Fagteori for kobber- og blikkenslagere 9788258512353, 8258512358 [PDF]

Zitiervorschau

FRITZ HARALD HALVORSEN

FAGTEORI for kobber- og blikkenslagere

VK1

fi Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket

Yrkesopplæring ans 1997

© Yrkesopplæring ans, Oslo 1997 © Gyldendal Norsk Forlag AS, 2002 1. utgave, 5. opplag 2007 Læreboka er godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter august 1997 til bruk i videregående skole på studieretning for tekniske byggfag VK1 i kobberog blikkenslagerfag. Godkjenningen er knyttet til fastsatt læreplan av juli 1994 og gjelder så lenge læreplanen er gyldig.

Oversettelse til nynorsk ved Tove Gausemel. Layout og sats: Scalare Data. Omslag: Bjørn Range, P&O deSign. Illustrasjoner: Fritz Harald Halvorsen, Falck-Ytter: Materialteknologi (Yrkesopplæring 1991): Nilsson, Rehnstrom, Follesø: Verktøy, maskiner og materiallære (Yrkesopplæring 1988): katalog Nordisk Aluminium A/S; Bekkhus, Halvorsen: Lærebok i tekniske byggfag, grunnkurs (Yrkesopplæring 1995); WS-handboka fra WS-Utviklingssenter, Oslo, to tabeller fra Norsk Standard 3421. Printed in Norway by PDC Tangen, 2007

ISBN-13: 978-82-585-1235-3 ISBN-10: 82-585-1235-8 Henvendelser om denne boka kan rettes til Gyldendal Undervisning Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverksloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorganisasjon for ret­ tighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. I denne boka er ca 40 % skrevet på nynorsk i henhold til brev ar 28.1.87 fra Kirke- og undervisningsdepartementet. « - lærebøker for små elevgrupper (under 300 i året) lages som fellesspråklig utgaver med ca 40 % av innholdet på den ene målformen. Ordningen gjøres som en prøveordning for tre år. Deretter vurderes ordningen.

Innhald

Innhald 1 INNLEIING, 15

Kva sponavsugingsanlegget har å seie for

arbeidsmiljøet, 54

2 LOVER OG FORSKRIFTER, 20 Plan- og bygningslova, 21

5 MATERIALE, 56

Arbeidsmiljølova, 21

Innleiing, 56

Internkontroll, 22

Stål, 57

Likestillingslova, 23

Jern (Fe), 57 Framstilling av stål, 59

3 GODE VANAR, 24

Valsing, 64

På jobben: Arbeidstid og arbeidsvanar, 24

Kaldvalsa stål, 64

Materialval, 25

Forsinka stål (galvanisert stål), 65

Vi må utnytte det vi har, 25

Plastdekte stålplater og lakkerte

Verktøy og maskinar krev at du er

stålplater, 67

varsam, 26

Rustfritt stål, 69

Å vere nøyaktig, 27

Profilstål, 70

Ordenssans, 27

Alusink, 70

Kreativitet, 27

Samarbeid, 28

Korrosjonseigenskapar, 71 Bly (Pb), 72

o

A søkje etter kunnskap, 36

Sink (Zn), 73

Ergonomi, 36

Tinn (Sn), 77 Aluminium (Al), 79

4 VERNEARBEID, 38

Kopar (Cu), 83

Arbeidsmiljø, 38

Legeringar, 87

Yrkesskadar, 40

Koparlegeringar, 88

Helseopplysningar om mineralull, 44

Bronse, 88

Ureining av det ytre miljøet, 44

Massing, 88

Verneutstyr, 48

Tambak, 89

Brannvern, 51

Nysølv, 90

Innhald

Kjemikal, 90

Utstyr for flytting av tyngre gods, 121

Saltsyre, 90

Svovelsyre, 91

6 VERKTØY OG MASKINAR, 123

Salpetersyre, 92

Innleiing, 123

Salmiakkstein, 92

Verktøy, 124

Koparvitriol, 92

Måle- og merkjeverktøy, 124

Boraks, 92

Meterstokk, 124

Krit, 92

Målebånd, 125

Svovellever, 93

Talmeter, 125

Korrosjon og korrosjonsvern, 93 Korrosjonsvern av stål, 95

Mikrometer, 126 Skyvelære, 126

Reingjering av stålet, 96

Vater, 127

Stålbørsting, 97

Loddsnor, 128

Korrosjonsmåling, 98

Vinklar, 128

Andre metodar for overflate­

Passarar, 129

behandling, 98

Tømmermannsblyant, 130

Varmforsinking, 99

Tusj, 13 1

Måling, 100

Krit, 131

Målingstypar, 101

Rissenål, 131

Alkydmåling, 102

Syl, 1 3 1

Løysemiddel, 103

Linjal, 1 32

Belegg, 104

Hamrar, 132

Ventilasjon på grunn av måling, 104

Blekkslagarhammar, takhammar,

Festemiddel, 104

pennhammar eller benke -

Spikar, 104

hammar, 132

Skruar, 107

Sveifehammar, 133

Naglar, 109

Drivhammar, 133

Anker og pluggar, 111

Planhammar, 133

Fugemassar, lim og teip, 113

Tellerhammar, 133

Fugemassar, 11 3 Tettelister, 11 5

Polerhammar, 133

Lim, 11 5

Sikkehammar, 134

Teip, 116

Skiferhammar, 134

Isolasjonsmateriale, 116

Snikkarhammar, 134

Helsefare, 1 16

Klubber, 1 34

Isolasjonsmateriale, 117

Sakser, 13 5

Mineralull, 1 19

6

Sletthammar, 133

Blekksaks, 135

Innhald

Rettsaks, 135

Stålbørste, 144

Pelikansaks, 135

Brekkjern, 144

Idealsaks, 136

Kappeverktøy 144

Holsaks, 136

Baufil, 144

Universalsaks, 136

Bladsag, 145

Figursaks, 136

Fil, 145

Bolteklippar, 137

Bor og gjengeverktøy, 146

Stussaks, 137

Bor, 146

Stokksaks eller profilstongsaks, 137

Gjenge, 146

Isolasjonssakser, 137

Arbeidsbenk og arbeidsbord, 147

Isolasjonsknivar, 137

Mothald, 148

Knivar, 138

Faste mothald, 148

Bryne, 138

Fleksible mothald, 150

Tenger, 138

Mellomhald, 151

Falstong, 138

Hoggjern, meisel, syl, falsmeisel,

Falsopnartong, 139

kjørnar og dor, 151

Flattong, 139

Innfestingsverktøy, 153

Rundtong, 139

Popnagletong, 153

Visegriptong, 139

Skrutrekkjar, 153

Kombinasjonstong, 140

Unbrakotrekkjar, 154

Sideavbitar, 140

Elektrisk handverktøy, 154

Hovtong, 140

Vinkelslipar, 154

Koppetong, 140

Drillar, 155

Krympetong, 140

Klammertong, 140

Batteridrill, 156

Slagboremaskin, 156

Stiftepistol, 141

Elektriske mutter- og skru-

Lokketong, 141

trekkjarar, 157

Lokkeverktøy, 141

Elektrisk platesaks og nibbler-

Skrutvinge, 142

maskin, 157

Skrustikke, 142

Spirokuttar, 157

Rennekrokknekkjar, 142

Elektrisk pendelsag, 158

Skiftenøklar, 142

Skøytekabel, 158

Pipenøklar, 143

Sol eller lampe, 159

Fugepistol, 143

Lodde- og sveiseutstyr, 159

Slipemateriell, 143

Loddeutstyr, 159

Skrapeverktøy, 144

Syreflaske og pensel, 160

7

Innhald

Sveiseutstyr, 161

Motfallstak, 182

Elektrisk sveising, 162

Sagtak, 182

Punktsveiseutstyr, 163

Maskinar, 164 Sakser, 164

Byggteknisk takkonstruksjon, 183

Kalde og varme tak, 183

Kompakte tak, 183

Rondelsaks, 165

Omvendte tak, 183

Knekkjemaskinar, 165

Rettvendte tak, 183

Rundemaskinar, 166

Luftede tak, 184

Sikke-og bertelmaskinar, 166

Takkonstruksjoner, 184

Rullefalsmaskinar, 167

Materialer til takkonstruksjon og tak­

Vulstemaskinar, 167

tekking, 188

Taktekkingsmaskinar, 168

Undertak, 188

Slipemaskinar, 168

Underlagspapp, 188

Søyleboremaskinar, 168

Folie, 189

Kompressorar, 169

Dampsperre, 189

Spikarpistolar, 170

Vindsperre, 189

Boltepistolar, 170

Trefiberplater, 189

Skruautomatar, 170

Kartongplater, 190

Propanbrennarar, 171

Sponplater, 190

Kanalheisar, 171

Kryssfmer, 191

Stillas, gardintrapper og stigar, 172

Papp og shingel, 191

Folietekking, 193

7 TAK, TEKKING, RENNER OG

Takstein, 193

BESLAG, 173

Skifer, 194

Generelt, 173 Fuktighet, 175

Byggfukt, 176

Trelast, 195 Impregnering av trevirke, 196

Vind, 177

Fingerskjøtt trelast, 196

Snø, 177

Limtre, 196

Sol- og temperaturpåvirkning, 178

I-bjelker, 197

Kjemisk påvirkning, 179 Taktyper, 179

8

Trevirke, 195

Betong, 198

Betongelementer, 200

Saltak, 180

Lettbetong, 200

Pulttak, 180

Fagverk av stål, 201

Valmtak, 181

Korrugerte stål- og aluminiums-

Mansardtak, 181

plater, 202

Innhald

Taksteinimitasjoner og

Luftepipebeslag, 251

takpanner, 202

Pipebeslag, 252

Profilerte takplater, 204

Gesimsbeslag, 254

Tekkemetoder, 205

Gavlbeslag, 254

Tekking med takstein, 205

Beslag til takshingel, papp- og

Tekking med skifer, 210

folietekte tak, 256

Tekking med takstein imiterte

Bordtakbeslag, 256

takpanner, 210

Gradrenne, 256

Tekking med takpapp, 214

Pipebeslag, luftepipebeslag og

Tekking med takshingel, 215

ventilasjonslyrer, 256

Tekking med folie, 217

Gesimsbeslag, 257

Tekking med yttertak av tre, 218

Overgangsbeslag mellom tak og

Tekking med torv, 218

vegg, 257

Tekking med profilerte metall-

Beslag til tak tekt med profilerte

plater, 219

metallplater, 257

Loddet sinktekking, 220 Kobber til rekkverk, 222

Tekking med plane metallplater, 223 Skivetekking, båndtekking, 223

Taksikringsutstyr og snøfangere, 258 Taksikringsutstyr, 258 Stigetrinn for stein, 259

Snøfangerutstyr, 260

Listetekking, 232 Takrenner og nedløpsrør, 233

8 VENTILASJON, 263

Materialer, 234

Innledning, 263

Dimensjoner og dimensjonering av

Krav til ventilasjon, 264

takrenner og nedløpsrør, 238

Inneklimafaktorer, 269

Montering av takrenner, 239

Temperatur i rommet, 269

Montering av nedløpsrør, 242

Luftfuktighet, 269

Reparasjon av takrenner og nedløpsrør, 245

Beslag på tak, 246 Beslag til steintekte tak, 247 Bordtakbeslag, 247

Israftbeslag, 247

Relativ fuktighet, 269 Mollierdiagrammet, 270

Renheten i lufta, 272 Lufthastighet i rommet, 272

Stråling, 272

Ventilasjonssystemer, 273

Vindskibeslag, 248

Naturlig avtrekksventilasjon, 273

Gradrenner og kilrenner, 248

Avtrekksventilasjon med vifte, 274

Skottrenner, 250

Balansert klimaanlegg, 275

Gavlrenne, 251

Varme- og ventilasjons anlegg, 276

9

Innhald

Industrielle anlegg, 276 Komponenter i ventilasjonsanlegg, 278

Lyddemping, 321

Frekvens, 323

Luftinntak- og avkast

Bølgelengde, 323

innretninger, 278

Lydhastighet, 323

Spjeld, 280

Desibel, 323

Filter, 282

Teknisk isolering, 325

Varme- og kjølebatterier, 287

Brannisolering, 325

Varmegjenvinnere, 289

Termisk isolering, 326

Vifter, 292

Generelt, 292

Varmeisolering, 327 Kuldeisolering, 329

Kapasitetsdiagram, 293

Mengdemålinger og inn regulering av

Sentrifugalvifte, 295

ventilasjonsanlegg, 330

Propellvifter, 298 Andre viftetyper, 299

Ventiler for tilførsel og avtrekk, 299

Generelt om tilførsel av

Innregulering, 330 Proporsjonalmetoden, 330

Mengdemåling, 331

Måleinstrumenter, 332

friskluft, 299

Ventiler for omrørings-

9 FASADER, 333

ventilasjon, 300

Innledning, 333

Klebeeffekt (coandaeffekt), 302

Forskrifter og krav som stilles til

Ventiler for fortrengnings-

fasaden, 335

ventilasjon, 302

Klimatiske forhold som fasaden blir

Avtrekksinnretninger, 303

utsatt for, 335

Avtrekksventiler, 303

Bygningsmessig vegg konstruksjon, 336

Ventilasjonskanaler, 304

Oppheng og klamring, 3 14

Oppbygging av fasader, 339 Trepanel, 340

Overtrykk og undertrykk, 315

Teglstein, 341

Trykktapsberegning, 316

Eternit, 341

Trykk, statisk trykk, 316

Trykkfall, 316

Fasadetekking med metallplater, 342

Dynamisk trykk, 317

Metaller i fasaden, 342

Totaltrykk, 317

Håndtering av fasadeplater av

Friksjonstap, 317

metall, 343

Engangsmotstand, 318

Profilerte metallplater, 343

Enkel kanaldimensjonering, 319

Beregning av kanaltverrsnitt, 319

10

Kunstfiber og plast, 342

Montering av profilerte metall­

plater, 344

Innhald

Fasadekassetter, 346

Lodding, 378

Tekking med kassetter, 347

Bløtlodding, 378

Falset fasadetekking, 349

Hardlodding, 380

Innfesting av fasadetekking, 349

Gassveising, 381

Planlegging av fasadetekking, 349

Sikkerhet ved gassveising, 381

Beslag på fasade, 350

Oksygen, 382

Gesimsbeslag, 350

Acetylen, 383

Beslag som tjener brannvernet, 351

Reduksjonsventil, 383

Hjørnebeslag, 351

Sveisebrenner, 384

Vindus- og dørbeslag, 352

Sveising, 385

Sålbenkbeslag, 353

Tilbakeslag, 386

Overgangsbeslag, 353

Falseøvelser, 387

Skjøtebeslag, 353

Falsing av rundt rør med

Sokkelbeslag, 354

endebunn, 387 Rørfals laget med høyfals og

10 TEKNIKKER, 355

lavfals, 393

Metoder, 355

Utvendig hjørnefals, 394

Innledning, 355 Måling, 356

Innvendig fals, 396 Å lage en firkantet eske, 397

Rissing, 356

Kobberslagerfals, 399

Klipping, 357

Skjæreprosessen, 358

Arbeidsoppgaver for blikkenslagere, 401 Ventilasjon, 401

Knekking, 359

Innledning, 401

Bøying, 361

Runde kanaler, 401

Falsing, 362

Spirorør og deler, 404

Sikking, 368

Rektangulære kanaler med

Trådinnlegging, 369

hjørnefals og stangfals, 404

Vulsting, 370

Rektangulær kanal med pittsburg-

Sveifmg, 371

fals og skinneskjøt, 407

Inntaking, 372

Rektangulært bend på 90°, 408

Bertling, 373

Overganger fra rund til firkantet

Driving, 375

kanal, 409

Faste sammenføyningsmetoder, 376

Bend på 90° på sirkulære

Nagling, 376

kanaler, 410

Klinknagling, 376

Koniske sirkulære reduksjoner, 412

Blindnagling, 377

Mantlingsarbeid, 413

11

Innhald

Mantling av rundt rør, 41 3

Mantling av bend, 414 Mantling av T-rør, reduksjoner og forgreninger, 415 Arbeidsgangen, 415 Tekking, 417

Plan plate på tak og fasade, 417

Falsing, 420

Avslutninger, 43 1 Kullslått fals, 434

Svinget fals, 435 Svinget fals i hjørne, 436 Måling av takvinkel, 437

Pipebeslag på skivetekket tak, 437 Pipebeslag på steintekket tak, 441 Takrenner og nedløpsrør i sink, 443

LITTERATURLISTE, 444

STIKKORD, 446

12

Introduksjon

introduksjon Denne læreboka skal hjelpe deg som er ny i kopar- og blekkslagarfaget, til å få grunn­

leggjande kunnskap, innsikt og haldningar slik at du kan arbeide og utvikle deg på ein

positiv måte i faget. Du skal få ei så god innsikt i bransjen som råd og grunnleggjande

kunnskap i arbeidsteknikk og bruk av maskinar og verktøy. Derfor er det også viktig å kjenne til historia til faget og kunne plassere det i ein nasjonal og internasjonal samanheng. I undervisninga legg vi vekt på at du skal lære å bruke kroppen ergonomisk rett. Du må dg vite korleis du skal bruke verneutstyr, og korleis du skal arbeide for å ta omsyn til helsa og

tryggleiken både når det gjeld deg sjølv og andre. Du skal dg lære å utnytte materiala økonomisk og vite kva materialval har å seie for det indre og ytre miljøet. Samfunnet er regulert gjennom lover og forskrifter, og i byggjebransjen er det også mange

reglar som du må kjenne til. Målet for opplæringa er at du skal utvikle gode haldningar til og kunnskap om dei etiske og moralske verdiane som gjeld i samfunnet og på arbeids­

plassen. Å samarbeide på tvers av faggrenser er heilt nødvendig for å få til større byggjeprosjekt.

Derfor er det viktig at du utviklar sosiale evner som tener samarbeidet. Vidare er det eit mål

at du skal kunne bruke emne og kunnskapar frå allmennfag i det praktiske kopar- og blekk-

slagararbeidet. Det er viktig at du får utvikle eigne skapande evner og krefter. Vi legg også vekt på at du skal utvikle ansvarskjensle når det gjeld å lære faget og kunne arbeide sjølv­

stendig.

13

14

Innleiing

NÅR DU HAR LESE DETTE

Du er sikkert spent på kva kopar-og blekk­

KAPITTELET, SKAL DU

slagarfaget kan gi deg. Du er ferdig med grunnkurset og har tenkt å halde fram i eit

• ha fått grunnleggjande kunnskap om kopar-

og blekkslagarfaget • kjenne til noko av den historiske utviklinga

ifaget • ha fått eit innblikk i en del u fordringar faget står overfor i tida som kjem

svært interessant fag. Det har mange før

deg gjort, og bransjen har mange som taler

varmt for faget vårt. Kopar- og blekkslagar­ faget har mange oppgåver som skal løysast,

og dersom du vil, ligg det utfordringar og ventar på deg. Du kjem til å oppleve

arbeidsdagar som er prega av variasjon, og dagar med rutinearbeid. Du oppdagar snart

at du har bruk for kunnskap og ekspertise så du kan løyse alle dei ulike oppdraga du får.

Til dagleg blir faget vårt kalla blekkslagar­ faget, men det er eigentleg ei forkorting av

kopar- og blekkslagarfaget. I denne boka bruker vi stort sett den korte nemninga. Oppdraga til ein blekkslagar gjeld for det meste ventilasjon og vassavleiing (bokmål:

vannavvisinpj utvendig på bygningar (ofte

kalla utvendige arbeid).

Ventilasjonsoppdraga kan vere svært ulike. Blekkslagaren kan vere underleverandør av ventilasjonskanalar og montør av ventila­ sjonsanlegg for ein oppdragsgivar, ofte er

det eit ingeniørfirma, ein ventilasjonsentreprenør. Han har fått i oppgåve av ein bygg­ herre å lage eit ventilasjonsanlegg i eit

15

Innleiing

Skivetekking av tak

bygg. Ein byggherre er eigaren av bygget.

Vassavleiing vil seie å verne ein bygning

Ventilasjonsingeniøren kjøper kanalar og

mot at vatn trengjer inn. Taket skal lagast

monteringa av dei frå blekkslagaren. Dess­

slik at vatn ikkje kan komme inn, verken

utan får blekkslagaren i oppdrag å montere

gjennom takflater eller overgangar mellom

vifter, ventilasjonsaggregat, ventilar og anna

ulike tak, mellom tak og vegg eller ulike

som entreprenøren kjøper frå ein produsent.

takgjennomføringar. Til dette bruker ein

No har det vorte vanleg at blekkslagaren tek

ulike tekkingar og beslag som er knekte til

over rolla til ventilasjonsingeniøren, alt etter

av tynne metallplater til profil som er til­

kor flink blekkslagaren er når det gjeld ven­

passa. Vatn skal leiast bort ved ymse typar

tilasjonsteknikk. Meir om dette finn du i

renner og ved nedløpsrør til bakkenivå eller

kapittelet om ventilasjonsteknikk.

under bakkenivå. Taket med blekkslagar-

16

Innleiing

arbeidet skal helst vere gjort slik at det gjer

Nokre blekkslagarbedrifter har spesialisert

bygningen finare.

seg på produksjon. Det kan vere ulike

Fasaden har til oppgåve å avvise vatnet, men utsjånaden er også viktig. Val av

tekkjemetodar, teknikkar og ikkje minst materiale

påverkar

det

arkitektoniske

uttrykket mykje. Blekkslagaren kan dermed få ein bygning til å sjå finare eller styggare

ut. Du kan lese meir om fasadar og tak seinare i boka.

beslag og pipehattar til småhus som dei

leverer til varehus, byggherre eller bygg­ meister. Deretter monterer kjøparen det

utan at blekkslagaren har vore på byggjeplassen i det heile. Nokre blekkslagarar spesialiserer seg på å produsere komponen­ tar til ventilasjonsanlegg, og nokre finn

andre nisjar. Den som er aktiv, kreativ og posi­ tiv, kan lykkast! Det finst blekkslagarbedrif­

Blekkslagarar skal kjenne til byggjemåtar,

ter som har satsa på reine industrioppdrag,

og særleg er det viktig å vite korleis tak er

og det er dei som har spesialisert seg på

bygde opp, og kva som er inne i ein vegg.

komponentar som dei eksporterer, til kon­

Det er nødvendig å kunne noko om sta­

kurransedyktige prisar. I bransjen er det plass

og

krefter.

for både små og store bedrifter. På landsbasis

Moderne blekkslagarar må kjenne til isola­

er det dei små bedriftene med opp til fem til­

sjon, og det tek vi opp lenger ute i avsnittet

sette som dominerer. I større byar og tett-

om brannisolasjon, lydisolasjon og isola­

bygde strøk varierer storleiken alt etter kor

sjon for å hindre varmetap (termisk isola­

stor marknaden er. Bedrifter med 5-15 til­

sjon).

sette er vanlege, og nokre bedrifter i dei

tiske,

dynamiske

termiske

17

Innleiing

største byane har mange fleire. Dessutan finst det ein del einmannsbedrifter.

Kopar- og blekkslagarfaget er eit gammalt fag, som er knytt til bruken av metall. Vi kan hevde at faget har røter heilt attende til

bronsealderen, da forfedrane våre lærte seg a lage gjenstandar av bronse. Som fag går det attende til midten av 15OO-talet. I tyske

skrifter frå den tida finn vi omtale av

«Blechschlager», og dessutan les vi om

kopardekkjarar,

kjeleflikkarar

og

lykte-

makarar. Alt dette er delar av faget slik vi

kjenner det i dag. På 1600-talet fanst det «Blik- og Lygtemagere» i fleire danske

byar. Som kjent var Noreg eit lydrike under

makarar på den tida i Noreg dg. På 1600-

Danmark på den tida med felles adminis­

talet var lauga utbygde i delar av Noreg,

Dei fleste

mellom anna i Bergen. Byen var prega av

skriftkunnige var danske, og ein kjende

dei tyske hanseatane, og truleg kom lauga

best til danske forhold. Vi veit at det fanst

til landet med dei. Det er kjent at det på

koparslagarar sist på 1600-talet, og det er

den tida var skipa koparslagarlaug. Dermed

ikkje utenkjeleg at det var blekk- og lykte-

byrja den historiske utviklinga av faget for

trasjon og felles skriftspråk.

Lykter i kopar

18

Innleiing

alvor her i landet rundt 1700. Kopar- og blekkslagarar vart både verkstad- og byg­ ningsarbeidarar. I verkstadene laga dei kjøkkentøy, fat, kjelar og dunkar, og til

bygningsarbeidarfaget høyrde produksjon og montering av tekkingar, takrenner og nedløpsrør med tilhøyrande cisterner for å samle opp regnvatn. Det er fleire sider ved det gamle faget som blir haldne i hevd den dag i dag. Mange set si ære i å ta vare på gamle teknikkar. Nokre meiner til og med at skal ein vere ein dyktig kopar- og blekkslagar i dag, må ein ha gode bakgrunnskunnskapar om faget og om dei tekniske løysingane frå den tida da ein ikkje hadde så mange hjelpemiddel. Det gjeld til dømes kunnskap om falseteknikkar, der handverkaren tok omsyn til dei eigenskapane og avgrensingane materiala hadde, til dømes ved taktekking. Det fanst ingen «fugeentreprenør» med hjelpemiddel på tube.

Det ligg mange utfordringar i faget som ventar på ei løysing, og moderne teknologi er i bruk i verkstadene rundt om. Mange bruker IT-utstyr til rekneskap og løn, kal­

kulasjon og lagerstyring. Somme har tek­ niske teikneprogram til byggfaglege teik­ ningar, VVS-teikningar og til og med teik­ ningar til å falde ut på PC. Det finst om­ fattande program som kan rekne ut kanaldimensjonar og trykktap, og vi kan få datahjelp til statiske utrekningar så vi kan dimensjonere ulike sider av bygget for snø, vind og andre krefter. Blekkslagarar arbeider med taktekking og beslag. Fasadekassettar eller anna veggtekking er også oppgåver for ein blekkslagarverkstad i dag, og problem i samband inneklima er utfordringar for dyktige blekk­ slagarar.

Utviklinga peiker i retning av at kopar- og blekkslagaren går inn som rettleiar og råd­ givar i tillegg til å vere innkjøpar og ut­ øvande handverkar i eit oppdrag. Anten det handlar om vassavleiing eller ventilasjonsoppgåver, må ein fagmann ha gode faglege og teoretiske kunnskapar. Det er ein god start at du for alvor går i gang med utdan­ ninga di for å bli kopar- og blekkslagar. Lykke til vidare!

Teikneoppdrag innan blekkslagarfaget blir gjort på data (DAK)

19

Lover og forskrifter

over forskrifter I eit moderne samfunn som det norske

'

treng vi lover og forskrifter for at alt skal

fungere. Stortinget vedtek lover, og forvalt­

LOV av 4. februar 1977 ■ nr, 4

OM ARBEIDERVERN OG ARBEIDSMILJØ M.V.

ninga vedtek forskrifter på bakgrunn av lovene. Gjennom lover og forskrifter blir

landet vårt styrt slik det politiske fleirtalet

vil. Som på andre område kan det også her

(ARBEIDSMILJØLOVEN)

vere usemje om kor mange og kor detaljerte

med endringet, sist ved lov

lover og forskrifter skal vere. Somme synest styresmaktene styrer altfor mykje, andre

seier at dei styrer altfor lite.

Som andre i byggjebransjen må blekkslagarane kjenne til dei lovene og forskrif­

tene som regulerer bransjen. Som einskild­

personar kan vi vere usamde i kva som er

fastsett, og at kvar saksbehandlar kan gjere

feil. Men dersom vi skal ha ein infrastruktur som samfunnet er tent med, må vi akseptere at behova til fellesskapen kjem før behova

til einskildmennesket.

Med

infrastruktur

meiner vi skolar, sjukehus, vegnett, jern­ banar osv, altså gode som eit moderne sam­ funn treng for å kunne fungere.

20

Lover ogforskrifter

som skal følgjast, høgder og avstandar som

Plan- og bygningslova

er fastsette, reglar om tak og kor tette dei Byggjebransjen blir i høg grad styrt av

skal vere, og krav i samband med ventila­

plan- og bygningslova. Vi kan seie at ho er

sjon eller varmeisolasjon. I tillegg har vi

grunnlaget for lovgivinga i bransjen og der­

stor nytte av rettleiinga til byggjeforskriftene

med for blekkslagarfaget. Lova gir reglar

som inneheld døme på metodar til å opp­

for planlegging heilt ned på kommuneplan.

fylle krava. Forskriftene har til dømes eit

I § 2 om formålet med lova står det mellom

kapittel om ventilasjonsanlegg. I rettleiinga

anna:

finn vi også forklaring og spesifisering av

Planlegging etter loven skal legge til rettefor sam­

reglane om ventilasjonsanlegg.

ordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal

I byggdetaljblad frå Norges byggforsk­

virksomhet og gi grunnlagfor vedtak om bruk og

ningsinstitutt (NBI) finn vi mange detaljar

vern av ressurser og om utbygging.

som gjeld for blekkslagarar.

I lova finn vi reglar som tek for seg alle

sidene ved eit byggjeprosjekt. Som blekk-

slagarar må vi kjenne til dei reglane som KVALITETSSIKRET

gjeld faget vårt.

Ntrgel by99lor*kn>nfl1 : 10 (> 6°).

en spiss.

Takformene har fått navn etter utseendet,

og de går fram av figurene.

SALTAK Saltak er den vanligste takformen på små­ hus og er kanskje den enkleste å lære seg.

Saltak blir også kalt røstet tak. Taket består av to takflater som begynner ved mønet og har fall til hver side. Takflatene er oftest

Vtnkelbygd saltak

like store. Nederst ved raftet er det gjerne montert takrenner for å samle opp regn-

PULTTAK Pulttak består av en takflate som faller til én side, og taket avsluttes gjerne med en

takrenne. Taket blir ofte benyttet på enkle bygningskonstruksjoner,

skur,

uthus

og

lignende, men også til garasjer, lagerbyg­ ninger, verksteder og rekkebygde småhus. På eneboliger som ble bygd for ca. 50 år

siden (funkishus), var denne takformen

vanlig.

vannet som faller på taket. Det hender at

huset er bygd slik at to deler av det står i rett vinkel på hverandre. Dermed er to sal­

tak bygd sammen på en slik måte at de danner en vinkel med hverandre. I skillet

mellom disse to takflatene bruker tømreren en

kilsperre

som

bærekonstruksjon.

Blikkenslageren legger et beslag i denne overgangen, en kilrenne eller gradrenne,

180

Pulttak

Tak, tekking, renner og beslag

VALMTAK Valmtak har lange tradisjoner i Norge.

Taket faller ned mot alle ytterveggene på bygningen, og det har gjerne også tak­ renner på alle sider. Det er en mye brukt

takform på småhus. Dersom grunnflaten har et rektangulært utseende, danner mønet

en horisontal linje som på saltaket. Men

Pyramidetak

dersom taket har en kvadratisk grunnflate og alle takflatene har likt fall, kaller vi det et pyramidetak. Slike takformer har etter

hvert blitt mer vanlige på moderne bygg. Dessuten er det en tradisjonell måte å bygge kirkespir på. Takflatene kan også

lages med delvis valm, som vises på figuren med halvvalm takflate. Takformen er da slik at taket faller til to sider som på et saltak, mens det på de to kortsidene faller bare et lite stykke. Da blir mønet på taket truk­

ket lenger ut mot hver gavl, og takflaten

mot gavlveggene blir tilsvarende kortere. Et annet spesialtilfelle av valmtak ser vi på

figuren med nedsenket valm. Takrenner settes opp på alle de fire sidene. De korte rennene fører vi gjerne inn på taket med et

utkast, og bare i sjeldnere tilfeller fører vi

vannet fra de korte rennene direkte til nedløp.

Nedsenket valm

MANSARDTAK Mansardtak har fall til to sider. På hver side er takfallet brutt slik at det er to takvinkler på hver side. Et mansardtak har altså en Valmtak

ekstra langsgående knekk i hver takflate

sett i forhold til et saltak. Den nederste

181

Tak, tekking, renner og beslag

delen av taket faller brattere enn den øver­

SAGTAK

ste. Dersom taket er steintekket, er det ofte

Sagtak ser vi som regel brukt i forbindelse

behov for beslag i overgangen. Både hus

med industri. Også her er det nødvendig

med valmtak og hus med mansardtak kan

med innvendig taknedløp for å lede bort

være bygd i vinkel eller med ark, og særlig

regnvannet.

mansardtak kan være krevende utfordringer for blikkenslagere i slike tilfeller

Det kan også forekomme ulike kombina­

sjoner av takformer. I slike kombinasjoner

skjærer sammensatte takformer hverandre langs grad- og killinjer. Det kan være aktu­

elt å bygge opp ekstra møner for å binde sammen takflater, og da kan en begrense

problemene med nedbør.

Halvvalmet mansardtak

Mansardtak

MOTFALLSTAK Motfallstak blir brukt som oppforet tretak på større institusjonsbygg, skoler, forretnings­ bygg og industribygg. Her er det ofte ordnet

med innvendig nedløp for takvannet.

Motfallstak

182

Helvalmet mansardtak

Tak, tekking, renner og beslag

Varme tak er laget slik at det er liten eller

Byggteknisk takkonstruksjon

ingen lufting i det hele tatt i takkonstruk­

KALDE OG VARME TAK

gjennom takflaten og påvirker overflate­

Over bygget ligger taket og verner om

temperaturen på taket. Slike tak er også noe

verdier. Takkonstruksjonen kan variere fra

brukt på småhus.

bygningstype

til

sjonen. Dermed blir varmen transportert ut

bygningstype,

men

i

utgangspunktet skiller vi mellom kalde og varme tak. Kalde tak er konstruert slik at det

er

lufting

mellom

isolasjonen

og

tekkingen. Den varmen som blir transpor­

tert gjennom isolasjonen, blir luftet ut gjen­

nom ventilasjonsåpninger. Dermed blir det liten varmetransport gjennom takkonstruk­

sjonen og tekkingen, og overflatetempera­ turen på tekkingen holder seg i nærheten

av lufttemperaturen. Slike kalde tak ser vi

for eksempel på småhus med saltak, der loftet over det øverste boligarealet er luftet

og kaldt. Hensikten med et luftet skråtak er dels at vinterstid skal takflater holdes kalde, slik at snøen ikke smelter og fryser til is

Kompakte tak Dersom taket er bygd slik at det mer eller mindre er en sammenhengende konstruk­ sjon fra innsiden til yttersiden, kaller vi det et kompakt tak. Det spiller ingen rolle om

det er ett eller flere materialer som utgjør

konstruksjonen. Slike tak er alltid varme

tak, fordi materiallagene ligger så tett på

hverandre som mulig. Dermed er det ingen lufting mellom yttertaket og isolasjonen.

Kompakte tak brukes for det meste på store lagerbygninger, fabrikklokaler, forretnings­ bygg osv.

igjen ved takfoten, dels at byggfukt og

annen fukt som kan ha trengt inn i takkon­ struksjonen, skal kunne luftes ut.

Omvendte tak Vi skiller også ut tak som har bærende kon­ struksjoner underst og tekking oppå. Rett på tekkingen ligger det så et lag isolasjon,

som i sin tur avsluttes for eksempel med et lag shingel som er lagt på folie. Slike tak ser

vi brukt der den bærende stammen er av betong med isolasjonslaget av mineralull

lagt oppå. Vi kaller dem omvendte tak.

Eksempel på kaldt tak (kaldt loft med ventil i

Rettvendte tak

gavl)

På rettvendte tak er den bærende konstruk­ sjonen underst. Oppå ligger isolasjonen og

øverst tekkingen, som kan være plater, papp

183

Tak, tekking, renner og beslag

eller annet. Varme tak må ha innvendig tak-

Konstruksjoner med takåser er bjelker som

nedløpsrør. Utvendige nedløp kan lett føre

ligger langs mønet. De hviler i sin tur på

til at vannet fryser. Snølaget som legger seg

kraftige takstoler, rammer eller buer. Disse

på slike tak, kan lett føre til økt varmeisola-

rammene eller buene kan for eksempel være

sjon, og da blir resultatet at nullpunktet

laget av limtre. Takstoler er stive fagverks-

inne i konstruksjonen flyttes fra isolasjonen

eller rammekonstruksjoner. De består av en

og utover i snølaget. Dermed blir det en

undergurt og en overgurt som forbindes

viss fare for at det dannes et sjikt av vann

med forskjellige diagonaler. Takstoler kan

og sørpe nærmest taket dersom temperatu­

være fabrikkframstilte konstruksjoner og

ren stiger til over frysepunktet. Det er satt

blir

strenge krav til absolutt tett tekking ved

W-takstoler alt etter takstolprofilen. Som

slike tak, og ofte bruker en tykk vulkanisert

regel monteres takstoler i en senteravstand

plastfolie. Husk at skive- eller båndtekking

på 60 cm.

kalt

aldri gir tilstrekkelig tetting ved slike tak.

Luftede tak Når det er ett eller flere luftsjikt mellom takets ytterside og isolasjonen, kaller vi konstruksjonen luftede tak. Avhengig av

om det er god eller dårlig ventilasjon i

sjiktene, blir slike tak enten varme eller

kalde. Vi ser ofte et skille mellom saltakskonstruksjoner, som gjerne er kalde tak, og flate tak, som lett blir varme.

TAKKONSTRUKSJONER Takkonstruksjonene kan være laget i tre av en tømrer. Slike konstruksjoner kan være

tak som er bygd opp med taksperrer og takstoler, eller det kan være åskonstruksjoner. Taksperrer er skråttstilte bjelker som

blir opplagret ved ytterveggen og på en eller flere dragere. Ved spesielt store spenn

kan det være aktuelt å bruke sperrer av lim­

tre eller trebaserte I-profiler.

184

W-takstol

pulttakstoler,

A-takstoler

og

Tak, tekking, renner og beslag

Takstoler må ha vindavstivning. Til det reg­ ner en at det er tilfredsstillende med bærende undertak av rupanel, sponplater eller plater av kryssfiner. Hvis det brukes forenklet undertak, bør takflaten avstives ekstra med bord som er festet på under­ siden av overgurtene.

et

begrep

som

omfatter

ikke-bærende

undertaksmateriale av trefiberplater eller

kartongplater. Slikt undertak bør vi ikke bruke som underlag for skive- eller båndtekking og heller ikke når en bruker enkel-

krum takstein, skifertekking eller bordtekking. Et bærende undertak overtrekkes med

Oppå disse takstolene kan det legges et

papp som legges ut på en slik måte at

undertak, som kan være utført på mange

pappen avviser vann og smeltevann fra

vis. Det kan være bærende undertak eller

fokksnø som har kommet inn under eller

forenklet undertak. Et forenklet undertak er

bakom yttertekkingen.

Inntekking av kvist på skråtak

185

Tak, tekking, renner og beslag

Ytterst kan en legge et lag av takstein på

Takkonstruksjoner og isolasjonssjikt skal

sløyfer og lekter. Direkte på taktro av bord

på innsiden beskyttes med dampsperre.

med et lag papp kan en legge ut shingel

Denne dampsperren skal hindre vanndamp

eller en tekking av metallplater. Taket kan

i å diffundere ut i konstruksjonen. Vann­

taksteinimiterte

damp som trenger ut i konstruksjonene, kan

metallplater. De leveres lakkert i flere for­

gi kondensskader og mulighet for råte-

skjellige farger. En kan også legge et ytter­

skader på sikt. Hvor tykk isolasjonen skal

lag av plane metallplater til en skive- eller

være, går fram av krav som står i byggefor­

båndtekking. Av og til velger en trapes-

skriftene.

tekkes

med

korrugerte,

korrugerte, lakkerte takplater som toppsjikt

på yttertaket.

På valmtak og på takkonstruksjoner som binder sammen to eller flere takflater som

Takkonstruksjonen

kan

være

en

danner vinkler med hverandre, bruker en

betongstamme med oppforet tretak. Det vil

begrepet systemlinjer, som vi kort skal defi­

si at det bygges et tretak enten som flatt tak

nere. En kobber- og blikkenslager har fra

eller skrått tak. Slike konstruksjoner blir

tid til annen beslagarbeid eller takrenne-

ofte bygd som et luftet tak, der betongtaket

arbeid på slike takflater. Systemlinjene, som

blir

er

isolert.

også

Betongkonstruksjonene

kan

kjent

fra

tømrerteorien,

er

ifølge

være fabrikkframstilte betongelementer av

Frøstrup og Viestad (Tømrerteori, Universi­

søyler og dragere eller armerte plasstøpte

tetsforlaget, 1991):

konstruksjoner.

•

På dragere av stål, som kan være fagverk

eller varmvalsede stålprofiler, kan det byg­

ges opp et sekundært bæresystem med åser. Oppå dem kan en så avslutte som på tak­

Mønehnjen er skjæringslmjen mellom tak­ flatene og ligger øverst pa sperretoppene.

•

Fotlinjen ligger ytterst på sperreendene.

•

Raftlinjen ligger i sperrenes overkant loddrett

konstruksjoner av tre. Mer vanlig er det at

over yttersiden av bindingsverket i bcere-

konstruksjonene blir avsluttet med selv-

veggen.

bærende stålprofiler, og de kan være isolert

eller uisolert.

•

mellom takflatene over utvendige bjørner.

Det er etter hvert også ganske utbredt å

Ordet grad kommer av «grat», det tyske ordet

bruke fabrikkframstilte bygningselementer med bærende elementer av stål og med iso­ lasjon inne i selve elementet. Slike elemen­

ter gir ganske lette konstruksjoner, og de

kan korte ned byggetiden. Toppsjiktet kan likevel være noen av de tekkemetodene

som vi så vidt nevnte ovenfor.

186

Gradlinjen (rygglinjen) er skjæringslinjen

fra rygg.

•

Killinjen er skjceringshnjen mellom takflatene over innvendige hjørner.

Tak, tekking, renner og beslag

Møne-, fot- og raftlinjene er som regel vann­

skjæringspunktet mellom grad- eller kil­

rette, mens grad- og killinjene faller fra

linjene halvparten av husbredden.

mønelinjen og utover mot takfoten. Hvis det så er slik at takflatene har samme tak­

vinkel, halverer både kil- og gradlinjene vinkelen mellom fotlinjene ved hushjørnet når vi ser taket ovenfra. Dersom hjørnet danner 90°, betyr det at grad- og killinjene danner 45° med fotlinjen sett i samme plan.

Oppå takflatene hender det at vi finner takoppbygg. De ulike takoppbyggene har ulike navn og heter dette (ifølge Frøstrup og

Viestad: Tømrerteori, Universitetsforlaget, 1991):

*

Ark er et større takoppbygg med saltak. Gavl-

Viderefører vi dette til valmtak, der alle tak-

veggen i arken ligger gjerne rett over den

vinklene jo er like, er dessuten den vann­

underliggende ytterveggen.

rette avstanden fra raftlinjen i kortveggen til

187

Tak, tekking, renner og beslag

•

Opplett er et større takoppbygg med pulttak.

•

Kvist er et mindre takoppbygg som ligger inne

pa takflaten. Takformen kan være saltak,

UNDERTAK Undertak er konstruksjonen på undersiden av en opplektet taktekking av takstein,

metallplater og lignende. Undertaket skal

pulttak, valmtak eller buetak.

drenere nedbør som trenger inn under tak­

tekkingen på det ferdige bygget. Under­

I stedet for et takvindu kan det være aktuelt

med en kvist. Kvisten ligger over en utveks­

taket skal også fange opp kondensvann på undersiden av taktekkingen.

ling i taksperrene og fører belastningen ned

på dem. En ark er bygd slik at belastningen

Underlagspapp

føres rett ned til bæreveggene i huset. For nærmere presentasjon av ulike takkon­

struksjoner og ulike krav som er satt, viser

Underlagspapp består av asfaltpapp med organisk stamme, som en kaller D-papp,

eller den er laget med en glassfilt- eller

vi til ulike NBI-blad.

polyesterfiltstamme. D-papp er den rime­ ligste typen og er tilfredsstillende når taket har godt fall. Papp med glassfilt eller poly-

Materialer til takkonstruk­ sjon og taktekking

esterfilt som stamme er mye sterkere enn

Offentlig godkjenning av byggevarer kre­

og lengden på rullen 15 m. Dette er den

ves bare i forbindelse med brannteknisk

tradisjonelle undertakskonstruksjonen, men

godkjenning av plastmaterialer, røykkana-

nye materialer har åpnet for enklere under­

ler og varmeanlegg. Slik godkjenning gis

tak. Underlagspapp på taktro er en løsning

D-papp, og den skades derfor ikke så lett i

byggeperioden. Standardbredden er 1,0 m

For

som både er mer solid og sikrere mot lek­

enkelte materialgrupper finnes det egne,

kasjer enn de forenklede undertakstypene.

frivillige kontrollordninger. Det er begren­

Snø eller slagregn kan ikke blåse inn gjen­

set hva vi får plass til her av materialinfor-

nom undertaket, og det er relativt enkelt å

masjon, men Byggfaghåndboka gir mye til­

tette rundt piper og andre gjennomføringer

leggsinformasjon om en rekke av de materi­

i takflaten. Taktroa danner dessuten en

alene vi har tatt med. Den har også med

solid arbeidsplattform i byggeperioden og

flere materialtyper enn vi får plass til i

har spesielt god evne til å absorbere fuktig­

denne boka, men heller ikke i Byggfag­

het og hindre drypp fra kondens på under­

håndboka er alt med. Det du lærer her,

siden av undertaket. Men denne løsningen

sammen med utfyllende stoff fra Byggfag­

er betydelig dyrere og mer arbeidskrevende

håndboka, gir deg likevel kunnskaper om

enn de forenklede undertakene.

av

Statens

bygningstekniske

etat.

et bredt spekter av byggematerialene til

takkonstruksjoner og tekking.

188

Tak, tekking, renner og beslag

Folie

den hindre at uteluft blåser inn i mineral-

Folie til undertak er plastmaterialer på rull,

ullisolasjonen og reduserer isolasjonseffek­

og de leveres i en rekke varianter. Det

ten. I tillegg skal vindsperren gi en ekstra

finnes tynne polyetylenfolier med armering

sikring mot gjennomgående luftlekkasjer. I

eller tykkere, homogene folier (ca. 1 mm).

ytterveggen sperrer vindsperren også for

av

fukt fra nedbør som trenger inn bak ytter­

polyester eller polypropylen som er belagt

kledningen, og en vindsperre laget av plate-

med asfalt. Standardbredden er 1,2-1,3 m.

materialer kan dessuten brukes som vind-

Det

produseres

også

undertakfolier

avstiving. Forhudningspapp eller veggpapp leveres i

Dampsperre

flere

Polyetylenfolie blir ofte kalt bygningsplast

vindsperrematerialet er papp basert på cel-

og er nesten enerådende til bruk som

lulosefiber, tekstilfiber eller polyesterfiber,

dampsperre

blir

og det er impregnert med for eksempel

montert på innsiden av isolasjonen. Den

asfalt. Vi får pappen på rull med standard-

viktigste oppgaven er å hindre varm inne­

bredde 1,25-1,30 m for å dekke to fag

luft i å diffundere og strømme ut i kon­

inklusive omlegg, men den leveres også i

struksjonen gjennom lekkasjer. På grunn av

andre formater. Nyere produkttyper består

denne funksjonen kan folien gjerne også

av helt andre materialer. En type er basert

kalles luftsperre. Hvis du er så uheldig å

på kraftpapir som er armert med tråd av

rive hull i bygningsplasten, må du tette hul­

polyetylen og belagt med et tynt sjikt

let med bred bygningsteip. Polyetylenfolie

polyetylen, og som varmebehandles slik at

blir produsert i tykkelser fra 0,025 mm til

det blir tilstrekkelig diffusjonsåpent (Teto-

0,20 mm og i en rekke forskjellige bredder

fol). En annen vindsperretype på rull er

og lengder. Standardbyggfolien er 2,6 m

syntetisk fiberfolie av polypropylen eller

bred, som dekker vanlig vegghøyde, og

polyetylen. Disse produktene kan leveres i

folien leveres med stiftekant for å lette

bredder som dekker full vegghøyde.

i

trehus.

Dampsperren

ulike

materialer.

Det

tradisjonelle

monteringen på byggeplassen. En folie med 0,06 mm tykkelse tilfredsstiller kravet i Norsk Standard, men det anbefales likevel å

Trefiberplater

bruke en 0,15 mm tykk folie. Den er ster­

Trefiberplater blir laget ved at trevirket kut­

kere og blir ikke så lett ødelagt ved monte­

ring.

tes opp i flis, som igjen blir varmet opp med damp og bearbeidet videre mekanisk slik at

trefibrene skilles fra hverandre. En grov inndeling av trefiberplater er i porøse, halv-

Vindsperre

harde og harde plater, avhengig av tett­

Vindsperren har flere funksjoner i en isolert

heten. Porøse plater blir først og fremst

trehuskonstruksjon. Først og fremst skal

brukt som utvendig vindsperre og har

189

Tak, tekking, renner og beslag

betegnelsen Asfalt Vindtett. Halvharde plate-

monteres med omlegg som spikres tett med

typer omfatter plater til innvendig vegg-

kramper. På værharde steder bør vi bruke

kledning, til bruk i himlinger og til under-

klemlekter i tillegg over skjøtene. Platene

gulv, mens harde plater primært brukes som

gir god stivhet i veggplanet, og det kan en

tynne undertaksplater.

utnytte i byggeperioden. Relativt stor fukt-

Gulvplater,

takplater

og

himlingsplater

leveres i standardformat 0,6 • 1,2 m og med tykkelser fra 6 mm til 11 mm. Vi får inn­

bevegelse og krumning gjør det likevel

usikkert om platene kan regnes å gi perma­

nent sideavstiving av huset.

vendige veggplater i standardformat 0,6

eller 1,2 • 2,4 m. Platene blir laget med ulike typer kantprofiler avhengig av bruks­

Sponplater

området.

Sponplater blir brukt i husbygging først og

Trefiberplater brukt som undertak blir van­

ligvis kalt sutakplater og består av 3-4 mm tykke, harde plater i format ca. 1,25 • 1,6 m eller 1,8 m. Platene blir lagt i forband og med omlegg både sideveis og i takfallret-

ningen. De er 12 mm tykke asfaltimpregnerte, porøse trefiberplater med et tettere, impregnert slipemassebelegg på den ene

siden. Standardformat er 1,2 • 2,44 m eller 1,2 • 2,74 m. Platene er lette å bearbeide og har god evne til å absorbere og trans­

portere ut byggfukt. Asfalt Vindtett blir regnet for å gi tilstrekkelig vindavstiving

når platene spikres godt langs alle kanter. De buler imidlertid lett når det kommer fukt til, og særlig på steder med mye vind bør alle plateskjøter klemmes med lekter

for å unngå utsatte skjøter og hindre dårlig vindtetting.

fremst til undergulv, innvendig veggkledning, himling og taktro (undertak). Vi får vegg- og himlingsplater med ferdig over­ flatebehandling (malt, belagt med vinyl

eller lignende). Platene leveres med not og fjær eller fals, avhengig av bruksområdet.

Standard platetykkelse er 22 mm for gulv­ plater og 12-13 mm for vegg- og takplater.

Vanlig format er 1,2 ■ 2,4 m, men også 0,6 m brede plater leveres. Standard sponplater

produseres med forskjellige typer urealim, og de er heller lite motstandsdyktige mot

fukt. Såkalte fuktbestandige sponplater, for

eksempel til plattformgulv og taktro, lages med melamin-urealim for å kunne tåle ned­

bør i byggeperioden. Det lages også spesi­

elle brannimpregnerte sponplater som er brannklassifisert som kledning. Sponplater framstilles av løvtre- og bartrevirke, som blir kuttet opp til mest mulig ensartede

spon, som så tørkes. Sponene blir påført et tynt limsjikt, fordelt på en horisontal flate

Kartongplater

og presset sammen under høyt trykk og

Kartongplater i ca. 2 mm tykkelse består av

høy temperatur i en varmpresse.

flere lag sammenlimt kraftpapir som im­ pregneres med voks eller lignende. Platene leveres i 1,3 m bredde og 2,7 m lengde og

190

Tak, tekking, renner og beslag

Limet i sponplater gir blant annet fra seg

som

Papp og shingel

reagerer

Papp og shingel er mye brukt på småhus i

allergisk, kan føle mer eller mindre sterkt

dag. Det er enkelt og raskt å legge, og

ubehag på grunn av formaldehyd som fri­

materialene leveres i flere farger, shingel

gjøres fra platene. Mengden av formalde­

også i flere mønstre. Belegget stiftes til

hyd som dunster bort, avhenger i praksis

undertaket med pappstift, kramper eller

blant annet av hvordan platene er overflate-

skruer med beslag. Pappen kan også være i

behandlet. Avdunstingen avtar etter hvert.

sveisekvalitet, og den kan ha selvklebende

formaldehyd.

Mennesker

kanter. Bruker du kramper, bør du passe på

at krampene er rette i hjørnene, for runde hjørner på krampene øker risikoen for dår­

Kryssfmer

lig feste. Bruker du trykkluftpistol, må du

Kryssfmer består av et varierende antall

være oppmerksom på at for høyt trykk kan

sammenlimte lag av finer som er lagt

føre til at krampene går gjennom pappen,

annenhver gang med fiberretningen paral­

mens for lite trykk gjør at krampene kan

lelt med og annenhver gang på tvers av

ødelegge

lengderetningen til platen. Kryssfmerplater

shingellaget. Den lave vekten er en fordel

med ulik tykkelse bygges opp ved å variere

ved denne tekkemetoden. Spredning av en

antallet og tykkelsen på finerlagene. Finer-

eventuell brann blir også hindret, for mate­

lagene limes sammen med vannfast lim

rialet gir ikke lufttilførsel til konstruksjonen

(normalt fenollim), og platene presses sam­

under. Glassfiberen i shingel er ikke-brenn-

men ved høy temperatur og høyt trykk.

bar, og overflateasfalten selvslokkende, slik

Kryssfmer produseres i svært mange typer

med finer fra ulike treslag og sortert i for­

skjellige

kvaliteter.

Bygningskryssfmer

brukes først og fremst som bærende under­

det

overliggende

papp-

eller

at en eventuell brann ikke sprer seg eller

blir holdt ved like. En begrensning med shingel er at den ikke bør brukes ved takfall

under 18°.

tak (taktroplater) og til undergulv på tre­

Takpapp og takshingel blir i prinsippet pro­

bjelker. Standardformat for kryssfmerplater

dusert på samme måte. Grunnmaterialet er

er 1,2 • 2,4 m. De mest aktuelle tykkelsene

det vi kaller stammen, som består av et

er 9,5 mm (trelags), 12,5 mm og 16,0 mm

fibermateriale. Det er fibermaterialet som

(femlags) og 19,0 mm (sjulags). Plater med

gir pappen den mekaniske styrken. For at

minst fem fmerlag kan leveres med not og

pappen skal være vanntett, blir stammen

fjær på platelangsidene, eventuelt også på

impregnert og belagt med asfalt. Til over­

alle fire sidene.

flaten bruker en oksidert asfalt, det vil si varm asfalt som er gjennomblåst med luft. I

For mer informasjon viser vi til Byggfag­

økende grad brukes også asfalt som er

håndboka, til læreboka for grunnkurset i

modifisert med

tekniske byggfag og til diverse NBI-blad.

Det gjør asfalten og pappen mer elastisk

høypolymere materialer.

191

Tak, tekking, renner og beslag

slik at den tåler store temperaturvekslinger

grunn av omleggene gir ikke shingeltek-

og bevegelser uten å sprekke. Pappover-

kingen like god sikkerhet mot vannlekka­

flaten får et lag med finkornet steinmateri-

sje, for eksempel ved isdannelse på taket,

ale som beskytter asfalten mot nedbryting

og den kan ikke brukes ved lavere takfall

fra ultrafiolette stråler (UV-stråling). Dette

enn ca. 1 5°.

strølaget gir også asfalten beskyttelse mot mekaniske

påkjenninger,

samtidig

som

pappfargen bestemmes av det steinmateria-

let som brukes.

Det finnes i prinsippet to typer takpapp: underlagspapp og overlagspapp. Den stør­

ste forskjellen mellom de to typene er tyk­

kelsen og vekten, både på stammen, asfaltlaget og strøsjiktet. Underlagspappen er den tynneste og brukes i flerlags papp-

tekkinger og til undertak. Overlagspappen

er det ytterste laget i en papptekking. Papp med

glassfiber-

og

polyesterstamme

er

sterkere enn papp med tekstilfilt, og stam­ men råtner ikke. Men prisen er høyere. Med gode

avrenningsforhold

er

papp

med

tekstilfilt (A-papp) likevel et godt og rime­

lig alternativ også som overlagspapp. Vi far

papp i ruller med standardbredde på 1,0 m og med lengder fra 7 m til 15 m, avhengig

av papptypen. Vekten på en vanlig tolagstekking er ca. 9 kg/m2 og for en trelagstek-

king ca. 12 kg/m2. Papptekking kan legges med takfall ned til 1 : 40.

Shingel blir stanset ut av papp med glassfiberstamme i samme kvalitet som overlags­ papp. Vi får shingel i ulike mønstre og far­ ger. En shingelplate er 1,0-1,2 m lang og

har tre-fire tunger som danner mønsteret i tekkingen. Platebredden er ca. 0,3 m, og vekten av tekkingen ca. 8 kg/m2. Shingel

er lett å legge og gir mer variasjon i tak­ flaten enn vanlig papptekking. Men på

192

Takshingel levers iflere mønstre ogfarger

a b) c d e

Skrå Kuttet Rett Trippel

Takfot/møneplate

Tak, tekking, renner og beslag

Folietekking Vi bruker folietekking stort sett til for­

holdsvis flate tak. De typene vi bruker i dag, kan deles inn i to hovedgrupper: plast-

folie og kunstgummifolie. Mest brukt i

Norge er plastfolie basert på PVC (poly­ vinylklorid),

disse

og

foliene

er enten

armert eller uarmert. Uarmert folie kan strekkes mange ganger lenger enn den

armerte før den ryker; bruddforlengelsen er større. Dette er viktig ut fra de belastning­

ene taket får. Folien festes til underlaget mekanisk eller ved at en legger singel oppå.

Det er viktig at skarpe gjenstander fjernes

slik at de ikke skader folien, for eksempel rester etter metallbeslag eller skarpe steiner

Det er viktig å huske at takstein gir et tungt

i singelen. Folien kan legges på alle typer

tak, og stein av betong er den tyngste. Ved

underlag,

og

isolasjonsmateriale

som

tekking med takstein bør taket ha et fall på

minst 22°, men hvis undertaket er godt,

underlag er ganske vanlig.

kan hellingen være noe mindre. Vær opp­ merksom på at ikke alle takkonstruksjoner

er dimensjonert for å tåle slike tunge tak.

Takstein Teglstein og betongstein er kanskje de mest benyttede tekkematerialene ved siden av

papp på norske boliger. I Norden kjenner vi til at folk brente teglstein så tidlig som på

1200-tallet,

men

først

på

1700-tallet

Hvis det skal legges takstein på et hus der det tidligere har vært papp, må vi under­

søke om takkonstruksjonen tåler det. Take­

nes levetid varierer med materialet og kvali­ teten, men 20-50 år er ikke uvanlig.

begynte en for alvor å bruke det som tekke-

Takstein har vanligvis en lengde på 420 mm,

materiale i byene. Den norske betongtak-

mens bredden kan være fra ca. 230 mm til

steinen dekker det meste av markedet når

330 mm, avhengig av fabrikat. Antall stein

det gjelder takstein, men vi importerer ogsa

per kvadratmeter varierer fra ca. 10 til 16,

en del takstein, særlig av tegl. Fra Neder­

og vekten fra 30 til 50 kg/m2. Teglpanner

land kommer teglstein som er glassert. Tak­

har normalt litt mindre format og er lettere

stein leveres i flere farger, størrelser og for­

enn betongtakstein. De største produsen­

mer. De monteres på lekter, og vi skal

tene leverer foruten mønepanner mange

komme nærmere inn på hvordan du kan

supplerende byggvarer i tillegg til selve tak­

legge takstein lenger ute i boka.

steinen. I første rekke er dette gavlstein,

valmpanner, pipebeslag, ventilasjonshetter

193

Tak, tekking, renner og beslag

og snøfangere som er tilpasset formen på

Betongstein lages av betong med et fint til­

taksteinene.

slag. Betongen får en rask herding ved at steinen sendes gjennom et oppvarmet kam­

mer straks etter utstøpingen. Det er viktig at taksteinen er frostbestandig, og det opp­

når en blant annet ved å støpe med svært tørr betong som gir færrest mulig porer. Det meste av betongtaksteinen produseres

innenlands og har tilfredsstillende kvalitet. En del importerte typer har derimot ikke holdt mål ut fra norske forhold. Teglpanner brennes av leire og kan leveres

med glassert overflate. På vanlige takstein

av tegl gror det etter hvert lav, mose og lig­ nende, slik at takflaten med tiden endrer

utseende og steinene får en naturlig patina.

Glasserte takstein beholder derimot det blanke utseendet. Det har til dels vært pro­

blemer med frostbestandigheten når det gjelder takstein som er levert fra enkelte teglverk både i Norden og ellers i utlandet.

Kvaliteten som leveres på det norske marke­ det i dag, har blitt bedre, men en bør få skriftlig garanti for frostbestandighet.

Skifer Skifer har vært et mye brukt tekkemateriale, særlig i strøk av landet der det var kort

avstand til steinbrudd. Det ble enten lagt

«villheller», det vil si heller som ikke var tilhogd, eller tilhogde heller. De tilhogde

skiferhellene leveres i forskjellige formater og størrelser. Skiferhellene blir stiftet med

skiferstift (stor pappstift) til lekter, slik at

det blir en trelags tekking. Det er liten tvil om at skifer er et av de beste naturlige tekkematerialene vi kjenner til. Hvis vi

194

Tak, tekking, renner og beslag

bruker heller som ikke er forurenset av

arbeiding fram til ferdig produkt. Trevirke

svovelkis og jernoksid, har et slikt tak en

avgir ikke sjenerende eller skadelige gasser.

nærmest ubegrenset levetid.

Mindre positive egenskaper er at trevirket

endrer dimensjoner som følge av fuktvariasjoner, at tre kan råtne ved stor og lang­

varig fuktpåvirkning, at det kan bli skadd

av insekter, og at materialet er brennbart.

En kan forbedre egenskapene til trevirket ved for eksempel impregnering og annen behandling. I Norge er det bare gran og

furu som spiller noen vesentlig rolle i hus­ bygging, og til bruk i takkonstruksjoner regnes disse treslagene som likeverdige. Forskjellene ligger i utseendet og i at bare

furu kan trykkimpregneres. Når trematerialet utvider seg på grunn av fuktendringer, kaller vi det svelling. Når det

minker i volum, er det krymping. Ved fuktRute

bevegelser er det bare celleveggene som

endrer størrelse. Jo tykkere celleveggene er, desto større bevegelser blir det. Fuktbeve-

gelsene til trevirket er størst i retning paral­

lelt med årringene, omtrent dobbelt så store

som på tvers av årringene. Disse fuktbevegelsene fø ær til en del ulemper selv om tre­ h = (S+a) x 0,707 a = (S-o) x 0,707

materialene ved levering har et ideelt fukt-

innhold. I byggeperioden for et hus øker

ofte fuktinnholdet, og så synker det igjen med tilhørende krymping når huset varmes opp og tas i bruk.

TREVIRKE Trevirke som byggemateriale har både gode og dårlige egenskaper. Enkel produksjon og

Trelast

lokal tilgang på råstoffer er de viktigste

Trelast er fellesbetegnelsen på materialer

årsakene til at tre og trelast historisk sett

som skjæres ut av tømmerstokken. Hoved­

har vært det viktigste konstruksjonsmateri­

produktene er skurlast, justert skurlast og

alet i Norge. Tre er en fornybar ressurs, og

høvellast. Dimensjonen avgjør om vi kaller

som råstoff krever det lite energi til be­

trelasten bord, plank og lignende.

195

Tak, tekking, renner og beslag

er framstilt

brukt saltimpregneringsmidler, som består

direkte av tømmerstokker (sagtømmer), og

av en blanding av kobber, krom og arsen-

der alle sider har sagsnitt med ru overflate.

salter (CCA) oppløst i vann. Resten er olje-

Skurlasten lages også ved kløyving eller

impregnering og kreosot. Kreosotimpreg-

splitting av saget trevirke i store dimen­

nert virke blir i en viss grad brukt til ytter-

sjoner.

tak som endelig taktekking. Til trykk­

Skurlast er materialer som

Justert skurlast har dimensjoner med min­

impregnering bruker en furu.

dre toleransegrenser enn skurlast. Det får

en ved å avrette minst to sider, og det gjøres som oftest i en høvelmaskin.

Konstruksjonsvirke er trelast som styrke -

sorteres i forskjellige klasser avhengig av virkefeil og lignende, og som bør være kvalitetsmerket.

Fingerskjøtt trelast Fingerskjøtt trelast benyttes til bjelker og

lignende av heltre, til lameller i limtreproduksjon og til flensvirke i sammensatte bjelkeprofiler. Ved hjelp av fingerskjøting

av trevirke kan en lage lange «strenger»,

Bygningslast er et mer uklart begrep, men

som igjen kappes til ønskelige lengder. En

brukes stort sett som fellesbetegnelse på

får da utnyttet trelasten bedre, samtidig

trelast med en kvalitet som generelt anses å

som en kan produsere større lengder enn

være egnet til bygningsformål. Men ikke all

det vanlige tømmerstokker gir mulighet til.

bygningslast passer til bruk i bærende kon­

Fingerskjøting utføres normalt på relativt

struksjoner, og ved beregning og dimensjo­

grove planker, som så splittes opp i mindre

nering av trekonstruksjoner forutsetter en

dimensjoner etterpå. En bruker et vannfast

alltid at en bruker konstruksjonsvirke.

lim som settes under press når fingrene i

For å gjøre materialene bedre å håndtere er

skjøten trykkes sammen.

det etter hvert også blitt vanlig å justere

skurlasten på alle fire sider og runde av

kantene. Tverrsnittsmal for skurlast er inter­ nasjonalt standardisert og er stort sett 2 mm større enn for justert skurlast.

Impregnering av trevirke En impregnerer trevirke for å beskytte det mot sopp og skadedyr ved hjelp av giftige kjemikalier. Trykkimpregnering betyr at

det presses impregneringsvæske inn i tre­

Limtre

virket under høyt trykk i en trykktank. Ved

Limtre består av minst fire trelameller som

de fleste impregneringsverkene blir det

limes sammen slik at de som regel danner

196

Tak, tekking, renner og beslag

rektangulære bjelker.

Lamellene har en

standardtykkelse på 33 mm og er finger-

limtre er bærende takkonstruksjon, kan

være svært store.

skjøtt. Til bygninger er rette bjelker og søy­ ler av limtre mest aktuelle, men det produ­

seres også limtre i form av buer og ulike

typer rammer med varierende tverrsnitt. Bruk av limtre i småhusbygging blir mer og mer vanlig, først og fremst som bjelker og søyler i et innvendig bæresystem. En kan da

få mye større spennvidder enn med vanlig

trelast. Limtre kan dessuten bearbeides og sammenføyes som annet trevirke og kan i

motsetning til stålbjelker føres ut gjennom ytterveggen ved takutstikk og lignende,

uten at det blir problemer med kuldebroer. Rette limtrebjelker lagerføres i lengder på

opptil ca. 25 m og kappes til ønsket lengde

I-bjelker I-bjelker av tre blir bygd opp med flenser

av fmgerskjøtt, spesialsortert virke og med steg av et platemateriale i konstruksjonskvalitet. Stegplaten limes til flensene med vannfast fenolresorcinollim i et utfrest spor.

Sammenlignet med vanlig trelast har I-pro-

filene flere tekniske fordeler. Bjelkene er lette i vekt og kan leveres i lengder på opp­ til ca. 12 m. Det er også enkelt å lage hull

for

gjennomføring av

rør,

kanaler

og

lignende uten at bæreevnen blir dårligere.

på bestilling. Dimensjonene 90 • 200 mm,

90 • 300 mm og 90 • 400 mm lagerføres som regel også i ferdigkappede lengder i sprang på 0,5 m mellom 5,0 og 10,0 m.

Søyler og bjelker av limtre er brannklassifi-

sert avhengig av visse minstedimensjoner. Limtre blir for det meste produsert av gran-

virke, men kan også leveres i ren furu og eventuelt også trykkimpregnert. Haller der

797

Tak, tekking, renner og beslag

BETONG

Når vann og sement blir blandet, kaller vi

Som bærende konstruksjoner i større byg­

det sementlim. Dette limer sammen stein og

utstrekning

sandkorn i blandingen. Det skjer en kje­

betong. Betong som bærende takkonstruk­

misk reaksjon, som vi kaller hydratisering.

armert

Sementen reagerer med vannet, og sement-

betong eller som betongplater og elementer

limet går nå gradvis over til å bli en fast

lagt ut på spennbetongdragere og søyle-

masse, det størkner. Etter tre-fire timer er

rader. Betong er et viktig byggemateriale

massen så sterk at den står av seg selv. Da

og tilfredsstiller mange av de kravene som

begynner

er satt til byggematerialer. Vi tenker på

perioden blir bindeeffekten og betongen

kan

sterkere. Ved hydratisering blir det utviklet

betong ikke brenne og er vanntett. Når den

varme, og derfor er det mulig å støpe om

dessuten er lett å forme, gjør det sitt til at

vinteren.

den får mange bruksområder.

Det kan bare brukes rent ferskvann i armert

Betong framstilles ved at en bruker sement

betong. Saltet i vannet kunne ellers trenge

med tilslag av sand og pukk eller grus.

inn til armeringen og føre til rustangrep på

Dette blandes med vann og tilsettes også

stålet. Verken i vannet eller i sanden/grusen

enkelte stoffer. Sement lages ved at en blan­

i tilslaget må det forekomme humuspar-

der kalkstein og kvartssand.

Dette blir

tikler (jordpartikler). Humus forsinker eller

knust, malt sammen og brent. Etter for­

hindrer størkningen og herdingen og gir

brenningen blandes det inn gips for å regu­

betongen

lere størkningstiden. Men andre tilsetnings-

materialet i tilslaget er grus og sand av for

stoffer kan også være aktuelle. Sementen

eksempel granitt. Dessuten må det være en

som brukes i Norge, er standardisert etter

god fordeling av kornstørrelser fra de min­

NS 3098. De mest vanlige sementtypene

ste til de største. Dermed blir det en jevn

som brukes, er

betongmasse. Kornformen bør være mest

ninger sjon

styrke

benytter

en

lages enten

og

i

som

bestandighet.

stor

plasstøpt

Dessuten

herdningsprosessen.

en dårlig kvalitet.

I

denne

Det beste

mulig rund eller kubisk for at det skal bli •

P 30, som er standard portlandsement

best mulig flyt i utstøpingen

uten tilsetninger

Betong leveres i forskjellige kvaliteter, eller

•

•

MP 30, som er modifisert portland­

fasthetsklasser, for eksempel Cl 5, C25,

sement med tilsetninger av flygeaske

C35 og C45. Som herdet betong deles den

eller slagg

i fasthetsklasser etter hvilke belastninger

RP 38 rapid (rask) portlandsement uten

den tåler. Vi snakker om trykkfastheten til

tilsetninger

betongen, som uttrykkes som trykkraft per flateenhet (F/mm2). Dersom betongen er

plassert i klasse C25, viser tallet 25 den Slagg er slagg fra jernproduksjonen, mens

minste trykkfastheten, målt i N/mm2, som

flygeaske er forbrenningsrester av kull.

en betongterning med flate på A = 100 •

198

Tak, tekking, renner og beslag

100 mm skal ha etter 28 døgns herding i

ring av oppheng til ventilsjonskanaler eller

vann ved temperatur 20 °C. En slik kloss

ved innfesting av klamrer og festepunkt til

skal

veggtekkinger må vi bore inn i betongover­

da

kunne

tåle

trykkraft

en

F — 25 N/ mm2 ■ 100 m -100 m.

flaten. Overdekningen er den frie avstanden

En betongkonstruksjon som skal være med i

takkonstruksjoner

eller

veggkonstruk-

sjoner, er utsatt for belastninger eller kref­ ter, og disse kreftene lager spenninger i konstruksjonen. For å motvirke faren for

skader i konstruksjonen legger vi inn stål-

stenger i betongen. Vi sier at vi armerer

den. Det kan vi gjøre med glatte stålstenger som kan bøyes i endene. Men det er mer

vanlig i dag å legge inn kamstål. Kamstål er

mellom den ferdige betongflaten og ytter­

kanten av den armeringen som ligger nær­ mest overflaten. Betongoverdekningen må

være tilstrekkelig stor, slik at armeringene

ikke kan ruste. Rust utvider seg og kan sprenge løs og ødelegge betongkonstruk­

sjonen. Kravet til overdekning kan variere,

men i Norsk Standard NS 3473 står det at overdekningen skal være •

40 mm i svært aggressivt miljø (MA),

spesialframstilt stål med vorter eller utvek­

det vil si konstruksjoner i saltvann, kon­

ster, kammer, i lengderetningen. En annen

struksjoner som er utsatt for aggressive

armeringstype er armeringsnett. Det er fer-

gasser, salting eller gjentatt frysing og

digsveiset armering i ruter. Når vi armerer

tining i våt tilstand

betongen på forskjellig vis, kan den ta opp

•

strekk-, trykk- og skjærkrefter som virker

på

konstruksjonen.

betongen

Fordi

selv, er det som regel skjærkreftene og strekkreftene som betongen armeres for.

Ved

belastning

ovenfra

på

en

vil si konstruksjoner utendørs, i fuktig

er

ganske god til å ta opp trykkrefter i seg

utstøpt

25 mm i noe aggressivt miljø (NA), det miljø innendørs og i ferskvann

•

15 mm i lite aggressivt miljø (LA), det

vil si tørt miljø innendørs Av og til opplever vi likevel at vi må bore

i

dypere enn inn til armeringen, og da kan vi

underkant av betongplaten. Derfor legger

treffe på armeringsstålet. Dermed må opp-

en gjerne armeringen inn i underkant av

hengspunktet flyttes. Armeringen ligger i

betongen. Vi kaller det strekkarmering. Ved

faste avstander, som er bestemt ut fra kon­

opplegg av bjelker på vegger eller søyler er

struksjonen og de belastningene den skal ta

det også en avskjærende kraft som virker i

opp. Armeringen ligger som regel i rute­

betongen. Denne kraften vil gjøre sitt til at

mønster, enten det er veggarmering eller

betongplate

oppstår det strekkkrefter

bjelketverrsnittet får en tilbøyelighet til å

endre form. For å kompensere for dette

legger en inn en spesiell skjærarmering.

armering av plater og dekker (tak). Arme­ ringen av bjelker og søyler er gjerne slik at det ligger stål i hvert av hjørnene. Dessuten

er det lagt inn regelmessig med stål mellom

Et forhold som berører oss blikkenslagere

dem alt etter behov. I tillegg er denne arme­

spesielt, er overdekningen over armeringen,

ringen omkranset av bøyler rundt alle de

foruten armeringene i seg selv. Ved monte­

langsgående kamstålstengene.

199

Tak, tekking, renner og beslag

Betongelementer

noe tilslag av slagg fra masovner. Dette har

Betongelementer er fabrikkframstilte byg-

fått betegnelsen siporex. Ytong lages av

ningselementer som søyler, dragere (bjel­

kalk og brent skifer eller sandstein som er

ker) eller elementer som kan tjene som eta-

rik på kiseloksid. Når en setter til alumi-

sjeskiller og takkonstruksjon. Det framstil­

niumspulver til blandingen, gjærer massen,

les hele veggseksjoner eller gulvelementer

og materialet blir porøst. I tillegg tilsetter

som monteres side om side til hele kon­

en ulike kjemikalier for å regulere de

struksjoner. Det er vanlig at armeringen i

kjemiske prosessene.

slike konstruksjoner er strukket før ut-

støping på fabrikk. Dette kaller vi spenn­ betong eller spennarmerte betongelemen­

ter. Spennbetongelementer kan tåle ganske

store spennvidder. Men slik armering er sårbar ved montering av arbeidene våre, og derfor må vi være svært forsiktige. En god regel er at du alltid spør om tillatelse til å bore i slike konstruksjoner, og om hvor

dypt du kan bore for å få festet oppheng.

Lettbetong takelement

Disse råmaterialene blandes så med vann til

en velling som tappes i former. Der blir

massen støpt ut, og den eser ut og stivner. Når massen så har blitt passelig stiv, kapper Prefabrikert spennbetongdrager

en i ønskede dimensjoner. Deretter skjer det en herding i autoklav i mettet vann­

damp under høyt trykk. Dermed bygges de spesielle kjemiske forbindelser opp, som gir

den

autoklavherdede

lettbetongen

den

høye trykkfastheten og volumet. Når lett­ betongen kommer ut av autoklaven, er den

LETTBETONG Elementer av lettbetong brukes på samme

ferdigherdet, og det skjer ingen vesentlige endringer av egenskapene etter dette.

armert

eller

uarmert.

måte som elementer i betong. Lettbetong-

Lettbetong

elementer benyttes en del til småhus. Rå­

Armeringen plasseres i formene før stø­

materialet er lettbetong, som stort sett pro­

pingen eller umiddelbart etter utstøpingen.

duseres av sement og finmalt sand, dessuten

Etter at elementene er ferdigherdet, må de

200

lages

Tak, tekking, renner og beslag

kappes, freses eller høvles for å få riktig

spennvidder. Fagverkene legges opp med

form. Det kan for eksempel være aktuelt

en senteravstand på opptil 6 m. Oppå dem

med not og fjær på elementene. Lett-

kan en så legge lettbetong- eller betong­

betongelementer av siporex er laget som to

elementer. Dersom taket skal ha åser, kan

armerte lettbetongskiver som limes mot en

denne avstanden økes betraktelig. Dermed

mellomliggende skive av stiv celleplast.

kan elementene legges på disse åsene. Der­

sement.

som fagverkstak skal tekkes på taktro av

Armeringen er stålstenger som sveises sam­

bord eller på korrugerte metallplater, kom­

men til matter. Deretter rustbeskyttes de.

pletteres gjerne fagverket med både åser og

Limet

består

hovedsakelig

av

sperrer (bjelker eller dragere) plassert oppå åsene og i takfallretningen. Fagverk kan

FAGVERK AV STÅL Fagverk av stål er en viktig takkonstruksjon og lages av stålstenger og profilstål. De

også bygges som buede konstruksjoner. Fagverket fabrikkeres industrielt,

og en

bruker både sveising og sammenskruing

enkelte elementene som inngår i et fagverk,

betegnes som overgurt, undergurt og dia­ gonaler. Mens takstoler i tre gjerne benyttes på småhus og bygninger av tre, bruker en fagverk av stål i større industrielle kon­

struksjoner, der det er behov for store

Gitterfagverk i stål (drager)

Gitterfagverk bærer tak av (korrugerte) profilerte plater

201

Tak, tekking, renner og beslag

med bolter i sammenføyningene. De må

Korrugerte metallplater legges fremdeles på

dimensjoneres i hvert enkelt tilfelle alt etter

tak. Noen ganger bruker en platen som et

konstruksjonskravene i byggeprosjektet.

bærende undertak, andre ganger danner

platene avslutningen på taket. Plater leveres

i dag i mange farger, og profilene varierer i

KORRUGERTE STÅL- OG

størrelse og fasong.

ALUMINIUMSPLATER Fra gammelt av har det vært vanlig med bølgeblikktak på enklere bygg. Stålplater

Taksteinimitasjoner og takpanner

med bølgeprofil har en viss styrke, samtidig

Taksteinimitasjoner som er laget i tynn-

som det er et økonomisk materiale. Dette

plate, har vunnet innpass og erobret et visst

ble fra lang tid tilbake utnyttet til et funk­

marked. Platene tekker taket slik at det av

sjonelt toppsjikt på taket. Platene ble gjerne

og til er til forveksling likt et tak med ekte

rustbeskyttet ved forsinking. I tillegg var

takstein. Platene legges med omlegg i fall-

det vanlig å gi taket ett eller flere strøk

retningen og sideveis. Dermed blir det en

maling både for å beskytte platene og for at

ganske tett tekking. Noen typer leveres som

det skulle se pent ut.

varmforsinkede lakkerte stålplater, og noen er i tillegg belagt med stein som har fått et klart lag akryl. De gir et holdbart og vedlikeholdsfritt tak og har god bestandighet mot korrosjon og god holdbarhet når det gjelder til farge. Taksteinplatene med steinstruktur i overflaten har et utseende som minner nokså mye om takstein. Platene er

bygd opp på en kjerne av 0,45 mm tykk stålplate som er varmforsinket og grunnet (primet). På oversiden er det påført et tykt

lag akryl, som igjen er belagt med farget, knust stein. Innfargingen har skjedd under høy temperatur og er svært stabil mot mis-

Sideoverlapp pa takplater

202

Tak, tekking, renner og beslag

farging på grunn av UV-stråling. Over dette

svært værbestandig og har en silkematt

steinlaget er det lagt et akryllag. På under­

overflate. Takpannene passer på alle tak,

siden er det et lag polyesterlakk som er for­

både til nybygg og rehabilitering. Nedre

seglet med akryl. Disse platene går under

grense for takfall er for denne typen plater

navnet Decra, og en anbefaler å legge dem

satt til 14°. Dekkende bredder er 1000 mm.

på tak med helt ned mot 10° takfall. Disse

Standardlengdene varierer fra type til type,

platene veier ca. 6,7 kg per m2. Dekkende

men kan være ca. 1300 mm, ca. 2100 mm

mål er 369 mm • 1260 mm (2,15 panner

og ca. 2900 mm dekkende lengder. På

utgjør 1 nr). Fargene er svart, teglrød og to

steder med et svært aggressivt miljø eller en

andre rødbrune fargenyanser.

høy fuktighet og saltgehalt bør en bruke

De lakkerte stålplatene (takpannene) uten

stein i overflaten er også tekkematerialer av høy kvalitet. Pannene leveres med ulike profiler, og noen av dem heter Corrulett,

Pannan, Royal eller Multipanne. Vekten er

bare ca. 4,5 til 5,5 kg/m2. Materialet er

0,6 mm stål i kjernen, som så er varmforsinket på begge sider og belagt med et pas-

siveringssjikt og grunning (primer). Ytterst

aluminiumsplater i stedet for stålplater. På samme måte som til takstein finnes det

mønepanner og endelokk til platene, og i tillegg overgangspanner til bruk ved takgjennomføringer som skorstein. Til inn-

festing av takpanner bruker en gjerne selvborende, lakkerte galvaniserte tak og fasa-

deskruer. Det finnes dessuten utbedringslakker dersom en skulle være uheldig.

er platene belagt med plastisol eller matt

Platene kan monteres på de fleste taktyper.

polyester på forsiden og lakk på baksiden.

Som et minimum bør det være sutaksplater

Plastisolbelegget er svart og er 180 pm

som undertak. Men platene egner seg godt

tykt, mens polyesterlakken er svart eller

til å legge på eksisterende tekkinger av

teglrød. Denne lakken er brent i ovn ved

shingel, papp eller eternit. Dersom det er

ca. 220 °C før profilering. Belegget er

behov for å skifte ut gammel takstein, er det enkelt å montere takpannene etterpå.

Takpanner som er presset ut i aluminium, er

lakkert med metall-lakk, både blank og matt. Disse platene veier bare ca. 2,1 kg/m2, og aktuelle farger er svart og teglrød. Feste-

midlene må være i aluminium eller selvborende

rustfrie

skruer,

blanke

eller

lakkerte.

Det

finnes

en

annen

type

takpanner,

Combipannen, som er en del brukt. Det er

en selvbærende takpanne med innebygd Takpanne av plastbelagt stal eller lakkert aluminium

bærelekt. Formatet er 4200 mm -53 5 mm, men dekkebredden er 420 mm. Med en

203

Tak, tekking, renner og beslag

platetykkelse på 0,55 gir det en vekt på

på 199 mm og en dekkebredde på 800 mm.

5,4 kg/m2. Platematerialet er forsinket stål

De er profilert i to retninger på lengden

med plastbelegg på begge sider. Med sine

med kraftige bjelker og på tvers med det en

21 panner og vekt på rundt 10 kg i hvert

kaller tverrembossering. Når en benytter en

element er det en hendig panne å ta til ved

perforert profil og en mineralullmatte festet

tekkearbeid. Fordi det finnes en innebygd

oppå profilen, får en en god, lyddempende

bærelekte i tillegg, er dette et alternativ å

effekt med slike plater. Et annet alternativ

bruke for rask montering. Også for disse

er å sette fast isolasjonen både på under­

platene gjelder det at det er en del tilbehør

siden og oversiden av elementene før de

i form av mønepanner, tetningsbånd og

monteres.

diverse beslag. Innfestingen skjer med lak­

egenskapene enda mer. Vi kan få takprofiler

kerte skruer.

i flere profilhøyder fra 20 mm og oppover.

Dermed

bedres

de

akustiske

Utseendet og dekkebredden er avhengig av

Profilerte takplater I mange år har profilerte takplater (takpro­

filer) vært på markedet. Takket være disse

platene har det vært mulig å bygge lette, selvbærende

takkonstruksjoner

med

de

kraftigste takprofilene. De har gjort det

mulig å bygge med store spennvidder. På noen av profilene på markedet er det også innebygd lyddempning for å avhjelpe van­

skelige lydforhold i store haller med metalltak. Profilerte takplater leveres også til tek­

king over et undertak, og vi kan få dem i flere forskjellige dimensjoner. Til tekking

finnes

det

lakkerte

aluminiumsprofiler,

mens stålprofilene leveres forsinket (galva­ nisert) med plastisolbelegg eller PVF2 (et

pulverlakkbelegg)

eller

er

lakkert

med

metallakk. Utvalget i farger er stort. De for­ skjellige leverandørene har hver sine stan­

dardiserte fargekart som vi får på forespør­ sel. Det er en rekke produkter på markedet,

blant annet Byggplåt og Korrugal. De ster­

keste profilene kan tåle en senteravstand mellom takbjelkene på 6,6-9,6 m avhengig

av snølasten. Disse profilene har en høyde

204

Eksempel på profilert stålplate, lakkert/plastbelagt

Tak, tekking, renner og beslag

takprofiltypen. Platene leveres med plate-

helling. Takstein har vært brukt i genera­

tykkelser som varierer fra 0,40 til 1,5 mm

sjoner med godt resultat.

avhengig av plateprofilhøydene. Plateleve-

randørene har informative og oversiktlige

kataloger som viser et komplett takprofilprogram. Det gjelder alt fra utvalg av profi­ ler og fargekart til dimensjoneringsgrunn-

lag for krefter, tekkebredder og tips i for­ bindelse med montering. Vi anbefaler slike

kataloger.

Ved dårlig utlufting under taksteinene kan

fuktopptaket på undersiden av steinen bli stort. Det kan komme av at vi i dag benyt­

ter lavere takvinkler og tettere falsing, at byggfukten er større, at temperaturforskjel­

lene er høyere, osv. Takstein av beste kvali­ tet, som tåler påkjenninger som regn, snø og is, er normalt ikke like god mot fuktig­

het fra undersiden. Ved nye og moderne konstruksjoner er det viktig å ta hensyn til

Tekkemetoder Vi skal her gjennomgå noen tekkemetoder og hvordan du utfører tekkingen i praksis.

De fleste leverandørene av tekkematerialer

har også laget spesielle veiledninger for

hvordan du skal tekke med akkurat deres produkt. Det er lurt å følge disse veiled­

ningene, for produsentene driver kontinu­ erlig aktivt utviklingsarbeid og forbedrer hele tiden både materialer og leggemetoder.

dette ved prosjektering og legging for å få et godt resultat.

Utformingen av taksteinen kan være med

på å bestemme hvor stort omlegg (over­ lapp) steinen får på underliggende stein, og

hvor tett taket blir. I svært værharde strøk

av landet har dette mye å si sammen med fallet, for i ekstreme tilfeller har vi sett at vannet blåser oppover taket selv når det er relativt stort fall. Godt omlegg og stort takfall reduserer denne «lekkasjen». Vi kan ha

som en god regel at jo større omlegget og hellingen er, jo tettere blir taket.

TEKKING MED TAKSTEIN

En anbefaler undertak og sløyfer av tre­

Denne tekkemetoden brukes for det meste

virke, for det gir en stiv og selvbærende

på boligbygg, men også på større bygg der

konstruksjon. I de senere årene har det

det egner seg. Materialet er av tegl (brent

kommet en rekke forenklede undertak, og i

leire) eller betong, og det betyr at både

mange tilfeller er de et godt alternativ, ikke

farge og dimensjon kan variere noe. Når du

minst av økonomiske hensyn. Vi velger her

bruker taksteinen, må du ta hensyn til det

å benytte et undertak av rupanel, og tykkel­

både ved opplekting og legging. Materialet

sen er avhengig av avstanden mellom sper­

er tungt, så du må forsikre deg om at selve

rer eller takstoler. Men vi mener at 15 mm

takkonstruksjonen er beregnet for slike

er et minimum. I Byggfaghåndboka finner

belastninger. Selve takhellingen bør være

du tabeller for dimensjonering av selv­

større enn 22°, men hvis det er et godt

bærende undertak. Vi må da ha en under­

undertak, kan taksteinen legges med lavere

lagspapp som vi ruller ut parallelt med

205

Tak, tekking, renner og beslag

mønet oppå rupanelen og fester mekanisk

organisk stamme kan brukes når taket har

med 28/25 pappspiker i sikksakkmønster.

godt fall. Vi starter leggingen av undertaks-

Så lar vi det være ca. 6 cm mellom hver spi­

pappen ved foten av taket og lar den stikke

ker, eller hver krampe hvis du bruker det.

1 5-20 mm framfor forkantbordet.

Omlegget bør være 8-10 cm. Vertikale skjøter bør smøres med tettemasse. Til slutt

legger vi en papplengde over mønsåsen slik at det blir en tett møneløsning. Ved spesielt

utsatte konstruksjoner må vi sørge for utluf­ ting fra inneklimaet i mønet.

Ved selvbærende undertak kan sløyfene plasseres uavhengig av sperrer eller tak­ stoler, men vanlig senteravstand er 6M (600 mm). Ved liten lektedimensjon bør sløyfene legges tettere for å hindre ned-

bøying. Vi monterer sløyfene så hurtig som

Underlagspapp er å få i flere kvaliteter. Vi

mulig etter at pappen er lagt, slik at vind

polyester-

ikke river pappen i stykker eller blåser den

eller glassfiberstamme, men også papp med

av taket. I værutsatte strøk kan det være lurt

anbefaler underlagspapp

206

med

Tak, tekking, renner og beslag

å smøre tettemasse under sløyfene for å

lekteavstanden. De forskjellige produsen­

hindre lekkasjer ved spikerhull. Du bør

tene kan gi opplysninger om dette, men

bruke impregnerte sløyfer, helst 23 mm

som vi sa tidligere, kan det bli små varia­

tykke, selv om det er vanlig med 11-12 mm.

sjoner i produksjonen. Det lønner seg der­

Vi bruker en kraftig dimensjon for at drene­

for å beregne gjennomsnittet av ti steiner av

ringen ikke skal bli tettet til av for eksempel

det partiet du skal benytte, for det gir den

løv.

mest korrekte lekteavstanden. Med lekteavstand mener vi avstanden målt fra over­

kant til overkant på taksteinlektene. Ved slagregn er den vertikale stighøyden, h, i

taksteinens omlegg avgjørende for hvor tett tekkingen skal bli. Vi anbefaler impregnert trevirke i lektene,

for det gjør at undertaket varer lenger. Det finnes også på markedet perforerte lekter av korrosjonsbeskyttet stål. Dimensjonene er avhengige av sløyfeavstanden og av snø-

Takstein på bærende undertak

belastningen, vekten av taksteinen og tak-

hellingen.

I

Byggfaghåndboka

står det

tabeller for å dimensjonere lektene, men vi mener at du bør bruke lekter som gir god

lufting. Lektene monteres på flasken og skjøtes over sperrene eller takstolene. Ved

raftene må den nederste lekten være høyere

enn de andre for at den nederste steinraden

skal få samme vinkel på taket som resten av taksteinen. Tykkelsen på taksteinen avgjør

hvor mye vi må justere den nederste lekten med. Vi må passe på at vi justerer den

nederste lekten til takrenna, og vanligvis vil

den nederste steinraden stikke 3-4 cm

utenfor den nederste lekten. Vannet som renner ned fra taksteinen, skal falle ned i

første halvdel av takrenna, og vi må passe på at taksteinen ligger så høyt at snøras ikke skader takrenna. Normalt vil dette

Steintypen bestemmer hvor stor overlapp

være minimum 20 mm over det høyeste

steinen får på underliggende stein. Det gjør

punktet i takrenna i forlengelsen av tak-

at det er begrensede muligheter til å variere

fallet målt ytterst på renna.

207

Tak, tekking, renner og beslag

Mønestein

Når de to nederste lektene er plassert og

Mønsås

snoret opp, kan vi spikre den øverste lekten på taket så langt opp at mønepannene rek­

ker godt ned på den øverste steinraden.

Resten av lektene plasseres imellom med lik lekteavstand. Vi må være særlig nøye med

opplektingen og helst bruke en krittsnor etter at vi har satt av merker med en måle-

lekte i hver ende og kontrollert på midten.

Avslutning ved møne

Vær oppmerksom på at det oppstår mange feil på taksteintak på grunn av unøyaktig

lekting. Når vi utnytter tillatt variasjon i lekteavstand og eventuelle justeringsmulig-

heter ved møne og raft, bør vi alltid forsøke å få inndelingen til å gå opp i hele stein. Skulle det ikke være mulig, må den øverste

steinraden kappes (tilpasses) i overkant. Da

Mønebånd og mønestein spikrer vi til

mønsåsen. Vi beregner hvor mange møne­ stein som trengs, og tilpasser dem i endene om nødvendig.

blir sannsynligvis klakken (haken steinen

Når vi skal legge taksteinen, viser all er­

henger i lekten med) på steinen borte. For

faring at den blir festet for dårlig i vær­

at steinen da skal bli liggende på taket, må

harde strøk. Til festingen har enkelte pro­

vi bore hull i steinen i overkant med mur-

dusenter utviklet spesielle festeklips. Vi kan

bor og så feste den til lekten med spiker

også bore og så spikre eller skru fast stei­

eller skrue. Når vi må kappe steinen øverst,

nen i overkant. Vi fester steinen fortløpende

er det vanligvis behov for å justere høyden

mens vi legger. Stein som ligger rundt gjen­

på øverste lekte for at den øvre steinraden

nomføringer eller blir tilpasset mot valm,

skal ha samme helling som de andre på

bør alltid sikres. En anbefaler at hver tredje

taket. Påforingen må vi eventuelt tilpasse på

stein festes, men ved takvinkler på over 45°

stedet alt etter hvor mye som kappes bort,

bør all stein forankres. På utsatte tak og i

og hvilken tykkelse steinen har. Vi kan

værharde strøk bør all takstein festes, uan­

kappe steinen med en vinkelsliper som vi

sett takfall.

har montert en steinskive eller diamant-

skive på.

Når vi skal begynne selve leggingen av tak­ steinen, bør vi alltid kontrollere taklengden

Ved mønet er det som sagt viktig at det blir

ved raft og møne og diagonalene på tak­

god ventilasjon. Hvis vi har et ventilert

flaten. Da har vi mulighet til å justere even­

møne i undertaket, skal vi bruke mønefolie

tuelle avvik under leggingen. Særlig ved

for å hindre at det driver inn snø, regn osv.

rehabiliteringsarbeid kan dette være nød­

Se figuren.

vendig. Vi begynner leggingen nederst på taket og legger en hel rad for å se om stei­

nen går opp i bredden. Bruker vi gavlstein,

208

Tak, tekking, renner og beslag

må takbredden gå opp i hele stein, og gjør

forskjellige paller. Hvis en stein ikke ligger

den ikke det, må gavlene bygges ut. Ved

godt fordi den har vridd seg under bren­

leggingen må vi passe på at klakken ligger

ning, vraker vi den. Vi arbeider oss opp til

på oversiden av lekten, og at vi ikke forsky­

mønet fra begge sider. Dersom vi legger

ver steinen slik at den kommer i beknip. Vi

tung stein på et bygg før det er stivet opp

holder steinrekkene så rette som mulig ved

med plater e.l., kan hele bygget forskyve

at vi legger ut øverste og nederste steinrad

seg hvis vi legger en hel side om gangen.

og deretter merker hver fjerde rekke med

Arbeid på taket krever at du er særlig akt­

krittsnor, rettholt e.l. Skadet stein skal ikke

som. Det er fort gjort å snuble i en lekte slik

legges på. Noen taksteintyper kan ha farge -

at du faller ned av taket.

nyanser, og derfor bør vi blande stein fra

Slik legger du takstein

A Start i nederste høyre hjørne. Først legges neder­ ste steinrad ved takrennen for å kontrollere at utspring i gavlene er rett avpasset.

B

Leggingen fortsetter med å legge tre stein i bredden, nedenfra og helt opp til mønet. Deretter kontrolleres det at rekkene er helt snor­ rette før flere stein legges. Andre siden av taket legges på den samme måten.

c

Resten av taket legges på begge sider.

209

Tak, tekking, renner og beslag

Husk at montering av takstein er like mye

(vinkelrenna) legger vi beslag på tilsvarende

en oppgave for en blikkenslager som for en

måte som ved taksteintekking.Tekking ved

tømrer!

takgjennnomføringer, for eksempel piper,

må skje fortløpende mens leggingen av shingel pågår, slik at beslaget skal kunne tekke på en ordentlig måte. Ved tilslutning

TEKKING MED SKIFER Naturskifer legges på sløyfer og lekter på samme måte som takstein, og den spikres

fast til lektene. Sløyfene bør være minst 20-25 mm tykke lagt i en avstand på

til vegger må vi sørge for skottrenner inn­

under skifertaket. Det kommer vi tilbake til i avsnittet om beslag senere i kapittelet. Vi

viser også til aktuelle NBI-blad.

300-400 mm. Lektene må tilpasses dimen-

sjonerende snølast på stedet.Ved 2,5 kN/m mellom lektene må tilpasses takskiferen.

TEKKING MED TAKSTEINIMITERTE TAKPANNER

Lekteavstand er avstanden fra den nedre

Ved montering av takpanner er det en for­

enden på skiferen til spikerhakk minus

del å bruke en drill med trinnløs regulerbar

omlegg. Omlegget må ikke være mindre

hastighet og reversering. Dersom drillen

enn 50 mm. På større heller kan det være

også har momentinnstilling for tiltrekking

velger vi 23 mm • 48 mm lekter. Avstanden

aktuelt

med

større

overdekning.

Den

av skruer, er det bare en fordel. For å kappe

nederste lekten legges gjerne ca. 30 mm opp fra nedkant av takflaten (fra forplatten).

platene kan det være aktuelt med platesaks eller elektrisk stikksag. Å bruke en niblings-

Denne lekten må som ved takstein bygges

maskin er likevel det enkleste. Å tenke på å

opp for at det ikke skal bli fall på takflaten

bruke kappeskive er absolutt forbudt! Vi sier

ved avslutning mot takrenna. Lekten byg­

det en gang til: Det er ikke tillatt å bruke

ges opp med en skiferhelles tykkelse høyere

kappeskive på vinkelsliper til dette arbeidet!

enn de andre lektene oppover taket.

Før vi begynner arbeidet, er det viktig å

Skiferstein finnes i mange typer, og hver

undersøke om at taket er rett. Det kan vi

type leveres som gavlstein, normalstein og

gjøre ved å måle diagonalene på taket. Er

fotstein. Ved legging starter vi med fotstein

de like lange, er taket rett og i vinkel. Hvis

og avslutter ved møne med heistein. Derfor

det er bare små avvik på inntil 2-4 cm, kan

kan det være aktuelt a justere med omlegget

det kompenseres med gavlbeslaget. Er det

for å få det til. Feste av skifer skjer ved

mer, må vi eventuelt vurdere å kombinere

spikring med skiferstift, plassert i hakk

det med en skottrenne mot gavlbeslaget.

eller hull i skiferhellene. Ved mønet og

Ved rehabilitering bør vi også undersøke

gavlen må vi legge beslag. På gavlen kan

om det finnes skjulte skader som råte eller

det være akutelt å legge ut en skottrenne

annet, og eventuelt utbedre det før tak-

eller gavlrenne som avsluttes med et vann-

pannene monteres. Dersom det er piper,

bord

210

og

vannbordbeslag.

I

gradrenna

ventilasjonskanaler eller

annen

takgjen-

Tak, tekking, renner og beslag

nomføring på takflaten, må det måles spesi­

22 (1 : 2,5), skal vi legge inn en ekstra

elt og klargjøres tidlig. Beslag til dette må

sløyfe (strølekt) under de tre nederste bære­

vi plassere separat alt etter utseende og

lektene og 1,0 m inn fra gavlene. Det er i

plassering. En fottekking basert på bruk av

disse feltene på taket snø- og vindlastene er

overgangspanne som takpanneleverandøren

størst. Dersom det er panner av aluminium

kan skaffe til veie, er en metode å angripe

som er valgt, bør vi legge strimler av for-

problemet på. Alternativt kan vi bruke tra­

hudningspapp oppå alle bærelektene som

disjonelt fottekkingsbeslag eller heltekking

underlag for platene. Dermed er det mulig å

med tilpassing til platene som om det skulle

begrense kneppelyder når materialet be­

vært takstein. Her kan vi enten tilpasse med

veger seg (ekspansjon).

en blykrage eller en metallplate av samme type, farge og kvalitet som i takpannen ellers. For at vi skal kunne bruke de fleste

takpannene, må det være et takfall på mer

enn 14°. Det kan du kontrollere ved å måle på gavlveggen. Der måler du horisontal av­ stand fra nedre kant av takflaten og inn 3 m. Gjennom dette stedet måler du 75 cm rett

opp. Er den vertikale avstanden opp til

Dersom platene skal legges ut over sutak på nybygg, monterer vi bærelekter 36-48 mm

med en lekteavstand på 400 mm. Men vi må huske på at senteravstanden mellom de nederste to lektene ved takfoten skal være 385 mm. Lektene festes med to galvani­

serte spiker 100 • 4,0 eller med en lekte-

skrue.

taket 75 cm eller mer, er taket på 14° eller

mer. Platene festes med selvborende skruer. Når

vi setter inn en bits i drillen som er tilpasset det sekskantede hodet på skruen, blir inn-

NB! Rillen skal være på undersiden ved montering

festingen svært enkel. Det trengs bærelekter til noen modeller, og

dem monterer vi på tvers av fallretningen

Bærelekt 36x48 mm

oppe på sløyfene, akkurat som vi nevnte

under

avsnittet

om

taksteinmontering.

Senteravstanden skal være 400 mm eller til­ passet den takpannen som brukes. Bære-

lektene må dimensjoneres etter undertaktypen og ut fra den dimensjonerende snø-

lasten på stedet der takpannene skal monte­ res. Dersom den dimensjonerende snølasten

er 2,5 kN/m2 og taktroa er et bordtak med

papp, kan bærelektene være 30 • 48 mm.

Dersom

det

er

mindre

takvinkel

enn

Taksteinpanner pa nybygg med sutak. Legg merke til lekteavstand

Tak, tekking, renner og beslag

Er undertaket av bord eller plater med en

ste oppgaven å fjerne gammel takstein. Der­

tykkelse på minst 17 mm og dessuten tek­

etter sjekker vi at underlagspappen er tett.

ket med underlagspapp, monterer vi sløyfer

Dersom det trengs, må sløyfer og/eller lek­

(strølekter) i takfallretningen. Dimensjonen

ter skiftes. Så må lekteavstanden sjekkes og

på den er 11 • 36 mm i en avstand på

tilpasses takpannen. Hvis takpannene skal

600 mm. Oppå sløyfene monterer vi bære-

monteres på tak med shingel- eller papp-

lektene 30 • 48 mm med en lekteavstand på

tekking, bør vi bruke sløyfer og lekter, som

400 mm. Avstanden mellom de to nederste

vi nevnte ovenfor i forbindelse med tekking

skal være 385 fra senter til senter. Bære-

på undertak av bord eller plater. Riktignok

lekten festes med to galvaniserte spikrer på

kan pannene monteres direkte uten sløyfer

100 • 4,0 mm der de krysser sløyfene, eller

og lekter, men det krever at taket er så plant

med en lekteskrue. Når vi har i oppdrag å

at skruene presser pannene ned mot under­

skifte fra takstein til takpanner, blir den før-

laget. Platene monteres alltid fra høyre mot ven­

stre. Vi må være nøyaktige med å montere den første platen vinkelrett mot takfoten. Å kompensere en vinkelfeil senere er vanske­ lig fordi platene er profilert både i lengde­

retning og tverretning. Først monterer vi pannen nederst til høyre på takflaten. Der­

etter monterer vi platen umiddelbart til venstre for den. Så fortsetter vi med platen

ovenfor den første og helt til høyre på taket. Nummer fire monteres til venstre for

nummer to, og så legger vi den femte til venstre for den tredje. Pannene festes i pro-

Takstemsplatene legges pd lekter og sløyfer

Innfesting av takpanner

212

Montering av taksteinpanner. Platene monteres / denne rekkefølgen

Tak, tekking, renner og beslag

filbunnen med skruer 4,8 • 35 mm av god­

utvidelsen dersom takfallet er mellom 7 og

kjent type. Ved endeomlegg setter vi en

12 m. Det gjør du ved å bore den øverste

skrue i hver profilbunn. Ellers setter vi en

platen før innfesting med et bor 0 8 mm i

skrue i hver andre pannerad (annenhver

hvert endeomlegg på de platene som mon­

lekt) og setter alltid en skrue i hver panne­

teres ut over denne lengden. Skruene har en

rad (hver lekt) ved sideomlegg.

dimensjon på 0 5,5 mm. Dermed blir det

Mønepannen monteres med et profilert tetningsbånd mot den øverste takpannen på

hver side. Mønepannen skrus i annenhver profiltopp med skruedimensjon 4,8 ■ 20 mm. Alle skruene som brukes, skal være utstyrt

med pakning. Pannene tåler å tråkkes på i profilbunnen, men husk alltid å børste bort

rom for ekspansjon.

Ved innfesting av

beslagene gjelder det at de får anledning til å bevege seg fritt og ikke blir festet i

omlegget. Ved takflater på over 12 m må vi

vurdere andre tiltak, som å legge inn spesi­

elle ekspansjonsskjøter eller velge plater av stål.

spon etter niblermaskin eller annet som kan

For øvrig er det lurt å følge takpanneleve-

ødelegge overflaten på pannene før du trår.

randørens monteringsanvisninger for de

Takrenner med tilhørende bordtakbeslag og kilrenner (gradrenner) skal være montert

før vi monterer pannen. Gavlbeslag avslut­

ter takpannene på hver side. Husk at dersom du bruker takpanner av

ulike modellene. Det står mange detaljer og

nyttige tips i veiledninger som hjelper oss til

å

lykkes

med

monteringen.

Dette

tekkingsarbeidet passer godt for blikken­ slagere,

selv

om

også

tømrere

utfører

arbeidet.

aluminium, må du ta hensyn til lengde-

2/3

Tak, tekking, renner og beslag

TEKKING MED TAKPAPP

direkte ned på bordtakbeslaget med varm­

Papp og takshingel er mye benyttet på små­

luft eller flammebrenneren. Ved behov kan

hus i dag. Det er enkelt og raskt å legge, og

det være aktuelt å bruke tre striper fuge-

materialene leveres i flere farger. Shingel

masse eller lim ekstra. Husk at bordtak­

mønstre.Vanlige

beslaget må være ca. 100 mm langt ved

farger er svart, skifergrå og teglrød. Papp-

papp- og shingeltekte tak. Ved piper skal

tekking på tretak utføres enten som tolags-

belegget ligge oppå den delen av beslaget

tekking med en underlagspapp og en over-

som vender mot takflaten i bakkant og på

lagspapp eller som systemer som er bereg­

sidene og under i forkant. Ved gesimser og

net på ettlagstekking med sveiste skjøter.

vindskier skal belegget legges opp over

finnes

dessuten

i

flere

Ved tolagstekking legger vi de to lagene hver sin vei, og det underste laget ligger

parallelt med mønet, mens topplaget faller vinkelrett fra mønet til raftet. Ettlagspappen

legger vi som topplaget ved tolags papptekking. Belegget rulles ut og stiftes til under-

taket med pappstift, kramper eller skruer

med beslag. I pappkanten er det en tynn

kanten og festes der. Deretter legger vi

beslaget slik at det gir god overdekning.

Papptak tekkes som regel av faglærte tak-

tekkere, men også andre faggrupper må av og til gjøre det, også blikkenslageren. En

del av de nyere produktene markedsføres for selvbyggere. Til disse produktene hører

det en leggeveiledning som er enkel å følge.

smeltefolie i omlegget. Omlegget er gjerne

Det er særlig den lave vekten som er en for­

100 mm bredt. Dermed sveiser vi pappen

del ved denne tekkemetoden. Spredning av

enkelt og raskt med flammebrenner eller

en eventuell brann blir også forsinket, for

varmluft. Ved takfoten sveiser vi belegget

materialet gir ikke lufttilførsel til konstruk-

Montenng/klebing

Sveis belegget direkte ned pd takfotbeslaget. Fugemasse kan ogsa brukes

214

Tak, tekking, renner og beslag

sjonen under. Glassfiberen i shingel er

undertak er 15 mm rupanel, 12 mm kryss-

ikke-brennbar og

finer eller

overflateasfalten

selv-

13

mm

vannfast

sponplate.

slokkende, slik at en eventuell brann ikke

Shingel er beregnet på montering på kalde

sprer seg eller blir holdt ved like. En

tak. Når vi skal montere, må vi ha en ham­

begrensning med shingel er at den ikke bør

mer og 2,8/25 pappstift eller en stifte­

brukes ved takfall under 18°. Banebredden

maskin med kramper. Vi trenger fugemasse

1000 mm, mens lengden på

eller asfaltlim og kutte- og måleverktøy.

rullen kan veksle fra 7,0 til 15 m avhengig

Det er lurt å bruke en krittsnor til snor-

av produktet.

slåing av plateskjøter vinkelrett på taket,

er gjerne

slik at takshingelen blir montert riktig og

sluttproduktet er harmonisk og ikke skjevt

TEKKING MED TAKSHINGEL

å se på. Dersom det er kjølig vær under leg­

Takshingel leveres også som en rekke for­

gingen, med temperaturer under 5 °C, er

skjellige produkter, både når det gjelder

det greitt å bruke varmluftspistol eller pro-

farge og format. Fargene omfatter skifer-

panbrenner. Klebefeltet på undersiden av

svart, gråtoner, teglrød, en rekke andre rød­

takshingelen

brune farger og irrgrønt. Shingelen er bygd

trykker vi tungene på takshingelen fast.

opp rundt en glassfiberstamme, med et lag

Eventuell takrenne og bordtakbeslag må

stabiliserende asfalt som er tykkere på over­

være lagt ut før monteringarbeidet med

siden enn på undersiden. På oversiden er

takshingel

det lagt et lag skiferstrø og på undersiden et

ringen ved takfoten ved at vi legger takfot-

lag sand. Dermed blir det et stabilt og skli-

platene i flukt med bordtaksbeslaget. Folien

sikkert taktekkingsmateriale. Som vi da

på baksiden av takfotplatene fjernes før

skjønner, er takshingel slett ikke papp. Pro­

montering. For at platene skal klebe godt

duktet er uorganisk, brannsikkert og uslite­

mot beslaget, bør det være fugemasse eller

lig. Det trekker ikke til seg fuktighet og er

lim på beslaget før montering. Klebefeltet

legges

på takfotplaten skal vende ned mot tak­

gammel papp eller gammel

foten, og stiften skal settes i klebefeltet. Så

shingel. Leverandøren av takshingel leverer

begynner vi monteringen av takshingelen

detaljerte leggeanvisninger med produk­

fra midten av taket og ut til hver side. Den

tene sine, og vi viser til dem ved behov. Vi

første takshingelraden legges på takfot­

skal likevel her kort gjennomgå prinsip­

platene og kant i kant med dem. Takshing-

pene ved montering.

eltungene skal dekke klebefeltet på fotpla-

vedlikeholdsfritt.

direkte på

Takshingel

kan

Takshingel kan legges ut ved takfall fra 18°

varmes

begynner.

forsiktig.

Vi

starter

Deretter

monte­

ten. Så stifter vi shingelen med fire galvani­

direkte på bærende underlag. Ved takfall

serte pappstifter og ca. 25 mm over hvert

mellom 15° og 18° er det nødvendig å

innsnitt i nedre asfaltstripe, plasserer taks-

legge takbelegg under. Underlaget bør være

hingelplaten i ledesporet og stifter i motsatt

så flatt som mulig og uten ujevnheter. Gode

ende først. Platene må monteres nøyaktig

215

Tak, tekking, renner og beslag

Legging av shingel ved takfot

inntil hverandre. Ledesporet sikrer dermed

riktig høyde på den neste platen. Når dette

er gjort, kjenner vi etter at takshingeltungen flukter horisontalt med innsnittet i

raden under. Så stifter vi på hver side av plateskjøten. Når den første raden med tak-

shingel er lagt, snorslår vi en plateskjøt omtrent midt på taket og vinkelrett på tak-

foten. Deretter legger vi neste takshingelrad forskjøvet en halv tungebredde og snorslår

også denne takshingelraden parallelt med den første. Monteringen fortsetter fra mid­ ten og ut til hver side. Ved vindskier skal

det være montert en trekantlekte som takshingelen bøyes opp på over. Vi stifter shingelen og renskjærer den langs kanten

av vindskien. Over avslutningen legger vi et vannbord

eller

vannbordbeslag

(israft-

beslag). Ved arbeid med pipebeslag og luftepiper i denne forbindelsen må vi ha gjort dem klar på forhånd, og monteringen skjer i fortset­

telsen av utleggingen av takshingelen. Vi

gjør inntekkingen slik at shingelen blir ført opp til forkanten av pipa og pipebeslaget

dekker klebefeltene på den underliggende

takshingelen. I overkant og langs sidene

stifter vi beslaget fast til undertaket før

videre montering. Vi stifter slik at takshing­ elen

dekker stiftene.

Takshingelen skal

ligge oppå pipebeslaget på sidene og i over­ kant bak pipa, og den skal renskjæres ca.

1,5 cm fra beslaget. Takshingeltunger som blir liggende oppå beslagsflensen, klistres

til hverandre og til beslaget med fugemasse

eller lim. Denne teknikken bruker vi ved alle takgjennomføringer. Ved mønekammen

kan den siste takshingelraden renskjæres

216

Tak, tekking, renner og beslag

eller bøyes over mønet og stiftes ned. Den

(NS) 3530. Dette materialet egner seg til

må avsluttes så høyt at møneplaten dekker

alle

klebefeltene på den øverste takshingel-

miljødebatten har klorforbindelser kommet

raden. Deretter fjerner vi folien på baksiden

sterkt i søkelyset. De reagerer nemlig med

av møneplaten. Platen bøyes over mønet og

vann og danner saltsyre, som igjen angriper

stiftes i klebefeltene. Vi legger den neste

andre stoffer, først og fremst stål og jern,

platen med halve platen som overlapp, slik

slik at det blir rustangrep. Produsentene

at klebefeltene hele tiden er dekt. Er det

kan gi nærmere opplysninger om hvilke

kjølig vær, må vi kanskje varme møne-

stoffer som påvirker folien.

platene før monteringen.

typer

underlag.

I

den

generelle

Positive miljøegenskaper:

Se også i Byggfaghåndboka for flere mate-

•

Ingen lukt

rialopplysninger om takpapp og shingel.

•

Ufarlig å håndtere

•

Angripes ikke av sopp eller bakterier

•

Termoplastisk, det vil si at materialet blir mykere ved oppvarming

TEKKING MED FOLIE For tekking av flate tak (takvinkel < 6°)

bruker vi helst en folie med polyesterstamme som taktekkingsmateriale. Folier kan også ha stamme av glassfiber. Poly-

Negative miljøegenskaper: •

Ved brann frigjøres det mye sot og saltsyredamp

•

Tåler dårlig skarpe gjenstander

esterarmert folie gir et mye sterkere belegg,

og den tilfredsstiller brannklasse i bygge­

Folien leveres på rull i flere farger. Sveis-

forskriftene og kravene i Norsk Standard

barheten kan reduseres dersom rullene lag-

217

Tak, tekking, renner og beslag

res slik at vann trekker inn i folien. Derfor

Bordene kan være impregnert med forskjel­

bør den lagres stående på pall. Går det en

lige typer impregnering, og det er frest for­

tid før vi skal bruke den, bør den være til­

skjellige spor eller små renner inn i bor­

dekket. Skulle det ta fyr i tekkematerialet,

dene. Bordene blir festet til lekter. Det er

kan brannen slokkes med CO2, pulver eller

viktig at arbeidet blir utført nøyaktig og

vann.

samvittighetsfullt, og slikt tekkearbeid blir

Minimumsfall på taket bør være 1,5°. Slike

ofte utført av tømrere.

tak har ofte innvendig sluk og takgjennomføringer. Taket er gjerne utstyrt med en

oppkant, som vi kaller gesims. På gesimsen

TEKKING MED TORV

blir det behov for beslag som dekker enden

Torvtak har lang tradisjon i Norge. Torv­

på folien.

takene blir lagt på undertak av bord. Denne

Varmluftssveising er i dag den mest benyt­

tede sveisemetoden når en skal legge folie. Sveisingen

foregår

med

flammebrenner

eller varmluft. Folien er termoplastisk, det

vil si at den blir myk ved oppvarming, og flatene kan presses sammen til «hel ved»

(vulkaniseres). Røyken som dannes når vi sveiser, er giftig!

taktroa må være tykkere enn ved andre tekkemetoder fordi torva veier så mye, sær­ lig når den er våt. Oppå taktroa la folk fra 6

til 16 lag med bjørkenever og så to lag med torv. Holdbarheten var avhengig av antall

neverlag, men en regnet med fra 30 til 100 år. Torvlaget skal være minst 15 cm tykt, og

da blir vekten av et torvtak 400 kg + snølast per kvadratmeter. I dag bruker vi

Vi kan også bruke sveisevæske for å sam­

grunnmurplater som underlag i stedet for

menføye i skjøtene. Der det er PVC i over­

never og har never bare ved foten av taket

flaten, blir den løst opp, og når vi presser

for å bevare det gamle preget. Torvtak er i

sammen lagene som er påført sveisevæske,

den siste tiden blitt mer vanlig igjen, særlig

blir de som ett stykke. Sveisevæsken er

pa hytter, men også flere andre nye bygg

svært eksplosjonsfarlig, så den må brukes

har fått torvtekking. Torva gir en forholds­

med forsiktighet. Innendørs eller i «brøn­

vis god isolasjon, og noen steder kan du se

ner» er en gnist nok til å antenne gassen,

at taket på bygget er trukket ekstra langt

som er tyngre enn luft. Slike belegg bør

ned mot bakken og tekket med torv for å

monteres av en faglært taktekker.

dempe støy fra for eksempel trafikkerte veier. Det er som regel tømrere som gjør

tekkearbeid med torv.

TEKKING MED YTTERTAK AV TRE

Takvinkelen på torvtak bør være mellom

Det er bordtekking på noen eldre byg­

1 5° og 27°. Dersom takvinkelen er under

ningen Tekking med bord blir også benyt­

1 5°, bør en bruke ekstra sikring med store

tet i dag, og det blir levert flere typer bord

grunnmurplater

som er spesialbehandlet for akkurat dette.

skjøtebånd. Dersom takvinkelen er mer enn

218

og

ekstra

tetting

med

Tak, tekking, renner og beslag

27°, må torva forankres med jordarme-

gummipakning.

ringsnett. Alt treverk som kommer i kon­

være mindre enn ca. 14°. Skruene bør festes

takt med torva, må være trykkimpregnert.

i bunnen av bølgene for at det skal bli godt

Alle beslag på torvtak, som pipebeslag, tak-

klem på pakningen. Det finnes også skruer

gjennomføringer og andre anslutninger, må

som er spesielt beregnet til feste på bølge­

være i materiale som er motstandsdyktige

toppen. Vi bør ikke bruke spiker. Ellers må

mot humussyrer. Derfor bruker en helst bly

vi sørge for tilstrekkelig omlegg. I mønet

eller kobber. Når vi skal montere pipe­

må vi tette med profilerte tettebånd eller

beslag, gjør vi det i forbindelse med utleg­

beslag som er tilpasset plateprofilen.

Takhelningen

må

ikke

ging av underlagsplaten.

TEKKING MED PROFILERTE METALLPLATER Monteringen av profilerte metallplater fore­

går etter det samme prinsippet som monte­ ring av takstein. Vi legger ut sløyfer og lekter over undertaket og fester platene til dette

underlaget

med

skruer

som

har Plateskjøt på tak

Strølekt 25x25

Ved restaurering

Ved nybygg

Bærelekt 25x50

Montering av profilerte metallplater

219

Tak, tekking, renner og beslag

LODDET SINKTEKKING På mindre balkonger og verandagulv kan

det også være aktuelt å tekke. Iblant kan vi bruke papp som er lagt i asfalt, mens andre

og krymping i takt med temperatursving­ ninger. Det har ofte vært et problem med at sinkplater sprekker i falsene eller i nær­

heten av dem.

ganger er det riktig å legge ut folietekking

Under sinktekkingen skal det alltid ligge en

med sveiste skjøter.

myk underlagspapp som er fri for salter

eller stoffer som kan angripe sinken. Oppå

Fra gammelt av var det vanlig å legge ut en

sinktekkingen bør vi legge en gangrist som

sinktekking med loddete skjøter, og i store

er laget av ikke-impregnerte trematerialer

deler av landet er denne tekkemetoden

som males. Bruker vi impregnerte materia­

fremdeles svært aktuell. Tidligere het det

ler, må vi male dem for å hindre at sinken

seg at en skulle bruke små sinkplater i num­

korroderer. Saltene i impregneringen (blant

mer 13 (0,74) eller 14 (0,82) mm tykkelse.

annet kobbersalter) løser seg i regnvær og

Formatet kunne variere fra ca. 660 -550 mm

legger seg på sinkplatene, slik at sinken

og oppover. Norsk Standard beskrev for-

tæres bort etter hvert. På samme måte må vi

matstørrelsen til 1000 • 820 mm. Vi an­

fraråde bruk av havsalt eller koksalt på en

befaler en maksimalstørrelse på sinkplatene

sinktekket veranda for å skynde på issmel­

på høyst 1000 • 1000 mm, men en bør

ting på senvinteren.

helst bruke mindre plater. Dermed kan vi

ikke gammel etter slik behandling! Ved

takle problemene med ekspansjon i en sink­

siden av å beskytte sinken for direkte gang­

tekking på en ordentlig måte. Det gamle

trafikk gir treristene også skygge, slik at

problemet med loddete sinktekkinger er sli­

temperaturen på overflaten ikke blir høyere

tasje på grunn av gangtrafikk og krefter

enn lufttemperaturen. Som vi har nevnt før

som belaster skjøtene på grunn av utvidelse

i boka, gir direkte solinnstråling overflate-

220

Sinktekkingen blir

Tak, tekking, renner og beslag

Loddet område

Hengeskive

temperaturer på godt over 50 °C, slik at det

Innfesting av sinken til underlaget har vært

blir store ekspansjonskrefter. Når vi skal

gjort med direkte spikring i to sidekanter

tekke verandagulv som vender mot sol­

med

siden, bør vi bruke tykkere plater enn på

Deretter har en lagt platene i omlegg og

gulv som vender mot skyggesiden.

tinnloddet. Dette blir en fast forbindelse

Vi lager skjøtene med 3 cm omlegg og tinnlodder omhyggelig, og det må være god gjennomlodding i loddefugen. Mot

trevegg skal sinken gå opp ca. 200 mm og ligge innenfor panelet.

Mot vegger av

murverk eller betong må sinken føres opp 200 mm og inn med vannfals (omslag) i en

ca. 20 mm dyp fuge. Beslaget spikres godt i

forsinket skiferstift

eller pappstift.

som gir sinken små muligheter til å takle ekspansjonen. Vi bør heller legge platene

med

klemte

skjøter.

Dermed

fester

vi

platene indirekte til underlaget, og sinken

får arbeide fritt ved temperaturforskjeller. Metoden går ut på at vi legger ut 30-50 mm

brede remser av sink i samme tykkelse som tekkingen. Remsene bør være ca. 100 mm

fugen med stålstifter. Deretter forsegler vi spalten med en myk fugemasse med gode hefteegenskaper.

Arbeidet begynner ved

takfoten der vi fester platene med et omslag i

rundt et sprangblikk. Her bør vi ta hensyn

i i

til utvidelse slik at vi knekker sinken om

sprangblikket med litt klaring. Hvis det er

?i 1 Br

lagt opp takrenner i ytterkant, knekker vi

bordtakbeslaget som et sprangblikk. Der­

etter legger vi platene side om side og inn­

over verandaen. På sidene knekker vi opp en kant på 20 mm, som skal tjene som lav-

fals for feste av en hengeskive. Hengeskiven kan være i sink eller en plastbelagt stålplate,

Platene loddes sammen i skravert område

! .I I I iI II i

Rimser 30 mm stiftes og klemmer kanten av hver plate i tekkingen

og vi fester den når sinktekkingen ellers er

ferdig.

Klemte skjøter i loddet sinktekking

221

Tak, tekking, renner og beslag

Sinktekking

Stiftet klemlist Loddefuge

Papp Sinktekking

'///////////////zr///////' Prinsipp for klemte skjøter ved sinktekking av veranda

kortere enn sinkplatene hver vei, slik at det

Kobber til rekkverk

ikke skal bygge seg til for mye materiale i hjørnene der platene møtes. Når vi har lagt

Når sinktekkingen er på plass på en veranda, trengs det ofte et rekkverk. Å feste

den første sinkplaten, falset til sprangblik-

et rekkverk på sinkplatene kan kanskje by

ket og festet med klamrer over den opp-

på problemer, men vi skal se på to metoder

knekte sidekanten, legger vi plateremsen ut

vi kan bruke her. Vi går ut fra at rekkverket

og stifter den til underlaget. Remsen legges

er laget av tremateriale, og at vannet skal

med ca. 1 5-20 mm omlegg på sinkplaten.

renne av fra sinktekkingen til takrenna i

Over den legger vi så den neste platen med

forkant av verandaen.

tilstrekkelig omlegg, slik at det blir en god

rekkverket monteres på en hel bunnsvill

forbindelse

ved

tinnlodding

Derfor kan ikke

mellom

direkte ned på platene. Derimot kan svillen

platene. Tinnet må ikke få anledning til å

deles i korte stykker på for eksempel

trekke så langt inn at den klemte remsen

150 mm. Denne svillen heltekker vi med

blir tinnloddet til noen av sinkplatene. Ved

tinnloddet sink. Sinken utstyres med «lep­

denne metoden er det mulig å begrense

per» som kan loddes til tekkingen. Deretter

problemene med skjøter som revner.

monterer vi stolpene oppå dem uten at vi

tar hull i tekkeplatene. En annen og mye brukt metode er å lage til små kjegle-

formede trakter på 100 mm høyde og med grunnflatediameter på 100 mm. I den ene

222

Tak, tekking, renner og beslag

enden sveifer vi opp en kant som skal tjene som loddekant til sinkplatene. I toppen tar

TEKKING MED PLANE METALL­ PLATER

vi ut en utsparing for et varmgalvanisert

Skivetekking, båndtekking

10 mm rundtjern. Dette jernet er så langt at det føres opp til og inn i treverket i stol­

pene. Den andre enden kan være avsluttet

med en varmgalvanisert skive som tjener som anleggsflate mot sinken. Noen sløyfer

denne skiven.

Koppene skal tinnloddes

omhyggelig til sinkplatene. Gjennom stål­

Den vanligste tekkemetoden for blikken­ slagere er heltekking med tynnplater av

metall. Det brukes flere forskjellige metaller og skjøtemetoder som er tilpasset metal­

lene. Platene leveres både på rull og i plate-

formater.

pinnen overføres kraften fra rekkverket til

Metoden blir kalt båndtekking dersom vi

verandagulvet.

benytter plate fra rull til ubrutte lengder og med baner fra mønet til raftet. Lengdene

skjøtes med falser langsetter platebåndet i

Stolper og bunnsvill til rekkverk

takfallretningen.

Båndtekking på tak

Dersom vi bruker et eller annet tilpasset plateformat, må vi skjøte platene på tvers. Prinsipp for «kopper» som barer rekkverk

Vi kaller denne metoden for skivetekking.

De vanligste metallene til taktekking er plastbelagt stål, kobber, RZ-sink, alumi­ nium og forsinket stål. For at heltekkingen skal holde seg tett, må vi beregne monn for

temperaturutvidelsen og stryke fugemasse i skjøtene. For at taket skal bli tett med en

slik tekking, må det ha et takfall som er

223

Tak, tekking, renner og beslag

Skivetekking pa tak

større enn 7°, og vi må legge ut på et stabilt

Ved tekking i randsonen bør vi av hensyn

undertak, helst taktro av takbord, kryss-

til vindkreftene halvere båndbredden. En

finer eller spon. Oppå undertaket legger vi

regel kan være grei å huske: Randsonen blir

ut et lag underlagspapp med polyester-

regnet til 10 % av horisontal lengde på

stamme, som er solid og tåler bedre arbei­

taket i begge ender. Er taket i husets leng­

det i forbindelse med taktekkingen. Vi bør

deretning 25 m langt, blir randsonen 2,5 m

ikke bruke D-papp. Platematerialene som

parallelt med og på hver ytterkant av taket,

kan benyttes, har vi gjennomgått tidligere i

regnet fra møne til raftet.

boka. Her skal vi kort nevne aktuelle plate-

tykkelser: •

Stål 0,6 mm med båndbredde 670 mm

•

Aluminium 0,7 mm med båndbredde 600 mm

•

Kobber 0,6 mm med båndbredde 670 mm

•

Sink 0,6 mm båndbredde 670 mm

Skivetekking, eller platetekking som det også blir kalt, er en falset tekking med plater som er forarbeidet i bestemte forma­

ter. Når vi tilpasser formatene til utgangs-

materialet, utnytter vi platematerialet opti­ malt. Vanligvis legger en likevel vekt på å

framstille slike plater med bredder på ca. 600 mm, men det finnes også andre bred­ der. Vi skjøter platene sideveis med enkle

eller dobbelte stangfalser og med enkle

eller dobbelte hukfalser som tverrfalser på

224

Tak, tekking, renner og beslag

tvers av takfallet. Ekspansjon i tekkemateri-

alet blir tatt opp i falsene ved at vi lager et tillegg på 5 mm sideveis. I tverrfalsene må

5 x platetykkelse

vi også legge inn rom for utvidelse.

Båndtekking er en falset tekking der de

ferdigfalsede banene danner hele ubrutte

lengder på opptil ca. 15 m for stål og ca.

10

m

for

andre

metaller.

Ved

større

taklengder i fallretningen må vi bruke tverrfalser for å ta opp ekspansjon.

Tekkeredskapene

er

gjennomløpssaks,

klubbe, hammer, falstang, falsjern og knos­ ter. Dessuten er visegripetenger uunnvær­

lige. For større tekkearbeider bruker vi tak-

falsmaskiner for å ta opp og lukke falser Ved skivetekkingforskyves tverrfalsen ofre halve platelengden for at ikke stangfalsen skal besta av for mange platetykkelser i knutepunktene. For­ skyvningen bør være minst 50 mm

med. I tillegg Gnnes det mye spesialverktøy

som er til stor hjelp og nytte ved opptak og

lukking av falser.

225

Tak, tekking, renner og beslag

Innfesting

rer. For å tette i falsene bruker vi blant

Tekkingen skal festes til underlaget med

annet falsolje som vi stryker på alle be­

faste og bevegelige klamrer, og innfes-

røringsflatene mellom platene i falsen.

tingen skjer ved skjult klamring. Feste-

punktene blir skjult under den ferdige tek­ kingen. Klamrene bør helst være laget av

rustfrie materialer, men til kobber kan de være av samme materiale. En bruker to

typer klamrer: faste og bevegelige. Klam­

Alle materialer utvider seg eller krymper ved endringer i temperaturen. Du kan lese

mer om det under hvert av materialene. Ved

tekkingsarbeid må du ta tilstrekkelig hen­

syn til det når du har valgt platemateriale.

rene monteres slik at de omslutter falsen og

Taktekkingen skal ha en fast sone på ca.

står langsetter den i en avstand på maksi­

2 m. I denne sonen bruker vi faste klamrer.

malt 450 mm. I randsonene (ytterkanten av

Ellers bruker vi glideklamrer (bevegelige

taket) kan det være nødvendig å minske

klamrer). For at materialene skal oppføre

avstanden til ca. 250 mm. Som vi husker,

seg likt over hele takflaten, er det viktig at

blir det sterke sugkrefter i randsonen på

den faste sonen ligger på samme horison­

samme

tale linje på taket. Der taklengden over­

enten vi bruker faste eller bevegelige klam­

stiger de maksimalt tillatte banelengdene,

tak.

226

Klammeravstanden

er

den

Tak, tekking, renner og beslag

skjøter vi dem ved hjelp av metoder som

gjør at ekspansjonen blir tatt opp. Det kan være med sprang i takflaten eller falser som tillater utvidelsesmuligheter. På slike tak­

flater kan det da bli aktuelt med flere faste soner oppover taket enn en for hver banelengde. Ofte er de faste sonene bestemt ut

fra taklyrer, arker og annet som ikke kan ta

opp bevegelser. I prinsippet er det likevel

takfallet som bestemmer beliggenheten av

de faste sonene. Her viser vi til tabellen på neste

side

som

viser

O Glideklammer X Faste klammer L Banens lengde fra ende til sentrum i fastsone

sammenhengen

mellom faste soner og fallvinkel. Se også

Banelengde er avhengig av materiale

figurene nedenfor.

Fast sone ca 2 m

Plassering av den faste sonen

227

Tak, tekking, renner og beslag

Fallvinkel

Fastsone

10°

midt på takfallet

10°-18°

2/3 av takfallet regnet fra takfot

18°-3O°

3/4 av takfallet regnet fra takfot

> 30°

ved eller i mønet

Vindlastene bestemmes etter Norsk Stan­

av hensyn til utvidelsen. Falsene tas opp i

dard 3479. For å gå mer nøye til verks når

maskinen med en liten innvendig radius.

det gjelder å bestemme antall klamrer (og

Når vi knekker platene i maskin, er det vik­

det kan være nødvendig i utsatte strøk), må

tig at vi ikke knekker med for skarp inn­

vi kjenne til hvilke krefter klamrene tåler.

vendig radius. Av båndbredden går det

Vi kan prøve det ut på stedet med de mate­

gjerne med 35 mm til dobbelt lavfals og

rialene og den innfestingsmetoden vi skal

45 mm til dobbelt høyfals. Ved enkeltfals er

bruke. Vi finner antall klamrer ved å divi­

lavfalsen 25 mm og høyfalsen 3 5 mm. Se

dere den dimensjonerende vindlasten med den dimensjonerende kapasiteten for klam­

rene. For å beregne festemidler må vi ta

hensyn til den dimensjonerende uttrekkskraften og sammenholde det med den

vindlasten som blir ført ned på hver klam­

mer. Vi fester hver klammer med to kamstifter eller skruer. De bevegelige klamrene

settes i midstilling når vi monterer dem. Dermed kan materialet bevege seg fritt i begge retninger.

Falsene til skiver og båndtekking kan være

enkle eller dobbelte, og det er takfallet som avgjør hva vi skal velge. Båndtekkingen blir

alltid dobbeltfalset når vi bruker tekkemaskiner. Vi skiller gjerne ved 20° mellom

krav til enkeltfals og dobbeltfals i tek­ kingen. De slakkeste takfallene krever dob­

beltfals. Skivetekking på bratte tak blir som regel

utført

som

enkeltfalset

tekking.

Falsene lages gjerne slik at de ferdigmon­

tert er ca. 25 mm høye. Avstanden mellom

dem ved montering skal være minst 5 mm

228

Dobbel hakefals (skyvefals)

Tak, tekking, renner og beslag

på figuren i kapittel 10 (teknikker) hvilke

klipper det bort i knutepunktene. Det gjør

mål vi regner en halvferdig dobbelt stang-

vi etter nøye utmåling slik at det ikke blir

fals må ha, og hvordan den skal se ut. En

utettheter og lekkasjer i knutepunktene. Vi

vinkelfals er en uferdig dobbeltfals der fal­

legger hakefalsene slik at de høyestliggende

sen blir stående i rett vinkel ut og bare er

platene ligger over de lavereliggende. På

lukket med ombrettingskanten som om det

skivetekking forskyver vi derfor platene

var en enkeltfals. Den er ikke så tett som en

slik at de danner et mønster som vist på

dobbeltfals, men kan være et alternativ ut

figuren som vises senere. Mønsteret kan

fra estetiske vurderinger.

selvsagt også tjene arkitektoniske hensyn.

På mønet bruker vi helst en dobbelt møne-

Teknikker ved tekking av gradrenner (kil-

fals. Den skal være minst 50 mm høy og

renner) og gråter tar vi opp i kapittel 10.

lages slik at den gir mulighet for ekspan­

sjon. Detaljer i forbindelsene mellom stang-

falsene i banene og mønefalsen kommer vi tilbake til i kapittel 10 om teknikker. Ved takfoten hekter vi skivetekkingen og

båndtekkingen til sprangblikket. Det kan

være gjort som et bordtakbeslag som er knekt i et stykke til sprang, eller det kan være et ekstra beslag som legges inn. Dette beslaget må være dobbelt for å gi tilstrek­

kelig stivhet, og vi stifter det til undertaket

under underlagspappen. Den nedre kanten av banene hukes rundt beslaget, og vi må ta hensyn til ekspansjonskreftene ved å legge

Vmkelrenne/gradrenne i skivetekking

inn en liten avstand. Enden på stangfalsene

kan knytes eller avsluttes med en kullslått stangfals, som så føres innunder sprang­ blikket.

Kilrennene tekker vi på den måten at vi til­

Avslutninger tar vi opp i kapittel 10 om

passer mindre plater eller skiver til kil-

teknikker.

rennebeslaget.

Hakefalsene,

eller

hukfalsene

Falsene kullslås i knute­

som de også blir kalt, kan lages enkle eller

punktene mellom skivene og kilrenna. En

dobbelte. Til båndtekking skal vi bruke

grat er en «rygg» som på valmede tak, og

dobbelt hakefals. Vi må sørge for at det er

den avsluttes gjerne som mønefals. Ved inn-

rom for utvidelse i falsene. I knutepunkt

tekking

mellom stangfalser og hakefalser kan det

annet på taket må vi holde av plass til

lett bli for mye materiale. Vi snipser derfor

anslutninger ca. 200-250 mm fra oppbyg­

bort overflødig materiale, det vil si at vi

get. Vi må avslutte med hakefalser og til-

av takoppbygg,

skorsteiner

og

229

Tak, tekking, renner og beslag

passe beslag der det er rom for ekspansjon i

falsene. Husk at oppbyggene er faste! Det

samme kan vi si om tekking mot vegg som rager opp over takflaten, enten det er en

høy vegg der vi må føre inn beslag i fuger i veggen, eller det er en murt gesims eller

gavl der det er nødvendig å knytte til med hakefalser. Vi må la det bli nok klaring inn

mot veggen. Falsen mellom den horisontale tekkingen og den vertikale må legges ca.

300 mm fra takflaten. For anslutninger til

piper og andre firkantede oppbygg ma inntekkingene være svingede falser mellom

takflaten og de vertikale flatene. Ved inn-

tekking av runde rør må de knyttes til med falsing. Ellers viser vi til kapittel 10, der vi

skal gjennomgå noen detaljer. Se også NBI-

blad om båndtekking på tak.

Avslutning av tekking til hindring Planlegg til­ strekkelig rom for bevegelse i materialet

Falset overgangsbeslag mellom tak og vegg

230

Tak, tekking, renner og beslag

Båndtekking med pipe som hinder. Husk at materialet ma få romfor bevegelse

Kronbeslag (gesimsbeslag)

231

Tak, tekking, renner og beslag

Dobbelfalset platetekking

tverrfalser og tilpasninger. Forutsetningen

er at vi bruker en metode som gir god vannavvisning ved bruk av vannkant (om­

slag) i skjøten. Derfor må vi bruke den

listetekkemetoden som er vist på figuren.

Andre listesystemer kan brukes ved brattere tak enn 25°. Listen eller trelekten er gjerne

40 mm • 40 mm og gir et markant linjespill på taket. Listetekking brukes gjerne på

grunn av utseendet, for eksempel der en vil framheve skjøten mellom platene. Banene heftes til lekten med klamrer som er festet

til toppen. For at tekkingen skal kunne ta

Utknekt kant med omslag

opp

materialbevegelser ved

temperatur­

svingninger, må vi beregne 5 mm klaring

mellom oppkanten på metallplaten og lek­ tene. Klamrene er i prinsippet utformet som

glideklamrer. På samme måte som ved annen tekking med plane metallplater må

Listetekking

vi feste platene med faste klamrer. Som

Som metode er ikke listetekking så mye

avslutning lager vi til kapper med god over­

brukt som skivetekking og båndtekking. Vi

lapping og hekter dem på klamrene.

skal ikke gå så nøye inn på metoden, men kort nevne at listetekkingen hører til de

eldste

tekkemetodene

med

metall

som

fremdeles er i bruk. Det som kjennetegner metoden, er at det utover taket blir lagt et system av lister vinkelrett mot takfoten. Av­

standen kan variere, men er ofte 600 mm.

Metoden kan også brukes på fasader. Tek­ kingen blir lagt mellom lektene og knekkes

opp mot dem. Over lektene og falset til oppkantene som ligger an mot lektene, blir

det falset en tilpasset profil. Tekkemetoden gir et tett tak om arbeidet blir utført

omhyggelig og riktig. For klamring, platetykkelser, materialer, banelengde og min-

stefall gjelder de samme regler som for båndtekket tak. Det samme kan vi si om

232

Listetekking

Tak, tekking, renner og beslag

Takrenner og nedløpsrør

system, er det flere hensyn å ta. Prisen på materialene er en viktig faktor, det samme

Takrenner monterer vi for å lede bort van­

net fra tak. Nedløpsrørene leder vannet fra takrenna ned til bakken eller ned i drene­ ring i bakken. Det har vært tradisjon i flere

generasjoner at blikkenslagere har laget og montert sink- og kobberrenner og varm-

forsinkede stålrenner, men nå bruker en

er utseende og varighet. I tillegg kan det være et poeng hvor lett det er å montere rennesystemet, noe som også har betydning

for prisen. Faglig sett vil de fleste blikken­ slagere kunne gå god for de fleste materia­ lene, bare de blir benyttet slik at de er til­

passet det aktuelle oppdraget på beste måte.

mer prefabrikkerte takrennesystemer. I sys­ temene inngår det renner og nedløp med

tilbehør. Med leveransen følger det gjerne detaljerte monteringsanvisninger, noe som

letter arbeidet ved monteringen.

Det blir levert prefabrikkerte rennesystemer i mange forskjellige materialer. Det vanlig­ ste på markedet er norskproduserte renne­

En takrenne på 12 m som blir montert ved

systemer i aluminium og svenskproduserte,

-20 °C om vinteren, blir lengre i solsteiken

plastbelagte stålrennesystemer. Men også

sommerstid ved en temperatur på 50 °C.

kobberrenner og kobbernedløp brukes det

Alt

en del av. Vi kan også få sinkrenner og

økningen:

etter

materialet,

får

vi

da

denne

varmforsinkede stålrenner, og det brukes dessuten en del plasttakrenner. Vi må være

aluminium

20,16

mm

klar over konsekvensene av å legge renner

kobber

14,28

mm

(eller beslag) slik at vann renner fra beslag

sink

24,36

mm

av kobber til renner av sink, for da blir

stål

10,08

mm

sinkrennene ødelagt. Når du velger renne-

PVC-plast

58,80-67,20

mm

233

Tak, tekking, renner og beslag

MATERIALER

lang levetid, dersom plastbelegget er helt.

På markedet finnes det norske, svenske,

Rennene leveres i flere farger. De vanligste

danske og tyske rennesystemer og produk­

er svart, hvit, brun og rød, men det finnes

ter. Takrennesystemene leveres i flere for­

også andre farger. Takrennene leveres både

skjellige materialer: i plastbelagt stål, lak­

som halvrunde og rektangulære profiler og

kert aluminium, kobber, sink og PVC-plast.

med rennedimensjonene 100 mm, 125 mm

Disse materialene har ulike fordeler og

og 1 50 mm. De standardiserte takrennene

ulemper.

er halvrunde renner med en vulst i forkant. Dessuten finnes det en rekke forskjellige

Fordelen med plastbelagte stålrenner er

detaljer. På de neste sidene viser vi og setter

blant annet at de er sterke og stødige, at de

navn på en del renneutstyr og kroker som

er lette å montere, og at de finnes i en rekke

du må kunne. Noen av dem er fellesbeteg­

farger. Dessuten er det en fordel at leng-

nelser også for renner i kobber.

deutvidelsen bare i liten grad fører til pro­

blemer. Men det er en alvorlig ulempe i faren for korrosjon i snittflater og korrosjon på steder der det oppstår skader i plast-

belegget. Stålrennene har en kjerne av stålplate, som er overtrukket med sink. Utenpå ligger det

et passiveringssjikt, en grunning (primer) og så et plastisolsjikt ytterst. Dette gir en

takrenne som er godt rustbeskyttet og har

Passiveringssjikt

Plastbelagt stålrenne

234

Plastisol-sjikt

Tak, tekking, renner og beslag

Rennevinkel indre hjørne Kum

Endebunn

Lang rennekrok med fjær Kort rennekrok med fjær

Lang rennekrok med overligger Kort rennekrok med overligger

Renneskjøt

235

Tak, tekking, renner og beslag

Bend 60/75° konisk til nedløp

Utkast

Grenrør

Skjøtemuffe Sokkelkne

Brønnkrage Fellbart utkast

Innvendig sil

Nedløpsklammer med labb Låsekile for nedløpsklammer med labb

Nedløpsrør

Bend 60/75° med muffe til nedløp

236

Nedløpsklammer med hengsel

Tak, tekking, renner og beslag

Fordelen med lakkerte aluminiumsrenner er

Løvsil

at de er lette i vekt og lette å tilpasse og

Renneskjøt

arbeide med. Dessuten blir de ikke så lett

Endebunn

utsatt for skadelig korrosjon i snittflatene.

Rennekrok

De finnes i et begrenset fargeutvalg, hvit,

Rennekrok med tange

rødbrun og svart. Den betydelige lengde-

Overligger

til aluminium kan imidlertid

Nedløpsrør

utvidelsen

være et problem som vi må ta hensyn til.

Bend 60/75/90° sveiset

Det gjelder spesielt der det er behov for

Bend 60/75°

sammenhengende renner, for eksempel ved

Utkast

et valmtak.

Skjøtemuffe

De norske aluminiumsrennene leveres ube­

handlet

eller

polyesterpulverbelagt

for

fargens skyld. Aluminium trenger ikke lakk

Grenrør Soilkragebend

Rørklemme

eller annet belegg som beskyttelse, fordi

Takrennesystemer i kobber har et klassisk

materialet selv bygger opp et beskyttende

utseende, og de er varige. Med årene blir de

oksidbelegg mot korrosjon.Ved kutting av

brune av patina og senere grønne av irr. De

renner eller dersom det oppstår mekaniske

er solide og lette å arbeide med. Rennene

skader som ødelegger lakken, «reparerer»

monteres på mange måter som de plast-

renna seg selv. Ved montering av alumi-

belagte. Skjøtene klinkes og tinnloddes.

niumstakrenner må vi ta hensyn til at mate­ rialet utvider seg i skjøtene. Det må være en avstand mellom renneendene på 15-20 mm. Dessuten må renneenden være rett avkappet og uten skade. Rennene leveres i

dimensjoner på 100, 120 og 150 mm. De to største må skjøtes ved at vi legger en for-

sterkningsbolt

i

vulsten.

Endebunnen

drives inn på den rettkappede renneenden

slik at den går helt til bunns i falsen. Der­

etter låser vi den med spesialtang.

De tradisjonsrike sinktakrennene som ble laget i

alle blikkenslagerverksteder tid­

ligere, er ikke lenger så vanlige på nybygg.

Det hender selvsagt, men takrenner og nedløpsrør i sink brukes i dag helst når det

dreier seg om å ta vare på eldre bygninger ved

restaureringsarbeid.

takrenner av en sinklegering med tilset­

ninger av titan og kobber (RZ-sink). De har fremdeles de positive sidene ved de gamle

sinkrennene,

vanligste delene til aluminiumsrenner.

moderne

Yttervinkel Innervinkel

Tilslutningstrakt med kne

tinn­

loddes. I dag er det mulig å få laget sink-

Nedenfor tar vi med en oppstilling over de

Takrenner

Skjøtene

krav

men

til

de

oppfyller

holdbarhet

mot

også

for

eksempel sur nedbør og har dessuten et

klassisk utseende. Monteringsmetoden er som for renner av stål (og kobber når det

gjelder skjøting, men rennene klinkes ikke).

Tilslutningstrakt med rett tapp

237

Tak, tekking, renner og beslag

DIMENSJONER OG DIMENSJONE­ RING AV TAKRENNER OG NED­ LØPSRØR

om i landet, men de fleste stedene i landet

Nedenfor står standardiserte takrenne- og

største målte intensiteten på Vestlandet.

nedløpsrørdimensjoner

vannførende

med

tverrsnittsarealet

det

i

kan vi regne med en regnintensitet på

0,013 1/s per m2. Dette er halvparten av

Hvor vi plasserer nedløpsrøret, har betyd­

minste

ning for kapasiteten både for renna og for

kvadrat-

nedløpsrøret. Når vi plasserer nedløpsrøret

millimeter som Norsk Standard (NS) 3230

midt på en renne, kan vi regne med at

anbefaler når det gjelder nedløpsrør og

rennekapasiteten

takrenner.

øker

til

det

dobbelte,

mens nedløpet klarer ca. 40-50 % mer.

Regnintensiteten over en periode på 5-10

Nedenfor ser du tabeller som viser kapasi­

minutter foruten hyppighet og varighet er

teten til takrenna og nedløpsrøret, som er

av

basert på regnintensiteten ovenfor. (Tabel­

takrenner og nedløpsrør. En aksepterer at

lene er hentet fra Byggforskserien: NBI- blad

rennesystemet renner fullt under ekstreme

om takrenner og nedløpsrør A 525.921

forhold. Nedbøren varierer selvsagt rundt

1994 fra Norsk Byggforskningsinstitutt.)

bestemmende

for

dimensjoneringen

Takrenner

Nedløpsrør

Minste vannførende tverrsnittsareal i mm2

d] eller t]

d2 eller t2

63

100

4000

75

115

50000

90

125

60000

110

150

90000

Kapasiteten til takrenna basert på regnintensitet 0,013 1/s per m2: Maksimalt takareal i m2.

Nedløp i enden av takrenna

238

Nedløp midt på takrenna

Takrennedimensjon, mm

60

120

100

90

180

115

110

220

125

170

340

150

Tak, tekking, renner og beslag

Kapasiteten til nedløpsrøret basert på regnintensitet 0,013 1/s per m2: \

Maksimalt takareal i m2.

Nedløp i enden av takrenna

Nedløp midt på takrenna

Nedløpsrørdimensjon, mm

90

130

63

150

210

75

240

350 —

90

>240

110

Takrennene leveres i lengder på 4 m og ned-

montere et renneopplegg der vi kan skjøte

løpsrørene i standardlengder på 3 m, men

ved hjelp av pakninger, og eventuelt tette

andre lengder kan leveres på bestilling.

enda mer med fett eller fugemasser. Leve­

randørene har monteringsanvisninger til

takrennesystemene sine, og det er selvsagt

MONTERING AV TAKRENNER

greit å skaffe seg dem.

De fleste prefabrikkerte systemene som

Når vi skal legge opp takrenner, må vi først

leveres, er laget med sikte på at de skal være

bestemme hvor rennekrokene skal plasse­

lette å montere. Det har vært ønskelig å

res. Vi plasserer gjerne første og siste krok

slippe å lodde, slik en alltid har måttet

slik at fallet tilsvarer 20-30 mm på en

gjøre med sinkrenner. Det er raskere å

lengde på 10 m. Deretter spenner vi en

239

Tak, tekking, renner og beslag

skruer til et forplattbord eller til undertaket. Med forplattbord mener vi et solid bord eller en planke som vi fester mot enden av

taksperrene. Når det finnes et godt forplatt­

bord, kan vi feste krokene direkte inn i dette bordet. Hvis vi må feste krokene i Spenn en snor mellom høyeste og laveste renne­ krok for montering av mellomliggende kroker

bordtaket, må rennekrokene knekkes. Det

kan hende at forplattbordet ikke er solid

nok, eller at det ikke er i lodd, og da velger vi en type rennekrok med lang stamme

rennesnor stramt mellom disse krokene.

(tange). Disse krokene merker vi opp etter

Vær oppmerksom på at en lang snor vil

takfallet slik at alle krokene blir knekt i

henge i bue, og derfor bør den støttes opp

vinkler som er tilpasset takfallet. Hvis vi

på ett eller flere punkt for å bli rett. Renne-

legger krokene side om side, kan vi trekke

krokene legger vi opp med maksimalt ca.

en rett linje mellom første og siste renne­

600 mm senteravstand langsetter denne

krok. Dersom vi arbeider på et nytt tak og

snora. Krokene kan enten spikres eller

velger kroker med lang tange, kan vi gjøre

skrues med gode skruer og drill. Det er for­

dette arbeidet før vi gar i gang med monte­

nuftig å sjekke fallet med et vater, og særlig

ringen av første og siste rennekrok. Da er

ved rehabilitering kan vi få overraskelser

det en viktig forutsetning at vi har forsikret

ved at taket ikke er vannrett (i vater).

oss om at taket er i vater. Ved rehabilitering

Rennekrokene fester vi med spiker eller

oppdager vi snart at det er fornuftig å måle knekkestedet på hver krok individuelt og

etter snor på grunn av ujevnheter i tak­

flaten.

Eksempel på montering av renne og bordtakbe­ slag ved opplektet taktekking

240

Rennekrokene nummereres og knekkes etter fal­ let på rennen

Tak, tekking, renner og beslag

Renna skal ligge slik at bakkanten ligger

Når vi har montert ferdig rennekrokene, må

minst 10 mm høyere enn forkanten. Vi må

vi tilpasse lengden av renna. Vi skal mon­

forsikre oss om at dersom vannet flommer

tere renna slik at det blir ca. 20 mm avstand

over renna, skjer det i retning fra husveggen

til vindskiene i hver ende. Vi må sette på

og ikke inn mot den. Vi velger også å legge

endebunner og velge hvor vi skal føre van­

renna slik at forkanten monteres minst

net ned til bakken. Det bør være 10-12 m

20 mm lavere enn forlengelsen av takover-

mellom hvert nedløp. Når nedløpsstedet er

flaten. På den måten prøver vi å unngå ska­

bestemt, kan vi lage hull i renna og montere

der på takrenna ved snøras.

tappestykket eller nedløpskummen,

som

den også kalles.

241

Tak, tekking, renner og beslag

Avslutning ved takfot med takrenne og bordtakbeslag

Det er lurt å montere takrenna før takarbei-

legges ut og skjøtes på samme måte som

det ellers har kommet for langt. Vi bør føre

nevnt ovenfor. Dessuten fører vi beslaget på

underlagspappen ned i renna for å lede

samme måte ned i renna. Deretter kan hel-

eventuelt kondensvann ut i renna på den

tekkingen legges ut og eventuelt festes i

måten. Dessuten monterer vi et bordtak­

sprangblikket. Dersom vi vil sikre renna

beslag fra oversiden av lekten under tak­

ekstra mot belastningsskader, kan vi mon­

steinen ved takfoten og ut i renna. Bordtak-

tere en overligger i hver rennekrok etter at

beslaget lar vi være i full lengde fra vindski

renna og bordtakbeslaget er på plass. Over-

til vindski, og vi skjøter beslaget ved å

liggeren spikres med en 60 mm varmgalva­

klippe et skrått snitt i underkant av beslaget

nisert spiker. Bordtakbeslaget fungerer som

og så hekte delene sammen. Vi spikrer

vern mot eventuelt gnistregn, og dessuten

beslaget fast i lekten med lakkert kamstift.

beskytter det mot vanndriv mot takfoten og

Beslaget må stikke godt ned i renna, minst

veggen.

20 mm, og vi knekker gjerne en avstivingsknekk i underkanten av beslaget. Dersom vi arbeider med en eller annen

MONTERING AV NEDLØPSRØR

form for heltekking, for eksempel båndtek­

Når vi monterer nedløpsrør fra takrenna, er

king, må vi felle krokene ned i undertaket

det selvfølgelig for å lede vannet ned fra

og så legge ut et bordtaksbeslag med

taket. Av og til kan vi føre vannet til drene­

sprang (et sprangblikk) og spikre på under­

ring i bakken, mens andre ganger leder vi

lagspappen og ned i taket. Dette beslaget

vannet ut på bakken. Det hender også at vi

242

Tak, tekking, renner og beslag

slipper vannet ut fra takrenna helt oppe ved

inn fra enden på taket. Takutstikket kan

taket.

variere i lengde, og derfor varierer også

denne avstanden. Tradisjonelt monterer vi et nedløp for hver tolvte meter på vanlige

eneboliger, men det er vanlig å bestemme antall nedløpsrør og nedløpsrørdimensjon

ut fra vannmengden som skal ledes fra

taket. Det er fornuftig å følge anbefalinger om ca. 80 m2 takflate per nedløp. Tidligere sa en gjerne at det skulle være like

mange kvadratcentimeter rørtverrsnitt på

nedløpsrørene som det var kvadratmeter tilhørende takflate. Nedløpsrør leveres i

flere dimensjoner, og materialutvalget er det samme som ved takrenner. De vanligste

nedløpsdimensjonene er 75, 87 og 100 mm. Det kan også leveres større dimensjoner om

det er ønskelig.

Når vi skal montere nedløp, går vi fram slik: Vi klipper ut et hull i takrenna med

blikksaks eller kapper hull med baufil der vi ønsker å montere kummen. Kummen er

gjerne utstyrt med en vinkelknekt kant, og den tilpasser vi til vulsten. Deretter falser vi

kummen fast i bakkant med ombrettings-

Et nedløpsrørsystem består av flere deler. I

renna monterer vi en kum, eller et tappestykke som vi også kaller det. Tradisjonelt monterer vi det på enden av takrenna, slik

at nedløpet føres ned ved hushjørnet. Vi monterer ofte tappestykket så langt inn fra

enden av takrenna som veggen er trukket

243

Tak, tekking, renner og beslag

inn-

koble sammen renne og nedløp må vi ha to

festingen litt annerledes, men vi får gjerne

med en monteringsanvisning hvis vi ber

nedløpsbøyer (bend, kne). De leveres både med 60° og 75° bøy. Én bøy leder vannet

om det. Nedløpsrøret skal vi feste til veg­

fra renna inn mot veggen, og én bøy leder

gen. Her bruker vi nedløpsklamrer av den

vannet ned langs veggen. Avstanden mel­

typen vi synes er best. Det finnes en type

lom dem er avhengig av avstanden fra veg­

med kile som det er lett å feste rundt ned­

gen til takrenna. Når klamrene er festet, til­

løpsrøret, og en type med bøyle til å skru

passer vi avstandsstykket mellom nedløps-

fast. Begge modellene er mye brukt og kan

bøyene. Så tilpasser vi nedløpslengdene,

anbefales. Avstanden mellom klamrene bør

skyver dem opp på indre rørbøy og fester

ikke overstige 3 m. Avstanden fra veggen er

dem. Til slutt monterer vi utkastet i nedre

gjerne bestemt av målene på klamrene, men

ende av nedløpsrøret med en skrue eller

bør være ca. 30 mm. Nedløpsrør monteres

nagle. Hvis nedløpet skal monteres til et

med falsen mot veggen, mens skråttlig-

dreneringsrør, fører vi røret ned i det og

gende rør monteres med falsen opp. For å

sløyfer utkastet. Vi bør montere en løvsil i

kanten.

På

aluminiumsrenner

er

renna hvis nedløpet skal føres til drene­

ringen.

Opplodding av nedløpsklammer

244

Tak, tekking, renner og beslag

shingel eller tynnplate. Som vi skjønner, er det nokså enkelt å ta fatt på et taksteinstek­

ket tak. Ved å skyve opp taksteinene eller

løfte dem vekk dersom det er glassert tak­

stein, er det lett å utføre reparasjons­ arbeidene. Dersom det er snakk om full­

stendig renovering, kan det i de fleste til­ fellene være aktuelt å

demontere hele

renneutstyret. Av og til får vi spørsmål om

takrennekrokene kan brukes om

igjen.

Gamle sinktakrenner ligger i takrenne-

kroker som har en profil som tilsvarer godt

dagens plastbelagte stålrenner. Slike gamle kroker kan ikke brukes til aluminiums- eller

kobbertakrenner.

Dersom

en

ønsker

å

bruke kobbertakrenner i renoveringsarbei-

det, er det vel selvsagt å bruke rennekroker av kobber. Skal stålkroker brukes, må de

males eller plastbelegges for å unngå korro­ sjon. Aluminiumstakrenner krever spesielle takrennekroker av aluminium. De er laget av 57S aluminium for å få økt styrke. Skal vi gjøre reparasjonsarbeidet på plate-

tekket eller papp- og shingeltekket tak, blir

Det er bygningsrådet som avgjør om van­ net skal føres ned i grunnen, eller om det kan slippes ut på bakken. Kommer vannet ut på bakken, bør det være slik ordnet at vannet renner bort fra husveggen.

arbeidet mer omfattende, fordi vi kanskje

må gjøre noe med selve takflaten for å kunne utføre arbeidet på en god måte. I noen tilfeller er det kostnadene som kan

styre arbeidet som skal gjøres. Av og til kan det være aktuelt å forsøke å få ut takrenna

av krokene uten å demontere dem og uten å

ødelegge bordtakbeslaget. Noen ganger må

REPARASJON AV TAKRENNER OG NEDLØPSRØR

vi klippe av bordtakbeslaget for å få løs

Ved reparasjonsarbeid må vi kunne monte-

det nye beslaget med den eksisterende

ringsprinsippene for takrennesystemene. Vi

resten som sitter fast under tekkingen ved

må kjenne til forskjellene ved oppheng av

at vi falser eller bruker blindnagler i skjø­

takrenne på taksteinstekket tak i forhold til

ten. Skal takrenner av sink repareres, lønner

tak tekket med heldekkende papp, tak-

det seg som regel å plukke ned takrenna,

takrenna. Da kan det være aktuelt å skjøte

245

Tak, tekking, renner og beslag

kutte vekk den skadede delen og så lodde

Teknikken med å lage til renner og ned­

inn en erstatningsbit. Vi skjøter renner ved

løpsrør kommer vi tilbake til i kapittel 10

å lodde med 3 cm omlegg. Gamle sink-

om teknikker.

renner var av og til laget etter tilskjæringsmålene 250 • 1000 mm. Dermed ble mate­

rialene utnyttet på en best mulig måte, den gangen da sinken ble levert på fmerfat i for­ mat 1000 • 2500 mm. Riktignok krevde

Norsk Standard tilskjæringsmål på 277 mm for renner i størrelse nr. 4 1/2, men for

Beslag på tak Ved alle de taktekkemetodene vi har gjen­ nomgått, må vi også arbeide med beslag av et eller annet slag. Det er blikkenslagerens

oppgave å sørge for at vann ikke kan trenge

nedløpsrør i størrelse nr. 3 var standard­

inn i bygningskonstruksjonen. Derfor må vi

målet 250 mm. Vi bør kontrollere hvilke

dekke til ved enden av tekkinger eller der

mål som er brukt på renna eller nedløps-

det er brudd på den flate tekkingen. Vi må

røret som skal repareres. Nedløpsrør skjøtes

legge beslag der tekkemetoden i seg selv

også i lengderetningen med 3 cm faste

ikke strekker til. Vi benytter også beslag

teleskopiske

som brannavskjerming eller som slitekant

omlegg.

Løse omlegg ved

skjøter skal ha et omlegg på minst 60 mm.

246

og beskyttelse for mekaniske skader.

Tak, tekking, renner og beslag

De ulike tekkemetodene krever forskjellige

eller noen grader brattere, for at det skal

beslag. Beslag i forbindelse med plane, hel-

klemme godt inn mot takrenna. Beslaget

tekte platetak behandler vi under avsnittet

lages gjerne av samme materiale og farge

om skive- og båndtekte tak. Nå skal vi kon­

som i takrenna. Dimensjonene kan variere,

sentrere oss om dette:

men må tilpasses høyden fra lektekanten og ned ca. 2 cm eller mer forbi øvre bakkant

•

beslag til steintekte tak

•

beslag til takshingel, papp- og folietekte

slaget knekkes gjerne innover for at klem-

tak

met mot renna skal bli best mulig. Det er

•

beslag til tak tekt med profilerte metall­ plater

BESLAG TIL STEINTEKTE TAK Bordtakbeslag

av takrenna. De nederste 10 mm av be­

som regel tilstrekkelig med en spikerkant

på ca. 35 mm som anslag på taksteinlekten.

En typisk profil er vist på figuren.

Israftbeslag Israftbeslag blir også kalt vannbordbeslag

I forbindelse med arbeid med takrenner og

og tekker over vannbordet på vindskien.

nedløpsrør melder det seg et behov for

Israftbeslagene knekkes gjerne litt større

bordtakbeslag. Det er handelsvare sammen

enn bordet det skal dekke.

med det øvrige takrenneutstyret. Likevel

dimensjon er 125 mm bredde. Før vi lager

lager de fleste blikkenslagerne slike beslag

til beslaget, må vi alltid kontrollmåle vann­

selv. Beslaget ligger fra siste lekte under

bordet. Andre mål forekommer ofte, og

takstein eller skiferhelle og ned i takrenna

profilen til beslaget kan variere litt. Det har

og fungerer som beskyttelse for gnistregn

gjerne en nedbrett på hver side av vann­

og for vannsprut mot bordtaket bakom.

bordet med fra 25 til 30 mm dybde. Av og

Dessuten bidrar det til å lede vann ned i

til kan den nedre kanten knekkes ut og

takrenna. Beslaget knekkes etter takfallet

noen ganger med et omslag også. Be­

En vanlig

slagene bør knekkes på en slik måte at de

passer i hverandre. Vi sier at vi trekker beslaget litt i knekkingen, og mener da at bredden blir litt forskjellig i hver ende på belaget. Israftbeslagene monteres nedenfra og oppover med overlappskjøt på fra 30 til

50 mm, og vi stifter dem med kamstift i siden. Se for øvrig profilene på neste side.

Plastbelagt stål er et mye brukt materiale til israftbeslag.

247

Tak, tekking, renner og beslag

slik figuren viser. Vindskibeslaget må til­ passes vindski og takstein når det gjelder

mål, og beslaget må ned i bunnen av krum Israftbeslag

takstein.

Kantene

omslag på

10-15

avsluttes

gjerne

med

mm. Plastbelagt stål

benyttes mye til vindskibeslaget. De mon­ teres nedenfra og oppover og skjøtes med omlegg på fra 30 til 50 mm.

Gradrenner og kilrenner Gradrenner er beslag som vi legger i over­

Vindskibeslag

gangen mellom to tak over deler av bygg

som er bygd i vinkel i forhold til hverandre.

Noen ganger sløyfes vannbordet over vind-

Det kan være et vinkelbygd hus med saltak,

skien, og en legger takstein (gavlstein eller

en ark eller en kvist på et tak. Uansett så må

mønepanner) der. Av og til blir vannbordet

vi legge beslag i denne skjøten. Gradrenna

erstattet av et vindskibeslag. Beslaget kan

blir også kalt kilrenne og skjøtes helst med

ha forskjellig profil, men i store trekk er det

falsing. Når vi skal måle opp disse be­

slagene, er det viktig å ta hensyn til den sanne lengden av gradrenna dersom vi

måler lengden fra en arbeidstegning. Når vi er ute på byggeplassen, ser vi også snart at

vi må måle lenger enn bare den sanne leng­ den etter kilen på taket. Det går med mate­

rialer til avslutningen mot innvendig hjørne på takrenna og ved sammenfalsing på top­

pen der to gradrenner møtes. Vi må også regne med å bruke litt av den tilmålte leng­

den til omskjøt eller sammenfalsing i tverrfalser. Beslaget lager vi ofte i plastbelagt

248

Tak, tekking, renner og beslag

beslaget. Vi knekker det gjerne på midten

av en plate som er skåret til i 500 mm bredde. Disse beslagene legger vi som regel

i omlegg. Gradrenna har ellers en karakte­

ristisk profil, slik det går fram av figuren. Forslag til aktuelle mål må selvsagt måles i

hvert tilfelle. Vi fester beslagene til lektene med kamstift.

Tekking pa tak og vegg, grad og skottrenne mot taksteintekket tak

stål, men det kan også være aktuelt med kobber om taket tekkes med glasert tak­ stein. Å tekke med RZ-sink er også mulig.

Men ved alle materialer med stor utvidel­

seskoeffisient må vi ta tilbørlig hensyn til

Vinkelrenne /gradrenne

det når vi måler og forarbeider rennene. På

taket slår vi lekter parallelt med bunnen av kilen og i en avstand på 160-200 mm fra

den til hver side. Lektene monteres på sløy­ fene. Disse lektene fungerer som opplegg for gradrenna og er samtidig understøttelse for de skråkuttede taksteinene ned mot

gradrenna. Steinene bør føres ca. 20 mm ut

over lekten (gradrenna) og stiftes etter at

gradrenna er montert. I forbindelse med gradrenner må vi også ha et underbeslag.

Det gjelder særlig der undertaket består av trefiberplater. Vann finner ellers lett veien ned i huset dersom en har glemt dette

249

Tak, tekking, renner og beslag

Skottrenner

føres skjult ned til takrenna. Her føres den

For å lede bort vann fra gradrenna ved en

gjennom den nederste steinlekten og bord-

ark eller for å lede bort vann som treffer

takbeslaget, der beslagene tilpasses hver­

andre oppbygg på en skrå takflate, pleier vi

andre. Som et alternativ kan vi eventuelt

å montere inn skottrenner. Beslagene skjø­

false beslagene sammen. Materialet i skott-

tes ved falsing, men noen klarer seg med å

rennene er som for gradrenna avhengig av

legge dem i omlegg. Over skottrenner hen­

ønsker eller behov. Skottrenna festes med

der det at vi monterer inn flattjern av for­

kamstift til langsgående lekter, og lektene

sinket stål. De bærer taksteinen over og stif­

legges i en avstand alt etter behovet, men

tes til skottrennelektene med varmgalvani-

ofte

sert spiker. Dermed kan en slik skottrenne

50-150 mm. Da lager vi skottrenna med

med

en

innvendig

avstand

på

en bunnbredde på ca. 10 mm mindre. Der­

som beslaget går inn mot en tilstøtende vegg, føres den opp bakom kledningen og

klamres der. Dersom det er en vegg av mur­ verk eller betong, fører vi beslaget inn i en fuge med vannkant (omslag).

Skottrenne

250

Tak, tekking, renner og beslag

Gavlrenne

Luftepipebeslag

Som regel gir vannbordet med israftbesla-

Avdekninger av rør eller trekasser der lufte-

get eller vindskibeslaget god nok overdek­

rør og soilavluftinger føres gjennom taket,

ning og beskyttelse mot nedbør som kan

er vanlige oppgaver for en kobber- og blik­

mellom steinen og overdek­

kenslager. Materialet må tilpasses ønsker,

ningen. Som en ekstra sikkerhet kan vi

men ofte velger en plastbelagt stål. Vi lager

legge inn en gavlrenne som vi tilpasser

beslaget som et heldekkende beslag, og det

anlegg mot en trekantlekte. Beslaget har i

må tilpasses takfallet. Vi må ta mål av lufte-

prinsippet en funksjon som en skottrenne

pipa. Er det en trekasse for å føre opp ven-

med anlegg mot trekantlekten og mot

tilasjonskanaler fra kjøkken og våtrom i,

langsgående lekte under takstein og paral­

måler vi den med utvendige mål. Trekassen

lelt med trekantlekten. Vi skjøter ved å

bør være 400-500 mm høy i bakkant og

legge beslagene med overlapp som er bygd

være spikret godt fast til takstolen. Grun­

opp nedenfra, og fester med kamstift.

nen til det er at kanaler, pipe og beslag ikke

drive inn

Luftepipebeslag med soillufting og medpafalsetfottekking (for shingeltak)

251

Tak, tekking, renner og beslag

skal rives ned av snøbelastningen. Skal kas­

Pipebeslag

sen tekkes med papp før vi monterer besla­

Å beslå en skorstein eller en annen oppstik-

get, må vi ta hensyn til når vi tar mål. Vi

kende pipe eller lyre kan vi prinsipielt gjøre

Deretter

på to forskjellige måter. Enten lager vi til et

måler vi for luftepipebeslaget i forkant og i

heldekkende beslag som kan forberedes i

bakkant fra toppen av pipa til overkant av

blikkenslagerverkstedet, eller vi utfører tek­

takstein. Dersom det er ønskelig å beslå

kingen på taket med platestykker som er

mot taket med blykrage, måler vi ut en stor

laget i stand i verkstedet. Et heltekkende

nok avstand på sidene av luftepipa til bun­

beslag som er laget på forhand i verkstedet,

nen av taksteinen utenfor en rygg. Et slikt

kan være et beslag i tre deler. En del er til­

mål bør være fra 150 til 180 mm. I forkant

passet pipa, takvinkelen og tekkematerialet.

måler kassen

i

horisontalplan.

tilstrekkelig avstand

for å

Ved taksteintekket tak kan vi for eksempel

kunne få en overlapp på taksteinen som lig­

bruke 1 mm blybeslag i bunnbeslaget. Det

ger foran trekassen, med ca. 150 mm. I

fester vi med tinnlodding til en oppkant på

bakkant må beslaget gå tilstrekkelig opp

ca. 250 mm. Denne oppkanten er gjerne

under taksteinen. Beslaget bør i bakkant

laget i forsinket stål, som er sammenfalset

være minst ca. 300 mm eller opp til lekten.

med pittsburgerfals og tinnloddet. Dette

Bredden er avhengig av takfallet. Hvis vi

bunnbeslaget er gjerne 1 cm større enn

benytter bly, bør dette beslaget understøttes

tverrmålene på pipa, og platetykkelsen er

av et passelig tykt bord lagt fra sløyfe til

0,6 mm. Over oppkanten trekker vi en sarg,

sløyfe i bakkant. Det gjør vi for å unngå sig

et beslag som er tilpasset både bunnbesla-

i blybeslaget. Men bruker vi stivere mate­

gets yttermål + 1 cm og pipehøyden. På

rialer, er ikke dette nødvendig. En blykrage

toppen monterer vi gjerne en hatt eller en

bør tinnloddes til et beslag av sink eller for­

avslutning

sinket (galvanisert) stål, som omslutter tre­

åpningen for pipeløpet i topplaten monte­

kassen og er trukket opp minst 250 mm på

rer vi en bøyle. Topplaten og bøylen bør

den. Utenpå dette beslaget lages det til et

vare av rustfritt (syrefast) stål eller alumi­

beslag av plastbelagt stål som kan dekke

nium.

beregner vi

som

avviser

vannet.

Over

hele trekassen utenpå sinkbeslaget (eller det forsinkede stålbeslaget) fra toppen av kas­ sen og ned til taket. Over åpningen monte­ rer vi en pyramideformet eller valmet tak-

hatt. Hvis soilluftingen er ført opp i den

samme kassen, må den gå opp gjennom taket og opp i en rund stuss som er tilpasset

rørstussen på soilluftingen. Den avsluttes

med en kjegleformet hatt.

Tekkingen kan også være en fottekking nederst på pipa. Tekkingen må føres inn i fuger i pipa eller oppunder en krage på

pipa, for eksempel en krage av bly som er

murt inn i en fuge i skorsteinen. Store piper

kan kreve et avtrappende beslag, men der­ som takfallet er lite, kan det være aktuelt å la være å trappe beslaget. Et slikt beslag må i alle tilfeller måles omhyggelig. Vi må ta

tverrmålene på skorsteinen og deretter måle

252

Tak, tekking, renner og beslag

stykkene på pipebeslaget krever at vi måler

bredden på pipa og avstanden opp til den

aktuelle fugen (eventuelt høyden opp under blykragen). Vi må også finne avstanden fra

pipestokken og ut til nærmeste bølgedal

over bølgetoppen på taksteinen. Bredder fra 150 til 180 mm er greit. Vi kan vurdere

om sidestykkene kan lages i to stykker. Vi

finner bredden på bakstykket og avstanden opp bak pipa for å få god dekning bakover.

Både forstykker, sidestykker og bakstykker lages på forhånd i verkstedet så langt det er mulig, og tilpasses, klippes og bearbeides

på taket. Metoden kommer vi tilbake til i

kapittel

10. En fottekking på skorstein

utføres gjerne i 0,6 mm plate. Forsinkede, plastbelagte plater er mye brukt, men andre

materialer kan også være aktuelle, som kob­

ber eller forsinket stål. Er det ekstra store piper eller lyrer i forbindelse med inntak eller avkast fra ventilasjonskanalanlegg, kan

det være aktuelt å bygge opp en kile bak pipa. Denne kilen må vi tekke. Se figurene.

Pipetrekk i tre deler med paloddet bly krave z bunn og med topplate og bøyle av aluminium

avstanden fra overkanten av taksteinen til bølgetoppen opp til den fugen vi ønsker å

føre beslaget inn i. Dersom det er lagt inn en blykrage, måler vi opp til underkanten

av denne kragen. Sa måler vi avstanden fra pipestokken og ut til vi får ca. 150 mm

omlegg på taksteinen for beslaget. Side-

253

Tak, tekking, renner og beslag

Gesimsbeslag

tilpasset gesimstoppen og føres ned til tak-

Disse beslagene er avdekninger (tekkinger)

tekkingsmaterialet og dekke over med god

av forskjellige bygningsdeler. Gesimsen er

overlapp. Beslagene må være så store at de

den delen av taket som stikker opp utenfor

rekker ned over støpeskjøter eller toppen

selve huskroppen, og den blir gjerne avslut­

av veggkledninger o.l. Se figuren.

tet med et gesimsbeslag på toppen. Gesim­ sen kan også tekkes på den ene eller på begge de vertikale sidene. Slike beslag kal­

ler vi gesimsavdekninger med gesimsbeslag

Gavlbeslag

eller bare tekking og beslag på gesims.

Gavlbeslag tilsvarer gesimsbeslagene, men

med

er beslag og avdekninger over murt gavl.

enkle eller doble stangfalser. Gesimsbeslag

Slike beslag er vanligst på eldre bygninger i

kan være aktuelle avslutninger på toppen av

byer og tettbygde strøk. Her er avstanden

et taksteintekket pulttak. Beslagene lages

til nabobygninger ofte kort, og ofte er

gjerne i plastbelagt stål og festes med kam-

husene bygd vegg i vegg, slik at det av

stift og skjult klamring. Breddene må være

brannsikkerhetsmessige grunner blir bygd

Beslagene blir ofte falset sammen

Skjøtes med stangfalser

Gesimsbeslag med hengeskiver

254

Tak, tekking, renner og beslag

et brannskille som en gavlvegg som går opp over takflaten.

Figuren viser beslagene.

Materialet er gjerne plastbelagt stål, og innfestingen skjer med skjult spikring med stålstifter i murfuger. Vi kan også bruke spikerplugger eller lignende. Beslaget føres

tilstrekkelig ned og skal dekke gavlen helt

ned til taksteinen, der den føres ut i den første bølgen og tilpasses steinen. Figuren

viser gavlbeslag.

Vdnnbrett på tvers av takfallet

255

Tak, tekking, renner og beslag

Gradrenne En gradrenne brukes sjelden på tak som er tekket på disse måtene. Som regel legger vi langsgående eller tverrgående baner som er

overdekt på sidene av tekkingen ellers. Der­ som det blir lagt ut beslag, kommer det til å

være et plant beslag som knekt som det

underbeslaget vi nevnte under gradrenner

for steintekte tak. Materialet er som regel

BESLAG TIL TAKSHINGEL, PAPPOG FOLIETEKTE TAK

plastbelagt stål, men annet kan også brukes.

Bordtakbeslag Bordtakbeslaget

skal

dekke

overgangen

mellom taket og takrenna. På slike tak skal beslaget gå oppunder tekkingen med minst

Pipebeslag, luftepipebeslag og ventilasjonslyrer

til

Disse beslagene tekkes inn med en plan

undertaket med pappstift eller kamstift.

krage mot takflaten. Beslaget må ligge oppå

Deretter fester vi tekkingen til beslaget med

tekkingen foran og under tekkingen på

for eksempel fugemasse eller (asfalt)lim.

sidene og bak. Det horisontale beslaget

Beslagene skjøtes med løst omlegg og stik­

lages som regel i samme materiale som i

kes i hverandre i et ca. 20 mm skrått inn­

beslaget ellers og falses sammen. Når vi

klipp i beslaget ved siden. Figuren viser en

bruker plastbelagte plater, tetter vi med en

typisk profil. Materialet er ofte plastbelagt

værbestandig

stål.

aldringsegenskaper og klebeevner. Dersom

100

mm

omlegg.

Beslagene

stiftes

fugemasse

med

gode

det er brukt kobber- eller sinkbeslag, kan vi

tette med loddetinn.

256

Tak, tekking, renner og beslag

Gesimsbeslag

plastbelagt stål, men andre metaller kan

Brystninger eller gesimser skal være så

være aktuelle. Se figur på side 254.

høye at vann ikke trenger inn i mekaniske

fester for tekkingen på de vertikale parti­

ene. Avslutningen på disse oppkantene tek­ kes med beslag. Overflaten på slike brystningsbeslag skal helle innover og nedover. Vi må sørge for at det er fall på toppen av

gesimsen. Det kan vi for eksempel gjøre

ved at vi legger ut en planke som er skåret skrått og med fall på omtrent 1:10. Be­ slaget kan ofte være delt i flere deler

avhengig av hvor høy og bred gesimsen er.

Overgangsbeslag mellom tak og vegg Disse beslagene må monteres i fuger som er

skåret i murverk eller betongvegg. Beslaget avsluttes med vannkant (omslag) som stiftes godt inni fugen, og fugen må forsegles. Vi kan også føre beslaget opp under kled­

ningen. Beslag som ligger an mot disse

tekkematerialene, må alltid være fri for hull

i

Beslaget skal hindre vannet i å drive ut over

skarpe

kanten og ned langs ytterveggen, og det

tekkingen. Husk derfor alltid å knekke

har en oppkant ytterst på ca. 25 mm.

omslag.

kanter

som

kan

kutte

Denne kanten er en enkeltfals mellom utvendig hengende beslag (hengeskive) og

toppbeslaget. Hengeskiven skjøtes i leng­ og klamres fortrinnsvis med skjult klamring

BESLAG TIL TAK TEKT MED PROFILERTE METALLPLATER

i nedkant. Vi kan også feste den gjennom

Ved leveranse av profilerte takplater hender

beslaget med et egnet festemiddel og inn i

det ofte at plateprodusentene har møne,

den bærende konstruksjonen. Innfestingen

gavl

bør være to klamrer per meter, og vi må

samme materiale og overflatebehandling

gjøre det på en slik måte at hengeskiven får

som takplatene ellers.

en utknekk på 40-60 mm fra vegglivet.

slagere får i oppdrag å lage slike beslag, må

Hengeskiven bør trekkes godt nedenfor en

de sørge for å velge et utgangsmateriale

eventuell planke på toppen av gesimsen, og

som stemmer med takplatene. Beslagene

120 mm kan være aktuelt i værharde strøk.

skal festes med skruer med pakninger. De

På innsiden bør tekkingen trekkes godt ned

bør være korrosjonsbeskyttet og gjerne av

Er brystningen

høyere enn

rustfritt stål. Lakkert, forsinket stålskrue er

400 mm, bør vi tekke hele innsiden mot

også i bruk. Beslagene skal skjøtes med fal­

soloppvarming. Beslaget festes med konti­

sing, og falsene må tettes ekstra med egnet

nuerlig

klamring.

tetningsmasse eller pakning, der beslagene

Avslutningen på den frie enden på be­

er den eneste tetningen. Ved anslutning til

slagene bør være med omslag. Det gjelder

høyere vegger kan det være aktuelt å lage

for øvrig alle beslag som ligger an mot

en skottrenne langs veggen eller sørge for

shingel, papp eller folie. Materialet er oftest

at taket heller fra veggen. Pipebeslag og

deretningen med hukfalser eller stangfalser

mot taket.

festeblikk

og

skjult

og

andre

veggtilslutningsbeslag

i

Dersom blikken­

257

Tak, tekking, renner og beslag

andre takgjennomføringer er særlig utfor­ drende og krever beslag som er tilpasset takplatene. Det kan være spesielle tilslut-

Taksikringsutstyr og snøfangere

ningsplater som plateprodusentene leverer

TAKSIKRINGSUTSTYR

med platene, og som har samme profil som

Statistisk sett kommer over 12 % av yrkes­

takplatene. Men det kan også være aktuelt å

skadene hos kobber- og blikkenslagere av

lage sammenfalsede beslag som er tilpasset

at de faller ned på grunn av dårlig sikring.

takprofilene. Av og til kan vi bruke tinn­

Dette bør vi blikkenslagere være spesielt

loddet blykrage mot taket og sørge for

oppmerksom på. Arbeidstilsynet har ut­

tettekrage mot pipa. Tettebeslaget skal lede

arbeidet

vannet fra takplatene bak pipa, ut på be­

(bestillingsnummer 500). Her står det blant

slaget, forbi pipa og ut på takplatene i for­

annet at alt av stiger, stigetrinn og annet

kant av pipa igjen. Dermed må beslaget

sikringsmateriell på tak skal være typegod­

trekkes opp under platene bak og opp

kjent når de produseres for salg. Derfor skal

foran pipa. Vi skal tette omleggene godt

vi vite at taksikringsutstyr skal være merket

med god fugemasse. Noen ganger kan det

med typegodkjenningsnummer. Materiellet

være aktuelt å sikre seg med et ekstra tette-

omfatter krok for sikringsline, takstiger,

beslag bak pipa. Det fører vi opp til og

stigetrinn, rekkverk, pipe og feierplattform

under

og dessuten stigesikring som klamrer stiger

mønepannen

eller

ningen oppå taktekkingen.

gesimsavdek-

til takfot.

forskrifter

om

Alt utstyr skal

bærende konstruksjoner.

Prefabrikert spesialplate for avslutning mot skorstein (plan plate)

258

arbeid

på

monteres

tak

til

Tak, tekking, renner og beslag

Innfesting og sammenkoblingstrinn

Ved arbeid på tak, som feiing, snørydding,

Innfestingsskinnene leveres vanligvis tilpas­

inspeksjon eller mindre reparasjoner, må

set taksperrer med en senteravstand på inn­

derfor typekjent utstyr være montert. Det

til 650 mm.

skal være godkjent atkomst til pipe med stige eller stigetrinn. Er det flere piper, kan det være en stige opp og en gangbro mel­

lom pipene på taket. Det hører med til arbeidet vårt å montere slikt utstyr. Materi­

ellet er laget av varmforsinket stål, men det kan også leveres lakkert i flere farger.

Det nederste trinnet monteres først. Vi leg­ ger trinnet på taksteinen i bølgebunnen og hekter der fast i overkant av stemen. Dette

trinnet må komme mellom to taksperrer av hensyn

til

innfestingsskinnen.

Trinnene

legges etter hvert som vi monterer tak­ steinen. På eksisterende tak skyver vi tak­

steinen opp etter hvert som vi monterer.

Stigetrinn for stein Stigetrinn for andre tekkematerialer finnes også. Her viser vi til produsentenes utfør­ lige monteringsbeskrivelser, men skal kort beskrive monteringen av stigetrinn for stein.

Trinnene skal monteres på hver steinrekke

og kobles sammen. Vi kobler dem ved å tre glidesporet ned på en påmontert skrue eller mutterforbindelse. Så justerer vi trinnet og

strammer mutteren. Takstigetrinnene skal føres til pipa og festes der med et inn-

Vi må passe på at takstigetrinnene passer

festingstrinn og en skinne. Vi fester innfes-

for den aktuelle lekteavstanden. En stige-

tingstrinnet som de andre trinnene til hver­

trinnpakke består av stigetrinn, innfestings-

andre. Innfestingsskinnen skal plasseres slik

trinn og innfestingsskinne. Dessuten følger

at skruene treffer sentrisk på taksperrene og

det gjerne med et komplett festemateriell.

skrus fast der. Så fester vi innfestingstrinnet

259

Tak, tekking, renner og beslag

til skinnen med skruer og muttere som føl­

Husk dette: Snøfangere er ikke sikkerhetsutstyr

ger med i leveransen.

og kan ikke benyttes til feste for sikkerhetsline!

Snøfangerkonsoll

SNØFANGERUTSTYR

Snøfangergelender - 2-rørs

I kapittel 43 i byggeforskriftene står det at

der det er fare for at is og snøras fra taket

kan skade personer, gjenstander eller byg­ ningsdeler, skal vi hindre dette eller sikre

oss mot ulykker. Til hjelp her kan vi mon­ tere snøfangere. De reduserer faren for at

snøen kommer ukontrollert ned. Det er

likevel viktig å minne om at det er fornuftig å make taket, slik at snøen kommer ned på

en forsvarlig måte. Snøfangere blir montert

der sig eller ras kan skade takgjennom-

Snøfangere består av konsoller som festes

til taket og snøfangerrør, eller gelendre som

noen kaller dem. Disse gelendrene leveres

med to og tre rør. I tillegg kan vi få konsol­ ler som vi kan bruke i forbindelse med gradrenner.

føringer og andre installasjoner på taket.

Før vi setter opp snøfangere, må arbeidet

Det er også viktig å sikre på tak der det er

planlegges. Korte snøfangere over partier

høydeforskjeller. Dermed unngår vi at snø

på taket kan punktbelaste taket skjevt. Rek­

fra et tak raser ned på et annet slik at det

kene med snøfangere bør gå hele veien

kan bli skadet.

langsetter taket. Når vi dimensjonerer snø-

260

Tak, tekking, renner og beslag

Takvinkel 22° < 40°

< 22°

40° < 60°

kN/m2

Maksimal konsollavstand

Takfall

Snølast

3000

900

800

750

3,5

4000

850

750

700

3,5

5000

800

700

650

3,5

6000

600

600

600

3,5

fangere, må vi finne senteravstanden mel­

snøfangerraden skal monteres slik at nedre

Dimensjone­

del av konsollen kommer rett over den

ringen er avhengig av takvinkelen, snø-

bærende ytterveggen. Plasseringen blir da

lasten, takfallengden og tekkematerialet. Er

ofte på andre steinrad regnet nedenfra, altså

taket lengre enn 6 m fra mønet til raftet,

må vi feste planken mellom lektene i tredje

bør vi legge to rader med snøfangere.

taksteinsrad. Dersom en opphengsknast på

Ovenfor ser du en dimensjoneringstabell,

en takstein treffer (at steinen «rir», som vi

der målene er oppgitt i millimeter.

sier), må vi ta utsparing slik at steinen

lom

snøfangerkonsollene.

Merk at tabellen gjelder for en maksimal snølast på 3,5 kN/m2. I Byggfaghåndboka

står det et diagram for beregning av senteravstand for konsollene ved ulike snølasttilfeller. Dimensjonerende snølaster i henhold

til Norsk Standard er også tatt inn i Bygg­ faghåndboka.

ligger an på lekten. Konsollene skal monte­

res slik at vi begynner med den første ca. 300 mm inn fra der det er planlagt at snøfangeren skal starte. Vi plasserer konsollene

i bunnen av taksteinen, slik at det blir godt anlegg direkte til underlaget (stein, lekter

undertak, sperrer). Når konsollene er plas­

sert, monterer vi snøfangerrørene i klam-

For å feste inn snøfangere trengs det en innfestingsplanke

som

bør

være

minst

100 mm bred og like tykk som taksteinlek-

tene. Denne planken må skrus godt til underlaget og taksperrene. Plasseringen må

være slik at vi kan skru fast konsollen i

denne innfestingsplanken. Den nedre delen av konsollen må monteres over den nedre lekten, og planken må plasseres i forhold til

den steintypen som er brukt. Vi fester kon­ sollene med to varmgalvaniserte franske treskruer, 6,5 • 38 mm, i hver. Den første

Snøfangerkonsollen festes medfranske treskruer til innfestingsplanke

261

Tak, tekking, renner og beslag

rene på konsollene. Rørene tres i hverandre

til en fortløpende rad med gelendre. Der­

som det er nødvendig, kapper vi den siste gelenderraden slik at gelenderet stikker ca.

300 mm forbi den siste konsollen. Vi må

huske på å kutte knastene på taksteinene

for å unngå at de «rir». En stein som ligger dårlig an mot underlaget, tetter dårlig og

knekker lett.

262

Ventilasjon

- •

■