Studieplan i emnet. Det nasjonale og historiske grunnlag for NS [PDF]

Zitiervorschau

„ ml •

NS

STUDIERINGER

Studieptan i emnet

Del nasjonale og historiske grunnlag ior N S. Utarbeidd av

Hallvard Tveiten.

Utgitt av NS Opplæringsavdeling. Oslo 1943.

STUDIEPLAN

NS

STUDIERINGER

Studieplan i emnet

Del nasjonale og historiske i! r: slisif for IS. Utarbeidd av

Hallvard Tveiten.

NB Rana Depotbibiioteket

Utgitt av NS Opplæringsavdeling. Oslo 1943.

FORMÅL

Formålet med dette studiekurset er å klargjøre det historiske og nasjonale grunnlag for NS, påvise Nasjonal Samlings rett og plikt til å overta landets styre, og trenge inn i noen av de store oppgåver i NS nyreising av norsk samfunnsliv. BØKENE VI BYGGER PÅ

Grunnbøker: 1. Gulbrand Lunde: «Kampen for Norge», b. I. 2. «Quisling i kamp for Norge».

Spesialskrifter: 1. Knut Knutson Fiane: «Germansk samband». 2. Gunnar Næss: «Kamp og reisning». 3. Hallvard Tveiten: «Høvdingord» I; «Fra Arne Garborg til Erling Winsnes». 4. Hallvard Tveiten; «Skriften på veggen. Bolsjevikisk fare for Nord-Norge».

5

STUDIEEMNE

6

1.

Norge i storhet og forfall.

2.

Kampen mot splittelsens krefter.

3.

Marxismens gift.

4.

Eiberalismens vesen.

5.

Våre åndshøvdinger og den nye tid.

6.

Bolsjevismens

7.

Quisling i kamp for Norge.

verdensrevolusjonsplaner,

8.

Nord-Norge for Norge.

9.

Nord-Ishavet som Norges livsrum.

10.

NS program utbygges i statslivet.

11.

Norge i germansk samband.

12.

Et stort, fritt og lykkelig Norge.

GANGEN I STUDIEPLANEN Gangen i dette studiekurset fører med utgangspunkt i Norges storhet og forfall gjennom de nasjonalt nedbrytende krefter, splittelsen, marxismen, liberalismen og bolsjevismens verdens revolusjonsplaner over våre åndshøvdingers stilling til disse krefter til Nasjonal Samlings landsviktige oppgåver og gjen nom vår Førers kamp for vårt land fram til et stort, fritt og lykkelig Norge. STUDIEPLANEN Arbeidsplan for liver studiekveld se «Håndbok» s. 11. Spørs målene kommer under punkt 3, Samtale om foredraget. STARTKVELDEN Se om «Starten», side 10 i «Håndbok for studieringer» og om «Startkvelden» i tillegget «Plan for NS Studieringer». Emnene fordeles. De er nokså like hva vanskelighet eller letther angår og kan deles etter alminnelig fritt valg. Emnene fra Nord-Norge bør fortrinsvis gis til de som måtte være kjent i denne landsdelen. Da dette kurset er et videregående kurs, bør hver av del takerne søke å komme inn til selve kjernen av sitt emne. Til dette kreves inngående studium av det oppgitte stoff og ikke minst et tenksomt utvalg av stoffet. Derved blir også be handlingen av emnet og studien av dette interessant enda deltakerne jo er adskillig kjent med emnet på forhånd. Oppgåvene nr. 5 og 7 kan deles på to kvelder, slik at det blir 14 istedenfor 12 studiekvelder. Se planen for disse studiekveldene.

7

STUDIEKVELD Emne r «Norge i storhet og forfall». Stoff: «Quisling i kamp for Norge»: «Nasjonalt forfall og nasjonal gjenreisng», første 2/3 av foredraget. En Nor ges-historie. Momenter til foredraget: Historisk framstilling av den vel dige norske - kraftutfoldelse og ekspansjon i viktigetida og i Norges storhetstid: Noregsveldet, Norges samling og kristning, hvordan nordmennene var de førende folk på øyene i vest, landnåmet, oppdagingsferdene, og hvordan de gjorde seg gjeldende andre steder verden over (Nor mandi, Middelhavet, Miklegard, Holmgard). Den norske samlingstanken (kongstanken) gjennom Olav-ene og de seinere samlingskongene. De gamle norrøne dygder, mot, vågsomhet, tapperhet, nasjonal storhet. Det nasjonale forfall i dansketida. Berøre reisningen i det 19. hundre året og slutte med å påvise det nye store nasjonale for fallet etter 1905, særlig i årene 1920—1940.

Samtale over foredraget, spørsmål: 1. Hvilke 300 år er tida for den norske folkeætts store kraft utfoldelse? 2. Nevn 7 øyer eller øygrupper som nordmennene oppdaget og hefolket eller gjorde seg til herrer over. 3. Nevn 5 andre stader ute i verden nordmennene gjorde seg gjeldende. 4. a) Hvilken norsk konge gjorde erohringstokt for å under legge seg England? b) Hva grunnet han sin rett over England på? 5. Den indre samling av Norge. a) Nevn 4 norske kongesønner som kom til landet, krevde

riket og vant det for gjenreisning av Harald Hår fagres kongstanke. b) Nevn 2 menn av kongsætten som krevde landet, men ikke vant det. 6. Hvordan viser selve navnene Miklegard (for Konstanti nopel) og stolthet?

Holmgard

(for

Novgorod)

norsk

nasjonal

7. Påvise noen tydelige nasjonale forfallsytringer fra årene 1920—1940 ved å stille dem opp mot Norges storhetstid ca. 800—1319. Lesning: Kapitlene 100 og 202 av «Olav den helliges saga» i «Snorre», bvor Snorre Sturlason fører kongstanken (samlingstanken) videre fra dronning Ragnliilds drøm (kap. 6 i «Halvdan Svartes saga» les gjerne først denne).

9

STUDIEKVELD Emne: «Kampen mot splittelsens krefter» Stoff: Gunnar Ncess: «Kamp og reisning», kap. I. Gjerne også en Norges-historie.

Momenter til foredraget: Foredraget skal være en påvisning av hvordan hele Norges historie er høvdingers og ideers store kamp mot splittelsens krefter. En studiekveld i dette emne er nettopp nødvendig. Samtidig som splittelsens nedbrytende krefter påvises og følges historisk, fra kam pen om Norges samling gjennom en rekke høvdinge skikkelser (konger) gjennom dansketida over Eidsvolls gmnnloven til partipolitikken, forklares den som en framtredende skavank i det norske folket, skapt av det norske landslaget (innestengte grender i fjorder, fjellbygder, mellom milelange skoger). To ganger har disse splittelsens krefter kommet til full utfoldelse til den største ulykke for landet, under horgerkrigene, 1130—1240, og under parti politikken, 1880—1940, hvor de siste 20 årene ble en fullstendig partipolitisk borgerkrig, like ødeleggende for landet som de første horgerkrigene. Avslutter med omtale av NS program, punkt 1. Samtale over foredraget, spørsmål: 1. Hvem i vår sagatid tilsvarer våre partipolitiske ledere? 2. Hva skjedde i Hafrsfjord når vi ser det på bakgrunn av kampen mot splittelsens krefter? 3. Hvem representerte splittelsens krefter under Olav den hellige? 4. Påvis hvordan horgerkrigene ble en eneste kamp av split telsens krefter. 5. Når dukket splittelsens krefter opp igjen etter Eidsvoll? 6. Hvilken benevnelse kan tidsrommet 1880—1940 ha sett

i

histork

persktiv

kreft 7.

i vår Hvilken

og

mangel på

8.

en

bakgrun

av

spliten

hade

Fedrlansgt,

som

var

forsøket

samling?

Samtlen

føre

ling

av

til

hel

det

landstyre

til

Lesnig:

Kongsbrde i udhranG siter til

på

histore?

sine

det

som

norske

no folk

ales

at ale

lag

NS i

er

en

sam

folket

om

vel. kvad

i «Kongsme»

Lundes gjerni

påvise:

(står

de

«Kampen norske

men

for

Norge»

også I)

; «Går

—»

1

STUDIEKVELD Emne: «Marxismens gift'». Stoff: «Kampen for Norge»: «Marxismens gift», s. 23—42. «Hva er marxisme», s. 89—100. Det første skrift legges til grunn, det andre (foredraget) brukes til utfylling. Momenter til foredraget (ved å følge oppbygningen i Lundes skrift): Tida 1930—1940 som en åndelig krise, marxismen som en mislykket reaksjon mot liberalkapitalisme, de frie krefters utbytning, den materialistiske oppfatnings føs ning av klassespørsmalet, revolusjonens 3 stadier, marx ismens gift overfor a) eiendomsretten, b) familielivet, c) idretten, d) fedrelandskjærligheten, e) autoritetene og våre egne åndslføvdinger (f. eks. Nansen, Hamsun), f) rettsuføvelsen (klassedommene), g) gudsbegrepet og re ligionen, h) moralen (seksual-«opplysningen» og den marxistiske føsning av seksualproblemet), i) heimene (sammenl. b) Vår veg i henh. til «Vår vei», e. 42, på peke NS programposter, s. 23 (i «Kampen for Norge» I». Samtale over foredraget, spørsmål: 1. Hva er marxismens lære om privat eiendom? 2. Hvilke er etter marxismens lære de 3 stadier i revolu sjonen? 3. Hvorfor måtte samfunnet ødelegges? 4. Nevn eksempler fra Edv. Bull og Arnulf Øverland på marxismens forhold til kristendommen (s. 31—35). 5. Hvordan betrakter marxismen kvinnens arbeid i heimen som husmor og mor? 6. Nevn eksempler på marxismens forhånelse av fedrelandet og forsvaret (e. 40—41). 7. Nevn 9 politiske grunnverdier NS setter opp imot marx ismens nedbrytningsfaktorer (s. 42). Lesning: «Kampen for Norge» I, s. 119, fra «Vårt mål er el fritt folk», s. 120.

12

STUDIEKYELD Emne: «Liberalismens vesen».

Stoff. «Kampen for Norge»: s. 44 «Den borgerlige politikken, s. 64—69 «Frihet, likbet, brorskap», s. 70—71 av «Den nye tids tanker og syn», s. 156—157 «Hvem bar spilt fallitt».

Momenter til foredraget (ved å følge gangen i det anviste stoff): I. Liberalismen som den enkeltes uinnskrenkede frihet, fører til arbeidsløsbet, utbytning og slette kår for befolkningen, alles kamp mot alle, som ble den borgerlig-marxistiske politikken. 11. Liberalismens slagord fra den franske revolusjon, som førte til kapitalisme og materialisme, om følgene av kreftenes frie spill, eks. fra de forskjellige næringer, nærmere om liberalismen som en forfekter av det materialistiske nedbrytende livssyn (s. 67), som også er frihetens verste motstander (s. 68) med hat og klasse kamp (s. 71). 111. Liberalismen var ikke i stand til å fordele produktene, derfor overflødighetskriser som i virkeligbeten er for delingskriser, belønning for udueligbeten i arbeidet istedenfor dugeligbeten (s. 70), tvinger også fram klassekamp. IV. Nærmere om liberalismen som et samfunnssyn for kapitalismen, det borgerlige samfunn som førte en arbeiderfiendtlig politikk under liberalismen, NS pro gram og planer som gjennom organsasjon av nærings livet og et samdrektigbetens samfunnsstyre gjennom det nye nasjonalsosialistiske livssyn fører til målet. 13

Samtale over foredraget, spørsmål: 1. Hvordan så liberalismen på den enkeltes fribet? 2. Hvilke følger fikk dette i samfunnsforholdene? 3. Hvilket overklassesystem førte kreftenes frie spill til? 4. Nevn eksempler på ødeleggelse av norske næringer gjennom dette liberalismens tøylesløse system. 5. Hvilket livssyn fører liberalismens samfunnssyn til? 6. Hvordan stilte liberalismen seg til den flittige arbeider? 7. Hva slags krise var den store verdenskrise fra 1929? Hvilke nødvendige forordninger i næringslivet setter NS i verk for å hindre liberalismens følger: kriser, arbeidsløs bet, utbytning, fattigunderstøttelse og de elendige kår for store lag av arbeiderstanden? Lesning: F. eks. «Kampen for Norge»: «Forsorg og finanser», s. 196—197.

14

STUDIEKYELD Emne: «Våre åndshøvdinger og den nye tid».

Stoff: «Høvdingord I Winsnes».

Fra Arne Garborg til Erling

Det er viktig å få klarlagt våre åndshøvdingers stil ling til den nye tid. «Høvdingord I» viser med våre førende åndsmenns egne ord, i tidsrommet 1888—1926, at de alle har fordømt det gamle samfunnssystem, deres tids politikk, og forutsagt det nye. Stoffet er så rikt at det kan deles på to kvelder, det passer da godt etter de to hovedavsnitt i boka. Momenter til foredraget (foredragene) : Foredragsbolderne kan følge den kronologiske framstilling i skriftet fra Arne Garborg til Hans E. Kinck og fra Hjal mar Christensen til Erling Winsnes. Oppbyggingen av foredragene kan da bli et passelig direkte utdrag av skriftet, fra forfatter til forfatter. En tar da for liver enkelt forfatter først hans dom over det gamle system, så hans håp og lengsler og eventuelt profetier over det nye system, som påvises nettopp er NS, den norske nasjo nalsosialismen. Samtale over foredraget, spørsmål: I. 1. Når spilte i virkeligbeten det gamle partipolitiske system fallitt? 2. Nevn Garborgs skuespill, som var første direkte dom over parlamentarismen, avsagt av en venstremann. 3. Nevn Johan Bojers mesterlige gjennombrottsroman av 1896, som var en voldsom dom over partipolitikken. 4. Gjengi Gunnar Heibergs dom over partipolitikken i skuespillet «Folkerådet», 1897.

15

5. Siter ord av Sigurd Ibsen som fører til høvdingestaten (førerstaten). 11. 6. a) Siter to av dr. Hjalmar Christensens setninger med karakteristikk over stortinget og stortingsmennene. b) En framtidstanke av samme dikter og samfunns refonnator som fører mot Nasjonal Samling. i. Hva heiter Svein Elvestads voldsomme satiriske roman over «barbartiden», liberalismens og partipolitikkens tidsalder? 8. Pavis ord av 7 andre norske diktere eller andre ånds bøvdinger som fører til NS. Lesning: Et avsnitt av «Høvdingord».

16

STUDIEKVELD Emne: «Bolsjevismens verdensrevolusjonsplaner». Deres utforming i Norge. Stoff: «Kampen for Norge»: «Marxismens verdensrevolusjons planer, deres internasjonale kampapparater og støtteorgani sasjoner i Norge», s. 203—213. Den mest fullstendige framstilling av jøde-bolsjevis mens verdensrevolusjonsplan er «Zions vises protokoller», boka som er selve planens dokumenter. I Lundes fram stilling klarlegges inngående planene slik de ble satt i verk for vårt lands vedkommende. Momenter til foredraget: som innledning selve planen, ver densrepublikken, marxismen og kommunismen bolsje vismen som system for gjennomføringen av planen. De forskjellige ledd i planen med oppbygginger i alle land: Komintern, politiske byrå, det kommunistiske parti og dets lover, enbetsfronten og den taktikk som brukes (inngående framstillet s. 207), kommunistisk-internasjonale støtte organisasjoner og unioner, ligaer for visse «rettigheter», Sovjerunionens venner og samtlige andre organisasjoner som var opprettet i Norge for gjennomføringen av ver densrevolusjonens planer gjennom bolsjevismen og libe ralismen, som førte til målet jødenes verdensberredømme gjennom verdensrepublikken (én stat med alle land som sovjet-republikker). Samtale over foredraget, spørsmål: 1. 2. 3. 4. 5.

Hva er jødebolsjevismens endelig mål? Hva er Komintern, som ble «oppløst» i mai 1943? Nevn flere eksempler på bvordan enbetsfronten ytret seg. Nevn 3 av de forkledte jøde-bolsjevikiske såkalte «ligaer». Hva var sammenslutningen «Sovjet-Unionens venner», som

17

bl. a. gikk med i 17. maitoget i Oslo 1939 under fanen «Fram for Sovjet-Norge»? 6. Merk den internasjonale komité «Mot krig og fascisme», s. 211, som skulde lulle Europas folk i søvn til avrustning mens Sovjet-Samveldet foretok den gigantiske opprustning som krigen avslørte. 7. Hva var de såkalte norske «arbeidervern» (s. 211)? 8. Den norske lærerinternasjonale hette «Sosialistisk skole lag». Hvilket veldig apparat var denne «pedagogiske» for ening ledd i? Lesning: «Kampen for Norge»: (Fram for Sovjet-Norge», s. 169—170.

18

STUDIEKVELD Emne: «Quisling i hamp for Norge». Stoff: Studieskriftet «Quisling i kamp for Norge», fra 1918 til og med 26. sept. 1940. I samhøve med planen for dette studiekurs skal denne stu diekvelden gi en grundig innføring i vår førers historiske kamp for Norge fra 1918 og fram til idag. Se ellers for ordet i studieskriftet. Momenter til foredraget: Quislings planer i 1918 om en mot ideologi mot marxismen, hans idéer her, som førte til «Nordiske folkereisning,» 1931, kort om Quislings tale i Stortinget, 7. april 1932, mer utførlig om hva Quisling-sa ken heviste, retningslinjer og oppfordring til Nasjonal Sam ling, 2. mars og 17. mai 1933, med hovedvekten på Innled ning til Nasjonal Samlings program (programmet gjen nomgås gjennom heile kurset). Deretter tas som i skrif tet karakteristiske og manende Quislings-ord år for år fram til iår, i foredraget f. eks. ett ord for hvert år under tittel: «Quisling sa i 1934», «Quisling sa i 1935», o. s. v. Deretter hendelsen 25. sept, 1940. Foredraget avsluttes med noen ord om hetydningen av denne vår førers kamp for Norge, som har berget vårt fedreland og skal føre til NS innføring i det norske folk.

Samtale over foredraget, spørsmål 1. Hva gikk Quislings praktiske planer i Russland 1918 ut på? 2. a) Når gjenopptok Quisling dette arbeidet? h) Hvilken sammenslutning stiftet han? c) Hvilket stort arbeide hadde han viet seg i mellomtida? 3. Nevn 3 punkter i «Quisling-sakens» dokumenter som be viste at de røde partipolitikere (kommunistlederne og ar heider;partilederne) var fedrelandsforredere. 19

4. Nevn 3 ledd i det gamle system som Quisling feller dom men over i sine Retningslinjer og Oppfordring til Nasjo nal Samling. 5. Hva nevnes i Innledning til programmet som skulde tre i staden for dette? 6. Når ble NS anerkjent som det eneste lovlige parti? 7. Det påvises at uten NS vilde Norges stilling etter partipoli tikernes fallitt og taskenspill sommeren 1940 (under admi nistrasjonstida) vært overordentlig meget vanskeligere med knapt noen utsikt til selvstendighet for lang framtid. Lesning: Av «Quisling sa» i «Quislings kamp for Norge» (av det som ikke er tatt med i foredraget).

20

STUDIEKVELD Emne: «Nord-Norge for Norge». Stoff: «Kampen for Norge»: «Nord-Norge for Norge», s. 214 231. Hallvard Tveiten: «Skriften på veggen». Nord-Norge det lialve riket er en så betydningsfull landsdel og har vært så forsømt under det gamle styre at den vies en egen studiekveld. Lundes skrift framstiller disse store muligheter og forsømmelsene, og «Skriften på veggen» er en dokumentasjon av den bolsjevikiske fare for Nord-Norge. Det høver godt å dele disse to emner på liver sin studiekveld i henhold til de to skrifter™ Momenter til foredraget (foredragene): I. «Nord-Norge for Norge»: Historisk innledning om nordmennenes husetnad i Nord-Norge, særlig i Finn mark (med Kolahalvøya), tap av deler av Finnmark i dansketida. Utbyggingen av det røde veldet i nord, s. 223, kort om de russiske oppmarsjplaner, s. 226, sam arbeide mellom Finnland og Norge og utbyggingen av det forsømte Nord-Norge, s. 228—231 (hovedvekten i foredraget). 11. «Bolsjevikisk fare for Nord-Norge» (den russiske fare vil alltid være til stede): her følges fremstillingen i skriftet, hvis det vies en egen kveld, blir det en utfyl ling og dokumentasjon av I, Gangen er: 1) Kort histo risk innledning, 2) Russlands kamp for veg mot havet, Sovjet-Samveldets planer for Skandinavia, videre ut drag av avsnitt med nærmere omtale av utviklingen etter 1937 i «Etterord». Samtale over foredraget, spørsmål: I. 1. Hvem har først berettet om Finnmark? 2. Hvilke landsdeler omfattet det gamle Finnmark forut en det noværen de Finnmark?

21

3. Forsømmelsen av Nord-Norge: a) Den finske riksveg i nord (Isliavsvegen RovanjemiPetsamo) ble bygget på 2 år like etter selvstendig hetskampen. Den norske Riksvegen gjennom NordNorge ble påbegynt 1923 og ferdigbygget i 1941 og av hvem? b) Fart i arbeidet med Nordlandsbanen kom først i 1941. c) Nevn 3 av de ting det framholdes Lunde s. 229 ved en rettferdig ivaretakelse av Nord-Norges be folkningstarv. 11. 4. Russlands kamp for veg mot havet. a) Når i forrige århundre holdt Russland på å angripe Finnmark? b) Hva hette garantitraktaten mot Russland, som si den er opphevet? c) Hvilke russiske spioner oversvømmet Norge og Sve rige i årene før den forrige verdenskrig? 5. Studer samtlige punkter i Sovjet-Samveldets store virk sombet for Nord-Ishavet 1935—37, som var forberedel ser til angrep. 6. Den norske ynkelighet 1935—37. a) Hva uttalte vår forsvarsminister da den russiske spi on Belgonen i 1937 ble grepet og hadde tilstått? b) Og hva uttalte Sør-Varanger militære befalings mann? 1. a) Hvorfor tok ikke Russland bele Finnland i 1940? b) To bovedgrunner for at russerne ikke må ta Nord Norge: Lesning: Ett eller to avsnitt av «Skriften på veggen».

22

STUDIEKVELD Emne:

«Nord-Ishavet som Norges livsrum».

Stoff .-«Kampen for Norge»: «Norges livsrom», s. 130—135, «Sovjet-Samveldets anneksjon av Frans Josefs land», s. 233 —235. «Skriften på veggen»: «Sovjet-Samveldets store virksomhet for Nord-Isliavet». Om Grønnlandssaken: «Kampen for Norge» s. 49—50, 181—183 og 193—195. Nordmennene er det eneste kulturfolk i verden som van dret mot nord i sin ekspansjon, som har søkt livskår i har dere egner enn landet de kom fra. Dette er en egenskap ved den norske folkeætt. Bare nordmennene kan utnytte Nord-Ishavet. Derfor er Nord-Ishavet Norges livsrom. Momenter til foredraget: først en nærmere påvisning av oven stående historiske og folkepsykologiske faktum, deretter (fra Lundes foredrag) en utredning om hegrepet livsrom. Norges livsrom, det naturlige virkefelt for norsk foretak somhet og norsk initiativ: Nord-Ishavet. Så følger en his torisk utredning (s. 131—133). Grønnlandssaken, 1931—32, omtales særskilt som det tydeligste nasjonale forfalls tegn i partipolitikkens dager. Det gamle styres forsøm melse for å sikre Norges interesser i nord (s. 48 om 12milsgrensen og de polare fangstfelter s. 157 om trålerpla gen, s. 202 om engelske overgrep), samtlige punkter i av snittet «Sovjetsamveldets veldige arktiske interesser» i «Skriften på veggen» om Svalhard-overgrepet 1942 i Etter ordet, om Frans Josefs land i «Kampen for Norge» s. 234 —235. Avsluttes med: føre en norsk nasjonal politikk med hevdelse av Norges rettigheter i dette Norges livsrom. Samtale over foredraget, spørsmål: !• a) Hva ligger i ordet et lands livsrom? (definisjon)

23

2.

3.

4.5.

b) Hvorfor er Nord-Ishavet Norges livsrom (historisk bevis). Oppdagingene. Færøyene ble oppdaget av nordmenn. Nordmannen Torodd, omkr. 900, oppdaget Island. a) Hvilken nordmann oppdaget Grønnland? b) Hvilke to lands norske ætter kom busetnaden der fra? Grønnland og Grønnlandssaken. a) På hvilken måte mistet Norge Grønnland i 1814 (finn parantesen i Kieler-traktaten, som stortinget i 1821 strødde sand over) ? b) På hvilke premisser tapte Norge Grønnlandssaken? c) Påvis partipolitikernes uttalelser i Grønnlandssaken (s. 49 og s. 195). Hva uttalte Hambro (høyre)? Hva gjorde Mowinckel (venstre) ? Og hva uttalte arbeider partiet (i «Arbeiderbladet»), det partiet som like etter på overtok regjeringsmakten i Norge? Påvis punktvis det store sovjet-russiske framstøt mot Nord ishavet i 1930—37 og seinere. Nevn norske krav og tiltak som må komme overfor a) fis ket langs Nord-Norges kyst, b) fangstinteressene i Nord ishavet, c) angående direkte norsk overhøyhet i dette Nor ges livsrom.

Lesning: «Kampen for Norge»: «Norges arktiske interesser», s. 63—64.

24

STUDIEKVELD Emne: «NS program uthygges i statslivet ». Stoff: Vidkun Quislings tale på førertinget, 25. sept. 1942 (fra Quisling i kamp for Norge) og seinere utbygninger av NS i det norske stats- og samfunnsliv (fra forordninger og sei nere taler). NS program med fortellinger. Momenter til foredraget: oppbygningen av denne framstilling - liva av NS program hittil er utbygd i statslivet gjø res best ved å ta punkt for punkt i programmet og ut fra ovennevnte stoff påvise bva som er gjort. Eks (1943): punkt 1 er påbegynt (ved NS statsråder og enkelte høyere departementsstillinger) , punkt 2: nyordningen i fagorga nisasjonen, Bondesambandet (enno krisebetont), Lærer sambandet (et grunnlag er lagt), Næringssambandet. Punkt 8, 11 og 12: en arbeidets lov under arbeide, avskaffelsen av arbeidsløsheten og av fattigunderstøttelsen (forsorgen for arbeidsføre), opprettelsen av arbeidskontorene, punkt 7: den obligatoriske arbeidstjeneste (hvor forordningen overgår programmet, meget vellykket iverksatt), punkt 24 og 25: Kulturdepartementet og dettes virke, punkt 29: den solide forsynings- og rasjoneringspolitikk (sammenlign med hamstringssommeren 1940 under administrasjonsrådet! Hadde den fått fortsette, da hadde vi sultet ihjel). På grunn av krigstilstanden og av vår stilling som et erob ret land må atskillig av programmets gjennomføring utstå (jevnfør Førerens tale på førertinget). Følgende punkter i programmet må derfor inntil videre utstå for denne stu diekvelden: 6, delvis 9, 13, 14, 27 (utbygges vesentlig av nordmenn under tysk ledelse og med tysk materiell, jevn før Jonas Lie: «Dette arbeidet (utbyggingen av Norges for svar) er noe vi må gjøre, vi skulde ha gjort det for lenge siden), 28 og 30.

25

Samtale over foredraget, spørsmål: 1. Påvis livordan yrkeslaugene (sam'båndene), som er trått i staden for den partipolitiske svindel, er utbygd hittil 2. Hvordan lyder loven om norsk arbeidstieneste (av våren 1943)? 3. Hvilken dobbeltsidige tanke ligger til grunn for forord ningen om at arbeidskontoret kan og skal tilvise arbeid (programmet p. 8)? 4. Hvilke to avdelinger (ting) skal tre i staden for Stortinget? 5. Hvordan lyder NS program for forsvaret av vårt land (pukt 27) og for en norsk utenrikspolitikk (punkt 30)? 6. En forordning i overensstemmelse med NS program som er satt i verk i den aller siste tid. Utred om den. 8. Hvilke nødvendige forordninger i næringslivet setter NS i ninger.

26

STUDIEKVELD Emne: «Norge i germansk samband». Stoff: Knut Knutson Fiane: «Germansk samband» (brosjyre). Momenter til foredraget: som innledning våre motstanderes frykt for at Norge skal bli underlagt Tyskland, nødvendig heten av et godt samarbeid mellom de germanske folkene. Bjørnsons store tanke og arbeid for germansk samband, «Signalfeiden», Ibsens seinere fullstendige orientering for germansk samling (s. 6). Hitlers, Rosenbergs og H. S. Chamberlains storgermanske tanke, eks. på svenske og dan ske tilhengere av denne, de fremste norske talsmenn (s. 8). Nedbrytning i norsk presse og kringkasting, hatet og nød vendigheten av en ny orientering (s. 10—11). Quislings ut talelse om Norge som en hovedhjørnestein, en historisk sammenlikning med småkongenes .tanke. Englands kvelertak og splitt-og-hersk-politikk i Europa, Englands overgrep mot Norge, russisk ekspansjon på grunn av germansk splittelse. Norges stilling i det germanske sambandet, tyskernes over måte høye vurdering av nordmennene som det verdfulle folk. Samtale over foredraget, spørsmål: 1. Hvilke 3 store norske diktere har gått i brodden for tan ken om germansk samling? Vinje, (se «Skrifter i Samling) er den 4., og Garborg (uttalelser i hans dagbøker) er den 5: 2. En førende svensk sosialist, d. 1913, og en nolevende (1943) svensk vitenskapsmann og oppdager som er gått sterkt inn for tanken. 3. Hvilken betegnelse fikk Bjørnson av folkeoponionen (sam me som NS-folk har fått) fordi han vilde germansk sam ling? 4. De to fremste tyske ideologer for germansk samling foru ten Hitler.

27

5. Utred bvorfor nettopp Norge skal bli og m å bli en hoved hjørnestein i det germanske sambandet (Det nye Europa) : beliggenheten, geografisk og politisk, nordmennene som rase. 6. Påvis den sikreste garanti for et selvstendig Norge med sin fulle utvikling av sin særnorske kultur i det Nye Europa (selve nasjonalsosialismens idé om særkulturenes oppgave). Lesning: Av «Quisling i kamp for Norge»: siste side av foredraget «Nasjonalt forfall og nasjonal gjenreisning», fra «Ved å grunnlegge Nasjonal Samling —».

12.

STUDIEKVELD Emne: «Et stort, fritt og lykkelig Norge». Stoff: «Quisling i kamp for Norge»: NS førers foredrag ved 10-årsjubileet for Nasjonal Samling, 17. mai 1943. Som avslutning på studiekurset «Det historiske og nasjo nale grunnlag for NS» kan det høve å ta dette veldige fore draget. Det gir i en sum NS og i virkeligheten heile det norske folks lagnad, lengsler og mål. Dessuten tas II: ta len den 27. mai 1943. Momenter til foredraget: de 10 år 1933—1943 som en epoke i Norges historie, på terskelen til en ny tid, NS som den be varende og gjenfødende hevegelse i det norske folk. Tida fra 1918: kommunismens og jødebolsjevismens tid, ver densrevolusjonens planer, det germanske livssyn med idea lisme og rasebevissthet som en livets reaksjon, fedrelandet i fare, utrensningen, de store tidsepoker, Europa som en enhet (det nye Europa), Norge i det europeiske storrom. NS betydning for Norges redning. Hvert enkelt medlems ansvar, aktivitet og kamp mot det store mål: et stort, fritt og lykkelig Norge. I tillegg til dettes tas II: Førerens ord om NS som det sosialistiske parti, NS arbeiderpolitikk som skal gi et solid sosialt grunnlag. Kan også supleres med en eventuell ny tale av Føreren.

Samtale over foredraget, spørsmål: 1. En karakteristikk av NS som bevegelse i det norske folk sett på bakgrunn av det store nedbrytningsarbeide særlig fra 1920: 2. En karakteristikk av tiden fra 1918 sett i Europa under ett og med utgangspunkt i Russland: 3. Nevn to sterke grunnfaktorer i det germanske livssyn 4. De store tidsepoker. a) Hva foregikk i det 17. og 18. hundreåret

29

b) Det 19. hundreåret: c) Hva er det som foregår i den nye tidsepoke som no er innledet? 5. Påvis Nasjonal Samlings betydning for Norges redning. 6. Påvis viktige iverksettelser i NS arbeiderpolitikk. Lesning: Et avsnitt fra en av bøkene «Quisling har sagt» eller fra en av Førerens seinere taler. Litteratur utfylling for kurset «Det historiske og nasjonale grunnlag for NS», 1. «Quisling har sagt» I—II. 2. Vidkun Quisling: «For Norges fribet og selvstendighet», 3. Gulbrand Lunde: «Kampen for Norge» I—-111. 4. Halldis Neegård Østby: «Nasjonal Samlings historie». 5. Herman Harris Aall: Norges politiske nyreising». 6. —«— : «Nasjonalt livssyn og verdenspolitikk». 7. «Zions vises protokoller» (foreligger i eldre utgave (1916) under navnet «Den nye verdenskeiser»).

30

Depotbiblioteket

iiiiiiiiiiiiuiiiiii 75sd 60 434