Det førindustrielle Europa : økonomi og samfunn 1000-1700 8200054969 [PDF]

Zitiervorschau

CARLO M. CIPOLLA

Det førindustrielle Europa Økonomi og samfunn 1000 - 1700

Oversatt av Olav Wicken

U niversitetsforlaget Oslo • Bergen • Tromsø

NB Rana Depotbiblioteket

© 1974 by Societa editrice il Mulino, Bologna ©Norsk utgave: Universitetsforlaget 1982 Originalens tittel: «Storia economica dellEuropa pre-industriale» Oversatt fra engelsk («Before the Industrial Revolution. European Society and Economy, 1000—1700») Omslag: Bruno Oldani ISBN: 82-00-05496-9

33 Q> l/i LJ bJ LO Lo Ch M 4^ — LhOC\Ol>JO-JOO o> — 0^-^"-JOOO\OOLO bja>o>bJt/i6ooA-''-J o O ►— O Lj O NJ k> OCO-qa\^0 — OOU) \o QO^OOUJOLhbJM^ O O

b->

M bJ bJ bJ M bJ bJ — b-> — — b-> — LZ1 --J 4^ j --J L— L- bo Ln Ch — 'sO lo Cb \O OO OO L>J 4^ æ-joo

&

3 bJ bJbJbJWbJ^UJ — b->

— Lh-^ObJONJ^Lti

O 0\DALOOOLO—

— M bJ bJ — — MO^LhLhOOO^CbOObJ^^UJLoAbJO

^jLlhbJ —

— 'UJ4^ — bJOOOOLJbJLO —

4^CAbJ^CFsLZi — 00U>C00>OOLh-* --J^GbOOOOt^J^bbobtbok)dbjL) O> O> UJ O Oh O> o L>j CbC^t^JOChCbO^

214

Tabell 10-4 Eksport av silkestoffer fra Genova 1578— 1703

Kilde: Sivori, // tramonto dell'industria serica genovese, s. 937. En rull tøy bestod vanligvis av 30 —40 yards stoff. En palme er en gammel lengdeenhet på 8,5 tommer (21,6 cm).

Cb cn bJ bJ bJ < UJ NJ — oo

Det var alltid samme hovedgrunn til at italienske varer og tjenester ble utkonkurrert på markedene: Varene og tjenestene fra England, Holland og Frankrike ble tilbudt til lavere priser. Hva kom denne prisforskjellen av? De italienske produktene var som oftest av høyere kvalitet. De italienske produsentene fortsatte å lage gode, men umo­ derne varer med gamle metoder. Grunnen var delvis en stolt tradisjon i håndverksarbeid, men i større grad et resultat av laugenes bestem­ melser. Engelskmenn og hollendere lanserte tekstiler som var lettere, hadde lysere farger og var mindre varige. Produktene var av dårligere kvalitet enn de italienske, men de var mye billigere. Det var ikke bare produktkvaliteten som gjorde de italienske varene dyre. Produksjonskostnadene var, når vi holder andre faktorer uten­ for, høyere i Italia enn i Holland, England og Frankrike. Det var tre årsaker til dette: a. Laugenes strenge kontroll førte til at italienske produsenter fort­ satte med gammeldagse produksjonsmetoder og organisasjonsformer. Laugene var blitt opprettet for å hindre konkurranse mellom medlem­ mene. De ble et hinder for teknologiske og organisatoriske innovasjo­ ner. b. Skattetrykket var for høyt i de italienske statene. c. Arbeidskostnadene var for høye i Italia i forhold til lønnsnivået i konkurrerende land. Under den såkalte prisrevolusjonen i det 16. år­ hundre steg lønningene langsommere enn det generelle prisnivået de fleste steder. På grunn av det sterke laugsystemet i Italia, maktet ar­ beidernes lønninger å holde tritt med prisutviklinga. Reallønningene falt derfor ikke i noen særlig grad i Italia i løpet av det 16. århundre. I England derimot, var reallønna betydelig lavere i begynnelsen av det 17. århundre enn den hadde vært et århundre tidligere.24 Alt tyder på at lønningene i Italia stod i misforhold til lønningene i andre land. Dette ville ikke ha konsekvenser for Italia hvis produktiviteten hadde vært høyere enn i andre land. Men, som vi har påpekt, var arbeids­ produktiviteten lavere i Italia enn i England, Holland og Frankrike. Om skipsfart skrev Fynes Moryson at han hadde «lagt merke til at engelske skip kunne seile to ganger mellom Venezia og Syria mens de italienske skip gjorde en tur».25 Dette er muligens en overdrivelse, men hundre år før ville ingen engelskmann drømt om å skrive noe tilsvarende. Folk har lett for å overdrive. Men det er alltid en kjerne av sannhet i enhver overdrivelse. Denne utviklinga hadde følgende virkninger for den italienske øko­ nomien: (a) en rask reduksjon av eksporten. Dette varte i flere tiår og ble stadig verre, (b) en lang periode med dis-investeringer i varepro­ duksjon og skipsfart. I 1630 ble Mellom- og Nord-Italia rammet av pest. Av en befolk215

ning på 4 millioner døde 1,1 million i løpet av 2 år. La oss anta at det var umulig å opprettholde de tradisjonelle inntektene for Italia og at det ikke var mulig å finne nye. I en slik situasjon kunne en langsom nedgang i folketallet ha vært en løsning på de økonomiske probleme­ ne. Men den drastiske nedgangen i 1630 førte til at arbeidslønnene steg ytterligere. Dermed kom den italienske eksporten i enda større vansker. I tida etter pesten steg folketallet igjen. Det samlete folketallet på den italienske halvøy omkring år 1600 var rundt 12 millioner. Omtrent år 1700 var folketallet oppe i 13 millioner.26 Men omkring år 1700 hadde ikke Italia lenger inntekter fra vareproduksjon, bankvesen eller skipsfart. På slutten av det 17. århundre importerte Italia ferdigvarer fra Eng­ land, Frankrike og Holland. Landet eksporterte jordbruksvarer og halvfabrikata; særlig råsilke og silketråd, olje, hvete, vin, ull. På skipsfartområdet var Italia en passiv tilskuer til utviklinga. Den store eks­ pansjonen fra frihavna i Leghorn i det 17. århundre, var resultatet av hollandsk og britisk dominans i skipsfarten i Middelhavet. Det som skjedde med Italia, viser de to ulike sidene ved utenlandshandel. Fra det 11. til det 16. århundre var utenlandshandelen driv­ kraft bak veksten i Italia. For det første skaffet den landet råvarer og varer som skulle videreeksporteres, og for det andre førte den til økt etterspørsel etter ferdigvarer. Dette stimulerte håndverkernes dyktig­ het og vareproduksjonen. Strukturen i den italienske utenrikshandelen endret seg fra begynnelsen av det 17. århundre. Utenlandske varepro­ dusenter utkonkurrerte de italienske produsentene fra markedet. Den utenlandske etterspørselen fremmet samtidig produksjonen av råsilke, vin og olje. På kort sikt er det mulig å hevde at Italia fikk visse komparative fordeler av den nye ordningen, slik som Richardos teori beskriver. På lengre sikt kom utenrikshandelen til å bli en drivkraft bak tilbakegangen i Italia. Den førte til at både kapital og arbeid flyttet fra sekundær- og tertiærsektor over til jordbruk. Denne endringa be­ tydde over lang tid at a) det ble færre lesekyndige håndverkere og handelskjøpmenn, b) det ble flere bønder som var analfabeter, og c) landadelens makt økte. Adelen ble både politisk økonomisk, sosialt og administrativt ledende i landet. Byene mistet sin livskraft. De store universitetene i Padova og Bologna gikk i glemmeboka. Den beste våpensmeden i Venezia ble sendt til London for å lære de nye meto­ dene i metallbearbeidelse. De få gjenværende klokkemakerne i Italia etterlignet stil og mekanismer fra de mange og dyktige klokkemaker­ ne i London. Italia hadde begynt sin tid som en underutviklet del av Europa.

216

Framgang for det nordlige Nederland Fra gammelt av har Nederlandene vært delt i det sørlige og det nord­ lige Nederland.27 På midten av det 16. århundre bestod det sørlige av Nederlandene av distriktene Flandern, Namur, Hainault og Artois, hertugdømmene Brabant, Luxemburg og Limburg, herskapet Malines og bispedømmene Liége og Cambrai. Det nordlige Nederland bestod av provinsene Holland, Zealand, Frisland, Utrecht, Groningen, Gelderland, Drente og Overijssel. Mellom det 11. og det 15. århundre var det sørlige av Nederlan­ dene foregangsområde når det gjaldt byutvikling og økonomi. Det sørlige Nederland var et av de fremste områdene i Europa på denne tida, bare Italia var foran. Det viktigste internasjonale sentret i NordEuropa i det 13. og 14. århundre var Briigge i Flandern. I det 15. og første halvdel av det 16. århundre hadde Antwerpen overtatt denne posisjonen. Antwerpen lå i hertugdømmet Brabant.28 Tekstilprodusentene i Flandern laget de beste ulltøyene i Nord- og Mellom-Europa og de flamske malerne viste folkets vitalitet og livskraft gjennom sine mesterlige farger. De nordlige provinsene holdt ikke følge med utviklinga i sør: utvik­ linga her gikk langsommere og var ikke så strålende. Men det fore­ gikk en jevn og varig utvikling. Den var i hovedsak basert på jord­ bruksdrift og dyreavl, men også på to andre områder som hadde til­ knytning til sjøfart: fiske, og handel med landene i Østersjøen. Ut gjennom middelalderen ble flere av byene i det nordlige av Nederlan­ dene med i den Hanseatiske liga. Men i begynnelsen av det 15. år­ hundre forsøkte de andre hanseaterbyene å hindre den hollandske handelen i Østersjøen. Etter harde konflikter (1438— 1471) forlot de hollandske byene ligaen og de maktet å beholde rettighetene til Østersjøhandelen. Handelen i Østersjøen hadde vært og forble den viktigste delen av tertiærnæringene i det nordlige Nederland. Flere år­ hundrer seinere gav de Forente Provinser seg i kast med handel på Amerika og det Fjerne Østen, og de lyktes. Men fortsatt forble Øster­ sjøhandelen viktigst og den ble kalt «moderhandelen». Hvor viktig Østersjøhandelen var for hele Nederlandene (det vil si både det sørlige og det nordlige Nederland) i forhold til handelen andre steder i mid­ ten av det 16. århundre, er vist i tabell 10 — 5. Til Østersjølandene solgte hollenderne særlig salt, fisk og vin og de kjøpte varer som var billige i forhold til mengden, lin, hamp, men framfor alt korn og tømmer. På midten av det 16. århundre var Ant­ werpen blitt et strålende internasjonalt fmanssentrum og senter for verdifulle varer som krydder, engelske stoffer, italiensk silke og tysk kopper og sølv. På samme tid var Amsterdam blitt det viktigste inter­ 217

nasjonale senter for handel med korn og tømmer. På denne tida var økonomien i det nordlige av Nederlandene differensiert og utenlandshandelen var systematisk integrert i vareproduksjonen. Denne situa­ sjonen er godt beskrevet i en rapport fra en god italiensk iakttager, Ludovico Guicciardini, som i 1567 skrev: Dette landet framstiller lite hvete og ikke engang rug, fordi jorda ligger lavt og inne­ holder mye vann. Men det importerer så mye, særlig fra Danmark og Østersjøstatene, at de sjøl har rikelig og kan selge til andre. De lager ikke vin, men det drikkes mer vin der enn i de land som framstiller vinen. De får vin fra mange områder, men mest fra Rhindalen. Landet har ikke lin sjøl, men det lages finere tekstiler her enn noen andre steder i verden. [De importerer også slike tekstiler] fra Flandern og fra Liége-området. . . Landet har ikke ull, men det lages utallige ulltøyer [og enda blir noe importert] fra England, Skottland, Spania og noen fra Brabant. Landet har ikke trær, men det produseres mer møbler og det er flere stabler med trevirke og andre ting enn noe annet sted i Europa.29

Guicciardini peker her på to viktige forhold. Han viser betydningen som den internasjonale handelen hadde for Nederlandene og det nære forholdet mellom internasjonal handel og vareproduksjon. Bak den velutviklete handel og vareproduksjonen fantes det også et tradisjonsrikt jordbruk, som var blant de mest moderne på den tid. Det som vi har sagt til nå, rekker bare til en skissemessig og ufull­ stendig antydning om hva som var roten til det hollandske «mirakel» i det 17. århundre. Det landet som i andre halvdel av det 16. århund­ re reiste seg mot den spanske imperialismen for deretter å gå inn i rollen som den mest dynamiske nasjonen på det økonomiske område i Europa, var ikke noe underutviklet land i utgangspunktet. Med opprøret mot spanierne og den langvarige krigen som fulgte av dette, ble det sørlige av Nederlandene ruinert.

Tabell 10-5 Antatt verdi av årlig import til Nederlandene (det nordlige og det sørlige) omkring midten av det 16. århundre. Landet importen kommer fra

England Østersj ølandene Tyske fystedømmer Frankrike Spania og Portugal Italia

Totalt

Verdi av importen (gylden)

4.150.000 4.500.000 2.000.000 2.700.000 4.650.000 4.300.000

22.300.000

Kilde: Brulez, The Balance of Trade, s. 20 — 48.

218

I 1571 ble stampemøllene i Ninove og Ath brent til grunnen. I 1584 var det bare i Blendesques, Hondschote, Bailleul, Nieuwkerke, Weert og Zichem at det fantes stampemøller i hele Flandern. Også andre tekstilsentra var blitt utsatt for store ødeleggelser under krigen. 11585 ble Antwerpen angrepet og led store tap. Hollenderne var fortsatt dyktige sjøfolk. Sammenbruddet i det sørlige av Nederlandene gav dem mulighet til å begynne med handel på markedene sørover i Eu­ ropa. Hollenderne utnyttet ikke bare situasjonen, men de påskyndet utviklinga. Siden sørdelen av Nederlandene nå var spansk besittelse og krigen varte ved, gjennomførte hollenderne en blokade av havnene der. Dette gjorde at det tok lang tid før den sørlige delen av Nederlan­ dene kunne gjenoppbygges. Etter freden i 1609 fikk de Nordlige Forente Provinser politisk uav­ hengighet og religionsfrihet. Enda viktigere er det at den økonomiske aktiviteten var mer livskraftig enn noensinne. Faktisk var det den best utviklete, den mest dynamiske og mest konkurransedyktige økono­ mien i Europa. Dette på tross av 40 års krig mot spansk overherre­ dømme og mangel på naturressurser i landet.30 I 1611, bare to år etter at krigen var over, skrev den venezianske ambassadøren Foscarini fra London: Alle tror at den nederlandske handelen vil fordobles mange ganger på kort tid. Hol­ lenderne nøyer seg med lav fortjeneste, de er godt utstyrt med de beste sjøfolkene, skipene, penger og alt annet som var Venezias spesialitet i hennes storhetstid.

Noen få år seinere, i 1618, beskrev en veneziansk diplomat i Amster­ dam byen som «et bilde av Venezia på den tid da Venezia blomst­ ret».31 Charles Wilson 32 har i sitt forsøk på å forklare «miraklet», lagt vekt på «den gamle burgunder-tradisjonen». Det landet som i 40 år kjempet mot spansk overherredømme og vant, var ikke et underut­ viklet land. Det var et land som var langt framskredet og med gamle tradisjoner. Det Charles Wilson har hevdet med hensyn til de polit­ iske og militære sider ved miraklet, kan gjentas under drøftinga av det økonomiske aspektet. Men vi trenger en viktig tilleggsfaktor. De viktigste tapene som de sørlige regionene av Nederlandene led, var neppe ødeleggelsene av rikdom og fysisk kapital. Disse var nok omfattende, men viktigere var det at den spanske intoleransen og fa­ natismen førte til en flukt av «menneskelig kapital» ut fra landet. Ufrivillig kom spanielene til å forsyne fienden med denne viktige res­ sursen.. Flyktningene fra de sørlige regionene ble kjent som valonere. De reiste til mange steder i Europa: England, Sverige, Tyskland. Men de fleste drog naturlig nok til de nordlige provinsene. Blant flykt­ ningene var håndverkere, sjøfolk, kjøpmenn, finansmenn og akade-

219

mikere som tok med seg fagkunnskap, innsikt i handel, entreprenørånd og noen hadde også likvide kapitalmidler med seg. Tallet på de som fikk frihet i Amsterdam steg fra 344 i 1575 — 79 til 2.768 i 1615 — 19.33 Dette var store tap for de sørlige regionene av Nederlan­ dene, men for de nordlige provinsene var det en vitamininnsprøyting. Den mest berømte kjøpmann på den tida var Luis de Geer (1587 — 1652). Han grunnla og administrerte et stort økonomisk im­ perium med hovedsenter i Amsterdam. De Geer var en av de mange valonske flyktningene.34 Valonerne var en av de mektigste gruppene blant aksjeeierne i det Hollandske Østindia-kompaniet i begynnelsen av det 17. århundre. I 1609—11 eide valonerne halvparten av de største bankinnskuddene i Amsterdam. De utgjorde omtrent 30 pro­ sent av borgerne i den høyeste skatteklassen.35 I Leyden i 1585 og i Rotterdam i 1591 oppfant valonske flyktninger nye metoder til å stampe ulltøyer.36 Med egen styrke, ytterligere forsterket av flyktningene og med mu­ ligheter til ekspansjon sørover, gikk hollenderne inn i sin gullalder. I Amsterdam kunne en finne varer fra hele verden — japansk kopper, svensk kopper, baltisk korn, italiensk silke, franske viner, kinesisk porselen, brasiliansk kaffe, orientalsk te, indonesisk krydder, meksi­ kansk sølv. Amsterdam ble et senter for verdenshandelen for mange vareslag — fra våpen til diamanter, fra sukker til porselen. Prisene på markedet i Amsterdam var avgjørende for prisene over hele Europa.37 De forbedret og videreutviklet de italienske forretningsmetodene. Ak­ sjebørsen ble skapt. Det Werner-Sombart beskrev som «Friih Capitalismus», ble erstattet av en gryende moderne kapitalisme. Det er alltid slik at et folks kraft skaper ekspansjon. Vi kan si det samme om nederlenderne i det 17. århundre som en pave sa om folket i Firenze i middelalderen: De var verdens femte element. De var over alt. De var konsulenter for storhertugdømmet i Toscana, de gjenoppdyrket strandområdene i Piedmont, de opprettet de første smelteverkstedene for våpenstøpning i Russland, de utvidet sukkerplantasjene i Brasil, de kjøpte te, porselen og silke i Kina, de grunnla Ny Amsterdam (som seinere ble kalt New York). I Adriaterhavet be­ skyttet de i 1616—19 Venezia, som en gang var verdens sterkeste sjømakt, mot spanske angrep. Den svenske utviklinga i det 17. århundre var et resultat av den nederlandske aktiviteten. Japan stengte sine hav­ ner i flere hundre år, og vestlige personer fikk ikke slippe inn i landet. Men de gjorde unntak for nederlenderne som fikk lov til å opprette en base i Nagasaki. Et folks livskraft gir seg alltid utslag innen mange fagområder. I det 13. og det 14. århundre kom de flinkeste kjøpmennene i Europa fra Toscana. Herifra kom også dyktige poeter, forfattere og leger. I det

220

17. århundre oppfostret den nordlige delen av Nederlandene store personligheter så vel innen skipsfart som malerkunst, i handelsfilosofi så vel som andre former for filosofisk tenkning, og innenfor natur­ vitenskap. Stoffproduksjonen i Leyden økte fra omkring 30.000 enhe­ ter årlig i 1585 til mer enn 140.000 enheter rundt 1665.38 På denne tida ble universitetet i Leyden også kjent for å ha den beste medisinerutdannelsen i Europa. Huygens gav store bidrag til både den teknolo­ giske og den naturvitenskapelige utviklinga, Grotius utviklet teorien om internasjonal sjørett — en teori som anvendes den dag i dag. Det var ingen tilfeldighet som gjorde at Grotius utviklet sin teori der og på det tidspunkt han gjorde. Landets velstand og framgang avhang av frihet til å seile på havet og av at landet hadde en stor flåte. Mange var imponert over størrelsen av den nederlandske flåten og gjorde overdrevne beregninger av hvor stor den var. Sir Walther Raleigh hevdet at nederlenderne bygde omkring 1.000 skip i året og at flåten var på i alt 20.000 skip. I 1669 beregnet Colbert at «i Europa foregår sjøtransporten med totalt omkring 20.000 skip; av disse er 15.000—16.000 nederlandske, 3.000 — 4.000 engelske og 500 — 600 franske skip».39 Like viktig som antall skip, var skipenes dyktighet. I 1596 skrev bystyret i Amsterdam til statsgeneralen i den nederlandske republikken at «dette landet er så mye mer avansert enn England og Frankrike innen skipshandel og skipsbygging at det ikke lar seg sam­ menligne».40 R. W. Unger har sagt det slik: «I de to århundrene som fulgte, forsøkte de andre europeiske skipsbyggerne å komme opp på samme nivå som de nederlandske».41 Utenlandshandelen var uten tvil den mest dynamiske og blomst­ rende sektoren i nederlandsk økonomi. Daniel Defoe sa det slik: Vi må forstå hva nederlenderne virkelig er — mellommenn i handel, kommisjonærer og meklere for hele Europa ... De kjøper og selger varene videre, tar varer inn i landet og sender dem til andre steder. Det meste av deres store handel består av varer som de kjøper fra hele verden og som de selger videre over hele verden.42

Det kan være praktisk å dele den nederlandske handelen inn i to ho­ vedgrupper. Hver av dem er kjennetegnet ved at hollenderne brukte forskjellige metoder i handel, skipsfart og finansiering. For det første hadde de en handel på de fjerne strøk — Øst- og Vest-India, Brasil, Canton og Nagasaki. For det andre handlet de i farvannene i VestEuropa. Innenfor det siste området var det Østersjøhandelen som nederlenderne dominerte lengst. Vi kjenner godt til nederlendernes handel i Østersjøen. Danskene krevde toll på skip som kom fra Øster­ sjøen og skulle ut i Nordsjøen. Det fins tolloppgaver med detaljopp­ lysninger fra slutten av det 15. århundre. Sjøl om vi regner med at alle skip ikke ble registrert, at det foregikk smugling og at varene kunne bli feilnotert og andre feilkilder, gir oppgavene et ganske godt 221

bilde av mønstret av Østersjøhandelen. Av de skipene som passerte gjennom sundet mellom 1550 og 1650, var det mellom 55 og 85 prosent nederlandske skip. Av importen til Østersjøen fraktet hollen­ derne omkring halvparten av saltet, mellom 60 og 80 prosent av silda og mer enn 80 prosent av rhinskvinen. Korn var det viktigste eksportproduktet fra Østersjøområdet (omkring 65 prosent av all eksport i 1565 og omtrent 55 prosent i 1635). Nederlandske skip fraktet gjen­ nomsnittlig omkring 75 prosent av dette.43 Hollandsk framgang var ikke bare et resultat av handelen. I løpet av det 17. århundre ble vareproduksjonen og jordbruket betydelig forbedret. Nederlandene ble et Mecca for spesialister i jordbruk og det er mulig at avkastnin­ gen her var mellom to og tre ganger så store som i resten av Europa. Også vareproduksjonen utviklet seg raskt og på mange sektorer. Mye av den nederlandske vareproduksjonen var knyttet til den internasjonale handelen. Mange videreforedlet varer som var lite be­ arbeidet ved innførselen til landet.44 Det fantes for eksempel en rekke firmaer som hakket og pakket importert tobakk, som vevde med im­ portert silke, og som rafmerte importert sukker. I 1605 var det 3 sukkerrafinerier i Amsterdam. I 1660 var tallet steget til 60. Støperie­ ne i Amsterdam, Rotterdam og andre byer laget våpen av kopper fra Japan og Sverige. Disse våpnene ble solgt videre til andre land — til og med til erkefienden Spania. Colbert hevdet at nederlenderne bare drakk en tredel av den franske vinen de importerte. To tredeler solgte de videre etter at de hadde behandlet den på ulike måter. Roger Dion skrev: Som kjøpmenn par exellence hadde nederlenderne ingen respekt for betydningen av «cru» som var hovedprinsippet bak all vindyrking for vin av god kvalitet. Ikke en gang den beste vinen slapp unna hollendernes behandling.45

Utviklinga av skipsfart og den oversjøiske handelen fremmet vekst også i beslektede næringer som skipsbygging, produksjon av presisjonsinstrumenter, kartbeskrivelse og kartproduksjon. Nederlenderne bidrog med to viktige nyheter innen urmakerkunsten, nemlig pendelen og balansefjæra. De nederlandske urmakerne lyktes ikke å dra full nytte av oppdagelsene til Huygen. De fleste ble heller ikke så dyktige innen kunsten som de engelske konkurrentene. Men de laget et stort antall lommeur, og kasseur både for hyller og til å stå på gulvet. Tidlig i det 18. århundre ble det skrevet om presisjonsinstrumenter at «det fins et større utvalg av astronomiske, geo­ metriske og andre matematiske instrumenter i Holland enn noe annet sted i verden». Italienerne hadde vært de flinkeste til kartbeskrivelse. Men i 1570 utgav Ortelius den første utgave av sitt berømte atlas i Antwerpen og vi kan si at dette markerer et vendepunkt. Ortelius ble snart fulgt av

222

Mercator og Hondius og italienerne måtte overgi sitt lederskap i karttegning til nederlenderne. Til å begynne med var sentret for virksom­ heten Antwerpen og Duisburg, men snart ble det flyttet til Amster­ dam. I grove trekk kan vi si at i 100 år, mellom 1570 og 1670, frembragte Nederlandene på mange områder de fremste kartmakere i verden. Kartenes nøyaktighet, i forhold til datidens kunnskap og rike utsmykning, har aldri noen overgått.46 Alle forsøk på å forklare hvorfor nederlenderne lyktes så godt innen jordbruk, handel og industri, vil være ufullstendig om vi ikke tar med hvordan hollenderne klarte å bryte flaskehalsen på energisek­ toren. Dette klarte de ved å ta i bruk to energikilder som ikke var knyttet til mennesker eller dyrs kraft, nemlig vind og torv. Nederlandene var fattig på trær og rik på torv. Utnyttelsen av den­ ne energikilden tok til i stor målestokk i det 16. århundre. Dr. de Zeeuw har beregnet at hollenderne brukte torv som svarer til 6.000 millioner kilokalorier årlig. Denne store energimengden ble ikke bare brukt til oppvarming av hus, men også til industrielle formål som produksjon av murstein, glass, øl og annet. Nederlenderne utviklet også vindenergi i stor målestokk. På sjøen ble denne energikilden utnyttet ved stadig større og mer rasjonell bruk av seil. På land skjedde det ved vindmøllene. De Zeeuw har beregnet at det var omtrent 3.000 vindmøller i drift i det nordlige av Nederlandene i midten av det 17. århundre. Disse kunne potensielt gi en energi på omtrent 45.000 millioner kilowatt timer årlig, noe som tilsvarer 50.000 hester. Vindmøller ble brukt til all slags produksjon. Rundt 1630 var det 222 vindmøller i drift som ble brukt til indu­ striformål i provinsen Holland. I tillegg fantes et ukjent antall kornmøller og møller til vannpumping. De fleste møllene lå nord for Ams­ terdam i et område som kalles Noorder-Kwartier. I dette området (som består av 600.000 dekar jord og 85.000 personer) var det:47 Hva møllene ble brukt til Antall møller Sagbruk 60 Oljepressing 57 Maling av korn 53 Papirproduksjon 9 Hamparbeid 5 Stamping av tøyer 2 Knusing av skjell 1 Barkgarving 1 Maling av bokhvete 1 Produksjon av maling 1 Produksjon av fargemiddel 1 Møller til vannpumping ? 223

I det 17. århundre var nederlenderne meget dyktige til å redusere kostnadene både i vareproduksjonen og handelen. Når nederlenderne lyktes i å selge hva som helst, hvor som helst og til hvem som helst, kom dette av at de holdt så lave priser. Prisene var konkurransedyk­ tige fordi produksjonskostnadene var lavere enn noen andre steder. Lønningene var kjent for å være høye i de Forente Provinser. Høye avgifter gjorde alle forbruksartiklene kostbare. Men denne relative ufordelaktighet ble mer enn oppveid av en høy produktivitet. Nicholaes Witsen roste de nederlandske håndverkene for deres «driftighet og puritanske tenkemåte» (se foran, side 162). Også Colbert så med beundring på disse egenskapene. Han skrev om «leconomie et 1'application continuelle au travail» hos de nederlandske arbeiderne.48 I Nederlandene var det billig å låne penger.491 tillegg tok de i bruk mange arbeidsbesparende metoder. Vi har sett på måten de utnyttet vind­ energi til vareproduksjon. Innen sjøtransport var utviklinga av den nye skipstypen fluyt, det største framsteget. Utviklinga av det nye skipet var et resultat av erfaringer med de flatbunnete hollandske båtene som de hadde brukt i lang tid. Det er med rette blitt sagt at fluyt var det fremste storverket av nederlandsk skipsbyggerkunst i fullriggerens tidsæra. Det var sluttresultatet av en lang periode med stadige forbedringer av de hollandske skipene».50 Det ble det mest brukte frakteskipet i Nord-Europa i det 17. århund­ re. I forhold til lastemengden var seilføringa liten og mastene lave. Dette førte til at skipet gikk med relativt sakte fart. Fordelen var at skipet trengte et lite mannskap, noe som reduserte omkostningene. Skipet var lett å manøvrere, noe som gjorde det mulig med et enda mindre mannskap. Den utbredte bruken av trinser og blokker for å styre seilene og rærne virket i samme retning. Det ble vanligvis brukt lys, billig furu til de nederlandske skipene. Bare skroget var laget av eik som hadde mye større motstandsevne mot saltvann. Den lette båten var nesten forsvarsløs, og i de tilfeller den bar våpen var disse små og lette. Men også dette var en måte å senke omkostningene på. Risikoen for angrep var en del av lønnsomhetsberegningene.51

224

En fluyt. Dette var mesterverket til de hollandske skipsbyggerne i det 17. århundre.

Hollenderne senket også kvaliteten på produktene for å gå ned i pris. Innen ullsektoren produserte de for eksempel lysfargete stoffer med lav kvalitet. De ble kjent som «stoffer på hollandsk maner». Med disse lyktes hollenderne å erobre en stor del av markedet på bekostning av produsenter som fortsatte å lage «tøyer av god gammel standard».52 Innen vinhandel solgte de «petits vins» (vin med dårlig kvalitet) som aldri før hadde vært solgt på det internasjonale marked.53 I middelalderen og i den tidlige renessansetida hadde tradisjonen vært å produsere varer av høy kvalitet. Hollenderne brøt denne tra­ disjonen i sine bestrebelser på å senke omkostningene og prisene. I stedet lanserte de et prinsipp som har vært dominerende helt til mo­ derne tid. Kjøpmannen i middelalderen forsøkte å oppnå så høy fortjeneste som mulig på hver vareenhet. Derfor la han stor vekt på kvaliteten. Hollenderne gikk stadig lengre i retning av masseproduksjon. De for­ søkte å øke fortjenesten ved å selge så mye som mulig av hvert vare­ slag. Til og med de hollandske malerne laget billige malerier, men i ganske store antall. Et maleri av for eksempel Salomon Ruisdael eller i Steen-genren kostet gjennomsnittlig omtrent en firedel av det en tekstilarbeider i Leyden tjente på ei uke.54 Hollendernes nye holdning var påvirket av — og suksessen var knyttet til — at nye sosiale klasser 8. Det førindustrielle Europa

225

fikk bedre inntekt. Dette gjaldt store grupper og etterspørselens pris­ elastisitet ble større for stadig flere vareslag. Mange beundret hollenderne for deres framgang, andre var misun­ nelige, men alle var interesserte i det de foretok seg. Holland holdt hele Europa fengslet, men særlig gjalt det naboene på andre siden av kanalen, engelskmennene.

Framgang for England På slutten av det 15. århundre var England et «underutviklet land». Det var ikke bare underutviklet i forhold til moderne industrinasjo­ ner, men også i forhold til utviklete land i samtida — Italia, Nederlan­ dene, Frankrike og Sør-Tyskland. I England og Wales var det 4 millioner mennesker. I Frankrike bodde det 15 millioner, i Italia omkring 11 millioner og i Spania mellom 6 og 7 millioner. Den lille engelske befolkningen var heller ikke rik. Både fra et teknologisk og økonomisk synspunkt var Eng­ land tilbakeliggende. A. D. Coleman har sagt det slik: «England var fortsatt et land nær yttergrensen av Europa, både økonomisk, kulturelt og geografisk. Middelhavslandene, særlig Italia, Sør-Tyskland, handels- og industrisentraene i Flandern og de nordtyske hanseaterbyene var ledende på det økonomiske område. Hanseatene og andre utlendinger, særlig italienere, kontrollerte omtrent 40 prosent av Englands oversjøiske handel. Sjøl om den engelske handelsflåte viste sun­ ne vekstantydninger, var den fortsatt ubetydelig. England hadde et forretningssenter, London. Men byen lå tilbake for de store byene på kontinentet både når det gjaldt rikdom og størrelse, så vel som i politisk og kulturell innflytelse. Den var på samme nivå som Verona eller Ziirich og kunne på langt nær sammenlignes med Europas største havneby, Venezia. Ingenting i England kunne måle seg med Medici-familiens rikdom og makt som de skaffet seg ved å kontrollere den største finansielle organisa­ sjon i Europa.55

England hadde imidlertid noe av den beste ulla i Europa og fra det 14. århundre tiltok produksjonen av ulltøyer stadig. Ull og ulltøyer var de viktigste eksportproduktene fra England på slutten av middel­ alderen. Produksjonen av ulltøyer ble relativt sett stadig mer betyd­ ningsfull i forhold til produksjonen av råull. Vi kan ta dette som et tegn på at vareproduksjonen ble stadig viktigere for den engelske øko­ nomien. (Se tabell 10 —4 og figur 10 — 2.) Overgang fra råvareeksport til større grad av ferdigvarer framstilt av disse råvarene, er et vanlig trekk for en økonomi under utvikling. Den sørlige delen av Nederlandene var tradisjonelt sett de viktigste eksportmarkedene for engelske varer — først B rugge og deretter Ant­ werpen. Herifra ble de solgt videre til andre steder på kontinentet.

226

Tabell 10-6 Gjennomsnittlig årlig eksport av råull og ulltøyer fra England 1361-1500. År

Råull (Sekker)

Ulltøyer (tilsvarende sekker råull)

1361 -70 1371 -80 1381 -90 1391 -1400 1401 -10 1411 -20 1421 -30 1431 -40 1441 -50 1471 -80 1481 -90 1491 -1500

28.302 23.241 17.988 17.679 13.922 13.487 13.696 7.377 9.398 9.299 8.858 8.149

3.024 3.432 5.521 8.967 7.651 6.364 9.039 10.051 11.803 10.125 12.230 13.891

Kilde: Bridbury, Economic Growth, s. 32. Tallene er regnet ut fra tollbøker og en må derfor ta det forbehold at ikke all eksport er registrert. Da det viser seg at registreringa var minst fullstendig under borgerkrigen, er de to tiårene mellom 1451 og 1470 utelatt.

I løpet av det 15. århundre fikk kjøpmennene i Niirnberg, Augsburg, Ravensburg og andre byer i Sør-Tyskland nærmere kontakt med Briigge og Antwerpen. Kjøpmennene i Rhinland ble brukt som mel­ lommenn, men i andre halvdel av århundret ble kontakten hyppigere og mer direkte. Det var portugisernes handel i Antwerpen som startet det hele. Portugiserne solgte elfenbein, gull og pepper fra Vest-Afrika og sukker fra Madeira. De ønsket varer som tyskerne kunne levere i bytte: sølv, kvikksølv, kopper og våpen.56 De tyske kjøpmennenes handel på Antwerpen nådde toppen i perioden 1490—1525. Det var i denne perioden at de økonomiske kjempene som familiene Imhof, Welser og Fugger var i aktivitet.57 Tyskerne fant ikke bare varer som portugiserne hadde brakt til Antwerpen. De fant også engelske teksti­ ler. Tradisjonelt hadde kjøpmennene i Sør-Tyskland fått ulltekstiler fra markedene i Nord-Italia (særlig Milano, Como, Brescia og Bergamo).58 De hadde så solgt disse videre i Mellom- og Øst-Europa. Som vi har sett førte kriger og ødeleggelser til at den italienske produksjo­ nen brøt sammen. De italienske produsentene kunne ikke lenger dek­ ke etterspørselen fra de tyske kjøpmennene. De begynte derfor å kjø­ pe engelske tøyer på markedet i Antwerpen. 227

.

-

RÅULLEKSPORT 1000 sekker

Hrws EKSPORT AV TØ YER 1000 tøystykker

o-f^n—i—i—[——i—i—i—i——i—i—i—i——i—i

1349-50

1399-1400

1449-50

1499-1500

r

1539-40

Figur 10-2. Utviklingslinjer i eksport av råull og ulltøyer fra England, 1349— 1540. Kilde: H. C. Darby (red), A New Historical Geography of England, s. 219.

Slik begynte en gylden tid for engelsk eksport. Under Henrik VIII sank verdien av pundet på grunn av store militærutgifter som ble betalt gjennom en nedskriving av pengeverdien. Devalueringen gav de engelske eksportørene gode konkurransemuligheter. Mellom 1500 og 1550 økte eksporten av tøyer fra havna i London med 170 pro­ sent. (Se tabell 10 — 7.) Oppgangstida for engelsk eksport viste seg først i tekstilvaresektoren. Men vekst i en sektor vil alltid ha konsekvenser for andre deler av økonomien. Særlig kan konsekvensene bli store og omfattende når vekstsektoren er en nøkkelsektor i økonomien. Fredrick Fisher har skrevet: På den ene side ble nasjonens ressurser ført inn i nye kanaler. Dyrkbar jord ble lagt ut til beite, tekstilindustri ble opprettet rundt omkring på landsbygda og mange startet opp som kjøpmenn. På den andre side førte økningen i eksporten til en tilsvarende økning i importen . . . [Kildene forteller] om en forbedring av levestandarden og den­ ne forbedringa ble understreket av en lovgiving mot overdådighet som skulle hindre de klareste utslagene av rikdommen.59

Den økonomiske veksten i perioden 1489—1550 baserte seg på vekst i aksen London—Antwerpen. Dette forklarer at det sørlige, og særlig 228

det sørøstlige, av England drog til seg folk, varer og handel og ble mest aktiv på det økonomiske område. Mange av handelsmennene fra distriktet var ikke lenger i stand til å konkurrere med de rike og mek­ tige kjøpmennene i London. Den gamle og viktige havnebyen Bristol gikk tilbake og det samme gjaldt havnebyene Hull, Boston og Sand­ wich. Noen utviklet imidlertid andre former for handel, for eksempel kysthandel med kull og korn til den stadig større folkemengden i London. I midten av det 16. århundre var verdien av all eksport fra England i et normalår muligens omtrent 340.000 kg. Alle slags ullvarer stod fortsatt for omkring 80 prosent av samlet verdi, mens råull bare ut­ gjorde 6 prosent. Det meste av den engelske handelen gikk til Europa. Derfor var den engelske handelsflåten liten, sannsynligvis omkring 50.000 tonn. Mye av landets handel, også det som engelske handels­ menn stod for, ble fraktet på utenlandske skip. Kontinuiteten er påtakelig og gjennomgående. Allikevel så England i midten av det 16. århundre helt annerledes ut enn 100 år tidligere. For eksempel var lesedyktighet mye mer vanlig. Økonomien gjen­ nomgikk en betydelig forandring. England var på veg til å bli likestilt med de mest fremskredne land på kontinentet.60 På dette tidspunktet oppstod ei krise som brøt den lange vekstpe­ rioden som hadde kjennetegnet Englands økonomi i omtrent to trede­ ler av et århundre. Mellom 1550 og 1563 sank eksporten av tøyer fra London fra omkring 133.000 til omkring 61.000 tøystykker årlig.61 Gjenopplivning av den italienske tekstilindustrien, stagnasjonen i SørTyskland, krigen i det sørlige Nederland, oppskriving av pundet, alt dette skapte problemer for de engelske eksportørene. En samtidig tekst sa det slik: de engelske «Kjøpmennene finner at de engelske varene er lite etterspurt av de land og folk som ligger nær England. Prisene har derfor sunket, og noen alvorlige borgere i London og menn med stor klokskap og med omtanke for sitt land, har begynt å tenke på hva som kan helbrede dette misforholdet». «Misforholdet» ble «helbredet». En moderne økonomisk historiker har med utgangspunkt i tallene på eksport av tøyer fra London, lan­ sert en teori om at «feiltilpasningen i femtiårene» skapte en «stor dep­ resjon» som varte ut århundret.62 Dette er en overdrivelse. Som en annen økonomisk historiker har hevdet, er det nødvendig «å svekke bildet av stagnasjon og depresjon som statistikken av tøyer fra Lon­ don gir».63 Det faktiske forhold er at England i tida 1550—1650 gikk inn i en ny fase i den økonomiske utviklinga. Det var en fase der andre slags vareproduksjon begynte å få økonomisk betydning ved siden av ullproduksjonen. Overgangen fra en slags produksjon til en annen gikk gradvis. I

229

slutten av det 17. århundre utgjorde ulltekstiler fortsatt omtrent 48 prosent av all eksport. (Se tabell 10 — 8). Men fra midten av det 16. århundre begynte nye sektorer å vokse og de fikk stadig større økono­ misk betydning. Tabell 10-7 Gjennomsnittlig årlig eksport av Shortclothes av ull fra havna i Lon­ don, 1500-1550.

År

Antall tøystykker (1000)

1500-02 1503-05 1506-08 1509-11 1512-14 1515-17 1518-20 1521-23 1524-26

49 44 50 58 61 61 66 54 73

År

Antall tøystykker (1000)

1527-29 1530-32 1533 — 35 1536-38 1539-41 1542-44 1545-47 1550

75 66 83 87 103 99 119 133

Kilde: Fisher, Commercial Trends and Policy, s. 153.

Tabell 10-8 Varesammensetning av den engelske utenlandshandelen, 1699-1701.

Ull varer Andre ferdigvarer Matvarer Råvarer Videre-eksport Totalt

Eksport

Import

%

%

47,5 [ 8,4 1 7,6 5,6 30,9 100,0

71 7

33,6 34,7

100,0

Kilde: Davis, English Foreign Trade 1660 —1700, s. 109.

Folk i andre halvdel av det 16. århundre betraktet ikke sørgmodig tilbakegangen i eksporten av tøyer fra London havn. Istedet lette de etter og fant nye utviklingsmuligheter. Produksjonen av jern, bly, våpen, nye slags stoffer og silke vokste betydelig i andre halvdel av det 16. århundre. Omkring 1550 produ-

230

serte masovnene i England og Wales omtrent 5.000 tonn jern årlig, mot 18.000 tonn rundt 1600. (Se tabell 10 — 9.) Produksjonen av bly nådde omkring 1580 opp i 3.200 tonn. Livskraften til folket gav seg utslag innen mange sektorer. Like dyktige som engelskmennene var i handel og skipsfart, like dyktige var de i teknologi, kultur og kunst. På en av veggene i kartrommet i Palazzo Veccio i Firenze henger det et kart over England fra andre halvdel av det 16. århundre. Der står det at «oldtidens mennesker mente at folket på denne øya verken hadde bokstaver eller musikk. I dag blir de sett på som meget dyktige innen begge områder». En velkjent veneziansk våpensmed som het Gentilini, skrev: «For å si sannheten så er engelskmennene kloke folk med høy intelligens og de skaper meget gode oppfinnelser».

Tabell 10-9 Masovner i bruk, gjennomsnittlig produksjon per ovn og samlet pro­ duksjon hvert tiår i England og Wales, 1530—1719.

Periode

Ovner

Gjennomsnittlig produksjon (tonn)

1530-9 1540-9 1550-9 1560-9 1570-9 1580-9 1590-9 1600-9 1610-19 1620-9 1630-9 1640-9 1650-9 1660-9 1670-9 1680-9 1690-9 1700-9

6 22 26 44 67 76 82 89 79 82 79 82 86 81 71 68 78 76

200 200 200 200 200 200 200 200 215 230 250 260 270 270 270 300 300 315

Samlet produksjon (1000 tonn)

1-2 4-4 5-2 8-8 13-4 15-2 16-4 17-8 17-0 19-0 20-0 21-0 23-0 22-0 19-0 21-0 23-0 24-0

Kilde: Hemmersley, The Charcoal Iron Industry, og Riden, The Output of the British Iron Industry.

231

For fullt ut å forstå det som hendte i England må vi si litt om bidrage­ ne fra innvandrerne. Vi har før nevnt at det i Frankrike foregikk politiske og militære forfølgelser, at spanjolene foretok store ødeleg­ gelser og forfulgte folk i den sørlige delen av Nederlandene. Også økonomisk vanskelige tider i andre områder, førte til at mange forlot sitt eget land for å finne fred og arbeidsmuligheter i mer vennligsinne­ de land. Tallet på valonere og franske hugenotter som kom til Eng­ land, ble stadig større etter midten av århundret. Den «valonske» inn­ vandringa førte i første rekke til produksjon av «nye draperier». De franske immigrantene brakte med seg kunnskap innen glassindustri, urmakerproduksjon og silkeindustri. Samtida var klar over disse bi­ dragene. Tidlig i det 17. århundre skrev John Stow: En tysker ved navn Elias Crowse var den første som lærte andre å lage spanske nåler. Dette skjedde omkring det 8. året i dronning Elisabeths regjeringstid. Det var en italiener som het Jacob Venaline som først laget veneziansk glass i London. Dette begynte han med i Crotched Fryers i begynnelsen av dronning Elisabeths regjerings­ tid. En mann fra Liége-provinsen var først ute med å lage jernstenger som var klare til bruk for smedene. Alle slags nagler og stenger kunne produseres av disse. Det var Godfrey Box som i 1590 tok til med dette . . . Ikke lenge før dette ble det satt opp ei mølle ved Dartford-elva til produksjon av hvitt papir. Mannen som satte mølla i gang var en tysker som het John Spilman. Dette var den første mølla i England som laget hvitt papir, og John Spilman ble mange år seinere adlet av kong James.64

Noen få år seinere skrev T. Violet: Det kan ikke nektes for at mange av disse mennene [flyktningene] har bragt med seg mye ny vareproduksjon til dette landet. De utenlandske kjøpmenn har gjort landet rikere. Dette kan en se i Colchester, Norwich, Canterbury og de havnebyene der flyktningene har slått seg ned. Jeg har alltid verdsatt en god hollandsk kjøpmann for å være like god for oss og vårt land, som hollenderne verdsetter de hollandske kyr­ ne.65

Den klassiske boka om dette temaet ble skrevet av W. Cunningham i slutten av forrige århundre.66 Det er synd at temaet ikke har vært undersøkt videre siden den gang. I litteraturen om den engelske øko­ nomiske utviklinga mellom 1550 og 1650 er innflytternes betydning vanligvis bare nevnt i forbifarten og tillagt liten betydning. Men det forringer ikke engelskmennenenes innsats at mye av utviklinga skyld­ tes immigrantene. Engelskmennene var kloke nok til å ta i mot flykt­ ningene, de lærte av dem og utviklet etterpå de nye metodene og yrkene videre.67 Det er to trekk ved det engelske samfunn på den tida som er svært iøyenfallende: En usedvanlig stor evne til å ta i mot ytre kulturfakto­ rer og en enestående evne til å reagere på vanskeligheter som oppstod og gjøre vanskene om til utgangspunkt for ny utvikling og nye kom­ parative fordeler.

232

Det er mulig at Englands nære forbindelse med høyere kulturer enn sin egen, hadde gjort at de lettere tok i mot inntrykk fra andre og lot disse impulsene bli en del av sin egen kultur. Naturligvis var det mange som var konservative og fullt ut tilfreds med de gamle tradi­ sjonene og lokale forhold. Men mange var nysgjerrige på det nye og så ut over den lokale synsrand. Sansen for reiser til utlandet og den betydning som ble tillagt utdannelse, bidrog til «Grand Tour». Det vil si at mange unge menn ble sendt til universitetene i Padova eller Paris, og seinere til Leyden. Dette er en del av et generelt kulturfeno­ men som skapte stor livskraft i det engelske folk mellom midten av det 16. og midten av det 17. århundre.681 samtida til Dante og Marco Polo kan vi finne lignende trekk i italiensk kultur. Det å være vellyk­ ket fører imidlertid ofte til innbilskhet og arroganse. Fynes Moryson sammenlignet holdninga til engelskmennene på slutten av det 16. år­ hundre med italienernes på samme tid. Han skrev: [l]talienerne synes de har så mye vakkert, fruktbart og så mange minnesmerker om kunst og produksjon, at de sjelden eller aldri reiser til andre land. Bare når de blir tvunget av krig eller handel i utlandet, reiser de ut. De mener at Italia har alt som er verdt å se eller vite i hele verden. Dette fører til at de bare har kunnskap fra sitt eget land og er sjøltilfredse med sin egen innsikt.69

Engelskmennene på Elisabeths tid var vant til å reise i utlandet og betrakte reisene som en form for opplæring. I The Two Gentlemen of Verona sier Antonio: «Den som ikke har prøvd eller fått opplæring i den store verden, er ikke et fullkomment menneske». Mens håndver­ kere lærte nye metoder og nye fag av immigrantene, tok de reisende med seg nye idéer.70 Mange av de nye idéene og metodene ble vide­ reutviklet med stor dyktighet. Tidlig i det 17. århundre skrev John Stow: «I dag blir de beste og fineste knivene i verden produsert i London . .. Engelskmennene begynte med å lage nåler og i dag er de flinkere enn alle andre nasjoner».71 Da Henrik VIII skulle bygge den store klokka i Nonesuch Palace måtte han få tak i en fransk klokkemaker, Nicholas Cratzer. «Oppfinner av kongens ur» var Nicholas Urseau fra Bayern. Dronning Elisabeths klokkemaker hadde fransk bakgrunn. Men fra 1680 var «England den ubestridte leder innen urmakerkunsten, en ledelse som landet holdt i omkring et århund­ re».72 Eric Hoffer har skrevet: «Samfunnets styrke viser seg i evnen til i stor grad å ta opp ting utenfra uten at de negative virkningene blir for store og uten at identiteten blir ødelagt». England var ikke bare et åpent samfunn på denne tida. Alle deler av samfunnet var uvanlig. Med Toynbees uttrykk kan vi si at de mange og alvorlige «utfordringene» som samfunnet ble stilt overfor,

233

ble møtt med positive og skapende «svar». Dette kan sammenlignes med en organisme som reagerer på naturlige sjukdommer og kommer styrket ut av sjukdomsforløpet. Ødeleggelsen av den spanske armada kan være et eksempel på dette. Engelskmennene utnyttet de få sidene der de var sterke og vendte en svært ufordelaktig situasjon til seier. Vi så at ullsektoren ble møtt med stadig sterkere konkurranse etter 1550. På tross av de store vanskene aksepterte ikke engelskmennene neder­ laget. Med hjelp fra innvandrerne tok de hurtig opp de nye holland­ ske produksjonsmetodene. De lot ikke lenger utenlandske kjøpmenn komme til England for å kjøpe ull og ulltøyer. I stedet ble de sjøl pågående handelsmenn som arbeidet for å erobre markedene i NordAfrika og Midt-Østen. Også på våpenproduksjonens område befant England seg i en lite fordelaktig situasjon. Da de kongelige finansene var konkurs, ble det stadig vanskeligere å få kjøpe våpen fra kanonprodusentene på konti­ nentet. Artilleriet ble for det meste laget av bronse på den tid, og England hadde ikke kopper. Dette problemet arbeidet noen få engels­ ke teknikere, sammen med noen utenlandske assistenter, med mellom 1543 og 1545. De arbeidet med metaller som landet hadde sjøl, og de lyktes i å utvikle nye metoder for støping av jernvåpen. 1 1575 produ­ serte England omkring 500 tonn våpen av jern i året. I slutten av århundret var produksjonen kommet opp i omkring 1.000 tonn. Jern­ våpen var mye billigere enn våpen av bronse. Sjøl om kvaliteten ikke var like god, var de mer enn gode nok, særlig til våpen på han­ delsskip og kapervirksomhet. I løpet av en generasjon var en proble­ matisk situasjon blitt omgjort til en fordelaktig situasjon. En lignende historie kan fortelles om energi. England har aldri hatt store skoger. Skogen som fantes skrumpet kraftig inn i løpet av det 16. århundre på grunn av befolkningsvekst, byggeaktivitet, bruk av trevirke til oppvarming i hjemmene, skipsbygging og produksjon av trekull som var den eneste form for drivstoff en kjente til i en rekke produksjonsprosesser. Et stort antall lover fra Parlamentet forsøkte å forhindre at skogene ble brukt til industriformål i det 16. århundre. Den engelske regjeringa innledet i 1548 — 49 en undersøkelse av tømmerforbruket i jerngruvene i Sussex.73 Regjeringa sitt arbeid ble til liten nytte. De engelske tømmerreservene ble hurtig brukt opp. Wiliam Harrison hevdet omkring 1580 at en kunne ri 10 til 20 miles uten å finne noen trær «bortsett fra der innbyggerne har plantet noen få almer, eiketrær, hasseltrær eller asker utenfor husene sine». Arthur Standish viste i 1611 til den store ødeleggelsen som skogene hadde vært utsatt for de siste 20 til 30 år. Han ønsket at det måtte bli plantet nye trær. Edmund Howes skrev tidlig i det 17. århundre:74

234

Så lenge en kan huske har det vært så rikelig med skog i England at det ble sett på som utenkelig at en noensinne skulle mangle trevirke. Men tvert i mot det en før har trodd, har det blitt brukt så mye tømmer til skipsbygging, til den store veksten i husbygging og møbler til husene, til mange slags skip, til kjerrer og vogner, til jernproduksjon, til brenning av murstein og teglstein; at det i dag er mangel på trevirke over hele kongedømmet. Nye trær er heller ikke blitt plantet. . .

I 1637 klaget tøy fabrikantene i byen Cranbrook i Kent til geheimrådet på John Browne fordi han brente så mye trevirke i sin smelteovn at vedprisene gikk i været.75

Tabell 10-10 Trekullprisene i England, 1530—1699 Tiår

Shillings pr. last

1530-39 1570-79 1580-89 1590-99 1610-19 1620-29 1650-59 1690-99

3 3,4 9,5 10 10 14,4 18 30

Kilde: Hammersley, The Charcoal Iron Industry.

Tabell 10—10 viser at prisen på trekull økte med omkring det fire­ dobbelte mellom 1530-åra og 1620-åra. Det var omtrent som den allmenne prisstigningen. Men fra 1620-åra til 1690-åra ble prisene på trekull fordoblet, mens de fleste andre priser var konstant eller til og med viste en synkende tendens.76 Den relative prisutviklinga tyder derfor på at brenselskrisa i England eksploderte i 1630-åra.77 Våpenindustrien er et godt eksempel på følgene av krisa. Fra midten av det 16. århundre hadde England vært produsent og ekspor­ tør av våpen av støpejern. I en rapport fra 1573 heter det at det ble «produsert over 400 tonn i året og alt dette vil ikke bli solgt innen riket». I følge en rapport fra 1607 ble det på lisens mellom 1596 og 1603 eksportert mer enn 2.270 tonn våpen årlig. I tillegg kom det som ble eksportert illegalt og som vi ikke kjenner omfanget av.78 Mangelen på energi rammet imidlertid våpenproduksjonen hardt omkring 1630. England var ikke engang i stand til å tilfredsstille den innenlandske etterspørsel. I 1632 ble det sendt svenske jernvåpen til

235

England. Tidlig i 1670-årene rapporterte markien av Seigneley til sin far, Colbert, at engelskmennene «ikke har nok tømmer til å produsere sine egne våpen. De importerer kanoner fra Sverige, sjøl om de synes at det svenske jernet ikke er like godt som det engelske».79 Engelskmennene reagerte på to måter for å møte krisa. På den ene siden ble handelen med Skandinavia utvidet. Her fantes rikelig med tømmer. På den andre siden begynte de å utnytte energikilder som var tilgjengelig på de britiske øyer. I 1577 skrev en engelskmann at «kullgruver har vi mange av i de nordlige og vestlige delene av øya vår». Kull var kjent i London i 1228. I det året vet vi med sikkerhet at det fantes ei «sjøkull gate». Det er antatt at dette var stedet der sjøkullet ble losset. Det samme året ble dronning Eleanor bokstavelig talt jaget bort fra Nottingham Castle av kullrøyken. I 1257 ble mange skip med kull losset i London. Men lik alle andre europeere, var engelskmennene lite villige til å ta i bruk kull som energikilde i mid­ delalderen. De var redde for at røyken var giftig. Da engelskmennene i begynnelsen av det 17. århundre ble presset, kastet de alle reser­ vasjoner over bord. I tida mellom 1500 og 1700 ble kull nyttet til stadig flere formål, først til oppvarming av husene og deretter til in­ dustriformål. For eksempel ble kull brukt til ovnstørking av murstein og teglstein og til ølmalt, til sukkerrafmering, til produksjon av glass og såpe og til smelting av jern. Edmund Howes skrev så tidlig som i 1631: Det er stor mangel på trevirke i hele kongeriket. I City of London, i alle havnebyene og mange steder på landsbygda er innbyggerne tvunget til å fyre med sjøkull eller steinkull. Dette gjelder til og med velstående personer. Ut av nødvendighet, som er mor til all framgang, har de i den siste tida begynte å brenne jern og alle slags glass og murstein med sjøkull eller steinkull.80

Fra slutten av det 16. århundret økte kullproduksjonen raskt. Bak­ grunnen var at tilgangen på trevirke gikk tilbake og dermed økte mar­ kedet og etterspørselen etter kull. Omkring 1550 var den årlige kull­ produksjonen i Storbritannia omtrent 210.000 tonn. I 1630 var den steget til 1,5 millioner tonn.81 Den britiske kullproduksjonen nådde 11 millioner tonn i 1800 og i 1850 var den oppe i 60 millioner tonn. Der det var mulig å frakte kull sjøveien var framgangen størst. Økningen av sjøtransport av kull fra Newcastle til London var: 1549 — 50; 1579-80: 1633-40: 1679-80:

236

35.000 141.000 409.000 560.000

tonn tonn tonn tonn

Denne utviklinga virket som en stimulans for skipsfart og skipsbyg­ ging. I det 17. århundres England ble det sagt at om ikke kullhandelen var den eneste, «så var den en utklekningsanstalt og en skole for sjøfolk» og at den var «den største arbeidsplassen for sjømenn». I 1738 skrev en franskmann at kull var «sjela i all engelsk industri». Engelskmenn reagerte på ressursmangelen med å utvikle metoder som gjorde det mulig å utnytte naturressurser som landet hadde rike­ lig av. Konsentrasjonen om jern og kull åpnet veien fram mot den industrielle revolusjonen. Jern og kull var viktigere faktorer bak star­ ten av den industrielle revolusjonen enn bomull. Utviklinga av de første tekstilmaskinene var en viktig hendelse i Europas økonomiske historie. Men det er med rette blitt hevdet: De første bomullsmaskinene bør heller karakteriseres som en videre-utvikling av den gamle produksjonsmåten enn som begynnelsen til en ny, slik det er vanlig å gjøre . . . Ville det samme kunne ha skjedd i Firenze i det 15. århundre hvis det hadde blitt reist nok kapital og hvis en hadde tilgang på like mye vannkraft som i Lancashire? Det er kontinuitet mellom utviklinga i Lancashire og West Riding i det 18. århundre og verden før den industrielle revolusjonen. Det kunne ha blitt en industriell revolusjon uten en Crompton eller en Arkwright.82

Den stadig økende bruken av kull og jern var antakelig den viktigste bakgrunnen for at den industrielle revolusjon oppstod og at den tok den form som den gjorde. Men vi må ikke overse andre medvirkende faktorer. En annen prosess som ledet fram mot den industrielle revo­ lusjonen var den tiltakende konsentrasjonen av arbeid og kapital i en enkelt produksjonsenhet. I jernsmelteriene var det en betydeåg kon­ sentrasjon av kapital, men det var få arbeidere.83 Men i sektorer som i produksjon av alun, skipsbygging og tekstil vareproduksjon, ble kon­ sentrasjonen av arbeid og kapital stadig større. Fabrikkene var verdt flere hundre millioner pund sterling og det var ansatt mange hundre arbeidere.84 Det vil være vanskelig å forstå det som skjedde i industrien uten å kjenne til utviklinga innen handelssektoren. I 1706 skrev den venezianske ambassadøren i London, Alvise Mocenigo: «det fins ikke det verdenshjørne som kan nås fra sjøen, der det ikke er mange engelske skip». «Det er trist å tenke på», at England nå er det som «denne byen [Venezia] en gang var», syntes ambassadøren. Innvandrerne spilte en like stor rolle for ekspansjonen i utenrikshandelen i det 17. og 18. århundre, som de hadde gjort for vareproduksjonen mellom 1550 og 1650. Ashton har skrevet: «Minst 250 av de 810 kjøpmenn som kys­ set hånda til George III, må ha vært utlendinger. En av engelskmen­ nenes store bedrifter var at de åpnet landet for kapital og tiltakslyst fra alle verdenshjørner». Tabell 1 — 14 viser at den samlede eksporten

237

(eksport pluss videre-eksport) ble omtrent 6-doblet mellom begynnel­ sen av det 17. og begynnelsen av det 18. århundre. Sjøl om vi må ta disse talloppgavene, som alle andre fra denne tida, med en klype salt, kan det ikke være tvil om at den engelske eksporten vokste raskt. Under denne vekstperioden fikk den utenom-europeiske handelen og videre-eksporten stadig større betydning. (Se tabell 10—11.) Omkring 1640 utgjorde videre-eksport omtrent 18 prosent av den samlete eks­ port. (Se tabell 1 — 14.) I slutten av århundret utgjorde den 31 prosent, (se tabell 10 — 8), og i 1773 utgjorde den 37 prosent.85 Det meste av videre-eksporten bestod av varer fra Øst- og Vest-India. Phyllis Deane har skrevet:86 De tropiske produktene var viktige fordi de gav engelskmennene større kjøpekraft på kontinentet. Storbritannia trengte de europeiske importvarene. Det var ikke bare overklassens behov for vin og brandy som ble dekket fra Europa. Herifra kom også varer som landet var helt avhengig av til mye av produksjonen. Landet trengte tøm­ mer, bek og hamp til skipsbygging, stangjern av høy kvalitet til metallvarehandelen, råsilke og silketråd til tekstilhandelen. Etterspørselen etter de tradisjonelle ullvarene var uelastisk og de tradisjonelle markedene var nær metningspunktet. Det var derfor vanskelig å ekspandere videre i de gamle vekstsektorene. Det ville ha vært vanskelig for England å øke handelen på Europa, var det ikke for de tropiske produktene med elastisk etterspørsel som ble stadig mer etterspurt i den tempererte sone.

Handelen med tropiske produkter la også grunnlaget for nye indu­ strier som for eksempel sukkerraffmerier. Midtpunktet for den nye, omfattende handelen mellom mange land i det 18. århundre, var London. Byen hadde gode havner og ankringsmuligheter, store bryg­ ger og lagerbygninger, det var mange store banker i City, det fantes spesialister i sjøforsikring og folk med verdensomfattende handels­ kontakter.87 Tabell A-l viser at innbyggertallet i London steg fra 70.000 perso­ ner i år 1500 til 450.000 i 1650 og til over 500.000 i slutten av det 17. århundre. På den tida var London den største, travleste og rikeste metropolen i verden. Samuel Johnson skrev at «Når en er trøtt av London er en trøtt av livet, for i London fins alt som livet kan gi». Den verdensomfattende handelen som hadde utviklet seg i England mellom 1550 og 1700 krevde en viss dyktighet og kunnskap, og en internasjonal arbeidsdeling som var helt forskjellig fra det enkle vare­ bytte som fant sted i aksen mellom London og Antwerpen tidlig i det 16. århundre.

238

Tabell 10-11 Geografisk fordeling av den engelske utenrikshandel, 1700—1750.

Samlet eksport fra Europa Nord-Amerika Vest-India Øst-India og Afrika

I alt Videre-eksport til Europa Nord-Amerika Vest-India Øst-India og Afrika

lalt Eksport av innenlandske varer til Europa Nord-Amerika Vest-India Øst-India og Afrika

lalt

1700-1

1750-1

%

%

66 6 14 14

55 11 19 15

100

100

85 5 6 4

79 11 5 5

100

100

85 6 5 4

77 11 5 7

100

100

Kilde: Deane, The First Industrial Revolution, s. 56.

Tabell 10-12 Størrelsen på den engelske handelsflåten, 1572—1686. Antall skip År

1572 1577 1582 1629 1686

Samlet tonnasje

50.000 67.000 115.000 340.000

100—199 tonn

200 tonn og mer

72 120 155 >178

14 15 18 >145

Kilde: Davis, The Rise of the English Shipping Industry, s. 7, 15, 25, 27.

239

De viktigste ressursene som England hadde for å kunne bli en stor handelsmakt var: (a) stort antall dyktige sjøfolk og handelsmenn; (b) stor tilgang på både fysisk kapital (se tabell 10—12) og finanskapital; (c) en godt utviklet organisasjon av kredittformidling, handel og for­ sikring; (d) en regjering som var positivt innstilt til handelsmennenes aktivitet; (e) økning i tallet på ambassadekontorer og forsterkning av den Kongelige Marine. Den internasjonale handelen betydde mye for den økonomiske utviklinga generelt, men det er vanskelig å beregne hvor stor rolle den internasjonale handelen spilte. Det er vanskelig å måle de direkte virkningene, og enda vanskeligere er det å kartlegge de indirekte virkningene. Dette var virkninger på blant annet økono­ misk organisasjon, på økonomiske muligheter, opplæring, verdisy­ stem og andre faktorer som det er vanskelig å isolere. Hvis vi foretar en grov gruppering, kan vi imidlertid hevde at den internasjonale handelen: a. bidrog til økt etterspørsel etter varer fra engelsk industri b. gav engelsk industri tilgang på råvarer som gjorde varene billigere og vare­ spektret større c. skaffet underutviklete land kjøpekraft til å kjøpe engelske produkter d. fremmet kapitalopphopning som gjorde det lettere å finansiere veksten i in­ dustrien og forbedringene i jordbruket e. fremmet utvikling av forsikrings- og transportvesen f. var med på å skape en institusjonell struktur og en forretningsmoral som viste seg å fremme både innenlandsk aktivitet og utenlandshandel g. viste seg å bli en fremragende entreprenørskole for alle som, enten direkte eller indirekte, deltok i den internasjonale handelen h. var hovedårsaken til framveksten av store byer og industrisentra.88

I tillegg til det som er nevt, er det nødvendig å trekke fram en annen utvikling som påvirket forholdet mellom handel og vareproduksjon. I den nasjonale sammenheng er det ikke tvil om at laugene fikk mindre betydning i det 16. og 17. århundre. Dette skyldtes delvis staten som ikke lenger satte pris på de strenge reguleringene til handverkslauge­ ne. Delvis hadde det sammenheng med den økte handelen. I London ble håndverkslaugene etter hvert kontrollert av de rike kjøpmennene som enten hadde kontroll over markedet eller over råvarene som håndverkerne trengte. Dette hadde også vært den rådende situasjon i Nord-Italia i landets storhetsperiode. Men i løpet av det 15., 16., og 17. århundre klarte håndverkslaugene å frigjøre seg fra kjøpmennenes dominanse. De klarte å sette ut i livet mer og mer restriktive og kon­ serverende regler som fikk alvorlige konsekvenser for produksjons­ kostnadene. I England i det 17. århundre var det en motsatt utvikling som fant sted. Det er vanskelig å overvurdere betydningen av de faktorene vi har 240

nevnt. Dypest sett kan vi imidlertid bare forstå menneskers handling når vi uttrykker dem med menneskers egenskaper. Jeg pekte på de mange dyktige kjøpmenn i England i denne perioden og på regje­ ringas positive arbeid for å fremme internasjonal handel. Men vi bør gå lengre enn som så. Vi må innrømme at de egenskaper hos men­ nesker som avgjør om samfunnet vil lykkes eller ikke, er vanskelige både å definere og umulige å måle. De er imidlertid ikke mindre vikti­ ge av den grunn. Det er illustrerende å lese skriftene til Sameul Pepys, John Graunt, William Petty og Isaac Newton. Deres slit og arbeid i the Royal Society viser den logiske systematiske og opplyste rasjona­ lisme som preget stadig større deler av den engelske befolkninga i det 17. århundre. Kanskje var dette det mest verdifulle i det engelske samfunn. I løpet av det 17. århundre ble engelskmennene fullt klar over sin egen makt. Kraft sår aggresivitet. Engelskmennene erstattet hollendernes Mare Liberum med sin egen teori om Mare Clausum. En svensk ambassadør som forhandlet med engelskmennene, skrev i juni 1653 fra London til dronning Kristina i Sverige, at engelskmennene var «uholdbart arrogante og må Gud straffe dem for deres stolthet». Men Gud var opptatt på annet hold.

Epilog

Mellom 1780 og 1850 ble England forandret av en uforutsett og om­ seggripende omveltning. Fra da av var ikke verden lenger som før. Historikere har ofte både brukt og misbrukt ordet «revolusjon» i be­ tydningen radikal endring. Men ingen revolusjon har brakt med seg så store og omfattende endringer som den industrielle revolusjon.1 Den åpnet for en helt ny verden. I denne verden fantes nye og ubruk­ te energikilder som kull, olje, elektrisitet og atomkraft. I denne verden hadde mennesker kontroll over energimengder som folk i den tidlige­ re verden ikke hadde forestillinger om. Fra et rent teknologisk og økonomisk synspunkt kan vi si at den industrielle revolusjon var den prosess der mennesket fikk kontroll over enorme mengder ikke-animalsk energi. En slik definisjon dekker imidlertid på langt nær hele innholdet i den industrielle revolusjon. Den sier ikke noe verken om den langsiktige bakgrunnen for den, eller de økonomiske, kulturelle, sosiale og politiske følgene. Det kunne være fruktbart for Crescenzi i det 13. århundre og agro­ nomene i det 15. og 16. århundre å sitere jordbruksavhandlinger fra det klassiske Roma. Helt til det 18. århundre forble idéene til Hippocrates og Galen grunnlaget for medisinsk kunnskap. De gamle idéene levde med andre ord i to århundrer etter opprøret til Paracelsus. Når Machiavelli la planer for krigføring i sin tid, var det ikke urimelig å referere til romersk krigsorganisasjon. På slutten av det 18. århundre fikk Katarina II av Russland fraktet en kjempestor stein fra Finland til St. Petersburg. Den skulle være bæresokkel til statua av Peter den store. Teknikken som ble brukt til å frakte denne enorme steinen, lignet mye på den metode som de gamle egypterne brukte mange tusen år tidligere under bygginga av pyramidene. Cederna skrev: Gjennom tusener av stilendringer fra Faraoene til baron Hausmann, er det visse ting som ikke har endret seg i arkitekturen: materialene — stein, kalk, murstein — og enkelte fundamentale forhold i forholdet mellom det som bar og det som ble båret, vegg og tak, søyle og bue, og så videre. Det er lett å finne eksempler på byggverk som bokstavelig talt ble laget av en gammel bygning. Steinen fra Colosseum kunne lett brukes til å bygge St. Peters-kirka i Vatikanet i det 16. århundre.2

242

Den førindustrielle verden var kjennetegnet av en grunnleggende kontinuitet. Denne kontinuiteten fantes på tross av store endringer som Romerrikets vekst og fall, islams seier og seinere tilbakegang og syklusene i de store kinesiske dynastier. C. H. Waddington har hev­ det: Hvis vi hadde ført en romer fra keisertida 1800 år fram i tida, ville han ha møtt en verden som han uten store vansker ville ha forstått og kunne tilpasset seg. Horace ville føle seg hjemme som gjest hos Horace Walpole, og Catullus ville snart ha funnet seg til rette mellom bærestoler, glatte skjønnheter og flammene fra faklene i nattens London-gater.3

Mellom 1780 og 1850 ble denne kontinuiteten brutt. Hvis en general på midten av det 18. århundre studerte hvordan den romerske hæren var organisert, gjorde han det ut fra en rent historisk interesse. Det samme ville gjelde en lege som var interessert i idéene til Hippokrates eller Galen, eller en agronom som leste Columella. I Kina hadde de gamle klassiske tekstene og verdiene skapt en kontinuitet i den kine­ siske historie på tross av invasjoner og nye dynastier. Men også i det guddommelige keiserriket begynte noen av de mest opplyste å stille spørsmål ved de gamle tekstene. De var ikke lenger til hjelp for å overleve i den nye verden. I 1850 var ikke fortid bare fortid — for­ tida var død. Den industrielle revolusjon frembrakte i løpet av tre generasjoner et brudd i den historiske utvikling. Men den industrielle revolusjons røtter kan vi likevel spore langt bak i historien. I kapittel 4 forsøkte jeg å vise at vi kan finne opprinnelsen til den industrielle revolusjon i de nye idéene, den sosiale struktur og det verdisystem som vokste fram i bystatene i tida mellom det 11. og 13. århundre. I kapittel 6 la jeg vekten på de teknologiske endringene som skjedde i Vest-Europa i middelalderen. I forlengelsen av denne utviklinga kan vi finne tekno­ logiske innovasjoner som vi forbinder med den industrielle revolu­ sjon. Det var en serie historiske årsaker til at den industrielle revolu­ sjon fant sted i England. W. S. Jevons skrev engang — «en forening av noen positive psykiske kvaliteter og materielle ressurser av et helt spesielt slag». Den industrielle revolusjon spredte seg fra England til resten av Europa. Det er like umulig å si når den industrielle revolu­ sjon tok til, som å datere begynnelsen til mellomalderen eller den mo­ derne tid. Innenfor samme land gikk utviklinga i forskjellig tempo i forskjellige deler, innen ulike sosiale lag, og de økonomiske sektorene utviklet seg med ulik hastighet. Nye aktiviteter og nye livsformer ut­ viklet seg mens mange gamle aktiviteter og institusjoner overlevde i lang tid. Grovt sett kan vi hevde at den industrielle revolusjon hadde trengt seg inn i Belgia, Frankrike, Tyskland og Sveits i 1850. Rundt år 243

1900 hadde den også gjort sitt inntog i Nord-Italia, Russland og Sve­ rige. Den industrielle revolusjon var ikke i første rekke et teknologisk fenomen. I større grad var det en sosiokulturell revolusjon. Vi kan tydelig se dette av de land som først ble industrialisert. De har alle store kulturelle og sosiale likhetstrekk med England. Gjennom den industrielle revolusjon fikk Europa et meget stort økonomisk og teknologisk overtak på resten av verden. I det 19. år­ hundre dominerte Europa over hele verden. Vi kan ikke annet enn beundre det Europa maktet i de ni hundre­ årene oppgangen varte. Det fantes uten tvil mørke og blodige hendel­ ser og tider. Men på de aller fleste områder av menneskelig aktivitet, stod europeerne for utallige store prestasjoner: middelalderens kate­ draler, renessansens malerkunst, Mozarts, Beethovens og Bachs mu­ sikk, Dantes poesi, Boccaccio og Chausers prosa, Shakespears trage­ dier, St. Thomas, Descartes og Kants filosofi, Montaignes og Voltaires visdom, middelalderklokkene, Leonardo da Vincis tegninger, de utal­ lige innovasjonene i middelalderen og i renessansetida, dampmaskina, mikroskopet, oppdagelsene innen mikrobiologien, kjemiens undere, Suezkanalen, forretningsmetodene fra sjekk til børs, avskaffelsen av tortur, innføring av idéene om menneskenes frihet og rettigheter, det parlamentariske systemet — eksemplene på Europas prestasjoner mellom år 1000 og 1900 er utallige. Teknologien og den industrielle revolusjon kom til å forandre hele historiens gang; ikke bare i Euro­ pa, men over hele verden. Det er umulig å forstå historien til den mest fjerne utkant av verden etter 1500 uten å ta i betraktning den betydning som den europeiske kultur, økonomi og teknologi har spilt. Henri Pirenne har skrevet at Sans Mahomet Charlemagne est inconcevable. Med en parafrase kan vi si: Sans 1’Europe 1’histoire moderne est inconcevable. «La Beile Epoqe» var høydepunktet i den europeiske saga. De store internasjonale utstillingene i London, Paris og Wien var en stolt fei­ ring av Europas suksess. Eiffeltårnet var monumentet over verdens­ delens prestasjoner på det teknologiske og økonomiske område. Men oppgangen var allerede på hell. Det oppstod en reaksjon på rasjonalis­ men og den tiltok i styrke i det 19. århundre. Dette la grunnlaget for nasjonalismen og en lang rekke andre «ismer». Den latente krisa eksploderte i en storkrig som europeerne kalte den «første verdens­ krig». En asiatisk historiker mente den lignet mer på «den europeiske borgerkrig». Den var begynnelsen til en brå slutt. En stor økonomisk krise og en ny storkrig gav Europa nådestøtet i løpet av mindre enn et halvt århundre. I begynnelsen av det 20. århundre regjerte Storbritan­ nia på havet, og England og resten av det europeiske kontinentet

244

regjerte over verden. «I begynnelsen av det 20. århundre var det 6 stormakter. De lå alle i Europa. Å nevne De Forente Stater eller Ja­ pan var bare en måte å vise sin geografiske kunnskap på». I slutten av det 20. århundre virker det som Europa slåss for å overleve. Paradoksalt nok faller Europas nedgang sammen med en tid da den europeiske livsform, industrialismen, gjør sitt inntog over hele verden. Europas dødsangst får gjenlyd over hele verden. Etter en op­ timistisk tid i 1950- og 1960-årene, kan vi idag finne stadig større engstelse for framtida i alle land. En følelse av uro og frykt griper om seg hos hele menneskeheten. Europas framtid er mer usikker enn noensinne. På samme tid er det et spørsmål stadig flere stiller seg: er det noe håp for den sivilisasjonstype som Europa utviklet og spredte ut over hele verden?

Tillegg: tabeller

248

249

250

Tabell A -2 Grove beregninger av fødselsyppighet og dødelighet i noen utvalgte europeiske byer, 1551 — 1669 By

År

Fødsler Dødsfall (per 1000 innbyggere)

Antwerpen

1696-99

30

Bologna

1581 1587 1595 1600 1605 1606 1615 1617 1619 1620

38 38 36 35 36

18 46 43 11

35 46 49

Firenze

1551 1559 1561 1562 1622 1630 1632 1633 1642 1657 1660 1661 1668

41 36 47 42 39 45 43 44 48 48 49 48 50

London

1696 — 99

38

Louvain

1634-44

44

Pavia

1640-49 1650-59 1690-99

46 40 52

Parma

1505-9 1545-49 1590-94 1650-54

41 45 42 42

Venezia

1581 1624 1642 1696

34 31 37 31

37

30 41 44

33 35 30 32

251

Tabell A-2 (fortsettelse) Grove beregninger av fødselsyppighet og dødelighet i noen utvalgte europeiske byer, 1551 —1669 Fødsler Dødsfall (per 1000 innbyggere)

År

By

Verona

1641-50 1651-60 1661-70 1671-80 1681-90 1691-1700

Zurich

1631-50

38 37 49 42 42 43 37

36

Tabell A-3 Spedbarnsdødelighet (døde i sitt første leveår per 1000 døpte) i Fiesole (Toscana), 1621—99

252

År

Dødelighet

År

Dødelighet

1621 1622 1623 1624 1625 1626 1627 1628 1629 1630 1631 1632 1633 1634 1635 1636 1637 1638 1639 1640 1641 1642 1643 1644 1645 1646

141 238 119 258 177 278 216 148 186 164 140 228 224 243 213 257 319 193 315 322 205 192 287 224 369 234

1647 1648 1649 1650 1651 1652 1653 1654 1655 1656 1657 1658 1659 1660 1661 1662 1663 1664 1665 1666 1667 1668 1669 1670 1671 1672

118 363 514 296 223 236 222 355 273 411 310 496 736 162 303 167 230 358 199 388 377 383 212 245 277 301

Tabell A -3 (fortsettelse) Spedbarnsdødelighet (døde i sitt første leveår per 1000 døpte) i Fiesole (Toscana), 1621—99 År

Dødelighet

År

Dødelighet

1673 1674 1675 1676 1677 1678 1679 1680 1681 1682 1683 1684 1685 1686

183 115 339 145 364 423 515 184 302 362 492 565 459 430

1687 1688 1689 1690 1691 1692 1693 1694 1695 1696 1697 1698 1699

360 567 393 259 341 298 396 392 277 468 252 370 229

Tabell A-4 Kjennetegn ved et typisk førindustrielt samfunn: Sverige, 1778 — 1782 Samlet folketall Del av befolkning under 15 år Del av befolkning mellom 15 og 64 år Del av befolkning over 64 år Avhengighets-ratio (se note 1, kap 2) Anslått fødselshyppighet Anslått dødelighet Anslått naturlig folketilvekst Reell fødselshyppighet (kvinner) Reell dødelighet (kvinner) Reell naturlig folketilvekst (kvinner) Spedbarndødelighet

2,104,000 innb.

31.9 prosent 63.2 prosent 4.9 prosent 58.3 prosent 34,5 per 1000 25.9 per 1000 8,6 prosent 31.2 prosent 25.3 per 1000 5.9 per 1000 211,6 per 1000

Aldersbestemt dødelighet

1 — 4 år (gutter) 1 —4 år (jenter) 50 —54 år (menn) x 50 —54 år (kvinner)

45,9 per 44,3 per 20,8 per 16,1 per

1000 1000 1000 1000 253

Tabell A-4 (fortsettelse) Kjennetegn ved et typisk førindustrielt samfunn: Sverige, 1788— 1782

Verdier i en livstabell: Sannsynlighet for å dø i første leveår Gutter Jenter Hvor mange som blir 50 år av 100 fødte Menn Kvinner Forventet levealder ved fødselen Menn Kvinner Forventet levealder ved 1 år: Menn Kvinner Forventet levealder ved 50 år: Menn Kvinner Gjennomsnittsalder på kvinner i forplantningsdyktig alder Vanlig fertilitet Brutto reproduksjonsforhold Kilde: Keyfitz og Flieger, Population, s. 100—103

0,1974 0,1768

41 45 36 år 39 år 44 år 46 år 19 år 20 år

32 år 145,2 barn per 1000 kvinner 2,2 fødte jenter per kvinne

Bibliografi

Det fins enorme mengder litteratur om økonomisk og sosial historie i det førindustrielle Europa. Nye arbeider kommer stadig til i aksellererende hurtighet. Det er derfor ikke mulig å holde seg orientert i alt som blir skrevet og trykt. På samme måte som i andre deler av det in­ dustrialiserte samfunn, står ikke alltid kvaliteten i forhold til kvantite­ ten. Det mangler imidlertid heller ikke på gode bidrag slik at vi i de siste tiår har fått en betydelig bedre innsikt i og kunnskap om det førindustrialiserte Europa. Den boklista som følger gir seg ikke ut for å være, og må heller ikke bli tatt for å være, noen fullstendig bibliografisk oversikt. Det ville være nødvendig med en egen bok for å makte et slikt mål. De opplistede bøker skal gi fullstendige titler på alle de bøkene og ar­ beidene som er sitert i denne boka, og i tillegg til dette noen få andre verker. De leserne som ønsker en mer fullstendig oversikt over biblio­ grafi kan finne dette i boklistene i Cambridge Economic History of Europe og i Fontana Economic History of Europe. Jeg vil også anbefale de klassiske arbeidene til W. Sombart, Der Moderne Kapitalismus, Miinchen/Leipzig 1924, og av J. Kulischer, Allgemeinte Wirtschaftsgeschichte des Mittelalters und der Neuzeit, Miinchen/Berlin 1928. De er begge uerstattelige kilder for historisk og bibliografisk kunn­ skap. Verkene lider av den svakhet at de er skrevet for mer enn et halvt århundre siden. Men når de i dag blir lite sitert og enda mindre lest, skyldes dette en motesak mer enn at verkene er foreldet. Ingen senere forfattere har skrevet noe som kan sammenlignes med hensyn til lærdhet, klarsynthet og tankemessig oppfinnsomhet. Abel, W., Agrarkrisen und Agrarkonjunktur in Mitteleuropa vom 13. bis zum 19. Jahrhundert, Berlin, 1966. Abel, W., Die Wiistungen des ausgehenden Mittelalters, Jena 1943. Abel, W., Massenarmut und Hungerkrisen in vorindustriellen Deutschland, Gbttingen, 1972. Abulafia, D., The Two Italies: Economic Relations between the Norman Kingdom of Sicily and the Northern Communes, Cambridge, 1977. Alberi, E. (red.), Relazioni degli Ambasciatori veneti al Senato, Firenze, 1840.

255

Albion, R. G., Forests and Sea Power, Cambridge, Mass., 1926. Aleati, G., «Una dinastia di magnati medievali: gli Eustachi di Pavia,» Studi in onore di A. Sapori, bd. 2, Milano 1957. Allison, K. J., «An Elizabethan Village Census,» Bulletin of the London University In­ stitute of Historical Research, bd. 36 (1963). Allix, A., L'Oisans au Moyen Age. Étude de géographie historique en haute montagne, Paris, 1929. Amburger, E., Die Familie Marselis. Studien zur russischen Wirtschaftsgeschichte, Giessen, 1967. Amodeo, D., A proposito di un antico bilancio di previsione del Vicereame di Napoli, Napoli, 1953. Andreades, A. M., «The Economic Life of the Byzantine Empire,» i N. H. Baynes og H. L. B. Moss (red.), Byzantium, Oxford, 1948. Annali della Fabbrica del Duomo di Milano, Milano, 1877. Anselmi, S., Insediamenti, agricoltura, proprietå nei Ducato Roverasco, Urbino, 1975. Antero, Maria di S. Bonaventura, Li Lazzaretti della Cittå e Riviere di Genova del 1657, Genova, 1658. Arnould, M. A., Les dénombrements des foyers dans le comté de Hainaut (XIV—XVI siécles), Bryssel, 1956. Ashton, R., «Deficit Finance in the Reign of James I,» The Economic History Review, ser. 2, bd. 10 (1957). Ashton, T. S., The Industrial Revolution, London, 1948. Ashtor, E., «Che cosa sapevano i geografi arabi delfEuropa occidentale?,» i Rivista storica italiana, bd. 81 (1969). Ashtor, E., Les métaux précieux et la balance des payements du Proche-Orient å la Basse Époque, Paris, 1971. Ashtor, E., Aspetti della espansione italiana rei Basso Medioevo, Rivista Storica Itali­ ana 90 (1978). Ashtor, E., «Levantine Sugar Industry in the Later Middle Ages,» Israel Oriental Studies 7 (1977). Ashtor, E., «Observations on the Venetian Trade in the Levant in the XlVth Century,» The Journal of European Economic History, bd. 5 (1976). Atkinson, G., Les nouveaux horizons de la Renaissance franpaise, Paris, 1935. Attman, A., The Russian and Polish Markets in International Trade 1500—1650, Goteborg, 1973.

Baasch, E., Holldndische Wirtschaftsgeschichte, Jena, 1927. Balbi, E., L’Austria e le primarie potenze, Milano, 1846. Ball, J. N., Merchants and Merchandise: The Expansion of Trade in Europe, 1500 — 1630, London, 1977. Basini, G. L., L’uomo e il pane, Milano, 1970. Battara, P., La popolazione di Firenze alla metå del Cinquecento, Firenze, 1935. Bautier R. H., «Les foires de Champagne,» i Recueil Jean Bodin, bind 5, Bryssel, 1953. Bautier. R. FL, «Les plus anciennes mentions de moulins hydrauliques industriels et de moulins a vent,» Bulletin Philologique et Historique, bd. 2, (1960). Beales, H. L., The Industrial Revolution, 1752 — 1850, London, 1958. Bean, J. M. W., «Plague, Population and Economic Decline in Later Middle Ages,» The Economic History Review, ser. 2, bd. 15 (1963).

256

Beloch, K. J., Bevolkerungsgeschichte Italiens, Berlin, 1937 — 1961. Beltrami, D., «La composizione economica e professionale della popolazione di Ve­ nezia nei secoli XVII e XVIII,» Giornale degli economisti, n.s., bd. 10 (1951). Beltrami, D., Storia della popolazione di Venezia dalla fine del secolo XVI alla caduta della Repubblica, Padova, 1954. Beltrami, D., Saggio di storia delTagricoltura nella Repubblica di Venezia durante Tetå modema, Venezia/Roma, 1955. Benaglio, M. A., «Relazione della carestia e della peste di Bergamo,» Miscellanea di Storia Italiana, bd. 6 (1865). Bennassar, B., «L'alimentation d’une ville espagnole au XVI siécle. Quelques données sur les approvisionnements et la consommation de Valladolid,» Annales. E.S.C., bd. 16 (1961). Berengo, M., Nobili e mercanti nella Lucca del Cinquecento, Torino, 1965. Bergier, J. F., Problémes de 1'histoire économique de la Suisse, Bern, 1968. Bergier, J. F., Naissance et croissance de la Suisse industrielle, Bern, 1974. Bergier, J. F., og L. Solari, «Histoire etélaboration statisque. Lexemple de lapopulation de Genéve au XV siécle,» i Mélanges Antony Babel, Geneve, 1963. Beretta, R., Pagine di storia briantina, Como, 1972. Besta, G. F., Vera narratione del successo della peste, Milano, 1578. Beveridge, W., Prices and Wages in England from the Twelfth to the Nineteenth Century, London, 1939. Bezancjon, A., «The Early Use of the Term Industrial Revolution,» The Quarterly Jo­ urnal of Economics, bd. 36 (1922). Bianchini, L., Della Storia delle Finanze del Regno di Napoli, Palermo, 1839. Biland generali della Repubblica di Venezia, Venezia, 1912—1972. Bloch, L, Die Prostitution, Berlin, 1912—1925. Bloch, M., Les caractéres originaux de 1’histoire rurale franfaise, Paris, 1931. Boas, M., The Scientific Renaissance: 1450—1630, New York, 1966. Boase, T.S.R., Death in the Middle Ages, New York, 1972. Bodmer, W., Der Einfluss der Refugianten-einwanderung von 1500 — 1700 auf die Schweizerische Wirtschaf, Ziirich, n.d. Borelli, G., Un Patriziato della Terraferma Veneta, Milano, 1974. Boutruche, R., La crise d’une societé; seigneurs et paysans du Bordelais pendant la Guerre de Cent Ans, Paris, 1947. Boutruche, R., «La dévastation des campagnes pendant la guerre de Cent Ans et la reconstruction agricole de la France,» Publications de la Faculté des Lettres de 1'Université de Strasbourg, bind 3, Paris, 1947. Boutruche, R., (red)., Bordeaux de 1453 å 1715, Bordeaux, 1966. Boutruche, R., Signoria e feudalesimo, Bologna, 1971. Bowden, P. J., The Wool Trade in Tudor and Stuart England, London, 1962. Boxer, C. R., The Dutch in Brazil, Oxford, 1957. Boxer, C. R., Two Pioneers ofTropical Medicine: Garcia d'Orta and Nicolås Monardes, London, 1963. Boxer, C. R., The Dutch Seaborne Empire, 1600 —1800, London, 1965. Boyd, A., The Monks of Durham, Cambridge, 1975. Brading, D. A., H. E. Cross, «Colonial silver mining: Mexico and Peru,» The Hispanic American Historical Review, bd. 52 (1972). Braudel, F., Civilisation materielle et capitalisme, Paris, 1967. Bridbury, A. R., Economic Growth: England in the Later Middle Ages, London, 1962. Britten, F. J., Old Clocks and Watches and Their Makers; red. G. H. Baille, C. Clutton, og C. A. Ilbert, New York, 1956. 9. Det førindustrielle Europa

257

Brossolet, J., «L’influence de la peste du Moyen Age sur le théme de la danse macabre,» Pagine di storia delta medicina, bd. 13 (1969). Brown, M., On the Theory and Measurement of Technological Change, Cambridge, 1966. Brucker, G. A., Florentine Politics and Society, 1343 — 1378, Princeton, 1967. Brucker, G. (red.), Two Memoirs of Renaissance Florence: The Diaries of Buonaccorso Pitti and Gregorio Dati, New York, 1967. Brulez, W., «The Balance of Trade in the Netherlands in the Middle of the 16th Century,» Acta Historiae Neerlandica, bd. 4 (1970). Biicher, K., Die Bevolkerung von Frankfurt am Main im 14. und 15. Jahrundert, Tiibingen, 1886. Buffini, A., Ragionamenti intorno alPospizio dei trovatelli, Milano, 1844. Burke, P., Economy and Society in Early Modern Europe, New York, 1972. Burke, P., Venice and Amsterdam: A Study of Seventeeth-century Elites, London 1974. Caizzie, B., Il Comasco sotto il dominio spagnolo, Como, 1955. Calegari, M., Legname e construzioni navali nei Cinquecento, i VV.AA. Guerra e Commercio nelTevoluzione della marina genovese, bd. 2, Genova, 1973. Capmany y de Montpalau, Memorias historicas sobre la marina, comercio y artes de Barcelona, Madrid, 1779. Carabellese, F., La peste del 1348 e le condizioni della Sanitå Pubblica in Toscana, Rocca San Casciano, 1897. Carande, R., Carlos V y sus banqueros, Madrid, 1964. Carbone, S., Provveditori e Sopraprovveditori alla Sanitå della Repubblica di Vene­ zia, Roma, 1962. Carletti, F., Ragionamenti del mio viaggio intorno al mondo (1594 — 1606), i M. Guglielminetti (red.) Viaggiatori del Seicento, Torino, 1967. Carmona, M., «SulFeconomia toscana del Cinquecento e del Seicento,» Archivio storico italiano, bd. 120 (1962). Carpentier, E., «Famines et épidemies dans 1’histoire du XIV siécle», Annales E S C., n.s., bd. 6 (1962). Carus-Wilson, E. M., An Industrial Revolution of the Thirteenth Century, i. E. M. Carus-Wilson (red.), Essays in Economic History, bd. 1, London, 1954. Carus-Wilson, E. M. (red.), Essays in Economic History, bd. 1, London, 1954. Carus-Wilson, E. M., The Merchant Adventurers of Bristol in the XVth Century, Bris­ tol, 1962. Carus-Wilson, E. M. and O. Coleman, England’s Export Trade 1275 — 1547, Oxford, 1963. Casoni, G. «Note sulFartiglieria veneta,» i Venezia le sue lagune, bind 1, del 2, Vene­ zia, 1847. Catellaci, D., «Ricordi del Contagio di Firenze del 1630,» Archivio sorico italiano, ser. 5, bd. 20 (1897). Cederna, A., I vandali in casa, Bari, 1956. Cernovodeanu, P., England’s Trade Policy in the Levant (1660 — 1714), Bucharest, 1972. Challis, C. E., The Tudor Coinage, Manchester, 1978. Chaloner, C. W., «Sir Thomas Lombe and the British Silk Industry,» in People and Industries, London, 1963. Chambers, J. D. and G. E. Mingay, The Agricultural Revolution (1750 — 1880), Lon­ don, 1966.

258

Chandaman, C. D., The English Public Revenue 1660—1688, Oxford, 1975. Charleston, R. J„ «The Import of Venetian Glass into the Near East,» Annales du III Congrés International d’études historiques du verre (Damascus, 1964), Liége, 1968. Chaudhuri, K. N., «Treasure and Trade Balances; The East India Companys Export Trade 1660—1720,» The Economic History Review, ser. 2, bd. 21 (1968). Cherubini, G., Agricoltura a societå rurale nei Medioevo, Firenze, 1972. Cherubini, G., «La proprietå fondiaria di un mercante toscano del Trecento,» Rivista di storia delTagricoltura, bd. 5 (1965). Christensen, A. E., «Der handelsgeschichte Wert der Sundzollregister,» Hansische Geschichtbldtter, bd. 59 (1934). Christensen, A. E., Dutch Trade to the Baltic about 1600, København/Haag, 1941. Cipolla, C. M., «Per una storia del lavoro,» Bollettino Storico Pavese, bd. 5 (1944). Cipolla, C. M., «Comment sest perdue la propriété ecclésiastique dans 1’Italie du Nord,» Annales, E.S.C., n.s., bd. 2 (1947). Cipolla, C. M., «Per la storia della popolazione lombarda nei secolo XVI,» i Studi in onore di G. Luzzatto, Milano, 1949. Cipolla, C. M., «The Decline of Italy: the Case of a Fully Matured Economy,» The Economic History Review, ser. 2, bd. 5 (1952). Cipolla, C. M., «Note sulla storia del saggio di interesse,» Economia internazionale, bd. 5 (1952). Cipolla, C. M., Money, Prices and Civilization, Princeton, N.J., 1956. Cipolla, C. M., Prezzi, salari e teoria dei salari in Lombardia alla fine del Cinquecento, Roma, 1956. Cipolla, C. M., «Per la storia delle epidemie in Italia», Rivista storica italiana, bd. 75 (1963). Cipolla, C. M., «Currency Depreciation in Medieval Europe,» The Economic History Review, ser. 2, bd. 15 (1963). Cipolla, C. M., «Four Centuries of Italian Demographic Development,» in D. V. Glass og D. E. C. Eversley (red.), Population in History, London, 1965. Cipolla, C. M., The Economic History of World Population, 6. utgave, Harmondsworth, 1974. Cipolla, C. M., Guns and Sails in the earlv Phase of European Expansion, London, 1965. Cipolla, C. M., Clocks and Culture, London, 1967. Cipolla, C. M., Literacy and Development in the West, Harmondsworth, 1969. Cipolla, C. M. (red.), The Economic Decline of Empires, London, 1970. Cipolla, C. M., Cristofano and the Plague, London, 1973. Cipolla, C. M., «The Professions—the Long View,» The Journal of European Econo­ mic History, bd. 2 (1973). Cipolla, C. M., «The Plague and the pre-Malthus Malthusians,» The Journal of Euro­ pean Economic History, bd. 3 (1974). Cipolla, C. M., Publich Health and the Medical Profession in the Renaissance, Camb­ ridge, 1975. Clamageran, J. L, Histoire de Timpot en France, Paris, 1867 — 68. Clark, G. N., History of the Royal College of Physicians of London, Oxford, 1964. Clément, P. (red.). Lettres, instructions et mémoires de Colbert, Paris, 1859 — 82. Coleman, D. C., «Naval Dockyards,» The Economic Historv Review, ser. 2, bd. 6 (1953). Coleman, D. C., The Economy of England, 1450 —1750, Oxford, 1977. Coniglio, G., Il Viceregno di Napoli nei secolo XVII, Roma, 1955.

259

Connell, K. H., The Population of Ireland: 1750—1845, Oxford, 1950. Connell, K. H., «The Potato in Ireland,» Past and Present, bd. 23 (1962). Contamine, P., «Consommation et demande militaires en France et en Angleterre, XIII —XV siécles,» i Istituto Intern, di Storia Economica F. Datini, Sesta Settimana di Studio, Prato, 1974. Conti, E., La formazione della struttura agraria modema nei contado fiorentino, Roma, 1965. Cooper, J. P., «TheSocial Distribution of Land and Men in England, 1436—1700,» in R. Floud (red.). Essays in Quantitative Economic History, Oxford, 1974. Copeman. W. C. S., Doctors and Disease in Tudor Times, London, 1960. Coppola, G., «L’agricoltura di alcune pievi della pianura irrigua milanese nei dati catastali della meta del secolo XVI,» Contributi delTIsituto di storia economica e sociale (delfUniversita Cattolica di Milano), Milano, 1973. Corradi, A., Annali delle epidemie occorse in Italia dalle prime memorie fino al 1850, Bologna, 1867 — 92. Coryat, T., Crudities, London, 1786. Coulton, G. C., The Black Death, London, 1929. Coulton, G. C., Medieval Panorama, New York, 1958. Craeybeckx, J., Un grand commerce d' importation: les vins de France aux andens Pays-Bas, Paris, 1958. Creighton, C., A History of Epidemics in Britain, Cambridge, 1891—94. Croix, A., «La Démographie du pays nantais au XVI siécle,» i Annales de Demographie historique (1967). Crosby, A. W., The Columbian Exchange: Biological and Cultural Consequences of 1492, Westport, Conn., 1973. Crouzet, F. (red.), Capital Formation in the Industrial Revolution, London, 1972. Cunningham, W., Alien Immigrants to England, London, 1897. Curschmann, H. W. F., Hungersnote im Mittelalter, Leipzig, 1900. Curtin, P. D., The Atlantic Slave Trade; a Census, Madison, Wis., 1969.

Dahlgren, E. W., Louis de Geer, Uppsala, 1923. Davis, J. C., The Decline of the Venetian Nobility as a Ruling Class, Baltimore, 1962. Davis, R., «England and the Mediterranean 1570—1670,» i F. J. Fisher (red.), Essays in the Economic and Social History of Tudor and Stuart England, Cambridge, 1961. Davis, R., The Rise of the English Shipping Industry, London, 1962. Davis, R., A Commercial Revolution, English Overseas Trade in the Seventeenth and Eighteenth Centuries, London, 1967. Davis, R., «English Foreign Trade 1600—1700,» i W. E. Minchinton (red.), The Growth of English Overseas Trade in the Seventeenth and Eighteenth Centuries, London, 1969. Davis, R., «English Foreign Trade 1700—1774,» i W. E. Minchinton (red.), The Growth of English Overseas Trade in the Seventeenth and Eighteenth Centuries, London, 1969. Davis, R., The Rise of the Atlantic Economies, London, 1973. Daviso di Charvensod, M. C., I pedaggi delle Alpi occidentali nei Medio Evo, Torino, 1961. Deane, P., «The Implications of Early National Income Estimates for the Measurement of Long-term Economic Growth in the United Kingdom,» Economic Deve­ lopment and Cultural Change (1955). Deane, P., The First Industrial Revolution, Cambridge, 1967.

260

Deane, P., «Capital Formation in Britain before the Railway Age,» i F. Crouzet (red.), Capital Formation in the Industrial Revolution, London, 1972. Deane, P. and Cole, W. A., British Economic Growth (1688—1959), Cambridge, 1967. Defoe, D., A Plan of the English Commerce, London, 1728. De Gennaro, G., Lfabate Ciro Saverio Minervini, Napoli, 1975. Del Panta, L., Una traccia di storia demografica della Toscana nei secoli XVI—XVIII, Firenze, 1974. Delumeau, J., Vie économique et sociale de Rome dans la seconde moitié du XVI si­ écle, Paris, 1957. De Maddalena, A., «Il mondo rurale italiano nei Cinque e nei Seicento,» Rivistra storica italiana, bd. 76 (1964). De Muinck, B. E., «A Regenfs Family Budget about the Year 1700,» Acta Historiae Neerlandica, bd. 2 (1967). De Mussis, J., «Chronicon Placentinum,» Rerum Italicarum Scriptores, bd. 16. Derlange, M., «Cannes,» Cahiers de la Méditerranée, bd. 5 (1972). De Roover, R., «Aux origines dune technique intellectuelle: la formation et Fexpansion de la comptabilité å partie double,» Annales d'histoire économique et sociale, bd. 9 (1937). De Roover, R., L'evolution de la lettre de change, Paris, 1953. De Roover, R., «The Development of Accounting prior to Luca Pacioli,» i Studies in the History of Accounting, London, (udatert). De Roover, R., The Rise and Decline of the Medical Bank 1397—1494, New York, 1966. Desaive, J. P.. «Clergé rural el documents fiscaux,» Revue d’histoire moderne et contemporaine, bd. 17 (1970). Devéze, M., La vie de la foret francaise au XVIe siécle, Paris, 1961. Devéze, M., Histoire des foréts, Paris, 1965. Devéze, M., L Europe et le monde å la fin du XVIIF siécle, Paris, 1970. De Vries, J., The Dutch Rural Economy in the Golden Age, 1500—1700, New Ha­ ven, Conn., 1974. De Vries, J., The Dutch Rural Economy in the Golden Age, 1500 — 1700, New Ha­ ven, 1974. Deyon, P., Amiens, capitale provinciale, Paris, 1967. De Zeeuw, J. W., «Peat and the Dutch Golden Age: The Historical Meaning of Energy Attainability,» i AGG Bydragen 21 (1978). Di Agresti, D. G. M., Aspetti di vita Pratese, Firenze, 1976. Diaz, F., Il Granducato di Toscana, Torino, 1976. Di Capua, L., Parere divisato in otto Ragionamenti, Napoli, 1689. Dietz, F. C., «English Government Finance 1485 — 1558,» University of Illinois Stu­ dies in the Social Sciences, bd. 9 (1920). Dietz, F. C., English Public Finance, 1558—1641, New York, 1932. Dijksterhuis, E. J., The Mechanisation of the World Picture, Oxford, 1961. Dion, R., Histoire de la vigne et du vin en France des origines au XIXe siécle, Paris, 1959. Di Simplicio, O., «Due secoli di produzione agraria in una fattoria del Senese, 1550—1751,» Quaderni storici, bd. 21 (1972). Doehaerd, R., L’expansion économique belge au Moyen Age, Bryssel, 1946. Dollinger, P., La Hanse, XIF—XVIFsiécles, Paris, 1964. Dollinger, P., The German Hansa, London, 1970. Doren, A., Storia economica delTItalia nei Medio Evo, Padova, 1937.

261

Doria, G., Uomini e terre di un borgo collinare dal XVI al XVIII secolo, Milano, 1968. Doria, G., «Mezzo secolo di attivitå finanziarie di un doge di Genova,» i Beitråge zur Wirtschaftsgeschichte 4 (1978). D’Orta, G. og Monardes, N., DelTHistoria de i semplici aromati et altre cose che vengono portate dallTndie pertinenti alTuso della medicina, Venezia, 1582. Drake, M. (red.), Population in Industrialization, London, 1969. Drummond, J. C. and Wilbraham, A., The Englishmans Food. A History of Five Centuries of English Diet, London, 1939. Dublin, L., A. Lotka, og M. Spiegelman, Length of Life. A Study of the Life Table, New York, 1949. Duby, G., L 'économie rurale et la vie des campagnes dans TOccident médiéval, Paris, 1962. Duby, G., Guerriers et paysans, Paris, 1973. Duby, G., The Early Growth of the European Economy, London, 1974. Duby, G. og Wallon A., (red.), Histoire de la France rurale, Paris, 1975. Duncan, D., Avis salutaire contre Tabus des choses chaudes et particuliérement du café, du chocolat et du thé, Rotterdam, 1705. Dupaquier, J., Introduction a la démographie historique, Paris, 1974. Durand, J. D., The Modem Expansion of World Population, i C. B. Nam (red.), Popu­ lation and Society, Boston, 1968. East, G., Géographie historique de TEurope, Paris, 1939. Eden, F. M., The State of the Poor, London, 1797. Edler de Roover, F., «Early Example of Marine Insurance,» Journal of Economic History, bind 5 (1945). Ehrman, J., The Navy in the War of William III, Cambridge, 1952. Elias, J. E., Het Voorspel van den Eersten Engelschen Oorlog, Den Haag, 1920. Elliott, J. H., Imperial Spain 1469 — 1716, New York, 1963. Elliott, J. H., «Self-perception and Decline in Early Seventeenth-century Spain,» Past and Present, bd. 74 (1977). Elsas, M. J., Umriss einer Geschichte der Preise und Ldhne in Deutschland, Leiden, 1949. Elton, G. R., «An early Tudor Poor Law,» The Economic Historv Review, ser. 2, bd. 6 (1953). Elvin, M., The Patterns of the Chinese Past, London, 1973. Endres, R., «Zur Einwhonerzahl und Bevblkerungsstruktur Ntirnbergs im 15/16. Jahrhundert,» Mitteilungen des Vereins fur Geschichte der Stadt Nurnberg, bd. 57 (1970). Ennen, E., «Les différents types de formation des villes européennes,» Le Moyen Age, ser. 4, bd. 1 1 (1956). Ennen, E., Friihgeschichte der Europdischen Stadt, Bonn, 1953. Ennen, E., «The Different Types of Formation of European Towns,» i S. L. Thrupp (red.), Early Medieval Society, New York, 1967. Eulenburg, P., «Stadtische Berufs und Gewerbestatistik im 16. Jahrhundert,» Zeitschrift fur die Geschichte des Oberrheins, bd. 11 (1896). Faber, J. A., «Cattle-plague in the Netherlands during the Eighteenth Century,» Medelingen van de Landbouwhogeschool te Wegeningen, bd. 62 (1962). Fanfani, A., Storia del lavoro in Italia dalla fine del secolo XV agli inizi del XVIII, Mi­ lano, 1943. Feller, G., Geschichte Berns, Bern, 1953.

262

Felloni, G., Gli investimenti fmanziari genovesi in Europa tra il Seicento e la Restaurazione, Milano, 1971. Ferrari, C., L’Ufficio della Sanitå di Padova, Venezia, 1909. Ferrario, G., Statistica medica di Milano, Milano, 1838 — 40. Ferreto, A., «Giovanni Mauro di Carignano,» Archivio della Societå Ligure di Storia Patria, bd. 52 (1924). Finberg, H. P. R. (red.), The Agrarian History of England and Wales, Cambridge, 1967. Finch, M. E., The Wealth of Eive Northamptonshire Families 1540—1640, Northamptonshire Record Society, bd. 19, 1956. Finley, M. I., «Technical Innovation and Economic Progress in the Ancient World,» The Economic History Review, ser. 2, bd. 18 (1965). Fiochetto, G. F., Trattato della peste, Torino, 1720. Fioravanti, J. M., Memorie storiche della cittå di Pistoia, Lucca, 1758. Fisher, F. J., «Commercial Trends and Policy in Sixteenth-Century England,» i E. M. Carus-Wilson (red.), Essays in Economic History, bd. 1, London, 1961. Fisher, H.E.S., The Portuguese Trade, London, 1971. Fiumi, E., «Fioritura e decadenza delleconomia fiorentina,» Archivio storico italiano, bd. 1 15-17 (1960). Fiumi, E., «La popolazione del territorio volterrano-sangimignanese ed il problema demografico delleta communale», i Studi in onore di A. Fanfani, Milano, 1962, bd. 1. Fiumi, E., «Popolazione, societå ed economia volterrana dal catasto del 1428 — 29,» Rassegna volterrana, bd. 36 — 39 (1972). Flamma, G., «Opusculum,» Rerum Italicarum Scriptores, bd. 12. Fohlen, C., Qu'est-ce que la Révolution industrielle, Paris, 1971. Formentini, M., Il Ducato di Milano, Milano, 1877. Foss, M., The Art of Patronage: The Arts in Society 1660—1750, London. 1972. Forster, E. R. (red)., European Diet from Pre-Industrial to Modern Times, New York, 1975. Fourastié, J., Machinisme et bien-étre, Paris, 1962. Fourquin, G., Les Campagnes de la région parisienne å la fin du Moyen Age, Paris, 1964. Fourquin, G., Histoire économique de TOccident mediéval, Paris, 1969. Frank, J. P., System einer vollstdndingen medizinischen Polizey, Wien, 1786. Frankel, S. H., The Economic Impact on Underdeveloped Societies, Oxford, 1953. Franklin, A., «La vie privée dautrefois,» bd. 14: L'hygiéne, Paris, 1890. Franz, G., Der Dreissigjdhrige Krieg und das deutsche Volk, Jena, 1943. Frumento, A., Imprese lombarde nella storia della siderurgia italiana, Milano, 1963.

Gade, J. A., The Hanseatic Control of Norwegian Commerce during the Late Middle Ages, Leyden, 1951. Galassi, N., 1 rapporti sociali nella campagna imolese dal sec. XVI al sec. XIX, Imola, (udatert). Gallagher, L. J. (red.), The Journals of Matthew Ricci, New York, 1953. Garcia Sanz, A., Desarrollo y crisi del Antiguo Regimen en Castilla la Vieja, Madrid, 1977. Gargiolli, G., se Dati. Garosi, A., Siena hella storia della medicina (1240 — 1555), Firenze, 1958. Gascon, R., Grand commerce et vie urbaine au XVFsiécle—Lyon et ses marchands, Paris, 1971.

263

Geanakoplos, D. J., «A Byzantine Look at the Renaissance,» Greek and Byzantine Studies, bd. 1, (1958). Genicot, L., «On the Evidence of Growth of Population from the 1 Ith to the 31 th Century,» i S. L. Thrupp (red.), Change in Medieval Society, New York, 1964. Gilbert, M. and ass., Comparative National Products and Price Levels, Paris, 1958. Glamann, K., Dutch-Asiatic Trade, 1620 — 1740, Den Haag, 1958. Glass, D. V., «Graunts Life Table,» Journal of the Institute of Actuaries, bd. 76 (1950). Glass, D. V., «Two Papers on Gregory King,» i D. V. Glass and D.E.C. Eversley (red.), Population in History, London-Chicago, 1965. Glass, D. V. og D.E.C. Eversley (red.), Population in History, London, 1965. Gnoli, D., «Roma e i Papi nei Seicento,» i La vita italiana nei Seicento, Milano, 1895. Godinho Magalhaes. V., A Expansao Quatrocentista Portuguesa, Lisboa, 1945. Goller, E., Die Einnahmen der Apostolischen Kammer under Johann XXII, Paderborn, 1910. Goubert, P., Beauvais et le Beauvaisis de 1600 å 1730, Paris, 1960. Gould, J. D.. Economic Growth in History, London, 1972. Graf, A., Attraverso il Cinquecento, Torino, 1888. Grasby, R., «The Rate of Profit in Seventeenth-Century England,» The English Historical Review, bd. 84 (1962).’ Grierson, P., «Commerce in the Dark Ages: a Critique of the Evidence,» i Transactions of the Royal Historical Society, ser. 5, bd. 9 (1959). Gualdo Priorato, G., Relatione della cittå di Firenze e del Gran Ducato di Toscana, Koln, 1668. Guicciardini, F., «Relazione di Spagna (1512— 13),» i Opere (red. av R. Palmarocchi), Bari, 1936. Guicciardini, L., Descrittione di tutti i Paesi Bassi, Antwerpen, 1567. Guillaume, P. og Poussou, J. P., Démographie historique, Paris, 1970.

Haeser, H., Bibliotheca epidemiographica, Greifswald, 1969. Hajnal, J., «European Marriage Patterns in Perspective,» i D. V. Glass og D.E.C. Eversley (red.), Population in History, London, 1965. Hall, A. R., The Scientific Revolution, Boston, 1956. Halley, E., Degrees of Mortality of Mankind (1693), Baltimore, 1942. Hamilton, E. J., American Treasure and the Price Revolution in Spain, 1501 — 1650, Cambridge, Mass., 1934. Hammersley, G., «The Charcoal Iron Industry and Its Fuel, 1540—1750,» The Eco­ nomic History Review, ser. 2, bd. 26 (1973). Hare, R., Pomp and Pestilence, London, 1954. Harrison, M. og O. M. Royston, How They Lived, Oxford, 1965. Hart, S., «Historisch-demografishe notitie,» Maandblad Amstelodamum, bd. 55 (1968). Hart, S., «Amsterdam Shipping and Trade to Northern Russia in the Seventeenth Century,» Mededelingen van de Nederlandse Vereniging voor Zeegeschiedenis, bd. 26 (1973). Hartwell, R. M. (red.), The Causes of the Industrial Revolution, London, 1967. Haudricourt, A. G., «De 1'origine de 1'attelage moderne,» Annales d'histoire économi­ que et sociale, bd. 8 (1936). Haudricourt, A. G. og L. Hédin, L'homme et les plantes cultivées, Paris, 1944. Haudricourt, A. G. og M. J. Bruhnes Delamarre, L'homme et la charrue, Paris, 1955.

264

Heaton, H., «Financing the Industrial Revolution,» i Crouzet, F. (red.), Capital For­ mation in the Industrial Revolution, London, 1972. Hecksher, E. F., An Economic History of Sweden, Cambridge, Mass., 1954. Heidemann, H., «Bevolkerungszahl und Beruflische Gliederung Miinster in Westfalia am Emde des 17, Jahrhundert,» Miinsterische Beitrage zur Geschichtsforschlung, bd. 37, Miinster, 1917. Helleiner, K. F., «The Vital Revolution reconsidered,» i D. V. Glass og D. E. C. Eversley (red.), Population in History, London, 1965. Hémardinquer, J. J., (red.), Pour une histoire de l'alimentation, Paris, 1970. Henning, F. W., «Der Ochshandel aus den Gebieten nordlich der Karpaten im 16 Jahrhundert,» Scripta Mercaturae, 1973. Henry, L., Anciennes families genevoises, Paris, 1956. Herlihy, D., «Treasure Hoards in the Italian Economy, 960—1139,» The Economic History Review, ser. 2, bd. 10 (1957). Herlihy, D., Medieval and Renaissance Pistoia, New Haven, Conn., 1967. Herlihy, D., «Family and Property in Renaissance Florence,» The Medieval City (H. A. Miskimin, D. Herlihy, A. L. Udovitch (red.), New Haven, 1977. Herlihy, D. og C. Klapish, Les Toscans et leur Families, Une étude du Catasto Florentin de 1427, Paris, 1978. Hernandez, F., Rerum medicarum Novae Hispaniae Thesaurus, Roma, 1651. Hicks, J., A Theory of Economic History, Oxford, 1969. Hicks, J., En teori om økonomisk historie (til norsk ved H. Berntsen), Oslo 1974. Originalutgave; «A Theory of Economic History», Oxford 1969. Hilf, R. B., Der Wald, Potsdam, 1938. Hill, C., Puritanism and Revolution, London, 1965. Hobsbawm, E. J., «The Crisis of the Seventeenth Century,» Past and Present, bd. 5-6 (1954). Hodgen, M. T., «Domesday Water Mills,» Antiquity, bd. 13 (1939). Hollingsworth, T. H., A Demographic Study of British Ducal Families, i D. V. Glass og D.E.C. Eversley (red.), Population in History, London, 1965. Homer, S., A History of Interest Rates, New Brunswick, N.J., 1963. Honig, G. J., «De Molens van Amsterdam,» Jaarboek van het Genootschap Amstelodamum, bd. 27 (1930). Horn, W. og Born, E., The Barns of the Abbey of Beaulieu, Berkeley-Los Angeles, 1965. «Household Book of Edward Stafford, Duke of Bukingham,» Archaeologia, bd. 25, (1834). «Household and Privy Purse Accounts of the Lestranges (1519—78),» Archaeologia, bd. 25, (1834). Hovinden, M. A. (red.), Households and Farm Inventories in Oxfordshire, 1500 — 1590, Oxford, 1965. Howes, E. (red.), se Stow, J. Hudson, G. F., Europe and China, London, 1961. Hull, C. H., (red.), The Economic Writings of Sir Williams Petty together with the Observations upon the Bills of Mortality by John Graunt, New York, 1963.

Imberciadori, L, «Spedale scuole e chiesa in popolazioni rurali dei secoli XVI —XVII,« Economic e storia, bd. 6 (1959). Irigoin, J., «Les débuts de 1'emploi du papier å Byzance,» Bvzantinische Zeitschrift, bd. 46 (1953).

265

Jack, S. M., Trade and Industry in Tudor and Stuart England, London, 1977. James, M. K., Studies in the Medieval Wine Trade, red. by E.M. Veale, Oxford, 1971. Jeannin, P., LEurope du Nord-ouest et du Nord aux XVIIe et XVIIF siécles, Paris, 1969. Johnsson, J. W. S., Storia della peste avvenuta nei borgo di Busto Arsizio 1630, Kø­ benhavn, 1924. Jones, E. L. (red,), Argiculture and Economic Growth in England 1650 — 1815, Lon­ don, 1967. Jones, R. F., Ancients and Moderns.- Study of the Rise of the Scientific Movement in Seventeenth-Century England, St. Louis, 1961. Jordan, W. K., Philanthropy in Englnad 1480—1660, London, 1959. Kagan, R. L., Students and Society in Early Modern Spain, Baltimore, 1974. Karmin, O., Vier Thesen zur Lehre von der Wirtschaftskrisen, Heidelberg, 1905. Kedar, B. Z., Merchants in Crisis, New Haven-London, 1976. Keller, A. G., «A Byzantine Admirer of Western Progress: Cardinal Bessarion,» Cambridge Historical Journal, bd. 1 1 (1953 — 55). Kennedy, C. og A. P. Thirlwall, «Technical Progress: A Survey,» Economic Journal, bd. 82 (1972). Kenyon, G. H., The Glass Industry of the Weald, Leicester, 1968. Kerridge, E., Agrarian Problems in the Sixteenth Century and After, London/New York, 1969. Keyfitz, N. og W. Flieger, Population, San Francisco, 1971. Kiechle, F., «Probleme der Stagnation des technischen Fortschritts im Altertum,» Geschichte im Wissenschaft und Unterricht, bd. 16 (1965). King, G., «Natural and Political Observations,» i G. E. Barnett (red.), Two Tracts by Gregory King, Baltimore, 1936. Kirchner, W., Commercial Relations between Russia and Europe 1400 to 1800, Bloomington, Indiana, 1966. Kirsten, E., E. W. Buchholz og W. Kbllmann, Raum und Bevolkerung in der Weltgeschichte, Wiirzburg, 1956. Kjoczowski, J., «La Population ecclésiastique des villes du Bas Moyen Age,» i Insti­ tute Internaz. di Storia Economica F. Datini, Sesta Settimana di Studio, Prato, 1974. Knoop, D. og G. P. Jones, The Medieval Mason, Manchester, 1967. Knowles, D.. The Religious Orders in England, Cambridge, 1948 — 59. Kuznets, S., National Income. A Summary of Findings, New York, 1946. Kuznets, S., Economic Growth, Glencoe, Ill., 1959.

Labarge, M. Wade, A Baronial Household of the Thirteenth Century, New York, 1965. Labrousse, C. E., La crise de Téconomie francaise å la fin de Tancien régime, Paris, 1944. Lambros, S. P., «Ipomnina tou Kardinaliou Vissarionos,» Neos Hellenomnemon, bd. 3 (1906). Landry, A., Traité de démographie, Paris, 1945. Lane, F. C., «The Economic Meaning of the Invention of the Compass,» American Historical Review, bd. 68 (1963). Lane, F. C., Venice, a Maritime Republic, Baltimore, 1973. Langer, W. L., «The Next Assignment,» American Historical Review, bd. 63 (1958).

266

Lantbertus, «Vita Heriberti,» Monumenta Germaniae Historica, Scriptores, bd. 4. Lastri, M., L'osservatore fiorentino sugli edifizi della sua patria (red. av G. Del Rosso), Firenze, 1821. Landes, J., Engineering in the Ancient World, Cambridge, 1977. Latouche, R., The Birth of Western Economy: Economic Aspects of the Dark Ages, London, 1961. Le Comte, L., Empire of China, London, 1737. Le Goff, J., La Civilisation de TOccident médiéval, Paris, 1964. Leighton, A. C., Transport and Communication in Early Medieval Europe Newton Abbot, 1972. Lennard, R., Rural England, 1086 — 1135, Oxford, 1959. Leonard, E. M., Early History of English Poor Relief Cambridge, 1910. Leonardo di Capua, se Di Capua. Le Roy Ladurie, E., Les paysans de Languedoc, Paris, 1966. Le Roy Ladurie, E., Historie du climat depuis Tan Mil, Paris, 1967. Le Roy Ladurie, E., «L'Histoire immobile,» Annales ES C., bd. 29 (1974). Letwin, W., The Origins of Scientific Economics, London, 1963. Lilley, S., Men, Machines and History, London, 1965. Lilley, S„ «Technological Progress and the Industrial Revolution,» i The Fontana Economic History of Europe, bd. 3, London, 1973. Lloyd, T. H., The English Wool Trade in the Middle Ages, Cambridge, 1977. Lombardini, G., Pane e denaro a Bassano tra il 1501 e il 1779, Vicenza, 1963. Lopez, R. S., «Venezia e le grandi linee dellespansione commerciale nei secolo XIII,» i La civiltå veneziana del secolo di Marco Polo, Venezia, 1955. Lopez, R. S., The Commercial Revolution, Englewood Cliffs, N. J., 1971. Lopez, R. S. og I. W. Raymond (red.), Medieval Trade in the Mediterranean World: IIlustrative Documents, New York, 1955. Lucas, H. S., «The Great European Famine of 1315, 1316 and 1317», i E. M. CarusWilson (red.), Essays in Economic History, bd. 2, London, 1962. Liitge, F., Deutsche Sozial- und Wirtschaftsgeschichte, Berlin, 1960. Luzzatto, G., «Sullattendibilita di alcune statistiche economiche medievali,» Giornale degli Economisti, ser. 4, bd. 69 (1929). Luzzatto, G., Storia economica delTetå modema e contemporanea, Padova, 1938. Luzzatto, G., Studi di storia economica veneziana, Padova, 1954. Luzzatto, G„ Storia economica di Venezia dalTXI al XVI secolo, Venezia, 1961.

MacKay, A., Spain in the Middle Ages: from Frontier to Empire, London, 1977. Malanima, P., I Riccardi di Firenze, Firenze, \9T1. Malfatti, C. V. (red.), Two Italian Accounts of Tudor England, Barcelona, 1953. Malowist, M., «Poland, Russia and Western Trade, in the 15th and 16th Centuries,» Past and Present, bd. 13 (1958). Malowist, M., Croissance et regression en Europe XVF—XVIFsiécles, Paris, 1972. Marshall, D„ «The Old Poor Law, 1662—1795,» i E. M. Carus-Wilson (red.), Essays in Economic History, bd. 1, London, 1954. Massa. P., Unimpresa serica genovese della prima metå del Cinquecento, Milano 1974. Matarazzo, F., «Cronaca della Citta di Perguia dal 1492 al 1503» (red. av A. Fabretti), Archivio Storico Italiano, 16, del 2, (1851). Mathias, P., The First Industrial Nation, London, 1969. Mazzaoui, M. F., «The Emigration of Veronese Textile Artisans to Bologna in the

267

Xlllth Century,» Atti e Memorie delTAccademia di Agricoltura, Scienze e Lettere di Verona, bd. 149 (1967 — 68). Meiss, M., Painting in Florence and Siena after the Black Death, Princeton, N. J., 1951. Melis, F., Storia della ragioneria, Bologna, 1950. Melis, F., Aspetti della vita economica medievale, Siena, 1962. Melis, F. (red.), Guida alla Mostra internazionale della storia della banca, Siena, 1972. Meroni, U., Cremona fedelissima, Cremona, 1951—57. Mignet, M., Rivalité de Francois I et de Charles-Quint, Paris, 1186. Mill, C., Puritanism and Revolution, London, 1965. Miller, E., og Hatcher, J., Medieval England: Rural Society and Economic Change, 1086—1348, London, 1978. Minchinchton, W. E. (red.), The Growth of English Overseas Trade in the Seventeenth and Eighteenth Centuries, London, 1969. Mira, G., Aspetti delTeconomia comasca alTinizio delTetå modema, Como, 1939. Mira, G., Vicende economiche di una famiglia italiana dal XIV al XVII secolo, Mi­ lano, 1940. Mira, G., «Le entrate patrimoniali del Comune di Perugia,» i Annali della Facoltå di economia e commercio delTUniversitå di Cagliari, 1959 — 60. Mollat, M. (red.), Les pauvres dans la société médiévale, Paris, 1973. Mollat, M., «La Mortalité å Paris,» i Le Moyen Age, bd. 69 (1963). Mollat, M., Le role du sel dans Thistoire, Paris, 1968. Mollat, M., Etudes sur Thistoire de la pauvreté, Paris, 1974. Mols, R., Introduction å la démographie historique des villes dEurope du XIVe au XVIIFsiécle, Louvain, 1954. Montaigne, M. de. Journal de voyage en Italie, 1580—81 (red. av A. D’Ancona), Cittå di Castello, 1859. Monter, W., Calvin’s Geneva, New York, 1967. Moritz, L. A., Grain-mills and Flour in Classical Antiquity, Oxford, 1958. Morris, C., «The Plague in Britain,» The Historical Journal, bd. 14 (1971). Morse. H. B., The Chronicles of the East India Company Trading to China, 1635 — 1834, Cambridge, Mass., 1926. Moryson, F., Itinerary (red. av. C. Hughes), London, 1903. Mullet, C. F., The Bubonic Plague and England, Lexington, Ky., 1956. Muendel, J., «The Horizontal Mills of Medieval Pistoia,» Technology and Culture, bd. 15 (1974). Muratori, L. A., Della caritå cristiana, Modena, 1723. Musson, A. E. (red.), Science, Technology and Economic Growth in the Eighteenth Century, London, 1972. Nadal, J., Historia de la problacion espanola, Barcelona, 1966. Narducci, E. (red.), «Tre prediche inedite del B. Giordano da Rivalto,» Gironale Arcadico di scienze, lettere ed arti, bd. 146 (1857). Needham, J., Science and Civilisation in China, Cambridge, 1954—1973. Nef, J. U., Rise of the British Coal Industry, London, 1932. Nef, J. U., The Conquest of the Material World, Chicago/London, 1964. Noel, R., «La population de la paroisse de Laguiole daprés un recensement de 1691,» Annales de démographie historique, 1967. Oakeshott, M., Political Education, Cambridge, 1951.

268

Ozanam, J.A.F., Histoire médicale générale et particuliére des maladies épidémiques contagieuses et épizootiques qui ont régné en Europe, Paris, 1817.

Pach, Z. P., «The Role of East-Central Europe in International Trade (16th and 17th Centuries),» Etudes Historiques, Budapest, 1970. Paolo di Messer Pace da Certaldo, Il Libro di Buoni Costumi, S. Morpurgo, (red.), Florence, 1921. ‘ Parenti, G., La popolazione della Toscana sotto la Reggenza lorenese, Firenze, 1937. Parenti, G., Prime ricerche sulla rivoluzione dei prezzi in Firenze, Firenze, 1939. Parenti, G., Prezzo e mercato del grano a Siena (1546 —1765), Firenze, 1942. Partner, P., The Budget of the Roman Church in the Renaissance Period, in E.F. Jacob (red.), Italian Renaissance Studies, London, 1960. Paschetti, B., Lettera, Genova, 1580. Passerini, L., Storia degli stabilimenti di beneficenza, Firenze, 1853. Patzelt, E., Karolingische Renaissance, Wien, 1924. Pazzagli, C., L’agricoltura toscana nella prima metå dell'800, Firenze, 1973. Pernoud, R., Les Origines de la bourgeoisie, Paris, 1947. Petty, W., «Verbum Sapienti,» i The Economic Writings (red. av C. M. Hull), bd. 1, New York, 1963. Phelps Brown, E. H. og S. V. Hopkins, «Wage-rates and Prices,» Economica, bd. 24 (1957). Phelps Brown, E. H. og S. V. Hopkins, «Seven Centuries of Building Wages,» i E. M. Carus-Wilson (red.), Essays tn Economic History, bd. 2, London, 1962. Phelps Brown, E. H. og S. V. Hopkins, «Seven Centuries of the Prices of Consumable Compared with Builders Wage-rates,» i E. M. Carus-Wilson (red.), Essays in Economic History, bd. 2, London, 1962. Pini, A. L, «Problemi demografici bolognesi del Duecento,» Atti e Memorie della Deputazione di Storia Patria per le Provincie di Romagna, bd. 16—17 (1969). Pini, A. L, «La Viticultura Italiana nei Medioevo,» Studi Medieval, ser. 3, bd. 15 (1974). Pinto G., «Firenze e la carestia del 1346 — 7,» Archivio Storico Italiano, bd. 130 (1972). Pipponier, F., Costume et vie sociale. La Cour d’ Anjou, XlVe—XVe Siécle, Paris, 1970. Pirenne, H., Histoire de Belgique, Bryssel, 1900—1932. Pirenne, H., A History of Europe, New York, 1936. Pirenne, H., Histoire économique et sociale du Moyen Tge(red. av H. van Wervecke), Paris, 1963. Pirenne, H., Byene i middelalderen (til norsk ved Kari og Kjell Risvik), Oslo 1968. Originalutgave: Les villes du moyen åge, Bryssel, 1927. Pitti B., Cronica (red. av A. Bacchi della Lega), Bologna, 1905 (se også Brucker). Planitz, H., Die Deutsche Stadt im Mittelalter, Køln, 1965. Pleket, H. M., «Technology and Society in the Greco-Roman World,» Acta Historiae Neerlandica, bd. 2 (1967). Pollard, J., «Fixed Capital in the Industrial Revolution in Britain,» Journal of Econo­ mic History, bd. 24 (1964) (gjengitt i Crouzet, F. (red.), Capital Formation in the Industrial Revolution, London, 1972). Poni, C., «Archéologie de la fabrique: la diffusion des moulins å soie alla bolognese' dans les Etats vénitiens du XVIeax XVIIIe siécle,» Annales, E S C., bd. 27 (1972). Poni, C., «Allorigine del sistema di fabbrica,» Rivista Storica Italiana, bd. 88 (1976).

269

Porisini, G., La proprietå terriera nei Commune di Ravenna dalla metå del secolo XVI ai giorni nostri, Milano, 1963. Postan, M. M., «Credit in Medieval Trade,» i E. M. Carus-Wilson (red.), Essays in Economic History, bd. 1, London, 1954. Postan, M. M., «Investment in Medieval Agriculture,» The Journal of Economic His­ tory, bd. 27 (1967). Posthumus, N. W., Geschiedenis der Leidsche Lakenindustrie, Den Haag, 1908 — 39. Power, E., The Wool Trade in English Medieval History, Oxford, 1941. Presotto, D., «Genova 1656—Cronache di una pestilenza,» i Atti della Societå Ligure di Storia Patria, bd. 79 (1965). Price, J. L., Culture and Society in the Dutch Republic during the Seventeenth Cen­ tury, London, 1974. Priuli, G., «Diarii,» Rerum Italicarum Scriptores, bd. 24. Pullan, B. (red.), Crisis and Change in the Venetian Economy, London, 1968. Pullan, B., «Wage-earners and the Venetian Economy: 1550—1630,» i B. Pullan (red.), Crisis and Change in the Venetian Economy, London, 1968. Pullan, B., Rich and Poor in Renaissance Venice, Oxford, 1971.

Ramazzini, B., Le malattie dei lavoratori, O. Rossi (red.), Torino, 1933. (Engelsk oversettelse ved W. C. Wright, New York, 1940). Ramsay, J. H., A History of the Revenue of the Kings of England, 1066—1399, Ox­ ford, 1925. Redlich, F., «An Eighteenth-Century German Guide for Investors,» Bulletin of the Business Historical Society, bd. 26 (1952). Redlich, F., «De Praeda Militari,» Vierteljahrschrift flir Sozial- und Wirtschaftsgeschichte, bd. 39 (1956). Reinhard, M. R., A. Armengaud, og J. Dupaquier, Histoire générale de la population mondiale, Paris, 1968. Renouard, Y., Etudes d’histoire médiévale, Paris, 1968. Renouard, Y., Les Villes dTtalie, Paris, 1969. Rey, M., Les finances royales sous Charles VI—Les causes du deficit 1388 — 1413, Paris, 1965. Richet, D., «Croissance et blocage en France du XVe au XVIIIe siécle,» Annales ESC., bd. 23 (1968). Riden, P., «The Output of the British Iron Industry before 1870,» i The Economic History Review, 2 serie, bd. 30 (1977). Rodenwalt, E., «Untersuchungen iiber die Biologie der Venetianischen Adels,» Homo, bd. 8 (1957). Romani, M. A., La gente, le occupazioni e i redditi del Piacentino, Parma, 1969. Romani, M. A., Aspetti delTevoluzione demografica parmense nei secoli XVI e XVII, Parma, 1970. Romani, M. A., Nella spirale di una crisi, Milano, 1975. Romano, R., «A Florence au XVIIe siécle. Industries textiles et conjoncture,» Anna­ les, E.S.C., bd. 7 (1952). Romano, R., «Economic Aspects of the Construction of Warships in Venice in the Sixteenth Century,» i B. Pullan (red.), Crisis and Change in the Venetian Eco­ nomy, London, 1968. Rondinelli, F., Relazione del Contagio stato in Firenze 1’anno 1630 e 1633, Firenze, 1934. Rorig, F., The Medieval Town, Berkeley, 1967.

270

Rosen, E., «The Invention of Eyeglasses,» Journal of the History of Medicine, bd. 11 (1965). Rosen, G., From Medical Police to Social Medicine, New York, 1974. Rossi, P., I filosofi e le macchine, Milano, 1962. Rotelli, C., «Rendimenti e produzione agricola nelflmolese dal XVI al XIX secolo,» Rivista storica italiana, bd. 79 (1967). Rotelli, C., L 'economia agraria di Chieri attraverso i catasti dei secoli XIV—XVI, Mi­ lano, 1967. Rubinstein, N., «Some Ideas on Municipal Progress and Decline in the Italy of the Communes,» i Fritz Saxel (red. av D. J. Gordon), London, 1957. Ruiz Martin, F., «Demografia eclesiåstica hasta el siglo XIX,» i Diccionario de Histo­ ria Eclesidstica de Espana, bd. 2, Madrid, 1972. Russell, J. C., «The Clerical Population of Medieval England,» Traditio, bd. 2 (1944). Russell, J. C., British Medieval Population, Albuquerque, N. M, 1948. Salaman, R. N., History and Social Influence of the Potato, Cambridge, 1949. Samuelson, P. A., «A Fallacy in the Introduction of Paretos Law of Alleged Constancy of Income Distribution,» Rivista Internationale di Scienze Economiche, bd. 12 (1965). Saraceno, P., La produzioine industriale, Venezia, 1965, s. 16. Sapori, A., «L’attendibilita di alcune testimonianze cronistiche dell’ economia medievale,» Archivo Storico Italiano, ser. 7, bd. 12 (1929). Sapori, A., Le marchand italien au Moyen Age, Paris, 1952. Sapori, A., «Le compagnie mercantili toscane del Dugento,» i Studi di storia economica, bd. 2, Firenze, 1955. Sayous, A., «Les débuts du commerce de 1’Espagne avec 1'Amerique,» i Révue Histo­ rique, bd. 2 (1934). Scavia, M., L’industria della carta in Italia, Torino, 1903. Scavizzi, P., «Considerazioni sulfattivita edilizia a Roma nella prima meta del Seicento,» Studi storici, bd. 9 (1968). Schaube, A., Handelsgeschichte der romanischen Volker des Mittelmeergebiets bis zum Ende der Kreuzziige, Munchen/Berlin, 1906. Schiavoni, C., «Introduzione allo studio delle fonti archivistiche per la storia demografica di Roma,» Genus, bd. 27 (1971). Schmitz, H. J., Faktoren der Preisbildung fur Getreide und Wein in der Zeit von 800 bis 1350, Stuttgart, 1968. Schoffer, I., «Did Hollands Golden Age Coincide with a Period of Crisis?» Acta Historiae Neerlandica, bd. 1 (1966). Schollier, E., De Levensstandaard in de 15 en 16 Eeuw te Antwerpen, Antwerpen, 1960. Schubert, H. R., History of the British Iron and Steel Industry, London, 1957. Schulte, A., Geschichte des mittelalterlichen Handels und Verkehrs zwischen Westdeutschland und Italien mit Auschluss von Veneidig, Leipzig, 1900. Schumpeter, E. B., English Overseas Trade Statistics 1697—1808, Oxford, 1960. Schumpeter, J. A., «The Creative Response in Economic History,» The Journal of Economic History, bd. 7 (1947). Sclafert, T., Cultures en Haute-Provence, Paris, 1959. Scott Thomson, G., Life in a noble Household: 1614 — 1700, Ann Arbor, Mich., 1959. Segni, G. B., Trattato sopra la carestia e farne, Bologna, 1602.

271

Seila, D., «La popolazione di Milano nei secoli XVI e XVII,» i Storia di Milano, bd. 12 (1959). Seila, D., Commerci e Industrie a Venezia nei secolo XVII, Venezia/Roma, 1961. Seila, D., «The Rise and Fall of the Venetian Woolen Industry,» i B. Pullan (red.), Crisis and Change in the Venetian Economy, London, 1968. Seila, D., Salari e lavoro nelTedilizia lombarda durante il sec. XVII, Pavia, 1968. Seila D., «Industrial Production in 17th-century Italy,» i Explorations in Entrepreneurial History, bd. 6 (1969). Seila, D., Crisis and Continuity: The Economy of Spanish Lombardy in the Seven­ teenth Century, Cambridge, Mass., 1979. Sestan, E., «La citta comunale italiana dei secoli X—XII,» XI Congrés International des Sciences Historiques, bd. 3, Stockholm, 1960. Sevcenko, I., «The Decline of Byzantium Seen through the Eyes of its Intellectuals,» Dumbarton Oaks Papers, bd. 15 (1961). Shrewsbury, J. F. D., A History of Bubonic Plague in the British Isles, Cambridge, 1970. Siegfried, A., Itinéraires de contagions: épidémies et idéologies, Paris, 1960. Simons, F. J., Eat not This Flesh, Madison, Wis., 1961. Sivori, G., «Il tramonto delFindustria serica genovese,» Rivista Storica Italiana, bd. 84 (1972). Slicher van Bath, B. H., «Accounts and Diaries of Far mers before 1800,» Afdeling Agrarische Geschiedenis Bijdragen, bd. 8 (1962). Slicher van Bath, B. H., «Yield Ratios 810— 1820,» Afdeling Agrarische Geschiedenis Bijdragen, bd. 10 (1963). Slicher van Bath, B. H., The Agrarian History of Western Europe 500 — 1850, Lon­ don, 1963.

Smith, C. T., An Historical Geography of Western Europe before 1800, New York/Washington, 1967. Smith, J., Old Scottish Clockmakers, Edinburgh, 1921. Smith, R. A., Canterbury Cathedral Priory; A Study in Monastic Administration, Cambridge, 1969. Snape, R. H., English Monastic Finances in the Late Middle Ages, London, 1968. Soltow, L., «Long-run changes in British income inequality,» The Economic History Review, ser. 2, bd. 21 (1968). Spengler, J. J., «The Population Problem,» The Southern Economic Journal, bd. 27 (1961). Sprandel, R., Das Eisengewerbe im Mittelalter, Stuttgart, 1968. Stella, A., «La proprieta ecclesiastica nella Repubblica di Venezia dal secolo XV al se­ colo XVII,» Nuova rivista storica, bd. 42 (1958). Stephenson, C., Borough and Town: A Study of Urban Origins in England. Camb­ ridge. Mass., 1933. Stone, L., «Elizabethan Overseas Trade», The Economic Historv Review, ser. 2 bd 2 (1949). Stone, L., La crisi delTaristocrazia, Torino, 1972. Stouff, L., Ravitaillement et alimentation en Provence au XIVe et XVe siécles, Paris/Den Haag, 1970. Stow, J., Annales, continued and augmented by E. Howes, London, 1631. Stoye, J. W., English Travellers Abroad, London, 1952. Strachey, L., Portraits in Miniature, New York, 1962. Strauss, G., Nuremberg in the 16th Century, New York, 1966.

272

Supple, B. E., Commercial Crisis and Change in England, 1600 — 1642, Cambridge, 1959. Sutherland, I., «John Graunt: A Tercentenary Tribute,» Journal of the Royal Statistical Society, ser. A, bd. 126 (1963). Svenskt Biografiskt Lexikon, Stockholm, 1918. Tadino, A., Raguaglio origine et giornali successi della gran peste, Milano, 1648. Tagliaferri, A.. L’economia veronese secondo gli estimi dal 1409 al 1635, Milano, 1966. Tagliaferri. A., Consumi e tenore di vita di una famiglia borghese del 1600, Milano, 1968. Tagliaferri, A., (red.), Relazioni dei Rettori Veneti in Terraferma, Milano, 1973 — 79. Talbot, C. H., Medicine in Medieval England, London, 1967. Tawney, A. J. og R. H. Tawney, «An Occupational Census of the Seventeenth Cen­ tury,» The Economic History Review, bd. 5 (1934 — 35). Tawney, R. H. og E. Power, (red.), Tudor Economic Documents, London/New York/Toronto, 1953. Tawney, R. H., Business and Politics under James I, Cambridge, 1958. Taylor, E. G. R., «Mathematics and the Navigatør in the 13th Century,» Journal of the Institute of Navigation, bd. 13 (1960). Thirsk, J. og Cooper, J. P., Seventeenth-Century Economic Documents, Oxford, 1972. Thirsk, J., Economic Policy and Projects. The Development of a Consumer Society in Early Modem England, London-Oxford, 1978. Tissot, S. A., De la santé des gens de Lettres, Lausanne, 1768. Titow, J. Z., English Rural Society 1200—1350, London, 1969. Titow, J. Z., Winchester Yields. A Study in Medieval Agricultural Productivity, Cambridge, 1972. Tooley, R. V., Maps and Map Makers, New York, 1962. Trenard, L., «Le charbon avant fere industrielle,» i Charbon et Sciences Humaines (col. Université de Lille), Paris/Den Haag 1966. Trevor-Davies, R., Spain in Decline, 1621 — 1700, London/New York, 1965. Trexler, R. C., «Une table florentine despérance de vie,» Annales. E.S.C., bd. 26 (1971). Trow-Smith, R., A History of British Livestock Husbandry to 1700, London, 1957. Tucci, U., «L'industria del ferro nei Settecento in Val Trompia,» i Ricerche storiche ed economiche in memoria di C. Barbagallo, Napoli, 1970.

Ullyett, K., British Clocks and Clockmakers, London, 1947. Unger, R. W., «Dutch ship design in the 15th and 16th Centuries,» i Viator, bd. 4 (1973). Unger, R. W., Dutch Shipbuilding before 1800, Assen, 1978. United Nations, The Determinants and Consequences of Population Trends, New York, 1953. Unwin, G., Studies in Economic History, London, 1927. Urlanis, T. S., Rost naselenija v Evropi, Moskva, 1941. Usher, A. P., The Early History of Deposit Banking in Mediterranean Europe, Cam­ bridge, Mass., 1943. Usher, A. P., A History of Mechanical Inventions, Boston, 1959. Valentinitsch, H., 'Der ungarische und innerdsterreichische Viehhandel nach Venedig,’ Carinthia, bd. 1 (1973).

273

Vandenbroeke. C., «Cultivation and Consumption of the Potato in the 17th and 18th Century,» in Acta Historiae Neerlandica, bd. 5 (1971). Van der Wee. H., The Growth of the Antwerp Market and the European Economy, Den Haag, 1963. Van der Wee, H., «Anvers et les innovations de la technique financiére aux XVIe— XVIIe siécles,» Annales E.S.C., bd. 22 (1967). Van der Wee, H., «The Economy as a Factor in the Start of the Revolt in the Sout­ hern Netherlands,» Acta Historiae Neerlandica, bd. 5 (1971). Van der Woude, A. M., «Het Noorderkwartier,» i Afdeling Agrarische Geschiedenis Bijdragen, bd. 16 (1972). Van Houtte, J. A., «La genése du grand marché international d’Anvers å la fm du Moyen Age,» Revue belge de philologie et d’histoire, bd. 19 (1940). Van Houtte, J. A., «Anvers aux XVe et XVIe siécles. Expansion et apogée,» Annales. E.S.C., bd. 16 (1961). Van Houtte, J. A., Economische en Sociale Geschiedenis van de Lage Landen, Ant­ werpen, 1964. Van Houtte, J. A., An Economic History of the Low Countries, 800 —1800, London, 1977. Van Kampen, S. C., De Rotterdamse particuliere Sheepsbouw in de tijd van de Republiek, Assen, 1953. Van Linschoten, J. H., The Voyage to the East Indies (red. av A. C. Burnell og P. A. Tiele), London, 1885. Van Uytven, R., «The Fulling Mill: Dynamics of the Revolution in Industrial Attitudes,» Acta Historiae Neerlandica, bd. 5 (1971). Vauban, S. La Preste de, Project de dixme royal, Paris, 1707. Ventura, A., Nobiltå e popolo nella societå veneta del '400 e '500, Bari, 1965. Verdenius, W. J., «Science grecque et science moderne,» Revue philosophique, bd. 152 (1962). Vicens Vives, J., Manual de historia economica de Espana, Barcelona, 1959. Vilar, P., Oro e moneta nella storia, Bari. 1971. Villermé, L. R., Tableau de Tétat physique et moral des ouvriers, Paris, 1840. Violante, C., «I Vescovi delfltalia centro-settentrionale e lo sviluppo delleconomia monetaria,» i Vescovi e Diocesi in Italia nei Medio-Evo, Padova, 1964. Violet, T., Mysteries and Secrets of Trade and Mint Affairs, London, 1653. Vogel, W., «Zur Grosse der Europåischen Handelsflotten im 15., 16. und 17. Jahr­ hundert,» Festschrift Dietrich Schdfer, Jena. 1915.

Waddington, C. H., The Ethical Animal, Chicago, 1960. Walford, C., «The Famines of the World, Past and Present.» Journal of the Statistical Society, bd. 41 —42 (1878 — 79). Walker, P. G.. «The Origins of the Machine Age,» History Today, bd. 16 (1966). Waters. D. W., The Art of Navigation in England in Elizabethan and Early Stuart Times, London/New Haven, Conn., 1958. Wertime, T., The Corning of the Age of Steel, Leyden, 1961. Westermann, E., «Zum Handel mit Ochsen aus Osteuropa in 16 Jahrhundert,» Zeitschrift fiir Ortforschung, bd. 22 (1973). Westermann. E., «Zur Erforschung des nordmitteleuropåischen Ochshandels,» Zeitschrift fiir Agrageschichte und Agrarsoziologie, bd. 23 (1975). White. L., Medieval Technology and Social Change, Oxford, 1962. White, L., «What Accelerated Technologial Progress in the Western Middle Ages,» i A. C. Crombie (red.), Scientific Change, New York, 1963.

274

White, L., «Cultural Climates and Technological Advance in the Middle Ages,» Viator, bd. 2 (1971). White, L., «The Expansion of Technology 500—1500,» i The Fontana Economic History of Europe, bd. London, 1972. Wilson, C., England’s Apprenticeship, 1603 —1763, Oxford, 1965. Wilson, C., The Dutch Republic, London, 1968. Wilson, C. og Parker, G., (red.), An Introduction to the Sources of European Econo­ mic History, 1500—1800, Ithaca, 1977. Woodward, G. W. 0., The Dissolution of the Monasteries, London, 1966. Wolff, P., Commerce et marchands de Toulouse (1350 — 1450), Toulouse, 1954. Wolff, P., «Prix et marché,» Méthodologie de Thistoire et des Sciences humaines, Tou­ louse, 1973. Working, H., «Statistical Laws of Family Expenditure,» Journal of the American Statistical Association, bd. 38 (1943). Wrigley, E. A., Population and History, New York, 1969. Youings, Y., The Dissolution of the Monasteries, London, 1971. Young, A., Political Arithmetic, London, 1774. Young, A., Travels in France during the Years 1787, 1788, 1789, London, 1912.

Zanetti, De., Problemi alimentari di una economia preindustriale, Torino, 1964. Zanetti, D., «Note sulla Rivoluzione dei prezzi,» Rivista storica italiana, bd. TI (1965). Zanetti, D., La demografia del patriziato milanese, Pavia, 1973. Ziegler, P., The Black Death, London, 1969. Zinsser, H., Rats, Lice and History, New York, 1935.

Noter

Kapittel 1 1. Drummond og Wilbraham, The Englishmans Food, s. 68, 69, 124, 125. 2. Inntektsfordelinga påvirker også størrelsen og strukturen på etterspørselen fordi etterspørselselastisiteten varierer alt etter inntektens størrelse. 3. Dallington, The View of France, s.T3 v. 4. Boutruche, Bordeaux, s. 504. 5. Strauss, Nuremberg, s. 201. 6. Fanfani, Storia del lavoro, s. 421—22. 7. Se Herlihy, Pistoia, s. 188 og Fiumi, Popolazione, s. 94. 8. Vauban, Project de dime royale, s. 2—4 (s. 6 i Coornaerts utgave). 9. Fordelinga av formue er vanligvis mer ulik enn inntektsfordelinga. Med andre ord er de verdier som samles opp mer konsentrert enn de verdier som tjenes hvert år. Hvor stor forskjellene i fordeling var i det førindustrielle Europa, er vanskelig å si. Men det er grunn til å tro at forskjellene var større enn i dag, ho­ vedsakelig på grunn av den store konsentrasjon av landeiendom i hendene på adel og kirke. 10. Samuelson, «A Fallacy in the Introduction of Paretos Law of Alleged Constancy of Income Distribution», s. 246. 11. Guicciardini, Relatione, s. 131. 12. Reinhard, Armengaud, Dupaquier, Histoire générale de la population, s. 192-93. 13. Beloch, Bevolkerungsgeschichte, volum 3, s. 259. 14. Wilson, England's Apprenticeship, s. 231. 15. Tadino, Raguaglio, s. 11. 16. Gascon, Grand commerce, volum 1, s. 404. 17. Villani, Cronica, bok 10, kapittel 162. Faktisk ville totalsummen ha blitt 17.200 hvis alle fikk 6 danari hver og forbruket var 430 pund. Det bodde omkring 90.000 mennesker innenfor bymurene i Firenze dengang. 18. Priuli, Diarii, s. 179. 19. Mollat, «La Mortalité», s. 505. 20. Carabellese, La peste del 1348, s. 51 og 65. 21. Passerini, Stabilimente di beneficenza, s. 334 — 35. Passerini gir på s. 837 et seq., Appendix L, ei liste over alle de som gav gaver til sjukehuset. 22. Paschetti, Lettera, s. 26. 23. Gnoli, Roma e i Papi, s. 123. For disse og andre lignende eksempler kan det vises til Fanfani, Storia del lavoro in Italia, s. 430 et seq. 24. Pullan, Rich and Poor i Renaissance Venice, s. 632. 25. Elton, An Early Tudor Poor Law; Leonard, Early History of English Poor Relief, og Marshall, The Old Poor Law. Jordan, Philanthropy in England. 26. Reformasjonen endret mye av dette mønstret i de protestantiske land. Mens veldedige midler fortsatte å strømme til kirka i katolske land, tørket denne strøm av veldedighet inn i protestantiske områder. Jordan (Philantrophy in England) har studert kildemateriale fra ti distrikter (countries). Han har beregnet at mens 54 prosent av fondene mellom 1480 og 1540 som ble gitt til veldedig­ het, ble gitt til kirka, sank prosentandelen etter reformasjonen til under 15. 27. I 1970 gav alle de 44 kirkesamfunnene i USA i alt $764 millioner dollar, eller 0,80 prosent av brutto nasjonalproduktet. De brukte imidlertid mye mer enn dette til nye bygninger og fire ganger så mye til menighetsarbeide. (Kohler, Economics, s. 220).

278

28. Snape, English Monastic Finances, s. 112 et seq. og Coulton, Medieval Pano­ rama, s. 168. 29. Coulton, Medieval Panorama, s. 168. 30. Pullan, Rich and Poor in Renaissance Venice, s. 180 — 84. 31. Jordan, Philanthropy in England. 32. Dati, Libro segreto, s. 57. Se også s. 113, 114 og 116. 33. Pitti, Cronica, s. 40 — 41. 34. Grierson, Commerce in the Dark Ages, s. 131. 35. Sclafert, Cultures en Haute-Provence, s. 11, 37. 36. Wolff, Toulouse, s. 61, note s. 189. 37. Dette og andre eksempler kan finnes i F. Redlich, De Praeda Militari, s. 54 ff. 38. Dette og andre eksempler kan finnes i Grierson, Commerce in the Dark Ages, s. 135. 39. Mignet, Rivalité de Francois I et de Charles V, volum 2, s. 452 — 61. 40. Grierson, Commerce in the Dark Ages, s. 140. 41. Duby, Guerriers et paysans, s. 60. 42. Alle studier av familiens levekostnader har bekreftet Engels lov: Utgifter til mat øker proporsjonalt og utgifter til andre varer og tjenester synker, når det sam­ lete forbruk synker. I følge H. Working, «... er forholdet mellom utgifter/forbruk til mat og samlet forbruk en helhet som kommer nært opp til denne sammenhengen: F/T = a — b log T

43.

44. 45. 46. 47. 48. 49. 50. 51. 52. 53. 54. 55. 56. 57. 58. 59. 60.

der F står for forbruk av mat og T for samlet forbruk». (Working, Statistical Laws, s. 45). Årsaken til at fattige folk bruker mest kornprodukter kan vi finne i kornets plass i den økologiske energikjede. Hvete omformer solenergi direkte til kje­ misk energi. Dyrekjøtt er derimot et resultat av en dobbel prosess der det fore­ går et «tap» gjennom dyrkning av for og deretter «tap» i forbindelse med oppa­ ling av vekst hos dyret. Cipolla, Prezzi e salari in Lombardia, s. 15. Van der Wee, Antwerp Market, vol. 2, s. 391. Fourastié, Machinisme et bienétre, s. 61. Se Ordinationi per il buon governo di tutti li Hospitali del Contado di Perugia, 1582, s. 3. Cipolla, Cristofano, s. 117—18. Lebarge, A Baronial Household, s. 141. Beltrami, Popolazione di Venezia, s. 222. Rondinelli, Relazione, s. 59. Fiochetto, Trattato, s. 19. Besta, Vera narratione, s. 31. Archivio di Stato di Cremona, Arch. Comunale, Inv. 4, t.3. Archivio di Stato di Milano, Fondo Sanitå, Parte Antica, b. 278. Presotto, Genova, s. 385. Cipolla, Cristofano, s. 156 ff. Piponnier, Costume, s. 95. Strachey, Portraits, s. 111. De Muinck, A Regenfs Family Budget, s. 229. Hver tjener brukte gjennomsnit­ tlig 187 pund kjøtt og 77 pund smør årlig.

279

61. 62. 63. 64.

Ramazzini, Le malattie dei lavoratori, s. 27. Cipolla, Christofano, s. 31, n. 1. Mira, Vicende Economiche, s. 208. Om Ambrogio di Negro, se Doria, Mezzo secolo, s. 773, n. 9; om Riccardi-familien, se Malanima, I Riccardi di Firenze, s. 127 — 29; om Cornelius de Jonge van Ellemeet, se De Muinck, A Regents Family Budget, s. 224. 65. Gould, Economic Growth, s. 154. 66. Paolo di Messer da Certaldo, Il libro di buoni costumi, p. CLVI, n. 356. 67. Aleati, Una dinastia di magnati medievali, s. 753. 68. Om betydningen av denne episoden, se Grierson, Numismatics. 69. Raoul Glaber, Les Cinq livres, bok 2, del 5. 70. Violante, I Vesvoci delFItalia Centro-settentrionale, s. 201. 71. Herlihy, Treasure Hoards in the Italian Economy, s. 5. 72. Duby, Guerriers et Paysans, s. 183. 73. Se Postan, Investment in Medieval Agriculture, s. 579 og 581, og Deane, Capi­ tal Formation, s. 115. 74. Rey, Finances Royales, s. 608. 75. Ashton, Deficit Finance, s. 15 — 16. 76. Fiumi, Fioritura e decadenza, s. 455. 77. Lane, Venice, s. 426. 78. Partner, The Budget of the Roman Church, s. 263 — 66. 79. Vicens Vives, Economic History of Spain, kapittel 30. 80. Dietz, English Government Finance, s. 190. 81. Clamageran, Histoire de 1'impot, volum 1 og 2. 82. I 1467 sa kong Edvard av England i Underhuset at «Jeg har til hensikt å leve av mitt eget og ikke legge byrder på mine undersåtter. I store og viktige saker og med tanke på deres eget beste eller til deres forsvar, skal pengene brukes, og ikke til min egen fornøyelse.» Uttrykket «å leve av mitt eget» innebar at kongen skulle leve av det som etter loven var hans, nemlig leieinntekter fra krongodset og inntekter fra hans rettigheter som føydalherre. 83. Porisini, La proprieta terriera nei comune di Ravenna, s. 31, 75 — 76. 84. På midten av det 19. århundre utgjorde det offentlige forbruk bare 2 til 6 pro­ sent av nasjonalinntekten. 85. Fester og andre spesielle anledninger var dager da veldedige midler ble delt ut, med prosesjoner, turnering og — etter vår målestokk — mindre hyggelige opp­ visninger. Da Karl II og Marie-Louise giftet seg i Spania i 1680, ble dette feiret med offentlig henrettelse av 118 tiltalte personer — noen av dem ble brent på bålet. 86. Sammenlign dette med Cipolla, Public Health, kapittel 1. 87. Fiumi, Fioritura e decandenza, volum 117, s. 467. 88. Carabellese, La peste del 1348, s. 7 et seq. 89. Wolff, Prix et marché, s. 465. 90. Lombardini. Pane e denaro a Bassano, s. 29 et seq. 91. Basini, L’Uomo e il pane, s. 39. 92. Catellacci, Ricordi, s. 384 — 85. 93. Bilanci della repubblica di Venezia, volum 1, bok 1, s. ccix — ccxv. 94. Romano, Economic Aspects, s. 80. 95. Formentini, Il Ducato di Milano, s. 618. 96. Bean, War, s. 216. 97. Hvis vi antar at de offentlige inntektene utgjorde 5 prosent av nasjonalinntekta, så utgjorde militærutgiftene bare 2,5 prosent av nasjonalinntekten. I 1961, 1965

280

og 1970 var militærutgiftene i prosent av brutto nasjonalprodukt uttrykt ved faktorpriser: 1961 1965 1970

3 Argentina 2 2 Australia 5 3 4 Canada 4 3 2 8 7 Cuba 6 6 7 9 Egypt Frankrike 6 6 4 4 Iran 4 8 Israel 7 12 25 Jordan 16 13 21 Saudi-Arabia 12 7 13 Sverige 4 4 4 Sveits 3 3 2 Storbritannia 6 6 5 6 Tjekkoslovakia 6 5 USA 9 8 8 Sovjetunionen 6-10 6-10 6-10

98. Om dette, se Latouche, The Birth of Western Economy, s. 55. 99. Om republikken Venezia, se Stella, La prorieta ecclesiastica; om Pistoia, se Fioravanti, Memorie storiche di Pistoia, s. 444; om Ravenna, se Porisini, La prop­ rieta terriera, s. 19; for kongedømmet De to Sicilier, se Di Gennaro, Labate Minervini, s. 64 — 65. 100. Woodward, The Dissolution, s. 122; Cooper, The Social Distribution of Land, s. 108—09, Youings, The Dissolution, passim. 101. Woodward, The Dissolution, s. 130. 102. Cipolla, Propriété ecclésiastique, s. 326. I et stort område på omtrent 500.000 hektar dyrket mark, eide kirka 25 prosent og adelen 60 prosent av jorda. Sam­ menlign Cipolla, L'Agricoltura, s. 218. 103. Romani, La gente e i redditi del Piacentino, s. 88; Vaini, La distribuzione della proprieta terriera, s. 7. 104. Monter, Calvin's Geneva, s. 156. Om sekulariseringa i Bern, se Feller, Ge­ schichte Berns, s. 314—21. 105. Sammenligningen ble til og med foretatt i samtida. Woodward, The Dissolu­ tion, s. 4. 106. Conti, La formazione della struttura agraria, volum 1, s. 215—16. 107. Porisini, Proprieta terriera, s. 20. 108. Anselmi, Insediamenti, s. 34 og 51. 109. Desaive, Clergé rural, s. 924 ff. 110. Derlange, Cannes, s. 30. 111. Se mer om dette viktige poenget hos Gould, Economic Growth, kapittel 4.

Kapittel 2 1. Hvis vi antar at 15-årsalderen skiller barn fra voksne, og at 65 år skiller arbeidsdyktige fra gamle, så kan vi gi barn symboltegnet, 15P0, arbeidsdyktige

281

soPis og gamle som x P65 (det er vanlig å betegne begynnelsen på tidsintervallet med siffer nede til høyre og lengden på tidsintervallet med et siffer nede til ven­ stre). Vi kan da skrive forholdet mellom forsørgete og forsørgere slik: I5P0

+

=0^65

x 100 5øP 1 5

2. Beltrami, Popolazione di Venezia, s. 143, note 17. 3. Disse tallene kan sammenlignes med Battara, Popolazione di Firenze, s. 34 og Cipolla, Cristofano, s. 35 og 44. Vi bør legge merke til at det var langt flere jen­ ter enn gutter blant hittebarna. Til og med i fjerntliggende Kina, var jentene mest utsatt for barnedrap. 4. Beltrami, Popolazione di Venezia, s. 143, note 17. 5. Mellom 1680 og 1715 bodde det omtrent 120.000 mennesker i Milano og i for­ stedene. I et stort prestegjeld var fødselsraten omkring 30 per 1000 innbygger. Hvis vi går ut fra at dette gjaldt for hele byen, kan vi gå ut fra at det ble født omtrent 3.600 barn hvert år i Milano og forstedene til byen. Se Seila, Popola­ zione di Milano, s. 471 og 478. 6. Archivio Mensa Vescovile di Pavia, b. 123, dekret av den 22. mars 1590. 7. Frank, Medicinische Polizey, volum 1, s. 16. 8. Se foran, s. 69 9. Archivio Stato Firenze, Sanitå, Negozi, b. 161, c. 40 2. september 1631. 10. Wolff, Toulouse, s. 441. 11. Beltrami, Popolazione di Venezia, s. 201. 12. Folketellinga inkluderer imidlertid ikke byen Bristol. 13. Parenti, Popolazione della Toscana s. 73 og 126. 14. Beloch, Bevdlkerungsgeschichte Italiens, vol. 1, s. 73 — 79. 15. Ruiz Martin, Demografia ecclesiastica, s. 685. 16. Reinhard, Armengaud, Dupaquier, Histoire Générale de la Population. s. 192-93. 17. Om kildene for 1377, se Russell, The Clerical Population, s. 177 —212. Om kil­ dene til de første tiårene i det 16. århundre, se Woodward, The Dissolution of the Monasteries, s. 2. Se også Knowles, Religious orders, volum 2, s. 256 — 57. 18. Kjoczowski, La population ecclésiastique, passim. 19. Cipolla, Public Health, kapittel 2. 20. Cipolla, The Professions, s. 37 — 52. 21. Gade, Hanseatic Control, s. 16. 22. Coryat, Crudities, volum 2, s. 38. 23. Montaigne, Journal, s. 142. 24. Dallington, Survey of Tuscany, s. 48. 25. Battara, Popolazione di Firenze, s. 58 og 66. 26. Graf, Il Cinquecento, s. 265. 27. Om denne katalogen, se Bloch, Die Prostitution, volum 2, del 1, s. 123. Om beregningene av tallet på prostituerte, se Beloch, Bevdlkerungsgeschichte, volum 3, s. 101. 28. Bloch, Die Prostitution, volum 2, del 1, s. 254; og Delumeau. Rome, s. 420. 29. Coryat, Crudities, volum 2, s. 46. 30. Dallington, Survey of Tuscany, s. 48. 31. D'Ancona, i Montaigne, Journal, s. 303 n. 32. Scavizzi, Attivitå edilizia, note 7, side 175.

282

33. 34. 35. 36. 37. 38. 39. 40. 41. 42. 43. 44. 45. 46. 47. 48. 49. 50. 51. 52.

53. 54. 55. 56. 57. 58. 59. 60. 61. 62. 63. 64. 65. 66. 67. 68. 69. 70. 71. 72. 73. 74. 75. 76. 77. 78.

Cipolla, Storia delle epidemie, s. 117—18. Cipolla. Popolazione Lombarda, s. 152. Coleman, The Economy of England, s. 73. Allison, Elizabethan Village, s. 91 — 103. Noel, Paroisse de Languiole, s. 199 — 223. Om alt som er nevnt overfor, se Mazzaoui, Veronese Textile Artisans. Cipolla, Prezzi, salari, s. 14. Om Venezia, se Seila, Commerci e Industrie a Venezia, s. 124, om Firenze og Prato, se Di Agresti, Aspetti di vita, s. 93. Hill, Puritanism, s. 43. Gould, Economic Growth, s. 75 ff. Villermé, Tableau, bind 2, s. 245. Villani, Cronica, bok 11. Om dette, sammenlign med Cipolla, Literacy, s. 45 — 47. Cipolla, Literacy, s. 60—61. Unwin. Economic History, s. 92 — 99. Hicks, A Theory, s. 141 — 142. Om dette, se Pollard, Fixed Capital. Duby. The Early Growth, s. 26. Duby, L'Economie rurale, volum 1, s. 74. I følge Hodgen (Domesday Water Mills) gir Domesday Book at det var 5.624 vannmøller i England på slutten av det 11. århundre. Men i følge Lennard (Ru­ ral England, s. 278) er «tallet 5.624 som Miss Hodgen har oppgitt som et samlet tall på Domesday-møller nesten helt sikker for lavt». Muendel, The Horizontal Mills. Horn and Born, the Barns. Duby, The Early Growth, s. 196. Duby, The Early Growth, s. 193. Rotelli, Economia agraria, s. 20. Slicher van Bath, Agrarian History, s. 180 — 81. Beretta, Pagine, s. 84. Galassi, Campagna Imolese, s. 112. Sclafert, Cultures en Haute-Provence, s. 140—148. Finberg, Agrarian History, volum 4, s. 413. Petty, Verbum sapienti, s. 106. Sclafert, Cultures en Haute-Provence, s. 148. Om historien til kvegpesten, se de arbeidene som er sitert av Haeser, Bibliotheca epidemiographica. s. 17. Annales Laurissenses vel Einhardi, s. 791. Stow, Annales, s. 200. Faber, Cattle-plague. Doria, Uomini e terre, s. 52. Ibid. Braudel, Civilisation matérielle, s. 267. Aleati og Bianchi, Farmacie pavesi, s. 31. Poni, Archéologie, s. 2. Felloni, Gli Investimenti Finanziari, s. 49. Contamine. Consommation et demande militaires, s. 8. Zanetti, Problemi Alimentari, s. 56 — 71. Spengler, Population Problem, s. 196. Gould, Economic Growth, s. 39, 81, 82.

283

79. 80. 81. 82. 83. 84. 85.

Pugliese, Condizioni economiche, tabell 2. Devéze, Histoire des Forets, s. 52 — 53. Coleman, Naval Dockyards, s. 160. Forbindelse med H. Soly i den 9. uke på Instituto Datini i Prato. Barbour, Capitalism in Amsterdam, s. 68. Poni, Alforigine del sistema di fabbrica, s. 466. Cipolla, Storia del Lavoro, s. 12—13.

Kapittel 3

1. 2. 3. 4. 5. 6.

7.

8. 9. 10. 11.

12. 13.

14. 15.

16.

17. 18. 19.

284

Schumpeter, The Creative Response, s. 150. Chronique de Robert de Torigny, s. 238. Epistole Hugonis, s. 318—19. Leo Di Ostia, Cronica, III, s. 26. Om energiens betydning for menneskenes historie, se Cipolla, Economic His­ tory of World Population, kapittel 2. For bare hvete var avkastningen i England: 1200-49: 2,9 1250-99: 4,2 1300 — 49: 3,9 1350-99: 5,2 1400-49: 4,1 1450-99: 4,9 Slicher Van Bath, Accounts and Diaries, s. 22. Forskjellene mellom opplys­ ningene til Slicher Van Bath i tabell 3 —2 og de fra den samme forfatter i tabell 3—1, skyldes at tallene i tabell 3 — 1 er gjennomsnittstall for hvete, rug, bygg og havre, mens tallene i tabell 3 — 2 bare gjelder hveteavkastningene. E. LeRoy Ladurie har i et øyeblikks polemisk skeptisisme kalt slike tall som er nevnt ovenfor, for «mirage chiffré» (et tallenes fatamorgana). Se LeRoy Ladu­ rie, Paysans de Languedoc; og Moineau, Les Faux-semblants. Pini, La Viticultura, s. 74. Duby, The Early Growth, s. 27 og 189. Schlicher van Bath, Agrarian History, s. 182, 334, 335. Schlicher van Bath, s. 334 — 335; og Benassar, L‘Alimentation d'une Capitale, s. 53. Lastri, L'Osservatore, s. 163 — 67. I følge et dokument som bie publisert av Caroma, Sulleconomia Toscana, s. 43, var det blant veverne ved siden av 878 menn og 1457 kvinner også 358 barn. Et «stykke» var omtrent 32 meter langt. Tallene gir uttrykk for at under industriens nedgangstid 1604— 1627, (a) over­ levde de større bedriftene, og (b) gikk tallet på mannlige vevere langt sterkere ned enn kvinnelige vevere. Veverne var ikke nødvendigvis alltid samlet i verksteder, det vil si i bedriftens lokaler. De arbeidet oftest hjemme på oppdrag fra «kjøpmannen». Se foran s. 112-13. Massa, Un'impresa serica genovese, s. 109—10. Archivo di Stato di Milano. Commercio P.A., b. 228. Seila, Commerce e Industrie a Venezia, s. 127.

20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31. 32. 33. 34. 35.

Coleman: The Economy of England, s. 78. Hammersley: The Charcoal Iron Industry. Cipolla, Guns and Sails, s. 154. Scavia, Industria della Carta, s. 10. Schubert, British Iron Industry, s. 345. Se for eksempel Scalfert, Culture en Haute-Provence, s. 9. Darby, A New Historical Geography, s. 61. Fourquin, Histoire économique, s. 335. Scalfert, Culture en Haute-Provence, s. 88. Forquin, Histoire économique, s. 348. Gould, Economic Growth, s. 9. Ramazzini, Le malattie dei lavoratori, kapittel IV. Dallington, Survey of Toscany, s. 15—16. Barrow. Travels in China, s. 67. Garosi, Siena, s. 11. Ramazzini, La malattie, s. 6, 11, 20.

Kapittel 4 1. 2. 3. 4.

Pirenne, Medieval Cities. Ennan, Different Types, s. 399 — 41 1. Sestan, Cittå comunale italiana, s. 75 — 95. Gesta Federici, 2, 12, RRGGSS 54.

Kapittel 5 1. Dette er nærmere diskutert hos Genicot, On the Evidence of Growth of Popu­ lation, s. 14—23. 2. Hajnal, European Marriage Patterns, s. 101 — 140. 3. Den italienske misjonæren, fader Matteo Ricci, berettet fra Kina i det 16. år­ hundre at «sølibat er ikke vel ansett og samfunnet tillater flergifte». (Gallagher, The Journals, s. 97) På slutten av det 18. århundre skrev engelskmannen John Barrow fra Kina: «Folk ser ned på det å være ugift og en mann som etter en viss alder ikke er gift, blir vanæret.» (Barrow, Travels, s. 398 — 99). 4. Moryson, Itinerary, s. 156 og 409. 5. Moryson, Itinerary, s. 296. 6. Wrigley, Population and History, s. 86 — 87. 7. Wrigley, Population and History, s. 119. 8. Wrigley, Population and History, s. 124. 9. Boase, Death in the Middle Ages. 10. Spedbarndødelighet er forholdet mellom spedbarnsdødsfall (antall barn som dør før de blir ett år) og tallet på levende fødte i det samme året. Spedbarnsdødelighetsraten kommer derfor fram ved å dividere tallet på døde spedbarn i et kalenderår med tallet på levendefødte barn i samme tid, og multiplisere dette tallet med 1000. Barnedødelighet er forholdet mellom dødsfall blant barn mel­ lom 1 og 9 år i et kalenderår i forhold til det samlete antall barn i denne alders­ gruppa.

285

11. Om det som har gått foran, se Rosen, From Medical Police, s. 44, og Cipolla, The Bills of Mortality of Florence. 12. Om borgermesteren i Padovas uttalelse, se Ferrari, Lufficio della Sanita, s. 86, note 2. Om uttalelsen til Ramazzini, se Ramazzini, Malattie dei Lavoratori, ka­ pittel XL, s. 109. 13. Le Roy Ladwine, L Histoire, immobile, s. 682. 14. Zinsser, Rats, Lice and History, s. 11 ff. 15. Benaglio, Relazione della carestia, s. 422 — 23. 16. Pullan, Rich and Poor, s. 243. 17. Om Polen, se Hoffmann, Warfare, weather and a rural economy, s. 285, om Venezia, Sanuto, Diarii, XLVI, kol. 380 og 612; om i Bergamo, Benaglio, Rela­ zione della carestia, s. 419 — 21. 18. Segni, Trattato, s. 55. 19. Johnsson, Storia della di Busto Arsizio, s. 15. 20. Det er blitt sagt at «krig og sult har krevd flere menneskeliv gjennom smitte enn ved hungersdød og våpen» (Burnett White, Natural History of Infectious Disease, s. 12) 21. Allix, L'Oisans, s. 32. 22. Fiumi, La Popolazione del Territorio Volterrano-Sangimignanese, s. 283. 23. Om England, se Shrewsbury, Bubonic Plague, s. 231; om Venezia, se Carbone, Proweditori, s. 8; om Paris, se Franklin, Vie priveé, volum 14, s. 18 — 75; om Barcelona, se Nadal, Pobacion espanola, s. 596. 24. Hull, The Economic Writings, volum 2, side 347. 25. Hull, The Economic Writings, volum 1, side 109. 26. Hull, The Economic Writings, volum 2, s. 369 — 70. 27. Mols, Introduction, volum 2, s. 334. 28. Helleiner, The Vital Revolution, s. 85.

Kapittel 6

1. Lilley, Technological Progress, s. 188. Se også Gould, Economic Growth, s. 327 ff. 2. Sammenlign Finley, Technical Innovation, s. 29 — 45; Kiechle, Probleme der Stagnation; og Pleket, Technology and Society, s. 1—24. 3. Om antikkens vindmøller, se Moritz, Grain-mills. 4. Denne hendelsen er gjengitt av Suetonius i kapittel 18 i hans bok Life of Vespasian. 5. Om oppdagelsene, se Landes, Engineering in the Ancient World. 6. Lilley, Technological Progress, s. 188. 7. White, The Expansion of Technology, s. 143. 8. White, Cultural Climates, s. 172. 9. White. Expansion of Technology, s. 147. 10. Leighton, Transport and Communication, s. 105. 11. Needham, Science and Civilization, volum 4, s. 303 — 27. 12. White, Expansion of Technology, s. 153. 13. Om alt det som er nevnt, se Duby, The Early Growth, s. 15, 75 — 76, 194 — 95.

286

14. Om alt det som er nevnt, se Bautier, Les plus anciennes mentions de moulins, s. 569 og Carus Wilson, An Industrial Revolution. 15. White, The Expansion of Technology, s. 157. 16. Honig, De Molens, s. 79. 17. Se Cipolla, The Economic History of World Population, kapittel 2. 18. Se Lane, The Economic Meaning of the Invention of the Compass. Se også Taylor, Mathematics and the Navigator. 19. Narducci, Tre prediche, s. 125 — 26, og Rosen, The Invention of the Eyeglasses, s. 13—46 og 183—218. 20. Vi vet at for eksempel et hanseatisk skip i begynnelsen av det 14. århundre vanligvis var på omtrent 75 tonn. Omkring år 1400 ble den tradisjonelle «kog­ ge» erstattet av større skip «holker». Omkring 1440 var hansaskipene omtrent 150 tonn gjennomsnittlig. 30 år seinere ble karvellene tatt i bruk av hanseatene. Gjennomsnittsstørrelsen på skipene var da kommet opp i 300 tonn. Tidlig i det 15. århundre fraktet de skipene som førte vin mellom England og Frankrike, neppe mer enn 100 tonn vin hver. Midt i århundret kunne skip fra Bordeaux ta med seg 150 tonn vin og noen få skip kunne frakte hele 500 tonn vin. En har regnet ut at tonnasjen på portugisiske skip minst ble fordoblet mellom 1450 og 1550. Alle skip på mer enn 200 tonn ble sett på som store skip i Venezia om­ kring 1450. Seinere ble de fleste koggene 400 tonn, og midt på det 16. år­ hundre var mange venezianske karraker på 600 og 700 tonn. 21. White, The flavor of Early Renaissance Technology. 22. Cipolla, Money, Prices and Civilization, s. 61. 23. Walker, The Origins of the Machine Age, s. 591—92. 24. Annali, volum 1, s. 248. 25. De følgende sider er delvis tatt ut fra en artikkel som forfatteren skrev under tittelen «The Diffusion of Innovation in Early Modern Europe», Comparative Studies in the Society and History, 14, 1972. Jeg takker tidsskriftet og Camb­ ridge University Press for tillatelse til å gjengi noen sider av artikkelen her. 26. Om hele historien, se W. H. Chaloner, Sir Thomas Lom be. 27. Oakeshott, Education, s. 15. 28. Britten, Old Clocks and Their Makers, s. 272. 29. Archivio di Stato, Milano, Commercio P.A.b 264/fasc. 2. 30. Casoni, Note SulFartiglieria Veneta, s. 177—180. 31. Cipolla, Guns and Sails, s. 54, note 1. 32. Ullyett, British Clocks and Clockmakers, s. 18. 33. Amburger, Die Familie Marselis. 34. Smith, Old Scottish Clockmakers, s. 323. 35. Luzzatto, Studi di Storia Economica, s. 42—43. 36. Fanfani, Storia del Lavoro in Italia, s. 147 — 48. 37. S. 84 i denne boka. 38. Cipolla, UEconomia Milanese, s. 353. 39. Cipolla. Guns and Sails, s. 26, note 2. 40. Svenskt Biografiskt Lexicon ad vocem De Besche. 41. Cipolla, Clocks and Culture, s. 65 ff.; Kenyon, The Glass Industry of the Weald; Cunningham, Alien Immigrants, Bodmer, Der Einfluss der Refugianten. 42. Frankel, The Economic Impact on Underdeveloped Societies, s. 22 — 24. 43. Sitert fra Barbour, Dutch and English Merchant Shipping, s. 234.

287

Kapittel 7 1. Det er mulig at dobbelt bokholderi ble utviklet i Toscana i det 13. århundre. I det 14. og 15. århundre ble dette bokholderisystemet tatt i bruk i mange italien­ ske byer. Mer om dette emnet kan en finne hos De Roover, Aux Origines d une Technique, og hos Melis, Storia della Ragioneria. Sjøforsikring er trolig opp­ stått i det 13. århundre, men sikre kilder fins bare fra det 14. århundre. Genova var lenge sentrum for denne virksomheten. Se De Roover, Marine Insurance. Fra det 17. århundre var London verdens forsikringssenter. 2. Postan, Credit in Medieval Trade, s. 65 — 71. 3. Det opprinnelig dokument på latin er bevart i Genovas arkiv. Det er oversatt til engelsk av Lopez og Raymond, Medieval Trade, s. 182 — 83. 4. Ferretto, Giovanni Mauro di Carignano, s. 43 — 44. 5. Kedar, Merchants in Crisis, s. 25 ff. En måte å bli deltaker i sjøfartshandel, var sjølån. Det spesielle med denne form for kreditt var at utlåner bare fikk inn­ skuddet tilbake hvis skipet kom vel fram med frakten. Dette kredittsystemet mistet sin popularitet på samme tid som commenda, i andre halvdel av det 13. århundre. 6. Blant de mange som har skrevet om dette emnet er Sapori, Le Compagnie Mercantili Toscane, s. 803 — 05. 7. De Roover, Lettres de Change. 8. I sendeve ble kommisjonæren betrodd varer fra en forretningsmann. I vera societas var det bare en av partene som skjøt inn kapital. Den andre utførte han­ delen, og normalt ble fortjeneste eller tap delt likt mellom partene. I contrapositio brakte hver av deltagerne inn en del kapital, og fortjenesten ble fordelt etter hvor stor del av kapitalen hver enkelt hadde investert. I et fullstendig kompani­ skap pantsatte deltagerne vanligvis all eller det meste av sin egen formue. Flere detaljer kan finnes hos Dollinger, The German Hansa, s. 166 — 67. 9. Gdller, Die Einnahmen der Apostolischen Kammer, s. 15—16. 10. Om alt dette, se Cipolla, Currency, Depreciation, s. 413 — 21.

Kapittel 8

1. For en mer detaljert framstilling av det foregående, se Smith, An Historical Geography og om Drang nach Osten, Dollinger, The German Hansa. 2. Giovanni Villani, Cronica, bok 11, kapittel 94. Den engelske oversettelsen er ved Lopez og Raymond, Medieval Trade, s. 71—74. 3. Moggio var et tørr-mål som tilsvarte ca. 585 liter. 4. Bonvesin della Riva. De Magnalibus Urbis Mediolani, s. 67—114. Om den engelske oversettelsen som er aktuell for dette emnet, se Lopez og Raymond, Medieval Trade, s. 61—69. 5. Dante, Den guddommelige komedie. Paradiset, sang 15. Til norsk ved Henrik Rytter og Sigmund Skard. Oslo 1975. 6. Ricobaldus, Historia Universalis, i R.R.II S.S., volum 9, spalte 128. Om forhol­ det mellom Ricobaldos tekst og den de følgende tekster fra Flamma og De Mussis, så vel som om samtidens syn på økonomisk framgang, se Rubinstein, Some Ideas on Municipal Progress, s. 165 — 83; og Herlihy, Pistoia, s. 1—5. 7. Flamma, Opusculum i R.R. II S.S., spalte 1033—4.

288

8. I Piacenza ble de første gruvene tatt i bruk etter 1320. I Roma var de fortsatt ikke vanlige så seint som i 1368. 9. De Mussis, Chronicon Placentium, spalte 582 — 84. 10. Keiser Karl V eide et dusin gafler. Hoffmennene til Henrik III av Frankrike ble gjort narr av fordi de mistet så mye mat når de førte gaflen til munnen. Når det gjelder lommetørklær må vi huske at toppen på gode manerer i middelalderen var å snyte seg med bare venstre hånd når en satt til bords. I det 16. århundre begynte middelklassen å bruke ermene i stedet for fingrene. Etter den tid be­ gynte lommetørklær å bli tatt i bruk. Henrik IV av Frankrike skal etter sigende ha eid 5 lommetørklær og det ble sett på som så spesielt at det ble nevnt i ned­ tegnelser. 11. Om pesten i 1317 se Lucas, The Great European Famine, om den i 1346—47 se Pinto, Firenze e la carestia. 12. Om hvordan pest virket inn på folkets psyke og på kunsten, se blant andre, Langer, Next Assignment, s. 283 — 304; Meiss, Painting; Brossolet, Llnfluence de la peste. 13. Bridbury, Economic Growth, s. 25 — 33 og 104. Om handelen i Bristol, se Carus-Wilson, The Merchant Adventurers, s. 3. 14. Sprandel, Das Eisengewerbe. 15. Om landskyld, se Bridbury, Economic Growth, Kapittel IV-VI. Om rentefoten, se Homer, A History of Interest Rates, s. 141 ff. 16. Fourquin, Historie économique, s. 334—43.

Kapittel 9 1. Ashtor, Che cosa sapevano i geografi arabi dell’Europa occidentale? 2. Andreades, The Economic Life of the Byzantine Empire. 3. Om alt det foregående, se Ashtor, Observations on Venetian Trade; Ashtor, Levantine Sugar Industry; Ashtor, Aspetti della espansione italiana; Irigoin, Les Débuts de 1'emploi du papier å Byzance. 4. Charleston, The Import of Venetian Glass into the Near East. 5. Lopez, Venezia, s. 53 — 59. 6. Sevenko, The Decline of Byzantium, s. 176 ff., og Geanakoplos, A Byzantine Look at the Renaissance, s. 157 — 162. 7. Lambros, Ipomnina tou Kardinaliou Vissarionos, s. 15 — 27, og Keller, A By­ zantine Admirer of Western Progress, s. 343—48. 8. Cipolla, Guns and Sails, s. 89. Om en analyse av den «relative nedgangstid» i Kina i forhold til Europa på det teknologiske område fra det 14. århundre, se Elvin, The Patterns of the Chinese Past, s. 177 — 78 og kapittel 14. 9. White, Expansion of Technology, s. 157. 10. Om det som er nevnt foran, se Cipolla. Guns and Sails, s. 15—18 og 137. 11. Hudson, Europe and China, s. 268. 12. Brading and Cross, Colonial Silver Mining, s. 560 ff. 13. Cipolla, Saggio di Interesse; Barbour, Capitalism, s. 85 ff.; Homer Interest Rates, s. 128. 14. I hele det 16. århundre og i begynnelsen av det 17., bestod nesten 80 prosent av importen til Europa fra Østen av pepper og andre kryddere og fargestoffer. I lø­ pet av det 17. århundre ble tekstiler stadig viktigere og på slutten av århundret utgjorde dette 60 prosent av importen til Europa ved de engelske og hollandske 10. Det førindustrielle Europa

289

15. 16.

17. 18. 19.

20.

21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29.

30. 31. 32. 33. 34. 35.

290

Østindia-kompaniene. Se Glamann, Dutch-Asiatic Trade, s. 13, 14; og Pach, The Role of East-Central Europe, s. 220—22. Glamann, Dutch-Asiatic Trade, s. 58. Van Linschoten, The Voyage to the East Indies, volum 1, s. 10. Også Vest-Europas handel med Østersjø-landene viste underskudd. En har regnet ut at av den samlete handel som gikk gjennom Østersund på slutten av det 16. og be­ gynnelsen av det 17. århundre, gikk 70 prosent av verdien fra Østersjøen og vestover, mens 30 prosent gikk i motsatt retning. Underskuddet ble dekket av vesteuropeisk eksport av sølv. Se Attman, The Russian and the Polish Markets, s. 119 ff. Carletti, Ragionamenti, s. 189. Hernandes, Rerum Medicarum. D’Orta and Monardes, DelLHistoria de i semplici aromati, del II, s. 19. Om Garcia d'Orta og Nicholas Monardes, se Boxer, Two Pioneers of Tropical Med­ icine. I Nederlandene brukte hver person i perioden 1557—1710 omtrent en liter korn per dag. I tiåret 1781 — 1791 var forbruket sunket til 0,6 liter. Dette skyld­ tes at poteten hadde erstattet kornet som daglig mat. I Irland overtok poteten i enda større grad. Om det foregående, se Vandenbroeke, Cultivation and Consumption of the Potato, s. 28 — 29. Om den kjente utviklinga i Irland, se Connell, The Population of Ireland, kapittel 5, og Davidson, The History of the Potato and its Progress in Ireland. Om den generelle utvikling, se Salaman, History and the Social Influence of the Potato. Barrow, Travelers in China s. 398 note, skrev på slutten av det 18. århundre at «potetens store fordel er den sikre avlinga en får fra den. Hvis avlinga sviktet i Irland, slik som det hender skjer med risen, ville dagens Irland oppleve like store ulykker som følger hungersnød i enkelte provinser i Kina». I denne korte fotno­ ten var Barrow svært framsynt. Mindre enn fire tiår etter at han skrev disse or­ dene, sviktet potetavlingene i Irland. Landet opplevde da «like store ulykker som de som følger hungersnød i en­ kelte provinser i Kina». Morse, The Chronicles of the East India Company, volum 1, s. 9, 125 og 158. Lionardi di Capua, Parere, s. 110. Duncan, Avis Salutaire. Blant hans etterfølgere var Tissot, Santé des gens de lettres, s. 189 ff. Om dette, se særlig arbeidet til Jones, Ancients and Moderns. Dijksterhuis, The Mechanization of the World Picture. Letwin, The Origins of Scientific Economics, s. 99—100. Stone, Elizabethan Overseas Trade, s. 30. Annali della fabbrica del Duomo, volum 1, s. 209 — 210. Som en doktor i Milano, G. B. Silvatico, hevdet i 1607 i det han siterte Galen, «qui medicus esse vult optimus, is prius philosophus sit necesse est.» Se Ci­ polla, Public Health. Atkinson, Les nouveaux horizons, s. 10. Matarazzo, Cronaca della cittå di Perugia, s. 3. Calegari, Legname e costruzioni navali, s. 94. Calegari, ibid, og Seila, Salari e lavoro, Appendix Table IX. Coleman, The Economy of England, s. 23. Se s. 235 i denne boka.

Kapittel 10

1. Om en reaksjon på denne moten, se Schoffer, Holland’s Golden Age, s. 82-107. 2. Guicciardini, Relazione di Spagna, s. 131. 3. Sitert i Luzzatto, Storia economica, volum 1, s. 139. 4. Om betydningen av eksporten til de amerikanske kolonier, se Vilar, Oro e moneta, s. 107 ff. Eksporten bestod hovedsakelig av olje, vin, eddik, mel, silke, fløyel, sko, hatter, tekstiler, glass, såpe, forskjellige våpen og så videre. 5. Sitatet er fra Tawney, Business and Politics, s. 28. 6. Se Brading and Cross, Colonial Silver Mining, s. 568 — 79. Blant årsakene til dette må vi regne med hollandsk militært press. Dette tvang koloniene til å framstille sine egne hardt tiltrengte våpen, noe som kom til å fremme kolonie­ nes økonomiske uavhengighet. 7. Trevor Davies, Spain in Decline, s. 92 — 93 og Kagan, Students and Society in early modern Spain. 8. Om dette, se Seila, Venetian Woollen Industry, s. 113 — 15. 9. Statspapirer, Henry VIII, utgave 1830 — 52, volum VII (1849), s. 226 (Sir Nicholas Carew og Richard Sampson til Henrik VIII fra Bologna 12 desember 1529). 10. Relazione del Ducato di Milano di G. Basadonna, s. 333. 11. Seila, Venetian Woollen Industry, s. 114. 12. Ibid. s. 116. 13. Pullan, Crises and Change, s. 8 — 9. 14. Gjengitt i Seila, Industrial Production, s. 247. 15. Om alt foran, se Cipolla, The Economic Decline of Italy, s. 203. 16. Gualdo, Relatione, s. 87. 17. Meroni, Cremona fedelissima, volum 2, s. 19 — 21. 18. Cipolla, The Economic Decline, s. 197. 19. Sivori, Il tramonto dell’industria serica, s. 896. 20. Seila, Commercio e Industrie, s. 126. 21. Borelli, Un Patriziato della Terraferma Veneta, s. 26. 22. Seila, Crisis and Continuity, s. 59. 23. Romano, A Florence, s. 508 — 1 1. 24. Parenti, Prime Ricerche, Kapittel III, og Pullan, Wage Earners, s. 146—174. 25. Moryson, Itinerary, s. 135. 26. Cipolla, Four Centuries of Italian Demographic Development s. 573. 27. Om Hollands økonomiske historie, se Baasch, Hollåndische Wirtschaftsgeschichte, som er både fullstendig og metodologisk. Langt mer elegant er Barbour, Capitalism in Amsterdam: se også Von Houtte, Economische en Sociale Geschiedenis; Boxer, The Dutch Seaborne Empire, og Wilson; The Dutch Republic. 28. Om utviklinga i den sørlige delen av Nederlandene i middelalderen, se Pirennes klassiske verk, Histoire de Belgique, og den korte framstillinga til Doehaerd, L'expansion économique belge au Moyen Age. Om utviklinga i Antwerpen og Briigges tilbakegang, se den klassiske og meget gode artikkel av Van Houtte, La genése du grand marché international d'Anvers å la fin du Moyen Age, og av nyere litteratur. Van Der Wee, Antwerp Market. 29. Guicciardini, Descrittione, s. 176. 30. En engelskmann beskrev Holland som «en plass som Gud har reservert for torvstikking». Han tenkte på landets fattigdom på natur-ressurser.

291

31. Burke, Venice and Amsterdam. 32. Wilson, The Dutch Republic, s. 15—18. 33. For å tiltrekke seg utenlandske håndverkere inngikk Amsterdam avtaler med laugene. De skaffet innflytterne hus og gav fordeler til alle de som kunne etab­ lere nye yrker eller forbedre de gamle. Inntil 1622 kostet det 8 gylden å bli by­ borger, prisen ble da hevet til 14 gylden. Barbour, Capitalism in Amsterdam, s. 15-16. 34. Om denne berømte personlighet, se Dahlgren, Louis de Geer. 35. Jeannin, L’Europe du Nord-Ouest, s. 70—71. 36. Van Uytven, The Fulling Mill, s. 12. 37. Fra 1585 ble det utgitt bulletiner over prisene på varebørsen i Amsterdam og disse ble sendt rundt omkring i Europa. I 1634 var det priser på 359 vareslag i disse. I 1686 var tallet på varer på listene øket til 550. 38. Jeannin, L’Europe du Nord-Ouest, s. 75. 39. Clement, Lettres, volum 6, s. 264. For en moderne beregning av størrelsen på den hollandske flåten, se. Vogel, Handelsflotten, s. 268 — 334; og Boxer, The Dutch in Brazil, s. 204 — 5.1 følge Christensen, Dutch Trade to the Baltic, s. 94, forteller en «meget pålitelig beregning fra det hollandske statsprovinsial» i 1636 at tallet på hol­ landske skip som handlet i Østersjøen, Norge og Frankrike var 1050. 40. Elias, Het Voorspel, s. 60. 41. Unger, Dutch Ship Design, s. 409. 42. Defoe, A Plan of the English Commerce, s. 192. 43. Christensen, Dutch Trade to Baltic, passim. 44. Noen ganger fant de hollandske entreprenørene ut at det var mer hensikts­ messig å foredle råvarene til ferdigvarer der råvarene fantes. De Geer og Tripfamilien drev jernsmelterier i Sverige. Produktene ble solgt til de Forente Pro­ vinser som jernstenger eller jernkanoner. Noe av det ble videreeksportert, men fortjenesten forble naturligvis i Amsterdam. 45. Dion, Histoire de la vigne, s. 426 — 27. 46. Om hollandsk urmakerkunst, se Britten, Old Clocks, s. 246; om presisjonsinstrumenter, se Barbour, Capitalism in Amsterdam s. 63, om kartografi og kart­ produksjon, se Tooley, Maps and Map Makers, s. 21 og 29. 47. Van der Woude, Het Noorderkwartier, bind 2, s. 320, Tabell 5.11. 48. Barbour, Dutch and English Merchant Shipping, s. 239. 49. Den gjennomsnittlige rentefot i Amsterdam var 3 prosent mens den var 6 pro­ sent i London. I 1665 mente Josiah Child at dette var «causa causans av alle år­ saker til landets rikdom». Se Wilson, The Dutch Republic, s. 33 — 34, og Ho­ mer, A History of Interest Rates, s. 128. 50. Unger, Dutch Ship Design, s. 405. I likhet med annen utvikling på det tekniske område for den industrielle revolusjon var den hollandske skipsbyggingen «utelukkende basert på tradisjon og erfaring. Det fantes ikke noen vitenskapelig skipsbygging». Se Van Kampen, Scheesbouw, s. 240. 51. Private skipseiere ofret forsvarsevne og hurtighet fordi de stolte på at den hol­ landske marine kunne gjøre farvannene trygge. Om det som er skrevet foran, se Unger, Dutch Ship Design, s. 406 — 8. 52. Se foran s. 215. 53. Dion, Histoire de la vigne, s. 427. 54. Price, Culture and Society in the Dutch Republic. 55. Coleman, The Economy of England, s. 49. 56. Om det som er skrevet foran, se Van Houtte, Anvers au XVe et XVIe siécles, s. 251.

292

57. 58. 59. 60. 61. 62. 63. 64. 65. 66. 67. 68. 69. 70.

71. 72. 73. 74. 75. 76. 77. 78. 79. 80. 81. 82. 83.

84.

85. 86. 87. 88.

Van der Wee, Antwerp, bd. 2, s. 131. Om alt dette, se Schulte, Geschichte des Mittelalterlichen Handels. Fisher, Commercial Trends and Policy, s. 154—55. Om det som er skrevet foran, se Coleman, The Economy of England, s. 61 ff. Fisher, Commercial Trends and Policy, s. 153ff. Ibid., s. 160, 169, 172. Coleman, The Economy of England, s. 64. Stow, Annales, s. 1038 — 40. Violet, Mysteries and Secrets of Trade, s. 17—18. Cunningham, Alien Immigrants. Se kildene gjengitt hos Thirsk og Cooper, Seventeenth-Century Economic Documents, s. 713 og 737. Stoye, English Travellers, s. 22 ff. Moryson, Itinerary, s. 419. Både Henrik VIIs karantenelover, Elisabeths «pestforordninger» og the College of Physicians i London var bygd på italienske forbilder. Copeman, Doctors and Disease, s. 169, og Clark, Royal College of Physicians, bd. 1, s. 58 ff. Stow. Annales, s. 1038. Britten, Old Clocks, s. 77. Tawney and Power, Tudor Economic Documents, bd. 1, s. 231 — 38. Stow, Annals, s. 1025. Nef, British Coal Industry, bd. 1, s. 214. Om prisutviklinga, se Coleman, The Economy of England, s. 100—02. Mer om dette i Cipolla, Guns and Sails, s. 62 — 64. Cipolla, Guns and Sails, s. 44, note 2. Ibid., s. 64. Stow. Annales, s. 1025. Nef, British Coal Industry, bd. 1, s. 19 — 20, 36, 208. Hicks, A Theory of Economic History, s. 147. Nef, The Conquest of the Material World, s. 125, snakker om at det var 200 ansatte i kanonstøperiene til John Browne i begynnelsen av det. 17. århundre. Sannsynligvis innbefatter tallene også trekullbrennere og kjørere. (Cipolla, Guns and Sails, s. 153). I hele århundret var det relativt få som arbeidet ved ovnene. Nef, The Conquest of the Material World, s. 124 ff; Davies, The Rise of the Shipping Industry, s. 389; Coleman, Naval Dockyards, s. 189, ff. Davies, English Foreign Trade 1700—1774, s. 109. Se også Davis, English Foreign Trade 1660—1700, s. 78 — 98. Deane, The First Industrial Revolution, s. 53. Ibid. s. 57. Ibid. s. 66 — 68.

293

Epilog

1. Om opphavet til begrepet «den industrielle revolusjon», se Bezanqon, The Early Use of the Term Industrial Revolution. Om den industrielle revolusjon, se biant mange andre og bortsett fra de klassiske arbeidene til Mantoux og Ashton, bin­ dene til Beales, The Industrial Revolution; Deane, The First Industrial Revolu­ tion; Mathias, The First Industrial Nation, Fohlen; Qu'est-ce que la Revolution Industrielle; Crouzet, Capital Formation in the Industrial Revolution; Musson, Science, Technology and Economic Growth; Drake, Population in Industrialization. 2. Cederna, I Vandali, s. 8. 3. Waddington, The Ethical Animal, s. 15.

Person- og stedsnavnregister

Afrika 196,227 Alberghetti, Sigismondo jr. 159 Albuquerque 185 Al-Makrizi 183 Ambrosius, biskop i Milano 126 Amerika 186,187,190,193,196,206, 208,211 Amsterdam 149,187,197,217,220,221, 222,223 Anglicus, Robertus 154 Antwerpen 36,104,217,226,227,228 Atkinson, G. 202

Coleman, D.C. 226 Columella243 Commines, Phillipe de 146 Comneus, Isaak, hertug av Antioch 32 Comollo, Dionigi 159 Conti, E. 58 Cornwall, hertugen av 42 Coryat, Thomas 82 Cratzer, Nicholas 233 Cunningham, W. 232 Cydone, Demetrius 183

Dallington, Robert 121 Dante, Alighieri 181 Dati, Goro di Stagio 31 Datini, Francesco di Marco 28 Deane, Phyllis 238 Defoe, Daniel 221 Descartes, René 199 Dion, Roger 222 Dondi, Giovanni de 154 d'Orta, Garcia 193 Dron, Filippo28 Duncan, Daniel 195

Bacon, Francis 201 Badoer, ambassadør 207 Baner, Johan G. 32 Barrow, John 121 Basadonna, ambassadør 210 Bayazed 184 Beche, Abraham og Hubert de 161 Belgia 243 Beloch, K.J. 76 Benzi, Ugo 135 Beranger, Raymond 32 Bessarion, kardinal 184,185 Besta, Fabio53 Beuil, greven av 32 Blégny, Nicolas de 195 Bologna53,84,93,147,161,209 Bonardo, Giovan Maria 200 Bontekoe, Cornelis 195 Brasil 196,220 Braudel, Fernand93 Bretagne 27 Browne, John 235 Brugge94,217,227 Burkard, biskop i Worms 47 Bysantinske rike 128,154,174,183

Edvard IV, konge av England, note 82, kap. 1 Eleanor, dronning av England 236 Elisabeth I, dronning av England 29,54 Ellemeet, Cornelis deJonge van 41,43 Engels, note 42, kap. 1 England 16,27,40,43,48,49,66,103, 127,132,146,162.178,182, 226-241 Ennan, Edith 127 Europa 14.182,184,185, 244,245 Eustachi, Pasino degli 45 Evelyn, John 122

Capua, Lionardo di 195 Carletti, Francesco 191 Carus-Wilson, E. M. 147 Castilla56 Cederna, A. 242 Certaldo, Paolo di 45 Chartres-katedralen 108 Child, Josiah, note 49, kap. 10 Ciezade Leon, Pedro de 193 Clark, Colin 71 Clark, G.N. 157 Colbert, Jean Baptiste 161,221

Fanucci 26 Feltre, Bernardino da 163 Ferdinand 1, keiser 101 Ferrara, Ricobaldda 176 Filip, greve av Alsasse 52 Filip II, konge av Spania 193 Fiochetto, G. F. 38 Firenze 19,20,28,29,38,52,53.66,74, 81,85,104,167,174,175,231 Fisher, Frederik J. 228 Fjerne Østen 190, 193 Flamma, Galvano 176

296

Flandern 51,129,160, 172,217 Foscarini, ambassadør 219 Frank, J. P. 69 Frankfurt-am-Main 52 Frankrike48,49,76,101,103,119, ni, 145 Frans, den hellige 108 Frans I, konge av Frankrike 32 Frisingen, Otto von 129 Fromanteel, John 159 Fugger-familien 227

Galen 17,242 Galileo 199,201 Gascon, R. 27 Geer, Louis de 108,220 Genova29,38,164,165,167,174,187, 212 Giotto 108 Glaber, Raoul 47 Goddard, John 160 Goubert, M. 142 Graunt, John 139,142,199 Grierson, P. 33 Grotius, Hugo 108,221 Gualdo, Priorato 212 Guicciardini, Francesco 22,209,218 Gutenberg, Johan 152 Halley, Edmund 132,199 Hamilton, E.J. 186 Hanseatiske liga 166, 172,217, note 20, kap. 6 Harrison, William 234 Harvey, William 199 Henrik III, konge av England 29 Henrik V, konge av England 54 Henrik VIII, konge av England 27,57, 228 Henrik III, konge av Frankrike, note 10, kap. 8 Henrik IV, konge av Frankrike, note 10, kap. 8 Hernandes, Francisco 193 Hicks, Sir John 88 Hippocrates242 Hoffer, Eric 233 Hohenlohe, Kraft von 32 Hollandl42,162,205,217,219 Hondius, Jodocus 223 Howes, Edmund 234, 236

Hudson, G. F. 185 Huyghens, Christian 108,159,199, 221 Imhof-familien 227 India 189 Inei Wessex 31 Irland, note 20, kap. 9 Italia 34,51,99, 103,121,130,132,137, 140,142, 168,215,216

James I, konge av England 54,194 Japan 189,220,222 Jevons, W.S.243 Johnson, Samuel 238 Jordan, W. K. note 26, kap. 1 Karl den store 92, 167 Karl II, konge av Spania, note 85, kap. 1 Karl II, konge av England 194 Katarina, russisk keiserinne 242 Kinal28,189,243 King,Gregory21,43,95,199 Kopernikus 199 Kosice45 Kristina, dronning av Sverige 241 Kdln47

Ladurie, E. Le Roy, note 7, kap. 3 Lane, Frederic C. 150 Lane, Ralph 194 Lee, Edmund 149 Leeuwenhoek, Antony van 108,199 Leghorn 216 Leibnitz, Gottfried Wilhelm von 199 Leiden, universitetet i 221 Letwin, William 199 Lilley, Samuel 144 Linschoten,van 191 Liutprando fra Cremona 18 3 Lombardi 34, 58,68, 83,103 Lombe.John 158 Lombe, Sir Thomas 95 London46,122, 139,194,197,216,228, 230,236,238 Lopez, R.S. 178 Lorsch kloster 56 Luzzatto, G. 207 Lyon 20,27

Machiavelli, Niccolo 242 Madeira 196

297

Martini, Francesco di Georgio 156 Masi, Bartolomeo 41 Mercado, Thomas de 207 Mercator, Gerhardus 223 Mikael, russisk tsar 194 Milano 27,38, 51,54, 58,67,115,155, 175,176.211 Miskimin, H. 178 Mocenigo, Alvise 237 Mols, R. 142 Monardes, Nicolas 193 Monreale kloster 19 Montaguloto delFArdinghesca 100 Montaigne, Michel de 81 Monte Cassino bassilika 108 Moryson,Fynes82,132,215,233 Mussis, Giovanni de 176 Napoli 54 Negro, Ambrogio di 43 Nederlandene 108,127,161,232 Newton, Isaac 199 Nicot, Jean 194 Norge 142 Nunes de Castro, Alfonso 207 Ny Amsterdam 220 Nurnberg 19 Nære Østen 183 Oakeshott,M. 159 Odelscalchi-familien 43 Ogbdai 184 Orleans 47 Ortelius222

Pacioli.Luca 163 Padova136,233 Paracelsus 242 Pareto, Vilfredo 22 Paris28,37,45, 121,139 Pavia21,97,104,209 Pedro I. konge av Portugal 5 7 Peking 121 Pepys,Samuel 46 Persia 148,189 Petty, William 91,1 39,199 PicodellaMirandola, Giovanni 29 Pietro,Giovan 104 Pirenne, Henri I 27,244 Pisa, Giordano da 150 Pitti, Buonaccorso 31

298

Pius V, pave 82 Polen 15,61,78,137,172 Polo, Marco 152 Porisini, G. 58 Portugal 15.61,151.1 84,191,227 Postan, M. M. 178 Priuli, Antonio 29 Raleigh, Sir Walther 194 Ramazzini, Bernardino 41,121 — 123 Ramsay, A. 32 Ravenna 57,59 RembrandtvanRijn 108 Ricardo 100 Riccardi-familien 43 Ricci, Matteo. note 3. kap. 5 Riva, Bonvesin della 17 5 Roma26,29,43,81 Rondinelli 38 Roumieu, Paul 160 Russland 15,160,220,244 Ruysdael, Salomon van 225

Sankt Bertin kloster 56 Sankt Germain de Prés kloster 56.89 Sanuto 137 Savoy 27 Schertlin, Sebastian 32 Schoonbeke, van 104 Schumpeter. Joseph 107 Shakespeare, William 233 Sicilia 19,57,171 Siena49, 52,100,1 22,177 Signes, Guillaume 32 Skandinavia 14,15,127,142 Slicher van Bath, B. H 109 Slovakia 203 Sombart, Werner 220 Spania22,49,58,76.127,205 Staffelsee kloster 111 Standish, Arthur 234 Steen, Jan 225 Stow, John 232 Sveits55,127,162 Sverige 57,66,142,160.162,205,220, 222,236,244

Tadino, A. 27 Tartaglia. Niccolb201 Theodorik. biskop i Bitonto 1 50 Tiepolo, Paolo82

Timur Lenk(Tamerlane) 184 Titow, J.Z. 109 Toscana 14,19,69,76,121 Toulouse69 Tripp-familien 108 Tyrkia 161,185 Tyskland 15,103,119,127,132,142, 178-179,211,227,243 Unger, R. W. 221 Urseau, Nicholas233 Vasa, Gustav 57 Vauban, S. la Preste de 21,26 Vendramin, ambassadør 208 Venezia 14,26,37,49, 51,57,66,72,81, 82,87,95,104,137,167 Vespasian 144 Villani, Giovanni 28,85, 174 Vinci, Leonardoda 156 Violet, T. 232

Visconti, hertug Filippo Maria 161 Waddington,C. H. 243 Wahlstatt, slaget i 1241,184 Walker,P.G. 155 Wang Hong 184 Welser-familien 227 Weston, Richard 146 White, Lynn 145,151,184 Wilson, Charles 27,219 Witsen,Nichoiaes 159,162,224 Wrigley, E. A. 1 34

Zeeuw, J. W, de 223 Zinsser, Hans 137 Zonca, Vittorio 157

Østerrike 127. 142 Østindiakompaniet (hollandsk og engelsk) 103,191,220