Friluftsliv : grunnbok 8205248508 [PDF]

Zitiervorschau

Ivar Mytting • Annette Bischoff

friluftsliv grunnbok • studieretning for idrettsfag

Denøfh-k r sol,oteket a potb|bhoteket

GYLDENDAL UNDERVISNING

Forord

Boka er skrevet for deg som går på studieretning idrettsfag i den videregående skole og skal dekke grunnkurs, VK1 og VK2. Vårt utgangspunkt for utvalget av stoff er læreplanene og mål for friluftsliv, først og fremst i aktivitetslære, men også andre deler av læreplanverket. Friluftsliv er et stort og mangfoldig område, det består av mange aktiviteter og berører mange forskjellige tema. Alt kan ikke komme med i en bok, og det er mye en bok ikke er egnet til å gi forståelse om. Friluftsliv er først og fremst praksis, noe vi gjør og opplever ute i naturen. Det å skrive om friluftsliv, må derfor bli noe annet enn å være ute og leve det. Siktemålet med denne boka er å bidra med kunnskap, ideer og perspektivet som kan berike ditt friluftsliv: Kunnskap som kan brukes i planlegging og gjennomføring av egne turer og aktiviteter, ideer om hva du kan gjøre ute på tur, perspektivet på hvilke verdier og mening du kan finne i friluftslivet. Boka har tre deler: • I den første delen skriver vi om friluftslivets historie, tradisjoner og verdier, og om de lover og regler som gjelder for den som vil drive friluftsliv i dag. • 1 del to har vi tatt for oss de grunnleggende ferdighetene du trenger for å drive friluftsliv, samt noen mer spesielle ferdig­ heter og kunnskaper du trenger i bestemte aktiviteter. • I del tre handler det om aktiviteter og turer i de ulike naturmiljøene — skogen, vannet og vassdrag, fjellet og ved kysten, om hva du kan gjøre og ting du må ta hensyn til, særlig når det gjelder sikkerhet.

FORORD

Vi har ikke skilt ut lærestoffet i kapitler som spesielt retter seg inn mot det enkelte trinn. Trolig vil stoffet i del to passe best sammen med læreplanen for grunnkurset. For VK1 og VK2 finner du stoff litt her og litt der i de to øvrige delene. Det vil være naturlig å legge opp undervisningen med utgangspunkt i lokale aktiviteter og tradisjon, hvilket tilsier at kapitlene har ulik relevans for forskjellige skoler og klasser. Vi har derfor skrevet slik at det kan hentes stoff fra ulike deler av boka, og overlater til brukerne å avgjøre hvordan. Vi har også valgt å gå grundigere inn i noen områder, framfor å skrive litt om alt, derfor er mye utelatt. Emner fra naturfag om de ulike naturbiotoper, flora og fauna kunne vært trukket inn. Om for eksempel førstehjelp, skiteknikk mm. kunne det vært skrevet mer. Dette har vi skrevet lite om fordi du finner det behandlet andre steder i aktivitetslære eller i bøker i andre fag på studieretningen. Aktiviteter som klatring, brevandring og elvepadling har vi utelatt fordi de er spesielt krevende med hensyn til sikkerhet, og fordi det forutsetter spesiell kompetanse for å undervise på disse områdene. Av den grunn regner vi med at de som driver med slike spesialaktiviteter, vil finne fram til den litteraturen som er skrevet spesielt for aktiviteten. Boka er skrevet for bruk i den videregående skole, men vi tror at både innhold og tilretteleggingen av stoffet vil gjøre at den kan brukes av andre som driver kurs og undervisning i friluftsliv.

Innhold

Dei. 1

Om

Kapittel 3 friluftsliv 7

Kapittel 1

Mål og mening 8 Hva skal vi lære? 8 Grunnleggende ferdigheter 10 Læreplanen 13 Oppgaver 15

Friluftsliv og friluftslov 54 Allemannsretten 54 Friluftsloven 54 Naturvernloven 59 Ferdselskultur 62 Oppgaver 63 Del 2

Kapittel 2

Grunnleggende

Trend og tradisjon 16

FERDIGHETER 65

Før friluftslivet 16 Et liv i og av naturen 17 Friluftslivet blir til 20 Fra overlevelse til opplevelse 20 De første turistene 20 Friluftslivet sprer seg 23 Hvorfor oppstod friluftslivet? 24 «Idræt», sport og friluftsliv 27 Friluftslivets utvikling 30 Fra det private til det offentlige 30 Fra spontan aktivitet til høgskolefag 33 Omfang og mønster 35 Motiver for å drive friluftsliv 39 Friluftsliv - enhet og mangfold 40 Hva er friluftsliv? 40 Friluftslivets egenart 46 Oppgaver 53

Kapittel 4

Turplanlegging 66 Hva må vi ha tenkt og gjort - før turen? 67 Turplan - «Plan A» 67 Alternativ turplan - «Plan B» 69 Kriseplan - hvis uhellet er ute! 70 Hva må vi tenke og gjøre - på turen og etter turen? 71 Oppgaver 72 Kapittel 5

Orientering og veivalg 73 Kart og karttegn 74 Planlegging av turen på kartet 77 k orientere på turkart 77 Oppgaver 84

INNHOLD

Kapittel 6

Kapittel 11

Ly og leir 85

På tur med kano 147

Valg av leirplass 85 Organisering av leirplass 87 Utstyr 92 Oppgaver 93

Padling 148

Kapittel 7

Mat, bål og baking 94 Ut i verden, mat på ferden ... 94 Fra friluftskokkens kokebok 100 Kokeutstyr 101 Bål 102 Oppgaver 108

Før du setter ut på vannet 149 På vannet 151 Tak og manøvre 153 Vind og bølger 160 På tur med kano 161 Utrustning 162 Navigering og veivalg 164 Leir og kanobivuakk 164 Kameratredning og førstehjelp 165 Kapittel 12

På tur i fjellet 168

Kapittel 8

Folk i fjellet 168

Klær og utstyr 109

Turforberedelse og planlegging 171 Vinterstid 174 Orientering og veivalg 175 Snøskred 176 Nødly og bivuakk - å bo i snøen 181 Klær og utstyr 186

Bekledningen 109 Mange slags klær 114 Ryggsekken 122 Oppgaver 123 Kapittel 9

Hygiene og førstehjelp 124 Hygiene på tur 124 Sykdom på tur 127 Småskader på tur - førstehjelp 128 Når uhellet er ute 129 Oppgaver 132 Del 3

PÅ TUR 133 Kapittel 10

Kapittel 13

På tur ved kysten 189

Praktisk sjømannskap 191 Sjøvett og sikkerhet 191 Navigasjon 192 Sjøveisregler 196 Knop, stikk og takling 197 Å velge havn og fortøye 198 Fiske 199 Regler og lovverk 202 Ut på tur 203

På tur i skog og mark 134 Turliv 134 Turlivet i dag 138

Høsttur - naturen som spiskammer 139 Fra friluftskokkens kokebok 140 Vintertur i gapahuk 141 Gapahuk 141 Nying 143 Kosten 144 Naturopplevelser 145

Sluttord 204 Stikkordregister 205

DEL 1

Kapittel 1

Mål og mening

Hva skal vi lære? «Elevene skal ha praktiske erfaringer med, ferdigheter i og kunnskaper om friluftsliv med rot i nasjonal og lokal friluftslivstradisjon.»

(Læreplanen for VK1) Trenger vi å lære å gå på tur? Dersom vi gjør det: Hva er det vi trenger å lære for å gå på tur? Når vi sier «friluftsliv», mener vi det meste av tur og aktivi­ teter ute i naturen, men likevel er det vel ingen spesiell aktivitet som er friluftsliv? Vi sier ikke «Nå skal jeg på friluftsliv» eller «Jeg har vært på friluftsliv». I stedet svarer vi at vi har vært på tur - skitur, sykkeltur eller bretur - eller vi beskriver hva vi har gjort gjennom selve aktiviteten — at vi har gått på ski, klatret eller fisket. Men hva er det som gjør at vi skjelner mellom skigåing som friluftsliv og skigåing som idrett? Når er det å stå telemark en del av de idrettene vi skal lære i aktivitetslæra og kanskje velge som fordypningsidrett, og når er det en del av den nasjonale friluftslivstradisjonen og en aktivitet vi skal ha erfaring med, ferdighet i og kunnskap om som friluftsliv! Hva er det vi skal lære i friluftsliv som vi ikke lærer i idretts­ aktivitetene? Å gå på ski er vel det samme enten vi går på tur

eller trener i marka? Hvilke aktiviteter finnes i friluftslivet som ikke er idrett? I læreplanene for idrettsfag står det om idrett og friluftsliv. Av dette kan vi slutte at friluftsliv må oppfattes som noe annet enn idrett, og at denne forskjellen omfatter mer enn ulikheter i ak­ tivitetsform. Det vil si at forskjellen går utover det som skiller idrettsaktivitetene fra hverandre. Det legges vekt på et skille

som er større og mer grunnleggende enn forskjellene mellom for eksempel langrenn, svømming, fotball og turn. Læreplanen for aktivitetslæra har også egne mål for friluftsliv. Mens det for idrettene dreier seg om taktiske og fysiske ferdig­ heter, teknikker og regelverk, legges det for friluftsliv vekt på helt andre forhold. Hva er så det egenartede ved friluftsliv, og hva er de sentrale kunnskapene og ferdighetene? Mange svarer nok at opplevelsen er det sentrale i friluftsliv. Naturopplevelsen og forholdet vårt til naturen er en del av den kulturelle selvoppfatningen og er sentral i den nasjonale identi­ teten vår. Gjennom friluftsliv har dette forholdet til natur fått en praktisk og erfart side. Turene ute i skog og mark byr på inntrykk, utfordringer og aktiviteter som setter seg i sinn og kropp som opplevelser: « ... opplæringen (må) fremme glede over fysisk aktivitet og naturens storhet, over å leve i et vakkert land, over landskapets linjer og årstidenes veksling. Og den bør vekke ydmykheten overfor det uforklarlige, gleden over friluftsliv, nøre hugen til å ferdes utenfor oppstukne veier og i ukjent terreng, til å bruke kropp og sanser for å oppdage nye steder og til å utforske om­ verdenen.

På vei inn Ringsdalen i Hurrungane.

KAPITTEL 1

Friluftsliv rører både kropp, sinn og tanke. Fostringen må beto­ ne forbindelsen mellom naturforståelse og naturopplevelse: kunnskapen om elementene og om samspillet i livsmiljøet må gå sammen med erkjennelsen av vår avhengighet av andre arter, samfølelsen med dem og gleden over naturliv.» (Læreplanens generelle del, side 38) For å få adgang til slike opplevelser må vi ha ferdigheter og kunnskaper:

Grunnleggende ferdigheter kgå trenger vi neppe å lære. Men å gå med sekk, i alle fall det å

pakke og regulere sekken slik at vi bærer den mest mulig kraftbesparende og behagelig, er det derimot mange som trenger å lære. I andre aktiviteter blir det å ta seg fram, det vil si selve ferdselsteknikken, en viktig del. Det gjelder for eksempel ski, skøyter, padling, roing, seiling og klatring. Teknikk og kunn­ skap om utstyret er viktig for at vi skal komme oss noen vei. Og når vi driver aktiviteten som del av en tur, enten det er en dagstur eller en overnattingstur, oppdager vi at det også er an­ dre områder vi må lære å mestre. Utenom merkede løyper må vi selv finne veien ved hjelp av kart og kompass. Vi må kunne bruke kokeapparat til matla­ ging, klare å tenne opp et bål eller fyre opp en primus. På flerdagsturer må vi kunne sette opp telt eller lage overnattingsplass og ly. Grunnleggende ferdigheter og kunnskaper på disse områ­ dene går igjen i de fleste formene for friluftsliv. Det er ferdighe­ ter som er nødvendige for at vi skal kunne være på tur og få de opplevelsene vi søker ute i naturen. Vi kan sortere ut disse grunnleggende ferdighetene, og vi kaller dem basisferdigheter.

Basisferdigheter Det er ferdigheter og kunnskap som konsentrerer seg om ferdselsteknikk, orientering, ly og leir, mat og bål og redskapsbruk. Ferdselsteknikk: Skal vi kunne ferdes i fjellet vinterstid, må vi for eksempel kunne gå og kjøre på ski og kunne smøre dem. På vann og sjø må vi kunne ro, seile og padle. Orientering til lands og til vanns: Skal vi finne fram, må vi kunne lese kartet, ta riktige veivalg, bruke kompasset og finne ut av hvor vi er.

Ly, leir og bivuakk: Vi må kunne velge rett leirplass, finne ly, sette opp telt eller lage bolig i snøen, for eksempel snøhule, flatgrop og iglo, eller barhytte og gapahuk i skogen. Mat og bål: Skal vi kunne trives og ha det bra på tur, må vi kunne velge rett mat, nok mat og kunne tilberede den på bål eller kokeapparat. Redskapsbruk: På de fleste områdene som gjelder friluftsliv, må vi kunne bruke forskjellige redskaper. Det er grunnleggende at vi kan bruke for eksempel kniv, øks, sag og kokeapparat.

For å gjøre aktivitetene og turene trygge og sikre og unngå ulykker og skader trenger vi også kunnskap og ferdigheter om hvordan vi gjør friluftslivet vårt sikkert.

KAPITTEL 1

Ferdigheter knyttet til sikkerhet Vi kan skille mellom forebyggende kunnskaper og ferdigheter, som skal hindre at uhell og ulykker skjer, og kunnskaper og fer­ digheter om hvordan vi kan redde noen hvis uhellet er ute, slik at vi kan komme turkamerater til unnsetning og yte førstehjelp om nødvendig. Til de forebyggende faktorene hører disse: Å7ær og utstyr: Vi må vite hvordan vi skal kle oss og utruste oss for ulike aktiviteter, årstider og værforhold. Og vi må vite hvordan vi skal bruke, vedlikeholde og reparere utstyr. Turplanlegging: Vi må ha kunnskap om hvilke farer vi utset­ ter oss for ved de forskjellige aktivitetene og turene, og det er viktig at vi tar det inn i turplanen og forberedelsen. På den må­ ten slipper vi å måtte være etterpåkloke og se at vi kunne ha unngått uhellet hvis vi hadde planlagt bedre. Sikringsmetoder: I noen aktiviteter er vi helt avhengige av å bruke sikringsutstyr og bestemte sikringsmetoder for at vi ikke skal skade oss. I klatring og brevandring er tauet helt nødven­ dig, men det gir ingen sikkerhet før vi vet å bruke det på rett måte. Til de reddende faktorene hører disse: Kameratredning: I friluftsliv kan vi oppleve at noen velter med kano, kullseiler, faller gjennom isen eller blir tatt av snøskred. Slike dramatiske hendelser kan utvikle seg til å bli livstruende for turkameratene våre dersom vi ikke kan komme dem til unnsetning, og det fort! Derfor bør vi kunne og ha trent på de ferdighetene som er nødvendige om uhellet er ute. Førstehjelp: Det hører også med at vi kan yte førstehjelp og behandle skader. Fordi vi ofte er langt fra folk og hjelp utenfra tar tid, må vi kunne ta hånd om skader selv, for eksempel stop­ pe blødninger, stelle med en bruddskade eller kunne improvise­ re en båre eller en skikjelke slik at vi kan flytte en skadet kame­ rat til et ly mens vi venter på assistanse.

I denne boka har vi konsentrert oss om basisferdighetene og sikkerhetsferdighetene, fordi det er kunnskap og ferdigheter som er en forutsetning for å kunne drive friluftsliv og få natur­ opplevelser, og fordi læreplanene sier at elever på idrettsfag skal tilegne seg disse kunnskapene og ferdighetene.

MÅL OG MENING

Læreplanen Ved siden av erfaringer, kunnskaper og ferdigheter fra overnat­ tingsturer legger læreplanen spesielt vekt på • • • •

turplanlegging bekledning og utstyr orientering, kart og kompass førstehjelp og livberging

I tillegg understreker læreplanen • sporløs ferdsel og samspillet mellom menneske og natur

I noen aktiviteter og former for friluftsliv må vi ha kunnskap om natur og miljø: Uten kjennskap til hvordan breen beveger seg, og hvordan det danner seg sprekker, blir brevandring van­ skelig og farlig. Skal vi padle på sjø eller i elv, må vi ha kunn­ skap om bølger og strøm. Uten forståelse for snøen, hvordan vind og temperatur påvirker den, og hvordan snøen oppfører seg, kan vi vanskelig forutse hvor det er fare for skred. På sjøen må vi ha kunnskaper om vind, strøm og bølger for å kunne seile i trangt farvann og velge rett havn eller nødhavn. Det er også kunnskap om naturen som beriker turopplevelsen: Landskapsformer og vegetasjon skjuler spor av hvordan na­ turen har utviklet seg opp gjennom tidene. Hvis vi har øye for og kunnskap om hvordan de geologiske og biologiske prosesse­ ne har forløpt, kan vi se at her har det ligget breer og gnagd seg inn i fjellet og laget loddrette stup og kvasse rygger. Isen la igjen morener som står som steingjerder i dalbunnen og dalsi­ dene. Gammel havbunn lå igjen som dyrkingsjord for de første rydningsmenn og dannet grensen mellom villmark og sivilisa­ sjon. Vi kan tolke og forstå hvorfor landskapet ser ut som det gjør, og vi forstår litt av forholdet menneskene før oss har hatt til naturen. Når vi har kunnskaper om hvordan folk har ferdes i og brukt naturen før oss, kan vi oppdage og forstå spor etter tidligere ge­ nerasjoner. Det kan være dyregraver i fjellet, falkefangerhytter, kull- og tjæremiler, blåstergroper og slagghauger etter utvinning av myrmalm i jernalderen. Vi kan skjelne gammel kulturmark og mark der dyr beitet og folk dyrket i gammel tid, finne steinsettinger som forteller om bosetting i ødemarka, undres over hvorfor de har slått seg ned akkurat her, og hvorfor de drog sin vei. Stier, sleper og kløvvei-

Guridalen i Jotunheimen.

er står ennå og vitner om ferdsel i fjellet. Dammer, murer, jernbolter og lenker forteller om fløterliv langs elver og vann. Gammer, steinbuer og forfalne hytter forteller noe om forhol­ dene som de første fotturistene og pionerene i fjellet levde un­ der. Det hører derfor med til friluftslivet å ha kunnskap om hvordan landet ble til, om landskapsformer og berggrunn, om vegetasjon og flora og fauna. Vi bør også ha kunnskap om hvordan naturen har vært brukt tidligere, om de tidlige veide­ kulturene, om høstingstradisjoner og utviklingen i skogbruk, jordbruk og fiske. Egenart og forskjeller i landsdeler og distrik­ tet og samisk kultur bør vi også vite noe om. Alt dette er viktig for friluftslivet og danner grunnlaget for de tradisjonene som vokser fram på dette området. Det gjør at vi kan forstå vår egen samtid ut fra kjennskapen til det som har vært før oss. Vi lærer også å forstå hvordan generasjonene før oss har brukt naturen uten å forbruke den. Vi lærer om et liv i og av naturen som gjorde at menneskene raskt fikk merke utarming og ødelegging av jord og ressurser. Gjennom generasjonene fikk de uten å tenke over det kunnskaper om naturens tåleevne gjennom uskrevne regler for skikk og bruk, gjennom ritualer og religion, og noen ganger gjennom skrevne regler i lovs form

MÅL OG MENING

^3^

(for eksempel fredningstid for vilt og fisk, hvor mye skog som kunne tas i allmenningen, og beiterett og fiskerett). Lenge før noen hadde hørt om økologi, prøvde de å tilpasse seg naturen ved å høste av overskuddet uten å forstyrre balansen. Gjennom friluftslivet kan vi få den nærheten og varheten for naturen som får oss til å innse at vi er i ferd med å bli for mange mennesker som bruker for mye energi og ressurser, som forurenser og forgifter ikke bare kloden, men menneskene som lever på den. Vi lærer at vi i løpet av de siste to generasjonene har forurenset, ødelagt og brukt opp mer natur enn det genera­ sjonene før oss har klart, og at vi er i ferd med å ødelegge balansen i naturen på en måte som truer framtidige genera­ sjoners livsmulighet. Det er en erkjennelse som vi bør omsette i sporløs ferdsel og skånsom bruk av naturmiljøet, slik at vi på egne turer ikke for­ sterker de negative effektene av den moderne livsstilen og bi­ drar til enda mer ødeleggelse av natur. Det er viktig at vi lever et friluftsliv, setter minst mulig spor, ikke forsøplet og foruren­ ser og krever lite av inngrep i natur og miljø. Gleden vi opple­ ver gjennom friluftslivet og ved å være i naturen, bør få oss til å ønske at denne naturen skal overleve. Vi bør skape vilje til å innrette samfunnet slik at vi kan bevare natur og miljø, slik at de som kommer etter oss, også kan få de samme opplevelsene. «Mennesket er en del av naturen, og treffer stadig valg med konsekvenser ikke bare for egen velferd, men også for andre folk og naturmiljøet. Valgene har konsekvenser på tvers av landegrenser og over generasjoner: Livsstil påvirker helse; vårt lands forbruk forårsaker forurensning i andre land; vår tids avfall blir neste slektsledds problem.»

(Læreplanens generelle del, side 35)

Oppgaver

1 Hva forbinder du med friluftsliv? Finn et bilde eller en tekst (for eksempel for­ telling eller dikt) som du synes beskriver det du forbinder med friluftsliv.

2 Diskuter forskjeller og likheter mellom idrett og friluftsliv. Sett ord på og gi ek­ sempler på både likheter og forskjeller. 3 Hva synes du er det viktigste å kunne i friluftsliv?

Kapittel 2

Trend og tradisjon

Før friluftslivet Friluftslivets røtter finnes i vår 10 000-årige fortid. Vi har vært et folk som har levd z og av naturen. En rekke former for aktivi­ teter og ferdigheter ble utviklet gjennom generasjoner som jegere, samlere, jordbrukere, driftekarer, bønder og fiskere. De drev jakt, fiske og ferdsel til fots og på ski, i fjellet og over breer, og de hadde båtbruk med roing og seiling på sjø og hav. Midt på 1800-tallet hendte det at mennesker begynte å ta turer ut i naturen uten at det var nødvendig for arbeidet eller dagliglivet. «Enten so er han spikjande galen, eller so er han engelskmann» var et uttrykk som kunne høres rundt i fjellbyg­ dene om disse menneskene som kom for å ferdes uten mål og mening i den norske naturen. Utlendinger, først og fremst eng­ elskmenn og etter hvert norske byborgere, drog til fjells for å oppleve naturen, mektige fjell, vann og fossefall. Aktiviteter, som jakt, fiske og turer til fots i fjellet og etter hvert skiløping, ble drevet uten annen begrunnelse enn at de gav opplevelser. Framveksten av friluftsliv kjennetegnes ved at aktiviteter og ferdigheter blir gjort til mål i seg selv. Aking, skøyteløping, skigåing om vinteren, fotturer, roing og seiling, fjellklatring og tinderangling (lett klatring på topper og fjell­ rygger med lite og enkelt utstyr) sommerstid står fram som fri­ tidsaktiviteter. Fritiden brukes på turer i skog og mark, i fjellet, på sjøen og andre steder der folk driver med en eller annen ak­ tivitet for aktivitetens egen del. Det vil si at ferdighetene har blitt et mål i seg selv.

Et liv i og av naturen Siden steinalderen har folk strevd med å overleve her i landet mot nord, først i hnler og under hellere, etter hvert i telt og i gammer. I uveisomt terreng har de tatt seg fram og ryddet plass der det har vært mulig, og bygd seg hus. De lærte seg å bruke naturen, de høstet av ville vekster til mat og medisiner og san­ ket bær og sopp. De dyrket det som kunne dyrkes, de fisket på havet, i elver og vann, de jaktet og veidet. Husdyrene beitet både nær gården, i fjellet og langs kysten ute på nærliggende holmer og skjær. I skog og mark hentet de ut det de trengte av materialer, for eksempel tømmer til husbygging, båtbygging, ski og sleder og emner til redskaper, verktøy og husgeråd. De utvant tjære og jern. Langt opp mot vår tid var den norske bonden flerbruker, han var med andre ord både fisker, bonde, jeger og tømmerhogger. Folk så nytteverdien av naturen rundt seg, og det var en nød­ vendighet å utnytte naturen så allsidig som mulig for å overleve. Landskapet var et brukslandskap, og når folk var i utmarka, var det fordi de hadde et arend der.

«.. enten so er han splkjande galen, eller so er han engelskmann». Borgerskapets utflukter i naturen kun for opp­ levelsens skyld, var noe nytt og eksotisk.

KAPITTEL 2

Jakt og fangst I fjellet var det rein. Før folk hadde funnet fram til måter å oppbevare kjøttet på, måtte de bo nær matfatet. Noen av de tidligste bosettingene finner vi i høyfjellet, og de er fra 6000 år f.Kr. 1 tillegg til jakt med spyd, bue og armbrøst ble fangstgra­ ver tatt i bruk. Ennå i dag ser vi mange fangstgraver på fjellet som forteller sin egen historie. Folk la disse gravene på steder der de visste at reinen passerte på bestemte tider av året. Her oppe satte de også snarer for blant annet å fange ryper og harer. Litt lenger nede, under tregrensen, var byttet mer allsidig. Der var det elg, hare, bever, ryper, orrfugl, ender og andre dyr. Folk drev med jakt og fangst både for å skaffe seg kjøtt til mat og skinn og huder som de laget klær, reimer og tau av. Alt på dyre­ ne som kunne brukes, tok de vare på, og svært lite ble kastet. Kjøttet ble saltet, tørket eller røykt, alt etter hva det skulle bru­ kes til. Skinnene ble garvet og brukt eller byttet videre mot noe folk trengte. I vann og elver fisket de laks, ørret og røye med garn, ruser og håndredskaper.

Sanking av mat og materialer Overalt på fjellet og i skog og mark fant folk rikelige mengder av bær og spiselige planter. De plukket blåbær, tyttebær, molter og bringebær og samlet spiselige røtter og planter, for eksempel fjellkvann, løvetann, skvallerkål, nesle og tang. Den gangen vis­ ste de mye mer om planter og vekster i naturen enn vi gjør nå, og de brukte mange planter til medisin og til å farge garn og stoff med. De laget tau av gras, nesle eller bast (basten er det vedlaget som er rett under barken på et tre). Langs kysten kun­ ne de også sanke egg fra forskjellige sjøfugler, de plukket diver­ se skjell og samlet dun fra ærfugl og andre andefugler.

Ferdselsvei og handelsreise Eld han treng som inn er komen og om kne kulsar. Til mat og klede den mann hev trong som hev i fjell fari Håvamål

TREND OG TRADISJON

Opprinnelig bunnet ferdsel ute i naturen i nytte\ Folk handlet og byttet varer og opprettholdt sosial samhandling og kommu­ nikasjon. Fra bygdene var det en livlig trafikk til markedene på kjøpstedene. Folk reiste til byen for å selge varene sine og bytte til seg forskjellige andre ting de trengte. De som bodde i dalene i øst, trengte fisk og salt, mens kystbefolkningen måtte ofte ha korn, kjøtt og huder. Så over fjellet måtte de, og ennå i dag lig­ ger slepene over Hardangervidda og kløvstiene over Filefjell og Sognefjell og vitner om tidligere tiders ferdselsforbindelser. Veien var ofte lang, og folk måtte gå over både høyfjell og bre­ er. Her førte de også store fedrifter med krøtter, sau og hest. Familiebånd ble knyttet til andre dalfører, og når de skulle på gjesting og besøk, tok de som regel den korteste veien over fjellet eller over fjorden. Giftermål, barnedåp og gravøl førte folk til fots og på ski over fjell og fonn, de krysset fjorder og drog over lange havstrekninger i båt med årer og seil.

Med kløv i Aurlandsdalen.

KAPITTEL 2

Friluftslivet blir til Fra overlevelse til opplevelse I den tradisjonelle livsformen var opphold og ferdsel i naturen styrt av nytte- og nødvendighetshensyn, og naturen var et produksjonslandskap som gav beite til dyrene, ved og tømmer, og som de kunne høste for vilt og fisk. Når de var ute i marka og i fjel­ let, var det fordi de hadde et ærend, et aller annet nyttig å fore­ ta seg som var knyttet til arbeidet for føden. Med det moderne friluftslivet måtte en ikke lenger ha noe ærend eller et arbeid å gjøre for å dra ut. Snart oppsøkte en gruppe mennesker naturen frivillig, ut fra lyst og overskudd. Naturen skiftet derfor fra å være produksjonslandskap til å bli fritids- og opplevelseslandskap. Friluftslivet vokste fram i overgangen fra den tradisjonelle til den moderne livsformen, og opphold og ferdsel i naturen skjedde med opplevelsesverdiene som hovedmotiv.

De første turistene De som først tok til med den nye måten å vandre i naturen på og søke opplevelser der, var byborgere. Det var en sosial klasse som hadde tid, mulighet og interesse for «å komme bort fra by­ livet, til det opprinnelige og ekte».

«Det første kul egentlige turister hertillands, en snævrere kreds af mænd, som idet de hver sommer dels som jægere og natur­ forskere, dels som samlere i andre retninger og dels som blot og bart turister gjennomstreifede vort lands fjelde og daler, fra dis­ se ture hjembragte og spredte interesse for landets naturskjønheder, folkeliv og øvrige eiendommeligheder - og således i væsentlig grad bidroge til at vække sansen og bane veien for turistlivet her hos os.» (Kilde: Den Norske Turistforenings årbok, 1876)

Inspirasjonen kom utenfra, fra tyskere, franskmenn og særlig engelskmenn, som i takt med tidsånden hadde begynt å reise for å se og oppleve den mektige naturen som de ellers levde fjernt fra i Europas storbyer. Først var det de sveitsiske og fran­ ske Alpene som var reisemål, men snart oppdaget de at det også i nord fantes vilt og uberørt landskap som appellerte til opple­ velser og dristighet.

TREND OG TRADISJON

«Eg er som vel du veit, en fjellets mann og dreg til fjells so tidt eg kan.» Aasmund Olavsson Vinje, dikter og en av stifterne av Den Norske Turistforening.

Rundt 1850 hadde skyssvirksomheten (hest og vogn, rutebåter og etter hvert også jernbane) blitt kraftig modernisert og gjort reisene mer effektive og komfortable. Det satte fart i den ten­ densen en allerede hadde sett, med utenlandske turister som kom for å oppleve en mektig og uberørt natur og et eksotisk

folkeslag. Det norske borgerskapet tok fort etter, og så tidlig som i 1868 ble Den Norske Turistforening stiftet.

«Det er ... ei Touristforening eg vil fyreslaa uprettat her tillands. Det er ingen Alpeklub etter Engelsk Mønster; for det er ikki so myket up paa bratte Tinder vi vilja kliva og brjota Halsen. Vi vilja sjaa os om og njota den friske Fjell-Luft. Her er mange af vaare Fjellvidder og Dalar litet kjende, og Folk faa meir Hug til at sjaa Landet sitt. Men, det er Synd at det skal vera so vondt at koma dit, der det gildaste er at sjaa, og at der, som ligg lengst fraa Folk, ikki er Hus at faa yve Hovudet sit.»

(Kilde: Aasmund O. Vinje i Dølen, 15. april 1866) Dette var tanker dikteren Aasmund Olavsson Vinje hadde om den foreningen han som en av pådriverne var med på å stifte. Ute i Europa hadde de første organisasjonene blitt dannet, med The Alpine Club, den britiske klatreklubben, som den aller før­ ste. Klatringen og tindebestigningen kom også til Norge, men i

KAPITTEL 2

begynnelsen var det en stor nok bragd bare Å gå i fjellet. Norsk 1 indeklub ble stiftet i 1908. Også her var engelskmennene pio­ nerer når det gjaldt bestigning av topper og tinder og erobring av fjell med tau og isøks. I mellomtiden hadde tur- og friluftslivet også inntatt skog og mark og de mer nære områdene.

Norges Jeger- og Fiskerforbund, stiftet 1871, og Foreningen til Ski-Idrettens Fremme fra 1883 viser at jakt, fiske og ski­ løping inngikk i turaktiviteter, og at bymark og nærområder ble trukket inn i folks fritidsliv. Jakt, fiske og vandring til fots var de tidlige aktivitetene ved dette nye fenomenet. Først var fjellet hovedarenaen, men nes­ ten samtidig utviklet det seg et variert turliv knyttet til skog og vann og til kyst og hav. Vinterstid var det aking, skøyteløping på islagte vann og ski­ løping som vokste fram i 1860-, 1870- og 1880-årene. Om sommeren var det båtliv med roing og seiling med både de tra­ disjonelle bruksbåtene og i stigende grad lystbåter som var bygd for fritidsformål. Båtlivet la grunnlag for en ny bruk av skjærgården med utflukter, badeliv og nyting av naturen. Turliv med telt og andre typer overnattingsturer i skog og mark ble snart vanligere, også blant folk flest. Bærturene ble en slags kombinasjon av den gamle høstingstradisjonen og det moderne turlivet, en opplevelse av at naturglede kunne gå sammen med nyttig matauk. Mens de fleste formene for friluftsliv var kjente og tradisjo­ nelle aktiviteter som «gjenoppstod» i en ny sammenheng og med et annet formål hos oss, kom det også nyskapninger, som padling med kano og kajakk. Da de dukket opp i Norge en tid inn på 1900-tallet, var dette helt nye og fremmede farkoster, og de ble bare brukt til tur- og fritidsaktiviteter hos oss. Her hadde det skjedd en overgang fra kajakk og kano som bruksbåter til fangst og transport hos eskimoene på Grønland og hos india­ nerne i Nord-Amerika til turbåter som fritidsaktivitet i Europa allerede før padlingen som aktivitet ble importert i «ferdig form» til Norge.

TREND OG TRADISJON

Friluftslivet sprer seg Perioden for friluftslivets framvekst var preget av at det var noen få av borgerskapets sønner som tok del i den ny­ skapningen som friluftsliv var for folk i byer. Men etter hvert kom flere til. Interessen for turliv og aktiviteter i naturen spredte seg også til andre klasser og sosiale lag, og kvinnene kom i større grad med.

Hyttene Hyttene og interessen for hytteliv viser det. På slutten av 1800tallet ble det oppført en rekke hytter som ble grunnlag for et livlig sosialt liv og idretts- og friluftsliv. Ingen idrettslag med re­ spekt for seg selv var uten hytte, og i tillegg bygde flere laug og arbeiderforeninger hytter. Rundt Bergen var det i perioden fram til 1914 bygd 76 hytter i det før tomme fjellet. Her sam­ let både kjøpmannssønner, håndverkere og arbeidere seg, noe som viser at interessen for friluftsliv nå hadde spredt seg til flere befolkningsgrupper, og at mange hadde kommet med. Fridtjof Nansen skrev i 1921:

«Jeg kan huske, jeg kunde gå skiturer i Nordmarka og ofte finde mine egne slag igjen fra 14 dager før. Jeg tror ikke nu en skulde gå mange timene før en kunde ha vanskelig for å finne dem.» (Gjengitt i Den Norske Turistforenings årbok, 1922)

En viktig grunn til at det kunne skje, var at flere fikk mer tid, det vil si fritid.

Fritid I 1920-årene kom den virkelig store oppblomstringen av fri­ luftslivet. De fleste av de aktivitetene og formene for friluftsliv vi finner i dag, tok form da, og oppslutningen fra alle lag av folket økte. Det var svært viktig at arbeidsdagen ble kortere, og at det ble innført lovbestemt ferie for alle grupper. 11919 ble arbeidsuka fastsatt til 48 timer. Det gav redusert arbeidstid på lørdag og fri søndag for de fleste gruppene. De fleste fikk også ferie, selv om det drøyde helt til 1937 før de fleste hadde så mye som to uker med ferie. Først i 1947 ble treukersferie lovfestet.

KAPITTEL 2

Søndagsturen etablerte seg for alvor og har blitt en norsk tra­ disjon. Folk flest hadde også mulighet for å ta med kaffekjelen, fiskestanga og bærplukkeren eller bare kaste rypesekken på skulderen og dra til skogs. Ofte var hele familien samlet rundt kaffebålet med nistepakke og med venner. Spør foreldrene dine eller besteforeldrene dine om de husker fra oppveksten hva de gjorde på søndagene i 1940- og 1950-årene.

Hvorfor oppstod friluftslivet? Typisk søndagsturstemning fra 1950-tallet. Legg merke til personene på bildet, Einar Gerhardsen (t.h.) og Martin Tranmæl (t.v.); to av arbeiderbevegelsens mest markerte skikkelser.

Grunnen til at friluftslivet vokste fram utover på 1800-tallet, finner vi i industrialiseringen. De moderne industristatene ble til på slutten av 1700-tallet i Europa, som England, Frankrike, Tyskland, og det førte med seg store endringer i produksjons­ former og levemåte. I den moderne livsformen ble det et skille mellom arbeidstid og fritid; arbeidsdagen ble nå bestemt av maskinenes rytme. Flere og flere mennesker flyttet inn til byene og arbeidet i fabrikkene. Med industrialiseringen endret også

TREND OG TRADISJON

forholdet til naturen seg. Målet med industrialiseringen var jo nettopp å kunne utnytte naturressursene bedre, både som rå­ stoff og som energiressurs. Det nære forholdet folk hadde til naturen tidligere, forsvant gradvis; mennesket fjernet seg fra naturen både fysisk gjennom å flytte inn til byene og mentalt gjennom å betrakte naturen ut fra et utnyttelsesperspektiv. Den nye livsformen, med larmende fabrikker som foruren­ set, overbefolkede byer der store deler av befolkningen levde i sot og støv, med store klasseskiller og sosial elendighet, førte et­ ter hvert til en reaksjon. Romantikken vokste fram. Nye ideer og motiver i kunsten og åndslivet fortalte om andre oppfat­ ninger av natur og menneske. Romantikken ble en kritikk av den moderne sivilisasjonen — «den syke kulturen». Naturen ble opphøyd til ideal og rettesnor. Naturen ble det naturlige. Der en tidligere hadde opplevd naturen som rå, vill og stygg, fram­ stilte en den nå som vakker og stemningsfull. Industrialiseringen åpnet også for framveksten av den nye borgerklassen, som gradvis utfordret adelens hegemoni som do­ minerende klasse og ble trendsetter for tidens smak og stil. Den moderne idretten, eller «the sports», var et nytt slikt trekk. Her fant byborgerne et uttrykk for sine dannelsesidealer.

KAPITTEL 2

Johannes Flintoe (1786-1870) malte det «nasjonale landskapet», der naturen ble sett med nye øyne; mektig, dramatisk og vakkert.

De hadde fritid og økonomisk frihet til å bruke denne tiden på spaserturer ute på markene og til jakt, ridning, Fisketurer og klatring. Engelske borgere søkte ut til de europeiske landene, deriblant Norge, for å vandre i fjellet og fiske laks i elvene. Det er denne måten å bruke naturen på og dette forholdet til naturen som kom til å prege også bykulturens friluftsliv i Norge. I tillegg kom også romantikkens ideer og verkene til de norske dikterne, malerne og vitenskapsmennene. Kunstnerne i romantikken uttrykte forholdet til naturen gjennom følelser og innlevelse. Det handlet om å la seg rive med av og fange dyb­ den i naturens stemninger. En hadde en idé om at det var i den ville og uberørte naturen at menneskets slektskap med naturen kunne oppleves sterkest.

TREND OG TRADISJON

Naturen som nasjonal identitet Politisk var perioden preget av nasjonale frigjøringsbevegelser og dannelse av nasjonal identitet. I de fleste land stod adelen og borgerskapet for nasjonens idealer, men Norge hadde ingen adel, og borgerskapet var heller ingen stor gruppe. Her levde derimot den frie bonden. I mangel av adel og borgerskap til å personifisere nasjonen ble bonden, arvingen til det gamle Norge, helten og symbolet på selve nordmannen, den norske identiteten. I Norge ble naturen, sagaen og bonden grunnlaget i den nasjonale bevissthet. Fjellbøndene var forbildet, de levde et enkelt og nøysomt liv i en ufruktbar natur. De var bærere av de egenskapene som ble sett på som en forutsetning for å være en ekte nordmann. Det hang nøye sammen med oppbyggingen av den norske nasjonalstaten og den norske identiteten. For å bli riktig nordmann måtte du være friluftsmenneske, gå på ski og være ett med den norske natur. Vi kan altså si at industrialiseringen hadde skapt grunnlaget for en ny klasse, borgerskapet, og med den nye ideer og idealer. Preget av romantikkens natursyn og strømninger fra Europa ble det skapt en mentalitet som åpnet for å søke ut i naturen for å drive med idrett og friluftsliv. Samtidig var forutsetningene til stede ved at flere hadde mulighet i form av tid, fritid og ressur­ ser (for eksempel penger nok, kunnskap og kompetanse), og at bedre kommunikasjon og samferdsel hadde gjort naturen og turområdene mer tilgjengelige.

«Idræt», sport og friluftsliv Friluftslivet vokste fram mellom den tradisjonelle livsformen og den moderne livsformen. I den første fasen var det liten eller ingen forskjell mellom friluftsliv og idrett, eller idræt, som det da het. Friluftslivet var i denne perioden og et godt stykke inn på 1900-tallet en del av en bredere folkelig idrettsbevegelse. Naturen ble på denne tid et sentralt og naturlig rom for idret­ ten, det var jo før det fantes idrettshaller og gymsaler. Historien om friluftsliv er også historien om framveksten av den moderne idretten i Norge. Det gjelder hvilke aktiviteter som utvikles (bruk av skøyter og ski, roing, seiling osv.), og det gjelder mål og mening med aktiviteten.

KAPITTEL 2

Fridtjof Nansen sammen med kona Eva etter at de hadde gatt på ski over Norefjell nyttårsnatten i 1890.

«Idrettens store opgave er sagt så ofte å være en sund sjel i et sundt legeme. Udvikle legemet, gi ånden en god, sund bærer, og samtidig udvilde ånden selv, lære den beherskelse, å sette alt inn på å nå et mål, udvikle karakteren; lære den å overvinne vanskeligheter, gi den dristig rådsnarhet og mot. Men den har en annen, kanskje like stor opgave, å bringe sinnet stadig ny tilførsel av friskhet og sundhet, bringe livsglede, bringe de pri­ mitive følelser: gleden ved livskraft, ved å være til, og sist, men ikke minst, føre oss ut til vårt ophav, til naturen, bringe sus av granskog og høifjell inn i våre sinn.» (FridtjofNansen, fra tale ved den nordiske vinteridrettsuke, Holmenkollen 1903)

TREND OG TRADISJON

I ettertid bruker vi uttrykket idrett og friluftsliv for å betegne det felles opphav og slektskap, men samtidig for å vise at det nå er et skille og en forskjell som gjør det nødvendig å bruke to forskjellige begrepet for å karakterisere innhold og egenart. Mens idretten kom til å fokusere på aktiviteten som det sen­ trale, på utvikling av ferdighet, teknikk og prestasjoner målt gjennom konkurranse med andre og rekorder, har friluftslivstradisjonen understreket den opplevelsen som aktiviteten i seg selv gir (mål i seg selv) og forholdet til naturen og natur­ opplevelsen. Aktiviteten blir dels et mål i seg selv, dels det som bringer deg i kontakt med naturen. Du går på ski for å være i skogen mer enn at du er i skogen for å løpe på ski. Utover på 1900-tallet tok idretten og friluftslivet ulik ret­ ning, og det skjedde en spesialisering. Spesialiseringen viser seg ved at det oppstår og utvikles flere nye greiner av én grein: Mens de gamle båtene kunne både bli rodd og seilt, laget en nå robåter som var forskjellig fra seilbåtene, og de igjen utviklet seg i forskjellige klasser. Skøyteløping ble hurtigløp på rundbane, forskjellig fra kunstløp, forskjellig fra spillene med kølle og ball, som igjen går i to retninger: bandy og ishockey. Skiløpingen utviklet seg til langrenn, hopp og slalåm, og med det fikk en spesielle ski og støvler til hver enkelt aktivitet. Det var en utvikling som samtidig gjorde at friluftsliv og idrett mer og mer framstod som forskjellige. «Men kanskje er ikke alt bare bra i denne utvikling. Det er vel kanskje blitt noe meget sport istedenfor idrett; for meget rekor­ der og akrobatkunster. En skiløper er ofte blitt en mann som hopper så og så mange meter. Det utvikler legemet, kan hende, men ånden skulde vel også være med. Kan hende glemmes det litt meget, at idrett ikke er et mål, men et middel, og at målet skulde være først og fremst en sund sjel i et sundt legeme ... Men en viktig side av idretten skulde jo nettop være friluftsli­ vet: dette å komme bort fra den forvirrende larm hvori vårt liv så altfor meget føres, dette å komme ut i naturen, få nye og store inntrykk fra skog og mark, de vide vidder, fra det store rum.» (FridtjofNansen. Gjengitt i Den Norske Turisforenings årbok, 1922)

Spesialiseringen innen idretten førte fram til et skille også mellom idrett og friluftsliv.

KAPITTEL 2

Friluftslivets utvikling

Fra det private til det offentlige Helse og velferd Friluftslivet kom til å spille en viktig rolle i folks velferd. Det

var gratis, gav muligheter for samvær på tvers av alder, kjønn og sosial status, var positiv bruk av fritiden som gav mosjon og frisk luft, og virket styrkende på kropp og sjel. I idsånden var preget av synet på friluftsliv som sunt og opp­ dragende: «Hu hei — kor er det velfriskt og lett oppå feilet, oppå feilet!» Folk skulle lokkes ut av byene og opp på fjell og ut i skog og mark. Det ensidige arbeidet i fabrikkene og dårlige og trangbodde boliger i byene gikk ut over arbeidernes helse. Det skulle friluftslivet bøte på, og alle burde ut i frisk luft og få den nødvendige mosjon.

Lover, planer og offentlig politikk Friluftsliv ble sett på som et viktig velferdsgode, som alle måtte sikres mulighet for. Det ble for arbeiderbevegelsen et viktig mål, retten til godene måtte være demokratisk, og de som ikke selv eide grunn - fiskevann, bærterreng og naturområder som viktige turområder - måtte få adgang til å bruke dem. Fra andre land så en at privat eiendomsrett stengte store grupper av befolkningen ute fra de attraktive turområdene. Derfor ble det en viktig sak å sikre allmennhetens rett til naturen. Dette ar­ beidet begynte i 1930-årene og nedfelte seg i friluftsloven i 1957. Den sikrer retten til fri ferdsel i utmarka og retten til å plukke bær og sopp (se kapittel 3). Dette var også det samme som å si at friluftslivet var et of­ fentlig ansvar, at politikere og forvaltning brydde seg med det som tidligere hadde tilhørt det private området. Friluftsliv opp­ stod som en spontan og folkelig handling, der det meste skjed­ de i uorganiserte former innen familie og vennekrets. Etter et snaut hundreår ble altså friluftslivet sett på som så viktig at det offentlige tok et ansvar for å sikre befolkningens muligheter for friluftsliv.

«Regjeringen tar sikte på å bevare og videreutvikle friluftslivet som en verdifull del av det norske livsmønster. Et hovedmål i dette arbeidet er å stimulere flest mulig til å drive et helse- og

TREND OG TRADISJON

trivselsfremmende friluftsliv som ikke fører til uheldig belast­ ning på naturen, og å sikre de arealmessige forutsetningene for dette.» (St. meld. nr. 40 (1986-87)) I 1971 ble for første gang mål og oppgaver for en offentlig friluftslivspolitikk formulert. Det går ikke bare ut på å sikre ad­ gangen til naturområdene der friluftsliv kan foregå, men også å sikre selve områdene ved at det offentlige kjøper eller på annen måte sikrer areal. Det skal også brukes offentlige midler til å til­ rettelegge bruken av områdene og gjøre turområdene mer til­ gjengelige. Dermed skal det bli lettere for alle grupper i befolk-

Kart som viser hvordan forvaltningen av friluftsliv er bygd opp.

Handlingsplan for friluftsliv i (Fylke)

Kommuneplan

KAPITTEL 2

FORENINGEN TIL SKI-IDRETTENS FREMME

SKIFORENINGEN ------------

1883 -----------

ningen å ta del i friluftslivet. De siste tiårene har tilført friluftslivspolitikken et nytt element: at offentlige ressurser skal gå til stimulering av friluftsliv. For å få folk til å forstå at friluftsliv er sunt og nyttig både for hver enkelt og for samfunnet, og at flest mulig skal bli aktive, er det ikke nok at arealer og turområder er sikret og bruken av dem er tilrettelagt, som parkeringsplasser i utfartsområdene, opparbeiding av stier og ruter, merking, ser­ viceanlegg osv. Informasjon, opplæring og utdanningstiltak må også settes inn for at folk skal utvikle lyst og evne til å drive med friluftsliv. Myndighetenes arbeid med friluftsliv er styrt av stortings­ meldingen om friluftsliv (St.meld. nr. 40 (1986-87)), som ble lagt fram av regjeringen og behandlet i Stortinget. Denne mel­ dingen gir retningslinjer for det ansvarlige departementet, Miljøverndepartementet. Departementet har Direktoratet for na­ turforvaltning som utøvende faglig organ, og direktoratet arbei­ der med sikring og tilrettelegging av turområder og stimule­ ringstiltak for friluftsliv for folk. Det er ansvarlig for et eget handlingsprogram for friluftsliv som pålegger staten, fylkeskom­ munene og kommunene å innarbeide friluftsliv med mål og prioriterte oppgaver i fylkesplaner og kommuneplaner. Der stør­ re tur- og utfartsområder krysser fylkesgrensene og berører mange kommuner, er det opprettet interkommunale friluftsråd (i alt 14, nesten alle i kystområdene), som er samlet i Friluftsrådenes Landsforbund. De tar initiativ til og koordine­ rer arbeidet med å sikre adgang til og legge til rette for bruk av viktige tur- og friområder uten at det går ut over tåleevnen.

Friluftslivsorganisasjonene Myndighetene står selv for en liten del av det praktiske arbei­ det, så her samarbeider de med friluftslivsorganisasjonene. De store og viktige organisasjonene har gått sammen i FRIFO Friluftslivets Fellesorganisasjon. Her er det tolv foreninger som representerer i alt 480 000 medlemmer:

Den Norske Turistforening (DNT) Norges Folkesportforbund Norges KFUK-Speidere Norges KFUM-Speidere Norges Orienteringsforbund Norges Røde Kors Hjelpekorps Norske 4H

Foreningen til Ski-Idrettens Fremme Norges Jeger- og Fiskerforbund Norges Padleforbund Norges speiderforbund Syklistenes Landsforening

TREND OG TRADISJON

Den offentlige innsatsen har vært drevet ut fra motivene om å få flere til å bruke naturen, og at friluftsliv skal være for alle. Samtidig har en sett hvor viktig det er å verne naturen, for ek­ sempel mot forstyrring av dyre- og fugleliv og mot slitasje og ødeleggelse. Ikke bare «friluftsliv for alle» har altså vært målet, men et friluftsliv i «harmoni med naturen». Arbeidet med å åpne adgangen til turområdene må gå sam­ men med tiltak for å øke tåleevnen og hindre forringing. Friluftsliv er viktig også for å skape et forhold til natur, til na­ turvern. Det er ikke bare vern av egne turområder som er vik­ tig. Like viktig er opplevelsen og gleden av natur og forståelsen for at naturen står sentralt i menneskets utvikling.

Fra spontan aktivitet til høgskolefag Fram til etter andre verdenskrig ble friluftsliv sett på som en «uproblematisk fritidsaktivitet». Det var i hovedsak uorganisert og uten innslag av kurs, opplæring og formell utdanning. Ferdigheter, kunnskap og kompetanse for å være med i aktivite­ tene ble overført uformelt. Den vanlige jente og gutt vokste inn i og overtok lyst og evne til friluftsliv fra andre, for eksempel venner, foreldre og andre familiemedlemmer. Søndagsturen var et viktig bidrag til å overføre tradisjoner til nye generasjoner og gi lyst og evne til å ta del i friluftslivet. For de fleste barn var utemiljøet en møteplass og naturen en arena for leik, idrett og friluftsliv året rundt. Ofte ble veien til og fra skole tilbakelagt til fots, på ski eller sykkel, og i friminut­ tene brukte ungene kjelke, ski og skøyter vinterstid. Evnen til å kle seg og te seg og ferdighetene i aktivitetene utviklet seg grad­ vis og uten at en var bevisst at en lærte. Livsformen var en annen enn nå. I dag tar vi det ikke lenger for gitt at barn får de nødvendige ferdighetene gjennom opp­ dragelsen i barndommen. Det kom etter hvert til uttrykk i læ­ replanene og i mengden av tilbud om kurs og utdanning i fri­ luftsliv.

/ skole og læreplan Friluftsliv ble etter hvert en del av skolens ansvarsområde, og i Mønsterplanen for grunnskolen fra 1974 ble friluftsliv for før­ ste gang framhevet i læreplanene. Nå skulle skolen ta ansvar for at barn og ungdom lærte de nødvendige ferdighetene og fikk

KAPITTEL 2

den kunnskapen som deltakelse i friluftsliv forutsetter. I 1967 satte Nils Faarlund i gang et undervisningssenter for friluftsliv i Hemsedal. Som den første i sitt slag holdt Norges Høgfjellskole kurs og drev opplæring av lærere, ledere og in­ struktører i fjellskiløping, klatring og brevandring. Både i sko­ leverket, Forsvaret, turistforeningene og andre organisasjoner hadde det vokst fram et behov for å sette friluftsliv på planen og skolere ledere og instruktører til å holde kurs og undervis­ ning. Med stigende aktivitet økte også behovet for formell utdan­ ning på området. Friluftsliv ble et fag på høgskolenivå ved opp­ rettelsen av Norges idrettshøgskole i 1968 og kom snart til å bli en del av faget kroppsøving ved de andre lærerutdanningsinstitusjonene. I dag er det mulig å ta ettårig eller toårig utdanning som veileder og instruktør i friluftsliv. Oppblomstringen av folkehøgskoler med tilbud om frilufts­ liv var et annet trekk som viser hvordan friluftsliv kom inn i det pedagogiske «oppdragelsesarbeidet»: I 1970 var det to folke­ høgskoler som hadde tilbud i «fjellteknikk», mens i dag er det over 60 av dem som gir tilbud i friluftsliv. Rundt 50 er rene friluftslivslinjer, de andre er linjer med «idrett og friluftsliv», «fri­ luftsliv og miljølære» o.l.

Nye oppgaver for organisasjonene I 1970-årene ble det et kraftig oppsving i deltakelsen i frilufts­ liv, men det førte også til en økning i antall uhell, redningsak-

TREND OG TRADISJON

sjoner og ulykker. Derfor ble det nå et behov for økt innsats i organiseringen av redningsgrupper og kompetanse i søk og red­ ning, spesielt i forbindelse med snøskred, aktiviteter i fjellet, brevandring og klatring. Norges Røde Kors og andre humanitære organisasjoner fikk i stand lokale hjelpekorps, og en fikk bedre kompetanse og la­ get beredskapsgrupper med spesialister som kunne være med i søk og redning ved ulykker: Foreningen Norske Lavinehunder, Alpine Redningsgrupper osv. De fleste som deltar i dette arbeidet i dag, er frivillige og selv ivrige friluftsfolk. Det finnes nå en rekke organisasjoner som rekrutterer ungdom til hjelpekorps og redningsgrupper. Mange av dem har egne ungdomsavdelinger, der unge mennesker kan finne turkamerater og få anledning til å lære mer om friluftsliv. Også for friluftslivsorganisasjonene kom kursvirksomheten til som en ny oppgave. Bortsett fra et par tidlige brekurs arran­ gert av DNT i 1960-årene var det først etter 1970 at organisa­ sjonen begynte å drive kurs og opplæring. Innføringskurs, grunnkurs, instruktørkurs og redningskurs finnes nå på de fles­ te aktivitetsområdene, og det er tilbud om klatring, brevan­ dring, telemarkskjøring, padling og rafting. De fleste frilufts­ livsorganisasjonene har i dag egne ungdomsgrupper som arran­ gerer fellesturer og holder kurs. Det er ikke bare innenfor utdanningssystemet og organisa­ sjonene at det er åpnet for kurs og opplæring. Etter hvert har det kommet flere kommersielle selskap som tilbyr mange guidede turer og «opplevelseskurs» som det er mulig å «kjøpe» seg med på, for eksempel villmarkssafari, rafting, klatring, bre­ vandring. Nå har dette ført til at organisasjonene, de kommer­ sielle firmaene og det offentlige har gått sammen for å utvikle godkjenningsordninger og standarder for dem som vil arran­ gere kurs og være instruktører, guider og ledere.

Omfang og mønster Hvor mange driver friluftsliv i Norge? Det er gjort en rekke undersøkelser av nordmenns fritidsvaner, også over deltakelsen i friluftsliv. Mer enn 80 % av befolkning­ en svarer at de har gått turer i skog og mark, tatt lengre skiturer eller drevet med andre former for friluftsliv minst to ganger i løpet av det siste året. Til sammenligning svarer 50 % at de driver mosjonsidrett og trening, 15 % at de har deltatt i idretts-

KAPITTEL 2

konkurranser, og bare 3 % ar de driver konkurranseidrett på høyt nivå.

Gjennomsnittsnordmannen driver friluftsliv i en eller annen form i gjennomsnitt 68 ganger i året. Med andre beregningsmåter kan vi karakterisere nordmannens friluftsvaner gjennom hvor mye tid som blir brukt på turer og aktiviteter (i timer og minutter): Av nordmenns gjennomsnittlige fritid på drøyt seks timer per dag utgjør friluftslivet ca. 6 %. Regner vi om og for­ deler over året, svarer det til en totimerstur i uka. Hvordan hver og en bruker denne tiden, er nok forskjellig: flere korte turer i løpet av uka, en lang søndagstur eller en uke eller to satt av for å være med på høstjakta. 1 de statistiske betegningene skjuler det seg store variasjoner. Ikke alle er ute like ofte, antall turer og varigheten av turene varierer, og noen er med i flere aktiviteter.

Alle aktiviteter har ikke like stor oppslutning Ser vi på oppslutningen om de forskjellige aktivitetene som inngår i undersøkelsene, får vi dette bildet: Det er størst oppslutning om «de rolige turene» og de enkle aktivitetene, de som ikke krever mye spesialutstyr, som ikke har store ferdighetskrav, eller som en kan drive uten å være i spesi-

(Kilde: Aasætre m.fl.: «Friluftsliv i Norge Motivasjon og Atferd». NINA, 1994)

elt god fysisk form. Fotturer i skog og mark er vanligst, mens en krevende aktivitet som klatring ennå bare har en oppslut­ ning på 1 %.

Hvem driver friluftsliv? På samme måte som det er forskjeller i hvor stor andel av be­ folkningen som deltar i de ulike aktivitetene, er det forskjeller i mønsteret i deltakelsen når vi ser på kjønn, alder, utdanning, bosted, sosial klasse og etnisk bakgrunn. Kjønn: Ennå er det en større andel av menn enn kvinner som driver friluftsliv (i gjennomsnitt om lag 20 % flere). Men det er store ulikheter mellom aktivitetene. Dette er mest markant når det gjelder jakt og fiske. Menn er i stort flertall blant jegere og fiskere, mens det er flest kvinner som plukker bær og sopp. Flest kvinner går kortere turer i nærområdet, mens flest menn går lengre turer på ski i fjellet. I andre aktiviteter er det forskjel­ ler, men de er ikke like markante. Alder: Aktiviteten faller etter hvert som en blir eldre, riktig­ nok mindre innenfor de fleste formene for friluftsliv enn i idrett og trening. Utdanning: Også i friluftsliv er det forskjeller mellom folk. De som har høy utdanning, er mer aktive enn dem med lav ut­ danning. Ulikhetene er størst i aktiviteter som klatring, brevandring og telemarkskjøring og minst når det gjelder bærpluk­

king, jakt og fiske. Bosted: Det er variasjon når vi sammenligner aktivitetsmønsteret til dem som bor i byer, og dem som bor i bygdesamfunn.

Selv om statistikkene viser at jenter deltar mindre i friluftsliv enn gutter, er det mange jenter som går på tur!

KAPITTEL 2

Det er også geografiske forskjeller. Noen av forskjellene kan vi forklare gjennom nærhet til natur og turområder. Det er lettere å komme på sjøen for å fiske på Vestlandet enn på Østlandet. Skiturer i skog og mark på Vestlandet er ikke så aktuelt når det både er lite skiterreng i denne naturtypen og skiføret mangler

mye av året. Men mye av variasjonen må vi forklare ut fra ulike tradisjoner i bygd og by og kulturforskjeller. Kultur og klasse: At vi velger de aktivitetene vi gjør, kan først og fremst forklares ved at vi ser på hvordan vi er preget av det miljøet vi vokser opp i og lever i, i den kulturen som omgir oss og vi slutter oss til. Det betyr samtidig at vi drar på en arv fra tider da klassedelingen, klasse- og kjønnsforskjellene var større enn nå. Innenfor en rekke aktiviteter preges oppslutningen først og fremst av disse gamle klasse- og kjønnsrollemønstrene, og ulikhetene består til tross for utjevning innen utdanning, inntekt og kjønnsroller. Forklaringer på menns generelt høyere og kvinners generelt lavere deltakelse i friluftsliv og den spesielt skjeve oppslutning­ en om noen aktiviteter kan vi nok finne i tradisjon og kultur: At flest menn driver med jakt fortsatt, kan vi se på som en vi­ dereføring av et gammelt kjønnsrollemønster, og at det har blitt en mannskultur som menn vil holde for seg selv, eller som jen­ ter ikke tiltrekkes av. Den generelle forskjellen kan ha med det å gjøre at det er kvinnene som har tatt (og tar) det meste av omsorgspliktene med småbarn og eldre familiemedlemmer, og derfor mangler de tid og overskudd til å drive eget friluftsliv.

Tendens Undersøkelser viser at mønsteret i utøvingen av friluftsliv ligger fast, endringene har vært små, og turkulturen er opprettholdt. Turkulturen går i arv. Som voksne gjenskaper vi det vi var med på som barn: ut i skogen, med ryggsekk og termos, bål og pølsegrilling, skiturer osv. Men slik overføres og består også ulikhetene i deltakelse og aktivitetsmønster, forskjellene mellom kjønnene og forskjellene mellom folk fra ulike sosiale lag og klasser. Likevel ser det ut til at det skjer visse endringer: Økt fritid fører ikke lenger til mer friluftsliv, vi bruker i stedet tiden på andre interesser, først og fremst på fjernsyn, video og lignende sysler. Friluftslivet blir mer «idrettslig», mer sportifisert. Når vi er ute, er det vanligere med flere, men kortere turer, og aktivite­ tene er mer treningspreget: en kjapp tur i lysløypa en dag eller

TREND OG TRADISJON

to i uka, en rask sykkeltur i marka osv. Og ungdom deltar stadig mindre! Særlig gjelder det innenfor de tradisjonelle turaktivitetene, som skiturer i skog og mark, bærturer og turer i fjellet. Er vi i ferd med å bli et innefolk? Har fjernsynet og videospillene

overtatt som opplevelsesarena?

Motiver for å drive friluftsliv Hvorfor driver folk friluftsliv? I en undersøkelse i 1993 ble folk bedt om å svare på spørsmå­ let: «Hvorfor går du på tur!» De fikk 18 svaralternativer å velge mellom. Tabellen under viser hvordan folk svarte på dette spørsmålet.

Er dette grunner som også du har for ditt friluftsliv.'' Eller har turgåing i skog og mark andre verdier enn annet friluftsliv^ Er de såkalte kontemplative verdiene (oppleve naturens stillhet og fred, oppleve storheten i naturen, oppleve kontakt med naturen o.l.) der også når du kjører ned lia i nysnø? Kanskje ikke spen­ ning eller det å prøve seg mot utfordringer er det viktigste. Kanskje er aktiviteten like mye et middel til å oppleve natur og stemninger og kunne dele slike opplevelser sammen med andre.

KAPITTEL 2

Friluftsliv - enhet og mangfold

Hva er friluftsliv? Friluftslivet har en lang og spennende historie som det er van­ skelig å beskrive enkelt og entydig. Som vi har sett, kan vi for­ klare hvordan friluftslivet har utviklet seg, ved å se på det som tre «tradisjoner» som griper inn i hverandre. Den første tradisjonen er de handlingsmønstrene og verdiene vi henter med oss fra de tradisjonelle livsformene, jakt, fiske, fangst og sanking, og måtene å ferdes på i naturen - på ski, med båt, til fots osv. Den andre tradisjonen er de handlings­

Kontemplasjon; for mange er det viktigste med turen å oppleve nærhet og naturens stillhet og fred.

mønstrene og verdiene vi tilegner oss i den moderne livsformen på grunn av industrialiseringen og med romantikkens syn på naturen med lyst og naturopplevelse som mål for å ferdes i skog og fjell. Den tredje tradisjonen er også preget av strømninger i den moderne livsformen, men dreier seg om det forholdet vi får til helse og kropp gjennom idretten: «en sunn sjel i et sunt legeme». Alle disse tradisjonene er på forskjellig måte deler av friluftslivet i dag.

TREND OG TRADISJON

Fremdeles gjenstår spørsmålet: Hva er friluftsliv? For å komme dette nærmere kan vi se på hvordan friluftsliv blir definert eller bestemt av forskjellige organisasjoner og av det offentlige. Den offentlige definisjonen er slik: «Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser.»

(St. meld nr. 40 (1986-87))

I denne definisjonen av friluftsliv er det lagt vekt på • handlingsmåten, det vil si at det er opphold ute, i friluft, og at det er fysisk aktivitet • målet, det vil si hva handlingsmåtene skal føre til, nemlig miljøforandring, at vi gjør noe annet enn i arbeidet, at det ikke bare er et skifte fra arbeid til fritid, fra inne til ute, men at det også er en ny handlingsarena, som når vi i ferien drar til andre steder for å oppleve andre mennesker, andre omgi­ velser og andre kulturer, og at det gir andre rammer rundt vår egen måte å være på og oppleve oss selv på • naturopplevelsen er det sentrale når vi er ute. Våre handling­ er og vår oppmerksomhet er rettet mot selve naturen. Å være ute blir da mye mer enn bare friluft og natur som omgivelse og arena

Ut fra denne definisjonen utleder det offentlige at friluftsliv dreier seg om disse aktivitetene: • • • • • • • • • •

fotturer i skog, mark og fjell skiturer i skog, mark og fjell bærtur, sopptur sykkeltur løpetur, joggetur jakt fisking motorbåttur, seiling roing, padling bading ute

KAPITTEL 2

Gunnar Breivik ved Norges idrettshøgskole har karakterisert friluftslivet ut fra disse kriteriene:

• Friluftsliv foregår utendørs i natur. • Friluftsliv er deltidsliv i natur det vil si at det drives i fritiden og ikke er arbeid. • Friluftsliv foregår i relativt uberørt natur, det vil si at spaser­ turer i parker, på gravlunder od. faller utenfor, likeså det som skjer i anlegg, for eksempel alpinanlegg. • Friluftsliv er ikke motorisert, det vil si at snøskuterkjøring og kjøring med motorbåt faller utenfor. Det er derimot et spørsmål om skuteren og motorbåten kan ses på som et kommunikasjonsmiddel, som bilen, som bringer deg ut dit friluftslivet foregår, med isfiske, bading o.l. • Friluftsliv er ikke konkurranseorientert; dette drar grensene mot idretten, i alle fall der det konkurreres formelt med nummer på brystet, og der prestasjonene rangeres med en vinner osv. En gråsone er den uformelle konkurransen i flere aktiviteter der en graderer etter vanskelighet, for eksempel i klatring, og der sammenligning av prestasjoner er mulig, el­ ler i jakt og fiske der det ofte gir status å nedlegge den største elgen, den tyngste fisken osv. • Friluftsliv omfatter alle sider ved mennesket; dette kan vi forstå som at det ikke er den fysiske prestasjonen alene, men at både følelser og intellekt hører med i opplevelsen av det du gjør. Det er mer friluftsliv når du ikke bare trimmer for å få bedre kondis og holde kroppen ved like, at skogen ikke blir en bane for din trening og aktivitet, men at du er nærværen­ de og opplever naturen gjennom kroppen. Det faller sam­ men med svarene i FRIFO-undersøkelsen (se side 39), der de fleste svarer med å oppleve naturens stillhet og fred på spørsmålet om grunner for å gå på tur. • Friluftsliv drives med relativt enkelt utstyr, det vil si at du er nærmere friluftslivet i en liten og enkel båt der mer av det som skjer, knytter seg til dine ferdigheter og handlinger og mindre til utstyret, eller til det som andre har jobbet fram, slik som i en stor seilbåt eller regattamaskin. Du er nærmere friluftslivet når utstyret ikke fremmedgjør deg i forhold til at du tar deg fram i kraft av egen innsats, utnytter evnene dine i møtet med naturen der og da, og at det du får til, først og fremst er resultatet av egen innsats og evne og ikke av at du har «kjøpt deg» til resultat og ferdighet, eller av at resultatet er avhengig av hvor mye og avansert utstyr du kan stille

Er alle måter å ferdes «på tur» i naturen på, friluftsliv? Skal vi akseptere alle måter å bruke naturen på?

med. Vi kan stille spørsmålet om utstyr som GPS, VHS, satellittelefon o.l. ikke bare tar bort ferdigheter, men også nødvendigheten av å måtte forholde seg til vær, føre og ulike forhold: det å kjenne, føle og være avhengig av natur­ kreftene, å få opplevelsen av å være en del av naturen og ikke stå utenfor den og upåvirket av den.

En tredje måte å beskrive friluftslivet på er å dele inn etter naturtypene

• skog og mark • fjell

• vann og vassdrag • kyst

Sammenlign de to bildene. I forhold til de to personenes opplevelse av aktivitetene: Finnes det fellestrekk? Hva er forskjellig?

Mange hevder at friluftsliv dreier seg om selve naturopplevelsen.

I

KAPITTEL 2

Innenfor hver naturtype finner vi ofte en videre oppdeling av friluftslivet knyttet til årstidene — barmark og vinter. Det åpner for å se på turen som en helhet mer enn på selve aktiviteten. For det er sjelden at det vi søker som opplevelse og erfaring, er enkeltaktiviteten alene. En fisketur er den tiden du står og fis­ ker, men uten fotturen, padleturen, skituren til og fra fiskeplas­ sen, uten bålkosen og kveldsstemningen i leiren er det ikke lenger fisketuren vi snakker om. Denne inndelingen betyr derfor også at vi innenfor hver na­ turtype fokuserer på et mangfold av ferdigheter og kunnskaper vi må ha for å kunne drive friluftsliv. En del av disse ferdighete­ ne og kunnskapene knytter seg til de spesielle aktivitetene i hver naturtype: seiling, padling, skikjøring osv. Og en del av ferdighetene og kunnskapene er generelle og trengs i alle natur­ typer. Det gjelder det vi kan kalle basisferdigheter, som oriente­ ring, førstehjelp, turplanlegging og ordning av leir og bivuakk, mat og drikke, bekledning og utstyr. Når friluftslivet er så mangfoldig, finnes det så likevel en bæ­ rende idé og felles verdier som gjør friluftsliv til noe annet enn arbeid, fritidsaktivitet, idrett og leik?

Friluftslivets egenart Det klassiske friluftslivet Mange vil si at den forståelsen av hva friluftsliv er, som vi finner i beskrivelsene over, knytter seg til det klassiske frilufts­ livet, vandrefriluftslivet slik det oppstod og ble utviklet av byborgerskapet. Noen vil hevde at denne tradisjonen er det egentlige friluftslivet. Det er vandreturen i skog og mark og på fjellet som er typisk og egenartet for friluftslivet slik det ble til for 150 år siden. Det er selve måten å drive friluftsliv på som har festet seg gjennom generasjoners opplevde og levde liv, bekreftet av turskildringer i litteratur og foredrag. Den sentrale handlingen er turen, det å være underveis på fottur, skitur, sykkeltur, padletur, overnattingstur på hytte, i telt eller i snøhule. Turgåing med vekt på opplevelsen av helhet ferdighet og teknikk (skiteknikk og padleteknikk) - er viktig, men bare for å ta seg fram og gjennomføre turen. Et høyt pre­ stasjonsnivå gjennom tekniske ferdigheter er uvesentlig hvis det ikke er funksjonelt - veien er målet. Å finne veien, å kunne ori­

entere til lands og navigere til vanns er like viktig, å ta seg tid til rast og mat, koke kaffe og tilberede måltid, slå leir og finne ly

TREND OG TRADISJON

hører med. Det å være i naturen og være var for natur, stemninger og estetiske kvaliteter er viktig. Turområdene blir gjerne prioritert ut fra muligheten for villmarksopplevelse, det bør være mest mulig uberørt natur.

Veien er målet, vi trenger ikke å ha fint vær og utsikt for at vi skal få rike opplevelser.

KAPITTEL 2

Høstingsfriluftslivet Men mange kjenner seg ikke igjen i en slik beskrivelse av hva friluftsliv dreier seg om. De vil heller betone aktiviteter som jakt, fiske og bærplukking. Det er en tradisjon som knytter seg til matauk, til ikke å gå uten ærend i naturen, til livsformer og levemåter fra før friluftslivet ble til, men der opplevelsene er knyttet til høsting og sanking som sentral handling. Høstingsfriluftslivets begrunnelse er å høste, få fisk og pluk­ ke bær, og turområdet blir prioritert ut fra hvor en kan få fisk, eller hvor det er mye bær. Men utbyttet er ikke det eneste må­ let. Det er ikke nødvendig for føden, og det er ikke et arbeid, men like mye et påskudd. Opplevelsesmotivene er i slekt med vandrefriluftslivets veien er målet. Opplevelsen ligger i å prøve å få et bytte. Fikk vi ikke noe, var det en vellykket tur likevel, men mest vellykket kanskje dersom vi fikk med oss et bytte som vi har skaffet gjennom egen kløkt og innsats. Ferdighetsog kunnskapsmotivene her er rettet mer mot prestasjonen: Hvilket agn skal jeg fiske med? Hvor trekker dyrene? Det er viktig å lære seg å skjule spor, å sette snaren riktig osv. Med et slikt friluftsliv blir det ikke skarpe grenser mellom ar­ beid og fritid, og en får ofte et avslappet forhold til motorisert ferdsel på sjø (motorbåt) og land (snøskuter) og til kriteriet om enkelt utstyr. Se side 42. Det som er tjenlig, praktisk og nyttig, har forrang, og fokus ligger mindre på det å oppleve uberørt natur, ro og stillhet, men mer på det å velge utstyr og arbeids­ redskaper som er funksjonelle når det gjelder å komme til jaktog fiskeområdene, å få drevet jakt og fangst og å få transportert byttet hjem.

Idretten Vi har før sett på hvordan friluftslivet vokste fram samtidig med og som del av den moderne idretten. Friluftslivet deler en felles historie med deler av idretten og bærer i seg trekk ved den. Vi kan snakke om friluftsliv når aktiviteten blir et mål i seg selv, en aktivitet uten tilskuere, uten prestasjonen som grunnlag for måling og rangering mellom deltakere, uten resul­ tatet alene som vei til heder og berømmelse, uten konkurransen som drivkraft. Den sentrale handlingen er selve utøvingen av aktiviteten skikjøringen, padlingen eller klatringen — med vekt på glede og mestringsopplevelser i utfoldelsen av selve aktiviteten.

TREND OG TRADISJON

Bevegelsen er selve målet, nuet og det å nå inn i seg selv er vik­ tig sammen med flyten, rytmen, rusen eller ekstasen. Det fin­ nes ingen regler, bevegelsen blir formet av utøveren i nuet. Naturen er grunnlaget for den gode aktivitet med fint skiføre og masse løssnø å svinge i, flott fjell med faste, fine formasjoner og linjer å klatre i eller spennende brefall med utfordrende vei­ valg. Men naturen er mer enn bare en bane for utfoldelsen og en kulisse rundt aktiviteten. Naturen inngår i selve handlingen, den er «medskapende» og blir en vesentlig del av opplevelsen: «Grip fjellet og bli grepet» (klatring) og «dans med elva» (pad­ ling). Opplevelsen av å kjøre ned en fjellside på ski er betinget av at du gikk opp, og opplevelsen av utsikten fra en topp ble ikke den samme dersom du tok stolheisen opp. Der idretten har regler og normer som bestemmer hvordan aktiviteten skal foregå, slik at utøveren må følge krav om beve­ gelsesmønster, utstyr osv., har friluftslivet friheten til å velge og naturopplevelsen, samtidig som ferdigheter, bevegelsesmønstre og krav til utstyr også hører med. Friluftsliv omfatter helheten.

Leiken I gleden over den spontane aktiviteten kan vi ofte kjenne igjen følelser og opplevelser vi har fra barndommens leik. Hittil har vi ikke skrevet om leiken, men leiken er enda en tradisjon, en fjerde rot i friluftslivet. Vi kan vise til hvordan skiløpingen utviklet seg i Telemark i Sondre Nordheims tid. Om søndagene samlet hele bygda seg etter kirketid for å more seg i bakkene fram til det ble mørkt. Skileiken slik den gikk for seg i Morgedal, var nettopp en blan­ ding av leik, bevegelse og ferdigheter, og kappleiken og karstyk­

ket hørte med. Leiken er et mål i seg selv. Vi leiker ikke for bevisst å oppnå det ene eller det andre. I leiken gjør vi ting som ren eksperi­ mentering, og det vi gjør, er koplet fra virkelige mål og konse­ kvenser. «Det er jo bare noe vi leiker,» sier vi. Det samme fin­ ner vi igjen i friluftslivet, og i opplevelsen av friluftslivet som en «som om»-virkelighet. Ofte føler vi oss litt mer fri, litt mer ubundne når vi drar til fjells. I friluftslivet har vi uttrykket «veien er målet», og det beskri­ ver både at friluftslivet er et mål i seg selv, og at det samtidig rommer den samme vilkårlighet som kjennetegner leiken. Målene og formen kan endres underveis. Friluftslivet kan som leiken betraktes som motivert i seg selv; vi leiker bare for å

«De som har følt hvad livet blandt tinderne er eller kan være for et menneske, behøver ikke at læse om det, og de som aldrig har følt det, vil saa allikevel ikke forstaa.» (C .W. Rubenson: Vor sport. Norsk Fjellsport 1914)

TREND OG TRADISJON

leike. Vi trenger ikke en grunn til å drive friluftsliv. De færreste driver med friluftsliv ut fra et rasjonelt formål, for eksempel for å få bedre fysisk styrke og utholdenhet. De fleste gjør det bare fordi de liker det. Friluftslivet har både den frydefulle, lystige, intense og lei­ kende siden som vi finner i leiken, og samtidig en alvorlig side. Det vi gjør, kan få store konsekvenser for oss hvis vi ikke har den nødvendige erfaringen med å ferdes i de forskjellige miljøer (fjell, kyst, bre eller elv), og hvis vi ikke har de nødvendige ferdighetene.

Friluftsliv - enhet eller mangfold? De forskjellige forsøkene på å definere friluftsliv har i tidens løp ført med seg mye debatt, som kanskje betyr at vi er nødt til å betrakte friluftslivet ganske vidt. I hvert fall vet vi at mennesker vurderer friluftsliv ulikt. I dette kapittelet har vi gjort greie for hvordan friluftslivet oppstod og utviklet seg. Gjennom denne framstillingen har vi sett på hvordan friluftsliv har kommet til uttrykk, og hvilke motiver og handlinger som har fulgt de ulike formene av fri­ luftsliv. Gjennom dette har det blitt tydelig at friluftslivet er mer preget av mangfold enn av enhet. Likevel har du kanskje kjent igjen noe i din egen bakgrunn, i erfaringer du selv har, som gjør at du tydeligere ser grenseflatene mellom friluftsliv og andre former for naturbruk. Vi tror ikke at det er viktig å bli enige om eller nøyaktig kunne beskrive hva friluftsliv er eller bør være. Vi tror derimot at vi bør bruke tid til å kjenne etter hva forskjellene går ut på - å være klar over når vi helt tydelig er utenfor friluftslivet. Klatring på en kunstig vegg innendørs har lite med friluftsliv å gjøre, å se naturen fra passasjersetet i en cabincruiser likeså. Du kan trene på bevegelser, opparbeide styrke og teknikk, på samme måte som du kan stå på en fot­ ballbane og trene på å kaste med en fluestang. Men det blir al­ dri som å stå i elva og kaste etter ørreten, det blir ikke som en fisketur i de dype skogene. Denne typen distinksjoner er følel­ sesmessige og relativt greie å gjøre når vi tenker litt over hva som er de grunnleggende verdiene i friluftslivet. En verdi er nettopp at friluftsliv er en helhet som integrerer de forskjellige elementene, altså aktiviteter, ferdigheter, kunnskap, handlinger, natur, naturopplevelse, følelser osv. Selv om det er gråsoner og fellestrekk, må vi passe på å få med oss de opplevelsene som ligger helt klart innenfor, og som

Bildet til venstre: Utsikt mot Dalatårnet i Innerdalen.

KAPITTEL 2

Naturen er var felles arv, det er ditt ansvar at naturen ikke utarmes og naturopplevelsene ikke forringes for de som følger etter deg!

rører ved de mest typiske og egenartede uttrykkene for frilufts­ liv, enten det nå er i den ene eller den andre tradisjon. Det er viktig at de verdiene vi opplever gjennom det vi gjør, nettopp er friluftslivets verdier, og at vi ikke mister de grunnleggende verdiene. Alle må finne sine egne verdier og aktiviteter og drive disse aktivitetene slik at de gir opplevelse, glede og mening. Likevel bør vi stille tre krav:

• Friluftslivet ditt skal ikke nekte eller forringe andres friluftsliv eller mulighet for å søke sitt friluftsliv og sine opplevelser. Det kan være konfliktfylt når noen vil ha motorisert ferdsel, mens andre vil ha stillhet og ro, eller når noen vil ha urørt natur, mens andre vil bygge ut med veier og demninger. • Friluftslivet vårt skal ikke skade eller ødeleg­ ge naturen. Vi må forvalte vår naturarv på en slik måte at generasjoner etter oss har sam­ me muligheter som vi.

• Vi har ansvar for å gjøre friluftslivet vårt sik­ kert, og vi må se konsekvensene av våre handlingsvalg og forholde oss til det at vi kan skade oss alvorlig eller sette liv og helse i fare. Et uhell kan alltid skje, men den ulykken som vi forårsaker fordi vi trosser åpenbar risi­ ko eller ikke har ferdigheter eller kunnskap om hvilke farer eller hvor stort skadealvoret er, må ikke skje.

TREND OG TRADISJON

Resten av denne boka går derfor inn på de ferdighetene som er grunnleggende for å kunne drive friluftsliv. Her har vi lagt vekt på hvilke lover og regler vi må følge når vi ferdes ute, med turplanlegging, basisferdigheter og friluftsliv knyttet til skog og fjell, vann og vassdrag, vinterfjell og kyst. I denne boka har vi lagt vekt på det ferdighetsmessige og det sikkerhetsmessige som knytter seg til friluftslivet. Andre temaer som også hører til friluftslivet, som kunnskap om naturen, om dyr, fugler, planter eller bergarter, og kunnskap om kulturen, om seterliv, fløting på elva eller lofotfiske, eller kunnskap om håndverk og framstilling av utstyr osv., har vi ikke tatt med.

Oppgaver

1 Hvordan har folk der du bor, brukt naturen tidligere? Kartlegg kulturminner og kulturspor (spor etter fangstanlegg, tømmerfløting, kverner, seterdrift osv.) i området. Du kan merke dem av på kartet, fotografere og beskrive dem. 2 Lag et intervju med en eller flere gamle på hjemstedet ditt (besteforeldre, nabo­ er, besøk på aldershjemmet e.l.), og spør hva de drev med av friluftsliv da de var unge. Bruk intervjuene til å finne ut hva som er den lokale friluftslivstradisjon der du bor. 3 Lag en spørreundersøkelse på skolen din. Kartlegg hvem som driver med frilufts­ liv, hvilke aktiviteter og hva slags turer det er, hvor ofte de er på turer, og om de er medlem i noen organisasjon

4

5

6 7

(turistforening, jeger- og fiskerforening, hjelpekorps, speideren, Natur og Ungdom osv.). Bruk svarene til å finne ut om det er forskjell • mellom gutter og jenter • mellom innfødte og innvandrede nordmenn Diskuter hva grunnen til eventuelle forskjeller kan være. Hva er typisk friluftsliv i området der du bor: • Hva gjør folk flest? • Hva gjør ungdommen? • Er det forskjell på det friluftslivet de voksne/eldre og ungdommen driver? Hva tror du er grunnen til at jenter driver mindre friluftsliv enn gutter? Finnes det godt og dårlig friluftsliv? Finn eksempler.

Kapittel 3

Friluftsliv og friluftslov En grunn til den store utbredelsen friluftsliv har i den norske befolkningen, er at vi har natur nok. Naturen er aldri langt unna, selv i de mest tettbygde områdene. Og det er plass nok. I Norge er vi ca. 13 mennesker per kvadratkilometer; 4,3 millioner av oss har 324 000 km2 å ta av, og det meste av det kan benyttes til tur- og friluftsliv. For vi har også lov til å bruke naturen, året rundt, i alle fall det som defineres som utmark.

Allemannsretten Grunnlaget for retten til å vandre i skog og mark, gå på tur i fjellet og ferdes på vann og vassdrag ligger i allemannsretten. Fra gammelt av var naturen en livsnødvendig ressurs for folk flest, for allmennheten. Tømmer og virke til hus og bolig, ved til brensel, vann, vilt, fisk og bær — så lenge ressursene var tilstrek­ kelige for alle, skulle alle ha rett til dem. Det har lagt grunnla­ get for et rettsprinsipp som vi deler med Sverige og Island - ret­ ten til allmenn og kollektiv bruk av naturen.

Friluftsloven I dag lever disse rettene igjen som «uskyldig ferdsels- og nyttesrett», til å gå fritt i utmarka, til å plukke nøtter og bær, til å ta brenne til kaffebålet osv. Denne retten kom i lovs form i 1957 i en egen lov, friluftsloven.

FRILUFTSLIV OG FRILUFTSLOV

Innmark og utmark Loven gir rett til fritt å ferdes i utmark. På innmark kan vi bare ferdes vinterstid når marka er snødekket eller frossen.

• Innmark er dyrket jord, plantefelt, engslått og kulturbeite. Innmark er også hager og gårds­ plasser, men her gjelder ferdselsretten heller ikke vinterstid.

• Utmark er det av udyrket mark som ikke er definert som innmark: skog og mark, myr, vann og vassdrag.

Ferdselsretten Ferdselsretten gir rett til • å ferdes fritt til fots og på ski • å ferdes over dyrket mark vinterstid (når marka er snødekket eller frosset i perioden 14.10.—30.4.) • å bruke kano, kajakk, robåt eller seilbåt i vann og vassdrag. Ferdselsretten gjelder også islagte vassdrag • å raste, slå leir og overnatte i naturen • å sykle og ri langs veier og stier i utmarka • å bade i vann og sjø

Langs kysten kan du ferdes fritt i båt, fortøye og gå i land i utmark. Loven gir deg rettigheter, men også plikter. Den pålegger alle å ferdes skånsomt i naturen og å opptre hensynsfullt og varsomt. Vi kan derfor ikke • tråkke i dyrket mark og eng • ferdes unødig i beitefelt og plantefelt • brekke av friske greiner og topper eller på annen måte skade planter og trær • uroe dyr og fugler unødig

Du må • rydde rasteplass og leirplass etter deg • ta med søppel hjem • lukke grind og led etter deg • holde hund i bånd i perioden 1.4.-20.8. og når det er dyr på beite

KAPITTEL 3

Rast og overnatting

Dersom det ikke er vedtatt unntak (se avsnittet om fredning), kan du fritt raste, telte og overnatte i utmarka. I loven står det at du uten grunneierens tillatelse ikke kan telte eller oppholde deg et sted i mer enn to døgn om gangen. Det gjelder likevel ikke i fjellet eller i områder fjernt fra bebyggelse, der slikt opp­ hold ikke er til sjenanse for andre eller kan føre til skade eller ulempe, felt må ikke settes opp nærmere enn 150 meter fra bebodd hus eller hytte. Forbud

Motorferdsel i utmark (snøskuter, motorisert tohjuling, firehjuling o.l.) er forbudt uten særskilt tillatelse eller løyve. Bål og ildsted

Opptenning av bål i eller i nærheten av skog og mark er for­ budt i tiden 15.4.-15.9. Og du må ikke gjøre opp ild slik at den kan føre til (skog)brann. Vær oppmerksom på at det er mulig å søke om unntak ved å henvende deg til lensmann eller politi i det området du skal på tur, dersom det foregår i for­ budsperioden. Bruk av båt

Alle kan ferdes på sjøen langs kysten med båt. Du kan fortøye, gå i land og overnatte i utmark langs kysten. Langs kysten i tettbygde strøk eller der det er mange hytter, er det mange ste­ der tvil om strandstrekninger som ligger inntil tomt, brygger o.l., regnes som utmark eller ikke. Større strandstrekninger kan du regne som utmark. Ofte er det tvil, og det er en god skikk å kontakte eieren og be om lov. Privat brygge eller kai kan ikke brukes uten eierens tillatelse. De samme hovedreglene gjelder også ved ferdsel i vassdrag i innlandet. Plukking av bær og blomster

Med unntak for fredede arter kan du fritt plukke av ville bær, sopp, blomster, nøtter o.l. Et unntak gjelder for molter; i Nordland, Troms og Finnmark må du ha grunneierens tillatelse til å sanke molter, unntatt er det du plukker som fortæres på stedet.

Jakt- og fiskerettene Jakt- og fiskerettene inngår ikke i allemannsretten. Etter vilt­ loven og lakse- og innlandsfiskeloven har grunneieren denne

retten. Jakt

Skal du drive jakt eller fiske, gjelder en rekke regler og bestem­ melser om fangsttider og om bruk av redskap og våpen. For å drive jakt må du ha fylt 16 år. Uansett alder må alle førstegangsjegere ha avlagt og bestått jegerprøven, og de må betale en årlig jegeravgift til staten. Jakt på de fleste viltarter er knyttet til betaling: På privat grunn og i allmenninger er det som regel adgang for allmennheten til jakt på småvilt (hare, rype osv.) og når det skjer uten bruk av hund. Jakt på de større hjortedyrene er regulert med tildeling av kvoter (grunneieren får tildelt en kvote med dyr av forskjellig slag som kan skytes på vedkommendes eiendom). Grunneieren kan åpne for at andre får jakte. Private grunneiere/grunneierlag legger ofte ut jakt­ retten på anbud, og den som betaler mest, får retten til å skyte hele eller deler av den tildelte kvoten av dyr (elg- og hjortejakt).

Overalt i sjøen (gratis) og de fleste steder i innlandet er det lov til å fiske (men du må ha betalt fisketrygdavgift og ha fiskekort).

KAPITTEL 3

Fiske

Fiske i ferskvann med stang, håndsnøre od. er fritt for alle un­ der 16 år. 1 saltvann er fiske etter saltvannsfisk (altså ikke laks

og sjøørret) også fritt for voksne. I ferskvann må personer over 16 år betale en årlig fisketrygdavgift til staten, og i tillegg må det løses fiskekort for hvert enkelt vann eller område for den tiden en vil fiske. Som for jakt gjelder ulike regler for allmenn­ heten i forhold til om du har bruksrettighet gjennom bosted, del i sameie o.l.

Motorferdsel i utmark Grunneiernes rettigheter til å begrense eller hindre ferdsel med skilt og sette opp gjerder, stengsler osv. er svært begrenset. Men de har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ska­ der eiendommen eller andre interesser. Motorferdsel kan forbys på privat vei i utmarka, men ikke ferdsel til fots. Motorferdsel i selve utmarka (med snøskuter, motorisert tohjuling, firehjuling o.l.) er imidlertid forbudt uten særskilt tilla­ telse fra det offentlige. Vær oppmerksom på at organisert ferdsel er unntatt fra retten til å ferdes fritt. Utendørsmøter og idrettsarrangementer, for eksempel orienteringsløp, krever at en innhenter spesiell god­ kjenning fra kommunen i hvert tilfelle.

Friluftsloven ble vedtatt for å sikre folk adgang til å bruke na­ turen. Den er begrunnet med at det godet som friluftsliv er, må kunne nytes av alle. Ut fra demokratiske prinsipper må derfor de som eier den naturen som tur- og friluftslivet foregår i, dele den med alle selv om det skulle innebære ulemper for eierne. Å sikre naturområdene og adgangen til dem er derfor sett på

som en viktig oppgave for de offentlige myndighetene. I dag er det plan- og bygningsloven som er det viktigste grunnlaget i det­ te arbeidet. Den gir kommunene rett og plikt til å beskytte tur­ områdene gjennom de planene som de må legge for bruken av alt areal innenfor kommunegrensene.

FRILUFTSLIV OG FRILUFTSLOV

Naturvernloven Det er også slik at naturen må vernes motfriluftslivet, at bruk må vike for vern. Mange former for friluftsliv kan lett komme i konflikt med naturverninteressene. Båt- og badelivet i kystso­ nen forstyrrer sjøfugl i hekketiden, og trafikken av fjellvandrer­ ne mellom hyttene i fjellet uroer villreinen under kalvingen. Men også den belastningen som vi påfører gjennom tråkkslitasje, leirslagning og bålbrenning, kan overskride en tålegrense. Intensiv bruk og ferdsel setter varige spor og kommer i konflikt med hensynet til å verne om sårbare biotoper og utsatte arter. Det finnes derfor områder som blir vernet mot uønsket bruk og påkjenning. Vernemotivene knyttes til målsettinger om å be­ vare mangfoldet i naturen - å sikre sjeldne arter og særmerkte biotoper fra å bli utryddet. Det er også viktig at det står igjen områder som viser hvordan naturen framstår upåvirket av men­ neskelig aktivitet. Disse områdene kan vernes med hjemmel i naturvernloven. Den opererer med fire vernekategorier: nasjonalpark, natur­ reservat, landskapsvernområde og naturminne.

Nasjonalparker Nasjonalparker er områder der selve «landskapet med planter, dyreliv og natur og natur- og kulturminner skal vernes mot utbygging, anlegg, forurensning og andre inngrep». Nasjonalparkene er oftest store sammenhengende områder fjell, skog, myr og heilandskap - med mest mulig urørt natur. Naturen skal bevares for å vise hvordan de naturtypene vi har i Norge, arter seg når de ikke blir utsatt for inngrep o.l. Den første nasjonalparken, Rondane, ble etablert i 1962. Nasjonalparkideen stammer fra USA, der den første nasjonal­ parken ble fredet i 1872 (Yellowstone). Mye av motivasjonen for opprettelsen av nasjonalparker har også vært friluftslivet. De fleste er da også områder som har vært viktige og attraktive turområder, som Hardangervidda, Jotunheimen og Børgefjell. De er kjerneområder for vandrefriluftslivet, og DNT har et omfattende sti- og hyttenett i de to første områdene. Derfor er det få restriksjoner på tur- og fri­ luftslivet i nasjonalparkene.

KAPITTEL 3

Nasjonalparker og andre større verneområder i Norge pr. 1.1.1993 q Makkaurhalvøya

,

Vassbotndalen

• '

\ 7

’ '




Øm PasvikNP

;

\

•' Ovre Anarjokka

\

,< Ovre Dividalen

t

'

/ Børgefjell

/

4 O Oyenskavlen

\Rago ~ .i'...

Gressanjoen

Froano

x

)

.... _.z"

C

- ,

”■ ØvreForra/ t

°

/ Saltfjellet< Svartisen

.'rt-'

Trollheimen Innerdalen

■

gSkjørlegda /

v.,

S

y

Dovrefjell

\ Femundsmarka ..

‘

'

/ Borgefjell /

Jostedalsbreen

: Rondane

Jotunheimen

/ Gutulia

/

Ormtjernkampen .

Stølsheimen

Fodalen Hardangervidda

7.U- '

i

•

i*

Vassfaret

Fylkesgrenser Nasjonalpark Landskapsvernområde O Naturreservat

Målestokk ca. 1:5 mill. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning

FRILUFTSLIV OG FRILUFTSLOV

Naturreservater Naturreservatene representerer den strengeste formen for områdefredning. Her kan all ferdsel være forbudt visse tider av året: Områdene er opprettet for å verne en bestemt forekomst eller naturtype, altså fugler, planter, dyr eller en spesiell biotop. En opererer med forskjellige kategorier, for eksempel fugle­ reservat, våtmarksreservat og urskogsreservat. Som regel blir reservatet totalfredet, ettersom fullstendig vern av hele miljøet er nødvendig for å sikre det elementet, for eksempel innslaget av bestemte fuglearter, som er hensikten med vernetiltaket.

KAPITTEL 3

Reservatene er gjerne små områder og vil også i rider det er lov å ferdes for allmennheten, ha strengere bestemmelser for hva som er lov, enn det friluftsloven åpner for. Som regel er det ikke lov til å tenne opp bål, og også rast eller alle former for leirslagning kan være forbudt. I sjøområdene er det også forbud mot å nærme seg sjøfuglreservatet nærmere enn 50 meter. Mens na­ sjonalparkene har felles generelle bestemmelser, er det vedtatt særskilte vernebestemmelser for hvert naturreservat. Det er vik­ tig at du kjenner til dem før du begir deg inn i et slikt område. Landskapsvernområde er den mildeste verneformen et område kan få. Det er svært få bestemmelser vi kan komme i konflikt med når vi ferdes her. Men du bør kjenne til at det ikke er lov å plukke blomster og andre planter med rota. Naturminne er ofte spesielle trær, geologiske forekomster o.l. som er fredet ut fra spesiell naturvitenskapelig eller historisk interesse. I tillegg forekommer artsfredninger av planter, fugler og dyr, oftest av arter som står i fare for å forsvinne, for eksempel de store rovdyrene i Norge. Fredningen gjelder også reir, egg, hi osv.

Ferdselskultur Sporløs ferdsel Som oppsummering kan vi si at hensikten med både vernebe­ stemmelser og lovverket som gir retten til bruk av naturområ­ dene, forenes i intensjonene om sporløs ferdsel. Klarer vi å et­ terleve et tur- og friluftsliv som ikke setter mer spor i naturen enn nødvendig, tar vi også hensyn til både de som eier naturen og lever av den, og selve naturen og det som lever i den naturlandskapet og det mangfoldet av arter som lever i fmstemt balanse med miljøet rundt seg. Vi må vise en ferdselskultur der vi avveier hensynet til oss selv som turgåere - livsutfoldelsen vår - med respekten for grunneiere og privatpersoner som har den naturen vi ferdes i, som sitt næringsgrunnlag. Vi kan derfor ikke bare bryte gran­ bar ukritisk og i mengder for å bygge en gapahuk eller fjerne et

ungtre som står i veien for å få den optimale teltplassen. Vi har også et hensyn overfor de andre turgåerne som bruker området, og som ønsker seg et naturlandskap som ikke er nedslitt og for­ søplet. Når du er ute, skal du forbruke minst mulig og sette få spor.

FRILUFTSLIV OG FRILUFTSLOV

Du skal ta med tilbake mest mulig av det du tok med ut, og bare brenne det som forbrenner helt: plast og aluminiumsfolie er søppel som du tar med hjem sammen med tomflasker od. Da lar du området være slik at andre turgåere ikke får sine opp­ levelser forringet. Du er med på å bringe videre en ferdselskultur som er grunnlagt gjennom generasjoner, og som forener bruk og vern. Noen ganger krever det en ekstra innsats av oss. Vi lar være å «åpne» et nytt område med å rydde vegetasjon for å sette opp telt eller lage en bålplass der det ikke er noen fra før. Vi kan la det være fordi all tråkkslitasjen som følger med rast og leir, vil skade et sårbart lavdekke. Vi kan heller holde oss til de plassene som allerede er tatt i bruk, selv om de ikke er de beste med tan­ ke på vår egen komfort og trivsel eller gir det rette «villmarks­ preget». Noen ganger fører det til at vi også unngår å bruke sli­ ke plasser - de kan ha blitt etablert uten omtanke og hensyn av andre og fører til en uakseptabel påvirkning på flora og fau­ na i området. Da bør vi ta jobben med å slette spor, bygge ned og restaurere plasser, legge om ruter eller frede området mot vår egen ferdsel. Slike tiltak er for eksempel gjort frivillig av DNT i fjellet. Merkede ruter er lagt om eller tatt ut av rutenettet, hyt­ ter er bestemt ikke oppført. En har gjort det for at friluftslivet i området ikke skal komme i konflikt med villreintrekk og kal­ ving, eller rett og slett for å bevare naturen mest mulig urørt. Til vår friluftslivstradisjon hører det med å utvikle en bevisst ferdselskultur og ha kunnskap og ferdigheter som gjør at vi kan

ferdes sporløst.

Oppgaver

1 Hvem eier grunnen til turområdene i kommunen du bor? 2 Finnes det fredede arter eller områder (naturreservat osv.) i kommunen din? Hvilke vernebestemmelser gjelder som du som turgåer må ta hensyn til? 3 Hvor sporløs kan og bør «sporløs ferd­ sel» bli? Hva skal vi akseptere av tråkkslitasje, bryting av greiner og hogging av skog til bål og leirplass, spor etter bål, do og søppel?

4 Hvordan blir miljøet påvirket av hver­ dagslivet ditt? Tenk gjennom, konkretiser og prøv å beregne hva din livsstil, altså det du bru­ ker og forbruker i løpet av en dag, kre­ ver av uttak av naturressurser og energi, og hva det produserer av avfall og foru­ rensning.

DEL 2 pfi

.h P E■

Kapittel 4

Turplanlegging

«Jeg kan minnes en tid da jeg var meget ung, og det syntes meg at en fyrstikkeske og en fiskestang var omtrent all den utrust­ ning en mann burde trenge for å ferdes noen uker i skog og fjell.» (FridtjofNansen i Den Norske Turistforenings årbok, 1922)

Det er forskjell på å forberede seg for å dra med et par kamera­ ter på fisketur i marka midtsommers og det å planlegge en lengre overnattingstur i vinterfjellet. Og det er en ting å dra på tur med en liten, kjent gruppe mot det å skulle planlegge for klassen på tur, der vi også skal sikre at vi lærer av erfaringene. Tur krever turplanlegging. Den skal ikke bare sikre at vi har fått med oss det vi trenger av mat, klær og utstyr, men også be­ visstgjøre oss på både hva vi vil med turen (mål og hensikt), og hvilke krav turen stiller, slik at vi kan gjøre turen trivelig og sik­ ker. Turplanlegging trenger ikke å ta mye tid. For en samkjørt og liten kameratgruppe som har vært på turer før, trengs ofte ikke noe mer enn avtale om dato, litt organisering og samkjø­ ring av mat, avreisetidspunkt o.l. Men for en gruppe som ikke har vært på tur sammen før, er det oftest nødvendig å legge ned tid og arbeid i forberedelsene. Lengre turer hvor vi er mange sammen, krever mest planlegging. I denne boka har vi tatt ut­ gangspunkt i forberedelser til overnattingsturer der vær og an­ dre forhold kan gjøre turen krevende. Dermed har vi ikke sagt at alle turer trenger å planlegges på den måten, men det er et grunnlag for tilpasning til den turen du vil på.

TURPLANLEGGING

Hva må vi ha tenkt og gjort - førturen? Før vi drar ut på tur, er det flere spørsmål vi må arbeide med for å sikre at turen blir god og lærerik. Vi må planlegge for å • sikre at vi har med oss det vi trenger av utstyr og mat • sikre at turen oppfyller krav til sikkerhet • finne felles mål og skape felles forventninger

Selve planen bør bestå av tre deler: turplanen («plan A»), en al­ ternativ turplan («plan B») og en kriseplan. Plan A er den pla­ nen vi legger opp som første alternativ, altså det vi egentlig øn­ sker å gjøre. Plan B er en plan over mulige endringer og avvik i forhold til den opprinnelige planen. Den tar tak i «hva vi gjør, hvis ...», for eksempel hvis det blir mye uvær, eller en knekker en ski. Kriseplanen er en plan for situasjoner hvor turen må av­ brytes, vi trenger hjelp osv. Den forteller hva vi skal gjøre hvis uhellet er ute, for eksempel at noen blir borte, eller at noen skader seg alvorlig.

Turplan - «Plan A» Områdevurdering Når vi skal lage en turplan, begynner vi med å grovlese kartet:

• Hvor finner vi egnede områder til det vi ønsker å holde på med? • Hvor finner vi interessant natur og kultur? • Omtrent hvilken rute skal vi velge ut fra terreng og distanse i relasjon til tidsbruk osv.? Valg av område og rute skal henge sammen med en tidsplan for det vi ønsker å lære i løpet av turen, så vi for eksempel ikke leg­ ger opp til for lange forflytninger hver dag og derfor ikke rek­ ker andre faglige momenter. Noen ganger kan det også lønne seg å ligge i en basisleir og holde på i nærheten. En tur kan aldri bli for kort!

KAPITTEL 4

Dette gjelder generelt for alle turer • Rutevalg: startsted og sluttpunkt, veivalg, overnattingssteder (leir, havn osv.). Angi kartreferanse på de ulike punktene. • Rutebeskrivelse: en beskrivelse som bør in­ neholde vurderinger av veivalget i forhold til terreng og farvann, lengde, stigning, tids­ bruk, normale vind- og strømforhold, sikker­ het (vær, vind, strøm, skredfare o.l.).

På fottur eller skitur med sekk bruker vi ca. 1 time på 4 km + 20 minutter ekstra per 100 m stigning.

• Ved seiling og padling må vi vurdere og for­ utsi virkning av vind og vær lokalt: store bøl­ ger, vanskelige strømforhold, reflekssjø, vindendringer osv. Skal vi padle, må vi i til­ legg ha med atkomst, bæring og transportetapper. • Tidsbruken er ofte den vanskeligste variabe­ len, og her har vi noen tommelfingerregler å gå ut fra:

Ved padling i kano regner vi

Ved roing regner vi med en

med en marsjfart på flatt vann på mellom 4 og 8 km/t, men mye mindre i motvind.

fart på ca. 2 knop, ved seiling 4-6 knop avhengig av vind, strøm og bølger. 1 knop = 1 nautisk mil/t = 1852 m.

Dette er gjennomsnittlig tidsbruk som er avhengig av vær, vind, strøm og bølger, deltakernes fysiske forutsetninger osv. Tidsbruken ved både padling og seiling er vanskelig å forutsi presis. På sjøen er vi helt avhengige av hvilken båt vi ferdes i, vind, strøm og bølger, og ved padling bruker vi ekstra tid hvis det er motvind, motstrøm og bølger. Og all bæring og transport mellom vann tar tid, mye tid! Så uansett kan det være lurt å legge inn en god tidsmargin.

Tidsplan, innhold og læringsmomenter Når vi har planlagt ruten og innholdet i turen, setter vi opp en samlet tidsplan. Den skal gi en oversikt over hele turen: Hva skal skje når? For å kunne sette opp det må vi også bli enige om hva det er vi skal lare på denne turen: Hvilke læringsmål skal vi prioritere, og hvordan skal vi organisere det? Skal vi for eksem­ pel på skitur i fjellet, må vi velge ut noen læringsmomenter som vi ønsker å legge mest vekt på og prioritere tid på. På én tur kan det være orientering og veivalg og på en annen det å bygge og bo i snøen. Tidsplanen skal derfor også inneholde en over­ sikt over oppgave- og ansvarsfordeling deltakerne imellom.

TURPLANLEGGING

Utstyrsplan og matplan Før turen må vi diskutere og lage avtaler om hva som er felles, og hva som er privat utstyr og mat. Vi setter opp lister over fellesutstyr, personlig utstyr, mat og brensel. Fellesutstyr vil som regel være de større tingene som telt, kokeutstyr, kanoer, båter og det vi bare trenger i ett eller to eksemplarer, for eksempel øks, sag, reparasjonsutstyr, radio og navigasjonsutstyr. Personlig utstyr vil alltid variere litt med hensyn til bekled­ ning, men vi må bli enige om hvilke ting som må være med som et minimum, for eksempel førstehjelpsutstyr, kniv, fyrstik­ ker, kart og kompass (fjellet), redningsvest (padling og seiling) og snøspade (vinterfjellet). Vi setter opp matplan dag for dag og beregner det vi trenger av mat og brensel (se kapittelet om mat og bål). Mat og personlig utstyr bør pakkes vanntett, spesielt i båt og kano!

Sikkerhet og konsekvenstenkning Når vi er på tur, gjelder det naturligvis å tenke i konsekvenser og å handle ut fra dem. Til enhver tid bør sikkerheten komme i første rekke. Skal vi mange på tur sammen, bør vi derfor også på forhånd diskutere hvordan vi på best mulig måte ivaretar sikkerheten for gruppa og hver enkelt underveis. Vi diskuterer hvordan vi skal ferdes som gruppe, og hvilke normer som skal gjelde for å ivareta sikkerhet og trivsel. Vi må også drøfte hvor­ dan vi skal ta beslutninger underveis hvis vi blir nødt til å endre på planene. Før turen må vi også forberede oss på og vite hvordan vi skal handle hvis noe skjer. Ta for eksempel en kano som velter. Kan vi tømme og entre båt? Er utstyret sikret mot å synke? Er mat og ekstra klær vanntett pakket? (Se kapitlene 11, 12 og 13.)

Alternativ turplan - «Plan B» Når vi har satt opp plan A, diskuterer vi hvilke mulige endringer vi kan komme ut for om vær og vind skulle kreve det, eller oppleve andre forhold som tvinger fram endringer i plan A. Ut fra de mulige situasjonene vi kan komme ut for, setter vi opp en plan B som inneholder den til enhver tid alternative plan.

KAPITTEL 4

Den alternative planen bør inneholde • alternative endepunkter og muligheter for å bryte av tidligere • endret rutevalg for resten av turen • rutebeskrivelse for hvert av de alternative veivalgene • på fjellet: avmerking av aktuelle hytter, skjul, buer, løer (for nødly og overnatting) • på sjøen: avmerking av alternativ havn (for ly og nødhavn) • ved padling: ly for vind, muligheter for å bære over land for å unngå utsatte odder og nes der vind og bølger kan bygge seg opp • mulig justering av innhold og gjøremål (hvis vi ikke får fisk, hvis vi er værfaste, od.)

Kriseplan - hvis uhellet er ute! I utgangspunktet skal vi unngå å komme opp i situasjoner hvor vi ikke har kontroll: ulykker, at noen blir vekk osv. Men vi bør likevel ha tenkt gjennom og laget en plan for hva vi skal gjøre om en slik situasjon oppstår. Den bør inneholde disse punkte­ ne:

• plan for veivalg ut av området eller inn til land fra de stedene vi befinner oss • oversikt over hvor nærmeste telefon finnes, turisthytter i om­ rådet osv. • klare avtaler om hva vi gjør hvis uhellet er ute. For eksempel hvis du kommer bort fra gruppa i dårlig vær: Hva gjør grup­ pa da? Og hva gjør du? Alle de tre planene bør også en ansvarlig kontaktperson på sko­ len ha hånd om mens dere er borte, så det alltid finnes noen som vet hvor dere er, og hva dere gjør i forskjellige situasjoner.

TURPLANLEGGING

Hva må vi tenke og gjøre - på turen og etter turen? Så langt har vi na lagt grunnlaget for en plan som tar hensyn til både sikkerhet, opplevelse og mulighet for læring. Men det vi gjør og erfarer, trenger ikke å bli til læring og kunnskap: Hvis vi lager et bål og får fyr uten å tenke noe særlig over hvorfor det tok fyr (eller hvorfor det ikke tok fyr!), er det ikke sikkert at vi har lært å lage bål så vi får det til neste gang. Uten å bevisstgjøre erfaringene, altså å tenke over hvorfor det gikk som det gikk, å sammenligne med tidligere erfaringer og å tenke gjennom an­ dre måter å gjøre tingene på, er det langt fra sikkert at erfaring blir til læring. Hvordan kan vi bearbeide, lære av situasjonene og ta vare på det vi lærer for at det skal bli erfaring? Her har vi flere muligheter. Underveis er det viktig at vi diskuterer og oppsummerer de erfaringene vi gjør. Dernest kan vi bruke dag­ bøker og arbeidsbøker som redskap til å fastholde de tingene vi har lært. Vi skriver ned spørsmål, tanker og refleksjoner under­ veis og tar slik vare på opplevelser og erfaringer. Etter turen bør vi bruke tid på å oppsummere og evaluere turen:

Og alle var enige om at det var en fm tur, men ... • Hvorfor ble det en bra tur (var det været, var det den gode maten, var det gruppa ...)? • Hva kunne ha vært enda bedre? • Hva har vi lært og erfart? Ta gjerne utgangspunkt i dette: - oppsummering av erfaringer, mat, utstyr, bekledning, vær osv. - vurderinger fra turen, som orientering, veivalg, boformer o.l. - gruppedynamikk, beslutningsprosesser, vurderinger (var det for eksempel en god gruppestørrelse/gruppesammenset­ ning, var alle like aktive, var noen dominerende, hva gjorde vi hvis noen meldte seg ut, om vi ikke ble enige o.l.?)

KAPITTEL 4

Oppgaver

1 Gjennomgå og analyser hendelsesforlø­ pet i en ulykke. Kunne ulykken ha vært unngått med en annen planlegging eller justering under­ veis? (Hva kunne ha vært en god plan A og plan B?) Da uhellet skjedde, hvilken kriseplan kunne ha minsket omfanget av uhellet? 2 Alle lager sin egen turdagbok til neste tur. Etter turen diskuterer dere og kommer fram til hvilke temaer det er spesielt viktig å ha med i en slik turdagbok.

3 Trenger vi å planlegge alle turer like grundig? Gi eksempler på forskjellige typer turer og hva som bør gjøres av planer til hver av dem. 4 «Elevene skal ha planlagt og gjennom­ ført minst to turer med overnatting og vurdert turene slik at erfaringene har blitt til læring.» (Læreplan for grunn­ kurset, mål 2a) Diskuter hvordan vi kan sikre at erfaringene vi får, blir til læring.

Kapittel 5

Orientering og veivalg

Kart og kompass er det moderne menneskets hjelpemiddel for

å ta seg fram i ukjent terreng. Våre forfedre orienterte etter sola, månen og stjernebildene, og de kunne ta tegn fra naturen. Til hjelp for å finne veien i ukjent område hadde de andres be­ skrivelser som rettledning. De hadde også stedsnavn som fortal­ te om karakteristiske trekk ved stedet eller detaljen, og som hjalp dem til å danne et indre bilde, de fikk et slags «kart i hodet». Mange av disse stedsnavnene er i bruk den dag i dag. De eldste navnene er navn på vann og elver. Vassdragene var tydelige og stabile trekk i landskapet og fulgte dalene der det var naturlig og lettest å ta seg fram. Gjende («den stavlignende innsjøen»), Bygdin («sjøen med bøy»), Tyin («den tvikløyvde innsjøen») var navn som gjorde det mulig å skjelne de store vannene i Jotunheimen fra hverandre. Illåa («den som er van­ skelig å krysse») og Tverråa («elva som renner ut på tvers i da­ len») var navn som gjorde at en kunne følge en forklaring på hvor en skulle gå. Fjellene og toppene ble navnsatt sist, og de Fikk ofte relasjonsnavn til vann og elv. Glittertinden har navn etter Glitra («den som glitrer/skinner»). Navn forteller også om hvordan fjellet ble brukt før, for ek­ sempel Gravskar («skaret med dyregraver») og Sumtangen («der reinen svømte over»). Kartet er på mange måter et historisk dokument som forteller om folks bruk av og forhold til natur og landskap. Mange steder i landet er navn knyttet til spisetider og hvor sola stod da: Nonsfjell (non var et måltid ved 15tiden), Dortsvatnet (= Dugurdsvatnet, dugurd var et måltid ved 9-tiden). Andre navn forteller om ferdsel og nærkontakt med naturen, og folkelige navn som Forkjøla, Skinnsvia, Rassvæta og Kaldrassen trenger ingen videre forklaring.

KAPITTEL 5

I den samiske kulturen har denne navnebruken vært vanlig helt fram til vår tid. Samenes stedsnavn er gode eksempler på kart tegnet av ord: Caccenjirranjåvri, «sjøen i det vide, flate landskapet omgitt av et virvar av småtjern, myrer og uoversikt­ lig terreng hvor det kan være vanskelig å ta seg fram». De eldste kjente kart som er laget i Norge, er fra 1598, men var i en målestokk og med en nøyaktighet som gjorde dem ueg­ net som turkart. De første fjellvandrerne som drog inn i ukjent område, hadde med seg førere. I mangel av kart benyttet de folk fra dalene omkring som kjentmenn. Da amtskartene ble oppmålt og trykt fra midten av 1800tallet, ble det lettere å ta seg fram på egen hånd, selv om karte­ ne var temmelig unøyaktige i forhold til de turkartene vi har til rådighet i dag.

Kart og karttegn De kartene vi bruker mest til turer på land, er M711-serien (målestokk 1 : 50 000), og på sjøen har vi hovedkartserien og båtsportkartene over norskekysten (målestokk 1 : 50 000). Det finnes også kart med målestokk 1:100 000, og de er gode når vi skal planlegge en tur. De gir bra oversikt over et område, men er lite anvendelige til å orientere seg etter i terrenget siden mange vesentlige detaljer ikke er med.

1 : 50 000 betyr at 1 cm på kartet er 50 000 cm i virkeligheten, altså 500 meter (målt i luftlinje).

Karttegnene gjengir i symbolspråk formen på og detaljene i ter­ renget, mens fargene forteller hvor tregrensen går, og om det er vått eller tørt. Karttegnene er som regel angitt nederst på kar­ tet. Vi må lære dem på samme måte som vi lærer å lese, for kan vi ikke kartspråket, er det vanskelig å overføre og bruke kartet effektivt i terrenget.

Høydekurvene Høydekurvene gjengir terrengformen. De er tegnet gjennom punkter som ligger like høyt over havet, og for hver 100 høydemeter er streken tegnet tydeligere. Avstanden mellom høyde-

ORIENTERING OG VEIVALG -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

kurvene kalles ekvidistanse. Ekvidistansen angir en fast loddrett høydeforskjell mellom to nabokurver på kartet. Den kan varie­ rer fra karttype til karttype. Vanlig ekvidistanse på kart med målestokk 1 : 50 000 er 20 m. Høydekurvenes plassering i forhold til hverandre gir oss blant annet informasjon om terrenget: Mye bukting tyder på kupert terreng, ligger kurvene tett, er terrenget bratt, og er det jevn avstand mellom kurvene, betyr det jevnt terreng.

I 80 m

|6Onn No m 120 m lOOm

Eksempler på høydekurver og deres tilsvarende profil som den vil framstå når vi ser den.

Høydekurve, som den kan se ut på kartet med tilsvarende profil.

KAPITTEL 5

Kartreferanse I kanten av kartet er lengde- og breddegrader angitt. Mellom dem er det trukket nordlinjer (meridianer) og øst-vest-linjer. Når du skal oppgi en kartreferanse på alminnelige turkart i 1 : 50 000 (på for eksempel møtesteder og overnattingsplasser), finner du først østlig lengde ved å lese av rutenettet fra venstre mot høyre på kartet. Deretter finner du nordlig bredde ved å lese av rutenettet oppover på kartet. (NB! På de nyeste kartutgavene er rutenettet (i blå farge) endret og avviker med opptil 300 meter i forhold til rutenettet på gamle kart (som er tegnet med svart farge). Sjekk om dere har samme utgave, og vær for­ beredt på å oppgi om rutenettet er svart eller blått!) I tillegg til denne tallreferansen skal det oppgis bokstavkode som identi­ fiserer hvilket kartblad referansen gjelder for. Den finner du ne­ derst på kartet (to bokstaver). Vær oppmerksom på at kartreferanser på sjøkart oppgis omvendt, så her finner du først nordlig bredde ved å lese av på rutenettet oppover på kartet.

23

22

Kartreferanse på hytte ved Bjørnvaldshovden blir der­ med: 506 238

Deretter finner du østlig lengde ved å lese av rutenettet fra ven­ stre mot høyre på kartet.

ORIENTERING OG VEIVALG

Planlegging av turen på kartet Når vi planlegger turen på kartet, må vi vurdere veivalg, avstan­ der og tidsbruk ut fra lesing av kartet. Tenk over hvor turen skal gå, diskuter punktene nedenfor og legg opp en turplan («plan A»):

• Vurdering av lende. Er det kupert, stiger det jevnt, eller er det flatt? Er det mye myr? Må vi krysse elver, hvilke, hvor? Ut fra den infor­ masjonen vi leser ut av kartet, legger vi opp et hensiktsmessig veivalg.

• Vurdering av avstander og tid. - Hvor langt er det veivalget vi har lagt opp? - Hvor lang tid regner vi med å bruke? En tommelfingerregel er at med ryggsekk bru­ ker vi ca. 1 time på 4 km + 20 minutter ekstra per 100 m stigning. Det forutsetter

at vi er i god form, at været er godt, osv. Som regel bruker vi lengre tid hvis vi er flere sammen og målet for turen ikke bare er å komme seg fra A til B. - Er veivalget realistisk i forhold til lendet? Er skogen framkommelig? Er det for bratt? Kan vi krysse elva? - Er veivalget realistisk i forhold til været nå og værutsiktene for de dagene vi er på tur?

I tillegg til turplanen («plan A») må vi lage en alternativ turplan («plan B») og en kriseplan (se kapittel 4).

A orientere på turkart Det viktigste ved å orientere etter turkart med målestokken 1:50 000 er å lære seg å lese kartet. Karttegnene gir deg ganske nøyaktig informasjon om hvordan virkeligheten ser ut, men for at du skal kunne se dette for deg, må du lære å lese og omsette språket. Ut fra kartet må du lese detaljer som kan kjennes igjen i terrenget. Begynn med de store formasjonene: Hvordan ser terrenget ut? Finnes det formasjoner som står på kartet, som du kan finne igjen i terrenget, som knauser, søkk, stigninger og ty­ delige fjellformasjoner? Når du har identifisert dem, ser du et­ ter andre holdepunkter som kan fortelle deg hva du kan kikke etter underveis, som stier, bekker, bygninger, høyspentledning­ er, myrer og vann. All denne informasjonen setter du sammen, og slik lager du deg et bilde av hvordan terrenget ser ut der du skal gå. Det kan for eksempel foregå slik: Når jeg kommer opp gjennom søkket, ligger det et lite vann der. Det må jeg passere på høyre side. Til venstre for vannet går fjellet bratt opp, og rett fram skal jeg kunne se varden på Skaget. Jeg følger høyresiden

Kart over Gjende og Besseggen i målestokk 1:100 000, og slik det tar seg ut i virkeligheten. Finner du igjen detaljer pa kartet som du ser på bildet?

ORIENTERING OG VEIVALG

til jeg kommer til en bekk. Denne bekken følger jeg oppover fjellsiden. Det er viktig å følge med på kartet hele tiden, og er det ut­ sikt til dårligere vær med mindre sikt, kan det være lurt å ta ut kurser til kjente steder i terrenget slik at vi kan være sikre på hvor vi er. Orientering i fjellet vinterstid stiller litt flere krav til oss fordi snødekket skjuler detaljene i landskapet. Stier, veier, bekker, småvann og myrer forsvinner, og sammenføket snø endrer formen på høyder og søkk. Det betyr at vi i første rekke må konsentrere oss om de store linjene. Vi må orientere oss etter de større formasjonene og finne og være oppmerksom på fanglinjer i terrenget. Fanglinjer er noe som fanger oss opp dersom vi går for langt eller ikke holder kursen. Høyspentledninger, større vann, jernbanelinjer og veier er gode fanglinjer.

Kompasset Et vanlig kompass består av et kompasshus med en kompassnål og en kompasslinjal med forskjellige hjelpelinjer. Kompassnåla er magnetisk og retter seg alltid inn etter jordas magnetfelt fra nord til sør når vi holder kompasset vannrett. Kompassnåla kan påvirkes av flere ytre faktorer som høyspentledninger, jernmalmholdige fjell og myrer, metallgjenstander, elektrisk utstyr og andre kompass. Vær oppmerksom på dette når du bruker kompasset, for det er ikke så mye som skal til for å føre deg på villstrå. Kontroller også kartet med terrenget og andre himmelretningstegn.

marsj retning spil kompasslmeal

centimeter inn del ing ■forstørrelsesglass

kjelpe/injer

avlesningspunkt

nordpi I kompassnål

nordlmjer (Ver idianer) kompasshus

gradirmdel ingsskala (kompassrose)

Vanlig kompass.

KAPITTEL 5 Sol, tid og himmelretning

2^.oo

Kompasset kan brukes som klokke hvis vi kan se sola. Har vi ikke kompass, men klokke, kan vi bruke den til å finne him­ melretningene. På figuren kan du se hva klokka er når sola står i øst, sør, vest og nord. (Eksempel: Klokka 15 står sola i sør­ vest.)

12.00

Å ta ut kompasskurs

Når vi skal ta ut en kompasskurs fra A til B, legger vi kompas­ set slik at kanten av kompasset går i en rett linje fra der vi er, til dit vi skal. Da skal marsjpila peke dit vi skal (figur 1). Vi holder kompasset stille og dreier kompasshuset inntil nordpila på kompasshuset og nordlinjene i bunnen av kompasshuset ligger parallelt med nordlinjene på kartet (figur 2). Legg merke til at vi ikke bryr oss om magnetnåla mens vi arbeider på kartet. Når vi har tatt ut retningen på kartet, må vi ikke dreie mer på kom­ passhuset. Nå løfter vi kompasset opp og holder det slik at den magnetiske nordpila ligger rett over nordpila i bunnen av kompasshuset. Marsjpila viser nå den retningen vi skal gå i terrenget (figur 3).

Å korrigere for misvisning

Med misvisning mener vi forskjellen mellom den geografiske og den magnetiske nordpolen i grader. Vi orienterer kartet mot den geografiske nordpolen, hvor retningen blir markert av nordlinjene på kartet. Men den magnetiske nordpolen foran­ drer seg hele tiden, og da kompassnåla jo følger den, må vi kor­ rigere hver gang vi tar ut eller legger inn en kurs på kartet. Misvisningen varierer alt etter hvor i landet vi befinner oss. Den kan variere fra -6 grader til +12 grader. I dag er misvis­ ningen i Sør-Norge omtrent en halv grad vestlig, og den min­

ORIENTERING OG VEIVALG

ker med 1/10 grad per år. En misvisning på en halv grad treng­ er vi bare å ta hensyn til hvis vi skal bevege oss over svært lang avstand. Er vi derimot på steder hvor misvisningen er større (Vestlandet, Troms og Finnmark), må vi korrigere kursen etter at vi har tatt den ut fra kartet. For hver grad misvisning det er, kommer vi 20 meter ut av kurs for hver kilometer vi beveger oss hvis vi ikke korrigerer for misvisningen. Når vi tar ut kurser fra kartet, må vi sjekke hvor stor misvis­ ningen er. Det står på kartet hvor mye misvisningen var da det ble utgitt, og hvor mye misvisningen forandrer seg per år. Er misvisningen vestlig, legger vi den til, og er den østlig, trekker vi den fra kursen når vi går fra kart til terreng. Skal vi legge inn en kurs på kartet som vi har peilet oss til med kompasset, altså gå fa terreng til kart, er det omvendt. Da trekker vi fra vestlig misvisning og legger til østlig.

Krysspeiling Krysspeiling er en måte vi bruker for å finne ut helt presist hvor vi er på kartet. Vi bruker den mest på sjøen og i vinterfjellet, hvor vi beveger oss over store flater. Da går vi fram på denne måten:

1 Fra det punktet vi befinner oss, må vi plukke ut to eller tre detaljer eller formasjoner i ter­ renget som vi kan finne igjen på kartet (var­ der, topper, store hytter, nes, fyr o.l.). Det må være god avstand mellom punktene vi bru­ ker, helst rundt 90 grader. 2 Sikt inn marsjpila mot det første punktet, og drei kompasshuset til kompassnåla og nordpila i bunnen av kompasshuset ligger paral­ lelt. Sjekk at begge peker mot nord! Deretter kan vi lese av gradtallet og eventuelt korrige­ re for misvisning før vi legger peilingen inn på kartet. Nå må vi ikke vri mer på kompas­ set!

3 Når vi legger inn peilingen, plasserer vi kompasslinjalen mot punktet vi har peilet. Så flyt­ ter vi hele kompasset inntil nordlinjene i bun­ nen av kompasshuset ligger parallelt med nordlinjene på kartet, slik at nord peker mot nord. Vi sjekker også at kompasslinjalen fort­ satt ligger mot punktet vi har peilet. 4 Så trekker vi en blyantstrek langs kompass­ linjalen og eventuelt lenger hvis det er nød­ vendig. 5 Vi går fram på samme måte som i punktene 2, 3 og 4 med de andre terrenggjenstandene. 6 Der blyantstrekene krysser hverandre, står vi.

KAPITTEL 5

Krysspeiling; gå fram etter punktene nederst på side 81.

Kompassmarsj Når vi har tatt ut kurs fra kartet, og nord på kompassnåla ligger over nordpila i bunnen av kompasshuset, peker marsjpila i den retningen vi skal gå i terrenget. Husk å holde kompasset vann­ rett! Men før vi er klar til å gå, må vi regne ut hvor langt vi skal. Vi må ha en metode for å finne ut når vi har gått så langt. Vi må derfor vite for eksempel hvor mange skritt vi bruker på 100 meter, eller hvor mange stavtak eller fraspark vi tar på ski per 100 meter. Det er vanskelig å vite slikt helt nøyaktig, for dette varierer jo med vær, føre og terreng. Men med erfaring kan vi etter hvert bli ganske flinke til det. (Se oppgave 1 på side 84.) Er sikten dårlig, bør vi legge opp turen slik at vi går korte strekninger med mange holdepunkter. Det gjør orienteringen enklere, og vi unngår å gå altfor langt eller altfor kort. Når vi er klar til å gå, holder vi kompasset slik at marsjpila peker i den retningen vi skal. Det er lurt å finne tydelige sikte­ punkter lenger framme i samme retning, for eksempel store steiner eller et tre. Så går vi. Vi finner hele tiden nye siktepunk­ ter og sjekker eventuelt de siktepunktene vi har passert, ved å peile tilbake på dem. Husk å beregne avstanden. I dårlig sikt på fjellet, spesielt vinterstid og på bre, finner vi sjelden gode peilepunkter. I stedet må vi bruke personene i gruppa til å lage en siktelinje med: Vi strekker ut gruppa på lin­ je slik at vi står etter hverandre på den kompasskursen vi skal gå. Sistemann må se førstemann (vi tenker oss en gruppe på seks; er det flere, danner de en tetgruppe for resten). Førstemann har kompass og prøver å holde en grovkurs, tredje-

ORIENTERING OG VEIVALG

mann kontrollerer kursen med sitt kompass og kommanderer førstemann ved å rope «høyre» eller «venstre» alt etter i hvilken retning førstemann må justere. Femtemann har ansvaret for å være ekstra kontroll: De fire første skal danne en rett linje på kompasskursen. Sistemann kan snu seg med jevne mellomrom og sjekke om sporet bak svinger, eller om kursen er rett. Skimter vi sola, er den en grei retningsviser. Vinden kan også være det, og på åpne partier bør den ligge i fast vinkel i forhold til den kursen vi går. Hvis det ikke er terrengformer som fanger oss opp når vi er framme (kryssende vei, jernbanelinje e.l.), må vi vite nøyaktig hvor lang avstand vi skal tilbakelegge på veien fra start til mål. Forutsetningen er at vi finner igjen på kartet hvor vi starter, og kan måle ut avstanden dit vi skal. Denne avstanden omgjør vi til lengder å gå — avstanden fra førstemann til sistemann i grup­ pa. Vi kan bruke lengden på skiene og regne ut hvor mange meter det er når vi holder konstant avstand på en halv meter mellom hver. Det er enda sikrere om vi bruker et tau (skredsnor) og binder oss inn på det, for da er det lettere å måle ut nøyaktig lengde og holde konstant avstand. Førstemann setter da et merke med staven til side for sporet idet vi begynner marsjen, og sistemann roper «en» når han er på høyde med merket. Det er signal til førstemann om å sette merke nr. 2. Andremann er med på å kontrollere at merket blir satt, og sjekker tellingen, og fjerdemann holder øye med mer­ ket, frisker det opp og passer på at sistemann får registrert det og gitt signal. I mørket er vi hjelpeløse uten lykt. Vi trenger lys for å bruke kartet og lese av kompasset og som peilelys for å se posisjonen til de andre. Støter du på hindringer som du må rundt, slik at du må gå ut av kursen, bruker du en av metodene som er beskrevet senere i kapittelet. Les også om hvordan du tar krysspeiling for å bestemme posisjonen din nøyaktig på kartet. Kompassmarsj krever nøyaktighet, men du må uansett regne med feilmargin. Går du mot en hytte som ligger ved en elv som danner et søkk i terrenget, legger du kursen bevisst mot et punkt som ligger for eksempel 10 grader til side for der hytta er avmerket på kartet lenger nede langs elva. Når du er framme ved søkket, følger du elva oppstrøms til du ser hytta. Hadde du lagt kursen rett på hytta og bommet, ville du ikke vite på hvil­ ken side du skulle begynne å lete.

KAPITTEL 5 Å gå rundt en hindring

Underveis kan det hende at vi møter hindringer som ikke kan passeres, for eksempel åpent vann. Da kan vi gå fram på for­ skjellige måter og blant annet bruke parallellforskyvning eller trekantmetoden.

Vi kan parallellforskyve kursen vår: Først leg­ ger vi 90 grader til den opprinnelige kursen og går den så langt det er nødvendig. Så går vi til­ bake til den opprinnelige kursen en viss strek­ ning. Deretter trekker vi 90 grader fra kursen og går samme strekning tilbake, til vi igjen er inne på den opprinnelige kursen på den andre siden av hinderet.

Trekantmetoden bygger på at i en likesidet tre­ kant er sidene like lange og vinkelen 60 grader. Vi kan derfor legge til 60 grader til den opprin­ nelige kursen, gå en viss strekning, la oss si 300 m på den nye kursen, for deretter å trekke fra 120 grader og gå 300 m. Da er vi tilbake på den opprinnelige kursen, bare 300 m lenger framme.

Oppgaver

1 Finn ut hvor mange skritt du bruker på

3 Å trene på kartlesing.

100 meter. 2 Stjerneorientering: Gå sammen i grup­ per på 2, 3 eller 4 elever. Hver gruppe setter ut en post som de merker av på et turkart (målestokk 1:50 000), og lager en postbeskrivelse (eventuelt merker posten med et postflagg). Når postene er satt ut, tegner hver gruppe inn de andres poster på sitt kart og går ut og finner dem. Dette kan bli for eksempel «ukens løype». Hvis det er mange poster, kan du/gruppa plukke poster over flere da­ ger.

Trekk en linje på kartet, for eksempel fra parkeringsplassen og ut i terrenget på tvers av stier og veier og fram til et tyde­ lig endepunkt, som du kan kjenne igjen både på kart og i terreng. Følg denne linja gjennom terrenget ved at du bare bruker kartet. 4 Ta for deg turkartet for det nærmeste turområdet. Studer navnene på kartet og finn ut hva de betyr.

Kapittel 6

Ly og leir

Valg av leirplass Allemannsretten gir oss rett til fri ferdsel i utmark og anledning til å slå oss til med leir og overnatte inntil to døgn på samme sted (se kapittel 3). Men selv om vi har retten på vår side og ikke trenger å innhente tillatelse fra grunneier eller andre, er det likevel hensyn å ta. Er vi sikre på at det ikke er et verneom­ råde vi har slått oss ned i? Er vi helt sikre på at området gjelder som utmark, og hvor langt ligger vi unna bebodd hus eller hytte? Har vi tenkt å slå oss ned ved et vann, må vi være sikre på at det ikke er restriksjoner på bading, fisking, bruk av kano eller andre ting som ikke er tillatt fordi vannet er drikkevann. Når det gjelder hva som er lov, kan du lese i kapittel 3 om retter og plikter du har som vandrer i norsk natur. Vi må vurdere de økologiske hensynene-. Tåler området sli­ tasjen ved at vi er der, er det dyreliv og fugleliv vi kan forstyrre, er det sårbare arter vi kan ødelegge? Vi må være sikre på at hensynet til grunneier!brukere er ivare­ tatt. Deretter kan vi vurdere en aktuell leirplass ut fra de kriterier

vi har til egen sikkerhet og trivsel. Vann

Er det drikkevann i nærheten, og er vannet rent nok til at vi kan drikke det ukokt? Selv om vi stort sett har rent vann i Norge, må du likevel være oppmerksom på at vannet kan ha et bakterieinnhold som kan føre til sykdom hvis du drikker det urenset eller ukokt. Tenk derfor over hvor du tar vann - fra vann og elv uten tilsig av mulige forurensningskilder og helst med god gjennomstrømning.

KAPITTEL 6

Overflatevann på breer eller vann som du tar rett nedenfor breen, må du ikke drikke. I motsetning til vann som har rent gjennom løsmasser og sandgrunn, blir ikke smeltevannet renset mens det renner på is og snø. Det kan derfor ha en rik bakterieflora, for eksempel fra råtnende lemenkadavre. Vinterstid kan du spare både tid og brennstoff ved å slå leir i nærheten av et vann: Selv om du ikke tar hull på isen, er det nesten alltid overvann når du har gravd ned mot isen. Vind

Ved rast og pauser bør vi søke steder som gir ly for vinden. Vind fører til varmetap og kjøler oss ned. Og jo lavere luft­ temperaturen er, desto sterkere blir effekten. (Se tabellen på side 112 og studer hva for eksempel en vindstyrke på frisk bris ved 0 grader gir som resultat.) Det kan også blåse så sterkt at lawo eller telt ikke står, eller at det blir så stor påkjenning på duk, sømmer og bardunfester at teltet revner og går i stykker. Når du velger leirplass, bør du derfor vurdere mulige endringer i vindstyrke og vindretning. Plasser bivuakken mest mulig i le for den vinden som er eller kan komme. Vær oppmerksom på trakteffekten-. I trange daler, innsnevringer, dalmunninger, pass og skar kan vindstyrken dobles på grunn av terrengformene som presser vinden sammen og dermed øker vindhastigheten. Gapahuken setter du opp med åpningen på lesiden. Nedbør og regn

Regner det, eller kan vi vente nedbør? Se etter en tørr plass å legge leiren. Den må drenere godt og ikke samle vann i dam­ mer. Vurder også om vannet blir ledet vekk, i tilfelle det skulle komme store mengder. I verste fall må du vurdere å grøfte. Som regel holder det med grøfter som er et par fingerbredder brede og to-tre fingerbredder dype. Legg dem rundt liggeplas­ sen og la dem stå i forbindelse med hverandre. For at grøftene skal fungere, må det være helling nok i terrenget til at vannet renner i grøftesystemet og vekk fra der du ligger. Snø er et mindre problem, så lenge den ikke smelter. Vinterstid er det derfor viktig at klær, fottøy og sovepose bør­ stes rene for snø før du går inn i teltet eller snøhula.

LY OG LEIR Varme og sol

Kveldsol eller morgensol? Tja, noen ganger kan det være lurt å «bytte ut» en trivelig kveld i sola mot å få noen varmende sol­ stråler til hjelp om morgenen for å tine kroppen etter en kald natt. Sommerstid kan det derimot være lurt å legge overnat­ tingsplassen slik at sola ikke vekker oss grytidlig. Særlig i telt er det lett å bli plaget av varmen når sola begynner å bake allerede ved 4-5-tiden om morgenen. Dette er likevel luksusproblem i forhold til den kulda vi kan komme til å oppleve dersom vi har valgt å legge oss i søkk eller på lavtliggende flater ved vann. Som kjent er kald luft tyngre enn varm, og den vil sige ned og legge seg i de lavestliggende partiene i terrenget. På dager med mye fuktighet, slik som sein­ høstes og i nærheten av åpent vann, kan fuktigheten bli stor i den kalde lufta som samler seg i søkkene og ved vannflatene. Den rå lufta fører i seg selv til at vi fryser lettere, og det er un­ der slike forhold viktig å finne leirplasser som ligger på forhøyninger og godt opp fra åpent vann. Insektplage

I sommerhalvåret kan mygg og knott bli et problem. Du opple­ ver som regel at plagen er størst i nærheten av fuktige områder med vierkratt og småbjørkeskog. Det kan være en løsning å leg­ ge leirplassen til åpne områder med litt vind og trekk for at småkrypet skal holde seg borte.

Organisering av leirplass I en leir kan det være aktuelt å sette av områder til bestemte funksjoner: soveplass, spiseplass, bålplass og doplass. Når flere er på tur sammen, vil vi gjerne ha en felles sam­ lingsplass til måltider eller sosialt samvær og prat om kveldene. Kan vi tenne bål, er det naturlig å legge en slik samlingsplass rundt bålet. Men skal vi bruke bålet til å lage mat på, må vi kanskje lage flere bål. Og er vi flere enn seks—sju stykker per bål, blir det fort trangt om plassen og kaos. Bålplass

Bålplassen bør vi legge med litt avstand til teltet og soveplassen på grunn av fare for gnister fra bålet. Noen vil kanskje ha ro til å hvile eller sove. Vi må hente nok ved for kvelden før det blir mørkt, for det å

KAPITTEL 6

snuble rundt med øks og sag i mørket er en risikofaktor. Bålplassen må alltid ligge på et sted der glør og gnister fra bålet ikke kan spre varme. Vi må unngå lyngmark og torvmark, for varmen kan også spre seg under bakken ved at glohaugen fra bålet får det til å ulme i torv og røtter. Slik varme kan ligge og ulme i bakken i flere døgn og blusse opp når det kommer til oksygen. Det har hendt at det har begynt å brenne mange me­ ter unna der bålet har ligget. Sandgrunn og grusholdig jord, fuktig grasmark o.l. er bra steder.

Legg alltid en solid steinplatting under ildstedet for å beskytte marka.

Det er også viktig at vi ikke påfører området unødig slitasje og gjør skade. Vi bør unngå å legge bålet rett på svaberg. Varmen gjør at berget sprekker og forvitrer. Du kan beskytte marka både mot skogbrannfare og slitasje ved å steinsette. Da samler du steiner fra bekkefar, strandkan­ ten eller steinrøyser og legger dem tett i tett i en solid platting. Legg opp en ring med stein som avgrenser ildstedet. Når bålet er brent ned og slokt, kan du fjerne kull og aske og bære steinene tilbake. Du har hindret at varmen går ned i bak­ ken, og du setter ingen spor. Gjør det til en rutine at du alltid beskytter markgrunnen når du tenner bål.

LY OG LEIR

Do

Du går ikke på do på steder der du risikerer å forurense drikkevannskilden, eller der andre kan komme til å tråkke etterpå. Legg dobesøket i god avstand fra leiren, og trekk ut fra stier og til mer bortgjemte steder der det neppe går folk. Dersom det ikke er fare for skogbrann, kan du ha med fyrstikker eller lighter og brenne dopapiret etterpå. Ekskrementene blir fort til jord, men dopapir som flyter omkring, er verken pent eller de­ likat. Er det mange i gruppa, og leiren skal stå i flere dager, bør vi lage en felles do, eventuelt en for gutter og en for jenter. Finn et passende sted, gjerne en grop, eller mur opp med stein. I skogsterreng kan vi legge doen mellom to trær med passe av­ stand og plassere eller surre en staur mellom. Doen kan også være inntil en stor stein som vi kan lene ryggen mot. Ved siden av gropa legger vi opp barnåler og oppsop fra skogbunnen, blad og mose, som vi kan strø over.

Telt Du bør unngå å sette telt på tvers av vindretningen. De fleste telt er konstruert slik at de får en kileform i lengderetningen for at vinden skal få minst mulig tak. Har teltet bare en inngang, bør den være i le. Er teltet utstyrt med stormmatter og du bru­ ker dem, avlaster du påkjenningen på pluggfester og bardunfester. Du kan legge på stein om sommeren og snøblokker om

vinteren. Når du setter opp telt eller lawo, bardunerer du og legger stein på pluggene og på eventuelle stormmatter som om du venter storm. I motsatt fall kan du bli nødt til å stå opp i natte­ mørket og gjøre det, men da blir resultatet som regel dårligere. Det kan rett og slett også være for sent da, for får vinden først tak, ender det fort med knekte teltstenger og revnet duk. Dersom du ferdes ute om vinteren, må du nøye vurdere sannsynligheten for vinddrift og snø som bygger opp fonner som legger seg over og kan brekke ned teltet. Vurder vindret­ ningen og bygg levegg. Fortelt gjør det mulig å ta bagasjen inn, og er du forsiktig, kan du bruke det til matlaging. Men vær oppmerksom på at kunststoff tar lett fyr. Åpen flamme er svært brannfarlig. Ta derfor aldri kokeapparatet inn i innerteltet. Brennstoffsøl som flyter på bunnduken, kan ha en katastrofal virkning. Vær også oppmerksom for faren for kullosforgiftning ved dårlig luftsirkulasjon når du fyrer. Vinterstid er det en fordel

KAPITTEL 6

med så store plugghemper at du kan bruke skiene til å feste med. Du kan også skjøte med tauslynger. Du trenger dessuten vinterplugger. Lag dem av bambusstokker i lengder på minst 30 cm. Brøytestikker er et lett og sterkt materiale. Stell og vedlikehold

Et telt som er pakket ned vått og fuktig, må du henge opp til tørking og lufting så fort som mulig etter turen. Ellers risikerer du mugg, jordslag og et ødelagt telt. Ha reservedel til teltstenger, for de kan fort brekke. Som re­ gel greier det seg godt med en ca. 10 cm lang hylse som akku­ rat er stor nok i diameter til å kunne trekkes over bruddstedet. Smårifter i duken reparerer du på tur med teip. Det går best med en vannfast type, men idrettsskadeteip eller kirurgplaster fester godt når du setter det på tørr duk. Sømmer og fester må du prøve å sy (husk nål og tråd i reparasjonssettet). En god regel er å sette opp teltet før du legger ut på tur, særlig dersom du ikke har hatt det framme på en stund. Gjør det i god tid i forveien slik at du rekker å reparere eller skaffe deler som mangler.

Lavvo Telt til å bære blir sjelden laget større enn til fire-fem personer. Vekten kan da bli opptil seks kilo. For større grupper som øn­ sker å bo sammen, er lavvo en fm løsning. Lawo er reindriftssamenes tradisjonelle telt. Under reinflyt­ tingen hadde de lawoen som eneste bolig. Men flere og flere har sett lawoens fordeler ved andre former for uteliv og frilufts­ liv, blant annet at vi kan ha bål inne i den. Lawoer er nå å få kjøpt i flere utgaver, men den typen som er best egnet når vi skal bære, er enstangslawoen med en lettere duk i blandingsfiber. Den veier 9-10 kilo komplett med steng­ er, men når duken og stengene blir fordelt på flere, blir det ikke tyngre å bære for hver enkelt enn et firemannstelt. Ulempen med enstangslawoen er at den tåler mindre vind. Den bør derfor ikke brukes i høyfjellet eller i åpent terreng der vi ikke kan få ly for vinden. Når vi skal sette opp lawoen, legger vi duken på bakken med åpningen lukket og lar nedkanten danne en sirkel. Vi må være nøye og få den symmetrisk og slår ned en plugg i hvert pluggfeste. Så åpner vi og stikker inn midtstanga i toppunktet. De fleste modeller har løs regnhatt, og den må legges på toppen

LY OG LEIR

Tradisjonell lavvo med rajer.

av stanga før vi reiser midtstanga. Vi kan unngå at stanga borer seg ned i bakken eller forsvinner ned i snøen når vi legger en flat steinhelle eller lignende som underlag. Når midtstanga er reist, lukker vi åpningen og etterstrammer pluggfestene slik at strammingen er jevn rundt det hele. Så strammer vi sidene jevnt rundt det hele med barduner og regulerer til slutt regnhatten etter vær- og trekkforholdene. Røykåpningen i toppen dekkes delvis med regnhatten; den skal dekke helt på vindsiden

KAPITTEL 6

og være åpen på lesiden når vi fyrer bål i lawoen. Ildstedet legger vi i forkant av midtstanga. Vi bygger opp en steinplatting og avgrenser med stein. Den innvendige diamete­ ren bør være ca. 50 cm. (Se figuren.) Om vinteren kan det være umulig å finne stein, og da kan vi bruke grove, ferske vedkub­ ber (rå bjørk). Fyring må skje med forsiktighet, og vi må unngå at flamme­ ne slår mer enn ca. 30 cm over ildstedet. Alle treslag kan bru­ kes, men ved med mye kvae og tyri (hvilke treslag er det?) lager mer ubehagelig røyk. Det blir best resultat når vi bruker tørr ved som er fmkløyvd. For å få røyken til å trekke ut må vi regu­ lere åpningen og stillingen på regnhatten. For å bedre trekken kan vi åpne litt på inngangen og i tillegg lage åpninger mellom duken og bakken to andre steder, slik at det blir «symmetrisk» lufttilførsel fra tre sider.

Presenning En variant av telt er å bruke presenning til skjul. Vi kan legge den over et tau som er spent opp mellom to trær, og feste den til dette og til bakken i bakkant. Dimensjoneringen er som for den tradisjonelle gapahuken, og en presenning på 3,5 ganger 5 meter er passe for en gruppe på åtte personer. (Du kan lese om gapahuk i kapittel 10.)

Utstyr Til utstyret hører kniv, øks og sag. Øks og sag er ofte gruppeutstyr, men er du mye ute i skog og mark, bør du skaffe deg dette selv. En kortskaftet øks med hode på ca. 1 kg er en grei turøks. Sager finnes i mange utgaver, og noen er til å slå sammen som en foldekniv. Bladet bør uansett være tynt og minst 25 cm langt og ha grov tanning med markert vigging (det vil si at sag­ tennene spriker litt utover eller står skråstilt). Kniven er ditt viktigste personlige utstyr.

LY OG LEIR

rø»

Field-Bonden som udi Tellemark boer De løber paa Skier lange, Op og ned ad Biergene stoer, Og hugger Tømmeret mange, Og hænger paa liv Baade Bælte og Kniv Det er hans Gevær og Skantze. (Vise av Baltzar Beck, 1708. Gjengitt i Breivik, Thomas: «Tollekniven — redskap, våpen og symbol». Huitfeldt Forlag, 1982)

Denne visa fra 1708 gir et levende inntrykk av hvor viktig kni­ ven var. De fleste av gjenstandene og redskapene som forfedre­ ne våre brukte, var av tre og andre naturmaterialer, og for å lage og vedlikeholde dem var kniven uunnværlig. Også i vår tid, og spesielt i friluftsliv, er det viktig å ha en god kniv. Tollekniven er en god allbrukskniv, egnet til det mes­ te. Slira må sikre at kniven ikke sklir lett ut, og den bør ikke henge og dingle når vi beveger oss. Da kommer den ofte i veien, og kniven har lettere for å skli ut av slira. En god kniv er en skarp kniv. Derfor må du lære deg å bruke

slipestein og bryne.

Oppgaver

1 Samle informasjon om bruken av lawoen i den samiske kulturen: Hvem brukte lawoen, hvordan ble den inn­ redet, og hvordan brukte de den? Hvordan brukes lawoen i dag? 2 Finn ut hva slags utstyr de første fottu­ ristene hadde til overnatting på turer i skog og fjell. 3 Finn noen som har slipestein og bryne, og lær deg å slipe øks og din egen kniv.

4 Finn ut hvilke telttyper som finnes. Diskuter ulike bruksområder for de ulike telttypene, og se på fordeler og

ulemper. 5 Diskuter fordeler og ulemper ved bruk av telt, lawo og presenning på turer. 6 Hvor synes du grensen skal gå mellom hensynet til naturen og sporløs ferdsel og hensynet til egen komfort? Tenk for

eksempel på å hogge ned ungtrær som står i veien for teltet, å bryte kvist og bar til liggeunderlag og å grave ned søppel.

Kapittel 7

Mat, bål og baking

Ut i verden, mat på ferden ... Å være ute på tur kan være fysisk krevende i forhold til en dag på skolebenken, og de fleste av oss spiser gjerne litt mer enn el­ lers. Energibehovet på en tur kan være ganske stort, avhengig av faktorer som værforhold, aktivitetsnivå, lengden på dagsmar­

sjer, ganghastighet og oppakning. På lengre turer er det derfor ikke uvesentlig hva vi spiser og drikker underveis. Det er liten fare for å bli rammet av mangclsykdommer som en følge av ensidig kosthold på en ukestur. Likevel er det viktig å være klar over at maten har mye å si for helse, trivsel, fysiske prestasjoner og kroppslig velvære. Det viktigste er at det er nok mat og drikke, dernest at det er praktisk mat og riktig mat. Jo mer muskelarbeid vi driver, desto mer stiger energibeho­ vet. Dette behovet dekker vi hovedsakelig ved å forbrenne kar­ bohydrater og fett. Dekkes behovet ikke gjennom kosten, tas det som mangler, fra kroppens egne lagre. Fett har vi nok av, selv de magreste av oss har depoter nok til å gjennomføre 10-11 maratonløp på rappen om vi orket. Men lagrene av kar­ bohydrater er små og begrenset til blodsukker og glykogen. Nok mat og riktig mat må sikre gjenetablering av forbrukt energi. I tillegg må vi erstatte væsketapet.

Mat på rett sett Hvor hardt vi tærer på kroppens glykogenlagre, er først og fremst avhengig av hvor hardt og lenge vi arbeider - av arbei­ dets intensitet og varighet. Men også treningstilstanden vår har

noe å si. Er vi godt trent, har vi lettere for å bruke mer av fett­ reservene.

MAT, BÅL OG BAKING

I løpet av en turdag med relativt høyt og vedvarende aktivi­ tetsnivå blir glykogenlagrene etter hvert tømt. Det merker vi i form av økende slapphet, spesielt fordi nervesystemet reagerer på fall i blodsukkeret, men også fordi muskelcellene får lite sukker til forbrenning. Det er denne situasjonen vi opplever som «en sprekk» på lengre turer. Vi går tomme, blir trøtte og slappe, får problemer med koordinasjonen og konsentrasjonen, reagerer langsommere osv. Har vi mulighet for det, bør vi sette ned tempoet for å holde energiforbruket mest på fett, og særlig i starten av turen, etter pauser o.l. bør vi anstrenge oss for ikke å anstrenge oss!

På tur er det viktigst at vi spiser mye langsomt omsettelige (komplekse) karbohydrater, og de bør utgjøre det meste av de karbohydratene vi inntar i løpet av en dag, for å sikre en god

gjenoppfylling av glykogendepotene i løpet av natta. Det stør­ ste måltidet bør vi ha om kvelden. Når vi holder pauser i løpet av dagen, er det viktig å både drikke og spise, og vi kan gjerne spise hurtig omsettelige (simple) karbohydrater sammen med komplekse karbohydrater. Spiser vi bare simple, raskt omsette­ lige karbohydrater, betyr det at blodsukkeret stiger nokså hur­ tig. Resultatet blir at kroppen produserer mer insulin for å øke transporten av sukker fra blodet til muskler og glykogendepo-

ter, og det betyr i sin tur at vi svært raskt går tomme igjen. I løpet av de første 15 minuttene etter endt arbeid er krop­ pens evne til å fylle glykogendepotene størst. Så kommer vi fram til ferdig leir og ikke skal være fysisk aktive, kan vi sikre god fylling av depotene om vi spiser simple karbohydrater.

Figuren viser det relative forbruk av henholdsvis fett (F) og karbohydrat (K) i relasjon til tiden vi er i aktivitet.

KAPITTEL 7

Kommer vi derimot fram til bestemmelsesstedet og må til å grave snøhule, er det viktig at vi spiser simple karbohydrater for å fylle opp lagrene sammen med de komplekse for å ha noe å gå o pa.

Komplekse karbohydrater grovt brød, kornprodukter, havregryn, ris, pasta, poteter

Simple karbohydrater frukt, tørket frukt, rosiner, sjokolade, sukker og loff

Kroppens energilager blir utnyttet forskjellig avhengig av hvor hardt og hvor lenge musklene har arbeidet, hvor veltrente vi er, og hvilken mat vi har spist. Ved moderat fysisk arbeid er fett en viktig energikilde, men jo mer krevende arbeidet blir, desto større blir bidraget fra glykogen, og ved svært hardt muskelarbeid dekkes energiforbruket nesten utelukkende av glykogen. I praksis betyr det at vi må være varsomme med tempoet på lange fjellturer. Ofte blir den relative arbeidsbelastningen større enn antatt fordi vi ferdes med oppakning og er høyt over havet. Holder vi for høyt tempo på turen, opplever vi etter hvert at glykogenlagrene tømmes, og vi blir slappe. For å få utnyttet den proteinrike maten best bør vi spise den sist på dagen. For det første sikrer den lange restitusjonsfasen hvor søvnen hører med, et bedre opptak og en bedre utnyttelse av proteinene i kosten. For det andre lager fordøyelse av prote­ iner varme som et biprodukt. Proteiner finner vi i store meng­ der i ost, kjøtt, fisk osv. Ofte er vi på tur i kalde omgivelser, og da er varm mat en viktig forutsetning for å holde varmen og ha det bra. Grøt til frokost, gjerne varm fruktsuppe eller annet i løpet av dagen og i hvert fall varm middag hører med. I tillegg bør vi sørge for å fylle termosene med varmt drikke en eller to ganger daglig og drikke rikelig.

Væske Vi har behov for ganske mye væske i løpet av en dag. For det første avgir vi en del væske i form av økt varmeavgivelse, for det andre forsvinner en del væske som fordampning ved svette. Det betyr at vi må drikke mye, og mer enn det tørsten tilsier.

MAT. BÅL OG BAKING

«Tørsten» dekker bare 50 %. Når vi føler oss slappe sist på da­ gen og kanskje får en anelse vondt i hodet, er det ofte på grunn av væskemangel. På lengre turer bør vi helst drikke mer enn 2 liter væske i løpet av døgnet, og da bør vi drikke noe som ikke er vanndrivende, som urtete, kakao, fruktte, buljong og fruktsupper. En del te og kaffe er vanndrivende. Te og kaffe er derfor det dummeste vi kan drikke i løpet av dagen.

Turmat - praktisk mat! Avhengig av hvilken type tur vi skal på, lengden på turen og årstiden, varierer det hvilken mat som er mest hensiktsmessig. Skal vi padle eller seile, kan vi tillate oss å tenke mindre på vek­ ten og for eksempel ha med poteter, gulrotter og melk. Skal vi derimot på fottur i fjellet, er det begrenset hva vi har plass til i sekken og orker å bære: lite vekt, lite volum. Årstiden har også betydning; i frostvær må vi tenke på at maten fryser, og i var­ men må vi tenke på holdbarheten. I dag får vi en lang rekke turmatprodukter, både spesialframstilt turmat og vanlig tørrmat i poser (jegergryte, betasuppe osv.). Men dette er likevel ikke alltid det beste alternativet. Denne turmaten er uforholdsmessig dyr og smaker ikke alltid like godt. Vanlig frysetørket posemat er da et bedre alternativ, og vi kan gjøre den spennende ved å bruke forskjellige krydde­ riet. Men vi kan også tørke mat selv, og det går blant annet fint å tørke grønnsaker og kjøtt. De fleste grønnsaker, kjøtt, sopp, urter, bær og frukt egner seg til tørking. Det beste resultatet til turmat får vi når vi koker de skårne grønnsakene kort tid i lettsaltet vann før de tørkes. Da sveller de fortere igjen og skal koke kortere tid på turen. Kjøttet bør kokes før det tørkes, for da trenger det kortere koketid på turen. Frukt snittes i tynne skiver på tvers av fibrene før de tørkes. Det letteste er å tørke i en steikeovn. Da legger vi maten spredt på en rist, stiller temperaturen på termostaten og døra på gløtt for å få ut fuktigheten. Vi bruker bare undervarmen i ovnen eller varmluft. Den tørre maten bør oppbevares tørt og luftig i lerretsposer eller papirposer. I tabellen på neste side kan du se anbefalt temperatur og tid for forskjellige matvarer.

KAPITTEL 7

Mat Potet Blomkål, stilk buketter

Koketid før 15-18 min ca. 5 min

Sopp Paprika Løk Purre Gulrot Squash Urter (timian, basilikum,

—

kjørvel osv.) Kylling Kjøtt, f.eks.: bacon bankekjøtt ytrefilet hakket kjøtt Epler Jordbær

1-3 — — 12-15 — —

50-60 min

20-30 min 20-30 min steikes —

Timer 20 20 15 7 til 8 ca. 14 12-15 12 12

Grader

60 50

Kommentarer Kuttes opp i skiver 3-4 mm/kokes Bør deles i stilk og hoder Skives og tørkes Sveller opp igjen etter 15 min

8 ca. 2

50 40 70 70 70 50 50

8-9

40-50

Plukkes og skjæres i tynne strimler

ca. 10

50

Bacon skjæres i strimler Kjøtt må skjæres i svært tynne strimler, krydres og kokes før tørking

ca. 7 7-9

50 50

Skjæres i tynne skiver Skjæres i biter

Bør være godt kokt på forhånd I tynne skiver eller strimler Klipp opp bladene og noe av stengelen. Spres ut på bakepapir

Vi setter ulike krav til maten på forskjellige turer. Maten til vinterfjellturen stiller de største kravene til oss, for her må vi tenke på at den skal oppfylle flere krav samtidig: Den skal gi varme, må ikke fryse, være lett, fylle lite og gi mye energi. Frokost

Til frokost lønner det seg å spise havregrøt eller lignende, og du kan gjøre den spennende med nøtter, rosiner og sukker. Hvis du ikke liker havregrøt, er det også mulig å lage en frokostblan­ ding hjemme hvor du blander gryn, mysli, rosiner osv. med tørrmelk, og så bare heller om ikke kokende vann over, så i alle fall varmt vann. Til dette bør du drikke noe varmt og sørge for å fylle godt opp om morgenen. Fyll varmt vann på termosen så du har en full termos til formiddagsmaten eller lunsjen. Lunsj

Til lunsj må du tenke på å ha med noe som ikke fryser, og som ikke krever at du er nødt til å tilberede hele måltidet på primus. Du kan eventuelt kombinere «rett i koppen-poser» med lefser eller knekkebrød, eller du kan ha oppi litt hurtigris eller potet­ mos for å få det til å fylle litt i magen. Du kan også velge å lage loganbrød, som er fylt med sirup, honning, nøtter, rosiner osv.

MAT. BAL OG BAKING

O1 (se oppskrift). Hvis du har skåret det ut på forhånd, er det lett å spise, og det fryser ikke så lett på grunn av det høye sukkerinnholdet. Husk å drikke rikelig, for eksempel buljong eller «rett i koppen-suppe». Middag

Middagen er dagens viktigste måltid. Her er det viktig at det er varm mat, og at det er nok vomfyll, som ris, pasta, makaroni eller potetmos. Tenk også på at den gjerne skal inneholde rike­ lige mengder med væske, for selv om vi i løpet av dagen sørger for å drikke rikelig, er det vanskelig å få i seg nok væske.

KAPITTEL 7

o Fra friluftskokkens kokebok Havregrøt (8 personer) 4 store kopper havregryn 8 store kopper vann eventuelt litt salt

Havregryn og vann kokes opp og koker 2-4 minutter. Deretter smakes den til med salt. Kan varieres med tørket frukt, solsikkekjerner, nøtter, smør, sukker osv.

Frokostblanding 250 g store havregryn 150 g cornflakes 100 g rosiner 100 g havrekli 100 g nøtter eller solsikkekjerner 10 spiseskjeer tørrmelk sukker etter behag

vekt ca. 700 g nok til 7 dager

Havrekjeks (40-50 stk) 250 g havregryn 250 g hvetemel 5 spiseskjeer sukker 1 teskje salt 1 teskje natron 250 g smør 2 dl melk Smelt smør og ha i den kalde melken. Bland resten og elt alt sammen til en ensartet deig. La deigen hvile 1 time. Deigen kjevles ut, den skal være tynn. Kjeksene stikkes ut med et stort glass. Steikes 10 minutter ved 190 grader.

Loganbrød

500 g sammalt hvete, grov 300 g sammalt hvete, fin 130 g soyamel 130 g kokosmel 100 g hakkede nøtter 2 teskjeer salt 100 g hakkede og tørkede aprikoser eller rosiner 300 g smør 130 g sirup 100 g honning 5 dl melk De tørre ingrediensene blandes sammen, honning, smør, sirup og melk varmes godt opp, og alt eltes godt sammen. Fylles i en smurt langpanne og steikes ca. 1 time ved 180 grader. 200-300 g loganbrød utgjør et helt måltid. Brødet skal skjæres ut mens det er varmt.

MAT. BÅL OG BAKING

Kokeutstyr Kokeutstyr får vi i mange varianter. Det finnes kokeapparater som drives på parafin, bensin, rødsprit eller gass. Det vanligste og enkleste å bruke er rødspritbrenneren (for eksempel Trangia stormkjøkken). Den finnes i forskjellige størrelser og utgaver alt etter bruken. Det mest anvendelige til vårt bruk er en stor Trangia, som passer til tre personer. Den har to kjeler (1,5 og 1,75 1), kaffekjele, lokk/steikepanne, vindskjerm, brenner og klype. Til sammen veier dette 1-1 1/2 kg.

Rødspritbrenner.

Rødspritbrenneren er driftssikker og velegnet til turer året rundt, men får redusert effekt når det er kaldt. Om vinteren kan vi oppleve at effekten blir så liten at vi har problem med å få kokt opp vannet. Trangia produserer en spesiell del for vin­ terbruk, som hjelper litt. Bruker du kokeapparatet på snø, må du sette det på en plate, kartmappe eller lignende for å unngå

at det smelter seg nedover i snøen. Når du fyller rødsprit i brenneren, skal du ikke fylle den helt opp. Når spriten varmes opp, gir den fra seg gass som kommer ut gjennom de små hullene i kanten på brenneren. Det er denne gassen som gir den egentlige effekten. Men der­ som brenneren er helt full, er det ikke plass til å utvikle gass. Ellers må du passe på å stikke opp hullene med en nål, for tet­ te hull reduserer effekten. Du regulerer varmen med spare­ blusset, som er den ringen vi kan legge over hullene i kanten av brenneren. Ikke prøv å blåse ut flammen når du skal slokke. Du risike-

KAPITTEL 7

rer bare å blåse brennende sprit opp i ansiktet. Bruk spareblus­ set eller ta ut gummipakningen fra brennerlokket og legg over hullene. Du kan øke effekten og spare ganske mye brennstoff med noen få tiltak:

Effektivitets- og sparetiltak Sett brenneren i ly for sterk vind. Bruk lokk når du koker, og spar 30 % brennstoff.

Sørg for at det kommer litt trekk til brenneren Forbruk (tremannslag) Sommerstid regner vi 2,5 dl sprit per døgn per brenner. Vinterstid går det med 6 dl per døgn per brenner.

Oppbevar alltid spriten på flasker som er beregnet til slik bruk.

Bål Våre forfedre har brukt bålet i minst 500 000 år. Ilden var kjent og i bruk lenge før vår menneskeart, homo sapiens, begyn­ te å vandre på jorden. Ilden gav varme, lys og trygghet. Når vi i dag samles rundt leirbålet, bærer vi videre en urgammel kultur­ arv. Å mestre kunsten å nøre et bål har alltid vært en viktig fer­

dighet, men like viktig er det å vite hvor bålplassen kan legges, og hvordan vi skal slokke det slik at det er trygt for skogbrann. Hvordan lager vi et bål? Det er mange måter å lage et bål på. Årstiden (barmark eller snø), hva slags ved vi kan bruke, og

ikke minst hva vi skal bruke bålet til, bestemmer båltypen. Utgangspunktet for alle er valget av en gjennomtenkt bålplass. For å få bålet til å tenne må du ha godt bålvirke og kombine­ re det på riktig måte. Du trenger bjørkenever for å få den første flammen. Bjørkenever fra friske trær er alltid tørr, så finn bjørkestammer der neveren har begynt å krølle seg. Dra av strimler og ta det du får av ved å bruke fingrene. Bruker du kniv, er det lett å snitte for dypt slik at bjørka får skader.

MAT, BÅL OG BAKING

Vinterbål. tenn fra toppen:

tørt granris

spon fliset ____ __ _ __ av tørr ved nøreved: tynne, tørre kvister og tørr flis tynn og tørr ved

--------- tykke, rå stokker

Bålet skal vare tett pakket når det skal vare lenge.

Pyramidebål.

Opptenning: Når du tenner opp pyramidebålet, kan du starte med å flise opp et tørt vedstykke så tynt som mulig og tenne fra vindsiden. (Har du never, legger du den under og innimellom flisene). Når du har fått de første flammene begynner du å legge opp veden i pyramideform, først finkløvd, så grovere etter hvert som varmen blir sterkere. Samme framgangsmåte kan du bruke for å få igang den første varmen på toppen av vinterbålet.

KAPITTEL 7

Oppfliset tyri egner seg også godt. Tyrived finner du i gamle furustubber. Da hogger du deg innover (furua råtner utenfra og innover) til du finner den rødgule, tjæreduftende veden. Bruk kniven på den og lag tynne fliser og spon. Når du har fyr på never eller tyri, bruker du de tynneste og tørreste av grankvistene som er uten nåler, og som du finner nederst på grantrær inne mot stammen. Bunt dem sammen og legg på varmen. Så forer du med blyanttynne, barkfrie tørrkvis­ ter fra furu og gran, som du bryter av vindfall eller av stammen på friske trær. Du kan også bruke fmkløyvd ved og fliser. Etter hvert som du får opp mer varme, legger du på grovere og gro­ vere kvist og ved. Når du har fyrt lenge nok slik at det har blitt en god glo­ haug, kan du også bruke fersk ved. Kløyvd ved brenner likevel bedre enn rund, og greiner, kvister og trær som har ligget lenge på bakken, er ofte råe og råtne. Vinterbålet bygger du opp slik figuren på side 103 viser. Denne framgangsmåten kan du også bruke når du finner lite tørr ved. Du bygger opp i tette lag med grov og rå ved underst og gradvis finere og tørrere ved oppover i lagene. På toppen nø­ rer du et lite bål etter den beskrivelsen som er gitt. Så forer du det til du har fått glør nok til at neste lag varmes opp og tar fyr. Ilden vil nå passe seg selv; det blir hele tiden dannet glør som ligger ned mot neste lag og tørker og varmer opp veden til den tar fyr. Og fordi det brenner fra toppen, er det alltid tilgang på oksygen. Bruker du bare rå ved, bør de øvre lagene ligge på tvers av hverandre for å sikre nok trekk. Men har du bare tørr ved, legger du lagene tett og i samme retning for å «spare» på varmen siden det er ett og ett lag som brenner. Legger du dette bålet på snø, der du først har samlet snøen i en haug og trampet hardt til, kan du med å bruke ekstra grov og rå ved underst få det til å ligge som på en flåte. Da smelter ikke bålet seg nedover i snøen og blir kvalt.

Ildsted Selve bålet kan bygges opp på mange forskjellige måter, av­ hengig av om det er sommer og tørt eller vinter og vått. Tilgangen på ved, om det er snø eller barmark, og ikke minst hva bålet skal brukes til, avgjør båltypen. Til varme trenger du et bål som brenner med god flamme, og i mørke kvelder gir flammen også lys. I tillegg kan du bruke et slikt bål til å koke på. Men skal du bake eller grille, gjør

MAT. BÅL OG BAKING

flammen at maten blir svidd og sotete. Da må du ha et bål med

glør. Nøkkelhullsilden har fått navn etter formen på bålet, og den er en god løsning for grilling og steiking. Her får du to «avde­ linger»: Den ene avdelingen er selve bålet der det blir laget glør, og til den andre raker du ut glør fra bålet der du kan grille og steike. Bålet kan med fordel være lagt opp som på figuren: Legg veden lagvis i kryss og slik at glørne kan ramle gjennom. Dette bålet kan du samtidig bruke til å koke på. Det er stabilt nok til at gryter kan settes rett opp på bålet. Det er likevel sikrest å lage et oppheng for gryter og kjeler. Da trenger du ikke å være redd for at kokekarene velter, og du kan legge på ved uten at du må ta grytene av varmen:

Slik kan du lage oppheng for bålkjelen, da unngår du at kjelen velter når bålet brenner ned.

Til opphenget tar du kroppshøye rajer av fersk lauvskog (bjørk, rogn o.l.) og surrer dem sammen slik figuren viser. Bruk helst tau av naturfibrer, for kunstfibertauene tåler bare lav varme før de smelter. Du trenger en opphengskrok til å henge gryta i. Surr helst med tynn metalltråd, for eksempel blomsterbindertråd. Lager du en strammeknute, kan du regulere avstanden til bålet og der­ med varmen.

KAPITTEL 7

o Bål og baking

Glørne bruker du til grilling. Over glohaugen kan du grille pøl­ ser, ostesmørbrød og pinnebrød. Du trenger en passende pinne eller grillspyd. Bruk greiner av friske lauvtrær og spikk til etter behov. Til pinnebrød må pinnen være fingertykk og barket, men til det andre bruker du helst tynnere greiner med kløftet ende. Skal du grille stykker av kjøtt eller fisk, kan du med for­ del lage en grillrist. Iglørne kan du bake poteter, hel fisk, banan osv. I alumini­ umsfolie går det meste greit, men du kan også pakke inn i flere lag med grønne blad. Bålet gir også mulighet for å steike på helle. Da legger du en flat, tommetykk steinhelle over to steiner og raker glør inn un­ der, eller du kan holde den varm med et lite bål. Den fungerer som steikepanne, og du kan steike alt fra egg til pizza og flat­ brød på denne måten.

Chapaties

Pizza

250 g hvetemel

ca. 400 g mel

2 spiseskjeer olje

3 spiseskjeer olje

1 teskje salt

15 g gjær

1,5 dl kaldt vann

2,5 dl lunkent vann

Bland olje, salt og vann og tilsett det kalde vannet litt

salt

etter litt til deigen er smidig. Del i små boller som du så

Rør gjæren ut i lunkent vann, tilsett olje og salt og

klapper så flate som mulig, og steik på panne eller

bland i melet litt etter litt til deigen er smidig. Del

varm stein. Til den første må du ha litt fettstoff på

deigen i mindre porsjoner og klapp den flat. Legg fyll

pannen eller steinen.

på den ene halvdelen (kjøttsaus, ost, grønnsaker osv.).

Fold dem sammen og steik dem på varme steiner, på Paideig

pannen eller i folie direkte i glørne. De skal steike i ca.

200 g hvetemel

5 minutter på hver side - avhengig av varmen.

100 g smør 4 spiseskjeer sukker

Sjusteinsovn

1 egg (kan erstattes av melk, 1/2-1 dl)

«I kveld begynte Esau endelig på et arbeid som han

Smuldre smøret i mel og sukker, ha i egget og elt deigen til den er smidig. Resultatet blir som regel best

hvis du deler deigen i mindre porsjoner og lager flere små paier. Lag små, flate kaker, plukk friske bær og ha

dem oppå. Du kan også lukke den slik at bærene er inni. Steik paiene på varme steiner eller i sjusteinsovn.

har snakket om siden vi kom hit, nemlig å grave ut

ovnen. Den ble plassert i en bakke et stykke fra teltet og gravd inn i jorden med en stein til gulv. Under

steinen er ildstedet, og som dør fungerer en

gresstorv.» (Kilde: Tre i Norge ved to av dem. Per Thomsen,

Tanum/Norli, Oslo 1981. En skildring av opplevelsene Bakt potet - ca. 1 time i glørne

Fisk 20-30 minutter i glørne Farse og grønnsaker i folie 40-50 minutter i glørne Banan 10-15 minutter i glørne

tre engelskmenn hadde under et turopphold i

Jotunheimen i 1886.)

Sjusteinsovn.

ovn sett fra siden

Steiking av brød, rundstykker, pai og pizza gjør du med best re­ sultat i en sjusteinsovn. Navnet forteller om måten du bygger den på, se også illustrasjonen. En åttende stein kan med fordel brukes som luke foran bakerommet. Det viktigste når du bygger sjusteinsovnen, er underlagshella i bakerommet. Den skal være flat og ikke for tynn (3—4 cm), og bakerommet må bli tett. Dersom du ikke finner ideelle steiner å bygge med, kan du bruke mer enn sju steiner i konstruksjo­ nen. Det gjør ingenting, bare bakerommet blir passe stort og tett. Du skal fyre opp i det underste rommet til steinene blir gjennomvarme. (OBS! Blir varmen for intens, har bakehella lett for å sprekke.) Så lar du det brenne et lite bål mens du steiker. Strø mel på bakehella eller sett den inn med fett, slik at maten ikke så lett brenner seg fast.

KAPITTEL 7

o

Kokegrop.

Kokegrop

Kokegrop er en annen form for «ovn» som du kan bruke på tur til poteter, kjøtt og fisk. Grav et passe stort hull, kle det med stein og lag bål. Når bålet har brent ut og steinene er godt varme, tar du bort glørne fra gropa, legger maten ned innpakket i blad eller folie og dekker med et lag jord eller torv eller en varm steinhelle som lokk. Koketiden er fra 20 minutter til 1 1/2 time, avhengig av størrelsen på det du skal steike, og hvor varmt det er.

Oppgaver

1 Planlegg mat for en tredagerstur der du

3 Finn ut hva som vokser av spiselige

skal bære alt på ryggen. Beregn antatt kaloriforbruk, sett opp proviantliste og regn ut nærings- og kaloriinnhold. 2 Inviter en annen klasse på friluftsselskap, der klassen din serverer smaksprø­ ver på forskjellig turmat dere har laget på bål, primus og/eller spritkjøkken.

planter i turområdet ditt. Kunne du tenke deg å dra på en tur der du skulle overleve på spiselige vekster fra naturen (bær, sopp, planter, te laget av blomster og urter osv.)? 4 Hvilke verdier ser du i det å kunne klare seg uten snop og medbrakt og ferdig mat?

Kapittel 8

Klær og utstyr

Bekledningen Inntil for et par generasjoner siden var det å kle seg for tur et lite problem. Det var for de fleste å bruke det tøyet som de brukte til daglig og i arbeidet. Fordi mer av dagen ble brukt ute og kroppsarbeid var mer vanlig enn nå, var hverdagstøyet funk­ sjonelt i fasongen og i praktiske materialer. Det var robust og varmt og tålte vind og vær. Folk var også vant til å kle seg for uteliv. De hadde erfaringer fra oppveksten i nærkontakt med naturen. De leikte ute, kom seg til skolen uten buss i all slags vær og drev idretter som fore­ gikk ute. Problemet i dag er at hverdagstøyet i liten grad er tilpasset utebruk. Vi kler oss etter dagens trender og moter, som blir skapt i urbane miljøer der det meste av livet foregår innendørs. Form og materialer er slik at tøyet ikke bare blir lite funksjo­ nelt, men direkte farlig i krevende tursituasjoner. Det blir for eksempel vått uten å isolere, det er ikke vindtett, og det er lite solid. Vi må derfor skaffe oss spesielle klær for turliv og frilufts­

liv. Spesialtøy

De fleste som levde før den andre verdenskrigen, hadde ikke råd til å holde seg med spesialutstyr til friluftsliv. Dessuten var det heller ikke mye slikt å få kjøpt. Nå, derimot, opplever vi en uoversiktlig jungel av fritidstøy og bekledning. Det er et mylder av moter, merker og reklame det ikke er lett å orientere seg i, og markedet er slik at hver aktivitet har sitt spesialtøy. Det er plagg for langrenn, for alpint, for telemarkskjøring, for bruk av snøbrett. Klærne er så spesialisert at om de passer for én aktivitet,

KAPITTEL 8

kan de være uegnet i en annen. Det er slik nå at vi fort kan ha kjøpt moten framfor det funksjonelle.

Nå var ikke tidligere generasjoners mer funksjonelle klær nødvendigvis et resultat av bevisste valg ut fra hvordan en best skulle kle seg, eller hvilke materialer som var best. Det var da som nå konvensjoner for hvordan klesdrakten skulle være, og folk var ikke upåvirket av motene. «Gaar man paa Ski, behøver man ikke stort mere paa sig end om man sitter i et varmt Værelse. Kommer en Dame ud i fuld Vmterhyre med Kaabe og Skjørter i Utal og Muffediser og Pelslue osv., saa risikerer hun Kladdeføre i 20 Graders Kulde. Altså; tykke Buxer, et Skjørt og Kjoleskjørt!»

(Fra innlegg av Axel Huitfeldt i Dagbladet 19.12.1889)

Skipike med anorakk, 1907.

Forskjellen mellom da og nå ligger mest i at de stoffene som fantes til å lage klær og fottøy av, altså ull og bomull, lær og skinn, var praktiske til utebruk, selv om plaggene kunne bli litt upraktiske i snittet og tunge etter vår tids oppfatning.

KLÆR OG UTSTYR

I de fleste formene for friluftsliv duger det også i dag med det de fleste av oss finner i den garderoben vi har. Vi velger plagg som er robuste, og som er gode å bevege seg i. Men i en del aktiviteter og på turer i krevende terreng og klima, for ek­ sempel overnattingsturer i vinterfjellet, må vi utstyre oss med klær som er vel gjennomtenkt med hensyn til trivsel og sikker­

het. I dette kapittelet har vi konsentrert oss om å gi bakgrunn for å velge klær og utstyr for slike mer krevende situasjoner.

Klær skaper ikke varme Kaldt vann som du heller på en termos, blir ikke varmet opp. Men en god termos kan holde lenge på temperaturen i den væsken du har helt på den. Heller ikke klær kan produsere var­ me, men de hjelper kroppen med å holde seg passe varm. Vi kler oss for å isolere mot kulde og beskytte oss mot vind og regn. Å kle seg for friluftsliv i Norge er krevende. Her er klima­

et ofte kaldt og vått, samtidig som vi er fysisk aktive og dermed blir varme og svette. Kroppen vår har svært liten toleranse for endringer i kropps­ temperatur. Kjøles vi ned et par grader, opplever vi det ikke bare som ubehagelig, men vi risikerer å bli hypoterme, det vil si bli generelt nedkjølte. Og det er begynnelsen på en tilstand som kan ende med bevissthetstap og død. Får kroppen et par graders oppheting, får vi febersymptomer og blir slappe og uten ork. Temperaturen rundt oss kan variere fra 35 varmegrader til 40 minusgrader, og i tillegg kan steikende sol eller sterk vind og nedbør gjøre påkjenningen enda mer ekstrem. Samtidig som klimaet rundt oss skifter, varierer også krop­ pens egen varmeproduksjon — fra 75 watt (som en lyspære) i hvile til mer enn 1000 W (som en kokeplate) ved hardt arbeid. Hvordan vi kler oss, og hvilke materialer og stoffer klærne består av, har stor betydning for hvordan vi klarer å regulere kroppstemperaturen. Vi må opprettholde en konstant kjernetemperatur på rundt 37 grader selv om temperaturen i omgi­ velsene varierer.

KAPITTEL 8

Uavhengig av klærne skjer reguleringene i

kroppen ved disse prosessene:

• Blodgjennomstrømningen i huden kan varie­ re. Det strømmer mye blod nær hudoverflaten når vi er varme, og vi får røde og varme kinn. Blodsirkulasjonen foregår bare i det dype vevet når vi er kalde, og da har vi hvit og kald hud. Dette påvirker hudtemperaturen og dermed varmetapet, som er proporsjonalt med differansen mellom hudtemperatur og omgivelsestemperatur.

• Svette som blir skilt ut og fordamper fra hu­ den, øker varmetapet når varmebelastningen er stor, for eksempel i lange og tunge mot­ bakker.

• Synker kroppstemperaturen, øker varmeproduksjonen ved muskelarbeid, enten ved viljestyrt aktivt arbeid eller refleksivt ved skjelving.

Kroppen avgir varme til omgivelsene på fire ulike måter.

ledning

vindstille

Legg merke til hvilken effekt vinden har. (Sammenlign 5 °C i stille vær og når det blåser liten kuling!)

1 ett bris

-Frisk bris

liten kuling sterk kuling

0

-8

-15

-17

-20

-5

-15

-20

-25

-27

“10

-20

-30

-32

-35

-15

-26

-36

-40

-43

-20

-32

-^3

-47

-50

-25 -30

-38 -45

-50 -57

-55 -60

-60 -65

KLÆR OG UTSTYR

Skulle vi klare oss uten klær, måtte temperaturen rundt oss lig­ ge på minst 21 °C. I vårt klima blir klærne helt nødvendig for å beskytte mot varmetap og nedkjøling, og den største utfor­ dringen har vi når vi oppholder oss i kalde omgivelser. På en tur i vinterfjellet blir varmetapet slik figuren på side 112 viser. Varmeledning: 1 kontakt med den kalde snøen forplanter var­ men seg fra huden gjennom klær og fottøy. Da mister vi varme. Jo tynnere og dårligere isolasjonen i bekledningen er, desto mer varme forsvinner. Strømning: Dette er varmeveksling ved hjelp av luftsirkulasjon. Vind bytter ut den oppvarmede lufta som ligger nærmest kroppen, med kald luft. Jo mer det blåser, desto større blir avkjølingseffekten. Sammenlign med tabellen på side 112: —15 °C i stille vær blir til —36 °C i frisk bris. Stråling: Alle gjenstander som er varmere enn omgivelsene, stråler ut varme. Tynn og dårlig isolert klesdrakt gir varm over­ flate og fører dermed til økt varmetap. Når vi ikke har lue på, vil så mye som 40 % av kroppens totale varmetap være stråling fra den relativt store og varme overflaten på hodet, og det blir

enda mer hvis det blåser. Fordampning: Selv om vi ikke direkte svetter, gir kroppen all­

tid fra seg vanndamp. Det tar varme fra kroppen. Svette og vanndamp er alltid et problem fordi det reduserer klesplaggenes

evne til å isolere.

Fryser du på tærne - ta på deg lua! Kroppen reagerer på begynnende varmetap og nedkjøling ved å regulere blodgjennomstrømningen. Vitale deler, som hjerte, lunger, hjerne og innvoller i bryst og buk, må holdes varme, og kroppen konsentrerer blodsirkulasjonen til denne kjernen. Transporten av blod ut til de perifere kroppsdelene, eller ekstre­ mitetene, blir drastisk redusert. Samtidig blir den konsentrert til de store og dypereliggende arteriene og venene, mens de små årene i underhuden trekker seg sammen og nesten ikke har gjennomstrømning. Det er derfor vi blir hvite og stive i huden, fingrene og tærne. Det første tegnet på begynnende nedkjøling er derfor at tær­ ne kjennes kalde. Som vi har forklart tidligere, blir hodet holdt varmt ved stor blodsirkulasjon, samtidig som du mister svært mye av varmen gjennom stråling og strømning fra hodet. Derfor hjelper det lite om du går aldri så godt kledd på resten av kroppen når hodet ikke er isolert. Det lureste du kan gjøre,

KAPITTEL 8

o

er derfor å ta på lua, og er det vind, bør den være vindtett. Du kan også ha hette over. På enkelte turer med kaldt vær og kre­ vende forhold, som i vinterfjellet, bør du ha med ekstra lue som sikkerhet.

Varm og svett, svett og kald! Skal klærne beskytte oss mot nedkjøling, må de isolere. Luft er en dårlig varmeleder og isolerer derfor godt, og tørr luft er aller best. Med vann er det motsatt. Vann leder varme 40 ganger bedre enn tørr luft, og da skjønner vi at fuktige og våte klær reduserer isolasjonsevnen dramatisk. Du må derfor regulere klesmengden og påkledningen etter arbeidsinnsatsen for å unngå å bli så varm at svetten kommer. Kle av deg genseren eller ta av jakka før du begynner på mot­ bakken, i stedet for å vente til du står gjennomsvett på toppen. Luft og ventiler slik at kjølende luft trekker inn og vanndam­ pen slipper ut før den setter seg i klærne. Når du åpner i hal­ sen, løsner rundt håndleddene og rundt knærne og har buksesmekken åpen, lager du trekk.

Mange slags klær Klesdrakten har mange ulike oppgaver. Den skal

• beskytte mot vind og hindre at nedbør slipper inn • isolere mot kulden • puste og sørge for at vanndamp slipper ut

Samtidig skal klærne være behagelige å ha på. De skal ikke gna­ ge og irritere eller være unødig tunge og stive. De må også tåle å bli møkkete og være slitesterke og robuste. Ut fra dette bygger vi opp bekledningen i flere lag, der hvert lag har forskjellig oppgave og formål: Det kroppsnare laget skal være komfortabelt mot huden. Samtidig skal det slippe vanndamp lett gjennom og transporte­ re svette bort fra huden, slik at den holder seg tørr. Undertøy skal ikke suge og samle vann eller bli klamt og fuktig. Det isolerende laget skal sørge for at lufta holder seg i ro og ikke leder varmen bort fra huden. Det består av plagg som har stort volum i forhold til vekt. Det meste må da bestå av luft. Ytterbekledningen skal være robust, tåle å bli møkkete og

KLÆR OG UTSTYR

være slitesterk. Samtidig skal den være vindtett og helst regntett. Men blir det helt tett, for eksempel damptett som en olje­ hyre, lages det kondens som legger seg som vann på innsiden, og som etter hvert smitter over i isolasjonslagene.

Vi stiller krav til både ut­ formingen av og materialene i plaggene. Utforming. Plaggene må være store nok og ha lange nok ermer til å dekke håndleddene. Gensere og jakker må være så side og buksene så høye i livet at de dekker korsryggen når vi bøyer og beveger oss. Klærne må ha luk­ ninger som vi kan åpne godt for å få ventilert, men som også kan lukkes helt og tett når det føyker og blåser. Materialer. Noen materialer mister evnen til å isolere når de blir fuktige. Klær som fungerer bra nok når de er tørre, kan bli ubehagelige og direkte dårlige når de blir våte. En t-skjorte av bom­ ull som jo blir klissvåt når vi svetter, er helst ikke det du bærer innerst mot kroppen på vinterturer med sekk på ryggen. Andre materialer har egenskaper som kan virke ugunstige, men som viser seg funksjonelle når de blir brukt i de rette plag­ gene. Bomull egner seg som nevnt dårlig til undertrøye, men er derimot utmerket i ytterjakker og anorakker. Du skal lese mer

om bomull senere.

Siste nytt i fancy og dyrt high-tech utstyr trenger ikke å være bedre og mer funksjonelt enn billig og bra brukstøy for eksempel fra militært overskuddslager.

KAPITTEL 8

Sauer er ålreite dyr Tradisjonelt brukte folk z/// til undertøy. De klipte ull fra saue­ ne og kardet, spant og vevde selv. Ull er et enestående materi­ ale. Den har en krøllete og krusete fiberstruktur som gjør at den er spenstig og slitesterk, den kan veves til tynne stoffer, slås til tykk vadmel (yttertøy og frakker), strikkes (gensere, luer,

votter) og knyttes (tepper). Ullfiberen har stor evne til å suge opp, eller absorbere, fuktighet, og det skulle kanskje tyde på at den er dårlig egnet til undertøy og isolasjon. Men på grunn av den krusete strukturen er det mye luft igjen mellom fibrene, selv om fuktighet og svette har trengt inn i dem. Derfor kan ull ta opp store mengder fuktighet før den kjennes våt, og uten at isolasjonsevnen reduseres noe særlig. I tillegg har ull liten vekeeffekt. Blir vi våte på knærne eller får fuktige partier på korsryggen, der ryggsekken ligger inntil, blir ikke fuktigheten sugd opp og spredt utover i plagget. Dermed unngår vi radiatoreffekten, der det tas mye varme fordi for­ dampningen skjer fra en stor flate. Dette er derimot det prinsippet som moderne sportsundertøy (superundertøy) i kunstfiber benytter. Plaggene er vevd i materialer, som regel polypropylen, der fibrene nesten ikke tar opp vann i det hele tatt, men har stor vekeeffekt. Når vi svetter ved aktivitet, blir fuktigheten sugd opp og spredt utover slik at den raskt kan fordampe ved å ta varme fra huden. Superundertøyet må lages tynt for at det skal fungere, og det kan derfor ikke erstatte ull, som jo både sørger for fukttransport og isolerer. Det må alltid suppleres med et lag vi har uten­ på, og som har oppgaven å isolere. Det kan være ull, men bør ikke være plagg i bomull. Bomull har som ull stor evne til å suge opp vann, men mang­ ler krus og spenst. I våt tilstand mister bomull helt evnen til å isolere fordi det ikke blir luft igjen i plaggene. Dessuten har bomull stor vekeeffekt og sprer fuktområdene til resten av plag­ get. Bomull isolerer dårlig også i tørr tilstand (17 ganger dårli­ gere enn tørr luft), og våt bomull er det verste vi kan ha som undertøy, strømper og sokker. Men som isolasjonslag i gensere, skjorter o.l. kan bomull fungere bra, særlig hvis den er flosset, for da fanger den mer luft. Men vi bør unngå slike plagg der­

som vi regner med å bli våte av nedbør eller svette. Derimot egner bomull seg godt i ytterplagg fordi fiberen kan lages lang og tynn og dermed slås til et svært tettvevd stoff. Evnen til å suge til seg fuktighet blir gunstig når den blir brukt

KLÆR OG UTSTYR

i anorakker og vindbukser. Fibrene sveller opp og tetter de bitte små åpningene mellom trådene og gjør plagget enda mer vindtett. Samtidig er de med på å transportere vekk fuktighet fordi damp innenfra blir sugd opp i fibrene og fordamper videre ut i lufta på utsiden. Den store absorpsjonsevnen gjør også at den er lett å impreg­ nere, og den er dessuten robust og tåler godt vask. Isolasjonslaget

Isolasjonslaget bør bestå av ull i gensere, trøyer eller fleece (fiberpels). Fleece er laget av kunststoff (polyester). Fleece er lett, suger ikke opp vann i fibrene og kan lages slik at den får liten vekeeffekt. Det blir laget flosset pels slik at den fanger mye luft i forhold til vekten. I tørr tilstand er den en utmerket ullerstatning, men mangler ullens evne til å isolere når den blir våt. Ytterkledningen

I ytterkledningen passer bomull godt. Du kan teste hvor vindtette klærne dine er ved en pusteprøve: Hold en flik av plagget tett inntil munnen, og prøv å puste gjennom stoffet. Jo kraftigere du må blåse for å presse luft igjennom, desto mer vindtett er det. Du kan gjerne sammenligne plagg av kjente kvalitetsmerker. Det betyr også at du kan vurdere å bruke to plagg sammen som hver for seg ikke er tette nok. Pusteprøven kan fortelle om plaggene fungerer når de er lagt dobbelt. Det er ingen vits i å kjøpe dyre merkevarer når du kan få like funksjo­ nelle plagg ved å bruke det du har, eller kjøpe billig fra militære overskuddslagre, Fretex o.l. Av kunststoffene er mikrofiber en bomullserstatning. Her er tynne, tynne tråder av polyester vevd svært vindtett. Stoffet er likevel ikke vanntett, bare vannavstøtende, omtrent som bom­ ull. Gore-Tex, Sympatex og TriplePoint er navn på stoff som er såkalt pustende. Oftest består plaggene av flere tekstillag (tolags og trelags) som er laminert, og det ene laget har en mengde mikrosmå hull. Disse hullene er 20 000 ganger mindre enn en vanndråpe, slik at regnet ikke slipper gjennom utenfra, og 700 ganger større enn vanndampmolekylet, slik at fuktighet slipper bort fra kroppen i form av vanndamp som passerer gjennom tekstilet. Vi sier at plagget «puster». Dette er klær som er svært vindtette. Når de er nye, er de nesten helt regntette og erstatter da regnjakke og regnbukse, som du må ha med på mange turer hvis du bruker bomull eller

KAPITTEL 8

mikrofiber. Pusteevnen er imidlertid begrenset, og ved stor ak­ tivitet risikerer du at det blir kondens. Derfor må du sørge for god ventilering og lufting. Disse plaggene er svært dyre, og de slites dessuten fort. Evnen til å puste er avhengig av at vi holder plaggene rene. De bør vaskes ofte (håndvask eller ullvaskprogram), men det er med på å slite på de virksomme lagene. Etter få år er plaggene ikke lenger så regntette. Vi må være klar over at slike stoff har lavt smeltepunkt, og gnister fra bålet svir fort hull og skader tøyet. Gore-Tex funge­ rer dårlig i kontakt med saltvann. Et alternativ til disse plaggene er oilskin, det vil si tettvevd bomull impregnert med voks. Ved jevnlig impregnering på nytt er dette gode allværsplagg til mange aktiviteter der det ikke er så nøye om klærne er litt tunge og kraftige. Oljehyrer er plagg i PVC og er de eneste som holder seg 100 % vanntette. Men slike plagg kan være tunge og stive. De passer utmerket i båt og til sjøliv.

Hva du har på deg • Undertøy: Bruk bukse og trøye i ull eller superundertøy. • Mellomlag: Dette er ofte ikke nødvendig hvis du bruker ull under. Har du supertøy, bør du ha ullunderbukse og ullgen­ ser, ulltrøye eller fleece utenpå. • Ytterplagg: I tørt vær er nikkers eller langbukse i vadmel (ull­ stoff) fornuftig, spesielt vinterstid, ellers bomull eller kunst­ stoff. På overkroppen kan du ha noe lett i tørt vær, avhengig av aktivitetsnivå og utetemperatur, som treningsjakke eller fleece. Blåser det, må du ha vindtette klær: jakke eller ano­ rakk med hette som kan lukkes godt i halsen. Uten allværs­ plagg hører regntøy med. Bruker du nikkers, hører gamasjer med vinterstid. • Hodeplagg: Bruk lue, helst i ull. Skjerf i ull er nødvendig i den kalde årstiden, på fjellet året rundt. • På beina bør du unngå bomullssokker og heller ha strømper og sokker av ull. • Ull er også det beste materialet i votter. Når det er kaldt, må vottene dekke håndleddene godt. Du kan også bruke pulsvarmere, som du eller andre strikker. Med dem holder du deg mye lettere varm på fingrene. Vindtette votter trenger du i fjellet vinterstid.

KLÆR OG UTSTYR

Regntøy er viktig. Våte klær er ikke bare utrivelig, men kan være direkte farlig.

Fottøy

De fleste har joggesko, og så lenge det er tørt, fungerer de bra. Når det er vått, er gummistøvler gode. Arbeidssko («Cat» o.l.) eller andre motesko i kraftig lær med tykk såle kan fint brukes. Vurderer du å kjøpe egne tursko, er militære marsjstøvler å få kjøpt rimelig på mange effektutsalg, og de er svært godt egnet til det meste av friluftsliv. Skoene skal være så romslige at du får plass til såler som isolasjon, og at de ikke blir trange og klem­ mer. Til og med ull isolerer dårlig når lufta blir presset ut av sokkene. For at lær og skinn skal holde mot fuktighet, må du smøre med vannavstøtende skokrem eller impregnering — før turen!

KAPITTEL 8

Hva du har med deg •

•

•

•

•

Skift: Du trenger ikke mye klesskift hvis du kler deg etter anbefalingene vi har gitt. Men det er ikke dumt å ha med strømpeskift, votteskift og ekstra lue. På turer der det er nokså sannsynlig at du blir våt, bør du ha med et ekstra undertøyskift, det vil si alltid på padleturer og andre båtturer, og du pakker klærne vanntett i tilfelle havari. Et slikt skift kan også være nattøy på snøhuleturer o.l., for da har du all­ tid noe tørt på kroppen når du skal sove. Det er viktig slik at du ikke ødelegger nattesøvnen med å ligge og fryse i fuktig tøy. Pauseplagg: Det er lurt å ha med et ekstra pauseplagg, for ek­ sempel tykk genser, dunvest eller dunjakke, som du kan ta på ved rast og på kjølige kvelder. For sikkerhets skyld bør du alltid ha med - kniv - fyrstikker i vanntett pakning - lykt, gjerne hodelykt, som er praktisk, men også nødven­ dig for sikkerheten (bare prøv å lese et kart i mørket) Førstehjelpsutstyr, for eksempel sportsteip, plaster, gasbind eller enkeltmannspakke (les mer om dette i kapittelet om førstehjelp) Det vi kaller kjekt-å-ha-utstyr, er tau og reimer, litt ståltråd, nål og kraftig sytråd. Da kan du fikse de fleste situasjoner, fra reparasjon av klær, sekk og telt til snekring av bårer eller ski­ kjelke i en redningssituasjon. Dette utstyret kan godt være gruppeutstyr.

Sovepose og underlag

Tradisjonelt brukte folk reinskinn til underlag. Reinsdyrhårene er hule, og det blir også mye luft stående mellom hårene i den tette busta. Også i dag duger reinskinn. Men nå har vi også al­ ternative produkter i kunststoff. Men vinterstid når du ligger på snø, er mange underlagsmatter for tynne til å isolere godt

nok. Da hjelper det lite med en tykk sovepose. Vinterunderlaget bør være minst 15 mm tykt, og du kan også legge tørre klær og skift mellom underlaget og posen. Lenge var reinskinn også det folk hadde til soveposer. Da Nansen og de fem andre gikk tvers over Grønland i 1888, laget de slike som tremannsposer. Til isolasjon i dag har vi dun, som er det beste, og forskjellige typer kunstfibrer. Vekten på fyllmaterialet er som regel proporsjonal med hvor varm posen er.

KLÆR OG UTSTYR

Soveposen kan du gjøre varmere ved å bruke lakenpose, for da får du et ekstra luftlag som hjelper til med å holde den var­ me lufta nærmest kroppen. Det blir den samme virkningen som når du har to tynnere gensere i stedet for en tykk. Lakenposen skåner også posen og forlenger levetiden. Du tar ut og vasker lakenposen i stedet for å rense eller vaske posen. Trenger du å gjøre posen vesentlig varmere, finnes det lakenposer eller innerposer i fleecestoff, såkalte soveposeforsterkere. Du kan også tråkle sammen tynne ulltepper eller flanellslaken og bruke det som innerpose. Et yttertrekk gir også ekstra isolering. Lufiing og varme. På tur er det lurt å henge ut lakenposen og soveposen til lufting om morgenen før du pakker dem ned. Kroppen har i løpet av en natt gitt fra seg mer enn 0,3 liter fuktighet gjennom fordampning fra huden, og mye av dette kan ha samlet seg i posen. Særlig ved flerdagsturer er det viktig å lufte og tørke så sant været gjør det mulig. Når du legger deg om kvelden, bør du være varm. Tenk på termosprinsippet: Soveposen isolerer, men skaper ikke varme. Varmen tar du med deg fra en liten løpetur, leik eller en bryte­ kamp med kameraten, slik at du får i gang varmeproduksjon og blodsirkulasjon. Og blir du kald i løpet av natta, kan du jo prø­ ve å ta en serie med situps i posen.

Staute karer på tur for 100 år siden; oppakningen ble stor og tung når sove­ posene ble sydd av reinskinn. En av per­ sonene er for øvrig polarhelten Roald Amundsen.

KAPITTEL 8

Utstyr ellers er avhengig av miljø, aktivitet og årstid. Vi har derfor tatt med omtalen av spesialutstyr i utstyrslistene for de forskjellige aktivitetene.

Ryggsekken Skift, utstyr og de klærne du ikke har på deg, bærer du i rygg­ sekken. Har du en sekk som er litt liten, kan du øke volumet ved å supplere med en pakkpose. Den surrer du med tau eller lange reimer på tvers på toppen av sekken. Skal du kjøpe sekk, bør du sørge for å få en som passer til ditt behov. Volumet av sekken blir oppgitt i liter, og vi kan bruke det for å antyde bruksområdet: • inntil ca. 40 liter: dagstursekk • mellom 40 og 60 liter: hytte-til-hytte-sekk. Tar du soveposen

utenpå, er de oftest store nok til overnattingsturer i sommer­ halvåret når du ikke bærer med mye mat eller utstyr • mellom 60 og 80 liter: tursekk for de fleste overnattingsturer og langturer • over 80 liter: sekk for tunge bører og lange turer der det trengs mye plass til mat, brennstoff og spesialutstyr

Sekken må også passe til kroppen din. Det lages sekker til både menn og kvinner som er tilpasset deres litt ulike anatomi, når det gjelder rygglengde og utforming av hoftebeltet. Mange sek­ ker blir laget i flere størrelser alt etter kroppshøyde og lengde på

ryggen. De største sekkene (over 80 liter) passer ofte bare til personer over ca. 175 cm. Når du kjøper sekk, skal du alltid prøve om sekken passer til kroppen din. Da tester du den pakket, gjerne lastet med 15-20 kgVær nøye med å bruke de reguleringsmulighetene som fin­ nes for å justere, slik at sekken sitter godt og riktig på ryggen. En dårlig tilpasset sekk sliter på både kroppen og humøret. Sekken pakker du etter de prinsippene som er vist på figu­ ren. Lange reimer og tau brukes til å surre sovepose, telt, pakk­ pose eller andre gjenstander som ikke går ned i sekken.

KLÆR OG UTSTYR

førstehjelpsutstyr :

REPARA5JON/5UT5TYR :

sarrens

■tynt, steikt tau rei me, r tynn ståltråd sysaker omvinteren: skismøring

lykt

småting

ekstra sjokolade

det du trenger i [

styretak

støttetak

sveip

,

172

55

-“Plan A” 67

utstyr 69,92,120,162,186,

154

- alternativ turplan “Plan B’’

188, 191

157

69

varmetap

148

157

113

- innhold 68

-fordampning

113

svingetak

157

- konsekvenstenkning 69

-strømning

Sympatex

117

- kriseplan 70

-stråling

søndagstur 24

- læringsmoment 68

- varmeledning

taklinger 197

- områdevurdering 67

varmrøyke 202

telt 89

- på kartet 77

veivalg 73, 164, 175, 180

- sikkerhet 69

vekeeffekt

- tidsplan 68

vest

- vedlikehold 90

tidsplan

162

tordenvær

tyri

174

Tranmæl, Martin 24

trekantmetode

TriplePoint turister

i

173

117

168, 171

84

ull

97

113

116

150

vinterbål

103, 104

væske 96, 99

116,117,118

ytterkledning

underlag 120

urinveisinfeksjon

113

Vinje, Aasmund Olavsson 21

102, 104

tørking av mat

113

127

117

© Gyldendal Norsk Forlag ASA, 1 999 1. utgave, 3. opplag 2001

Læreboka er godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i februar 1 999 for bruk i den videregående skolen etter fastsatt læreplan på studieretning for idrettsfag i faget aktivitetslære, delene som omhandler friluftsliv. Godkjenningen er knyttet til fastsatt læreplan av oktober 1993 og gjelder så lenge læreplanen er gyldig. Redaktører: May Lisbeth Dahl / Trude Jægtvik Bilderedaktør: Sigrun Moe Sats og layout: Runar Wold Omslagsdesign: Marianne Thrap Omslagsbilder: Forside: Jo Kyrre Skogstad. Bakside: Annette Bischoff Illustratør: Tom Nordli Bildeliste Side 9, 11, 14: Ivar Mytting; s. 17: Axel Lindahl; s. 24: Scanfoto; s. 25: Oslo Bymuseum; s. 26: Nasjonalgalleriet; s. 34: Pål Hermansen / Samfoto; s. 36: Pineapple Publishing; s. 37: Ivar Mytting; s. 39: Pineapple Publishing; s. 40: Ivar Mytting; s. 43ø: Ole Åsheim / Samfoto; s. 43m Ivar Mytting; s. 44n: Jens Rørly; s. 44ø, 45ø: Ivar Mytting; s. 45n: Scanpix; s. 47, 48, 50: Ivar Mytting; s. 52: Ragnar Frislid / Samfoto; s. 57: Per Eide / Samfoto; s. 60: Direktoratet for naturforvaltning; s. 61: Bård Løken / Samfoto; s. 78: Fjellanger Widerøe as; s. 88, 91, 99, 103, 107: Ivar Mytting; s. 110: Anders B. Wilse / Oslo Bymuseum; s. 119: Alf Odden; s. 115, 127, 131: Ivar Mytting; s. 137: Rune Aakvik / Oslo Bymuseum; s. 143, 165, 167: Annette Bischoff; s. 149, 152, 170: Ivar Mytting; s. 171: Espen Bratlie / Den norske Turistforening; s. 177: R. Ludwig; s. 185, 203: Ivar Mytting; s. 190: Jens Rørly Øvrige illustrasjoner: Gyldendals arkiv

Printed in Norway by PDC Tangen, 2003 ISBN 82-05-24850-8 Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: Gyldendal Undervisning Avdeling videregående skole Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo

E-post: [email protected] Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.