Grunnbok For Ingeniørutdanningen [2017 ed.] 9788245021738 [PDF]

Zitiervorschau

Tom Viggo Nilsen

GRUNNBOK FOR INGENIØRUTDANNINGEN

~[] ~

FAGBOKFORLAG ET

Tom Viggo Nilsen

CiRUNNBOKFOR INCiENIØRUTDANNINCiEN

-------~1----

IC□ FAGBOKFORLAGET

Copyright © 2017 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-2173 -8 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: Per Henning/ NTNU Layout og sats: Vision Plus

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 0 l e-post: [email protected] www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttr ykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hj emlet i lov eller avtale med Kopinor.

lnnledning Etter flere års undervisning p,\ ingeniørnivå i tema som ofte fall er inn under overskriften «teknologi og samfunn», er det naturlig {1 samle noen tråder i en lærebok for ingeniørstudenter. Grunnbok for ingeniørutdanningen l inneholder tema som fo r det første er viktig for å forstå hvor teknologi og vitenskap komm er fra , og hvordan disse har utviklet seg opp gjennom historien, og for det andre et tema der teknologi blir vurdert ut ifra de konsekvenser teknologi kan ha på menneskeskapt kultur og natur, dvs. etikken. Systemtenkning, som et tredje tema, er nødvendig for å kunne forstå sammenhenger, her sammenhenger mellom teknologi og andre samfunnsområder som teknologien har innvirkning på. For det fjerde er det viktig for teknologistudenter å ha kjennskap til vitenskapsteori. Hoveddelen i boka er teknologi- og vitenskapshistorie. I denne delen blir grunnlaget for de andre delene, systemtenkning, etikk og vitenskapsteori, lagt. En teknologi- og vitenskapshistorie kan gjøres svært omfattende og detaljert, og den kan gjøres verdensomspennende. Selv om det noen plasser er en detaljert beskrivelse, som kvantefysikken, har jeg konsentrert meg om hovedtrekk og store linjer, og med hovedvekt på teknologi og vitenskap i den vestlige kulturen. Det er hevet over enhver tvil at teknologi og vitenskap har en lang utviklingshistorie nær sagt hvor en vender blikket i verden. Det er nok å nevne Kina, Induskulturen, Egypt og den arabiske/persiske kulturen. Grunnen til at fokuset her er på den vestlige kulturen (Europa og Nord-Amerika), er selvfølgelig at det er denne kulturen som, i all vesentlig grad, har vært bestemmende for dagens industri og vitenskap på godt og vondt. Det er selvfølgelig ikke tilfeldig at det som presenteres her, starter rundt år 1650, og med et tilbakeblikk på antikken. Grunnen er at fokuset her er på å gi teknologistudenter en bakgrunn for dagens sitasjon innenfor teknologi/industri og vitenskap, og ikke teknologi- og vitenskapshistorie som selvstendig disiplin. Et tilbakeblikk til antikken er nødvendig, kanskje ikke for teknologiens skyld, men på grunn av antikkens grunnleggende ideer innenfor filosofi og matematikk. Men hvorfor starte ved 1650? I 1648 kom Rene Descartes hovedverk ut, som beskrev grunnlaget for en deduktiv tenkning (fra det generelle til det enkle). Descartes er den moderne filosofi.ens far. Omtrent samtidig lanserer Francis Bacon sine teorier

GRUNNBOK FOR INGENIØRUTDANNINGEN l

om en induktiv vitenskapsteori ( fra enkeltforsøk til generelle lover). Baco c legger grunn lag for empirismen , som bl 1.r svæ r t v1.kt1.g 1or vitenskapet· nsteor'.1er igog tek logisk utvikling. Både Descartes og _Bacons filosofi er bærebjel ker i utvikli no, i moderne tid. Så kan man sikkert diskutere lenge om hvem som va .k . ngen . . . r v1 t1gst d to som er nevnt, Newton , Maxwell eller Emstem, eller hv1lken oppfinn else ' e historiens viktigste. Man blir aldri enig. De t som er helt sikkert, er at det som er er noe skjellsettende milepeler. Dette er overgange n fra det geosentriske verdensbild ~ · arbe1·der, kvantefysikk ato et til det heliosentriske, Newtons fys1·kl