En verden i krig 1939-1945 [6] 8203164935, 8203170366 [PDF]

Zitiervorschau

EN VERDEN I KRIG 1939-1945

ureWrti

EN VERDEN I KRIG 1939-1945 REDIGERT AV

JOHN CAMPBELL NORSK FAGREDAKTØR:

PROFESSOR KNUT EINAR ERIKSEN

ASCHEHOUG

Originalens tittel: The Experience of World War II © Andromeda Oxford Ltd. 1990 AN EQUINOX BOOK

Devised and produced by: Andromeda Oxford Ltd. 11-15 The Vineyard, Abigdon, Oxfordshire, 0X14 3PX Oxford

Sats og trykk: Aarhuus Stiftsbogtrykkerie, Århus

Norsk utgave: OVERSATT AV: © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Berit Nøkleby Oslo 1993 NORSK FORLAGSREDAKSJON: Stein-Morten Omre RÅDGIVENDE REDAKTØRER: Dr. Alan Borg, Imperial War Museum, London Generallt. Sir Napier Crookenden, Formerly Lieutenant of Her Majesty's Tower of London General Andrew J. Goodpaster, US Army (pensjonert)

Printed in Denmark 1993

ISBN 82-03-16493-5 (kompl.) ISBN 82-03-17036-6 (dette

------- -1 i.nTc^

Dr. Wolfgang Krieger, Forschungsinstitut fur Internationale Politik und Sicherheit, Ebenhausen, Tyskland Professor Geoffrey Warner, Open University, Storbr.

BIDRAGSYTERE: Dr. Duncan Anderson, Royal Military Academy, Sandhurst 20-27, 36-43, 82-87 Professor Geoffrey Best, University of Sussex 210-217, 230-231 Dr. Kathleen Burk, Imperial College, London 134-139,166-171, 224-229, 240-245 Dr. Angus Calder, Open University, Storbr. 44-51, 52-53, 152-157,174-181,196-209 Dr. Malcolm Cooper, University of Newfoundland, Canada 92-101, 102-103,104-109,110-111,112-117, 118-119,122-125,182-185

Dr. Martin Dean, University of Cambridge 118-119 Dr. Anne Deighton, University of Reading 246-247 Professor John Erickson, University of Edinburgh 54-63, 158-163,164-165 Dr. Julian Jackson, University College of Swansea 194-195 Dr. Keith Jeffery, University of Ulster 126-131 Dr. Peter Lowe, University of Manchester 140-145, 234-239 Dr. Brian Holden Reid, King's College, London 25-35, 64-71, 74-81 Denis Ridgeway, Royal Naval Scientific Service, Storbr. 120-121 Dr. Keith Sainsbury, University of Reading 72-73 Dr. Jill Stephenson, University of Edinburgh 146-151,186-193 Dr. J.M. Winter, Pembroke College, Cambridge 232-233

INNHOLD

7

Forord

Sivile i frontlinjen

8

Innledning

174 Bombingen av byer 182 Okkupasjon og motstand

Krigsskueplassene

196 Propaganda og kunsten

20

Japans krig i Asia

28

Hitlers krig i Vest-Europa

36

Japans Stillehavskrig

Krigens følger

44

Kolonimakter i knipe

224 Supermaktenes verden

54

Østfronten

234 Et nytt Asia

64

Krigen ved Middelhavet

240 Et delt Europa

74

Den annen front i Europa

248 Anbefalt lesning

82

Japans nederlag

250 Bildene

210 Krigsforbrytelser

251 Register

De væpnede styrker 92

Hærene og landkrigen

Spesialartikler

104 Flåtene og sjøkrigen

52

Singapores fall

112 Flyvåpnene og luftkrigen

72

Allianser og seier i den annen verdens-

122 Krigsfangene 126 Etterretningstjenestene

krig

102 Landkrigens våpen

110 Krigsskip i den annen verdenskrig Mobilisering av folkene

118 Fly i den annen verdenskrig

134 Virkningen av total krig

120 Radar: Vitenskapens bidrag

140 Japan: Utfordring og reaksjon

164 900 dager: Beleiringen av Leningrad

146 Tyskland: Hitlers hjemmefront

194 Den franske panikkflukten i juni 1940

152 Storbritannia: Et demokrati i krig

218 Auschwitz: Nazistenes dødsfabrikk

158 Sovjets store patriotiske krig

230 Hevn og justis

166 Krig på amerikansk vis

232 Opprettelsen av Israel 246 Berlin: En splittet by

FORORD Ved krigsavslutningen i 1945 var maktforholdene i verden fullstendig endret. Annen verdens­ krig endte med et totalt nederlag for Tyskland og Japan. De tyskokkuperte statene på det europeiske kontinent kom ut av krigen sterkt politisk og økonomisk svekket. Storbritannia på sin side vant krigen, men tapte freden. Krigsanstrengelsene hadde overbelastet britisk økonomi. I og med at kolonimaktene var blitt svekket, var grunnlaget lagt for etterkrigstidens hurtige og til dels blodige avvikling av de europeiske statenes imperier i Asia og Afrika. I det makttomrom som Tyskland og Japan etterlot seg, steg to nye og rivaliserende supermakter frem - USA og Sovjetunionen. Kanskje bedre enn i noe annet oversiktsverk trekker En verden i krig 1939-1945 forbindelseslinjer mellom annen verdenskrigs maktpolitiske revolusjoner på den ene siden og den kalde krigens stivnede blokkdeling på den annen. Mens første verdenskrig helt frem til vår tid har vært gjenstand for heftig strid mellom historikere om skyld og årsaker, har bakgrunnen for utbruddet av annen verdenskrig vært lite omstridt. Også denne boken har en entydig oppfatning av ansvaret for annen verdenskrig: Hitler-Tyskland utløste storkrigen med sitt angrep på Polen den 1. september 1939. Det tyske militære fremstøtet var nok et gjennomtenkt skritt i gjennomføringen av nasjonalsosialistenes aggressive hegemoniplaner. Det grunnleggende motivet, iallfall i første omgang, var å sikre den antatt overlegne germanske rasen et "Lebensraum" på Sovjetunionens og de østeuropeiske statenes bekostning. - I stillehavskrigen har historikere tilsvarende utpekt det militaristiske Japan som ansvarlig, og startpunktet har i denne krigssonen gjerne vært knyttet til angrepet på Pearl Harbour den 7. desember 1941. Også for Japans vedkommende har historisk dokumenta­ sjon, som presentert her i boken, kunnet underbygge at hegemoniplaner og ttro på egen rases overlegenhet gikk hånd i hånd. Annen verdenskrig foregikk i to adskilte krigsteatre. Bare Afrika sør for Sahara, Sør-Amerika og enkelte nøytrale stater i Europa ble militært stående utenfor. USA og Storbritannia var med både i den europeiske og i den asiatiske krigen. Formelt sett gjaldt det også Tyskland; Hitler erklærte USA krig umiddelbart etter Pearl Harbour. Han gjorde det dermed lett for president Roosevelt å få Kongressen til å godta en amerikansk tofrontkrig. Realpolitisk var det en av Hitlers store tabber. Den tysk-japanske alliansen ble langt på vei en papirbestemmelse uten muligheter til gjensidig hjelp. Sovjetunionen på sin side slapp tofrontkrigen som Stalin hadde fryktet-Japan hadde ikke ressurser til å angripe nok en stormakt, og Stalin hadde etter det tyske angrepet sommeren 1941 mer enn nok med å bekjempe inntrengerne. Først etter at atombombene var sluppet over Hiroshima og det var klart at den japanske keiseren ville kapitulere, erklærte Stalin krig mot Japan.

Annen verdenskrig var i mange henseender mer total enn tidligere kriger. Hele samfunnet ble rammet i de landene som var med. Mobiliseringen av økonomien gikk lenger enn noen gang tidligere, likeså mobiliseringen av kvinnene. Det ble også drept langt flere sivile, 17-18 millioner av totalt 40 millioner drepte. Bare innbyggerne i Nord- og Sør-Amerika var trygge for strategisk bombing av sivile mål og de barbariske konsentrasjonsleirene som tyske og japanske okkupa­ sjonsstyrker utsatte sivile (og militære) for. Mindre kjent, men gitt bred omtale i denne boken, er en annen virkning av total krig: nedbrytingen i nesten alle land av familie- og samfunnsbånd og av den alminnelige moral. Menn og kvinner i de krigførende land delte følelsen av "et, drikk og vær glad, for i morgen skal vi dø". Skilsmisser og seksuelle forhold før og utenfor ekteskapet ble mer vanlig på grunn av stasjoneringen av fremmede tropper og fordi dødsfaren brøt ned nedarvede moralregler. Slik sett bidro den førsste egentlig totale krig til å trekke inn langt flere stater og mennesker og til dyptgripende endring av internasjonale, nasjonale og personlige forhold. Annen verdenskrig var ingen parentes i historien - det er hovedbudskapet i En verden i krig 1939-1945. Knut Einar Eriksen

Universitetet i Oslo

INNLEDNING

et vi kaller den annen verdenskrig, begynte som to ad­ parti. I stedet allierte de seg med hæren og marinen, som skilte kriger som hadde helt ulike årsaker og ble ut­ begge utviklet sine egne konkurrerende planer - hæren ville kjempet på to forskjellige kontinenter. Krigen i Asia oppstoutvide fastlandsterritoriet på bekostning av Kina og Russ­ fordi det gamle kinesiske keiserriket langsomt falt fra hver­ land, mens marinen ville gjøre Japan selvforsynt med råvarer andre og en dynamisk ny stormakt, Japan, bestemte seg for å ved å erobre det britiske Malaya og det nederlandske Ostinfylle det tomrommet som oppsto. Krigen i Europa var vesent­ dia. I 1935 sa Japan opp flåteavtalen fra Washington-konlig en gjenopptagelse av den første verdenskrig (1914-1918) og feransen som en sivil regjering hadde undertegnet i 1922, og skyldtes at Tyskland igjen ble militært sterkt og kunne kom­ begynte å bygge opp en moderne flåte som kunne utfordre me med fornyede krav om landavståelser. Historien om den det britiske og amerikanske herredømmet over Stillehavet. I annen verdenskrig viser hvordan disse to regionale kon­ 1936 ble et opprør i hæren slått ned, men fra nå av var fliktene smeltet sammen i én global konflikt, som førte til en regjeringen under effektiv kontroll av de væpnede styrker. ny verdensorden dominert av to seirende - men meget snart Det ble stadig mer uunngåelig at Japan ville forrsøke å løse rivaliserende - supermakter. sine problemer ved krig.

D

Japans fremgang Forbløffende raskt var Japan blitt en stormakt. I løpet av en eneste generasjon hadde mange japanere vært vitne til hvor­ dan det selvforsynte jordbrukssamfunnet fra deres barndom hadde forvandlet seg til verdens syvende største industriprodusent. Vestlig inntrengen i 1860-årene hadde virket som Katalysator: Drevet av ydmykelsen hadde unge samurai adelsmenn i 1868 samlet all makt hos keiseren Meiji og der­ etter gjennomført en politisk, økonomisk og militær revolu­ sjon. 11870-årene hadde Japan en moderne hær og flåte som beseiret Kina i 1895, det russiske tsardømmet i 1905 og i 1914 oversvømmet de tyske koloniene i Østen og Stillehavet. 11933 omfattet det nye japanske keiserdømmet Formosa, Korea, Mandsjuria og Marshalløyene, Carolinene og Marianene i Stillehavet. Men i slutten av 1920-årene begynte belastningen fra den raske moderniseringen å vise seg. Japans befolkningseks­ plosjon - fra 30 millioner i 1870 til 55 millioner i 1920 og 80 millioner i 1937 - førte til at jorden ble stykket opp i stadig mindre bruk, at befolkningen flyttet til store nye industribyer, og til en fantastisk økonomisk vekst, hovedsakelig i tungin­ dustrien (særlig skipsbygging) og tekstilindustrien. Tekstileksporten sto for omtrent 70 prosent av Japans valutainntek­ ter, som ble brukt til å fø befolkningen og betale for råvarer til industrien. Men i 1930 forsvant landets oversjøiske tekstilmarkeder da de vestlige land forsøkte å beskytte sin egen utsatte industri mot depresjonen ved hjelp av høye tollmurer. Virkningen på Japan ble katastrofal. Til nå hadde industriveksten gått hånd i hånd med ut­ viklingen av demokratiet. Sytti år tidligere hadde Japan vært like føydalistisk som England i middelalderen. Men i 1889 innførte samuraiene som var ansvarlig for gjeninnsettelsen av Meiji, en grunnlov etter mønster av den som det tyske keiser­ dømmet hadde. Keiseren og hans regjering beholdt makten, men en riksdag ble opprettet, valgt med begrenset stem­ merett. Alminnelig stemmerett for menn ble innført i 1924. Politiske massepartier begynte å danne seg, og under norma­ le forhold ville den valgte riksdagen fått en stadig større innflytelse på regjeringen. Men krisen i 1930-årene stoppet demokratiseringen. Tapte illusjoner om vestlige idealer og de sosiale spenningene som den raske moderniseringen forårsaket, ga støtet til ultrakonservative patriotiske foreninger. I et mer utviklet politisk system kunne disse ha utviklet seg til et nasjonalsosialistisk

8

Tyskland reiser seg igjen Økt makt hadde fått det tyske keiserriket til å gjøre sitt første forsøk på å få kontrollen over det europeiske kontinentet i 1914-18. Etter at Wilhelm lis armeer kapitulerte i november 1918, forsøkte de seirende vestallierte - Frankrike, Storbritan­ nia og USA - å forhindre noe nytt forsøk ved hjelp av den straffende Versailles-traktaten. Den tyske hæren skulle be­ grenses til 100 000 mann, uten noen generalstab, uten tungt artilleri og uten fly. Marinen fikk ikke ha skip på over 10 000 tonn - og ikke ubåter. Området Alsace-Lorraine ble gitt til­ bake til Frankrike, Rhinland ble demilitarisert og en union (Anschluss) mellom Østerrike og Tyskland ble forbudt. Leder­ ne for den nye tyske republikken undertegnet traktaten un­ der protest 28. juni 1919. Men bortsett fra tapet av Alsace-Lorraine og en midlertidig okkupasjon av Rhinland var Tyskland ikke oppstykket, og mange tyskere trodde ikke på det militære nederlaget. I de neste ti årene ble den sterke myten om nasjonalt forræderi næret av en økonomisk depresjon. Etter en tid med utrolig inflasjon og høy arbeidsledighet vant det nasjonalsosialistiske (nazi-) partiet under ledelse av Adolf Hitler hele 37 prosent av stemmene og ble dermed det absolutt største partiet i den tyske riksdagen. 11933 ble Hitler utnevnt til kansler. Da han hadde fått makten, feide han raskt til side det demokrati som Weimar-republikken hadde brakt i vanry, og begynte å omgå bestemmelsene i Versailles-traktaten. Han trakk fordel av at de andre stormaktene enten nølte med eller var ute av stand til å stoppe ham. Frankrike og Storbritannia var utmattet etter siste krig og uvillige til å tenke på en ny. De foretrakk å tro at Hitlers legitime ønske om å gjenopprette den tyske æren kunne oppfylles ved rimelige innrømmelser. Det gamle kei­ serdømmet Østerrike-Ungarn hadde smuldret opp i 1918 og etterlatt seg en rekke sårbare stater langs den tyske østgrensen; Sovjet-Russland hadde trukket seg inn i seg selv etter nederlag og revolusjon i 1917; og etter å ha deltatt aktivt i beseiringen av Tyskland i 1917-18 hadde USA trukket seg tilbake i sin tradisjonelle isolasjonisme. Det var derfor et makttomrom i hjertet av Europa som Hitler kunne utnytte for å skape det ''livsrom” (Lebensraum) som han hevdet at Tysk­ land trengte. Han rustet opp, remilitariserte Rhinland i 1936, gjennomførte Anschluss med Østerrike i 1938 og bløffet og truet vestdemokratiene til å la ham overta mye av Tsjekko­ slovakia i 1938-39. Så - mens han fortsatt regnet med at Frankrike og Storbritannia ikke ville blande seg inn - in-

vaderte han Polen. Da demokratiene endelig ble drevet til å erklære krig i september 1939, kunne de ikke lenger forhindre Hitler fra å overmanne praktisk talt hele det europeiske konti­ nentet. Fra regionale konflikter til verdenskrig Kampene i Asia begynte faktisk i juli 1937, da - til de japanske admiralenes vrede - japanske tropper invaderte Nord-Kina, hvor de snart kjørte seg fast. Men krigen i Asia utviklet seg egentlig fra japansk marineekspansjon, som raskt kom i kon­ flikt ikke bare med de gamle kolonimaktene i Asia - britene i India, Burma og Malaya, franskmennene i Indokina og neder­ lenderne i Indonesia, som gjorde liten motstand - men frem­ for alt med den andre kommende stormakten i Stillehavet, USA. De japanske militærlederne forsøkte å komme den amerikanske reaksjonen i forkjøpet ved å slå til først mot USAs flåte i Pearl Harbor i desember 1941. Det var et desperat

spill som nok hadde suksess til å begynne med, men som måtte ende med at Japan ble knust når USAs hele industrielle og militære makt først ble mobilisert mot det. Både i Japan og Tyskland lå en lignende blanding av stigen­ de nasjonal stolthet, forakt for mindreverdige raser og forher­ ligelse av militarismen til grunn for de aggressive planene, og den ble forsterket av virkningene av den økonomiske krisen. Imidlertid var ikke ideologi den avgjørende faktor når det gjaldt å forene de to regionale konfliktene til en verdenskrig, men USAs - og i mindre grad Storbritannias - militære enga­ sjement i både Asia og Europa. Men den enorme rollen Sov­ jetunionen spilte når det gjaldt å beseire Hitler må ikke under­ vurderes. Storbritannia, som i 1940 sloss for livet i ensom kamp mot Tyskland i Europa, klarte å avverge tysk invasjon, men kunne ikke gjøre noen ting alene for å bringe Hitler til ▲ Tysk fascisme på marsj: Partidag i Niirnberg i 1936.

9

nederlag. Det første skritt mot nederlaget tok han selv i juni 1941 da han invaderte Sovjetunionen. I august 1939 hadde han vært forsiktig nok til å nøytralisere Sovjetunionens latente maktstilling ved hjelp av den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten før han satte i gang sitt angrep på Polen, men nå utfordret han den uten å ta noen hensyn. Som den franske keiser Napoleons Grande armée i 1812 trengte hans armeer langt inn i Russland, hvor de ble sittende fast. Mer av både menn og materiell ble ofret i Russland enn på noen annen front i Den annen verdenskrig før Den røde armé rullet vestover i 1944-45 for å okkupere halvparten av det som hadde vært Hitlers rike. Utvilsomt bidro USSR mest til de alliertes seier over Tyskland. Men fra 1943 - som i 1917-18 - var det den like store, andre stormakten USA som bidro av­ gjørende i Vest-Europa. Dette var også noe som Hitler for en stor del selv var skyld i, ved helt unødvendig å erklære USA krig etter det japanske angrepet på Pearl Harbor. Dermed gjorde han noe så sinnssvakt dumdristig at det ble enormt mye lettere for president Roosevelt ikke bare å få USA med i den europeiske krigen, til tross for den ennå sterkt isolasjonis­ tiske innstillingen i store deler av den amerikanske opinio­ nen, men også å bli enig med sine britiske og sovjetiske allierte om at det viktigste for Amerika var å nedkjempe Tyskland først, ikke Japan. Det var USAs globale deltagelse samtidig i begge krigsteatre som gjorde 1941-1945 til én virkelig verdens­ krig. Det hadde ikke vært nødvendig for Hitler å erklære USA krig. Krigserklæringen var bare en gest, en støtte til en alliert som han håpet ville hjelpe ham med å beseire britene i imperiet deres og samtidig holde amerikanerne opptatt i 'Stillehavet. Ut over et overfladisk interessefellesskap mellom to militaristiske regimer som hadde gjensidig utfyllende terri­ toriale krav i sine egne områder, var det ingen virkelig allianse mellom Tyskland og Japan. I praksis var det lite de kunne gjøre for å hjelpe hverandre, og de gjorde ingen forsøk på å samordne sin strategi. Derimot opprettet britene, sovjeterne og amerikanerne en virkelig storallianse med regelmessige toppmøter for lederne. Mellom de amerikanske og britiske styrkene i Europa var det fullstendig samordning av strategi­ en under én felles kommando. Både av geografiske og polit­ iske grunner var dette ikke mulig mellom Den røde armé og vestdemokratiene. Men Storbritannia og Amerika sendte enorme mengder med materiell til Sovjetunionen, og sam­ men med et USSR som utga seg for å være et demokrati, kjempet de tilsynelatende for de samme idealer mot en felles fiende som løselig ble definert som fascismen. Bak de fine talemåtene sloss de naturligvis samtidig for sin egen nasjona­ le sikkerhet og økonomiske interesser. Noen steder var til og med de engelsktalende demokratienes interesser motstriden­ de, særlig i Asia hvor amerikansk retorikk mot koloniveldet og økonomisk imperialisme kolliderte med det fåfengte brit­ iske håpet om å beholde imperiet. I noen grad forble krigen dermed to kriger, og amerikaner­ ne og britene forfulgte noe forskjellige mål i hvert av krigsteatrene. Selv om Sovjetunionen formelt og i siste liten sluttet seg til krigen mot Japan like før Hiroshima, var det ingen virkelig territoriell overlapping mellom de to konfliktene. Sovjeterne og amerikanerne (med britene) rykket samtidig mot Berlin fra øst og vest og vant krigen i fellesskap, hvorpå de delte kontinentet i hver sin interessesfære. Men i Asia vant amerikanerne stort sett krigen på egen hånd og ble værende den dominerende stormakten også i Asia - til Kina og Japan kom seg opp igjen. Den avgjørende hendelsen i hele krigen var amerikanernes utvikling og bruk av atombomben. Denne bedriften - som ble kopiert av Sovjetunionen noen få år senere - endret etterkrigstidens verden. Der hvor det før krigene hadde vært et maktvakuum som ventet på å bli fylt både i Asia og Europa, var de to atomsupermaktene etter 1945

10

ASIA/STILLEHAVET 1937_______________________________

1941________________________________

7. juli 1937 invaderer japanske styrker Kina. Fra august til november slåss de også om og inntar Shanghai.

I juli erklærer Japan fransk-japansk protektorat i Indokina og okkuperer landet: USA, Storbritannia og Nederland stopper oljeeksporten til Japan. 7. desember angriper Japan den amerikanske Stillehavsflåten i Pearl Harbor, og begynner også erobringen av Sørøst-Asia.

1938_______________________________ Fra mars til oktober rykker japanerne sørover og tar Hankou. Om høsten (oktober-november) inntar de systematisk kinesiske havner.

1939_______________________________ Erobringen av kinesiske havner fortsetter. En japansk offensiv mot Changsha i september mislykkes og stopper den japanske ekspansjonen. I november avskjærer japanerne jernbanen fra Hanoi.

1940_______________________________ I juni begynner USA en sterk oppbygging av flåten. I september lar Vichy-Frankrike japanske tropper gå i land i Indokina. USA svarer med handelsembargo.

1942_______________________________ Japansk ekspansjon i Sørøst-Asia fortsetter. Singapore faller i februar, Mandalay i april. På Filippinene slutter den organiserte motstanden i mai. Men Japan begynner å få motgang. Amerikansk seier i slaget i Korallhavet i mai redder Australia. I slaget om Midway i juni ødelegger USA fire japanske hangarskip. I august erobrer amerikanske marinestyrker den japanske flyplassen på Guadalcanal i Salomonøyene.

1943_______________________________ Japanerne evakuerer Guadalcanal i februar.

NORGE f

FINLAND*»

STORBF^ITANNIA flrngwy

MAGINOT-LINJEN Soissons

50mi

10. mai De tyske armégruppene A og B startet Blitzkrieg-invasjon av Benelux-landene. Luftwaffe bomber nederlandske og belgiske flyplasser, mens luftbårne tropper lander foran bakkestyrkene.

Sedan-

Aisne

80km

32

12. armé (A)

Le Cateau

Albert

Frontlinjer

Dinant

Cambrai

Abbeville

Houx ARMÉGRUPPEA

«Maubéuge

Novelles-sur-Mer*

Reims

heftig bombet og kapitulerer. Neste dag overgir nederlenderne seg.

der. Tyske styrker rykker også inn i Luxembourg. BELGIA OG FRANKRIKE

BELGIA OG LUXEMBOURG 10.-13. mai Glideflybårne tropper erobrer fortet Eben Emael og broer over Albert-kanalen. Panserdivisjoner fra 6. armé krysser kanalen og rykker frem (11. mai). Den belgiske hovedforsvarsstyrken begynner å trekke seg tilbake fra sine stillinger ved elven Dyle. 13. mai faller Liége. Imens krysser tre panserkorpsfra Gruppe A Ar­ dennene for å opprette broho­

14.-23. mai Operasjon Sickelschnitt (”sigdkuttet”). Tyske styrker bryter den franske linjen ved Sedan, og de allierte trekker seg tilbake fra forsvarslinjen Dyle/Meuse. Tyske panserstyrker kjører for fullt mot kysten. Noen enheter når sjøen 20. mai og splitter der­ med de allierte styrkene fra hve­ randre. Franske og britiske mo­ tangrep (henholdsvis 17.-19. og 20. mai) klarer ikke å gjenop­ prette kontaktene mellom de to

halvdelene. Tyske enheter svin­ ger så nordover og isolerer Bou­ logne og Calais (22.-23. mai). Den franske 1. armé, den belgi­ ske hæren og det britiske Expeditionary Force blir fanget mellom Gruppe A og Gruppe B som gjør fremstøt fra nord. 23. mai gir Hitler og von Rundstedt avdelingene ordre om gjøre holdt.

25. mai (til 5. juni) De allierte trekker seg tilbake mot Dunkerque og blir evakuert i en storstilt operasjon (26. mai-2. juni). Tyskerne fortsetter

fremrykkingen. Calais faller 27. mai; Belgia kapitulerer 28. mai; Dunkerque blir okkupert 5. juni. De tyske styrkene omgrupperer seg. FRANKRIKE_______________ 5.-27. juni Tyske panseravdelinger strøm­ mer inn i Frankrike. 16. juni går den franske statsminister Rey­ naud av; hans etterfølger Pétain ber om våpenhvile. Den under­ tegnes 22. juni. Frankrike blir delt i en okkupert sone og en autonom stat. Tyske styrker når Pyreneene 27. juni.

KRIGSSKUEPLASSENE Hitlers krig i Vest-Europa

Henri Philippe Pétain 1856-1951

Pétain var Frankrikes redningsmann ved Verdun i 1916-17, men hans historiske ry tok skade av at han levde for lenge. De voldsomme tapene Frankrike led i 1914-18 hadde sjokkert ham, og han var fast bestemt på at slikt aldri skulle skje igjen. I mellomkrigstiden ble han stadig mer pessimistisk og defaitistisk. Han mente at "å gå i union med England vil være å slutte seg til et lik". Han søkte fred med Tyskland og Italia i juni 1940. Han ledet den "uokkuperte" Vichy-sonen som statsoverhode til 1945. Han var en gammel, egosentrisk mann som tok mest hensyn til den personen han hadde snakket med sist. Etter frigjøringen ble han stilt for retten og dømt til døden. De Gaulle omgjorde dommen.

sted kom den mann som i egenskap av marineminister hadde vært mest ansvarlig for katastro­ fen. 10. mai 1940 ble Winston Churchill britisk statsminister, med den avgjørende faktor til sin fordel at Labour-partiet gikk med på det. Mange, inkludert kong George VI, var lei seg over å se Chamberlain gå. Chamberlain selv regnet kan­ skje med at hans overgivelse av makten bare ville bli temporær, men Chamberlain fikk kreft og var død før året var omme. Churchill fikk øyeblikkelig seg selv valgt til leder for det kon­ servative partiet og fikk lett jaget ut tilhengerne av avspenningspolitikken. Selv om han hadde noen vanskelige stunder i 1941-42, ble han ikke utfordret for alvor hele resten av krigen.

Frankrikes fall Felttoget vest for Tyskland begynte med et knu­ sende luftangrep fulgt av fallskjerm tropper mot Nederland og Belgia. De to statene ba øyeblikke­ lig om alliert hjelp. Plan "D", den allierte inn­

marsjen i Belgia til Dyle-elven, ble satt i verk. Men etter fem dager la den nederlandske hæren ned våpnene. Rotterdam ble lagt i ruiner av massive bombeangrep. Den belgiske bastionen Eben Emael ved Albert-kanalen falt i løpet av noen timer. Den belgiske armeen trakk seg til­ bake til linjen Antwerpen-Louvain og knyttet seg til det britiske ekspedisjonskorpset BEF. Så fort de allierte var engasjert i Belgia, be­ gynte tyskernes fremstøt gjennom Ardennene. 14. mai krysset Armégruppe A Meuse ved Sedan under dekke av en skjerm av Stuka stupbombefly. Den franske 9. armé som holdt denne delen av fronten, var av dårlig kvalitet og gikk i opp­ løsning under det tyske angrepet. Paul von Kleist, som førte befalet over panserstyrkene, ville nå stoppe og omgruppere styrkene. Guderian var rasende. "Jeg hverken ville eller kun­ ne være enig i denne ordren," skrev han senere, "som ville betydd å gi opp overraskelsen og hele den første fremgangen vi hadde oppnådd." Han fikk tillatelse til å fortsette fremstøtet i ytterligere 24 timer, og Guderian rykket 90 km forbi Sedan. 17. mai var et brohode sikret ved St. Quentin. Den franske hæren ble lammet av dette slaget. 18. mai fikk Gamelin sparken og ble erstattet med Maxime Weygand, som hadde et impo­ nerende rykte fra den tid han var stabssjef for marskalk Foch i 1918. Men hans utnevnelse kom for sent. Amiens falt 20. mai. Weygang håpet å kunne sette i verk et todelt motangrep. 21. mai kunne bare det nordlige støtet mot Amiens gjen­ nomføres. Det kom uventet på tyskerne, men var for svakt til å få noen avgjørende betydning. Tyskernes fremstøt mot Den engelske kanal fortsatte neste dag. 23. mai var den kritiske da­ gen for BEF. Da dets kommanderende general, Gort, hørte at den belgiske armeen hadde kapi­ tulert, ga han ordre (bestyrket av Ultra-etterretninger) om at BEF skulle trekke seg tilbake til

► En iscenesatt ydmykelse. Hitler og hans generaler etter undertegnelsen av den franske kapitulasjonen 22. juni 1940. Hitler var fast bestemt på å hevne våpenstillstanden i 1918. Jernbanevognen der marskalk Foch hadde tvunget tyskerne til å kapitulere, ble satt opp i Compiégne-skogen, og alt ble gjort for å gni salt i de franske sår.

◄ Den opprinnelige tyske planen var en gjentagelse av Schlieffen-planen fra 1914. Men en offiser ble tatt til fange med planen på seg. General von Manstein hadde utarbeidet et alternativ. Med Guderians ord ville dette "medføre et kraftig panserfremstøt gjennom Sør-Belgia og Luxembourg mot Sedan, et brudd gjennom forlengelsen av Maginot-linjen (...) og dermed en splittelse i to av den franske fronten". Denne strategiens suksess ble forsterket av den franske planen om å rykke inn i Belgia.

33

Slaget om Storbritannia: Europas skjebne i britiske hender kanalhavnene, mot en forsvarslinje rundt Dunkerque. Det var ikke et øyeblikk å miste, for Calais falt 26. mai. Samme dag utstedte det britiske admiralitetet ordre om å begynne operasjon "Dynamo”, eva­ kueringen av BEF fra Dunkerque. Denne ble gjort mulig ved at von Rundstedt med Hitlers tillatelse ga "stoppordre” 24. mai. Den ble truk­ ket tilbake følgende dag, men 24 avgjørende timer var tapt. "Dynamo” pågikk i ni dager. Man hadde håpet å redde 35 000, i virkeligheten ble ti '“‘ganger så mange reddet. Slaget om Frankrike beveget seg nå raskt mot klimaks. Weygand ville organisere en ny for­ svarslinje langs Somme. Men omgåelsen av Maginotlinjen og nedbrutt moral i den franske hæ­ ren gjorde dette til et fåfengt håp. Selv om enkel­ te stridsenheter viste kampmot, hadde neder­ lagsstemning undergravet moralen i den franske hæren, og det var umulig å fortsette motstanden. Tyskerne krysset Seine 10. juni, og to dager senere erklærte den franske regjeringen Paris for åpen by. Churchills tilbud om en full­ stendig anglo-fransk union ble overhørt. Reynaud gikk av og ble etterfulgt av den aldrende og pessimistiske marskalken Philippe Pétain. Han ba om våpenstillstand og godtok de tyske krav­ ene 22. juni. Med Churchills fyndige ord: Slaget om Frankrike var over, slaget om Storbritannia var i ferd med å begynne. Frankrike ble delt i to soner, det okkuperte nord og vest og det uokkuperte sør og øst. Frankrike skulle betale den tys­ ke okkupasjonen, og Pétain satte opp en re­

34

gjering i Vichy. Royal Navy, som var redd for at tyskerne skulle overta den franske flåten, angrep en fransk eskadre i Oran. Noen dager så det ut til å være mulig at Vichy-Frankrike ville erklære Storbritannia krig. Slaget om Storbritannia Den mest lovpriste siden ved slaget om Storbri­ tannia var luftkrigen, som blir beskrevet i et annet kapittel. (Se s.114.) Men i sin helhet var slaget om Storbriannia den siste stunden britene holdt Europas skjebne i sine hender. Britene viste et berusende trassig mot i tanke og gjer­ ning. Til tross for nederlag krevde Churchill intet mindre enn betingelsesløs kapitulasjon av Tysk­ land - eller som han uttrykte det: Han tilbød intet annet enn "blod, slit, tårer og svette”. Det ville ikke bli noen forhandlinger med aksemaktene, ingen kompromissfred. Etter Frankrikes fall tilbød Hitler fredsvilkår som ble alvorlig drøftet av den britiske regjering, og noen av avspenningspolitikkens menn mente at man skulle gå nærmere inn på dem. Privat var Chur­ chill mindre avvisende enn han var offentlig. Hans politiske stilling var fortsatt svak. Men Churchill ikke bare følte folks stemning, han legemliggjorde den, og Hitlers vilkår ble for­ kastet. Hitlers direktiv for invasjonen av Storbritan­ nia, operasjon "Seelbwe”, ble utstedt 16. juli 1940. Invasjonens hovedangrep skulle Armégruppe A stå for, den skulle dra over med seks divisjoner fra Pas de Calais. Et annet angrep med

► Tyske bombefly over London i 1940; imponerende, men ikke avgjørende. De tyske bombe­ flyene var beregnet på sam­ arbeid med landstridskrefter og ikke på strategisk bombing. ▼ En mirakuløs redning. I Dunkerque unnslapp den britiske hæren den ydmykelsen som den franske fikk oppleve til fulle. Men franskmennene opp­ fattet evakueringen som et svik.

KRIGSSKUEPLASSENE Hitlers krig i Vest-Europa

Winston Churchill 1874-1965 Før 1934 hadde Churchill ord på seg for å være en meget dyktig mann, men med hang til romantikk og dumdristige feilberegninger. Da han ble utnevnt til statsminister og forsvarsminister i mai 1940, trodde Chamberlain at han ville bomme. Sikkert er det at han manglet politisk støtte i det konservative partiet. Men Churchill beseiret sine motstandere. Han var antagelig den mest talentfulle politiker Storbritannia har fostret. Når det gjelder evner, er han blitt sammenlignet med Caesar. Som Caesar kunne han være egenrådig, brutal og impulsiv. Likevel kunne han møte tidens krav med et anstrøk av nobel romantikk. I løpet av krigen klarte han å stive opp moralen på hjemmefronten, vinne amerikansk støtte for britenes sak og bidra oppfinnsomt i utformingen av strategien. A.J.P. Taylor mente at Churchill var "sitt lands redningsmann". Det er vanskelig å tenke seg at noen kunne frata ham den plassen.

base i Le Havre skulle slå til mot Isle of Wight, Portsmouth og Brighton. En støttestyrke skulle lande i Lyme Bay og trenge mot Bristol. Men denne planen forutsatte kontroll over Den en­ gelske kanal og dermed luftherredømme. Dess­ uten manglet de tyske væpnede styrker ikke bare erfaringer når det gjaldt å gjennomføre amfibieoperasjoner, men også spesialmateriell. Sjefen for det tyske flyvåpen, Hermann Goring, skrøt av at han kunne slå Storbritannia i luften. Men Hitler var utålmodig og hadde heller ikke lagt sin sjel i operasjonen. 15. august kom Adler Tag, Ørnedagen, da Luftwaffe foretok et massivt angrep på RAFs flyplasser. Luftmarskalk Sir Hugh Dowding, som hadde mottatt Ultra-etterretninger, kjente til mønstret for rai­ dene i forveien. RAF fortsatte å bestå, og tysker­ ne klarte ikke å få luftherredømmet. Luftkrigen fortsatte en måned, til Hitler utstedte ordre om at "Seelbwe" skulle utsettes på ubestemt tid. Nå endret luftkrigen karakter. Provosert av et RAFraid mot Berlin konsentrerte Luftwaffe seg om å bombe britiske byer. Hvordan skulle Storbritannia overleve, enn si beseire Tyskland? Løsningen ble gitt i Churchills "Vi vil slåss mot dem på strendene"-tale. Han forklarte at her ville Storbritannia "fortsette kampen til, når Gud vil, den nye verden med hele sin makt og styrke trer frem for å redde og befri den gamle". Fra han ble statsminister had­ de Churchill opprettholdt kontakten med den amerikanske presidenten, Franklin D. Roose­ velt. I desember 1940 besøkte Churchill Wa­ shington, og grunnlaget ble lagt for det fremtidi­ ge krigstidssamarbeidet med USA. Selv om han var bundet av valgløfter om å holde USA utenfor krigen, var Roosevelt oppmerksom på hvilken fare det ville være for den amerikanske sikker­ heten om en nazistisk superstat hadde kontrol­ len over Europas ressurser. 10. januar 1941 fremla presidenten et lovforslag for kongressen om å tillate overlatelse av våpen til stater i krig med aksemaktene uten betaling i dollar - "låne-leieavtalen". Loven ble vedtatt. Slik ble det førstte skrittet tatt mot den endelige allierte seier.

Hermann Goring 1893-1946

Fordi han var et flyveress i den første verdenskrig, fikk Goring ansvaret for å lede den tyske luftkrigen. Goring var til forskjell fra mange av Hitlers nazi-kumpaner en begavet mann, men også vinglet og korrupt - hans politiske talenter ble slått ut av hangen til å leve godt, spise for mye og søke trøst i narkotika. Jo lenger krigen varte, dess mindre vekt (billedlig talt) hadde han i Hitlers indre krets. Han ble dømt i Ntirnberg, men begikk selvmord natten før henrettelsen.

Hugh Dowding 1882-1968

Dowding var talsmann for jagerforsvar før 1939 og lot seg aldri overbevise av teorien om at "bombefly kommer alltid igjennom". Han støttet beslutningen om å sette opp radar i 1935. Han motsatte seg Churchills ønske om å sende deler av Fighter Command til Frankrike under krisen i mai og juni 1940. Sommeren og høsten 1940 vant han slaget om Storbritannia. Dette var en stor seier, men Dowding var fjern og dyster og hadde mange fiender. Han ble avsatt i 1940 som resultat av et ufint renkespill.

35

Nøkkeldata Den utvidelsen av USAs flåte som ble bestemt i juni 1940, truet det japanske herredømmet i Stillehavet. Japan forsøkte å stoppe utfordringen ved å ødelegge den amerikanske Stillehavsflåten. 7. desember 1941 bombet japanerne flåtebasen i Pearl Harbor; slagskipene ble ødelagt, men de amerikanske hangarskipene var et annet sted. Så prøvde admiral Yamamoto å ødelegge amerikanernes flåte i et stort slag for å unngå utmattelseskrig. Men i slagene i Korallhavet og ved Midway i 1942 led japanerne uopprettelige tap. Beslutningen om å møte den amerikanske landgangen på Guadalcanal i august 1942 innviklet dem i nettopp den slags konflikt som de hadde fryktet.

S

▲ ◄ Sammenligningen mellom amerikanske og japanske styrker i Guadalcanal og tapene deres (ovenfor) illustrerer grafisk den amerikanske flåtens evne til å forsyne troppene på nya og samtidig forhindre at fienden fikk noe. I sjøkrigen (til venstre) gjorde japanerne det bedre og hadde mindre tap enn det de påførte amerikanerne. Men USAs tap ble raskt erstattet.

▼ ► Japanerne begynte med en liten tallmessig overvekt overfor flåtene til USA, Storbritannia og Nederland, men i virkeligheten var overvekten mye større, for japanerne hadde enhetlig trening og kommunikasjon. Fordelen forsvant da USA begynte et byggeprogram som verden ikke hadde sett maken til (til høyre). Nye amerikanske skip var bedre bygget og forsynt med sofistikert utstyr.

◄ USA bygget flere krigsfly enn Japan, i forholdet 4:1. Selv om de japanske til å begynne med var av vesentlig bedre kvalitet, fikk amerikanerne fra sommeren 1943 maskiner som var hurtigere, mer manøvrerbare og robuste, og med større rekkevidde og ildkraft enn japanernes. USAs kvantitative og kvalitative overlegenhet avspeiles i tapstallene.

Fly tapt Totalt 19 700

36

iden 1920-årene hadde den japanske marinen forberedt seg på kamp med den amerikanske flåten. Den gikk ut fra at den amerikanske Stillehavsflåten ville gå til angrep på de japanske mandatområdene. Sommeren 1940 var krig en reell mulighet, og den nyutnevnte sjefen for den kombinerte flåten, admiral Yamamoto, begynte en revisjon av marineplanene. Strategien med avgjørende slag virket nå svært risikabel, for hvis den slo feil, kunne den amerikanske flåten skjæ­ re over forsyningslinjene til de japanske styrke­ ne i Malaya og Ostindia. Yamamoto fant at det ville være mye bedre å ødelegge den amerikan­ ske flåten før den hadde tid til å stikke til sjøs. Da ville Japan ha omtrent to år på seg til å konsoli­ dere sine erobringer og bygge opp en forsvars­ linje i det sentrale og sørlige Stillehavet. Problemet var å finne en måte å ødelegge USA's flåte på i havn. Dvergubåter så ut til å være den eneste muligheten, men Yamamoto, som var utdannet flyver, argumenterte sterkt for et samtidig luftangrep fra Japans seks hangarskip. Mange offiserer mente at dette var absurd. Ingen større krigsskip var noen gang blitt senket av flyangrep, og basen i Pearl Harbor var for grunn og for smal til at man kunne bruke torpedoer sluppet fra fly.

I

I USA

|

|Japan

JAPANS STILLEHAVSKRIG Japan planlegger angrep på den amerikanske Stillehavsflåten

Bombingen av Pearl Harbor 11. november 1940 endret innstillingen seg. Den morgenen senket 21 umoderne Swordfish torpedofly, som hadde startet fra det britiske hangar­ skipet HMS "Illustrious", tre italienske slagskip på Taranto havn - som var både grunnere og mindre enn Pearl Harbor. Den japanske marine skaffet seg raskt full rapport og begynte å plan­ legge et lignende, men større angrep. Sommeren 1941 var nye lettantennelige, gruntgående torpe­ doer og massive panserbrytende bomber satt i produksjon. Japanske agenter i Hawaii ga et nøyaktig bilde av den amerikanske flåtens ope­ rasjoner. Den marinekommandøren som planla angrepet, Minoru Genda, fant at det beste tids­ punktet for et angrep ville være tidlig søndag morgen, når skipene var i havn og mange av mannskapene på landlov i Honolulu. Søndag 7. desember ble valgt: Seks hangarskip skulle sende av gårde 360 fly, mens dvergubåter skulle forsere basen. Tidlig om morgenen 7. desember meldte ame­ rikanske anti-ubåtpatruljer flere kontakter med uidentifiserte fartøyer utenfor innseilingen til Pearl Harbor, og klokken 7.00 oppdaget en radarstasjon på nordkysten av Oahu at en stor flystyrke nærmet seg. Disse meldingene ble ig-

Bombingen av Pearl Harbor, 7. desember 1941

MacArthur unnslipper fra Filippinene Slagene i Korallhavet og ved Midway Japanske operasjoner på Salomonøyene og Ny-Guinea

Australsk og amerikansk seier i Ny-Guinea og Guadalcanal

▼ Pearl Harbor klokken 8.40 den 7. desember 1941. Mot bakgrunnen av svart røyk fra den ødelagte rekken av slagskip skyter en ildkule hundrevis av meter i været fra USS "Shaw", som er blitt truffet av bomber fra japanske "Vals". Til å begynne med fikk ødeleggelsene i Pearl Harbor både japanerne og amerikanerne til å tro at den amerikanske Stillehavsflåten hadde fått ryggen knekket.

norert. Like før klokken 8.00 sveipet de første torpedo- og stupbombere og jagerfly ned over Pearl Harbor og nærliggende flybaser og over­ rasket amerikanerne fullstendig. I løpet av de neste to timene ble alle åtte slagskip på havnen og mer enn 300 fly enten ødelagt eller sterkt skadet. Da de triumferende flyverne kom tilbake til hangarskipene, ville de gjenta angrepet, for havneinstallasjonene og oljetankene var fortsatt stort sett uskadd, og de amerikanske hangarski­ pene var ikke blitt lokalisert. Men Nagumo men­ te han hadde utfordret skjebnen nok og vendte hjemover. Det var en alvorlig feilberegning, for Pearl Harbor var tilstrekkelig uskadet til å fort­ sette å tjene som hovedbase. Konsekvensene av angrepet var ironiske. I stedet for å ødelegge kampdyktigheten til USAs Stillehavsflåte, tvang tapet av slagskipene ameri­ kanerne til å stole på sine hangarskip og utvikle en mer effektiv måte å føre sjøkrig på. Dessuten leverte ikke Japans sendebud i Washington sitt lands ultimatum før klokken 14.20 Washingtontid, omkring 50 minutter etter at angrepet hadde begynt. Da de amerikanske radiostasjonene kringkastet nyheten ut på ettermiddagen, feide en bølge av raseri over landet. Isolasjonistiske stemninger forsvant over natten, og da Roose-

Hideki Tojo 1884-1948

Som Japans krigsminister og ledende medlem av hærens "kontrollfraksjon" i 1930-årene, ivret Tojo for ekspansjon på det asiatiske kontinentet. I oktober 1941 ble han statsminister og forsøkte i ellevte time å forhindre det som hans politikk hadde gjort så mye for å få hl: krig med USA og de europeiske kolonimaktene. Som soldat var Tojo mest opptatt av krigen på det asiatiske fastlandet, og til tider virket det som om han nesten nøt det ubehaget amerikanerne påførte marinen. Saipans fall sommeren 1944, som brakte Tokyo innenfor rekkevidde av amerikanske bombefly, førte til at Tojo gikk av. Etter Japans kapitulasjon ble han dømt for krigsforbrytelser og hengt. Isorouko Yamamoto 1884-1943

Yamamoto ble utnevnt til sjef for den japanske kombinerte flåte i 1939 og var arkitekten bak angrepet på Pearl Harbor, selv om han hadde sterke betenkeligheter når det gjaldt krig med USA. Han ble skildret som den "japanske Nelson" både i amerikansk og japansk presse, men han var ikke særlig dyktig og utsatte sin flåte for de katastrofale operasjonene ved Midway og Guadalcanal. Våren 1943 dro en dypt deprimert Yamamoto på en rundtur til fremskutte baser på Salomonøyene for å stive opp moralen, men flyet hans ble oppdaget og skutt ned av amerikanske jagere, og admiralen ble drept.

37

Japan forsøker å opprette en forsvarslinje

Krigen i Stillehavet 1941-43 USSR

(omandorskiøyene Attu Kiska

Sakhalin

MONGOLIA . -'"T

MANDSJUKUO

Stedet for bunkring /

(an-bukten Shenyang^.^ iokkaido

Beijing*

KOREA Seoul* i

Huang KINA Nanjing

Honshu

JAPAN Nagoya

)

Kyushu

' Shlkoku

I

Marcus

Hawaii i

( Formosa

Hong Kong

earl Harbor

Marianene

Stillehavet

Sørkinahavet

FILIPPINENE Kwajalein\ Marshalløyene

Palauøyene

BR. NORD' BORNEO

Carolinene

SARAWÅk'~

Makin Gilbertøyene

Borneo

Ekvator

Celebes

j NORDØST Ifå-Guinea

NEDERLANDSK OSTINDIA Java

* $ ;PAF>L..

Santa Cruzøyene

Port Moresby

Korallhave^ Darwin Korallhk/et

ew Ireland X\ &

Fijiøyene

Bismarckhavet

IORDØSTLIGE IY-GUINEA

Rabaul u New Britain j y* V

AUSTRALIA Lae •

Huon-

au _ • bukten x Salamaua /

Sananandaneset

Gona

PAPUA

Sydney delaide Canberra

.«Bun» Milnebukten

Melbourne

NEWZEALAI

Perth

SENTRALE OG NORDLIGE 1941___________________ 7. desember Fly fra japanske hangarskip angriper den amerikanske flåtebasen Pearl Harbor, Hawaii. 8. desember (til 23. des.) Japanerne angriper og erobrer til slutt øya Wake (amerikansk). Japanske landgangstroppertar Guam og Makin (10. des.).

1942_____________________

1. februar (til 4. mars) En amerikansk

38

kampgruppe går til angrep i det sentrale Stillehavet, mot japan­ ske baser på Gilbert- og Mars­ halløyene, Marcus og Wake.

18. april B-25 bombefly fra USS Hornet bomber Japan ("Doolittleraidet")

3. juni (til 7. juni) Japanerne tar Kiska (6. juni) og Attu (7. juni) mens hovedflåten nærmer seg den amerikanske øya Midway; men i slaget ved Midway (4.-5. juni) senker amerikanske fly fire japanske hangarskip.

■

Port Moresby

-

1943_____________________

26. mars (til 15. aug.) En amerikansk eskadre driver japanerne bort fra Komandorskiøyene (26. mars). Amerikanerne gjen­ erobrer Attu (11.-29. mai), japa­ nerne evakuerer Kiska (29. juli). SØRVESTLIGE OG SØRLIGE 1942_____________________

23. januar Japans sørhavsflåte erobrer Rabaul på New Britain. 8. mars (til 7. juli) Japanerne angriper

Ny-Guinea og Salomonøyene; de okkuperer Lae og Salamaua, Tulagi (3. mai) og Guadalcanal (7. juli).

7.-8. mai Slaget i Korallhavet. Begge sider trekker seg ut.

21. juli (til 22. jan. 1943) Japanske tropper lander på nordkysten av Papua og rykker frem mot Port Moresby. En reservestyrke lander ved Milnebukten, men blir fordrevet av australierne (25. aug.-5. sept.). Imens tvinger australierne japanerne

til retrett bare 50 km fra Port Moresby, og utsletter dem (20. nov.-22. jan. 1943).

7. august (til 7. feb. 1943) US marinestyrker erobrer Tulagi på Guadalcanal (Henderson-flyplassen). Den japanske marinen går til motangrep og senker amerikanske skip utenfor øya Savo (9. aug.). En rekke sjøslag finner sted de neste fem månedene. Japanerne angriper Guadalcanal flere ganger uten hell (12.-14. sept, 23.-25. okt, 10. jan.-7. feb.) og trekker seg tilbake.

•4 Manila 31. desember 1941. MacArthur erklærte den for "åpen by" 27. desember 1941. Fire dager senere ble den bombet av japanerne.

CANADA ■< ◄ Etter bombingen av Pearl Harbor og erobringen av Sørøst-Asia startet Japan en tosidig offensiv. En kampgruppe forsøkte å utvide forsvarslinjen i det sørvestlige Stillehavet, men ble slått tilbake i slaget i Korallhavet. Litt senere trengte hoveddelen av den keiserlige flåten inn i det sentrale og nordlige Stillehavet for å utfordre restene av den amerikanske flåten til kamp. Denne operasjonen endte med det katastrofale slaget ved Midway.

Seattle

USA

San Francisco

Los Angeles* San Diego,,t—

Område okkupert av japanerne "1 til 7. des. 1941

J til 6. aug. 1942

Japanske angrep 1941

—7.-23. des. — —► Flyangrep 7. des. Japanske angrep 1942

■ ■■■>

20. jan.-7. mai

- - >■ 6. juli—26. sept. Allierte angrep 1942

— -> Flyangrep 18. april

► Angrep Forsyningslinje

Douglas MacArthur 1880-1964

Som sjef for de amerikanske styrkene i SørøstAsia i 1941 var MacArthur ansvarlig for det dårlige forsvaret av Luzon, som førte til rask fiendtlig fremrykking. Men hans forsvar av Bataan-halvøya forvandlet ham fra å være en fiasko til å bli en helt. I mars 1942 unnslapp han til Australia. Deretter forsøkte han å vende tilbake til Filippinene så raskt som mulig, noe som brakte ham i bitter konflikt med US Navy, særlig admiralene Nimitz og King. I oktober 1944 var han tilbake, og forberedte invasjon av Japan da landet kapitulerte i august 1945. Han tok formelt imot kapitulasjonen 2. september ombord på USS "Missouri" i Tokyo-bukten.

Japansk ubåtaktivitet 1943 Konvoi senket 2.-3. mars 1943 Ekvatorialmålestokk 1:62 800 000

1943_____________________

18. januar Japan plasserer ubåter utenfor Australias østkyst.

20.-30. januar Japanerne forsterker Lae og Salamaua. 2.-3. mars Japanerne sender konvoi fra Rabaul til Lae. Men den blir senket av 200 amerikanske fly.

16. juni Japan trekker tilbake sine ubåter fra Australia.

velt ba Kongressen om en krigserklæring dagen etter, talte han til en nasjon som var mer forent enn noensinne. Japan kunne knapt ha fått i stand et verre resultat.

Amerikanske og japanske reaksjoner Foreløpig så det imidlertid ut for Tokyo som om en stor seier var vunnet. Japans erobring av de britiske og nederlandske imperiene kunne nå uhindret fortsette (se s.46-47) og en forsvarslinje kunne opprettes i Stillehavet. I området innen­ for forsvarslinjen ble de amerikanske basene på Guam og Wake snart stormet, og Filippinene, som var beskyttet av USA, ble isolert. Amerikas øverstkommanderende på Filippinene, general Douglas MacArthur, hadde lenge ventet et ja­ pansk angrep og hadde til disposisjon 30 000 amerikanske og 100 000 filippinske tropper, støt­ tet av USAs lille flåte i Asia og omkring 200 moderne jager- og bombefly. Men til tross for at MacArthur fikk vite om angrepet på Pearl Har­ bor klokken 3.00 Manila-tid, oppdaget de japan­ ske bombeflyene fra Taiwan som sveipet over flybasene på Luzon ved middagstid, at den ame­ rikanske skvadronen fortsatt sto på rullebanen. Det ble Pearl Harbor nummer to: I løpet av 30 minutter var mer enn halvparten av MacArthurs flystyrke blitt ødelagt. De neste dagene tvang japanske flyangrep uten motstand Asia-flåten til å trekke seg tilbake til Java, og 22. desember landet store japanske styrker i Lingayen-bukten

på vestkysten av Luzon, to dager senere etter­ fulgt av en annen landsetting i Limon-bukten sør på øya. MacArthurs utilstrekkelig trenede filippinske divisjoner gikk snart i oppløsning, og da de japanske kolonnene nærmet seg Manila fra nord og sør, trakk MacArthur sine styrker nordvestover til den forrevne halvøya Bataan, som sammen med festningen på øya Corregidor rett utenfor behersket innseilingen til Manilabukten. De amerikanske styrkene i dette om­ rådet kapitulerte ikke før 6. mai, og de som frem­ deles var på frifot i den sørlige del av Filippinene, drev organisert motstand til 18. mai, da mange forsvant inn i jungelen og begynte geriljakrig. Den seiglivede motstanden fra MacArthurs styrker var pinlig for japanerne, men den var enda pinligere for Roosevelts regjering. MacAr­ thur bombarderte dem med krav om forsterk­ ninger, krav som ikke kunne bli helt oversett for­ di han raskt ble en nasjonalhelt. Hans tilstede­ værelse på Filippinene var spesielt irriterende for admiral King, sjefen for den amerikanske flåten, og admiral Nimitz, sjefen for Stillehavs­ flåten. Etter Pearl Harbor konsentrerte de ameri­ kanske admiralene seg om å forsvare Hawaii og opprettholde forbindelsen til Australia. Roosevelt ga MacArthur og noen av hans høy­ ere stabsoffiserer ordre om å flykte til Australia. Like etter at han kom dit 17. mars, ble han gitt kommandoen over det nylig opprettede sørvest­ lige Stillehavsområdet. Som Nimitz disponerte

39

Midway: amerikanerne knuser den japanske marinens flyvåpen

Å Flydekket på hangarskipet USS "Yorktown" under slaget i Korallhavet (7.-8. mai 1942): bak et Douglas Dauntless stupbombefly står en rekke Douglas Devastator torpedobombere. Korallhavet var det første slaget hvor de stridende flåtene ikke kom i direkte kamp med hverandre.

han over små styrker og ville måtte fortsette å være på defensiven i noen måneder fremover. Imidlertid hadde MacArthur, uten å rådspørre hverken presidenten eller King, allerede erklært sitt mål for australsk presse: "Jeg kom igjennom og jeg skal tilbake." For MacArthur gikk den eneste veien til Tokyo over Filippinene, for King og Nimitz gikk den over øyene i det sentrale Stillehavet. Her lå opprinnelsen til den bitre dis­ kusjonen om strategien som kom til å forkludre den amerikanske krigføringen i Stillehavet de neste årene. Nå hadde også japanerne problemer med å

Ernest Joseph King 1878-1956

King ble sjef for flåteoperasjonene i mars 1942 og var også medlem av den amerikanske forsvarsstaben og den allierte kombinerte forsvarsstaben. Selv om han i prinsipp var enig i strategien "Tyskland først", motsatte han seg det britiske ønsket om bare å forholde seg defensivt overfor Japan. Han forsøkte også å nedprioritere MacArthurs område i Sørøst-Asia til et biområde og holde den britiske marinen ute av Stillehavet. King mislyktes i begge disse forsettene, men det var han som ledet oppbyggingen av den amerikanske marinen til verdenshistoriens sterkeste flåtestyrke. 40

bestemme seg for en strategi. Med erobringen av Rabaul 21. januar og okkupasjonen av Lae og Salamaua på nordkysten av Ny-Guinea i be­ gynnelsen av mars, hadde de sikret seg den sørøstlige delen av forsvarslinjen i Stillehavet. En fraksjon innen hæren, hvis mest høyrøstede talsmann var general Yamashita, erobreren av Malaya, ville øyeblikkelig invadere Australia. Den ledende Kina-fraksjonen innen hæren og Yamamotos "kombinerte flåte"-fraksjon innen marinen sluttet seg sammen mot denne planen, og gradvis ble Yamamotos planer godkjent av det keiserlige hovedkvarteret. Admiralen la to planer som supplerte hverandre: Isolering av Australia ved å erobre Port Moresby, fulgt av et fremstøt sørøstover gjennom Salomonøyene, Ny-Hebridene, New Caledonia og Fiji; og en kombinert flåteoffensiv i det sentrale Stillehavet for å ta Midway-øya og trekke resten av den amerikanske flåten inn i kamp. På denne måten innlot Japan seg på to foretagender som splittet styrkene og påførte den allerede overbelastede handelsflåten en enorm påkjenning. Den for­ bausende fremgangen i krigens første fire måne­ der hadde skapt en atmosfære hvor alt syntes mulig, og nå var det mye mindre av den om­ hyggelige planleggingen som hadde gått forut for angrepet på Pearl Harbor. Høyere offiserer var blitt smittet av det som japanske historikere senere skulle kalle "seierssykdommen", hvis

KRIGSSKUEPLASSENE Japans Stillehavskrig

hovedsymptom var stadige forsøk på å nå vans­ kelige mål med utilstrekkelige midler. Slaget i Korallhavet og kampene om Midway Den amerikanske flåten var fortsatt mye mindre enn Japans - ennå hadde Nimitz bare fire han­ garskip - men nå hadde etterretningstjenesten knekket den japanske marinekoden. Dette kup­ pet ga Nimitz en uvurderlig fordel, for når han fikk varsel om japanske bevegelser, kunne han konsentrere sine styrker og iallfall oppnå lokal likevekt. 17. april hadde etterretningen oppfan­ get Yamamotos planer om å ta Port Moresby, og Nimitz samlet en kampgruppe i det sørlige Stille­ havet med hangarskipene "Lexington" og "Yorktown" som kjerne. De tre kampgruppene Yamamoto sendte sørover var sterkere enn den allierte flåten, men omfattet bare tre hangarskip, "Shoho", "Shokaku" og "Zuikaku", som til sam­ men kunne mønstre omkring 140 fly, omtrent like mange som "Yorktown" og "Lexington". Kampen som fulgte, Slaget i Korallhavet, var det første i historien hvor de to stridende flåters skip ikke kom i direkte kamp. Det var hangarskipfly mot hangarskipfly, et våpen hvor det var like­ vekt mellom amerikanerne og japanerne. 7. mai vant amerikanske stupbombere sin første be­ tydelige seier i krigen ved å senke "Shoho". Dagen etter senket japanske fly "Lexington" og skadet "Yorktown", men først etter at amerikan­ ske fly hadde truffet og skadet "Shokaku". For­ skrekket over tapet av to hangarskip trakk japa­ nerne seg tilbake nordover og ga foreløpig opp planen om å ta Port Moresby. Det var deres første strategiske tilbakeslag. Hendelsene i Korallhavet overbeviste Yama­ moto om at det avgjørende slaget måtte utkjem­ pes før amerikanerne ble sterkere. Japan hadde allerede fått et alvorlig sjokk 18. april, da en formasjon med middels tunge B-25 bombefly angrep Tokyo. Det var et triks for å styrke mora­ len - bombeflyene hadde startet fra hangarski­ pet "Hornet" 1 300 kilometer fra den japanske kysten - men mange japanere var overbevist om at de hadde fløyet fra Midway. Yamamoto, som var ivrig etter å sette i gang sin kombinerte flåteoffensiv, bestemte seg for ikke å vente til "Shokuku" var reparert eller "Zuikaku" hadde fått bygget opp sine sterkt reduserte skvadroner. Hans 165 skip, som omfattet fire store og fire mindre hangarskip, syntes mer enn tilstrekkelig til å hamle opp med amerikanerne. Planen hans var komplisert, flåten skulle deles i fire helt ad­ skilte kampgrupper. Igjen holdt marinens etterretning Nimitz ori­ entert om de japanske planene. Det skadede "Yorktown" hastet tilbake fra det sørlige Stille­ havet, ble reparert på overraskende 48 timer (kapteinen hadde trodd det ville være i tørrdokk iallfall i tre måneder) og seilte så mot Midway for å møte "Enterprise" og "Hornet". Sjefen for flå­ ten, admiral Spruance, hadde omkring 50 skip i alt og var Yamamoto tallmessig underlegen med tre til én. Men slaget i Korallhavet hadde vist at det var flyene som tellet nå, og de 250 ombord på hans tre hangarskip støttet av 109 maskiner sta­ sjonert på Midway ga Spruance en liten over­ vekt overfor japanerne. Tidlig 4. juni kom Nagu-

▲ ◄ Klokken 14.30 4.juni 1942 noterte "Kate"-torpedobombefly fra viseadmiral Chuichi Nagumos eneste gjenværende hangarskip "Hiryu" et torpedotreff mot det skadede USS "Yorktown" (over). Samtidig gjorde B-17 bombefly fra Midway et lite effektivt angrep fra stor høyde mot "Hiryu" 100 km lenger vest (til venstre). Få timer etter at disse bildene ble tatt, var begge hangarskipene totalskadet, "Hiryu" av stupbombere fra USS "Enterprise", og "Yorktown" av torpedoer fra den japanske ubåten 1-168.

mos hangarskip innen flyrekkevidde av Mid­ way, og uten å vite at de amerikanske hangarski­ pene befant seg i umiddelbar nærhet, angrep han øya. Overbevist om at de hadde ødelagt den amerikanske flystyrken på Midway, returnerte flyene til sine hangarskip omkring klokken 9.00 og begynte den lange prosedyren med å fylle brennstoff og ammunisjon. Skipenes dekk var fulle av bensinslanger og bomber da amerikan­ ske torpedofly fulgt av bølge etter bølge med stupbombere slo til mot japanerne. Klokken 10.30 var "Agaki", "Kaga" og "Soryu" flammen­ de vrak. Nagumos eneste gjenværende hangar­ skip, "Hiryu", klarte å få av gårde en flystyrke som fant "Yorktown" og gjorde det kampudyktig (det ble senere senket av en japansk ubåt), men "Hiryu" ble i sin tur oppdaget av fly fra "Enterprise" og sendt til bunns. Yamamoto visste at siden han hadde mislyk­ kes i å vinne en avgjørende seier, sto marinen nå overfor uopphørlig kamp med en fiende hvis styrke økte for hver dag. Men stemningen var mindre dyster i det keiserlige hovedkvarteret. Midway hadde vært et tilbakeslag, men "seierssykdommen" herjet fortsatt i mange av plan­ leggerne. Japan hadde fremdeles herredømmet i Stillehavet, og hovedkvarteret ga ordre om at operasjonene for å isolere Australia (som hadde vært utsatt siden Korallhavet) nå skulle utføres. Som første skritt skulle forsvarslinjen i Ny-Gui-

Fem minutter! Hvem kunne drømt om at krigslykken skulle vende seg totalt på så kort tid? Sikten var god. Men det samlet seg skyer på omkring tre tusen meter, og selv om det var enkelte hull, ga de god dekning for fiendtlige fly som nærmet seg. 10.24 kom startordren gjennom talerør fra broen. Flyoffiseren viftet med et hvitt flagg, og den første Zero-jageren fikk opp farten og suste ut fra dekket. I samme øyeblikk skrek en utkikk: "Stupbombere!" Jeg så opp, og der kom sorte fiendefly i stup ned mot skipet vårt. MITSUO FUCHIDA

MIDWAY, 4. JUNI 1942

41

Det japanske tidevannet snur ved Guadalcanal nea og Salomonøyene utvides ved hjelp av to samtidige operasjoner. I juni 1942 begynte inge­ niører å bygge en flyplass på øya Guadalcanal sørøst i Salomonøyene. Seks uker senere landet en styrke på omkring en divisjon ved Buna på nordkysten av Papua. Når den var ferdig, skulle flybasen på Guadalcanal skaffe flysikring for operasjoner mot Ny-Hebridene. Samtidig skulle landingsstyrken i Papua ha krysset den forrevne Owen Stanley-fjellkjeden via Kokoda-ruten og ta. Port Moresby fra nord. Men tiden for lettvunne japanske seire var allerede over. Midway hadde fjernet faren for Hawaii, og betydelige amerikanske styrker ble føyet til dem som allerede var sendt til det sørlige Stillehavet. I begynnelsen av juni hadde en marinekampgruppe, som omfattet tre hangarskip og et nytt slagskip, og en hærdivisjon nådd frem til New Caledonia, ogl. Marinedivisjon hadde lan­ det på New Zealand. MacArthurs styrker i sørvestområdet var også vesentlig utvidet. Med sto­ re styrker til rådighet i det sørvestlige og sørlige Stillehavet ga den amerikanske forsvarsstaben nå ordre om en alliert offensiv - et parallelt fremstøt mot Rabaul. Da japanerne gikk i land i Buna, hadde MacArthur vært klar til å sette i verk den første fasen av hans del av operasjonen - okkupasjon av Papuas nordkyst - og hadde av den grunn allerede forsterket Port Moresby og opprettet en sterk base ved Milne-bukten på østsiden av Papua. Også styrkene i det sørlige Stillehavet hadde forberedt seg på å rykke inn på Salomonøyene, da Nimitz 5. juli fikk beskjed om at japanerne bygget en flyplass på Guadalcanal som ville bety en alvorlig trussel mot amerikan­ ske operasjoner om den ble fullført. Nimitz svar­ te med karakteristisk energi. 7. august landet 1. Marinedivisjon, som var sendt dit med en godt beskyttet konvoi, på nordkysten av Guadalcanal og naboøya Tulagi. De drev de overraskede ja­ panske troppene inn i jungelen og inntok og gravet seg rundt flystripen, som de døpte om til Henderson-feltet etter en helt fra Midway. Tilbakeslag for Japan på land og sjø Det japanske hovedkvarteret på Rabaul sto nå overfor en vanskelig situasjon. Hva skulle de gjøre: avbryte operasjonen på Papua og konsen­ trere seg om den nye trusselen, eller forsøke å oppholde marinestyrkene til Port Moresby var inntatt? Begge deler ville vært fornuftig. I stedet valgte hovedkvarteret i Rabaul å fortsette fremrykkingen mot Port Moresby og å ilsende styrker til Guadalcanal for å kaste ut amerikanerne. Papua-operasjonen var den første som støtte på problemer. For å forsøke å fremskynde ero­ bringen av Port Moresby, landet et regiment ved Milne-bukten 25. august, og uten å være klar over hvor sterk den australske garnisonen var, satte det i gang et frontalangrep. Under ti dagers bitter kamp hadde japanerne mer enn 1 000 dø­ de, og 5. september var de drevet tilbake på sjøen. Samtidig stoppet deres motoffensiv på Guadalcanal opp. Mot Rabauls forventninger kjempet marinesoldatene hårdnakket og drepte mer enn 600 japanere og knuste deres angrep i det som er blitt kalt slaget om Bloody Ridge. Etter to alvorlige tilbakeslag på én uke måtte 42

Rabaul til slutt godta at det var umulig samtidig å ta Port Moresby og drive marinestyrkene ut av Guadalcanal. Fordi marinestyrkene så ut til å utgjøre den største trusselen, ga Rabaul 25. sep­ tember ordre om at ekspedisjonsstyrken på Pa­ pua, som nå sto 46 km fra Port Moresby, skulle trekke seg tilbake til nordsiden av Owen Stanley-fjellene og grave seg ned. Det var en bestemmelse som skulle vært tatt seks uker tidligere. Uten tilstrekkelige forsynin­ ger ble retretten over Owen Stanley snart til en massakre. Australske veteranbrigader var rett i hælene på dem, utslettet den japanske baktroppen ved Templeton's Crossing nær toppen av fjellkjeden 16. oktober, og omringet og tilintet­ gjorde hovedstyrken ved Gorari på den nordlige fjellsiden tre uker senere. Nå gjensto bare bro­ hodet ved Buna. I den tredje uken i november rykket australierne, assistert av den amerikanske 32. Divisjon, som hadde landet på nordkysten av Papua noen få kilometer øst for Buna, sammen mot det japanske brohodet. Mens det japanske flyvåpenet var fullstendig engasjert i den kam­ pen som nå raste om Guadalcanal, behersket de allierte luftrommet over det nordlige Papua og gjorde det praktisk talt umulig å sende forsy­ ninger eller forsterkninger til brohodet. Japaner­ ne kjempet innbitt fra tungt befestede stillinger i nesten åtte uker, men 22. januar 1943 ble den siste motsstandslommen utslettet. Det var Ja­ pans første større nederlag på land. I mellomtiden hadde den keiserlige japanske marine gjort et grundig forsøk på å ødelegge Henderson. Om natten 14. og 15. oktober feide to slagskip, "Kongo” og "Haruna”, med sterk es­ korte inn mot brohodet, bombarderte flyplassen og satte den foreløpig ut av spill. Endelig hadde japanerne tatt igjen kontrollen over farvannet rundt Guadalcanal, en bedrift som fikk langt­ rekkende konsekvenser. Helt siden landsettin­ gen på Guadalcanal hadde sjefen for marinestyr­ kene, generalmajor Vandegrift, klaget bittert til Nimitz over flåtens relativt dårlige innsats når det gjaldt å støtte hans beleirede tropper. Det faktum at japanske slagskip opererte utenfor Guadalcanal, ble tatt som bevis på at hans klage var berettiget, og 18. oktober ga Nimitz det sørli-

▼ Ulastelig kledd i sine hvite tropeuniformer poserer japanske matroser omhyggelig for en fotograf på Guadalcanal i august 1942. Noen uker senere så disse mennene helt annerledes ut - skitne, uttæret og med uniformene i filler.

ge Stillehav en ny sjef, kontreadmiral William H. Halsey. For å utnytte suksessen fra slagskipenes raid 25. oktober, satte Yamamoto endelig en stor kampgruppe av hangarskip inn ved Salomon­ øyene. Mens den pløyet sørover mot Santa Cruzøyene øst for Salomon-gruppen, bevegetHalseys hangarskip seg mot nord. Den kampen som fulgte, var en ren reprise av Korallhav-slaget. Amerikanerne og japanerne startet flyan­ grep samtidig. Japanerne senket "Hornet” og ga "Enterprise” store skader, men amerikanske fly traff også, skadet "Zuiho” og "Shokaku” sterkt og tvang japanerne til å snu. Yamamoto var rasende. Han trodde at et mer aggressivt leder­ skap ville ha sikret en stor seier, avskjediget hangarskipstyrkens sjef Nagumo og beordret nok et bombardement fra slagskip mot Henderson for å dekke omfattende landsettinger ved Kapp Esperance. Natten til 13. november feide 18 japanske krigsskip, blant dem slagskipene "Hiei" og "Kirishima", nedover langs øyas nordkyst og støtte sammen med en amerikansk styrke på 5 kryssere og 8 jagere. I stupmørke åpnet flåtene ild på kloss hold, og i den blodige trefningen som fulgte, fikk alle de 18 japanske skipene omfatten­ de skader, og "Hiei" og to kryssere ble senket. To netter senere jaget "Kirishima” med 4 kryssere

og 9 jagere igjen mot Henderson og ble denne gangen avskåret av en sterk amerikansk styrke. Japanerne, som ikke oppdaget slagskipet "Wa­ shington”, konsentrerte sin ildgivning mot ja­ gerne og "South Dakota". I løpet av noen minut­ ter hadde de senket eller satt ut av spill jagerne og brakt slagskipet til taushet. Imens hadde "Washington" nærmet seg "Kirishima", og en bredside fra 6,5 kilometers hold senket det ja­ panske slagskipet. Kampene 12. og 14. november (sjøslaget om Guadalcanal) ga amerikanerne kontroll over farvannet ved de sørlige Salomon­ øyene. Om natten 23. oktober stormet de 20 000 japa­ nerne som nå var på Guadalcanal de amerikan­ ske forsvarslinjene og ble slått tilbake med store tap. Etter hvert som amerikanerne fikk bedre kontroll over farvannene økte styrken deres på Guadalcanal - 58 000 mann i desember - mens japanernes minsket. 10. januar 1943 angrep ame­ rikanerne og drev japanerne mot vestsiden av øya, hvorfra den keiserlige marine klarte å eva­ kuere 12 000 overlevende. Felttoget hadde kostet japanerne 25 000 falne USA mindre enn 3 000. Viktigere var det at Japan hadde mistet 600 fly og 24 krigsskip. De amerikanske tapene av fly og skip var omtrent like store, men de ble lett erstat­ tet - det ble ikke de japanske.

▲ 5. oktober 1942 traff B-17 bombefly fra Port Moresby den japanske flyplassen på Bona. Mot slutten av måneden hadde slike raid gitt de allierte kontrollen over Nord-Papua.

Hvor praktfull den første delen av operasjonene våre var! Men hvor dårlig vi har slåss siden nederlaget ved Midway! Vår strategi med sikte på å invadere Hawaii, Fiji, Samoa og New Caledonia... har forsvunnet som en drom. Dessuten er okkupasjonen av Port Moresby og Guadalcanal blitt forhindret... I krig går det ofte ikke slik som man ønsker. Likevel kan jeg ikke la være å føle dyp skuffelse. ADMIRAL UGAKI 31. DESEMBER 1942

43

Nøkkeldata

Industriprod. i 1937

Den første verdenskrig ble slutten på Europas dominerende stilling i verden, for markedene gikk tapt til Amerika og Japan, og New York avløste London som verdens finanshovedstad. Ved slutten av den annen verdenskrig var USA helt klar over muligheten for å få verdenshegemoniet. I krigens første år hadde Japan opplagt bokset i en for tung vektklasse. I 1942 erobret det et enormt område med 200 000 mann - likevel hadde USA mot slutten av året 346 000 tropper på krigsskueplassen i Stillehavet. Det amerikanske bruttonasjonalproduktet steg fra 88,6 milliarder dollar i 1939 til 198,7 i 1945, og mellom 1940 og 1944 steg USAs industriproduksjon med 300 prosent.

□ USA

2] Andre □ USSR

| Tyskland □ Storbritannia □ Frankrike

I

► Den forbløffende veksten av USAs andel av verdens handelsflåte ble fulgt opp på det militære området. Storbritannia hadde gått fra traktaten av 1922 om en like stor flåte som USA. 11944 var US Navy rundt tre ganger så stor som Royal Navy. Amerikanske ubåter senket nesten 90 prosent av den tonnasjen Japan hadde hatt i 1941.

Å H.C. Hillmanns tall for industriproduksjonen passer meget godt med de tallene for våpenproduksjonen i 1942 (i midten nedenfor) som en annen ekspert, Dieter Penzina, har satt opp. Det ukloke ved Japans angrep på USA er åpenbart. Selv med britene opptatt på andre fronter og Frankrike og Nederland satt ut av spill, hadde Japan ingen sjanse i Stillehavet i det lange løp. Imens industrialiserte Australia raskt: Verktøymaskinfabrikker økte fra 3 før krigen til over 100.

□ Resten av verden (tonn) |

I Japan

| USA (tonn)

► Disse tallene for våpenproduksjonen undervurderer USAs lederstilling. Dets krigsindustri nådde toppen først i 1944. Mellom 1941 og 1944 økte den japanske flyproduksjonen nesten til det seksdobbelte, 2 348 pr. måned. Men japanske våpen ble produsert ved sterk utbytting av arbeidskraft og på bekostning av forbruksvarer.

◄ ▼ I slaget ved Imphal ifra 29. mars til 22. juni 1944 prøvde japanerne å trenge inn i India fra Burma. Men de var alltid tallmessig 'underlegne (til venstre). Britiske tropper ble hardt hjemsøkt av sykdom. Japanerne hadde det verre: underernæring var ofte årsak til dødsfall etter sykdom.

Tap ved Imphal

Japanske tap |

| Strid

| Sykdom

Totalt 59 700 mann

Britiske tap | Sykdom

I

44

I Strid

▲ India bidro på det meste med 2,5 millioner soldater for den allierte siden - omkring like mange som resten av imperiet og samveldet, unntatt Storbritannia, til sammen. Indiske tropper sloss tappert i Nord-Afrika og Europa, mens av de 27 Victoria Cross som ble tildelt for Burma-felttoget, fikk indere 20. Av de indere som ble tatt til fange, sluttet omkring 4 000 av 12 000 i leirer i Tyskland og høyden 13 000 av 60 000 i MalayaSingapore seg til Indian National Army, opprettet av Subhas Chandra Bose for å slåss på Japans side. INA-menn deltok i Imphaloffensiven; 400 ble drept, 715 deserterte og 1 500 døde av sykdom og sult.

erdens lengstlevende keiserdømme var det kinesiske. Siden 200-tallet f.Kr. hadde det ene keiserdynastiet avløst det andre. Men ved begynnelsen av 1900-tallet var Manchu-dynastiet i forfall, undergravet av de europeiske stor­ makters økonomiske "åpning" av Kina. Da det falt i 1911, fulgte borgerkrig. De dynamiske japa­ nerne, som hadde vist ved sin seier over Russ­ land i 1905 at de kunne utfordre et mektig euro­ peisk rike og vinne, ble uimotståelig trukket inn i vakuumet. I 1930-årene hadde to ledere frem­ stått for å konkurrere om å få den ære å gjenopp­ rette rikets integritet: Jiang Jieshi, lederen for den nasjonalistiske Guomindang, og kommu­ nisten Mao Zedong. 1 1937 hadde Jiang hevdet sin autoritet overfor feltherrene i provinsene og ledet en hurtig modernisering. Kommunistene var blitt redusert til en liten rest som bodde i huler i Yan'an langt borte i det nordvestlige Kina. Men Mao var en smartere strategiker enn Jiang. Yngre riker fra den "barbariske" europeiske verden hadde tatt kontrollen over det sørøstlige Asia. Tre århundrer av spansk styre i Filippinene endte i 1898, da USA tok over. Portugiserne be­ holdt bare ørsmå enklaven Men nederlenderne styrte det meste av Indonesia. Fra 1750-årene hadde britene stykke for stykke tatt makten over hele det indiske subkontinentet og fortsatte på slutten av 1800-tallet med å erobre Burma og ta kontrollen over Malaya. I samme periode tok Frankrike over "Indokina" - Vietnam, Laos og Kambodsja.

V

Indre uoverensstemmelser ved imperiestyret Kort sagt var disse imperiene imponerende og lønnsomme, men de fikk nokså kort levetid, for de var basert på en ubalanse. Fire hundre millio­ ner indere og 60 millioner indonesere overgikk tallmessig den hjemlige britiske og nederland­ ske befolkningen med åtte til én. For å styre i Østen måtte de få, spredte europeerne rekrut­ tere og trene opp "innfødte" funksjonærer og andre underordnede. Mens tradisjonelle hindu­ er, buddhister og islamitter mislikte et styre av hvite kristne, fikk de unge "innfødte" som ble undervist på vesterlandsk vis, ideer som de vendte mot sine hvite herrer. Derfor ønsket Pandit Nehru "den vestlige gaven vitenskap" vel­ kommen, men agiterte mot britisk styre i India, mens den indonesiske nasjonalisten Sutan Sjahrir hevdet at det bare var ved å bruke "Vestens dynamikk" at Østen kunne bli fri fra under­ trykkelse. De europeiske liberale ideene sto i motsetning til kolonityranniet. Nasjonalismen var den sterkeste av ideene fra vest, selv om europeere ofte hevdet at de ble forvirret over hvordan asiatene tilpasset den. Hvordan kunne det være en indisk "nasjonalisme" som omfattet hinduer, sikher og folk fra Bengal og Punjab?

KOLONIMAKTER I KNIPE Kolonimaktenes stilling i Sørøst-Asia før krigen

Hvordan skulle Indonesia blitt til uten neder­ lenderne? De hvite forsto ikke at de næringene som de hadde innført på landet og i byene, hadde skapt nye sosiale klasser adskilt fra tradi­ sjonene, mens deres veier, telegraf og jernbane knyttet samfunnet sammen. Ikke desto mindre hadde nederlenderne, og enda mer britene, under og etter den første ver­ denskrig gjort forsøk på å forsone nasjonalis­ men. Men hver avståelse av delmyndighet til "innfødte” forsterket bare kravet om full selv­ stendighet. Franskmennene slapp ikke unna ved å være mindre rause og høstet til sist i Viet­ nam den sterkeste nasjonalistiske stormen av alle. I 1930-årene ble de europeiske stormaktene svekket av økonomisk depresjon. Imperialistisk ideologi og prestisjehensyn mer enn fornuft opprettholdt europeernes vilje til å dominere politiske områder hvis aktiva de ikke kunne mo­ nopolisere. Det var sant at de innfødte troppene i den indiske hæren ga britene en mannskapsreserve som kunne settes inn andre steder i verden, men

1941-42: Japanerne erobrer Sørøst-Asia

Press mot det britiske styret i India Forholdet mellom USA og Kina

Den japanske offensiven i Kina i 1944

▼ Gummifabrikk i britisk Malaya før den annen verdenskrig. Den hvite dominansen er tydelig nok. De elendige forholdene for "kuli"arbeiderne vises ikke like klart.

det krevde 50 000 hvite soldater å holde landet nede. Britisk eksport til India falt fra 1175 millio­ ner rupee i 1914 til 480 millioner i 1937, og han­ delsbalansen var i indisk favør. Storbritannia hadde mistet kontrollen over det indiske hjem­ memarkedet til "innfødte" konkurrenter. Like­ ledes hadde Nederlandsk Ostindia begynt å im­ portere mer fra Japan og eksportere mer til Euro­ pa. På overflaten hadde franskmennene i Indo­ kina mest suksess. Men folk i Frankrike betalte ikke mindre for Michelin-dekk enn sveitserne, som ikke hadde noen kolonier. Bilen ble en moderne nødvendighet. SørøstAsia produserte praktisk talt all gummi i verden og nesten halvparten av tinnet. Av begge varene var USA den største kjøper og Malaya den stør­ ste produsent. Over de døende rikene svevde Japan som en rovfugl, mens en mektig ørn vok­ tet på den fra det fjerne. Japanerne, som moder­ niserte voldsomt og planla å erobre Kina, trengte gummi og tinn, oljen og bauxitten i Nederlandsk Ostindia og risen i Burma og Thailand. I 1942 viste de at de kunne sette makt bak kravet. Men et blikk på nøkkeldata viser straks hvor

45

Fire måneders japansk felttog kullkaster århundrer av europeisk styre ► Under sin erobring av Sørøst-Asia beveget japanerne seg over en tiendedel av jordens overflate med forbløffende hastighet. Men under denne historien lå den japanske overkommandoens dilemmaer skjult. Burde India invaderes? Australia? Burde man holde tilbake ressurser for et angrep på USSR? Som det var, kom japanerne til å spre seg tynt over akkurat det området som kalles "Sørøst-Asia" før de nådde sin begrensning i Ny-Guinea og Melanesia. Med slaget ved Midway begynte den faktiske nedgangen.

▼ Japanske tropper hilser nok en seier tidlig i 1942. Det var en triumf å gjøre seierherrer av slike bebrillede personer som bildet viser. En australier de tok til fange, sa senere: "Hva de enn ellers måtte være, for meg er de - misunnelsesverdig nok - de tapre japanerne."

håpløs saken var for Japan dersom den ameri­ kanske ørnen rørte på seg. Britene og neder­ lenderne trodde ikke at japanerne ville våge å utfordre USA. Det trodde heller ikke amerika­ nerne selv. Amerikanerne påsto at de var antiimperialister. Fra 1916 var Filippinene blitt styrt av pålitelige filippinere. I 1935, som for å fore­ gripe utviklingen i det britiske India, hadde USA lovet full selvstendighet om 14 år. I 1940 proklamerte Churchill at det britiske imperium ville bestå i nye tusen år, men under­ tegnet likevel i august 1941 Atlanterhavserklæringen, som hevdet "retten for alle folk" til å velge hva slags styre de skulle leve under. En offisiell informasjonsmelding til britiske tropper i 1943 erklærte selvgodt, i tråd med regjeringens forsikringer: "Til kravene fra andre makter om at vi skulle 'overlevere koloniene', svarer vi at vi allerede er i ferd med å overlevere dem til sine eneste riktige eiere, kolonifolkene selv (...) Selv­ styre er bedre enn godt styre." Lenge før hadde britene utviklet "samvelde"modellen som kunne gjøre koloniene selvstyrende under den britiske trone. Dette gjorde det lettere å tenke seg avkolonisering enn i Frank­ rike og Nederland, hvor kommunistene var eni­ ge med det politiske høyre i at imperiene måtte bevares.

Europeernes nederlag 8. desember 1941, dagen etter at Japan bombet

den amerikanske flåtebasen ved Pearl Harbor, angrep japanske styrker Hong Kong, Thailand, Malaya og Burma. En rekke knusende og raske fremstøt fulgte. Fire måneder senere var japa­ nerne herrer over Sørøst-Asia. Organisert ameri­ kansk motstand på Filippinene fortsatte til 18. mai, men forgjeves. De økonomiske båndene mellom de europeiske besittelsene i Sørøst-Asia og deres respektive "moderland" ble helt brutt, også for dem som i navnet fortsatte under euro­ peisk styre, slik som besittelsene til Portugal og Vichy-Frankrike, som ikke var i krig med Japan. Men den portugisiske enklaven Macao på den kinesiske kysten ble dominert av japanske "råd­ givere", og den portugisiske delen av øya Timor delte skjebne med den nederlandske delen. I fransk Indokina gjorde japanerne som de ville. De stasjonerte tropper i Tonking (Nord-Vietnam) i september 1940 etter at en fransk-japansk traktat hadde anerkjent deres "forrang i Det fjerne østen". Den første av en rekke handelstraktater i mai året etter bestemte at all viet­ namesisk ris, mais, kull, gummi og mineraler som kunne eksporteres, skulle gå til Japan, og i november ble alle vietnamesiske bedrifter be­ ordret til å arbeide for japanerne. I mellomtiden hadde japanske tropper spredt seg over landet. Franskmennene mistet sin siste innflytelse i Vietnam da deres tropper og administrasjon ble angrepet av japanerne i april 1945. Underhån­ den hadde japanerne oppmuntret til lokal nasjo­ nalisme. Kommunister ledet av Ho Chi Minh behersket folkefronten Vietminh, som var dan­ net i 1941 og bygget opp under Vo Nguyen Giap (en geriljaleder i nord), og da krigen sluttet var de klar til å beherske hele landet. Skumring for det britiske herredømmet En del av mystikken omkring det britiske her­ redømmet i India forsvant da tusenvis av ameri­ kanske soldater kom til subkontinentet under krigen og forbauset både hvite og innfødte ved å overleve uten tropehjelm. På barskere vis på­ skyndet også krigen britenes forståelse for at de måtte dra derfra. A fordømme japansk grusom­ het betydde støtte til mykere verdier som libera­ lisme og humanitet mot troen på at makt var rett. Hvis japansk ekspansjonisme liksom den tyske og italienske ble ansett som umoralsk, hvordan ble det da med britisk imperialisme? Storbritan­ nias allierte USA og USSR var begge uttalte antiimperialister. Med hvilken som helst annen le­ der enn Churchill kunne britene ha anerkjent indisk selvstendighet under krigen. Churchill avskydde det nasjonalistiske Kongresspartiet og dets høyt respekterte leder Ma­ hatma Gandhi. Han ville ha vært enig med Lord Linlithgow, visekongen som tidlig i 1939 skrev at noen britisk "tilbaketrekking innen målbar tid" var "utenkelig". Linlithgow personlig erklærte krig på vegne av hele India i september det året. Indiernes reaksjon var meget blandet. Millioner meldte seg frivillig til den indiske hæren (så pålitelige tropper at deler av dem etter krigen hjalp til med å gjeninnsette franskmennene og nederlender­ ne i styret av Vietnam og Ostindia for en kort periode). Takket være "innfødt" foretaksomhet

46

KRIGSSKUEPLASSENE Kolonimakter i knipe

Japans erobring av Sørøst-Asia 1941-42 5>, to Guiyang

Ryukyu

lylyitkyina KINA

INDIA

'Kunming

Guangzhou

BURMA

Formosa (jap)

Pescadores

Macao (Port) Hanoi •

Hong Kong (brit)

«Haiphong

To

Hainan

Vigan (.Hué THAILAND

Lingayen-bukten

FILIPPINENE aspi

Bataan Pen Corregidor

Bangkoj^ *

Sør-Kinahavet

S Andamanøyene ?

STILLEHAVET

FRANSK INDOKINA

Andamanhavet

Saigon

phon

Victoria Point Palau ap) 0

Nicobar Mindanao ndakan

ota Baharu

Med

Labuan ORDE

MALAYA

Tarakan

umpur

Celebes-havet

SARAWAK J

Manado eman

Sumatra

Halmahera

Borneo ontianak

Balikpapan

DIA Ceram

Palembang Banjarmasin Makassar

Java-siøen l)a

•Oostha'

INDISKE HAV

X' Bandung

Java

Områder 1940

Flores-sjøen

Surabaya

Lombok

Sumba

Britisk

1941______________________ HONG KONG 8. desember Japanerne bombarderer Victoria og lander 19. des. Britene kapitulerer 25. des. MALAYA 8. desember Japanerne erobrer Victoria Point-flyplassen i Sør-Burma (16. des.). Hovedarmeen bryter den britiske linjen ved Jitra (13. des.). Britene trekker seg tilbake til Singapore-øya.

FILIPPINENE 10. desember Luzon erobret. Japanerne lander ved Aparri, Vigan

Timor

upang

Fransk

Okkupert av japanerne før des. 1941

Nederlandsk

Japanske angrep

Målestokk 1:27 000 000

Amerikansk

Store sjøslag

0

Portugisisk

Skip senket

0

(10. des.) og Legaspi (12. des.). Hovedstyrken lander ved Lingayen-bukten 22. des. BRITISK NORD-BORNEO, SARAWAK, BORNEO, CELEBES OG AMBOINA 16. desember Enheter lander ved Miri og fortsetter langs kysten. Andre erobrer Davao i Mindanao (20. des.) og øya Jolo (25. des.). To styrker tar de viktigste byene på Borneo og Celebes. Amboina faller 30. jan. 1942.

1942_____________________ SINGAPORE 1. februar Etter intensivt bombardement

lander japanerne 7. feb. Britene kapitulerer 15. feb.

SØR-SUMATRA, TIMOR OG BALI 14. februar Japanerne isolerer Java. På det sørøstlige Sumatra erobrer de flyplasser og raffinerier nær Palembang (16. feb.) og besetter Oosthaven (20. feb.). De bomber Darwin (19. feb.) og lander på Bali (18. feb.) og Timor (19. feb.).

JAVA 26. februar To kampgrupper nærmer seg Java. Den ene. beseirer en alliert flåte i slaget i Java-sjøen (27. feb.) og landsetter tropper ved Kragan (1. mars). Den

andre landsetter tropper ved Batavia og senker to allierte kryssere (slaget i Sundastredet 1. mars). Bandung overgir seg 9. mars. SØR-BURMA 20. januar Japanern krysser Thailand og tar Moulmein (31. jan.). Rangoon blir okkupert 8. mars. Imens har britiske tropper trukket seg tilbake. NORD-SUMATRA, ANDAMAN OG CEYLON 23. mars Japanske styrker okkuperer Nord-Sumatra og Nicobar- og Andamanøyene (23. mars). De bomber Colombo (5. april) og Trincomalee (9. april).

Timor-sjøen

800km H 500mi

AUSTRALIA

BURMA 30. mars En japansk styrke rykker frem langs Sittang og slår kineserne ved Toungoo (30. mars). En annen tar Lashio (29. april) og så Mandalay. En tredje følger Irrawaddy, tar Prome (2. april) og oljefeltene i Yenangyaung (19. april). Kineserne og britene oppgir Burma (30. april). FILIPPINENE 1. januar Amerikanske og filippinske tropper på Bataan-halvøya kapitulerer 9. april. Corregidor faller 6. mai.

47

Det britiske imperium under press - fra Japan og Amerika var India verdens sjette største stålprodusent. Dets industri dekket tre fjerdedeler av behovene til de britiske troppene i krigen i Midtøsten for­ uten alt det dets egen hær trengte, bortsett fra stridsvogner og store kanoner. Mer enn halv­ parten av de 950 embetsmenn i den øverste in­ diske administrasjonen var nå "innfødte”. Kon­ stitusjonelle fremskritt før krigen hadde gitt kon­ trollen over 11 store provinser til valgte regjeringer med indiske ministre. -Men i protest mot Linlithgows ensidige krigs­ erklæring avgikk Kongresspartiets ministre, som hadde makten i seks av de 11 provinsene. Kongresspartiet var heller ikke imponert over Lin­ lithgows "augusttilbud” i 1940, da Storbritannias stilling i krigen mot Tyskland var prekær. Indier-

ne skulle få lage sin egen grunnlov når krigen var slutt, og i mellomtiden skulle indiske politi­ kere få delta i visekongens regjerings- og for­ svarsråd. Den sivile ulydighetskampanjen som Gandhi startet i oktober, førte til at 14 000 ble fengslet. Amerikansk press på Churchill for avkoloni­ sering gjorde bare ham personlig enda staere. Det japanske fremstøtet i 1942 fikk en forsoning med Kongresspartiet til å virke absolutt nødven­ dig, men da Churchill sendte et medlem av krigskabinettet, Sir Stafford Cripps, til India i mars, er det all grunn til å tro at han ønsket at oppdraget skulle mislykkes. Cripps' tilbud var status som samveldeland (det samme som Cana­ da eller Australia), men først etter at japanerne

Australia og New Zealand i krig

Det virket som om Australia hørte til de mest lojale samveldelandene. Statsminister Robert Menzies erklærte krig uten å konferere med sitt parlament og proklamerte i radio: "Storbritannia er i krig, derfor er Australia i krig." Men selv han fant det vanskelig å svelge Churchills hovenhet overfor Australia, og da han ble felt i 1941, ble han etterfulgt av en statsminister fra Labour, som kom fra irsk-katolsk arbeiderklasse ("dårlig familie," mumlet Churchill for seg selv). Australierne hadde lenge fryktet Japan. Likevel behandlet Churchill John Curtin og hans kolleger som panikkslagne barn etter Pearl Harbor. Han ble rasende da Curtins navn sto ved en avisartikkel som erklærte: "Australia vender seg til Amerika, uten hensyn til tradisjonelle bånd til Storbritannia." Men Labour vant valget igjen i 1943. Australia var i virkelig fare. Byer i nord ble bombet. Papua, som ble styrt av Australia, ble invadert. Nitten australiere døde da japanske ubåter dukket opp i Sydney havn i mai 1942.

48

I en periode var Australia den eneste mulige basen for amerikanske operasjoner i det sørvestlige Stillehavet. Nesten en million amerikanske tropper oppholdt seg i landet. Men også USA så ut til å ta for lett på australiernes mening. Selv Curtin, som sto MacArthur nær, var redd for amerikansk dominanse. De amerikanske diplomatene klaget på sin side stadig over at australierne henga seg til klassekamp og streiker. New Zealand, derimot, forble blindt lojalt overfor Kongen og Imperiet. Mer enn ett år før Pearl Harbor ble et heimevern etter britisk modell opprettet. Nyzealendingene unnet seg knapt nok poteter, for å kunne sende så mye mat som mulig til Storbritannia. Til tross for at mer enn en fjerdedel av alle menn var utskrevet til det militære (og hadde den største tapsprosenten i Samveldet), oppnådde New Zealand den høyeste jordbruksproduktiviteten av alle krigførende nasjoner. Kvinner ble mobilisert i utstrakt grad. "Kvinnelige buskapskontrollører" erstattet mennene, med samme lønn.

A Australske tropper: Av en befolkning på 7 millioner gjorde 550 000 oversjøisk tjeneste. Over 23 000 ble drept i kamp; 8 000 døde i japanske krigsfangeleirer. Frivillige tropper kjempet tappert overalt. Etter australsk skikk kunne ikke verneplikt innføres for oversjøisk krigsinnsats, men Curtin fikk vedtatt et kompromiss i parlamentet: Vernepliktige kunne sendes til en begrenset "sørvestlig Stillehavssone" som iallfall omfattet hele Ny-Guinea.

KRIGSSKUEPLASSENE Kolonimakter i knipe

der. Hungersnøden drepte 3,4 millioner men­ nesker. Katastrofen undergravet påstanden om at britene fortjente æren for et godt styre i de innfødtes interesse.

var beseiret. Gandhi skal ha kalt dette en "etterdatert sjekk fra en bank som går fallitt". Cripps, som var en venn av Nehru fra før krigen, over­ skred sine fullmakter ved å foreslå at visekon­ gens regjeringsråd med sin indiske overvekt kunne fungere som en virkelig regjering. Men Churchill ville ikke innfri dette løftet. Kongresspartiets ledere følte seg snytt. Gandhi oppfor­ dret britene til å dra "ut av India". Kongresslederne ble fengslet. En protestbølge feide over landet, og jernbanelinjen mellom Dehli og Cal­ cutta ble sprengt så forsyninger ikke kunne nå Burma-fronten, politistasjoner ble stormet og politimenn drept, og telefonkabler kuttet over. Omkring 1000 personer døde, nesten alle indere. Britene dro ikke, men de var rystet. En ny visekonge, Sir Archibald Wavell, kom i september. Han var personlig oppsatt på raskt å drive igjennom grunnlovsendringer. Men selv om han løslot Gandhi i mai året etter, ville Chur­ chill ikke la ham møte mahatmaen. Ikke før i mai 1945 fikk Wavell tillatelse til å ta inn i regjeringsrådet medlemmer av Kongresspartiet og av den muslimske liga, som hadde vunnet mindre enn 5 prosent av de muslimske stemmene i 1937. Ligaen, som ble ledet av Muhammed Ali Jinnah, hadde fått mye ut av den situasjonen som britenes og kongresspartiets steile holdning hadde skapt. Den hadde forpliktet seg til å skape et selvstendig Pakistan ("de renes land") for de 100 millioner muslimer som utgjorde en fjerde­ del av Indias befolkning, og ble glad over Cripps løfte om at provinsene kunne velge å holde seg utenfor den foreslåtte indiske unionen. Dette hadde Churchill gått med på fordi han ville for­ skrekke Kongresspartiet og forsterke lojaliteten til muslimene, som var uforholdsmessig sterkt representert i den indiske armeen. At han nektet å ta noe avgjørende skritt mot den samveldestatus som det ble klart varslet om i 1935, bidro til å sikre at da selvstendigheten endelig var der, ble subkontinentet delt. I mellomtiden hadde krigen brakt redsel til Bengal. Denne provinsen var blitt spart for hun­ gersnød i 60 år. Men japanernes okkupasjon av Burma avskar risforsyningene. De store militære fordringene til jernbanesystemet gjorde at det ble vanskelig å hente inn ris fra Punjab. Nehru påsto at forsyningsproblemene ble forsterket av en panikkartet ødeleggelse av tusenvis av elvebåter for at de ikke skulle falle i japanernes hen­

Japan går til nytt angrep på Kina Det eldste riket skulle vise seg å være uinntagelig. Til slutt bestemte kineserne selv over sin skjebne. I mellomtiden førte den japanske in­ vasjonen til en tredeling av landet. Japanerne hadde kontrollen over kysten og de store byene ved eller nær den, men Jiang fikk de ikke kastet ut av hans hovedstad i sørvest, Chonqing. Maos kommunister vant stadig mer fra sin nordlige base i Yan'an. Amerikanske liberalere likte å tenke seg at Maos Røde armé ikke var ekte kommunister, men bare "bondedemokrater". I virkeligheten fulgte de en glimrende og hensynsløs strategi for en versjon av marxismen, og de anerkjente også Moskvas autoritet - selv om USSR aldri hadde makt til å håndheve den. Mao mente at folket var for de revolusjonære som vannet for fiskene - det element de beveget seg i. Japanerne voldtok og myrdet, Jiangs solda­ ter plyndret og hundset: Maos menn betalte for seg, hjalp til med innhøstingen og respekterte kvinner og eiendom. Dette ga dem trygge baser. Den som angrep De røde, angrep folket. Etter som japanerne rykket fremover, etterlot de store områder bak seg med bare spredte garnisoner. De røde sendte inn sine tropper og politiske organisatorer og satte opp selvstendige styrer og militstropper. Takknemlige bønder fikk jorden til landeiere som hadde flyktet eller samarbeidet med fienden. Neste fase var "strategisk stillstand". De røde svekket japanernes styrke ved geriljaaksjoner. I 1937 rådet Maos styrker bare over omkring 90 000 kvadratkilometer tørt og fattig land i Shaanxi i nord, med en befolkning på 1,5 millio­ ner. I slutten av 1943 hadde de effektiv kontroll over 570 000 kvadratkilometer med en befolk­ ning på 94 millioner. Siden Den røde armé førte revolusjonskrig, var det ikke utelukket at de kunne komme i kamp med Jiangs styrker, noe

◄ På det meste bidro India med over 2 millioner soldater omkring like mange som resten av det britiske imperium og samvelde til sammen. Av disse ble 24 338 drept, 11 754 meldt "savnet", og 64 354 såret. Blant de nesten 80 000 som ble tatt til fange, sluttet omtrent 17 000 seg til Indian National Army, som ble opprettet av Subhas Chandra Bose for å slåss sammen med japanerne. Av de 6 000 INA-menn som ble sendt til fronten, døde nesten en tredjedel, og en fjerdedel overga seg eller deserterte.

▼ En japansk plakat beregnet på indere. Teksten på hindu og bengalsk lyder: "Ikke følg engelskmennene blindt. Glem de forskjellige religionene og foren dere for å gjøre India selvstendig." Japanske propagandister kunne ha problemer med språket når de skrev for hvite motstandere. En gang het det: "Resten av de britiske flyene tok til bens."

49

Japans siste offensiv fornyer krigen i Kina som også hendte. Mao og Jiang voktet like nøye på hverandre som på den felles fiende. I februar 1944 brakte Jiang over en halv million av sine beste tropper i stilling mot de områdene som kommunistene holdt i nordvest. Amerikanerne forsøkte å overbevise seg selv om at Jiang var en liberal demokrat. Den ameri­ kanske generalen "Vinegar Joe" Stilwell ble inn­ satt som hans stabssjef. De allierte ville gjøre Kina til base for offensive operasjoner mot Ja­ pan, helst med aktiv hjelp fra Jiangs styrker. Men japanernes fremstøt i Burma stengte ruten via Mandalay, "Burmaveien", som Jiangs forsynin­ ger hadde kommet over. Det eneste alternativet var en luftbro over Himalaya. Man forsøkte, men først i desember 1943 nådde transportmengden et femsifret antall tonn. Hverken britene, som var opptatt i Europa, eller amerikanerne med sin Stillehavskrig ville løsgjøre nok styrker til å fjerne japanerne fra "Burmaveien". Et tregrenet angrep på Burma som den felles overkommandoen var blitt enig om i 1943, ble oppgitt. I stedet ble det lagt en ny plan om å føre en ny vei sørover fra Assam for å møte den nordlige delen av den gamle. I august 1944 klarte Stilwell med to amerikansk-trenede kinesiske divisjoner basert i Assam å opprette den nye "Ledoveien". Trafikken over land til Kina langs denne veien begynte i januar 1945. Japans siste felttog i Kina I april 1944 hadde japanerne innledet et stort felttog i Kina. Nå var deres mål egentlig blitt defensivt, nemlig å frata amerikanerne Kina som base. Under "Operasjon Ichi-Go" ble det satt inn 1,8 millioner japanske soldater mot Jiangs 6 mil­ lioner. I et skjærende lys viste den hvor korrupte og udugelige Nasjonalistene var. Henan-provinsen var herjet av en hungersnød som skyldtes en lang tørkeperiode etter at Jiangs regjering hadde forlangt det meste av kornhøsten i 1942 i skatt. Millioner døde av hunger og sykdommer. Da japanerne angrep, var de kinesiske styrkene i Henan ikke fulltallige, slik at offiserene kunne beholde lønnen til ikke-eksisterende soldater. Den kommanderende offiseren og hans menn hadde drevet utstrakt svartebørshandel med ja­ panerne. Den kinesiske 12. og 13. armé sloss mot hverandre mens de flyktet. Lokale bønder med høygafler avvæpnet 50 000 kinesiske soldater. På tre uker knuste 60 000 japanere en kinesisk styr­ ke på 300 000 og nådde sitt mål, den nordlige jernbaneseksjonen. I slutten av november hadde den amerikanske 14. Air Force mistet seks baser, og japanerne sto 320 km fra Chongqing. Men Jiang var fortsatt ikke lett å velte. Han samlet alle de tropper han kunne, deriblant noen som ble fløyet inn fra Burmafronten, stoppet japanerne ved Kuizhou og klarte å drive dem tilbake. Chongqing, med en befolkning som hadde svulmet opp fra 200 000 til over en million, var skueplass for intriger og svindel. Den amerikan­ ske Låne-leie-hjelpen ble gjenstand for voldsom korrupsjon. Inflasjonen steg til astronomiske høyder. Bøndenes skatter hadde nådd grensen, derfor trykket regjeringen ganske enkelt flere pengesedler. Såvel bøndene som funksjonærene 50

KRIGSSKUEPLASSENE Kolonimakter i knipe ◄ Indiske maskingeværskyttere på Pagoda Hill under slaget om Fort Duffer i Mandalay i mars 1945. Byen ble tatt av britene etter en hard beleiring på 12 dager. Målet for det britiske felttoget i Burma var å gjenvinne britisk prestisje i Asia. ◄ ▼ En av Jiangs soldater (til venstre nederst) vokter amerikanske jagerfly på en base i Kina. De "flyvende tigrene” under general C.L. Chennaults kommando hadde oppsiktsvekkende fremgang mot japanerne.

► En selvsikker Guomindangplakat: "Jo mer vi slåss, jo sterkere blir vi. Jo mer fienden slåss, jo svakere blir han." ▼ Chongqing i 1941, ødelagt av japanske flyangrep. I denne tidligere så fredelige handelsbyen der hvor elvene Yangzi og Jialin møtes, skummet "Vinegar Joe" Stillwell over oppførselen til Jiang Jieshi, som han underhånden kalte "peanøttdiktatoren".

og de intellektuelle tok avstand fra Jiangs regi­ me. Imidlertid ble 27 japanske divisjoner - en tredjedel av hele hæren - bundet til Kina i 1943 og 1944. På denne måten tjente Jiang de alliertes sak. Den amerikanske politikken overfor Kina bygget på misforståelser. Tradisjonelt foretrakk USA det som ble kalt "den åpne dørs politikk" at alle nasjoner skulle ha like økonomiske mulig­ heter i Kina, og at landets territoriale og admini­ strative integritet skulle respekteres. 11943 opp­ ga USA de "ekstraterritoriale" rettigheter som hadde gitt dets borgere spesielle privilegier i Kina. Ønsket om å se Jiang og Mao som demo­ krater av Jeffersons type, gjenspeilet denne idea­ lismen. Roosevelt strebet etter å sikre Kina "stormakt"-status. Jiang var en av "De fire store" på konferansen i Kairo i november 1943, hvor Roosevelt forpliktet seg til å gi Formosa (Taiwan) til Kina og forhindre at Sovjetunionen tok noe kinesisk territorium i nord. Til gjengjeld fikk han Jiangs løfte om at han ville inngå en avtale med Mao. Hverken Roosevelt eller Jiang holdt sine løfter. Likevel ble Kina 1945 ett av de fem perma­ nente medlemmer av Sikkerhetsrådet i det nye FN.

51

SINGAPORES FALL Winston Churchill kalte det "den verste ulykken og største kapitulasjonen i britisk historie". En av hans hardeste kritikere, militærteoretikeren Basil Liddell Hart, la skylden for nederlaget på Churchill selv og mente at han ikke egentlig hadde været noen fare, at han undervurderte japanerne. De fleste britiske offentlige tjenestemenn, offiserer, plantasjeeiere og forretningsmenn i Asia undervurderte asiatene i sin alminnelighet. Deres rasistiske forakt for "små gule menn", som var utestengt fra klubbene deres på grunn av rase, gjorde det usannsynlig at kinesere og malayere ville føle noen lojalitet overfor det britiske imperium. Britenes makt grunnet seg ikke på undersåttenes kjærlighet, men i siste instans på Royal Navy. De hvite stolte på den store marine­ basen i Singapore, som var ferdig i 1938 og hadde kostet over 60 millioner pund, mellomkrigstidens største byggeprosjekt i det britiske imperium. Den symboliserte Storbritannias vilje til fortsatt å være en stormakt i Østen, og til å forsvare slekt og venner i Australia og New Zealand. Men dens kanoner pekte ut mot sjøen, til ingen nytte i et angrep fra land. Britenes oppførsel i Penang (det nordvestlige Malaya) var symptomatisk. Selv etter at japanerne hadde invadert den malayiske halvøya på Pearl Harbor-dagen, flokket britiske innbyggere seg rolig og tilfreds i baren i Eastern and Oriental Hotel. Men luftangrep brakte snart terror og kaos. De hvite - og bare de hvite - ble evakuert i en fart. Nesten alle britiske tjenestemenn, leger og sykepleiersker dro av gårde og lot malayiske og indiske underordnede bli igjen for å komme til en ordning med okkupantene og stelle de syke. Flyktninger strømmet inn i Singapore, og viktig trenet personale samt kvinner og barn ble evakuert derfra med skip. Ved nyttår 1942 hadde de siste britiske troppene fra fastlandet trukket over til øya. Japanerne fulgte etter dem. 14. febru­ ar var Singapore City tett beleiret, med kanskje en million mennesker stuet sammen innenfor en radius på 5 km. Vannforsyningene var ødelagt og ville snart slippe opp. Neste dag kapitulerte kommandanten, general Arthur F. Percival. Den største britiske hæren som noen gang var blitt satt opp i Det fjerne østen, 130 000 mann fra Storbritannia, imperiet og samveldet, ble tatt som krigsfanger av 50 000 "små, gule menn". Størstedelen av Singapores befolkning var opprinnelig kinesere, og de kunne ikke vente seg noen glede av japansk herredømme. Japan vant heller ikke krigen ved å ta Singapore. Men den vestlige imperialismens fasade var blitt blåst bort som balsatre. En høyere amerikansk tjeneste­ mann hadde nylig advart at om Singapore falt, ville det "senke 'den hvite rasens' prestisje umå­ telig blant asiater, særlig for det britiske imperiet og USA". Det viste seg å være riktig. Den nasjo­ nalistiske Bombay Chronicle i India mente i desem­ ber 1941 at vestmaktene ville slå Japan. I mars skrev den hånlig om "bommerter og udugelig­ het" i forsvaret av Singapore og hilste det "hero­ iske" Kina som Asias håp i fremtiden. 52

◄ ► Oljetanker i Singapore i flammer etter japanernes bombing (til venstre). Japanske soldater (til høyre) på marsj under det kongelige britiske riksvåpen på Singapores hovedpostkontor. Seierherrene hevdet at de ikke hadde til hensikt å underkaste seg noe asiatisk folk, og at de ville samarbeide med dem under full gjensidighet. I de områdene som de besatte, lærte særlig kineserne noe annet.

▲ ► Singapore kunne tilby rikelig med gleder for hvite, som soldatene (til høyre) på benken på Esplanaden ved havnen med kinesiske fiskebåter. I det berømte Raffles Hotel (over) danset hvite til Dan Hopkins' Band mens japanerne rykket nærmere. Helt til kapitulasjonen var det nok av mat - selv ferskt kjøtt, fra griser som kineserne holdt. For at de ikke skulle stille japansk tørst, ble halvannen million spritflasker knust.

◄ Et kart fra begynnelsen av 1900-tallet viser tydelig hvordan Singapore var et knutepunkt for Asias sjøforbindelser.

53

Nøkkeldata Den tyske invasjonen av Sovjetunionen startet den største landkrigen i verdenshistorien og medførte 1 418 dager med krig for Den røde armé ved krigsfronter som varierte mellom 3 000 og 6 200 km. Den røde armé ødela, tok til fange eller gjorde kampudyktig 607 av fiendens divisjoner, mer enn tre ganger så mange som antallet tyske og tyskallierte divisjoner som ble • ødelagt i Nord-Afrika, Italia og Vest-Europa. A Den røde armeens "vidundervåpen" ble først tatt i bruk i juli 1941 og fikk knusende effekt mot intetanende tyske tropper. BM-13 MRL (Multiple Rocket Launcher, populært kalt "Katyusha") skjøt 16 132mm kalibers missiler, hver med en vekt på 42,4 kg og rekkevidde på 8 470 m, på 7-10 sekunder.

▲ Den røde armé led fryktelige tap under den sovjetisk-tyske krigen. I løpet av krigens første tre uker mistet Den røde armeen 98 divisjoner, som enten ble ødelagt eller gjort kampudyktig. Den tyske hæren tok over tre millioner fanger i 1941, mange av dem skulle dø av sult eller bli henrettet.

► USSRs opprinnelige tallmessige ledelse når det gjaldt stridsvogner, ble langsomt gjenvunnet etter de knusende tapene under kampene i 1941. Ved Stalingrad i november 1942 skiftet odds i sovjetisk favør ettersom tanks rullet ut fra fabrikkene i Ural, og den økende sovjetiske styrken sendte nye "stridsvognarmeer" ut i felten ved Kursk i juli 1943.

► Antall tyske tropper i øst nådde maksimum vinteren 1942 under det store slaget ved Stalingrad. USSR klaget stadig over at mangelen på en "annen front" i vest ga den tyske overkommandoen sjansen til å overføre tropper fra Vest-Europa til Østfronten for å styrke den i kritiske faser.

◄ ► I det avgjørende slaget om Moskva mot 25 slutten av 1941 var ingen av partene tallmessig overlegen. De tyske styrkene var nesten 2,25 utslitt, og Den røde armé hadde meget begrensede 2q ressurser. Begge sider brukte sine siste krefter. Det samme gjaldt slaget ved Stalingrad 175 da Den røde armé begynte sin motoffensiv 19. november 1 5 1942, med 1 000 500 sovjetiske tropper mot 1 011 500 tyske og aksemakt-| 25 tropper. Men aksemaktenes (italienske, rumenske og ungarske) 28 divisjoner var 1,0 militært sett underlegne de sovjetiske og tyske styrkene Q 75 og klarte ikke å forsvare de tyske flankene, hvor Den røde armeen slo til først. 05

0,25 0

54

lokken 03.00 søndag 22. juni 1941 sendte Adolf Hitler 3,5 millioner tyske soldater, støttet av 3 680 stridsvogner og 2 770 kampfly, av gårde på operasjon "Barbarossa" - kodenavnet for det massive overraskelsesangrepet på Sovjet­ unionen. Dermed startet han intet mindre enn verdenshistoriens største landfelttog. Planleggingen av invasjonen av USSR begyn­ te like etter at Frankrike falt i juni 1940. Den sovjetiske-tyske ikke-angrepspakten som ble undertegnet i august 1939 var ingen hindring. 5. desember 1940, i kjølvannet av utenriksmini­ ster Vjatsjeslav Molotovs uheldige novemberbesøk i Berlin, undertegnet Hitler "Direktiv 21", "Sak Barbarossa". Han påkalte med vilje et min­ ne fra middelalderen (økenavnet på keiser Fred­ rik I fra 1100-tallet) for en krig som skulle ut­ kjempes med middelaldersk grusomhet. Tidlig i 1941 sa Hitler uforsonlig til dem som hintet om det voldsomme omfanget og den risiko som fulgte, at han aktet å slåss og "slå dem ned som en haglbyge".

K

Hitlers innstilling til Stalin og USSR Hitler hadde lenge ansett bolsjevismen ikke bare som en ideologisk fiende, men som en dødelig fysisk fare som Tyskland og hele Europa måtte reddes fra ved hensynsløst å utrydde hele syste­ met og dets stalinistiske satraper. Barbarossa omfattet ikke bare et militært felttog, men også et ideologisk korstog som ble enda grusommere på grunn av nazistiske raseteorier om utryddelse av det slaviske Untermensch, "undermennesket", hvis skjebne ble bestemt av "spesialordrer" som ble utviklet side om side med de militære plane­ ne. Den ideologiske kampen måtte føres samti­ dig med "våpnenes tale". Heinrich Himmlers SS skulle utføre "visse særoppdrag", deriblant til­ intetgjørelsen av de bolsjevikiske kommissære­ ne og den kommunistiske intelligensia. Hitler personlig ga ordre om at hans høyere offiserer måtte glemme alt om "krigerkameratskap" i denne krigen. Hitler så Stalin bare som en "kaldblodig ut­ presser" som han ville sette ut av spill. Sovjetisk politikk - det vil si Stalins holdning - varslet fare, for han tok østdelen av Polen som sin "part" ifølge den sovjetiske-tyske pakten, rykket inn i de baltiske stater (Estland, Latvia og Litauen) under flere grusomheter, og våren 1941 motsatte han seg tysk politikk og aktivitet på Balkan. Enda verre var det at Stalin lot til å gjennomføre en skjult mobilisering av sin Røde armé langs vestgrensen av USSR i månedsskiftet mars-april 1941. I de tre årene før invasjonen hadde Stalin forsøkt å forhindre isolasjon. Imidlertid var det vanskelig å få til en allianse. I 1938 hadde den

ØSTFRONTEN Forholdet mellom USSR og Vest-Europa før krigen Følgene av Vinterkrigen

britiske og franske avspenningspolitikken vakt Stalins mistenksomhet. I august 1939 brøt de sovjetiske forhandlingene med britene og franskmennene om militært samarbeid mot Tyskland sammen. Stalin var redd for at Sovjet kunne komme til å måtte slåss mot Tyskland alene. Derfor kunne Stalin ikke godt avslå da Nazi-Tyskland tilbød ham en ikke-angrepspakt, særlig ettersom denne pakten også ga USSR frie hender i Øst-Europa og Finland. Mens tyske tropper rykket inn i Balkan i 1941, forsikret Stalin seg omhyggelig mot en tofrontskrig ved å slutte en sovjetisk-japansk nøytralitetspakt 13. april 1941. Begge diktatorer drev et høyst falsk spill, Hitler på grunn av manisk fiendskap, Stalin ut fra arroganse, hovmod og feilberegning. Til tross for mange advarsler om et tysk angrep var Stalin overbevist om at Hitler aldri ville begynne en tofrontskrig. I vest var Storbritannia fortsatt ube­ seiret. Hitler mistenkte et anglo-sovjetisk "kom­ plott". Stalin var redd for britiske intriger, enten for å vikle ham inn i krig med Tyskland eller for en anglo-tysk separatfred som ville gi Hitler frie hender i øst. At Rudolf Hess flyktet til Skottland (10. mai 1941), bare forsterket denne spesielle paranoia. Varslene ble ikke hørt.

1941-42: Tysk invasjon av USSR og sovjetisk motoffensiv

1942: Tysk angrep på Stalingrad og sovjetisk motstand 1943: Slaget ved Kursk 1944-45: Sovjetisk seier over Nazi-Tyskland

▼ Motoriserte tyske tropper i Russland i 1941. Den tyske invasjonshæren på 153 divisjoner tilføyde Den røde armé knusende nederlag. De tyske panserdivisjonene var langt bedre enn de sovjetiske panserstyrkene. Tysk infanteri gjorde en fantastisk innsats både under kamp og marsj.

Vinterkrigen Den sovjetisk-finske krigen, også kjent som Vinterkrigen, varte fra 30. november 1939 til 13. mars 1940. Fire sovjetiske armeer angrep Finland. De sovjetiske troppene rykket frem til den finske "Mannerheim-linjen" på Det karelske neset, men klarte ikke å nedkjempe finnene. Den neste fasen, fra slutten av desember 1939 til 12. mars 1940, endte med et massivt, men kostbart sovjetisk forsøk på å bryte igjennom "Mannerheim-linjen". Finnene måtte be om fred, men sovjeterne nådde ikke sine mål fullt ut. Krigen kostet den sovjetiske Røde armé 200 000 døde og 1 600 tanks og 634 fly. Ikke mindre enn 1,2 millioner sovjetiske soldater var innblandet i hva general Zjukov senere kalte "prøvesteinen", en prøve som både den sovjetiske ledelsen og den tyske etterretningstjenesten trodde at USSR ikke hadde bestått. Etter ordre fra Politbyrået møttes Det øverste militære sovjet i midten av april 1940 for å diskutere erfaringene fra Vinterkrigen og de alvorlige manglene ved den sovjetiske krigføringen. Et øyeblikkelig resultat var at Vorosjilov ble avsatt som forsvarskommissær og erstattet av Timosjenko, hvis ordre nr. 120 av 16. mai ramset opp de sovjetiske mistakene. Offisersutdannelsen, særlig av lavere offiserer, måtte forbedres drastisk, og det samme måtte soldatenes trening i harde kamper. Timosjenko ville ha en hær som hadde fått realistisk trening og bedre utstyr og kunne kjempe som finnene. Jerndisiplin måtte gå hånd i hånd med intensiv trening. På bakgrunn av hvordan sovjeterne hadde klart seg mot finnene, sluttet den tyske etterretningstjenesten at Den røde armé ikke kunne slåss i en moderne krig. Den skaden Stalins utrenskninger hadde anrettet i den sovjetiske overkommandoen i 1937-38, var nå tydelig og kunne (ifølge én oppfatning) ta 20 år å reparere. I denne gigantiske krigsmaskinen var organisasjon, ledelse og utstyr utilfredsstillende. Lederprinsippene var sunne, men offiserene var uerfarne. Kommunikasjons- og troppetransportsystemene var dårlige og sovjetstyrkenes kampevne i hard strid tvilsom. Russiske tanks var dårlig pansret, Den røde armé "førerløs". Til en viss grad stemte begge siders oppfatning overens. De trakk imidlertid forskjellige, men skjebnesvangre slutninger: på sovjetisk side at skaden kunne repareres raskt, på tysk at den aldri kunne bli reparert. Den tyske troen på sovjetisk svakhet var medvirkende til bestemmelsen om å invadere USSR. Sovjetiske anstrengelser for å forbedre Den røde armé førte til at den med tiden klarte å holde stand mot og beseire den tyske hæren.

55

Tysklands invasjon i Russland lykkes nesten

Østfronten 1941-42

Josef Stalin 1879-1953

Stalin var generalsekretær i det sovjetiske kommunistpartiet fra 1922, og ledet den sovjetiske krigsinnsatsen via et sentralisert apparat som var en utløper av hans eget diktatur. Den statlige forsvarskomiteen, opprettet 30. juni 1941, tvang på Stalins ordre igjennom total mobilisering av landet, mens Stavkn (overkommandoen) og generalstaben med frontkommandoene ledet de militære operasjonene under hans kontroll. Etter den store sovjetiske seieren ved Stalingrad tok Stalin tittelen marskalk av Sovjetunionen, men han fulgte i større grad rådene fra de militære. Som militær leder var han middelmådig eller ikke engang kompetent; som krigsleder på linje med Churchill og Roosevelt viste han seg å være bestemt, klarsynt og en sta forsvarer av sovjetiske interesser.

SVERIGE

FINLAND

ESTLAND

iga

Østersjøen

^7

*Pskov

•< Bombefly på vei hjemover, navigert av GEE: et signal sendt ut av tre radiofyr stasjonert langt fra hverandre. Flyets posisjon og kurs kunne regnes ut på grunnlag av kompassretningen og avstanden fra disse fyrene.

▲ Luftbåren radar, som på Messerschmitten på bildet, brukte antenner på begge sider av flynesen. Begge sendte ut en sloyfeformet stråle og fanget opp sine egne signaler. Signalene fra de to antennene ble vist ved siden av hverandre på en skjerm.

121

Nøkkeldata

Krigsfanger

Flere millioner av de menn som trakk i sitt lands uniform under den annen verdenskrig, endte sin aktive tjeneste i en av fiendens krigsfangeleirer - mange som et resultat av masseovergivelser, som i Singapore eller Stalingrad, andre i den ordinære striden på slagfeltet eller under bombetokter. For noen betydde fangenskapet at det iallfall ikke lenger var noen fare for å bli drept eller invalidisert: Særlig i vest var det bare noen få krigsfanger som led noen verre skjebne enn kjedsomhet og langvarig adskillelse fra familie og venner. For andre kunne overgivelsen føre til mishandling, utbytting og nesten sikker død. Tysk innstilling til slaverne og en japansk forakt for alle fanger gjorde at både på Østfronten og i de japanske leirene i Asia ble tusener av fanger myrdet, mens enda flere døde på grunn av underernæring eller hardt arbeid under forferdelige forhold.

► De fleste krigsfanger er vanligvis soldater. På grunn av den langvarige bombingen av Tyskland mistet britene antagelig flere flybesetninger til fiendens fangeleirer enn noen annen nasjon, mens deres sjøfolk hele tiden risikerte fangenskap. Likevel var majoriteten av britiske krigsfanger fra hæren.

Alliertes krigsfanger Totalt 1 071 600

2] Italienske 2] Britiske/imperiet |

| Amerikanske 2] Jugoslaviske

2] Nederlandske □ Tyske □ Japanske

A De innsatte i verdens krigsfangeleirer avspeilte krigshandlingene. I Tyskland var leirene fulle av franskmenn og italienere, som ble tatt til fange da landene kapitulerte i 1940 og 1943, mens de japanske leirene stort sett inneholdt briter og imperietropper som ble tatt da Singapore falt. Også norske sjøfolk deltok i Stillehavskrigen og et par hundre havnet i japansk krigsfangenskap. Det viktigste unntak fra regelen var det lave antall japanske krigsfanger hos de allierte. Selv etter at krigslykken vendte, var det sjelden at japanske soldater overga seg. De fleste foretrakk selvmord fremfor vanære. |

| Hær

□ RAF 2] Royal Navy |

122

K

Krigsfanger i Tyskland Totalt 1 730 000 Franske

► Til mai 1944 hadde de tyske styrkene i USSR tatt litt over 5 millioner sovjetiske fanger. Av disse var vesentlig færre enn halvparten i live - og de fleste av dem igjen tjente tyskerne enten under våpen eller som slavearbeidere. Nesten 2 millioner hadde dødd av sult eller sykdom i fangeleirene, og ytterligere en million var rett og slett blitt drept, mange av dem ved fronten like etter at de hadde overgitt seg. Denne behandlingen, som tyskerne i sin tur selv ble utsatt for som hevn, gjorde krigen på Østfronten til barbarisk råskap, fjernt fra de normale konvensjonene om moderne krigføring.

| Handelsflåten

rigføring i stor skala resulterer alltid i et stort antall falne og - hvis de forholdsvis humane konvensjonene i moderne tid blir overholdt - i krigsfanger. Eksakte tall for krigsfangene i den annen verdenskrig er det vanskelig å finne, men omtrentlige tall for stridende som er oppført som savnet i kamp (en meget stor andel av dem burde være tatt til fange) viser: USA 139 000, Storbritannia 214 000, Italia 350 000, Tyskland 3 400 000 og USSR 5 750 000. Krigsfangene faller i to kategorier: De som blir

Colditz Borgen Colditz ble opprinnelig bygget som jaktslott for kongene av Sachsen. Den lå på en åsrygg med utsikt over elven Mulde og egnet seg ypperlig som fengsel. Det tyske fengselsverket bestemte seg for å bruke Colditz til særlig viktige fanger og for slike som stadig forsøkte å flykte fra vanlige leirer. Omfattende ombygging skulle gjøre den umulig å flykte fra. Den var innrettet for høyst 200 fanger, men utover i krigen økte fangetallet godt over dette. Blant nasjonaliteter som var representert, fantes polakker, nederlendere, belgiere, franskmenn og briter. Fra 12. april 1941, da den første fangen (en franskmann) ble savnet, rettet fangene i Colditz hele tiden alt sitt mot og sin oppfinnsomhet mot det å komme fri fra borgen og dens vakter. Fluktforsøkene omfattet alt fra ren bløff eller forkledning til den mest utspekulerte bruk av tekniske kunnskaper. Det beste eksempel på det siste var et glidefly som ble bygget i seksjoner på loftet over fengselskapellet. Det kom aldri i bruk, men ble først funnet da Colditz var befridd. I alt klarte 130 fanger å flykte fra Colditz, men bare 32 av disse unngikk å bli drept eller fanget igjen og kunne krysse grensen fra Hitlers Reich til nøytralt territorium. I de siste månedene av krigen ble forholdene i Colditz verre på grunn av at hele den tyske krigsøkonomien brøt sammen. I midten av april 1945 ble fangene i Colditz befridd av amerikanske styrker. Selv om de bare utgjorde en brøkdel av alle krigsfanger, har fangene i Colditz med rette fått mye oppmerksomhet i historieskrivningen. Mange militære gjennomførte dristige rømninger fra andre fangeleirer, men bare mennene i Colditz måtte hanskes med sikkerheten i et fengsel som var spesielt konstruert for å gjøre flukt umulig. ►

Fengslet: borggården på Colditz.

►

En vei ut (innfelt): en skjult rømningstunnel.

KRIGSFANGENE Mengden av krigsfanger i den annen verdenskrig Førkrigskonvensjoner om behandling av fanger Fangeleirer i VestEuropa og NordAmerika

tatt i et lite antall over lang tid, som de flybesetninger fra Storbritannia og USA som hoppet ut i fallskjerm under den strategiske bombingen av Tyskland; og de som blir tatt sammen i én stor gruppe etter en massekapitulasjon, som de 80 000 tyske overlevende etter slaget ved Sta­ lingrad som overga seg 2. februar 1943. De fleste stridende land hadde tilstrekkelige muligheter til å ta seg av den første typen krigsfanger, men alle hadde store problemer når det gjaldt den andre.

Spesialtilfellet Colditz Barbarisk fangebehandling i Øst-Europa og Asia

Den notoriske dødsmarsjen i Bataan

Bestemmelsene for human behandling av krigsfanger er fastlagt i Haag-konvensjonene av 1899 og 1907. Disse forsøkte å sikre fangen til­ strekkelig mat, klær og husly, at han ble behand­ let etter sin rang, og at han ikke ble utnyttet i arbeid, tvunget til å bidra til fiendens krigføring eller mishandlet på noen måte. Da krigen be­ gynte i Vest-Europa i 1939, gjorde alle de krig­ førende land rimelig bra forsøk på å oppfylle de internasjonale kravene. Men lenger ut i krigen gjorde det voldsomt økende antallet krigsfanger og mangelen på mat, arbeidskraft og husvære samt barbariseringen av selve krigføringen på visse krigsskueplasser at standarden varierte sterkt, fra det helt korrekte til åpenlyst mord. Krigsfanger i Vest-Europa og Amerika I allmennhet behandlet de vestlige nasjonene sine krigsfanger så korrekt og humant som ressursene tillot. Det var isolerte tilfeller hvor grupper av fanger ble skutt ned med kaldt blod av både allierte og akse-styrker, men det store flertall ble transportert ut av kampsonene og internert under tålelig bra forhold. USA, som hadde langt de største ressursene, har det beste rullebladet. De 425 000 krigsfangene (de fleste tyske) som ble overført til leirer i USA hadde det så bra som noen, bortsett fra at geografien gjorde det umulig å unnslippe og komme seg tilbake til Tyskland. Storbritannia holdt stort sett samme standard, selv om mangelen på plass og andre knappheter reiste problemer, og mange fanger derfor måtte sendes til Canada, med fare for at transportskipet ble torpedert underveis av en av deres egne ubåter. Tyskerne var også som regel korrekte i sin behandling av vesteuropeiske og amerikanske fanger, men i krigens siste år opp­ sto det alvorlige problemer, og SS og Gestapo begikk enkelte grusomheter. Det er vanskelig å generalisere over krigsfangeleirene. De varierte fra ombygde slott og her­ regårder til særskilt oppbygde områder med et stort antall bygninger, og rommet fra under hundre til flere tusen fanger. Offiserer og mann­ skap ble gjerne internert i skilte leirer, og det var vanlig - men ikke konsekvent gjennomført - å skille fanger fra forskjellige nasjoner. Piggtråd­ gjerder og tårn med søkelys og bevæpnede vak­ ter (som oftest folk som ikke var stridsdyktige) sørget for sikkerheten, men som regel gjorde også naturlige forhold det vanskelig å rømme: Leirene ble gjerne plassert i et isolert område langt fra grensen. De fleste bøker om krigsfangene handler om flukt, men de færreste krigsfanger gjorde noe forsøk på å rømme. De levde et regelbundet liv,

i

123

Japanernes kodeks hadde ingen plass for krigsfanger ▼ Taust vitne om en tragedie, en siste hilsen fra en britiskkinesisk fange fra den tidligere garnisonen i Hong Kong som ble henrettet av sine japanske fangevoktere. Japanernes forakt for krigsfangenes liv forte til stadige henrettelser gjennom hele krigen, ofte uten særlig grunn.

-fppjfs r? Z5

/W Buss My WiFE ObR føg/sS

Se-ny,