Styreteknikk for automatiker- og prosessfaget 8241202407 [PDF]

Zitiervorschau

Roar Kristensen og Bjørn Tennung

Styre teknikk for automatiker- og prosessfaget BOKMÅL

*®NasjonafoibHoteket *

Depotbiblioteket

Vett & Viten

Kr-t

© Vett & Viten AS 1996

ISBN 82-412-0240-7 BM Boka er godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i april 1996 for bruk i studieretningsfaget Styrings- og reguleringsteknikk på videregående kurs 1 i studieretning for elektrofag og i studieretningsfagene Prosessteknikk - drift og Prosessteknikk - vedlikehold på videregående kurs 1 kjemiske prosessfag i studieretning for kjemi- og prosessfag. Godkjenningen gjelder inntil ny fagplan eller revidert læreplan blir tatt i bruk.

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Printed in Norway 1996

Utgiver: Vett & Viten AS Postboks 203, 1360 Nesbru

5

Forord Med denne boka ønsker vi å samle emnene hydraulikk og pneumatikk og deres styring i samme bok. I dagens industri bruker vi mest kombinerte anlegg. Nesten uten unntak finner vi flere ener­ giformer på samme maskin, bare sjelden brukes rent hydrauliske eller pneumatiske anlegg. Det vanlige er å bruke hydraulikk eller pneumatikk i samarbeid med elektroteknikk, elektronikk og informasj onsteknol ogi. Skal såpass mange emner dekkes, kan vi ikke fordype oss innen hvert emne. Vi har valgt å først gi en basiskunnskap innen komponentteknikk, deretter bygger vi opp en produksjonsenhet hvor alle teknologier er med. Dette er en lærebok til Videregående kurs 1 (Reform 94) og forutsetter at grunnkurspensum for hydraulikk og pneumatikk er gjennomgått. All skjemategning for hydraulikk og pneumatikk er i henhold til NS 1422/ISO 1219. Elektronikkskjemaene er i henhold til NEK/IEC.

Forfatterne

6

Sikkerhet Maskiner med hydraulisk og/eller pneumatisk utrustning skal være utført slik at • farlige overtrykk ikke oppstår • lekkasjer ikke forårsaker personskader • trykkforandringer ikke medfører ukontrollerte bevegelser • sikringsventiler, som for eksempel slangebruddsventiler, hvis mulig monteres direkte på aktuatorene • det er lett å kontrollere væskenivå • det er lett å kontrollere trykkene • akkumulerte trykk er lette å avlaste

Vær oppmerksom på de store kreftene som det er snakk om i forbindelse med hydraulikk. Det er ikke uvanlig med krefter på opp til 30 MN (30 000 000 N). Presser og liknende utstyr har der­ for sikkerhetsanordninger i henhold til arbeidstilsynets forskrifter.

Pneumatisk utstyr opererer ikke med så store krefter, men til gjengjeld er som oftest hastighe­ tene betydelig høyere, og vi skal være spesielt oppmerksomme på egenskapene til gass under trykk.

Sikkerhetsutstyret følger de samme forskrifter som gjelder for elektrisk utstyr hva angår nødstopp og dørsikringer.

7

Innhold DEL 1 Hydraulikk 9

Kapittel 1 Innledning 11 Fysikalsk grunnlag 11 Hydrostatikk 12 Trykk 13 Tank 14 Innsuging og utblåsing av luft 15 Kontrollspørsmål 16

Kapittel 2 Pumper 17 Funksjon 17 Kontrollspørsmål 18

Kapittel 3 Trykk- og retningsventiler 19 Trykkbegrensningsventilen 19 Retningsventiler 19 Forstyrte ventiler 22 Kontrollspørsmål 22

Kontrollspørsmål 44

Kapittel 3 Pneumatiske pådragsorgan 45 Enkeltvirkende sylinder 45 Dobbeltvirkende sylinder 47 Automatisk retur 49 Kontrollspørsmål 50

Kapittel 4 Hastighetsstyring 51 Økt stempelhastighet - hurtigtømmeventil 51 Redusert stempelhastighet - strup-tilbakeslagsventil 52 Tidsforsinkelse 53 Kontrollspørsmål 54

Kapittel 5 Logiske betingelser 55 Den logiske betingelsen OG 55 Den logiske betingelsen ELLER 56 Den logiske betingelsen IKKE 57 Den logiske betingelsen JA - bekreftelse 58 Kontrollspørsmål 58

Kapittel 6 Pneumatisk forløp (sekvens) 59

Kapittel 4 Volumstrømsventiler og volumstrømstyring 23

Kontrollspørsmål 62

Volumstrømsregulering 25 Kontrollspørsmål 26

Kapittel 7 Sperresignaler 63

Kapittel 5 Sylindrer 27 To systemer 28 Dempere 30 Kontrollspørsmål 31

DEL 2 Pneumatikk/elektropneumatikk 33 Kapittel 1 Fysiske grunnlover 35 Grunnstørrelser 35 Avledede størrelser 36 Temperatur 36 Trykk 36 Lufta kan komprimeres 38 Luftas volum forandres med temperaturen 38 Kontrollspørsmål 40

Kontrollspørsmål 64

Kapittel 8 PLS - Programmerbar logisk styring 65 Generelt 65 Programmering 68 Kontrollspørsmål 72

Kapittel 9 Pneumatikkstyring - øvinger 73 Kretser 73 Forløp 1 Fallmagasin 73 Forløp 2 Plukke sylinderen 81 Komplett forløp 90 Kontrollspørsmål 94

Kapittel 10 Hydraulikk og PLS-styring øvinger 95 Kontrollspørsmål 100 Tilleggsoppgaver 101

Kapittel 2 Trykkluftproduksjon 41 Luftreservoar i trykklufttank 41 Tørking av trykkluft 41 Oljesmøring 42 Luftfordelingsnett 43

Kapittel 11 Andre programmeringsdetaljer 102 Stikkordregister 109

DEL 1

Hydraulikk

11 KAPITTEL 1

Innledning Mål Etter å ha studert dette kapittelet skal du kunne forklare begreper og fysiske sammenhenger innenfor hydraulikken. Du bør bruke en del tid på størrelsene for trykk og kraft, fordi det innenfor hydraulikken og pneu­ matikken er mest alminnelig å bruke bar som enhet for trykk

I moderne produksjonsteknikk brukes stadig mer automatisering innenfor framstillingsproses­ sene. Bruken av hydraulikk og pneumatikk for å rasjonalisere og automatisere produksjonen har gjort det mulig å realisere produksjonsforløp uten bruk av menneskelig kraft, samtidig som en kan opprettholde en stabil kvalitet. Den hydrauliske og pneumatiske styreteknikken erstatter verken de mekaniske, elektriske el­ ler elektroniske styringsmetodene. Tvert imot utfyller teknikkene hverandre og øker mulighe­ tene for å velge de beste løsningene avhengig av kravene til enkelhet, nøyaktighet, krefter, miljøvennlighet og ikke å forglemme muligheten for vedlikehold og stabil produksjon. Når vi snakker om hydraulikk, tenker vi i første rekke på overføring av store krefter og effek­ ter. Fortrinnsvis brukes hydraulikk for å avlaste mennesker fra store fysiske belastninger slik at de kan konsentrere seg om de mer konstruktive oppgavene. Fordelene ved hydraulikken ligger i den høye effekttettheten (store effekter med små byggemål og lav vekt), den enkle kraftoverføringen og ikke minst de gode mulighetene for styring og regulering av krefter og hastigheter. Forutsetningen for stabil drift er et riktig konstruert anlegg med hensyn til dimensjoner, kom­ ponenter effektbehov og vedlikeholdsmuligheter. Samtidig må anlegget være riktig montert og vedlikeholdet utføres som forutsatt. Hensikten med dette kapittelet er å gi en innføring i hydraulikkens grunnleggende funksjoner og muligheter. Hovedvekten er lagt på den grunnleggende fysikken, komponentenes interne funksjon og deres funksjon i et hydraulisk system. Derfor tar vi ikke for oss alle de konstruktive variantene av delene, for eksempel av ulike ventiltyper. Isteden er det lagt vekt på skjemalesing og systemforståelse. Vi går heller ikke inn på regulering med hydraulikk, men konsentrerer oss om styringer.

Fysikalsk grunnlag Hydraulikk er læren om overføring av krefter og bevegelser ved hjelp av væsker. Hydraulikk er en del av hydromekanikken, som igjen deles inn i hydrostatikk (kraftvirkning ved at et trykk virker på et bestemt areal) og hydrodynamikk (kraftvirkning ved akselerasjon av en masse).

Figur 1.1

12

Hydrostatikk Inne i en væskesøyle oppstår et trykk på grunn av vekten på væskesøylen i relasjon til den ak­ tuelle flaten. Trykket er avhengig av • væskesøylens høyde • væskens egenvekt (tettheten) • tyngdens akselerasjon (gravitasjonen)

Hydrodynamikk (hydrostatisk trykk) I begrepet hydrodynamikk legger vi bevegelsesenergien (det dynamiske trykket), som er av­ hengig av strømningshastigheten og tettheten til væsken.

Hydrostatisk trykk Det hydrostatiske trykket er et resultat av vekten (massen ganget med tyngdens akselerasjon) av væskesjiktene over det punktet hvor trykket måles. Det hydrostatiske trykket beregnes på følgende måte: På et areal A som befinner seg under en væskesøyle med høyde h, virker en kraft som er lik vekten av væskesøylen.

Figur 1.2 Hydrostatisk trykk Det hydrostatiske trykket er altså avhengig av egenvekten og høyden på en væskesøyle.

p h p g

= hydrostatisk trykk (pascal) = væskesøylens høyde (m) = væskens egenvekt (kg/m3) = tyngdens akselerasjon (m/s2)I*

I tillegg kommer også atmosfæretrykket. Men fordi vi vanligvis måler overtrykk, vil ikke atmosfæretrykket være synlig på manometeret. Absolutt trykk

Overtrykk

Pi

Atmosfæretrykk

P2

Undertrykk

Figur 1.3 Forskjellen på overtrykk, undertrykk og absolutt trykk

13

Trykk Alle masser øver et trykk mot underlaget. Dette trykket er avhengig av massens vekt og anleggsflaten.

p = trykk (bar) F = kraft (daN) A = areal (cm2)

Figur 1.4 Trykk

Pascals lov Trykket i en avgrenset væskemengde forplanter seg i alle retninger og virker med like stor kraft på like store flater. (Vi ser her bort fra trykket som skyldes væskesøylen, og betrakter bare det trykket som er forårsaket av kraften på stempelet.) Figur 1.5 illustrerer at trykk i et kammer virker like mye i alle retninger.

Figur 1.5

Væskens volum forandres som følge av trykket. For vann regnes gjeme 1 % reduksjon ved 200 bar og for en vanlig hydraulikkolje ca. 2 % ved 300 bar.

Den hydrauliske «vektstangen» I et lukket system forplanter trykket seg i alle retninger uavhengig av beholderens fonn. I en enkel hydraulisk presse virker en kraft, F1? nedover på en liten sylinder med stempelareal AP Trykket som oppstår, forplanter seg til en sylinder med større stempelareal, A2. Dette resul­ terer i at stempelet yter en kraft oppover lik F2. Se figur 1.6.

Figur 1.6 Prinsippet for den hydrauliske vektstangen

14

Tank Tanken i et hydraulisk system har flere oppgaver: • Tanken oppbevarer den hydraulikkvæsken som er nødvendig for drift av anlegget. • Tanken kompenserer for volumforandringer i systemet som blant annet kan skyldes sylinderbevegelser. • Tanken avleder varme fra væsken så lenge den oppholder seg i tanken. • Tanken skiller ut luft, vann og tunge partikler. • Tanken kan være fundamentet for aggregatet, som i tillegg til tanken består av pumpe og motor og eventuelt andre elementer som ventiler og akkumulatorer.

Figur 1.7 Tank (oljebeholder) For at tanken skal løse oppgavene sine på en tilfredsstillende måte, må vi ta hensyn til disse forholdene:

Tankens størrelse Hvor stor tanken bør være, er avhengig av • pumpens levering/volumstrømmen • varmeutviklingen sett i sammenheng med tillatt driftstemperatur • volumforandringer som kan oppstå ved fylling og tømming av sylindrer og akkumulatorer • plasseringen, det vil si om tanken er stasjonær, eller om den skal transporteres • høyeste og laveste omgivelsestemperatur • væskens oppholdstid (sirkulasjonstid) i tanken under drift for optimal utskilling av luft og vann

Tanken i stasjonære anlegg bør romme fra tre til fem ganger så mye væske som det pumpen leverer pr. min. I tillegg må vi sørge for ca. 15 % luftrom over væsken for å utlikne svingninger i tanknivået. Ved mobilhydraulrkk benyttes som oftest mindre tanker. Det fører vanligvis til en noe høyere driftstemperatur selv om vi benytter ekstra væskekjøling, noe som igjen gjør at vi må akseptere kortere levetid på hydraulikkvæsken.

Tankens form Høye tanker er gunstige for avledning av varme. Lave og brede tanker er fordelaktige for ut­ skilling av luft.

15

Suge- og returledning Ledningene skal plasseres lengst mulig fra hverandre og godt under laveste væskenivå.

Skillevegg for demping Skilleveggen, som kan ha flere forskjellige utforminger, sørger for at væsken får lengst mulig vei å gå fra returkammeret til sugekammeret. Den hjelper også til med å dempe væskehastigheten, slik at muligheten for å skille ut vann og luft blir best mulig.

Tankbunnen Tankbunnen skal ha et markert fall slik at uskilt vann kan tappes av.

Innsuging og utblåsing av luft For å utlikne trykket i tanken etter som nivået varierer, finnes det en pusteåpning. Pusteåpningen er ofte en integrert del av påfyllingslokket. Det er ofte en bedre løsning å ha et tett lokk og et separat pustefilter av minst like god kvalitet som de øvrige filtrene i anlegget. I tette tanker, som ofte brukes innen mobilhydraulikken, kan det være en gassblåse inne i tan­ ken. Gassblåsen er noen ganger fylt med nitrogen hvis den brukes til forspenning av trykket, eller den kan ha et ventilsystem til atmosfæren, som normalt gir et svakt overtrykk i tanken.

Filter Filtre er et av de viktigste hjelpemidlene vi har for å oppnå et anlegg med minimale driftsfor­ styrrelser og lang levetid.

Figur 1.8 Virkningen av forurenset olje Forurensning av væsken kan skyldes • partikler som er kommet inn i anlegget ved bearbeiding av komponentene, montasjen eller sammen med væsken som ikke er ren nok ved påfylling • produksjon av slitasjepartikler eller partikler og stoffer som trenger inn i systemet under drift • oksidasjon av oljen, noe som igjen kan skyldes for høy temperatur eller andre forurensnin­ ger som akselererer oksidasjonsprosessen

Filtrenes oppgave er å redusere forurensningsmengden i væsken til et akseptabelt nivå. Hva som er akseptabelt nivå, varierer med utstyret og driftsforholdene, men det kan ofte være aktu­ elt å benytte et filter med p10-faktor >75 (100). Vi skal senere se hva dette innebærer. Filtrenes tilstand overvåkes av smussindikatorer som forteller når filteret er fullt. Det bør også føres en logg over intervallene mellom filterskiftene for å se om anleggets tilstand er sta­ bil, eller om den forandrer seg.

16

Filtreringsgrad Partikkelstørrelsen måles i mikrometer (pm). Filterelementene betegnes på samme måte. Det finnes forskjellige varianter av betegnelser. Vi skal se på noen av dem.

• Absolutt filtreringsgrad - angir diameteren på den største partikkelen som kan passere fil­ teret under gitte forhold. • Nominell filtreringsgrad - partikler med den nominelle porestørrelsen holdes tilbake ved flere gangers gjennomstrømning av filteret. • Midlere porestørrelse - gjennomsnittlig porestørrelse i filterelementet ifølge en gaussfordeling. • P-verdi - bygger på «multipass-test» i henhold til ISO 4572. Testen er utført etter faste spesifikasjoner og gir en klar indikasjon på filterets effektivitet. px = antall partikler > x pm pr. ml før filteret/antall partikler x pm pr. ml etter filteret

Eksempel p10 = 75 betyr at bare en av 75 partikler >10 pm passerer filteret. Det er ganske vanlig å betegne dette som et 10 pm filter. Noen produsenter benytter 100 istedenfor 75 som verdi på P-faktoren. Forskjellen er ikke så veldig stor, noe vi ser hvis vi regner om til utskillingsgrad i prosent. Utskillingsgrad i prosent er også en mye benyttet betegnelse. En P-faktor på 75 gir en utskillingsgrad på 98,6 %, mens en p-faktor på 100 gir en utskillings­ grad på 99 %. Bruksområde Laboratorieutstyr, romfart, fly og spesielle bruksområder Servoventiler, høytrykkshydraulikk med ekstra store krav til sikkerhet Normal industrihydraulikk og i stadig økende grad også mobilhydraulikk Lavtrykkshydraulikk ( > - fo cn

T

-

cn

co

cn

o o p o o o o o o o o o oo o o o o o r o o o o o p w cn

X

£ £

co cn

Adres-

Referanse nr.

|

b

intern

Klemme nr. ekstern Referanse nr.

intern

Adres-

se

86 Løsningsbeskrivelse: Utgangsstilling: Vrisylinder 1.0 er i utgangsstilling når grensebryter S2 er påvirket.

Steg 1: Påvirkes startbryter S1, aktiviseres releet Kl hvis vrisylinderen er i utgangsstilling. Vrisylinderen beveger seg til den andre endestillingen.

Steg 2: Når sylinderen når endestillingen, påvirkes grensebryter S3. Releet K3 aktiviseres og stiller om 5/2-ventilen med et signal til magnetspolen Y2. Sylinderen beveger seg tilbake til utgangsstil­ ling.

Vri-enheten kan flytte arbeidsstykker fra posisjon A til posisjon B uten å forandre arbeidsstykkenes orientering. For at vri-enheten skal klare dette, må det lages vakuum mellom sugekoppen og arbeidsstykket ved hjelp av en vakuumejektor. Kretsen skai bygges opp slik at vakuum lages mens vri-enheten er i bevegelse. Når vriarmen har kommet tilbake til utgangsstilling, slås va­ kuumet av.

Figur 2.72 Vei-steg-diagram for pneumatisk løsning

87

Figur 2.73 Pneumatisk skjema

Løsningsbeskrivelse:

Utgangsstilling: Den stiftstyrte mikrobryteren 1.4 blir påvirket av en kam på vrisylinderen 1.0. Dette gir trykk til hovedventil 2.1 på styreport 12 og slår vakuumet av. Trykket fra hovedventil 1.1 ved ar­ beidsport 2 holder sylinderen i utgangsstilling. Den bistabile 5/2-ventilen 1.8 er plugget i ar­ beidsport 2. Dette resulterer i en ventilfunksjon som tilsvarer en bistabil normalt stengt 3/2ventil. Ventilens port 4 er avluftet.

Steg 1-2: Når vi trykker inn startbryteren 1.2, oppfylles den logiske OG-betingelsen for totrykksventilen 1.6. Ventil 1.8 stilles om etter signal på styreport 14. Dette resulterer i følgende: Hovedventil 1.1 stiller om og vrisylinderen beveger seg hastighetsstyrt, med struping både av tilførsel og eksosluft (strupeventiler 1.01 og 1.02), til den andre siden. Det gis signal til port 14 på hovedventil 2.1. Dette signalet resulterer ikke i noen umiddelbar reaksjon fordi et signal fra den stiftstyrte mikrobryteren 1.4 allerede er til stede i port 12. Når vrisylinderen har beveget seg et stykke, avlastes ventil 1.4, og signalet som er i port 14, stiller om hovedventil 2.1. Vakuumejektor 2.0 blir tilført luft og begynner å suge luft inn i port U.

88 Steg 2-3: Så fort vriarmen med sugekoppen kommer til den andre siden, hender to ting. Mikrobryteren 1.3 blir aktivisert, slik at ventil 1.8 og 1.1 stiller om. Vrisylinderen beveger seg tilbake. Sugekoppen som det suges luft inn gjennom, presses mot et arbeidsstykke, og vakuum byg­ ges opp. Når vrisylinderen beveger seg, løftes arbeidsstykket med. (Om vakuum virkelig har bygd seg opp, blir ikke avlest av styringen. Returbevegelse vil derfor skje selv om sugekoppen ikke har klart å løfte arbeidsstykket).

Steg 3 avsluttes: Når sylinderen kommer tilbake til utgangsstilling, påvirkes ventil 1.4. Dette signalet stiller om hovedventil 2.1. Vakuumet slås av, og arbeidsstykket løsner fra sugekoppen.

Figur 2.75 Elektropneumatisk skjema

89 1

2

3

6

5

4

8

7

Figur 2.76 Elektrisk skjema

æ

Klemme nr.

X ro

X IO

I+24V

o o o o o o o o o o b o o o o o o o o 0 o o o o o oo o o o ooo 0 b IO CD æ Ti £ Xs w > (O cn cn

£

CO ro

O

o

intern

Adres-

Referanse nr.

se

intern

|

cn

co co co co ro

o

ro ro ro ro oo cn

ro

ro ro ro ro

cn cn

w ro

- O co 00

ro

X X X X X

ro

co cn

co

co ro

co

o

ro IO ro IO ro 00 cn cn

ro

ro ro

ro

ro

co æ

£

+

Figur 2.77 Rekkeklemme

co ro

ro

X co

cn

ro

-

-

X

X

cn cn

co

C7 tzi u

cn

£ co ro

co

ro

X (f) æ æ x co ro CO

+

+

+

- O CD

A * *

cn

-

>

X X

zi o p o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o oo o IO T o CD 00

A A

X

!

00

1

X ro

ro

i

X

1

Lasker

Klemme nr. X1 Klemme nr.

ekstern

Referanse nr.

Adres-

se

intern

Klemme nr.

intern

Adres-

Referanse nr.

se

intern

o ro

(O

co

C7

CJ

Lasker

ro

-

Klemme nr. X2

æ (f) co ro

co co co

Klemme nr.

ekstern

Referanse nr.

intern

Adres-

se

90 Løsningsbeskrivelse Vrisylinderen er i utgangsstilling med S2 aktivisert og vakuumejektoren av.

Utgangsstilling

Steg 1: Trykker vi ned startbryter S1, aktiviseres releet Kl. Begge de bistabile 5/2-ventilene stilles om slik at sylinderen begynner sin bevegelse, og vakuumet slås på.

Steg 2: Når vriarmen når endestilling, påvirkes grensebryteren S3 og aktiviserer releet K3. 5/2-ventilen stilles om, og sylinderen beveger seg tilbake, fremdeles med vakuum på.

Steg 3: Vakuumet slås av når sylinderen påvirker S2 i utgangsstilling.

Legg merke til: Releet K4 trengs for å slå av spenningen til magnetspolen Y4 når sylinderen kommer tilbake til utgangsstilling. Slås ikke spenningen av, vil ventilen ikke stille om ved neste start på grunn av overlappende signal.

Komplett forløp Vi kan kombinere forløpene slik at arbeidsstykker mates ut av fallmagasinet, løftes med suge­ kopp og flyttes til neste steg i den totale produksjonsprosessen.

Figur 2.78 Komplett stasjon

91 I utgangsstilling er • matesylinderen i bakre stilling • vrisylinderen med vri armen i posisjon over sklia • vakuum av

0 Figur 2.80 Elektropneumatisk skjema

92 1

2

34

7

56

8

9

X2 1

S k 2 13

10

10

11

13

12

14

S t 12

10 11

15

1 k 11 1

16

17

)--------------------------------------------------------------------------------------------------

Utgangsstilling a 3

magasinposisjon Matesylinder Vd-enhpt til i fremre stilling sklieposisjon

Figur 2.81 Elektrisk skjema

Vakuum på

Vakuum av

93

X X X X X X X ro ro ro ro ro ro ro

æ

Klemme nr.

X X ro ro

+24V

CD o o o o o o o o o o o o o o o o o o p o o o 0 o o 0 o oo o oo 0 O PO 00 æ O CD 00 GO CD* 00 >> £ ro ro cn cn

GO co cn

fo

co

ro co

ro

ro 03

ro cn

ro

ro

ro co

ro ro

ro

ro

cn

co

£ w ro

5 a

X X X X X X X X

ro

ro

ro ro ro ro co 03 cn

cn

+

£ 4-

ro

ro ro

O

cn

+

ro

æ

+

A

-r-

cn

-sl

co

ro

X ro æ

ro

> > ro

X >

A co

fo co

-

X

X

-s

co

rv o

CJ

OT cn

ro cd CD ro ro CD GO ro ro cn

co ro

+

ro

-

cn cn

o

p

o

co

o

X X X

CD 00 o o o o o o o o o o o o o o oo o o 0 CD 03 CO

cn

co fo

ro

cn cn

ro

ro A £

co

ro ro

Adres-

Referanse nr.

se

intern

|

b

ro

intern

I