Antikkens storbyer: livet i det gamle Athen og Roma 8203222676 [PDF]

Zitiervorschau

P eter C onnolly H azel D odge

Antikkens storbyer Livet i det gamle Athen og Roma O versa tt av B ja rte K a ld h o l og Lisbeth Lyngaas

NBR-DEPOTBIBLIOTEKET POSTBOKS 278 - 8601 MO

A schehoug

»rr-

Æ

, ,4j

«Bi1

im

- v

B H ' • " «■%

*' !. H fH P

f

_ Ø H M M

1

.n p > H tr

\ \. j f t ' 1

W B B M lW t I •'r ■• ‘ Tas ‘ vV^

•'r■•■'•''

vv-* 'A. • Ni. . ^->.

,___________ j - y £ . » .vi"' i ' ■a®-v

* g K i B I ■ i i iI

* u m

«m

V:.J:

f t f i n n n n n t* r n m mc i

Bl!! 3t

! Ils

EWlEW y iri5'ip

Originalens tittel: The Ancient City L ife in Classical Athens and Rom e © Peter Connolly og Hazel Dodge, 1998 This translation o f The Ancient City originally published in English in 1998 is published by arrangement with O xford University Press. Denne oversettelsen av The Ancient City, som først ble offentliggjort på engelsk i 1998, er utgitt etter avtale med O xford University Press. Norsk utgave: © H. Aschehoug & Co. (W . Nygaard), Oslo 1998 Kapitlene om Athen er oversatt av Bjarte Kaldhol Kapitlene om Roma er oversatt av Lisbeth Lyngaas Sats: Bokverkstedet Aschehoug Printed in Italy, 1998 IS B N 82-03-22267-6

Innh old D el I

A th en 9

A t h e n : I n n l e d n in g

I

S t o r h e t s t id e n

I

10

Athen på 400-tallet f.Kr.

2

N ø k le n e t il o v e r le v e ls e

14

Byens forsvar, mat- og vannforsyning

3

22

D e m o k r a t ie t s v u g g e

Slik fungerte verdens fø rste demokrati

4

L ivet i Athen på 400-tallet

5

Hva levde de av?

6

32

D a g l ig l iv

A r b e id

44

H usene i A th en

48

Athensk boligarkitektur

1 8

G udenes tem pler

57

Athenernes gudshus

E n fest for A th ene

80

Idrettsleker og fe irin g av Athenes fødselsdag

9

T eatret

90

D e t athenske dramaet: verdens fø rste skuespill

K ar t o ver den greske og ro m erske verd en

102

I

105

R o m a : I n n l e d n in g

X

106

D et første R o m a

Rom a f ø r keisertiden

2

V e r d e n s r ik e t s h o v e d s t a d

110

Romas forva n d lin g under Augustus

3

122

Styr e og stell

D e t romerske rettssystemet og embetsverket

M at og vann

126

Romas akvedukter og havner

H U S OG LE IL IG H E TE R

I 34

Romerske b o lig e r f o r fa ttig e og rike

D a g l ig l iv e t

150

fflgk

L ivet i Rom a i fø rste og andre århundre e.K r

B u t ik k e r , b a r e r o g r e s t a u r a n t e r

Handelen i Roma

M ange guder

i

70

R eligion og gudsdyrkelse

9

E n d a g p å k a p p k j ø r in g s b a n e n

Kappkjøring på Circus Maximus

176

164

IO

T eatret

182

Farse, parod i og andre fo r m e r f o r romersk teaterkunst

I I

C o lo sseu m

190

Gladiatorkam per på Romas store arena

12

E t N Y T T PA LA S S

21 8

D om itians store palasskompleks

13

226

A p o l l o d o r u s -t id e n

Romersk arkitekturs gu llald er under Trajans frem ste arkitekt

D e sto re b ad e n e

238

Keisertidens term er (varm e bad)

B y e n i s e n a n t ik k e n

247

Rom a i tiden etter Hadrian

O r d l is t e

252

B ib l io g r a f i o g t a k k R e g is t e r

254

253

ATHEN A th en var oldtiden s strålende stjerne. D en dom inerte på nesten alle områder. D e som på 400-tallet f.K r. ruslet rundt på den travle A g o ra , markedsplassen o g det p o li­ tiske sentrum, kunne støte på b ille d h o g ­ geren Feidias, dram atikerne S o fo k les o g Euripides, kom ed ieforfa tteren A ristofan es o g historikeren Thu kydid. D e kunne stikke in n o m den lille b od en til skom akeren S im o n , lik e u ten fo r sø rvesth jø rn et av A g o ra , o g m øte filo s o fe n Sokrates som underviste unge gutter m ed navn som P la ­ ton o g X en o fo n . A ld r i i historien har så m an ge store m ennesker levd på sam m e tid, fo r ikke å si i sam m e by. D isse m enneskene var produktet av det fø rs te o g k an skje det en este v ir k e lig e dem okratiet som noen gan g har eksistert. D et fantes in gen politisk e partier o g ingen p rofe sjo n elle politikere. A lle a vgjø relser ble tatt ved hjelp av folkeavstem n in g. H vem som helst kunne tale i folk eforsam lin gen . O vertalelsesku n st var det eneste lo v lig e p olitisk e maktinstrumentet. E n hver upop­ ulæ r e lle r d isk red itert p o litik e r kunne m id lertid ig fo rvis es fra A then. In gen kunne trosse folk ets v ilje o g fo rven te å kom m e ustraffet fra det. S elvsa gt hadde m edaljen også en bak­ side. D et b le tatt u rettferdige o g dum m e beslutninger - selveste Sokrates ble døm t til døden av en av Athens dem okratiske d o m ­ stoler, m en på ekte athensk m aner fik k han m uligheten til å slippe unna ved å gå i eksil. Han avslo å forla te sitt kjæ re A then , o g det kostet ham livet. K vin n er o g slaver hadde ikke stem merett, men dette må sees i sam­ m enheng m ed tiden fo r ø vrig . V i kan ikke døm m e et oldtidssam funn etter m oderne m ålestokk. A th en ern e v ille bli fo rfe rd et o v e r det v i kaller dem okrati. S laveri var va n lig overalt i oldtidens verden. D et ble ikke fo rd ø m t noen steder, ikke en gan g i B ib elen , o g A th en var kjent fo r å behandle slavene litt fo r fritt etter samtidens skikk. A v kvinnene ventet man at de skulle le v e et beskyttet liv som hustruer o g m ødre under fo rh old som ikke var u like dem man ser i m ange ik k e-vestlige kulturer i dag. Skuesp illforfa ttern e A risto fa n e s o g E u ripides gik k b eg g e inn fo r å forbedre kvinnenes stilling. V i kan væ re en ige m ed dem , men det kan diskuteres om så m ange athenske kvin n er v ille ha støttet deres syn.

9

Storhetstiden 400-tallet f Kr. var Athens århundre —en tid som overstråler alle andre i menneskehetens historie. Men Athen nådde sitt høydepunkt etter mange mørke århundrer, og selv på 400-tallet var kriger og katastrofer sjelden langt unna. Før 700-tallet f. Kr. er Athens historie hyllet i mørke. V i kjenner navnet på flere legendariske konger, særlig den første, Erekhtheus, som skulle ha innstiftet dyrkelsen av gudinnen Athene på Akropolis, og Theseus, som ifø lge historikeren Plutarkh samlet Attika, landskapet rundt Athen. Theseus er kjent som den som drepte Minotauren i Knossos på Kreta. M en stort sett er det lite vi vet om Athen i bronsealderen. D et er funnet spor av et mykensk palass, rester av forsvarsmurer og en underjordisk brønn på Akropolis og noen få graver på Agora, men ikke stort mer.

< Kart over Akropolis rundt 1200 f.Kr. A Palass B Underjordisk kilde C Hovedport D Byen nedenfor Murene er mørkebrune, og veiene er grå.

Oligarker og tyranner

V Akropolis, Athens citadell, slik det kan ha sett ut rundt 1200 f. Kr. Området i forgrunnen, der Agora lå senere, ble brukt som gravsted. Areopagos-høyden lig­ ger helt til høyre i bildet.

Den mykenske palass-sivilisasjonen gikk under over hele Hellas like etter 1200 f.Kr., og følgen ble avfolking, folkevandringer, analfabetisme, kunstnerisk forfall og slutt på den oversjøiske handelskontakten med Levanten og resten av Middelhavet. Årene fra 1200 til 800 blir gjerne kalt «d e mørke århundrene». Det var først på 700-tallet at det begynte å oppstå bystater. De ble ikke styrt av konger, men av aristokratiske rådsforsamlinger (oligarkier, «styre av de få »). Atheneme kvittet seg med kongen sin rundt 950 f. Kr. I de følgende århundrene raste det en

\> Et snitt som viser den underjordiske kilden ved nordkanten av Akropolis. En slik kilde var livsviktig der­ som citadellet skulle klare seg under en beleiring.

maktkamp mellom aristokratiet og de lavere klassene. Den førte gradvis til et begrenset demokrati. M en det tok tid å gjennomføre reformer, og i 560 f.Kr. tok den folkelige lederen Peisistratos makten og ble diktator (tyrannos). Han og sønnene hans dominerte Athen til 510 f.Kr. Befolkningen hadde vokst kraftig i denne tiden, slik at byens inntekter økte. Det ble bygd et stort tempel på Akropolis for den hellige trestatuen av Athene Polias, byvokteren Athene, og på flat mark øst for Akropolis begynte man å bygge et veldig tempel for Zeus, den største av gudene.

Krig med Persia De greske koloniene som var anlagt langs østkys­ ten av Egeerhavet fra ca. 1050 f.Kr., var på midten av 500-tallet blitt innlemmet i det omfat­ tende Perserriket. Athen hjalp koloniene i et forsøk på å frigjøre seg fra det persiske styret, og da opprøret til slutt ble slått ned i 494 f.Kr., sendte perserne en straffeekspedisjon mot Athen. 10

Storhetstiden Atheneme bad om hjelp fra de andre greske bystatene o g rykket nordover fo r å møte inntrengerne. D e vant en oppsiktsvekkende seier i 490 f.Kr. ved Marathon, 30 km nordøst for Athen, før de andre statene hadde rukket å mobilisere. Svulmende av stolthet begynte atheneme å bygge et stort tempel fo r Athene på Akropolis. Grekerne visste at de bare hadde tilkjempet seg et pusterom. D e inngikk forbund med hverandre, og kommandoen over de greske sol­ datene ble gitt til spartanerne, som var berømt over hele Hellas for sin dyktighet som krigere. Men vedvarende konflikter med handelsrivaler, særlig øya Aigina, som ligger 30 km sør for Athen i Den saroniske bukt, hadde tvunget atheneme til å bygge en stor flåte, og dette skulle avgjøre den kommende krigen.

Thermopylene og Salamis I 480 f.Kr. drog en kjempemessig hær over Dardanellene og inn i Europa. Den ble ledet av selveste perserkongen, Xerxes. En liten hærstyrke av spartanere kjempet heltemodig for å stanse de overmektige perserne ved et trangt pass ved kysten, Thermopylene. M en perserne brøt igjennom o g marsjerte mot Athen. Befolkningen ble evakuert, o g den greske hæren trakk seg tilbake til Korinth-eidet, som var lettere å forsvare, mens flåten la seg til ved øya Salamis. Da persemes flåte seilte inn i Den saroniske bukt, ville den spartanske admiralen trekke seg tilbake til Korinth-eidet. M en den athenske led­ eren Themistokles var ikke v illig til å svikte de mange athenske sivile som hadde tatt tilflukt på øya, og han klarte å overtale spartaneren til å bli. T idlig neste dag lokket Themistokles den store persiske flåten inn i det trange sundet mellom Salamis og fastlandet og tilføyde den et knusende nederlag.

A Akropolis rundt 480 f.Kr. Det påbegynte tidligere Athene-templet ligger langs sørkanten med det arkaiske templet for Athene Polias til ven­ stre.

V En marmor-kore (drapert kvinnefigur), en av de mange statu­ ene fra 500-tallet som er funnet på Akropolis.

Det ærerike Plataiai Perserkongen drog rystet hjem og lot hærfør­ eren Mardonios fortsette kampene. Mardonios innså at han ikke kunne skremme grekerne bort fra Korinth-eidet uten å ha en overlegen flåte. Han trakk seg tilbake til Boiotia-sletta, 50 km nordvest for Athen. Sommeren etter førte spartaneme den samlede greske hæren over fjellene til Plataiai. D e møtte den persiske hæren ved foten av fjellene og tilintetgjorde den. M ardo­ nios selv ble drept, den persiske leiren ble stormet, og det ble tatt et enormt krigsbytte. Samme år ødela grekerne persemes flåte, som hadde landet ved M ykale i Jonia.

Det deliske forbund Grekerne forpliktet seg til å fortsette kampen mot Persia til alle grekere var frie. Sjømaktene, med Athen i spissen, ble enige om å utruste en flåte under kommando av atheneme for å føre krig mot perserne. Hver bystat skulle stille med

A Et fragment av frontispisen på templet for Athene Polias.

skip og mannskap i forhold til sine ressurser. Denne sammenslutningen ble kalt Det deliske forbund.

Eden fra Plataiai M ed en blanding av sorg og opprømthet inntok atheneme byen sin igjen. Den var blitt brent av perserne, og det stod nesten ikke en stein igjen. Senere ble det fortalt at grekerne hadde avlagt en hellig ed ved Plataiai. Den finnes gjengitt hos den athenske statsmannen Lykurg, som skrev på slutten av 300-tallet f.Kr.: 11

A then «Jeg vil ikke gjenreise noen av de hellig­ dommene som barbarene brente og rev ned; jeg vil la dem stå for at frem tidige slektledd skal kunne se barbarenes manglende ærefrykt for gudene.» D e athenske helligdommene og templene lå i ruiner i 30 år, selv om det må være blitt satt opp en midlertidig helligdom på Akropolis for trestatuen av Athene, som var blitt evakuert til Salamis. Foreløpig var det viktigst å gjenreise selve byen.

Et nytt forsvarsanlegg Athenem e var fast bestemt på at byen deres aldri skulle bli forlatt igjen, og de tok først fatt på å bygge en mur rundt hele det bebodde området. M en spartanerne protesterte, for en slik mur ville bety at den greske maktbalansen ble forrykket. M ed en blanding av diplomati, dobbeltspill og utflukter klarte Themistokles likevel å vinne tid slik at murene kunne bygges så høye at de lett kunne forsvares. Han overtalte også folkeforsam lingen til å forsterke byens forsvar ved å befeste havnen i Pireus. V Et kart som illustre­ rer krigen mot Sparta. Øyene i Egeerhavet og praktiskt talt alle kyst­ byene var medlemmer av Det deliske forbund. Thessalia og deler av Vest-Hellas var også på Athens side. De fleste bystater i Sør-Hellas var medlemmer av spartanemes Peloponnesiske forbund. Også Boiotia og Makedonia kjempet på Spartas side.

En ideologisk konflikt Sparta lå langt inne i landet på Peloponnes og ble styrt av et oligarki og to konstitusjonelle monarker. H ele staten var militært organisert. Sparta hadde underlagt seg det meste av det sørlige Hellas og gjort befolkningen til perioikoi («om krin gboen de» uten politisk innfly­ telse) eller slaver (såkalte heloter). Athen var et demokrati, men bystaten var avhengig av handel og importert mat, særlig korn. Athenem e var altså først og fremst en sjømakt, og rivaliseringen med spartanerne var intens. I 464 f.Kr. ble Sparta sterkt ødelagt av et jordskjelv. En del av den ufrie befolkningen

gjorde opprør, og spartanerne bad sine for­ bundsfeller om hjelp. Athenem e sendte 4000 soldater, men spartanerne stolte ikke på dem og sendte dem hjem. Det førte til at de fornærmede atheneme trakk seg fra alliansen. Rundt 460 f.Kr. trosset atheneme Sparta ved å støtte Megara mot Korinth (begge disse bystatene var m edlem m er av spartanemes Peloponnesiske forbund). Det var fire stater som brukte Den saroniske bukt som utløp til Egeerhavet: A ig in a (Athens tradisjonelle fiende), Megara, Korinth og Athen. I den fø l­ gende krigen var spartanerne altfor opptatt av sine egne problemer til å kunne blande seg inn. Korintherne ble jaget bort, og Aigina, som hadde kjempet på Korinths side, ble erobret. Dermed hadde Athen kontrollen over hele bukta.

Murer fra Athen til havet Athenernes folkeforsam ling visste at spartanem e ville ta hevn, og vedtok å bygge to lange murer fra byen og ned til havet — en til havnen i Pireus, som lå seks kilometer unna, den andre til Faleron, fem kilometer unna. D e dannet en trekant med havet som grunnlinje og Athen på toppen. Så lenge atheneme hadde makten til sjøs, kunne ingen fiender sulte dem ut ved beleiring. M ed ubegrenset selvtillit gikk atheneme nå offensivt til verks. De tok kontroll over Boiotia og Fokis for å sikre grensene i nord, og sam­ tidig angrep den athenske flåten havnen Naupaktos på nordsiden av Korinth-bukta. N å befant Korinth seg i en virkelig knipe. Spartan­ erne ble plaget av athenske tokt mot kysten. M en da atheneme støttet et egyptisk opprør mot perserne, led de et større nederlag, ble sterkt svekket og gikk med på våpenhvile i 451 f.Kr.

Fred med Persia To år senere, i 449, gikk perserne trett av athen­ ernes stadige angrep o g gav de greske bystatene i Lilleasia uavhengighet. Siden kri­ gen nå var over, skulle Det deliske forbundet nå egentlig oppløses, men det ville ikke atheneme gå med på. De fleste av medlemmene hadde på dette tidspunktet valgt å betale atheneme en avgift istedenfor å stille med skip. Nå ble avgiften en tributt, og atheneme mente de kunne disponere midlene akkurat som de ville. M ed sine store talegaver fikk Perikles dem til å stemme for at templene skulle gjenoppbygges.

En katastrofal krig Perikles skjønte at en krig mot Sparta var uunngåelig og. tenkte ut et strategisk forsvar. Spartanerne var u overvinnelige på landjorden og kunne ikke hindres i å invadere Attika, men Athen kunne svare med flåteangrep mot spartanemes og deres forbundsfellers k olo­ nier og landområder. Slik håpet Perikles å

Storhetstiden

En rekonstruksjon av brønnhuset i sørøsthjørnet av Agora. Vannet ble på 500-tallet f. Kr. kanalisert hit fra en kilde i skråningen av fjellet Lykabettos. Bare grunnmurene av bygningen er bevart.

15

A then rør i muren; her fylte man mugger ved å holde dem under vannstrålen. Slike vannposter er ofte vist på vasemalerier. Vannet ble ført videre til avløpskanaler gjennom lignende keramikkrør.

Den store avløpskanalen

A Et athensk vasemaleri med to kvinner som henter vann i brønnhuset. Legg merke til puten som kvinnen til venstre har på hodet; den gjør det lettere å bære vann­ krukken. > Et kart over Agora som viser hvordan avløpsrør (rød farge) under Agora ledet regn­ vannet ned i elva Eridanos. Brønnhuset i sørøst (F) med akve­ dukten (A ) og overløpsrøret (d) ble bygd før avløpsrørene ble lagt. V Den overdekkede kanalen som dannet hovedavløpet sørvest for Agora.

Det ble oppdaget en rekke avløpskanaler under utgravningene av Agora. Hovedkanalen er kan­ tet med stein og går nedover på vestsiden av Agora. Den ble bygd tidlig på 400-tallet, i første rekke for å føre regnvannet ned i elva Eridanos, som passerte på nordsiden av Agora. Rundt midten av 400-tallet ble det bygd to grener fra sørøst og sørvest som møttes og tok med seg vannet fra Akropolis, Areopagos og Pnyx. Det er ikke funnet noen offentlige avtreder fra det klassiske Athen, men to er kjent fra romertiden, det ene i sørvesthjømet av A gora ved den vestlige grenen av den store avløps­ kanalen, den andre ved inngangen i sørøst. Et særlig vakkert avtrede ble bygd ved den østlige inngangen til det romerske markedet øst for Agora.

De gamle murene Thukydid, som blir ansett som den mest pålitelige av oldtidens historikere, skrev histo­ rien om peloponneserkrigen i slutten av 400tallet f. Kr. Han skriver uttrykkelig at Athen var om gitt av en mur allerede fø r persernes invasjon. Videre hevder han at «bare korte deler av rundmuren ble stående» etter persernes øde­ leggelser. A v et annet avsnitt, som beskriver mordet på Hipparkhos, Peisistratos’ sønn, i 514 f.Kr., forstår vi at det har vært en port i Panatheneer-veien like utenfor nordvesthjørnet av Agora. Det er naturlig å tenke seg at det da har gått en mur langs Kolonos Agoraios, den lave høyden på vestsiden av A gora der Hefaistostemplet står. M en det er ikke funnet noe spor av en bymur fra tiden før 400-tallet til tross for at praktisk talt hele den sørvestlige delen av oldtidsbyen er utgravd. Det arkeologiske funnmaterialet tyder på at den eneste muren som eksisterte under persernes invasjon, var den gamle muren rundt vestenden av Akropolis.

Murene fra 400-tallet D erim ot har vi rik elig bevism ateriale for murene som ble reist like etter persernes neder­ lag i 479 f. Kr. Rundt 200 meter av bymuren med Dipylon-porten og Den hellige porten ble frilagt under utgravningene av Kerameikos, og man har også funnet mange andre rester av den. D erfor har forskerne med en rim elig grad av sikkerhet kunnet fastslå hvor muren gikk. D e nye murene var omtrent 2,5 meter brede med et steinfundament i ca. én meters høyde over bakken. Denne grunnmuren bestod av yttersider som var bygd opp i noenlunde regelmessige lag, med en fyllin g av mindre naturstein i midten.

16

f

A De suksessive murene på vestsiden: mulig plas­ sering av murer fra arkaisk tid (stiplet), Themistokles’ murer (ubrutt linje), senere forandring (brutt linje). Plasseringen av de tre hovedportene — Dipylon (D), Den hellige porten (S) og Pireus-porten (P) —er vist. < Den nordvestlige delen av 400-tallets Athen med de tre hovedportene. Utgravningene i Kerameikos bekrefter at disse murene ble reist i stort hastverk; grunn­ muren ble bygd av all slags materialer som var for hånden, til og med gravsteiner. På østsiden av byen brukte man deler av søylene fra det uferdige Zeus-templet. Den øverste delen av muren, som raget ytterligere sju-åtte meter i været, var laget av soltørket leirstein med puss på yttersidene. Muren var på strategiske steder forsterket med fire ganger fire meter brede tårn.

Muren stadig reist på ny Muren ble gjenoppbygd flere ganger i århun­ drenes løp. Fordi bakkenivået hadde steget, ble mursteinskonstruksjonen på toppen revet hver gang, og et nytt steinfundament ble bygd oppå det tidligere. Den muren vi ser i dag, ser ut til å være av bare stein, men i virkeligheten repre­ senterer den de suksessive steinfundamentene som ble bygd oppå hverandre. Muren ble først gjenoppbygd i 394 f.Kr., da Athen hadde kommet til krefter igjen etter ned­ erlaget for Sparta. Da denne muren ble reparert på lignende måte 90 år senere, ble deler av mursteinskonstruksjonen på toppen innbygd i den nye steinmuren. Den opprinnelige muren ble skadet, muli­ gens av et jordskjelv, i løpet av den første delen av krigen mot Sparta. Den ble deretter reparert og forsterket, trolig under Nikias-freden (421—16). Omtrent på denne tiden ble det uten­ for hovedmuren satt opp en sju-åtte meter høy steinmur (gresk: proteikhisma, «fo rm u r») med en vollgrav foran. Den skulle beskytte mot sappører. De soldatene som forsvarte denne lavere muren, ville normalt ha trukket seg tilbake gjennom småporter i hovedmuren hvis det var fare for at formuren ble forsert. En 1,5 meter bred småport er funnet nær det sørlige tårnet ved Den hellige porten.

A Murene sør for Den hellige porten. V Muren sør for Den hellige porten mpH nåhvoningen av murstein som ble den senere steinmuren. V Et snitt gjennom muren som viser de suksessive funda­ mentene.

17

A En rekonstruksjon av Dipylon (t.v.) og Den hellige porten slik de kan ha sett ut på 400-tallet, før den lave­ re muren (proteikhismd) og vollgraven ble bygd på utsiden av by­ muren.

A En plan over Dipy­ lon (D ) og Den hellige porten (S). V En plan over Pireusporten - (A ) på Themistokles’ tid og (B) på 300-tallet f.Kr.

Portene Det var trolig 15 hovedporter og et antall småporter eller utfallsporter i muren. De to portene som er avdekket i Kerameikos, var de mest imponerende og antagelig de sterkest befestede i hele forsvarsanlegget. De er begge av «gårdsplass»-typen — trukket tilbake fra muren slik at en fiende som nærmet seg porten, måtte rykke frem under tårnene på begge sider og over en åpen plass flankert av murer med soldater på toppen. D ipylon-porten («D o b b e ltp o rte n »), som ligger lengst nord, har den største «gårds­ plassen» (22 ganger 41 meter) i Hellas. H oved­ grunnen til denne størrelsen er at den ble brukt til panatheneer-prosesjonen under folkefesten til ære for gudinnen Athene, siden Panatheneerveien gikk gjennom den. En veldig mengde av deltagere, også med ryttere og stridsvogner, må ha ventet på plassen og utenfor murene på ordren om å delta i prosesjonen. Den hellige porten ble brukt til en prosesjon til Eleusis, men her rant også elva Eridanos igjennom, ved siden av Den hellige veien. Porten ble om bygd flere ganger og Eridanos omledet, men planen forble i bunn og grunn den samme: Eridanos gikk langs gårdsplassens nordmur og Den hellige veien langs sørmuren.

En sjømakt blir til En trygg komforsyning krevde en sterk flåte, og en sterk flåte trengte en trygg havn. Det var Themistokles som stod bak oppbyggingen av athenernes makt til sjøs. Så tidlig som i 493 f.Kr. hadde han begynt å utbygge og befeste det klippefylte neset Pireus med de tre naturlig beskyttede havnene. Tidligere var athenske krigsskip blitt satt på land i Faleron-bukta, som var åpen for dårlig vær og fiendtlige angrep. Da femti athenske krigsskip ikke hadde klart å få overtaket i en konflikt med A igin a i 484, ble det tydelig at byen hadde behov for en mektig flåte.

18

Themistokles overtalte de ydmykede athenem e til å bruke et rikt sølvfunn som ble gjort i Laurion i 483—82, til å bygge opp flåten. Denne beslutningen, som ble tatt med stort personlig o ffer av det folket som ellers ville ha delt pen­ gene m ellom seg, førte til at atheneme kunne sjøsette en flåte på 200 krigsskip da perserne invaderte i 480.

Athens tremurer L ike før perserne kom, ble det sendt bud til oraklet i D elfi for å be Apollons prestinne om råd. Oraklets svar var som vanlig ytterst gåte­ fullt: «Sett deres lit til murer av tre.» Themistokles overbeviste folkeforsamlingen om at dette betydde at de måtte stole på treskipene sine. (M an kan lure på om han hadde bestukket prestinnen til å gi et slikt svar.) Han klarte i hvert fall å overbevise athenerne om at deres eneste håp var å rømme fra byen og slåss mot perserne til sjøs.

Pireus blir befestet Etter at selve byen var sikret, overtalte Themis­ tokles athenerne til å fullføre utbyggingen og befestingen av Pireus. H er var det en innelukket havn, Kantharos, på nordsiden og to mindre havner, Munikhia og Zea, på sørsiden. Befestningene gjorde innseilingen til havnene smalere, slik at de kunne stenges med lenker. Befestningsarbeidene var ferdige i 476 f.Kr. Senere, da stadig flere mennesker slo seg ned i Pireus — særlig utenlandske kjøpmenn — lot man arkitekten og byplanleggeren Hippodamos fra M iletos anlegge en by med firkantede kvarterer.

Prisen for storhet Themistokles var en av Athens to største ledere. A lle grekere beundret ham for Salamis-strategien - bortsett fra atheneme. Etter at perserne

N øklene

til overlevelse

var slått, virket invasjonstrusselen deres mindre virkelig, og mange athenere anklaget Themistokles for at byen var blitt ødelagt. A t han var så besatt av Pireus, fikk mange til å glemme hva han hadde gjort for Athen. Like etter at befestningsarbeidene var fullført, falt han i unåde og ble forvist fra Athen.

Naust Rester av naustene som triremene stod opp­ trukket i og ble reparert i, er funnet i alle tre havner. Zea, den største av de to havnene på sørsiden, var den viktigste flåtehavnen med 196 naust. Den mindre Munikhia-havnen hadde 82. Resten av flåten må ha vært trukket på land på sørsiden av Kantharos, den mye større kjøpmannshavnen i nord, der det er funnet 94 naust. På 300-tallet f.Kr., da Athen igjen ble den dominerende sjømakten, fantes det 372 naust. Anleggene i Zea-havnen synes å ha vært ordnet i enheter på fire der naustene var skilt fra hverandre med en søylerekke. Naustene var litt over 40 meter lange, og triremene kunne hales eller vinsjes opp langs en renne i midten.

A Det moderne Pireus sett fra luften.

Filons arsenal N oe av flåtens utstyr var lagret om bord i skipene eller i selve naustene, men det meste lå i store lagerbygninger. Filons arsenal er den best kjente av dem. Arsenalet var reist bak naustene i Zea, rett overfor innløpet til havnen. Spor etter bygningen ble funnet i 1990, og den er kjent fra litterære kilder som et av de mest storslåtte av athenernes byggverker. En innskrift gir en detaljert beskrivelse av bygnin­ gen. Den var 405 attiske fot (121,9 meter) lang og 55 attiske fot (16,5 meter) bred, og det var dobbeltdører i hver ende. To søylerekker delte

bygningen i tre rom; det i midten var en midtgang for vogner som kjørte inn og ut med varer som ble oppbevart i de to siderommene. Hvert

A Samme område slik det kan ha sett ut i 430 f Kn Munikhia-havnen ligger i forgrunnen, Zea i midten og Kantharos i bakgrunnen.

19

•søy lepar dannet et atskilt lagerrom der det var hyller for skipstau og utstyr, mens seilene ble oppbevart i svære kister på gulvet.

De lange murene Da athenerne kom Megara til hjelp i 460 f.Kr., forstod de straks hva som var byens svake punkt: Den lå nesten to kilometer fra havnen i Nisaia. Det ble bygd murer på begge sider av veien til havnen - et tiltak som viste seg så effektivt at athenerne besluttet å bygge et lig ­ nende forsvarssystem så snart det oppstod en pause i fiendtlighetene. Det måtte naturligvis bygges i en mye større målestokk. Først ble d e f reist to murer, én på seks kilometer fra Pnyx til Pireus, og den andre på fem kilometer fra foten av Museion-åsen til Faleron, sørøst for Pireus. Faleron-bukta, der krigsskipene fortsatt lå, var

altså åpen og ubeskyttet, men så lenge athen­ erne fortsatt hadde overtaket til sjøs, var ikke dette noen risiko. Noen f år senere fikk Perikles reist én tredje mur som gikk langs sørøstsiden av muren til Pireus. Her ble det skapt en om lag 167 meter bred sikkerhetskorridor mellom byen og hav­ nen. Den var mye lettere å forsvare og gjorde Faleron-muren unødvendig; det er ikke noe som tyder på at det noen gang ble bruk for den. På grunn av murrestene vet vi så noenlunde hvor de to murene til Pireus gikk, mens vi stort sett må bygge på antagelser når det gjelder Faleron-murens beliggenhet. De lange murene ble nedrevet som ledd i fredsavtalen i 404 f.Kr., men de to murene til Pireus ble gjenoppbygd tidlig på 300-tallet.

Athen sett fra luften med Lykabettos nederst til venstre og Salamis i bakgrunnen. Den hel­ lige veien til Eleusis, som gikk inn i byen gjennom Den hellige porten, gav adgang til hele resten av Hellas til lands. A, B og C er de tre store gymnasiene (idrettsplassene) uten­ for selve byen: A Akademiet B Lykeion C Kynosarges

Athen var verdens første demokrati, selv om dette demokratiet på mange måter var forskjellig fra vårt eget. Folkeforsamlingen, som var åpen f o r alle frie mannlige borgere, holdt sine møter på Agora, som derfor kan betraktes som demokratiets vugge. Det athenske demokratiet på 400-tallet var frem­ for alt opptatt av maktbegrensning. Det var et demokrati i den forstand at alle saker ble avgjort ved avstemning i borgernes forsamling, ekklesia. Men fordi kvinner, ikke-athenere og slaver ikke ble regnet som borgere, deltok de ikke i ekklesia. Det athenske demokratiet var derfor mindre rep­ resentativt enn vårt eget. Men på visse måter hadde det også større makt. Det hadde utviklet seg som et middel til å begrense makten til kon­ gen, aristokratiet og folkelige ledere (tyranner). De fleste offentlige stillingene ble fylt ved hjelp av loddtrekning, og hvis noen ble for mektig eller ærgjerrig, kunne han forvises fra Athen i ti år. De to viktigste formålene med dette systemet var å hindre korrupsjon og å sørge for at enkeltmen­ nesker eller grupperinger ikke skulle få for stor makt. Dette var helt sentralt i forvaltningen og rettsvesenet i det klassiske Athen.

Agora Det var naturlig at A gora (markedsplassen) skulle utvikle seg til å bli byens politiske og juridiske sentrum. Her fant man de offentlige kontorene og rettssalene, men også kjøpmen­ nenes boder og brønnhuset, dit kvinnene kom A En grensestein som ble funnet i sørvesthjørnet av Agora. Innskriften betyr: «Jeg er grensen til Agora.»

O Vestsiden av Agora, der de viktigste offentlige bygningene stod. I bakgrunnen ser vi Hefaistos-templet på Kolonos Agoraios, den lave åsen vest for Agora.

22

hver morgen for å hente vann, vaske og utvek­ sle nytt. Her var også søylehallene (stoaene), overdekkede bygninger som gav skygge og kjølig luftdrag - behagelige møtesteder når man ville gjøre forretninger, møte venner eller høre på filosofer som forklarte sine synspunk­ ter. En filosofisk retning, stoikerne, fikk sitt navn etter disse bygningene. D e fleste athenske menn som hadde fritid, kunne tilbringe den på A gora i diskusjon med venner. Like etter at perserne hadde trukket seg ut, ble det plantet skyggefulle plataner på Agora. H ver sommer under den store festen for Athene ble A gora om gjort til idrettsplass med en løpesti gjennom sentrum og midlertidige tri­ buner reist for tilskuerne.

Persernes ødeleggelse Perserne hadde ødelagt de fleste bygningene på Agora. De offentlige bygningene hadde ligget ved foten av Kolonos Agoraios, den lave åsen som grenset til A gora i vest. Buleuterion, bygningen der de fem hundres råd møttes, kunne repareres. Den later til å ha vært lappet på og brukt i ytterligere 60 år før den ble erstattet av et nytt hus. Den kongelige

D emokratiets

stoa i nordvesthjømet av Agora, Heliaia (retts­ salene) og brønnhuset i sørøsthjømet ble også reparert, slik at livet kunne fortsette. Utgravningen av A gora er blitt foretatt av arkeologer fra American School o f Classical Studies i Athen. Den begynte i 1931 og pågår frem deles. Her har moderne arkeologiske teknikker feiret triumfer, og det var først etter møysom melige undersøkelser man fant mening i virvaret av bygningsfundamenter som ble avdekket. A gora gir i dag forvirrende glim t av en vedvarende byggevirksomhet gjennom mer enn 1500 år.

Stoa Poikile Like etter persemes retrett ble det reist en ny søylehall, Stoa Poikile (Den malte stoaen), i nordenden av Agora. Denne skulle bli den mest berømte av alle. Arkeologiske og litterære fakta tyder på at forsiden var en enkel kolonnade av doriske søyler, mens taket over hallen hvilte på en rekke joniske søyler. Stoaen fikk sitt navn av en rekke store malerier som prydet veggene. De var malt på trepaneler av de tre mest berømte malerne i Athen på denne tiden: Polygnotos, Mikon og

Panainos. Maleriene skildret de største militære begivenhetene i Athens historie: Theseus’ krig mot amasonene, trojanerkrigen, seieren over spartanerne ved Oinoe og slaget ved Marathon. D e fantes fortsatt da den greske reiseskildreren Pausanias besøkte Athen 600 år senere. I stoaen hang det også seierstrofeer, fo r eksempel skjold. Et skjold som ble erobret fra spartaneme under peloponneserkrigen, ble funnet under ut­ gravningene. Om lag førti år senere ble det reist en ny stoa viet til Zeus Eleutherios (Befrieren) rett sør for Den kongelige stoaen. Også den ble bygd i dorisk stil, men med fløyer. En tredje stoa, Hermenes stoa, stod også i dette området, men hittil er det ikke funnet rester av den. Den stod trolig like vest for Stoa Poikile.

Utviklingen av demokratiet Aristoteles har gitt oss en detaljert beskrivelse av den athenske forfatningen. Sammen med de athenske historikernes verker gir den oss

vugge

A En rekonstruksjon av Den malte stoa, Stoa Poikile. Dette sam­ lingsstedet ble bygd ved nordgrensen av Agora, med utsikt mot Panatheneer-veien til Akropolis. Bygningen lå fint plassert: Den skjermet mot norda­ vinden og den høye sommersolen, mens den lave vintersolen varmet den opp.

A Et spartansk skjold som ble erobret i Pylos i 425/4 f. Kr. og utstilt som trofé i Stoa Poikile. Innskriften betyr: «Athenerne fra lakedaimoneme [spartanerne] i Pylos». 23

A then V En rekonstruksjon av Agora rundt 400 f.Kr., sett fra øst. Et kart over det samme området er vist på s. 27. Nederst til venstre ligger mynten med det sørøstlige brønnhuset bakenfor. Deretter følger Den sørlige stoaen. Folke­ forsamlingens plattform på Pnyx ligger over stoaen til venstre, og vi ser Nymfenes høyde omtrent midt i bildet. Den runde bygningen i midten er Tholos, og det gamle rådhuset (buleuterion) ligger til høyre for den.

m ulighet til å forstå hvordan demokratiet utviklet seg i Athen. Rundt 950 f.Kr. ble det athenske eneveldet erstattet av en aristokratisk styreform (et oligarki). Tre aristokratiske embetsmenn (arkhonter) ble valgt hvert tiende år: basileus eller kongearkhonten, som hadde tatt over kongens reli­ giøse oppgaver; polemarkhen, som ledet hæren, og den «ep on ym e» arkhonten, som tiårsperi­ oden fikk navn etter og som hadde juridisk myndighet i sivile saker. I de følgende århun­ drene ble aristokratiets makt gradvis innskren­ ket, og borgerne skaffet seg flere rettigheter. I 683 f.Kr. ble arkhontenes makt begrenset ved at de bare kunne velges for ett år, og ved at antallet ble utvidet til ti. Disse reformene ble gjennom­ ført av aristokratene selv for at enkeltmennesker ikke skulle bli for mektige.

Selv om arkhontene ble valgt av folkeforsam­ lingen, var de alltid medlemmer av aristokratiet. Etter at de hadde gått av, ble de medlemmer av Areopagos-rådet, som fungerte som et råd­ givende organ for arkhontene. Det var ytterst konservativt, og medlemmene satt så lenge de levde. Areopagos-rådet fungerte også som dom­ stol for mord, mordforsøk og brannstiftelse.

Solons reformer I slutten av 600- og begynnelsen av 500-tallet begynte en politisk stormfull periode, da aris­ tokrater og vanlige borgere kjempet om mak­ ten. Rundt 594 ble den moderate og høyt ansette aristokraten Solon valgt til arkhont for å få i stand en forsoning m ellom de vanlige borg­ erne og aristokratiet. Solon fikk vedtatt lover som begrenset det gamle aristokratiets makt og

li ’ . v '.

D emokratiets som beskyttet de fattige mot de rikes under­ trykkelse. Han opprettet også domstoler der folk kunne dømmes av sine medborgere. Men den viktigste reformen hans var opprettelsen av bulé, et råd av 500 representanter for borgerne som tok over den oppgaven Areopagos-rådet hadde hatt med å forberede saklister for folke­ forsamlingen.

Tyranni De politiske urolighetene fortsatte imidlertid inntil Peisistratos grep makten som folkelig leder eller tyrannos. Dette ordet er vanskelig å oversette. Det var ikke gresk, og det betydde trolig bare «h ø vd in g» eller «led er», men ble etter hvert brukt spesielt om ledere av revo­ lusjonære bevegelser mot aristokratiets makt. Vårt ord «tyrann» har fått en helt annen betyd­

ning. Peisistratos døde i 527, og sønnen Hippias hersket med voksende despoti til hans bror ble myrdet i 514 og han selv ble styrtet i 510. Aristokratiet klarte ikke å ta tilbake makten. Kleisthenes, arkhonten for 508/7, avskaffet den gam le stammeinndelingen av det athenske samfunnet og delte inn borgerne i ti nye stam­ mer (fyler). H ver av dem stilte med femti menn til bulé (se s. 26). Kleisthenes innførte også ostrakisme-systemet (se s. 28).

Demokratiet blir innført I 487 f.Kr. ble det vedtatt en lov som bestemte at kandidater til arkhont-embetet skulle velges ved loddtrekning, ikke ved direkte valg. Dette førte til at aristokratene mistet kontrollen over arkhont-embetet og reduserte makten til A reo ­ pagos-rådet. Dette systemet med loddtrekning

vugge

V Det nye rådhuset (buleuterion) ligger bak det gamle. På høyden Kolonos Agoraios lenger bak ser vi Hefaistos-templet. Foran og litt til høyre for templet ligger Zeusstoaen og Den konge­ lige stoa. Alteret for de tolv guder ligger i den store innhegningen foran de to søylehal­ lene. Panatheneer-veien fører ut mot Dipylon, og sør for denne ser vi Den hellige porten. Søylehallen til høyre for Panatheneer-veien er Stoa Poikile.

> En rekonstruksjon av den runde Tholosbygningen med det gamle buleuterion til høyre og det nye buleuterion bak dette igjen. I bakgrunnen ser vi Hefaistos-templet.

A En rekonstruert plan av Tholos-bygningen som viser hvordan de 27 spisebenkene kan ha vært arrangert.

t> Et 30,6 centimeter høyt antefiks (forsiring) fra taket av Tholosbygningen.

ble til slutt utvidet til å gjelde de fleste stillin­ gene som man tidligere ble valgt til. Andre lover som ble vedtatt 20 år senere, reduserte Areopagos-rådet til en domstol for drapssaker. Athens økende makt over andre bystater var også viktig. Tributter og avgifter gjorde det mulig fo r det offentlige å betale borgere for tje­ nester. Dermed kunne også de fattige delta i politikken. Rundt midten av 400-tallet var mak­ ten stort sett overført til folkeforsamlingen (ekV Restene av Tholosbygningen.

V Fliser fra taket av Tholos-bygningen med antefiks på plass. Stor­ parten av taket var dekket med rombeformede taksteiner.

kles ia).

Bulé De 500 medlemmene av bulé ble valgt ved lodd­ trekning og satt i stillingen i et år. Et medlem kunne bare velges to ganger, og ikke to år etter hverandre. H ver stammegruppe gjorde tjeneste i 36 dager om gangen. De arbeidet i tre skift med minimum 17 medlemmer som kunne ta seg av presserende saker hele døgnet. D e måtte innkalle folkeforsamlingen minst fire ganger i løpet av 36-dagersperioden, og de skulle også forberede saklisten for møtene. Medlemmene av bulé var lønnet, og de spiste på offentlig 26

D emokratiets

vugge

En tredje bygning i dette området av A gora er like gåtefull. Den er rund, og omkretsen er 18,32 meter. Den er identifisert som Tholos, der de femti medlemmene av bulé som til enhver tid gjorde tjeneste, spiste på offentlig bekostning. Problemet er at bare ca. 25 liggebenker kunne få plass der. Tholos rommet også de offisielle vekt- og måleredskapene. Flere standardmodeller, som for eksempel en marmorstein som ble brukt til å sjekke størrelsen på takstein av terrakotta, var stilt opp foran bygningen. Enda en struktur på A gora kan nevnes blant bygningene som var forbundet med det

bekostning når de var i tjeneste. Buleuterion, bygningen der bulé hadde møter, var firkantet og ca. 23 meter bred. Prak­ tisk talt ingen ting annet enn selve grunnmuren er bevart, men bygningen kan ha hatt benkerad­ er langs nord-, vest- og østsiden. Henimot slut­ ten av 400-tallet f.Kr. ble en ny bygning reist like vest for den gamle; også her er bare grun­ nmuren bevart. Den var mindre enn den eldre bygningen og målte bare 16 ganger 22 meter. Det er vanskelig å si hvilke fordeler dette innebar når den gamle bygningen fortsatt stod.

Tholos og De eponyme heroene

,^4l .A

STOA POIKILE

DEN KONGELIGE STOA ALTER FOR DE TOLVGUPER...

ESKHARA

HEFAISTOSTEMPLET

HUS OG BUTIKKER GAMLE BULEUTERION

\ 'A KOLONOS AGORAIOS

En delvis restaurert seksjon av panatheneerfrisen i British Museum. Spor av malte dekorasjoner over figurfrisen muliggjør en nokså sikker rekonstruksjon. Det er bevart malingsrester (blå) fra bakgrunnen, men ikke på figurene.

70

(metopene) var fylt med små figurer i høyrelieff. De var 1,2 meter høye og gjennomsnittlig 1,25 meter brede. I de fleste var det to figurer, men i noen var det flere. De måtte lages etter nøyaktige mål, for de kunne ikke hogges ut på stedet, men de måtte være på plass før karnisset og taket ble satt på. Det var forskjellige temaer på hver side. Inngangssiden i øst viste den mytiske kampen m ellom gudene og gigantene. Vestsiden viste grekere som kjempet mot amasoner. Nordsiden viste scener fra trojanerkrigen, og scenene på sørsiden viste en kamp m ellom mennesker og kentauren Arkitraven rundt utsiden av cellaen (innen­ for søylerekken) var dekorert med en frise i basrelieff som fremstilte den årlige prosesjonen til ære for Athene, panatheneer-prosesjonen. Dette er en sammenhengende frise på 160 meter; den er om lag en meter høy. Den er utført i en meget høy kunstnerisk standard, og stilen er gjennomført. Det virker underlig å gjem m e bort et så fint arbeid høyt oppe under kolonnaden. Temaet for skulpturene på østgavlen var Athenes fødsel. På vestgavlen var det konkur­ ransen m ellom Poseidon og Athene om hvem som skulle herske over Attika.

Farger Søylene fikk beholde sin naturlige hvite marmorfarge, men alle skulpturene og alle andre deler av entablementet var malt. Det er bevart ørsmå rester av rød, blå og gul maling, slik at man kan tillate seg en noenlunde riktig rekon­ struksjon av dekorasjonen på karnisset. Bak­ grunnsfargen i metopene synes å ha vært blå eller rød — delvis i bølgelinjer. Bakgrunnen for panatheneer-frisen var blå, og det var trolig

G udenes

templer

også bakgrunnen for gavlene. Det finnes ingen rester av farge på figurene, men under tempelplattformen er det funnet tallrike biter av tidligere skulpturer, og mye av malingen på disse er bevart. D erfor kan vi langt på vei forestille oss hvordan Feidias' malte skulpturer har sett ut. Mennenes hud ble malt mørkt rød­ brun, mens kvinnehuden fikk være hvit som marmoren.

A En skisse som ble utført av Jacques Carrey i 1674 av høyre hjøme av den østlige frontispisen på Parthenon. På denne tiden hadde noen av figurene fortsatt hoder og underarmer (Bibliotéque Nationale, Paris).

A De tre kvinnefigurene fra Carreys tegning. De befinner seg nå i British Museum. Man vet at disse figurene må ha vært malt, men det er ikke funnet spor av farger på dem. V En rekonstruksjon av de tre figurene basert på fragmenter av skulpturer fra 500-tallet som er funnet på Akropolis.

O Et fragment av en malt statue fra 500tallet funnet på Akropolis (Akropolismuseet).

71

A then

Fullføringen I 437 f.Kr. var templets indre fullført, og den store statuen av elfenben og gull ble satt opp. Det hadde trolig tatt mye lengre tid å lage den enn Feidias hadde tenkt seg. Templet ble innvi­ et dette året, og det meste av arbeidsstyrken ble overført til Propyleene. Det skulle ta Feidias og kunstnergruppen hans fem år å fullføre de storslåtte skulpturene som skulle fy lle de 27 meter brede frontispisene på gavlveggene. M en likevel hadde noen regnet feil, o g enkelte av figurene måtte «fik s e s » litt for at man skulle få plass til dem.

Den store Athene-statuen Templets indre bestod av et bredt midtskip som var atskilt fra to smalere sideskip og et bakrom av søylerekker på to nivåer. Den store statuen stod i vestenden av midtskipet. Den var noe helt nytt. Den var om lag 12 meter høy og laget av tre belagt med elfenben og gull. Det vi vet om den, stammer fra små kopier, fra mynter og fra Pausanias' beskrivelse. Statuen hadde en hjelm med tredobbelt fjærbusk. På venstre side var det en sammenrullet slange og et dekorert skjold. I sin høyre hånd holdt den en to meter høy bevinget seiersstatue. Ansiktet, halsen, armene o g føttene var dekket med et tynt lag elfenben, og klesdrakten var plettert med gull. Ifø lg e historikeren Thukydid, som levde på samme tid, veide gullet som dekket statuen, 40 talenter — rundt hundre kilo. Pausanias forteller at det var en grunn vanndam foran statuen som skulle reflektere lyset fra inngangen opp på den.

Vi kan se endene av bjelker og sperrer i dekorasjonen på doriske templer. En takrenne av terrakotta (T ) ble lagt langs toppen av gavlen som beskyttelse mot regn. Dette er et trekk som er bevart på doriske steintempler.

72

Feidias’ verksted Noen år senere laget Feidias en lignende statue av Zeus i Olympia. Den kom til å bli betraktet som et av verdens sju underverker. Det som kan være restene av verkstedet hans i Olympia,

G udenes

templer

< Parthenon slik det kan ha sett ut ved slutten av 400-tallet f. Kr. Hull for metallgitteret kan sees på den indre søylerekken langs forsiden av cellaen. Figurene i midten av frontispisen er forsvunnet, og det er umulig å rekonstruere dem nøyaktig.

Del av en ørering i gull funnet i en skythisk grav i Sør-Russland. Her ser vi noe som må være en svært nøyaktig og detaljert kopi av hodet på Feidias’ Athene Parthenos.

[> > En rekonstruksjon av den massive statuen av Athene Parthenos som Feidias laget av tre plettet med elfenben og gull.

74

forbundet med A kropolis og som ikke ble dyr­ ket noe annet sted. Her stod den hellige, kul­ tiske trestatuen av Athene som var så viktig under panatheneer-festen. Arbeidet opphørte da krigen begynte igjen, men det ble gjenopp­ tatt i 409, og i 405 var Erekhtheion endelig fullført. Tem plet fikk navn etter sagnhelten Erekhtheus, som gikk for å være Athens første konge. Man trodde at han var født av Gaia (jor­ den) og var oppfostret av selveste Athene. Han var nær knyttet til gudinnen og ble trolig dyrket som halvgud i det mykenske palasset som tidligere stod der Erekhtheion ble reist.

Et tempel for flere guddommer Da arkitektene planla Erekhtheion, hadde de enda større problemer med å ta hensyn til alle kultene som hadde foregått på stedet enn de hadde møtt i forbindelse med Propyleene. Ikke mindre enn ti forskjellige guder, heroer og heroiner måtte installeres i anlegget. D e tre vik­ tigste guddommene var Athene, Poseidon og Erekhtheus, som hver hadde sitt eget kultrom. Resultatet ble en litt merkelig bygning, men den var ikke uten en viss harmoni. Det var et flerdelt tempel, visuelt forent ved en gjennom­ ført bruk av jonisk stil. Grovt sett bestod Erekhtheion av to sammenbygde templer - det minste østvendt og det største nordvendt. Fordi grunnen skrånet, var det østvendte templet over tre meter høyere enn det andre. B egge hadde en forhall av nydelig dekorerte joniske søyler. Entablementet var dekorert med en frise i basrelieff med figurer i hvit marmor mot en mørkere bakgrunn av stein fra Eleusis. Frisen gikk rundt hele dobbelttemplet som et sammenbindende belte.

.m u

km \

å

S3ÉKSSlPi

«E;:

]I

: :

i&ZiM ■ . En plan over Erekhtheion. A Øst-templet 1 Alteret for Zeus Hypatos 2 Hefaistos-alteret 3 Butes-alteret 4 Alteret for Poseidon og Erekhtheus B Det nordvendte templet 5 Helligdommen for Athene Polias 6 Statue av Hermes 7 Saltvannskilde og merker etter trefork 8 Erekhtheus’ grav C Karyatidenes søylehall D Pandroseion 9 Kekrops’ grav 10 Alteret for Zeus Herkeios 11 Templet for Pandrosos 12 Hellig oliventre

G udenes

< Erekhtheion sett fra vest slik det kan ha sett ut i begynnelsen av 300-tallet f.Kr. En offerprosesjon med et lam som skal ofres er på

sitt i forhallen. Inne var det altere for Hefaistos, Poseidon og heroene Butes og Erekhtheus; de to siste var brødre. Poseidon og Erekhtheus delte et alter. Det nordvendte templet var viet til Athene Polias, byens beskytterinne. Den gamle trestatuen av henne stod her —og den evig brennende gullampen med et avtrekk i form av et palmetre i bronse. Romm et huset også en trestatue av Hermes, en salt vannkilde o g Erekhtheus’ gravsted. Krigsbyttet som var tatt fra perserne under den store krigen, ble også oppbevart her, deriblant Mardonios’ sverd. Et tilbygg ble reist ved sørenden av rommet i form av en søylehall med karyatider (søyler formet som kvinner).

templer

A Erekhtheion slik det ser ut i dag. Interiøret ble fjernet da bygningen ble omgjort til kirke.

Et hellig område Ved vestenden av templet var det et hellig område, Pandroseion, med gravstedet til Kekrops, en annen sagnhelt, og et lite tempel for hans datter Pandrosos. På dette området stod også Athenes hellige oliventre, som gav skygge til et alter for Zeus Herkeios (husets beskytter). Man trodde at dette oliventreet på mirakuløst vis hadde begynt å vokse igjen etter at perserne hadde brent det. Erekhtheion var sluttsteinen i P erik les’ byggeprogram på A kropolis. Senere gene­ rasjoner skulle tilføye en del utbroderinger, men i bunn og grunn ble Akropolis værende uforandret fra slutten av 400-tallet f.Kr. Det meste av det v i vet om anlegget, stammer fra Pausanias’ beskrivelse fra 100-tallet e.Kr.

77

A then

Templet for den olympiske Zeus I forbindelse med de store templene som ble reist til gudenes ære i den andre halvparten av 400-tallet, synes én gud å være glemt: selveste Zeus, gudenes konge. Det var andre templer i Athen der han ble dyrket, for eksempel som Zeus Soter (frelseren Zeus) og Zeus Eleutherios (befrieren Zeus). M en av en eller annen grunn ble det aldri bygd noe stort tempel for Zeus. Tyrannen Peisistratos eller sønnene hans begynte å bygge et stort tempel, Olympieion, til ære for den olympiske Zeus i det hellige området øst for Akropolis. V i vet ikke hvor langt man var kommet med byggverket da tyrannene ble styrtet, men deler av den doriske søylerekken må ha eksistert da Aristoteles hen­ viste til den som et eksempel på et massivt byggeprosjekt reist av en tyrann for å holde befolkningen i arbeid. Bygningen ble antagelig aldri tatt i bruk fordi den ble assosiert med tyranniet. Templet var fortsatt bare påbegynt da perserne plyndret byen i 479 f. Kr, og de kan ha nøyd seg med å velte en del søyler før de trakk seg tilbake. Uansett hva som skjedde, ble mange av søyletromlene delt opp og brukt i bymuren i dette området. I årene som fulgte, var det stadig viktigere eller økonomisk mindre krevende prosjekter, og selve omfanget av byggeplanene virket avskrekkende. Athenerne reiste trolig et alter på stedet og ofret til gudenes far der. Det gikk over 300 år før det ble gjort et forsøk på å fullføre byggverket —under beskyttelse av den hellenis­ tiske kongen Antiokhos av Syria. Men heller ikke han klarte å gjøre det ferdig. Det skulle bli den romerske keiseren Hadrian som fullførte templet på 100-tallet e.Kr., nesten sju århundrer etter at det ble påbegynt.

> Baksiden av en karyatide.

V Karyatidenes søylehall på sørsiden av Erekhtheion.

1 .I w I i m ‘ , lx \ J ) ; fl || _

Helt til høyre ser vi en bit av en søritaliensk vase med bilde av skuespillere i kunst­ ferdige drakter.

A En bit av en athensk vase fra 400-tallet. Den er funnet på Agora og viser en tidlig kvinnemaske med hvitmalt ansikt.

allerede i Aristofanes’ sene stykker. Etter hvert ble koret mindre viktig, obskønitetene og angrepene på enkeltpersoner forsvant i stor utstrekning og ble erstattet av latterliggjøring av karikerte parasitter, storetere og drukken­ bolten Standardskikkelser som oldinger, unge menn o g slaver dukket opp, og handlingen ble i økende grad lagt til dagliglivet. Det var Euripides som utøvde størst innflytelse på den nye stilen, men han døde lenge før forandringen begynte. Menander (342—290 f.K r.) var den nye komediens konge. Skuespillene hans ble gjendiktet på latin av Terents og Plautus, og de fortsatte å bli spilt i mange hundre år etter hans død. Det blir sagt at man kan finne alle form er for spøk hos Aristofanes, men at hele den moderne komedien er basert på den nye komedien.

Kostymer Skuespillernes kostymer bestod stort sett av hverdagsdrakten, khitonen og kappen (himation). Det ble sydd på ermer, kanskje fordi det o fte var kaldt i været under dionysiene. Leneerne, en mindre betydelig dionysisk teaterfest, ble holdt i januar, og selv under de store dionysiene i mars kunne det være ganske kjølig. Pronomos-vasen gir et godt inntrykk av

teaterkostymene rundt år 400 f.Kr. Satyrer har vanligvis bare et hårete lendeklede med fallos og hale og en skjeggete maske med spisse ører. Silenos, satyrenes far, har en lignende maske o g hårete klær. A ndre skikkelser bærer dekorerte kapper og khitoner som ofte faller helt ned til anklene, og myke støvler som når opp på leggen. Den mest overdådige drakten hadde fløyte­ spilleren som ledsaget koret. Lyrespilleren som akkompagnerte skuespillerne når de sang solo, kom ikke frem på scenen. Khoregene, som betalte kostymer, masker og sceneutstyr, var oftest rike menn som forsøkte å gjøre inntrykk på tilskuerne. Det ble brukt groteske kostymer med ølvom og svær rumpe i komediene. De bestod av en khiton som rakk ned til livet over utstoppede bukser, ofte med en veldig fallos. De gikk av mote i Athen på 300-tallet, men fortsatte å bli brukt i Sør-Italia.

Masker

A

\> En tenkt rekonstruksjon av et ekkyklema som kan ha vært brukt til å vise hva som hadde skjedd inne i en bygning. I dette tilfellet kan det ganske enkelt være blitt snudd. A Forsiden B Baksiden

B

98

A lle skuespillerne og kormedlemmene bar masker. På 400-tallet var de nokså nøyaktige etterligninger av skikkelsene, med en munn som var lett åpen. Maskene ble laget av striper av limbestrøket lerret modellert på skuespil­ lerens ansikt. Slik oppstod det en lett og stiv maske som kunne males. Satyrmasker kan ha vært rødmalt, og kvinnenes masker var van­ ligvis hvite. Aristofanes skaffet seg alltid karikaturmasker av de menneskene han latterliggjorde, for eksempel en Kleon-maske til «R id d ern e» og en Sokrates-maske til «S k y ­ ene». Det må også ha eksistert skremmende masker, som de erinyene brukte i A iskhylos’ «Eum enidene», eller for Oidipus-skikkelsen, som opptrer blindet og blødende i Sofokles’ «K o n g O idipu s». Korm edlem m ene spiller forskjellige fugler i Aristofanes’ «F u glen e» og

T eatret har kanskje hvite masker i «S kyen e». Maskene ble mer stilisert på 300-tallet, da de stereotype figurene ble innført.

Sceneutstyr Det athenske teatret på 400-tallet benyttet sceneutstyr, og Sofokles skal være den som begynte med det, men stort mer enn dette vet vi ikke. Det er grunn til å tro at utstyret var minimalt i det tidlige dramaet. Senere kan det også ha eksistert frittstående kulisser, av og til dobbelte eller til og med tresidede, som kunne snus når man skiftet scene. «O restien » foregår stort sett utenfor Argos-palasset, men kulissene forandrer seg til Apollon-tem plet i D elfi i det tredje stykket, og deretter igjen til Athenetemplet i Athen. Den siste forandringen kunne gjennomføres ganske enkelt ved å forandre kultstatuen, men et tempel ble trolig antydet på en annen måte enn et palass. Man kan ha brukt et slags bakteppe. To søyler og en gavl kan ha betegnet et tempel.

Deus ex machina T idlig på 400-tallet tok man i bruk en heiseanordning for å bringe gudene ned og fjerne dem fra scenen igjen. Noen ganger må dette ha vært en kraftig affære, for eksempel i Euripides’ «M e d e ia », der heltinnen sammen med likene av sine to døde barn måtte fly i en vogn som kanskje ble trukket av bevingede slanger. Denne anordningen {deus ex machina, «en gud ut av en mekanisk innretning») var kons­ truert med tanke på tragediene, men den ble flittig benyttet av komedieforfatterne til å frakte rollepersonene ut av scenen. Aristofanes må ha brukt den da han lot Sokrates bli heist inn i en kurv. En plattform på hjul ( ekkyklema) ble brukt til å vise hva som foregikk inne i en bygning. Klytaimnestra dreper Agamemnon og sannsigersken Kassandra i palasset i «O restien». Sammen med de to likene ble hun deretter trillet ut på scenen gjennom døren i midten, slik at tilskuerne kunne se hva som hadde hendt.

Det første steinteatret I annen halvdel av 300-tallet ble det første fullt integrerte steinteatret bygd der Dianglos-teatret lå. M erkelig nok later denne utviklingen til å ha vært ledsaget av et tap av friskhet og originalitet i skuespillene. Athenerne innså at de hadde mistet noe, og nye forestillinger med stykker fra 400-tallet ble svært populære. Den nye scenebygningen ble flyttet sju meter forover, slik at den gamle muren H—H dannet bakmuren til området bak scenen. Det var en lukket kolonnade med tre porter i på forsiden. Den hadde også to flø yer som stakk frem om lag fem meter, med en åpen kolonnade foran. Nå kunne man komme inn på scenen fra fem forskjellige steder. Den nye scenen lå høyere enn orkhestra, slik det er i det moderne

< Khoreg-monumentet som ble reist i 335/334 til minne om skuespill som Lysikrates bekostet. Flere titall av disse monumentene stod langs Tripode-gaten, som førte fra Dionysosteatret rundt østenden av Akropolis til Agora. V En plan over Dionysos-teatret og det lille templet for guden. Den tidlige scenebyg­ ningen fra 300-tallet er vist i rødt og den senere bygningen i blått. A Det store Dionysosalteret. D-D Avløpskanal M Khoreg-monumenter O Perikles’ Odeion S Den lange stoaen T 1 Det første templet T2 Det senere templet

A then teatret. Dette gjorde direkte kontakt mellom skuespillerne på scenen og koret vanskelig. Korets betydning ble dermed sterkt redusert. Plattformen D ble nå ganske sikkert brukt som fundament for heiseanordningen. Dette nye teatret er kanskje ikke så veldig forskjellig fra sin forgjenger og kan gjenspeile hvordan den gamle trescenebygningen hadde utviklet seg. Antallet sitteplasser later til å ha økt mye. Rekkene av steinseter gikk nå helt opp til den bratte fjellskråningen, som til og med ble hogd ut for å få plass til setene. Orkhestra fikk den halvsirkelformen den beholdt gjennom resten av oldtiden. En avløpskanal for regnvannet fra åssiden gikk rundt kanten av orkhestra.

Athens høst Det spartanske herredømmet varte ikke lenge. De tretti tyrannene ble raskt styrtet. Det oppstod en generell anti-spartansk stemning. Korinth, Argos og Theben gjorde opprør, og Athen sluttet seg til. De lange murene til Pireus ble reist igjen, og Athen begynte å bygge opp et nytt sjøforbund. M en Athens storhetstid var over. Den nye greske stormakten var Theben, som slo Sparta i to klassiske slag. M yten om Spartas uovervinnelighet ble knust. Athen hadde nå reist seg igjen etter nederlaget. Selv om athenerne aldri mer nådde opp til Perikles-tidens kulturnivå, bygde de

100

gradvis opp igjen handelen, og den økono­ miske fremgangen i 300-tallets Athen stod ikke tilbake for den vi ser i andre bystater i Hellas. Athen hadde et stabilt styre, og athenernes kunstneriske o g intellektuelle prestasjoner hadde stort ry over hele datidens verden. Athenske skuespill ble oppført i hvert eneste teater over hele den greske verden, og tidens store tenkere søkte seg igjen til Athen. Sokrates’ disipler hadde flyktet fra byen etter at han ble henrettet. Platon vendte tilbake rundt 387 og etablerte en filosofisk skole i Akademiet, ca. tre kilometer nord for Athen. Thebens ledende stilling varte ikke lenge. En ny stormakt vokste opp. I 350 f.Kr. hadde Filip II av Makedonia innlemmet i sitt rike de bystatene på Khalkidike som hadde vært alliert med Athen, invadert Thessalia og nådd frem til Thermopylene. Athen og Theben dannet en allianse mot makedonerne, men ble slått i slaget ved Khaironeia i 338. Theben ble fullstendig ødelagt av Filips sønn Alexander, men Athen fortsatte å være et intellektuelt sentrum. Da Alexander var i ferd med å erobre Persia, begynte imidlertid et enda mektigere folk å etablere en lederstilling i det sentrale Italia. Makedonia og resten av Hellas skulle komme under romersk kontroll fra ca. 148 f.Kr., og i de følgende 650 årene dominerte romerne hele middelhavsområdet.

A En rekonstruksjon av det sene teatret fra 300-tallet. Det er bare på denne tiden vi kan være noenlunde sikre på hvordan teatret så ut. Asklepioshelligdommen nederst til venstre.

Comurn

Crernona

Carrara Ancona

Marseille

Roma Cannae

Syrakus Zama

Karthagorf

M

I

D

D

E

L

H

A

V E

Donau

Byczåntioh

Tarentum

Egeerhavet

Aktion Det eldste Roma med krysningspunktet over Tiber, Via Salaria og andre veier.

|> Det eldste Roma med Palatinen, Kapitol og Campus Martius (Marsmarken).

106

sokkel (podium ). Veggene var trolig av teglstein kledd med stukk. Bakerst på sokkelen stod det tre cellae eller altere. På det midterste stod kultstatuen av Jupiter, til venstre statuen av hans hustru Juno, o g til høyre M inerva (Athene). Tre rekker med seks søyler i hver dannet en dyp hall i forkant av templet, og langs hver av langsidene lå en rekke med sju søyler.

D et

Republikken På slutten av 500-tallet f.Kr. ble kongene styrtet, og de ble raskt erstattet av et repub­ likansk styre. Det var basert på et oligarki med to høye embetsmenn (senere kjent som kon­ suler) som ble valgt blant aristokratene for ett år av gangen. I begynnelsen av republikken hadde patrisierne makten på alle områder av offentlig og religiøst liv. De var en liten privi­ legert aristokratisk gruppe som ble ansett for å være av adelig herkomst. Dette var de store lan­ deierne. Plebeierne (a lle som ikke var patrisiere) var sterkt imot denne m onopolstill­ ingen på alle områder åv statslivet. Det førte til en 200 år lang strid, «stenderkampene», der plebeierne, som i mange tilfeller var like vel­ stående som patrisierne, gradvis fikk mer og mer innpass i statsforvaltningen. Fra tidlig på 400-tallet f.Kr. ble det valgt folketribuner for å forsvare rettighetene deres. Tribunene hadde vetorett i alle situasjoner der plebeiemes inter­ esser var truet. Rundt 450 f.Kr. kom Tolvtavleloven, der alle ble sikret samme rettslige behandling. Ved begynnelsen av 300-tallet kunne ple­ beierne velges til alle lavere dom m erstill­ inger, o g i 367 f.Kr. ble en plebeier utnevnt til konsul fo r første gang. Dette betydde likevel ikke at Rom a var et demokrati, fo r rikdom var fortsatt en forutsetning fo r makt. F or å minnes overenskomsten m ellom patrisiere og plebeiere ble det bygd et Concordia-tem pel ved foten av Kapitol-høyden med utsikt til Forum.

Forsamlingsplassen Forum var sentrum fo r det offen tlige og p o li­ tiske livet. Det lå i en tidligere myrlendt dal m ellom Palatin- og Kapitol-høydene og de nedre skråningene av Esquilin- o g Quirinalhøydene. Gjennom Forum gikk Cloaca M axima, som drenerte området m ellom Quirinalog Esquilin-høydene og førte vannet ut i Tiber nær den gam le broen. Den kan opprin­ nelig ha vært utviklet som drenerings- og flom vannsgrøft på 500-tallet f.K r., men ble etter hvert Rom as hovedkloakk og måtte overbygges på 100-tallet f.Kr. D et lå en m yr­ lendt dam (Lacus Curtius) på selve Forum, og en annen dam (Lacus Iuturnae) nær det sørlige hjørnet. Langs sidene av Forum mot nordøst og sørvest lå det butikker med privathus bakenfor. Folket samlet seg for å stemme i Comitium, en firkantet innhegning orientert etter kompasset i det nordøstlige hjørnet av Forum. Senatshuset (Curia) var bygd inn i nordenden av Comitium, og foran huset stod en talerstol (rostra). Her

første

Roma

kunne embetsmennene henvende seg til for­ samlingen.

Kongens hus I den sørøstlige enden av Forum stod kongepalasset (R egia). Under republikken ble dette området brukt som bolig for overpresfen, pontifex maximus. H er holdt også vestalinnene til. De passet på den hellige ilden ved alteret for Vesta, som var hjemmets gudinne. (Tem plet tjente også som arkiv for hellige skrifter.) Vesta-jomfruene var unge piker som over­ presten plukket ut fra aristokratiske familier. D e forpliktet seg til å leve i sølibat i 30 år, og brøt de eden, ble de straffet med døden.

Den lange veien mot verdensriket På 300-tallet f.Kr. utvidet Rom a sin politiske innflytelse nordover og sørover i Italia. Latinerne og den greske kolonien i Cumae satte inn store styrker og vant over etruskerne sør for Tiber. Roma ble først medlem og deretter leder av et forbund av latinske byer som kjempet mot folkene på åsene i øst og etruskerne i nord. I mer enn hundre år slet latineme med folkene lenger nord, men i begynnelsen av 300-tallet f.Kr. fikk de endelig gradvis overtaket. Romas nærmeste etruskiske nabo, Veii, som lå 15 km nord for Roma, falt etter en lang beleiring i 396 f.Kr.

Gallernes plyndring M en så kom katastrofen. I hundre år hadde galliske stammer fra Sentral-Europa trengt inn i Nord-Italia og gradvis drevet vekk etruskerne i Po-dalen. Et av disse folkene, senonerne, hadde slått seg til på adriaterhavskysten i nærheten av Ancona. De krysset Appenninene i 390 f.Kr. og invaderte den sentrale delen av Italia. De slo den latinske hæren og plyndret Rom a før de trakk seg tilbake nordover. Ifø lg e sagnet klarte bare den befestede Kapitol-høyden å holde stand. Det gikk 800 år før Roma ble utsatt for et tilsvarende angrep da goteren A larik plyndret byen i 476 e.Kr.

V Tempeldekorasjoner i terrakotta fra det tid­ lige Roma (600-tallet og 500-tallet f.Kr.)

Erobringen av Italia Roma kom seg raskt på bena. Før det var gått 50 år, hadde romerne tatt makten i det

107

R oma

A Forum Romanum og Kapitol med Jupitertemplet, slutten av 100tallet f. Kr.

latinske forbundet og begynt å legge under seg Italia. D e etruskiske byene falt én etter én. Deretter fulgte folkene på åsene. Samnittene, som bodde på åsene lenger sør i Italia, forsvarte seg lengst, men innen 290 f.Kr. hadde Roma kontrollen over hele det sentrale Italia. Gallerne fortsatte å angripe dette området, men i 283 f. Kr. gikk de desperate romerne til et avgjørende angrep på senonerne og drev dem ut av Italia. Romerne vendte nå oppmerksom­ heten mot de greske statene sør i Italia. T il tross for motstand fra Pyrrhos, som var konge i Epeiros, fikk Roma herredømmet over hele Italia sør for Po-dalen i 275 f.Kr.

Karthago Roma gikk nå inn i to av sine mest kostbare kriger, begge mot Karthago. Den første punerkrigen gjaldt Sicilia (264—241 f.Kr.). I den andre krigen (218-201 f.K r.) ble punerne ledet av sin feltherre Hannibal. Han invaderte Italia fra en punisk krigsleir i Spania i år 218. Etter tre store seirer, deriblant en ved Cannae i Apulia i år 216, klarte han å rive mye av SørItalia ut av hendene på Roma. M en så flyttet romerne krigen over på punernes territorium. De satte opp krigsleirer i Spania og deretter i N ord-Afrika under ledelse av Scipioene. Til slutt ble Hannibal slått i slaget ved Zama uten­ for selve Karthago i år 202.

Middelhavets hersker Etter krigen var Roma den sterkeste makten i hele middelhavsområdet. Filip V av M ake­ donia, som hadde støttet Hannibal, ble beseiret i 197 f.Kr., og Antiokhos den store, som var konge av Syria, falt i 189 f.Kr. Krigen mot Hannibal hadde gitt Roma fotfeste i Spania. I løpet av 100-tallet f.Kr. tok romerne kontrollen over hele landet med unntak av den nord­

108

vestlige delen, som ikke ble underkuet før på Augustus’ tid. Kelterne i N ord-Italia ble overvunnet tidlig på 100-tallet, og romerne anla kolonier i Po-dalen. De etablerte den romerske provinsen Gallia Narbonensis vest for Alpene i 121 f.Kr. I det østlige Middelhavet var Akhaia, Makedonia og Asia (Lilleasia) blitt romerske provinser innen 129 f.Kr.

Byen på de sju høyder Byen vokste i takt med Romas makt. Etter gallernes plyndring i 390 f.Kr. ble det bygd tykke murer rundt den. Opprinnelig trodde man at det var kong Servius Tullius som hadde satt opp disse murene på 500-tallet f.Kr., men de dateres nå til perioden rett etter gallernes plyn­ dring. De er stort sett bygd i gulgrå tuff fra Grotta Oscura-steinbruddet i nærheten av Vei i. Dette steinbruddet kunne de ikke ha hatt adgang til før etter at byen ble erobret i 396 f.Kr. Muren er 11 km i omkrets og omsluttet de opprinnelige sju høydene Kapitol, Quirinalen, Viminalen, Esquilinen, Caelius, Aventinen og Palatinen, eller et område på 4000 dekar. Bygningene som gallerne raserte, ble gjenreist. M ot slutten av 300-tallet ble flere store ingeniørprosjekter satt ut i livet. En av de første og mest berømte romerske veiene var Via Appia, som gikk fra Roma til Capua i Campania. Den første akvedukten, Aqua Appia, ledet drikkevann inn fra kilder som lå 12 km øst for Roma. Begge ble bygd i 312 f.Kr.

Offentlige bygninger Høydene i Roma, og særlig Palatinen, ble rik­ folkets område. De fattige klumpet seg sammen

i dalene, spesielt i Subura-dalen, det lavt­ liggende området nordvest for Forum. Dalen mellom Palatinen og Aventinen hadde vært brukt til hesteveddeløp i uminnelige tider, og fra slutten av 300-tallet f.Kr. fikk området offentlig status som Circus Maximus. Under republikken ble det satt opp flere store templer. Et Juno Moneta-tempel ble bygd i nordenden av Kapitol-høyden midt på 300tallet, og et tempel for Magna Mater, Den store Mor, ble reist på Palatinen i begynnelsen av 100-tallet f.Kr. Romernes erobringer i SørItalia og Sicilia på 200-tallet fikk stor betyd­ ning for arkitektur og-kultur, for de romerske hærene brakte med seg greske kunstgjenstander, smak og skikker hjem. I 241 f.Kr. ble bearbeidede greske teaterstykker oppført i Roma. Forum ble enda mer im ponerende da romerne satte opp to nye bygninger i basilikastil, én ved siden av Castor- og Pollux-templet i 170 f.Kr., og en annen omtrent samtidig på motsatt side av Forum.

Indre uro Det første århundret f.Kr. var en tid med stor politisk uro. Det utviklet seg til maktkamp m el­ lom optimatene, en ekstremt konservativ overklassegruppe som ønsket å monopolisere mak­ ten, og folkepartiet, som bestod av ærgjerrige politikere fra mindre betydningsfulle familier. Den eneste måten de kunne komme til makten på, var å søke støtte fra folket. Graccherne hadde gjort en god innsats fo r dem som folketribuner på slutten av 100-tallet. Maktglade politikere som ikke fikk viljen sin i sen­ atet, appellerte nå i stedet direkte til folket. I strid med grunnloven ble Marius valgt til kon­ sul fem ganger på rad (104—100 f.Kr.). Han ble etterfulgt av diktatoren Sulla, som angrep Roma.

Plyndringen av Athen Roma gikk til krig i øst mot Mithradates, kon­ gen av Pontos. Sulla satte kursen østover og beleiret Athen, som var alliert med Mithra­ dates. Byen falt tidlig i 86 f.Kr., og Sulla slo hærene til Mithradates i to slag i Boiotia. I 85 f.Kr. ble freden undertegnet, og Sulla vendte seg mot Italia.

Blodig borgerkrig I Roma hadde først Marius og deretter Cinna tilranet seg makten fra Sulla. Da Sulla landet i Italia, satte han kursen mot Roma med en hær som nå var forsterket av Pompeius’ tre legioner. Han slo motstanderne i flere slag. Marius’ tilhengere i Roma flyktet fra byen. Sulla skal etter kildene ha tatt livet av mange som hadde støttet fiendene hans. Sulla reviderte nå grunnloven, styrket senatet og begrenset tri­ bunenes makt.

På denne tiden ble det satt i gang store byggeprosjekter på Forum. Bakkenivået ble hevet med nesten en meter, og området ble brolagt med marmor. Grensene for Forum ble fast­ satt. Langs nordsiden av Forum ble Curia gjenoppbygd, og i åssiden på Kapitol-høyden ble det reist et nytt og imponerende statsarkiv, Tabularium.

Et nytt Jupiter-tempel Sulla bestemte at det store Jupiter-templet på Kapitol-høyden skulle gjenoppbygges. Han hadde sett det uferdige templet til den olym p­ iske Zeus i Athen, og gav ordre om at marmorsøylene skulle fraktes til Roma for å bli brukt i det nye templet. Han beholdt grunnpla­ nen og sokkelen (podium) fra 500-tallet. Bare deler av sokkelen står i dag.

Gaius Julius Cæsar Sulla døde i 78 f.K r etter å ha gjort en imponerende karriere. Tusener av soldater hadde sett opp til ham, og sikkert også noen av de mer konservative senatorene. M en forsøkene på å gi aristokratene tilbake deres gamle makt hadde ikke akkurat bidratt til å fjerne årsakene til den politiske uroen. I løpet av få år dukket de samme spenningene opp igjen — men denne gangen hadde folkepartiet en leder som riktig­ nok var ganske skruppelløs, men i tillegg en skarp politiker. Gaius Julius Cæsar var tidlig i 20-årene da Sulla døde, og det var bare fordi han var så ung at han unngikk å bli straffet for å ha støttet M ar­ ius. Han ble utnevnt til guvernør for Illyria, Podalen og Sør-Gallia i 58 f.Kr. I løpet av de neste ni årene erobret han hele Gallia vest for Rhinen og bygde opp en sterk hær som fulgte ham i tykt og tynt. Senatet ble redd for makten han samlet seg og forsøkte å få ham fjernet. Da dette ikke lyktes, tilkalte de Pompeius for å forsvare Roma, for han var den eneste felther­ ren som var like dyktig som Cæsar. Dette førte til mer borgerkrig. Cæsar seiret. Selv om han ikke gav ordre om å drepe dem han hadde beseiret eller inndra eiendommene deres, førte det tilsynelatende um ettelige maktbegjæret hans til at han pådrog seg fiender, og han ble myrdet i 44 f.Kr. Deretter fulgte enda en borg­ erkrig. Freden ble først gjenopprettet da Cæsars nevø, Oktavian, slo Marcus Antonius og Kleopatra i slaget ved Aktion i 31 f.Kr. Oktavian fikk all den makten som Cæsar hadde strebet etter, men overfor folket presen­ terte han seg bare som den ledende borger (princeps). Den 16. januar i 27 f.Kr. gav senatet ham tittelen Augustus, og han tok også tittelen imperator, som ble gitt til seirende feltherrer. Augustus avskaffet republikken og innførte principatet, en institusjon som kom til å foran­ dre Romas ansikt.

V erdensrikets

hovedstad

Byen forandret utseende mens Augustus satt ved makten. Han reiste nye og imponerende byggverk i marmor, og utallige andre eldre bygninger ble restaurert. Forandringene som enkelte av hans etterkommere stod for, ble derimot mindre velvillig mottatt av Romas borgere.

A Forum Romanum Augustus’ tid A B C D E F G

H I J K L M N P

Tabularium Concordia-templet Satum-templet Basilica Julia rostra Castor- og Polluxtemplet Templet for den guddommeliggjorte Julius Cæsar Vesta-templet Regia Basilica Aemilia Curia Julia Julius Cæsars forum Templet for Venus Genetrix Augustus’ forum Templet for Mars Ultor

110

Augustus hevdet at han gjeninnførte repub­ likken med seg selv som princeps, men i virke­ ligheten skapte han en eneveldig styreform. Han la stor vekt på å skjule de virkelige følgene av de politiske reformene sine. Han kunne gi skinn av at han søkte råd hos senatet, for han hadde selv valgt alle medlemmene.

Romas ansikt endrer seg Både Cæsar og Pompeius hadde oppført monumentale bygninger i Roma. Pompeius hadde bygd et stort teater på Campus Martius (Mars-marken). Cæsar hadde fått reist en basi­ lika som strakte seg langs den sørvestlige siden av Forum Romanum, og mot nord hadde han satt i gang arbeidet på et nytt forum. Under Augustus ble det gjort et stort arbeid med å

pusse opp eksisterende bygninger. Han fullførte Cæsars prosjekter og hevdet at han hadde restaurert 82 templer på ett år (28 f.Kr.). Pompeius’ teater ble restaurert, og i tillegg ble Balbus’ teater og Marcellus’ teater oppført. De gamle akveduktene ble reparert og to nye ble bygd. Augustus’ svigersønn fikk satt opp Aqua Virgo i 21-19 f. Kr, og Augustus bygde Aqua Alsietina for å føre vann til en stor, kunstig innsjø for oppvisninger på vann. Ifø lg e Suetonius hevdet keiseren at han hadde tatt over Rom a som en by av teglstein og forvandlet den til en by av mar­ mor. Dette er bare delvis sant, for mesteparten av Romas vanlige beb yggelse ble fortsatt oppført i teglstein, tømmer o g naturstein. For å bygge o g dekorere offen tlige o g religiøse mon­

V erdensrikets umenter tok Augustus derimot i bruk en ny forekomst av hvit marmor i Luna (Carrara) i Nord-Italia. Tidligere var mesteparten av den hvite marmoren som ble brukt i Roma, blitt hentet i Hellas. Han innførte også farget mar­ mor fra N ord-Afrika, Hellas og Lilleasia. Dette var første gang slik dekorativ stein ble brukt i stor skala til søyler, brolegning o g veggbekledning.

Forum Romanum Forum var blitt grundig omarbeidet i vestenden etter Cæsars planer. Under Augustus ble dette arbeidet sluttført, og siden ble Forum så å si ikke endret. Augustus forstørret og fullførte Basilica Julia på den sørvestlige siden, og også det nye senatshuset, Curia Julia, som Cæsar hadde begynt på, og som lå mot nordøst ved siden av Basilica Aem ilia. Rostraen ble flyttet

hovedstad

over plassen til foten av Kapitol fo r å skape inntrykk av en akse. I motsatt ende stod tem­ plet fo r den guddom m eliggjorte Cæsar foran Regia med Augustus’ egen triumfbue ved siden av.

Forum Augustum Augustus’ forum ble bygd nord for Forum Romanum. Det ble lovet oppført under slaget ved Filippi i 42 f. Kr. og påbegynt fem år senere for å feire seieren over Cæsars drapsmenn. Forum og templet for Mars Ultor, Hevneren, ble innviet i 2 f. Kr. Det var et enormt kompleks med mange trekk fra gresk byggeskikk, blant annet med karyatider til å bære forhallenes entablement. Bak forhallene lå exedraer (salonger) som rommet statuer av Julia-slekten og berøm te menn fra republikken, samt mytiske figurer som Romulus og Aeneas.

y Utsikt fra Palatinen mot Forum Romanum i ^ag

R oma

Titus-buen. Relieffene på buen avbilder Titus i triumfmarsj gjennom Roma etter plyndringen av Jerusalem i 70 e.Kr.

Vespasian og Titus triumferer Vespasian var blitt berømt som leder for de romerske styrkene som slo ned de jødiske opprørerne i Palestina. Da han satte kursen mot Roma, gav han sin eldste sønn Titus i oppgave å avslutte krigen mot jødene, og han beleiret straks Jerusalem. Byen falt fo r de romerske styrkene, og templet ble ødelagt. Senatet tillot ham å arrangere en triumffest, og krigsbyttet ble vist frem i gatene i Roma.

120

/ nV

Vespasian og Colosseum Vespasian stod for flere byggeprosjekter i Roma. Han bygde opp igjen templet på Kapitol, og i nærheten av Augustus’ forum bygde han Forum Pacis for å feire at det atter var fred

> Titus’ triumf. Rekonstruksjon av prosesjonen gjennom Roma med krigsbyttet fra plyndringen av Jerusalem i 70 e.Kr.

V erdensrikets i Italia. Det ble også brukt som museum for krigsbyttet som Titus hadde med seg fra plyn­ dringen av Jerusalem. Det største prosjektet hans var Colosseum, et enormt amfiteater som ble bygd ved innsjøen på Neros eiendom Domus Aurea.

Domitian Vespasian døde i 79 e.Kr. Sønnen Titus etter­ fulgte ham som keiser, men styrte i bare to år. Den yngre broren hans, Domitian, tok over makten etter ham. Domitian satte ut i livet en rekke store byggeprosjekter i Roma, der det viktigste var oppføringen av et nytt keiserpalass på Palatinen. Domitian ble aldri noen populær keiser, og i de siste årene han regjerte fikk han dømt mange motstandere for svik. I mange år mistenkte han folk for å ville styrte ham, og i 96 e.Kr. ble han

hovedstad

drept av et knivstikk. Minnet hans ble forban­ net og navnet hans fjernet fra offentlige monu­ menter (damnatio memoriae).

Gullalderen Senatet valgte nå en ledende senator, Marcus Cocceius Nerva, til keiser. Han var 60 år gam­ mel og klarte ikke å vinne støtte fra hæren, spe­ sielt ikke fra pretorianerg arden. N erva adopterte derfor Marcus Ulpius Traianus (Trajan), kommandanten for troppene i Ø vre Tysk­ land, som sin sønn og arving. Da Trajan etter­ fulgte Nerva i 98, var han den første keiseren som kom fra provinsen. Hadrian, som kom etter ham, var også fra selve Italia. Under disse to keiserne gikk byen Roma inn i en gullalder.

121

Styre

og stell

D et romerske samfunnet var bygd opp på klart definerte sosiale klasser som hver hadde sine bestemte kar­ rieremuligheter innen offentlig tjeneste. Selv i keisertiden var utøvelsen av lov og rett en av hovedopp­ gavene f o r høyere tjenestemenn, og det fantes mange domstoler og dommere i byen.

Inndelingen av det romerske samfunnet i sena­ torer, riddere og lavere klasser ble klarere definert i keisertiden. H ver klasse hadde sitt eget område av karrieremuligheter og offentlig tjeneste, så godt som mulig tilpasset tradisjo­ nen. Senatorene kunne være dommere og høyeste befal innen militæret. For equites (rid­ dere) åpnet det seg en ny karriere innen sivil og m ilitæ r tjeneste fo r keiseren. D e lavere

V Cursus honorum. Dette var en karrierevei som alle romerske politikere fulgte. Strukturen forandret og utviklet seg i tidens løp, men konsulstillingen var alltid det høyeste embetet en politiker kunne ha. 500f.Kr.

- 400f.Kr. PATRISIERE

oO^ -

300f.Kr.

klassene tjenestegjorde som menige eller lavere offiserer i den profesjonelle hæren. Klassene var ikke lukket, og det var mulig for dyktige menn å stige i gradene.

Senatet og senatorstanden Under republikken hadde senatet vært sentrum i administrasjonen. På 200-tallet f.Kr. hadde det et fast medlemstall på 300. Augustus økte antallet til 600. Senatorer beholdt plassen sin for livet, med mindre de gjorde seg skyldige i alvorlige offentlige eller private misligheter. Konsuler o g ekskonsuler ble automatisk medlemmer av senatet, og i Sullas tid kunne lavere embetsmenn også bli medlemmer. Sena­ torene var kledd i toga med bred, mørkerød stripe, som også sønnene deres fikk automatisk ved fødselen. For å få adgang til senatet måtte man ha verdier tilsvarende en million sestertser. Senatet møttes i Curia-bygningen i Forum Romanum.

Senatorenes karriere

-

200f.Kr.

En blivende senator måtte fø lge en oppsatt kar­ riereplan, cursus honorum, som omfattet både militære og sivile stillinger. Her kunne han samle seg erfaringer innen administrasjon, økonomi og diplomati. Som 25-åring kunne han være kvestor, og som 39-åring kunne han bli pretor. Høydepunktet i karrieren var stillin­ gen som konsul, men den kunne han ikke få før han var 42.

NOBILES (KONTROLLERER SENATET)

-

"lOOf.Kr.

L

60f.Kr.

Ridderne

DIKTATOR (Bare Sulla og Cæsar)

KONSULER

k å

PRETORER (praetores)

EDILES (aediles) JL

JL

JL

.»

ål KVESTORER (quaestores)

122

Ridderstanden utviklet seg på 200- og 100-tallet f.Kr., men det var først under Gaius Gracchus at ridderne egentlig stod frem som egen klasse. Den bestod av vellykkede forretnings­ menn. Navnet antyder at dette var menn som var rike nok til å ha egen hest, og censorene skrev dem regelmessig ut til kavaleri tjeneste i hæren. Under Augustus fikk de ta del i den økonomiske styringen av provinsene. Ridderstanden var åpen for alle romerske borgere over 18 år som var født frie og hadde verdier for 400 000 sestertser ifø lge manntallet. Keiseren kontrollerte opptaket til standen, og medlemmene fikk rett til å bære tunika med smal, mørkerød stripe. De fikk også en hest som var betalt av det offentlige. I likhet med senatorene måtte ridderne tjenestegjøre både i det militære og det sivile i løpet av sin karriere.

Styre

og stell

Keiseren Da Augustus kom til makten, erklærte han seg som bare primus inter pares, den første blant likemenn. Likevel skaffet han seg all den poli­ tiske makten han trengte for å styre som eneveldig keiser og autokrat. O ffisielt kunne et av konsulembetene besettes av keiseren eller et medlem av hans familie. Siden keiseren hadde full kontroll, utviklet det seg en keiserlig statsadministrasjon der han selv utnevnte tjenestemennene.

Lovverket Romersk lov utviklet seg over flere århundrer. Lovene ble utvidet etter behov. D et første vik ­ tige lovverket ble utarbeidet på midten av 400tallet f.Kr. og kalles Tolvta vleloven . Den opprinnelige teksten er gått tapt. Ifø lg e Livius var de tolv tavlene av bronse. Pomponius hevdet at de var skrevet på elfenben, mens enkelte moderne forskere mener at de var laget av tre, og at de var utstilt på Forum. Enkelte fragmenter av Tolvtavleloven er bevart, og det går klart frem at bestemmelsene dekket alle områder av lo v og rett på den tiden. De beholdt sin gyldighet til langt inn i keisertiden. Under republikken sørget staten for dom­ stoler, førte saker og skaffet dommere til å dømme, men det var offeret og hans eller hennes fam ilie som hadde ansvaret fo r å pågripe og reise tiltale mot den anklagede. Det fantes ikke noen offentlig anklager, og for å få hjelp i retten måtte folk selv ta initiativ til straffesaken.

1-L sJ'

v Vrj

.. .

f i l

?■ H

S i;

lliS S fS ii

-A -l I ;egd L o|

immååm

A Curia Julia, der det romerske senatet møttes. Den ble opprinnelig bygd under Julius Cæsar i 44 f.Kr og fullført av Augustus, som fikk reist en statue av seiersgudinnen der. Dagens bygning stammer fra Domitians tid (restaurert etter en brann under Diokletian i 283 e.Kr.). Den står fortsatt fordi den ble omdannet til Sant’ Adriano-kirken i 638.

Domstolene Rettssaker ble ført på ulike steder i Romas monumentale sentrum. De litterære kildene omtaler stadig økningen av saker i de offentlige domstolene på Augustus’ tid. Forum Romanum var et av de viktigste ste­ dene for rettssaker. På grunn av økningen i antall saker stilte Augustus i tillegg sitt eget forum til rådighet for visse rettssaker. Praefectus urbi, som hadde ansvaret for offentlig orden i Roma, behandlet saker her. Praetor urbanus behandlet saker som angikk romerske borgere på Forum Romanum i nærheten av Castor-templet. Saker m ellom romerske borgere og utlendinger og mellom to utenlandske parter ble overlatt til praetor peregrinus, og ble også behandlet på Forum Romanum. Centumviri (hundre menn) møttes i Basilica Julia. Denne domstolen ble etablert på slutten av 200-tallet f. Kr. Man regner med at fra Augustus’ tid behandlet centumviri arvekrav som dreide seg om summer på minimum 100 000 sestertser. De dømte trolig også i tvister om hvem som skulle eie og ha råderett over jord. Sakene som ble forelagt centumviri, trakk mye publikum. Det var ikke bare på grunn av de strålende talene man kunne høre, men også de saftige skandalene som kunne bli avslørt.

|

A Curia var bygd av betong forblendet med teglstein. Den nederste delen av ytterveggene var kledd med marmor. Den øvre delen var dekket av et lag stukkdekorasjon som var formet som fint kvadermurverk.

V En detalj av senatorenes prosesjon på Ara Pacis.

123

Fra 100-tallet f.Kr. ble det opprettet egne dom stoler til å behandle forbrytelser mot staten. Det dreide seg etter hvert om landssvik, bestikkelser i forbindelse med valg, underslag av offentlig eiendom, ekteskapsbrudd og mord ved vold eller forgiftning.

Rettergang og straff D et finnes få indikasjoner på hvordan prosedyrene var i enkelte av disse domstolene. Dommeren satt på en opphøyd tribune, og på Forum Romanum satt juryen på benker på brolegningen. Kriminalsaker ble behandlet av en forhørs­ dommer, og på slutten av rettssaken avsa over­ dommeren en dom som var bindende for alle parter. Straff ble idømt etter sosial status. Menn og kvinner fra de øvre klassene kunne bli dømt til landsforvisning, tap av status eller privat hen­ rettelse, som regel ved halshogging. Under enkelte keisere var folk svært redde for å pådra seg herskerens mistanke og mishag. Ifø lg e Seneca kunne avstraffelsen være svært grusom: Folk kunne spennes på pinebenken, spiddes på stake, korsfestes, kastes til ville dyr eller trekkes i stykker av vogner. Folk fra de lavere klassene ble pisket og hen­ rettet offentlig. De kunne dømmes til å dø på arenaen som offentlig underholdning eller bli avstraffet på gatene. Det gikk an å kjøpe tjen­ ester hos skarprettere ( carnifices ) slik at slaver kunne henrettes istedenfor herrene deres. Den romerske dikteren Martial forteller at piskene de brukte var innsatt med skarpe biter av ben eller metall for at de skulle gjøre mer vondt. Stedet for offentlig henrettelse og pisking lå på Via Tiburtina utenfor Porta Esquilina, nær den offentlige gravplassen.

Fengselet Plinius den eldre nevner at carcer (fengselet) lå vest for Curia-bygningen. Det er gjenoppdaget som et rom under Giuseppe dei Falegnamikirken i dagens Roma. En innskrift tidfester travertin-fasaden til tidlig i det første århundret e.Kr. Rommet bakenfor var trolig opprinnelig en cisterne. Det er også kjent som Tullianum eller Mamertin-fengslet.

Curia Julia Senatet møttes i Curia eller senatshuset. Det lå i vestenden av Forum Romanum nær Comitium. Det opprinnelige senatshuset het Curia Hostilia, som etter kildene skulle ha vært reist av Tullus Hostilius, en etruskisk konge. Det ble om bygd flere ganger og erstattet av den bygningen som er kjent som Curia Julia, og som Sulla påbegynte i 80 f.Kr. Julius Cæsar

A Snitt gjennom fengselet, eller Tullianum. Dette har visstnok vært en cisterne. På nivået under er et rundt rom som kanskje stammer helt fra 500-tallet f.Kr. Det eksisterer fortsatt en kilde i gulvet. Under romerne ble fangene oppbevart her mens de ventet på å bli henrettet.

satte i gang et gjenreisningsprogram i 44 f.Kr. etter en brann. Det ble fullført av Augustus. Domitian restaurerte Curia, og bygningen ble gjenreist av Diokletian i 283 e.Kr. til sitt opprinnelige utseende. Bygningen er 21 m høy. I hele husets lengde gikk det trappetrinn med treseter der senatorene satt. I motsatt ende av inngangsdøren stod en opphøyet plattform med stoler for dommerne. Augustus fikk reist en statue av seiersgudinnen, og den stod trolig oppe ved dommerne. I bakre del av bygningen vendte to dører ut mot Julius Cæsars forum. De fornemste senatorene satt på de forreste benkene. På Augustus’ tid hadde senatet nesten 1000 medlemmer, og det var ikke nok sit­ teplasser når alle senatorene var til stede. Der­ for måtte de yngste og minst viktige stå bakerst på øverste trappetrinn. Under møtene var dørene inn til Curia åpne, slik at sønnene til senatorene kunne fø lge med på hvordan ting foregikk.

[> Curia Julia: Rekonstruksjon av interiøret.

f * - - - : f r ~ T r r " - :;:

•

-

U

M at

og vann

Etter hvert som Romas befolkning økte, ble det stadig viktigere å sørge f o r tilførsel av mat og vann. Innen keisertiden var det kommet på plass et byråkrati som bestyrte vannforsyningen gjennom akvedukter, og som stod f o r import av store mengder korn, vin og olivenolje fra verdensriket.

M at

og vann

Befolkning D et er ikke enkelt å skulle anslå Romas befolkning. Tallene vi har, gjelder mannlige, voksne borgere, og bare en del av dem. De tar ikke hensyn til kvinner, barn under ti år eller slaver. Fra 100-tallet f.Kr. økte befolkningen etter hvert som Romas makt og innflytølse vokste. Overslagene varierer fra en kvart m il­ lion sent i republikken til to millioner i siste del av det første århundret og tidlig på 100-tallet e.Kr. D e fleste forskere er nå enige om at byen trolig hadde en befolkning på 1,2 millioner på 100-tallet e.Kr. En slik menneskemengde stilte store krav til tilførsel av alminnelige matvarer og vann.

Matforsyning Det var en vedvarende utfordring fo r romernes organisatoriske evner å skulle skaffe mat til den stadig voksende byen. I begyn­ nelsen kunne behovet dekkes fra inn­ landet rundt byen. M en fra sent i republikken ble mer o g mer mat importert fra andre deler av middelhavs­ området - spesielt kom, vin og olivenolje. Kornet, som utgjorde kjernen i romernes kosthold, kom fra Egypt og Nord-Afrika. Vinen ble importert i store mengder fra Campania, Gallia og Spania, og olivenoljen ble hentet i Sør-Spania og Nord-Afrika. Vinen og oljen ble fraktet i amforaer — leirkrukker — som hadde forskjellig form alt etter hva de inneholdt og hvor de var laget. Am foraene ble transportert på elvebåter oppover Tiber til Roma og losset i det viktigste havneområdet under Aventinen. Dette kaltes Marmorata (det fantes også havner lenger oppe ved elva i nærheten av Forum Boarium). Am foraene ble losset og tømt ved kaiene, og innholdet ble oppbevart i store lagerhus. De fleste amforaene ble deretter kastet. Ved Tibers bredder ligger det en enorm, menneskeskapt ås som består av skår fra oljeamforaer, for det meste fra Spania og Nord-Afrika. Den er kjent som Monte Testaccio, er 34 m høy og 1 km i omkrets. Etter beregningene inneholder den skår av minst 53 millioner amforaer. Korn ble delt ut gratis til fattige borgere (dvs. menn over 10 år). Dette var en praksis som ble innført sent i republikken, men Augus­ tus organiserte det som annona (en slags ledighetstrygd) med ridderprefekter som ans­ varshavende. I 5 f.Kr. delte Augustus ut gratis korn til 320 000 voksne menn, men det er ikke kjent hva som krevdes for å få denne trygden eller hvordan utdelingen foregikk.

Puteoli og kornflåten Korntransporten fra E gypt kan delvis ha foregått med en spesiell flåte som seilte fra

A Forskjellige typer amforaer som alle var i bruk i tidlig keisertid. Krukkene hadde svært forskjellig form og størrelse. De ble for det meste brukt til å frakte flytende varer (vin, olivenolje og fiskesaus), men i gamle skipsvrak er det funnet enkelte som inneholdt hele oliven eller tørket frukt. I forgrunnen står den runde typen som ble brukt til å frakte olivenolje fra SørSpania, vesentlig til Roma og Gallia. Detalj av nordre del av Napoli-bukta som viser havnene ved Puteoli.

O l> Kart som viser vestkysten av Italia fra Napoli-bukta i sør til Roma i nord.

h

, Puteoli . (Pozzuoli)

W

Oversiktsbilde av Tiber fra Ostia opp til Roma som viser beliggenheten av Portus i nord. Tiber hadde et uvanlig svingete løp mellom Roma og Ostia. Kart over de ti store akveduktene i Roma. Den første, Aqua Appia, ble bygd i 312 f.Kr. Den siste, Aqua Traiana, ble bygd under keiser Trajan.

Aqua Appia Aqua Anio Vetus Aqua Marcia Aqua Tepula Aqua Julia Aqua Virgo Aqua Alsietina Aqua Claudia Aqua Anio Novus Aqua Traiana 130

Inntil sent på 300-tallet f. Kr. fikk Roma vann fra brønner, kilder og regnvann som ble samlet i cisterner. M en i 312 f.Kr. bygde censoren Appius Claudius Caecus den første akvedukten i Roma, Aqua Appia. På Trajans tid fikk Roma vann fra ti store akvedukter. M ange av akveduktene i byen hentet vann

fra kilder i Anio-dalen øst for Roma. I 272 f. Kr. ble A n io Vetus bygd med midler fra krigsutbyttet etter seieren over Pyrrhos, kongen av Epeiros. Som navnet antyder, hentet akveduk­ ten vann fra elva A n io ovenfor Tivoli. I 144 f. Kr. ble Aqua Marcia oppført, og den ble raskt kjent for det rene vannet som ble hen­ tet fra kilder i Anio-dalen. Den øvre delen av Aqua Marcia gikk for det meste i en under­ jordisk kanal, men fra utløpet i åsen ved Tivoli ble vannet ført videre over de flate slettene mot byen i en kanal som hvilte på høye bueganger. Dette var det første byggverket av sitt slag og en fantastisk ingeniørbragd. Det kostet mer enn 18 m illioner sestertser. Siden det var så dyrt å sette opp slike bueganger, ble kanalene for Aqua Tepula (bygd i 125 f.K r.) og Aqua Julia (33 f.K r.) bygd på toppen av Marcia, slik at buegangen inn mot Roma nå ble på tre etasjer. Aqua Virgo ble bygd i 19 f.Kr. Dette var den eneste akvedukten som kom inn i Roma nord­ frå, selv om den også førte vann fra kilder i Anio-dalen. Agrippa satte opp Virgo for å få vann til det store offentlige badet på Marsmarken (Campus Martius), og det var første gang en akvedukt ble reist for et slikt spesielt formål. Augustus satte opp Aqua Alsietina i 2 f.Kr. for å føre vann til sin Naumachia på vestbred­ den av Tiber. Dette var en stor, kunstig innsjø som ble brukt til imiterte sjøslag og annen vannunderholdning i stort format. D e to største akveduktene regnet etter hvor

M at

og vann

Rekonstruert snitt av buegangen og kanalen i Claudia med kanalen til Anio Novus på toppen.

V Bildet viser buegangen under Aqua Claudia og Aqua Anio Novus på vei inn mot Roma fra sørøst.

131

R oma mye vann de fraktet, var Aqua Claudia og Aqua A n io Novus, som begge ble ferdige i 52 e.Kr. Claudia brakte vann fra kilder som lå høyere oppe i A nio-dalen enn der M arcia hadde inntaket sitt. Både A n io Novus og forgjen­ geren, A n io Vetus, hadde inntak i selve Anio. Den siste av de store akveduktene som forsynte Rom a med vann, ble oppført under Trajan og ble kalt Aqua Traiana. Denne kom inn i byen ved Janiculum-høyden, og kunne sikre vannforsyningen til bebyggem e på vest­ bredden hvis tilførselen fra den andre siden av elva skulle svikte. På V ia A u relia er det oppdaget en stor castellum eller mottakstank. Kanalene som går ut fra den, ser ut til å ha be­ tjent alle byens kvartaler, spesielt Trajans ter­ mer på Esquilinen. Fra 200-tallet drev dette vannet også m øller like under toppen på Jani­ culum-høyden. De produserte trolig meste­ parten av melet i Roma.

A Rekonstruksjon av vannsystemet under en gate. Avløpsvannet rant midt under gaten. Drikkevannsrørene i bly gikk både under gaten og under fortauet. Fra hovedforsyningsrøret gikk det siderør inn til offentlige og private bygningen

Frontinus og Cura Aquarum

A Bildet viser blyrør som fortsatt kan sees i Pompeii.

Keiser Agrippa hadde ledet et departement, Cura Aquarum, som stod for vedlikehold og drift av byens akveduktsystem. Den som er mest berømt for å ha hatt denne stillingen, er Frontinus. Han hadde ansvaret for Romas vannforsyning under keiser Nerva og skrev en bok om emnet, De Aquis Urbis Romae. Her finner vi historiske detaljer og beskrivelser av akveduktene i Rom a opp til hans tid. Han forteller om problemene med å skaffe vann til en så stor by, og om det regelmessige vedlike­ holdet av systemet. Han gir også et verdifullt innblikk i de rettslige sidene ved vannforsynin­ gen. Det går frem at korrupsjon var et problem her som på så mange andre områder av romersk hverdagsliv.

Kloakken Kloakkrørene ledet bort spillvann fra badene, flomvann fra gatene og kloakk og avløpsvann fra både hus og gater. Rørene lå vanligvis under gaten og kunne spyles med spillvannet fra offentlige fontener. Svært få hus var tilkoblet

A Cloaca Maxima innvendig. Den ble overbygd av buehvelv rundt 100 f. Kr.

132

> Utløpet av Cloaca Maxima i Tiber. Bildet er tatt før dagens oppfylling.

M at

og vann

en hovedkloakk. Isteden gikk kloakken til innvendige septiktanker som ble tømt jevnlig. Innholdet ble solgt til gjødsel. Rom erske drenerings- og kloakkrør manglet vannlåSer til å stoppe gasser som hydrogensulfid og metan, og hadde derfor ikke noen innebygd beskyt­ telse mot lukt eller eksplosjonsfare. Kloakk­ systemet kunne også slå revers når elvenivået steg under flom. Kloakk og avløpsvann som normalt ble ført ut i Tiber, ble da presset tilbake i avløpsnettet og inn i alle husene som var knyt­ tet til det.

Cloaca Maxima Det mest berømte romerske avløpssystemet er Cloaca Maxima, som ble oppført av Tarquinius Priscus. Opprinnelig var det en åpen grøft som skulle drenere det myrlendte området som byen lå på, spesielt Forum Romanum. Den var beregnet på overskuddsvann, men det var ikke til å unngå at den også førte bort kloakkvann. I senrepublikken ble Cloaca M axim a bygd inn til en underjordisk kanal. D eler av den er ennå i bruk. Den er over 900 m i luftlinje, men kanalen går i buktninger på grunn av bygninger den må passere. Det er virkelig dimensjoner over den: Enkelte steder er den 4,2 m høy og 3,2 m bred, og romerske forfattere er enige om at den var så stor at en høyvogn kunne komme igjennom. Ifø lg e kildene skal Agrippa være blitt rodd i båt på inspeksjonsrunde gjennom Romas underjordiske dreneringssystem.

Offentlige toaletter Senere historiske kilder i Roma regner opp 144 offentlige latriner i Roma, men bare et fåtall er kjent fra arkeologiske utgravninger. Fra Hadrians regjeringstid er det oppdaget en over butikkene i Forum Julium, og andre er funnet i Largo Argentina nær Pompeii-teatret. Latriner var vanlige i badeanleggene; de ble spylt med avfallsvann fra badene. M ange privathus i Roma, spesielt de som lå på høydene, hadde ikke latriner. De manglet tilgang på rennende vann som gjorde det mulig å spyle latrinene.

Rekonstruksjon av lat­ rinene som fortsatt ek­ sisterer i bakre del av Largo Argentina-området. De hang opp­ rinnelig sammen med Pompeii-søylegangen. Disse latrinene var svært lange, og hadde trolig plass til så mange som 100 mennesker. De hadde en svært åpen ut­ forming. Den lille teg­ ningen viser en forstør­ relse av et latrinesete. 133

Hus OG LEILIGHETER Romas innbyggere bodde i mange forskjellige typer hus og blokker, hvorav noen var svært moderne både i idé og utforming. De rike omgav seg med luksuriøse møbler og bekvemmeligheter i hjemmet sitt, men i bygatene stod alle romere overfor både skitt og lovløshet.

I likhet med Athen utviklet Roma seg fu ll­ stendig planløst. B ebyggelsen spredte seg langs de gamle veiene som førte til Palatin- og Kapitol-høydene og i sidegatene, og byen ble til slutt et nettverk av trange, dystre smug. Roma hadde nesten 90 km gater, for det meste uten brolegning. I sentrum var bare Sacra Via og N ova Via, som begge førte til Forum, brede nok til å kunne kalles gater. Resten var for smale til at kjøretøyer kunne komme forbi hverandre. Enkelte var så smale at hus som hadde utstikkende balkonger eller rom, nesten berørte hverandre. Gatene var skitne og usunne, for folk tømte søppel og kloakk der. Det hendte ofte at for­ bipasserende ble truffet av innholdet fra nattpotter som ble tømt fra etasjen over. Det fantes faktisk lover som fastsatte hvor mye erstatning man kunne forlange fo r skader man ble påført på denne måten.

Lover som regulerte gatelivet Leveforholdene i byen fikk Julius Cæsar til å kreve at huseiere skulle rydde opp foran husene sine, og han fikk bydommerne (aediles) til å organisere grupper av renholdsarbeidere for å holde gatene rene. Skitt og sykdommer var ikke det eneste problemet. De trange gatene og mangelen på brolegning førte til trafikkulykker der mange ble drept eller lemlestet. Gatene ble så farlige at Cæsar forbød kjøretøyer å komme inn i byen på dagtid, med unntak av dem som hadde o f­ fisielle ærend. Dermed ble byens liv delt i to, et alminnelig byliv på dagtid og et dystert og farlig natteliv. Ingen anstendige borgere gikk ut om kvelden. Når mørket falt på, boltet folk dørene sine og overlot gatene til vognene. Ingen våget å kjøre uten bevæpnet vakt, for gatene manglet belysning og krydde av over­ fallsmenn. S elv uten vogn er var gatene overfylte, og flere lover måtte til for å forby kjøpmennene å stille ut varene sine på gaten.

A Rester etter en boligblokk i en gate langs Julius Cæsars forum.

A Roma i tidlig keisertid. Mange forfattere forteller at byen er overfylt og har ustabile bygninger som reiser seg i fem eller seks etasjer over de skitne gatene.

H u s OG LEILIGHETER

135

R oma og bestod av rom i én eller to etasjer samlet rundt en sentral gårdsplass (atrium).

De rikes hjem Huset i etruskisk atriumstil utviklet seg gradvis til det typiske italiske huset slik vi kjenner det fra Pom peii og Herculaneum. Under gresk inn­ flytelse utviklet slike hus seg til luksuriøse bygninger med hager omgitt av søylerekker (peristyl). Augustus’ hus og det såkalte Livias hus på Palatinen var eksempler på en slik hus­ type. V i vet at atrium/peristyl-husene eksisterte fortsatt i Roma så sent som på slutten av 100tallet e.Kr., for en gruppe slike hus er vist på et marmorkart over Rom a som ble laget på den tiden. Denne hustypen, som vanligvis var i én eta­ sje, bestod av en rekke soverom som lå på tre sider av gårdsplassen. En inngangskorridor gikk m ellom soverommene i fronten av huset og endte på gårdsplassen (atriet). H ovedrommene i huset, spiserommet (triclinium) og kontoret (tablinum) lå vanligvis på den fjerde siden av gårdsplassen, rett overfor inngangen. Hagen med søylegang rundt og alle arbeidsrom lå som regel bakerst i huset. Eieren tok vanligvis imot klienter og arbei­ det i atriet fra morgenen av.

Grunnplan over et typisk romersk hus A Atrium S Soverom T Tablinum Sp Spiserom H Hage B Butikk

IH E 136

De fattiges hus Atrium/peristyl-husene var alltid reservert de rike. Fra de tidligste tider hadde fattige arbei­ dere bodd i rom som lå bakenfor eller over arbeidsplassen deres, slik de gjorde i Athen. I Pom peii og Herculaneum leide mange huseiere ut rom som vendte ut mot gaten i første etasje, spesielt soverommene på begge sider av inn­ gangen. De ble gjort om til butikker, verksteder eller restauranter, og ofte var boligarealet inkludert. Flere hus var gjort helt om til verk­ steder. Andre huseiere leide ut rom eller gjorde om deler av husene sine til leiligheter. Et typisk trekk i Herculaneum er at det er bygd på rom og leiligheter i annen og til og med i tredje eta­ sje. D e stikker ut over gaten og har atkomst via en utvendig trapp. Både Huset med skille­ vegger i tre og nabohuset har rom som er bygd på i fronten i annen og tredje etasje (se s. 138).

H u s OG LEILIGHETER

[> Rekonstruert sove­ rom med alkove for sengen og garderoberom fra Kentaurens hus i Pompeii. Dekorasjonsstilen, den første stilen, ble utviklet i Hellas mellom 400-tallet og 100-tallet f.Kr.

A Del av marmorkartet over Roma som viser tre atrium-/peristylhus

V Hus fra sent på 100tallet f. Kr. basert på eksempler fra Pompeii. Man kommer inn i gårdsrommet (atriet) via en passasje (fauces) fra gaten. På begge sider av atriet ligger det soverom. Kontoret (tablinum) ligger rett overfor inn­ gangen med spiserommet til høyre.

|> I tidlige tider samlet de fleste husene opp regnvann. Vannet fra taket falt ned i dammen eller impluvium (I) i sentrum av atriet og rant ned i en cisterne (c) under gulvet.

cisrerne

137

R oma

En betongjungel

!mmrnmm'

55ST SHffiD y*

A

-

’7J

rTjr v i,

De viktigste byggematerialene i Roma var kalkstein (spesielt travertin —avleiringer av kalsiumkarbonat i vann - fra steinbruddene i T ivo li), vulkansk tuff (en svært lett stein), teglstein og betong. Etter at betongen var oppfunnet og buehvelvene utviklet, ble det mulig å bygge store og solide bygninger. Betongen (opus caementicium) ble utviklet i Campania på 200-tallet f.Kr. Den var ikke som moderne betong, men var en blanding av stein, tegl og tilslag som ble lagt lagvis med mørtel iblandet pozzolana — en vulkansk sand som gav materialet ekstra styrke og bindeevne, og som gjorde at det kunne størkne selv under vann. Det ble brukt forskjel­ lig materiale som tilslag alt etter hva som skulle bygges. Tung kalkstein var høvelig til grunn­ murer, mens lett vulkansk pimpstein ble brukt til hvelv (se side 226—27).

Teglstein og andre materialer

A «Huset med delevegger i tre» og nabohuset i Herculaneum. På begge husene er det bygd på rom i de øvre etasjene. Slike påbygg ble vanligvis oppført av tømmerrammer fylt med småstein og mørtel.

V Opus craticum: Rammeverk i tømmer fylt med småstein og mørtel. Det var billig, men svært brannfarlig.

138

Blokker Det er nokså sannsynlig at hus ble gjort om til leiligheter i Roma også, for her var kampen om plassen enda heftigere enn i Herculaneum. I Roma finnes det imidlertid en type boliger som ikke finnes i Pompeii eller Herculaneum, og det er fleretasjes blokker (insulae). De var blitt oppført i Roma i hvert fall så tidlig som 200-tallet f. Kr. De var bygd av murstein og tømmer, men var svært farlige, for de kunne når som helst ta fyr eller rase sammen. Det fantes ingen byggeforskrifter, så folk bygde bare høyere og høyere. Blokklivet var ikke særlig trivelig. Det fantes ikke vann eller toaletter ovenfor annen etasje, så blokkene var skitne og usunne. Augustus begrenset høyden på insulae til 18 meter (fem etasjer). Denne loven ble øyensynlig brutt, for etter brannen i 64 e.Kr. kom det lover som begrenset høyden til 21 meter og fastla en avstand på tre meter mellom bygningene. Loven krevde også at man skulle bygge en søylegang med flatt tak tvers over fasaden på tilliggende bygninger, slik at brannmennene kunne komme til lettere. Andre bygninger som var oppført i leire, teglstein og tømmer, spesielt i taket, skulle erstattes av nye hustyper i betong med buehvelv (se nedenfor). M en lovene ble fortsatt brutt, og Trajan ble tvunget til å sette ned høyden på blokkene til 18 meter igjen.

Teglstein ble fremstilt i flere standardstørrelser: bipedalis 2 romerske kvadratfot (59 cm2), sesquipedalis 1,5 romersk kvadratfot (44 cm2), pedalis 1 romersk kvadratfot (29,5 cm2), og bessalis 8 kvadrattommer (20 cm2). Marmor, granitt og porfyr var også viktige materialer til bygninger og dekor. Fra midten av 100-tallet til omtrent 35 f.Kr. ble all hvit marmor som ble brukt i Roma, importert fra Hellas. Farget mar­ mor fra N ord-Afrika og egeerhavsområdet ble brukt i rike privathjem, men tidens skribenter kritiserte den for å være svært glorete. Fra Augustus’ tid ble farget marmor og annen dekorativ stein anvendt mer og mer til forblending av offentlige bygninger og til søyler. Disse var ofte utført som monolitter istedenfor å være sammensatt av tromler. Fra sent i det første århundret f.Kr. ble hvit marmor fra brud­ dene i Carrara i N ord -Italia brukt i stor utstrekning i Roma.

B

romerske teglstein: A Bipedalis (2 rom­ erske kvadratfot) B Sesquipedalis (1,5 romersk kvadratfot) C Pedalis (1 romersk kvadratfot) D Bessalis (8 kvadrattom mer)

H u s OG LEILIGHETER

Vegger For å støpe grunnmurer la man betongen lagvis i forskalingsbokser av tre som vanligvis ble stående igjen. Betongveggene over bakkenivå kunne forblendes på forskjellige måter. Den tidligste forblendingen som ble brukt i Roma, var opus incertum, som var laget av små, ure­ gelmessige, men tilnærmet jevnstore steiner. Fra slutten av 100-tallet ble opus reticulatum tatt i bruk. Denne forblendingen bestod av små, pyramideformede blokker som ble lagt på siden slik at grunnflaten dannet et nettingmønster. Moderne forskere har oppfunnet betegnelsen opus quasi-reticulatum fo r å beskrive den samme forblendingen i mindre utsøkt utførelse, men skillet går mer m ellom hva slags stein som ble brukt. T u ff var den vanligste i Roma. Opus testaceum var forblending med teglstein, og var vanlig i Rom a fra Neros tid. Større teglstein kunne også deles til trekanter, slik at spissen kunne «b ite » inn i betongkjernen. Opus mixtum var en forblending med panel­ er med opus reticulatum og teglstein og var spesielt vanlig under Augustus. Den kom på mote igjen under Trajan og Hadrian.

%

:«s'

W y l; rjfvf åJ

p

l

’ ‘-9

i.

É fÉ i fr

tåm 9

Vindusskodde i flettverk av tre fra Herculaneum. Det er også funnet enklere skodder laget av bord.

V Vindusgitter i jern oppdaget i Pompeii. Det er også funnet gitter av terrakotta.

Hvor mange beboere? James Parker anslår i sin undersøkelse av bolig­ blokkene i Ostia at det gjennomsnittlig bodde 40 mennesker i en slik blokk. På midten av 300-tallet e.Kr. hadde Roma 46 602 slike bygninger, der det må ha bodd mer enn én m il­ lion mennesker. En av disse blokkene, Feliculainsulaen, som var reist på 100-tallet e.Kr., var så høy at den ble regnet med blant Romas severdigheten Til tross for vedtektene ble det fortsatt reist 143

R oma utrygge bygningen Juvenal, som skrev under Trajans regjeringstid, latterliggjorde Romas bygninger, som var støttet opp av bjelker «så lange o g tynne som flø yter»: «H e r bor vi i en by som for det meste holdes oppe av spinkle bjelker, for slik lapper huseieren sprekker i gamle vegger og sier at beboerne kan sove trygt

> Korridoren i fjerde etasje i blokken på Kapitol, med dør inn til to bakrom. Små vinduer over dørene slipper lys inn i rommet fra korridoren utenfor.

under et tak som holder på å ramle i hodet på dem. Nei, nei, je g må bo der det ikke finnes branner, ingen nattlige redsler. [Beboeren] under roper allerede på vann og bærer ut tin­ gene sine. Røyken velter ut av loftsrommet i fjerde etasje, men du vet ingenting om det, for hvis alarmen går i første, vil den siste som brenner opp, være han som ikke har noe annet til vern mot regnet enn taksteinen der de søte duene legger sine e g g .»

Husguder I hvert hjem stod det et alter (lararium) der familien ofret til husgudene (lares og penates) hver morgen. Lares var åndene til familiens forfedre. Penates var vokterne av hjemmets spiskammer. Vanligvis stod lararium i atriet. Ofte var det bare en nisje i veggen med et bilde eller små statuetter av åndene, slik det ofte finnes et lite alter i katolske hjem i dag. Noen ganger var alteret utformet som et svært forseg­ gjort miniatyrtempel. I lararium fantes også vanligvis en låsbar kiste for familiens dokumenter og verdisaker. I Pompeii er det oppdaget fine eksemplarer i tre med jern- eller bronsebeslag. A v og til stod kisten på en murt sokkel som den var festet til med en jernstang. Trolig stod både lararium og pengekisten i leilighetens hovedrom.

Møbler og utstyr

V Rommene innenfor korridoren ovenfor. Fundamentet for deleveggene er så vidt synlige. Rommene og korridoren var trolig pusset og malt.

Romerne tok først i bruk etruskiske møbler og senere møbler fra de hellenistiske grekerne. Rom erne likte godt de overlessede deko­ rasjonene på møblene fra sengresk periode. Etter dagens forhold var møbleringen sparsom, og ofte ble bord og stoler flyttet fra rom til rom etter behov. Det er funnet mange møbler i Pompeii og de andre stedene som ble ødelagt av Vesuvs utbrudd i 79 e.Kr. I Pompeii er det avdekket bord og benker i stein og bronse, og i Herculaneum er eksempler på tremøbler og utstyr bevart i forkullet tilstand.

Bord Romerne brukte fem slags bord, som alle var av gresk opprinnelse. De hadde firkantede bord med tre eller fire ben, runde bord med tre ben utformet som dyreskikkelser, kvadratiske bord med en enkelt støtte midt under, og kvadratiske bord med en stående plate i hver ende. I Pom ­ peii og Herculaneum er det funnet eksempler på de fleste av disse typene. Bord med tre ben var særlig populære, for de kunne stå støtt selv på ujevnt underlag. Typen med stående ende­ plater var ofte brukt i atriet eller utendørs, og her er det funnet mange eksemplarer i Pompeii. Endeplatene var vanligvis utformet som dyr.

Skap og kister I Pompeii og andre steder rundt Vesuv er det funnet flere skap. Romernes utgave var ganske

144

H u s OG LEILIGHETER

lik dagens skap: en firkantet kasse, ofte med hyller inni, som vanligvis stod på ben og hadde paneldører i full høyde. Det svært forseggjorte skapet på side 146 ble funnet i Herculaneum i 1935. Den øvre delen har søyler på hver side og var trolig en gang i tiden utsmykket med en gavl. Inni skapet lå kar og statuetter i bronse, terrakotta og glass. Dette skapet fungerte ganske sikkert som både garderobe og lararium. Det fantes også kister i forskjellige størrelser og former, fra lintøykister i gresk stil til smykkeskrin. Det var vanlig med hyller, og slike er funnet både i butikker o g hjem i Hercu­ laneum.

Stoler Rom erne brukte mange fo rsk jellige sittemøbler, fra tunge tronstoler og lenestoler til klappstoler og benker. Tronstoler med dreide ben forekom mer ofte på romerske malerier og skulpturer. I Hercula­ neum er det funnet et forkullet ben med bronsebeslag fra en slik tronstol. O fte er tronstolen avbildet med firkantede ben og av og til med ermlener og ryggstøtte. En annen type tronstol hadde et tungt, majestetisk sete med faste vanger som ble brukt ved offentlige anled­ ninger. To berømte skulpturer fra Tyskland viser stoler i kurvfletting med armlener og høy rygg som ligner sterkt på stoler fra tidlig i vårt århundre. Tronene er ofte avbildet med forskammel.

Krakker Det er flere forskjellige typer krakker å se på romerske malerier og skulpturer. Her finnes alt fra tronstoler uten sidevanger eller rygg til klappstoler. Romerske embetsmenn brukte en spesiell type klappstol (seila curulis) ved offentlige anledninger. Den hadde buede ben i form av et kryss som ofte var avsluttet med dyreføtter. Den ble faktisk brukt til mer enn bare offentlige formål. Et re lieff fra Ostia viser en kvinne som sitter under et tre på nettopp en slik stol. I Pompeii ble det funnet et fint eksem­ plar med bronseben.

A Pengekiste av tre forsterket med bronseog jernbeslag, funnet i Pompeii.

A Underlag for pengekiste oppdaget i Vetienes hus i Pompeii. En metallstang sikret kisten mot tyveri.

> Trebord med tre ben og rund plate fra Herculaneum

Benker Benker var vanlige og ble betraktet som de fat­ tiges møbel. I de offentlige badene i Pompeii er det funnet bronsebenker som er meget godt bevart, og mange eksempler på steinbenker er også kjent. De var vanlige på venterom på offentlige steder, slik de er i dag. De fleste benker var uten tvil laget av tre.

Senger og sofaer Det er umulig å skille mellom romerske senger og sofaer. Det virker som om det samme møbelet ble brukt både på soverommet og i spisestuen. Mange rester av sofaer er blitt oppdaget i utgravningene i Pompeii og Hercu-

A Bronsebord med ett ben og marmorplate fra Pompeii.

Bronsebeslaget for hodestøtten på sengen nedenfor.

t> Utsnitt av skilleveggen i Huset med skillevegger av tre i Herculaneum (se side 138).

V Hevbar gitterskjerm funnet i Herculaneum. Gitterskjermen folder seg sammen i toppen når den åpnes.

V Detalj av gitter­ skjermen

V Seng restaurert etter bronsebeslag funnet i Pompeii.

V Gipsavstøpning av de flerdobbelte vindusskoddene som ble oppdaget i en villa ved Oplontis i nær­ heten av Pompeii.

A Vinkelsofa restaurert etter bronsebeslag funnet i Pompeii.

> Forkullet tresofa funnet i Herculaneum.

V Sofa av tre og lær funnet i Herculaneum. V Forkullet trevugge funnet i Herculaneum.

147

R oma system med rennende vann som i de offentlige toalettene. Når toalettet lå i kjøkkenet, kunne man bruke avfallsvann fra husholdningen til å skylle med.

Spisestuen Spisestuen lå vanligvis i bakerste høyre hjørne av atriet. Det var ikke nødvendigvis noe stort rom, for selv om romerne hadde overtatt grek­ ernes vane med å spise liggende, hadde de utviklet sin egen variant. En vanlig romersk spisestue hadde liggebenker langs tre av veg­ gene, mens den fjerde siden var åpen for servering. Spisestuen (triclinium) fikk navnet sitt etter dette opplegget med tre liggebenker, der det var plass til ni eller ti mennesker.

Sommerspisestuen Rike fam ilier hadde en spisestue for vinterbruk og en for sommerbruk. Den siste var åpen ut mot friluft, eller lå til og med ute i hagen. Det er oppdaget flere slike sommerspisestuer i Pompeii. For å unngå problemer med råte var. de vanlige trebenkene erstattet med faste, murte benker. Et utmerket eksempel finner vi i Lucretius’ hus i Pompeii, der hele møblementet er murt opp. Det gir et godt innblikk i hvordan folk spiste. Benkene, som må ha vært dekket med madrasser og puter, skrår opp mot det runde bordet i midten. Rett nedenfor fronten av sofabenkene går en lav hylle der middags­ gjestene kunne sette fra seg mat og drikke hvis de ikke ønsket å holde på det. På kortsidene av benkene er det lignende hyller der man kunne

A Et typisk kjøkken fra det første århundret e.Kr. med kokekar opphengt på veggen. Avtredet ligger i flukt med den murte komfyren.

> Et utvalg av kjøkkenredskaper funnet i Pompeii. A Bronsekar på trefot av jern B Bronsekar C Grillrist D og E Terrakottakar F Bronsekar G Bronseøse H Bronsedørslag

148

Et utvalg av dekketøy funnet i Pompeii: A, B og C Farget glasstøy. Mugger med nesten lik utforming er også funnet i bronse og sølv D Eggeglass i sølv E Sølvbeger med to hanker F Bronsepanne (patera) G Sølvtallerken H Bronseskjeer I Bronsefat

H u s OG LEILIGHETER

sette kald mat eller mat som var klar til å bli servert. Det må ha eksistert mange lignende vinterspisestuer med tilpasset tremøblement. Ikke alle likte å ligge til bords hele tiden. Vegg i vegg med Julia F e lix ’ hus i Pompeii er det en restaurant som også har støpte møbler der folk enten kunne ligge eller sitte og spise.

V > Rekonstruksjon av typisk privat avtrede i Herculaneum og Pompeii. Det ble skylt med avfallsvann fra kjøkkenet.

Middagsgjester En innskrift på veggen i et annet hus i Pompeii antyder at kvinner ikke er utestengt fra spise­ stuen, slik det var i Athen: «E n slave må vaske og tørke føttene på gjestene, og legge et linklede over putene på sofaen. Ikke kast vellystige blikk på eller flørt med en annen manns hustru. Ikke bruk vulgært språk i samtalen. Unngå å bli sint eller komme med fornærmelser. Hvis du ikke klarer det, så gå hjem .»

A Svampstaken, som var den tids toalett­ papir, er velkjent fra litterære kilder.

Disse påminnelsene gir et godt innblikk i hvilken løssluppen stemning det kunne være rundt middagsbordet.

A Sommerspisestuen i Lucretius’ hus i Pompeii. Flere slike oppmurte spisestuer er funnet i Pompeii.

Detaljer av noen av rekkverkene på

vomitoria. A-D Fragmenter av en sidevegg dekorert med: A En griff B En sfinx C En delfin D En jaktscene E Fragment av en bakvegg dekorert med akantusranker. F Baksiden av E med innskriften LO CA BENTIORUM (trolig «Bentienes plasser») for å anvise hvem som skulle sitte på det området.

V Rekonstruksjon av et vomitorium basert på en tegning av Lanciano og Carpano.

197

R oma

D> Støtter for mastene til solseilet på den utvendige fasaden av Colosseum. Stolpene gikk gjennom firkantede hull i gesimsen ovenfor.

V Spor etter dobbelttrappen som marinegastene brukte for å komme opp på taket av portikusen fra A5.

forsterke klassestrukturen og føre til stabilitet i samfunnet. Samme regel gjaldt trolig amfi­ teatret. Innskrifter som angir de forskjellige seksjonene, kan fortsatt sees på benkeradene som står igjen i Colosseum. Kvinnene satt på de øverste setene bakerst i amfiteatret (som i teatret), men under republikken kunne de sette seg hvor de ville blant mennene. Senatorene hadde de beste plassene helt forrest. De eneste kvinnene som fikk sitte i kanten av arenaen, var vestalinnene. D e øverste sitteplassene var overbygd av en portikus som gikk hele veien rundt toppen av cavea. Dette opplegget er kjent fra andre amfiteatre i Romerriket, men det danner van­ lig v is en tildekket passasje på toppen av bygningen. I Colosseum dekker den de øverste benkeradene. Det er laget en rekonstruksjon av portikusen ved hjelp av flere marmorfragmenter som er funnet. Søylene var monolitter i enten grå granitt eller cipollino, en type marmor med grønne årer fra Euboia utenfor østkysten av Hellas. Soklene og kapitelene var av hvit mar­ mor, og kapitelene var utskåret i korinthisk og sammensatt stil.

Solseilet Som andre byggverk av tilsvarende type hadde Colosseum et stort solseil i lerret ( velarium ) som skulle beskytte tilskuerne mot solen. Et veggm aleri fra Pom peii viser byens amfiteater med solseil over deler av tribunene. Maleriet stammer fra 59 e.Kr., da det var opptøyer m el­ lom to rivaliserende tilhengergrupper, noe his­ torikeren Tacitus skriver om. Solseil var helt klart et populært tilbud. I Pom peii finnes det graffiti som averterer gladiatorkamper med fø l­ gende kommentar: vela erunt - «d et vil finnes solseil». Rundt den øverste delen av fasaden på Colosseum står det ut 240 konsoller. I gesimsen var det firkantede hull der det var stukket inn stolper som hvilte på disse konsollene. Til stolpene var det festet en takkelasje som holdt solseilet oppe. Marinegaster fra flåtene i Misenum og Ravenna var forlagt til Roma for å ta seg av takkelasjen. Beregninger viser at det trengtes minst 1000 mann til å senke og heise solseilet. D e opererte trolig fra tretaket ovenfor maenianum secundum in ligneis. På innsiden av ytterveggen mot nordvest, på det øverste nivået over inngang X X V I og X X V I I (26 og 27), kan man se restene av dobbelttrappene som førte opp på taket. Et tilsvarende trappepar kan så vidt skimtes i den andre enden av cavea over inngang L og L I (50 og 51). Disse har tydeligvis kommet til senere, for de er bygd på tvers av vinduene. Man kan gå ut fra at det fantes tilsvarende trappeløp over inngang X II/ X III (12/13) o g L X IV / L X V (64/65). U tenfor amfiteatret ligg er et 17,5 meter

C o losseum

bredt fortau i travertin med en rad steinstøtter langs ytterkanten. På innsiden av støttene er det fire par firkantede hull, og man antok at de muligens ble brukt til å feste vinsjer til å heise solseilet med. En mer rim elig forklaring kan være at det er festepunkter fo r den øvre o g nedre stangen på et rekkverk. Lignende støtter linnes i Capua, og der fungerte dfe helt tydelig som avsperring fo r å styre tilskuermassen. Forskerne er ikke enige om hvordan solseilet på Colosseum fungerte. De fleste forestiller seg et system med 240 tau som gikk fra stolpene øverst på ytterveggen og ned til et elliptisk tau i midten. Dette tauet dannet en oculus (åpning) der solen skinte ned på arenaen. Selve solseilet var strukket ut over tauene på en eller annen måte. Et slikt system ville ha vært praktisk, men det ville ha krevd utrolig disiplin blant dem som betjente det. Kanskje det var grunnen til at man brukte marinegaster. En produsent av telt og solseil har nylig regnet ut at tauverk og lett lerret til å dekke Colosseum på denne måten ville veie omtrent 24,3 tonn. Andre forskere antyder at det kan ha vært brukt mas­ ter. I maleriet av opptøyene i amfiteatret i Pompeii ser det ut til at det er et slikt system som er avbildet. A En av steinstøttene nordøst for Colosseum. De var trolig utrustet med tverrgående stenger som sperring mot menneskemengden.

Under arenaen Gulvet i arenaen eksisterer ikke lenger. Under gulvnivå ligger et intrikat system av under-

V En detalj fra et maleri som viser et opprør i amfiteatret i Pompeii i 59 e.Kr. Her ser det ut til at solseilet bæres av master, omtrent som seilene på et skip.

199

Roma

V Et rekonstruert snitt av Colosseum som viser de ulike korridorene og vomitoria. Korridorene og nivåene er merket som på grunnplanen s. 195. Keiserens losje, som det ikke er noe igjen av, er vist midt på motsatt side av arenaen. Senatorene satt inntil arenaen. Her var det trolig brede trinn med plass til deres offisielle stoler (som muligens ble kalt seila curalis). Lemmene i arenaen er bare hypotetiske, for det finnes ingen rester av dem. De er kopiert etter arenaen i Capua Vetere. Området under arenaen er fremstilt slik det trolig var mot slutten av det første århundret e.Kr.

C o lo sseum

Nivå 5

Maenianum summum in ligneis

Nivå 4

Maenianum secundum summum

Nivå 3

Nivå 2a

Maenianum secundum immum Nivå 2

Nivå 1

Maenianum primum

Roma

jordiske passasjer og rom der dyr og gladiator­ er ble holdt i beredskap. Dette elliptiske området som er 75 meter langt og 44 meter bredt, har en dybde på 6 meter under gulvet på arenaen. Inngangen går via en underjordisk passasje fra den største gladiatorskolen (Ludus Magnus) i østenden. Det finnes også trapper ned fra seremoniinngangen i vestenden. To andre passasjer fører ut under keiserens og konsulenes sitteplasser på kortsidene. Vestenden av dette området ble gravd ut på 1800-tallet, men hele feltet ble ikke ryddet før i 1930-årene. Slik området foreligger i dag, har det en midtgang på fire meters bredde (H på tegningen) langs hele lengdeaksen. Den er flankert av to rekker med heiser (G —G ) som gladiatorene ble heist opp på arenaen i. Baken­ for disse ligger to andre korridorer (F —F ) med en ny rekke heiser på hver side (E—E). Videre er

> Fundamentene under arenaen sett fra østenden. De tre ringkorridorene A, B og C er godt synlige. Tre av de opprinnelige korridorene E, F og G, som lå parallellt med midtkorridoren H, ble stengt av for å danne heissjakter mot slutten av 200-tallet.

Ifii.-j E lEm EiSrU ■> i » 1 . P i. S HB f ' :v ' \ ® é v.*---'.: •• 'v v L C ; i » r % £ . •:,. i wg? Æ M v& i

1

l a - j f f 'B ■tt\ ; N r> m .> w v / jiB \ ■

.’ B i. l i v*?(|j JMpv ,>,p.v| ' B g

t Y| ^JaKSkn*'1b HT/ '*'-*V K ->. '

\

^b

H

'

1 1 .

I 1

*■' J - i j-

203

Roma

det to elliptiske korridorer (C —C ) og (B -B ) langs omkretsen av ellipsen. Utenfor den ytre elliptiske korridoren går en svært smal korridor foran en rekke på 32 rom med hvelvet tak. Dette var trolig dyrebur. D

A Restene av fundamentene som understøtter arenaen i østenden. Opprinnelig ble fundamentene oppført i lysebrun stein (tuff). Senere endringer ble stort sett utført i teglstein. Dyreburene i bakgrunnen var bygd av teglkledd betong med tønnehvelv.

> Restene av den opprinnelige buede ytterveggen av område D på sørsiden. V Restene av den opprinnelige indre veggen i ringkorridor B i den sørøstlige delen. . V Restene av de opprinnelige halvbuene og skråveggene på sørsiden av miHteriar»cr^n

204

e n

o p p r i n n e l i g e

b y g g e p l a n e n

M y e er fortsatt uklart om hvordan de opprin­ nelige fundamentene under Colosseum var utført, for bygningen ble endret og restaurert flere ganger på 200- og 300-tallet e.Kr. A rke­ ologene har nylig registrert så mange som 12 ulike byggeperioder, den siste etter et jord­ skjelv rundt begynnelsen av 500-tallet e.Kr. I de fleste av byggeperiodene ble det bare fore­ tatt mindre funksjonelle forandringer og forsterkninger. Men etter en brann på midten av 200-tallet måtte mesteparten av de originale bygningsdelene i fundamentene kles med teglstein. Det er stort sett dette man ser i dag. V i kan forsøke oss på en rekonstruksjon av området slik det forelå på Domitians tid mot slutten av det første århundre e.Kr. Det opprin­ nelige fundamentet var bygd av blokker med lysebrun tuff, men mye av dette originale steinarbeidet har gått helt tapt. I tillegg ser det ut til at utgravningene av vestenden i 1874-75 gikk raskt for seg, så mye bevismateriale er forsvunnet for alltid. Hvis vi derimot går ut fra at området var symmetrisk, er det mulig å rekonstruere det meste. D et best bevarte området ligger i det sørøstlige hjørnet. Et studi­ um av denne delen er nylig offentliggjort av Det nederlandske institutt i Roma. Etter den opprinnelige planen lå det fem parallelle korridorer langs midtaksen (H, G, G, F, F ), med tre elliptiske korridorer langs omkretsen (A , B og C ). Veggene på hver side av den sentrale korridoren innbefattet åtte halvbuer, som hver understøttet en støpt

C o lo sseum

5 Veggen mellom D-E og korridor F

i f :'

*=n =

: e 6 Veggen

mellom korridor F og G.

7 Den sørlige veggen i midtgangen.

A De ulike veggene i den sørlige halvdelen av fundamentene under arenaen slik de var i første århundre e.Kr.

Ramme for gulvlem i amfiteatret i Puzzuoli i Campania.

skråvegg med omtrent 30 graders helling. Den italienske ingeniøren G. C o zzo omtaler disse veggen e i en avhandling om romersk ingeniørkunst utgitt i 1928. Han mener at de må ha understøttet treramper som man kunne felle ned og laste store elementer av scenemateriale på, for så å vinsje det opp på arenaen. C o z z o fo reto k sin undersøkelse fø r hele området var utgravd, og selv om grunnkon­ septet var riktig, måtte detaljene revideres. Det viser seg nå at disse buene støttet en rekke på sju eller åtte store nedfellbare ramper som alle vender i samme retning. På hver side av midtgangens østlige ende ligger det en dør med et vindu over. De førte ut til korridorene (G —G ) som lå langs midtgangen (H ). Opprinnelig førte disse dørene trolig til trapper opp til nivået over, der man kunne be­ tjene de nedfellbare rampene. Dessverre ble korridorene (G - G ) murt igjen for å danne heissjakter rundt 300 e.Kr., for på den tiden hadde man gått bort fra systemet med skrårampene langs midtgangen. A

m

f i t e a t r e t

1

t

t> Rekonstruksjon av de nordlige korridorene F og G under arenaen i Colosseum. Det ble trolig brukt heiser i korridor G både i tidlig og sen periode. Alle gulvlemmene i arenagulvet er vist åpne. Midtgangen med de store skrårampene er synlige i bakgrunnen.

206

i

C

a p u

a

V e t e r e

D e fundamentene som ligner mest på de som er i Colosseum, finner man i amfiteatret i Capua Vetere i Sør-Italia. Under arenaen har man her nesten det samme systemet med parallelle kor­ ridorer langs midtaksen. Amfiteatret i Capua

~

\ ^ i| -- T

C o lo sseum

gikk gjennom færre endringer enn Colosseum, og gulvet i arenaen er så å si intakt. Arenagulvet over midtkorridoren mangler. Det kan også ha hatt nedfellbare ramper, men det finnes ikke noe spor etter dem i murverket. Over de to korridorene (G —G ) som ligger langs hovedkorridoren, var det gulvlemmer for 30 heiser. Det finnes videre 22 lemmer i korri­ dorene (E —E), hvorav fire i dobbelt størrelse, og ti til i korridorene (D —D ), hvorav to dobbelte. Det blir 62 til sammen. Colosseum er litt større, så der kan det ha vært enda flere. Gulvet over korridorene (F —F ) i Capua er borte, men der kan det også ha vært store gulvlemmer.

O Et av de 32 dyreburene med tønnehvelvtak. Rester av to kragesteiner i travertin flankerer tegltaket som deler buret i to etasjer.

V Rekonstruksjon av dyreområdet. Nederst til høyre er et snitt av det slik det ser ut i dag. På venstre halvdel ser vi Cozzos rekonstruksjon av dyreburene, som muligens ikke er korrekt. Det finnes derimot rikelige spor etter vinsjer og heiser i korridor B.

207

Roma

G

u

l v e t

i

a r e n a e n

Man går stort sett ut fra at gulvet i Colosseum var laget av tre, men det opprinnelige gulvet over korridorene A , B, C og G kan også muli­ gens ha bestått av steinheller. Den bredeste åpningen over det halvmåneformede området (D ), som er omtrent 6 m, kan bare ha vært dekket med trebjelker. M ot slutten av 200-tallet e.Kr. ble det satt opp enda en rett vegg for å danne korridor E, og da ble det største spennet redusert til omtrent 4 m. D

V Foto av det utgravde området av Ludus Magnus.

y r e b u r e n e

Da C o zzo publiserte sin rekonstruksjon av fun­ damentene under arenaen, hadde man allerede gravd ut mer enn halvparten av det man tror var dyrebur langs ytterkanten. De var opprinnelig omtrent 4,9 meter høye, 3,05 meter brede og 1,75 meter dype i bunnen. Like etter at de ble bygd, ble det føyd til et teglkledd betonggulv, slik at det ble et nedre og et øvre rom. I gulvet

var det en åpning, vanligvis 1,5 meter lang og 0,6 meter bred, der Cuzzo mente det måtte ha gått en heis. Bakerst i det øvre rommet, på motsatt side av heisåpningen, lå en annen åpning som var omtrent 0,6 meter høy og 0,75 meter bred. (D en var opprinnelig 1,15 meter høy, men ble delt i to av gulvet m ellom det øvre og nedre rom m et.) Åpningen gikk inn til et rom på 1,2 meter x 1,2 meter og som var 2,9 meter høyt. C o zzo mente det var brukt av mannen som betjente heisen, men han forklarte ikke hvor­ dan. Rommene er skilt fra hverandre av en støt­ tepilar som er 1,8 meter bred, vesentlig av teglkledd betong, og med en stor blokk i travertin omtrent 0,81 meter dyp innfelt oven­ for det 22. legget med murstein. Murarbeidet fortsetter ovenfor dette i form av to søyler med et hulrom som er 0,45 meter bredt og 0,3 meter dypt m ellom seg. Mursteinssøylene slutter jevnt med gulvet i det øvre rommet og ender i en gesims av travertin. C ozzo antydet at det i hulrommet m ellom de to mursteinssøylene hadde stått en stolpe som var 0,45 ganger 0,3 meter i grunnflate og som fortsatte ovenfor arenagulvet for å støtte opp et nett som gikk rundt hele arenaen. Problemet med denne antagelsen er at slike stolper bare ser ut til å ha hatt side­ veis støtte, og at ingenting hindret dem i å tippe forover eller bakover. C ozzo antok også at det oppå gesimsene lå en treperrong som dyrene gikk på for å komme til arenaen. Dyrene ble drevet inn i et bur i den nedre delen av rommet og heist opp gjennom hullet til det øvre rom­ met. Så ble de drevet langs treperrongen, muli­ gens med fakler, opp en trerampe og gjennom en luke inn på arenaen. På Cozzos skisser er både de øvre og nedre rommene avstengt med et jemgitter. U

D> Plan over Ludus Magnus slik det lå i forhold til Colosseum, med den underjordiske tunnelen (bare delvis utgravd) som forbandt de to.

s 4 u n itTi" t iit t n i| l

H im m ..r T T T T H !j| r iiiLiiimiiiiw V En flerdelt fotlenke funnet i gladiatorkasemene bak teatret i Pompeii.

208

l ø s t e

p r o b l e m

e r

Som vi har sett, er det mange problemer med Cozzos rekonstruksjon. Det finnes ikke spor etter hull for gitteret som etter hans skjønn lukket inngangene til de ø vre og nedre rommene. Hullet i gulvet mellom det øvre og nedre rommet er vanligvis ikke mer enn 1,5 ganger 0,6 meter (5 ganger 2 romerske fot). I burene som ble heist opp gjennom disse hul­ lene, kunne det derfor bare være plass til villsvin, hunder og middelsstore kattedyr, kan­ skje så store som en liten leopard. Løver, tigrer, bjørner og bisonokser kunne ikke ha kommet inn på arenaen på denne måten, og i hvert fall ikke giraffer og elefanter. Cozzos treperrong, som skulle hvile på gesimsene, er også høyst tvilsom. Det må ha eksistert en enklere og mer effektiv måte å få dyrene inn i arenaen på, men vi har ikke nok indikasjoner i dag til å forklare hvordan det foregikk.

C o lo sseum

< Rekonstruksjon av Ludus Magnus med Colosseum i bakgrunnen. Treningsstokker(pali) er oppstilt i den bortre enden av arenaen. Det nedre høyre hjørne er avskåret slik at vi kan vise de ulike rommene. Det gikk trapper fra inngangshallen til Via Labicana.

R oma

Gladiatorskoler

< V To paneler fra gladiatormosaikken i villaen i Nennig i Tyskland. En gladiator erter en bjørn (t.v.), og en annen dreper en leopard.

De eldste og mest berømte gladiatorskolene {ludi) lå i Capua, og deres rike eiere tjente gode penger på gladiatorenes berømmelse og popu­ laritet. Det var i ludus i Capua at Spartacus startet opprøret sitt i 73 f. Kr. Kasernene var komfortable og maten var god, for gladiatorer var verdifulle og måtte tas godt hånd om. Men treningen var streng og av og til brutal, og disi­ plin ble drillet inn. H øyt utviklede kampferdigheter og streng selvkontroll gav gladia­ torene de største sjansene til å overleve på are­ naen.

Ludi i Roma Under keisertiden var det fire gladiator-ludi i Roma: Ludus Magnus, Ludus Dacicus, Ludus Gallicus og Ludus Matutinus. A lle ble trolig introdusert av Domitian. O ver hver av dem stod en prokurator som var direkte utnevnt av keis­ eren. Han var fra ridderklassen (klassen under senatorene) og var ansvarlig for den tekniske og økonomiske administrasjonen av skolen. H ver ludus hadde en full besetning med våpensmeder, trenere og leger. Skolene i Roma kunne ta imot opptil 2000 gladiatorer.

Ludus Magnus V Scene fra en 300tallsmosaikk fra Piazza Armerina på Sicilia. Den viser afrikanske dyr som blir ført om bord på et skip.

210

Ludus Magnus lå 60 meter øst for Colosseum. Som navnet antyder, var det den viktigste gladiatorskolen i Roma. Frem til 1937 visste man ikke nøyaktig hvor Ludus Magnus lå, selv om den var delvis kjent fra fragmenter av Severus’ marmorkart over Roma, Forma Urbis Romae. Den ble påbegynt av Domitian, men bygningen ble ikke fullført før under Hadrian. Den var bygd utelukkende av teglkledd betong. Hovedinngangen lå på nordsiden der en bred trapp førte ned fra Via Labicana. Trappen endte på en bred, firkantet gårdsplass som var omgitt av en portikus. Bakenfor disse lå det fjorten rom på langsidene og ti rom på kortsidene. Bygningen kan ha hatt tre etasjer. M idt på gårdsplassen lå et amfiteater i mini­ atyr på 63 ganger 42 m. Det hadde innganger på langsidene som gikk øst-vest og to innganger i hver sving. Publikumsfeltet ( cavea) var svært smalt, bare litt over 6 meter bredt. Det hvilte på fundamenter av tønnehvelv. Det var plass til åtte rader med seter, eller maksimalt 3000 tilskuere. Rundt arenaen gikk en to meter høy vegg med en gesims av hvit marmor langs toppen. En underjordisk tunnel førte fra Ludus M ag­ nus til Colosseum. Sør for Ludus Magnus lå Ludus Matutinus, som var omtrent like stor. Der ble venatores lært opp. De kjempet mot ville dyr, så denne ludus ble av o g til kalt Ludus Bestiarius. N avnet Matutinus («m o rgen skolen») kan forklares ved at disse kampene vanligvis foregikk om morgenen under gladiatorlekene.

C o lo sseum

Ludus Gallicus lå trolig ved siden av Ludus Matutinus og var oppkalt etter gallerne, Romas tradisjonelle keltiske fiender. Etter fragmentene av Forma Urbis å dømme, lå Ludus Dacicus i området mellom Ludus Magnus og Trajans ter­ mer. Den var omtrent like stor som Ludus M a g­ nus. Den var oppkalt etter dakerne, Donaufolket som Domitian og Trajan hadde nedkjem­ pet; de ble utplassert i stort antall fo r å kjempe i seiersfester. Lenger mot øst og nord for Via Labicana lå Castra Misenatium, basen for marinegastene som hadde ansvaret for velariet i Colosseum. Sør for denne lå Armamentarium, gladiatorenes våpenlager.

Roma. Julius Cæsar importerte 600 løver og 400 andre store kattedyr, 20 elefanter og til og med et neshorn for sin venatio. Massakren fort­ satte under keisertiden etter hvert som keiserne fant stadig mer eksotiske dyr, og venatores (jegerne på arenaen) avlivet dem på mer og mer avanserte måter. På slutten av 100-tallet e.Kr. var strutsejakt på moten. Det sies at keiser

A Scener fra Zlitenmosaikken som (øverst t.v.) viser en mann som er dømt til å bli drept av dyr. Han blir skjøvet mot dyrene på en liten vogn. De andre scenene viser venatores som jakter på dyr, og en kamp mellom en bjørn og en okse som er lenket sammen.

Massakrer på dyr Overklassen i Roma var svært glad i jakt, og jaktoppvisninger ( venationes) var en populær form for underholdning. Etter hvert ble det brukt mer og mer eksotiske dyr. I 99 f. Kr. ble det avholdt rene elefantkamper i Circus Maximus. Scaurus, som bygde det første amfiteatret i Roma, importerte flodhester, krokodiller og 150 leoparder til villdyrkamper. 151 f.Kr. skrev Marcus Caelius til Cicero, som på den tiden var guvernør på Sicilia, og bønnfalt oratoren om å sende pantere til den oppvisningen han planla i

Veggmaleri fra en grav i Pompeii som viser en kamp mellom tungt bevæpnede gladiatorer.

Jegerne Jegerne ( venatores) som kjempet med dyrene på arenaen, ble rekruttert og trent på lignende måte som gladiatorene, men ble alltid betraktet som mindreverdige i forhold til dem. Venatores er vist på mange mosaikker og basrelieffer. De bar vanligvis korte, lette tunikaer, av og til med dekorerte leggbeskyttere. Enkelte ser ut til å ha kjempet nakne. Som regel hadde de ingen rust­ ning, men brukte av og til plater av dyrehud for å beskytte overkroppen og venstre arm.

Gladiatorene D e første gladiatorene var krigsfanger som var blitt dømt til døden, og slaver. Innen keisertiden bestod de imidlertid både av frie menn som hadde vervet seg frivillig for en bestemt peri­ ode, profesjonelle kampfolk, krigsfanger og dømte forbrytere. D et fantes også enkelte slaver som trenerne ( lanistae) hadde kjøpt fra misfornøyde eiere, idet de så på dette som en form for straff. Hadrian avskaffet denne prak­ sisen, og Marcus Aurelius utvidet forbudet til også å omfatte jegerne. Når en gladiator ble skrevet inn, måtte han sverge en lydighetsed. I Satyricon beskriver Petronius denne gladiatoreden som gav lanista full råderett over dem: « V i sverger høytidelig at vi vil adlyde [lanista] i alle ting og utholde brenning, fengsling, pisking og til og med døden ved sverd». A trene opp en god gladiator tok flere år, så kamper m ellom trenede gladia­ torer endte sjelden med døden. En gladiator kunne bli svært populær og tjene mye penger som han kunne leve godt på når han trakk seg tilbake. Både gladiatorer, skuespillere og stridsvognførere hadde lav status i samfunnet. M edlem ­ mer av overklassen hadde ikke lov til å opptre som gladiatorer. Så tidlig som 38 f.Kr. kom det forbud mot at senatorer og menn fra ridderstanden skulle få kjempe. M en noen keisere ikke bare tillot det, men oppmuntret til det og forlangte det. I 57 e.Kr. tvang Nero 400 sena­ torer og 600 menn fra ridderstanden til å kjempe mot hverandre på arenaen. Det fantes også kvinnelige gladiatorer, men det var ikke mange av dem, og i 200 e.Kr. ble det nedlagt forbud mot at kvinner skulle delta i dueller.

Ulike typer gladiatorer Man kjenner omtrent 20 ulike typer gladiatorer fra litterære kilder eller innskrifter, men få kan beskrives i detalj. I enkelte tilfeller kan navnet gi oss et visst inntrykk, som f.eks. provocator. Andre har vi mer nøyaktige opplysninger om, f.eks. essedarii —britiske gladiatorer som kjem ­ pet fra lette stridsvogner. 212

Gladiatorrustning fra Pompeii og Herculaneum. A Thrakisk hjelm B Rikt dekorert samnittisk hoplomachus-hjelm. C Lårhøy benskinne av den typen thrakerne og hoplomachi brukte. D Kort leggskinne fra gladiatorrustning funnet i Pompeii.

C o lo sseum

A Bronsestatuett av en

secutor funnet i Arles i Sør-Frankrike. Han hadde laminert armbeskyttelse, stort skjold og hjelm med visiret hevet.

A Bronsestatuett av en

secutor. Det store skjoldet (scutuni) er

retiarius.

Rustninger fra Pompeii

rett blad på omtrent 60 cm. Sent i republikktiden var de bevæpnet med hoggesverd og bar også hjelm. I likhet med samnittene fik k også gallerne nytt navn i begynnelsen av keisertiden da begrepet murmillo dukket opp. Dette navnebyttet er godt doku­ mentert. M urm illo er oppkalt etter den greske fisken (murmuros) som prydet hjelmene deres. M urm illo-hjelm ene hadde ikke visir. Skjoldet deres (scutum murmillicon) var langt og sekskantet.

I Pom peii og Herculaneum, som ble begravd i utbruddet fra vulkanen Vesuv i 79 e.Kr., er det funnet mer enn tjue gladiatorhj eimer og mange andre deler fra gladiatorrustninger. Rustningen er nøyak­ tig lik den typen gladiatorene brukte da Colosseum ble åpnet i 80 e.Kr. Det ble funnet eksempler på thrakiske og samnittiske hjelmtyper med visir og bred brem, og også flere eggform ede secutorhjeimer. Disse siste dekket hodet fullstendig og hadde bare et rundt hull for hvert øye. Det ble også oppdaget lange benbeskyttere av den typen som thrakiske og samnittiske gladiatorer brukte, og en type kort leggbeskyttelse som secutores bar. N oen fullstendig armbeskyttelse ( manica) er ikke funnet, men derimot flere skulderskjold (galerus). Manicae er funnet på andre romerske ruinsteder, spesielt på fortet ved Newstead sør i Skottland. De var laget av tynne bronsestriper på omtrent 3 cm bredde som var naglet til lærstropper. Strop­ pene overlappet hverandre for å ta imot for sverdstøt.

Nye rekrutter

brutt vekk.

Thrakerne Thrakerne dukket opp på arenaen på 100-tallet f.Kr. da Thrakia (i grove trekk dagens Bulgar­ ia) først kom i kontakt med Roma. Thrakerne var utstyrt med en bredbremmet hjelm, et lite, rundt eller av og til firkantet skjold og lårhøy benskinne på begge ben. Som sverd brukte de det typiske krumme våpenet til Donau-folkene

(sicd).

Retiarius Retiarius

e lle r garnmann (fra rete, det latinske ordet fo r fiskegarn) er trolig den mest berømte gladiatortypen. Egentlig bør de ikke omtales som gladiatorer, fo r de brukte ikke sverd (gladius). Retiarius bar rustning bare på venstre arm. Denne rustningen dekket armen og skulderen o g ofte venstre side av o ver­

214

gladiatortypene som kjempet med sverd. De var utstyrt med et firkantet legionærskjold (scutum) og sverd (gladius) og bar vanligvis en laminert armbeskyttelse ( manica). Den bremløse, eggform ede hjelmen med metallkant på toppen var helt unik. Den var visstnok utformet spesielt for å unngå å bli fanget i garnet til secutors viktigste motstander,

Det var hele tiden behov for nye rekrutter til gladiatorskolene, som ofte var statseide. Det gjaldt ikke bare Roma, men ellers i Romerriket også. I likhet med hovedskolene i Roma ut­ nevnte keiseren spesielle prokuratorer fra ridderstanden til å rekruttere og trene gladiatorer i provinsene. En gladiatorrekrutt ble kalt en tiro (flertall tirones). Treningen hadde mye til felles med militære drillmetoder. M ot slutten av 100-tallet f.Kr. hadde konsul Publius Rutilius ansatt lanistae for å trene legionærene sine etter de samme metodene som ble brukt for gladiator­ er. Dette var så vellykket at det ble gjennom­ ført overalt. I sverdtreningen brukte gladia­ torene tunge tres verd og flettverksskjold, og de slo på en palus eller stake som var slått lodd­ rett ned i bakken. Først når de hadde fått inn

C o losseum

teknikken og blitt kvitt de verste feilene sine, fikk de bruke skikkelige våpen mot en mot­ stander. Denne videregående treningen ble kalt armatura. På den tiden Colosseum ble innviet, var fullt utlærte gladiatorer kjent som primi pali («fø rste stokk») etter treningsstokkene de brukte. Høyere grader som secundi pali o g tertii pali («a n d re» og «tredje stokker») er også kjent. Gladiatorene hadde ofte kampnavn som muligens lanista satte på dem. Dette var myto­ logiske heltenavn som Perseus eller A jax, eller navn som beskrev utseendet eller egenskapene deres som Ursius (bjørneaktig) eller Callidromus (rask). Utenfor Roma levde mange gladiatorer et omstreifende liv som medlemmer av trupper som drog fra kamp til kamp. Rapidus, en retiarius fra gladiatorskolen i Aquileia, turnerte i Nord-Italia og våre dagers Slovenia og Kroatia. Han kjempet ved Bellunum og Comum, og døde til slutt av skadene han pådrog seg i amfiteatret ved Salonae i dagens Kroatia.

Åpningen av Colosseum Sommeren 80 e.Kr. var Colosseum såpass ferdig at man kunne foreta den offisielle åpnin­ gen. Samtidig utgav den romerske forfatteren Martial sin bok Liber de Spectaculis (Boken om oppvisninger) som beskrev de oppvisnin­ gene som keiser Titus satte opp i Colosseum.

Suetonius forteller bare lite om dem i sin bok Titus’ liv. Cassius D io har mer stoff om dem, men han skrev 150 år etter begivenhetene, og mye av beretningen hans er uklar. Festlighetene varte i 100 dager. D e foregikk

V Gravrelieff fra Pompeii som viser pompa (paraden) som innledet gladiatorkampene.

215

Roma

|> Gladiatorhom ( comu) funnet i Pompeii.

også på det åpne området bortenfor Tiber der Augustus hadde bygd en kunstig innsjø, «gam le naumachia» for å holde sjøslag og vannoppvisninger. Det var flere slags under­ holdning under festen, og ifø lge Martial var det visstnok også vannoppvisninger på arenaen i Colosseum. Det er arkeologiske bevis for at dette kan ha vært tilfellet: Yttermuren i funda­ mentet under arenaen der dyrerommene ligger, er tydelig eldre enn de indre murene i tuff, noe som klart viser at planene ble endret senere. Uten de indre murene var det enkelt å fy lle dette området med vann. Det var også tallrike dyre- og jaktoppvis­ ningen Suetonius forteller at 5000 dyr av alle slag ble drept på én dag. D io nevner tranekamper og kamper m ellom fire elefanter, og han legger til at noen av dyrene ble drept av kvin­ ner. Martial forteller om tigrer, løver, bjørner og et neshorn. Vannoppvisningene omfattet en

C o lo sseum

kappkjøring i vann. Slike oppvisninger hadde også en politisk nytteverdi som ble understreket ved at Titus utsatte en hel parade av angivere for tilskuernes latterliggjøring og fiendtlighet. M ålet var å vise regimets motstand mot bruken av slike spioner.

iPSæiiPlI

Gladiatorinngangen Oppvisningen begynte med en parade der glad­ iatorene ble anført av trompetister ( tubicines). De kom to og to inn gjennom vestinngangen og bar på hjelmene og skjoldene sine mens et orkester spilte til. Et slikt orkester er vist på en mosaikk fra Zliten i Libya. Dyrekamper og venationes foregikk om morgenen. Deretter fulgte tvekamper mellom gladiatorer, der hver kamp ble dømt av en lanista med en lang stav. Det var opp til lekenes organisator å bestemme formen på disse tevlin­ gene. Det var vanlig praksis å la gladiatorer

med forskjellig utrustning kjempe mot hveran­ dre, for eksempel en secutor mot en retiarius. Kampen holdt på til en av deltagerne var alvorlig såret. Trompetene gjallet, og lanista stoppet seierherren. Den sårede mannen bad om missio (benådning) med en bestemt hånd­ bevegelse. Sponsoren for lekene ( munerarius) overlot til publikum å bestemme om missio skulle innvilges eller ikke. Hvis den beseirede gladiatoren hadde kjempet godt, ville publikum trolig benåde ham slik at han kunne delta i kampene senere.

Trekk de døde ut Når en var drept, brukte en betjent (som tilsynelatende var kledd som Charun, den etruskiske demonen fra underverdenen) å berøre den overvunne gladiatoren med et svije m for å forsikre seg om at han var død. Deretter ble liket trukket ut med kroker gjen­ nom den inngangen som er kjent som «eksekusjonsporten» (Porta Libitina). Graffiti (f.eks. fra Pom peii) viser at det ble ført en slags resultatoversikt for hver gladiator: «Pugnax, thraker fra N ero -ludus, tre kamper, seier. Murrans, murmillo fra Nexo-ludus, tre kamper, drept. Cycnus, hoplomachus fra Julialudus, åtte kamper, seier. Atticus, thraker med 14 kamper, benådet.» 0 Rekonstruksjon av en gladiatorkamp på arenaen 1 Pompeii. I forgrunnen har en secutor klart å såre en retiarius og har tatt fra ham nettet. Lanista i lang tunika gjør seg klar til å gripe inn, mens en betjent som er kledd som Charun, ser at det går mot slutten og holder seg like i bakgrunnen.

Damnatio ad bestias Henrettelser fant sted på arenaen ved lunsjtider, m ellom dyrejakten om morgenen og gladiatoroppvisningen om ettermiddagen. På Zlitenmosaikken ser vi fanger som er bundet til stolper på rullende innretninger. De blir skjøvet forover mot ville dyr som river dem i hjel. Denne formen for henrettelse, damnatio ad bestias, ble m ye brukt som straffemetode for de tidlige kristne martyrene.

A Scene fra Zlitenmosaikken som viser orkestret på arenaen en kvinne som spiller vannorgel, to hornblåsere og en trompetist.

Et

n ytt palass

Romas mest storslagne keiserpalass ble bygd av keiser Domitian på Palatinen mot slutten av det første århundre e.Kr. Det var et stort kompleks av offentlige og private bygninger preget av arkitektoniske nyvinninger og overdådig utsmykning. Helt fra republikkens første tid hadde aris­ tokratiet bygd sine hus på Palatinen, deriblant Cicero. Bygningene fra republikktiden lå for det meste på nord- og vestsiden av høyden. Augustus valgte også å slå seg ned her og tok over huset til Ciceros rival Hortensius. Den første keiserlige residensen som ble bygd bare for det formålet, ble oppført av Tiberius på vestsiden av høyden. M ange eksis­ terende hus ble revet for å skaffe nok plass. Denne nye bygningen ble kalt Domus Tiberiana og ble oppført rundt et enormt peristyl —en gårdsplass omkranset av søyler. Bare svært lite av dette palasset er synlig i dag, for området ligger under Farnese-hagene. Caligula skal etter kildene ha utvidet palasset på den siden av høyden som vender mot Forum. N ero planla å binde sammen Palatin- og Esquilin-høydene med sitt enorme palass Domus Transitoria (som ble ødelagt i den store brannen i 64 e.Kr.) og Domus Aurea (som ble bygd for å erstatte det). En stor fontene fra Domus Transitoria er bevart i fundamentene av Flavius’ palass på Palatinen. Vespasian bodde aldri på denne høyden, men hans sønn Titus bosatte seg der i Domus Tiberiana. Det største og mest imponerende keiserpalasset i Roma ble bygd på slutten av første århundre e.Kr. av keiser Domitian. Det dekket hele den sentrale delen av Palatinen. I dette palasset bodde resten av keiserne i Romas his­ torie. Det ble aldri erstattet av noe annet, men Septimius Severus gjorde en rekke tilføyelser tidlig på 200-tallet.

Domitians palass Oldtidens forfattere var fulle av beundring for Domitians store palass, men ingen nøyaktige skildringer av det er bevart. Forfatteren Statius snakket varmt om størrelsen og utsmykningen og sammenlignet det med Jupiter-templet på Kapitol når det gjaldt storhet og verdighet. For­ fatteren Martial hadde også høye tanker om det og nevnte særlig utvalget av importert dekorasjonsstein og høyden på bygningene. Han roste også arkitekten, Rabirius. Palasset bestod av statsrommene eller det o ffis ie lle området, Domus Flavia, o g den keiserlige boligen, Domus Augustana. Det var også egne områder for rekreasjon — stadion (Hippodrom os) og bad. En utvidelse av Aqua Claudia fra Caelius-åsen sørget for privat vann­ forsyning til eiendommen. 218

0 Rekonstruksjon av Domitians palass på Palatinen i begynnelsen av 200-tallet e.Kr. A Domus Flavia B Domus Augustana C Aula Regia D Triclinium E Biblioteker F Pedagogium G Hippodromus H Septimius Severus’ termer 1 Severus’ tilføyelser til palasset J Forlengelsen av Aqua Claudia K Templet for Venus og Roma L Domus Tiberiana M Templet for Apollo Palatinus N Cybele-templet P Forum Romanum

Et

n y t t palass

R oma

< Utsyn fra Forum Romanum over den monumentale vestibylen på Palatinpalasset.

Atkomsten Det var to hovedatkomster til palasset. Man kunne komme dit fra Forum Romanum gjen­ nom en enorm monumental vestibyle med hvelvet tak. Den var bygd av teglkledd betong, og fra vestibylen førte en fleretasjes rampe over til den nybygde fasaden på Domus Tiberiana. Den andre atkomsten var fra Via Sacra på den nordøstlige siden. Den passerte triumfbuene til Titus og Domitian og førte til et stort, hellelagt område (A rea Palatina) foran Domus Flavia.

De sørvestlige terrassene Den sørvestlige delen av palasset vendte ut mot den lange dalen m ellom Palatinen og Aventinen der Circus Maximus lå. Fasaden raget opp over de terrasserte skråningene. Her lå tjenernes kvarter og dessuten Pedagogium, de keiserlige slavenes skole. Fra en buet søylerekke midt på fasaden hadde man et fantastisk utsyn over C ir­ cus Maximus.

Domus Flavia

A Area Palatina foran Domus Flavius. Dette var den andre atkom­ sten til Palatin-komplekset. Bygnings­ delene som er synlige, er Aulia Regia og basilikaen, de to offentlige mottagelsesrommene i palasset.

> En av fontenene som flankerte triclinium på sørsiden av peristylet til Domus Flavia. 220

Den offentlige fløyen i palasset var bygd på en stor flate på toppen av høyden. Flaten var dan­ net ved at man hadde jevnet ut eller fylt igjen tidligere bygninger (o g dermed bevart dem for arkeologene). Rommene var plassert rundt et enormt peristyl. På nordsiden lå tre offisielle rom: et lararium (kapell for husgudene eller lares), en tronsal (A u la Regia) og en basilika med apside. H ele komplekset var dekorert med mosaikker og importert stein. Foran disse tre rommene lå det store, hellelagte området som ble kalt Area Palatina.

Aula Regia Den sentrale hallen var tronsalen, Aula Regia. Dette var det største av de tre rommene, med en diameter på 30 m. Forskerne er ikke enige om hvordan taket var utformet. Noen hevder at hallen var dekket av et stort betonghvelv, mens andre mener den hadde kassett-tak i tre. Rekon­ struksjonen her viser et tretak. I den ene enden lå en apside der keiseren tok imot utsendinger og gav audienser. Den prakt­ fulle dekoren var ment å skulle understreke keiserens storhet og imponere alle som kom inn i rommet. Veggene var dekket med marmor i ulike farger og mønstre. Tolv enorme statuer i svart basalt stod i nisjer. Tidlig på 1700-tallet

Et

n y t t palass

Utbyggingen på Palatinen V A Palatin-høyden med kjente bygninger fra senrepublikken (oransje). Augustus' hus omfattet biblioteker og et Apollo-tempel. Det såkalte Livias hus er trolig en del av Augustus' kompleks. Beliggenheten av Tiberius' palass er merket med svart..

C Palatin-høyden tidlig på 100-tallet. Domitians palass ble bygd over Neros bygninger. Tiberius’ palass ble omformet og utvidet til Clivus Victoriae. En inngangshall (C l) ble bygd på nivå med Forum og med en rampe opp til palasset. Det vestlige hjørnet av høyden (merket med grønt) ser ut til å ha bestått av terrasser på denne tiden.

C l Inngangshall og rampe C2 Forstørret plan over inngangshallen og rampen C3 Tverrsnitt av rampen C4 Sidesnitt av rampen C5 Grunnplan av rampen C6 Plan over rampen på nivå med Nova Via C7 Plan over rampen på nivå med palasset C8 Snitt av Domitians palass C9 Snitt av det ombygde palasset til Tiberius

Tegnforklaring Bygninger fra senrepublikken Neros palassutvidelser Domitians og Hadrians bygninger Tilføyelser fra 200-tallet

A D Palatinen ved begynnelsen av 200-tallet. Septimius Severus’ tilføyelser er merket med blått

221

> Rekonstruert tverrsnitt av Aula Regia, peristyl og tri­ clinium i Domus Flavia. Forskerne er uenige om utformingen av taket på Aula Regia. Her er det tegnet med tretak.

D> Fragment av arkitekturdekoren fra

triclinium.

222

Et

n y t t palass

ble to statuer av Herkules, en statue av Bacchus og et hode av Jupiter fjernet av hertugen av Purma, som eide Palatin-området. Seksten søyler av pavonazzetto-marmor fra Lilleasia stod foran veggene og bar utstikkende entablementer.

Basilikaen

hi a A Plan over basilikaen i Domus Flavia

J

Denne basilikaen har tiltrukket seg ganske mye oppmerksomhet fra forskerne. Bygningen har mye til felles med tradisjonelle offentlige basilikaer, som dem man forbinder med Forum Romanum. Den var oppdelt langsetter av to søylerekker i numidisk gul marmor. I den ene enden lå en apside som på moderne rekon­ struksjoner er avstengt med en marmorskjerm, men det er svært lite som beviser at det var slik. Bygningen kan ha vært brukt som auditorium eller venterom for dem som håpet på audiens hos keiseren. En trapp førte ned til Cryptoporticus under Flavius’ palass. Cryptoporticus var forbundet med en underjordisk gang som tidligere var en del av Domus Tiberiana.

Peristylet Et stort peristyl skilte disse rommene på nord­ siden av palasset fra triclinium (festsalen). Søy-

223

A Rekonstruksjon av Palatin-palasset fra sørøst. A B C D E F G H

Circus Maximus Biblioteker Triclinium Domus Flavia Aula Regia Area Palatina Domus Augustana Hippodromus

V Domus Augustana: Utsyn over Hippodro­ mus.

224

lene i peristylet var av rosa portasanta, og veg­ gene var kledd med marmorplater. Suetonius hevder at det var brukt marmor fra Kappadokia som var polert så speilblank at Domitian kunne fø lge med på alt som foregikk bak ryggen på ham. M idt på gårdsplassen lå et åttekantet arrangement med labyrinter av lave murer og kanaler, muligens for en slags vannoppvisning.

Triclinium På sørsiden av peristylet, rett overfor Aula Regia, lå det statlige triclinium, eller festsalen. Det ble trolig kalt Cenatio Iovis. Keiserens bord stod på en forhøyet apside i den ene enden. Gulvet i salen var dekket med fargerik marmor i opus sectile: purpurfarget og grønn

porfyr fra Egypt og Hellas, portasanta fra Khios og giallo antico fra Numidia. I gulvmønsteret langs veggene var det merket av kvadrater der sofaene skulle plasseres. Kvadratene målte 4 ganger ca. 2,5 meter og hadde plass til tre sofaer etter vanlig oppsett. På begge sider vendte vinduene ut mot gårdsplass­ er med ovale fontener i flere høyder. Dette holdt luften i rommet kjølig og frisk i sommer­ varmen. Bak triclinium lå to apsider med atkomst gjennom en søylegang. Det var trolig biblioteker.

Domus Augustana Domus Augustana var keiserens private resi­ dens og hadde grunnplan og utforming som en villa. Den dekket et omtrent dobbelt så stort område som Domus Flavia, men på to nivåer. I det private palasset var det tre peristyler iste­ denfor ett. Det øvre nivået er dårlig bevart, men det er fortsatt mulig å se hvordan det var arrangert. Det nederste nivået er nesten helt intakt. En monumental inngang førte til denne delen av palasset fra Area Palatina. Den endte i et stort firkantet peristyl, og deretter et nytt peristyl med et nedsunket basseng i midten. På den sørvestlige siden av denne gårdsplassen lå en hel rekke rom. De var isolert fra resten av komplekset, så det tyder på at det kan ha vært keiserens private boområde. A lle rommene hadde h velvet tak i mange fo rsk jellige utførelser, blant annet åttekantet hvelv. Fra disse rommene førte en trapp ned til den nedre delen av palasset. Ved trappen stod et vakkert,

Et

n y t t palass

marmorkledd nymphaeum, og under trappen lå en latrine. Veggene i peristylet har rester etter malerier i fjerde stil. I sentrum lå en lav plattform med et basseng og halvsirkelform ede nisjer og kanaler. En passasje gikk fra peristylet til Hippodromos.

Hippodromos I den fasaden av Hippodromos som vendte ut mot Circus Maximus, lå et nymphaeum med en losje over der man kunne sitte og se på løpene. Selve Hippodromos strakte seg mot nordøst. Den målte 50 ganger 184 meter og hadde grunnplan som et stadion i miniatyr, men var en avskjermet, privat hage for keiseren, familien og gjestene hans. Langs langsidene og den buede kortsiden gikk en portikus med buehvelv og arkader. I hver ende stod en elegant halvsirkelformet fontene.

Utsmykning Både Domus Flavia og Domus Augustana var rikt dekorert overalt med søyler, gulvfliser og veggplater i importert marmor. Særlig gulvene i opus sectile, for eksempel i triclinium, er imponerende. De er dekket av marmorbiter i fo rsk jellig form og farge som danner geometriske mønstre og bilder. Mosaikker og veggm alerier forsterket inntrykket av overdådig luksus.

A Domus Augustana: Utsyn over det nedsenkede peristylet. Betonghvel vene over rommene på nedre plan er bevart. Venus- og Romatemplet. Plan over bygningen slik den ble oppført av Hadrian.

T e m

r— 7 Tr. ... V Utsyn til Venus- og Roma-templet i dag. Ytterst til venstre ligger Colosseum.

230

p l e t

f o r

V e n u s

o g

R

o m

a

V i vet ikke om Hadrian tegnet Pantheon per­ sonlig, men det er slått fast at han utformet templet fo r Venus og Roma. Det står på en høyde m ellom Colosseum og Fredstemplet. Det ble bygd over atriet på Neros hus Domus Aurea, og Colossus måtte flyttes for å gi plass til den enorme plattformen. Sin nåværende form fikk det under Maxentius (tidlig på 300tallet). Det er likevel mulig å lage en rekons­ truksjon av Hadrians tempel. Det var tegnet i klassisk gresk stil, og som Pantheon stod det „ ° , ’ & Pa en stylobat med trapper pa alle kanter. Det var en enorm bygning med ti søyler langs

fasaden, 66 meter bred og 136 meter lang. På hver langside var det en søylerekke av egyptisk grå granitt som stod på en lav, avtrappet platt­ form. Ifø lg e historikeren Cassius D io kritiserte Apollodorus utformingen av templet med den begrunnelse at det burde ha vært plassert høyere opp og at det skulle ha vært et hulrom under det « fo r å ta imot maskiner». Han refer­ erer trolig til lagerplass for slike sceneelementer som ble brukt i Colosseum. A pollodor­ us hadde ikke et like hjertelig forhold til Hadri­ an som han hadde hatt til Trajan. Hadrian landsforviste ham i 129 e.Kr. og fikk ham senere henrettet. T r a j a n s

f o r u m

Et av Trajans største prosjekter var oppførin­ gen av et forum nordvest for Augustus’ forum. Det var det siste og rikest utsmykkede av alle de keiserlige fora (Vespasian hadde bygd Fredsforumet, og m ellom det og Augustus’ forum hadde Nerva oppført Forum Transitorium.) Trajans forum ble reist mellom 107 og 112 e.Kr. og finansiert med krigsbyttet etter krigen mot dakeme. H ele forumet ble innviet i 113 e.Kr., og arkitekten var Apollodorus.

A

p o l l o d o r u s - t id e n

i ««! »** ?,f '

Det var et enormt kompleks på 300 ganger 180 meter. Den sentrale åpne piazzaen målte 200 ganger 120 meter, og på hver side lå en stor exedra i halvsirkelform. M idt på plassen stod en enorm statue av keiser Trajan til hest. Man kom inn på området fra Augustus’ forum gjennom en triumfport med en stridsvogn med seks hester på toppen. Porten er avbildet på mynter som er funnet. I den øvre etasjen av søylegangen stod skulpturer av dakiske krigsfanger utført i forskjellige dekora­ tive steinarter. Det fantes også forgylte statuer av hester og militære standarten Den store B asilica U lpia, den største bygningen i sitt slag som ble reist i romertiden, lå rett overfor inngangen og avgrenset piazza­ en mot nordvest. Bak den stod Trajansøylen flankert av to biblioteker, og videre et tempel som Hadrian viet til Trajan og hans kone Plotina etter at keiser Trajan var død. (D et er spørsmål om dette templet var med i den opprinnelige planen for forumet.) Templet lig ­ ger nå delvis under Santa Maria di Loretokirken. Avbildninger på mynter og Severus’ marmorkart over Rom a viser at det var et

A Rekonstruert over­ siktsbilde av Forum Romanum (foran) og de keiserlige fora. Det store komplekset til Trajans forum kommer klart frem øverst til venstre på tegningen.