Engelsk-norsk / norsk-engelsk ordbok (Nynorsk) 8252150225 [PDF]

Zitiervorschau

Engelsk-norsk/Norsk-engelsk ordbok ved Per Moen og Per-Bjøm Pedersen

Det Norske Samlaget Oslo 1998

© 1998 Det Norske Samlaget Printed in Norway Trykk: og innbinding: AiT Enger AS, Otta

Omslag: Rainer Jucker Sats: Alfabeta as, Halden

Støtte til utgjevinga av denne boka har kome frå følgjande kjelder: Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening Norman Black, leiar Vinlands Mållag This dictionary has been compiled with support from the following sources: The Association of Norwegian Non-Fiction Writers Norman Black, chairman Vinland Linguistic Society ISBN 82-521-5022-5

Det må ikkje kopierast frå denne boka i strid med åndsverklova eller avtalar om kopiering gjorde med KOPINOR, Interesseorgan for rettshavarar til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndraging, og kan straffast med bøter eller fengsel.

Innhald

Føreord / Preface

7

Opplysningar til brukarane /Information to the users Britisk engelsk (BE) og Amerikansk engelsk (AE)Z British English (BE) and American English Engelsk-norsk del Lydskrift / Phonemic script Norsk-engelsk del Variantar av ord I Spelling variants Bøying / Inflection Uttale / Pronunciation Lydskrift / Phonemic script

9 9 10 10 11 11 12 12 15

Engelsk-norsk ordbok

17

Minigrammatikk (innhald)

499

Norsk-engelsk ordbok

521

Føreord

Preface

Med Engelsk-norsk/Norsk-engelsk ordbok ligg no føre på bokmarknaden eit samla og fullsten­ dig ordboksverk på nynorsk. Delen med Engelsk-nynorsk er i hovudsak ny og gjennomgått utgåve av Engelsk-nynorsk blå ordbok, Kunn­ skapsforlaget 1992. Delen med Nynorsk-engelsk er fullt ut nyskriven.

With the publication of Engelsk-norsk/ Norsk-engelsk ordbok the market has got a com­ plete New Norwegian dictionary project. The English-New Norwegian section is for the most part a revised edition of Engelsk-nynorsk blå ordbok, Kunnskapsforlaget 1992. The Norwegian-English section has been written specifically for this dictionary.

Ordbøker som har vore spesielt nyttige er:

Dictionaries that have been particularly useful are:

Cappelens store Engelsk-Norsk Ordbok Nils Halland, Engelsk-Norsk Ordbok A. S. Hornby, Oxford Advanced Learners ’s Dictionary of Current English W. A. Kirkeby, Engelsk-Norsk Ordbok og Norsk-Engelsk Ordbok Longman Dictionary of Contemporary English Theodore Slette, Norsk-Engelsk Ordbok

Vi har og nytta mange andre ordbøker som det vil føra for langt å nemna her, og kollegaer og andre ekspertar på ymse område er rådspurde. Vi tak­ kar dei alle.

Numerous other dictionaries have also been used, and colleagues and other experts in various fields have been consulted. Our thanks to them all.

Stavanger 1997 Per Moen

Per-Bjørn Pedersen

9

OPPLYSNINGAR TIL BRUKARANE

INFORMATION FOR THE USERS

Britisk engelsk (BE) og Amerikansk engelsk (AE)

British English (BE) and American Eng­ lish (AE)

Stavemåte Av plassomsyn er AE stavemåte berre unntaks­ vis teken med. Nokre av dei viktigaste skilna­ dene i stavemåten er:

Spelling For reasons of space AE spellings are given only occasionally. The users may note some of the main differences in spelling:

BE -our (colour) -re (theatre) -ogue (catalogue) -ence (offence) -ize (apologize) ) -ise (apologise) J

AE -or (color) -er (theater) -og (catalog) -ense (offense)

-ize

(apologize)

Uttale Der AE uttale skil seg klårt frå BE uttale, kjem AE etter BE. Døme: fast /fa:st/l/fæst/. Dersom berre ein del av uttalen er forskjellig, er berre den delen oppgjeven for AE. Døme: solitude /'solitju:d/l/-tu:d/.

Pronunciation Whenever the AE pronunciation is very diffe­ rent from BE the AE pronunciation is given after the British. Example: fast /fa:st/l/fæst/. If only part of the pronunciation is different, only that part is given for AE. Example: solitude /solit ju:d/l/-t u:d/.

Dei same symbola er brukte for BE og AE. Men særleg når det gjeld vokalane, kan det same symbolet stå for nokså forskjellige lydkvalitetar i BE og AE. Døme: I AE er /o/ i pot lik /a.7lyden i BE, og /a/ i hut liknar på ein trykksterk /a/lyd.

The same phonetic symbols are used for BE and AE. However, especially in the case of vowels, the same symbol may have somewhat different qualities in the BE and AE varieties. Examples: In AE, the /o/ in pot is similar to the BE /a:/ sound, and the Ixl in hut is similar to a stressed /a/ sound.

Ein skilnad mellom BE og AE som ikkje er teken med i denne boka, er bruken av /r/ lyden i AE der den ikkje blir uttala i BE, til dømes i orda harm og tour. Regelen i AE er at /r/ blir uttalt der han førekjem i stavemåten av eit ord.

One difference between BE and AE not given in this dictionary is the use of the /r/ sound in AE where BE does not use it, for example in the words harm and tour. The rule to follow in AE is to pronounce the /r/ whenever it occurs in the spelling of a word.

Forskjellar i meining/idiom Når det finst viktige skilnader i idiom, er ameri­ kansk bruk merkt med am.

Differences in meaning/idiom Where there are important differences in idiom American usage is marked am.

10

ENGELSK-NORSK DEL Lydskrift

Phonemic Script

Dei fonetiske symbola er dei som blir brukte av The International Phonetic Association. Stort sett blir berre ei uttaleform oppført.

The phonetic symbols are those of The Interna­ tional Phonetic Association. Usually only one pronunciation is given.

Nøkkel til symbol og teikn

Key to symbols and signs

//

Uttale står mellom skråstrek

//

Pronunciation is given between slanted lines

(:)

tyder at vokalen framfor teiknet er lang, som i heed /hi:d/

(:)

means that the vowel preceeding it is long, as in heed /hi:dZ

(')

tyder at følgjande staving har hovudtrykk, som i paper Z'peipoZ

(')

means that the following syllable has pri­ mary stress, as in paper /'peipo/

(,)

tyder at følgjande staving har bitrykk, som i examination /ig.zæmineijn/

(,)

means that the following syllable has secondary stress, as in examination Zig.zænnneijn/

Konsonantar/Consonants as in pie ZpaiZ /p/ ZbZ as in buyZbaiZ ZtZ as in tie ZtaiZ Zd/ as in die ZdaiZ as in chew ZtJu:Z /tj Zd3/ as in Jew Zd3u:Z ZkZ as in coo /ku:Z as in guy ZgaiZ /g/ as in fie ZfatZ ZfZ as in vie ZvatZ ZvZ as in thigh ZOaiZ ZØZ /d / as in thy ZdaiZ as in sigh ZsaiZ ZsZ as in zoo Zzu:Z /z/ as in shy Zj’aiZ ZJZ as in rouge /nr.3/ /3/ as in high ZhaiZ ZhZ /mJ as in my ZmaiZ as in nigh ZnaiZ ZnZ as in pang ZpægZ /I)/ as in lie ZlaiZ Z1Z ZwZ as in why ZwaiZ as in you Zju:Z /j/ as in rye ZraiZ ZrZ

VokalarZVowels

Monoftongar/Monophthongs as in heed Zhi:dZ Zi:Z as in hid ZhidZ ZiZ as in head ZhedZ ZeZ as in had ZhædZ zæz Za:Z as in hard ZhædZ as in hod ZhodZ ZoZ as in hoard Zha:dZ Zo:Z ZuZ as in hood ZhodZ Zu:Z as in hoot Zhu:tZ ZaZ as in paper ZpeipaZ Z3Z as in hurt Zh3:tZ as in hut ZhAtZ ZaZ

Diftongar/Diphthongs as in hate ZheitZ ZeiZ as in height ZhaitZ ZaiZ as in boy ZbaiZ ZotZ as in go ZgauZ ZauZ ZauZ as in how ZhaoZ as in hear ZhioZ ZiaZ as in hair ZheaZ ZeaZ as in sure ZfooZ ZuaZ

ii

NORSK-ENGELSK DEL

Variantar av ord

Spelling variants

I norsk kan mange ord skrivast på fleire måtar. Vi seier gjerne at det finst fleire former av ord. Denne norsk-engelske ordboka tek ikkje mål av seg å gje noko fullstendig oversyn over alle former av ord i nynorsk. Det vert heller ikkje skilt mellom hovudformer og andre tillatne former. Godkjende ordlister og andre oppslagsverk gjev svar på aktuelle spørsmål om ord­ former, og vi rår til at slike hjelpemiddel vert bruka saman med ordboka i tvilstilfelle. Norsk-engelsk ordbok prøver så langt som råd å forklara norske ord berre ein gong. Når det finst to parallelle former av same ordet, vil båe to stå som opp­ slag på sin alfabetiske plass, men berre ei vil ha full inn­ føring, medan den andre vil ha ein krossreferanse til den fyrste. Nynorsk har dg nokre gjennomførte, systematiske variantar. Infinitiv kan skrivast anten med endinga -e eller endinga -a. Ja, det er dg lov å nytta båe endingane i same tekst, men då etter særskilte reglar som gjeld i austnorske målføre og trøndsk. Denne ordboka nyttar endinga -a i infinitivar. Det samsvarar med målføra i sørvestnorsk. Det er dg den mest opphavlege og «klas­ siske» forma i nynorsk skriftmål. Men infinitiv med -e er dg hovudform og er mykje brukt, både i tale og skrift. Nokre avleiingsendingar finst dg i fleire variantar. Endingane -leg og -lig i adjektiv og adverb, t.d. tolleg/tollig. er likeverdige. Det er ingen skilnad i mei­ ning, og denne boka brukar for oversiktens skuld berre den eine: -leg. Tilsvarande gjeld for endingane -et, -ete og -ut i adjektiv, (t.d. tosket, toskete, toskut). Desse formene tyder dg det same, og det er i denne boka berre teke med den eine varianten: -et. Med endingane -ig og -ug er det på tilsvarande vis, om ikkje så gjennomført som med dei andre som er nemnde ovanfor. Denne boka brukar helst -ig.

In Norwegian many words can be spelt in different ways. We say that there are many forms of the same word. For reasons of space this Norwegian-English dictionary does not list all the spelling variants, nor does it make a distinction between main forms and other accepted forms. Approved word lists and other works of reference will answer questions about word forms, and we recommend interested readers to consult such works in case of doubt. As far as possible this dictionary will attempt to explain Norwegian words only once. Where there are two parallel forms of the same word each will be found in its alphabetical place, but only one of them has a full entry while the other has a cross-reference to its paral­ lel. New Norwegian also has some consistent systema­ tic variants. The present infinitive can have the endings -a or -e. One can even use both endings in the same text, but then according to specific rules that apply in East Norwegian and Trønder dialects. This dictionary uses the ending -a. This corresponds to the usage in South Western Norwegian dialects. It is also the most origi­ nal and «classical» form in written New Norwegian. But the form ending in -e is also a main form and is extensively used in speech as well as in writing. There are also several variants of some derivational endings.The adjectival and adverbial endings -leg and -lig (e.g. tolleg/tollig) are parallel forms. There is no difference in meaning, and to simplify the matter only one form will be listed: -leg. The same applies to the adjectival endings -et, -ete and -ut (e.g. tosket, tos­ kete, toskut). These forms, too, have the same mea­ ning, and this book will list just the variant -et. This also applies to the -ig and -ug endings, even though not as consistently as is the case with the above-mentioned. This book generally uses -ig.

12

Bøying

Inflection

Norsk-engelsk ordbok tek ikkje mål av seg å gje noko fullstendig oversyn over ordbøying i nynorsk. Men det er tekne med opplysningar om ordklasse og litt om bøy­ ing. Regelrette ord er førte opp med ordklasse. Om sub­ stantiv er elles opplyst grammatisk kjønn: m, f og n. Nokre ubøyelege substantiv er markerte med 5. Regelrette linne verb er anten såkalla a-verb (t.d. kasta), eller dei lagar fortid med dentalending, -te eller -de (t.d. føra og døma). Verba av kasta-klassa er merkte med v/, verb med dentalending er merkte med v2. Somme verb kan bøyast både som vl og v2. I dei fleste tilfelle tek denne boka berre med det eine alter­ nativet. Sterke verb og avvikande linne verb er førte opp med bøyingsendingar for dei fire hovudformene av verbet: infinitiv, presens, preteritum og preteritum partisipp. Avvikande bøying frå hovudmønster er elles dg for andre ordklasser førte opp med dei aktuelle formene. Inkjekjønnsform av adjektiv blir bruka regelrett som adverb på norsk. Når skilnaden i tyding er liten, tek ikkje denne boka bruken som adverb med særskilt.

This dictionary does not attempt to give a complete survey of all inflectional forms in New Norwegian. However, information about word class and inflection is provided. For words that have regular inflection word class membership is listed. For nouns grammatical gen­ der is given: m, / and n. A noun whose gender cannot be determined is marked 5. Regular weak verbs either belong to the so-called averb class (e.g. kasta), or they take the dental endings te or -de (e.g. føra and døma). Verbs of the kasta class are marked vl, verbs with a dental ending are marked v2. Some verbs can be conjugated both as vl and v2. In most cases this book lists only the one alternative. Strong verbs and irregular weak verbs are listed with inflectional endings for the four main verbal forms: the infinitive, the present, the past and the past participle. Irregular inflectional forms are listed for the other word classes, too. In Norwegian the neuter form of the adjective is regularly used as an adverb. In cases where there is little difference in meaning, adverbial usage is not referred to in this book.

Uttale

Pronunciation

Nynorsk har inga landsgyldig, allment godteken uttalenorm. Nynorsk er eit sams skriftmål for dei norske målføra som alt finst i by og bygd. Difor er uttalen av nynorske ord ikkje ein, men mange. Når denne ordboka likevel har med uttaleopplysningar i tilnærma fonemisk notasjon, er det ikkje noko forsøk på å føra inn ei ny uttalenorm, eller peika på nokon særskilt «betre» uttale enn andre. Det er meint som ei hjelp til brukarar av boka som ikkje har norskspråkleg bakgrunn, og som treng ei fyrste rettleiing i måten norske ord kan uttalast. Ekte norsk tale har lokal tilknytning og «høyrer til» ein stad i Noreg. Vårt råd både til brukarar med norsk og annan språkbakgrunn er: Finn din stad å høyra heime språkleg i Noreg, og dyrk din norske tale ut frå det naturlege talemålet på denne din språklege «heim­ stad». Uttaleopplysningane i denne ordboka er berre ei fyrste hjelp og viser ein måte, eller i nokre få tilfelle, eit par måtar å uttala ordet på, slik at det blir forstått av dei fleste. Norskspråklege bør halda seg til uttalen i heime­ målet sitt så langt som råd, og i opplesing av skriftmå­ let og i uttale av kulturord som går ut over ordtilfanget i eigen dialekt. Dei kan stort sett sjå bort frå uttaleopp­ lysningane for alle andre ord enn slike som måtte vera heilt ukjende i heimemålet.

There is no generally accepted pronunciation norm for the whole country in New Norwegian. New Norwegian is a common written language for the Norwegian dia­ lects which already exist in towns and in the country­ side. There is therefore not just one but many ways of pronouncing New Norwegian words. Even so, this dic­ tionary has information on pronunciation in phonemic script. This is, however, no attempt to introduce a new norm of pronunciation, or to suggest that one pronun­ ciation is “better” than others. Our intention is to help users of this book who do not have a Norwegian-language background and who therefore need some intro­ ductory guidance about Norwegian pronunciation. Genuine Norwegian speech is closely associated with a geographical area and “belongs” somewhere in Norway. Our advice to users of Norwegian as well as those of non-Norwegian language background is: find a place in Norway to belong to linguistically and culti­ vate your speech according to what is the natural accent of your “linguistic home” in Norway. The information on pronunciation in this book is intended to be first aid to users of non-Norwegian language background and shows one, and in a few cases more than one way of pronouncing the word in a manner that most people will understand. Norwegian speakers should as far as possible stick to the pronunciation in their local accent, also in reading aloud and in the pronunciation of cul­ ture words that are not part of their own dialect. Nor­ wegian speakers can generally disregard pronunciation information for all the words except those that might be unknown in their local dialect.

13

Tonelag

Tone

Norsk er eit tonespråk. Det viser seg ved at to- og fleirstavingsord kan ha ein av to ordtonar, eller tonelag. Desse tonane er kalla enkelt og dobbelt tonelag. Reglane for tonelag er nokså kompliserte. Dei har eit utgangspunkt i aksentforhold i gammalnorsk. Ord som var to- eller fleirstava i gammalnorsk tid, har gjeme tostavings tonelag i moderne norsk. Ord som i gammalnorsk var einstava, viser gjeme dette i moderne språk med einstavings tonelag. Denne hovudregelen er ikkje konsekvent, og heller ikkje likt gjennomført i dei ulike dialektane i Noreg, slik at og dei to forfattarane av denne boka brukar tonelaga litt forskjelleg. Det finst og mindre område i Noreg som ikkje har tonelagsmarkering, og mange ord i moderne norsk har kome inn i språket etter norrøn tid. Somme har då fått tonelag 1, og andre tonelag 2. Forfattarane rår brukarane av denne boka til å halda på den fordelinga av dei to tonelaga som dei har med seg frå, eller blir kjende med, på sin språklege «heim­ stad» i Noreg. Elles vil vi i lydskrifta markera at det finst to ulike ordtonar i norsk. Tonelagsmotsetningane er fonemiske, eller tydingsskiljande. Svært forenkla kan ein seia at enkelt tonelag vert uttrykt med stigande tone frå låg tonehøgd til mellomhøg, og dobbelt tone­ lag med eit lett fall i tonehøgd, som vert følgt av stiging igjen til mellomhøg tonehøgd. Det fonetiske uttrykket for ordtonane er svært samansett, og det har lite for seg å prøva å læra ordtonane frå ei bok. Folk som lærer norsk, treng likevel ikkje ta dette så tungt. Alvorlege mistydingar kjem sjeldan av feil i tonelagsbruk. Ordtonemarkeringa skal vera rettleiande, liksom uttaleopplysningane elles. Trykk, tone og stavingslengd er solidariske i norsk. Det vil seia at dersom ei staving har trykk, så er ho dg lang og kan vera berar av tonelag. Omvendt vil ei sta­ ving som misser trykket, og bli korta, og kan då heller ikkje lenger syna tonelagsmotsetning.

Norwegian is a tone language. This is shown by the fact that words of two or more syllables can have one of two tones. These tones are called single tone and double tone. The rules for the occurrence of the tones are very complicated. The tones originate in the stress situation in Old Norse. Words that in Old Norse were of two or more syllables are usually pronounced with double tone in modem Norwegian. Words that were monosyllabic in Old Norse are usu­ ally pronounced with single tone in modern Norwe­ gian. But this is not a consistent rule. The distribution varies from one dialect to another. Thus the two authors of this book use the two tones differently. There are also areas in Norway where the distinction between single tone and double tone does not operate. Norwe­ gian has acquired a host of new words in modem times, some of which are pronounced with single tone and others with double tone. The authors advise the users of this book to observe the distribution of the two tonemes which they have got from or have become acquainted with in their linguis­ tic “home” in Norway. This distinction is phonemic, in other words the tonemes differentiate meaning. By simplifying a great deal, one can say that the single tone is expounded by a rise from a low level to a mid level, and the double tone by a slight fall followed by a rise to a mid level. But the phonetic exponents of the tones are very complex. There is very little to be gained from trying to learn about the tones from a book. Learners of Norwegian need not worry too much about tones. Dramatic misunderstandings caused by misuse of the tones are very rare. Stress, tone and syllable length are interdependent in Norwegian. This means that if a syllable is stressed, it is long and can carry a tone. Conversely, a syllable that loses its stress and gets shortened cannot any longer carry a tone.

14

Stavingar Dei trykksterke stavingane er lange, anten ved at vokalelementet, sjølve stavingskjemen, er langt eller at kon­ sonanten etter vokalen er lang, eller det står konsonantgruppe etter vokalen. Det som kallast konsonantlengd her, kan gjeme visa seg på fleire andre måtar enn nett utstrekning i tid ved uttale. Tilslutninga mellom vokal og konsonant kan dg vera med og skapa inntrykk av konsonantlengd. Det same kan pust (aspirasjon) på lukkelydar o.a. Sidan konsonantlengd er umarkert i lydskrifta, tyder enkelt konsonantteikn etter kort vokal i staving med trykk at konsonanten er «lang». I vanleg skrift er dette vanlegvis uttrykt med dobbelskriving: Kort konsonant: hake Aha:ko/ Lang konsonant: hakke A haka/

Vokalar I norsk skil vi systematisk mellom korte og lange vokalfonem. Når vi gjer det, går vi ut frå uttalen i trykksterk stilling. Dei korte vokalfonema har gjennomgå­ ande opnare uttale enn dei tilsvarande lange. I lyd­ skrifta er det i denne boka gått ut frå den vanlegaste norske uttalen, som har fonemet /æ:/. Men det finst ikkje noko eige kort fonem for æ-lyden, som er for­ skjellig frå kort /e/. Vi brukar difor berre eitt teikn til attgjeving av denne lyden, medan det i skrift blir bruka både æ og e. Når stavingar som elles kan få trykk, kjem i trykksvak posisjon, får dei ein stuttare uttale. Lengdmarkeringa for vokalar i trykklaus posisjon viser då at voka­ len har den kvaliteten som er særmerkt for det lange fonemet i fulltrykksposisjon: /u.7 med fullt trykk: hjul /ju:LZ /u:/ trykklaust: reservehjul /re'servoju:!/ Elles er det dg slik at trykklett posisjon i norsk gjeme fører til svekking eller bortfall av fonemisk motsetning, nøytralisering, ikkje berre mellom systematisk korte og lange vokalar, men i mange talemål t.d. dg mellom dei korte /«/, /y/ og /u/. I trykklaus posisjon brukar vi dg teiknet for “shwa” /o/, som står for vokal med sentral eller nøytral artikulasjon.

Syllables The stressed syllables are long either because the vowel, the nucleus of the syllable, is long, or the con­ sonant after the vowel is long, or there is a consonant cluster after the vowel. What is here called consonant length can be realised in other ways than by duration. Juncture between vowel and consonant can also create an impression of consonant length. So can aspiration in plosives. Since consonant length is not marked in the phonemic script, a single consonant after a short vowel in a stressed syllable is “long”. In ortography length is usually indicated by a doubling of the consonant. Short consonant: hake Aha:ko/ Long consonant: hakke Ahako/

Vowels In Norwegian we distinguish systematically between short and long vowel phonemes, assuming that the vowel is stressed. The short vowel phonemes are gene­ rally more open than the corresponding long vowels. The phonemic transcription in this book reflects the most common Norwegian pronunciation, which has the phoneme /æ:/. But there is no short phoneme of the æ sound, which is different from short /e/. We therefore use only one symbol for this sound, while there is both æ and e in writing. When syllables that can have stress occur in a wea­ kly stressed position they lose their length. The length mark for vowels in unstressed position then indicates that the vowel keeps the quality it would have had in a stressed position: /u:/ stressed: hjul /ju:l/ /u:/ unstressed: reservehjul /re'servoju:!/ It is also the case in Norwegian that in weakly stres­ sed position phonemic oppositions tend to be neutrali­ sed, not only between systematically short and long vowels, but in many dialects also between /u/, /y/ and /u/. In unstressed position we use the symbol /o/ for the «schwa». This represents a vowel with a central or neu­ tral articulation.

15

Lydskrift

Phonemic script

Det er bruka standard IPA lydteikn.

The symbols are those of the International Pho netic Alphabet.

Nøkkel til symbol og teikn

Key to symbols and signs

//

Uttale står mellom skråstrek

11

Pronunciation is given between slanted lines.

(:)

tyder at vokalen framfor teiknet er lang, som i /ma:s/. Konsonantlengd er ikkje markert.

(:)

means that the vowel preceeding it is long, as in /ma:s/. Consonant length is not marked.

(')

tyder at følgjande staving har hovudtrykk og uttale med enkelt tonelag.

(*)

means that the following syllable has pri­ mary stress and single tone.

C)

tyder at følgjande staving har hovud­ trykk med dobbelt tonelag, som i /''masa/

C)

means that the following syllable has primary stress and double tone, as in /''masa/

(,)

tyder at følgjande staving har sidetrykk, som i /'ryga,ly:s/

(,)

means that the following syllable has secondary stress, as in / ''ryga,ly:s/

Vokalteikn / Vowels

/i:/ /i/ /e:/ Id

/as:/ /a:/ /a/ /y:/ /y/ /«:/ /«/ /u:/ /u/ /ø.7 /ø/ /o:/ /o/ Dette gjev det typiske norske vokalsystemet med 9 lange og 8 korte vokalfonem. I tillegg kjem så shwa: /a/, som i siste staving i føre.

som i vin som i vind som i pen som i penn som i hær som i hat som i hatt som i syn som i synd som i lun som i lund som i bok som i sukk som i søt som i søtt som i gå som i gått The typical Norwegian vowel system has nine long and eight short vowel phonemes, plus the «schwa».

16

Diftongar / Diphtongs

Like most Norwegian dialects Norwegian standard language has these diphthongs too:

Liksom dei fleste norske dialektane har og nynorsk skriftmål desse diftongane:

/au/ /ei/ /øy/ /ai/ /oy/

som i som i som i som i som i

hang hei høy hai hoi

Konsonantar / Consonants

/p/ /b/ /t/ /d/ /k/ /g/ /f/ /v/ /s/

som i pil som i bil som i ta som i da som i kar som i gard som i får som i vår som i si

/f/ /?/ /j/ /h/ /m/ /n/ W /!/ /r/

som i ski som i kilo som i jo som i hi som i mi som i ni som i lang som i lo som i ro

17

A A, a /ei/ A, a (pl A’s, As, a’s, as /eiz/); A 1 /.ei'wAn/ (= first-class, No. 1) første klasses skip i Lloyd's register; mus A flat ass; A major a-dur; A minor a-moll; A sharp aiss. A fork, ampere. a fork, acre; adjective; anno a /o/ (trykksterkt: /ei/) ein, ei, eit (ubunden artikkel); med trykk: ein, ei, eitt (talord); at - blow med eitt slag; four at - time fire om gongen; - few nokre få; - good many ein heil del; £ 5 - dozen 5 pund for dusinet. AA fork. Alcoholics Anonymous; Automobile Asso­ ciation. AAA fork. Amateur Athletics Association; Ameri­ can Automobile Association. aardvark /'a:dvu:k/ zool jordsvin. AB fork, able seaman; am Bachelor of Arts. ab mil fork, airborne. a-back /o'baek/ bakover; take - forvirra. a-ba-cus /'æbokos/ (pl abaci /'æbosai/) kuleramme, abakus. a-ban-don /obændon/ gje opp, gje frå seg, forlata, seia frå seg; - oneself to gje seg bort til. ~ed /-d/ herrelaus. -ment /-mont/ oppgjeving, overgjeving; avståing; sviking; oppgjeven el. forlaten tilstand. a-base /obeis/ setja ned, audmjuka, -ment /-mont/ fornedring, audmjuking. a-bash /obæJV gjera skamfull, -ed /-t/ forvirra; skam­ full; tafatt. a-bate /obeit/ gjera mindre, minka (på); døyva; jur avskaffa, ta bort, -ment /-mont/ nedsetjing, avslag; fall. ab-at-toir/æbotwo:/l/,æbQ'twa:r/ slakteri, slakthus. ab-ba-cy /'æbosi/ abbedembete. ab-bess /'æbes/ abbedisse. ab-bey /'æbi/ abbedi; kloster. ab-bot /æbot/ abbed. abbr fork, abbreviated; abbreviation. ab-bre-vi-ate /o'brkvieit/ avkorta, forkorta, gjera stutt. ab bre-vi-a tion /o.brÉvieiJn/ forkorting. ABC /,eibi:‘si:/ alfabet, ABC. ABC fork. Atomic-Biological-Chemical Warfare; American Broadcasting Company. ab-di-cate /’æbdikeit/ seia frå seg, gje opp retten til; gå av (srl. om kongelege), abdication /.æbdikeijn/ avgang, fråseiing, oppgjeving (av trona). ab-do-men /'æbdomon/ anat buk, underliv, abdomi­ nal /æbdominl/ buk-, underlivs-; abdominal cavity anat bukhole. ab-duct /æbdAkt/ føra bort, -ion /æbdAkJn/ bortfø­ ring. -or /-o/ kvinneranar. a-beam /o'bi:m/ sjø tvers, tverrskips. a-bed /obed/ gid i seng.

abortive Aberdeen /(æbodi:n/ Aberdeen. Aberdonian /(æbo'doonjon/ A s. er frå Aberdeen. S ein (ei) frå Aberdeen. a-ber-rant /æberont/ avvikande, villfaren. ab-er-ra-tion /.æboretjn/ avvik, villfaring; mental lettare sinnsforvirring. a-bet /o'bet / eggja, oppmoda, telja til; aid and - med­ verka til brotsverk, -tor /-o/ ein s. tel til; medskul­ dig. a-beyance /øbeions/ybm? det å liggja unytta el. uav­ gjord; in - i ro så lenge. ab-hor /ob'ho:/ styggjast ved. -rence /obhorons/l /-'ho:r-/ avsky, mothug, -rent /æbhoront/l/-'ho:r-/ fæl, avstyggeleg. a-bide /obaid/ verta verande, bu; halda seg (uendra); tola, halda ut. - by halda fast ved, retta seg etter, abiding /-irj/ lit stendig, endelaus. a-bil-i-ty /obiloti/ dugleik, evne (pl abilities /-z/); to the best of one’s - etter beste evne. ab-ject /'æbd3ekt/ dårleg, låk, ynkeleg; krypande. -ion /æb'd3ekjn/ fornedring. -ly. -ness /-nos/ låkskap, stakkarsdom; kryping. ab-jur a-tion /,æbd3O0'reiJn/ avsverjing. ab-jure /æb'd3O0/ avsverja; - one's faith avsverja si tru. ab-la-tive /'æblotiv/ gram ablativ. ab-laut /’æblaot/ gram avlyd, lydsprang. a-blaze /øbleiz/ i brann, i lys loge. able /’eibl/ dugande, dugleg, før; be - to vera i stand til, kunna, —bodied /-bodid/ sterk, arbeidsfør; sjø fullfaren: —bodied seaman fullfaren matros. a'blirtion /oblu:Jn/ srl. bib reinsing, tvetting. a-bly /‘eibli/ dugleg, godt: he could play the horn very - han var flink til å spela horn. ab-ne*gate /'æbnigeit/ lit gje avkall på; nekta seg. abnegation /.æbm gei fn/ nekting, avseiing. ab-norm-al /æbno:ml/ avvikande, abnorm, uvanleg; unaturleg, sjukleg, -ity /.æbno^mæloti/ avvik, abnormalitet; vanskapnad. -ly. a-board /o'bo:d/ om bord. a-bode /obood/ gid el. lit bustad; jur of/with no fixed - utan fast adresse. a-bode /o'bood/ pret og pp av abide. a-bol-ish /obohf/ avskipa, avskaffa, ta bort. ab-o-li-tion /.æbohjn/ oppheving, avskaffing, -ist /.æbohjonist/ srl. ein s. ville ha bort negerslaveriet. A-bomb fork, atomic bomb atombombe. a-bom-in-able /obommobl/ avstyggeleg, fæl. -ness /-nos/ det å vera fæl osb. abominably. a-bom-i-nate /øbnmineit/ lit avsky, styggjast ved. a-bom-i-nation /otbnmi neijn/ avsky, styggedom, a-bo-rig-in-al /,æbo'rid3onl/ A opphavleg, første-, opphavs-. S ein av urfolket. A-bo-rig-i-ne /.æbondsoni/ australneger, the abori­ gines urfolket, dei innfødde. a-bort /o’bo:t/ fø for tidleg, abortera. -ion /o*bo:Jn/ for tidleg fødsel, abort; mislukka freistnad, fiasko; misfoster. a-bor-tion-ist /obojnist/ kvakksalvar s. utfører abort; tilhengjar av fri abort. a-bort-ive /o'bo:tiv/ dødfødd: mislukka, -ly. -ness

abound /-nos/ det å vera dødfødd osb. a-bound /obaond/ finnast i mengd; flust med. ha nøgda (in el. with). a-bout /o'baot/ P kringom, omkring; omkring i el. på; med, ved, hjå, på; om lag, på lag; om, i samanheng med; she has no money - her ho har ingen pengar på seg; he is - to han skal til å; what are you - kva har du føre? what - them? kva er det med dei? think - tenkja på. Av rundt, omkring; hit og dit, på alle kantar; om lag; etter kvarandre, etter tur; be vera på føtene; gå, herja (om sjukdom); bring - få i stand, setja i verk; come - koma i stand, verta av. face mil (gjera) heilomvending; kuvending. a-bove /o'bAv/ P over, ovanfor; fig over, meir enn, framom; - all framfor alt; he is - suspicion han er for god til å bli mistenkt. Av ovanfor; framanfor (i tekst); ovanpå; from - ovanfrå; over and - attpå til. A nemnd ovanfor el. framanfor. - board /-‘bo:d/ ope og ærleg, utan juks, —deck /-‘dek/ på dekk; ærleg, —ground over jorda, —mentioned /-'menjnd/ ovanfor nemnde, førnemnde. abr fork, abridged; abridgement. a-brade /obreid/ gnika, skrapa av, fig irritera. A-bra-ham /'eibrohæm/ Abraham. ab-rasion Zobreign/ avgniking, avskraping; slit; skråme. ab-ras*ive ZobreisivZ S slipemiddel. A slipande, slipe; - paper slipepapir; - wear petro slipeslitasje. a*breast ZobrestZ Av side om side, jamsides; be - of følgja med, vera å jour med; keep - of the times føl­ gja med tida. P jamhøgt med, i jambreidd med. a*bridge ZobndjZ korta, dra saman, gjera stutt; minka, -ment, abridgment /-montZ avkorting, min­ king; samandrag. a*broad Zobro:dZ utanlands; ut; ute; på villstrå; from - frå utlandet; there is a rumour - det går eit rykte. ab*ro*gate ZæbrogeitZ ta bort, gjera ugyldig, abroga­ tion Z,æbro‘geifnZ borttaking, avlysing. a-brupt /obrApt/ (stup)bratt; brå; avbroten, utan samanheng, -ly. -ness /-nos/ kneik, brattleik; bråskap. ab*scess /'æbses/ med byll, abscess. ab*scond /obskond/ lura seg unna, rømma, stikka av; skulka. ab-sence /'æbsns/ fråvær; vant, skort; - of mind hugløyse, håttløyse, det å vera fråverande i tankane; leave of - permisjon. ab-sent /'aebsont/ A fråverande, borte; tankespreidd; - on leave permittert. V /ob sent/ - oneself from halda seg borte. ab-sen*tee /.æbson ti:/ (embetsmann) s. er mykje borte frå embetet sitt; (godseigar) s. ikkje bur på godset sitt, -ism /,æbson‘ti:izm/ varamannsstyre, stell. ab’sent-mind*ed Z.æbsonfmaindidZ tankespreidd, huglaus, håttlaus, distré, -ly. -ness /-nos/ hugløyse, håttløyse, distraksjon. ab-sinth, absinthe ZæbsinØZ malurt; absint (drykk), ab•sodute /'æbsolu:t/ absolutt, uavgrensa; fullkomen, heil, rein; eineveldig; vilkårslaus; - Zero det abso­ lutte nullpunktet = 273,15°C. -ly og: heilt, plent,

18 verkeleg, endefram, absolution /.æbsolujn/ tilgjeving av synd, absolusjon; frikjenning, tilgjeving. absolutism /-izm/ einevelde; lære om at lagnaden er fastlagd på førehand, predestinasjon. ab-solve /obzolv/ løysa (from); tilgje, frikjenna (from). ab-sorb /ob'so:b/, /ob'zo:b/ trekkja i seg, suga opp;/zg ta, fanga heilt; -ed in heilt oppteken med, fanga av; of -ing interest s. fangar hugen heilt, -ent /-ont/ A s. syg opp. S oppsugingsmiddel. -ing svært interes­ sant; -ing facing petro isolasjonslag. ab-sorb-er bot-tom /ob,so:bobDtom/ petro absorpsjonssump. absorber head petro absorpsjonshovud. ab-sorp-tion /ob'so:pjn/ oppsuging, innsuging. ab-stain /ob stein/ halda seg borte (from), -er /-o/ srl. fråhaldsmann. ab-stemi-ous /ob'sti:mios/ fråhalden, måtehalden, -ly. -ness /-nos/ det å vera fråhaldande osb. ab-sten-tion /ob'stenjn/ det å halda seg borte frå noko, heimesitjing. ab-sti-nence /æbstmons/ fråhald; total - heilt frå­ hald, totalfråhald (srl. frå alkohol), abstinent /'æbstinont/ fråhalden. ab-stract /'æbstrækt/ A abstrakt; tenkt, innbilt; teore­ tisk; vanskeleg å skjøna. S abstrakt ord el. omgrep; utdrag; in the - reint allment tala. V /obstrækt/ skilja ut, abstrahera; trekkja ut; ta bort, -ed /obstræktid/ og: tankespreidd, i andre tankar, -edly. -ion /obstrækjn/ abstraksjon; utskiljing; reint tankebilete; gløymskap. ab-struse /ob'stru:s/ vanskeleg, uklår, -ly. -ness /-nos/ det å vera vanskeleg osb. ab*surd Zob‘S3:dZ meiningslaus, sprø, urimeleg, absurd, -ity /-ot 1Z meiningsløyse, vitløyse. -ly. a*bun-dance /obAndons/ nøgd, mengd, rikdom; (of) in - i overflod. a-bun*dant /obAndont/ rikeleg, meir enn nok. -ly. a-buse S /obju:s/ misbruk; utskjelling, kjeft. V /obju:z/ misbruka; skjella ut. abusive /obju:siv/ grov; fornærmeleg. abusively, abusiveness det å vera grov osb. a*but /obAt/ - on ha sams grense med, liggja opptil, a-bysm ZobizmZ poet avgrunn, -al /obizml/ avgrunnsdjup. -ally. a*byss /obis/ avgrunn, botnlaust djup. A*bys*sinia /.aebi sinjo/ Abessinia, Etiopia. AC fork. Ante Christum = before Christ; Aero Club; Alpine Club; alternating current veksel­ straum. a-ca*cia /o'keifo/ akasie (tre). ac*a*denric /.ækodemik/ A akademisk. S akademi­ kar. -al akademisk, -ally, -ian /o.kædomifn/ akademimedlem. ac-a-de-my /o'kaedomi/ akademi; høgskule, høgare fagskule. a*canth*us /okænØos/ bot akantus. aecede /ok si:d/ lit ta imot, gå inn i eit embete (to an office); gå med på (to), samtykkja i (to); - to the throne arva trona. ac-cebe-rate /ok'seloreit/ auka farten, gje større fart, skunda på. acceleration /ok.selo'reifn/ fartauke,

19 påskunding, akselerasjon; acceleration lane akselerasjonsfelt (på motorveg). accel-e-ra-tor /okseloreito/ gasspedal;fys akselerator; - pedal gasspedal. ac-cent /’æksont/l/æksent/ S aksent;/r>« lydtrykk: trykkteikn; uttale; tonefall. Vt /æksent/ leggja lyd­ trykket på; setja trykkteikn over; leggja vekt på. -uate /oksent Joeit/ leggja lydtrykket på; setja aksent over; leggja vekt på, streka under, -nation /ok.sent Jo'eiJn/ aksentbruk; understreking. ac-cept /ok'sept/ ta imot; godta; seia ja til (ein friar t.d.); akseptera; - of d.s. -ability /ok.septo'biloti/ det at noko kan godtakast, -able /-obl/ godtakande, verd å ta imot. -ably, -ance /-ns/ mottaking, godta­ king; akseptering. access /'ækses/ tilkomst; tilgjenge; veg (til); easy/difficult of - lett/vanskeleg å koma til. -ibility /ok.seso'biloti/ det å vera tilgjengeleg, -ible /-obl/ tilgjengeleg (to); s. det er lett å tala med. access /’ækses/ data få informasjon, leggja inn data på ei fil; - code data tilgangskode. accession /ok sefn/ innsteg i eit embete (to an office); samtykke; tillegg, auke; - to the throne det å stiga på trona. acces-so-ries /ok sesonz/ rekvisita; tilhøyrsle, s. høy­ rer til; - department delelager; - manager sjef på delelager. acces‘so*ry /okseson/ A attåt-, tilleggs-; s. er med i. medskuldig (to); - after/before the fact jur med­ skuldig før/etter brotsverket. S medskuldig; srl. pl tilhøyrande ting. access road /.æksosrood/ tilkomstveg: bustadveg. acci-dence /'æksidons/ gram bøyingslære, formlære, acci-dent /’æksidont/ tilfelle, hending; ulukke; car bilulukke; by - tilfeldig, ved slumphøve. -al /.æksfdentl/ tilfeldig, slumpe-, -ally, —prone /-.proon/ s. lett blir utsett for ulukker. acclaim /o'kleim/ S fagningsrop. Vt helsa høglydt: fagna med rop; applaudera med tilrop. ac cla ma tion /.æklomeijn/ fagningsrop; klapping; høglydt tilslutning; akklamasjon. accli-mate /æklimeit/ am akklimatisera (seg), accli­ mation /.æklafmeifn/ akklimatisering. accli-ma-ti-za-tion, acclimatisation /o.klaimotai 'zeijn/l/-ti'z-/ tilvenjing til klima og ver, akklimati­ sering. acclimatize, -ise /oklaimotaiz/ akklimati­ sera (seg). acclivity /okhvoti/ sjl motbakke. accodade /'ækoleid/l/.ækoleid/ riddarslag; hylling, accom-mo-date /oknmodeit/ lempa; tilpassa (to): forlika, semja; hysa; forsyna, utstyra (with); få til å passa saman, accommodating /-ir)/ hjelpsam, accomodatingly. accom-oda-tion /o.knmodeijn/ tillemping, tilski­ ping; tilpassing; semjing; hjelpsemd; hjelp, forsy­ ning; husvære, rom. - bill /-bi 1/ akkomodasjonsveksel. - ladder /-'lædo/ fallreipstrapp. accom-pan-i-ment /okAmponimont/ tilhøyrsle, ting i tillegg; tonefølgje, akkompagnement, accompanist /okAmpomst/ ein s. spelar til, gjev tonefølgje. accom-pany /okAmponi/ følgja, vera i lag med;

ace

A

spela til. accom-plice /okAmphs/ medskuldig (in, of), acconrplish /okAmphJV fullføra, setja i verk; greia, få unnagjort, -ed /-t/ fullkomen, heilsleg; utlærd; fullt utdanna, -ment /-mont/ fullføring; iverkset­ jing; danning, givnad, talent; pl srl. evne til å ferdast i selskapslivet. accord /o'ko:d/ S samsvar; semje, forlik; hug, råd; of one's own - av seg sjølv. V semja, få til å stemma; gå med på; samsvara, -ance /-ons/ samsvar, in -ance with i samsvar med. accord-ing /o'ko:dii)/ - to i samsvar med, etter; - as etter som, i same mon som. -ly /-li/ dg: i samsvar med, dermed, difor. accordi-on /o'ko:dion/ mus trekkspel, dragspel, accost /okost/ tala til, venda seg til. account /o'kaont/ S (ut)rekning; rekneskap; rekning, konto; verdsetjing; melding, utgreiing; gagn: take into -, take - of. rekna med, hugsa på: call to krevja til rekneskap: on - of på grunn av; on no - på ingen måte; turn to - ha nytte av; a person (thing) of - el. held in - viktig person (ting). Vt rekna, halda for. Vi gjera rekneskap el. greie (for); og: gje forklaring på. -ability /o(kaunt obl loti/ ansvar, det å vera ansvarleg, -able /-obl/ ansvarleg. accoun-tant /o'kaont ont/ bokhaldar, revisor; charte­ red - statsautorisert revisor; chief - hovudbokhaldar. accou-tre-ments /o'ku:tomonts/ utstyr; mil utstyr til ein soldat, unnateke klede og våpen. accred-it /okredit/ gje fullmakt, borga for, skaffa til­ tru; akkreditera; - sth. to sb. el. - sb. with sth. tiltru ein noko, -ation /o.kredi teifn/ letter of -ation kre­ ditiv. -ed /-id/ lovleg innsett, allment godkjend. accre-tion /okri: fn/ vokster, auke; samanveksing. accrue /o'kru:/ koma, vera ei følgje (from); - to falla til, gå til; -d interest renter s. ikkje er utbetalte; advantages accruing from the new state of things føremoner s. den nye tilstanden førte med seg. accu-mu-late /o’kju:mjoleit/ samla, hauga; samla seg, hauga seg: veksa. accumulation /o,kju:mjoleifn/ mengd; hop; dunge; opphauging. accumulative /o'kju:mjolotiv/ aukande, veksande. ac-cu-mu-la-tor /okju:mjuleito/ akkumulator srl. elektrisk. accu-ra-cy /’ækjorosi/ det å vera nøyaktig, grannsemd. accu-rate /'ækjorot/ nøyaktig, nøyen, -ly. -ness /-nos/ det å vera nøyaktig. accurs-ed /o'ka.sid/, accurst /o’k3:st/ forbanna; avstyggeleg. -ly. accu-sa-tion /,ækju:*zeijn/ skulding, klagemål, accu-sa-tive /okju:zotiv/ gram akkusativ; the - case d.s. accuse /okju:z/ klaga, skulda (of); lasta (of); the -d jur den tiltala, -r /-o/ klagar, skuldar, accusingly /-ir)h/ klagande, lastande, klandrande. ac-cus-tom /okAStom/ venja til (to), -ed /-d/ van, vand: s. ein er van med; I am -ed to eg plar. ace /eis/ auga (på terning eller kort); ess; within an på hekta (til å).

acerbity a-cerbi-ty /o'S3:bot 1/ beiskleik. ac-e-tate /’æsiteit/ kjem acetat, acetic /o'si:tik/ eddiksur, eddik-. a-ce*tone /æsitoon/ kjem aceton. a-cet-ylene /o'setolim/ kjem acetylen(gass). ache /eik/ S verk, pine. Vi verkja, gjera vondt; - for lengta etter. a-chieve /o't Ji:v/ fullføra; oppnå, vinna, achievable /-obl/ oppnåeleg. -ment /-mont/ fullføring; det ein vinn el. oppnår; storverk, dåd, bragd, -r /-o/ srl. am e-n s. utrettar e-t. AchiHes /o'kili:s/ Akilles. - heel fig veikt punkt. tendon anat akilles-sene. ach'ing /’eikip/ verkande, s. gjer vondt. adrro-mat-ic /.ækromætik/ fargelaus; mus akroma­ tisk. a-cid /'æsid/ A sur. S syre; sl LSD (narkotisk stoff). ~ify /osidifai/ gjera sur; gjera til syre; surna; verta til syre, -ity /o'sidoti/ surleik, -ly. -ulated /o'sidjoleitid/, -ulous /o’sidjolos/ syrleg; spydig. ack-ack /,æk'æk/ mil luftverneld; antiluftskyts. acknowledge /oknolidj/ sanna, tilstå, vera ved, vedgå; godta, kjennast ved; kvittera for; prisa, vera takksam for. -ment, acknowledgment /-mont/ til­ ståing; godtaking; kvittering; påskjøning. ac-me /'ækmi/ topp, høgd, høgdepunkt (srl.^g ). ac-ne /'ækm/ anat kvise. aco-lyte /'ækolait/ medhjelpar (i katolsk kyrkje). acomite /'ækonait/ bot aconitum, m.a. tyrihjelm; gift av slike planter. aeorn /'eiko:n/ bot eikenøtt. a-coirstic /o'ku:stik/ lydleg, lyd-, akustisk, -s /-s/ (sg v) læra om lyd; lydtilhøve, akustikk. acquaint /okweint/ gjera kjend (with); - sb. that la ein få vita at -; -ed with kjend med, inne i. -ance /-ons/ kjennskap; kjenning, -anceship /-onsjip/ kjennskap. acquiesce /.ækwies/ slå seg til ro, la seg lita med (in); finna seg i (in), samtykkja. -nce /-ns/ sam­ tykke, tilslutnad, -nt /-nt/ medrådleg; tilsnakkande; s. ein kan få tilslutnad frå. acquire /o'kwaio/ vinna, få, nå, oppnå, få tak i. -d taste noko s. ein må læra seg å lika, -ment /-mont/ vinning, det å få (tak i); vinst, fangst, srl. dugleik, kunnskap o.l. acquisitive /okwizotiv/ s. gjerne samlar. acquit /o'kwit/jur frita, fridømma for (of); klarera, greia ut; - oneself well greia seg bra; - oneself of sth. skilja seg vel frå eitkvart, -tal fridømming, fri­ finning. acre /'eiko/ (engelsk) flatemål, vel 4 dekar, -age /'eikorids/ land (område), areal. acrid /'æknd/ beisk, skarp, -ity /ækndoti/ beiskleik, skarpleik. -ly. -ness /-nos/ dss. acridity. acrimonious /.ækrimoumos/ beisk, skarp, bitande; gretten, -ly. -ness /-nos/ det å vera beisk osb. acri-mo-ny /'ækrimoni/l/-moom/ beiskleik, grettenskap. acro-bat /'ækrobæt/ akrobat, -ic /,ækro'bætik/ akro­ batisk. -ically. -ics /,ækro'bætiks/ akrobatikk.

20

acromym /ækromm/ initialord, akronym, acro-pho-bia /.ækrofoobio/ med høgdeskrekk, akrofobi. aeross /o'krDs/l/o'kro:s/ P tvers over, over, tvers igjennom; bortanfor, på andre sida av; come - koma over, treffa på; - the Channel på andre sida av Kanalen. Av i kross; tvers av; på tvers; —the- board /-dobo:d/ s. gjeld for alle, generell. acryHc /oknlik/ kjem akryl-; akrylsyre-; - resin kjem akryl harpiks. act /ækt/ S gjerning, verk; vedtak, lov; akt (i skode­ spel); brev, dokument; be in the - of halda på med; the Acts of the Apostles Apostelgjerningane; Act of God naturkatastrofe; jur høgare makt, tvingande grunn, force majeure; - of Parliament parlamentslov. Vi handla, vera i verksemd; fara åt, gjera (slik el. slik); spela (i skodespel); gjera seg til; gjera teneste som (as); - up to a principle følgja eit prin­ sipp. Vt syna fram (på teatret); spela (ei rolle el. ein person); låst vera. -ing /’æktirj/ aktiv, fungerande; the acting headmaster fungerande rektor. actinia /æktinio/ zool sjøanemone. action /'ækjn/ gjerning, verksemd, arbeid; innverk­ nad; mil slag; hending, gang (t.d. i eit teaterstykke); søksmål, sak, prosess; bring an - against reisa sak mot; bring/call into - setja i gang; put out of stoppa, setja ut av verksemd, -able /-obl/ s. det kan reisast sak om. - station mil kampstilling; klar til kamp! (som kommando). activate /'ækt i veit/ setja i gang, aktivisera. active /'æktiv/ verksam, sprek; drivande; aktiv; -homing mil aktiv målsøking. -ly. -ness /-nos/ det å vera verksam osb. - service mil frontteneste, krigsteneste. activist /'æktivist/ aktivist; aktiv deltakar. activity /æktivoti/ verksemd, liv, aktivitet; - net­ work data aktivitetsnett. actor /ækto/ srl. skodespelar, actress /æktns/ kvin­ neleg skodespelar. actu-al /'æktjool/ verkeleg; eigentleg; noverande el. s. då var; - address data absolutt adresse, -ity /,æktju'æloti/ røyndom; aktualitet, -ly verkeleg, faktisk; dg: for tida, akkurat no. actu-ary /'æktjuori/l/æktJoen/ aktuar, activate /'æktJoeit/ driva, vera grunn til. acud’ty /okju:oti/ lit kvassleik. acu-men /okju:mon/ lit gløggskap. a-cu-puncture ZækjupAijktJo/ akupunktur. a-cute /ø'kju:t/ kvass, gjennomtrengjande; s. kjem snøgt til krise (om sjukdom); akutt; gløgg; an angle spiss vinkel, -ly. -ness /-nos/ kvassleik; gløggskap. AD fork, anno domini i året — etter Kristus, ad /æd/ fork advertisement annonse. ad-age /'ædids/ ordtak. a-da-gio /odædgioo/ mus adagio, seint. Ad-am /'ædom/ Adam, -’s apple adamseple. I don't know him from - eg veit ikkje korleis han ser ut. ad-am-ant /'ædomont/l/-,mænt/ S hard stein, dia­ mant. A hard, ubøyeleg. a-dapt /odæpt/ tilpassa; lempa til; setja i stand; a

21 play -ed from French eit teaterstykke s. er skrive om frå fransk, —ability /o.daepto'biloti/ tilpassings­ evne. -able /-obl/ høveleg, brukande, s. kan bli til­ passa. -ation /.ædæptejfn/ tilpassing, tillemping; omlaging, -or /-o/ overgang (srl. ved kontaktar for elektrisk utstyr). ADC fork, aide-de-camp adjutant. add /æd/ leggja til; leggja saman, addera; - to auka, gjera større; - up summera. ad-dend /'ædond/ mat addend. adden-dum /odendom/ (pl addenda /odendo/) til­ legg. ad-der /‘ædo/ zool hoggorm. ad-dict S /ædikt/ person s. er avhengig srl. av noko skadeleg; a drug - narkoman. V /odikt/ liggja under for; be -ed to vera avhengig av (t.d. alkohol, nikotin, narkotika), addiction Zo’dikfn/ det å vera avhengig, addictive ZodiktivZ vanedannande. ad‘di-tion ZodiJnZ tillegging; summering, addisjon; tillegg; in - to i tillegg til. -al /-!/ tilleggs-, attpå-, ekstra; -al tax ekstraskatt, -ally i tillegg. ad-di-tive ZæditivZ tilsetjingsstoff; food -s t.d. kun­ stig farge el. søtingsstoff. ad-dle /'ædl/ A roten (srl. om egg). V få til å rotna; rota til; rotna, verta skjemd, —brain, —head, —pate S rotehovud, tosk. add-ons /'ædonz/ srl. data tilleggsutstyr. address /odres/l/ædres/ S tiltale; adresse; form of tiltaleform. V Zo'dresZ venda, senda til; venda seg til; tala til; adressera; - oneself to (a task) gje seg i kast med (ei oppgåve), -ee Z,ædre'si:Z adressat. ad-duce Zodju:sZIZodu:sZ leggja fram; visa til. ad-en-oids ZædonoidzZ anat polypper. ad-ept A Zodept/ heilt innvigd, utlært i (in). S /'ædept/ el. ZodeptZ person med røynsle, meister. ad-e-qua-cy ZædikwosiZ rett mål, rett måte; det å strekkja til. ad-e-quate ZædikwotZ høveleg, fullgod, formålsten­ leg. -ly. -ness /-nos/ det å vera høveleg osb. ad-here ZodhioZ- to hanga fast, halda fast på. -nce /-ronsZ fasthanging, fasthalding. -nt Z-rontZ A s. heng fast el. held fast ved (to); fast knytt. S følgjesvein; tilhengjar (av parti). ad-he-sion /od'hi^n/ vedheng, adhesjon; fasthalding. adhesive Zod'hi:siv/ klistrete, s. heng ved, adhesiv; kleimen; adhesive plaster heftplaster. ad hoc Z,æd'hok/ til dette føremålet; laga for høvet, a-dieu Zodju:ZIZo'du:Z far vel, adjø. ad-i-pose /'ædipoos/ A feitthaldig, feitt-. S feitt (av dyr). adja-cent /odseisnt/ s. ligg nær ved el. innåt, granne-, -ly. adjectival Z,æd3ok'taivlZ adjektivisk, -ly. adjective /’ædsiktiv/ adjektiv. adjoin Zod3øinZ grensa til, liggja attmed, -ing Z-irjZ tilstøytande, granne-. adjourn Zod33:nZ Vt utsetja; venta, drya med. Vi slutta møtet; -ed game hengeparti (i sjakk), -ment /-mont/ utsetjing; ferie mellom parlamentsamlingar. adjudge /od3Ad3/ jur dømma, fella dom; dømma til

adrift

A

(to); tildømma. adju-di-cate Zo'd3u:dikeitZ seia dom i, avgjera; dømma. adjudication /o,d3u:di'kejjn/ dom, orskurd, adjudicator /o'd3u:dikeito/ dommar; med­ lem av dommarkomité (ved tevling). adjunct Z'æd3AgktZ A tilleggs-, attåt-. S tillegg; gram bestemmingsord. adjur-a-tion /^d3O0'reijn/ maning; trygling. adjure form trygla. adjust /o‘d3ASt/ tilpassa etter (to), skipa, ordna; stilla, regulera. -able /-obl/ s. kan tilpassast el. stil­ last. -ment /-mont/ tilpassing; skiping, regulering; semje. adju-tant ZædsotontZ adjutant; zool marabustork. ad lib /.ædhb/ Av dgl fritt etter ønskje. Vi dgl improvisera. ad*man ZædmænZ dgl person s. lagar reklametekster, ad-min-ist-er ZodrmmstoZ styra, greia med, stå for, administrera; seia føre, - an oath to sb. eidfesta ein; - to hjelpa, tena til; - on greia med. ad-min-is-tration Zod.mimstreiJnZ administrasjon, styring; iverksetjing; riksstyre, regjering. ad-min-is-tra-tive ZodmmistrotivZ administrativ, styrings-, iverksetjings-, -ly. admin-is-tra-tor /odmimstreito/ styrar, administra­ tor. ad-mi-ra-ble /'ædmorobl/ gild, framifrå, admirably, ad-mir-al /'ædmorol/ admiral. ad-mir-al-ty /'ædmorolti/ marinedepartement; embete for admiral. A- case jur sjørettssak. A- Court jur sjørett. ad-mi-ra-tion /.ædmoreijn/ beundring. ad-mire /od'maio/ sjå opp til, beundra, admirer /od'maioro/ beundrar, tilbedar, admiring /-rir)/ beundrande, admiringly. ad-mis-sible /od misobl/ godtakande; tillateleg; - evi­ dence jur tillateleg prov. ad-mis-sion /odmifn/ tilgjenge; opptak; - to a school opptak til ein skule; free - gratis tilgjenge. ad-mit /od mit/ gje tilgjenge; medgje; gå med på, gje løyve til; - to tilstå, -tance /-ns/ tilgjenge, -tedly rett nok, sant nok. ad-mix-ture /odmikstJo/ blanding; tilsetning. ad-mon-ish /od moniJ/IZ-ma:-/ form leggja på hjarta, åtvara, admonition /.ædmonijn/ åtvaring, påmin­ ning. admonitory /odmnmtori/l/-mo:mto:ri/ åtvarande, påminnande. a-do /o'du;/ styr, ståk, mas for (about). ad-o-les-cence /.ædolesns/ oppvokster, adolescent /.ædolesnt/ ungdom. a-dopt /o'dnpt/l/-'da:-/ ta opp, godta, adoptera; -ed child adoptert barn, -ion /odop/n/IZ-do:-/ adoptering; godtaking, -ive /-iv/ adoptiv-, foster- . a-dor-a-ble /o'do;robl/ tilbedande, guddomleg. adora­ bly. adoration /.ædoreijn/ tilbeding, dyrking. a-dore /o'do:Z tilbe, dyrka, -r /-ro/ tilbedar. a-dorn /o'do:n/ pryda, pynta, -ment /-mont/ pryding, prydnad. a-dren-a-lin /odrenohn/ adrenalin. a-drift /odnft/ i drift, på rek; turn - la sigla sin eigen sjø.

A

adroit

a-droit /adroit/ hag, hendig med (- at/in). -ly. -nessZ-nos/ hagleik. ad-u-la-tion Z.ædjo'leiJn/l/-d3U-/ smisking, smeik, ad'ult ZædAlt/ el. /a'dAltZ vaksen (person), -hood vaksen alder. a-dul-ter-ate /adAltareit/ blanda opp. adulteration /a.dAlta'reifn/ forfalsking. a-dul-ter-er /odAltoroZ ekteskapsbrytar (om mann). adulteress /adAltaras/ (om kvinne). a-dul-ter-y Zo'dAltonZ utruskap, ekieskapsbrot, hor. a-dult life /.ædAlt laif/ livet som vaksen. ad-um-brate /'ædAmbreit/form ymta om. slå på. ad-vance /ad'va:ns/l/-‘væns/ S framgang; framflytting; forskot; føremon; in - (of) lenger framme (enn); på førehand. Vt føra, flytta fram; hjelpa fram; setja fram; betala ut på forskot. Vi koma fram; gjera framsteg; verta framflytta. - booking reservering av t.d. hotellrom, plass på fly o.l. ~d avansert; framskri­ den. - guard mil fortropp, -ment forfremjing; fram­ gang; framflytting. - money Z-'mAni/ forskotsbetaling. ad-van-tage /odva;ntid3/lZ-'væn-Z S føremon; vin­ ning; you have the - of me du veit noko s. eg ikkje veit; take - of nytta ut, snyta, -ous /.ædvonteidsos/ lønsam, s. har sine føremoner, -ously. -ousness Z-osnos/ det å vera lønnsam osb. ad-vent /'ædvont/ kome; advent. A- dei siste fire vekene før jul, advent. A-ist /-ist/ adventist. ad-ven-ture /ad vent Jo/ vågestykke; merkeleg hen­ ding, eventyr; spekulasjon, adventurer /-ro/, adventuress /-ros/ eventyrar; spekulant (mann /kvinne). ad-ven-tur-ous /odventforos/ eventyrleg, vågeleg. ~ly. -ness /-nos/ det å vera eventyrleg osb. ad-verb /'ædv3;b/ adverb. -ial /od V3:biol/ adverbi­ ell. - ially. ad-ver-sa-ry /'ædvoson/iZ-seri/ motstandar, fiende, ad-verse /ædv3;s/ s. er imot, mot-, -ly. ad-ver-srty /od'V3:soti/ motgang, vanske; motbør; in times of - i motgang. ad-vert /'ædv3:t/ dgl fork, advertisement (srl. i Stor­ britannia) annonse. ad-ver-tise /'ædvotaiz/ gje melding om, kunngjera, lysa ut, avertera. -ment /od'v3;tismont/l/.ædvorlaizmont/ lysing, kunngjering, annonse, -r /-o/ utlysar, annonsør, advertising /’ædvotaizir)/ reklame; advertising agency reklamebyrå. ad-vice /od'vais/ råd; a piece of - eit råd; ei melding; act on sb.’s - følgja rådet til nokon. ad-vis-able /od vaizobl/ A tilrådeleg, advisably, -ness /-nos/ det å vera tilrådeleg. ad-vise /od'vaiz/ gje råd; melda; advisera. -dly Z-idhZ srl. med vilje, -r, advisor /-o/ rådgjevar, konsulent, advisory /-on/ rådgjevande. ad-vo-ca-cy /ædvokosi/ yrke som advokat; forsvar; kamp. ad-vo-cate /ædvokot/ S advokat; talsmann, forsvarar. V /'ædvokeit/ forsvara, vera talsmann for. adze, adz /ædz/ tverrøks, skarøks. ae-gis /'i;d3is/ vern, verje.

Ae-neid /i;mid/ the - Eneas-kvadet. ae-on /i:on/ lit æve. ae-rate /eoreit/ la luft el. koldioksyd verka på; lufta ut; blood is -d in the lungs, aeration /eoreijn/ utlufting. aerial /'eonol/ A luft-, luftig; lett; - railway/ropeway løypestreng. S antenne. aerie, aery, eyrie, eyry /'eon/ ørne-, hauke- el. falke­ reir. aero- /'eoro/ i sms. luft- (jfr. air-). aer-o-bat-ics /.eorobætiks/ luftakrobatikk, kunstflyging. aero-drome /'eorodroom/ gid flyplass. aer-o-dy-nam-ic /.eoroodafnæmik/ aerodynamisk, -s aerodynamikk. aero-naut-ic /,eoro'no;tik/, -al /-ikl/ s. har med fly­ ging el. luftfart å gjera. aero-naut-ics /.eoro'noitiks/ flyging, luftfart, aero-plane /‘eoroplein/ am fly. aero-sol /'eorosol/IZ-so:!/ sprayboks. aero-space /'eorouspeis/ S luftrom. A romfarts-, ae-ry /'eonZ sjå aerie. aes-thete, esthete /’i:s0i;t/ estetikar. aes-thet-ic, esthetic Zi:s'Øetik/IZes-/ estetisk, -al este­ tisk. -ally, -s /i:s'Øetiks/l/es-/estetikk. ae-ther, ether Z'i:0oZ eter. a-far Zofo;/ langt bort, langt borte; from - langt borte frå. af-fair /o‘feo/ sak, greie, affære; ~s og; forretningar; forhold; have an - with ha eit kjærleiksforhold med; - of honour duell. af-fect Zo'fektZ S psyk affekt. V verka på; ta på; røra ved, råka; trå etter, lika; lata som ein har el. likar; herma etter, ta på seg; - to be lata som ein er. -ed Z-idZ tilgjord, -edly. af-fec-ta-tion /.æfokteifnZ tilskaping, jåleri. af-fec-tion ZøfekJnZ godhug, elsk, kjærleik; gain/win sb.’s - vinna eins kjærleik, -ate /-otZ kjærleg, -ately: yours -ately (i brev) kjærleg helsing. af-fi-ance ZofaionsZ gid el. lit, srl. pass, trulova; be -d to vera trulova med. af-fi-da-vit Z.æfideivit/ jur skriftleg eidfesta fråsegn. af-fil-i-ate Zo'fiheitZ knyta til seg; ta opp som kompan­ jong; -d Z-idZ tilknytt. af-fil-i-a-tion Za.fiheifnZ opptak, tilknyting; - order Z- o:doZ jur fastsetjing av storleiken på underhaldsbidrag i farskapssak; - proceedings Z-prosi:dirjz/ jur farskapssak. af-fin-i-ty Zofmoti/ skyldskap, slektskap; likskap; spi­ ritual - åndsslektskap. af-firm Zøf3.m/ stadfesta, seia for visst; sanna, -ation Z.æfømeiJnZ påstand; stadfesting, -ative Z-otiv/ A s. stadfestar. S stadfesting; answer in the -ative svara ja. af-fix /æfiks/ S gram førestaving; ending. V Zo'fiks/ festa, knyta. af-flict ZøfhktZ plaga, tyngja, ta hardt på. -ion Zofhkfn/ liding, naud; plage. af-flu-ence /'æfluonsZ rikdom, velstand, overflod; rise to - bli rik. af-flu-ent /'æfloontZ A rikeleg; rik, velståande; the -

23 society velstandssamfunnet. S gid tverrelv, sideelv. ~!y. afford /a'ford/ gje, kasta av seg; orka, kunna by; (med can) ha råd til (to); I cannot - it eg har ikkje råd til det. af-for*est /øfonst/l/øfa:-/ pl anta til med skog. -ation /ofonsteifn/IZ-’fa.-r-/ skogplanting. af-fray /o'frei/ ht ei.jur oppstyr, slagsmål, affri-cate /'æf ri kot/fem affrikat. af-front /o'frAnt/ S fornærming. V fornærma. Afghan /'æfgæn/ A afghansk. S afghanar, -istan /æfgænistæn/ Afghanistan. a*field /øfi:ld/ ut(e) på marka; på villstrå; far - langt borte. a-fire /o'faio/ i brann; set - setja i brann, a-flame /o'fleim/ glødande, i lys loge, a-float /ofloot/ flytande; om bord, til sjøs; drivande ikring; i full gang. a*foot /ofot/ på ferde; i gjerde; gid til fots. a-fore /o'fo:/ sjø framme, forut; før sitert; —mentio­ ned /-menfnd/, —said /-sed/ før nemnde; — thought /-Go:t/ jur gjort med vilje. a-fraid /ofreid/ redd, ottefull; be - of sb. vera redd for nokon; be - of doing el. be - to do sth. vera redd for å gjera eitkvart; I’m - that - eg er redd for at -. a fresh /ofrej/ på nytt, om att; start - byrja på nytt. A-fri-ca /æfriko/ Afrika. African /-n/ A afrikansk. S afrikanar. A-fri-kaa-ner /.æfrfkamo/ sørafrikanar s. talar afri­ kaans. Af-rikaans /,æfri'ka:ns/ språk i Sør-Afrika, likt hol­ landsk. af-ro /'æfroo/ afrikansk; an - hairstyle frisyre, aft /a:ft/l/æft/ bak i skip eller fly, akterut. after Arfto/l/æf-/ P etter; - all trass i alt, likevel. A s. kjem etter, seinare, —birth /-b3:0/ etterburd. — care /-keo/ etterbehandling; ettervern, —crop /-krnp/ etterslått, -damp røyk etter sprenging i gruve, —dinner: —dinner speech bordtale, —effect etterverknad, -grass /-gro:s/l/-græs/ etterslått. — hours fritimar, fristunder, the -life livet etter døden, -math /-mæ9/ håslått, etterslått; fig etterverknad, følgjer, -noon /-'nu:n/ ettermiddag. - pains /-.peinz/ med etterrier, -veer, -s /-z/ dgl dessert. -shave /-feiv/ etterbarberingsvatn. -thought /-Go:t/ ettertanke, -wards /-wodz/ etterpå, sidan, —wise /-waiz/ etterpåklok. a gain /o'gein/ el. /ogen/ att. om att; på nytt; attende, tilbake; dessutan; now and - no og då; - and -, time and - om att og om att; come - dgl kva seier /sa du?; never - aldri meir; over - ein gong til. a-gainst /ogeinst/ el. /øgenst/ P imot, mot; as samanlikna med; over - beint imot; drive - the traffic køyra mot køyreretninga; come up - støyta o pa. a*gape /øgeip/ gapande, kopande. a-gar-ic /'ægorik/ bot skivesopp; fly - raud flugesopp. ag-ate /'ægot/ agat. age /eid3/ alder; alderdom; tidbolk; come of - verta myndig; under - umyndig; of an - gammal nok til, i

agoraphobia

passande alder; the Middle Ages mellomalderen; to be waiting for -s venta aldri så lenge, -d /eid3d/ ~d fifty 50 år gammal; /’eid3id/ gammal, til års komen. - bracket aldersklasse, -gruppe. - group alders­ klasse. -less /-los/ evig; alltid ung. - limit alders­ grense. —long /-log/ endelaus; livslang. - of con­ sent ekteskapsalder; alder då ein sjølv kan ta avgjerd om ekteskap el. seksualpartnar. a-gen-cy /'eictøonsi/ verksemd; medverking; hjelpe­ middel; kontor; advertising - reklamebyrå; employ­ ment - arbeidskontor; news - telegrambyrå; ticket - billettkontor. a-gen-da /o'd3endo/ dagsorden; saksliste. a*gent /'eid3ont/ ein s. handlar; noko s. verkar; verke­ middel; naturfenomen; agent; I’m not a free - eg står ikkje fritt; cleaning - reingjeringsmiddel. ag-glom-er-ate /oglomorot/ A opphauga, opphopa. S geol agglomerat. V /oglnmoreit/ hauga opp, hopa opp. agglomeration /o.glnmoreifn/ opphoping. ag-glu-ti-nate /o'glu:tineit/ lima, setja i hop; verta samanlima. agglutination /o,glu:ti neifn/ samanliming. ag-gran-dize, aggrandise /ogrændaiz/ form auka i makt og rikdom, -ment /ogrændizmont/ auking; lov, pris. ag-gra-vate /'ægroveit/ gjera verre el. meir alvorleg, aggravating Z-ig/ dg: harmeleg, ergerleg; skjer­ pande; aggravating circumstances skjerpande omstende, aggravation /.ægroveifn/ det å gjera verre; harme; dgl irritasjon. ag-gre-gate ZægngotZ A samla, samansett. S samling; aggregat. V /'ægngeit/ samla (seg), hopa (seg) opp. aggregation /ægngeijn/ samling; gruppe. ag-gres-sion /ogrefn/ åtak; aggresjon. ag-gres-sive /ogresiv/ pågåande, strid, aggressiv, kri­ gersk. -ly. -ness /-nos/ aggresjon, aggressor /ogreso/ ein s. går til åtak, agressiv person/stat e.l. ag-grieved /ogri: vål form (srl. i pass.): be - kjenna seg krenkt. a-ghast /oga:st/l/o'gæst/ forstøkt, fælen. ag-ile /æd3ail/l/'æd31/ kvikk, spretten, lett, ledug, -ly. agility /od3ilot 1/ snøggleik, sprekleik. ag-i-tate /'æd3iteit/ røra opp i; setja i rørsle; øsa opp; drøfta; agitera. -d /-id/ oppskaka, engsteleg. agita­ tion /,æd3i‘teifn/ oppskaking; øsing; agitasjon; drøfting, agitator /-o/ agitator. a-glow/ogloo/ glødande, flammande, lysande. ag*nail /‘ægneil/ anat verkenagl, naglesvull. ag-nos-tic /ægnostik/l/-'na:-/ S agnostikar. A agnos­ tisk. ag-nos’ti-cism /æg nnstisizm/ agnostisisme. Ag-nus De-i /ægnosdem/l/.ægnosdiai/ del av romersk-katolsk gudsteneste. a-go /ogoo/ for - - sidan; long - for lenge sidan: not long - for ikkje lenge sidan. a-gog /ogog/ ivrig, oppsett. ag-on-ize, agonise /'ægonaiz/ pina; pinast, -d /-d/ forpint, agonizing /-113/ pinefull, agonizingly. ag-o-ny /'ægoni/ pine, sjeleangst; - column avisspalte med lysing etter bortkomne vener el. skyldfolk. ag-o-ra-pho-bi-a /.ægoro foobio/ angst for opne rom.

agrarian a*grard-an /o'greonon/ A jordbruks-. S bondeven, agrar. a*gree /agri:/ samstavast, vera el. verta samd i, om el. med (in, on, with); - to do sth. vera samd om å gjera noko; samsvara; samtykkja, gå med på (to), -able /o'gri:obl/ tekkeleg, hyggeleg; i samsvar med (to), -ably. ~d /ogri:d/ avtala; samd, -ment /ogri: mant/ samsvar; semje, avtale: come to/arrive at /make/reach an -ment verta samd med nokon. ag-ri-cubtur-al Z.ægnkAltJorol/ jord-, jordbruks-, agriculture /’æg ri k a 11 Jo/ jordbruk. a-ground /ograund/ sjø på grunn. a-gue /'eigju:/ med kaldfeber, malaria; kulsing. ah /a:/1 å! a-ha /a:'ho:/1 aha. a*head /øhed/ - of framanfor, lenger framme enn; framover; framlengs: go -! driv på! gå på! full speed - full fail framover; look - sjå framover. a*hoy /o’hoi/ ohoi srl. sjø. AI fork. Artificial Insemination; Artificial Intelli­ gence. aid /eid/ S hjelp; hjelpemiddel: hjelpesmann: by the - of med hjelp av. V hjelpa, hearing - høyreapparat. aide-de-camp /(eid do'ka:rj/ adjutant. aids /eidz/ med aids (fork. Acquired Immune Defici­ ency Syndrome). ail /eil/ V gid plaga; vera i vegen med; vera sjuk, hangla, -ing /-ir)/ halvsjuk, hanglesjuk. -ment /eilmont/ sjukdom. aide-ron /'eilornn/ vengeklaffar på fly, flaps. aim /eim/ S sikte; mål; føremål. Vt retta, venda mot (at); - at dg: sikta til, mynta på; - a gun at sb. sikta på nokon med skytevåpen. Vi sikta; stila på (at), -less /-los/ føremålslaus. -lessly. -lessness /-losnos/ føremålsløyse. ain’t /emt/ vulg am not, are not, is not, have not, has not. air /eo/ S luft; vindpust; mus tone, arie; mine, utsjå­ nad; by - med fly; in open - ute: on the - (om radio og TV) på lufta; go off the - slutta å senda; give oneself -s gjera seg viktig. V lufta; tørka; syna fram, —base /-beis/ flybase, —bed luftmadrass. —bladder /-blædo/ luftblære. —borne i lufta; mil flyført. — brake vakuumbremse. —conditioned med friskluftanlegg. —conditioner frisk!uftanlegg. —conditio­ ning friskluftanlegg. —cooled luftkjølt. —craft fly, luftfarty. —craft carrier hangarskip. - crew fly­ mannskap. - defence luftforsvar. - duct luftkanal. —field flyplass. Air Force /-fo:s/ the Royal - Force flyvåpenet. —gun luftgevær. - hostess flyvertinne, -ing /eorig/ luftetur, -less /-las/ utan tilførsle av frisk luft. - letter aerogram. - lift luftbru, -line fly­ rute. - liner passasjerfly, —mail luftpost. Air Mars­ hal flymarskalk. —plane /-plein/ fly. —pocket lufthol. —port flyplass, lufthamn, —pump luftpumpe, —raid /reid/ flyåtak. —ship luftskip. —sickness luftsykje. - space luftrom, -territorium. - terminal flyterminal. —tight lufttett. —to— missile mil lufttil-luftrakett. —to- ground missile mil luft-til-bakkerakett. —way dg: flyrute. ai-ry /eon/ luftig, lett, tom.

24 aisle /ail/ ark sideskip (i kyrkje); gang. aitch /eit J7 bokstaven h; drop one’s ~es ikkje uttala h framme i ord (rekna for vulg ). a-jar /ødja:/ på gløtt. a-kim-bo /ækimbou/ with arms - med hendene i sida. a-kin /o'kin/ lit i slekt med (to), av same slag. aba*basder Zæhbo:sto/l/-bæs-/ alabaster. aba-cri-ty /ølækroti/ iver, djervskap. adarm /o'la:m/ S alarm; redsle, støkk, otte; alarmut­ styr. V vekkja; skremma, uroa. - clock vekkjar­ klokke, ringeklokke. - display petro alarmtavle. -ing /-ig/ skremmande, -ingly. -ist ulukkesprofet. adas /ølæs/1 uff; diverre. alb /ælb/ messekjole. Abba-nia /æfbeimaZ Albania. ~n /-n/ A albansk. S albanar. abbadross /ælbotros/ zool albatross. abbedt /od br.it/ form om så, endå om. Abbert /'ælbot/ Albert. abbino /ærbi:nou/l/-‘bai-/ albino. Abbion /'ælbion/ poet England. abbum /ælbom/ album; LP plate med fleire stykke, srl. med same artistar. abbu-men /ælbjumin/ eggekvite. abbu-min /ælbjumin/ eggekvitestoff. abchemdst /ælkomist/ gullmakar; alkymist. alchemy /'ælkomi/ gullmakarkunst; alkymi. abco’hol /'ælkohnl/l/-ho:l/ alkohol, -ic /.ælkøhohk/ alkoholisk; alkoholikar, -ism /-izm/ alkoholisme. abcove Zælkouv/ nisje, grop; kammers, alkove, abder /o:ldo/ bot older, or, oretre. abderman /oddomon/ bystyremedlem, formann­ skapsmedlem; oldermann. Abder-shot /øddofot/ Aldershot. Ald-gate /oddgit/ Aidgate. Akbwych /oddwitJ7 Aldwych. ale /eil/ (engelsk) øl. adee /øli:/ sjø i le. ale-house /eilhaus/ gid public house ølstove, kneipe, adert /Ø13:t/ A årvåken, kvikk. S mil alarm; flyalarm; be on the - vera på post. V alarmera. abex-an drine /,ælig'zændram/ aleksandrin (verse­ mål). abfabfa /æffælfo/ am , bot (blå) lusern; alfalfa. abfres-co /.ærfreskou/ (om måltid) i friluft, under open himmel; an - lunch. abga /’ælgø/ (pl algae /’ældgi:/) bot alge. abge-bra /'ældsibro/ mat algebra. Abgerda /æl'd3iono/ Algeri. Abgiers /ældgiaz/ Alger. adras /eihos/ Av elles (kalla), alias. S falsk el. påteke namn. abi-bi /'æhbai/ jur alibi; dgl påskot, orsaking. adben /eihon/ A framand, utanlandsk. S utlending; person el. vesen frå ein annan planet, -able /-obl/ jur s. ein kan overdra til andre, avhendeleg. -ate /-eit/ gjera framand, støyta bort, -ation /.eihon eifn/ framandgjering; sinnssjukdom. adight /ølait/ stiga av, ned, dala ned; - on form koma over, råka på.

25

adight /o'lait/ opplyst; i brann; set sth. - setja fyr på e-t. adign /olain/ stilla på line; stilla seg på line, -ment innretting; oppstilling på (rett) line; pol gruppering. adike /olaik/ like eins, på same måten. abimen-tary /.ælimenton/ nærings-, føde-; - canal anat fordøyingskanalen. abi-mony /'ælimoni/l/-mooni/ opphald; jur under­ haldstilskot. adive /olaiv/ i live, levande; - to merksam på; - with full av; look -! skund deg! abkabi /'ælkolai/ kjem alkali, lut. -ne /-n/ alkalisk, -ze /-z/ gjera alkalisk. all /o:l/ A og Pr all, heil; - of you alle de; at - i det heile; not at - slett ikkje; in - i det heile; one and alle som ein; - but alt anna enn. Av heilt, radt; about overalt; - alone heilt åleine; - at once med eitt; - for dgl fullt og heilt (stemt) for; it is - one to me det er nett det same for meg; - over over det heile; - right dg: i orden, ferdig; ja vel; - the better så mykje betre; (not) - there dgl (ikkje) heilt med; the same likevel; - told alt i alt; til saman. Ablah /'ælo/ Allah. ablay /o'lei/ roa, døyva; lindra; roa seg. ali clear /p-.l klio/ avblåsing av flyalarm, faren over, able-ga-tion /,æli’geijh/ påstand. ablege /o'leds/ setja fram; påstå, allegedly/oledsidli/ påstått (å vera), sagt (å vera). Able-gha-ny /.æhgeini/ Allegani(-fjella). able’giance /o'li:dsons/ lydnad, truskap, lojalitet, able-gor-bc /,æh'gDrik/l/-go:r-/, allegorical /-!/ bilet­ leg, allegorisk, allegorize, -ise /'æligoraiz/ skildra i bilete; tala i bilete, allegory /'æligori/l/-go:n/ alle­ gori. able-gretdo /,æli gretou/ mus allegretto. alde*gro /oleigroo/ mus allegro. all-em-bra-cing /pdimbreisirj/ s. femner om alt. abler-gic /ol3;djik/ allergisk; - to allergisk mot. allergy /'ælodsi/ allergi. able-vbate /o’li: vieit/ lindra, letta, alleviation /o,li: vieifn/ lindring, lette. abley /’æli/ allé; gjennomgang, smau; (bowling)bane. —way smau. All-Fools-Day /.od'fudzdei/ 1. april. all-heal /'o:llhi:l/ bot baldrian, vendelrot. ablbance /olaions/ samband; giftarmål; in - with sameina med. ablied /'ælaid/ alliert; the - forces dei allierte, ablbgador /'æhgeito/ zool alligator. ablit-er-adion /o.htoTeifn/ bokstavrim. ablo-cate /'ælokeit/ setja/leggja til sides; tildela. allo­ cation /tælo’keifn/ tildeling; tildelt sum, kvote, rasjon. ablot /olnt/ etla; tildela. -ment /-mont/ tiletling; lut; jordstykke, parsell i kolonihage. ablow /olao/ medgje, gå med på; gje lov; la; løyva, gje; godta; be -ed to få lov til; - for ta omsyn til. -able /olaoobl/ lovleg, tillate, -ably. ablow-ance /o'laoons/ løyve; tildeling, kvote; make -(s) for ta omsyn til; weekly - vekepengar. abloy /’æloi/ S (metall)blanding, legering. V /o'loi/

alternate blanda (opp). all right /.odrait/ i orden, som det skal vera; she’s doing - ho greier seg godt. all-round /,o:l'raond/ allsidig, -er /-o/ srl. sport allsi­ dig person. All-Saints’ Day /.od'semts.dei/ helgemesse, 1. nov. All-Souls’ Day /.od soolz.dei/ sjeledag, 2. nov. albspice /'odspais/ bot allehande (krydder), ablude /o'lu;d/ - to ymta om. ablure /oloo/ lokka, dåra; fjetra, alluring /o'loong/ forførande, tiltrekkjande, alluringly. ablu •sion /o'lu:3n/ ymting, allusjon. ablu-sive /o'lu:siv/ ymtande om (of), -ness /-nos/ det å ymta om. abluvdal /olu:viol/ skylt opp, alluvial. all-wool /.od'wol/ hei lull-, heilulls-, ably /'ælai/, /o lai/ S forbundsfelle, alliert.V /o'lai/ sameina, sambinda; - (oneself) with/to gå i lag med, alliera seg med. abma-nac /'o:lmonæk/ almanakk. abmight-y /.odmaiti/ allmektig; the Almighty Gud. abmond Armand/ bot mandel. abmon-er /’æmono/l/ælm-/ sosialrådgjevar; kurator (ved sjukehus); gid utdelar av almisser. aims /a:mz/ (sg og pl) almisse(r). -house /'a:mzhaos/ gid fattighus. aloe /'æloo/ bot aloe. adoft /o’loft/l/o'lD;ft/ til vers; høgt oppe. a-lone /o'loon/ A åleine; all - heilt åleine; leave/let sb. - la nokon vera i fred: let - langt mindre; for ikkje å snakka om. Av berre, einast. adong /o lop/IZ-lo:-/ Av av stad, bortetter, i veg; all heile vegen, heile tida; come - kom igjen, kom med; get - greia seg, koma (godt) i veg; - with i lag med. P langs etter, bortetter, -side /-said/ jamsides; -side of jamsides med. adoof/olu:f/ for seg sjølv; kjøleg, reservert, -ness /-nos/ kjøleg, reservert holdning. adoud /olaod/ høgt. lydt. alp /ælp/ høgfjell; the Alps Alpane. abpa-ca /ælpæko/ alpakka, dyr av lamaslekta. abpen-stock /'ælponstnk/ fjellstav. abpha /'ælfo/ alfa (gresk for første bokstav i alfabe­ tet). Alpha and Omega opphavet og enden. abpha*bet /ælfobet/ S alfabet. V ordna alfabetisk. -ic /|ælfo'betik/, -ical /-ikl/ alfabetisk, -ically. abpine /'ælpain/ alpe-; høgfjells-, alpinist /'ælpimst/ fjellklatrar; person s. driv med alpin skisport. abrea-dy /odredi/ alt, allereie, longe. abright /od rait/ sjå all right. Absace /'ælsæs/, Alsatia /æPseifio/ Alsace, Elsass. Absa-tian /æl seifn/ zool schæfer(hund). abso /o.lsoo/ og, også, med; not only... but - både og. —ran hest s. ikkje er blant dei tre første; person s. ikkje lukkast i tevling. abtar/'o;lto/ altar, —piece /-pi;s/ altartavle. abter /'o:lto/ forandra, brigda(st), skifta, -able /-robl/ omskifteleg, ustø, -ation/,o:ltoTeifn/ omskifte, brigde; vending. abter-ca-tion /,o:ltokeifn/form trette, ordstrid. abter-nate /'odtoneit/ V skifta; skiftast om; byta på

alternative med. A /ø:l't3:nøt/ skiftande; - function key data vekslande funksjonstast; on - nights annankvar kveld. -ly /o:l’t3:nøth/ skiftesvis. alternating /ø:ltøneitir)/ skiftande; alternating current veksel­ straum. alternation /.ødtøneijn/ skifting; skifte. al-ter-nalive /ø:lt3:nøtiv/ A alternativ, s. ein kan velja mellom. S alternativ. -ly. abterna-tor/'ohtøneitø / vekselstraumsdynamo. although /ø:l‘døo/ K endå (om). al-ti-me-ter /'æltimilø/l^æltimitør/ høgdemålar. al-ti-tude /'æltit ju:d/l/-tu:d/ høgd. al-to /'æltøo/ mus alt, altsongar. abto’geth-er /,ø:ltø'gedø/ alle i hop; saman, i alt, i det heile; plent, heiltopp; in the - splitter naken. abtru-ism /'æltroizm/ nestekjærleik, altruisme, altru­ ist /’æltroist/ altruist, altruistic /,æltro'istik/ altru­ istisk. altruistically. abum /'æløm/ kjem alun. abu-mi-ni-um /.æljominjøm/ aluminium. abve*o*lar /ælviølø/ S A alveolar, konsonant uttala med tungespissen rett bak overtennene. abways /'ø:lwøz/, /'ø:lweiz/ alltid, støtt. a.m., A.M. fork, ante meridiem = before noon. am /æm/, /øm/ pres av be; I am eg er. a*ma*dou /'æmødu:/ bot knusk; sopp, a-mabgam /ømælgøm/ amalgam; blanding. -ate /-eit/ blanda, amalgamera. -ation /ø.mælgømeifn/ blanding, amalgamasjon. am-an u-en-sis /ø.mænjtfensis/ (pl amanuenses /ø,mænjo'ensi:z/) privatsekretær, amanuensis. a-mass /ø'mæs/ hauga opp; samla. a*ma*teur /'æmøtø/ amatør; dilettant, -ish /,æmø't3:nJ7 amatørmessig, dilettantisk, -ishly. -ishness /.æmolsinjnos/ det å vera amatørmessig. am-a*to*ry /'æmøtøn/l/-tø:ri/ elskhugs-, erotisk, a-maze /ø'meiz/ forstøkkja, undra, amazing /-irj/ for­ bløffande. amazingly, -ment /-mønt/ forundring. Am-a-zon /'ærnøzøn/ kraftig, mannsleg kvinne; ama­ sone. am-bas*sa*dor /æmbæsødø/ ambassadør, sende­ mann. -ial /æm,bæsødø:riøl/ ambassadør-, ambas­ sade-, am-ber /’æmbø/ rav; gult (om trafikklys el. data­ skjerm). -gris /-gri: s/ ambra. am-bbdex*trous /.æmbidekstrøs/ s. brukar begge hendene like godt. am-bbence /'æmbiøns/ atmosfære, miljø. am-bi-ent /'æmbiønt//bmt omkringliggjande. anrbbgu’bty /,æmbigju:iti/ dobbeltyding, tvitydig tale el. åtferd. am-big-u*ous /æmbigjoøs/ tvitydig, med dobbel meining; uklår, -ly. -ness /-nøs/ det å vera tvitydig. am-bbtion /æm bifn/ mål; æresykje, maktsykje; mål. anrbbtious /æmbiføs/ ærgjerrig, -ly. -ness /-nøs/ det å vera ærgjerrig. am-biv-a-lence /æmbivøløns/ motstridande kjensler, ambivalens; nøling, vakling. am-bivadent /æm bivølønt/ med motstridande kjens­ ler, ambivalent; nølande. amble /æmbl/ S passgang; slentring. V gå el. ri i passgang; dgl slentra, -r /-ø/ passgjengar.

26

am-bu-lance /’æmbjoløns/ sjukebil, ambulanse. plane ambulansefly. am-bu-late /'æmbjuleit/ flakka i kring, ambulera. ambulation /.æmbjuleijn/ ambulering. ambula­ tory /’æmbjoløtøn/ farande, flakkande. anrbus*cade /,æmbøs'keid/ S bakhald. V liggja i bakhald. anrbush /'æmbojV S bakhald. Vi liggja på lur etter. Vt gjera åtak frå bakhald. a*meer /ømiø/ emir. a-me-li-o*rate /ø'mi:høreit/ lit gjera betre; betrast, amelioration /ø.midiøreijn/ betring. a-men /ærnen/, ^ei'men/ amen. a-men-a-bibbty /ø,mi:nø'biløti/ det å vera medgjer­ leg. a-men-able /ø'mi:nøbl/ s. lett gjev etter, medgjerleg; he is not - to reason argument bit ikkje på han. -ness /-nøs/ sjå amenability, amenably. a*mend /ø'mend/ forbetra (seg); endra, retta på lov­ tekst. -ment (lov)endring; forbetring. a mends /ømendz/ make - (to sb.) (for sth.) gjera noko godt igjen (mot nokon). a-me-nbty /ø'mi:nøti/ fordel, gode. A-mer-i-ca /ø'menkø/ Amerika, -n /-n/ A ameri­ kansk. S amerikanar, -n Indian indianar. a-merbcan-ism /ø'merikømzm/ særeigne ord og uttrykk for amerikansk engelsk, amerikanisme. a^merbcandze, americanise /ømenkønaiz/ amerikanisera. A mer-in-di an /.æmøfmdiøn/ A indiansk. S india­ nar. am-e-thyst /'æmøØist/ ametyst (edelstein). a-mbable /'eimiøbl/ elskverdig, amiability /(eimiø'biløti/ godtekke, elskverdig lag. amiably. a-mic-a-bil-i-ty /,æmikø‘biløti/ vensemd. amicably, a-mic-able /æmikøbl/ venskapleg. -ness /-nøs/ det å vera venskapleg. a*mid Zømid/, amidst /ømidst/ poet midt i, midt mellom. a-mir /ømiø/ dg: ameer, emir emir. a-miss /ømis/ A rang, galen; not - ikkje så verst. Av rangt, gale; take sth. - ta e-t ille opp. am-i-ty /’æmøti/ venskap. am-mo /'æmøo/ fork, ammunition. am-momi-a /ømøoniø/ ammoniakk. am-mu-ni-tion /.æmjomjn/ ammunisjon. am*ne*si-a /æmni:ziø/l/-'ni:3ø/ delvis eller totalt tap av minne, amnesi. a-moe-ba /ø'mi:bø/ (pl amoebae /ø’mi:bi:/) wol amøbe. a*mok /0‘mok/ dg: amuck /ømAk/ run - gå amok, a-mong /0'mAij/ dg: amongst /ømArjst/ imellom, av. a-moral /eimorøl/l/.efmøirl/ utan moral, amoralsk, am-orous /æmørøs/ forelska; s. lett blir forelska; elskhugs-. -ly. am-ortrza-tion, amortisation /ø.mødrzeifn/l/.æmør-/ amortisering, amortize, ise /ø‘mø:taiz/l/æmør-/ amortisera. a-mount /ømaont/ S sum; mengd. V stiga opp, koma opp i (to); koma ut på. am-pere /'æmpeø/l/æmpiør/ ampere.

27 am-per-sand /’æmposænd/ teiknet &. am-phib-ian /æmfibion/ dyr s. lever både i vatn og på land, amfibie; amfibiekøyrety; amfibiefly. am-phibi-ous /æmfibios/ amfibisk. am-phi-the-at-re /æmfi.Øioto/ amfiteater. am-ple /'æmpl/ vid, romsleg; rikeleg; omstendeleg, amply /'æmpli/. am-pli-fi-ca-tion /,æmplifi’keijn/ utviding, auking; omstendeleg skildring, amplifier/'æmphfaio/ for­ sterkar. æmplify /’æmphfai/ vida seg ut; fylla ut; gjera sterkare; leggja ut om (on). am-pli-tude /'æmplit ju:d/l/-tu:d/ form vidd; høgd; amplitude. am-pirtate /'æmpjoteit/ setja av, amputera. amputa­ tion /.æmpjuteijn/ amputasjon. a-muck /omAk/ sjå amok. amu-let /'æmjolot/ amulett. a*muse /o'mju:z/ moroa; hefta bort, narra (med lov­ nader t.d.). -ment /-mont/ underhaldning; moro, morskap; gaman, amusing /omjmznj/ morosam. amusingly. an /æn/, /on/, /n/ ubunden artikkel framfor vokallyd: ein, ei, eit. an*a-bap*tist /.ænobæptist/ gjendøypar. an-ach-ro-nism /o'nækromzm/ anakronisme, ana­ chronistic /o,nækro'mstik/ anakronistisk, anachronistically. an-a-con-da /.ænoknndo/ zool anakonda (kvelar­ slange). a-nae-mia /o'ni:mio/ med. blodmangel, bleiksott. ana­ emic /o'ni:mik/ med blodfattig, anemisk. an-aes-the-si-a /,ænis'Øi:zio/ kjensleløyse; anestesi, anaesthetic /,æms’Øetik/ A bedøvande. S bedøvingsmiddel. a-nal /’einl/ anat endetarms-, anal-. an-al-ge-si-a /,æn ol’d3i: zi 0/I/-30/ med fridom frå smerte, analgesic /,ænol'd3i:sik/ smertestillande middel. a-nal-og-ize /o'nælod3aiz/ setja fram analogisk; slutta analogisk, analogous /onælogos/ liknande, analog. an-a-logue, analog /*ænolng/l/-lo:g/ surrogat; - com­ puter data analogmaskin. an-a-log-ic /,æno'lnd3ik/, -al /-!/ analogisk. an-a-log-ous /o nælogos/ analog, -ly. an-a*logue /'ænolng/ parallell, sidestykke; - compu­ ter data analogmaskin. ama-Io-gy /o'nælod3i/ likskap, samsvar; analogi, amadyse /'ænolaiz/ analysera, løysa opp; granska. analysis /onælosis/ (pl analyses /o'nælosi:z/) ana­ lyse, oppløysing, analytic /.ænohtik/. analytical /-!/ analytisk, analytically. an-a-lyst /'ænohst/ analytikar. an-a-nas /o'na;nos/ bot ananas. a-nar-chic /æ'no:kik/, -al /-!/ anarkistisk; lovlaus. anarchist /’ænokist/ anarkist, anarchy /'ænoki/ anarki. a-nath-e-ma /o'næØomo/ bannlysing; forbanning, -tize, -tise /-taiz/ bannlysa, forbanna. a-na-tomdc /.ænotomik/, -al /-!/ anatomisk, anato­ mist /onætomist/ anatom, anatomy /onætomi/ med anatomi; oppbygging, struktur.

animadversion

an-ces-tor /'ænsesto/ ættefar, -mor; (pl) forfedrar, ancestral /æn sestrol/ fedre-, arve-, ancestress /'ænsostros/ ættmor. ancestry /'ænsostn/ forfedrar; ætt. an-chor /’ærjko/ S anker; let go/drop/cast the - kasta anker. V forankra; ankra, -age /’ægkond3/ anker­ plass; oppankringsutstyr; avgift for ankring. an-cho-ress /'ærjkoros/, anchorite /‘ærjkorait/ eine­ buar. an-cho-vy /'æntJovi/l/'æntjoovi/ zool ansjos. an-cient /'ein font/ A gammal, frå eldre tider, utgam­ mal. S the —s (pl) folk i eldre tider, srl. i Rom og i Hellas. an-cil-la-ry /æn silori/l/ænsileri/ hjelpe-, støtte-. and /ænd/, /ond/, /on/, /nd/, /n/ K og. an-dan-te /æn dænti/ mus andante. an*di*ron /'ændaion/ eldbukk, kaminstativ. Andrew /'ændru:/ Andreas; St. -'s Cross Andreaskrossen. an-ec-dote/ænikdoot/ soge, forteljing, anekdote, a-ne-mia /oni:mio/ sjå anaemia. a-nenro-ne /o'nemoni/ bot symre, anemone. an-es-the-si-a /,æmsØi:zio/ sjå anaesthesia. a-new /onju.7l/o'nu;/ opp att, på nytt lag. angel /'eindsl/ engel, -ic /æn'd3ehk/ engle-, engleak­ tig. -ically. an-ge-lus/ænd3ilos/ angelus, mariabøn. an-ger /'æpgo/ S vreide, sinne. V gjera sinna. an-gi-na pec-to-ris /æn.dsainopektoris/ med hjarte­ krampe. an-gle /'ærjgl/ S vinkel; synsvinkel. Vt gje ei viss vinkling. an-gle /’ær)gl/ fiska (for), -r /'ærjglo/ (sports)fiskar. angling /-irj/ (sports)fiske. An-gles /'ærjglz/ pl anglar (folkenamn). an-gle-worm /'ærjglwarm/ zool meitemakk. Angdrcan /'ærjglikon/ A anglikansk, s. høyrer til den engelske statskyrkja (the - Church). S medlem av den engelske statskyrkja, -ism /-izm/ engelsk kyr­ kjeskipnad, anglikanisme. ang-li-cism /'ærjghsizm/ anglisisme. anglicize, -ise gjera engelsk(prega). Ang-lo- /'æpgloo/ i samansetningar: engelsk-. Anglo-Indian /.ærjglooindjon/ engelskmann s. er fødd i India, el. har budd lenge der. an-gkrmamia /(ærjgloomeimo/ ovundring for alt s. er engelsk, anglomani. An-glo-phile /'ærjgloofad/, Anglophil /'æijgloofil/ engelskvenleg (person), anglofil. An-glo-phobe /'ærjgloofoob/ engelskfiendtleg (per­ son). Ang-lo-pho-bia ^ærjgloofoobio/ avsky for alt eng­ elsk, anglofobi. Anglo-Saxon /,ærjgloo‘sækson/ A angelsaksisk. S angelsaksisk (språk); angelsaksar. an-gry /'ærjgri/ sinna, vreid for (at), på (with), an-guish /'ærjgwiJ/ angst; pine, -ed /-t/ ottefull, redd, an-gu-lar/'ærjgjolo/ vinkel-; kantet; knoklet, radma­ ger. -ity /.ærjgjolæroti/ det å vera kantet osb. an-il-ine /'æmlkn/ S anilin. A anilin-. an*i-mad-ver-sion /,ænimæd'v3:form last-

animal ord, vondord, animadvert /,ænimæd'v3:t/ lasta, finna åt. and-mal /æmml/ S dyr. A dyr-, dyre-; the - king­ dom dyreriket: ~ husbandry husdyrhald, feal. ambmate /'ænimot/ A levande; livleg. V /'æmmeit/ gje liv, liva opp; -d cartoon teiknefilm, animation /.æmmeijn/ oppliving, liv; produksjon av teikne­ film. an-i-mism /'æmmizm/ tru på at alt i naturen har sjel, animisme. an-i-mosuty /.ænrmosoti/ mothug, hat, fiendskap. an-bmus /'ænimos/ uvilje, hat. an-ise /'æms/ anis, -ed /'æniskd/ anisfrø. ankle /'æijkl/ anat okla. Ann /æn/ Anna. an-nabist /'ænohst/ årbokskrivar. anmals /'ænlz/ årbøker, annalar. an-neal /a'ni: 1/ etterglø (glas); herda. an-nex /æneks/ S tilheng, tillegg. V /øneks/ knyta til; leggja til; leggja ved; innlemma i (to), annektera. -ation /.ænekseijn/ tilknyting, vedlegging; innlem­ ming, annektering. Annie /æni/ Anne, Anna. an-nbhblate /ønaioleit/ gjera til inkjes. annihilation /o.naiøleifn/ utrydding, tyning, øyding. an-ni-ver-sa-ry /.ænfva^ori/ S årsdag. A års-; wed­ ding - bryllupsdag. An-no Do-mi-ni /(ænoo'dDminai/ i året - - (e. Kr.), anmodate /'ænoteit/ skriva merknader til. annota­ tion /.ænateijh/ kommentering; merknad. an-nounce /ønaons/ kunngjera, melda; forkynna. -ment /-mont/ kunngjering, melding; bod. -r hallo­ dame, -mann, (program)annonsør. anmoy /on01/ plaga; erta; herma, imitera. -ance Z-onsZ plage; bry; imitasjon, -ed arg, lei, irritert, -ing /-ir)Z plagsam, ergerleg, lei. -ingly. an-nu-al /'ænjool/ A årleg, års-; einårs-, S årsskrift, årbok; bot eittårig plante, -ly. an-nu-i-ty /o'nju:oti/l/-nu:-/ livrente; annuitet. an-nul ZøuaIZ oppheva, annullera. an-nubar /'ænjolo/ ringforma, ring-. an-nubment /o’nAlmont/ annullering, avlysing. an-nun-cbate ZønAnsieitZform forkynna, varsla. an-nun-cba-tion /o.nAnsieiJn/ forkynning, bodskap; the Annunciation marimesse, Maria bodskaps dag (25. mars), annunciator /onAnsieito/ forkynnar; nummertavle. an*ode /'ænood/ positiv pol, anode. an-o-dyne /'ænodain/ A døyvande, lindrande. S lin­ dring; smertestillande middel. a-noint /o'noint/ salva, vigsla, -ment /-mont/ sal­ ving; salve. a*nom-a-lous /onomolos/ uregelrett, avvikande, -ly. a-non ZønonZ gid straks, snart; ever and - rett s. det er (el. var), no og då. a-nomym-bty /.ænonimoti/ anonymitet. a-non-ymous /onommos/ anonym, unemnd, -ly. a-noph-e-les ZønnfilkzZ zool mygg, srl. malariamygg. an-or-ak /ænoræk/ anorakk. an-o*rex*ba /,ænoreksio / med matnekting, anoreksi, amoth-er /onAdo/ ein annan; ein til; one - kvarandre;

28 one after - den eine etter den andre; you are an Englishman, I am - det er eg dg: - cup ein kopp til; in - six months om seks månader. amswer /'omso/l/ænsor/ S svar; ansvar; forsvarsinn­ legg; in - to til svar på. Vt svara, svara på; svara til; svara for; - the door/bell opna døra; - the telep­ hone ta telefonen. Vi svara; høva til el. med (to); svara seg; - for vera ansvarleg for; - to the name of lyda namnet, -able /-robl/ ansvarleg. ant ZæntZ maur. - eater maurslukar. - hill maurtue. an-tag*on-ism ZæntægonizmZ motsetnad, strid. an*tag’on*ist /æntægomst/ motstandar, motmann. -ic ZænJægømstikZ fiendtleg; motstridande, -ically Z-ikliZ. an-tag*on*ize, antagonise ZæntægonaizZ setja seg imot, støyta frå seg, gjera til fiende. anbarc-tic Zæn‘ta:ktikZ antarktisk; the A- Antarktis. ant-bear Z'æntbeoZ zool maurbjørn. an-te /’ænti/ før. an*te*ced’ence /,ænti*si:dns/ form førerang; priori­ tet. an-te*ced’ent /,ænti'si:dnt/ A s. går føre. S eitkvart s. går føre, -s forfedrar; tidlegare historie. amte-chanrber /'æntitjeimbo/ førerom. an*te*date /.æntideit/ setja for tidleg dato på; vera eldre enn; gå føre. an-te-dblu-vban /.æntidflu^ion/ (menneske el. dyr) frå før syndfloda. an-tedope /'æntiloup/ zool antilope. an*te me-rbdbem /,ænti møndiom/ tida mellom 24 og 12, fork, am /.ei'em/. amte-na-tal /.æntrneitl/ s. vedkjem tida før fødselen; - clinics for gravide. an-ten-na /ænteno/ anat følehorn. an-te-nup-tial /,ænti'nApJl/ før ekteskapet. an-ter-bor /æntiono/ form tidlegare; fremst. an-teToom /'æntiru:m/ venterom. an-them /ænØom/ salme; the national - nasjonalsongen. an-ther /ænØo/ bot støvdragar. an*thobo*gy /æn'0olod3i/ antologi. Anthony Zæntom/ Anton(ius). amthra-cite /'ænØrosait/ antrasitt. an-thro-poid /ænØropoid/ A menneskeliknande. S menneskeape, t.d. gorilla. an-thro-pobo-gist /.ænØr^pDladgist/ antropolog. an-thro-pobo-gy ^ænØrøpobdsi/ antropologi. anthropological /.ænØropølodjikl/ antropologisk. anthropologically. amti /'ænti/ (i samansetningar) mot. —aircraft /-'eokra:ft/l/-kræft/ mil luftvern. an-ti-bi-obic /.æntibaiotik/ antibiotikum; antibiotisk. an-tbbo-dy /'æntibodi/ antistoff, motstoff. an-tic /æntik/ A lit underleg, rar. S -s rare fakter, merkeleg oppførsel. An-tbchrist /’æntikraist/ Antikrist. an-tbcbpate /æn tisipeit/ føregripa; merka på føre­ hand; gle seg til. anticipation /æn.tisrpeijn/ føregriping; førekjensle; føresmak; glad von. anticipa­ tory /æntisipeitri/ førehands, på førehand. an-tbclbmax /.æntiklaimæks/ antiklimaks.

29 an-ti-clock-wise /.ænti klnkwaiz/ mot klokka/urvisaren. an-tics /'æntiks/ ablebøyer, spillopper. an ti cyclone /.ænti saikhon/ høgtrykksområde, antisyklon. an-ti-dote /æntidout/ motgift. an-ti-freeze /'æntifri:z/ frostvæske. an-ti-he-ro /’aenti.hioroo/ antihelt (person i roman el. drama utan dei vanlege helteeigenskapane, eit heilt vanleg menneske). an-ti-ma-cas-sar /|æntimo'kæso/ trekk til stolar o.l. an-ti-mo-ny /'æntimoni/IAmoom/ kjem antimon, an-ti-na-zi /,ænti‘na:tsi/ antinazist. an-ti-pa-thet-ic /.æntipoøetik/ mothuga, fiendsleg mot (to), antipathy /ænlipoØi/ mothug, motvilje, antipati. an-ti-po-des /æn'tipodi:z/ antipodar; folk på andre sida av jorda; stader på hi sida av jorda. an-ti-quar-ian /.æntrkweonon/A s. vedkjem stu­ dium, samling el. sal av antikvitetar. S person s. stu­ derer, samlar eller sel antikvitetar, antikvar. an-ti-qua-ry /æntikweon/ sjå antiquarian, an-ti-quat-ed /æntikweitid/ gammaldags, forelda, an-tique /æn'ti:k/ A antikk, gammal, frå antikken. S fortidsleivning; antikt kunstverk, antiquity /æntikwoti/ gamletida, antikken; (srl. i pl) antikvi­ tetar. an-ti-Se-mite /,ænti'si:mait/l/-'sem-/jødehatar, anti­ semitt. anti-Semitic /.æntisrmitik/ antisemittisk. anti-Semitism /.æntfsemitizm/ jødehat, antisemit­ tisme. an-ti-sep-tic /.æntfseptik/ antiseptisk, -ally Ali/, an-ti-so-sial /.ænti soojl/ antisosial; dgl usosial, an-ti-the-sis /æn tiØisis/ motsetning, antitese, ant-ler /'æntb/ anat gevir. an-to-nym /'æntonim/ ord med motsett tyding, anto­ nym. an-us /‘einos/ anat endetarmsopning. an*vil /’ænvil/ ambolt. an-xi-e-ty /ærfzaioti/ otte, uro; angst. - neurosis psyk angstnevrose. anx-ious /’ærjkfos/ engsteleg, uroleg; - about/at/for ivrig, utolmodig etter; oppsett på. -ly. -ness /-nos/ otte, uro; angst. an-y /'em/ Pr nokon, nokon s. helst; kven (kva) s. helst, kvar ein; at - rate i det minste, i alle fall; in case kva s. enn hender; at - moment når det skal vera. Av (framfor komparativ vanlegvis ikkje omsett) she could not stand it - longer ho heldt det ikkje ut lenger; don’t cry - more gråt ikkje meir. an-ybo-dy /'enibndi/ nokon (s. helst); kven s. heist; she’s not just - ho er ingen kven som heist. an-yhow /enihao/ nokoleis; kva måte det skal vera; i alle fall; på ei vis. an-yone ZeniWAn/ sjå anybody. a-ny-place /'enipleis/ srl. am sjå anywhere. an-ything /'eniøirj/ noko; kva s. helst; - but alt anna enn. an-y way /'eniwei/ sjå anyhow. an-ywhere /’eniweo/ nokon stad; kvar s. helst. An-zac /ænzæk/ fork. Australian and New Zealand

apparent

Army Corps australsk el. newzealandsk soldat, a-or-ta /efoito/ den store livpulsåra, aorta, a-pace /o peis/ gid el. lit snøgt. A-pa-che /o pæt Ji/ indianar av -stamma. a-pa-nage /'æponids/ sjå appanage. a-part /opa:t/ avsides; for seg sjølv; - from når ein ser bort frå; joking/jesting - alvorleg tala. a-part-heid /opu:theit/ apartheid (raseskiljepolitikken i Sør Afrika). a-part-ment /o'paitmont/ rom (i hus); -s (pl) hus­ være. - house am bustadblokk. ap-a-thet-ic /,æpo'Øetik/ apatisk, likesæl, sløv, -allv Ali/. ap-a-thy /'æpoØi/ likesæle, kjensleløyse, apati, ape /eip/ S menneskeape. V apa etter. a-per-i-tif /operotif/l/o.peroti:f/ aperitiff, ap-er-ture /'æpot Jo/ opning, hol; spalte, sprekk, a-pex /'eipeks/ topp, spiss. a-pha-sia /ofeizio/l/~3o/ med svekking av språkevna, afasi. a-phid /'eifid/ zool bladlus. a-phis /eifis/ sjå aphid. aph-o-rism /'æforizm/ tankekorn, fyndord, aforisme, aphoristic /.æfaristik/ aforistisk. aphoristically. Aph-ro-di-te /.æfradaiti/ Afrodite, kjærleiksgudinna. aph-ro-dis-i-ac /.æfradiziæk/ S middel s. styrkjer kjønnsdrifta. A styrkjande på kjønnsdrifta. a-pi-a-rist /'eipiarist/ tek birøktar, a-pi-a-ry /eipion/ tek bikube. a-piece /opiis/ til kvar; (for) stykket. ap-ish /dpiJ/ apeliknande; tilgjord, -ly. -ness /-nos/ det å vera apeliknande; tilgjersle. a-plomb /o'plom/ sjølvtillit; bravur. a-po-ca-Iypse /opokohps/ openberring, apocalyptic /o.pokoliptik/ s. openberrar noko. a-po-co-pe /opnkopi/ sluttkorting, apokope. a-po-gee /'æpod3i:/ ast største avstand frå jorda; fig høgste punkt. a-pol-o-get-ic /o.pnlodsetik/ forsvars-, orsakings-. -ally /-li/ orsakande, til si orsaking. a-pol-o-gize, apologise /o pnlodsaiz/ orsaka seg. apo­ logy /o'polod3i/ forsvar, orsaking; surrogat. ap-o-plec-tic/.æpoplektik/røed slag-, s. kjem av hjerneslag, apoplektisk, -ally Ah/, apoplexy /'æpopleksi/ med slag, apopleksi. a-pos-ta-sy /o'postosi/ fråfall, apostate /opnstot/ frå­ fallen. a-post-le /o'posl/l/o’pu:-/ apostel, apostolic /.æpostolik/ apostolisk; apostel-; paveleg. a-pos-troph-e /opnstrofi/l/opa:-/ apostrof, apostrop­ hize, -ise /o postrofaiz/ apostrofera. a-poth-e-ca-ry /øpn0ikori/l/øpa:0iken/ gid apotekar, a-poth-e-o-sis /o,poØi'oosis/ det å gjera til gud, apoteose. ap-pal /øpo:l/ skremma. -ling Air)/ fæl. -Jingly. ap-pa-nage /'æponid3/ apanasje. ap-pa-ra-tus /,æpo'reitos/ greie, reiskap, apparat; hjelpemiddel. ap-par-el /opærol/ S gid el. lit klede, drakt. V kle. ap-par-ent /opæront/ klårt, tydeleg; tilsynelatande; heir - næraste arving; tronarving, -ly å sjå til.

M

apparition

ap-pa-ri-tion /.æponjn/ det å verta synleg; syn; skap­ nad, framtoning; skrømt. ap-peal /øpi:l/ S innanking, kjæremål; appell. V jur anka inn; - to anka inn for, skyta seg inn under; klaga; venda seg til; - to the country skriva ut nyval, -ing /-ig/ bedande, bønfallande; tiltrekkjande, -ingly. -ingness /-ignos/ det å vera bedande osb. ap-pear /øpio/ syna seg; synast; koma ut (om bøker); stiga fram; sjå ut til. ap-pear-ance /opiorons/ det å syna seg; utgjeving; det å stiga fram; jur møte; utsjånad; make an - møta fram, syna seg; put in an - møta fram; to/by/from all —s etter alt å dømma. ap-pease /o'pi;z/ roa, døyva; forsona, -ment /-mont/ forsoning; ettergjevingspolitikk. ap-pel-lant /øpelont/jur innankar, appellant, appelation /.æpoleiJnZ/omz nemning, nemne. ap-pend /øpend/ - to form hengja på, hefta ved; data føya til på slutten, -age /-1CI3/ vedheng, tillegg; underbruk. ap’pen*dec‘to*my /.æpen dektomi/ med blindtarmsoperasjon. ap-pen‘di*ci’tis /ø.pendfsaitis/ med blindtarmsbeten­ nelse. ap-pemdix /o'pendiks/ tillegg, underbruk; blindtarm; med blindtarm; the vermiform - blindtarmsvedhenget. appertain /.æpøtein/ - to form høyra til, vedkoma, ap-pe-tite /'æpitait/ hug, lyst; matlyst, appetitt, appe­ tizer/'æpitaizo/ appetittvekkjar, aperitiff, appeti­ zing /æpitaizig/ lekker; freistande, appetizingly. ap plaud /øplø:d/ klappa åt, fagna; vera samd i. ap-plause /øploiz/ fagning, applaus; klapping; sam­ tykke. apple /æpl/ bot eple; - of the eye augnestein; - of discord stridsemne; upset the/sb.s —cart stikka kjeppar i hjula for; in —pie order i perfekt orden. sauce /-‘so: s/ eplemos. - tart /-'ta:t/ eplekake. ap’plrance /øplaions/ reiskap; apparat. ap-plic-a*ble /'æphkobl/ brukande, høveleg; s. høver til el. på (to), -ness /-nos/ det å vera brukande osb. applicably. ap-pli-cant /æphkont/ søkjar, application /.æphkeifn/ søknad; påstryking; strøk, omslag; bruk; trott, flid; bøn, oppmoding. applied /øplaid/ bruka, nytta; - art brukskunst. science vitskap i praksis el. i bruk. ap*ply /øplai/ Vt bruka; søkja om (for); nytta på, til, om (to); - to dg; leggja el. setja på, stryka på; - one­ self to gjera seg føre med, leggja seg etter. Vi høva på (to), kunna brukast el. verta bruka på, om (to); venda seg, melda seg. appoint /o'point/ fastsetja, avtala; tilvisa; peika ut, velja, nemna ut, tilsetja; rusta ut, bu ut. -ee /opøin ti:/ the -ee den utnemnde el. tilsette, -ment /-mont/ avtala møte; avtale, fastsetjing, avgjerd; utnemning, tilsetjing, -ments (pl) utstyr, møblar; by -ment etter avtale; purveyor by -ment hoffleverandør. ap-por-tion /ø'po:Jn/ dela. etla ut. ap-po*site /'æpozit/ høveleg, råkande, -ly. -ness /-nos/ det å vera høveleg, råkande.

30

ap-po-si-tion /æpozijn/ tillegg, auke; gram apposi­ sjon. ap-prais-al /opreizl/ vurdering; verdsetjing, takst, ap-praise /o preiz/ verdsetja, taksera. -r /-o/ takst­ mann. ap*pre*crable /opri.Jøbl/ merkande, nemnande, appreciably. ap-pre-crate /o'prkjieit/ verdsetja; setja høgt, setja pris på; leggja merke til; auka verdet på; stiga i verdi, appreciation /^prkfieijn/ verdsetjing, påskjøning; verdiauke. ap-pre-ci-a-tive /o'pri:fiotiv/ takksam, -ly. -ness /-nos/ takksemd. ap-pre-hend /.æpn hend/ gid skjøna, forstå; jur arrestera; form vera redd, ottast, apprehensible /.æpnhensobl/ skjønleg, grei, apprehension /.æpnhenfn/ vit, skjøn; oppfatning; griping; fastset­ jing; otte, apprehensive /.æpnhensiv/ redd, uroleg, apprehensively. ap-pren*tice /o'prentis/ S læregut, -svein; bind sb. to setja ein i lære hjå. V setja i lære hjå (to), -ship /-Jip/ lære; læretid. ap-prise /opraiz/ form varsku, varsla om (of). appro /'æproo/ dgl godkjenning; on - til gjennom­ syn. ap-proach /oproot J/ S det å koma nær, tilnærming; tilgjenge, inngang, -køyrsle. V nærma seg; - to likna på; venda seg til. -able /-obl/ tilgjengeleg; omgjengeleg, grei. ap-pro-ba-tion /.æprobeifn/ godtaking, samtykke, ap-pro-pri-ate /o’proopneit/ V eigna til seg; setja av, halda unna. A /o’proopnot/ høveleg, skikka, -ly. appropriation /o.proupneijn/ tileigning; unnahalding, etling; tilvising. ap-pro-val /o'pru:vl/ godtaking, samtykke, approba­ sjon. approve /opru:v/ godta, lika; godkjenna, approbera (dg: approve of); syna, prova, appro­ vingly. ap-prox-i-mate /oproksimot/l/opra-.k-/ A omtrent, tilnærma; -ly på det næraste, på lag, nokolunde. V /o prnksimeit/ nærma, føra nær; koma nær; nærma seg. approximation /o.proksi'meijn/ tilnærming. ap-pur-ten-ance /o'p3:tmons/ jur tilhøyrsle. a-pri-cot /'eipnkot/ bot aprikos; -tre; aprikosfarge. A-pril /'eiprol/ april; -fool /-'fu:l/ aprilsnarr. a priori /,eipraio:rai/ førehands-, på førehand, a pri­ ori. a*pron /eipron/ forkle; fangskinn; skvettlér. — string/ stng/ forkleband; be tied to one’s mother’s —strings henga i skjørtet på mor si. ap-ro-pos /.æprøpoo/ Av i rett tid, på rette staden; apropos, kva skulle eg ha sagt. A høveleg, s. kjem i rett tid. - of når det gjeld, med omsyn til. apse /æps/ ark korrunding (i kyrkje), apsis. apt /æpt/ skikka, lagleg, høveleg; s. har lett for, s. lett kjem ut for å (to), huga til å (to); lærenæm, lærevil­ jug; - at god i, hendig med; - to forget gløymsken, -itude /æptitju:d/l/-tu:d/ dugleik, givnad, -ness /'æpt nos/ d.s. aqua /'ækwo/ (latin) vatn, -lung oksygenflaske i froskemannsutstyr. —marine /,ækwomori:n/ sjøgrøn

31

beryll. -rium /ækweoriom/ akvarium, —tic /økwætik/ (om dyr og planter) s. lever i vatn, vass-; (om sport) s. går føre seg i vatn, -tically. -vit /ækvovit/ akevitt. - vitae /,ækvo'vaiti:/ brennevin. aq-ue-duct /'ækwidAkt/ vassleidning, akvedukt, a-que-ous /eikwios/ vass-, -ly. aq-ui-line /’ækwilam/ ørne-. ARA fork. Associate of the Royal Academy. Arab /'ærob/ A arabisk. S arabar. a-ra-besque /,æro’besk/ arabeske. A*ra-bi-a /øreibio/ Arabia. ~n /øreibion/ S arabar. A arabisk; the -n Nights Tusen og ei natt. Arabic /ærobik/ arabisk (srl. om mål og tal). ar-able /'ærobl/ dyrkande, dyrkbar. ar-bi*ter /'a:bito/ skilsdommar; dommar. ar-bi-tra-ry /'a:bitrori/IZ-tren/ vilkårleg; sjølvrådig, diktatorisk. ar-bi-trate Arbitreit/ mekla; dømma ved skilsdom, valdgift; - between dømma mellom. ar-bi-tra-tion /.o.bi treijn/ mekling, skilsdom, vald­ gift. ar-bi-tra-tor /'o:bitreito/ jur meklar; skilsdommar, valdgiftsdommar. arboreal /a:'bo:nol/ tre-, skog-. arbour /'o:bø/ plass i skugge av tre; lysthus, arc /a:k/ boge, -ade /u:'keid/ bogegang; kvelv. Ar-ca-di-a /ækeidia/ Arkadia. ~n /-n/ arkadisk; land­ leg. arcane /ai'kein/ hemmeleg; mystisk. arch Za:tJ7 S boge, kvelv. V boga, runda, kvelva; boga el. kvelva seg. arch /o:t]7 erke-, meister-, hovud- (i sms.); skjelmsleg, skøyen, skalket. ar-chae-ol-og-i-cal /,a:kiolnd3ikl/ arkeologisk. -ly. archaeologist /,a:ki'nhd3ist/ arkeolog, archaeo­ logy /,o:ki'Dlod3i/ arkeologi. ar-cha-ic Ærkeiik/ gammaldags, arkaisk, -ally, archaism /’u:keiizm/ gammaldags ord el. uttrykk, arkaisme. arch-an-gel /o:keind31/ erkeengel. arch-bish-op /,a:tf'bijop/ erkebiskop, erkebisp, -ric /-rik/ erkebispedømme; -sete, -stol. arch-dea-con /,o:tf di:kon/ prost, -ry Z-n/ prostedømme, -embete, -bustad. arch-duch-ess /,a:tJdAtJis/ erkehertuginne. arch­ duke /la:tJ,dju:k/l/-'du:k/ erkehertug. arch-er /'a:tjo/ bogeskyttar. -y /-ri/ bogeskyting. ar-che-type Arkitaip/ mønster, original; urform. ar-chi-pel-a-go /.ækfpebgau/ hav med øyar, arkipel, ar-chi-tect /'ækitekt/ arkitekt, -ural /.azkitektjaral/ s. vedkjem arkitekturen, arkitektonisk, -urally. -ure /a:kitektJo/ byggjekunst, arkitektur. archives /'ækaivz/ arkiv, archivist /aikivist/ arki­ var. arch-way Art Jwei/ kvelv, portrom. arc-lamp /’crklæmp/ bogelampe. arclight /'a:klait/ bogelys. arc-tic /’a:ktik/ A arktisk; the A- Circle polarsirke­ len (i nord). S the Arctic Arktis. ardent Z'a:dntZ brennande; glødande, ihuga, -ly. ardour /'u:do/ iver, ihuge, entusiasme.

armour

A

ardu-ous /'o:djoos/l/'a:rd30os/ bratt; vanskeleg, -ly. are /□:/, /o/, framfor vokal: /a: r/, /or/ er (pres pl og 2. pers sg av be). are /a:/ ar (= 100 m^). ar-e-a /'enno/ vidd, areal; område, strok, distrikt; tomt; inngjerda rom mot gata (gjerne lågare enn gata). a-re-na /o'ri:no/ arena; fig scene. aren’t /u:nt/ er ikkje (for: are not). argent /u:d3ont/ sølv-, sølvkvit; sølvfarge. Argen-ti-na /1o:d3n'ti:nø/ Argentina. Argen-tine /o:d3ntain/ A argentinsk. S argentinar, the - Argentina. argon /'argon/ kjem argon (grunnstoff). argot /'a:goo/ slang, sjargong. argu-a-ble /‘a:gjuobl/ s. kan diskuterast, arguably, argue /'a:gju:/ prova, syna; føra ei sak (a case); drøfta; vera usamd; krangla; - with sb. about sth. krangla med e-n om e-t. argu-ment /'a:gjumont/ argument, grunn; grunngje­ ving; drøfting, ordskifte, -ation /,a:gjomen'teiJn/ grunngjeving, argumentasjon, tankegang; ordskifte, -ative /,a:gjo'mentotiv/ kranglevoren, protestsjuk. a-ri-a /’a: no/ mus arie, song. arid /'ænd/ tørr, skrinn; ufruktbar: fig åndlaus, tørr. Aries /'eori:z/ ast Véren (første teiknet i dyrekrinsen). a-right /orait/ gid på rette måten. a-rise Zo'raiz/ gid stå opp; dukka opp; koma opp. a-risen /o'nzn/ pp. av arise. aris-toc-ra-cy /.ænstokrosi/ aristokrati, stormannsstyre; overklasse, aristocrat /'ænstokræt/l/oris-/ aristokrat, aristocratic /,æristo krætik/ aristokra­ tisk. aristocratically. arith-met-ic /o’nØmotik/ S rekning; aritmetikk. A /(ænømetik/, -al /-!/ aritmetisk, rekne-, -ally, arithmetician /o,n0mo‘tijn/ person s. er flink i, eller studerer aritmetikk. ark /a:k/ S hib ark, kiste; stort farty; the Ark of the Covenant paktarka; Noah’s - Noas ark. arm /a:m/ arm; baby/child/infant in ~s spebarn; the long - of the law lovens lange arm. arm /a:m/ S våpengrein: the infantry - infanteriet; -s (pl) våpen; -s race våpenkappløp; small -s hand­ våpen; in (under) -s væpna, under våpen; -s våpen­ merke; coat of —s våpenmerke. V væpna; rusta ut; pansra; væpna seg; bu seg til krig; the -ed forces dei væpna styrkane. ar-ma-da /a:'ma:do/ krigsflåte, armada. ar-ma-diblo /,a:mo'diloo/ zool beitedyr. ar-ma-ment /'u:momont/ væpning; krigsmakt, arm-band /'a:mbænd/ armbind. arm-chair/a:mtjeo/ lenestol; - politician skrivebordspolitikar. Ar-men-i-an /a:'mi:mon/ A armensk. S armenar. ar-mi-stice /'a:mistis/ våpenkvile; A- Day årsdagen for våpenkvila etter første verdskrigen (11. nov. 1918). arm-let/a:mlot/liten arm; fjordarm: armband, ar-mo-ri-al /a: momiol/ heraldisk, våpen-. ar-mour /a:mo/ rustning; panser; våpenmerke; arma-

A

army

tur; panservogner, --clad /-klæd/ panserkledd. -ed /-d/ panser-: -ed division panserdivisjon. -er /-ro/ bøssemakar; våpensmed. - plating /-'pleitir)/ panserkledning. ~y /-ri/ våpenrom, arsenal; våpen­ fabrikk. ar-my /'o:mi/ hær, armé. - chaplain /-'t fæplin/ felt­ prest. - corps /-'ko:/ armékorps. - officer /-'ofiso/ offiser i hæren, be in the - gjera militærteneste. a-ro-ma Zorøomo/ aroma, ange, -tie /.ærømætik/ aromatisk. a-rose /o'rouz/ pret av arise. a-round /o'raond/ P rundt, kringom. Av rundt: have been - har reist mykje; 1'11 be - eg er ikkje langt borte. a-rouse /oraoz/ vekkja; eggja; fully -d lys vaken, arraign /o'rein/ jur stemna for retten, klaga; krevja til ansvar, lasta, -ment /-mont/ klage, stemning, arrange /o'reinds/ skipa, ordna, gjera i stand; førebu, få i stand; innreia; avtala, fastsetja; ordna seg, gjera avtale, -ment /-mont/ skipnad, ordning; tilstelling; førebuing; avtale, semje; come to an -ment koma til ei ordning. arrant /'æront/ lit. ned gjennomført; ram; erke-. arras /ærøs/ arras-teppe; veggteppe. array /ørei/ S skipnad; fylking; oppstilling; bunad; data tabell, variabel med dimensjon. V skipa, fylkja, ordna; kle, bu til, pynta. arrears /ørioz/ restkrav, restanse; etterskot; be in/ fall into - vera for sein (med innbetaling), stå til rest. arrest /o'rest/ S fengsling, arrest; be under - vera arrestert; place under - arrestera. V setja fast, arrestera; stogga, halda att; fig fanga. arrrval /oraivl/ framkomst, kome, det å koma; at her - in London då ho kom fram til London; e-n el. e-t s. kjem. arrive /oraiv/ koma, nå fram til (at, in). ar-ro-gance /'ærogons/ ovmod, arroganse. ar-ro-gant /'æragont/ ovmodig, kaut, arrogant, -ly. ar-ro-gate /'ærogeit/form : - to oneself krevja el. ta utan rett. arrow Zæroo/ pil. —head /-hed/ pilspiss, —root /-ru:t/ bot maranta-stive, salepp (av vest-indisk plante). arse /a:s/ vulg rauv, bak, ende; anus. ar-se-nal /æsonl/ ammunisjonslager, arsenal. arsen-ic /'æsnik/ S arsenikk. A /æsemk/ s. inneheld arsenikk, -al /afsenikl/ d.s. arson /'a:sn/ eldspåsetjing. -ist /-ist/ eldspåsetjar. art /a:t/ gid (du) er, 2. pers pres sg av be. art /a:t/ kunst; knep; åndsvitskap; work of - kunst­ verk. - gallery kunstgalleri. - school kunstakademi; målarskule. arte-fact /'ætifækt/ sjå artifact. ar-te-ri-al /a:tmriol/ livåre-; - road hovudveg. arte-ry /’a:ton/ anat pulsåre, arterie; gjennomfart­ såre, hovudveg. ar-te-si-an /a:'ti:zion/l/-'ti:3n/ artesisk; - well bora brønn. artful /'ætfol/ sløg, utspekulert, -ly. -ness /-nos/ sløgskap.

32 arthrrtic /a: Øntik/ giktbroten; gikt-. ar-thri-tis /æOraitis/ med gikt; leddbetennelse. arti-choke /ætijook/ bot artisjokk. article /'a:tikl/ S artikkel; ting, vare; jur artikkel; paragraf; punkt; gram definite/indefinite - bunden /ubunden artikkel. V setja i lære, -d clerk sakførarfullmektig. ar-tic-u-late /a:'tikjolot/ A tydeleg; leddelt. V /a: tikjoleit/ setja saman; uttala tydeleg, artikulera; -d vehicle leddelt køyrety, srl. vogntog, articula­ tion /æ.tikjuleijn/ artikulering, tydeleg uttale. arti-fact /ætifækt/ kulturgjenstand, artefakt. ar-ti-fice /ætifis/ kunst; list, knep. ar-ti-fi-ci-al /,a:ti'fijl/ kunstig, tilgjord, unaturleg; respirasjon kunstig andedrått. - insemination kun­ stig sædoverføring. - intelligence data kunstig intel­ ligens. artible-ry /æ tilon/ grovt skyts, artilleri, -man /-mon/ artillerist. ar-ti-san /,a:ti‘zæn/, /a:tizæn/ handverkar. art-ist /’a:t i st/ kunstnar, -e /a:*ti:st/ srl. artist, -ic Zælistik/ kunstnarleg, -ically. art-ist-ry /'a:tistn/ kunstnarleg dugleik/sans; kunst­ narleg kvalitet. artless /ætlos/ naturleg; enkel, -ly. -ness /-nos/ naturleg lag; uskuld. Arts Arts/ the - åndsvitskapane; filologi, filologiske fag. the Faculty of - historisk filosofisk fakultet. Bachelor/Master of Arts (fork. BA/MA) person med universitetseksamen i humanistisk fagområde, MA kan svara til norsk magistergrad el. cand, philol. BA er ein lågare grad. arts teach-er /,a:ts'ti:tJo/ lærar i filologiske fag. art teach-er /(a:t ti:tJo/ formingslærar. art-y /’a:ti/ dgl tilgjort kunstnarleg. Aryan /'eorion/ A ned arisk. S ariar. AS fork. Anglo-Saxon. as /æz/, /oz/ Av og K som, likså, like, så; medan; etter di; - soon - så snart som; - early - 1837 alt i 1837; be so kind - to - ver så snill å -; - for når det gjeld; s. vedkjem; - good - så godt som; mest; prak­ tisk tala; - it is i røynda; -/so long - så lenge som (dvs. så framt); medan; så lenge som; - it were så å seia; - to, - regards med omsyn til; - yet til dess, enno; - a soldier som soldat; so - to for å; - though som om. Pr (etter same, such) som. as-bes-tos /æzbestos/ asbest. as-cend /øsend/ Ni form stiga; koma seg opp. Vt kliva, gå opp på el. etter; stiga opp til el. på; - the throne bli dronning/konge. -ant, -ent /-ont/ sti­ gande; mektig, -ancy, -ency /-onsi/ makt, herre­ dømme. as-cen-sion /øsenjn/ (opp)stiging; himmelferd; Ascension Day helgetorsdag. as-cent /øsent/ (opp)stiging; oppgåing, opptur; mot­ bakke; oppveg; - route oppstigingsrute. as-cer-tain /.æsalein/ få full greie på, få fastslege, få visse for. -able /-obl/ s. ein kan få greie på/få slege fast. as-cet-ic /osetik/ A asketisk. S asket, -ally, -ism /osetisizm/l/æ's-/ askese.

33 as*cri*bable /o'skraibobl/- to s. kan skuldast på. as-cribe /o'skraib/ - sth. to sb. gje ein skulda (el. æra) for noko, ha ein å takka for noko. as*dic Zæzdik/ apparat til å finna ubåtar med. a-sep-tic /.ei'septik/ bakteriefri, aseptisk, -ally. a-sex‘u-al Z.eisekjool/ kjønnslaus. ~ly. ash /æJ7 bot ask. ash /æJ7 oske (helst i pl -es). a*shamed /ojeimd/ skamfull. ashren Zæfn/ oske-; oskegrå. a-shore /o'Jo:/ i land, på land; på grunn. ash-pan /'æjpæn/ oskeskuffe. ash-tray /æjtrei/ oskebeger, -skål. Ash Wed-nes-day /.æjwenzdi/ oskeonsdag. ashy /æji/ oske-, som oske, oskegrå. Asia /'eijo/l/'ei3o/ Asia; - Minor Litleasia. ~n /'eijn/l/'ei3n/ A asiatisk. S asiat, -tie /,eiJTætik/l/,ei3i-/ A asiatisk. S asiat. a-side /o'said/ Av til sides; avsides. S replikk i skode­ spel. a-srnine /'æsmain/ esel-; dum, tåpeleg. ask /o:sk/l/æsk/ Vt spørja om, be om, krevja; - sb. a question, - a question of sb. stilla eit spørsmål til en; - sb. for sth. be ein om noko; - one’s way spørja seg fram. Vi spørja, om, etter; - for trouble be om/invitera til bråk, krangel. a-skance /oskæns/, Zo'skorns/ berre i uttrykket: look - at sjå med mistru på. a-skew /oskju:/ skeivt, skakt. a-slant /o'sla:nt/l/o*slænt/ på snei; skeivt. a*sleep /o'sli:p/ i søvn, i søvne, sovande; be - sova; fall - sovna; fast - i djup søvn. as-para-gus /ospærogos/ bot asparges. as-pect /'æspekt/ utsjånad; side (av ei sak); lei; syns­ måte; aspekt. as-pen /’æspon/ S bot osp. A ospe-, av osp; fig skjel­ vande. asp*er*i-ty /æsperoti/ form det å vera ru, ikkje slett; skarpleik (t.d. i smak); det å vera streng, grettenskap. as-persion /o'sp3:Jn/l/-3n/ east -s on/upon bak­ vaska. as-phalt /'æsfælt/l/-f o:lt/ S asfalt. V asfaltera. as-pho’del /'æsfodel/ bot asfodel; pinselilje. as-phyx*i*a /æsfiksio/ kveling pga. surstoffmangel. asphyxiate /os'fiksieit/form kvela(st). asphyxia­ tion /os,fiksieijn/ dss. asphyxia. as-pic /æspik/ gelé, aspik. as*pi-rant /os'paioront/ lit aspirant. as-pi-rate S /'æsporot/ h-lyd, aspirat. V /æsporeit/ uttala med h-lyd el. pustelyd, aspirera. as‘pi-ra-tion /.æsporeijn/ lengt, stunding; aspirasjon; innånding. as-pire /os'paio/ lengta, trå etter (after); sikta etter (to); koma seg opp. as*pi*rin /æsprin/ aspirin. ass /æs/ zool esel; fig tosk. assail /o’seil/ ta på, gå laus på; gje seg i kast med. -ant /-ont/ overfallsmann, åtakar. as^sas^sin /o'sæsin/ snikmordar. -ate /-eit/ (snik-) myrda (srl. om politiske mord), -ation /o.sæsineijn/ (snik)mord.

assort

as-sault /oso: lt/ S åtak; overfall; mil storm. V ta på, gå laus på; mil storma; be sexually -ed jur bli utsett for seksuelt overgrep. as*say /o'sei/ S prøve, probering, røyne; (malm)prøve. V prøva, røyna ut. as-sem-blage /osemblids/ samling, samkome. as’sem-ble /o'sembl/ samla, kalla saman; tek setja saman; koma saman, møtast; data omsetja maskinnær programkode til maskinkode, -r /-o/ data maskinnært programmeringsspråk; tolke-/omsetjingsprogram for maskinnær programkode. as-sem-bly /o'sembh/ forsamling; møte; mil samlingssignal; data dss. - language programmeringsspråk for maskinnær programkode. - hall festsal, aula. line samleband. - room møterom. - shop monte­ ringsavdeling. as-sent /o'sent/ Sform samtykke; stadfesting; royal kongeleg sanksjon; with one - samrøystes. V - to samtykkja, seia seg samd i; sanna. as*sert /o'S3:t/ V hevda, påstå, -ion /o'S3:Jn/ påstand; hevding, -ive /-iv/ påståeleg, -ively. as*sess /øses/ taksera; fastsetja; fig vurdera. -ment /-mont/ taksering; fastsetjing, -or /-o/ assessor, meddommar; takstmann; likningsfunksjonær. as*set /'æset/ aktivum; nyttig eigenskap, føremon; (helst i pl) eigedom, midel. as’severate /øsevoreit/form hevda høgtidleg. asse­ veration /s.sevøreijn/høgtidleg hevding. as-si-du-i-ty /.æsidjoiti/IZ-du^Z/om? trott, iver. as-si-du-ous /øsidjoas/l/-d3uas/ flittig, ivrig i tenesta, -ly. -ness /-nos/ dss. assiduity. as*sign /øsain/ peika ut, tilvisa; jur overføra, avhenda; tildela; fastsetja, nemna ut. -able /-obl/ s. det er råd å peika på. -ation /,æsig'neijn/ form utpeiking, tiletling; jur overføring, avhending; tilvi­ sing; stemnemøte, -ment /-mont/ utpeiking, tilet­ ling; jur avhending; påvising. as-si-mi-late /o simileit/ assimilera; fig eigna til seg; få til å likna; fordøya, melta; verta assimilert, assi­ milation /o.simileijn/ assimilasjon; melting, for­ døying; likskap. as-sist /osist/ hjelpa; - at vera til stades ved (el. på), -ance /-ons/ hjelp, -ant /-ont/ A s. hjelper, hjelpe-. S hjelpesmann, assistent, -ant driller petro boreassistent. -ant professor am amanuensis. as-siz-es /osaiziz/ (til 1971) rettsting el. rettsmøte (srl. s. dommarar i High Court of Justice heldt kringom i England til visse tider). as-so’crate /osoojiot/ A tilknytta, samanbunden, med-. S kamerat, felage; kollega. V /osoojieit/ knyta i hop, sambinda, sameina; verta med i; slå seg saman; ha samkvem med (with). - professor am førsteamanuensis. as*so*ci-a’tion /o.soosi'eifn/ tilknyting; samanheng; idéassosiasjon; samband, (sam)lag; A- football van­ leg fotball (ikkje Rugby football). as-son-ance /'æsonons/ klanglikskap, assonans; halvrim. as-sort /o'so:t/ sortera, -ed /-id/ forskjelleg; blanda, assortert, -ment /-mont/ sortering; forråd av mange slag.

A

assuage

as-suage /o'sweids/ form lindra, roa, stilla. as-sume /øsju:m/l/øsu:m/ Vt gå ut frå; ta på seg; ta seg av; leggja seg til. Vi vera stor på det; lata som. assuming /-ig/ overmodig, viktig, assumption /øSAmpjn/ det å ta på seg; det ein tek på seg; ovmod, viktigskap; tru, meining; the Assumption himmelferda til Maria møy. as-sur-ance /øjoorons/ lovnad; visse; (sjølv)tryggleik; (livs)forsikring, trygding. as-sure /øjoo/ gjera trygg, tryggja; seia for visst; gje viss lovnad om; trygda, forsikra, assurera. ~d /o'Jood/ sjølvsikker; overtydd. ~dly /-ndli/ tvillaust, -dness /-dnos/ sjølvtryggleik. as-ter /'æsto/ bot asters. as-ter-isk /’æstonsk/ stjerne, asterisk (typografisk teikn). as-tern /os't3:n/ sjø akterut. asder-oid /æstoroid/ liten planet, asteroide. asth-ma Zæsmo/l/æzmo/ med astma. -tie /æs'mætik/ A astmatisk. S astmatikar. -tically. as-tir /øst 3:/ lit i rørsle, på beina. as-ton-ish /øst omJ/ gjera forstøkt, undra, -ing /-ig/ svært overraskande, forbløffande, -ingly. -ment /-mont/ stor undring, stor overrasking. as-tound /østaond/ gjera mållaus, forfjamsa; sjokkera. as-tra-khan /.æstrøkæn/l/æstrokon/ S astrakan(-skinn, -ty). as-tral /æstrol/ stjerne-, astral-. a-stray /østrei/ på villstrå, fig på ville vegar. a*stride /østraid/ over skrevs (på). as-trin-gent /østrindjont/ S stoff/medisin s. krympar hud og blodkar, og slik stoppar blødning. A s. krym­ par, snurpar saman, astringerande. as*trol-o-ger /os'trolodso/ astrolog, astrological /(æstrøloddjikl/ astrologisk, astrologically. astro­ logy /østrnlodgi/ astrologi, stjernetyding. as-tromaut /æstrono:t/ romfarar, astronaut. -ics /(æstrøno:tiks/ romfartsteknologi/-vitskap. as-tron-o mer /østronomo/ astronom, astronomical /jæstrønomikl/ astronomisk, astronomically, astronomy /østronomi/ astronomi. as-tro-phys-ics /.æstroufiziks/ astrofysikk. asdute /,æstju:t/l/østu:t/ sløg, lur, gløgg, -ly. -ness /-nos/ gløggskap osb. a-sun-der /øSAndo/ lit i sund; frå kvarandre. a-sylum /øsailom/ fristad, asyl; gid sinnssjukehus (jfr. mental home/hospital/institution). at /æt/, /ot/ ved, i, på, over, til, for, med; - home heime; - table ved bordet; - school på skulen; Oxford i O.; - six o’clock klokka seks; an attempt - murder ein freistnad på mord; - first først; - last endeleg; til slutt; - best (worst) i beste (verste) fall; - least i det minste; - once med ein gong, straks; any moment når som helst; - length utførleg; detal­ jert; - a time om gongen. ate /et/l/eit/ åt, pret av eat. a-thedsm /eiØnzm/ gudløyse, ateisme, atheist /eiØnst/ gudsnektar, ateist, atheistic /.eiØiistik/ gudsnektande, ateistisk. athdete ZæØli:t/ kjempe, atlet; idrettsmann, athletic

34

/æØletik/ atletisk; (fri)idretts-; athletic club idretts­ lag; athletic meeting friidrettsstemne. athletics /æØletiks/ (fri)idrett. at-home /othoum/ mottakingsdag. a*thwart /Ø0wo:t/ sjø Av på tvert. P tvert over; tvert på; -ships sjø tverrskips. Atdan-tic /otlæntik/ A atlantisk. S the - Atlanteren, atdas /'ætlos/ atlas, kartbok. at-mos-phere /ætmosfio/ atmosfære; stemning, atmo-spheric /.ætmosfenk/ atmosfærisk, atmos­ pherics /.ætmosfenks/ atmosfærisk forstyrring, radiostøy. at-oll /ætol/ atoll, koralløy. at*om /ætom/ atom; - bomb atombombe. a-tom-ic /øtomik/ atom-. - bomb atombombe. energy atomkraft, -energi. - fission atomspalting. pile reaktor. - weight atomvekt. at-om-ize, atomise /’ætomaiz/ redusera til atom. a*tom-powered /'ætom.paood/ atomdriven. adon-al /eitounl/ mus atonal. alone /øtoun/ form sona, lida for (for); sona, semja, -ment /-mont/ soning; utsoning; the A-ment Jesu soningsdød. a’tro*cious /øtraujas/ avstyggeleg, fæl. -ly. alroc-i-ty /øtrosoti/ vondskap; fæl, rå, brutal hand­ ling. aVro-phy Zætrofi/ S borttæring; muscular - med muskelsvinn. V tæra bort; tærast bort. attach /øtætJ7 Vt festa, knyta, binda; vinna; jur setja fast, fengsla; beslagleggja. Vi vera knytt (til), jur høva på (to), -ed to glad i, knytt til. -ment /øtætjmønt/ tilknyting; band; godhug, truskap; jur arrest, beslaglegging. atla-ché /øtæjei/l/,ætøfei/ attasjé; - case liten stiv koffert til dokument, stresskoffert. at-tack /øtæk/ S åtak; ri, anfall, atakk; kritikk. V gjera åtak på; kritisera. -er /-o/ åtakar, angripar. at-tain /øtein/ nå, vinna fram (til), -able /-obl/ oppnåeleg. -der /-do/ jur vanære, æretap. -ment /-mont/ det å nå; resultat, (vunnen) dugleik; presta­ sjon. at-tar /æto/ bot roseolje. at-tempt /øtempt/ S freistnad, prøve på (at); åtak på (on, upon); - on/upon his life mordsforsøk mot han. V freista (på), røyna seg på, prøva. attend /øtend/ Vt passa, ta vare på, stella om; følgja med, vera følgje for el. tenar hjå; vera til stades på (ved), vitja. Vi vera til stades; - to dg: passa på, greia med; - on følgja med, varta opp, gå til handa. atdend-ance /øtendons/ nærvere, frammøte; fram­ møtte folk; oppvarting, teneste; pass, stell; medical - lækjartilsyn; compulsory - møteplikt. attend-ant /øtendont/ tenar, oppvartar; ein s. er til stades; følgjesmann; vakt; medical - dokter; head vaktsjef. at-ten-tion /øtenjn/ merksemd, akt; teneste. at-temtive /o'tentiv/ merksam, oppmerksam; vørd­ sam, høvisk, -ly. -ness /-nos/ det å vera merksam osb. at-ten-u-ate /otenjoeit/ form gjera tynn; gjera liten; verta tynn; minka, veikna.

35 attest /o'test/ vitna, stadfesta; vera vitnemål om; eid­ festa; bera vitnemål om (to), -ation /,æte‘steijn/ stadfesting; vitnemål; eidfesting. at-tic /'ætik/ kvistrom, loft. at*tire /o'taio/ S lit el. poet klednad, klede. V form kle, pynta, bu. attrtude /'ætitju:d/l/-tu:d/ lag, holdning, positur; innstilling; framferd; strike an - gjera seg til. attorney /ot 3:ni/ fullmakt; fullmektig. A—General /'dsenrol/ regjeringsadvokat; am justisminister. attract /0'trækt/ dra, dra til seg; tiltrekkja. -ion Zøtrækjn/ tiltrekking; noko s. dreg, attraksjon, -ive /-iv/ s. dreg, lokkande, tiltrekkjande. attrib-U’table Zo't ribjot obl/- to sb. s. ein kan skulda (el. takka) einkvan for. attribute /’ætnbjuit/ S eigenskap s. er tillagd ein, særkjenne; gram attributt. V /o'tnbju:t/ tilleggja, gje skulda (el. æra) for. attribution /,ætri'bju:Jn/ tilleg­ ging; tillagd eigenskap. attributive /otnbjotiv/ som tillegg, attributiv, attributively. at’tri’tion /otrifn/ nedsliting (ved gniding); utarming, at-tune /o't ju:n/l/o'tu:n/ stilla, få i samklang, stemma. a*typ*i*cal /.ei'tipikl/ ikkje typisk, atypisk, -ly. au-bergine /'oobodsim/ bot eggfrukt, aubergine, au-burn /*o:bon/ raudbrun. auc-tion /oikjn/ auksjon, -eer /,o:kjo'mo/ S auksjo­ narius. V halda auksjon, auksjonera. au*da*cious /ofdeijos/ vågal, (skam)djerv; skamlaus, -ly. audacity /o: dæsoti/ vågsemd, djervskap; skam­ løyse. aud*ibJe /o.dobl/ høyrleg, audibly. aud’ience /oidions/ audiens, mottaking; tilhøyrarar, publikum. au*di*o /'o:dioo/ pref, audio-; - visual aids audiovisu­ elle hjelpemiddel. au*dit /'o:dit/ S gransking, revisjon. V granska, revidera. -ion /o: dijn/ prøve (song), -or /-o/ revisor; sjl tilhøyrar. au-dWord-um /.oiditOTiom/ auditorium. audi-to-ry /'o:ditri/l/-to:ri/ høyre-, høyrsels-. au-ger / o:go/ navar, bor. aught /o:t/ gid noko (s. helst); for - I know for alt det eg veit. aug-ment /ø:gment/form auka; veksa. -ation /.oigmenteijn/ auking; auke, vokster. au-gur /øigo/ S spåmann, augur. V spå, varsla. ~y /oigjori/ spådom; varsel. Au'gust /ørgost/ august. au*gust /o:'gASt/ ærverdig, majestetisk, -ly. -ness /-nos/ det å vera ærverdig, majestetisk. Au-gust-an /o:'gASton/ s. høyrer Augustus-tida til. Au-gust-us /orgAStos/ August(us). auk /o:k/ zool alke; great - geirfugl. auld lang syne /.oddlseg’sain/ gode gamle dagar (skotsk song). aunt /o:nt/l/ænt/ tante, -ie, -y /amti/l/ænti/ dgl tante. au pair /.oo'peo/ au pair(jente). au-ra /ø:ro/ glans, aura; utstråling. au-ral /o.rol/ øyre-; an - surgeon øyrelækjar.

autonomous au*re*o*la /o: nolo/, aureole /o.nool/ strålekrans, glo­ rie. au-rrcle /'ø:nkl/ anat det ytre øyra; øyremusling; (hjarte )forkammer. au-ric-u-lar /ofnkjolo/ øyre-; høyrsel-. au-rif-er-ous /or riforos/ tek s. inneheld gull. auTO-ra /o:'rø:ro/ morgonrode; - borealis /-,bo:ri'eilos/ nordlys; - australis /-ostreilis/ sørlys. aus-pi-ces /'ø:spisiz/ varsel, teikn; vern, hjelp, tilsyn. aus*pi*ci*ous /øi spijos/ lovande, -ly. -ness /-nos/ det å vera lovande. Aus-sie /dzi/ australiar. aus-tere /ø: stio/ streng, -ly. austerity /ø:'steroti/ det å vera streng; pl askese. Aus-tra-la-si-an /,ø:stro'lei3on/ (person, språk, ting i) Australia, New Zealand og øyane omkring. Aus-tra-li-an /D'streihon/ (person, språk, ting i) Aust­ ralia. Austria /'ostrio/ Austerrike, -n /'ostnon/ S austerri­ kar. A austerriksk. auth*en*tic /ø:’9entik/ ekte; pålitande, autentisk. -ally, -ate /o: 0entikeit/ prova at noko er ekte; rettkjenna, stadfesta, -ation /,ø:0enti keijn/ stadfesting, -ity /,ø:Øen'tisoti/ det å vera ekte el. pålitande. au-thor /'ø:0o/ forfattar; opphavsmann, -ess /øiØoros/ forfattarinne, -ship /'ø.-ØoJip/ forfattarskap; (bok)skriving. au-thori-ta-rian /oi.Øoriteonon/A autoritetstru, auto­ ritær; - states autoritære statar. S autoritær person. au-thor-i-ta-tive /ø:'Øoritotiv/ s. har autoritet, offisi­ ell; myndig, -ly. au-thor-rty /o:'Øoroti/ autoritet, rådvelde; mynde, vekt; vitnemål, kjelde, heimel; domsmønster; pl srl. styremakter, autoritetar. au-thor-i*za-tion, authorisation /,o:Øorai zeijn/l/-n -/ godkjenning, autorisasjon; autorisering. au-thor-ize, authorise /oiØoraiz/ godkjenna, stad­ festa; gje fullmakt, autorisera; lovfesta; Authorized Version den godkjende bibelomsetjinga (frå 1611). au-tism /'ø:tizm/ autisme, autistic /o:'tistik/ autistisk. au*to /'ø:tøo/ dgl srl. am fork, automobile. au-to-bi-o-graph-i-c /,o:tobaiagræfik/, -al /-!/ sjølvbiografisk. -ally. au-to-bi-og-ra-phy /,o:tobai‘Dgrøfi/ sjølvbiografi. au-to-cra*cy /oi'tokrosi/ autokrati, einevelde, auto­ crat /øztokræt/ einevaldsherre. autocratic /jø.tøkrætik/ eineveldig, autokratisk, autocratically. au-to-graph /o:tøgra:f/l/-græf/ S eiga handskrift; namnetrekk; autograf. V skriva namnet sitt etterpå; signera. amto-mate /'øitømeit/ automatisera. automatic /,o:tø'mætik/ A automatisk. S automatisk pistol, automatically, automation /.o.tomeijn/ automati­ sering, automasjon; datastyrt produksjon, automa­ ton /o.-'tomoton/ (pl dg automata) automat; data datamaskin. au-to-mo-bile /ø:tømøbi:l/ srl. am bil, automobil; industry am bilindustri. au-to-nonrous /ø:'tonømøs/ sjølvstyrt. -ly. auto-

A-B

autopilot

nomy /oftonami/ sjølvstyre, autonomi. au-to-pil-ot /olQ.paibt/ automatisk pilot, autopilot. au-top*sy /olopsi/ med obduksjon. au-tumn /'o:tom/ haust. -al /ø:'tAmnol/ haust-, haustleg. aux-ibrary /o:g'ziljori/ A hjelpande, hjelpe-, S hjel­ par; gram hjelpeverb; i pl hjelpetroppar. a-vail /o'veil/ S nytte gagn; of little/no - til lita/inga nytte. V gagna, hjelpa, mona; gjelda; - oneself gjera seg nytte av. —ability /o, veiløbiloti/ nytte, tenlegskap. -able /-obl/ tenleg; disponibel; s. er å få, til­ gjengeleg. availably. ava-lanche /,ævøla:nJ7l/-læntJ7 (snø)skred, lavine; fig flaum, ras. a-vant-garde /,æVDn'ga:d/ mil fortropp; avantgarde, pionerar. avaTice /’ævons/ gjerrigskap; havesykje. avaricious /.ævøTiJøs/ gjerrig; havesjuk, avariciously. a-venge /ø'vend3/ hemna, -r /-o/ hemnar, a-ve-nue /'ævønju:/l/-nu:/ veg, allé; am brei gate, a-ver /a'V3:/ gid seia for visst; sanna. average /ævondg/ S gjennomsnitt; middeltal av; on the - jamtover. A middels; vanleg. V finna middel­ talet av; vera gjennomsnittet av; likna ut. adverse /o'v3:s/ A s. er imot, uviljug, -ness /-nos/, aversion /o‘V3:Jn/ mothug, uvilje; ulyst; noko ein har mothug mot; my pet aversion det verste eg veit. a-vert /o*V3:t/ lit snu frå; avvenda, hindra. a^vi-a-ry /eiviori/ fuglehus, -bur. a-vi-a-tion Z.eivi'eifn/ flyging, flyteknikk; - petrol flybensin, aviator /eivieito/ flygar. avid /ævid/ grisk, grådig etter (of, for), -ity /o'vidoti/ griskleik. -ly. avo-ca-do /,ævoka:doo/ bot avokado(pære). avo-ca-tion /,ævo'keijn/ hobby; (ekstra)arbeid. a*void /o void/ halda seg frå, sky; sleppa unna, -able /-obl/ s. ein kan (el. bør) halda seg frå el. koma unna, -ance /-ons/ det å halda seg (el. sleppa) unna. avoirdu-pois /(ævodo'poiz/ (vanleg engelsk) handvekt. Avon /eivon/ the Swan of - (nemning på) Shakespe­ are. a*vow /o'vao//(?rm seia frå om, tilstå, vera ved; vedkjenna seg. -al /-øl/ open fråsegn, vedgåing, -edly /-idli/ openberrleg, beint fram. a-vumcubar /o'VAijkjulo / onkel-;y?g bestefaderleg. a-wait /o’weit/ venta (på), bia; liggja og venta på. a*wake /o'weik/ V vakna; vekkja. A vaken; wide fullvaken, lys vaken, -n /o’weikon/ vekkja; vakna, -ning /-omrj/ (religiøs) vekking. a*ward /o‘wo:d/ S jur (dommar)avgjerd; premie. V lønna, gje; tildømma. a*ware /o'weo/ klår over; be - of ansa på; become of verta var; make one - of gjera ein merksam på. -ness /-nos/ medvit; (klår) forståing. a-wash /o'wdJ7 sjø i vasskorpa; vaska over. a*way Zo'wei/ bort, av stad, unna; borte; do - with ta bort; far and - langt, utan samanlikning; right/ straight - med ein gong, straks; an - match sport ein bortekamp; write - ! skriv i veg! awe /□:/ S age, redsle, respekt. V imponera; skremma.

36

— inspiring s. fyller med redsle/ærefrykt. - stricken el. —struck oppskremd, fælen. awful /ø:f 1/ grueleg, fæl, forferdeleg, -ly /o.-fli/ fælt, grueleg; svært; -ly cold/hot/nice. a*while /o wail/ srl. lit eX.form eit bel, ei stund. awk’ward /*o:kwod/ brydd; lei, vanskeleg; an - cus­ tomer ein vanskeleg type. -ly. -ness /-nos/ det å vera brydd osb. awl /o:l/ syl. awning Amir)/ solsegl, markise. a-woke /o'wook/ pret og pp av awake. a*wry /oral/ skakk (skakt), på skakke/skeive. axe /æks/ S øks. Vt dgl kutta ned på (srl. offentlege tenester); gje avskil. ax-i-om /æksiom/ aksiom, grunnsetning, -atic /.æksiomætik/ sjølvinnlysande; aksiomatisk, -atically /-'ætikh/. ax-is /'æksis/ (pl axes Zækskz/) akse; the earth’s jordaksen. ax-Ie /'æksl/ aksling. ay, aye /ai/ Av skotsk dial ja. S ja-svar; the -s have it framlegget er vedteke, ja-røystene er i fleirtal. ay, aye /ai/ el. /ei/ skotsk srl. gid el. poet alltid, sten­ dig. a-za-le-a /o'zeiho/ bot asalea. az*ure /æ3o/ A asur-, himmelblå. S himmelblått, asur; poet himmelblåne.

B B, b /bi:/ B, b (pl B’s, b’s, Bs, bs /bi:z/) mus (tonen) h; B flat mus b; B flat major b-dur; B flat minor bmoll; B sharp hiss. BA fork, bachelor of arts; British Airways. baa /ba.7 S bræking. V bræka, mekra. bab’ble /bæbl/ S babling; skravl. V babla; skravla, babe Zbeib/ lit spedbarn, nyfødt barn. ba-bel Zbeibl/ the Tower of B- bib Babels tårn; (babelsk) forvirring. ba*boon /bo'bu:n/l/bæ-/ zool bavian. ba*by /beibi/ spedbarn; veslebam, baby; deliver a ta imot ein baby; be left holding the - dgl bli sit­ jande med skjegget i postkassa. - carriage barne­ vogn. -faced (om vaksne med) bameandlet. -hood spedbamsalder. -ish svært barnsleg, -ishly. —min­ der dagmamma, -pappa, —sitter barnevakt, -sit vera barnevakt. bac-ca-lau-re-ate /,bæko lo:not/ bachelor of arts eksamen, første universitetsgrad. bac-cha-nal Zbækonol/ A bakkantisk. S bakkusdyrkar; (i pl) bakkusfest; drikkelag. bac-cy /bæki/ dgl for tobacco tobakk. bach-e-lor /’bætjob/ ungkar; - girl sjølvstendig, ugift kvinne. - of arts kandidat (av lågare grad ved universitet). ba’ciHus /bo'silos/, (pl bacilli /bo'silai/) basill. back /bæk/ S rygg; bakside; bakdel; baktropp; bort-

31

side; sjø akterkant; back (i fotball); do/say sth. behind sb.’s - gjera/seia noko bakom ryggen på ein; get off sb.’s - halda opp å plaga ein; put up one’s reisa bust; put/get sb.’s - up gjera ein sinna. back /bæk/ Av tilbake, attende; go - (up) on/from one’s word bryta sin lovnad. back /bæk/ Vt dra (skuva) attende; ryggja (hest); bakka (segl); slå bakk (maskin); setja rygg (i bok); stå bakanfor; stø; - up stø; data sikringskopiera, ta sikringskopi. Vi gå tilbake; sjø bakka; - down gje seg; - out (of) dra seg ut or (leiken). back /bæk/ (attr og i samansette substantiv/verb) -ache vondt i ryggen, -bencher meinig medlem av parlamentet, -biting baktaling. -bone ryggrad, søyle, -breaking tungt, slitande. -date tilbakedatera. -ground bakgrunn, -hand backhand (i tennis), -lash tilbakeslag, reaksjon, -log arbeid s. har hopa seg opp, ugjort arbeid. - number eldre nummer (av blad t.d.). —pedal trø bakover (på sykkel); fig trega, angra; gå tilbake på. -side dgl bak (ende), -stage bak scena, -stroke ryggsymjing. -water bakevje; dg figback-gam-mon /bækgæmon/ trikktrakk (brettspel), back-ward /'bækwod/ A bakvend; s. ligg etter, tungnæm; sein; uviljug; lite for seg. -s Av /'bækwodz/ attende, baklengs. back-wash /'bækwoJV motsjø; dragsug; etterdønning, back-water/'bæk wo: to/ evje, høl; stillstand, back-woods /'bækwodz/ pl villskogar (i Nord-Amerika). -man /-mon/ am nybyggjar; ned heimføding; ned medlem av det engelske House of Lords s. sjel­ dan er med på møta. ba-con /beikon/ (side- el. bukjflesk. bac-te-ri-a /bæk tiono/ (sg bacterium /bæktionom/) bakterier. -1 bakterie-, bacteriology /bæk.tioriolodsi/ bakteriologi, bacteriologist /-'olodsist/ bakteriolog. bad /bæd/ vond; dårleg, ring; sjuk; lei, stygg, skade­ leg; bortskjemd; ettergjord; - language usømmeleg tale; grovt snakk; bannskap; - coin falsk mynt; word bannord; go from - to worse gå frå vondt til verre; not (so) - dgl ikkje så verst; go - bli skjemd, surt el. rote. bade /bæd/ pret av bid. badge /bæds/ (kjenne)merke, teikn; (ordens)merke; emblem. bad-ger /bædgo/ S grevling. V plaga; masa på. bad-i-nage /.bædfna^/ skjemt, ap. bad-ly /bædli/ dårleg, leit; - off fattig; want/need trenga sårt. bad-min-ton /'bædminton/ fjørballspel, badminton, bad-ness /'bædnos/ dårleg eigenskap, det å vera dår­ leg. bad-tem-pered /,bæd'tempod/ gretten, i dårleg humør. baffle /'bæfl/ S (lyd)skjerm; (avleiings)plate. V narra; forvirra; gjera forvirra. bag /bæg/ S sekk, pose; veske, taske; old - sl gam­ mal hurpe. V stikka i posen; skyta, fanga, få; posa seg. bag-a-telle /.bægotel/ bagatell, småting.

ballerina bag-gage /'bægids/ srl. am bagasje; mil tren; skjemt om nasevis ungjente, bag and - (med) rubb og stubb. bag-gy /'bægi/ poset, pløsen. bag-pipe /'bægpaip/ sekkepipe, -r /-o/ sekkepipeblåsar. bah /bo:/ pytt!, blås! Bahamas /bo'ha:moz/ the - Bahamas-øyane. bail /beil/ S jur garanti, trygd, kausjon; go - for gå god for. V jur gå god for, kavera for; sleppa laus mot kausjon; - sb. out kausjonera for. Bai-ley /belli/ Old - rettslokale i London, bai-liff /'beihf/ lensmann; forvaltar. bairn /’beon/ (i Skottland og Nord-England) barn. bait /beit/ S (lokke)mat, agn, åte; rise to the - fig bita på kroken. V setja agn på; fUra; eggja, plaga. baize /beiz/ filt. bake /beik/ baka, steikja; tørka; steikjast. ba-ke-lite /beikolait/ bakelitt. ba-ker /'beiko/ bakar; ~’s dozen tretten, -y bakeri, bak-ing /beikirj/ baking; bakst; - hot steikjande heitt. - powder bakepulver. ba-la-lai-ka /.bælolaiko/ mus balalaika. bal-ance /bælons/ S vektskål, vekt; jamvekt, balanse; samanlikning; overskot, saldo; svinghjul (i urverk); the B- ast Vekta; lose/keep one’s - missa, halda balansen; in the - uviss; - of power maktbalansen. V vega, samanlikna; få til å vega jamt, halda jam­ vekt; tenkja etter; gjera opp (rekneskap); vega jamt; - the budget få budsjettet til å balansera; a ~d diet balansert kosthald. - sheet statusoppgjer. bal-co-ny /bælkoni/ altan; balkong, bald /bo: id/ fleinskalla; naken, snau, bal-der-dash /bo:ldodæj7 tøv, vas. bald /bo: Id/ -head /-hed/ fleinskalle. -headed /-'hedid/ fleinskalla, -ing /-nj/ s. held på å bli skalla, -ly fig to put it -ly for å seia det som det er, rett ut. -pate /-peit/ fleinskalle. -ness /-nos/ det å vera skalla el. naken. bale /beil/ S (vare)balle. V balla, pakka inn. bale /beil/ - out (of) hoppa ut (i fallskjerm); - the boat out ausa tom båten. bal-een /bo'li:n/ barde (på kval). - whale zool bardekval. bale-ful /beilfol/ vond, hatefull, -ly. -ness /-nos/ det å vera hatefull. balk /bo:k/ S bjelke, ås; hinder. V hindra; skipla; bråstoppa; skvetta. Bal-kan /borlkon/ balkan-. the -s Balkan. ball /bo:l/ S ball; kule; ball (på hand, fot); nyste; the - of the eye augeeplet; keep up the - el. keep the rolling halda samtalen i gang; the - is with you det er din tur; play - samarbeida. V balla seg i hop, klabba. ball /bo: 1/ ball, danselag. bal-lad /bælod/ folkevise; populær kjærleikssong. bal-lade /bæ'la:d/ ballade. bal-last /bælost/ S ballast; gruslag, grusing (på jarn­ veg). V ta ombord ballast; grusleggja. ball bearings /.bod'beongz/ kulelager, bal-le-ri-na /,bælo'ri:no/ ballerina.

E$

ballet

bablet /'bælei/ ballett. ball game /’bod.geim/ ballspel; am baseballkamp. bablis’tic /ba'hstik/ prosjektil-, ballistisk. -s /-s/ prosjektillære, ballistikk. baHocks /’bolaks/ vulg testiklar; tull, tøv. babloon /ba’lurn/ S ballong; prateboble (i teikne­ seriar). V svella ut (som ein ballong). ~ist /bahr.mst/ ballongfarar. bablot Zbælat/ S røystesetel; skriftleg røysting; vote by - umeval. V røysta skriftleg. - box valume. paper røystesetel. ball-point /bodpoint/, dg: - pen kulepenn. ball-room /ba:lru:m/ ballsal. bal-ly-hoo ^bæhhur/l/bæhhu:/ dgl styr, ståhei. balm /ba:m/ balsam; lækjedom, lindring, -y /ba: mi/ angande; lækjande, lindrande; sl skrullet, sprø. ba-loo-ney /ba'laum/ dgl tullprat, vrøvl. babsa /bo:lsa/ bot balsatre. bal-sam /bodsam/ balsam; balsamine (plante av springfrøfamilien). Bal-tic /bo:Itik/ the - Austersjøen. bal-us-ter /bælasta/ sprosse (i rekkverk), balustrade /.bælastreid/ ark rekkverk, balustrade. bam-bi-no /bæm'bi:nau/ baby. bam-boo /bæmbu:/ bot bambus(røyr). bam-boozle /bæmbu:zl/ dgl snyta, juksa, narra. ban /baen/ S forbod; bann(lysing). V bannlysa; for­ by. ba-nal /ba*na:l/l/beml/ banal. ba-na-na /ba‘na:na/l/ba'næna/ banan. band /bænd/ S band; belte; drivreim; flokk, lag, tropp; musikklag. V binda, knyta i hop; slå seg saman; pynta med band, -age /bændidj/ S fetl, ban­ dasje. V fetla, binda om, bandasjera. band-box /bændboks/ hattøskje. ban-dit /bændit/ (pl dg -ti /bæn diti/) røvar, banditt; -ry bandittverksemd. band-mas-ter /bændlma:sta/l/-,mæstar/ musikkdirigent. ban-do-leer /.bændøliø/ bandolær. band-stand /bændstænd/ musikktribune. band-wag-on /bændwægan/ vogn med orkester (i opptog); jump on the - fig kasta seg på lasset. ban-dy /bændi/ S sport bandy; bandykølle. V kasta att og fram; skifta; munnhoggast. —legged /-legd/ hjulbeint. bane /bein/ gift; bane, banesår; undergang, -ful /beinful/ giftig, farleg, -fully. bang /bær)/ S smell, brak. V smella (att); dundra på; dengja; dundra. bang-er /bæijo/ sl pølse; kinaputt; skranglekasse (gammal bil). ban-gle /bæggl/ armring. ban-i-an, banyan /bæman/ (indisk) kjøpmann; indisk fikentre. ban-ish /bæmJV visa el. jaga bort; bannlysa. -ment /-mont/ bortvising; landlysing. ban-is-ter /bæmsta/ sjå baluster. ban-jo /bændgau/ mus banjo. bank /bærjk/ S haug, bakke, voll; banke, grunne; kant. V demma inn; hauga seg opp.

38 bank /bæpk/ S bank. V setja i banken; driva bank­ verksemd. - account bankkonto, -bill bankveksel; am pengesetel, —book bankbok. - deposit bankinn­ skot. - draft banktilvising. -er /-a/ bankier. - holi­ day ^bærjkholadi/ dag då bankane er stengde (i England: 2. juledag, påske- og pinsedag og fyrste måndagen i august; i Skottland: nyttårsdag og fyrste måndagen i mai og august), -ing /-ir)/ bankverk­ semd, bankstell. - note pengesetel. - rate diskonto, -rupt /bærjkrApt/ S jur fallent. A fallitt, konkurs, -ruptcy /bærjkrapsi/ konkurs. - statement kontoutdrag. ban-ner /bæna/ merke, fane, transparent, ban-nis-ter /bæmsta/ sjå baluster, ban-nock /bænak/ lefse, flatbrød. banns /bænz/ pl lysing (til ekteskap); put up/publish - lysa til ekteskap. ban-quet /bægkwit/ S gilde, gjestebod, bankett. V halda gjestebod for; halda gjestebod, festa, -ing hall /-ujho:!/ festsal, bankettsal. ban-shee /bæn'Ji:/ (i Irland og Skottland) ånd s. vars­ lar død med hyling og jamring. bamtam /‘bæntom/ zool dverghøne; nest lettaste boksarvekta. ban-ter /bænto/ S erting, ap, gjøn. V erta, apast med. ba-o-bab /beiobæb/l/'baubæb/ bot apebrødtre, baobabtre. baptism /bæptizm/ dåp. -al /bæptizmol/ dåps-, døype-. Baptist /'bæptist/ (att)døypar, baptist; St. John the Baptist Johannes Døyparen. bap-tize /bæp taiz/ døypa. bar /bo:/ S stong, slå, bom; tverrtre, stengsle, hin­ dring; (sand)øyr, rev; rettsskranke; sakførarstand; skjenk, disk; skjenkjestove, bar; mus taktstrek; tverr­ bjelke (i heraldikk); sjø spak; a case at - ei sak s. går for retten; go to (study for) the - studera jus; be called (admitted) to the - verta advokat. V stengja, setja slå for; hindra, forby; stengja ute; halda unna; streka over; binda om (åre). P med unntak av. barb /ba:b/ S snerpe (på byggaks t.d.); stråle (på fjør); mothake, agnor; pigg. V setja pigg(ar) eller agnor på. -ed wire piggtråd. bar-bar-ian /bæ beonan/ S barbar, villmann. A bar­ barisk. barbaric /ba.bænk/ barbarisk, barbarism /'bæbonzm/ villmannsferd. barbarity /bæbærati/ umenneskeleg handlemåte, barbari, barbarous /*ba:boras/ barbarisk, vill, barbarously. bar-be-cue Zbæbikju:/ S (hage)grill; grillfest. Vt grilla. barbel Zbæbol/ zool skjeggkarpe. barber /barbo/ barber; -’s pole barberskilt. barberry /ba:bori/ bot berberis. barbi-tuTate /ba:'bitJurat/ kjem barbiturat. bard /ba:d/ (keltisk) skald; the B- of Avon Shake­ speare. -ic skålde-. bare /bea/ A berr, naken, snau; berrhovda; snøydd for (of); the - facts dei nakne kjensgjerningane; lay blotta, leggja naken. V blotta; snøya, -back utan sal; ride -back ri utan sal. -boned /-baund/ skinn-, rad­ mager. -faced /-feist/ skamlaus, frekk, -foot /-fut/, -footed /-’fut id/ berrføtt, -ly snautt, med nauda.

39 bargain /'bu:gin/ S kjøp, handel; god handel, kupp; røvarkjøp; a good/bad - ein god/dårleg handel; into the - attpå kjøpet; strike a - gjera ein handel el. avtale. V tinga, kjøpslå; semjast; - away handla el. byta bort. - counter bil legdisk. - price spottpris; nedsett pris. barge /bu:d3/ sjefsbåt (på orlogsskip), sjalupp; pram, lekter. Vi - into/against brusa inn; koma stormande imot; trengja seg inn. bargee /baz’dgi:/ lektermann. ~ pole stong s. ein stakar med, pramstong. bar-iron /bairaion/ stongjarn. bari-tone /'bæritoon/ mus baryton. bark /ba:k/ S bork; kinabork. V barka (av), berkja. bark /bo:k/ S gøy ing. V gøy; ~ up the wrong tree vera på villspor. bark /bo:k/ sjø bark; poet skute. bar-keep*er/'ba:ki:po/ vertshushaldar; barkeeper. bark*er /'baiko/ sl pistol; utropar. barley /'ba: 11/ bot bygg, —corn byggkorn, —sugar /-*Jugo/ brystsukker. —water byggsuppe. barm /ba:m/ gjær. barmaid /'ba:meid/ bardame. barman /ba:mon/ skjenkjar, barmann, barmy /’ba:mi/ dgl skrullet, sprø. barn /ba:n/ låve, løe. barna*cle /bamokl/ zool andeskjel; fagergås; sl naseklemme, briller. ba-rom-e-ter /bo’romito/ barometer. ba-ronret-ric /.bærometnk/ barometrisk, barometer; - height barometerstand, -ally. baron /bæron/ baron (lågaste grad av nobility). ~ess/-os/ baronesse, -et Z-it/ baronett (høgaste grad av lågadelen, the gentry), -etcy /'bæronitsi/ baronett-tittel; -rang, -ial /boroomol/ baron-; adels-, rid­ dar-. -y /-i/ baronrang. ba-roque /bo'rok/l/bo'rook/ barokk, underleg. barracks /'bæroks/ helst i pl kaserne, brakke; be confined to - mil ha portforbod, leirarrest. barrage /bæra.^/l/bota^/ demning; stengsle; mil sperreeld; balloon - ballongsperring. barred /ba:d/ med gitter; stripet-. barrel /bærol/ S fat, tynne; pipe (på børse eller i nøk­ kel); trommel, vals. V pakka i tynner; tappa på fat. barren /'bæron/ steril (s. ikkje kan få barn); tørr, grødelaus, skrinn, -ly. -ness /-nos/ sterilitet; det å vera tørr osb. barri cade /.bæn keid/ S barrikade. V stengja (med barrikade). barrrer /bærio/ stengsle, bom; grense; - reef korall­ rev ved kysten. barring/ba:nrj/ med unntak av, frårekna. barris-ter /bærista/ (skranke)advokat, sakførar, barrow /bæroo/ trillebår; (drag)kjerre. bar-tend-er /'ba:tendo/ barkeeper. Bart /bait/ fork, baronet. barter /‘ba:ta/ S bytehandel. V byta, driva bytehandel, tuskhandel; byta bort, -er /-ra/ tuskhandlar. bas-alt /bæsoilt/ min basalt. base /beis/ A låg; djup (om tone); uedel (om metall); låk, ufin; falsk, ugjæv. S basis, grunn(voll), grunn­ lag, -flate, fotstykke; utgangspunkt; kjem base. V

battered

grunna, grunnleggja, tufta, —ball Z-bo: 1/ e.sl. ameri­ kansk ballspel. - camp hovudleir, -less /-las/ grunn­ laus. -lessly. -ment /-mant/ kjellar, nedste høgda. bash /bæJ7 S (kraftig) slag. Vt delja, slå. bashful /bæffl/ blyg, brydd, -ly. -ness /-nos/ blyg­ skap. ba*sic /beisik/ kjem basisk; grunn-; grunnleggjande. -ally. - need grunnleggjande behov. - research grunnforsking. - wage grunnlønn. basdl /‘bæzl/ bot basilikum. bas-il-isk /'bæzihsk/ basilisk (eit fabeldyr). ba-sin /'beisn/ (vaske)fat, skål; dam, kulp; søkk; bas­ seng. ba-sis /'beisis/ (pl bases /beisi:z/) basis, grunnmur; fotstykke;yig grunnlag, grunnvoll. bask /ba:sk/l/bæsk/ baka, varma (seg); kosa seg;/ig nyta, gle seg (over); - in the sun sola seg. bas-ket /ba:skit/l/'bæskit/ korg, -ball basketball, ballspel stort sett som korgball. -ry /-n/, -work /-W3:k/ korgfletting. Basque /bæsk/ A baskisk. S baskar. bas-re-lief /, bæsnliif/ basrelieff. bass Zbæs/ (pl uendra) zool abbor. bass /beis/ mus bass, bassongar; bassinstrument; clef bassnøkkel. - drum basstromme. bas-soon /bøsu:n/ mus fagott. bas*tard /'bæstod/ S bastard, barn født utanom ekte­ skap, ned lausunge; vulg dritsekk. A uekte. baste /beist/ drøypa (smør el. feitt på steik). baste /beist/ nesta, tråkla. baste /beist/ banka opp, jula. bas-tion /bæstmn/ bastion. bat /bæt/ S klubbe, balltre, kølle (i cricket); sjå bats­ man. V slå (med balltre); not - an eyelid ikkje få blund på augo; ikkje syna noka forundring. bat /bæt/ zool flaggermus, skinnvengje; have -s in the belfry sl underleg, forskrudd. batch /bætf/ bakster; flokk, slump, lag; - processing data satsvis handsaming. bate /beit/ minka på, slå av; with -d breath med kviskrande røyst. bath /ba:0/l/bæ0/ S bad, laug; badekar; bad, t.d. sjø­ bad. V bada (i badekar), -room bad (i hus), -tub badekar. Bath /ba:0/ - chair rullestol. bathe /beid/ bada, lauga (seg). S bad, laug (srl. sjø­ bad). bather /beiåo/ badar. bathdng /beidirj/ bading; - costume, - suit bade­ drakt. ba-tik /bætik/ batikk. ba-tiste /bæ'ti:st/ batist, kammerduk. bat-man /'bætmon/ mil oppassar. ba-ton /bæton/l/botnn/ kommandostav; taktstokk; gummikølle. bats-man /bætsmon/ slåar (i cricket). bat-taH-on /botælion/ bataljon. bat-ten /bætn/ gjø, bli feit. bat-ten /bætn/ S planke; spikarslag. V sjø skalka, bat-ter /bæto/ slå; skamslå; skamfara. bat’ter /bæto/ røre (til pannekaker, vafler osb.), bat-tered /bætod/ ramponert; medteken.

battering bat-ter-ing /bætoni)/ baby ~ barnemishandling. ram /bætonrjræm/ rambukk; murbrekkar. bat-ter-y /bætori/ batteri; jur overfall; mil (kanon) batteri; gruppe, sett. - hens burhøns. battle /bætl/ S mil slag, strid; fight a - halda eit slag; pitched - retteleg slag. V slåst, stri om (for), -axe stridsøks. - cruiser /-kru:zo/ slagkryssar. —dore /-do:/ (flatt) balltre, racket (til fjørball). —dress felt­ uniform. —field slagmark, -ground d.s. -ments murkrone; brystvern, -ship slagskip. bat-tue /bæ'tu:/ drivjakt, klappjakt. bat-ty /bætl/ sl sprø, tullete. bau-ble /'bo:bl/ pynteting (lite verd), jugl, nips, baux-ite /bo:ksait/ min bauxitt. Ba-vari-a /boveono/ Bayern, -n /-n/ A bayersk. S bayrar. bawd /bo:d/ gid horemamma, -y /bo:di/ rå, vulgær, usømmeleg; hore-, -ily. bawl /bo: 1/ skråla, belja. bay /bei/ A raudbrun. S raudbrun hest. bay /bei/ vik, våg, havbukt; vindaugsgrop. bay /bei/ bot laurbærtre, laurbær. - tree dss. bay. bay /bei/ S gøying; keep at - halda frå seg; stand/be at - setja seg til motverje (mot hundane, om dyr). V gøy, gøy mot. bayo-net /beiomt/ S bajonett. V stikka med bajonett, bay win-dow /.beiwmdoo/ kamappvindauga. ba-zaar /bo'za:/ basar; austerlandsk torg, marknad. ba*zoo*ka /bo‘zu:ko/ panservemkanon, -rakettkastar, bazooka. BBC /,bi:bi:'si:/ fork. British Broadcasting Corpo­ ration. BC fork, before Christ. BD fork, bachelor of divinity. be /bi:/ vera; vera til; verta, bli (srl. i passive set­ ningar); how are you? korleis har du det? that is det vil seia; - right (wrong) ha rett (urett); I must - off eg må av stad; where am I to sit? kvar skal eg sitja?; she is building a house ho held på og byggjer eit hus. BEA fork. British European Airways. beach /bi:t J7 S strand, fjøre. V sjø setja på land. comber /-koomo/ lausgjengar s. livnærer seg med bomming i hamner, boms; am lang båre s. rullar mot stranda, -head mil bruhovud. -wear strandklede. bea-con /bkkon/ S gid vete, varde; sjømerke; fyr; blinklys ved fotgjengarovergang. bead /bi:d/ lita kule, perle; drope; siktekom; draw a - on ta på kornet. bea-dle /bi:dl/ (tidlegare) kyrkjetenar; universitetspedell (i Oxford og Cambridge). bead-y /bi:di/ rund s. ei perle; små, runde og strå­ lande (om augo). bea*gle /bi:gl/ liten harehund. beak /bi:k/ anat nebb; dgl snyteskaft. beak-er /bi:ko/ staup, begerglas; (plast)beger. beam /bi:m/ S bjelke; ås; vektarm; vognstong, skåk; rull (i vev); dekksbjelke, -breidd; stråle; (radio)- bøl­ gje; on her —ends sjø (liggja) heilt over; fig (vera) nedåtkomen. V stråla, smila strålande; - sth. to kringkasta.

40

bean /bi:n/ bønne; pl sl pengar, “gryn”; am sl hovud; give sb. —s sl straffa el. skjenna på ein; spill the -s sladra; full of -s livleg; full av tæl. -feast dgl firmafest. -pole dgl svært høg, tynn person. bear /beo/ Vt bera; halda oppe; føra; tola, halda ut; greia; fø; (pp borne, i tyd. fødd: born; she was born in 1920 ho er fødd - -; She has borne six chil­ dren and the youngest was born a month ago: one a grudge bera agg til; - witness to vitna om; one company halda ein med selskap; - oneself (well) føra seg (fint); - down slå ned, vinna på; out stø, stadfesta; - up halda oppe. Vi bera (frukt t.d.); sjø liggja (i ei viss lei); verka på (on); - down upon sjø sigla mot; - sth el. sb. out stadfesta; støtta noko(n); - up stå fast, halda motet oppe; - with bera over med. bear /beo/ bjørn; baissespekulant; the Great Bear (stjernebiletet) Store bjørn, Karlsvogna. bear-a-ble /beorobl/ uthaldande, tolande. beard /biod/ S skjegg (srl. hakeskjegg); snerpe; grow a - la skjegget veksa. V trassa, -ed /-id/ skjegget, -less /-los/ skjegglaus. bear-er /beoro/ berar; ihendehavar. bea-ring /beonrj/ holdning; lei; peiling; samanheng med (on); lager (i maskin); beyond - ikkje til å halda ut; find one's -s orientera seg; fig koma til klårleik over seg sjølv; I have lost my - s eg veit ikkje kvar eg er. bearish /beoriJV lik ein bjørn, klumpet. beast /bi: st/ (firføtt) dyr; beist, udyr, -liness /-hnos/ råskap, -ly fæl, ekkel; dyrisk, bestialsk. beat /bi:t/ S slag; mus (takt)slag; trakk; tikking; (poli­ timanns) distrikt; baut. Vt slå; banka, dengja; knasa; treskja; hamra (ut); leita gjennom; brøyta (veg); vinna på; - one's brains about bryta hovudet med; - time slå takta. Vi slå; banka; sjø kryssa; - about for leita etter; - about the bush gå som katten om den varme grauten; the sun was -ing down upon my head sola steikte på hovudet mitt. beaten /bi:tn/ pp av beat; keep to/go off the - track ikkje gjera/gjera noko uvanleg. beat*er /bi: to/ reiskap bruka til å banka; vispa; car­ pet— teppebankar. egg— eggvisp. be-a-tifdc /biotifik/ sæl, salig; s. gjer sæl, saliggje­ rande. -ation /bi,ætifi'keijn/ saliggjering. be-a-ti-fy Zbiætifai/ gjera sæl; lysa sæl. beat-ing /bi:tir)/ banking, slåing; juling. be-a*ti-tude /biætitju:d/l/-tu:d/ sæle, beau /boo/ gid sprett, motenarr, laps; kjæraste, elskar, beau-teous /bju:tios/poet ven, fager. beau'ti’ful /bju:tif 1/ vakker, fager, ven. -ly. beau-ti-fy /bju:tifai/ gjera vakrare, venare; pryda, beau-ty /bju:11/ venleik; pen person (ofte ironisk); parlour, - salon venleikssalong, salong for kosme­ tisk pleie, —sleep søvn før midnatt, —spot venleiks­ flekk; vakker stad. - queen jente s. har vunne i ven­ leikstevling. bea-ver /bi:vo/ visir, hjelmslag. beawer /bi: vo/ S zool bever, bjor; beverskinn; hatt av bever. V - away dgl arbeida trottig. - lodge beverhytte.

41

be-calmed /bikæmd/ be - sjø få vindstille, be-came /bi'keim/ pret av become. be-cause /bi'koz/ for di; - of på grunn av. beck /bek/ (Nord-England) bekk, å. beck /bek/ vink, teikn; be at sb.’s - and call lystra det minste vink frå e-n. beck-on /'bekon/ vinka, gjera teikn, vinka til. be-cloud /biklaod/ gjera uklår. be-come /bikAin/ verta, bli; sømma seg for, høva, becoming /bikAmirj/ sømmeleg, høveleg. bed /bed/ S seng; hageseng; elvefar; min lag; under­ lag; be in - liggja; be out of - vera oppe; take to gå til sengs (om ein s. er sjuk); keep one’s - halda senga; lie in the - one has made ta konsekvensen av det ein har gjort; the - of the sea havbotnen; - of coal kollag. V leggja; setja; planta. be-daub /bi'do:b/ klina ut, skitna til. bed /bed/ - bug /-,bAg/ zool veggdyr. - clothes /-kloodz/ sengklede. -dable /-obl/ seksuelt tiltrek­ kjande. -ding /-irj/ sengklede; underlag; bedding. be-dev-il /bidevl/ fortrolla, forgjera. be-dewed /bi’dju:d/l/-'du:d/ lit dogga. be-dim-med /bi dimd/ lit dimma. bed-lam /'bediom/ gid asyl for sinnssjuke; bråk, spe­ takkel. bed /bed/ —linen /-,1mm/ sengety. -pan /-,pæn/ sjukebekken. —post /-.poost/ sengestolpe, -ridden /-,ndn/ sengeliggjande, -rock /-,rok/ grunnfjell; urikkande grunnlag, -room /-tru:m/ soverom, -side /-,said/ sengekant. - sitting-room hybel, —sore /-.so:/ liggjesår. -spread /-.spred/ sengeteppe. -stead /-,sted/ seng, -time /-,taim/ sengetid. —wetter /-,weto/ sengevætar. bee /bi:/ zool bie; am dugnad; have a - in one's bon­ net ha ein skrue laus. beech /bi:tf/ bot bøk. beef /bi:f/ storfekjøt, oksekjøt, -eater /-,i:to/ livvakt (i klede frå mellomalderen), -steak /-steik/ biff, -tea /-’ti:/ kjøtkraft, -sodd, buljong. beef-y /'bi:fi/ dgl kraftig. bee-hive /bi: hai v/ bikube. bee*keep*er /’bi: ki :po/ birøktar. bee-line /bi:lain/ make a - for ta kortaste vegen mot, styra rett laus på. been /bi:n/ pp av be. beep /bi:p/ bipp, pipp (signal i radio el. telefon). beer /bio/ øl; small - småting. bees-tings /bi.stnjz/ råmjølk. bees-wax Zbi:zwæks/ S bievoks. V bona. beet /bi:t/ bete (rotfrukt). beetle /bi.tl/ zool bille, tordivel; —browed /-.braud/ med buskete augnebruner. beetle /'bi: tl/ klubbe; jomfru (til steinlegging). beetle /'bi.tl/ hanga utover. beet-root /bi:tru:t/ bot raudbete. be*fall /bi'fo:l//b/7n henda, timast. be-fit /brfit/ (berre i 3. pers) passa, sømma seg for. -ting /-irj/ passande; sømmeleg -tingly. be-fore /bifo:/ P framfor, før; fram for; føre, innan; strangers når framandfolk er til stades; sail - the mast vera vanleg matros; - Christ før Kristus; -

bell

B

long om ikkje lenge. Av framfor, før. K før, innan, be-fore-hand /bi’fo:hænd/ på førehand. be-friend /bifrend/ syna venskap mot, hjelpa. beg /beg/ Vt be, tigga om ; - sth. of sb. be ein om noko; - one's leave be ein om lov; I - your pardon orsak; kva var det du sa? - the question ta for sjølv­ sagt (det s. skulle provast). Vi be, tigga om (for). be-fud-dle /brfAdl/ forvirra. began /bigæn/ pret av begin. be-get /bi'get/ bib el. gid avla, ala. beg-gar /bego/ S tiggar; you lucky - din heldige gris. V gjera til tiggar; it -s description det er ikkje til å skildra, -ly armodsleg, stakkarsleg, -y /-n/ stor armod. be-gin /bi gin/ ta til, ta på (med), byrja, -ner nybyrjar, (ny)begynnar. -ning byrjing, førstning, opphav. be-gone /bigon/ lit (berre i imperativ) gå med deg! ut! be-go-ni-a /bigoomo/ bot begonia. be-got /bi got/ pret og pp av beget, pp dg begotten, be-grimed /bi graimd/ tilgrisa, tilskitna. be-grudge /bi grAdj/ misunna. be*guile /bi gail/ lura, narra. be-gun /bigAn/ pp av begin. be-half /bi'ho:f/l/-'hæf/ bate, nytte; vegner; in - of til bate/fordel for; on - of på vegner av. be*have /biheiv/ oppføra seg, te seg, bera seg åt, fara fram; well -d velseda; badly -d vanseda. be-ha-vi-our /bi'heivio/ oppførsel, framferd, åtferd, -al /-rol/ åtferds-. -ism /-nzm/ åtferdspsykologi. be-head /bi hed/ halshogga. be*held /bi held/ pret og pp av behold. be-hest /bi hest/ gid (berre i uttrykket) at sb's - etter ordre, påbod frå. be-hind /bfhaind/ P bak, attanfor, (bak)etter. Av bak, attom, etter; leave - leggja att, gå ifrå; from - bakanfrå, attantil; be - in/with vera sein, på etterskot med; - the times gammaldags, -hand /-.hænd/ etter, til rest (srl. med betaling). be*hold /bi hoold/ gid el. lit skoda, sjå. -en /bi'hooldn/ takkskuldig (to sb. for sth.). be’hove /bi'hoov/ gid ei.form sømma seg for; leggja o pa. beige /beij/ A beige. S e.sl. mjukt ubleika og ufarga ullstoff. be-ing /bi:irj/ A s. er, (nær)verande. S tilvære; levande skapning; come into - bli til. be-lat-ed /bi leitid/ s. er (for) seint ute. be-lay /bi lei/ (sjø og i fjellklatring) festa, belch /belt J/ S rap; oppstøyt; sky (av damp, røyk osb.). V rapa; spy ut (damp, røyk osb). be*lea*guer /bi’li: go/ omlægra. bel-fry /belfn/ klokketårn. be-lie /bflai/ lyga på; gjera til skammar. be-lief /bi li:f/ tru; - in God tru på Gud. believable /bili.vobl/ truleg. be-lieve /bi li: v/ tru; - in tru på; make - lata som om. -r /,bi'li:va/ truande (person), believing /-irj/ seeing is believing du kan tru det når du ser det. be-lit-tle /bl’lit 1/form gjera uviktig, bagatellisera. bell /bel/ S klokke, bjølle; sjø glas (halvtime); ring

B

belle

42

the - ringja; answer the - lata opp (når det ringjer); be saved by the ~ bli redda av gongongen; it rings a - det minner om noko. V hengja bjølle på. belle /bel/ vakker og populær jente eller kvinne. bel-li-cose /behkaoz/ lit krigersk. -ly. bellicosity /.belikosati/ det å vera krigersk. beblig-eren-cy /bilidsaransi/ det å vera krigersk; det å vera i krig. bel-lig-er-ent /bilidsarant/ krigførande. beblow Zbelao/ S raut. V belja, rauta. beblows /belaoz/ a pair of - blåsebelg, pustar. bell /bel/ - pull klokkestreng. - push ringeknapp. -wether /-,weåa/ bjøllesau. bebly /belt/ S buk, mage, -ache vondt i magen; dgl klaga (srl. utan grunn), —button anat navle. —dance magedans, -ful for mykje, —land buk­ landa. —laugh gaplått. bedong /bt log/ - to høyra til; eiga heime i; vedkoma, -ings /-irjz/ eigneluter. be-loved /bi'kvd/ høgt elska; omtykt; /bilAVid/ høgt elska (person), kjæraste. be-low /bi'lau/ P nedanfor, under. Av nede, nedunder; here - her på jorda. belt /belt/ S belte, gjord; drivreim; hit below the bruka uheiderlege knep. V spenna på seg; slå med belte; festa med belte; - up spenna seg fast; sl hald kjeft! -ing /-ir)/ belte; dgl juling. be-moan /bUnaon/ poet gråta for, jamra seg for. Ben /ben/ fork. Benjamin. Big - tåmklokka i parlamentsbygningen i London. bench /bentJV S benk, sete; dommarsete; domstol, dommarar; (i Underhuset) back -es for vanlege medlemmer; front -es for (tidlegare) ministrar; King's B~ Division hovudavdelinga i overretten. V benkja. bend /bend/ S bøyg, krok, sving; sjø knute, stikk. Vt bøya, krøkja, benda; spenna; - a rule tøya ein regel; be bent on vera ivrig på. Vi bøya seg for (to). be-neath /bi'ni:0/ gid el. lit (ned)under. ben-e-dic-tion /.benfdikfn/ velsigning; vigsel. ben-e-fac-tion /,beni'fækjn/ velgjerning, benefactor /bemfækta/ velgjerar, benefactress /'benifæktns/ (kvinneleg) velgjerar. ben-e-fice /bemfis/ prestekall. ben-e-fi-cence /binefisns/ velgjerning; gagn, benefi­ cent Zbi'nefisnt/ velgjerande, beneficently. ben-e-fbcial /.benif 1J1Z gagnleg, god, velsigna; right jur bruksrett, -ly. ben-e-fit /bemfit/ S nytte, gagn, nytte; benefise; for the - of til fordel for; have (give) the - of the doubt jur la tvilen koma ein til gode. V gagna; ha gagn av (by). ben-e-vodence /btnevalans/ milde; menneskekjær­ leik. ben-e-vo-lent /binevalant/ velviljug, hjelpsam; god. ~*y be-nign /bi natn/ mild, venleg; nådig; godarta, -ant /binignant/ mild, velviljug, -antly. -ity /binignati/ mildleik, godlæte, vensemd; god verknad, -ly. ben-i-son /benizn/ gid velsigning. bent /bent/ pret og pp av bend. S evne; dragnad; lei.

A uærleg. be-numb-ed /binAtnd/ valen, nomen. ben-zine /ben zkn/ rensebensin. be-queath /bi kwi:d/ testamentera. be-quest /bi'kwest/ testamentering, arv. be-rate /bi reit/form kjefta på. be-reave /biri: v/ røva, ta frå; the ~d family dei s. lever att. -ment tap, saknad. be-reft /bireft/ pret og pp av bereave. be-ret /‘berei/l/bi rei/ alpehuve, beret. berg /b3:g/ isfjell. be-ri-be-ri /.beriberi/ beriberi (mangelsjukdom). Berks /ba:ks/ fork. Berkshire /barkfa/. berry /ben/ bot bær; (kaffi)bønne. berserk Zba'S3;k/ berserk; be/go - gå berserkgang; send sb. - gjera e-n vill av raseri. berth /b3:0/ S ankerplass; lugar; køyplass; give a wide - to halda seg unna. V ankra opp. beryl /beril/ beryll (grøn smykkestein). be-seech /bi'si:t J/ form el. lit naudbe, trygla (om). be-seem /bi si:m/ gid sømma seg for. be-set /bfset/ kringsetja; stengja inne; plaga; -ting sin synd s. heng ved ein; - with difficulties full av vanskar. be-side Zbfsaid/ ved sida av, attmed, utmed; be oneself vera frå seg sjølv; - the point/mark/question irrelevant. be-sides /bi saidz/ P attåt, omfram, i tillegg; I have three other hats - this eg har tre hattar til utanom denne. Av dessutan, attåt; I don't want to go, (and) I’m tired eg har ikkje hug til å gå, og forresten er eg trøtt. be*siege /bi sLds/ kringsetja, omlægra. be-smear /bfsmia/ smørja på, klina til. be-smirch /bism3:tJ7 skitna til. be-som /bi:zam/ sopelime. be-sobted /bi sotid/ blinda, sanselaus (av alkohol, narkotika, kjærleik osb.). be-sought /bi so:t/ pret og pp av beseech, be-spat-tered /bispætad/ oversprøyta, tilgrisa, be-spoke /bispaok/ A laga etter mål. Bess /bes/ fork. Elizabeth. best /best/ A best; the - part det meste; make the of å vera nøgd med; få mest ut av; to the - of my power så langt eg orkar; at - i beste fall. Av best, mest, høgast; had - burde. bestial /bestial/ dyrisk, bestialsk, -ity /.besti'aelati/ dyrisk framferd; seksuelt samkvem med dyr. -ly. be*stir /bi’st3:/ form el. skjemt: - oneself ta seg på tak. best man /,best'mæn/ forlovar. be-stow /bistao/ form gje. -al /-al/ gåve. be-stride /brstraid//orw skreva over; ri på. bestrode /btstraod/ pret, bestridden /bfstndn/ pp av bestride. best-sel-ler /bestsela/ bestseljar. bet /bet/ S veddemål. V våga, vedda; I - dgl eg er sikker. be-think /bfØtrjk/ lit el. gid: ~ oneself of koma i hug. bedide /bitaid/ lit el. skjemt timast; woe - you nåde deg!

43

be times /bitaimz/ gid i god (rett) tid, i tide, be-to-ken /bi'tookon/ gid vera eit merke på, varsla, be-took /bi'tok/ pret av betake. be-tray /bi'trei/ forråda, svika; avsløra, sleppa ut; bera vitne om. -al /-ol/ svik, forråding. -er svikar, forrædar. be-troth /bi trood/ gid el. lit trulova seg med; his -ed festarmøya hans, den han er forlova med. -al trulo­ ving, forloving. bet-ter /bet 9/ A og Av betre; you had - du gjorde rettast i å; go one - gjera det eit hakk betre; be - off stå seg betre; think - of it koma på andre tankar; the - part of it meir enn det halve. S noko betre; over­ tak; overmann, føresette (srl. i pl); get the - of vinna på, meistra; for - for worse i medgang og motgang. V betra; gå over; - oneself slå seg opp; betra seg. better, bettor /beto/ ein s. veddar. betterment /betomont/ betring. bet-ter-off /.betofof/ the - dei velståande. bet-ting /'betirj/ det å vedda, vedding. be-tween /bi'twi:n/ imellom, mellom; - you and me mellom oss (sagt); - them saman, med sams hjelp; they are few and far - det er langt mellom dei, dei er sjeldsynte. be-tween-times /bitwimtaimz/ A innimellom, av og til. be-twixt /bi'twikst/ gid el. lit dss. between. bevel /bevl/ S skeiv vinkel; skråkant; fas(høvel). A skeiv, skrå. V sneia; slipa skrått. beverage /bevorids/form drykk, drikke (ikkje vatn). bevy /bevi/ flokk. be-wail /bfweil/jamra seg el. klaga seg over. be-ware /bi'wea/ akta, passa seg for (of); - of the dog pass deg for hunden. be-wil-der /bi wildo/ forvilla, fortulla; -ed /-d/ for­ virra, forfjamsa, -ing /-nrj/ forvirrande, -ingly. -ment /-mant/ forvirring, forfjamsing. be-witch /bfwitJ7 fortrolla, forgjera. -ing /-ig/ for­ tryllande. -ingly. bey /bei/ bey, tyrkisk stathaldar. beyond /bi'jnnd/ P på den andre sida (av), bortanfor; framom; meir enn, omfram; they live - their income dei lever over evne; that was - him det var meir enn han kunne skjøna (el. greia). Av bortanfor; over; lenger. S the - livet etter døden. bias /baios/ S halling; hug (til), draging; fordom; wit­ hout - uhilda, upartisk. V påverka; verka på; gjera partisk. bi-ath-lon /baiæØløn/ sport skiskyting, bib /bib/ siklesmikke. Bible /baibl/ bibel, biblical /biblikl/ bibelsk, bibli­ cally. bib-li-og-ra-pher/.bibliografo/ bokkjennar, biblio­ graf. bibliographical /.bibliagræfikl/ bibliografisk, bibliography /.bibliograf 1/ bokkunne, bibliografi, bibliophile /'bibhafail/ bokelskar, -samlar, bibliofil. bib-u-lous Zbibjolas/ skjemt drikkekjær. bi-cam-er-al /bafkæmarl/ pol to-kammer. bi-cen-te-na-ry /.baisen'ti:nari/l/-'sentaneri/ tohundreårsjubileum.

billfold

B

be-cen-ten-ni-al /.baisen temal/ tohundreårs-; tohundreårig; tohundreårsjubileum. biceps /baiseps/ anat bøyemuskel i overarmen, biceps. bick-er /'bika/ bitast, kjeftast (srl. om småting), bi-cy-cle /baisikl/ S sykkel. V sykla. bid /bid/ S bod (på auksjon); make a - for freista å vinna. V by, be; seia; gjera bod; it -s fair det gjev gode voner, -den /bidn/ pp av bid. -der Zbida/ ein s. byr; the highest -der høgstbydande, -ding /bidig/ bod; do sb.’s -ding gjera som ein blir kom­ mandert. bide /baid/ lit el. gid bia, venta; - one's time venta og sjå. bi-en-ni-al /baiemal/ A og S toårs (t.d. vokster), bier /bia/ likbåre. biff /bif/ sl lusing, hardt slag. bi-fo-cal /.baifaokl/ tostyrke-, bifokal (srl om briller); —s /-z/ bifokale briller. bi-fur-cate /baifakeit/form dela seg i to, tvigreina seg. big /big/ stor, svær, tjukk; med bam; look - briska seg; talk - skryta, kyta. big-a-mist /'bigamist/ bigamist, bigamous /bigamas/ bigam. bigamy /bigami/ bigami. big /big/ - business /-'biznis/ storkapitalen. - dipper berg-og-dal-bane. - gun sl storkar, storing. big-head /bighed/ viktigper. bight /bait/ bukt; lykkje, kveil. big-ot /bigat/ s. trur blindt; bigott person, -ed /-id/ trongsynt, -ry /bigatri/ (religiøst) trongsyn. big-wig /bigwig/ dgl storkar, kakse. bike /baik/ S dgl sykkel. V sykla. bi-ki-ni /bi kimi/ lita todelt badedrakt, bikini, bi-lat-er-al /.bailætaral/ tosidig. -ly. bil-ber-ry /bilban/ bot blåbær. bile /bail/ anat el. fig galle. bilge /bild3/ S skipsbotn. V støyta inn botnen på; verta lekk i botnen; bulka ut. - water /-.wa:ta/ slagvatn, kjølevatn; sl sludder, tøv. bi-ling-ual /baihgwal/ på to språk, tospråkleg; s. talar to språk. bil-i•ous /biljas/ galle-; gallesjuk; sur, grinete, bilk /bilk/ snyta, juksa. Bill /bil/ fork. William. bill /bil/ anat nebb. bill /bil/ S bile, øks. V hogga. bill /bil/ S rekning; veksel; skuldbrev; setel; doku­ ment; oppslag, plakat; liste; lovframlegg; jur klage(skriv); - of divorce skilsmålsbrev; - of exchange veksel; - of fare matsetel, meny; - of lading konossement; - of parcels faktura; - of sale skøyte; find a true - godkjenna klaga, vedta tiltale; foot the - dgl betala og ta ansvar for. V setja på lista; kunngjera med oppslag; senda rekning til. bill-board /bilbozd/ oppslagstavle. bill brok-er /biltbrooko/ vekselmeklar. bildet /bilot/ S kvartersetel; kvarter; innkvartering; vedskie. V mil innkvartera. bil-let-doux /.bilei du:/ skjemt kjærleiksbrev. bill-fold /bilføold/ lommebok.

E3

billiard

biHrard /biljad/ i samansetningar: - ball /-,bo:l/ biljardkule. - marker /-,ma:ka/ markør. -s /-z/ biljard. - stick kø. - table /-,teibl/ biljardbord. bil-li-on /biljan/ billion; am milliard. biblow /bilao/ S stor båre, bølgje. V båra, bølgja, -y båret, med bølgjer. bilbposber /'bilpaosta/, billsticker /bilst ika/ plakatklistrar. Billy /bill/ fork. William. bil-ly /bill/ (srl. i Australia) kjele, kokekar, —goat /bihgaut/ geitebukk. bin /bin/ binge, kiste, kasse, dust- søppelkasse. bind /bamd/ Vt binda; stogga; med teppa; binda om, reiva; binda inn (bok); be bound to vera pliktig til; up a wound fetla, binda om, fesla eit sår. Vi binda seg. -er /-a/ bokbindar; band, binding, -ing /-ir)/ S band, binding. A bindande. bin-nacle Zbinakl/ sjø natthus, kompasshus. bbnoc-u-lars /bfnokjulaz/ (prisme)kikkert. bbo*chenris-try /.bamokemistri/ biokjemi, biode-gradable /.baiaudigreidabl/ (stoff) s. kan brytast ned av bakteriar. bi-o-graph-er /baiografa/ biograf, livsskildrar. bio­ graphic /baiagræfik/, biographical /-!/ biografisk, biography /bai'ografi/ biografi, livsskildring. bi-o-log-ical /.baialodjikl/ biologisk, -ly. biologist /baioladsist/ biolog. bi-ol-o-gy /baioladgi/ biologi. bi-o-tope /baia.taop/ biol biotop. bbped /‘baiped/ A tobeint, tviføtt. S tobeint dyr. bbplane Zbaiplein/ todekkar (fly). birch /ba: t J7 S bot bjørk; bjørkeris. V risa, dengja. bird /bard/ S zool fugl. V fanga fugl. - cage fuglebur. - cherry bot hegg(bær). - fancier /-fænsia/ fuglehandlar. - lime fuglelim. - of passage trekkfugl; - of prey rovfugl, -’s eye view fugleperspektiv. -’s nest fuglereir. - watcher fuglegranskar. birth /b3:0/ fødsel; opphav; ætt. - control fødselsregulering. -day fødselsdag, åremålsdag, -mark fø­ flekk. -place fødestad, -rate fødselsprosent. bis-cuit /biskit/ kjeks; skipskavring; take the - dgl ta kaka, vera toppen. bbsect /bai'sekt/ halvera (t.d. ei line), -ion /.baisekjn/ todeling. bbsexmal /baisekjual/ tvikjønna; seksuelt tiltrekt av båe kjønn, biseksuell. bbshop Zbtfap/ biskop, bisp; løpar (i sjakk), -ric /-rik/ bispedømme. bis*muth /bizmaØ/ kjem vismut. bbson /baisn/ bison(okse). bis-tro /bistrao/ restaurant, bistro. bit /bit/ bit; bete, stykke; munnbit; petro borekrone; stongbeisel; kjeft (på tong); skjegg (på nøkkel); skjer (på bor); a - litt, eit grann; not a -! (of it) langt ifrå! bit /bit/ data bit, minste informasjonseining; siffer i binær talrekkje: 0 el. 1. bit /bit/ pret av bite. bitch /bit J/ zool tispe, horev, -ulv; ned heks, troll, -y dgl vondskapsfull, negativ. bite /bait/ S bit; matbete. V bita; bita på; stikka; lura; ta tak (om skrue); dra (om spikar); - the dust dgl

44 bita i graset; bli drepen. bitdng /baitiq/ bitande, skarp, -ly. bitlen /bitn/ pp av bite. bitler /bita/ A bitter, beisk, skarp, hard, tung; to the - end til siste slutt. S noko beiskt; beisk drykk; eit slags øl. -ly. -ness /-nos/ beiskleik; ilske. bit-tern /bitan/ rørdrum (e.sl. vadefugl), bitty /bit 1/ oppstykka. bi-tu-men /bitjuman/ asfalt. brvalve /baivælv/ skaldyr med hengsla dobbelt skal, t.d. østers, blåskjel, musling. bivou-ac /bivuæk/ S leir for natta, mil bivuakk. V slå leir. bi-week-ly /(bai'wi:kli/ (blad s. kjem) kvar 14. dag el. to gonger i veka; s. varer 14 dagar. biz /biz/ fork, business; the show - underhaldningsbransjen. bi-zarre /bi’za:/ underleg, rar. B/L fork, bill of lading. blab /blæb/ dgl busa ut med; sladra, -ber /-a/ d.s. -bermouth skravlekopp, slarvebøtte. black /blæk/ A svart; fig mørk; in - and white med svart på kvitt; the B- Country koldistrikt i MidtEngland. S svart (farge); -s (pl) negrar. V sverta, -ball S svart røystekule, nei-røyst. V stengja ute (ved røysting), -beetle /-bi:11/ zool kakelakk. -berry bot bjørnebær, -bird zool svarttrast, -board vegg­ tavle. - cap svart huve s. dommaren tok på seg då han sa dødsdommen, —cock zool orrhane. - currant bot solbær. blacken /blækn/ mørkna, gjera mørk; sverta, black /blæk/ —eye /-'ai/ blått auga, -fish zool grind­ kval. —friar /-fraia/ svartebror, dominikanarmunk. - frost tørrfrost, berrfrost. - grouse zool orrfugl, -guard /blægæd/ S skurk, kjeltring, skarv. A skar­ veleg, kjeltring, skurke-. V skjella ut. - hole ast svart hol; - ice ising, isdanning (srl. på veg), -ing (blank)sverte. -ish svartvoren. - lead S grafitt, stift i blyant; omnsverte. V sverta, -leg streikebrytar, -list S svarteliste. V setja på svarteliste, -mail S pengeut­ pressing. V pressa pengar av, skremma pengar av. -mailer pengeutpressar. B- Maria svartemarja (politibil for arrestantar), -out S mørklegging; uvit, medvitstap. V mørkleggja. - pudding blodpølse. B—shirts svartskjorter, fascistar, -smith /-smiØ/ grovsmed. - spot ulukkesstad, farleg vegstrekning, -thorn bot slåpetorn. blad-der /blædo/ blåse, blære (og om person), blade /bleid/ blad (på kniv, gras, åre osb.); akselblad, blame /bleim/ S last, klander; skuld. V lasta, klandra.-less /-las/ ulastande. -lessly. -worthy /-,W3:di/ lastande. blanch /bla:ntJ7l/blæntJ7 gjera kvit, bleikja; verta kvit, kvitna, bleikna. bland /blænd/ blid, mjuk, mild, -ly roleg, -ness /-nas/ blidskap. blank /blærjk/ A berr, tom; rein, open, blank; ikkje utfylt; skremd, fjetra; - cartridge lauspatron; cheque blankosjekk; - verse rimlause (srl. femføtte jambiske) vers, blankvers; point - Av beint fram. S ope rom, tomrom; utfyllingssetel, blankett; blind-

45

nummer (i lotteri). blan-ket /'blærjkit/ S ullteppe; wet - dgl gledesdrepar. V dekkja; døyva ned. blank-ly /blærjkli/ uforståande. blare /bleo/ S skrell, ljom. V remja, ljoma, blar-ney /‘bla:m/ S dgl smeikord. V smeikja. bla-sé Zbkr.zei/ livstrøtt, blasert. blas-pheme /blæs‘fi:m/ spotta (Gud); banna, blas-phe-mous /blæsfomos/ spotteleg. -ly. blas-phe-my /‘blæsfomi/ (guds)spotting, blasfemi, blast /bla:st/l/blæst/ S blåster; vindflage; skrell, ljom; brak, sprenging; at full - dgl med full styrke; -off utskyting; oppskyting (av romfarty). V lit tørka, svi; plaga, herja; øydeleggja; sprengja, minera; - off skyta ut; ta av (om romfarty). -ed /-id/ helvetes. — furnace /-,f3:ms/ masomn. bla-tant /bleitnt/ høgmælt, bråkande. -ly. blaze /bleiz/ S flamme, loge; lys, ljoske; bles (på hest); blink (på tre); like -s som berre pokker. V flamma, loga; lysa, skina; blinka (skog); ropa ut, bera utover; - away brenna (fyra) laus, -r /-a/ jakke, blazer, blazing /-irj/ S blinking (av tre). A bren­ nande; openberr. blazon /bleizn/ S heraldikk; våpenskjold. V ropa ut; pryda; måla våpen(skjold). -ry /-ri/ heraldikk; våpenmerke. bleach /blirt J7 S bleikemiddel; fargefjernar. V blei­ kja; bleikna. bleak /bli:k/ berr, vérhard, audsleg, stussleg, -ly. bleary /bliari/ dim, vassen, —eyed raudøygd; gråtøygd. bleat /bli:t/ S bræk, mekring, raut. V bræka, mekra, rauta (om kalv). bleb /bleb/ vassblemme. bled /bled/ pret og pp av bleed. bleed /bli:d/ blø; tappa blod, årelata; tappa, bleed-er /bli:do/ med blødar; ned fyr. bleed-ing /’blkdir)/ S bløding; årelating. A fordømd. bleep /bli:p/ S bipp, pipp, signal (i radio el. telefon). V senda ut slike signal. blem-ish ZblemiJ7 S flekk, mangel, lyte. V flekkja, skjemma. blench /blentJ7 skvetta (attende). blend /blend/ S blanding. V blanda (seg). bless /bles/ velsigna; (God) - me! herregud! -ed (/-id/ som adj., /blest/ som pp og predikativ) vel­ signa, sæl; the B-ed Virgin Mary Maria møy; every -ed day kvar gudskapte dag. -edness /-idnas/ sæle; single -edness ugift stand, -ing /-irj/ velsig­ ning; a -ing in disguise hell i uhellet, blest dss. blessed. blew /blu:/ pret av blow. blight /blait/ S plantesjukdom; mjøldogg; rust; fig skade, øydelegging; pest. V skada, øydeleggja. -er /’blaita/ gid sl plagsamt menneske, tosk. blimp /blimp/ lite luftskip; Colonel B- pompøs, reaksjonær person. blind /blaind/ skjerm; rullegardin, blendegardin; brystvern; fig skalkeskjol. blind /blaind/ A blind for, av (to, with); stengd, duld; - of one eye blind på eitt auga. V blinda; synkverva;

blot

B

skjerma. - alley blindgate; - drunk døddrukken; flying instrumentflyging. -ly. blind-fold /blaindføold/ A og Av med band for augo. V binda for augo på. blind /blaind/ - man’s buff blindebukk, -ness /-nos/ blindskap. - turning uoversiktleg sving. blink /blir)k/ S blink, blenk, skimt. V blinka, blunka; blenkja; skimta; ikkje låst sjå. -ered /bhrjkod/ med skylappar. blip /blip/ glimt, lysflekk (på radarskjerm). bliss /bhs/ sæle, høgste lukke, -ful /-fol/ sæl. -fully, blis-ter /bhsto/ S blemme, blære. V laga blemmer el. blærer. blithe /blaiå/ srl. poet fjåg, glad. blitz /blits/ S lynkrig, -åtak, srl. bombeåtak. V gjera lynåtak på; bomba. bliz-zard /blizod/ snøstorm. bloat-ed /blootid/ oppblåsen, pløsen, bloat-er/blooto/ (kald)røykt sild, blob /blob/ S klatt, klump. V klatta. block /blok/ S blokk (i ymse tyd.); stabbe, hogge­ stabbe; kubbe; kvartal, kompleks av bygningar; sek­ sjon, fløy; trinse; utskoren tretavle til prenting; stengsle, sperring (av ferdsle); - letters trykkbokstavar, blokkbokstavar. V stengja, blokkera; kringsetja; blokka ut. block-ade /blokeid/ blokade, blokkering; run the bryta blokaden. Vt blokkera. - runner blokadebrytar. block-age /blokids/ sperring; sperre, forstopping, block-head /'blokhed/ tosk. block-house /'blokhaos/ blokkhus, bunker, bloke /blook/ sl kropp, fyr. blond /blond/ lyshåra (kar), -e /blond/ lyshåra (kvinne). blood /blAd/ S blod; ætt; lynde; my - was up det koka i meg; his - ran cold det gjekk kaldt gjennom han. V la smaka blod; blodvenja. - bank blodbank. — bath blodbad. - count blodteljing. - donor blodgjevar. - feud slektsfeide, -strid (srl. s. fører til blodhemn). - group blodgruppe, -type, -hound blodhund; detektiv, -less blodlaus; ublodig. -letting åre­ lating. —poisoning blodforgifting. - pressure blodtrykk, —relation /-n'leijn/ blodsfrende. -shed /-Jed/ blodspille, neddreping. -shot blodsprengd. —stained tilskvetta av blod, blodet, —stone min blodstein. —sucker blodsugar, igle. - test blod­ prøve. —thirsty blodtørstig. - transfusion blod­ overføring. - vessel blodåre. blood-y /blAdi/ A vulg helvetes; blodet, blodig, blod-. V flekka, skvetta med blod, —minded dgl vanskeleg å ha med å gjera, sta. bloom /blu:m/ S blom; bløming; frisk dåm; dun (på hud, frukt); in the - of youth i ungdoms vår. V bløma. bloom-er /blu:ma/ sl tabbe. bloom-ers /blurmoz/ tidlegare sykkelbukser for damer; gammaldagse (under)bukser for damer. bloom-ing /blu.mir)/ blomstrande; og: forbaska, blos-som /'blnsam/ S blom; bløming. V bløma. blot /blot/l/blu:t/ S flekk. V flekka, skjemma; stryka

E3

blotch

ut (out); tørka med trekkpapir; slå gjennom (om blekk). blotch /blot J/l/bla:tJ7 (stor misfarga) flekk, -y /-i/ flekket. blotting-paper /blotirj.peipo/ trekkpapir. blow /bloo/ S slag, hogg, støyt, stikk; blåsing (i trom­ pet); at a - med eitt slag; come to -s ry ka i hop. Vi blåsa, pusta; låta; - over bli gløymd, driva over; up springa i lufta. Vt blåsa, blåsa på (instrument); skyta, sprengja; - one’s nose snyta seg; - up sprengja i lufta; bruka seg på. -er /-o/ blåsar; belgtrøar. -fly /-flai/ spyfluge. - hole anat pustehol, blåsterhol (på kval), -lamp, -torch blåselampe, loddelampe. -n /bloon/ pp av - . —off cock utblåsingskran. -out petro utblåsing; punktering; -out pre­ venter petro utblåsingssikring. -pipe blåserøyr; pusterøyr; utblåsingsrøyr. —up eksplosjon, kata­ strofe; konkurs; forstørring (av bilete), -y dgl blå­ sande. blub-ber /blAbo/ S kvalspekk. V sipa, sutra, blud’geon /biAdson/ S staur, lurk, påk. V banka, blue /blu:/ A blå; sturen; s. høyrer til torypartiet; look - sjå sturen ut; things look - alt ser så sørgjeleg ut. S blått, blåfarge; konservativ; (i pl) tungsinn; be in the —s vera sturen; win (el. get) one’s - bli vald til å representera universitetet sitt i idrettstevling. V farga blå; sl sløsa bort, -bell bot blåklokke, -book blåbok (melding frå regjeringa til parlamentet), -bottle spy­ fluge. -collar blåsnipp (arbeidar, ikkje funksjonær), —jacket marinegast, - joke grov spøk, grovis. light e.sl. signallys. Blue Peter avgangssignal (eit blått flagg). - print blåkopi; fig plan, utkast. - rib­ bon blått band (merke for hosebandsordenen og for fråhaldslag). -stocking blåstrømpe (om kvinne s. har studert), -stone kjem blåstein. bluff /blAf/ A bratt; morsk; djerv, endefram. S bratt bergvegg; ufs; skryt, kyt; bløff. V skremma, dupera, bløffa; skryta, kyta. blu-ish /blu:iJ7 blåleg. blumder /blAnda/ S grovt mistak, tabbe, misgrep. V misfara seg, gjera ein bommert; vasa; sjangla, -buss /-bAs/ muskedunder, -er /-ro/ klossmajor, kløne, -ing /-rig/ klosset. blunt /biAnt/ A slø, skjemd, sløv; endefram. V gjera sløv, skjemma, døyva, -ly; speak -ly snakka rett ut. -ness /-nos/ sløleik; greiskap. blur /bla:/ S flekk; dimme, skodde. V flekka; dimma, gjera uklår. blurb /bla:b/ baksidetekst, forlagsreklame på bokom­ slag. blurt /bla:t/ - out busa ut med. blush /HaJ7 S raude, rode. V raudna, verta raud.-ing /-irj/ raudnande. -ingly. bluster /blASto/ S sus, sjog; bråk; skryt. V tyta, susa; bråka; skryta. -er /-ro/ storskrytar. -y /-ri/ blåsande, sur (om ver); s. kjem i sterke kast (om vind). boa /bouo/ (dg: boa-constrictor /-konstnkto/) kve­ larslange. BOAC hist. fork. British Overseas Airways Corpo­ ration. boar /bo:/ zool galte, råne; villsvin.

46

board /bo:d/ S bord, fjøl; (vegg)tavle; brett (til spel); papp, perm; matbord; kost, kostpengar; råd, styre, utval, nemnd; skipsside; slag, baut (i pl); - and lod­ ging hus og kost; above - ope og ærleg; B- of Trade handelsdepartementet; School B- skulestyre; - of directors styre; on - a ship om bord på -. Vt bordkle; ha i kost; setja i kost; setja bort på for; sjø borda, entra. Vi ha i kosten, -er /bo: do/ leigebuar; kostskuleelev. board-ing /bo:dirj/ panel; kost, pensjon, —card ombordstigingskort. —house pensjonat, —school kostskule, intematskule. boardroom /bo:dru:m/ styrerom. boast /boost/ S skryt; noko ein er kry av. V skryta, vera kry (av), rosa seg av. -er /-o/ storskrytar. -ful /-fol/ skrytande, pratande, -fully. boat /boot/ S båt, skip. V ferja, ro, sigla. - drill redningsøving. -hook båtshake, -house naust, sjøhus, -ing båttur; ferjing, roing, sigling. -man ferjemann, utleigar av båtar, —race kapproing. -swain /boosn/ sjø båtsmann. bob /bob/ S dangel; flytekork; tått; sjø lodd; rykk, kast, støyt; sl dss. shilling. V rykkja (i, med), dulta til; dingla, slenga; duppa, duva; neia; - a curtsey neia, -bed hair “‘cutting”. bob-bin /bobin/ spole; snelle; kniplepinne; handtak i klinkesnor; tynn snor. bob-by /bobi/ dgl konstabel. bob*sled /bobsled/ og: bobsleigh /bobslei/ kjelke, bobtail /bobteil/ kort hale. bode /bood/ gid el. poet varsla. bod-ice /'bodis/ kjoleliv; snøreliv. bodd-ly /bodili/ lekamleg; livs levande; beint fram; fullstendig. bod'kin /'bodkin/ syl; dragnål. bod*y /bodi/ lekam, kropp; lik; menneske; hovuddel (stamme, skrog, karosseri); hovudstyrke; korps; samfunn, lag; samling, flokk, —builder kroppsbyggjar. —building kroppsbygging, -guard /-ga:d/ liv­ vakt. —snatcher likranar. -work (bil)karosseri. Bo-er /booo/ boar. bof’fin /bofin/ sl forskar. bog /bog/ S myr; myrlende. V søkkja i myr. bo-gey, bogie, bogy /bøogi/ buse, skremsel; (jam­ bane) boggi; tralle. bog-gle /bogl/ tvika, steila; - at steila over. bog’gy /bogi/ myrlendt. bog-ie /bøogi/ sjå bogey. bog myrtle /.bog'maitl/ bot pors. bo-gus /boogos/ falsk, uekte, juks-. bog-y /bøogi/ sjå bogey. Bo-he-mia /boo'hi:mio/ Bøhmen, -n /-n/ A bøhmisk. S bøhmar; bohem. boil /boil/ (verke)byll. boil /boil/ S kok. V koka; keep the pot -ingyig halda koken, halda det gåande, -er /-o/ dampkjel, -er suit kjeledress, -ing /-ir)/ koking, -ing-point kokepunkt, boisterous /boistoros/ bråkande; høgmælt; vill.-ly. -ness /-nos/ bråk; styrløyse. bold /boold/ djerv, uredd; ublyg; vågal; make - to vera så djerv å. —faced /-,feist/ typ feit; gid el. form

47 frekk. ~ly -ness /-nos/ djervskap; ublygskap. bole /bool/ bot trestamme. boll /bool/ bot frøhus, -kapsel. bol-lard /bolod/ sjø pullert; påle; blinkfyr på tra­ fikkøy. Botshe-vik /’bnljovik/ bolsjevik. Bolshevism /boljovizm/ bolsjevisme. bolsh y /bolfi/ lite samarbeidsviljug, sta. B- sl bol­ sjevik. bobster /'boolsto/ S bolster, underpute. V stø oppun­ der, stiva opp. bolt /boolt/ S pil (til armbrøst); lyn; bolt, nagle; slå, skote, bom. V stengja (med slå); leggja i bolt og jarn; binda med lekkjer; fara, setja i veg, rømma; skvetta. Av beint, rakt; i uttrykket: - upright rett opp og ned. bolt /boolt/ sålda, sikta (kom). bomb /bom/l/bæm/ S bombe; go like a - gå som ei kule; ha stor suksess; am fail. V bomba, sleppa, kasta bomber ned på. bom-bard /bom'ba:d/ bombardera. -ier /.bnmbo'dio/ artillerisersjant. -ment /-mont/ bombardement. bonrbast /bombæst/ ordbram, svustig tale. ~ic /bombæstik/ bombastisk, -ically. bomb /bnm/l/ba:m/ - disposal /-dis poozl/ uskadeleggjering av tidsinnstilt bombe, -er /bomo/ bom­ befly. —proof /-,pru.f/ bombetrygt (rom). - scare bombetrussel, —shell bombe;y?g stor overrasking, stort sjokk, -site /-sait/ bombekrater. bo-na-frde /.boono’faidi/ i god tru, ekte. bond /bond/l/barnd/ S band; binding (i mur); kau­ sjon; skuldbrev, obligasjon; goods in - varer under tollsegl. V pantsetja, leggja i tollopplag. -age /-ids/ trældom, -ed goods transittgods. -ed warehouse tollopplag, transittlager. bone /boon/ S bein, knok; fribillett; (i pl) spiler (i paraply el. kjoleliv); terningar; - of contention tvi­ stemål; have a - to pick with sb. ha ei høne å plukka med ein. V reinska for bein; sl nappa, kvarta; - dry knusktørr, tørr (om vin); - head tosk, tre­ skål le; - lazy luta lat. bone-shak-er /'boonjeiko/ sl skranglekasse (om bil), bon-fire /bonfaio/ bål. bon-kers /'borjkoz/ sl galen, sprø. bon-net /'bonit/ e.sl. huve; damehatt; panser (over motorkasse på bil). bon-ny /bom/ (skotsk) vakker, gild. bo nus /‘boonos/ bonus; tilleggsbetaling; no claims bonus (frådrag i trygdepremie for skadefri køyring). bon-y /'boom/ beinet, knoket. boo, /bu:/ bo, boh /boo/1 møh! S raut. V seia møh (til), bura, rauta (til); pipa ut; can’t say - to a goose vera ein reddhare. boob /bu:b/ tabbe; sl pupp, bryst. booby /'bu:bi/ zool havsule; tosk; fuks (i klasse); -prize jumbopremie, trøystepremie. -trap mine­ felle. book /bok/ S bok; tekst; 6 stikk (i whist); speak by the - tala som ei bok; bring to - krevja til rekne­ skap. V bokføra, skriva inn; tinga (på); løysa billett; skriva seg inn. -able /-obl/ s. ein kan tinga på føre­

borough hand. -binder bokbindar, -case bokskap, —club bokklubb, —cover bokperm. —ends bokstøtter. -ie /'boki/ veddemålsagent. -ing /-ig/ tinging; -ingoffice billettkontor, -ish /-iJ/ boklærd, sprenglærd. —keeper bokhaldar, —keeping bokføring, -let /-lot/ lita bok, hefte, -maker bokbindar; veddmålsagent. -making bokproduksjon, -mark bokmerke, -mobile /-mo.bi:1/ bokbuss, -seiler bokhandlar, -shelf bokhylle, -shop bokhandel, -stall (open) bokseljarbu, kiosk, —store am bokhandel, -worm lesehest, bokorm. boom /bu:m/ S sjø bom; dønn, dur, om; prisstiging; oppgang. V dynja, dura; stiga brått; bløma opp; driva opp prisen på. boo-merang /'bu:moræg/ S bumerang. V verka som ein bumerang, slå tilbake. boon /bu:n/ lit velgjerning, gåve; velsigning; - com­ panion form nær ven. boor /buo/ slamp, simpel person, bølle, -ish /-nJ7 simpel, grov, bøllet. boost /bu:st/S innsprøyting; oppstramming. V auka (spenning i elektrisk batteri); sl skuva, løfta; stramma opp. booster/'bu:sto/ oppmuntring, oppstrammar; - plat­ form petro pumpeplattform (på røyrleidning); - rocket startrakett. boot /bu:t/ S gagn, bate, fordel; to - attpå (kjøpet), i tillegg. V gagna. boot /bu:t/ S støvel; bagasjerom; get the - sl få spar­ ken; give sb. the - y/ gje sparken. V sparka, spenna; gje sparken; data ta opp (ei datamaskin), starta operasjonssystemet. -ee /-i:/ damestøvel; strikkesokk (til småbarn). booth /bu:å/l/bu:0/ bu, skur; salsbu; (telefon)kiosk. bootleg Zbu:tleg/ A ulovleg (brennevin), gauke-. V gauka, smugla brennevin, -ger brennevinssmuglar, gauk. bootless /bu.tlos/ lit gagnlaus, fåfengd, booty /'bu:11/ hærfang, bytte, fangst. booze /bu:z/ S dgl brennevin; rangel. V svira, fylla seg. -r /-o/ fyllikk. —up /-Ap/ sl rangel, boozy /'bu:zi/ full, drikke-. bo-peep /boo'pi:p/ kikeleik. bo-rac-ic /boræsik/ bor-; - acid /-‘æsid/ borsyre, borax /'bo:ræks/ boraks. border /bo:do/ S kant; grense; grenseland; bord; smal hageseng. V kanta; avgrensa; - upon grensa til. -er /-ro/ grensebuar. -land grensestrok; fig grense­ land. -line grense(line); -line case grensetilfelle. state randstat. bore /bo:/ pret av bear. bore /bo:/ S (bor)hol; pipe, kaliber (på skytevåpen); plage; it is a - det er ergerleg. V bora (gjennom); plaga, trøytta; bora (seg fram); be -d stiff keia seg forderva. bore /bo:/ flodbølgje; springflod. bore*dom /'bo:dom/ keisemd. boring /'bo:ng/ A keisam; bore-; - oil petro boreolje. born, borne /bo:n/ pp av bear; be born bli fødd; borne bruka i andre samanhengar: air-borne. bo-rough /'bAro/l/b3:roo/ kjøpstad, by; valkrins;

borrow close (el. pocket) - valkrins s. var heilt i hendene på godseigaren (før 1832); rotten - liten, uviktig val­ krins med eigen representant i parlamentet (før 1832); county - bykommune. borrow /borøu/ låna (av andre from), -er låntakar, borstal /bo:st 1/ anstalt (for unge lovbrytarar), bosh /boj/ dgl tøv, vas. bos-om /buzøm/ gid bryst, barm; —friend hjarteven. boss /bos/ S dgl meister, sjef. V styra, rå. boss /bos/ kul; knapp, knott. boss-eyed /bosaid/ anat skjeløygd; einøygd. bo-ta-ni-cal /bøtæmkl/ botanisk, botanist /botømst/ botanikar, botanize, -ise /botønaiz/ botanisera. botany /botøm/ botanikk. botch /botJV S lappverk, slurv (om arbeid). V klussa, slurva, -er /-ø/ rotekopp, slurvet person. both /bøuØ/ båe, begge; we - - - of us vi - - båe to; - - and både - - og. bo-ther /bodø/ S plage, bry. Vt plaga, bry; - him! til dunders med han! Vi plaga, bry seg med (about), -some /-som/ brysam; irriterande. Both-nia /boOniø/ the Gulf of - Bottenvika. bot-tle /botl/ S flaske. V tappa på flasker, —fed opp­ fødd på flaskemjølk, ikkje morsmjølk. —neck flas­ kehals, og fig. —nose klumpnase; zool nebbkval. party spleisefest (der gjestene tek med seg drikke­ varer). bottom /botom/ S botn; nedarste enden, fot; bakpart, ende; (stol)sete; kjøl;fzg grunnlag; she is at the - of it det er ho s. står bak; from the - of one’s heart med ekte kjensler, djupt. V: - out nå botnnivå, låg­ mål. -less /-los/ botnlaus, -line når alt kjem til alt; i siste instans. bot-u-lism /bot jolizm/ med (ei slags) matforgifting, botulisme. bough /bau/ bot (stor) grein. bought /bo:t/ pret og pp av buy. boul-der /bouldo/ kampestein; geol rullestein. bounce /bauns/ S byks, sprett. V spretta, byksa, koma setjande; (om sjekk) bli send tilbake fordi det ikkje er dekning, -r /baunso/ utkastar, bouncing /baunsir)/ dgl svær; sunn og sterk. bound /baund/ pret og pp av bind. bound /baund/ reisebudd, s. skal fara til (for); home­ ward - s. skal heim. bound /baund/ S hopp, sprett. V hoppa, spretta. bound /baund/ S grense; stengsle. V avgrensa; setja stengsle for. -ary /baundn/ grense. boun-der /baundo/ gid sl ufint, vanseda menneske, bound-less /baundlos/ grenselaus, -ly. boun-te-ous /bauntios/ lit gjevmild, raus; rikeleg. ~ly. boun-ti-ful /bauntifl/ lit sjå bounteous, -ly. boun-ty /bauntiZ/orrø gjevmilde; gåve, almisse; bonus, premie. bou-quet /bu'kei/ blomebukett; ange, aroma. bourgeois /buø3wo:/ S borgar. A borgarleg, -ie /,buo3wa:'zi:/ borgarskapet. bout /baut/ omgang; tak; periode; åtak. bou-tique /bu: ti:k/ lita moteforretning; motesalong. bo-vine /bøuvain/ okse-, naute-; treg, tung.

48

bov-ril /bovnl/ kjøtkraft, buljong. bow /bau/ S bukk. V bøya (seg), bukka; fylgja (inn el. ut) med bukking. bow /bau/ baug (på skip). bow /bau/ S boge; bøyel; utbygg; sløyfe. V bøya, krøkja; spela med boge (fiolin o.a.). Bow bells /.bau’belz/ be born within the sound of vera ekte londonar (eig. vera fødd innanfor klokke lyden av Bow Church i London). bowd-ler-ize, bowdierise /baudløraiz/ reinska ut upassande avsnitt frå bok for å gjera henne meir skikka for yngre lesarar. bowel /bauøl/ pl innvolar, tarmar; - movement av­ føring; the —s of the earth det indre av jorda. bower /baua/ lysthus; poet jomfrubur. bowie-knife /bøumaif/ am tollekniv. bowl /bøul/ S bolle, skål, spilkum; skeiblad; pipehovud; ball, kule; pl kjeglespel, bowling; have a game of —s bowla. V trilla, slå (i spel); slå ball; kasta (bal­ len i cricket). bow-legged /bøulegd/ hjulbeint. bowl-er /bøulø/ kastar (i cricket); kjeglespelar; stiv hatt, skalk, —hat stiv hatt. bowline /bøulin/ sjø baugline. bowHng-aHey /bøuhrjæli/ kjeglebane. bowl-ing green /bøulirjgri:n/ grasbane til kjegle- el. ballspel. bowsprit /bøuspnt/ sjø baugspryd. bow-string /bøustrirj/ bogestreng. bow tie /.bøutai/ sløyfe. bow-win-dow /.bøu wmdøu/ kamappvindauga. bow-wow /.bau'wau/ vov vov. box /boks/ bot buksbom. box /boks/ S øskje, ask, dåse, skrin; kasse; koffert; bås; kott; losje (i teater); kuskesete, bukk; børsing; Christmas - julegåve. V leggja i skrin osb.; - up stengja inne; - the compass sjø lesa kompasset rundt. box /boks/ S slag, fik; - on the ear slag over øyra. V boksa; slå, fika til. -er boksar; - (hunderase). Box-ing-day /boksirjdei/ 2. juledag. box-ing-glove /boksirjglAv/ boksehanske. box-num-ber /boks.nAmbø/ annonsenummer; postboksnummer (PO BOX No). box-office /boks, ofis/ billettkontor, billettluke (på kino, teater osb.). boy /boi/ gut; gutunge. boycott /boikot/ S boikott. V boikotta. boy /boi/ -friend /-frend/ kjæraste, ven. -hood /-hud/ guteår. -ish guteaktig. -ishly. -ishness /-ifnøs/ gutelag, -hått, det å vera som ein gut. BR fork. British Rail (the Br. railway system). bra /bro:/ dgl fork, brassiere brysthaldar, behå, brace /breis/ S band, reim; stø, knekt; bandstokk; borvinde; klammer; sjø bras; par (i jaktspråket); -s bukseselar. V spenna i hop; stramma; stø, skorda; sjø brasa; styrkja. brace-let /breisløt/ armband. brac-ing /breisii)/ styrkjande, stimulerande. brack-en /brækøn/ bot bregne, srl. ormebregne, ein­ stape.

49

brack-et/’brækit/ S konsoll; (hylle)knekt; gruppe, klasse. V setja i klammer; stø (med konsoll); setja i same gruppe/klasse. brack-ish /'brækiJV brakk, halvfersk (om vatn), brad /bræd/ nudd; dykkert. -awl /-ø:l/ spikarsyl. brae /brei/ (skotsk) bakke, li. brag/bræg/ S e.sl. kortspel. V skryta, kyta, -gart /brægøt/ storskrytar. -ging skryt, -gingly. Brah-ma /brærnø/ Brahma. ~n brahmin (mann av prestekasten). -nism /-nizm/ brahmalære. braid /breid/ S flette; snor. V fletta, tvinna; snorleggjæ braille /brei 1/ blindeskrift. brain /brein/ S hjerne, heile; (srl. i pl): vit; rack (el. pick) one’s -s bryta hovudet sitt. V slå skallen inn på. -child idé. -drain hjemetapping (når spesialistar i flokkevis flyttar til eit anna land), -fever med hjernebrann, hjernehinnebetennelse, -less dum, tomhjema. -storm sinnsforvirring, -storming idédug­ nad. -trust hjernetrust (gruppe av spesialistar), -washing hjernevask, -wave lys idé; brå, snøgg inspirasjon, -y /-i/ dgl intelligent, skarp. braise /breiz/ grytesteikja, brassera. brake /breik/ sjå bracken. brake /breik/ S bremse; put on/apply the -s bremsa. V bremsa. - band bremseband. - pad bremsekloss. - van konduktørvogn. brak-ing Zbreikirj/ bremsing; - distance bremselengd. - system bremsesystem. bram-ble /'bræmbl/ bot klungerkjerr, bjørnebærris. bran /bræn/ bot kli. branch /bræntJ7l/bræntJ7 S grein; arm; avdeling, bransje; filial; læregrein, fag. V greina seg. - line sideline, stikkline (på jarnbane). brand /brænd/ S brann (brennande trestykke); svijarn; svimerke; varemerke, (vare)slag; kvalitet; sotbrann (på korn). V (svi)merkja; svi, brenna inn. -ing iron svijam. bran-dish /brændiJV svinga (våpen). brand-new /,bræn'nju:/l/-*nu:/ splitter ny. bran-dy /'brændi/ brennevin, konjakk. bran-new /.brænnju:/ sjå brand-new. brash /bræJY dgl frekk; forhasta. brass /bra:s/l/bræs/ massing; massingting; massinginstrument; sl mynt, pengar; skamløyse. - band hommusikkorps. - hat sl stabsoffiser. - plate massingplate, namneplate. -y /-i/ massingliknande, -gul; skamlaus. bras-siere /bræziø/l/brø'ziør/ bystehaldar, bras-sy /bræsi/ massing-; frekk. brat /bræt/ (uskikkeleg) unge. bra-va-do /brø'vo:døu/ skryt, kyt. brave /breiv/ A djerv, modig; gjæv, staut, gild. S djerv kar, våghals. V trassa, setja seg opp mot. -ly. -ry /-øri/ djervskap; stas. bra-vo /.brævao/ bravo! brawl /bro:l/ S ståk, skrål; trette. V skråla, ståka; krangla, -er bråkmakar, kranglefant. brawn /bro:n/ grisesylte; muskel; (muskel)kraft. -y /-i/ (muskel)sterk. bray /brei/ S skrall; remjing, skryt (om esel). V

breathless skrella; remja, skryta (om esel), braze /breiz/ lodda; massingslå. bra-zen /breizn/ A massing-, malm-; frekk, skam­ laus. V: - it out vera frekk og låst som ingen ting. — faced frekk, skamlaus. bra-zier /breiziø/ fyrfat, glo-panne. Bra-zil /brø'zil/ Brasil; brazil bot brasiltre, raudtre. -ian /-ion/ A brasiliansk. S brasilianar. - nut bot paranøtt. breach /bri:t J7 S brot; mil bresje; - of promise srl. broten ekteskapslovnad. V skyta bresje i. bread /bred/ brød; levebrød; - and butter smørbrød; make one’s - tena til levemåten; a piece/slice/loaf of - eit brød(stykke). -board brødfjøl. - crumbs brødsmular. -line brødkø (srl. kø for gratis utdeling av mat til fattige). breadth /bredØ/ breidd, -ways, -wise i breidda; på tvers. bread-win-ner /bredwinø/ (familie)forsytar. break /breik/ S pause, avbrot, stans, friminutt; brot; omskifte; høve, sjanse; at - of day i grålysinga; a bad - ein bommert. Vt bryta, knusa, knekkja, slå sund; sprengja; bryta gjennom; kua; temja (hest); døyva; melda (på ein varsam måte); gje avskil; bro­ ken English haltande engelsk; - the news to sb. fortelja (varsamt); - off an engagement gjera om inkje, bryta ei truloving; - oneself of a habit venja seg av med. Vi brotna, gå sund, sprekka, rivna, bresta; bryta (om sjøen); siga i hop; spela opp, gå konkurs; away riva seg laus; gå sin veg; - down bryta saman, siga i hop, stupa; koma utav det; - in upon velta inn over; - into a gallop slå over i gallopp; - out bryta ut; - through bryta, slå (seg) gjennom; - up brotna, løysast opp, slutta. break /breik/ -able /-øbl/ brytande, veik, -away /-øwei/ rømming, -age /-id3/ brot, skade; avslag for brotskade. -down /-daon/ samanbrot, ihopsiging; maskinskade, motorstopp. -er/-ø/ srl. hestetemjar; brottsjø; brim. breakfast /brekføst/ S frukost. V eta frukost, break-ing-up /.breikirjAp/ oppløysing. break-out /breikaot/ rømming. break-through ZbreikØru:/ gjennombrot, break-wa-ter /breik,wø:tø / bølgjebrytar, molo, bream /bri:m/ brasme (fisk). breast /brest/ S bryst, barm; fig hjarta; make a clean - (of) tilstå. V stemma imot, trassa, -feed gje bryst, -stroke (armtak) i brystsymjing. —work brystvern. breath /breØ/ ande(drag), pust; gust; tomt prat; take - pusta ut; in one - (el. the same) - i same ande­ draget; out of - andpusten; under one’s - med lågt mål. breath-a-lys-er /breØø.laizø/ alkotestar; - test alko­ test. breathe /bri:6/ pusta, anda; pusta ut; anda inn; blåsa inn; anda ut, kviskra; - one’s last form draga sin siste sukk, -r /bri: dø/ dgl pusterom, pause, breat­ hing pusting, pust, ande; gust; innblåsing; breathing space pusterom. breath-less /'breØløs/ andpusten; andelaus; sjl blikk­ stil!. -ly. -ness /-nøs/ det å vera andpusten.

bred bred /bred/ pret og pp av breed. breech /bri:t J/ S bakstykke, sluttstykke (på skytevå­ pen); (i pl dg:) knebukse; she wears the -es det er ho s. rår i huset, -ing /-ir)/ halereim (på hestesele), halestag. —loader /-løodø/ bakladningsbørse. breed /bri:d/ S avkom; slag, rase. V avla, ala; fostra, ala opp; læra opp; avla, valda; øksla seg, alast, -er oppdrettar, -ing al; opplæring. breeze /bri:z/ kolavfall, kolstøv. breeze /bri:z/ bris, vindgust. breezy luftig, frisk, bren-gun /brengAn/ e.sl. maskingevær. breth-ren /breårin/ pl form el. ht brør; yrkesbrør. Breton Zbretn/ bretagnar; bretagnisk. bre-via-ry /bri:viøn/ bønebok (i romersk-katolsk kyrkje). brevi-ty /brevøti/ stuttleik, det å vera kort, med få ord. brew /bru:/ S brygg. V bryggja (på); koka, trakta (kaffi, te); laga seg, vera i emning; a storm is -ing det dreg opp til uvér. -er /-ø/ bryggjar, -ery /bru:øri/ bryggjeri. bri-ar /braiø/ sjå brier. bribe /braib/ S stikkpengar, smørjing, mutepengar. V smørja, muta, -ry /braibøri/ muting, korrupsjon. bric-a-brac /bnkø.bræk/ krimskrams, nips. brick /brik/ S teglstein, murstein; brikke, (firkanta) stykke; sl kjernekar. V - in/up mura igjen, —bat mursteinsstykke. —field teglverk, —kiln /-kiln/ teglomn. -layer murar, —maker teglbrennar. - wall mursteinsmur. -work mur(verk). bri-dal /braidl/ brure-, bryllups-. bride /braid/ brur, -groom Z-gru:m/ brudgom, -smaid /-zmeid/ brurepike. bridge /bnds/ S bru; stol (på fele); kommandobru; bridge (kortspel); - of the nose anat naserygg. V byggja bru over, —board vange (i trapp), -head mil bruhovud. bri-dle /braidl/ S beisel, taum. V beisla; temja; kasta på nakken, bretta seg. - path rideveg. brief /bri:f/ A kort, stutt, med få ord. S jur samandrag (av ei rettsak, til bruk for advokaten); rettsordre; mil instruks til flymannskap. V rettleia, instruera. -case stresskoffert, (dokument)mappe. -ing Air)/ instruks, informasjon, -ly All/ kort, kortfatta. briefs /bri.fs/ truse(r). bri-er /braiø/ bot klunger; vill rose; snadde. brig /brig/ sjø brigg. bri-gade /bri geid/ brigade; fire - brannstellet, briga­ dier /,bngø'diø/ el. brigadier-general brigadegene­ ral. brig-and /brigand/ lit oX.form røvar, banditt, brig-amtine /bngønti:n/ sjø brigantin. bright /brait/ lys, blank, klår, bjart; lysande; kvikk, gløgg, -en /braitn/ lysna; blenkja, gjera lysare; kvik­ ka opp. -ly. -ness /-nøs/ klårleik, glans; gløggskap. briHiamce /bnljøns/ glans; åndsrikdom. brilliancy Ai/ glans, skin, brilliant A skinande, strålande. S briljant, slipt diamant, brilliantly. brim /brim/ S kant, bard, brem, skygge (på hatt). V vera breddfull; fylla til kanten, -ful /bnm(fol/ breddfull, -med /-d/ med skygge.

50 brinrstone /bnmstøn/ svovel. brindled /bnndld/ stripet, brannet, droplet. brine /bram/ S saltlake, lake; salt vatn; lit sjø, hav. V leggja i saltlake, salta, sylta. bring /bnrj/ Vt føra, bera; koma med, ha med; kasta av seg; skaffa, få, hjelpa (e-n) til (å); - about få til, valda; - back levera tilbake; - down fella, velta; forth gid avla, skapa, fø; - in innføra; leggja fram (lovframlegg); - off gjeninnføra; greia; - on føra til; - out prosedera; gje ut; få (klårt) fram; - round snu; overtyda; overtala; - under slå ned, undertrykkja; gruppera, rubrisera; - up oppseda; ha fram (eit spørsmål); stogga; - word bera bod. Vi: - to sjø dreia bi; - up sjø ankra opp. brink /briijk/ stup, kant. bri-ny /braini/ salt. brrquet, briquette /bri ket/ brikett. brisk /brisk/ sprek, kvikk, frisk (om vind), -ly. brisding /brislig/ zool brisling. bris-tle /brisk S bust. V reisa seg, sprikja; - up reisa bust, bristly /brisli/ bustet. Britain /bntn/ Britannia; Great - Storbritannia; North - Skottland. British /bntijV britisk, -er engelskmann. Briton /bntn/ brite; North Briton skotte. Brittany /britøm/ Bretagne. brittle /bntl/ skøyr, veik; fig snarsint. broach /brøot J7 steikjespidd. broach /brøot J7 ta hol på, spretta (ei flaske t.d.); byrja med; ta opp (diskusjonsemne). broad /bro:d/ A brei, vid; klår, tydeleg; grov; - day­ light lyse dagen. S am , ned kvinnfolk. broad-cast /bro:ka:st/l/-kæst/ S kringkasting, sen­ ding; news - dagsnyttsending. V kringkasta, -er Aø/ hallomann. -ing kringkasting. Broad Church /bro:d,tf3:tf/ frilyndt flokk innanfor den engelske statskyrkja. broad /bro:d/ -cloth A.kloØ/ e.sl. fint klede, -en /bro:dn/ breia seg; gjera breiare, vida seg ut. gauge A.geidg/ breispor (jambane), -ly Ali/; -ly speaking stort sett, -minded /-'maindid/ vidsynt, tolerant, -ness /-nøs/ breidd, det å vera brei, —side sjø breiside. bro-cade /brøkeid/ brokade (tjukt silkety). broc-co-li /brokøli/ bot brokkoli. brochure /brøofø/l/brøojoør/ brosjyre, brogue /brøog/ aksent, srl. irsk uttale av engelsk, broil /broil/ grilla, steikja på spidd; fig steikja seg. -er /broilø/ burhøne, slaktekylling. broke /brook/ pret av break. broken /brøokn/ pp av break; die of a - heart døy av sorg; - English dårleg engelsk, —down /-'daon/ øydelagd; i uorden;^g nedbroten. —hearted /-*ho:tid/ nedtyngd. -ly Ali/ støytvis. - marriage oppløyst ekteskap. bro*ker /brøokø/ meklar; auksjonarius, -age Andg/ meklarlønn. brol-ly /broli/ dgl paraply. brom-ide /brøumaid/ kjem bromid. bron-chi /brogki/ anat luftveg, bronki. -al /-øl/ bronki. -tis /brorj kaitis/ med bronkitt.

51 bronze /bronz/ S bronse; bronsefigur; bronsefarge. V bli/gjera bronsebrun. brooch /broutJV brystnål, sølje. brood /bru:d/ S kull; avkom, ungar; herk. V klekkja, liggja på; grubla på (on). brook /bruk/form tola, finna seg i. brook /bruk/ bekk, å. -let /-lot/ liten bekk. broom /bru:m/ S bot gyvel; sopelime. V sopa, kosta, —stick kosteskaft. Bros /brAdøz/ brørne (i firmanamn). broth /broO/ kjøtsuppe, sodd; too many cooks spoil the - di fleire kokkar, di meire søl. broth-el /broØl/ horehus, bordell. broth-er /brAåo/ bror; yrkesbror; - in arms krigskamerat. -hood /-hud/ brorskap, —in-law /'brAdonn.lo:/ svoger, verbror, -ly /-h/ broderleg. brough-am /bru:om/ (19. hundreårs) lett landauvogn. brought /bro:t/ pret og pp av bring. brow Zbrau/ augnebryn; bryn, kant; (ås)kam; panne, skalle; knit one's -s rukka panna, -beat /-bi:t/ plaga, hundsa. brown /braun/ A brun; - bread grovbrød; - paper gråpapir; in a - study i djupe tankar. S brunfarge. V bruna, brunsteikja. Brown-ie /braum/ jentespeidar. browse /brauz/ beita; lesa litt her og der, bla i, kika i. Bru-in /brunn/ Bamse Brakar. bruise /bru:z/ S støyt, slag; skråme, blåmerke. V knusa; skamslå; skråma; gje blåmerke. bruit /bruit/ - abroad gid setja ut rykte om. brunch /brAntJV føremiddagsmat. bru-nette /bru. net/ kvinne med mørkebrunt hår (og brune augo), brunette. brunt /brAnt/ støyt, strid, slag; bear the - of the day bera dagens bør og hete. brush /brAjV S kost; målarkost, pensel; kvist, kvas; basketak, småstrid; revehale. Vt kosta (av); pensla, stryka; - sb. off avvisa; svika, bryta med; - up kosta, friska oppatt. Vi kosta seg. -wood skogsnar; kvistved. -work penselføring. brusque /bru:sk/l/brAsk/ brå, brysk; morsk, -ly. Brus-sels /brAslz/ Bryssel; - sprouts bot rosenkål, bru-tal /bru:11/ rå, brutal, -ity /bru:'tæloti/ råskap, brutalitet, -ly. brute /bru:t/ dyr; udyr; dum, rå person; umenneske­ leg. brutish /bru.tij/ dyrisk, grov, brutishly. bry-o-ny /braioni/ bot gallebær. BSc fork. Bachelor of Science. Bt fork, baronet. bub-ble /bAbl/ S boble; svindelføretak; - car boblebil; - gum ballongtyggegummi. V bobla, laga bobler, bubbly /bAbli/ full av bobler; sl champagne. buc-ca-neer/.bAkonio/ sjørøvar; omsynslaus eventy­ rar. buck /bAk/ S bukk (t.d. geite-, sau-, reins-); am sl dollar; pass the - sl skuva ansvaret/skulda over på. V reisa seg (på to bein), kasta ryttaren; streta imot; sb. up oppmuntra. buck-et /bAkit/ S bytte, spann, pøs. V ausa opp vatn; køyra (ri, sigla) fort; humpa, skrangla, -ful spann (som mål).

bullet-proof buck-le /’bAklZ S spenne. V spenna fast, gjurda på; krøkja, krølla (seg); - to leggja seg i selen, -r /-o/ rundskjold. Bucks /bAks/ fork. Buckinghamshire. buck /bAk/ -shot dyrehagl. —skin hjorteskinn. -wheat bot buk vei te. buc-o-lic /bju:'kolik/ landleg, landsens; hyrdingedikt. bud /bAd/ S knopp, in - i knopp; nip in the - kvela i fødselen. V brydda, spretta, gro. -ding /-ig/ spi­ rande, gryande; s. skal bli. Bud-dha /'budo/ Buddha. Buddhism /budizm/ budd­ hisme. Buddhist buddhist. bud-dy ZbAdi/ sl kamerat. budge /bAdg/ røra, leda (på) seg. bud-ger-i-gar /bAdjoriga:/ zool undulat. budg-et /'bAdgit/ S budsjett. V: - for budsjettera med; dgl rekna med. buff /bAf/ S ler av bøffel, skinn; strip to the - kle seg naken. A lérfarga. V polera med pusseskinn. buf-fa-lo /bAfolou/ zool bøffel, vill okse; am bison. buf-fer /'bAfo/ støytpute, buffer; data mellomlager; state liten stat mellom to store. buf-fet /bufei/l/bofei/ skjenk, framskap; buffet, matdisk (på stasjon). - car spisevogn. buf-fet /bAfit/ S puff, støyt, dask. V støyta, puffa; lit stri (mot). buf-foon /bo'fu:n/ bajas, narr, klovn, -ery /-on/ klov­ ning. bug ZbAg/ S zool veggelus; am lite insekt: dgl bakte­ rie, basill; gøymd mikrofon (for avlytting); mani; data programfeil. V dgl tjuvlytta. bug-bear /bAgbeo/ buse, skremsel. bug-ger /bAgo/ tabu el.jur sodomitt; tosk, —all ing­ enting. -y /-n/ tabu e\.jur sodomi. bug-gy /bAgi/ e.sl. lett vogn. bugle /bju:gl/ mil signalhorn, -r /-o/ hornblåsar. buhl /bu: 1/ sjl innlagt arbeid. build /bild/ S bygnad, skap(nad). V byggja; byggja ut; - up byggja (seg) opp; auka, veksa. -er /-o/ byg­ ningsarbeidar; byggmeister, -ing /-ig/ bygnad, byg­ ning, hus; -ing society bustadbyggjelag. built /bilt/ pret og pp av build. bulb /bAlb/ bot (blomster)lauk; kul; kule (på grade­ stokk); elektrisk pære, -ous /'bAlbos/ pære- el. laukforma. bulge /bAldj/ S bulk, kuv, kul. V bolna ut. bulgy /'b Aldji/ oppsvollen. bulk /bAlk/ S masse, mengd, storleik; storpart, hovudstyrke, mesteparten; last; buy/sell in - kjøpa /selja i stort. V: - large ruva, -head skott, -iness /-mos/ ruv. -y /-i/ svær, diger, ruvande. bull /bul/ S zool stut, okse. V spekulera i prisstiging; driva opp prisen på. bull /bul/ bulle, pavebrev; - of excommunication bannbrev, bannbulle. Bull /bul/ John - engelskmannen. bull-dog /'buldog/ zool bulldogg. bul-let /bulot/ lita kule (til handvåpen). bul-le-tin /bulotin/ (dags)melding, bulletin; oppslag, bul-let-proof /bulitpruif/ skotsikker; - vest skotsikker vest.

B

bull-fight

bulbfight /bulfait/ tyrefekting. -er tyrefektar, bull-finch /bulfintf/ zool dompapp. bul-lion /buhon/ S umynta gull el. sølv; gull- el. sølvbarre. A gull-, sølv-. bul-lock /bulok/ zool gjeldstut, -okse. bull-ring /bulrnj/ tyrefektararena. bull’s-eye /bulzai/ kuauga, (rundt) skipsvindauga; ventil, glugg; blindlykt; blink (på skive); sukkerkule. bull-shit /bulfit/ vulg tull, tøys, dritprat. bul-ly /bull/ S storsnut, tyrann (mellom skulegutar); ramp. V skremma, kua; herja, bråka. ~rag /-ræg/ erta; plaga. bul-rush /bulrAf/ bot siv. bul-wark /bulwok/ mil bolverk, skanse; sjø skansekledning; fig vern. bum /bAm/ S dgl bakende, rumpe; lasaron, uteliggjar. A elendig, dårleg. V tigga, bomma; - around driva dank. bum-ble /bAmbl/ summa; vera klosset; snåva, -bee /-bi:/ zool humle. bumf, bumph /bAmf/ sl dopapir; ned papir, doku­ ment. bump /bAmp/ S støyt, slag; kul. V støyta, dulta til; støyta, hogga (om skip), -er /-o/ støytfangar; sjø fender; sjl breddfullt glas, staup; -er car radiobil (på tivoli o.L). -ing-race kapproing der det gjeld å nå att og røra ved båten framfor, -y ujamn, humpet. bump-kin /bAmpkin/ slamp. bump-tious /bAmpfos/ ned viktig, sjølvgod, -ly. -ness /-nos/ det å vera viktig, sjølvgod. bun /bAn/ bolle (ofte med korintar i); (hår)topp; have a - in the oven dgl vera gravid. bunch /bAntf/ S bunt, klase, knippe; flokk, gjeng. V: - up/together stimla saman; bunta (saman). bund-le /bAndl/ S bunt, knyte, pakke. V: - up bunta, pakka i hop; føysa vekk; pakka seg. bung /bAr)/ S spuns. V spunsa. bun-ga-low /bArjgolou/ bungalow. bun-gle /'bAijgl/ S kluss, rot, mistak. V klussa; skjemma bort, -r /-o/ klossmajor, klodrian. bun-ion /bAnjon/ anat træl, liktorn. bunk /bArjk/ S slagbenk; køy; - beds køysenger. Nsl skulka. bun-ker /bAtjko/ S binge; kolboks, -binge (på skip); grop (på golfbane); mil bunker. V bunkra. bun-kum /bArjkom/ dgl tull, tøv. bun-ny /'bAm/ (barnespråk for) kanin. bun-ting /bAntirj/ flaggduk. bun-ting /bAntirj/ zool gulsporv. buoy Zboi/ S bøye. V merkja opp (med bøyer); halda oppe; flyta. -ancy /-onsi/ flyteevne; livsmot; -lyst, -ant /-ont/ s. flyt lett; med oppdrift; livsglad. -antly. bur, burr /b3:Z bot borre. bur-ble /b3:bl/ klukka; plapra. bur-den /b3:dn/ S byrd, bør; lasteevne; skyldnad; omkvede. V lessa, leggja (på), tyngja (ned); møda, -some /-som/ tung, mødesam. bur-dock /b3:dok/ bot borre.

52 bu-reau /bjuorou/ skrivebord; byrå; am kommode, bu-reau-cra-cy /bjuorokrosi/ embetsvelde. bu-reau-crat Zbjuorokræt/ byråkrat, -ic /,bjuorokrætik/ byråkratisk, -ically /-ikli/. bur-geon /b3:d3on/ poet spretta, brydda. burgh /'bAro/l/b3:rg/ (skotsk) dss. borough, -er /b3:go/ borgar. bur-glar /b3:glo/ innbrotstjuv. —alarm innbrotsalarm. —proof innbrotssikker. -y /-ri/ innbrot(stjuveri). bur-gle /’ba:gl/ gjera innbrot (i el. hjå). bur-gun-dy /b3:gandi/ Burgund; burgundarvin. bur-i-al /benol/ gravferd, —ground gravstad, kyrkje­ gard. bur-lap /b3:læp/ sekkestrie. bur-lesque /b3:‘lesk/ S farse, parodi. A snodig, løyen. V parodiera. bur-ly /'b3:11/ røsleg, diger. burn /b3:n/ (skotsk) bekk. burn /b3:n/ S brannsår; brennemerke. V brenna; fig vera oppglødd; - down bli øydelagd av brann; - out sløkkjast; - up flamma opp; brenna opp; one's boats fig brenna bruene etter seg. -er /-o/ brennar. -ing /-ir)/ brennande, intens; -ing glass brenneglas. bur-nish /b3:mf/ gni blank, polera. burnt /b3:nt/ pret og pp av burn; a - child dreads the fire brent bam skyr elden. burp /b3:p/ S sl rap. V sl rapa. burr /b3:/ sjå bur. bur-row ZbArou/ S hoi, gang (i jorda). V grava gangar i jorda; grava seg ned; grava. bur-sar /b3:so/ kasserar, kvestor (ved universitet); stipendiat, -y /-n/ stipend; kvestur. burst /b3:st/ S sprenging; utbrot; hopp, byks. V bresta, sprekka, springa; bryta, skyta, springa el. fara fram; sprengja; - out laughing setja i å le; the door - open døra flaug opp. bur-then /'b3:åøn/ lit sjå burden. bur-y /beri/ gravleggja, jorda; grava ned; - the hat­ chet fig grava ned stridsøksa, -ing-ground gravstad. bus /bAS/ S buss; go by - reisa med buss; miss the koma for seint; fig la sjansen gå frå seg. V køyra med buss, bussa; - off sl forsvinn. bush /buf/ busk, kjerr; dusk; am småskog; (srl. i Afrika og Australia) utbygd, villmark; beat about the - gå omvegar, bruka knep. bush-el Zbufl/ bushel, engelsk kommål (i Storbritan­ nia og Eire = 36,368 1, i USA og Canada = 35,24 1); hide one’s light under a - ha låge tankar om seg sjølv, setja lyset sitt under ei skjeppe. bush-man /bufmon/ buskmann. bush-ran-ger /bufremdgo/ røvar (i villmarka), bush-y /bufi/ busket; tett; dekt med kratt. bus-i-ness /biznos/ yrke, arbeid; forretning, handel; forretningslivet; sak; greie; that is no - of theirs det kjem dei ikkje ved; mind one’s own - passa sine eigne saker; get down to - koma til saka; go about one's - passa sine eigne saker. - administration bedriftsøkonomi. - college handelsskule. - enter­ prise forretningsføretak. - hours opningstid, —like

cable

53 s. høver i forretningar, effektiv, metodisk. - mana* gement bedriftsøkonomi. busk-er ZbAsko/ gatemusikant. bus Po\s/ - service bussamband; bussrute. - stop busshaldeplass. bust /bASt/ S dgl arrestasjon; politirassia. V dgl arrestera. bust /bASt/ S byste; (kvinne)bryst; brystnål. V si knusa, smadra. bustle ZbAsl/ S mas, røre. V masa; ha det travelt; skunda, masa på. bustling /-ig/ travel. bus-y /’bizi/ A travel, annsam, onnig; be ~ ha det tra­ velt. V gje arbeid; - oneself with ha det travelt med. -body /-,bodi/ travelt, forkava, stundlaust men­ neske. -ness /bizinos/ det å ha det travelt/vera for­ kava. but ZbAt/ P og K utan, så nær som; all - mest; any­ thing - alt anna enn; - for her hadde det ikkje vore for henne; the last - one den nest siste; it never rains - it pours det regnar aldri utan det høljar ned. A berre. Pr (etter nekting:) s. ikkje; there is no one - knows that det er ingen s. ikkje veit det. butch /bot J/ A mannhaftig. S mannhaftig kvinnfolk; lesbisk kvinne. butch-er /'bot Jo/ S slaktar. V slakta. - bird zool tåmsvale. -y /-ri/ slakthus; nedslakting, myrderi. but-ler ZbAtlo/ hovmeister, -y /-rd proviantrom. butt /bAt/ S skyteskive; mål; tjukkende, rotende; skaft; (børse)kolbe; støyt (med skallen el. i fekting); (sigarett)stump. V stanga(st). - end rotende (på stokk). - in dgl bryta inn, leggja seg borti. but-ter ZbAto/ S smør. V laga til med smør; smørja på; smeikja. -cup smørblom, —fingered slepphendt, —fingers treneve. -fly sommarfugl, fivreld, -milk saup, kjememjølk. -scotch knekk. but-ter-y /bAton/ matkott, matbu; matutsal (ved somme britiske universitet). but-tock /bAtok/ anat seteball; the -s rumpa, enden, but-ton ZbAtn/ S knapp. V knappa; setja knappar i; up knappa igjen. but-ton-hole /bAtnhool/ S knapphol. V hekta seg fast i, slå kloa fast i (for å tala med). but-tons /bAtnz/ dgl pikkolo. but’tress ZbAtns/ S geol framskot, støttepillar. V stø, skorda. bux-om /bAksom/ ferm, rund og god, blid. buy /bai/ S dgl kjøp, handel; a good - eit godt kjøp. V kjøpa; godta, tru på. -er /-o/ kjøpar; oppkjøpar, -ing /-ig/ kjøp(ing); kjøp-, kjøpe-; -ing department innkjøpsavdeling, -ing-price innkjøpspris. - pres­ sure kjøpepress, —up /-'Ap/ oppkjøp. buzz /bAz/ S surring; ståk; give sb. a - ringja til. V surra; svinsa ikring; - off sl forsvinn! buz-zard /bAZod/ zool musvåk. buzz-bomb ZbAzbom/ flygande bombe (V-bombe). by /bai/ P attmed, langsmed, frammed; framom, forbi; - oneself åleine; med (hjelp av); av (srl. i pas­ siv); - accident/mistake tilfeldigvis, på slump; divide - two dela med to; a novel - Galsworthy ein roman av G.; gjennom, etter (om veg); - sea sjøve­ gen, med skip; east - north aust til nord; learn sth.

B«C

- heart læra utanboks; - all means ja visst; - no means på ingen måte; little - little litt etter litt; tal­ ler - three inches tre tommar høgre; five feet - two fem gonger to fot; etter, av; John - name J. av namn; innan; you must be back - five o’clock innan kl. 5; - now no (om ikkje før); om; - day om dagen; ved; på; - God! ved Gud! Av attmed, frammed, ved, for handa; forbi; in days gone - i framfame dagar. A (srl. i sms.:) side-, attåt-, avsides. —and-by /.baion'bai/ snart. by /bai/ i sms. side-, attåt-, omfram-, ekstra-. bye-bye Zbaibai/ (i barnespråk) seng, sengetid, søvn; /.baibai/ dgl ha det, moma! by-law, bye-law /bail 3.7 føresegn, statutt. by-e-lection Zban.lekjn/ utfyllingsval, suppleringsval. bygone Zbaigon/ tidlegare, gått framom; let -s be -s la det gamle vera gløymt. bypass Zbaipa:s/l/-pæs/ S omkøyringsveg, ringveg. V føra/leia utanom; fig gå utanom. - operation forbiføringsoperasjon, bypass operasjon. by-path Zbaipa:0/l/-pæ0/ side veg. by-play Zbaiplei/ sidehandling. by-pro-duct Zbai.prodAkt/ avfallsprodukt, tilleggs-, bi-. byre Zbaio/ dial, sjl flor, fjøs. by-road Zbairoud/ sideveg; lite nytta veg. bystand-er Zbaistændo/ ein s. er attmed el. til sta­ des, tilskodar. by-street Zbaistri:tZ sidegate. by-way Zbaiwei/ (liten) sideveg; fig lite kjent område, by-word ZbaiW3:d/ ordtak; (dårleg) føredøme. byte /bait/ data teikn, den lagringsplass s. eit alfanu­ merisk teikn treng. Byzan-tine Zbai zæntain/ bysantinsk; bysantinar; blit innfløkt, vanskeleg.

c C, c /si:/ C, c (pl C’s, c’s, Cs, cs /si: z/). c fork, caught; cent(s); century; circa; cubic; centi­ met re(s). CA fork. Chartered Accountant. cab /kæb/ drosje. ca-bal /kabæl/ kabal; klikk; løynderåd, intrige; the C- Cabal-ministeriet (1672). cab-a-ret /kæbarei/l/.kæbørei/ kabaret. cab-bage Zkæbidj/ kål(hovud). cab-by Zkæbi/ drosjesjåfør. cab-in Zkæbin/ hytte; kahytt; - cruiser turbåt, kabinkryssar. cab*i-net Zkæbmot/ kabinett, kammers; skap; stats­ råd, kabinett; - council statsråd(møte). —maker sjl møbelsnikkar. - minister statsråd. cab-in /kæbin/ - maid /-meid/ sjø lugarjente. -pas­ senger lugarpassasjer. ca-ble ZkeiblZ S kabel; trosse; telegram. V festa (med

caboodle kabel); telegrafera (til), —car taubane, -gram tele­ gram. —railway taubane; kabelbane. -way dss. —railway. ca-boo-dle /kø'bu:dl/ the whole - dgl heile greia, ca-boose /købu:s/ sjø bysse. cab-rank /kæbrærjk/, dg: cab-stand /kæbstænd/ stoppeplass for drosje. ca-ca-o /k øka: 00/ kakao-tre, -bønne. cache /kæJ7 S gøymestad; depot; forråd. V gøyma; leggja opp i depot. cack-le /kækl/ S kakling; skravling. V kakla; skravla, ca-coph-o-ny /kækoføm/ mislyd, misklang; bråk, cac-tus /’kæktøs/ hot kaktus. cad /kæd/ pøbel, skurk, skarv; simpel, tarveleg. ca-dav-er /kø'deivø/l/kødævø/ lik. -ous /-ros/ lik-, bleik. cad-die, caddy /kædi/ klubbeberar (for golfspelar). cad-dish /'kædiJV simpel, tarveleg, -ly. -ness /-nos/ det å vera simpel, tarveleg. ca-de /keid/ tynne. ca-dence /'keidns/ tonefall; talerytme; mus kadens. cad-dy /kædi/ teboks. ca-det /ko'det/ mil kadett; aspirant; yngre son. cadge /kæds/ snika; tigga; - for fig fiska etter, -r /-o/ tiggar, snik. ca-di /ka:di/ kadi (arabisk dommar). Caesar /si:zø/ (romersk) keisar, -ian section /si.zeønønsekfn/ med keisarsnitt. café /'kæfei/ kafé. caf-e-te-ri-a /.kæfitiørø/ kafeteria. caf-feine /kæfi:n/ koffein. caf-tan /kæftøn/ kaftan (frakk). cage /keids/ S bur; fengsel. V setja i bur. cag-ey /keidsi/ dgl tilbakehalden; løyndomsfull, cai-man /keimøn/ zool kaiman (e.sl. alligator), cairn /keøn/ varde. cai-tiff /'keitif/ gid usling. ca-jole /ko'dsoul/ smigra, smeikja; snakka rundt, -ry /-øri/ smiger, smeiking. cake /keik/ S kake; - of soap såpestykke; you cannot eat your - and have it kan ikkje få både i pose og sekk; sell like hot -s gå som varmt kveitebrød. V klumpa (seg) i hop; klina (seg) til. Cal fork. California. ca-lam-i-tous /kølæmitøs/ sørgjeleg, fæl, katastrofal, -ly. -ness /-nos/ det å vera sørgjeleg osb. ca-lam-i-ty /kolæmoti/ ulukke, elende, katastrofe. cal-cin-a-tion /.kælsi neijn/ forkalking, calcine /kælsain/ forkalka; brenna rein; brenna til oske, cal-ci-um /kælsiøm/ kalsium, kalk. cal-cul-a-ble /kæljkuløbl/ utrekneleg, s. kan reknast ut. cabcu-late /kælkjoleit/ rekna ut; tenkja ut; laga til, skipa til; rekna; gjera rekning med (on); calculating machine reknemaskin, calculation /.kælkjuleijn/ utrekning; overslag, calculator/kælkjoleitø/ rekne­ skapsførar; reknemaskin, kalkulator. cal-cu-lus /kælkjoløs/ matematisk analyse, biliary med gallestein, differential - mat differensialrekning. integral - mat integralrekning. cal-dron /køddrøn/ stor kjel.

54

Cabe-do-ni-a /.kælidoomo/ poet Skottland, -n /-n/skotsk; skotte. caben-dar /kælindø/ kalender, almanakk; tidsrek­ ning. caben-der /kælindo/ S rulle, valse (for klede el. papir). V rulla (ty); gjera slett. calf /ka:f/l/kæf/ zool kalv; kalveskinn; anat tjukklegg. cabi-brate /kælibreit/ kalibrera, justera. calibration /.kæhbreijn/ kalibrering. cabbbre, caliber /kæhbo/ kaliber. cabi-co /kæhkoo/ kaliko (tettvove bomullsty). Cabbfor-nba /.kæhfomio/ California, -n /-on/ kali­ fornisk; kaliforniar. ca-liph, calif /keihf/ kaliff. -ate /kæhfeit/ kalifat, calk /kø:k/ S grev (på hestesko); brodd (under sko). V skarpsko, setja broddar på. call /kø:l/ S rop, kalling; kall; innkalling; opprop; krav; lokkepipe, signalpipe; innsteg, visitt; make (pay) a - on gå på visitt til; you had no - to blush du trong ikkje raudna; at (el. on) - klar, reiug, parat; utan varsel. Vt kalla; nemna; ropa; kalla, ropa på; vekkja; kalla i hop; kalla inn (pengar); - into being skapa; - out senda bod på; senda ut i streik; - over lesa opp; - to mind minnast, koma i hug; - up kalla inn, ringja opp (i telefonen). Vi ropa; gå på visitt, sjå innom til (on); - for be om, spørja etter, ropa på. call-box /kødboks/ telefonboks, -kiosk. call-girl /kødgad/ prostituert. cal-ler /kødø/ gjest; e-n s. ringjer opp (i telefon), cal-lig-ra-phy /køligrøfi/ prydskrift, kalligrafi, cabling Zkødir)/ dg: kall, yrke, stand, —card /-ka:d/ am visittkort. cabli-pers Zkæhpøz/ passar. cablis-then-ic /.kælistøemk/ s. fremjar venleik og styrke, -s e.sl. holdningsgymnastikk. cal-lous /kæløs/ hardhuda; kjenslelaus, -ly. -ness /-nøs/ kjensleløyse. cal-low /kæløo/ fjørlaus; urøynd. cal-lus /kæløs/ anat træl (tjukk, hard hud). calm /ko:m/ A roleg, still. S ro, stille; vindstille, hav­ blik. V roa, stilla; trøysta; - down stilna, roa seg. -ly. -ness /-nøs/ ro, stille. cal-o-rie /kæløn/ kalori. cal-o-ri-fic /.kætønfik/ s. gjev varme el. varmar, ca-lum-ni-ate /kølAmmeit/ baktala, calumny /kælømm/ baktale. Cabva-ry /kælvøri/ Golgata, calve /ka:v/l/kæv/ kalva. calves /ka:vz/ pl av calf. Cabvin-ism /kælvmizm/ kalvinisme. Calvinist kal­ vinist. Calvinistic /.kælvrmstik/ kalvinistisk. ca-lyp-so /køhpsøo/ kalypso (improvisert vestindisk folkesong). ca-lyx /keihks/ bot beger, cam /kæm/ kam (på hjul), cam-ber Zkæmbø/ svak konveks krumming (t.d. i vegbane). cam-bric /keimbnk/ kammerduk (fint linty). came /keim/ pret av come. cam-el /kæml/ zool kamel.

55

ca-mel-lia /ko'mi: 1j0/ bot kamelia, cam-em-bert /kæmombeo/ camembert (ost). cam-e-ra /kæmoro/ fotografiapparat; filmapparat; in - bak stengde dører, privat, -man (film-) fotograf, cam-i-sole /kæmisool/ (brodert) underliv, cam-o-mile /kæmomail/ bot kamille; - tea kamillete. cam-ou-flage /kæmofla:3/ S kamuflasje, tiltak for å løyna t.d. utstyr el. personell for fienden. V kamuflera, løyna. camp /kæmp/ S leir. V liggja i leir, slå leir. camp /kæmp/ (medvite) feminin; så gammaldags at det verkar låtteleg. cam-paign /kæmpein/ hærferd; vera i hærferd. -er /-o/ gammal krigar. camp bed /.kæmpbed/ feltseng. camp chair /.kæmptJeo/ feltstol. camp-er /kæmpo/ teltturist; am campingbil, cam-phor /kæmfo/ kamfer. camp-ing /kæmpir)/ leirliv; teltliv; go - reisa på telttur/campingtur. ~ site campingplass. camp-meet-ing /,kæmp'mi:tir)/ amerikansk religiøst (srl. metodistisk) stemne. cam-pus /kæmpos/ universitetsområde. cam-shaft /kæmja:ft/l/-jæft/ kamaksel, registeraksel. can /kæn/ S kanne; spann; (hermetikk)boks. V leggja ned (hermetisk). can /kæn/, /kon/ kan; you - go now du kan/får lov til å gå no; - you speak German? kan du tala tysk? Can fork. Canada. Can-a-da /kænodo/ Canada. Canadian /koneidion/ A kanadisk. S kanadiar. ca-nal /konæl/ (kunstig) kanal; gang, røyr. -ize, -ise /-aiz/ laga kanal, kanalisera. Ca-nar-ies /koneoriz/ the - Kanariøyane. ca-nar-y /koneon/ zool kanarifugl, —bird d.s. can-cel /’kænsl/ stryka ut, gjera om inkje, gjera ugild, annullera; - out vega opp. -lation /.kænsoleijn/ annullering. can-cer /kænso/ med kreft, -ous /kænsoros/ kreft­ sjuk; kreft-. Can-cer /kænso/ ast fjerde teiknet i Dyrekrinsen, Krepsen. Tropic of - ast Krepsens vendesirkel, can-de-lab-rum /,kændi'la:brom/ kandelaber, can-did /kændid/ open, ærleg, -ly. -ness /-nos/ det å vera open, ærleg. can-di-date /kændidot/ kandidat, søkjar. Candida* ture /kændidot Jo/ det å vera kandidat, kandidatur. can-dle /kændl/ (stearin)lys; burn the - at both ends øyda (el. sløsa med) kreftene el. pengane; not be fit to hold a - to ikkje kunna måla seg med; not worth the - ikkje bryet verd, -mas /-mos/ kyndels­ messe. -power /-,paoo/ lysstyrkeeining, t.d. a bur­ ner of 50 -power, -stick lysestake. can-dour /kændo/ ærlegdom, beintfram veremåte. can-dy /kændl/ S kandis; am sukkerty, søtsaker. V kandisera, sukra; krystallisera (seg). - floss sukkervatt. cane /kem/ S røyr; bot sukkerrøyr; spanskrøyr; spa­ serstokk. V slå med spanskrøyr; setja røyrsete i.

canvass

c

—bottom røyrsete. —chair røyrstol. —sugar røyrsukker. ca-nine /keinain/ hunde-, hundeliknande. - tooth hjørnetann. can-ing/keinnj/ pryl. ca-nis-ter /kæmsto/ blekkdåse; og dss. —shot mil kardeske. a tear-gas - tåregassgranat. can-ker /kægko/ S kreftsår, kreftsjukdom (og på tre); fig (kreft)skade. V tæra, eta på. -ous /kægkoros/ kreftsjuk; tærande. can-na-bis /kænobis/ hasj(isj), marihuana. can-ne-ry /kænori/ hermetikkfabrikk. can-ni-bal /kænibl/ menneskeetar, kannibal, -ism /-izm/ kannibalisme; blodtørste. -istic /.kæmblistik/ kannibalistisk. can-non /kænon/ kanon; artilleri; dobbelstøyt (i biljard), -ade /.kænoneid/ skyta (på) med kanonar; kanonskyting. —ball kanonkule, -eer /,kæno'mo/ kanonskyttar, kanonér. - fodder kanonføde. can-not /kænot/, /ka:nt/l/kænt/ kan ikkje; - but kan ikkje anna enn. can-ny Zkæm/ varsam, var; sløg, cannily. ca-noe /konu:/ S kano. V padla, -ist /-ist/ kanopadlar. can-on /kænjon/ sjå canyon. can-on /kænon/ føresegn; kanoniske skrifter; kyrkjelov; kannik, -ical /kononikl/ kanonisk. can-o-pen-er /kænoopno/ am boksopnar. can-o-py /kænopi/ tronhimmel; sengehimmel; kale­ sje; deksel over cockpit på fly. can’t /ka:nt/l/kænt/ sjå cannot. cant /kænt/ S hall, snei, halling. V setja på kant el. på snei; laga skeiv kant på; velta; halla; velta på sida; sjø svinga rundt. cant /kænt/ sjargong; tomt snakk, tilgjort snakk, hyklarskap. Can-tab /kæntæb/ fork. Cantabrigian /.kæntobrirdsion/ frå Cambridge. can-ta-loup, cantaloupe Zkæntolurp/ bot kantalupp, vortemelon. can-tan-ker-ous /kon tægkoros/ vrang, trettekjær. ~iy can-ta-ta /kænlaito/ mus kantate. can-teen /kæn tim/ kantine, messe; feltflaske. can-ter /kænto/ S sein galopp. V ri i sein galopp; galoppera seint; la galoppera seint. can-ti-cle /kæntikl/ stutt song el. salme. can-ti-le-ver /kæntili.vo/ ark utkraving; utliggjar, utstikkar. can-to /kæntou/ song (del av epos, langt dikt). can-ton /kænton/ S kanton (i Sveits). V /kænton/ dela inn i fylke, /kon tum/ innkvartera; liggja i kvar­ ter. -ment /kontummont/ garnisonsstad. can-tor /kænto:/ mus kantor, føresongar. Ca-nute /ko'nju:t/ Knut. can-vas /kænvos/ grovt lerret, strie; seglduk; målarlerret; segl; under - i telt; under segl. can-vass /kænvos/ S gransking; valagitasjon. V drøfta, granska; agitera (i, på el. mellom, srl. før val), -er /-o/ røystesankar; agitator, -ing /-ig/ husagitasjon.

canyon can-yon /kænjøn/ djupt gjel, srl. elvegjel. cap /kæp/ S huve, luve; kappe; hette; kapsel; tennhette; kremmarhus; sjø eselhovud; - and bells narre huve; - in hand audmjukt; the - fits han/ho tek det til seg; set one’s - at leggja seg etter (ein friar). V setja huve (hette, holk osb.) på; tevla ut, overgå; ta hatten av for (to); be -ped sport få plass på landsla­ get; to - it all på toppen av det heile. ca-pa-bil-i-ty /,keipøbiløt 1/ evne, dugleik, capable /keipøbl/ dugande, i stand til (of), capably. ca-pa-cious /køpeijøs/ vid, rommeleg, -ly. ca-pac-i-ty /kø'pæsøti/ rom, rømd; rommål; kapasitet; dugleik, evne, eigenskap(ar); rang, stand; in the - of i eigenskap av; to - for fullt. cap-å-pie /.kæpøpi:/ frå topp til tå. cape /keip/ e.sl. kappe utan armar, cape /keip/ nes, odde. ca-per /'keipa/ bot kaperstre; -s kapers (krydder), ca-per /keipa/ S hopp, sprett, tverrbyks; cut -s gjera bukkesprett. V dansa, spretta. ca-per-cail-zie, capercaillie /,kæpa’keilji/, /,kæpø'keilzi/ zool tiur. Cape Town, Capetown /keiptaon/ Kappstaden. ca-pil-Ia-ry /kø'piløri/l/kæpøleri/ hår-; hårrøyr. cap-i-tal /kæpitl/ A hovud-, viktigast; framifrå; s. gjeld livet; døds-, livs-; - crime brotsverk s. blir straffa med døden; - letter stor bokstav; - punish­ ment dødsstraff. S hovudstad; stor bokstav; kapital, midel; kapitél (på søyle), -ism /kæpitalizm/ kapita­ lisme. -ist/kæpitølist/ kapitalist; kapitalistisk. -istic /.kæpitølistik/ kapitalistisk, -ization, -isation /.kæpitølaizeijn/ kapitalisering; kapitalverdi; det å skriva/trykkja med store bokstavar, -ize, -ise /kæpitølaiz/ kapitalisera; skriva/trykkja med store bokstavar. ca-pi-ta-tion /.kæpiteijh/ hovudskatt. Cap-i-tol /'kæpitl/ Kapitol; am regjeringsbygning, ca-pit-u-late /køpitjoleit/ gje seg over, kapitulera. capitulation /køjPltJuleiJn/ oppgjeving, overgjeving, kapitulasjon. ca-pon /keipøn/ am gjeldhane, kapun. ca-price /køprks/ lune, grille, innfall. ca-pri-cious /køpnjøs/ lunefull, vimset, -ly. -ness /-nøs/ det å vera lunefull, vimset. Cap-ri-corn /kæpnkøm/ ast Steinbukken; Tropic of - Steinbukkens vendekrins. cap-si-cum /kæpsikøm/ bot spansk pepar, cap-size /kæpsaiz/ sjø kantra, kollsigla. cap-stan /kæpstøn/ sjø gangspel. cap-sule /kæpsju:l/l/kæpsl/ frøkapsel; flaske-; rom-. Capt fork, captain. cap-tain /kæptin/ S kaptein; skipper, skipskaptein; førar, hovding; hærførar. V vera kaptein osb. for/på. ~cy /-si/ stilling som kaptein. cap-tion /kæpjn/ overskrift, tittel; bilettekst, cap-tious /kæpjøs/form vrang, vrien; kritikksjuk. -ly. -ness /-nøs/ det å vera vrang osb. cap-ti-vate /kæptiveit/ fanga, fengsla, hugtaka, cap­ tivating /-iij/ fengslande, hugtakande, vinnande. cap-tive /kæptiv/ A fanga; - balloon fasttjora, oppankra ballong. S fange, captivity /kæptivøti/ fang­

56

enskap. captor /kæptø/ ein s. tek til fange. cap-ture /kæptj'ø/ S taking, fanging; bytte, fengd. V ta; fanga; kapra. car /ka.7 bil; vogn; gondol; am jarnbanevogn. ca-ra-bin-eer /.kærøbi niø/ sjå carbineer. ca-rafe /køræf/ karaffel. car-a-mel /kærømel/ karamell. car-at /kærøt/ karat. car-a-van /kærøvæn/ karavane; campingvogn; stor vogn, sirkusvogn. -ning /-iij/ å reisa på ferie med campingvogn, -serai /tkærø'vænsørai/ herberge for karavanar. car-a-way /kærøwei/ bot karve. car-bide /kæbaid/ kjem karbid. car-bine /koibain/ karabin, carbineer /,ka:bi'niø/ karabinér. car-bo-hy-drate /,ko:bøu'haidreit/ srl. i pl karbohy­ drat. car-bol-ic /kæ bolik/ karbol-; - acid karbolsyre. car-bon Zkæbøn/ kjem karbon (tidlegare kalla kol­ stoff); kolspiss (i bogelampe); - dating karbon 14 metoden, -ate /-it/ karbonat, -ic /kæ bomk/ kol-; -ic acid /-'æsid/ kjem kolsyre, karbondioksyd. - monoxide /-'monøksaid/ kolos, karbonoksyd. —paper /-‘peipø/ e.sl. kopieringspapir, blåpapir. car-bor-un-dum /,ka:børAndøm/ karborundum. car-bun-cle /kæbArjkl/ karfunkel (e.sl. smykkestein); med vond svull el. kvise, kong. car-case, carcass /ku:køs/ skrott; slakt; skrog. card /ko:d/ kort, spelkort, visittkort; play (at) -s spela kort; on the -s ikkje urimeleg, ikkje uten­ kjande; have a - up one’s sleeve ha ein hemmeleg plan; put one’s -s on the table leggja korta på bor­ det. card /ka:d/ S karde. V karda. car-da-mom /kædømøm/ bot kardemomme. card-board /'kædbøid/ kartong, papp. car-di-ac /kæ.diæk/ hjarte-; - arrest hjartestans; - symptoms symptom på hjartesjukdom. car-di-gan /kædigøn/ strikkejakke. car-di-nal /kcr.dmøl/ A hovud-, grunn-, viktigast; - number grunntal. S kardinal. card in-dex /,ka:d'mdeks/ kartotek; - system kartoteksystem. car-di-o-gram /kædiø.græm/ (elektro)kardiogram. car-di-ol-o-gy /.kardfolødsi/ læra om hjarta og hjartesjukdommar. card-sharp-er /kurdjcr.pø/ juksar, snytar (i kortspel). care /keø/ S sut; omsut; verje, tilsyn; varsemd, omhug; - of (el. cio) Mr. B. addresse herr B.; take of ta vare på ; akta seg for. V syta, uroa seg, bry seg (om); - about (el. for) bry seg om, syta for, passa på. ca-reen /kø'ri:n/ kjølhala; liggja over. ca-reer /kønø/ S løp; snøgg springing; livsveg; leve­ veg, yrke, karriere. V springa, renna, rusa, fara, -ist /-rist/ karrierejeger. care /keø/ -free /-fri:/ sorglaus, sutlaus. -ful /-fl/ varsam, forsiktig, omhugsam; nøyaktig, -fully, -less /-løs/ likesæl, uforsiktig, uvørden; tankelaus, -lessly. -lessness /-løsnøs/ likesæle, skøyteløyse.

57

ca-ress /ko'res/ S kjæling, kjærteikn. V kjæla med, kjærteikna. care-taker/'keot eik o/ tilsynsmann, hushaldar; vakt­ meister; - government forretningsministerium. care-worn /'keowo:n/ sorgtærd. car-go /ka: gau/ last. - ship lastebåt. car-i-bou /'kænbu:/ am reinsdyr. car-i-ca-ture /'kænkat Jua/ S karikatur, vrengjebilete. V karikera, laga vrengjebilete av. caricaturist /.kærikatjoanst/ karikaturteiknar. caries fkeori:z/ med tannrote, karies. car-il-lon /’kæriljan/l/kærolon/ mus klokkespel. car-mine /'ka:main/ karmosinraud. car-nage /kærndj/ neddreping, blodbad. car-nal /'ka:nl/ kjøtleg; sanseleg; - desires kjøtlege lyster. -ly. car-na-tion /kafneijn/ bot nellik. car-ni-val /ka:mvl/ karneval. car-ni-vore /ka:mvo:/ kjøtetande dyr. carnivorous /ka:'nivaros/ kjøtetande. carol /'kærol/ S gledesong, lovsong, srl. julesong. V (lov)syngja; prisa. ca-rous-al /karaozl/ lit drikkelag, kalas, carouse /karaoz/ drikka, tura, svira. ca-rou-sel /.kærosel/ am karusell. carp /ka:p/ karpe (fisk). carp /ka:p/ kritisera, finna åt; - at klandra. car-pal /'ka: pl/ anat handrots-; handrotsbein. car park /ka:pa:k/ parkeringsplass, parkeringshus, car-pen-ter /ka:panta/ tømmermann, tømrar, bygningssnikkar. carpentry /ka:pntn/ tømmermannsarbeid. car-pet /ka:pit/ S golvteppe. V leggja teppe på; ropa inn og skjenna på. —bag vadsekk, —bagger am (politisk) eventyrar, lukkejeger. -ing /-ir)/ (golv)teppe. car pool /'ka:pu:l/ kameratkøyring, avtale mellom vener og grannar om å dela på bilkøyring til og frå arbeid, skule, kyrkje osb. car-port /'ka:po:t/ bilbås, open garasje, carport. carriage /'kæridg/ skyss, transport, føring; frakt: vogn; lavett; kroppsholdning; - free portofritt, frakt­ fritt; - forward frakt betalt av mottakaren; - paid frakt betalt, -way køyrebane. car-ri-er /kæria/ berar, køyrar, bybod; bagasjebrett; transportmiddel; hangarskip. - bag bærepose. pigeon /-(pid3n/ brevdue. - plane /- plein/ trans­ portfly. car-ri-on /'kærion/ daud skrott, åtsel. - crow zool svartkråke. car-rot /kærat/ bot gulrot, -y raud(håra). car-ry /kæri/ bera; føra; føra med seg; føra fram (til siger), vinna; driva gjennom; få vedteke; gå (om pro­ sjektil); - one’s point få medhald; - a bill vedta ei lov; - oneself føra seg; fara åt; - off dg: vinna prisen (the prize), riva bort; - on halda fram med, driva på (med), driva (handel); masa; - out setja i verk, få gjort; - through gjennomføra. car-ry-cot /kærikot/ berebag (for småbarn). car-ry-ing /kærnrj/ frakt; transport; - capacity bere­ evne. -s-on /jkaernrjz’Dn/ dum, opphissa åtferd.

casserole cart /ka:t/ S (arbeids)kjerre; (srl. i sms.:) vogn. V føra i kjerre, køyra; sl gjera kål på. car-tage /kalidj/ køyring, køyrepengar. carte blanche /,ka:tbla:nf/ uavgrensa fullmakt, car-tel /ka:'tel/ skriven utfordring til; avtale om utveksling av (krigs)fangar; samskipnad av fabrikan­ tar, kartell. cart-er /ka:ta/ vognmann, køyrar. Carth-age /'ka:tid3/ hist Kartago. cart-horse /ka:tho:s/ arbeidshest. car-ti-lage /ka:tihd3/ anat brusk. cart-load /ka:tbod/ kjerrelass. car-tog-ra-pher /ka:'togrofa/ kartograf; kartteiknar. cartography /ka:’tografi/ kartografi. car-ton /kain/ pappøskje, kartong. car-toon /ka:'tu:n/ S mønsterteikning; karikatur; ani­ mated - teiknefilm. V karikera. -ist karikaturteik­ nar. cart track /'kaltræk/ kjerreveg. car-tridge Zka:tnd3/ patron; (film)spole; ball - skarp patron; blank - laus patron, —box patrontaske. —paper karduspapir. cart-wright /ka.trait/ kjerremakar. carve /ka:v/ skjera, sneia; skjera ut el. inn; skjera, hogga til; skjera opp. carver /'ka: va/ (tre)skjerar; oppskjerskniv. carving/'ka: vii]/ srl. utskjering, biletskurd. —knife oppskjerskniv. car wash /'ka:woJ7 bilvask. cas-cade /kæs keid/ S (liten) foss, springvatn. V fossa, fløyma. case /keis/ S hus, hylster, etui, futteral; øskje, kasse; (stiv) handkoffert, stresskoffert, veske; overtrekk. V leggja i hylster el. futteral; setja overtrekk på. case /keis/ tilfelle, høve; sak, rettssak; sjukdomstil­ felle; gram kasus; just in - i tilfelle; in any - kva s. hender; in no - ikkje i noko tilfelle; - history sjukdomshistorie (til ein pasient). ca-se-in /‘keisi:n/ kasein, ostestoff. case-ment /'keismont/ - window sidehengsla vind­ auga. case-work /'keisw3:k/ sakshandsaming (i sosialte­ nesta). -er /-o/ sakshandsamar. cash /kæJ/ S reie pengar; - on delivery mot oppkrav; - down mot kontant betaling; be in - ha pengar for handa; be out of - vera pengelens. V kassera, få inn­ løyst; betala; - crop avling for sal; - desk kasse, kassadisk; - discount kontantrabatt. ca-shew /'kæfu:/ bot acajoutre; cashewnøtt. cash-ier /kæjio/ kasserar. cash-ier /køfio/ gje sparken, gje avskil; vraka, vanda, cash-mere /kæfmia/ kasjmirull. cash-point Zkæjpoint/ minibank; - card minibank­ kort. cas-ing /’keisir)/ hylster; overtrekk, innpakking, futte­ ral; petro foringsrøyr (i gass-/oljebrønn). ca-si-no /ka'simoo/ (spele)kasino. cask /ka:sk/l/kaesk/ fat, tynne. cas-ket Zka-.skit/l/kæskit/ skrin. cas-sa-va /k9'sa:vo/ bot kassava. cas-se-role /'kæsorool/ eldfast form; mat laga i eldfast

cassette form; gryterett. cas-sette /koset/ kassett. cast /ka:st/l/kæst/ S kast; kasting; rolleliste; avstøyping;y7g støyping; utrekning; farge (strøk);^g hold­ ning, innstilling; blingsing. Vt kasta; vraka; vinna på; rekna ut, gjera overslag over; støypa, forma; dela ut (rollene i eit teaterstykke); be - away gå til grunne; - down og: slå ned, gjera motlaus. Vi gjera opp reknestykke; la seg forma el. støypa; kasta seg, slå seg; - about tenkja att og fram. cas-ta-nets /.kæstonets/ mus kastanjettar, smellstikker. cast*a*way /ka:stowei/l/kæst-/ A utstøytt, forkomen; skipbroten. S menneske s. er utstøytt osb. caste /ka:st/l/kæst/ kaste; lose - tapa sin sosiale rang el. vørdnad. caster, castor /kæsto/l/kæstor/ kastar, støypar (sjå cast); pepar el. sukkerbørse; krydder- el. sennepskrukke/-flaske; krydderoppsats; trinse (under bordfot); bevergjel; - sugar strøsukker. castd-gate /kæstigeit/ tukta, refsa, castigation /.kæstfgeijn/ tukting, refsing. castdng /ka:stir)/l/kæst-/ kasting, støyping; ~s støypegods. —vote avgjerande røyst; dobbelrøyst. cast-iron /.kæsfaiøn/l/.kæst-/ støypejam; jamhard; - alibi vasstett alibi. cas-tle /'kæsl/l/kæsl/ S borg; slott; tårn (i sjakk); build —s in the air/in Spain byggja luftslott. V rokera (i sjakk). cast-off /ka:stDf/l/kæstof/ srl. avlagd, kassert, castor /ka:sto/l/kæstor/ sjå caster . - oil laksérolje. cas-trate /kæ‘streit/l/kæstreit/ gjelda, kastrera. castration /kæstreijn/ gjelding, kastrasjon. cas-ual /kæsuol/ tilfeldig, slumpe-; - clothes fritidsklede. -ty /-ti/ ulukkestilfelle, uhende; drepe el. såra menneske; (i pl) liste over el. tal på drepne el. såra; -ty ward/department lækjarvakt, skadestove. cas*udst /kæzjoist/ kasuist: dommar i samvitsspørsmål; hårkløyvar. -ic /.kæzjulstik/ kasuistisk, -ry /-n/ kasuistikk. cat /kæt/ zool katt; fig troll; sjø katt (pisk); e.sl. brannfot; let the - out of the bag syna kva ein fer med. cataclysm /kætokhzm/ (natur)katastrofe; omvel­ ting. cat-a-comb /kætokoum/ katakombe. cat*a*falque /kætofælk/ likpall, katafalk. catadogue /kætolog/ S katalog. V katalogisera. ca-tabysis /kotælosis/ katalyse, catalyst /kætohst/ katalysator, catalytic /.kætahtik/ katalytisk. cat-a-ma-ran /(kætomoræn/ sjø katamaran. cat*aapult /'kætopAlt/ S katapult, kastemaskin; slyngje. V skyta med slyngje; starta (fly) med kata­ pult. cat-a-ract /kætarækt/ stor foss; med (grå) stær, ca-tarrh /kota:/ med katarr; krim. cadasdro-phe /kolæstrofi/ katastrofe, catastrophic /(kæta'strofik/ katastrofal, catastrophically. catcall /kætko:17 S piping. V pipa (ut). catch /kæt J/ S grep, tak; kast, fangst, fengd; klinke, skote; hake, stoppar; fig hake, lyte; rykk; (lagleg)

58 høve; felle, snare; e.sl. fleirstemd song. Vt fata, triva, ta, fanga, gripa; få tak i; ta att, nå; koma uventa på; skjøna, fata; få (sjukdom t.d.); hengja seg fast i (el. på); - a glimpse of få ein glytt av; - the eye of the speaker krevja ordet (i Underhuset); - sight of få auga på; - up dg: nå att. Vi gripa inn; få tak; haka seg fast; gripa om seg; - up with nå att. catcher /kætfa/ håv; mottakar (i baseball); transpor­ tør (på symaskin). catchdng /kætfirj/ fengjande; smittsam. catch-ment /kætjmont/ - area, dg: - basin ned­ slagsfelt. catctrword /kæt Jw3:d/ slagord. catch-y /kætJi/ fengjande; lumsk. cat*e-chism /kætikizm/ opplæring med spørsmål og svar; katekisme. cat-e-chize, catechise /kætikaiz/ katekisera; overhøyra; spørja ut. cate*gord*cal /.kætigonkl/ kategorisk, vilkårslaus, grei. -ly. category /kætigori/l/-go:ri/ kategori. carter /keit0/ syta for mat; syta for (for), -er /keitoro/ selskapsarrangør, -tilskipar; ein s. syter for mat. -ing /-nrj/ restaurantverksemd; selskapsmat; levering av selskapsmat. catær-pildar /kætopila/ zool åme, srl. kålmakk; belte; beltetrekk. caterwaul /kætowo:!/ S mjauing, kattelåt. V remja, catfish /kætfijV zool havkatt, steinbit. catgut/kæt gAt/ tarmstreng, katgut. ca-tharsis /ko'Øa:sis/ reinsing, katarsis. ca*the*dral /koØi:drol/ domkyrkje, dom, katedral, cath-erine-wheel /kæØrmwi:!/ hjulrakett. cath-et-er /kæØita/ med kateter. cath-ode /kæØood/ negativ pol, katode. - ray tube katodestrålerøyr. cath-odic /kæØalik/ allmenn; fordomsfri, tolsam. Ckatolsk; rettruande; katolikk. C-ism /koØolosizm/ katolisisme. catkin /kætkin/ bot rakle. catnap /kætnæp/ liten lur/blund. cat-o’nine-tails /.kætonamteilz/ sjø katt, nihala katt (tamp, pisk med 9 reimar). cat’s-eye /kætsai/ kattauga (på sykkel t.d.); refleksmerke (i vegbane). cattle /kætl/ zool fe, krøter, naut. - dealer fehandlar. - grid ferist. - range hamnegang. - show fesjå, catty /kæti/ katteliknande; spydig, vond. Cau-casd-an /kø-. keizion/ kaukasisk; indoeuropear; indoeuropeisk. cau*cus /ko:kos/pol førebuande partimøte, cau dal /ko:dl/ anat hale-, rove-, bak-. caught /ko:t/ pret og pp av catch. caul /ko: 1/ anat sigershuve. caul-dron /ko:ldron/ stor kjele. caudi-flow-er /koliflauo/ bot blomkål. caulk /ko:k/ sjø kalfatra, driva. caus-al /ko:zl/ kausal, årsak-, causality /ko:‘zæloti/ årsakssamanheng. causative /ko:zotiv/ årsak el. opphav til, årsak-, causation /kofzeifn/ det å vera årsak til, valding. cause /ko:z/ S årsak, grunn til (of); sak; jur grunnlag

59

for sak; rettsak. V vera årsak til, valda, verka; - sb. to do sth. få ein til å gjera e-t. -less /-los/ grunn­ laus. cause-way /kø:zwei/ veg på fylling, srl. over blaut grunn el. vatn. caus-tic /kø:stik/ brennande, etsande; bitande; spy­ dig. -ally. cairterize, cauterise /kø:tøraiz/ brenna, etsa. cau-tion /kø:Jn/ S varsemd, omtanke; åtvaring. V åtvara. -ary /-ori/ åtvarande. cautious /*ko: Jøs/ varsam, forsiktig, -ly. -ness /-nøs/ varsemd. cavabcade /kævl keid/ festopptog; kavalkade. cava-lier /,kævø'hø/ S ryttar, riddar; kavalér; kongsmann (i borgarkrigen på 1600-talet), kavalér. A flott; hoven; omsynslaus; kavalér-. cavabry /kævlri/ kavalleri, hestfolk, —man kavallerist. cave /keiv/ S heller, hole. V hola ut; gje seg, siga inn; - in siga i hop; gje etter. ca*ve*at /keiviæt/jur motmæle;/orm åtvaring. cave-man /keivmæn/ holebuar;/g villmann. cavern /kævøn/ lit heller, hole, -ous /-øs/ stor; s. inneheld holer el. holrom. ca-vbar, caviare /kævia:/ kaviar; - to the general for fint til at vanlege folk kan skjøna seg på det. cavil /kævl/ kritisera, spita, -ler /-ø/ kritikar, åtfinnar. cavbty Zkævøti/ hole, grop; hol (i tann). caw /kø:/ S kråke- el. ramneskrik. V skrika (som kråke el. ramn). cayenne /kei'en/ cayennepepar. C- pepper /.keiønpepø/ d.s. cayman Zkeimøn/ sjå caiman. CB fork. Companion of the Bath. CBE fork. Commander of (the Order of) the Bri­ tish Empire. CC fork. County Councii(lor); cricket club. CD Acts fork, contagious-diseases Acts. CE fork. Church of England; civil engineer. cease /si:s/ S slutt; without - utan stogg. V slutta, halda opp, tryta; slutta med, halda opp med; —fire våpenkvile. -less /-løs/jamn, stendig, -iessly. ce dar /si:dø/ bot seder(tre). cede /si:d/ gje opp, avhenda. ce-dibla /sidilø/ cédille. cebling/sidiij/ tak (i eit rom); hindring; maksimum; tak. - price maksimalpris. cebe-brate /seilbrett/ høgtida, halda (jul, messe t.d.); prisa, gjera ære på; -d /-id/ namngjeten, celebration /.seli'breijn/ høgtiding, feiring; lovprising, celebrity /silebrøti/ gjetord, ry; namngjete menneske. ce-ler-bty /sflerøti/form snøggleik. cebe-ry /seløri/ bot selleri. ce-les’tral /silestiøl/l/-tJT/ himmelsk; himmel-. cebbba-cy /sehbøsi/ sølibat, einleg stand, celibate /selibøt/ S ungkar; ugift kvinne. A ugift. cell /sel/ celle; condemned - dødscelle. ceblar /'selø/ kjellar, -age /seløndj/ kjellarplass. ceblist AJehst/ cellospelar. cello A jeløo/ mus cello, ceblo-phane /seløfein/ cellofan.

certificate

ceblu-lar /seljolø/ celle-, delt inn i celler, celluloid /seljoløid/ celluloid; film, cellulose /'seljoløos/ cel­ lulose. Cels fork. Celsius /selsiøs/. Celt /kelt/l/selt/ keltar, -ic /'kelt ik/ keltisk. ce-ment /sfment/ S sement; bindemiddel;/g band. V sementera, binda, festa. - mixer betongblandar. cem-e-te-ry /semitri/l/semøten/ gravlund, kyrkje­ gard. cen-o-taph /senøta:f/l/-tæf/ gravminne (for ein s. er gravlagd ein annan stad). cen-ser /sensø/ røykjelsekar. cen-sor /sensø/ S sensor. V sensurera. -ious /sen’sø:nøs/ streng, dømmesjuk, -iously. -ship /-Jip/ sensur; sensorombod. cen-sure /senjø/ S klander, fordømming; vote of mistillitsvotum. V klandra, lasta, finna åt. cen-sus /sensøs/ folketeljing. cent /sent/ hundredel; am cent; per - prosent, cen-taur /'sentø:/ kentaur. cen-te-nar-ban /senti neønøn/ hundreåring, cente­ nary /sen'ti:nøri/l/sentøneri/ hundreårs-; hundreår; hundreårsfest. centennial /sen'teniol/ d.s. cen-tbgrade /sentigreid/ celsiusgrader. cen-tbgramme /'sentigræm/ centigram, cen-tbmelre /'sentimi:tø/ centimeter. cen-tbpede /sentipkd/ zool tusenbein. central /'sentrøl/ sentral, midt-; - heating sentral­ varme. -ization, -isation /.sentrølaizeiJn/ sentrali­ sering. -ize, -ise /-aiz/ sentralisera, samla på ein stad, -ly sentralt. cen-tre /sentø/ S sentrum, midtpunkt, midtstad; mel­ lomparti. A sentrums-, midt-. V setja i sentrum; konsentrera; samla seg, vera samla; - of gravity tyngde­ punkt. -piece borddekorasjon. cen*trbfu*gal /sen tnfjogl/ sentrifugal; - force sen­ trifugalkraft. cemtrbpe-tal /sen tnpit 1/ sentripetal. cen-tu-ry /sent Jøri/ hundreår; sport hundre poeng (i cricket). ce*ram-ic /si ræmik/ keramikk-; pottemakar-. -s /-s/ keramikk, (finare) pottemakararbeid. ce-re*al /siønøl/ A kom-. S korn(slag). cere-beblum /.sen beløm/ anat veslehjeme. cere*bral /senbrøl/ hjerne-, heile-, s. har med hjer­ nen å gjera. - inflammation hjernebetennelse; -brann, meningitt. - palsy med cerebral parese. cer-e-mon-bal /sen møunjøl/ A høgtidleg, høgtid­ sam; seremoniell. S (fest- el. høgtidsjskikk; vedtek­ ter. ceremonious /(serrmøonjøs/ høgtidleg, stiv, omstendeleg, ceremony /senmøni/ seremoni, høg­ tids- el. festskikk; stand on/upon ceremony halda på formene. certain /'S3:tn/ viss; trygg; tvillaus; for - for visst; make - stadfesta, få visse for (of); - people visse (somme) folk, -ly sanneleg, ja visst, -ty /-t 1/ visse, tryggleik; to (el. for) a -ty heilt visst. cer*tbfba*ble /,S3:ti faiøbl/ påviseleg; s. ein kan få attest på. certbfbcate /sølifikøt/ S vitnemål, sertifikat: death - dødsattest. V /sotifikeit/ gje vitnemål el. sertifikat

C

certified

til. certification /,S3:tifikeijn/ attestering, stadfes­ ting, vitning; det å gje vitnemål. cer-ti-fied Zs3:tifaid/ godkjend; attestert; - copy stad­ festa avskrift; - public accountant statsautorisert revisor. cer-ti-fy Zs3:tifai/ stadfesta, attestera, vitna; this is to - that eg (vi) vitnar med dette at -. cer-ti-tude Zs3:titju:d /!/-tu:d/form visse, fullvisse. ce-ru-le-an /sirurlion/ himmelblå. cer-vi-cal /s3:‘vaikl/IZs3:vikl/ anat hals-; livmorhals, cervix Zs3:viks/ anat livmorhals. ces-sa-tion /so'seijn/ form ende, slutt. ces-sion ZseJn/ jur oppgjeving; avståing. -ary /-on/ styrar i oppgjeve bu. cess-pit Zsespit/ el. cesspool /'sespu:!/ kloakkum. cf /, si:‘ef/ el. /kom'peo/ fork, confer samanlikna. CH fork, companion of honour. ch fork, chairman; chapter. chafe /tjeif/ S gnagsår. V gnika varm el. sår, skura, skrubba; terga, gnika, gnaga; verta oppgnika; verta arg. chaff /t ja:f/l/t Jæf/ S agner;yig rusk; hakk; skjemt, ap, gjøn. V dgl skjemta, apa (med). chaffinch Zt JæfmtJV zool bokfink. chafing-dish /tJeifiijdiJ/ fyrfat. chag-rin ZJægnn/ S harming; sorg. V form ergra, arga. chain /tjern/ S kjede, lekkje, kjetting;/zg band; rek­ kje. V binda, leggja i jarn, —armour ringbrynje. — bridge hengjebru, —gang (flokk med) tukthusfangar. - letter, —mail kjedebrev; - reaction kjede­ reaksjon; - smoker kjederøykjar; - store kjedeforretning. chair /tjeo/ stol; lærestol; formanns- el. ordstyrarstol el. -ombod; take (el. be in) the - styra møtet; address the - venda seg til ordstyraren. - lift stol­ heis. -man /-mon/ formann, ordstyrar, -person leiar, -woman forkvinne. chaise /Jeis/ lett vogn, gigg. chabet Zfælei/ fjellhytte; sommarhytte; campinghytte, chabice Ztfælis/ staup; (altar)kalk. chalk /tjo:k/ S krit; by a long - ein god del; nåme nær. V krita, merkja med krit, —pit kritbrot. -y som krit, kritvoren; kritkvit; kalkhaldig. challenge ZtJælindj/ S utfordring; tilrop (frå vakt­ post). V utfordra; trassa; ropa til. - cup vandrepokal, -r /-o/ utfordrar. cham-ber ZtJeimbo/ gid kammers, rom; kammer; hus (i lovgjevingsforsamling el. domstol); advokatkon­ tor; - concert kammerkonsert. Cham-ber-lain Zt Jeimbolm/, chamberlain kammer­ herre; Lord C- (of the Household) hoffmarskalk (og skodespelarsensor). cham-ber-maid Ztjeimbomeid/ stuepike; kammerjomfru. cham-ber mu-sic Ztjeimbo,mju:zik/ kammermu­ sikk. chamber pot Zt Jeimbopot/ (natt)potte. cham-bers ZtJeimboz/ advokatkontor. cha-me-le-on /ko'mi:ljon/ zool kameleon. cham-my-lea-ther ZtJæmiledo/ semska skinn; pusse-

60

skinn. cham-o-is ZJæmwo:/, ZJæmi/ gemse; gemseskinn; —leather sjå chammy-leather. champ /tjæmp/ S dgl fork, champion. V tyggja (om hestar); fig vera utolmodig. cham-pagne /Jæmpein/ champagne. cham-paign Zt Jæmpein/ lit slette. cham-pi-on Ztjæmpion/ S stridsmann; forsvarar, verje; meister, vinnar (i idrett). V forsvara, verja, stri for. -ship meisterskap. chance /tjæns/l/tjæns/ S tilfelle, høve; von, sjanse til (of, for); take one’s - ta sjansen; stand a good ha god sjanse; by - tilfeldigvis; on the - på vona, i fall. A tilfeldig, uventa, slumpe-. V høva, råka, henda, bera til; våga. chan-cel Zt Jænsl/IZt Jænsl/ ark kor (i kyrkje). chan-ceblor ZtJkr.nsolo/IZtJænsolor/ kanslar; Lord (High) C- lordkanslar; C- of the Exchecquer finansminister. chan-ce-ry Zt Ja:nsori/IZtJ'ænson/ kanslarrett, grein av High Court of Justice. chan-cre ZJærjko/ med sjanker, e.sl. kjønnssjukdom, chanc-y ZtJænsi/IZtJænsi/ dgl risikabel, uviss, våge­ leg. chan-de-lier /Jændolio/ lysekrone. chand-ler Zt Jændlo/IZtJændlor/ lysstøypar el. -hand­ lar; småhandlar, høker. change Ztjemdg/ S endring, omskifte, snunad; veks­ ling; e-t til å byta med; småpengar, vekslepengar; børs; - of clothes kiesbyte. V endra; skifta, byta; veksla; endra seg; - for byta mot; - into endrast, verta til. -able /-obl/ omskifteleg, ustø. -ably, -less /-los/ uforanderleg. change-ling /t Jeindshrj/ byting. chan-nel Ztjænl/ S sund; kanal (i ymse tyd.); the C-Kanalen (mellom England og Frankrike); through the usual -s gjennom dei vanlege kana­ lane. V bana seg veg; kanalisera. chant /t Jænt/l/tJænt/ S monoton song; kyrkjesong; syngjande opplesing. V syngja; messa, resitera; syngja om. chan-ti-cleer /.tjæntfkho/ lit hane. chan-try ZtJæntn/IZtjæntri/ sjelegåve, avlat (til sjelemesser); sjelemessekapell. chan-ty ZJænti/ sjø oppsong. cha-os Zkeios/ kaos, røre, chaotic /keiotik/ kaotisk, chaotically. chap /tjæp/ S sprekk (srl. i huda). V rivna, sprekka. chap /tJæp/ (vanl. pl) kjake; kinn. chap /tJæp/ dgl fyr, kar. chap-el Zt Jæpl/ kapell; dissentarkyrkje; bedehus; typ (verkstad)klubb; - of ease annekskyrkje. chap-er-on ZJæporoun/ S anstandsdame. V vera anstandsdame for. chap-falben Zt Jæp,fo:ln/ dgl lang i andletet, ulukke­ leg. chap-Iain Ztjæplin/ prest (ved institusjon, t.d. skipsprest, feltprest, sjukehusprest o.l.). chap-let ZtJæplit/ krans; (liten) rosenkrans. chap-ter ZtJ'æpto/ kapittel (i bok); domkapittel, ordenskapittel; - and verse nøyaktig kjeldetilvising.

61

—house (dom)kapittelhus. char /tfo:Z brenna til koi. char /tfa.7 S vaskehjelp, skurekone; sl te. V gjera reint; skura, vaska. char-å-banc Zfærobær)/ turistbuss. char-ac-ter ZkæroktoZ merke; karakter, natur; karak­ terstyrke); ord, namn; vitnemål; rang, rolle; person (i skodespel t.d.), figur; raring; bokstav, (i pl og:) skrift; have a good - for ha godt ord for; in/out of ~ i samsvar med/ikkje i samsvar med karakteren til vedkomande; in the - of i eigenskap av, som -. char-ac-te-ris-tic /.kæroktoTistik/ A særmerkt, karakteristisk. S særmerke, -ally. char-ac-te-rize, characterise ZkæroktoraizZ skildra, karakterisera; særmerkja. cha-rade Zforæd/l/foreidZ stavingsgåte, ordleik. charcoal Zt fækoul/ trekol. chard /tfo:dZ bot bladbete. charge ZtJa:dj/ S bør, last; pålegg, oppgåve, skyld­ nad; omsut; umyndig person; kostnad; pris, krav; ladning (i skytevåpen); klage, skulding; rettleiing; jur rettsutgreiing; åtak; at his own - på eigen kost­ nad; in - of ansvarleg for; be in - of dg: kommandera, styra; take - of ta på seg; free of - gratis. Vt lessa på; la (skytevåpen), fylla; klaga, skulda for (with); - sb. with sth. påleggja ein noko, skuld­ skriva e-n for e-t; - oneself with ta på seg; - sb. dg: forklara for ein, jur koma med rettsutgreiing for ein; leggja, føra på, rekna (seg), krevja; - sth. on (el. against) one skulda ein for e-t. Vi mil gjera åtak på (at), storma. charge-ab-le Zt fa:d3obl/ s. kan skuldast for (with); s. kan krevjast; s. kan påleggjast; it is - to him han skal betala. chargé d’affaires / Ja^eidæfea/ vararepresentant for diplomatisk utsending. charge nurse Ztfa:d3,n3:s/ avdelingssjukepleiar, charg-er Zt fa:d3o/ gid el. lit stridshest. char-i-ot ZtfænotZ hist stridsvogn, -eer /, t færiotio/ stridsvognkøyrar. cha ris ma Zka'nzma/ utstråling, karisma, -tie Z.kærizmætikZ karismatisk. char-i-tab-le ZtfæntoblZ miskunnsam; velgjemings-. charitably. char-i-ty Ztfæroti/ nestekjærleik; miskunn; tolsemd; velgjerning, sælebot(sgåve), almisse; velgjerande organisasjon, institusjon el. heim; - begins at home ein lyt først tenkja på dei næraste; live on - leva av almisser. char-la-dy Ztfa.leidi/ sjå char. char-Ia-tan ZJæbtan/ kvakksalvar, juksemakar, sjar­ latan. Charlemagne / Jælomem/ Karl den store, charlock Ztfarlok/ bot åkersennep. charm /tfæmZ S trolling; trollbøn; sjarm, ynde. V fjetra, sjarmera; dåra; bear a ~ed life vera usårande. -er /-o/ trollmann; sjarmerande menneske, -ing /-ir)/ sjarmerande, hugtakande. charnel house Ztfamlhaos/ likhus, charred /tfcr.d/ forkola. chart ZtfætZ S sjøkart; kart; tabell. V kartleggja.

check-out charta sjå Magna Charta. charter Ztfa:tø/ S brev, dokument; fridomsbrev, skipings- el. stadfestingsbrev; særrett, privilegium; fraktbrev; the Atlantic C- atlanterhavsfråsegna (av 1941); the Great C- dss. Magna Charta. V gje brev (på særrett); frakta, chartra; -ed accountant statsautorisert revisor. - flight charterfiyging. charter-party Ztfæto.pæti/ fraktbrev. chart-ism ZtfætizmZ chartisme, reformrørsle i Eng­ land 1837-48. char-wom-an Zt fa: woman/ sjå char. chary Zt Jeon/ form varsam; - of varsam med. cha­ rily. chase /tfeis/ S forfølging; jaging; jaktdistrikt. V forfølgja; jaga, jakta på. -r /-a/ dram; drikk til å skylja ned ein annan drikk med. chase Ztfeis/ gravera, meisla; skjera gjenge på. chasm ZkæzmZ kløft, gap, avgrunn; fig kløft. chas-sis Z'fæsi/ understell til bil; landingshjul (på fly), chaste/'tfeist/ uskuldig, kysk; rein; stilrein. -ly. chas-ten Ztféisn/ refsa, tukta; reinsa. chas-tise /tfæ‘staiz/ straffa (hardt), refsa, -ment ZtfæstizmantZ refsing, tukt. chas-ti-ty Ztfæstati/ uskuld, reinleik; vow of - kyskleikslovnad. chas-u-ble Ztfæzjobl/ messehakel. chat /tfæt/ S prat, drøs. V snakka, prata. chattels Ztfætlz/ (pl) lausøyre. chat-ter Ztfæta/ S skravl; klapring. V snakka, prata, -box dgl skravlebøtte. chat-ty Ztfæti/ pratsam; uhøgtidleg. chauf-feur Zfoofo/l/foofør/ S privatsjåfør. V vera privatsjåfør. chau-vin*ism Zfoovimzm/ sjåvinisme; male mannssjåvinisme. chauvinist Zfoovimst/ sjåvinist, chauvinistic / Joovinistik/ sjåvinistisk. cheap /tfi:p/ billeg; hold - ikkje gje mykje for; on the - dgl billeg, -en /-on/ slå ned prisen på; gå ned i pris el. verd; gjera tarveleg, -ly: she got off -ly ho slapp billeg. cheat /tfi:t/ S snyting; snytar. V snyta, narra, lura; on sb. dgl vera utru mot e-n. -er /-o/ snytar. check Ztfek/ S sjakk (i spel); hindring, stans, band; (kontroll)merke; utgangsbillett; am sjekk; am spelmerke; put a - upon leggja band på; keep in tøyma. A (ofte:) kontroll-, V setja sjakk; hindra, stogga; kontrollera; stempla, merkja av; blokkera (i ishockey); - in ta inn (på hotell, osb.); - out (betala rekning og) reisa (frå hotell, osb.); - oneself ta seg i det. check /tfek/ rutet mønster; rutet ty. check Ztfek/ -able /-obl/ s. ein kan etterprøva/kontrollera. -book /-(bok/ sjekkhefte, -ed /-t/ med rute­ mønster, rutet. check*er ZtfekoZ sjå chequer; -s /-z/ dam (brettspel), check-in Ztfekm/ innsjekking; - time innsjekkingstid. check-ing ac-count Ztfekirp.kaont/ sjekkonto. check-mate Ztfekmeit/ S sjakkmatt; nederlag. V setja matt (i sjakk); setja ein stoppar for. check-out Ztfek,aot/ utsjekking; - girl kassadame (i

checkpoint supermarknad). check-point AJekpoint/ kontrollpost (ved grense). Ched-dar Ajeda/ cheddar-ost. cheek /t fi:k/ anat kinn; dgl skamløyse; - by jowl side om side. -ily frekt. -y dgl skamlaus, frekk. cheep /t Ji:p/ S pip, pistring. V pipa, pistra. cheer A Jio/ S godt humør; hurrarop. V gle; setja mot i; fagna, ropa hurra for; ropa hurra; - up ta mot til seg; bli i betre humør, -ful /-fl/ glad, livleg, -fully med glede; med godt humør, -fulness gladlynde, -io /,tJion'oo/ ha det; 'måm! -less /-los/ trist, mørk, lei. C-s /tjioz/ skål! -y /-ri/ glad, kipen. cheese /tji:z/ ost; big - dgl storkar; sav -! smil vak­ kert til fotografen. - cake /-,keik/ ostekake. - fac­ tory ysteri, —paring /-peong/ småleg; knusling. chee-tah A Ji: t o/ zool jaktleopard. chef /Jef/ overkokk, kjøkensjef. chem-i-cal /'kemikl/ kjemisk; kjemikal; - engineer kjemiingeniør. -ly. che-mise /Jo‘mi:z/ gid nattkjole. chem-ist /'kemist/ kjemikar; apotekar; -’s shop apo­ tek. chem-is-try /kemistri/ kjemi. cheque /t Jek/ sjekk, banktilvising; pay by - betala med sjekk; cash a - heva ein sjekk, —book sjekk­ hefte. cheq-uer AJeka/ gjera rutet, ruta; gjera omskiftande; -ed rutet; broket, skiftande, -s /-z/ dam (sjå check­ ers). cherish /’tjenJ/ halda av, setja høgt; halda fast på; verna om; fostra, hysa, -ed elska. cherry AJen/ bot kirsebær; kirsebærtre; raud; - brandy kirsebærlikør. cherub AJerob/ (vakt)engel, kjerub (pl -s el. -im). -ic /t Je'ru:bik/ kjerub-. chervil /'tja:vil/ bot kjørvel; hundekjeks. chess /t Jes/ sjakk(spel); —board sjakkbrett, —man sjakkbrikke, —player sjakkspelar. chest /t Jest/ kiste; bryst; get it off one’s - letta hjarta sitt. - of drawers kommode. ches-terfield /t Jest of i: Id/ e.sl. frakk. chest note AJestnout/ mus brysttone. chest-nut A Jest n At/ bot kastanje; kastanjetre. - hair kastanjebrunt hår. che-vi-ot AJeviot/ sjeviot (ty). chevron /'Jevron/ mil vinkel. chew /tju:/ S skrå; tugge. V tyggja; tyggja på; - the cud jorta, -ing gum tyggegummi, -ing tobacco skråtobakk. ~y seig og klisset. chic /Ji:k/ S eleganse. A fin, sveisen, stilig, -ly. chi-cane /Ji'kein/ fanteskap, knep; (i bridge) hand utan trumf, -ry /-ori/ srl. lovkrokar. chick /t Jik/ zool kylling, fugleunge; sl jente. chick-en KJikin/ zool kylling; unge; grønskolling; feiging; - farm hønseri. —hearted /-'ho:tid/ redd, stakkarsleg, -pox med vasskoppar, —run hønsegard. - wire hønsenetting. chick-pea /'t Jikpi:/ bot bukkeert. chick-weed AJikwi:d/ bot vassarve. chic-o-ry /t Jikon/ bot sikori. chid /t Jid/ pret og pp av chide.

62

chid-den AJidn/ pp av chide. chide /t Jaid/ lit skjenna, klaga (på), finna åt. chief /t Ji:f/ S hovding; førstemann, sjef; editor in sjefsredaktør. A fremst, først, viktigast, hovud-; Lord C— Justice justitiarius i King’s Bench Divi­ sion; øvstkommanderande. - accountant hovudbokhaldar. - contents hovudinnhald. - executive admi­ nistrerande direktør, -ly /-li/ først og fremst, særleg. C- of Defence mil forsvarssjef. - officer rådmann (i kommune). - of staff mil stabssjef. chief-tain AJiJton/ førar, hovding. chi-gnon /Jimjog/ nakkeknute (av oppsett hår), chil-blain A Jilblem/ med frostknute. child /t Jaild/ (pl children A Jildron/) barn, -birth /-b3:0/ (barne)fødsel. - care barnevern, -hood /-hod/ barndom, -ish /-ij/ barnsleg, -less /-los/ barnlaus, -like barnleg, uskuldig, -minder /-.maindo/ dagmamma, -’s play e-t s. er lett, bamemat. chill /t Jil/ S kulde, kjøld; kulsing, gufs. A sval, kald; kulsen; uvenleg. V kolna; kulsa; kjøla; få til å kulsa; fig kjøla, -y kald; kulsen; avvisande. chil-li, chilly, chile, chili A Jill/ bot chili(pepar), kajenne(pepar). chime /tJaim/ S kiming, klokkespel. V ringja, kima (med); slå (om klokke). chi-me-ra, chimaera /kai mioro/ kimære (fælt fabel­ dyr); tankefoster, tankespinn, chimerical /.kaimenkl/ fantastisk, innbilt. chim-ney AJimm/ skorstein, pipe; lampeglas; stup­ bratt sprekk i fjell, -piece peismantel. -pot røykhatt (oppå skorstein), -stack murblokk med mange skor­ steinar på. —sweep feiar, —sweeper d.s. chimp /t Jimp/ dgl chimpanzee. chim-pan-zee /,tJimpænzi:/ zool sjimpanse. chin /t Jin/ anat hake; keep one’s - dgl halda humøret oppe. Chi-na /t Jarna/ Kina. chi-na A Jams/ porselen, -ware /t Jamøwea/ porse­ len. chine /t Jam/ anat ryggbein (på dyr). Chi-nese /,tJai'ni:z/ kinesar; kinesisk. chink /tJirjk/ rivne, sprekk. chink /t Jigk/ S singling, ringling. V singla, ringla (med). chintz /tjints/ e.sl. fin blomstret sirs. chip /t Jip/ S flis, spon; bete, mole; skive, snei; data brikke (i primærminne). V hogga, flisa opp; hogga fliser av; øksa til el. av; hogga el. hakka hol på; flisast av, smuldrast opp; - in dgl bryta inn (i samtale), -board /-,bo:d/ sponplate, -s /-tjips/ steikte pote­ ter. chi-rop-o-dist /kfropadist/ fotpleiar. chiropody /kiropodi/ fotpleie. chi-ro-prac-tic Zkaiarapræktik/ kiropraktikk, chiro­ practor /kaioroprækto/ kiropraktikar. chirp /t J3:p/ S kvitring, riksing; skravl. V kvitra; småskravla. -y /-i/ livleg. chir-rup AJirop/ sjå chirp. chis-el A Jizl/ S hoggjarn; meisel. V hogga ut; meisla; dgl snyta, svindla.

63

chit /t Jit/ unge, skitunge; skuldsetel, gjeldslapp (for mat, drykk osb.). chit-chat /t Jit t Jæt/ dgl småprat, drøs. chivalrous /Jiviros/ riddarleg, galant, chivalry /Jivln/ riddarskap, -stand; riddarhug, -ferd; the age of chivalry riddartida. chive /tjaiv/ bot graslauk. chlor-ic Zklo:rik/ kjem klor-; - acid kjem klorsyre. chlorine Zklo:ri:n/ kjem klor. chlor-o-form /kloroform/ S kloroform. V kloroformera. chlo-ro-phyll /'klorofil/l/klo:r-/ bladgrønt, klorofyll, chock /tjok/ S kile, klamp (til underlag); krakk (under båt t.d.). V kila fast, skorda opp. —a-block Ao'blok/ proppfull; tettpakka, —full /-'fol/ proppfull. choc-o-late /'t Joklot/ sjokolade. choice /t Jois/ S val; ønske; utval; make - of velja ut; for - helst, særleg. A utvald, fin. choir Zkwaia/ kor (del av kyrkjebygg); (song)kor. choke /t Jook/ S startspjeld, strup, choke; kjøving. V kjøva; stappa att; klemma attende; kjøvast, -r (tettsitjande) halsband; prestekrage. choler Zkolo/ sjl sinne. ~a /-ro/ med kolera. -ic /-rik/ hissig, kolerisk. cho-Ies-te-rol /kolestorol/ med kolesterol. choose /t Jurz/ velja; ønskja, helst vilja (ha); he can­ not - but lit han kan ikkje anna enn. choosy, choo­ sey /'tjurzi/ kresen. chop /t Jop/ S hogg, hakking; avhogge stykke (srl. kotelett); -s krapp sjø. V hogga, kappa, kutta (opp el. av); - up hogga sund; - in hogga inn i (eit ord­ skifte). chop /t Jop/ skifta; slå brått om; - and change vingla, chop-house /t Jophaus/ restaurant el. matstove (s. serverer kjøtrettar). chop-per Ztjopo/ hakkekniv el. -øks; dgl dss. heli­ copter. chop-ping-block ZtJopirjblok/ hoggestabbe. chop-ping-knife ZtJopirjnaif/ kjøtkniv, hakkekniv. chop-py /'t Jopi/ dgl vinglet, ustø; sjø krapp. chops /t Jnps/ pl kjeft (om dyr), sjå chaps. chop-stick Ztjnpstik/ matpinne (i China el. Japan t.d.). cho-ral Zko.rol/ kor-, koral-; - singing korsong; society songforeining. chorale /kora: 1/ koral, salmetone. chord /ko:d/ streng; akkord, samklang; mat korde, chore /tjo:/ arbeidsoppgåve i huset; keisam plikt, chor-e-og-ra-pher /.koriDgrofo/l/.korr-/ koreograf. choreography /.kDri ogrofi/l/.korr-/ koreografi. chor-is-ter/konsto/ korsongar, srl. korgut. chor-tle Zt Jo:11/ S klukklått. V klukkle. cho-rus Zko.-ros/ S kor; korsong. V syngja (tala) i kor. chose /t Jouz/ pret av choose. chosen Zt Joozn/ pp av choose. chow /t Jao/ kinesisk hunderase; sl mat. chrism Zkrizm/ heilag olje; salving. Christ /kraist/ Kristus. chris-ten Zkrisn/ kristna, døypa. Christendom Zknsndom/ kristenverda, dei kristne. chris-ten-ing Zknsnig/ dåp; - robe dåpskjole.

cigarette

Chris-ti-an Zknstjon/ kristen; kristeleg; - name døypenamn. ~ity /.knstiænoti/ kristendom. -ize, -ise /'krist jonaiz/ kristna; verta kristen. Christ-mas Zkrismos/jul; - box julegåve (srl. pengegåve til postbod osb.); - card julekort; - carol julesong; - Day /-'dei/ første juledag; - Eve - Zi: v/ jul­ aftan; - present /- preznt/julegåve; - tree juletre, chro-mat-ic /kroo'mætik/ farga; mus halvtone. chrome /kroum/ kjem krom. - yellow kromgul. chro-mi-um Zkroomiom/ kjem krom, chro-mo-some Zkroomosoom/ kromosom, chron-ic Zkronik/ kronisk, langvarig, -ally, chron-i-cle Zkronikl/ S årbok, krønikebok; soge. V skriva ned, melda, -r /-o/ krønikeskrivar. chro-no-log-ic-al /.kronolodsikl/ kronologisk, -ly. chronology /kronolodsi/ kronologi, tidsrekning. chro-no-me-ter /kronomito/ kronometer, chry-sa-lis /knsolas/ zool puppe. chry-san-the-mum /kri sænØomom/ bot krysante­ mum. chub-by Zt jAbi/ lubben, tjukk og god. chuck /t jAk/ S dask, klapp; sleng, kast. V klappa, daska; slengja, kasta; - up sl gje opp; slutta med. -er out utkastar. chuckle Zt jAkl/ S klukking; klukklått. V klukka; le så det klukkar i ein. chug /t jAg/ S dunking, tøffing. V dunka, tøffa, chum /t jAm/ S dgl besteven. V gid sl bu i lag; vera gode bussar; - up verta gode bussar, -my /-i/ kameratsleg. chump /t jAmp/ treklubbe; skolt; sl kjøthovud; off one’s - gid sl ifrå seg. chunk /t jAijk/ klump, -y /-i/ kort og tjukk; noko å bita i; klumpet. church /t Ja:t J/ kyrkje; be at - vera i kyrkja; go to gå i kyrkja; enter the - verta prest, -goer kyrkje­ gjengar. -going kyrkjegang. -ing (fyrste) kyrkjegang (etter barsel). - mouse /-'maos/ kyrkjerotte. - service /-S3:vis/ gudsteneste, -time kyrkjetid. - warden /-'wo:dn/ kyrkjeverje. - wedding kyrkjebryllup. -yard kyrkjegard. churl /t J3:l/ slamp, -ish /-ij/ useda, utan oppseding, -ishly. churn /tj3:n/ S kinne; (stort) mjølkespann. V kinna; piska opp, vispa; - out dgl masseprodusera. chute /Ju:t/ stryk; (transport) renne, stryte; sjakt; dgl fork, parachute. chut-ney Zt jAtm/ chutney (sterkt krydra blanding av frukt osb.). CI fork. Channel Islands. CIA fork. Central Intelligence Agency, ci-ca-da /si'ka:do/ sikade (insekt). cic-a-trice Zsikøtns/, sicatrix Zsikotriks/ anat arr, merke. CID fork. Criminal Investigation Department, ci-der Zsaido/ sider, eplevin. cif /,si:ai’ef/ fritt levert (fork, cost, insurance, freight kostnad, trygd og frakt betalt). ci-gar /si'ga.7 sigar, —case sigarkasse. cig-a-rette /.sigoret/l/sigorot/ sigarett, —holder sigarettmunnstykke.

C

C-in

C-in-C fork. Commander-in-Chief. cinch /sint J/ sl e-t s. er sikkert; lett sak. cin-der /sindø/ slagg; glo av kol; -s oske; sinders. Cin-de-rel-la /,smdø'relø/ Askepott (Kari Trestakk), cine /sin/ førestaving kine-; kino-; film-; —camera filmkamera, —projector filmframvisar; kinomaskin. cin-e-ma /sinømø/ kino; filmkunst. cin-na-bar /sinober/ min sinober. cin-na-mon /sinomøn/ bot kanel. cinque /sirjk/ fem (på terning og i kort); C- Ports fem byar i søraustlege delen av England. ci-pher, cypher /'saifo/ S null (0), dg: fig siffer, tal; sifferskrift; førebokstavar (i namn). V dgl rekna; rekna ut; skriva med hemmeleg skrift. circa /S3:kø//ørm omkring, omlag (srl. om dato). circle /*S3:kl/ S sirkel, ring; krins; losjerad; the wheel has come full - ringen er slutta. V ringa (inne); leg­ gja i ring; gå rundt; sviva i ring. circuit /saikit/ rundgang; runde; srl. jur tingreis; jur rettskrins; straumkrins; - breaker straumbrytar; - judge jur dommar. ~ous /sø'kju:itos//brm s. går omvegar; omveges, ugrei; -ous route omveg, krok­ veg. circular /'S3:kjolø/ sirkelrund; sirkel-, ring-, rund-; - letter rundskriv; - note rundkreditiv. -ize, -ise /-raiz/ senda rundskriv til. circulate Zs3:kjoleit/ gå rundt, vera på omgang; senda rundt, setja ut. circulating library leigebibliotek. circulation /,S3:kjo‘leiJn/ omløp, krinsløp; utbreiing, sal (av bøker t. d.); pengar. cir-cum-cise /sarkomsaiz/ med omskjera. circumcision/,S3:kom'si3n/ med omskjering. cir-cum-fer-ence /søkAmførøns/ omkrins; periferi. cir-cum-lo-cu-tion /lS3:kømlø,kju:J'n//om2 omsviv, utanomsnakk. cir-cum-nav-i-gate /,S3:kømnævigeit/ sigla rundt (jorda), circumnavigation /.sa^ømnævigeijn/ kringsigling, omsigling. cir-cum-scribe /'S3:komskraib//orm omskriva; avgrensa; geom omskriva, circumscription /1S3:kørriskripJ'n//brm innskrift rundt kanten på ein mynt; geom omskriving, omskriven figur; avgren­ sing. cir-cum-spect /'S3:kømspekt/form omtenksam, var. -ion /.s^kom’spekjh/ omtanke, varsemd. cir-cum-stance /,S3:kømstøns/ omstende, tilhøve; -s dg: tilstand, kår; in/under no -s ikkje under noko omstende. cir-cum-stan-tial /,S3:køm'stænjl/ slumpe-, høve-; omstendeleg; - evidence indisie-prov, indisium. circum-vent /.sazkømvent/form lura, omgå, -ion /jSa^ømvenJn/ luring. circus /'S3:køs/ sirkus; rund plass; - ring manesje, cir-rho-sis /sirøosis/ - of the liver med skrumplever, cirrus /sirøs/ cirrussky, fjørsky. cis-tern /sist on/ cisterne, vasstank. cit-a-del /sitødl/ borg, festning. ci-ta-tion /sai’teijn/ sitering, tilvising; innstemning. cite /salt/ sitera, visa til; stemna inn; be -d in divorce proceedings bli innstemna i skilsmålssak. cit-i-zen /sitizn/ borgar; - of the world verdsborgar.

64

-ship borgarskap; samfunnsfag, cit-ric /sitnk/ - acid sitronsyre. cit-ron /sitran/ sitron(tre). cit-rous /sitras/ sitrus-. ciVrus /sitras/ sitrustre. cit-y /sit 1/ by, kjøpstad (srl. domkyrkjeby); storby; the City gamlebyen (no forretningsstroket) i Lon­ don; - council kommunestyre; - hall rådhus (i større by). civet-cat /sivitkæt/ zool desmerkatt. ci-vic /sivik/ borgar-, kommune-, by-; - duty borgar­ plikt; - centre administrasjonssentrum (i by), -s samfunnsfag, samfunnslære. ci-vil /sivi/ borgarleg, borgar-; sivil; høfleg; - avia­ tion trafikkflyging; - defence sivilforsvar; - list kongeløn; - marriage borgarleg vigsle; - rights borgarrettar; - servant tilsett i statsadministrasjo­ nen; C- Service statsadministrasjonen (unnateke militærstellet); - war borgarkrig, -ian /siviljøn/ sivil; sivil person, -ization, -isation /.sivilaizeifn/ sivilisasjon, -ize, -ise /sivilaiz/ sivilisera. CJ fork. Chief Justice. cl fork, class; centilitre(s). clack /klæk/ S skravl; klakking. V skravla; klakka, clad /klæd/ lit kledd. claim /kleim/ S krav; jordstykke ein gjer rettskrav på; lay - to krevja. V krevja, gjera krav på; hevda, -ant /-ønt/ krevjar, kravsmann. clairvoyance /klea'vomns/ klårsyn, det å vera synsk, clairvoyant synsk. clam /klæm/ zool (mat)skjel, t.d. sandskjel. clam-ber /klærnbø/ S kliving, klatring; kravling. V kliva, klatra; kravla. clam-my /'klæmi/ kaldvåt; klam. clam-o-rous /klæmørøs/ bråkande, høgmælt, -ly. -ness /-nøs/ det å vera bråkande/høgmælt. clam-our /klæmø/ S rop, ståk; oppstyr. V ropa, skrika; ståka; - for revenge ropa på hemn. clamp /klæmp/ S klamp; kjeng; klemme, tvinge; skruetvinge. V festa el. styrkja med klamp osb.; down (on) slå ned på, ta hardare på. clamp /klæmp/ dunge; stakk; lad. elan /klæn/ klan, ætt med hovding. clan-des-tine /klændestm/ løynd, hemmeleg, -ly. clang /klæi]/ S singling. V singla; klirra; skrangla med. -or /-gø/ singling, -orous /-gørøs/ singlande, -our /-gø/ singling. clank /klægk/ klirring; klirra, skrangla. clan-nish /klærnf/ med sterk slektkjensle; ned s. rottar seg saman, -ly. clans-man /'klænzmøn/ medlem av ein klan. clap /klæp/ S klapp; smell, skrell; klapping. V klappa, slå i hop; klappa for; setja (stikka, leggja) i ein fart, - in prison setja i fengsel; - eyes on få auga på (særleg i nektande setning). clap-board /klæpbo:d/l/klæbø:rd/ panelbord. clap-per Zklæpø/ ein s. klappar; kolv (i bjølle); ringle, rangle, -board klapper (filmuttrykk). clap-trap /klæptræp/ talemåtar; tøv. clar-et /klærøt/ S raudvin (Bordeaux). A vinraud. clar-i-fi-ca-tion /.klænfikeijri/ klårgjering; klåring.

65

clarify /klænfai/ gjera klårt; klåra; presisera. clar-rnet /.klænnet/ mus klarinett, -tist klarinettist, clar-i-on /klærion/ S e.sl. høg trompet. A høg og klår. - call /-'ko:I/ stridssignal. clar-i-on-et /.klænonet/ sjå clarinet. clari-ty /klæroti/ klårleik. clash /klæJ7 S brak; samanstøyt; kollisjon; konflikt; of views meiningskonflikt. V smella; støyta i hop; kollidera; slå i hop; daska. clasp /kla:sp/l/klæsp/ S spenne, hekte; tak, omfam­ ning. V spenna att; låsa (hendene); halda fast, famna, klengja seg til (og: - to), —knife fallekniv. class /kla:s/l/klæs/ S klasse; kurs. V klassifisera, setja i klasse, —conscious klassemedviten. - distinction klasseskilje. - gap klasseskilje. clas-sic /klæsik/ A klassisk; mønstergod. S klassikar; klassisk verk, -al /-!/ klassisk (om gresk og romersk kunst og litteratur), -ally, -ist /'klæsisist/ klassisist; person s. studerer dei greske og romerske klassika­ rane. clas-si-fi-ca-tion /.klæsiftkeijn/ klassifisering; klassi­ fikasjon. clas-si-fied /'klæsifaid/ klassifisert; mil gradert; advertisement rubrikkannonse; - catalogue syste­ matisk (emne)katalog; - road riksveg. clas-si-fy /klæsifai/ klassifisera, dela inn i klasser; ordna; systematises; tryggleiksgradera. classdess /’klo:slos/l/klæs-/ klasselaus. class-mate /kla: smeit /l/klæs-/ klassekamerat, class-room /'kla:sru:m/l/klæs-/ klasserom. class-strug-gle /,kla:s’strAgl/l/,klæs-/ klassekamp, clas-sy /'kla:si/l/klæsi/ dgl fin, flott, hyperelegant, clat-ter /klæto/ S klapring, skrangel; ståk; skravl. V klapra; skrangla (med); skravla. clause /klo:z/ klausul; paragraf; setning, subordinate - undersetning, main - hovudsetning. claus-tro-pho-bi-a /,klo:stro'foobio/ med klaustro­ fobi. claustrophobic /,klo:strofoobik/ klaustrofo­ bi sk. clav-i-chord /klævikozd/ e.sl. gid piano. dav-i-cle /'klævikl/ anat kragebein. claw /klo:/ S klo. V klora; krafsa. - hammer klauvhammar; snikkarhammar. clay /klet/ leir, leirjord. -ey /klen/ s. liknar leire; leirhaldig; leiret. clean /kli:n/ A rein; lytefri; snau; grei; velskapt. Av reint, heilt. V reinska, pussa, —cut /-’kAt/ klår, grei; heilstøypt, -er /kli:n0/ reingjeringshjelp, vaske­ hjelp. -ing /-irj/ reingjering; reinhald; reinsing; -ing staff reinhaldspersonale. -liness /klenhnos/ rein­ semd. -ly /klenli/ A reinsleg. Av /klimli/ reint; full­ stendig; kontant, -ness /-nos/ reinleik. cleanse /klenz/ reinska, reinsa, -r /klenzo/ reinsemiddel. clean-shaven /,kli:n'jeivn/ glattbarbert. cleans-ing /klenzirj/ reinsing; - agent reinsemiddel. - cream reinsekrem. clear /kho/ A klår, lys; rein; grei; heilsleg; klar, fri for (of). Av heilt, radt. S in the - utanfor mistanke/fare. Vt gjera klår, rein osb.; klåra; reinska, rydda (bort); gjera klar; selja ut, realisera; frita; greia; klarera

clinch

(skip); - the air reinska lufta; - away (el. off) få unna; - up greia opp, reinska opp. Vi klårna opp (up); sjø sigla; - off (el. out) fara sin veg. clearance /khorons/ opprydding, -reinsking; sjø kla­ rering; - sale utsal, realisasjon. clear-cut /.khokAt/ reinskoren. clearing /kliorir)/ dg: rydning; avrekning, srl. avvekslar; —house /kliorir) haus/ avrekningskontor. clearly /klioli/ klårt, opplagt; speak - tala tydeleg, clearness /khonos/ klårleik. clearway /kliowei/ vegstrekning med stoppforbod. cleat /kli: t/ sjø klamp. cleavage /'kli:vids/ kløft; spalte, sprekk; dgl barm; kløft mellom kvinnebryst. cleave /kli: v/ (pret clove, cleft el. cleaved; pp cloven, cleft) kløyva; klovna, rivna, sprekka. cleave /kli: v/ (pret cleaved el. gid clave, pp cleaved) klistra (seg), hanga fast; halda fast på, ved (to). clef /klef/ mus nøkkel. cleft /kleft/ pret og pp av cleave; in a - stick i klemme. - palate anat open gane. cleft /kleft/ kløft, sprekk. cle-ma-tis /klemotis/ hot klematis. clem-en-cy /klemonsi/ form miskunn; mildskap, clem-ent /klemont/ mild; miskunnsam, -ly. clench /klentJ7 klemma i hop; knyta seg, strammast; - one’s fist knyta neven; - one's teeth bita i hop ten­ nene. clergy /‘kla:d3i/ presteskap; prestar, -man /-mon/ geistleg, prest. cleri-cal /klenkl/ geistleg; skrivar-, kontorist; -assis­ tant kontorassistent; - error skrivefeil. clerk /kla:k/l/kla:rk/ kontorist; skrivar; - of the works byggjeleiar. parish - klokkar. clever /klevo/ gløgg, flink, dugande, god til (at); evnerik; ned lur. -ly. -ness /-nos/ gløggskap, dugleik osb. clew, clue /klu.7 S (garn)nøste. V laga nøste av; nøsta opp. cli-che /kli:Jei/l/kli Jei/ forslite uttr., klisjé. click /klik/ S smell, klikk; sperrhake. V klirra, kneppa, smella (med). cli-ent /klaiont/ klient (srl.jwr); kunde, -eie /.kli.ontel/l/.klaiontel/ kundekrins; klientar. cliff /khf/ hamar; stup, -hanger spanande hending. -y /-i/ hamret, knauset; stupbratt. cli-mac-ter-ic /klafmæktorik/ kritisk (livstid el. leveår, srl. 45-60 års-alderen); s. vedkjem over­ gangsalderen. cli-mac-tic /klai mæktik/ s. dannar høgdepunkt/klimaks. cli-mate /klaimot/ verlag, klima; himmelstrok, cli­ matic /klafmætik/ klimatisk, ver-, climatically. cli-max /klaimæks/ S høgdepunkt, topp (i stiging), klimaks; høgd. V nå høgdepunkt. climb /klaim/ S klatretur; klatring. V klatra; gå el. stiga opp. -er /-o/ klatrar; bot klatre vokster. clime /klaim/ poet himmelstrok. clinch /klint J/ S tak, hald, grep; sport boksing innan­ for armfråstand; sjø festing med halvstikk. V klinka; koma inn på livet (i boksing); sjø festa med halv-

w

ding

stikk; slå fast; avgjera. -er /-o/ avgjerande argument, eling /klir)/ klengja seg, halda fast; hanga fast. clin-ic /klinik/ hospitalopplæring; klinikk. -al /-ol/ klinisk; -al thermometer sjuketermometer. clink /klnjk/ sl fengsel, hol. clink /klnjk/ S singling, smell, klikk. V singla el. smella (med). clink-er /klirjko/ e.sl. murstein, klinker; storkna slagg. clip /klip/ S klype, klemme; binders. V klypa; klemma. clip /klip/ S klipping; ull frå ein sau. V klippa; klippa av el. til; trimma, -per /-a/ klipper, skarpsiglar. -pers /khpøz/ klippar, klippemaskin. -ping /-ir)/ avklipt stykke; utklipp. clique /kikk/ klikk, cliquish /'kli:kiJ7 med tendens til å halda saman (i klikkar), cliquism /-izm/ klikkvesen. clit-O’ris /klitoris/ anat klitoris. cloak /klook/ S kappe, kåpe; fig skalkeskjol. V løyna. —room garderobe; rom for bagasje (på stasjon); —room ticket garderobemerke; garderobenummer. clob-ber /klobo/ S sl klede; utstyr. V sl slå til, gje bank. clock /klok/ S klokke, stort ur; put the - back stilla klokka tilbake; round the - døgnet rundt. V ta tida (på, i tevling t.d.). —face talskive, —tower klokketåm. -wise med urvisaren, med sola; anti -wise mot urvisaren, mot sola, —work urverk. clod /kind/ klump, srl. moldklump; fig slamp, -hop­ per ned klossmajor. clog /king/ S klamp; hindring; tresko. V ha klamp om foten på; hindra; stappa, tetta att; klatta seg; verta hindra, gå tregt; tettast att. -gy /-i/ klumpet; klissen; seig. clois-ter /kloisto/ S form kloster; open bogegang. V setja i kloster; vera i kloster; live a -ed life leva iso­ lert frå omverda. close /kloos/ A stengd, lukka; innestengd; kjøvande, kvelande; tett, fast; kraftig; nær, tett attmed (to); påhalden, knipen, nøyen; come - to quarters koma i nærstrid. Av nær, tett; fast; - by tett attmed; upon nære på. close /klooz/ slutt, endskap; bring sth. to a avslutta. close /klous/ inngjerda plass; domkyrkjegard. close /klooz/ Vt stengja, lata att; slutta, enda, gjera av; sjø koma kloss opp (el. inn) til. Vi lukka seg, lata seg att, gå att; slå seg saman, samlast; slutta, verta avgjord; koma nær, koma på; nærma seg (kvaran­ dre); semjast med (with); ryka i hop; - down stengja, avvikla, leggja ned. close /kloos/ —fisted /-'fist id/ påhalden, knipen. — fitting tettsitjande. —knit /-mt/ fast samansveisa, -ly /-li/ dg: tett, nær, nøye, -ness /-nos/ tettleik, nærleik osb. (sjå close A). clos-et /klozit/ kott; skap; gid klosett; be -ed with rådleggja i løynd med. clos-ing time /'kloozirjtaim/ stengjetid. close-up /kloos.Ap/ nærbilete. clo-sure /kløU3ø/ stenging; avgjering; slutt, endskap.

66

clot /klot/ S klump; blodlever. V klumpa seg, koagulera; storkna; få til å storkna el. levra seg. cloth /kloØ/ ty, klede; klesplagg; duk;/orm prestestand; - binding sjirtingsbind. clothe /klood/ kle. clothes /klouåz/ klede; suit of - klednad, dress. — brush klesbørste. -hanger kleshengjar. —horse tørkestativ (for klede), —line klessnor. —peg, —pin klesklype. — press lintyskap. cloth-ier /kloodio/ form, sjl skreddar, klesmakar; kleshandlar. clothdng /kloodig/ klede, klednad. cloud /klaud/ S sky; under a - under mistanke. V skya, skya for, mørkja; gjera gretten; skitna til; skya over (dg: - over/up). -berry bot molte, -burst skybrot, -less /-los/ skyfri, -y /-i/ skya; uklår. clout /klaot/ S dask; dgl makt. V sl daska, slå. clove /kloov/ pret av cleave. clove /kloov/ bot kryddernellik. clo-ven /kloovn/ pp av cleave; show the - hoof fig stikka hestehoven fram. clo-ver /kloovo/ bot kløver; be (el. live) in - leva som kua i grøn eng. clown /klaon/ S slamp; klovn, bajas. V spela bajas, klovna, -ish /-ij7 som ein slamp el. bajas. cloy /kloi/ form ovmetta, stappa, proppa; gjera matlei. -ing /-nj/ søtlåten. club /kkb/ S klubbe; kølle; kløver (i kort); klubb. V klubba (til); klumpa i hop; slå seg saman (dg: together), —foot anat klumpfot. —footed /-'fotid/ med klumpfot. —haul sjø snu, venda ved hjelp av anker, —land klubbstroket St. James's i London. strip sport klubbfargar. cluck /kkk/ S klukk. V klukka; smatta med tunga. clue /klu:/ rettleiing, nøkkel (til klårlegging av spørs­ mål); tråd (i framstilling); not have a - dgl ikkje ha peiling, -less /-los/ dgl hjelpelaus; dum. clump /kkmp/ S klynge; krull. V klumpa seg saman; trampa. clum-sy /kkmzi/ kluntet, klønet, keiveleg. clung /kkrj/ pret og pp av eling. clus-ter /kksto/ S klase, krull, slump. V veksa i kla­ sar; krulla seg i hop; samla i knippe. clutch /kktjV S grep, tak; kopling, kløtsj; - pedal kløtsjpedal. V fata, -es /-iz/ dg: fig grep, klør. clut-ter /kkto/ S rot, røre. V laga rot i. -ed overfylt (om rom), overmøblert. CMG fork. Companion of the Order of St. Michael and St. George. CND fork. Campaign for Nuclear Disarmament nei til atomvåpen. CO fork. Colonial Office; commanding officer. Co fork. Company. c/o fork, care of (over adresser) hjå. coach /kootJV S stasvogn; postvogn; jarnbanevogn; privatlærar, trenar; instruktør. V instruera; trena, manudusera; lesa privat. - fare takst. - house vognskjol. -man kusk. - station rutebilstasjon, -work kairos seri. co-ad-ju-tor /koo'æd30to/ hjelpesmann; srl. om bis­ kop s. hjelper ein annan biskop.

61

co-ag-u-late /koo'aegjoleit/ levra seg, gå saman, stor­ kna, koagulera; få til å storkna, coagulation /koo.ægjuleijn/ storkning, koagulering. coak /kook/ sjø metallbørsing (i blokk). coal /kool/ S kol; carry - to Newcastle gje bakarbarnet brød; smør på flesk; haul over the ~ krevja til rekneskap. V ta inn kol (om skip), bunkra; forsyna med kol. - bed kollag. co-a-Iesce /.koooles/ veksa, smelta saman. -r /-o/ petro gasstørkar. coal-face /’koolfeis/ kolstuff, -brot (staden der ein bryt kolet i gruva). coal-field /‘koolfi:Id/ kolfelt. coal-fish /'koolfij? zool sei. co-a-li-tion /.kooolifn/ samling; koalisjon; - govern­ ment koalisjonsregjering. coal-mine /koolmain/ kolgruve. coal-pit /'koolpit/ kolgruve. coal scut-tle /koolskAtl/ kolskuffe. coal seam /koulsi:m/ kolåre, kollag. coal tit /'kool.tit/ zool svartmeis. coam-ing /koomirj/ sjø lukekarm. coarse /ko:s/ grov, --fibred /-faibod/, -grained grovtråda, grovlagd, grovkorna, og: fig -n /-n/ gjera grov el. rå. -ly. -ness /-nos/ grovleik; grovskap. coast /koost/ S kyst, havstrand; am akebakke. V sigla langs kysten, gå i kystfart; aka. -al /-!/ kyst-; strand-, -er /-o/ skip i kystfart, kystbåt; am berg- og-dalbane. -guard kystvakt. - light kystfyr. -line kyst­ line. -wise langs kysten. coat /koot/ S frakk; trøye; klede; kledning, t.d. pels, skinn, hinne; strøk (med måling); - of arms våpen­ merke; - of mail (ring)brynje; cut the - according to the cloth setja tæring etter næring. V kle, tekkja; gje eit strøk; måla. - hanger kleshengjar. -ing /-ir)/ lag utanpå, målingsstrøk. coax /kooks/ godsnakka (for), lirka, lokka, -ing /-iij/ overtaling, -ingly. cob /kob/ klump; zool hannsvane; liten kraftig hest; bot maiskolbe; sjå cobnut. co-balt /'kooboflt/ min kobolt. cob-ble /knbl/ S rund brustein, koppul; kolklump. V steinsetja med små, runde (natur)steinar. cob-ble /knbl/ gid lappa, bøta, flikka (srl. om sko), -r /-o/ reparatør, bøtar, vølar, srl. lappeskomakar; kløne. cob-nut /knbnAt/ bot stor hasselnøtt. co-bra /koobro/ zool brilleslange, kobra. cob-web /kobweb/ spindelvev, kongrovev, kingel­ vev. co-caine /koo kein/ kokain. coch-i-neal /,kot Ji ni: 1/ karmin(raudt). coch-Iea /'knklio/ anat sniglehus (i øyra). cock /kok/ S zool hane; fuglehann, stegg; vérhane; hane på børse; tapp, kran; tunge (på vekt); oppbrett (på hatt); blink (med auga); kast (med nasen); bas, førstemann; vulg kuk; - of the school førstemann blant elevane; ride - rida ranke. Vt spenna hanen på; setja i véret; bretta opp (hatteskyggen); kasta (på nakken); skrukka, rukka (på nasen); kvessa (øyro); blunka med; setja (hatt) på snei; -ed hat trekanta

coerce

c

hatt. Vi stå, stikka opp. - sth. up gjera ein dårleg jobb. cock /kok/ S høysåte. V laga såter, sæta. cock-ade /kokeid/ kokarde. cock-a-doo-dle-doo /,kokodu:dldu:/ kykeliky. cock-and-bull /.knkon'bol/ - story skrøne; røvarhistorie. cock-a-too /.kokøtu:/ kakadue (e.sl. papegøye), cock-chaf-er /'knktjeifo/ zool oldenborre. cock-crow /kokkrao/ hanegal. cock-er /koka/ - spaniel zool cocker spaniel. cock-e-rel /kokaral/ zool hanekylling. cock-eyed /kokaid/ blingset. cock-fight /'kokfait/ hanekamp. cock-horse /,kok'ho:s/ kjepphest. cock-le /'kokl/ S saueskjel; svimling (ugras). V krølla (seg). — shell saueskjel;/ig nøtteskal. cock-ney /knkni/ (austkant)londonar; (austkant)londonsk. cockpit /'kokpit/ kampplass; plass for hanekamp; gid lasarett på krigsskip; førarhus, -kabin; cockpit. cock-roach /kokraot J7 zool kakerlakk. cocks-comb /kokskaom/ bot hanekam; zool hanekam. cock-sure Z.knk'Joa/ skråsikker, brennsikker. cock-tail /knkteil/ cocktail (drykk). cock-up ZkokAp/ sl feil, rot; dårleg arbeid; computer - feil i dataanlegget. cock-y /koki/ kry, kjepphøg. co-co Zkaokao/ bot kokospalme; kokosnøtt. co-coa /kaokao/ bot kakao. co-coon /kaku:n/ zool kokong. co-co-nut /'kaokaonAt/ kokosnøtt; - palm kokos­ palme. COD/.SKOO'di:/ fork, cash on delivery etterkrav. cod /kod/ zool torsk. cod-dle Zkodl/ kjæla for; koka lett. code /kood/ S lovbok; lover; kode; retningsnummer; kodesystem (for datamaskin); break a - bryta ein kode. V (dg: encode /en'kood/) kodifisera; omsetja til/skriva i kode; data skriva program, programmera. cod-ex /'koodeks/ (pl codices /koodisi:z/) kodeks. cod-fish /kodfiJ7 torsk, sjå cod. cod-ger /'kodgo/ old - dgl gammal stabeis. cod-i-ces sjå codex. cod-i-cil /'koodisil/ tillegg til testament. co-di-fi-ca-tion /.koudifikeijn/ kodifisering; systema­ tisering (av lovverk), codify /'koodifai/ kodifisera, skipa og samla i ei lovbok. cod-ling /kndlir)/ zool småtorsk. cod-ling /kndlir)/ e.sl. avlangt eple. cod-liver oil /.kodhvor'oil/ medisintran. cod-piece /kndpi:s/ hist penisfutteral. cod roe /kod,roo/ torskerogn. co-ed-it /køoedit/ gje ut saman, -or /-o/ medutgjevar. co-ed-u-ca-tion /.kooedjo'keifn/ undervisning av begge kjønn i same klasse, -al for begge kjønn; med fellesundervisning. co-effi-cient /.kooi fijnt/ mat koeffisient. co-erce /koo'3:s/ tvinga, coercion /koo 3:Jn/ tvang.

Coeur de Lion coercive /koo3:siv/ tvingande; tvangs(middel). coercively. Coeur de Lion /.kaido'limrj/ Løvehjarta. co-e-val /koo'i:vl//bnn jamaldra; samtidig; - with samtidig med. co*ex*ist /.kooig'zist/ vera samtidig med (with), -ence /-ons/ sameksistens, samtidig tilvære. C of E fork. Church of England. cof-fee Zknfi/l/'ko:f1/ kaffi; - bar kaffibar; kafeteria. —bean kaffibønne. - grounds kaffigrut. —house kaffistove, —mill kaffikvem. —pot kaffikanne. table salongbord. cof-fer Zkofo/ kiste, srl. pengekiste. cof-fin Zkofin/ likkiste; drive a nail into sb.’s -fig slå ein spikar i kista til e-n. cog /kog/ tann (på hjul); fig - in the machine lita brikke. co-gen-cy ZkoodsonsiZ overtydingsmakt. cogent Zkood3ont/ overtydande, tvingande, cogently. cog-i-tate /kodjiteit/form tenkja, pønska (ut el. på), cogitation /,kod3rteijn/ grunding, ettertanke. cog-nac Zkonjæk/ konjakk. cog-nate Zkogneit/ i slekt med, skyld; person el. ting s. har mykje sams med nokon annan/noko anna; - languages nærskylde språk. cog-ni-tion /kog'nijn/form sannkjenning, erkjenning; tenkjeevne. cog-ni-zance, cognisance /’kogmzons/ form e\.jur kjennskap, sannkjenning, kunnskap; domsmakt, cog­ nizant, cognisant Zkognizont/ be cognizant of jur vera fullt vitande om. cog-wheel /kogwi:!/ tannhjul. co-hab-it /koohæbit/ leva saman (som ektefolk). -ation /.kauhæbiteijn/ samliv. co-heir /,koo'eo/ medarving. co-here /koo'hio/ hanga saman. -nce /-rons/ saman­ heng. coherent /-rant/ samanhangande; konsekvent. ~ntly. co-he-sion Zkoo'hi^n/ samanheng;/ys kohesjon, cohesive /kou'hhsiv/ s. held saman, cohesiveness dss. cohesion. co-hort /'kooho:t/ kohort, (romersk) hæravdeling. COI fork. Central Office of Information. coif-feur /kwu:f3://brm frisør. coif-fure /kwa:fjoo/ hårfasong. coign /kom/ - of vantage form el.fig god stilling el. posisjon. coil /koil/ S rull, kveil, spole; coil; spiral (preven­ sjonsmiddel). V leggja i ring el. rull, vinda; kveila; ringa el. rulla seg i hop (dg: - up). coin /kam/ S mynt, pengestykke. V mynta, slå; laga, finna på; be -ing money tena grovt, -age /-idj/ mynting; mynt; myntsystem; laging, påfunn; deci­ mal -age mynteining s. byggjer på desimalsystemet. - box mynttelefon. - machine (sals)automat. co-in-cide /.kouirisaidZ henda samstundes, falla saman, -nee /kouinsidons/ samantreff; tilfelle, høve, -nt /kouinsidontZ/orw samtidig, -ntal /koojnsidentl/form tilfeldig. coin-er Zkoino/ myntfalskar. coir Zkoio/ bot kokosfiber til tau.

68 co-i-tus Zkouitos/, coition /kou'ifn/ med el.form samleie. coke /kouk/ S koks. V brenna til koks. coke /kouk/ dgl fork. Coca-Cola; sl for cocaine, col /kol/ (fjell)skar, pass. Col fork, colonel; Colorado; Colossians. co-lan-der, cullender ZkAlondo/ dørslag, sikt. cold /kould/ A kald; my hands are - eg frys på hen­ dene; give the - shoulder to syna seg kald og like­ sæl til; have - feet fig få kalde føter; - comfort mager trøyst. S kulde; forkjøling, krim; catch a verta forkjøla; - in the head snue, —blooded /-'blAdid/ kaldblodig, -ish /-1J7 kaldsleg, -ness /-nos/ kulde, kjøld. - storage fryserom. cole-slaw Zkoulslo:/ bot sommarsalat. co-ley Zkouli/ zool sei (sjå coalfish), col-ic /'kohk/ kolikk, mageknip. co-li-tis Zkolaitis/ med tjukktarmsbetennelse, colitt. coll fork, collage; colloquial. col-lab-or-ate Zkolæboreit/ samarbeida, collabora­ tion /ko.læboreijn/ samarbeid, collaborator /kolæboreito/ medarbeidar; ned medløpar, kollaboratør. col-lage /ko'la:3/ klistrebilete, kollasj. col-lapse Zkolæps/ S samanbrot. V falla el. siga i hop. col-lar /'kolo/ S krage; snipp; halsband; bogtre (på hestesele). V setja krage på; ta i kragen; ta, setja fast, —bone anat kragebein. coMate Zkoleit/ samanlikna; skipa, ordna; collating sequence data sorteringsrekkjefølgje. col-lat-e-ral /kolætorol/ A s. går jamsides med, side-, tilleggs-, parallell. S slektning i ei sidegrein; sikring, trygd (for lån). col-la-tion /kaleijh/ samanlikning; form lett måltid, col-league Zkoli:g/ arbeidskamerat, kollega. col-lect /'kolekt/ altarbøn, kollekt. col-lect /kolekt/ samla; samla el. krevja inn; rå med; samlast, -ed /-id/ samla; roleg, -ion /kolekfn/ sam­ ling; innsamling, innkrevjing, -ive /-iv/ samla; sams, sam-; kollektiv; -ive farm kollektivbruk, -ivism /-ivizm/ kollektivisme, -or /-o/ samlar; innkasserar, innkrevjar. col-lege ZkDlid3/l/ka: 1-/ råd, kollegium; universitets­ avdeling; høgskule; høgre skule, vidaregåande skule; agricultural - jordbruksskule; - of arts and crafts kunst- og handverksskule; business - handelsskule; - of engineering ingeniørhøgskule; technical - tek­ nisk skule. coMe-gi-an /koli:d3ion/ medlem av eit college; stu­ dent. coMe-gi-ate /ko li:d3iot/ s. høyrer til (el. saman med) el. s. er skipa som eit college, universitets-, akade­ misk. col-let /koht/l/'ko:!-/ tek krage; stoppring. coHide /ko'laid/ støyta saman. coHie /koll/ skotsk sauehund. coHrer /'kolio/ kolgruvearbeidar; kolskute. -y ZkolioriZ kolgruve. coHrsion /ko'li3n/ samanstøyt, kollisjon. coHo-cate Zkolokeit/ setja saman, stilla opp; gå saman, collocation /.kolokeijn/ (ord)samanstilling.

69

col-Io-qural /ko'loukwiol/ s. høyrer til i kvardagsspråket; s. blir bruka i daglegtale; folkeleg; munnleg. ~ly. -ism /-izm/ ord/uttrykk frå daglegtalen. coblo-quy /'kolokwi/yb rm høgtidleg samtale. coHude /ko'lu:d/ gid vera i løynderåd, vera samansvoren med (with), collusion /ko'lu:3n/ løynderåd; hemmeleg avtale, collusive /ko'luzsiv/ avtala i løynd; s. er i løynderåd med kvarandre. coHywob-bles /'koliwoblz/ dgl vondt i magen. Codogne /køloon/ Køln. co*lon /koolon/ gram kolon; med tjukktarm. codo-nel /k3:nl/ mil oberst; lieutenant - oberstløyt­ nant. Codomel Blimp /.ksml’bhmp/ ned gammal, stokk konservativ, innbilsk mann. co*lo*ni-al /koloomol/ kolonial, koloni-; kolonibuar; C~ office (tidlegare) kolonidepartementet. -ism /-izm/ kolonialisme, -ist /-ist/ tilhengjar av kolonia­ lisme. codondst /kolonist/l/ko: 1-/ kolonist, nybyggjar. colo­ nization, -isation /.kolonaizeijn/ nybygging, kolo­ nisasjon. colonize, -ise /'kolonaiz/ kolonisera; slå seg ned i. cobon-nade /.koloneid/ ark søylerad, søylegang, cobo-ny /‘knlom/l/'ka:!-/ nybygd, koloni. cobo*ra*tion /.kAloreiJn/ fargelegging. co*los*sal /kolosl/ kjempestor, uhorveleg, kolossal, -ly dgl svært, veldig. co-los-sus /ko lnsos/ koloss, kjempe(statue). cobour /‘kaIo/ S farge, let; dåm; utsjånad; lag, lune; be/feel/look off - dgl vera/kjenna seg tufs, sjå tufs ut. V farga, fargeleggja; få farge; raudna; -ed people sjl farga, ikkje kvite folk. - bar raseskilje. —blind fargeblind, -fast fargeekte. -ful fargerik, -ist /-rist/ fargeleggjar, kolorist. -less /-los/fargelaus, -man fargehandlar. -s /-z/ fargar; fane, flagg. - scheme fargemønster; fargeplan. colt /koolt/ zool hingstfole, ungfole; jypling; sjø tamp. colts-foot /'kooltsfot/ bot hestehov. cobum-bine /kolombain/ bot akeleie. cobumn /'kolom/l/'ko:!-/ søyle; (blad)teig, spalte; kolonne; spinal - anat ryggsøyle, -ist /kolomnist/ spaltist, journalist s. skriv ei fast spalte. cæma /'koumo/ djup søvn, uvit, sanseløyse, -tose /koumotoos/ med medvitslaus. comb /koom/ S kam; vokskake. V kjemma; finkjemma; - out kjemma ut; luka ut. com-bat /'knmbæt/ S strid, kamp; single - tvikamp; close - nærkamp. V stri, slåst; stri mot, setja seg imot, -ant /kombotont/ kjempande, stridande. S stridsmann. - fatigue kamptrøyttleik. -ive /kombotiv/ stridshuga, strid, -ively. com-bbna-tion /.kombineifn/ sambinding, samband, samskipnad, lag; kombinasjon (for lås); kode. conrbine /'kombain/ samanslutning; syndikat; trust. - harvester skurtreskjar. conrbine /kombain/ binda saman, sameina, kombinera; sameina seg. conrbus-ti ble /kombAStobl/ brennbar; brennbart stoff, combustion /kom bAStfon/ brenning, opp-

comfort brenning. Comdr fork. Commander. come /kAm/ koma; in days to - i dei dagane s. kjem; - it strong syna makta si; - it too strong smørja tjukt på; come! høyr her!; - about henda; - across råka på; - along! skunda deg! kom!; - apart falla frå kvarandre, gå sund; - at og: nå; fara på; - away skiljast; - back koma attende; - back at gå laus på (igjen); - between koma imellom; - by dg: koma til, få tak i; - down og: detta ned, søkka, siga, verta audmjuka; - down upon gå laus på, lesa teksta; for koma for å henta; - forward melda seg; - in dg: stiga inn i (embete), verta vald, koma til makta, koma på moten, koma med; - in for få del i, få; - in on bli med på; - into dg: arva; - into one’s own få syna kva ein duger til; - off koma, sleppa frå det; losna, detta av; henda, gå for seg; gå av, få (ein viss) slutt el. ende; få orgasme; - on dg: trivast, ha fram­ gang; koma fram (om sak, lov t.d.); koma på, finna på, byrja; - on! kom igjen! el. berre kom! - out dg: vera kjend; verta oppdaga; stiga fram (t.d. i selskaps­ livet el. på scenen) for første gong; - out well vera heldig (på bilete); - over dg: rå med; what’s - over her kva er i vegen med henne; - round dg: snu seg, skifta; koma seg att; rå med seg att; stikka innom; through koma seg (etter sjukdom); - to dg: rå or, koma til seg att, koma til medvit; samtykkja; henda; koma opp i; sjø leggja bi; - to pass henda; - under srl. koma inn under; - up dg: stiga, skyta opp; koma på moten; a wind came up det tok til å blåsa; - up against støyta på; - up to dg: koma bort til; koma opp i, koma på; koma opp imot; - up with nå att; kunna måla seg med; koma opp på sida av, nå att; upon henda; ta på; koma på, oppdaga, råka på; with kom med! bli med!; - within høyra inn under. come /kAm/ pp av come. come*back /’kAmbæk/ srl. sport tilbakevending til el. oppattaking av tidlegare karriere, comeback; have a - bli populær att. co-me-di-an /ko’mi:dion/ komikar, gjøglar; komisk person, comedienne /ko.mkdien/ kvinneleg gjøglar/komikar. come-down /'kAmdaon/ fall, tilbakegang, tilbakeslag; audmjuking. com-e-dy /'komødi/ komedie, lystspel. come*li*ness /kAmlmos/ Ut nettleik, tekke, comely /’kAmh/ lit nett, tekkeleg. come-on /kAmon/ luring; agn; lokkemat. conrer /kAmo/ dgl, srl. am ein s. vil nå langt; all -s alle deltakarane. conrest-ibles /ko'mestbolz/ form matvarer. com-et /kornit/ komet. come-up-pance /kAm’Apons/ dukkert, slag i andletet, com-fit /'kAmfit/ konfekt. conrfort ZkAmfot/ S trøyst; hugnad, velvære; hyggje; sutløyse, sutlause kår; hyggeting. V trøysta, setja mot i; gid hjelpa, -able /-obl/ trøystande; hyggeleg, koseleg; sutlaus; be -able ha det hyggeleg el. godt; kjenna seg frisk; ha det sutlaust (i pengevegen); make yourself -able sjå til å kosa deg på beste måte, -ably komfortabelt; be -ably off ha godt med

comfrey pengar. -er /-s/ trøystar; ullskjerf; am stoppeteppe. -ing /-irj/ trøystande; s. skaper velvære, -less /-los/ ukoseleg; vonlaus, utrøystande. - station am offent­ leg toalett. com-frey ZkAmfri/ bot vallgras. com-fy ZkArnfi/ dgl for comfortable. conric Zkomik/ komisk; rar, løgleg; - book teikneseriehefte; - paper skjemteblad; - strip teikneserie; writer komedieforfattar. -al komisk, morosam, -ally. couring /'kAinig/ dg: A framtidig. S kome. Com-in-tern /'komintam/ fork. Kommunistiske Internasjonale (oppløyst 1943). conrrty /komiti/ venleg, høfleg oppførsel; - of na­ tions jur mellomfolkeleg venskapleg tilhøve. com-ma /'komo/ komma; inverted -s hermeteikn, conrmand /kømænd/l/kømænd/ S kommando, bod, ordre; herredømme; styring. V kommandera, by; ha kommandoen (over); rå for; rå med, tøyma, styra; ha under seg; ha fritt utsyn over; kunna krevja, -ant /.komondænt/ kommandant. ~er /-øZ og: hærførar, befalingsmann; kaptein på krigsfarty; kommandør (av ein orden). -er-in-chief /-ørmtJrfZ øvstkommanderande. -ment /-mont/ bod, ordre; bodord; the Ten -ments dei ti bodorda, -o /-øo/ kommandosol­ dat; gruppe kommandosoldatar. com-mand performance /ko.mændpofo^ons/ privat framsyning for kongehuset. com-mem-o-rate /kømemoreit/ høgtida minnet om, minnast; vera eit minne om. commemoration /ko.memoreijn/ minnefest; minne, commemorative /ko'memorotiv/ minne-, til minne om (of). com-mence /kømensZ form ta til, byrja; ta på (med), ta til med. -ment /-møntZ/onn byrjing. com-mend Zkømend/ fortelja i trumål; leggja godt ord inn for, rosa, prisa; - me to form hels frå meg. -able /-obl/ form rosande, verd lovord, -ation /.komondeijn/ lovord, ros. -atory /-øtøri//brm rosande. com-men-surable /kømenjørøbl/ kommensurabel, s. kan samanliknast, commensurate /ko'menJarat/ s. svarar til (to, with); svara til. com-ment /'komont/ S merknad; kritikk; kommentar, tolking. V koma med merknader el. tydingar til (to); koma med kritikk over (on), -ary /-ri/ kommentar, merknader; a running -ary direkte overføring; reportasje, -ate /-eit/ kommentera. -ator /-eito/ kommentator, tolkar, tydar. com-merce /kom3:s/ handel; omgang; samkvem. conrmercial Zkø’m3:JlZ A handels-, merkantil. S TVannonse; reklame (i radio el. TV). - artist reklame teiknar. - bank handelsbank. - break pause med reklameinnslag (TV). - college handelsskule, -ly. com-merciabism /køm3:Jalizm/ kjøpmannsånd; kommersiell verdimålestokk, commercialize, -ise Zkø'm3:følaiz/ utnytta kommersielt. com-mercial Zkø'm3:Jl/ - pilot sivilflygar. - travel­ ler salsrepresentant, handelsreisande. - vehicle vareel. lastebil. com-mie /komi/ ned kommunist.

70 conrmingle Zko'mirjglZ blanda(st) saman. com-mis’e-rate Zkømizøreit/ ynka, ha vondt av (with), commiseration /ko.mizøreijn/ medynk, medkjensle. com-mis-sari-at /.komi seonot/ intendantur. conrmis’saTy /komisari/ kommisær, ombodsmann; mil intendant; C- General generalintendant. com-mis’sion Zko’miJnZ S ombod, ærend, fullmakt; utnemning(sbrev); utval, nemnd; teneste, bruk; kom­ misjon; provisjon; in - i aktiv teneste; out of - ute or teneste. V gje i oppdrag, gje fullmakt, leggja på; nemna ut; sjø ta i teneste, -aire Zkø.miJøneøZ dør­ vakt. -er /-ø/ ombodsmann, kommisær; medlem av nemnd; High C~er ombodsmann for det britiske riksstyret (i visse tidlegare koloniar). conrmit ZkømitZ fortru, gje (i varetekt); senda til ei nemnd; gjera (brotsverk, synd el.l.); - to writing skriva opp; - for trial senda i varetektsarrest; - one­ self to binda seg, engasjera seg; - sth. to memory læra noko utanboks, -ment bindande avtale, lovnad, -ted /-id/ engasjert. com-mit-tee /kømiti/ komité, nemnd; go into - (om underhuset:) skipa seg i nemnd (til førebels drøf­ tingar); - room styrerom. com-mix /komiksZ gid blanda saman, com-mode /kømøod/ kommode. com-nwdrous /kømøodiøsZ lagleg; romsleg, -ly. -ness /-nos/ det å vera lagleg/romsleg. conrmo-di-ty Zkø'modøti/ vare; household commo­ dities hushaldsvarer. conrmo-dore /komødø:/ kommandør; eskadresjef; formann i båtklubb. com-mon ZkomønZ A allmenn, sams; vanleg; simpel, enkel; ring; - gender gram felleskjønn; - law sedva­ nerett; - -room opphaldsrom for lærarar el. studen­ tar; the C- Market Fellesmarknaden, EF; - sense vanleg folkevit, sunn fornuft. S allmenning; sam­ eige; the - det vanlege; in - with i lag med, sams med. -er vanleg borgar; underhusmedlem. —law marriage papirlaust ekteskap. com-mon-place /komønpleisZ A kvardagsleg, utsli­ ten, banal. S vanleg tanke; kvardagsleg talemåte, klisjé. com-mons /komønzZ pl borgarlege folk; the (House of) C~ Underhuset. com-mon-wealth ZkomønwelØZ borgarsamfunn; republikk; the C- republikken i England 1649-60; the British C- of Nations Det britiske samveldet. com-mo-tion Zkømøujn/ røre, oppstyr. com-mu-nal /knmjonl/, /ko‘mju:nl/ sams; kommu­ nal; - aerial fellesantenne. conrmune /komju:n/ S kommune; live in a - leva i eit kollektiv. V /ko'mju:n/ stå i nær kontakt med (with). com-mu-nrca-ble /komjumikobl/ s. kan forteljast; smittsamt; - diseases smittsame sjukdommar. com-mu*ni-cant /ko'mju.mkont/ nattverdsgjest. com-mu-ni-cate /kømju:nikeit//