Norges festninger : fra Fredriksten til Vardøhus 8200184307 [PDF]

Zitiervorschau

NORGES FESTNUNGER

2

iblioteket ..eket

Guthorm Kavli

"ssiss™

Fra Fredriksten til Vardøhus

UNIVERSITETSFORLAGET

T>elec)eruy der Statt ,‘i/acslrichr l>nj

M

D

Lx x i x

Anno

jm ~ lynt

En beleiring på slutten av 1500-tallet. Tegningen viser hvordan fiendtlige kanoner plasseres i halv­ ring utenfor bymuren. To bresjer er laget, og angri­ perne strømmer inn. © Universitetsforlaget 1987 ISBN: 82-00-18430-7

Boka er satt med Concorde 11/12 og trykt på 130 g Kymex Cote matt. Layout: Kari Bentzen Bakken. Sats og trykk: Tangen-Trykk A/S. Innbinding: AS Bokbind

Trykt med bidrag fra Akershus Slotts Venner Forsvarsdepartementet Norsk kulturråd Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor. interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Motivet på omslaget viser det eldste kjente maleri av Fredrik­ sten festning, utfort av lacob de Coningh i 1699 (Nasjonal­ galleriet). Illustrasjonen på side 1 er tegnet av Fredrik Matheson som frimerke, og viser Kongsten festning. Illustrasjonen på side 2 er fra «Den norske Hærs Historie» av Otto Vaupel (Kobenhavn 1876). Ikke navngitte skisser fra norske festninger er utfort av forfatteren.

Innhold FORORD ................................

7

INNLEDNING...................... Tekniske begreper 8, Faguttrykk 10, Europeisk festningskunst 14, Norsk festningsbygging 23, Konflikter og festninger 28

8

DE ENKELTE ANLEGG . . . Mindre anlegg i middelalderen ..................................

30

Båhus ...................................... Båhus, middelalderborg og bastionfestning 35

34

Oslo............................ Akershus. Middelalderborg og bastionfestning 41

40

Tønsberg................................ Tunsberghus middelalder­ borg 61

60

Bergen.................................... Sverresborg og Håkons kongsgård 65, Bergenhus og Nordnes 67

64

30

Trondheim............................ 82 Sverresborg 83, Steinvikholm 85, Munkholmen 87, Festningsbyen Trondheim 92, Kristiansten 95, Skånes skanse 100, Steine skanse 102, Røros skanse 103 Vardø .................................... Vardøhus 104

104

Halden .................................. Fredriksten festning 111, Sponvika skanse 126

110

Fredrikstad............................ Festningsbyen Fredrikstad 129, Kongsten fort 140, Isegran fort 142, Cicignon fort 143, Akerøy fort 144, Huth fort 146, Frederiksodde 147

128

Kongsvinger.......................... Kongsvinger festning 149, Basmo skanse 160, Blaker skanse 162, Christiansfjeld og Terningskansen 164

148

Stavern .................................. Stavern, fortet på Citadelløya 167, Fredriksvern 170

166

Kristiansand.......................... Christiansø festning 174, Fredriksholm festning 179, Christiansholm festning 183

174

Oscarsborg festning..............

190

Horten.................................... Citadellet og Norsk Løve i Horten 196

196

Grensefestningene................

198

Landfestningene etter 1905 .

200

Kystfestningene etter 1905 ..

203

4. SKYTSOVERSIKT............... Av Harald Rognhaug

207

5. BIOGRAFIER......................

210

6. ENGLISHSUMMARY ....

212

7. LITTERATUR......................

214

8. REGISTER............................

216

Dette maleri viser en be­ leiring av en by på 1300tallet før ildvåpnene dominerte bildet.

Forord

iste gang en oversikt over norske se, dels fordi det knytter seg spesielle festninger så dagens lys, var da begivenheter til dem. den 80-årige oberst Hans Jacob Hovedvekten er lagt på festningene Griiner utgav «Beretninger om Norges fra før 1814. Utenom de største er også Befæstninger» i 1902. Boken var uten både eldre og nyere tatt med, alle de illustrasjoner og gikk i sin beskrivelse som har betydd noe i vår historie og helt ned til forhugninger og småskan- som ved sitt fysiske nærvær appellerer ser, og typer og kalibre på alt skyts. til vår fantasi. Detaljene var overveldende og kunn­ Mindre er tatt med om dem som nå skapsmengden imponerende. bare har rent arkeologisk interesse. I «Norges festninger» vender jeg Kystfestninger som fortsatt er operati­ meg til den vanlige leser. Det ville være ve må innenfor rammen av denne bo­ å ønske at boken kunne stimulere in­ ken behandles summarisk, da de av teressen for denne siden av vår byg­ lett forståelige grunner ikke er offentlig ningshistorie. Derfor har jeg prøvd å tilgjengelige. gjøre beretningen om festningene så Når jeg i disposisjonen har valgt å levende som mulig, uten å tynge stoffet samle festninger innenfor et bestemt med det utall av detaljer som det ellers geografisk område, f.eks. Trondheim og kunne være fristende å ta med. Kongsvinger, skyldes dette at de admi­ Flere sider ved festningsstrukturen nistrativt og kommandomessig har trekkes inn: den militære begrunnelse hørt til disse steder. for plasseringen, forløperne, byggear­ Til slutt vil jeg takke de mange som beidene og de enkelte bygninger og har hjulpet meg under arbeidet med anlegg, sosiale aspekter ved livet på boken. Det gjelder først og fremst ge­ festningene, samt militære hendelser. neralmajor Leif Rolstad, oberst Harald De utgjør derfor et inspirerende mate­ Rognhaug, kommandørkaptein Odd riale. En må bøye seg i beundring når T. Fjell og byantikvar Kjeld Magnusen ser hvordan festningsingeniørene - sen. De har lest og kommentert ma­ ofte av utenlandsk nasjonalitet - «tuk­ nuskriptet. Direktør Eivind A. Eyvang tet» et fremmed norsk landskap og ved Forsvarsmuseet og kommandør­ skapte en fornem helhet av terreng og kaptein Stein Moen, bestyrer for Marioppbygd masse. nemuseet har også gitt verdifull hjelp. Mens våre festninger i middelalde­ Det samme gjelder cand, philol. Rolf ren gjerne hadde sin bakgrunn i bor­ Rasch-Engh og slottsbibliotekar Lise gerkrig, er mange av festningene fra Kongstad. 1600- og 1700-tallet knyttet til store En spesiell takk går til min hustru utenrikspolitiske begivenheter. Vårt Else, som ikke bare har fulgt arbeidet i forsvar var den gang sentrert om fest­ felten, fra Båhus til Vardøhus, men ningene. Et titall skiller seg ut som mer også renskrevet manuskriptet - flere betydelige, dels på grunn av sin størrel­ ganger.

S

Oslo, juni 1987 Guthorm Kavli

FORORD

7

Tekniske begreper

terkt forenklet kan en festning beskrives som et permanent forsvars­ anlegg, som gir forsva­ rerne mulighet til en gunstig utnyttelse av si­ ne ressurser, dvs. mann­ skap og våpen, og av ter­ renget og omgivelsene forøvrig. De festninger som denne oversikt omfatter, beskyttet mannskap og vå­ pen ved hjelp av steinmurer eller jord­ voller som dannet den ytre begrens­ ning av hovedfestningen. De ble oftest plassert på markerte, dominerende høyder i terrenget, og gitt en utforming som utnyttet de naturlige fordeler som

terrenget gav. I tillegg til naturlige hindringer, ble det gjerne bygd palisa­ der, vollgraver og ekstra murer for yt­ terligere å gjøre det vanskelig for fien­ den å angripe. Terrenget utenfor voll­ graven eller den ytre mur, kalt glasi, ble som regel planert slik at forsvarer­ nes skyts kunne nå målet uhindret. Middelalderens festningsformer kun­ ne være enkle. Grunnrisset for de festningstyper som kom etter middelalde­ ren fikk gjerne en geometrisk form, der man stort sett skiller mellom to hoved­ former, bastionsystemet og tenaljesystemet. Ved bastionsystemet har grunnrisset form av et kvadrat, en femkant eller en Lengst til venstre: Fest­ ningsformer. Øverst kronverk, deretter hornverk, som består av to halvbastioner, og nederst mur med to rondeller.

।

8

INNLEDNING

Ulike murformer. Øverst bastion, i midten tenalje og nederst basti­ on med orillon, det frem­ springende partiet av flanken.

Bastionsystem omringet av et tenaljesystem. Den ide­ elle plan for et befestningsanlegg rundt en by. Fransk symmetrisk 1600-talls plan.

stort sett stjerneformet. De utadgående spissene kalles tenaljer. For begge sys­ temer gjelder at de festningsingeniører og ingeniøroffiserer som planla dem, bestandig søkte å tillempe hovedfor­ men til det naturlige terreng hvor fest­ ningen ble lagt.

Citadellet i Antwerpen, bygd mellom 1567 og 1569 av italieneren Francesco Paciotto. Denne geometriske analysen av planen laget Daniel Speckle i 1589.

åttekant. Fra hovedformen stikker det ut uregelmessige femkanter, bastioner, plassert i brytningspunktene og ellers hvor det er behov ut fra forsvarsmes­ sige hensyn. Forbindelsesmurene mel­ lom bastionene kalles kurtiner. Fra bastionene kunne kanoner skyte langsetter kurtinene, eller bestryke dem som det heter i militær termino­ logi. Ved tenaljesystemet er grunnrisset

Ulike bastionformer. 1: vanlig type med flanke og fase. 2: pileformet 3: med orillon (avrundet utspring) 4: terningformet.

INNLEDNING 9

Faguttrykk Mur

Affutasje Bankett Bastion

Batteri

Bestryke Bestykning

Blokkhus

Bolverk Brisk

Citadell

Corps de garde Cremailler Dekket vei

Depotfestning Donjon

Enceinte Enfilere Enveloppe

Eskalade Eskarpe Fausse-braie (fossebre)

10

Understell som kanonrøret hvi­ ler på. Standplass for infanteri eller skyts bak et brystvern. Femkantet forsvarsverk som springer frem fra hovedvollen. Standplass for kanon eller gruppe av kanoner innenfor el­ ler utenfor en festning. Legge under ild, beskyte. Samlet utstyr av skyts og mind­ re skytevåpen. Bygning i tømmer eller stein, innrettet til forsvar. Ofte opp­ holdsrom og forlegning for mannskaper. Vern bygd av jord eller stein. Treramme, delvis nedgravd i bankett, som gir skytset fast un­ derlag under skytingen. Indre, selvstendig del av en større festning, besetningens siste tilfluktssted. Vakthus. Sagtakket mur. Vei på festningsområdet uten­ for vollgraven, beskyttet av brystvern. Lager for forsyninger som tilhø­ rer operative styrker utenfor festningsområdet. Tilflukts- eller forsvarstårn bygd av stein, innrettet for forsvar mot ildvåpen. Sammenhengende festningsvoll eller -mur, med eller uten grav, rundt en by eller festning. Beskyte en festningsvoll eller et brystvern i lengderetningen. Langt, smalt utenverk så nær festningen at den omslutter en del av hovedvollen, mer sjelden hele vollen. Forsering av høye murer ved hjelp av stiger. Muren rett innenfor vollgraven. Nedre voll utenfor vollgraven, parallelt med hovedvollen.

INNLEDNING

Mur —

Cremaillert mur

Kaponierer

Bastionformer og skyteretninger. På de runde bastionene var det lett å manøvrere kanonene, men det ble alltid døde felter foran tårnene. Pileformete bastioner eliminerte denne svakheten, og ble snart den vanligste formen. Skyteretningen varier­ te mellom direkte ild, bestrykningsild, skråild, kryssild og reverserende ild.

Krenelert rmur sett fra siden

Øverst: Profil gjennom mur på Akershus fest­ ning. Nederst: Italiensk normalprofil med en inn­ erste mur. Etter C.S. Widerberg.

Glasi

Haubitz Hornverk

Kaliber Kaponier

Jordskråning utenfor vollgra­ ven, fri for bebyggelse og vege­ tasjon så den kan bestrykes fra hovedvollen. Skyts som kan skyte med både flat og krum bane. Kan nå mål bak høyder. Forsvarsmur flankert av to halvbastioner. Kanonløpets innvendige dia­ meter. I eldre tid kulens vekt i pund. Lavt forsvarsverk som springer frem av den ytre skråning eller mur (eskarpe) i vollgraven.

■

Snitt gjennom festningsverk etter det nederlandske system. Her finnes ingen murer men to graver, hvorav den ene er en vanngrav KL.

Snitt gjennom festningsverk etter det italienske system. AB: Vollgaten BC: Vollgatens indre skråning CD: Vollgangen EF: Banketten for kanoner FG: Brystvernet

I midten på denne finnes kynetten, fordypningen. IK: Undervoll, fausse-braie (fossebre).

GH: HI: IK: KL: LM: MN: OP:

Brystvernskrone Ytre vollskråning Eskarpemur Vollgravbunnen Kontraeskarpemur Dekket vei Glasi

INNLEDNING 11

Øverst: forskjellen mel­ lom vanlig artilleri og mørsere. Nederst: prin­ sippet med vei som kan dekkes, dvs. skytes over fra festningen. Kasematt

Kastell Krenelert mur Kontreskarpe

Kronverk

Kurtine Kynette

Lavett Mortér Mørser Place d’armes Palisade

12

Bombesikret rom (beskyttet stridsstilling) som hadde hvel­ vet tak med jordfylling over. Fronten med skyteåpninger var som regel murt av granittblok­ ker. Beboelsesrom for mann­ skaper. Betegnelse på festning i middel­ alderen. Mur med åpne skyteskår. Ytre skråning i en vollgrav (nærmest fienden). Ved tørre vollgraver så bratt som mulig for å hindre storming. Forsvarsmur med en hel bastion i midten og flankert av to halvbastioner. Kronverk er et dob­ belt hornverk. Festningsmur mellom bastio­ nene. Dyp renne i den våte vollgra­ ven, for å hindre vading. Understell på en kanon, kanonvogn. Kort krumbaneskyts, går høyere enn haubits. Tyngre type mortér (kasteskyts). Se Våpenplass. Forskansning eller hinder av spissede trepeler (som er slått ned i jorda), plassert i vollgra­ ven eller skråstilt utover (stormpeler) på ytre vollgravsside.

INNLEDNING

Ravelin

Skjematisk fremstilling av utenverk. De ble an­ lagt for å gi ekstra dybde og vinkler for eget skyts, og dermed beskytte raveliner, bastioner og kurtinemurer.

Naarden i Nederland, en av de best bevarte fest­ ninger i verden. Anlagt i siste halvdel av 1500årene.

Rappert

Ravel in

Redang Retranchement

Rondell Skanse Stykker Tenalje

Travers

Utenverk

Våpenplass

Skytsunderlag for festnings- og skipskanoner. Trekantet utenverk plassert for­ an kurtinen, holder bastionspissene under kryssende ild. De utadgående spissene i et tenaljeverk. Forsvarsverk eller forskanset linje lagt rundt en bastionfest­ ning eller et tenaljeforsvar. Sirkelformet eller halvsirkelformet verk som springer frem fra hovedmuren. Mindre jordbefestning. Kanoner. Festningsverk eller skanse med avvekslende inn- og utgående vinkler (med spisser). Mindre tverrvoll, f.eks. mellom de enkelte kanonstillinger eller tvers over en vollgrav for å for­ hindre beskytning langs vollen. Forsvarsverk plassert utenfor festningens hovedvoll. Også kalt detasjert verk, fort eller redutt. Plass hvor tropper samles før en operasjon.

Del av festningsverk etter nederlandsk system. Vanngrav med ravelin.

INNLEDNING 13

Europeisk festningskunst

naboen i nord, Frankrike, blir festningskunsten videreutviklet. Et høyt og kraftig forsvarstårn, donjonen, plassert innenfor omslutningsmuren, blir et trekk som får sine paral­ leller i England. Wilhelm Erobreren bringer donjonen til England, med White Tower i London, påbegynt i 1078, og Windsor Castle. Det er en videreføring av normannernes «Mott and bailey», et område omkranset av Elementer i et romersk castrum. Opprinnelig løse tårn, firkantede eller runde (rondeller), som senere ble en grøft med en oppkastet høyde in­ forbundet med murer, kurtiner og dannet en regulær nenfor. På toppen av høyden bygde festning. Vanlige elementer rundt en romersk gar­ man et trekastell. Dette var et enkelt nison. forsvarsverk som var lett å få til når man var ny i et fremmed land. Senere gikk man over til stein som byggemate­ tviklingen av Vest-Europas riale. festningskunst startet hos ro­ I og med Edward l.s erobring av merne. Prototypen var deres Wales enkle «castra», som bestod av en rek ­ i 1277 gjør festningsbyggingen tangulær murfirkant med rette hjørne- et langt skritt fremover. Nå anlegges steinfestninger med forsvar i dybden, tårn og halvrunde tårn, rondeller, i veggen mellom dem. Etter romerrikets der den ene muren settes utenpå den andre, og det bygges portbygninger deling går utviklingen videre i Det som kan opptre selvstendig også etter østromerske rike med Bysants som at selve festningen er falt. Et eksempel sentrum. Her møter vi vindebroen, fall-gitter og utkragede tårn med krenelering og skyteskår. Utviklingen slutter ikke før Bysants i 1453 blir erobret av tyrkerne. Da maurerne rykket frem i VestEuropa og begynte erobringen av Spa­ nia i 711, overtok de castrum. Den blir residensen for maurernes ledere. Tiden mellom 700 og 1200 er den store tid i festningsbyggingens historie. I Spania blir det reist hele 3000 festninger og 10 000 befestede steder frem til 1492, da spanierne omsider beseiret maurer­ ne og gjenerobret sitt land. Også hos

U

14 INNLEDNING

Normannernes «Mott and Bailey» var et områ­ de omkranset av en grøft og med en oppkastet høyde innenfor. På høyden lå et trekastell.

Portbygning i en fest­ ning. Her sees både vin­ debro, fallgitter, treporter og runde hull. Gjen­ nom dem kunne ting kastes i hodet på angri­ peren.

Det starter igjen i Italia. Alt omkring 1500 blir Castel Sant Angelo i Rom bygd ut med bastioner. Fra Italia sprer bastionfestningene seg til Frankrike og Nederlandene, dit dyktige italienske ingeniører reiser. Derfra kommer de til England, hvor Yarmouth Castle står ferdig alt i 1546. Antwerpens Citadel fra 1568, som 2000 arbeidere bygde på ett år, er et av de første selvstendige bastionanlegg. Det blir mønsterskapende. Men selv i Norge kommer man raskt etter, allerede fra omkring år 1600, og ved hjelp av utenlandske in­ geniører og arkitekter. Festningene måtte imidlertid ikke være for lave, for da mistet man over­ sikten over landskapet utenfor. For å skjule festningen og for å dekke den mot direkte artilleri-ild, ble skråninge­ ne eller bakkene utenfor, glasien, he­ vet eller påført jord opp mot murene. Den nye teknikken ble sterkt forbedret i Nederland, som i andre halvdel av er Harlech Castle, bygd samtidig med 1500-tallet startet sin frigjøringskamp Akershus, som har to halvrunde tårn, mot de spanske habsburgere. Landets rondeller, på hver side av en lang inn- rike borgere hadde råd til skikkelige gangspassasje. festningsverk. Deres festninger med Korstogene (1096-1291) gir også jordvoller og vanngraver var det ide­ impulser til festningsbyggingen. Mens elle svaret på fiendens angrepslinjer korsfarernes første festninger er enkle oppover landets mange elver og rektangulære anlegg, blir de senere kanaler. mer kompliserte. Den indre kjernen, Det ble publisert bøker om de nye donjonen, som skulle være det siste befestningsmetodene. I 1587 utgav retrettsted, blir undertiden offensivt Daniel Speckle fra Strassbourg «Archiflyttet ut til den ytre muren. Flere kors- tectura von Vestungen», der han be­ togfestninger består av store konsent­ skrev åtte festningssystemer, bl.a. en riske anlegg. Den mest kjente er kan­ polygon med pilspissformede bastio­ skje Krak de Chevaliers i Syria. ner, «den dekkede vei», og tørre og Det er imidlertid først med oppfin­ våte graver. De siste var uhygieniske, nelsen av kruttet at festningenes ka­ med stillestående vann om sommeren, rakter endres for alvor. Kruttet kom i og ineffektive når de var tilfrosset om bruk omkring 1350. Til å begynne med vinteren. Han tok også opp problem­ er det av dårlig kvalitet og ikke særlig ene som oppstod når områder ble satt effektivt, men forbedringer skjer gans­ under vann som middel til å jage fien­ ke raskt. Mot kuler, først av stein, se­ der på flukt. Den metoden ble sågar nere av jern, står høye tårn seg dårlig. benyttet i siste verdenskrig ved WalFestningene blir lavere, og man bygger cheren. Den italienske ingeniøren ut brede, utskytende plattformer som Francesco di Marchi publiserte i 1599 kalles bastioner. De gir bedre plass for «Architecttura Militare». Hans kart og kanoner enn tårnene. tegninger av festninger i Nederland vi­

INNLEDNING 15

ser den fasen i utviklingen da runde tårn gradvis ble erstattet med basti­ oner. Mot slutten av 1500-årene kommer det man virkelig kan kalle den neder­ landske skole, under ledelse av Maurits av Nassau, prins av Oranien (1567-1625). Denne skolens tradisjon kan oppsummeres som «bred og lav». I et flatt land hadde man ingen pro­ blemer med utsikten over landskapet, og høye festningsvoller var unødven­ dige. Den mest kjente festningsbygger var franskmannen Sebastian Vauban (1633-1707). Han anla 33 festninger og forbedret 300. Han ledet 53 beleiringer. En festning beleiret av Vauban ble en erobret festning. Hans teori var basert på en dobbelt ring av kanaler eller vanngraver rundt selve festningen. Om den ytre ring av bastio­ ner var erobret, var ikke dermed fest­ ren Menno van Coehoorn ningen fortapt. En annen samtidig fest­ (1641-1704) utmerket seg ved be­ leiringen av Maastricht i 1673, og året ningsbygger, ofte kalt Nordens etter ved Grave. Han hadde et naturlig Vauban, er svensken Erik Dahlbergh (1625-1703), som anla eller forbedret talent for festningsingeniørkunst og over 50 festninger i det svenske storri- bygde flere fine verker. Han gav ut boken «Nieuwe Vestingsbouw» i ke rundt Østersjøen. 1685. Den nederlandske festningsbygge-

Festningen Neuf-Brisac, ferdig i 1708. Den er bygd etter Vaubans «Tredje system», og har dobbelt omgang med vanngraver.

Artilleri angriper en by­ mur omkring 1530. Her er støpte kanoner på la­ vetter med hjul. En tidli­ gere utgave av lavett uten hjul sees også.

16

INNLEDNING

Korstogfestningen Krak des Chevaliers i Syria ble erobret av araberne i 1271. Festningen har konsentriske murer. Særlig sterk er den andre murringen.

Montalemberts kanontårn med kanonrekker i kasematter i flere høyder. Tårnet var plassert inn­ enfor festningsmurene. Mannskapet på de 24 kanonene fikk en utmer­ ket oversikt i skyteretningen.

I 1692 ble fort Guillaume Namur i det nåværende Belgia forsvart av ham, og beleiret av Vauban. Den siste seiret. Det var den eneste gangen de to møttes. Nytenkningen i festningskunsten skjøt siden fart gjennom René de

Montalembert (1714-1780), som i 1766 publiserte «La fortification perpendiculaire». Han innførte tårn med kasematter og plasserte kanonene tet­ tere sammen, og i flere høyder. De stod fullstendig beskyttet under tak. Det gjaldt å ha flere aktive kanoner enn beleireren. Hans idéer ble benyttet i Europa til langt ut på 1800-tallet, også i Norge. Med 1800-årene kom også det prøyssiske system. Det ble utviklet av tyske ingeniører som baserte seg på det mest avanserte ved de eksisterende systemer, særlig Montalemberts. Det nye var mangel på bastioner. I deres sted kom kaponierer, små separate kasemattformede tårn eller hus med skyteskår som dekket vollgraven og veggene med ild. I plan ble det en sagtakket voll-linje som kom til å omgi de byer som anvendte det. Både Koln og Mainz fikk det prøyssiske system. I tiden 1837-45 var Paris’ forsvarsver­ ker en løpende ring av 94 små festnin-

INNLEDNING

17

Windsor Castle. Kjernen er et «Mott and bailey»anlegg, en oppkastet høyde med kastell på toppen. Påbegynt under Wilhelm Erobreren på slutten av 1000-tallet, og i dag engelsk kongelig residens. Foto: Aerofilms.

Castel Sant Angelo i Rom. Den ble påbegynt av keiser Hadrian i 135 og modernisert i 1493 av Antonio Sangallo den eldre. Han bygde til bas­ tionene omkring det opprinnelige runde festningstårnet. Gammelt kopperstikk.

ger. I den fransk-tyske krig som fulgte 1870-71, spilte systemet fallitt. I tidsrommet 1850-80 kom de store tekniske nyvinninger på rekke og rad og snudde opp ned på det hele: bakladningsmekanismen omkring 1850, riflete kanonløp i 1859 og sprenggra­ natene omkring 1870. Det riflete artil­ leriet kunne brukes over store avstan­ der. Man kunne dessuten skyte indi­ rekte med det, det vil si man behøvde ikke å se målet fra standplassen. Tys­ kerne benyttet det ved Paris i 1870-71,

18

INNLEDNING

og påførte de franske befestninger ved grensen og rundt Paris store skader. Ikke bare de store våpen, men også håndvåpnene ble effektivisert. Mitral­ jøsen og maskingeværet var avgjøren­ de i skyttergravskrigen 1914-18. Forsvarsvåpnene var sterkere enn angrepsvåpnene, og dette førte til den såkalte stillingskrigen. I slaget ved Cambrai i 1917 brukte engelsk­ mennene for første gang stridsvogner, men disse ble ikke utslagsgivende. Fra nå av trodde man på linjeforsvaret,

Deal Castle i Kent, bygd av Henrik 8. omkring 1530. Dette er en siste oppblomstring av middelalderfestningen med runde tårn og avrundete lavere bastioner. Kob­ berstikk fra omkring 1640.

Bodiam Castle i Kent. Den idylliske festningen fra 1200-tallet er bygd med rundeller og omgitt av en vanngrav. Foto: Knudsens fotosenter.

20

Maginotlinjen, nær den sveitsiske grensen. I mot­ setning til storparten av Maginotlinjen er det ikke her gjort forsøk på å skju­ le den. Bygd mellom 1930 og 1936.

som hadde sin rot i Hindenburglinjen fra første verdenskrig. Dette stasjonæ­ re, men meget kostbare systemet fikk utvikle seg i mellomkrigsårene. Særlig krevde den franske Maginotlinjen, bygd mellom 1930 og 1936, uhyre be­ løp. Den bestod ikke prøven i mai 1940, da den ble raskt erobret. Det samme var tilfelle med den belgiske festningen Eben Emael. Den ble tatt ovenfra ved hjelp av lydløse glidefly. Bare beskjedne styrker ble satt inn. De var utstyrt med ukjente sprenglegemer som kunne trenge gjennom 25 cm panserstål. Av de 87 soldatene som deltok i erobringen av Eben Emael, ble bare

seks drept. At glidefly hadde vært be­ nyttet ble lenge hemmeligholdt av tys­ kerne. Man oppgav at det var satt inn soldater med flammekastere, altså på mer ortodoks vis. Da de i 1944 selv satt som forsvarere av Maginotlinjen, tok det general Patton en måned å komme gjennom den, sannsynligvis fordi overraskelsesmomentet ikke var til stede. Og det har alltid spilt en betydelig rolle i krigshistorien. Men stasjonære befestningsanlegg har ikke mistet all be­ tydning. Enten det gjelder innlandsfestninger eller kystfestninger er beho­ vet fortsatt til stede, ikke minst for å markere suvereniteten gjennom dem.

INNLEDNING 21

22

INNLEDNING

Norsk festningsbygging

a norske festninger ble reist i konduktør, dvs. en ingeniøroffiser. 1600-årene, lå det et nitid Under ham sorterte de egentlige ar­ planleggingsarbeid bak. Inn­ beidsledere, håndverksmestere, mur­ kalte utenlandske offiserer utførte mestere teg­ og utlærte murersvenner. ningene som i sin tur ble approbert av Mange av mestrene var utlendinger. Kongen i København. Det skulle atskillig fagkunnskap til for Med tegningen fulgte gjerne en treå forstå og ta fjellet på den rette måten. modell. Kommanderende general i Ved sin faglige dyktighet fikk de stor Norge bar det øverste ansvar. Under innflytelse, «de bryter steinen med ham sorterte av og til en generalmajor knektene», dvs. den menige soldat. som inspektør for befestningene, mens Var byggingen først satt i gang, ble det en generalkvartermester var teknisk utført et begrenset arbeid hvert år. Byggesesongen var fra april-mai til ansvarlig for planlegging og gjennom­ føring av byggearbeidene. Planlegging, utstikking og byggearbeider Under generalkvartermesteren fan­ ute i Europa på 1600-tallet. Se også neste tes det for hver festning en bygningsside. Etter Traveaux de Mars.

D

INNLEDNING

23

september-oktober. Når den var over, utarbeidet generalkvartermesteren en årsrapport eller memorial. Med den fulgte en tegning som viste hva som var utført det året, og hva man ønsket å utføre i neste omgang. Gjennom kom­ manderende general ble rapporten sendt til Kongen i København, som enten godkjente planene for neste år eller avviste dem.

BYGGEARBEIDENE Festningsbyggingen startet naturlig nok med å skaffe til veie byggemateria­ let, som oftest var det gråstein. Det skjed­ de ved rå muskelkraft. Steinen ble brutt ut ved hjelp av vanlig steinbryterverktøy: kløvkiler, brekkstenger, sleg­ ger osv. Så var det steinsleping, steinvelting og kjøring med hest, ofte bare som slep. Det var om å gjøre å få steinen frem på letteste måte, helst på sledeføre om våren, og i så store meng­ der at man hadde nok til å gjennomfø­ re årets program. Kjøringen ble foretatt av omkringboende bønder, som tjente på dette. De krevde kontant oppgjør. Fikk de ikke det, ble det ingen kjøring. På stedet der murene skulle reises måtte det først brennes ut en murfot, dvs. en fordypning i fjellet slik at mu­ ren ikke skulle gli. Det ble gjort ved å brenne bål oppå fjellet, og så slå vann eller saltlake på, så fjellet sprakk. Der­ etter kunne den løse steinen skrapes bort. (På jordterreng ble murene un­ dertiden reist oppå en treflåte). Så reiste man en kistemur, et ytre og indre murskall hvor steinene var sammen­ føyd med kalkmørtel. Rommet imel­ lom ble fylt opp med mindre stein, også i kalkmørtel. De beste steinene, eventuelt kløvde rullestein, ble brukt i festningsmurens ytre murskall uten re­ gelmessig forband. I murens overkant måtte steinene hugges til, med tilpas­ sing i hjørnene og i høyden på grunn av murens dossering. Til slutt kom oppfylling av jordmasser bak murene og torvsetting av murkronen.

24

INNLEDNING

1600-tallets anleggsutstyr. Etter Traveaux de Mars.

Når så den egentlige festningsbyggingen var avsluttet og kanonene var kommet på plass, gjenstod det å få dem under tak for å beskytte kanonstandplassen eller kanonstillingen mot vær og vind. De mange teglsteinstak som fremdeles er å se over kanonstillingene på festningene våre, er eks­ empler på det. Disse takene ble fjernet ved klargjøring til strid.

MANNSKAPENE Det var tre kategorier mannskap som utførte byggearbeidet ved festningene. Det var distriktets bønder, som gjorde mye av grovarbeidet, utskrevne soldat­ er fra legdene, og den tredje og størs­ te kategori, de gevorbne eller vervede soldatene. De siste kunne man nytte til offentlig arbeid og de ble derfor ofte satt til å bygge festninger i byene. Et legd bestod av fire gårder som måtte stille og underholde en soldat. Denne skulle tas blant ugifte menn, som enten var født i legdet eller tjente der. Legdesoldatene ble utskrevet i alderen 22-27 år og tjenestegjorde i 9 år, som regel under korte sommerøvelser. Si­ den de hadde så kort tjenesteplikt, foretrakk man å nytte vervede soldat­ er, så det ble disse som i første rekke bygde festningene. Menn kunne la seg verve i alderen mellom 15 og 30 år, og tjenestetiden var 10 år. Tvangsverving fant også sted. Men også sivile ble brukt, deriblant kvinner og de såkalte kronarbeidere, dvs. barnefedre som ikke hadde betalt barnebidrag. De vervede soldatene kom fra alle regimenter. Utenfor Norge deltok de i den dansk-norske kongens styrker i fremmede felttog. I Den spanske arvefølgekrig hadde således Danmark -Norge med bibehold av formell nøytralitet som såkalt støttemakt (auxilliermakt), forpliktet seg, mot god betaling, til å leie ut tropper til Frank­ rikes motstandere. «De fiktede som lø­ ver ved Blenheim», sier Ludvig Hol­ berg i sin bok «Introduction» som ut­ kom i 1711. Etter 1628 var det opprettet to egne vervede regimenter, Det Sønnenfjeldske og Det Nordenfjeldske. Offiserene var helt opp til Den store nordiske krig for de flestes vedkom­ mende utlendinger, neppe med særlig begrep om norske forhold. De hadde sine egne idealer og verdimønstre, som de dyrket i en lukket og eksklusiv

INNLEDNING 25

En festning under byg­ ging på 1600-tallet. Escarpemuren reises med avstivere på utsiden og det arbeides med graven. Jorda spres ut over glasien der nedsatte stokker angir profilen. Etter I. Hogg.

krets, til å begynne med klart atskilt fra resten av samfunnet. Ettersom offise­ rene blir annen og tredje generasjons nordmenn, blir naturligvis kontaktfla­ ten større. De vervede soldatene måtte være «de beste av eksteriør som av interiør» og «ingen må levnes frygt for tyrannisk behandling». De som var så uheldige å forgå seg mot de absolutte kravene, ble

26

INNLEDNING

strengt straffet. Metodene var kommet til Danmark-Norge via kontinentet, kanskje særlig fra Brandenburg. De ut­ enlandske offiserer kjente nok godt til metodene. Spissrotgang var en av dem. Mildeste straff var å passere fire ganger mellom 200 mann med stokker, stren­ geste 16 ganger. Trehesten var en an­ nen. Den bestod av sammenspikrete bord som stod på fire ben. Ryggen var

utformet med skarp kant, og synderen måtte sitte på denne fra to til fire timer ad gangen. Metoden holdt seg helt ned til 1800, mens stokkepryl ble brukt frem til 1860. Avstraffelsene ble riktig­ nok ikke praktisert så ofte, fordi trus­ selen om dem var nok til å fremkalle den ønskede oppførselen. Offiserene var vant til at den menige soldat skulle ha streng disiplin og har­ de kår. Det gjaldt innkvartering så vel som underhold. Så lenge soldatene un­ der byggeperioden kunne bo i brakker av tre, var ikke situasjonen så verst. Verre ble det i neste fase da mannska­ pene flyttet inn i murhvelvingene, hvor den stillestående luften var så fuktig at trebriskene ofte råtnet. Da brøt syk­ dommene ut, og mange døde. Ensidig og dårlig ernæring, grøt og brød som det ofte var for lite av, og som også kunne være bedervet, gjorde sitt til at helsen på mang en norsk soldat ble knekket. Da landet kom med i Den store nordiske krig i 1709 var de militære magasinene tomme, og under hele kri­ gen var forpleiningsvesenet høyst im­ provisert. Dagsrasjonene for norske soldater i 1600-1700-årene er ikke

helt klarlagt, men man må anta at de var omtrent som for de svenske, som vi har pålitelige opplysninger om. Disse bestod av 1 ¥2 mark (625 gr) tørt brød eller 2 mark (850 gr) mykt brød, ¥2 mark (212 gr) smør eller flesk, 1 mark (425 gr) kjøtt og en kanne (2,6 1) svak­ øl. Hvis noe av dette ikke kunne leve­ res, fikk soldatene penger i stedet. Skulle pengene gå til øl, ble de kalt drikkepenger. Soldatene måtte tilbere­ de maten sin selv. Brød ble imidlertid alltid utlevert. Helt siden middelalderen påhvilte det en sosial forpliktelse på festninge­ ne. De skulle også være fengselsanstal­ ter, «slaveri». Det hadde intet å gjøre med deres militære oppgaver, men kunne lett innpasses, da festningene hadde mulighet for oppbevaring og mannskaper til bevoktning. Dette skapte nok ekstraarbeid for de militæ­ re myndigheter, men fordelen var at de samtidig fikk tilført billig arbeidskraft. Slaver deltok således også i byggear­ beidene på festningen. I 1734 kom det en spesiell forord­ ning som la statens straffeanstalter til noen av festningene.

INNLEDNING 27

Konflikter og festninger

avløst av amtmenn og offiserer. De sis­ e norske middelalderfestninte møter vi bl.a. som generaler med gene har sin bakgrunn i bor­ overoppsyn over festningsbyggingen. gerkriger, mens 1600-tallsfestningene er knyttet til europeiskLenger his­ nede kom generalkvartermesttorie, til de kriger som Danmark-Nor- re, som sammen med andre festningsge var blandet inn i. Det gjelder Hanni- offiserer var ansvarlige for utformin­ gen og byggingen av festningene. De balsfeiden 1644-45, Krabbekrigen sorterte under Fortifikasjonsetaten, 1657-58, Den skånske krig eller Gylsom eksisterte mellom 1645 og 1763. denløvefeiden 1675-79 og Den store Med et utarmet Sverige etter Den nordiske krig 1700-21. Christian 4.s krigsordinans av 1628 store nordiske krig hadde Norge ryg­ gen fri lenge, helt frem til stridene som gav grunnlaget for en tidsmessig hær, fulgte i Napoleonskrigenes kjølvann, i og med de nye ildvåpen søkte man 1807-08 og i 1814. Perioden er bare sikkerhet innenfor festningsmurene. avbrutt av et kort intermesso med Det var tidens syn at bygde man ut forsvaret via festninger langs grensen, kamper i 1788, under krigen mellom kunne fienden vanskeligere trenge inn Sverige og Russland. Den 91-årige unionen med Sverige i landet. Men det måtte avveies hvor mye av statens midler som skulle gå til er også en fredelig tid, men likevel stasjonære anlegg og hvor mye til felt- skjer det en del med festningsutbyggingen. En rekke kystfestninger blir an­ hæren. Mange mente at en for stor andel gikk til festningene, slik at felt- lagt, og helt på slutten sogar grensefestninger. Etter 1905 blir kystfesthæren ble tappet for offensiv kraft. ningene videre utbygd, og nye grenAlt ble sentraldirigert fra Køben­ havn. Det gjaldt den sivile administra­ sefestninger mot Sverige skapt, samti­ dig med at en del også blir nedlagt som sjon så vel som den militære. Etter et resultat av 1905-forhandlingene. innføringen av eneveldet i 1660 fikk Fra Iddefjorden til Elverum i en tre administrasjonen den form den be­ mils bredde på begge sider av grensen holdt helt til 1814. Lensherren for­ svant. Han hadde hatt den øverste sivi­ ble det opprettet en nøytral sone. Den le og militære myndighet, men ble nå gjelder ennå, over åtti år senere.

D

28

INNLEDNING

Trondheim gjenerobres av land og sjøstridskrefter etter den svenske be­ settelsen i 1658. Hendel­ sen ga grunnlaget for Trondheims festnings­ verker i nyere tid. Fra Pufendorfs Karl X Gustavs historie. Teg­ ning av E. Dahlbergh.

INNLEDNING

29

Mindre anlegg i middelalderen

et kuperte landskapet i Norge har alltid gitt gode muligheter for forsvar. Det ble ofte anlagt i form av jordvoller eller tårnbygg, av og til med oppbygde murer omkring, tilpasset terrenget. Den engelske festningstypen med «Mott and bailey», små borgområder med dike omkring en oppkastet høyde, først med tårn av tre, senere av stein, fikk innpass på slutten av 1000-tallet. De kaltes kastell etter det latinske castellum. Både Mag­ nus Barfot og Sigurd Jorsalfar gjorde bruk av dem. Særlig nyttige var de når det gjaldt å befeste en vinterleir i en snever vending. Prinsippet kunne også benyttes ved større, permanente anlegg. Vi har tidlig hatt jordborgene Sarps­ borg og Konungahella (Kungålv). Tid­ lig kom også Sverresborg i Bergen og Sverresborg i Trondheim, anlegget på Berget i Tunsberg og Håkon Håkonssons store anlegg med Håkonshallen. Men det var også mindre anlegg som Ragnhildarholmen ved Kungålv, Mjøs- bare sies et par ord om noen av de mindre. Et anlegg som Broberg i Båhus­ kastellet ved Ringsaker, borgen på len må være anlagt under kong Sverre Valdisholm ved Glomma, Steinhuset Sigurdsson (ca. 1150-1202), men flere på Gran og Virki ved Agdenes. Mot andre ble til under kong Håkon slutten av 1200-årene kom de store Håkonsson (1204-1263). To av dem anleggene med Akershus, Tunsbergbehersket vannløpene i innlandet, Val­ hus, Båhus og det mindre, men i rikssammenheng viktige Vardøhus. Særlig disholm i Eidsberg og Mjøskastellet. Tidlig på 1200-tallet synes det som de store anleggene viser klart at de om kongene ikke maktet å holde på et norske kongene hadde en sentral maktstilling i senmiddelalderen, og at herredømme som ikke lå ved kysten. det var nær kontakt med strømninge- Langs gjennomfartsårene innenlands stod kongemakten nærmest «områdene ute i Europa. løst» er det blitt sagt, om det ikke De større anleggene blir nærmere beskrevet i denne boken. Her skal det fantes en styrke som kunne opprett-

D

30

MINDRE ANLEGG I MIDDELALDEREN

Borganlegget på Ragnhildarholm ved Kungålv ca 1250. A. inngang. B. borggård. C. forskjellige beboelsesrom. D. donjonen. E. økonimibygninger. F. ytre borggård med utenverker. Etter Harry Fett.

Steinborgen Mjøskastellet på Steinsholmen ved Ringsaker, påbegynt før 1234. Firkanttårn med omslutningsmur. Etter Rolf Rasch-Engh.

bestod av et tårn, fullstendig innrettet til beboelse. Nederst var kjelleren med tykke, faste murer og med en glugge i taket som gav litt lys. Kjelleren her og på Mjøskastellet ble undertiden benyt­ tet som fengsel. I slike tårn var borgstuen i første etasje, gjestebudsalen eller riddersalen hvor borgherren holdt til, i annen. Øverst var muren med det krenelerte (takkete) brystvernet. Slike befestede boligtårn lå det på flere steder i Norge, ensomme mot vold omkring, noen ganger innebygd i klosteranlegg som også trengte beskyttelse. Av lignende karakter som Valdis­ holm var Mjøskastellet. Det lå på Steinsholmen ved Ringsaker. Sagaen sier at det ble påbegynt før 1234. Grunnflaten på tårnet var hele 18 x 20 holde den kongelige autoritet. Man ble m, og større enn mange utenlandske avhengig av faste vern, til underhold tårn. Mye kan tyde på at sysselmannen av garnison og til magasinering av av­ over Oplandene hadde sitt sete på gifter og skatter. Det ble bygd borger, Mjøskastellet. Kastellet hadde tykke dels ved innsjøer, dels ved elvedrag, murer og trange lysåpninger, og bygget der hvor veiene som bandt de sentrale fikk dermed en fast lukket karakter. landsdelene sammen gikk. Av dette kastellet står bare 3-4 m høye Valdisholm lå ved Glomma i murer igjen. Holmen var forbundet Eidsberg. Herfra kunne man se 6 km med fastlandet ved en lang steinbro, nedover elven. Hele festningsanlegget som så sent som i 1775 kunne ses

MINDRE ANLEGG I MIDDELALDEREN 31

Kastellet Steinhuset på Gran. Et av de best be­ varte hus siden middelal­ deren. Foto: Andvord

under vannflaten, ifølge Gerhard Schøning. Omkring 1250 anla Håkon Håkonsson en borg (Miklaborg) på Ragnhildarholmen, en øy i Gøta alv. Den ble reist av gråstein, tegl og skifer. Grunn­ planen var en avlang firkant 37 x 40 m liggende nord syd. Langs borggårdens østre side var det fem rom. Fra et av dem førte en stige opp til donjonen. En port førte ut til forborgen mot syd som også hadde en utfallsport. Borgen ble senere ødelagt og Båhus festning kom i stedet. Det berettes også om en borg på Valkaberg ved Oslos innfartsvei fra øst, ovenfor Oslo Hospital. Av særlig

32

MINDRE ANLEGG I MIDDELALDEREN

interesse er Steinhuset på Gran, et kastell som fremdeles eksisterer, og nylig er restaurert. Det ligner engelske borger og var i sin tid omgitt av en ringmur eller høy jordvoll. Huset, som er et av landets minst forandrete bygg fra middelalderen, er en 8 m bred og 13,5 m lang skjewinklet bygning og har 1,3 m tykke murer. Det består av to etasjer og kjeller, som med en kraftig tverrmur er delt i et mindre og et større rom med hvelvet tak. I middelalderen har denne kjelleren tjent som forrådsrom. Tverrmuren deler også 1. etasje i to. I annen etasje er det ett rom, med

Erkebispegården i Trondheim ble anlagt mot slutten av 1100tallet. Fotografi fra århundreskiftet.

rester av en peis, og en nisje som var privet. Steinhuset gir med sine tykke murer og trange lysåpninger et sterkt inntrykk av fortid. Bispesetene var også befestet i mid­ delalderen. Erkebispegården i Trond­ heim og Hamar bispeborg hørte til dem. Så lenge vår skandinaviske adel var interessert i Norge, befestet de sine herreseter på samme måte som de gjor­ de i Sverige og Danmark. Etter eneveldets innføring i 1660 forsvinner lensadelen eller blir embetsmenn uten bruk for befestede tilholdssteder.

Kobberstikk fra midten av 1600-årene.

34

BÅHUS

Båhus, middelalderborg og bastionfestning

ike ved den gamle norske grensen, nordøst for Hissingen der Gdtaelva deler seg i to, ligger Bå­ hus festning. På en 40 meter høy klippe, og med elva omkring som en naturlig vollgrav, be­ hersker den omgivelsene. Anlegget av festningen ble påbegynt i 1308 under Håkon 5. Magnusson. Kongen kunne på den måten bedre stå imot den svenske hertug Erik Magnusson ved den nærliggende Kongehelle festning. Kongens samtidige anlegg av Akershus og Vardøhus viser hans målbevisste befestningspolitikk.

te hvelvinger, dels sprengt inn i fjellet, og dertil kraftige utenverker. Båhus ble på den tiden ansett som Norges ster­ keste festning. Adkomsten var meget vanskelig og utstrekningen liten, bare 250 x 150 m, så det behøvdes ikke store styrken til forsvaret.

BASTIONFESTNINGEN Festningen har vært beleiret fjorten ganger, men er aldri blitt erobret. Un­ der Den nordiske sjuårskrigen (1563-70) ble den sterkt ødelagt. Det var i 1566, etter at 250 svenske krigere hadde stormet tårnet mot nordøst, at både det og svenskene gikk i luften ved antenning av kruttmagasinet. Denne hendelsen går under navnet «Den boMIDDELALDERBORGEN husiska smållen». I en rimkrønike er det hevdet at Båhus Festningen var bygd før kruttet kom opprinnelig var bygd «aff trå ok ey aff i bruk, og var nå sterkt foreldet. De steen» -. Dette strider imidlertid mot første utbygninger etter «smållen» ble det faktum at det allerede på 1310utført av nederlenderen Hans Paaske tallet ble ført opp et tidstypisk anlegg (Paeschen). I årene 1593-1604, paral­ av gråstein og tegl, kanskje av grev lelt med fornyelsen av Akershus fest­ Jakob av Halland. Før 1450 var det ning, ble Båhus bygd ut til bastionfest­ kommet opp en sammenhengende ning, under ledelse av en annen neder­ ringmur, 3 meter tykk, med en høyde landsk ingeniør, Hans van Steenwincksom vekslet fra 8,5 til 13,5 m alt etter el. En ny ytre befestningslinje ble som terrenget var. Den hadde en til­ reist. Den dannet en nedre festning nærmet rektangulær form med fire fir­ omkring den eldre, høyereliggende kantete hjørnetårn. På den østre siden borgen. Mot nord fikk man den spisse var dessuten et murt tårn, og midt på hjørnebastionen Scharpenorth, mot vestsiden en portbygning med vinde­ vest bastionen Nedre Platt, mot syd­ bru. Langs ringmurens innside fantes vest tenaljen, kalt Munken, og mot syd bygninger som bl.a. inneholdt «konge- Store Våghals. I 1621 ble Scharpe­ salene», borgherrens bolig, slottsnorth påbygd, og i 1636 det nordvestre kapellet, borgstuen, mannskapsrom og tårnet, Fars hatt, reparert. Samtidig kjøkken. Festningen hadde bombefas- med den militære fornyelsen bygges

BÅHUS

35

1610 - 1678

Gyldenløves angrep i 1678. Samtidig kobber­ stikk av Erik Dahlbergh.

Båhus festning som den var mellom 1308 og 1678. Rekonstruksjoner ved Thomas Løfberg.

36 BÅHUS

1 Indre portbygning, opprinnelig i tre etasjer med Kongesalen øverst. 2 Kommandantens bygning. Den har hatt tre etasjer i tillegg til den eksisterende kjeller. 3 Fars hatt, var tidligere firkantet, men ble bygd om til et rundt tårn av Erik Dahlbergh i 1680-årene. 4 Rode tårn, fikk sin runde form i 1500-årene. Det ble stormet av svenskene i 1566, da festningen ble reddet av «Den bohusiska smållen». 5 Nya magasinet oppførtes i begynnelsen av 1500årene. En del var bryggerhus og bakeri, en annen kruttmagasin. De to øverste etasjer var kornlager. 6 Sven Halls tårn, tidligere kalt Mors møssa. Det har et middelaldersk fangehull.

7 Gamla magasinet i tre etasjer. Her fantes krutt og våpenforråd, kornlager og kanonstall. 8 Mors møssa var opprinnelig firkantet, men ble bygd om til et rundt tårn på 1650-tallet. 9 Grunnmur til Slottskirken. 10 Grunnmuren til Nya stenhuset. Til å begynne med stall, senere brakke for offiserer og betjenter på slottet. 11 Slottsbrønnen. Den ble utsprengt gjennom oppheting og avkjøling, utført av danske straffanger i tiden 1616-1630. Dybden var 22 m. A. Scharpenorth. B. Lille Våghals. C. Store Våghals. D. Munken. E. Larmposten. F. Svingelen. G. Nedre platt. H. Øvre platt. I. Vannkunsten.

BÅHUS

37

Ruinene i dag sett fra vest med det dominerende tårnet Fars hatt. Foto: Lindenhags.

den middelalderske borgen nå om til et praktfullt renessanseslott. Fra sommeren 1651 til våren 1652 er nok en nederlandsk ingeniør, Isaac van Geelkerck, på Båhus. Denne gang må de to hjørnetårnene mot syd og hele søndre ringmur vike plassen for den nye arsenalbygningen med sine to halvrunde tårn. Disse skulle bl.a. tjene som kruttårn. Kurtinen mellom dem ble fra utsiden murt så tykk at den kunne motstå kanonild. I underetasjens hvelvede rom er det magasiner for materialer, skyts og kanonutstyr, i overetasjen magasin for mat. Tenaljen Øvre Platt forsynes med brystvern og skyteskår. Videre begynner van Geel­ kerck ombyggingen av vestfronten med den sårbare oppgangen til indre festning. Han får også bygd de lavere partier mot vest, ned mot Kungålv. Her er Blokkhusporten den første av sju porter som måtte passeres for å kom­ me opp i borggården. Skjønt Båhus festning ikke ble be­

38

BÅHUS

rørt under grensekrigen, som går un­ der navnet Hannibalsfeiden, førte grensereguleringen ved freden i Roskilde i 1658 til at den ble avstått til Sverige. 20 år senere, under Gyldenløvefeiden, forsøkte nordmennene å erobre den tilbake. Festningen ble for­ svart av 900 mann, mens Gyldenløves hær bestod av 9000 nordmenn og 7000 tyskere. I løpet av to sommermåneder ble festningen, ifølge bevarte dagboksblad, beskutt med mellom 20 og 30 000 kanonkuler, 2265 bomber, 161 glødende kuler, 600 granater og 79 kurver med håndgranater. Dessuten ble yttermurene ødelagt av miner, og kastemaskiner slengte inn sekker med ekskrementer. Det siste ble gjort for å spre «ondan sot och invårtes hetsig feber» blant forsvarerne: et tidlig for­ søk på biologisk krigføring. Det var meget nære på at Båhus hadde falt, da redningen kom med en svensk styrke under ledelse av bl.a. riksadmiralen Gustav Otto Stenbock. Gyldenløve

oppgis å ha mistet minst 1000 soldater foran Båhus, mens det på festningen bare falt noen få hundre. I senere tid har man funnet massegraver etter disse inne på festningsområdet. Etter Gyldenløves mislykkede belei­ ring går Båhus festning for alltid ut av norsk historie. Festningen med slottet mistet sin militære betydning og ble nå benyttet som lensresidens og offentlig fengsel. Lensresidensen ble for øvrig alt i 1700 flyttet til Goteborg. I 1789 ble det besluttet å demolere festnin­ gen. På grunn av begrensede midler ble

flere bygninger spart, deriblant Fars hatt. Kong Karl Johan fattet interesse for festningen og bevaringen av den. Den virkelige restaureringen tok like­ vel først til i 1898 og pågår fremdeles. Det vi kan se i dag er et plastisk byg­ ningskompleks, rikt på nyanser, av mektige dimensjoner og utmerket til­ passet det terrenget festningen ble en del av. Festningen er nå museum og besø­ kes hvert år av tusener, blant dem mange nordmenn, for hvem den har særlig interesse.

rføMfmurgT

•PUtt£N /NN£WMMMBPOP7£M - t&ppen m ttorrer ■ OMOfaTMBUOM MOG . -itvPE UOIØ-MBHOM £Bv£SOG£h* - P£4SS£A/PaPBK/£O£VP£Sy£^. -.VEDåJpP£H.~ ■flUiL&JpDEN.' ■ yrP£ T£M/U£. -NOPD£7.ri Profil

I kl. iJiHtltl/i Ml hinfl . „

Blaker skanse. Rekkehus for offiserer. Kommandantens leilighet i mid­ ten. Til venstre kapteinens og til høyre løytnantens leilighet, begge med midtganger.

Landets dårlige økonomi gjenspeiler yldenløve var allerede i 1675 seg i festningens historie. Skansen kommet med tanker om en kom i forfall, enten den gjorde tjeneste befestning ved Glomma der som garnison hvor kommandanten fergeleiet ved Blaker ligger. Hensikten med små midler forsøkte å holde oppe var å ha et støttepunkt for en styrke et visst vedlikehold, eller om den var som måtte trekke seg tilbake over Glomma, og likedan for en som skulle ubemannet. Ble det for galt måtte ut­ skrevne mannskaper innkalles til repa­ gå angrepsvis til verks. Mens den eldste befestningen nær­ rasjonsarbeider. Blaker ble i 1718 om­ ringet av svenskene, men de hevet be­ mest var et hornverk, ble den senere leiringen etter meldingen om Karl 12.s ombygd til en femkantet skanse med død. bastioner, og foran disse to raveliner I 1745 ble Trollau fra Basmo kom­ ned mot elva. Festningen var lagt slik mandant. Han fikk med seg nissen på at veien til fergeleiet og videre inn til lasset, feltskjæren, så uvennskapet Christiania gikk tvers gjennom. De kunne fortsette her. Kommandantskafleste bygningene fikk plass innenfor festningsområdet. Noen av dem eksis­ pet ble inndratt sju år senere; skansen og bygningene skulle selges. Dette terer fremdeles, og gir oss mye av det skjedde imidlertid ikke, og i 1789 ble gamle festningsmiljøet. Terrenget var ikke så bratt som ved festningen reetablert. Den fungerte inntil 1801, da «- skal Blakier FæstBasmo, hvor man måtte bruke kalk­ mørtel mellom steinblokkene, og Bla­ ning ikke befæstes eller armeres, men ker skanse ble derfor reist som en jord- anses som en demoleret Fæstning». Det skulle man ikke ha bestemt, for da skanse.

G

162

KONGSVINGER

Blaker skanse. I forgrun­ nen retranchementet som gikk ned mot Glomma. Bakerst skansen med si­ ne fem bastioner, slik de ble fullt utbygd i 1740-50-årene. Etableringstiden for skansen var i 1680-årene og reha­ biliteringen i 1811-1814. Rekonstruksjon av Kjeld Magnussen 1977.

svenskene angrep i 1808, var det bare en major og noen landvernsoldater til­ bake. Fienden kunne derfor lett beset­ te festningen. To dager etter ble de imidlertid drevet ut igjen av norske tropper. I 1814 erobret svenskene festningen igjen, til tross for at det nå var 600 mann som forsvarte den. Men nok en gang ble de tvunget tilbake av nord­ mennene, og general Mbrner tatt til fange ved Toverud i Aurskog. I 1820

ble det igjen bestemt at festningen skulle nedlegges, og bare en inspeksjonsoffiser bli tilbake. I slutten av år­ hundret ble den solgt. En formingslærerskole rykket inn, og er der fremdeles. Etter at festningen var nedlagt for­ synte bøndene seg av steinene fra par­ tier rundt portene til grunnmur og veg­ ger i sine fjøs, og i dag står bare jord­ vollene tilbake. Disse gir likevel et klart bilde av hvordan området var disponert.

KONGSVINGER

163

Christiansfeld og Temingskansen

nder de mange krigene med Sverige var det viktig å sikre sundstedene over Glomma. Blaker er nevnt som et slikt sted. Visst­ nok meget tidlig ble det lagt forhugninger både i Trysil og Elverum. For å ta imot en fiende som kom sydfra var det på Østerhaug nær Elverum en voll med bastioner i det bratte terrenget ned til kongeveien. Den kaltes Øster­ haug skanse, og var muligens anlagt allerede under Hannibalsfeiden 1644-45. Med sikkerhet var den ferdig under Gyldenløvefeiden. Gyldenløve hadde alt i 1673 fått på­

U

begynt en skanse på vestre side av Glomma ved Terning å, nær Elverum. Den var i full stand i januar 1676, og Gyldenløve overvar selv monteringen av kanonene. Dens opprinnelige navn var Elverumskansen, men ble i 1684 endret til Temingskansen. Det var et utenverk med bastioner på 32 m i fir­ kant, blokkhus for besetningen og et kruttmagasin. Besetningen var på det meste 230 mann. På østsiden av Glom­ ma, rett overfor Temingskansen, ble Hammersborg skanse grunnlagt av grev Wedel Jarlsberg i 1683. Ved sin isolerte beliggenhet var den fortrinnlig Christiansfjeld festning. På det øvre partiet, for­ met med to homverk, ligger rundtårnet, brak­ ker, proviantbygning og kommandantbolig. På det nedre partiet retranchement med mange te­ naljer, stallbygning, ba­ keri med bakerovn, mannskapsbrakker og to vaktbygninger. Tegning i Riksarkivet.

164

KONGSVINGER

Rester av Terning skanse slik den så ut i 1910. Foto: I. Lomo

skikket til å beherske så vel sundstedet over Grindalen som bygdeveien fra Hernes, hvor svenskene måtte frem i tilfelle innfall i Norge. I beretningen om Christian 5.s norgesreise i 1685 heter det: «Fæstningen i sig selv er ikkun med en liten mur rundenom, her og der bolverksvis opp­ ført». Den fikk ved den anledning ved et dekret navnet Christiansfjeld. Inn­ enfor et område på 63 x 95 m ble det oppført et rundt tårn til kanoner, som kunne bestryke alle veier. Under dette kom hvelvinger for ammunisjon. Det var dessuten plass til blokkhus og magasinhus. I 1709 ble den atskillig for­ bedret. Den fikk da en ytre mur (retranchement) med tenaljer i et område på 170 x 220 m. Litt senere, i 1716, oppførtes vollgang med steinpilarer og «brystverker som hittil over alt i fæst­ ningen fattes», og man minerte bort «klippene uden omkring fæstningsmurene». Festningen hadde på den tid 264 mann. I fredsperioden etter Den store nordiske krig fant kongen at de små skansene var mer til byrde enn til nytte. Bestemmelsen om ødeleggelse av Christiansfjeld ble tatt i 1742 og

gjennomført tre år etter. Men da det atter ble ufred i landet, ble det i 1811 bestemt at Christiansfjeld skulle settes i stand igjen og forsynes med garnison. Før det kom så langt bygde man Grindalskansen ved sundstedet over Glom­ ma ved Grindalen (1809-11). Dette var en ikke ubetydelig skanse av jord og stein med blokkhus, kruttmagasin og plass for 100 mann. Det ble en kort tid travelt på begge sider av Glomma. Etter Kielerfreden i 1814 var det en stund ekstra stor aktivitet. Men allere­ de i desember 1814 ble det pålagt Kongsvinger kommandantskap å ta imot inventaret fra disse skansene, og overlevere dem til den sivile øvrighet. Om Christiansfjeld ikke hadde noen krigshistorie, ble den historisk sam­ lingssted for Elverums-bygdene, så og­ så 17. mai 1840 da saluttkanoner var utlånt fra Terningskansen. Bygdas ord­ fører, kaptein Hans Øvergaard, over­ tok kl. 12 selv lunten til fengkruttet og satte den i fenghullet. Resultatet var at kanonen sprang, og Øvergaard ble drept. Dermed hadde festningen fått sin eneste falne.

Plan av Stavern fort fra 1746. Her er navngitt fire batterier på tenaljene, og vist hvor bygnin­ gene ligger. Utkast til fyrverkerhus (ammunisjon og fyrverkeri) er i to alter­ nativer. Riksarkivet.

166 STAVERN

Stavern, fortet på Citadelløya

1677 fikk Gyldenløve bygd et gangspunkt og tilfluktssted på norske­ blokkhus med batteri og pali­ kysten, hvor flåten kunne søke havn sader på en holme ved Sta­ for å reparere og proviantere. vern, Citadelløya. Dette kom Planen inneholdt en liten donjontil å bli grunnlaget for det se­ festning med et retranchement og husvære for kommandant, offiserer og nere Stavern fort. Den ble mannskaper. Arbeidet ble påbegynt i lagt nettopp der fordi stedet hadde en heldig beliggenhet i 1687, og fortsatte de to følgende år forhold til Sverige og Danmark. Her med en arbeidsstyrke på 33 mann. For­ fins nemlig en godt beskyttet havn med uten den faste garnisonen på 12-14 to utløp, noe som spilte en stor rolle i infanterister og 2-6 artillerister, var det seilskutetiden. Fra Stavern kunne man hver sommer en arbeidskommando lett opprettholde forbindelsen med bestående av vervede soldater. De Danmark og utlandet under en krig større arbeidene kunne settes ut ved med Sverige. For Kattegatteskadren anbud. I begynnelsen av 1690-årene var det nødvendig å ha et befestet ut­ var de største arbeidene ferdige, og det

1 Fredriksvern. Den godt planlagte bydelen med boligbrakker i to etasjer nord for festningen. Sta­ vern fort øverst på bildet. Gammel xylografi.

STAVERN

167

Donjonen på Citadelløya, Stavern, restaurert i 1978. Foto: Knut B. Freng

heter i en inventarfortegnelse fra et par år senere: «Paa Forted Stavern et af Grof mur byged Taarn, som er tre Loft høyt, hver af de 2de underste er med Holler til at læge støcker udj, oc det øfverste et Loft, som icke bruges, un­ der samme taarn er en Kælder med Jern Dør og Taschelaas for hvorunder Krudet bevares------ ». Tårnet var murt av utminerte stein­ blokker og hadde tretak. Her var alltid det groveste skytset plassert. De øvrige kanonene var plassert i åpne batterier, bygd av stein og dekket av jord og torv. Underlaget var furu, senere eikeplanker. De første batteriene var ferdige i 1702. Retranchementets murer var bygd av vanlig gråstein, ikke minerte og derfor av dårlig kvalitet. Så sent som i 1747 fikk man en ravelinmur av minerte steinblokker. De første bygningene som ble tatt i bruk i 1689 var dårlig bygd og dessuten

168

STAVERN

for små. Bare åtte år senere kreves det ny kommandantbolig og ny brakke for garnisonen. Kommandantboligen stod ferdig i 1706, men heller ikke den var av særlig høy kvalitet, så i 1741-42 bygges den tredje kommandantboli­ gen, «2 loft høyt med behørige Rænder og Røed Teil besat». Den eksisterer fremdeles i fullgod stand. Den gamle var «saa miserabel nedraadnet og nedsuncken at Mand icke udi Stuen kand gaa Ret». I det hele tatt var vedlikehol­ det et stort problem, her som ved and­ re festningsanlegg. I sin rapport fra 1722 uttaler kommanderende general at fortet burde vært lagt på et annet sted, på Risøya. Oppfatningen holdt seg lenge, og dette ble skjebne­ svangert for vedlikeholdet. Det anleg­ get som i 1751 ble overlevert fra hæren til sjøetaten var derfor, som fort betraktet, av liten verdi, og det skulle kreve store summer før det igjen kun-

ne fylle sin oppgave. Men sju år senere sin snau Ormen allerede i november var det ferdig restaurert som et helt nytt samme år, og ikke mindre enn 139 fort på holmen. ganger i løpet av krigen nevner han Kommandantens hovedoppgave var Stavern i sine rapporter. Konvoier oppsynet med bygningene, vollene og skulle samles og ledes, svenske fanger kanonene, og å legge frem forslag om skulle landsettes, og syke og sårede arbeider som hver sommer skulle utfø­ måtte tas hånd om. Proviantforvalteres. Det var ingen stor mannskapsstyr­ ren måtte sørge for en mengde «Siuge ke han rådde over. Likevel var ikke matroser og Soldater» som ble brakt i livet på fortet kjedelig, for mange land fra flåten. Senger, sengklær og skip søkte havn der for en dag eller to likkister måtte skaffes, for mange var på grunn av uvær. Saluttregnskapene «Ved Døden af Marcherede». Men det forteller om skipenes antall, hvor de kom fredeligere dager. I 1719 var kom fra og hvor de skulle. Vinteren krigshandlingene slutt. Da den nye 1699 lå havnen full av fastfrosne skip, flåtestasjonen på fastlandet, Fredriksog et annet år var det fra mars og ut vern, ble påbegynt i 1750, var fortets året besøk av 26 skip. selvstendige dager talte. Det gikk nå Krig brakte liv og røre i Stavern. Den inn som en del av Fredriksvern. store nordiske krig ble for Danmark I dag nyter fortet godt av et -Norges vedkommende særlig ført til rikere Norge, hvor interesserte krefter sjøs. En større eskadre ble forlagt til setter sin ære i å bevare dette fornem­ Norge i 1711 med Stavern som opera- me fortidsminnesmerket, slik at de sjonsbase. Tordenskiold er inne med fleste bygninger fremdeles består.

Kommandantboligen på Citadelløya bygd i 174142. I våre dager er den benyttet som kunstnerbolig. Riksantikvaren.

STAVERN

169

Fredriksvern

nlegget av et galeiverft og en av sjøen mot øst, skulle verftets bygflåtestasjon i Norge hadde sin ninger og anlegg plasseres bak en sam­ klare bakgrunn i forholdet til menhengende vollmur med tretten te­ Sverige. Stasjonens oppgave var å un­ naljer. Muren begynte og sluttet ved derstøtte hæren under dens eventuelle sjøen. Imidlertid kan den ikke ha gitt marsj inn i Sverige. I mars 1749 ble det inntrykk av å være sterk, for Karl nedsatt en kommisjon av to danske Johan uttalte senere at Fredriksvern marineoffiserer og to norske ingeniør­ med sine lave murer kunne erobres offiserer. Man søkte etter et høvelig med en sekk poteter. sted, og etter å ha hatt både Larvik og Tønsberg i kikkerten, bestemte man seg for Stavern. Igjen var det Staverns gode havn med to utløp som ble truk­ ket frem. Dertil var «Havnen bedecket af omkring beliggende Klipper og Insuler og saa utstikkede at icke nogen Fiende kand sætte sig derpå». I januar 1750 utgikk kongens ordre om anlegget av Fredriksvern: «Vi have allernådigst resolveret, ved Staværn under det Navn af Friderichsværn at lade anlegge et Verft og samme at lade forsiune med Defensions Verke». Fredriksvern kom til å skille seg ut fra andre norske festningsverk med si­ ne mange sjarmerende danske trekk. Festningen kunne like godt ha ligget i Danmark.

A

PLANLEGGINGEN Dyktige danske sjøoffiserer visste nøy­ aktig hvordan de ville ha anlegget, og hadde dessuten Holmen i København som modell. Norske ingeniøroffiserer brakte idéene over i konkrete former. For en gangs skyld var det stilt tilstrek­ kelige midler til rådighet, for det hastet å få flåtestasjonen ferdig. Innenfor et flatt område begrenset

170

STAVERN

Verftsporten med deko­ rasjon av Simon Carl Stanley. Riksantikvaren.

Fredriksvern. Verftsjefens bolig dannes av tre en-etasjes bygninger med valmtak, og stod ferdig til innflytting 1751. Foto­ grafi fra 1860-årene. Riksarkivet.

BYGGEARBEIDENE Arbeidet med festningsverkene og byg­ ningene gikk side om side og skred raskt frem. Husene ble reist av kvalifi­ serte håndverkere, med soldater som håndlangere. Festningsverkene ble bygd av soldater, først utskrevne fra legdene, senere vervede. Omegnens bønder fikk under arbeidet på vollene beskjeftigelse med levering og kjøring av stein. Da vollene skulle torvsettes kjøpte man en bondegård i nabolaget og fikk torv derfra. Det trengtes mange håndverkere. I 1751 er det behov for 41 tømmermenn, dertil kom smeder, dreiere, bødkere, treskjærere, seilmakere, murere og glassmestre. En del av dem var dans­ ker, som reiste hit med sine familier. Tenaljene fikk en tørrgrav mellom seg og terrenget rundt. Noen blokkhus ble plassert på høydene omkring. I 1759 gjenstod bare å lage batteristandplas-

ser. I desember samme år kunne verftsjefen melde at «Fæstningens Arbeydet nu er gandske færdigt med alt det som hører til Defensionen». Samtidig med festningsarbeidet be­ gynte man å grave ut og rense havna og anlegge en kanal. Det siste som blir reist er sjaluppskurene. De ble fullført i 1760, da fartøyene ankom. BYGNINGER OG ANLEGG Om selve festningsverkene er det ikke så mye å si, bygningene derimot er av stor interesse. Kommandantboligen eller verksjefens bolig i mur, med valmtak og to sidefløyer, ser mest ut som en liten fynsk herregård. Hovedvakten, med det høye, utkragede taket, har også fremmed karakter. Ellers rommet an­ legget bygninger for mange formål. Smie, en mannskapsbrakke og kom-

STAVERN

171

Magasinet i naturstein ved sydsiden av kanalen. Foto: Henrik JensenBroager.

mandantboligen ble bygd først, der­ nest kontorbygning, flere brakker og en magasinbygning. Alt i 1756 stod verftskirken ferdig, stedets kanskje mest unorske innslag med sine oldenburgfarger i gult og rødt. Året etter kommer verftsporten med kronen, ut­ ført av professor Simon Carl Stanley i København. De smekre sjalupp- eller galei-treskurene med saltak ligger på rekke og rad ut mot sjøen. Sammen med den store magasinbygningen i na­ turstein og kanalen som glir gjennom anlegget, gir de noen av nyansene i dette miljøet. Men også boligområdet, med store toetasjes brakker rundt tor­ get, gir stedet karakter.

172 STAVERN

LIVET PÅ VERFTET Greven i Larvik var redd for konkur­ ransen og nektet Fredriksvern rett til å drive handel. Han gav heller ikke ste­ det tillatelse til å være tollsted. Derfor kunne selv ikke de enkleste handels­ varer omsettes der. Danske håndver­ kere sammenlignet stedet med Sibir, og de kom stadig i klammeri med sol­ datene og med befolkningen. Disse igjen utnyttet soldatene økonomisk under byggeperioden, da det var dårlig med husrom.

Det nye kruttåmet, bygd i 1777-79 av tegl og grå­ stein. To kontreforter (støttemurer) på gavlsiden. Foto: Kjeld Magnussen.

Fem sjaluppskur, nå kalt galeiskur. Ferdig i 1760. Foto: H. Vreim, ca. 1936.

Forordningene var strenge, og selv om sommeren måtte mannskapene være inne kl. 20. Denne bestemmelsen ble ikke alltid overholdt, og grunnen var gjerne noen løsaktige kvinner som fantes på stedet. Under byggingen var arbeidstiden spesiell. For håndverkere var den om sommeren fra kl. 4.45 til kl. 19 med 1 3/4 times pause midt på da­ gen. For soldatene var den noe korte­ re. Om vinteren fulgte man dagslyset, og i desember var arbeidstiden fra kl. 8.45 til kl. 15. Hver utskreven soldat gjorde tjeneste fra sitt 20. til sitt 33. år, fra mai til september. Kriminalitet fore­ kom. En svenske ved navn Jonas Kingren, som i 1765 hadde drept en mari­ nesoldat på en «glubsk» måte med øks, ble ikke mindre «glubsk» avstraffet: Han skulle «5 ganger knibes med gloende Tenger, miste den høyre Haand og Hovedet med een Øxe, dernæst Kroppen legges på Steyle samt Haand og Hoved at fæstes paa en Stage». Han ble dog «for Knibingen befriet».

Direkte krigshendelser kom Fredriks­ vern ikke til å oppleve. Både i 1801 og 1807 ble det til landets forsvar inn­ kjøpt handelsskip som ble utstyrt med kanoner og ammunisjon i Fredriks­ vern. Disse ble kalt defensionskip. Galeiflotillen, som var stasjonert i Fredriksvern, ble stort sett brukt til konvoitjeneste under troppetransporter. Hvis troppene stanset på gjennom­ reise ble de gjerne liggende der en tid, og da brukt til arbeid på festningsver­ kene. Innkvarteringen ble under slike forhold gjerne trang og usunn. Det var mange skipsanløp, slik det også hadde vært i Stavern under Den store nordis­ ke krig. Få militære anlegg er så vel bevart som Fredriksvern. Det skyldes at det, etter å ha blitt oppgitt som flåtestasjon omkring 1850, helt til i dag har hatt militær virksomhet. Først kom landkadettene hit, senere befalskolen for Luftvernartilleriet. Dette våpen har fremdeles sitt tilholdssted her.

Christiansø festning

ct første forsvarsanlegget i nærheten av I det senere KrisB ■ tiansand var et blokkW hus reist av lensher4 ren Christiern Munck alt i 1556. Hensikten var å beskytte sam­ lingsplassen for konvoier og den ut­ merkede havna ved Flekkerøy mot sjørøveri. Huset ble derfor lagt på Gammeløya, på vestsiden av Ytre Flekkerøy. Dette blokkhuset forfalt, men Chris­ tian 4., som var klar over Flekkerøy havns betydning så nær Jylland, lot reise et nytt blokkhus eller en slags treforskansning mellom 1628 og 1636. I et utsagn fra 1633 heter det at blokk­ huset «var os og riket saavelsom den gemene skibsfart nytteligt». Konstruk­ sjonen bestod i dobbelte vegger av laf­ tet tømmer som ble holdt sammen av svære hakebolter. Så ble det fylt jord og stein mellom veggene. Slike treforskansninger med en høyde på 4,5 m var alminnelige på den tid fordi de var billige og lette å bygge opp. Innenfor forskansningene ble det reist laftede hus, delvis kledd med bord og med torvtak. Den 3. mai 1635 besøkte Christian 4. Flekkerøy med «Christians Ark», og nå er blokkhusets dager talte. Han ønsker en skikkelig festning. Skaperen er dansk - nederlenderen Hans van Steenwinckel d.y., kongens rådgiver i slike saker siden 1619. I en proposi­ sjon av 19. mai 1635 blir han bedt om snarest å reise til Flekkerøy for å un­

174

KRISTIANSAND

dersøke hvordan festningsverker kun­ ne anlegges der. Han blir også bedt om å skjære en tremodell av sitt forslag, som skal oppbevares hos lensmannen i Flekkerøy. Noe så abstrakt som teg­ ninger var man vel ikke vant til å ar­ beide etter den gangen, selv om en plantegning ble utarbeidet og under­ tegnet av kong Christian i 1636. Det er en festning nærmest etter bastionsystemet, men uregelmessig, idet den følger konturene av selve øya. Vi vet godt hvordan festningen ble, for kongens neste rådgiver, ingeniøren Isaac van Geelkerck, laget en perspektivtegning av den i 1652. Festningen ble reist i årene 1636 til 1642 av nederlandsk teglstein, altså denne gang ikke av norsk gråfjell. Det siste ville ha vært vanskeligere å skaffe

Hans van Steenwinckel d.y.s plan for Chnst.ansø festning på Gamne.oya, med egenhendig påteg­ ning av Christian 4., datert 19. juli 1636. En resming med to bastioner og to halvbastioner. Den føl­ ger med sin uregelmessi­ ge form øyas konturer. Riksarkivet.

Christiansholm. Bildet er tatt før sentraltårnet ble dekket med tak ca. 1950. Foto: Riksantikvaren.

175

Øvre galleri på Christiansholm nyttes i dag til utstillinger. Foto: Fotomiljø.

Fredriksholm. Tegning på kart fra 1662.

176

Flekkerøy og omegn med festningene avmerket.

Perspektivtegning av Christiansø laget av Isaac van Geelkerck i 1652. Innenfor ser vi lensherrens sommer­ residens, et murhus i to etasjer. Øverst til venstre detalj av kase­ matt for soldater. Riksarkivet.

og ikke så lett å tilpasse som tegl. Muren var bare 62 cm tykk og derfor temmelig usolid, høyden varierte fra vel 0,5 m til 4,5 m alt etter terrenget. På innsiden lå et galleri båret av pilarer med hvelvinger i mellom, som i det ytre dannet buer. Under buene fikk man liggeplass for soldater. Det var i alt 108 buer. Fra en brygge på Flekkerøysiden førte en kort, steinlagt vei opp til porthuset, som lignet stadsporten i Bergen, bygd like før. Portalen var la­ get av huggen stein og hadde kongens navnetrekk med krone. Fra 1636 kom det mengder av stein

fra Nederland, mens kalken ble kjøpt lokalt. Byggingen ble utført av hånd­ verkere fra stedet, assistert av «bondeknekter». Kong Christian var meget opptatt av Christiansø i de årene byg­ gingen varte. Han påla alle utenlands­ ke skip som kom til Flekkerøy en skipsavgift, den såkalte «rosenobetoll». Ifølge kongen var det sjørøvere som var grunnen til at festningen i Flekkerøy ble anlagt med så store om­ kostninger, så han anså det vel rimelig at skipene gav et bidrag til den beskyt­ telse de ville dra nytte av. Senere ble denne skatten utvidet til alle norske havner. Det fantes få hus innenfor murene. Det viktigste var lensherrens sommer­ residens, med saltak og gavler, også utført i nederlandsk teglstein, med for­ stue av utmurt bindingsverk. I annen etasje lå kongens sal med hele sju vin­ duer. Den mest kjente kommandanten på festningen var Jørgen Bjelke, 1654-57. I sin selvbiografi forteller han at han etter kongens ordre reiste til Køben­ havn i 1654 og forklarte festningens dårlige tilstand. En murtykkelse på 62 cm i tegl var jo spede saker for en festning. I brev av 11. juni samme år får Bjelke ordre om å reparere Christiansø «næst omkring huset» etter den «avrissing» som Geelkerck hadde gjort. Bare noen enkle reparasjoner ble ut­ ført, og allerede i 1658 blir festningen nedlagt. Da var Christiansøs avløser Fredriksholm alt påbegynt. En mindre fornyelse av verkene på Gammeløya kom i 1850-årene under Krimkrigen, da noen jordskanser som det ennå ses spor av ble anlagt. Militære operasjoner var den gamle festningen ikke involvert i. Derimot hadde havets pirater alt i 1556 røvet sagbord i Flekkerøy, de unnså seg ikke for å gå i land og plyndre. Det dreide seg mest om frisere og skotter som fulgte i de nederlandske handelsskipe­ nes kjølvann, så det var god grunn til å ha en festning i dette området.

KRISTIANSAND

177

178 KRISTIANSAND

Fredriksholm festning,

Den ferdige Fredriks­ holm festning omkring 1660. Tårnet over fest­ ningens murer er rundt med telttak. Fra Frederik 5s atlas, Kgl. BibL, Kø­ benhavn.

en egentlige forløper for Fred­ riksholm var nok Christiansø på Gammeløya. Ingeniør van Geelkerck og oberst Schiørt gav i en felles uttalelse, der de anbefalte å befeste en holme som lå like overfor Christiansø, og rive Christiansø fest­ ning med unntak av lensherreresidensen, som de mente burde gjøres om til et utenverk. Forslaget ble umiddelbart approbert av Kongen. Idéen om å be­ feste en holme rett ut for Møviklandet mener man kom fra lensherren Jørgen Bjelke.

D Kristiansand by med sjakkbrettplanen fra 1641, grunnlagt av Chris­ tian 4. Kolorert kart fra 1662 som viser byens «Skandts» på holmen i Østerhavnen, begynnel­ sen til Christiansholm festning. Riksarkivet.

PLANLEGGING Det er sannsynlig at van Geelkerck laget 1656 de endelige planene. På det tids­ punkt var han fremdeles rådgiver i sli­ ke saker, men også Schiørt hadde vært brukt som festningsingeniør i Norge. Fredriksholm består av mange bygnin­ gen Den er inndelt i et øvre verk med et tårn og et nedre som opptar den største plassen.

KRISTIANSAND

179

BYGGEARBEIDENE Alt tidlig i 1656 skrev Jørgen Bjelke ut 50 mann og forla dem i Christiansø, der de «til fæstningens arbeid og byg­ ning kan hjelpe». Da Bjelke året etter ble lensherre i Bratsberg len var det hans etterfølger Hans Juel som fikk ansvaret for oppføringen av festnin­ gen, og det skjer i tiden 1656-62. Tre søknader fra Juel til stattholderen i 1657 forteller om vanskeligheter av forskjellige slag, ikke minst økonomis­ ke. Men noe tilfredsstillende svar fra stattholderen får han ikke. Denne hen­ viser til kongen og sier ellers at man må klare seg med lenets «inkomster» og «de midler man i hende haver». Av festningsregnskapene for 1658-59 fremgår det imidlertid at det var innbrakt hele 6860 rdl i skatter til byggearbeidene. Dette kom befolknin­ gen til gode idet den fikk utføre ar­ beidet og levere byggematerialer, ja, til og med bygge båter til å frakte dem i. Glassmesteren hadde senere årvisse inntekter på innsetting av ruter. Hver gang det ble saluttert, sprang det nem­ lig en mengde ruter, her som på andre festninger. Kristiansands handelsmenn leverte bygningsutstyr og proviant, kle­ de til uniformer, kalveskinn til trom­ mer, papir til patroner og kruttsekker. Fra ruinene på Christiansø kom meng­ der av murstein, jern og utstyr, bl.a. senger av tre og slagbenker. Byens håndverkere utførte byggearbeidene sammen med utskrevne fra legdene, de siste ledet av de første. Slik skapte festningsbyggingen aktivitet på mange felter.

DE ENKELTE BYGNINGER OG ANLEGG Festningsområdet var til å begynne med inndelt i et øvre verk på holmens øverste parti mot øst, og et nedre verk som dekket de lavere deler og utgjorde storparten av holmen. Murene fulgte en regelmessig, tenaljert linje noen me­ ter innenfor strandlinjen. Det øvre

180

KRISTIANSAND

verk ble dominert av tårnet som i 1659 hadde forstue, fruerstue, kjeller, sengekammers og kjøkken, dessuten kruttkammer under kjelleren. Tårnet var prydet med en kuppel av bly og en kobberfløy med kongelig navnesiffer. Her bodde kommandanten og her var også kongens gemakk. Det var to bat­ terier på øvre verk, det østre med 5 større kanoner og det nordre med 5 mindre. På et nedre verk var det hus for offiserer og mannskaper, provianthus, baker- og bryggerhus og corps de gar­ de, også kalt «kortegårt». Utenfor mu­ ren lå audienshus og smie. Husene var i bindingsverk, de fleste med simpelt steingulv. For offiserene var det brønn i muren, for soldatene vannhus uten­ for. Nedre verks bestykning bestod av

Planen av festningsan­ legget fra 1680-årene vi­ ser nøyaktig bebyggel­ sen. Øverst til venstre se­ es det runde tårnet.

Kart fra 1722 som viser konvoier samlet rundt Fredriksholm i Flekkerøys havn.

et vestre batteri med 6 kanoner, et nordre med 3 og et østre med 5 kano­ ner. Gråsteinsmurene var tekket med torv, og innenfor murene gikk det et galleri. I 1680-årene var det palisader av tre langs øyas strandlinje. Omkring 1700 ble de erstattet av tunge murer. Rundt 1750 ble det reist en egen kommandantbolig, men allerede i 1764 ble festningen nedlagt som selvstendig kommando og lagt under Christiansholm. Kommandanten for begge fest­ ninger hadde i 1800 foreslått en for­ sterkning ved å øke kanontallet fra 26 til 55, men året etter ble alt skyts fjer­ net, og festningen ble foreslått «ned­ lagt for alltid» i 1804. Det var like før man skulle komme til å trenge den. Festningen ble nemlig sprengt av engelskmennene under krigen i 1807.

Dette resulterte i at man ble klar over dens militære betydning, og det nye Fredriksholm fremstod da også få år etter. Bare en mindre del av ringmuren var blitt demolert. Kruttkjelleren og de tykke murene hadde tatt liten skade. De ødelagte delene ble revet ned, ter­ renget planert og nye bygninger satt opp. Ringmuren kom nå til å bestå av en enkel voll av gråstein 3-3,5 m tykk, tekket med torv. Det ble bygd to hvel­ vede gråsteinskjellere til ammunisjon, og ellers kasernebygninger, vakthus, voll-lavetthus osv. Festningen i sin nye form fikk for øvrig ingen lang historie. Allerede i 1874 ble den nedlagt og bygningene revet. Men yttermurene fikk bestå. Den eies i dag av Kristian­ sand kommune.

KRISTIANSAND

181

LIVET PÅ FESTNINGEN Legdsoldatene, «bøndersoldater» he­ ter det ofte i de eldste kildene, hadde mange gjøremål. Det var selvsagt først og fremst eksersis- og vakttjeneste, men i byggeperiodene måtte de ofte være med på torvskjæring, steinbryting og husbygging. Så måtte de natur­ ligvis holde munderingen sin i orden, klær og våpen. Undertøy, skjorter, sko og strømper måtte mannskapene selv ha med seg, festningen holdt ytterplaggene. For at soldatene skulle holde seg rene ble det alt i 1659 bygd en badstu. De måtte videre koke maten sin selv, i hvert fall i festningens første periode, og de fikk utlevert jerngryter og kob­ berkjeler til det bruk. Men brygger og baker ble ansatt. På et kart fra 1662 er festningen tegnet inn som et fint lite slott med tårn og fløy og vimpler. Men noe slott var det nok ikke. Det var heller kum­ merlige bekvemmeligheter både for soldater og offiserer, man la ingen vekt på velferd i de dager. Hvis det var noen arbeidere som måtte bo der en stund under byggearbeidet, måtte det rekvi­ reres halm så de skulle slippe å ligge på det bare steingulvet. De utskrevne hadde det neppe bedre. Inventarlistene forteller nemlig ingen ting om madrasser eller køyer. Slikt måtte de i

182

KRISTIANSAND

tilfelle hatt med selv. Det var oftest gode lagre av korn, salt, saltkjøtt, sild og malt der ute, og de holdt seg godt, bortsett fra hva «inntørking og rotter kan forvolde». Vannforsyningen kun­ ne det være vanskelig med. I 1709 gav kommandanten ordre om å anskaffe to vanntønner fra fastlandet, fordi vannet i festningsbrønnen var så befengt med orm og urensligheter at mannskapene ble syke, den ene etter den andre.

Ruinene av Fredriks­ holm festning i dag. Vi ser yttermurene med inn­ ganger til de to gråsteinskjellerne for am­ munisjon som ble bygd etter 1807.

Christiansholm festning

Christiansholm, slik fest­ ningen er gjengitt i Frederik 5.s atlas. Over sentraltårnets indre kjerne er det reist et lokformet tak. En bro til venstre på bildet forbinder festnin­ gen med byen Kris­ tiansand. Kgl. Bibl., København.

et ble etter hvert klart at det nye bysamfunnet Kris­ tiansand, anlagt av Christian 4. i 1641, burde ha en beskyttelse nær­ mere bykjernen. Verken Christiansø eller dens avløser Fredriksholm var lenger tilstrekkelige. Med dette som bakgrunn fikk byen i 1657 sitt første blokkhus for å dekke bryggene langs elva. Men det lå også politikk bak beslut­ ningen om å befeste Kristiansand. Det endelige tap av kyststrekningen fra Skåne til Svinesund i 1660 hadde gjort

D

det til en absolutt nødvendighet for dobbeltmonarkiet å ha en lett tilgjen­ gelig og godt vernet havn som flåtebasis på Agdersiden. Flekkerøyhavnen med Fredriksholm lå jo utsatt til og var ikke lett å verne fra landsiden. Ved første krig etter 1660 ser vi da også at forsvarslinjen blir trukket lenger inn og lagt omkring Kristiansand. I hvert eneste brev som omtaler kjøpstadens gode havn, nevnes betydningen av den nære forbindelse med Jylland og dens verdi som flåtebase. Det ble reist en skanse på Tangen

KRISTIANSAND

183

Christiansholm og retranchementet. Fotografi fra omkring 1850. Til høy­ re brakke benyttet til sla­ veri og bolig for kronarbeidere (menn som ikke ville eller kunne betale underholdningsbidrag for sine bam utenfor ekteskap).

ved elvemunningen, kalt Borgerskan­ sen. Borgerne måtte selv betale for by­ ens beskyttelse; de 1550 innbyggerne ble pålagt en ekstra skatt på 1000 rdl. Kanskje ble den delvis oppført som pliktarbeid av dem selv. Så sent som i 1794 uttaler amtmann Holm: «På Tan­ gen er ennu Levninger af et Blokhuus hvorpaa ligger Jernkanoner». En del av de 1000 rdl mener Sverre Steen kan ha gått med til de første arbeidene på holmen utenfor Østerhavnen, hvor festningen Christiansholm senere ble bygd.

PLANLEGGING Byggingen av festningsverkene på Christiansholm, Odderøya, Dybingen og Lagmannsholmen foregår planmes­ sig. Disse verkene ble nok ikke reist for å sikre husene på Sanden, sier Sverre Steen, men for å beskytte hav­ nen der kongens flåte skulle ligge. Kristiansand regnes fra 1670 som en av rikets hovedfestninger og nevnes ved siden av Akershus og Bergenhus. Den blir garnisonsby, og meget snart sentrum for den militære administra­ sjon. I 1685 blir byen fast havn for galeiflåten, kystkrigsflåten, og et kon­ gelig skipsverft blir reist. Når det gjelder festningen Christi­ ansholm, vises allerede på et kart fra

184

KRISTIANSAND

1662 en tenaljeformet befestningslinje på holmen, men uten tårn. Generalma­ jor Riisensteen ble sendt opp til Norge i 1667 for å gi anvisning på hva som burde utføres av befestningsarbeider. Han kom også til Kristiansand, men delplaner laget han ikke. På Christiansholm er planen for selve festningen temmelig enkel. Rundt holmen løper en tenaljeformet mur. Innenfor muren er det plassert et rundt tårn, med en høyere indre kjer­ ne, som rager omtrent to etasjer over det store ytre tårn. Dette indre tårnet avsluttes med en løkkuppel, tekket med bly. Holmens forbindelse med by­ en gikk via en ca. 100 m lang trebro. Idéen til dette tårnet, og det samtidi­ ge Munkholmens tårn i Trondheim, mener man stattholder Gyldenløve hadde. En minneplate i marmor på tårnets sørvegg forteller også dette. Konstruksjonene av begge tårn er imidlertid tilskrevet skaperen av Fred­ riksten og Fredrikstad, Wyllem Coucheron. Det å samle skytset i et tårnbygg, donjon, var for øvrig ganske vanlig i Europa fra ca. 1640 til etter 1700. Bare et par bygninger var plassert på platået. Slik festningen var konstruert gav den bare plass til vaktstyrken, ikke til forlegning av mannskapene.

P. Wilsters tegninger av Christiansholms tårn fra 1692, plan og snitt. Snitttegningen viser hvordan sentraltårnet er konstru­ ert. Innenfor den ytre muren er det en hvelvet rundgang. Kjernen har to hvelv i høyden, og avslut­ tes med en løkkuppel. Den ytre muren er dek­ ket med et tretak. Riksarkivet.

BYGGEARBEIDENE I 1666 fikk Coucheron ordre om å stikke ut et nytt forsvarsverk i Kris­ tiansand. I festningsregnskapene for Fredriksholm og Christiansholm fins det imidlertid ingen ting som tyder på at Coucheron har hatt noen befatning med selve utførelsen av disse festnings­ anleggene. I begynnelsen av juni 1670 er han i Kristiansand og slutter kon­ trakt angående murerarbeidet og tømmerarbeidet for Christiansholm tårn. Det synes å ha vært gjort noen forand­ ringer i hans opprinnelige utkast, idet Coucheron i kontrakten med tømmer­

mesteren på et dårlig tysk sier at denne skal gjøre hele tårnet etter de «avrissninger» som tømmermesteren har gitt Coucheron. Byggingen mener man foregikk fra 1666, mens arbeidet på selve tårnet skal ha vært utført mellom 1670 og 1672. Alt i 1666 ble soldater beordret til festningsbygging. Meget snart be­ gynte byens borgere å beklage seg over innkvarteringen av mannskapene, som falt på dem. Vinteren 1667 reiser hundre soldater en grunnvoll for den tenaljerte linje av gråstein og kalk. Ar­ beidet går raskt fremover. Samme år kan de første kanonene settes opp, og 1. januar 1669 er det hele 62 av dem. I 1670 ble murmesteren bevilget en tøn­ ne øl som skulle drikkes ved kranselaget, og i 1672 er brystvernet murt opp på festningstårnet, og arbeidet fullført. I 1677 er general Cicignon, som da hadde overoppsynet med festningene i Norge, i Kristiansand for å undersøke om det går an å bygge et helt nett av skanser langs Østerhavnen fra Odderøya til elva, da man var redd for land­ gang i selve havnen. Samtidig under­ søker han om det lar seg gjøre å bringe festningen under tak. I 1680 gis det nye bevilgninger. Festningstårnet får et loft, sterkt nok til å bære kanoner. Kruttkammeret gjøres også ferdig. Først i 1687 er taket ferdig, og Cicig­ non er nede for å inspisere. BYGNINGER OG ANLEGG Den regelmessige, tenaljerte festningsmuren, enceinten, støtter seg på østre siden til den runde tårnveggen. På mu­ ren var det antakelig tenkt montert 14 til 16 kanoner. I muren bak tårnet på østre side er en sortiport med solide jerndører. Inntil denne muren ble det siden anlagt et provisorisk ammunisjonshus, som hemmet, men ikke helt hindret, passasjen. Festningstårnet av gråstein er 35 m i diameter. Omkring den indre kjernen er det en hvelvet rundgang til under-

KRISTIANSAND

185

bringelse av folk og proviant. Kjernen har en veggtykkelse på 1,3 m. Den har nederst en kjeller med brønn, over den et stort kruttkammer. I annen etasje er det kommandant- og offisersbolig som består av to rom med små vindusåpninger og et kjøkken, og i tredje et stort rom som antakelig ble brukt som vaktværelse. Over dette igjen var det et åpent loft, forsynt med tverrbjelker, som for en del bar det provisoriske kuppelformede taket. Den ytre tårnmuren har en tykkelse på 5 m og er bygd opp i høyde med gulvet i annen etasje, der den treffer hvelvet over rundgangen. Murhvelvet, som forbin­ der ytre og indre tårn, danner på over­ siden en plattform eller et gulv, nær 8 m bredt. Dette heller svakt utover så vannet kunne renne ut til vannspyere på ytterveggene. Plattformen har et brystvern av grå­ stein, 80 cm høyt og 20 cm tykt. Oppe på plattformen var det tenkt plassert et takbatteri med lettere skyts. Fra rund­ gangen gikk en solid steintrapp langs selve muren opp til plattformen og an­ nen etasje av kjernen. Kjernen hadde et kuppelformet tak av sperreverk, bordkledd og opprinnelig tekket med bly, senere med teglstein. Innenfor den tenaljerte festningsmuren fantes et vakthus i to etasjer, den nederste oppført i gråstein, den øverste i bindingsverk, hvorfra en bro førte like ut til vollgangen. Annen etasje ble benyttet til oppbevaring av lavetter. Senere ble denne bygningen benyttet til husrom for festningsslaver og kronarbeidere. Hovedinngangen er en murt hvelving med to dobbelte porter av massive eike- og furuplanker. Utenfor inngangsporten ble det anlagt en solid steinbrygge, og i forlengelse av den en brygge av tømmer og bord i ca. 100 m lengde inn til byen. Festningen mang­ let forresten noe så viktig som en brukbar brønn. Da det ikke fantes plass for nødven­ dige depot og arbeidsbygninger, opp­ førte man disse innenfor et retranche-

186

KRISTIANSAND

ment, det vil si en forskansning. Plas­ sen som dengang var 62 m bred, hadde mot gaten et gråsteins brystvern av 2,2 m tykkelse og var forsynt med en platt­ form for infanteri bak, bankett, og med en palisaderekke foran. Utenfor re­ tranchementet, altså i Østre Strandga­ te, la man «Kommandantgården», men den ble solgt ved auksjon allerede i 1704. Samme år hadde Ulrik Christian Gyldenløve, som besøkte festningen i Frederik 4.s følge, uttalt: «Ved byen [Kristiansand] ligger en Fæstning Christiansholm kaldet, anlagt på et sted, hvor den ikke kan skjønnes at gjøre mindste nytte» ... Man skjønte nok etter hvert at Gyldenløves vurde­ ring var riktig. En stor nyprosjektering ble foretatt i 1791, da det ble klart at festningen, understøttet av Odderøy fort, neppe kunne stå i mot en større angrepsstyrke fra sjøen i lengre tid. Den var også lite skikket til forsvar fra landsiden. Tok fienden retranchemen­ tet, ville festningen snart måtte overgi seg på grunn av mangel på vann og proviant. Nyprosjekteringen ble aldri satt ut i livet.

LIVET PÅ FESTNINGEN Festningen hadde til å begynne med en beskjeden garnison. I 1670 var den på 20 mann, men den ble økt i forbindelse med krig eller under arbeid på festnin­ gen. Ved kongebesøk var det naturlig­ vis innkalt ekstra mannskaper. Således var det 100 mann som måtte utstyres med nytt fra topp til tå, ved Christian 5.s besøk i 1685. Fredsgarnisonen var langt ut i 1700-årene et artillerikompani på 50 mann, senere redusert til et lite detachement på 20 inntil 1817. Ut­ over 1800-tallet var det en garnisonsstyrke på 32 mann. Så sent som i 1890-årene ble det drevet øvelsesskyting med skarpt fra Christiansholms kanoner. Da kanone­ ne ble fjernet derfra ble øvelsene lagt til de nye anlegg på Gleodden og Od-

Hvelvingen som går rundt hele bygningen med trapp opp til det åp­ ne kanongalleriet. Trap­ pen er nå forsvunnet. Ukjent tegner.

derøya. Blant byens gutter ble det reg­ av 1850-årene var det en kaserne i net for noe større og gildere å bli «tol- Østre Strandgate som også ble be­ lerist», (artillerist) på festningen enn å nyttet. være «knoke» (menig) på Gimlemoen. Garnisonene hadde også en ganske MILITÆRE HENDELSER flott uniform. Når de var i finpussen Etter nesten 150 års historie var det hadde de gult bandolær, fangsnor og først i 1807 at Christiansholm kunne kepi med skilt og hestehaledusk. Dess­ sies å ha kommet i kamp, og da er det uten bar de en lang sabel. For de mer ekstraordinære, innkalte europeisk historie det gjelder. Byen hadde på den tiden styrket sitt styrker til garnisonen varierte antallet nærforsvar med nye batterier på Lagsterkt. Flest var innkalt i ufredsårene mannsholmen, i Sandvika, på Odderlike etter 1800. Da kunne det være øya og på Galgebergtangen. Christi­ opptil 2000 mann. Siden mannskapene ikke kunne for­ ansholm var en del av denne linjen, legges på festningen, var det byens bor­ men noe tilbaketrukket. Da krigen be­ gynte i august 1807 var man derfor gere som måtte innkvartere dem. De militære meldte bare fra til innkvarte- godt forberedt. Formannen i regjeringskommisjonen, prins Christian ringskommisjonen om hvor mange August, hadde nettopp besøkt byen og som kom, og så var det kommisjonens sak å fordele menige, underoffiserer og uttrykt sin tilfredshet med tiltakene. offiserer. Disse ble utstyrt med en sed­ Likevel skrev han omtrent samtidig til en av sine generaler at han hadde hørt del, og ingen kunne nekte dem inn­ rykter om at engelskmennene planla kvartering. Naturligvis ble soldatene og holdt på å utruste en ekspedisjon til mange ganger alt annet enn vennlig behandlet, der de kom som uønskede den norske sydkysten for å skaffe seg en flåtebase der. Derfor holdt han en gjester. Noen av borgerne leide rom del tropper tilbake ved kysten, isteden­ hos andre for å slippe å ha dem, men for å sende dem mot svenskegrensen. ellers var nok innkvartering en levevei England hadde stilt krav til den for en del av byens borgere. Fra midten

KRISTIANSAND 187

Dansk linjeskip fra om­ kring 1800, nær beslektet med «Prinds Christian Frederich».

dansk-norske regjering om å få ut­ levert landenes flåte. Man fryktet som kjent at Napoleon skulle få Danmark -Norge med i sitt fastlandssystem og bruke flåten i et angrep mot England. Under sitt angrep på København fra 2. til 5. september tok engelskmennene størstedelen av den dansk-norske flåten, bortsett fra noen skip som var ute på tokt. Disse ville de også ha, blant dem linjeskipet «Prinds Christi­ an Frederich», som den 10. august hadde ankret opp ute på Kristiansands red etter endt tokt. Nå handlet engelsk­ mennene raskt. Den 3. september var et linjeskip med 84 kanoner, en fregatt og en brigg underveis til Norge under kommando av kommandørkaptein Stopford. Litt senere kom to linjeskip til. De første tre skipene ankret opp utenfor Flekkerøy 11. september. De plyndret og herjet på øya, og befolk­ ningen måtte flykte til fastlandet. Et par ganger kom det til kamp og skudd­ veksling, særlig 15. september var det ganske livlig. Da skulle et av flåtebatte-

188 KRISTIANSAND

riene som var gjort ferdig på Østerhavnen, bukseres over til Vesterhavnen hvor det skulle stasjoneres. Det måtte gå rundt Odderøya på grunn av dybdeforholdene, og ble observert av fien­ den. Bevæpnede barkasser forsøkte å hindre flåtebatteriene, men ble drevet tilbake av kanonene på Christians­ holm og Østersidens batterier. Den 18. september sprengte engelsk­ mennene Fredriksholm i luften, der fire engelskmenn omkom. Komman­ dørkaptein Stopford forsøkte nå å få utlevert «Prinds Christian Frederich». Ikke mindre enn tre trusselbrev ble sendt kommandanten, det siste 27. september. Alle henvendelser ble standhaftig avvist av generalen. Det re­ sulterte i at linjeskipet «Spencer», fulgt av de andre engelske skipene, kom kryssende inn fjorden, mens et annet stod inn Vestergabet. Det var søndag, og byens befolkning hadde samlet seg på høydene for å se på. Nysgjerrig pub­ likum har overvært mange slag gjen­ nom historien. Skipene kom langt inn.

Christiansholm festning med det nye tretaket som ble satt på i 1970-årene. Foto: Riksantikvaren.

Batteriene på Odderøya kunne nemlig ikke brukes fordi nøklene til ammunisjonsdepotet ikke var tilstede, de var oppbevart i byen! To skip kom inn fjorden og gjorde et slag over Østerhavnen, og «Spencer» løsnet et skudd mot byen. Da kom fem norske kanonbåter frem på østsiden av Odderøya, og samtidig ble det åpnet ild fra Christiansholm og de andre batteriene på denne siden. «Spencer» svarte med to salver, men skuddene nådde ikke frem til festnin­ gen. På Vesterhavnen kom det ikke til kamp. Linjeskipet «Defence» fyrte av en tilfeldig salve, og den gjorde ingen skade. Deretter stod hele eskadren ut fjorden. De norske kanonbåtene fulgte etter et stykke, men engelskmennene drog bort. Byens myndigheter hadde flere gan­ ger tidligere gjort forsøk på å få «Prinds Christian Frederich» til å for­ late byen for ikke å ligge der som agn for fienden. Stiftbefalingsmannen krevde således at skipet heller skulle

søke ly oppe ved Ålefjær enn å utsette Kristiansand for å bli ødelagt. Hadde det kommet til et virkelig angrep ville byens forsvarsverker ikke kunnet mot­ stå dette. Her, som ved andre norske festninger, var skytset av for lite kali­ ber i forhold til linjeskipenes kanoner. «Prinds Christian Frederich» forlot byen 29. september. Christiansholm, som var blitt så bru­ talt vekket av fiendtlige kanoner, fikk rolig lov å falle i søvn igjen da episo­ den var over. Av og til kunne det rik­ tignok plutselig brake løs fra kanone­ ne, men det var bare fredelige øvelsesskudd. I 1842 hadde man planer om å modernisere, så også i 1854, under Krimkrigen. Men disse ble aldri reali­ sert. Ved kongelig resolusjon i 1872 ble Christiansholm nedlagt som fest­ ning. Den gjorde imidlertid nytte som øvelsesplass for artilleriet og til skarpskytingsøvelser. I dag eies festningen av Kristiansand kommune og brukes bl.a. som lokale for utstillinger.

KRISTIANSAND 189

NORDRE OG SØNDRE KAHOLMEN 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

11 12 13

14 15

Hovedfortet Hovedbatteriet Vestre strandbatteri Østre strandbatteri Østre batteri Gymnastikksal Hovedvakten Kongevakten Kongelunden BSKA’s skolebyg­ ning Forlegning Bro Administrasjonsbyg­ ning Nordre havn Depot

Oscarsborg. Kart over anleggene på Nordre og Sondre Kaholmen. Etter Ole Kr. Grimnes.

190 OSCARSBORG

Oscarsborg festning

yndighetene innså på et tid­ lig tidspunkt at Christiania burde forsvares lenger ute i fjorden. Slik Oslofjorden er formet var det derfor ikke unaturlig at allerede Christian 4. fant at Kaholmene, i det smale Drøbaksundet, var et velegnet sted. 1 1640 fikk han her an­ lagt et blokkhus med skyts som kunne møte en angriper. Sommeren 1814 er kong Christian Frederik på befaring omkring Kaholmene, og samme vår hadde den tjue­

M Oscarsborg omkring 1860, med festningen ut­ styrt med tårn. En hjuldamper i forgrunnen. Østre og Vestre strandbatteri med kasematter ses på hver side av hovedfortet. Xylografi.

årige sekondløytnant Balthazar Nicolai Garben fått i oppdrag å lage en plan for befestning her. En del arbeider ble også gjort. I disse deltok bl.a. sekond­ løytnant H.D.F. Linstow, senere mest kjent som Slottets arkitekt. Bestykning og besetning kom på plass i juli 1814, men fredsslutningen gjorde at verkene ble nedlagt allerede samme år.

PLANLEGGINGEN I 1840-årene blir det nedsatt en kom­ misjon for å forberede et forsvarsan­ legg. Man finner at det er to måter å løse problemene på: enten ved befest­ ning av flere skjær og holmer, eller ved å legge festningsverkene på Kaholme-

OSCARSBORG 191

ne i Drøbaksundet, der hvor fjorden deler seg i tre. Den som fikk det over­ ordnede ansvar for planleggingen var igjen Garben, nå avansert til oberst. Den endelige planen var klar i 1846. Den viste et hovedfort i hesteskoform, plassert på Søndre Kaholmens høyeste platå og lagt opp etter franskmannen Montalemberts system. Den var flankert av to strandbatterier, ett mot øst og ett mot vest. Mellom disse lå et søndre batteri, og endelig et nordre batteri kalt Havnefortet. Det siste skul­ le forsvare havnen mellom nordre og søndre Kaholmen samt beskytte mot angrep fra nord. Havnefortet skulle bygges først, før Strandbatteriene. Hovedfortet er et sluttet bygnings­ kompleks i tre etasjer, bygd i natur­ stein og tegl omkring et gårdsrom. Kanonene er plassert i kasematter og peker ut mot fjorden i øst, sør og vest. Fortet skulle ha følgende batterier: Østre hjørnekvadrant, Vestre hjørnekvadrant, Takbatteriet og Gorgebatteriet. Strandbatteriene og Søndre batte­ ri skulle forbindes med hovedfortet ved underjordiske ganger. Fortet kalles i dag Hovedvakten.

BYGGEARBEIDENE Første byggetrinn var fullført og flagget heist i 1848. De siste av hovedfortets elleve kanoner ble satt opp i 1859. Navnet Oscarsborg fikk anlegget un­ der kong Oscars besøk i august 1855. Festningen ble ansett som Nord-Europas sterkeste. Oppfinnelsen av de nye kanonene med riflet løp gjorde imid­ lertid Oscarsborg foreldet samtidig som den var fullført. Det var slutt med de runde kulene, nå overtok prosjekti­ ler som ved hjelp av riflene dreide seg rundt sin egen akse. Det gav betydelig større skuddvidde, treffsikkerhet og gjennomslagskraft. Hovedfestningens granittvegger kunne ikke stå seg mot de nye granatene. Derfor var det bare ett å gjøre, å bygge opp en voll foran hovedfortet og plassere kanoner i det

192 OSCARSBORG

fri, bak vollen. Denne vollen og sandfyllingen bak kanonene gav god be­ skyttelse. Kanonene ble satt opp som et hovedbatteri. Dette ble påbegynt i 1875, men arbeidet ble stoppet fire år senere. Først i 1893 stod det ferdig. Da hadde man fått de tre berømte kanone­ ne, Moses, Aron og Josva, levert fra Krupp i Essen. Da det første 43,3 tonns kanonrøret skulle omlastes i Kristiania, falt det i sjøen, men ble senere reddet. Det var denne episoden som resulterte i at folkevittigheten gav kanonen navnet Moses. Den ble også besunget på byens revyteatre. Under den videre utbyggingen av Oscarsborg kom det tre batterier på Håøya vest for Kaholmene. På fastlan­ det på østsiden ble Kopåsbatteriet og Husvikbatteriet bygd. I unionstiden begynte man også å tenke på angrep fra landsiden. På øst­ siden av fjorden ble det derfor anlagt en lukket infanteriskanse på Seiersten, og man fikk Veisvingbatteriet. Dette ble bygd for å kunne skyte både mot fjorden og innover mot Østfold. Det ble også bygd standplasser for feltkanoner ved Heer. Videre ble Svelviksavsnittet, på fjordens vestside, under­ lagt Oscarsborg. Det bestod av et mi­ nefelt, et bestrykningsbatteri ved fergestedet og et batteri på toppen av Svelvikryggen. Omkring 1900 var selve Oscarsborg utstyrt med tidens mest av­ anserte artilleriutstyr. Mellom Søndre Kaholmen og Hurumlandet ble det midt på 1870tallet bygd en voll av stein under hav­ flaten (jeté), som hindret skipene i å passere. Senere ble det anlagt et torpe­ dobatteri, innsprengt i fjellet og med undervanns utskyting av torpedoer. Videre fikk man et kontrollerbart mi­ nefelt. BYGNINGER OG ANLEGG Hovedbygningen er et monumentalt kompleks av så store dimensjoner som 112 x 80 m, og med fløyer på 25 og 13

En av de store Kruppkanonene med betjening.

meters bredde. Opprinnelig var det et åpen svalgang. På Søndre Kaholmens tårn på toppen, tegnet av arkitekt von høyeste punkt ligger et tårn kalt Kon­ gen, i sin nåværende form bygd på Hanno, men det ble fjernet da man 1930-tallet. skjønte at det kunne bli et fint sikte­ punkt for en inntrengende fiende. Fra fortsplassen mot nord kommer man MILITÆRE HENDELSER via en uthugd portal og en vindebro I 1853 ble det bestemt at festningen midt på fortets bakre del, inn på den skulle være et av landmilitæretatens lukkede gårdsplassen. Den er omgitt faste garnisonsteder. Garnisonen var av den hesteskoformede bygningen. Sett i snitt er den delt ved en tørrgrav, til å begynne med beskjeden. Senere gorgen. Fra gårdsplassen fører innven­ har styrken variert, og Oscarsborg er dige trapper i Østre og Vestre kvadrant havnet under Sjøforsvaret. Skolen for opp til de tre etasjene. Her finner man Kystartilleriet ble opprettet her i 1888 oppholdsrom og soverom for offiserer og har siden gitt liv og virksomhet til festningen. og mannskaper, med plass til 1000 Under første verdenskrig 1914-18 mann. Offisersmessen har en vakker var Oscarsborg med Svelvik befestnin­ hall, Ordresalen, som går over to eta­ ger i full kampklar stand som nøytrali­ sjer. tetsvern. Da kunne det være trangt om Den eldste delen av festningen, plassen der. Romsligere var det ironisk Hovedvakten eller Havnefortet mot Drøbak, er utelukkende av naturstein. nok da den annen verdenskrig brøt ut i Skolekasernen i tegl og puss fra 1890- 1939. Vår regjering var negativt innstilt årene er en prektig to-etasjes bygning overfor forslag og søknader fra Forsva­ rets ansvarlige sjefer om å styrke be­ med mansardtak og femten vindusredskapen. Bare ni dager før 9. april akser. Administrasjonsbygningen på Nord­ var en del av Oscarsborgs reduserte re Kaholmen er en vakker trebygning i besetning blitt skiftet ut med nye lette konstruksjoner, opprinnelig med mannskaper. Da dagen kom, befant

OSCARSBORG 193

Oberst Birger Eriksen, kommandanten som selv ledet skytingen fra Ho­ vedbatteriet med kano­ nene Moses og Aron.

det seg også sivile arbeidere med sine familier på festningen. Disse havnet midt i ildlinjen. For Oscarsborg er én dato prentet med gullbokstaver: den 9. april 1940. Stefan Zweig har i en av sine bøker skrevet om historiens evige øyeblikk. I grålysningen den dagen opplevde kommandanten, oberst Birger Erik­ sen, det han nok kunne kalle et slikt øyeblikk. Etter å ha blitt underrettet om at ukjente krigsskip var på vei opp fjorden, overtar han selv ledelsen av hovedbatteriet og beskytningen av den inntrengende tyske flåten. Bemanningen på Moses og Aron er klar til å motta ordren. Obersten ven­ ter rolig til det første store, fremmede skipet bare er 1400 m borte. Klokken er 04.21. Så lyder ordren. Bare ett skudd kommer fra hver kanon. Men disse skuddene er begge fulltreffere på den tunge krysseren «Blucher». Det bryter ut brann ombord. Bensinfat lag­ ret på dekket blir antent. Fra landbatteriene Husvik og Kopås mottar «Blucher» i alt tjue treff som rammer midtskips. Skipene som fulgte etter, «Liitzow»

194 OSCARSBORG

og «Emden», forsøker å besvare den norske ilden, men uten større hell. Hovedskytset ombord på «Blucher» ble i det hele tatt ikke brukt, da ildledersentralen var satt ut av funksjon. Luftver­ net ombord siktet på munningsflammene på de norske kanonene, men prosjektilene gikk stort sett for høyt. Da «Blucher» var kommet et stykke videre, ble fartøyet dessuten truffet av to torpedoer fra det norske torpedo­ batteriet. Begge gikk inn i skipssiden og førte til store eksplosjoner ombord. Maskinene ble satt ut av drift, og vann­ massene flommet nå inn i skipet. Mens «Blucher» ennå ség langsomt frem­ over, besluttet sjefen ombord på «Liitzow», etter tjue minutters kamp, å trekke seg tilbake. De andre skipene fulgte hans eksempel. Tyskerne skjøn­ te nå at det ikke ville bli mulig å forsere Drøbaksundet. «Liitzow» var allerede truffet av prosjektiler fra Kopåsbatteriet. Klokken 04.40 forsvant de tyske fartøyene sydover i tåkedisen. Med maskinene ute av drift ankret «Blu­ cher» opp sydøst for Askholmene. Ski­ pet hellet etter hvert mer og mer over. Da brannen ombord hadde nådd et

Kartskisse som viser « Blucher»s siste ferd i Oslofjorden natten til 9. april 1940. Fra «Norges krig» I.

større ammunisjonslager midtskips og det sprang i luften, stod ikke «Blu­ cher» lenger til å redde. Klokken 06.22 sank den med baugen først. Fra 8-tiden om morgenen og frem til klokken 18.00 kom bølger av tyske fly innover Kaholmene og slapp sine bomber. Artillerigranater fra «Liitzow» falt også på festningsområdet, men in­ gen ble truffet. Angrepsgruppe fem, som de tyske båtene tilhørte, begynte nå å landsette tropper lenger syd, med Oslo som mål. Klokken 09.00 den 10.

april overgav oberst Eriksen Oscars­ borg, og det tyske flagg ble heist ved siden av det norske. Litt etter passerte skipene «Liitzow» og «Emden» fest­ ningen og kom inn til Oslo, ca. 30 timer senere enn beregnet etter de tys­ ke planene. I løpet av 15-20 minutter hadde alt­ så Oscarsborg festning slått tilbake dette tyske angrepet mot hovedstaden og tilføyd fienden et tap på 12-1400 mann, uten selv å ha tap.

Citadellet og Norske Løve i Horten

ike etter 1814 var man begynt å tenke på å flytte marinens hovedbase fra Fredriksvern lenger inn i Oslofjorden. I 1818 var man kommet til at Hor­ ten var det riktige stedet. En senere kommisjon anbefalte også anlegg av befestninger der tusen mann ble ansett som tilstrek­ kelig til å motstå et plutselig anfall. Man tenkte ikke på festningsverker be­ regnet på å utholde en beleiring. De fleste av anleggets bygninger ble

196 HORTEN

reist i tiden 1820-50, befestningene i tiden 1850-60. General Garbens plan for anlegget var ferdig i 1844. Foruten selve fortet var to strandbatterier inkludert. Fortet var en kasemattfestning som Oscars­ borg. Det var på samme vis foreldet samtidig med at det var ferdig. Her var det likevel av mindre betydning, tatt i betraktning dets begrensede oppgave. Planen for forsvarsanlegget inneholdt et overhvelvet fort med en omslutten­ de bygning, enveloppemur, som ut­ gjorde en omtrentlig trekvart sirkel.

Citadellet i Horten, bygd mellom 1848 og 1852. En kasemattfestning som aldri ble moderni­ sert. Riksantivarens arkiv.

Fortet Norske Løve, Horten, bygd 1852-59. Foto som viser enveloppen, den ytre bygningen med nå gjenmurte arka­ der, gorgen og den indre tørrgraven, med bro til magasinet. Foto: Stein Moen.

Det andre fortet på Karl Johansvern, Norske løve, eksisterer fremdeles. Det har en ypperlig beliggenhet ute på Vealøsøya nord for Horten, nå også med broforbindelse til byen. Også det­ te fortet ble planlagt av Garben og hans stab. Oppføringen skjedde mel­ lom 1852 og 1859, og fortet var forel­ det i det øyeblikk det stod ferdig. Man nærmer seg fortet via en vin­ debro over tørrgraven innenfor glasiet. Den vakre inngangsportalen med kon­ gelig monogram fører oss inn i enveloppemuren som bare er 4,7 m dyp. Rundt den ligger kasematter med 21 kanonstandplasser. Innenfor går en ar­ kade med forgang rundt det hele. Den vender ut mot tørrgraven. Tre vinde­ broer fører over denne og inn til maga­ sinet, som i 1. etasje har overhvelvede oppholdsrom for offiserer og mann­ skaper. Fra hovedetasjen kommer man via en bred vindeltrapp opp på taket. Oppå de meterhøye hvelvene er det en fylling av 1 m jord, og på denne igjen er Den begynte og sluttet i et tenaljefordet anbrakt brisker for sju kanoner. met parti hvor hovedinngangen med Fortet Norske løve, som inntil nå rundbuet portal befant seg. Hit førte har unngått både krigens og fredens en vindebro over en ytre tørrgrav. I enveloppen, som var 13,5 m bred, fan­ ødeleggelser, er med sine proporsjoner og sin detaljutforming et fint eksempel tes kasematter for 14 kanoner, med på ingeniøroffiserenes innsats i vårt rom bak for mannskapene. Fortet ble land. Det er også det siste, for nå ble bygd mellom 1848 og 1852. Det var i tegl med et bånd av granitt øverst, av­ ingeniøroffiserenes plass som arkitek­ sluttet med en krenelering. To tårn gav ter overtatt av de akademisk utdanne­ anlegget karakter. De hadde innvendi­ de arkitektene fra de første tekniske ge vindeltrapper som førte opp til tak- høyskolene. etasjen der det var et batteri, og ned i kjelleren der det var rom for mannska­ per og to kruttkamre. Langs escarpemuren i kjelleren var et galleri med skyteskår for infanteriet. Dessverre ble dette anlegget revet i 1971 på grunn av en utvidelse av Horten verft. Professor Anders Bugge har gitt anlegget følgen­ de karakteristikk: «Det viser en rettlin­ jet og rationel teglstensarkitektur som kan måle sig med det beste av den sort og har en egen engelsk borgstemning over sig som står i den intimeste harmoni med beliggenheten i land­ skapet. »

Sarpsborg vestre batteri med siktebord av naturstein på en oppbygd plattform med kraftige brystvern rundt på tre sider. En utmerket ildleder-stilling.

Kartskisse over Glommenlinjen, basert på Georg Stangs forslag. Demarkasjonslinjen er vist med stiplet linje, og foreslåtte festninger med ring.

198 GRENSEFESTNINGENE

Grensefestningene

norske festninger skulle nedlegges og tter konsulatkrisen i demoleres, og på begge sider av gren­ 1895 var forholdet til Sverige blitt stadig dår­ sen skulle det etableres en demilitari­ sert sone. De norske forhandlere nek­ ligere. I 1899 ble det tet å gå med på disse krav. Nå fulgte nedsatt en befestingsdelvis mobilisering. Hele flåten og det komité for grensefestninger, med oberst Ge­ meste av festningsartilleriet ble også satt under våpen. Sluttresultatet av for­ org Stang som for­ handlingene mann. To år etter kom innstillingen, som ble slik: De moderniserte fortene Gyldenløve og Overberget på i grove trekk gikk ut på å etablere en Fredriksten desarmeres, Ørje befest­ sterk hovedforsvarslinje fra Iddefjorninger og Aurskog fort nedlegges og den langs Haldenvassdraget over demoleres. Kongsvinger oppretthol­ Aurskog til Kongsvinger. Den såkalte des, men må ikke utvides med hensyn Glommenlinjen skulle utbygges, om enn noe svakere, som en bakre linje i til anlegg, bestykning eller bemanning. Den nøytrale grensesonen måtte eva­ forsvaret mot øst. I 1900 ble Stang kueres. Det kostbare skytset på befest­ forsvarsminister, og året etter ble beningene innenfor den nøytrale sonen festningsarbeidene satt i gang i høyt måtte forflyttes. Det ble overført til tempo. Ingeniørkaptein C.S. Widerberg, den senere kjente historiker, pro­ fortanlegg andre steder i landet. Skyts fra Ørjefortene ble plassert på Ingstadsjekterte og fikk anlagt befestningen ved Ørje i tiden 1901-03 og batterian- kleiva fort (Hegra). Ekspertene hevder at grensefestningenes moralske betyd­ leggene ved Fossumavsnittet i 1902. ning som symbol på vår patriotisme Ingeniørkaptein Mikael Strøm Lie, nok i realiteten var langt større enn sønn av Jonas Lie, skapte Aurskog (Dingsrud) fort. Det siste lar seg ennå deres militære betydning noen gang hadde vært. Den 3 mil brede nøytrale studere selv om det senere ble demolert. Etter unionsoppløsningen 7. juni sonen som fremdeles eksisterer på 1905 ble forholdet spent. Forhandlin­ begge sider av grensen ble for noen år gene i Karlstad, som tok til 31. august, siden foreslått opphevet av Alva Myr­ kom til å dreie seg mye om grensefest­ dal. Den svenske riksdagen gikk ikke ningene. Svenskene krevde at samtlige med på det.

E

Landfestningene etter 1905

mark-Norge, ifølge tidens form for arlstadforliket i 1905 krigføring, funnet det nødvendig å hadde med sin be­ «befeste passene» Stjørdal og Verdal. stemmelse om en «nøytral sone» berø­ Omkring 1910 var nye befestninger ferdige. De samlede anlegg i det indre vet Norge den første av Trøndelag ble gitt navnet Stjør- og og kanskje sterkeste Verdal Befæstninger. Ingstadkleiva naturlige forsvarslinfort i Stjørdal ble senere kjent under । jen mot øst. Det som navnet Hegra festning. I Verdal bestod nå stod igjen var den såkalte Glombefestningene, kalt Vaterholm fort, av menlinjen. I årene som fulgte ble det et blokkhus og to gallerier, hver satt bygd en rekke befestningsanlegg med opp med et antall noe eldre skyts. front mot øst langs denne linjen. Også til forsvar av hovedfremrykningsveiene fra øst mot Trøndelag, ble det bygd faste festningsanlegg. De viktigste an­ leggene som ble bygd frem til 1918, var i Østfold Ravnberget fort og Greåker fort ved Sarpsborg, Høytorpi fort ved i Under kamphandlingene Østfold Mysen og Trøgstad fort i Trøgstad. 1940 ble de norske styrkene konsen­ trert i området Askim-Mysen. De var for øvrig høyst uensartet sammensatt og svakt ledet. Fordi de bestod av så mange som ca. 3000 mann og befant seg så nær Oslo måtte de uskadeliggjø­ res av tyskerne før et større angrep nordover. Under det store hovedfremstøtet over Glomma 13.-14. april ble det gjort god motstand fra de nors­ ke brogruppene på østsiden, og tysker­ ne ble en stund stoppet ved Glomma. De andre norske styrkene gikk delvis tilbake til Ørje og derfra inn i Sverige. Høytorp og Trøgstad fort, som begge var rettet mot øst, støttet tilbaketrekkende tropper med ild, men overgav seg senere. Greåker fort ble, som det eneste, beskutt av tysk feltartilleri. Allerede i 1600-årene hadde Dan-

200

LANDFESTNINGENE

SYD

K

Inngangsportalen til Hegra festning. Minnetavlen over de falne er senere flyttet.

Hegra festning. Plan av festningen basert på kartkopi fra 1910. Inne i fjellet er det ganger som forbinder kommandotårn, oppholdsrom, kjøkken, sykestue og am­ munisjonslager. En gang forbinder de to batterie­ ne, det ene med 10,5 cm kanoner, det andre med 7,5 cm. Lenger ute er skyttergraver og kaponierer, aller ytterst piggtrådnett. Festningens kanoner var rettet mot angrep fra Sverige.

1 1926 ble begge stilt i reserve. Det betød at kanonene med ammunisjon fremdeles fantes på fortene, men at de ikke hadde noe mannskap. Da trønderne gned søvnen ut av øy­ nene om morgenen 9. april 1940 lå det to tyske slagkryssere på reden. «In Drontheim alles in Ordnung» gikk meldingen tilbake til sjefen for angre­ pet på Norge, general Falkenhorst. Han befant seg ennå i sitt hovedkvar­ ter på Hotel Esplanade i Hamburg. Stort sett var meldingen riktig, for sjefen for 5. divisjon hadde overgitt byens store beholdning av alle typer våpen og ammunisjon. Mobilisering i denne delen av Trøndelag ble dermed umulig. Major Reidar Holtermann ved feltartilleriregiment nr. 3 forlot imidler­ tid byen i morgentimene, og drog inn til Stjørdal. Der satte han i gang mobi­ lisering. Dagen etter ble Værnes fly­ plass overgitt til tyskerne, men Holter­ mann nektet å overgi seg. Han samlet sine styrker og trakk seg tilbake til Ingstadkleiva fort, der han aldri hadde vært før. Her kunne han under rolige

forhold fortsette mobiliseringen, og et­ ter hvert samlet det seg en styrke på 200 mann. Karer fra alle kanter av Trøndelag meldte seg frivillig. Den før­ ste oppgaven de fikk var å grave frem det nedsnødde fortet, som var utstyrt med fire 10,5 cm kanoner, to 7,5 cm kanoner og to 8,4 cm kanoner. Inne i selve fjellet var det et system av ganger som forbandt oppholdsrom, kjøkken, sykestue, ammunisjonslager og kommandotårn. En dyktig våpensmed, Øverkil, som fulgte med artilleriregi­ mentet, fikk satt kanonene i stand. De 200 mann kom til å representere en kampberedt avdeling fordelt på kanonbetjening, infanteriforsvar, ob­ servasjonsposter bak tyskernes linjer, en sanitetstropp og en skitropp som hver natt brakte 100 brød over fjellet fra Leksdalen. De første dagene var vel ikke tysker­ ne klar over at en militær styrke var under oppbygging på Hegra. Den 13. april kom det beskjed fra overkom­ mandoen i Tyskland om at Meråkerbanen, jernbanen gjennom Stjørdal, måt-

LANDFESTNINGENE 201

te sikres. Tyskerne håpet på forsynin­ ger og kanskje tropper den veien via Sverige. To dager senere kom det før­ ste angrepet. Mindre dekningsstyrker nede i bygda kom ut i hardt vær. De ble raskt nedkjempet, og fem nord­ menn falt. En tysk patrulje rykket opp mot festningen, men ble stoppet ved en forhugning, og her falt to mann. Den 17. april angrep tyskerne med ar­ tilleri og infanteri. I kampens hete for­ lot til slutt en del av kanonbetjeningen sine skyts og trakk ned i kanongangen med påsatte bajonetter for å møte inn­ trengeren, som imidlertid ikke kom. Dagene fremover gikk med til kanondueller. Den 23. april kom et storan­ grep, og fortet ble bombet fra Stukas-fly fra kl. 06.00. Men så satte det inn et snødrev, som gjorde at de tyske infan­ teriavdelingene omkring festningen begynte å skyte på hverandre. Etter noen timer ble angrepet oppgitt, skjønt den tyske beskytningen fortsatte ut­ over dagen. To dager senere ble fortet igjen bombet. Den 30. april kom nyhe­ ten om at tyske tropper sydfra hadde knyttet forbindelse med tropper fra Trøndelag, og 3. mai kapitulerte de norske troppene i Nord-Trøndelag. Nå var Hegras besetning den eneste gjen­ værende, selvstendige norske avdeling i Trøndelag. Forsyningene holdt på å slippe opp. I flere dager var den blitt beskutt av granater fra feltartilleriets egne kanoner, erobret av tyskerne på Erkebispegården i Trondheim. For å unngå unødig blodsutgytelse valgte Holtermann å overgi festningen. Det hvite flagget ble heist søndag 5. mai klokken 05.00.

Holtermanns hensikt med å holde festningen var å kunne støtte allierte styrker som skulle gjenerobre Trond­ heim. Disse kunne ikke følge fjorden på grunn av tyske orlogsfartøyer, men måtte i tilfelle komme nordfrå over land via Åsen til Skjelstadmarka. Som støtte i et slikt opplegg var Hegra guns­ tig plassert. Men slik det kom til å gå ble Hegras motstand mer av moralsk art. Mens norske soldater andre steder i Syd-Norge måtte trekke seg tilbake eller overgi seg, holdt Hegras menn og 1 kvinne stand i 23 døgn. Hegra festning har i dag status som fortidsminne og blir omhyggelig ved­ likeholdt. Restaureringen ble fullført i 1986.

Major Holtermann avvi­ ser en tysk løytnant på Stjørdalen 10. april 1940, før han hadde besatt Heg­ ra festning.

Kystfestningene etter 1905

Situasjonen i Oslofjord Sjøforsvarsavsnitt natten til 9. april 1940. Fra «Norges krig» I.

gså kystfestningene ble gjenstand for økt interesse mot slutten av unionstiden. Det var nok grunnen til at de i 1903 ble slått sammen med grensefestningene til et

eget våpen, Festningsartilleriet. Den betegnelsen hadde det helt til 1934, da kystfestningene kom under Sjøforsva­ ret. Ved århundreskiftet hadde man foruten Oscarsborg og Svelvik befestninger, Tønsbergfjordens befestninger for å beskytte Melsomvik og havnen ved Tønsberg, Odderøya og Topdalsfjordens befestninger ved Kris­ tiansand, Bergen befestninger, Agde­ nes befestninger ved innløpet til Trondheimsfjorden og Vardøhus fest­ ning. Et mineforsvar var etablert ved Fredrikstad og Halden. Fra 1905 og frem til krigen i 1940 ble nye festninger anlagt og eldre forbedret. En oversikt fra 1920 oppgir Kristianiafjordens ytre befestninger som så vidt påbegynt. Den nye strategi var at hovedstaden nå skulle forsvares enda lenger ute enn Oscarsborg. Arbeidet med Oslofjor­ dens ytre befestninger fortsatte utover i 1930-årene. De ytre ble benevnt «Oslofjords festning». Den bestod av fortene Rauøy, Bolærne, Måkerøy og Håøy ved Tønsberg, det siste var ikke satt opp. Skytsenes størrelse varierte fra 15 cm kanonbatterier til et 30,5 cm haubitzbatteri som fantes på Måkerøy. Ved full mobilisering skulle styrken være på 227 befal og 2018 menige. Den 9. april var tallene 96 befal og 696 menige. Soldatene hadde møtt frem 1. mars, og fikk sin første skarpskyting da de stod ansikt til ansikt med fienden. Det første sammenstøtet mellom norske og tyske sjøstridskrefter om kvelden 8. april, fant sted klokken 23.15 i den ytre bevoktningslinjen i Oslofjorden. Sjefen på «Pol 3», orlogskaptein L. Welding Olsen, fikk øye på

KYSTFESTNINGENE 203

noen mørklagte skip på vei opp fjor­ den. «Pol 3» skjøt to røde Verys-lys som signal for at fiendtlige skip trengte inn forbi bevoktningen, og åpnet sam­ tidig ild, som ble besvart av fiendens maskinkanoner. «Pol 3» fikk en del treff. Livbåtene ble ødelagt og akterskipet kom i brann. Welding Olsen ble den første nordmann som falt i kampen for Norges frihet. Klokken 23.15 observerte utkikken i kommandoplassen på Rauøy fort en rakett sydvest for Struten fyr. Samtidig kom meldingen fra «Pol 3». Det ble slått alarm. Åtte minutter etter var for­ tet klart til kamp. Lyskasterne ble straks satt inn. Det disige været gjorde dem lite effektive, men i lyskjeglene kunne en skimte konturene av to krigsskip som på 5-6000 meters av­ stand gikk med middels fart nordover. Nasjonaliteten var det ikke mulig å få tak i. Et varselskudd ble avfyrt, men fartøyene stoppet ikke, de satte bare to sterke lyskastere mot fortet. Da gav fortsjefen ordre om å gi ild, og den varte til tåken var blitt så tett at ikke engang strandlinjen foran batteriet lot seg skimte. Ett av skuddene traff. Klokken 04.00 meldtes fra Engelsviken at fremmede soldater spurte hvor Rauøy lå. Landgang der var altså å vente. Klokken 05.30 meldte nordre batteri om landgangsforsøk i Revebukta. Alle som ikke trengtes annetsteds ble sendt til forsvar. Landgangsstyrken, som var på 300 mann, var delt på fire «Råumboote», dvs. motortorpedobåter. På 900 meters avstand fra Rauøy fikk den en varm velkomst av batteri­ ets brisantgranater. Tyskerne, som og­ så angrep fra luften, oppgav sitt tap til 60 mann. To nordmenn falt. Mens kampen var på det hardeste, kom ord­ re om å innstille skytingen. Fortsjefen forsøkte forgjeves å få ordren forand­ ret. På grunn av værforholdene skimtet Bolærne fort fartøyene bare så vidt da de passerte, og det kom derfor ikke til skudd om natten. Den 10. april ved

204 KYSTFESTNINGENE

9.30-tiden vekslet fortet en del skudd med en krysser og en jager, og ikke mange minuttene etter kom det i kamp med to store og to små kryssere som forberedte seg til landgang. På det tids­ punktet hadde fortet ingen kampkraft igjen. To av kanonene var ubrukbare, den tredje kunne ikke tåle mer enn 3-4 skudd til. Fly bombet og beskjøt fortet ustanselig. Etter konferanse mel­ lom fortsjef, kommandant og avsnittsjef ble det gitt ordre om å oppgi all motstand. Måkerøy fort observerte en del skip natt til 9. april, men kunne ikke avgjø­ re nasjonaliteten. Etter at fortet hadde mottatt tysk ultimatum om at Tøns-

Kartskisse over situasjo­ nen i Kristiansand-området natten til 9. april 1940. Fra «Norges krig I»

Kanon av grovt kaliber fra kystforsvaret. Fra Kvarven festning ved Bergen. Kanonen er en 21 cm St Chamon.

berg by og Nøtterøy ville bli bombet, kapitulerte det. Også befestningene Odderøya og Gleodden ved Kristiansand var blitt utbygd, det siste fortet ble bemannet først 8. april 1940. Allerede neste dag var de i aksjon. En fremmed eskadre var blitt observert ved Justøya klokken 05.00, og etter at det var blitt åpnet ild varte trefningene med avbrudd i 3 V2 time. Odderøya fort tok opp kampen med begge sine batterier og med krys­ seren «Karlsruhe» som mål. Ilden fra festningen var velrettet. Det ble obser­ vert flere treff i krysseren. Som følge av det vendte eskadren og styrte sydover. Etter å ha fått forsterkning returnerte den, for så igjen å bli avvist. Noe sene­ re, klokken 10.15, observertes en stør­ re eskadre som kom inn Oksøygapet. Kommandanten trodde først at den var britisk, kom senere til at den var tysk og gav ordre om å åpne ild. Ord­ ren ble tatt tilbake da det fra hovedkommandoplassen ble meldt at fartøy­ ene førte fransk flagg. Da de kom nær­ mere, ble det klart at det vår en tysk eskadre, men da batteriet omsider fikk ordre om å åpne ild, hadde fartøyene

allerede passert festningen, og krysse­ ren «Karlsruhe» kunne ankre opp på Kristiansands havn. Bergen festning hadde et hovedfort på Kvarven, vest på Bergenshalvøya, fra 1897, som ble videre utbygd i tiden frem til 1940. Nord for Bergen var det andre hovedfortet, Hellen. Lenger ute i havgapet lå fire små fort, hvis hovedoppgave var å bestryke mi­ nefelter i innseilingen. Da 9. april kom, utgjorde besetningen på Bergen fest­ ning ca. 630 mann, en tredjedel av det som trengtes til full betjening. Soldat­ ene hadde bare 48 dagers rekruttskole fra 10-15 år tidligere, og de fleste av befalet hadde ikke gjort tjeneste siden 1918. Ingen minefelt var lagt ut. Kampen begynte ved Kvarven klok­ ken 04.00, etter at ukjente fartøyer var blitt observert ved Korsfjorden klok­ ken 01.30. Det var mørkt og disig med litt fint regn. Dessverre resulterte mørkleggingen av Bergen by i at befestningene på Kvarven også ble mørklagt. Dette gjaldt også lyskasterne. I mørket lot det seg ikke gjøre å identifisere fartøy­ ene som trengte inn, om de var frans­

KYSTFESTNINGENE 205

ke, engelske eller tyske. Forseringen skjedde i to omganger. De første far­ tøyene var dekket av to lastebåter for å villede forsvarerne. Ilden ble holdt til­ bake et par minutter. Da man neste gang skjøt var det også her for sent. Men krysseren «Konigsberg» var etter to-tre norske treffere blitt så skadet at den ikke var sjødyktig. Den ble senket av engelske fly den 10. april ved kai i Bergen. To andre tyske fartøyer ble også skadd. Den som er herre i Trondheimsfjor­ den behersker Trøndelag, heter det. En fiende som kontrollerer denne lands­ delen har klippet landet i to. Derfor har Trondheimsfjorden spilt en stor rolle i vår historie. I moderne tid har fjorden vært sperret av Agdenes fest­ ning. Her er Brettingen og Hysnes fort på nordøstsiden av fjorden, mens Hambora ligger på motsatt side. Det siste var ikke bemannet 9. april. Eskadren som var satt inn i angrepet på Trondheim var gått fra Tyskland sammen med den eskadren som skulle til Narvik. Den 8. april skilte de lag, og den ene styrte inn mot Frohavet. Da de fiendtlige fartøyene som nærmet seg Trondheimsfjorden var 6-7000 m bor­ te, ble de funnet av Brettingens lyskas­ tere. Et av fartøyene slo da på sin egen sterke lyskaster og blendet besetnin­ gen. Da avstanden til det forreste ski­ pet var anslått til 6000 m, åpnet Bret­ tingen ild. Den ble straks besvart. Pro­ sjektilene falt tett både på Brettingen og Hysnes. En av de første tyske salvene ødela den elektriske luftkabelen, og festningens lyskastere sluknet. Brettin­ gen fort rettet imidlertid ilden mot det fartøyet som belyste fortet da det var tvers av Hysnes fort. Det ble borte sammen med de øvrige fartøyene i en tett røykskjerm. Batteriet på Hysnes traff jageren «Theodor Riedel». Den måtte settes på land i Rissa for å hindre at den sank. De andre skipene med

«Admiral Hipper» i spissen forsvant inn Trondheimsfjorden. Kampen var over i løpet av et kvarters tid uten å ha kostet menneskeliv på norsk side. Utenfor Narvik var det tidligere blitt bestemt at det ved Ramnes i Ofotfjorden skulle bygges et fort, noe tyskerne hadde kjennskap til. Hva de imidlertid ikke visste var at fortet aldri var blitt oppført. Hadde det eksistert, kunne tyskerne ha satt seg fast her og forsvart seg mot britisk angrep. Isteden ble nå alle tyske skip senket av britene.

Kartskisse over Bergens befestninger med den tyske innmarsjruten inn­ tegnet. Fra «Norges krig» I.

Skytsoversikt av Harald Rognhaug

Artilleriskytsets utvik­ ling fra middelalderen til omkring 1800. Etter O. Cederløf.

e første håndskytevåpen i Norge ble tatt i bruk i annen halvdel av 1300-årene. Skyts - dvs. større skytevå­ pen - kom ca. 100 år senere. Det eldste be­ vis for at det forelig­ ger et artilleri fins i en inventarfortegnelse fra 1487. Her er angitt at Akers­ hus festning hadde tre kanoner: to så­ kalte skjermbrekkere (tysk «Schirmbrecher») og en «fygler» (tysk «Vbgler»).

Fortegnelser fra andre festninger og borger viser at i begynnelsen av 1500tallet ble det vesentlig brukt småkalibrede kanoner, og mest bakladere. Munnladningsskyts øker langsomt opp mot 1600-tallet, men ennå i første halvdel av 1600-årene utgjør baklade­ re omtrent halvparten av bestykningen på våre festninger. I begynnelsen av 1500-årene synes hovedmassen av artilleri å ha vært skerpentiner, dvs. meget finkalibret skyts, men ved slut­ ten av århundret er de praktisk talt forsvunnet. Også de såkalte slanger (10-20 punds kaliber) og barser (V2-I punds kaliber) er nevnt i inventarfortegnelsene. Det foregikk en stadig forbedring av skyts og ammunisjon, særlig med sikte på å øke skuddvidden. Det viktigste skritt i utviklingen kom rundt 1850 med innføringen av riflet skyts, dvs. at kanonløpene ble produsert med inn­ vendige rifler, først rette, senere spiralformet. Snart laget man sylinderformete, spisse prosjektiler med knaster som kunne gripe inn i rillene i løpet. Der­ med fikk prosjektilet en roterende be­ vegelse under hele kulebanen, det ble mer stabilt. Man oppnådde en vesent­ lig økning av skuddvidden, bedring av treffsikkerheten og større gjennoms­ lagskraft og inntrengningsevne. Også ammunisjonen ble mer effektiv. De følgende oppgavene over antall og type skyts på festningene i Norge angir i mange tilfelle arsenalbeholdninger. Selve bestykningen kan avvike fra disse tallene, da skyts kunne være avgitt til andre festninger eller være i ustand.

13 00

SKYTSOVERSIKT

207

BÅHUS FESTNING I 1518 var det her 57 kanoner. Omkring 1600 var antallet vesentlig redusert, men etter ny økning had­ de man i 1640 - 42 30 såkalte metallskyts (bronse) og 53 jernskyts. Det største kaliber - seks bronsekanoner - synes å ha kunnet skyte 30-40 punds kuler.

FREDRIKSTEN Ifølge opptelling i 1699 og senere fortegnelser fra 1715 og 1717 var det 71 kanoner fra 1 ¥2 punds til 36 punds kaliber, 11 mortérer og mørsere fra 50 til hele 320 punds kaliber. Senere kom det til 15 kanoner, hvis kaliber varierte fra 8 til 18 pund, i alt 101 skyts. I 1814 var bestykningen økt til 131 skyts.

AKERSHUS FESTNING I 1559 hadde festningen 40 småkalibrete kanoner av jern. Antall skyts ble økt i de neste 100 år. I 1642 hadde festningen sitt største antall kanoner: 17 me­ tallskyts og 67 jernskyts. Største kaliber var en «Fyrmøsse» som kunne skyte 30 punds kuler. For øvrig varierte kalibrene fra 18 pund (jernkule) til 1 ¥2 pund (steinkule).

FREDRIKSTAD I årene 1716-18 var det 128 kanoner fra 1 ¥2 punds til 24 punds kaliber. Av mortérer og haubitzer fantes det 13 med fra 16 punds til 200 punds kaliber. Før kampene i 1814 var bestykningen kommet opp i 171 kanoner og 23 mortérer, mørsere og haubitzer - en formidabel artilleristyrke.

BERGENHUS I 1518 hadde festningen 41 bakladningskanoner av jern. I de følgende 150 år økte bestykningen, og i 1633 hadde den 94 kanoner. Under slaget på Vågen i 1665 hadde festningen 47 kanoner fra 2-22 punds kaliber. I tillegg fikk den 39 jernkanoner fra borgerne i byen og senere et ukjent antall skyts fra den neder­ landske flåte. I 1699 fantes 7 metallkanoner, 100 jernkanoner, 7 mortérer og 3 haubitzer, kalibre fra 6 til 150 pund. I 1807 hadde festningen 121 skyts. TRONDHEIM Steinvikholm I 1537 hadde festningen 42 skyts av forskjellige kalib­ re, fra ¥2 til 13 punds steinkuler, opp til 2 ¥4 punds jernkuler og opp til 3 V2 pund blykuler.

Munkholmen 1 1658 var det tre kanoner, i 1715 39 skyts fordelt på ti batterier. I 1760 var det 59 skyts, største kaliber en 72 punds metallmortér. I 1846 fantes det 42 kanoner med kaliber 20 pund. Trondheim by I 1718 fantes 103 kanoner med kalibre fra 1 til 18 pund, samt 8 mortérer, hvorav to av 50 punds kaliber. I 1846 hadde antallet økt til i alt 172 kanoner fra 1 til 24 punds kaliber, 8 stk. 10 til 36 punds haubitzer, 7 stk. 50 til 100 punds mortérer, i alt 187 skyts. Erkebispegården hadde i første halvdel av 1600-tallet skyts som varierte i antall fra 17 i 1616 til 12 i 1642, meget lite kaliber.

Kristiansten I 1718 hadde festningen 53 kanoner på vollene og 23 kanoner i donjonen. I 1799 var antall skyts økt til 86. I 1842 fantes det også fem 100 punds mortérer. Ellers i Trøndelag hadde Skånes skanse i 1718 fire 6 punds kanoner, Steine skanse to 3 punds, mens Røros skanse på samme tid hadde fire 12 punds kanoner.

VARDØHUS Ifølge inventarfortegnelsen var det i 1601-02 ni kanoner, noe senere 34 kanoner, hvorav halvparten var ubrukelige. Den nye festningen hadde i 1738 følgende kanoner: Én 18 punds, fem 12 punds, seks 6 punds, tre 4 punds og én 2 punds, i alt seksten stykker. Senere fikk den én 18 punds kanon og én 50 punds mortér. I 1770 fantes i alt 28 skyts. I 1886: atten kanoner og fem 50 punds mortérer.

208

SKYTSOVERSIKT

KONGSVINGER FESTNING I årene 1716-18 fantes det 48 kanoner med fra 3 til 18 punds kaliber. Av mortérer var det 10 med fra 4 ¥2 til 50 punds kaliber. I de etterfølgende hundre år varierte bestykningen. En plan for 1789 angir følgen­ de bestykning: 61 kanoner, 1 til 12 punds kaliber. Det er usikkert om planen ble oppfylt. En oppgave fra 1808 angir 72 kanoner med kaliber fra 3 til 12 pund, fire haubitzer av 16 og 20 punds kaliber, 12 mortérer av 50 og 100 punds kaliber og 24 håndmortérer. Inntil 1717 skulle Kongsvinger avgi artillerister også til Basmo, Blaker og Christiansfjeld skanser. Basmo skanse I tiden 1716-18 hadde man 22 kanoner fra 1 ¥2 punds til 12 punds kaliber, og fem mortérer av 2 ¥2 punds, 50 punds og 150 punds kaliber. Da skansen ble nedlagt i 1745 ble en stor del av skytset overført til Blaker skanse.

Blaker skanse I 1745 var det tolv kanoner med kaliber fra 1 til 12 pund og tre 50 og 150 punds mortérer. Christiansfjeld skanse Fra 1715 til den ble nedlagt i 1745 hadde man 17 kanoner med kaliber fra 1 til 18 pund og tre mortérer.

STAVERN Fortet på Citadelløya En opptelling i 1715 viser 25 kanoner med fra 3 til 17 punds kaliber.

Fredriksvern En skytsoversikt fra 1814-15 viser at havnen ble en av kystens best beskyttede. Da hadde man 162 kano­ ner med fra 3 til 24 punds kaliber og 14 mortérer av 50, 100 og 150 punds kaliber.

KRISTIANSAND Christiansø En mann fra Bragernes ved navn Laurits Hansen Lillebunde skal ha lånt ut til Flekkerøy «6 jern støcker» (kanoner) som han fikk igjen 1. mai 1644 (Griiner 1902).

Fredriksholm Mellom 1717 og 1750 fantes det 45 kanoner med kaliber fra 2 til 24 pund og 3 mortérer av 50 og 200 punds kaliber.

Christiansholm 11717 hadde man 33 kanoner med fra ¥4 til 24 punds kaliber. I tiden 1807-14 var det på Christiansholm, Odderøya, Lagmannsholmen, Bielefeldts batteri, Borgerbatteriet og Dybingsholmen i alt 108 skyts, dvs. 90 kanoner med fra 3 til 24 punds kaliber, 4 haubitzer med 20 punds kaliber og 14 mortérer av 9, 10, 50, 100 og 200 punds kaliber.

OSCARSBORG FESTNING I 1905 hadde Oscarsborg følgende bestykning: Søndre Kaholmen Hovedbatteriet: 3 kanoner (Moses, Aron og Josva) hver med kaliber 28 cm, én med 30,5 cm, to med 22,6 cm og fire med 57 mm. Vestre og Østre strandbatteri: fire kanoner hver med kaliber 16,7 cm, og Østre batteri: tre kanoner med 26,7 cm. Nordre Kaholmen Her fantes torpedobatteriet og to 57 mm kanoner. I mellomkrigstiden ble festningens ildkraft vesentlig redusert. 9. april 1940 var bare følgende batterier besatt: På Søndre Kaholmen: Hovedbatteriet med tre 28 cm kanoner. På Nordre Kaholmen: Torpedobatteriet. HORTEN Citadellet hadde 25 kanoner, Strandbatteri 1 hadde åtte og Strandbatteri 2 tretten kanoner. Norske løve hadde 30 kanoner. En Kruppkanon fra 1870-årene på en beleiringsplattform. Prosjektilet ble heist i stilling.

GRENSEFESTNINGENE Fredriksten med Hjelmkollen hadde seks 12 cm tårnkanoner og fire 12 cm haubitzer, Ørje befestnin­ ger ved Aurskog fire 10,5 cm og fire 7,5 cm kanoner. Kongsvinger befestninger. fire 12 cm kanoner.

FESTNINGER ETTER 1905 Ved angrepet 9. april 1940 var følgende batterier besatt: Oslofjord festning Rauøy fire 15 cm kanoner, Bolærne tre 15 cm kano­ ner, Måkerøy to 30,5 cm haubitzer, Håøya to 21 cm, to 12 cm og fire 65 mm kanoner. Kristiansand festning Odderøya fire 24 cm haubitzer, to 21 cm og seks 15 cm kanoner. Gleodden tre 15 cm kanoner.

Bergen festning Hovedfortene som var bemannet: Kvarven tre 24 cm haubitzer, tre 21 cm kanoner. Hellen tre 21 cm kano­ ner. Lenger ute lå de små fortene Håøy med to 57 mm kanoner, Skarvøy (Herdla), Færøy og Lerøy hver med to 65 mm kanoner. Luftvernet bestod av seks 7,5 cm kanoner. Agdenes festning Her var følgende fort besatt: Brettingen to 21 cm og tre 15 cm kanoner, Hysnes to 21 cm og to 15 cm kanoner.

Hegra festning. (Ingstadkleiva fort) Den 9. april 1940 var ingen kanoner skuddklare. Innen 15. april var imidlertid følgende klargjort: 4 stk. 10,5 cm kanoner, to stk. 7,5 cm kanoner og to stk. 8,4 cm eldre feltkanoner på hjul.

Biografier

AHLEFELDT, CLAUS, 1614-74. Dansk offiser, gift med Christian 4.s datter Elisabeth Sophia Gyl­ denløve. Kommanderende general i Norge fra 1660. Var i Bergen under slaget på Vågen 2. august 1665. Deltok i planleggingen av Fredriksten, Fredrikstad og deler av Bergenhus. Den siste inspiserte han i 1664, Munkholmen og grensepassene i Trøndelag i 1661. CHRISTIAN 4. (1577-1648) konge 1588-1648. Besøkte Norge omkring 50 ganger, og opprettet den norske hær i 1628. Festningene Båhus og Akershus ble forsterket og utvidet, Kungålv og Oslo flyttet under festningsmurene. Satte i gang festningsarbeider i Bergen i 1614. Christiansø festning ble anlagt fra 1636, og kongen underskrev selv planen. Besøkte i 1599 Vardøhus festning, som da var så sterkt forfal­ len at kongen måtte bo på sitt eget skip.

CHRISTIAN 5. (1646-1699) konge 1670-1699. Festningsutbyggingen i Norge under eneveldet skjed­ de særlig under Christian 5. Han godkjente planen for Trondheim by med Kristiansten i 1681 og samme år også planen for Kongsvinger festning. Besøkte mange av festningene under sitt Norges-besøk i 1685, bl.a. Kongsvinger som da fikk sitt navn.

CICIGNON, JOHAN CASPAR von, ca. 1625-1696. Offiser og ingeniør, født i Oberwampach i Luxem­ bourg. Til Danmark 1657 som kaptein. Kommandant på Bergenhus 1664-1666 og i 1667. Ledet slaget på Vågen i 1665 sammen med Ahlefeldt. Deltok i Gyldenløvefeiden, bl.a. i slaget ved Lund i 1676. Foreslo donjoner på Nordnes og Sverresborg, dessuten flere utbedringer av Bergenhus. Skapte Trondheims by­ plan med Kristiansten etter brannen i 1681 sammen med Anthony Coucheron. Som guvernør i Fredrik­ stad fra 1677 ansvarlig for byggingen av de mindre festningsverkene der, bl.a. Kongsten. Hadde en tid overoppsynet med alle festningene i Norge. COUCHERON, ANTHONY, ca. 1650-1689. Offiser og ingeniør, sønn av Wyllem C. Ble fagutdan­ net under sin far. Deltok i Gyldenløvefeiden og var med ved Marstrands erobring og Uddevallas unnset­ ning. Tegnet kart over Kristiansands befestninger i 1666 og forslag til utvidelse av Akerhus i 1680. Pro­ sjekterte i 1673 Vinger og Elverum skanser. Tegnet Kongsvinger festning i 1681, og ledet byggearbeidene etter å ha blitt generalkvartermester i 1680. Laget tegningene for Trondheims byplan og Kristiansten i 1681, som forøvrig er signert av Cicignon. I årene 1683-86 prosjekterte og ledet han fortifikasjonsarbeidene med norske mannskaper ved festningene Christiansø og Frederiksø på Bornholm. Befestnin­ gen i Fladstrand (Fredrikshavn) 1686 skyldes også ham. Kommandant på Akershus 1687.

210

BIOGRAFIER

COUCHERON, WYLLEM, ca. 1625-1689. Offiser og ingeniør. Kom til Danmark fra Nederland i 1657. Ansatt som ingeniør og generalkvartermester i Norge. Deltok i Gyldenløvefeiden og Marstrands erobring i 1677, og ble kommandant der samme år til freden i 1679. Tegnet kart over Bergen og Trondheim i 1660. Planla Munkholmens provisoriske befestnin­ ger, senere donjonen. Laget midlertidige befestninger for Halden 1659-60. Tegnet fra 1663 festningene Fredriksten og Fredrikstad sammen med kommande­ rende general Ahlefeldt, og bodde i Fredrikstad un­ der byggearbeidene. Fikk i 1666 ordre om å stikke ut et nytt forsvarsverk i Kristiansand, men ledet ikke byggingen. Kommandant på Bergenhus 1680-1689, tegnet i denne tid flere kart over Bergenhus.

FREDERIK 3. (1609-1670) konge 1648-1670. Den første enevoldskonge i Danmark-Norge. Hadde stor skyld i Krabbekrigen 1657-58 da Carl 10. Gustav gikk over beltene, og hvor freden i Roskilde i 1658 resulterte i avståelse av bl.a. Trondheims len. Slaget på Vågen i Bergen 2. juli 1665, den eneste gang Bergenhus var i kamp, og da ikke om norsk territori­ um, skyldtes en overenskomst med Karl 2. av Eng­ land. Hornverket på Akershus ble bygd i hans tid.

FREDERIK 4. (1671-1730) konge 1699-1730. Den store nordiske krig faller under hans styre. Er­ klærte selv krig med Sverige i 1700, men ble straks tvunget til å slutte fred. Ny krigserklæring i 1709, etter slaget ved Poltava. For å skaffe penger solgte han over halvparten av det norske kirkegodset og en del av krongodset til private. Støttet Holberg og Tordenskiold. Besøkte flere norske festninger i 1704. Reisen over land foregikk for det meste på hesteryg­ gen, og turen er fornøyelig beskrevet i Gyldenløves Dagsregister. GARBEN, BALTHAZAR NICOLAI, 1794-1867. Ingeniøroffiser og arkitekt. Tjenestegjorde på Fred­ riksten i 1829 da byen og Citadellet brente. Gjenoppførte en rekke bygninger på Fredriksten, og teg­ net flere nye, bl.a. kommandantboligen. Tegnet byg­ ninger i Halden, bl.a. Halden teater, Tungegården og Dietzvillaen. Fikk i 1814 i oppdrag å lage en plan for befestninger på Kaholmen i Drøbaksundet. Etter fredsslutningen samme år ble planen lagt bort, men i 1840-årene kom han med nye planer. Arbeidet full­ ført 1859. Festningen fikk navnet Oscarsborg. Ledet samtidig planleggingen av festningene Citadellet og Norske løve i den nye flåtebasen Horten. Alle tre var foreldet i det øyeblikk de stod ferdig pga. den nye oppfinnelsen riflete kanonrør. Generalmajor og sjef for ingeniørbrigaden 1851. Kammerherre hos Karl Johan 1839, formann i Den tredje slottskommisjon fra 1845.

GEELKERCK, ISAAC VAN, ca. 1610-ca. 1660. Nederlandsk ingeniør. Kom til Norge under Hannibalsfeiden og ble ansatt som ingeniør i kongens tje­ neste 1645, generalpostmester 1653-1657. Utførte tegninger til Bergenhus 1653-55, og laget tegninger til citadell på Nordnes. Forslag til befestninger i Fred­ rikstad 1653, og byplan for Marstrand. På Båhus er den nye arsenalbygningen med to halvrunde tårn, oppført 1651-52, tegnet av ham. På Akershus tegnet han muren som forbinder Kongens batteri og den nordligste bastions kruttårn. Laget 1647 en oversiktstegning over Akerhus som viser hvor langt man var kommet med Steenwinckels planer.

RUSENSTEIN, HENRIK RUSE, 1624-1679. Dansk-norsk offiser født i Nederland, adlet i Dan­ mark under navnet Riisenstein. Gikk i 1661 i dansk tjeneste som ingeniøroffiser, og bygde bl.a. Citadellet i København og Friedrichsort. Besøkte Bergen i 1667. Stakk her ut linjene til en «realfestning» om­ kring det gamle Rosenkrantztårnet. Planla to bastio­ ner mellom Sverresborg og Vågen, som ble fullført først omkring 1680. Idéen til Opplandsfestningene (Basmo, Blaker, Kongsvinger og Christiansfjeld) kom fra ham. Ble generalløytnant og kommanderende ge­ neral i Norge i 1673. Rykket i 1675 under Gylden­ løvefeiden inn i Sverige med en norsk styrke.

GYLDENLØVE, ULRIK CHRISTIAN, 1678-1719. Frederik 4.s halvbror, sønn av Christian 5. og Sofie Moth. Slektskapet med kongen skaffet ham høye embeter, ble generaladmiralløytnant 19 år gammel. Ledet flåten i krigen 1700 og etter 1709, førte kom­ mandoen i slaget ved Køgebukt 1710. Var til sin død Tordenskiolds gode støtte. Fulgte sin halvbror på Norgesreisen i 1704. Hans publiserte «Dagsregister» gir mange opplysninger, ikke minst om norske fest­ ninger.

STEENWINCKEL D.E., HANS VAN 1545-1601. Nederlandsk murmester, arkitekt og festningsingeniør. Ble 1578 kalt til Danmark. Arbeidet her bl.a. ved Kronborg. Ble kongelig byggmester 1582 og arbeidet for Christian 4. på festningsanleggene ved Varberg og Halmstad. Planla byfestningen Christianopel, renessanseslottet Fredriksborg, Halmstad slott og Sventorp slott, Skåne. Fikk i oppdrag å komme med forslag til en tidsmessig bastionfestning omkring den gamle kjernen på Akershus 1592. Arbeidet var stort sett gjennomført i 1647, bastionene eksisterer den dag i dag.

GYLDENLØVE, ULRIK FREDERIK, 1638-1704. Christian 5.s halvbror, sønn av Frederik 2. og Margrete Pape. Deltok i krigen mot Sverige 1657-60, utmerket seg ved Nyborg. Ble i 1664 medlem av statskollegiet og stattholder i Norge. La ned et stort arbeid for å styrke hær og flåte, og var meget opptatt av norsk festningsbygging. Brukte norske soldater ved byggingen av festningene Christiansø og Frederiksø på Bornholm. Norske materialer ble levert dit gjennom feltmarskalk Wedel Jarlsberg. Ledet Den skånske krig (Gyldenløvefeiden) 1675-79. Erobret Båhus len og satte seg fast i Jåmtland. Ved halvbro­ rens død i 1699 trakk han seg ut av statsstyret. PAESCHEN (PAASKE), HANS VAN, ca. 1540 - ca. 1610. Nederlandsk byggmester i dansk-norsk tjeneste. Be­ siktiget Akershus straks etter opphevelsen av be­ leiringen i 1567, og utarbeidet planen som skulle innlede omformingen av det gamle borganlegg til en moderne festning. Med Kongens og Dronningens batteri introduserte han det nederlandsk-italienske bastionsystem i Norge. Foretok i 1593-1604 de første utbygninger på Båhus etter ødeleggelsene under Den nordiske sjuårskrig.

STEENWINCKEL D.Y., HANS VAN 1587-1639. Sønn av H.S. d.e. og kgl. byggmester som sin far. Tilbrakte de første læreår i Halmstad, studerte der­ etter barokke kirkebygg i Nederland. Arbeidet ved Frederiksborg slott hvor han utførte Marmorgalleriet. Fullførte sammen med broren Trefoldighetskirken i Kristianstad. Virksom ved Børsen i København og på Kronborg slott. Var Christian 4.s rådgiver også i Norge. Planla Christiansø festning ved Kristiansand i 1636.

English summary

Peace lasts as long as one’s neighhe three fortresses that symbolized Nor­ bours leave one in peace - as Norway wegian sovereignty in has often experienced. In the period around the introduction of the absothe Middle Ages King Haakon V Mag- lute monarchy in 1660, after the wars with Sweden and the adjustment of nussons’s Akershus, Båhus, and Vardøhus the boundary with Sweden in accordance with the Treaty of Roskilde in - were all built around 1300-1310, a short time before 1658, several major fortifications were firearms were brought into use. There- therefore built. Mention can be made of Fredriksten in Halden and Fredrik­ fore in their original form these for­ tresses quite soon became out of date. stad, both partly designed earlier than Nevertheless no special steps were tå­ Vauban’s French fortresses and Coehoom’s Dutch ones, and just as adken before the end of the sixteenth vanced in every way as they were. The century, after the Nordic seven years’ ingenuity behind these works was of war, 1563 - 70, when Akershus was transformed from a mediaeval fortress foreign origin, Dutch names like van Geelkerck, Coucheron, Cicignon, to a modern bastioned fortress. Nor­ and Riisenstein being prominent. Not way was then united with Denmark only were the builders of the fortresses (1450-1814), and it was in the latter part of this period that many interest- foreign but also the officers who drew up the guidelines for construction ing fortifications were built. As was sometimes a half-brother of the King, the case in France and the Netherlands, in Norway too the seventeenth sometimes an officer with considerable century was the great time for building experience of European warfare. In the absence of permanent fortifi­ fortresses. In 1645 the Norwegian De­ cations the boundary jjyith Sweden partment of Fortification was estabwas open to attack from Halden to lished, and foreign engineers were engaged to build fortresses that were admi-Trondheim. The so-called Oppland rably suited to the Norwegian terrain. fortresses in South Norway and a couple of smaller ones in Trøndelag It has been said that several of them can be compared to mediaeval cathe- were meant to cover the approaches from the east and give the country drals in their monumental style.

212

ENGLISH SUMMARY

greater security as a supplement to the major fortresses already existing. On the other hand, it was contended that the considerable expenditure on fortification deprived the field army of of­ fensive power. It also subsequently proved to be the case that the minor fortresses were ignored by the enemy, and some of them were therefore abandoned after a period of only 50-60 years. The city of Trondheim was not left in peace by the Swedes, however, until a strong fortress was constructed there. This northernmost garrison town of the Kingdom of Denmark-Norway was captured in both 1564 and 1658, but the third attempt in 1718 did not succeed. The fire in 1681 had opened the way for the construction of a considerable for­ tress, as a part of the new baroque town plan. As was the case in Fredrik­ stad, we see here the close connection between the art of fortification and European town planning. After Sweden’s period as a great power came to an end in 1721, few new fortifications were built in Nor­ way, apart from a naval station at Sta­ vern. The Department of Fortification was abolished in 1764. The battles in the years 1807-14 were partly fought around the sites of old fortresses. In the nineteenth century the question of Coastal defence, for which the old fortresses in Bergen and Kristiansand had been constructed, came more strongly into focus. Montalemberfs ideas in favour of sheltered gun emplacements, casemates, received wide approval in Norway from the 1820s to the 1850s. Major plans were made, for Akershus and Fredriksten, among oth­ er places, but only the fort on Kahol­

men at Drøbak (Oscarsborg) and a couple of forts at the new naval base, Karl Johansvern, actually materialized. However, these became out of date as soon as they were completed because of the introduction of the rifled, highpowered gun barrel around 1860. Oscarsborg had to be reconstructed accordingly. The conflict over the union between Norway and Sweden led to a brief modernization of Fredriksten, which in 1888 had been the subject of a proposal that it should become a monu­ ment of the past. The reconstruction of Fredriksten was accompanied by the building of several border forts. After 1905 the old national for­ tresses gradually became monuments of the past. The new fortresses, which already began to appear at the end of the 1890s, are Coastal fortresses of a different type, at a good distance from the largest cities, Oslo, Bergen and Trondheim. The possibility of attacks from the east has also resulted in new fortresses in Trøndelag and Østfold. One of these, Hegra, was the scene of a battle in 1940, not against the enemy it was meant to resist, but against the Germans. Another very special encounter took place at Oscarsborg, which on 9 April 1940 delayed the German invasion by 30 hours by sinking their largest vessel, the battle crui­ ser Blucher. This action gained the necessary time to enable the King, the Cabinet, and the Storting to avoid capture and to continue to function constitutionally.

Litteratur

Arnstad, Beleiringen av Hegra festning 10. april-5. mai 1940, Oslo 1946. Bakke, E.: Trondhjems befestninger, Trondheim 1979. Beck, ].: Horten. Kort omrids av stedets historie, Horten 1909. Bergersen, O. (red.): Tordenskiolds brev, Oslo 1963. Bryhn, L.G.: Fredriksten festning 300 år, Oslo 1961. Bugge, A.: Empirens militæranleg, Fortidsf. årbog 1919, s. 113-124. Cederldf, O.: Vapenhistorisk handbok. Historiens plogbillar, Stm. 1975. Chant, Chr.: Castles, London 1984. Christophersen, B.: Vårt forsvars historie. En oversikt frem til 1940, Oslo 1978. Daldorff, T.: Basmo festning, Mysen 1930. Elling, Chr. og V. Sten Møller: Holmens bygningshistorie, Kbh. 1932. Fett, H.: Gamle norske hjem. Hus og bo­ have, Kra. 1906. Finne-Grønn, S.H.: Christiansfjeld. Elve­ rum, Kra. 1921, bd. 2, s. 173-224. Fischer, G.: Fra Baghahus slott til Bohus fastningsruin. En nordisk middelalderborgs utvikling, Ord och Bild 1935 nr. 44, s. 289-309, Fischer, G.: Norske kongeborger, Oslo 1951, bd. 1. Fischer, G. og D. Fischer: Bergenhus. Norske kongeborger, Oslo 1980, bd. 2. Fischer, G.: Berget-Borgen-Tunsberghus. Gamle Tønsberg, hefte 4, Tønsberg 1981. Fjeld, O.T.: Norske festningsanlegg fra middelalderen til moderne tid. Fortids­ vern 1985 nr. 1. s. 4-22. Fjeld, O.T.: Oversikt - kortfattet historikk - Drobaks Befæstninger/Oscarsborg festning. Utredning 1986 for Forsvars­ departementet. I manuskript. Forstrøm, O.: Fredrikshald i 250 år, 1665-1915, Fr.hald 1915, bd. 1 og 2. Forsvaret og 1905, Forsvarsmuseets år­ bok 1980. Frommes, B.: fean Gaspard de Cicignon, Seigneur de Oberwampach, Luxem­ bourg 1977. Grimnes, O.K.: Oscarsborg festning 9. ap­ ril 1940, Oslo 1978. Griiner, H.: Beretningen om Norges befæstninger. Kra. 1902.

214

LITTERATUR

Griiner, H.: Beretninger om Det norske artilleri, Kra. 1905. Gyldenløve, U.C.: Dagsregister over kong Friedrich IVdes Reyse i Norge udi Aaret 1704, Chra. 1770. Hagem, M.: Vårt festningsartilleri gjennom 25 år. 1900-1924, Norsk artilleri-tidsskrift 1925, s. 42-58. Hatton, R.M.: Charles XII of Sweden. New York 1968. Heidel, N. og I. Brun: Gamle Fredrikstad. Festningsbyen, Fredrikstad 1968. Hogg, L: The History of Forts and Cast­ les, New York 1985. Holtermann, R.: The Defence of Hegra Fortress. The Norseman 1943, vol. 1 nr. 2, s. 112-122. Johansen, E.: Mot Fredrikstad, Sarpsborg 1966. Johnsen, O.A.: Tønsbergs historie, Oslo 1929, bd. 1 Middelalderen, s. 139-176. Juel, A.: Vårt eldste artillerimateriell, Hærmuseets årbok 1965. Kaldager, Chr. L: Akershus, middelalderborg, renessanseslott og festning, Oslo 1979. Karl-Johans værft Beskrivelse over Bygninger og Befestninger m.m. henhør­ ende under Karl-Johansværns Værft, Kra. 1882. Kavli, G.: Byen og dens hus. Halden, fest­ ningen og byen, Norske minnesmerker, Oslo 1963. s. 279 - 388 Kavli, G.: Cicignon og Coucheron. Men­ nene som skapte planen av 1681. 300 år med Cicignon, Trondheim 1981. s. 11 26. Kavli, G.: Offiseren som boligplanlegger i eldre tid. Fortidsf.årbok. 1970. s. 45 - 74. Kavli, G.: Trønderhumoret på Hegra Fort 1940. Partisaner, soldater og SD, Trondheim 1945. s. 95 - 103. Kavli, G.: Trønderske trepaléer, Norske minnesmerker, Oslo 1966. Kissing. H.: Chronik der Festung Oscars­ borg, Oslo 1944. Kong Christian V’s reise i Norge 1685, Vidar 1889. Kvikne, O.: Bergstaden, Oslo 1942. s. 27—41. Kystartelleriet. Ved Kystartelleriets 50-årsjubileum som eget våpen, Oslo 1949. Laache, R.: Karl XII og hans trofaste grev Poniatovski, Oslo 1959.

Lofberg, Th.: Bohusfåstning, Kungålv 1975. Madsen, S. Tschudi; Det lange hus, Oslo 1974. Magnussen, K: Kongsvinger festning, For­ tidsf.årbok 1985. s. 115 - 130. Mallet, A. Manesson: Les Travaux de Mars, Paris 1671, bd. 1-3. Mallory, K. og A. Ottar: The Architecture of War, New York 1973. Munthe, C.O.: Fredrikshald og Fredrikstens historie inntil 1720, Kra. 1906. Munthe af Morgenstierne, O. Von: Gene­ ral Caspar von Cicignons Liv og Lev­ ned. Personalhistorisk Tidsskrift, Sy­ vende Række, bd. 5, Kbh.-Kra. 1921. Munthe af Morgenstierne, W. von; Uddrag af Norges Krigshistorie til Brug ved Undervisningen paa Krigsskolen, Kra. 1906. Musée des Plan-Relief. Catalogue provisoire, Paris 1972. Muller, H.: A lte Geschiitze. Museum fiir deutsche Geschichte, Berlin 1977. Møller, V. Sten: Fredriksvern. Et dansk­ norsk flaadeværft fra 1750, Kbh. 1973. Ness, A.: Kystartilleriet i Norge. En kort historisk oversikt, Norsk tidsskrift for sjøvesen 1974. Nielsen, R. Roscher: Bergenhus og dets festninger, Bergen 1972. Nilsen, K.A.: Larkollen, Moss 1981. Nissen, G. Brun: Røros Kobberverk 1644—1974, Trondheim 1976. Nygaard, T.: Restene etter Norges «Maginotlinje» i 1905, Wiwar 1973, nr. 2. s. Ovenstad, O: Militærbiografier. Den norske hærs offiserer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814, Oslo 1948-1949, bd. 1-2. Plunneke, C.: Agerø fort på Hvaler. En historisk redegjørelse. Norsk Militært Tidsskrift 1901 nr. 54, s. 565-608, 631-664. Rapport fra Hegra Fort. Ved soldat 31538-38 IR12, Trondheim 1985. Rasch-Engh. R.: Mjoskastellet. Norsk Militært Tidsskrift 1986 nr. 10. Rasch-Engh. R.: Norske forsvarsverker i middelalderen, Middelalderforum 1984 nr. 1/2. s. 42 - 59. Rastad, P.E.: Kongsvinger festnings histo­ rie. Krigsårene 1807-1814, Kongsvinger 1982.

Rognhaug, H.: Cicignon som fortifikasjonsoffiser i Norge. 300 år med Ci­ cignon, Trondheim 1981. s. 27 - 44. Rognhaug, H.: Forsvarets bygningstje­ neste. Fortidsvern 1985 nr. 1 s. 35-40. Rolstad, L.C.: Haldenbefestningenes rolle i Norges historie. Norsk Militært Tids­ skrift 1968 nr. 8. s. 423 - 428. Scheen, R.: Kongsten fort 300 år. 1685-1985, Fredrikstad 1985. Schnitler, C.W.: Fredriksværn, Kra. 1914. Schiotz, J: Elleveårskrigens militære his­ torie. Oslo 1936-49-55, bd. 1-3. Schiotz, J.: Kongsvinger festnings og Kongsvingeravsnittets militære histo­ rie, Kongsvinger 1924-42, bd. 1-2. Schiotz, J: Stavern forts og Fredriksvern verfts historie, Kra. 1919. Schoning, G.: Tegninger samlet eller utfort av Gerhard Schoning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans ar­ beider med norsk historie og topografi. Festskrift til Erling Gjone på 70-årsdagen 8. mai 1968, Oslo 1968. Sinding-Larsen, H.: Akershus, Oslo 1924-25, bd. 1-2. Sinding-Larsen, H.: Akershus fra Håkon V til Christian IV, Oslo 1926. Skaar, F.C.: Nord-Norges landforsvar 1807-1814, Oslo 1938. Smith, S.-E. Grieg: For konge og fedre­ land. Hæren på Vestlandet gjennom 350 år, Bergen 1978. Stang, G.: Glommenlinjen, Kra. 1908. Steen, S.: Kristiansands historie 1641-1814, Oslo 1941. Steen, S. (red.): Norges krig 1940-1945, Oslo 1947, bd. 1. Swensen, W.: Kristiansten. Festningen og dens skaper, Trondheim 1964. Thurah, L. de: Beskrivelse af Bornholm og Christiansøe, Kbh. 1756. Tiller, S.O.: Sverresborg, Trondheim 1978. Tvete, B. og R. Stavseth: Munkholmen, Trondheim 1973. Tojhusmuseets veiledning, 3. bind, Kbh. 1950. [Vauban, Sébastien le Prestre de] VAUBAN Sa vie - son oeuvre, [publié par] 1’Association des amis de la Maison Vauban, Saint-Léger-Vauban 1984.

Vaupell, O.: Den danske hærs historie til nutiden og den norske hærs historie til 1814, Kbh. 1872-76, bd. 1-2. Wahl, J.O.: Akershus slots og festnings historie i ældre tider. Norsk Militært Tidsskrift 1925: s. 164-181, s. 354-368, s. 417-430, s. 509-523, s. 733-749, og 1926: s. 217-250, s. 461-481. Wahl, J.O.: Træk av de bergenske festningsverkers historie i ældre tider, prisopgave, Norsk Militært Tidsskrift 1899: s. 197-216, s. 456-466, s. 489-517. Widerberg, C.S.: Akershus festning. Et bi­ drag til dens bygningshistorie inntil ut­ gangen av Kr. IV’s regjering, DNVA Oslo 1932, nr. 2. Widerberg, C.S.: Bidrag til Akershus’s befestningshistorie, St. Hallvard 1916 nr. 3. Widerberg, C.S.: Den norske fortifikasjonsetats historie. Manuskript i Riksantikva­ rens arkiv. Widerberg, C.S.: Fredrikstad. Gamlebyen og festningen, Norske minnesmerker, Oslo 1934, s. 25-208. Widerberg, C.S.: Fredriksten festning. Halden, festningen og byen, Norske minnesmerker, Oslo 1963. s. 1 - 278. Widerberg, C.S.: Munkholmen festnings bygningshistorie fra anlegget til utgan­ gen av det 17. århundrede. Militærteknisk tidsskrift for Ingeniorvåbnet 1936 nr. 3. s. 49-91. Widerberg, C.S.: Norges forste militæringenior Isaak van Geelkerck, DNVA Oslo 1923, nr. 2. Widerberg, C.S.: Personalia for Cicignon, Wyllem og Anthony Coucheron. Manu­ skript i Riksantikvarens arkiv. Willoch, G.I.: Akerøy fort, Norges Forsvar 1962 nr. 12, s. 296-99. Willoch, G.I.: Oscarsborgs festnings eldre historie, Krigsinvaliden 1971 nr. 2. s 255-67. Willoch, G.I.: Vardøhus festning 650 år. fubileumsskrift, Oslo 1960. s. 72 - 89.

Register

Agdenes befestninger 203, 206 - 208 Ahlefeldt, baron 91 Ahlefeldt, Claus von 68, 79,87, 88,111,129,210 Ahlefeldt, Sophie Christine 91 Akershus festning 35,40 - 59, 122,212,213 Akerøyfort 144 - 145 Alf Erlingsson 41 Altenhus skanse 104 Alvøen, kampen ved 81 Antwerpen, citadellet 9,15 Apostelkirken, Bergen 66 Armfeldt, Karl Gustaf 57,91,95, 96,98- 100,102,103 Artilleribygningen, Akershus 45, 49,58 Aurskog fort 199,209 Bagåsen skanse 57 Bakerhuset, Akershus 49,50,56 Bakeriet, Bergenhus 75 Banch, Rasmus 97,98 Basmo skanse 147,149, 160- 161,208 Bentzen, Johannes 146 Berg, Arne 145 Bergen befestninger 203,205, 209,213 Bergenhus 67-81,208 Berget i Tønsberg 30,61,63 Bergmann, kopperverk direktør 103 Bielefeldts batteri 209 Bielke, J. Chr. A. 81 Bild, Evert 86 Bille, Eske 67 Bjelke, Jørgen 177,179,180 Bjoråsen skanse 57 Blaker skanse 149,162 - 164, 208 Blanca av Namur 63 Blumenthal, Mathias 118 Blyberget 84 Bolærnefort 203,204,209 Borch, Christopher 51 Borgerbatteriet, Christians­ holm 209 Borgerskansen, Fredriksten 112, 115,118 Borgerskansen, Tangen 184 Borggården, Bergenhus 73,74 Breidastova, Tønsberg 62

216

REGISTER

Brettingen fort 206,209 Broberg, Båhuslen 30 Brockenhuus, Frantz 56 Brun, Hans Jacob 120 Brunvald, Arild 118 Budde, Vincents 98,99,101, 103,135 Bugge, Anders 197 Bysantz 14 Båhus festning 34-39,41,56, 111,149,208,212

Cambrai,slagetved 18 Carl, se Karl Castle San Angelo, Rom 15,18 Cederløf, O. 207 Charlottes bastion, Fredrik­ sten 133,135 Christian 1. 51 Christian (Christiern) 2. 41,55 Christian 3. 41,86 Christian 4. 41,43,46,56,67, 104,174,177,183,191,210 Christian 5. 90,113,133,151, 165,186,210 Christian 6. 45,104,115,153 Christian August av Augusten­ borg 145,187 Christian Frederik 137,139,191 Christian Bierg skanse 69 Christians bastion, Fredrik­ stad 133 Christiansands batteri, Kristian­ sten 95,96 Christiansfjeld fest­ ning 164- 165,208,209 Christiansholm festning 69,88, 90,181,183- 189 Christiansø, Bornholm 121 Christiansø festning 174 - 177, 179,180,183,208 Cicignon, Johan Caspar von 68, 79,80,88,92,94-96,98,99, 132,140,144,149,160,185, 210,212 Cicignon fort, Fredrikstad 143 Citadellet, Antwerpen 9,15 Citadellet, Fredriksten 112,118,125 Citadellet, Horten 196- 197, 209 Citadelløya fort, Sta­ vern 166- 169,208 Clary, Anthoni de 132

Coehoorn, Mennovan 16,212 Colbjørnsen, brødrene 122 Collart, Claude 86 Collett, Camilla 50 Coning, Jacob de 40,48,126 Corps de garde, Bergenhus 75 Corps de garde, Munkholmen 89 Coucheron, Anthony 88,92, 94 - 96,130,143,150,152,210 Coucheron, Wyllem 29,69,88, 111,113- 115,125,129- 132, 184,185,210,212 Creetz, Bendix 111 Creetzensten 111 Cronstedt, Gabriel 100

Dahlbergh, Erik 16,36,37,149 Danakleiv 61 Deal Castle, Kent 18 Deichman, Bartholomæus 98 Dingsrudfort 199 Dobbelte batteri, Akershus 46 Dokken batteri 70 Donjonen, Citadelløya 168 Donjonen, Kristiansten 95-97, 99 Dragen, Fredriksten 113-115 Dragåspasset 103 Dreier, Johan Friedrich Leonhard 78 Dronningen bastion, Akershus 46 Dronningen bastion, Fredrik­ sten 113-116,118 Drøbaksundet 191,192,194 Dybingsholmen 184,209 Dynekilen 122 Eben Emael, Belgia 21 Eckleff, Johan Nicolai 69,95 Edward 1. 14 Eidsberg, Valdisholm 30,31 Elverumskansen 164 Emahuusen, Christian 99 England 14 Erik 14,55 Erik Magnusson 35,51 Eriksen, Birger 194 - 195 Erkebispegården, Trond­ heim 33,84,208 Ertholmene ved Bornholm 88 Escarpedu Nord 44,45,49,51 Essen, Hans Henrik von 136

Europeisk festnings­ kunst 14-21 Eystein Erlendsson 83,84 Eyvang, Eivind A. 7 Falkenhorst, Nicolausvon 201 Fars hatt, Båhus 35,38 Fasting fort, Fredriksten 138 Festningsplassen, Akershus 46 Fett, Harry 32 Fircks, Johan 131 Fischer, Gerhard 60-63,65,66, 83,84 Fjell, Odd T. 7 Flekkerøy 174-177,183,188 Forborgen, Akershus 46 Forsvarsmuseet, Akershus 47,58 Fossumavsnittet 199 Frankrike 14,15 Frederik 1. 41 Frederik 2. 59,67 Frederik 3. 45,46,78,79,129, 210 Frederik4. 45,99,147,186,210 Frederik 5. 97,98 Frederik 6. 156 Frederiks bastion, Fredrik­ stad 133 Frederiksbergs festning 76,79 Fredriksholm festning 88,177, 179-183,208 Frederiksodde 147 Fredrikstad festning 128 - 142, 208,212 Fredriksten festning 29,70, 110- 125,130,208,209,212, 213 Fredriksvern 169 - 173,196,208 Fruerstuen, Bergenhus 73 Frølichsredutt, Kristiansten 95 Fuglesang, Akershus 41,42 Færøyfort 209

Gabel, Christian Carl, visead­ miral 57 Galgebergtangen 187 Gammelporten, Halden 111 Gammelslottet, Bussesundet 104 Gammeløya 174,177,179 Garben, Balthazar Nicolai 119, 191,192,196,197,210 Gautakastellet 61 Gedde, Hans Christopher 133, 146,153 Geelkerck, Isaac van 38,43,44, 67,68,129,174,177,179,211, 212 Gjelleråsen skanse 57 Glad, Christian 46 Gleodden 186,205,209 Glommalinjen 198-200 Gorgebatteriet, Oscarsborg 192 Gottenberg, ingeniørkaptein 74 Gran, Steinhuset 30,32 Gravdal 73 Gray, Thomas 68 Grensefestningene 198 - 199

Greåker fort 200 Griffenfeld, (Peter Schumacher) 89-91 Grimnes, Ole Kr. 190 Grindalsskansen 165 Griiner, Hans Jacob 7,139 Griinersredutt 96 Griis, Peder 95 Gustav Vasa 55 Guillaume Namur fort 17 Gyldenløve, Ulrik Christian 77, 94,99,186,211 Gyldenløve, Ulrik Frederik 36, 38,39,88,89,113- 116,121, 126,149,151,162,164,167, 184,211 Gyldenløve bastion, Fredrik­ stad 112,125,132,133,135, 199 Gyldenløvestårn, Fredrik­ sten 114,115,122 Gyldenløvefeiden 28,122,149, 164 Gyldenstierne, Mogens 55 Gyllenstråle, Peder Nilsen 56 Giinther, Hans Jørgen 126 Hadrian, keiser 18 Halden, se Fredriksten Haldens Minder 117 Hals, Niels Christian 137,139 Hamar bispeborg 33 Hamborafort 206 Hammersborg skanse 164 Hannibalsfeiden 28,44,68,111, 129,149,164 Hanno, Wilhelm von 47,58,193 Hans, konge 55 Harlech Castle 15 Havnefortet, Oscarsborg 192, 193 Heerbatteriet 192 Hegra festning 199-202,209. 213 Hegrenes batteri 70 Heintz, Hans Martin 151,155 Hellen fort 73,205,209 Hempel, Christopher 89,96 Henrik 8 18 Herdla fort 209 Hindenburglinjen 21 Hirsch, Patrochlus 46 Hornverket, Akershus 45,47 Horten 196-197 Hovedvakten, Fredrikstad 135 Hovedvakten, Oscarsborg 192, 193 Hovedøya, klosteret 41 Hogg, I. 26 Holm, Peder 184 Holmen, København 170 Holmens klosterkirke 88 Holtermann, Reidar 201 - 202 Hjelmkollen 209 Husvikbatteriet, Oscars­ borg 192,194 Huth, Heinrich Wilhelm von 146 Huthfort 137,138,146

Huitfeldt, Tønne 111 Huitfeldtsholm 111 Hysnes fort 206,209 Høiland, Ole 51 Høytorp fort 200 Håkon Håkonsson 30,32,61, 63,65,66,84 Håkon 5 Magnusson 35,41,51, 104,212 Håkon 6 Magnusson 41,47,63 Håkonshallen 30,65,68,73,74, 81 Håøyfort 203,209 Ingeborg Eriksdatter 65 Ingeborg Håkonsdatter 51 Ingstadkleiva fort, se Hegra fest­ ning Isegran fort 129,132,138,143 Italia 15

Jakob av Halland 35,41 Jakobsen, Jørgen 150 Johansen, Johan 48 Johnsen, Gunnar 132 Jomfrutårnet, Akershus 41-43, 46,50,56 Josefine, kronprinsesse 116 Juel, Hans 180 Jdnsson,Ture 55

Kaholmene 190 - 195,209,213 Kanniktårnet, Akershus 41,46 Kapteinvaktmesterboligen, Ber­ genhus 73 Karl 2, engelsk konge 79 Karl 5, keiser 55 Karl 12 56,57,59,99,101,122, 126,156,161, Karl 13 137 Karl 14 Johan 39,75,136,170 Karl 15 119 KarlavHessen 125,144 Karl Johansvern 196- 197,213 Karl Knutsson Bonde 51 Karlstadforliket 125,199,200 Karlsten festning 139 Katten, Bergenhus 77 Kavli, Else 7 Kent, Deal Castle 18 Kingren, Jonas 173 Kjeoya 126 Kliiver, Johan Wilhelm 102 Kliiver, Lorentz Diderich 102 Knudsen, Adelsten 94 Knut Alvsson 41,55,63 Knutstårnet, Akershus, 41,42, 46,50,55 Koefoed, Holger 101 Kommandantboligen, Bergen­ hus 73,74 Kommandantboligen, Fredriks­ holm 181 Kommandantboligen, Fredrik­ sten 118,119 Kommandantboligen, Fredriks­ vern 171

REGISTER 217

Kommandantboligen, Kongsvin­ ger 150,153 Kommandantboligen, Munk­ holmen 89-90 Kommandantboligen, Stavern 168 Kommandantgården, Akershus 45 Kommunen, Bergenhus 68,69 Kongen, Fredriksten 113,114 Kongehelle festning 35 Kongens bastion, Akershus 46 Kongens batteri, Akershus 43 Kongens batteri, Kongsvinger 155 Kongsgården, Bergen 64-66 Kongstad, Lise 7 Kongsten festning 132,133,138, 140—141 Kongsvinger festning 70, 148- 159,208,209 Konungahella 30 Kopåsbatteriet, Oscarsborg 192, 194 Kornmagasinet, Akershus 45, 49,50,56 Korthaugen skanse 103 Krabbekrigen 28, 149 Krak de Chevaliers, Syria 15,17 Kristiansands befestninger 88, 183- 189,213 Kristiansten 86,91 -93, 95- 101,208 Kristoffer av Bayern 51 Kronprinsens bastion, Akers­ hus 43-45,49 Kronprinsens kruttårn, Akers­ hus 45,49,51,59 Krummedike, Hartvig 51,55 Kruppkanonene, Oscars­ borg 192- 194,209 Kruse, Ulrik Christian 161 Krutthuset, Kongsvinger 150 Kruttårnet, Kongsvinger 154 Kråkerøy 137- 139,141,146 Kungålvjordborg 30 Kungålv, Ragnhildarholmen 30 Kvarven fort 73,205,209 Kvistrumbro 125 Kystfestningene 203 - 206 Koln 17 la Barre, de, generalløytnant 103 Laegh, W. van der 88 Lagmannsholmen 184,187,209 Laksevåg batterier 70 Langhuset, se Håkonshallen Larkollen 147 Larmposten, Båhus 37 Leroy fort 209 Lewenhaupt, Adam Ludvig 104 Lie, Jonas 159,199 Lie, Mikael Strøm 199 Lillebunde, Lauritz Hansen 208 Linstow, Hans Ditlev Franciscus 191 Little, Peder Hansen 46 Lorentzen, Bernt 78

218

REGISTER

Liitzow, Barthold Heinrich 59 Løfberg, Thomas 36 Løvenørn, Poul 104 Laache, Rolv 161

57,

Maginotlinjen 21 Magnus 4 Lagabøter 61,63,65, 66 Magnus 5 Eriksson 63 Magnus Håkonsson, se Magnus 4 Lagabøter Magnussen, Kjeld 7,150,163, 172 Mainz 17 Mansbach, Carl von 70 Mansbachs park, Bergenhus 77 Margrete Valdemarsdatter 41, 47,48,63 Marchi, Francesco di 15 Materweis, kaptein 143 Mathiesen, Henrik 95 Mauritzav Nassau 16 Mellomporten, Fredrikstad 131 Menshikov, Aleksander, fyrst 104 Mentzonius, Benjamin 103 Mikaelskirken, Tøns­ berg 61-63 Miklaborg på Ragnhildar­ holmen 32 Mjøskastellet 30-31 Moen, Stein 7,197 Montalembert, Renéde 17,192, 213 Mors mdssa, Båhus 37 «Mott and Bailey» 14 Mule, Hans 55 Munch, Erik 56 Munk, Christiern 41,46,52,174 Munkedammen, Akershus 46, 56 Munken, Båhus 35,37 Munketårnet, Akershus 41,46, 52,56 Munkholmen 86 - 91,97,184,208 Myntedammen, Akershus 44 Myntens bastion, Akershus 57 Møllenberg skanse 96 Morkegangen, Akershus 42 Morner, Carl Carlsson 138,139, 163 Morner, Karl Gustaf 56,57,156 Måkerøy fort 203,204,209 Naarden byfestninger 13 Napoleon 188 Nebelong, J.H., arkitekt 46 Nederland 15 Nedre festning, Akershus 42 Nedre magasin, Fredriksten 117 Nedre platt, Båhus 35.37 Nedre tenaljeport. Fred­ riksten 122 Nedrevolls festning, Akershus 44 Neuf-Brisac 16 Nidareid forsvarsverk 93-94

Nidareid, trekastellet 84 Nilsen, Nicolay 79 Nordnes kastell 67-81 Nordnespynten 77 Nordre kurtine, Akershus 44 Nordre kurtine, Fredriksten 113, 116,118 Nordmand, Peder Olsen 115 Norske løve, Horten 196 - 197, 209 Nordre Løve, Kongsvinger 152 Nygård, Truls 160

Oberstens hus, Akershus 45 Odderøy fort 184 - 189,203, 205,209 Offisersmessen, Oscarsborg 193 Ohme, Johan Andreas Corne­ lius 125 Olafsson.Tdnnes 56 Olav 5 159 Olav Engelbrektsson 85,86,88 Olavshallen, Akershus 56 Olsen, L. Welding 203-204 Ordresalen, Oscarsborg 193 Oscar 1 192 Oscarsborg festning 190- 195, 203,209,213 Oscarshall 47 Oslofjord festning 209 Oslofjordens ytre befest­ ninger 203 Overberget, Fredriksten 112, 114,115,122,125,199 Overdragen, Fredriksten 125 Overkongen, Fredriksten 115 Paciotto, Francesco 9 Paeschen (Paaske), Hans van 35, 42,46,211 Paris forsvarsverker 17,18 Patton, George Smith, ge­ neral 21 Petter Steinhugger 85 Pforten, Hans Erasmus von der 132,140 Placed’Armes, Kristiansten 96, 99 Portkastellet, Sverresborg Bergen 65 Prins Carls bastion, Akershus 43, 44,46,56 Prins Christians bastion, Fredrik­ sten 114,115,125,134 Prins Georg bastion, Fredrikten 113-116,120,121, 133- 135,139 Provianthuset, Akershus 45 Provianthuset, Fredrikstad 139 Proviantmagasinet, Kongsvinger 150

Quisling, Vidkun

51

Rabenjochim Iver von 154 Ragnhildarholmen 30,32 Ramm.J 77 Ramnes i Ofoten 206

Rasch-Engh, Rolf 7,31 Rauøy fort 203,204,209 Ravnberget fort 200 Risøya 168 Rognhaug, Harald 7,207-209 Rolstad, Leif 7 Rolvsøy 143 Rom, Castel San Angelo 15,18 Romeriket, Akershus 41 Romeriksbastionen, Akershus 46 Romersk castrum 14 Rosencreutz, Hans Hansen 155 Rosenkratz, Erik 56,67 Rosenkrantztårn 66,67,69,73, 74 Rummelhoff, Ove von 70 Riisenstein, Henrik Riise 68,69, 77,144,149,156,184,211,212 Rødenes 160 Rødsberget skanse 111 Rømeling,Tarolcus 115 Røros skanse 103,208 Sandvika (Kristiansand) 187 Sangello, Antonio 18 Sarpsborg 30,129,198 Scharpenorth, Båhus 35,37 Scheel, Hans Jacob 153 Schirmer, Heinrich Ernst 47,58 Schiørt, Hans Jacob 179 Scholeus, Hieronimus 66 Schytte, Niels 93,94 Schøller, Caspar 147 Schøning, Gerhard 32,87,101, 102 «Se til høyre», Kongsvinger 152 Sehested, Hannibal 111 Seiersten skanse 192 Seue, Nicolai de 97 Siggesson, Jon 55 Siggesson, Lars 55 Sigurd Sigurdsson 83,85 Sinding-Larsen, Holger 32,42, 43 Skarvøyfort 209 Skjærskansen, Kongsvinger 152 Skottehuset, Bergenhus 74 Skriver, Jørgen Hanssøn 67,74 Skytsoversikt 207 - 209 Skånes skanse 99-102 Skånske krig 28 Slaveriet, Akershus 58 Slottet, Østervågen 104 Solheim, Nils Petter 60 Spania 14 Speckle, Daniel 15 Sponvika skanse 122,126 Springhuset, Bergenhus 74 Sprøytehuset, Kongsvinger 150 Stallgården, Akershus 46 Stang, Georg 125,159,198- 199 Stange (von Stangen), Fabian 114 Stanley, Simon Carl 170,172 Stattholder Fredriks batteri, Kongsvinger 152

Stavern, fortet på Citadell­ øya 166-169 Steen, Sverre 184 Steenwinckel d.e., Hans van 35, 42-44,48,50,211 Steenwinckel d.y., Hans van 174,211 Steine skanse 99,102,208 Steinsholmen 30-31 Steinhuset, Gran 30,32 Steinvikholmen 85-86,88,208 Stenbock, Gustav Otto 38 Stjor- og Verdal Befæstninger 200 Stopford, kommandørkap­ tein 188 Store kruttårn, Fredriksten 118 Store nordiske krig 28,44,69, 90,142,161,169,173 Store Våghals, Båhus 35,37 Stortårnet, Fredriksten 112,113, 115 Strandbatteriene, Oscars­ borg 192,209 Strilekrigen 70 Sundt, Michael 96,115 Svelvik befestninger 203 Sven Halls tårn, Båhus 37 Sverre Sigurdsson 30,61,65,83, 84 Sverresborg, Bergen 30,64 - 66, 68-70 Sverresborg, Trondheim 30, 83-84 Svingelen, Båhus 37 SwartzJ. D. 122 Syria, Krak de Chevaliers 15,17

Takbatteriet, Oscarsborg 192 Tangen skanse 183 Teddiman, Sir Thomas, ad­ miral 79 Teglkastellet, Tønsberg 62 Tekniske begreper 8-13 Terningskanse 164-165 Topdalsfjorden befestninger 203 Tordenskiold, Peter Wessel 122, 139,142,143,145,147,169 Tott, Henrich 67 Trallau,Adam 161,162 Trolle, Nils 113 Trondheim, Erkebispegården 33,84,208 Trondheim, fesningsbyen 70,82, 92-94,95- 101,130,208,213 Trovikstranden 146 Trøgstad fort 200 Tråstad skanse 149 Tunsberghus 60 - 63 «Tyttebærkrigen» 122,125 Tønder, sjefsingeniør 196 Tønne, Mats 86 Tønsberg 41,60-63 Tønsbergfjordens befest­ ninger 203 Underdragen, Fredriksten Urne, Fredrik 100,101

115

Vakt- og arresthuset, Munk­ holmen 91 Valdemar 1 61 Valdisholm i Eidsberg 30,31 Valkaberg 32 Valkendorf, Erik 85 Vannkunsten, Båhus 37 Vardøhus 35,41,104- 109,208, 212 Vargoeya 104 Vaterholm fort 200 Vauban, Sebastian 16,17,94, 212 Vealøsøya 197 Veisvingbatteriet, Oscars­ borg 192 Velde, A. van der 80 Verftsporten, Fredriksvern 170 Verftsjefens bolig, Fredriks­ vern 171 Vestre kurtine, Fredriksten 115, 116 Vibe, Johan 89 Vingerskanse 149,152,153 Virki ved Agdenes 30 Vollsportbroen, Fredrikstad 130 Vågehals, Akershus 41 Vågehalstårnet, Akershus 42,43, 56 Vågen, slaget på (1665) 78-81 Våghals, Store og Lille, Bå­ hus 35,37 Wahlen, Frederik Johan von 101 Walkendorph, Christopher 67 Wedel Jarlsberg, Ferdinand 108 Wedel Jarlsberg, Gustav Wil­ helm 43,44,68,132,149,150, 160,164 Weinmann, Hans Jørgen 69,70 Werenskiold, Erik 159 Werenskiold, Fredrik Daniel 159 WhiteTower, London 14 Widerberg, Clare Sewell 68,88, 199 Wilhelm Erobreren 14 Wilster, Peter Jacob 185 Windsor Castle 14 Wiirttemberg, Marcks von 99 Yarmouth Castle

15

Ørje befestninger 199,209 Østerhaug skanse 164 Østervågen, Slottet 104 Østre kurtine, Akershus 45,51 Østre kurtine, Fredrik­ sten 115-117 Østre ravelin, Fredriksten 115 Øvergaard, Hans 165 Øverkil, Johan Ernst, våpensmed 201 Øvre magasin, Fredriksten 116 Øvre Platt, Båhus 37,38