Vitenskap og samfunn [18] 8290388993 [PDF]

Zitiervorschau

VITENSKAPENS VERDEN

VITENSKAP OG SAMFUNN Redaksjon: Dr. Bernard Dixon Norsk oversettelse: Torill Gundersen Faleide

ILLUSTRERT VITENSKAPS BIBLIOTEK

Innhold Forord

3

Vitenskap og samfunn 1 2 3 4 5 6 7 8

Forholdet til samfunnet 5 Økonomiske kilder 21 Vitenskapen og myndighetene 41 Atomkraft og radioaktiv stråling 57 Genspleising 65 Popularisering 77 Globale forandringer 93 Fremtidsforskning 109

Ordliste Register

125 126

VITENSKAPENS VERDEN □ «Vitenskap og samfunn» □ Norsk utgave © Norsk Fogtdal A/S 1990 □ Norsk redaksjon: May Britt Stamso og Ole Skau Jakobsen . J Oversatt av Nina Chr. Badendyck, Mona Gravningen Rygh og Håvard Rem Engelsk originaltittel: «How Science Works» □ Copyright © Equinox (Oxford) Ltd. 1989 \ . Redaksjon dr. Bernard Dixon □ Forfattere: Michael Allaby, Anthony Martin, professor A.J. Meadows, Sjores Medvedjev, John Newell og Lloyd Timberlake O Sats: Laursen Tonder L Trykk: Dansk Heatset Rotation I/S, Odense □ ISBN 82-90388-99-3 (24 bind komplett) : \ ISBN 87- 90388 - 45- 4 (bind 18' «Vitenskap og samfunn»).

Forord Noen oppfatter naturvitenskapelig forskning som en Pandoras eske som sprer ulykke og elendighet i en forsvarsløs verden. Og det finnes mange tilfeller som underbygger påstanden. Ulykken på den kjemiske fa­ brikken i Bhopal i India, Tsjernobyl-katastrofen i So­ vjetunionen, utvikling av nye og stadig mer dødelige våpensystemer, forurensningen og ødeleggelse av mil­ jøet er eksempler på negative virkninger. Men det er heller ikke vanskelig å finne eksempler på at vitenska­ pens resultater er til nytte for menneskeheten: medisi­ ner som helbreder eller forhindrer alvorlige sykdom­ mer, kommunikasjon og samferdsel og varer og tjene­ ster vi i dag regner som nødvendige. Påvirkningen mellom naturvitenskapen og samfun­ net går ikke bare den ene veien. Den vitenskapelige utviklingen er i høy grad avhengig av samfunnets prio­ riteringer, først og fremst i form av støtte til forskningsområder eller prosjekter. Også enkeltpersoner som verken er vitenskapsmenn eller politikere, kan påvirke forskningen. P-pillen ble utviklet etter initiativ fra Margaret Sanger, sykepleier og pionér innen preven­ sjons- og familieplanlegging. Hun overtalte fysiologen Gregory Pincus til å konsentrere sin forskningsinnsats om dette feltet. Naturvitenskapelig forskning er på mange måter preget av usikkerhet. Derfor er forskningen vanskelig å organisere og finansiere. En stor del av forsknings­ innsatsen kan i første omgang virke unyttig fordi den ikke fører til anvendbare resultater. Men når man sø­ ker å redusere «tapet» og konsentrere investeringene om tilsynelatende profitable forskningsområder, går det ut over usikre forskningsområder. Og forsknings­ områder som fører til uventede og betydninsfulle re­ sultater, vil i større grad bli liggende urørt. I rike indstriland har åttiårenes nedskjæringer ram­ met forskningen. I den tredje verden kan det være ue­ nighet om hvilken type forsknings- og utviklingspro­ sjekter man trenger. Resultatet er i begge tilfeller at det blir vanskelig å finansiere forskningen. I mange land er både den offentlige og privatfinan­ sierte forskningen blitt styrket innenfor områder der man venter hurtige og lønnsomme resultater. Det in­ nebærer en større satsning på utviklingsprosjekter. Ja­ pan har vært kjent for bare å utnytte andre lands forskningsresultater, men går nå i motsatt retning. In­ vesteringene i grunnforskningen økes, fordi de ser det­ te som en investering som vil lønne seg på lang sikt. Det foregår hele tiden en politisk debatt om viten­ skapens rolle. All vitenskapelig utvikling innebærer

muligheter og risiko som tas med i vurderingen når pengene fordeles til forskning. De som fører diskusjo­ nen og tar avgjørelsene, må ha innsikt i og perspektiver på forskningen. Derfor må forskere og offentlighet kommunisere bedre. For forskernes del innebærer det for eksempel at de lærer å se ut over sitt eget spesielle forskningsfelt, og interesserer seg for sosiale og miljø­ messige følger av sitt vitenskapelige arbeid. Minst like viktig er det at offentligheten får større forståelse for vitenskapelig forskning. Undervisningen i skolen spil­ ler naturligvis en avgjørende rolle. Populariseringen og formidlingen av vitenskapelig stoff gjennom aviser, ukeblader, tidsskrifter, film og fjernsyn er også meget viktig. Debatten om kjernekraft, og særlig sikkerhetsforholdene, blusset opp etter ulykken ved atomkraftverket på Three Mile Island i USA 1979, og etter Tsjernobylkatastrofen i Sovjetunionen i 1986. I dag er Frankrike ett av de få industrialiserte land som bygger kjerne­ kraftverk. Andre land satser i stedet på energisparing og utvikling av andre former for energi. Debatten om organismer med manipulerte gener, har bragt sinnene i kok. Kritikerne advarer mot at de spres i naturen fordi de mener at ingen kan vite hva konsekvensene blir. Entusiastene hevder at det ikke er noen prinsipiell forskjell på genmanipulerte organismer og organismer som er utviklet gjennom naturlige mutasjoner. De er overbevist om at man kan kontrollere de genmanipu­ lerte organismene. Genteknologi er i sterk vekst i ne­ sten alle ledende forskningsland. Både forskningen og industrien reiser etiske spørsmål som må avklares og løses internasjonalt. I den tyske delstaten Hessen satte en domstol forbud mot å produsere menneskelig insulin ved hjelp av genteknikk. Forbudet rammet et kjemisk konsern, som derimot ikke kunne hindres fra å flytte produksjonen til et annet vestlig land. Dan­ mark og Tyskland satte forbud mot forskning på menneskefostre. Forskere flyttet til andre EF-land som tillot forskning på menneskefostre, nemlig Storbritannia og Frankrike. Når den nasjonale styringen mister grepet, tvinges vi til å tenke i globale sammenhenger. I dag kan resultatene av den vitenskapelige forsk­ ningen påvirke utviklingen på hele kloden. Det er vik­ tigere enn noen gang å finne den riktige balansen mel­ lom vitenskapens «innebygde logikk» og muligheter, og samfunnets krav og behov. Vitenskapen er altfor viktig til at den kan overlates til forskerne alene.

Redaksjonen

Forholdet til samfunnet Naturvitenskapen - en Pandoras eske?... Samfunnets krav til naturvitenskapelig forskning... PERPEKTIV... Motstand mot ny teknologi... P-pillen: utvikling, virkning og konsekvenser... Naturvitenskapens innflytelse på samfunnet... Rettsmedisin... Hvordan naturvitenskapen skiftet kurs etter oppfinnelsen av kruttet... TV... Forskere og atombomben... Utviklingen av et legemiddel Ia

:

:

. --

.. ------ —....

.....

Det er skrevet talløse artikler og vitenskapelige avhandlinger om naturvitenskapens innflytelse på samfunnet. UNESCO utgir faktisk et tidsskrift med tittelen, «The Impact of Science on Society» (viten­ skapens virkning på samfunnet). I slike artikler beskrives forholdet mellom naturvitenskapen og samfunnet som en enveiskommunikasjon. Artikkelforfatterne konsentrerer seg ofte om den mengden av produkter, prosesser og ideer som følger i kjølvannet av den naturvitenskapelige utviklingen. Noen av disse «virkningene» er av en mer tankemessig enn prak­ tisk art. Da det heliosentriske (med solen i sentrum) verdensbildet erstattet det geosentriske, ble også menneskets intuitive forståelse av sin plass i universet, forandret. Darwins utviklingslære undermi­ nerte dessuten fullstendig oppfatningen at mennesket var «kronen på det guddommelige skaperverket». På den annen side finnes det resultater av naturvitenskapelig forskning som helt opplagt har hatt en direkte positiv innvirkning på våre liv. Oppdagelsen av penicilli­ net er et klart eksempel på det. I dag er det en bagatell å behandle en rekke infeksjonssykdommer som var livstruende før penicillinet gjorde sitt inntog på legemiddelmarkedet. Av og til kan ulykker i forbindelse med moderne vitenskapelig teknologi, få skjebnesvangre konsekvenser. Eksplosjonen ved den kjemiske fabrikken Bhopal i India i desember 1984 og Tsjernobylulykken i Sovjetunionen i april 1986 er blant de verste i nyere tid. Først i våre dager er vi for alvor blitt oppmerksomme på de enorme skadene naturen og dyrelivet er blitt påført gjennom en ukritisk bruk av giftstoffer i landbruket, og nå begynner vi så smått å se langtidsvirkningene av alle de andre stoffene vi uhemmet har tømt ut i elver og hav, og sluppet urenset ut gjennom industriens mange skorsteiner. Naturvitenskapen får en stadig økende innflytelse på vårt daglig­ liv. Derfor er det heller ikke rart at forestillingen om en enveiskommunikasjon mellom vitenskap og samfunn er blitt så utbredt som den er. Naturvitenskapen er dessuten blitt svært sentralisert, med gjensidig avhengighet forskningssentrene imellom. Den viten­ skapelige utviklingen går med en langt større hastighet enn i tidli­ gere tider, og industrilandene er uforholdsmessig sårbare overfor teknologiske forandringer. Heller ikke den tredje verden er upåvirket av utviklingen. Den andre «grønne revolusjonen» forespeiler et liv uten sult for bøndene i den tredje verden. Parabolantenner i avsidesliggende landsbyer gjør det mulig å motta undervisningsprogrammer av høy kvalitet, men også undertrykkende propaganda. En utstrakt bruk av antibio­ tika kan hindre utbredelsen av en rekke smittsomme sykdommer, men samtidig utvikle resistente bakterier som det er vanskelig å bekjempe. Eksemplene ovenfor kan synes å underbygge påstanden om at naturvitenskapen er en Pandoras eske, som stadig åpenbarer nye produkter som samfunnet har liten innvirkning på, enten vi ønsker dem velkommen eller ikke.

Angrep mot den industrielle revolusjonen Den industrielle revolusjonen i Storbritannia blir ofte fremstilt som en prosess som ubarmhjertig forandret landskapet og livet til de menneskene som bodde der. En gruppe kalt luddistene forsøkte i årene 1811-1813 med voldelige midler å hindre innføringen av ny teknologi. Gruppen fikk navnet etter en mann som ble kalt Ned Ludd. Han skal ha ledet en gruppe vevere som brøt seg inn i veveriene i Nottinghamshire og Leicestershire og ødela rammer som var konstruert med tanke på billig masseproduksjon av strømper. Angrepene spredte seg til Lancashire og Yorkshire, der veverne gikk løs på fabrikker der det var tatt i bruk dampvevstoler, som de mente ville føre til arbeidsløshet. Noen steder var det kutterne som førte an. De var godt betalte håndverkere som klippet til ullstoffet for hånd før det skulle sys. Nå var håndverket deres truet av nye automatiske kuttemaskiner. Aksjonene ble stadig mer voldelige, og kulminerte med det voldsomme angrepet på Cartwrights fabrikker og likvideringen av «komiteen mot vold» i Huddersfield - to aksjoner som er beskrevet i Charlotte Brontes roman «Shirley». ◄ Her ser vi en tegning av Ned Ludd. Vi vet ikke om han virkelig eksisterte, eller om han bare er en sagnfigur, men begrepet «luddister» (maskinødeleggere) eksisterer fortsatt.

▼ Tidligere døde mange for tidlig fødte barn. I dag blir mange liv reddet takket være behandlingsmetoder som er bygd på avansert medisinsk teknologi - en teknologi bygd på fagkunnskap fra en rekke områder.

6

Prosentvis andel kvinner mellom 15 og 44 år som brukte p-piller i perioden 1964-1981 Vest-Tyskland

• Belgia

• Frankrike

• Østerrike

- 30 %

Nederland

• Spania

Storbritannia

-

• Italia

- 10 %

“ 20 %

-J----------- L....

I

I

Finland

- 10 %

lill

i

• Irland

• Portugal

1

i

- 10%

65 1970 1975 80 -J---------- 1---------- I---------- l_ -l----------- 1----------- 1_______L LJ----------- 1-----

I

l _l------- .1 .

1

1 _J------

i

.. 1

l _1—

i

i

i _L. ... 1

Samfunnets prioriteringer Samfunnet har flere muligheter til å påvirke hvilken vei den indu­ strielle utviklingen skal ta. Den viktigste påvirkningen skjer gjen­ nom styringen av forskningsmidlene. De valgene som gjøres av vitenskapelige selskap og forskningsinstitusjoner med hensyn til investeringer, er av avgjørende betydning for hvordan store kon­ sern velger å satse. Dette påvirker igjen hvilke forskningsfelt som blir ansett som satsningsområder, og på den måten får bevilget mid­ ler til kostbar nyutvikling, og hvilke som stagnerer. I Norge kan vi for eksempel lett lese oss til i statsbudsjettet hvilke forskningsfelt som blir prioritert. Selv om detaljstyringen av forskningen skjer ved forskningsinstituttene og universitetene, er disse helt avhengi­ ge av de økonomiske rammebetingelsene staten til enhver tid er villig til å gi dem. På en lignende måte er forskningsavdelingene i bedriftene avhengige av bedriftenes økonomiske prioriteringer. Vi kan for eksempel ta høyenergifysikk. Forskning innen dette fel­ tet er totalt avhengig av at det blir konstruert og tatt i bruk enorme partikkelakseleratorer. Da Storbritannia fikk store økonomiske pro­ blemer på midten av 1980-tallet, satte regjeringen ned en komité som skulle vurdere eventuell fortsatt britisk deltagelse i CERN, den europeiske organisasjonen for kjernefysisk forskning. Storbritan­ nias egen forskningsinnsats på dette feltet var allerede kuttet be­ traktelig ned, og komiteen konkluderte med at et fortsatt medlem­ skap i CERN var avhengig av en lavere medlemsavgift. Denne ty­ pen forskning er i prinsippet «internasjonal», og britiske fysikere var redde for at hele dette forskningsfeltet ville bli truet dersom Storbritannia trakk seg ut av det europeiske samarbeidet i CERN.

1

l □---------- 1______ L_____ 11

▲ I løpet av de første ti arene etter at Gregor Pincus hadde gjort kjent at han hadde kommet frem til et preven­ sjonsmiddel som kunne inntas i pilleform, hadde over ti millioner kvinner brukt «ppillen». Det ble gjort et omfattende medisinsk forsøk med p-piller i Puerto Rico i 1957, og de første europeiske forsøkene startet i 1960-arene. I 1964 brukte 44 000 britiske kvinner p-pillen, og over fem millioner amerikanske kvinner valgte dette prevensjonsmid­ delet i 1966. Over ser vi en grafisk fremstilling av ulike faktorer som kan ha påvirket bruken av p-pillen i forskjellige land, i prosentvis andel kvinner mellom 15 og 44 ar.

FORHOLDET TIL SAMFUNNET

Virkningen av p-pillen Ikke noe annet medikament har vært gjenstand for så rask utbredelse så kort tid etter at det ble sluppet på markedet som p-pillen. Heller ikke noe annet medikament har ført til så mye oppstyr og så mange opphetete religiøse og offentlige debatter. Den romersk-katolske kirken skaket i sine grunn­ voller. Først fordi en av pionerene innen forsknings­ arbeidet med p-pillen, dr. John Rock, selv var katolikk, dernest fordi den allmenne moral var truet av et «kunstig» prevensjonsmiddel. Ikke desto mindre skulle p-pillen komme til å få enormt stor betydning og påvirke livet til millioner av mennesker. Angsten for uønskete svangerskap var alvorlig for mange, særlig hos ressurssvake kvinner. Den er det første virkelig «sikre» preven­ sjonsmiddelet, og har betydd enormt mye for familier og kvinner over hele verden. Mange har hevdet at utviklingen av p-pillen har ført til et moralsk forfall. Det er interessant å se at den samme argumentasjonen ble brukt i forbindelse med utviklingen av penicillinet. Det ble sagt at det ville føre til større promiskuitet, fordi det kunne kurere kjønnssykdommer.

j

I l-land

_ 10%

t

lill

- 20 %

I

t

1

1

i

i

l

t

• Peru

• Colombia

• Mexico

- 10%

Australia - 30 %

-

- 10%

Tyrkia - 10 %

1

i

i

Sør-Afrika

r

r I

1

i

I

I

1______ L - 20 %

Japan - 10%

- 10 % i

◄ For katolikker har p-pillen representert en av de største moralske utfordringene for den romersk-katolske kirkens lære i var tid. Her ser vi pave Johannes Paulus 2. som blir hyllet av katolikker.

Iran

Tunis

• Brasil

• Venezuela

USA

- 30 % 1

Å Margaret Sanger - initiativtager til p-pillen.

• Over 50 prosent av befolkningen er katolikker

U-land

Canada

Hellas

7

I

I

I

l

I

Utviklingen av p-pillen Spesielle forskningsgrupper og enkeltforskere spiller ofte en avgjørende rolle når det gjelder å forandre anerkjente forskningsmønstre og -rutiner. Det var tilfellet med forskningen som førte til utviklingen av p-pillen. Den ble utviklet med en hastighet man sjelden har sett maken til, og var på markedet i løpet av utrolig kort tid. I løpet av få år ble den brukt av flere millioner kvinner over hele verden. Tidlig på 1900-tallet ble legene klar over at eggstokkene spilte en viktig rolle i reguleringen av kvinnenes fruktbarhetssyklus. I begynnelsen av 1930-årene begynte de å få innsikt i hvilke hormoner som på­ virket prosessen. Så oppdaget de at det stereoide hormonet progesteron hindret eggløsning hos kaniner. Man mente at det var usannsynlig at proge­ steron ville ha den samme effekten på kvinner. Dess­ uten var det altfor dyrt å produsere stereoide hormoner. Det viste seg imidlertid at det fantes stereoider i planter. Disse kunne fremstilles rimelig, og man lurte på om de kunne omdannes til et preparat som virket inn på den hormonelle syklusen i menneske­ kroppen. Den amerikanske kjemikeren R usselI Marker var først ute med å utvikle de aktuelle kjemiske teknikkene. Det sies at Marker skal ha lagt frem to krukker med til sammen 2 kg progesteron som bevis på sin forskningsinnsats. I1943 var markeds­ verdien av dette kvantumet anslått til halvannen millioner kroner. Sju år senere var markedsprisen sunket til en hundredel av denne summen.

11

1

1

.

1

. .1. J______ 1______ L---- —1L_ lill. I

En legmanns betydning I begynnelsen av 1950-årene hadde ennå ingen utviklet et stereoid i pilleform, som hadde preventiv virkning. På denne tiden utviklet kjemikeren Carl Djerassi ved Syntex-laboratoriet et stereoid som kunne inntas gjennom munnen, for å hindre spontanaborter. På dette området skulle Margaret Sanger (1883-1966) komme til å spille en avgjørende rolle. Margaret Sanger var ingen forsker. Hun var sykepleier og en pioner innen fødselskontroll, og hadde åpnet den første familieplanleggingsklinikken i USA i 1916 i bydelen Brooklyn i New York City. 11951 besøkte hun dr. Gregory Pincus ved forsk­ ningsinstituttet Worcester Foundations i Shrewsbury i staten Massachusetts. Hun forsøkte å få ham til å orientere forskningen rundt fruktbarhet hos pattedyr i retning av et prevensjonsmiddel for mennesker. Pincus lot seg overtale, og i 1954 la han frem forskningsresultater som viste at flere ulike syntetiske stereoider forhindret eggløsning hos rotter. En av stereoidene hadde den samme effekten på kvinner, og i 1955 beskrev Pincus de vellykkete forsøkene på den femte internasjonale konferansen om familieplanlegging, som ble holdt i Tokyo. Det eneste problemet i forbindelse med pillen var uønskete blødninger. Pincus' forsknmgsteam overvant dette, og presenterte i 1957 en pille som også inneholdt andre stoffer. I ettertid er det blitt lagd en mengde forskjellige varianter over hans opprinnelige kjemiske formel.

1

...J . - —L

▼ Gregory Pincus, fysiologen som Margaret Sanger i 1951 fikk overtalt til å konsentrere forskningen sin om kjemisk prevensjon.

8 Politikere og forbrukere stiller stadig større krav til vitenskapen

«Forskningsbutikker» Universitetene i Nederland har utviklet en enkel og effektiv metode for å gjøre vitenskapelig ekspertise tilgjengelig for resten av samfunnet. De driver noe de kaller «forskningsbutikker», som bidrar med infor­ masjon om tilsetningsstoffer i matvarer, strålings­ fare, forurensning og lignende. Forskningsbutikkene oppsto i 1960-årene da radikale studenter og univer­ sitetsansatte forsøkte å «radikalisere» forskningen rundt omkring i Europa. Etter en begynnerfase preget av dårlig organise­ ring og frivillig bemanning, som bare arbeidet på deltid, åpnet universitetet i Amsterdam den første butikken med en heltidsansatt i 1977.1 dag blir det forsøkt lignende ordninger i flere andre europeiske land, og alle de nederlandske universitetene har slike butikker. En av de viktigste oppgavene til de ansatte i forskningsbutikkene er å svare på aktuelle og viktige spørsmål. Endel av forespørslene kan besvares direkte, andre må bringes videre. Blant brukergruppene finner vi for eksempel fagforeninger som ønsker å få informasjon om eventuelle farlige stoffer som kan forekomme i forskjellige produk­ sjonsmidler. Forskningsbutikkene inneholder alt fra forskningsrapporter kombinert med hjelpemidler til å oversette faguttrykk, til samlinger med prøver med tilhørende labora torieanalyser.

FORHOLDET TIL SAMFUNNET

I hvilken grad kan samfunnet påvirke naturvitenskapen? Forholdet mellom vitenskapen og samfunnet blir ofte karakterisert som et forhold som er basert på en gjensidig vekselvirkning, der begge parter påvirker hverandre. Noen ganger forårsaker produkter som er utviklet i laboratoriene furore i verden utenfor. Andre gan­ ger legger samfunnet et stort press på naturvitenskapelige forsk­ ningsinstitusjoner, som igjen påvirker det som foregår innen insti­ tuttenes fire vegger. I løpet av de siste tiårene har påvirkningsfaktorene som kommer fra samfunnet utenfor, i stadig større grad påvirket naturvitenska­ pen. Få forskere kan i våre dager drive sine egne forskningsprosjek­ ter totalt uavhengig av påvirkning utenfra i en eller annen form, noe som var mulig tidligere. To typer faktorer er viktige i denne sammenhengen: forskjellige ytre faktorer representert ved målset­ tinger og krav som er formet i ulike deler av samfunnet, og indre faktorer representert ved det som uavhengig av de ytre faktorene ville vært forskningens «naturlige utvikling». I perioder vil de indre faktorene - for eksempel den eneste logisk mulige utviklingen av et spesifikt fenomen eller problem, som dri­ ver forskningen innen dette feltet fremover i en bestemt retning være så sterke at forskningen blir drevet fremover helt uavhengig av om vi er i stand til å takle de sosiale eller praktiske problemene som måtte følge i kjølvannet. Til de indre faktorene hører også forskjellige sosiale, politiske og kommersielle faktorer i selve det vitenskapelige miljøet.

◄ Etterspørselen etter giftfri mat og matvarer produsert uten kunstige tilsetningsstoffer, har økt kraftig de siste årene. Dessverre stemmer ikke alltid kart og terreng på helsekostmarkedet. Det har hendt at analyser av produktene har vist at de ikke er det de gir seg ut for. I den siste tiden har salget av naturlig mineralvann økt kraftig over hele den vestlige verden. Det paradoksale er at mange av mineralvannprodusentene reklamerer med at mineralene og saltene er fjernet, noe som naturligvis innebærer at det ikke lenger dreier seg om «mineralvann».

Innsamling av midler til forskning Det hender at befolkningen eller politikere kommer med totalt ure­ alistiske krav overfor det naturvitenskapelige forskningsmiljøet. Et eksempel på dette er kravet om å finne en medisinsk løsning på sykdommen sigdcelleanemi. Dette kravet ble bragt til torgs av sena­ tet i kongressen i USA i desember 1971. Undersøkelser hadde vist at anlagsvis hver tiende amerikanske neger var bærer av et sigdanemigen, en arvelig tendens til å utvikle en alvorlig sykdom som gjør de røde blodlegemene ute av stand til å transportere oksygen til cellene i kroppen. Selv om man er bærer av sigdcellegenet, vil man ikke utvikle sykdommen med mindre begge foreldrene er bæ­ rere av genet. Sykdommen vil uvegerlig føre til et sterkt forkortet liv. Overraskende nok ble det forsket lite på sykdommen inntil presi­ dent Richard Nixon i 1971 proklamerte at det ville bli bevilget 55 millioner dollar ekstra til forskning innen dette feltet. For ikke å bli slått på den politiske arenaen, foreslo demokratene at bevilg­ ningen burde økes, og i desember vedtok senatet å bevilge 142 millioner dollar over en treårs-periode til forskning, kartlegging og behandling. I mellomtiden hadde gruppen the Black Panthers, de Svarte Panterne, døpt sykdommen til «black genocide», «svart fol­ kemord», og bokseren Muhammad Ali finansierte et stort undersøkelsesprogram. Negrene i USA begynte å protestere mot mangelen på økonomisk støtte til bekjempelsen av sigdcelleanemi. Imidlertid førte ikke kravet om medisinske resultater, fulgt av økte forskningsmidler, til en umiddelbar økning i forskningsaktiviteten rundt fenomenet sigdcelleanemi. Dette skyldtes rett og slett at det ikke fantes tilstrekkelig grunnlagsmateriale å forske videre på. Like etter at senatet hadde bevilget de 142 millionene, skrev forskere i det naturvitenskapelige tidsskriftet Science at de var takk­ nemlig for de store bevilgningene, men at de ikke var i stand til å finne en hensiktsmessig anvendelse av midlene. De hadde ikke kunnskaper nok til å avgjøre hvor de skulle sette inn ressursene. Et eksempel på hva som kan skje når de indre og ytre påvirknings­ faktorene kommer i ubalanse.

9

Sykdommen sigdcelleanemi har fått sitt navn fordi pasientens røde blodlegemer inneholder en unormal variant av hemoglobin som får cellene til å forandre form, slik at de ser ut som sigder. Sigdcelle­ anemi innebærer at de røde blodlegemene ikke har til­ strekkelig evne til å transpor­ tere oksygen. På slutten av 1960-tallet bidro den ameri­ kanske organisasjonen Black Panthers til at sykdommen ble satt på den politiske dagsor­ denen. Organisasjonen hevdet at sigdcelleanemi, som først og fremst hadde rammet den fargete delen av befolkningen, ikke var blitt prioritert innen medisinsk forskning. Resultatet var at det ble gitt store ekstrabevilgninger til dette forskningsfeltet. Dette protesterte mange forskere kraftig mot.

Rettsmedisin Bruk av vitenskapelig ekspertise i retten Vitenskapelig ekspertise spiller en stadig viktigere rolle i forbindelse med etterforskning av kriminal­ saker. I USA blir forskere stadig trukket inn i retten. Ofte opplever dommere og jurymedlemmer at de må forholde seg til sprikende og motstridende viten­ skapelig baserte beviser. Et eksempel fra amerikansk rettshistorie kan belyse dette. Den 27. februar 1982 ble fotografen Wayne Williams funnet skyldig i å ha tatt livet av Nathaniel Cater og Jimmy Ray Payne. Likene ble funnet i utkanten av Atlanta i Georgia i USA. Selv om Williams ble frifunnet på et senere tidspunkt, er saken blitt stående som kontroversiell, delvis fordi utfallet fullstendig berodde på en rent vitenskapelig bevisførsel. Forskere hadde undersøkt og sammenlignet tekstilfibrer funnet på ofrenes kropper, med fibrer fra teppet i tiltaltes leilighet og teppet bak i hans Chevrolet stasjonsvogn. Undersøkelsene ble gjort ved hjelp av et spektrometer og forskjellige avanserte mikroskoper. De kom frem til at fibrene både på Ilkene og i soverommet til tiltalte stammet fra samme teppefabrikant, West Point Pepperell Company i Dalton i Georgia. Videre konkluderte de med at det statistisk sett var lite sannsynlig at dette sammenfallet var tilfeldig. Data fra fabrikkens distri­ busjonssystem tilsa at det antagelig bare var hvert 7792-ende hjem i Atlanta som hadde tepper i nøyaktig samme kvalitet og farge. Når man la til at den anslagsvise beregningen av at det bare var én av hver 3225-ende som hadde Chevrolet stasjons­ vogn med et slikt teppe med den andre fibertypen man hadde funnet på likene, ble sannsynligheten for at dette ikke var tilfeldig, statistisk sett enda større. Nesten utelukkende med bakgrunn / denne formen for bevisførsel, avsa juryen en kjennelse som var i tråd med aktoratets påstand: Tiltalte måtte ha vært i kontakt med Cater og Payne før de døde, og han hadde drept dem. Williams-saken var ikke den første rettsaken der det ble brukt naturvitenskapelige metoder i etterforskningsarbeidet og dommen var basert på viten­ skapelig bevisførsel, men den illustrerer en økende tendens: Forskere blir kalt til vitneboksen for å forklare seg, og juryene venter å få vitenskapelige bevis før de avgir kjennelse. ► Et moderne rettsmedisinsk laboratorium må være velutstyrt for a kunne analysere alle de forskjellige objektene de får til vurdering. Skanning-elektronmikroskopet, spektrometeret og datamaski­ nen er alle av uvurderlig betydning for dem som deltar i etterforskningen.

En mordundersøkelse ▼ ► Etter hvert som retts­ medisinske undersøkelses­ metoder er blitt stadig mer omfangsrike og komplekse, øker også antallet personer som er involvert i undersøkel­ sene. Rettsmedisinerne er i dag avhengige av forskere fra en rekke andre fagfelt i analy­ searbeidet. Ofte blir bevisma­ terialet lagt frem både i form av «faktiske data» og i form av vitneutsagn fra forskere om sannsynlighet.

Identifikasjon av liket

Fastsettelse av dødsårsaken

Kjemisk analyse

Patologi Innhenter prøver fra offeret og annet teknisk bevismateriale for analyse; sammenligner funn med medisinske og tanntekniske journaler

Foretar obduksjon, og ser obduksjonsresultatene i sammenheng med kroppens stilling og andre funn som indikerer dødsårsak, for eksempel sår eller andre tegn på vold; analyse av kroppsvev for å avgjøre hva som har forårsaket skadene; eventuelle skuddsår undersøkes med hensyn til avstand, skuddrefning og vinkel mellom morder og offer

Hvis det er mistanke om morobrann, analyseres rester av bensin eller parafin fra lukt­ stoffer som utvikles ved oppvarming av prøver. Ved mistanke om forgiftning, foretas det strålingsanalyser av offerets hår

Analyser av patronhylser, krutt eller prøver av maling, glass eller tekstilfibrer

Undersøker skuddsår for å finne frem til våpentype og ammunisjon Avgjør tidspunktet døden inntraff ved å se på kroppstem­ peratur, muskelspenning og nedbryting av kroppsvev

Bevis mot tiltalte

Ballistikk Avgjør skuddavstand, -retning og -vinkel ut fra plasseringen av forladningen fra skuddet

Avgjør hvilket våpen skuddet er avfyrt med ved å sammenligne ørsmå spor på patronhylsen etter testskyting med mistenktes våpen

______ Antropologi Undersøker skjelettet for å fastslå offerets alder, kjønn, rase og kroppsbygning

Toksikologi Analyserer væsker og kroppsvev med tanke på å finne rester av gift, medikamen­ ter eller alkohol ved hjelp av spektroskopi eller gasskromatografi. Man kan skille mellom gifter og lignende stoffer som blir produsert naturlig i kroppen

Fordelingen av giftstoff i ulike typer kroppsvev kan si hvor lang tid det gikk mellom giftinntaket og det tidspunktet da døden inntrådte

Botanikk Skiller mellom om døden skyldes drukning, eller om offeret ble kastet i vannet etter at døden hadde inntruffet. Finnes kiselalger i vevet, slo hjertet da offeret havnet i vannet

Dødstidspunktet kan fastslås etter å ha regnet ut hvor lang tid vegetasjonen under offeret bruker på å miste klorofyll

Odontologi Sammenligner røntgenbilder med journaler hos offerets tannlege for å finne sammenfallenae mønstre; anslår offerets alder ved å foreta analyser av tennene

Analyserer eventuelle bitemerker på offeret med tiltaltes kjever og bitt

Serologi Fastslår offerets blodtype ved å analysere antigener og antistoffers reaksjoner i blod eller andre kroppsvæsker

Fastslår tiltaltes biokjemiske profil på basis av analyser av blod, sæd eller hårrøtter funnet på eller ved offeret. Teknikken omfatter radioimmunologiske metoder som bruker antistoffer til å fastslå naturlige identifika­ sjoner i celler, elektroforese der blodmolekyler skilles ved hjelp av elektrisitet, eller DNAavtrykk der DNAets struktur i cellekjernene er med på å fastslå identitet

Datateknikk Sammenligner data fra journaler til savnete personer

Sammenligning av fingeravtrykk ved databehandling av mønstre, avansert fototeknikk som lager «fantombilder» av ettersøkte; kjemiske analyser av for eksempel billakk og glass

Dataanalyser med identifikasjon av håndskrift og stemmeavtrykk; sammenfatter serologiske data for beregning av sannsynlighet av mistenktes befatning med mordet

Psykologi og psykiatri Trekker ut essensen i øyenvitneutsagn. Undersøker og analyserer kriminell atferd generelt

Bidrar med utspørringsteknikker, analyserer skrift og tiltaltes personlighetsstruktur og bevissthetsgrad

Tekniske bevis i retten I USA har det i mange år vært en utstrakt bruk av løgndetektor i forbindelse med politietterforskning. I en rekke tilfeller har også resultatene fra løgndetektoren vært fremlagt som bevis i retten, noe som aldri forekommer i norsk rettspraksis. Allerede i 1923 avviste imidlertid dommer Josiah van Orsdel bruken av en tidlig løgndetektorteknikk basert på forandrin­ ger i blodtrykk, fremlagt av forsvaret for å bevise tiltaltes uskyld. Dommeren la vekt på at teknikken fremdeles befant seg på forsøksstadiet, og at det hersket stor uenighet om hvorvidt den var vitenska­ pelig holdbar. Denne dommen skapte presedens også på andre felt, og i løpet av 1970-årene ble den utfordret en rekke ganger fordi den utelukket tilsynelatende nyttig bevismateriale dersom det var benyttet undersøkelsesmetoder og -teknikker som ikke var allment akseptert og brukt i stor utstrekning i viten­ skapelige kretser. Dette gjaldt først og fremst bruk av nye former for analyser der det ble anvendt nyutviklet vitenskapelig utstyr, for eksempel ionemikroskopiske analyser av hår. I midten av 1980-årene hadde imidlertid én av tre amerikanske delstater satt til side dommen fra 1923.

Gransking av vitenskapelige bevis Edward Imwinkelried, som er professor i jus ved uni­ versitetet i California, har kommet med følgende betenkning når det gjelder divergensen mellom den faktiske holdbarheten i bevisførselen i en rettsak og de rasjonelle kriteriene man stiller til vitenskapelig holdbarhet i forskningssammenheng: «Når en skrankeadvokat kaller en forsker til vitneboksen, vil advokaten ikke bare ha en uttalelse om holdbarheten av øyenvltners utsagn generelt. Han vil også gjerne ha en konklusjon om holdbarheten i utsagnet til ett spesielt øyenvitne. Vitnets vitneut­ sagn blir redusert til en syllogisme, der en teori eller en teknikk tjener som de viktigste premissene i saken, mens faktiske data i praksis blir mindre vesentlige for hvordan saken blir ført...» Ifølge Imwinkelried er det et økende problem at etterforskningsmetodene og de vitenskapelige un­ dersøkelsene er blitt så komplekse og kompliserte at den forskeren som legger frem de vitenskapelige bevisene i retten, ofte baserer seg på en rekke un­ dersøkelser foretatt av vitenskapelige fagfolk som ikke møter i retten. Det er slutt på den tiden da Sherlock Holmes la frem sine teorier og bevis alene. Avansert teknikk som brukes i forbindelse med etterforskningen har gjort etterforskningsprosessen mer komplisert. Nå står det hele forskningsteam bak deler av den tekniske undersøkelsen. I tillegg må dommere og legfolk i juryen ofte forholde seg til forskjellige viten­ skapelige teorier, ofte av motstridende karakter, som de ikke har noen forutsetninger for å vurdere holdbarheten av. Alt dette bidrar til å minske retts­ sikkerheten, mener Imwinkelried.

12 Ny teknologi fører ofte til viktige vitenskapelige fremskritt

▲ Den viktige kjensgjerningen at varme ikke er noen metafysisk «størrelse», men energi, er nært knyttet til forsøk som ble foretatt av grev Rumford (1753-1814). Han ia merke til at det oppsto store varmemengder under utboringen av kanonløp. Denne erfaringen hadde mange gjort før ham. Men han var den første som bestemte seg for a gjøre målinger av varmemengdene. Det gjorde han ved å måle tiden som gikk med til å bringe en bestemt vannmengde i kok. På den måten ble grunnlaget for varmelæren lagt. På et senere tidspunkt fikk varmelæren et holdbart grunnlag. Det ble lagt av kjemikeren Leopold Gmelin (1788-1853), som kalte varme, lys og elektrisitet vektløse stoffer - og legen Robert Mayer (1814-1878), som bestemte sammenhengen mellom varme og mekanisk energi.

Kruttet bragte forandringer Tidligere i dette kapittelet beskrev vi forholdet mellom naturvitenskapen og storsamfunnet som et gjensidig vekselspill. I det følgende skal vi gå nærmere inn på forholdet mellom naturvitenskapen og ny teknologi, et forhold som er langt mer komplekst enn det kanskje kan virke ved første øyekast. Det har vært hevdet at grunnlagsforsknmg leder til anvendt forskning, som igjen leder til videre­ utvikling og til sist til nye prosesser og produkter. Disse vil så stimulere til økonomisk vekst for bedrifter, industrigrener og nasjoner. Ser vi på virke­ ligheten og de faktiske forhold, vil dette måtte avvises totalt. Forskningen følger sjelden fastlagte spor i rettlinjet mønster, og opp gjennom historien kan vi finne utallige eksempler på at teknologiske nyvinninger utviklet med tanke på ren kommersiell bruk, har åpnet for nye muligheter innen forskning, noe som igjen har ført vitenskapen i nye retninger. Den britiske biologen H.D. Berna! (1901-1971) har hevdet at oppfinnelsen av kruttet og kanonen og andre skytevåpen er den tekniske oppfinnelsen som har hatt størst innvirkning på samfunnet opp gjennom tidene. Det lå et enormt potensiale i opp­ dagelsen av at kaliumnitrat blandet med brennbart materiale som for eksempel kull, kunne forårsake eksplosjoner. Når kruttet ble tatt i bruk sammen med en annen oppfinnelse, kanonen, innebar dette en revolusjon innen krigføring, og satte de «siviliser­ te» menneskene i en totalt overlegen posisjon overfor de såkalt «usiviliserte». Likevel er det innen den tekniske sektoren kruttet har betydd mest, ved å bringe menneskeheten over i maskinalderen. Forandringene det medførte er enda viktigere enn de militærpolitiske.

Kjemiens utvikling Eksplosjoner er som kjent forårsaket av krutt. Krutt er blant an net fremstilt av kaliumnitrat, og for å lage et kaliumnitrat som var godt nok til bruk i eksplosi­ ver, måtte man gjennom en komplisert prosess basert på utskilling og rensing av salter. Fremstillin­ gen av krutt krevde god kjennskap til kjemiske opp­ løsninger og krystallisasjon. Selve eksplosjonsfenomenet ble gjenstand for inngående gransking. Spesielt lurte man på hvordan eksplosjoner kunne fremkalles uten luft. Den raske forbrenningen som skjedde ved en eksplosjon ble sammenlignet med andre former for forbrenninger, og man kom frem til at nitratet måtte inneholde den nødvendige mengden luft. Slike tanker dannet grunnlaget for senere rede­ gjørelser for forbrenningsprosesser og respirasjonsprosessen hos pattedyr. Etter fire århundrer med eksperimenter og teoriutlegginger, førte disse tankene til at Joseph Priestly oppdaget oksygenet. Han redegjorde for oppdagelsen i boken «Experiments and observations of different kinds of air» i 1774. Dampmaskinen og termodynamikken Både ballistikk og dynamikk er direkte resultater av fysiske, teoretiske arbeider med utgangspunkt i teorier som skulle forklare kanonkulens bane gjennom luften. Historien om utviklingen av damp­ maskinen er en historie som viser en meget nær til­ knytning mellom teknologi, vitenskap og samfunn. Maskinelt utstyr som opprinnelig var konstruert med tanke på å lage kanonløp, ble senere brukt til frem­ stillingen av sylindre i de første dampmaskinene. Sylindrene måtte være svært nøyaktig boret ut for at stemplene skulle kunne skape stor nok kompresjon til å få opp trykket. Den kjente tyske fysikeren og statsmannen grev Rumford (1753-1814) var født i USA og bar da døpenavnet Benjamin Thompson. Som krigsminister i Bayern la han merke til den enorme varmeut­ viklingen som fant sted ved utboring av kanonløp. Dette førte til en rekke viktige teoretiske arbeider om sammenhengen mellom varme og mekanisk arbeid. Han foretok forsøk der han målte hvor lang tid det tok å bringe en gitt mengde vann til koke­ punktet. Han kom frem til at det fantes et gitt forhold mellom det arbeidet som ble utført og den varmemengde som ble skapt. Grev Rumford var den første som formulerte de fysiske lovmessighetene for dette forholdet mellom arbeid og varme. Han skrev flere vitenskapelige av­ handlinger om varme. Han ble adlet i 1790, og flyttet til London ni år senere der han grunnla Royal Institution. Han ble imidlertid i England i tre korte år før han igjen flyttet. Denne gangen til Paris der han ble boende resten av livet.

FORHOLDET TIL SAMFUNNET

▲ Rent bruksrettete oppfinnel­ ser, som for eksempel oppfin­ nelsen av kruttet, har vært blant de viktigste bidragene i utviklingen av det vi i dag kjenner som moderne kjemi. Engelskmannen Joseph Priestly (1733-1804) er en av de største kjemikerne verden har fostret. Han oppdaget oksygenet og en rekke andre gasser som kullmonoksid, ammoniakk, svoveldioksid og hydrogensulfid. Priestly kon­ struerte også flere nye apparater til bruk i det kjemiske laboratoriearbeidet, blant annet trykkammeret som vi ser inngravert på medaljen over.

13

< Pershing 2 og andre raketter har stått i sentrum i nedrustningsforhandlingene i Europa i 1980-årene. Rakettene fremstår kanskje som et klassisk eksempel på anvendt forskning der man arbeider med utvikling av teknikk og teknologi, som igjen er basert på tidligere vi­ tenskapelige fremskritt gjort i grunnlagsforskningen. Men dette bildet er bare delvis riktig. Enten det dreier seg om konstruksjoner av raketter, partikkelakseleratorer eller romsonder, har forskerne tilegnet seg noe de kaller «spin-off»-kunnskap, kunnskap basert på erfaringer fra tekno­ logisk utvikling innen andre disipliner, som i neste omgang kommer grunnlagsforskningen til gode. Oppfinnelsen av kruttet ledet til fremskritt innen flere forskningsfelt fra kjemi til ballistikk.

14 Nord-Europas første radiotelegrafstasjon ble etablert i Lofoten i 1906

Radio Etter Marconis banebrytende forsøk i 1896, som viste radiotelegrafiens muligheter, ble radiotelegrafen raskt utbredt. Noen av de første forsøkene med radiotelegrafi fant faktisk sted i Lofoten. Sørvågen radiotelegrafstasjon på Moskenes I Lofoten, verdens andre, og Nord-Europas første, ble etablert i 1906, og Nord-Europas første prøvesen­ ding fant sted mellom Sørvågen og Røst, langt ute i havet. Da radiosignalene ble fanget opp på Røst, ble mottageren så glad at han rodde over havet til Sørvågen for å fortelle den glade nyhet - en rotur som gikk over verdens sterkeste havs trøm, Moskstraumen. Samme år åpnet radiostasjonene på Røst og Sørvågen for alminnelig telegramtrafikk, og allerede i 1908 begynte man med skipstelegrafi. Det første norske handelsskip utstyrt med radiotelegraf­ stasjon var Kong Harald, i 1909. Verdens første sending av et radioprogram fant også sted i 1906. Det ble lagd og sendt av Reginald Aubrey som hadde bygd opp en eksperimentell ra­ diostasjon ved Brant Rock i Massachusetts i USA på selveste julaften. Sendingen besto av to musikk­ innslag, en diktopplesning og en kort tale om radio­ sendingen. Aubreys sending ble fanget opp av andre radioamatører som befant seg flere mil borte. Radioen og radiotelegrafen fikk en viktig funksjon under første verdenskrig, men først om kvelden 2. november 1920 åpnet verdens første kommersielle radiostasjon sine sendinger beregnet på et bredt publikum. Det var KDKA i Pittsburg i USA, og i løpet av et par, tre år fantes det hundrevis av radiostasjo­ ner over hele USA. Radioen spredte seg så med rask fart, og det første nordiske radioprogrammet ble sendt fra Tryvasshøgda i Oslo i april 1923. To år senere ble Kringkastingsselskapet A/S, det første norske kringkastingsselskapet, etablert. Det oppsto tidlig spørsmål med hensyn til hvordan man skulle kunne kontrollere radiotrafikken. I England ble BBC (British Broadcasting Company) etablert som privat selskap allerede i 1922.1 1925 ble selskapet statlig under navnet British Broad­ casting Corporation. En del land valgte løsninger med lisens og utdeling av radiofrekvenser til private stasjoner, mens andre fulgte Englands modell. I Norge fantes private selskap helt til 1933, da Stortinget bestemte at all kringkastingsdrift skulle være statsdrevet. Fjernsyn Fjernsynet fulgte hakk i hæl med radioen. Det ligger en kompleks teknisk utvikling bak fjernsynet. Det er vanskelig å gi én enkelt person æren for «den avgjørende oppfinnelsen», men de to mest kjente er tyskeren Paul Gottlieb Nipkows (1860-1940) patent fra 1884 på en roterende hullskive, og Karl Brauns (1850-1918) videreutvikling av det katodiske billed­ røret. Briten John Baird (1888-1946) bygde på Nipkows system i 1920-årene, men dette mekaniske fjernsynssystemet måtte til slutt vike plassen for et rent elektronisk som ble utviklet i 1930-årene. Da man startet de første offentlige fjernsynssendingene i London i 1936, var det Bairds mekaniske system som ble benyttet, men allerede etter noen måneder ble dette systemet utkonkurrert av et elektronisk som var satt i produksjon samtidig.

Å ► Begrepet «radar» er opp­ rinnelig en forkortelse for «radio detection and ranging», «radiopeiling og avstandsmaling». En av de første forløperne for radaren ser vi på bildet over. Det er et demonstrasjonsapparat av samme type som Christian Hiilsmeyer benyttet seg av. Til høyre ser vi en radar bygd av Telefunken i Tyskland i 1939. Det ble et radarkappløp mellom Tyskland og Storbri­ tannia under den annen ver­ denskrig, et kappløp som ble vunnet av britiene.

FORHOLDET TIL SAMFUNNET

15

◄ A To tidlige utgaver av fjernsynsapparatet. Allerede i 1933 konstruerte det tyske firmaet Loewe fjernsynsmottagere med katodestrålerør basert på baron von Ardennes system. Telefunken var også tidlig ute, og til venstre ser vi en modell fra 1934, beregnet på velstående familier. Billed­ røret står loddrett i kassen, og bildet vises som et speilbilde på toppen av kassen.

Rent teknisk består et fjernsynsbilde aven mengde punkter på et gitt antall linjer. Fjernsyns­ bildet «tegnes» linje for linje med en hastighet på 25 bilder pr. sekund (opprinnelig 24 pr. sekund). Det var nødvendig å komme frem til en felles standard for hvor mange linjer bildet skulle bestå av. De første apparatene arbeidet med en kapasitet på 60120 linjer. Senere har standaren variert, og i dag benytter de fleste land CCIR-standaren på 625 linjer, mens Nord-Amerika, deler av Latin-Amerika og Japan følger en standard på 525 linjer. De første fjernsynsprøvesendingene i Norden startet i Sverige i 1947, men det var Danmark som var først ute med regulære sendinger i 1954. I Norge startet utbyggingen av fjernsynet i 1958. Overgangen til fargefjernsyn begynte allerede i 1950-årene i USA, mens de europeiske landene første fulgte opp i siste del av 1960-årene. I Norge startet en gradvis overgang til fargefjernsyn i 1972. Radar Etter at radiobølgene var blitt oppdaget av fysikeren Heinrich Hertz (1857-1894) i 1887, viste det seg raskt at bølgene beveget seg gjennom luften uavhengig av lys/mørke eller tåke. Forsøk viste at bølgene ble reflektert av store metallplater, og man

begynte å se nærmere på muligheten for å bruke radiobølger til å oppdage større metallgjenstander. I 1904 tok den tyske ingeniøren Christian Hulsmeyer patent på et «telemobiloskop». Utviklingen av radaren slik vi kjenner den i dag, begynte da den skotske fysikeren sir Robert Watson-Watt (18921973) bygde den første britiske radarstasjonen i 1935. Året etter ble det bygd en lignende stasjon i USA. Under den annen verdenskrig spilte radaren en avgjørende rolle, særlig for engelskmennene som hadde bedre utstyr enn tyskerne.

16 «Fysikerne har lært synden å kjenne, en erkjennelse de ikke kan miste» - Robert Oppenheimer

► Robert Oppenheimer var vi­ tenskapelig ansvarlig og admi­ nistrativ leder for Manhattanprosjektet under den annen verdenskrig. Han var dermed en sentral person i utviklingen av kjernefysiske våpen. Han klarte a samle noen av verdens beste fysikere og teknikere ved forskningssente­ ret i Los Alamos i New Mexico i USA. Endel av medlemmene i forskningsteamet hans syntes det var problematisk a arbeide i et militært forsk­ ningslaboratorium. Oppenhei­ mer selv var seg fullstendig bevisst det ansvaret han hadde for de konsekvensene utviklingen av atombomben kunne få, og i 1949 motsatte han seg utviklingen av hydrogenbomben på et moralsk grunnlag. Da prosjektet likevel ble videreført, mot tilrådingen fra atomenergikommisjonens vitenskapelige rådgivingskomité som Oppenheimer var medlem av, ble Oppenheimer utsatt for massiv kritikk, fordi man hevdet at hans motiver var grunnlagt på illojalitet overfor USA. Som en følge av kritikken ble han suspendert fra stillingen sin, og nektet adgang til fortrolig informa­ sjon. I 1963 fikk han imidlertid full oppreising, og mottok Enrico Fermi-prisen.

FORHOLDET TIL SAMFUNNET

Forskerne og atombomben I midten av forrige århundre var den tyske patologen Rudolf Virchow (1821-1901) leder for en bevegelse som besto av tyske vitenskapsmenn. Be­ vegelsens formål var å arbeide for en mer demokra­ tisk og humanistisk naturvitenskap. I dette lå det at forskere i større grad burde reflektere over hvilke konsekvenser forskningen hadde for samfunnet rundt dem. De hadde plikt til å ta moralsk stilling til det de drev med. Flere andre små grupper med lignende formål dukket opp senere, og forsvant gjerne etter en stund. I begynnelsen av 1930-årene dukket det opp en gruppe i England som kalte seg «The Cambridge Scientists’ Anti-War Group». I Frankrike ble det etablert en lignende organisasjon, Comité de Vigilance, som arbeidet med tanke på å kartlegge årsakene til krig, og hva forskerne spesielt kunne gjøre for å bevare freden. Det var imidlertid oppstartingen av Manhattanprosjektet som «vekket» forskerne, og fikk dem til å tenke over hvilke konsekvenser forskning kunne få. Prosjektet gikk i korthet ut på å utvikle en atombombe. «Fysikerne har lært synden å kjenne, en erkjennelse de Ikke kan miste», skrev prosjekt­ lederen Robert Oppenheimer (1904-1967) like etter at atombombens grusomme kraft var blitt demon­ strert for verden. Etter annen verdenskrig dannet Leo Szilard (18981964), Eugene Rabinovitch og flere andre fremtre­ dende kjernefysikere organisasjonen Federation of Atomic Scientists, nå kalt Federation of American Scientists. Gjennom tidsskriftet, «The Bulletin of the Atomic Scientists», forsøkte de å advare mot en spredning av kjernefysiske våpen. Dessuten ønsket de at den videre forskningen innen kjernefysikk ikke skulle være underlagt militær kontroll. I dag beskjef­ tiger tidsskriftet seg dels med nedrustningsproblemer, dels med emner som biologisk og kjemisk krigføring.

Pugwash og radikale forskere I løpet av 1950-årene, med den tiltagende bekymrin­ gen overstadige atomprøvesprengninger, dukket det opp en annen lobbygruppe. Den var inspirert av den britiske filosofen Bertrand Russells (1872-1970) manifest. Manifestet, som også var undertegnet av Albert Einstein (1879-1955), advarte politikerne mot de uforutsette skadevirkninger atomvåpen kunne bringe med seg. Det ble holdt et møte ved Pugwash i Nova Scotia i Canada i juli 1957, finansiert av industrimagnaten Cyrus Eaton. Pugwash-konferansens deltagere kom både fra østblokk land og fra NATOlanden, og selv i perioder med internasjonal spenning har de fortsatt drøftingene hvert år. Gruppen med deltagere er blitt kjent under navnet Pugwash-organisasjonen. Det er ikke lett å fastslå hva de har oppnådd, fordi lite er publisert av det de har kommet frem til. Pugwasherne foretrekker det stille diplomati. I løpet av 1960-årene så flere organisasjoner som kjempet for en radikalisering av naturvitenskapen, dagens lys i USA og i Europa. Den amerikanske or­ ganisasjonen SESPA, Scientists and Engineers for Social and Political Action, fokuserte blant annet på virkningene av den amerikanske bruken av napalm under Vietnamkrigen.

Motstand mot SDI-våpen SESPA spilte en betydningsfull rolle i motstanden mot utviklingen av ABM-systemet (ABM = antiballistic missile), rakettsystemet som ble bygd opp som et forsvar mot et kjernefysisk rakettangrep i USA. Det ble startet en kampanje som utfylte den diplo­ matiske virksomheten som allerede foregikk i det skjulte, der politikere, uavhengige kjernefysikere (som ikke arbeidet innen det militære) samt organi­ sasjoner som var kritiske eller skeptiske til ABM ble mobilisert. SESPA oppsøkte 60 senatorer i forbindel­ se med et møte I American Physical Society i Washington DC. Deretter ble det arrangert en antiABM-pressekonferanse som ble overført direkte i amerikansk TV der et dusin kongressmenn deltok. Samtidig demonstrerte flere hundre fysikere mot ABM foran Det hvite hus. Da president Lyndon B. Johnson ble avløst av Richard Nixon, ble opposisjo­ nen mot ABM-systemet enda sterkere, og president Nixon bestemte seg for å bytte ut det foreslåtte Sentinel-ABM-systmet med det mindre Safeguardsystemet, som virket mindre provoserende, militært sett. Selv om kritikerne bare vant en symbolsk seler; forslaget om en total avvikling av ABM ble avvist med én stemmes overvekt i senatet, viste kampanjen at det nyttet å protestere. Protestaksjonene gjentok seg da president Ronald Reagan la frem forslaget om SDIprogrammet (SDI = Strategic Defence Initiative), også kalt «Star Wars», «Stjernekrigen». Mange forskere og uavhengige forskningsinstitutter sa seg villige til å gå med i programmet. Av de som deltok i forskning og utvikling på stjernekrigområdet, var det mange som forsvarte seg med at de bare var involvert i forskning, og ikke i spredning av våpnene. SDI ble kritisert på to vesentlige punkter: Først og fremst mente mange fysikere at de laserog partikkelvåpnene SDI var basert på, aldri ville fungere slik som antatt. Dernest mente kritikerne at SDI truet terrorbalansen mellom øst og vest. Flere amerikanske universiteter nektet å motta bevilgninger over SDI-budsjettet, og i Storbritannia boikottet over halvparten av fysikerne ved 24 universiteter arbeid som kunne knyttes til SDI.

17

A Den danske fysikeren Niels

Bohr (1885-1962) deltok i ut­ viklingen av atombomben ved det amerikanske militære forskningssenteret i Los Alamos i 1943. Hans skepsis mot atomvåpen økte imidlertid, og i 1944 fikk han møte stats­ minister Winston Churchill, og argumenterte da for at Storbri­ tannia burde vise tilbakehol­ denhet i utvikling av slike våpen. Han skrev også senere til FN der han gikk inn for «en åpen verden der enhver nasjon kan gjøre seg gjeldende i den utstrekning den kan bidra til felleskapets kultur, og er i stand til å hjelpe andre land i form av kunnskap og ressurser». Bohr arbeidet for øvrig for opprettelsen av CERN, og bidro til at København ble et sentrum for kjernefysisk forskning. Han var æresdoktor ved universitetet i Oslo.

◄ Sommeren 1969. Utenfor Det Hvite Hus i Washington DC protesterer fysikere mot det foreslåtte ABM-programmet. De hevdet at ABM ville kunne true USAs sikkerhet, og de var redde for konsekvensene av en enda sterkere amerikansk rustningsindustri.

Vitenskapen og samfunnet ► Det elektromagnetiske spekteret klassifiserer oversendt stråleenergi etter lengde på bølgene. Det spenner fra kortbølgete høyenergi-gammastråler, til lavenergi-radiobølger med lang bølgelengde. Elektromagnetis­ me blir brukt i avansert teknologi innen felt som medisinsk terapi, laser og satellitt-teknologi.

► Innen molekylærbiologi har det skjedd en revolusjoneren­ de utvikling de siste årene, spesielt innen planteforedling. Ved hjelp av genmanipulering går det an a dyrke frem planter med de spesifikke genetiske karakteristika som er ønskelige. Det er mulig å frembringe planter som er motstandsdyktige overfor sykdom, og som samtidig gir en stor avling. Dette arbeidet vil forhåpentlig komme den tredje verden til gode i arbeidet mot sult. 1955

1965

1975

▲ Antallet oversjøiske telefon­ samtaler har økt drastisk etter 1950. Et resultat av fremskritt innen elektronikk- og satellittteknologi.

▼ Jet-tiden begynte med opp­ finnelsen avjetmotoren under den annen verdenskrig. Det første jetflyet lettet i 1949, og na er langdistanseflyginger dagligdags.

◄ Utviklingen som har skjedd innen elektronikk og datatek­ nikk har forandret vårt bilde av roboten, fra å være en science fiction-skapning, til å være et svært avansert teknisk instrument. I 1970-årene gjorde robotene sitt inntog i bilindustrien, og erstattet mange av arbeidsoppgavene ' langs samlebåndet. Resultatet har vært en sterk reduksjon i arbeidsstokken i bilindustrien, og en mer effektiv bil­ produksjon.

1985

Områder erklært frie for kopper

J

1973-74

.

BBII 1975-77 1978-79 ► I 1980 erklærte verdens helseorganisasjon, WHO, at verden var befridd fra koppesmitten. Dette var et resultat av en massiv vaksinasjonsinnsats i kampen mot koppeviruset, en kamp som ble startet for alvor i 1967. Vaksinasjonsteknikken som ble benyttet, er et direkte resultat av forsk­ ningsarbeidet til Edward Jenner og Louis Pasteur i hen­ holdsvis det 18. og 19. århundre, noe som har reddet mange millioner fra epidemier.

A Immunisering gjennom vak­ sinering er en av naturviten­ skapens store triumfer. Etter at man oppdaget at kroppen produserer antistoffer mot skadelige mikroorganismer, har vaksinasjon (med innpoding av døde, eller kunstige mikrober) vært et av de viktigste midlene i kampen mot smittsomme sykdommer. WHO arbeider nå for å beskytte alle barn i verden mot meslinger, polio, difteri, kikhoste og tuberkolose.

20 De første syntetiske legemidlene ble fremstilt i slutten av forrige århundre Figurer

□ □

O 8000-10 000 mulige stoffer

Utviklingen av et vanlig legemiddel

Administrasjon og beslutningsprosedyrer

Biologiske og kliniske tester

Kjemisk og farmakologisk utvikling

FORSKNINGSPLAN OG OPPDAGELSE AV AKTIVE STOFFER 2-20år /

• Markedsanalyser • Medisinske behov

• Budsjett og fremdriftsplan godkjennes

• Faglitteratur gjennomgås, forskningsideer

• Utvelgelse av aktuelle stoffer

Målsetning

• Ekstrakter eller sammen­ setninger av aktive stoffer

• Forslag til sammensetninger

• Analyser og modeller

• Stabilitetsundersøkelser

Forskningsprogram

• Ansvarsfordeling

© Utvelgelsesprosedyre

• Kjemiske og farmakologiske tilnærmingsmåter velges

• Økonomiske vurderinger

• Patentvurderinger

• Vurdering av potensielle aktive stoffer

Patenter

• Analyser av aktive stoffer

• Søknad om patent

• Undersøkelse av eventuelle bivirkninger

0

• Grunnleggende farma­ kologiske og biokjemiske vurderinger

KLINISKE PRØVEFORSØK 2-5 år

• Klargjøring av skjemaer og oppsummering av relevante data

• Utvikling av analysemetoder for aktive stoffer, uaktuelle stoffer og urenheter

• Intern godkjenning av det kliniske forskningsforløp

• Stoffenes tilgjengelighet i biosfæren

• Stabilitetsundersøkelser av aktive stoffer og modellformler

• Studier av opptak, utskillelse og forbrenning hos dyr

• Utvikling av analysemodeller for modelldoseringer

• Undersøkelse av innvirknin­ ger på forplantningsevnen

& Tekniske og økonomiske detaljundersøkelser

Dokumentasjon

0

• Sammensetninger av radioaktive elementer

• Kliniske forsøk legges frem for myndighetene for godkjenning

• Sammensetning av aktive stoffer og overveielse av alter­ native forskningsmuligheter

• Data legges frem for etisk utvalg

• Forsøksmodeller for kliniske forsøk lages, og mulige bivirkninger undersøkes

• Undersøkelser av bivirkninger: akutte og etter 6 måneder

• Undersøkelser av mulige skader på arveanlegg

• Detaljerte farmakologiske dyreforsøk (virkninger og bivirkninger)

• Undersøkelser av langtidsbivirkninger og kreftfare

KLINISKE SIKKERHETS- OG EFFEKTSUNDERSØKELSER

3-7 år

• Stoffenes tilgjengelighet i biosfæren

ø

'i

• Maksimums- og minimumsaoseringer fastsettes, både med hensyn til toleranse og effektivitet

Forsøk med frivillige

• Vurdering av virkninger av legemiddel hos pasienten

y

Første kontrollforsøk

Q

• Utarbeide en kjemisk syn­ tese for masseproduksjon

• Produksjonsprosessen planlegges

• Utvikling av ulike varianter av legemiddelet

• Den kjemiske fabrikken tegnes

• Kartlegging av reaksjoner i sambruk med andre legemidler

• Undersøkelse av produktets stabilitet i store kvanta

/ &

• Virkninger og bivirkninger

Neste tekniske og økonomiske vurdering

©

• Detaljerte undersøkelser av absorpsjon, utskillelse og stoffskifte

• Legemiddelet blir gjenstand for inngående undersøkelser m.h.t. virkninger og pålitelighet

• Supplerende farmakologiske dyreforsøk

• Behandlingseffekt påvises

• Nasjonale og internasjonale kliniske forsøk i stor skala for å fastslå optimal dosering, doseringsmåte, bivirkninger og forholdsregler

• Informasjon til medisinske fagtidsskrifter

• Vurderinger av patent og søk­ nad om produksjonstillatelse

REGISTRERING, LANSERING OG SALG 2-3 år ▲ ► Den kompliserte prosessen som ligger bak ut­ viklingen av et nytt legemiddel, illustrerer forholdet mellom vitenskap og samfunn: en gjensidig veksel­ virkning. Legemidler har natur­ ligvis hatt en uforutsigbar inn­ virkning på bekjempelse av sykdommer og på folks all­ menntilstand. Men faren for uønskete bivirkninger er over­ hengende. Det er derfor nødvendig med gjentatte forsøk og strenge kontrollforsøk før et nytt legemiddel kan slippes på markedet.

• Kjemisk fabrikk bygges og tas i bruk

• Kontinuerlige prøver og fortsatte kliniske forsøk Overvåkning

• Produktdistribusjon