Gamle våpen og rustninger 8252521355 [PDF]

Zitiervorschau

FAKTA I O NÆRBILDE

GAMLE VÅPEN OG RUSTNINGER

i

OG RUSTNINGER Forfatter: Michéle Byam Oversetter: Finn B. Larsen Kuler, ca. 1850

Indisk kniv med jadeblad, ca. 1800

Kuleform, ca. 1850

Howdah-pistol ca. 1850

Belgisk armbrøst, ca. 1830 Krutt

Tre indiske piler, ca. 1800

1850

Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket

Tysk stridshammer, ca. 1600

Den norske Bokklubben

Niam Niam, seremonikniv fra Sudan

Maratha, «kråkenebb»-krigshakke fra det nordlige India

A DORLING KINDERSLEY BOOK Originalens tittel: EYEWITNESS GUIDES Arms & Armour © Dorling Kindersley Limited, London 1988 A Dorling Kindersley Book Norsk utgave: © J. W. Cappelens Forlag a-s 1989 Prosjektledelse: Michéle Byam Faktakontroll: David Harding Fotografier: Dave King, Jonathan Buckley Tegninger: Fred Ford, Mike Pilley, Ray Owen, Nick Madren Satt i HS Grafiske Bedrifter AS, Oslo Trykt i Singapore av Toppan, 1992

ISBN 82-525-2135-5

Kopperdolk fra Kasai-folket i Vest-Afrika

Kinesisk sverd i treslire, kledt med skilpaddeskall og messingbeslag

Jernarmbånd med brodder fra det østlige Sudan

Innhold

Slåsshanske av bøffelhorn fra det sørlige India

Tigerklo fra det mlordlige India

Forhistoriske våpen 6

Kastevåpen 8 De første krigerne 10

En romersk legionær 12 Våpen fra tidlig middelalder 14

Europeiske sidevåpen 16

Armbrøst og langbue 18 Økser, dolker og kniver 22

Platerustning og brynjepånser 24 En rustning 26 Hjelmer 28 Turneringsrustninger 30

En indisk kriger 32

Flintlåsvåpen 40 Blankvåpen for dueller 42 Duellpistoler 46

Landeveisrøvere 48 Eiendommelige håndvåpen 50

Grenaderer og kavaleri 52 Lovens håndhevere 54

Perkusjonsrevolveren 56 Pistoler 58

Indiske våpen 34

Våpen som erobret Det ville vesten 60

En japansk samurai 36

Nordamerikanske indianere 62

Tidlige skytevåpen 38

Register 64

Forhistoriske våpen OR Å KUNNE JAKTE, angripe andre

steinalder), brukte de små, spredte A samfunnene stort sett våpen til jakt. De første menneskene oppdaget at hvis de slo av iCX ' harde steiner som f.eks. flint slik at de fikk ! en spiss fasong, kunne de brukes til å drepe og flå dyr. Tusenvis av år senere, i sen-paleolittisk tid (yngre steinalder), ble våpnene revolusjonert da håndtaket eller skaftet ble oppfunnet. Ved å surre et håndtak til øksehammeren eller spydspissen, merket det forhistoriske mennesket at jakt og angrepsvåpnene ble både kraftigere og mer pålitelige.

Flintfliser

Illustrasjonen (over) viser hvordan håndøkser sannsynligvis ble holdt. FLINTKLUMP over

Å SLÅ AV ET FLINTSTYKKE

Det første stadiet i tillagingen av et flintredskap eller våpen var å slå av et stort flintstykke med en slagstein.

Å SLÅ AV FLISER

AVFLISING MED TRYKK

Etter at slagsteinen hadde sørget for en grov form, ble den bearbeidet til et redskap eller et våpen med en hammer av tre eller stein.

En mer avansert metode for å gi våpen eller et redskap en ønsket form var å bruke et redskap av bein, stein eller tre til å skave av fliser fra flintoverflaten.

De første våpnene og redskapene ble lagd av en klump flintstein som denne. For å forme en håndøks ble steinfliser slått av med en annen stein.

GROV HÅNDØKS FRA STEINALDEREN

fe

W 250 000-70 000 f.Kr. t./i HL Selv om denne oksa i:’ ble lagd i den samme forhistoriske perioden som oksa aggf over til høyre, Si oppviser dette Xr våpenet eller Uf redskapet langt mindre håndverks­ messig dyktighet.

^Holdt i den brede enden

UG HÅNDØKSER FRA^ STEINALDEREN,

ca. 300 000-200 000 f.Kr. Disse øksene eller hakkeredskapene, som ble lagd av stamfaren til det moderne mennesket, Homo erectus, kan knapt nok kalles redskaper eller våpen.

HJORTEJAKT

Et gammelt stikk viser en jeger i yngre ~ steinalder som dreper en hjort med en flintøks festet til et trehåndtak.

6

1

TO FORMETE HÅNDØKSER FRA STEINALDEREN, ca. 250 000-70 000 f.Kr. t.v. og nederst

Grov skjærekant

Håndøkser ble utvilsomt brukt av steinaldermenneskene som våpen når de jaktet på dyr, men hvorvidt i en slik øks noengang ble brukt lk som kampøks i en krig, må bli M ren gjetning. HÅNDØKSER FRA MELLOMSTEINALDEREN, ca. 80 000-40 000 f.Kr. t.h.

Disse to håndøksene skriver seg fra omtrent samme tid og ble lagd av en tidlig menneske­ type som kalles neandertalmani^en. I

Et hulemaleri av bueskyttere, malt mellom 12 000 og 3000 f.Kr., funnet i Remigiagrotten i Spania (over) Spydspjss

SPYDSPISS, ca. 20 000 f.Kr.

EN MAMMUTJAKT I STEINALDEREN

Jegerne i eldre steinalder måtte være både modige og lure for å fange og drepe store dyr. Denne raggete mammuten, en utdødd elefanttype, er jagd ut i en grav og blir nå slått hjel med steiner. Spydene som er stukket inn i ‘åfåføtn den, er lagd av tilspissete greiner.

Da dette som muligens er en spydspiss, ble lagd av Homo sapiens sapiens eller det moderne menneske, var håndtak oppfunnet, og våpen og redskaper ble dermed revolusjonert. '

STEINALDERJEGERE

W

Hulemalerier funnet i euro­ peiske land som 1 Spania og FrankI rike viser enten n jegerne eller ■ dyrene de drepte

Spydspiss av stein

/kLLE SOM HAR kastet en stokk eller en stein, brukt en Jg katapult eller skutt med pil og bue, har brukt et kastevåpen. Slike våpen er blitt brukt til både jakt og i krig siden forhistorisk tid. De mer uvanlige kastevåpnene omfatter bumerangen, det tradisjonelle våpenet til de australske urinnvånerne, og de spesielt formete kastevåpnene som ble brukt av stammefolk i det sentrale og vestlige Afrika. Det er lett lure av enkelheten i disse våpnene, nar de blir brukt av dyktige kastere, ei like effektive som mer kompliserte håndvåpen.

ASSYRISK RYTTER

På dette assyriske relieffet har rytteren lanse, sverd og bue med piler.

Flatere på den ene siden enn den andre \

KAMPBUMERANG t.v.

De store trebumerangene som urinnvånerne bruker i krig, er utformet r slik at de svever rett fram og vender ikke tilbake til kasteren selv om de bommer på målet.

Flatt stykke hard ved

Håndtak

Treffkant Å KASTE EN BUMERANG

Når bumerangen brukes av en dyktig kaster sorm denne australske 1 urinnvåneren, kan den J sendes av gårde over^H store avstander. A: ;“;-

PARERSKJOLD over

Skjold er forsvarsvåpen, ikke angrepsvåpen. Dette parérskjoldet som er lagd av. en australsk urinnvåner, A stopper kastevåpen som fl spyd og bumeranger. Klubbens spisse ende KASTEKLUBBE over t.h.

En australsk urinnvåner som bruker denne kasteklubben, tar sikte på å svimeslå offeret med den spisse enden av våpenet. Enkelte av stridsklubbene av tre som øyboerne i Stillehavet og afrikanske stammefolk bruker, anvendes også som kastevåpen.

URINNVÅNERE PÅ JAKT

De australske urinnvånerne er et fredelig folk som sjelden bruker våpnene sine til krig. Dette 1800-tallsmaleriet viser en gruppe urinnvånere som jakter vilt med håndklubber, skjold og fiskespyd med mange mothaker.

8

URINNVÅNERSPYD over

Spydspissen på urinnvånernes kastespyd er av bein eller stein, og er tilvirket på stort sett den samme måten som spydene til steinalderjegerne (s. 7).

Beskyttende pilkogger —

Forgiftet spiss

KORTBUE

Selv om buer er populære over hele verden, er det bare noen få stamme­ folk som lager forgiftete piler. Denne buen og forgiftete pilen kommer fra Vest-Afrika. Persisk konge som bruker pil og bue

Assyrisk bueskytter som bruker kortbue

Treffegg' J Selv om kasteøkser bar? var populære i Europa i middelalderen, har de alltid vært brukt av enkelte afrikanske stammer. Begge disse _^^_kasteøksene ble lagd i Vest-Afrika ca.

KASTEØKSER

KASTEKNIV

Blant våpnene med det uvanligste utseendet er de afrikanske kasteknivene. Et flerbladet våpen vil alltid ha bedre muligheter til å treffe målet.

Kort skaft

STAVSLYNGEN under

B

Slynger ble benyttet^^ i europeiske hærer helt til 1500-tallet da de ble brukt til å kaste granater. Stavslyngen, et skaft med en lærslynge festet i den ene enden, kunne kaste steiner med en voldsom kraft.

En slyngekaster i middelalderen løser ut slyngen sin (t.v.) Slik holdes en slynge (over)

9

Råblokkbit av bronse eller kopper som ble brukt til å lage våpen eller redskaper

Oppdagelsen av metaller som kopper og bronse \ .TO som første gang ble brukt i det sørvestlige 1 K Europa for omkring 6000 år siden, revolusjonerte j W produksjonen av både redskaper og våpen. I den l B første delen av bronsealderen var økser og spyd j| I ennå forsynt med skafttunge som skaftet eller A I håndtaket ble stukket inn på og surret fast. Mot jg slutten av bronsealderen ble våpnene bedre festet til skaft o håndtak ved hjelp av skafthull II eller fatninger. Den rike Tre pil­ III ornamentikkulturen som de spisser utvandrende kelterne spredte av flint Europa i begynnelsen av jern­ alderen, kommer godt til uttrykk Skafti de fint forarbeidete våpnene tunge deres.

Fatning der et skaft ble stukket inn

Løkke for snoren som øksehammeren ble surret til skaftet med

Mothake HELLEBARDBLAD, ca. 2300-1600 f.Kr. under

PILSPISSER AV FLINT ca. 2700-1800 f.Kr.

Denne kopperhellebarden, som enten er lagd i Irland eller på det europeiske kontinentet, kunne brukes som hoggeller stikkvåpen og kombinerte anvendel­ sesområdene til stridsøksa og spydet.

Buer og piler ble brukt for første gang i mellomsteinalderen. Omkring 2500 f.Kr. ble disse pilspissene med skafttunge og mothake brukt til jakt og i krig. Keltisk kriger, ca. 450 f.Kr., med sverd og spyd

TRE ØKSEHAMMERE AV BRONSE, ca. 750-650 f.Kr.

SPYDSPISS AV BRONSE, ca. 900-800 f.Kr. over

Enkle spyd ble første gang brukt i siste del av steinalderen (s. 6-7). I bronsealderen ble slike spydspisser lagd av dyktige bronsesmeder.

Mot slutten av den europeiske bronsealderen hadde bronsesmedene lært seg å lage økser med skafthull der treskaft ble stukket inn. Økser ble brukt i krig og i arbeid med trevirke. BRONSESVERD MED FESTE OG KNAPP

Den vakre gravyren på disse sverdene viser den faglige dyktigheten til smedene på slutten gv bronsealderen. Våpen som dette ligvis høvdinger.

Tveegget blad

Grepet var forsynt med plater av tre, bein eller horn, klinket til begge sider g surret med leer

Langt treskaft

BRONSEALDERSVERD, ca. 900-800 f.Kr.

Dette vakkert formete sverdet fra slutten av bronsealderen ble lagd som hoggvåpen.

W

BRONSEALDERHJELM, ca. 1500 f.Kr.

Denne krigerhjelmen fra k bronsealderen som ble Ek funnet i Øst-Tyskland, hadde opprinnelig Mr ørebeskyttere.

Stikk fra 1800-tallet av en keltisk høvding med et tungt

BRONSEHJELM FRA DET FØRSTE ÅRHUNDRET e.Kr.

Denne hornprydete krigerhjelmen fra jernalderen ble funnet i Themsen i det nåværende London. Den var temmelig sikkert en paradehjelm, for den var ikke sterk nok til bruk i slag.

»''

JERNALDERSKJOLD, ca. 200-100 f.Kr. t.v.

Dette vakkert dekorerte skjoldet ble funnet i Themsen. Det ble sannsynligvis brukt ved seremonier, ikke i krig. Bronseplaten var opprinnelig festet til et bakstykke av tre, og skjoldet er innlagt med glassbiter.

te. 'i

i

W

"

«VERCINGETORIX FORAN CÆSAR» til høyre

Vercingetorix var gallernes leder i opprøret mot det romerske styret, og han ble tatt til fange av Julius Cæsar i 52 f.Kr. På dette maleriet er de « keltiske våpnene på bakken et skjold, en hjelm og et sverd.

Dolkspissen

DOLK I SLIRE FRA JERNALDEREN, ca. 550 f. Kr. Denne tidlige britiske jerndolken har antagelig tilhørt en stammehøvding. Bronsesliren har hengt i beltet etter jernkroker. ______

Treslire med bronsebånd viklet rundt

Parérstang

DOLKER FRA YNGRE BRONSEALDER

Sentraleuropeiske stammefolk brukte disse dolkene i nærkamper.

Tveegget klingt

11

Gladius-håndtak av tre eller bein

De TO MEKTIGSTE HÆRENE i oldtiden var den makedonske hær under Alexander den store og den romerske hær. Fra 334 til 326 f.Kr. hadde Makedonia en Uten gresk stat, en fremragende hær som var bygd • JF opp omkring falanksen - solide rekker av spyd/f røt/ bevæpnet infanteri. Fundamentet i den romerske hær Mw var legionen - infanterienheter med kavaleristøtte. Mell°m 800 °g 200 f.Kr. var det utviklingen av stadig nye våpen, A |" ofte som etterligninger av fiendens nyvinninger, og bruken av nye materialer - sammen med god wKc1' Xc disiplin og organisaINFANTERISVERD ; sjonstalent - som Gladius var et kort, tveegget sverd som ble skaffet Roma en brukt mer som framstående stilling stikkvåpen enn som hoggvåpen. Med som hersker i oldtiden unntak av offiserene ble Rustningene og våpnene som det båret ved høyre hofte enten i beltet eller vises på disse sidene, er nøyaktige i et bandolær. Sliren kopier av utstyret som de kunne være rikt dekorert som i dette romerske legionene brukte. eksemplet fra det første

j

u

MILITÆRDOLK

Soldatene bar en kort dolk som het pugio i beltet ved venstre hofte. Jernsliren var ofte dekorert med innlagt emalje. Romerske kunstverk avbilder bare soldater med pugio i de to århundrene omkring Kristi fødsel, og dette tyder på at den ikke blir oppfattet som et viktig våpen. »

Feste av bronse ■

Tveegget blad

århundret.

En gresk hoplit

EN KORINTISK HJELM

En gresk hjelm av korintisk A type, lagd første gang i det åttende århundret f.Kr. Den fikk den WK'. elegante utformingen som er vist her et år■Mjjg hundre senere. Bare øynene og munnen K/ var udekket og ga py, nesten fullstendig beH? skyttelse. Når soldaten H ikke var i kamp, gikk han med hjelmen Hl skjøvet opp på hodet.

Utstyret til en gresk fotsoldat eller hoplit omfattet en metallhjelm, brystpanser av lær eller jern, et metallskjold og beinskinner. Han bar et stikkspyd og et kort sverd.

SCENE FRA ILIDADEN5^ GRESK VASE

Mye av vår kunnskap om oldtidens greske våpen og rustninger skriver seg fra dekorasjoner på samtidige vaser. Denne viser den greske helten Akilles som dreper Penthesilea. Vasen er malt ca. 540 f.Kr., og gir et godt inntrykk av hjelmer og rustninger som ble brukt på denne tiden.

En framstilling fra victoriatiden av soldater fra det greske heltediktet Iliaden. Dette diktet, som sannsynligvis er skrevet av Homer i det åttende århundret f.Kr., beskriver den trojanske krigens siste år. Krigerne bærer romerske brystplater av bronse og romerske hjelmer.

12

Slire av tre dekket av lær med bronseutsmykninger

Jernslire med ringer for bel tefeste

JERNHJELM

Kam av hestetagl

Feste for fjærbusk

Den galliske jernhjelmen ble brukt i omkring 200 år fra ca. 50 f.Kr. Den hadde bred B nakke- og E pannebeskyttelse som skulle ■ stoppe sverd■b slag foruten H|L ørebeskyttere av H tvilsom verdi.

BRONSEHJELM

Coolus-hjelmen av bronse (ca. 50 f.Kr. til 50 e.Kr.) er en svært enkel konstruksjon med en kam av hestetagl. Senere fikk hjelmer av denne typen / i! pn Hsxarrniclz en fjærbusk. // -f Brede kinnbeskyttere var festet med t gangjern til siden på hjelmen og ble knyttet under haken med — reimer

A i Spissen på hasta vA t.h. har en vel­ kjent form, mens den lange spissen på pilum t.v. var lagd for å trenge gjennom et skjold og fortsette inn i soldaten bak det. ÉH KASTESPYD t.v.

iRfrW

ROMERSKE GLADIATORER

Selv om gladiatorene kjempet på en mer iøyne­ fallende måte enn soldatene i den romerske hæren, var de ofte foregangsmenn, når det gjaldt ny gSBja. utrustning, f.eks. et lettere, rektan­ gulært skjold. Framgfe, stilling fra 8|l victoriahr-'' tiden av romerske legionærer.

Foran ble rustningen holdt sammen av reimer. Den øverste delen av rustningen var festet til den nederste med kroker KROPPSRUSTNING

Dette tidlige brystpanseret (s. 26), lorica segmentata, var lagd av jernplater, og ble brukt i en periode på omkring 400 år fra det første århundret f.Kr. Det erstattet delvis den tidligere ringbrynjen og skjellpanseret. Platene ble holdt sammen med lærreimer på innsiden og hadde mange bronsespenner.

Langt skaft av ask

13

Våpen fra tidlig middelalder Den TIDLIGE MIDDELALDEREN i europeisk historie er perioden mellom 400- og 900-årene da tyskere og skandinaver - saksere og vikinger herjet og slo seg ned i Nederlandene, England, Frankrike og Spania. Vår kunnskap om denne tiden skriver seg ikke bare fra det som er bevart av våpen og utstyr, men også fra tekstiler som Bayeuxteppet som illustrerer hvordan England ble invadert av normannerne fra det nordvestlige Frankrike.

ANGELSAKSISK SVERD, ca. 500-600 over

Bare saksere med høy rang brukte sverd -

Festet, som mangler her, var lagd

Vikingsverdene ble lagd av dyktige håndverkere, var tveegget og hadde avrundet spiss.

Det opprinnelige skaftet var trolig lagd av ask

Jernspiss

KORT SPYD, ca. 400-500 over

Saksiske spyd med kort spiss ble brukt både til stikking og kasting.

LANGT SPYD, ca. 400-500 over

Saksiske spyd med lang spiss ble brukt både av og mot kavaleriet. VIKINGGUD

Ettersom vikingene trodde at krigsguden Tor ga seier, var sverdene ofte H*' forsynt med bokstaven T.

ANGELSAKSISK HJELM, ca. 600

Denne hjelmen er funnet i en saksisk grav, men den ligner hjelmene som vikingene brukte.

14

NORMANNERNE ANGRIPER ENGELSKMENNENE

Bayeuxteppet forteller oss hvilke våpen som ble brukt i normannisk tid. Dette linbroderiet er en beretning om den normanniske invasjonen i England i 1066.

Innlagt mønster

PARÉRSTANG, ca. 1040

Parérstengene var av metall, elfenbein, bein eller horn, og var ofte innlagt med edle metaller.

Avrundet spiss

VIKINGSVERD, ca. 900-1000 under

Bøyd parérstang

Grunn rille (fure) gjør klingen lettere

Sverdknapp med flikforrn

Vikingens favorittvåpen var sverdet . Det ble brukt mer til å hogge enn j L til å stikke med. Sverdet ble B båret i en dekorert slire.

k-,'

VIKINGØKS, ca. 900-1000

Vikingen svingte strids­ øksen i en bue over hodet før han traff fienden eller hesten hans med et slag som nesten alltid var dødelig.

Festet av metall, horn, tre eller bein var enkelte ganger dekket med leer

NORMANNISK BUESKYTTER t.h.

Denne detaljen fra Bayeux­ teppet (over) viser en bueskytter med et kogger fullt av piler som han bærer i beltet. Han X har på seg en typisk X . normannisk Kjfi brynjeskjorte og en metallhjelm.

Normanniske riddere med sporer k og stigbøyler; NORMANNISK SPORE, ca. 1000-tallet

Sporene ble første gang brukt av grekere og romere i oldtiden, og gjorde det^**1 lettere for de normanniske ridderne, som var dyktige ryttere, å kontrollere hesten under slaget.

Langt skaft for to hender

Bred, halvmåneformet øksehammer av herdet stål

Tre normanniske piler (over og nedenfor)

Pilspiss av jern

OPPDAGELSEN AV GRØNLAND

Vikingene var både utforskere, handelsmenn og krigere, og anført av Eirik Raude oppdaget de Grønland 985.

Tynnspisset normannisk lanse

Europeiske sidevåpen Det består av et feste og en klinge. Festet er forsynt med en paréranordning som f beskytter hånden, et grep, samt knapp eller nakkestykke som gir festet balanse i forhold til klingen. Avhengig av om våpenet skal brukes til å stikke, hogge eller begge deler, kan klingen være rett eller krum, spiss eller avrundet, en- eller tveegget. Sverdet T' er eldst av sidevåpnene, og ble i mange århundrer mest brukt som hoggvåpen, og var lett å holde med én hånd. Men på 1400-tallet ble det brukt store tohåndssverd. Disse våpnene var så tunge at bare de sterkeste Sverdet er svartmalt for soldatene klarte å svinge dem. Til gjengjeld hadde de å hindre rust dobbelt lønn, sold, og ble kalt «dobbeltzoldere». >

En karika­ turtegning fra 1600tallet av en sverd­ smed

S1DEVÅPENET ER ETT AV MENNESKETS ELDSTE VÅPEN.

Parérstang

Vekt 7 kg, lengde 1,6 m

HISTORIEN OM KONG ARTHUR

Det finnes mange versjoner av legendene omkring den halvt mytiske, halvt historiske skikkelsen kong Arthur. Denne illustrasjonen (av den victorianske kunstneren Walter Crane) viser kong Arthur som blir reddet fra døden av Sir Lancelot, som har et typisk middelaldersverd.

Skarp spiss til å stikke med

Slik ble et enegget hoggsverd som sabelen ført

Feste av jern der selve grepet er borte

Sverdknappen er utformet som et bjørnehode Hulsliping eller rille

16

SABEL, ca. 1580 under

Med den lett krumme eneggete og spisse klingen er denne sabelbajonetten eller hirschfångeren best egnet som hoggvåpen. Våpen av denne typen ble også brukt av fotsoldater.

TVEKAMP over

KAMP MED TOHÅNDSSVERD

Denne miniatyren fra 1400-tallet viser to riddere som bruker tohåndssverd i kamp mann mot mann.

TOHÅNDSSVERD, ca. 1300 t.v.

På 1500-tallet ble det brukt sverd ved konkurranser og i dueller; kamper der . personlige motsetninger ble gjort opp (s. 42-43).

De største sverdene som noengang ble brukt i kamp, var de store tohåndssverdene som middelalderens fot­ soldater anvendte. Dette enorme våpenet var sannsynligvis et seremonisverd ettersom det ville ha vært for tungt i kamp. CLAYMORESVERD, ca. 1620 under

- «. 9 ... - ■'

Tung sverdknapp som motvekt mot den lange klingen

Feste Parérstang

Dette tohåndssverdet er en ekte skotsk claymore, det store tveeggete bredsverdet som ble brukt på det skotske høylandet fra 1400-tallet til inn på 1600-tallet. Ordet «claymore» skriver seg fra det gæliske claidheamohmor som ■«|i#fe;'ifrbetyr «stort sverd».

V

■Hjulformet sverdknapp

Trefeste De rette parer/ stengene danner f en spiss vinkel med klingen

Forseggjort gravert klinge

STIKKSVERD, ca. 1480 under

Cinquedea var en type kort sverd som var svært populært blant rike italienere på 1400-tallet. \ Navnet henspiller på klingen ■ \ som skulle være fem fingre -A bred ved festet.

Fem fingre bredt ved festet STIKK GJENNOM KROPPSPANSER til høyre

Sverdet til 1400-tallssoldaten som får panseret gjennomstukket, er en tidlig form for sabel (s. 32).

En tysk fanebærer fra 1500-tallet med et tveegget, k°rt sverd

Enegget klinge

17

Armbrøst og langbue 1

/

ble bruken av bue til både jakt og krig revolusjonert da langbuen og armbrøsten dukket opp. Ved å kombinere bueskyting med en enkel mekanisme viste armbrøsten seg å være et farligere og mer treffsikkert våpen enn den Pilspisser vanlige buen (s. 9). Enkelte armbrøster var så kraftige at av jern fra middel­ de måtte lades ved hjelp av flere mekaniske inn­ alderen retninger. Men selv om rekkevidden var stor, hadde armbrøsten en lavere skuddtakt enn langbuen, og den var dyrere å lage. Langbuen var en sterkt for­ bedret utgave av den vanlige buen, og på 100 meters hold kunne pilene med stålspiss være drepende. Ingen av disse våpentypene hadde en klar lederstilling i forhold til det andre, og mange middelLangbue- alderhærer hadde avdelinger som skyttere fra et besto av både bueskyttere og 1400-tallsarmbrøstskyttere. manuskript MIDDELALDEREN

SOLDAT MED VINDE

Fra 1300-tallet ble armbrøsten spent ved hjelp av en tannstang med drev. Den langsomme vindingen gjorde den mer praktisk til jakt enn i kamp.

Skyting med armbrøst

u~T-r-Ti

1 Buestrengen holdes spent av en sperrehake i

stokken. 2 Pilen blir lagt i pilrennen, og man sikter ved å løfte stokken opp til kinnet. 3 Pilen utløses ved hjelp av en avtrekker. BUESKYTTERE SOM FORSVARER EN BY t.v.

På 1400-tallet lærte mange befestede byer opp bueskyttere til å forsvare byen sin. Legg merke til armbrøstskytteren som spenner armbrøsten sin.

Pilspiss av stål mangler på denne pilen

ENGELSK LANGBUE, 1800-tallet

ENGELSK LANGBUE AV BARLIND

Langbuen ble lagd av ett trestykke, vanligvis barlind, og den var et effektivt våpen når den ble brukt av dyktige bueskyttere. Langbuens lengde varierte fra land til land, men i England var buen som regel like lang som avstanden mellom bueskytterens utstrakte hender - som hos en høy mann tilsvarte kroppshøyden.

Buespiss av horn med fure for buestrengen

18

ROBIN HOOD

Hake til feste for strengen

STRENGSPENNER

Dette spenneapparatet ble brukt til å spenne små armbrøster. Saksene gled over knaster på begge sider av stokken, og håndtaket ble så trukket bakover.

Den legendariske lovløse Robin Hood er alltid blitt assosiert med langbuen. Mange av balladene som forteller om dådene hans, nevner ferdighetene som bueskytter.

'ennhåndtak Vindehåndtak

Krumme sakser som glir over stokken

SPENNVINDEN

Vinde-

Spennvinden ble satt på armbrøststokken. En snor gikk fra spennvinden til en dobbelt krok over buestrengen som ble spent når håndtakene ble dreid rundt.

Hakk som holder pilen på plass på strengen A

FLAMSK ARMBRØST med spennvidde fra 1500-tallet

Avtrekker

Stokk

mui KORTBUE «j» Kortbuen var svært populær inntil den K ble overgått av ' armbrøsten og langbuen i middelalderen.

KOGGERE

Skaft

Beholderne som pilene til buer og arm­ brøst ble opp­ bevart i, var lagd av lær, metall eller tre

LANGBUEPILER

Lengden på en langbuepil var avhengig av lengden på buen. Skaftene var lagd av ask eller bjørk, pilspissene var av jern og styrefjærene ble hentet fra gåsevinger.

Sty refjær Buestreng som regel av hamp eller lin

Grep

Fortsettelse neste side

En 1400-tallssoldat holder et stort skjold for en armbrøstskytter BESKYTTELSE FOR ARMBRØSTSKYTTEREN t.v.

Når bueskyttere og armbrøstskyttere ladet og avfyrte våpnene sine, ble de ofte beskyttet av store skjold som ble holdt av andre soldater (se t.v). Slike skjold ble brukt i beleiringskriger fra 1300-tallet til 1500-tallet, og de var lagd av tre dekket med lerret.

Stort skjold fra midten av 1400-tallet

Armbrøst både til jakt og krig fra 1500-tallet

Treskaft

MILITÆR ARMBRØSTPIL over

Treffsikkerheten og gjennomslags­ kraften til pilene som ble skutt ut fra de store militære armbrøstene, innebar at de lett kunne drepe en mann på 200 meters hold.

Hake

Trinse

Styrefinne av lær

Utløserkrok ■

Steinarmbrøst fra 1500-tallet

Rille der pilen passer

ENGELSK KULEARMBRØST fra tidlig på 1700-tallet

Spennarmknapp* SPENNARM FOR ARMBRØSTLADNING

Ettersom kulearmbrøstene var små og lette, kunne de spennes for hånd. Armbrøstskytteren holdt våpnet inn mot brystet og brukte en spennarm ved å trekke ut en spenmarmknapp på kolben.

Sikte (korn)

Kolbe Stokk * I Avtrekker

Fortsettelse fra forrige side

Buestreng

Armbrøst til sportsbruk fra 1500-tallet. Rikt dekorert

KULEARMBRØST over

Kulearmbrøster var populær fra slutten av 1700-tallet til begynnelsen av 1800-tallet - både til øvelseskyting og småviltjakt. De hadde en dobbel buestreng med en pung i midten til kulen.

En gruppe 1400-talls armbrøstskyttere A-beskyttes av 2 store skjold /Sl mens de skyter.

WILHELM TELL

Ifølge legenden ble Sveits nasjonalhelt Wilhelm Tell tvunget til å skyte et eple fra hodet på sin egen sønn med armbrøst. Tell ble straffet fordi han nektet å sverge troskaptil østerrikerne som hersket i hans .fl hjemland på 1300-tallet. flfl

I Armbrøst- I piler I— me typiske feltrustning i

var en ridder i hel rustning fullstendig dekket av panserplater. Men takket være dyktigheten til rustningssmedene i senmiddelalderen, var han ikke så hemmet som vi kan få innjlS 0 trykk av. Leddene mellom platene var lagd slik kfr B at de ga stor bevegelsesfrihet. Rustningen ‘O på disse sidene tilhørte en ridder tidlig på \J 1500-tallet, og ble lagd i et italiensk verksted Rustningssmedene i det sørlige Lærreim med spenne Tyskland og Nord-Italia ble regnet der brystplaten festes til ryggplaten som de flinkeste våpen smedene. i

I

U

^°T MIDTEN AV 1500-TALLET

fr

Pustehull

halsbeskyttel.se

Fra 1200-tallet hadde alle rustninger halsplater.

Stort visir med puste­ hull og øyesprekker. Visiret var lagd slik at det kunne skyves opp i pannen.

Visirfeste og dreiepunkt HODEBESKYTTELSE t.h.

Åpningen til hals og armhuler har kanter som tar av for sverd- i

W

Ridderens hode var beskyttet av en hjelm. Denne spesielle typen, en lukket hjelm (s. 28), slutter tett rundt hodet og har også halsbeskyttere.

■ A

Krageplater overlapper _ ringkragen

Reim for feste av hofteplatene

De leddelte — hofteplatene gir bevegelses­ frihet


!S^aj^åpen hjelm (s. 28) J •■ harnisk. I

LÅRSKINNE

ALBUESPENNE

ARMSKINNE

ALBUESPENNE

KNESPENNE

KNESPENNE

SKULDER OG ARM

Skulderen og overarmen ble beskyttet av et skulderstykke. Resten av armen ble beskyttet av 1 en armskinne, og den delen som dekket albuen, ble kalt albuespenne.

TYSK RIDDER, ca. 1485

En fullt bevæpnet ridder til hest. Også den i full rustning (s. 30-31).

■ARMSKINNE

Tommelplate

Krok som låser beinskinnen

JERNHANSKE

JERN­ HANSKE (s. 25)

BEINSKINNER BEINBESKYTTELSE

En låsskinne beskyttet den øverste delen av beinet, en beinskinne den nederste. Kneet var dekket av flere plater som ble kalt ■*1knespenne. JERNSKO

JERNSKO (s. 25)

27

Hjelmer Krigere har BRUKT beskyttende hjelmer siden bronsealderen, (s. 10-11). Men i middelalderen ble hjelmene betydelig større slik at de ga bedre beskyttelse av ansiktet og halsen. Den tyngste og største var heaume - en enorm hjelm som en ridder hadde festet til salen når han ikke var i kamp. I senmiddelalderen ble hjelmen festet til den øvrige rustningen med skruer og lenker, og ridderne brukte også hjelmtyper med vribare plater, på en ellers tettsittende hjelm. En senere utvikling var mindre, lettere hjelmer som f.eks. pikenerens åpne hjelm. Etter 1500-årene ble for det meste stålhjelmene byttet ut med militære hodeplagg av lær, messing, filt eller pelsverk. Løfteknast Hjelm fra 1200-tallet med to øyesprekker og pustehull

Hjelmklokke

Hjelmkam

'W'- $

FLATTOPPET HJELM

Dette er en reproduksjon fra 1800-tallet av en tysk heaume - en hjelm av den typen korsfarerne og andre europeiske riddere brukte i begynnelsen av 1200-årene. De forsterkende beslagene har korsform.

Visir med øyesprekker og pustehull

1

iVlBs

V

BUESKYTTER MED KON ISK HJELM, ca. 1290 t.h.

En bueskytter til hest.

Høy kam

Fjærbuskholder

Hjélmkrage

■ Nedbrettet ' kant som går opp i en skarp spiss Opprinne- Wj Ug med reim som ble festet N under haken

LUKKET HJELM, ca. 1520-30

Den vanligste hjelmen på 1500-tallet var den lukkede hjelmen (over og t.v.), som i motsetning til tidligere hjelmer var formet etter hodet og hadde fast halsbeskyttelse (s. 26)

MORION, ca. 1580

En morion ble brukt av infanteriet (som til venstre), særlig av bueskytterne og musketerene som syntes det var bedre med en åpen hjelmtype når f' de skulle sikte.

28

PIKENERENS HJELM under

Hjelmene til 1600tallets pikenere hadde flate kanter og kinnbeskyt­ telse.

Tre stålplater sveiset sammen

Øyesprekk

Pustehull

HJELM, ca. 1370

KONISK HJELM, ca. 1370

Mellom 1350 og 1450 var dette den mest populære hjelmtypen. Visir - hengslete plater som beskyttet ansiktet ble tatt i bruk omkring 1300. Denne tyske hjelmtypen hadde opprinnelig et visir som ble kalt klappvisir. Det var festet til to punkter slik at det kunne skyves opp i pannen når det ikke var bruk for det.

\

Etter 1350-årene ble hjelmen for det meste brukt av turneringsriddere (s. 30-31). Denne hjelmen (en reproduksjon fra 1800-tallet) ble sannsynligvis brukt over en annen hjelm som der til høyre, noe som innebar en voldL som bør for ■k. ridderens ■|L__^_skuldre.

Sikkerhetslenke som hjelmen ble hengt etter når den ikke var i Riddere på 1300-tallet iført hjelmer og en vanlig soldat med en hjelm som ble a kalt kjelehatt (over)

Opprinnelig dekket med stoff, sannsynligvis fløyel

Nakkebeskyttelse som var klinket til k hjelmen og som & delvis fulgte SøB nakkens form

Ansiktslæ beskyttelse au tre loddrette jernstenger k

Nesebeskyttelse til å trekke ned JERNHATT, ca. 1640-50

Denne uvanlige hjelmen er en høypullet jernhatt med nesebeskyttelse som kan trekkes ned. Den ble enkelte ganger brukt av / ryttere under den engelske fa.’ borgerkrigen. Opprinnelig var den dekket med stoff og forsynt med fjær slik at den så ut som en vanlig sivil hatt.

» p

1600-tallets musketer med vanlig sivil ZZ hatt

29

■ Kinnstvkker

«KREPSEHALEHJELM> 1630-50

Denne hjelmtypen som j ble brukt på midten av 1600-tallet, hadde sin opprinnelse i Tyskland der den ble kalt zischågge. Den engelske varianten, som rytteriet brukte under borgerkrigen 1642-48 (t.h.) ble kalt engelsk hjelm eller «hummerhalehjelm». Den var forsynt med ansiktsbeskyttelse, halsbeskyttelse og hengslete kinnstykker (til venstre og over).

Turneringsrustninger Ue TIDLIGSTE TURNERINGENE - liksomslag mellom riddere til hest begynte sannsynligvis på 1000-tallet som en form for krigstrening Men på 1300-tallet hadde turneringene utviklet ,4 ■ En fransk ridder seg til en viktig og fargerik samfunnskonkurrerer med en begivenhet der ridderne demonstrerte sine lanse kampferdigheter og sitt mot for monarken og sine likemenn. Konkurransen gikk ut på at to riddere angrep hverandre med lanser, og hensikten var å kaste motstanderen av hesten. Lansen ble siktet inn mot venstre siden av overkroppen til motstanderen, og dette krevde ekstra \fbeskyttelse. Dermed ble det utviklet spesielle turneringsgl rustninger for ridderne som deltok. VÅPENSKJOLD

Turneringsdeltakerne ble identifisert med personlige emblemer på skjoldet og jakken. Disse emblemene ble etter hvert kalt våpenskjold.

-raw

w

•_______

j|

:

TURNERINGSHJELM, ca. 1630 t.v.

EN TURNERINGSKONKURRANSE

Fram på 1600-tallet var turneringene hovedsakelig blitt Sjjtasu, en demonstrasjon av rideferdigheter. Turneringsrustningene ble mer Ifc prangende som vi kan jfe se av denne bronsehjelmen med sitt HkB ansiktslignende W SR visir.

På 1500-tallet var turneringene preget av mye prakt. Banen var omgitt av sperringer, og det ble reist paviljonger der de kongelige og adelen kunne følge med. Denne framstillingen av en turnering viser Henrik VIII som konkurrerer med en av sine riddere. Dronningen ser på.

TURNERINGSSPORE under

Rytterne bruker sporer for å drive hesten fram. På 1400tallet var sporene forsynt med hjul som hadde sterke og skarpe pigger slik at de ofte uregjerlige hestene ble drevet til å angripe.

Sporetrinse

.30

- /

HESTEPANSER nedenfor

Stridshestene var også beskyttet av panser. I en turnering hadde hesten som regel bare på seg metallplater som beskyttet hodet. Midt på hodet pleide det å være festet en pigg.

DON QUIXOTES KAMP MOT VINDMØLLENE

I romanen Don Quixote blir en gammel ridder så oppglødd av historiene om edelmot og ridderlighet han har lest at han kommer ut for en rekke eventyr. På en av sine reiser angriper han vindmøller som han tror er kjemper.

Hull for feste av ekstrabeskyttelse til rustningen

BESKYTTELSE AV ANSIKTET, BRYSTET OG ARMEN

Ekstra beskyttelse av ridderens ansikt, hals og bryst kunne være en tung plate og også en tykk armbeskyttelse For venstre arm.

Knast til feste av flere plater til en vanlig ----- rustning

BRYST- OG HALSPANSER

ITALIENSK TURNERINGSRUSTNING, ca. 1540

Lagd av massivt stål --

Skjeftet prydet med greiner og flettverk

Knast for feste av armplaten til rustningen under-----Hestepanser med pigg

STRIDSKØLLE, ca. 1520 til venstre

Etter det første angrepet ble et sekundært våpen som en stridskølle l brukt i nærkampen mellom i ridderne. Metallhodet var tungt & nok til å knuse skallen på et n menneske.

ARMPLATE

BESKYTTELSE FOR VENSTRE HAND

Håndbeskyttelsen som franskmennene kalte rnain de fer (jernhånd) var en forsterkning som beskyttet venstre hånd. Med den holdt ridderen skjoldet eller det andre våpenet. Turneringslanse av tre 05

HÅNDBESKYTTELSE

31

DOLK MED DOBBELTKRUMMET BLAD

En indisk kriger I

Denne typen indisk dolk som kalles khanjar, har et svakt dobbeltkrummet, tveegget blad. Skaftet er lagd ute. lukkende av stål.

var perserne de overlegent dyktigste håndverkerne i Asia, og orientalske våpen ij|| og rustninger ble dominert av persisk stil og li håndverk. På grunnlag av tidlig indisk kunst vet vi M f.eks. at inderne ikke utviklet egne rustninger før på 1500-tallet da mongolske inntrengere introduserte våpen og rustninger med persisk \ v stil. Selv om noen indiske våpen, slik som luntelåsmusketten, baserte seg på europeiske 1800skytevåpen, var våpnene og rustningene til talls stikk av en krum- de nordindiske krigerne påfallende like de vi sabel finner hos persiske og tyrkiske krigere. MANGE ÅRHUNDRER

Utskåret / elfenbeinsfeste Kort, rett parérstang

Dekorasjon av farget k emalje

MONGOLSK SLAGSCENE under

Mongolene var muslimske krigere som grunnla et stort rike i India. Det besto fra 1500-tallet til 1800-tallet. På denne miniatyren fra 1600-tallet bærer krigerne karakteriske nordindiske våpen og rustninger.

Tveegget, herdet stålblad

Festebøyler med emaljedekorasjon

Herdet stålklinge

LETT SABEL t.h.

Shamshir, en lett \ sabel, er et klassisk x. indisk sverd. Våpenet hadde ' sin opprinnelse i Persia og spredte seg så til Europa der det ble kjent som krumsabel.

Fløy els for

STRIDSØKS

Et populært våpen blant indiske krigere var tabar, en ståløks (s. 34-35). Denne spesielle utgaven av slike økser har en skarp pigg på den ene siden og et halvmåneformet, skarpt blad på den andre.

RUNDT STÅLSKJOLD nedenfor

Piggfeste (piggen mangler)

På 1700-tallet brukte indiske og persiske soldater et rundt skjold (dhal eller sipar) som var lagd av stål eller hud (s. 34-35). Fire prydbeslag dekket håndtaket. Skjoldet ble båret med venstre hånd.

NORDINDISK HJELM

Den indiske hjelmen, som kalles top, hadde en brynje . som hang ned på ^skuldrene. Hjelmen ble holdt på HH plass med en hakereim

Feste for fjærpryd (som mangler)

fe*!

Nesebeskyttelse som kan trekkes ned foran nesen

B

INDISKE KRIGERE

Æ

Fotografi fra 1857 av rajputkrigere. De er bevæpnet med dha, tulwar og en bandukh toradar (en luntelåsmuskett).

Lagd av herdet stål med utmeislete og forgylte dekorasjoner. Nordindisk fra 1800-tallet

- Brynje til beskyttelse av halsen, skuldrene og ansiktet

v/ f

ARMBESKYTTELSE under

Denne armbeskytteren eller dastane: var festet til armen med reimer. Ringbrynjen skal beskytte hånden.

'Skulderstroppe av brynje med metallspenner -

REKTANGULÆR BRYSTPLATE t.h.

Det indiske harnisket, som ble kalt char aina (persisk uttrykk som betyr «fire speil») besto av en lett brystplate, en ryggplate og to sideplater. De var ^ formet slik at de passet utenpå krigerens brynje.

Shamshir-s/ire I av tre dekket med utsmykket

Prydet med gull og sølv i imitert damask

Gullinnlagt damaskmønster

33

Indiske våpen IL TROSS FOR DEN FREMMEDE INNFLYTELSEN

Sikhsoldat som bruker en luntelåsmuskett, ca. 1846

på indiske våpen og rustninger (s. 32-33) utviklet enkelte indiske stater og folkegrupper spesialiserte våpen som de brukte fram til begynnelsen av vårt århundre - sammen med indisk-persiske blankvåpen og musketter med europeisk preg. Disse karakteristiske og ofte vakkert dekorerte våpnene omfatter katar, den hinduistiske støtdolken, og chakram, kasteringen av stål som sikh-krigerne bar rundt turbanen.

Jadeskaft med innlagte

DOLK SOM TRENGER GJENNOM PANSER over Pesh-kabz var en spesiell dolk fra

Persia og det nordlige India. Den ble først og fremst brukt for å trenge gjennom en ringbrynje. Bladet var bredt ved håndtaket, men smalnet av mot den skarpe spissen.

Dolk som skrus inn i det hule økseskaftet.

GUD MED MANGE VÅPEN øverst

Et maleri av en godt bevæpnet hinduistisk gud. Han har øks, støtdolk, treforker, sverd, stridskølle og et spyd.

Hult skaft til en dolk

STRIDSØKS AV STÅL over

Denne typen tabar (s. 32) har et bredt blad med krummet egg. I det hule skaftet sitter

ENEGGET SVERD under

5 tålfeste med gulldekor

Tulwar var et krummet sverd og svært populært i India. Det korte festet og den skiveformete sverdknappen er særpreget for Punjab-området.

INDISKE KRIGERE I KAMP t.v.

I denne mongolslagscenen (s. 32) har alle krigerne en katar eller støtdolk. Vi finner også en indisk sverdtype, tulwar, og noen av soldatene har skjold av dhaltypen. Andre våpen i bruk er pil og bue, et spyd og en muskett.

KRUTTFLASKE TIL LUNTELÅSMUSKETT

Lagd av utskåret

Luntelåsmusketter, bandukh toradar, ble brukt i visse deler av India fram til begynnelsen av dette århundret. Denne malte og forgylte kruttflasken til en luntelåsmuskett, utskåret i fiskeform, har en hindugudinne stikkende ut av munnen.

Hindugudinne

KASTERING Chakram blir mest brukt av sikhene i det nordvestlige India. Det er en flat stålring med barberbladskarp ytterkant. Flere slike ringer var plassert rundt en høy, kjegleformet turban. Ringen ble enten snurret rundt fingeren før den ble kastet, eller den ble holdt mellom tommelen og pekefingeren og sendt av gårde med Oet underarmkast.

Skarp ytterkant

Avrundet innerkant Krummet egg

W

Sikh-soldat som snurrer en chakram rundt pekefingeren

Innlagt med sølv og gull

Firkantet øksehammer

Enegget, krum klinge Stort, tveegget blad

STØTDOLK t.h.

Hindu-dolken, katar, finnes bare i India. Den er lagd av stål og har et H-formet håndtak som gripes med knyttneven. Dolken brukes som stikkvåpen / i nærkamp. Langs­ gående håndledds.beskyttelse

LÆRSKJOLD t.v.

Denne typen dhal (s. 32-33) er lagd k av lær og dekorert med malerier æeA av hindu-guder.

Grep av to parallelle metallstykker

:'i

As

En japansk samurai

~

. v1

En wakizashi-slire ( I saya) av lakkert tre (nedenfor)

ht J APANSKE VÅPEN og rustninger er helt enestående. Rustningen er utviklet ■ gjennom mange århundrer og langt mer : W dekorativ enn sine motstykker i Europa og Asia. Det gjelder spesielt den Parérskive rustningen som ble brukt av de aristo­ som kalles tsuba. kratiske krigerne samuraiene (det japanske ordet betyr «vakt»). Deres æresbegreper dominerte japansk militærliv helt fra 1100-tallet og fram til 1868 da samurai-klassen ble oppløst. Japanske våpen like fint lagd, ikke minst sverdene som uten tvil er de beste som noen gang , er produsert.

Kabuto-Zi/e/m med hornformet kam

Klingen lages ved å dekke en myk jernkjerne stållag spissen

Relieffmønster i lakk Metallkrage som holder spydspissen fast til skaftet'

Sverdet er festet til beltet med silke tråd Mønsterlakkert slire

F

Utsmykning med mosaikkmønster av perlemor

Skaft i lakkarbeid FOTSOLDAT over

Japanske parérskiver, tsuba, er samlerobjekter (øverst t.v.)---------Qll

DOLK over

Feste av tre, kledt med fiskeskinn og trådfletting

En eksempel på den typiske japanske dolken (tanto) med sitt eneggete blad. SPYD t.v.

Kortbladete spyd (yari) ble båret av ryttere. Fotsoldatene hadde langbladete yari (se til høyre).

WEb KORT SVERD t.v. N ? En samurai hadde både et langt og et kort sverd. Dette 1600-talls sverdet » er et wakizashi, et kort ' sverd som ikke bare ble brukt som et ekstra kampsverd, men også til det ituelle selvmordet, seppuku.

36

Denne 1800-talls fotsoldaten har på seg et lett harnisk (s. 26L - på japansk haramaki. Haramakien var beregnet spesielt på fotsoldatene og dekker soldatens bryst og sider med / ■ beskyttende plater (kasazuri) slik M at den nedre delen av kroppen beskyttes. f EKSTRA UTRUSTNING

’ En liten kniv som ble kalt kozuka (til venstre) og en dolk, kogai (lengst til venstre), ble båret på hver sin side av tanto-sliren.

Håndbeskyttelse av halvhansketypen som kalles tetsugai med Icerfor og løkker til fingrene

EN SAMURAIKAMP til venstre

Åpning (tehen) der krigerens hårpisk kunne trekkes-gjennom

Dette trykket fra tidlig på 1800tallet viser en sverdkamp mellom to samuraier som kjemper med katana, lange kampsverd. Et kortere sverd, . wakizashi, har de /jyd stukket i beltet rundt JsHH livet.

Hjelmskål (hachi) gd av sammenklinkede plater

Vingelignende beskyttelse som kalles fukigayesh: Dekorert med messing og lakkarbeid

Maidate feste for hjelmkammen

.Snor til å feste masken til hjelmen

Bart av hamp Halsbeskyttelse (nowdawa) festet bak i nakken _ med snorer

Lagdelt nakkebeskyttelst (shikoro) SAMURAI-HJELM

Samurai-hjelmer kalles i S^^^alminnelighet kabuto, og de utviklet ;eg fra forhistorisk tid fram mot 1800-tallet. Hver periode hadde sine særegne trekk og tforminger. Kabuto var festet til hodet med snorer knyttet til kanten.

KRIGSMASKE over

Krigerne brukte forskjellige slags krigsmasker eller menpo. For det første gjorde masken at hjelmen satt fast på hodet, men den ga også krigeren et mer skremmende utseende.

Lagd av silke, dekket av brynje mellom metallplatene

Japansk general med en kabufo-hjelm & med en hjelmjj! kam eller en ■k kasajirushi

PANSRET ERME nedenfor

Det pansrete ermet (kote) var en type armbeskyttelse (s. 27) mot spyd og sverd. Det var lagd av materialer som gjorde at det satt tett inntil armen. Ermet ble surret til armen og festet med en reim rundt brystet.

Tidlige skytevåpen Selv om det ble BRUKT krutt i Europa på 1300-tallet, var det først på 1500-tallet at mindre skytevåpen begynte å spille en rolle. Trestokker gjorde det lettere for skytteren å ta sikte, u oppfange rekylen og holde det varme løpet. En tennJj mekanisme eller lås gjorde at han kunne skyte i akkurat f rette øyeblikk. Den enkle luntelåsen senket en glødende lunte ned i fengpannen når skytteren trykket på avtrekkeren. En senere form for tenning, hjullåsen, gikk et skritt videre LETT KAVALERIST ved å skape gnister i skuddøyeblikket. Ettersom Hjullåspistoler var de første håndvåpen hjullåsen var for kostbar til helt å erstatte kavaleristene bar. luntelåsen for den vanlige soldat, ble begge systemene brukt inntil de ble erstattet av den mer effektive flintlåsen (s. 40-41).

Hane med svovelkis

Kolbekappe av jern

Kolbe innlagt med messing og perlemor

Kolben til­ passet hjulet Hjul LADESEKVENSEN

De tidlige munnladningsgeværene kan virke enkle, men de måtte lades i en bestemt rekkefølge for å hindre vådeskudd. Til venstre er gjengitt noen av lade- og skyterutinene som ble innlært av soldatene som brukte disse tidlige skytevåpnene.

«Marsjer med muskett og gaffel»

«Klar med musketten»

«Hold klar ladestokken»

«Kontroller lunten»

MÅLET BLE SKJULT

Luntelåsen Denne luntelåsen er en typisk infanterimuskett fra tidlig 1600-tall. Pannen ble åpnet like før soldaten tok sikte. Når avtrekkeren ble trykket inn, ble den glødende lunten senket ned i fengpannen og fengkruttet ble antent. Ilden gikk gjennom fenghullet og antente kruttladningen i løpet.

En ulempe med det opprinnelige svartkruttet var den tette, hvite røyken det ga. Målet ble ofte skjult slik at det ble umulig å ta ordentlig sikte.

Fengpanne og lokk

TYSK LUNTELÅS MUSKETT, tidlig 1600-tall

Avtrekkerbøyle

Trekolbe

«Gi ild»

■Avtrekker

38

Lunte

SKUDDVIDDE

Hjullåsen

Fordelen ved skytevåpen var at de kunne treffe en fiende før han hadde muligheter til å angripe med sverd eller lanse.

Denne låsen lagde gnister ved at et stykke svovelkis ble holdt mot et snurrende tannet hjul som stakk gjennom bunnen i fengpannen. Like under pannen var en firkantet aksel der det ble satt inn en nøkkel til å spenne fjæren med. Når hanen ble senket ned i pannen, ble hjulet utløst, spant mot svovelkisen og sendte gnister inn i pannen. Kruttet i pannen og hovedladningen i løpet ble antent. Ladestokk av tre

De fleste tidlige ' håndvåpen var munn ladere. Ladingen fore­ gikk forfra, altså gjennom munningen

HJULLÅSPISTOL ordeuropeisk, ca. 1600-tallet

* MUSKETTGAFLER

Tunge luntelåsmusketter ble avfyrt støttet til gafler.

Gravering av David og Goliat

MUSKETER

Gravering av en musketer med en glødende lunte til musketten og et krutthorn.

■ Lagd av flattrykt kuhorn

F

KRUTTFLASKE

.-g. For sikkerhets skyld fjP måtte kruttflaskene , lages av ikke-brennbart materiale som f.eks. kuhorn. Denne kruttflasken, som skriver seg fra 1608, ble båret av en musketer på den måten som graveringen t.v. viser. BRYSTPLATE t.h.

Tuten fungerer som kruttmål Svartkrutt.

Rustningene måtte lages tykkere for å motstå kuler fra håndvåpen, og dermed måtte rustningene lages mindre. Denne eldre, tynnere brystplaten er blitt gjennomtrengt av tø. en muskettkule som ble skutt mot ;^fehæreren under den engelske borgerkrigen 1642-48.

Pistolkuler av rent bly

Flintlåsvåpen enn luntelåsen og billigere enn hjullåsen, og flintlåsen ble brukt i de fleste europeiske og amerikanske våpen fra slutten av 1600-tallet fram til 1830-årene. Flintlåsmekanismen ble antagelig oppfunnet av Martin Le Bourgeoys i 1620-årene, og den kunne JEGER SKYTER VILT Idet jegeren avfyrer fuglebørsa, en innstilles i to stilling» kan vi tydelig se glimtet og røyken skyting og en for sikring. Bare noen fra fengpannen. få detaljer ble forandret i tidens løp, l og flintlåstenningen skulle ikke bare komme til å dominere på slagmarkene i alle de store krigene i denne perioden, men den ble brukt i sivile våpen også - til dueller (s. 46-47), mselvforsvar (s.48-49) og til jakt. |||® Mange av disse våpnene har en svært hoy håndverksmessig Ut standard. FLINTLÅSTENNINGEN VAR MER PÅLITELIG