Dagligliv i forandring [4] 8203164935, 8203170331 [PDF]

Zitiervorschau

DAGLIGLIV I FORANDRING

DAGLIGLIV I FORANDRING REDIGERT AV

JOHN HARRISS NORSK FAGREDAKTØR:

PROFESSOR, DR. PHILOS. SØLVI SOGNER

ASCHEHOUG

Originalens tittel: The Family, A Social History of the Twentieth Century © 1991 Andromeda Oxford Ltd. AN EQUINOX BOOK

Devised and produced by: Andromeda Oxford Ltd. 11 -15 The Vineyard, Abigdon. Oxfordshire, 0X14 3PX, England

Sats og trykk: Aarhuus Stiftsbogtrykkerie, Århus Printed in Denmark, 1993 ISBN 82-03-16493-5 (kompl.)

ISBN 82-03-17033-1 (dette bind)

Norsk utgave: © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 1993

HOVEDBIDRAGSYTERE:

RÅDGIVENDE REDAKTØR:

Nigel Harris University College, London

Charles Webster All Souls College, Oxford

NORSK FORLAGSREDAKSJON: Stein-Morten Omre OVERSATT AV: Solvi Bryde og Sten Solberg

Robert Bideleux University College, Swansea

Gundi Harriss Birbeck College, London John Harriss London School of Economics ANDRE BIDRAGSYTERE:

Tony Barnett University of East Anglia Jo Beall University College, London

Louise Jones Forfatter, Oxford Charles Freeman Forfatter, Suffolk Lucy Nevvton University of Leicester

Ruth Pearson University of East Anglia

INNHOLD

7

Forord

1945-1960

8

Innledning

Forbrukernes verden 130 Kronologisk oversikt

1900-1914

132 Industrialismens triumf

Massene bryter frem

146 Sosialismens seier? 156 Nye stater, nye samfunn

22

Kronologisk oversikt

24

Nye verdener av arbeid

30

Masse og elite

1960-1973

40

Familien i fare?

De rastløse årene

50

Imperialisme og sosial endring

166 Kronologisk oversikt 168 Kampen for utvikling

1914-1929

178 Stillstand og utprøving

Den utopiske visjon

186 Fremskrittstroen vakler

58

Kronologisk oversikt

60

Bolsjevik-eksperimentet

1973-1992

72

Frihet og reaksjon

På uviss vei

86

Begynnende modernisering

202 Kronologisk oversikt 204 Ny arbeidsdeling

1929-1945

212 Moderniseringen slår tilbake

Drømmene blekner

226 Sosiale problemer og håp

94

Kronologisk oversikt

96

Omveltninger og usikkerhet

236 Biografier

110 Staten og familien

248 Ordforklaringer

120 Imperiene oppløses

250 Anbefalt lesning

251 Billedliste 252 Stikkordregister

FORORD Dette er en bok som ingen kan være likegyldig til. Denne boken er historien om deg og meg! Den handler om hvordan vanlige mennesker lever sine liv, og hvordan de har forsøkt å påvirke sin situasjon.

Er vårt levde liv alt blitt historie? Kan det være mulig at vår historie allerede er skrevet! Det er alt så nært, så nytt. Det kjennes som nåtid, men det er altså alt blitt fortid. Var det virkelig slik det var, og var det faktisk da det skjedde? Det spesielle ved denne historien er ikke at den tar for seg vårt århundre og går frem til i dag. Mange historiske fremstillinger gjør det. Særpreget er at den ser utviklingen i et sosialhistorisk perspektiv. Den er opptatt av hvordan folk i sin alminnelighet har opplevet dette århundret. Dette er hverdagshistorie, slik vi alminnelige mennesker opplever vår virkelighet.

Det er heller uvant. - Denne historien fokuserer ikke på kongene og krigene, men drøfter hvordan vanlige folks liv er blitt berørt av den historiske ut­ viklingen som begrepet "konger og kriger" står for. Sentralt i boken står vanlige folk. Dette er kanskje riktigere for vårt enn for noe annet århundre. For i det 20. århundre gjorde vanlige folk seg sterkere gjeldende enn noengang tidligere. Politisk fikk demokratiet gjennomslag som ideal. Folk kunne rettmessig kreve at samfunnstoppene skulle oppfylle sin del av samfunnskontrakten. Hvem var folket? Vanlige folk viste seg etterhvert å være ikke bare menn. Kvinner krevet stadig mer høyrøstet at mennene skulle oppfylle sin del av hva noen begynte å kalle kjønnskontrakten.

Familien - tidligere ansett som uforanderlig institusjon, gitt en gang for alle - slo sprekker. Familiens rolle og maktforholdene innen familien er blitt omdefinert i vårt århundre. Den hvite mann opplevde ikke bare å detroniseres i hjemmet. Et eurosentristisk verdensbilde er slått grundig i stykker, og den vestlige verden har måttet ta stilling til et mangfold av kulturer og måter å organisere samfunn på. Oversikt er ikke lett å skaffe i en verden der det globale angår alle, og der de fleste bare overkommer å skaffe seg fliker av innsikt. Denne boken er en suveren hjelp. Den gir bred og solid grunnlagskunnskap på globalt plan. Den trekker opp de historiske linjer og skaper klarhet i vår flimrende hverdag der hurtigskiftende dagsrevyer og NTB-meldinger ikke gir rom for den nødvendige reflek­ sjon.

Sølvi Sogner

Universitetet i Oslo

7

INNLEDNING

et var tidligere et anerkjent syn at sosialhistorie var his­ akkurat i det nordvestlige Europa den industrielle revolusjon torie "hvor politikk og økonomi var utelatt". Sosialhis­ fant sted? Ifølge historikere skyldtes det en rekke høyst for­ torie konsentrerte seg ofte om "dagliglivet" og beskrev menskjellige ­ faktorer; blant annet kan nevnes et religiøst grunn­ nesker, boliger, mat og klær. Så snevert perspektiv kan ikke syn som skapte bestemte holdninger til rikdom, oppfatninger legges til grunn hvis man skal skal gi en seriøs vurdering av om arverett til eiendom, og måten familien var organisert på. sosiale forandringer i det 20. århundre. Dette har vært en Dette eksemplet, og generelle argumenter mot et strengt periode med enorme eksperimenter - bevisste forsøk på å materialistisk historiesyn, fører til den konklusjon at hverken skape endring. Med betydelig innsats har man forsøkt å økonomiske, politiske eller kulturelle faktorer alene kan anses utvikle samfunn ved å foreta forandringer man anså som som hovedårsak - samtlige bidrar til forandring. Forskjellige "fremtidsrettede". Forskjellige ideologier har ligget til grunn, faktorer har større eller mindre betydning til forskjellige tider. men alle har medført omfattende statlige inngrep, det være Men det finnes viktige sammenhenger mellom produkseg for å etablere sosiale goder som alderspensjon, eller å sjonskontroll, produktfordeling og sosiale forhold i videre fjerne "fiendtlige" borgere. Statens vekst og de statsstøttede forstand. Derfor er begrepet sosiale klasser viktig. Dette er en sosiale endringers historie er grunnleggende trekk i verdens kontroversiell benevnelse i sosialvitenskapene, men brukes sosialhistorie i det 20. århundre. her fordi det er helt nødvendig å skjelne mellom dem som eier Også fra en slik synsvinkel har det betydning hva folk gjør. og kontrollerer produksjonen, og dem som ikke gjør det, men Alminnelige mennesker - ikke bare de markante skikkelsene er avhengig av førstnevnte for å få arbeid og levebrød. I denne som historikere vanligvis har viet sin oppmerksomhet - ska­ sammenheng er det hensiktsmessig å inndele befolkningen i per sin egen historie. De deltar aktiv og bevisst, og tar av­ fire klasser: borgerskapet eller kapitalistene som eier og kon­ gjørelser som skaper forandring. Men de handler og beslutter trollerer produksjonsmidlene, arbeiderklassen eller proletari­ innen bestemte situasjoner eller sammenhenger som er "sosi­ atet som utfører det produktive arbeidet uten dermed å ha ale" - i den forstand at individet i større eller mindre grad eiendomsrett til det de fremstiller, småborgerskapet som eier påvirkes av krefter utenfor seg selv. Det nittende århundres og selv arbeider med sine driftsmidler (som kjøpmenn og store tyske filosof og samfunnsforsker, Karl Marx - som ikke selvstendige håndverkere), og småbrukere som eier og selv må undervurderes på grunnlag av feilslåtte varianter av driver jorden sin. Dette er ingen allmenngyldig inndeling "kommunisme" i det 20. århundre - sa omtrent det samme: folk grupperer ikke seg selv i slike kategorier. Men de er "Mennesker skaper sin egen historie, men velger ikke selv praktiske å ty til når vi skal snakke om forskjeller som er omstendighetene de gjør det under." Han viste til det faktum viktige i ethvert samfunn: Hvem utfører arbeidet, og hvem at vi alle i noen grad er produkter av visse historiske forut­ eier det som produseres. setninger og et gitt sett av omstendigheter, samt av de beDet finnes også en annen klassekategori, som ikke er helt av grensninger samfunnet legger på vår handlefrihet. samme type som de ovennevnte, nemlig middelklassen. Den­ ne kategorien er formålstjenlig i den grad mennesker identifi­ serer seg selv eller andre med den. Middelklasse innebærer Årsaker til sosiale forandringer gjerne en viss status - på grunnlag av utdannelse eller bomil­ Hva skaper "sosial forandring"? Et syn som har hatt stor jø, samt at man sannsynligvis har noe eiendom (ofte et hus), innflytelse og særlig forbindes med Marx, er at endringer i og ikke utfører kroppsarbeid. Middelklassen eller -klassene samfunnets "økonomiske grunnlag" - måten folk tjener til omfatter noen som utenfra sett godt kunne betegnes som livets opphold på - er det som til syvende og sist avgjør de kapitalister, og medlemmer av småborgerskapet - kjøpmenn, gjennomgripende forandringer i samfunnet. Dette er en håndverkere og akademikere i frie yrker - samt funksjonærer overbevisende teori, ettersom mennesker i alle samfunn må som i henhold til definisjonene ovenfor strengt tatt er "arbei­ skaffe seg et materielt grunnlag for sin eksistens. Når de dere" fordi de ikke kontrollerer det som arbeidet deres pro­ forandrer måten de gjør dette på, får det grunnleggende duserer. innvirkning på kunnskapene, oppfatningene og levesettet Den andre viktige sosiale kategorien er etnisk identitet. Her deres. Problemet med denne "materialistiske" forklaringen dreier det seg om å definere en sosial gruppe som har be­ på sosial forandring er at den underforstått forutsetter at tydning for hvordan mennesker oppfatter seg selv, og hva menneskers praktiske handling kan gå forut for tanken. Si­ som sannsynligvis for dem er "naturlig". Etnisk identitet den evnen til bevisst tenkning er det som adskiller mennesket baseres gjerne på slektskap, språk, religion, landområde eller fra dyrene, virker det urimelig at handling skulle komme før forestillinger om biologisk "rase". Samtlige faktorer kan også, tanke. Godtar man at idé og handling ikke kan løsrives fra hver for seg eller sammen, knyttes til nasjonalitetsfølelse. Det hverandre, virker materialismen mindre overbevisende. dreier seg om idéer som - ifølge Benedict Anderson, en av vår Historisk sett er det klart at blant annet politiske organisa­ tids ledende skribenter på området nasjonalisme - kan danne sjonsformer, bomønstre og forhold til eiendom påvirker men­ grunnlag for "tenkte samfunn". Folks oppfatninger om egen neskers levesett, og omvendt. Hvorfor var det for eksempel identitet kan forandre seg, iblant på dramatisk vis. Mot slut-

D

8

W ten av det tyvende århundre er det således mange mennesker som åpenbart ikke lenger betrakter seg som "sovjetborgere'' (om de noengang har gjort det), men som "georgiere" eller "estlendere". Og mange som kanskje var "jugoslaver" før, har begynt å definere seg som kroater eller serbere e.a. Sam­ menhengen mellom måten folk oppfattter seg selv på, måten makt utøves på, og måten produksjon foregår på, er uhyre viktig.

Moderniseringsteorien Selv om mange historikere er på vakt mot "de store modeller når det gjelder historisk endring, kan det hevdes at det 20. århundre har vært vidne til videreutviklingen av moderniserings"-prosessen gjennom industrialisering. I det 20. år­ hundre har folk i forskjellige deler av verden helt bevisst, og i større grad enn før, gått inn for å modernisere ved hjelp av industrialisering. Dette har for mange vært hva "utvikling"

egentlig besto i. Konflikten mellom kapitalisme og sosialisme, som i ettertid er beskrevet som århundrets førende konflikt, dreier seg i stor grad om forskjellige tilnærmingsmåter til modernisering. Selv de iøynefallende samfunnsmessige ut­ viklingslinjer og problemer mot slutten av det 20. århundre som vold og forfall i bysentra i de eldre industrilandene, sosial konflikt i Syd-Afrika, islamsk fundamentalismes fremmarsj, og de sterke utslagene av fornyet nasjonalisme og følelse av etnisk egenart i mange deler av verden - kan tolkes som reaksjoner på (mislykket) modernisering. Modernisering frembringer "modernitet", en form for samfunn hvor det ikke er utenkelig å se "individet" adskilt fra "samfunnet". I tidligere tider, tror vi, og kanskje i noen eksisterende samfunn, har det enkelte menneske opplevet seg selv først og fremst som medlemmer av sosiale grupper,

A Transport for et massesamfunn - en hovedjernbanestasjon i London ca.1910.

9

formodentlig basert på slektskap og naboskap. I det moderne samfunn er individet skilt ut, og ikke lenger definert ut fra en bestemt sosial tilhørighet. Snarere etablerer de forhold til andre via ting og via økonomisk samhandling. Denne forand­ ringen beskriver forfatteren John Berger i en historie om en pike fra en liten landsby i De franske alpene i 1950-årene. Odile Blanc var begavet og ble sendt fra landsbyskolen til en skole i en by i nærheten. Hun forteller: "Så langt tilbake jeg kunne huske, hadde alle bestandig visst hvem jeg var. De kalte meg Odile, eller Blancs datter, eller minstebarnet til Achille. Hvis noen ikke visste hvem jeg var, var det nok med et enkelt svar på et enkelt spørsmål, så kunne de plassere 10

meg... i Cluses var jeg fremmed for alle. Jeg het Blanc, som begynte med B, så jeg havnet høyt oppe på den alfabetiske listen. Jeg var alltid blant de første ti som måtte reise seg eller marsjere ut." I byen ble Odile et navn og kanskje et nummer, og et isolert individ istedenfor, som før, å oppfatte seg som et spesielt medlem av en spesiell familie. Den forandringen Berger påpeker i historien om Odile - individualiseringsprosessen - er sentral i ideen om moder­ nisering. Videre viser modernisering til "sekularisering" som betyr avtagende religiøs tro; det er nær sammenheng mellom sekularisering og måten myndighet utøves på. "Myndighet" viser til retten til å bruke makt - å diktere mennesker hva de

◄ Forlystelser i 1920-årene - tivoli i Hampstead, London, 1923.

Weber har analysert, kalles "byråkratier” - et så misbrukt ord at man lett glemmer at det byråkratiske prinsipp er en rett­ ferdig og effektiv måte å gjøre ting på i kompliserte samfunn. Fremveksten av samfunn som kjennetegnes av individua­ lisme, sekularisme og rasjonelle-legale prinsippper er på in­ gen måte identisk med prosessen "industrialisering”, og går historisk sett klart forut for dannelsen av industrielle økonomier. Men disse to viktige trendene er historisk så sammenvevet at det industrialiserte samfunn identifiseres som pro­ totypen på det moderne samfunn. Det er lett å se hvorfor. Industrialisering går ut på å skape økt verdi av menneskelig arbeid ved at man anvender vitenskap til å forbedre produk­ sjonsmetoder. Modernisering dreier seg om å anvende sam­ me tenkemåte i styringen av all menneskelig virksomhet. I vestlige land var utviklingen av såvel rasjonell-legal myn­ dighet som moderne industri sterkt påvirket av 1700-tallets opplysningsfilosofi. Denne fastslo at tanken, og verdien av erfaring og eksperiment, var hevet over religiøs tro. Også industrialiseringen begynte på 1700-tallet, men i verdens­ målestokk var industrialiseringsprosessen ennå ikke kommet langt ved begynnelsen av det 20. århundre. Bare i Storbritan­ nia var befolkningen i større grad knyttet til by enn til land. Selv her var forholdsvis få manufakturarbeidere ansatt i fa­ brikker, hvor inndelingen av deres arbeidsdag var underlagt industriens krav, og de selv redusert til å betjene maskiner (fremfor å håndtere ferdighetskrevende redskap).

skal gjøre. I mange tidligere samfunn, og noen i vår tid (som den islamske republikken Iran), er myndighet basert på tros­ lære. Modernitetstanken innebærer imidlertid en form for myndighet basert på hva den store tyske sosiologen Max Weber kalte rasjonelle-legale prinsipper, det vil si bevisste målsettinger og de mest hensiktsmessige måter å nå dem på. I "moderne” samfunn er myndighet knyttet til lover som er tenkt ut av mennesker, og ikke til hellige tekster som anses som Guds ord. Moderne samfunn er dessuten karakterisert av formelle organisasjoner som hviler på de samme rasjonel­ le-legale prinsipper. Deres virksomhet skulle følgelig ikke påvirkes av individuelle innfall. Disse organisasjonene, som

Kapitalisme, industrialisering og modernitet "Kapitalisme” er en annen viktig idé som kan bidra til å forklare sosial endring i det 20. århundre, og var et hoved­ emne hos Marx. Hans analyse i Kapitalen gir verdifull innsikt. Kapitalisme henspeiler på et økonomisk system som styres av ønsket om profitt. Hvis kapitalister ikke sikrer sin fortjeneste og er i stand til å konkurrere med andre, vil foretakene deres ikke lenger være levedyktige. Dette er følgelig et system med en innebygget driv til å ekspandere. Profitt oppnås ved utveksling, men er betinget av den evne de som eier ressursene, arealene og utstyret som brukes i produksjonen (kapitalistene), har til å kontrollere resultatet av arbeidet som andre (arbeiderne) utfører. Dette kan kapita­ lister gjøre ved å kontrollere den "arbeidskraft” de kjøper for lønninger i (mer eller mindre konkurrerende) markeder. For å være effektive og konkurransedyktige i forhold til andre, må kapitalister få mest mulig arbeid ut av den arbeidskraften de betaler for. Den grunnleggende dynamikk i samfunn med kapitalistiske økonomiske systemer er kanskje kampen mel­ lom kapitalister og arbeidere om kontrollen av sistnevntes arbeidskraft. Enkelt sagt forsøker kapitalistene å sikre seg at all den arbeidstiden de kjøper, utnyttes produktivt - mens arbeiderne, fordi de ikke selv eier det de produserer, er like interessert i å gjøre minst mulig mens de er "på arbeid”. Den teknologiske utvikling som knyttet seg til den industri­ elle revolusjon på 1700-tallet, var i stor grad et resultat av kapitalistiske fabrikanters behov for å skaffe seg bedre kon­ troll over arbeidet. En begynnelse var å samle for eksempel vevere i store produksjonsenheter hvor de kom under bedre kontroll. Utviklingen tok et langt skritt fremover da dampkraft og nye oppfinnelser gjorde det mulig å diktere arbeids­ tempoet ved bruk av maskiner. Kapitalistene ble dermed i stand til å få mer arbeid ut av arbeidskraften de kjøpte. Kapitalisme er ikke det samme som industrialisering, men bidro til å fremme den. Kapitalisme betyr heller ikke akkurat det samme som modernisering, men de sosiale tilknytnings­ formene, selvoppfatningene og organisasjonstypene som for-

11

bindes med ''modernisering", er også knyttet til kapitalisme. Kapitalisme er avhengig av hva Marx kalte "fri lønnet ar­ beidskraft" - "fri” i dobbelt forstand. Den er "fri" for eiertilknytning til produksjonsressursene, og fri for føydale eller andre tradisjonelle forpliktelser, som pliktarbeid for en gods­ eier, og dermed fri til å selge seg til høystbydende. Disse "frihetene" ligger til grunn for fremveksten av det moderne samfunns isolerte individer som ikke lenger pri­ mært oppfatter seg selv som medlemmer av sosiale grupper eller samfunn. Det er under kapitalismen vi får overgangen fra personlige avhengighetsforhold til overveiende uperson­ lige relasjoner som særlig knytter seg til ting - ting som kjøpes og selges. 12

Marx og Weber Hovedtankene om moderne sosial endring - "modernise­ ring", "industrialisering” og "kapitalisme" - er idéer, ab­ straksjoner som bygger på historisk tilbakeblikk og etter­ tanke. Mange av dem ble dessuten utviklet mens de sosiale strømningene de representerer, ennå var ganske nye. To betydelige tenkere, Karl Marx og Max Weber, er de som i sterkest grad har formet vår forståelse av sosial endring i det 20. århundre. Marx utviklet sine teorier om utviklingen av industriell kapitalisme på midten av 1800-tallet, og baserte dem delvis på sine observasjoner av industrialiseringen i England. Weber, tysk historiker og sosiolog, skapte sine ho­ vedverk på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-

◄ Statsstyrt familieliv - en Reich-skole for vordende fruer.

individets frelse. Når mennesker stadig måtte granske sitt levesett, utviklet de en rasjonell, beregnende adferd. Slike holdninger anvendt på menneskelig organisasjon ligger til grunn for de rasjonelle-legale prinsipper for moderne politisk myndighet og byråkratisk organisasjon. Prinsippene er effek­ tive, men fordi de også er strengt upersonlige, virker de som en trussel mot vår menneskelighet. Marx' kapitalismebegrep innebærer samme idé om rasjonell beregning og en lignende forestilling om en verden hvor det menneskelige fornektes fordi forhold mellom mennesker dannes gjennom ting og penger. Ved vurdering av endring i det 20. århundre bør Marx' og Webers ideer brukes som hjelpemidler til bedre historiefor­ ståelse, og ikke som om de var historie. I likhet med alle idéer om historisk endring må de prøves ut. I det følgende forsøker vi å oppsummere i store trekk de grunnleggende strukturelle endringer som har skapt vår tids samfunn.

tallet. Mens Marx i noen av sine skrifter la vekt på økonomiske forhold som grunnlag for historisk endring, argumenterte Weber i sitt mest berømte verk, Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd (1904-05, norsk oversettelse 1973) for ideenes betydning. Han mente at særlig kalvinismens etikk (etter reformatoren Jean Calvin på 1500-tallet) med dens under­ strekning av flid sammen med et strengt måtehold når det gjelder å nyte fruktene av arbeidet, innebar den raskest muli­ ge oppsamling av kapital, noe som fremmet kapitalistisk adferd. Marx og Weber hadde svært forskjellige holdninger, men en felles visjon om modernitet. For Weber oppsto den moder­ ne verden da kalvinistisk lære skapte engstelse i forhold til

Fra "den annen industrielle revolusjon'' til "fordismen" Innen 1900 omfattet industrialisering det man har omtalt som "den annen industrielle revolusjon", basert på stål, stadig økende bruk av elektrisitet, samt på kjemikalier og olje. Men den medførte også en meget viktig forandring i økonomisk organisasjon, utviklingen av aksjeselskapet. Bedriftene ble stadig større, og i prosessen oppsto et økende skille mellom eierskap og produksjonskontroll. Konkurransen foregikk ikke lenger først og fremst mellom individuelle kapitalister, men mellom store selskaper som kunne monopolisere be­ stemte områder av industrien. Eierskapet ble delt mellom aksjeeiere, mens kontrollen av virksomhetens drift mer ble overlatt til spesialiserte bestyrere. Både i private selskaper og i offentlig styre økte antallet ansatte i byråkratier - som ledere, kontorpersonell, maskinskrivere og regnskapsfolk. "Kontor­ arbeid" i byråkratiske organisasjoner har i minst like stor grad som "fabrikkarbeid" preget det 20. århundre. Forandringene innen teknologi og økonomisk organisa­ sjon på slutten av 1800-tallet dannet basis for de grunn­ leggende strukturelle endringer av økonomisk organisasjon, den såkalte "fordismen", i det 20. århundre. Marx hevdet at kapitalismens utvikling ville avhenge av kapitalistenes evne til å kontrollere arbeidskraften; og slik kontroll måtte medføre overgang fra manuell produksjon, som avhang av den enkel­ te arbeiders ferdigheter, til maskinell produksjon, der arbei­ dere betjente maskiner som dikterte arbeidstempoet. Denne overgangen var knapt innledet på 1800-tallet. Den skjøt fart først da elektrisiteten ble tatt i bruk, men ble ytterligere drevet frem av tankene om "vitenskapelig (dvs. rasjonell) bedriftsle­ delse". Disse ble utviklet rundt århundreskiftet, særlig av den amerikanske ingeniøren F.W. Taylor, men kom ikke til ut­ strakt anvendelse før etter første verdenskrig. Innføring av vitenskapelig bedriftsledelse medførte at stadig mer arbeid kunne utføres av ufaglærte - det førte gjerne til at "tenkedelen" av produksjonen ble adskilt fra selve produksjonsarbei­ det og overført til ledelsen. I praksis betød vitenskapelig bedriftsledelse en enorm økning, relativt og reelt, i antallet arbeidsoperasjoner som krevet små faglige ferdigheter. Den amerikanske bilfabrikanten Henry Fords genistrek var ikke bare å ta i bruk disse prinsippene og tilføre dem samlebåndsteknologien. Han innså også at masseproduksjon etter slike metoder fordret masseforbruk. Han så at svære bedrifter kunne skape og regulere markeder - såvel som produksjon gjennom reklame og ved å påvirke arbeideres vaner og leve­ sett. Det er dette vi mener med "fordisme" - ikke bare å organisere produksjonen ved hjelp av hierarkisk kontroll og

13

avansert maskinell fremstilling, men å etablere en forbruks­ kultur og å bygge opp samfunn og politikk med utgangs­ punkt i storbedrifters behov. Fordismen er et av det 20. århundres karakteristiske feno­ mener. (Det andre er massedemokrati.) Etter å ha triumfert i den lange oppgangsperioden fra 1945 til begynnelsen av 1960-årene begynte det å gå galt for fordismen i 60-årene. Fra fordisme til ' fleksibel akkumulering" "Fleksibel akkumulering" er knyttet til en rekke fenomener. Ett er en "ny internasjonal arbeidsdeling" som består i at et antall "nye industriland" (tidligere "utviklingsland") har overtatt viktige produksjonsområder. Et annet er tilsynela­ tende nye, og fra arbeidsgiversynspunkt mer fleksible måter å rekruttere ledelse av arbeidskraft på. Ny teknologi er utviklet med elektronikk og mikrobrikker som grunnlag for moderne informasjonsteknologi. Videre har vi fått en større integrering av finansmarkedene, og i den senere tid et oppsving for en "liberalistisk" kultur som, kanskje litt pussig, har sitt utspring i verdisynet på 1800-tallet. Det som later til å ha skjedd, er at fordismens måte å organisere produksjonen på og etterkrigstidens industriorienterte politikk ble mer og mer stivbent og ineffektiv. Sam­ tidig fikk man fallende lønnsomhet og produktivitet, samt tendenser til skattekrise i stater som etter hvert hadde for­ pliktet seg til høye velferdskostnader. Stigningen i oljeprisene i 1973 fremtvang krise, og i turbulensen etterpå begynte kon­ turene av et nytt "regime" å komme til syne. Avtalene fra krigsoppgjøret ble etter hvert oppløst. Nye, ambisiøse indu­ strinasjoner kom til. Andre, forhenværende "tredje verden"økonomier stagnerte og brøt sammen - og ble ytterligere svekket av utenlandsgjeld. I de andre industrilandene vokste arbeidsledigheten til historiske høyder, parallelt med en til­ synelatende økning i "uformell" økonomisk aktivitet. Fra arbeidstagers synspunkt betyr "fleksibilitet" i arbeidsmarke­ det i virkeligheten en mindre sikker jobb, mer deltidsarbeid, og flere jobber i småbedrifter som ofte er knyttet til større selskaper gjennom avtaler om underleveranser. Denne be­ skrivelsen av folks arbeidsforhold har nær sammenheng med behov for mer fleksibel organisering av produksjonen. Infor­ masjonsteknologien skaper forutsetninger for "just in time"produksjon (rett produkt til rett tid) som meget hurtig kan innrette seg etter et raskt skiftende marked. Den nye tek­ nologien har også gjort det mulig å organisere produksjonen i mindre enheter. Noen av dem kan desentraliseres, og noen kan kreve et ganske høyt faglig nivå. Dette er åpenbart en helt annen type økonomi enn på 1950og 60-tallet. Tilsvarende endringer finner vi i politikken hvor den gir seg utslag i sterke sentrums- og høyrepartier (selv om noen av dem fortsatt kaller seg "sosialistiske" eller "sosialde­ mokratiske") og i generell kritikk av statlige inngrep. Vestlige samfunn later til å kjennetegnes av hva den britiske journalis­ ten Peter Jenkins beskriver som "den nye tilstand der de relativt fremgangrike som har utgjør en konstant majoritet i forhold til de utestengte som ikke har", og som skyves stadig lenger ut over sidelinjen og ofte blir offer for en voldskultur. Utenfor Vesten er forholdet omvendt. Her er majoriteten som ikke har, henvist til gnagende fattigdom, og lever et liv på siden av samfunnet, sterkt utsatt for vold. Det viktigste i historien om sosial endring i det 20. århundre er at mange bedrifter allerede lenge før 1970-tallet hadde gått inn for å kontrollere arbeidskraften ved å bygge opp en "kjernestab" av privilegerte, ganske velutdannede fagarbei­ dere. Disse ble oppmuntret til å betrakte jobben som sin "karriere" og identifisere seg med bedriften. Andre ble forvist til "utkanten" - til tilfeldige jobber, hyppig bytte av jobb, usikre arbeidsplasser og liten utsikt til "karriere". "Fleksibili­ 14

tet" i arbeidsmarkedet representerte således en utvidelse av eksisterende praksis, og nøyaktig de avgjørende betingelser for kapitalistisk produksjon som Marx beskrev for over hund­ re år siden. "Klasse", i den klassiske definisjon vi før har gitt, har sjelden vært den viktigste måten folk har definert seg selv på i århundrets løp. Noe av forklaringen kan ligge i trekk ved oppfatningen av arbeid som "fordisme" og "fleksibel akku­ mulering" har stått for. Ved tilbakeblikk kan det se ut som den politiske klassebevisstheten nådde sitt høydepunkt i årene før og umiddelbart etter første verdenskrig. Gjennom hele hundreåret har måten produksjonen ble organisert på, og måten arbeidskraft ble rekruttert og kontrollert på - i "ut­ viklede" og "mindre utviklede" økonomier - snarere for­ sterket kjønnsforskjeller og etniske forskjeller. Samtidig har kapitalistiske bedrifter iblant oppmuntret noen av sine an­ satte til "delaktighet" i en eller annen form, og samfunnet har tillatt en viss sosial bevegelighet. Begge deler har virket konfliktdempende. Dessuten har "småsamfunnet" spilt en mer vital rolle i folks hverdag enn teoretikerne forutså. I såvel fattigstrøkene i USA hvor immigranter slo seg ned i begynnel­ sen av århundret, som i arbeiderdistriktene i nye industribyer i den tredje verden og i gamle industribyer i Europa og Nord-Amerika - altså i mange høyst forskjellige miljøer - har en samfunnsånd basert på naboskap, kanskje kombinert med tilhørighet til samme folkegruppe, vært minst like viktig for folks identitetsfølelse som noen gang før.

Fra liberalt demokrati til massedemokrati Ved siden av fordismen er massedemokratiets fremvekst den andre viktige endringen i selve samfunnsoppbygningen i det 20. århundre. De mange betydninger av ordet "demokrati" har skapt mye forvirring. Bokstavelig betyr det "folkestyre", men begge ledd i ordet kan tolkes på forskjellige måter. Like vidt har ordet "liberal" vært tolket. "Liberalt demokrati" på 1800-tallet betød et styringssystem basert på stemmerett for borgere som hadde eiendom. I praksis var det et "egalitært oligarki" (fåmannsvelde av likemenn) der "en styrende klas­ se av borgere fikk del i rettighetene og utbyttet av politisk kontroll" (R.M.McIver). Liberalismen som politisk filosofi holdt fast ved forestillingen om et samfunn basert på indivi­ dets frihet og ansvar, og styrt av lover. Den erkjente ikke motsetningsforholdet mellom individers teoretiske likeverd og den reelle forskjellsbehandling og nedverdigelse mange mennesker ble utsatt for i sitt daglige liv. På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet slo motsetningene ut i overgang til "massedemokrati" basert på alminnelig stemmerett, og dan­ nelse av politiske partier som samlet massene. Industrialiseringen skjøt fart, og folketallet økte raskt. Dette førte til konsentrasjoner av befolkningen i byer, det som skulle få navnet "massesamfunn". Det regjerende fåmanns­ velde av jordeiende, aristokratiske forretningsfolk og borger­ skap med stigende sosial status (for det gamle aristokrati og det voksende borgerskap var i noen grad i ferd med å smelte sammen) så seg nødt til å la massene få slippe til i det politiske liv. Et nytt spill om politisk ledelse var i gang. Industrialiserin­ gen fordret en bedre utdannet arbeiderklasse. Utvidet skole­ gang var en spore til både politisk delaktighet og dannelse av politiske partier for massene, og åpnet for følelse av nasjonal tilhørighet og fellesskap. Ordet "nasjonalisme" kom ikke i alminnelig bruk før mot slutten av 1800-tallet, men har vært en drivkraft for sosial endring på 1900-tallet. Regjerende eliter skapte påstått "tradisjonelle" ritualer og symboler for å opp­ muntre nasjonalisme. I hvilken grad nasjonal identitet opp-

► Arbeiderliv i Etterkrigs-Tyskland - arbeidere på vei til jobb i Bremen, 1950.

15

veide klassetilhørighet fremgikk tydelig av hvordan arbei­ dere meldte seg som frivillige for å slåss mot hverandre i 1914. Men arbeiderorganisasjoner og (utenom USA) politiske massepartier basert på "arbeiderklassen" — hvor uensartet denne enn var hva folks arbeids- og livsforhold angikk - fikk stor makt i begynnelsen av det 20. århundre. I kjølvannet av første verdenskrig så det en stund ut til at den bebudede "proletariatets revolusjon" var nært forestående, oppmun­ tret av den sosiale revolusjonens suksess i Tsar-Russlands heller tilbakestående økonomi i 1917. Men muligheten for radikalt sosialt opprør andre steder avtok bemerkelsesverdig raskt. Dette skyldtes delvis at den organiserte arbeiderbeve­ gelsen hadde fordeler av kapitalistisk økonomisk suksess, en tendens som har forsterket seg gjennom hele hundreåret. Med tiden ble arbeidere, gjennom investeringer gjennom sine pensjons- og forsikringskasser, betydelige kapitaleiere. En annen side av relativt feilslått radikal arbeiderpolitikk i store deler av verden har vært de ofte militante, fiendtlige holdningene i den tallrike "middelklassen" som omfatter medlemmer av småborgerskapet, selvstendige håndverkere og iblant den mindre velholdne del av bondestanden. Disse gruppene utgjorde det vesentlige grunnlag for fascismen i 1930-årene, og støttet til dels ultrakonservativ politikk også i senere tid. Fascismen sto for en autoritær ledelse og økono­ misk styring som ofte har tiltalt herskende eliter, fordi den med sin sterkt nasjonalistiske appell også har vunnet bred støtte i folket.

Fra liberalisme til planøkonomi og tilbake? Som Geoffrey Barraclough, en av samtidshistoriens fedre, skrev: "Kommunisme, fascisme og det moderne vestlige fler­ partisystem er alle forskjellige reaksjoner på 1800-tallets li­ berale demokratis sammenbrudd under presset fra massesamfunnet." Så vesensforskjellige de enn er, representerer samtlige en utfordring til liberalismens verdier, fordi de alle har tatt opp i seg teorier om statlig inngripen. Rundt århund­ reskiftet begynte staten i mer omfattende grad å gripe inn i økonomi og samfunn for at kapitalismen skulle fungere bedre - for eksempel ved å kontrollere monopoler, og for å trekke til seg massene ved å gi dem utbytte i form av overføringer til velferd. Disse tendensene utkrystalliserte seg under depre­ sjonen i 1930-årene og under annen verdenskrig. Fra da av var det generelt akseptert at planlegging og statlig regulering av økonomi og samfunn var nødvendig. På dette punkt var det bemerkelsesverdig overensstemmelse mellom de konkurre­ rende politiske systemene, "kapitalistisk demokratti" og "'kommunisme". Dette skulle omsider bekrefte den franske Filosof Saint-Simons slutning fra begynnelsen av 1800-tallet, at industrialisering fører til sosialisme, i det minste i den for­ stand at produksjon er avhengig av rasjonell, vitenskapelig, effektiv samfunnsorganisasjon. Fordismens triumf etter 1945 var knyttet til en allianse (om enn til tider problematisk) mellom næringsliv, stat og organi­ sert arbeidskraft - en "korporatisme" som hadde lett for å overføre beslutningsprosessen fra parlamentariske styrings­ organer til forhandling og kjøpslåing mellom staten og disse viktigste organiserte intressegruppene. Dette arrangementet, som fikk mange til å snakke om "ideologiens endeligt" og klassekonflikt, resulterte i velferdsoverføringer til massene, i en størrelsesorden ingen til da hadde drømt om. Tilsvarende Førte den kapitalistiske industrialiseringens suksess omsider til massekonsum. Den britiske statsminister Harold Macmilllan kunne i 1959 med full rett hevde: "Dere har aldri hatt det så godt." Ikke så lenge etter ble imidlertid denne fremgangs­ rike overenskomst-modellen splintret av konflikt. De som var satt utenfor det korporatistiske arrangementet - særlig de svarte og andre etniske minoriteter i vestlige samfunn, samt

◄ Den dystre siden av asiatisk byutvikling - boligblokk i slummen i Hong Kong.

ungdom og kvinner - gjorde opprør. Kritikk kom også innen­ fra. Radikalere satte spørsmålstegn ved borgerlige samfunn­ sverdier, eller i hvilken grad økonomisk vekst i det lange løp var moralsk forsvarlig eller fysisk mulig. Nå var det ikke først og fremst denne kritikken, men de økonomiske hendelsene i 1970- og 1980-årene som førte til at 1800-tallets verdier igjen gjorde seg gjeldende. Fordismen hadde frembrakt fastlåste, uelastiske produksjonssystemer. Statlige inngrep hadde skapt et enormt skatte- og avgiftspress - dels for å dekke utgifter til utstrakt offentlig velferd - og dette, hevdet man, virket kvelende på både individets frihet og tiltakslyst. En del av den reorganisering eller "ombygning" som fant sted ved overgang til såkalt "fleksibel akkumulering", besto i at staten "trakk seg ut" - en politisk tendens som særlig forbindes med president Ronald Reagan i USA og statsminister Margaret Thatcher i Storbritannia. Innen utløpet av 1980-årene hadde man ikke lenger den samme kullsviertro på planøkonomiens velsignelse. En rekke bedrifter innen offentlig sektor ble pri­ vatisert. Markedsprinsipper ble tatt i bruk innen undervis­ ning, velferd og andre offentlige tjenester. De tidligere "sosia­ listiske" økonomiene i Øst-Europa tok fatt på overgangen til markedsøkonomi. De strukturelle endringer som har påvirket samfunn uten­ om de vestlige industrinasjoner og Japan, har i vesentlig grad vært bestemt av det enkelte lands tilknytning til de ledende kapitalistiske økonomier. Det første kommunistregimet som oppsto, i Russland, tok raskt en autoritær vending - kanskje delvis på grunn av gamle russiske oppfatninger om ledelse, men også diktert av behovet for å beskytte seg mot trusselen utenfra, som man ofte hadde overdrevne forestillinger om. Men de underliggende årsaker til dette systemets moralske og økonomiske sammenbrudd, og til at de tidligere sovjetiske satelittstatene i slutten av 1980-årene hadde slik bråhast med å avvise denne formen for kommunisme, har snarere å gjøre med at sovjetsamfunnet var bygget på et stivbent, autoritært styringssystem og byråkratiske prinsipper uten rom for men­ neskelighet. Mot slutten av 1980-årene kom sosialismen i den grad i vanry at det kan være vanskelig å huske at bare kort tid i forveien ble sosialisme ansett som den "naturlige" form for styre og organisering av samfunn, ikke minst i unge stater som hadde kjempet seg fri fra koloniveldet og skulle ta fatt på sin nasjonale "utvikling". Under kolonistyret var det opp­ rettet en viss kapitalistisk industri, men i koloniene var som oftest både det lokale borgerskap og arbeiderklassen meget små. De fleste innbyggerne sognet til jordbruket, og hadde bare vage forestillinger om "nasjonen". De politiske frigjø­ ringsbevegelsene var dominert av akademikere og lavere funksjonærer for kolonimakten. Det var bare for denne lille gruppen tanken om en "nasjon" hadde mening. Når denne eliten tok makten, var den rimeligvis tilbøyelig til å betrakte staten som en ledende faktor i utviklingen. De nye maktha­ vere overtok det offentlige apparatet som den tidligere kolo­ nimakten hadde opprettet, og fikk sine oppfatninger styrket av tidens rådende økonomiske teorier og politiske syn. Kolonistatenes nye regimer var i praksis som oftest alt annet enn "sosialistiske". De gikk vanligvis ganske raskt bort fra et demokratisk styresett og var mer opptatt av å kontrol­ lere økonomien enn av å drive den i reelt samarbeid med folket. "Sosialisme" ble et skalkeskjul for tiltagende statlig kontroll, ofte på en måte som gjorde at bestrebelsene på å oppnå politisk støtte ofte tjente til å undergrave økonomiske interesser. Den økonomiske politikken har i mange tilfeller bestått i å utvikle en ineffektiv industri og holde den oppe med beskyttende tollbarrierer. Samtidig har man forsømt 17

jordbruket eller utarmet det ved å tappe det for ressurser. Derfor er "utvikling" i store deler av Den tredje verden blitt en sørgelig historie. Man kan imidlertid være for pessimistisk og overse den fremgang som faktisk har skjedd for å øke menneskers livskvalitet, eksempelvis når det gjelder leve­ alder og lese- og skriveferdighet. Når ny-industrialiserte, tidligere "tredje verden"-land som Syd-Korea, Taiwan og (i økende grad) Malaysia har gjort økonomisk suksess, skyldes dette en rekke faktorer. Men ikke at staten har unnlatt å gripe inn. Tvert imot, her foreligger i høy grad statsdirigering. Forskjellen fra andre, fremdeles "underutviklede" land ligger i måten staten bruker makt på, og hvor effektivt den griper inn. At "modernisering" har mislyktes andre steder, har klar sammenheng med forsøk på utvidet byråkratisk kontroll, her er rasjonell-legal myndighet blitt underminert av det politiske system. Tiltagende nasjonalisme, voldelig konflikt mellom menneskegrupper definert ut ifra kriterier som språk, stamme, kaste eller religion, og oppblomstringen av religiøs funda­ mentalisme er blant de mest fremtredende samfunnsmessige vanskeligheter vi har å stri med ved slutten av det 20. århund­ re. I alle fall noe av årsaken til disse problemene ligger i at modernisering gjennom økonomisk utvikling ved hjelp av industrialisering har slått feil. Det ville være for lettvint å påstå at dette er hele forklaringen, men en sammenheng finnes. Mer indirekte har oppblomstringen av hinduistisk nasjonalisme i India noe å gjøre med de politiske klassers manglende evne til å leve opp til de moderniseringsidealer de selv har satt seg.

Kvinner, husstander og familieliv Denne kortfattede redegjørelsen for de avgjørende struk­ turelle endringer i det 20. århundre har så langt, i likhet med 1800-tallets store sosiologer, unnlatt å ta for seg halve mennes­ keheten - kvinnene - eller de mange forskjellige former for husstander som folk flest lever i. Marx' kapitalistiske teori for eksempel overså i det store og hele at dette økonomiske systemet avhenger av stadig ny arbeidskraft. Det er med andre ord avhengig av det ubetalte arbeid som hovedsakelig kvinner utfører ved i vid forstand å "reprodusere" denne arbeidskraften i hjemmet. Den andre markerte, ennå langt fra gjennomførte, strukturelle tendensen i dette århundre er knyttet til kvinners økende motstand mot patriarkalsk under­ trykkelse. Kampen startet ikke i dette århundret, men den skjøt fart da kravet om utvidelse av stemmeretten for alvor gjorde seg gjeldende like etter århundreskiftet. To stadig mer motstridende syn på kvinnerollen har gjort seg gjeldende. På den ene side hadde man oppfatningen av kvinner som sam­ funnsborgere med de samme rettigheter som menn. På den annen side hadde man det rotfestede syn at kvinners pri­ mære oppgave var å være mor, og dermed først og fremst "hjemmeværende". Et konstant tema i sosialpolitikken i de fleste land har vært behovet for å sikre familiens stabilitet. Så snart sosiale eller politiske eliter har følt seg det ringeste truet, har de alltid som ledd i sitt forsvar argumentert for at "stabile" familieverdier måtte gjenopprettes. Derfor har det ofte vært åpenbar motsetning mellom poli­ tisk retorikk om kvinners rettigheter, og myndighetenes sosi­ alpolitikk. Til tross for dette, og til tross for vedvarende og iblant forsterket reell forskjellsbehandling av kvinner og menn overalt, er kvinnene blitt mer og mer organisert i såvel "i-land" som "u-land". Kvinnebevegelsen(e) utgjør den vik­ tigste av de politiske bevegelsene som har vokst frem henimot slutten av århundret, herunder også fredsbevegelser og miljøvernbevegelser. Noen av disse organisasjonene, særlig kvinnebevegelsen, er "nye" i den forstand at de ikke vil la seg innlemme i eksisterende politiske systemer for eksempel ved 18

å danne partier, og fordi deres formål snarere er å motstå altomfattende statlig kontroll enn å overta den. Også i måten de er organisert på, motarbeider noen av dem de tendenser en byråkratisk organisasjonsform har i retning av umenneskeliggjørende hierarkisk rasjonalitet. De er også i opposisjon til en annen av dette århundrets tendenser - at familier og individer isoleres i forsteder, fremfor å befolke by og land. Kontinuitet og forandring Den "store modell" 1800-tallets filosofer tegnet for det moder­ ne industrisamfunn, har vist seg som en upresis veiviser til forandringene i det 20. århundre. "Industrisamfunnet" slik de så det for seg, inntraff egentlig aldri. "Samfunnet" døde

ikke bort, selv om folks oppfatning av samfunnstilhørighet forandret seg adskillig, slik at "stammer”, "kaster", religiøse sekter og "nasjoner" har fått mer fremtredende betydning enn våre forgjengere forutså. I den senere tid later det til at tidens karusell både har gitt religion større betydning, og gjort tanken om det rasjonelt statsadministrerte samfunnet både fjernere og mindre tiltalende. De liberalistiske verdier fra 1800-tallet - som setter individuell frihet og likeverd høyere enn loven, og betrakter orden som et produkt av samspill mellom frie, selvforpliktede individer - har fått nytt og for­ sterket liv. Flere av filosofene på 1800-tallet anså sosialismen som industrialiseringens mest sannsynlige ledsager. Mot slut­ ten av det 20. århundre er det en vanlig oppfatning at sosialis­ men er, om ikke død, så i alle fall på sotteseng.

Like fullt har 1800-tallets filosofer, især Marx og Weber, gitt oss et sterkt idégrunnlag for utforskning av sosiale endringer i vår egen tid. De var bekymret for modernitetens dystre skyg­ geside - at de upersonlige markeder og byråkratier kunne umenneskeliggjøre folk. Den bekymringen er like aktuell i dag. Det samme er mange av problemene sosialismen tok mål av seg til å løse i det 20. århundre. Fattigdom og skjevheter som gjør teorien om "likhet for loven" til en hån, og de mange mennesker som effektivt er fratatt all nevneverdig selvrå­ derett, er stadig en del av vår virkelighet. Siste kapittel av sosialhistorien er neppe skrevet.

▲ Muslimer i en tid med islam på fremmarsj - pilegrimer i Mekka, 1980.

19

1900-1914

MASSENE BRYTER FREM

*

7i

Regjeringer og folk

Nærings- og arbeidsliv

Landbruk

KRONOLOGI 1900

1901

1902

1903

1904

1905

• Verdens irrigerte dyrkingsjord overstiger 400 millioner mål. en femdobling siden 1880-tallet.

• 1.25 millioner dør i sultkatastrofe i India innen mai. Britiske myndigheter skylder på overbefolkning.

• Lov om nydyrking oppmuntrer til familiegårdsbruk i USA.

• Avlingssvikt i Russland skaper hungersnød som krever millioner menneskeliv.

• Første beltetraktor produseres i California, USA.

• Det internasjonale • Statsminister Pjotr landbruksinstitutt Stolypin reformerer grunnlegges i m/r(landsby)Roma. systemet ved å fordele kommunal jord til bondene.

• Hungersnød forårsaket av uvanlig stor nedbør og avlingssvikt, rammer fire millioner kinesere.

• Kina lover å motarbeide dyrking og bruk av opium i ti år.

• 20 millioner sulter i den verste hungersnød i Russlands historie.

• Mars: En serie alvorlige streiker innledes i Tyskland.

• Mai: Sjøfolk i Marseille erklærer generalstreik for bedrede arbeidsforhold (Frankrike).

• Sep.: Den sosialistiske internasjonale holder sin temte kongress i Paris.

• Des.: Den nasjonale sivile sammenslutning (National Civic Federation) stiftes i USA for å megle i arbeidstvister.

Religion

Begivenheter og trender

• Jan.-feb.: Ansatte ved Middelhavsbanen (Mediterranean Railway) streiker for anerkjennelse av sin fagforening.

• Den internasjonale handelsunion grunnlegges i Amsterdam.

• 7. apr.: Texas Oil Company (Texaco) grunnlegges i USA.

• Taff Vale-kjennelsen: Overhuset vedtar at fagfor­ eninger kan saks­ økes (Storbr.).

• Mars: Fransk lov­ givning begrenser kvinners og barns arbeidsdag til 11 timer.

• Sep.: Kongress av Den internasjonale forening for arbeidervern vedtar felles regelsett for arbeiderlovgivningen i alle land.

• Juli: Canada forbyr fattige og kriminelle å immigrere.

• Aug.-apr. 1901: Anti-jodiske opptøyer i Odessa (Russland).

Politikk

• Des.: Ubeskjeftigede arbeidere demonstrerer og lager opptøyer i Budapest (Osterrike-Ungarn).

• 216 fagforeninger oppretter Den amerikanske arbeiderfoderasjon (American Federation of Labor/AF of L).

• Mai: Forste forsok på forholdsvis representasjon finner sted (Belgia).

• Japan gjeninnfører shintoismen som motvekt til buddhistisk innflytelse.

• Des.: Britiske tap i boerkrigen overstiger 11 000. • Freud utgir Drommetydning. et arbeid som revolusjonerer forståelsen av det ubevisste.

• Kodak lanserer Box Browniekameraet og gjor fotografering til en folkehobby.

• Juni-aug.: Boxer-opprøret mot utenlandsk nærvær i Kina blir slått ned av en internasjonal styrke.

• 21. des.: Kvinner deltar for forste gang i norske lokalvalg.

• Feb : Antijesuittiske opptøyer feier over Spania. • Apr.: Pave Leo 13. fordømmer tendensen til statlig styring av den katolske kirke i Europa.

• 11. des.: Marconi sender det forste trådløse signal over Atlanteren.

• De forste Nobel­ priser utdeles i Sverige. • Nobels fredspris utdeles i Norge. Medaljen utformet av Gustav Vigeland. • Oldsmobile lanseres i USA som forste masseproduserte bensindrevne bil. • 22. jan.: Dronning Victoria dor, og kong Edward 7. be­ stiger tronen (Storbr.). • 6. sep : Theodore Roosevelt blir presi­ dent i USA etter mordet på McKinley.

22

• Des.: Beskyttelsestoll som legger hoyere avgifter på importerte land­ bruksvarer, gjen­ innføres i Tyskland.

• 12. mai-13. okt.: Den amerikanske gruvearbeiderunion, United Mine Workers (UMW), streiker for ni-timers dag og høyere lonn.

• Apr.: En ukes generalstreik i Nederland slås ned av det militære.

• 27. apr.: Australia velger minoritetsregjering fra arbeiderpartiet.

• Nov : Spansk gruvearbeiderstreik med krav om ukentlig betaling.

• Aug.: Arbeidskonflikt i oljeindustrien i Borislav, ØsterrikeUngarn, avsluttes etter innvilgelse av krav om kortere arbeidstid.

• Lover om regulering av barnearbeid vedtas i USA og Tyskland.

• 22. mars: Kullkommisjonen foreslår kortere arbeidstid og høyere lonn (USA).

• 5. feb.: Gruvearbeidernes arbeidsdag settes til ni timer i Frankrike.

• Aug.: Internasjonal gruvearbeiderkonferanse krever minimumslønn og åtte-timers dag.

• Professor Willam James ved Harvard skriver Varieties of Religious Experience som et forsøk på å forlike naturvitenskap og religion (USA).

• 18. mars: Den franske regjering avslår alle søknader fra religiøse ordener om å få undervise.

• Bethlehem Steel Company etableres i USA.

• Des.: Britisk lov om arbeidskonflikter reverserer kjennelsen i Taff Vale-saken fra 1901.

• Des.: Den første Aswan-dammen ferdigstilles i Egypt. • J A. Hobsons Imperialism utkommer - et verk hvis ideer senere blir del av den leninistiske ideologi.

• Aug.: Den sjette sionistkonferansen i Basel, Sveits, avviser et britisk forslag om et jodisk hjemland i Uganda.

• 10. okt.: Emmeline Pankhurst stifter Kvinnenes sosiale og politiske union (Storbr.). • Tyfoidfeberviruset ("Typhoid Mary”) oppdages under en epidemi i New York, USA.

• 31. mai: Boeropprorere i Syd-Afrika overgir seg til britene.

• 18. nov.: Panamakanal-traktaten undertegnes.

• 28. juni: USA betaler 40 millioner dollar for Panamakanalen.

• Bolsjevikene fjerner seg fra mensjevikene under Det russiske sosialdemokratiske partis kongress.

• Confédération Générale des Vignerons, en organisasjon av franske vingårdsarbeidere. grunnlegges etter at et fall i vinprisene har skapt uro og en streike-epidemi (som varer til 1911) (Frankrike).

• Den britiske Arbeidernes representative komité blir Det parlamentariske arbeiderparti.

• Amerikanske samfunnsreformatorer nedsetter nasjonal barnearbeidskomité for å fremme barnevernslovgivning.

• Mai: Et møte i Den internasjonale konferanse for arbeidervern diskuterer nattarbeid for kvinner.

• Mai: USAs kongress vedtar Sherman-loven som forbyr enhver videre utvidelse av The Rockefeller Oil Trust.

• Fellesdepartemental komité om fysisk forfall rappor­ terer om dårlige levekår og dårlig helse i britiske slumområder.

• Storbritannia innfører åtte-timers dag for gruvearbeidere under 18 år.

• Amerikansk lov om renhetskrav til matvarer og medisiner forbyr feilmerking av og klussing med slike varer.

• 8. nov.: Terror­ istene "De svarte hundrer" innleder pogromer i Odessa. Innen 1909 er 50 000 jøder blitt myrdet.

• Albert Schweitzers Geschichte der Leben-JesuForschung (norsk utg. 1969) utgis i Tyskland.

• 8. sep : Pave Pius ? 10. utsteder den pavelige encyclica Pascendi gregis som fordømmer de liberale modernister som har oppfordret til en revisjon av kirkens politikk og dogmer for å tilpasse dem moderne vitenskap (Vatikanstaten).

• 19. apr.: Alvorlig jordskjelv i San Francisco, USA. 1000 mennesker omkommer, og store deler av byen ødelegges.

• Lord Baden Powell grunnlegger (gutte-) speiderbevegelsen (Storbr.).

• 9. des.: Fransk lov påbyr skille mellom kirke og stat, et ved­ tak som fordømmes av pave Pius 10.

• 15. feb.: Undergrunnsbanen (U-bahn) i Berlin åpnes.

1907

• Gruvearbeider­ streik i Ruhr i Tyskland og Belgia med krav om redusert arbeidstid.

• 50 000 kinesiske kulier importeres til Transvaal, SydAfrika, men tilbakesendes i 1907 etter å ha vist seg udisiplinerte.

• 1. feb.: Frankrike reduserer arbeidsdagen for kvinner og barn fra 11 til 10,5 timer.

• Sep.: Britisk fagforeningskongress krever retningslinjer for frihandel og åtte-timers dag.

1906

• Mars: Londonavisen Daily lllustrated Mirror utkommer med farvefotografier.

• Engelske sufragetter trapper opp sin kampanje med sultestreik og voldshandlinger.

• 27. okt.: New Yorks undergrunnsbane (subway) åpnes.

• Utgivelse av Max Webers Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd (norsk utg. 1973), hvor det hevdes at Luther og Calvin skapte en del av forutsetning­ ene for den moder­ ne kapitalisme (Tyskland).

• Thomas Sullivan lanserer teposen (USA).

• 8. feb.: Den russisk-japanske krig bryter ut.

• 9. jan.: "Den blodige søndagen" innleder Russlands forste revolusjon. • 5. sep.: Portsmouth-traktaten avslutter den rus­ sisk-japanske krig etter Russlands nederlag.

• Den katolske presten John Ryan fordommer utilstrekkelige lønnssystemer i boken A Living Wage (Lønn til å leve av) (USA).

• Alfred Dreyfus rehabiliteres etter at det er bevist at forræderianklagene mot ham i 1894 var falske (Frankrike).

• 15. mars: Forste kvinnelige parlamentsmedlem velges i Finland. • Mai: Forste møte i Kvinnenes arbeiderliga, under ledelse av fru Ramsay MacDonald (Storbr).

• Mohandas Gandhi innleder en kampanje med passiv motstand (satyagraha) mot The Asiatic registration bill av 22. mars (India). • Morsdagen feires for første gang - i USA.

• 10. juni: Franskjapansk traktat sikrer åpen økonomisk adgang til Kina.

1908

1909

1910

1911

1912

• Hester står fortsatt for 90 % av hestekreftene på engelske og walisiske gårder.

• Den torste kibbutz etableres i Degania Aleph, Palestina.

• Meksikansk sosial revolusjon under ledelse av Madero, mot president Diaz som har latt hvite ta jord fra indianere og mestiser.

• 30 millioner russere lider hungersnød mens 13,7 millioner tonn russisk korn blir eksportert.

• Ny lov (Homestead Act) reduserer kravet om opphold i USA fra fem til tre år for å få nybyggerstatus.

• Jan.: Britiske gruvearbeidere streiker for åtte-timers dag.

• Jan.: Belgiske kullgruvearbeidere streiker.

• Jan.: Misnøye med det nye portugisiske regimet forer til generalstreik i Lisboa.

• Aug.-sep.: Havnearbeidere i Tyskland og England streiker for høyere lonn.

• 15. mai: Den amerikanske høyesterett deler opp Rockefellers Standard Oil Company.

• Landbefolkningen i USA synker til 50 % av folketallet.

• 18. feb.: Japan fremlegger plan for begrensning av japansk arbeider-emigrasjon til USA for å fjerne gnisninger mellom de to land.

• Sep.: Internasjonal konferanse om arbeidervern krever forbud mot nattarbeid for barn. • Amerikansk hoyesterett fengsler tre arbeiderorganisasjonsledere i American Federation of Labour (amerikansk "LO ") for brudd på domstolskjennelse mot boikott. • Lov om invalide- og eldrepensjon vedtas i Australia.

• Amerikansk tommerproduksjon når sitt høydepunkt.

• Apr.-mai.: Postarbeiderne i Paris streiker for krav om å danne fagforening og slutte seg til den nasjonale franske arbeiderorganisasjon, Conféderation Générale du Travail (Frankrike). • Aug.: Månedlang generalstreik i Sverige for økonomiske betingelser.

• Okt.: Fransk jernbanestreik ender nesten i generalstreik.

• Tre-måneders streik blant 20 000 tekstilarbeidere i USA.

• Apr.: Storbritannias statsminister Lloyd George lanserer "folkebudsjettet”, med nye skatter som skal finansiere velferdstiltak. • Britisk lov om alderspensjon gir, uten oppsparing. 5 shilling i uken til alle over 70 år.

• Alle over 65 år, som har bodd i Australia i mer enn 25 år, får foderal alderspensjon.

• Apr.: Første australske flertallsregjering fra Arbeiderpartiet fortsetter politikken med høy beskatning og adgang for "ønskede" hvite til å etablere seg i Nord-Territoriet. • Alderspensjon innføres i Frankrike.

• Aug.: Ford lanserer sin T-modell ("T-forden"). • London-avisen The Times erverves av Viscount Northcliffe, som også er utgiver av The London Daily Mai! og The Daily Mirror (Storbr.).

• 30. apr.: Portugals forfatningsdomstol gir kvinnene stemmerett.

• Des.: Storbritannias statsminister Lloyd George får vedtatt en nasjonal trygdelov som sikrer arbeidsledighets­ trygd for 2,25 millioner arbeidere.

• 14.-24. apr.: 100 000 belgiske gruvearbeidere streiker med krav om revisjon av stemmerettsloven (oppnås mai 1919).

• Apr.: Hæren stanser gullgruvearbeiderstreik i Sibir i Russland.

• Wilsonadministrasjonen oppretter arbeidsdepartementet etter press fra arbeidstagerforbundet AF of L (USA).

• Mai-juni: Transportstreik i London fører 100 000 havnearbeidere ut i sympatistreik (Storbr ).

• Den amerikanske kongressen vedtar et 16. grunnlovstillegg som innforer føderal inntektsskatt.

• 29. mars: Minimumslønn tvinges igjennom etter at 1,5 millioner britiske gruvearbeidere har vært i streik.

• Apr.: Kvinnesaksforkjemperen Emmeline Pankhurst dømmes til tre års fengsel.

• Russland innfører ulykkesforsikring for arbeidstagere.

• 29. juni: Det norske storting gir kvinner de samme velgerrettigheter som menn.

• Frankrike får sin Code du Travail (arbeidslov).

• 13. jan.: Paven forbyr filmopptak i kirker og filmer med religiost innhold

• 19. apr.: Provisorisk regjering i Portugal skiller kirke og stat.

1914 • Det avdekkes at britiske bønder produserer mindre enn 25 % av landets kornbehov.

• Kina opphever slaveriet

• Ferdigstillelse av Hejaz-jernbanen til de hellige steder Mekka og Medina etter åtte år (Osmanske rike).

• The Federal Bureau of Investigation (FBI) opprettes i USA.

• Selskapet Olivetti grunnlegges.

• Mars: Gruvearbeiderstreik i Ruhr-distriktet ender uten resultat for de streikende.

1913

• Jan.: Ford Motor Company innfører overskuddsdeling og hoyere lonn etter trusler om arbeideruro (USA). • Mai: Gruvearbeideres, transportarbeideres og jernbanearbeideres fagforeninger etablerer en felles komité for kollektive forhandlinger (Storbr.).

• 15. okt.: Claytons antitrust-lov styrker regjeringen i dens motarbeidelse av sammenslåtte selskaper (USA).

• Jan.: General Hertzog i Syd-Afrika grunn­ legger Nasjonalistpartiet, som blir en plattform for boerseparatisme.

• 26. mai: Underhuset i Storbr. nedstemmer Overhuset etter parlamentsloven av 1911, og vedtar loven om irsk selvstyre for tredje gang (den iverksettes 1920). • Mai: Rapporter om ekstreme serbiske grusomheter mot albanske muslimer

• Rudolf Steiner • Aug.: Pave Pius 10. dør og etterfølges av grunnlegger det første Goetheanum i Dornach, Benedict 15. Sveits, for undervisning i antroposofi

• Juni: Nasjonal komité for negre stiftes i New York og blir i 1910 til The National Association for the Advancement of Colored People (NAACP) (USA). • Storbritannias torste store varemagasin, Selfridge, grunnlagt av den amerikanske forret­ ningsmannen H.G. Selfridge, åpner i London.

• "Amerikas guttespeidere og leirbålpiker” grunnlegges. • Pathé Gazette lanserer "filmavisen” (USA/Storbr.).

• Første feiring av "farsdagen" i Spokane, Washington DC, USA.

• 17. apr.: Innvandringsrekord på 11 745 immigranter på én dag registreres på Ellis Island i New York, USA.

• 16. des.: Roald Amundsen planter det norske flagg på Sydpolen (to måneder for Robert F Scott). • Samling eller doden (Den sorte hånd), en anti-østerriksk propaganda-gruppe, grunnlegges i Serbia.

• Pikespeiderbevegelsen (Girl Guides) blir stiftet i Storbritannia. • 31. mai: Syd-Afrikaunionen blir dominion. • 22. aug.: Japan okkuperer Korea og omdøper det til Chosen. • 5. okt.: Portugals kong Manuel 2. forlater landet. Republikk opprettes.

• 10. aug.: Parlamentet vedtar lov som begrenser Overhusets vetorett (Storbr.).

• 10. okt.: Revolusjon som fører til avskaffelsen av Manchu-dynastiet innledes i Kina.

• 15. apr.: S.S. Titanic synker på jomfruturen over Atlanterhavet; 1513 mennesker mister livet. • Avisen Pravda begynner å målbære ideene til det forbudte Russlands kommunistparti.

• Benito Mussolini blir sjefsredaktør i Det italienske sosialistpartis avis Avanti.

• 12. feb.: Guttekeiseren Pu Yi abdiserer, og en provisorisk regjering overtar styringen i Kina (15. feb.). • 18 okt.: Den første Balkan-krig bryter ut.

• Marcus Garvey grunnlegger Den universelle forening til fremme av negrenes sak (The Universal Negro Improvement Association) (Jamaica). • Dr. Henry Plotz finner en vaksine mot tyfoidfeber (USA).

• Okt.: George Eastman kunngjør oppfinnelsen av farvefoto-prosessen (USA). • Den amerikanske feministen Margaret Sanger lanserer betegnelsen "fødselsregulering" i The Woman Rebel (Den kvinnelige opprorer) og bosetter seg i England for å unngå rettsforfølgelse.

• 28. juni: Attentatet i • 4 mars: Woodrow Sarajevo (Bosnia) mot Wilson blir USAs 28 president (frem til 1921). erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike skaper krigsfare.

• 1.-3. aug.: Tyskland erklærer krig mot Russland og Frankrike og invaderer Belgia.

23

Nøkkeldata

Industriland 1900

Systematisk samfunnsforskning ble innledet på 1800-tallet, delvis som folge av de herskende gruppers bekymring for hvordan industrialisering og urbanisering ville påvirke samfunnet. Mange fryktet sammenbrudd i "samfunnsordningen". Ved begynnelsen av det 20. århundre var "den annen industrielle revolusjon" i gang, basert på elektrisitet og kjemikalier. Store selskaper ble dannet, og industriarbeid ble etterhvert underlagt nye kontrollmetoder under "vitenskapelig ledelse". Men de fleste mennesker var fremdeles bønder og landarbeidere eller ansatt i småbedrifter. "Industrisamfunnet" var ikke fullt utviklet ennå.

□ USA

□ Storbritannia Tyskland Russland Frankrike

Andre ▲ Av de enkelte lands andel av råjernproduksjonen i 1900 ser vi at USA hadde overtatt posisjonen som ledende industrinasjon. Verdensøkonomien avhang imidlertid fremdeles av britisk finans og skipsfart, og var basert på pundet.

◄ Bare Storbritannia var et "industrisamfunn'' med flere sysselsatte i fabrikkvirksomhet enn i jordbruk. Men USA hadde større produksjon med et mindre antall fabrikkarbeidere.

◄ I Tyskland i 1907 hadde industrien overtatt for landbruket som viktigste arbeidsgiver for menn. Samlet arbeidskraft i industrien gikk bare opp fra 29 til 33 prosent innen 1939, mens tjenestenæringene (inklusive finans) gikk opp fra 22 til 32 prosent. Over hele verden var det stort sett tjenestenæringene - ikke industrien - som overtok som viktigste sysselsettingsområde der hvor jordbruket gikk tilbake.

◄ 11906 var fortsatt 50

prosent av Frankrikes industriarbeidere ansatt i bedrifter med mindre enn ti ansatte. Men andelen ansatte i store bedrifter var langt større i moderne industrier basert på maskinell

produksjon. ► Europas jordbruks­ områder ga rom for mange

forskjellige næringer, som det fremgår av denne oversikten fra Frankrike for krigen. Lokal jordbruks­ virksomhet kunne påvirke samfunnets oppbygning og skape avgrensede lokalområder eller pays.

24

ed begynnelsen av det 20. århundre gjen­ nomgikk deler av Nordvest-Europa og Nord-Amerika svære sosiale omveltninger som følge av industrialiseringen - prosessen som går ut på å gjøre menneskelig arbeidskraft mer pro­ duktiv ved hjelp av mekanisk drivkraft og viten­ skapelig forbedrede produksjonsmetoder. Indu­ strialiseringen ble organisert av kapitalister velstående, private eiere som investerte sine midler for å oppnå fortjeneste, og ansatte andre til å arbeide for seg. For de ansatte betød indu­ strialisering at de bodde i store byer (fremfor landsbyer eller småbyer), arbeidet i fabrikk eller på kontor (fremfor i jordbruket), og at arbeids­ tempoet deres ble bestemt av maskiner (fremfor individuell ydeevne).

V

Industrialisering og arbeidsplasser Hvor langt var den kapitalistiske industrialise­ ring kommet ved begynnelsen av det 20. år­ hundre? Det første og en stund eneste industri­ samfunn var det britiske. Her var industriali­ seringen kommet igang mot slutten av 1700tallet. Innen 1900 hadde USA og Tyskland tatt igjen Englands industrielle forsprang. I 1913 sto USA for omtrent en tredjedel av verdens indu­ striproduksjon, tilsvarende den samlede pro­ duksjon i Tyskland, England og Frankrike. Men selv i disse fremste industrilandene i verden var samfunnet fremdeles bare i begrenset grad av­ hengig av industrien. En samtidig britisk statisti­ ker, Michael Mulhall skrev følgende om det han kalte "de kristne nasjoner": "Halve verden er beskjeftiget i landbruket, en fjerdedel i varefremstilling, en tiendedel i handel og transport, og resten (15 prosent) i akademiske yrker, offent­ lige tjenester og annen nyttig virksomhet." Det er et faktum at i 1914 var under halvparten av arbeidskraften beskjeftiget i landbruket i Eng­ land, Frankrike, Tysskland, Nederlandene og USA, men prosenten var likevel hele 43 i Frank­ rike og 35 i Tyskland. Bare i England utgjorde arbeidsstokken i landbruket så lite som 8 pro­ sent. Til tross for at byene var blitt både flere og større på 1800-tallet, var det bare i England at over halve befolkningen var bosatt i by. Først i 1920 ble bybefolkningen større enn landbefolkningen i USA. Utenom de vestlige land var Tsar-Russland det viktigste industrilandet. Her hadde industri­ alisering pågått i noen tiår ved hjelp av uten­ landsk teknologi, fagkunnskap og investering. Bare i perioden 1909 til 1913 øket industripro­ duksjonen med 54 prosent og antallet industri­ arbeidere med 30 prosent. Selve fremstillingsmåten bar imidlertid fort­ satt påtagelig preg av tidligere tiders håndverksproduksjon, selv i de mest avanserte industrina-

1900-1914

NYE VERDENER AV ARBEID Virkningen av nye industrier Fabrikasjon i begynnelsen av 20. århundre

sjonene. Om amerikansk industri i begynnelsen av århundret ble det sagt at "fabrikken var stadig et virvar av håndverkere og verksteder, snarere enn en integrert bedrift". Londons 8500 kraftbrukende fabrikker hadde gjennomsnittlig bare 41 ansatte hver. Store industribedrifter utgjorde faktisk en større andel av den nye industrien i Russland - men dette skyldtes bare at virksom­ heten der var mer arbeidsintensiv og mindre produktiv. Før den industrielle revolusjon hadde indu­ striarbeid stort sett bestått i manuell fremstilling som stilte krav til den enkeltes håndverksmessi­ ge ferdigheter. I fabrikkproduksjon besto arbei­ det i maskinell fremstilling, et system hvor ar­ beidstempoet ble diktert av maskinene. Dermed hadde arbeidsgiver eller eier større kontroll. Skjønt i 1900 hadde fabrikkarbeid fremdeles mye preg av håndverk.

Endringer i landbruket

Livet i europeiske landsbyer

Den "annen industrielle revolusjon" Aksjeselskap på fremmarsj Produksjon under "vitenskapelig ledelse"

▼ Samlebånd i en av Henry Fords bilfabrikker rundt 1913, hvor "tempoet var ubarmhjertig, kravet om stadig forbedret produksjon alltid tilstede".

Sosiale systemer og endringer i landdistrikter På slutten av 1800-tallet ble sosiologi - utforsk­ ningen av menneskers sosiale institusjoner innført som akademisk disiplin. Medvirkende årsak var frykt i forbindelse med at den "sosiale orden" brøt sammen. Fagets første utøvere, spe­ sielt franskmannen Emile Durkheim (1858-1917) mente at mange av samtidens sosiale problemer var forårsaket av den raske industrispredningen og byutviklingen. Sosiologiens pionerer forsøkte å tolke disse endringene. Durkheim hevdet at grunnlaget for den sosiale orden var endret - fra "mekanisk solidaritet" til "organisk solidaritet". I tradisjonelle landsens samfunn gjorde folk samme slags arbeid og hadde generelt samme slags erfaringer og identitet. Men i samfunn hvor det fantes et vidt spekter av spesialiserte yrker, forholdt folk seg til hverandre ved at hver enkelt utførte sin spesielle oppgave innenfor et større

25

hele. Selv om det oppsto flere yrker og folk ble mer individualisert, ble følgelig en stabil sosial orden opprettholdt fordi folk var økonomisk av­ hengig av hverandre. Durkheims teori later til å forutsette at indu­ strialiseringsprosessen var mer fullstendig rundt 1900 enn den egentlig var. I realiteten var de fleste av menneskene i verden, selv i de mest industrialiserte landene, fremdeles knyttet til jordbruket - som eiere eller brukere av små jordarealer og annet de og deres husstand kunne livnære seg ved hjelp av. Dessuten viste deler av jordbruket seg mer fleksibelt og tilpasningsdyktig enn noen hadde regnet med. På midten av 1800-tallet hadde den radikale tyske tenkeren Karl Marx hevdet at fremveksten av store produksjonsenheter i industrien ville ledsages av tilsvarende utvikling i jordbruket, og at småprodusenter ville presses ut. Igjen skulle en idé om sannsynlige sosiale og økonomiske endringer vise seg ikke å holde stikk. Utvik­

26

lingen på en rekke områder ga småbruket ny livsfrist. Småbrukersamvirke ble etablert, bønde­ ne fikk gradvis utvidet sine politiske rettigheter, jordbruksmarkedet ble beskyttet, utdannelses­ nivået øket, og transport ble billig. Dette utvidet mulighetene for virksomheter som husdyravl i liten målestokk, meieridrift og hagebruk. Den lange perioden med lave kornpriser fra 1874 til 1896 rammet faktisk storbondene hardest og var til fordel for småbrukerne. Store gårder var av­ hengige av lønnet arbeidskraft som bare gjorde det den fikk beskjed om (og ikke mer), og som gjerne satte ned tempoet når ingen så på. Pris­ nedgangen svekket de store enhetenes lønn­ somhet og reduserte det relative antallet lønn­ ede jordbruksarbeidere. En samtidig russisk økonom, A.V.Tsjajanov (Chayanov), hevdet med tyngde at arbeidet på det lille familiebruket, derimot, var mer motivert og fleksibelt, og mer tilpasningsdyktig under skiftende forhold. I slutten av det 19. og begynnelsen av det 20.

A Småbrukere utgjorde fortsatt en stor del av arbeidskraften i det meste av Europa. Dette bildet er fra et marked i Frankrike. I bakgrunnen ser vi brenneriet og lageret til en grossist, noe som illustrerer den begynnende kommersialiseringen av landbruket. Utbyggingen av jernbanenettet var i ferd med å bryte bondesamfunnenes isolasjon.

1900-1914 MASSENE BRYTER FREM Nye verdener av arbeid

århundre ble det til tider stadig mer lønnsomt å drive jordbruk i små enheter.

Store enheter i næringslivet Selv om den kapitalistiske industrien ikke hadde overtatt samfunnet i den grad mange teoretikere mente at den ville gjøre, var selve kapitalismen kommet inn i en ny fase rundt 1900. Man snakket iblant om "monopolkapitalismen”, som gikk ut på at konkurransen foregikk mellom et mindre antall store bedrifter, og ikke i samme grad mel­ lom individuelle småkapitalister. De rike lande­ ne konkurrerte om kolonimakt. De økonomiske nedgangstidene etter 1870 hadde ført til protek­ sjonisme og jakt på nye markeder. Det var også behov for nye produkter, som olje og gummi, og et økende massekrav om tropiske næringsmid­ ler - eksempelvis bananer - blant de stadig flere menneskene som kjøpte maten sin fremfor å produsere den selv. Jakten på markeder og handelsvarer, og iblant politisk drivkraft alene, førte til utvidelse av koloniherredømmet. Alle disse trendene var i man­

ge land ganske avgjørende for hva slags arbeid folk kunne få, og måten industri og handel ble organisert på. I begynnelsen av det 20. århundre, under den såkalte "annen industrielle revolusjon", fikk de store industrilandene nye industrier som skulle komme til å dominere århundret - olje og petro­ kjemi, elektrisk utstyr, radio og kommunikasjo­ ner, kjøretøyer og mange andre former for me­ tallindustri, syntetiske materialer etc. Mange av disse industriene fordret svære økonomiske grunnlagsinvesteringer, eller avhang av stor­ driftsfordeler når de først var igang. Produk­ sjonen ble raskt meget konsentrert, og i noen tilfeller utviklet selskaper seg til monopoler. Det­ te forsterket tendensen til å ville kontrollere na­ sjonale markeder på en helt annen måte enn på 1800-tallet. I USA var konsentrasjonsprosessen knyttet til enkeltpersoner -"gummibaronene" og forretningsimperiene deres, som ofte domi­ nerte bestemte industrier. Typiske eksempler er Andrew Carnegie, Henry Ford, Cornelius Vanderbilt, J.P. Morgan og andre. John D. Rockefel-

Nytt gårdsutstyr ble kjøpt, og det var kostbart. Til slutt ville det kanskje vise seg økonomisk, men hvordan kunne man være sikker...? De mest uvitende, det vil si flertallet, stolte åpenbart på de mer fremgangsrikes og velutdannedes erfaring. De tok etter dem, fulle av undring over kunnskapene deres, og begynte å tenke at... det kunne være fint å bli istand til å tenke igjennom ting, med penn i hånden. R. THAUBAULT

Livet i europeiske landsbyer 11900 bodde det meste av Europas befolkning i småsamfunn på landet, som oftest landsbyer med gjennomsnittlig rundt 500 innbyggere. Fremdeles hersker sterkt motstridende oppfatninger om landsbylivet. På den ene side har vi bildet av landsbyene som "småsamfunn" regulert av normer som gir fysisk og følelsesmessig trygghet. På den annen side betraktes livet på landet som tilbakestående og temmelig rått. For eksempel Marx snakker om det som "idiotisk", og en russer skrev etter et landsbybesøk i 1917 at innbyggerne "veltet seg som svin i den befengte atmosfæren, en blanding av råtne dunster fra mennesker og dyr". En alminnelig oppfatning er at det tradisjonelle bondesamfunnet, med alle fellesskapets gode sider, var i tilbakegang ved århundrets begynnelse som følge av påvirkningen fra skole, jernbane og verneplikt. Militærtjenesten gjorde unge bondegutter vant til bylivets smak og normer. Landsens familier lærte å bruke lese- og skriveferdigheter. Transportrevolusjonen førte til at stadig flere strømmet fra landet til byene. 11 prosent av Frankrikes befolkning bodde i 1861 et annet sted enn der de var født, og 25 prosent i 1918. Sykler gjorde unge menn mer mobile så de kunne tilbringe kveldene i kaféer og barer i byen. Moderne sport erstattet tradisjonelle landsens fritidssysler. Folkedans vek plassen for pardans som vals og polka. Folkeviser ble samlet av folkelivsgranskere for ikke å gå i glemmeboken. Men det franske bondesamfunnets historiker, Eugen Weber, mener at i det store og hele brakte forandringene fremskritt fordi utdannelse oppmuntret til større uavhengighet i forhold til den gamle godseiereliten, og kosthold og helse begynte å bedres. Man kan lett overvurdere det "tradisjonelle" samfunnets tilbakegang. På mange måter gjorde forandringene rundt 1900 at landdistriktene ble mer landsens. Byene tiltrakk nøyaktig de gruppene i bondesamfunnet som tidligere hadde formidlet kontakten mellom landbefolkningen og byens verden. Selv midtveis på 1900-tallet var den sosiale mobiliteten i landdistriktene ofte

begrenset. En undersøkelse fra en fransk landsby viser at tre fjerdedeler av innbyggerne i 1946 var født i landsbyen eller under 20 km unna. Av de 4000 barna som var født der siden 1921, hadde bare 50 avsluttet middelskolen. Levesettet var fortsatt nøysomt. Tre fjerdedeler av landsbyboernes inntekter gikk til mat. Forestillingen om det selvregulerende landsbysamfunnet har i stor grad påvirket tanker om sosial utvikling og forandring. Iblant har man forsøkt å gjenopprette det gjennom programmer for "samfunnsutvikling". I praksis er imidlertid landsbysamfunnet ofte sterkt splittet av motstridende interesser.

▲ I Russland ledet landsbyrådet miren (landsbyen)

som i fellesskap disponerte jorden og organiserte landbruket. Det er blitt sagt at "kommunen (miren) var et slags demokrati, men mindretallets demokrati - flertallets interesser var underordnet interessene til mannlige familieoverhoder (som dem på

27

Imperienes store kompanier skapte byråkratier med mengder av hvitsnipparbeidere

ler ble styrtrik på å monopolisere den gryende oljeindustrien. Bedriftenes svære omfang medførte at det enorme antallet aksjonærer ikke lenger kunne spille noen sentral rolle i virksomhetens ledelse. Eierskap og drift skilte lag. Flertallet av aksjo­ nærene ble passive "rentenister” hvis eneste rol­ le i bedriften var å motta en andel av utbyttet (og selv dette ble bestemt av bedriftsledelsen). Gi­ gantiske selskaper ble kontrollert av dem som satt med de største aksjepostene - ofte finansin­ stitusjoner, banker og forsikringsselskaper med profesjonelle ledere (som ble "eiere” bare i den grad de mottok aksjer i selskapet som del av lønnen sin). Et firmas liv og stabilitet ble derfor ofte uavhengig av den enkelte forretnings­ manns personlige skjebne. Næringslivet funger­ te annerledes i samfunnet også. Tidligere hadde en mengde småbedrifter konkurrert om marked og fortjeneste. Nå fikk man i stedet store byrå­ kratiske hierarkier med profesjonell ledelse. In­ dividet måtte vike for Selskapet. Det dreide seg ikke lenger om den sterkestes rett, men om myn­ dighet knyttet til stilling.

28

Parallelt med at bedriftene vokste i omfang, ble Staten stadig viktigere. Med større enheter og mer avansert drift i næringslivet fulgte et enormt økende behov for faglært arbeidskraft. "Hvitsnipparbeidere" ble en stadig viktigere og uhyre tallrik gruppe, sammenlignet med det be­ skjedne antallet kontorister et halv århundre tidligere. Det ble nødvendig å utvikle et folkeskolesystem så massene kunne lære å lese og skrive. Helse- og velferdstiltak bidro også til høy­ ere produktivitet. Ny organisering av arbeidet I nedgangsperioden i 1870- og 1880-årene ble mange industriherrer klar over at de hadde mangelfull kontroll over virksomheten på ar­ beidsplassene. I Amerika var det F.W. Taylor, foregangsmannen for "vitenskapelig ledelse", som gjorde dette klart. Han skrev at "i de fleste bedrifter i dette landet drives virksomheten egentlig av arbeiderne, og ikke av sjefene". Selv om prisene falt i nedgangsperioder, klarte arbei­ derne å opprettholde lønnsnivået, slik at kost­ nadene steg og fortjenesten ble liten. Arbeidsgi-

▲ ▼ Kontor ved Cadburys i England. Kontoristenes svarte jakker var et merke på at man var en respektabel person. Arbeidsforholdene ble bedret ved hjelp av oppfinnelser som den elektriske viften (under), men også kontorarbeidet fikk samlebåndspreg.

1900-1914 MASSENE BRYTER FREM Nye verdener av arbeid

vernes reaksjon var å rasjonalisere driften ved hjelp av mekanisering, redusert avhengighet av faglært arbeidskraft, og tettere oppfølging fra formenn. Elektrisiteten bidro til mekaniseringen. Verk­ stedindustrien ble forvandlet da automatiske dreie- og klinkemaskiner ble innført. De redu­ serte kravet til faglige ferdigheter innen skips­ bygging og maskinproduksjon, og drev opp ar­ beidstempoet. Kjernesymbolet på den nye teknologien var det kontinuerlig løpende samlebåndet som kombinerte nye organisasjonsmetoder med ny teknologi. Det var den amerikanske bilfabrikan­ ten Henry Ford som innførte det i 1913. Han hadde innpå 14 000 ansatte i sine fabrikker i Detroit. Flertallet av arbeiderne hadde fra da av bare elementær faglig opplæring. Med elektrisk verktøy utførte de enkle arbeidsoperasjoner som ledd i en komplisert produksjonsprosess. Sosio­ logen Hugh Beynon sa det slik: "Maskinene var arbeidsherrer, og folkene måtte holde tritt med dem" - et arbeidsmønster Charlie Chaplin ga en gripende fremstilling av i filmen Modem Times (1936). Amerikanske arbeidsgivere prøvde å få stren­ gere kontroll med arbeidskraften, men møtte motstand som slo ut i stadig sterkere uro blant arbeiderne mot slutten av 1800-tallet. Med større industrienheter ble det lettere å imøtegå arbei­ dernes protester. Iblant ble personaladministra­ sjonen sentralisert. Det ble innledet samarbeid og iblant allianser med fagforeninger, og mani­ pulert med etniske motsetningsforhold mellom arbeiderne. Nye bølger av innvandring aktualiserte sist­ nevnte metode. De fleste av innvandrerne (som stort sett kom fra tilbakeliggende områder i Østog Syd-Europa) tok villig på seg de ubehageligste jobbene, avfant seg med lange arbeidsdager og lot seg utnytte nådeløst. Mekanisering og stadig økende tilgang på billig arbeidskraft svek­ ket håndverksfagene. Stadig flere stillinger ble besatt med ufaglærte. Fra 1900 økte andelen ufaglært arbeidskraft i industrien, mens fagar­ beidernes lønnsnivå sank. Antallet formenn øket i takt med antallet produksjonsarbeidere. Byråkratiet vokste i industrien såvel som i of­ fentlig sektor - med god hjelp av ferske opp­ finnelser som skrivemaskinen og summeringsmaskinen. Også kontorarbeid ble mer preget av rutine, tempo og støy.

Byråkrati

Du vet naturligvis at jeg syntes jeg var noe da jeg fikk en jobb, for jobber under en arbeidsgiver var noe man omtrent ikke hadde hort om... De var bare opptatt og jobbet for seg selv og sann, men a fa arbeid utenfor hjemmet og under en arbeidsgiver og akkurat i en spesiell jobb -du syntes du var noe da. PETER HENRY VAREKONTROLLØR

Karl Marx hevdet at industriell kapitalisme er den grunnleggende årsak til moderne samfunnsendring. Den tyske sosiologen Max Weber (1864-1920) mente imidlertid at kapitalismen utviklet seg som følge av en dypere prosess som han kalte "rasjonalisering". Med dette menes omorganiseringen av sosialt og økonomisk liv i henhold til effektivitetsprinsipper bygget på teknisk viten. Når disse prinsippene anvendes på administrasjon, skapes byråkrati som, ifølge Weber, "i utgangspunktet betyr å utøve kontroll på basis av kunnskap". Byråkratier har en klart hierarkisk myndighet for samordning av beslutninger, skrevne regler for prosedyrer, og en lønnet stab av tjenestemenn. Disse bør opptre i henhold til organisasjonens regler slik at den fungerer uavhengig av individuelle egenskaper. Webers tro på byråkratiet som den beste måte å organisere store antall mennesker på underbygges av at hvitsnipparbeiderne, som byråkratiene består av, har fått stadig større betydning.

▲ Tidlig byråkrat med sine maktsymboler.

▼ Sovesal ved russisk fabrikk

rundt 1900. Forholdene i russisk storindustri var omtrent som i de fleste industrialiserte land. Fabrikkene var overfylte og kvelende, arbeiderne var under nidkjært oppsyn, ulykker skjedde ofte. Arbeidsuken var seks dager med over elleve timers arbeidsdag. 40 prosent av arbeiderne bodde i sovesaler på fabrikken, resten var stuet inn i leide rom eller leiligheter. Eneste avveksling i den harde, ensformige tilværelsen var helligdager, kortspill og fyll.

29

Nøkkeldata I førkrigstidens Europa (men ikke i USA) ble det opprettet politiske massepartier som bygget på arbeiderklassen, og en rekke interessegrupper, innbefattet fagforeninger. Denne utviklingen var ledsaget av statlig innblanding på skole-, helse- og velferdssektoren. Middelklassen som skilte seg ut ved sin adgang til høyere utdannelse, utviklet samtidig en ny fritidskultur.

K

► Rikdommen var meget

ujevnt fordelt, her fremstilt

som pengeverdi av besittelser. I Storbritannia eide de rikeste to prosent nesten tre ganger så mye som hele resten av befolkningen. Forskjellen gjenspeilet seg i den rike "arbeidsfrie" klassens livsstil - som også preget middelklassen.

◄ Gjennomsnittsinntekten var hoyere i USA enn i Preussen, men ikke påtagelig jevnere fordelt. Amerika åpnet muligheter for europeiske innvandrere, men ikke nødvendigvis til sosial klatring. Økonomisk og sosial fremgang av typen "fra to tomme hender til rikdom" forekommer ytterst sjelden i historiske studier av amerikanske byer.

◄ Fagbevegelsen møtte mer

600 innbitt motstand i USA enn i Europa, men innen 1913

500 hadde American Federation of Labor (los organisasjon av

400 nasjonale, først og fremst fagarbeiderforbund) mer enn 300 to millioner medlemmer.

Fagbevegelsen var særlig 200 sterk innen transport, 100 gruvedrift, og bygg og anlegg.

0 ◄ I de vestlige deler av Det russiske rike, inklusive Polen, var handel og industri mer utviklet enn i de sentrale deler. Dette ga drivkraft til russiske nasjonalistbevegelser. Den mer differensierte samfunnsstrukturen i Polen avspeiler seg i den høyere andelen byborgere.

► Myndighetene tok nå på

Europeisk Russland □ Landbruksbefolkning

I 2] Byborgere

□ Andre (adel/embedsmenn/ geistlige/handelsfolk/ utlendinger)

30

seg mange flere oppgaver ble mer involvert i økonomisk styring, sørget for infrastruktur, utdannelse og sosiale tjenester. Følgelig trengte de mer informasjon og måtte måle og regulere

befolkningen mer detaljert. Dermed vokste det offentlige byråkratiet raskt.

apitalistisk industrialisering basert på 1700tallets industrielle revolusjon har i betydelig grad formet det 20. århundres samfunn. Det har imidlertid også kampen for demokrati, en kamp som var sterkt påvirket av den andre revolusjo­ nen på slutten av 1700-tallet, den store franske revolusjon. Både den franske revolusjon og den industrielle revolusjon var inspirert av de sam­ me individualistiske og rasjonalistiske strømninger i europeisk 1700-tallsfilosofi. Selv om det ikke finnes noen innebygget eller nødvendig sam­ menheng mellom industrialisering og utviklin­ gen av et politisk system der "folket" styrer (den egentlige betydning av demokrati), var det en vanlig oppfatning blant filosofer og statsmenn på begynnelsen av 1900-tallet at industrialisering måtte ledsages av at massene tok del i det politis­ ke liv. Mønstrene i det sosiale og økonomiske liv varierte fremdeles betydelig, noe samtidens franske geografer forsøkte å forklare med be­ grepet paijs (land), idet de viste til kulturelle særtrekk i avgrensede, mindre områder. Men tendensen til ensretting var også sterk, og til­ skyndet av fabrikkenes og byenes vekst, av det begynnende massekonsum (illustrert av blant annet F.W. Woolworths billigbutikker som gjor­ de stor suksess - det var over 1000 av dem i USA innen 1911), og av at stadig flere fikk elementær skolegang. Industrialiseringen og styringen av den krevet utbredt lese- og skrivekyndighet og andre grunnleggende kunnskaper. Antallet sko­ ler, elever og lærere ble mangedoblet, selv i de mer tilbakeliggende deler av Europa. Utdannel­ sesnivået var generelt høyere i USA, skjønt i 1910 måtte over 90 prosent av barna også der klare seg med gjennomsnittlig seks års grunnskole. En fransk statsmann på 1800-tallet, Alexis de Tocqueville, var blant dem som mente at disse uniformerende kreftene i samfunnet lot til å "gjøre folk til en ensartet masse, like i tanker og holdninger". Forholdet mellom for det første denne "mas­ sen" og eliten - markert av en stadig større øko­ nomisk kløft - og for det annet mellom massen og staten, skapte adskillig bekymring. Noen så massene som en trussel mot den bestående sam­ funnsordning, andre var mer opptatt av i hvil­ ken grad ensrettingen representerte en trussel mot enkeltmenneskets frihet. Men bortsett fra i Spania og Øst-Europa gikk demokratiseringen sin gang. Stemmeretten ble utvidet. Det ble ikke lenger stilt like strenge krav til eiendom og ut­ dannelse for å delta i valg. Selv kvinner begynte så smått å få stemmerett - først i Wyoming (USA), New Zealand og Syd-Australia i 1890årene. Finland fulgte etter i 1906, og Norge i 1913. Men jevnt over hadde bare 30-40 prosent av den

1900-1914

MASSE OG ELITE Standardisering i dagliglivet Arbeiderklassen og arbeiderbevegelsen vokser

voksne befolkning stemmerett innen 1914. Uten­ for Russland betraktet man det hardnakkede russiske eneveldet som skammelig. Lederne i andre land kunne nok frykte utviklingen, men vurderte ikke for alvor å vende tilbake til auto­ ritære styreformer. Tsar-Russland var fremdeles et enormt jord­ brukssamfunn som besto av mange folkeslag. Det som preget riket og holdt det sammen, var en eneveldig tsar, et altomfattende statsbyråkrati, en forholdsvis liten industri- og handelssektor, en svær stående hær av hovedsakelig ut­ skrevne bønder, den russisk-ortodokse kirke og en privilegert godseieradel. Kirken og adelen hadde gjennom generasjoner ervervet sin makt og posisjon ved å krype for tsaren, og var stort sett statens tjenere og beskyttere. I likhet med det senere sovjetregimet - og i motsetning til statsledelsen i de fleste vestlige land - baserte det russiske tsarvelde sin rett til å utøve myndighet på en sterk, massiv og ensrettet offisiell ideologi

Staten svarer med opptakt til sosiallovgivning

Europas og Amerikas herskende klasser Samfunnsforhold i Russland og Øst-Europa Store agrarbevegelser

▼ Samholdet i lokalsamfunnene bidro til at gruvearbeiderne ble fortropper i arbeiderbevegelsen. I gruvelandsbyene var "pub'en" samlingsstedet, og det var her de walisiske gruvearbeiderne diskuterte utviklingen av en nasjonal streik i 1912.

som kan sammenfattes med ordene "rettroenhet, enevelde og nasjonalfølelse”, og var erklært mot demokratisk liberalisme. Arbeidere, arbeiderbevegelse og massekultur Den britiske historiker Eric Hobsbawm hevder at "Demokrati snarere skapte enn var en følge av politisk bevissthet blant arbeidere og landbefolkning". Demokratiets vekst på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet førte til poli­ tisk mobilisering gjennom og for stemmerett. Massebevegelsen/-partiet som rundt århundre­ skiftet vokste frem på grunnlag av arbeiderklas­ sen og trakk inn en rekke lokale foreninger og avdelinger, markerte utviklingen av et felles samfunn til erstatning for tidligere tiders splitte­ de, lokale og personlige lojalitetsbånd. Hvem var massene som ble organisert i de nye partiene? "Arbeiderklassen” - folk som var av­ hengig av lønnet abeid - var langt fra noen ensartet masse, selv om den omfattet noen store

31

Med dannelsen av industriforbund ble fagbevegelsen mer militant enkeltgrupper, særlig gruvearbeiderne (800 000 i Tyskland og over en million i England i 1907). Det var fremdeles betydelige forskjeller mellom måten produksjonen var organisert på i små verksteder og i svære fabrikker. Annet som skil­ te, var fagkunnskap og selve arbeidets art, såvel som etniske forskjeller - nasjonalitet, språk og religion. Det mektige amerikanske gruvearbeiderforbundet Western Federation of Miners var splittet av motsetninger mellom faglærte meto­ dister fra Corwall og ufaglærte katolikker av irsk opprinnelse. Stadig større betydning fikk også mellomskiktet av selvstendige håndverkere og små butikkeiere, og den nye klassen av under­ ordnede funksjonærer. Denne lavere middel­ klassen bidro kanskje til å definere "arbeiderklasse"-identitet. Tross innbyrdes forskjeller var lønnede kroppsarbeidere mottagelige for sosialistiske ideer. Deres oppfatning av seg selv som et felles­

32

skap ble forsterket av den stadig større økono­ miske kløften mellom arbeidere og kapitaleiere. Sistnevnte gruppe ble nå, i motsetning til tid­ ligere tiders arbeidsgivere, betraktet som "de privilegerte”, den tradisjonelle skyteskiven for politiske angrep. Klassebevisstheten ble ytterli­ gere forsterket av at arbeidere og andre bodde i hver sine strøk i byene som vokste frem. I byer som Bochum i Tyskland eller Middlesbrough i England, som var bygget rundt tungindustribedrifter, var de fleste innbyggerne kroppsarbei­ dere som sjelden hadde kontakt med folk med annen bakgrunn. I storbyene grodde det frem arbeiderstrøk som Wedding i Berlin og West Ham i London. Boligmassen her var helt an­ nerledes enn i den nye middelklassens bydeler eller forsteder. Et økende omfang av statlige inngrep var også et trekk ved arbeiderklassens utvikling. For at forkjemperne for regulering av arbeidstiden og

► ► Carnegie-selskapet bygget denne stålbyen i

Homestead, Pennsylvania, USA. For de europeiske innvandrerne blant arbeiderne var industriarbeid ensbetydende med å godta fabrikkdisiplinen. Men denne var vanligvis å foretrekke fremfor underkastelsen og avhengigheten de hadde levet med før. Reallønningene steg litt frem til 1914, og arbeidsuken ble redusert fra 66 til 55 timer.

► Forsiden på en tysk 1. mai-avis i 1900 hyldet arbeiderbevegelsens fremskritt. ▼ Amerikanske fagorganisasjoners makt ble på denne tiden undergravet av domstolene. Streiker ble nådeløst slått ned, og dette førte til gateopptøyer - som her, i Philadelphia, Pennsylvania, i 1910.

1900-1914 MASSENE BRYTER FREM Masse og elite

forholdene på arbeidsplassen skulle nå frem med sine krav, måtte staten gripe inn. Dette forutsatte i sin tur en mer organisert reaksjon fra arbeiderhold. For å sitere Hobsbawm: "staten forenet klassen", og ingen annen klasse hadde mer gjennomgående behov for at staten skulle foreta seg noe. Den moderne arbeiderbevegelsen begynte å ta form i Europa og Amerika i 1880-årene, godt hjulpet av lovendringer som utvidet streike­ retten, og opprettelsen av fagforbund, først og fremst i England (hvor fagorganisasjonene opp­ nådde formelle rettigheter som ikke i vesentlig grad ble rokket ved før i 1980-årene), og i mindre utstrekning i Frankrike og Tyskland. Forbunds­ regjeringen i USA var derimot mer tilbøyelig til å gripe inn på arbeidsgivernes side. Inntil 1930årene kunne amerikanske bedriftsledere ty til domstolene og få avsluttet streiker ved rettslig påbud. I de industrialiserte landene i Europa var det ikke lenger lovstridig å gå til streikeaksjon (selv om det stadig var strid, for eksempel om retten til å sette ut streikevakt). Dette, sammen med utbredt skolegang og bedrede lønnsforhold blant arbeidere (frem til 1900-tallet), ga vekstvil­ kår for arbeiderbevegelsen. 1 1890-årene oppsto en ny type industriarbei­ derforbund som nølte langt mindre med å bruke streikemiddelet enn de gamle fagforbundene hadde gjort. Disse bransjevise forbundene vok­ ste frem blant gruve- og transportarbeidere, og ikke minst blant bryggearbeiderne. Gruvearbei­ derne ble den gruppen som oftest gikk til om­ fattende streik - både på grunn av forholdene de arbeider under, og fordi de var så mange og levde i så tette samfunn. I 1910 hadde forbundene fått massiv tilslut­ ning. I England var medlemstallet over 3 millio­ ner, i Tyskland 1,5 millioner, og i Frankrike om­ kring 1 million. Innenfor gruvedrift og transport forekom landsomfattende streiker, og i noen land (Belgia, Holland og Sverige) opplevet man generalstreik. I alle fall i Storbritannia var kollek­ tive avtaler på landsbasis ganske vanlige. I USA var det dårligere klima for fagbevegel­ sen. Myndighetene støttet arbeidsgiversiden, ar­ beiderne var splittet av etniske motsetninger og "den amerikanske drømmen" om at ingen skulle behøve å være lønnet arbeider, var seiglivet. Følgelig støttet arbeiderne selv opp om kapi­ talistiske synspunkter. Likevel ble det i 1881 dan­ net en landsomfattende amerikansk arbeideror­ ganisasjon, American Federation of Labor, ho­ vedsakelig av faglærte arbeidere. Den var dominert av den moderate Samuel Gompers fra 1886 til han døde i 1924. Hans pragmatiske hold­ ning, og det at han avviste både sosialistisk på­ virkning og tanken om et eget arbeiderparti, bidro sterkt til at organisasjonen fikk aksept i et politisk miljø som var meget fiendtlig innstilt til arbeiderorganisasjoner. Mekanisering og maskinell styring av arbeids­ tempoet svekket fagbevegelsen i tiden etter år­ hundreskiftet. Men i 1914 hadde denne ameri­ kanske "landsorganisasjonen" mer enn 2 millio­ ner medlemmer - og det til tross for utford­ ringen fra den revolusjonære bevegelsen International Workers of the World ("the Wobblies"

Kosthold og sosiale forskjeller I alle samfunn er mat en følsom måler for forskjeller i rikdom og status. I England i begynnelsen av det 20. århundre skrev en berømt overklasse-vertinne: "Ingen middag bør bestå av mer enn åtte retter: suppe, fisk, forrett, stek, vilt, dessert, hors cfoeuvre og kanskje en is, men hver rett bør være perfekt i sitt slag." I den engelske byen York gjorde industrimannen og sosiologen Seebohm Rowntree i 1901 en undersøkelse blant de fattige. Gjennomsnittlig næringsinntak var 2069 kalorier om dagen. Dette var mindre enn hva eksperter mente en voksen arbeider måtte ha for å opprettholde helsen, og kan sammenlignes med næringsinntaket i store deler av "den tredje verden" i våre dager. Situasjonen var den samme i russiske landdistrikter i begynnelsen av århundret. "I fattige husholdninger består kosten hovedsakelig av brød, poteter og andre billige næringsmidler, mens i rike husholdninger er hvetebrød viktigere, og det samme er kjøtt og fett, melk, søtsaker og lignende." Men de fattiges kosthold kom seg i industrilandene. Undersøkelser viste at i alle fall i England fikk til og med landarbeidere anledning til å bruke mer til kjøtt enn til brød. Senere, i vestlige land etter første verdenskrig, gikk særlig forbruket av frukt, grønnsaker og egg opp, mens brødforbruket sank. Men fremdeles var hovedmåltidet i fattige arbeiderfamilier i England et kveldsmåltid som "besto av sterk te, brød og margarin, hermetisk laks eller sardiner - hvis man hadde råd - eller fisk- eller kjøttpostei". Men omkring 1927 var det blitt moderne blant de velstående å slanke seg, og flere ble opptatt av "sunn kost". Det medisinske tidsskriftet The Lancet, for eksempel, lanserte tanken om betydningen av "fiber" i et sunt kosthold. Straks dukket det opp frokostblandinger "med fiber" for å imøtekomme behovet. Mot slutten av århundret ble folk i de rikere landene svært opptatt av kosthold og helse, noe som ga seg utslag i større forbruk av matvarer som pasta og fjærkre. Men samtidig ble det omsatt mer "hurtigmat" og "vomfyll" eller "tomme kalorier".

33

De forste sosiale verferdstiltakene på folkemunne) som var stiftet i Chicago i 1905 og hadde som mål å forene alle lønnstagere til klassekamp mot kapitalismen. Denne organisa­ sjonen ble aldri stor, men forårsaket frykt og innbitt fiendlighet hos arbeidsgiverne som snart fikk overtaket. Den gikk raskt over i historien hvor den imidlertid fikk varig liv i amerikansk folklore. Samfunnet utvikler seg I det industrialiserte Europa ble arbeiderbeve­ gelsen stadig sterkere i denne perioden. Dette ga seg utslag i agitasjon og streiker av uhørt omfang i perioden 1905 til 1914. Arbeider- og sosialist­ partier tiltrakk seg stadig flere velgere. Europe­ iske statsledere reagerte annerledes enn sine kol­ leger i USA. I Tyskland hadde Bismarck på 1880tallet innført sosialtrygd for å demme opp for sosialismen. Flere europeiske regjeringer fulgte nå hans eksempel, den såkalte "myke omfavnelses strategi”, og satte igang sosiale trygde- og velferdsprogrammer. Østerrike, Danmark og Italia innførte sosialtrygd etter tysk modell før 1900. I England ble alderspensjon, offentlig ar­ beidsformidling, helse- og arbeidsledighets­ trygd innført mellom 1906 og 1914. I Frankrike fikk man alderspensjon i 1911. USA hadde ennå ikke vedtatt noen slike ordninger i 1914. Selv ikke barnearbeid var lovregulert, til tross for pro­ gressive politikeres reformplaner. Heller ikke i Europa kan man snakke om "vel­ ferdsstaten” på dette stadiet, for vedtak som britenes Lov om sosialtrygd av 1911 omfattet ikke alle, og inntekten det dreide seg om, bidro ikke til nevneverdig omfordeling. Men de sosiale re­ formene i begynnelsen av det 20. århundre re­ presenterer et stort avvik fra de liberale idéene i foregående århundre, og et skritt i retning av kollektivisme. Det var nok til at noen politikere og filosofer så det som en undergraving av indi­ videts frihet. Tiltakene medførte dessuten at det offentlige byråkrati vokste. I England ble for ek­ sempel antallet regjeringsansatte tredoblet fra 1891 til 1911. At Vest-Europas arbeiderbevegelse og disipli­ nerte klassepartier klarte å få regjeringer og statsledere til å gjøre slike innrømmelser, bidro i seg selv til å undergrave revolusjonære målset­ tinger. I økende grad så man i stedet fremtiden som vellykket arbeiderkollektivisme innenfor rammene av det kapitalistiske industrisamfunn. De herskende klasser oppdaget at demokrati var forenlig med stabil industrikapitalisme. I hvilken grad de hadde lykkes i å innordne massene ved hjelp av politiske og sosiale reformer, og ved å appellere til fedrelandssinn, imperiestolthet og en bevisst skapt "tradisjon” - ved for eksempel å innføre nye festdager som Frankrikes 14. juli ble klart demonstrert da arbeidere i hundretuse­ ner meldte seg som frivillige for å kjempe mot hverandre etter august 1914. Demokratiseringen av det politiske liv i sam­ funn under industrialisering befestet både arbei­ derklassens selvfølelse og fremmet nasjonal­ isme. Begrepet nasjonalisme kom i alminnelig bruk først mot slutten av 1800-tallet. De tradisjo­ nelle båndene til slekt, hjemstavn og kirke var

34

▲ Offentlige bad - som dette i London - hvor barn kunne bades, bidro til å heve

levestandarden i byene. Men Seebohm Rowntrees undersøkelser i den engelske byen York viste at 30% levet i fattigdom. I USA levet på samme tid 40 prosent av lønnsmottagerne og deres familier under den offisielle

•4 Utbetaling av alderstrygd ble

innført i England i 1909, 20 år senere enn i Tyskland. Britiske trygder ble betalt av skattemidler. Dermed ble prinsippet om selvhjelp fraveket, men systemet innebar like fullt behovsprøving. I Frankrike protesterte fagforeningene fordi de mente det var for sent å få pensjon først når man var 65 år.

1900-1914 MASSENE BRYTER FREM Masse og elite

cen - den flate luen med stofftrukket skygge ble et medlemsmerke for arbeiderklassen. Fot­ ball og hagestell var yndlingsbeskjeftigelse i friti­ den (på linje med "landtur" ifølge en tysk under­ søkelse før første verdenskrig). Vaudeville og "music-hall" (britisk revyteater med innslag av sang og musikk, sketsjer, klovne- og akrobatnummer etc.) hadde sin blomstringstid. Humo­ ren besto ofte i lett latterliggjøring av klassefor­ skjeller, men var sjelden ondsinnet. Slike aktiviteter var et uttrykk for de nye nor­ mer i arbeidslivet, som skapte klart skille mellom "jobb" og "fritid". Arbeidere søkte i stadig større grad å utfolde sine personlige interesser utenfor arbeidsplassen. Organisert religion skapte sjel­ den noe fundament i deres tilværelse - den had­ de sin styrke på andre hold. Selv i Amerika, hvor det ble investert i kirkebygg og medlemstallet i kirkesamfunnene steg, var det i stadig større grad middelklassen som ble aktive kirkegjengere.

Elite og middelklasse Hvem styrte Vestens voksende industrisam­ funn? Selv om monarkiene overlevde i de fleste europeiske land, omtales 1800-tallet ofte som "borgerskapets århundre" på grunn av de nye kapitalistene som slo seg opp i industri, handel og finans. Men moderne historikere er ikke eni­ ge om hvorvidt den gamle landadelen mistet eller beholdt sin makt. Det er klarlagt at tidligere tiders viktigste kri­ terier for høy status - som fødselsrett og stand allerede var underordnet økonomiske kriterier. Sosial makt var nært knyttet til rikdom. Det er heller ikke tvil om at medlemmer av "det store borgerskap" forsøkte å komme seg inn i aristo­ kratiet. Amerikanere som hadde arbeidet seg opp til millionærer, for eksempel, giftet seg inn i europeiske adelsfamilier. Mest korrekt er det

De slapp bekymringene. Plutselig var de rike. Uavhengige for resten av livet! I begynnelsen, når de gikk til postkontoret for å heve den (sin forste alderstrygd), rant takknemlighetens tårer nedover kinnene hos noen av dem, og når de fikk pengene sine, kunne de si: "Gud velsigne den lord George!" FLORA THOMPSON

▼ Utvidet adgang til standardisert grunnskole under statlig kontroll bidro til å legge

grunn for nasjonalisme. Her ser vi tyske skolebarn anført av læreren hylde der Kaiser få dager etter utbruddet av første verdenskrig. Tyske grunnskoler la vekt på flid, lydighet og fromhet, og ikke på selvstendig

tenkning. Slik skapte man den perfekte Untertan (undersått).

svekket, og den enkeltes forhold til lokalsam­ funnet mindre personlig. Dette etterlot et tom­ rom som forestillingen om det "nasjonale" sam­ funn lot til å kunne fylle. Demokrati, særlig valg, åpnet for gruppetilhørighet - som tsjekker, som tysker, som italiener - og politikere på både venstre- og høyresiden forsøkte å appellere til folks nasjonalitetsfølelse. Stater gikk inn for å bruke forestillingen om "nasjonen” som ideolo­ gisk bindemiddel - en prosess som "folkesko­ len" både skapte behov for og bidro til. Dette medførte at felles språk ble en grunnleggende forutsetning for nasjonalitet. Statens og skole­ verkets offisielle språk skilte ut sosiale grupper på en helt ny måte. Det var i denne perioden "bønder ble til franskmenn," som en historiker uttrykker det. Nasjonal identitet konkurrerte med og utfylte klassetilhørighet, og begge kunne kombineres med religiøst fellesskap, som blant polakker og irske katolikker. Klassebevissthet var følgelig bare én type identitet som industrialiseringen og demokrati­ seringen ga opphav til. Men arbeidernes opp­ levelse av å tilhøre en egen sosial verden skapte også en egen kultur, kjennetegnet ved for ek­ sempel visse klesplagg og fritidssysler. Sixpen35

Kjennetegn på middelklasseliv var videregående utdannelse, seilsport, golf og tennis sannsynligvis å si at den herskende klasse i euro­ peiske industrinasjoner besto av landadel som ofte hadde skaffet seg interesser i handel og industri, og velhavende borgerskap som inntok holdninger og hadde politiske oppfatninger sterkt påvirket av aristokratiet. Samfunnets toppskikt var de fenomenalt rike, av sin samtid uthengt som "plutokratiet" (rikmannsveldet). Den amerikanske økonomen Thorstein Veblen beskrev dem i en bok i 1899 som "den arbeidsfrie klasse". De var kjenne­ tegnet av iøynefallende forbruk og iøynefallen­ de lediggang. Dernest kom et samfunnslag hvor mindre industri- og forretningseiere sammen med høyere offentlige tjenestemenn og akade­ mikere utgjorde det ene ytterpunktet, og det gamle "småborgerskapet" av handelsmenn og selvstendige håndverkere det andre - uten helt klare skillelinjer innenfor ytterpunktene. Deres adferd gikk i stor utstrekning ut på å skape sosia­ le skiller og markere forskjeller. Generell utdan­ nelse og større individuell selvfølelse bidro til å utviske det borgerlige særpreg. Og betingelsene for medlemskap i borgerskapet (fritid som ble fylt med visse aktiviteter, særlig hestesport eller båtliv, golf og tennis, samt formell utdannelse utover grunnskolenivå, som demonstrerte at ungdommen hadde anledning til å vente med å bli selvforsørgende) trengte igjennom i de mid­ lere klasser. Lenger ned på den sosiale rangsti­ gen sto medlemmer av den nye lavere middel­ klasse av hvitsnipparbeidere, og deretter ar­ beidsformenn som i sine bestrebelser på å heve seg over den jevne arbeider ofte gikk inn for reaksjonær politikk. Det var særlig blant disse, og blant de "små" selveierne i det gamle småbor­ gerskapet, at nasjonalismen fant grobunn - og sammen med den trivdes antisemittisme og ille­ varslende forestillinger om rasemessig overle­ genhet.

Samfunnsforhold i Russland og Øst-Europa I vest var samfunnsforhold og klassemønstre avgjørende for hvordan staten ble utformet. I Russland var det den allmektige staten som av­ gjorde utformingen av samfunnsforholdene og den sosiale rangstige, og bestemte hvilke funk­ sjoner, forpliktelser og rettigheter som var knyt­ tet til den enkelte lovregulerte "stand" (soslovie). Alle var fra fødselen av registrert som tilhørende en bestemt sosial stand - adel, presteskap, jord­ arbeider el.l. - og vanligvis forble de der til sin død, selv om det forekom at noen beveget seg litt oppover gjennom statstjeneste eller ved å ut­ merke seg på en eller annen måte som staten belønnet. Dette formelle hierarkiet var imidler­ tid langsomt i ferd med å vike for en mer dif­ ferensiert, selvregulerende klassestruktur. Samtidig med at økonomien i større grad ble preget av forretningsvirksomhet og spesialiserte yrker, oppsto en gradvis sterkere klassebevisst­ het som kulminerte i et sosialt splittende mang­ fold av klassebaserte organisasjoner på 1890- og 1900-tallet. De var med på å skape en eksplosiv situasjon fordi det samtidig vokste frem en rekke betydelige nasjonalistiske frigjøringsorganisa­ sjoner blant etniske minoriteter - polakker, fin­ ner, jøder, latviere, estlendere, litauere, georgi36

◄ Sølvpuss var tjenerarbeid, selv i familier av lavere middelklasse. I en britisk småby

tilhørte 29 prosent av familiene "klassen som holdt tjenerskap". Husarbeid var viktigste lønnede yrke for kvinner. Men antallet kvinnelige tjenere vokste ikke i samme takt som byene, og var til og med for nedadgående i Frankrike i 1890-årene.

De (tjenerne) godtar sosiale ulikheter som en følge av menneskelig eksistens, og de tror bestemt at det forst og fremst er gjennom trofast tjeneste de kan forbedre forholdene i sin alminnelighet. TJENERNES FAGFORENINGSAVIS, 1907

1900-1914 MASSENE BRYTER FREM Masse og elite

▲ Innen 1900 hadde den voksende europeiske middelklassen begynt å slappe

av. Tidligere hadde flid vært i høysetet. Nå utviklet det seg en fritidskultur. Man dyrket blant annet dannet uvirksomhet på

fasjonable restauranter (som her, i Vichy i Frankrike), men også sykling, nye typer dans og organisert idrett. Religiøs aktivitet avtok - i den grad at en prest kom med forslag om friluftsgudstjenester for syklister! Holdningene til kjønnsliv ble mindre strenge, og et nytt kvinneideal - slank og litt sporty - utviklet seg som ledd i den nye, fritidsrettede livsstilen.

ere, armeniere, azeriere og Volga-tatarer. I noen av grenseområdene i vest, særlig de baltiske pro­ vinsene og Polen, var handel og industri kom­ met lenger enn i det sentrale Russland. Kapitalis­ men skapte økende selvbevissthet ikke bare i de "nasjonale borgerskap", men også blant de et­ niske minoriteters landbefolkning og proletarer. Dette forsterket den sosiale uro som vanligvis følger med kommersialisering av landbruket og begynnende industrialisering. De forskjellige nasjonalitetenes småsamfunn ble brutt opp, og voksende nasjonalfølelse og klassebevissthet trakk massene inn i nasjonalistiske og klasseorienterte bevegelser. Splittelsen ble ytterligere for­ sterket av religiøse motsetningsforhold. Tilsammen utgjorde disse forholdene grunnlaget for revolusjonen i 1905 - som Lenin så treffende omtalte som "generalprøven" for 1917. Landbefolkningen som klasse Fra 1860-årene til 1914, fra Irland til Ural, begynte bønder og landarbeidere å fremstå som en be­ visst klasse med bestemte interesser og målset­ tinger. Disse ble til å begynne med uttalt på landbefolkningens vegne av borgerlige politi­ kere eller intellektuelle som iblant gjerne ville bruke dem til egen fordel. Men endringer i sam­

funnet vekket landbefolkningens erkjennelse av behovet for selv å fremme sine interesser og organisere seg. Livegenskapet i Russland og Øst-Europa ble omsider opphevet i perioden 1840-1880. Smått om senn ble det opprettet skoler utover landet. Kontakten med lærere, leger og lokale statstjenestemenn i landsbyene, såvel som med arbeidere (ved jernbaner og gruver) ga nye impulser. Med mer alminnelig verneplikt kom stadig flere i kontakt med "den store verden" under militærtjenesten. En og annen fikk seg arbeid i byen en stund. Jernbanen og integrerin­ gen av det nasjonale marked åpnet bøndenes verden og skapte videre horisonter. I 1905-1907 fantes det omfattende agrarbevegelser i Irland, Frankrike, Danmark, Sverige, Finland, Latvia, Estland, Litauen, Georgia, Polen, Ukraina, Russ­ land og Romania. Den store bondeoppstanden i Romania i 1907 var til dels inspirert av bondeopprør i Russland i 1905-06. Dessuten vokste bøndenes samvirkeorganisasjoner kolossalt i pe­ rioden 1906-14, bevisst utformet etter modell av de banebrytende danske kooperativene fra 1880og 1890-årene. Agrarbevegelsene høstet også for­ del av 1800-tallets nasjonalromantiske trender og "gjenoppdagelse" av bondekultur og "folke­ mål". 37

BARNDOM I våre dager er barndommen ideelt sett en beskyttet periode da barnet bør ha muligheter til å utfolde seg og lære under trygge forhold i en kjærlig, forenet familie. Slik er det ikke for alle barn, og har ikke alltid vært det heller. Før første verdenskrig bråstoppet barndommen for manges vedkommende idet barnet fylte 12 år og etter loven kunne gå ut i arbeid. Mange tjente til livets opphold i enda yngre alder. Det var bare de rikes barn som kunne nyde en arbeidsfri tilværelse og hengi seg til en blanding av skolegang og lek. Mens arbeiderklassens barn ble altfor tidlig voksne i arbeidslivet, ble mange bedrestilte barn hemmet av autoritære foreldre som stilte strenge krav til oppførsel hos sine "små voksne", og oppdro dem til å beherske og ikke vise følelser. Etter krigen fikk kvinner et nærere forhold til barna sine. Det vrimlet av "ekspertråd" om "morsoppgaven". Den britiske barnelegen Frederick Truby King anbefalte i 1930 at spedbarn skulle stelles etter en streng timeplan med mating hver fjerde time. På 1950-tallet hevdet den amerikanske barnespesialisten Benjamin Spock at barn tvert imot skulle ha mengder av kjærlig oppmerksomhet. Vestens foreldre velger i våre dager ofte "naturlig fødsel", skjønt med støtte av sykehusenes ekspertise og teknologi som i sterk grad har redusert risikoen for mor og barn. Forholdet mellom barn og foreldre er blitt mindre formelt, og far spiller en større rolle. Økende antall skilsmisser og enslige foreldre gir mer varierte familiestrukturer, men vanligvis er barna i sentrum. Knugende fattigdom betyr at et nytt barn dels kan bety et tilskudd til familiens arbeidskraft, dels enda en munn å mette. Dette kan ha dystre følger. I storbykjernene rundt om i verden myldrer det av barn som lever som best de kan av å tigge, samle filler, vaske biler eller stjele. Verst er barneprostitusjonen. Både småpiker og smågutter blir offer for halliker og pedofile. Tross fattigdom og savn er mange barn i den tredje verden nært knyttet til sin familie og arbeider sammen med familiemedlemmer i hjemmet, på markene eller på arbeidsplassen. Dette kan skape sterke følelsesbånd, selvfølelse og trygghet. Barnet utvikler ferdigheter og normer å ta med seg videre i livet. Barn i vestlige samfunn, derimot, må ofte slite med økende konkurranse og foreldres forventningspress som kan føre til psykisk stress og iblant en opplevelse av at kjærlighet er betinget av prestasjon.

▲ ► I europeiske

velstandsfamilier før 1914 ble barna oppdratt til å "sees men ikke høres". Gutter ble sendt på pensjonatskole når de var syv-åtte år gamle. Piker lærte å være pene og tekkelige, og ble oppmuntret til dannede sysler som musisering og finere håndarbeid.

► I velstående hjem rundt århundreskiftet hadde barn lite kontakt med sine foreldre. Barnepiker tok seg av stell og oppdragelse. Om ettermiddagen ble barna gjerne hentet ut fra barneværelset, badet og pyntet, og ført inn til foreldrene for en times samvær. Dermed ble de sterkt knyttet til barnepikene.

► Måltid i et barnehjem i Sovjetunionen etter revolusjonen. Etter første verdenskrig grep staten i større grad inn for å sikre barns

velferd. Mens institusjons"hjem" til å begynne med

minnet om forbedringsanstalter, forsøkte man nå å gi dem mer preg av "familieliv".

< I mange land i Den tredje

verden - som her i Nigeria - blir barn betraktet som verdifulle bidragsydere til familiens underhold. De lærer å verdsette foreldrenes kunnskaper og får opplæring av dem.

► Enten det fodes til overflod eller fattigdom, blir et nytt barn ofte feiret - og feiret på ny ved

overgangen fra barn til voksen. Omskjæring markerer jødiske gutters inntreden i sitt folks kultur.

Nøkkeldata Rundt 1900 var det utbredt frykt for at den "sosiale orden" skulle bryte sammen. Industrialisering og urbanisering var antatt å ødelegge familien og fellesskapet som etter sigende kjennetegnet bygdesamfunnet. I praksis utviklet arbeidsfolk nye samfunn i byene basert på nye former for fellesskap. I motsetning til gjengs oppfatning var små kjernefamilier normen før den industrielle revolusjon. Både patriarkatet - mannens dominerende rolle i familien - og foreldres kontroll over barna sto fortsatt sterkt. At arbeid og familieliv ble adskilt, begynte å endre kvinners og menns forventninger til hverandre.

V

▲ Europeiske byers vekst på slutten av 1800-tallet var i

særlig grad en følge av naturlig befolkningsvekst fordi dødeligheten gikk ned. Amerikanske byer vokste fordi innvandrere slo seg ned der. Storbyer fantes også i de gamle sivilisasjonene som Det osmanske rike og Kina, mens tiltagende kapitalisme i koloniene skapte uforholdsmessig store bysentre. Både Melbourne,

Buenos Aires og Calcutta var større enn Amsterdam, Milano og Miinchen.

▲ Dødeligheten var gått kraftig ned i de industrialiserte landene. Fodselshyppigheten forble høy en stund, og derfor vokste befolkningen hurtig. Fødselstallet gikk først ned i Frankrike (muligens fordi bøndene ville unngå deling av landeiendom mellom mange arvinger). Her hadde man allerede hatt den såkalte

' demografiske overgang" til lave fødselstall og lav dødelighet, og dermed stabilt innbyggertall. Vest i Europa hadde befolkningsveksten generelt avtatt, men ikke i øst og syd.

▼ ► Befolkningsveksten i Vest-Europa hadde vært rask, sett i historisk perspektiv. At folk giftet seg senere og forholdsvis mange forble ugift, som det fremgår av

tallene for Belgia og Sverige (under), gjorde at veksten ble mer moderat enn i Den tredje verden i samme periode. Virkningen av at folk gjerne giftet seg tidligere i begynnelsen av det 20. århundre, ble oppveiet av mer

utstrakt bruk av prevensjon. Dette gjenspeiler seg i noen grad i nedgangen i antall husstandsmedlemmer i USA (høyre).

ed begynnelsen av det 20. århundre var det allerede en vanlig oppfatning at familien var i oppløsning og ville miste mye av sin betydning som følge av industrisamfunnets vekst. Med­ lemmer av middelklassen og konservative samtidsforskere sa seg særlig bekymret for familieli­ vet i arbeiderklassen i byene. De mente å se en forringelse av livskvaliteten og det følelsesmessi­ ge innhold i familien. Dette var etter deres me­ ning årsak til generelle forfallstendenser i sam­ funnet. At stadig flere kvinner i byene var yrke­ saktive, at organiserte ungdoms- og kvinnebeve­ gelser vokste, og at de nye politiske kreftene på venstresiden trakk kvinner og barn inn i politik­ ken - og dermed bort fra hjem og familie - ble av de herskende klasser oppfattet som et biprodukt av at industrialiseringen ødela familielivet. Til tross for at både høyre- og venstresiden var opptatt av familiens integritet og stabilitet, ble den et kjernepunkt i konflikten mellom rivali­ serende ideologier. De herskende klasser anså den stabile familie som et vesentlig bolverk mot radikale strømninger blant industriarbeiderne, og mente at sosialister, feminister og andre radi­ kale ødela ekteskapet og familielivet ved å un­ dergrave de patriarkalske forutsetninger for bor­ gerskapets kulturelle lederrolle. Kvinnebevegel­ sens målsettinger, som truet mannens rådende autoritet innen familien, var følgelig en stadig kilde til engstelse blant dem som ønsket å bevare samfunnets stabilitet ved å holde på hjemmets og slektens "sunne tradisjoner". Engstelsen kom til uttrykk i blant annet en teori som først og fremst ble utviklet av den franske sosiologen F. le Play (1806-82) og lansert sist på 1800-tallet. Her ble den såkalt "stabile" patriarkalske bondestorfamilien fra førindustriell tid fremholdt som styringsmodell for hele samfunnet, mens den "nye", mindre byfamilien ble erklært et "usta­ bilt" produkt av industrialiseringen.

Familieliv i byene Den moderne kjernefamilien var egentlig ikke et produkt av at industrisamfunnet endret husstandsmodellen så sterkt som forestillingen om den førindustrielle storfamilien kunne tyde på. Det er nå alminnelig erkjent at i størstedelen av Europa og USA, endog i den russiske landbefolkning, har den vanlige familieformen helt si­ den 1500-tallet ikke vært storfamilien, men kjer­ nefamilien bestående av mann, kone og fire fem barn, eventuelt med tjenerskap, losjerende eller lærlinger der det har vært aktuelt. Det har til og med vært hevdet at nettopp fordi den såkalt moderne kjernefamilien eksisterte før den indu­ strielle revolusjon, ble den sosiale overgangen til en ny livsstil langt enklere for folk. De samlet 40

1900-1914

FAMILIEN I FARE? Industrisamfunnet og familien

Innvandrersamfunn i USA

barna, pakket eiendelene sine, og søkte nytt livs­ grunnlag i byene. Det de måtte forlate - gamle og varierende sosiale verdier som naboskap og vennskap eller familiekontakt - gjenskapte de gjerne der de kom, eller de tilpasset de gamle verdiene etter sine nye behov. Ikke på noe annet område strevet folk mer iherdig for å oppretthol­ de tradisjoner enn akkurat innenfor familien. Derfor ble byene preget av rikt mangfold. Bøn­ der i byen beholdt sine egne lokale skikker, familietradisjoner og ritualer. Mens denne folkevandringen var på sitt stør­ ste, var det vanlig at hele samfunn planla samlet utvandring til en nærliggende by eller til en ny tilværelse i Nord- eller Syd-Amerika. Flertallet kom fra landet, og alle hadde sin egen nasjonale eller regionale identitet. I byen eller i det nye landet oppsto en ny og ofte sterkere avhen­ gighet av slektninger og venner. Særlig i trange tider søkte folk støtte hos dem de kjente før problemene med arbeidsledighet, fattigdom el-

Foreldre og barn i små og store byer

Den nye rollefordelingen mellom menn og kvinner Kvinnesak tidlig på 1900-tallet

▼ En engelsk familie. I Europa var samfunnets holdninger til familien styrt av ikke bare autoritære familieidealer, men også førindustrielle normer og moralbegreper. Disse holdningene slo ekstremt fiendtlig ut i forhold til kvinnefrigjøring.

ler sykdom begynte å true deres eksistens, frem­ for å sette sin lit til offentlig forsorg eller vel­ dedighet. På grunn av den enorme boligmangelen i nye industribyer hjalp slektninger hverandre med å finne husrom og arbeid. Arbeiderklassekvinner som var nødt til å bidra til familiens inntekter, skapte nye nettverk for hjelp til barnepass og omsorg for gamle og syke. Gaten overtok etter­ hvert den rollen torget eller landsbyparken had­ de hatt som møtested for kvinner på handletur eller ute med barna. Mennene på sin side ut­ viklet mer og mer sitt eget fritidsmønster på idrettsbanen og vertshuset, eller varietéen - ste­ der hvor respektable kvinner sjelden viste seg, annet enn for å plukke opp lønningsposen før den var omsatt i øl eller brennevin. Blant innvandrerne i Amerika dannet for ek­ sempel tette italienske samfunn et "Lille-Italia" i sine nye omgivelser. Med stolthet holdt de gam­ mel historie og gamle verdier i hevd, og inn-

41

bamtunn med ett ben i den gamle verden og ett i den nve

Livet i amerikanske innvandrerstrøk 11910 var én tredjedel av befolkningen i de tolv største byene i Amerika født i et annet land. Forskjellige innvandrergrupper hadde en tilbøyelighet til å konsentrere seg i hver sine industrigrener, for eksempel italienere i bygg/ anlegg og tekstilindustrien. Uansett bransje tok de på seg de minst behagelige jobbene og arbeidet lange dager under dårlige, ofte farlige forhold. Folk som ikke snakket engelsk, søkte gjerne støtte hos landsmenn som var kommet tidligere. Disse etablerte mennene som opptrådte som mellommenn, ble "jobbsjefer" -padroni blant italienerne. De fikk provisjon av mennene de skaffet arbeid. Ikke alle padroni snøt sine landsmenn, men mange nok til å bringe systemet i vanry. I begynnelsen av århundret var innvandrerne først og fremst bønder og landarbeidere fra Sydog Øst-Europa. De forskjellige etniske gruppene holdt seg gjerne i hver sine deler av de overfylte slumstrøkene de som oftest bodde i. Slik ble tilpasningen til industrialisert byliv lettere. Selv om de tilsynelatende videreførte mye av

42

samfunnet de kom fra, skapte de i virkeligheten helt nye samfunn. En italiensk innvandrer og samfunnsleder i Boston, Constantino Panunzio, beskrev det strøket hvor han bodde, som "på ingen måte noe amerikansk samfunn, men det lignet ikke Italia heller". Sosiologen Robert E. Park skrev i 1920: "I Amerika legger bonden av seg gamle vaner og får nye idéer. Fremfor alt organiserer innvandrerne seg i Amerika." Typisk for de italienske koloniene var interesseforeninger, aviser på italiensk, italiensk teater, opera og dukketeater, feiring av religiøse høytider med svære opptog, og troskap til katolisismen. Samtidig kjempet de mot irsk dominans i den amerikanske katolske kirke. Bare på Manhattan var det 150 foreninger "til gjensidig fordel" i 1900. Disse krevet små, faste økonomiske bidrag fra medlemmene, og dekket særlig medisinsk hjelp og utgifter til begravelse. Men disse foreningene hadde betydning utover det materielle. Brorskapene de dannet, fylte det sosiale og psykologiske tomrommet hos mennesker som var rykket opp med rot fra sitt

▲ En jødisk innvandrer. 11910 bodde det flere jøder i New York enn i hele Vest-Europa tilsammen. I motsetning til andre innvandrere kom de gjerne med hele familien og hadde god utdannelse.

1900-1914 MASSENE BRYTER FREM Familien i fare?

◄ En italiensk familie i New Yorks myldrende Lower East Side (nedre østkant). Innvandrerne lengtet etter matvarer fra "gamlelandet", delvis fordi de ikke hadde råd til

slikt. Produksjon eller import fra Italia av olivenolje, spaghetti og salami fikk stor betydning for innvandrernes trivsel.

▲ Etniske lokalmiljøer i Chicago i 1930. Innvandrernes trang til å opprettholde sin identitet og finne følelsesmessig trygghet gjorde at forskjellige grupper slo seg ned i hver sine områder. Slik oppsto en mosaikk av små "byer i byen”,

som dette kartet viser.

vante miljø. En forening fremstilte seg som en organisasjon som "forener oss og gir oss styrke og vil gjøre oss mer akseptable i det amerikanske folks øyne". Etnisk presse tjente også som bindeledd mellom livet i den europeiske landsbyen og den amerikanske storbyen, hadde lederfunksjon og ga uttrykk for felles krav og klager. Italienske aviser i Amerika var ikke som avisene i Italia, men "henvendte seg til den alminnelige mann" (Park) og holdt et mer folkelig språk. Italiensk teater fikk også utpreget "italiensk-amerikansk" stil og språkføring. Om mange av innvandrerne ble utnyttet, kunne de i alle fall glede seg over mer variert og rikelig kost enn i "gamlelandet". Mye av det som internasjonalt er blitt kjent som "italiensk mat" særlig pizza - er snarere en italiensk-amerikansk oppfinnelse. For de italienske innvandrerne var helgenopptog, som en amerikansk sosialarbeider sa, "det samme som helteparader er for oss - noe felles, en påminnelse, og gleden over noe utenom det daglige". Med tiden vek disse etniske institusjonene for amerikanske motstykker, men i den første overgangsfasen gjorde de det lettere for innvandrerne å finne seg til rette.

lemmet nye etterhvert som forholdene tilsa det. Fars rolle som familieoverhode forble urokket, og familien holdt lojal kontroll med utglidning i retning av såkalt amerikansk kultur. Religiøse forskjeller skapte tilsvarende subkulturelle av­ grensede områder, både i "den nye verden" og i Europa. I Tyskland for eksempel opprettet den katolske kirke en form for ghettotilværelse for sine medlemmer. Her ble autoritære verdier og familieritualer omhyggelig holdt i live, og indu­ strisamfunnets nye verdier heftig avvist. Teoretisk sett ble myndighetsmønsteret i den patriarkalske husstandsmodellen endret så snart en familie ikke lenger eide sine egne pro­ duksjonsmidler (som jord eller verksted). Særlig innen den nye arbeiderklassen var ikke lenger forholdet mellom far og sønn eller datter regu­ lert av forpliktelser knyttet til eiendom, eller ut­ sikter til arv av gårdsbruk eller butikk. I de eiendomsbesittende klasser var det fortsatt de gamle forpliktelsene overfor familien som bestemte valg av ektefelle, og som styrte sønner inn i passende yrker med tanke på at de senere skulle overta familieforetagendet. Familieforsørgeren beholdt i teorien sin autoritet bare så lenge de forsørgede var avhengige av hans inntekt. Men familiebåndene holdt seg ofte sterke blant arbei­ dere, et resultat av den utrygge avhengigheten av arbeidsgivere og et ustabilt marked. Bolignød førte til at mange unge arbeidere ble boende hjemme som betalende pensjonærer samtidig som de begynte å skape sin egen tilværelse og dyrke sine egne interesser, uavhengig av far. Like fullt var det gjerne far som introduserte sine sønner i mennenes og fabrikkenes verden ved å skaffe dem jobb. Ofte overførte de til arbeidsgi­ veren den samme type foreldremyndighet som mesteren tradisjonelt hadde hatt over lærlingen. Selve lærlingesystemet levet videre parallelt med det nye forholdet mellom arbeider og ar­ beidsgiver. Det ble lagt stadig større vekt på formell utdannelse og lengre skoletid for å forbe­ rede sønner (og bare et lite antall døtre) på en selvstendig tilværelse i den store verden; der­ med ble også den økonomiske avhengigheten av familiens overhode desto større. Samtidig ble unge mennesker boende hjemme til langt ut­ over den alder da barn tradisjonelt ble lærlinger eller gårdshjelp. For dem som ble igjen på landet eller i småby­ ene, arbeidet på gårdene sine eller fortsatte å drive de små butikkene eller håndverksbedrift­ ene sine langt inn i det 20. århundre, kom for­ andringene langsomt og ujevnt. Hos dem forble ekteskapet en økonomisk institusjon, og både mann og kone fortsatte å arbeide for det felles utkomme. Tilsynelatende uberørt av debatten om kvinners rettigheter og rolle (som i høy grad opptok protestantisk middelklasse i byene i ti­ årene rundt århundreskiftet) vedble kvinner å utføre "kvinnfolkarbeid". De sto bak disker og førte iblant bøker, de melket kuer, dyrket grønn­ saker, tok seg av ungene og stelte mat og klær for familien. Men også der ble mønstrene endret. Foreldres kontroll over barna var ikke like sterk og varig lenger, fordi stadig flere unge - både sønner og døtre - forlot gården. Jentene tok ofte huspost,

Hold ut, det er det aller nødvendigste i Amerika. Glem fortiden din, skikkene dine, idealene dine. Sett deg et mal og forfolg det av alle krefter. Uansett hva som skjer med deg, så hold ut. Den ypperste dyd i Amerika er freidighet... Ikke si: "Jeg vet ikke; jeg kan ikke." HÅNDBOK FOR INNVANDRERE

▲ "Viktig advarsel til piker som utvandrer! Ta aldri jobb i utlandet uten grundig forundersøkelse! I nod eller fare henvender du deg til dette skipets kaptein!" Dette er teksten på en plakat fra Den tyske nasjonale komité for internasjonal bekjempelse av hvit slavehandel. I perioden 1899 til 1910 var innpå 75% av

utvandrerne til "den nye verden" menn i alderen 14 til 44 år. Det var følgelig få kvinner som dro over alene, og frykten for deres moralske ve og vel var stor.

43

det vanligste yrket for kvinner av de lavere klas­ ser frem til første verdenskrig, og guttene fikk seg jobb på fabrikk. Mens mange piker fra fattige jordbruksstrøk dro til storbyer som Paris, Lon­ don og Berlin for å dekke middelklassens øken­ de etterspørsel etter hushjelper, nøyde andre seg med å flytte til nærmeste by hvor foreldrene holdt våkent øye med dem så arbeidsgiveren ikke skulle utnytte dem utilbørlig, personlig eller i arbeidet. Dette vidner om en ganske gjensidig mistillit mellom de to klassene. En følge av skoleplikt var at også piker be­ gynte i skaffe seg egne venner utenfor familie­ kretsen, drømme om et annerledes liv, og søke omgang med jevnaldrende i langt større grad enn de hadde hatt anledning til på 1800-tallet. De leste de nye romanene og bladene, og gradvis 44

dannet de seg nye forventninger til kjærlighet og ekteskap mens de forberedte seg til sin fremti­ dige rolle som hustru og mor. Men så snart de ble gift, artet familielivet seg akkurat som på 1800tallet, med krav om de samme dyder som kvin­ ners moralske verdi tradisjonelt ble målt etter selvfornektelse og oppofrende omsorg, perfekt kombinert i morskjærlighet. Middelklassens so­ siale normer idealiserte kvinnens naturlige morsoppgave som ideelt sett utelukket betalt arbeid utenfor hjemmet. Dette var ikke forenlig med de aller fleste arbeiderkvinners materielle behov. Husholdningsbudsjettet tvang dem stort sett til å bidra til inntekten, i alle fall i perioder. Rundt århundreskiftet var kvinners yrkesaktivitet klart styrt av familieforpliktelser, og mer grunnleg­ gende av idealiseringen av hjemmet som kvin­

▲ En fransk gruvearbeider

vaskes av sin kone, rundt 1900.1 Frankrike arbeidet kvinner tradisjonelt aldri nede i gruvene og i liten grad i gruveområdene, men konsentrerte seg om hjemmet og ektemannen. Et visst nivå av livsstil, og pynt og bilder på veggene gir inntrykk av en ganske trygg tilværelse. Men den kunne raskt omstyrtes av en gruveulykke, som den i Courriéres i 1906 hvor 1100

menn omkom.

1900-1914 MASSENE BRYTER FREM Familien i fare?

nens livsoppgave. I det store og hele var kvinner henvist til mer underordnet arbeid i eller i til­ knytning til husholdningen. Bare et lite antall kvinner hadde høyere utdannelse i 1900, de fles­ te av dem som lærere. (Men Amerika hadde 4500 kvinnelige leger i 1890-årene, mens Frankrike til sammenligning hadde 93 i 1903.1 Norge tok den første kvinne medisinsk embedseksamen i 1893, og ialt 43 var uteksaminert før 1914.) Flere kvin­ ner hadde en kortere utdannelse innen helsear­ beid og barnepleie. Kvinner fra lavere klasser arbeidet for det meste som hushjelper eller i vaskerier, hoteller, restauranter eller butikker, i tekstil- og bekledningsindustrien eller i matvare­ produksjon. Selv om det ble ganske vanlig at enslige jenter fra de lavere klassene delvis tjente til livets opphold, kunne de sjelden forsørge seg selv. Av enslige kvinner var opptil 70 prosent eller flere i fullt arbeid på begynnelsen av 1900tallet, men de fleste, særlig i byene, forlot arbei­ det når de giftet seg. I Berlin for eksempel var bare 11 prosent av de gifte kvinnene i heldags arbeid i 1907, mot 26 prosent av kvinnene i hele Tyskland, og 45 prosent av alle enker. I Norge var under 5 prosent av gifte kvinner yrkesaktive inntil omkring 1950. I middelklassen ga den offisielle idealiserin­ gen av familielivet seg kanskje enda mer bak­ vendte utslag. Sene eller kjærlighetsløse ekte­ skap - kontrakter basert på eiendomshensyn hadde skapt et omfattende marked for betalte seksuelle tjenester. De prostituerte kom gjerne fra fattige familier, og tjenestene var ofte bedre betalt enn de mer respektable kvinneyrker. Al­ lerede i 1870-årene hadde slik "dobbeltmoral" vært foranledning til feministiske korstog mot legalisering av prostitusjon. Prostitusjonen i by­ ene var ansett som et av bylivets største sosiale problemer, på linje med utenomekteskapelige fødsler og alkoholmisbruk, og førte til sykdom og nedverdigelse for tusener av kvinner. Men myndighetenes moralske bekymringer rettet seg mer mot behovet for å lovregulere lastene enn å gjøre noe med det grunnleggende årsaks­ forholdet. Mens borgerskapets menn på 1800tallet hadde plassert hustruen på en pidestall av utilnærmelig renhet, og undertrykket eller kvalt sin seksualitet i familiesammenheng, var det spesielt middelklassemenn som hevdet at pro­ stitusjon var en effektiv sikkerhetsventil og der­ for ikke burde forbys. Protesthylet mot den så­ kalte seksuelle frigjøringen etter første verdens­ krig er nært knyttet til denne typen offentlig moral og selvfølgelig til den rollemodell 1800tallets kvinner hadde som hustru og mor. At kvinners virksomhetsområde på 1800-tallet ble så snevert avgrenset til hjemmet, skyldtes den gradvise endringen av både manns- og kvinnerollen. Innen århundreskiftet hadde en ny rollefordeling utviklet seg. Nå var det ikke lenger familiens behov som produksjonsenhet som avgjorde arbeidsfordelingen mellom kjøn­ nene, men snarere "naturlige" egenskaper som ble tillagt menn og kvinner. Ved at visse moral­ ske kvaliteter ble knyttet til kvinnen, ble hennes rolle i hjemmet annerledes verdsatt, og hun fikk høyere status i familien. Men dette bidro samti­ dig til å undertrykke henne ytterligere i industri­

•4 Barneleger og nye metoder for barnestell var utbredt på 1890-tallet. Svangerskapskontroll og veiledning av gravide for å forebygge fødselsskader og problemer under fødselen ble innført omkring 1900. Nye kunnskaper innen fødselshjelp og gynekologi gjorde at færre kvinner dode under fødsel eller i barselseng. Her er en sykepleier i ferd med å undervise unge mødre i London i 1908.

▼ Inntil mekaniske

arbeidsbesparende husholdningsapparater ble utviklet, var husmoren utsatt for svære fysiske påkjenninger. Det skulle muskelkraft til for å bruke

selv denne moderne rullen.

ell sammenheng, med den begrunnelse at kvali­ teter som "åndelig uskyld og hjertets renhet" bare kunne utfolde seg i de rette omgivelser hjemmet. Det at kvinnenaturen, slik man opp­ fattet den, var styrt mer av følelser enn av for­ nuft, og kvinner dermed var mer mottagelige og føyelige, kjærlige, omsorgsfulle og uselviske enn menn, gjorde dem også ideelt egnet til å ta hånd om hjem og ektemann, syke og gamle, barna og deres oppdragelse - i det hele tatt til rollen som moralens voktere i hjem og samfunn. At kvinnen var forutbestemt til husmorrollen fremgikk dessuten av hennes tankeløse, passive legning som gjorde henne naturlig avhengig av mannen som - ble det hevdet - var en mer tenkende skapning, djerv og målbevisst. Med sin antatte mangel på ambisjon og analytisk ev­ ne var kvinnen også naturlig utelukket fra for­ retningslivets og politikkens offentlighet. Mot en så ond og korrupt verden måtte kvinnen beskyttes av både mannen, staten og samfunnet.

▼ Noen industriarbeidere, særlig kullgruvearbeidere, bodde litt utenfor selve byene. Her ser vi gruvearbeiderkoner i samtale bak de små husene sine

i en gruvelandsby i England. Arbeiderboliger var ofte svært dårlig bygget.

45

Menns nye syn pa kvinner og kvinnelighet

▲ Frankrike var foregangsland i kosmetikkindustrien, og franske kvinner brukte sminke lenge før slikt ble godtatt i dannede kretser andre steder. Hvis kvinner i andre land åpenlyst bruke kosmetikk "for å

lokke eller forføre til ekteskap... med dufter eller maling", vekket det misbilligelse. Slike holdninger forsvant ikke før etter første verdenskrig.

▼ En kvinne i den osmanske sultans harem. Harem var vanlige i muslimske land i de første tiårene i det 20. århundre.

Var forholdene store nok, kunne hver hustru ha sine egne værelser og tjenere. Ellers kunne tre eller fire hustruer leve sammen, og barna vokse opp som én familie. I Tyrkia ble flerkoneri forbudt i 1926, og i India (etter den hinduiske ekteskapslov) så sent som i

1955.

46

Forestillingen om at kvinner, tross sin unike ev­ ne til å fornye samfunnet, trengte beskyttelse i en moralsk fordervet verden, skulle få vidtfavnen­ de og motstridende følger for deres stilling i det offentlige liv gjennom hele det 20. århundre. Deres plass i arbeidsmarkedet ble således regu­ lert mer med sikte på å verne kvinnen og hennes rolle som hustru og mor, enn ut fra tanker om virkelig likestilling. Kvinnenes muligheter til ut­ dannelse, yrkesvalg og utsikter til karriere ble fortsatt avgrenset av forestillingene om deres naturlige rolle. Stigende bekymring over avtagende fødselshyppighet etter 1900 var et nytt argument for ikke bare å opprettholde skillet mellom kjønnssfærene og forestillingen om kvinnens avhen­ gighet, men også for å gi morsrollen en høyere sosial status. Den fikk noe "profesjonelt" over seg ved at forskere og psykologer la stor vekt på barnepleie og barns behov. I tillegg til den moral­ ske forpliktelse til å føde barn, kom det nå et politisk press på kvinnene om å føde enda flere. Kvinnens likestilling var en sak som selvsagt måtte legges på hyllen. Selv innen kvinnebevegelsen gikk trenden i retning av å godta ekteskap og morsrolle som kvinnens hovedoppgave. Det ble lagt større vekt på hjemmelivet, og skillet mellom kvinners og menns virkefelt ble skjerpet. Dette motsetningsforholdet mellom kjønns­ rollene var ikke bare en følge av at den formelle tenkemåten forandret seg, eller av ny interesse for individet og hans og hennes "naturlige" ret­ tigheter. Det var et viktig biprodukt av at arbei­ det ble løsrevet fra familielivet, og dermed en direkte følge av de endrede økonomiske struk­ turer i en verden under industrialisering. Famili­ ens funksjon som økonomisk institusjon var i ferd med å forsvinne. Ekteskapets forutsetnin­ ger og familiens innbyrdes avhengighetsforhold forandret seg. Det som nå kom til å styre familie­ livet, var ekteskapsløftet om livslangt samhold og behovet for å opprettholde et stabilt familieliv og skape et trygt og kjærlig hjem hvor barna skulle oppfostres med omsorg og gjensidig var­ me.

Kvinnefrigjøringens bakgrunn og fremvekst

Kvinner har alltid protestert mot at de ble undertrykket. På 1700-tallet, da filosofene avviste gamle kilder til sannhet (Gud) og åpnet for en ny, verdslig modell for familieforhold, fikk kvinnens natur og rolle ny oppmerksomhet. Feminismen så dagens lys som litterær form. Alle de emner skribentene tok opp da, skulle dukke opp igjen i kvinnesakpropaganda et hundreår senere. Ordet feminisme oppsto først i Frankrike på begynnelsen av 1800-tallet. Organisert kvinnesak tok først for seg kvinners økonomiske ufrihet, og hvordan de som følge av den ble utnyttet. Moderate feministers to viktigste saker rundt 1850-60 var gifte kvinners rett til å besitte eiendom, og ugifte kvinners adgang til akademiske yrker. Deretter kom kravet om bedre muligheter til utdannelse (adgang til videregående skoler og universiteter) som var en forutsetning for å skaffe seg et akademisk yrke eller opprettholde middelklassestatus. I Russland oppsto feminismen i 1860-årene blant de intellektuelle innen landadelen og handelsstanden. Dette forklarer hvorfor russisk kvinnesak konsentrerte seg om utdannelse fremfor eiendomsrett. Den samfunnsendring som særlig satte fart i kvinnesaken i vest, var middelklassens vekst og stadig mer fremtredende rolle i sosialt og politisk

1900-1914 MASSENE BRYTER FREM Familien i fare?

liv. Så å si overalt kjempet feministene for de samme liberale, protestantisk-pregede verdiene, som uavhengighet, økonomisk selvstendighet, adgang til yrker i henhold til begavelse, og likhet for loven. Dette fellesskapet med liberalismen forble sentralt i feministisk politikk. 11930 var liberalistiske oppfatninger og verdier, og dermed også den liberale feminisme, gått sterkt tilbake. Da feminismen gjenoppsto rundt 1960-70, var tonen endret. Blandingen av sosialisme og seksuell frigjøring skilte ny-feministene klart ut fra sine forgjengere. Fremveksten av sosialistiske og kommunistiske bevegelser på slutten av 1800-tallet fikk gjennomgripende og ofte uventede følger for den liberale feminismen. Innen århundreskiftet utgjorde de sosialistiske kvinnebevegelsene det viktigste og henimot eneste alternativ til middelklassefeminismen fra tiårene forut. Den største sosialistiske kvinnebevegelsen fantes i Tyskland. Under ledelse av Clara Zetkin (18541933) gjorde den et betydelig pionerarbeid for kvinners likestilling. Fremfor alt tok den for seg arbeiderkvinnenes kår som ofte var blitt oversett i feministenes kamp for kvinnekjønnets frigjøring.

▲ Denne løpekonkurransen for unge kvinner under en amerikansk bedriftstilstelning i 1908 forteller noe om kvinnenes større personlige frihet forsterket av utdannelse og adgang til yrkeslivet, også

akademiske yrker. Feministkrav fra 1850-årene fokuserte på forskjellen mellom menns og kvinners utdannelse som effektivt sperret kvinnene ut fra akademiske yrker.

◄ Representanter for Tyske kvinners akademiske liga, 1914. Autoritære politiske systemers makt til å motarbeide

reformbevegelser som feminismen kom klart til syne i Tyskland. Da kvinner fikk adgang til universitetene etter 1900, var det ikke som folge av press fra kvinnesaksorganisasjoner, men snarere fordi myndighetene motstrebende valgte å følge andre industrinasjoners eksempel.

47

UTDANNELSE I løpet av 1800-tallet fikk utdannelse en sentral rolle i dannelsen av en fremgangsrik og forenet nasjonalstat. Innen 1900 hadde mange europeiske stater påtatt seg ansvaret for et nasjonalt skolesystem med obligatorisk utdannelse for alle, i det minste på grunnskolenivå. I første del av det 20. århundre var skoler vanligvis svært formelle. Barna satt i rader ved pultene sine under streng disiplin som ofte ble forsterket med fysisk vold. Oppfatningen var at kunnskap og ferdigheter, nasjonal stolthet og moralske verdier måtte tvinges inn i motstrebende sinn. Dette synet på opplæring var fremherskende gjennom 1920- og 1930årene, og enda lenger. Det fikk ny form og kom enda sterkere til uttrykk under kommunistisk og fascistisk diktatur i mellomkrigstiden da barna skulle indoktrineres for å bli mønsterborgere i en overmektig stats tjeneste. Allerede tidlig på 1900-tallet møtte dette synet en viss motstand. Den amerikanske pedagogen John Dewey (1859-1952) betraktet det enkelte barn som et individ med egenverd. Hans syn var at undervisningen skulle trekke frem iboende egenskaper fremfor å tvinge dem inn i en ny form. I Italia så Maria Montessori idealskolen som en miljø hvor det enkelte barn ble oppmuntret til å utvikle sin egen frihet. I likhet med Dewey mente hun at læreren heller skulle være barnets samarbeidspartner enn en myndighetsperson. Selv om antallet virkelig radikale skoler forble lite, øvet de sterk innflytelse. Rundt 1950 var mange skoler i den vestlige verden blitt mindre formelle og mer opptatt av barns behov. Etterhvert som samfunnet ble stadig mer komplisert og teknologisk avansert, ble det stilt større krav til skolesystemet på andre måter. Tradisjonell undervisning hadde tjent til å underbygge samfunnets styrende elite. Nå ble det behov for en massiv utvidelse innen høyere utdannelse for å fremskaffe den intellektuelle og vitenskapelige eliten som måtte til for å holde samfunnet igang. Ettersom samfunnet forandret seg så hurtig, måtte fortløpende etterutdanning skje ved hjelp av voksenopplæring på alle fagområder. Evnen til å tilegne seg nye kunnskaper ble etterhvert like høyt verdsatt som selve kunnskapene. Også kvinner fikk raskt større muligheter til utdannelse. Høy utdannelse ga makt, adgang til ledende stillinger, og dermed status. Dette var en generell utvikling, men ga seg særlig utslag i de nye uavhengige statene i Asia og Afrika. Det lille fåtallet som skaffet seg høyere utdannelse, ble rikt belønnet for innsatsen. Men grunnskolen var fremdeles ofte formell med liten vekt på nødvendige ferdigheter for å opprettholde livet og utvikle seg på landsbynivå. Det er ikke å undres over at et vesentlig ledd i fattige lands utvikling har vært å gjennomføre programmer for grunnleggende undervisning i lese- og skriveferdighet, ernæring og hygiene, både barn og voksne.

4 I nye nasjoner førte sterk oppfordring om å skaffe seg

formell skolegang til at mange unge forlot gårdene sine. Her, i Sudan i begynnelsen av 1960årene, gjenopprettes balansen

med praktisk opplæring i hvordan en sunn avling skal se

▼ Tradisjonelt klasserom i Tyskland ved utbruddet av første verdenskrig. Tyske skoler holdt streng disiplin, men læringen var effektiv.

► "Som sommerfugler, spiddet på nåler, hver og en festet til

plassen sin" - slik beskrev Maria Montessori (1870-1952) barna i tradisjonelle skoler. Montessori, som her i hoy alder besoker en av skolene sine, hadde som mål å fremelske barnas naturlige kreativitet ved å utvikle materiell som lot dem lære ved å finne ut ting selv. Det

uformelle kjennetegnet Montessori-klasserommet.

► Guttungen med det forskremte ansiktet er fanget ■ inn i et av verdens mest I konkurransepregede I skolesystemer. I likhet med de

~T

flesteiav sine jevnaldrende i 1980-årenes Japan er han på vei til afténskole {juku}.

◄ Kinesisk opplæring i daglig^ hygiene støttes av en I

■fl 1

plakatkampanje. Etter revolusjonen i 1949 ble det gjort en mektig innsats for å lære den kinesiske bondebefolkning nye ferdigheter og korrekt oppførsel. Offentlige opplysningskampanjer, særlig på helsesektoren, har vært

gjennomført i de fleste land.

Nøkkeldata Den stadig sterkere integreringen av verdensøkonomien i begynnelsen av det 20. århundre avspeiler seg i handelens økende volum og en nær fordobling av handelsfåten fra 1890 til 1914. Stormaktenes innbyrdes rivalisering førte til øket forretningsvirksomhet og kolonialisering. Begynnende industrialisering utenfor USA og Europa bidro til samfunnsendringer i "den tredje verden" Afrika, Asia og Latin-Amerika. Også her oppsto en arbeiderklasse. Endringene var også betinget av sosiale forhold og verdisystemer i koloniområdene, og av hvordan disse ble forstått eller misforstått av koloniherrene.

tenfor Europa og Nord-Amerika ble sosial endring i økende grad påvirket av økono­ miske og politiske faktorer utenfra. 11900 fantes det allerede en sterkt integrert verdensøkonomi. En "kjerne" av utviklede industrinasjoner - de fire store (USA, Tyskland, England og Frankrike) sammen med Russland og Japan, Nederland, Belgia, Skandinavia, Sveits og Nord-Italia skilte seg imidlertid klart ut. Utenfor denne - i Afrika, Asia og Latin-Amerika - lå en avhengig "peri­ feri" av kolonier og maktområder (uavhengige stater i navnet, men i gavnet effektivt kontrollert av stormaktene). Den utviklede del av verden omfattet på den tiden omkring 15 prosent av jordens landområder og 40 prosent av verdens­ befolkningen, men utgjorde 80 prosent av det internasjonale marked. Konkurransen mellom stormaktene gjorde kolonimaktene mer oppmerksomme på økono­ miske spørsmål etterhvert som imperie-omkostningene steg. Dette ga seg utslag i forbedringer innen jordbruk, veterinærtjeneste og kunstig vanning. I India ble det bygget nesten 65 000 km kanaler for vanning av 8 millioner hektar land rundt Indus-elven på slutten av 1800-tallet.

U

Å ▼ Noe av drivkraften

bak den økende kolonialiseringen var etterspørselen etter varer som olje og gummi, og etterhvert som den elektriske industrien vokste, også

kobber. Mexicos status som uoffisiell amerikansk koloni fremgår av fallet i

kobberproduksjonen (som var basert på utenlandsk kapital) samtidig med en nedgangs­ periode i amerikansk økonomi (under). Etter­ spørselen etter edle metaller førte til at Syd-Afrika trakk inn enorme mengder svart arbeidskraft fra alle områdene omkring |over).

▲ Fodselshyppigheten i land i "den tredje verden" var i noen tilfeller ikke høyere enn i vestlige land. Dødeligheten var mye høyere, så

befolkningsveksten var ofte beskjeden. Koloniområdene viser påtagelig variasjon i

befolkningsmønster, og variasjoner over tid er også påvist.

Yrke og kaste 1891

10 8

6 4

2

22pordbruk/fiske etc.

0

jMuslimer | Lærarbeid/tjenerskap | Håndverkere [Akademikere

□ Handelsmenn |Andre

◄ Britiske kolonimyndigheters forsøk på å klassifisere og telle den indiske befolkning i henhold til kaste (grupper definert ved inngifte og til dels ved nedarvet yrke, ordnet etter distriktvis rangstige) avspeiles her i en folketelling fra 1891. Slike tiltak gjorde inderne selv mer kastebevisste.

▲ Variasjoner i samfunnsstrukturen i forskjellige deler av India fremgår av hvor forskjellig andel brahmanene prestekasten, den høyeste kasten - utgjør av totalbefolkningen. Britisk administrative og juridiske ordninger tok ikke hensyn til disse forskjellene. Iblant forårsaket dette samfunnsendringer.

50

1900-1914

IMPERIALISME OG SOSIAL ENDRING Europeiske og amerikanske økonomiske krefters innflytelse

Rekruttering av arbeidskraft i koloniene For å øke eksporten av jordbruks- og gruveprodukter fra koloniene, var det behov for infra­ struktur - veier, jernbaner, havner. Dermed trengtes betydelige mengder lønnet arbeids­ kraft. Koloniadministrasjonene verden over vis­ te stor oppfinnsomhet når det gjaldt å skaffe nok arbeidere. Det kunne innføres skatt (som tvang landbefolkningen til å ta lønnet arbeid for å få penger til å betale den), fysisk tvang, eller - som på 1800-tallet - storstilet import av arbeidskraft. Indere ble importert til Afrika, Vestindia og Malaya; kinesere til Malaya, Australia og Vestindia; europeere til Nord- og Syd-Amerika, Syd-Afrika og Australia. I Afrika pågikk i denne perioden aktiv koloni­ sering og bosetting, avbrutt av kriger som følge av folkereisning. Eksempler er Herero-krigen i Tysk Sydvest-Afrika i 1905-06 og Maji Maji-opprøret i 1906 i det sydlige Tanganyika. Oppstand ble slått ned med hard hånd. De lokale kolonimyndigheter forsøkte stadig å øke inntektene via direkte skatter. For eksempel ble ugifte Kikuyu-menn i Britisk Øst-Afrika (Kenya) pålagt koppskatt (personlig skatt uavhengig av inn­ tekt) for å tvinges til å arbeide. Samtidig ble det straffbart å "desertere” fra arbeidsplassen. Det

Skatter, erobringer og gruvedrift i Afrika

Industriutbygging i Latin-Amerika og India

Le Petit Journal 5

Kolonistyre og lokale samfunnsendringer

SUPPLEMENT ILLUSTRE

5

Innfødte middelklassers opphav

▼ ► "Frankrike innfører

sivilisasjonens goder i Marokko" (høyre) var en vanlig oppfatning i 1911.1 praksis besto "siviliseringen" i blant annet jernbanebygging. Så også på

Madagaskar (under), hvor arbeidere ble utkommandert og holdt under kontroll med brutale, nedverdigende midler. Måten innfødte arbeidere ble behandlet på i koloniene, førte til kritikk - iblant sensurert endog i kolonihovedstedene.

LA

FRANCE VA POUVOIR PORTER LIBREMENT AU

LA R1CHESSE

ET LA

MAROC LA C1VILISATI0N

PAIX

var dyrt å holde embedsmenn og tropper uten­ lands, så administrasjonen baserte seg i stor grad på indirekte styre. Stedlige "tradisjonelle ledere eller høvdinger" ble satt til å dirigere virksom­ heten - men regjeringenes griske krav om skat­ teinntekter og arbeid undergravet naturligvis enhver autoritet slike ledere måtte ha hatt. I nybyggersamfunn - som Syd-Afrika, Rhodesia (nåværende Zimbabwe og Zambia), Britisk ØstAfrika og Algerie - ble innfødte jordbrukere og kvegdrivere drevet vekk for å gi plass til hvite bønder (som masaiene ble drevet ut av området som kalles Kenyas hvite høyland). Da det ble oppdaget verdifulle mineralforekomster (gull og diamanter i Syd-Afrika, kobber i Nord-Rhodesia), ble behovet for arbeidskraft enda større. De innfødte reservene var uttømt, og igjen ble skat­ ter brukt som middel til å fordrive svarte bønder. Gruvene ble ensbetydende med forferdelige ar­ beidsforhold og nådeløs utbytting av fattige, liv­ redde importerte arbeidere. I Latin-Amerika førte oversjøiske behov for råstoffer til en intens aktivitet. Den skapte det økonomiske grunnlag for den enorme innvandrerbølgen som gjorde at det grodde opp mo­ derne europeiske byer over hele kontinentet. Men i Mexico førte veksten til at hele samfunnet eksploderte. Under president Porfirio Diaz' langvarige diktatoriske styre ble det øst uten­ landsk kapital inn i landet. Sølv- og kobbergru­ vene i nord ble bygget ut. Oljeindustrien vokste 51

Mer utbredt markedsøkonomi trakk selv småbrukere inn i sitt nettverk

Å "Et fint eksemplar av

beskattet hytte," lyder datidens billedtekst. Bildet ble tatt i Sierra Leone under en oppstand mot avskaffelsen av slaveomsetning under britisk styre, og innføring av hytteskatt. Dette var et flittig benyttet skattesystem i koloniene.

▼ Fra Kongo berettes det i 1911: "I stedet for arbeid ble skatten beregnet til et visst antall kilo gummi. Hvis den fastsatte mengde ikke ble levert, var det flere måter å fremtvinge lydighet på, blant

annet bruk av chiotte- en lærpisk."

fra 10 000 fat råolje i 1901 til 13 millioner i 1911 da Mexico var blant de ledende eksportørene av olje. Jordbruksvarer som sukker og hamp fra Yucatån ble eksportert i store mengder. Dess­ uten ble transportsystem og havner sterkt ut­ videt. Ved århundreskiftet ble det hevdet at amerikansk og britisk kapital eide en femtedel av alt land i republikken. Den enorme produk­ sjonsøkningen ble åpenbart satt i sammenheng med at antallet fattige og eiendomsløse stadig vokste. Enda tre fjerdedeler av befolkningen le­ vet av landbruk, var 95 prosent av dem eien­ domsløse og i praksis livegne hos de 8-9000 me­ get store meksikanske og utenlandske plantasjeeierne. Graden av undertrykkelse og den raske eksproprieringen av alt land forklarer den ville råskapen i den meksikanske revolusjon. I tiårs­ perioden fra 1911 og utover døde trolig en kvart million mennesker. I Latin-Amerika og i tettbefolkede Asia (hvor mulighetene for plantasjedrift var begrenset) foregikk det også en betydelig industrialisering. Omkring 18 prosent av Argentinas samlede pro­ duksjon, og 14 prosent av Mexicos, skrev seg ved århundreskiftet fra industrien. Antallet ansatte i brasiliansk tekstilindustri steg fra 2000 i 1895 til 26 000 i 1905 og 53 000 i 1907. Indisk tekstilindustri gjorde seg gjeldende på verdensmarkedet al­ lerede ved århundreskiftet. Bombay alene be­ skjeftiget på den tiden litt over 80 000 arbeidere (hvorav 19 000 kvinner og 2000 barn), og hele 105 000 da første verdenskrig brøt ut. 11911 satte den indiske forretningsgruppen Tata igang byg­ gingen av Indias første jern- og stålverk i Jamshedpur i nordøst. Samme år startet Japan sitt første stålverk, Yawata. Kina med sitt lavere utgangsnivå begynte også en forsiktig industriali­ sering basert på et system der produksjon (av stoffer, tepper, silke, te, gressmatter og mel) ble "satt ut" til landsbyer rundt havnene. Etterhvert

Verdens befolkning rundt 1900

utviklet det seg en egen industrisektor. Ny ar­ beidskraft ble vanligvis rekruttert gjennom agenter. Arbeidsgivere engasjerte agenter til å tråle byer og landsbyer etter medlemmer til ar­ beidsgjenger. Iblant ble disse overlatt til arbeids­ giveren, men oftere ble agenten "bas" - arbeids­ formann for gruppen. I mange tilfeller gjorde han avtale med arbeidsgiver om underleveranse av et visst produksjonsvolum til en fast pris, og betalte deretter gjengen sin slik han fant det for godt. Et slikt system skapte gjerne lojalitet til gjen­ gen fremfor bedriften eller den samlede arbeiderstand. Særlig gjaldt dette hvis gjengen skilte seg ut ved felles språk, kaste, fødested, religion eller lignende. Dermed ble det mye vanskeligere å organisere fagforeninger. Systemet ga dess­ uten basen stor makt. Ofte kunne han bestikkes til å velge én arbeider fremfor en annen, og det var vanlig at han mottok en andel av det arbei­ derne anså som sin inntekt. 52

1900-1914 MASSENE BRYTER FREM Imperialisme og sosial endring

Tross den tilsynelatende dramatiske produk­ sjonsøkningen i jordbruk, gruvedrift og fabrikkvirksomhet i "den tredje verden", forble det aller meste av befolkningen bønder og kvegdrivere. Men koloniherrene lot dem ikke fort­ sette "selvbergingsproduksjon" utenfor mar­ kedsøkonomien. Behovet for penger til å betale skatt og kjøpe stadig flere enkle forbruksartikler som europeiske handelsmenn innførte, trakk disse produsentene inn i markedet. Ofte pådro de seg gjeld og kom i avhengighetsforhold til handelsmenn og pengeutlånere. Dette mønsteret ble forsterket av at myndig­ hetene ofte kom med skattekrav på en tid av året da bøndene ikke hadde noe igjen å selge. En betydelig del av kolonienes jordbruksproduk­ sjon for salg kom fra slike tilsynelatende "uav­ hengige" jordbrukere. Situasjonen de var i, had­ de en tendens til å ødelegge ordninger som tid­ ligere i noen grad hadde sikret dem mot følgene av tørke og andre ulykker.

Kolonisering og opphav til "tradisjon" I sine skrifter om India på midten av 1800-tallet hevder Karl Marx at britisk kolonistyre skapte den første betydelige sosiale omveltning i dette området. Moderne historikere har reist tvil om denne vurderingen av kolonistyrets virkninger i India og andre steder, og ment å kunne påvise en kontinuitet, eller at antatt tradisjonelle sosiale institusjoner er tilpasset moderne formål. Et klassisk eksempel skulle være bruken av kasteeller stammetilknytning i valgkamp etter at poli­ tiske valg ble innført. Men i den senere tid har historikere hevdet at mye av det man har sett som "tradisjonell" samfunnsstruktur i Asia og Afrika, i seg selv egentlig er utslag av lokal reak­ sjon på kolonistyre, og iblant en følge av hvor­ dan koloniadministrasjonen presset sin oppfat­ ning av "innfødte" samfunn på folkene de styr­ te. Ved folketellingene sine hvert tiende år for­ søkte britene å telle Indias befolkning kastevis.

▲ Verdens befolkning rundt 1900. Takket være lavere dødelighet på 1800-tallet fantes det nå forholdsvis flere europeere enn noen gang for (ikke medregnet Det russiske rike, rundt 16 prosent av verdensbefolkningen på omkring 1640 millioner mennesker), selv om asiatene fremdeles utgjorde mer enn halve verdens befolkning. Som folge av betydelig folkevandring på 1800-tallet var det nå flere

amerikanere enn afrikanere. Europeere og nordamerikanere gikk raskt over til lav fodselshyppighet og dødelighet, og dermed liten befolkningsvekst. Landene i "den tredje verden" hadde okende befolkningsvekst, og den forble høy i lengre tid.

53

Hvem støttet og hvem motarbeidet kolonistyre?

Dermed gjorde de sannsynligvis kastesystemet viktigere for inderne selv enn det hadde vært før. Lovverket britene innførte, påtvang SydIndia nordindiske oppfatninger om samfunnsregulering, og bidro i prosessen til å endre det sydindiske samfunn. De økonomiske forhold under koloniveldet forsterket også betydningen av kastetilhørighet. Etterhvert var det ikke len­ ger mangel på arbeidskraft, men tvert imot man­ gel på arbeid. Innfødte kapitalister gjorde pen­ ger som aldri før på å utnytte arbeiderne til det ytterste. Stakkarene som ble undertrykket, fant en viss personlig trygghet i å søke støtte hos dem de kunne si seg knyttet til med kastebånd. Hvil­ ken kaste de tilhørte, ble dermed viktigere. Mer velstående mennesker fant det iblant formåls­ tjenlig å endre reglene om kastetilhørighet gjen­ nom ekteskap for å utvide sitt nettverk av allian­ ser. Under koloniveldet ble sosiale fellesskap el­ ler "samfunn” skapt av omstendighetene, om­ trent på samme måte som blant innvandrere i Amerika eller innflyttere i de europeiske storby­ ene. Også i Afrika er det blitt sagt at "stammer oppsto på vei til byen". Dette viser til hvordan nettverk av slektskap og naboskap ble utviklet blant fremmedarbeidere og nye byborgere. I Europa ble følelsen av nasjonal identitet eller religiøs gruppetilhørighet viktig under de nye forholdene som industrialisering og demokrati skapte. På tilsvarende vis kunne religiøst felles­ skap få ny betydning i koloniområdene. For­ holdet mellom hinduer og muslimer i India var vanligvis ikke preget av konflikt før mot slutten av 1800-tallet da konkurranse om adgang til lønnet arbeid avstedkom rivalisering mellom hinduisk og muslimsk middelklasse, og arbei­ derne i juteindustrien i Calcutta begynte å trek­ kes inn i blodige sammenstøt. Nye middelklasser og tiltagende nasjonalisme I de eldre koloniområdene vokste administrasjo­ nen, særlig på sektorer som jordforvaltning og irrigasjon, hovedveier og jernbane, samt skatteoppkreving. Dertil vokste det frem nye akade­ miske klasser - som jurister, journalister, be­ 54

driftsøkonomer og andre i for eksempel India. Tilsammen dannet disse henimot århundreskif­ tet en liten men innflytelsesrik, vestlig orientert middelklasse. I Det osmanske rike og andre ste­ der utgjorde ofte offiserskorpset i de væpnede styrker en lignende moderniserende elite. Den­ ne middelklassen var barn av tradisjonelle le­ dere og overklassefolk, medlemmer av den gam­ le rettshåndhever-standen eller presteskapet. Det som preget den og holdt den sammen, var den felles vestlige kulturpåvirkningen som følge av at de hadde fått sin utdannelse i Europa. De var i de fleste henseender blitt europeere. Samtidig utviklet det seg en middelklasse uten vestlig påvirkning. Den besto av offentlige tjenestemenn på de lavere trinn av sivilt og mili­ tært byråkrati (lokale embedsmenn, bestyrere ved jernbanen og i handel og skipsfart), små handelsmenn som forsynte det lokale marked, samt noen av de mer velstående bøndenes barn som hadde nydt godt av at det nasjonale skole­ verket var utvidet. Også denne klassen fremsto som en betydelig maktfaktor. Det var ikke mot kolonistyret den gjorde opprør, men mot dem som i kraft av sin vestlige utdannelse utestengte dem som var utdannet i hjemlandet. Interessen for å skape eller gjenoppbygge tradisjonelle ver­ dier, kulturer og religioner var tiltagende. Den europeiserte middelklassen hadde et flertydig forhold til kolonimakten - fiendtlig men avhen­ gig - og krevet adgang til maktposisjoner på lik linje med europeere. De ikke-europeiserte, der­ imot, var fullstendig utelukket fra maktposisjo­ nene og følgelig mer aggressivt nasjonalistiske, religiøse (i en verdslig-politisk form) og antiimperialistiske. Dessuten hadde de europeiserte gjerne en nedlatende holdning til nasjonal kul­ tur - og den store masse av befolkningen - i bestrebelsene på å vise seg like gode som euro­ peerne. India står som det klareste eksempel på parallell utvikling av to sosiale klasser, som også delvis ga seg utslag i splittelsen i nasjonalistbevegelsen, The Indian National Congress (Kongresspartiet, stiftet i 1885). Til å begynne med ble partiet ledet av en gruppe jurister som anså seg

◄ Kristen familie i Syd-lndia. Kristne misjonærer oppfordret de omvendte til å oppgi hinduskikker og -kultur. På

denne tiden gikk medlemmer av den indiske overklasse - kristne eller ikke - i vestlige klær og ble gjennom sin skolegang ganske anglifiserte i adferd og synspunkter. Men rundt århundreskiftet kom en sterk

hinduistisk vekkelsesbevegelse som motvekt til vestlig påvirkning. Kristendommen fikk

lite gjennomslag utover de laveste kastene.

Min første kontakt med britiske myndigheter var ikke av lykkelig art. Jeg oppdaget at som mann og inder hadde jeg ingen rettigheter. Eller rettere, jeg oppdaget at jeg ikke hadde noen rettigheter som mann fordi jeg var inder. M.K.GANDHl

▼ Et klasseværelse i Dar es Salaam i Tysk Øst-Afrika i 1905. Læreren er tysk. De økonomiske bevilgningene tillot ikke skolegang for andre enn en liten afrikansk overklasse av kontorister, lærere og noen få

som ble uavhengige akademikere. De ble med tiden ledere for de afrikanske frigjøringsbevegelsene.

høyt hevet over folket og foraktet det tradisjonel­ le India og hinduismen (unntatt i renset, refor­ mert utgave). Men den bevegelsen som appell­ erte mest effektivt til massene, var de hinduist­ iske nasjonalistene i Bal Gangadhar Tilak. I Ne­ derlandsk Østindia (Indonesia) samlet Sarekat Islam-bevegelsen den innfødte opposisjonen. I Kina ble skolevesenet utviklet i traktathavnene og andre steder og raskt utbredt i begynnel­ sen av det 20. århundre. Her spilte vestlige mi­ sjonærer en sentral rolle. Resultatet var at mange av de mest betydelige skikkelsene i mellomkrig­ stidens nasjonalistiske politikk var kristne. Ade­ len og velstående forretningsfolk begynte å sen­ de barna sine utenlands for at de skulle få høyere utdannelse. I 1906 var det 12 000 kinesiske stu­ denter i Japan. Da det smuldrende mandsjudynastiet endelig falt i 1911, var et av de politiske alternativene en liten nasjonalistbevegelse med utspring i middelklassen og under ledelse av Sun Yat-sen (Sun Chung-shan) som lenge hadde levet i landflyktighet i Japan. Adelen, de tidligere

maktutøvere i keiserriket, var ikke istand til å opprette noen ny samfunnsorden. Adelsfamilie­ ne sluttet seg fortrinnsvis sammen med restene av den keiserlige armé og de militære styrkene i provinsene. Etter første verdenskrig gikk nasjo­ nen i oppløsning under krigsherrenes tautrekkking om rettigheter i området. Men det viktigste samfunnsproblemet - den skrekkelig under­ trykkelsen av den enorme kinesiske bondebe­ folkningen - ble fremdeles knapt ofret oppmerk­ somhet i noen politisk gruppe. I Latin-Amerika vokste det frem en ny akademikerklasse som i betydelig grad påvirket poli­ tikken i de mer utviklede republikkene og la grunn for bevegelser til fordel for representativt demokrati i motsetning til diktatur, godseiervelde og styring fra utenlandske kapitalinteresser. Men for å utvikle et representativt styresystem, måtte langt bredere lag av folket aktiviseres poli­ tisk. Dette var begynnelsen til de politiske mas­ sebevegelser i storbyene (ofte dominert av nye innvandrere fra Europa).

▲ Den vaktsomme engstelsen som preger disse meksikanske kvinnene, gjenspeiler forvirringen i landet etter at diktatoren Porfirio Diaz ble styrtet (1911). Han hadde forsøkt å modernisere Mexico. Den meksikanske revolusjon med bondeopprør i syd under Emiliano Zapata, og politisk uro i nord, hvor Pancho Villa trådte frem som revolusjonær general, bunnet i den økonomiske utviklingen Diaz hadde satt

igang.

55

1914-1929

DEN UTOPISKE VISJON

Regjeringer og folk

Nærings- og arbeidsliv

Landbruk

KRONOLOGI 1915

1916

1917

1918

1919

1920

1921

1922

• Den tyske krigs-kornorganisasjon konfiskerer alle hvete-, korn- og melvarelagre til fastsatte priser og suspenderer alle private korntransaksjoner idet blokaden av Storbritannia innledes.

• 20. aug.: Den amerikanske kongressen oppretter The National Park Services (nasjonalparkforvaltningen).

• Tørke setter inn på slettelandet i det vestlige USA.

• Den britiske regjering foreslår å opprette en skogkommisjon for å sikre at Storbritannia har nok tommer i fremtiden.

• Fiat begynner å produsere traktorer (Italia).

• The American Farm Bureau (bondeorganisa­ sjon) grunnlegges for å koordinere bondenes politiske krav.

• Aug.: Opptil 18 millioner sulter i katastrofal hungersnod i Russland.

• 14. okt.: Finsk landbrukslov omfordeler jord mellom bondene.

• 15. sep.: Den britiske landsorganisasjon (TUC) beslutter å gå imot verneplikt.

• 13. jan.: Stort flertall av britiske gruvearbeidere stemmer mot verneplikt.

• 10. des.: Ford-bil nr. 1 million forlater samlebåndet (USA). • Fagforenings­ mannen Joe Hill i IWW (International Workers of the World) blir henrettet ved skyting (USA).

• 18. mars: Den britiske regjering oppfordrer kvinner til å ta arbeid i handel, industri og landbruk. • Frankrike forbyr salg av absinth etter at dette brennevinet har ført til blindhet og dødsfall hos storforbrukere

Politikk

Begivenheter og trender

Religion

• 7. jan.: Rapporter om at jøder myrdes av polakker og kosakker.

• Amerikanske arbeidere gjennomfører 2000 streiker i løpet av årets syv forste måneder.

• Den amerikanske matvareadministrasjonens kornfor­ retning kjøper, lagrer, selger og transporterer hvete til priser fastsatt av myndighetene.

• Apr.: 200 000 fabrikkarbeidere i Berlin streiker I en uke mot reduserte brodrasjoner.

• Phillips Petroleum Company grunnlegges. • Union Carbide and Carbon Corporation opprettes (USA).

• 2. sep.: USAs senat vedtar lov som innforer åtte-timers dag. • Det britiske underhus vedtar å innføre verneplikt.

• 6. apr.: Kerenskijregjeringen i Russland innforer åttetimers-dag for alle arbeidere.

• Nye amerikanske immigrasjonslover utelukker alle asiater unntatt japanere, og krever at alle immigranter over 60 år skal kunne 30 til 80 engelske ord.

• 7. mai: Rapporter fra Palestina tyder på at joder blir ter­ rorisert av muslimer i hele regionen.

• 25. nov.: William Joseph Simmons grunnlegger en ny Ku Klux Klan i Georgia, USA.

• 20. mars: Tyskland innleder matrasjonering etter at matmangelen blir akutt.

• 8. juli: Den amerikanske regjering tar kontroll over eksport, matvarer, brennstoff og krigsforsyninger.

• 14. des.: Rapporter fra Sentral-Asia tyder på at tyrkere har drept én million armenere.

• 29. sep.: John D. Rockefeller blir verdens forste milliardær.

• 7. mai: S.S. Lusitama senkes av tysk u-båt. • 19. des.: Storbri­ tannia oppgir Gallipoli-felttoget mot Tyrkia.

58

• IWW-ledere (International Workers of the World) blir funnet skyldige i konspirasjon og fordømmelse av krigen (USA).

• Jan.: Britiske gruvearbeidere streiker til fordel for nasjonalisering og sekstimers-dag • Mai: Den internasjonale arbeidsorganisa­ sjon (ILO) etableres

• 2. mars: Den 3. kommunistiske internasjonale grunnlegges.

• Stor torke setter inn i Russland.

• 1. mars: USA tilbakefører jernbanene til privat eierskap.

• 1. apr.: Det tyske arbeiderparti blir til Det nasjonal­ sosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP). • Arbeidsledighets ­ trygd innføres i Østerrike og Storbritannia.

• Stålarbeiderstreik i USA frem til 1920.

• New Yorks 'Hellige Far” oppretter Fredsmisjonsbevegelsen som legger vekt på oppgivelse av personlig eiendom, rasemessig likestilling og en streng moral.

• 31. okt.: Det meldes at 1,5 millioner jøder sulter i Russland.

• Jan.: Streiker i den tyske rustningsindustrien.

• Hungersnod i Ost-Europa. Oket etterspørsel etter amerikansk hvete presser prisene oppover.

• Frankrike legger avgift på melk, kaffe, sukker og andre matvarer.

• 1. mars: Amerikanske styrker nedkjemper Pancho Villas opp­ rørere i Mexico. • 24. apr.: Påskeopprøret starter i Irland.

• Juni: Pave Benedict 15. offentliggjør en samlet kirkelov.

• Jan.: Britisk lov om folkerepresentasjon gir stemmerett til alle kvinner over 30 og alle menn ved fylte 21 år. • Mars: Det britiske underhus utvider skolepliktig alder til 13 år.

• 21. apr.: Danmark innforer alminnelig stemmerett. • 25. aug.: Ungarn utviser joder og konfiskerer formuene deres. • 2. des.: Rapporter avslører at 3200 jøder er myrdet i Ivov, i Galicja.

• Des.: Britisk lov forbyr kjønnsdis­ kriminering og gir kvinner adgang til akademiske yrker.

• Åtte-timers dag i Frankrike, Neder­ land og Spania. • Kvinner får stemmerett i Tsjekkoslovakia, Belgia, Tyskland, Nederland og Sverige.

• 10. sep.: Indisk nasjonal kongress stemmer for Gandhis program for ikke-samarbeid med den indiske (koloni-)regjering.

• 28. mai: Rumenske jøder får statsborgerskap og fulle borgerrettigheter.

• 12. jan.; Rapporter melder om massakre på opptil 12 000 jøder i Ukraina.

• 18. juli: Den tyske riksdag stemmer mot å skille kirke og stat.

• 11. aug.: Den første økumeniske konferanse bringer østeuropeiske og amerikanske trossamfunn sammen i Genéve, Sveits.

• 6. mars: Det britiske handelsdeparte­ ment opplyser at antall kvinner i betalt arbeid har oket med 1,2 millioner siden 1914.

• Feb.: Hitler og Det nasjonalsosialis­ tiske tyske arbeiderparti offentliggjør sitt program for "Det tredje rike”.

• 9. nov.: Storbri­ tannia erklærer sin støtte til et jødisk hjemland i Palestina.

• Tyfus-epidemi brer seg i Russland og tar livet av tre millioner mennesker i løpet av fire år. • Den amerikanske befolkning passerer 100 millioner.

• 6. apr.: USA slutter seg til krigen på alliert side. • 7. nov.: Bolsjevikene tar makten i Petrograd, Russland.

• 4. juli: Den all-russiske kongress vedtar et sosialistisk program.

• Dodelig influensaepidemi ("spanskesyken”) herjer Europa, Amerika og Orienten og etterlater 21 640 000 dode (1 % av verdens befolkning).

• 8. jan.: USAs pre­ sident Wilson pre­ senterer sine fjorten fredspunkter. • 11. nov.: Våpenhvile - forste verdenskrig er slutt.

• 28. aug.: Den amerikanske kongressen ratifiserer grunnlovstillegg som gir kvinner stemmerett i føderale valg.

• 28. okt.: USA vedtar "forbudsloven” som sterkt begrenser tilvirkning og salg av alkohol (trer i kraft 16. januar 1920).

• 23. mars: Musso­ lini grunnlegger fascistpartiet • 28. juni: Versailles-traktaten fører til opprettelse av flere nye europeiske stater.

• 13. juni: Internasjonal feminist-konferanse åpner i Genéve, Sveits.

• E.M. East og G.M. Shull foredler en maishybrid-varietet som gir vesentlig økte avlinger.

• 13. jan.: Kjernen i den franske syndikalistbevegelsen, Conféderation Général du Travail, blir opplost ved dom.

• Feb.: Antall britiske arbeidsløse overstiger én million.

• 31. mars-1. juli: Britisk kullstreik etter at nasjonaliseringsforslag er avvist. • 8. mai: Sverige avskaffer dødsstraff.

• 19. mai: Nye amerikanske immigrasjonslover begrenser innvandringen i forhold til de nasjonaliteter som allerede er i landet.

• 1.-6. mai: Arabiske anti­ jødiske opptøyer i Palestina i protest mot økende jødisk innvandring.

• 13.-22. jan.: Det italienske sosialistparti splittes i moderate og radikale på en kongress i Livorno.

• Hoydepunktet for Gandhis sivile ulydighetsbevegelse i India. Selv om bevegelsen er ikke-voldelig, er det mange tilfeller av voldelig terror.

• 10. jan.: Folkeforbundet grunnlegges i Genéve, Sveits.

• 17. mars: Lenins nye økonomiske politikk (NEP): delvis kapitalisme.

• Mars: Det britiske parlament vedtar lov om hjemmesty­ re som deler Irland.

• 10. apr.: Sun Yixian velges til president i Kina.

• For å oke produksjonen tillater Lenin små private gårdsbruk.

• Feb.: Tysk jernbanestreik. • 1. apr.-4. sep.: Det amerikanske gruvearbeiderforbundet UMW gjennomfører en stor kullgruvestreik. • Det kjemiske selskapet Montecatini grunnlegges og vokser til å bli Italias nest største industri.

• Den indiske nasjonalkongress suspenderer sin sivile ulydighetskampanje på grunn av voldstilfeller. • 22. sep.: USA gir kvinner de samme statsborgerlige og naturaliseringsrettigheter som menn.

• Jan.: Pave Benedict 15. dor og etter­ følges av Pius 11 • 27. mai: Vatikanet motsetter seg Storbritannias foreslåtte mandat i Palestina fordi det gir jødiske interesser en privilegert stilling. r7'/'i • 1. nov.: Mustafa Kemal avskaffer sultanatet i Tyrkia. • 10. mars: Gandhi arresteres og dommes til seks års fengsel (India).

• Country Club Plaza, verdens forste shoppingsenter, åpner i Kansas City i USA.

• Radio tas i bruk som reklamemedium for forste gang (USA).

• 28. okt.. Fascist­ ene marsjerer mot Roma og Mussolini blir statsminister den 25. november. • 6. des.: Fristaten Eire opprettes.

'

1923

_________ 1924___________1925___________ 1926___________ 1927___________ 1928__________ 1929__________

I • Des : 73 500 dyr slaktes under en munnog klovsyke-epidemi i Storbritannia

’

• Sovjetunionen gjenopptar korneksporten etter den nyliq overståtte sultkatastrofen

• Juli-auq.; Syv ukers havnestreik i London, Storbritannia. • United States Steel Corporation reduserer arbeidsdagen fra tolv til åtte timer (USA).

I

• Okt : Hungersnød rammer opptil syv millioner mennesker etter avlingssvikt i Sovjetunionen.

• De første effektive kjemiske plantevernmidler lanseres.

• 29. jan : En åttedagers britisk jernbanestreik avsluttes. • 16. feb.: Havnestreik stenger hver eneste havn i Storbritannia.

• Wilhelm Messerschmidt grunnlegger sitt flyproduksjonsselskap (Tyskland)

• International Business Machines Corporation (IBM) grunnlegges i New York, USA

• 3. juni: Lovforslag som godkjennes av Mussolini, gir kvinner stemmerett ved kommunevalg

• 12. apr.: Kongressen vedtar Johnson-Reedloven som begrenser japansk immigrasjon til USA

• Den første tvangsarbeidsleir opprettes av Lenin på Solovetskij-øyene; slavearbeid blir etter hvert brukt i stor utstrekning i anleggsprosjekter (Sovjet)

• 13. nov.: Mussolini fremlegger lovforslag som gir kvinner stemmerett ved nasjonale valg (Italia).

• 27. juni Pave Pius 11 fordømmer den franskbelgiske okkupasjon av Ruhr-distriktet.

• 3. mars: Mustafa Kemal avskaffer kalifatet (Tyrkia).

• Juli: Lausannetraktaten innleder en enorm folkeforflytning. inklusive overforingen av 388 000 muslimer fra Hellas til Tyrkia.

• Juni: Ku Klux Klan hevder å ha én million medlemmer (USA)

• Nov ■ Tyskland segner under inflasjon; ett brod koster 200 milliarder mark (1 amerikansk dollar = 4 trillioner mark).

• Morsdagen feires for første gang i Europa.

• 11. jan.-26. sep.: Franske styrker okkuperer Ruhrdistriktet; den tyske reqiernq ivørksøttør øn passjv motstandspolitikk.

• 16. sep.: Harvey Firestone begynner gummiproduksjon i Liberia.

• 28. des.: Polen vedtar jordlov som skal omfordele to millioner mål jord til bøndene hvert år i ti år.

• Juli: Den britiske regjering gir gruvearbeiderne ekstralønn og oppretter en meglingskomité for å unngå streik. • 12. aug : Rapporter om mange døde i opptøyer under bomullsarbeiderstreik i Tientsin, Kina.

•Aug: Store oversvømmelser i Kina tar livet av 50 000 og gjor to millioner hjemlose. • 4. nov.: Texas velger Minam Ferguson til USAs første kvinnelige guvernør.

• Det britiske flyselskapet Imperial Airways grunnlegges.

• 22. jan.: Ramsey MacDonald danner Storbritannias første Labourregjering. • 6. apr. Fascistene seirer overveldende i de italienske valg.

• Perfeksjonering av den mekaniske bomullsplukkeren i Texas reduserer behovet for plantasjearbeidere, noe som øker den svarte utflyttingen til byene nord i USA.

• Jan : Kinesiske bønder rapporteres å selge barn for å fa mat.

• 12. mars: Det italienske senat vedtar en lov om forholdet mellom partene i næringslivet, som avskaffer streiker.

• 18. feb.; I Shanghai streiker 65 000 arbeidere i protest mot tilstedeværelsen av utenlandske soldater (Kina).

• 1. aug.: Morris Motors starter produksjonen av sin nye Morris Mini (Storbr ).

• 3-12. mai: Storbritannia lammes av generalstreik p.g.a. sympati med kullgruvearbeidernes uvilje mot å akseptere lønnsnedslag.

• 23. juni: Britisk lov om konflikter i næringslivet forbyr sympatistreiker og obligatoriske avgifter til politiske partier.

• 170 dagers gruvearbeiderstreik i USA.

• 2. nov.: Grunnleggelsen av Imperial Chemical Industries (ICI) kunngjøres (Storbr.).

• Flyselskapet PanAmerican Airways grunnlegges (USA).

• 8. mai: Lovvedtak gjor afrikaans til Syd-Afrikas offisielle språk.

• 5. jan.: De første enkepensjoner utbetales ved britiske postkontorer.

• 17. okt: Norge får sin første arbeiderpartiregjering.

• Juni: Sydafrikanske parlamentsmedlemmer vedtar lov som utelukker svarte, farvede og indere fra faglærte og halvfaglærte stillinger.

• Mongolske kvinner får full stemmerett.

• 28. sep.: Gandhi innleder en 28-dagers faste som svar på sammenstøt mellom hinduer og muslimer (India).

• Trofim Lysenko blir for første gang lagt merke til ved å sette ideologi foran vitenskap i sovjetisk landbrukspolitikk.

• 30. jan : Den tyrkiske regjering utviser Konstantin 2. (den ortodokse patriark av Konstantinopel) fra Istanbul.

• 2. mai: India tillater kvinner å stille som kandidater i offentlige valg.

• 25. nov.: Mussolini gjeninnfører dødsstraff (Italia).

• 11. fob.: Calles regjering nasjonaliserer alle kirkens eiendommer i Mexico.

• 1. apr : Det hebraiske universitet i Jerusalem åpnes av lord Balfour (Palestina).

• 2. apr : Militær unntakstilstand erklæres i Calcutta etter utbrudd av hinduistiskmuslimske opptøyer. Tilsvarende uro finner sted i Rawalpindi i juni (India).

• Mars: Staten Tennessee i USA forbyr undervisning i utviklingslæren. Et brudd på denne loven forer til den meget omtalte "apeprosessen".

• 21. jan.: Egypt ferdigstiller Makwardammen i Nilen, som er bygget av frykt for at irrigasjon i Sudan skal frata Egypt nodvendig vann til sine avlinger

• Apr.: SS (Schutz Staffel) opprettes i Tyskland.

• 28. mai: 1200 meldes omkommet etter syklon og tidevannsbolge i Burma.

• Den amerikanske legeforening støtter fodselsregulering.

• 12 mars: Kinas president Sun Yixian dor.

• Italienske fascister innfører arbeidskortet. • Den tyske regjering advares av representanten for krigserstatningskreditorer mot å øke de offentlige utgifter.

• 3. mai: Sammenstøt mellom sikher og muslimer under opptøyer i Lahore. India. • 19. aug : Den russiskortodokse kirke anerkjenner den sovjetiske regjering.

• 25. døs/ Døn japanske keiser Yoshihito dor og etterfølges av Hirohito (frem til 1989).

• Okt.: Stalin lanserer kollektivisering av jordbruksjord i sin første femårs-plan. Millioner • Serengeti kulakker (eiere av nasjonalpark opprettes i private gardsbruk) Afrika etter klager over myrdes eller sendes til at jegere bruker Sibir (Sovjet). T-forder i bushen.

«Bilprodusenten General Motors i USA overtar Opel Werke i Tyskland. • Tekstilarbeidere, jernbanearbeidere og andre skaper streikebølge i Bombay som tyder på kommunistisk påvirkning (India),

• 29. mars: Stemmerett til alle britiske kvinner over 21 år.

• 1 des.: Ferrari blir grunnlagt i Modena, Italia, • Lufthansa organiseres som Tysklands nasjonale flyselskap, • Britisk arbeidsløshet overstiger 12 %; i Tyskland er 3,2 millioner arbeidsledige, • Verdenskongress for kvinnelig arbeidskraft åpner i Berlin.

•11.juni:Den sovjetiske arbeidsdag reduseres til syv timer,

• 12. mai: Italia reduser- • 10 mars: Den er velgermassen til tre egyptiske regjering gir millioner ved å avskaffe kvinner begrenset rett til kvinnelig stemmerett og skilsmisse. begrense mannlig stemmerett til dem som • 6 des,. Tyrkiske betaler mer enn 100 lire kvinner får stemmerett, i husleie, • Rumenske kvinner får • Sovjetunionen lik stemmerett som innforer tvungen menn, militærtjeneste • 9 apr.: Tyrkia avskaffer islam som statsreligion. • Den pavelige sekretær ber om at katolikker ikke samarbeider med fascister (Vatikanet).

• 11 feb : Laterantraktaten etablerer Vatikanstaten som suveren bystat.

• 4 aug. 250 blir drept i arabisk-jødiske sammenstøt over jødiske krav om enerett til bruk av klagemuren.

• 11- aug.. Chaim Weizmann oppretter The Jewish Agency for Palestine i Zurich, Sveits.

• 12. aug.: 80 000 bolivianske indianere gjor oppror mot regjeringen. • Margaret Sanger organiserer den første konferanse om verdens befolkning.

• Borden Company lanserer homogenisert melk (USA).

*31. aug.: Det rapporteres at 15 000 mennesker er underveis til det nye diamantfeltet i Transvaal, Syd-Afrika.

• Mai: Marskalk Jozef Pilsudski blir diktator i Polen.

• 15. juni: Den amerikanske kongressen vedtar lov om markeds- ■ føring av landbruksvarer som oppmuntrer til bonde-kooperativer. '

• 31. jan.: Kontrollen av Tyskland overføres fra de allierte til Folkeforbundet.

• 15. feb. Oxford English Dictionary, verdens største etymologiske ordbok, utgis i tolv bind.

• Jan.: Afghanistans kong Amanullah gjeninnfører slør for kvinner og forbyr europeiske klær,

• 5. aug : Internasjonal sosialist-kongress åpner i Brussel.

• Mai. 3000 dor i persisk jordskjelv,

*22. sep.: • 3. nov.: Tyrkia innfører Konfrontasjoner mellom det latinske alfabet bevæpnede alle tyrkere under 40 år kommunistiske og er pliktige til å lære det. nazistiske grupper i Berlin (Tyskland).

• 8. juni: Beijing overgir seg til Jiang Jieshi.

• 27. aug : KelloggBriand-paktøn som fordommer krig undertegnes av 63 nasjoner (Frankrike).

• 22. okt.: 30 milliarder dollar i kapital forsvinner med borskrakket i Wall Strøøt pa døn svartø fredagen Den store depresjonen begynner,

59

Nøkkeldata Før første verdenskrig så det ut til at den vestlige verdens industrikapitalisme skulle erobre verden. Den russiske revolusjon skapte imidlertid et nytt sosialt og økonomisk system, planlagt og gjennomført av en dogmefast ett-parti-stat. Til tross for kommunistregimets ufullkommenhet i begynnelsen og de menneskelige tragedier som fulgte av påtvungne sosiale endringer, skulle den sovjetiske "modell" forandre skjebnen til en tredjedel av menneskeheten. ◄ Første verdenskrig

fremtvang en økning i offentlig forbruk og reduserte skatteinntektene. I Russland - som andre steder - dekket man differensen ved å trykke opp enda flere papirpenger. Lønnsøkningene som fulgte, ble imidlertid mer enn oppspist av øket inflasjon, varemangel og begrensning i sivil produksjon, tiltagende nød og frustrasjon.

1

▲ Den russiske revolusjonen var årsak til, og ikke en følge av, et enormt fall i nasjonalinntekt og -produkt. Inntil 1917 holdt både produksjon, antall arbeidsplasser og inntekt seg på et rimelig nivå. 11920 hadde brutto industriproduksjon og antall arbeidsplasser falt til henholdsvis 14 og 47 prosent av nivået før krigen.

Landbruksproduksjonen var halvert.

◄ Antall medlemmer av

1,4

kommunistpartiet steg kraftig etter 1917, særlig i 1918-20 da halvparten tjenestegjorde i Trotskijs Røde armé, og etter Lenins død i 1924. Mange av dem som hadde meldt seg inn

1,2 1,0 0,8

0,6

av opportunistiske grunner, ble "utrensket" i 1921-23, mens andre meldte seg ut av skuffelse eller forargelse over partiets løftebrudd.

0,4 0.2 0 ▼ Selv om revolusjonen ble gjennomført på vegne av proletariatet, utgjorde lønnsmottagerne og deres familier mindre enn en femtedel av Russlands befolkning. Mange av arbeiderne hadde dessuten nylig forlatt landsbyen som de stadig var nært økonomisk eller familiemessig knyttet til. De ble med rette kalt "fabrikkbønder".

Russiske arbeidere 1917

▼ 11917 ble Russlands landarbeidere endelig befridd for livegenskapet, og kvittet seg med offentlig og kirkelig formynderskap. Lokale jordkomiteer sørget for en radikal omfordeling av produksjonsmidlene i landbruket. Fra 1917 til 1928 kontrollerte bondene selv sitt virke, inntil Stalin "gjeninnførte livegenskapet".

j Russisk bondehusholdning

Å Etniske minoriteter

1920 □ fattige/middels □ velhavende □ kulakker

utgjorde omlag en tredjedel av befolkningen i Polen, Tsjekkoslovakia, Romania og Jugoslavia i mellomkrigstiden, og over en tiendedel i Ungarn og Bulgaria. Dette etniske lappeteppet gjorde det umulig å trekke nye landegrenser

som kunne imøtekomme alle krav om egne territorier.

60

1929 skrev den ungarske historikeren Oscar Jåszi: "Krig er iblant en form for revolusjon". Videre sa han at første verdenskrig "knuste fire forstenede politiske samfunnsstrukturer: Habsburgernes (det østeriksk-ungarske monarki), romanovenes (det russiske tsarvelde), hohenzollernes (det tyske keiserdømme) og sultanenes (det osmanske keiserdømme). Som en følge av dette utviklet et stort antall spirende nasjoner seg til uavhengige stater i Sentral-Europa, på Balkan og i Baltikum. Veien til nasjonal og sosial frigjøring åpnet seg for millioner av mennes­ ker." Tsaren mistet makten i Russland. Dermed fikk et sosialistisk parti anledning til å gjennom­ føre de radikale sosiale endringer som 1800-tal­ lets sosialistiske filosofer hadde forestilt seg.

Sosiale endringrer i Russland under krigen Problemer i arbeidslivet var i Russland (i likhet med mange andre land) utløsende faktorer for en rekke sosiale endringer, og disse kom i Russ­ land (og mange andre steder) som en følge av første verdenskrig. - For å fjerne flaskehalsene i arbeidslivet og sikre maksimal innsats, samar­ beidsvilje og tilpasning fra industriarbeidernes side (særlig innen forsvarsrelatert industri), be­ gynte regjeringer og industriherrer nå å fri til, anerkjenne og forhandle med arbeiderklassens representanter, dem de tidligere hadde oversett eller foraktet. Selv i tsarens Russland ble arbei­ derrepresentanter innvalgt i 20 regionale og 98 lokale krigsindustrikomitéer i mai 1916. Den kraftige veksten i krigsindustrien, byrå­ kratiet og administrasjonen førte til overbefolk­ ning, akutt boligmangel og store husleieøkninger i de våpenproduserende byene, særlig i Petrograd (St. Petersburg). Leiegårder og privathus ble omgjort til "kaninbur" for arbeiderne. Antall industriarbeidere i Petrograd steg fra 250 000 i 1913 til 417 000 i 1917; i Moskva fra 148 000 til 206 000. Antallet industriarbeidere i Russland økte med 13 prosent fra 1913 til 1916. 11917 arbei­ det 65-75 prosent av fabrikkarbeiderne i krigsrelatert industri. Fordi hele 20-30 prosent av ar­ beidsstokken i 1914 ble innkalt til militærtjeneste innen 1917, førte krigen til at industrien fikk et stort tilsig av uerfarne og ufaglærte arbeidere. Situasjonen ble ikke lettere av at totalt antall arbeidere hadde økt med 30 prosent i perioden 1909-1913.11917 var mer enn halvparten av indu­ striarbeiderne nyansatte, og 40 prosent av fa­ brikkarbeiderne var kvinner. I både Petrograd og Moskva var dessuten tre fjerdedeler av innbyggerne innflyttede landar­ beidere. Da revolusjonen kom i 1917, var sann­ synligvis de involverte, også i Moskva og Petro­ grad, snarere å anse som bønder enn som pro­ letarer. Følgelig er det ikke overraskende at ar­ beiderne var lite beredt til å overta industrien da de fikk mulighet til det.

1914-1929

BOLSJEVIK-EKSPERIMENTET Krigskaos og revolusjon

Fra krig til revolusjon I 1915-16 var den sosiale uro og moral ikke på­ tagelig verre i Russland enn i de andre krig­ førende landene. Russisk krigsinnsats, produk­ sjon og sysselsetting holdt faktisk godt stand. Russland hevdet seg militært overfor ØsterrikeUngarn og mistet lite av sitt etniske territorium. Italia og Østerrike-Ungarn lot til å ha større pro­ blemer enn Russland. Likevel brøt det ut revolu­ sjon i Russland i mars 1917 (i februar etter gam­ mel russisk tidsregning). Den førte til matopptøyer i Petrograd, til streiker, og til militært myt­ teri i bygarnisonene. Tsaren måtte abdisere. Arbeidersovjetene (rådene) ble gjenopprettet, og en selvoppnevnt foreløbig regjering ble opp­ rettet. Hvorfor skjedde dette? Det er blitt hevdet at revolusjoner ikke skjer "tilfeldig", men at det må stå aktive oppviglere bak, og at påstander om "spontanitet" er skalke­ skjul for manglende evne eller vilje til å utpeke de skyldige. Til tross for beskyldninger fra for­ skjellige hold om "undergravningsarbeid" un­ der krigen, og mye politisk agitasjon og pro-

Bolsjevikene omorganiserer samfunnet Sovjetet som sosialt organisasjonsprinsipp

Kvinnene og familien under kommunismen

Etniske nasjonaliteter i Sovjetunionen Bondestatene i ØstEuropa

▼ Med tapper mine feirer Moskva-arbeiderne l.mai 1918. Bolsjevikenes "arbeiderstat" hadde allerede staket ut kursen som forte til brutal undertrykkelse av andre sosialistiske og revolusjonære grupper, samt arbeidere med avvikende syn.

paganda var mars-revolusjonen et spontant ut­ brudd som kom overraskende på politikerne. Mars-revolusjonen var et resultat av flere for­ hold - hovedsakelig sammenbruddet i transport og forsyninger til byene under krigen, seksdobling av prisene siden 1913, myndighetenes van­ ærende adferd (inklusive hoffmystikeren Rasputins påfunn), og lokale problemer som følge av Tysklands blokade av havnen i Petrograd. Den spontante innsatsen fra selvoppnevnte krigsindustri- og Røde Kors-komitéer, samar­ beidende lokale myndigheter, kooperativer og landsbykommuner for å styrke Russlands krigs­ innsats betød imidlertid at "uten selv å være klar over det begynte russerne å styre seg selv. Revo­ lusjonen var ennå ikke planlagt, men eksisterte i praksis" (M. Ferro). Mars-revolusjonens ustabile resultat var at ar­ beiderne, soldatene og bøndene som hadde styr­ tet tsar-regimet, nå satt med den avgjørende makten - og samtidig ventet at de relativt mak­ tesløse eiendomsbesittende klasser skulle ivare­ ta regjeringsansvaret. Dette ustabile "dobbelte"

61

Revolusjonens og borgerkrigens folger: hungersnod og sultedod

62

1914-1929 DEN UTOPISKE VISJON Bolsjevik-eksperimentet

maktforholdet tok slutt da bolsjevikene tok mak­ ten fra interimregjeringen i november 1917 (ok­ tober etter gammel russisk tidsregning). Bolsjevikenes leder, Lenin, hevdet at han overtok makten for sovjetene, og på vegne av proletaria­ tet - de arbeidende masser av menn og kvinner.

Sosiale følger av bolsjevik-kuppet Lenin fremsatte bolsjevikenes maktkrav med sikte på en sosial omorganisering. Grunnlaget skulle være nasjonalisering av jordbruk og indu­ stri, og kontroll over finanssystemet. Som Lenin skrev i 1918: "Kapitalistkulturen har skapt mas­ seproduksjon, fabrikker, jernbaner, postvesen, telefonforbindelser m.m., og på dette grunnlag har de aller fleste av den gamle statsmaktens funk­ sjoner blitt ... redusert til så ytterst enkle registrerings-, arkiverings- og kontrolloppgaver at de kan utføres av enhver lese- og skrivefør per­ son." Følgelig: "Vi, arbeiderne, skal organisere masseproduksjon på grunnlag av det kapitalis­ men allerede har skapt, ved hjelp av vår erfaring som arbeidere." Bolsjevikenes maktovertagelse gjennom og for sovjetene og fabrikkomitéene var innled­ ningsvis i tråd med mange industriarbeideres ønsker og interesser. Under "hvetebrødsdag­ ene" fra november 1917 til januar 1918 (etter ny tidsregning) brukte arbeiderne og fabrikk-komitéene med stor iver opp beholdningen av råstof­ fer, drivstoff og kapital. Men arbeidernes støtte til bolsjeviker, sovjeter og fabrikker svant raskt da det viste seg umulig å oppfylle løftene som var gitt, og forventningene som var skapt. Sys­ selsetting, matforsyning og reallønn økte ikke som lovet, men begynte i stedet å synke katastro­ falt fra januar 1918. Våpenhvilen mellom den nye bolsjevikregjeringen og Sentralmaktene (under­ tegnet 3. desember 1917), de påfølgende fredsfor­ handlingene og stansen i den russiske krigfø­ ring, forårsaket 70-80 prosent bortfall av arbeids­ plasser i forsvarsrelatert industri. Planløs, spon­ tan demobilisering av væpnede styrker på syv millioner mann vinteren 1917-18 økte arbeids­ løsheten og gjorde transport- og forsynings­ situasjonen enda mer kaotisk. Nå kunne ikke kapitalismen få skylden for at nøden vokste. Millioner av sultende, arbeidsløse og skuffede arbeidere anklaget derfor udugelige bolsjeviker, sovjeter og fabrikkomitéer for all elendigheten, og for å ha ført dem bak lyset med fagre løfter og patentløsninger. Fred, arbeiderstyre og bolsjevi­ kenes "all makt til sovjetene"-politikk hadde ba­ re gjort krisen enda mer uløselig. I 1918 tydde bolsjevikene i økende grad til undertrykkelse av arbeidernes protester, tvangsoppløsning av hundrevis av arbeidersovjeter, og fengsling, landsforvisning eller hen­ rettelse av opposisjonelle sosialistledere. Denne striden spilte en avgjørende rolle for fremvek­ sten av en ett-parti-politistat. Partiet og sikker­ hetspolitiet avgjorde hvem som var "kontrarevolusjonære", en myndighet som ble sterkt mis­ brukt. Allerede i mai 1918 forlangte Lenin offent­ lig "ubetinget lydighet ... overfor enmannsavgjørelsene til sovjetledere, diktatorene som var valgt og utpekt av sovjetiske institusjoner, og gitt eneveldig makt". Som Lenin i 1919 fortalte kon-

◄ ▲ Den motbydeligen kontrasten (motstående side og til venstre) mellom offisielle sovjetiske propagandabilder av bugnende butikker og kornkamre og den harde virkeligheten med utbredt underernæring, lutfattigdom og sykdom (over) gjorde vondt verre. Den skapte økende motstand i folket mot følgene av revolusjonen og borgerkrigen: jernhard disiplin, konfiskasjoner og undertrykkelse. Kornhosten i 1920-21 var bare halvparten av det den var før krigen. 11921-22 ble Russland herjet av hungersnød og epidemier med Volga-dalen som sentrum. Rundt fem milloner døde. Kvinner og barn led forferdelig. Bander av forlatte barn streifet om i byer og landsbyer. De tagg, rotet i søppelhaugene og stjal.

gressen i kommunistpartiet (bolsjevikene be­ gynte å kalle seg dette i 1918): "Sovjetene, som i kraft av sitt program er regjeringsorganer av det arbeidende folk, er i virkeligheten regjerings­ organer for det arbeidende folk, representert ved proletariatets fortropper", med andre ord kommunistpartiet. Proletariatets diktatur ble diktaturet over proletariatet - og mot proletaria­ tet hvis proletarene gjorde motstand. Den bolsjevikiske politistat Lenins bolsjevik-kupp førte til henrettelse av 200 000 motstandere i løpet av de seks årene han satt med makten (mot 14 000 henrettelser under den siste tsaren), og til opprettelsen av en ettparti-politistat. (Den politiske politistyrken vok­ ste fra 15 000 under den siste tsaren til 250 000 i 1921.) Det verste var at Lenin styrtet Russland ut i en helt unødvendig borgerkrig i 1918-21 da han i januar 1918 med makt undertrykket en ny, lovlig valgt nasjonalforsamling (partiet hans fikk bare 25 prosent av de 42 millioner stemmene ved valget i november 1917). Lenin slapp også løs en ukontrollerbar "rød

Det gjor meg vondt... å se hvordan landbefolkningen blir herset med i lokalsamfunnene... Man må forklare og godtgjore ting for bondene, ikke bare bruke jernhard disiplin mot dem, ikke piske dem til underkastelse; man må ha tålmodighet til å snakke med dem. Det hjelper ikke å terrorisere bondene. Stemmer ikke dette, kamerater? HÆRFØRER I DEN RØDE ARMÉ JULI 1919

63

De frie russiske bønders siste år

terror” mot rivaliserende sosialister og mot en massiv opposisjon blant bønder og proletarer i 1918 (angivelig mot de nokså ubetydelige og pe­ rifere "antirevolusjonære” og "utenlandsk inn­ blanding"). Borgerkrigen, og hungersnøden og det økonomiske sammenbruddet den medførte, skulle koste 12 millioner menneskeliv i perioden 1918-21 - mot 3,2 millioner under krigen 1914-17 og 5,5 millioner i 1926-39 (under Stalins utrensk­ ninger, kollektiviseringen av landbruket, epide­ mier og hungersnøden i 1932-34). Tallene er nøk­ ternt beregnet av F. Lorimer, B. Kerblay og S. Wheatcroft. Den radikale historikeren Jurij Afanaviev hevdet i Det øverste sovjet i februar 1990 at sovjetstaten var grunnlagt på vold og terror som grunnleggeren opphøyet til regjeringsprinsipper. En av hovedårsakene til de enorme mennes­ kelige og økonomiske omkostningene i sovjetstyrets første år var at bolsjevikene tok makten uten å være enige om eller å ha utarbeidet en plan for "sosialistsamfunnet" de håpet å bygge. Gammel, rettroende marxisme hadde aldri fore­ stilt seg at det første og eneste "proletardiktaturet" kunne oppstå i et jordbrukssamfunn. Bolsjeviklederne benyttet anledningen til å ta mak­ ten i november 1917, en anledning som kanskje aldri ville by seg igjen. Til tross for mengden av marxistisk litteratur, fantes det ingen gjennom­ tenkte eller klare politiske retningslinjer for "proletariatets diktatur" i et industrialisert sam­ funn, og langt mindre i et overveiende jord­ brukssamfunn. Marxistene trodde på "planleg­ ging" som et universalmiddel mot "anarki" og "sløsing" i vareproduksjonen. Inntil 1924 var de lykkelig uvitende om hvordan planleggingen skulle utføres, om forskjellige mulige plansyste­ mer og om de forskjellige mulige samarbeids- og motsetningsforhold mellom sentral og lokal planlegging, mellom arbeiderstyre og markeds­ krefter - de visste ikke engang hvor man skulle begynne. Før 1930 var planlegging bare ett av mange sosialistiske slagord, uten egentlig inn­ hold. Planleggerne famlet i mørke. 64

Sovjet-samfunnet og den nye økonomiske politikken I 1921 hadde borgerkrigen (som startet i 1918), den russisk-polske krigen i 1920 og innlemmel­ sen av Ukraina, Transkaukasia og Sentral-Asia redusert Russland til en stat preget av økono­ misk sammenbrudd, epidemier og hungersnød. Sysselsettingen i industrien var redusert til un­ der det halve. Revolusjonen hadde spist sine barn. For å gi Russland pusterom til å komme på fote igjen lanserte Lenin i mars 1921 Ny økono­ misk politikk (NEP). Den gjeninnførte en blan­ det markedsøkonomi hvor bare "kommandohø­ ydene" i finans, transport, storindustri og uten­ rikshandel forble under statens kontroll. Samti­ dig begynte Lenin å konsolidere ettpartistyret. Folkevalgte representanter ble erstattet med tje­ nestemenn utpekt av partiet. Det kom forbud mot "fraksjoner" i det regjerende partiet, og mot uavhengige fagorganisasjoner, yrkesforeninger og opposisjonelle partier. Men etter å ha mono­ polisert den politiske makten og lagt den i hen­ dene på partiledelsen, særlig generalsekretæren (en stilling Stalin gjennom sin drevne utpluk­ king av medarbeidere i praksis fikk opphøyet til partisjef kort tid etter at han overtok stillingen i 1922), følte partiet økende behov for å overbevise folket om at revolusjonen fremdeles var deres, og ikke en eksklusiv "parti-eiendom". For å fremme en bredere identifisering med og støtte til sovjetregimet oppmuntret partiet til et usedvanlig utbrudd (innen offentlig fastsatte rammer) av eksperimentering, bildedyrking, skaperkraft, festivitas, massemønstringer og re­ volusjonære filmer. Spesielt gikk partiet inn for å få landbefolkningen, kvinnene, de etniske mi­ noritetene og åndseliten til å slutte opp om parti­ et og sovjetstyret.

Kommunesystemets korte blomstringstid De russiske bønder hadde en høy grad av selv­ styre under Ny økonomisk politikk. Over 90 prosent av bøndene benyttet seg av adgangen til å forvalte jorden og styre sine landsbyer som kommuner etter tradisjonelt mønster. De drev

◄ Bolsjevik-karikatur av ortodoks prest. Bolsjevikstaten var fra forste stund innbitt ateistisk og antikirkelig. 11918 forbod Lenins regjering religionsundervisning i skolen, og nasjonaliserte alle eiendommer som tilhørte den ortodokse kirke. Kirkelige vielser og skilsmisser var ikke lenger rettsgyldige. Presteskapet ble fratatt stemmeretten og retten til å inneha offentlige verv. Det hadde heller ikke rett til ansettelse i staten, til å få fulle rasjoner (rasjoneringskort), forskole for sine barn eller bostøtte. Dessuten ble prester ilagt diskriminerende skatter. Innen 1920 var 673 klostere stengt. Frem til 1923 var over 1000 ortodokse prester drept. 0g innen 1929 var over 15 000 ortodokse kirker stengt. 11929 fikk prester forbud mot å

undervise barn.

▼ Ifølge folketellingen i Sovjetunionen i 1926 kunne bare 71,5 prosent av mennene og 42,7 prosent av kvinnene (i aldersgruppen 9-49) lese. På midten av 1920-tallet var derfor 20 prosent av midlene til lokal undervisning øremerket lese- og skriveopplæring for voksne. Undervisningen var det hovedsakelig frivillige kvinner fra den radikale åndselite som sto for. Deres innsats bidro til at andelen lese- og skrivekyndige steg til 93,5 prosent for menn og 81,6 for kvinner (alder 9-49) ved folketellingen i 1939. Bekjempelse av analfabetisme var en "ufarlig" måte for sovjet-regimet å få kvinnene inn i aktiv tjeneste for staten på, samtidig som de fra 1922 i stadig større grad ble holdt utenfor politikken.

1914-1929 DEN UTOPISKE VISJON Bolsjevik-eksperimentet

Sovjeter og samfunnsordning

Bolsjevikene grep makten i november 1917 under Lenins slagord "All makt til sovjetene". Men hva var sovjetene? Ordet sovjet betyr ganske enkelt "råd". Sovjeter - eller råd av arbeiderrepresentanter - oppsto første gang under revolusjonen i 1905 da arbeiderne ved fabrikkene i St. Petersburg og Moskva valgte representanter til å koordinere streikeaktivitetene. Sovjetene ble en forløper for folkemakten ved at de opprettet egne arbeidertropper og avistrykkerier. Sovjetene ble undertrykket 1905, men gjenoppsto etter mars-revolusjonen i 1917. Nå var det bøndene og soldatene som gikk i arbeidernes fotspor og dannet sovjeter. Forskjellige sovjeter samordnet opposisjonen mot den provisoriske regjering. Etterhvert oppsto et improvisert nasjonalt hierarkisk nettverk med en allrussisk sine bruk som uavhengige familiebedrifter og gjennomførte omfattende "reorganisering av landeiendommene" i form av oppdeling og flyt­ ting av for grisgrendte kommuner og landsbyer, og sammenslåing av spredte, smale teiger (i 1927 var 27 prosent av jordbruksarealene omfordelt). Fra 1913 til 1929 okte dyrkingsarealet med 13 prosent, og produksjonen av jordbruksvarer for salg og poteter økte med 250 prosent. Gjennom­ snittlig bruksstørrelse i Sovjetunionen vokste fra 14 hektar i 1913 til 18 hektar i 1927, og i perioden 1925-29 var gjennomsnittlig kornavling per hek­ tar 12 prosent større enn i 1909-13.

sovjetkongress på toppen. Denne valgte en allrussisk administrasjonskomité med 300 medlemmer. "All makt til sovjetene" var aldri ment å skulle bety "all makt til bolsjevikpartiet". Sovjetene skulle opprinnelig være organer for vidt fordelt, desentralisert makt og direkte demokrati med rom for både bolsjevikene og andre partier. Imidlertid monopoliserte bolsjevikene raskt makten og styringen i sovjetsystemet. Lokale budsjetter og utnevnelser ble underlagt sentral kontroll. Konkurrerende partier ble terrorisert og undertrykket. Underordnede sovjeter ble passive utøvere av overordnede makters politikk. Viktige politiske beslutninger og debatter ble overført til det regjerende Partiet. Sovjetene ble bolsjevikstatens offisielle politiske struktur. Men andre kommunistiske land har aldri kopiert dem.

Å En landsby-sovjet i Volgadistriktet, ca 1930. Et landsomfattende nett av landsby-sovjeter (selosoveti} ble opprettet i 1918-20 for å få landbefolkningen bort fra det bondestyrte landsbykommunesystemet sitt. Bolsjevikene så på landsby-

kommunene eller "landsamfunnene" (som de kaltes i sovjetisk lovgivning) som irriterende sperrer for partiets utbredelse og kontroll. Imidlertid fikk landsby-sovjetene liten tilslutning fra bondene.

Man kunne kanskje ha ventet at denne land­ brukspolitikken ville ført til at de såkalte kulakker eller storbonder dukket opp igjen. Men en ster­ kere konsentrasjon av landbrukskapital, jord og produksjon i hendene på en velstående bondeklasse ble hindret gjennom forbud mot privat salg og oppkjøp av land, lovfestet begrenset ad­ gang til privat bruk av innleid arbeidskraft, og av at kommunene var store jordeiere. Selv offisielle sovjetiske beregninger medgir at de såkalte ku­ lakker bare utgjorde to - fem prosent av landbe­ folkningen i 1928-29, mot 15 prosent 1914, og at de produserte 20 prosent av kornavlingen i 1926-27, 65

Familiens og kvinnens plass i samfunnet endres radikalt

Bolsjevik-revolusjonen og kvinnefrigjøringen Bolsjevik-revolusjonen ble en milepel i kvinnenes frigjøringskamp. For første gang ble fullstendig økonomisk, politisk og sosial likestilling mellom menn og kvinner en nasjons offisielle målsetting. Første verdenskrig hadde i vesentlig grad utvidet kvinners rolle og gitt dem større offentlig anerkjennelse og selvtillit, i Russland som i andre land. Tusenvis av russiske kvinner hadde utmerket seg som sykepleiere, hjelpepleiere og leger i den russiske hær. I industrien overtok kvinnene jobber som måtte fylles når mennene ble utskrevet til militærtjeneste. Likevel startet utsultede kvinner alvorlige matopptøyer i april og juni 1915. Matopptøyer og streiker blant arbeiderklassens kvinner var den utløsende faktor for mars-revolusjonen 1917. De ledende feministgruppene mangedoblet sin støtte til Russlands krigsinnsats i 1917. Den provisoriske regjering ga som gjenytelse stemmerett til alle over 20 år i juli 1917. Russland ble dermed det første store land som innførte politisk likestilling. Sommeren 1917 fikk Russlands kvinner også rett til å praktisere som advokater og jurymedlem­ mer, samt likestilling når det gjaldt arbeid, lønn, samfunnsgoder og titler i offentlige stillinger. Dette skjedde/ør bolsjevikene tok makten. Den liberale feminismens fremgang i 1917 ga nytt liv til Russlands skrantende sosialistiske kvinnebevegelse. 11917 opprettet ledende bolsjevik-kvinner et kontor for arbeiderkvinner. De gjennopplivet bolsjevik-kvinnenes avis og startet nye tidsskrifter. De samme kvinnene organiserte den første allrussiske kongress for kvinnelige arbeidere i november 1918. Her erklærte Lenin: "Et av statens hovedmål er å fjerne alle begrensninger i kvinnenes rettigheter", fordi "revolusjonens suksess er avhengig av i hvilken grad kvinnene tar del i den". Denne kongressen skapte det livskraftige Zhetnotdel (kvinnedepartementet) i kommunistpartiet (1919-30). Sent i 1917 og tidlig i 1918 la de bolsjevikiske reformene det juridiske grunnlag for en gradvis innføring og gjennomføring av likestilling, fortrinnsvis innen ekteskapet. Reformene ga juridiske rettigheter bare for borgerlig registrerte ekteskap. De sluttførte arbeidet som ble påbegynt i 1912-14 for likestilling av menns og kvinners rett til å eie og arve eiendom, være familieoverhode, arbeide utenfor hjemmet, drive forretning ug selv velge sitt bosted. Barn født i og utenfor ekteskap fikk samme rettigheter. En liberal, likestilt og rask borgerlig skilsmisseordning ble innført (begge parter hadde samme rett til å kreve skilsmisse, og en arbeidsløs fraskilt fikk rett til underholdsbidrag). Kvinner og menn fikk samme rett og plikt til arbeid. Den reviderte familieloven av 1927 gjorde skilsmisse enda enklere og ga anledning til "postkortskilsmisser" (skilsmissen kunne ordnes per brev når begge parter var enige). Den opphetede offentlige debatten om famileloven i 1925-26 viste imidlertid at landbefolkningen var imot en liberal skilsmisseordning, mer av praktiske enn av religiøse grunner. Skilsmisse kunne være greit nok i byene der fraskilte lettere kunne flytte til nye boliger og jobber. På landet derimot var flergenerasjonshusholdningene også produksjonsenheter. En skilsmisse kunne bety økonomisk ruin for den fraskilte og hans/hennes forsørgede familiemedlemmer når familiegården ble oppdelt. Den samme debatten avslørte også en omfattende tendens til å legge skylden for en

66

rekke forhold på den sovjetiske familielovgivningen: skremmende familiekriser i 1918-26 med økende antall skilsmisser og ungdomskriminalitet, økende prostitusjon, utbredt seksuell promiskuitet og spredning av kjønnssykdommer, samt millioner av hjemløse, foreldreløse barn og forlatte, lutfattige kvinner. Slike forhold var i hovedsak konsekvenser av første verdenskrig, borgerkrigen, økonomisk sammenbrudd, hungersnød og epidemier, men mange la likevel skylden på kommunistenes angrep mot familie og religion, og deres "frie levesett" og "frie kjærlighet". Marxismen og leninismen oppfordret ifølge sitt program til høye fødselstall, og anså det som kvinnens samfunnsplikt å føde barn. Abort ble tillatt fra 1920 - ikke for å øke kvinners frihet til å

1914-1929 DEN UTOPISKE VISION Bolsjevik-eksperimentet

◄ Aleksandra Kollontaj, forfatter av Det sosiale grunnlag for kvinnens stilling* (1909) var marxistenes fremste eksponent for seksuell frigjoring. Hun gikk til motangrep på de liberale feministene og hevdet at kvinnefrigjøring omfattet langt mer enn like rettigheter innen politikk, lovverk og utdannelse. En total omfordeling av økonomisk makt måtte til for

likestilling mellom kjønnene.

velge om de ville ha barn eller ikke (selv om kvinnen selv fikk bestemme), men som det "minste av to onder" for å redusere helseproblemer og dødsrisiko som følge av ulovlige "klok kone"-aborter. (Ukvalifiserte abortutøvere risikerte straffeforfølgelse.) Kvinnefrigjøringen i Russland var, i motsetning til i vestlige land, et ledd i korstoget for en fullstendig omstrukturering av samfunnet. Den toneangivende åndselite så i økende grad på kvinnefrigjøringen som et av elementene i en bred samfunnsomlegning, og ikke som et mål i seg selv. I begynnelsen førte dette til at kvinnefrigjøringen fikk større betydning i det revolusjonære Russland enn i Vesten, men også at kvinnefrigjøringen ble satt i sammenheng med økonomiske, politiske og militære mål.

► Borgerlig vielse, 1922. Den borgerlige vielse hos notarius publicus (populært kalt ZAG) varte i omkring 20 minutter og skulle fremfor alt være enkel og privat. I tillegg kunne man også velge en kirkelig vielsesseremoni, men denne hadde ikke juridisk gyldighet. Byfogden i Moskva opplyste at bare 12 prosent av ekteskapsinngåelsene i 1928 også ble supplert med kirkelig

vielse. 58 prosent av fodsler og 66 prosent av begravelser ble markert med religiøse seremonier. Religiøse seremonier var vanligst på landet.

-4 Valgplakat som formaner alle arbeidende kvinner til å støtte industrialisering, sosialisert kollektivlandbruk, kulturell revolusjon, "proletarisk selvransakelse" og forsvaret av Russland under leninistpartiet. I 1920 erklærte Lenin at "for å oppnå total kvinnefrigjøring og gi kvinner full likestilling med menn må vi ha en sosial økonomi og kvinners medvirkning i vanlig produksjonsarbeid. Kvinner vil da få samme stilling som

menn".

► Kvinnene ble oppfordret til å mestre teknologi og opptre som frontkjempere for sosialismens utvikling. Lenin hevdet: "I lopet av de to første årene med sovjetstyre er det gjort mer for å frigjøre kvinnen og for å

likestille henne med det sterke kjønn' enn hva alle de fremstående, opplyste 'demokratiske' land i verden tilsammen har gjort på 130 år."

OBAAAEBAR TEXHHKOH, Efflb B BEPBblX PUAX CTPOHTE/IEH C0UMAAH3MA

mot omtrent halvparten før 1914. Vestlige beregninger er mye lavere. I alle fall kan man vans­ kelig ta alvorlig bolsjevikenes påstand om at kulakkene var en trussel mot sovjetregimet. Medaljens bakside var at det nesten ikke fan­ tes noe bondeproletariat eller "halvproletariat", og sovjetene kunne ikke forvente synderlig støt­ te fra landbefolkningen som klasse. Mange små­ bønder reagerte med forvirring og avsky på par­ tiets monomane klasseretorikk og "militante ateisme", stengning og skjending av tusener av kirker og moskeer, forfølgelse av det kristne og muslimske presteskapet, og formelle program­ erklæringer (mer i navnet enn i gavnet) om kvin­ ners likestilling. Ny økonomisk politikk rammer proletariatet I forhold til andre grupper var det den svært reduserte arbeiderklassen som tapte mest på Ny økonomisk politikk. Mange arbeidere følte seg forrådt ved at de ikke fikk den beskyttelse de hadde krav på under proletariatets diktatur, men ble utbyttet og manipulert av et byråkrati som bare tjente sine egne interesser. At markeds­ økonomien ble gjeninnført, ble av noen ansett som en uakseptabel gjenoppliving av kapitalis­ men - snarere et forræderi og et nederlag enn en kjærkommen redning fra kriseøkonomiens res­ triksjoner og varemangel. Mange var fortørnet over at byråkratene fikk stadig mer makt og privilegier, mens "arbeidernes kontroll" i indu­ strien og den demokratiske ansvarlighet i den offentlige administrasjon avtok. Andre anke­ punkter var administrasjonens tiltagende kor­ rupsjon og begunstigelse av egne slektninger, samt innrømmelser overfor bønder, "NEPmenn" (forretningsfolk og industriledere), ånds­ eliten og etniske minoriteter - alt angivelig på arbeidernes bekostning. Reallønnen lå godt un­ der 1913-nivået helt frem til 1926. 11928 ble det lovbestemte antall arbeidsdager i året øket fra 267 til 300. Arbeiderne følte seg truet av den høye arbeidsløsheten i byområdene. An­ tall arbeidsløse var omlag 1,2 milloner i 1924-28, og steg til 1,7 milloner i april 1929. Sommeren 1929 utgjorde kvinner 45 prosent av de arbeids­ løse, 17 prosent var ungdommer, og mange var bønder som hadde reist hjemmefra for å søke nye muligheter. Selv i 1928 var antallet lønns­ takere bare 11,6 millioner, såvidt over førkrigsnivået (11,2 millioner i 1913). Antallet industriarbei­ dere var 2,8 millioner i 1928 (mot 2,5 millioner i 1913). 28,5 prosent av fabrikkarbeiderne var kvinner (mot 31 prosent i 1913 og 40 prosent i 1917). Her, som i andre land, ser det ut til at arbeids­ løsheten i 1920-årene gikk verst ut over kvinne­ ne, og tok fra dem den posisjon de hadde opp­ nådd i yrkeslivet under krigen. Bare som lærere, sykepleiere, leger, kontorpersonell og studenter var russiske kvinner i vesentlig fremgang. Arbei­ der- og bondekvinner var fremdeles henvist til ufaglært slit og omsorg for russiske menn. Arbeiderne følte seg også utbyttet av leninistenes begeistring for akkordarbeid og F.W. Taylors "vitenskapelige bedriftsledelse". I 1920 ble Det sentrale arbeidsinstitutt opprettet for å innføre "vitenskapelig arbeidsorganisering" basert på 67

Nasjonale sovjetiske kulturer far et pusterom

▲ Kvinne fra Uzbekistan fjerner sloret. I de hovedsakelig muslimske og tyrkiske republikkene i sovjetisk Sentral-Asia fantes det nesten ingen industriarbeidere. Bolsjevikene måtte soke andre

kilder til støtte. De henvendte seg særlig til muslimske tyrkiske kvinner. Omfattende sosiale reformer møtte imidlertid kraftig motstand, eller skapte utstrakte sosiale problemer.

► 11926 var Sovjetunionen en

flernasjonal føderasjon med 147 millioner innbyggere. 47 prosent av dem var ikke-russere. De 31 millionene ukrainere var den største europeiske nasjon som ble fratatt selvstyre og uavhengighet i løpet av 1920årene. Sovjetunionen hadde 17

millioner av tyrkisk avstamning og 19 millioner muslimer (13 prosent av totalbefolkningen). Bortsett fra fire millioner tyrkiske, muslimske kazakher hovedsakelig jordbruksnomader - og 2,7 millioner spredte jøder hadde hver større nasjon i unionen sin egen "unionsrepublikk" eller "sosialistisk sovjetrepublikk" (SSR) med egen "republikansk" regjering og lovfestet rett til selvstyre og egne landområder. Samtlige var imidlertid sterkt bundet av kommunistpartiets monopoliserte makt og myndighet.

68

tids- og bevegelsesstudier, fastsette produk­ sjonskvoter eller arbeidsnormer for den enkelte jobb, og godtgjørelser i forhold til hvor godt arbeiderne "oppfylte" eller "overoppfylte" nor­ mene. Arbeidsnormer basert på tids- og bevegel­ sesstudier ble innført fra 1924, og i 1928 arbeidet 62 prosent av industriarbeiderne på akkord. Sys­ temet belønnet de sterkeste arbeiderne på be­ kostning av de svake, de gamle, de uerfarne osv. Mest upopulær var den differensierte eller "pro­ gressive" akkordordningen som ble vanlig på Stalins tid, og som belønnet produksjonskvoter over normen etter stigende rater. Arbeiderne var ikke begeistret for Ny økonomisk politikk, men det skulle bli langt verre siden.

Vårløsning for nye nasjoner Etter bolsjevik-revolusjonen gikk det russiske ri­ ke i praksis i oppløsning. Nye stater skilte seg ut fra imperiets tidligere landområder i Øst-Europa (Polen), rundt Østersjøen (Litauen, Latvia, Est­ land og Finland) og i Ukraina, Transkaukasia, Sentral- og Øst-Asia. Mellom 1920 og 1926 gjen­ vant kommunistene kontrollen over disse om­ rådene, med unntak av de baltiske og øvrige europeiske land. I juli 1923 ble det innført en unionsgrunnlov. De opprinnelige føderasjonsplanene, og deretter den kommunistiske nasjonalitetspolitikken, ble utformet under ledelse av Josef Stalin. De ukrainske, transkaukasiske og sentralasiatiske nasjonene som var tvangsinnlemmet i unionen igjen, ble først grundig under­ trykket, og deretter innrømmet kulturelt selv­ styre på flere viktige områder. Hver av de større etniske minoritetene (bortsett fra jødene) fikk etterhvert sin egen sosialistiske sovjetrepublikk. Særlig i perioden under Ny økonomisk politikk gikk disse republikkene sterkt inn for morsmål­ sopplæring og nasjonal litteratur, kunst, arkitek­ tur og musikk. Nasjonalkulturene hadde en be­ merkelsesverdig blomstring i 1920-årene. Selv om dette bare var et surrogat for virkelig uavhen­ gighet, ville en slik dyrking av det nasjonale vært utenkelig under tsarveldet. I ettertid kan vi se at denne perioden fostret den ukuelige nasjonale identitet som på lengre sikt ble kimen til økende nasjonalisme og separatisme i Sovjetunionen. Som folkekommisær for nasjonalitetene inn­ førte Stalin i 1924 retningslinjer for de "østre" sosialistiske sovjetrepublikkene. Målsettingen var blant annet å "utvikle nasjonal kultur (men også) å lære opp lokalbefolkningen til kadrer i

sovjetene og partiet, tekniske yrker og handels­ fag”. Disse skulle i praksis være sovjetregimets fotfolk. "Proletarisk i innhold, nasjonal i form det er den universelle kultur sosialismen utvik­ ler seg mot... Proletarisk kultur fortrenger ikke den nasjonale kultur, men gir den ekstra inn­ hold”. De nasjonale kulturer i de nye sovjetre­ publikkene skulle bli en sammensmelting av sovjetiske og nasjonale grunnleggende myter, symboler og verdier. Stalin hevdet videre at den sosialistiske revolusjonen "ved å vekke opp de laveste lag av menneskeheten og skyve dem inn på den politiske arena” var ansvarlig for en na­ sjonal vekkelse hos nasjonaliteter som til da had­ de ligget i dvale. Stalin advarte mot mekaniske forsøk på "å overføre økonomiske modeller som var hensiktsmessige og anvendelige i sentrale deler av Sovjetunionen, men fullstendig uegnet under forholdene i de såkalte grenseregionene”. De som er "skyldige i slikt avvik, forstår ikke... at hvis arbeid ikke tilpasses lokale forhold, kan det ikke bygges noe av verdi", og "de degenererer til venstresidens frasemakere” uten kontakt med massene. Det motsatte "avvik” lå i "å overdrive lokale særtrekk... forkludre sosialistiske oppga­ ver ved å legge vekt på snever nasjonalisme.” (Pravda, 22. mai 1924). Stalin skaffet seg dermed bredt spillerom for å beskylde lokale sovjetiske eliter for enten overdrevet eller utilstrekkelig nasjonalisme. Han ga klar beskjed om at begge typer "avvik” kunne føre til politiske represalier.

Stalin la ut et minefelt som skulle kreve mange ofre under hans langvarige styre. Den "grønne bølgen" i Europas bondesamfunn Ikke bare arbeiderklassen var "i bevegelse" i Europa etter 1917. Over hele Europa, fra Irland og Skandinavia, gjennom Tyskland og den slaviske verden rullet en tidevannsbølge av bondebevegelser. Denne "grønne bølgen" skjøt fart da selvbevisste bondestater oppsto i Irland, langs Østersjø-kysten, i Øst-Europa og Ukraina etter den russiske revolusjonen i 1917, som hovedsa­ kelig var en bonderevolusjon. I tillegg kom blant annet den økende politiseringen av bondebe­ folkningen under og etter første verdenskrig og valgkamp mellom rivaliserende klassebevegel­ ser. At alminnelig stemmerett og folkeskole ble innført over det meste av Europa etter 1917, var dessuten til større fordel for landbefolkningen enn for andre klasser, og det samme gjaldt den fortsatte utbredelsen av samvirkekjeder. I Øst-Europa fikk bøndene større sosial be­ tydning som følge av den radikale omforde­ lingen av jorden. Store landeiendommer ble oppløst i alle land unntatt Polen og Ungarn. Både innen- og utenlandske godseieres eien­ dommer ble ekspropriert. Jorden ble overført til bønder i form av små selveierbruk. Den britiske forfatteren G.K. Chesterton skrev i 1923 at "det som har skjedd i Europa etter krigen, har vært en enorm seier for bøndene".

Å Unge og gamle leser en lokalavis i Jakutsk i Sibir, 1929. Selv om det ikke kom til noen "internasjonal proletarrevolusjon" i vest (som Lenin hadde håpet ville hjelpe Sovjet-Russland), hadde sovjetregimet større hell med sin "nasjonale frigjøring" i øst. Det begynte med opprettelsen av sosialistiske sovjet­ republikker og selvstyrte sosialistiske sovjetrepublikker i sovjetisk Asia og folkerepublikken Mongolia i 1920-årene. Ved å anspore til

"nasjonal frigjøring" i ost ville Lenin endre maktbalansen i verden i den vestlige kapitalismens disfavør.

69

AVVIKERE Avvikere er samfunnets utskudd. Ethvert samfunn har sine "skrullinger, tøser og perverse", selv om levesett og motiver som blir latterliggjort eller avvist i én epoke, kan være vanlige eller i det minste akseptable i den neste. En kvinne som fikk barn utenfor ekteskap, ble i tidligere tider forstøtt; idag er det vanlig i mange samfunn. Visse avvik er alltid blitt tolerert. "Hoffnarren" og "landsbytullingen" hadde sin plass i samfunnet før i tiden. Opprørske tenåringer er en selvfølge i vår tid. Definering av avvik er en maktkamp mellom stridende parter om hvor linjen skal trekkes mellom akseptabel og uakseptabel oppførsel. Hvis avvikerne taper, vil de i beste fall bli utstøtt av samfunnet, i verste fall tiltales og straffes - både for å straffe avvikeren og som avskrekkende eksempel for andre. Hvis avvikerne seirer, flyttes toleransegrensene. Det er mange former for avvik. Moralsk avvik blir ofte politisk opposisjon. Suffragettene (kvinnelige stemmerettsforkjempere) som lenket seg fast i gjerder tidlig på 1900-tallet, gjorde skandale. Idag er stemmerett for kvinner en selvfølge i de fleste land. Britiske kvinners aksjoner mot utplassering av krysserraketter ved den amerikanske flybasen ved Greenham Common i 1980-årene, ble først ledd ut, men til slutt ble rakettene fjernet. Miljøvern er ikke lenger en fiks idé hos "rabiate naturromantikere", men en viktig sak som volder internasjonal bekymring. Alle samfunn har sine økonomiske avvikere. Selv sosialistiske land, som hadde sentralisert planøkonomi i et halvt århundre, klarte ikke å utrydde "privat næringsliv" og svartebørs. I kapitalistiske land har enkelte vendt konkurransesamfunnet ryggen og valgt en alternativ livsstil. Sosiale avvikere virker støtende fordi de undergraver de eksisterende, trygge sannheter om hva som er normalt. Alkoholikere, psykiatriske pasienter, narkotikamisbrukere, homoseksuelle og prostituerte blir av den moralske almenhet betraktet ikke bare som mindreverdige, men som problemskapere, endog med tilbøyelighet til kriminalitet. De beskyldes for å forføre uskyldige og skade andre mennesker. Noen former for avvik har faktisk alvorlige samfunnsfølger - familier ender i fattigdom, kjønnssykdommer spres, narkomane begår ran og innbrudd for å skaffe penger til stoff, og AIDS-virus spres både gjennom prostitusjon og bruk av infiserte sprøyter. Men om avvikere kan vekke anstøt eller avsky, lider de også selv. De diskrimineres på arbeidsmarkedet, i sosialomsorgen og i rettsapparatet. De sterkeste av dem har utfordret diskrimineringen fra samfunnet. Homoseksuelle i den vestlige verden kjemper for sine samfunnsrettigheter og finner seg ikke i å stemples som utskudd. Men de svakeste vil alltid være avhengig av de langsomme endringene i samfunnets holdninger. 70

► ► Fra et psykiatrisk sykehus. Mange slike institusjoner er plassert langt unna bysentrene. Dermed slipper samfunnet å føle seg

brydd over de sinnslidendes sørgelige skjebne. Isolert anbringelse gir pasienten ro, men forsterker også følelsen av å være utstøtt.

► En frelsesarmésoldat besøker gamle. Samfunnsengasjerte medlemmer av frivillige organisasjoner har ofte vist størst forståelse for de svake i

samfunnet.

▼ "Den gamle uteliggeren"fascinerende på god avstand, men uønsket på nært hold.

▼ Tre prostituerte på gaten av Otto Dix, 1925. Samfunnskritiske subkulturelle i Tyskland i 1920-årene hyllet

samfunnets utstøtte, som homoseksuelle og prostituerte. Dette satte nazistene stopper for.

▲ På statlig nivå har kravet om ensretting vært sterkest i de totalitære stater i det 20. århundre. Sovjet-regjeringene

har for eksempel fjernet og fengslet millioner av antatte fiender av kommunismen, som disse fangene i en arbeidsleir nær Tbilisi i Georgia.

▼ Medlemmene i "HeH's

Angels" benytter utseende, oppførsel og avvikende normer til å sjokkere resten av samfunnet. Selvtilliten deres er imidlertid basert på at alle innen

gruppen har ensartet adferd.

71

Nøkkeldata Over hele Vest-Europa førte krigen 1914-18 til store ødeleggelser, men fikk samtidig fart på sosiallovgivningen. En lang rekke velferdstiltak ble lovfestet i 1920-årene. Samfunnet ble mindre konvensjonelt, og den personlige frihet ble større. Arbeidsforholdene ble bedret både i Europa og Amerika. Det ble mer tid og spillerom for hjemmeliv, en viss velstandsøkning, og begrepet "fritid" fikk mening også for arbeidere. Samtidig kom det en reaksjon. Etter flere tilbakeslag fikk de herskende klasser nytt fotfeste og forsøkte, særlig i Amerika, å påtvinge samfunnet en moralsk ensretting som var sterkt i strid med forestillingen om de løsslupne, "glade 20årene".

F

◄ A 11920 var New York 50 blitt verdens største by (over) - et bilde på utviklingen i Amerika. Også i Det fjerne 40 osten var enkelte byer i rask vekst. I Europa var det syv byer med over én million innbyggere i 1910; innen 1940 30 var det 16. Fodselshyppighet og dødelighet var fortsatt synkende (venstre), men nå avtegnet det seg et enda 2° klarere mønster - med

høyere tall i Øst- og Syd- enn i Vest- og Nord-Europa. I Vest-Europa utgjorde barn en 10 uforholdsmessig liten del av

befolkningen.

► I perioden umiddelbart etter forste verdenskrig var det mer arbeideruro enn noen gang før. Britiske arbeidere førte an. Den britiske regjering satte inn tropper mot de streikende. Uroen i italiensk industri kulminerte i omfattende fabrikkokkupasjoner. Men aksjonene var gjerne kortvarige, her som i andre land. ► Skuffelse over europeerne etter krigen forsterket amerikanernes frykt for å

oversvømmes av fattige innvandrere fra Europa. Lov om nasjonalt opphav (The National Origins Act) av 1924 skulle stabilisere befolkningens etniske sammensetning. Den bremset innvandringen, men samtidig mistet Amerika sitt tradisjonelle ry som tilfluktssted.

► Lloyd Georges plan om

bygging av "hjem som hover for helter" etter krigen var et vendepunkt for offentlig boligbygging i England - selv om den ble beskjeden, sammenlignet med den raskt økende private boligbyggingen. Husene var forholdsvis rimelige; prisen var omtrent to årsgasjer for

en lavere funksjonær.

72

or vesteuropeerne som gjennomlevet krigs­ årene 1914-18, var "Den store krigen" en kata­ strofe. Idag ser det ut til at samtiden overvurder­ te omfanget av samfunnsendringene krigen for­ årsaket. Men det skjedde store forandringer, kanskje særlig den at Europa mistet sin ledende posisjon i verdensøkonomien. I 1920-årene var det USA som sto frem som den dominerende økonomiske makt. Det amerikanske folk opp­ levet en velstand uten sidestykke, og verden fikk se en helt ny livsstil. Men å skille ut klare trekk i samfunnsutviklingen er vanskelig. I Europa er det mest hensiktsmessig å tenke seg at krigen utkrystalliserte og fremhevet visse endringer som allerede var underveis. Stort sett øket den arbeiderorganisasjonenes makt og ga dem en gunstigere stilling. Dessuten gjorde den middelklassenes fremtid mer usikker. Den åpnet for statlige inngrep i en til da ukjent grad, og fremskyndet dermed endring i forholdet mel­ lom stat og samfunn. Samtidig bidro den til å sikre samfunnet vedvarende makt i Vest-Euro­ pa. I USA ga krigen næring til en desillusjonert, reaksjonær stemning, og innledet en epoke med politisk konservatisme og sosial ensretting - det­ te til tross for den vanlige forestillingen om et nytt og friere levesett. Folkebevegelser og familiepolitikk Akkurat hvor mange liv som gikk tapt under krigen, hersker det uenighet om. Et vanlig an­ slag er at ni millioner stridende ble drept. Krigstapene rammet Frankrike særlig hardt. Her had­ de befolkningsveksten vært langsommere enn i de andre stormaktene. Mot slutten av 1930-årene ble landet ikke lenger regnet som stormakt fordi det hadde mistet så mange menn. Tre fjerdede­ ler av økningen i Frankrikes folketall i perioden 1920-30 skyldtes strømmen av innvandrere etter krigen - hovedsakelig polakker, spanjoler, belgi­ ere og italienere. Franske myndigheter fremmet tiltak for å stimulere befolkningsvekst. Men krigen, og senere de økonomiske ned­ gangstidene, forsterket den langvarige tenden­ sen i retning av mindre familier i både VestEuropa og Nord-Amerika. Nå nådde den dess­ uten arbeiderklassen som også var blitt en for­ kjemper for brukav prevensjon. I middelklassen hadde prevensjonsmidler lenge vært i utstrakt bruk. Under første verdenskrig ble soldatene utstyrt med dem som beskyttelse mot kjønns­ sykdommer. Resultatet var at folk flest plutselig fikk kjennskap til prevensjon. I mars 1918 utkom Marie Stopes' Married Love (Ægteskabelig lykke, 1922) i England, og i november samme år hennes Wise Parenthood. Fra nå av ble det større åpenhet om seksualitet. Langsiktige forskjeller mellom de rikere nordlige og vestlige deler av Europa -

1914-1929

FRIHET OG REAKSJON Første verdenskrig og sosial endring

Arbeiderbevegelsens stilling forandres

hvor familiene var mindre og befolkningsvek­ sten langsommere - og de fattigere områdene i syd og øst ble nå mye mer fremtredende. Storbyene i Europa og Nord-Amerika fortsatte å vokse. Forstedene ble utvidet. Befolkningen i for eksempel det franske departementet Seineet-Oise, distriktet rundt Paris, vokste med 50 prosent fra 1921 til 1931 etterhvert som transport ble enklere. I England fikk områdene sydøst for London en betydelig tilstrømning av folk, bort fra de eldre tungindustriområdene. Samtidig opphør­ te den store utvandringen av europeere til NordAmerika. En utbredt oppfatning var nå at Ameri­ kas "angelsaksiske stamme" var nær ved å over­ svømmes av de "nye immigranter" fra fattigere deler av den gamle verden. The National Origins Act (lov om nasjonal opprinnelse) av 1924 redu­ serte innvandringen til 165 000 i året, og fordelte

Livet i engelske forsteder Fordismens utbredelse i USA

Organisert kriminalitet i USA Ekteskap som karriere

De "løsslupne" tyveårene

▼ Den ukjente soldat gravlegges under Triumfbuen. En tiendedel av Frankrikes menn falt i krigen.

nasjonale kvoter som diskriminerte de "nye" immigrantene. Arbeiderbevegelsen på fremmarsj? De enorme produksjonskravene under krigen ga organisert arbeidskraft en sterkere posisjon. I det minste i England ble også arbeiderklassens levestandard bedret, særlig blant dem som satt dårligst i det. Følgelig var det mindre fattigdom etter enn før krigen. Ellers i Europa, særlig i Tyskland og Østerrike-Ungarn, medførte krigen jevnt over større materielle lidelser enn i Eng­ land. Men overalt ble arbeiderne i større grad organisert, og mer militante. Selv i land som ikke var omfattet av konflikten, for eksempel Spania, var krigsårene ledd i "en revolusjon av stigende forventninger" som også førte til at arbeidsgiver­ ne fikk det travelt med å organisere seg. Under selve krigen og særlig i tiden umiddel-

73

Skulle Europa også bukke under for revolusjon? CJ 3100

bart etter fikk fagforeningene en enorm medlemsøkning, og industrien ble rammet av kon­ flikter som aldri før. Statsledere fryktet at bolsje­ vikenes eksempel ville føre til revolusjon også i andre land. Men allerede i 1922 var faren for revolusjonær smitteeffekt i ferd med å svekkes etterhvert som en blanding av offentlige kon­ troll- og forsoningstiltak gjorde sin virkning. En særlig effektiv reform var innføring av åttetimers arbeidsdag praktisk talt overalt. Det kan synes som om revolusjonær samfunnsendring hadde langt mindre støtte i folket enn alminnelig antatt i samtiden. For eksempel har en undersøkelse om arbeidere i Ruhr vist at deres krav på denne tiden hovedsakelig gjaldt økonomi, og at det blant dem var "mye mer en sosial protestbe­ vegelse enn et ønske om å oppnå omfattende politiske og andre strukturelle endringer". Av­ gjørende var også splittelsen på venstresiden i Tyskland - mellom de reformvennlige som tok sikte på å arbeide innenfor det eksisterende sys­ tem, og de revolusjonære. Det tyske kommunist­ partiet (KPD) brøt ut fra De uavhengige sosialde­ mokratene (USPD) i desember 1918, og øvet en stund et kontinuerlig press på den SPD-dominerte regjeringen. I denne perioden var landet på randen av revolusjon. Kommunistene møtte til dels brutal motstand. I kampen for å sikre Tysklands stabilitet og uavhengighet valgte SPD å ty til hæren og til konservative krefter som næret dyp mistro til sosialismen. Aksjoner blant engelske og franske arbeidere ble også bokstave­ lig talt slått ned. Politistyrker ble satt inn for å bryte opp demonstrasjoner og streiker. Britisk krigslovgivning ga regjeringen anledning til å erklære unntakstilstand for å få bukt med jernbanestreiken i 1919, og igjen i 1920-21.1 England og Frankrike ble venstresiden splittet i 1920, og i Italia og Spania i 1921. En grunn til splittelsene i arbeiderbevegelsen var at sosiale reformer som i enkelte land ble innledet før krigen, og videreført under og etter den, gjorde det eksisterende økonomiske system mer fordelaktig for organisert arbeidskraft. Myndighetenes innrømmelser viste seg i stor utstrekning å virke. En bølge av sosiallovgivning over det meste av Europa i begynnelsen av 1920årene utvidet trygdeordningene for såvel eldre som enker og foreldreløse, sikret arbeidsledig­ hetstrygd og opprettet bostøtte. De mest vidt­ rekkende reformene ble gjennomført i England - hvor også arbeiderorganisasjonene sto ster­ kest. Et helsedepartement ble opprettet i 1919, og nasjonal syketrygd omfattet hele arbeiderklas­ sen fra 1920. Den britiske boligloven av 1919 påla lokale myndigheter å dekke boligbehov, og slik kom "kommunale boliger" inn i det sosiale land­ skapet. Lov om arbeidsledighetstrygd av 1920 utvidet loven fra 1911. I årene frem til 1939 kom stadig flere lover som sikret reelle goder. 11935 mottok arbeiderklassen 91 millioner pund mer fra staten enn den betalte i skatt. Arbeideraksjoner i 1920-årene Etter feidene i 1919-20 ble arbeiderne tvunget til å føre en stadig mer defensiv politikk, og konsen­ trerte seg i større eller mindre grad om økono­ misk gjenreisning og langsom heving av leve­ 74

standarden - eller kamp mot arbeidsløshet. Den ni-dagers generalstreiken i England i 1926 iblant omtalt som arbeiderurolighetenes "høyvannsmerke" - var i bunn og grunn en forsvarsreaksjon mot gruve-eiernes forsøk på å utvide arbeidstiden og sette ned lønningene. Aksjonen led nederlag, og den førte til lovgivning mot fagforeningsvirksomhet og færre aksjoner (an­ tall tapte dagsverk på grunn av streik var i hele perioden 1927 til 1939 mindre enn i 1919 alene). Mye av det de tyske arbeiderne hadde vunnet, gikk tapt innen 1924. Arbeidsledigheten steg, og antallet fagorganiserte sank. Bedrifter slo seg sammen og dannet svære selskaper og produk­ sjonsenheter innenfor jern, stål og kjemi. Ar­ beidsgiverne viste sin fornyede makt i november 1928 da en kvart million jern- og stålarbeidere ble utsatt for lockout under en tvist. Franske fagfor­ eninger sto på alle måter svakere, og billig im­ portert arbeidskraft bremset lønnsøkningen. Men Frankrike var samtidig det europeiske land som hadde raskest økonomisk vekst i denne perioden, og gjennomsnittsinntekten steg med nesten 40 prosent fra 1913 til 1929.1 Italia overtok fascistene makten, og innen 1925 hadde fagfor­ eningene mistet retten til å opponere; hvoretter arbeiderorganisasjonene ble innlemmet i fascist-

▲ ▼ Billetter til London-trikken (over), og forstadsbeboeres kamp for å komme hjem med trikken under jernbanestreiken i 1919. Dette året gikk 35

millioner dagsverk i England tapt som folge av streik, og revolusjonen syntes nær.

bevegelsen. I Spania samarbeidet sosialistlederne med diktatoren Miguel Primo de Rivera (1923-30).

Å Ridende politi i aksjon mot streikende i London under den ni dager lange generalstreiken i mai 1926. Aldri var klasseskillet mer fremtredende i England.

Europeisk elite og middelklasse En ledende historiker på 1920-tallet, C.S. Maier, hevder at "europeiske sosiale hierarkier har vist seg bemerkelsesverdig seiglivede". Det er vanlig oppfatning at etter verdenskrigen og dens umid­ delbare følger gjenoppsto europeisk samfunns­ orden mer eller mindre uskadet. Krigen styrket arbeidernes stilling, skaffet noen medlemmer av overklassen ytterligere fordeler, og ga andre en sosial oppdrift - særlig forretningsmenn som drev krigsrelatert virksomhet og ble trukket mer direkte inn i landets ledelse. Samtidig bevirket krigen et raskere tap av posisjon for den delen av aristokratiet og overklassen som ikke hadde an­ net enn titler og landeiendommer å støtte seg til. Men aller hardest gikk krigen ut over middel­ klassen. Aristokratiet og middelklassen mistet relativt flere menn i krigen enn arbeiderklassen. De ble også hardere rammet av krigstidens skatteøk­ ninger. Særlig hardt rammet ble de som bare hadde renter eller en fast inntekt å leve av. In­ flasjonen under og etter krigen spiste opp mid-

Arbeidersamfunn sluttet solidarisk opp om gruvearbeiderne som så

arbeidsplassene truet av forslag til reorganisering av kullindustrien. På den annen side fikk regjeringen (som var godt forberedt) bistand av frivillige fra middelklassen for å

holde nødvendig virksomhet igang. Men begge sider forsøkte å unngå voldsbruk, og det ble klart at arbeiderledelsen ikke ønsket revolusjon.

◄ Åtte timers arbeidsdag, som disse arbeiderne ved metroen (undergrunnsbanen) i Paris demonstrerte for, ble endelig innført i Frankrike i 1919. Arbeidstidsbegrensningen medførte både en ny tidsdisiplin i industrien og et klarere skille mellom arbeid og fritid.

75

"Murpussen på fasaden, den tjærebredde porten, ligusterhekken"' - var forstadslivet kjedelig og hemmende?

Forstadsliv i England Allerede mot slutten av 1800-tallet var det i ferd med å gro opp forsteder rundt London. Et inserat i The Architect beskrev den moderne forstaden som "et sted som hverken er det ene eller det andre; det har hverken byens fordeler eller landets åpne frihet, men klarer å kombinere en passende andel av ulempene ved begge". All denne ringeakt til tross foretrakk mange jevne mennesker en vertikaldelt tomannsbolig med en haveflekk, fremfor en leiegård i byen. Boligbyggingen skjøt voldsom fart like etter første verdenskrig. Undergrunnsbanen og det lokale jernbanenettet (Metropolitan) ble utvidet. Enorme boligområder vokste opp i utkantene av byen, med egne forretninger, banker og boligselskapsfilialer. De lokale Woolworthmagasinene "ble i økende grad sentrum i almuens liv". De lave prisene hos Woolworth, sammen med boligselskapene og langsiktige avbetalingsordninger (populært kalt "NeverNever” - aldri-aldri) for kapitalvarer som symaskin, støvsuger og radio "gjorde det økonomisk mullig for mennesker med beskjedne midler å overta nye hus" (R. Graves og A. Hodge). Hus som hovedsakelig var bygget av rød teglsten og kostet omkring 1000 pund, tilhørte mennesker som tjente mellom fem og ti pund i uken. For at husene skulle få "personlighet", utstyrte arkitektene dem med knudret puss, ekstra treverk og uventede detaljer. De fattigere klassene fikk mindre oppstaset husvære i kommunale boliger og leiegårder bygget som ledd i planmessig slumsanering. Selv om det også fantes boligspekulanter på markedet, sørget boligforskrifter for bedret standard. Dette førte igjen til bedret helse og at "slumbeboerne ble hevet til lavere middelklassenivå i kraft av bekvemmeligheter som gass, elektrisitet, bad og vannklosett". Spottende kommentarer fra overklassen uteble likevel ikke. Skribenten Osbert Lancasters bemerkning er typisk: "Det er trist å tenke på at så mye omtanke skulle være ødslet på gater og bygninger som ikke kan unngå å bli fremtidens slum." I praksis førte reguleringen av de nye boligområdene til at samfunnsklassene ble stadig mer adskilt, noe også byplanloven av 1932 forsterket. Statusforskjeller ble nesten bokstavelig talt bygget inn i det britiske samfunn på denne tiden. Forstadsliv i England har gått for å være kjedelig og hemmende - "et privatliv i ensomhet og lede". Den britiske forfatteren George Orwell skrev: "Kjenner du veien jeg bor i? Om du ikke gjør det, kjenner du femti andre som er maken. Du vet hvordan disse gatene gnager seg utover de indre, ytre forstedene. Alltid maken. Lange, lange rader med små vertikaldelte hus... Murpussen på fasaden, den tjærebredde porten, ligusterhekken og den grønne entredøren". Likevel, mens villaene i de grønne utkantene av byen var det de velstående ville ha, var et vertikaldelt lite hus i forstaden tydeligvis den lavere middelklassens og mange arbeideres vei til uavhengighet og sosial status. En betydelig del av befolkningen kom ut av første verdenskrig med slike drømmer om egen bolig og et fredfylt familieliv med fritidssysler og hjemmehygge. "Hjemmet" fikk mer oppmerksomhet enn noe annet, og ble prydet med arbeidsbesparende gjenstander som for eksempel en Hoover støvsuger. Moderne markedsføring ga drømmene næring. Merkevarer og reklame gjorde det enklere å handle. Og nå kom det hurtigmat i butikkene, som lettkokte havregryn

76

◄ Omkring en tredjedel av

befolkningsveksten i England i mellomkrigstiden fant sted i London og omegn. Forstedene vokste raskt på alle kanter av byen for å mote behovet for nye boliger. Forstadsbebyggelsen ble ofte kritisert, men den var åpenbart hva folk ville ha.

▼ ► De nye forstadshusene var ganske små, vertikaldelte tomannsboliger, ofte med teglstenstak, og lysere og luftigere (under) enn boliger fra like etter århundreskiftet.

Hagene var større, og det var bedre plass til skjul og garasjer. 11930 var det over én million privatbiler i England. Favorittmodellen var "Baby" Austin (høyre).

1914-1929 DEN UTOPISKE VISJON Frihet og reaksjon

(Quick Quaker Oats). Emballasjen forandret seg også. 1 1920-årene ble cellofaninnpakning vanlig. Fluene fikk usle kår i kolonialbutikkene. Ifølge samtidige skribenter var det oppstått "en ny stolthet" blant unge kvinner "som ville at alt skulle være renslig og respektabelt i overensstemmelse med deres nye hjemmestandard". De samme unge kvinnene kledde seg nå i det nye stoffet - kunstsilke - som gikk under navnet "rayon". Dette førte til raskere skiftninger i motebildet, og at selv mennesker med dårlig råd kunne følge moten. "Nå kunne endelig piker av arbeiderklassen forveksles med adelige damer, om man bare så på tøyet." Forstedenes vekst var en følge av produktivitetsøkningen i 1920- og 1930-årene, særlig innen de nye industriene basert på elektrisitet og biler. Men denne utviklingen var hovedsakelig konsentrert om de sentrale og sydøstlige deler av England som fikk en opphopning av rikdom, befolkning og makt. Mellom disse distriktene og de eldre industriregionene oppsto det et sosialt skille som vedvarte gjennom århundret. Den britiske forfatteren J.B. Priestley bemerket dette skillet da han i 1933 beskrev England som tre forskjellige land - det "gamle landet fra historien"; England under industrialisering på 1800-tallet; og det 20. århundres England som "spretter opp, planløst og formløst - et England av... vertikaldelte hus i tusenvis, med reklamerende plankegjerder overalt". Også her skinner forakten igjennom. Men som historikeren K.O. Morgan sier: "Flertallet av befolkningen fant livet akseptabelt og på mange måter tilfredsstillende. Om mangelen på sosial endring under arbeidsledighet og nedgangstid til dels kan forklares med at for lite politisk makt er overført til de gamle industriområdene, ligger også noe av forklaringen i at stadig større deler av befolkningen mer og mer hengir seg til en behagelig form for forstadsliv".

delklassens sparepenger. At folk hadde mindre å rutte med, førte til at butikkeiere og håndverkere tjente mindre. Innen midten av 20-årene lå mid­ delklassens inntekter, sammenlignet med arbei­ dernes, stort sett på førkrigsnivå. Men krigen hadde svekket middelklassens posisjon, og dette fikk mange av dens medlemmer til å støtte Euro­ pas "nye høyre" - som "besto av bekymrede bønder, avgåtte offiserer, intellektuelle og universitetsungdom, kontoransatte og hardt pres­ sede små forretningsdrivende og kjøpmenn [som allerede før krigen hadde] bekjent seg til en høyrøstet sjåvinisme, antisemittisme og antiparlamentarisme" (Maier). Det var slike mennesker, og iblant medlemmer av katolske grupper, som fylte rekkene i de forskjellige frivillige korpsene som kjempet mot sosialister i Tyskland, Frank­ rike og Spania. Slik bidro de til forsvaret av det borgerlige Europa og utgjorde samtidig en farlig trussel mot liberale institusjoner. Måten stater skapte eller opprettholdt ordne­ de forhold på etter krigen, representerte en vik­ tig endring i måten å utøve makt på, og markerte en dreining bort fra idealene til 1800-tallets liberalisme. Krigsproduksjonen hadde fordret harmoniske forhold i industrien. Slik hadde kri­ gen både rettferdiggjort fagbevegelsen og dens ledere, og styrket arbeidsgiverorganisasjonenes betydning. Dessuten hadde den gitt staten grunn til å gripe inn og kontrollere priser, for­ dele råvarer og regulere arbeidsforhold. De frie markedskrefter var ikke like enerådende lenger, og beslutningsprosessen var i noen grad over­ ført fra parlamentariske forsamlinger til for­ handlinger og kjøpslåing mellom staten og store organiserte interessegrupper. Alt ialt skapte kri­ gen en trend i retning av "korporativisme" hvor sentrale beslutninger fattes av organiserte grup­ per eller av slike grupper og staten i fellesskap, og individet har innflytelse bare gjennom med­ lemskap i korporasjoner (som fagforeninger el­ ler næringslivsorganisasjoner). Korporativisme avspeiles i den tyske Stinnes-Legien-avtalen mellom fagforeningsledere og representanter for arbeidsgiverne, inngått 15. november 1918 bare fire dager etter våpenhvileavtalen. Fagfor­ eningene fikk anerkjent forhandlingsrett og åtte timers arbeidsdag, til gjengjeld fikk arbeidsgi­ versiden garantier for sin lederstilling i industri­ en. Tilsvarende avtaler var i alle fall under over­ veielse i England på samme tid. Noe senere på 1920-tallet ble korporativisme innført som sty­ ringsprinsipp i det fascistiske Italia. Men tenden­ sene i retning av korporativisme i 1920-årene bør ikke overvurderes. I Tyskland for eksempel viste lockout'en i 1928 i hvilken grad makten igjen lå hos arbeidsgiverne og de gamle privilegerte gruppene som i realiteten alltid hadde hatt sty­ ringen.

Industri og arbeidere i Amerika På den andre siden av Atlanterhavet, i USA, hadde krigen fremmet en innadvendt, intole­ rant nasjonalisme - en "100 prosent amerikan­ isme". I krigsanstrengelsenes navn ble mennes­ kerettigheter angrepet og avvikende meninger undertrykket. Under president Harding stilte myndighetene seg fra 1920 på arbeidsgivernes 77

side. Antallet fagorganiserte sank fra 5 millioner i 1920 til 3,5 millioner i 1929. Samtidig ble industriproduksjonen nesten fordoblet i løpet av 1920-årene, og industriarbei­ dere opplevet ny velstand. Arbeidsforholdene ble bedret. For å ta brodden av arbeidernes mis­ nøye utviklet arbeidsgiverne "velferdskapitalisme" - med bonusordninger, livsforsikring, pensjonsordning og fritidstilbud. Blandingen av undertrykkelse og imøtekommenhet var like an­ vendelig i USA som i Europa. Men også der, som i Europa, ble deler av den gamle tungindustrien liggende utenfor den generelle velstanden. Jord­ bruket hadde jevnt over dårlige tider, og da levestandarden steg, ble landdistriktene i Ameri­ ka (som i Europa) hengende etter. Den økonomiske fremgangen i Amerika skyldtes kjemisk industri og utviklingen av nye tekstilfibre og plast. Den elektriske industrien var også viktig. 11912 hadde bare 16 prosent av befolkningen innlagt strøm i boligen, mot 63 prosent i 1927. Elektriske husholdningsartikler - som kokeapparater, strykejern, kjøleskap, brødristere - ble for første gang masseprodusert. Samtidig ble bilproduksjonen tredoblet i 1920årene.

78

Industriveksten i denne perioden var basert på produktivitetsøkning som følge av teknisk nyskaping og "vitenskapelig ledelse". Selve grunnidéen - å frata arbeiderne kontrollen over produksjonen ved å gjøre den uavhengig av deres kunnskaper og ferdigheter - var utarbei­ det før krigen av F.W. Taylor, men egentlig tatt i bruk bare i noen ganske få fabrikker. Metoden fordret detaljert analyse av produksjonsproses­ sene for å bryte dem ned til enkle operasjoner. Den begynte å slå an i 1920-årene - i både USA og Europa - sammen med Henry Fords prinsipper for masseproduksjon: samlebåndsfremstilling av sterkt standardiserte produkter, ofte ved hjelp av spesialmaskiner. Masseproduksjon forutsetter masseforbruk. Her spiller reklame en avgjørende rolle, sammen med markedskontroll - som General Motors, Standard Oil og Firestone bildekkfabrikk ga et freidig eksempel på da de kjøpte opp trolleybussnettet i flere byer, la det ned, og sikret seg at motorisert transport fikk overtaket. Massepro­ duksjon innebærer også en strengt hierarkisk, ovenfra-og-ned-ledelse og autoritære forhold på arbeidsplassen. Disse utslagene av "fordisme" masseproduksjon og -forbruk, sentralisert orga-

▲ Ku Klux Klan møtes i West Virginia i 1924. Klanen, hvor bare "innfødte hvite amerikanske borgere" hadde adgang, hadde dengang mer enn to millioner medlemmer, hovedsakelig blant underprivilegerte blåsnipparbeidere, kontorister og små forretningsdrivende i raskt voksende småbyer i Midtvesten, Sydvest-Amerika og på Stillehavskysten. Fiendtligheten rettet seg til å begynne med ikke så mye mot svarte som mot katolikker, joder og "utlendinger" som "med drikk, dans og korte skjorter" ble beskyldt for å undergrave amerikansk moral.

1914-1929 DEN UTOPISKE VISJON Frihet og reaksjon

Baren er krympet til en bærepose. Salget skjer kassevis istedenfor i glass. Skjenkestedet er her fremdeles, og flere deltar i omsetningen enn før Volsteds tid (forbudstiden). Du ble ikke kvitt bryggeriene. Du fikk millioner av små bryggerier og plasserte dem hjemme hos folk. JAMES REED AM. SENATOR, 1928

▼ En siste drink før forbudsloven i 1920 gjorde det lovstridig å nyde alkohol i USA.

Puritanske protestanter i landdistriktene ga massiv støtte til det president Hoover beskrev som "et storartet sosialt og økonomisk eksperiment", og som idealistene i American Progressivism hadde kjempet for siden borgerkrigen fikk alkoholkonsumet til å gå i været. Men det viste seg umulig å gjennomføre, ettersom så mange mennesker, også blant rikfolk og arbeiderklassens innvandrere, satte seg sterkt imot det.

nisasjon med strenge jobbanvisninger, basert på ufaglært arbeidskraft og kollektive avtaler, samt standardiserte produkter (kulturprodukter som film i samme grad som sjokoladeplater) - ut­ gjorde tilsammen den dominerende økonom­ iske kulturen på midten av den 20. århundre. Den påvirket kraftig forsøkene på å skape sosia­ listiske samfunn (vanligvis uhyre opptatt av pro­ duksjon i stor skala) - såvel som markedsøkono­ misk baserte samfunn, helt til smidigere produk­ sjonsmetoder etterhvert begynte å overta. Ensretting og reaksjon Det amerikanske samfunns defensive holdning kom til uttrykk i "frykten for de røde" sommeren 1919, og avspeilet seg også i de skrekkelige ut­ bruddene av rasistisk vold som følge av tilstrøm­ ningen av svart arbeidskraft til fabrikker i nord­ statene under krigen. I nedgangstiden etter kri­ gen følte hvite arbeidere at de svarte truet ar­ beidsplassene og hjemmene deres. Fra nå av ble rase en avgjørende faktor i ar­ beidsmarkedet i byene. Arbeider sto mot arbei­ der. Den farverike grunnleggeren av The Univer­ sal Negro Improvement Association (negrenes al­ mene utviklingsforbund), Marcus M. Garvey, fikk en stund mange tilhengere blant de svarte i byene da han forsøkte å stimulere dem til stolt­ het over egen innsats. Men bevegelsen ble un­ dergravet, og innen 1923 var den falt sammen. Alt som var igjen, var "garveyismen" - som inspirasjon for svarte nasjonalister i ettertiden. Defensive holdninger slo også ut i en into­ lerant moralisme som rimet dårlig med fore­ stillingen om jazzens og bilens tidsalder, med større frihet og mer fritid. Forbudsloven mot alkohol i 1920 og forbudet mot å undervise i Darwins lære (som førte til den famøse Apeprosessen i Tennessee i 1925 hvor en lærer ble dømt for å ha undervist i utviklingslæren) er stjerneek­ sempler på hvordan man forsøkte å bruke lov-

Organisert kriminalitet

▲ Al Capone med utspekulert sinnsro.

Alphonse Capone, født i New York i 1899, ble den mest berømte av alle bandeledere i 1920årene. I disse voldelige årene ble den organiserte kriminaliteten grunnlagt i Amerika. Capone skal ha vært eier av banker, fast eiendom, hoteller og andre investeringer som tilsammen innbrakte over 60 millioner dollar i året. At han ble fengslet for skattesvik i 1931, kan imidlertid ha vært satt i scene av mer progressive forbrytersyndikater fordi han tiltrakk seg for mye offentlig og juridisk interesse, og dermed hemmet utviklingen av organisert kriminalitet. Etniske kriminelle grupper som Mafiaen med røtter i sicilianske jordeieres væpnede bander - dannet grunnlag for forbrytersyndikatene i det 20. århundre. Forbudsloven innebar et vendepunkt. For å forsyne det nasjonale marked og levere ulovlig alkohol til tusener av "speakeasies" måtte forbryterne bli forretningsmenn som eide bryggerier, brennerier og et eget distribusjonsnett - om enn forbudt, og under beskyttelse av private tropper. I prosessen lærte bandene at nasjonalt samarbeid var nødvendig. Johnny Torrio, opprinnelig fra Napoli, ble valgt til president i Unione Siciliana, og fikk i 1929 i stand et møte mellom ledende kriminelle grupper for å utarbeide en felles landsomfattende strategi. Capone var muligens et hinder for mer rasjonell forbrytervirksomhet. Organisert kriminalitet var på en måte en videreføring av det korrupte økonomiske systemet i USA på slutten av 1800-tallet. Det har vært nær forbindelse mellom syndikatene og institusjonene i politikk og næringsliv. Men den organiserte kriminaliteten har også bakvendt nok - fått indirekte støtte av amerikansk protestantisk puritanisme. Forsøk på å lovfeste moral, som med Forbudsloven, har alltid ført til at noen omgår loven, og følgelig skapt kriminalitet. Forbrytersyndikatene er, ifølge en kommisjon nedsatt av Det hvite hus, "et samfunn som forsøker å operere utenfor det amerikanske folks kontroll... en virksomhet like strukturert og sammensatt som i en hvilken som helst storbedrift". De driver ikke bare med veddemål, ågring, svindel innenfor arbeidsog næringsliv, samt narkotikahandel, men har utvidet virksomheten til svindel med kredittkort og fast eiendom såvel som til lovlig forretningsvirksomhet. 79

Ukebladene ga råd om matlagning, husstell og hvordan man skulle glede sin ektemann verket for å oppnå moralsk opprustning og ån­ delig ensretting. Denne lovgivningen vidner om hvor sterk den religiøse fundamentalismen var, og om hvor engstelig sydstatsfolk vernet om grunnlaget for den hvite rases overlegenhet. Et­ niske og rasemessige spenninger lå også til grunn for økende oppslutning om terrororgani­ sasjonen Ku Klux Klan (stiftet 1865, gjenopplivet i Georgia i 1915). Kvinnene og familien Etter krigen fortsatte de store sosiale og kulturel­ le trendene fra førkrigstidens industrisamfunn. Ennå fantes det motsetninger mellom by og land, mellom rike og fattige. Men med tiltagende urba­ nisering ble ekteskapets mål og innhold i større utstrekning påvirket og endret av forestillinger om personlig lykke og trang til trygghet. For kvinner ble ekteskapet i stigende grad "karriere". Det innebar status og trygghet - noe de sjelden fant i de yrkene som sto åpne for dem. Reklamen og damebladene hyldet morsrollen og gikk inn for bedre husstell. Moteblader og moteskapere fulgte opp: "Hvordan tiltrekke en mann" og "hvordan glede sin ektemann" var problemstillinger som ga uttrykk for kvinners interesser, forventninger og mål. Etterkrigsti­ dens fokusering på kvinnens reproduktive rolle var ledsaget av at feminismen lot likestillings­ kravet falle og godtok adskilte kjønnsroller i samfunnet. Kvinnebevegelsens program i tiden fremover tok sikte på å beskytte mødres og hus­ mødres interesser. Tidligere merkesaker, som rett til abort eller gifte mødres rett til å ta arbeid utenfor hjemmet, ble lagt på hyllen. En rekke årsaker var medvirkende. Tiltagende bekymring for de lave fødselstallene etter kri­ gen, for eksempel, satte kvinnebevegelsen i for­ svarsposisjon. Det var kvinnens moralske, en­ dog nasjonale, plikt å "medvirke til at nasjonen skulle bestå", ble det hevdet. I alle industriland fikk kvinnenes økende selvstendighet det meste av skylden for den lave fødselshyppigheten. I Tyskland ble mange feminister beskyldt for å undergrave nasjonen. Andre steder ble de an­ klaget for å ville ødelegge familien. I nesten alle land reagerte feministene med kampanjer for familieøkning. Andre krefter sto bak innføringen og feiringen av "morsdagen" (i USA fra 1914, i Tyskland fra 1922). Den ble en kommersiell suksess av dimensjoner. I Frankrike ble mødre med mange barn hedret med en medaillc de la familie (familiemedalje). Allerede i 1920 var tallet på yrkesaktive kvinner "normalisert" og avvek lite fra førkrigstallene. Bortsett fra en viss fremgang innen visse yrkesgrener, som me­ disin og jus, lot det til at krigen ikke hadde endret kvinnens stilling i det hele tatt. I mange land var kvinner innrømmet stemmerett, men dette ga dem gjerne bare symbolsk likestilling. Krigen førte likevel til noen viktige, om enn begrensede, endringer - først og fremst blant yngre kvinner som under krigen hadde vært "ute blant folk" på egenhånd som aldri før. Dette skapte utvilsomt nye forventninger om person­ lig frihet og uavhengighet, særlig fordi det i krigens løp var blitt mer godtatt at "anstendige" kvinner kunne ferdes offentlig (og ikke bare hol­ 80

de seg hjemme). Dessuten hadde kvinner fått større selvfølelse og selvtillit ved å ta del i nasjo­ nens felles krigsanstrengelser og arbeide i nye omgivelser. Disse mindre konkrete, men like fullt foruroligende endringene i den tradisjonel­ le kvinnerollen og forestillingene om den lot seg vanskelig avvise, særlig fordi den nye mote- og fritidsindustrien nå begynte å "markedsføre" denne moderne tendensen. Frykten for at "mor" skulle være en utdøende rase, rettet ny oppmerksomhet mot morsrollen. Gifte kvinner ble i økende grad utestengt fra yrkeslivet. I postverket i Tyskland for eksempel ble antallet gifte kvinnelige ansatte redusert fra 2718 i 1922 til bare 21 i 1923. Arbeidere anklaget gifte kvinnelige kolleger for å ta arbeidet fra mennene. Vordende yrkeskvinner ble ledet inn i såkalte omsorgsyrker innenfor sosialtjeneste, barnepleie og helsevesen, eller "kvinnelige" stu­ dieretninger ved universitet. Pikers fagkrets på ungdomsskolenivå la fremdeles vekt på husstell og barnepleie. "Nye muligheter" for kvinner begynte å bety bedre forhold i hjemmet, vel­ ferdstiltak for barn og gravide, og bedre utdan­ nelse for barna deres. Ny sosiallovgivning og større fordeler for barnefamilier høynet jevnt over familiens levestandard, men forsterket samtidig den tradisjonelle kvinnerollen. I dette tiåret av såkalt moralsk forfall og generelt av­ tagende respekt for autoriteter fikk familien skylden - som så ofte både før og siden - for alle samfunnets sosiale og moralske mangler. Famili­ en var i fare, ble det hevdet - "den var i ferd med å svekkes". Foreldre mistet åpenbart kontrollen over avkommet etterhvert som ungdomstiden skilte seg ut som en avgrenset fase i individets liv. Dette var resultatet av lengre skolegang og senere inntreden i arbeidslivet. Samfunnskrav om at barn måtte fostres opp i overensstemmelse med kulturelle og sosiale normer, og den økende oppmerksomheten rundt dem, skapte det his­ torikerne Mitterauer og Sieder kalte "en slags lagune", en periode da barnet ble innført i sam-

Å Moderne teknologi skulle snart bli uunnværlig for husmoren. Denne annonsen viser hvor makelig vaskedagen blir med maskinen Easy.

► Krig, nederlag og sosialdemokrati til tross, hadde Tyskland i 1920-årene fremdeles et aristokrati som holdt sine tradisjoner i hevd. Gjestene vinker her barnebarnet til fyrst Otto von Bismarck (tysk kansler til 1890) og hans Anne Marie Tengbom adjø idet de nygift legger ut på bryllupsreisen.

▼ Ferie i utlandet var fortsatt et privilegium forbehold de rike i 1920-årene. Men den lavere middelklasse, endog noen familier av arbeiderklassen, begynte å tilbringe sommerferien på landet - som denne tyske familien på et

feriested ved kysten.

1914-1929 DEN UTOPISKE VISJON Frihet og reaksjon

81

Hva gjorde den "nye" kvinnen?

▲ Masseproduksjon av

grammofonplater forvandlet selv de fattiges fritid etterhvert som kaféer og skjenkesteder ble utstyrt med grammofoner og siste nytt i populær- og dansemusikk.

▼ I noen amerikanske

kommuner var "uanstendig bading" forbudt i 1920-årene. Andre steder var det en forbrytelse å "kline". Hva det enn var som de lokale myndigheter anså for umoralsk

eller obskont, ble det gjenstand for undertrykkelse eller arrestasjon. Her får badende

unge damer unngjelde.

82

funnet gjennom institusjoner utenfor familien (skole, læretid, klubber o.l.) Ved slutten av første verdenskrig var de unge i ferd med å bli en viktig samfunnsgruppe. Gjen­ nom dem skulle nasjonene videreføre sin moral­ ske "kulturarv”. Etterhvert som de unge ble fan­ get opp av politiske partier eller dannet sine egne organisasjoner, ble det mer nødvendig å finne ut i hvilken grad de kunne påvirkes med tanke på å bevare samfunnskulturen. Særlig ak­ tuelt lot dette til å være i Tyskland hvor en ungdomsbevegelse var i emning allerede før kri­ gen. I andre land begynte de unge å slå seg sammen etter krigen, ofte i protest mot ens­

retting og autoritære krefter. I det velstående USA er denne type ungdomsopprør blitt kalt reaksjon mot rådende "viktorianske" samfunnsnormer, seksuelle tabuer og dobbeltmoral. Et viktig trekk ved 1920-årene var freudianismens utbredelse i hele Europa og Amerika. Flere ble tilhengere av seksuell frihet. Selv om Freuds tanker var grunnleggende antifeministiske, vis­ te de seg å virke generelt frigjørende også på unge kvinner, idet de viste vei hinsides kvinne­ sak. Tidens "kvinnerettsforkjempere" stilte seg avvisende til "radikale" kvinner som Victoria Woodhull, Marie Stopes og Helene Stoecker som gikk inn for seksuell frigjøring. I stedet slo de lag med dem som klaget over den nye "umoralen" i 20-årene. De støttet også de nye bestrebelsene på å få prevensjonsveiledning forbudt ved lov. I Norge var prevensjonsopplysning blitt forbudt ved lov i 1889, og ble først stilltiende akseptert etter en dom i lagmannsrett i 1927. Men bruken av prevensjonsmidler tiltok, uansett lover og vedtekter. I hvilken grad dette skjedde blant ugifte, kan vanskelig fastslås. I alle fall fortsatte tendensen i retning av at stadig flere ugifte had­ de seksuelt samkvem. Men samtidig fortsatte antallet barn født utenfor ekteskap å synke frem til annen verdenskrig (som det hadde gjort i vekslende grad fra land til land siden midten av 1800-tallet - i Norge fra 1870.

1914-1929 DEN UTOPISKE VISJON Frihet og reaksjon

"Ingenting og ingen var på plass mer, og alt var mulig," var den tyske filosofen Helmut Kuhns kommentar til endringene i Europa etter krigen. Forandringen gikk for fort. Den person­ lige moral var riktignok gjenstand for offentlig bekymring allerede lenge før krigen, og hadde foranlediget nye typer samfunnsreformer gjen­ nom statlige inngrep. Men etterkrigstiden førte med seg mer aktive former for statlig kontroll etterhvert som formålstjenlighet og klassemessige og politiske hensyn begynte å skyve "indivi­ dets rettigheter" til side. Når det gjelder kvinner, fremgår denne utviklingen klart av hvordan ord som "rettigheter" og "rettferdighet", selv blant feministene, mister sin gyldighet i kvinnekam­ pen, mens moralske krav kommer i forgrunnen.

▲ Pressen befattet seg mye

med enkelte utslag av kvinnelig opprør mot regler for antrekk og adferd - for eksempel at de forlangte og iblant "tiltvang" seg rett til å drikke eller røke offentlig, som her på en engelsk restaurant.

▼ Dekoren på disse pudderdåsene vidner om den nye friheten unge kvinner gjorde krav på i 1920-årene. Bruk av

sminke var ikke lenger ensbetydende med lettsinn. Reklamen minnet kvinner om sin plikt til å holde seg unge og vakre, og ansiktspudder lovet "en uimotståelig teint".

Frihet i de "løsslupne" 20-årene Etterhvert som de nye filmene fra Hollywood skapte forestillinger om "et annet liv", utviklet det seg en ny fritids- og ungdomskultur. Ameri­ kansk jazz, fremført av svarte musikere fra New Orleans, ble mer og mer populær. Den inspirerte til nye typer dans - charleston og "black bottom" - med utfordrende bevegelser som fikk sam­ tidens moralister til å forkynne enhver morals nært forestående sammebrudd. De fleste forel­ dre følte seg hjelpeløse overfor så raske foran­ dringer blant de unge. Og de fleste unge opp­ fattet seg faktisk som ville og dristige. Sannsyn­ ligvis forandret det seksuelle adferdsmønster seg mindre enn folk i samtiden trodde, men eksperimentering forekom, og kjærligheten ble mer romantisert etterhvert som tanken om sek­ suell tilfredsstillelse i ekteskapet ble gjenstand for mer åpen diskusjon. Den "moderne" unge kvinne oppførte seg annerledes enn kvinner før i tiden. Hun trosset tradisjonelle normer for antrekk og oppførsel, og samfunnets grunnvoller skalv. Den "nye" kvin­ nen røkte offentlig. Hun gikk på dans og på kino. Hun hadde kortklippet "guttefrisyre" og brukte sminke, og skjørtekanten krøp oppover. Hun lot til å foretrekke lettvint underholdning fremfor å forberede seg på sin viktige oppgave som fremti­ dig hustru og mor. Etterhvert som tjenestenæ­ ringene vokste, fikk hun nye arbeidsmuligheter som maskinskriverske, telefonistinne, kontor­ dame eller sekretær. Dette muliggjorde en kort­ varig, bekymringsløs fase mellom skolegang og ekteskap. Denne perioden med idealisert frihet og midlertidig uavhengighet, og med like ideali­ serte drømmer om ekteskap, var en form for virkelighetsflukt - som Hollywood-filmer og moderne romaner bygget opp under.

Kvinnesak i 1920-årene At de fleste vestlige land like etter krigen inn­ førte kvinnelig stemmerett, ble feiret som en viktig seier i kampen for kvinners frigjøring. Det ble samtidig, av både politikere og kvinnesaksforkjempere, sett som et middel til å kontrollere samfunnet til fordel for den "stabile" del av befolkningen - middelklassen. Til syvende og sist fikk kvinner stemmerett enten for å avverge proletariatets revolusjon, eller - som den fremste forkjemper for kvinnelig stemmerett i New Zea­ land, Sir James Hall, sa - fordi det ville "øke den etablerte familiemanns innflytelse i forhold til den omstreifende ungkarens". Feministenes fremme av morsrollen som kvinnens hovedoppgave etter krigen var typisk for en mer langsiktig ideologisk omprioritering i kvinnekampen. I utgangspunktet hadde femi­ nister vært liberale individualister som hevdet at det ikke fantes medfødte forskjeller mellom menns og kvinners intelligens eller evner. De hadde kjempet for "like" rettigheter på "like" vilkår, for senere å falle tilbake til en posisjon hvor de medfødte forskjellene dannet utgangs­ punkt for kvinnesakskrav. Dette ble et avgjøren­ de ledd i utviklingen i alle industrilandene, etter­ som det underbygget forestillingen om adskilte virkefelter for menn og kvinner. Det logiske grunnlag for feministenes nye syn var 1700- og 1800-tallets påstander om at kvinners moralske overlegenhet var medfødt og en konsekvens av morsfunksjonen. Følgelig hadde kravet om stemmerett ofte vært begrunnet med at kvinner, om de fikk del i landets styre, kunne bidra til å få bukt med usedelighet og uorden. At feministene oppga liberalismen og beveget seg i retning høyre, var ledd i en generell end­ ring i selve liberalismen. På denne tiden var de liberale med på å støtte statlige inngrep og kollektivistiske løsninger på sosiale problemer for å sikre samfunnsfreden - ofte i den hensikt å kom­ me venstresidens løsningsforslag i forkjøpet. Li­ beralisme ble en "politisk ideologi med Janusansikt", som Richard Evans kalte den. Det sam­ me gjaldt feminismen: "Den rollen behovet for sosial kontroll spilte i forbindelse med at kvinner fikk stemmerett, viser i hvilken grad disse mer konservative bifortolkninger av liberale læreset­ ninger har æren for hva mange feminister ser som sin ypperste seier." 83

LEK OG SPILL At barn har sin egen verden, adskilt fra de voksnes, er en ganske ny tanke. For hundre år siden var blindebukk en lek for hele familien. Selv idag er det i store deler av verden slik at voksne og barn leker sammen - gjetter gåter, spiller kort og brettspill, kaster ball. De fleste voksne finner det enklest å tilbringe fritid med barna i form av lek. Så lenge man "følger spilleregler", har leken en form og et konkurransemoment den voksne gjenkjenner fra sin hverdag. Slik blir leken også "lære for livet" for barna. At de blant annet lærer at verden går videre selv om de taper, er ikke det minst viktige. Men lek dreier seg også om frihet, eller om å lage sine egne regler. A leke statue, å stirre lengst mulig uten å blunke, eller å unngå å tråkke på "strekene" i fortauet, er alt sammen barns forsøk på mestring. Vi finner det samme i andre kulturer og epoker. Dessuten trenger barn fantasilek for å skape sammenheng mellom sin indre og ytre verden, harmonisk og uavhengig av voksne. Barn i samfunn hvor myte og magi er en del av den daglige virkelighet, får stimulert sin kreative fantasi. Slike evner kan hemmes av voksnes utålmodighet eller av en stram timeplan som ikke gir rom for rikelig fritid og uforstyrret dagdrøm. Middelklassebarns lek har alltid vært underlagt en større grad av voksen kontroll. I løpet av det 20. århundre har kontrollen nådd til arbeiderklassens barn også - for eksempel gjennom speiderbevegelsen og opprettelsen av kommunale lekeplasser i mange land fra 1920årene og utover. Ferdigkjøpte leker var også forbeholdt bedrestilte barn. I mellomkrigstiden ble masseprodusert leketøy allemannseie, særlig da den billige trekk-opp-motoren kom i bruk. Men den totale kommersialiseringen av barns lek er et produkt av etterkrigstidens overflodssamfunn. Leketøy avspeiler et samfunns verdier og teknologiske fremskritt. Fjernsynet har utkonkurrert bøker - det hevdes i alle fall ofte. Radiotelefoner og månefartøyer har erstattet 1800-tallets tinnsoldater og mellomkrigstidens trekk-opp-tog. De sarte porselensdukkene fra århundreskiftet har veket for "Barbie" og "Cindy" og den øvrige flokken av tenåringsdukker i plast, utstyrt for besøk på diskotek eller badestrand. Idag er barns lek i bekymringsverdig grad styrt av et voldsomt motepress, hovedsakelig gjennom fjernsynsreklame som grovt utnytter barns behov for jevnaldrendes aksept. ▲ ► Bybarn foretrekker ofte å leke i gaten eller på byggeplasser, fremfor i hager og på lekeplasser. Her ser vi jenter hoppe paradis på 1950-tallet.

Unger flest liker utendors lek hoppe tau, leke gjemsel, kaste på stikka, spille ball. Mange av

disse lekene har forblitt praktisk talt uendret gjennom generasjoner.

84

► Å Teddybjørnen er en

oppfinnelse fra begynnelsen av det 20. århundre. Slike kosedyr gir barna et trygt utlop for både

kjærlighet og aggresjon. I lange nattetimer fungerer de som erstatning for mor og far. Bamsen - i motsetning til farlige, ekte bjorner - er bare snill, og beskytter mot alt som truer.

▲ Samarbeidet i organisert idrett betraktes ofte som karakterbyggende. Men i hundrevis av år har barn - som disse guttene på Jamaica moret seg med ballspill uten nevneverdig spesialutstyr. Banen merkes opp i sanden, t-troyer markerer mål, en tynn stokk tjener som balltre.

◄ Fantasilek gir barna anledning til å leve ut følelser og inntrykk i fortid og nåtid. De kan

leke mor-og-barn, skole, eller kle seg ut som voksne og eksperimentere med fremtidige roller.

◄ Fremfor alt leker barn fordi det er gøy her og nå. Lekeglede avler livsglede. I likhet med disse guttene i Brooklyn, New York, i 1914, har barn i alle aldre like stor glede av å bruke kroppen som å bruke hodet, og de trenger mye aktivitet.

◄ ◄ Brettspill er en verdifull form for lek som gir ungene anledning til å konkurrere i vennskapelige, trygge (om enn iblant moralistiske) former. Ferdighetsspill som sjakk gir belønning for konsentrasjon, mens spill basert på flaks (som

stigespill) gir dem en sjelden mulighet til jevnbyrdighet med

voksne.

85

Nøkkeldata ▼ De fleste indere levde av

Første verdenskrig utløste rask sosial og økonomisk endring i deler av "den tredje verden". Det europeiske koloniherredømme var på sammenbruddets rand. Utbredelsen av industri og kommunikasjoner forsterket byveksten. Konsentrasjonen av arbeidere la grunnlag for fagforeningsvirksomhet, store streiker og nasjonale massebevegelser som ofte ble startet av studenter under høyere utdannelse. I uavhengige land - som Tyrkia, Mexico og Brasil - gikk staten inn for radikale sosiale endringer. Tyrkias reformer dannet mønster for statlige utviklingstiltak mange steder i "den tredje verden" etter 1945.

jordbruk, ofte i knugende avhengighetsforhold til godseiere eller prinser. Forpakter- og leilendingsordningene var kompliserte. Som regel ble det lite igjen til den som egentlig dyrket jorden. Tross 60 års industriutbygging særlig en enorm tekstilindustri - var bare ti prosent av Indias 96 623 000 arbeidere ansatt i industrien i 1921.

|jordbruk/fiske

[Serviceyrker

▲ Fødselstallene begynte å

► Første verdenskrig satte

stige i "den tredje verden", og befolkningen vokste raskere - men med store variasjoner fra land til land. Fodselshyppigheten var for eksempel dobbelt så stor i Egypt som på Kypros. Dette

fart i sydafrikansk økonomi. The Rand (i Transvaal) ble en meget viktig leverandør av råvarer til Europa, og

avspeilet delvis betydelige forskjeller i relativ velstand og kosthold, som igjen påvirket

spedbarnsdødeligheten. Dødeligheten varierte også

sterkt. Moderne medisin hadde ikke hatt nevneverdig virkning ennå, og de offentlige helsetiltakene i de store og voksende byene var fortsatt begrensede.

86

beskjeftiget en stadig strøm av hvite innvandrere. De 2 593 000 arbeiderne i 1921 var avhengige av nøkkelvirksomheten, eksport av mineraler. Svarte og hvite arbeidere utgjorde to adskilte samfunn - en hvit minoritet med høy inntekt og en trøstesløst fattig svart majoritet. Sydafrikanske arbeidsgivere kjøpte de hvite arbeidernes lojalitet med spesielle privilegier som senere ble ledd i apartheid.

I

iBygg/anlegg/gruvedrift

|

|t ransport/kommunikasjon

Syd afr. mannl. arb. 1921

ørste verdenskrig stilte enorme krav om mannskaper, råvarer og finanser. En følge av dette var økonomisk oppgangstid. For landene i Afrika, Asia og Latin-Amerika innebar den at Europa fikk en tilsynelatende umettelig appetitt på råvarer og, i noe mindre grad, menn. Dess­ uten opphørte strømmen av ferdigvarer til res­ ten av verden, så oversjøiske land ble nødt til å fremstille erstatningsprodukter. Slik bidro kri­ gen til at verdens gamle arbeidsdeling brøt sam­ men. Industriveksten skapte også bemerkelses­ verdig raskt en ny arbeiderklasse, konsentrert i en håndfull byer som utviklet seg raskt. Selve konsentrasjonen forsterket arbeidernes potensi­ elle makt i samfunnet. 11920-årene er kamp mel­ lom kapital og arbeidskraft for første gang et typisk trekk ved områdene som skulle få be­ tegnelsen "den tredje verden".

F

Arbeidskraft i byene rundt om i verden I Kina, India og store deler av Latin-Amerika vokste arbeiderbefolkningen i byene, om enn ujevnt, gjennom 1920-årene. Ta for eksempel Bombays tekstilindustri: Den beskjeftiget 105 000 arbeidere i 1914, og på det meste 151 000 i 1922.1 begynnelsen av 1920-årene var anslagsvis elleve prosent av byens befolkning avhengig av indu­ strien. Sett under ett var Indias tekstilindustri blitt verdens tredje største når det gjaldt antall sysselsatte, og verdens nest største i produsert volum. Bare omkring en fjerdedel av arbeids­ stokken var født i Bombay. Mange av innflytter­ ne reiste hjem til landsbyene sine når familien trengte dem i onnene, til bryllupssesongen, eller når de ble sagt opp ved nedgang i markedet. Tilknytningen til den hjemlige landsby, og skil­ ler som følge av forskjellig bakgrunn, svekket forutsetningene for fagorganisering. Men de tet­ te båndene mellom by og land ga også en trygg­ het mot farer i byen - og dannet forbindelseslin­ jer som gjorde at en konflikt raskt kunne spre seg fra by til land, slik det skjedde i Kina. Tross alt som skilte, ble det til at indiske arbei­ dere organiserte seg. Her spilte jernbanearbeiderne en spesielt viktig rolle. De hadde mer utdannelse enn gjennomsnittet, og de så landet som et hele. De ble et eksempel for andre, særlig etterhvert som arbeiderne satte seg mål. Tekstilarbeiderne kjempet for tolv timers dag i 1905, og for ni timers dag i 1919. I 1920-årene fant to ge­ neralstreiker sted (den ene, i 1928, varte i seks måneder), og fagforeningene ble stadig mer ef­ fektivt organisert. Til å begynne med ble det ikke skjelnet klart mellom fagorganisasjonens arbeid, og generelt politisk eller sosialt reformarbeid, eller veldedighet ("uplift" som frivillige fra in­ disk middelklasse kalte det). Noen av de ledende politiske skikkelsene var således også ledende

1914-1929

BEGYNNENDE MODERNISERING Industrivekst under og etter første verdenskrig Industriarbeidere i India, Kina og Afrika

fagforeningsledere - særlig hvis de var jurister og kunne kombinere foreningsarbeid med å tale arbeidernes sak i rettssalene. Noe av det første nasjonalistiske arbeidet Gandhi utrettet i India, var for eksempel å frembære klager på vegne av tekstilarbeiderne i Ahmadabad. Kritikere, særlig koloniregjeringen, hevdet at arbeiderne ikke med rette kunne representeres av folk som ikke selv hadde erfaring som arbeidere. Men selv om det innebar store problemer for arbeiderne å ledes utenfra, var det i mange tilfeller deres enes­ te mulighet til å få gjennomslag overfor mektige og nådeløse arbeidsgivere. Så snart en virkelig massebevegelse var i gang, kom det raskt frem ledere fra arbeidernes egne rekker, som i tekstil­ industrien i Bombay i 1920-årene. I det urolige Kina, hvor Qing-dynastiet i 1912 var blitt erstattet av en republikk, gjorde den nye industriarbeiderklassen seg enda kraftigere gjel­ dende. Den var mer politisk effektiv fordi den var så sterkt konsentrert i bare noen få byer (42 prosent av de moderne fabrikkene lå i Shang­ hai). Forholdene var forferdelige - lutfattige bønder solgte fremdeles barna sine til bortimot slavearbeid i tekstilfabrikkene. Den første betydelige massebevegelsen i Kina var 4. mai-bevegelsen av 1919, en studentledet massedemonstrasjon mot noen av Versaillestraktatens bestemmelser. Men 30. mai-bevegel­ sen seks år senere var arbeidernes egen. I ut­ gangspunktet rettet den seg mot japansk bedriftspraksis, men ble til en protest mot all uten­ landsk kapital. Den endte i en langvarig general­ streik i syd, samt en effektiv boikott av engelske varer - Hong Kong ble stengt. Mange arbeidere trakk ut på landet. Et biprodukt av disse hen­ delsene ble dermed at bøndene organiserte seg bemerkelsesverdig raskt. Senere forsøkte de å få slutt på godseierveldet og selv overta jorden. Kommunistpartiet vokste kolossalt, og for første gang ble fagorganisasjoner en maktfaktor å reg­ ne med. Nasjonalistpartiet Kuomintangs nye væpne­ de styrker dro nordover fra Guangzhou (Kan­ ton) for å erobre det sentrale Kina i 1926. Foran troppene bredte den nye massehæren av fagfor­ eninger og bondesammenslutninger seg utover landet, og besatte byer og anlegg på sin vei. Arbeidernes store fellesorganisasjon i Shanghai besatte byen for å overgi den til Kuomintanghærens øverstkommanderende, Chiang Kaishek (Jiang Jieshi). De som hadde en anelse om realitetene bak den hemningsløse volden, ble enda mer skremt da Chiang vendte seg mot fagbevegelsen og kommunistpartiet for å knuse dem. Mot slutten av 1920-årene ble kanskje 120 000 fagforenings- og bondeaktivister likvi­ dert eller fenslet.

Nasjonalismens sosiale opphav Atatiirks moderniseringsprogram i Tyrkia

▼ Indiske soldater i Frankrike

(1916) inntar kveldsmat. Over tre millioner indere tjenestegjorde i europeiske styrker over hele verden. Anslagsvis 150 000 dode i Europa. 'Mange innfødte," bemerket Albert Schweitzer i Kongo, "undres over... hvordan... de hvite som brakte dem Kjærlighetens evangelium, nå holder på å drepe hverandre."

I Afrika foregikk en lignende prosess. I SydAfrika var den hvite arbeiderklassen fordoblet og radikalisert i løpet av første verdenskrig. Smarte arbeidsgivere visste å fyre opp under den heftige konkurransen mellom fattige hvite og svarte arbeidere, og dette skapte et raseskille. Behovet for masseimport av billig arbeidskraft til gruvene og jordbruket var allerede da i begyn­ nende konflikt med fabrikkenes behov for å øke produktiviteten ved hjelp av en fast arbeids­ stokk. Langsomt utviklet apartheid seg og kvalte disse spenningene. Lov av 1929 om byområder tok sikte på å skille ut den svarte arbeidsstyrken og hindre at svarte flyttet inn i områder som var forbeholdt hvite. Lov av 1924 om megling i industrien anerkjente de etterhvert overveiende hvite fagforeningene og innsatte industriråd (med representanter for fagforeningene og arbeidsgiverne) med myn­ dighet til å utelukke afrikanere, indere og farge­ de (Coloreds - av blandet avstamning) fra lær­ lingeplasser og fagarbeid. Regler som bare tillot ansettelse av fagorganiserte ga de hvite fagfor-

87

eningene ytterligere makt til å utestenge svarte arbeidere. Antall industriarbeidere vokste ikke like sterkt i resten av Afrika under krigen. Handelsmenn og investorer satt på jordrettigheter og kontrollerte bøndenes produksjon. Dermed ble arbeiderne sjelden skilt fra jorden, selv om den lønnede arbeidsstyrken vokste. Men innføring av penge­ økonomi og press fra koloniherrene - skatter var fremdeles et viktig middel til å tvinge afrikanere inn i lønnet arbeid - tvang en stor del av be­ folkningen inn til byene. Først og fremst menn, men etterhvert også kvinner, forsøkte å holde liv i seg mens de lette etter arbeid og arbeidsgivere. Protest ga seg utslag i skoft eller rømning snarere enn streik. Men på Gullkysten og i Senegal be­ gynte fagarbeidere å organisere seg etter krigen.

Nasjonalisme og massebevegelser Første verdenskrig og 1920-årene ga den første egentlige pekepinn om hvordan fremtiden ville arte seg i "den tredje verden". Utallige etniske grupper som under koloniveldet tilsynelatende hadde manglet særpreg, begynte å markere seg som nasjoner. Ennå gjaldt dette hovedsakelig de 88

største, mest utviklede landene, men det ga et forvarsel om alle de nye, selvstendige statene som skulle vokse frem. Nasjonalismen ga høyst forskjellige utslag. I Latin-Amerika kjempet uav­ hengige regimer for retten til å utøve myndighet, begrense utlendingers rolle og gi rettigheter til en langt større del av befolkningen gjennom sosiale reformer. I Nederlandsk Ostindia, i Fransk Indokina og mer sporadisk i Afrika krevet de innfødte å få ta del i landets styre. I Kina gikk nasjonalistene til krig for å samle riket - ikke bare mot sine egne generaler, men også mot utlendin­ ger som finansierte dem. Latin-Amerikas uavhengige republikker had­ de mye større makt til å iverksette slike reformer som allerede var vanlige i Europa. Som president i Uruguay tok for eksempel José Batlle y Ordohez fatt på å skape hva man senere har kalt en velferdsstat. Han innførte åtte timers arbeidsdag og alderstrygd, og sosialiserte en rekke offentlige tjenester og nøkkelindustrier. Dessuten lovfestet han kvinners rett til skilsmisse og avskaffet døds­ straff. Under Mexicos nye forfatning av 1917 ble alt land og vann gjort til statseiendom. Regjeringen

Å Kvinnelige arbeidere henter jernmalm til stålverkene i

Jamshedpur i Nordvest-lndia. Tata-familien planla Indias første stålverk i 1880-årene. Det sto ferdig i 1911.11920-årene var 53 000 arbeidere beskjeftiget i stålproduksjon og

malmforsyning, sammen med 150 europeere og amerikanere. De fleste arbeiderne var lokale stammefolk.

► Forste verdenskrig hindret import fra Europa. Dette førte til et oppsving i industriproduksjonen i resten av verden. Tekstilindustri var enklest å få igang, men stålproduksjon ga grunnlag for å

fremstille maskiner. De nye arbeiderne hadde lange arbeidsdager og elendig betaling. Arbeidsgivere i Kina kjøpte fattige bønders døtre og stengte dem inne i tekstilfabrikkene som regelrette slaver. Arbeidere ble trukket inn fra landdistriktene og stuet sammen i avskyelige brakkebyer.

1914-1929 DEN UTOPISKE VISJON Begynnende modernisering

fikk myndighet til å kontrollere all privat eien­ dom, nasjonaliserte alle mineralforekomster, innførte en fremsynt arbeiderlovgivning, og skilte kirke og skole. Mange av lovene var rene erklæringer og ble aldri satt ut i livet, men noe jord ble ikke desto mindre ekspropriert og for­ delt til brukerne, og skoletilbudet i landdistrik­ tene ble utvidet. Under president Plutarco Elias Calles - et "bolsjevik-beist" i de nordamerikan­ ske aksjeeiernes øyne - ble utenlandske interes­ ser i oljekildene konvertert til 55 års festekon­ trakter (en ordning som ble erstattet av nasjona­ lisering i 1930-årene). Ytterligere jord ble ekspro­ priert og omfordelt. I Argentina foreslo den første radikale presidenten i 1916 å begrense ar­ beidstiden og innføre minstelønn. Over hele Latin-Amerika var reformer ledd i prosessen med å innlemme en langt større andel av befolkningen i nasjonen - og, der det var relevant, snarere med referanse til myter fra før Columbus' tid enn til spanske røtter. I India under første verdenskrig vant tanken om fremtidig selvstyre aksept hos praktisk talt alle. B.G. Tilak med sin handlekraftige nasjonalistflokk tok ledelsen i Kongresspartiet og kom for første gang frem til en samarbeidsavtale med Den muslimske liga. Lucknow-pakten så ut til å kunne hindre britiske forsøk på å skille tilhen­ gerne av de to religionene. Fra Syd-Afrika kom så en berømt indisk folketaler og advokat, senere kjent som Mahatma Gandhi. Han ga løfter om en helt ny politisk stil som kunne nå forbi middel­ klassen i byene og ut til massene i landdistrikt­ ene. Mens formelt europeisk antrekk hadde kjennetegnet advokatene som til da hadde ledet

Kongresspartiet, iførte Gandhi seg indisk dhoti og skjorte. De sterke følelsene som var satt i sving mot slutten av krigen, troen på at India hadde gjort seg fortjent til selvstyre - alt bidro til for­ nemmelsen av at en ny tid nærmet seg. Gandhis evne til å sammensveise de motstri­ dende sosiale kreftene i indisk nasjonalisme leilending og godseier, låntager og pengeutlåner, arbeider og arbeidsgiver - ble avgjørende nå da frigjøringsbevegelsen vokste. Men det varte ikke lenge. Økonomien falt sammen, utholden­ heten tok slutt. I løpet av 1920-årene klarte brite­ ne langsomt å gjenopprette sin posisjon - godt hjulpet av splittelse i Kongresspartiet, voksende pessimisme over utsiktene til selvstyre, konflik-

▲ Det andre India. Maskinelt fremstilte tekstiler var en trussel for landsbyspinnerskene. Uavhengighetslederen Mahatma Gandhi motarbeidet moderne industri fordi den, sa han, slavebandt arbeiderne og umuliggjorde swaraj-personlig og sosialt "selvstyre". Tilhengerne hans spant garn selv for å dekke sitt klesbehov.

89

1914-1929 DEN UTOPISKE VISJON Begynnende modernisering

ter mellom religiøse grupper, som i perioder førte til blodige sammenstøt. Med veloverveide reformer skaffet britene seg støtte. De innførte moderat vernetoll for a begrense forretningsmennenes import, opprettet flere folkeskoler og bedret utdannelsestilbudet, og ga løfter om ut­ videt stemmerett. Den sterke nasjonalfølelsen i etterkrigstiden var smuldret bort mot slutten av 1920-årene. Indias industri og handel hadde skapt et blomstrende borgerskap i 1920-årene. Med unn­ tak av Syd-Afrika kunne ikke Afrika oppvise noe tilsvarende. Småhandel hadde meget stor be­ tydning, og de som befant seg på de høyere trinn av arbeiderhierarkiet - jernbanefolk og kontoris­ ter - forsøkte ofte å utnytte sin stilling som ut­ gangspunkt for handelsvirksomhet. Unntatt i noen få områder i Vest-Afrika, særlig Gullkys­ ten, var det knapt noe afrikansk borgerskap i utvikling, og liten interesse for kapitalistisk pro­ duksjon. Kolonimaktenes behov for et stort an­ tall byråkrater på lavere nivå hadde skapt en skolert elite, men disse utgjorde i beste fall bare spiren til et borgerskap, selv om de etterhvert fikk delegert betydelig myndighet. Denne klas­ sen begynte å danne forbund som vidnet om at medlemmene følte tilhørighet til bestemte inter­ essegrupper. The National Congress of British West Africa hadde kortvarig innflytelse i 1920-årene med krav om bedre muligheter til utdannelse, særlig på høyere nivå, og sterkere afrikansk re­ presentasjon i embedsverket. Men organisasjo­ nen gjorde ikke felles sak med massen av arbei­ dere som iblant organiserte seg til motstand mot kolonistyret. The EastAfrican Association, dannet i Nairobi av telefonisten Harry Thuku, represen­ terte flere stammer og var en større trussel mot koloniveldet i perioden 1920-21. Den velutdan­ nede eliten derimot var ifølge historikeren Bill Freund "fremdeles for rotfestet i kolonistrukturen til å stille seg grunnleggende skeptisk til systemet". Sosial endring i Tyrkia 11920-årene oppsto en ny retning innen politikk, sosial endring og økonomisk tenkning. Først i 1950-60, i de nye selvstendige statene i Asia og Afrika, fikk programmet fullt gjennomslag. Det fikk navnet "økonomisk nasjonalisme". Mo­ dellen forutsatte en regjering med støtte i masse­ ne, en nasjon, og at det offentlige hadde ansvar for folkets velferd. Regjeringen representerte tilsynelatende hele nasjonens klare felles­ interesse, og kunne derfor gripe inn på alle om­ råder ikke minst i økonomien. Fordi det bare fantes én nasjonal interesse, var det ikke behov for mer enn ett politisk parti, og kanskje bare én leder. Ved opprettelsen av en ny tyrkisk republikk innenfor områdene som hadde utgjort Det osmanske rike, åpnet det seg nye muligheter til å eksperimentere med sosial og økonomisk ut­ vikling. Den nye og uhyre mektige president Mustafa Kemal Atatiirk (valgt i 1923) og ha'ns etterfølgere iverksatte omfattende tiltak for å skape en moderne europeisk stat i Tyrkia. 11934 fikk kvinner full stemmerett og rett til å la seg

velge til politiske verv. Nasjonalforsamlingen hadde 17 kvinnelige medlemmer i 1935. I et land hvor 80 prosent av befolkningen levde av jorden, var reformer og forbedringer i landbruket meget viktig. Atatiirk opprettet en landbruksbank for eksportkreditt for landbruks­ produkter, og tilrettela senere for at bøndene kunne danne kredittsammenslutninger. Han opprettet i 1924 en rent tyrkisk bank, Ish-banken, for finansiering av offentlige prosjekter, indu­ stri, anlegg og handel. I 1920- og 1930-årene ut­ viklet Tyrkia bomulls- og ullvareindustri, svovelog kullgruver, jern- og stålverk, samt en rekke andre industrier. 11924 ble kalifatet oppløst og islam opphevet som statsreligion i 1928. Sharia (islams hellige lov) ble avskaffet. Myndighetene fjernet det gamle religiøse grunnskolesystemet. Et nydannet un­ dervisningsdepartement tok fatt på å utvikle et verdslig skolesystem. Man gikk gradvis over fra arabisk til romersk alfabet. Aftenskoler for voks­ ne ble opprettet for å få bukt med analfabet­ ismen (92 prosent av befolkningen). For første gang ble det satt igang systematisk idrettstrening, og Tyrkia begynte å delta i internasjonale sportsarrangementer. Kvinner ble oppmuntret til å søke utdannelse, praktisk og akademisk. Mange av de nye tiltakene sto i direkte kon­ flikt med islamsk tradisjon og kunne skape ad­ skillig misnøye. Religiøs reform var derfor et nødvendig ledd i programmet. Det ble forbudt for kvinner i offentlig tjeneste å bruke annet enn vestlige klær (uten slør). Menn ble påbudt å bære vestlig antrekk i alle verdslige sammenhenger, og hodeplagget fes ble forbudt. Moderne lov­ givning ble innført, og alle henvisninger til islam fjernet fra forfatningen. Søndag, ikke fredag, ble ukens hviledag. Alt ialt representerte reformene en "tyrkisk form for statssosialisme", hevdet regjeringspar­ tiet i 1935. Tyrkia fikk et nytt ansikt, og den tyrkiske modellen for økonomisk politikk holdt stand frem til den store liberaliserings- og priva­ tiseringsbølgen i 1970- og 1980-årene.

Å Gutter på skolen i Tyrkia i 1934. Atatiirks regime prioriterte utdannelse - i prinsippet så

sterkt at voksne som forble analfabeter, ble straffet. Det romerske alfabet ble innfort og religios opplæring avskaffet. Atatiirks teser - om historie (at tyrkerne i Sentral-Asia var opphav til verdens store sivilisasjoner) og om "solspråket" (at moderne språk stammet fra tyrkisk) - gjorde skolen til basis for en ny tyrkisk

nasjonalisme.

◄ Tyrkiske kvinner feirer i

1930 at regjeringen har gitt dem rett til å stemme og stille ved kommunevalg - og noen år senere også ved nasjonale valg. (11935 satt 17 kvinner i Nasjonalforsamlingen.) Kvinnene bærer vestlige klær, noe Atatiirks regjering oppfordret sterkt til som ledd i moderniseringen; for kvinner i offentlig tjeneste var det påbudt. Kvinner ble også oppmuntret til å søke utdannelse og velge

akademiske yrker - landet hadde kvinnelige dommere, advokater, bankdirektører osv. Polygami var avskaffet, og rett til skilsmisse innført. Fremskrittet gjorde seg sterkest gjeldende blant bykvinner med utdannelse. I landsbyene var forandringene ofte små.

91

1929-1945

DRØMMENE BLEKNER

Landbruket

KRONOLOGI 1930

1931

1932

1933

1934

1935

1936

1937

• Feb.-mars: Rap­ porter om at Stalins agenter myrder 40 kulakker i dognet. Tusener av bønder flykter til Polen.

• 10. jan.: Molotov forutsier at halv­ parten av sovjetisk landbruk vil være kollektivisert i 1932.

• Feb.: Frankrike iverksetter et hjelpeprogram for landbruket.

• 12. mai: Lov om tilpasninger i landbruket blir vedtatt i USA.

• Uttørking av Zuidersjoen gir Nederland mer dyrkningsjord.

• April: Stadig mer alvorlige stovstormer i Kansas, Colorado, Wyoming, Texas og New Mexico (USA).

• Nazi-Tyskland iverksetter et fireårs program for å finne syntetiske erstatninger for råvarer som fett og husdyrfor.

• Tørken tar slutt i USA. men hveteavlingen angripes av svartrust.

• Hveteprisen setter historisk bunnrekord på verdensmarkedet.

• Mai: Stovstormer blåser 300 millioner tonn toppjord fra Kansas, Oklahoma, Texas og Colorado ut i Atlanterhavet (USA).

• Sydstatene og Midtvesten i USA rammes av historiens verste torke.

Nærings- og arbeidsliv

• 12. mars: Den allindiske fagforeningskongress bemyndiger Gandhi til å iverksette sivile ulydighetsdemonstrasjoner. • Industriproduk­ sjon blir dominer­ ende i SSSR (53%).

• Arbeidsledighets ­ tallene overstiger to millioner i Storbr. og fire millioner i USA.

Stat og folk

• 1. april: Regjeringen i Storbritannia avskaffer stillingen som fattigforstander. • 30. april: Lov om forsikring for kvinner vedtas i Frankrike.

• 30. nov.: His Master's Voice og Columbia fusjoneres til Electrical and Musical Industries (EMI) (Storbritannia).

• Arbeidsledighet ­ en stiger til 4.75 millioner i Tyskland, 7 millioner i USA og 2,66 millioner i Storbritannia.

• 16. jan.: Valgreform i Storbritannia utelukker at noen kan avlegge mer enn én stemme.

• Hungersnod i Kaukasus og Ukraina (SSSR).

• Jan.: USA etablerer et eget selskap (Reconstruction Finance Corporation) som skal finansiere nye arbeidsplasser og nyskaping i næringslivet.

• 17. april: Keiser Haile Selassie opphever slaveriet i Abyssinia.

• 24. sept.: Poonapakten, som • 31. juli: I gir de kasteløse Storbritannia stemmerett, anbefales utgiftskutt undertegnes etter på 96 millioner Gandhis faste i pund i budsjettet. fengselet.

• 31. mai: Pave Pius XI fordømmer fascismen etter angrep på prester i Italia.

Religion

• 16. okt. • Brasil, Thailand Skilsmisse og Uruguay gir legaliseres i Spania. stemmerett til kvinner på samme betingelser som menn.

• 31. des.: Pave Pius XI erklærer prevensjon som unaturlig, og en alvorlig synd. • Den nye etiopiske keiser Haile Selassie hilses av rastafarianerne som den levende Gud og oppfyllelse av Marcus Garveys profetier.

• J.F. Rutherford gir sin menighet nytt navn - Jehovas vitner (USA).

• 12. mars-6. april: Gandhi marsjerer mot havet i protest mot britisk lovgiv­ ning om saltproduksjon (India).

• 22. jan.: Leger i • 30. jan.: London hevder å ha Alkoholforbudet funnet vaksine mot oppheves i Finland. polio. • Juli: Etter å ha vunnet 230 plasser i • 1. juni: Mussolini forbyr alle katolske valg, blir NSDAP ungdomsorganisa­ det største partiet i Riksdagen sjoner. (Tyskland).

• Mai: Første flyvertinner blir ansatt (United Airlines, USA). • Abort blir kriminalisert i fasciststyrte Italia.

Politikk

• 21. jan. - 22.april: Sjømilitær konferanse mellom fem stormakter konkluderer med å begrense marinefartøyer og ubåter i størrelse og antall.

94

• 30. sept.: Pave Pius XI fordømmer mexikansk kirkefiendtlig politikk

• 30. aug.: Air France blir stiftet.

• 14. mars: Nazistene forbyr koscher (jødisk rituelt slaktet) kjøtt og venstreorienterte aviser. • 8. mai: Den forste henrettelse i gass­ kammer finner sted i USA. • 6 juni: Kongres­ sen vedtar National Industrial Recovery Act for å bringe orden i økonomien ved å regulere konkurransen.

• 7. feb.: Mustafa Kemal forbyr bønner på arabisk og "Allah", det arabiske ordet for Gud. • 27. okt.: Protester mot jødisk innvandring i palestinske kystbyer.

• 11. mai: Osterreichische Kreditanstalt går konkurs.

• Okt.: Irak blir medlem av Folkeforbundet og oppnår dermed full uavhengighet av Storbritannia.

• 14. april: Kong Alfons XIII forlater Spania, som blir republikk.

• 18. feb.: Japan etablerer en marionette-stat, Manchukuo, i Mandsjuria.

• 11. des.: Westminsterstatuttet etablerer Samveldet av nasjoner med selvstendige dominions (Storbr.).

• 18. mai: Som en del av Roosevelts New Deal-politikk opprettes Tennessee Valley Authority for å utvikle ressursene i området (USA).

• 20 000 amerikanske selskaper går konkurs og 1616 banker fallerer.

Hendelser og tendenser

• 19. mai: Hvite sydafrikanske kvinner får stemmerett; farvede har fortsatt ikke stemmerett.

• Storbritannia, USA. Frankrike, Bel­ gia og Canada går sammen om å stan­ se sovjetisk dumpingsalg av korn.

• 22. mars: Roosevelt undertegner lov som legaliserer vin og øl, og opphever dermed alkoholforbudet (USA). • 25. juli: Hitler kunngjør planer om tvangssterilisering for å oppnå raserenhet i Tyskland.

• 30. jan.: Hitler blir tysk kansler og proklamerer Det tredje rike. • Falangen. det spanske fascistpartiet, blir stiftet av Antonio Primo de Rivera.

• "Okies” og 'Arkies" (farmere fra "støvbollen") innleder vandringen til California. • Sept.: Det britiske industriforbund hindrer innføring av 40-timers uke.

• Italia innfører en korporatistisk okonomi. Sammenslutninger av arbeidsgivere og arbeidstagere opptrer som suverene økonomiske forbund.

• 19. jan.: Roosevelt krever 21 millioner dollar til amerikanske krigsveteraner.

• 29. sept: Polen innforer verneplikt for både menn og kvinner.

• Den amerikanske regjering oppretter en nyetableringsadministrasjon for å flytte folk til bedre jordbruksland.

• 5. juli: Lov om arbeidsmarkeds ­ forhold trer i kraft og garanterer fagforeningenes frihet (USA). • Nov.: Frankrike nasjonaliserer gruveindustrien. • Tyskland innfører åttetimers-dagen.

• 6. mai: Admini­ strasjonen for ut­ bygging og forsering av offentlige ar­ beider innleder sin virksomhet for å sysselsette millioner i en rekke offentlige byggeprosjekter (USA).

• 30. okt.: Mussolini beordrer alle 6 8-åringer å slutte seg til spesielle for-militære treningskorps.

• 27. mai: Den amerikanske høyesterett erklærer mesteparten av president Roosevelts New Deal-lovgivning som lovstridig.

• Jan.: Tyske prester fordømmer naziregimet, og deres hjem blir angrepet av politiet.

• 15. sept.: De tyske Nurnberglovene legitimerer antisemittisme.

• Nazistene omskriver Salmenes bok for å minimalisere henvisningertil jødene.

• 15. jan.: Alvorlig jordskjelv i Biharprovinsen i India og i Nepal dreper 10 000 og etterlater 500 000 hjemløse. • 3. sept.: Evangeline Booth blir den forste kvinnelige ge­ neral i Frelsesarmé­ en (Storbritannia).

• De første Durexkondomer for menn blir produsert. • 30. jun.: Hitler eliminerer sine nazirivaler under "de lange knivers natt".

• 2. aug.: Hitler tar tittelen Fuhrer (forer) ved Hindenburgs død.

• 17. sept.: Joder blir nektet tysk statsborgerskap.

• Torke gir avlingssvikt i USA.

• 26. feb.: Hitler åpner den forste Volkswagenfabrikken. • 5. okt.: 200 arbeidsløse menn med et bønneskrift med 11 572 underskrifter innleder den såkalte Jarrowprotestmarsjen (Storbr.).

• 21. feb.: Ny spansk regjering gir amnesti til 30 000 politiske fanger. • 7. april: Lov om innfødt represen­ tasjon utestenger svarte fra politiske tillitsverv i SydAfrika. De blir i stedet representert ved tre valgte hvite representanter.

• SSSR opphever et dekret fra 1920 som legaliserte abort. • 19. apr.-25. mai: Opptoyer mellom palestinere og joder i Tel Aviv fører til 11 døde og 50 sårede. Det arabiske opprøret varer til 1939 (Palestina).

• Okt.: Opptoyer mellom hinduer og muslimer i Bombay (India).

• Mai: Den gule flod oversvømmer hundrevis av kvadratkilometer, og 50 000 drukner.

• Tampax Inc. blir stiftet for å produ­ sere og markeds­ føre tamponger (USA).

• Anonyme Alkoholikere blir stiftet i New York.

• De store ut­ renskningene start­ er i SSSR. Stalin eliminerer sine politiske fiender.

• Endringer i den irske kriminal­ lovgivningen forbyr alt salg og all import av eller reklame for prevensjonsmidler. • 19. mai: Sudetpartiet, med mange nazistiske medlemmer, blir det nest største partiet i Tsjekkoslovakia. • 3. okt.: Mussolinis soldater invaderer Abyssinia.

• J.M. Keynes’ The General Theory of Employment. Interest and Money blir utgitt (Storbr.). • Mars: Tyskland remilitariserer Rhinland.

• 29. mars: Den amerikanske høyesterett opprettholder prinsippet om minimumslønn for kvinner. • 30. april-26. mai: 30 000 bussjåfører streiker i London.

• Tyske joder blir utelukket fra posisjoner i industrien.

• 9. jan.: Italia forbyr ekteskap mellom forskjellige raser i sine afrikanske kolonier. • Jan.-feb.: India avholder sine første landsomfattende parlamentsvalg.

• Islams stormufti tillater muslimer å benytte befruktningshindrende midler såsant mann og kvinne er enige.

• Mai: Albanske muslimer lager opptøyer etter regjeringsdekret som forbyr kvinner å bære slør. • 7. juli: Den britiske regjering offentliggjør Peel-rapporten som foreslår at Palestina deles inn i en jødisk og en arabisk stat.

• George Orwells bok The Road to Wigan Pier utgis (Storbr.). • Opptoyer mot britisk styre på Jamaica. • Nasjonalistopptøyer i Trinidad og Tobago.

• 7. juli: Japan an­ griper og okkuperer senere Nordøst- og Øst-Kina.

• 18. juli: Nasjonalistopprøret • Den irske fristaten starter Den spanske blir omdøpt til Eire, borgerkrig. med ny grunnlov og dominion-status i Samveldet.

1938

1939

• Ny lov om landbruksreguleringer I USA gir lettelser i dyrkningsrestriksjonene.

• Den sveitsiske kjemiker Paul Muller introduserer DDT som en effektiv og billig insektdreper.

1940

1941

1942

1943

1944

1945

• Svartrust halverer Mexicos hveteavling.

• Soppangrep øde­ legger risavlingene ved Bombay: etterfølgende hungersnød koster 1,6 mill, bengalesere livet (India).

• FN-konferansen om ernæring og landbruk vedtar å opprette De forente nasjoners organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri (Food and Agriculture Organization/FAO).

• "Gronn revolusjon" skyter fart i Mexico.

• Juni: Tyske soldater demobiliseres og beordres til jordbruksarbeid for å bidra til matvare­ produksjonen.

• April/mai: Kullgruvestreik unngås så vidt ved at president Roosevelt kommer med trusler (USA).

• Feb.: Alle franskmenn mellom 16 og 60 år kan nå bli sendt til tvangsarbeid i Tyskland.

• Frankrike nasjonaliserer Renault. Air France. Banque de France og andre privatbanker.

• 29. okt.: Soldater blir satt inn i stedet for streikende dokkarbeidere (Storbr.).

• Mars: 87 000 walisiske gruvearbeidere går til streik.

• 1. nov.: Vichy-regimets tvangsrekruttering av ar­ beidskraft til Tysk­ land forer til proteststreiker (Frankr.).

• Lønnsutbetaling­ ene til kvinnelige ansatte har steget med 80 % siden 1938 (Storbr.).

• Juli: Tyskland tilpasser økonomien til total krig, med 60-timers uke i industrien.

• Sept.: Den britiske arbeider­ regjering legger frem en plan for økt produksjon i kullog stålindustrien.

• 3. mars: 110 000 japanskamerikanere på vestkysten interneres i konsentrasjonsleire (USA).

• Jan.: Hitler beordrer mobilisering av hele befolkningen mellom 16 og 65 år (Tyskl.).

• Jan : Hitler mobiliserer alle barn over ti år.

• Oppdyrking av bakgårder og kom­ munale tomter tar til i Storbritannia og USA.

j ;

• 18. mars: Mexico nasjonaliserer oljeindustrien og eksproprierer amer, og brit. oljeselskaper.

I

• April: President Roosevelt iverk­ setter stort sysselsettingsprogram (USA).

• 27. juni: Arbeidsgivere i Wien sier opp alle joder med to ukers varsel (Osterr.).

I

• 30 mai: Alle tsjekkere og slovaker i alderen 6 - 60 år må gjennomgå forsvarsopplæring.

• 19. mai: Den britiske fagforeningskongressen beslutter ikke å gå imot tvangsutskrivning til militærtjeneste. • 22. des.: Kvinnelige arbeidere i rustningsindustrien i Storbritannia krever samme lonn som menn.

• 1. jan.: Alle tyske kvinner under 25 år beordres til ett års siviltjeneste.

• Mars: Den britiske og franske krigsindustrien blir lagt under felles ledelse. • 5. juni: Forbud mot all streikevirksomhet i Storbritannia.

• 1. jan.: Storbri­ tannia innkaller to millioner 19-åringer. • 22. mai: Emergency Powers Act gir regjeringen nest­ en ubegrenset råderett over mennesker og eiendom under mo­ bilisering (Storbr.).

• 5. april: Den britiske regjering kunngjør planer om å flytte 2,5 millioner mennesker til landdistriktene i tilfelle krig.

'. ;

• Lov om sosial trygghet gir statlig helsetjeneste på New Zealand.

• 30. aug.: Flytting av barn innledes fra byer i Frankrike og Storbritannia.

• 16. sept.: USA gjør det obligatorisk for alle menn mellom 21 og 35 år å registrere seg for militærtjeneste

>

• 14. juli: Italia går offisielt inn for antisemittisme.

• 27 feb : Britisk hvitbok fremlegges med skissert plan for selvstendig arabisk-jødisk stat i Palestina.

• 22. feb.: Den fem år gamle Dalai Lama blir kronet i Tibet.

' ; [ ■ !

1 ■ i

;

. ' ; | i ;

• 9. nov.: Krystallnatten 7000 jodiske forretninger plyndres og hundrevis av synagoger settes i brann under nazistenes voldsnatt (Tyskl.).

• 28. okt.: Jøder i Tyskland tvinges til å bære Davidstjernen.

• 22. okt.: Chester Carlson fremstiller den første xerografiske kopi (USA).

• 20. feb.: Nylonstrømper for første gang i salg (USA).

• 21. des.: Storbritannia kunngjør planer om å bevilge 200 000 pund til tilfluktsrom under luftangrep.

• 23. juni: Den irske regjering forbyr Den irske republikanske armé (IRA).

• Det sveitsiske selskapet Nestlé introduserer pulverkaffe. • 30. sept.: Munchen-avtalen mellom Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Italia tillater Tysklands anneksjon av Sudetenland (Tsjekk.).

• Den britiske regjering begynner levering av gratis tilfluktsrom til tusenvis av huseiere. • 1. sept.: Tyske tropper invaderer Polen, og Storbritannia og Frankrike erklærer Tyskland krig 3. september.

• Des.: Storbritannia kunngjør planer om å innkalle kvinner mellom 20 og 30 år.

• Pétain oppløser alle fagforeninger og arbeidsgiver­ organisasjoner i Vichy-Frankrike.

• 1. sept.: Mussolini gir ordre om utvisning av alle joder som kom til Italia etter 1918.

;

• Jan.: Nytt lønnssystem for kollektivbrukene trer i kraft i SSSR.

• Vichy-regimet fratar jødene statsborgerskap og forbyr dem å være tilsatt i offentlige stillinger.

• Jan.: Storbritannia står overfor matrasjonering for første gang siden 1918. • 21. aug.: Leo Trotskij myrdes av en Stalin-agent i Mexico by. • En lang periode med militærdiktatur innledes i Paraguay.

• Juni: Hitler lykkes i å invadere Frankrike, og undertegner våpenhvile med Pétains Vichyregime. • Aug.-sept.: Slaget om Storbritannia.

• Mars: Arbeidsminister Ernest Bevin oppfordrer 100 000 kvinner til å melde seg som frivillige til hjelpetjeneste og industri (Storbr.).

• 17. april: Burmas viktigste oljefelter ødelegges for ikke å falle i japanske hender • 3. okt.: Roosevelt gir ordre om å fryse lønninger, leiepriser og priser på land­ bruksvarer (USA).

• 7. april: Storbritannias krigsbudsjett oker inntektsskatten til rekordhøye 50 prosent.

• 1. des : Beveridge-planen, grunnlaget for Storbritannias fremtidige velferdsstat, publiseres.

• Mai-juni: Fransk Vichy-politi arre­ sterer tusenvis av joder og overlater dem til nazistene.

• Juni: Alle franske joder over 6 år pålegges å bære David-stjernen.

• Hitler gir ordre om 'den endelige løs­ ning" på jøde­ spørsmålet under Wannsee-konferansen i Berlin, folkemordprogrammet settes i verk.

• 8. sept.: Den vietnamesiske nasjonalistlederen Ho Chi Minh grunnlegger Viet Minh (Fransk Indokina).

• 16. sept.: Riza sjah abdiserer til fordel for sønnen Muhammed Riza Pahlavi (Iran).

• 16. juli: Politiet arresterer 30 000 jøder i Paris, og sender dem til konsentrasjonsleire.

• 2. feb.: Underhuset anbefaler likt krigsvederlag for menn og kvinner (Storbr.).

• Rasjonering av fyringsolje, drivstoff, søtsaker, melk, kaffe og mange andre varer (Storbr.).

• 3. april: I saken Smith mot Allwright avgir den amerikanske høyesterett kjennelse for at stemmerett ikke kan nektes på grunn av hudfarve.

• Rockwell Manufacturing Co. stiftes i USA. • UNESCO grunnlegges i Paris. • Verdensbanken (IBRD) og Det internasjonale pengefond (IMF) opprettes.

• Kvinner i Mali. Monaco, Indonesia og Portugal får stemmerett.

• 3. mai: Storbritannia vedtar tvungen deltidstjeneste for kvinner mellom 18 og 45 år.

• Kvinner i Frankrike. Albania og på Jamaica får stemmerett.

• Den private amerikanske hjelpeorganisa­ sjonen CARE stiftes.

• 19. juni: Gdbbels erklærer Berlin å være "Judenfrei (fri for joder) (Tyskl.).

• April: Nazistene innleder deportasjonene av joder fra Ungarn.

• Nazistenes folkemordprogram har tatt livet av 14 millioner mennesker, hvorav nesten 6 millioner jøder (Tyskl ).

• 6. nov.: Den stedlige britiske minister for Midt­ østen blir myrdet av zionistiske terrorister.

• Sept.: Nazistenes SS-soldater tømmer Warszawa-ghettoen, og 50 000 joder blir drept.

• 15. jan.: Gandhi utpeker Jawaharlal Nehru til sin etterfølger (India).

• Anvendelse av soyabønner på nye områder øker amerikansk produk­ sjonsareal til over 48 millioner dekar.

• April: J.M. Keynes' plan om økonomisk gjenreisning og etablering av en internasjonal bank etter krigen (Storbr.). • Sko rasjoneres til tre par i året i USA og ett par i året i Storbritannia.

• Juli: Bretton Woods-avtalen gir enighet om å etablere et internasjonalt pengefond og en verdensbank.

• Des.: 20 millioner tyskere rapporteres hjemløse etter alliert bombing.

• Sept: Den britiske regjering henviser spørsmålet om jødisk immigrasjon til Palestina til det nydannede FN. • 30. jan.: Matmangel fører til opptøyer i Berlin. • 22. mars: Den arabiske liga grunn­ legges (Egypt, Syria, Irak, Libanon, Saudi Arabia. Transjordan, Jemen, Arabisk Palestina). • Annen verdens­ krig har krevet 55 mill, menneskeliv.

• 22. juni: Den tyske invasjonen av Sovjet starter. • 7. des.: Japan bomber den amerikanske flåten i Pearl Harbour, og trekker dermed USA inn i krigen.

• Okt.-4. nov.: Montgomery triumferer over Rommel i det 2. slaget om ElAlamein. • 22. aug.: Kamp­ ene om Stalingrad begynner (SSSR).

• 25. juli: Mussolini avsettes, fascistpartiet forbys tre dager senere (Italia).

• 6. juni: D-dagen; de alliertes invasjon i Frankrike etablerer en ny frontlinje.

• Tyskerne lider nederlag ved Stalin­ grad, krigen på øst­ fronten i sovjetisk favør.

• 25. august: De allierte befrir Paris.

• 7.-8. mai: Tysk­ land kapitulerer betingelsesløst.

• 15. aug.: Japan kapitulerer etter at USA har sluppet atombomber over Hiroshima (6. aug.) og Nagasaki (9. aug.).

95

Nøkkeldata På 1930-tallet ble det stilt spørsmålstegn ved politisk liberalisme og ved kapitalismen som økonomisk system. Både marxister og høyreorienterte mente at den alvorlige krisen i verdensøkonomien raskt ville medføre kapitalismens sammenbrudd. Den autoritære politikk krisen ga grobunn for, var grunnleggende skeptisk til politisk liberalisme. Resultatet var at planøkonomi og planlagte sosiale endringer fikk bred aksept. For folk flest virket disse årene motsetningsfylte og iblant splittende ettersom noen ble rammet av langtidsledighet mens andre trakk fordel av fallende priser og økende boligstandard.

◄ I Syd- og Øst-Europa, der

tradisjonell småbrukerokonomi hadde vist seg tilpasningsdyktig de fleste steder, dominerte jordbruket fortsatt. Polen og Ungarn hadde stadig store jordgods, men endringer var underveis. 11936 skrev Gyula lllyes om moderniseringen av landbruket: "Fremskrittsvinden blåste

friskt over Pusztaen (det

ungarske steppelandet), inn gjennom vinduene, og spredde gårdsarbeiderne som agner”.

▲ "De harde 30-årene" var

en tid med store vanskeligheter. Av stormaktene ble Tyskland hardest rammet, hovedsakelig på grunn av sin store avhengighet av internasjonal kreditt. 11933, året Hitler kom til makten, var nesten en tredjedel av den yrkesaktive befolkning arbeidsløs. Hitlers støttespillere tilhørte imidlertid ikke de gruppene som var mest berørt av arbeidsledigheten, men snarere de tallrike håndverkerne og bøndene

som var sine egne arbeidsgivere.

arbeidsforhold, som innebar at staten støttet retten til å fagorganisere seg, fikk fagforeningene en massiv tilvekst av nye medlemmer. I c ’ Europa var arbeiderbevegelsen derimot mer i forsvarsposisjon i denne perioden, i det minste til et stykke inn i krigen.

30 20

0

1930

1934

◄ Det mest påtagelige ved

Totalt 670 000 □ Kroppsarbeidere

nazistenes "arbeiderparti" var arbeiderklassens svake representasjon (dengang 45 prosent av den tyske befolkning). Omkring halvparten av kroppsarbeider-medlemmene var arbeidsløse. Etter 1929 fikk nazistene overveldende oppslutning fra småbondene.

□ Selvstendige □ Funksjonærer

□ Offentlige tjenestemenn □ Tjenerskap

► Industrialiseringen av Sovjetunionen under "femårsplanene" fra 1928

forte til rask og voldsom vekst i antall sysselsatte utenfor landbruket. Dette åpnet for betydelig sosial mobilitet. Partikongressen i 1939 erklærte med rimelig rett at "Sovjets intelligensia er gårsdagens arbeidere og småbønder".

96

orskjellige veier til sosial endring utkrystalli­ serte seg og skapte konflikter på 1930-tallet. Oppfatningen om at industrisamfunn forutsatte demokratisk liberalisme, ble truet. Fascismen og nazismen, som var vokst frem av sosiale spen­ ninger mellom industrialisering og liberalt de­ mokrati i Italia og Tyskland, tilbød en alternativ, autoritær modell for samfunnsmessige foran­ dringer. Samtidig foregikk det i Øst-Europa og Sovjetunionen to diametralt motsatte eksperi­ menter i endring av økonomisk tilbakeliggende samfunn. Det ene bygget på de eksisterende bondesamfunn, det annet på en sentralisering av makt for å få til en rask industrialisering. Reaksjonene i de kapitalistiske demokratier skapte en tro på at det var mulig å planlegge økonomisk utvikling og sosial endring - selv i De forente stater. Det sentrale spørsmålet denne perioden etterlot seg, formulerte Storbritannias statsminister Winston Churchills privatsekretær i sin dagbok i mai 1940: "Vil statlig kontroll, når den først er etablert, noen gang bli opphevet?". I 1945 sto verden overfor to modeller for utvikling og forandring - sovjet-kommunismen og kapita­ lismen. Men på dette tidspunkt innebar begge systemer statlig inngripen på en måte som truet liberale verdier.

F

Sosiale følger av den økonomiske verdenskrisen "Om morgenen den 24. oktober 1929", skrev den amerikanske forfatteren Frederick Lewis Allen, "brast den enorme amerikanske velstandsboblen med et smell". Krakket på børsen i Wall Street i New York trakk hele verdensøkonomien inn i en stor depresjon. Den førte til et brått fall i industriproduksjonen, begrenset en på forhånd utilstrekkelig etterspørsel etter innsatsvarer, og kastet millioner av industriarbeidere ut i arbeids­ løshet. Selv fjernt fra Wall Street tok den levebrø­ det fra enda flere millioner bondeprodusenter, noe som skapte dyptgripende endringer i sam­ funnsforholdene og fremskyndet kolonialis­ mens fall. Fra krakkets første dag stupte amerikansk økonomi inn i en nedgangsspiral som varte til over sommeren i 1932. Ett resultat av nedgangen i industriproduksjonen var så mange som fem millioner omstreifere. Historikeren M.A. Jones omtalte dem som "arbeidsløse menn som flakket omkring i landdistriktene på jakt etter jobb, eller samlet seg utenfor storbyene i papphytte-kolonier som ble kalt Hoovervilles" - et ordspill på navnet til den sittende presidenten (Herbert Hoover), som motsatte seg statlig inngripen. I det industrialiserte Europa ble Tyskland hardest rammet. Storbritannia hadde over én og en halv million arbeidsløse gjennom hele 1930-tallet. Trygdesystemet for arbeidsløse ble tøyet til det

1929-1945

OMVELTNINGER OG USIKKERHET De sosiale virkninger av borskrakket i New York

Fascismen og dens tilhengere

ytterste. At understøttelsen ble betinget av be­ hovsprøving, skapte stor forbitrelse. Frankrike hadde en mer selvstendig økonomi og ble senere berørt, men fra 1932 oppsto det høy arbeids­ ledighet som varte helt til utbruddet av annen verdenskrig. Allerede på 1920-tallet var det nedgangstider i europeisk og amerikansk landbruk. Overalt slet bøndene tungt på grunn av fallende priser. I Frankrike utgjorde bøndene fortsatt en tredjedel av arbeidsstyrken. Ettersom prisfallet på jord­ bruksprodukter var større enn på industrivarer, ble småbøndene hardest rammet. Inntektene deres ble redusert med en tredjedel mellom 1931 og 1935. 1 1934 ble det organisert en bondefront som søkte å etablere et politisk system som var mer lydhørt for landbrukets behov. Det kom til demonstrasjoner, og melkestreik. Her gikk selveiende bønder (i motsetning til jordbruksarbei­ dere) for første gang sammen om en felles ak-

Antisemittisme

Frankrike og Storbritannia trues Sosialisme i ett land

Kollektiviseringen i Sovjetunionen under Stalin

Agrarsamfunnene i Øst-Europa

▼ Amerikanske arbeidsløse venter på ledighetstrygd. For millioner arbeidsløse i NordAmerika og Europa ble 1930tallet "de harde 30-årene".

sjon. Også i Tyskland skapte depresjonen treng­ selstider for bøndene. Bekymring over fallende priser og forbitrelse overfor både storkapital og sosialister gjorde mange bønder til sterke nazitilhengere. I USA falt prisene fra 1920 som følge av mindre utenlandsk etterspørsel og bortfall av statlige pris-subsidier. The Agricultural Adjustment Act (1933) (Lov om tilpasninger i landbru­ ket) var en del av New Deal-lovgivningen på 1930-tallet, og tok sikte på å øke prisene ved å begrense produksjonen. Tilskuddsordningene favoriserte storbondene. En av de grunnleggende, og eldre, årsakene til krisen var at produksjonskapasiteten i 1929 langt overskred (forbruker-)etterspørselen. Dette var i sin tur en følge av den skjeve inntektsforde­ lingen i Amerika og Europa. En viktig side ved regjeringenes svar på krisen var å gripe inn for å stimulere etterspørselen i økonomien. I USA før­ te Franklin D. Roosevelts New Deal til massiv

97

Bandenes inntekter minker i hele Europa og Amerika økning i føderale utgifter (underskuddsbudsjettering). Endel av disse gikk til sysselsetting av flere millioner mennesker i arbeidstiltaks-prosjekter. De svarte, som var særlig hardt rammet, hadde nytte av dette og begynte for første gang å stemme nesten utelukkende på demokratene. Også i velferdslovgivningen, hvor USA inntil da hadde ligget etter Europa, kom en statlig an­ erkjennelse av de underprivilegertes behov til uttrykk. I 1935 ble The Social Security Act (Lov om sosialtrygd) og The National Labor Relations Act (Nasjonal lov om arbeidsforhold) vedtatt. Den siste la forholdene til rette for fagorganiserring for å øke lønninger og kjøpekraft, og for å utvide statens rolle i arbeidslivet. I 1935 stiftet et mindretall av fagforenings­ lederne i USA The Committee on Industrial Or­ ganization (CIO) (Komitéen for organisering i industrien). Den tok sikte på å organisere alle arbeidstagere i de enkelte industrier i felles for­ eninger, og hadde endel fremgang i forhold til The American Federation of Labor (AF of L) (Den amerikanske arbeidsføderasjon). Ved utgangen av 1937 hevdet den å ha flere medlemmer enn AF of L og utviklet den nye arbeidskamp-metoden "sit-in" (at man sitter i veien for arbeid som skal utføres). De begynte også å eksperimentere med utvikling av "interne arbeidsmarkeder" - opp­ bygging av en trygg og privilegert karriere­ struktur for endel av arbeidsstyrken. De svartes og kvinnenes økende betydning i arbeidslivet, særlig etter annen verdenskrig, skapte en mer uensartet sammensetning av arbeidsstyrken. Dette ga arbeidsgiverne anledning til å styrke sin forhandlingsposisjon ved å spille på kjønns- og raseforskjeller. Erfaringer med fascismen Utviklingen av de fascistiske bevegelser skjedde forut for den økonomiske krisen, og ble for­ sterket av den. Samtidige marxister så på fascis­

98

men som kapitalismens "dødskamp". Mange re­ presentanter for godseier- og kapitalinteressene delte denne oppfatningen og mente at den øko­ nomiske krisen banet vei for bolsjevismen. De anså dessuten krisen for å være uløselig innenfor rammene av den parlamentarisk-demokratiske styreform, og søkte derfor å knuse den organi­ serte arbeiderbevegelse med autoritære midler. Elitene måtte imidlertid ha oppslutning fra mas­ sene for å få etablert, eller i det minste legitimert, et autoritært styre. Blandingen av nasjonalisme og rasisme som preget Benito Mussolinis første skritt mot å organisere en fascistisk bevegelse i Italia, representerte et mektig grunnlag for en slik oppslutning. Hvem støttet fascismen i Italia, og hva slags regime ble etablert? Fascistbevegelsen var i be­ gynnelsen overveiende ung og radikal. De små­ borgerlige kjernetroppenes vrede rettet seg mot "de gamle maktmenn", og særlig de korrupte, oligarkiske politikerne fra landdistriktene i SørItalia. Historikeren J. Steinberg beskriver fascis­ tene slik: "unge eks-offiserer - nå studenter uten eksamener, advokater uten klienter, leger uten pasienter, regnskapsførere uten oppdrag." I den toscanske industribyen Livorno utgjorde for ek­ sempel den lavere middelklasse (hovedsakelig kontoransatte og funksjonærer) 48 prosent av fascist-aktivistene, sammenlignet med bare 8,5 prosent arbeidere. I dette distriktet, som skulle bli fascistenes kjerneområde i Italia, fikk de støtte fra småbønder og forpaktere, men ikke fra eiendomsløse arbeidere. Italia hadde ikke noe stort konservativt parti hvor en forskremt, sint mid­ delklasse kunne søke tilflukt. Liberalismen for­ holdt seg skjebnesvangert skeptisk til politisk massedeltagelse, mens de eiendomsbesittende klasser også mistrodde det viktigste katolske partiet, Partito Populare, fordi det var et sosialradikalt bondeparti. Selv så tidlig som i 1921 var dermed middelklassens midtre og øvre skikt sterkt representert i fascistbevegelsen (19 pro­ sent av medlemmene i Livorno). Arbeiderklas­ sen hadde vært oppfattet som en trussel mot staten og Kirken, og mot deres støttespilleres materielle interesser. Med sitt løfte om gjenopp­ rettelse av lov og orden ga derfor fascistene i ellevte time de styrende eliter en mulighet til å vinne tilbake mye av det tapte. Mussolini grep makten i Italia i 1922 og etab­ lerte et fascistisk ettparti-diktatur i 1926, samtidig som alle opposisjonspartier ble formelt avskaf­ fet. Bare arbeiderklassens organisasjoner fikk imidlertid føle det totalitære presset fullt ut. Re­ gimet oppmuntret til innføring av nye produk­ sjonsteknikker etter mønster fra fordismen, men i motsetning til i USA hadde ikke industri-grunderne i Italia noen selvstendig arbeiderbevegel­ se å kjempe med etter 1926.1 teorien gikk regimet inn for "korporativisme", som forutsatte at sen­ trale beslutninger ble fattet gjennom forhand­ linger mellom organiserte interessegrupper. I realiteten var den italienske fascistiske korporativismen en illusjon. Bedriftsledelsen fikk frie tøyler fordi arbeiderne ikke kunne velge sine egne ledere. Mens den italienske økonomien klorte seg ut av depresjonen etter 1929, førte denne situasjonen til at lønningene gikk ned og

◄ Nazistisk valgplakat med

løfter om "Arbeid, frihet og brød". Sovjetunionen brukte lignende tegninger og slagord, men med mer vekt på å formidle målbevissthet og styrke enn

konkret budskap. Forfallet av lov og orden var et spørsmål nazistene med hell utnyttet i sitt frieri til en forskremt middelklasse som hadde mistet tilliten til den tyske republikken. Den eneste vesentlige forutsetning for å gjenopprette orden var paradoksalt nok at nazivolden ble bekjempet.

1929-1945 DRØMMENE BLEKNER Omveltninger og usikkerhet

forbruket ble ofret til fordel for tungindustriens behov. Men det var bare krigens påkjenninger som til slutt klarte å oppløse den interesse-koalisjon fascismen representerte. De autoritære regimene som ble innført i Por­ tugal fra 1932, Østerrike i 1934 - 38, og i Spania ved Franco-styrkenes innmarsj i 1938 - 39, besto alle av inngrodde katolske, militære og eiendomsbesittende konservative med fascistisk far­ ve. Fascismen tilbød orden, effektivitet og en sterk regjering. Den forkastet politisk mangfold til fordel for "korporativ” eller "organisk" nasjo­ nal enhet og solidaritet. Den lovet en ny sam­ funnsform som ikke bygget på medfødt eller økonomisk status, men på den enkeltes innsats for nasjonen eller fascistbevegelsen - en slags

"makt etter innsats"-modell. I likhet med sosia­ lismen, tok den avstand fra usikker, uregulert markedsøkonomi, og gikk inn for statlig og kor­ porativ styring. Men i motsetning til sosialismen næret den ingen planer om storstilet ekspro­ priering av privat eiendom, og den avviste klasse som organisasjonsprinsipp. I stedet siktet den angivelig mot å fremtvinge nasjonal solidaritet og enighet ved å forsøke å overskride klasseskil­ lene. Den profitterte på den utbredte misnøyen med den "gammeldagse" partipolitikken, og av­ viste økonomisk og politisk liberalisme. Fascis­ men var således en grunnleggende trussel mot den selvgode vestlige antagelsen om at andre land, etterhvert som de "utviklet seg", ville ligne mer og mer på de liberale vestlige flerparti-demokra tiene.

▲ En ung mor med sine barn underveis fra Oklahoma til California i 1937. Torke, stovstormer og erosjon, samt uforutsette virkninger av statlige inngrep, tvang småfarmere fra "stovbollen” på prærien i Oklahoma og Arkansas til å bli gjestearbeidere i

California. Sin skjebne, som John Steinbeck foreviget i romanen Vredens druer, delte de med mange andre i forskjellige deler av verden. Arbeidsløse menn flakket om i Amerika. Overalt var det særlig fattige farmere som ble rammet av den økonomiske depresjonen.

99

▲ Barn i Roma gjor fascisthilsen for en geistlig. Det italienske fascistregimet ga katolsk religionsopplæring i grunnskolen. Kirken hadde en selvstendig stilling i forhold til fascismen; dens organisasjoner - som Katolsk aksjon - ble ikke underordnet partiet. Til gjengjeld arbeidet kirken innenfor de rammene fascistregimet trakk opp. Ved konkordatet med Vatikanet i 1929 (Lateranforliket) konsoliderte Mussolini sin makt siden flere tiårs strid ble bragt til ende.

100

Det tyske samfunnet i 1930-årene Nazismen var en både mer ondartet og mer gjennomført totalitær variant av fascismen. Kri­ sen i verdensøkonomien, som inntraff i 1929, satte i praksis en stopper for den demokratiske Weimar-republikken. 1 mangel av en stabil koali­ sjon i den tyske Riksdagen søkte tradisjonelle politiske og militære eliter å fylle det eksisteren­ de maktvakuum. Da disse elitene ikke klarte å håndtere den politiske krisen tidlig på 1930-tallet, søkte de til nazilederen Adolf Hitler for å styrke sitt smale regjeringsgrunnlag. Tidlig på 1920-tallet var nazipartiet bare en av mange små rasistgrupperinger på sidelinjen i tysk politikk. 11923 forsøkte det å velte regjerin­ gen i Bayern, men etter 1925 ble vold nedgradert til taktikk, og vekten ble lagt på stemmeurnen. Nazistene spilte på nasjonalistiske og rasistiske strenger, og krevet blant annet lavere skatter og økte matvarepriser, noe som særlig appellerte til mellomklassene og bondebefolkningen. Disse

kravene lå til grunn for masse-oppslutningen. Storkapitalen satset på nazistene relativt sent i løpet. Depresjonen hadde bidratt til å forsterke industriherrenes beslutning om å avvikle Weimar-republikkens velferdsstat og å få en slutt på selvstendige fagforeninger. De vegret seg ikke mot fagforeningsmakt som sådan, men det at den kunne utgjøre et hinder for å få avviklet det sosiale velferdstilbudet. Hverken de kapitalin­ teressene som sent sluttet opp om Hitler, eller de mange konservative som stemte nazistisk i 1932og 1933-valgene, forsto fullt ut hvilke krefter de hadde satt i sving. Men de så med tilfredshet at arbeiderbevegelsens politiske og økonomiske organer ble knust. Som i Italia ti år tidligere, hadde den revolusjo­ nære retorikken fra store deler av venstresiden gitt både arbeiderklassen og dens fiender et overdrevet inntrykk av styrke. I virkeligheten var styrken nå redusert av splittelse mellom kommunister og sosialdemokrater, og faktisk

1929-1945 DRØMMENE BLEKNER Omveltninger og usikkerhet

også av arbeidsløsheten (som i 1932 omfattet en tredjedel av arbeidskraften). At arbeiderbevegel­ sen egentlig sto svakt, fremgikk av hvor passivt den reagerte på nazistyret. Nazistene var fra første stund klar over arbei­ derbevegelsens fiendtlige holdning til det nye regimet. De svarte først med brutal undertryk­ kelse, og deretter med forsøk på å innlemme arbeiderklassen i Det tredje rikes nettverk. Ar­ beidsledigheten ble raskt redusert, og reallønn­ en økte med 19 prosent mellom 1932 og 1938. Det store angrepet på arbeidernes levestandard, som noen industriherrer hadde håpet på, var en luk­ sus regimet ikke følte det hadde råd til. Tvertimot - lønningene ble supplert med nye sosiale goder fra statens side (skjønt kapitalen tjente langt mer enn lønnstagerne på den økonomiske gjenreisningen). De fleste arbeidere reagerte på Det tredje rike med likegyldighet eller passiv godtagelse; eller med taus, hårdnakket mot­ stand mot dets ideologiske krav.

Diktaturene i krig Helt til de siste månedene av annen verdenskrig opprettholdt naziregimet en bemerkelsesverdig god orden og moral. Selv om fraværsnivået steg og myndighetene var bekymret over fallende produktivitet, finnes det lite dokumentasjon for at arbeiderklassen forsøkte å sabotere krigsanstrengelsene. Det som tross alt er imponerende, er naziregimets evne til å mobilisere arbeids­ kraften til innsats for krigen. Bare forsøket på å drive kvinnene tilbake til arbeidsmarkedet (som var helt på tvers av nazistenes egen fami­ liepolitikk) mislyktes. Arbeidskraftmangelen ble i stedet dekket ved massiv rekruttering av utenlandsk arbeidskraft fra okkuperte om­ råder. Et skremmende tegn på Det tredje rikes undertrykkende makt er at motstandsaktiviteten hele tiden var ubetydelig og individuell til siste slutt. I Italia og Østerrike tok vanlige mennesker til en viss grad del i sin egen frigjøring. I Tysk-

▲ Skjortemerket til en ung kvinne som måtte utfore et "tjenesteår" for nazistaten for hun kunne ta vanlig arbeid. Året

ble vanligvis brukt til jordbrukseller husarbeid. Ordningen ble sterkt motarbeidet av industriledere som fryktet at den ville fore til sviktende tilgang på arbeidskraft.

Jødene og antisemittismen Jødenes skjebne i det 20. århundres europeiske samfunn har røtter tilbake til forbud og privilegier som ble pålagt dem av de kristne eliter i middelalderens Europa. Jødene fikk en særlig religionsfrihet på betingelse av at de drev ågring (pengeutlån mot renter) som de kristne selv ikke ville nedlate seg til. Med skriften som autoritet, fremstilte middelalderens kirkefyrster jødene som Jesu mordere, og oppfordret til pogromer (uprovosert vold) mot dem. Lateran-dekretene av 1215 påla jødene å kle seg annerledes enn de kristne. Slik kunne det kontrolleres at de holdt seg for seg selv. Den antisemittiske hetsen fikk etterhvert rasistiske elementer. At lange, krumme neser skulle være tegn på jødisk herkomst, skriver seg fra denne tiden. Jødeforfølgelse forekom følgelig lenge før moderne tid. Men på 1800-tallet inntraff en dramatisk endring av jødenes sosiale posisjon og fordommene mot dem. 11800 hadde størstedelen av den jødiske befolkning i Sentral-Europa liten økonomisk betydning og var bosatt i landdistriktene. Men som århundret skred frem, bidro liberale holdninger til å gi dem fulle borgerrettigheter og innlemme dem i samfunnet. Denne frigjøringsprosessen var imidlertid langsom og ujevn. Særlig tre faktorer medvirket til at en antisemittisk folkebevegelse vokste frem fra omkring 1880. For det første viste jødene seg bemerkelsesverdig dyktige til å avansere gjennom de utdannelsesveier som nå var åpnet for dem. For det annet hadde jødene tidligere bodd spredt, mens de nå konsentrerte seg i de voksende industribyene. For det tredje fikk Sentral-Europa en masseinnvandring av jøder på flukt fra forfølgelse i jødiske "innhegningen" (bostedsområde) i Vest-Russland, og dette skapte utbredt misnøye. Som jødene engang var blitt foraktet for sin fattigdom og uvitenhet, ble de nå misunt sin rikdom og utdannelse. Under de nye samfunnsforholdene med politisk massedeltagelse, var trykket av småbyfolks og bønders fordommer sterkt nok til at konservative i truet posisjon, ja, til og med liberale politikere, la seg til antisemittiske talemåter som nådde sitt ekstreme høydepunkt i det tyske nazipartiets jødehat.

Antisemittismens betydning for nazipartiets vekst er imidlertid ofte blitt overdrevet. En stor del av den tyske velgermassen stemte på nazistene på tross av, snarere enn på grunn av, raseretorikken. Nazistenes jødeforfølgelse under annen verdenskrig, da omkring seks millioner jøder ble systematisk myrdet, skyldtes i langt større grad planleggere og teknokrater enn brutal voldsmentalitet hos dem som utøvet pogromene. Etter annen verdenskrig ble antisemittismen bekjempet, men den gjenoppsto mot slutten av 1980-årene da angrep på synagoger og vanhelligelse av jødiske kirkegårder stadig fant sted over hele Europa. Som mot slutten av 1800tallet var det også i begynnelsen av 1990-årene et karakteristisk trekk ved antisemittismen at den var knyttet til nasjonalisme, som i bestrebelsene på å sveise sammen nye etniske og kulturelle samfunn har behov for å trekke oppmerksomhet mot utgrupper.

▲ Nazister organiserer boikott av jødisk butikk i Tyskland i mellomkrigstiden (øverst). Cahier Jaune (over), antisemittisk tidsskrift, utgitt av kollaboratører i det okkuperte Frankrike under krigen.

101

Millioner i Frankrike og Storbritannia tar sin forste ferie med lonn land fikk man en oppblomstring av antifascist­ iske komitéer først etter krigen. Frankrike, Storbritannia og fascistisk trussel Selv om det franske samfunn var gjennomtrukket av politisk uro og bitterhet i 1930-årene, og til tross for Vichy-regimets fascistiske sympatier under krigen - for eksempel dets antisemittisme - var fransk politisk kultur generelt lite påvirket av fascismen. 1 Storbritannia var det en utbredt oppfatning at den økonomiske nedgangen ville føre til oppblomstring av politisk ekstremisme. Men det viste seg at den parlamentariske styre­ form generelt, og det konservative parti spesielt, lett tilpasset seg utfordringen. Den økonomiske nøden på 1930-tallet skapte både en mer men­ neskelig og mer teknokratisk innstilling til sosia­ le problemer. Om den intellektuelle bevissthet beveget seg mot venstre, var det likevel krigen som omsatte den i politiske resultater. Man kan overdrive krigens utjevningseffekt, selv innenfor arbeiderklassen. Selv om kvinnene gikk ut i arbeidslivet i mye større grad enn tid­ ligere, var ikke lik lønn for likt arbeid noe an­ erkjent prinsipp - for ikke å snakke om like muligheter. Likevel fant det sted en inntekts­ utjevning og en betydelig økning i lønnsnivå­ ene. Varigheten av disse endringene, og vel­ ferdsreformene den britiske samlingsregjerin­ gen gjennomførte under krigen, bidrar til å for­ klare Labours popularitet og valgseier i juli 1945.

Stalins revolusjon ovenfra Fra 1929 til 1953 foregikk de sosiale endringer i Sovjetunionen under ledelse av Josef Stalin. Hans 50-årsdag i 1929 ble benyttet til å lansere "dyrking av personligheten", det vil si partile­ derens. Ikke engang de trofaste kad re i kommu­ nistpartiet, som trodde på mer menneskelige

former for sosialisme, klarte etter det å stanse den stalinistiske ødeleggelsesmaskinen. Delvis skyldtes dette angst for det fryktede sikkerhets­ politiet. Mer avgjørende var det imidlertid at de troende kommunister var overbevist om det den utstøtte bolsjeviklederen Leo Trotskij hadde ut­ trykt slik: "I den endelige analyse har partiet alltid rett, ettersom partiet er det eneste historis­ ke redskap proletariatet har fått til å løse sine grunnleggende problemer." Stalinismen vokste ut av tesen om "sosialisme i ett land", som Stalin videreutviklet etter det økonomiske sammenbruddet og de politiske til­ baketogene tidlig på 1920-tallet. Han advarte om at "et land under proletariatets diktatur kan ikke beholde sin uavhengighet hvis det ikke pro­ duserer produksjonsredskapene og -midlene i eget land". Derfor "må industrialisering først og fremst forstås som utvikling av tungindustri, spesielt maskinbygging". Dette innebar en sterkt forenklet fortolkning av sosialismen som statsstyrt industrialisering, kollektivisering av landbruket, og militær modernisering, som alle

Å Denne engelske annonsen viser "hjemmets” sentrale betydning og hvordan stadig flere briter ble tiltrukket av en viss type forstadsliv. Dette var "forkledningens epoke". Forstadsarkitekturen etterlignet forgangen storhet, mens den begrensede plassen i forstadsboligene tilsa mobler som kunne "foldes sammen" eller forvandles til annen bruk.

► Tilskuere til kroningsprosesjonen i London 1937. Edward Vllls abdikasjon i 1936 svekket ikke britenes begeistring for monarkiet. Kroningen av kong Georg VI var en markering av nasjonalt samhold. Den nye kongen tok sikte på å anskueliggjøre idéen

om nasjonen som én familie. ◄ Feriefolks sykler lastes opp på jernbanestasjonen St. Lazare i Paris i 1936, året da lønnet ferie ble innført i Frankrike. Britene fikk de samme rettigheter i 1938. Nå kunne også vanlige folk dra på

badeferie, noe som lenge hadde vært moteriktig i andre kretser. På 1930-tallet kom også fotturer på moten, sammen med en begynnende sans for landskapsvern - først og fremst i Hitler-Tyskland.

102

Bolsjevikrevolusjonens barn oppslukes — i arbeidsleirer og kollektivbruk andre målsettinger måtte underordne seg. Ut­ viklingen i sovjetisk landbruk klarte imidlertid ikke å holde følge. Dette, sammen med statens politikk for å holde brød- og kornprisene nede til fordel for bybefolkningen, førte til at bøndene leverte stadig mindre korn til byene. "Hva er løsningen for landbruket?" spurte Stalin parti­ kongressen i 1927. "Kanskje å dempe farten i vår industrielle utvikling..? Aldri!.. Utveien er å slå sammen små, spredte bondegårder til store fel­ lesbruk basert på...kollektiv dyrking av jorden med nye, mer avanserte metoder". Tiden var inne for en "systematisk eliminering" av kapita­ listene i landbruket og håndverksindustrien.

Ifølge den offisielle Sovjetunionens historie (1977), "... var det i 1928 mer enn én million kuiakk-gårder [gårder som var eiet og drevet av relativt rike bønder]... I løpet av to år ble omkring 600 000 kuiakk-gårder ekspropriert, og mer enn 240 000 kulakk-familier ble deportert... Mot slut­ ten av 1932 var det ca. 60 000 kulakk-bruk til­ bake". Fordi kulakkene ikke hadde lov til å slutte seg til kollektivbrukene, og fordi husholdninge­ ne deres var relativt store, førte den såkalte "avkulakkiseringen" antagelig minst fem millioner mennesker (inklusive Russlands dyktigste bøn­ der) ut i bunnløs fattigdom eller til lanvarige opphold i arbeidsleire. Det gikk så langt at en-

Kollektivbruk og landbruksutvikling ◄ Medlemmer av et kollektivbruk klargjør en traktor. "Alle vitenskapens innsigelser mot muligheten ... for å

organisere store kornfabrikker på 40 til 50 000 hektar har vist seg uholdbare", erklærte Stalin i 1929, "Vi kan nå gjennomføre ... det som for noen år siden ble

ansett som fantasi." Senere erklærte han at kollektivbrukene kunne "nyttiggjøre forsømt jord, skaffe maskiner og traktorer, og dermed doble eller endog tredoble arbeidsproduktiviteten."

▲ "Bondekvinne, dra til kollektivbruket", oppfordrer denne sovjetiske plakaten. Men for bondekvinnene var problemet snarere hvordan de noen gang skulle komme seg bort fra det. 11930-årene innførte Sovjetunionen innenlands pass og oppholdstillatelse, noe som i sterk grad begrenset bøndenes bevegelsesfrihet. På 1940-tallet

var de fleste kollektivbonder kvinner med lite håp om å slippe

unna sin tildelte plass i livet.

104

1929-1945 DRØMMENE BLEKNER Omveltninger og usikkerhet

hver bonde som motsatte seg landbrukskollektiviseringen, sto i fare for å bli stemplet som "ku­ lakk”. "Avkulakkiseringen" tjente derfor også til å true hele bondebefolkningen til å slutte seg til enten kollektivbruk (kolkhozi) som i teorien var selvstyrte landbrukskooperativer, eller stats­ bruk (sovkhozzi) som var etablert og kontrollert av staten. I praksis ble også kollektivbrukene kontrollert av lokale particeller og pålagt å opp­ fylle produksjonsplaner og leveringskvoter. 1 1935 hadde de fleste bøndene motstrebende sluttet seg til kolkhosene. På grunn av firkantet styring, overvåking og begrenset frihet i privathusholdningen, oppfattet de med rette situa-

IL MATTINO

◄ Fangeleir for vestukrainske "opprørere''s koner og barn. At sovjetregimet knekket så mange millioner mennesker i tvangsarbeidsleire og fengsler, og ved den brutale landbrukskollektiviseringen, fremmedgjorde og demoraliserte bondestanden, spesielt i Ukraina. Etter hungersnoden i

landdistriktene i 1932 - 34 begynte mange ukrainere å tro

På 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var kommunistene opptatt av tanken om å skape sosial utjevning og øket effektivitet i jordbrukssamfunn ved å opprette store "kollektivbruk” som ble drevet av fellesskapet og ikke var privat eiendom. Sovjetunionen ble i perioden 1929 - 35 det første land som virkeliggjorde denne tanken. Andre kommunistland gikk inn for en lignende politikk etter annen verdenskrig. I tidlig kommunistisk teoris millioner av ord om landbruk og bondesamfunn var det smått med veiledning om hvordan kollektivbrukene skulle organiseres og drives. I praksis ble kollektiviseringen av landbruket i Sovjetunionen utført av hundretusener av byarbeidere, partibyråkrater og soldater fra Den røde armé med mager kunnskap om eller erfaring fra jordbruksdrift. Landeiendommer ble slått sammen til storbruk som ble underlagt partiets eller statens kontroll. Kollektiviseringen innebar "likvidering” av flere millioner av de dyktigste bøndene, de såkalte kulakkene. Det er derfor ikke merkelig at produk­ sjonen, produktiviteten og inntektene i sovjetisk landbruk falt drastisk, istedenfor å øke, som naive kommunistiske "økonomer” hadde ventet. Det er likevel vanskelig å felle noen endelig dom "for" eller "imot" jordbrukskollektivisering. Som i det private jordbruket har form, sammenheng, mål og resultater variert enormt. Mer meningsfylt er det å vise til hvordan jordbrukskollektivisering i bestemte former og situasjoner har lykkes eller mislykkes i å fremme utvikling i landdistrikter. En utbredt misfor­ ståelse har vært at jordbrukskollektivisering innebærer en bestemt retning eller strategi for distriktsutvikling. I virkeligheten omfatter den et vidt spekter av strategier og valg som gir vidt forskjellige resultater. Jordbrukskollektivisering har antatt mange forskjellige institusjonelle former: (1) "kollektivbruk", formelt selvdrevne og selvfinansierte (jordbruksvare-) produksjonssamvirker; (2) "statsbruk", statsfinansierte, med statsansatte arbeidere på fast lønn; (3) Kinas enorme "folkekommuner" (1958 80), føderasjoner av kollektiv- og statsbruk med stadig mer sentraliserte tjenestetilbud, lokale regjeringsfunksjoner oog enorme distriktsindustrier; (4) Bulgarias gigantiske, uhåndterlige "agrar-industrielle komplekser", hvorav 170 ble etablert på 1970-tallet; og (5) forskjellige "over­ gangsformer", som "gjensidige støttegrupper" (dugnadsfellesskap) og innkjøps- eller salgssamvirker. I noen tilfeller har kollektiviseringen bygget på eksisterende institusjoner og praksis i landsbyer eller kommuner, mens det i andre har vært et mål å ødelegge og fortrenge dem.

at sovjetregimet førte en overlagt "folkemordspolitikk" mot den ukrainske jordbruksnasjonen. Trengslene i 30-årene var så fryktelige at

mange ukrainske og hviterussiske landsbyboere hilste tyskerne som "befriere" da de invaderte Sovjetunionen i juni 1941.

sjonen som et slags livegenskap. Til og med systemet med å oppsummere arbeidsdager eller arbeidspoenger for å komme frem til den enkel­ tes arbeidsinnsats eller rettigheter var hentet fra det russiske livegenskapet (opphevet i 1861) og ble etterhvert eksportert til andre kommunist­ stater! Sovjetunionen opplevet imidlertid store sultkatastrofer i flere regioner og mistet halv­ parten av buskapen i kollektiviseringsprosessen. Ifølge F. Lorimer og S. Wheatcrofts forsiktige anslag, var "overdødeligheten" på 1930-tallet to­ talt 5,5 millioner. Senere forskning kan tyde på at tallet ligger en god del høyere. Stalins "arbeiderstat" På 1930-tallet nøt Sovjetunionen stor anseelse for sin varige avskaffelse av massearbeidsløsheten i dramatisk kontrast til massearbeidsløsheten i den kapitalistiske verden. Tallet på arbeidsta­ gere i industrien vokste i virkeligheten mer enn ventet på grunn av stadige og vilkårlige økninger av planmålene. Arbeidernes produktivitet økte ikke så hurtig som forventet. (Bedriftene fant det enklere å møte økte produksjonskrav ved å ta inn flere arbeidere enn ved å øke pro­ duktiviteten til en overveiende uerfaren og uskolert arbeidsstokk.) Arbeidskraftmangelen som dette resulterte i, fikk bedriftene til å "ham­ stre" den knappe arbeidskraften, og den plan­ økonomiske industrialiseringen avfødte et om­ fattende byråkrati. Dette ble varig særtrekk ved sovjetisk planøkonomi. Den økte sysselsettingen innenfor "den mo­ derne sektor" muliggjorde en massiv mobilitet oppover. Mellom 1926 og 1939 fikk omkring 23 millioner bønder og landarbeidere arbeid i by­ ene, og 10 til 15 prosent av de sovjetiske arbeider­ ne ble rekruttert til administrative, ledende og tekniske stillinger. Under Stalin var det alltid plass på toppen for dem som var beredt til å leve farlig og ikke vite når det var deres tur til å bli arrestert og fengslet. S. Fitzpatrick sier at "essen­ sen i det spesielle forholdet mellom partiet og

105

Bondene i Øst-Europa stettet sterke regjeringer ter å ivareta sine interesser.

106

1929-1945 DROMMENE BLEKNER Omveltninger og usikkerhet

◄ Bønder utenfor en kirke i Jugoslavia. Representanter for Øst-Europas agrarbevegelser møttes i 1942 for å utarbeide en

felles erklæring om filosofi og mål. "Idet vi, med Bibelens ord, tror vi er lemmer av én kropp," lød innledningen, "hevder vi at en bedring av bondens levestandard er en nødvendig forutsetning for hele nasjonens fremgang... Hovedgrunnlaget for oppbyggingen av et sunt og fremgangsrikt bondesamfunn er individuelt selveide gårder. Vi tror imidlertid ikke at bonden kan leve i isolasjon, og vi erkjenner at et frivillig samarbeide i jordbruket er ønskelig." Imidlertid, "bøndene bør selv ha kontroll med salg, kreditt og forsyning av landbruksredskap gjennom sine egne, demokratisk organiserte institusjoner.”

arbeiderklassen...var at regimet fikk sine kadre (administratorer og ledere) fra arbeiderklassen”, og "regimets forpliktelser overfor arbeiderklas­ sen gjaldt mye mindre arbeiderne in situ (på stedet) enn arbeiderklassens mobilitet oppad". Bondebevegelser i Øst-Europa Store bondebevegelser oppsto i nesten hvert eneste land i Øst-Europa i denne perioden. De var opptatt av en felles streben etter å få slutt på det godseierveldet, og i stedet bygge demokra­ tiske samfunn basert på selveiende bønder for­ enet i kooperative bevegelser. Agrarpolitikkens naturlige velgergrunnlag var fortsatt vesentlig større enn marxist-sosialismens, fascismens eller liberalismens. Bare i Slovakia, Slovenia (i tid­ ligere Jugoslavia), Ungarn og Polen var agrarpartiene fortsatt under sterk geistlig (katolsk) innflytelse, og bare under de reaksjonære Sanacja- og Horthy-regimene i henholdsvis Polen og Ungarn overlevet det jordeiende fåmannsveldet nesten intakt. Selv her gikk imidlertid agrarpartiene til slutt sammen om et radikalt program foran valgseirene i 1945. Det landbruksorienterte Agrarpartiet var det dominerende parti i flere mellomkrigsregjeringer i Tsjekkoslovakia. 1928 31 dominerte Nasjonalt Bondeparti i Romania; og mellomkrigstidens Kroatia var dominert av det radikale Kroatisk Bondeparti. Den storstilte industrialiseringen og utbredel­ sen av den marxistiske sosialismen i Europa fra slutten av 1800-tallet hadde skapt økende av­ stand og ofte fostret bitre skiller mellom industri­ arbeidernes og bøndenes bevegelser. Uansett hvor mye marxistpartiene angrep utbyttingen og fremmedgjøringen som lå innebygget i den kapitalistiske industrialiseringen, var de fast be­ stemt på å bevege seg i samme retning som kapitalistiske industriherrer. Forskjellen var ba­ re at deres industrisamfunn skulle være under kontroll av sosialister eller kommunister. Bondebevegelsene søkte en helt annen utvik­ lingsretning. De så for seg et "kooperativt sam­

funn" - forskjellig fra både kapitalisme og mar­ xistisk kollektivisme. Etter deres syn kunne fullt demokrati bare oppnås dersom bøndene klarte å bryte by- og rentenistklassenes politiske mono­ pol, slik at samfunnet ble styrt "nedenfra, ikke ovenfra". Man forestilte seg at frivillig, demokra­ tisk landsbysamarbeid skulle ivareta landsbylivets behov, men avviste kollektivbruk etter sov­ jetisk modell fordi det begrenset bondens frihet. I Øst-Europa var det en nær sammenheng mellom agrarbevegelsenes og demokratiets ev­ ne til å overleve. Begge var under stadig til­ bakevendende trusler fra det autoritære fascis­ tiske eller rojalistiske høyre og fra det marxistis­ ke venstre. Men dessverre mislyktes agrarbevegelsene unntatt i det liberale Tsjekkoslovakia i å beholde og forsterke sitt fotfeste i regjerings­ posisjon. Hovedsakelig skyldtes dette at de ble ofre for den eksepsjonelt ulykksalige kombina­ sjonen av fascisme og verdensomspennende de­ presjon. I Øst-Europa, som andre steder, førte depresjon og synkende skatte- og eksportinn­ tekter til nedskjæring i offentlige utgifter, talløse konkurser og oppsigelser som satte en stopper for planer om sosiale nyordninger, og forsterket etniske spenningsforhold. Som i Vest-Europa ga slike forhold ypperlig grobunn for fascisme, bå­ de på landet og i byene. I tillegg kom bondebevegelsenes vedvarende popularitet og påviselige evne til effektivt å ta i bruk de demokratiske rettighetene som var nedfelt i de fleste østeuro­ peiske forfatninger. Maktelitene ble mer skremt av dette enn de noen gang hadde vært av sosia­ listene, og bondebevegelsene ble hovedskyteskiver for monarkers, diktatorers, fascisters og korruptes maktmisbruk og forfølgelse. Disse politiske og økonomiske tilbakeslagene tvang agrarbevegelsene inn i en fase med intens selvfordypelse og selvfornyelse, og de kom styr­ ket tilbake i 1945. Men i mellomtiden hadde de gjennomlevet det fascistiske herredømmets og krigens skjærsild, hvor millioner av bønder viste en enestående evne til aktiv og passiv motstand.

► Tresking i Polen. Vladko Macek, formann for Det kroatiske bondeparti på 1930-tallet, erklærte at østeuropeiske bønder som ganske nylig hadde befridd seg fra "føydalt livegenskap", ikke uten videre ville akseptere kollektive ordninger som "gjor bonden til en livegen under staten." Imidlertid, "det er mulig å utvikle landsbyen til en økonomisk enhet”. Bønder produserer "delvis for familiens behov og delvis for markedet". Det første "burde forbli bondefamiliens egen sak", mens det annet allerede var i utvikling "mot produksjonssamvirke som et fellesanliggende for hele landsbyen".

107

ETNISKE MINORITETER En etnisk gruppe holdes sammen av felles tradisjoner på grunnlag av rase, religion, språk, kultur, eller en kombinasjon av disse. Tradisjonene virker som en forenende kraft i gruppen og gir den en identitet som den søker å opprettholde overfor utenforstående. Ofte dreier det seg om en mindretallsgruppe under press fra flertallets kultur som prøver å nedvurdere eller ødelegge dennes kulturarv; i slike tilfeller blir behovet for en identitet desto større. Slike etniske minoriteter oppstår på mange måter. Noen, for eksempel den australske urbefolkning eller de nordamerikanske indianere, var urinnvånere på sine kontinenter, men ble nesten borte under en overveldende innvandring av europeiske nybyggere. Jødene hadde flyttet eller blitt fordrevet fra sitt land i Midt-Østen og levet i århundrer som minoriteter over hele Europa og andre steder i verden. Samfunnene deres evnet i særlig grad å opprettholde religiøse og kulturelle tradisjoner under lange perioder med forfølgelse. Forfedrene til dagens svarte amerikanere ble tvangstransportert fra Afrika som slaver. På 1800- og 1900-tallet har millioner av mennesker frivillig innvandret til de rikere deler av verden på jakt etter et nytt liv. Sine tradisjoner har de tatt med seg. Etniske mindretallsgrupper føler lett at deres tradisjoner blir undervurdert av flertallskulturen. Alle former for subtil diskriminering kan komme til anvendelse for å hindre en minoritetskultur i å føre et fullverdig liv i vertssamfunnet. I ekstreme tilfeller, som nazistenes behandling av de europeiske jødene, kan en veletablert og økonomisk vellykket gruppe til og med stå overfor utslettelse. USA førte i mange år en aktiv politikk for å bryte ned etniske rotter i forsøk på å skape en fellesamerikansk kultur. Mange annengenerasjons immigranter ble slitt mellom foreldrekulturen og den førende amerikanske livsstil som syntes å være eneste vei til suksess. Ofte var det tredje generasjon som reagerte og gjenvant sine etniske røtter. Selv om etniske minoriteter ofte opplever diskriminering og forfølgelse, har enkelte klart både å holde på sine tradisjoner og å oppnå økonomisk eller politisk suksess. Oversjøiske kinesiske samfunn er blitt dominerende innen handel i mange asiatiske land. Afrikanderne, som utgjorde bare ti prosent av befolkningen, skaffet seg på 1940-tallet absolutt politisk kontroll over Sør-Afrika.

Å. ► Sigøynerne er en av

Europas eldste og mest motstandsdyktige etniske minoriteter. Som nomader uten fedreland er sigøynerne blitt utsatt for diskriminering og forfølgelse i århundrer. Dette bildet viser reisende sigøynere i Sentral-Europa på 1930-tallet.

108

► I middelalderen ble joder

over hele Europa tvunget til å

leve i adskilte "ghettoer". Selv da de fikk frihet til å flytte, valgte mange å forbli i

ghettoene, som dette jødiske samfunnet i Polen på 1930-

tallet. Ghettoer var særlig vanlig i Sentral-Europa.

■■■

◄ 11970- og 80-årene ble urbefolkningen i Australia seg stadig mer bevisst sin kulturarv og hvordan dens rettigheter og tradisjoner var blitt underkjent av de hvite. Barna her deltar i en demonstrasjon for sine rettigheter.

▼ ◄ Den hvite afrikanderminoriteten i Syd-Afrika sloss mot andre hvite og det sorte flertallet for å forsvare sine

tradisjoner og sitt levebrod. De oppnådde politisk herredømme på 1940-tallet ved å gjennomføre apartheid. Denne farmerfruen er et bilde på den hvite afrikanders

ukuelighet.

▼ Mange kulturer har kjempet

for å opprettholde sin identitet, og muslimer har følt seg særlig presset av vestlig kulturell dominans. Bildet er fra en muslimsk pikeskole i Storbritannia.

Nøkkeldata Nye forbruksvarer som pulverkaffe og potetgull dukket opp på 1930-tallet og innvarslet forbrukersamfunnet som skulle utvikle seg i etterkrigstiden. For mange mennesker i vest, utenfor landbruket og de gamle industriområder hvor arbeidsløsheten var omfattende, var dette en periode med mer bekvem tilværelse, mer fritid og hyggelig familieliv. Det var i denne situasjonen man fikk synkende fruktbarhet, mindre familier og en ny bevissthet om forholdet mellom mann og kvinne som individer. Men statene var bekymret over lave befolkningstall, og en fornyet vektlegging av morsrollen kom i konflikt med kvinners tiltagende individuelle frihet.

S

◄ A Endringene i 30 verdensøkonomien ble understreket av at New York og Tokyo vokste seg større 25 enn de europeiske storbyene. De sistnevntes langsommere befolkningsvekst avspeilet at 20 Vest-Europa var i ferd med å

avslutte den "demografiske overgangen” til lavere 15 fødsels- og dødsrater. Barn ble ikke lenger ansett som en økonomisk fordel. Den 10 franske befolkning avtok på tross av befolkningspolitiske tiltak for å øke

5

fødselstallene.

0 ▼ Britenes nasjonale

► Fra 1920 falt konsumprisene

trygdelover av 1920 og -21 innførte arbeidsledighetstrygd, den var imidlertid snau under den høye, vedvarende arbeidsledigheten. Men om trygden ofte lå nær

nærmest sammenhengende frem til 1934, for deretter å

eksistensminimum, var den som regel akkurat stor nok til at folk ikke helt mistet motet.

synke mer trinnvis. Dette forte til en generell økning i realinntekten. I Storbritannia fikk ansatte i nye industrier (hovedsakelig i midtre og sydostlige deler av England) romsligere økonomi, og det oppsto en sosial kløft mellom dette området og distrikter med

gammel tungindustri.

◄ Data som viser unge amerikaneres høye ambisjonsnivå med sikte på høyere utdannelse (og, krigstiden tatt i betraktning, en overraskende mangel på interesse for militærtjeneste). Troen på at alle amerikanere hadde krav på høyere

utdannelse, ble styrket av Lov om soldaters rettigheter, som sikret veteraner skolepenger og stipendier til livsopphold. Da ordningen opphørte i 1956, hadde den gitt flere millioner mulighet til høyere utdannelse. I USA førte særlig krigsårene til

I

| Videre utdannelse

|

| Arbeid

□ Militærtjeneste □ Ekteskap |

110

| Vet ikke

elv om de økonomiske nedgangstidene i Eu­ ropa på 1930-tallet førte millioner ut i arbeids­ løshet, fant det sted en liten økning i levestan­ darden. Fordi prisene falt hurtigere enn lønn­ ingene, økte den gjennomsnittlige reallønn, og det ble mer penger til en beskjeden luksus. Ut­ bredelsen av butikkjeder og varemagasiner førte til et bedre matvareutvalg - hermetiserte og be­ arbeidede matvarer ble mer utbredt. Pulverkaf­ fe, frokostblandinger og potetchips ble popu­ lære varer. Økt forbruk av kjøtt, melk, grønnsa­ ker og frukt ga et bedre kosthold. Vitenskapelige undersøkelser (i Storbritannia) viste imidlertid at dårlig kosthold og helse, særlig hos barn, i stor grad var fattigdomsproblemer, uavhengig av om foreldrene hadde arbeid. I De forente stater viste depresjonens skadevirkninger seg i 1940 ved at nesten halvparten av den første utskrevne kontingenten på to millioner soldater var medi­ sinsk tjeneste-udyktige, hovedsakelig på grunn av feilernæring. Likevel var dødeligheten i USA synkende som følge av bedret helsetjeneste. Privathusholdningene fortsatte å øke strøm­ forbruket og tok samtidig i bruk mer elektrisk utstyr. Radioen ble midtpunktet for underhold­ ning i hjemmet. I Tyskland hadde ett av fire hus en radio i 1932. Før utbruddet av annen verdens­ krig var det fem millioner radio-apparater i Frankrike. Politisk bruk av kringkasting ble me­ get viktig. President Roosevelts "peiskrok-prat" (fireside chats), som han begynte med i 1933, var viktige for å bygge opp ny optimisme og vitalitet i amerikansk politikk. Radiopropagandaen un­ der krigen er velkjent. Folk gikk mye mer på kino - i 1939 ble det i Storbritannia åpnet tre nye kinoer hver uke. For de fleste ble ferier for første gang en del av tilværelsen. Mange familier så havet for første gang, etter at Frankrike innførte ferie med lønn i 1936. Ideen om at solbrune kropper var tiltrekkende, begynte å vinne inn­ pass.

ekspansjon innen høyere utdannelse. Dette skulle senere gjøre tanken om "meritokratiet" - en ny ledertype, rekruttert ut fra dyktighet fremfor fødsel mer realistisk.

Befolkningsnedgangen og familien 11930-årene så man i industrilandene slutten på det som er blitt kalt "den demografiske over­ gang” - fra høye fødselstall og høy dødelighet, til lave fødselstall og lav dødelighet. Fruktbarheten ble begrenset; færre barn ble satt til verden, og folk levde lenger. Denne utviklingen som satte inn omtrent i slutten av 1870-årene, forandret familielivet og særlig kvinnenes situasjon. Fra omkring 1900 hadde den viktigste følgen av fruktbarhetsbegrensningen vært at folk stort sett fikk barna sine i de første årene av ekte­ skapet. Takket være lavere fødselstall og gene­ relt lavere dødelighet blant voksne, kunne kvin­ ner nå forvente å leve meget lenger etter siste

1929-1945

STATEN OG FAMILIEN Den "demografiske overgangen" Familiepolitikk i Sovjetunionen

Ungdomsbevegelser

barnefødsel (30-35 år, sammenlignet med 20 år på 1850-tallet). For første gang i historien kunne foreldre se frem til noen års samliv etter at barna var blitt voksne. Synkende voksendødelighet betød også at lengden på ekteskap som ikke ble avbrutt ved skilsmisse, hadde økt fra rundt 20 til 35 år innen 1900 (og til 45 år i 1990). Dette innebar selvsagt at ektefeller i større grad måtte tilpasse seg etter hverandre. Seksualiteten ble gradvis fristilt fra biologisk reproduksjon. Ønsket om å begrense fruktbarheten ble samtidig forsterket av høyere levestandard. Befolkningspolitikkens definisjon og regule­ ring av ekteskapet, familien og kvinnens rolle på 1930-tallet viser hvor lite innstilt de fleste land var på å akseptere sammenhengen mellom in­ dustrialisering og lav fødselsrate. Denne politik­ ken berørte særlig kvinnene. Deres kamp for å få kontroll over egen seksualitet og fruktbarhet ble

Nazistenes dyrking av moderskapet Annen verdenskrig og sosiale endringer

▼ Familiebilen endret folks fritidsmuligheter betraktelig. Her er en småbyfamilie som har reist med bil til et sangstevne i Pie Town i New Mexico, USA.

direkte motarbeidet av politiske og ideologiske programmer og påtrykk om høyere fødselstall. Etter de enorme tapene av menn under første verdenskrig var befolkningsveksten i 1920-årene klart synkende. Tendensen i retning av mindre familier ble forsterket av den økonomiske verdenskrisen. Befolkningsstrukturen forandret seg i hele den industrialiserte verden, men en­ dringene var tydeligst i de landene som hadde lidd særlig store tap av menneskeliv under første verdenskrig. I Frankrike, Tyskland og Romania kunne man registrere et uforholdsmessig stort antall eldre, og et "overskudd” av kvinner (én million i Tyskland) som det ikke fantes ekte­ menn til. Dette skapte bekymringer om såkalt "befolkningssvikt”. Rasjonelle demografiske vurderinger ble forvandlet til befolkningsmani særlig i Tyskland hvor det skremmende kravet om "renraset” befolkning kom i tillegg til de

111

Kvinnenes tunge lodd i Sovjetunionen under Stalin

112

1929-1945 DRØMMENE BLEKNER Staten og familien

generelt reaksjonære tiltak for å øke fødsels­ tallene. I mange land tok befolkningsteoretikere i bruk propaganda som støttet opp under familiedyrkelsen, og argumenterte for skattefor­ deler til store familier. I Frankrike, hvor abort hadde vært ganske utbredt, ble det vedtatt lover for å hindre ytterligere "rase-selvmord". Både abort og salg eller distribusjon av befruktningshindrende midler ble forbudt. For å oppmuntre til større barnekull ble det gitt rause bidrag og medaljer til store familier. Ved pavelig hyrde­ brev, Casta Conubii, ble i 1931 alle, unntatt "natur­ lige", former for barnebegrensning erklært syn­ dige. Befolkningspolitikken i de katolske land fulgte således bare strømningene i tiden - eller ble styrt av militære eller politiske hensyn, som i Italia, på tross av relativ overbefolkning. Holdningene til barnebegrensning og familie­ planlegging var stort sett like negative i USA og Storbritannia. Preventive midler ble riktignok stadig lettere tilgjengelige i noen få amerikanske stater, og antallet rådgivningssentre økte (fra 29 i 1929, til 746 i 1941). Men omkring halvparten av statene opprettholdt den føderale Comstock-loven fra 1873, som forbød import og distribusjon av preventiver - mange helt frem til 1968. Marie Stopes argumentasjon for prevensjon som mid­ del til raseforedling gjorde familieplanlegging mer akseptert i Storbritannia. I 1930 gikk den britiske regjering med på at informasjon om fød­ selskontroll skulle gis "av rent medisinske grun­ ner" for å kontrollere fruktbarheten hos kvinner som var "uegnet" til å få barn. Først i 1949 ble slik veiledning tilgjengelig for alle gifte kvinner. I Storbritannia var således familiepolitikken det sentrale. For å hjelpe og styrke familien i de lange årene med høy arbeidsløshet og økono­ misk nød ble forsikringsordninger og bistand til arbeidsledige prioritert fremfor hjelp til å plan­ legge antall munner som skulle mettes. Skandi­ navia førte en mer opplyst politikk. I Norge ble Oslo mødrehygienekontor åpnet i 1924. Sverige fikk offentlig finansierte prevensjonsklinikker i 1936, og nye støtteordninger for familier. Abort ble lovlig i 1938. Forbudet mot prevensjon tydet på at det fan­ tes effektive metoder, men kvinner flest var fort­ satt bare unntaksvis berørt av at nye og sikrere metoder for fødselskontroll var utviklet. Alle klasser praktiserte fødselskontroll i en eller an­ nen form, men det var ektepar i middelklassen som var best i stand til å bestemme hvor mange barn de skulle ha, og når. Folk med begrensede ressurser - fattige og industriarbeidere - hadde en tendens til å få flere barn. Forbud mot pre­ vensjon, høye straffer for abort, og press på kvin­ nene om å få flere barn, rammet fortrinnsvis dem som minst hadde råd til store familier. Det var gjerne de fattige som måtte ty til "kloke koner" for å få abort - som en siste desperat utvei for å begrense ungeskokken. Ved at man slik satte samfunnets krav opp mot den enkelte families begrensede ressurser, ble motsetningene i det rådende sosiale og øko­ nomiske system mer åpenbare. "Velferdsstaten" var på reisverksstadiet på 1930-tallet; offentlig bistand hjalp bare de fattigste. I mellomkrigsti­ den var følgelig motstanden mot gifte kvinner i

arbeidslivet, eller mot familieplanlegging, noe i nærheten av en straff for mange familier. Mange par motsatte seg imidlertid dette som ble ansett for å være til samfunnets beste, og begrenset i stillhet sin egen families størrelse. Med sine holdninger skapte de etterhvert nye normer for og forventninger til familielivet, og påvirket et­ terhvert også politikken på dette området.

Kvinnene og familien under Stalin Etter bolsjevikrevolusjonen bekjente Sovjet­ unionen seg til likestilling mellom kjønnene. Sysselsettings- og utdanningsstatistikk tyder på at myndighetene i 1930-årene fulgte opp sine løfter om like valgmuligheter. Kvinner utgjorde 24 prosent av alle arbeidere i 1928, 39 prosent i 1940, og 56 prosent i 1945. Tilsvarende økte kvin­ neandelen av det sterkt stigende antall studen­ ter som tok høyere utdannelse, fra 28 prosent i 1927, til 43 prosent i 1937 og 58 prosent i 1940. Sovjetunionen hadde imidlertid ingen vei uten­ om disse endringene. De skyldtes hovedsakelig en skrikende mangel på arbeidskraft i byene (forårsaket av forsert industrialisering) og, fra 1937, utskrivning av millioner av menn til de væpnede styrker. Størstedelen av den kvinnelige arbeidskraftsreserven bodde i byer og tilhørte arbeiderfamili­ er. De kunne settes inn i produksjonen uten store utlegg til nye boliger eller sosiale tilbud utover barnepass, og var derfor billigere å re­ kruttere enn menn fra distriktene. Kvinnene ble for det meste kanalisert til de minst faglærte, lavest betalte jobbene med de dårligste avansementsutsiktene. Enhver profesjon som fikk en overvekt av kvinner, ble etterhvert lavtlønnet, selv om den ikke hadde vært det i utgangs­ punktet. Det tydeligste og mest kjente eksempe­ let er legeyrket. Kvinnene forble ellers sterkt underrepresentert i faglærte og ledende stillin­ ger, og møtte fortsatt mannssjåvinisme, mot­ stand og hån. Bykvinnenes økte deltagelse i arbeidslivet ble ikke utlignet ved reduserte byrder i hushold­ ningen. Sovjetiske menn løftet sjelden en finger i

▲ Sovjetisk plakat til fremme for idrett: "Å arbeide og bygge

uten å klage! Vi er blitt vist

veien til et nytt liv. Du er kanskje ingen atlet, men idrettsutøver må du være."

Stalin-regimet glorifiserte fysisk dyktighet og styrke.

◄ Russisk bondekone ammer. På midten av 1930-tallet ble

sovjetregimet bekymret over brått fallende fødselstall, og forbød abort i 1935. Abort hadde imidlertid bare vært vanlig akseptert av byfolk. I landdistriktene må man ha tydd

til førindustrielle former for familiebegrensning, som forlenget diegivning for å hemme egglosningen.

▼ Kvinnelige russiske murere. 11935 var en overraskende stor andel av kroppsarbeiderne kvinner. De utgjorde 24 prosent av arbeiderne i kullindustrien, 23 prosent i jerngruvene, 32 prosent i kjemisk industri og 24 prosent i verkstedindustrien.

113

Omslag i sovjetisk politikk; selvmotsigende politikk i Tyskland hjemmet. Boligene i byene var ekstremt over­ fylte (boligflaten pr. person sank faktisk fra 5,8 kvadratmeter i 1928, til 4,9 i 1932,4,5 i 1940 og 3,9 i 1944). Sovjetunionen var sen med å utvikle og fremskaffe arbeidsbesparende husholdningsutstyr, fellesvaskerier, effektiv detalj- og grossisthandel, privatbiler og lettvint hurtigmat. Sovjetkvinnen tilbragte derfor uforholdsmessig mye tid med husarbeid, innkjøp, offentlig transport, køståing - for å stelle for sine menn. Familien som sosial institusjon (sammen med organisert religion) ble frem til 1935-36 ansett for å verne om og videreføre førrevolusjonære og kontrarevolusjonære verdier, og følgelig mot­ arbeidet. Fra da av endret regimet brått sin poli­ tikk. 11936 het det at "familien er en viktig sosial institusjon under sosialiststatens beskyttelse... Manglende respekt for foreldre, å forsømme sine plikter overfor far og mor...er psykologiske tegn på personlighetens sosiale og moralske forfall, til stor skade for...sosialistsamfunnet. Omvendt er en styrking av familiebåndene...et av de viktig­ ste elementer i konsolideringen av den nye or­ den". Regimet hadde plutselig gjenoppdaget fa­ milien som velegnet forankring for sosial og poli­ tisk stabilitet i en urolig tid, en støtte for autoritet, som et redskap til disiplinering og sosialisering

114

av sovjetungdommen, et billig sosialt kontrollor­ gan og hjelpeapparat for gamle, syke, svake og foreldreløse. Dette hadde sammenheng med et stadig mer dypfølt behov for kraftige tiltak mot de katastrofale følger av Stalins utrenskninger og den liberale abortpolitikken i perioden 192035. I 1936 kom det en sterk innstramning av adgangen til skilsmisse. Sovjetstaten igangsatte også en glorifisering av moderskapet i fascistisk stil for å forberede befolkningen på de markert konservative Familielovene av 1944. Disse var også et svar på annen verdenskrigs ødeleggende virkninger på familieliv og seksuell ansvarlighet. 11936 tok en sterkt forhåndsomtalt "Konferan­ se for ingeniørhustruer i tungindustrien" sikte på å gjenreise og opphøye den sovjetiske bedriftslederhustrus rolle som vertinne og husfrue, og som veldedig beskytter for undertrykte arbeiderkvinner. Dette var et nærmest komisk utslag av den spirende "borgerliggjøringen" av Sovjet­ unionens nye herskende klasse. Imidlertid opp­ nådde Sovjets kvinner alt ialt langt flere plikter og byrder enn makt og status.

Kvinnene og familien i Hitlers Tyskland På 1930-tallet hadde kvinne- og familiepolitik­ ken i de fremste industrinasjonene visse grunn-

1929-1945 DRØMMENE BLEKNER Staten og familien ◄ Det italienske

fascistregimet iverksatte, i likhet med det tyske, en rekke tiltak for å oke fødselstallene i 1930-årene. Det ble innført familietilskudd, ekteskapslån, arbeidsdiskriminering i menns favør og straffeskatt for ungkarer. Barneomsorgen fikk også ny oppmerksomhet, som disse frimerkene antyder. "Opera Nazionale di Dopolavoro" (Det nasjonale fritidsinstituttet) organiserte for eksempel nærmest gratis sommerferier for barn, og tilbød velferdsgoder i fattige områder.

Ungdomsbevegelser På begynnelsen av 1900-tallet erkjente man de spesielle problemene som knytter seg til livsfasen "ungdom", og en samtidig britisk ekspert skrev: "De forskjellige gruppedannelser i form av klubber, guttebrigader, guttespeidere og lignende har alle oppstått i den uttrykkelige hensikt å utøve en viss kontroll med den overgangsperioden som skiller gutten fra mannen." Den viktigste av alle disse ungdomsbevegelsene var guttespeiderne, som hurtig spredde seg over hele verden. Bevegelsen ble grunnlagt av Robert Baden-Powell i 1907-08 og oppsto under spesielle omstendigheter som

Unge mennesker skaffer... mye bekymring for Parti­ kontorene. Både gutter og jenter forsoker med alle mulige midler å slippe unna året med landbrukstjeneste... Noen unge ønsker seg et romantisk liv. Hauger av forsoplende litteratur er funnet i små huler.

◄ Gioventu Fascista (Fascistisk Ungdom), italiensk tidsskrift fra 1932.

RAPPORT OM TYSKLAND, 1938

◄ I Nazi-Tyskland var politiske tiltak for å oke barnetallene uløselig knyttet til rasehyiene. Ariske kvinner, som denne nazitjenestemannens hustru som stolt viser frem sitt syvende barn, ble hyldet som garantister for rasens renhet, og beæret med medaljer. Selv om utvalgskriteriene for "herrefolket" var mer av raseog helsemessig enn av sosial art, var nazifunksjonærer og tjenestemenn under sterkt påtrykk om å få mange barn og

tjene som gode eksempler for resten av nasjonen.

avspeilet hvor oppsatt England i begynnelsen av århundret var på å opprettholde imperiet. Boerkrigen i 1899-1902 hadde rystet britisk selvtillit og syntes å avdekke Storbritannias moralske, fysiske og militære svakheter. Speiderbevegelsen var et svar på både denne uroen hos den herskende klasse, bekymringen for samfunnsordenen, og problemer i tilknytning militærrekruttenes fysiske form. Baden-Powell hentet idéer fra Erneest Thompson-Seton som dyrket amerikansk indianerkultur og treskjæringskunst, og sin egen erfaring som militærspeider, og smeltet disse sammen med kristne sosialreformatorers tanker. Det var en tiltalende blanding, men speiderbevegelsens hurtige vekst skyldtes ikke tilfeldigheter. Den var snarere et resultat av dyktig markedsføring - med en ren­ dyrket politisk appell. Som Baden-Powell skrev: "Vår jobb er å føre så mange gutter gjennom vår karakterfabrikk som overhodet mulig" - og derved innpode dem lydighet overfor autoriteter, tjenestevilje og ukritisk patriotisme. Ideologien var rotfestet i overklassens egeninteresse. Kommunistregimenes, de italienske fascistenes og de tyske nazistenes ungdomsbevegelser tjente ganske tilsvarende hensikter. Nazi-Tysklands Jungvolk (for aldersgruppen 10-14), Hitler-Jugend og den parallelle pike-organisasjonen Jungmddel bar hovedansvaret for å virkeliggjøre Hitlers appell - "Vær hard, tyske ungdom, og herd dere selv" - gjennom en blanding av sport, krigsspill og propaganda. Nazismens ekstreme ideologi gjenspeiles i Hitler-Jugend's bønn: "Adolf Hitler, Du er vår store Fører. For Ditt navn skjelver fienden. Ditt Tredje Rike komme, Din vilje alene være lov på jorden. La oss daglig høre Din stemme og led oss med Ditt førerskap, for vi vil adlyde til siste stund og endog med våre liv. Vi priser Deg. Heil Hitler!" Mange tenåringer ble tent, men det later til at like mange fant det hele kjedelig.

leggende fellestrekk, men det var påtagelige for­ skjeller i viljen til å følge opp målsettingene. Under nasjonalsosialismen (nazismen) i Tysk­ land (1933-45) var morsrollen gjenstand for eks­ trem dyrking. Kvinnene ble utsatt for kryss­ press; de sosiale velferdstiltakene virket mot kvinnefrigjøring; sammenlignet med den reaks­ jonære politikken i andre land var kvinne-undertrykkelsen i Nazi-Tyskland ytterst kvinnefiendtlig. Det ville likevel være feilaktig å avfeie naziste­ nes kvinnepolitikk som bare reaksjonær. Den førte aldri til det rene "husmorslaveriet" som det berømte slagordet "Kinder, Kiiche, Kirche" (barn, kjøkken, kirke) ga forestillinger om, og som var ment å minne kvinnene om at deres rette plass var i hjemmet. Da Gertrud Scholtz-Klink erklær­ te seg som leder for alle nazistenes kvinne-organisasjoner, passet hun på at "hennes" kvinner fikk beholde eller til og med utvide sitt "kvinneli­ ge virkefelt i samfunnet". Nazipolitikken var usedvanlig selvmotsigende idet den både ut­ byttet kvinner og utsatte dem for undertrykkende beskyttelse. Både reaksjonære og progressive holdninger gjorde seg tydeligvis gjeldende i re­

gimets forsøk på å forholde seg til spenningene i en økonomisk og sosial samfunnsoppbygning der "moderniteten" (bylivet, den lille familien, kvinnenes nye frihet) sameksisterte dårlig med konservative politiske og sosiale ideologier av hovedsakelig førindustriell natur. Antifeminismen spilte en viktig rolle når regi­ met søkte å forene et samfunn fullt av konflikter, og når det i neste omgang ville få massene til å slutte opp om ekspansjons- og befolkningspoli­ tikken. Adolf Hitler forsterket de antisemittiske følelsene ved å erklære at idéen om kvinners likestilling var konstruert av jødiske intellektuel­ le. Kvinnenes (sterkt overvurderte) selvstendig­ het ble ansett som forkastelig, og kvinnebevegel­ sen ble stadig kritisert. Dette beroliget dessuten de konservative og reaksjonære som så på kvin­ nefrigjøring som symbolet på alt de hatet og fryktet. Kvinners økende deltagelse i arbeidslivet mel­ lom 1925 og 1929 (20 prosent) og den voksende andelen kvinnelige studenter ved universitete­ ne hadde vært tilstrekkelig markert til å vekke antifeministisk motvilje. Den vokste under de­ presjonen etter 1929. 1 1933 stilte naziregimet

115

Samfunnsstrukturer befestes av krigen

Å På flukt fra den spanske borgerkrigen 1936-39. Disse spanske borgerne som er tvunget til å forlate sine hjem,

var blant de forste av kanskje 50 millioner europeere som led den skjebne å bli flyktninger under annen verdenskrig. Da krigen var slutt, sto Tyskland som taper og med innsnevrede grenser - overfor oppgaven å

skaffe bosted til 10 millioner hjemlose. Forste verdenskrig hadde, alle ødeleggelser til tross, ikke slitt fra hverandre hele samfunn på samme måte som annen verdenskrig gjorde.

116

ganske enkelt klokken tilbake og reduserte an­ tallet kvinnelige studenter (fra 18,9 til 12,5 pro­ sent). Samtidig fjernet de kvinner (hvor de fant det tjenlig) fra det overfylte arbeidsmarkedet spesielt fra ansvarsfulle og/eller godt betalte stil­ linger. Som man kunne vente, var det den "nye", såkalt mannhaftige kvinnen som ble an­ grepet - hun som gikk på tvers av den tradisjo­ nelle kvinnerollen. For å motvirke en slik una­ turlig utvikling, styrte nazistene unge pikers ut­ dannelse "mot en dypere erkjennelse av kvin­ nerollens egenart og verdier, og av kvinnenes plikter og ansvar overfor familien og 'das Volk' (nasjonen)" - et program Lærerinneforbundet hadde formulert allerede i 1921. Nazistene gikk likevel aldri inn for at kvinner skulle utelukkes fullstendig fra arbeidsmarke­ det. De realiserte heller ikke fullt ut sin målset­ ting om et eget skolepensum for piker. Selv om regimet politisk motarbeidet kvinnefrigjøring, måtte det i 1939 oppmuntre endel kvinnelige akademikere til å gjenoppta yrket sitt og unge piker til å ta fatt på akademiske studier - om så

bare for å fylle de ledige stillingene etter menne­ ne som krigen sendte til fronten. Billig kvinnelig arbeidskraft var avgjørende både under gjen­ opprustningen og i krigsanstrengelsene. Spesi­ elt gjaldt dette etter 1939, da mangel på arbeids­ kraft truet regimets målsettinger for krigen. På dette tidspunkt klarte ikke lenger nazistene å lokke kvinner til ytterligere innsats for nasjonen, og mellom 1939 og 1945 økte antallet sysselsatte kvinner bare minimalt. Av forskjellige grunner var mange kvinner tiltrukket av husmorrollen. Etter at reallønningene hadde steget med 30 prosent, var familieøkonomien i 1939 bedre enn noen gang tidligere, og kvinnene opplevde en reell bedring av sin situasjon. Nazistenes forsøk på å mobilisere kvinner til krigsinnsats var dess­ uten nokså halvhjertede, ettersom de truet med å svekke folks oppslutning om regimet. Trusselen om "å frigjøre kvinnene fra frigjø­ ringen" (som nazi-ideologen Alfred Rosenberg sa) var imidlertid virkelig nok, siden alle fore­ stillinger om personlig frihet og rett skulle vike for en total underkastelse under staten. Kvinne-

1929-1945 DRØØMMENE BLEKNER Staten og familien

► Soldat og barn. Under annen verdenskrig ble familier splittet selv i land som ikke hadde noe flyktningeproblem. Mange kvinner ble arbeidere og bar ansvaret for sin familie - noen av dem oppdaget at de var mer dugelige enn mennene sine. Krigen forte likevel ikke til store forandringer i klasse- og maktstrukturene i de europeiske samfunn. At mennesker med forskjellig bakgrunn fikk felles erfaringer, var en del av en bredere "sosial utjevning", men styrket også samholdet i

samfunnet.

ne ble således tvunget ut av politiske posisjoner og fratatt sine borgerrettigheter. Det ble etablert et strengt, mannsdominert hierarki i det offent­ lige liv. Dette dempet menns frykt for at kvinner skulle ta seg til rette. Samtidig nærmet regimet seg den sak som egentlig opptok dem - kvinne­ nes oppgave var å føde fremtidens herrefolk. Rasehygiene-politikk skulle i stadig sterkere grad avsløre hykleriet i nazistenes dyrking av morsrollen. Jøde- og sigøynerkvinner ble frem­ stilt som tøyter og horer. Tilbudet om å delta i omformingen av sam­ funnet som "mødre for das Volk" var til syvende og sist bare rettet mot visse "høyverdige ariske" kvinner. De sosialt mindreverdige og de som var "urene av rase eller herkomst", ble rakket ned på eller myrdet. Dee skulle utelukkes fra å bære frem eller oppdra barn (og menn fra å forplante seg), hovedsakelig ved tvangssterilisering, eller ved at "defekte svangerskap" ble avbrutt (1935). For de utvalgte ble det satt i verk massive programmer som forherliget morsrollen. Pro­ pagandaen viste bilder av staute bondefamilier fra en forgangen tid, strålende mødre og livs­ kraftige barn, og priste familien som nasjonens "kimcelle". Appellen ble forsterket med ekteskapslån, fødselsbonus og særgoder for store familier, og tung beskatning av ugifte. I hele Det tredje rike sto propagandaen om den sterke fa­ milien som en "demning mot bølgene av frem­ medgjøringen" i skarp kontrast med familiens faktiske kår. Boligbehovene var nesten fullsten­ dig oversett. Kravet om absolutt lojalitet til der Fiihrer (Hitler) svekket familieoverhodets auto­ ritet. Barn ble oppfordret til å informere om sine foreldres politiske holdninger. Oppdragelsen av barna fant sted i ungdomsorganisasjoner. Nazipolitikken tømte hjemmet for følelsesmessig me­ ning for vanlige mennesker. Etterhvert som opprustningen stilte større krav, måtte stadig flere menn bo hjemmefra, og kvinnene måtte klare seg på egen hånd.. Da ugifte kvinner etter­ hvert ble offentlig oppmuntret til å få barn uten­ for ekteskap, "begynte det offisielle glansbildet av den sammensveisede, stabile og fruktbare familien å fortone seg mer og mer som et uhyrlig bedrag" (T. Mason, britisk historiker).

standsbevegelsen) i Frankrike, og tjenestegjø­ ring i de væpnede styrker. Stemningen i tiden fremgår av dagboken til en bussjåfør i London etter de første flyangrepene: "Vi er alle i 'front­ linjen', og vi vet det." En fransk fagforenings­ leder bemerket tilsvarende at "innenfor mot­ standsbevegelsen hadde fordommer en tendens til å forsvinne fordi folk var forenet om noe viktig". Generelt tjente krigserfaringene til å oppret­ tholde den etablerte orden - særlig i Sovjetunio­ nen, hvor "den store fedrelandskrigen" skapte en ny sosial samhørighet etter de indre påkjen­ ningene i 1930-årene. Et sosialt område som ble berørt, var kvinnens status. Marwick hevder at "det er ikke til å kom­ me bort fra at annen verdenskrig ga kvinnene muligheter som normalt var uoppnåelige i freds­ tid, til å styrke sin økonomiske og sosiale status, og utvikle sin selvtillit og selvbevissthet". Krigen befestet også planøkonomiens popu­ laritet. I Storbritannia syntes planøkonomi og det at alle klasser tok del i krigsinnsatsen, å være avgjørende for seier. Slik var oppfatningen i samtiden, men da ble antagelig betydningen av amerikanske finanser undervurdert. I løpet av krigen ble også grunnlaget lagt for etterkrigs­ tidens velferdsstat. Rapporten fra Beveridgekomitéen (Beveridge-planen) ble offentliggjort i 1942. Det avgjørende nye i denne planen var idéen om at sosialtrygd skulle være "allmenn" og ikke bare gjelde de fattige. Håpet var at det derved skulle skapes et mer solidarisk samfunn.

Annen verdenskrig og sosiale endringer Annen verdenskrig kostet enormt mange liv -18 prosent av den polske befolkning, mer enn elle­ ve prosent av Sovjetunionens, mer enn syv pro­ sent av Tysklands - og gjorde mange millioner til flyktninger. Som årsak til sosial endring fikk kri­ gen likevel mindre betydning enn man kunne ha forventet. En britisk spesialist på området, Arthur Marwick, konkluderer med at klasse­ strukturen i de europeiske samfunn ble lite på­ virket. At krigen førte til "sosial utjevning", gjel­ der bare i den forstand at arbeiderklassens leves­ tandard ble noe bedre. I Storbritannia for eksem­ pel viser fraværs- og streiketallene at fagforenin­ gene og arbeiderne utnyttet den fulle syssel­ setting under krigen, og at krigen langt fra var noen "folkets krig". Arbeidernes økte selvtillit skyldtes delvis felles erfaringer under the Blitz (flyangrepene) i Storbritannia, la Resistance (mot­ 117

KJÆRLIGHET OG EKTESKAP Hvordan menn og kvinner viser følelser for hverandre, innleder forhold og skaper seg økonomisk trygghet, varierer betraktelig på tross av at det overalt legges vekt på en seremoniell feiring av den seksuelle forening. I alle vestlige land er monogamiet stort sett lovfestet - det er ikke tillatt å ha mer enn én ektefelle om gangen, og kjernefamilien (mann, hustru, barn) er mest utbredt, om enn i mindre grad enn rundt midten av århundret. Polygame ekteskap, hvor én mann kan ha flere hustruer, og større familiegrupper bor sammen, eksisterer fortsatt i store deler av Afrika og Asia. Nesten alle steder er kvinnene underordnet mennene i husholdningen, men deres status og bevegelses­ frihet varierer betraktelig. Isolasjonen som påtvinges tilslørte muslimske kvinner i Midt­ østen og Asia, ligger fjernt fra frigjorte ameri­ kanske middelklassekvinners eller vestafrikanske bonde- og handelskvinners erfaringsverden. Ved hvilken alder folk inngår ekteskap og får barn, varierer fra samfunn til samfunn, som i tidligere tider. I vestlige land var den tidligere som oftest høyere enn i dag. Kjærlighet og ekteskap blir betraktet som de mest intime og private områder i livet, og inn­ blanding skaper sterk motstand. Dette har ikke avholdt staten fra å gripe meget direkte inn i personlige forhold i løpet av 1900-tallet. Kibbutzbevegelsen, kollektivsamfunnene som har spilt en sentral rolle i staten Israel siden 1940-tallet, tilbød et kollektivt alternativ til det konven­ sjonelle jødiske ekteskap og familieliv. I sosi­ alistiske land ble "den revolusjonære kjærlig­ het" og proletarfamilien fremholdt som idealer. Her var det ikke snakk om seksuell frihet - som ble ansett som borgerlig avvik - men ulikhet mellom kjønnene i hjemmet ble fordømt. Kollektivisering (bort fra privat eiendom) tok ikke bare sikte på økt produksjon i industri og land­ bruk, men også på en underminering av det mannlige familieoverhodes autoritet. Om de personlige relasjoner forandret seg, holdt fami­ liestrukturen stand. Etter kommunistenes seier i Kina i 1949 kom det lovforbud mot at foreldre skulle arrangere ekteskap for sine barn. Ungdomsbrigadene påtok seg oppgaven å under­ vise i det moderne parforholds mysterier, hvor de unge selv tok initiativet og beslutningene. Seksuelle forhold og familiemønstre i vestlige land undergikk en revolusjon mot slutten av 1900-tallet. De unge forlangte større selvråderett og uavhengighet på egne vegne. Valg av partner ble i økende grad en personlig sak, uavhengig av foreldre. Mange levde sammen uten å formalisere forholdet gjennom religiøse eller borgerlige seremonier. Slike forandringer skjer ikke friksjonsfritt. Grupper som kjemper for tradisjonelle og konservative verdier, er sterke og taleføre. Det forførende løftet om romantisk kjærlighet popularisert gjennom film, musikk og presse og menneskets svakhet for seremonier vil nok sammen sørge for at forlovelsesringene, den hvite brudekjolen og nelliken i knapphullet beholder sin magi.

118

11 >

MK

▲ Reklame for hudkremer. Fra tidlig på 1900-tallet har reklamen fortalt unge kvinner i vestlige land at huden deres må

bli mykere og yngre. Den som blåste i slikt, kunne gå glipp av

romantikk og kjærlighet. ► Siden 1930-tallet har

filmkyssene fra Hollywood forsterket forestillingen om den romantiske kjærligheten, og etter annen verdenskrig spredd den over hele verden.

.

। nttili OR , nn ^u,tl

▲ Eksplosjonen av populær seksualopplysning siden 1960-årene er fremfor alt den britiske boken The Joy of Sex (Kjærlighetens gleder) en eksponent for. Den er oversatt til en mengde språk og solgt i enorme opplag over hele verden. At det er skapt nye forventninger om seksuell tilfredsstillelse, har også gitt

opphav til uro hos mange menn og kvinner.

>

XSt

▲ I Syd-Korea ble 6516 par fra Den forenede familie (Moonbevegelsen) viet samtidig. Sekten benytter renhetssymboler fra vestlige bryllupstradisjoner som ledd i sin religiøse tro, i strid med lokal tradisjon.

Å I India er barnebryllup (som her) blitt mindre vanlig, og giftealderen er blitt hoyere. I mange samfunn kommer ekteskap istand på grunnlag av en kontrakt mellom familiene. Iblant blir ekteskapet formelt inngått mens partene er barn, for så å fullbyrdes senere.

Par under skilsmissesak i sovjetisk rettssal. Sovjetunionen førte stort sett en liberal familiepolitikk. Ulmende sosiale problemer ble holdt i sjakk av en autoritær stat, men de truet med å ta overhånd etterhvert som statens autoritet svant hen mot slutten av 1900-tallet.

119

Nøkkeldata Den store depresjonens sosiale og økonomiske virkninger i Afrika, Asia og Latin-Amerika var blandet, avhengig av hva slags råvarer og til hvilke land man eksporterte. Hovedvirkningene var imidlertid overveiende negative. Mange ble presset ut av eksportproduksjon - dyrkbar mark ble liggende brakk og gruveindustrien gikk tilbake. For mange bønder var det en helt ny erfaring at krisen skyldtes mangel på markeder, og ikke på regn. Kaoset som oppsto, bidro til folkereisninger mot kolonimaktene. Men for noen land skapte depresjonen og annen verdenskrig muligheter til økt industrialisering. Japan klarte å sette opp farten i sin industriutvikling i denne perioden.

D

▲ Javas gummiproduksjon svingte med verdensproduksjonen. Indokina var fersk produsent og utvidet langsomt på

1930-tallet. Bortfallet av eksportavgifter fikk koloniregjeringene til å oke

beskatningen innenlands, noe som iblant forte til oppstand.

20 ◄ Dodeligheten i Japan var fortsatt karakteristisk for et fattig land. Ceylon hadde hoyere dødelighet enn 10 fodselshyppighet. Men for det meste var det fødselstallene som skjøt i

0

været.

► Hungersnøden i Bengal var en av tidenes verste sultkatastrofer. Risprisen føk i været mens lønningene stagnerte. Kjøpekraften, 100 i desember 1941, falt helt ned

til 24 i mai 1943. Nasjonalistene beskyldte britene for å reservere avlingene for hæren, og for å hindre fri kornhandel. Mellom

tre og fem millioner mennesker omkom.

◄ Kvinner og barn hadde

Sysselsetting i India 1939|

stor betydning i indisk arbeidsliv. Oppgangstidene under krigen skapte større behov for dem i fabrikker og gruver, selv om antall plantasjearbeidere avtok. Kvinner fikk mye lavere lønn enn menn for samme arbeid, og på tross av

fabrikklovgivningen ble spesielle behov (som barnepass) ikke ivaretatt.

|

|

Opprinnel. sted (km fra Bombay) 11-160

1161-320

□ 321-1200 ► Gjengbasene i Bombay rekrutterte tradisjonelt arbeidere fra sitt eget hjemsted, landsbyer langt fra

Plantasjer

□ Menn Kvinner

Barn

120

byen. Mange kom fra Ratnagiri, et tørt distrikt langt syd for byen. Fattigdom på landsbygda tvang ikke arbeiderne ut - de ble trukket inn gjennom sosiale nettverk som satte dem til spesielle oppgaver i industrien og i bestemte byområder.

en store depresjonen i 1930-årene hadde motstridende virkninger i afrikanske, asia­ tiske og latin-amerikanske samfunn. Den var en katastrofe for handelsbønder og eksportorien­ tert gruvedrift, men stimulerte til industriell vekst i land hvor regjeringene sto fritt til selv å bestemme tolltariffene - særlig i Latin-Amerika. Samtidig ble hele Vestens forhold til den øvrige verden grunnleggende berørt av Japans opp­ siktsvekkende økonomiske vekst.

□ Over 1200 |

| Ukjent fødested

□ Født i Bombay

Japans modernisering 11868 gjennomførte en gruppe misfornøyde sa­ muraier (medlemmer av den aristokratiske krigerkasten) et vellykket kupp mot Tokugawadiktaturet. Denne såkalte Meiji-restaurasjonen (meiji = opplyst styre; bevegelsen gikk inn for en rendyrking av keiserdømmet) innledet den ja­ panske regjerings anstrengelser for å skape en sterk moderne stat. Fra Amerika og Europa hen­ tet japanerne forbilder for samfunnsendringer

1929-1945

IMPERIENE OPPLØSES Japans forvandling Livet i Tokyo Koloniveldet på retur

som syntes mest velegnet. Sentralt sto utvik­ lingen av de væpnede styrker - i utgangspunk­ tet for å forsvare landet mot utenlandsk inter­ vensjon i en imperialistisk tid. Ganske snart ble militærmakten et redskap for Japans egen, nye imperialisme. Det var krigsopprustning, ikke kamp om markeder, som var den virkelige driv­ kraften i landets økonomiske forvandling. Det japanske folk ble avkrevet umåtelige ofre, noe som bare var mulig ved en kombinasjon av heroisk hengivenhetsetikk og en tett og frykt­ inngytende sosial kontroll. Ansvaret for indu­ strialiseringen etter Meiji-restaurasjonen ble overlatt til ubeskjeftigede samuraier fremfor medlemmer av den gamle handelsklassen. Ho­ vedpersonene i det moderne lederskiktet hadde følgelig fra første stund en tjenende grunnhold­ ning. Slik vokste det frem et særegent økono­ misk system - regulert vel så mye av krigsherrenes og deres følgesvenners halvføydale lojali­ tetsbånd, som av konkurranse i markedet. I be-

Livet i Bombays arbeiderstrøk Kvinnenes status i Afrika syd for Sahara

▼ ►

Fiskeutsalg i Yokohama

(under). På 1930-tallet kombiner­ te japanerne tradisjonell påkled­ ning og kultur med svært moder­ ne innslag, som dette forstadstoget (høyre). Mange fant kombi­ nasjonen vanskelig.

gynnelsen var det bare lederne og eierne i forretningslivet som ble drevet av denne bren­ nende patriotiske offerviljen. Massen av arbei­ dere, som kom fra fattige landsbyfamilier, og organiserte arbeidsbaser (innleid til spesielle oppgaver i bedriftene) hadde den ikke. På 1920tallet ble imidlertid en stadig større del av ar­ beidsstokken i de største selskapene innprentet denne krigermoralen. Etterhvert utviklet det seg to vidt forskjellige bedriftsmodeller. På den ene side fikk man en kategori usedvanlig store selskaper eller sel­ skapsgrupper (zaibatsuene) med privilegier i form av langsiktige statskontrakter. På den an­ nen side fantes det en mengde ustabile små og mellomstore bedrifter som var underleverandø­ rer til de store selskapene (eller leverte til lokale detaljister). Selskapene i første kategori tilbød etterhvert sine arbeidstagere livslang ansettelse. I annen kategori var det stor gjennomtrekk av arbeidskraft, langt lavere lønn og produktivitet, og vesentlig dårligere betingelser. En forutsetning for den raske veksten var ut­ dannelse. Bare to år etter at britene innførte obligatorisk grunnskole for alle, fulgte Japan et­ ter. Av barn i skolealder gikk 98 prosent på skole i 1904, og i 1920 kunne for eksempel de fleste bønder lese og skrive. Veksten var like impo­ nerende innenfor høyere utdannelse. 11918 had­ de Japan fire universiteter og høyskoler og 104

121

Virksomhet i og utenfor Tokyos trange gater

Livet i Tokyo i mellomkrigstiden

Bylivet hadde lange tradisjoner i Japan. Allerede tidlig på 1800-tallet hadde Tokyo (som da het Edo) én million innbyggere og var antagelig verdens største by. Byene vokste hurtig i takt med den store økonomiske ekspansjonen på 1900-tallet. 11930 hadde Tokyo nesten seks millioner innbyggere. Sett utenfra levde flertallet et tradisjonelt byliv. I Tokyos nye områder var bosettingen et bilde på de gamle klasseskillene mellom samuraier, kjøpmenn og håndverkere. Samuraiene fikk de beste, høyereliggende områdene. Flertallet av innbyggerne ble stuet sammen i en tett masse av trange, overbefolkede gater med et virvar av to-etasjers bygninger. De tradisjonelle tynne veggene ga lite privatliv - og enda mindre på dagtid når de var fjernet. Flere familier bodde på ett rom. Klesvasken ble hengt på bambusstokker som ble skjøvet ut fra annen etasje. De fleste gater og smug manglet brolegning og var sølete om vinteren og støvete om sommeren. Ut mot de trange gateløpene lå et enormt antall butikker, bittesmå restauranter og skredder-, treskomaker- og snekkerverksteder. Ute i gatene sto salgsboder for te, nudler og supper. Gatene

122

sydet av liv - omvandrende håndverkere, historiefortellere og soyaostselgere, kremmere og søppelsankere, frittløpende og lekende barn, piker med sine småsøsken på ryggen. 11930-årene sank fødselsraten i byene, men i Tokyo var ungdommen i flertall og kom fra de lavere klasser. De var snakkesalige, varmhjertede og åpne, og preget av den tradisjonelle kulturen med kabukiteater, sumobryting, geishahus og tradisjonell, sentimental musikk. 11930-årene øket antallet hvitsnipparbeidere sjefer, butikkassistenter, kontorister. De gikk i vestlige dresser og drømte om å flytte vekk fra de gamle, overbefolkede bysentrene. Det store jordskjelvet i 1923 tilskyndet en spredning av befolkningen til nye forsteder, med pendling til jobben som følge. De bedrestilte hadde en mer europeisert, formell adferd. De foretrakk orkestermusikk, moderne drama, utenlandske filmer og selskapsdans. Deler av åndseliten fant spredningen av nye verdier lite forenlig med japansk tradisjon. I Japan hadde likevel ikke verdslige verdier svekket den tradisjonelle tro, slik som i Europa under tidlig industrialisering.

▲ Smug i Tokyo. Legg merke til det trange gateløpet hvor takskjeggene nesten møtes. De fleste hus var oppført av bambus eller risstrå - luftige sommerstid, men bitterlig kalde om vinteren. Oppvarming manglet. De fleste familier var avhengige av kommunale bad og latriner. Folk flest, og nesten alle kvinner, var tradisjonelt kledd - som kvinnen på bildet,

med et spedbarn bundet til ryggen.

1929-1945 DRØMMENE BLEKNER Imperiene oppløses

videregående skoler; i 1945 var tallene henholds­ vis 48 og 342. Særlig la undervisningen vekt på militærteknologi, noe som førte til utvikling av viktige japanske produkter. De dårlige tidene i jordbruket på 1930-tallet rammet også Japan, med en raskt økende forgjelding av landsbygda. Men samtidig økte ver­ dien av industriproduksjonen, og dobbeltheten i industristrukturen ble ytterligere forsterket. Småbedrifter fikk nedgangstidene over seg med full tyngde, mens de store fortsatte sin hurtige vekst. 1 1932 betalte småbedriftene lønninger på bare 26 prosent av det de største selskapene betalte. De kunne ikke tilby tilnærmelsesvis sam­ me trygge ansettelsesforhold, helsetjeneste, sports-, utdannelses- og kulturaktiviteter som storselskapene. En mannlig arbeider i et stort selskap forventet at firmaet dekket alle hans be­ hov på livstid. Til gjengjeld var han innstilt på å ofre seg totalt for å sikre firmaets fremgang. Det ble virkelig ofret - og ikke bare når det gjaldt tanke- og handlefrihet. Frem til 1936 falt real­ lønningene nesten kontinuerlig. I tekstilbran­ sjen, et ekstremt tilfelle med en stor andel kvin­ nelige arbeidere, sank gjennomsnittlig nominell inntekt med 60 prosent. Ekspansjonen i krigsindustrien og den enormt økende rekrutteringen til de væpnede styrker førte dessuten til alvorlig mangel på arbeidskraft. Dette fikk aldri utslag i lønnskrav; i høyden kunne småbedrifter under annen verdenskrig tilby livslang ansettelse. Sivil arbeidskraft var nå underlagt militær disiplin i form av lønns- og priskontroll og arbeidstvang. Fra slutten av 1920-tallet fikk høyrepolitiske synspunkter stadig større betydning i japansk opinionsdannelse, særlig i de væpnede styrker. Sentrale punkter var likhet og antikapitalisme: Alle skulle være jevnbyrdige under keiseren, og zaibatsuenes formuer var årsaken til bondebe­ folkningens fattigdom. Militær disiplin burde være samfunnets norm, ikke arbeid for profitt eller betaling. Og endelig, Japan hadde en antiimperialistisk misjon; det kunne aldri bli fred før det anglo-amerikanske verdensherredømmet var avskaffet og det ble plass til nykommerne Tyskland, Italia og Japan. Da annen verdenskrig endelig kom, var Japan fullt forberedt, men forgjeves. Tross formidable resultater av en usedvanlig samfunnsdisiplin kunne landet i lengden ikke stå imot vekten av den enormt sterke amerikanske økonomien. Det føydale Japans siste overdådige triumf ble inn­ ledning til katastrofen og føydalismens fall.

ble dette mange fremstående landsbyfamiliers skjebne. I jordbruksdistriktene i Sydøst-Asia ga depresjonen nådestøtet til en samfunnsorden som allerede var svekket av kommersialisering og kolonistyre. Mens prisfall skapte underskudd i mange husholdninger, medførte eksportnedgangen alvorlige tap i statens inntekter fra eks­ portnæringen. Franskmennene og britene i hen­ holdsvis Fransk Indokina og Burma forsøkte å kompensere for dette med øket personskatt. Dette provoserte bøndene til motstand i opp­ røret i Nedre Burma i 1930-31 og kortvarig opp­ rettelse av bondesovjeter under innflytelse av et spirende kommunistparti i nordre Annam. Kolonistaten og det tradisjonelle bondesamfunnets makthavere kunne ikke rettferdiggjøre seg når de inntektsgarantier som lå i den gamle lands­ by økonomien, ikke lenger ble innfridd. Det var også ustabile relative priser, snarere enn produksjonsnedgang, som lå bak den fryk­ telige hungersnøden i Bengal i 1943. Krigsinflasjon og kolonistyrets restriksjoner på omset­ ningen av matkorn førte til hamstring på grunn av frykt for en dårlig rishøst i Bengal. Dermed steg risprisene så kraftig at de lå langt hinsides lønningene til jordbruksarbeiderne og håndver­ kerne i landdistriktene. Disse utgjorde flertallet av hungersnødens rundt tre millioner ofre. Hun­ gersnøden var ikke først og fremst et resultat av redusert mattilbud, men mer av prisendringer som ødela lønnsarbeidernes kjøpekraft.

Økende nasjonalisme Den store depresjonen i selvstendige og koloni-

▲ Kvinner utførte mye av tungarbeidet i japansk jordbruk, særlig risplantingen på

oversvømte marker. Bondefamilier hadde strenge kår, og kvinnene hadde det

verst.

▼ Kroppsøving ved en skole i Tokyo. Streng organisering av skole og arbeidsliv skapte en sterk kollektiv disiplin og offervilje som ga Japan styrke i krig. Landet hadde et høyt utdannelsesnivå, mer praktisk

enn religiøst orientert, men intenst patriotisk.

Depresjonen og sosiale endringer på bygdene Som i Europa og USA hadde de hurtig og dras­ tisk fallende landbruksprisene dyptgåede virkninger i Asia, hvor produksjon for salg hadde fått større betydning på 1800-tallet og et kraftig oppsving i 1920-årene. Jordbruksprodusentene var blitt mer avhengige av penger, og nedgangs­ tidene skapte en ny type krise for dem. Prisfallet på varene de produserte, gjorde dem ute av stand til å betale for nødvendige innsatsvarer. Samtidig tørket kredittkildene inn. Også mer velstående bønder, jordeiere og pengeutlånere ble hardt rammet. "Etter fallitten bør du flytte til byen," lyder et sydindisk ordtak - i 1930-årene 123

Viktige bånd mellom Bombays industristrok og jordbruksdistriktene styrte utviklingsland knuste imperialismens økonomiske forventninger. De to verdenskrige­ ne knuste forestillingene om kolonimaktenes moralske overlegenhet og militære usårbarhet. I de koloniserte landene ble nasjonale bevegelser enten stiftet eller de vokste til en stadig betydeli­ gere maktfaktor. I India var imidlertid det tone­ angivende Kongresspartiet fortsatt en løs interessekoalisjon som først ganske sent kunne gå løs på sosiale spørsmål uten fare for å undergrave seg selv. En radikalisering av massene tvang til sist Kongresspartiet inn på en mer militant kurs for å beholde lederposisjonen. Radikaliseringen fremtvang også et sosialt program for å knytte det nasjonale spørsmål til massenes interesser. Leilendinger, forpaktere og jordløse ble nå til­ budt jordbruksreform, reduserte leiepriser, an­ settelsestrygghet og avskaffelse av zamindaris (en spesiell indisk form for godseiervelde med opphav i skatteoppkreving via kontraktører). Kongresspartiets, riktignok beskjedne, angrep på godseierveldet virket skremmende på de vel­ stående muslimske godseierne som nå sto over­ for de forferdelige utsikter at britene ikke lenger kunne forventes å beskytte dem hverken hjem­ me eller utenlands. Endelig fikk Den muslimske liga en anledning til å gjenoppstå som effektiv organisasjon. Latinamerikansk historie i selvstendighetsperioden hadde alltid vært dominert av caudillos (militærdiktatorer) med basis i godseierdominerte regimer, utenlandske investorer og militær maktbruk. Men på 1930-tallet var samfunns­ strukturen i de mest avanserte landene forand­ ret slik at det fantes sosialt grunnlag for dikta­ turet basert på den nye arbeiderklassen i byene, og i noen tilfeller på bondebefolkningen og/eller de væpnede styrker. Caudillo'ene fikk dermed forpliktelser som sto i motsetning til både godseierstanden og utenlandske interesser. I Brasil kom Getulio Vargas, tidligere guver­ nør i en av statene i syd, til makten etter militær­ kupp, og hans diktatur besto i omkring 15 år og oppnådde etterhvert støtte fra store deler av folket. Han gikk sterkt inn for industrialisering (transport, papir, kjemisk, stål), offentlige anlegg og i noen grad alminnelige velferdsordninger (en god arbeidslovgivning, utdannelses- og helseprogrammer). Låzaro Cårdenas ble president i Mexico i 1936 og skapte et nytt politisk system basert på organiserte arbeidere, småbønder og andre grupper. Han nasjonaliserte de overvei­ ende utenlandskeide jernbanene i 1937, utviste utlendinger og inndro deres formuer, og omfordelte jord til omkring 750 000 familier, dobbelt så mye som alle foregående regjeringer hadde for­ delt. I Argentina hadde nedgangstidene ført til relativt hurtig industrialisering. I 1943 arbeidet flere argentinere i industrien i byene enn i jord­ bruk og kvegoppdrett. Juan Peron, oberst i hæ­ ren, skaffet seg med sterk støtte fra den mektige fagforeningsføderasjonen en formidabel opp­ slutning i arbeiderklassen i byene. Den ikke bare hindret hæren i et forsøk på å arrestere ham i 1945, men sikret ham også en overveldende makt i 1946. I Kina ville JiangJieshi (Chiang Kai-shek) gjer­ ne ha kopiert latinamerikanerne. Men hans styre 124

Livet i Bombays arbeiderstrøk På begynnelsen av 1920-tallet var mer enn 150 000 personer sysselsatt i bomullsindustrien i Bombay. De fleste av dem (over 80 prosent) var født i fjerntliggende landsbyer og rekruttert til spinneriarbeid av mellommenn som gikk under betegnelsen "jobbere". Deres lederposisjon og kontroll over arbeiderne innenfor fabrikkporten avhang av den beskyttelsen de kunne tilby utenfor. De fleste arbeiderne bodde i tre bydeler nord for Bombays gamle "innfødte by”, innen 15 minutters gange fra fabrikkene. Dette arbeiderdistriktet, av innbyggerne kalt Girangaon - "spinnerilandsbyen" - besto stort sett av falleferdige rønner - chawls - som var satt opp av spekulanter. De inneholdt mange små leiligheter med felles toaletter og vaskerom. Opptil en tredjedel av beboerne bodde i ett enkelt rom som de delte med seks eller flere andre. Det fantes også pensjonater for enslige menn - khanavalis som iblant ble drevet av jobbere.

▼ Kolonistyre og kommersiell utvikling lå til grunn for den

hurtige veksten i noen indiske byer. Urbaniseringen befordret sosial endring, men kunne også forsterke kasteidentitet fordi slike bånd ga nykommeren en

viss trygghet i nye byomgivelser. Innflyttere opprettholdt ofte tilknytningen til landsbyen sin ved å sende hjem noe av lønnen.

1929-1945 DRØMMENE BLEKNER Imperiene oppløses

► Sosiale monstre og

trosoppfatninger flyttet med til byen. Astrologer (som disse) hadde stor betydning for Bombays bomullsarbeidere, for det var fortsatt viktig å kjenne de gunstige tidspunkter for større begivenheter i familien og enkeltindividets livssyklus.

GREAT CARE OE ALL SARTSOF DISEASES WITH OUT MEDICINEo» ► ▼ Tekstilindustrien

sysselsatte svært mange i produksjon, foredling og bearbeiding av bomull, skjont de fleste jobbene var forholdsvis usikre og dårlig betalt. Store

sPELÅt

TPOUBLES & PA1NS WH-

ICH MAY BEAILINGYOU.

. JfYOU ARE OVER COME-

bomullsdyrkere i andre deler av India opprettet nye spinnerier i mellomkrigstiden.

DByjADUosBHOOT.PALIT

IfyouareoutofempLOYMENTorBUSINESS GOSLACK&NOTSHO WING ANY PROFIT.

CHILDREN DO NOT LiVE YOUR HEART. BESIDES Mange av de innflyttede arbeiderne opprettholdt sterke bånd til landsbyen sin, blant annet ved å sende en del av inntekten hjem. Samtidig hevdet en spinneribestyrer at "for å bryte en streik benytter fabrikkeierne seg vanligvis av arbeidere som har mistet sin tilknytning til landet, for disse menneskene har ikke noe hjem å vende tilbake til, og er derfor de som lider mest i slike tider". I motsetning til hva mange mente, var arbeidere som hadde landsbyen å falle tilbake på, gjerne sterkt bundet til sin rolle som fabrikkarbeidere - og ofte de mest utholdende under streik. Dette ble bekreftet under den meget lange streiken i bomullsindustrien i Bombay på 1980-tallet. Gatene i Girangaon var sentrum for arbeiderklassens fritidssysler og politiske aktivitet. Et stort flertall av de arbeiderne som i en samtidig spørreundersøkelse ble bedt om å gi "en beskrivelse av sine fritidsaktiviteter... ønsket ikke å gå i detalj og sa at de streifet omkring i fritiden, og det ser de som en form for avkobling". Gatehjørnet var møteplass, brennevinssjappene trakk sine kunder, og idrettshallene hentet sine medlemmer fra bestemte nabolag som hadde hver sin dada eller lokale boss. Idrettshallen var et viktig sentrum i arbeiderklassens kultur. En dada kunne basere sin posisjon på at han var leder for en idrettshall. Unge menn som ble flinke til å slåss ved å trene i idrettshaller, dannet ofte kjernen i lokale streiker. Nabonettverk påvirket i høy grad mulighetene for kollektive streikeaksjoner, delvis fordi arbeidernes evne til å holde ut en streik avhang av lokalsamfunnets materielle ressurser, og spesielt av hvorvidt de kunne få kreditt hos butikkeiere og andre. Folkemeningen i bestemte bystrøk kunne lett mobiliseres mot streikebrytere; og maktbalansen i gatene mellom forskjellige dada'er - avgjorde mulighetene for og utkommet av en streik. Når fagforeningene organiserte en streik, tok de ofte kontakt med dada’er for å unngå fiendtligheter

eller forhandle om støtte. Generelt var arbeiderne politisk mer effektive utenfor fabrikkportene. Industriveksten i Bombay har fortsatt å trekke til seg arbeidskraft fra nær- og fjerntliggende landsbyer. De sosiale skillelinjene i landsbyen har gjerne gjenoppstått i storbyen. Arbeidere i tryggere, bedre betalte jobber er oftere av jordeiende familie enn daglønnede løsarbeidere. Sistnevnte rekrutteres fortrinnsvis fra eiendomsløse lavkaste-grupper. At Bombay sysselsetter store grupper mennesker fra andre deler av India, og at konkurransen om jobbene øker, har gitt opphav til et politisk parti, Shiv Sena, som aggressivt fremmer interessene til lokale "jordens sønner".

125

Endringer i kvinnenes stilling i Afrika, Asia og Latin-Amerika

var avhengig av allierte i hæren og blant genera­ lene, og ikke av oppslutning fra massene. Han klarte nesten å få likvidert kommunistpartiets ørlille styrke. Men de få overlevende fra "Den lange marsjen" til basen i Yunan i 1934-35, klarte med støtte av uavhengige militære styrker å ut­ nytte muligheten under japanernes invasjon til å smelte sosiale og nasjonale spørsmål sammen. Kommunistene skulle komme til å bli bærere av kinesisk nasjonalisme. Sammenlignet med all denne turbulensen hadde Afrika relativt fredelige forhold, selv om opposisjonskreftene nå hadde tatt streikevåpe­ net i bruk. De hvite farmerne som overlevde nedgangstidene, fikk en kort "Indian summer" i ubekymret rikdom, der de sirkulerte mellom klubb, svømmebassenger, dansehus, veddeløps­ baner, polo og bridge. Utenfor den privilegerte krets fortsatte skatte­ systemene å drive de svarte afrikanerne vekk fra jorden på jakt etter arbeid. De ble henvist til avsondrede boligstrøk med vrimlende overbe­ folkning, usanitære forhold og kjønnssykdom­ mer, der halvparten av barna døde i første leve­ år. Protester og streiker, til og med opptøyer forekom. Men i nasjonalistisk sammenheng var disse mer å regne som fremtidsløfter enn som utfordringer i samtiden. I Syd-Afrika hadde in­ dustrialiseringen allerede skapt behov for en sta­ bil og mer faglært svart arbeidsstyrke. En tid så det ut som om apartheidpolitikken kunne bli snudd. Men Nasjonalistpartiets valgseier i 1948 satte en stopper for denne muligheten. Kvinner i Afrika, Asia og Latin-Amerika Latin-Amerikas, Asias og Afrikas inntreden på verdensmarkedet, handelsjordbrukets og indu­ striproduksjonens vedvarende omforming av bondeøkonomiene, og innflyttingen til byene 126

påvirket nødvendigvis den enkelte husstand, og forholdet mellom medlemmene av den. En van­ lig konsekvens var at kvinnenes status i sam­ funnet ble forringet. Særlig betydelige var endringene i Afrika syd for Sahara etterhvert som utviklingen gikk ras­ kere mot et pengeorientert produksjonssystem. I tidligere tider hadde forholdet mellom kjønne­ ne vært basert på de rettigheter og plikter menn og kvinner var tildelt innen rammene av en produksjon som i hovedsak tok sikte på selv­ berging. Selv om det fantes et vidt spekter av eiendoms- og andre sosiale forhold i de forskjel­ lige afrikanske samfunn, fant man ofte at kvin­ ner hadde hevdvunne rettigheter til bestemte åkerland, og kontroll med hvor og hvordan av­ lingen skulle fordeles. Til gjengjeld var kvinnene forpliktet til å arbeide på ektemannens jord, og til å bidra med (noen) basismatvarer til hushold­ ningen. Ekteskapskontrakter under slike vilkår betød ikke at kvinnene var underordnet. Ekte­ skap innebar ofte spesielle individuelle rettig­ heter og plikter, og forutsatte at mann og hustru hadde en avtalt arbeids- og avlingsfordeling med hensyn til produksjon, forbruk og rituelle tradisjoner. Istedenfor en "felleskasse" beholdt menn og kvinner separate økonomier. Etter inn­ gått ekteskap ble det forventet at kvinnene sør­ get for kornbeholdningen. Privatiseringen av jorden og kommersialise­ ringen av landbruket ødela grunnlaget for den eksisterende arbeidsdelingen mellom kjønnene. Kvinnenes status gikk tilbake etterhvert som ad­ gangen til produksjonsressursene legalt og for­ melt gikk via husstandens overhode. Arbeidet deres på familiens jord var ikke lenger en del av en gjensidig ordning, men en forpliktelse som reflekterte avhengighetsstatus. Kvinnene mistet kontrollen over produktene de dyrket og be­ arbeidet. Salget av avlingen ble ivaretatt av men-

◄ Tysk plakat reklamerer for båtreise rundt Afrika. I utlendingers øyne var Afrika fortsatt hjemland for naivt uskyldsrene ville. De færreste fikk kontakt med afrikansk dagligliv, for utlendinger bodde i adskilte områder hvor

afrikanere bare var tjenere. Da det ble funnet spor etter oldtidssamfunn - som Ghanaimperiet, bronsefunn i Benin eller det opprinnelige Zimbabwe - avviste de hvite at afrikanere kunne ha skapt dem, og mente de var resultat av fremmed invasjon.

► Kvinner i Mali knuser hirse.

Afrikanerne livnærte seg nesten utelukkende av jordbruk. Basisernæring var sago, hirse, kassava, og senere mais. Flertallet bodde i landsbyer, loselig forbundet av stammetilhørighet, og langt fra byer og moderne innretninger. Deler av kontinentet var befolket med jordbruksnomader. Kommersielt og eksportorientert landbruk ble bare utviklet i koloniområder.

▼ Landsby i Vest-Afrika på slutten av 1930-tallet. Afrikanske landsbyer besto av grupper av storfamilier hvor sønnene og deres familier hadde bofellesskap med foreldrene og dyrket jorden sammen med dem. I Vest-Afrika var kvinnene viktige i både jordbruk og handel. Andre steder var kvinner avhengige av menn og deres monopol på hovedkilden til

velstand: eiendomsretten til kveg.

nene, som også skulle utrede skatt til kolonimyndighetene. Skjønt få ville påstå at kvinner og menn var likestilt forut for kolonitiden, tyder kjennsgjerningene på at kvinnenes status ble svekket da det tradisjonelle grunnlaget for den kjønnsmessige arbeidsdelingen ble forandret. Både i Latin-Amerika og i mange områder i Asia hadde religion stor innflytelse på definisjo­ nen av kvinnerollen og på hvordan endringene i produksjonsforholdene påvirket kvinnenes sta­ tus. I Latin-Amerika var det conquistadorenes (Latin-Amerikas spanske erobrere og deres etterkommeres) religion som fremhevet kvinnens reproduktive og hjemmeværende rolle, og skap­ te en ideologi som foreskrev at kvinnearbeid skulle være usynlig. Da den storstilte urbaniseringen skjøt fart over hele kontinentet i mellomkrigstiden, fulgte ar­ beidsdelingen blant byarbeiderne samme kjønnsmønster som i hjemmet. Nye industrigre­ ner, spesielt kjemiske og metallbaserte industri­ er, ansatte kun mannlige arbeidere, og disse kom til å danne grunnlaget for den organiserte arbei­ derklassen. Kvinner ble henvist til de tradisjo­ nelt mindre faglærte, lavtlønnede industriene som produserte billige forbruksvarer, og til for­ skjellige tjenesteyrker - vaskeriarbeid, husstell,

matlagning - som avspeilet deres roller i hus­ holdningen. Med økende behov for kontor- og administrative stillinger i statsbyråkratiet og det voksende næringslivet, var det menn som ble rekruttert som sekretærer og kontorister. Delvis var årsaken at kvinnene ikke hadde lik adgang selv til grunnleggende utdannelse. I Asia ble de kjønnsreglene som legitimerte kvinnenes underordnede sosiale status, forster­ ket gjennom samspillet mellom religiøs tradisjon og endringer i samfunnsstrukturen. Kommersialiseringen av landbruket og den begynnende industrialiseringen mange steder i Afrika, Asia og Latin-Amerika hadde således grunnleggende innvirkning på kvinnenes stil­ ling. Likevel er det en realitet at kvinner, særlig fra de skolerte befolkningslag, organiserte seg for å avhjelpe noen av de mest påtagelige ulik­ hetene, spesielt gjennom kampanjer for kvinne­ lig stemmerett, utdannelse og eiendomsrett. At disse bevegelsene ble flettet sammen med den nasjonalistiske og anti-kolonialistiske kampen i Asia og Afrika, endrer ikke det faktum at kvinner begynte å organisere seg mot den økende under­ trykkelsen - ofte på måter som foregrep feministenes dagsorden i vestlige land.

127

1945-1960

FORBRUKERNES VERDEN

KRONOLOGI

Begivenheter og trender

Religion

Regjeringer og folk

Nærings- og arbeidsliv

Landbruk

1946 • TEEP (tetraetyl profosfat), forst utviklet av nazistene, markedsføres av The American Cyanamid Company som plantevernmiddel.

• Snøstormer og uvær ødelegger hveteavlinger over hele Europa.

• Det britiske parlament nasjonaliserer Bank of England (1. mars) og kullindustrien (mai). • Gulf og Anglo-lranian Oil Company går sammen om opprettelsen av Kuwait Oil Company, som gjor Kuwait til Midtøstens største oljeprodusent. • Air India grunnlegges etter en reorganisering av Tata Airlines.

• Storbritannia vedtar lov som gir alle briter gratis legebehandling.

• Indiansk erstatningskommisjon opprettes for å lose uavklarte land-tvister med den hvite mann (USA).

• Fransk lov forbyr bordeller i Paris. • Italienske og japanske kvinner får stemmerett.

1947

1948

1949

1950

1951

1952

• Mai: Finland bekjentgjør planer om å eksperimentere med kollektivjordbruk etter sovjetisk mønster.

• Jan.: Jordbruksreformer gir utslag i flere tyske regioner.

• Den amerikanske landbruksminister legger frem en plan om å betale bøndene differansen mellom markedspris og en pris med rimelig fortjeneste.

• Kina innleder jordbruksreformer.

• To års tørke tar livet av millioner små- og storfe i Australia. Australske sauefarmere tar i bruk myxomatosis-virus for å begrense den hurtigformerende kaninstammen.

• Feb.: Den britiske stat tilbyr bøndene 5 pund per acre (4,046 dekar) for å dyrke opp beitemark.

• Rottegiften Warfarin oppdages av kjemiker ved University of Wisconsin.

• 23. juni: Den ameri­ kanske kongress vedtar anti-fagforeningslov (The Taft-Hartley Act) mot president Trumans veto.

• Sep.: 45 000 kullgruvearbeidere i Yorkshire streiker; brennstoffmangelen fører til stans i stålindustrien i Sheffield.

• Finanskrise fører til at den britiske regjering iverksetter sparetiltak som omfatter rasjonering av matvarer og forbud mot utenlandsferier.

• Palestinas befolkning består nå av 650 000 joder (hvorav mange ulovlig innvandret) og 1.05 millioner arabere.

• 400 000 hinduer og muslimer dor i ettervirkningene av Indias deling. 8,5 millioner flyktninger krysser den indiskpakistanske grense.

Politikk

• Aug.: Borgerkrig bryter ut i Kina.

130

• Juni: Mer enn 10 000 britiske leger har sluttet seg til den nasjonale helsetjenesten etter forsikringer fra regjeringen.

• Okt.: Industriell produksjon av plutonium innledes i USA.

• Latin-Amerika blir netto-importor av korn.

• 27. juni-aug: Australske kullgruvearbeidere streiker, men gjenopptar arbeidet etter vedtak av unntakslov som åpner for bruk av soldater. • 1.-22. juli: Britisk havnearbeiderstreik stenger havner.

• Det tyske bilselskapet Volkswagen starter kommersiell produksjon.

• Den gjennomsnittlige amerikanske jordbruksarbeider produserer mat og fiber nok til 15,5 mennesker.

• 8. feb : Den franske nasjonalforsamling vedtar lov som tillater streiker og gjeninnfører kollektive forhandlinger.

• 29. apr.: Zhou Enlai beordrer inndragning av British Asiatic Petroleum Company s eiendommer i Kina.

• Mai: Schumanplanen som foreslår fransk-tysk jern-, stålog kullunion fører til opprettelsen av Det europeiske kull- og stålfellesskapet i 1951.

• Mai: Irans nye Nasjonal Frontregjering nasjonaliserer oljeindustrien i strid med konsesjonstraktat av 1933 med Storbritannia.

• Habloid Company produserer den første Xerox kopimaskinen (USA).

• Den forste femårsplan innledes i øst-Tyskland.

• 8. apr.: India og Pakistan undertegner Delhi-pakten som legger grunnlaget for lov om minoriteters rettigheter.

• 23. jan.: USAs president Truman utpeker en kommisjon for intern sikkerhet og individuelle borgerrettigheter.

• Mai: De første frie valg i Tyrkia.

• Innenriks­ departementet i Syd-Afrika utstyrer befolkningen med kort som viser rasetilhørighet.

• Saab-Scania AB grunnlegges i Sverige. • Juni: Apartheidprogram bringer dr. Daniel Malan til makten i Syd-Afrika.

• 25. juni: Amerikansk lov om flyktninger lar 400 000 hjemløse bo­ • India forbyr/opphever sette seg i USA i hen­ hold til et kvotesystem. gruppen "de kasteløse”, men harijanerne blir fortsatt diskriminert. • 30. juli: Britisk lov om statsborgerskap gir samveldeborgere • Kvinner i Kina og status som britiske Bulgaria får fulle borgere. stemmerettigheter. • 29. nov FN stemmer for deling av Palestina og opprettelse av en jødisk stat.

• Nov.: UNICEF grunnlegges.

• 1. jan.: Britiske jernbaner nasjonaliseres.

• Den britiske stat overtar styringen av kullgruvene (1. jan.) og nasjonaliserer elektrisitetsindustrien.

• Aug.: Britiske planer om deling av India forer til tusenvis av døde i sammenstøt mellom muslimer og hinduer i Calcutta.

• 4. mars: Frankrike anerkjenner Vietnams uavhengighet, men krigen mot lokale kommunister fortsetter frem til 1954.

• Zoologen Fairfield Osborne uttrykker bekymring for økende bruk av DDT i boken Our Plundered Planet (Vår plyndrede planet) (USA).

• 14. mai: Den nye staten Israel erklæres. Den omfatter 80 % av Palestina og har en arabisk befolkning på 200 000 etter at 500 000 arabere har flyktet.

• 20. sep.: Israel forbyr terrorgruppen Stern.

• Juni: Apartheid trer i kraft i Syd-Afrika; ekteskap forbys mellom europeere og svarte/farvede. • 15. juli: Amerikansk boliglov gir føderal støtte til slumsanering og offentlige boliger med lav husleie. • Kvinner får stemmerett i Costa Rica, Chile, India og Syria. • 17. feb.: Bulgarias re­ gjering foreslår lov som forbyr kirkesamfunn å ha forbindelser til uten­ landske regjeringer. • 13. juli: Paven truer med å utstøte katolikker som støtter kommunismen.

• Kvinner i El Salvador, Ghana. Haiti og Japan får full stemmerett.

• Des.: Dalai Lama flykter fra Tibet. • Den ungarske stat begynner å stenge universitetenes teologiske fakulteter.

• Mai: Kina tilbyr Tibet religionsfrihet mot at alle forbindelser med "pro-imperialistiske" land avbrytes.

• Den (vest-)tyske føderale republikk og Den (øst-)tyske demokratiske republikk grunnlegges henholdsvis 23. mai og 7. oktober.

• 15. aug.: India blir selvstendig; etter delingen blir Nehru regjeringssjef i India, og Jinnah i Pakistan.

• 30. jan.: Mahatma Gandhi dør i attentat utfort av hinduekstremist (India).

• Juni; I USA foreslår general Marshall en gjenreisningsplan for Europa.

• 14. mai: Staten Israel proklameres. Chaim Weizmann president, David Ben-Gurion statsminister.

• 4 apr.: NATO (The North Atlantic Treaty Organization/Den nord-atlantiske traktatorganisasjon) grunnlegges.

• Simone de Beauvoir utgir Det annet kjønn, et feministisk kampskrift.

• Apr.: Streiker forer til at den amerikanske regjering overtar styringen i mange stålselskaper. • British Motor Corporation grunnlegges ved sammenslåing av Austin og Morris Motors.

• 22. apr.: Syd-Afrikas statsminister Malan gjør parlamentet til øverste rettsinstans etter at høyesterett har erklært apartheid­ lovene for ugyldige. • 16. mai: Det britiske underhus vedtar likelønn for kvinner.

• 27. juni: Amerikansk innvandringslov opphever forbudet mot afrikanere og asiatere. • 10. sep.; VestTyskland beslutter å betale Israel en kompensasjon for nazistiske forbrytelser.

• Den unge Malcolm X slutter seg til USAs svarte muslimske leder Elijah Mohammed. • Jan.: Svartes demonstrasjoner mot apartheid skaper opptoyer i Johannesburg.

• 1. mai: Radio Free Europe starter radiosendinger fra Miinchen til land bak jernteppet.

• Juni: Svarte, fargede og indere innleder en omfattende kampanje mot apartheidlovene i Syd-Afrika.

• Den amerikanske senator Joseph McCarthy innleder sin fireårige anti­ kommunistiske heksejakt.

• Juli: Sosialistinternasjonalen re-etableres under konferanse i VestTyskland.

• Okt.: Mau Mauopprøret starter i Kenya.

• Amerikanske vitens­ kapsmenn utvikler vannstoffbomben.

• 1. okt.: Folkerepublikken Kina erklæres.

• Jan.: Farbwerke Bayer Leverkusen AG, BASF og Hoechst AG grunnlegges for å videreføre I.G. Farbens virksomhet (VestTyskl.).

• 9. nov.: Israels president Chaim Weizmann dor.

• Predikanten Billy Graham begynner å få et stort navn (USA).

• Okt.: GATT-avtalen • Verdens (General Agreement on helseorganisasjon (WHO) etableres i Trade and Tariffs/GeGeneve. Sveits. neralavtalen for toll og handel) undertegnes. • McDonalds forste hamburgerkiosk blir • Den amerikanske kongressen autoriserer selvbetjent (USA). etableringen av CIA • Den amerikanske (The Central kongressen beslutter å Intelligence Agency). finansiere Voice of • Det er fortsatt utbredt Americas kringkasting matmangel i kjølvannet til utlandet. av annen verdenskrig.

• Den kinesiske kornproduksjonen oker til 163 millioner tonn fra 110 millioner i 1949. Asias risavlinger synker under førkrigsnivå.

• 25. juni: Koreakrigen begynner ved at nord-koreanske styrker med sovjetisk støtte invaderer Syd-Korea. FN’s sikkerhetsråd stemmer for intervensjon.

• 4. jan.: Nordkoreanske og kinesiske kommuniststyrker erobrer Syd-Koreas hovedstad Seoul.

• G.D. Searle Laboratories utvikler oralt prevensjons­ middel for kvinner ("p-pillen”) (USA).

• 4. nov.: General Dwight D. Eisenhower velges til amerikansk president.

1953

1954

1955

1956

1957

1958

• Krustsjov beordrer oppdyrking av jord i Kazakhstan på tross av lite nedbor (USSR).

• Krustsjov beordrer storstilte dyrkningsprogrammer av hybride kornsorter (USSR).

• Mao Zedong foreslår kollektivjordbruk og likvidering av bondemotstand (Kina).

• Landbruksprodusentkooperativer organiserer 100 millioner kinesiske bondefamilier i folkekommuner.

• Produksjonen av matkorn oker til 200 millioner tonn i Kina; irrigasjonsprosjekter utvider dyrkningsarealet med 400 millioner dekar.

• "Det store spranget fremover”programmet i Kina innledes.

• 28. juni: 100 arbeidere blir drept i Poznan under opptøyer mot forholdene under det kommunistiske regime (Polen).

• Mars: Britisk streikebølge omfatter jernbaner, skipsverft og maskinindustri.

• Jan.: Bankene nasjonaliseres i Nederland.

• Getty Oil oppstår etter reorganisering av Gettys Pacific Company (USA).

• 22. juli: Shell Oil og British Petroleum trekker seg ut av Israel etter arabisk anmodning.

• 13 stater erklæres som katastrofeområder etter tiltagende tørke i det amerikanske ' Midtvesten. • 1. jan : Kinas forste 1 femårsplan trer i kraft. • Juni: osttyske arbeidere iverksetter anti-sovjetisk opprør, som knuses av sovjetiske styrker.

• Grenada, som hadde stått for 40 % av verdens muskatnottforsyning, får tre fjerdedeler av avlin­ gen odelagt av orkan.

• 12. jan : Avtale mellom regjeringen i Burma og tre oljeselskaper forer til opprettelsen av Burma Oil.

• Juni: Rhodesia erklærer • Aug.: To millioner unntakstilstand etter parisere at jernbanestreik demonstrerer mot skaper kullmangel. foreslåtte kutt i offentlige • Juli: Det forste tjenesteytelser (8. sovjetiske aug): fem dager etter kjernekraftverket lammes Frankrike av starter elektrisitets­ generalstreik. produksjon i Obninsk.

• 18. jan.: I Kenya innføres dødsstraff for å avlegge ( troskapsløfte til Mau Mau-bevegelsen.

• Apr.-mai: Kenyansk politi tar tusentalls kikuyuer i forvaring under aksjon mot Mau Mau-bevegelsen.

• 24. feb : Syd• 17. mai: Dommen i Afrikas parlament gir rettssaken Brown mot ) statsminister Malan Board of Education ; krisefullmakter for å (skolestyret) i USA motvirke antiI apartheidbevegelsen. gjor raseskillet i skolene grunnlovs­ stridig, og opphever • Kvinner får stemmerett i Libanon prinsippet "adskilt men likeverdig”. i og Mexico. • Okt.: Polske katolikker protesterer mot arrestasjonen av kardinal Stefan Wyszynski.

• L. Ron Hubbard stifter Scientologi­ kirken (USA).

• Storbritannia annonserer å oppheve all rasjonering påfølgende år.

• L'Express begynner å komme ut i Frankrike: Playboy blir utgitt for første gang i USA.

• 2. jan.: Paven beskriver fjernsynet som en trussel mot familien.

• 9. feb.: Tvungen militærtjeneste trer i kraft i Kina. • Apr.: Frankrike vedtar tiårsplan for økonomisk utvikling. • 29. sep.: Generalstreik iverk­ settes på Kypros i protest mot britisk styre. • 2. des.: Sammenslåing av AF of L og CIO omfatter millioner arbeidere.

• 31. jan.: 60 000 svarte protesterer mot utkastelse fra område bestemt for hvite utenfor Johannesburg, Syd-Afrika. • Abort blir på ny lovlig i Sovjet­ unionen, men på visse vilkår.

• 20. mai: Den argentinske regjering vedtar å skille stat og kirke.

• Den koreanske predikanten Sun Myung Moon grunnlegger kirkesamfunnet Den forente familie.

• President Eisenhower i USA legger frem sin "domino-teori" om kommunistisk aggresjon. • Det nasjonale kreftinstitutt i USA knytter kreft til sigarettrøking.

I

’

• 21. juli: Konferanse i Geneve markerer våpenhvile i Vietnam ved deling av landet ved den 17. • 27. juli: Undertegn- breddegrad. else av våpenhvileerklæring i Panmun- • Okt.: Oppstand mot jom markerer slutten fransk styre i Algerie. på Korea-krigen.

• 5. mars: Prins Sihanouk erklærer Kambodsjas selvstendighet.

• 25. juni: ANC (African National Congress) oppfordrer • Produksjon begyn­ til en én-dags ner fra den forste generalstreik i oljebrønnen i Libya. Syd-Afrika.

• Storbritannias første kommersielle kjernereaktor bygges ved Calder Hall.

• 4. okt.. Sovjet­ unionen skyter opp satelitten Sputnik 1.

• Jan.: Den sydafrikanske regjering kunngjør beslutning om å fjerne 60 000 "farvede" fra velgermanntallet.

• Sep: Wolfendenrapporten foreslår å oppheve lovene som gjør privat homo­ seksualitet straffbar (Storbr.).

• 16. feb.: Det britiske • 9. sep.: Den amerikanske underhus avskaffer kongressen beslutter dødsstraff. å opprette en borgerrettighets• 13. nov.: kommisjon og vedtar Amerikansk høyesterett opphever føderale regler for å raseskillelover ved sikre bussreiser i Alabama. stemmerettighetene. • 1. okt.. Den katolske kirke i Storbritannia foreslår i rapport å avkriminalisere privat frivillig homoseksuell aktivitet mellom voksne.

• Apr.: Johannesburgs anglikanske biskop oppfordrer de svarte til å overse loven som forbyr dem å oppholde seg i kirker i hvite distrikter (Syd-Afrika). • 11. juli: Aga khan 3, ismailittenes åndelige leder i 73 år, dor og etterfølges av sin sønn Aga khan 4.

• Feb.: SEATO (South-East Asian Treaty Organization) samles for forste gang i Bangkok.

• Storbritannia innfører fluorisering av kommunalt drikkevann. • The Coca Cola Company tar i bruk "Coke” som offisielt navn (USA).

,

• Etter 10 mislykte år oppgis forsøkene på å kollektivisere landbruket i Polen.

• 14. mai: Undertegnelsen av Warszawa-pakten markerer opprettelsen av en kommunistisk militærblokk i øst-Europa.

• Kvinner i Vietnam, Laos, Kambodsja og Pakistan får full stemmerett.

• Transatlantiske kabler tas i bruk til telefonering.

• Albert Sabine lanserer en oral poliovaksine (USA).

• Studie utført av University of Wisconsin viser at 20 % av den amerikanske befolkning lever under fattigdomsgrensen.

• Cuba iverksetter jordbruksreformer som omfatter konfiskasjon av eiendommer i utenlandsk eie og • Som svar på et oppdeling av store soksmål under anti-trustlovgivningen jordgods. etablerer United Fruit ■ • Kina rammes av Company en katastrofal konkurrent i avlingssvikt. bananindustrien.

• 29. juli: NASA (The National Aeronautics and Space Administration) opprettes i USA. • Des.: Den britiske regjering kunngjør planer om å stenge 36 gruver og redusere dagbruddsdriften. • Arbeidsløsheten i USA når en topp på 5,1 millioner

• Det store spranget fremover" forer til at Kinas fodselsbegrensningsprogram opphører. • Marokkanske kvinner får rett til å velge ektemann.

• Apr.: Den irakiske regjering innleder nasjonalisering av utenlandske oljeselskaper.

• 7. apr.: Den engelske kirke kunngjør at den støtter familieplanlegning. • Pave Pius 12. dor og etterfølges av Johannes 13.

• Krig mot Storbritannia innledes i Syd-Jemen (varer til 1967). • Thalidomide viser seg å være årsak til fosterskader.

• Mai-sep.: Algirske nasjonalister gjør opprør.

1960 • Kinas kornproduksjon synker under 1952-nivået; rasjonering minsker virkningene av sultkatastrofen.

• Amerikansk korn for 6 milliarder dollar ligger i statlige lagre.

• Juli: Det tyske bilselskapet Volkswagen privatiseres.

• 14. sep.: OPEC (Or­ ganization of Petrole­ um Exporting Countries), Saudi-Arabia, Iran, Irak, Kuwait og Qatar, har sitt første • 20. nov.: EFTA (The møte i Bagdad. European Free Trade Association) • 14. okt.: Nasjona­ grunnlegges av "de lisering av banker og ytre syv": osterrike, industri på Cuba. Storbritannia, Danmark, Portugal, • 29 amerikanske Norge, Sveits og oljeselskaper trekkes Sverige. for retten, anklaget for prissamarbeid. • 26. juni: St. Lawrence-kanalen åpnes (Canada/ USA).

• 1. feb : Sveitsiske velgere avviser grunnlovsendring som gir kvinner stemmerett ved nasjonale valg og rett til å bli valgt til offentlig embete.

• 20. mai: Japansk• Revisjon av amerikanere som ble amerikansk lov om internert i konsentrasjonsleirer i matvarer, medisiner og kosmetikk av 1938 1942 får tilbake sitt gir retningslinjer for amerikanske matvaretilsetninger. statsborgerskap.

• Eisenhowerdoktrine gir grunnlag for støtte til land som bekjemper kommunismen.

• 25. mars: • 26. juli: Oberst Nasser nasjonaliserer Romatraktaten Suez-kanalen (Egypt). innstifter Det europeiske fellesskap (EF), og tiltres av • Okt.: Sovjetiske styrker og stridsvogn­ Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg. er knuser nasjonal Nederland og ungarsk oppstand under ledelse av Imre Vest-Tyskland. Nagy (4. nov.).

1959

• 21. mars: 56 svarte blir drept i Sharpevillemassakren; fire dager senere blir alle svarte politiske organisasjoner forbudt (Syd-Afrika). • 21. juli: Fru Sirimaro Bandaranaike tas i ed som forste kvinnelige statsminister på Ceylon.

• 31. mars: Dalai Lama flykter fra den kinesiske marionetteregjering i Tibet og soker tilflukt India.

• Jan.: Synoden i Roma ber katolikker om ikke å se fjernsynsprogrammer som ikke er anbefalt av Vatikanet.

• Des.: Kypros' nye republikk velger erkebiskop Makarios til president.

• 3. mars: Paven utnevner de forste filippinske, japanske og svarte afrikanske kardinaler.

• 2. feb.: Indira Gandhi (datter av Pandit Nehru) velges til leder for det regjerende Kongress partiet (India).

• Verdens befolkning passerer 3 milliarder.

• Syd-Afrika forbyr innføring av fjernsyn, en beslutning som opprettholdes i 16 år.

• Aluminiumsbokser tas for første gang i bruk for mat- og drikkevarer.

• Jan.: Etter to års opprør proklamerer Fidel Castro en ny cubansk republikk.

• Avkoloniseringen av de franske og belgiske koloniene i Afrika fører til opprettelse av mange selvstendige republikker.

• G.P Searle Company lanserer Envoid 10, et • Juli: Kommunist- kommersielt oralt opprør innledes mot prevensjonsmiddel regjeringen i Laos. (USA).

131

Nøkkeldata

◄ Europeisk jordbruk ble sterkt endret etter 1945 som følge av offentlige støtteordninger for jordbruket og innføring av ny teknologi. Antallet traktorer i fellesmarkedslandene (Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Nederland, Belgia og Luxemburg) ble syvdoblet fra 1950 til 1962. Forbruket av kunstgjødsel økte med over 50 prosent. 11957 var produksjonen 35 prosent større enn i 1939, mens den produktive befolkning hadde minket. I store antall flyttet folk fra landdistriktene.

Landene i vest kom raskere økonomisk på fote etter annen verdenskrig enn forventet i samtiden. Deretter fortsatte den økonomiske veksten i hittil ukjent tempo. Systemet for produksjonskontroll og forbruksstyring som Henry Ford var foregangsmann for, nådde sitt høydepunkt. Stor produktivitet tillot høye velferdsomkostninger og la samtidig grunnen for "forbrukersamfunnet”, først i USA og senere i hele Vest-Europa. Sosial og politisk stabilitet var basert på kompromisser mellom statlige myndigheter, næringslivsorganisasjo­ ner og organisert arbeidskraft. Antallet hvitsnipparbeidere vokste, og etterhvert som arbeiderne fikk del i den generelle velstand, ble noen av dem påvirket av middelklasseverdier. ◄ ▲ Selv om fødselshyppigheten var lavere i Europa enn i Amerika, vokste Europas befolkning raskt etter 1945. Etter "nullveksten" før krigen var økningen på 12 prosent i

perioden 1940-55 helt uforutsett. Særlig påtagelig var befolkningsveksten i Frankrike hvor folketallet hadde vært henimot konstant i nesten hundre år. Men

storbyene i Europa var ikke verdens største lenger. De største befant seg nå i USA,

Japan og "den tredje verden".

► Velstand dyrket frem forestillinger om at enhver amerikaner hadde medfødt rett til å gå på college. I slutten av 1960-årene søkte

krigen. Antallet leger ble fordoblet fra slutten av 1920-årene til 1960.

Forebyggende helsearbeid ble viet større oppmerksomhet enn noen gang. Gjennomsnittlig levealder ble høyere, og epidemiske sykdommer avtok. Men det ble mer kreft og hjerte-/karsykdommer.

mer enn annenhver 18 19-åring høyere utdannelse, flere enn næringslivet hadde behov for. Skolesystemet ble et viktig middel til å kontrollere arbeidsledighet og absorbere arbeidskraft.

◄ Mye av matlagningen og konserveringen som alltid hadde foregått i hjemmet, falt bort etterhvert som stadig flere typer hurtigmat ble utviklet. Etterspørselen kunne i større grad manipuleres med reklame, og næringsmiddelindustrien fikk enorme vekstmuligheter.

► Data fra

opinionsundersøkelser viser hvordan amerikansk ungdom brukte fritiden rundt 1960. Vi ser hvor viktig fjernsynet var blitt når det gjelder å påvirke smak og interesser. Kirken holdt imidlertid stand. Etter at "flukten fra trossamfunnene" stanset i 1945, var menigheten igjen blitt en del av den jevne amerikaners liv.

132

fremmedarbeidere, og antallet fabrikkarbeidere økte. Likevel var det fortsatt til sammen flere som arbeidet i jordbruk og tjenestenæringer enn i industrien, og industriarbeiderne utgjorde aldri noe absolutt flertall.

1945-1960

INDUSTRIALISMENS TRIUMF Overflodssamfunn og livsstil i USA Rasekonflikt og spenninger

både Frankrike og England gikk færre liv tapt i annen verdenskrig enn i første. I Tyskland var imidlertid tapene langt større (over fem millio­ ner), og i hele Europa var de materielle ødeleg­ gelsene uendelig mye større. Boligbebyggelse og transportnett var gått tapt i enormt omfang. In­ dustriproduksjonen i 1945 var kanskje én tred­ jedel av hva den hadde vært før krigen. Kornav­ lingen på det europeiske kontinent var nærmere halvert i forhold til gjennomsnittet før krigen. Folk døde av sult. I 1946 levde anslagsvis 100 millioner mennesker på dagsrasjoner tilsvaren­ de 1500 kalorier (kcal) eller mindre (gjennom­ snittlig dagsbehov er rundt 2500). I Europa un­ der og etter krigen måtte ialt 40 - 50 millioner mennesker flykte fra sine hjem. Ifølge histori­ keren Walter Laqueur var dette "den største folkevandring i Europa siden de store folkevan­ dringene femten hundre år tidligere". På den andre siden av Atlanterhavet hadde krigen i mellomtiden fått slutt på stillstanden fra 1930-årene. Gjennom offentlig planlegning og styring kom produktiviteten opp på et meget høyt nivå. Levestandarden var økende. Forven­ tet levealder steg med tre år fra 1941 til 1945. Den amerikanske befolkningen gikk inn i en fase av rask vekst (over 30 prosent i perioden 1940 til 1960) og omfordeling av befolkningstettheten idet Vestkysten ble sentrum for både befolkningsmessig og økonomisk vekst. Til forundring for mange som uroet seg for Europas fremtid - selv midt i lettelsen over at krigen var slutt - viste de vesteuropeiske økonomiene en bemerkelsesverdig evne til å ta seg opp i årene etter 1945. Snart fulgte de i Amerikas fotspor mot en velstand ingen kunne drømt om før 1939. I Europa som i Amerika begynte folks adferd å styres like mye av deres rolle som for­ brukere som av deres produktive virksomhet.

I

Europa etter annen verdenskrig

Europeisk landsbygdsliv i endring Velferdsstaten

Familiepolitikk i 1950årene De store fødselstallene

Amerikansk samfunn i overflodstiden 1 1950 hadde USA bare seks prosent av verdens befolkning, men produserte og forbrukte mer enn én tredjedel av verdens samlede varer og tjenester. Tross drastiske nedskjæringer i offent­ lige utgifter etter 1945, lot det seg gjøre å opp­ rettholde samme høye produksjonsnivå som under krigen - hovedsakelig på grunn av oppdemmet varebehov og kjøpetrang hos forbru­ kerne. Produsenter og reklamebyråer oppfor­ dret amerikanerne til forbruk, og kredittmulighetene ble utvidet. I 1950 lanserte Diners' Club kredittkort som ble et vesentlig tilskudd til inter­ nasjonal kultur mot slutten av det 20. århundre. "Konsumentkulturspillet” var innledet, og his­ torikeren William Leuchtenberg beskrev det slik: "Et fåtall spillere satt med brorparten av bongene, men de fleste spillerne hadde i det 133

Den svarte middelklassen kjemper mot raseskillet i USA

134

1945-1960 FORBRUKERNES VERDEN Industrialismens triumf

minste noen bonger å avse.” Innkjøp ble en hobby, ansporet av fjernsynet. USA hadde regel­ messige fjernsynssendinger fra 1936. 1 1946 fan­ tes det under 17 000 apparater; innen 1949 ble det installert en kvart million i måneden. 11953 had­ de to av tre amerikanske familier fjernsyn, og amerikanske fjernsynsprogrammer begynte å erobre verden. Arbeidstempoet virket mer avslappet så snart "kaffepause” ble norm i industrien, og ikke len­ ger disiplinærbrudd. Produksjonen av pulverkaffe - selve grunnstenen i vestlig hurtigmatsutvikling - ble tidoblet fra 1947 til 1958. Ameri­ kanske tenåringer førte an i en folkekultur basert på fritt forbruk og raske moteendringer. I 1960 hadde de et forbruk som oversteg nasjonalpro­ duktet i mindre europeiske stater. Forbrukerkulturen var ikke uten sammen­ heng med et annet fenomen som i sterk grad preget disse årene - den kalde krigen. Rustningsutgiftene fyrte opp under høykonjunktu­ ren i 1950-årene (Amerikas brutto nasjonalpro­ dukt vokste med 51 prosent i tiårets løp), og noen økonomer hevdet at kapitalismens evne til å avlede tendenser til krise (som under depresjo­ nen) var avhengig av et vedvarende høyt ut­ giftsnivå på slike områder. Forsvarskontrakter ble et viktig ledd i økonomisk distriktspolitikk. Hele samfunn og regioner skulle basere sin vel­ stand på militær produksjon. Da president Dwight Eisenhower snakket om "det militærindustrielle kompleks", var det i erkjennelse av de nære forbindelsene mellom industrielle og militære institusjoner, og deres posisjon som "maktelite" i det amerikanske samfunn. Inntektsfordelingen fikk mer og mer form av en diamant ettersom stadig flere amerikanere tilhørte midlere inntektsgrupper. Det er ikke dermed sagt at velstanden var jevnt fordelt. I 1953 satt 1,6 prosent av den voksne befolkning med 90 prosent av aksjene i de store selskapene. Så sent som i 1968 levde omkring 30 millioner fremdeles under fattigdomsgrensen, i det en for­ fatter omtalte som "det andre Amerika". Kon­ gressen la hindringer i veien for president Harry Trumans forsøk på å la "New Deal" (ny for­ deling) etterfølges av "Fair Deal" (rettferdig for­ deling). Under presset fra den kalde krigen hadde tan­ ker om liberale sosiale inngrep trange kår. Eisenhowers moderate-konservative linje åpnet imid­ lertid for utvidet sosialtrygd og arbeidsledig­ hetstrygd, samt høyere minstelønn. 11953 ble det opprettet et departement for helse, utdannelse og velferd. De nye ydelsene, sammen med jordbrukssubsidier, ga menigmann kjøpekraft, og dermed noen av de "bongene" Leuchtenberg skrev om. Dette var ikke et resultat av militante arbeideraksjoner. Selv om fagforeningenes medlemstall hadde vokst raskt under krigen etterhvert som arbeidsledighet vek for mangel på arbeidskraft - og to av tre fabrikkarbeidere var fagorganisert på slutten av 1950-tallet, gikk færre dagsverk med til streik enn til kaffepauser. Arbeidernes utbytte av våpenindustrien styrket deres lojalitet overfor regjeringens målsetting i den kalde krigen. Protester til støtte for sosial reform motarbeidet fagforeningsledelsen. Ar­

beiderbevegelsen var godt organisert, men del av systemet. Denne utviklingen ble forsterket av en vok­ sende tjenestenæring. I 1956 erklærte regjerin­ gen at det var flere hvitsnipparbeidere (i tjenesteyrker) enn blåsnipparbeidere (i produksjon). Ideologisk sto det personlige initiativ fortsatt sterkt, men færre amerikanere var egne arbeids­ givere. De fleste foretrakk tryggheten og gruppetilhørigheten ved å være ansatt i en stor orga­ nisasjon. Hvitsnipparbeidere bodde i forstedene - nå flyttet det hvert år like mange til forstedene, som det kom immigranter til USA mens innvan­ dringen fra Europa var på sitt høyeste. Forstadsborgeren ble den typiske amerikaneren - med hang til konformitet, skjønt kanskje vel så aktiv i lokalmiljøet som sitt europeiske motstykke. Kvinner som i stort antall var gått ut i arbeids­ livet under krigen (og utgjorde opptil en tred­ jedel av arbeidsstyrken i 1943), forble stort sett yrkesaktive, selv om undersøkelser viste at hen­ sikten snarere var å spe på familieinntekten enn å realisere seg selv. "Husmoryrket som livsopp­ gave" harmonerte med forstadsborgerens verdi­ syn. Når de hvite forlot storbyen til fordel for for­ staden, fylte de svarte tomrommet etter dem. Myndighetenes tiltak for å skape rettferdighet på arbeidsplassen gjorde ikke raseproblemene mindre. Iblant slo spenningene ut i vold. Mange svarte var gått inn i forsvaret. Den dårlige be­ handlingen og stadige diskrimineringen de var utsatt for, var med på å skape en ny militant holdning blant de svarte. Forbrukerkulturen et­ ter krigen fikk de demonstrert på fjernsyn, dette fyrte opp under de svartes sinne. 11960 var mo­ teller, lunsjbarer og automatvaskerier blitt åsted for borgerrettskamper. Samtidig gikk svarte fra middelklassen rettens vei for å få slutt på rasediskrimineringen. Et av angrepsmålene var rase­ skillet i skolen. Ga lovverket adgang til å opp­ rettholde "adskilte men likeverdige" skoletilbud (som ikke var likeverdige i praksis)? Det ble seier

◄ ▲ Under annen verdenskrig fikk over én million svarte arbeid i industribyene i nord og vest i USA. Fra da av steg svarte familiers inntekter kraftig sammenlignet med de hvites. Flere svarte fikk bedre utdannelse. Andelen svarte i akademiske og tekniske yrker okte raskere enn i befolkningen som helhet. Det utviklet seg en svart middelklasse med en livsstil på linje med den hvite middelklassens (som her, på debutantball i New York), og denne forte an i borgerrettskampen. Bevegelsen fikk masseoppslutning rundt 1960 da Martin Luther King jr. tok i bruk ikke-voldelige aksjonsmetoder etter Gandhis modell. I februar 1960 innledet svarte studenter i Greensboro, North Carolina, en sitt-nedaksjon ved en lunsjbar som var forbeholdt hvite. Dette ga stotet til lignende aksjoner overalt i Sydstatene (som over), og førte omsider til at raseskillet ble opphevet i restauranter, hoteller og på offentlige steder som teatre og parker.

135

Europa forsøker å bosette millioner av flyktninger ▼ Krigen fordrev et enormt antall mennesker fra sine hjemsteder. 11945 var det seks millioner flyktninger og hjemløse bare i Tyskland. I mange år fortsatte mennesker å strømme i forskjellige retninger. Sentral-Europa fikk en ny etnisk sammensetning. Å absorbere

flyktningestrømmen skapte sosiale problemer i mange år fremover. Etniske minoriteter ble også et varig problem.

i høyesterett i 1954 da høyesterettsdommer Earl Warren erklærte at "på området offentlig under­ visning har læresetningen om 'adskilt men like­ verdig' ingen gyldighet''. Det skulle imidlertid vise seg vanskeligere å omsette vedtaket i prak­ sis, særlig i sydstatene. Det måtte til og med settes inn tropper fra Nasjonalgarden, for ek­ sempel i det berømte tilfellet i Little Rock i Arkansas for å hindre at en håndfull svarte elever

Folkeforflytninger i Europa 1945-48

ble utestengt fra skoler som tidligere bare hadde tatt imot hvite elever. Gjenreisning og konflikt i Vest-Europa 1 1948 hadde industriproduksjonen i Frankrike og Italia passert førkrigsnivå; i Tyskland skjedde dette i 1951. Men bak den tilsynelatende frik­ sjonsfrie gjenreisningen de første årene etter kri­ gen skjulte det seg bitter sosial og politisk kon­ flikt. Hvis det etablerte samfunn tilsynelatende møtte mindre motbor nå enn etter første ver­ denskrig, bør man søke årsakene like mye i USAs innblanding som i innenriksforhold i de enkelte europeiske landene. Høyresiden var i oppløsning overalt, svertet av sin tilknytning til fascismen. Men de mest radikale utfordringene kom ikke fra den polit­ iske venstrefløyen, men nedenfra - enten det gjaldt sosialisering av industrien, inntektsutjev­ ning eller (i Tyskland) å fjerne enhver rest av nazisme. Arbeidergrupperinger forsøkte å omgå både rettslige instanser og sine egne tradisjonel­ le organisasjoner i forsøket på å drive frem og utvide endringsprosessen. Partiene på venstre­ siden og fagforeningene bidro sterkt til å demme opp for denne militante virksomheten, for ek­ sempel da den britiske arbeiderpartiregjeringen etter krigen satte inn tropper for å avbryte streik. Når selv ikke slike tiltak strakk til på det euro­ peiske kontinent, ble urolighetene møtt med di­ rekte amerikansk innblanding. Omgruppering på høyresiden, rundt kristelig-demokratiske partier, tjente samme hensikt. I hele Vest-Europa ble først kommunistene og deretter sosialdemokratene snart fjernet fra of­ fentlige verv, og fagbevegelsen gikk markert til­ bake. Utfallet ble at nivået på utbytte innen 1950 var på linje med det man hadde før krigen. Forholdet mellom kapitalinntekt og arbeidsinn­ tekt favoriserte i høy grad arbeidsgiverne.

FINLAND^ Inn- og utvandring ------►Baltiske folk

NORGE
ko'ngo

ATLANTERHAVET

BRUNEI MALAYSIA /

UGANDA) ■ f .KENYA ,

GABON

ZAIRE

BURUNDI-.

r_,

TANZANIA

'SINGAPØRE"'

DET INDISKE HAV (Port.)

BØVSWANA NAMIBIA ! Z

(MOZANfBIQUg /' / /Port.) j / MADAGASKAR

OSWAZILANO

AUSTRALIA

SOR-AFRIKA

BEL. TSJEK. LUX. SV. OSTERR FRANKR. JUG. ALB. (UAE)

SENTRALAFR. REP. SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK EKV. GUINEA EKVATORIAL GUINEA Portugisisk (Port.) Britisk

gaver innen produksjon, distribusjon og tje­ nestenæringer ble ofte "satt bort" på en eller annen måte. Innen bygg og anlegg kunne deloppdrag utføres av små verksteder som ikke var omfattet av arbeidslovgivning; kommisjonssalg var en løsning i detaljhandelen; beklednings­ industrien kunne engasjere kvinner til hjem­ mearbeid. Selv søppelsanking ble kontrollert av noen ganske få velstående mennesker som be­ talte sankerne. Det er derfor ikke overraskende at "uformell sektor" vokste, både relativt og ab­ solutt, etterhvert som byene i "den tredje ver­ den" ble større. Noen utviklingseksperter hevdet at "uformell sektor" skapte muligheter for økende syssel­ setting. De ville ha igang hjelpeprogrammer for å få startet småbedrifter. Ganske visst fantes det små, uformelle virksomheter med forutsetnin­ ger for vekst. Men om de ansatte i uformell sektor i storbyer i den tredje verden kanskje

tjente mer enn de ville gjort som jordbruks­ arbeidere, hadde de ofte langt dårligere arbeids­ forhold og levekår enn de forholdsvis få som var ansatt i offentlig sektor eller store bedrifter. Her kunne arbeiderne glede seg over trygge forhold - i den grad at jobbene deres iblant ble en form for eiendom som kunne gå i arv i familien. De hadde en rekke fordeler - kanskje også indeks­ regulert lønn. Antallet slike industriarbeidsplas­ ser vokste ganske langsomt fordi industrireis­ ningen i den tredje verden for en stor del var kapitalintensiv. Dette var resultatet av en indu­ stripolitikk som hadde som mål å gjøre landet uavhengig av import. I virkeligheten førte dette til import av både kapitalvarer og råstoffer, for­ uten at denne industrien bare kunne overleve i ly av høye tollmurer. Ineffektive bedrifter som produserte for meget begrensede elitemarkeder, fikk dermed anledning til å overleve. Slike trekk ved "underutvikling" var like mye en konse173

De sosiale omkostninger av oket matproduksjon i Asia kvens av den politikk regimer i den tredje ver­ den førte, som av at multinasjonale selskaper, basert på vestlig kapital, dominerte internasjo­ nal økonomi. Noen sosiologer hevder at den minoriteten av arbeidere som på begynnelsen av 1970-tallet satt med gode jobber i byene i den tredje verden, utgjorde en "arbeideroverklasse" som hadde store fordeler av den rådende situasjon; de var ikke interessert i å kjempe for sosiale endringer for å bedre massenes kår i hjemlandet. Arbeider­ klassen i byene ble i alle fall, og er fortsatt, splittet som følge av forskjeller i yrkesstatus som igjen ofte ble forsterket av etniske motsetninger. Må­ ten byutvikling og industrialisering foregikk på, medførte gjerne at jobber i spesielle industrier eller spesielle deler av en bedrift ble monopoli­ sert av mennesker med en bestemt religiøs, re­ gional eller språklig bakgrunn. Dermed ble det vanskelig for andre, selv med tilsvarende eller bedre kvalifikasjoner, å komme inn i disse jobbe­ ne. Det utviklet seg et "særegenhetsprinsipp"

174

som omfattet til og med de dårligste jobbene. I Djakarta på 1960-tallet kunne man for eksempel konstatere at de som hadde til levebrød å samle sigarettstumper, kom fra ett bestemt distrikt, og ikke fra andre. Denne typen oppsplitting av "ar­ beiderklassen” lå til grunn for de voldelige sam­ menstøtene mellom mennesker med forskjellig stammebakgrunn eller, som i Syd-Asia, mennes­ ker med forskjellig religion. Deler av den uformelle sektor hadde base i folks hjem, spesielt i de fattigslige hyttebyene som grodde opp rundt storbyene i utviklings­ landene, eller, som i Rio i Brasil, smøg seg inn mellom høyblokker med luksusleiligheter. Noen av disse såkalte "uformelle boligområdene" vokste til de etterhvert huset en vesentlig del av byens befolkning. Da slike områder med ulovlig eller uregulert bosetting først ble viet oppmerk­ somhet, ble de oppfattet som en form for fysisk "avskalling" av en del av befolkningen fra det etablerte samfunn. Målt mot det mer velstående mindretallets levesett hadde imidlertid det fatti-

► I de knusktørre områdene i

ytterkanten av Sahara er det en hovedbeskjeftigelse å finne og hente vann. Sosiale endringer er langt unna, og de fleste kvinner og jenter bruker mye tid på å

bære vann fra fjerne kilder. Med tiden vil kanskje problemet løses med billige pumper drevet av solenergi.

▼ Punjab-regionen i India nøt særlig godt av den nye jordbruksteknologien på

1960-tallet. Resultatet var velstand, som det fremgår av dette bildet fra småbyen Jandiali. Et fåtall bønder ble rike nok til å skaffe seg både traktor, motorsykkel og luftkondisjonering. Punjab tiltrakk landbruksarbeidere fra

øvrige deler av landet.

1960-1973 DE RASTLØSE ÅRENE Kampen for utvikling

ge flertallet alltid levet på samfunnets ytterkant. Det foregikk fortløpende samhandling og ut­ veksling, og hyttebyboerne viste seg ofte istand til å utøve makt i offentlig sammenheng. Med tiden kunne dessuten "ytterkantbefolkningen" i de uformelle boligområdene komme til å utgjøre flertallet i befolkningen - mellom 60 og 85 pro­ sent i Addis Abeba, Luanda, Dar es Salaam og Bogotå. Slike områder var ofte uten noen form for offentlige tjenester - husstandene måtte kjø­ pe vann til stive priser fra private forhandlere, dumpe søppel i nærmeste tilgjengelige vannvei, og stjele elektrisitet. Millioner av andre klemte seg sammen i forferdelig byslum, mange familier på ett rom. Atter andre var hjemløse og klorte seg gjennom tilværelsen ved å sove på fortau, på jernbanestasjoner eller under broer.

Bondesamfunn og den grønne revolusjon På begynnelsen av 1960-tallet var det åpenbart at Asias sosiale problemer med utspring i skjev fordeling av jord, langt fra var løst. I noen land - særlig India - var jordreformer innledet, men aldri ordentlig gjennomført. I Kina hadde riktig­ nok omfordelingen funnet sted, men hvordan jordbruksproduksjonen skulle organiseres i et tettbefolket, jordhungrende land, var fortsatt et uløst problem. Fra amerikansk utenrikspolitisk synspunkt fortonet likevel kinesisk kommunis­ me seg som en alvorlig trussel; den kunne spre seg og vinne tilhengere blant de fattige i resten av Asia. Følgelig burde levekårene deres bedres, av både politiske og humanitære årsaker. I denne sammenheng var det J.D. Rockefellers og Henry Fords forskningsfond øket sine bevilgninger til landbruksforskning med sikte på mer produktiv ris- og hveteavl. Eksperter argu­ menterte fortsatt for hvor viktig det var å omfordele jorden, men det var åpenbart at de sittende regimer i det meste av Asia ikke ville gjennom­ føre noen jordreform; dertil var de for avhengige av de store jordeiernes støtte. Dermed var det avgjørende å finne en måte å øke matforsynin­

gen på uten å endre eiendomsforholdene til jor­ den. Forskning ga opphav til den såkalte "grøn­ ne revolusjon"; med nye ris- og hvetesorter som i særlig grad kunne utnytte kunstgjødsel og gi rikere fold, ble det oppnådd en dramatisk pro­ duktivitetsøkning. Fra 1965 begynte disse nye, riktbærende varie­ tetene å gi resultater i de bedre irrigerte områder av utviklingslandene (og det er fremdeles bare i visse områder de fortsatt dyrkes med god av­ kastning). Noen hilste den etterhvert økende matkornproduksjonen som "løsningen på sultproblemet", mens andre eksperter raskt konklu­ derte med pessimisme. Denne "revolusjonen" i jordbruksproduksjonen hadde sine begrensnin­ gen Den bibelske påstand om at "han som har, ham skal gis", holdt stikk i dette tilfellet, ble det hevdet. De nye kornvarietetene krevet vann, kunstgjødsel og plantevernmidler, og derfor var det bare de rikere bøndene som kunne dyrke dem med fullt utbytte. Hvis fattige bønder for­ søkte å dyrke dem, fikk de liten eller ingen av­ ling; de hadde ikke råd til alt som skulle til. Fattige bønder led økonomisk tap og ble enda mer forgjeldet. Følgen var ofte at disse fattige bøndene mistet jorden sin til de rike som de sto i gjeld til. Andre steder, ble det hevdet, fant jordei­ ere ut at det lønte seg å si opp leilendingene, og drive jorden selv. De rike bøndene og jordeierne fant det dessuten lønnsomt å investere i trak­ torer og annet maskineri, og dermed ble også landarbeiderne skadelidende. Slik ville den "grønne revolusjonen", mente man, gjøre de rike bøndene rikere, og de fattige fattigere. På slutten av 1960-tallet feiet en bølge av vold og opprør gjennom landdistriktene i India. I den sydindiske landsbyen Kilvenmani ble for eksem­ pel 41 lavkaste-landarbeidere brent levende av jordeieres håndlangere. En offentlig rapport, "Årsakene til den nåværende uroen blant bøn­ dene", konkluderte med at virkninger av en­ dringer i jordbruket var medvirkende årsak til slik vold. Det er hevet over tvil at innføring av ny jord­ bruksteknologi forårsaket lidelse i deler av landbefolkningen. Da for eksempel traktor og skur­ tresker ble tatt i bruk i Malaysias viktigste risproduserende områder, mistet mange landarbeidere og tidligere leilendinger levebrødet. Slik oppsto lokal fattigdom flere steder i dette ellers forholdsvis rike landet. Andre steder fikk kvin­ nene i noen tilfeller enda større arbeidsbyrde fordi det stadig var stor etterspørsel etter ar­ beidskraften deres, mens menn var mindre et­ terspurt. Det er heller ikke tvil om at de rike bøndene fikk større politisk makt. Når den fattige landbefolkningen ikke protesterte i den grad man kun­ ne ha ventet rundt 1970, skyldtes det trolig de asiatiske statenes vekslende blanding av vel­ ferdstiltak og undertrykkelse. Det har også vist seg at den "grønne revolusjonen" har ført noe godt med seg - først og fremst ved at økende kornproduksjon har gitt lavere og mer stabile priser på matkorn (som utgjør 70 prosent elller mer av de fattiges forbruk). Fordi de svært fattige er særlig avhengige av lønnsarbeid og matkjøp, tjente de på det som forbrukere. 175

ALDERDOM Å eldes er en naturlig og uavvendelig prosess, uansett hvor iherdig mange forsøker å skjule eller holde den igjen. Et bemerkelsesverdig trekk ved det 20. århundre er at så mange flere oppnår høy alder. En européer født i 1850 kunne vente å leve i 40 år; idag er gjennomsnittlig levealder i Vesten omkring 70 år. Dette skyldes imidlertid ikke at menneskets maksimale levealder er høynet, men først og fremst at flere overlever barnesykdommene og oppnår voksen alder. Et viktig utviklingstrekk i den vestlige verden siden første del av århundret er innføring av alderspensjon fra ca. 60 - 70 års alder. En konsekvens er at rollen som bidragsyder til samfunnet kan bli brått avsluttet. For mange er det befriende å kunne leve fritt uten arbeidsansvar. Mange er ved god helse i både 10 og 15 år etter å ha gått av med pensjon, og alderdommen blir en livsfase med nye interesser og jevn tilfredshet. Andre opplever det imidlertid som et knusende tap av status å falle for aldersgrensen. I et samfunn i hurtig endring blir eldre menneskers ferdigheter og erfaringer raskt overflødige. Ofte reduseres inntekten. Etterhvert som kroppen eldes, vil helseproblemer nødvendigvis tilta. Det blir vanskeligere å avfinne seg med forandringer. Jo eldre man blir, desto mer traumatisk kan det oppleves å måtte flytte - kanskje til et aldershjem - eller å miste sin ektefelle. Samfunnet som helhet har et ansvar for å gjøre menneskets siste leveår meningsfylte. Med økende antall gamle og synkende fødselstall blir det imidlertid i mange samfunn færre unge til å dekke de økende omkostninger til aldersomsorg. Dette er en enorm utfordring. Også i land utenfor den vestlige verden har bedret helsestell gitt høyere forventet levealder. I et fattig jordbrukssamfunn kan imidlertid gamle mennesker ha en mer definert rolle. Når samfunnet endres langsomt, er erfaring fra tidligere tider av verdi, og gir følgelig status. Uten statspensjon kan de gamle forbli i produktiv virksomhet ved ganske enkelt å gå over til mindre anstrengende oppgaver. Likevel må tilværelsen som gammel i et fattig samfunn nødvendigvis bli tung. I enkelte nomadesamfunn etterlates de gamle for å dø når de ikke lenger kan bidra produktivt. Menneskelivets avslutning, døden, er uavvendelig. Alle samfunn har utviklet ritualer for lettere å kunne avfinne seg med den. I Vesten dør mange i upersonlige omgivelser på et sykehus. Mange føler at de tradisjonelle måtene å forholde seg til døden på, er gått tapt. Først i den senere tid har Vesten igjen begynt å lære å møte døden som en livets realitet. ► ► Gymnastikk i parken. Disse eldre kineserne utforer en serie tradisjonelle ovelser som skal forlenge deres aktive liv. Man er blitt mer og mer klar over at pensjonister har spesielt behov for mosjon og beskjeftigelse for å motvirke fysisk og mentalt forfall.

176

► En 87 år gammel kvinne

selger lodd i Tokyo. Alderdom betyr ikke nødvendigvis at man havner på skraphaugen, selv i samfunn hvor gamle utgjor en økende befolkningsandel. De gamle er en svær, underutnyttet ressurs i alle samfunn.

-p

▲ Sjokket ved forandring - en gammel kvinne som må flytte, får trøst av en sosialarbeider.

For eldre mennesker kan plutselige forandringer være spesielt vanskelige.

▲ Disse gamle mennene ser ut til å fole at livet mangler innhold. Ikke desto mindre investeres det enorme ressurser i å skape meningsfylte alternativer for de gamle.

.< ■