Utfoldingstegning for kobber- og blikkenslagere 9788258512360, 8258512366 [PDF]

Zitiervorschau

FRITZ HARALD HALVORSEN

UTFOLDINGSTEGNING for kobber- og blikkenslagere VK1

Yrkesopplæring ans

© Yrkesopplæring ans, Oslo 1997

© Gyldendal Norsk Forlag AS, 2001

1. utgave, 4. opplag 2006

Læreboka er godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter august 1997 til bruk i videregående skole på studieretning for tekniske byggfag VK1, kobber- og blikkenslager, i tegning til alle studieretningsfag Godkjenningen er knyttet til fastsatt læreplan av juli 1994 og gjelder så lenge læreplanen er gyldig. Oversettelse til nynorsk ved Tove Gausemel

Lay-out og sats: Scalare Data Omslag: Bjørn Range P&O deSign Illustrasjoner: Fritz Harald Halvorsen

Printed in Norway by AIT AS e-dit, Oslo 2006

ISBN-13: 978-82-585-1236-0 ISBN-10: 82-585-1236-6

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffes med bøter eller fengsel. Det må ikkje kopierast frå denne boka i strid med åndsverklova eller avtalar om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettshavarar til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndraging, og kan straffast med bøter eller fengsel.

I denne boka er ca 40 % skrevet på nynorsk i henhold til brev av 28.01.87 fra Kirke- og under­ visningsdepartementet «-lærebøker for små elevgrupper (under 300 i året) lages som fellespråklige utgaver med ca 40 % av innholdet på den ene målformen. Ordningen gjøres som en prøveoprdning for tre år. Deretter vurderes ordningen.»

Innhold

/ nnhold 1

INNLEDNING, 5

2 TEGNINGSLESING, 7 Tegneredskaper, 7 Tusjpenner, 8 Fargeblyanter, 8 Annet tegneutstyr, 9 Tegnepapir, 10 Teknisk skrift, 11 Rammer, 12 Tittelfelt, 12 Linjer, 13 Målestokker, 1 3 Målsetting, 14 Tegnesymboler, 17 Geometri, 19 Deling av rette linjestykker, 19 Den pytagoreiske læresetningen, 19 Sirkel, 20 Tegning av tredimensjonal gjenstand eller rom, 21

3

PROJEKSJONSTEGNING, 24 Sann lengde, 26

4 BYGGTEGNINGER OG TEGNSYMBOLER, 28 Skraveringer, 29 Arbeidstegninger, 29 VVS-tegninger, 32 Tegning av ventilasjonsanlegg, 32 5 UTFOLDINGSTEGNING, 36 Firkantede tverrsnitt, 38 Utfolding av sargen til rektangulær pipe tilpasset et skråtak, 39 Utfolding av pyramideformet hatt til luftepipebeslag, 40 Utfolding av overgang fra en rektangulær kanal til en annen med form som en avkortet regulær pyramide, 41 Utfolding av sentrisk overgang med firkantede åpninger der toppunktet ikke kan nås, 42

Utfolding av overgang mellom rektangulære kanaler, 43 Utfolding av en rektangulær rørvinkel, 45 Utfolding av bend på 90° på rektangulær ventilasjonskanal, 46 Utfolding av «sko», 47 Utfolding av en S-bøy på rektangulær kanal, 48 Runde tverrsnitt, 50 Utfalding av sylinderforma pipesarg som er tilpassa eit skråtak, 51 Utfalding av kjegleforma hatt til luftepipebeslag, 52 Utfalding av ein avkorta, kjegleforma og sentrisk overgang frå ein rund dimensjon til ein annan, 53 Utfalding av ein kjegleforma overgang utan toppunkt (triangulering), 54 Utfalding av ein kjegleforma overgang med ei rettvinkla side (skeiv reduksjon), 55 Utfalding av overgangsstykke frå firkanta til rund form, sentrisk, 57 Utfalding av overgangsstykke frå firkanta til rund form, eksentrisk, 59 Utfalding av overgangsstykke frå firkanta til rund form, sterkt eksentrisk, 61 Utfalding av overgangsstykke frå firkanta til rund form, sentrisk, men med den runde opninga skråstilt, 62 Utfalding av ein sirkulær, rettvinkla rørvinkel, 63 Utfalding av ein sylindrisk rørbøyg på 135°, 64 Utfalding av seksjonar til eit bend på 90° på sirkulært rør, 65 Forhold ved falsa rørbøygar, 67 Utrekning av alle rørbøygar på 90° med frå to til ti ringar, 68 Utfalding av ein rørbøyg på 90° med fem ringar, 70 Utfalding av ein rørbøyg på 75° med seks ringar der den innvendige radien er det dobbelte av rørbøygdiameteren, 71 Utfalding av ein S-bøyg på runde rør, 72 Utfalding av eit rett T-rør med like diametrar, 73

3

Innhold

Utfalding av eit T-rør med ulike diametrar, 74 Utfalding av eit greinrør med spiss vinkel og med dei same diametrane, 7 5 Utfalding av eit greinrør med påstikk i spiss vinkel og med ulike diametrar, 76 Utfalding av eit T-rør med forskyvt påstikk og ulike diametrar, 77 Utfalding av greinrør med spiss vinkel og ulike diametrar og med forskyvt påstikk, 78 Utfalding av reduksjon med forgreining, 79 Utfalding av greinrør, triangulering, 81 Utfalding av kuleflate, 83 Utfalding av ein innvendig tak rennevinkel på 90° med vulst, 84 Utfalding av ein takrennekum, 85 Utfalding av gesimsar til damphette, 86 Utfalding av ei hette med to skarpe og to runde hjørne som overgang til rund tilkopling, 88

4

Innledning

KAPITTEL

1 Innledning NÅR DU HAR GJENNOMGÅTT DETTE KAPITTELET, SKAL DU: • ha fått oversikt over behovenefor gode kunnskaper om fagtegning, plateufolding og tegningsforståelse

Samfunnet blir mer og mer komplisert på en rekke om­ råder. Det har blant annet ført til mer kompliserte bygge­ prosjekter, som igjen har skapt behov for ny teknologi i byggebransjen. Vi merker dette på flere områder også i kobber- og blikkenslagerfaget. Behovet for informa­ sjonsteknologi (IT) melder seg ikke bare når det gjelder drift, regnskap og statistikk, men også i forbindelse med kalkulasjon, dimensjoneringsoppgaver og tegnearbeid.

Utviklingen går i retning av stadig mer bruk av DAK, eller dataassistert konstruksjon. Vi må altså regne med å bruke mye datautstyr på arbeidsplassen vår. Tegnebordet og tusjpennene taper terreng, men rundt om i verk­ stedene er det fortsatt stort behov for å kunne bruke det manuelle utstyret også. På arbeidsbordet i blikkenslagerverkstedet kommer det i overskuelig framtid til å være behov for faktiske kunnskaper om tegningslesing og ikke minst utfoldingstegning. Internasjonaliseringen av samfunnet vårt, og dermed også det norske skolesyste­ met, fører til større behov for teknisk dokumentasjon i forbindelse med sikkerhets- og monteringsbeskrivelser.

Datategneutstyr

5

Innledning

Dette kaller vi kvalitetssikringsarbeid. Arbeidet fører til en rekke oppgaver i form av tegning og tekst som alle i bransjen må beherske, og produktet blir ofte laget ved hjelp av IT. I bransjen vår er det en rekke leverandører av program­ vare (engelsk: software) for å løse ulike behov ved hjelp av datautstyr, og i tegnefaget er det mange gode produk­ ter. Mange av dem er enkle å ta i bruk, mens andre er mer kompliserte, men til gjengjeld svært avanserte. I denne boka er det ikke plass til å gå nærmere inn på datategning, til dette anbefales spesiallitteratur. Pro­ gramvarene kan brukes til byggtegninger, ventilasjonstegninger og utfoldingstegninger. Det finnes program­ mer som viser tegninger i plan og snitt, og i tillegg er det muligheter for tredimensjonal visning av det tegnede produktet. Mulighetene er mange, og det er en rivende utvikling i faget.

Kobber- og blikkenslagere må ha gode fagkunnskaper om tegning. Alle håndverkere møter byggtegninger som de må lese og forstå. Ofte er det snakk om forvaltning av store verdier, og derfor må vi ha gode kunnskaper om tegningslesing. Dessuten må vi kunne se for oss opp­ draget som skal løses, enten det er i forbindelse med tekking av tak eller fasader, eller det er et ventilasjons­ anlegg som skal monteres. Vi må kunne lage arbeids­ tegninger som grunnlag for byggeprosjektet, og det er nødvendig med detaljtegninger. Det er alltid nødvendig å kunne tegne manuelt, og når vi gjør det, må vi være svært nøyaktige i arbeidet. Orden og presisjon er nøkkel­ begreper i alt tegnearbeid.

Eksempel på utfoldingstegning

6

A

Det skal lages komponenter som inngår i arbeidet, og for en kobber- og blikkenslager er det vanlig å ta utgangs­ punkt i plane metallplater og forme dem til produkter. Da trenger vi kunnskaper om utfolding av flater. Utfolding vil si at vi bretter ut alle flatene som begrenser gjenstanden (kanaldetaljen eller beslaget), ned i det samme planet. En forutsetning for et godt tegnearbeid er at du har en god sittestilling. Ryggen, skuldrene, nakken og armene har godt av at du har en mest mulig riktig sittestilling når du tegner. Å sitte anspent kan gi deg plager etter en stund. Du bør derfor rette ryggen av og til og sette deg til rette. Dersom du tegner med regnemaskin ved et tegnebrett, kan du velge om du vil sitte eller stå når du tegner. Mange synes at variasjon gjør dem mindre anspente, for det er lett å bli anspent når vi driver med konsentrert tegnearbeid. Godt lys er viktig for alt slags tegnearbeid. Vi vil gjerne minne om at du bør sitte slik at den ster­ keste lyskilden kommer inn riktig i forhold til tegnehånden. Husk at når du sitter med en regneoppgave, kan det lønne seg å ta en pause av og til. Det er godt for både kroppen og hjernen. Og det er gunstig for tegningen også!

emin&lesinv Od o NÅR DU HAR GJENNOMGÅTT DETTE KAPITTELET, SKAL DU HA GRUNN­ LEGGENDE KUNNSKAPER: • om tegneutstyr til bruk for kobber- og blikkenslagere

• om tegningslesing og tegningsforståelse til bruk innen vår

bransje • om sentrale begreper innen geometri

Vi kan forklare et arbeid på mange vis. Vi kan beskrive med ord, eller vi kan uttrykke oss med avbildninger. Når vi skal forklare hvordan vi lager beslag til en pipe, eller hvordan et ventilasjonsanlegg skal bli, blir det kompli­ sert å bruke bare ord om slikt arbeid. Men på en tegning blir det atskillig enklere å vise både form og dimen­ sjoner. I vår sammenheng trenger vi å kunne lese byggtegninger og ventilasjonstegninger.

Når vi skal lese tegninger, må vi vite noe om hvordan de er bygd opp. For å kunne bygge et hus eller lage detaljtegninger over deler av et byggeprosjekt må vi referere Viskelær

til standardiserte måter å tegne på. Hvem som helst med nødvendig kunnskap skal kunne bruke tegningen som grunnlag for å løse oppgaven. Hensikten med teknisk tegning er å standardisere måtene å tegne på slik at en kan lage en gjenstand eller utføre et større oppdrag etter tegningen. Som grunnlag for å tegne må du ha basiskunnskaper om tegneutstyr og regneregler. Tegnekunnskap bygger på det du kan om plangeometri fra matematikken. Her hører også romgeometri i form av projeksjonstegning med. Dette er basiskunnskaper som er nødvendige for å kunne løse utfoldingsoppgaver. Vi forutsetter at dette er nøye gjennomgått på grunnkurs, og bare noe av det kommer vi til å repetere her.

Å venne seg til å arbeide nøyaktig og med orden er svært

viktig og helt sentralt. Er tegningen unøyaktig, blir pro­ duktet som skal lages på grunnlag av tegningen, i beste fall unøyaktig og i verste fall ubrukelig. Når du sitter med et tegnearbeid, er det dessuten viktig å merke seg at vi forventer renslighet, slik at tegningen blir lett leselig og er pent og faglig forsvarlig utført. En tegning som er skikkelig laget, virker profesjonell og gjør at arbeidet på grunnlag av tegningen går lettere enn hvis tegningen virker slurvete og skitten. Det er krevende å lage arbeidstegninger fordi det er et nøyaktighetsarbeid som krever tålmodighet. Når du skal tilegne deg ferdighetene, må du være oppmerksom på at det er et presisjonsarbeid som krever godt utstyr, og tegneutstyret er mangfoldig.

Tegneredskaper BLYANTER

BLYANTER - MINEHOLDERE FOR NORMALMINER OG TYNNMINER

Til tegneredskapene regner vi selvsagt først og fremst blyanter og tusj. Blyantene vi bruker, kan være av mange slag. Du kjenner fra før av de vanlige treblyantene med grafittminer. Denne kjernen må du holde spiss, for

7

Tegningslesing

eksempel med en blyantspisser. På markedet finner vi flere typer blyanter med et system for å trykke eller skru fram en løs mine. Disse minene kan vi kjøpe løse i flere tykkelser. De selges gjerne i 0,3, 0,5, 0,7, 0,9 eller 1,0 mm tykkelse. Vi kan etterfylle minene i blyanten. Disse blyantene varer derfor mye lenger enn treblyantene, som vi «spiser» oss inn på litt etter litt. Til skissetegning ute på arbeidsplassen bruker vi gjerne tømmermannsblyanten. Den spisser vi gjerne med kniv.

Blyantene for de tynneste minene har en mekanisme og et føringsrør som beskytter spissen av grafittminene. Dette føringsrøret gjør at selv de tynneste minene er lette å tegne med. Tegneblyanter leveres i flere hardheter, og det samme gjelder for de løse minene. Betegnelsene er: 8B 7B 6B 5B 4B 3B 2B B HB F H 2H 3H 4H 5H 6H 7H 8H 9H

B står for bløte miner og H for harde. HB og F står for noe midt imellom. De harde minene gir en gråere strek jo høyere sifferbetegnelsen er, mens de bløte gir svartere strek ved høyere siffer. Vi må variere mellom forskjellige hardhetsgrader på blyantene etter bestemte regler alt etter hvordan tegneoppgaven er. Til konstruksjonstegning bruker vi en tynn strek eller hard mine, mens vi bruker en mye bløtere strek til teknisk skrift på tegning­ ene. Det kaller vi teksting på tegningene våre.

Her følger en enkel oppstilling over de mest brukte hardhetene:

Hardhet

4B 3B 2B

B

HB

F

•

•

Skisser

H 2H 3H 4H 5H 6H

• • •

Teknisk skrift

•

Konstruksjonstegning

teksting og 0,5 H til opptrekking av konturlinjer. Til mållinjer og målgrenselinjer bør du bruke 0,35 mm i hardhet 2H, og til generelt konstruksjonsarbeid i skole­ arbeid kommer du langt med en 0,35 mm blyant i for eksempel 4H. I tillegg foretrekker vi en blyant i B eller 2B til skisser.

TUSJPENNER Tusjpenner leveres i flere fabrikat. Mange bruker engangstusjer. De har relativt kort levetid, men brukes i stor utstrekning fordi de er billige, renslige og enkle i bruk. Hvis du har en på 0,3 mm og en på 0,5 mm, er det nok for å få fine tegninger på skolen. Til profesjonelt arbeid har vi gjerne rørtusjpenner. De er utstyrt med patroner for påfylling eller til utskifting. Vi bruker svart tusj til teknisk tegning. I noen sammen­ henger kan vi bruke rød tusj til hjelpelinjer. Pennene leveres i flere standardiserte tykkelser avhengig av hvilken strektykkelse vi ønsker. Tykkelsene er også opp­ gitt med fargekoder. Figuren nedenfor viser standardi­ serte strektykkelser fra en leverandør.

Tusjpennen leveres i to forskjellige kvaliteter, en normal kvalitet for tegning på papir og en hardmetallpenn for tegning på tegnefolie. Vi anbefaler at du velger best mulig kvalitet når det gjelder tusjpenner, fordi det er kvaliteten som til en viss grad påvirker resultatet. Der­ som du kjøper rørtusjpenner, må du lese bruksanvis­ ningen særskilt nøye. Læreren kan svare på spørsmål du måtte ha. Husk at tusjen har en tendens til å tørke ut i pennen hvis den ikke er i stadig bruk. Du bør derfor lære å rengjøre pennen. Dessuten må du huske på at tusj­ pennen er et kostbart presisjonsverktøy, så stell pent med den.

FARGEBLYANTER

Mange synes at det er nok å velge mellom tre-fire bly­ anter til det meste av tegnearbeidet. Vi anbefaler trykkblyanter med 0,7 mm minetykkelse i hardhet HB til

0,13 mm 0,18 mm

fiolett

8

rød

0,25 mm 0,35 mm

hvit

gul

Til fargelegging av tegninger har du bruk for fargebly­ anter. Det blir brukt en del fargesymboler i tillegg til andre tegnetekniske elementer i blant annet ventilasjonstegning; rød, gul, blå og brun.

0,50 mm

0,70 mm

1,00 mm

1,40 mm

2,00 mm

brun

blå

oransje

grønn

grå

Tegningslesing

ANNET TEGNEUTSTYR Av annet tegneutstyr nevner vi viskelær og to vinkel­ haker, en med 30°, 60° og 90° og en med 45°, 45° og 90°.

Dette tegneverktøyet leveres gjerne i plast og i flere størrelser. Du bør ikke velge for små arbeidsredskaper. Som underlag bør du ha et tegnebrett eller tegnebord. På skolen har du kanskje et tegnebord med tegnemaskin. Til hjemmebruk er du tjent med et godt tegnebrett, som ikke bør være for lite.

For å kunne tegne hjemme bør du ha en hovedlinjal å hjelpe deg med. Til konstruksjonsarbeid må du ha passere, og dem kan du få i flere kvaliteter. Men det lønner seg å investere i store, gode passere som holder godt på den innstilte radien. En passer som glipper, virker irriterende og går ut over tegnearbeidet. Vi anbefaler derfor at du kjøper to passere, og at i hvert fall den ene passeren er utstyrt med innstillingsskrue mellom passerbena for nøyaktig innstil­ ling av passeren.

Passer i bruk

Du trenger to passere av hensyn til utfoldingsarbeid, som vi skal komme tilbake til etter hvert.

Tegnemaskin på tegnebrett med søylestativ

En vinkeltransportør, eller gradskive, er et kjekt hjelpe­ middel til å kontrollere eller sette av vinkler du ikke uten videre konstruerer deg fram til. De leveres også i plast, og vil du ha en slik, bør den ikke være for liten.

9

Tegningslesing

Når du skal tegne, er det gjerne for å avbilde et arbeids­ oppdrag eller en gjenstand. Det er stort sett upraktisk å tegne i full målestokk, og målestokker skal vi komme til­ bake til senere i dette kapittelet. Dersom du vil tegne i en spesiell målestokk, er det greit å ha en reduksjonsstav. Det er en linjal der forskjellige målestokker er lagt inn, slik at vi kan måle og sette av lengder direkte med den. Vi finner også at det alltid er lurt å ha en 300 mm plastlinjal, helst en med tusjkant. For å kunne trekke opp krumme linjer kan det være aktuelt med kurvelinjaler, eller «franske kurver». Sja­ blonger for sirkler og ellipser finnes også og kan være til nytte. Dessuten har vi en lang rekke andre sjablonger som letter arbeidet med å tegne standardiserte kompo­ nenter, både ventilasjonskomponenter og isolasjonsbølger.

Til teksting finnes det tekstsjablonger. Husk at linjaler, vinkelhaker og sjablonger må være utstyrt med tusjkant, slik at tusjarbeidet blir best mulig. Uten tusjkant kan tusjen lett trenge inn under linjalen (på grunn av kapillarkraften) og søle til tegningen.

TEGNEPAPIR

Tegningene skal tegnes på tegnepapir. Til utfoldingsarbeid og ventilasjonstegninger trenger du store forma­ ter, som A3 og A2. Standardformater er:

Betegnelse

Format i mm

A0

841 x 1189

A1

594 x 841

A2

420 x 594

A3

297 x 420

A4

210x297

Hullsjablon

Isoleringsbølger

PAPIRFORMAT

A5

A4 219x297 A5 A2 420 x 594

A3 297 x 420

A1 594 x 841

Deling av A0-format

10

Tegningslesing

Vi rår deg til å bruke papir av god kvalitet. Det er godt å tegne på, og det er forholdsvis greit å viske ut dersom du ikke har vært altfor «tung på labben» under tegningen. Ofte er det nok å kjøpe hvitt tegnepapir, men du skal vite om at det også finnes transparent tegnepapir (kalker­ papir) og tegnefolie i handelen. Du bør også prøve slikt papir. Noe av dette papiret kan være ferdig utstyrt med rammer og tittelfelt, mens det vanlige hvite tegnepapiret gjerne leveres uten. Du bør vurdere å anskaffe deg ferdig forberedt tegnepapir med rammer og tittelfelt.

For å bestemme avstanden mellom linjene ved lengre teksting følger vi en regel som sier at linjeavstanden (som er definert å være fra underkanten av en tekstrad til underkanten av neste tekstrad) skal være den dobbelte av bokstavhøyden på den påfølgende tekstraden.

De store papirformatene A3, A2, Al og AO brettes etter bestemte regler ut fra Norsk Standard (NS).

TEKNISK SKRIFT Når du skal tekste en tegning, må du aldri bruke den vanlige håndskriften din, men sette teksten med teknisk skrift. Teknisk skrift består av bokstaver og tall. I byggfagene benytter vi oss som regel av bare store bokstaver (versaler), og vi skriver dem som vertikalskrift.

Ved teksting, pass på linjeavstand

300

Når du skal tekste, må du huske på at en alltid skal kunne lese teksten horisontalt. Du må eventuelt snu arket, for teksten skal følge tegningen. Samtidig minner vi om at dersom du skal sette av måltall eller tekst på en linje (for eksempel en mållinje), lar du den nedre hjelpelinjen være fra en til to millimeter fra denne linjen, slik at teksten ikke står direkte på mållinjen, men «svever» litt over den. Den samme regelen gjelder for teksting inne i tittelfeltet.

1

-

2

i

E F

O) oo

I enkelte fag, for eksempel mekaniske fag, er det vanlig å bruke både versaler og minuskler (små bokstaver). Dess­ uten er skriften ofte hellende. Bokstavhøyden er standar­ disert til 10, 7, 5, 3,5 og 2,5 mm. I praksis hender det ofte at de to siste blir slått sammen til 3 mm, og dermed er de to mest benyttede bokstavstørrelsene til teksting på tegningene våre 5 og 3 mm.

Ved teksting setter vi av tynne hjelpelinjer, og vi gjør det alltid med en hard blyant. Når hele tegningen er utført med blyant, skal hjelpelinjene stå. Ved teksting med tusj er det vanlig at vi stryker ut hjelpelinjene etter tekstingen. Det finnes også spesielle tekstingsapparater som vi kan bruke ved tekstearbeid på tegninger.

//

Tegningslesing

Teksten på tegninger skal plasseres slik at den er tydelig å lese. Plasser gjerne teksten i kolonner under hverandre der det er naturlig.

RAMMER

Til tegninger ønsker vi å holde en ramme på 25 mm på venstre kant når vi regner arket som langformat. Det blir altså på den venstre kortsiden. På de andre sidene risser vi inn en ramme 10 mm fra kanten av arket.

19 mm YTTERKLEDNING

UTLEKTING VINDTETTING

50 mm MINERALULL/36 x 48 mm REKKER 100 mm MINERALULL/36 x 98 mm LETT BINDINGSVERK

DIFFUSJONSTETTPLAST (POLYURETAN) 12 mm SPONPLATE/13 mm GIPSPLATE

TAPET

A4-format

GOLVBELEGG 22 mm SPONPLATE

Større enn A4-format

TITTELFELT

Tittelfeltet kan lages på flere måter. Den nederste figuren er et eksempel som er hentet fra Norsk Standard (NS) 8300.

200 mm MINERALULU48 x 198 mm BJELKE

15 mm PANEL

Plasser teksten i kolonner under hverandre Tittelfeltet skal inneholde opplysninger om

• den som har tegnet tegningen, (navn, klasse og skole)

Linjer som henviser til de enkelte byggdetaljene eller til materialer, det vi kaller henvisningslinjer, skal ikke krysse hverandre dersom det er mulig å unngå det. Det er også slik at dersom linjen avsluttes innenfor grense­ linjene for gjenstanden, skal den slutte med et tydelig punkt. Dersom linjen avsluttes mot gjenstandens konturlinje, bruker vi en kort skråstrek (ca. 3 mm lang) i 45° til høyre. Av og til ser vi også at det er brukt en slank pil som avslutning på henvisningslinjene.

• hva du har tegnet (prosjektets navn) • delens navn, hvis det er del av et større prosjekt • dato og signatur til den som har tegnet tegningen • målestokken på tegningen • tegningens nummer

• eventuelle revideringer, sak- eller prosjektnummer

DAL UNGDOMSSKOLE NYBYGG TOMT 6 DAL

SITUASJONSPLAN

mål

1:500

H HANSEN ARK.MNAL

STENSbT.4A

OSLO

TLF 00 000000

DAT0 12.03.1995 SIGN k- UorjLvUlVWv

SAKNR: 402 TEGN. NR:

Eksempel på utfylt tittelfelt hentet fra Norsk Standard NS 8300

12

001

REVA

A

Tegningslesing

LINJER

MÅLESTOKKER

Vi systematiserer bruken av linjestykker ved tegnearbeid. For å lette lesingen av tegningene gir vi utseendet og tykkelsen til linjene en spesiell betydning. Tykke, heltrukne linjer bruker vi til å angi synlige konturer.

På større tegninger kan det være tungvint å måtte tegne i full målestokk. Når det gjelder en del tegneoppdrag, som hus eller deler av en bygning, lar det seg jo heller ikke gjøre å få plass på tegnearket. Å tegne i full måle­ stokk vil si at vi tegner slik at en millimeter på tegningen svarer til en millimeter i virkeligheten. Vi sier at vi tegner i målestokk 1:1. Små gjenstander kan det være naturlig å tegne i naturlig eller full målestokk, eller vi tegner dem kanskje til og med i forstørret målestokk. Men når vi skal tegne store gjenstander, er det praktisk å bruke en mindre målestokk. Vi forminsker tegningen så mye som målestokken forteller oss. Da må vi oppgi målestokken i tittelfeltet.

Heltrukken linje

Tykke og middels tykke, stiplede linjer bruker vi for å få fram usynlige konturer.

Stiplet linje

Tynne, heltrukne linjer bruker vi til målgrenselinjer, mållinjer, modullinjer og hjelpelinjer.

Fin hel-linje

Mållinjene avslutter vi med korte (3 mm), 45° skråstilte streker. Strekene heller alltid til høyre, enten de angir horisontale eller vertikale mållinjer. Strek-punkt-linjer bruker vi for å markere senterlinjer og symmetrilinjer.

Dersom du skal tegne i målestokk 1 : 50, får du lengden du skal tegne (i millimeter), ved at du måler den virkelige lengden og deler den på 50. Denne målestokken er van­ lig på mange byggtegninger. Se figuren på neste side.

Eksempel:

Dersom du skal lese av målene på kanalstrekk i et ventilasjonsanlegg i en bygning, finner du målene slik: Vi går ut fra at det på tegningen er oppgitt en kanaldimensjon 0 315. Med linjalen eller meterstokken finner du at kanalen er 60 mm lang på tegningen (teg­ ning med målestokk 1 : 50). Dermed blir den virkelige lengden 60 mm • 50 - 3000 mm.

Dersom du står med en arbeidstegning foran deg og du bare har meterstokken å hjelpe deg med, trenger du en enkel metode for å kunne regne om målene på tegningen til de virkelige målene på byggeplassen. Når vi regner ut 1 : 50, får vi 0,02. Det betyr at vi kan finne det målet vi leser av på tegningen, for eksempel en lengde på 120 mm, ved å dele 120 mm på 0,02. Vi får altså 120 mm : 0,02 = 6000 mm.

Fin strek-punkt-linje

En praktisk huskeregel kan være grei å ta med seg:

Vi bruker også en linje for å angi snitt som er lagt inn i tegningen, eller en begrensningslinje (bruddlinje).

Grov strek-punkt-linje

For en tegning i målestokk 1 : 50 gjelder: Lengden målt i centimeter på tegningen, delt på 2, gir oss den faktiske lengden målt i meter!

Av og til ser vi arbeids­ tegninger i målestokk 1 : 100. Husk da at lengden målt i cm på tegningen gir oss den faktiske lengden i meter.

13

Tegningslesing

DE VANLIGSTE MÅLESTOKKENE ER:

1 : 500 1 :200

1 : 100

1 : 50

1 :2000

1 : 1000

•

•

•

•

•

•

•

•

Planer, snitt, fasader

•

•

•

•

Grave- og sprengningstegninger

•

•

•

•

•

•

•

•

• •

Tekniske kart

1 :20 1 : 10

1 :5

1 : 1

• •

• •

•

Forprosjekter Situasjonsplan

Plan, snitt, fasader

Bygningsdeler, elementer Detaljer

•

• •

• •

MÅLSETTING

Vi målsetter tegninger for at arbeidsstykket eller prosjek­ tet skal få de rette størrelsene eller dimensjonene. Når vi kjenner målestokken et arbeidsstykke er tegnet i, er det mulig å måle på tegningen for å hente ut lengder eller høyder. På arbeidstegninger har vi et system av mål og linjer.

Vanligvis angir vi alle mål på tegninger i millimeter uten at vi markerer enheten. Dersom det er brukt andre målenheter, skal enhetene oppgis spesielt. Unntaket er kotehøyder (høyde i forhold til havnivå), som vi oppgir i meter. En kotehøyde kan være både positiv og negativ, som høyde over eller under havnivået.

kote 4 kote 3

|

kote 2

I

kote kote 0

14

’

Nominelt nullpunkt 1 (havnivå)

kote -1

■

kote -2

|

Tegningslesing

På noen byggtegninger kan vi se at det er et rutenett, og vi kaller det modulnett. Modulmål oppgis i M, der 1M = 100 mm er internasjonalt anerkjent som standard for bygningsindustrien.

1M

Målgrenselinjene skal vi alltid sette vinkelrett på stykket vi skal angi målet på. Målgrenselinjer og mållinjer skal tegnes som en fin, heltrukken strek, og du skal helst bruke en hard og tynn blyant (4H). Målgrenselinjene markerer grensene for det aktuelle målet. Pass på at du fører målgrenselinjene helt inn til konturlinjene på kon­ struksjonen du skal målsette. Mållinjen viser avstanden mellom målgrenselinjene som målet gjelder. Pass alltid på å tegne mållinjer som ubrutte linjer og avslutt mållinjene på målgrenselinjene med korte skråstreker i 45° vinkel.

Modul

Av og til kan vi se at rutenettet er oppgitt som for eksempel 3M. Det betyr altså et rutenett på 300 mm. Vanlige rutenett er også 6M, 9M og 12M.

Det er mange fordeler med å tegne i moduler. Vi kan regne med en standardisering av dimensjoner og en begrenset variasjon i mål for diverse byggevarer. Dess­ uten sikrer vi en innbyrdes tilpasning mellom de ulike komponentene og varene vi bygger med, uten at det fører til unødvendig tilpasningsarbeid og dermed svinn av materialer. Som eksempler kan vi nevne himlingsplater, isolasjon og takdiffusorer, som kan være forberedt for modul 6M. Vær oppmerksom på at ved målsetting skal mållinjer og målgrenselinjer holdes klart atskilt fra figuren vi tegner (konstruksjonen).

Vi kan også målsette en tegning med utgangspunkt i en basislinje eller systemlinjer. Basislinjen avsetter vi gjerne med en ekstra grov strek-punkt-linje. Vi avslutter linjene med sirkler.

Basislinjene tegnes med ekstra grov strekpunkt-linje og avsluttes med sirkler. I sirkelen angis benevning på linjen ved hjelp av tall

15

Tegningslesing

Måltallene skal kunne leses fra nedre eller høyre kant av tegningen, og vi skal igjen minne om at du skal sette alle måltall med teknisk skrift. Så sant det er mulig, plasserer vi måltallene midt på mållinjen.

600

Systemlinjer kan for eksempel være aksesystemer som skal lette orienteringen på tegningen. Systemlinjene teg­ ner vi med grov strek-punkt-linje, og vi avslutter disse linjene med sirkler. Vi gir både systemlinjene og basislinjene siffer eller bokstaver, som fungerer som identifi­ kasjon for linjene.

I I—

1200

,

1200

1200

1500

Systemlinjene tegnes med grov strek-punkt-linje og avsluttes med sirkler. I sirklene angis benev­ ning på linjene med tall

Dersom det ikke er mulig å få det til, plasserer vi målene på en forlenget mållinje. Mållinjene fra basislinjer og systemlinjer avslutter vi mot målgrenselinjen med en åpen pil. For å unngå eventuelle misforståelser kan vi føre denne mållinjen ubrutt fra basislinjen eller systemlinjen og helt fram til målgrenselinjen, eller vi kan velge å tegne mål­ linjen bare nærmest pilmarkeringen. Mållinjer kan vi derfor også plassere slik figuren nedenfor viser.

Hvis konstruksjonen er satt sammen av flere forskjellige sjikt, kan vi se at målene er bundet sammen med addisjonstegn (+), slik figuren viser. Eksempel på fortløpende målsetting

Vi ser at måltallene blir plassert parallelt med mållinjen og i en avstand på 1-2 mm over den.

16

Tegningslesing

Av og til kan du støte på andre måter å målsette deler av en tegning på. Dersom en skal markere at et hjørne er avrundet, eller at en linje er krum, ser vi at radien er opp­ gitt slik:

Mål på vinkler kan vi avsette på denne måten:

450

ALTERNATIVE MÅTER Å ANGI RADIUS FOR ET HJØRNE ELLER BUE

TEGNESYMBOLER

Et svært vanlig prinsipp er å bruke diametertegnet 0 og dimensjonen på det runde tverrsnittet. Det gjelder enten det er rør, bolter eller annet med et rundt tverrsnitt. Der­ som diametermålet skal vises på enderisset av et rundt tverrsnitt, ser mållinjene ut som på denne figuren:

SLIK ANGIR VI DIAMETRE

Også vinkler blir oppgitt med en bue med vinkelmålet utenfor buen, slik:

6 200

På figuren ovenfor ser du hvordan vi kan markere dimensjoner på kanaler i et ventilasjonsanlegg. Legg merke til at de runde dimensjonene er oppgitt med diametersymbolet og dimensjonen.

17

Tegningslesing

Rektangulære kanaldimensjoner er vist med et breddemål ganger et høydemål på kanalen. Et vanlig system er først å vise det målet som betegner breddemålet på tegningen.

SLIK MÅLSETTER VI VENTILASJONSKANALER

200 x 200

300 x 200

FALLNØKKEL

Fall 1:L

Fall i °/o

Fall i grader

—1:1---- ---- 45------ — 100 — — 90 — ---- 40------ — 80 — — 70 — —1:1,5 — ---- 35--------- 30----- — 60 —

—1:2 —

-----25-----

— 50 —

— 40 — -1:2,5— -----20----— 1:3 — — 30 — ----15 ----— 20 — — 1:5— Det blir vist på en slik måte at når samme kanal står både på plantegning og snittegning, står målene i omvendt rekkefølge på de to tegningene, men altså slik at det første tallet angir dimensjonen som vises på den aktuelle tegningen.

Vinkler blir vanligvis oppgitt med målsatte lengdemål og ikke så ofte med vinkelmål. Som regel er det vanske­ ligere å konstruere en vinkel enn et lengdemål på kon­ struksjonen. Vinkelmålet blir heller brukt som et hjelpemål. Hvis vinkelen er oppgitt som hjelpemål, står vinke­ len i parentes.

Takfall eller stigning kan vi markere på flere måter. Vi kan oppgi stigningen som en brøk, eller vi kan sette opp vinkelen på takfallet. Stigningen kan vi regne ut både ved hjelp av høydeforskjellen delt på avstanden langs stigningen og høydeforskjellen delt på den vannrette avstanden.

-----10-----

—1:10— ----- 5------- — 10 — -1:12,5- ---- 4,5 — ----- 8------

----- 4------

—1:15 — — 3,5---- ------6----— 1:20 — ----- 3-------

— 1:25 —

----- 4------

—1:30— ----- 2-----1:40 —1,5---- -

_1:50__ ----- 1------- ----- 2-----1:60 -1:100- — 0,5---— 1: co —

18

— 2,5----

—0 — ----- 0------

Tegningslesing

Geometri

DELING AV ET GITT LINJESTYKKE AB I ET GITT ANTALL LIKE STORE DELER

Her tar vi ikke med grunnleggende begreper og kunn­ skaper om geometri. Dersom det er nødvendig, kan du slå opp i Byggfaghåndboka eller annen litteratur om emnet. Her tar vi for oss noen få, sentrale ting som vi ofte får bruk for i utfoldingstegning.

DELING AV RETTE LINJESTYKKER

Det er viktig å kunne dele et linjestykke i et visst antall deler. Studer figurene som viser metoden du kan bruke uansett hvor mange deler du skal dele linjestykket i.

Vi har et linjestykke AB som skal deles. Trekk en stråle fra endepunktet A. Du kan bruke en hvilken som helst vinkel mellom linjestykket og strålen, men du vil opp­ dage at det ofte er praktisk å bruke 30°, som du jo har på vinkelhaken din. På denne hjelpelinjen setter du av så mange like deler som du skal dele linjestykket ditt opp i. Husk at du teller den første delen fra endepunktet A og nedover hjelpelinjen. Lengden du setter av, kan du velge fritt, men det lønner seg å velge en lengde som omtrent svarer til delingslengden du skal finne. Det er også lurt å velge delingslengden på hjelpelinjen til nærmeste hele eller halve centimeter. DEN PYTAGOREISKE LÆRESETNINGEN

Når du har satt av det siste stykket, trekker du en linje fra dette punktet til enden B på det rette linjestykket du skal dele. Nå trekker du parallelle linjer med dette linjestykket gjennom hver av delingslinjene på hjelpelinjen ved at du bruker hovedlinjal og vinkelhake som du forskyver mot kanten av hovedlinjalen. Disse parallelle linjene vil da skjære stykket AB og dele det nøyaktig slik du ønsker det.

Denne delingsmetoden er også enkel å benytte når du bruker regnemaskin. Læreren kan vise deg hvordan du skal gjøre det.

Pytagoras var en gresk matematiker som levde ca. 500 år f.Kr. Han fant forholdet mellom sidene i en rettvinklet trekant. Den rettvinklede trekanten er viktig for oss i geometrien. Derfor må du lære deg denne setningen. Pytagoras fant at sidene i en rettvinklet trekant forholder seg til hverandre som 3:4:5, eller 6:8: 10 om du vil. Dette kan vi utnytte praktisk dersom vi for eksempel skal merke opp oppheng for kanalopplegg som skal monteres i betongtaket på en byggeplass. Vi setter av et merke i taket der vi skal begynne. Fra dette merket måler vi opp 3 m i taket langsetter veggen. Utover langs taket måler vi opp 4 m, og vi prøver å finne omtrent rett vin­ kel i forhold til veggen. For at strekket utover taket skal stå i en vinkel på 90° i forhold til veggen, må vi måle hypotenusen til 5 m fra enden på tremetersmerket til enden på firemetersmerket i taket.

Setningen til Pytagoras lyder slik:

Kvadratet av den ene kateten pluss kvadratet av den andre kateten er lik kvadratet av hypotenusen. Dette skriver vi gjerne slik: a2 + b2 = c2.

19

Tegningslesing

Av figuren ser vi at Pytagoras tenkte seg at å finne kvad­ ratet av hver av sidene er det samme som å konstruere kvadrater på hver side. Vi kan påvise at summen av arealet av hvert kvadrat på katetene er lik arealet av kvadratet på hypotenusen. Det kan vi gjøre ved å telle opp, se ellers figuren. Vi legger altså sammen antall kvadrater på den ene kateten med kvadratene på den andre kateten og finner antall kvadrater på hypotenusen.

D

D

D

0,14 D

---------1----------------1---------------- 1----- 1 Omkrets

Radien er halvparten av diameteren og er altså lengden fra sentrum til periferien. En korde er et rett linjestykke mellom to punkter på periferien, mens en sekant er en rett linje som skjærer periferien i to punkter.

En tangent berører periferien i ett punkt og står vinkel­ rett på radien i sirkelen. En sirkelflate er arealet som blir omsluttet av periferien.

En sektor er begrenset av to radier og buen mellom dem. Til slutt nevner vi at vi bruker begrepet segment om den delen av sirkelflaten som blir innelukket mellom en korde og buen utenfor.

SIRKELBETEGNELSER

/ en rettvinklet trekant er kvadratet av hypo­ tenusen lik summen av katetenes kvadrater

SIRKEL Til slutt skal vi repetere litt om sirkelen, fordi mange av utfoldingene vi skal arbeide med etter hvert utover i boka, forutsetter at du har gode kunnskaper om denne geometriske figuren. En sirkel er en krum linje, som vi konstruerer med passer ved å sette av et punkt, et sen­ trum, og så slå sirkelen. Overalt er det like stor avstand inn til sentrum i sirkelen. Denne avstanden kaller vi radius (r). Dersom et linjestykke deler sirkelbuen gjen­ nom sentrum, kaller vi det en diameter. Diameteren er dobbelt så lang som radius (d = 2r). Selve sirkellinjen kaller vi periferien.

Lengden rundt periferien kaller vi omkretsen, mens en del av periferien er en bue. Forholdet mellom omkretsen og diameteren kaller vi Jt (pi), og det er tilnærmet lik 3,141592654..., eller 3,14, som vi til vanlig sier. Vi kan også si at omkretsen er 3,14 ganger diameterens lengde.

20

I Byggfaghåndbokd finner du en del stoff om plan og rom­ geometri som vi ikke har plass til her. Der står det mer om hvordan du regner ut areal, omkrets osv. Her tar vi bare med noen begreper som gjelder tredimensjonale gjenstander, som det kan være greit å kjenne til i forbin­ delse med romgeometri, siden det er tredimensjonale figurer vi skal folde ut senere i boka.

Tegntngslesing

TEGNING AV TREDIMENSJONAL GJENSTAND ELLER ROM

For å gjengi en gjenstand kan vi ta et bilde av den, men det gjelder jo bare dersom gjenstanden allerede finnes. Dersom det er noe som skal lages, noe som ikke allerede finnes, må vi lage en tegning av gjenstanden dersom vi vil vise hvordan gjenstanden skal bli. En frihåndstegning kan gjengi hvordan gjenstanden skal bli, eller hvordan vi tenker oss at oppgaven skal løses. Noen har lett for å tegne, mens andre synes det er vanskelig å få det til på frihånd.

Prisme Prismet er en grunnform vi kjenner igjen i mange sam­ menhenger. Vi kan se denne formen som esker, kasser eller kanaler. Prismet kan være regelmessig med mangekantet grunnflate og toppflate. Et regelmessig prisme er rett. Grunnflatene og toppflatene kan være likesidede trekanter, kvadrater, regelmessige femkanter, sekskanter osv.

Det er flere teknikker vi kan bruke når vi skal tegne. Dersom vi for eksempel ønsker å vise hvordan en kasse skal bli, kan vi lage en skisse først. Vi kan tegne den slik at vi får en følelse av at den er romlig, det vil si at den har volum. Et volum har utstrekning i tre retninger, og det kan vi betegne med x-, y- og z-akser. Vi må altså tegne kassen slik at vi får fram lengde, bredde og høyde. Disse retningene måler vi i rett vinkel på hverandre. Vi sier at en gjenstand er tredimensjonal. Tredimensjonale figurer kan være så mangt, men i rom­ geometrien skal vi holde oss til noen enkle modeller. En slik modell er begrenset av flater, og når det gjelder en del figurer, snakker vi om figurens grunnflate og topp­ flate. Alt etter hvordan figuren ser ut, om den har få eller mange sideflater. Sidekanter har vi der to flater møtes. Hjørnene er der flere sideflater møter hverandre. Her skal vi komme inn på figurene prisme og pyramide, som har bare plane flater. Videre har kulen én krum flate, kjeglen har én krum og én plan flate, mens sylinderen har én krum og to plane flater. Vi tar for oss de rette romfigurene: rett pyramide, rett kjegle osv.

Prisme med kvadratisk grunnflate

Den korteste avstanden mellom grunnflaten og topp­ flaten kaller vi høyden i prismet. Disse flatene er alltid parallelle i regelmessige prismer, har samme form og er like store. Vi kan dermed si at grunnflaten og toppflaten er kongruente. Toppflate Hjørne

Sideflate Sidekanter

Grunnflate

21

Tegningslesing

Pyramide En regelmessig pyramide har en grunnflate, men ingen toppflate. Sideflatene møtes i et felles toppunkt og er altså trekanter.

Kjegle

En rett kjegle har en sirkulær grunnflate. Sideflaten utgår fra et toppunkt som ligger rett over sentrum i sirkelen. Vi ser at sideflaten er enkeltkrum. Også denne formen benyttes i hatter til luftekanaler.

Formen på grunnflaten gir navn til pyramiden. Pyra­ miden kan være trekantet, firkantet osv. Høyden i pyra­ miden er lik den korteste avstanden fra toppunktet til grunnflaten. Toppunktet ligger rett over sentrum i grunn­ flaten. Vi kjenner formen som hatter til luftekanaler.

Sylinder

Sylinderformen kjenner vi igjen for eksempel som rør. En sylinder er nesten som et prisme, men toppflaten og bunnflaten er to like store sirkulære flater. Sideflaten krummer i én retning, og vi sier at den er enkeltkrum. Vi bestemmer høyden på samme måte som i prismer.

22

Kjegle

Tegningslesing

Kule En kule er et dobbeltkrummet legeme. Overflaten ligger overalt i samme avstand fra sentrum i kulen. Avstanden fra sentrum til overflaten kaller vi radien i kulen.

Nedenfor finner du en tabell over formler for overflaten og for volumet til disse tredimensjonale modellene.

Modell

Overflate O

Volum V

Prisme

2 (a ■ b + a ■ h + b ■ h)

a ■b •h

6 a2

aJ

Terning (kube) Pyramide

Sylinder

1/3 G ■ h (h vinkelrett på G) 2tc • r • h + 2 • jr • r7

Kjegle

jr • r • s + n • r’

Kule

4n • r’ = rt • d2

jt • r2 • h h y • jt • r

— • Jt • r1 3

23

Projeksjonstegning

NÅR DU HAR GJENNOMGÅTT DETTE

KAPITTELET, SKAL DU: • ha kunnskaper om projeksjonstegning og særlig begrepet

sann lengde

Å projisere vil si å overføre punkter fra en gjenstand til et plan. Hensikten er altså å vise gjenstanden sett fra ulike sider. Vi snakker om å tegne gjenstanden sett ovenfra (grunnriss), sett forfra (oppriss) og sett fra siden (sideriss). Se figuren.

Vertikalplan Oppriss (sett forfra)

1 1 1

Som grunnlag for utfoldingstegning bruker vi en tegnemetode som vi kaller normalprojeksjon eller rettvinklet parallellprojeksjon. Til daglig sier vi projeksjonstegning. Vi tegner gjenstandens konturlinjer, synlige og usynlige, på flere plan, og disse projeksjonsplanene kaller vi horisontalplan, vertikalplan og profilplan. Grunnlinjen er linjen som deler vertikalplanet og horisontalplanet.

24

1 1

Profilplan Sideriss (sett fra siden)

1 Grunnlinje

i

1

1 l

—1

/

HJELPEPLAN

Horisontalplan Grunnriss (sett ovenfra)

Når vi skal tegne, må vi variere streken for å gi inntrykk av hva vi ser og ikke ser. Synlige konturer tegner vi med heltrukne linjer, mens de usynlige trekkes med stiplede linjer.

Projeksjonstegning

Dersom du klipper ut planene og bretter dem sammen, får du et inntrykk av et hjørne. Det kan være nyttig å lage seg et slikt hjørne, for da kan vi lettere «se» hvordan en gjenstand blir som er tegnet i projeksjonstegning. Ofte er det slik at vi trenger å vise en tegning av viktige detaljer. Det kan for eksempel være nødvendig å vise en gjenstand med en snittegning. Vi kan forestille oss at vi skjærer igjennom gjenstanden med et plan. En slik avskjæring kan vi vise på tegningen med en snittlinje, en strek-prikk-linje, og synsretningen markerer vi med piler. Tegningen vi da framstiller, snittegningen, kan vi plassere der det er hensiktsmessig på arket. Når vi lager en snittegning, tenker vi oss at vi har fjernet den delen som ligger foran snittlinjen. Derfor kan vi se snittflaten, og vi trekker opp konturene i snittflaten med heltrukne linjer. Når du studerer byggtegninger, kan du se at de ofte er bygd på prinsippene fra projeksjonstegningen, med en plantegning (grunnriss), fasadetegninger (oppriss eller sideriss) og eventuelt et snitt.

Vertikalplan

Profilplan

Grunnlinje

Grunnlinje

c c

0

Hjelpeplan

Horisontalplan

På horisontalplanet tegner vi avbildningen av klossen mot planet. Kanskje vi kan se for oss at det er avtrykket av klossen på papiret? Vi kan tenke oss at vi tegner rundt omrisset av klossen slik at vi tegner den plassert 50 mm fra grunnlinjen.

30

Vi forutsetter at du har gjennomgått grunnleggende projeksjonstegning. Vi tar likevel med en liten repetisjon her fordi vi mener at gode kunnskaper om projeksjons­ tegning er viktig som grunnlag for utfoldingstegning.

Framgangsmåten er slik: Vi begynner med å dele arket med en grunnlinje. Midt på denne linjen og vertikalt lager vi et linjestykke, slik at vi får delt arket i fire like store deler. Dermed har vi klar­ gjort horisontalplan, vertikalplan og profilplan.

Når vi så skal projisere klossen inn på vertikalplanet, gjør vi det ved å streke opp tynne, grå hjelpelinjer (med 4Hblyant). Husk å tegne løst, slik at streken ikke blir stå­ ende igjen hvis du må radere. Hjelpelinjene trekker vi ved hjelp av en hovedlinjal og en vinkelhake vinkelrett inn på vertikalplanet og opp på det. (Noen vil kanskje bruke tegnemaskin.)

Vertikalplanet gir det loddrette bildet av klossen. Derfor må vi avgrense de vertikale linjene med å sette av høyden på klossen som en linje horisontalt mellom de to linjestykkene vi har ført opp fra horisontalplanet. Denne linjen er nå parallell med grunnlinjen.

25

Projeksjonstegning

Nå har vi fått fram konturene på klossen slik vi ser den på vertikalplanet. Så kan vi streke opp konturlinjene på disse to planene med en svart strek fra en H-blyant.

På profilplanet tegner vi klossen sett fra siden. Det gjør vi ved å tegne en tynn, grå forlengelse av den horisontale linjen som viser hvor høy klossen er. I profilplanet skal vi alltid tegne gjenstander med samme høyde som i verti­ kalplanet. Den samme gjenstanden er alltid like høy enten vi ser den rett forfra eller rett fra siden. Når vi nå skal tegne klossen riktig plassert på profil­ planet, kan vi overføre linjene fra horisontalplanet på flere måter.

Vi bruker selv helst metoden med passerspiss i skjæ­ ringspunktet mellom grunnlinjene, fordi vi mener det er en mer nøyaktig metode. Med passeren slår vi buer fra projeksjonen av klossen mot hjelpeplanets grunnlinje mot horisontalplanet og deretter i bue over hjelpeplanet og opp til grunnlinjen mellom hjelpeplanet og profil­ planet. Fra skjæringspunktene med den sistnevnte grunnlinjen tegner vi så (med 4H-blyant) vertikale linjer til den horisontale begrensningslinjen som viser høyden på klossen.

De konturlinjene vi nå har fått fram på profilplanet, kan vi så forsterke med en H-blyant. Projeksjonstegningen av klossen er nå fullført.

SANN LENGDE

Når vi tegner, er det viktig at vi får fram hvordan gjen­ stander ser ut. Når vi skal konstruere gjenstanden på regnearket, er det viktig at vi er oppmerksom på de virkelige lengdene av gjenstanden og de virkelige lengdene av begrensningsflatene. Vi må kort og godt få fram hvordan gjenstanden virkelig ser ut.

Vi skal se litt nærmere på hvor langt et linjestykke er. Ta fram en meterstokk. Du ser selv hvor lang den er. Uan­ sett hvordan du holder den, vet du likevel at den hele tiden er like lang. Grip meterstokken på midten med et par fingrer. Hold den loddrett opp foran deg. Mens du holder den slik, sikter du med et øye mot to steder på veggen eller tavla. To og to kan gå sammen om å hjelpe hverandre. Mens den ene sikter, setter den andre av to merker på tavla, ett for den øvre og ett for den nedre enden av meterstokken. Mens du holder stokken opp, vrir du den sakte slik at den nedre enden peker stadig mer framover foran deg. Du ser nå at den ikke lenger dekker hele avstanden mellom strekene dere tegnet på tavla. Når du vrir tilstrekkelig mye, blir til slutt bare enden på meterstokken synlig. Vi sier at vi ser en forkortet lengde av meteren. Vi kan også holde meterstokken vannrett og gjøre det på samme måte. Du blir også nå utsatt for det samme «bedraget», nemlig at meterstokken blir stadig kortere.

Dersom du til slutt holder meterstokken på skrå og så vrir, ser du det samme. Også nå blir den kortere. Bruk gjerne tavlelinjalen eller et annet passelig langt hjelpe­ middel til denne øvelsen. Dersom vi så tenker oss det motsatte, nemlig at vi får vist et linjestykke som står på skrå enten i forhold til verti­ kalplanet eller i forhold til horisontalplanet (eller til begge), må vi vri linjestykket slik at det vises parallelt med tegneplanetfor at vi skal kunne se det i sin sanne lengde.

Etter dette må vi komme inn på begrepet «sann lengde».

26

Projeksjonstegning

tegningen. Dersom flater, linjer eller sidekanter ikke er parallelle med planet, men danner en vinkel med det, må vi bruke hjelpefigurer for å finne sanne lengder eller virke­ lige lengder.

Her skal vi nevne en metode for å konstruere sann lengde som er grei å bruke. Dersom en linje danner en vinkel med alle planene, kan vi finne den sanne lengden ved å sette av den vertikale (loddrette) høydeforskjellen mellom det planet linjen står på, og enden av linjestykket. Denne høydeforskjellen finner vi for eksempel i vertikalplanet. Fra horisontalplanet kan vi finne den vannrette projeksjonen av linjestykket, altså den for­ kortede lengden. Den sanne lengden finner vi ved å konstruere en rettvinklet trekant der vi setter av høydeforskjellen som den ene kateten og honsontalprojeksjonen som den andre kateten.

Trekker vi opp hypotenusen, den lengste siden i trekanten, finner

Linjer, sider og flater i projeksjonstegningen kan være vist slik de virkelig ser ut, eller de kan ha fått en for­ tegnet lengde eller et fortegnet utseende. Dersom vi ser flaten, sidekanten eller linjen parallelt med det planet vi tegner i, kan vi hente de faktiske lengdene ut fra denne

vi den sanne lengden av linjestykket. Hypotenusen er altså den sanne lengden vi søker på det linjestykket vi har for oss. Se også figuren.

Denne metoden skal vi bruke mange ganger i for­ bindelse med utfoldingstegning.

27

Byggtegninger og tegnsymboler

Jg

Jsg

Byggtegninger og tegnsymboler NÅR DU HAR GJENNOMGÅTT DETTE KAPITTELET, SKAL DU:

være i målestokk 1 : 50 og enda større målestokker, for eksempel 1:1,1:10 eller 1 : 20, for at spesielle detaljer skal komme tydelig fram.

• kjenne til og kunne benytte tegnemetoder, -teknikker og

symboler som kobber og blikkenslagere bruker.

Mange byggfag er avhengige av gode tegninger for at et oppdrag skal kunne bli løst. Tømrere, blikkenslagere, rørleggere osv. har bruk for arbeidstegninger som viser detaljert hvordan bygget skal oppføres. Arkitekter og ingeniører samarbeider om å lage tegninger til store byggeprosjekter. Tekniske tegnere får gjerne i oppdrag å tegne ut det arkitekter og konsulenter har planlagt. I læreboka for VK1 kobber- og blikkenslagere står det noe om ansvarsfordelingen for ulike typer tegninger. Kobber- og blikkenslagere må arbeide med tegninger som er laget av arkitekter og av VVS-konsulenter. VVSkonsulenter er ingeniører som konstruerer ventilasjons­ anlegg og tegner inn isolerte og uisolerte ventilasjonskanaler og røropplegg. Disse tegningene bygger ofte på arkitekttegninger som viser byggets planinndeling og fasader i målestokk 1 : 100. Med utgangspunkt i dem tegner arkitekter, tekniske tegnere og konsulenter arbeids­ tegninger og det tekniske anlegget i målestokk 1 : 50. Arkitekttegningene er ofte utgangspunkt for hånd­ verkere som tømrere, murere og kobber- og blikken­ slagere, og de kan være i målestokk 1 : 100, men bør

28

Tidligere i boka har vi vært inne på tegneutstyr og lagt grunnlaget for tegningslesing. Disse kunnskapene kan vi bruke dersom vi skal lage byggtegninger. Kobber- og blikkenslagere har behov for å mestre dette av hensyn til tak- og fasadearbeid, og det er de samme prinsippene som gjelder ved ventilasjonstegning. Det er utarbeidet Norsk Standard for tegninger innenfor hele byggfagområdet. Grunnreglene er basis for all byggtegning, og Norsk Standard må du kjenne godt. Standardene tar for seg tegnemetoder og målestokker og omfatter regler for teksting og målsetting og dessuten projeksjonsregler.

Når vi nå skal lage en arbeidstegning av en bygning, må vi altså bruke det vi har lært. Fra projeksjonstegningen kjenner du begrepet parallellprojeksjon. Det vil si at en gjenstand skal tegnes på et plan slik at projeksjonsstrålene treffer planet i rett vinkel. Når vi lager en bygg­ tegning, viser den som regel den siden av bygningen eller bygningsdelen som vender mot oss, enten det er en fasade eller et snitt. Ved betongtegninger og armeringstegninger bruker vi en spesiell variant av denne metoden som vi kaller speilprojeksjon. Vi tenker oss at projeksjonsplanet er som et speil. Tegningen er derfor et speilbilde av dekket som vender mot projeksjonsplanet. Med dekke forstår vi etasjeskille av betong. Den samme metoden bruker vi til tegninger av himling. Himling er avledet av ordet him­ mel, men betyr innvendig takflate. Himlinger kan bygges ned fra etasjeskillet, og vi kaller det nedforet himling. Ventilasjonskanaler blir gjerne lagt i rommet mellom dekket og den nedforete himlingen. Ofte må blikken­ slagere ta hensyn til inndelingen i en himlingsplan, og vi må derfor kjenne til dette prinsippet å tegne på også.

Byggtegninger og tegnsymboler

I arbeidet med projeksjonstegning var vi inne på marke­ ring og tegning av snitt. Ved byggtegninger benytter vi oss mye av snittegning. En plantegning er ofte et hori­ sontalt (vannrett) snitt gjennom vegger, vinduer og dører. Hensikten med den er å vise veggplasseringen, rominndelingen og plasseringen av vinduer og dører. Et horisontalsnitt viser rommet slik vi ser det ovenfra.

Et vertikalt snitt kan markere hvordan veggen er bygd opp, og viser høyder i forhold til underlaget på en god måte. Tegningene skal være tydelig tekstet og alltid utført med teknisk skrift.

Når vi skal lage snittegninger, viser pilene synsretningen. Dermed peker pilene nedover ved horisontalsnitt. Ved vertikalsnitt tegner vi som regel slik at pilene peker til venstre.

SKRAVERINGER På snittegninger markerer vi gjerne de flatene som blir synlige, med ulike skraveringer. Det gjør det lettere å lese tegningen. Forskjellige materialer symboliseres med ulike skraveringer. Se figuren på neste side.

Arbeidstegninger

Horisontale snitt (kalt plantegning) legges vanligvis gjennom vinduene. Alle horison­ tale mål avsettes på plantegningene

På arbeidstegninger er det viktig at målsettingen er en­ tydig og klar, og det er flere metoder vi kan bruke. Vi viser et hus som er tegnet i målestokk 1 : 50, men tegningen er noe forminsket her. Det er dessuten tegnet inn et modulsystem som er lagt inn som et rutenett på 6M. Modulsystemet har vi omtalt tidligere. Huset er bygd med bindingsverk på 48 • 98 mm og lektet ut med 48 • 48 mm rekker. Det finnes standardiserte metoder for hvordan de ulike bygningsdelene skal plasseres i forhold til modulnettet: Etter NS 1001 skal bærende mellomvegger, bjelker og pilarer plasseres midt over modullinjene. Modulelementer skal plasseres slik at sammenføy­ ningene mellom dem i prinsippet blir liggende på modullinjer. Dessuten er bærende yttervegger i modulnettet avhengige av størrelsen på dekket og bjelkeopplegget.

Vertikale snitt, kalt snitt i oppriss, legges inn der vi får vist takvinkler, høyder på dører og vin­ duer osv. Alle høydemål avsettes på snittet. Det kan være nødvendig med flere vertikale snitt for å få vist de nødvendige høydemålene. Fasadetegningene målsettes ikke.

29

Byggtegninger og tegnsymboler

Når vi skal tegne bygningskonstruksjoner, må vi følge byggeforskriftene. Norges byggforskningsinstitutt har utarbeidet en rekke detaljløsninger (NBI-blad), som det er fornuftig å holde seg til. Her kan vi finne gode forslag til løsninger, og i byggebransjen bruker en dem svært mye.

Tilslutning mellom lufiet tak og høyereliggende vegg

ROMAREALENE GJELDER NETTOAREAL/LYSAREAL. I NETTOAREALER ER IKKE REGNET MED PIPE OG FASTE SKAP MED HØYDE OVER 1 500 mm

Modulnett iforhold til vegger

30

Byggtegninger og tegnsymboler

På arbeidstegninger er det naturlig å vise noen detaljer i en større målestokk. For at dette skal bli oversiktlig på tegninger, setter vi gjerne en markeringssirkel rundt detaljen, og så tegner vi den ut i større målestokk.

Detaljsirkel rundt detalj

Arbeidet med uttegningen av et bygg begynner med at vi lager en plantegning av bygget. Vi skiller mellom fire forskjellige plan: kjellerplan, underetasjeplan, etasjeplan og loftsplan. I tillegg har det største etasjeplanet fått navnet hovedplan. Er det bare ett etasjeplan, er det definert som hovedplan. Med kjellerplan forstår vi det planet der underkanten av dekket eller himlingen er høyst 0,5 m over gjennomsnittlig terrengnivå. Etasjeplan er forklart med et plan der underkanten av dekket eller himlingen er høyere enn 1,5 m over gjennomsnittlig terrengnivå rundt planet. Men vi må passe på at også

høye plan med skråtak er definert som etasjeplan, der­ som bredden mellom de skrå, innvendige flatene i 1,9 m høyde er større enn 1,9 m. Er bredden lik eller mindre enn 1,9 m, sier vi at det er et loftsplan. Er bredden mindre enn 0,6 m, er den ikke måleverdig. Underetasjeplan er et plan der underkanten av himlingen eller dekket er høyere enn 0,5 m og høyst 1,5 m over gjennomsnittlig terreng­ nivå rundt planet. Grensen mellom planene er etasjeskillet, for eksempel bjelkelag eller betongdekke. Skal bygget være i tre plan, kjeller, første etasje (hoved­ plan) og loft, er det naturlig å begynne med hovedplanet. En plantegning er et horisontalt snitt der vi skal vise yttervegger, rominndeling og plasseringen av de andre bygningsdelene. Deretter tegner vi kjellerplanet ved å føre hjelpelinjer ned fra hovedplanet og konstruere det etter målene. Så tegner vi inn loftsplanet på samme vis. For å få fram høyder på etasjer i bygget, takfall og plassering av vinduer i høyde over gulvnivå tegner vi et vertikalsnitt på tvers av møneretningen. Når høyden på bygget er klar, tegner vi ut fasadene. Da finner vi de nødvendige målene fra plan- og snittegningene. Her er det nyttig å bruke den teknikken du kjenner fra avsnittet om projeksjonstegning for å overføre målene til fasadene. Som du ser, er det da fornuftig å plassere opprisset av den ene langfasaden (parallelt med møneretningen) like over hovedplanet.

Eksempel på endelig tegning av enebolig

31

Byggtegninger og tegnsymboler

Så kan du velge å legge fasader av gavl til høyre og venstre for denne. Til slutt legger du den andre langfasaden til høyre eller venstre for disse igjen, men alle skal være tegnet slik at de ligger på linje (med mønet i samme høyde). Når du er fornøyd med rominndelingen og fasadene, kan du bruke tegningen som utgangspunkt for å tegne av (trace) en endelig tegning. Da kan du enten velge å lage en tegning av hvert plan og hver fasade på hvert sitt ark eller gruppere dem etter nærmere retnings­ linjer på det samme arket.

Fasadetegninger og takplaner er spesielt interessante for blikkenslagere. På fasadetegninger er det mulig å vise fasadetekninger, for eksempel om det skal være kassetter, skivetekking eller tekking med andre metoder. Beslagdetaljer er avhengig av hvordan det endelige fasadeinntrykket skal være. Innramminger av dører og vinduer og avslutninger i hjørner eller mot andre fasadematerialer står også på tegningen og påvirker inntrykket. Takplanene viser tekkemetoder. Her er det mulig både å gi et helhetlig inntrykk av hvordan taket, den femte husfasaden, blir. Vi kan også vise detaljer som er viktige for konstruksjonen. Når vi tegner eller leser arkitekttegninger før vi setter i gang med et arbeid, er det viktig å få oversikt over massene, som vi sier. Med det mener vi hvor mye takrenneutstyr og hvor mange kvadratmeter med tekking som trengs. Vi må også vite hvor mange meter med beslag det skal være, og hvordan tilskjæringsmålene på beslagene er. På tegningene må vi få fram beslag ved piper og i overganger mellom takflater eller tak og vegg. I tilknytning til arbeidstegninger er det også vanlig å utarbeide beskrivelser. Her finner vi skrevet ut detaljert omfanget av arbeidet, og det er henvisninger til Norsk Standard. Er det spesielle forhold som vi må ta hensyn til, skal det stå i beskrivelsen. Dessuten inneholder teksten klare anvisninger om materialvalg.

VVS-tegninger Vi skal nå ta for oss noe av det du bør kunne når det gjelder opptegning av ventilasjonsanlegg og kanalsystemer. Opplegget blir planlagt og tegnet av VVSingeniører, men på mindre anlegg kan det være kobberog blikkenslagere som får denne oppgaven. Etter hvert som kobber- og blikkenslagere får kompetanse, blir det mer og mer vanlig. Grunnlaget for alt teknisk utstyr som skal inn i bygget, er arkitekttegningene, og VVS-ingeniøren planlegger og tegner anlegget inn på tegninger

32

som oftest er i målestokk 1 : 50. I tillegg trengs det av og til detaljer som blir tegnet ut i en større målestokk. I dag bruker en i stor utstrekning DAK-utstyr til å tegne anlegg. Informasjonsteknologien har gjort det mulig å lage tegninger på data på en rasjonell måte. Det er dess­ uten lett å oversende tegninger elektronisk fra en arki­ tekt til diverse konsulenter for videretegning av tekniske anlegg. En kan bruke disketter, CD-ROM eller modem for å overføre tegninger, om det da ikke er slik at plan­ leggerne arbeider i felles nett med hverandre. Tradisjo­ nell tegning av anlegg ved hjelp av tegnemaskin på papir eller folie forekommer selvsagt også. Som metode har slik tegning mye til felles med tradisjonell byggtegning, og teknikkene vi kjenner fra lesing av byggtegninger, kan uten videre overføres til VVS-tegninger. Derfor har vi gjennomgått dette emnet så vidt grundig i forrige kapittel. En VVS-ingeniør tegner både ventilasjons­ anlegg og sanitær- og røropplegget. Vi skal her bare komme inn på tegning av ventilasjonsanlegg.

Tegning av ventilasjonsanlegg En ventilasjonstegning må lages og anlegget planlegges og dimensjoneres ut fra arkitekttegningene. Du tegner inn ventilplasseringene og deretter kanaltrekningene. Det er fornuftig å arbeide med skisser på kalkerpapir, for dem kan du legge over hverandre slik at faste holde­ punkter, som bærende vegger, hushjørner og skorsteiner, passer akkurat. Dermed kan du finne fornuftige traseer for kanaler og det gunstigste stedet å føre de vertikale kanalene gjennom etasjene. Vifte- og aggregatplasseringen må velges med omhu, og du må ta hensyn til dette ved romplanleggingen. NS 8340 og 8341 tar også for seg ventilasjonsinstallasjoner. Se figuren på neste side.

Byggtegninger og tegnsymboler

SYMBOLER FOR VENTILASJONS- OG KLIMAANLEGG

'

Beskrivelse

Symbol

Kanal generelt symbol

_______ t Tilluftskanal Synlig ved snitt