfa-samarbeid -et fl. -/-er -a/-ene erfaringssamarbeid, f.eks. mellom foretak erg -en fl. - -ene foreld. målenhet for arbeid og ener­ gi ergativ -en fl. -er -ene språkv. i enkelte språk beteg­ nelse for en egen kasus for subjektet til et trans­ itivt verb der objektet står i nominativ ergerlig adj. n.- fl. -e 1 irriterende, kjedelig: så e- at været slo feil 2 irritert, sint: bli e- på en/over noe ergo (lat.) adv. altså, følgelig 152

erobre ergo- (gr.) som gjelder arbeid, arbeidsergometer -et/-metret fl. -/-metre -metraZ-metrene apparat som måler muskelarbeid ergometersyk­ kel -en fl. -sykler -syklene sykkellignende treningsapparat med ergometer ergonomi -en læren om tilpasning av arbeidsmil­ jøet (redskaper o.a.) til enkeltmenneskets forut­ setninger ergonomisk adj. n.- fl. -e: e- riktige møbler hindrer ryggplager ergoterapeut -en fl. -er -ene arbeidsterapeut ergo­ terapi -en aktivitetsbehandling for å hjelpe pasi­ enter (funksjonshemmede, eldre) til å fungere best mulig på egen hånd, arbeidsterapi ergre -a/-et -a/-et irritere, gjøre ergerlig: det e-r meg; e- seg over noe ergrelse -en fl. -er -ene 1 det å være ergerlig: ikke legge skjul på sin e- 2 noe som ergrer: dagen ble full av e-r erholde -holdt -holdt gda. få, oppnå erigere -te -t reise opp, gjøre stiv: en e-t penis erindre -a/-et -a/-et huske, minnes erindring -a/-en fl. -er -ene 1 det å huske; noe en husker: til e- om en begivenhet 2 oppmerksomhet, gave; minneting erinnye -en fl. -er -ene hevngudinne i gresk mytolo­ gi Eritrea stat i Afrika, tidl, del av Etiopia eritreer -en fl. -e[r] -ne eritreisk adj. n.- fl. -e erke- (gr.) over-; første; hovederkebiskop el. -bisp -en fl. -er -ene i katolske land, England og Sverige: overbiskop, overhodet for en kirkeprovins erkeengel -en fl. -gler -glene overengel: e-en Michael, Israels verneengel erkefiende -en fl. -er -ene hovedfiende, dødsfiende erkesludder -et utpreget, ordentlig tøv erkestift -et fl. - -a/-ene det stift (bispedømme) som erkebiskopen er biskop for erkjenne -kjente -kjent 1 innrømme, tilstå: e- sin skyld; forstå, bli klar over: e- sitt nederlag 2 bekref­ te: e- mottakelsen av et brev erkjennelse -en fl. -er -ene innrømmelse, tilståelse; forståelse, klarhet: komme til sannhets eerkjentlig adj. n.- fl. -e takkskyldig erkjentlighet -a/-en fl. -er -ene takkskyldighet; påskjønnelse: få en pengegave som e- for innsatsen erklære -te -t uttale, utsi: bli erklært sinnssyk; ekrig; e- høyt og tydelig erklæring -a/-en fl. -er -ene uttalelse: en høytidelig e- erklært adj. n.- fl. -e ut­ talt, klar, tydelig: en e- motstander av atomvåpen erle -a/-en fl. -er -ene spurvefugl med lang, vippende stjert erlegge -la -lagt betale (bot, avgift o.a.) erme -et fl. -er -a/-ene armstykket på klesplagg; ryste noe ut av e-t fremskaffe som ved magi, trylle frem ernære -te -t 1 skaffe utkomme: e- seg ved tilfeldige jobber 2 spise, ha som kost: e- seg av grønnsaker ernæring -a/-en fl. -er -ene 1 utkomme 2 føde, kost, kosthold: e-en er viktig for helsetilstanden erobre -a/-et -a/-et skaffe seg makt over, vinne, ta: fi-

erodere enden e-t festningen; hun e-t ham med sitt vidd er­ obring -a/-en fl. -er -ene: e-en av et land; gjøre en eerodere -te -t geol. nedbryte, slite vekk erogen adj. n. -t fl. -e: e-e soner områder på kroppen der pirring gir seksuell lystfølelse eros -en (eg. den gr. kjærlighetsguden Eros) sanse­ lig kjærlighet; livsdriften erosjon -en fl. -er -ene slitasje på jordoverflaten av vann, vind, isbreer m.m. erot -en fl. -er -ene liten kjærlighetsgud, amorin erotika fl. b.fl. -aene (samling av) erotisk litteratur erotiker -en fl. -e[r] -ne erotisk anlagt person ero­ tikk -en sanselig kjærlighet, elskov erotisk adj. n.fl. -e som gjelder erotikk, sanselig: være svært eanlagt; e- diktning erotoman -en fl. -er -ene som lider av erotomani erotomani -en sykelig forsterket kjønnsdrift erratisk adj. n.- fl. -e: e- blokk —> flyttblokk erstatning -en fl. -er -ene 1 noe(n) som kommer i stedet for: e- for spilleren som forlot klubben; sur­ rogat: kaffee- 2 godtgjørelse for skade el. tap, kompensasjon: kreve 1000 kr i e- erstatte -a/-et -a/-et 1 komme el. være i stedet for: e- den ødelagte maskinen med en ny; ingen kan e- en mor 2 godt­ gjøre. kompensere: e- en skade ert -a/-en fl. -er -ene 1 plantefamilie av belgvekster 2 frø el. frukt av ert (sitter i belg): tørrede e-er\ gule og grønne e-er; spise e-er og flesk ert s.: gjøre noe på e- for å erte erte -a/-et -a/-et irri­ tere el. gjøre narr på spøkefull måte: du bare e-r; een stein på seg; ikke la seg eerteblomst -en fl. -er -ene ettårig hageplante med slyngende vekst erte(r)suppe -a/-en fl. -er -ene erteskolm -a/-en fl. -er -ene belg som frøene på ert sitter i erts -en malm erupsjon -en fl. -er -ene vulkanutbrudd eruptiv adj. n. -t fl. -e: e-e bergarter erverv -et fl. - -a/-ene 1 yrke, levevei, arbeid 2 erver­ velse erverve -a/-et -a/-et skaffe seg, få: e- kunn­ skap; medfødte og e-de sykdommer; e-t immunsviktsykdom AIDS ervervelse -en fl. -er -ene 1 det å skaffe seg noe 2 noe en skaffer seg: skipet er re­ deriets siste eerytrocytt /-sytt/ -en fl. -er -ene rød blodcelle, rødt blodlegeme escudo -en fl. -/-s -ene portugisisk myntenhet ese -te -t heve seg; gjære: det e-r i vinen esel -et/eslet fl. -/esler esla/eslene et hestedyr: ri på et e-; sta som et e-; ditt dumme e- eselspark -et fl. -a/-ene feigt og lumpent angrep på en som er nede eselører ørene på esel; brett etter fingrer i hjørnet av bokside el. på skjortesnipp esing -a/-en fl. -er -ene båtripe eskadre -en fl. -er -ene avdeling krigsskip el. fly eskadrille -en fl. -er -ene liten eskadre eskadron -en fl. -er -ene taktisk enhet i kavaleriet (tilsv, kompani)

establishment

eskalere -te -t opptrappe, stige eskapade -en fl. -er -ene lettsindig eventyr, side­ sprang (fra dagliglivets plikter): en ungdommelig e-; hun var lei av ektemannens e-r eskapisme -en virkelighetsflukt eskapist -en fl. -er -ene eskatologi -en fl. -er -ene lære om de siste ting (om verdens ende, tidenes slutt) eskatologisk adj. n.fl. -e som gjelder eskatologi eske -a/-en fl. -er -ene liten oppbevaringsboks (of­ test av papp): legge skoene i e-n; e- med lokk; dukke opp som troll av e- helt overraskende esker -en fl. -e[r] -ne geol. —» ås (2) eskimo -en fl. -er -ene medlem av nordisk polarfolk med mongolsk preg: e-ene på Grønland og i Alaska eskimoisk adj. n.- fl. -e som gjelder eski­ moene: kajakk og harpun av e- opprinnelse; e- kul­ tur eskimoisk -en/-et eskimoenes språk eskimoisk-aleutisk adj. n.- fl. -e: e-e språk språkfamilie som omfatter eskimoisk og aleutisk eskorte -en fl. -er -ene væpnet militært følge; be­ skyttende følge, ledsager eskortere -te -t følge, ledsage (som beskyttelse) esle el. etle -a/-et -a/-et tiltenke, bestemme: han var egentlig e-t til noe stort esoterisk adj. n.- fl. -e som er bare for de innvidde; vanskelig tilgjengelig espalier /-alje/ -et fl. -/-er -a/-ene sprinkelverk el. sprosser som planter kan klatre oppover esperantist -en fl. -er -ene tilhenger og kjenner av esperanto esperanto -en/-et et kunstspråk, kon­ struert for internasjonal bruk esplanade -en fl. -er -ene bred gate med trebeplantning espressivo (ital.) mus. uttrykksfylt espresso -en særlig sterk kaffe laget under trykk i spesiell maskin esprit /espri/ el. espri (fr.) -en ånd, vidd ess s.: være i sitt e- i fin form, strålende humør ess -et fl. - -a/-ene høyeste spillkort i en farge: hjer­ ter eess mus. e fordypet et halvt trinn (med fortegnet b) essay /essei/ -et fl. -/-er -a/-ene litt, lite prosastykke (med resonnerende el. filosofisk innhold); skole­ stil essayist -en fl. -er -ene forfatter som skriver essayer: Nils Kjær var en fremragende e- essayis­ tikk -en essay som litterær genre essayistisk adj. n.- fl. -e Ess-dur -en durtoneart med ess som grunntone og fire kryss esse -en fl. -er -ene ildstedet i en smie essens -en fl. -er -ene 1 konsentrat av stoff 2 hoved­ innhold, det viktigste i noe: e-en i det du sier, er. . . essensiell adj. n. -elt fl. -e viktig, vesentlig: legge merke til det e-e i en ideologi ess-moll -en molltoneart med ess som grunntone og seks b-er establishment /estæblisjment/ (eng.) -et fl. -/-er -a/153

estancia ene det etablerte og rådende i samfunnet, det bestående, samfunnsmakten estancia -en fl. -er -ene søramerikansk landeiendom, gods; argentinsk kvegfarm ester -en fl. -e[r] -ne el. estlender -en fl. -e[r] -ne el. estlending -en fl. -er -ene person fra Estland ester -en fl. -e[r] -ne 1 kjem, organisk forbindelse mellom en alkohol og en syre 2 estlending estet -en fl. -er -ene person som legger ensidig vekt på at noe er vakkert og smakfullt estetiker -en fl. -e[r] -ne person som har estetikk som fag; kunstskjønner, skjønnånd estetikk -en læren om det skjønne (i kunsten); kunst og litteraturteori estetisere -te -t legge (for) stor vekt på det estetiske estetisk adj. n.- fl. -e som gjelder estetikken; vak­ kert og smakfullt estimat -et fl. -/-er -a/-ene kalkyle, overslag, vurde­ ring estime -en aktelse, anseelse estimere -te -t akte, bry seg om estisk el. estlandsk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder re­ publikken Estland 2 det finsk-ugriske språket i Estland Estland stat i Europa; innbygger ester estrade -en fl. -er -ene tribune, plattform estragon -en fl. -er -ene bot. 1 flerårig krydder­ plante av kurvblomstfamilien 2 blad av estragon brukt som krydder estuar -et fl. -/-er -a/-ene dss. estuarium -riet fl. -rier -ria/-riene brakkvannsområdet ved elvemunning et intetkjønnsformen av en etablere -te -t 1 opprette, grunnlegge, starte: e- gode forbindelser; e- en skole; e- et firma 2 komme i ord­ nede, selvstendige forhold: e- seg i advokatpraksis; e- seg i eget hus etablering -a/-en fl. -er -ene opp­ rettelse, grunnlegging; det å starte en virksomhet etableringskontroll -en fl. -er -ene offentlig kon­ troll med starting av ny virksomhet etablert adj. n.- fl. -e som har oppnådd en viss (sikker) posisjon på sitt område etablissement /-mang/ -et fl. -/-er -a/-ene anlegg for virksomhet; hotell el. forlystelsessted etan -et hydrokarbongass (C2H6) etanol -en etylal­ kohol, «vanlig» alkohol, sprit etappe -en fl. -er -ene 1 del av (vei)strekning, strek­ ning mellom rasteplasser: første e- var den hardes­ te; del av stafettløp 2 avsnitt av arbeidsoppgave: første e- innebærer planlegging og beregning etasje -en fl. -er -ene gulvplan av hus: bo i første e-, ta heisen til øverste eetasjere /etasjær/ -en fl. -er -ene høyt og smalt hyllemøbel etat -en fl. -er -ene gren av offentlig forvaltning (f.eks. postetaten, politietaten) etatsskole -en fl. -er -ene skole som utdanner for en bestemt etat (f.eks. Politihøgskolen) et cetera (lat.) og så videre, og annet, fork. etc. ete åt ett 1 spise (opp), fortære, sluke: et, drikk og

154

etter vær glad; e- til kvelds; e- opp alt i huset; dyrene e-r hverandre; treverket er ett opp av råte 2 gjøre av­ stand mindre: han åt seg innpå konkurrenten eten -et -+ etylen eter -en fl. -e[r] -ne 1 «luften», luftrommet, himmelrommet; sende ut i e-en i radio- el. fjernsynssen­ ding 2 flyktig væske som tidligere ble brukt til nar­ kose eterisk adj. n.- fl. -e tynn og gjennomsiktig; som har et svakelig og tandert utseende; overjordisk etermedium -iet fl. -ier -ia/-iene radio og fjernsyn eternitt -en et skiferlignende bygningsmateriale (varemerke) etikett -en fl. -er -ene merkelapp: sette e- på saftflaskene; jeg liker ikke å sette e- på mennesker plassere i bås etikette -en uskrevne regler for korrekt og dannet opptreden etikettere -te -t sette etiketter på etikk -en morallære: filosofene prøvde å stille opp en systematisk e-; kristen e-; moral etiologi -en læren om sykdommenes årsaker Etiopia stat i Afrika etiopier -en fl. -e[r] -ne etio­ pisk adj. n.- fl. -e som gjelder Etiopia og etiopi­ erne: e- litteratur; e- økonomi etisk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder etikk: e- filosofi 2 moralsk: e-e v erdier; e- atferd Etne kommune i Hordaland etne(s)bu -en fl. -er -ene Etnedal kommune i Oppland etnedøl -en fl. -er -ene etnisk adj. n.- fl. -e som gjelder et folk el. en rase: ulike e-e grupper; de krigførende partene beskyldte hverandre for å drive e- rensing etno- (gr.) som gjelder folkeslagene, folkeetnograf -en fl. -er -ene etnografi -en læren om na­ turfolkenes kultur etnolog -en fl. -er -ene etnologi -en sammenlig­ nende etnografi etnomusikk -en fl. -er -ene betegnelse for alle typer folkemusikk etnosentrisk adj. n.- fl. -e som plasserer egen rase el. nasjon i sentrum etologi -en studiet av sosial atferd hos dyr; dyrepsykologi etos -en moralholdning; kulturelt særpreg etrurer el. etrusker -en fl. -e[r] -ne medlem av oldtidsfolk i Etruria i Italia etruskisk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder etruskerne: e- kunst 2 det utdødde språket til etruskerne etse -a/-et -a/-et oppløse, tære: e-nde væske’, svi, brenne: det stod e-t inn i minnet etsning -en fl. -er -ene 1 form for radering 2 bilde fremstilt ved etsing ett intetkjønnsform av tallordet en; i e- og alt etter prep. 1 senere (enn): e- middag; litt e-; med opphav i: spor e- gammel kultur 2 bak: følg e- så snart du kan; løpe e- en tyv 3 langs: seile e- kysten 4

etteranmelde

i samsvar med: e- reglene etteranmelde -te -t anmelde etter at fristen er utløpt etterape -a/-et/-te -a/-et/-t etterligne kritikkløst etter at tidskonj. etterbarberingsvann el. -vatn -et fl. - -a/-ene par­ fyme for menn til bruk i ansiktet etter barbering etterbrenner -en fl. -e[r] -ne forbrenningsanordning som sikrer at avgassen etter et forbrenningstrinn blir forbrent, etterforbrenningsanlegg etterbyrd -en fl. -er -ene morkaken og annet som kommer ut etter at barnet er født etterdatere -te -t skrive en senere dato (enn den i øyeblikket), postdatere etterdønning -en fl. -er -ene ettervirkning, følge: e-er etter krakket etterforske -a/-et -a/-et undersøke, prøve å finne ut av: e- en forbrytelse etterforsker -en fl. -e[r] -ne: politiets e-e har funnet gjerningsmannen etterfor­ sking -a/-en fl. -er -ene el. -forskning -en fl. -er -ene etterfølge -fulgte -fulgt overta stilling e.a. etter: een i et embete etterfølgelse -en: han er et eksempel til e- en bør gjøre som ham ettergi -gav[-ga] -gitt la være å kreve oppfylt, avstå fra penger en har til gode: e- en straff; e- en gjeld ettergivelse -en: e- av gjeld ettergiven adj. n. -t fl. -givne el. -givende n.- fLsom lett gir etter ettergivenhet -a/-en: vise for stor e- for pressgrupper etterhengt adj. n.- fl. -e som henger bak: -en i man­ nen kalles e- artikkel etter hvert gradvis: forstå noe etter hvert etterhånden adv. etter hvert, gradvis etterklang -en fl. -er -ene gjenlyd, ekko etterkomme -kom -kommet oppfylle, følge: e- et krav; e- et ønske etterkommer -en fl. -e[r] -ne en som følger etter: jordens ressurser må forvaltes med tanke på våre e-e etterkrav -et fl. - -a/-ene det at en vare sendes mot at mottakeren betaler ved hentingen: sende mot eetterlate -lot -latt la bli igjen (etter seg): hun etterlot seg en stor formue; e- hustru og to barn etterlatt adj. n.- fl. -e: de e-e gjenlevende familiemedlemmer etterlatenskaper fl. b.fl. -ene ting en lar ligge igjen etter seg etterlyse -te -t gjøre kjent at en leter etter: e- en sav­ net person; e- svar på et brev etterlysning -en fl. -er -ene: sende ut en e- i radio ettermiddag -en fl. -er -ene tid på dagen etter kl. 12; (vanligere) tiden etter middagsmåltidet: i e-; hvile om e-en ettermæle -et anseelsen el. omdømmet til avdød: få et godt eetternavn -et fl. - -a/-ene familienavn etternøler -en fl. -e[r] -ne en som kommer sent el. blir etter

etyl

etterpå adv.: først spiste vi, og e- fikk vi kaffe etter ra kst(er) -en 1 det en kan rake sammen etter at hovedslåtten er ferdig; ovf. noe en får i tillegg 2 etterarbeid etterretning el. /-retning/ -en fl. -er -ene 1 opplys­ ning, informasjon: ta noe til e- 2 undersøkelse, gransking; overvåkning: drive e- for en fremmed stat 3 det å rette seg etter etterretningstjeneste -en fl. -er -ene: diplomaten arbeidet for e-n etterrettelig adj. n.- fl. -e som en må rette seg etter: holde seg noe eettersittende adj. n.- fl.- som tett følger kroppens form: en e- kjole etterskudd el. -skott -et noe (særl. betaling) som kommer etterpå el. for sent: være på e- med beta­ lingen ettersleng -en fl. -er -ene 1 fam. attpåsleng 2 i fot­ ball: spark etter motspiller som har taklet en 3 endestev i folkevise etterslep -et fl. - -a/-ene noe som er blitt hengende etter; manglende lønnsglidning: organisasjonen krevde kompensasjon for eetter som etter hvert som ettersom konj, da, siden etterspill el. -spell -et fl. - -a/-ene ubehagelig etter­ virkning, resultat: statsrådens uttalelse fikk et e- i Stortinget etterspørsel -en det at noe er ønsket: e- og tilbud; e-en etter en vare etterstrebe -a/-et -a/-et forsøke, ta sikte på å ha el. oppnå: vi må e- full nøytralitet ettertanke -en fl. -er -ene det å tenke over, reflek­ sjon: etter nærmere e- kom hun til et annet resultat ettertenksom adj. n. -t fl. -e som tenker og vurde­ rer grundig, sindig ettertraktet adj. n.- fl. -ede/-te el. -trakta n.- fl.- som mange har lyst på: rimelige leiligheter er svært eettertrykk -et fl. - -a/-ene 1 trykk, understrekning, fremheving: si noe med e- 2 det å trykke opp etter noe annet: e- forbudt ettertrykkelig adj. n.- fl. -e med ettertrykk, inntrengende, grundig ettervern -et fl. —a/-ene støtte og behandling av personer utskrevet fra institusjon ettfags adj. n.- fl.- som har ett fag vinduer: e- gardi­ ner gardiner til ett fag vinduer ettkammersystem -et fl. -/-er -a/-ene system der nasjonalforsamlingen velges ved ett valg og alltid møter samlet ettmål -et sjøu. døgnet fra middag til middag ettpartistat -en fl. -er -ene stat der bare ett politisk parti er tillatt etui -et fl. -/-er -a/-ene hylster, futteral: putte brillene i e-et etyde -en fl. -er -ene mus. eg. øvelsesstykke: Chopin komponerte flere e-r til fremføring i konserter etyl -et kjem, et radikal av hydrokarbon (C2H5) 155

etymologi

etylalkohol -en dss. etanol, «vanlig» alkohol, sprit (C2H2OH) etylen -et dss. eten (C2H4) etymologi -en fl. -er -ene (læren om) ords opprin­ nelse og utvikling etymologisk adj. n.- fl. -e: en eordbok etyn -et kjem, en hydrokarbongass (C2H2), dss. ace­ tylen EU fork, for Den europeiske union EU-domstolen eufemisme el. ev- -en fl. -er -ene en for svak (mild) el. forskjønnende uttrykksmåte: det er en e- å si at han er «lite pen» - han er jo stygg som arvesynden eufemistisk el. ev- adj. n.- fl. -e: en e- omskrivn ing/u ttrykksmåte eufoman -en fl. -er -ene person henfallen til rusmid­ ler (alkohol, narkotika) eufomani -en eufori -en oppstemthet, velbefinnende euforiserende adj. n.- fl.- berusende, som gir følelse av vel­ være eugeni -en god avstamning eugenikk -en arvehygiene, rasehygiene eukalyptus -en fl. -er -ene bot. slekt av myrtefamilien eukalyptustre -et fl. -tre/-trær -trea/-trærne stort, australsk tre: ett e- kalles «febertre» pga. me­ disinsk (feberstillende) bruk av oljen eukalyptusolje -a/-en fl. -er -ene olje av eukalyptus, brukt i teknikk og medisin eukaristi -en takkebønn; nattverd eukaryot -en fl. -er -ene biol, celle med tydelig kjerne eukaryot adj. n.- fl. -e som har tydelig kjerne euklidsk adj. n.- fl. -e som skriver seg fra den greske matematikeren Euklid: e- geometri EU-kommisjonen eunukk el. ev- -en fl. -er -ene kastrert mann: e-ene ble satt til haremsvoktere EU-parlamentet EU-rådet Eurasia fellesbetegnelse for Europa og Asia eura­ sier -en fl. -e[r] -ne person av blandet europeisk og asiatisk herkomst euro -en fl. - -ene felles beregnings- og oppgjørsenhet i EU, myntenhet; jf. ecu eurodollar -en fl. - -ene USA-dollar som interna­ sjonalt betalingsmiddel i Europa eurokommunisme -en tidl, reformkommunistisk retning i Sør- og Vest-Europa, med selvstendig holdning overfor Sovjet eurokrat -en fl. -er -ene tjenestemann som deltar i europeisk samarbeid eurokratisk adj. n.- fl. -e Europa verdensdel europamester -en fl. -e[r]/-trer -ne/-trene europeisk mester europavei el. -veg -en fl. -er -ene riksvei tilknyttet det europeiske vei­ nettet europeer -en fl. -e[r] -ne 1 person som er fra Europa 2 tilhenger av nært politisk samarbeid i Europa europeisk adj. n.- fl. -e som gjelder Europa 156

evig europium -et metallisk grunnstoff, symbol Eu eurovisjon -en fjernsynssamarbeid i Vest-Europa eurytmi -en 1 rytmisk kroppsbevegelse (i harmoni med en stemning, et dikt e.a.): e- er mye brukt i Steinerskolene 2 med. jevn puls eutanasi -en dødshjelp, barmhjertighetsdrap eutrof adj. n. -t fl. -e næringsrik (om vekstmiljø), mots. —» oligotrof ev- se også euevadatter -a/-en fl. -døtrejr] -døtrene kvinne, særlig med typisk kvinnelige egenskaper evadrakt -a/-en\ i e- naken (om kvinne) evakuere -te -t tømme for folk: e- byen; rømme fra et sted: folk måtte eevaluere -te -t ped. vurdere, bedømme (særl. ele­ vers nivå el. resultatet av læring); sette karakter, sensurere evaluering -a/-en fl. -er -ene: karakterer er én form for eevangelisere -te -r forkynne evangeliet evangelisk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder el. er i samsvar med evangeliene 2 e- kristendom protestantisk lære evangelisk-luthersk adj. n - fl. -e evangelist -en fl. -er -ene 1 hver av de fire forfatterne av et evan­ gelium: e-en Lukas 2 misjonær, predikant evan­ gelium -Het fl. -lier -lia/-liene (eg. ’godt, gledelig budskap’) hvert av de fire skriftene i Det nye tes­ tamente som forteller om Jesu liv; stykke fra evan­ gelium som prekentekst evaporator -en fl. -er -ene fordampingsapparat til fremstilling av ferskvann fra sjøvann evaporere -te -t 1 fordampe 2 lage ferskvann vha. evaporator evdøl -en fl. -er -ene person fra Evje evenement /-mang/ -et fl. -/-er -a/-ene viktig begi­ venhet, stort arrangement, særlig i kulturlivet: Grand Prix blir årets store e- for NRK Evenes kommune i Nordland evenesværing -en fl.-er -ene eventualitet -en fl. -er -ene noe som kan inntreffe, mulighet: for alle e-ers skyld eventuell adj. n. -elt fl. -e mulig eventuelt adv. kanskje, hvis det blir aktuelt/mulig/nødvendig: e- kan vi ta en annen rute eventyr -et fl. - -a/-ene 1 fantastisk fortelling: e- for barn; gamle e- om troll og nisser; H.C. Andersens e-; skrøne 2 spennende opplevelse: på jakt etter e-; pikant (erotisk) opplevelse: hennes mange eeventyrer -en fl. -e[r] -ne person som stadig opp­ søker spenning, våghals eventyrlig adj. n.- fl. -e fantastisk, utrolig evergreen /evvergrin/ (eng.) -en fl. -s/-er -ene gam­ mel populærmelodi som stadig spilles e-verk -et fl. -/-er -a/-ene kortord for —> energiverk evertebrat -en fl. -er -ene virvelløst dyr evidens -en det at noe er innlysende, tydelighet evident adj. n.- fl. -e innlysende, tydelig evig adj. n.- fl. -e 1 som aldri tar slutt: den e-e hvile døden; e- eies kun det tapte; e- din 2 evinnelig: dette e-e maset evighet -a/-en fl. -er -ene 1 tid uten slutt; tidløshet: i all e- 2 fam. lang tid: det er en e- siden

evinnelig

evinnelig adj. n.- fl. -e stadig, uopphørlig: dette e-e maset E-vitamin -et fl. -/-er -a/-ene el. vitamin E, tokoferol, antioksidant, av betydning for fruktbarhet evje -a/-en fl. -er -ene vik el. buktning (av elv) med stille vann Evje og Hornnes kommune i Aust-Agder; innbyg­ gere —> evdøl og horndøl evne -a/-en fl. -er -ene anlegg, talent: ha gode e-r være begavet; mangle e-n til å tilpasse seg evne -a/-et -a/-et greie, være i stand til, få til: hva du e-r, kast av i de nærmeste krav evneve(i)k adj. n. -t fl. -e svakt begavet, mildt psykisk utviklingshemmet, debil evolusjon -en fl. -er -ene rolig og jevn utvikling el. omforming: e-, ikke revolusjon; e- mot stadig høy­ ere trinn i plante- og dyreverdenen evolusjonisme -en etnografisk teori om at alle kulturer utvikler seg etter samme mønster evolusjonist -en fl. -er -ene tilhenger av evolusjonslæren eller av evolu­ sjonisme evolusjonslæren Darwins utviklings­ teori (som forkaster skapelseshistorien) ex (lat.) prep, ut av; fratrukket; før examen artium eksamen fra gymnas, studenteks­ amen (tilsv, eksamen fra videregående skole, stu­ dieretning for allmenne fag) examen philosophicum betegnelse for obligato­ riske forberedende prøver ved universitet: fra 1983 omfatter e-filosofi- og vitenskapshistorie samt språk- og argumentasjonsteori og vitenskapsfilo­ sofi ex animo (lat.) adv., av hjertet, oppriktig ex auditorio (lat.) adv., fra tilhørerne (auditoriet): doktoranden fikk spørsmål eex cathedra (lat.) adv., fra lærestolen, om offisielle uttalelser fra paven exe -a/-et -a/-et slette noe maskinskrevet ved å skrive (slå) x-er over ex libris (lat. ’av bøkene (til NN’)) adv. —> ekslibris ex officio (lat.) adv., i embets medfør eyeliner /ailainer/ -en fl. -e[r] -ne sminkesverte til å trekke opp konturer rundt øynene med

fag

F, ff-en fl.f-erf-ene bokstav, språklyd; tone, note fa -en fl. -er -ene mus. fjerde tonetrinn i en durskala fabel -en fl. fabler fablene kort fortelling på prosa el. vers, ofte —> allegorisk fremstilt for å illustrere praktiske leveregler fabelaktig adj. n.- fl. -e fantastisk, utrolig: hun er fgod til å spille fabeldyr -et fl. - -a/-ene fantasiskapninger fra eldre tiders myter, sagn og eventyr, f.eks. enhjørninger, sjøormer, draker fable -a/-et -a/-et fantasere, dikte opp, prate tøv: hva er det du f-r om? fabrikant -en fl. -er -ene person som eier en fabrikk el. produserer varer fabrikasjon -en fl. -er -ene produksjon av varer fabrikat -et fl. -/-er -a/-ene vare som er laget på en fabrikk; tilvirkning fa­ brikk -en fl. -er -ene anlegg der det produseres va­ rer ved hjelp av maskiner fabrikkere -te -t lage en vare på fabrikk; fremstille kunstig: det var tydelig at enkelte av bevisene i saken var fabrikkerte fa­ brikkskip -et fl. -a/-ene skip som bearbeider fangst fabrikkmessig fabrikkmessig adj. n.- fl. -e som foregår på en fabrikk: f- fremstilling av varer fabulere -te -t overdrive, fortelle fantasifullt, —> fable fabulist -en fl. -er -ene 1 fabeldikter 2 en som dikter opp historier facts /fækts/ (eng.) fl. b.fl. -ene —> fakta, kjensgjerninger fadder -en fl. -e[r] -ne person som ved dåpen påtar seg et ansvar for barnets kristelige oppdragelse, dåpsvitne fadderskap -et det å være fadder fade /feide/ -a/-et -a/-et el. —> feide fader -en fl. fedrer fedrene foreld. far: Gud Fader faderlig adj. n.- fl. -e som en far:/- kjærlighet; myn­ dig, beskyttende: han satte opp en f- mine; med forsterkende bet.: kom hit litt f- fort fadermorder -en fl. -e[r] -ne høy, stiv snipp brukt i første halvdel av 1800-tallet fadervår -et den bønnen som Jesus lærte sine disip­ ler, Herrens bønn; kunne mer enn sitt f- ha kunn­ skaper om mange ting fadese -en fl. -er -ene dumhet, bommert fading /feiding/ -a/-en el. —> feiding faen en faens adj. n.- fl.- faenskap -en/-et -fag (gr.) -spiser, -eter fag -et fl. - -a/-ene 1 gren av yrke, vitenskap, kunst o.a.: kunne sitt f- til bunns; det er mange f- i skolen; ha tysk som f- fra universitetet 2 avdelt rom, flate el. felt av byggverk: vindu; et f- gardiner gardiner til ett vindu

157

fagarbeider fagarbeider -en fl. -e[r] -ne faglært arbeider fagbe­ vegelse -en fl. -er -ene fellesbetegnelse for fagfor­ eninger og fagforbund fagbrev -et fl. -/-er -a/-ene dokument som viser at en person har bestått fag­ prøve i et fag fager adj. n. -t fl. fagre vakker, fin: politikerne lokker velgerne med fagre ord og løfter fagergås -a/-en fl. -gjess/-gjæser -gjessene/-gjæsene dss. gravand fagerklokke -a/-en fl. -er -ene blomst av klokkefamilien fagfolk -et fl. - -a/-ene folk som er eksperter på sitt område: staten mister f- til oljeindustrien; det var tydelig at det var f- som hadde åpnet pengeskapet fagforbund -et fl. —a/-ene sammenslutning av fagforeninger innenfor enkelte fag fagforening -a/-en fl. -er -ene forening innenfor et fag for å iva­ reta medlemmenes interesser fagidiot -en fl. -er -ene person som er ensidig inter­ essert i sitt fag fagkrets -en fl. -er -ene gruppe av fag: det er mangel på lektorer med norsk i f-en fagkritikk -en fl. -er -ene det å undersøke og kritise­ re de grunnleggende prinsippene i et fag fagkunnskap -en fl. -er -ene grundig kjennskap til et fag faglig adj. n.- fl. -e som gjelder fag: def-e tillitsmen­ nene stiller seg negativt til saken; hun har stor fdyktighet faglært adj. n.- fl. -e som er utdannet i et fag: det er behov for f-e arbeidere fagmann -en fl. -menn -mennene person som er fagutdannet, spesialist fagmessig adj. n.- fl. -e som oppfyller faglige krav: malerarbeid utføres ffagocytt -en fl. -er -ene celle som kan fortære bakte­ rier fagområde -et fl. -er -a/-ene område som et fag dek­ ker: hun ville ikke uttale seg om saken fordi den lå utenfor hennes f- fagorganisasjon -en fl. -er -ene fagforening, fagforbund fagott -en fl. -er -ene treblåseinstrument med dyp tone fagottist -en fl. -er -ene musiker som spiller fagott fagpresse -a/-en tidsskrifter med faglig innhold, fagtidsskrift fagskole -en fl. -er -ene skole som gir fagutdanning fagspråk -et fl. - -a/-ene ord og uttrykk som er spe­ sielle innenfor et fag fahrenheit s. en termometerskala (frysepunkt ved 32 °F, kokepunkt ved 212 °F) fair /fær/ (eng.) adj. n.- fl.- ærlig, rettferdig: f- play ærlig spill fait accompli /fett akåmpli/ (fr.) -et faktum, kjens­ gjerning: bli stilt overfor etffait el. fight /fait/ -en fl. -er -ene kamp: de hadde en hard f- i siste del av løpet faite el. fighte /faite/ -a/-et -a/-et kjempe: hun f-t friskt på oppløpssiden faiter el. fighter /faiter/ -en fl. -e[r] -ne som liker å

158

falby

kjempe seg frem fajanse /fajan(g)se/ -en fl. -er -ene en slags porøs ke­ ramikk med dekkende glasur, dss. majolika fakir -en fl. -er -ene betegnelse på indisk asket og selvpiner fakke -a/-et -a/-et fam. fange, gripe:/- en tyv fakkel -en fl. fakler faklene trestykke e.a. innsatt med stoff som brenner lett, brukt til belysning el. til å bære brennende: tenne en f-; ovf. håpets f- fak­ keltog -et fl. - -a/-ene det at folk går i tog med brennende fakler (som æresbevisning eller de­ monstrasjon) faks -et fl. - -a/-ene 1 man på hest; ovf. stritt, kraftig hår 2 plante av gressfamilien (f.eks. åkerfaks, lodnefaks) 3 telefaks fakse -a/-et -a/-et sende med telefaks faksimile -en/-et fl. -er -a/-ene fotografisk gjengivel­ se på trykk av f.eks. dokument, håndskrift el. hele bøker faksimileutgave -a/-en fl. -er -ene faktisk adj. n.- fl. -e som er grunnet på fakta, virke­ lig: dette stemmer ikke med de f-e forhold; jeg er fganske trett om kvelden faktor -en fl. -er -ene 1 medbestemmende del av noe: den menneskelige f- er ofte utslagsgivende i trafikkulykker; mange f-er er med på å bestemme prisutviklingen 2 mat. tall som multipliseres med andre (—> multiplikand el. —> multiplikator): f-enes orden er likegyldig 3 teknisk leder i et trykkeri faktori -et fl. -/-er -a/-ene gda. handelsforetak i fremmede verdensdeler; opplagsplass faktoring -en finansieringsform der et firma selger sine tilgodehavender til en kredittinstitusjon; fak­ turakreditt, fordringskreditt faktorisere -te -t mat. oppløse i faktorer, skrive et tall som produkt av —» primtall faktotum -et fl. -/-er -a/-ene person som gjør alt mu­ lig, uunnværlig hjelper, altmuligmann faktum -et fl. fakta faktaene kjensgjerning: det er et f- at. . .; det er bare å bøye seg for de nakne fakta faktura -en fl. -er -ene spesifisert regning for solgte varer fakturakreditt -en fl. -er -ene —> faktoring fakturere -te -t skrive ut en faktura fakultativ adj. n. -t fl. -e frivillig, valgfri (mots, obli­ gatorisk) fakultet -et fl. -/-er -a/-ene 1 hovedavdeling av et universitet: det juridiske f-; det teologiske f- 2 mat. produktet av n naturlige tall (fra 1 og oppover, symbol n!) fal -en fl. -er -ene del av våpen el. redskap til å feste skaft på falangist -en fl. -er -ene medlem av en spansk fascistorganisasjon, også betegn. på nasjonalistiske kristne i Libanon falanks -en fl. -er/falanger -ene/falangene (i det gamle Hellas) slagrekke av tungt bevæpnede fot­ folk, fylking falby -baud/-bød/-bydde -budt/-bydd by frem noe til salg

fald fald -en fl. -er -ene kant på stoff som er bøyd innover falde -a/-et -a/-et sy en innbrettet kant på et stoff: f-e opp et skjørt falerner -en fl. -e[r] -ne en italiensk vin falk -en fl. -er -ene dagrovfugl av falkefamilien (f.eks. jaktfalk, tårnfalk, vandrefalk) falkeblikk -et fl. - -a/-ene skarpt blikk falkehette -a/-en fl. -er -ene hette som ble tredd over hodet på falker som ble brukt til jakt falkoner -en fl. -er -ene person som lærer opp falker til jakt el. som driver med falkejakt falkonett -en fl. -er -ene liten munnladningskanon fall -en/-et: ha f- i håret bølger, antydning til krøller fall -et fl. - -a/-ene 1 det å falle: brekke armen if-et; vinne en brytekamp på f-; det endte med knall og f-; hovmot står for f- det straffer seg å være hovmodig 2 høydeforskjell, helning: elven har et f-på 150 m 3 tilfelle: i verste f-; i motsatt f-; i hvert f-; i alle f- el. iallfall fal\e falt falt 1 bevege seg nedover: snøen f-r tett; la ankeret f-; terrenget f-r mot sjøen; la f- en bemerk­ ning; natten f-r på 2 avta, synke: temperaturen f-r; barometeret f-r; prisene f-r; ved f-nde sjø 3 styrte (overende): f- og slå seg; f- av hesten; f- sammen av overanstrengelse; f- i krigen dø; f- om dø; regjerin­ gen har falt; f- av lasset ovf. ikke kunne følge med; f-for aldersgrensen gå av med pensjon;/- gjennom ovf.: ikke nå opp; ha noe å f- tilbake på; f- i god jord ovf.: bli godt mottatt, godt likt;/- mellom to stoler ovf. passe verken til det ene el. det andre 4 tiden kan f- lang; gjøre det som f-r en inn; det f-r vanskelig for meg; sensuren har falt; avgjørelsen har falt falleferdig adj. n.- fl. -e: et f- hus fallen adj. n. -t fl. falne: tusenvis av falne og sårede lå igjen på slagmarken; en f- kvinne en udydig, umo­ ralsk el. prostituert kvinne fallent -en fl. -er -ene person som har gått fallitt (konkurs) fallere -te -t gå fallitt; hun hadde fallert etter at mannen døde hun hadde tapt seg fallesyke el. -sjuke -en fl. -er -ene epilepsi fallgard -en fl. -er -ene rad av skjær som sjøen bryter mot fallgruve -a/-en fl. -er -ene skjult vanskelighet: i dette regnestykket er det flere f-r fallisk adj. n.- fl. -e som gjelder —> fallos el. fallosdyrkelse: den f-e fasen i et barns utvikling (3. stadi­ um i et barns psykoseksuelle utvikling (3 til 5 år)) fallitt -en fl. -er -ene konkurs: firmaet var helt uventet gått f- fallitterklæring -a/-en fl. -er -ene det å erklære at en ikke makter en oppgave, det å gi opp: det er en f- å gi etter for terroristenes krav fallos -en fl. -er -ene mannlig kjønnslem fallosdyrkelse -en el. -dyrking -a/-en i naturreligioner det å dyrke det mannlige kjønnslem som et fruktbarhetssymbol fallreip [-rep] -et fl. —a/-ene eg. åpning i skipsrekke: nevne noepåf-et i siste øyeblikk (eg. idet en

familieplanlegging

går fra borde) fallrettighet -a/-en fl. -er -ene rett til å utnytte en foss til strømproduksjon fallskjerm -en fl. -er -ene 1 skjerm som bremser far­ ten når f.eks. en person hopper ut fra fly 2 gyllen f(klekkelig) godtgjørelse til leder i toppstilling ved påtvungen avgang: direktøren hadde sikret seg en f- på to millioner fallsmål -et bot for ikke å møte i retten som vitne falme -a/-et -a/-et miste farge, blekne: gardinene f-t i solen; hun var en f-t skjønnhet fals -en fl. -er -ene innbøyd kant el. fordypning som gjør at f.eks. forskjellige typer plater kan føyes sammen false -a/-et -a/-et lage fals, føye sammen ved hjelp av fals falsett -en fl. -er -ene spesielt høy stemmetone som frembringes ved at bare en del av stemmebåndene vibrerer falshøvel -en fl. -vier -vlene høvel til å lage fals med falsifikasjon -en fl. -er -ene 1 avkreftelse av en —> hypotese (mots, verifikasjon) 2 forfalskning falsk -en forfalskning, f.eks. av dokumenter (doku­ mentfalsk) falsk adj. n.- fl. -e feilaktig, gal, uærlig: vitnet hadde gitt f- forklaring; synge f-t; f- beskje­ denhet; det var f- alarm; svikefull: en f- venn; uek­ te: f-e perler falskmyntner -en fl. -e[r] -ne person som lager fal­ ske penger falskmyntneri -et fl. -/-er -a/-ene det å lage falske penger falskner -en fl. -e[r] -ne bedrager, svindler falskne­ ri -et fl. -/-er -a/-ene det å forfalske, bedrageri falsum -et fl. -er/falsa -a/-ene/falsaene uriktig påstand, forfalskning, bedrageri familiarisere -te -t bli fortrolig med: han måtte raskt f- seg med de nye forholdene fam i lia r i tet -en fl. -er -ene det å opptre (påtrengende) fortrolig familie -en fl. -er -ene 1 foreldre og barn: stifte fgifte seg og få barn; ikke kunne forsørge f-n 2 slekt: være i f- med noen; de fleste har f- i Amerika; være av god f- 3 nærstående gruppe dyr el. planter: rovdyrenes orden er inndelt i flere f-er; f-ne er inn­ delt i slekter familiebarnehage -en fl. -er -ene daginstitusjon for barn 0-7 år familiedaghjem -met fl. - -ma/-mene el. -heim -en fl. -er -ene privat hjem der kommune­ ansatt dagmamma passer barn familiefar -en fl. -fedre -fedrene mannen i familien: han var en god f- familieforøkelse el. -forøkning -en fl. -er -ene fødsel familiefritidshjem -met fl. - -ma/-mene el. -heim -en fl. -er -ene daginstitusjon for barn 7-10 år familieplanlegging -a/-en tiltak mot uønskede svangerskap, særlig om tiltak for å redusere be­ folkningstilveksten i overbefolkede land familierådgi(v)ing -a/-ene el. -givning -en rådgivnings­ virksomhet for familier som har det vanskelig familieterapi -en psykoterapi som går ut på å be­ handle flere personer i en familie

159

familiær familiær adj. n. -t fl. -e som gjelder familien; fortro­ lig, nærgående: han anla en f- tone som hun ikke likte famle -a/-et -a/-et gjøre usikre, letende bevegelser med hendene: hunf-t i mørket etter fyrstikker; det er som å f- i blinde; statsråden gav et f-nde svar famn el. -»favn -en fl. -er -ene famne el. —» favne -a/-et -a/-et famøs adj. n. -t fl. -e mye omtalt; beryktet fan en: fanden, faen: f- ta fan /fann/ el. /fænn/ en fl. -5 -ene beundrer, ivrig til­ henger fanatiker -en fl. -e[r] -ne person som er —> fanatisk fanatisk adj. n.- fl. -e ensidig og glødende (for en sak): en f- avholdsmann fanatisme -en fanbrev -et fl. -/-er -a/-ene beundrerbrev, særlig til (film)skuespiller el. popartist fancy /fænsi/ (eng.) adj. n.- fl.- eg. fantasipreget; oppsiktsvekkende, outrert: hele utstillingen hadde et f- preg; f- klær fandango -en fl. -er -ene spansk dans akkompag­ nert av gitar og kastanjetter fanden en 1 djevelen: gi f- lillefingeren, så tar han snart hele hånden gir en etter på ett punkt, må en snart gi mer etter; male f- på veggen fremstille noe verre og farligere enn det er 2 forsterkende ord i eder: f- spare; fy f- fandenivoldsk adj. n.- fl. -e løssluppen, vill: han var i et f- humør fandenskap -en/-et djevelskap: han er full av ffane -a[-en] fl. -er -ene —> fonn (snøfonn) fane -a/-en fl. -er -ene et slags flagg, samlingsmerke for f.eks. militæravdeling, forening, institusjon: samles under samme f-; hold f-n høyt faneborg -a/-en fl. -er -ene flere faner båret sammen i gruppe faneflukt -a/-en eg. det at soldater rømmer; det å svikte en sak fanejunker -en fl. -e[r] -ne tidl. underoffiser(sgrad) fanerogam adj. n. -t fl. -e som hører til fanerogamene fanerogamer fl. b.fl. -ene blomsterplanter fanfare -en fl. -er -ene festlig hornsignal fang -et fl. - -a/-ene skjød: barnet ville sitte påf-et fangarm -en fl. -er -ene: blekkspruten har f-er fange -et fl. -er -a/-ene el. fang -et fl. - -a/-ene eg. det en kan ta rundt med armene: et f- ved fange -en fl. -er -ene: f-ne i fengselet; bli tatt til ffange -a/-et -a/-et: bli f-t i en felle; han forsøkte å felevenes oppmerksomhet; bordet f-r i kortspill: det kortet som er lagt på bordet, kan ikke trekkes inn igjen; ovf. det som er sagt, er sagt fangehull -et fl. -/-er -a/-ene el. -hol -et fl. - -a[-ene] et kummerlig fengsel fangenskap -et det å være fanget/ufri/i fengsel: mange nordmenn satt i tysk f- under krigen fangline -a[-en] fl. -er -ene fortøyningstau for båt fangskinn -et fl. - -a/-ene et slags forkle av skinn som enkelte håndverkere bruker fangst -en fl. -er -ene 1 det å fange fisk, vilt o.a.: leve av fiske og f- 2 det som blir fanget: det er meldt om store f-er på fiskefeltet; narkotikapolitiet har gjort

160

far en storfangst fangste -a/-et -a/-et drive fangst fangstfelt -et fl. -/-er -a/-ene område hvor det dri­ ves fangst fangstfolk -et fl. - -a/-ene folk som har jakt og fiske som hovednæringsvei fangstgrav -a/-en fl. -er -ene dyregrav gravd i terrenget for å fange byttedyr og rovdyr i eldre tid fangstmann -en fl. -menn -mennene person som lever av fangst fangstredskap -en/-et fl. -/-er -a/-ene fangstregulering -a/-en fl. -er -ene forbud mot el. innskrenkninger av fangst el. fiske for å bevare be­ standen el. pga. vanskelige markedsforhold fangtråd -en fl. -er -ene trådformet griperedskap hos virvelløse dyr fanken el. fankeren en fanden:/- heller fanklubb -en fl. -er -ene klubb av tilhengere av f.eks. plateartist, idrettsutøver, filmstjerne fans /fanns/ el. /fænns/ (eng.) -en beundrerskare, tilhengere av f.eks. filmstjerne, popsanger e.L: popsangeren ble nedrent av fansen; jf. —> fan fant -en fl. -er -ene omstreifer, landstryker fantasere -te -t bruke fantasien, drømme; snakke over seg: den syke lå og fantaserte fantasi -en fl. -er -ene 1 forestillingsevne, fabuleringsevne: kunstne­ rens skapende f-; ha en livlig f-; noe uvirkelig, dag­ drøm, oppspinn: dette er fri f-; la f-en løpe av med seg 2 musikkstykke: /- over et tema fantasifoster -tfejret fl. -/-tre -tra/-trene noe som bare er innbil­ ning fantast -en fl. -er -ene virkelighetsfjern person, sver­ mer, drømmer fantasteri -et fl. -/-er -a/-ene over­ dreven fantasering, drømmeri, virkelighetsflukt fantastisk adj. n.- fl. -e som gjelder fantasi, uvirke­ lig, eventyrlig: en f- påstand; da vi kom opp på top­ pen, hadde vi en f- utsikt fantefølg(j)e -et fl. -er -a/-ene omstreiferflokk fantejakt -a/-en fl. -er -ene båt som fanter seilte fra sted til sted med fanteri -et fl. -/-er -a/-ene 1 uhederlighet, juks: fare med fusk og f- 2 noe ubehagelig: det er noe ordent­ lig f- med forkjølelse om sommeren fanteskap -en uhederlighet, lureri fantespråk -et fl. - -a/-ene hemmelig språk som ble brukt av omstreifere fan­ testrek -en fl. -er -ene skøyerstrek fantestykke -et fl. -er -a/-ene fantestrek, skøyerstrek fantom -et fl. -/-er -a/-ene fantasifoster, drømmesyn; gjenganger fantomredning -en fl. -er -ene idr. utrolig redning fantomsmerte -en fl. -er -ene smerte som føles som om den kommer fra ampu­ tert legemsdel fantpmsvangerskap -et fl. - -a/ene innbilt svangerskap fantord -et fl. - -a/-ene fornærmende uttalelse: komme medffar -en fl. fedre fedrene: f-en må komme mer med i omsorgsarbeidet; han var en god f- for sine barn; byens fedre byens fremste menn; i fl. forfedre: fed­ renes jord; opphavsmann: ideens ffar -et fl. - -a/-ene tråkk, spor: i nysnøen var det mange f- etter dyr

farad farad -en fl. - -ene målenhet for kapasitans, sym­ bol F farang -en fl. -er -ene epidemi, omgangssyke farao -en fl. -er -ene kongen i det gamle Egypt faraoisk adj. n.- fl. -e farbar adj. n. -t fl. -e: veien over fjellet er ikke f- etter det siste snøfallet farbror -en fl. -brødre -brødrene bror til far, onkel fare -en fl. -er -ene noe som er truende, risikabelt o.l.: man går i f- hvor man går; f-n for krig øker; det er f- på ferde hvis feberen øker; de ante fred og ingen f-; pasienten er utenfor f-; menneskene står i f- for å utslette seg selv i en eventuell verdenskrig fare for fart 1 reise; bevege seg (raskt): mange f-r vill i skogen går seg bort; vi må la alt håp f- gi opp håpet; barna kom f-nde inn på kjøkkenet; de for sammen av forskrekkelse 2 opptre: Olav den helli­ ge for hardt frem mot dem som ikke ville ta ved kristendommen faredag -en fl. -er -ene den dagen da leieforhold opphørte (faste dager for forskjelli­ ge typer leieforhold), flyttedag farefri adj. n. -tt fl. -e ufarlig farefull adj. n. -t fl. -e farlig fareklasse -a/-en fl. -er -ene 1 risikogruppe i forbindelse med forsikring 2 inndeling av kjemis­ ke midler etter graden av giftighet faremoment -et fl. -/-er -a/-ene\ biler med dårlige bremser er etf1trafikken faresone -a/-en fl. -er -ene 1 risikoområde; alle de tre fotballagene nederst på tabellen er i f-n de står i fare for å rykke ned i en lavere divisjon 2 i bridge: den som har fått en utgang er «i f-n» fareskilt -et fl. -/-er -a/-ene trafikkskilt som varsler fare (likesidet, rød trekant på hvit bunn) faretru­ ende adj. n.- fl.-: båten var kommet f- nær skjæ­ rene farfar -en fl. -fedre -fedrene far til far farge -en fl. -er -ene 1 øyets oppfatning av lysbølger: alle regnbuens f-r 2 materiale til å lage farge med: barna fikk utlevert ark og f-er; sette f- på tilværel­ sen; ta f- av omgivelsene bli påvirket av; aviser med forskjellig politisk f- 3 i kortspill spar, kløver, ruter og hjerter: melde sin lengste f-; bekjenne f- vise hva en mener, hvor en står farge -a/-et -a/-et sette farge på noe: f- håret; frem­ stillingen er f-t av forfatterens politiske overbevis­ ning fargeblind adj. n. -t fl. -e som mangler evne til å skjelne farger fra hverandre, vanligst er rødgrønn-blindhet fargeekte adj. n.- fl.- som ikke endrer farge når det utsettes for vask, lys o.a. far­ geglad adj. n.- fl. -e som har friske, klare farger fargehandel -en fl. -dier -dlene forretning som bl.a. selger maling, beis o.l. fargehørsel -sla/-en det at lydinntrykk fremkaller forestillinger om forskjellige farger; —> synestesi fargeløs el. -laus adj. n. -t fl. -e som mangler farge og særpreg: hele utstillingen var temmelig f- farge­ legge -la -lagt sette farge på noe:/- en tegning fargeluke -a/-en fl. -er -ene edb. helt el. delvis utvis-

farskap ket omriss av et tegn fargeprakt -a/-en\ blomste­ nes ffarger -en fl. -e[r] -ne håndverker som driver med farging av tøy fargeri -et fl. -/-er -a/-ene fabrikk som driver med farging av tøy fargerik adj. n. -r fl. -e: et f-t karnevalsopptog; en fpersonlighet en mangesidig og original personlig­ het fargesans -en fl. -er -ene evne til å oppfatte farger fargespill el. -spell -et fl. - -a/-ene det at farger veksler etter som lyset reflekteres farge­ sprakende adj. n.- fl.-: et f- bilde farget adj. n.- fl. -ede/-ete el. farga n.- fl.-: (om person) som ikke er av hvit rase farget s. en/ei fl. -ede/-ete el. farga en/ei fl.- person som ikke er av hvit rase fargetrykk -et fl. - -a/-ene metode for trykking av flere farger; noe som er trykt i flere farger farge-TV -TV-en fl. -TV-er - TV-ene el. -tv -tv-en fl. -tv-er -tv-ene fjernsynsapparat som kan gjengi far­ gebilder farin -en/-et finkornet sukker fariseer -en fl. -e[r] -ne eg. skriftkyndig jøde av et bestemt parti på Jesu tid; skinnhellig, hyklersk person fariseisk adj. n.- fl. -e selvrettferdig, hyk­ lersk fariseisme -en det å være fariseisk fark -en fl. -er -ene omstreifer, fant, bedrager fark -et fl. - -a/-ene fanteri: hva er dette for noeffarkost -en fl. -er -ene lite fartøy: flåten var en under­ lig liten ffarlei -a[-en] fl. -er -ene skipslei farlig adj. n.- fl. -e risikabel, truende, utrygg: mange skolebarn må krysse f-e veikryss; leve livet f-; kjøre f- nær veikanten farløs el. -laus adj. n. -t fl. -e som er uten far: enker Og f-e farm -en fl. -er -ene båtlast, skipsladning farm -en fl. -er -ene 1 (amerikansk) bondegård, gårdsbruk 2 sted der det drives oppdrett av visse dyr (f.eks. minkfarm, revefarm) farmakolog -en fl. -er -ene person som har farmako­ logi som fag farmakologi -en læren om legemidler og hvordan de lages farmakopé -en offisiell fortegnelse over legemidler, hvordan de lages og virker farmann -en fl. -menn -mennene hist, reisende kjøp­ mann farmasi -en læren om fremstilling av legemidler og legemidlenes virkninger farmasøyt -en fl. -er -ene person med eksamen i farmasi (apotekereksamen) farmer -en fl. -e[r] -ne person som driver farm (1) farmor -a/-en fl. -mødre(r) -mødrene mor til far farsdag -en fl. -er -ene andre søndag i november farse -en fl. -er -ene 1 løssluppent skuespill med komiske forviklinger; ovf. narrespill: det utviklet seg til den rene f- 2 oppskåret og malt kjøtt el. fisk farsere -te -t fylle med farse (2) farsi -en el. -et offisielt språk i Iran, nypersisk farskap -en/-et det å være far til et barn farskaps-

161

farsott sak -a/-en fl. -er -ene rettssak for å avgjøre hvem som er far til et barn farsott -a/-en fl. -er -ene —> epidemi farsside -a/-en\ de er i slekt påf-n Farsund bykommune i Vest-Agder farsunder -en fl. -e[r] -ne fart -en bevegelse, hastighet: båten skjøt god f-; sette opp f-en; spise i en f-; få f- på sakene; være på f-en; jeg stod påf-en til å gå skulle akkurat til å gå; i f-en kunne han ikke huske adressen farte -a/-et -a/-et fare, reise, dra: de f-t byen rundt; jaså, er det du som er ute og f-r fartsgal adj. n. -t fl. -e person som elsker fart:/- ung­ dom gjør det utrygt på veiene fartsgrense -a/-en fl. -er -ene grense for tillatt kjørehastighet for kjøre­ tøyer på veier og gater fartslek el. -leik -en fl. -er -ene idr. utholdenhetstrening i variert tempo (særl. jogging) fartsskriver -en fl. -e[r] -ne apparat som registrerer et kjøretøys fart og kjørelengde fartssynder -en fl. -e[r] -ne person som ikke overholder en farts­ grense: under kontrollen knep politiet flere f-e fartsstripe -a/-en fl. -er -ene pyntestripe på bil, klær o.a. fartøy -et fl. -/-er -a/-ene fremkomstmiddel til sjøs el. i lufta farvann el. -vatn -et fl. - -a/-ene sjøområde der far­ tøyer ferdes: urent f- område med mange båer og skjær; en av elevene meldte at læreren var i f-et i nærheten farvel -et fl. - -a/-ene avskjedshilsen: ta et siste f- far­ vel interj, adjø fas -en fl. -er -ene høvlet, skrådd kant på trelast fasade -en fl. -er -ene yttersiden, særl. forsiden av et hus; det ytre av noe: holde påf-n gi et visst (fordel­ aktig) inntrykk utad fasan -en fl. -er -ene en hønsefugl fascia /faskia/ (lat.) bånd, bind fascie /faskie/ -en fl. -er -ene med. muskelhinne fascinere /fasinere/ -te -t fengsle, fortrylle: enf-nde teaterforestilling fascisme /fas(j)isme/ -en nasjonalistisk og antide­ mokratisk politisk bevegelse, oppr. fra Italia fascist -en fl. -er -ene tilhenger av fascismen fasc­ istisk adj. n.- fl. -e fase -en fl. -er -ene 1 utviklingstrinn, periode, stadi­ um: lønnsforhandlingene er kommet inn i en avgjø­ rende f- 2 et himmellegemes utseende pga. at en viss del av den solbelyste halvkulen vender mot oss: månens f-r er nymåne, første kvarter, fullmåne og siste kvarter 3 kjem, homogen del av heterogen blanding 4 fys. tilstanden ved et bestemt tidspunkt i en svingende bevegelse fase -a/-et -a/-et skråskjære, lage fas faseforskyvning -en fl. -er -ene forskjell i fase (4) mellom to størrelser som varierer med samme fre­ kvens fasett -en fl. -er -ene planslipt flate på glass el. edel-

162

fastnøkkel steiner; nyanse fasettere -te -t fasettslipe; ovf. være el. gjøre mangesidig fasettert adj. n.- fl. -e vekslende, mangesidig: en rikt f- kunstnerisk bega­ velse fasettøye -et fl. -er/-øyne -a/-ene/-øynene vanlig synsorgan hos insekter, bygd opp av mange enkeltøyne, dss. nettøye fashion /fæsjen/ (eng.) -en mote, stil fashøvel -en fl. -vier -vlene høvel til å lage fas med fasilitet -en fl. -er -ene bekvemmelighet: hotellrom­ met var utstyrt med alle f-er fasit -en fl. -er -ene fasitsvar -et fl. - -a/-ene et (enes­ te) riktig svar: jeg har ikke noe ffasjonabel adj. n. -t fl. -able elegant, fin, luksuspre­ get: de bor i et f-t strøk; et f-t hotell faskin /fasjin/ -en fl. -er -ene knippe av greiner brukt som underlag på bløt grunn ved anleggsarbeid; skytematte fasle el. —> fatle -en fl. -er -ene fasong -en fl. -er -ene form, snitt: kjolen hadde en kledelig f-; han var uformelig i f-en fast adj. n.- fl. -e 1 som henger sammen (med noe), urikkelig: henge f-; bite seg f-; f- eiendom i mots, til løsøre 2 ikke flytende: f-e stoffer; planene begyn­ ner å anta f-ere former 3 stø, sikker: ha et f- grep om tingene ha kontroll; barn bør oppdras med en f- hånd; en f- overbevisning; tro fullt og f- på noe 4 varig, regelmessig: f-e utgifter; ha f- følge; være fansatt; edb. /- kopi utskrift fastback /fastbæk/ (eng.) -en fl. -er -ene personbil med ubrutt skråning bakover fastboende el. -buende adj. n.- fl.- bo fast på et sted faste -a/-en fl. -er -ene 1 det å la være å spise (og drikke) 2 periode med hel el. delvis avholdenhet fra å spise: den kristne f-n er de siste seks ukene før påske; muslimene har f- i måneden ramadan faste -a/-et -a/-et holde faste; ikke spise: medisinen skal tas på f-nde hjerte før en har spist dagens første måltid fastelavn -en fl. -er -ene de tre siste dagene før fas­ ten (fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag) fastelavnsris -et fl. - -a/-ene oppr. bjørkekvister for å rise med (for å vekke til fruktbarhet); nå om kvister med fjærpynt faster -en/fastra fl. fastre(r) fastrene fars søster, tante fastfryse -te -t holde på et visst nivå: /- priser og lønninger fasthet -a/-en 1 konsekvent og klar holdning: i denne vanskelige situasjonen må vi vise mot og f- 2 hardhet, styrke, bøyemotstand: materialets ffastholde -holdt -holdt holde fast ved: den mistenk­ te fastholdt sin tidligere forklaring fastlegge -la -lagt legge fast, bestemme: selve reise­ ruten var ennå ikke helt fastlagt fastnøkkel -en fl. -nøkler -nøklene skrunøkkel som ikke kan innstilles (mots, skiftenøkkel)

fastsette

fastsette -satte -satt bestemme: boten ble fastsatt til kr 500; f- et tidspunkt for noe fastslå -slo -slått konstatere: det ble f-tt at tyvene hadde kommet seg inn gjennom et vindu fat -et fl. -/-er -a/-ene 1 flat og åpen skål: bære inn boller og f- med mat; holde fingrene av f-t ikke blande seg bort i en sak; avisene forlangte statsrå­ dens hode på et f- de forlangte at statsråden skulle fordømmes 2 beholder til å oppbevare flytende va­ rer i, tønne: et f- med vin; vinen er hjemført på f- av Vinmonopolet 3 am. rommål (= 158,99 1), dss. barrel; brukt som produksjonsenhet i oljeindustri: det produseres mange tusen f- råolje i Nordsjøen hver dag fatal adj. n. -t fl. -e som bringer ulykke, skjebnesvan­ ger: skattemyndighetene har gjort en f- feil fatalisme -en tro på at alt er forutbestemt, skjebne­ tro fatalist -en fl. -er -ene person som tror på en uavvendelig skjebne fatalistisk adj. n.- fl. -e fatalitet -en fl. -er -ene liten ulykke, inntruffet uhel­ dig omstendighet fatamorgana -et fl. -/-er -ene luftspeiling, hildring; ovf. uoppfyllelig ønskedrøm, vakker illusjon fating -a/-en fl. -er -ene overstell på vogn el. slede fatle el. fasle -en fl. -er -ene bånd el. tørkle til å ha om skulder og nakke for å støtte arm som må hol­ des i ro fatning -a/-en ro, selvbeherskelse: de tok all mot­ gangen med f-; motgangen kunne ikke bringe henne ut av ffatt adv.: hun sitter i møte og er umuligåfåf- i tak i; de stod klar til å ta f- begynne; det er noe galt ffatte -a/-et -a/-et 1 gripe, ta: f- om et tau; f- i et hånd­ tak; f- en beslutning; f- nytt mot; ta fyr: ilden f-t godt i det tørre gresset 2 begripe, forstå: jeg f-r ikke hvordan jeg skal greie meg uten bil; kan du f- og begripe hvorfor noen elever alltid kommer for sent 3 uttrykke: f- seg i korthet fatter -en fl. -e[r] -ne fam. far fattes fattedes fattes gda. mangle: meg f- intet (Salme 23.1) fattig adj. n.- fl. -e som eier el. har lite (penger); arm: f-e og rike; være f-på gods og gull; jord som er f-på næring; være f- i ånden være enfoldig, dum; det er en f- trøst at andre har det verre fattigdom -men det å være fattig, armod: det er stor f- i de fleste u-land; åndelig f- fattigfornem adj. n. -t fl. -me som prøver å gi inntrykk av å være fornem til tross for fattigdom fattigkasse -a/-en fl. -er -ene foreld. komme på f-n få sosialunderstøttelse fordi en er fattig fattiglem -met fl. -mer -ma/-mene eldre betegn. på person som fikk offentlig understøt­ telse fattigmann -en fl. -menn -mennene 1 å trøste seg selv er f-s trøst 2 bakverk stekt i smult fattigs­ lig adj. n.- fl. -e som er preget av fattigdom: en fstue fatum -et fl. -ta -taene skjebne fatwa -en fl. -er -ene religiøs-juridisk betenkning ut­

fedreland stedt av en islamsk rettslærd med henvisning til Koranen: forfatteren følte seg truet på grunn av f-en som var utstedt mot ham fatøl -et øl fra fat faun -en fl. -er -ene romersk naturguddom; sanselig skoggud, satyr fauna -en fl. -er -ene dyrelivet innenfor et bestemt område Fauske kommune i Nordland fauskværing -en fl. -er -ene fauvisme /fåvisme/ -en fransk, ekspresjonistisk ret­ ning i malerkunsten først på 1900-tallet: hovedmå­ leren innenfor f-n var Matisse favn el. famn -en fl. -er -ene 1 rommet mellom to ut­ strakte armer: hun hadde f-en full av blomster; ta noen i f- omfavne, ta omkring 2 lengdemål = 6 fot: tusen f-ers dyp; rommål = 2,4 m3: kjøpe en f- ved favne el. famne -a/-et -a/-et ta rundt med armene; hun f-r vidt har store kunnskaper, har bredde favntak -et fl. - -a/-ene omfavnelse, klem favorabel adj. n. -t fl. -able gunstig, fordelaktig favorisere -te -t gi spesielle fordeler, begunstige: læreren favoriserte en av elevene favoritt -en fl. -er -ene yndling; person som har stor sjanse til å vinne en konkurranse: engelskmannen var f- på 1500 m favør -en fl. -er -ene gunst, fordel: kampen endte 3-1 i norsk f- favørpris -en fl. -er -ene lavere pris enn vanlig F-dur -en toneart med f som grunntone og med b for h fe -en fl. -er -ene overnaturlig kvinnelig vesen fe -et fl. - -a/-ene 1 husdyr, særl. kyr: de trodde før at nissen beskyttet folk og fe 2 dumrian, tosk: ditt fe! fealslag el. -avlslag -et fl. - -a/-ene sammenslut­ ning som organiserer avlsarbeid med bl.a. levering av oksesæd til bruk ved inseminasjon feature /fitsje(r)/ (eng.) en 1 (avis)artikkel som er spesielt fremhevet 2 radioprogram der det brukes lydeffekter, dramatisering o.l. for å belyse et tema feber -en forhøyet kroppstemperatur pga. sykdom; nervøsitet, spenningstilstand; febersykdom febertre -et fl. -tre/-trær -trea/-trærne navn på euka­ lyptus, som har vært plantet i sumpområder for å trekke ut vann (og slik motvirke myggplagen) febril adj. n. -t fl. -e som har feber: pasienten erffebrilsk adj. n.- fl. -e feberaktig, urolig, nervøs: faktivitet februar -en årets andre måned fedd -et fl. - -a/-ene 1 bunt av garnhespe 2 båt av hvitløk Fedje kommune i Hordaland fedjeværing -en fl. -er -ene el. fedjing -en fl. -er -ene fedme -en det å være fet, overvekt fedredyrkelse -en el. -dyrking -a/-en rei. dyrking av forfedrenes ånder, anekultus: f- var sentral i nordisk religion før kristen tid fedreland -et fl. - -a/-ene det landet en er født og oppvokst i, og som en er spesielt knyttet til: mange 163

fedrift

gav sitt liv for f-et fedrelandssang -en fl. -er -ene nasjonalsang fedrift -a/-en det å drive med husdyr: de viktigste næringsveiene var jordbruk og f- fedrift -a/-en fl. -er -ene det å drive dyr i (store) flokker feedback /fidbæk/ (eng.) -en fl. -er -ene tilbakemel­ ding, tilbakekobling, tilbakeføring (f.eks. av infor­ masjon) fehode -et fl. -er -a/-ene dumrian, tosk fei -en: den jobben skal bli ferdig i en f- hurtig og greit feide -en fl. -er -ene strid, privat krig; skriftlig pole­ mikk: slektene lå i f- med hverandre; en litterær ffeide -a/-et -a/-et føre en feide feide el. fade /feide/ -a/-et -a/-et avta, dø bort (om lyd): låten ble f- (ut) feiding el. fading /feiding/ -a/-en 1 forstyrrelse av bølgemottaking for radio og tv 2 —> feide/fade feie -a/-et/-de -a/-et/-d 1 koste: f- gulvet; f- for egen dør ordne sine egne forhold før en kritiserer and­ re; nye koster f-r best nye folk gjør best jobb; fskorsteinen 2 få fort unna, fare fort: f- forbi; f-nde flott; f- unna arbeidet feier -en fl. -e[r] -ne person som renser skorsteiner innvendig feig adj. n. -t fl. -e 1 lite modig, redd 2 dødsens feig­ het -a/-en feiging -en fl. -er -ene reddhare, kujon feil -en fl. - -ene 1 noe som er uriktig, mistak: gjøre mange f- 2 mangel, lyte: finne f- hos andre; det er din egen f- skyld feil 1 adj. n.- fl.- gal, feilaktig: ta fvei; dette er f- 2 adv. galt: huske f-; være f- underret­ tet; kornhøsten slo f- feilaktig adj. n.- fl. -e uriktig, gal: en f- oppfatning feile -a/-et -a/-et 1 ta feil: det er menneskelig å f- 2 være noe i veien: det f-r meg ikke noe feilfri adj. n. -tt fl. -e uten feil: en f- besvarelse; uten lyte: ingen er ffeilmelding -a/-en fl. -er -ene melding om feil ved te­ lefonen: telefontjeneste som tar imot slike meldin­ ger: ringe f-en feilskjær -et fl. - -a/-ene\ skøyteløperen hadde et f- i svingen; feiltrinn feilslått adj. n.- fl. -e som har slått feil, mislykket: et f- torskefiske feiltakelse [-tagelse] -en fl. -er -ene mistak feiltrinn -et fl. - -a/-ene forseelse; gal handling feilvare -a/-en fl. -er -ene vare som selges billigere pga. produksjonsfeil feinschmecker /fain-/ (ty.) -en fl. -e[r] -ne person med særlig god smak; kresen skjønner av f.eks. mat og drikke, gourmet feire -a/-et -a/-et 1 holde selskap, høytideligholde: fen fødselsdag 2 rose, hylle: en f-t sangerinne feisel -en fl. feisler feislene stor hammer feit adj. n. feitt/fett fl. -e el. —> fet n. fett fl. -e feite el. —> fete -a/-et -a/-et fe(i)tetirsdag -en tirsdagen etter fastelavnssøndag fe(i)tsild -a[-en] fl. -er -ene ung sild som ikke er kjønnsmoden

164

felt

fekal adj. n. -t fl. -e som gjelder avføring fekalier fl. b.fl. -lene avføring fekte -a/-et -a/-et 1 kjempe nærkamp med blanke våpen, drive fektesport 2 veive: han f-t vilt med ar­ mene fekter -en fl. -e[r] -ne person som driver med fekting fekting -a/-en det å fekte; sport, konkur­ ranse med kårde, sabel og florett fektning -en fl. -er -ene gda. trefning; nærkamp med forskjellige typer håndvåpen fekunditet -en befolkningens evne til å formere seg, fruktbarhet fele -a[-en] fl. -er -ene fiolin (som bygdeinstrument) felg -en fl. -er -ene hjulring som dekk og eiker er fes­ tet til; han var helt på f-en psykisk nedbrutt fell -en fl. -er -ene dyrepels; teppe av pels: det er på tide å krype under f-en fellah -en fl. -er -ene bonde i Egypt fellatio -en seksuell atferd der penis føres inn i en annen persons munn felle -en fl. -er -ene person en gjør noe sammen med (lidelsesfelle, reisefelle, ektefelle) felle -a/-en fl. -er -ene fangstredskap: gå i en f-; bli lokket i en ffelle felte felt 1 få til å falle: f- et tre; hele fangstkvo­ ten ble felt; f- en regjering; f- en dom dømme; et f-ende bevis bevis som gir grunnlag for dom 2 miste, tape:/- tenner; f- vinterpelsen; f- tårer; kjem. /- ut skille ut 3 føye: /- to stokker inn i hverandre felles adj. n.- fl.- sams: ha f- interesser; arbeide for det f- beste; ha noe til f- med noen; minste f- multi­ plum fellesanliggende -et fl. -er -ene noe som angår flere fellesantenne -a/-en fl. -er -ene radio- og fjernsynsantenne som er felles for flere hus el. boligblokker felleseie -et formuesfellesskap mellom ektefeller: det er f- hvis ektefellene ikke har opprettet særeie gjennom ektepakt fellesferie -en fl. -er -ene ferie som alle ansatte i en bedrift tar samtidig fellesfjøs -en/-et fl. - -a/-ene fjøs som flere bønder driver i fellesskap for å rasjonalisere arbeidet fellesmarked -et fl. -/-er -a/-ene tollunion som om­ fatter en større del av varehandelen mellom de land som deltar fellesnavn -et fl. - -a/-ene substantiv som ikke er egennavn, dss. appellativ fellesnevner -en fl. -e[r] -ne 1 nevner (i brøk) som en rekke andre nevnere går opp i 2 noe som er bindeledd mellom el. felles for ulike ting fellesoppgjør -et tariffoppgjør der NHO og LO inngår lønnsavtaler som gjelder flere bransjer fellesskap -et fl. -/-er -a/-ene: eie noe i f-; individuel­ le særinteresser må vike av hensyn til f-et fellesstart -en fl. -er -ene det at alle deltakere i en konkurranse starter samtidig feloni -en fl. -er -ene hist, brudd på troskap mot en lensherre felt -en krigsområde: dra ut i f-en; gå til f-s mot

felt noe(n) angripe noe(n) felt -et fl. -/-er -aJ-ene 1 avgrenset del av en flate: et sjakkbrett har svarte og hvite f-er; prøveboring på det nye f-et i Nordsjøen; elektrisk f-; magnetisk f-; straffef- (i fotball); område: fiskef-; han er en kapa­ sitet på flere f-er 2 alle deltakere i f.eks. løp, sykkelritt: til å begynne med lå hele f-et samlet feltanalyse -en fl. -er -ene setningsanalyse med ut­ gangspunkt i ordstillingen, der en bruker et setningsskjema inndelt i faste felter feltarbeid -et fl. -/-er -a/-ene arbeid som en forsker foretar ute i marken feltartilleri -et fl. -/-er -a/-ene militær avdeling som bruker tunge våpen feltherre -en fl. -er -ene hærfø­ rer, øverstkommanderende i en hær feltkjøkken -et fl. -/-er -a/-ene transportabelt kjøkken til bruk i felten feltlasarett -et fl. -/-er -a/-ene dss. feltsyke­ hus feltmarskalk el. -marsjall -en fl. -er -ene høy­ este militære grad i flere land feltprest -en fl. -er -ene prest som foretar kirkelige handlinger i For­ svaret feltseng -a/-en fl. -er -ene seng som kan slås sam­ men feltskjær -en fl. -er -ene gammel betegnelse på per­ son som drev legevirksomhet i felten feltspat -en den mest utbredte mineralgruppe i jordskorpen feltsykehus el. -sjuke- -et fl. - -a/-ene transporta­ belt sykehus felttog -et fl. - -a/-ene større krigsoperasjon; kam­ panje felukk -en fl. -er -ene hurtig lite seilskip, særl. i Mid­ delhavet felæger -et fl. - -gra/-grene sted (særl. på fjellet) be­ regnet til (natte)leir for folk og fe felås -en/-et fl. -/-er -a/-ene gjerdeinnretning som gir åpning for mennesker, men ikke for husdyr fem 5: ta f- minutters pause; gå f- på bli lurt: ikke være ved sine fulle f- ikke ha alle sansene i behold, være fra forstanden fembøring -en fl. -er -ene åpen nordlandsbåt, ca. 12 m lang (med fem årerom) femdagersuke -a/-en fl. -er -ene fem dagers ar­ beidsuke femdel el. -» femtedel -en fl. -er -ene feminin adj. n. -t fl. -e som er av hunkjønn, kvinnelig femininum -et/-ninet fl. -nina/-niner -nina/-ninaene/-ninene hunkjønnsord feminisme -en kvinnesak, bevegelse som kjemper for likestilling mellom kjønnene feminist -en fl. -er -ene kvinnesaksforkjemper femkamp -en fl. -er -ene idrettsgren der det inngår fem øvelser femling -en fl. -er -ene barn født i samme fødsel som fire andre femlingfødsel -en fl. -sier -slene femme fatale /fam fatal/ (fr.) en fl. femmes fatales kvinne som er farlig (skjebnesvanger) for menn femmer -en fl. -e[r] -ne femkrone

ferd

femte 5. femtedel el. femdel -en fl. -er -ene 1/5 femtekolonne -en fl. -er -ene politisk undergra­ vingsvirksomhet i eget land i en fremmed makts tjeneste femten 15 femtende 15. femtendel -en fl. -er -ene 1/15 femti 50 femtidel -en fl. -er -ene 1/50 femti­ ende 50. femto- forstavelse i målenheter = 10'5 (fork./) femøre el. -øring -en fl. -er -ene tidl, mynt verdt fem øre; denne bilen kan snu på en f- trenger liten plass for å snu femårsplan -en fl. -er -ene (særl. i det tidl, kommu­ nistiske Øst-Europa) plan for den økonomiske ut­ viklingen fenad -en buskap, krøtter fena(d)lår -et fl. - -a/-ene speket sauelår fender -en fl. -e[r]/fendrer -ne/fendrene beskyttende materiale av kork, plast e.l. på utsiden av båter for å hindre støt og oppskraping fenge -a/-et/-te -a/-et/-t ta fyr; oppildne, engasjere: den gamle litteraturen f-r ikke elevene; en f-nde appell fenghette -a/-en fl. -er -ene hylse med tennladning for ammunisjon el. sprengstoff fengsel -et/fengslet fl. -/-sier -sla/slene hus, anstalt der dømte forbrytere er sperret inne: f-et var om­ gitt av en høy mur; fangenskap, straff med frihets­ berøvelse: bli dømt til tre års f- fengselsvesen -et fellesbetegnelse for alt som har med fengsler og fanger å gjøre fengsle -a/-et -a/-et 1 sette i fengsel: han ble f-et for åtte uker 2 vekke interesse, enga­ sjere: en f-nde film fengslig adj. n.- fl. -e fennek -en fl. -er -ene ørkenrev fennikel -en fl. -kler -klene plante av skjermplantefamilien fennologi -en vitenskapen om finsk språk og kultur Fennoskandia betegnelse for Norge, Sverige, Fin­ land og russisk Karelen og Kolahalvøya fennoskandisk adj. n.- fl. -e som gjelder Fennoskandia fenol -en fl. -er -ene kjem, organisk forbindelse hvor en OH-gruppe er bundet direkte til en —> benzenring; karbolsyre fenologi -en læren om klimaets og årstidenes be­ tydning for de periodiske forandringer hos planter og dyr, som blomstring og (fugle)trekk fenomen -et fl. -/-er -a/-ene 1 det som oppfattes gjennom sansene; foreteelse 2 noe som tiltrekker seg oppmerksomhet: hun er et f- når det gjelder å spille piano fenomenal adj. n. -t fl. -e fremragen­ de, enestående: han var f- til å tegne fenomenologi -en eg. læren om fenomenene; læren om bevissthetens former fenomenologisk adj. n.fl. -e fenotype -en fl. -er -ene egenskapstype, summen av de egenskaper som individet viser i det miljøet det vokser opp i; jf. genotype fenrik -en fl. -er -ene laveste offisersgrad ferd -a/-en fl. -er -ene 1 reise: en farlig f-; dra ut på en 165

ferdafolk lang f-; den siste f- 2 noe som hender el. skjer el. gjøres: hva er på f-e?; være i f- med å gjøre noe holde på med el. skulle til ferdafolk el. ferde- -et fl. - -a/-ene folk som er ute og reiser ferdaskrin el. ferde- -et fl. - -a/-ene gda. (tre)skrin til reisebruk ferdes fer(de)des ferdes reise; vanke: f- i mange slags miljøer ferdig adj. n.- fl. -e 1 ferdig, fullført: være f- med en jobb 2 utslitt: føle seg helt f- 3 klar, beredt ferdigattest -en fl. -er -ene attest som gis når et byg­ gearbeid er ferdig og er besiktiget av bygningsrå­ det ferdighet -a/-en fl. -er -ene det å kunne utføre noe, dyktighet: fysiske f-er ferdighetsfag -et fl. - -a/ene skolefag der målet er å lage el. utføre noe (teg­ ning, håndarbeid, sang o.a.) ferdighus -et fl. - -a/-ene hus som består av prefa­ brikkerte deler ferdigvare -a/-en fl. -er -ene mots, råvare ferdsel -en/ferdsla det å ferdes: fri f- i utmark; tra­ fikk: være til hinder for f-en ferdskriver -en fl. -e[r] -ne apparat som registrerer et flys høyde, kurs, hastighet o.a. ferge el. —> ferje -a/-en fl. -er -ene ferie -en fl. -er -ene periode med fri fra arbeidet: ta (seg) f-; tilbringe f-n i Spania ferielukning -en fl. -er -ene lukning(stider) i ferien feriepenger fl. b.fl. -ene feriegodtgjørelse som prosentdel av arbeids­ inntekt feriere -te -t ha el. være på ferie ferieår -et fl. - -a/-ene tidl, regnet fra 1. mai til 30. april, følger nå kalenderåret ferist -a/-en fl. -er -ene sprinkelplatt over åpning på tvers av veien for at husdyr ikke skal gå over ferje el. ferge -a/-en fl. -er -ene båt el. skip som tar passasjerer (ev. last og biler) over elv, sund el. havstykke ferje el. ferge -a/-et -a/-et reise el. frakte med ferje ferm adj. n. -t fl. -e sunn, kraftig, drivende (om kvin­ ne) fermate -en mus. tegn over en note eller pause som betyr at den skal vare lenger enn den ellers skulle ha vart ferment -et fl. -/-er -a/-ene eldre betegn. for —> enzym; noe som fremmer utvikling fermentere -te -t gjære fermium -et radioaktivt grunnstoff med symbol Fm ferniss -en fl. -er -ene belegg el. beskyttende over­ trekk på flate, fargeløs lakk; ovf. noe rent ytre og overflatisk fernissere -te -t dekke med ferniss ferompn -et fl. -/-er -a/-ene luktstoff, kjemisk stoff som dyr utskiller for å signalisere til dyr av samme art ferositet -en villskap, grusomhet ferriforbindelse -en fl. -er -ene kjem, forbindelse der jern opptrer treverdig ferritt -en krystallform av jern, viktig bestanddel av stål

166

festskrift ferro- (lat.) jernferroforbindelse -en fl. -er -ene kjem, forbindelse der jern opptrer toverdig ferrum (lat.) grunnstoffet jern, symbol Fe fersk adj. n. -t fl. -e 1 ny, nylaget, nettopp ferdig: f-t brød; f-e nyheter; f- lege; bli grepet på f- gjerning under el. like etter gjerningen (forbrytelsen) 2 ikke saltet: f- torsk til middag; f- suppe kokt på ferskt kjøtt ferske -a/-et -a/-et oksidere råjern slik at det kan smis fersken -en fl. -er -ene steinfrukt av ferskentreet ferskvann el. -vatn -et fl. - -a/-ene vann som inne­ holder lite el. ikke noe salt ferskvannsfisk -en fl. -er -ene fisk som lever i ferskvann, og fisk som lever i havet, men gyter i ferskvann fert -en lukt av viltspor: få f-en av komme på sporet av noe fertil adj. n. -t fl. -e forplantningsdyktig, fruktbar fertilitet -en fl. -er -ene 1 —> fødselsrate 2 fruktbar­ het, evne til å få avkom fesjå -et fl. - -a/-ene dyreskue, husdyrutstilling fess -en fl. -er -ene rød, skjermløs filtlue med svart dusk (særl. i Nord-Afrika) fest -en fl. -er -ene høytid, selskap: dette spisebestik­ ket vil gjøre hverdagen til en f-; holde f- for perso­ nalet feste -et fl. -er -a/-ene 1 det var vanskelig å finne ffor hender og føtter i det bratte fjellet 2 bygsling: tomtef- feste -a/-et -a/-et 1 gjøre fast: f- skiene på biltaket; et barn begynner tidlig å f- blikket; f- lit til stole på f- sine tanker til papiret skrive ned det en tenker på 2 bygsle: hytte på f-t tomt til salgs 3 holde fest, rangle:/- bort alle pengene festeavgift -a/-en fl. -er -ene årlig avgift for bygsling av tomt festekontrakt -en fl. -er -ene kontrakt som gjelder bygsling av jord festepenger fl. b.fl. -ene penger som tidl, ble utbetalt til arbeidstaker ved inngåelse av arbeidskontrakt festetomt -a/-en fl. -er -ene tomt som er —> festet (2) festival -en fl. -er -ene større arrangement som gjen­ tas med jevne mellomrom (filmfestival, skifestival, jassfestival) festivitas -en festlig tilstelning, feststemning: det var stor f- ved åpningen av samfunnshuset festivitet -en fl. -er -ene 1 festlighet 2 festlokale festkomité -en fl. -er -ene komité som skal arrange­ re en fest festlig adj. n.- fl. -e som bærer preg av fest, morsom: ved f-e anledninger tok hun frem arvesmykket; en f- film festlighet -a/-en fl. -er -ene festlig arrange­ ment, fest: det var planlagt store f-er i forbindelse med jubileet festne -a/-et -a/-et bli fast; jf. feste: f- seg i hukom­ melsen festning -en fl. -er -ene større fast forsvarsverk, borg festskrift -et fl. -/-er -a/-ene bok som er utgitt til ære for el. til minne om noe(n)

festspill festspill el. -spell -et fl. - -a/-ene flere konserter, teaterforestillinger e.a. gjentatt hvert år, festival: f-ene i Bergen Fet kommune i Akershus; innbygger —> fetsokning fet adj. n.fett fl. -e el. feit n.feitt/fett fl. -e 1 som inne­ holder mye fett: f-e oster; store ord og f-t flesk skryt;/- jord næringsrik 2 tykk: han er temmelig f-; den jobben blir han ikke f- av tjener han lite på; en f- lommebok lommebok med mye penger; f-e typer store og kraftige bokstaver fete el. feite -cF-et -a/-et gjøre fet: f-nde mat fetetirsdag el. feite- -en tirsdag etter fastelavnssøndag fetere -te -t gjøre stas på, feire: fetert sangerinne fetevare el. feite- -a/-en fl. -er -ene næringsmiddel som inneholder (mye) fett, f.eks. ost, kjøtt, flesk osv. fetisj -en fl. -er -ene gjenstand som tillegges overna­ turlig kraft fetisjisme -en 1 fetisjdyrkelse 2 seksu­ ell lystfølelse knyttet til gjenstander fetlaten el. feit- adj. n. -t fl. -latne preget av fedme, tykkfallen fetne el. feitne -a/-et -a/-et bli fet fetsokning -en fl. -er -ene person fra Fet fett -et. steke i f-; du må se å få litt f- på kroppen; det er ett f- for meg det er det samme for meg fette -a/-et -a/-et innsette med fett fetter -en fl. -e[r] -ne mannlig søskenbarn fettet adj. n.- fl. -e el. fettete n.- fl.- tilsmurt el. inn­ satt med fett fettherding -a/-en fl. -er -ene overføring av flytende fettstoffer til fast form, hydrogenering fettlær -et fl. - -a/-ene lær som er innsatt med fett slik at det blir vanntett fettstoff -et fl. -/-er -a/-ene ester av glyserol og karboksylsyre, fett: det fins f-er i både planter og dyr; flytende f-er kalles oljer fettsuging -a/-en fl. -er -ene fjerning av overflødig fett ved kosmetisk ope­ rasjon fettsyre -et fl. -er -a/-ene basisk, mettet or­ ganisk syre fiasko -en fl. -er -ene fullstendig nederlag: filmen ble en dundrende ffiber -en fl. -e[r]/-brer -ne/-brene trådlignende dan­ nelse i organisk vev; garn er sammensnodde fibrer; syntetiske fibrer; poteter og grovbrød er rike på fibrer; «fibrer» består først og fremst av cellulose fiberoptikk -en teknikk basert på tynne, bøyelige glasstråder som kan lede lys over store avstander fiberoptisk adj. n.- fl. -e som gjelder fiberoptikk fiberpels -en fl. -er -ene kunstfiberstoff som ligner pels fiberpenn -en fl. -er -ene spesiell type tusj­ penn fiberplate -a/-en fl. -er -ene plate laget av trefiber fibrill -en fl. -er -ene mikroskopisk, trådformet dan­ nelse i vev, (organ)fiber fibrin -et proteintråder som dannes når blod levrer seg fibrinogen -et oppløselig protein; blodplasma fibrom -et fl. -/-er -a/-ene med. bindevevssvulst fibromyalgi -en el. fibrositt -en sykdom med smer­ ter i muskulatur og senefester

fikl

fibula -en fl. -er -ene 1 bøylenål fra jernalder og bronsealder 2 anat. leggbein fiction /fiksjen/ en skjønnlitterær prosa, fiksjonslit­ teratur fideikomiss -et fl. -/-er -a/-ene stamgods, båndbelagt kapital fidibus -en fl. -er -ene sammenfoldet papir til å tenne pipe med fidus -en tillit: ha f- til noe(n) fiduskunst -en fl. -er -ene verdiløs kunst med banalt motiv fiende -en fl. -er -ene uvenn, motstander: han har ingen f-er; gå over til f-n desertere fiendehånd -a/-en fl. -hender -hendene el. -hand -a[-en] fl. -hender -hendene', han falt for f- fiendsk adj. n.- fl. -e fiendtligsinnet fiendskap -en/-et uvennskap: leve i f- med hverand­ re fiendtlig adj. n.- fl. -e som er fiende(r): f-e tropper; uvennlig, hatefull: et f- blikk fiendtlighet -a/-en fl. -er -ene’. FN oppfordret partene til å innstille f-ene fiesta -en fl. -er -ene kirkefest, festdag fiff -et fl. - -a/-ene knep fiff -en 1 fint antrekk 2 toneangivende krets fiffe -a/-et -a/-et pynte: hun hadde f-t seg opp til festen fiffig adj. n.- fl. -e smart, lur: en f- innretning fifty-fifty (eng.) adv., eg. ’femti mot femti’: de delte f- fikk halvparten hver fight /fait/ -en fl. -er -ene el. —> fait fighte /faite/ -a/-et -a/-et el. —> faite fighter /faiter/ -en fl. -e[r] -ne el. -> faiter fighting spirit /faiting spirit/ (eng.) -en kampånd, konkurranselyst figur -en fl. -er -ene 1 skikkelse, kroppsform: hun hadde en flott f- 2 person i film, skuespill o.l. 3 illu­ strasjon: se f- 5 i teksten 4 billedlig uttrykksmåte: retorikkens f-er 5 mus. avgrenset gruppe av toner figurativ adj. n.- fl. -e billedlig, overført, symbolsk; /- kunst: kunst bygd opp av konkrete elementer, ikke abstrakte (mots, nonfigurativ) figurere -te -t forekomme, opptre: prinsen f-r stadig 1 damebladenes sladrespalter figurlig adj. n.- fl. -e billedlig, overført: ordet har en f- betydning Fiji /fidsji/ stat og øygruppe i Stillehavet fijianer /fidsjianer/ -en fl. -e[r] -ne 1 innbygger i staten Fiji 2 medlem av oppr. befolkningsgruppe på Fijiøyene. fijier fijiansk /fidsjansk/ adj. n.- fl. -e som gjel­ der Fiji fik -en fl. -er -ene ørefik: gi noen en f- fike -a/-et -a/-et: f- til en fiken -en fl. -er -ene frukt av fikentreet fikenkaktus -en fl. -er -ene kaktus med spiselige fikenlignende frukter fikentre -et fl. -tre/-trær -trea/-trærne tre av morbærfamilien fikl -et klossete, fomlende opptreden fikle -a/-et -a/-et være klossete, fomle: stå og f- med skrutrek­ keren 167

fiks fiks -et fl. - -a/-ene dose narkotika fiks adj. n. -t fl. -e 1 fast: en f- idé en litt forskrudd idé, tvangstanke; han kjøpte varene f- kontant 2 elegant, smart: hun var svært f- i klærne fiksativ -et fl. -/-er -aJ-ene væske til beskyttelse av blyant- og kulltegninger fikse -a/-et -a/-et ordne: den saken er lett å f-; han klarte alltid å f- jenter innlede forbindelse med jen­ ter fikserbad -et fl. - -a/-ene bad som gjør fotografisk bilde holdbart fikserbilde -et fl. -er -a/-ene narrebilde, bilde med skjult figur fiksere -te -t 1 feste med —> fiksativ 2 feste blikket; se skarpt på fiksfakseri -et fl. -/-er -a/-ene lureri, knep fiksjon -en fl. -er -ene noe som er oppdiktet; innbil­ ning fiksjonslitteratur -en fl. -er -ene skjønnlitte­ ratur. diktning fiksstjerne -a/-en fl. -er -ene eldre betegnelse på stjerner som syntes å ha en fast posisjon på him­ melen i mots, til vandrestjerner (planeter) fiktiv adj. n. -t fl. -e uvirkelig, oppdiktet: f-e verdier -fil (gr.) venn, elsker, ynder; samler fil -en fl. -er -ene 1 kjørefelt: velg riktig f- i tide 2 edb. poster som hører sammen, datasett fil -a/-en fl. -er -ene et verktøy filantrop -en fl. -er -ene menneskevenn filantropi -en menneskevennlig, uegennyttig virksomhet filantropisk adj. n.- fl. -e filateli -en det å samle på frimerker, kunnskap om frimerker filatelist -en fl. -er -ene frimerkesamler filbehandling -a/-en fl. -er -ene edb. alt som gjelder oppbygging og bruk av filer file -a/-et/-te -a/-et/-t 1 bruke fil (verktøy):/- over en lås; finpusse, bearbeide: sitte og f- på et manu­ skript; gnikke:/- på et instrument 2 kjøre i fil (1) 3 i kortspill: kaste småkort for å holde på et godt kort filere -te -t 1 lage et trådnett med nål el. pinne; utføre håndarbeid der en syr mønster på nettbunn: en filert kaffeduk 2 sj. filetere filet /file/ -et fl. -er -a/-ene filert arbeid filet /file/ -en fl. -/-er -ene beinfritt stykke av kjøtt el. fisk, ofte skåret ut langs dyrets ryggrad filetere el. filere -te -t skjære fileter f i lett -en fl. -er -ene (verktøy til å prege) linjer på bokrygg filharmonisk adj. n.- fl. -e som særlig dyrker klas­ sisk kor- og orkestermusikk: F- Selskap filhellener -en fl. -e[r] -ne eg. grekervenn, en som beundrer Hellas og gresk kultur (brukt om perso­ ner som støttet grekerne i frihetskampen 1821-29) filial -en fl. -er -ene underavdeling av f.eks. forret­ ning, bank filibustertaktikk -en fl. -er -ene det å hindre at noe blir vedtatt ved å holde lange taler og innlegg, forhalingstaktikk filigran -et fl. -/-er -a/-ene gullsmedarbeid av tynne

168

filosof

gull- el. sølvtråder filigransarbeid -et fl. -/-er -a/ene filiokus bare i trylleformularen hokuspokus f- om knep, fiksfakseri filipens -en fl. -er -ene kvise, finne, akne filipine -en spill, en avtale mellom to som spiser hver sin kjerne fra samme nøtt, om at den som først sier «filipine» (f.eks. neste gang de møtes), skal få en gave: spise fFilippinene stat og øygruppe i Asia filippiner -en fl. -e[r] -ne filippinsk adj. n.- fl. -e som gjelder Filip­ pinene filister -en fl. -e[r]/filistrer -ne/filistrene eg. folkenavn fra Bibelen; smålig person, spissborger filistrøs adj. n. -t fl. -e filisteraktig, småskåren fille -a[-en] fl. -er -ene avrevet stoffbit, klut, frynse, lase: tørke opp med en f-; legge en f- på såret; bo­ ken har gått helt i f-r; gardinene er bare f-r filledokke -a[-en] fl. -er -ene el. -dukke -a/-en fl. -er -ene dukke laget av filler fillefant -en fl. -er -ene person som går kledd i filler fillefrans -en fl. -er -ene filleonkel -en fl. -kler -klene fars el. mors fetter filler -en fl. - -ne ungarsk mynt fillerye -a/-en fl. -er -ene gulvløper vevd av filler filletante -a/-en fl. -er -ene fars el. mors kusine fillet adj. n.- fl. -e el. fillete n.- fl.-:/- klær klær som er i stykker film -en fl. -er -ene 1 tynn hinne: en f- av bensin på vannet 2 lysømfintlig materiale til fotografering: sette f- i kameraet 3 levende fotografiske bilder vist på kino: en spennende f-; gå til f-en bli filmskuespiller filmatisere -te -t lage film (3) av f.eks. en roman el. et skuespill filmatisk adj. n.- fl. -e som gjelder film (3): f-e uttrykksmidler filme -a/-et -a/-et 1 ta opp film: premieutdelingen ble f-et\ filmatisere: romanen er f-t 2 spille i film filmografi -en fl. -er -ene fortegnelse, katalog over filmer filmolog -en fl. -er -ene person som driver med filmologi filmologi -en vitenskapen om film, filmlære filmotek -et fl. -/-er -a/-ene filmarkiv, kino der det vises spesielle filmer filmotekar -en fl. -er -ene le­ der eller funksjonær ved filmotek filmsensur -en fl. -er -ene kontroll av filmer som skal vises offentlig filmstjerne -a/-en fl. -er -ene berømt filmskuespiller (inne) filolog -en fl. -er -ene person som har filologi som fag filologi -en eg. studium av gamle tekster; uni­ versitetsstudium som omfatter språk og litteratur: germansk f-; romansk f-; klassisk f- gresk og latin filolpgikum -en filologisk embetseksamen filolo­ gisk adj. n.- fl. -e som gjelder filologi:/- embetsek­ samen filosof -en fl. -er -ene person som har filosofi som fag el. er opptatt av filosofi, tenker filosofere -te -t

filosofikum gruble, tenke: han satt ofte for seg selv og filoso­ ferte filosofi -en fl. -er -ene vitenskapen som be­ handler de grunnleggende spørsmål i tilværelsen: praktisk f- (f.eks. etikk, estetikk, religionsfilosofi); teoretisk f- (f.eks. logikk, vitenskapsteori, seman­ tikk, ontologi) 2 vurdering, innstilling: det er nå min f- at man oppnår mer med ros enn ris filosofikum -en forberedende prøve i filosofi ved universitetet, examen philosophicum filosofisk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder filosofi: f-epro­ blemer 2 grublende, tenksom; uforstyrrelig: f- ro filspon -en fl. -er -ene spon fra filing filt -en tykt stoff laget av presset hår el. ull filter -et/filtret fl. -/filtre filtra/filtrene porøst materi­ ale som kan skille ut stoffer fra f.eks. væsker, gas­ ser, lyd, lys filtersigarett -en fl. -er -ene sigarett utstyrt med et munnstykke som røyken går igjennom filtpenn -en fl. -er -ene en type tusjpenn filtrat -et fl. -/-er -a/-ene væske som har gått gjen­ nom et filter filtre -a/-et -a/-et floke seg, vase: tauene hadde f-t seg sammen filtrere -te -t skille noe ut ved hjelp av filter fil­ trerpapir -et fl. -/-er -a/-ene filur -en fl. -er -ene skøyer, luring fimbulvinter -en fl. -trer -trene kald, hard vinter fin adj. n. -t fl. -e 1 av god kvalitet: et f-t menneske; pen, flott: f- utsikt; så f- kjole du har 2 forfinet, overklassepreget: være av f- familie; han er så f-på det snobbete 3 følsom: en f- nese 4 ikke grov: f-t mel final adj. n. -t fl. -e som angir hensikt; endelig finale -en fl. -er -ene 1 siste sats i et musikkstykke 2 avslutningskamp som avgjør et mesterskap: Norge kom ikke til f-n finalist -en fl. -er -ene person el. lag som deltar i en finale finans /-nan(g)-/ -en fl. -er -ene pengevesen, økono­ misk stilling: det står dårlig til med finansene man er i pengeknipe; statens ffinansdepartement -et fl. -/-er -a/-ene departement som tar seg av et lands økonomi finansiell adj. n. -elt fl. -e som gjelder finanser, pen­ gemessig: firmaet har f-e vanskeligheter finansiere -te -t skaffe penger, kapital: man kan fferieturen ved å spare litt hver måned finansie­ ringsselskap -et fl. -/-er -a/-ene kredittinstitusjon som yter (kortsiktige) lån finanskapital -en fl. -er -ene penger og alle slags —> fordringer finansminister -en fl. -e[r]/-ministrer -ne/-ministrene sjefen for Finansdepartementet finbrød -et fl. - -a/-ene brød bakt av finsiktet mel fin de siécle /fæn(g) dø siækl/ eg. århundreslutt; be­ tegnelse på det overforfinede, dekadente som kom til uttrykk i litteratur og malerkunst fra 1890 og ut­ over finer -en fl. -er -ene tynn treplate av finere tre limt

finlandisering utenpå mindre fine tresorter finere -te -t kle noe med finer finerplate -a/-en fl. -er -ene finesse -en fl. -er -ene håndlag, kunstferdighet; liten fin detalj: den nye bilmodellen har mange f-r; for å vinne saken må man kjenne til en del juridiske f-r finfin adj. n. -t fl. -e ekstra fin: hun fikk f-e karakterer finfølelse -en taktfullhet: du eier ikkeffinger -en fl. fingrer fingrene: vi har fem fingrer på hver hånd; telle på fingrene; kunne leksen på fing­ rene svært godt; klø i fingrene etter å tafatt være iv­ rig; ha en f- med i spillet ha en skjult innflytelse; holde fingrene av fatet ikke blande seg opp i noe; krysse fingrene håpe på et heldig resultat; ikke legge fingrene imellom uttale seg direkte, uten skånsel; ikke løfte en f- for å hjelpe; man bør stikke f-en i jorden og lukte hvor man er man bør ta hen­ syn til realitetene; sette f-en på et ømt punkt peke på en vanskelighet; se gjennom fingrene med noe overse, tolerere fingeravtrykk -et fl. —a/-ene avtrykk av linjene i huden på innsiden av fingrene fingerbøl el. -bør -et fl. - -a/-ene beskyttelseshette på fingeren når en syr fingere -te -t dikte opp, late som: de prøvde seg på forsikringssvindel med et fingert inn brudd fingerferdig adj. n.- fl. -e netthendt, flink med fing­ rene fingermaling -a/-en fl. -er -ene maling med geléaktig konsistens, til å smøre utover med fingrene fin­ germaling -a/-en det å male med fingrene fingernem adj. n. -t fl. -e flink med fingrene fingersopp -en fl. -er -ene sopp med fingerlignende forgreninger, korallsopp fingerspiss -en fl. -er -ene*, dame til f-ene helt igjen­ nom fingerspråk -et fl. - -a/-ene tegnspråk som brukes av døve og døvstumme, daktylologi fingre -a/-et -a/-et berøre med fingrene: f- på noe*, tukle med: f- med noe finhet -a/-en fl. -er -ene det å være fin; innhold av gull el. sølv i en bestemt mengde finisj el. finish (eng.) -en fl. -er -ene 1 innspurt (i løpskonkurranse) 2 sluttbehandling, overflatebe­ handling finitt adj. n.- fl. -e om verbform som alene kan danne setningens verbal, dvs. presens, preteritum og im­ perativ fink(e) -en fl. -er -ene en spurvefugl av finkefamilien; finkefugl -en fl. -er -ene finkjemme -a/-et/-kjemte -a/-et/-kjemt 1 kjemme med finkam 2 gjennomsøke: tyven hadde f-t hele huset for å finne penger finkornet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -korna n.- fl.-:/- snø finkultur -en fl. -er -ene det som tradisjonelt har hørt inn under begrepet —> kultur Finland stat i Europa finlandisering -a/-en utvikling der et nøytralt land kom i et nært forhold til Sovjetunionen

169

finlandsk

finlandsk adj. n.- fl. -e som gjelder Finland fin­ landssvensk n.- fl. -e som gjelder den svensktalende delen av befolkningen i Finland finlands­ svenske -en fl. -er -ene svenskspråklig finlending finlender -en fl. -e[r] -ne el. finlending -en fl. -er -ene innbygger i Finland, jf. finne finlese -te -t lese og granske en tekst nøye finmasket adj. n.- fl. -ede/-ete el. -maska n.- fl.- med små masker finmekaniker -en fl. -e[r] -ne mekaniker som lager og reparerer finere instrumenter og mindre ting finn -en fl. -er -ene 1 foreld. same 2 finsk innvand­ rer i Norge, kven finnbiff -en fl. -er -ene rett av tynne skiver av reins­ dyrkjøtt, reinskav finne -en fl. -er -ene 1 innbygger i Finland; finskspråklig finlending 2 zool. svømme- og styringsor­ gan hos vanndyr 3 kvise, akne finne fant [fann] funnet 1 hitte, få øye på: f- en krone; f- veien; f- en løsning; f- frem; f- på noe; f- ut av problemene; f- seg til rette 2 få, oppleve: f- trøst; f- formen; f- sin grav på havet; jeg f-r det riktig at. . . mener at. . .; bli funnet skyldig 3 ikke f- seg i å bli mobbet ikke tåle finn(e)ferd -a/-en fl. -er -ene i eldre tid reise til sa­ menes land for å kreve inn skatt og drive handel finnemisjon -en fl. -er -ene hist, kristen misjon blant samene finnes fins/finnes fans/fantes funnes 1 være, eksiste­ re: det f- ikke håp; det f- dem som tror at. . . 2 bli funnet finn(e)skatt -en fl. -er -ene hist, skatt avkrevet av sa­ mene finnhval el. -kval -en fl. -er -ene opptil 25 m lang bardehval Finnmark fylke finnmarking -en fl. -er -ene finnmarkspors -en fl. -er -ene plante av lyngfamilien finnmudd el. -mutt -en fl. -er -ene kjørepels Finnøy kommune i Rogaland finnøybu -en fl. -er -ene finpuss -en 1 avsluttende behandling: manuskriptet har fått en f- 2 selskapsantrekk: møte opp i f-en finsk adj. n.- fl. -e som gjelder Finland; (som gjel­ der) språket finsk: f- hører til den finsk-ugriske språkfamilien finsk-ugrisk adj. n.- fl. -e:f-e språk finsk, estisk, sa­ misk, ungarsk o.a. finte -a/-en fl. -er -ene 1 villedende bevegelse i f.eks. fotball, håndball, boksing 2 spydig bemerkning finte -a/-et -a/-et foreta en avledende bevegelse, lure: hun f-t ut keeperen og skåret fintfølende adj. n.- fl.- sensibel, sart: et f- menneske finurlig adj. n.- fl. -e utspekulert, lur: en f-fyr finvask -en fl. -er -ene forsiktig vask av småplagg fiol -en fl. -er -ene forskj. planter av fiolfamilien (f.eks. markfiol, skogfiol) fiolett adj. n.- fl. -e rødblå 170

fis

fiolin -en fl. -er -ene det minste av strykeinstrumentene fiolinist -en fl. -er -ene person som spiller fio­ lin fiolonsell el. violoncell /-tsjell/ -en fl. -er -ene cello fipotek -et fl. -/-er -ene edb. datakatalog fippskjegg -en fl. -er -ene spisst hakeskjegg firblad -en/-et fl. -/-er -aJ-ene plante av liljefamilien med fire blad i krans fire 4: du har å holde deg innenfor husets f- vegger; dette er så sikkert som at to og to er f-; krabbe på alle ffire -a/-et/-te -a/-et/-t 1 heise ned med tau, gi ut line: f- ned en matkurv til dem på fjellhyllen 2 ovf. gi etter, slakke av: vi må ikke f- på kravene fireakter -en fl. -e[r] -ne teaterstykke i fire akter firedel el. fjerdedel -en fl. -er -ene 1/4, kvart fir(e)dobbelt adj. n.- fl. -e fire ganger (så stor e.a.) fireetasjes adj. n.- fl.- bygning som har fire etasjer fir(e)feltsvei el. -veg -en fl. -er -ene vei med fire kjø­ refelter, to i hver retning fir(e)foting el. -føtting -en fl. -er -ene noe som har fire ben el. føtter fir(e)hendig adj. n.- fl. -e: spille f- spille to personer på samme instrument (piano) fir(e)hjuls adj. n.- fl.-: en f- vogn fir(e)takter -en fl. -e[r] -ne bil el. motorsykkel med firetaktsmotor fir(e)taktsmotor -en fl. -er -ene forbrenningsmotor der arbeidssyklusen består av fire takter fireårig adj. n.- fl. -e som varer fire år fireåring -en fl. -er -ene en som er fire år fireårlig adj. n.- fl. -e som foregår hvert fjerde år firfirsle -a/-en fl. -er -ene krypdyr av underordenen øgler firkant -en fl. -er -ene mangekant med fire sider: et kvadrat er en likesidet f- firkantet adj. n.- fl. -ede/ete el. -kanta n.- fl.- som har fire hjørner; ovf. uny­ ansert, stivbeint: han er så f- i alt han gjør firkantperikum -en fl. -er -ene plante av perikumfamilien med firkantet stengel og gule kronblad firkløver -et fl. -/-er -a/-ene kløver med firekoblede blad firling -en fl. -er -ene barn født i samme fødsel som tre andre firlingfødsel -en fl. -sier -slene firma -et fl. -/-er -ene 1 dss. firmanavn: ha fullmakt til å tegne f- 2 forretningsforetak, selskap firma­ navn -et fl. - -a/-ene navn på et forretningsforetak firmament -et fl. -/-er -a/-ene himmelhvelvet firmenning -en fl. -er -ene barn av forelders tremen­ ning firn -en grovkornet snø, kornet is firskåren adj. n. -t fl. -skårne kraftig og bred: et f-t ansikt firspann -et fl. - -a/-ene vogn forspent fire hester firsprang -et fl. - -a/-ene eg. galopp, løp med alle fire bein oppe fra bakken samtidig; han løp i fullt fnedover veien fis -en fl. -er -ene (lydløs) utgående tarmgass fise

fisjon

feis/fes/fiste feset/fist slippe ut tarmgass fis(e)fin adj. n. -t fl. -e tilgjort fornem fisjon -en fl. -er -ene spalting av tunge atomkjerner til lettere under frigjøring av energi: kjernekraft­ verkene utnytter f- (jf. fusjon) fisjonere -te -t (om atomkjerne:) spalte seg fisk -en fl. -er -ene 1 vekselvarmt virveldyr som lever i vann; frisk som en f-; verken fugl eller f-; ta noe for god f- godta 2 typ. ødelagt sats;falle i f- ikke bli noe av, mislykkes fiskal adj. n. -t fl. -e som angår statskassen fiskaltoll -en toll som skaffer staten inntekter fiskand -a/-en fl. -ender -endene fiskespisende, dyk­ kende andefugl med langt, spinkelt nebb fiske -et fangst av fisk, fisking; dra på f-; roffiske -a/-et -a/-et prøve å få tak i, fange (fisk): ligge ute på sjøen og f-; f- etter perler; den ene av spiller­ ne lå ute og f-t prøvde å få tak i ballen; f- et eple opp av lommen; f- i rørt vann utnytte en forvirren­ de situasjon til å fremme egne planer;/- etter kom­ plimenter fiskebanke -en fl. -er -ene fiskerik grunne i havet fiskebein -et fl. - -a[-ene] el. -ben -et fl. - -a/-ene 1 sette et f- i halsen 2 skiteknikk: de måtte gå f- i mot­ bakkene fiskebe(i)nsmønster -t(e)ret fl. -/-tre -tra/-trene mønster med diagonaler i sikksakk fiskeblod -et: hun må ha f- i årene hun er kald og følelsesløs fiskebruk -et fl. - -a/-ene fiskefartøy med fiskered­ skaper fiskedam -men fl. -mer -mene dam der det er satt ut fisk fiskeelv -et fl. -er -a/-ene: en god felv der det er mye fisk fiskefarse -en fl. -er -ene oppmalt fisk fiskegarn -et fl. - -a/-ene nett til å fange fisk med fiskegrateng -en fl. -er -ene ovnsstekt matrett av fisk o.a. fiskehjell -en fl. -er -ene stillas til å tørke fisk på fiskelim -et fl. - -a/-ene lim fremstilt av fiskeavfall fiskemat -en fisk og fiske­ produkter, særl. matvarer laget av fiskefarse fis­ kemel el. -mjøl -et proteinrikt mel laget av fisk, brukes oftest til for fiskemåke -a/-en fl. -er -ene el. -måse -en fl. -er -ene den alminneligste måkearten i Sør-Norge, ligner gråmåken fisker -en fl. -e[r] -ne person som driver yrkesfiske fiskeri -et fl. -/-er -a/-ene fiske som næringsvei: de norske f-ene gir mindre utbytte enn før fiskeriav­ tale -en fl. -er -ene internasjonal avtale om forde­ ling av ressursene i havet fiskerigrense -a/-en fl. -er -ene grense i et havområde som markerer at det mellom denne og kysten bare er tillatt for lan­ dets egne innbyggere å fiske fiskeskipper -en fl. -e[r] -ne person som har avlagt fiskeskippereksamen fiskeskippereksamen -en fl. -er -ene eksamen på grunnlag av 1-årig kurs ved en fiskefagskole fiskeslo -et fl. - -a/-ene fiskeavfall fisketrygdavgift -a/-en fl. -er -ene avgift som beta­ les av dem som driver innlandsfiske og fiske etter

fjell laks og sjøørret fiskevær -et fl. - -a/-ene sted ved kysten der fiske er hovednæringsvei fiskeøgle -a/-en fl. -er -ene utdødd krypdyr fiskeørn -a/-en fl. -er -ene eneste art i Norge av fiskeørnfamilien. dss. fiskejo, fiskefalk fisle -a/-et -a/-et smiske,, innynde seg Fiss-dur -en toneart med fiss til grunntone og seks kryss fissil adj. n. -t fl. -e som kan spaltes (om atom­ kjerne):/-/1 brensel brukes i reaktorer fiss-moll -en toneart med fiss til grunntone og tre kryss fissur -en fl. -er -ene spalteformet sår i huden fistel -en fl. fistler fistlene 1 rørformet kanal med utsondring av materie gjennom huden (oppstått pga. sykdom), fistula 2 meget høyt stemmeleie, dss. falsett: han var så opphisset at stemmen gikk oppiffitjabu -en fl. -er -ene person fra Fitjar Fitjar kom­ mune i Hordaland fitte -a[-en] fl. -er -ene kvinnelig kjønnsorgan fitting -en fl. -s -ene (eng.) forbindelsesdel for rør five a side /faivesaid/ idr. lagspill (særlig fotball) med fem på hvert lag, oftest som et ledd i trenin­ gen fivel -en fl. -vier -vlene dial. 1 myrull 2 løvetann Fjaler kommune i Sogn og Fjordane fjalerbu -en fl. -er -ene el. dalsfjording -en fl. -er -ene fjamse -a/-et -a/-et virre omkring fjas -et 1 tøv, jåleri: drive med tant og f- 2 noe som lett tar fyr fjase a/-et/-te -a/-et/-t 1 tøyse: ungdom­ mene står bare og f-r nede på hjørnet 2 blusse opp, fenge fjed -et fl. - -a/-ene gda. skritt, trinn fjel -a/-en fl. -er -ene el. fjøl -a[-en] fl. -er -ene fjelebod -en gda. gjøglerbod fjelg adj. n. -t fl. -e ren og pen, velstelt fjelge -a/-et -a/-et: f- seg Fjell kommune i Hordaland; innbygger —> fjellsokning fjell -et fl. - -a/-ene 1 høyt område av jordoverflaten; berg over tregrensen: det er mye f- i Norge; dra på f-et i påsken; de skal gå i f-et i sommer; reise tilf-s 2 steingrunn: da de boret, støtte de på f-; huset står på f- fjellbjørk el. -bjerk -a/-en fl. -er -ene dss. vanlig bjørk (vanlig både i lavlandet og opp mot skog­ grensen) fjellflokk -en fl. -er -ene flerårig vill el. forvillet plante av fjellflokkfamilien fjelljo -en fl. -er -ene fugl av måkefuglfamilien fjellkam -men fl. -mer -mene forholdsvis smalt, langstrakt område med sammenhengende fjell fjellkjede -en fl. -er -ene fjellklatrer -en fl. -e[r] -ne person som driver som sport å klatre i fjell fjellklatring -a/-en fl. -er -ene fjellovergang -en fl. -er -ene høyeste punkt på vei over fjellet, pass fjellpryd -en fl. -er -ene plante av fjellprydfamilien, vokser på værharde steder i høyfjellet fjellrev -en fl. -er -ene rev med

171

fjellsokning

fjære

fjes -et fl. - -a/-ene fam. ansikt: hun sa det like opp i hvit pels om vinteren, polarrev fjellrype -a[-en] fl. f-et på ham direkte; det var mange kjente f- i salen -er -ene rype som lever høyt til fjells; jf. lirype fjell­ personer same -en fl. -er -ene same som bor i fjellområde og fjesing -en fl. -er -ene fisk som har giftige finner og ofte lever av reindrift; jf. sjøsame lever på havbunnen fjellsokning -en fl. -er -ene person fra Fjell fjesk -et smisk, smiger fjeske -a/-et -a/-et smiske: fjellstue -a/-en fl. -er -ene overnattingssted ved vik­ Tom f-r alltid for læreren tig fjellovergang fjellsyke el. -sjuke -en fl. -er -ene fjetre -a/-et -a/-et lamme, fortrolle: stå som f-t sykelig tilstand som opptrer høyt til fjells (fra 3000 fjolle -a[-en] fl. -er -ene tøysete, fjollete person m) pga. oksygenmangel og lavt lufttrykk fjellvett fjolle -a/-et -a/-et tøyse, drive med tåpelig snakk -et forstand og vilje til å opptre fornuftig under tu­ fjolleri -et fl. -/-er -a/-ene tøys, tåpelig handling rer i fjellet fjellvettregel -en fl. -gler -glene fjell­ fjollet adj. n.- fl. -e el. fjollete n.- fl.- tøysete, tåpe­ våk -en fl. -er -ene rovfugl som hekker på tundraen lig: et f- smil fjols -et fl. - -a/-ene tåpelig person og i høyfjellet fjomp -en fl. -er -ene fjollete person, tufs fjompefjerde 4.: den f- verden uttrykk særl. brukt om ver­ nisse -en fl. -er -ene fam. tufs dens urbefolkninger fjon -et fl. - -a/-ene fnugg, hårstrå fjerdedel el. firedel -en fl. -er -ene 1/4, kvart fjong adj. n. -t fl. -e fiks, elegant, flott: hun var alltid fjerdemann -en fl. -menn -mennene', hun kom i mål så f- i klærne fjonge -a/-et -a/-et: hun likte å f- seg som f- i maratonløpet; de manglet en f- til bridgen pynte seg fjerdepart -en fl. -er -ene dss. fjerdedel fjor i fjor fjorgammel el. -gammal adj. n. -t fl. fjerdestanden eiendomsløse arbeidere -gamle', f-t løv løv fra i fjor fjerding -en fl. -er -ene en fjerdedel av forskjellige fjord -en fl. -er -ene 1 innskjæring av havet, ofte lang målenheter og forgrenet 2 fjordsjø fjordbotn el. -bunn fjerdinggård el. -gard -en fl. -er -ene gård som i eld­ -[bonn] -en fl. -er -ene 1 bunnen av en fjord 2 in­ re tid tilsvarte fjerdedelen av en -+ fullgård nerst i en fjord: de høye fjellene stengte for solen fjern adj. n. -t fl. -e som er langt borte: være f- i blik­ inne i f-en fjordsjø langstrakt innsjø utgravd av ket; han hadde ikke denf-este idé om hva hun men­ isbre (f.eks. Hornindalsvatnet, Tyrifjorden) te; tunge skyer samlet seg i det f-e; det kom folk fra fjording -en fl. -er -ene liten blakk hest, fjordhest, f- og nær; en f- slektning som en er langt ute i slekt vestlandshest med fjernadopsjon -en fl. -er -ene det at en per­ fjorten 14 fjortende 14. fjortendel -en fl. -er -ene son el. familie hjelper et el. flere bestemte barn i 1/14 u-land regelmessig med penger fjernassimilafjorår -et. kornavlingen i år ligger under f-ets sjon -en fl. -er -ene språkv. påvirkning mellom ly­ fjott -en fl. -er -ene tåpelig person fjottet adj. n.- fl. -e der som ikke er i direkte kontakt el. fjottete n.- fl.- tåpelig fjerne -a/-et -a/-et ta bort, feilparkerte biler vil bli f-t; fjær -a/-en fl. -/-er -ene el. fjør -a[-en] fl. -/-er -ene 1 gå bort: demonstrantene ble bedt om å f- seg fra fugler har kroppen dekket av f-; smykke seg med torget lånte f-; en f- i hatten en triumf; en f- kan bli til fem fjernkontroll -en fl. -er -ene elektrisk system som høns ryktet kan overdrive en situasjon, handling styrer og kontrollerer anlegg el. innretninger, o.l. 2 fremspringende list på smalsiden av pløyd f.eks. elektrisitetsverk, satellitter som befinner seg bord: not og f- 3 (elastisk maskindel av) spiralforfjernt fra kontrollstedet fjernlys -et fl. - -a/-ene det met metalltråd; madrassen har gode f-er fjærball lyset på kjøretøyer som lyser opp lengst strekning el. fjør- -en fl. -er -ene ball som brukes i —> badmin­ forover; jf. nærlys fjernskriver -en fl. -e[r] -ne en ton slags skrivemaskin som kan overføre tekst telegra­ fjærbusk el. fjør- -en fl. -er -ene fjærpynt i buskfisk, teleprinter fjernstyring -a/-en fl. -er -ene dss. form: alle hjelmene hadde f- fjærdrakt el. fjørfjernkontroll; også ovf.: f-fra Moskva av et nasjo­ -a/-en fl. -er -ene fuglenes kroppsdekke nalt kommunistparti fjernsyn -et fl. - -a/-ene elek­ Fjære kommune i Aust-Agder: innbygger —> fjæretrisk overføring av levende bilder til en skjerm; te­ sokning levisjon: se (på) f-; hun har fått jobb i f-et fjerntog fjære [fjøre] -a/-en fl. -er -ene 1 fallende vann, lav­ -et fl. - -a/-ene mots, lokaltog fjernvalg -et fl. - -a/vann, ebbe: enkelte steder er det stor forskjell på flo ene direkte telefonforbindelse mellom abonnen­ og f2 den del av stranden som blir tørr ved lav­ ter i forskjellige telefonområder vann, strandkant: sanke skjell i fjæra fjære [fjøre] fjernvarme -en oppvarming med varmt vann som adj. n. - fl. -: ved f- sjø må båtene ligge utpå fjære ledes fra et fjernvarmeverk fjernvarme(kraft) [fjøre] -a/-et -a/-et 1 bli lavvann, ebbe: det f-r 2 gi verk -et fl. -/-er -a/-ene kraftverk som leverer etter (pga. fjærer): madrassen f-r; bilen f-r godt varme til større områder som ligger relativt langt fjærekoll [fjøre-] -en fl. -er -ene dss. —> strandnelfra kraftverket lik fjæremål [fjøre-] -et fl. - -a/-ene laveste linje el. fjert -en fl. -er -ene tarmgass, promp fjerte -a/-et nivå som havet faller til -a/-et 172

fjærende

fjærende el. fjørende adj. n.- fl.- spenstig, elastisk: /- gang fjæreplytt [fjøre-] -en fl. -er -ene vadefugl av snipefamilien fjæresokning -en fl. -er -ene person fra Fjære fjærestein -en fl. -er -ene: fiske helt oppe i f-ene så tett inntil land en kan komme fjærfe el. fjør- -et fl. - -a/-ene husdyr med fjær (høns, ender, gjess o.a.) fjæring el. fjøring -a/-en fl. -er -ene: madrassen har dårlig ffjærkre el. fjør- -et fl. - -a/-ene dss. fjærfe fjærlett el. fjør- adj. n.- fl. -e lett som en fjær: hoppe­ ren hadde et f- nedslag fjærlus el. fjør- -a/-en fl. -ene vingeløs parasitt som lever på fugler fjærmøll el. fjør- -en/-et fl. - -a/-ene sommerfugl med vinger i fjærlignende fliker fjærpenn el. fjør- -en fl. -er -ene skriveredskap laget av fjær fjærvekt el. fjør- -a/-en fl. -er -ene 1 måleapparat der måling skjer ved at en fjær strekkes 2 vektklas­ se i boksing og vektløfting fjærvekter el. fjør- -en fl. -e[r] -ne bokser el. vektløfter som konkurrerer i fjærvektklassen fjærsky el. fjør- -a/-en fl. -er -ene dss. —> cirrus fjøl -a[-en] fl. -er -ene el. fjel -a/-en fl. -er -ene: en f- til å skjære brød på; visa kom drivende på eiffjør -a[-en] fl. -/-er -ene el. -■» fjær -a/-en fl. -/-er -ene fjøs -en/-et fl. - -a/-ene hus for ku, sau og geit fjøs­ røkter -en fl. -e[r] -ne sveiser flabb -en fl. -er -ene 1 gap, kjeft 2 uforskammet per­ son flabbet adj. n.- fl. -e el. flabbete n.- fl.- storkjeftet, uforskammet flage -a/-en fl. -er -ene vindkast flagell -en fl. -er -ene svingtråd, bevegelsesorgan hos —> flagellater flagellant -en fl. -er -ene selvpisker; religiøs selvplager flagellat -en fl. -er -ene encellet organisme som be­ veger seg ved hjelp av svingtråd(er) flageolett /flasjålett/ -en fl. -er -ene mus. 1 liten fløy­ te 2 høy, fløytelignende tone som lages på stren­ geinstrument med fingeren løst på strengen flagg -et fl. - -a/-ene 1 tøystykke med forskj. farger og symboler, brukt som nasjonalitetssymbol: heise f-et; seile under falskt f- skjule sine egentlige hen­ sikter; tone f- vise hva man står for 2 edb. indika­ tor som bestemmer el. viser plasseringen av en programbryter flaggborg -a/-en fl. -er -ene flere flaggbærere sammen som danner en tropp flagg­ dag -en fl. -er -ene spesiell dag for offentlig flag­ ging flaggdiskriminering -a/-en forskjellsbe­ handling av andre lands handelsskip når det gjel­ der sjøtransport flagge -a/-et -a/-et ha flagget heist: f- på halv stang tegn på sorg ved dødsfall flaggermus -a/-en fl. - -ene det eneste pattedyr som kan fly flaggskip -et fl. - -a/-ene ledeskipet i en krigsflåte;

flanell

noe som er representativt og gir status: den nye bilmodellen er fabrikkens fflaggspett -a/-en fl. -er -ene el. -spette -a/-en fl. -er -ene liten hakkespett med svarte og hvite tegnin­ ger flaggspill -et fl. —a/-ene kort flaggstang bak på båter flaggstikk -et fl. - -a/-ene knute til å feste et flagg med flagrant adj. n.- fl. -e åpenbar, tydelig, lett synlig flagre -a/-et -a/-et bevege seg hit og dit: håret f-et i vinden flak -et fl. - -a/-ene 1 atskilt, flatt stykke: f- av isen; oljen lå i store f- på sjøen 2 stor grunne i sjøen 3 skjøt på klær: f-ene på skjorten flake -a/-et/-te -a/et/-t danne flak: malingen f-t av i store stykker flakk adj. n. flakt fl. -e gda. flat flakke -a/-et -a/-et bevege seg urolig hit og dit: hun hadde i flere år f-t om fra land til land; øynene hans f-et rundt i rommet; et f-nde blikk flakong -en fl. -er -ene liten parfymeflaske flaks -en slumpehell: det var skjære f-en at han over­ levde flaks -et fl. - -a/-ene -et det å flakse, vingeslag flakse -a/-et -a/-et slå med vingene Flakstad kommune i Nordland flakstadfjerding -en fl. -er -ene flambere -te -t helle alkoholholdig væske over en matrett og tenne på flamenco /flamenkå/ -en fl. -er -ene spansk folke­ dans flamingo -en fl. -er -ene hvit og rosa storklignende fugl med svømmeføtter flamlender -en fl. -e[r] -ne el. flamlending -en fl. -er -ene eg. innbygger i Flandern; person som tilhører den nederlandsktalende del av befolkningen i Bel­ gia flamme -en fl. -er -ene 1 ild, ildtunge: bli f-nes rov brenne opp; f-ene slikket oppover veggen; omspent av f-r; være i fyr og f- begeistret og ivrig 2 person en er forelsket i, svermeri: treffe igjen en gammel fflamme -a/-et -a/-et lyse med flamme, lue: ilden f-t opp igjen; kampen f-t opp på nytt; en f-nde appell oppildnende flammebjørk el. -bjerk -a/-en fl. -er -ene bjørketrevirke med uregelmessig og vridd mønster, valbjørk flammégarn -et fl. - -a/-ene garn med ujevne fortykninger flammehav -et fl. - -a/-ene: bli reddet utav f-etflammekaster -en fl. -e[r] -ne nærstridsvåpen som sprøyter ut brennbar væske flammet adj. n.- fl. -e el. flammete n.- fl.- som har et flammelignende mønster el. farger: være f- i ansiktet av gråt flamsk adj. n.- fl. -e som er fra Flandern; neder­ landsk språk i Belgia Flandern landskap som omfatter deler av Belgia, Frankrike og Nederland flanell -en loet stoff, oftest av bomull flanellograf -en fl. -er -ene flanellkledd tavle til å feste bilder

173

flanere o.a. på, flanelltavle flanellslaken -et fl. -/-er -a/ene flanere -te -t slentre omkring flanke -en fl. -er -ene 1 side av militærstyrke: angripe i f-n angripe et sårbart punkt 2 side av buken på et dyr flankere -te -et omgi på sidene: på bildet ser vi formannen flankert av kassereren og sekretæren flanør -en fl. -er -ene (elegant) dagdriver; en slent­ rende, passiv iakttaker: hovedpersonen i Sbderbergs roman «Forvillelsen» er en f- uten vilje, tro eller faste prinsipper flaps fl. b.fl. -ene vingeklaffer på fly flare -a/-et/-te -a/-et/-t blusse opp, glimte flashback /flæsjbæk/ (eng.) -en fl. -s -ene hurtig til­ bakeblikk, f.eks. i en film flask -en fl. -er -ene 1 flatside 2 trestykke skåret etter årringene flaske -a/-en fl. -er -ene', sette korken i f-n; slå seg på f-n misbruke alkohol flaske -a/-et -a/-et 1 eg. ernære ved hjelp av tåteflaske:/- opp et lam; hun er blitt f-t opp med fordommer mot utlendinger 2 det f-r seg nok det ordner seg nok flaskebarn -et fl. - -a[-ene] spedbarn som mates med tåteflaske flaskefdr -et eg. skrin til å ha flas­ ker i; drikkevarer flaskehals -en fl. -er -ene punkt i trafikk, arbeidsprosess e.l. som sinker fremdrif­ ten: Lysakerkrysset er litt av en f- flaskepost -en fl. -er -ene post i korket flaske som kastes i havet flass -et avskalling fra huden i hodebunnen flasse -a/-et -a/-et skalle av: du f-er på ryggen; malingen var f-t av flat adj. n. flatt fl. -e 1 slett, plan, uten forhøyninger: det erf-tt i Danmark; ikke høy: pakken var lang og f-; f- beskatning med fast prosentsats (ikke pro­ gressiv); /- organisasjonsform; f- struktur med få ledd mellom ledelse og grunnplan (ikke hierar­ kisk) 2 uten energi: batteriet er f-tt; føle seg helt fl­ etter avvisningen; jeg skal slå deg fFlatanger kommune i Nord-Trøndelag flatangring -en fl. -er -ene f lat bi ff -en fl. -er -ene storfekjøtt av lårstykke flat­ brød -et ugjæret, tynt brød flate -a/-en fl. -er -ene flatt område: hopperen falt nede på flata; det lå en stor f- foran oss; flat del: bordets f-; overflate flate -a/-et -a/-et bli el. gjøre flat flatehogst el. -hugst -en snauhugst av hele skogs­ områder flateinnhold -et fl. - -a/-ene størrelse av et område, areal: f-et av en trekant flatfele -a[-en] fl. -er -ene vanlig fele, fiolin, i mots, til hardingfele flatland -et fl. - -a/-ene flatt (lav)land flatlus -a/-en fl. - -ene parasitt på mennesket, lever særlig i hårene rundt kjønnsorganene flatorm -en fl. -er -ene gruppe mark med flat kropp (bl.a. ikter og bendelorm) flatseng -a/-en fl. -er -ene sengeleie rett på gulvet 174

flerkino flattere -te -t smigre, forskjønne:/-/76te omtale; f-nde belysning flau adj. n.flautjt] fl. -e 1 dau, flat, smakløs: /- vind nesten vindstille (0,3-1,5 m/s);/- smak 2 skamfull, sjenert; pinlig flause -en fl. -er -ene pinlig bom­ mert, tabbe flebitt -en med. årebetennelse flegma -et rolig, uforstyrrelig temperament fleg­ matisk adj. n.- fl. -e rolig, uforstyrrelig, treg flein -en fl. -er -ene pil med mothaker fleinskallet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -skalla n.- fl.- —> flintskallet fleinsopp -en fl. -er -ene soppslekt med arter som inneholder hallusinogene stoffer fleip -en fl. -er -ene flås, ert, sleivete prat: han sa det på f- fleipe -a/-et -a/-et være flåsete fleipet adj. n.fl. -e el. fleipete n.- fl.-: en f- bemerkning fleis -en fl. -er -ene fam. ansikt, tryne: få seg en midt i f-en flekk -en fl. -er -ene: det er en f- på duken; hvite f-er på kartet uutforskede steder; de kom ikke av f-en flekke -a/-et -a/-et 1 flenge, flå 2 blotte: hunden f-t tenner 3 lage flekker: /- seg til flekket adj. n.- fl. -e el. flekkete n.- fl.- som har flekker: en f- bukse; det er flere f- bikkjer enn prestens det fins andre perso­ ner en kan si lignende ting om Flekkefjord bykommune i Vest-Agder flekkefjæring -en fl. -er -ene flekktyfus -en epidemisk febersykdom flekse -a/-et -aJ-et ha -» fleksitid i arbeidet fleksibel adj. n. -t fl. -ble bøyelig, smidig fleksibili­ tet -en fleksitid -a/-en fl. -er -ene fleksibel arbeidstid, ar­ beidstid som kan varieres innenfor visse rammer fleksjon -en fl. -er -ene (ord)bøyning fleksjonsmønster -t(e)ret fl. -/-tre -tra/-trene bøynings­ mønster flektere -te -t bøye grammatisk: f-nde språk språk der ordene bøyes fleng: i/- i hytt og vær, på slump, om hverandre flenge -a/-en fl. -er -ene revnet åpning i stoff: hun fikk en f- i jakken flenge -a/-et/-te -a/-et/-t: rive flenge, rive (av): han f-t av seg klærne og stupte uti; filmen fikk en f-nde kritikk svært dårlig kritikk flens -en fl. -er -ene utstående kant, krage, på rør og maskindeler for sammenkobling flense -a/-et -a/-et 1 lage flens 2 skjære spekket av en hval flerbo el. -bu adj. n.- fl.- betegnelse på planter som har både særskilte hann- og hunnblomster, og tvekjønnede blomster flerbruksplan -en fl. -er -ene plan for bruk på flere måter flere (komp, til mange): /- gutter enn jenter; det er ikke f-; jeg har vært der f- ganger noen, en del flerhet -en majoritet flerkino -en fl. -er -ene kinobygning med flere kino­ lokaler, kinotek flergenerasjonsbolig -en fl. -er -ene bolig der flere generasjoner bor under samme tak flerguderi -et det å dyrke flere guder flerna­ sjonal adj. n. -t fl. -e som omfatter flere nasjoner,

flerre

flittig

multinasjonal: f-e selskaper store forretningsfore­ sette flikk på, lappe; gjøre småforbedringer: ikke tak som driver virksomhet og har datterselskaper i kjøpe nytt, men f- på det gamle flere land flerpartiregjering -a/-en fl. -er -ene re­ flikkflakk -en/-et 1 baklengs salto: hun avsluttet med gjering som er sammensatt av representanter for araberf- 2 det å slå floke: skal vi holde varmen, får flere partier flerplanskryss -et fl. - -a/-ene vei­ vi slå fkryss der flere veier krysser hverandre i forskjelli­ flimmer -et skjelvende lys, skinn ge plan flimmerepitel -et fl. -/-er -a/-ene vev der cellene har flerre el. flære -a/-en fl. -er -ene flenge: få en f- i jak­ flimmerhår flimmerhår -et fl. —a/-ene hårligken flerre el. flære -a/-et -a/-et lage flenge, rive; et nende celler som beveger seg: epitelcellene i luftrø­ lyn f-t over himmelen ret har fflerreisekort -et fl. - -a/-ene kort som gir rett til flere flimre -a/-et -a/-et skinne urolig: det f-r for øynene reiser på offentlig kommunikasjonsmiddel mine; et f-nde lys flersidig adj. n.- fl. -e: f- handelsavtale; f-e forhand­ flink adj. n. -f fl. -e dyktig: en f- elev; være f- til å linger forhandlinger med flere parter flerstemt regne; f- i matematikk adj. n.- fl. -e: synge fflint -en fl. -er -ene 1 grå til svart kiselbergart: i stein­ flertal(l) -et fl. - -a/-ene 1 de fleste, majoritet: et f- av alderen var f- et viktig våpen- og redskapsmateri­ befolkningen; forslaget fikk to tredjedels f- 2 ord­ ale; hard som f- 2 stein- el. metallbit brukt til å slå form som betegner flere personer, dyr, ting o.a.: et gnist med: sette ny f- i lighteren flintdolk -en fl. -er substantiv i bestemt form f- flertallsstyre -et fl. -er -ene flint(e)børse -a[-en] fl. -er -ene munnlad-a/-ene ningsgevær med flintelås flintelås -en/-et fl. -/-er flertydig adj. n.- fl. -e som kan tydes på flere måter: -a/-ene avfyringsinnretning med flintestein (flint 2) en f- bemerkning flintskallet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -skalla n.- fl.- uten flerverdig adj. n.- fl. -e:f- alkohol med mer enn én hår på hodet, helt skallet, dss. fleinskallet hydroksylgruppe flipp -en fl. -er -ene liten flik (øreflipp) fles -a[-en] fl. -er -ene lavt skjær som havet skyller flipp -et fl. - -a/-ene manglende selvkontroll under over påvirkning av narkotika flippe -a/-et -a/-et: f- ut Flesberg kommune i Buskerud flesberging -en fl. miste selvkontrollen (ofte gjennom påvirkning av -er -ene narkotika) flesk -et spekk; spekk og kjøtt (av svin): steke f-; er­ flipperspill el. -spell -et fl. - -a/-ene spill med kule ter, kjøtt og f-; den skinnkåpen koster f- er svært som triller frem og tilbake i en monter og kan stø­ kostbar; smør på f- for mye av noe; du selger ftes i forskjellige retninger vha. knotter: han til­ underkjolen din henger nedenfor skjørtekanten; brakte hele kvelden ved f-et store ord og fett f- tomme talemåter fleskepanneflippover -en fl. -e[r] -ne tegne-/skriveblokk på sta­ kake -a/-en fl. -er -ene en slags pannekake med tiv (brukes istf, tavle) fleskebiter fleskepølse -a/-en fl. -er -ene pålegg flir -en/-et fl. - -a/-ene (ertende) latter, glis: han fikk med posteikonsistens flesket adj. n.- fl. -e el. fles­ seg en god f- flire -te -t le (ertende), glise: dette er kete n.- fl.- fet og kvapsete ikke noe å f- av flest (sup. til mange); han er som folk f- som folk i flire -en fl. -er -ene en brasmelignende karpefisk (i sin alminnelighet Norge bare på Sørøstlandet) fletning -en fl. -er -ene noe som er flettet sammen fliret adj. n.- fl. -e el. flirete n.- fl.- lattermild, full av (f.eks. kurvfletning), flettverk flir: elevene er usedvanlig f-e i dag flette -a/-en fl. -er -ene hår som er flettet flette -a/-et flis -a[-en] fl. -er -ene lite, tynt stykke av noe (særl. -a/-et tvinne regelmessig (ofte i et bestemt møns­ tre): få f- i fingeren; vi får snu på f-a endre frem­ ter): f- håret; f- kranser; i teksten var det f-t inn en gangsmåte mengde sitater flettverk -et fl. -/-er -a/-ene noe som flis -a[-en] fl. -er -ene el. flise -en fl. -er -ene liten er flettet sammen: de så opp igjennom et f- av gre­ plate av stein, keramikk e.L: legge f-er på badet ner flisberg -et fl. - -a/-ene bergart som lett faller i fliser fli -dde -dd 1 stelle, pynte:/- seg 2 dial. sende, levere, flisegutt -en fl. -er -ene medhjelper ved landmåling rekke flis(e)legge -la -lagt bekle gulv el. vegger med fliser flid -en arbeidsomhet, arbeidsiver: eleven viser f- i av keramikk e.a. skolearbeidet; gjøre seg f- med noe; de unngikk flisespikker -en fl. -e[r] -ne person som henger seg med f- å se hverandre i øynene opp i bagateller flisespikkeri -et flik -en fl. -er -ene tøysnipp: løfte en f- av sløret røpe fliset adj. n.- fl. -e el. flisete n.- fl.- oppfliset: tynt og litt av en hemmelighet f- kår flikbrønsle -a/-en fl. -er -ene en kurvplante flisselin -en tynt stoff til å stive opp krager, man­ fliket adj. n.- fl. -e el. flikete n.- fl.- med innskjærin­ sjetter o.l. med ger og fliker: en plante med f- blad flitterstas -en verdiløst juggel flikk -en fl. -er -ene lapp av lær e.a. flikke -a/-et -a/-et flittig adj. n.- fl. -e som viser flid, arbeidsom, iherdig:

175

flittiglise en f- elev; forfatteren gjør f- bruk av sitater flittiglise -en fl. -er -ene bot. riktblomstrende stue­ plante med røde blomster flo -a/-en stigende vann, høyvann:/- og fjære flo -a/-en fl. -er/flør -ene/flørne jevnt lag flo adj. n.- fl.- ved f- sjø når det er flo flod -en fl. -er -ene tidl, betegn. for større elv flod -a/-en fl. -er -ene i smsetn. flom, oversvøm­ melse: syndf-, f-bølge flodbølge -a/-en fl. -er -ene el. -bølgje -a[-en] fl. -er -ene stor bølge som kan oppstå på grunn av ras, jordskjelv o.a. flodhest -en fl. -er -ene stort partået hovdyr som le­ ver i elver og sjøer i Afrika flodsvin -et fl. - -a/-ene verdens største nålevende gnager, kapybara, finnes i Sør-Amerika floghavre -en villhavre, ugressplante i kornåkrer flogvett -et fl. - -a/-ene person som tenker hurtig og godt, geni floke -en fl. -er -ene 1 sammenfiltring, knute; ugreie, vanskelig situasjon: alle var innstilt på å løse f-n 2 slå f- holde varmen ved stadig å slå armene i kryss floke -a/-et -a/-et: garnet har f-t seg; situasjonen har f-t seg til igjen floket adj. n.- fl. -e el. flokete n.- fl.-: en f- situasjon flokk -en fl. -er -ene 1 mengde som opptrer samlet: en f- ungdommer; foxhunder jager i f-; de kom i fog følge 2 skaldedikt uten omkved flokke -a/-et -a/-et: alle f-t seg rundt vinneren flokkinstinkt -et fl. _/.er -a/-ene trang hos mennesker og dyr til å være sammen med artsfeller floks -en fl. -er -ene plante av fjellflokkfamilien, ofte hageplante flokse -a[-en] fl. -er -ene jente, kvinne som flokser flokse -a/-et -aJ-et flørte og tøyse med stadig for­ skjellige flom -men fl. -mer -mene [flaum -en fl. -er -ene] høy vannstand i sjøer, elver og bekker; oversvømmelse flombelysning -en fl. -er -ene sterkt lys som lyser opp f.eks. kirke, idrettsplass flomlys -et fl. - -a/-ene flombelysning flomme -a/-et -a/-et el. flømme flømte flømt strømme (over sine bredder): vannet f-t ut over gulvet; morgenlyset f-t inn i rommet flomskade -en fl. -er -ene'. det er registrert store f-r etter snøsmeltingen flomstor adj. n. -t fl. -e: elva går f- stor av flomvann flomål -et fl. - -a/-ene høyeste linje el. nivå som ha­ vet stiger til floorshow /flårsjou/ -et fl. - -a/-ene underholdning i restaurant e.l. uten scene flopp -en fl. -er -ene fiasko floppe -a/-et -a/-et mis­ lykkes floppe -a/-et -a/-et hoppe høyde i floppstil floppstiI -en høydehoppstil der utøveren vrir seg i oppspranget slik at hoppet utføres med ryggen mot listen flor -et stor blomstermengde; blomstring: rosene står i fullt f-

176

flue flor -et fl. - -a/-ene ikke-vevd stoff; gas Flora bykommune i Sogn og Fjordane; innbygger -» florøværing flora -en fl. -er -ene 1 plantelivet innenfor et bestemt område: fjellflora, kystflora; variert mengde: en fav billig kiosklitteratur 2 systematisk beskrivelse (ofte bok) av plantelivet innenfor et bestemt område floragrafere -te -t sende en blomsterhilsen telegra­ fisk floragram -met fl. -/-mer -ma/-mene telegra­ fisk bestilt blomsterhilsen florentiner -en fl. -e[r] -ne innbygger i byen Firenze florentinsk adj. n.- fl. -e florere -te -t blomstre, utfolde seg: kriminaliteten f-r i påsken florett -en fl. -er -ene lett fektevåpen med tynn, lang klinge florin -en fl. -er -ene nederlandsk myntenhet, dss. gylden florisant adj. n.- fl. -e blomstrende: vi går f-e tider i møte florlett adj. n.- fl. -e lett som —> flor (gas) flormel el. -mjøl -et særlig fint hvetemel flormelis -en dss. melis flortynn adj. n. -tynt fl. -e tynn som flor (gas): en f- bluse Florø tettsted i Flora florøværing -en fl. -er -ene person fra Flora el. Florø floskel -en fl. floskler flosklene tomt snakk, frase: vi er lei av politikernes floskler floss -en fl. -er -ene 1 stoff som er loddent på den ene siden (særlig av silke o.l.) 2 —» flosshatt flosshatt -en fl. -er -ene høy og stiv sylinderformet mannshatt trukket med floss flotasjon -en metode for —» anriking av malm flotell -et fl. -/-er -a/-ene flytende hotell; boligplattform (ved oljeboring til havs) flotilje -en fl. -er -ene liten flåteavdeling flott adj. n.- fl. -e 1 fri, klar: skipet ble brakt f- skipet ble brakt av grunnen 2 fin, elegant: han tok seg fut i den nye dressen; en f- hatt 3 raus: hun lever fflotte -a/-et -a/-et: han f-r seg stadig med dyre klær flottenfeier -en fl. -e[r] -ne person som opptrer flott (2) flottør -en fl. -er -ene 1 apparat som regulerer væskenivå 2 båtformet understell på sjøfly flowchart /floutsjart/ (eng.) -et fl. - -a/-ene flyt­ skjema flowerpower /flaue paue/ (eng. ’blomstermakt') -en pasifistisk hippiebevegelse som oppstod i USA ca. 1965 flu -a[-en] fl. -er -ene skjær som oversvømmes ved flo flue -a/-en fl. -er -ene forskjellige typer tovingede insekter; under svartedauden døde folk som f-r; fiske med f- eller sluk; slå to f-r i et smekk utrette to ting på én gang; være en f- på veggen iaktta noe i hemmelighet fluefanger -en fl. -e[r] -ne kjøtt-

fluid

flytegrense

etende plante av solduggfamilien fluefiske -et flyge flaug/fløy fiydd/fløyet el. —> fly; flygeblad -et stangfiske med kunstig flue som agn fluepapir -et fl. -/-er -a/-ene lite reklame- el. propagandaskrift fl. -/-er -a/-ene klebrig papir til å fange fluer med som spres i stort antall; pamflett flygeekorn el. fluesmekker -en fl. -e[r] -ne redskap til å slå i hjel -ikorn -en/-et fl. -/-er -a/-ene gnager med flygehud fluer med fluesnapper -en fl. -e[r] -ne spurvefugl mellom beina og langs sidene av kroppen slik at av fluesnapperfamilien fluesopp -en fl. -er -ene den kan foreta glideflukt flygefisk -en fl. -er -ene slekt av skivesopper med ring og slire fluevekt familie av beinfisk som bruker finnene til å foreta -a/-en fl. -er -ene letteste vektklasse i boksing, bry­ glideflukt flygeidé -en fl. -er -ene en plutselig ting og vektløfting tanke, idé en ikke forfølger fluid -et fl. -/-er -a/-ene fellesbetegnelse for gass og flygel -et/flyglet fl. -/flygler flygla/flyglene klaverinvæske fluidikk -en dss. fluidteknikk -en fl. -er -ene strument med vannrette strenger fellesbetegnelse som omfatter hydraulikk og flygeleder [-leier] -en fl. -e[r] -ne person som leder pneumatikk flytrafikken på en flyplass fluidum -et fl. -er/fluida -a/-ene/fluidaene noe flyten­ flygemaur -en fl. - -ene hann- og hunnmaur som i de, væske; ofte om alkohol paringstiden («svermetiden») har vinger fluks(ens) adv. straks, øyeblikkelig: nå kommer dufflyger -en fl. -e[r] -ne 1 person som er kvalifisert til å flukt -a/-en fl. -er -ene 1 det å flykte: jage noen på f- 2 føre et fly 2 svaler er fremragende f-e det å bevege seg, fly: fuglen ble skutt i f-en; det er flygesand -en finkornet sand som lett flyttes med virkelig f- over hans tanker 3 som en fortsettelse, i vinden flygeskrift -et fl. -/-er -a/-ene flygeblad samme retning: badet ligger i f- med soveværelset flyging -a/-en fl. -er -ene det å fly(ge): interessert iffluktstol -en fl. -er -ene sammenleggbar hagestol flying -a/-en fl. -er -ene faring, renning, rensel fluktuasjon -en fl. -er -ene bølgebevegelse, stigning flying start /flaiing start/ (eng.) -en det at konkur­ og fall fluktuere -te -t svinge, variere, veksle: prise­ rentene passerer startstreken i fart; spesielt heldig ne f-r en del start el. begynnelse flunkende adv.: f- ny bil helt ny flykaprer -en fl. -e[r] -ne person som tiltvinger seg fluor -en/-et grunnstoff i gassform, symbol F kommandoen over et fly i fart flykapring -a/-en fl. fluorescens -en fl. -er -ene det at et stoff sender ut -er -ene lys med lengre bølgelengder enn de strålene det flykorridor -en fl. -er -ene luftrom beregnet på fly­ blir bestrålt av, en slags —> luminescens fluore­ trafikk scere -te -t flykte -a/-et -a/-et rømme, stikke av: mange har f-t fluorid -et fl. -/-er -a/-ene kjem, salt av fluorforbinfra landet etter militærkuppet delse: f-til daglig tannskylling fluoridere el. fluori­ flyktig adj. n.- fl. -e 1 kortvarig, overflatisk: et f- be­ sere -te -t tilsette fluorider til andre stoffer, f.eks. kjentskap; kaste et f- blikk på noe 2 som fordamper tannpasta, drikkevann lett: f-e væsker flush /fløsj/ -en i poker: fem kort i samme farge flyktning -en fl. -er -ene person som er på flukt el. fluss -en fl. -er -ene stoff som gjør det lettere å har flyktet fra sitt hjemland flyktningleir -en fl. -er smelte malmer flusspat el. fluss-spat -en fluss-ene oppsamlingssted for flyktninger middel, mineral som brukes i smelteprosesser flyndre -a/-en fl. -er -ene beinfisk med flattrykt kropp flust adv. fam. mye, rikelig: f- med penger flyplass -en fl. -er -ene område med rullebane(r) fluvial adj. n. -t fl. -e som gjelder elver slik at fly kan ta av og lande flypost -en fl. -er -ene fly -a[-en] fl. -er -ene fjellslette (f.eks. Valdresflya) post som sendes med fly, luftpost flystasjon -en fl. fly -et fl. - -a/-ene motordrevet luftfartøy som utnyt­ -er -ene sted der det er stasjonert militære flystyrter luftstrømmenes bæreevne, flygemaskin fly el. ker flystripe -a/-en fl. -er -ene start- og landingsflyge fiydd/fløyet 1 bevege seg gjennom bane for fly luften: trekkfuglene f-r sørover; fuglen kom flygen­ flyt -en jevn bevegelse, sammenheng: i rushtiden er de; tyskerne fløy lavt inn over byen; jeg liker ikke å det dårlig f- i trafikken; i andre omgang ble det mer f- reise med fly; flygende mare et brytetak;/- i flint f- over spillet bli rasende 2 fare omkring, løpe: fly beina av seg, ftyXe flaut/fløtflytt 1 strømme: elva fløt stille forbi; de løperne kom flyende oppover bakken; de fløy i bu­ slåss så blodet f-r; dette var dråpen som fikk begeret tikker hele dagen; hunden fløy på postbudet angrep til å f- over; snakke f-nde engelsk 2 ha væskeform: flyalarm -en fl. -er -ene sirene som melder flyan­ f-nde føde; medisin i f- form 3 bevege seg ovenpå grep flybåren el. -båret adj. n. -båret fl. -bårne en væske: båten holdt seg f-nde; f- på flesket; f- på fraktet med fiy:f-fisk; flybårne tropper sin gode allmennutdannelse greie seg ved hjelp av flybåt el. flyge- -en fl. -er -ene 1 sjøfly 2 hydrofoilbåt 4 bevege seg fritt (uten off. inngrep): la valutakur­ flyende el. flygende adj. n.- fl.-; adv. kom hit påfsen fflekken; bli f- sint flytegrense -a/-en fl. -er -ene høyeste spenning et flyfille -a[-en] fl. -er -ene fam. lettsindig og flørtete metallisk materiale tåler før det får plastisk formkvinne endring, strekkgrense 177

flytekran flytekran -a/-en fl. -er -ene heisekran som er plassert på en pongtong flytevest -en fl. -er -ene rednings­ vest flytskjema -et fl. -/-er -ene (eng. flowchart) skjema, oversikt som viser gangen i noe, f.eks. operasjoner i en datamaskin flyttbar adj. n. -t fl. -e som kan flyttes: f-e oljerigger flyttblokk -a/-en fl. -er -ene større stein som er flyt­ tet av en isbre og er blitt liggende igjen da isen smeltet, erratisk blokk, vandreblokk flytte -a/-et -a/-et 1 bevege (seg) fra et sted til et an­ net: hun f-t stolen bort til peisen; eleven ble f-t opp på prøve (i neste klasse); møtet ble f-t frem til et tidligere tidspunkt 2 skifte bolig:/-på landet; f- inn 1 nytt hus flyttedag -en fl. -er -ene 1 dss. -> faredag 2 fridag som noen arbeidstakere har krav på ved flytting flyttefot s.: være på f- holde på og flytte flyttesjau -en anstrengende arbeid i forbindelse med flytting flyttfugi -en fl. -er -ene trekkfugl flyttsame -en fl. -er -ene same som lever av reindrift og flytter med reinen til forskjellige beiteområder, fjellsame flyvert -en fl. -er -ene flyvertinne -a/-en fl. -er -ene kabinpersonale i passasjerfly flyvåpen -et fl. -våpna/-våpnene del av et lands forsvar, luftforsvar flære -a/-en fl. -er -ene flerre flø -dde -dd bli flo, stige: det f-r flømme flømte flømt el. flomme -a/-et -a/-et flomme flørt -en fl. -er -ene 1 kurtise 2 person som driver og flørter: han er litt av en f- flørte -a/-et -a/-et drive med flørt, kurtisere:/- med bordkavaleren fløte el. fløyte -en den del av melken som innehol­ der mest fett; skumme f-n av noe få fordeler av andres arbeid el. innsats fløte el. fløyte -a/-et/-te -a/-et/-t: f- tømmer fløter el. fløyter -en fl. -e[r] -ne person som jobber med å fløte tømmer fløting -a/-en fl. -er -ene el. fløtning -en fl. -er -ene el. fløyting -a/-en fl. -er -ene tømmertransport i vassdrag fløværing -en fl. -er -ene person fra Flå i Buskerud fløy -a/-en fl. -er -ene 1 del av bygning 2 den ytterste delen av en militæravdeling fløydør -a/-en fl. -er -ene dør med to svingbare dørblad fløyel -en/-et stoff av bomull, silke el. kunstfiber med overflate av tett lo fløyelsbløt el. -blaut n. -t fl. -e: f-e kinn fløyelsblomst -en fl. -er -ene en kurvplante med gule el. brune blomster, tagetes fløyelsgrøt el. -graut -en fl. -er -ene grøt laget av hvetemel, smør og melk fløymann -en fl. -menn -mennene ytterste mann på en fløy (2) fløyt -et fl. - -a/-ene fløytelyd: det lød noen enslige ffra fuglene fløyte -en el. fløte -en fløyte -a/-en fl. -er -ene 1 mus. et treblåseinstrument, tverrfløyte: spille f- 2 signal- el. plystrepipe:

178

fokk

konduktøren blåste i f-n; og så gikk fløyta kampen var slutt fløyte -a/-et -a/-et blåse på signal- el. ply­ strepipe: dommeren f-t; gi lignende lyd: fuglen f-t fra tidlig på morgenen fløyte -a/-et/-te -a/-et/-t el. fløte -a/-et/-te -a/-et/-t fløyten s.: utenlandsturen gikk f- ble ikke noe av fløyt(en)ist -en fl. -er -ene person som spiller fløyte fløyter el. fløter -en fl. -e[rj -ne Flå kommune i Buskerud; innbygger —» fløværing flå -a[-en] fl. -er/flær -ene/flærne 1 fjellvidde, flate, fly 2 flytholt flå -dde -dd dra skinnet av et dyr; suge ut økono­ misk: blif-dd til skinnet flåeri -et fl. -/-er -a/-ene ut­ suging: de høye skattene er det rene f-et flåkjeft -en fl. -er -ene flåkjeftet person flåkjeftet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -kjefta n.- fl.- som buser ut med ting på en sleivete og tankeløs måte, løsmunnet og fleipete flåse -te -t tøyse, fleipe flåset adj. n.- fl. -e el. flåsete n. - fl.- tøysete, fleipete: en f- bemerkning flåte -en fl. -er -ene 1 farkost av stokker e.l. som kan blåses opp 2 samlet antall skip av en bestemt type: handelsflåte; tankflåte; rederiets f- er på ti skip flå­ testyrke -en fl. -er -ene større avdeling av krigs­ skip; krigsflåte flått -en fl. -er -ene blodsugende midd, blodmidd. skogbjørn: hunden fikk stadig f- på seg f-moll -en toneart med f til grunntone og med fire b-er fnatt -et skabb; jeg får snart f- av det tøyset ditt fnis -et fl. - -a/-ene undertrykt latter, knis fnise -te -t fnokk -en fl. -er -ene bot. hår som frøene av kurvplantefamilien og vendelrotfamilien er festet til fnugg -et fl. - -a/-ene liten lett partikkel av noe (snøfnugg): du har ikke (et) f- av bevis fnys -et fl. - -a/-ene fnyse -te/fnøs fnyst blåse forak­ telig el. sint i nesen f-nøkkel -en fl. -kler -klene mus. nøkkel som viser plasseringen til lille f på linjesystemet, bassnøkkel foajé -en fl. -er -ene oppholdsrom i teaterbygning o. a. der publikum kan være i pausene fob adv., hand, kjøperen skal bære omkostninger først etter at varen er om bord (eng./ree on board 'fritt om bord’) -fobi (gr.) -en fl. -er -ene skrekk, frykt fobi -en fl. -er -ene sykelig angst for visse ting eller situasjoner fogd -en fl. -er -ene el. fut -en fl. -er -ene tidl, embets­ mann med politi- og skatteinnkrevingsmyndighet fogdegård el. -gard -en fl. -er -ene en fogds embetsgård fogderi -et fl. -/-er -a/-ene landdistrikt som var fogdens embetsområde foil -en fl. -er -ene 1 bærevinge på en hydrofoilbåt 2 hydrofoil(båt) fokal adj. n. -t fl. -e som gjelder fokus fokk -a[-en] fl. -er -ene på seilskip nederste seil på fremste mast, på mindre båter trekantet seil foran masten

fokk

folketelling

fokk -et noe som fyker, f.eks. snøfokk matisk istf, revmatisk) fokker -en fl. -e[r] -ne fly, produsert i Nederland folkeeventyr -et fl. - -a/-ene —» folkediktning fokksnø -en sammenføket snø folkehøyskole el. -høgskole -en fl. -er -ene eksa­ fokus -et fl. -/-er -a/-ene brennpunkt: saken er igjen mensfri, allmenndannende skole for voksen ung­ kommet i f- i sentrum for oppmerksomheten fo­ dom kusere -te -t sette søkelys på noe, bringe noe i folkekommune -en fl. -er -ene administrativ enhet i sentrum for interessen: vi må nå f- (oppmerksom­ Kina heten) på det virkelige problemet folkekunst -en fl. -er -ene overleverte husflidsferfold -en fl. -er -ene brett, bølge (på stoff el. papir): digheter og -produkter, kunstflid: kunstincjustrihun hadde kjole med rike f-er i skjørtet; legge an­ museene har samlinger av fsiktet i de rette f-er anta et ansiktsuttrykk som pas­ folkelig adj. n.- fl. -e som gjelder folkets brede lag; ser for anledningen folde -a/-et -a/-et legge i fol­ populær, lettfattelig: en f- uttrykksmåte; demokra­ der, brette sammen: hun f-t sammen kartet; fall­ tisk, folkevennlig: en f- konge skjermen f-t seg ikke ut; f-de hender folkelivsgransking -a/-en fl. -er -ene studiet av Folda fjorder i Nord-Trøndelag og Nordland folks el. folkegruppers livsform og kultur før og folder -en fl. -e[r] -ne sammenbrettet liten trykksak nå; etnologi folkelivsskildring -a/-en fl. -er -ene foldeskjørt -et fl. -/-er -a/-ene skjørt med skarpt litteratur og malerkunst som skildrer folkelivet brettede folder folkeminne -et fl. -er -a/-ene sagn, skikk o.a. folke­ foldværing -en fl. -er -ene person fra Folda i Nord­ lig tradisjonsstoff, folklore land folkemord -et fl. - -a/-ene hel el. delvis utryddelse fole -en fl. -er -ene ung hest (over 1 år); jf. føll av en hel folkegruppe, genocid foliant -en fl. -er -ene bok i folioformat, stor bok; jf. folkemunne s.: være på f- være gjenstand for slad­ folio der, rykter folie -en fl. -er -ene 1 bladmetall 2 tynt materiale, folkemuseum -seet fl. -seer -sea/-seene el. -musé -et f.eks. plastfolie, aluminiumsfolie fl. -/-er -a/-ene museum som skal gi et bilde av folie /fåli/ (fr.) -en sinnssykdom hvordan folk levde i eldre tid folkemusikk -en fl. foliere -te -t 1 nummerere motstående sider i en bok -er -ene sang og musikk overlevert gjennom folke­ med samme nummer; jf. paginere 2 kle med folie tradisjonen folinsyre -a/-en et av B-vitaminene folkens s., fl. fam. i tiltale: hei, ffolio -en fl. -er -ene 1 stort bokformat, svarer til A3 2 folkepark -en fl. -er -ene område beregnet på sport, bankinnskudd som kan heves uten oppsigelse: ha folkemøter og fornøyelser, særl. i Sverige penger på f- folioinnskudd el. -skott -et fl. - -a/folkeregister -t(e)ret fl. -/-tre -tra/-trene fortegnelse ene foliokonto over innbyggerne i en kommune: melde flytting til folk -et fl. - -a/-ene 1 nasjon; folkeslag; et lands inn­ f-et byggere: det norske f- 2 mennesker:/- strømmet til; folkereisning -en fl. -er -ene oppstand av et folk; be­ f- sier så mangt; du må komme deg mer ut blant f-; vegelse el. kampanje som engasjerer mange: /f- og fe 3 befolkningens brede lag: en mann av f-et mot krig 4 ansatte: fabrikken trenger merffolkerepublikk -en fl. -er -ene statsform i flere kom­ folkeakademi -et fl. -/-er -a/-ene folkeopplysningsmunistiske land: F-en Kina institusjon som særlig driver foredragsvirksomhet folkerett -en fl. -er -ene rettsregler som gjelder for­ folkeaksjon -en fl. -er -ene aksjon med bred støtte i holdet mellom stater folkerettslig adj. n.- fl. -e befolkningen folkeskikk -en alminnelig dannet oppførsel: eier du folkeavstemning -en fl. -er -ene avstemning blant ikke f-; han bodde langt utenfor f-en langt vekk fra alle stemmeberettigede borgere i et land, referen­ der det bor folk dum folkeskole -en fl. -er -ene tidl, betegn. på -» grunn­ folkedans -en fl. -er -ene tradisjonell dans knyttet til skolen i Norge: 7-årigffolkekulturen i et land, nasjonaldans: gangar og folkesnakk -en/-et det folk sladrer om: f-et gjorde at springar er norske f-er hun måtte reise fra bygda folkedemokrati -et fl. -/-er -a/-ene betegnelse på folkestyre -et fl. -er -a/-ene demokrati styreformen i en kommunistisk stat folkesykdom el. -sjukdom -en fl. -er -ene svært ut­ folkediktning -en el. -dikting -a/-en eventyr, sagn bredt sykdom: tidligere var tuberkulose enfog dikt som er overlevert muntlig og med ukjent folketal(l) -et fl. - -a/-ene innbyggerantall: på lengre opphavsperson: norsk f- folkedrakt -a/-en fl. -er sikt vil f-et i Norge synke -ene eg. vanlig, tradisjonell drakt som er blitt fest­ folketannpleie -a/-en offentlig tannpleie for barn drakt. nasjonaldrakt; —> bunad og ungdom, folketannrøkt folkeetymologi -en fl. -er -ene omdanning av frem­ folketelling -a/-en fl. -er -ene opptelling av hvor medord ut fra en misforståelse av ordenes opprin­ mange personer som bor i et bestemt område: i nelse (f.eks. undervisitet istf, universitet og ryggNorge foretas det f-er i år som ender på 0 179

folketone folketone -en fl. -er -ene folkemelodi folketro -a/-en fl. -er -ene el. -tru -a[-en] fl. -er -ene magiske og mytiske forestillinger som fantes i det brede lag av folket folketrygd -a/-en fl. -er -ene tvungen trygde- og pen­ sjonsordning som skal sikre utkommet for gamle, uføre o.a. folkeutgave -a/-en fl. -er -ene billig utgave av et bokverk folkevandring -a/-en fl. -er -ene det at en folkegrup­ pe flytter fra ett sted til et annet folkevett -et: sunt f- sunn fornuft folkevise -a/-en fl. -er -ene vise (dikt) som er overle­ vert i folketradisjonen, særl. om episk-lyriske danseviser fra middelalderen, ballader (jf. folkedikt­ ning) folklore -en 1 -> folkeminne 2 folkeminnegran­ sking, dss. folkloristikk folklorist -en fl. -er -ene folkeminnegransker folkloristikk -en studiet av folkekulturen, folkeminnegransking, dss. folklore folkloristisk adj. n - fl. -e folksom n. -t fl. -somme full av folk: det var f-t i for­ samlingslokalet foll -et fl. - -a/-ene avlingsutbytte Folldal kommune i Hedmark folldøl -en fl. -er -ene follekniv el. falle- -en fl. -er -ene sammenleggbar mindre kniv folljkkel -en fl. -ikler -iklene blære- el. sekkformet dannelse i kroppsvev, f.eks. hårfollikkel Follo området mellom Oslo og Østfold folsyre -a/-en -> folinsyre folunge -en fl. -er -ene føll fommel -et/fomlet famling, somling fomle -a/-et -a/-et famle klossete, somle: hva er det du står og f-r etter -fon (gr.) som gjelder lyd fon -en fl. -er -ene minste segment som ytringer kan deles i fonasteni -en svekkelse av stemmen pga. overan­ strengelse: mange lærere risikerer å få ffond -et fl. - -a/-ene 1 kapital som skal brukes til et bestemt formål 2 stor mengde: hun har et f- av kunnskaper 3 fonds fond /fån(g)d/ (fr.) -en fl. -er -ene bakgrunn fonds fl. b.fl. -ene verdipapirer som gir rente fondsbørs -en fl. -er -ene børs hvor det omsettes ver­ dipapirer (aksjer, obligasjoner) fondvegg -en fl. -er -ene bakgrunnsvegg fondy -en fl. -er -ene matrett der brød- el. kjøttbiter stekes på spidd i smeltet ost el. olje fonem -et fl. -/-er -a/-ene minste betydningsskillende språklyd fonematikk -en fonemlære fonematisk adj. n.- fl. -e som gjelder fonematikk fone­ mikk -en dss. fonematikk fonemisk adj. n.- fl. -e som gjelder fonem fonetikk -en læren om språklydene, hvordan vi arti­ kulerer dem, og hvordan de oppfattes av øret fo­ netisk adj. n.- fl. -e lydlig; som gjelder fonetikk

180

forarme

fonn -a[-en] fl. -er -ene (sammenblåst) snøhaug; liten bre (f.eks. Folgefonn) fonograf -en fl. -er -ene forløper for grammofonen fonologi -en fl. -er -ene læren om språklydenes funksjoner, læren om fonemer, fonematikk fono­ logisk adj. n.- fl. -e som gjelder fonologi, fonematisk fonotek -et fl. -/-er -aJ-ene lydarkiv font -en fl. -er -ene 1 —> døpefont 2 typesnitt, skrift­ type fontanell -en fl. -er -ene ikke forbeinet parti av kra­ niet til spedbarn fontene -en fl. -er -ene dekorativt springvann for 1 gradsadv.: det er f- dyrt; det går f- vidt 2 prep.:/tiden; stå f- husholdningen; ha tiden f- seg; legge fdagen vise; ansatt f- to år; øye f- øye, tann f- tann; gi en stener f- brød; rette baker f- smed istedenfor; ar­ gumentere f- og imot; ta noe f- gitt; jeg kommer f- å arbeide 3 konj.: jeg blir hjemme, f- jeg er så sliten for -et fl. - -a/-ene 1 mat til (hus)dyr 2 stoff- el. pelslag på innsiden av klesplagg forakt -en: nære f-for noe(n); være fylt av f- forakte -a/-et -a/-et 1 se ned på, ringeakte: f- smålighet og intoleranse 2 slå vrak på, avvise: tradisjoner er ikke å f- foraktelig adj. n.- fl. -e 1 som viser forakt: utta­ le seg f- om noe 2 som fortjener forakt: en f- person foraminiferer fl. b.fl. -ferene encellede slimdyr som lever i havet foran 1 prep.: sitte f- fjernsynsapparatet; ha store oppgaver f- seg; skyve problemene f- seg 2 adv.: både f- og bak; gå f- i kampen; sitte f- i salen foranderlig adj. n.- fl. -e som kan forandres, skiften­ de forandre -a/-et -a/-et gjøre el. bli annerledes, skifte, endre: han har f-t seg i det siste; saken har f-t karakter; det f-r saken; tidene f-r seg forandring -a/-en fl. -er -ene: det har skjedd store f-er; f-fryder; vi spiser middag tidlig til en fforankre -a/-et -a/-et legge for anker; feste; julefei­ ringen er fast f-t i tradisjonen forankring -a/-en fl. -er -ene å forankre, ankerfeste; feste; ovf. grunnlag foranledige -a/-et -a/-et være årsak til, tilskynde: hun følte seg f-t til å gripe ordet foranledning -en fl. -er -ene: uten den minste f- begynte han å skjelle ut de andre møtedeltakerne foranstalte -a/-et -a/-et sette i verk, arrangere for­ anstaltning -en fl. -er -ene: treffe f-er forarbeid -et fl. -/-er -a/-ene forberedende arbeid: gjøre et grundig fforarbeide -a/-et/-de -a/-et/-d lage, tilvirke: smykket var vakkert f-t forarge -a/-et -a/-et ergre, støte, krenke: det f-r meg at noen slipper så lettvint fra det forargelig adj. n.fl. -e som vekker forargelse: en f- oppførsel forar­ gelse -en ergrelse, mishag: filmen vakte f- i vide kretser forarget adj. n.- fl. -ede/-ete el. -arga n.- fl.moralsk opprørt, ergerlig: hun var f- over en slik mistenksomhet forarme -a/-et -a/-et utarme, gjøre fattig: landet var f-t etter krigen

For-Asia For-Asia eldre betegnelse for det vestlige Asia, Det nære østen for at konj.: vi sender pakken tidlig for at den skal nå frem til jul forband -et fl. - -a/-ene 1 måten steinene plasseres på i en mur, binding 2 sammensetning av militær enhet forbanne -a/-et -a/-et nedkalle høyere makters vrede, ønske vondt over: han f-t den dagen han ble født forbannelse -en fl. -er -ene 1 vond skjebne: det hviler en f- over det gamle huset; fattigdom er en f- 2 bannskap, eder forbannet n.- fl. -ede/-ete el. -banna n.- fl.- 1 som er forbannet 2 fam. forbas­ ket, jævlig, lei: en f- historie; din forbannede idiot; hun har gjort sin forbannede plikt sin simple plikt; det er f- kaldt forbarme -a/-et -a/-et ha medlidenhet, hjelpe:/- seg over noen forbasket adj. n.- fl. -ede/-ete el. -baska n.- fl.- er­ gerlig, hersens: den forbaskede bilen vil ikke starte; det er f- at. . . forbause -a/-et -a/-et forbløffe, overraske: din hand­ lemåte f-r meg; oppgaven var f-nde lett forbausel­ se -en fl. -er -ene forbedre -a/-et -a/-et gjøre bedre: hun f-t verdensre­ korden med 2,4 s; boken er kommet i ny og f-t utga­ ve forbedring -a/-en fl. -er -ene: innføringen av nye metoder har ført til f- av produksjonen forbehold -et fl. - -a/-ene betingelse, begrensning, reservasjon: med visse f- kan vi si at premien blir på 10 000 kr forbeholde -holdt -holdt betinge, re­ servere: jeg f-r meg retten til å velge først forbehol­ den adj. n. -t fl. -holdne tilbakeholden, reservert forbe(i)ne -a/-et -a/-et danne beinvev; en f-t, gam­ meldags innstilling forstokket forberede -te -t gjøre forarbeid: møtet var dårlig forberedt; lærere f-r seg til timene; jeg f-r meg på det verste; f-nde prøver prøver ved Universitetet som må være bestått før en avlegger en avslutten­ de eksamen; være dårlig forberedt til eksamen for­ beredelse -en fl. -er -ene: saken er under f-; gjøre store f-r forberg -et fl. - -a/-ene høy og bratt odde som stik­ ker ut i havet fdrbete -a/-en fl. -er -ene —> roe (bete) som brukes til dyrefor forbi 1 adv. over, ute, slutt: det er f- mellom oss; det er f- med meg 2 prep.: gå f- (noen) passere; det gikk hus f- ble ikke oppfattet; snakke f- hverandre ikke snakke om de samme tingene forbigå -gikk -gått la være å nevne, hoppe over: den saken børf-s i taushet; hun ble f-tt ved ansettelsen forbigåelse -en fl. -er -ene: det var en klar f- da hun ikke fikk stillingen forbikjøringsfelt -et fl. -/-er -a/-ene del av veibanen beregnet på forbikjøring forbilde -et fl. -er -a/-ene mønster, noe(n) som (bør) etterlignes, ideal: ungdommen mangler f-r nå for

forbrenne tiden forbilledlig adj. n.- fl. -e mønstergyldig forbinde -bandt -bundet 1 bandasjere: hun hadde lært å f- sår i speideren 2 knytte sammen: den nye broen f-r øya med fastlandet; det er forbundet med stor fare å krysse motorveien; jeg f-r ingenting med det navnet assosierer forbindelse -en fl. -er -ene 1 kontakt, samband: bygda var uten f- med omver­ denen; sette seg i f- med noen; f-n ble brutt (i telefo­ nen); gjenoppta f-n med sin tidligere mann; ha gode f-r i banken; i f- med utgivelsen av boken 2 en kjemisk f- resultatet av en kjemisk reaksjon for­ binding -a/-en fl. -er -ene det å forbinde; bandasje: legge en f- på såret forbindtlig adj. n.- fl. -e imøtekommende, elskver­ dig (på en høflig og formell måte) forbistret adj. n.- fl. -ede/-ete el. -bistra n.- fl.- for­ basket, fordømt: en f- kulde forbitre -a/-et -a/-et gjøre vondt og vanskelig, for­ sure: sykdommen f-r livet hans forbitrelse -en sinne, indignasjon: /- over noe forbitret adj. n.- fl. -ede/-ete el. -bitra n.- fl.- sint, indignert, opprørt: være f- på en; f- over en urettferdighet; gjøre f- mot­ stand forblad -et fl. -/-er -a/-ene bot. blad på blomsterstilken like under blomsten forblanding -a/-en fl. -er -ene blanding av flere slag kraftfor forblende -a/-et -a/-et kle (husvegg) med et tynt lag av annet materiale:/- med fasadestein forbli -ble(i) -blitt fortsette (å være), vedbli: hunden f-r tro mot sin eier forblinde -a/-et -a/-et gjøre blind, forvirre: hun lot seg f- av hans sjarm forblommet ad. n.- fl. -ede/-ete el. -blpmma n.- fl.dunkel, tilslørt: uttrykke seg i forblommede ven­ dinger forblø -dde -dd blø i hjel forbløffe -a/-et -a/-et gjøre rådvill av forundring: hennes frekkhet f-t meg; en f-nde mangel på kunn­ skaper forbløffelse -en fl. -er -ene forundring, vill­ rede forblåst adj. n.- fl. -e værhard: en liten f- øy ute i hav­ gapet forbokstav -en fl. -er -ene begynnelsesbokstav: navn skrives med stor f- forbokstavord -et fl. - -a/ene forborgen adj. n. -t fl. -borgne hemmelighetsfull: et f-t uttrykk i ansiktet forbrenne -brant -brent 1 brenne opp 2 kjem, omdanne ved oksidasjonsprosess: næringsstoffene f-r ved hjelp av enzymer forbrenne -brente -brent få varmeskade, brenne seg: hun ble kraftig f-t for­ brenning -a/-en fl. -er -ene 1 det å forbrenne; re­ sultat av å brenne seg: tredjegrads f- 2 kjem, reak­ sjon ved oksygen forbrenningsmotor -en fl. -er -ene motor der det skjer forbrenning (av olje el. gass) slik at avgitt varmeenergi overføres til meka­ nisk energi

181

forbruk forbruk -et bruk av råstoff, varer og tjenester, kon­ sum: stort personlig f-; f-et av tobakksvarer har sunket forbruke -te -t bruke (opp), konsumere: det bør ikke f-s mer enn det produseres forbruker -en fl. -e[r] -ne 1 konsument: varene leve­ res direkte til f-ne; beskytte f-ne mot villedende re­ klame 2 økol. alle dyr og planter uten klorofyll: f-ne er enten planteetere eller kjøttetere forbrukerelektronikk -en særl. radio, fjernsyn, stereoanlegg forbrukerombud -et fl. - -a/-ene (leder av) statsin­ stitusjon som skal vareta publikums interesser som forbrukere forbryte -brøt -brutt 1 gjøre noe galt (kriminelt, uetisk): f- seg mot noe(n) 2 forspille, ødelegge sin rett til noe:/- sitt liv forbrytelse -en fl. -er -ene al­ vorlig lovbrudd: f-r og forseelser forbryter -en fl. -e[r] -ne en som har begått forbrytelse(r) forbry­ tersk adj. n.- fl. -e: tiltalte har vist et f- sinnelag; fhandling forbryterspire -aJ-en fl. -er -ene ungdom som viser kriminelle anlegg forbrødring -a/-en fortrolig omgang, det å bli kjent og venner: konferansen stod if-ens tegn forbud -et fl. - -a/-ene lov el. påbud om at noe ikke skal gjøres: nedlegge f- mot noe; det at det ikke er lovlig å produsere el. omsette alkohol: ved folke­ avstemning ble f-et i Norge opphevet i 1926 forbu­ den adj. n. -t fl. -budne: f- frukt smaker best forbudsskilt -et fl. -/-er -a/-ene trafikkskilt som er sirkelformet med rød kant og hvit bunn forbudt adj. n.- fl. -e ikke tillatt el. lovlig: adgang f-; røyking fforbund -et fl. - -a/-ene 1 forening, sammenslutning, allianse: stifte et f-; være medlem av et f- 2 samar­ beidsavtale, pakt: inngå/slutte f- med hverandre forbundsdag -en fl. -er -ene i enkelte land dss. na­ sjonalforsamling forbundsfelle -en fl. -er -ene en en samarbeider, kjemper sammen med; alliert for­ bundskansler -en fl. -e[r] -ne regjeringssjef i Tyskland og Østerrike Forbundsrepublikken Tyskland 1949-1990 dss. Vest-Tyskland, nå del av Tyskland forbundsstat -en fl. -er -ene stat som består av delstater forbundsvis adj. n. -/-t fl. -e: f-e oppgjør tariffoppgjør der hvert fagforbund slutter en avtale med sin motpart forby -baud/-bød/-bydde -budt/-bydd nekte en å gjøre, ikke tillate: f- noe ved lov; uvedkommende f-s adgang forbytte -a/-et -a/-et forveksle, miste: hanskene ble f-t i garderoben forbønn -a/-en fl. -er -ene bønn til fordel for en an­ nen: gå i f-for noen force majeure /fårs masjør/ (fr.) en forhold som en ikke har kontroll over, og som gjør det umulig å oppfylle en forpliktelse, f.eks. naturkatastrofer: fmedfører ansvarsfrihet for debitor fordampe -a/-et -a/-et gå over i gassform: vann f-r ved 100 °C fordanske -a/-et -a/-et (om språk:) gjøre (mer) dansk fordanskning -en

182

fordufte

fordekt adj. n.- fl. -e hemmelig(hetsfull), mistenke­ lig, lumsk, underfundig: det var noe f- over hennes måte å være på fordektig adj. n.- fl. -e mistenkelig fordel -en fl. -er -ene fortrinn, gagn: det er en fat. . .; dra f- av noe; innsamlingen er til f- for Redd Barna; sammenligningen faller ut til hennes f-; f-er og ulemper fordelaktig adj. n.- fl. -e flatterende; gunstig: et f- tilbud fordele -te -t porsjonere ut, dele (ut): pengene blir fordelt på forskjellige idrettsorganisasjoner; f- rol­ lene i et teaterstykke fordeler -en fl. -e[r] -ne innretning som f.eks. i en bilmotor fordeler elektrisk strøm til tennpluggene fordeling -a/-en fl. -er -ene: en rettferdig f- av godene fordelingsnøkkel -en fl. -nøkler -nøklene forholdstall en regner ut fra når noe skal fordeles forderv -et gda. skade, ødeleggelse: være til f- for­ derve -a/-et -a/-et: for mye og for lite f-r alt; hun lo seg f-t; slå seg f-t fordervelig adj. n.- fl. -e forder­ velse -en skade, ødeleggelse: det lukter død og f-; han truet henne med død og f- fordervet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -derva n.- fl.- moralsk ødelagt, demo­ ralisert fordi el. for di konj, på grunn av at: han flyttet f- han ikke kunne få arbeid fordoble -a/-et -a/-et: kapitalen er f-t; f- sine anstren­ gelser fordom -men fl. -mer -mene tradisjonsbestemt og snever oppfatning; forutinntatt (negativ) mening: noen nordmenn har f-mer mot utlendinger; være full av f-mer fordomsfri adj. n. -tt fl. -e uten for­ dommer, frisinnet: et f-tt syn på seksuallivet for­ domsfull adj. n. -t fl. -e som har mange -» fordom­ mer, sneversynt fordra -drog [-dro] -dradd/-dratt like, tåle: de kunne ikke f- hverandre fordragelig adj. n.- fl. -e tole­ rant, omgjengelig fordragelighet -a/-en fl. -er -ene: la oss drøfte saken i all ffordre -a/-et -a/-et kreve, forlange: jeg f-r absolutt ly­ dighet fordreie -a/-et/-de -a/-et/-d forvri, gjøre ukjennelig: snakke med fordreid stemme; ansiktet var fordreid av smerte; f- hodet på en gjøre en innbilsk fordring -a/-en fl. -er -ene 1 krav: den ideale f-; ha små f-er 2 tilgodehavende: inndrive utestående f-er fordringsfull adj. n. -t fl. -e som krever el. vil ha mye fordringshaver -en fl. -e[r] -ne dss. kredi­ tor fordringskreditt -en fl. -er -ene -> faktoring fordringsløs adj. n. -t fl. -e som krever lite, beskje­ den: han lever et f-t liv fordriste -a/-et -a/-et driste seg til, våge: f- seg til å gjøre noe fordrive -drefijv -drevet drive bort: de er fordrevet fra sitt hjemland; f- tiden få tiden til å gå; vondt skal vondt ffordrukken adj. n. -t fl. -drukne preget av drikk, drikkfeldig: en f- person fordufte -a/-et -a/-et stikke av, forsvinne: da politiet

fordum kom, var tyvene f-t fordum adv. foreld. i gamle dager, før fordumme -a/-et -a/-et gjøre dum: ensformig arbeid kan virke f-nde fordums adj. n.- fl.- som tilhører fortiden: mine fvenner; i f- tid fordunkle -a/-et -a/-et gjøre mørk, uklar, overskyg­ ge: hennes berømmelse ble f-t fordunste -a/-et -a/-et gå over i gassform (under ko­ kepunktet): white spirit f-r lett fordype el. -djupe -a/-et -a/-et gjøre dypere, dukke ned i: f- seg i en bok; f- seg i et problem fordyping el. -djuping -a/-en fl. -er -ene fordyp­ ning el. -djupning -en fl. -er -ene', fjellet hadde skålformede f-er fra steinalderen', ovf. f- i stoffet er viktig for forståelsen fordyre -a/-et -cd-et gjøre dyrere: mange mellomledd f-r en vare fordømme -dømte -dømt 1 rei. dømme til straff og fortapelse: den som ikke tror, skal bli fordømt (Mark 16,16) 2 klandre skarpt, ta skarpt avstand fra handling el. person: FN fordømte invasjonen fordømt adj. n.- fl. -e; adv. forsterkende: din f-e tosk; f- ergerlig fordøye -aJ-et/-de -a/-et/-d spalte maten i enklere forbindelser som kroppen kan ta opp og bruke: fmaten; ovf. absorbere, oppta: elevene kunne ikkefså mye nytt stoff på én gang; tåle, godta: kritikken var hard å f- fordøyelse -en: ha dårlig ffore -a/-et/-te -a/-et/-t 1 gi mat til dyr: f- grisene; ovf. f- en med nyheter 2 sette på et innvendig lag: fskjørtet med silke; ovnen er f-t med stein; f- ned et tak senke ved å sette på ny himling fore el. føre adv.: hvis du ikke har noe f- i kveld, så kom en tur forebygge -bygde -bygd hindre at noe skjer:/- tra­ fikkulykker; f-nde arbeid; f-nde medisin den delen av medisinen som skal hindre at folk blir syke foredle -a/-et -a/-et 1 forskjønne, forbedre: våre hus­ dy rraser er sterkt f-t 2 bearbeide:/- råstoffer fored­ ling -a/-en fl. -er -ene foredra -drog [-dro] -draddS-dratt fremføre; dekla­ mere (f.eks. et dikt) foredrag -et fl. - -a/-ene 1 måten noe (tale, deklamasjon, musikk) fremføres på: sangeren hadde et lyrisk f- 2 lengre muntlig ut­ redning: holde f-; høre et f- om noe foredragshol­ der -en fl. -e[r] -ne forefallende adj. n.- fl.-: /- arbeid forskjellig slags nødvendig arbeid forefinnes -fantes -funnes finnes, være, eksistere foregangskvinne -a/-en fl. -er -ene kvinne som gjør en banebrytende innsats på et el. annet område foregangsmann -en fl. -menn -mennene foregi -gav [-ga] -gitt gi gale opplysninger, late som: /- å være syk foregivende -et fl. -er -ene påskudd: hun holdt seg borte fra møtet under f- av å være syk foregripe -gre(i)p -grepet ta noe på forskudd, gjøre noe for tidlig: /- begivenhetenes gang

foreløpig foregå -gikk -gått 1 gå foran el. forut:/- med et godt eksempel; se figuren på f-ende side 2 utspilles, hende, skje: handlingen i romanen f-r på 1800-tallet; noen vil helst være der det f-r i begivenhetenes sentrum foregående adj. n.- fl.- forrige:/- dag da­ gen før forehand /fårhænd/ (eng.) -en fl. -er -ene slag i ten­ nis med håndflaten vendt fremover forehavende -et fl. -er -ene noe en planlegger el. er i ferd med: hun måtte oppgi sitt fforekomme -kom -kommet 1 inntreffe, hende, skje: tyverier f-r særlig i helgene; brudd på reglene f-r overhodet ikke 2 synes: det f-r meg at dette må være galt forekommende adj. n.- fl.- elskverdig, imøtekom­ mende: hun var meget f- mot alle som kom inn på kontoret forekomst -en fl. -er -ene det som fins, utbredelse: undersøke f-en av lånord i tyrkisk; det er store f-er av olje utenfor norskekysten foreldelse -en det at noe bortfaller fordi en tidsfrist er overskredet, preskripsjon forelder -en fl. -dre -dra/-drene mor el. far foreldes -eldedes -eldes bli for gammel el. avlegs foreldet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -elda n.- fl.-: holde fast på f-ede meninger; en f- fordring kan ikke inn­ drives med rettens hjelp foreldre fl. b.fl. -ene mor og far, mødre og fedre for­ eldregenerasjon -en fl. -er -ene generasjon av for­ eldre foreldreløs el. -laus adj. n. -t fl. -e som ikke har mor el. far foreldremyndighet -a/-en rettigheter og plikter som foreldre har overfor sine barn forelegg -et fl. —a/-ene 1 jur. avgjørelsesmåte i mindre straffesaker (bot): siktede vedtok f-et; for­ enklet f- kan brukes ved bøtlegging på stedet etter faste satser ved mindre trafikkforseelser 2 mønster, original som noe er kopiert etter: håndskriftet har et eldre fforelegge -la -lagt legge frem: saken har vært fore­ lagt de bevilgende myndigheter forelese -te -t undervise i foredragsform: professo­ ren foreleste stadig over det samme temaet forele­ ser -en ft.-e[r] -ne forelesning -en fl. -er -ene\ holde (en) f- over et emne; gå på f-er foreligge -lå -ligget være for hånden, finnes: det f-er ikke noe nytt i saken; boken f-er i ny utgave; her må det f- en misforståelse; under de f-nde omstendighe­ ter forelske -a/-et -a/-et bli grepet av kjærlighet og til­ trekning: han gikk hen og f-t seg i en av studentene sine; få sterk lyst på, bli inntatt i: /- seg i et maleri forelskelse -en fl. -er -ene det å være forelsket: den f-n varte ikke lenge forelsket adj. n.- fl. -ede/ete el. -elska n.- fl.-: de nygifte var såfforeløpig 1 adj. n.- fl. -e midlertidig: gi et f- svar; f-e beregninger 2 adv. hittil, inntil nå:/- er det ikke noe nytt

183

forene

forene -te -t 1 samle, binde sammen: De forente sta­ ter USA; De forente nasjoner FN; med forente an­ strengelser 2 kombinere: f- det nyttige med det be­ hagelige foren(e)lig adj. n.- fl. -e som kan forenes: høye lønnstillegg er ikke f- med en moderasjonslinje fdrenhet -a/-en mål for næringsverdi i for forening -a/-en fl. -er -ene 1 det å samle(s); forbund, union: Norge var i f- med Danmark i over 400 år 2 det å kombinere, finnes sammen: frekkhet og be­ skjedenhet i skjønn f- 3 organisasjon: stifte en f-; politiske f-er; medlem av/i en f-; enhver f- som ikke er forbudt ved lov, er tillatt foreningsfrihet -a/-en fl. -er -ene demokratisk rettighet enhver har til å slutte seg sammen med andre i foreninger forenkle -a/-et -aJ-et 1 gjøre mindre komplisert: fgangen i en byggesak; gi en f-t fremstilling 2 endre fra to til én: dobbeltkonsonant f-s foran bøynings­ endelse på konsonant forenlig adj. n.- fl. -e som kan bestå sammen, som passer sammen: pasifisme er ikke f- med volds­ handlinger forensisk adj. n.- fl. -e jur. som hører til rettsvese­ net. rettslig foresatt -en fl. -e person som har myndighet over noen: oftest er foreldrene barnets nærmeste f-e foreskrive -skre(i)v -skrevet bestemme, forordne: apparatet skal leveres tilbake i foreskrevet stand; ordinere: legen foreskrev en slankekur foreslå -slo -slått fremsette sin mening om hva som bør gjøres: f- utsettelse; jeg f-r at vi spleiser forespeile -te -t stille i utsikt: hun ble f-t en god stil­ ling i en annen by forespørre -spurte -spurt spørre formelt: hun ble fo­ respurt om å være med i komiteen forespørsel -en fl. -sier -slene\ rette en f- til noen forestille -stilte -stilt 1 presentere: f- noen for hver­ andre 2 fremstille, vise: tegningen f-r en hest 3 danne seg et indre bilde, tenke: jeg kan ikke f- meg ham som sjef; det hadde jeg aldri forestilt meg fore­ stilling -a/-en fl. -er -ene 1 fremføring, oppførelse av skuespill e.a.: f-en ble en suksess 2 indre bilde, tanke: danne seg en f- om noe; han har overdrevne f-er om sine egne evner forestillingsevne -a/-en fl. -er -ene fantasi forestå -stod [-sto] -stått 1 sørge for, lede: han f-r byggingen av det nye huset 2 være nær (i tid) fore­ stående adj. n.- fl.-: fødselen er nær fforesveve -a/-et/-de -a/-et/-d\ det f-r meg at jeg har hørt den unnskyldningen før jeg mener å huske, har en vag idé om foreta -tok -tatt drive med, gjøre, utføre:/- et ekspe­ riment; f- en sammenligning; jeg har ikke tenkt å fmeg noe i sakens anledning foretagende el. -ta­ kende -et fl. -er -ene 1 gjerning, handling: det er et risikabelt f- å krysse Nordsjøen i robåt 2 forret­ ningsvirksomhet: et industrielt f- foretak -et fl. -a/-ene foretagende (2) foretaksom adj. n. -t fl.

184

forfine

-somme driftig, energisk, som finner på ting: to­ åringen er svært fforetaksomhet -aJ-en tiltak, initiativ foreteelse -en fl. -er -ene noe som hender, fenomen foretrede -et fl. -er -a/-ene mottakelse, audiens: Kongen gav f- for utenlandske sendemenn foretrekke -trakk -trukket like noe bedre enn noe annet: jeg f-r rødvin for øl; han var stolt over å være den foretrukne forevige -a/-et -a/-et bevare for ettertiden, fam. fo­ tografere, avbilde forevigelse -en forevise -te -t vise frem: karakterbøkene skal f-s for­ eldre eller andre foresatte forfader -en fl. -fedre -fedrene 1 avdøde slektninger i rett oppadstigende linje: alle hans forfedre var norske bønder 2 tidligere generasjoner: våre for­ fedre i vikingtiden forfall -et 1 grunn for å utebli fra møte el: ha lovlig eller gyldig f-; melde f- 2 tidspunkt da en forpliktel­ se skal betales 3 ødeleggelse på grunn av manglen­ de vedlikehold: huset var tydelig merket av f-; mo­ ralsk f- forfalle -falt -falt 1 utløpe (om betalings­ frist): regningen f-r til betaling 2 ødelegges pga. manglende vedlikehold: huset har forfalt; la sin kropp f- forfallen adj. n. -t fl. -falne: et f-t hus forfalske -a/-et -a/-et etterligne (i vinnings hensikt): underskriften var f-t; en f-t sjekk forfalsking -a/-en fl. -er -ene el. -falskning -en fl. -er -ene', maleriet er en f-; det kan være vanskelig å oppdage f-er forfatning -en fl. -er -ene 1 stand, tilstand: bilen er i dårlig f- 2 grunnleggende regler for hvordan et samfunn skal styres, konstitusjon forfatningsstridig adj. n.- fl. -e som strider mot konstitusjonen, grunnloven forfatte -a/-et -a/-et utforme skriftlig, skrive: /- en prolog til festen; f- et telegram forfatter -en fl. -e[r] -ne person som skriver, dikter, skribent: f-en signe­ rer romanen i bokhandelen; skjønnlitterære f-e; fav mange lærebøker forfatterskap -et fl. - -a/-ene produksjon av skrifter, diktning: hun kan se til­ bake på et mangesidig fforfedre fl. av —> forfader forfeile -a/-et -a/-et ikke treffe, mislykkes: forsøket var f-t; f- sin hensikt forfedrekult(us) -en fl. -er -ene —> fedredyrkelse forfekte -a/-et -a/-et forsvare, hevde: f- et upopulært standpunkt forfengelig adj. n.- fl. -e 1 selvopptatt, opptatt av sitt ytre, jålete 2 forgjeves, ugrunnet: et f- håp forferde -a/-et -a/-et sjokkere, ryste: bli f-t over noe; din lettsindighet f-r meg forferdelig 1 adj. n.- fl. -e fryktelig: en f- sykdom; et f- vær 2 adv. svært, vel­ dig: /- syk; f- redd forferdelse -en fl. -er -ene red­ sel, gru: f-n stod malt i hans ansikt; dette vil ende med f- forferdes -ferdedes -ferdes forfilm -en fl. -er -ene kort film som vises før hovedfilmen forfine -aJ-et -a/-et gjøre finere, foredle: et f-t utseende

forfjamselse

forhandle

forfjamselse -en befippelse, forvirring: i f-n fikk sfæren forgiftning -en fl. -er -ene det å forgifte(s); hun ikke frem et ord forfjamset adj. n.- fl. -ede/-ete sykdom pga. gift: bli behandlet for en alvorlig fel. -fjamsa n.- fl.- brakt ut av fatning, befippet, for­ forgjeldet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -gjelda n.- fl.- som virret er tynget av mye gjeld forfjor: i f- året før i fjor forgjengelig adj. n.- fl. -e som forgår, som ikke er forflate -a/-et -a/-et gjøre platt, dårlig: tegneserier evigvarende, flyktig: jordisk gods erfhar en f-nde virkning på barn og ungdom forgjenger -en fl. -e[r] -ne person som gjorde et forflere -cd-et/-te -a/-et/-t gjøre tallrikere: eksemple­ arbeid forut for en annen: hans f- i embetet ne kan f-s forgjeves 1 adv. til ingen nytte, uten resultat: jeg forflytte -a/-et -a/-et flytte til en annen stilling og/el. har f- lett etter ham 2 adj. n.- fl.-: et f-forsøk et annet sted: hun ble f-t til filialen i Trondheim forgjøre -gjorde -gjort skade ved trolldom, for­ forfløyen adj. n. -t fl. -fløyne ustadig, lettsindig: et f-t hekse: etter at han hadde truffet henne, var han pikebarn; f-fløyne ideer ville, fantastiske som forgjort forfordele -te -t gi en mindre enn det en har krav på: forglemme -glemte -glemt glemme (bort): ikke åfvcere/bli forfordelt forglemmegei -en fl. -er -ene plante av rubladfamiforfra adv. 1 fra forsiden: bildet er tatt f- 2 fra begyn­ lien nelsen: les alt f- igjen forglemmelse el. -glømmelse -en fl. -er -ene feil forfremme -a/-et -a/-et gi høyere stilling: hun ble en­ pga. at noe er glemt: det skyldtes en f- at de ikke ble delig f-t etter mange år i samme firma forfrem­ buden melse -en fl. -er -ene overgang til høyere stilling, forgodtbefinnende -et det som passer for en, som avansement faller en inn: etter egetfforfriske -a/-et -a/-et friske el. kvikke opp:/å noe åfforgremmet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -gremma n.- fl.seg med; et f-nde bad forfriskning -en fl. -er -ene preget av bekymring: et f- ansikt som er ment å kvikke opp, særl. om drikkevarer: forgrene el. -greine -a/-et/-te -a/-et/-t ha, få grener: servere f-er treet er sterkt f-t; elven f-r seg i landskapet; firmaet forfrossen el. -frosset adj. n. -frosset fl. -frosne driver en vidt f-t virksomhet forgrening el. -greimerket, plaget av frost: forfrosne hender; føle seg ning -a/-en fl. -er -ene; slekten har f-er i utlandet helt f- forfryse -fraus/-frøs -frosset bli skadet av forgripe -gre(i)p -grepet forgå seg ved å legge hånd frost: f- seg; han forfrøs tærne på den ene foten for­ på, øve vold mot, stjele o.a.: f- seg på mindreårige; frysning -en fl. -er -ene frostskade f- seg på betrodde midler forfyllet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -fylla n.- fl. -e for­ forgrunn -en fl. -er -ene fremste del av f.eks. bilde, drukken. preget av drikking scene: i f-en ser vi statsministeren; hun er kommet i forfølge -fulgte -fulgt følge etter, jage (etter): tyven f-en i politikken spiller en fremtredende rolle forble forfulgt av politiet; han føler seg forfulgt urett­ grunnsfigur -en fl. -er -ene fremtredende person ferdig behandlet; hun lovte å f- saken arbeide vide­ forgrått adj. n.- fl. -e preget av gråt: hun viste meg et re med saken, bringe saken videre forfølgelse -en f- ansikt fl. -er -ene\ politiet opptok f-n etter tyvene forføl­ forgubbing -a/-en det at eldre mennesker blir do­ gelsesvanvidd -et vrangforestilling om at en er minerende: det har skjedd en f- i det politiske liv forfulgt, en slags sinnssykdom (paranoia) forgude -a/-et -a/-et beundre blindt, tilbe: han f-r sitt forføre -te -t lokke til seksuell omgang; forlede (til barnebarn noe galt); besnære: en f-nde tanke forfører -en fl. forgylle -gylte -gylt legge på et tynt lag av gull: en -e[r] -ne person som forfører en annen forfører forgylt ring (i)sk adj. n.- fl. -e sjarmerende, besnærende, fris­ forgå -gikk -gått 1 ødelegges, dø: de holdt på å f- av tende varme; ukrutt f-r ikke så lett 2 bryte regel, norm forføye -a/-et/-d[d]e -a/-et/-d[d]: f- over ha til rådig­ e.a., gjøre noe galt: f- seg mot noe(n) forgåelse het forføyning -en fl. -er -ene 1 bestemmelse, -en fl. -er -ene brudd på noe: f- mot noe(n) avgjørelse: treffe f-er 2 rådighet: ha noe til sinfforgård el. -gard -en fl. -er -ene plass foran bygning; forgang -en fl. -er -ene ytre gang bib. plass foran tabernakelet forgangen adj. n. -t fl. -gangne som har gått, svun­ forgårs s.: i f- dagen før i går nen: en f- tid forhale -a/-et/-te -a/-et/-t 1 flytte et skip 2 trekke ut. forgape -a/-te -a/-t\ f- seg i noen bli inntatt i, forelske forsinke:/- en avgjørelse seg i forhall -en fl. -er -ene stor høyloftet sal innenfor inn­ forgasser -en fl. -e[r] -ne innretning i forbrenningsgangen i (større) bygning: i tempelets f-; større for­ motorer der luft og brennstoff blir blandet stue forgi -gav [-ga] -gitt gi for mye: blif-tt med søtsaker forhand -a[-en] el. —> -hånd -a/-en forgifte -a/-et -a/-et gjøre giftig: blågrønnalger kanfforhandle -a/-et -a/-et 1 diskutere, drøfte for å drikkevannet; bli syk av gift ovf. forderve, øde­ komme frem til enighet: /- seg frem til en løsning; legge: mistenksomhet f-r den internasjonale atmo­ f- om våpenhvile 2 selge:forretningen f-r brukte bi185

F

forhaste

forkim

kommen, elendig: en f- person ler forhandler -en fl. -e[r] -ne forhandling -a/-en forhør -et fl. - -a/-ene utspørring; politiets avhør av fl. -er -ene person(er) som er siktet, og av vitner forhøre -te -t forhaste -a/-et -a/-et være for snar, gjøre noe over1 utspørre, avhøre: den siktede ble forhørt av poli­ ilet: det gjelder ikke å f- seg; trekke f-de slutninger tiet 2 spørre seg for: f- seg om lånemulighetene forhatt adj. n.- fl. -e sterkt hatet, avskydd forhørsrett -en fl. -er -ene laveste rettsinstans i straf­ forhekse -a/-et -a/-et forgjøre, fortrylle: i eventyret fesaker er frosken en f-t prins fdrhøster -en fl. -e[r] -ne maskin som slår gress el. forheng -et fl. - -a/-ene teppe e.l. som henger foran grønnfor, hakker el. knuser det og kaster el. blåser noe: trekke f-et til side det opp i en vogn forhenværende adj. n.- fl.- som har vært, tidligere, forhøye -a/-et/-de -a/-et/-d 1 gjøre høyere: pipen ble forrige: min f- mann f-t med 7 m; f- prisene 2 forsterke, gjøre større: et forherde -a/-et -a/-et gjøre hard, ufølsom, avstum­ godt glass vin f-r nytelsen av måltidet forhøyning pet: f- sitt hjerte; en f-t fyr -en fl. -er -ene noe som hever seg opp over omgi­ forherlige -a/-et -a/-et lovprise: filmen f-r krig velsene: de gamle gravene ligger som f-er i terren­ forhindre -a/-et -a/-et hindre: de var f-t fra å komme; get detf-r ikke at. . . forhindring -a/-en fl. -er -ene: en forhånd -a/-en el. -hand -a[-en] 1 i kortspill plass reise med f-er som gir rett til å melde el. spille ut først 2 innhente forhippen adj. n. -t fl. -hipne ivrig, oppsatt: være fopplysninger på f- i forveien på (å gjøre) noe for hånden adv.: ha noe for hånden tilgjengelig, dis­ forhistorie -a/-en fl. -er -ene 1 tidligere tider, tidli­ ponibelt forhåndenværende adj. n.- fl.- som er gere historie 2 tidligere begivenheter: sakens ftilgjengelig forhistorisk adj. n.- fl. -e:f- tid tid som vi ikke har forhåndsomtale -en: filmen har fått god f- i avisene skriftlige kilder fra, førhistorisk tid; ovf. helt forel­ forhåndsstemme -en fl. -er -ene stemme som avgis det, uhyre gammeldags før den egentlige valgdagen (pga. fravær, sykdom) forhjulstrekk -et fl. - -a/-ene kraftoverføring fra mo­ forhåndsstemme -stemte -stemt toren til forhjulene på kjøretøy forhåne -a/-et/-te -a/-et/-t håne sterkt, fornærme for­ forhold -et fl. - -a/-ene 1 vilkår, omstendighet: f-ene hånelse -en fl. -er -ene: opprustningen er en f- mot ble etter hvert helt uholdbare; etter norske f- er det arbeidet for fred en stor bedrift; innrette seg etter f-ene; skirennet ble forhåpentlig adv. la oss håpe: det blir f- ikke så avviklet under svært vanskelige f-; sak, kjensgjer­ lenge å vente forhåpentligvis adv. forhåpentlig ning: f-et er det at. . . 2 tilknytning, forbindelse, forhåpning -en fl. -er -ene håp: ha f-er om noe; relasjon: ha et godt f- til naboene; det var et venn­ nære f-er skapelig f- mellom forhandlingspartene; ha et f- til foring -a/-en det å fore (1 og 2) noen erotisk forbindelse 3 atferd: hun gjorde seg foring -a/-en fl. -er -ene lag el. del til styrking el. vern skyldig i et straffbart f- 4 størrelsesforhold, propor­ (i maskin) sjon: væskene skal blandes i f-et 1 til 2; trafikkulyk­ forint -en fl. -/-er -ene ungarsk myntenhet kene har økt i f- til i fjor; inntektene står ikke i rime­ forjette -a/-et -a/-et love: det f-de land landet som lig f- til arbeidet Gud lovet jødene forholde -holdt -holdt 1 holde noe borte fra en 2 fork -en fl. -er -ene kjepp med forgrening i den ene handle, oppføre seg: f- seg avventende; regler for enden hvordan man skal f- seg under brann 3 være, forkalking -a/-en fl. -er -ene el. -kalkning -en fl. -er henge sammen: det f-r seg nemlig slik at. . .; saken -ene omdannelse til kalk; avleiring av kalksalter i f-r seg helt annerledes 4 ha innbyrdes sammen­ årer og ledd: få behandling mot f-er heng: 2 f-r seg til 4 som 4 til 8 forkammer -et fl. -/-kamre -kamraZ-kamrene de to forholdsmessig adj. n.- fl. -e proporsjonal øverste rommene i hjertet forholdsregel -en fl. -gler -glene tiltak for å møte en forkant -en fl. -er -ene forreste del av noe: være i fsituasjon: ta sine forholdsregler av utviklingen forholdstal(l)svalg -et fl. - -a/-ene valgordning der forkaste -a/-et -a/-et 1 avslå, avvise: forslaget ble f-t representantene fordeles etter nærmere regler i mot 2 stemmer 2 forskyve seg i vertikal retning forhold til det stemmetall de forskjellige partilis­ (om jordskorpen) forkastelig adj. n.- fl. -e som tene har fått bør fordømmes: det er helt f- å slå barn forkast­ forholdsvis adv. etter forholdene, relativt: tilstan­ ning -en fl. -er -ene forskyvning i jordskorpen i den er f- god vertikal retning forhud -a/-en fl. -er -ene hudfold som dekker den yt­ forkavet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -kavd n.- fl. -e el. terste delen av penis -kava n.- fl.- nervøs, oppkavet: du ser helt f- ut forhudning -en fl. -er -ene planker el. metallplater forkim -en/-et bot. første avsnitt av plantens utvik­ til å beskytte et fartøy under vannlinjen ling hos moser og karsporeplanter forhutlet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -hutla n.- fl.- for­

186

forkjemper

forlik

forkjemper -en fl. -e[r] -ne person som går ivrig inn forkunnskap -en fl. -er -ene: kurset krever ingen f-er for en sak: Wergeland var en f-for jødenes sak forkvakle -a/-et -a/-et ødelegge, skakk-kjøre: opp­ forkjetre -a/-et -a/-et ta avstand fra, fordømme; for­ dragelsen har gjort ham helt f-t vrenge: en f-t lære forkvinne -a/-en fl. -er -ene kvinnelig leder av f.eks. forkjæle -te -t skjemme bort: et forkjælt barn forening, parti; jf. formann forkjærlighet -a/-en spesiell interesse, tilbøyelig­ forkynne -te -t 1 kunngjøre høytidelig:/- en dom 2 het: ha en f- for noe preke: /- evangeliet forkynnelse -en fl. -er -ene forkjært adj. n.- fl. -e feilaktig, bakvendt: hopperen forkynner -en fl. -e[r] -ne landet f- og brakk beinet; gripe saken f- an forlader -en fl. -e[r] -ne munnladningsgevær forladforkjøle -a/-et/-te -a/-et/-t:f- seg; være f-t forkjølelse ning -en fl. -er -ene skive mellom krutt og prosjek­ -en fl. -er -ene virussykdom i luftveiene: ha en kraf­ til i munnladningsgevær tig f- forkjølelsessykdom el. -sjukdom -men fl. forlag -et fl. - -a/-ene foretak som besørger utgivelse -mer -mene av bøker; utgi på eget f- selv besørge utgivelse forkjøpe -te -t kjøpe mer enn en har tenkt eller har (uten å bruke et forlag) forlagsredaktør -en fl. -er råd til:/- seg -ene en som arbeider med bokutgivelser i et forlag; forkjøpsrett -en fl. -er -ene fortrinnsrett til å kjøpe: leder for avdeling i forlag kommunen har f- til boligene forlagspant -et fl. - -a/-ene pant i varer som sikker­ forkjørsvei el. -veg -en fl. -er -ene vei el. gate som het for driftskreditt kryssende trafikk har vikeplikt for forland -et fl. - -a/-ene land som stikker ut i havet forklare -te -t greie ut, klargjøre: /- nærmere hva en uten havner og bukter mener; f- seg for politiet forlange -te -t kreve, be om: jeg f-r en forklaring for­ forklarelse -en overjordisk glans: hun hadde et f-ns langende -et fl. -er -ene krav, ønske: katalog blir skinn over sitt ansikt forklaret adj. n.- fl. -ede/-ete tilsendt på fel. -klart n.- fl. -e strålende, lysende: et f- blikk forlate -lot -latt 1 dra, reise fra: /- et møte i protest; forklaring -a/-en fl. -er -ene utgreiing, klargjøring, stedet så øde og forlatt ut 2 tilgi 3 stole på, være sik­ begrunnelse: gi, få en f- på noe; avlegge falsk f-; ker på: du kan f- deg på at jeg aldri vil treffe ham dette har sin naturlige f- forklarlig adj. n.- fl. -e som mer forlatelse -en tilgivelse: få f- for sine synder; kan forklares: en f- misforståelse be om fforkle -kleet fl. -klær -klærne plagg brukt utenpå an­ forlede -a/-et -a/-et lede, lokke: la seg f- til å gjøre net tøy for å beskytte tøyet noe forkle -dde -dd kle seg ut for å skjule sin identitet: forleden adj. n.- fl.- for noen dager siden:/- dag; jeg tyven var f-dd som julenisse forkledning -en fl. -er møtte ham i byen f-ene 1 det å forkle seg 2 det en forkler seg med: forlegen adj. n. -t fl. -legne brydd, flau: et f-t smil for­ opptre i flegen het -a/-en fl. -er -ene: bringe noen i f- i en forkleinelse -en fl. -er -ene bagatellisering, nedvur­ pinlig situasjon, i vanskeligheter dering: dette er ikke til f- for noen forlegge -la -lagt 1 plassere; flytte: møtet er forlagt forkludre -a/-et -a/-et bringe i uorden, lage ugreie: til en annen by 2 legge noe vekk så en ikke finner noen har f-t planen det igjen: jeg har forlagt boka 3 gi ut bøker e.l. for­ forknipe a-/-en (tid med) mangel på for legger -en fl. -e[r] -ne 1 person el. foretak som gir forknytt adj. n.- fl. -e ille til mote, forsagt: værefut bøker 2 gulvmatte (sengeforlegger) forkoksing -a/-en el. -koksning -en prosess der forlegning -en fl. -er -ene oppholdssted for militær­ torv, brunkull og steinkull omdannes til koks personell forkomme -kom -kommet gå til grunne, bli ødelagt forlene -te -t 1 hist, gi i len 2 gda. utstyre med, gi: forkommen adj. n. -t fl. -komne utmattet, medtatt: hun er ikke f-t med mye skjønnhet hun ble funnet i en svært f- tilstand forlenge -a/-et -a/-et gjøre lengre: en god latter f-r li­ forkorte -a/-et -a/-et gjøre kortere: røyking f-r livet; vet; den f-de ryggmarg forlengelse -en fl. -er -ene: f- en brøk; «på grunn av» f-s pga.; en bok i f-t utga­ en f- av Nordlandsbanen ve forkortelse -en fl. -er -ene 1 det å gjøre kortere, forlengs adj. n.- fl.-: /- salto: adv. om bevegelse forkorting: /- av reisetiden 2 forkortet ord el. ut­ fremover: kunne leksen f- og baklengs trykk. forkorting: det skal ikke brukes punktum for lengst adv. for lang tid siden: arbeidet er unna­ ved f-r for målenheter forkorting -a/-en fl. -er -ene gjort for lengst forkromme -a/-et -a/-et overtrekke metall med forlibt adj. n.- fl. -e fam. forelsket krom: bilens f-de deler forlik -et fl. - -aNene det at en tvist løses ved at par­ forkrøple -a/-et -a/-et hindre i veksten, misdanne: tene i saken blir enige: inngå et f- forlike -te -t få den ene armen var f-t pga. polio noen til å bli enige: riksmeglingsmannen forsøker forkue -a/-et -a/-et holde nede, undertrykke: se f-t ut å f- partene i arbeidslivet; f- seg bli enige; de skiltes forkulle -a/-et -a/-et brenne til kull: det var baref-de vel forlikte forl ikelig adj. n.- fl. -e 1 forsonlig 2 for­ rester igjen etter brannen enlig: transplantasjon forutsetter f-e organer som

187

forliksklage

ikke avvises av kroppen forliksklage -a/-en fl. -er -ene skrivelse fra en part til forliksrådet med begjæring om megling forliksmegling el. -mekling -a/-en fl. -er -ene forhandlin­ ger som forliksrådet setter i gang for at partene i en sak kan bli enige; gjelder sivile saker før en ev. rettssak forliksråd -et fl. - -a/-ene offentlig organ (domstol) som er første instans i en sivil sak forlis -et fl. - -a/-ene 1 skibbrudd 2 ødeleggelse: ek­ teskapets f- forlise -te -t 1 lide skibbrudd: skipet forliste 2 tape: f- penger forlokkende adj. n.- fl.- fristende, lokkende: et f- til­ bud forloren adj. n. -t fl. -lorne 1 uekte, falsk; forlorne egg egg kokt uten skall, posjerte egg; f- hare ovnsrett av malt kjøtt 2 (for)tape: den forlorne sønn forlove -a/-et -a/-et 1 inngå avtale om ekteskap: fseg; min f-de; være f-t 2 love mer enn en kan holde: jeg lovet å komme, men jeg har nok f-t meg forlo­ velse -en fl. -er -ene: inngå f- med noen; heve en fforlover -en fl. -e[r] -ne 1 person som skal gå god for at en brud el. brudgom oppfyller lovens krav til inngåelse av ekteskap 2 garantist, kausjonist (jf. forløfte) forlovet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -lova n.fl.forlyde -lød -lydt hete seg, fortelles: det f-r at du har forlovet deg forlydende -et fl. -er -ene: rykte forlyste -a/-et -a/-et more: f- seg med noe forlys­ telse -en fl. -er -ene atspredelse, moro: offentlige f-r forløfte -et fl. -er -a/-ene jur. —> kausjon forløfte -a/-et -a/-et skade seg ved å løfte for tungt. påta seg mer enn en greier: f- seg på noe forløp -et fl. - -a/-ene 1 tidens gang: etter noen da­ gers f- 2 prosess, utvikling: sykdommen hadde et normalt f-; sakens videre f- forløpe -løp -løp(e)t 1 gå (om tid) 2 foregå, utvikle seg: fødselen forløp normalt 3 gjøre noe ubetenksomt (som en ang­ rer): f- seg overfor en forløper -en fl. -e[r] -ne person som baner veien for og varsler om noe: en f-for nyromantikken forløse el. -løyse -te -t 1 frelse, befri, utløse: si det f-nde ord 2 befri fra foster: kvinnen ble forløst med en gutt hun fødte; jordmoren forløste henne for­ løsning -en fl. -er -ene 1 befrielse, utløsning 2 siste del av fødselsprosessen: f-en skjedde uten kompli­ kasjoner -form (lat.) -lignende, av form som, -dannet form -a/-en fl. -er -ene 1 hvordan noe er, skikkelse, fasong: planene begynner å ta f-; ha f- av et hjerte; meldingen kom i f- av et telegram; en f- for dans en slags; egenart: finne sin f-; tilstand: et stoff i fast f-; grammatiske f-er; kondisjon: være i god f- 2 forma­ litet, høflighetsregel: holde på f-ene 3 matlagingsbeholder: steke brød i f-; la det stivne i en fformal- (lat.) som gjelder formen, ikke innholdet formaldannende adj. n.- fl.-: ped. latin skulle ha fvirkning ved å styrke intellektuelle evner generelt

188

formening

formaldanningsteorien teori om overføring av læring formaldehyd -et kjem, et —> aldehyd, gass med stik­ kende lukt:/- brukes til fremstilling av plaststoffer formalfag -et fl. - -a/-ene ped. redskapsfag, metode­ fag (f.eks. språk, matematikk) formalia fl. el. formalier fl. b.fl. -iene ytre former, fremgangsmåte som må følges; jf. formalitet formalin -en/-et løsning av formaldehyd og vann, brukt bl.a. som desinfeksjonsmiddel formalisere -te -r bringe i faste former; beskrive ved hjelp av formler formalisme -en overdreven vekt på ytre form og detaljer formalist -en fl. -er -ene formalistisk adj. n.- fl. -e formalitet -en fl. -er -ene formsak, ytre regel som må følges: det gjenstår bare noen f-r formane -a/-et/-te -a/-et/-t oppfordre innstendig, moralisere:/- elevene til/om å slutte å bråke forma­ ning -a/-en fl. -er -ene irettesettelse, alvorsord: ele­ vene var lei av lærerens stadige f-er formann -en fl. -menn -mennene 1 leder av f.eks. forening, parti: bli valgt til f-, jf. forkvinne 2 leder for en arbeidsgjeng, bas formannskap -et fl. -/-er -a/-ene del av et kommu­ nestyre som møter oftere enn hele kommunesty­ ret formasjon -en fl. -er -ene 1 måten militæravd. er oppstilt på: flyene fløy i f- 2 geol. lagserie avsatt i bestemt periode: slike f-er er typiske for deler av den kaledonske fjellkjedefoldingen formast -a/-en fl. -er -ene fremste mast på et (seil) skip formaste -a/-et -a/-et være frekk, våge: /- seg til å kritisere læreren formastelig adj. n.- fl. -e frekk, dristig format -et fl. -/-er -aJ-ene størrelse og form: A-4 er vanlig f-for papir; en kunstner av virkelig f- en stor kunstner formatere -te -t gjøre datamedium (f.eks. diskett) klar til å lagre data formativ -en/-et fl. -/-er -a/-ene formelement formativ adj. n. -t fl. -e som er med på å gi form forme -a/-et -a/-et gi form, danne: /- figurer i leire; innlegget var f-t som et spørsmål til formannen; mennesket f-s av sine omgivelser formel -en fl. formler formlene 1 fast vending til be­ stemt bruk (f.eks. trylleformel) 2 uttrykk i tegn­ språk: en matematisk f-; f-en for vann er H2O; ut­ trykke noe ved hjelp av en fformelig adj. n.- fl. -e rett og slett, bent frem, fak­ tisk: jeg f- spratt i været formell adj. n. -elt fl. -e 1 som gjelder den ytre for­ men: det er gjort en f- feil i saken 2 stiv og korrekt, upersonlig formening -a/-en fl. -er -ene oppfatning, antakelse, mening: har du noen f- om hva som egentlig har skjedd?; være av den f- at. . . formentlig adj. n.fl. -e antatt, formodentlig

formere

fornuft(s)ekteskap

formere -te -t forplante, reprodusere, øksle: f- seg formumme -a/-et -a/-et maskere, forkle: f-ede skik­ ved knoppskyting formering -a/-en fl. -er -ene: kelser kjønnet og ukjønnet fformynder -en fl. -e[r] -ne —> verge for umyndig, formfullendt adj. n.- fl. -e som har en perfekt form, særl. om oppnevnt verge formynderregjering mønstergyldig: et f- kunstverk -a/-en fl. -er -ene regjering som styrer et land på en formgi -gav[-ga] -gitt planlegge ytre form:/- et pro­ umyndig monarks vegne formynderstat -en fl. -er dukt formgiver -en fl. -e[r] -ne person som har til -ene neds. betegnelse på stat der det offentlige gri­ oppgave å planlegge et produkts ytre utforming per inn og regulerer i alle ting for å beskytte bor­ formgi(v)ing -a/-en el. -givning -en det å gi et gerne produkt (en vare) en bestemt form, utforming formødre(r) —» formoder (eng. design) formørke -a/-et -a/-et gjøre mørk(ere), fordunkle: formidabel adj. n. -t fl. -able forskrekkelig, veldig: himmelen ble f-t av uværsskyer; hennes ansikt ble forestillingen ble en f- fiasko f-t av sinne; gleden ble f-t formørkelse -en fl. -er formiddag -en fl. -er -ene tiden mellom frokost og -ene det at et himmellegeme går inn i skyggen til et kl. 12 el. mellom frokost og middag: i f-; om f-en annet (måneformørkelse) el. blir skjult bak et anformidle -a/-et -a/-et videreføre, være mellomledd: net (solformørkelse), eklipse /- kontakt mellom partene; nyheter f-s gjennom formaele -te -t (om fyrstelige personer:) bli f-t gifte flere ledd før de når frem til mottakerne seg formilde -a/-et -a/-et gjøre mindre streng: hun lot seg formå -mådde -mådd klare, greie; ta til takke med ikke f- av all verdens unnskyldninger; f-nde om­ det huset f-r stendigheter formål -et fl. - -a/-ene det en arbeider for å oppnå, forming -a/-en fl. -er -ene 1 det å forme, lage noe 2 hensikt, mål: f-et med en reise; samle inn penger til skolefag, fellesbetegnelse for tegning, håndarbeid, veldedige f- formålsløs adj. n. -t fl. -e som ikke tje­ sløyd o.a.; fri f- skapende virksomhet i skolen, sær­ ner noen hensikt formålsparagraf -en fl. -er -ene lig i fagene forming og kroppsøving lovparagraf som formulerer det overordnede mål i forminske -a/-et -a/-et gjøre mindre: i f-t målestokk f.eks. foreninger, institusjoner e.L: skolens f- for­ formkake -a/-en fl. -er -ene kake stekt i form målstjenlig adj. n.- fl. -e hensiktsmessig formløs el. -laus adj. n. -t fl. -e 1 som ikke har en fornaldersaga -en fl. -er -ene eg. ’saga fra gammel klar form, uformelig, kaotisk 2 uformell tid', en type islandsk saga om førhistoriske nordis­ formode -a/-et -a/-et gå ut fra, anta: jeg f-r at. . . ke og germanske sagnhelter formodentlig adj. n.- fl. -e trolig, antakelig for­ fornavn -et fl. - -a/-ene døpenavn: alle har f- og modning -en fl. -er -ene noe en går ut fra, antakel­ etternavn; være på f- med noen kjenne noen godt se: hvis jeg mot f- skulle komme for sent. . . fornedre -a/-et -a/-et nedverdige, vanære: /- seg til å formoder -en fl. -mødre(r) -mødrene 1 avdøde kvin­ gjøre noe; en f-nde behandling fornedrelse -en fl. nelige slektninger i rett oppadstigende linje 2 tidli­ -er -ene det å fornedre(s) gere generasjoner, særl. kvinner som har vært pio­ fornekte -a/-et -a/-et ikke vedkjenne seg, si at en nerer i kvinnereisningen ikke kjenner noen: Peter f-t Jesus tre ganger; f- sin formsak -a/-en fl. -er -ene noe som bare gjelder for­ tro; han f-r seg ikke han viser sin sanne natur men, formalitet: dette er en renffornem adj. n. -t fl. -nemme fin, verdig: et f-t utseen­ formskrift -a/-en fl. -er -ene håndskrifttype med de; være av en f- familie aristokratisk, adelig fami­ åpne, runde bokstaver lie formspråk -et fl. - -a/-ene form som kunstnerisk ut­ fornemme -a/-et -a/-et merke, føle fornemmelse trykksmiddel -en fl. -er -ene følelse, anelse: ha en f- av noe; ha formsvikt -en dårlig fysisk tilstand: nederlaget fine f-r; vårfornemmelser skyldtes ffornikle -a/-et -a/-et overtrekke et metallisk materi­ formue -en fl. -er -ene den økonomiske verdien av ale med nikkel det en eier, kapital: skatt på inntekt og f-; stort pen­ fornminne -et fl. -er -a/-ene fortidslevninger som gebeløp: den bilen må ha kostet en f- formuende f.eks. gravhauger, boplasser, våpen og redskaper adj. n.- fl.- velstående, rik: være f- formuesskatt fornorske -a/-et -a/-et gjøre norsk(ere):/- skrivemå­ -en ten av fremmedord fornorsking -a/-en fl. -er -ene: formular -en/-et fl. -/-er -a/-ene fast uttrykksmåte f- av skriftspråket (f.eks. trylleformular, edsformular); forskrift, fornuft -en forstand, dømmekraft: bruke sin sunne mønster, skjema f-; det strider imot sunn f-; ta f-en fangen; komme til formulde el. -molde -a/-et -a/-et omdanne til jord: f- fornuftig adj. n.- fl. -e: en f- avgjørelse klok; det plantedeler blir f-t i komposthaugen lever kanskje f-e vesener andre steder i verdens­ formulere -te -t gi språklig form til, uttrykke: /- en rommet mening; noen er flinkere til å f- sine krav enn andre fornuft(s)ekteskap -et fl. -/-er -a/-ene ekteskap inn­ formulering -a/-en fl. -er -ene: en dårlig fgått av praktiske (f.eks. økonomiske) grunner og

189

fornybar

ikke av kjærlighet fornuft(s)hensyn -et fl. - -a/ene: av f- fornuft(s)vesen -et fl. -/-er -a/-ene: men­ nesket er et ffornybar adj. n. -t fl. -e: f-e ressurser som kan forny­ es, som ikke brukes opp fornye -a/-et -a/-et gjøre som ny; gjøre sterk, opplagt e.a. igjen: f- maskinparken; med f-de krefter; flånet på biblioteket; gjenoppta: f-t behandling av en sak fornyelse -en fl. -er -ene: f- av et abonne­ ment fornyrdislag -et norrønt versemål fornærme -a/-et -a/-et krenke, støte, såre: hun likte ikke å f- noen; være dødelig f-t; sette opp en f-t mine et fornærmet ansikt; bli f- over noe fornærmelig adj. n.- fl. -e som fornærmer: en f- omtale; ta noe fopp fornærmelse -en fl. -er -ene krenkelse, ufor­ skammethet fornøden adj. n. -t fl. -nødne foreld. nødvendig for­ nødenhet -a/-en fl. -er -ene nødvendig behov: li­ vets f-er fornøyd el. -nøgd adj. n.- fl. -e tilfreds: være f- med livet; glad og f-; takk, jeg er f- har fått nok fornøye -de -d foreld. more, glede:/- seg med noe fornøye­ lig adj. n.- fl. -e morsom, artig: en f- historie for­ nøyelse -en fl. -er -ene 1 glede, tilfredshet: med den største f-; vi har f-n av å komme med et tilbud 2 atspredelse; forlystelse: han har så få f-r; være opptatt av tomme f-r forord -et fl. - -a/-ene forfatters el. utgivers innledningsmerknader til en bok: i f-et sa forfatteren hvordan boken var ment brukt forordne -a/-et -a/-et 1 foreskrive, —» ordinere: f- en diett 2 bestemme, påby forordning -en fl. -er -ene 1 det å forordne 2 betegn. fra dansketiden på lov­ bud som gjaldt de vanlige undersåtter; off. be­ stemmelse, påbud forover adv. fremover: full fart f-; lene seg fforpakte -a/-et -a/-et leie jordbrukseiendom: /- en gård; f- bort en gård forpakter -en fl. -e[r] -ne per­ son som leier og driver en gård forpaktning -en fl. -er -ene form for leie av selvstendig gårdsbruk el. mindre jordstykke forpart -en fl. -er -ene forreste del av noe, særlig forkropp av større dyr forpeste -a/-et -a/-et infisere, forgifte, ødelegge: av­ fallsplassen f-r luften for beboerne i området; f- li­ vet for noen forpint adj. n.- fl. -e sterkt plaget, beklemt: et f- an­ siktsuttrykk forpjusket adj. n.- fl. -ede/-ete el. -pjuska n.- fl. -e medtatt, forkommen: en f- liten spurv forplante -a/-et -a/-et 1 formere: /- seg ved knopp­ skyting 2 bre, spre: lyd f-r seg raskere i vann enn i luft forplantning -a/-en fl. -er -ene: kjønnet/ukjønnet f- formering forplantningslære -a/-en/-et fl. -er -a/-ene læren om (menneskets) forplantning forplantningsorgan -et fl. -/-er -a/-ene kjønnsor­ gan 190

forringe

forpleining -en fl. -er -ene stell, mat og drikke: de tok hunden i f-; troppene fikk god fforplikte -a/-et -a/-et påta som plikt el. skyldighet: de f-t seg til å betale regningen etter 30 dager; f-nde underskrift forpliktelse -en fl. -er -ene: oppfylle sine f-r; løpe fra sine f-r forpost -en fl. -er -ene eg. fremskutt militær vaktavdeling, fremskutt, utsatt posisjon: en sivilisasjo­ nens f- forpostfektning -en fl. -er -ene ovf. forelø­ pige, sonderende forhandlinger forprosjekt -et fl. -/-er -a/-ene forberedelser før et (større) prosjekt settes i gang forprosjektere -te -t lage forprosjekt til forprøve -a/-en fl. -er -ene mindre prøve el. eksa­ men før et hovedstudium, forberedende (prope­ deutisk) prøve forpuppe -a/-et -a/-et omgi seg med et skall, bli til puppe: larver f-r seg etter en viss tid forpurre -a/-et -a/-et hindre noe, stoppe: utbyggings­ planene ble f-t forpustet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -pusta n.- fl. -e svært andpusten: hun var helt f- etter å ha løpt hele veien forrang -en ha —> rang foran noe(n), ha større be­ tydning: ha f-en i kraft av sin alder forregne el. -rekne -a/-et -a/-et regne feil: /- seg på 10 kr; han trodde han skulle få jobben, men der hadde han f-t seg forrente -a/-et -a/-et betale el. gi renter: lånet f-s med 10 % p.a.; pengene står i banken og f-r seg forrest adj. sup. n.- fl. -e fremst: i f-e rekke; f- i køen forresten el. for resten adv. dessuten: imidlertid forretning -a/-en fl. -er -ene 1 gjøremål, virksomhet: besørge de løpende f-er; økonomisk transaksjon, handel: gjøre en god f-; diskutere f-er 2 handelsfirma; butikk: f-en holder stengt mandag forret­ ningsbank -en fl. -er -ene privat aksjebank: stats­ banker, sparebanker og f-er forretningsfører -en fl. -e[r] -ne person som står for driften av et firma på vegne av eieren forretningsmessig adj. n.- fl. -e 1 som gjelder el. passer ved forretninger: ta f-e hensyn 2 saklig, upersonlig: en f- tone forret­ ningsministerium -riet fl. -rier -ria/-riene midler­ tidig (upolitisk) regjering i et parlamentarisk styrt land forretningsorden -en fl. -er -ene regler for saksgang forretningsstand -en personer som dri­ ver handelsvirksomhet forrett -en fl. -er -ene 1 matrett som serveres før hovedretten 2 rettighet fremfor andre forrette -a/-et -a/-et foreta kirkelige handlinger: ved høymessen f-t sognepresten forreven adj. n. -t fl. -revne el. -revet n.- fl. -revne opprevet, i flenger: forrevne skyer; en f- kyst forrige adj. n.- fl.- nærmest foregående: /- fredag; fgang forrigg -en fl. -er -ene (på seilskip:) forreste mast med rigg forringe -a/-et -a/-et gjøre mindre verdifull, reduse­

forrykende re: kjøttet har f-t kvalitet pga. dårlig lagring forrykende adj. n.- fl.-:/- uvær; f- tempo forrykke -a/-et/-rykte -a/-et/-rykt bringe ut av stil­ ling, forstyrre, endre: internasjonale maktforhold kan bli f-t forrykt adj. n.- fl. -e sinnssvak, sprø: en f- idé forræder -en fl. -e[r] -ne person som forråder sitt land, venner, en sak e.a. forræderi -et fl. -/-er -a/ene det å forråde, svik forrædersk adj. n.- fl. -e: svikefull, lumsk: en f- handling forråd -et fl. - -a/-ene lager av noe, oppspart mengde: ekorn samler f- til vinteren; et rikelig f- av noe forråde -te -t være troløs, svike: /- sitt land til fien­ den; røpe: /- en hemmelighet forråe -a/-et -a/-et gjøre (mer) rå, brutalisere: voldsfilmer virker f-nde forråtnelse -en fl. -er -ene', gå i f- råtne (opp) forsake el. -sage -a/-et -a/-et gi avkall på noe:/- dje­ velen og alle hans fristelser; f- livets goder forsa­ kelse el. -sagelse -en fl. -er -ene: et liv ifforsakt adj. n.- fl. -e stille og beskjeden, forknytt forsalg -et (billett)salg på forhånd: billettene ble lagt ut til f- en uke før konserten forsamlet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -samla n.- fl.- sam­ let: i begravelsen var hele familien fforsamling -a/-en fl. -er -ene folk som er samlet til et møte Forsand kommune i Rogaland forsandbu -en fl. -er -ene forsanger -en fl. -e[r] -ne person som leder fellessang forsats -en fl. -er -ene (sterkt) papir som klebes på innsiden av bokpermene og til bokblokken for å holde innmat og bind sammen forsatsblad -et fl. -/-er -a/-ene blad fra forsatsen forse -en fl. -er -ene sterk side: hun har sin f- i mate­ matikk forse -så -sett: f- seg begå en feil, gjøre noe galt for­ seelse -en fl. -er -ene mindre alvorlig lovovertre­ delse: de fleste f-r straffes med bøter forseggjort adj. n.- fl. -e omhyggelig utført: stolen var et f- stykke håndarbeid forsegle -a/-et -a/-et sette segl på, lukke med segl: et f-t brev forsendelse -en fl. -er -ene 1 det å sende: f-n av va­ rer er gratis 2 sending: f-n kan hentes på postkonto­ ret forsenking -a/-en fl. -er -ene el. -senkning -en fl. -er -ene fordypning: en f- i terrenget forsere -te -t 1 påskynde: det ble besluttet å f- arbei­ det; en forsert latter tilgjort, anstrengt 2 (greie å) passere: demonstrantene greide å f- sperringene forsete -et fl. -er -a/-ene 1 det fremste setet i en bil 2 føre f-t i en forsamling lede forsett -et fl. -/-er -a/-ene hensikt, plan: veien til hel­ vete er brolagt med gode f-er; jur. drapet ble begått med f-; ved særlig opplagte eller grove tilfeller av f-,

forskott sier en at ugjerningen ble gjort med overlegg for­ settlig adj. n.- fl. -e tilsiktet, med vilje:/- drap forside -a/-en fl. -er -ene 1 fasade (på bygning) 2 første side i avis, ukeblad o.l.: nyheten preget hele f-n forsidepike -a/-en fl. -er -ene ung (vakker) pike som er avbildet som blikkfang på forsiden av avis el. ukeblad forsikre -a/-et -a/-et 1 assurere: huset var f-t mot brann 2 hevde som sikkert, bedyre: hun f-t at hun skulle komme som avtalt forsikring -a/-en fl. -er -ene 1 årlig pengesum en betaler for å få erstattet tap ved f.eks. brann, naturkatastrofer o.l., assu­ ranse: tegne en f- inngå en forsikringskontrakt med et forsikringsselskap 2 sikkert løfte, garanti: avgi /- om noe forsiktig adj. n.- fl. -e varsom, påpasselig: kjøre f-; være f- med åpen ild; avgi et f- løfte; være f- med al­ kohol forsimple -a/-et -a/-et gjøre simpel, dårligere: et f-t miljø forsinke -a/-et -a/-et 1 være el. gjøre sen, oppholde: toget ble f-t 2 overtrekke med sink, galvanisere forsinkelse -en fl. -er -ene: det oppstod f-r pga. uværet forsinking -a/-en det å forsinke (2), galva­ nisering forsire -te -t dekorere med fine ornamenter forsiring -a/-en fl. -er -ene 1 ornamenter, utsmykning 2 mus. ornamentikk, utsmykning (f.eks. triller) forskale -a/-et/-te -a/-et/-t sette opp plankevegger som støtte for oppsetting av mur forskaling -a/-en fl. -er -ene forskanse -a/-et -a/-et dekke seg (bak barrikade), skjule seg: /- seg i en bygning; f- seg bak et strengt ansikt forskansning -en fl. -er -ene befestningsanlegg, barrikade forske -a/-et -a/-et undersøke grundig og metodisk, granske: /- i årsakene til kreft; et f-nde blikk fors­ ker -en fl. -e[r] -ne person som forsker; vitenska­ pelig stilling forskjell -en fl. -er -ene ulikhet, skilnad: kjenne f- på rett og galt; f-en mellom «forsett» og «overlegg» er at. . .; det er f- på/mellom dem; gjøre f- behandle ulikt, urettferdig forskjellig adj. n.- fl. -e 1 ulik: de to søstrene er svært f-e; være f- fra noe 2 diverse, noen: det er f-e ting jeg må snakke med deg om for­ skjellsbehandling -a/-en fl. -er -ene urettferdig, diskriminerende behandling forskjerm -en fl. -er -ene skjerm som dekker forhjul: bilen fikk en stygg bulk i høyre fforskjærkniv -en fl. -er -ene stor, skarp kjøkkenkniv forskjønne -a/-et -a/-et gjøre vakrere: blomster og trær f-r byen forsking -a/-en fl. -er -ene el. forskning -en fl. -er -ene grundig og systematisk undersøking, viten­ skap: en del av tippemidlene går tilfforskole -en fl. -er -ene forberedende skole for vide­ re utdannelse forskott forskudd -et fl. - -a/-ene forskottere ->

191

forskrekke forskuttere -te -t forskrekke -a/-et -a/-et skremme: ikke la seg f- av noe; bli f-t over noe forskrekkelig adj. n.- fl. -e for­ ferdelig: jeg er f- sulten; et f- vær forskrekkelse -en fl. -er -ene: få seg en ordentlig f-; hun slapp med f-n forskremt adj. n.- fl. -e redd, engstelig: et f- ansikts­ uttrykk forskrift -a/-en fl. -er -ene mønster, bestemmelse, regel: følge lovens f-er forskrift(s)messig adj. n.fl. -e etter forskriftene forskrive -skre(i)v -skrevet 1 love bort (ved skriftlig kontrakt): f- sin sjel til fanden 2 forlange, bestille skriftlig: f- varer fra utlandet; f- medisiner fra apo­ tek (jf. foreskrive) forskrivning -en fl. -er -ene resept; magistrell f- resept på preparat som reseptutstederen angir sammensetningen av forskrudd adj. n.- fl. -e rar, sprø: en f- person; f-e meninger forskudd el. -skott -et fl. - -aJ-ene 1 ta sorgene på fbekymre seg på forhånd 2 penger som blir utbetalt før en egentlig skal ha dem: få f- på arv; få 500 kr i f- av lønnen forskuddstrekk el. -skotts- -et fl. -a/-ene skatt som trekkes fra ved lønnsutbetaling forskuttere el. -skottere -te -t betale ut som for­ skudd:/- en del av lønnen forskusle -aJ-et -a/-et skusle bort, ødelegge: hele li­ vet hans er f-t forskyte -skjøt -skutt støte fra seg forskyve -skjøv -skjøvet bringe ut av stilling, endre: båten kantret fordi lasten forskjøv seg forskyving -cd-en fl. -er -ene el. -skyvning -en fl. -er -ene: f- av lasten; det har skjedd en f- i velgermassen forskåne -a/-et/-te -a/-et/-t skåne, slippe (unna): vi har hittil vært f-t for terroristaksjoner forslag -et fl. - -a/-ene noe som blir foreslått: fremsette, fremme et f-; komme med f- om noe forslagen adj. n. -t fl. -slagne frekk og lur: en f- unge forslitt adj. n.- fl. -e banal, fortersket: en f- melodi forsluken adj. n. -t fl. -slukne glupende sulten, begjærlig: være f- på tegneserier forslumme -a/-et -a/-et gjøre til slum: eldre bydeler f-s når de ikke vedlikeholdes forslumming -a/-en forslå -slo -slått 1 bli skadet ved å slå seg: være blo­ dig og f-tt 2 hjelpe, monne: nå skal vi jobbe så det f-r; 100 kr f-r ikke strekker ikke til forsmak -en følelse, opplevelse en får på forhånd: han hadde fått en f- på det søte liv forsmedelig adj. n.- fl. -e nedverdigende, ergerlig: et f- nederlag forsmå -dde -dd forkaste, vrake: f-dd kjærlighet forsnakke -a/-et -a/-et snakke galt; si mer enn en hadde tenkt:/- seg forsoffen adj. n. -t fl. -sofne fordrukken forsnevring -a/-en fl. -er -ene innsnevring: bli ope­ rert for f-er i tykktarmen forsommer -en fl. -somrer -somrene første del av sommeren

192

forsterke forsone -a/-et/-te -a/-et/-t megle, forlike: /- seg med sin skjebne; et f-nde trekk ved hans personlighet forsoning -a/-en fl. -er -ene: det kom til f- mellom ektefellene forsonlig adj. n.- fl. -e mild, fredelig: en f- stemning; medgjørlig: være f- stemt forsorg -a/-en tidl, betegn. for offentlig sosial hjelpevirksomhet: komme på f-en forsove -sov -sovet sove for lenge: /- seg forspann -et fl. - -a/-ene trekkdyr som brukes til å trekke en vogn forspenne -spente -spent 1 spenne for: vognen var forspent med to hester 2 utstyre: de var godt forspent med penger forspill el. -spell -et fl. - -a/-ene innledning (til f.eks. musikkstykke el. teaterstykke); f-et til oppgjøret i Stortinget forspille -spilte -spilt ikke utnytte, ødelegge: /- sine sjanser; f- sitt liv forspise -te -t spise så mye at en får vondt: barna forspiste seg på godter forsprang -et fl. - -a/-ene fordel; ledelse: ha et f- på sine konkurrenter forstad -en fl. -steder -stedene tettbygd område i ut­ kanten av en større by forstadium -diet fl. -dier -dia/-diene første, innle­ dende stadium forstadskommune -en fl. -er -ene kommune som ligger ved en by forstand -en 1 forståelse, tenkeevne: hun har en god f-; bringe noen fra f-en gjøre fortvilet, oppgitt; dette går over min f- og langt inn i prestens; når lyk­ ken er bedre enn f-en; dette har jeg ikke f- på 2 be­ tydning, mening: hun var i beste f- en aristokrat; han er i dobbelt f- en stor mann; dette er i dypeste fet filosofisk problem forstandsmessig adj. n.fl. -e forstander -en fl. -e[r] -ne bestyrer, leder: /- for en frimenighet; medlem av forstanderskap forstanderinne -a/-en fl. -er -ene: f-n for sykehjemmet for­ standerskap -et fl. - -a/-ene tilsynsråd; innskyterorgan i sparebank: f-et velger styre forstandig adj. n.- fl. -e klok, fornuftig: en f- ung mann forstavelse -en fl. -er -ene el. -staving -a/-en fl. -er -ene stavelse som stilles foran et ord og gir ordet ny betydning, prefiks forstavn el. -stamn el. -stevn -en fl. -er -ene bjelke fremst i baugen på fartøy; forreste delen av fartøy forsteine -a/-et -a/-et gjøre til stein: f-de planter fos­ siler forste(i)net adj. n.- fl. -ede/-ete el. -steina n.- fl.gjort til stein: kull er forsteinede planterester; et forstenet ansiktsuttrykk forstemmende adj. n.- fl.- nedslående, sørgelig: det er f- å se følgene av narkotikamisbruk; et f- inn­ trykk forstemt adj. n.- fl.- nedtrykt, trist forsterke -a/-et -a/-et gjøre sterkere: sokkene var f-t med nylon; laget ble f-t med to nye spillere; uttalel­ sen f-r inntrykket en alt har fått forsterker -en fl.

forstille

-e[r] -ne apparat som øker styrken på noe for­ sterkning -en fl. -er -ene ekstra styrke: politiet måtte tilkalle f-er forstille -stilte -stilt late som en mener og føler noe annet enn det en gjør: hun er flink til å f- seg for­ stillelse -en fl. -er -ene forstilling -a/-en fl. -er -ene forreste del av bil med hjuloppheng, styremekanisme og bremser forstkandidat -en fl. -er -ene person som har eksa­ men fra skogbrukslinjen på Norges landbrukshøg­ skole forstmann -en fl. -menn -mennene skogbruksutdannet mann som driver med skogskjøtsel forstokket ad. n.- fl. -ede/-ete el. -stokka n.- fl.urokkelig, sta, inngrodd: f- konservatisme forstoppelse -en fl. -er -ene spesielt fast og sjelden avføring, obstipasjon forstrekke -strakk -strukket skade ved å strekke for mye: f- en muskel forstrekke -strakk/strakte/strekte -strukket/strakt/strekt yte, gi, hjelpe:/- en med et lån forstudie -en fl. -er -ene forarbeid: skissen er en av flere f-r til maleriet forstudium -iet fl. -ier -ia/-iene forberedelse til selve arbeidet forstue el. -stuve -a/-et -a/-et forvri et ledd slik at leddets bånd skades:/- ankelen forstuing el. -sty­ ving -a/-en fl. -er -ene distorsjon forstumme -a/-et -a/-et bli taus, slutte: kritikken f-t etter hvert forstyrre -a/-et -a/-et lage ugreie, uroe, distrahere: forstyrr ikke sjåføren forstyrrelse -en fl. -er -ene: bli avbrutt av stadige f-r forstyrret adj. n.- fl. -ede/ete el. -styrra n.- fl.-: jeg tror du er helt f- fra vettet forstøkt adj. n.- fl. -e skremt og forbauset forstørre -a/-et -a/-et gjøre større:/- et fotografi forstørrelsesgias(s) -et fl. - -a/-ene konveks linse, lupe forstøte -te -t vise vekk: forstøtt av familien forstøtning -a/-en fl. -er -ene støtteverk (f.eks. mur) forstøtningsmur -en fl. -er -ene forstøve -a/-et -a/-et gjøre til støv, dele opp væske i bitte små dråper: f-t lakk kan kalles lakkstøv eller lakktåke forstå -stod[-sto] -stått skjønne, begripe: /- et pro­ blem; f- en spøk; jeg f-r ham så godt; f- meg rett ikke misforstå meg; saken kan f-s på to måter; hun f-r seg på motorer; de f-r å innrette seg forståelig adj. n.- fl. -e som lett kan forstås: av f-e grunner var hun hjemme fra skolen; gjøre seg f- for noen for­ ståelse -en det å forstå: ha f- for problemene; sym­ pati, medfølelse: møte stor f- i familiekretsen for­ ståelsesfull adj. n. -t fl. -e: ha en f- ektefelle forståsegpåer -en fl. -e[r] -ne person som tror å ha greie på noe forsumpe -a/-et -a/-et 1 bli til sump el. våtmark 2 forfalle, stagnere: hele vår kultur f-5; han er helt f-t moralsk forfallen forsumpning -en forsure -a/-et -a/-et gjøre sur: innsjøer f-s av industrirøyk;f- tilværelsen for en forsuring -a/-en

forsøple

forsvar -et fl. - -a/-ene 1 motstand mot angrep; svar på kritikk; beskyttelse: ha noe å si til sitt f-; fotballlaget har et sterkt f-; jur. føre f-et i en sak; ta noen i f- 2 et lands våpenmakt: bevilge penger til f-et; gå inn i f-et ta militært arbeid forsvare -te -t gjøre motstand; svare på kritikk, unnskylde; beskytte:/seg med nebb og klør; f- en doktoravhandling; f- en handlemåte; f- de svake; f- fedrelandet forsvarer -en fl. -e[r] -ne person som forsvarer; jur. en kjent f- tok saken; forsvarerne måtte til slutt oppgi byen Forsvaret fellesbetegnelse for Norges militære stridskrefter forsvarlig adj. n.- fl. -e som kan for­ svares, betryggende: et kjøretøy skal holdes i fstand; en f- fremgangsmåte forsvarsgren el. -grein -a/-en fl. -er -ene gren av militærmakten: Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret er forskjelli­ ge f-er forsvarsløs el. -laus adj. n. -t fl. -e som ikke kan forsvare seg: barn er f-e forsvarsmeka­ nisme -en fl. -er -ene psyk. måte en person kan forsvare seg mot angstskapende konflikter på forsvenske -a/-et -a/-et gjøre (mer) svensk forsvenskning -en fl. -er -ene: f-en av norsk språk er særlig sterk i sportsjournalistikken forsverge el. -sverje -a/-et/-svor -a/-et/-svoret holde for umulig, fornekte: jeg tør ikke f- at han kan være skyldig forsvinne -svant -svunnet bli borte: etterlyse for­ svunne personer; tyven forsvant som dugg for solen sporløst forsvinnende adj. n.- fl.-: det er gjort flite for å oppklare saken svært lite, minimalt for­ svinningsnummer -et fl. -/-numre -numra/-numrene: foreta et f- plutselig bli helt borte forsyn -et høyere makter, skjebne: et guddommelig f-; ved f-ets hjelp forsynde -a/-et -cL-et forse seg, krenke: /- seg mot loven forsyndelse -en fl. -er -ene forsyne -te -t utstyre, skaffe: bilen er forsynt med mye ekstrautstyr; ta for seg: /- seg med mat og drikke; f- meg! sannelig forsyninger fl. b.fl. -ene utstyr, proviant: nye f-er forsyningsskip -et fl. - -a/-ene spesialskip som brukes ved oljevirksom­ het til havs (eng. supply ship) forsytia -en fl. -er -ene bot. gullbusk, slekt av oljetrefamilien, vanlig prydbusk forsøk -et fl. - -a/-ene noe en prøver å gjøre; ekspe­ riment: foreta, gjøre et f-; medisinske f-; f- i skolen; rive ved første f- (i høydehopp) forsøke -te -t eks­ perimentere, prøve: /- noe nytt i matveien; f- seg frem; f- seg på lurerier; forsøk deg ikke på meg! forsøksdyr -et fl. - -a/-ene forsøkskanin -en fl. -er -ene dyr (el. menneske) brukt i vitenskapelig eksperiment forsømme -te -t la være (å gjøre) noe en burde gjøre: /- sitt arbeid; f- skolen; et forsømt barn; det er vanskelig å ta igjen det forsømte forsølve -a/-et -a/-et overtrekke med sølv forsøple -a/-et -a/-et oversvømme med søppel, for­ urense: naturen f-s av all plastemb aliasjen

193

forsørge

forsørge -a/-et -a/-et sørge for, underholde: ektefel­ ler har gjensidig plikt til å f- hverandre forsørgel­ sesbyrde -en fl. -er -ene de personer en har for­ sørgeransvar for forsørger -en fl. -e[r] -ne person som underholder, sørger for andre økonomisk for så vidt i og for seg: det du sier er for så vidt rik­ tig, men. . . fort adj. n.- fl. -e hurtig: klokken går for f-; et f- smil; f- vekk stadig fort /fårt/ -et fl. -/-er -a/-ene festningsverk forta -tok -tatt 1 smertene fortok seg etter hvert for­ svant 2 f- seg overanstrenge seg fortale -en forord fortaler -en fl. -e[r] -ne person som taler ens sak fortann -a/-en fl. -tenner -tennene tann foran i mun­ nen fortape -te -t 1 gå til grunne 2 fordype seg (så en glemmer alt omkring seg): f- seg i dagdrømmer fortapelse -en det å gå til grunne, fordømmelse: dette fører like lukt i f-n fortapt adj. n.- fl. -e død­ sens, fordømt: gå f-; bortkommen: den f-e sønn; hjelpeløs: føle seg helt ffortau -et fl. -/-er -a/-ene gangbane ved siden av gate el. vei forte -a/-et -a/-et: f- seg skynde seg forte /fårte/ mus. sterkt, kraftig (fork./) fortegn -et fl. - -a/-ene 1 mat. tegnene + eller - foran tall: med motsatt f- helt omvendt 2 mus. notetegn som angir om en tone skal forhøyes el. senkes fortegne -a/-et -a/-et fremstille noe skjevt el. uriktig: gi en f-t fremstilling av en sak fortegnelse -en fl. -er -ene oversikt, liste: en f- over alle lagervarer fortelle -talte -talt si frem, legge ut: f- en historie; fskrøner; det f-s at. en f-nde stil; i arkeologien kan mange små detaljer f- mye fortellemåte -en fl. -er -ene fortellertalent -et fl. -/-er -a/-ene fortel­ ling -a/-en fl. -er -ene historie, novelle: f-er for barn fortenke -te -t: jeg f-r deg ikke i at du reiser din vei jeg bebreider deg ikke, synes ikke det er rart at fortenkt adj. n.- fl. -e tankefull: et f- uttrykk i ansiktet forteppe -et fl. -er -a/-ene teppe som dekker sceneåpningen på et teater forterpet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -terpa n.- fl.- fortersket fortersket adj. n.- fl. -ede/-ete el. -terska n.- fl.uttværet, forslitt: et f- tema fortette -a/-et -a/-et få gass til å gå over i væskeform: vanndamp f-s til vann ved avkjøling; konsentrere fortettet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -tetta n.- fl.- kon­ sentrert. intens:/- spenning; f- atmosfære fortgang -en fart, fortsettelse: få f- i saken fortid -a/-en 1 fornekte sin f-; i en fjern f- levde men­ neskene i huler; la f-en hvile ikke rippe opp igjen noe som har hendt før 2 bøyningsform av verbet, —* preteritum for tiden el. for tida nå, i disse dager fortie -a/-et/-dde -a/-et/-dd skjule, la være å nevne: f194

fortrolig noe for en fortielse -en fl. -er -ene', løgn og ffortifikasjon -en fl. -er -ene 1 det å befeste 2 fest­ ningsverk fortil adv. på forsiden, foran fortinne -a/-et -a/-et dekke med et lag tinn fortissimo mus. meget sterkt, svært kraftig (fork. ff) fortjene -te -t være verdig til, burde få: f- belønning; f- straff; saken f-r oppmerksomhet fortjent adj. n.fl. -e\ gjøre seg f- til noe fortjeneste -a/-en fl. -er -ene 1 det å ha gjort seg verdig til, det å burde få: få lønn etter f-; ære, anerkjennelse: det er ikke din fat det gikk bra; innlegge seg store f-r 2 overskudd, inntekt: selge uten f-; forretningen gir god f-; ha fpå noe fortjenstfull el. -tjeneste- adj. n. -t fl. -e som en har ære av: utføre et f-t arbeid fortjenst­ medalje el. -tjeneste- -en fl. -er -ene fortjenstorden el. -tjeneste- -en fl. -er -ene fortløpende adj. n.- fl.- etter hverandre uten av­ brudd, kontinuerlig: alle inn- og utbetalinger re­ gistreres ffortne -a/-et -a/-et gå for fort: klokken f-r seg fem mi­ nutter i døgnet fortolke -a/-et -a/-et forklare meningen med noe, klargjøre: f- en lovtekst; f- et dikt; fremføre slik en mener noe skal være: f- en rolle/et musikkstykke fortolking -a/-en fl. -er -ene el. -tolkning -en fl. -er -ene fortolle -a/-et -a/-et betale toll for: har De noe å f-? fortom -men fl. -mer -mene /-taum -en fl. -er -ene] tynn del av fiskesnøre nærmest angelen fortone -a/-et/-te -a/-et/-t virke, se ut som: det f-r seg som en umulighet Fortran s. edb. et programmeringsspråk (fork, for /ormula franslation 'formeloversettelse’) fortred -en fl. -er -ene noe ubehagelig, skade: ikke gjøre en katt f- fortredelig adj. n.- fl. -e ergerlig, plagsom fortreffelig adj. n.- fl. -e fremragende, utmerket: /måltid fortrekke -trakk -trukket 1 dra vekk, forsvinne: ung­ dommen måtte f- fra sentrum 2 trekke sammen: ikke f- en mine; ansiktet hennes fortrakk seg av smerte fortrekksgardin -a/-en/-et fl. -/-er -a/-ene trekkgardin. i mots, til rullegardin fortrenge -te -t trenge vekk: de innfødte ble for­ trengt til et mindre område; f- ubehagelige tanker fra bevisstheten fortrengning -en fl. -er -ene det å fortrenge; psyk. ubevisst undertrykkelse av følel­ ser og forestillinger: pasienten lider av f-er for­ trengsel -en fl. -sier -slene tilsidesettelse: til f-for fortrinn -et fl. - -a/-ene god egenskap, fordel: hun har det f- å være rik fortrinnlig adj. n.- fl. -e glim­ rende, utmerket: et f- måltid fortrinnsrett -en fl. -er -ene forrett: ha f- til noe fortrinnsvis adv. helst: jeg vil f- ha vindusplass fortrolig adj. n.- fl. -e 1 som en betror seg til: en f-

fortrolle

venn; tillitsfull, intim: en f- samtale 2 som har god kjennskap til noe, som venner seg til noe: etter hvert ble han f- med at foreldrene skulle skilles fortrolle -a/-et -a/-et forhekse: frosken var en f-t prins', dåre fortrykt adj. n.- fl. -e underkuet, nedtrykt: hun var svært ffortung adj. n. -t fl. -e (for) tung foran: bilen var ffortrylle -a/-ed-trylte -a/-ed-trylt trollbinde, sjar­ mere: alle ble f-t av sangen fortryllende adj. n.- fl.fortryte -trøt -trutt angre fortrøste -a/-et -a/-et stole på: f- seg til Gud for­ trøstning -en fl. -er -ene: i f- om at i tillit til at fortsette -satte -satt vedbli, vedvare, gå videre: f- å diskutere; f- en samtale; dette bråket kan ikke ffortsettelse -en fl. -er -ene: f- følger neste nummer fortumlet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -tumla n.- fl.- for­ virret, ør: han ble helt f- av alt bråket fortvile -te -t la alt håp fare, gi seg over: det er ingen grunn til å f- fortvilelse -en: gi seg over i f- fortvi­ let adj. n.- fl. -ede/-ete el. -tvilt n.- fl. -e el. -tvila n.fl.-: være f- for noe; en f- situasjon fortykke -a/-et -a/-et gjøre tykkere fortykkelse -en fl. -er -ene fortynne -a/-et -a/-et gjøre tynnere: malingen kan f-s med white-spirit fortære -te -t 1 spise opp: tigeren lå og fortærte byttet sitt 2 tære opp, ødelegge: huset ble fortært av flam­ mene fortærende adj. n.- fl.- ergerlig; adv.:/- lang­ som fortørnelse -en følelse av å være forurettet, vrede, irritasjon fortørnet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -tørna n.- fl.- oppbrakt, irritert: bli f- over noe fortøye -de -d gjøre fast fartøy med tau e.a.: f- til brygga fortøyning -a/-en fl. -er -ene 1 det å fortøye (s) 2 tau, kjetting e.a. som fartøy gjøres fast med forulempe -a/-et -a/-et plage, skade, sjenere: en del eldre blir f-t av ungdommer forulykke -a/-et -a/-et omkomme (i en ulykke): de f-de ble brakt i land av politiet forum -et fl. -er/fora -a/-ene/foraene (lat. ’åpen plass’, 'torg’) sted el. forsamling der noe bør be­ handles: et f- for politisk debatt; finne et annet fforunderlig adj. n.- fl. -e forbausende, merkverdig: hun følte seg f- fri og glad forundre -a/-et -a/-et for­ bause. undre: f- seg over noe; det f-r meg at. . . forundret adj. n.- fl. -ede/-ete el. -undra n.- fl.- for­ bauset forunne -unte -unt: det er ikke alle forunt å få et langt liv ikke alle er så heldige forurense -a/-et -a/-et gjøre uren: industriavfall kan f- drikkevannet; f-t luft forurenser -en fl. -e[r] -ne forurensning -en fl. -er -ene: f- av naturen forurettelse -en fl. -er -ene forurettet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -retta n.- fl.- fornærmet, som føler seg urettferdig behandlet: sette opp en f- mine forurolige -a/-et -a/-et gjøre urolig, skape bekym­ ring: det f-r meg at. . . foruroligende adj. n.- fl.-

forvente

urovekkende forut adv. 1 sjøu. foran: land i sikte rett f-; f- og akter; være f-for sin tid ha kommet lenger enn samtiden 2 før, på forhånd, tidligere: jeg visste det ikke fforutanelse -en fl. -er -ene el. -aning -a/-en fl. -er -ene følelse av noe som vil skje foruten prep. 1 i tillegg til: f- meg var to andre til stede 2 uten: han orket ikke å være henne fforutinntatt adj. n.- fl. -e fastlåst, utformet på for­ hånd: ha f-e meninger modfor noe(n) forutse -så -sett skjønne, forstå noe på forhånd: mange forutså at krigen ville komme forutseende adj. n.- fl.- klarsynt, fremsynt forutsetning -en fl. -er -ene antakelse; betingelse: under f- av at. . .; et brudd påf-ene; mulighet: hun har alle f-er for å greie det forutsette -satte -satt gå ut fra, regne med: jeg f-r at alle kjenner saken; være avhengig av, betinge: et godt resultat f-r mer tre­ ning; forutsatt at. . . hvis, så fremt forutsi -sa -sagt vurdere noe fremtidig, lage progno­ se, spå om: det er vanskelig å f- hvordan prisutvik­ lingen blir forutsigelse -en fl. -er -ene prognose; spådom forvalte -a/-et -a/-et ta hånd om, administrere:/- be­ trodde midler; f- sitt pund bruke sine anlegg for­ valter -en fl. -e[r] -ne person med ansvar for utstyr og forsyninger, bestyrer: ansatt som f- på sykehu­ set forvaltning -a/-en fl. -er -ene 1 det å forvalte 2 virksomhet som drives av offentlige organer (utenom lovgivning og rettsvesen); embetsverk, administrasjon forvandle -a/-et -a/-et endre, omdanne: den stygge andungen ble f-t til en svane; i eventyrene blir men­ nesker f-t til dyr forvandling -a/-en fl. -er -ene end­ ring, omdanning: være underkastet f-ens lov; zool. (fullstendig) omdanning, overgang fra et utvik­ lingstrinn til et annet: f-fra larve til puppe forvanske -a/-et -a/-et forvrenge, forfalske: teksten var f-t forvanskning -en fl. -er -ene forvare -te -t ta vare på, oppbevare sikkert:/- smyk­ ker i en bankboks forvaring -a/-en fl. -er -ene opp­ bevaring, varetekt: ta noe i f-; fengslig fforvarsel -s(e)let fl. -/-sier -slcd-slene 1 forutgående varsel: skredet kom helt uten f- 2 tegn på at noe skal skje: de små rystelsene var et f- om det store jordskjelvet forvask -en vask før den egentlige vasken forvei el. -veg -en: i f-en på forhånd forveksle -a/-et -a/-et bytte om på, ta feil: /- to per­ soner; f- årsak og virkning forvelle -a/-ed-velte -a/-ed-velt gi et raskt oppkok: enkelte sopper må f-s før de kan spises forvent adj. n.- fl. -e bortskjemt: hun er ikke akkurat f- når det gjelder ros forvente -a/-et -a/-et regne med, vente forventning -a/-en fl. -er -ene: imøtese noe med f-; ha store f-er; det gikk over all f- bedre enn ventet forvent­ ningsfull adj. n. -t fl. -e: en f- stillhet

195

fårverk

forverk -et fl. -/-er -a/-ene pels brukt som for i klesPlagg forvern -et forebyggende vernetiltak forverre -a/-et -a/-et gjøre verre: sykdommen har f-t seg; de nye grensekrenkelsene f-r situasjonen forvikling -a/-en fl. -er -ene vanskelighet, komplika­ sjon: et skuespill med f-er; politiske f-er forville -a/-et -a/-et bli vill: f-de hageblomster; gå seg bort: grisene hadde f-t seg inn i skogen forvirre -a/-et -a/-et gjøre usikker: alle spørsmålene f-t henne forvirret adj. n.- fl. -ede/-ete el. -virra n.fl.- usikker; uklar forvirring -a/-en uklarhet, rot: det oppstod full f- etter eksplosjonen forvise -te -t vise bort, utvise: bli forvist fra sitt land forvisse -a/-et -a/-et gjøre sikker: hun f-t seg om at dørene var låst før hun gikk forvissning -en fl. -er -ene: leve i trygg f- om Guds eksistens forviten adj. n. -t fl. -vitne nysgjerrig forvitnelig adj. n.- fl. -e dial. interessant forvitre -a/-et -a/-et smuldre opp under påvirkning av temperatur, luft og vann: fjellet f-r forvokst adj. n.- fl. -e som har vokst for sterkt: han virket f- i konfirmasjonsdressen forvolde -te -t volde, forårsake: f- en annens død; fskade forvorpen adj. n. -t fl. -vorpne uoppdragen, frekk: en f- guttunge forvrenge -te -t vrenge på, gi en uriktig fremstilling av noe: f- fakta forværelse -et fl. -er -a/-ene værelse el. kontor foran et annet: hun satt en hel time på legens fforvåket adj. n.- fl. -ede/-ete el. -våka n.- fl.- preget av nattevåk: være blek og fforward -en fl. -er -ene angrepsspiller i fotball forynge -a/-et -a/-et gjøre yngre: hun følte seg f-t etter ferien forære -te -t gi som gave: f- en noe; få noe f-nde for­ æring -a/-en fl. -er -ene: få noe ifforøde -a/-et/-te -a/-et/-t ødsle bort: f- sin formue forøke -a/-et/-te -a/-et/-t gjøre større, øke: f- sin for­ mue forøkelse -en fl. -er -ene el. -økning -en fl. -er -ene tilvekst, økning forørkning -en det at et område tørker ut og blir til ørken (ørkendannelse); det at en ørken utvider seg (ørkenspredning) forøve -a/-et/-de -a/-et/-d gjøre noe galt, begå: fhærverk for øvrig adv. dessuten, ellers: f- er jeg av den mening at. . . forårsake -a/-et -a/-et være årsak til, medføre: tor­ denværet f-t strømbrudd Fosen landskap i Sør-Trøndelag; innbygger —> fosning fosfat -et fl. -/-er -a/-ene salt el. ester av fosforsyre fosfor -en/-et selvlysende grunnstoff, symbol P fosforescens -en utsending av lys fra kalde stoffer, en form for —> luminescens fosforescere -te -t sende ut lys

196

fotocelle fosforisere -te -t gjøre fosforholdig Fosnes kommune i Nord-Trøndelag fosnesbygg -en fl. -er -ene fosning -en fl. -er -ene person fra Fosen foss -en fl. -er -ene vannfall: f-er og stryk gjennomskjærer landskapet; snakke som en f- fosse -a/-et -a/-et strømme stridt: regnet f-t ned; en f-nde elv fossegrim -en fl. -er -ene overnaturlig vesen som holdt til i fosser og lærte mennesker å spille fele fossefall -et fl. - -a/-ene foss fossekall -en fl. -er -ene en spurvefugl fossil -et fl. -/-er -a/-ene forsteining av planter el. dyr fossil adj. n. -t fl. -e: fisken kjennes bare fra ftilstand; f-e standpunkter foreldede fosskoke -te -t koke voldsomt fossro -dde -dd ro med stor fart fostbrorskap -en/-et troskapsavtale (med blodblanding) mellom to menn i norrøn tid foster -et/fostret fl. -/fostre fostra/fostrene 1 uutviklet organisme i morens legeme 2 produkt, noe oppkonstruert: et f- av en syk fantasi fosterbarn -et fl. - -a[-ene] barn som vokser opp hos andre enn sine egne foreldre uten at det er adoptert fosterfordrivelse -en fl. -er -ene fremkalt abort fos­ tervann el. -vatn -et fl. - -a/-ene væske som omgir fosteret i livmoren fostre -a/-et -a/-et oppdra: frembringe: den største idrettsmann Norge har f-t fot -en fl. - -ene lengdemål (= eng. fot 30,48 cm): seilbåten var på 26 ffot -en fl. føtter føttene 1 nederste del av beinet: ha store føtter; reise til f-s; få kalde føtter angre på noe; være bundet på hender og føtter; stå på god f- med noen ha et godt forhold til noen;/iz forretningen på f-e igjen få orden på økonomien; leve på en stor fleve overdådig; på stående f- akkurat nå, straks; som f- i hose lekende lett 2 det noe står på: sette fpå juletreet 3 nederste del av noe: ved f-en av fjellet 4 utregningsgrunnlag (rentefot, myntfot) fotball -en fl. -er -ene ball til å sparke fotball -en lagspill der ballen sparkes: spille ffotblad -et fl. -/-er -a/-ene flaten av foten fotefarfl. - -a/-ene fotspor: følge i ens ffotfeste -et: miste f-t og falle; engelskmennene fikk tidlig f- i India fotfolk -et fl. - -a/-ene 1 infanteri 2 grunnplan; meni­ ge medarbeidere fotformsko -en fl. -/-r -ene/-rne sko som er tilpasset fotens form fotgjenger -en fl. -e[r] -ne person som ferdes til fots i trafikken fotlist -a/-en fl. -er -ene list som går langsmed gulvet fotnote -en fl. -er -ene merknad under en tekst foto -et fl. -/-er -a/-ene fotografi foto- (gr.) lys-; fotografifotocelle -a/-en fl. -er -ene fotoelektrisk celle som registrerer lys og forskjellige typer stråling

fotofinish

fotofinish -en fl. -er -ene bilde av målpassering i en konkurranse for å avgjøre hvem som har vunnet fotogen adj. n. -t fl. -e 1 som frembringer lys 2 om person som tar seg godt ut på bilder fotograf -en fl. -er -ene en som fotograferer; en som er fagutdannet i fotografering fotografere -te -t 1 ta bilder 2 ta seg ut på bilder: hun f-r godt fotogra­ fi -en fotograferingskunst fotografi -et fl. -/-er -a/ene avbilding på grunnlag av visse stoffers lysømfintlighet: ta et f- fotografikk -en strektegning på grunnlag av fotografi fotogram -met fl. -/-mer -ma/-mene kartfotografi fotogrammetri -en karttegning ved hjelp av foto­ grafier fotogrammetrisk adj. n.- fl. -e som gjelder fotogrammetri fotogravyr -en dypetsing av fotografi på kobberplate ved hjelp av lyskobberstikk fotogravyr -et fl. -/-er -a/-ene bilde fremstilt ved fotogravyr fotokjemisk adj. n.- fl. -e: f- reaksjon reaksjon som trenger lys for å komme i gang fotokopi -en fl. -er -ene 1 fotografisk kopieringsmetode 2 kopi laget ved fotografisk kopiering fotomodell -en fl. -er -ene person som står modell for fotografering foton -et fl. -/-er -a/-ene lyskvant; enhet for elektro­ magnetisk stråling fotosafari -en fl. -er -ene reise til villmark el. dyre­ park for å fotografere fotosats -en fl. -er -ene typ. fotografisk settemetode; fotografert sats (i mots, til blysats) fotosfære -en lysende lag rundt solen fotostat -en fl. -er -ene apparat som lager fotokopier fotosyntese -en bot., kjem, prosess i planter som omformer uorganiske stoffer til organisk stoff, karbondioksidassimilasjon fototek -et fl. -/-er -a/-ene fotografisamling fototropisme -en tendens hos planter til å vokse mot lyset fototropisk adj. n.- fl. -e som gjelder fototropisme fotspor -et fl. - -a/-ene fotavtrykk fotsyke el. -sjuke -men fl. -mer -mene bot. sykdom på røttene av korn og gress fottur -en fl. -er -ene: gå f- i fjellet foxterrier -en fl. -e[r] -ne liten engelsk hihund foxtrot /fåkstrått/ (eng.) -en fl. -er -ene selskapsdans i 4/4-takt (foyer) foajé fra [frå] 1 prep, om utgangspunkt for tid el. bevegel­ se: f- morgen til kveld; f- vuggen til graven; flytte fOslo til Bergen; komme f- utlandet; hilse f- noen; kjøre f- forfølgerne; løpe f- ansvaret; få arbeidet raskt f- hånden; et stykke f- sjøen 2 adv. bort, vekk: falle f- dø; si f- gi beskjed; si sin mening frabe -bad[-ba] -bedt betakke seg for, gi avkall på: jeg vil ha megf-dt noen innblanding fra din side fra borde: gå fra borde forlate en båt fradrag -et fl. - -a/-ene noe en trekker fra: et skatte­ fritt f- på 3000 kr

framskap

fradømme -dømte -dømt dømme til å miste: han ble fradømt retten til å holde husdyr frafall -et fl. - -a/-ene 1 manglende oppmøte, mang­ lende gjennomføring: det var stort f- ved eksamen 2 det å forlate en tro el. oppfatning frafalle -falt -falt gi avkall på, oppgi: politiet frafalt tiltale; f- et krav frafallen adj. n. -t fl. -falne som har sviktet overbevisning, tro: keiser Julian var en f- sviktet kristendommen fraflytning -en fl. -er -ene el. -flytting -a/-en fl. -er -ene det å flytte bort, mest fra utkantstrøk: bygda er preget av stor ffragil adj. n. -t fl. -e skjør, skrøpelig fragment -et fl. -/-er -a/-ene liten del. bruddstykke fragmentarisk adj. n.- fl. -e ufullstendig: f-e kunn­ skaper frakjenne -kjente -kjent fradømme: bli frakjent ret­ ten til å kjøre bil miste retten; si at noen ikke har:/ham all ære frakk -en fl. -er -ene langt ytterplagg (for menn) fraksjon -en fl. -er -ene liten del, gruppe innenfor f.eks. politisk parti som inntar et særstandpunkt fraksjonsvirksomhet -a/-en fl. -er -ene: drive fprøve å splitte, danne grupper med særstandpunkter frakt -a/-en fl. -er -ene 1 forsendelse, transport: fir­ maet sørger for f- 2 noe som transporteres 3 beta­ ling for transport fraktbrev -et fl. -/-er -a/-ene føl­ gebrev for godssending fraktal adj. n. -t fl. -e om metode for uregelmessig nedbrytning og oppbygging av geometriske for­ mer fraktal -en fl. -er -ene geometrisk mønster dannet ved uregelmessig nedbrytning og oppbyg­ ging frakte -a/-et -a/-et transportere: passasjerene ble f-t i busser forbi ulykkesstedet frakteskute -a[-en] fl. -er -ene mindre lasteskip fraktfart -en skipsfart med gods: gå iffraktur -en fl. -er -ene 1 beinbrudd 2 typ. skrift med spisse, brutte linjer fralandsvind -en fl. -er -ene vind med retning bort fra land: til kvelden ventes ffralegge -la -lagt si fra seg: jeg f-r meg ethvert ansvar fram el. frem adv.: beint f-; ture f- fram- -> fremframbøsi -en smittsom syfilislignende tropesykdom framfor prep, foran framhaldsskole -en fl. -er -ene fortsettelsesskole som bygde på 7-årig folkeskole framifrå adj. n.- fl.- utmerket framlegg el. frem- -et fl. - -a/-ene forslag: gjøre fom noe framleis adv. fremdeles framme el. -> fremme adv. frampå el. frem- prep., adv. frem på, fremme på, utpå; holde seg f- være pågående; snakke f- om noe ymte om framskap -et fl. - -a/-ene høyt, fint dekorert bondeskap

197

framskott

framskott el. -skut -en fl. -er -ene fremste rom i båt; forstavn framsleng -en fl. -er -ene gutt i tenårene fram­ slenge -a[-en] fl. -er -ene jente i tenårene fram­ slenging -en fl. -er -ene jente el. gutt i tenårene framsteg-ez fl. - -a/-ene fremskritt framstup(e)s el. frem- adv. foroverbøyd franc /frang/ -en fl. - -ene myntenhet i bl.a. Frankri­ ke, Sveits, Belgia franchise /frangsjise/ -en fl. -er -ene selvassuranse franchising /fræntsjaising/ (eng.) -en avtale der en part mot avgift gir en annen enerett til f.eks. pro­ duksjon og markedsføring av et produkt francium -et radioaktivt grunnstoff med symbol Fr frank adj. n. -t fl. -e uavhengig, fri: være fri og ffranker -en fl. -e[r] -ne person av germansk folkestamme som erobret Gallia (Frankrike) på 500tallet frankere -te -t forsyne postsending med frimerke el. frankostempel franko -en fl. -er -ene portobeløp franko adv. med porto betalt på forhånd: sende noe ffrankofil adj. n. -t fl. -e franskvennlig, som beundrer Frankrike og fransk kultur Frankrike stat i Europa franktirør -en fl. -er -ene friskytter, bakholdsskytter; jf. partisan fransese -en fl. -er -ene gammel fransk selskaps­ dans, turdans for fire personer fransiskaner -en fl. -e[r] -ne medlem av romersk­ katolsk orden av tiggermunker Frans Josefs land øygruppe i Nordishavet fransk adj. n.- fl. -e som gjelder Frankrike:/- visitt en svært kort visitt; f-e poteter potetchips el. pom­ mes frites; det romanske språket i Frankrike franskbind -et fl. - -a/-ene bokbind med rygg og hjørner av skinn og permsidene dekket med papir franskbrød -et fl. - -a/-ene liten hveteloff franskbrødsopp -en fl. -er -ene sopp som ligner på fåresopp Fransk Guyana fr. territorium i Sør-Amerika franskmann -en fl. -menn -mennene person fra Frankrike Fransk Polynesia fr. øygrupper i Stillehavet frappant adj. n.- fl. -e slående, påfallende frappere -te -t forbause, virke påfallende: en f-nde virkning frarå(de) -rådde -rådd ikke anbefale, advare mot: hun ble frarådet å kjøpe aksjer frasagn -et fl. - -a/-ene noe usedvanlig som fortelles, ry: det går f- om hennes innsats for fangene frase -en fl. -er -ene fast uttrykk, vending; tom tale­ måte, floskel, klisjé: noen slår om seg med f-r og floskler frasemaker -en fl. -e[r] -ne person som stadig bruker tomme talemåter, fraser fraseologi -en fl. -er -ene et språks uttrykksmåter fraseparert adj. n.- fl. -e som er separert (fra hver­ andre): NN og hennes f-e mann frasere -te -t fremføre tale el. musikk med rette

198

fredspipe

pauser og betoninger frasi -sa -sagt: f- seg noe gi avkall på noe fraskilt adj. n.- fl. -e: som er skilt (fra hverandre): han møtte sin f-e kone; hun giftet seg med en ffraskrive -skre(i)v -skrevet: f- seg ethvert ansvar for noe ikke ville ta ansvar fraspark -et fl. - -a/-ene idr. det å sparke ifra (særlig 1 skøyteløp): han hadde kraftige ff rastjele -stjal -stjålet: bli frastjålet noe frastøte -te -t vekke avsky: like poler f-r hverandre; et f-nde utseende frata -tok -tatt ta fra: han ble f-tt førerkortet frater -en fl. -e[r]/-tres -ne medlem av munkeorden, (kloster)bror fraternisere -te -t omgås (fortrolig) med en mot­ stander el. fiende fraternitet -en fl. -er -ene bror­ skap fratre -trådte -trådt ta avskjed, forlate: /- en stilling ved oppnådd aldersgrense frau -a/-en møkk, husdyrgjødsel fravike -ve(i)k -veket avvike fra, ikke følge: /- vanlig praksis fravær -et fl. - -aNene det å være borte, skoft: det er mye f- blant elevene fraværende adj. n.- fl.- ikke til stede, borte: to av styremedlemmene var f-; et f- ansiktsuttrykk (freak, freake, freaker, freaket(e)) frik, frike, friker, friket(e) fred -en fl. -er -ene 1 ro, hvile, harmoni: sitte i f- og ro; han har fått f- er død; la en være i f-; krenke pri­ vatlivets f- 2 ikke krig: da f-en kom; slutte ffredag -en fl. -er -ene ukens femte dag frede -a/-et -a/-et lovbeskytte noe mot ødeleggelse og økonomisk utnyttelse: isbjørnen er f-t; huset er f-t fredelig adj. n.- fl. -e stille og rolig: de slo seg ned på et f- sted; som gjelder fred (i mots, til krig): /- utnyt­ telse av atomenergien fredløs -en fl. -er -ene plante av nøkleblomfamilien fredløs adj. n. -t fl. -e som var satt utenfor samfun­ nets rettsfellesskap: bli lyst ffredning -en fl. -er -ene lovbeskyttelse av f.eks. dyr, naturområder, fortidsminner mot ødeleggelse og økonomisk utnyttelse Fredrikstad bykommune i Østfold fredrikstadfolk -et fl. - -a/-ene fredrikstadmann -en fl. -menn -mennene fredsforsking -aJ-en fl. -er -ene el. -forskning -en fl. -er -ene forsking av årsaker til konflikter og av me­ toder for å skape og bevare fred fredskorps -et fl. - -a/-ene 1 organisasjon som yter hjelp til u-land 2 styrke som skal overvåke fred: Norge deltar i FNs f- i Midtøsten fredsmarsj -en fl. -er -ene demonstrasjonsmarsj for fred fredsommelig adj. n.- fl. -e fredelig og stillfarende fredspipe -a/-en fl. -er -ene pipe med tobakk som nordamerikanske indianere røykte som tegn på fredsslutning; røyke f- forsones, slutte fred

fredsplikt fredsplikt -a/-en fl. -er -ene avtalefestet begrensning av retten til å ta i bruk streik el. lockout i en tariff­ periode fredsæl adj. n. -r fl. -e fredelig, fredsommelig (freelance(r)) -> frilans(er) fregatt -en fl. -er -ene oppr. tremastet orlogsfartøy; eskortefartøy fregattfugl -en fl. -er -ene en pelikanfugl fregne -a/-en fl. -er -ene pigmentflekk i huden Frei kommune i Møre og Romsdal; innbygger —> freiøying freidig adj. n.- fl. -e dristig, frimodig: frekk og f- freidighet -a/-en det å være freidig; frekkhet freiøying -en fl. -e[r] -ne person fra Frei frekk adj. n. frekt fl. -e uforskammet, respektløs: være f- i munnen frekkas -en fl. -er -ene frekk per­ son frekkis -en fl. -er -ene grov historie, grovis frekvens -en fl. -er -ene 1 hyppighet: en økende f- av trafikkulykker 2 fys. svingning pr. sekund (måles i hertz, symbol Hz) frekvent adj. n.- fl. -e hyppig: preposisjoner er svært f-e ord frekventere -te -t besøke regelmessig: kafeen f-s av en del skumle personer frels adj. n. -t fl. -e fri: fri og f- frelse -a/-en 1 red­ ning, berging, befrielse 2 rei. forløsning; fam. det å bli troende frelse -te -t 1 redde 2 rei. forløse; fam. omvende frelst adj. n.- fl. -e fam. overbevist, som er blitt tilhenger av frem el. fram adv.:/- og tilbake; komme f-; f- til vår egen tid; trenge seg f- i en kø; sette f- mat; ta f- pen­ ger; legge f- bevis fremad adv. fremover: /- marsj! fremad rettet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -retta n.- fl.- som er beregnet på fremtiden: en f- politikk fremadstormende adj. n.- fl.- som (raskt) er i ferd med å rykke inn i posi­ sjoner og stillinger: unge f- kvinner og menn frem­ adstrebende adj. n.- fl.- som har store planer for fremtiden, ærgjerrig frembringe el. fram- -brakte -brakt lage, skape: vårt land har frembrakt flere store diktere frembrudd el. fram- el. frambrott -et fl. - -a/-ene: etter mørkets ffremby el. fram- -baud/-bød/-bydde -budt/-bydd: fen vare til salg fremdatere el. fram- -te -t gi brev o.l. dato som lig­ ger i fremtiden: han f-te sjekken fremdeles adv. ennå fremdrift el. fram- -a/-en fl. -er -ene 1 det å drive noe fremover 2 trang til å arbeide seg opp og frem, fremferd: gode karakterer er en spore til f- frem­ driftsplan el. fram- -en fl. -er -ene plan for å gjen­ nomføre et arbeid, et prosjekt fremferd el. fram- -a/-en fl. -er -ene 1 trang til å arbeide seg frem: det er ingen f- i deg 2 handle­ måte: en hensynsløs ffremfor el. fram- prep, foran: foretrekke te f- kaffe; husk f- alt at. . .

fremmedkapital fremfus el. fram- adj. n. -t fl. -e pågående, oppfa­ rende fremfusende el. fram- adj. n.- fl.- fremfus fremføre el. fram- -te -t 1 si frem: hun fremførte lykkønskninger på alle de ansattes vegne; f- en unn­ skyldning 2 foredra: f- et dikt fremgang el. fram- -en fl. -er -ene det å ha hell med seg, fremskritt: laget har hatt stor f- den siste tiden fremgangsrik el. fram- adj. n. -t fl. -e som har fremgang: en f- ung dame fremgå el. fram- -gikk -gått gå frem, vise seg: det f-r av boken at. . . fremherskende el. fram- adj. n.- fl.- som er almin­ nelig, dominerende: den f- mening i befolkningen fremheve el. fram- -a/-et/-de -a/-et/-d gjøre tydelig, markere: kjolen f-r hennes slanke kropp fremholde el. fram- -holdt -holdt fremheve, hevde: /- nødvendigheten av noe fremkalle el. fram- -kalte -kalt kalle frem: skuespil­ lerne ble fremkalt flere ganger; f- noe i erindringen; talen fremkalte latter i salen; f- en film fremkaste el. fram- -a/-et -a/-et: f- et forslag fremkomme el. fram- -kom -kommet 1 det er ikke f-t nye opplysninger 2 bli, danne seg: ved krysning av kornslag f-r det mer hardføre typer fremkommelig el. fram- adj. n.- fl. -e: veien er ikke ffremkomst el. fram- -en: ved f-en var alle slitne da de kom frem fremkomstmiddel el. fram- -mid(de)let fl. -/-mid­ ler -midla/-midlene kjøretøy, båt el. fly fremlegg el. fram- -et fl. - -a/-ene 1 noe som blir lagt frem, forslag: Høyre kom med f- om å sløyfe noen avgifter 2 spark fremover på fotballbanen: skåre på f- foran mål fremlegge el. fram- -la -lagt: f- be­ vis for noe fremleie el. fram- -a/-en det å leie ut noe en selv har leid: bo på f- fremleie el. fram- -de -d leie ut noe en selv har leid fremlyd el. fram- -en fl. -er -ene første lyd i et ord fremlån el. fram- -et fl. - -a/-ene utlån av noe en selv har lånt: /- er ikke tillatt uten eierens samtykke fremmarsj el. fram- -en fl. -er -ene: ideer påffremme el. framme adv.: nå er vi snart f-; navnet hennes har vært mye f- i det siste fremme -a/-et -a/-et 1 hjelpe frem: en organisasjon som skal f- næringslivets interesser 2 legge frem: fet forslag fremmed adj. n.- fl. -e el. fremmend adj. n. -t fl. -e ukjent: f-e mennesker; være f- på et sted; være f-for en tanke uforstående; ha f-e til middag gjester; utenlandsk: lære f-e språk; reise i f-e land frem­ medarbeider -en fl. -e[r] -ne utenlandsk arbeider, gjestearbeider fremmedartet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -arta n.- fl.- fremmed, merkelig: et f- utseende fremmedgjørelse -en el. -gjøring -a/-en det å bli gjort fremmed for arbeid, gjenstander, personer o.a., med følelse av avmakt og hjemløshet i til­ værelsen (etter ty. Entfremdung, Verfremdung) fremmedkapital -en fl. -er -ene kapital i et foretak

199

fremmedlegeme som ikke tilhører eieren fremmedlegeme -et fl. -er -a/-ene gjenstand i orga­ nismen som ikke hører hjemme der; ovf. noe som ikke harmonerer med omgivelsene fremmedord -et fl. - -a/-ene lånord som skiller seg ut fra det nedarvede ordforrådet (f.eks. relasjon, telefon, jeep) fremmelig adj. n.- fl. -e som holder seg frampå; som er oppvakt el. langt fremme i forhold til alderen: et svært så f- barn fremmøte el. fram- -et fl. -er -a/-ene oppmøte: det var dårlig f- på valgdagen fremover el. fram- prep., adv.: bøye seg f-; tenke fpå fremtiden; det går f- gjør fremskritt, bedrer seg, utvikler seg til det bedre frempå el. fram- prep., adv.:/- sommeren fremragende adj. n.- fl.- svært dyktig, glimrende: hun har gjort en f- innsats; en f- idrettsutøver fremre adj. n.- fl.- komp, som er foran:/- del av noe; de f- benkeradene er reservert fremrykking el. fram- -a/-en fl. -er -ene el. -rykning -en fl. -er -ene det å rykke frem: fienden fortsatte f-en fremsette el. fram- -satte -satt legge frem: /- et for­ slag fremskaffe el. fram- -a/-et -a/-et skaffe til veie:/- be­ vis for noe fremskreden el. fram- adj. n. -t fl. -skredne som er kommet langt: i f- alder; langt f- kreft fremskritt el. fram- -et fl. - -a/-ene positiv utvikling, bedring: det er et stort f- at. . .; han har gjort f- i matematikk; et vitenskapelig /fremskutt el. fram- adj. n.- fl. -e: innta en f- posisjon i samfunnet ledende stilling fremskynde el. fram- -a/-et/-te -a/-et/-t få noe til å skje fortere enn ventet:/- en avgjørelse; f- begiven­ hetenes gang fremskyte el. fram- -skaut/skjøt -skutt flytte til et tidligere tidspunkt:/- et møte fremspring el. fram- -et fl. - -a/-ene del av fjell el. bygning som stikker frem fremst adj. n.- fl.-, superl. til —> fremre: som er for­ rest, lengst fremme: hun gikk f- i toget, han er blant våre f-e kunstnere’,først og f- fremfor alt, særlig fremstille el. fram- -stilte -stilt 1 arrestanten ble fremstilt i forhørsretten 2 produsere, lage: bedrif­ ten f-r bildeler 3 forklare, skildre: kunstneren har fremstilt døden som en rytter fremstilling el. fram-a/-en fl. -er -ene fremstøt el. fram- -et fl. - -a/-ene el. framstøyt -en fl. -er -ene: gjøre f- mot fienden; initiativ: gjøre ffor å få gjennom en sak fremstå el. fram- -stod[-sto] -stått stå frem: hun f-r som en naturlig leder fremstående el. fram- adj. n.- fl.- 1 kjent, ledende: en f- politiker 2 som stik­ ker frem: f- øyne fremsynt el. fram- adj. n.- fl. -e forutseende fremtid el. fram- -a/-en fl. -er -ene tiden som kom­ 200

fribrev

mer: fortid, nåtid og f-; f- uttrykkes ofte med futu­ rum; menneskehetens f-; f-en vil vise; for all f-; ha f-en for seg fremtidig el. fram- adj. n.- fl. -e som hører til fremtiden: /- utnyttelse av atomkraften fremtidsmusikk el. fram- -en fl. -er -ene fremtidsdrømmer: nok mat til alle mennesker lyder som f- i mine ører fremtidsstilling el. fram- -a/-en fl. -er -ene stilling som gir gode muligheter for avanse­ ment fremtoning el. fram- -en fl. -er -ene underlig figur/ person fremtre el. fram- -trådte -trådt fremstå fremtreden­ de el. fram- adj. n.- fl.- fremstående; tydelig, viktig fremtreden el. fram- -en fl. -er -ene måte å være på: penffremvekst el. fram- -en fl. -er -ene oppkomst, utvik­ ling fremvise el. fram- -te -t vise frem, legge frem: stedet har ingen severdigheter å f- fremviserapparat el. fram- -et fl. -/-er -a/-ene apparat til å vise film el. lysbilder med frende -en fl. -er -ene mannlig slektning:/- er f- verst en er verst mot sine nærmeste; en en føler felles­ skap med (åndsfrende) frenetisk adj. n.- fl. -e vill, rasende frenke -a/-en fl. -er -ene kvinnelig slektning (i nor­ røn tid) freon -et varemerke for en slags drivgass til aerosolforpakning fres -en fl. -er -ene roterende skjæreverktøy med tenner fres -en/-et 1 det å frese 2 fart, futt: bilen gikk for full f- frese -te -t 1 bruke fres el. freser: /opp jord 2 hvese: katten f-r; knitre: flesket f-r i pan­ nen 3 fare: motorsykkelen freste forbi freser -en fl. -e[r] -ne maskin som freser opp jord el. snø fresia -en fl. -er -ene planteslekt av sverdliljefamilien fresk adj. n. -t fl. -e fam. kvikk, dristig, uredd freske -en fl. -er -ene maleri på (våt) murvegg med vannfarger; veggmaleri freskomaleri -et fl. -/-er -a/-ene freske freste el. friste -a/-et -a/-et forsøke, prøve freudianer -en fl. -e[r] -ne tilhenger av Sigmund Freuds teorier (psykoanalysen) fri -dde -dd 1 be om å få til ekte: /- til noen; inn­ smigre seg hos:/- til velgerne 2 frigjøre, befri:/- oss fra det onde; f- og bevare oss for høyere skatter fri adj n. fritt fl. -e 1 ubundet, uten tvang, uavhengig: et f-tt menneske; gjøre noe av f- vilje; f- oppdragel­ se; et f-tt land; f- konkurranse; få f- fra skolen; ha f-e hender handle som en vil 2 være f-for uten; det er ikke f-tt for at han er sur 3 åpen, med utsikt: hu­ set ligger høyt og f-tt 4 gratis: /- reise; f- sakførsel friareal -et fl. -/-er -a/-ene friområde fribord -en fl. -er -ene den delen av en skipsside som ligger over vannlinjen fribrev -et fl. -/-er -a/-ene dokument som gir en ret­ tighet

fribryting

fribryting -a/-en brytesport som tillater bruk av beina fribytter -en fl. -e[r] -ne hist, person med tillatelse til å drive kapring i krig; pirat fribåren adj. n. -t fl. -bårne foreld. født av frie forel­ dre; ovf. stolt, fri frier -en fl. -e[r] -ne person som frir, beiler frierfot -en fl. -føtter -føttene: være på f-; gå på frierføtter være ute for å fri frieri -et fl. -/-er -a/-ene det å fri frifant -en fritt-talende person frifinne -fant[-fann] -funnet, bli frifunnet for en an­ klage frifinnelse -en fl. -er -ene el. -finning -a/-en fl. -er -ene: forsvareren nedla påstand om full ffrifot: to av tyvene er fremdeles på f- er ikke arrestert frigevær (i konkurranseskyting:) grovkalibret våpen av valgfri modell til bruk frigi -gav[-ga] -gitt: gislene ble f-tt; f- opplysninger frigid adj. n.- fl. -e seksuelt kald (om kvinner) frigiditet -en manglende evne til å oppnå seksuell til­ fredsstillelse frigjøre -gjorde -gjort: f- et land; f- kapital; f- seg fra sine foreldre; være frigjort ikke snerpet frigjøring -a/-en fl. -er -ene: f- av de gamle koloniområdene; kvinnenes f-; moralsk ffrihandel -en internasjonal handel uten toll el. and­ re former for regulering; handel uten offentlige inngrep frihavn el. -hamn -a/-en fl. -er -ene havn der varer kan innføres tollfritt friherre -en fl. -er -ene adelstittel i Tyskland og Sve­ rige frihet -a/-en fl. -er -ene: i 1945 gjenvant vi vår f-; f-, likhet og brorskap; Kriminalomsorg i f- (organisa­ sjon); protestere i f-ens navn; inngrep i den person­ lige f-, dikterisk f-; f- under ansvar; jeg tar meg den f- å. . .; ta seg visse f-er frihetsberøvelse -en fl. -er -ene innesperring, fengsling frihjul -et fl. - -a/-ene mekanisme som kobler ut hju­ let fra drivakselen, f.eks. på sykler frihånd el. -hand: tegne på f- uten hjelpemidler friidrett -en fl. -er -ene løp, hopp, kast, gangsport og mangekamp frik -en fl. -er -ene —> friker frikadelle -en fl. -er -ene kjøttbolle laget av farse frikar -en fl. -er -ene 1 person som ingen tør sette seg opp mot 2 person som er uavhengig av plikter el. vanlige regler frikassé -en fl. -er -ene matrett av kokte kjøttstykker og grønnsaker i saus frikast -et fl. - -a/-ene kast et (håndball-)lag får når motstanderen har overtrådt spillereglene frikativ -en fl. -er -ene språklyd der innsnevring av munnhulen lager gnisselyd, spirant (f.eks. 5, f) fri­ kativ adj. n. -t fl. -e frike -a/-et -a/-et leve, oppføre seg som friker friker -en fl. -e[r] -ne ungdom i opposisjon til samfunnet,

friskmelde hippie friket adj. n.- fl. -e el. frikete n.- fl.- som er typisk for friker: han kler seg ffrikirke -a/-en fl. -er -ene el. -kjerke -a[-en] fl. -er -ene kirkesamfunn som står fritt i forhold til stats­ kirken frikjenne -kjente -kjent: bli frikjent for en anklage dømt ikke skyldig friksjon -en fl. -er -ene gnidningsmotstand i kon­ taktflaten mellom to legemer; gnisninger, konflikt: det har oppstått en del f- i samarbeidet frikvarter -et fl. -/-er -a/-ene friminutt friland -et: dyrke tomater på f- under åpen himmel (ikke i drivhus) fri lager -et fl. -/-gre -gra/-grene sted der varer som ikke er fortollet, kan lagres frilans -en fl. -er -ere el. frilanser -en fl. -e[r] -ne friarbeider, en som ikke har fast stilling, ofte om skuespiller, journalist el. fotograf frilans adj. n.fl.-: en f- medarbeider; adv.: jobbe f- frilanse -a/-et -a/-et jobbe som frilanser frille -a/-en fl. -er -ene gda. elskerinne friluft: overnatte i f- under åpen himmel frilynt adj. n.- fl. -e frisinnet: de f-e ungdomslagene frimerke -et fl. -er -a/-ene 1 kvittering for betalt porto som limes på postsendingene 2 person som spesielt passer på en motspiller i lagspill: sette f- på langskytteren friminutt -et fl. -/-er -a/-ene pause mellom to skoleti­ mer, frikvarter frimurer -en fl. -efrj -ne person som er medlem av en frimurerorden frimureri -et 1 organisasjon med hemmelige seremonier, som driver med veldedig­ het 2 hemmelighetskremmeri, klikkvesen friområde -et fl. -er -a/-ene område som er beregnet på lek og idrettsaktiviteter fripostig adj. n.- fl. -e foreld. freidig, nesevis frisbee /frissbi/ -en plastskive som kastes mellom to el. flere personer frise -en fl. -er -ene 1 dekorert felt på vegg oppe under taket 2 utsmykket belte over søylene på antikt tempel friser -en fl. -e[r] -ne innbygger i Frisland friserdame -a/-en fl. -er -ene kvinnelig frisør fri­ sere -te -t stelle hår frisersalong el. —» frisør- -en fl. -er -ene frisisk adj. n.- fl. -e vestgermansk språk (i Frisland) frisk -en: begynne på ny f- på nytt frisk adj. n. -t fl. -e 1 ny, fersk; ubedervet:/-e varer; ffrukt og f-e grønnsaker; ha noe i f-t minne huske noe godt; ta fatt med f-e krefter; f- luft; f- pust 2 for­ friskende, kjølig, skarp: et f-t vær; det blåser f-t; fbris (8,0-10,7 m/sek) 3 dristig, rask: det ble vist mye f- kjøring i utforløypa; en f- type 4 ikke syk: være sunn og f-; jeg er ikke f- i dag friske -a/-et -a/-et 1 fornye:/- opp kunnskapene sine 2 det f-r på vindstyrken øker friskfyr -en fl. -er -ene frisk, freidig fyr friskmelde -te -t melde, erklære som frisk en person

201

friskne som har vært sykmeldt friskmelding -a/-en fl. -er -ene friskne -cd-et -cd-et 1 hun f-t til etter sykdommen 2 vinden f-r (til) vindstyrken øker friskus -en fl. -er -ene dristig, modig person: en f- i skibakken frispark -et fl. - -a/-ene spark et (fotball-)lag får når motstanderen har overtrådt spillereglene frispiller el. -speller -en fl. -e[r] -ne fotballspiller som ikke er tildelt en spesiell oppgave, libero frispråk -et åpen, direkte uttrykksmåte; dristig utta­ lelse frist -en fl. -er -ene tidsrom en har til rådighet, utset­ telse: f-n utløper om to dager; du får f- til onsdag med å betale; vedf-ens utløp; mandag er siste ffristat -en fl. -er -ene mindre republikk, særlig repu­ blikk innen rammen av en større statsenhet friste el. freste -cd-et -cd-et forsøke, prøve: f- lykken friste -cd-et -a/-et 1 lokke, tiltrekke: penger f-r meg ikke; være f-t av den gode lønnen; prøve å forlede: djevelen f-t ham 2 utfordre:/- skjebnen 3 utholde, utstå: /- en trist tilværelse fristelse -en fl. -er -ene: «led oss ikke inn i f-» (Matt. 6.13); falle for f-n til å gjøre noe galt fristed -et fl. -er -ene trygt sted: flyktningene har fun­ net et f- i nabolandet fristil -en fl. -er -ene 1 stil som ikke er bundet til tekst 2 dss. —> fribryting 3 fritt valgt stil i idretts­ gren, som f.eks. bruk av skøytetak i langrenn 4 i alpinidr. gren med hopp, kulekjøring og skiballett frisvømming -a/-en konkurransesvømming der svømmemåten velges fritt frisyre -en fl. -er -ene håroppsetting, hårfasong fri­ sør -en fl. -er -ene person som har stell av hår som yrke frisørsalong el. friser- -en fl. -er -ene lokale der frisør driver sitt yrke frita -tok -tatt: bli f-tt for kroppsøving; f- for ansvar fritak -et fl. - -a/-ene det å bli fritatt, fritaking: søke om f- for noe fritalende el. frittalende el. fritt-talende adj. n.- fl som sier sin mening: en f- person fritenker -en fl. -e[r] -ne person som ikke er bundet av et spesielt religiøst syn; agnostiker; ateist fritere -te -t steke el. koke i olje el. smult fritid -cd-en: arbeid og f- fritidshjem -met fl. - -ma/mene el. -heim -en fl. -er -ene daginstitusjon for barn 7-10 år fritidshus -et fl. - -cd-ene feriehus, hytte fritidsklubb -en fl. -er -ene klubb som tilbyr større barn og ungdom forskjellige aktiviteter fritime -en fl. -er -ene skoletime en har fri fritte -en fl. -er -ene masse til fremstilling av porselen el. glass fritte -cd-et -cd-et spørre ut: /- en ut om noe frittliggende adj. n.- fl.-:/- enebolig til forskjell fra boliger i rekke el. kjede frittstående adj. n.- fl.- 1 uavhengig, selvstendig: et f- borettslag ikke tilsluttet boligkooperasjonen 2 om turnøvelser uten apparat: hun gjorde det bra if-

202

frostmåler

frityr -en olje el. fett som en koker el. steker mat i frivakt -cd-en fl. -er -ene det å være fri fra vakttjeneste om bord på skip frivillig adj. n.- fl. -e: melde seg f- uten tvang, av egen vilje frivol adj. n. -t fl. -e grov, uanstendig: en f- bemerk­ ning frivolitet -en fl. -er -ene frodig adj. n.- fl. -e frisk, kraftig, blomstrende: /vegetasjon; et f- språk; en f- natur Frogn kommune i Akershus frognsokning -en fl. -er -ene frokost -en fl. -er -ene måltid om morgenen Froland kommune i Aust-Agder frolending -en fl. -er -ene fromasj -en fl. -er -ene en dessert av egg, fløte og gelatin from adj. n. -t ft. fromme 1 gudfryktig: f-me mennes­ ker 2 ydmyk, føyelig, mild: være f- som et lam; et f-t ønske fromesse -a/-en fl. -er -ene stille morgenmesse i den katolske kirke fromme s.: på lykke og f- på måfå, slump front -en fl. -er -ene 1 forside: kollidere f- mot f-; gjøre f- mot noe vende seg mot 2 første linje i militæravdeling; kampområde: ligge ved f-en; kjempe på to f-er 3 grenseområde mellom luftmasser frontal adj. n. -t fl. -e som gjelder forsiden; om statue som er vendt rett fremover: primitive statuer er f-e frontalangrep -et fl. - -a/-ene angrep direkte i fron­ ten, rett forfra: gå til f- på noen frontale -et fl. -er -cd-ene smykket forside av alterbord fronte -cd-et -a/-et stå i spissen for, lede: solosangeren frontet gruppen frontispis(e) -en fl. -er -ene 1 midtgavl 2 billedsmykket forside i bok frontkjemper -en fl. -e[r] -ne nordmann som gikk i tysk krigstjeneste under 2. verdenskrig front-mot-front-kollisjon -en fl. -er -ene frontrute -a/-en fl. -er -ene bilvindu foran førersetet fropreken -en fl. -er -ene morgengudstjeneste, otte­ sang frosk -en fl. -er -ene haleløs padde froskemann -en fl. -menn -mennene dykker som opererer uavhengig av lufttilførsel fra overflaten frossen adj. n. -t fl. frosne 1 frosset: en f- sjø', et f-t vann; frosne matvarer 2 som kjenner seg for kald: hun er så f- av seg; som fryser: /- på hendene fros­ senfisk -en fl. -er -ene dypfryst fisk frossenpinn -en fl. -er -ene person som har lett for å fryse frost -en 1 temperatur under 0 °C: det blir f- til nat­ ten 2 frostskade: få f- i kinnene; følelse av å fryse: få f-i seg Frosta kommune i Nord-Trøndelag; innbygger —» frosting frostfri adj. n. -tt fl. -e sikker mot frost:/- kjeller frosting -en fl. -er -ene person fra Frosta frostmåler -en fl. -e[r] -ne en sommerfugl

frostrøyk frostrøyk [-røk] -en tåke som oppstår når det ligger kald luft over varmere vann frostvæske -a/-en fl. -er -ene frostfri kjølevæske til kjøretøy frotté -en bomulls- el. linstoff vevd med små løkker frottéhåndkle el. -handkle el. frotter- -kleet fl. -klær -klærne håndkle av frottéstoff frottere -te -t gni huden kraftig, f.eks. med frottéhåndkle fru tiltaleord (tittel) til frue:/- Hansen frue -a/-en fl. -er -ene kvinne: er f-n hjemme?, husets ffruentimmer -et fl. -/-timre -timraZ-timrene nedset­ tende betegnelse på kvinne fruestørrelse -en fl. -er -ene stor størrelse i klær frugal adj. n. -t fl. -e nøysom, enkel: et f-t måltid frukt -a/-en fl. -er -ene 1 det stedet der frøene utvik­ les hos dekkfrøede planter, særl. om kjøttfull frukt: f- er sunt året rundt; forbuden f- smaker best 2 resultat: høste f-ene av sitt arbeid fruktbar adj. n. -t fl. -e: et f-t jordbruksområde som gir mye grøde; en f- diskusjon nyttig, resultatrik fruktesløs adj. n. -t fl. -e resultatløs, nytteløs: en fdiskusjon fruktknute -en fl. -er -ene den nedre del av støvveiene på en blomst der frøemnene sitter fruktose -en fruktsukker fruktsommelig adj. n.- fl. -e foreld. gravid frustrasjon -en fl. -er -ene skuffelse, nederlagsfølelse frustrere -te -t skuffe: han ble frustrert av arbeidssituasjonen fryd -en sterk glede: hun var en f- for øyet; det skal være meg en sann f-; her er alt f- og gammen fryde -a/-et -a/-et: f- seg over noe; forandring f-r frydefull adj. n. -t fl. -e frykt -en redsel, angst: nære f- for noe frykte -a/-et -a/-et være redd, engste seg:/- det verste; jeg f-r for hans forstand er redd han skal bli sinnssyk; en f-t motstander fryktelig adj. n.- fl. -e forferdelig, fæl: et f- uvær; en f- ulykke; ha f- mye å gjøre fryktinn­ gytende adj. n.- fl.- skremmende: et f- utseende fryktløs el. -laus adj. n. -t fl. -e uten frykt, modig fryktsom adj. n. -t fl. -somme redd, engstelig frynse -a/-en fl. -er -ene 1 pyntekant av (løse) tråder 2 filler frynsegode -et fl. -er -a/-ene (etter eng. fringe benefits) materiell fordel en arbeidstaker har i tillegg til lønn (f.eks. billige abonnementer, bilhold, tele­ fon) frynset adj. n.- fl. -e el. frynsete n.- fl.- som har frynser, slitt: buksene er f- nederst; ha f-e nerver; være f- i kanten moralsk tvilsom frys -en fl. -er -ene el. fryse -a/-en fl. -er -ene dypfry­ ser, fryser: vi har nok mat i f-en fryse fraus/frøs frosset: 1 føle seg kald: vi har frosset mye i vinter 2 bli til is: vannet har frosset i natt fryse -te -t få til å fryse: /- ned matvarer; få til å stå stille: /- priser og lønninger; produksjonen skal f-s på det nåværende nivået frysemat -en frosne mat­ varer frysepinn -en fl. -er -ene person som har lett

fukt

for å fryse frysepunkt -et den temperatur et stoff har når det går over til fast form: vannets f- er 0 °C fryser -en fl. -e[rj -ne fryseboks, fryseskap frysetørke el. -tørre -a/-et -a/-et fjerne vanninnhold fra nedfrosset vare: f-t kaffe frysetøy -et fl. -/-er -a/-ene bær el. frukt som røres til syltetøy og deretter fryses frysning -en fl. -er -ene kuldefølelse, det å grøsse: få f-er nedover ryggen (pga. noe uhyggelig) Fræna kommune i Møre og Romsdal fræning -en fl. -er -ene frø -et fl. - -a/-ene formeringsorgan hos blomster­ plantene: blomsten har satt f-; f-et spirer; gå i fmiste evnen til å utvikle seg, stagnere frø frødde frødd spre (seg) ved hjelp av frø: planten har f-dd seg frøemne -et fl. -er -a/-ene lite, rundaktig legeme som dannes i fruktknuten og inneholder bl.a. eggcellen frøhus -et fl. - -a/-ene fruktdel som ligger rundt frøet el. frøene frøken -en/frøkna fl. frøkner frøknene betegnelse el. tittel på ugift kvinne: hun er en gammel f-; fAndersen; alle elevene ropte på f- lærerinnen frøning -en fl. -er -ene person fra Fron (Nord- og Sør-Fron) frøsen adj. n. -t fl. frøsne som har lett for å fryse, frossen; skvetten Frøya øy og kommune i Sør-Trøndelag frøyværing -en fl. -er -ene [frå] el. -» fra fråde -a/-et -a/-et skumme: ute på det f-nde havet fråde -en skum: f-n stod om munnen på ham fråtse el. fråsse -a/-et -a/-et 1 fortære uhemmet:/- i jordbær 2 kunne velge og vrake: under utsalgene f-r vi i gode tilbud fråtseri el. fråsseri -et fl. -/-er -aJ-ene overdreven nyting, overflod fuga -en fl. -er -ene el. —> fuge (1) fuge -en fl. -er -ene 1 musikkstykke der temaet gjen­ tas og varieres i ulike stemmer 2 sted der to deler er føyd sammen: f-r mellom murstein fuge -a/-et -a/-et føye sammen bord; mure sammen f.eks. mursteiner fugl -en fl. -er -ene fjærkledd virveldyr som kan fly: være fri som f-en; dette er verken f- eller fisk verken det ene eller det andre; dette smaker av f- er riktig lovende; f-en er fløyet den person det gjelder, har stukket av; jeg har hørt en liten f- synge om at. . . har hørt rykter om at fuglefjell -et fl. - -a/-ene bratte fjellvegger der kolonier av sjøfugl ruger fuglehund -en fl. -er -ene hund som brukes til fug­ lejakt fuglekonge -en fl. -er -ene en liten spurve­ fugl fugleperspektiv -et: se noe i f- ovenfra fuglevær -et fl. - -a/-ene sted der sjøfugler ruger i kolo­ nier fuks -en fl. -er -ene 1 rødbrun hest 2 dårligste elev i klassen (mots, duks) fuksia -en fl. -er -ene stue- el. hageplante av nattlysfamilien fukt -a/-en fuktighet fukte -a/-et -a/-et gjøre fuktig. 203

ful

våt: f-leppene; noe å f- strupen med fuktighet -a/-en væte, vanndampinnhold: måle f-en i luften ful adj. n. -t fl. -e lur, listig: et f-t smil fulani vestafrikansk folkegruppe, særlig i Nigeria full adj. n. fullt fl. -e 1 som er fylt: båten var f- av vann; være f- av beundring; være f- av arbeidslyst 2 hel, fullstendig: være ved f- bevissthet; månen er f-; være i f- gang; det er f- vinter; f-t så galt er det ikke 3 sterk, kraftig: i f-fart; komme i f-t firsprang; synge av f- hals 4 beruset: drikke seg f-; være snyte ffullbefaren adj. n. -t fl. -farne fullt utlært: en f- sjø­ mann fullblodshest -en fl. -er -ene ridehest av lett, fintbygd type, veddeløpshest fullbrakt part, foreld. fullbyrdet fullbyrde -a/-et -a/-et fullføre, utføre: f- en dom; en f-t voldtekt fullbåren adj. n. -t fl. -bårne: barnet er f-t født etter fullgått svangerskap fullende -te -t gjøre ferdig, avslutte: vel begynt er halvt fullendt (ordtak) fullføre -te -t gjøre ferdig, avslutte: f- et arbeid; f- et løp fullgjødsel -sla/-en kunstgjødsel som inneholder hovednæringsstoffene plantene trenger fullgod adj. n. -t fl. -e*. finne en f- erstatning for noe fullgård el. -gard -en fl. -er -ene i eldre matrikule­ ring gård på minst 2 —> markebol fullkommen adj. n. -t fl. -komne 1 hel, fullstendig: hun er f-t frisk 2 perfekt, feilfri: ingen er f-; en fteknikk fullkommenhet -a/-en: beherske et frem­ med språk til ffullmakt -a/-en fl. -er -ene rett til å gjøre noe på en annens vegne, bemyndigelse: ha f- til å heve penge­ ne fullmektig -en fl. -er -ene person som har full­ makt fullmåne -en fl. -er -ene månefase der hele måneski­ ven er synlig fullrigger -en fl. -e[r] -ne seilskip med minst tre master, der alle mastene har råseil fullrose -te -t rose i høye toner: de kunne ikke få fullrost den nye læreren fullsatt adj. n.- fl. -e: aulaen var f- var full av folk fullstendig adj. n.- fl. -e komplett, hel: det skal være f- adresse på konvolutten; være f- utslitt fulltegnet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -tegna n.- fl.-: turen er f- alle plasser er opptatt fulltreffer -en fl. -e[r] -ne det å treffe en blink, et mål: han fikk inn en f-; filmen var en f- for de mins­ te midt i blinken fullvokal -en fl. -er -ene vokal med fullt klangpreg, uredusert vokal fullvoksen adj. n. -t fl. -voksne helt voksen, stor og kraftig: en f- kar fundament -et fl. -/-er -a/-ene nederste del av et byggverk, grunnlag: boken bygger på et solid ffundamental adj. n. -t fl. -e grunnleggende; dypt­ gående: de har f-t forskjellige oppfatninger funda­ 204

furu mentalisme -en 1 (amerikansk) teologisk retning som tolker Bibelen bokstavelig 2 retning innenfor religioner som legger stor vekt på de opprinnelige dogmene, rett-troenhet: islamsk f- er på fremmarsj fundamentalist -en fl. -er -ene tilhenger av funda­ mentalisme fundamentalistisk adj. n.- fl. -e som gjelder fundamentalisme fundamentere -te -t legge fundament fundas -en fl. -er -ene vedtekter gitt av offentlig myndighet, særlig for stiftelser fundere -te -t 1 basere, underbygge: en løst fundert påstand 2 spekulere, gruble: f- på hva man skal gjøre fungere -te -t 1 virke el. være på en viss (riktig) måte: hjertet f-r tilfredsstillende; han f-er ikke sosi­ alt 2 opptre, være stedfortreder: f-nde utenriksmi­ nister fungicid -et fl. -/-er -a/-ene kjem, stoff til å bekjem­ pe sopp med, soppdreper funke -a/-et -a/-et fam. fungere (1) funkis -en funksjonalisme, stilart fra 1930-årene funkle -a/-et -a/-et skinne sterkt og blinkende: f-nde barneøyne; f-nde stjerner funksjon -en fl. -er -ene 1 virksomhet, drift: være ute av f-; det å utføre et visst arbeid: hun ledet møtet i f- av ordfører; bruksmåte: form og f- 2 mat. foran­ derlig størrelse med verdi avhengig av en annen størrelses verdi funksjonalisme -en stilretning i arkitektur fra 1930-årene med vekt på det hensiktsmessige, at formen tjener en funksjon funksjonalistisk adj. n.- fl. -e funksjonell adj. n. -elt fl. -e som svarer til funksjo­ nen, virksom: f-e møbler; f-e lidelser oftest nervøse lidelser funksjonere -te -t fungere, virke: motoren f-r ikke; hjernen hans f-r langsomt funksjonshemmet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -hemma n.- fl.- som har nedsatt psykisk el. fysisk funksjons­ evne funksjonær -en fl. -er -ene underordnet arbeidsta­ ker (som ikke utfører manuelt arbeid): arbeidere Og f-er funn -et fl. - -a/-ene\ politiet gjorde flere viktige f- på åstedet; den nye vokalisten er litt av etffurasje -en fl. -er -ene for (til hester), mat fure -en fl. -er -ene plogfure, smal fordypning: land­ skapet er gjennomskåret av dype f-r; ha f-r i ansik­ tet furer -en fl. -er -ene gda. underoffisersgrad furie -a/-en fl. -er -ene eg. hevngudinne i romersk mytologi; oppfarende kvinne furnere -te -t utstyre, forsyne: f- noen med opplys­ ninger furore -en fl. -er -ene oppsikt, oppmerksomhet: den nye boken hennes har skapt ffurte -a/-et -a/-et være fornærmet, surmule furten adj. n. -t fl. furtne fornærmet, surmulende furu -a/-en fl. -er -ene et bartre

furubarveps furubarveps [-kvefs] -en fl. -er -ene insekt som til­ hører årevingene, med larver som lever på furu­ trær furunkel -en fl. -kler -klene byll, kong furunkulose -en 1 med. tilstand med tallrike og stadig tilbake­ vendende furunkler 2 sykdom hos fisk, særlig lak­ sefisk Fusa kommune i Hordaland; innbygger —> fusing fusel -en brennevin som ikke er ordentlig destillert fusentast -en fl. -er -ene oppfarende person, brushode fusing -en fl. -er -ene person fra Fusa fusjon -en fl. -er -ene 1 sammensmelting av lette atomkjerner til tyngre under frigjøring av energi: f- er grunnlaget for hydrogenbomben (jf. fisjon) 2 sammenslåing av forretningsforetak e.a. fusjo­ nere -te -t slå sammen, gå sammen: det er naturlig at deler av industrien f-r i en vanskelig økonomisk situasjon fusk -et bruk av ulovlige hjelpemidler (f.eks. ved eksamen), juks: eleven ble grepet i f-; f- og fanteri fuske -a/-et -a/-et 1 gjøre dårlig arbeid: motoren f-r; f- z faget arbeide med noe en ikke har utdan­ nelse til 2 bruke ulovlige hjelpemidler, jukse fustasje -en fl. -er -ene fat, tønne for flytende el. faste varer fut -en fl. -er -ene el. —> fogd -en fl. -er -ene futhark -en fl. -er -ene runealfabetet, eg. navn på de seks første runene futil adj. n. -t fl. -e intetsigende futilitet -en fl. -er -ene intetsigende ting el. bemerkning, bagatell futt -en fl. -er -ene kraft, energi: jente med f-; det var ikke noe f- i champagnen futteral -et fl. -/-er -aJ-ene etui: oppbevare briller i et ffuturisme -en italiensk kunstretning fra ca. 1910 med vekt på bevegelse (det dynamiske) futurologi -en fremtidsforskning futurum -et fl. -er/futura -a/-ene/-futuraene verbform som uttrykker fremtid fy interj, uttrykk for avsky, misbilligelse o.l. fyk -en/-et det å fyke, fokk; stor fart fyke fauk/føk føket drive fort med vinden; fare fort: snøen f-r; veien føk igjen; i f-nde fart fylde el. fylle -en fl. -er -ene 1 mengde, overflod, vo­ lum: stemmen mangler f-; blomstene står i hele sin f- i full blomst 2 i tidens f- når tiden er inne fyldig adj. n.- fl. -e 1 rund, lubben: hun er litt f- 2 rik­ holdig: et f- møtereferat; et f- vareutvalg fylgje -a/-en fl. -er -ene kvinnelig skytsånd i norrøn tid fylke -et fl. -er -a/-ene administrativt område i Norge: det er 19 f-r i Norge fylke -a/-et -a/-et stille opp i slagorden; samle:/- seg om noen fylkeskommune -en fl. -er -ene et fylke som admi­ nistrativ enhet fylkesmann -en fl. -menn -menne­ ne øverste embetsmann i et fylke: f-en utnevnes av

fyrste

Kongen fylkesordfører -en fl. -e[r] -ne leder av fylkestinget og fylkesutvalget: f-en velges av fyl­ kestinget fylkesrådmann -en fl. -menn -mennene administrativ sjef i en fylkeskommune fylkesting -et fl. - -a/-ene det besluttende organ (styret) i en fylkeskommune: medlemmene av f-et blir valgt ved direkte valg fylkesutvalg -et fl. - -a/-ene utvalg in­ nenfor fylkestinget: f-et svarer til formannskapet i kommunene fylking -a/-en fl. -er -ene slagorden; fylket hær fyll -a/-en/-et noe som fylles i el. på: boller med krem f-; det er for lite f- i putene fyll -a[-en] drukkenskap, rus: gå på f-a; kjøre i f-a fylle fylte fylt 1 gjøre full: /- en flaske med vann; fbensin på bilen; vinden f-r seilene; f- ut et skjema; nyheten fylte henne med sorg; hun f-r sin plass i fir­ maet 2 ha fødselsdag:/- år; han er fylt 21 år fylle -en fl. -er -ene el. —> fylde -en fl. -er -ene fyllebøtte -a/-en fl. -er -ene person som er fæl til å drikke alkohol fyllekalk -en overflødige ord og uttrykk som tjener til å skjule mangel på virkelig innhold: stilen be­ stod for størsteparten bare av ffyllekjøre -te -t kjøre i beruset tilstand fyllekjøring -a/-en fl. -er -ene\ han sitter inne for ffyllepenn -en fl. -er -ene penn med blekkbeholder fyllest -en: gjøre f- for seg oppfylle sine forpliktel­ ser, gjøre nytte for seg fyllesyk el. -sjuk adj. n. -t fl. -e syk etter en rus fyllik -en fl. -er -ene dranker fylling -a/-en fl. -er -ene 1 det å fylle(s); 2 plombe i tann 3 jord el. steinmasse som brukes til planering 4 søppelhaug, skraphaug: kjøre den gamle bilen på f-a fy Hitt -en min. grønnlig el. grålig skifrig bergart fylogenese el. fylogeni -en læren om hvordan en plante- el. dyreart har utviklet seg gjennom tidene fynd -en/-et ettertrykk, kraft: synge med f- og klem fyndig adj. n.- fl. -e knapp og konsis: en f- uttrykks­ måte fyndord -et fl. - -a/-ene rammende, kort ut­ trykksmåte, sentens fyord -et fl. - -a/-ene fam. 1 ed, nedsettende ord, skjellsord 2 tabuord fyr -en fl. -er -ene 1 ild: sette f- på noe; ta f-; være i fog flamme være begeistret 2 fyrrom: arbeide i f-en 3 fam. mannsperson: en hyggelig f-; en skummel ffyr -et fl. - -a/-ene lysanlegg til hjelp for skipstrafik­ ken fyraben(d) -en fl. -er -ene fritid: gjøre et arbeidpåffyrbøter -en fl. -e[r] -ne person som passer oppfyringen av en større kjele (f.eks. dampkjele) fyre -te -t 1 ha på varme; brenne:/- med ved; f- opp i peisen 2 skyte:/- av en kanon; f- av et skudd Fyresdal kommune i Telemark fyresdøl -en fl. -er -ene fyrig adj. n.- fl. -e heftig, lidenskapelig, viril: en fhingst fyrste -en fl. -er -ene monark, medlem av monar205

fyrstikk(e)

kens familie fyrstehus -et fl. - -a/-ene fyrsten og hans familie; fyrsteslekt fyrstekake -a/-en fl. -er -ene kake av makrondeig fyrstelig adj. n.- fl. -e som passer for en fyrste, staselig: en f- mottagelse fyrstikk(e) -a/-en fl. -er -ene: tenne en ffyrstinne -a/-en fl. -er -ene det kvinnelige motstyk­ ket til fyrste; fyrstes gemalinne fyrtøy -et fl. -/-er -a/-ene redskap til å slå ild med fyrtårn -et fl. - -a/-ene tårn med fyrlykt; fyr fyrverkeri -et fl. -/-er -a/-ene fellesbet. på brennbare og eksplosive stoffer beregnet på å gi forskjellige lys- og lydeffekter: nyttårsaften sender vi opp ffyrvokter -en fl. -e[r] -ne person som passer (og bor på) et fyr fysak -en fl. -er -ene fyr, vemmelig type fyse -te -t ha lyst på noe:/- på noe godt fysen adj. n. -t fl. fysne som har lyst på noe: være f- på noe godt fysikalsk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder fysikken: fkjemi grenseområde mellom fysikk og kjemi 2 som gjelder det -> fysiske, det legemlige: f- be­ handling fysioterapi fysiker -en fl. -e[r] -ne person som har fysikk som fag fysikk -en 1 vitenskapen om naturkreftene; læren om den delen av den livløse natur der stoffe­ nes egenart ikke forandres 2 konstitusjon: ha god ffysikus -en fl. -er -ene offentlig lege, —> stadsfysikus fysio- pref., natur-, legemsfysiognomi -en/-et fl. - -a/-ene ansiktstrekk, opp­ syn, utseende fysiokjemiker -en fl. -e[r] -ne laboratorietekniker fysiokrat -en fl. -er -ene tilhenger av sosialøkono­ misk retning i Frankrike på 1700-tallet fysiolog -en fl. -er -ene person som har fysiologi som fag fysiologi -en læren om hvordan levende organismer fungerer fysiologisk adj. n.- fl. -e som gjelder fysiologi;/- kjemi gren av —> biokjemien fysioterapeut -en fl. -er -ene person som er utdan­ net i fysioterapi fysioterapi -en behandling av fy­ siske skader med massasje, varmebehandling o.a.; fysikalsk behandling fysisk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder naturen og dens lo­ ver: /- geografi læren om naturforholdene på jor­ den; /- kart 2 legemlig: /- alder; f- fostring; f- per­ son jur. virkelig person (mots, juridisk person) 3 som gjelder fysikken som vitenskap; f- forandring forandring der selve stoffet forblir det samme fyto- (gr.) som har med planteriket å gjøre fytopatologi -en læren om plantesykdommer fytoplankton -et planteplankton fytotron -en fl. -er -ene veksthus med klimaregule­ ring fæl adj. n. -t fl. -e stygg, vemmelig: en f- fyr; være f- i munnen; f-e greier; lei: hun er f- til å skrøne; dette var f-t til bråk fæle -te -t bli, være redd fælen adj. n. -t fl. fælne redd, forskrekket fælne -a/-et -a/-et bli fælen fælslig adj. n.- fl. -e forferdelig, skrem­ mende 206

følelse færing -en fl. -er -ene 1 åpen båt med fire årer 2 -+ færøying færre komp, av —> få færrest sup. av —> få Færøyene øygruppe i Norskehavet, selvstyrt del av Danmark færøying el. færing -en fl. -er -ene inn­ bygger på Færøyene færøysk adj. n.- fl. -e som gjelder Færøyene; språket på Færøyene fø -dde -dd gi mat, underholde: fø opp en gris; jeg har ikke råd til å fø på deg lenger føde -a/-en mat, næring: flytende f-; fast f-; åndelig fføde -de/-te -d/-t sette til verden: pattedyr f-r levende unger; være født til å bli musiker ha medfødte mu­ sikalske evner; den fødte lærer; være født i går være dum, naiv fødeby -en fl. -er -ene den byen en er født i føderal adj. n. -t fl. -e som gjelder en forbundsstat: de f-e myndigheter i USA føderasjon -en fl. -er -ene forbund av stater under en felles regjering, forbundsstat føderativ adj. n. -t fl. -e sammensluttet, forbunds-: en f- stat føderåd -et fl. - -a/-ene rett til f.eks. bolig og andre ytelser som eier av gårdsbruk betinger seg når han/hun selger gården, el. overlater den til neste generasjon; dss. kår fødsel -en fl. fødsler fødslene det å føde(s): en hard f-; 200 år før Kristi f-; begynnelse: opprøret ble kvalt i f-en fødselsdag -en fl. -er -ene dato da en ble født, geburtsdag fødselsdagsselskap -et fl. -/-er -a/-ene fødselshjelp -a/-en hjelp som gis mor og barn under fødselen; ovf. hjelp til å starte noe fødselsnummer -et fl. -/-numre -numraZ-numrene et identifikasjonsnummer på elleve siffer som hver innbygger er tildelt:/- omfatter fødselsdatoen (seks første siffer) og personnummeret (fem siste siffer) føflekk -en fl. -er -ene pigmentflekk el. flekk av for­ størrede blodkar i huden føl -et fl. - -a/-ene el. —* føll -et fl. - -a/-ene følbar adj. n. -t fl. -e som kan føles, merkes følblom -men fl. -mer -mene en kurvplante med gule blomster føle -te -t 1 kjenne/ta (på):/- noe(n) på pulsen; f- noe (n) på tennene; f- seg frem i mørket 2 sanse, for­ nemme: /- sorg; f- trang til å gjøre noe; f- seg alene; f- med noen ha medlidenhet;/- for en hvil ha lyst på følehorn -et fl. - -a/-ene sanseorgan hos ledd-dyr følelig adj. n.- fl. -e som kan føles, smertefull: et føkonomisk tap følelse -en fl. -er -ene 1 følesans: ikke ha f- i beina 2 bevissthetstilstand, sinnsbevegelse: en f- av av­ makt; såre ens f-r; gi uttrykk for sine f-r; ha ømme f-r for en; motta en nyhet med blandede f-r; ha noe på f-n ane noe følelseskald adj. n. -t fl. -e uten evne til medfølelse følelsesløs el. -laus adj. n. -t fl. -e som ikke har følelse(r): være f- i fingrene av kulde; et f-t ansiktsuttrykk følelsessak -a/-en fl. -er -ene noe som gjelder følelsene, ikke fornuften

føler føler -en fl. -e[r] -ne 1 føleorgan hos virvelløse dyr 2 sende ut en politisk f- føle seg frem, sondere det politiske terrenget føleri -et fl. -/-er -a/-ene overdreven følsomhet, sen­ timentalitet: dette diktet er fullt av ffølge -en fl. -er -ene konsekvens, resultat: taf-ne av sine handlinger; forholdet mellom dem fikk f-r; la­ vere spedbarnsdødelighet er en f- av bedre hygiene; ta en protest til f- etterkomme den følg(j)e -et fl. -er -a/-ene 1 ledsagelse, det å være sammen: takk for f-t; ha fast f-; komme i flokk ogf2 en el. flere personer som ledsager noen: Kongen kom med et tallrikt f-; likffølge fulgte fulgt el. følgje -te -t 1 ledsage: f- noen hjem; gå etter: f- hakk i hæl; hunden f-r sin herre; komme etter: fortsettelse f-r; hun gav f-nde forkla­ ring; f- med være oppmerksom;/- med tiden 2 re­ sultere; være logisk konsekvens: herav f-r at. . . følg(j)ebrev -et fl. -/-er -a/-ene transportdokument som følger noe som sendes følgekonjunksjon -en fl. -er -ene konjunksjon som innleder en følgesetning følgelig adv. derfor, altså: han er syk, f- bør han holde sengen følgeriktig adj. n.- fl. -e logisk, konsekvent: en fslutning følg(j)esvenn -en fl. -er -ene ledsager føling -a/-en fl. -er -ene: få f- med noe få kjenne, oppleve føljetong -en fl. -er -ene fortsettelsesroman i f.eks. ukeblad føll el. føl -et fl. - -a/-ene unge av hest i det første leveåret, folunge, jf. fole føl(l)diger adj. n. -t fl. -digre (om hoppe) som er med føll følsom adj. n. -t fl. -somme inntrykksvar: et f-t måleinstrument; et f-t ansikt; et f-t sinn føn -en 1 varm, tørr vind på lesiden av fjell 2 føning av hår: bestille vask og f- føne -a/-et/-te -a/-et/-t fri­ sere hår mens en blåser varmluft på det føniker -en fl. -e[r] -ne innbygger i det gamle Føni­ kia, på kysten av Syria fønikisk adj. n.- fl. -e som gjelder fønikerne fønvind -en fl. -er -ene føn før adj. n. -t fl. -e 1 som har førlighet: frisk og f- 2 tykkfallen før adv. tidligere: /- og nå; f- i tiden; prep, forut for: f- frokost; konj, innen:/- vi visste ordet av det Førde kommune og tettsted i Sogn og Fjordane førdianer -en fl. -e[r] -ne føre -et fl. -er -a/-ene farbarhet (ved snø): dårlig fdårlig gli for skiene; slapsefføre -te -t 1 lede: veien f-r til Oslo; det f-r ikke til noe; f- en bak lyset 2 kjøre, styre, navigere: /- et skip; fbil 3 ha til salgs, forhandle: /- en vare 4 drive, ha (i gang): /- krig; f- rettssak; f- en samtale; f- seg te seg, oppføre seg:/- et kultivert språk før enn konj. før(e)julstid -a/-en fl. -er -ene tiden før jul

føydal fører -en fl. -e[r] -ne en som fører, leder, styrer osv.: /- for et parti; bilens f- sjåfør førerhund -en fl. -er -ene ledehund for blinde, blindehund førerkort -et fl. - -a/-ene offentlig tillatelse til å føre motorkjøre­ tøy, sertifikat førerstilling -a/-en fl. -er -ene: ha en f- i partiet ledende stilling føresegn -a[-en] fl. -er -ene forskrift førfortid -a/-en fl. -er -ene 1 tid som ligger forut for et visst punkt i fortiden 2 dss. pluskvamperfektum førfremtid el. -framtid -a/-en fl. -er -ene 1 tid som ut fra et punkt i fremtiden vil være avsluttet da 2 verbalform som markerer at en handling vil bli av­ sluttet før noe annet skjer, futurum exactum førhistorisk adj. n - fl. -e el. —> for­ føring -a/-en fl. -er -ene 1 det å føre(s): eget hefte til innf- 2 ledelse: hun hadde f-en under hele løpet 3 noe som transporteres, last: skipets f- 4 gi retnings­ linjer for: departementet legger f- på arbeidet i sko­ len førlighet -a/-en evne til bruk av lemmene, mobilitet: han fikk full f- i beina etter sykdommen førnåtid -a/-en fl. -er -ene gram. 1 tid som er fortidig i forhold til nåtiden 2 verbalform som uttrykker «ferdig nåtid», perfektum førskole -en fl. -er -ene tidl, brukt om —> barnehage og (særl.) om pedagogisk tilbud til seksåringer førskolelærer -en fl. -e[r] -ne yrkestittel for lærer i barnehage (som har førskolelærerutdanning) først adv. 1 ikke før, omsider: de kom f- i dag; nåfforstår jeg det; når du f- er kommet, må du bli en stund 2 fremfor noe annet, før andre:/- og fremst; komme f- i mål første ordenstallet 1.:/- januar; f- etasje grunnetasjen; den f- den beste; fremst i rang: landets f-dame førstedagsstempel -p(e)let fl. -/-pler -pla/-plene frimerkestempel på utgivelsesdagen første­ gangstjeneste -en fl. -er -ene ordinær militærtje­ neste: være ferdig med f-n førstehjelp -a/-en fore­ løpig behandling som gis til skadde el. syke førs­ tehånds el. -hands adj. n.- fl.- uten mellomledd, direkte: ha f- kjennskap til en sak førsteklasses adj. n.- fl.- fremragende, utmerket: varer av f- kva­ litet; en f- kar førsteprioritetslån -et fl. - -a/-ene lån der långiveren har rett til pantet foran andre kreditorer førsterangs adj. n.- fl.- fremragende: en f- skuespiller førstereis -a/-en fl. -er -ene en sjø­ manns første tur til sjøs, første hyre førstkom­ mende adj. n.- fl.- som kommer nærmest: høymes­ sen er avlyst f- søndag førstning -a/-en begynnelse: i f-en var de gode ven­ ner førti 40 førtidel -en fl. -er -ene 1/40 førtiende 40. førtidspensjon -en fl. -er -ene pensjon som en får når en slutter å arbeide før vanlig pensjonsalder er nådd føydal adj. n. -t fl. -e som gjelder el. er typisk for føy­ dalismen: et f-t samfunn føydalisme -en det typis­ ke samfunnssystemet i middelalderen, lensvesen, 207

galan

føye

godseiervelde føydalitet -en føydalt system, lensforhold føye -d[d]e -d[d] 1 gi etter, tilpasse: f- seg i stort og smått; f- seg etter 2 feste: f- sammen delene til et hele; f- til legge til føyelig adj. n.- fl. -e som lett føyer seg: et f- barn føyk -en fyk, fei; fokk føyke -a[-en] fokk, drev føyke -te -t: snøen f-r føyse -te -t avfeie, jage: barna ble f-t vekk få færre færrest adj. ikke mange:/# dager igjen til jul; få mennesker til stede; det er stadig færre ledige jobber; være en mann av få ord; en bok for de få få fikk[fekk] fått 1 motta: få mat; få noe til odel og eie; få barn; få straff; få en god idé; jeg har f-tt nok; få noe for seg få en idé; han skal få igjen 2 skaffe seg, oppnå: få seg en bedre jobb; få seg en god lat­ ter; få slutt på noe; få noen i tale; få viljen sin; få ar­ beidet unna 3 måtte: det f-r klare seg; det f-r gå som det kan; vi f-r se; du f-r komme igjen senere; oppnå tillatelse: få lov; få gå på kino fåfengt adj. n.- fl. -e; adv. forgjeves, nytteløs fåkunne -a[-en] uvitenhet fåmælt adj. n.- fl. -e som sier lite, taus fånyttes adj. n.- fl.-: dette er til f- forgjeves får [fdr] -a[-en] fl. -er -ene plogfår, fure får -et fl. - -cd-ene 1 gda. sau: skille bukkene fra f-ene skille dårlige fra gode; familiens sorte f- person som bringer skam over familien 2 sauekjøtt fårehund -en fl. -er -ene hundetype som kan brukes som gjeterhund, f.eks. skotsk fårehund el. collie fåreklær: ulv i f- ondsinnet person som tilsynela­ tende virker hyggelig fåresopp -en fl. -er -ene gulhvit, spiselig poresopp, dss. sauesopp fåret adj. n.- fl. -e el. fårete n.- fl.- dum, enfoldig: et f- smil fårikål -en norsk matrett av fårekjøtt og hodekål, tilsatt hel pepper fåtal(l) -et fl. - -cd-ene noen få, et mindretall: bare et f- av elevene har problemer fåtallig adj. n.- fl. -e\ en f- forsamling

208

G

G, g g-en fl. g-er g-ene bokstav, språklyd; tone, note gabardin -en kamgarnsstoff med diagonaleffekt gabbro -en fl. -er -ene mørk, eruptiv dypbergart Gabon stat i Sentral-Afrika gaboner -en -e[r] -ne gabonsk adj. n.- fl. -e gabun -en rødlig afrikansk tresort gadolinitt -en et svart mineral gadolinium -et metallisk grunnstoff, symbol Gd gaffel -en fl. gafler gaflene 1 to- el. flergrenet red­ skap: kniv, skje og g-; høyg- 2 gaffel- el. kloformet del på maskin e.a.: g- på sykkel 3 sjøu. rundholt (trestang) i øvre kant av gaffelseil gaffelbiter fl. b.fl. -bitene krydret, hermetisert sild skåret i biter gaffelseil -et fl. - -cd-ene el. -segl -et fl. - -a[-ene] firkantet seil med gaffel (3) gaffel­ truck /-trøkk/ -en fl. -er -ene kjøretøy med gaffelformet løfteredskap foran gafle -cd-et -aJ-et bruke gaffel: g- i seg maten spise fort gag /gægg/ -en fl. -er -ene overraskende, komisk påfunn i film o.a. gagat -en fl. -er -ene hardt og svart mineral (brunkull) som kan brukes til smykker (eng. jet) gagl -a[-en] fl. -er -ene dial. grågås gagn -et nytte: dette er ikke til g- for noen; skolen skal hjelpe elevene til å bli g-s mennesker; han var sjefen både i navnet og g-et; gjøre noe til g-s grun­ dig, ettertrykkelig gagne -cd-et -cd-et nytte, hjelpe gagnlig adj. n.- fl. -e nyttig gagnsverk -et fl. -/-er -a/-ene nyttig arbeid gaid el. guide /gaid/ -en fl. -er -ene 1 reiseleder; omviser, cicerone 2 reisehåndbok gaide el. guide /gaide/ -a/-et -cd-et være guide, vise rundt (turister) gakkgakk -en fl. -er -ene barnespr. betegnelse på fugler som and og gås gakk-gakk interj. gal -et fl. - -cd-ene galing: før haneg- grytidlig gal adj. n. -t fl. -e 1 uriktig, feil: et g-t svar; det bærer g-t av gårde 2 fra vettet, skrullete; besatt: være getter noe(n) galakse -en fl. -er -ene stort stjernesystem, f.eks. Melkeveien galaktisk adj. n.- fl. -e som er innen­ for (el. nær) Melkeveien galakto- (gr.) melkgalaktose -en sukkerart fremstilt av melkesukker (laktose) galaktosemi -en sykdom hos spedbarn pga. manglende evne til å bryte ned galaktose galalitt -en hornaktig kunststoff av kasein, kunsthorn galan (sp.) -en fl. -er -ene elsker

galant

galant adj. n.- fl. -e 1 beleven, oppmerksom: en gkavaler 2 elskovs-, kurtise-: g-e eventyr galanteri -et fl. -/-er -a/-ene det å være galant, smi­ ger galanterivare -a/-en fl. -er -ene pynte- el. prydgjenstand galater -en -efr] -ne hist, kelter i Lilleasia (i Galatia): Paulus' brev tilg-ne galder -en fl. galdrer galdrene norrøn trolldomssang, trylleformular galder -et/galdret sykdom i bein hos hest galdre -a/-et -a/-et fremføre galder, trylle, mane gale -te/gol galt: hanen/gjøken g-r galeas -en fl. -er -ene lite tomastet seilskip galehus -et fl. - -a/-ene 1 hist., fam. sinnssykehus 2 det så ut som et g- så forferdelig ut galei -en fl. -er -ene 1 krigsskip som ble rodd (av krigs- el. straffanger) 2 være på g-en være på ran­ gel, lettsindig eventyr galeislave -en fl. -er -ene fange som rodde på galei galen adj. n. -t fl. galne [gæren n. -t fl. gærne] gal, tullete, fra seg: jeg tror du er spenna ggalenitt -en —» blyglans galge -en fl. -er -ene 1 stillas til å henge noen i: bli dømt til g-n 2 sjøu. underlag til å feste livbåt på galgebakke -en fl. -er -ene sted der det står en galge, henrettelsessted galgenfrist -en fl. -er -ene kort utsettelse av noe ubehagelig galgenfugl -en fl. -er -ene fandenivoldsk skøyer, lettsindig spøke­ fugl galgenhumor -en påtatt lystighet i en van­ skelig situasjon galileer -en -efr] -ne person fra Galilea; g-en Jesus Kristus galileisk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder Gali­ lea 2 etter fysikeren og astronomen Galileo Galilei: de g-e måner de fire jupitermånene galimatias -et vrøvl, sludder gall -et fl. - -a/-ene el. galle -en fl. -er -ene misdan­ nelse (utvekst) på planter pga. snyltedyr galla -en fl. -er -ene 1 stor og formell festtilstelning 2 festantrekk (kjole og hvitt, paradeuniform, fotsid kjole): grand g- gallaforestilling -a/-en fl. -er -ene festforestilling galle -en gulaktig væske som utskilles fra leveren; ovf. bitterhet, beskhet: spy edder og g- galleblære -a/-en fl. -er -ene blære på undersiden av leveren som lagrer galle galleple -et fl. -er -a/-ene utvekst på blad el. ungskudd (ofte på eik) pga. snyltedyr galler -en -efr] -ne 1 hist, kelter i Gallia (Frankrike) 2 franskmann galleri -et fl. -/-er -a/-ene 1 overdekket, åpen utven­ dig gang i hus el. festningsanlegg 2 langstrakt rom 3 kunstsamling, utstillings- og salgslokale for kunst 4 billigste teaterplasser oppunder taket: spille for g-et appellere til den minst kritiske delen av publikum (med grove, enkle virkemidler) galleriskog [-skau] -en fl. -er -ene (smale) skogbel­ ter langs elver og sjøer i områder der det ellers ikke er skog

gamble

gallion -en fl. -er -ene 1 tre- el. firemastet handelsog krigsskip fra 1500-tallet 2 fremspring i baugen på seilskip gallionsfigur -en fl. -er -ene utskåret figur på gallionen på seilskip; ovf. fremskutt per­ son uten reell betydning, paradefigur gallisk adj. n.- fl. -e 1 hist, som gjelder Gallia og gal­ lerne: Cæsars g-e krig 2 som gjelder Frankrike og franskmenn: g- vidd gallium -et metallisk grunnstoff, symbol Ga gallmidd el. -mit -en fl. -er -ene mikroskopisk edderkoppdyr som snylter på og skader treaktige planter galloman adj. n. -t fl. -e overdrevent begeistret for alt fransk gallon /gællen/ -en fl. -/-s -ene rommål: engelsk g- = 4,546 l; amerikansk g- = 3,785 l gallup -en fl. -er -ene meningsmåling, opinionsun­ dersøkelse (etter den am. statistikeren George Gallup) gallupdemokrati -et fl. -/-er -a/-ene det at politikerne innretter politikken etter hvilken vei gallupvinden blåser galning [gærning] -en fl. -er -ene gal, sprø person galon -en fl. -er -ene snor til beskyttelse el. dekora­ sjon (på møbler, puter, uniformer) galopp -en fl. -er -ene 1 gangart hos hest, det at hes­ ten galopperer: traverhesten slo over i g- og ble dis­ ket; ovf. noe som utvikler seg fort: være med på prisg-en 2 rask pardans fra 1800-tallet galopp­ bane -en fl. -er -ene bane der det arrangeres kon­ kurranser mellom hester med rytter: Øvrevoll ggaloppere -te -t (om hest) løpe slik at forbeina løftes samtidig og bakbeina løftes samtidig galt(e) -en fl. -er -ene (kastrert) hanngris galvani-, galvano- elektrisk (særl. som gjelder kje­ misk frembrakt elektrisitet) galvanisasjon -en fl. -er -ene galvanisering galva­ nisere -te -t gi et overtrekk av metall (ved elektro­ lyse); belegge med sink galvanisk adj. n.- fl. -e elektrokjemisk: g- strøm er frembrakt på kjemisk måte; g- element apparat som frembringer strøm på kjemisk måte galvanometer -et/-metret fl. -/-metre -metraZ-metrene følsomt apparat til måling av svak elektrisk strøm galvanoskop -et fl. -/-er -a/-ene følsomt ap­ parat til å bestemme retningen av en elektrisk strøm med, strømindikator gamasje -en fl. -er -ene plagg av lær el. stoff som spennes over skoen og nedre del av leggen gambe -en fl. -er -ene mus. 1 fiolin med seks stren­ ger som ble holdt mellom knærne, knefiolin. viola da gamba 2 strykerstemme i orgel Gambia stat i Vest-Afrika gambier -en -efr] -ne gambisk adj. n.- fl. -e gambit -en fl. -er -ene spilleåpning i sjakk der en brikke ofres gamble /gæmble/ -a/-et -a/-et spille høyt spill, ta sjanser gambler /gæmbler/ -en fl. -e[r] -ne en som tar sjanser for å få stor gevinst, spiller 209

game game /ge(i)m/ -et fl. - -a/-ene spill, idrettslek: være ny i g-t; del-omgang i tennis: han vant første sett med 6 mot 4 ggame /gem/ adj. n.- fl.- fam. real, skvær; være g- for opplagt til å være med på gamet -en fl. -er -ene kjønnscelle gametofytt -en fl. -er -ene bot. plantegenerasjon som frembringer kjønnscellene gamin /gameng/ (fr. ’gategutt; skøyer’) -en fl. -er -ene skøyeraktig og respektløs person gamlehjem -met fl. - -ma/-mene el. -heim -en fl. -er -ene tidl, betegnelse for aldershjem gamma -en fl. -er -ene gresk bokstav (tilsvarende g) gammaglobulin -et fl. -/-er -aJ-ene eggehvitestoff i blodet som inneholder antistoffer (brukes i vak­ sine) gammal el. —> gammel adj. n. -t fl. gamle gammalel. gammelgammastråle -en fl. -er -ene radioaktiv strål som er nøytral mht. ladning og består av elektromagne­ tisk stråling med kort bølgelengde gamme -en fl. -er -ene samisk torv- el. jordhus gammel el. gammal adj. n. -t fl. gamle som har høy alder, ikke ung el. ny: g- og grå; hvor g- er du? hvor mange år; g- i tjenesten; fortelle gamle vitser; i gamle dager før i tiden; g- jomfru spøkef. ugift kvinne; den gamle verden 1 oldtidsrikene 2 Europa mots. Amerika gammel- el. gammal- gammeldags el. gammaladj. n.- fl. -e som tilhører fortiden; umoderne gam­ meldans el. gammal- -en fl. -er -ene dans som ek­ sisterte før den moderne selskapsdansen (f.eks. polka, masurka, reinlender) gammelklok el. gammal- adj. n. -t fl. -e snusfornuftig, veslevoksen gammelmodig el. gammal- adj. n.- fl. -e gammel­ dags, umoderne gammelnorsk el. gammal- s. -en/-et det norrøne språket i Norge: g- og gammelislandsk gammelnorsk el gammal- adj. n.- fl. -e som gjelder Norge ca. 800-1350: et g- herresete; gammelost el. gammal- -en fl. -er -ene gjæret og modnet ost av sur skummet melk gammelrosa el. gammal- -en grårosa farge gammeltestamentlig adj. n.- fl. -e som omtales i GT, som er preget av GT gammen -et gda. glede, moro: fryd og ggamp -en fl. -er -ene hest, særl. grov og kraftig ar­ beidshest Gamvik kommune i Finnmark gamviking -en fl. -er -ene el. gamvikværing -en fl. -er -ene gan -et fiskeinnvoller gand -en fl. -er -ene trolldom, magi gande -a/-et -a/-et drive med trolldom gane -en fl. -er -ene taket i munnhulen, lat. palatum gane -a/-et/-te -a/-et/-t fjerne innvoller og gjeller fra fisk: g- sild ganeseil -et fl. - -a/-ene el. -segl -et fl. - -a[-ene] bakre (bløte) del av ganen, den bløte gane, lat. velum ganespalte -a/-en fl. -er -ene medfødt mis­

210

garasje dannelse av ganen som skyldes manglende sam­ menvoksing, åpen gane gang -en fl. -er -ene 1 gåing, det å gå: g- rundt jule­ treet; gå noen en høy g- være (minst) like bra/ille som; bevegelse, drift, arbeid: komme i g- med noe; gå i g-; motoren har ujevn g- 2 passasje, korridor; entré 3 bergart som fyller en revne i en annen bergart, åre 4 enkelt tid el. tilfelle: for første og siste g-; g- på g- om og om igjen; tre g-er tre er ni gangar -en fl. -er -ene norsk turdans i 2/4 el. 6/8 takt gangart -a/-en fl. -er -ene (dyrs) måte å gå på, f.eks. skritt, trav, passgang gangbar adj. n. -r fl. -e 1 som kan gås: veien er g- helt frem til hytta 2 brukbar, gyldig: g- mynt; gjengs, vanlig: et g-t uttrykk gangbro -a/-en fl. -er -ene el. -bru -a[-en] fl. -er -ene fotgjengerbro gange -a/-en gåing, gang: to timers g- måte å gå på, ganglag: kjenne lusa på g-n gangfelt -et fl. -/-er -a/-ene fotgjengerfelt ganggrav -et fl. -er -a/-ene steinaldergrav (da. jættestue) gangjern -et fl. - -a/-ene jernhengsel ganglag -et fl. - -a/-ene måte å gå på ganglie -en/-et fl. -er -a/-ene 1 samling nerveceller utenfor virvelsøylen 2 seneknute ganglion -et fl. ganglia/ganglier ganglia/gangliene dss. ganglie gangren -en/-et fl. -/-er -a/-ene med. koldbrann gangsperr -en el. gangsperre -a/-en lemsterhet gangspill -et fl. - -a/-ene vinsj til bl.a. å trekke opp ankeret med, forhalingsvinsj gangsport -en kappgang gangster -en -e[r] -ne forbryter, banditt gangsyn -et 1 så godt syn at en kan gå alene (nes­ ten blind) 2 ovf. vurderingsevne, sunn fornuft: miste g-et gangvei el. -veg -en fl. -er -ene vei for fotgjengere, ofte anlagt langs kjørebanen ganske adv. 1 middels, temmelig: like seg g- bra 2 (foreld.) fullstendig: g- alene gante -a/-et -a/-et spøke, fjase ganteri -et gap -en fl. -er -ene flåkjeftet, tåpelig person gap -et fl. - -a/-ene 1 åpen munn: gå rett i løvens g-; åpning: døren stod på vidt g- 2 kløft, avgrunn: g-et mellom rike og fattige land gape -a/-et -a/-et åpne munnen; ha åpen munn: g- av forbauselse; være vidt åpen: et gapende sår gapestokk -en fl. -er -ene strafferedskap der forbry­ ter ble stilt ut til spott og spe; ovf. stå i g-en gapskratt -en/-et fl. - -a/-ene skoggerlatter, hånlat­ ter garant -en fl. -er -ene en som garanterer garantere -te -t gå god for, innestå for, stille sikkerhet for: gfor en person; g- et lån; forsikre: jeg g-r deg en hyg­ gelig aften garanti -en fl. -er -ene sikkerhet, kau­ sjon: stille g- for noe; vi har ingen g- for at det går bra garantist -en fl. -er -ene garant garasje -en fl. -er -ene plasseringshus el. -rom for

gard

motorkjøretøy gard -en fl. -er -ene gjerde: skigard gard el. —> gård -en fl. -er -ene gard- el. —> gårdgarde -en fl. -er -ene 1 livvakt; vaktavdeling hos statsoverhode: H.M. Kongens garde 2 gruppe, krets: den gamle g- i partiet garde /gard/ (fr.) -en (i fekting og bryting:) utgangsstilling; (i boksing:) dekkstilling: en g-! innta utgangsstilling! gardenia -en fl. -i(a)er -i(a)ene bot. prydbusk med velluktende blomster (av maurefamilien) garden party /ga(r)denpa(r)ti/ -et (eng.) hagesel­ skap gardere -te -t sikre, beskytte: sykehuset har eget ag­ gregat for å g- seg mot strømstans; dekke flere mu­ ligheter: helgardere/halvgardere kamper på tippe­ kupongen Gardermoen tettsted og flyplass i Akershus garderobe -en fl. -er -ene 1 oppbevaringsrom for klær: levere inn yttertøyet i g-n 2 omkledningsrom: skuespilleren satt i sin g- 3 utstyr av klær: en rikhol­ dig g- garderobeskap -et fl. - -a/-ene klesskap gardfolk -et fl. - -a/-ene husbondfolket (eierfamilien) på bondegård gardgutt -en fl. -er -ene odels­ gutt gardimellom adv. fra gård til gård gardin -a/-enZ-et fl. -/-er -a/-ene vindusforheng: bak nedrullede g-er hemmelig, skjult gardinbrett -et fl. -/-er -a/-ene brett over vinduene med løpegang for gardiner gardinpreken -en fl. -er -ene skjennepreken (overfor ektemann) gardinstang -a/-en fl. -stenger -stengene stang til å tre gardinene på gar­ dintrapp -a/-en fl. -er -ene flyttbar og sammenlegg­ bar trapp som brukes som stige gardist -en fl. -er -ene vakt; gardesoldat: avtjene ver­ neplikten som ggardjente -a[-en] fl. -er -ene odelsjente garn -et fl. - -a/-ene 1 spunnet tråd: en hespe g- 2 fis­ kenett: sette g-; lofotfiske med g- og line; legge sine g- ut etter noen prøve å få makt over garnbåt -en fl. -er -ene fiskebåt til utsetting av garn garnere -te -t besette, kante; pynte, dekorere gar­ nering -a/-en fl. -er -ene 1 bordkledning på innsi­ den av skip 2 pynt, garnityr garnison -en fl. -er -ene fast troppestyrke på et sted garnisonsby -en fl. -er -ene by med fast troppe­ styrke garnisonskirke -a/-en fl. -er -ene el. -kjerke -a[-en] fl. -er -ene garnityr -et fl. -/-er -a/-ene 1 garnering, pynt 2 sett av noe, f.eks. toalettsaker, smykker garnvinde -a/-en fl. -er -ene redskap til å vikle opp garn med garrotte -en fl. -er -ene halsjern til kveling garrottere -te -t henrette ved kveling garp -en fl. -er -ene hist, tysk kjøpmann i Bergen garpegenitiv -en fl. -er -ene gram, genitiv ved sinomskrivning, f.eks. mannen sin hatt gartner -en -e[r] -ne hagearbeider; hagebruksspesialist gartneri -et fl. -/-er -a/-ene anlegg med vekst­

gastrula hus: kjøpe planter i et g-; gården har eget ggarve -a/-et -a/-et 1 bearbeide huder til lær og skinn 2 ovf. bli hardhudet og erfaren: en g-t politiker garver -en -e[r] -ne håndverker med garving som fag garveri -et fl. -/-er -a/-ene bedrift der det drives garving garvesyre -a/-en beskt stoff (som brukes til garving), garvestoff, tannin gas -en løst, gjennomsiktig bomullsstoff gasbind -et fl. - -a/-ene gas til forbindinger gascogner /gaskånjer/ -en -e[r] -ne person fra det franske landskapet Gascogne gasell -en fl. -er -ene smekker og smidig liten anti­ lope gasell(e)øyer fl. b.fl. -a/-ene el. -øyne fl. b.fl. -øynene store, klare øyne gasell(e)aktig adj. n.- fl. -e gasje -en fl. -er -ene fast lønn: årlig g- gasjere -te -t gi gasje: høyt gasjert gasol -en kondensert petroleumsgass gasolin -en petroleumseter som en får ved raffinering av pe­ troleum gass -en fl. -er -ene 1 kjem, en aggregattilstand:/asr form, væske el. g-; gi g- øke bensintilførselen ved å trå på gasspedalen i bil, øke farten 2 grunnstoff med gassform som normaltilstand (f.eks. hydro­ gen, helium, oksygen) gassakkumulator -en fl. -er -ene beholder til oppbevaring av gass under trykk, gassflaske gassbetong -en fl. -er -ene en slags lettbetong gasse -en fl. -er -ene hanngås gasse -cd-et -a/-et: g- seg med kreps fråtse i og nyte gasse -a/-et -a/-et drepe med gass: millioner av jøder ble g-t i hjel av nazistene gasser -en fl. -e[r] -ne el. madagasser -en fl. -e[r] -ne gassisk adj. n.- fl. -e el. madagassisk n.- fl. -e gasskammer -et fl. -/-kamre -kamraZ-kamrene hus i konsentrasjonsleir der fanger ble drept med gift­ gass gassmaske -a/-en fl. -er -ene beskyttelsesmaske mot giftig gass gasspedal -en fl. -er -ene bilpedal som regulerer til­ førselen av drivstoff til motoren og dermed også bilens hastighet: tråkke inn g-en gassverk -et fl. -/-er -a/-ene anlegg til produksjon av gass til lys og varme: alle norske g- er nedlagt gast -en fl. -er -ene 1 gjenganger 2 matros; marine­ soldat gastrisk adj. n.- fl. -e som har med magen og fordø­ yelsen å gjøre gastro- (gr.) magegastritt -en med. magekatarr gastroenteritt -en mage-tarmkatarr gastrologi -en læren om mage­ sekken gastronom -en fl. -er -ene matkjenner gastronomi -en (læren om) finere kokekunst gastronomisk adj. n.- fl. -e gastroskopi -en undersøkelse av magesekken gastrula -en tidlig fosterstadium 211

gate gate -a/-en fl. -er -ene 1 trafikkåre i bybebyggelse: mannen i gata alminnelige mennesker, folk flest; gå på g-n ovf. være gatepike; sette på g-n kaste ut av husvære; de er i samme g- samme yrke e.a. 2 uthugd stripe i skogen gatebarn -et fl. - -a[-ene] barn som på grunn av van­ skelige familieforhold el. av andre grunner tilbrin­ ger store deler av tiden på gaten gatekjøkken -et fl. -/-er -a/-ene kiosk der det selges varme småretter o.a. gategutt -en fl. -er -ene røveraktig gutt som flyr rundt i gatene gatelangs adv. gjennom gatene: fly g- gatelegeme -et fl. -er -a/-ene gatedekke gatepike -a/-en fl. -er -ene pros­ tituert, tøs gatt -et fl. - -a/-ene 1 sjøu. hull el. åpning i rekken (spygatt) 2 sjøu. akterende på skip 3 endetarmsåpning på dyr (fisk) gattfinne -en fl. -er -ene finne bak tarmåpningen hos fisk gaucho /gautsjå/ -en fl. -er -ene ridende kvegpasser på pampasen i Sør-Amerika gauda el. gouda -en en mild, hvit løypeost (oppr. ost fra den nederlandske byen Gouda) gauge /geidsj/ (eng.) -en fl. - -ene mål for masketetthet i strikket vare (fork, gg) gauk el. —-> gjøk -en fl. -er -ene gauk- el. —> gjøkgauk -en fl. -er -ene person som selger brennevin ulovlig gauke -a/-et -a/-et drive ulovlig brenne­ vinssalg gaukesprit -en fl. -er -ene ulovlig produ­ sert og solgt sprit gaukespytt -et sekret fra —> skumsikade, dss. trollkjerringspytt gauk(e)syre -a/-en fl. -er -ene bot. kløverlignende liten skogplante med (oftest) hvit blomst gauk(e)syrefamilien artsrik plantefamilie gaul -et fl. - -a/-ene skrik, skrål Gaular kommune i Sogn og Fjordane; innbygger —> gaulværing Gauldalen dalføre i Sør-Trøndelag gauldaling -en fl. -er -ene gaule -a/-et/-te -a/-et/-t skrike, skråle gaullisme /gålisme/ -en politisk retning i Frankrike som støttet president Charles de Gaulle gaullist /gålist/ -en fl. -er -ene tilhenger av de Gaulle gaulværing -en fl. -er -ene person fra Gaular gaupe -a/-en fl. -er -ene rovdyr av kattefamilien Gausdal kommune i Oppland gausdøl -en fl. -er -ene gausskurve el. Gauss-kurve -en fl. -er -ene ped. normalfordelingskurve gave -a/-en fl. -er -ene 1 presang: testamentarisk g-; det kom som en g- fra himmelen 2 talent, begavel­ se: ha rike g-r gavebord -et fl. -/-er -a/-ene bord der gavene til bryllup e.a. er utstilt gavebrev -et fl. -/-er -a/-ene skriftlig erklæring om at en gir en gave gavekort -et fl. - -a/-ene spesielt kort påtegnet et visst beløp som kan innløses i gjenstand fra (en viss) forretning gavepakke -a/-en fl. -er -ene: den rene g- noe en får (ufortjent og overraskende) 212

geistlig

gavl -en fl. -er -ene 1 endevegg på hus, gavlvegg; øverste, spisse del av endevegg 2 endestykke på seng, kiste o.a. gavltak -et fl. - -a/-ene saltak gavmild adj. n. -t fl. -e om en som gjerne gir gaver, generøs, raus gavott -en fl. -er -ene gammel fransk dans i 2/4 el. 4/4 takt Gaza by i Palestina Gazastripen el. -stripa G-dur -en toneart med g til grunntone og kryss for f geberde -en fl. -er -ene gestikulering, bevegelse: hun har så mange g-r fakter geberde -a/-et -a/-et: g- seg oppføre seg underlig, med mange fakter gebet -et fl. -/-er -a/-ene interesseområde, felt: dette ligger utenfor mitt ggebiss -et fl. -/-er -a/-ene kunstig tannsett, løstenner gebrekkelig adj. n.- fl. -e skrøpelig gebrokken adj. n. -t fl. -brokne: snakke g-t bryte på et fremmed språk geburtsdag /gjebursdag/ -en fl. -er -ene fødselsdag; fandens g- betegnelse for 11. juni og 11. desember (fra gammelt av forfallsdatoer for pantelån) gebyr -et fl. -/-er -a/-ene 1 offentlig avgift for enkelt­ tjeneste: tinglysingsgebyr 2 beløp en må betale for brudd på visse trafikkregler: bilbeltegebyr gedigen adj. n. -t fl. gedigne ekte, lødig, ublandet: g-t gull; det var noe g-t tøv gefundenes fressen s. (ty.) noe som kommer svært beleilig, velkomment argument o.a. gehalt -en fl. -er -ene innhold, særlig om innhold av edelt metall i legeringer; åndelig kvalitet geheime- hemmelig, fortrolig geheimeråd -en fl. -er -ene hist. 1 tittel for høyere embetsmann 2 (høy) ærestittel geheimeråd -et fl. - -a/-ene hist. (enevolds)konges nærmeste krets av rådgivere geheng -et fl. - -a/-ene (soldat)belte til å henge våpen o.a. i gehør -et 1 evne til å oppfatte (å gjengi) en tone el. melodi: hun spiller etter g- 2 evne til å bestemme tonehøyde bare ved øret (absolutt g-) el. til å skjelne toneintervaller (relativt g-) 3 forståelse, sympati: finne g- for noe geigerteller -en fl. -e[r] -ne registreringsinstrument for røntgenstråling og radioaktiv stråling geil -a/-en fl. -er -ene vei (passasje for krøtter) med gjerde på begge sider geil adj. n. -t fl. -e brunstig; kåt geile -a/-et/-te -aJet/-t hisse opp geip -en/-et fl. -/-er -a/-ene sur/hånlig grimase geipe -a/-et/-te -a/-et/-t 1 sette opp en geip 2 dial. gråte, sippe Geiranger tettsted i Møre og Romsdal geirfugl -en fl. -er -ene utdødd alkefugl som ikke kunne fly geisha /geisja/ -en fl. -er -ene vertinne i japansk tehus: g-er i kimono sang og danset geist -en fl. -er -ene gda. ånd, åndfullhet geistlig adj. n.- fl. -e som tilhører presteskapet geistlighet -a/-en fl. -er -ene presteskap

geit

geit -a[-en] fl. -er -ene hovdyr og drøvtygger av geiteslekten; klatre som en ggeite -a[-en] fl. -er -ene ytre løsved på visse trær, splint geitebukk -en fl. -er -ene hanngeit geitekilling -en fl. -er -ene unge av geit, kje geit(e)rams -en fl. -er -ene bot. plante med mørke­ røde blomster på høy, ugrenet stengel (av nattlysfamilien) geitost -en fl. -er -ene brunost laget av geitemelk el. blanding av geitemelk og kumelk geitrygg -en fl. -er -ene geol. egg, esker, rullesteinsås gekko -en fl. -er -ene liten øgle gel -en kjem. kolloid masse der partiklene er stivnet til et fint nettverk, f.eks. fruktgelé gelatin /sjelatin/ -en/-et fl. -/-er -a/-ene som er løselig i vann (fortykningsmiddel til gelé) gelé /sjele/ -en fl. -er -ene elastisk stivnet masse av fruktsaft, kjøtt­ kraft o.a. geledd -et fl. -/-er -a/-ene personer oppstilt på linje el. i rekke geleide -a/-et -a/-et ledsage, følge gelender -et/-dret fl. -/-dre -dra/-drene rekkverk gelenk -en fl. -er -ene fothvelving og tilsv, del av skosåle (skomakerspråk) gemakk -et fl. -/-er -a/-ene flott værelse i slott e.L; spøkef. værelse: i de indre g-er gemal -en fl. -er -ene ektemann (til regjerende dron­ ning); spøkef. hvor har du g-en i dag? gemalinne -a/-en fl. -er -ene hustru geme(i)nslig adj. n.- fl. -e dial., fam. liketil, folkelig, jovial gemen adj. n. -t fl. -e 1 nederdrektig, sjofel 2 spøkef. enkel, jevn: den g-e hop folk flest gemeng -et fl. -/-er -a/-ene slagsmål: komme i (hånd)gemeng med noen geminasjon -en fl. -er -ene språkv. fordobling av lyd/bokstav geminat -en fl. -er -ene fordoblet (lang) konsonant med stavelsesskille, f.eks. odde gem i nere -te -t fordoble: en geminert konsonant hører til to stavelser Gemini stjernebildet Tvillingene gemme -en fl. -er -ene edelsten, gravert med fordy­ pet relieff (signetstein, intaglio) gemmolog -en fl. -er -ene ekspert i gemmologi gemmologi -en læren om smykkesteiner og smykkematerialer gemse -en fl. -er -ene mellomeuropeisk antilopeart gemytt -et fl. -/-er -a/-ene lynne, temperament: et fredelig g-; sette g-ene i kok sinnene gemyttlig adj. n.- fl. -e hyggelig, godlynt, jovial: for­ handlingene ble ført i en g- tone gemyttlig het -a/-en: det foregikk i all ggen -en/-et fl. -/-er -a/-ene arveanlegg, del av et —> DNA-molekyl genbank -en fl. -er -ene lagrings­ sted for arvestoff gendarm /sjangdarm/ (fr.) -en fl. -er -ene politimann

generativ som hører til gendarmeri /sjangdarmeri/ -et fl. -/-er -a/-ene militært organisert politikorps géne /sjene/ (fr.) -en ubehag, besvær; sjenanse genealog -en fl. -er -ene slektsforsker genealogi -en fl. -er -ene general -en fl. -er -ene høyeste offisersgrad i Hæren og Luftforsvaret; høyeste generalsgrad general- (lat.) over-, hoved-; allmenngeneralagent -en fl. -er -ene hovedagent generalforsamling -a/-en fl. -er -ene møte av delta­ kere el. eiere i selskap el. forening, særl. årsmøte i aksjeselskap generalisasjon -en fl. -er -ene det å generalisere, generalisering generalisere -te -t tillegge noe all­ menngyldighet, stille opp allmenngyldige regler ut fra enkelttilfelle generalissimus -en fl. -er -ene overgeneral (i visse land) generalist -en fl. -er -ene person med allsidig kunn­ skap og erfaring; jf. —> spesialist generalitet -et fl. -/-er -a/-ene en hærs generaler generalkonsul -en fl. -er -ene høyeste konsulgrad; leder av særlig viktig konsulat generalløytnant -en fl. -er -ene nest høyeste gene­ ralsgrad (under general) generalmajor -en fl. -er -ene generalsgrad under generalløytnant generalnøkkel -en fl. -nøkler -nøklene nøkkel som passer til alle dører i et hus e.a., hovednøkkel generalpant -et fl. - -a/-ene jur. pant i alt en person eier til enhver tid (forbudt i norsk rett) generalplan -en fl. -er -ene overordnet plan; over­ siktsplan for utnytting av kommunal grunn generalprevensjon -en fl. -er -ene allmennprevensjon, ofte om straff som skal avskrekke andre fra å begå forbrytelser generalprøve -a/-en fl. -er -ene siste prøve (fullsten­ dig oppføring) før premieren generalstab -en fl. -er -ene samordnende forsvars­ stab generalstreik -en fl. -er -ene streik som omfatter alle fag generaltabbe -a/-en fl. -er -ene viktig og grovt feil­ grep generasjon -en fl. -er -ene 1 slektledd; tiden mel­ lom to slektledd (ca. 30 år); personer av omtrent samme alder: vi hører til samme g- 2 om teknolo­ gisk utstyr på et visst utviklingstrinn: 4. g-s data­ maskiner generasjonskløft -a/-en fl. -er -ene stor avstand i meninger, holdninger og atferd mellom yngre og eldre generasjonstid -a/-en fl. -er -ene biol, tiden fra én celledeling til den neste generasjonsveksel -en fl. -sier -slene veksling mellom kjønnet og ukjønnet generasjon hos visse planter og dyr generativ adj. n. -t fl. -e som genererer (avler, frem­ bringer); som gjelder forplantningen; som formu­ lerer regler for hvordan ytringer frembringes: transformasjonell g- grammatikk

213

generator generator -en fl. -er -ene apparat som omdanner en­ ergi fra én form til en annen (f.eks. mekanisk til elektrisk) generell /sjenerell/ adj. n. generelt fl. -e allmenn: en g- beskrivelse uten detaljer; uttale seg helt generelt generere -te -t avle, frembringe generisk adj. n.- fl. -e som gjelder kjønn, art, sort; bot. zool.: g- navn slektsnavn Gen(n)esaretsjøen el. Tiberias- innsjø i Jordandalen i Midtøsten genese -en el. genesis -en skapelse, tilblivelse Genesis 1. Mosebok med skapelsesberetningen genetiker -en fl. -e[r] -ne arvelighetsforsker gene­ tikk -en arvelære genetisk adj. n.- fl. -e 1 som angår arvelighet og arvelære: g- skade skadelig forandring av arvestoffet 2 som gjelder opprinnel­ se og utvikling av noe: g- psykologi utviklingspsy­ kologi Genéve /sjenev/ by og kanton i Sveits genf(er)kors -et fl. - -a/-ene likearmet rødt kors på hvit bunn (i Sveits’ flagg og Røde Kors-merket) geni /sjeni/ -et fl. -/-er -a/-ene (person med) ekstra­ ordinær intelligens og/el. skapende begavelse; overbegavet person genial adj. n. -t fl. -e som er et geni el. vitner om et geni; meget dyktig el. oppfinnsom: en g- matemati­ ker; en g- plan genialitet -en det å være genial genistrek /sjeni-/ -en fl. -er -ene usedvanlig godt uttenkt og vellykket handling genital adj. n. -t fl. -e som gjelder kjønnsorganene genitalia el. genitalier fl. b.fl. -ene kjønnsorganer genitiv -en fl. -er -ene kasus som viser ulike former for tilhørighet, eieform (f.eks. Norges, mors) genitivs-s -tivs-s-en fl. -tivs-s-er -tivs-s-ene genitiv Genitiv betegner eiendom eller tilhørighet og kan uttrykkes på flere måter: 1 ved hjelp av -s: bokens eier 2 ved hjelp av preposisjon: eieren av boken 3 ved å sette sin, si, sitt, sine etter ordet (såkalt garpegenitiv): boken sin eier

• Vi bruker ikke apostrof foran genitivs-s: bokens eier, Pers båt, EUs medlemmer • Hvis ordet som står i genitiv, ender på -s, -x, -z, bruker vi apostrof (ikke apostrof + s): Hans’sykkel, Marx’ skrifter, Franz’ penger • Hører genitivs-s til en gruppe av ord som hører sammen, føyes s-en bare til det siste av ordene: Asbjørnsen og Moes eventyr (de skrev dem sam­ men). Derimot: Asbjørnsens og Moes familier (fordi Asbjørnsen og Moe her ikke hører sammen; det dreier seg om to forskjellige familier).

genius -en fl. genier geniene 1 skapende åndsevne 2 skytsånd genmanipulering -o/-en fl. -er -ene det å endre arvelighetsfaktorene med kunstige inngrep (eng.

214

Georgia

genetic engineering) genmutasjon -en fl. -er -ene plutselig forandring av et gen genocid /-sid/ -et fl. -/-er -a/-ene folkemord genom -et enkelt (—> haploid) sett av —> kromoso­ mer genotype -en summen av et individs arveegenska­ per, jf. fenotype genre /sjanger/ -en fl. -er -ene el. sjanger -a[-en] fl. -er -ene område av en kunstart: de litterære g-r: ep­ isk, lyrisk og dramatisk diktning; type, sort: filmer i den lettere g-; i samme g- av samme slag genremaleri /sjanger-/ el. sjanger- -et fl. -/-er -a/ene maleri som fremstiller typiske, dagligdagse si­ tuasjoner og personer genreservoar -et fl. -/-er -a/-ene alt arvestoffet in­ nenfor en —> populasjon genser -en fl. -e[r] -ne strikkeplagg med ermer til å trekke over hodet gentiana planteslekt av søterotfamilien gentiana -en fl. -er -ene liten fjellplante med blå blomster gentil /sjangtil/ adj. n. -t fl. -e hyggelig, imøtekom­ mende gentleman /dsjentelmæn/ -en fl. -men (eng.) fin og hensynsfull mann, herre: oppfør deg nå som en g-; gentlemens agreement muntlig overenskomst som bygger på ærlighet og god vilje genuin adj. n. -t fl. -e ekte, uforfalsket genus -en/-et fl. -/genera -a/-ene/generaene 1 biol. slekt 2 grammatisk kjønn geo- (gr.) som gjelder jordkloden geodesi -en landmåling geodet -en fl. -er -ene per­ son som driver med geodesi geodynamikk -en læren om kreftene i jordskorpen geofag adj. n. -t fl. -e som lider av geofagi geofagi -en psyk. tilbøyelighet til å spise jord geofysikk -en læren om jordklodens fysiske forhold geograf -en fl. -er -ene person med geografi som fag geografi -en læren om jordkloden (fysisk, kultu­ relt, økonomisk osv.), jordbeskrivelse geografisk adj. n.- fl. -e som gjelder geografi: g- forening; Nor­ ges g-e oppmåling geokjemi -en læren om den kjemiske sammenset­ ningen av jordskorpen og atmosfæren geolog -en fl. -er -ene person med geologi som fag geologi -en vitenskapen om jordens oppbygning og historie geologisk adj. n.- fl. -e som gjelder geologi: g- museum; g-e undersøkelser geometri -en fl. -er -ene den matematiske vitenska­ pen om flate- og romstørrelser geometrisk adj. n.- fl. -e som gjelder geometri; g- kunst stilisert kunst med rette linjer og geometriske figurer geomorfologi -en læren om hvordan jordoverflaten er blitt utformet geopolitikk -en studiet av politiske forhold på grunnlag av statenes geografiske vilkår georgette /sjårsjett/ -en tynt kreppstoff Georgia el. -> Grusia stat i Sørøst-Europa geor­ gier -en fl. -e[r] -ne

georgine georgine -a/-en fl. -er -ene bot. hageblomst av kurvplantefamilien, dss. dahlia georgisk adj. n.- fl. -e som gjelder Georgia; det kau­ kasiske (ikke-slaviske) språket i Georgia: g- litte­ ratur georgisme el. /dsjårdsjisme/ -en retning innenfor sosialøkonomien geosentrisk adj. n.- fl. -e som har jorden som midt­ punkt: g- verdenssystem oppfatningen at jorden er midtpunktet i universet; g- sted himmellegemes sted beregnet fra jordens sentrum geosynklinal -en fl. -er -ene geol. langstrakt, trauformet senkning i jordskorpen; nedbøyd del av fjellkjedefoldning geoteknikk -en læren om jord- og bergartenes egenskaper i forbindelse med byggeteknikk geotermisk adj. n.- fl. -e som gjelder jordvarmen geotropisme -en planters vekstbevegelser som skyldes tyngdekraften gepard -en fl. -er -ene jaktleopard geranium -en/geranien fl. geranier geraniene plante av storkenebbfamilien geriatri -en læren om alderdommens sykdommer geriatriker -en fl. -e[r] -ne person med geriatri som spesialitet geriatrisk adj. n.- fl. -e: g- klinikk gerikt -en fl. -er -ene sidelist ved dør- el. vindusramme gerilja -en fl. -er -ene (sp. guerilla 'småkrig’) 1 kamp med smågrupper ved hjelp av bakhold og sabota­ sje (ofte bak fiendens front) 2 grupper som driver gerilja geriljakrig -en fl. -er -ene germaner -en fl. -e[r] -ne hist, person av folkevandringsstamme fra Nord-Europa Germania Tysk­ land i romertiden germanisme -en fl. -er -ene tysk ord el. uttrykk i et annet språk germanist -en fl. -er -ene kjenner av tysk (og eldre germansk) språk og litteratur, tyskfilolog germanistikk -en tysk og eldre germansk språk- og litte­ raturvitenskap germanistisk adj. n.- fl. -e som gjelder germanistikk: g- institutt germanium -et et halvmetall, grunnstoff med sym­ bol Ge germansk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder germanerne: g-e folkevandringsriker 2 om en gruppe indoeuro­ peiske språk i Nord- og Sentral-Europa (nordiske språk, engelsk, nederlandsk, frisisk, tysk): g-e språk gerontologi -en læren om alderdommen og aldrin­ gen, aldersforskning gerontologisk adj. n.- fl. -e som gjelder gerontologi: g- forskning gerundium - diet fl. -dier -dia/-diene latinsk substantivisk verbform gerundiv -et fl. -/-er -a/-ene latinsk adjektivisk passivform av verbet geråde -a/-et -a/-et gda. komme: g- i raseri gesandt -en fl. -er -ene tidl, diplomatisk sendemann gesandtskap -et fl. -/-er -a/-ene ambassade, lega­ sjon

gid

gesell -en fl. -er -ene tidl, håndverkersvenn gesims -en fl. -er -ene fremspringende kant øverst på vegg el. mur; murkrans, kronlist; fremstikkende vannrett del (hylle) på bygning el. møbel geskjeft -en fl. -er -ene fam. virksomhet, beskjefti­ gelse; forretning geskjeftig adj. n.- fl. -e travel, fo­ retaksom (på en litt masete el. taktløs måte): han er meg litt for ggespenst -et fl. -er -a/-ene gda. gjenferd, spøkelse Gess-dur -en toneart med gess til grunntone og seks b-er gess-moll -en toneart med gess til grunn­ tone og 9 b-er (blir i praksis ikke brukt) gest el. /sjest/ -en fl. -er -ene 1 symbolsk handling, tegn (på velvilje) 2 geberde, gestus gestalt -en fl. -er -ene gda. skikkelse; form gestalte -a/-et -a/-et forme (seg) gestaltpsykologi -en retning innenfor psykologien som går ut på at vi opplever helheter gestapist -en fl. -er -ene neds. medlem av Gestapo, det hemmelige statspolitiet i Nazi-Tyskland, be­ ryktet for umenneskelige metoder (Gestapo = Geheime Staatspolizei) gestikulere -te -t bruke håndbevegelser (for å un­ derstreke og klargjøre det en sier) gestus -en fl. -er/gester -ene/gestene geberde; -» gest gett el. -> gitt getto -en fl. -er -ene eg. jødekvarter i by; område der spesiell gruppe (etnisk, sosial) er konsentrert og delvis isolert gevant -et fl. -/-er -a/-ene spøkef. folderik, løstsittende klesdrakt: flagrende g-er gevinst -en fl. -er -ene 1 fortjeneste, vinning: forret­ ningen gav ingen g- 2 det en vinner i lotteri el. spill: loddet kom ut med ggevir -et fl. -/-er -a/-ene det takkete «hornet» hos hjortedyr: g-et felles hvert år gevær -et fl. -/-er -a/-ene finkalibret håndskytevåpen med langt løp og treskjefte; børse; rifle geysir -en fl. -er -ene varm kilde med periodiske ut­ brudd, springkilde (av isl. geysir 'den sprutende’) Ghana stat i Vest-Afrika ghaneser -en fl. -e[r] -ne ghanesisk adj. n - fl. -e (ghetto) —> getto ghibelliner -en fl. -e[r] -ne hist, tilhenger av keise­ ren i striden med paven (i Italia fra 1200-tallet) ghostwriter /goustraiter/ -en (eng. ’spøkelsesskriver’, ’skyggeskriver’) person som skriver bøker, artikler, taler for en annen gi gav [ga] gitt overlate, levere, forære: gi en gave; gi kort dele ut i kortspill; gi meg en sjanse; betale: hva gav du for huset?; gi en konsert holde; gi ut en bok publisere; holde opp: regnet gir seg; gi seg ut for foregi å være; gi seg til et sted fortsette å være; gi seg til å. . . gå i gang med. begynne gi gav gitt sjøu. hale; gi tau/trosse/line fire ut gibbon -en fl. -er -ene en langarmet liten menneskeape gid interj. 215

G

gidde gidde gadd giddet 1 ha tiltak til, orke: han g-r ikke anstrenge seg 2 jeg gadd vite. . . skulle gjerne visst giddelaus el. -løs adj. n. -t fl. -e tiltaksløs, lat, slapp gi(e)s ga(ve)s gittes passiv form av —> gi gift -a/-en fl. -er -ene kjem, stoff som er skadelig el. drepende for organismer: det kan du ta g- på være brennsikker på gift adj. n.- fl. -e som har inngått ekteskap: g-e sam­ boere; de er ikke g-; bli g- gifte seg gifte -a[-en] fl. -er -ene dial. ektefelle, kone gifte -et fl. -er -a/-ene ekteskap, giftermål; den en gifter seg med: få et godt ggifte -a/-et -a/-et: g- seg med. . . inngå ekteskap; gbort datteren sin gifteferdig adj. n.- fl. -e som har nådd den vanlige giftealderen giftekniv: Kirsten g- person som prø­ ver å spleise andre/få folk gift (etter person hos Holberg) giftermål -et inngåelse av ekteskap gif­ tetanker fl.: gå i g- ha planer om å gifte seg; ovf. være distré og fraværende giftgass -en fl. -er -ene stridsgass, krigsgass giftig adj. n.- fl. -e som inneholder gift; ovf. ond­ skapsfull, spydig: en g- bemerkning; skarp, grell (om farge): giftiggul giftmerke -et fl. -er -a/-ene dødninghode el. ordet «Gift» (på emballasje på giftige stoffer) giga- i målenheter: milliard (fork. G) gigant -en fl. -er -ene oppr. kjempe i gresk mytologi; kjempe: en av g-ene i norsk næringsliv gigantisk adj. n.- fl. -e kolossal, enorm gigantisme -en kjempevekst gigantoman adj. n. -t fl. -e som har forkjærlighet for det overdimensjonerte; stormannsgal giganto­ mani -en: noen bygninger i New York vitner om ggige -en fl. -er -ene mus. middelaldersk strykeinstrument gigg -en fl. -er -ene 1 rask dans i 6/8 takt (tur i dansesuite) 2 smal, lettrodd båt 3 lett hestekjøretøy med to høye hjul gigolo /sjigolo/ -en fl. -er -ene (pen ung) mann som snylter på (rike) kvinner; betalt dansepartner og kavaler (på restaurant) gikt -a/-en revmatiske ledd- og muskelsmerter (rev­ matisme; artritt) giktbrudden adj. n. -t fl. -brudne merket (f.eks. stiv, krokete) og preget av gikt giktfeber -en akutt infeksjonssykdom med feber og leddsmerter giktisk adj. n.- fl. -e som lider av gikt gild adj. n. -t fl. -e 1 glorete: g-e farger 2 dial. gjev, fin, prektig gilde -et fl. -er -a/-ene 1 laug, sammenslutning 2 gjestebud (f.eks. drikkegilde); være med og betale g-t unngjelde, ta sin del av straff, omkostninger e.a. gildeskrå -a/-en fl. -er -ene laugsvedtekter Gildeskål kommune i Nordland gildeskålfjerding -en fl. -er -ene el. gildeskålværing -en fl. -er -ene giljotin -en fl. -er -ene falløks til halshugging giljoti­

216

givakt

nere -te -t henrette med giljotin gimmick -en fl. -er -ene påfunn for å vekke opp­ merksomhet, trick gimpe -a/-et -a/-et hekle løkker med spesiell nål over bøyle gin /dsjinn/ -en engelsk brennevin med smak av einerbær o.a. gingiva s. tannkjøtt gingival adj. n. -t fl. -e som gjel­ der tannkjøttet gingivitt -en tannkjøttbetennelse ginseng -en bot. flerårig urt av bergflettefamilien, der roten brukes mot nesten alle slags sykdommer gips -en 1 hvitt mineral (vannholdig kalsiumsulfat) 2 gipsbandasje gipsbandasje -en fl. -er -ene støttebandasje (ved brudd o.a.) av gasbind innsatt med gipsmasse gipse -a/-et -a/-et legge på gips­ bandasje: beinet måtte g-s gir /jir/ -en 1 dial. lyst, begjær 2 sjøu. det å vike ut av kurs gir /gir/ -et fl. - -a/-ene mekanisme som ved hjelp av tannhjul overfører bevegelser gire -a/-et/-te -a/et/-t skifte gir gire /jire/ -te -t 1 føle lyst 2 sjøu. vike ut av kurs, styre ujevnt i sterk medvind giret adj. n.- fl. -ede/-ete el. gira n.- fl.- tent, (høyt) oppskrudd; ruset girere /sjirere/ -te -t overføre penger fra en konto til en annen (ved bankgiro el. postgiro) girlander -en fl. -e[r] -ne lenke av blomster, blader el. frukt til dekorasjon giro /sjiro/ -en fl. -er -ene overføring av penger fra en konto til en annen: bankgiro, postgiro giroblan­ kett -en fl. -er -ene Giske kommune i Møre og Romsdal gisne -a/-et -a/-et bli gissen gisp -et fl. - -a/-ene kort, hvislende pust; et forferdet g- gispe -a/-et -a/-et trekke pusten kort og hvis­ lende: g- etter luft, g- av forskrekkelse giss, Giss mus. g forhøyet et halvt trinn (med for­ tegnet kryss) Giss-dur -en toneart med giss til grunntone og åtte kryss; erstattes i praksis med Ass-dur giss-moll -en toneart med giss til grunn­ tone og fem kryss gissel -en/-et/gislet fl. -/gisler gisla/gislene (fanget) person som brukes som garanti el. pressmiddel: kaprerne tok 50 gisler gissen adj. n. -r fl. gisne inntørket og utett: en g- båt gitar -en fl. -er -ene mus. klimpreinstrument med seks strenger gitarist -en fl. -er -ene gitarspiller gitau -et fl. - -a/-ene sjøu. tau til å hale seil med gitre -a/-et -a/-et forsyne med gitter gitt el. gett interj., fam. jaså ggitter -et/gitret fl. -/gitre gitra/gitrene nettverk av parallelle og/el. kryssende linjer, spiler el. stenger: fengselet har g- for vinduene; fys. elektrode av metallnett giv -en fl. -er -ene eg. utdeling av kort; en ny g-: nye, effektive tiltak givakt -en mil. rettstilling; soldatene stod i g-

givende givende adj. n.- fl.- utbytterik: en g- forestilling giver -en fl. -e[r] -ne 1 person som forærer, gir bort noe: den glade g-; blodgiver 2 spiller som deler ut kortene givetvis adv. selvfølgelig gjalle -a/-et -a/-et runge, ljome: hornsignalet g-t; en g-nde latter gjedde -a/-en fl. -er -ene en ferskvannsrovfisk gjel -et fl. - -a/-ene trang kløft, canyon gjeld -a/-en noe en skylder og skal tilbakebetale, (penge)forpliktelse: pådra seg g-; stå i g- til ban­ ken; betale avdrag på ggjelde g(j)aldt gjeldt 1 være gyldig: overgangsbilletten g-r en time; loven g-r ikke lenger 2 stå på spill: det g-r livet; angå: forespørselen gjaldt. . . 3 være om å gjøre: det g-r å tippe riktig gjelde -a/-et/-te -a/-et/-t-+ kastrere gjeldbukk -en fl. -er -ene kastrert bukk gjeldende adj. n.- fl.-: gjøre seg g- hevde seg; gjøre et krav g- fremsette gjelding -en fl. -er -ene kastrert person, evnukk gjeldsbrev -et fl. -/-er -a/-ene en skriftlig erkjennel­ se om at en skylder penger gjelle -a/-en fl. -er -ene åndedrettsorgan hos fisker og visse virvelløse vanndyr gjemme -et fl. -er -a/-ene oppbevaringssted: lete i sine g-r gjemme gjemte gjemt el. gjømme gjømte gjømt 1 oppbevare, ta vare på: g- litt til senere; gpå gamle ting; g- noe i sitt hjerte 2 skjule: g- seg gjemmested el. gjømme- -et fl. -er -ene skjule­ sted Gjemnes kommune i Møre og Romsdal gjemnesing -en fl. -er -ene gjemsel el. gjømsel -s(e)let fl. -/-sier -sla/-slene lek der deltakerne gjemmer seg for hverandre gjenboer el. -buer -en fl. -e[r] -ne person som bor rett overfor en gjenbruk -en/-et det å bruke en ressurs om igjen, ombruk, resirkulasjon gjendikte -a/-et -a/-et overføre diktverk til annet språk gjendikting -a/-en fl. -er -ene el. -diktning -en fl. -er -ene: i g- av André Bjerke gjenerobre -a/-et -a/-et erobre tilbake gjenferd -et fl. - -a/-ene spøkelse, gjenganger gjenfinne -fant[-fann] -funnet finne igjen gjenforene -te -t komme sammen igjen: g- en delt stat gjenforsikring -a/-en fl. -er -ene det at et forsik­ ringsselskap overfører en del av risikoen til et an­ net selskap, reassuranse gjenfortelle -talte -talt fortelle noe en har hørt eller lest, gjengi gjenfortelling -a/-en fl. -er -ene 1 det å gjenfortelle 2 språkøvelse i skolen der noe opplest blir skrevet etter minnet gjenfødt el. -fødd adj. n.- fl. -e født på ny gjeng -en fl. -er -ene gruppe som holder sammen, klikk gjenganger -en fl. -e[r] -ne 1 avdød som går igjen.

gjennomgangsfigur gjenferd 2 noe som stadig gjentar seg/dukker opp igjen: saken er en g- fra tidligere møter gjenge -en/-et fl. -er -a/-ene 1 gang, forløp: arbeidet er i god g- 2 skruegang gjenge -a/-et -a/-et lage gjenge (2) gjengi -gav[-ga] -gitt referere, gjenfortelle: g- ord­ rett; avbilde gjengivelse -en fl. -er -ene el. -gi(v) ing -a/-en fl. -er -ene referat; avbildning: en natur­ tro ggjengjeld -a/-en motytelse, vederlag: gjøre g-; for­ lange noe til g- for. . . gjengjelde -te -t lønne, be­ svare: g- ondt med godt; g- en tjeneste gjengjeldel­ se -en fl. -er -ene det å gjengjelde; hevn, straff: g-ns time gjengjeldelsesaksjon -en fl. -er -ene hevn­ aksjon gjengrodd adj. n.- fl. -e grodd igjen: på g-e stier gjengs adj. n.- fl. -e vanlig, alminnelig: g- oppfat­ ning gjenhør -et det å høre igjen noe(n): på g- neste man­ dag til samme tid og i samme kanal gjenkalle -kalte -kalt trekke frem, huske: g- i erind­ ringen gjenkjenne -kjente -kjent kjenne igjen gjenkjenne­ lig adj. n.- fl. -e som kan kjennes igjen gjenkjøpsrett -en fl. -er -ene rett til å kjøpe tilbake noe en har solgt gjenklang -en fl. -er -ene 1 gjenlyd, ekko 2 forstå­ else, respons, tilslutning: vinne ggjenkomst -en fl. -er -ene tilbakekomst gjenlyd -en fl. -er -ene lyd som kastes tilbake, ekko: skuddet gav g- i fjellet gjenlyde -lød/-lydde -lydd/lydt: byen gjenlød av ryktene gjenmæle -et fl. -er -a/-ene svar, det å si imot, mot­ mæle: ta til ggjennom prep.: gå g- skogen; g- tykt og tynt; g- mot­ gang til stjernene; se g-fingrene med unnlate å kri­ tisere el. påtale: bli kjent g- venner ved gjennomarbeide -a/-et/-de -a/-et/-d bearbeide grundig: manuskriptet bar preg av å være g-t gjennombrudd el. -brott -et fl. - -a/-ene det å bryte igjennom; anerkjennelse, suksess: få g- for sine ideer; forfatteren fikk sitt ggjennomdrøfte -a/-et -a/-et drøfte grundig: saken er g'l gjennomfart -en det å ferdes igjennom: fri ggjennomføre -te -t drive igjennom, sette ut i livet: gen plan; gjøre fullstendig/konsekvent: gjennomført hyggelig gjennomgang -en fl. -er -ene 1 det å gå igjennom: gforbudt; det å gjennomgå. gjennomgåelse 2 overgang, mellomtilstand (særlig rei.): livet er blott en g- 3 gang, passasje gjennomgangsbillett -en fl. -er -ene billett som gjelder på flere forestillinger, fremkomstmidler e.a. gjennomgangsfigur -en fl. -er -ene person som sta­ dig opptrer: en g- i forfatterens bøker; en g- i debat­ ten 217

gjennomgangslodd gjennomgangslodd -et fl. -/-er -a/-ene lodd som er med i flere trekninger gjennomgangsmelodi -en fl. -er -ene melodi som stadig gjentas, f.eks. i film, operette; ovf. emne som stadig gjentas gjennomgangstema -et fl. -/-er -ene tema, emne som stadig tas opp gjennomgripende adj. n.- fl.- omfattende: g- for­ andringer gjennomgå -gikk -gått 1 arbeide igjennom; forkla­ re: g- leksen; g- planene for medarbeiderne 2 gjen­ nomleve, oppleve; lide:/rzngeMe har g-tt mye vondt; han fikk g- på grunn av feilen ble skjent på/refset gjennomgåelse -en fl. -er -ene el. -gåing -a/-en fl. -er -ene det å gjennomgå (1) gjennomgående adv. i det store og hele: et g- godt resultat gjennomleve -de -d oppleve, utholde: g- en person­ lig krise gjennomlyse -te -r lyse gjennom; røntgenfotografe­ re gjennomlysing -a/-en fl. -er -ene el. -lysning -en fl. -er -ene: g- av lungene gjennomprøve -de -d undersøke grundig: medisi­ ner g-s før de kommer i salg gjennomreise -a/-en fl. -er -ene det å reise igjennom/forbi: være på ggjennomsiktig adj. n.- fl. -e som det kan ses igjen­ nom; ovf. åpen, oversiktlig: g-e forhold gjennomskinnelig adj. n.- fl. -e som lyset slipper igjennom gjennomskue -a/-et -a/-et se igjennom; forstå den egentlige hensikten el. holdningen gjennomslag -et fl. - -a/-ene 1 gjenklang, tilslut­ ning: få g- for sine ideer 2 kopi ved hjelp av kar­ bonpapir (på skrivemaskin) gjennomslagskraft -a/-en fl. -krefter -kreftene: argumentet har stor gvirker overbevisende, skaper tilslutning gjennomsnitt -et fl. - -a/-ene middeltall; middelnivå: han er bedre begavet enn g-et gjennomsnitt­ lig adj. n.- fl. -e som er el. tilhører gjennomsnitt gjennomsyn -et fl. -/-er -a/-ene det å se igjennom: få en bok til ggjennomsyre -a/-et/-te -a/-et/-t gjennomtrenge full­ stendig, prege: fremstillingen var g-t av skepsis og pessimisme gjennomtrekk -en 1 trekk/vind tvers igjennom (et værelse) 2 stadig utskiftning (av beboere, arbeids­ takere e.a.) gjennomtrenge -te -t trenge igjennom; forstå gjen­ nomtrengende adj. n.- fl.- som trenger igjennom; skjærende, skarp: en g- lyd gjennomvåt adj. n. -t fl. -e våt tvers igjennom gjenoppfriske -a/-et -a/-et: g- gamle minner gjenoppleve -de -d oppleve på nytt i tankene gjenopprette -a/-et -a/-et få i stand på nytt: g- ro og orden; gjøre godt igjen, råde bot på: g- skaden gjenpart -en fl. -er -ene kopi: få g- av et dokument gjenreise -te -t bygge opp igjen, bringe på fote: gøkonomien etter krigen gjenreisning -en fl. -er 218

gjersdøl -ene: g-en av Norge etter krigen gjenreisningsar­ beid -et fl. -/-er -a/-ene gjensidig adj. n.- fl. -e og adv. som gjelder begge parter, like for like: forhandlinger om g- nedrust­ ning; g- testament felles testament der to testamen­ terer til hverandre gjenskinn -et indirekte lys (som kastes tilbake); re­ fleks gjenstand -en fl. -er -ene 1 ting: de utstilte g-ene 2 emne som noe (interesse, snakk) gjelder: bli g-for stor oppmerksomhet gjenstridig adj. n.- fl. -e som stritter imot; umed­ gjørlig, sta gjenstå -stod[-sto] -stått være igjen: det g-r bare å si takk for i dag gjensyn -et fl. -/-er -a/-ene det å møtes igjen, nytt møte: på snarlig g-! gjenta -tok -tatt repetere, si/gjøre/hende om igjen: historien g-r seg; g- etter meg; g-tte ganger flere ganger, stadig gjentakelse [-tagelse] -en fl. -er -ene el. -ta(k)ing -a/-en fl. -er -ene det å gjenta gjentjeneste -en fl. -er -ene tjeneste som gjøres som takk for en annen gjenvalg -et fl. - -a/-ene valg om igjen: stille til/frasi seg ggjenvei el. -veg -en fl. -er -ene snarvei gjenvekst -en fl. -er -ene 1 det å vokse til (på nytt) etter høsting, hogst 2 planter, skog som vokser til etter (større) hogst gjenvelge -valgte -valgt velge om igjen gjenvinne -vant[-vann] -vunnet 1 vinne tilbake, få igjen: g-fatningen 2 gjøre anvendelig igjen: g- vik­ tige råstoffer av avfall gjenvinning -a/-en fl. -er -ene: g- av filler som materiale til papir gjenvordighet -a/-en fl. -er -ene vanskelighet, mot­ gang: etter mange g-er nådde de målet gjerde s. el. -> gjære s. gjerde -et fl. -er -a/-ene skille, stengsel rundt/mellom eiendommer, stakitt, gard: sitte på g-t nøle med å ta en avgjørelse, være avventende gjerde -a/-et -a/-et sette opp gjerde: g- inn et område gjerdesmett -en fl. -er -ene en liten spurvefugl Gjerdrum kommune i Akershus gjerdrumsokning -en fl. -er -ene gjerne heller helst adv. 1 med glede/ønske/lyst: jeg gjør det så g- 2 vanligvis, ofte: det er g- kaldere om natten 3 saktens, rimeligvis: de er vel g- bort­ reist gjerning -a/-en fl. -er -ene 1 handling: falle på sine g-er; gripe noen på fersk g-; en god g- 2 gjøremål, virksomhet, oppgave: ha sin g- i huset gjernings­ mann -en fl. -menn -mennene den som har gjort noe galt/begått en forbrytelse gjerrig adj. n.- fl. -e gnieraktig, smålig sparsomme­ lig, påholden gjertrudsfugl -en fl. -er -ene svartspett gjersdøl el. gjersdøling -en fl. -er -ene person fra Gjerstad Gjerstad kommune i Aust-Agder

Gjesdal Gjesdal kommune i Rogaland gjesdalbu -en fl. -er -ene gjesp -en/-et fl. -/-er -a/-ene det å gjespe gjespe -aS-et -a/-et gape og puste dypt og ukontrollert av tretthet gjest -en fl. -er -ene besøkende: ubudne g-er tyver; en sjelden g-; vi skal ha g-er i kveld selskap gjeste -a/-et -a/-et være på besøk; ta en teaterrolle forbi­ gående: g- i rollen som Hedda gjestearbeider -en fl. -e[r] -ne utenlandsk arbeids­ taker, fremmedarbeider gjestebud -et fl. - -a/-ene fest, selskap: innby til ggjestebudskost -en særlig god mat gjesteforeleser -en fl. -e[r] -ne foreleser utenfra som ikke er ansatt ved institusjonen gjestgiver -en fl. -e[r] -ne person som driver gjestgi­ veri gjestgiveri -et fl. -/-er -a/-ene overnattings- og spisested, veikro gjesteopptreden -en fl. -er -ene kortvarig, forbigå­ ende opptreden el. virksomhet: spilleren hadde en g- på landslaget gjete gjette gjett passe på og vokte krøtter som går ute; holde stadig øye med: hun kunne ikke g- på ungene dag og natt gjeter -en fl. -e[r] -ne person som gjeter: være g- på setra gjetning -en fl. -er -ene antakelse, formodning; kva­ lifisert g- velbegrunnet gjetord -et fl. - -a/-ene rykte; frasagn: en bragd det går g- om gjette -a/-et -a/-et prøve å finne ut på slump, tippe, formode: g- gåter; g- hvem som vinner; g- seg frem gjetting -a/-en fl. -er -ene gjettverk -et fl. -/-er -aJene løse antakelser gjev el. gjæv adj. n. -t fl. -e storartet, grom, gild gjord -a[-en] fl. -er -ene 1 rem til å spenne under buken på hest, bukgjord 2 tønnebånd gjorde -a/-et -a/-et binde rem e.a. rundt, feste gjord gjær -en masse av rendyrket gjærsopp som setter i gang gjæring; hevingsmiddel til bakverk, pressgjær gjære -a/-et/-te -a/-et/-t 1 spalte(s) ved hjelp av mikroorganismer, f.eks. når gjærsopper spalter sukker til alkohol og karbondioksid 2 være uro, syde: det g-r i samfunnet gjære el. gjerde s.: hva er i g-? på ferde, under opp­ seiling gjære -a/-et/-te -a/-et/-t felle to bord el. lister skrått sammen til et hjørne (med en bestemt vinkel, ofte rettvinklet): g- listene til en billedramme gjær(e)kasse -a/-en fl. -er -ene kasse der sagen kan følge et spor som lager en bestemt vinkel (45° e.a.) gjæring -a/-en kjem, spaltingsprosess med utvikling av karbondioksid: vinen kom raskt i ggjæringskasse -a/-en fl. -er -ene —> gjær(e)kasse gjærlås -en/-et fl. -/-er -a/-ene innretning av glass til å sette på f.eks. vinballong for å slippe gjæringsgass (karbondioksid) ut, men ikke luft inn gjær­ sopp -en fl. -er -ene mikroskopisk éncellet råte-

glad

plante (saprofytt): g-ene er viktige nedbrytere i na­ turen gjæv el. —> gjev adj. n. -t fl. -e gjø -dde -dd bjeffe, halse gjø -dde -dd el. gjøde -de -d fore opp til slakt gjødning -en kjemisk gjødsel, handelsgjødsel, kunstgjødsel gjødsel -en/gjødsla stoff som tilføres jorden som plantenæring (naturgjødsel el. kunstgjødsel) gjødseldynge -a[-en] fl. -er -ene haug av husdyr­ gjødsel gjødsle -a/-et -a/-et tilføre gjødsel: g- jor­ den gjøgle -a/-et -a/-et opptre som gjøgler, spille, agere; hykle gjøgler -en fl. -e[r] -ne komiker, klovn, bajas gjøgler i -et fl. -/-er -a/-ene gjøgling gjøk el. gauk -en fl. -er -ene en fugl (legger eggene sine i småfuglreder): g-en galer i lia gjøkalv -en fl. -er -ene slakt av spesialforet 8-11 uker gammel kalv gjøkemor el. gauke- -a/-en fl. -mødre(r) -mødrene mor som ikke viser omsorg gjøkunge el. gauk-en fl. -er -ene unge av gjøk; unge som utvikler seg til en hensynsløs egoist i forhold til foreldre og søsken gjømme gjømte gjømt el. —> gjemme gjemte gjemt gjøn -et det å holde for narr el. skjemte med, ap, fjas: drive g- med en gjøne -te -t gjøre narr, skjemte, fjase gjør-det-selv-spalte -a/-en fl. -er -ene (fast) artik­ kel i avis el. ukeblad med råd til hobbyhåndverkere gjøre gjorde gjort 1 utføre: g- en god jobb; g- det godt ha fremgang: g- fra seg noe bli ferdig; foreta seg: ha mye å g-; han «gjorde» Europa på tre uker beså som turist 2 virke: det gjør godt med litt frisk luft; hun gjør mye av seg hevder seg 3 ha noe å si, bety: det gjør ikke noe; det gjør verken fra eller til 4 lage: han har gjort møblene selv gjøremål -et fl. -a/-ene noe en foretar seg gjøren og laten gjøre­ mål og atferd gjørlig adj. n.- fl. -e som er mulig å gjøre gjørme -a/-en slam, mudder, dynn gjørmet adj. n.fl. -e el. gjørmete n.- fl.- som er full av gjørme gjørs -en fl. -er -ene en stor ferskvannsfisk av abborfamilien gjørs s.: gjøre noe på g- med vilje, med hensikt gjørtler -en fl. -e[r] -ne eg. ’beltemaker, spennemaker’; håndverker som lager mindre gjenstander av metall, særl. messing og kobber gjøs -en fl. -er -ene (kvadratisk) flagg på orlogsskip som ligger til ankers el. er fortøyd Gjøvik bykommune i Oppland gjøvikenser -en fl. -e[r] -ne gla -dde -dd skinne med gyllent skinn: solen g-r går ned (jf. soleglad) glacé -en tynt og mykt spesialgarvet skinn (av lam og kid) glacehanske -en fl. -er -ene glad adj. n.- fl. -e 1 fornøyd, lykkelig, lystig: g- over/ 219

G

gladiator

for noe; g- til sinns, leve herrens g-e dager; en g- —» laks 2 som har (for)kjærlighet el. ømhet, kjær: g- i god mat; bli g- i noe(n) gladelig adv. uten betenk­ ning, gjerne; lett gladiator -en fl. -er -ene profesjonell kampdeltaker i det gamle Roma, sverdkjemper gladiolus -en fl. -er/gladioler -ene/gladiolene høy prydplante av sverdliljefamilien gladlynt adj. n.- fl. -e som har et lett og muntert lynne, sangvinsk, godmodig glane -a/-et -a/-et stirre, glo glam -met høy gjøing; støy glamorøs adj. n. -t fl. -e som har utvendig glans og stas: en g- missekonkurranse glamour /glæmmer/ (eng.) s. utvendig og frappe­ rende skjønnhet og tiltrekning, glans: filmstjerne­ nes g-; g- girl kvinne med fremhevet sex appeal og moteriktig ytre glans -en fl. -er -ene 1 skinn, glimmer, lys: bordflaten har en fin g-; en egen g- i øynene; klare noe med g- fremragende, med letthet; det står g- av presta­ sjonen er fremragende, beundringsverdig; kaste gover en fest ved sitt nærvær 2 det mannlige kjønnslems hode glansbilde -et fl. -er -a/-ene lite farge­ bilde med skinnende overflate: noen småbarn samler på g-r; glorete bilde/maleri; forherliget fremstilling: nasjonalromantikken tegnet et g- av li­ vet på landet glanse -a/-et -a/-et gjøre blank og skinnende, f.eks. ved polering glansfull adj. n. -t fl. -e full av glans: g-t hår glans­ nummer -et fl. -/-numre -numra/-numrene presta­ sjon som skiller seg ut, bravurnummer, kunst­ stykke glanspapir -et fl. -/-er -a/-ene dekorasjonspapir med blank farge på den ene siden: juletrepynt av g- glansperiode -en fl. -er -ene blomstren­ de periode: 1880-årene var en g- i norsk diktning glansrolle -a/-en fl. -er -ene rolle en skuespiller har utmerket seg i glas el. -+ glass -et fl. - -a/-ene glasere el. glassere -te -t glasial adj. n. -t fl. -e som hører til istiden; som gjel­ der is og frost: i områder med g-t klima smelter ikke snøen om sommeren glasifluvial adj. n. -t fl. -e som gjelder el. skriver seg fra breelver: g-t materiale glasiolog -en fl. -er -ene spesialist på isbreer, breekspert glasiologi -en vitenskapen om breer glasnost -en bet. på mer åpen politisk holdning i det tidl. Sovjet glas(s) -et fl. - -a/-ene 1 hardt, gjennomskinnelig materiale (smelteprodukt) 2 plate el. gjenstand av glass: sette i g- og ramme; brille-/vindusglass; drikkebeger: et g- vin; ta seg et g- for tørsten 3 sjøu. tidsregning til sjøs (= 1/2 time): en vakt på 4 timer deles i 8 gglas(s)aktig adj. n.- fl. -e glasslignende: g- blikk glas(s)blåser -en fl. -e[r] -ne håndverker som for­ 220

glede

mer glass ved å blåse gjennom og bevege langt rør (glassblåsepipe) glas(s)eple -et fl. -er -a/-ene eplesort som virker glassaktig (transparent) glas(s)ere -te -t overtrekke med stoff (glasur) som gir en glinsende overflate: g- keramikk; g- bakverk med sukkerglasur glas(s)fiber -en fl. -e[r]/-brer -ne/-brene fibermateriale av glass, brukt til isolering glas(s)hus -et fl. -a/-ene\ kaste (med) stein når en sitter i g- komme med kritikk som like gjerne rammer en selv glas (s)hytte -a[-en] fl. -er -ene bedrift der glass smel­ tes og blåses, glassverk glas(s)legeme -et fl. -er -a/-ene anat. den indre delen av øyeeplet som består av en gjennomsiktig, geléaktig masse glas (s)magasin -et fl. -/-er -a/-ene varemagasin med hovedvekt på pynte- og bruksartikler av glass glas (s)maleri -et fl. -/-er -a/-ene bilde laget av fargete glassbiter; bilde malt på glass med gjennomskin­ nelige farger glas(s)manet -a/-en fl. -er -ene biol, gjennomsiktig stormanet glas(s)mester -en fl. -e[r]/-trer -ne/-trene håndver­ ker som skjærer til og/el. setter inn glass glas(s)vatt -en/-et isolasjonsmateriale av sammen­ filtrede, lange glassfibrer glas(s)øye -et fl. -er/-øyne -a/-ene/-øynene 1 øye hos visse pattedyr som mangler pigment slik at det vir­ ker blåhvitt, «fiskeøye» 2 kunstig øye glasur -en fl. -er -ene gjennomskinnelig og blankt overflatebelegg, f.eks. på keramikk; sukkerglasur glatt adj. n.- fl. -e 1 jevn (om flate), slett, som gir lite friksjon: gli på et g- gulv; en g- gullring uten møns­ ter el. stein; det gikk g- greit og friksjonsfritt; gi en det g-e lag overhøvle 2 uten krøller el. rynker: gansikt; g- hår glatte -a/-en fl. -er -ene glatt sted glatte -a/-et -a/-et gjøre glatt: g- over duken med strykejern; prøve å g- over uenighet redusere, mildne glattis -en: komme ut på g-en ovf. komme i vanskeligheter (særl. fordi en ikke kan el. vet noe) glattkjøringsbane -en fl. -er -ene øvingsbane for kjøring på glatt føre med bil glattstrikket adj. n.fl. -ede el. -strikka n.- fl.- strikket med rette mas­ ker glaukom -et øyesykdommen grønn stær glavin -et fl. - -a/-ene foreld., poet, sverd glede -a/-en fl. -er -ene 1 det å være glad, lykkefø­ lelse, fryd: stråle av g-; fryd og g- 2 noe som gjør en glad og tilfreds: bordets g-r mat og drikke; gjøre noen en g- glede -a/-et/-de -a/-et/-d el. gle -dde -dd gjøre glad: de g-t ham med blomster og presanger; g- seg til noe se frem til med glad forventning gle­ delig adj. n.- fl. -e som bringer glede: en g- begivenhet/overraskelse; lykkelig, hyggelig: g- jul gledeløs el. -laus adj. n. -t fl. -e uten gleder, trist, traurig gledesdreper -en fl. -e[r] -ne en som øde­ legger en glad stemning gledespike -a/-en fl. -er -ene gda. prostituert kvinne gledestrålende adj. n.- fl.- som stråler av glede

glefs

glefs -en/-et fl. - -aZ-ene det å glefse glefse -aZ-et/-te -aZ-et/-t bite etter, snerre: hunden g-t; han g-t til meg snakket sint og ubehagelig glemme glemte glemt el. glømme glømte glømt gå av minne, ikke huske: om hundre år er allting glemt; gjemt er ikke glemt; g- seg være ubetenksom glemmebok el. glømme- -a/-en\ det har gått i g-en er glemt glemsel el. glømsel -en det å glemme (s): et g-ens slør senket seg over saken; bli reddet fra g-en glemsk el. glømsk adj. n.- fl. -e som lett glemmer/ har dårlig hukommelse: bli svært g- med årene glemskhet el. glømsk- -a/-en: lide av gglemsom el. gløm- adj. n. -t fl. -somme som lett og/el. ofte glemmer: slurvete og g- glemsomhet el. gløm- -a/-en glenne -a[-en] fl. -er -ene åpen flekk/gresslette i skogen glente -en fl. -er -ene rovfugl av haukefamilien gleppe glapp gleppet el. glippe glapp glippet gletsjer -en fl. -e[r] -ne isbre glette -en/-et fl. -er -a/-ene åpning i skydekket gli el. glide gledZgleid glidd 1 bevege seg jevnt og ro­ lig: båten gled sakte utover; arbeidet gled lettere etter pausen 2 skli: han gled på det glatte føret gliacelle -aZ-en fl. -er -ene anat. bindevevscelle i ner­ vesystemet gliavev -et fl. - -aZ-ene glid -en/-et det å gli/at noe glir lett: dårlig g- på ski­ ene; komme på g- i gang, i bevegelse glideflukt -aZ-en fl. -er -ene flyging uten motordrift; ovf. det å bevege seg gradvis over til noe annet: partiets g- bort fra tidlige sikkerhetspolitiske stand­ punkter glidefly -et fl. - -aZ-ene fly som slepes i gang av annet fly og som så uten motor glir ned til landing glideforskaling -aZ-en fl. -er -ene forska­ ling som heves i takt med bygget glidelås -enZ-et fl. -Z-er -aZ-ene lukkemekanisme for klær: skifte g- i en bukse glider /glaider/ -en fl. -e[r] -ne (eng.) underlagssmurning til glassfiberski glima -en islandsk form for brytekamp glime -te -t lyse (matt), glinse (svakt) glimestein -en fl. -er -ene poet, edelstein glimmer -en 1 noe som skinner, glimring 2 silikatmineral som lett spaltes i tynne flak; kråkesølv glimre -aZ-et -aZ-et 1 lyse, skinne: det er ikke gull alt som g-r 2 utmerke seg: g- i alle fag; g- ved sitt fra­ vær være fraværende (når en skulle vært til stede) glimrende adj. n.- fl.- fremragende, strålende: en g- prestasjon glimt -enZ-et fl. - -aZ-ene kort, plutselig lys, blink; g- i øyet spesielt (spøkefullt, ironisk, tiltrekkende) ut­ trykk: kort synsinntrykk, gløtt: se bare et g- av noe (n) glimte -aZ-et -aZ-et lyse i glimt, blinke glinse -aZ-et -aZ-et skinne blankt: g- av fett glipm -et fl. -Z-er -aZ-ene svulst i nervesystemets bin­ devev giip -enZ-et fl. - -aZ-ene smal åpning, gløtt

glossar giipp -enZ-et fl. - -aZ-ene 1 det å miste taket/fotfestet: det er g- på skiene de er attglette; gå g- av det å ikke få oppleve/måtte savne 2 feil, inkurie: saken ble offentliggjort ved en g- glippe glapp glippet el. gleppe glapp gleppet 1 miste taket, gli, falle: klok­ ken glapp ut av hendene på ham 2 mislykkes, svikte: håpet glapp glippe -aZ-etZglipte -aZ-etZglipt blunke: g- med øynene; gli opp og ned, ikke sitte fast: skoen g-er glis -en/-et fl. - -aZ-ene bredt smil, grin, flir: sette opp et skadefro g- glise -te -t flire, grine glissando -enZ-et fl. -/-er -a/-ene (it.) adv., mus. hur­ tig glidende (langs tangenter el. strenger) glis(s)en adj. n. -t fl. glisne med sprekker el. åpenrom, ikke tett: g- skog glitre -aZ-et -aZ-et skinne, funkle: sjøen g-r i solen glitte -a/-et -aZ-et glatte, glanse, polere (f.eks. lær, papir) glitter -etZglitret 1 det å glitre, glitring 2 noe (verdiløst) som glitrer: remser av g- på juletreet; gog stas Glittertind fjell i Oppland glo -aZ-en fl. glør glørne noe som gløder etter at det er slutt på flammer: steke fisk på glørne; varm som en g~! g~en på en sigarett; stå som på glør ha det tra­ velt med å få starte glo- som en glo, glødende, het: glorød; glovarm glo -dde -dd stirre, glane global adj. n. -t fl. -e som gjelder hele verden: g-t perspektiv globetrotter /gloubtråtter/ (eng.) -en fl. -e[r] -ne person som gjør lange reiser over hele jordkloden globulin -et fl. -Z-er -aZ-ene eggehvitestoff globus -en fl. -er -ene dreibart, kuleformet kart over jordkloden: en selvlysende ggloende adj. n.- fl.- glo-: g- varm glohane -en fl. -er -ene dial. flesk stekt på spidd; handelsnavn på en slags ildfast leirgods glohoppe -a[-en] fl. -er -ene grillrett av røkt lammekjøtt gloire /gloar/ (fr.) -en nasjonal storhet og ære, ry, krigsære (oftest om franske forhold) gloksinia -en fl. -er -ene bot. stueplante med store mørkegrønne blader og klokkeformede blomster Glomma el. Glåma Norges største elv Gloppen kommune i Sogn og Fjordane glopper -en fl. -e[r] -ne gloret adj. n.- fl. -e el. glorete n.- fl.- som har mange grelle og sterke farger gloria -et fl. -Z-ier -ene/-iene (lat.) berømmelse, ære; herlighet; kirkelig lovprisning: g- in excelsis deo ’ære være Gud i det høyeste’ glorie -en fl. -er -ene lysende ring rundt hodet, strå­ lekrans (på helgenbilde o.l.); symbol på hellighet el. storhet; nimbus, glans: helgenglorie; helteglorie glorifisere -te -t forherlige gloriøs adj. n. -t fl. -e ærefull, berømmelig: en g- fortid glose -aZ-en fl. -er -ene ord (med forklaring, oftest fra et fremmed språk): pugge g-r glosebok -aZ-en fl. -bøker -bøkene glossar -et fl. -/-er -aZ-ene ordliste med oversettel-

221

glossematikk

ser el. forklaringer (til et verk): g-et til et tysk lese­ verk glossarium -riet fl. -rier -ria/-riene ordbok; glossar glossematikk -en fl. -er -ene språkv. teori om språ­ kenes struktur og metoder til språkbeskrivelse glossematisk adj. n.- fl. -e som gjelder glossema­ tikk glottal adj. n. -t fl. -e som gjelder el. er frembrakt av glottis: h er en ustemt g- frikativ glottis (lat.) -en fl. -er -ene åpning for luftstrømmen mellom stemme­ båndene, stemmerissen glove -a[-en] fl. -er -ene fjellkløft glugg adv. helt: le/kose seg g- i hjel glugg(e) -en fl. -er -ene luft- og/el. lysåpning, lite vindu; fam. øye: sperre opp g-ne glukagon -et anat. et bukspyttkjertelhormon glukonsyre -a/-en kjem, syre av glukose -en druesukker glunt -en fl. -er -ene dial. gutt gluon -en/-et fl. -er -a/-ene fys. byggestein i —» nukleon glup adj. n. -t fl. -e flink, framifrå: en g- kar glupe -te -t dial. glefse; sluke glupende adj. n.- fl.-: g- appetitt; g- sulten glupsk adj. n.- fl. -e grådig, forsluken glutamat -et smaksforsterkende tilsetningsmiddel (et aromat) gluten -et kornprotein. plantelim: cøliakere må ha kost uten gglutin -et animalsk lim, beinlim glutinøs adj. n. -t fl. -e klebrig glyko- (gr.) som gjelder sukker, sukkerglykogen -et biol, omdannet karbohydrat som lag­ res i lever- og muskelceller: g- er dyreorganismens karbohydratreserve glykol -en toverdig alkohol (giftig) som brukes som frostvæske glyptotek -et fl. -/-er -a/-ene samling av billedhuggerarbeider glyserin -en tidl, navn på glyserol glyserol -en treverdig alkohol som brukes til å lage sprengstoff, plast og kosmetikk glø -dde -dd el. gløde -a/-et/-de -a/-et/-d glød -en 1 rødt skinn (som av noe glødende): solens g- 2 begeistring: miste g-en for en sak; gå inn for noe med liv og ggløde -a/-et/-de -a/-et/-d el. glø -dde -dd brenne uten flamme, gi varme og lys som glør: samle g-nde kull på ens hode gi en dårlig samvittighet (særl. ved å rose istf, i gi fortjent straff); g-nde hat; g-for en sak glødelampe -a/-en fl. -er -ene elektrisk lyskilde med lys fra en glødende metalltråd inne i en lufttom glasskolbe, lyspære: Edisons g- var en kulltrådlampe glødetråd -en fl. -er -ene tråden inne i lys­ pære gløgg -en fl. -er -ene varm, krydret drikk av vin og/el. brennevin o.a. gløgg adj. n. gløgt fl. -e oppvakt, intelligent 222

gnostiker glømme glømte glømt el. —> glemme glemte glemt glømsel el. —> glemsel -en glømsk el. glemsk adj. n.- fl. -e glømsom el. glemsom adj. n. -t fl. -somme glømske el. glemske -a/-en gløtt -en/-et fl. -/-er -a/-ene 1 liten åpning, klem: døren står på g- 2 glimt: gjennom trekronene fikk vi en g- av den blå himmelen gløtte -a/-et -a/-et 1 åpne litt: g- på døren 2 kaste stjålent blikk, titte: gbort på en gløype -te -t dial. sluke, glupe g-moll -en molltoneart med grunntone g gnag -et 1 gnaging 2 mas gnage -de/gnog gnagd 1 bite og skave med tennene: g- på et bein 2 gnisse: skoene g-r; tære, smerte: g-nde tvil 3 mase gnager -en fl. -e[r] -ne pattedyr med lange forten­ ner som vokser etter hvert som de slites ned (f.eks. ekorn, rotter og mus) gnagsår -et fl. - -a/-ene sår som skyldes gnissing mot huden (av sko e.a.) gnav -en/-et et kortspill gneis -en fl. -er -ene omdannet (metamorf) bergart med grove striper gnelder -et/gneldret gneldring gneldre -a/-et -a/-et bjeffe intenst, skarpt og sint gneldrebikkje -a[-en] fl. -er -ene gnell -et fl. - -a/-ene skingrende lyd, kvin gnelle gnelte/gnall gnelt skingre; kvine gni -dde/gned/gnei[d] gnidd stryke hardt frem og tilbake: g- seg i hendene ovf. være fornøyd, godte seg; g- søvnen ut av øynene gnidder -et noe smått og knudrete (ofte om skrift) gniding el. gniing -a/-en gnidning -en fl. -er -ene gniing; friksjon; gnisning gnidningselektrisitet sta­ tisk elektrisitet som oppstår ved gnidning gnidret adj. n.- fl. -e el. gnidrete n.- fl.- smått og knudrete: g- skrift gnier -en fl. -e[rj -ne gjerrigknark gnik(k)e -a/et -a/-et 1 gni hardt og gjentatt: g- på ei fele 2 være gnieraktig: g- og gnu spinke og spare gnisning -en fl. -er -ene friksjon, uenighet, uover­ ensstemmelse: det er visse g-er mellom dem gniss -et fl. - -a/-ene gnisse -a/-et -a/-et gni (mot noe), skure: båten g-t mot bryggekanten gnissel -en gniing; gnissing, skjæring: gråt og tenners ggnist -en fl. -er -ene 1 glødende partikkel: g-ene fra brannen 2 glød, inspirasjon, tildriv: miste g-en 3 kort elektrisk utladning med lysblink 4 fam. skipstelegrafist gnistfanger -en fl. -e[r] -ne gitteranordning e.l. til å fange opp gnister med gnistre -a/-et -a/-et 1 sprute gnister 2 lyne, glimte: øynene g-t av raseri gnom -en fl. -er -ene lite underjordisk vesen, dverg, nisse gnome -en fl. -er -ene tankespråk, fyndord, sentens gnostiker -en fl. -e[r] -ne tilhenger av gnostisisme -en filosofisk-religiøs oldkristen sekt gnostisk adj. n.- fl. -e

gnu

gnu -en fl. -er -ene antilopeart gnu -dde -dd gni hardt: gnikke og ggny -et sterk larm: våpengny g-nøkkel -en fl. -nøkler -nøklene mus. tegn på tonesystemets 2. linje, diskantnøkkel gnål -et stadig mas; synging og maling på det samme: hold opp med det g-et gnåle -te -t: ungene g-r fra morgen til kveld; g- på en melodi goal /gåll/ (eng.) -en fl. -er -ene mål i fotball goalgetter -en fl. -e[r] -ne spiller som scorer mange mål gobelin /gåbeleng/ -et fl. -/-er -a/-ene (hånd)vevd veggteppe god bedre best 1 edel, nestekjærlig: snill og g-; g-e gjerninger 2 bra, gunstig, formålstjenlig: g-t klima; gården har g- jord; flink: være g- i regning; g- til å synge; som er av høy kvalitet: en g- bok; g- mat; gå g-for innestå for; komme g-t fra noe; greie bra 3 ri­ kelig: ha g- plass; g-t om tid 4 gyldig: ballen er ggodartet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -arta n.- fl.- ufarlig: en g- svulst godbit -en fl. -er -ene delikatesse, lekkerbisken; noe ekstra interessant: litt av en g- for avisene god dag en hilsen gode /gåde/ -en fl. -er -ene hist, islandsk høvding (i hedensk tid også med religiøs funksjon) gode -et fl. -er -a/-ene noe som er godt, fordel, for­ trinn: velferdsstatens g-r godfar -en fl. -fedre -fedrene dial. bestefar godfjott -en fl. -er -ene lettlurt og svak person, dott godfjottet adj. n.- fl. -e el. -fjottete n - fl.godgjøre -gjorde -gjort: nå skal vinen stå og g- seg en stund modne godgjørenhet -a/-en veldedighet godhet -a/-en det å være god; vennlighet: vil De ha den g- å. . . godhjertet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -hjerta n.- fl.- snill, god, sjenerøs godkjenne -kjente -kjent akseptere, godta, vedta: get regnskap; eksamensbesvarelsen ble godkjent godkjennelse -en fl. -er -ene el. godkjenning -a/-en fl. -er -ene det å godkjenne godlag -et fl. - -a/-ene godt humør godlynt adj. n.fl. -e som har godt og jevnt humør; godmodig, vennlig godmodig adj. n.- fl. -e snill, fredsommelig godmor -a/-en fl. -mødre(r) -mødrene dial. beste­ mor godord -et fl. - -a/-ene vennlig ord, ros: stilen hennes høstet mange ggodord /gåd-/ -et fl. - -a/-ene hist, islandsk godes verdighet og myndighetsområde gods -et fl. -/-er -a/-ene 1 løsøre, eiendeler: mye jor­ disk g-; g- og gull 2 transportvarer, last: fraktgods; ilgods 3 støpt materiale: støpegods 4 sjøu. rigg gods -et fl. -/-er -a/-ene stor og herskapelig landeiendom, herregård godseier -en fl. -e[r] -ne eier av et gods godskrive -skre(i)v -skrevet anføre noe til ens for­

gonade del; kreditere: kontoen skal g-s for beløpet godslig adj. n.- fl. -e jovial, godmodig godsnakke -a/-et -a/-et snakke beroligende godsterminal -en fl. -er -ene større endestasjon for godstrafikk godstog -et fl. - -a/-ene: g- og passasjertog godta -tok -tatt akseptere, anerkjenne godte -a/-et -a/-et: g- seg være skadefro, triumfere godtebutikk -en fl. -er -ene butikk som (hovedsake­ lig) selger godter godtepose -en fl. -er -ene god­ ter fl. b.fl. godtene slikkerier, knask godtemplar -en fl. -er -ene medlem av godtemplar­ ordenen (IOGT), avholdsmann godteri -et fl. -/-er -a/-ene godter godtfolk -et fl. - -a/-ene folk flest; folkens godtgjøre -gjorde -gjort 1 erstatte, dekke: g- et tap 2 underbygge, bevise godtgjørelse -en fl. -er -ene honorar, lønn: fastsette en g- til styrets medlemmer godtgjøring -a/-en fl. -er -ene 1 det å godtgjøre; dokumentasjon, bevis 2 godtgjørelse godtkjøp -et fl. - -a/-ene kjøp til nedsatt pris, rimelig handel godtkjøpsvare -a/-en fl. -er -ene nedsatt vare, utsalgsvare godtroende el. -truende adj. n.- fl.- naiv, umistenksom godtroenhet el. -truenhet -a/-en det å være godtroende godtykke -et forgodtbefinnende: handle etter eget ggodvilje -en: legge g-n til gjøre sitt beste godvillig adv. uten å gjøre motstand, frivillig gokart /goukart/ (eng.) -en fl. -er -ene lav liten racer­ bil Gol kommune i Buskerud; innbygger goling gold adj. n. -r fl. -e steril, ufruktbar: et g-t månelandskap golden retriever -en fl. -e[r] -ne hunderase med gulbrun pels, populær som selskapshund golf -en ballspill med køller golf -en fl. -er -ene hav­ bukt golfer -en fl. -e[r] -ne golfspiller golfjakke -a/-en fl. -er -ene strikket jakke Golfstrømmen stor havstrøm i Atlanterhavet goliat svær mann: litt av en g- (etter kjempen Goliat i GT) goling -en fl. -er -ene person fra Gol golv el. gulv -et fl. - -a/-ene golve el. gulve -a/-et -a/-et fam. slå i gulvet, denge gom -men fl. -mer -mene gane, gomme gomle -a/-et -a/-et tygge langsomt (med gommene): den tannløse gamlingen satt og g-t på oppbløtt brød gomler -en fl. -e[r] -ne primitivt søramerikansk pattedyr som delvis mangler tenner: g-nes orden omfatter beitedyr, dovendyr og maurslukere gomme -en fl. -er -ene el. gom -men fl. -mer -mene gane gomme -en norsk melkerett av innkokt myse og ostemasse gonade -en fl. -er -ene kjønnskjertel gonadotropin -et fl. -er -a/-ene hormon som stimulerer kjønnskjertlene 223

gonagra

gonagra -en giktsmerter i kneet gondol -en fl. -er -ene 1 lang og smal båt som ros el. stakes frem på kanaler (særl. i Venezia) 2 passasjerrom på luftskip; passasjerkurv under ballong; kabin på svevebane 3 frittstående utstillingsstativ i butikk gondolbane -en fl. -er -ene taubane med stoler el. småkabiner; svevebane: g-n i Narvik gondolier -en fl. -er -ene gondolfører gondoliera (it.) -en fl. -er -ene gondoliersang, barkarole gongong -en fl. -er -ene slaginstrument; signal(instrument): boksekampen begynte idet g-en gikk gonokokk -en fl. -er -ene bakterie som fremkaller gonoré gonoré -en fl. -er -ene smittsom kjønnssykdom, dryppert goodwill /guddvill/ (eng.) -en velvilje; verdien av et godt renommé: opparbeide stor g- hos kunder og andre forbindelser gopher s. edb. dataprogram som gir bruker adgang til sammenknyttede databaser i Internett gopherprogram -met fl. -/-mer -ma/-mene gople -a[-en] fl. -er -ene dial. 1 zool. manet 2 bot. storklokke gordisk adj. n.- fl. -e (etter byen Gordion, der Alek­ sander den store «løste» en knute ved å hugge den over): g- knute tilsynelatende uløselig problem gordonsetter -en fl. -e[r] -ne svart og brun fuglehund gorgon -a/-en fl. -er -ene kvinnelig uhyre i gresk my­ tologi gorgonzola -en italiensk muggost gorilla -en fl. -er -ene den største menneskeapen goro -a/-en fl. -er -ene tynn, firkantet småkake med mønster gorojern -et fl. - -a/-ene kakejern til goro gorr el. gørr -et 1 søle, dynn 2 halvfordøyd mat i innvollene gospel /gåsspel/ (eng. gospel song 'evangeliesang’) -en fl. gospler gosplene rytmisk religiøs negersang gospelsanger -en fl. -e[r] -ne gossing -en fl. -er -ene person fra Aukra goter -en fl. -e[r] -ne hist, medlem av en germansk folkestamme gotikk -en (oppr. om goternes stil) stilretning i arkitektur og kunst i senmiddelalderen, spissbuestil gotisk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder goterne; g- språk utdødd østgermansk språk; g-e folkevandringer 2 g- skrift fraktur 3 som tilhører gotikken: en g- katedral; g- stil gouache /guasj/ -en fl. -er -ene vannfargemaleri med dekkfarge som inneholder lim og honning gouda el. gauda -en gourmand /gurmang/ (fr.) -en fl. -er -ene storspiser, matmons gourmet /gurme/ (fr.) -en fl. -er -ene vinog matskjønner, feinschmecker gout /gu/ -en smak gov /gåv/ -et noe som gyver, rokk, fokk gra adj. n.- fl. -/-e avledyktig, ikke kastrert; brun­ stig, geil grabb -en fl. -er -ene grave- og gripeapparat (som styres fra en kran), klograver 224

grafiker grabukk -en fl. -er -ene bukk som er —> gra grad -en fl. -er -ene 1 trinn/nivå på tenkt skala: i høy g-; til de g-er ergerlig uhyre; til en viss g- i en viss ut­ strekning; tredje g-s forbrenning av alvorligste slag; tredje g-s forhør forhør med fysisk press/vold 2 rangtrinn: kapteins g-; stige i g-ene 3 enhet på skala; målenhet for temperatur: ti g-er celsius (10 °C) 4 målenhet for vinkler og sirkelbuer, 1/360 av hele sirkelbuen: én g- er seksti minutter, og ett minutt er seksti sekunder (1 = 60', 1 ’ = 60"); jord­ overflaten inndeles i g-er, lengde- og breddegrader 5 typogr. skriftstørrelse grad -en fl. -er -ene 1 skarp kant på arbeidsstykke, oppstått f.eks. under støping 2 innskåret kant på trestykke til bruk ved innfelling gradasjon -en fl. -er -ene 1 gradinndeling; gradering 2 stigning el. reduksjon i intensitet gradbøye -de -d gram, komparere gradbøyning -en fl. -er -ene el. -bøying -a/-en fl. -er -ene kompa­ rasjon (f.eks. god - bedre - best) gradere -te -t 1 inndele i grader 2 hemmelighetsstemple: høyt graderte dokumenter gradestokk -en fl. -er -ene temperaturmåler. termo­ meter gradhøvel -en fl. -vier -vlene høvel til å lage grad på trestykke med for innfelling gradient -en fl. -er -ene 1 hellingsgrad. skråningsgrad 2 mat. mål for økning el. reduksjon av en størrelse ved bevegelse i en bestemt retning gradmåling -a/-en fl. -er -ene geogr. bestemmelse av meridian- el. parallellbues lengde i meter og grad, jordmåling gradnett -et fl. - -a/-ene linjenett der målenheten er grad: koordinatsystem av meridianer og parallellsirkler på globus el. kart gradsadverb -et fl. -/-er -a/-ene el. -adverbium -iet fl. -ier -ia/-iene adverb som modifiserer betydnin­ gen. særlig styrken (av et adjektiv) (f.eks. så stor, nokså bra, mye verre) gradsforskjell -en fl. -er -ene forskjell i styrke: det er ingen vesensforskjell, bare en g- mellom . . . gradteig(s)kart -et fl. -/-er -a/-ene kart avgrenset av meridianer i øst og vest og breddesirkler i nord og sør graduale -et fl. -er -a/-ene 1 (romersk-katolsk) vek­ selsang 2 tidl, prestens messebok gradvis 1 adv. litt etter litt 2 adj. n.- (t) fl. -e som ut­ vikler seg jevnt: g- tilvenning; g- kursfall graf -en fl. -er -ene 1 grafisk fremstilling, diagram, kurve i koordinatsystem 2 språkv. skrifttegn grafem -et fl. -/-er -a/-ene språkv. minste skrifttegn med betydningsskillende funksjon graffiti -en fl. -er -ene krot og skriblerier på vegg el. mur: lage g- med fargesprakende spray grafiker -en fl. -e[r] -ne kunstner som lager grafikk grafikk -en bilder laget i flere eksemplarer ved av­ trykk fra plater der tegning er utskåret, risset el. etset inn: g-en er utstilt i første etasje grafikkort el.

grafitt

grafikk-kort -et fl. - -a/-ene edb. kort som monte­ res i datamaskin for å muliggjøre bedre grafisk fremstilling grafisk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder fremstilling av trykksaker; g- industri omfatter set­ terier, trykkerier og bokbinderier 2 som gjelder grafikk: g-e teknikker; et g- blad 3 som anskuelig­ gjør med diagram, kurver o.l.: en g- fremstilling grafitt -en fl. -er -ene bløtt, svart karbonmineral grafolog -en fl. -er -ene håndskriftekspert grafologi -en karakterisering av personligheten på grunnlag av skriften, håndskrifttydning grafse -a/-et -a/-et gripe grådig: g- til seg grahambrød -et fl. - -a/-ene brød av sammalt hvetemel gral -en mystisk, forsvunnet skål: sagnene om den hellige g-; hellig skål brukt ved den første nattver­ den -gram (gr.) tegn, opptegnelse gram -met fl. -/-mer -ma/-mene 1/1000 av 1 kilogram (fork, g) gram adj. n. -t fl. gramme gda. vred, forbitret: g- i hu grammatikalsk adj. n.- fl. -e som er riktig etter grammatikkens regler grammatiker -en fl. -e[r] -ne grammatikkekspert grammatikk -en fl. -er -ene språklære, særlig bøyningslære og setnings­ lære grammatisk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder gram­ matikk 2 grammatikalsk grammofon -en fl. -er -ene apparat for avspilling av plater med lydspor grammofonplate -a/-en fl. -er -ene gramse -a/-et -a/-et grafse: g- i andres privatliv Gran kommune i Oppland; innbygger —» gransokning gran -a/-en fl. -er -ene et bartre granat -en fl. -er -ene 1 rød smykkestein 2 prosjektil med sprenglegeme granateple -et fl. -er -a/-ene eplelignende frukt av granattre -et fl. -tre/-trær -trea/-trærne varmekjært tre med tornete grener og velsmakende frukt granbar -et grangrener og -kvister med nåler granbarkbille -en fl. -er -ene særlig skadelig —> bark­ bille grand /grang/ -en fl. -/-er -ene melding i flere kort­ spill: melde tre g-; spillet gikk i g- uten trumf grand danois /grang danoa/ (fr.) -en fl. -er -ene stor og sterk rasehund, minst 70 cm høy grande (sp.) -en fl. -er -ene spansk høyadelsmann grandezza (it., eg. sp.) -en verdig, stolt opptreden; fornemhet grandios adj. n. -t fl. -e storartet, praktfull grandioso (it.) adv., mus. storartet grand mal /grang mali/ s. (større) epileptisk anfall grand old man /grænd ould mæn/ -en (eng. ’stor gammel mann’) gammel mann som er/har vært en lederskikkelse på et område grandonkel -en fl. -kler -klene mors eller fars onkel grand prix -en /grang pri/ (fr.) -en fl. -er -ene høy­ este pris el. premie ved utstillinger el. i enkelte

gratinere

konkurranser grand prix-melodi -en fl. -er -ene grand-seigneur /grangsenjør/ -en fl. -er -ene for­ nem herre grandtante -a/-en fl. -er -ene mors el. fars tante Grane kommune i Nordland graneværing -en fl. -er -ene granitol -en voksbelagt tekstil som brukes til bok­ bind granitt -en fl. -er -ene kornet, krystallinsk bergart av kvarts, feltspat og glimmer grann -et litt av noe, smule: ikke det g- vondt; vent lite ggrann adj. n. grant fl. -e 1 sped, tynn: g- skikkelse; gi målet 2 gda. levende, tydelig: jeg husker det så grant granne -en fl. -er -ene nabo grannelag -et fl. - -a/ene nabolag granngivelig adv. ikke til å ta feil av, faktisk: det lød g- som. . . gransanger -en fl. -e[r] -ne spurvefugl av løvsangerslekten granske -a/-et -a/-et undersøke nøye, etterforske: ghjerter og nyrer undersøke ens innerste hemmelig­ heter; sende en et g-nde blikk; forske gransking -a/-en fl. -er -ene undersøkelse, etterforskning: nedsette en kommisjon til g- av ulykken; forskning gransokning -en fl. -er -ene person fra Gran granulat -et fl. -/-er -a/-ene masse som består av små korn granulere -te -t gjøre kornet Granvin kommune i Hordaland; innbygger —> gravenser grapefrukt /greip-/ -a/-en fl. -er -ene en stor sitrus­ frukt gras el. gress -et gras- el. gressgrasbjørn -en fl. -er -ene ufarlig bjørn, ikke slag­ bjørn grase -a/-et -a/-et dial. luke grasing -en fl. -er -ene gressgrodd flekk, beiteflekk grasil adj. n. -t fl. -e sped, spinkel grasiøs adj. n. -t fl. -e yndefull: g-e bevegelser grasnaut -et fl. - -a[-ene] krøtter satt bort på beite; som skjellsord: naut, tosk grasrota mannen i gata, folk på grunnplanet: politikeren manglet kontakt med g- grasrotbevegelse -en fl. -er -ene folkelig bevegelse grassat adv.: kjøre g- i vill fart grassere -te -t rase, herje Gratangen kommune i Troms gratangsværing -en fl. -er -ene grateng -en fl. -er -ene matrett stekt i form gratengsaus -en fl. -er -ene tykk hvit saus med egge­ plommer gratiale /gra(t)siale/ -et fl. -er -a/-ene påskjønnelse i form av penger (utenom lønnen) gratie /gratsie/ -en fl. -er -ene ynde: bevege seg med en egen g-; de tre g-r romersk myt.: gudinner for skjønnhet, ynde og fest gratinere -te -t hurtigsteke ved sterk ovnsvarme: 225

G

grell

gratis

gratinerte smørbrød gratis adj. n.- fl.-; adv. uten betaling, fri: g- adgang; reise ggratist -en fl. -er -ene person som får gratisytelser; snylter gratisteri -et utbredt bruk av gratisytelser gratulant -en fl. -er -ene person som ønsker til lykke gratulasjon -en fl. -er -ene lykkønskning: få mange g-er på femtiårsdagen gratulere -te -t lykk­ ønske: g-r med dagen! graut el. grøt -en fl. -er -ene: g- er den eldste varme matrett vi kjenner her i landet; koke g-; g- og sild; tåken var som en tjukk g-; en eneste g- av selv­ motsigelser og rot grautpinne el. grøt- -en fl. -er -ene saltkjøtt, pølse, liten stekt rett e.l. som spises ved siden av el. i tillegg til grøt grav -a/-en fl. -er -ene utgravd hull, grop el. grøft 1 fangstgrav, dyregrav 2 skyttergrav, vollgrav 3 begravelsessted: følge noen til g-en delta i begravelse; stå på g-ens rand være døden nær; fra vuggen til g-en hele livet; finne sin g- på havet grav el. gravis -en fl. -er -ene tegnet accent grave gravalvor -et tungt, dødsens alvor gravalvorlig adj. n.- fl. -e gravand -a/-en fl. -ender -endene gressand som gra­ ver ganger i jord og sand, fagergås grave -de/grov gravd 1 lage fordypning, bruke spade e.a. redskap, uthule: g- ut kjeller; g- etter gull; elven gravde seg innover; spørre og g-; g- i hu­ kommelsen 2 tilberede rå fisk ved å krydre og legge den i press en tid gravemaskin -en fl. -er -ene kjøretøy med graveredskap, brukes i bygge- og anleggsvirksomhet gravenser -en fl. -e[r] -ne person fra Granvin gravenste(i)n -en fl. -er -ene eplesort graver -en fl. -e[r] -ne person som har som yrke å grave graver på kirkegårder gravere -te -t risse inn figurer el. bokstaver i hardt materiale graverende adj. n.- fl.- alvorlig, skjerpende, grov: gomstendigheter; g- feil gravet adj. n.- fl. -ede/-ete (part, av grave 2): g- laks gravfelt -et fl. -/-er -aJ-ene område med gruppe for­ historiske graver gravferd -a/-en fl. -er -ene begra­ velse gravfred -en det at et begravd lik skal ligge urørt i 20 år gravfunn -et fl. - -a/-ene gjenstander tatt opp av forhistoriske graver gravgate -a/-en fl. -er -ene vei ut fra by med graver på begge sider: Via Appia sør for Roma har karakteren av en ggravhaug -en fl. -er -ene haug over gravanlegg gravid adj. n.- fl. -e svanger, fruktsommelig gravidi­ tet -en fl. -er -ene svangerskap gravis el. grav -en fl. -er -ene gravitasjon -en fl. -er -ene fys. massetiltrekning: planeters g- kalles tyngdekraft gravitasjonsfelt -et fl. -/-er -a/-ene rom utenfor et legeme (f.eks. jor­ den) der gravitasjonen virker gravitere -te -t å trekkes mot et punkt pga. gravitasjon; være til­ trukket av 226

gravis (accent grave) Gravis skrives '. 1 Settes over vokal i (særlig franske) ord og navn: a jour (men ajourføre), a la, vis-å-vis: Genéve. 2 På norsk kan det plasseres over adverbet dg (som betyr også): Du dg, Brutus.

gravitetisk adj. n.- fl. -e overdrevent verdig, alvorlig og høytidelig: en g- mine gravkammer -et fl. -/-kamre -kamraZ-kamrene rom til hensettelse av døde gravlaks -en fl. -er -ene gravet laks gravlegge -la -lagt begrave: bli gravlagt ved kapel­ let; ovf. glemme, skrinlegge gravlund -en fl. -er -ene kirkegård gravmæle -et fl. -er -a/-ene minnes­ merke over en avdød (på graven) gravrust -a/-en rust som danner groper i jern og stål gravrøst -a/-en fl. -er -ene spøkef. alvorlig, dyp stemme gravskrift -a/-en fl. -er -ene innskrift på gravstein, epitaf gravurne -a/-en fl. -er -ene krukke til å ha asken i etter kremasjon gravstikke -a/-en fl. -er -ene el. -stikkel -en fl. -ikler -iklene verktøy til gravering, graverjern gravyr -en fl. -er -ene gravering: noe som er gravert el. avtrykk av det, kobberstikk o.l. gravøl -et fl. -a/-ene gjestebud i forbindelse med begravelse gravør -en fl. -er -ene fagarbeider som driver med gravering gravørkunst -en fl. -er -ene gray /grei/ -en fl. -er -ene enhet for absorbert strålingsdose, symbol Gy gre -dde -dd el. greie -d[d]e -d[d] kjemme: g- håret gregoriansk adj. n.- fl. -e som skriver seg fra Gregor(ius); den g-e kalender vår någjeldende tidsreg­ ning (pave Gregor 13.s forbedring i 1582 av den julianske kalender); g- kirkesang enstemmig kor­ sang (etter pave Gregor den store, død år 604) grei adj. n. greit(t) fl. -e 1 lett, enkel: en g- jobb; det gikk g-t; klar, tydelig: forklare seg kort og g-t 2 hyggelig, real: en g- kamerat greie -a[-en] fl. -er -ene 1 kjennskap, kunnskap: ha g- på litt av hvert 2 orden, rede: holde g- på noe; gjøre g- for seg 3 ting, sak: hele greia alt sammen; fine g-r greie -d[d]e -d[d] el. —» gre -dde -dd greie -d[d]e -d[dj 1 orke, klare, formå: jeg g-r ikke mer mat; g- å betale avdragene; g- seg bra til eksa­ men 2 forklare, rede (ut): g- ut om noe; g- ut en sak grein el. —> gren -a/-en fl. -er -ene greine el. —> grene -a/-et/-te -a/-et/-t greinet el. —> grenet adj. n.- fl. -e greinete el. grenete n.- fl.greip -a/-en/-et fl. -/-er -a/-ene gaffellignende håndredskap til å vende jord med, spa gjødsel med e.l. greker -en fl. -e[r] -ne innbygger i Hellas; de gamle g-e oldtidens grekere el. hellenere grell adj. n. grelt fl. -e disharmonisk, avstikkende: g-e farger skrikende; et grelt eksempel

gremme gremme gremte gremt: g- seg over noe føle bitter­ het, sorg, bedrøvelse over noe gremmelse -en fl. -er -ene bitterhet, sorg, nag, ergrelse gren el. grein -a/-en fl. -er -ene 1 utløper fra trestamme/busk: sage over den g-en en sitter på øde­ legge for seg selv; sidelinje på stamtre: en annen gav familien 2 felt, delområde: de olympiske g-er av idretten Grenada øystat i Vestindia; innbygger —> grenadier grenader -en fl. -er -ene eg. håndgranatkaster; elite­ soldat i infanteriet; vervet soldat grenadier -en fl. -e[r] -ne innbygger i Grenada i Vestindia grenadin -en/-et tynt, fint silkestoff grenadisk adj. n.- fl. -e som gjelder Grenada grend -a[-en] fl. -er -ene gruppe gårder el. bolighus, nabolag grendehus -et fl. - -a/-ene møte- og akti­ vitetshus for boligområde grendeskole -en fl. -er -ene småskole for et mindre område grendeutvalg -et fl. - -a/-ene utvalg i lokalmiljøet i land­ kommuner (tilsv, bydelsutvalg) grene -a[-en] fl. -er -ene samisk vevnad grene el. greine -a/-ed-te -a/-et/-t danne grener el. utløpere: g- seg grenet el. greinet adj. n.- fl. -e el. grenete el. greinete n.- fl.- som har grener Grenland nedre Telemark og Bamble, med Skien og Porsgrunn grense -a/-en fl. -er -ene 1 delelinje mellom områ­ der: Norge har g- mot Russland 2 ytterpunkt som ikke bør overskrides: det er g-r for hva vi kan finne oss i; dette går over alle g-r; på g-n av det tillatte grense -a/-et -a/-et ha grense, være nær: tomten g-r opp til militært område; dette g-r til det kriminelle grensegate -a/-en fl. -er -ene uthugd stripe langs riksgrensen grensehandel -en fl. -dier -dlene han­ del på el. like over grensen til naboland: g-en i in­ dre Østfold grenseinntekt -a/-en fl. -er -ene hand, beløp som en bedrifts inntekt stiger med ved salg av én enhet til Grense-Jakobselv grenseelv mot Russland grensekostnad -en fl. -er -ene økning/minking i kostnadene ved en stigning/reduksjon i produk­ sjonen av en enhet grenseland -et fl. - -a/-ene område ved en grense; overgangsområde: g-et mellom drøm og virkelig­ het grenselos -en fl. -er -ene person som fører flyktnin­ ger til el. over grensen grenseløs el. -laus adj. n. -t fl. -e som ikke har gren­ ser, umåtelig: en g- sorg; g-t takknemlig grenseoppgang -en fl. -er -ene det å fastslå hvor grensen el. skillelinjen går grensepæl -en fl. -er -ene grensemerke (i form av påle) grenserøys -a[-en] fl. -er -ene steinsetting som markerer grensen grenseskjell -et fl. - -a/ene grenseskille grensetilfelle -et fl. -/-er -a/-ene overgangs- el. tvils­ tilfelle

grill

grensevakt -a/-en fl. -er -ene militærvakt som vok­ ter grensen mot et annet land grep -et fl. - -a/-ene 1 det å gripe, tak: judo har spesi­ elle g- som overrasker og overrumpler; regjeringen har strammet g-et 2 håndlag, herredømme: ha godt g- på noe 3 mus. fingerplassering: lære seg nye gpå gitaren grepa adj. n.- fl.- kjekk, grei: en g- kar gresk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder Hellas: g- historie; det g-e folk; g-e templer 2 det gamle el. nye språket i Hellas; det er g- for meg absolutt ubegripelig gresk-katolsk adj. n.- fl. -e: den g-e kirke den orto­ dokse kirke (i østeuropeiske land) gress el. gras -et urt med smale, spisse strå: slå g-et; dyrke g- til for; penger som g- i mengder; bite i g-et gi tapt gressand el. gras- -a/-en fl. -ender -endene fugl av slekt av andefamilien (f.eks. stokkand, krikkand) gresse -a/-et -a/-et spise gress, beite (om dyr) gresselig 1 adj. n.- fl. -e forferdelig, fryktelig: en gopplevelse 2 adv. fam. veldig, overmåte: g- lei seg gressenke -a/-en fl. -er -ene kvinne hvis ektemann er midlertidig bortreist gressenkemann -en fl. -menn -mennene mann hvis kone er midlertidig bortreist gressgang el. gras- -en fl. -er -ene beitemark gresshoppe el. gras- -a[-en] fl. -er -ene insekt gresskar el. gras- -et fl. - -a/-ene nyttevekst med meget store frukter gressklipper el. gras- -en fl. -e[r] -ne maskin til å slå gressplener med gressløk el. gras- el. -lauk -en fl. -er -ene krydder­ plante i liljefamilien gretten adj: n. -t fl. gretne sur, grinete grev -et fl. - -a/-ene redskap til å grave og hakke med grev tittel på greve foran navn: g- Wedel Jarlsberg greve -en fl. -er -ene høyadelsmann: komme i g-ns tid i rette øyeblikk grevinne -a/-en fl. -er -ene -a/-en en greves hustru grevling -en fl. -er -ene rovdyr av mårfamilien grevlinghund -en fl. -er -ene dachs grevskap -et fl. -/-er -a/-ene 1 greves landområde: g-et Jarlsberg 2 no. betegnelse for eng. administra­ tiv inndeling, eng. county (tilsv, fylke) greyhound /greihaund/ -en fl. -er -ene en stor kappløpshund, dss. engelsk mynde greyhoundløp -et fl. - -a/-ene gribb -en fl. -er -ene åtselspisende dagrovfugl grid -et hist, tilhold og personlig sikkerhet; tilsagn om sikkerhet og straffefrihet (et slags amnesti) griff -en fl. -er -ene fabeldyr som er halvt løve, halvt ørn griffel -en fl. grifler griflene 1 eldre skriveredskap av leirskifer: tavle og g- 2 bot. del av støvvei griljere -te -t vende i egg og knust kavring (for å steke), panere grill -en fl. -er -ene 1 stekerist; innretning til steking 227

grille

på rist over glør el. ved strålevarme: kjøpe ny gmed vindskjerm 2 serveringssted med grillretter 3 kjølegitter på bil grille -a/-et -a/-et steke på grill (1) grille -a/-en fl. -er -ene tåpelig idé, nykke: sette g-r i hodet på en grim adj. n. -t fl. grimme stygg, heslig grimase -en fl. -er -ene fordreid ansiktsuttrykk: skjære g-r grime -a/-en fl. -er -ene 1 remmer rundt nakke og kje­ ver på hest 2 strime av tårer el. skitt i ansiktet gri­ met adj. n.- fl. -e el. grimete n.- fl.- med grimer (2) Grimstad bykommune i Aust-Agder grimstadfolk -et fl. - -a/-ene grimstadmann -en fl. -menn -men­ nene grin -et fl. - -a/-ene 1 fordreining av munnen, gri­ mase: et hånlig g- 2 mas og surmuling grind -a/-en fl. -er -ene 1 gjerdestengsel: åpne/lukke g-en 2 gitterlignende ramme: lekegrind; takgrind grindhval el. -kval -en fl. -er -ene middels stor tannhval grindsag -a/-en fl. -er -ene håndsag med bladet innspent i grind (2) grine gre(i)n/grinte grint 1 fortrekke ansiktet; smile skjevt 2 gi stygt og ubehagelig inntrykk: nøden grinte imot oss 3 klage og sutre, surmule; fam. gråte grinebiter sur og gretten person grinet adj. n.- fl. -e el. grinete n.- fl.- sur, gretten gringo -en fl. -er -ene latinamerikansk økenavn på nordamerikanere og engelskmenn gripe gre(i)p grepet 1 ta, fatte: g- med begge hender; hvordan skal vi g- saken an?; g- et tilbud med iver 2 fange: tyven ble grepet på fersk gjerning; bli gre­ pet i en løgn 3 gjøre inntrykk på: prekenen grep oss sterkt gripende adj. n.- fl.- rørende, betagende: en g- forestilling gris -en (av eng. grease) tekn, smørefett gris -en fl. -er -ene 1 tamsvin: holde g-er; skrike som en stukken g- 2 urenslig individ, svinsk, lidderlig person: en gammel g- 3 kortspill for barn 4 støt i biljard som slumper til å være godt; heldig g-; din heldiggris grise -a/-et/-te -a/-et/-t 1 føde grisunger 2 søle, skitne: g- seg til grisebing(e) -en fl. -er -ene avdelt rom i grisehus grisehus -et fl. - -a/-ene 1 uthus for grisene 2 skit­ tent og rotete sted griselabber fl. b.fl. -labbene’, kokte og griljerte g- griseprat -en/-et slibrig prat griseri -et svineri grisetang -en/-et en brunalge som ligner blæretang: mel av g- brukes til husdyrfor griset adj. n.- fl. -e el. grisete n.- fl.- tilsølt, skitten; urenslig grisette /-sett/ -a/-en fl. -er -ene gda. kunstner- el. studentvenninne grisetro -a[-en] fl. -er -ene avlang (tre)beholder til grisefor griseøre -et fl. -er -a/-ene øre på gris grisk adj. n. -t fl. -e begjærlig, havesyk, grådig 228

grovhet grisle -a/-et -a/-et pensle og forsteke brød for å gi det fin skorpe grisotte -a[-en] grytidlig morgen grissen adj. n. -t fl. grisne glissen gris(s)grendt adj. n.- fl. -e tynt befolket: g-e strøk grisunge -en fl. -er -ene unge av gris; grisete person/ unge grisøre -en/-eten kurvplante grizzlybjørn -en fl. -er -ene stor nordamerikansk landbjørn, gråbjørn gro -dde -dd 1 spire, vokse: gresset g-r; det g-dde igjen av skitt 2 leges: såret g-dde raskt grobian -en fl. -er -ene fam. ubehøvlet fyr, bølle groblad -et fl. -/-er -aJ-ene plante av kjempefamilien, kjempe (ugress) grobunn el. -botn [-bonn] -en fl. -er -ene vekstmu­ lighet: skape g- for nye ideer grodag -en fl. -er -ene ekstra feriedag (etter Gro Harlem Brundtland, som var statsminister da den ble innført) groe -en fl. -er -ene 1 kime i frø, spire: det er kommet g-r på potetene 2 plankton som gjør sjøen uklar grogg -en fl. -er -ene (varm) drikk av brennevin (rom) og vann groggy adj. n.- fl.- halvt svimeslått, ør grokjøtt -et organisk vev som lett heles etter sår: han har godt ggrom adj. n. -t fl. gromme framifrå, gjev: en g- kar gromgutt -en fl. -er -ene gromjente -a[-en] fl. -er -ene jente som det er spesielt stor stas med Grong kommune i Nord-Trøndelag grongning -en fl. -er -ene grop -a/-en fl. -er -ene fordypning gror -en groing, plantevekst groschen -en fl.- østerriksk mynt: 100 g- er 1 schilUng gross -et fl. - -a/-ene 12 dusin; stort g-12 gross grosserer -en fl. -e[r] -ne person som handler med større partier, storkjøpmann, grossist grossist -en fl. -er -ene person el. firma som kjøper inn store varepartier og selger videre til detalj­ handlerne, engroshandler grotesk -en fl. -er -ene 1 rankeverk med innflettede fantastiske figurer (ornament) 2 trykkskrifttype, steinskrift grotesk adj. n.- fl. -e fantastisk, selsom, uhyrlig: en g- mangel på takt grotid -a/-en fl. -er -ene tid da det gror grotte -a/-en fl. -er -ene hule i fjell grov adj. n. -t fl. -e 1 stor, kraftig: g- kroppsbygning; g-t tømmer; ikke findelt: g-t mel; i g-e trekk uten mange detaljer; g- i målet dyp stemme 2 drøy, uforskammet: et g-t forlangende; en g- spøk; g- i munnen grovarbeid -et fl. -/-er -a/-ene 1 tungt kroppsarbeid 2 foreløpig arbeid uten alle detaljer grovhet -a/-en fl. -er -ene 1 det å være grov 2 ufor­ skammet bemerkning

grovis grovis -en fl. -er -ene fam. grov historie el. vits grovkjøkken -et fl. -/-er -a/-ene rom til vask og klesstell grovkornet adj. n.- fl. -ede/-ete el. -korna n.- fl.- 1 med grove korn: g- snø 2 grov, drøy, plump: en gspøk grovsalt -et fl. -er -a/-ene grovkornet salt grovsmed -en fl. -er -ene smed som utfører tyngre smiarbeid grovær -et vær som er godt for planteveksten gru -a/-en redsel, uhygge: krigens g-; barnet hylte så det var en g- forferdelig gruble -a/-et -a/-et fundere, grunne, filosofere, spe­ kulere grubler -en fl. -e[r] -ne innadvendt og filo­ sofisk anlagt person grubleri -et fl. -/-er -a/-ene: fortape seg i g-er Grue kommune i Hedmark; innbygger —» gruesokning grue -a/-en fl. -er -ene åpent, oppmurt ildsted grue -a/-et/-dde -a/-et/-dd se frem til noe med eng­ stelse: g- seg til eksamen; g- for å gjøre noe gruelig 1 adj. n.- fl. -e fryktelig: et g- syn 2 adv. uhy­ re, veldig: g- sulten gruesokning -en fl. -er -ene person fra Grue grufull adj. n. -t fl. -e som vekker gru, fryktelig grukk -et fl. - -a/-ene aforisme i form av lite dikt (fra dansk) grum adj. n. -t fl. grumme gda. grusom, hard: en gskjebne; den g-me fader grums -et småpartikler som gjør væske uklar, opprotet bunnfall; noe urent/ufint: g- i sjelen grumset adj. n.- fl. -e el. grumsete n.- fl.- med mye grums, uklar grundere -te -t ha på grunning, underlagsmaling grundering -a/-en fl. -er -ene 1 det å grundere 2 flate påført grunning grundig adj. n.- fl. -e dyptgående, omhyggelig grundtvigianer -en fl. -e[r] -ne tilhenger av grundt­ vigianismen grundtvigianisme -en dansk kirkelig retning etter N.F.S. Grundtvig grunker fl. b.fl. -ene fam. sammensparte penger grunn -en fl. -er -ene 1 underlag, jordoverflate: ha fast g- under føttene; på gyngende g-; huset står på dårlig g-; gå fra gård og g-; på norsk g- jord, område 2 (sjø)bunn: skipet gikk på g-; gå til g-e 3 motiv, begrunnelse: ha gode g-er for noe; det er all g- til å tro; på g- av fordi grunn adj. n. grunt fl. -e ikke dyp: på grunt vann; overflatisk: en g- personlighet grunnarbeid -et fl. -/-er