Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon Pe-Same [12, 3 ed.] 8257306886, 8257307041, 8257304921, 8257304948 [PDF]


149 11 764MB

Norwegian Pages 742 Year 1998

Report DMCA / Copyright

DOWNLOAD PDF FILE

Papiere empfehlen

Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon Pe-Same [12, 3 ed.]
 8257306886, 8257307041, 8257304921, 8257304948 [PDF]

  • 0 0 0
  • Gefällt Ihnen dieses papier und der download? Sie können Ihre eigene PDF-Datei in wenigen Minuten kostenlos online veröffentlichen! Anmelden
Datei wird geladen, bitte warten...
Zitiervorschau

Aschehoug og Gyldendals

STORE NORSKE i

leksikon Pe-Same

NB Bana Dep otb i b I iotekst

KUNNSKAPSFORLAGET

Utgiver:

KUNNSKAPSFORLAGET

Hovedredaktør:

Petter Henriksen

Redaksjonsråd:

Preben Munthe (formann) Trond Berg Eriksen Agnes Nygaard Haug Marit Trætteberg Lars Walløe

Tekstredaksjon: Trond Smith-Meyer (leder) Jon Gunnar Arntzen Gunhild Gursli Berg Ivar Bieltvedt Hege Blom Rolf Bryhn Inger Lise Delphin Inger E. M. Eikeland Anne Eilertsen Helene Falch Fladmark Arne Forsgren Nils Gundersen Eivor Hagen Kirsten Halvorsen Siv Haugan Rolf Karlsen Inge S. Kristiansen Henning Larsen

Produksjonsavdeling: Svein Freberg Heige (leder) Henny Bjerke Ludvig Ficko Randi Joveng Jan Fredrik Kirkebøe Cecilie Kobro Lisbet Utheim Margo Øhrn

Anne Grete Nilsen Ove Olsen Astrid Fenne Sivertsen Trond Olav Svendsen Knut Are Tvedt Barbro Tveite Øyvind Tønnesson Lisbet Utheim Mona Waagsbø

Fagkonsulenter Oversikt i bind 16

Billedredaksjon: Øyvind Reisegg (leder) Kjersti Norderhaug Ahlsen Beate Marie Bang Hege Blom Ove Olsen (datagrafikk) Anne-Hilde Vestre

3. utgave

© Kunnskapsforlaget, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S og A/S Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1998

Papir: 90 g Opus fra Papeteries de Condat, Neuilly-sur-Seine, Frankrike

Kart: Nyproduksjon og ajourføring ved Unimap A/S, Drøbak, © Kunnskapsforlaget

Trykk og innbinding: Druckhaus Neue Stalling GmbH & Co. KG, Oldenburg,

Tegninger: Forlagets tegninger utført av bl.a. Thomas S. Minker og Ole Rosén

Datagrafikk: Kartskisser og tegninger utført av Ove Olsen, enkelte med grunnlag fra Lidman Production, Stockholm

Tyskland

ISBN: 82-573-0688-6 (rød bd. 12) ISBN: 82-573-0704-1 (svart bd. 12)

Reproanstalt: Transfer A/S, Oslo

ISBN: 82-573-0492-1 (rød komplett)

Sats: Kunnskapsforlagets grafiske avd. / Brødr. Fossum A/S

ISBN: 82-573-0494-8 (svart komplett)

Skrift: Times 8/8 p / Helvetica

Opplag: 30 000

Oslo 1998

Veiledning INNHOLD Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon er et allment leksikon, og gir et tverrfaglig utsnitt av tidens samlede viten. Som Norges eneste storleksikon legger STORE NORSKE leksikon vinn på å dokumen­ tere nasjonale saksforhold og synsvinkler i tillegg til internasjonalt stoff. Innholdet er ordnet alfabetisk i store og små artikler som til sammen danner en helhet. Mange artikler er supplert med illustrasjoner, tabeller og kart.

Nøkkelbind. Leksikonets 15 alfabetiske bind supple­ res av Nøkkelbindet, bind 16.1 Nøkkelbindets register finnes henvisninger til hovedleksikonets artikler fra en lang rekke stikkord som ikke får egen artikkelomtale: alternative navneformer, verk innenfor en forfatters pro­ duksjon, småsteder og bygninger nevnt i kommuneartikler o.l. I Nøkkelbindets tabelldel finnes utførlige tabeller som utfyller det tabellmateriale som finnes i leksikonets hoveddel. I Nøkkelbindet vil man også finne oppdateringer o.l. til hovedalfabetets artikler. Innbyggertall for Norges fylker og kommuner er Sta­ tistisk sentralbyrås endelige tall fra 1997. For norske tettsteder er det gjennomgående brukt de siste offisi­ elle tall fra Statistisk sentralbyrå, fra 1997. Kommunetabellenes tall for sysselsetting er estimert med basis i tilgjengelig materiale, i mangel av utførlige tellinger i siste folketelling (1990). For verden for øvrig brukes de siste tilgjengelige tall; i noen tilfeller foreligger kun opplysninger av eldre dato. Tallene dateres i hvert en­ kelt tilfelle.

Redaksjonen er avsluttet januar 1998; i enkelte tilfel­ ler har det vært mulig å foreta endringer også etter dette.

FRA A TIL Å Et oppslagsord som består av flere ledd, blir alfabetisert etter hele oppslagsordet: adaptere ad astra . a dato Addis Abeba addisjon

Navn på kunstverk, litterære skikkelser og produk­ ter av forskjellige slag er som regel alfabetisert etter første bokstav i navnet som helhet: Don Juan (litterær person) Kristin Lavransdatter (roman og litterær person) UTTALE, SKRIVEMÅTER Lydskriften tar sikte på å vise tilnærmet uttale, tilpas­ set norsk lydsystem; den vil ikke gi nøyaktig uttale på et fremmed språk. Følgende tegn er benyttet: A a-/ø-lyd, som i engelsk but 9 «slapp» e-lyd, som i norsk suppe, fransk le 8 åpen e-lyd, som i fransk pére æ åpen æ-lyd, som i norsk være u brukes for både norsk hus, tysk du, engelsk do og fransk on P slapp b-/v-lyd, som i spansk Ha/?ana 9 stemt th-lyd, som i engelsk far/ier p ustemt th-lyd, som i engelsk f/? ing i] ng-lyd uten uttalt g, som i norsk synge z stemt s-lyd, som i engelsk zoo J ustemt sj-lyd, som i norsk sjø 3 stemt sj-lyd, som i engelsk pleasure y stemt ch-lyd, som i spansk Tarragona x ustemt ch-lyd, som i tysk ac/r w halvvokal, som i engelsk one over vokal betegner at vokalen skal være nasal: £, ø, å : etter vokalen betyr at vokalen skal være lang under vokal markerer at stavelsen er trykksterk, den finnes både i oppslagsord, i lydskrift og i fremmedord i løpende tekst. Ved latinske ord er i regelen bare betoningen angitt. Diftongene ae og oe ble av romerne uttalt ai og oi; vanlig uttale i dag er ae som æ og oe som ø. C ble uttalt som k og bør uttales slik i latinske ord; i annen sam­ menheng uttales c som s foran e, i, y, ae og oe, ellers som k. Andre uttaler i fremmedord der ikke annet er angitt: bh uttales som b; eu som ev; gh som g; kh som k; rh som r; sc som s; w som v; x som ks; z som s.

I russiske egennavn på -ov, -ev uttales disse endel­ sene -åf, -ef; kh uttales som i tysk ach.

KARTTEGN I leksikonets kartverk er det brukt en del karttegn: GEOGRAFISK KART k Statsgrense

Delstats-, provins-, fylkesgrense WASHINGTON

Hovedstad

Providence

□elstatshovedstad (Provins-)

■ CHICAGO

By med over 1 000 000 innb.

E Jacksonville

By med 500 000—1 000 000 innb.

® Tallahassee

By med 100 000—500 000 innb.

© Panama City

By med 50 000—100 000 innb.

ø Clarksville

By med 25 000—50 000 innb.

o Georgetown

By méd under25 000 innb.

Byens innbyggertall inkluderer forsteder —

Viktig jernbane



Annen jernbane Viktig vei Viktig lufthavn

FYLKESKART GJERSTAD

Kommunenavn

Kommunegrense

Ce)

RISØR

By‘

Kragerø

Større tettsted

°

Dalen

Mindre tettsted

•+

Hovden

Kirkested



Tyholmen

Severdighet

f

Evjemoen

Militærforlegning

i

Brokke

Større kraftverk

Tofte Industrier

Større industrianlegg

T

Knaben gruver

Gruveanlegg

*

Torungen fyr

Viktig kystfyr Jernbane

Det blir vanligvis ikke tatt hensyn til den bestemte eller ubestemte artikkel ved alfabetiseringen: dukkehjem, Et Norske Opera, Den Nyere biografier er som regel alfabetisert etter de regler som gjelder i de enkelte land. Europeiske navn siden utgangen av middelalderen blir i de fleste tilfeller alfabetisert etter etternavnet, mens navn fra eldre tider blir plassert på grunnlag av fornavnet: Dos Passos, John (USA) Garcia Lorca Federico (spansk navnetradisjon) Nilsen, Laila Schou (Norge) Tore Hund (Norge, navn fra middelalderen) Trier Mørch, Dea (Danmark)

Biografier over personer med flere fornavn er som regel plassert på grunnlag av det fornavn som vanligvis blir brukt.

For kinesiske navn er transkripsjonssystemet pinyin benyttet. Dette systemet ble tatt i bruk av kinesiske myndigheter i 1979. Pinyinsystemet blir ikke brukt i Taiwan; geografiske navn og personnavn derfra er gjen­ gitt i tradisjonell europeisk transkripsjon, likeså noen få historiske navn fra det kinesiske fastland. Det fin­ nes en rekke henvisninger fra tradisjonelle former til pinyinformene.

----- E18 —

Europa- og riksvei

Annen vei —

Helårs fergeforbindelse

Hurtigruten ©

Kjevik

Flyplass med regulær trafikk

PLASSERINGSKART- KOMMUNER ® Aurlandsvangen

HENVISNINGER Henvisninger fra en artikkel til en annen blir markert med tegnet ►.

Kommunens administrasjonssenter

■ Hermansverk

Fylkets administrasjonssenter

• Høyanger

Tettsted

HORDALAND

Fylke Viktig vei

SIGNATURER Retningslinjer finnes bakerst i bindet.

Jernbane

FORKORTELSER Listen viser forkortelser som er benyttet i leksikonets artikler. Forkortelsene kan også betegne ordene i bøyde former (bestemt form, flertall osv.). Forkortelser for organisasjoner, bedrifter m.m. er ikke tatt med i denne oversikten. De finnes som regel som eget oppslag i leksikonet (f.eks. FN, EU, NSB). I enkelte tabeller kan det forekomme soesielle forkortelser utover dem nevnt nedenfor.

A A adj. adm. adv. agr. ags. akk. AKP alm. ALP Am amer. anat. antr. Apg arab. arkeol. arkit. art. astrol. astron. atm aug. avd. avh. B B.A. bd. biol. bl.a. bm. bot. br. brt B.Sc. bygn. C C C (°C) ca. cand.act.

ampere norske Arbeiderparti, Det adjektiv(isk) administrerende adverb(ial) agrikultur (jordbruk) angelsaksisk akkusativ Arbeidernes kommunistparti (i) alminnelig(het) Anders Langes Parti Amos amerikansk anatomi antropologi Apostlenes gjeminger arabisk arkeologi arkitektur artikkel astrologi astronomi atmosfære, fysisk; normal atmosfære august avdeling ' avhandling Bondepartiet Bachelor of Arts bind (av et verk) biologi blant annet, blant andre bokmål botanikk bredde (geografisk) brutto registertonn Bachelor of Science bygningsvesen Centerpartiet coulomb celsius (grader celsius) cirka candidatus actuariorum, kandidat i aktuarfag cand.agric. candidatus agriculturae, landbrukskandidat, kandidat med eksamen fra Norges landbrukshøgskole cand.hort. candidatus horticulturae, hagebrukskandidat med eksamen fra Norges landbrukshøgskole cand.jur. candidatus juris, juridisk kandidat cand.mag. candidatus magisterii, kandidat med lavere grads universitetseksamen cand.med. candidatus medicinae, medisinsk kandidat cand.med. candidatus medicinae veterinariae, vet. kandidat i veterinærvitenskap (dyrlegevitenskap) cand.min. candidatus mineralogiae, bergkandidat cand.odont. candidatus odontologiae, kandidat i odontologi cand.oecon. candidatus oeconomiae, kandidat i sosialøkonomi cand.paed. candidatus paedagogiae, kandidat i pedagogikk cand.pharm. candidatus pharmaciae, kandidat i farmasi cand.philol. candidatus philologiae, filologisk kandidat cand.philos. candidatus philosophiae, kandidat i filosofi cand.polit. candidatus rerum politicarum, kandidat i samfunnsvitenskap candidatus psychologiae, kandidat i cand. psychol. psykologi

candidatus realium, kandidat i realfag (eldre tittel) cand.scient. candidatus scientiarum, kandidat i realfag (ny tittel) cand.sociol. candidatus sociologiae, kandidat i sosiologi cand.theol. candidatus theologiae, teologisk kandidat cd candela CD Centrum-Demokraterne CDU Christlich-Demokratische Union Chra. Christiania (1624-1877/97) centiliter cl cm centimeter CSU Christlich-Soziale Union dansk da. daa dekar Dan Daniel dB desibel d.e. den eldre dep. departement desember des. dial. dialekt(isk) dir. direktør desiliter dl DLF Liberale Folkepartiet, Det dm desimeter Dom Dommerne dr.agric. doctor agriculturae, doktor i landbruksvitenskap dr.art. doctor artium, doktor i humanistiske fag (ny tittel, grad mellom cand.philol. og dr.philos.) dr. avh. doktoravhandling dr. ing. doktor-ingenieur, doktor fra teknisk høyskole, lavere grad enn dr.tech. dr. med. doctor medicinae, doktor i legevitenskap dr.med.vet. doctor medicinae veterinariae, doktor i veterinærvitenskap dr.odont. doktor odontologiae, doktor i odontologi dr.philos. doctor philosophiae, doktor i filosofi, dvs. i humanistiske vitenskaper og naturvitenskaper dr.scient. doctor scientiarum, doktor i realfag (ny tittel, grad mellom cand.scient. og dr.philos.) dr.techn. doctor rerum technicarum, doktor i teknikk, ingeniørvitenskap dr. theol. doctor theologiae, doktor i teologi dss. det samme som det vil si dvs. dwt dødvekttonn d.y. den yngre E(E 6) Europavei EDB databehandling Ef .efeseme, Paulus’ brev til egentlig ege.Kr. etter Kristus (Kristi fødsel) eks. eksempel ekskl. eksklusive, ekskludert el. eller elektr. elektrisitetslære, elektronikk • el.l. eller lignende EM europamester(skap) engelsk eng. Esek Esekiel Est Ester etnol. etnologi eV elektronvolt evt. eventuell, eventuelt F farad f. født f. (og det) følgende f. forma, form FDP Freie Demokratische Partei feb. februar f.eks. for eksempel fem. femininum (hunkjønn) ff. (og) flere følgende fhv. forhenværende fi. finsk figurlig figFil filipperne, Paulus’ brev til Filem Filemon, Paulus’ brev til filol. filologi cand.real.

filos.

filosofi

f. Kr. før Kristus (Kristi fødsel) f.o.m. fra og med Fork. Forkynneren fork. forkortelse, forkortet forskj. forskjellig(e) fot. fotografi fr. fransk Frp Fremskrittspartiet f.t. for tiden FV Frisinnede Venstre fys. fysikk fysiol. fysiologi gram g G giga Gal galaterne, Paulus’ brev til gastr. gastronomi, matlagning genitiv gen. geogr. geografi geol. geologi germ. germansk gammel glglasiol. glasiologi gammelengelsk gleng. glfr. gammelfransk glhty. gammelhøytysk gammeltysk gityg.m. gift med GMT Greenwich Mean Time gresk grgram. grammatikk Grl. Grunnloven GWh gigawattime(r) h time(r) (eng. hour, fr. heure) H Høyre ha hektar Habakkuk Hab Hag Haggai Hebr hebreerne, Brevet til hebr. hebraisk hhv. henholdsvis hist. historie hl hektoliter h.o.h. høyde over havet Hosea Hos h.r.høyesterettshydr. hydrologi Hz hertz Høys Salomos Høysang ifølge iflgill. illustrasjon, illustrert imperativ imper. inform. informatikk inkl. inklusive, inkludert innb. innbyggere islandsk isl. italiensk it. J joule Jak Jakobs brev januar jan. japansk japJer Jeremia Jes Jesaja jevnfør jfrJoh Johannes, Evangeliet etter Joh (1-3 Joh) Johannes’ brev Josva Jos junior jr. Judas’ brev Jud juridiske fag jur. k kilo K kelvin kap. kapittel kat. katolsk Kristdemokratiska samhållspartiet KdS kelt. keltisk KF Konservative Folkeparti kilogram kg kongelig kgl. kongelig resolusjon kgl.res. kinesisk kin. kjem. kjemi kl. klokken Klag Klagesangene

kilometer km kilometer per time km/h kolosserne, Paulus’ brev til Kol kommunistisk komm. Kongebok Kong (1 og 2 Kong) konjunksjon konj. konservativ(t) kons. korinterne, Paulus’ brev til Kor (1 og 2 Kor) krone(r) kr Kristiania (1877/97-1924) Kra. kr.-dem. kristelig-demokratisk Kristelig Folkeparti KrF Krønikebok Krøn (1 og 2 Krøn) kslav. kirkeslavisk konstituert kst. kilovoltampere kVA kilowattime(r) kWh liter 1 lengde (geografisk) 1. -lovens -1. latin lat. lat.-gr. latinisert gresk logaritme(r) (briggske) •g liberal(t) lib. lib.-kons. liberal-konservativ(t) lignende lign. litteratur litt. logaritme(r) (naturlige) log Luk Lukas, Evangeliet etter m meter milli m M mega M.A. Master of Arts mag.art./ magister artium/scientiarum scient. Mal Malaki m.a.o. med andre ord mar. maritime fag Mark Markus, Evangeliet etter mask. maskulinum (hankjønn) mat. matematikk Matt Matteus, Evangeliet etter M.B.A. Master of Business Administration mdl. medlem(mer) med. medisin mek. mekanikk merk. merkantile fag meteor. meteorologi m.fl. med flere m.fst. med forsteder milligram mg m.h.t. med hensyn til mhty. middelhøytysk Mi Mika mil. militærvesen mill. million(er) min minutt(er) miner. mineralogi ml milliliter mlat. middelalderlatin mm millimeter m.m. med mer mnd. måned(er) mnty. middelnedertysk m o.h. meter over havet Mos (1-5 Mos) Mosebok M.Ph. Master of Philosophy mrd. milliard(er) m u.h. meter under havet mus. musikk MV Moderate Venstre MWh megawattime(r) myt. mytologi n nano N newton

n. Nah naturv. n.br. nederl. Neh NG NKP NM nom. NOU nov. nr. NS nty. n.v. nyd. nygr. nyisl. nyno. n.ø. nøyt. nåv. o.a. Obad off. o.fl. okt. OL o.l. oppr. Ordspr osv. overs. Pa paleont. part. PC ped. perf. pers. Pet (1 og 2 Pet) petrol. PgaPh.D. pl. plur. pol. pop. port. prep. pret. prof. pron. pseud. psyk. rad. relig. repr. res. res.kap. resp. RF rm. Rom russ. RV Rv. (Rv. 168) s s. s. Sak Sal Sam (1 og 2 Sam) samfv. Saml.

nord(lig) Nahum naturvitenskap nordlig bredde nederlandsk Nehemja Nasjonalgalleriet Norges Kommunistiske Parti norgesmester(skap) nominativ Norges offentlige utredninger november nummer Nasjonal Samling nedertysk nordvest nydannelse nygresk nyislandsk nynorsk nordøst nøytrum (intetkjønn) nåværende og andre (annet) Obadja offentlig og flere oktober olympiske leker, olympisk mester og lignende opprinnelig, opprinnelse Salomos Ordspråk og så videre oversettelse pascal paleontologi partisipp parsec pedagogikk perfektum persisk Peters brev petroleumsvirksomhet på grunn av Doctor of Philosophy plansje pluralis (flertall) politikk populistisk portugisisk preposisjon preteritum professor pronomen pseudonym psykiatri, psykologi radikalt religion(svitenskap) representant(er) resolusjon residerende kapellan respektive Radikale Folkeparti riksmål romerne, Paulus’ brev til russisk Rød Valgallianse, Radikale Venstre riksvei sekund(er) side (i et verk) sør(lig) Sakarja Salmene Samuelsbok samfunnsvitenskap Samlingspartiet

Sap s.br. Sef sen. sept. SF sing. skand. sml. sm.m. sos. sosantr. sosdem. sosiol. Sp sp. SPD språkv. sskr. ssp. sst. St. st. Sta. statsv. stri. strpl. subst. SV SV.

s.v. SvF s.ø. s.å. t T tekn. temp. teol. Tess (1 og 2 Tess) t.h. tidl. tilsv. Tim (1 og 2 Tim) Tit t.o.m. tsjekk. t.v. tvangsfl. tvisteml. TWh tytyp. tyrk. u UB ung. univ. univ.stip. utg. V V v. var. vet. vitensk. v.l. VM Vp W zool. ø. økon. 0.1. Ap årg. årh.

Samfundspartiet sørlig! bredde Sefanja senior september Sosialistisk Folkeparti singularis (entall) skandinavisk sammenlign(ing) sammen med sosialistisk sosialantropologi sosialdemokratisk sosiologi Senterpartiet spansk Sozialdemokratische Partei Deutschlands språkvitenskap sanskrit subspecies, underart sammesteds, samme sted Sankt, Saint stasjon Sankta, Santa statsvitenskap straffeloven straffeprosessloven substantiv Sosialistisk Venstreparti svensk > sørvest Svenska Folkpartiet sørøst samme år tonn tera teknikk temperatur teologi tessalonikeme, Paulus’ brev til

til høyre tidligere tilsvarende Timoteus, Paulus’ brev til Titus, Paulus’ brev til til og med tsjekkisk til venstre tvangsfullbyrdelsesloven tvistemålsloven terawattime(r) tysk typografi tyrkisk atommasseenhet Universitetsbiblioteket ungarsk universitet(s-) universitetsstipendiat utgave, utgitt Venstre volt vest(lig) varietus, varietet veterinærvitenskap vitenskap vestlig-lengde verdensmester(skap) Vånsterp årtiet watt zoologi øst(lig) økonomi østlig lengde Johannes’ åpenbaring årgang århundre

NASJONSFORKORTELSER I TABELLER

Al. Ar. Au. Be. Br. Bu. Ca. Co. C. R. Da. DDR EgEt.

= = = = = = = = = = = = =

Algerie Argentina Australia Belgia Brasil Bulgaria Canada Colombia Costa Rica Danmark Øst-Tyskland Egypt Etiopia

Fi. Fr. Gu. He. Hviteru.= Ir. It. Jam. = Jap. = Ju. = Kas. = Ke. Lie. =

Finland Frankrike Guatemala Hellas Hviterussland Irland Italia Jamaica Japan Jugoslavia Kasakhstan Kenya Liechtenstein

Lux. Mar. Mex. Mos. Ne. Nig. No. N.Z. Po. Port. Ro. Ru. S.-Afr.

= = = =

Luxembourg Marokko Mexico Mosambik Nederland Nigeria Norge = New Zealand Polen = Portugal Romania Russland = Sør-Afrika

S.-Kor. Sp. SSSR Storbr. Sver. Tai. Tsj. Ty. Ukr. Un. USA Øs.

= = = = =

Sør-Korea Spania Sovjetunionen Storbritannia Sverige Taiwan = Tsjekkoslovakia Tyskland = Ukraina Ungarn = Amerikas forente stater Østerrike

1

PE, symbol for ►polyetylen, som f.eks. i PE-plast. Peabody [pi:badi], by i USA, Massachusetts, ca.

30 km nordøst for Boston; 48 000 innb. (1994). Et av de største lærindustrisentre i USA. Fremstilling av kjemikalier, metall- og trevarer. Peacekeeper [pi:ski:pa], eg. LGM-118A Peacekeeper, amerikansk langdistansemissil med opptil 10 stridshoder. Operativ siden 1986 og utplassert ved F. E. Warren Air Force Base, Wyoming. Har fire trinn, hvorav de tre nederste bruker fast drivstoff. Våpenet har treghetsstyring og en rekkevidde på over 11 000 km. Vil bli tatt ut av tjeneste når START 2-avtalen trer i kraft. Peace People [pi:s pi:pl] (eng. ‘fredsfolket’), fredsbevegelse i Nord-Irland, opprettet 1976. For­ målet var å samle alminnelige mennesker til en spon­ tan protest mot voldshandlinger og krig. Initiativtageme ble støttet også fra utlandet, bl.a. ble det i Norge samlet inn midler til en «folkets fredspris», som ble gitt til bevegelsens ledere Mairead Corrigan og Betty Williams. Aret etter ble de to kvinnene til­ delt Nobels fredspris for 1976. Organisasjonen var mer kjent i utlandet enn i Nord-Irland og gikk etter hvert i oppløsning. Peace River [pi:s riva], elv i vestlige Canada. Springer ut i Rocky Mountains og renner gjennom British Columbia og Alberta og forener seg med Slave River like nord for dennes utløp fra Lake Athabasca, 1923 km lang, nedbørfeltet er 302 500 km2. Seilbar i mellomste og nedre løp. Peacock [pi:kåk] Gary, f. 1935, amerikansk jazzmusiker, bassist; slo igjennom som medlem av Bill Evans’ trio 1962-63. Senere har han vært en sentral utøver på sitt instrument i en rekke sammenhenger, bl.a. med Miles Davis, Paul Bley og Albert Ayler. Fra begynnelsen av 1980-årene er han kanskje først og fremst kjent som medlem av Keith Jarretts såkal­ te Standards-trio (sammen med trommeslageren Jack DeJohnette). Men han har også samarbeidet med bl.a. Jan Garbarek, f.eks. på sine egne album Voice From the Past/Paradigm (1981) og Guamba (1987), og med Ralph Towner på albumet Oracle (1993). Peacock [pi:kåk], Thomas Love, 1785-1866, bri­ tisk forfatter. Hans romaner, bl.a. Nightmare Abbey (1818), The Misfortunes of Elphin (1829) og Gryll Grange (1860), er en satirisk harselas med tidens forgrunnsfigurer og moteideer, og samtidig sterkt ro­ mantiske fabler. Han var en nær venn av Shelley, som skrev Defence of Poetry som svar på Peacocks The FourAges of Poetry. Peacocks stil avslører hans

eksentrisitet og vidd, og viser hans utstrakte lesning av klassiske og moderne forfattere. Peake [pi:k], Mervyn, 1911-68, britisk forfatter, maler og bokillustratør; kjent for den satiriske Titus Groan-trilogien, som omfatter romanene Titus Groan (1946), Gormenghast (1950) og Titus Alone (1959). Han vant anerkjennelse som illustratør, sær­ lig av barnebøker. peaktank [pi:k-] (eng.) eller piggtank, ballasttank helt ute i for- eller akterenden av et skip. peang, sakslignende klemme som lukker igjen blodårer; anvendes ved operasjoner eller kraftigere blødningen Navn etter konstruktøren, den franske lege Jules Péan (1830-98). Peano, Giuseppe, 1858-1932, italiensk matema­ tiker, logiker og lingvist, professor ved universitetet i Torino fra 1890. Peanos navn er først og fremst knyttet til Peano-aksiomene, som gir en aksiomatisk definisjon av de hele positive tallene, samt den så­ kalte Peano-kurven, som gir en kontinuerlig avbild­ ning av et linjestykke på et kvadratisk flatestykke, slik at ethvert punkt i kvadratet fremkommer som bildet av nøyaktig ett punkt på det gitte linjestykket. Kurven fyller følgelig hele kvadratet. Peano skapte også det internasjonale hjelpespråket Latino sineflexione, som han selv brukte i sine skrifter. peanøtt [pi:-], jordnøtt, Arachis hypogaea, art i erteblomstfamilien. Rå, ristet eller saltet er frøene en betydelig handelsvare. Peanøtt stammer fra Sør-Ame­ rika, men dyrkes overalt i tropene. Den er ca. 50 cm høy og har rødgule, sterile blomster i de øvre bladhjømene. I de nedre bladhjømer sitter kleistogame blomster (blomster som setter frø uten at de har åp­ net seg) på skaft som etter blomstringen forlenges, bøyer seg nedover og presser den unge frukten, en tofrøet belg, ned i jorden, der den modnes. Størrel­ sen på belgen varierer, vanligst er 3-4 cm lengde. De er spiselige, enten friske eller ristet. Av årspro­ duksjonen blir store mengder malt til jordnøttmel, som brukes til dyrefor, oftest blandet med annet for­ mel. Av frøene presses ellers jordnøttolje (arachisolje), som brukes i husholdningen og i industrien. Peanøtter inneholder om lag 45-50 g fett med et høyt innhold av flerumettede fettsyrer, ca. 25 g pro­ tein og 12-19 g karbohydrat per 100 g. I usaltede peanøtter er ca. halvparten av karbohydratene stivel­ se og halvparten i form av enkle sukkerarter. Pearl Harbor [pa:l ha:ba], amerikansk flåtebase på sørkysten av Oahu, Hawaii. Japans overraskende angrep på Pearl Harbor 7. des. 1941 var den direkte

foranledning til at USA kom med i den annen ver­ denskrig. De japanske bombefly senket bl.a. fire amerikanske slagskip som lå til ankers i havna. Bil­ de, se ►Amerikas forente stater (historie). Pearl Jam [pa:l d3æm], amerikansk rockgruppe dannet 1990; består (1998) av Eddie Vedder (eg. Edward Mueller), sang, Mike McCready, gitar, Stone Gossard, gitar, Jeff Ament, bass, og Jack Irons, trom­ mer. Ved siden av Nirvana har Pearl Jam vært den mest fremgangsrike gruppen med utgangspunkt i grunge-sjangeren, og er sentral i amerikansk rock i 1990-årene. Album bl.a. Ten (1991), V.v. (1993), Vitalogy (1994), No Code (J996) og Yield (1998). Grup­ pen samarbeidet med Neil Young i 1995, bl.a. på al­ bumet Mirror Ball, og medlemmene har ellers vært involvert i diverse ulike^rosjekter. Pearl River [pa:l riva], elv i USA, kommer fra den østlige delen av delstaten Mississippi, renner forbi Jackson og sørover, danner grense mellom Missis­ sippi og Louisiana, og munner ut i Lake Borgne øst for New Orleans, 661 km lang. Pears [pi:az], Peter (Neville Luard), Sir, 1910-86, britisk sanger (tenor). Debuterte 1933. Ble særlig kjent for sin tolkning av Benjamin Brittens musikk; Britten komponerte mye med Pears’ stemme i tan­ kene, bl.a. tittelrollene i Peter Grimes og Albert Herring. De hadde fra 1939 flere konserttumeer sammen. 1943^45 var Pears knyttet til Sadler’s Wells Opera, senere til English Opera Group. Pearse [pi:as], Richard William, 1877-1953, new­ zealandsk gårdbruker og ingeniør som forsøkte å få et motorfly til å lette i mars 1904. Flyet var et monoplan utstyrt med en motor av egen konstruksjon, og prøvehoppene førte senere til påstander fra andre om at han hadde fløyet før brødrene Wright. Pearse selv skrev i 1915 at prøvene ikke hadde vært vellykkede, og bekreftet at tidspunktet var våren 1904. En gransk­ ning av patentsøknaden til Pearse fra 1906 har vist at flyet ikke ville ha lettet med egen hjelp. Pearson [pi:asn], John Loughborough, 1817-97, britisk arkitekt, en av de fremste nygotikere i victoriatidens arkitektur. Et av hans hovedverker er kate­ dralen i Truro, Comwall (1878-1910). Han tegnet også en rekke kirker i London, og utførte arbeider på Westminster Abbey. Pearson [pi:asn], Karl, 1857-1936, britisk mate­ matiker og genetiker, en av grunnleggerne av arvehygienen (eugenikk) og moderne matematisk statis­ tikk. Han var professor ved London University i an­ vendt matematikk fra 1884, og direktør for Francis

PEARSON

Galton Laboratory for National Eugenics fra 1911. Utgav Mathematical Contribution to the Theory of Evolution 1893-1912 og Tables for Statisticians (1914-24). Pearson [pi:asn], Lester Bowles, 1897-1972, ka­ nadisk politiker (liberal). Lærer i historie ved uni­ versitetet i Toronto 1924—28, 1935 sekretær ved den kanadiske kommisjon i London, 1942^46 ambassa­ dør i Washington, FN-ambassadør 1946-48, uten­ riksminister 1948-57. Under Suezkonflikten 1956 arbeidet han iherdig for å bilegge konflikten og opp­ rette en FN-styrke i grenseområdet mellom Egypt og Israel; for dette arbeidet ble han 1957 tildelt No­ bels fredspris. Leder for det liberale parti 1958-63, statsminister 1963-68. Som statsminister arbeidet han bl.a. for å minske den britiske innflytelsen i Canada; landet fikk eget flagg, og fransk ble offisielt språk. Fra 1968 formann i Verdensbankens kommisjon for internasjonal utvikling, hvis rapporter ble offentlig­ gjort 1969. Utgav bl.a. Democracy in World Politics (1955), Diplomacy in the Nuclear Age (1959) og Peace in the Family of Man (1969). Hans memoarer er utgitt i 3 bind etter hans død. Pearson PLC [pi:asn pi el si], britisk mediekon­ sern, eier blant annet Financial Times, The Economist (50 %), den franske finansavisen Les Echos, og forlagene Longman og Penguin. Konsernet eier og­ så Thames Television og The Tussauds Group (voks­ kabinett, planetarium m.m.). Omsetningen 1996 til­ svarte 3,7 mrd. amerikanske dollar; 17 400 ansatte. Peary [pi:ri], Robert Edwin, 1856-1920, ameri­ kansk polarforsker, marineingeniør; kontreadmiral 1909.1 tidsrommet 1886-1906 gjennomførte Peary en rekke ekspedisjoner i Nordgrønland og Ellesmere Land. En av hans følgesvenner var nordmannen Ei­ vind Astrup. I 1908 forlot Peary igjen Amerika med skipet Roosevelt. 4. sept, nådde skipet nordkysten av Grant Land. Fra Kapp Sheridan (82° 27' n.br.) ble depot lagt ut på Kapp Columbia på 83° 7'. Herfra startet 1. mars 1909 24 mann mot Nordpolen, med 133 hunder og 19 sleder. 1. april vendte siste hjelpeparti tilbake fra 87° 47'. Peary fortsatte, bare fulgt av fem personer, hvorav en av hans følgesvenner på mange ekspedisjoner, Matthew A. Henson. 6. april 1909 ble 89° 57' n.br. observert. Her ble det tatt opp observasjoner gjennom 24 timer, og man gikk noen kilometer i de forskjellige retninger, for at Nordpo­ len sikkert skulle være nådd. Peary var tilbake på Kapp Columbia 23. april, etter å ha tilbakelagt 413 nautiske mil fra polen. Det har vært trukket i tvil om Peary nådde helt til Nordpolen på den tid han hadde til rådighet. Peary utgav bl.a. Northward over the Great Ice (1898) og The North Pole (1910). Peary Land [pi:ari lænd], Grønland, er den store, nesten isfrie halvøya nord for Independence Fjord på Grønlands nordkyst. Her ligger Grønlands nord­ spiss, Kapp Morris Jessup og noen små øyer, det nærmeste land til Nordpolen. Tross en meget fattig vegetasjon finnes her moskusokser, polarhare og an­ net vilt. Oppkalt etter R. E. Peary.

2

peau de péche [på do pej] (av fr. ‘ferskenhud’), imitert fløyelsvevnad av bomull. Pec [petj], albansk Peje, by i Jugoslavia, Kosovo, 50 km sørvest for Mitrovica; 111 100 innb. (1981), flest albanere. Jembaneknutepunkt, handel med frukt og tobakk. Kirker fra 1100-1300-tallet, moskeer. Ca. 20 km sør for Pec ligger Decani-klosteret (1327-35), som er et av de fineste eksemplene på serbisk arki­ tektur og utsmykning. Pec var fra 1300- til 1700-tallet sete for serbiske patriarker og er et serbisk kulturelt og religiøst sen­ ter. Tilhørte Montenegro 1913-29, Albania 1941— 44. Pecham [pekam], John, ca. 1230-92, engelsk teo­ log og naturforsker. Studerte ved universitetene i Paris og Oxford, og trådte inn i Fransiskanerordenen i 1240-årene. Virket fra 1277 ved den pavelige kurie i Roma, inntil han i 1279 ble utnevnt til erkebiskop av Canterbury. Pecham etterlot seg en lang rekke vitenskapelige verk, influert av bl.a. R. Grosseteste, R. Bacon, Ibn al-Haitham og Vitelo. Hans mest kjente verk er Perspectiva communis (1279), hvor han bl.a. diskuterer utbredelsen av lys og farge samt øyets anatomi og fysiologi. Pecham utviklet en teori for hvordan solstråler som passerer gjennom et ikke-sirkulært hull, kan frem­ bringe et sirkulært bilde av Solen (camera obscura). Han fremstilte refleksjonsloven og anvendte den på billeddannelsen i plane, sfæriske, sylindriske og ko­ niske speil. Hans fremstilling rommer en implisitt forståelse av at hulspeil har et brennpunkt. Selv om han ikke kjente noen matematisk lov for lysets brytning, anvendte han med hell en kvalitativ brytningslov for å utlede bilder som oppstår gjen­ nom brytning i plane og sfæriske grenseflater mel­ lom optiske medier av forskjellig tetthet. pécheurs des perles [le pejør de perl], Les, se ►Perlefiskerne. Pechlin [pekli:n], Carl Fredrik, friherre von Lowenbach, 1720-96, født i Holstein, svensk offiser og politiker; generalmajor 1770. Som politiker til­ hørte han fra 1750-årene hattene, gikk 1769 over til luene; ble en av lederne på riksdagen 1772. Han var en av Gustav 3s fremste motstandere og ble mistenkt for å ha vært en av mennene bak mordet på kongen 1792. Han døde som fange på Varberg festning. Pechstein [pexftain], Max, 1881-1955, tysk ma­ ler, utdannet som kunsthåndverker og maler ved aka­ demiet i Dresden. Sluttet seg 1906 til gruppen Die Briicke, drog 1908 til Berlin, dannet 1910 Neue Sezession og skapte i denne tid en rekke grafiske blad med stor kalligrafisk dyktighet. Han utviklet seg snart til en av de mer betydelige tyske ekspresjonister. Fra 1945 professor ved Berlins høyskole for bildende kunst. Pechstein virket også som dekorativ kunstner, og utførte bl.a. glassmalerier. - Litt.: G. Kriiger: Das druckgraphische Werk M. P.s (1988). peck (eng.), vanlig symbol pk, gl. britisk og ame­ rikansk volumenhet for tørre varer. En britisk (impe-

Max Pechstein. Tre akter i et landskap, 1911. Olje­ maleri. Musée National d’Art Moderne, Paris.

Gregory Peck i filmen The Keys of the Kingdom, 1944.

rial) peck er lik 2 gallons = 9,092 1, mens en ameri­ kansk (US) peck er V4 bushel = 8,810 1. Peck, Gregory, f. 1916, amerikansk filmskuespiller. Filmdebut 1944, ble hurtig en av Hollywoods mest populære skuespillere med roller i Spellbound (Trollbundet, 1945), i regi av Alfred Hitchcock, Duel in the Sun (1947), Roman Holiday (Prinsesse på vift, 1954), Moby Die/: (1956; som kaptein Ahab) og On the Beach (Den siste bredd, 1959). Spilte også i populære 'actionfilmer som The Guns of Navarone (Kanonene på Navarone, 1961) og Cape Fear (1962). Han vant Oscar-pris for rollen som den sympatiske sakføreren i To Kili a Mockingbird (Drep ikke en sangfugl, 1962). Blant senere filmer kan nevnes The Omen (1976), The Boys from Brazil (1978; som nazilegen Josef Mengele) og Old Gringo (1989; som forfatteren Ambrose Bierce). Peckinpah, Sam, 1926-84, amerikansk filmregis­ sør, en av amerikansk films mest særpregede regis­ sører i 1960- og 1970-årene. Med bakgrunn som manusforfatter regidebuterte han 1961, og fikk et gjennombrudd med westemfilmen Ride the High Country (1962). Etter den mer konvensjonelle Ma­ jor Dundee (1965) fikk han et verdensnavn med The Wild Bunch (Den ville gjengen, 1969), som var kon­ troversiell på grunn av sine realistiske voldsskildrin­ ger. Peckinpah fortsatte å lage formsterke westems og kriminalfilmer, som Straw Dogs (Kjøterne, 1971), The Getaway (1972) og Pat Garrett and Billy the Kid (1973), alle henlagt til brutale miljøer. Et mel­ lomspill i mer siviliserte omgivelser var Junior Bon­ ner (Rytteren fra Arizona, 1972) fra rodeomiljø, og i Convoy (1978), med Kris Kristofferson som langtransportsjåfør, var tonen mere jovial. Peckinpahs beste filmer karakteriseres av distanse, underspill og en sterk ytre spenning i situasjonene som forsterkes av en dynamisk montasjeteknikk. pecorino (av it. pecora, ‘sau’), en italiensk ost la­ get av sauemelk, kjent siden oldtiden. Best kjent er pecorino romano og pecorino siciliano, navnsatt et­ ter sine regioner. Ostene er tørre og harde og minner om parmesan, men de har en skarp smak og tydelig sauemelksmak. Lagres før salg ca. åtte måneder i tøme, kjølige kjellere, blir skarpere med alderen. Fett­ innhold i tørrstoffet minimum 36 %. Pecos [peikas], by i USA, Texas, Reeves County, ved Pecos River; 11 700 innb. (1994). Bygd som sta­ sjon på Texas and Pacific Railway (1881). Kvegby med årlige rodeoshow (siden 1883). Testbane for bil­ dekk i nærheten. Pecos River [peikas riva], elv i USA, kommer fra nordlige New Mexico, renner mot sørøst og ut i

PEDAGOGIKK

3

Rio Grande, 275 km vest for San Antonio, Texas. 1490 km lang, nedbørfelt 99 200 km2. Store dem­ ninger for kunstvanning. Pécs [pe:tf], tysk FUnfkirchen, by i Ungarn, ved foten av Mecsekhøydene, 220 km sørvest for Buda­ pest; 163 000 innb. (1996), mange av tysk opprin­ nelse. Kull- og urangruver, elektroteknisk, keramisk og kjemisk industri, petroleumsraffineri og næringsog nytelsesmiddelindustri. Domkirken er en firetåmet basilika fra 1000-tallet, senere ombygd. Det minaretprydede Johanneskapellet var opprinnelig moské, og Pécs har mange min­ ner fra tyrkertiden. Bispesete fra 1009. Universitet, det eldste i Ungarn, grunnlagt 1367 (gjenopprettet 1922), medisinsk universitet, grunnlagt 1923. Mid­ delalderens Quinque Ecclesiae (‘fem kirker’). ped-,/Wo-, -ped (av gr. ‘gutt’), barn-, barne-, gutte-; som vedrører undervisning eller oppdragelse. pedagog (av ped- og gr. ‘lede’), i oldtiden en sla­ ve som fulgte barn til og fra skolen og hjalp dem med hjemmearbeidet; lærer, bameoppdrager; person som studerer eller har tatt eksamen i pedagogikk. Utdanning. I Norge utdanner universiteter og høy­ skoler pedagoger til de fleste institusjoner som har organisert læring som formål (se ►lærer). Den høy­ este utdanningen i pedagogikk som eget fag er ho­ vedfagsstudium ved universiteter og høyskoler og et eget profesjonsstudium ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, som fra og med 1997/98 fører frem til graden cand.ed. (candidatus educationis). Den avløser de tidligere gradene cand.paed. og cand.paed.spec. (spesialpedagogikk). Profesjonsstudiet atskiller seg fra hovedfagsstudiet ved større faglig konsentrasjon og praktisk siktemål. Det er bygd opp med tydelig integrering av teori og praksis, og studentene gjennomfører et omfattende praksisprogram. Arbeidet med en hovedoppgave, under veiledning av en seniorforsker gjennom ett år, utgjør en sentral del av studiet. Studietiden er seks år. Cand.ed.-graden kvalifiserer for yrkesfunksjoner i pedagogikk ved universiteter, høyskoler, i den pedagogisk-psykologiske rådgivningstjenesten, skole­ administrasjonen, lærebokforlag, offentlig forvalt­ ning og privat næringsliv. pedagogikk (til pedagog), læren om oppdragelse og undervisning. Pedagogikk oppfattes i vanlig språkbruk som kunn­ skap om de teknikker som er hensiktsmessige ved overføring av definerte læringsmål til en bestemt målgruppe. Som fagterm betegner pedagogikk kunn­ skapen om tilsiktet og utilsiktet innvirkning på individers identitet og mestringsevne. Den tilsiktede og kontrollerte påvirkning foregår primært innenfor fa­ milien og ulike organisasjoner i den hensikt å forme individer i henhold til verdier og interesser som er bestemt av en myndighet. Den utilsiktede og ofte ukontrollerte påvirkning skjer i uformelle sammen­ henger og gjennom media. Påvirkningene på identi­ tet og mestringsevne over tid betegnes som sosiali­ sering. Legitimeringen av målrettet og organisert sosiali­ sering varierer betydelig. I faglitteraturen fremkom­ mer ofte fire ulike oppfatninger om pedagogikk. Den første vektlegger sosialisering i overensstemmelse med innholdet i kulturarv og kvalifikasjonsbehov i det aktuelle samfunnet, slik at dette samfunnets ver­ dier og organisering reproduseres mest mulig effek­ tivt gjennom oppdragelse og undervisning (pedago­ gisk funksjonalisme). Den andre retningen vektleg­ ger individets danning til mest mulig fri og uavhen­ gig tenkning med basis i universelle menneskelige verdier, men vanligvis innenfor rammene av den tra­ disjonelle sosiale og kulturelle sammenhengen (pe­ dagogisk humanisme). Den tredje oppfatningen ser pedagogisk virksomhet som middel til å «oppdra nye mennesker» med slik identitet og mestringsevne at de kan skape det ideelle demokratiske samfunn (pe­ dagogisk radikalisme). Den ijerde avviser fellesnev­ neren ved de tre foregående, at noen med makt skal

ha rett til å bestemme hva andre mennesker skal læ­ re. Slik virksomhet oppfattes som illegitim maktmis­ bruk. Alle mennesker skal ha rett til å utvikle seg i maksimal frihet fra etablerte institusjoners styring og kontroll (pedagogisk anarkisme). Pedagogiske hovedtradisjoner. Sokrates og Platon blir regnet som pedagogikkens eldste kilder. Platons pedagogiske tenkning kan sees som funksjon av hans tenkning om staten. Den skulle være hierarkisk opp­ bygd og styrt av den mest velutdannede eliten. Pla­ tons tanker om utdanning blir betegnet som pedago­ gisk essensialisme. Vesentlige kjennetegn er stor vekt på individuelle forskjeller, og at evnen til abstrakt kunnskapstilegning er hierarkisk. Noen forholdsvis få kan nå et høyt nivå av innsikt, massen vil ikke være i stand til det. Utdanning på slike premisser blir primært tilgjengelig for dem som har bestemte evnemessige, sosiale og kulturelle forutsetninger. Kon­ kret kjennetegnes essensialismen av en læreplan med få fag (septem artes liberales, de sju frie kunster), hvor idealet er å lære kunnskapen så grundig at den medfører karakterdanning kjennetegnet av høy mo­ ral og klokskap. Essensialismen (eng. liberal education) har beholdt en enestående sterk posisjon fra oldtiden til i dag. Særlig har britiske public schools og «Oxbridge»-universitetene videreført essensialis­ men som en særdeles levedyktig modell for både den vestlige verden og tidligere koloniland. Fra 1600-tallet er essensialismen blitt utfordret av tre andre tradisjoner som har til felles at de er antielitistiske i sitt syn på utdanning. Inspirert av kris­ tendom, humanisme og sosialisme tar de utgangs­ punkt i alle menneskers likeverd og rett til utvikling av iboende evner og anlegg. De legger også sterk vekt på at sosialiseringen skal bidra til å skape et demokratisk samfunn. Først kom ensyklopedismen. Denne bevegelsen ble tydeligst utløst av Johann Amos Comenius og fant grobunn i Frankrike fra 1700-tallet. Jean-Jacques Rousseaus tanker om barnesentrert læring fikk stor innflytelse. I Sveits vide­ reførte Johann H. Pestalozzi Rousseaus tanker i prak­ tisk pedagogisk virksomhet, og i Tyskland utformet Friedrich Frobel den bamesentrerte førskolepedago­ gikken. Hovedtrekk ved ensyklopedismen var at alle individer i et samfunn skulle få utdanning. Reforma­ sjonen og kravet om at alle elever skulle bestå en eksamen i statens religion var et mektig driv i reali­ seringen av dette idealet i land med protestantisk re­ ligion. Videre var det et mål at «alle skulle lære alt». Den begynnende industrialisering krevde at flere kunne mer på flere områder. Utdanningssystemer basert på ensyklopedismen hadde læreplaner med mange fag. I Skandinavia fikk ensyklopedismen stor betydning, på bekostning av essensialismen. I land som England og Tyskland fortsatte imidlertid essen­ sialismen å ha en meget sterk stilling. På 1900-tallet er essensialismen blitt utfordret av to andre retninger, polyteknikalismen og pragmatis­ men, også betegnet progressivismen. Begge disse retningene har flere likhetstrekk med ensyklopedis­ men. Polyteknikalismen kan betraktes som den pe­ dagogiske funksjonen av marxismen og har først og fremst vært forsøkt virkeliggjort i kommunistiske land. Retningen kjennetegnes av at alle skal ha ut­ danning, både for å utvikle selvstendig tenkning og for å få kvalifikasjoner som er nyttige for samfun­ nets produksjonsliv. Organiseringen av undervisnin­ gen skal være slik at skillet mellom «teori og prak­ sis» overvinnes. Alle skal lære å bruke både hodet og hånden. «Læring gjennom produksjon» var et ty­ pisk slagord. I tillegg til å skape en reell allmenn­ danning for alle skulle slik organisering også avskaffe statusskillene mellom intellektuelt og manuelt arbeid. I mange av landene med kommunistisk styreform var den polytekniske utdanningsmodellen til å be­ gynne med effektiv. Tidligere føydalsamfunn gjen­ nomførte masseutdanning og gjorde djerve forsøk på å forene det praktiske og teoretiske. Etter hvert viste det seg at elitetenkning og kvalitetskrav med rot i

essensialistisk tenkning fulgte med og kom til syne også i de land hvor polyteknikalismen var offisiell utdanningsmodell. Den andre utfordringen til essensialismen kom sær­ lig fra USA og kan sees som den pedagogiske effekt av amerikansk pragmatisme. Progressivismen, som den ofte blir betegnet stod for et dramatisk oppgjør med essensialismen, eller «den svarte pedagogikk» i Amerika. Retningen ble særlig preget av tenkningen til John Dewey. Hans utgangspunkt var at den tradi­ sjonelle praktiske pedagogikken ikke fungerte for elever flest. Den var livsfjern, abstrakt og basert på at elevene skulle innprentes «gammel» kunnskap. Den ble betraktet som en europeisk elitetradisjon som passet dårlig for det som var viktigst for de fleste amerikanere, utdanning som tydelig viste sin betyd­ ning i praksis. Progressivismen hadde flere likhets­ trekk med polyteknikalismen, men den var ikke re­ volusjonær og var basert på amerikanske idealer om demokrati og individuell frihet. Demokrati på alle samfunnets områder, står sentralt i progressivismen. I den praktiske organisering av undervisningen skal det tas utgangspunkt i det enkelte barns interesser og problemopplevelse, ikke i etablerte sannheter i fage­ ne. Opplæringen i praktiske fag og trening i å tenke vitenskapelig er sentralt for progressivismen. Det ble også lagt stor vekt på samarbeid mellom elevene. Prosjekt- og gruppearbeid oppstod som typisk progressivistiske former forundervisning. Progressivis­ men ønsket en undervisning som både løste motivasjonsproblemer, som kvalifiserte den enkelte til å løse nye problemer, og som bidrog til demokratiutviklingen i samfunnet. Progressivismen fikk stor oppmerksomhet og be­ tydning, først og fremst i USA, men også i Skandi­ navia. Europeiske representanter for bamesentrert og akti vitetsorientert pedagogikk er Georg Kerschensteiner (arbeidsskolen) og Maria Montessori (barneha­ ger for utviklingshemmede). På tross av tydelige lan­ devinninger i en del land, særlig etter den annen ver­ denskrig, er også motreaksjonene merkbare. Utdan­ ning basert på progressivistiske prinsipper blir an­ klaget for å ta for lett på tilegnelsen av etablerte kunn­ skaper og på nødvendigheten av å måtte lære det en ikke umiddelbart er motivert for. Progressivismen blir også kritisert for ikke å legge nok vekt på lærerautoritet med basis i grundige faglige kunnskaper. Pedagogikken i Norge. Starten på fagets akademis­ ke utvikling i Norge markeres av historiske studier og eget professorat ved Universitetet i Oslo fra 1918 (Otto Anderssen). I Helga Engs tid som professor i pedagogikk fra 1938 ble Pedagogisk forsknings­ institutt ved Universitetet i Oslo utbygd, og forsk­ ningen dreide i psykologisk retning. Johannes Sand­ ven konsoliderte og bygde ut instituttet til en betyd­ ningsfull forskningsinstitusjon. Eva Nordland ledet arbeidet med å etablere et kritisk alternativ til den etablerte akademiske pedagogikken i 1970-årene (so­ sialpedagogikk). Forskningsbasert undervisning i pedagogikk foregår i 1997 ved universitetene i Oslo, Trondheim og Tromsø samt ved Norsk lærerakade­ mi i Bergen. Se også ►pedagog. Pedagogikk ved år 2000. Parallelt med ensyklopedismens, polyteknikalismens og progressivismens forsøk på å utfordre essensialismens hegemoni som utdanningsmodell, er det også blitt gjort ulike forsøk på å etablere pedagogikk som en egen vitenskapelig disiplin. Ambisjonen har vært å finne fellestrekk ved undervisningens begrunnelse, innhold, metode og organisering som kunne gjøre det mulig å definere pedagogikk som disiplin. Disse bestrebelsene har man særlig funnet tilløp til i Tyskland, USA og Skandi­ navia. I land som Frankrike og Storbritannia har ambisjonen om pedagogikk som en egen vitenskap på det nærmeste vært fremmed. Bestrebelsene må sees som en hypotetisk mulighet for å konstruere en vitenskapelig disiplin rundt sammenhengen mellom følgende kategorier: 1) den logiske sammenheng mellom en bestemt utdannings hensikt, innhold, læ­

PEDAGOGISK

ringsform og evalueringsmåte, 2) utdanningsorgani­ sasjonen (materielle og menneskelige resurser, her­ under egenarten ved elever, lærere og ledelse), og 3) de sosiale og kulturelle omgivelser som organisasjo­ nen (f.eks. en skole) er plassert i. Pedagogikk som disiplin vil med nødvendighet måtte trekke på grunn­ disiplinene innenfor humaniora og samfunnsviten­ skap, i likhet med hva den medisinske vitenskap gjør i forhold til en rekke naturvitenskapelige grunndisi­ pliner. Det er blitt med noen forsøk på å skape peda­ gogikk til en egen vitenskapelig disiplin. Av de fles­ te pedagogiske forskere betraktes pedagogikk som et praksisområde, som kan studeres ut fra en rekke etablerte disipliner. Pedagogikk som akademisk fag er blitt stående som en samling ikke-integrerte disi­ pliner. Undervisningsteorien (didaktikken) kunne ut fra sin egenart ha maktet integreringen av kunnska­ per fra andre disipliner og fag til en egen pedagogisk vitenskap. Undervisningsteorien er imidlertid forblitt et fagområde ved siden av pedagogisk filosofi, pe­ dagogisk historie, pedagogisk sosiologi, pedagogisk psykologi, komparativ/intemasjonal pedagogikk og generell forskningsmetode. I stadig sterkere grad rettes igjen oppmerksomhe­ ten mot de tradisjonelle fagene, i arven fra «septem artes liberales» og essensialismen. Utviklingen av undervisningsteori med basis i de eksisterende fage­ ne synes å ha utdanningspolitisk større gjenklang enn en undervisningsteori hvor individ, samfunn og kul­ tur danner hovedpremissene for utforming av lære­ planer. Et omfattende nytt pedagogisk fagområde er spesialpedagogikk. Oppfatningen av pedagogikk pre­ ges i dag også av forskning og opplæring for ulike praktiske fuhksjoner hvor organisert læring inngår, som f. eks. organisasjon og ledelse, evaluering, vei­ ledning, rådgivning, voksenopplæring, familiepedagogikk, mediepedagogikk og flerkulturell pedago­ gikk. Betegnelsen pedagogikk benyttes videre i for­ bindelse med en lang rekke andre fagområders opp­ legg for utdanning i eget fag eller yrke, f.eks. mu­ sikkpedagogikk og museumspedagogikk. Ved slutten av 1900-tallet synes selve pedagogikkbegrepet som fagbetegnelse å stå svakere i flere land enn tidligere. Begrepet utdanning brukes oftere. Da det i 1995 ble opprettet et eget fakultet for det peda­ gogiske fagområdet ved Universitetet i Oslo, ble nav­ net Det utdanningsvitenskapelige fakultet valgt. Be­ grepet utdanning oppfattes som å stå for en bredere oppfatning av det pedagogiske praksis- og forskningsområdet. Det trekker heller ikke oppmerksom­ heten ensidig mot lærer/elev-forholdet i klasserom­ met, men inkluderer organisasjons- og samfunnsni­ vå. Utdanning samsvarer også bedre med det engel­ ske begrepet education, mens pedagogikk på engelsk oftest blir oversatt med pedagogy, det vil si under­ visningsmetode. Ved år 2000 preges pedagogikken tydelig av inter­ nasjonalisering og globalisering. Det merkes et øken­ de press i mange land for å harmonisere utdannings­ tilbud og fagterminologi med utgangspunkt i engelskamerikanske modeller og termer. Komparativ/internasjonal pedagogikk får derved økt betydning. I den raskt økende internasjonale mobiliteten av studen­ ter, arbeidskraft generelt og forskere virker harmo­ niseringen uunngåelig. Eeks. blir høyere utdanning i stadig flere land nå organisert over den engelskamerikanske lesten med bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad, basert på obligatorisk undervisning. Innenfor komparativ/intemasjonal pedagogikk har et nytt tyngdepunkt utviklet seg: utdanningspolitikk, ledelse og administrasjon, herunder utdanningsøkonomi og evaluering. Innenfor det internasjonale per­ spektivet finnes også spesielle kurs og forskning knyt­ tet til aktuelle problemfelter, f.eks. kjønn, etnisitet og miljø. Den informasjons- og kommunikasjonsteknologiske eksplosjonen er både en vesentlig for­ utsetning for globaliseringen av utdanning og selv et viktig område for pedagogisk forskning og utdan­ ning.

4

Se også ►førskolepedagogikk, ►sosialpedagogikk, ►spesialpedagogikk; ►skole. Litt.: L. Vislie: Pedagogikk som fag og forskning. Rapport nr. 4, Pedagogisk forskningsinstitutt, Uni­ versitetet i Oslo (1986); A. O. Telhaug: Norsk og internasjonal skoleutvikling (1992); A. Tjeldvoll: The Language of Education. The Coherence of Edu­ cational Rationales, Systems, Cultures and Paradigms, i H. Daun m.fl.: The Role of Education in Development. From Personal to International Are­ nas (1995). ATj pedagogisk, som gjelder pedagogikk; undervis­ nings-, oppdragelses-. pedagogisk høyskole, lærerhøyskole, høysko­ le for utdanning av førskolelærere, allmennlærere og faglærere. De pedagogiske høyskolene var selvsten­ dige, administrative institusjoner til 1994, da de ble innlemmet i de statlige høyskolene, i de fleste tilfel­ lene som egne avdelinger. Se ►høyskole. For skolehistorikk, se ►lærer. pedagogisk psykologi, psykologien anvendt i oppdragelse og undervisning. I oppdragelseslæren har to synsmåter i stigende grad gjort seg gjeldende: 1) Hensyn til barnets behov, både de fysiologiske og de psykologiske, og deres direkte eller indirekte tilfredsstillelse. Blant de psykologiske behov har man særlig understreket trangen til trygghet, ømhet, og fast binding til omsorgsgivere. 2) Hensyn til barnets modningsgrad og overensstem­ melse mellom dets utviklingstrinn og de krav som blir stilt til det. Læren om tidlig innøving av vaner, vilkårsreaksjoner o.l. er blitt modifisert med henblikk på barnets totalsituasjon, personlighetshelhet og modenhetsgrad. / undervisning og skole har pedagogisk psykologi spilt en rolle på flere områder: 1) Læringens psykologi har påvirket innlæringsmå­ lene og har i høy grad bidratt til å styrke kravet om egenaktivitet i skolen. 2) Differensiering av elevene bygger på resultater fra pedagogisk psykologi. Intelligensmåling ble først satt i verk (av Binet, 1905) for å skille ut de barna som ikke var undervisningsdyktige. Evneprøver bru­ kes nå som et hjelpemiddel ved diagnostisering og rådgivning i forbindelse med ulike typer av pedago­ giske problemer. 3) Det pedagogiske krav om at skolearbeidet skal ta utgangspunkt i barnet, ikke i fagene, førte til utvi­ det bruk av pedagogisk psykologi i skolen, da særlig utviklingspsykologi, ved å prøve å sikre at emne­ valg, arbeidsmåter og disiplinformer svarer til bar­ nets utviklingsnivå og behov. Samtidig får man også bedre innsikt i barnets uttrykksmidler, selvutfoldel­ se og skapende evner, og deres plass i skolen. 4) Den pedagogiske psykologi hai' forandret synet på problembarn i skolen. I stedet for å behandle slike barn med straff, søker man nå inn til årsaken til van­ skeligheten, eventuelt ved hjelp av en psykolog eller pedagogisk-psykologiske rådgivere. pedagogisk-psykologisk tjeneste, PPT, PPtjenesten, rådgivningstjeneste som skal hjelpe elev­ er, foreldre og personale i skolen med å utvikle gode vilkår for læring for elever som trenger særskilt hjelp. PPT omfatter dem som har rett til hjelp etter grunn­ skoleloven, privatskoleloven og voksenopplærings­ loven. Tjenesten omfatter også barnehagebarn og elever i videregående opplæring. PPT skal samar­ beide med andre tjenester som pedagogisk veiled­ ningstjeneste, sosialpedagogisk tjeneste, oppfølgings­ tjenesten, helse- og sosialtjenesten og arbeidskonto­ rene. Hver kommune skal alene eller i samarbeid med andre kommuner ha en pedagogisk-psykologisk tje­ neste. PPT skal i hovedsak arbeide med forebygging, praktisk rådgivning, undersøking og konkret hjelp til elever og råd og veiledning til skolens personale og foreldre. pedagogisk seminar, tidligere betegnelse for

avdeling ved universitet eller høyskole som gav ►praktisk-pedagogisk utdanning til kandidater som ønsket å oppnå adjunkt- eller lektorkompetanse for undervisningsstilling i skolen. Pedagogisk seminar i Oslo ble opprettet 1905 og begynte sin virksomhet 1907; fra starten knyttet til universitetet, 1922-88 selvstendig institusjon. 11988 ble seminaret lagt inn under Universitetet i Oslo. Det heter nå Institutt for lærerutdanning og skoleutvik­ ling og hører under Det utdanningsvitenskapelige fakultet. pedagogisk veiledningstjeneste, kommunal tjeneste som har til oppgave bl.a. å styrke det peda­ gogiske utviklingsarbeidet i skolene, arbeide med etterutdanning og medvirke til at skolens personale, skoleledere og skolens samarbeidspartnere er orien­ tert om reformene i skoleverket og følger med på det pedagogiske området. Et kommunalt kontaktutvalg med representanter for kommunen, lærerorganisasjo­ nene, den pedagogisk-psykologiske tjenesten og for­ eldrene skal være rådgivende for den pedagogiske veiledningstjenesten. Hver kommune skal alene el­ ler i samarbeid med andre kommuner ha en pedago­ gisk veiledningstjeneste. pedal (av lat. ped-, ‘fot-’), forkortet ped., innret­ ning til å overføre eller utløse en bevegelse med fo­ ten, finnes på sykkel, bil og enkelte musikkinstru­ menter. Musikkinstrumenter. På orgelet er pedalene det kla­ viatur som er bestemt for føttene (pedalverket). På klaverer løfter høyre pedal (fortepedalen) dempeme fra strengene så tonene klinger videre etter at tan­ genten er sluppet, venstre pedal (pianopedalen) dem­ per klangen. På enkelte flygler er det mellom dem en tredje (prolongasjonspedalen), bestemt til å holde fast en enkelt tone eller akkord. Moderne pianoinstrumenter har en ekstra dempepedal. På harpe og pauke tjener pedaler til omstemming. Orgelharmonier har én eller to særskilte kne-pedaler, som kobler inn flere stemmer og setter inn oktavkobbel, slik at lydvolumet øker. Vibrafonen har en pedal som har til hensikt å dempe klangen. El-gitarer har pedaler (fuzz, wah-wah) til bearbeiding av klangen. pedant (fra fr., av ped-, eg. ‘skolemester’, besl. med pedagog), person som legger overdreven vekt på ytre former, på formaliteter, uvesentlige småting og enkeltheter. pedanten, overdreven vekt på småting og ytre for­ maliteter; hårkløveri, ordkløveri, flisespikkeri, «pirk». pedantisk, pinlig nøyaktig, overdrevet opptatt av detaljer. peddigrør, lange, rørformede, lett svampete og meget elastiske trevler fra kjernen på ►spanskrør. Brukes naturfarget eller bleket til fletting av kurver, fat, brett, esker, brikker o.l. I Orienten har peddigrørarbeid lange tradisjoner i likhet med manilarørarbeider. pedell (av mlat. ‘tjener’; fra ty.), rettstjener; eldre navn på vaktmester ved skole. Peder, mannsnavn, nordisk, opprinnelig dansk form av Petrus, se ►Peter. Navnedag 1. august. pederasti (fra fr., av ped- og gr. ‘elsker’), en form av homoseksuelt kjærlighetsforhold til gutter i pu­ bertetsårene, var en tid temmelig vanlig i det antikke Hellas og Roma. Har også vært brukt som betegnel­ se for enhver seksuell omgang mellom menn, uan­ sett alder. Peder Månsson, ca. 1465-1534, svensk teolog, munk i Vadstena, bosatt i Roma 1508-24, biskop i Våsterås 1524. Månsson, som var en av de mest pro­ duktive forfattere i svensk senmiddelalder, utgav (på latin) en rekke pedagogiske og praktiske håndbøker for ulike fag. Mest kjent er den såkalte Bantaboken, en bearbeidelse av et verk av Erasmus av Rotterdam om fyrstebams oppdragelse. Pedersen, Ame, 1897-1951, født i Sarpsborg, norsk arkitekt. Eksamen fra Norges tekniske høgskole 1921. Egen praksis i Oslo fra 1925. Som fast arkitekt

PEDERSEN

5

for Borregaard A.S. fra samme år, tegnet han arbei­ derboliger for selskapet i Sarpsborg (1928), som er et meget tidlig eksempel på småhus i funksjonalis­ tisk stil. I kompaniskap med Reidar ►Lund fra 1936. Pedersen, Ame, f. 1. nov. 1931 i Fredrikstad, norsk fotballspiller. Han spilte 40 landskamper i årene 1957—66 og scoret 11 mål. Cupmester 1957, 1961 og 1966, seriemester 1950/51, 1951/52, 1953/54, 1956/57, 1959/60 og 1960/61. Laget 107 mål i toppserien. Medlem av Fredrikstad FK. Pedersen, Bent Ove, f. 11. juli 1967, norsk tennisspiller. I alt 15 individuelle senior-NM i single (6), herredouble (8) og mixed double i perioden 1987-95, derav to i single utendørs (kongepokaler). Nådde kvartfinalen i herredouble i US Open 1991. OL-deltager 1992. Klubb: Snarøya TK. Pedersen, Bjørn, f. 25. mars 1933 i Oslo, norsk kjemiker; dr.philos. 1964, forskningssjef ved Sen­ tralinstitutt for industriell forskning 1968-70; siden 1970 professor i spinnspektroskopi ved Universite­ tet i Oslo. Pedersen, Bjørn, f. 24. juni 1935 i Oslo, norsk jazzmusiker, bassist; begynte som banjoist i New Orleans Hot Dogs 1949, fra 1952 i Big Chief Jazz­ band, der han i 1997 fortsatt er med, etter å ha skiftet til kontrabass i 1953. Han har spilt i mer moderne sammenhenger, omkring 1960 bl.a. med Kjell Kari­ sens storband og Mikkel Flagstads kvintett, og han har akkompagnert en lang rekke utenlandske stjernesolister på norgesbesøk. Pedersen, Carl Alfred, 1882-1960, norsk turner og friidrettsutøver. Olympisk mester i lagtum (troppsgymnastikk) 1906, OL-sølv 1908 ogOL-bronse 1912. I friidrett 11 NM i perioden 1903-10 i høyde, leng­ de, stav, diskos og lengdehopp med stav. Kongepo­ kal 1903, statsminister Michelsens pokal 1905. Klub­ ber: IF Ørnulf, Oslo (æresmedlem); Oslo Turnfore­ ning. Viseformann i bl.a. Skandinavisk Idrætsforbund og Norges Landsforbund for Idrett. Pedersen, Carl-Henning, f. 23. sept. 1913, dansk maler, autodidakt. Med utgangspunkt i kubismen skildret han i sine sterkt ekspressive, abstraherende bilder en eiendommelig dyre- og menneskeverden i en dyp, glødende koloritt. Et dekorativt hovedverk er mosaikken Det kosmiske hav (1959-64) i Ørstedinstituttet, København. Nasjonalgalleriet i Oslo eier to akvareller av ham. Han har bl.a. utgitt Drømmedigte (1945), Solens latter (1968) og Vesterhavets gyldne aner (1986). I Heming ble det 1976 åpnet et muse­ um for hans og hans hustru Else Alfelts kunst. - Litt.: V. Schade: C.-H. P. (1966). Pedersen, Cato Zahl, f. 12. jan. 1959, norsk handikapidrettsutøver. 13 gull i de paralympiske leker i alpint (6), langrenn (1) og friidrett (6) for bevegel­ seshemmede i perioden 1980-94. 5 VM i skiidrett 1982. Tildelt Olavsstatuetten 1980, Egebergs æres­ pris for 1981 og Erling Stordahls ærespris 1995. Gikk 1994, sm.m. Odd Harald Hauge og Lars Ebbesen, på ski over Antarktis til Sydpolen. - Litt.: O. H. Hauge: Cato mot Sydpolen (Unarmed to the South Pole, 1995). Pedersen, Charles John, 1904-89, amerikansk kjemiker av norsk avstamning, født i Pusan, Korea, der faren arbeidet som ingeniør. Han ble tildelt No­ belprisen 1987 for arbeidet med «utvikling og an­ vendelse av molekyler med strukturspesifikk vek­ selvirkning på høyt nivå». Han delte prisen med D. J. Cram og J.-M. Lehn. Pedersen arbeidet i mange år som seniorforsker ved Du Pont, USA. Hans forsk­ ningsresultater fikk stor betydning for industriell fremstilling av medisiner, bl.a. mot enkelte kreftfor­ mer og infeksjoner. Pedersen, Christiem, ca. 1480-1554, dansk for­ fatter. Utgav 1510 en latinsk-dansk ordbok, deretter Peder Laales Ordsprog (1515) og Jcertegnspostil (1515; med evangelie- og episteltekstene oversatt til dansk). Hans utgave av Saxo (1514), etter et nå tapt håndskrift, gjorde at dette storverket fra dansk mid­

delalder ikke gikk tapt. Han sluttet seg 1525 til kam­ pen for Christian 2 og gikk over til protestantismen, oversatte Det nye testamente til dansk (1529), like­ dan Davids salmer (1531) og en del av Luthers små­ skrifter. Da Christian 2s sak var tapt, fikk han am­ nesti og fikk i oppdrag å oversette Bibelen, som ut­ kom 1550 (Christian 3s bibel). Den kom ut i Dan­ mark og Norge og fikk stor betydning for gudstje­ nesten og det religiøse liv; også for språkutviklin­ gen. Utgav 1533 den første trykte, danske legebok En nøttelig Legebog faar Fattige och Rige Unge och Gamle, og overførte dermed tidens bølge av populærmedisinsk litteratur fra kontinentet til Norden. Pedersen, Dag Erik, f. 6. juni 1959, norsk syklist. Nordisk mester i lagtempo 1978. Fjerdeplass i landeveissykling i VM 1981, vant samme år etapperittet Wilhelm Tell i Sveits. Senere profesjonell i Italia og Nederland, bl.a. med tre etappeseirer og tiendeplass sammenlagt (1984) i Italia rundt. NM felles­ start og lagtempo 1992 (kongepokal). Klubber: Bir­ kenes IL; Larvik SK; Glåmdal-Nittedal. Pedersen, Einar, 1917-91, født i Bergen, norsk lege. Overlege ved Det Norske Kreftregister 1954— 80 og konsulent i statistikk ved Det Norske Radium­ hospital fra 1955. Medlem bl.a. av WHOs Expert Advisory Panel on Health Statistics (1957). Peder­ sen utgav en rekke arbeider om kreft fra et statistisk og epidemiologisk synspunkt. Pedersen, Erling, f. 1947 i Rauma, norsk forfat­ ter og lærer. Han debuterte i 1972 med novellesam­ lingen Rottenes konge. Året etter kom romanen Den siste sommeren, som er lagt til utkant-Norge. I Nil­ sen (1975) er det forholdet mellom maktmenneske­ ne og de små i samfunnet som står i sentrum. Begge har en kriminalistisk intrige og er preget av 1970årenes sosialrealistiske metode. Videre har han bl.a. gitt ut Din plass på jorda (1981), som er hans størst anlagte bok, en bred samfunnsskildring og en nær beskrivelse av bønders og arbeidsfolks liv i de første tiårene av 1900-tallet. En fortsettelse, Solregn over Skrede. Anna og Johan. Thor. 1945-62 utkom i 1992. Mellom disse to utgav Pedersen i hovedsak bameog ungdomsbøker. Som i voksenbøkene spiller spen­ ningen mellom by og bygd en viktig rolle og har gjer­ ne en sosial tendens og en spenningsfylt handling. Til disse hører Blindgjenger (1982), På dypt vann (1985), Fuglekongen (1986), Livet er et spell... (1987), Bare når jeg ler (1993), Operasjon storm (1994) og Hvile i grønne enger (1995). Flere av bø­ kene er omarbeidet for fjernsyn. Pedersen har også skrevet for scene og radio. Pedersen, Gottfred, 1911—41, født i Vadsø, norsk organist og komponist. Debuterte som pianist 1938. Virket som organist, korleder m.m. i Vadsø. Skrev orgelstykker og sanger. Pedersen, Harald Christian, 1888-1945, norsk metallurg; bror av Sverre Pedersen. Professor i me­ tallurgi ved NTH 1920-44, rektor samme sted 1925— 29. Han utviklet bl.a. Pedersen-prosessen for frem­ stilling av aluminiumoksid fra jemholdig bauxitt ved elektrisk smelting med koks og kalkstein og utluting av den dannede aluminatslaggen. Pedersen, Holger, 1867-1953, dansk språkforsker. Professor ved Københavns Universitet 1903-37. Hans vitenskapelige arbeid dekker et bredt felt innen­ for sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap. Særlig er han kjent for sin forskning i keltiske språk med hovedverket Vergleichende Grammatik der keltischen Sprachen (2 bd., 1909-13). Hans innsats omfatter også bl.a. arbeider om albansk, armensk, tokarisk, hetittisk, slaviske språk og runer. Pedersen, Niels-Henning Ørsted, f. 1946, dansk jazzmusiker, bassist og komponist; fra omkring 1965 anerkjent som en av jazzens fremste på sitt instru­ ment. Fra 1962 var han fast medlem av rytmeseksjonen på Københavns legendariske Jazzhus Montmartre. Dette ledet til samspill med en rekke av jazzens

største utøvere, f.eks. pianistene Bud Powell, Kenny Drew og Bill Evans og saksofonistene Dexter Gordon og Sonny Rollins, og han fikk tilnavnet «The Big Dane». Fra 1970 har han i lange perioder vært medlem av Oscar Petersons trio, og både med denne gruppen og andre har han turnert over hele verden. Medlem av Danmark Radios storband 1964-82, for­ uten at han har ledet egne grupper. Pedersen ble til­ delt Nordisk Råds musikkpris i 1991. Han har med­ virket på et utall album. Åv nyere utgivelser under eget navn kan nevnes Art of the Duo (1993, med Philip Catherine) og Those Who Were (1996). Pedersen, Noel, f. 28. mai 1970, norsk svømmer. NM på 50 m bryst langbane 1993 og 1996. EM-deltager 1993.1 handikapidrett bl.a. 8 gull i svømming for svaksynte i de paralympiske leker i perioden 1988-96. Klubber: Tromsø SK, Bergen SK. Pedersen Odd Jarl, f. 7. des. 1944, norsk jurist. Var advokat før han 1985 ble herredsrettsdommer i Strømmen. Lagdommer i Eidsivating 1989, første­ lagmann 1995. Pedersen, Odd Kvaal, 1935-90, norsk forfatter og journalist; kulturredaktør i Stavanger Aftenblad. Han skrev en rekke bøker med bakgrunn i sine erfa­ ringer fra Afrika, bl.a. Afrika i dag - og i morgen (1969), Hvit samvittighet - Rapport om apartheid (1971), Sør-Afrika: Siste trekk (1986). Han utgav også romaner, som Dobbel frukt (1980), Møtesteder (1981), Guds kaptein (1 §82) og Narren og hans mes­ ter (1987). I 1984 kom Ildsjel. Et portrett av Olav Hodne og i 1985 Gråstein og lengsel, en bok om Alfred Hauges forfatterskap. Den uavsluttede roma­ nen Den åttende dag ble utgitt posthumt i 1991. Pedersen, Rolf Eilhardt, f. 15. okt. 1934 i Oslo, norsk sjøoffiser. 1980 kommandør II og sjef for teleog navigasjonsseksjonen ved Sjøforsvarets forsy­ ningskommando, 1982 kommandør I og sjef for KNM Tordenskjold, 1983-86 kontreadmiral og Kom­ mandør for sjøstridskreftene i Sør-Norge, 1986-89 sjef for Sjøforsvarets forsyningskommando, 1989— 91 Generalinspektør for Sjøforsvaret; viseadmiral og SACLANTs representant i Europa ved NATOs ho­ vedkvarter i Brussel 1992-95. Pedersen, Sverre, 1^82-1971, født i Trondheim (Strinda), norsk arkitekt; bror av H. C. Pedersen. Utdannet ved Trondhjems tekniske læreanstalt og ved den tekniske høyskole i Hannover; byplanstudier i Stockholm. Professor i boligbygging og byplanleg­ ging ved Norges tekniske høgskole 1920-54. Vant konkurranser om generalplan for Hamar-Vang-Furnes, disposisjonsplan for universitetsanlegget på Blin­ dern, reguleringsplan for Tromsø samt for Vestre Vika i Oslo. Som leder for Brendte Steders Regulering 1940-45 hadde Pedersen hovedansvaret for å utar­ beide nye reguleringsplaner for alle ødelagte byer og tettsteder, og ved at planene i all hovedsak ble gjennomført, fikk han således enorm betydning for utviklingen av en rekke norske byer i tiden etter den annen verdenskrig. Pedersen, Terje, f. 9. feb. 1943, norsk friidretts­ utøver. Satte 1964 to verdensrekorder i spydkast på Bislett med to måneders mellomrom, henholdsvis 87,12 m og 91,72 m. Den siste var rundt fem meter lengre enn noen andre hadde kastet til da, første kast over 90 m, og stod som rekord til 1968. OL-deltager 1960 (skadet før finalen) og 1964 (utslått i kvalifise­ ringen). 4 senior-NM (1960, 1962-64). Tildelt Mor­ genbladets gullmedalje og Sportsjournalistenes sta­ tuett 1964. Klubb: SK Vidar, Oslo. Pedersen, Tore, f. 29. sept. 1969 i Fredrikstad, norsk fotballspiller. 42 landskamper (per 1 .jan. 1998). En ekte «fotballnomade», har spilt for Fredrikstad, Brann, IFK Gbteborg (Sverige), Oldham og Blackbum (England), Sanfrecce (Japan) og St. Pauli (Tysk­ land). Pedersen, Torgeir Rebolledo, f. 3. aug. 1949 i Oslo, norsk arkitekt, forfatter, tegner og visesanger. Karakteristisk for hans poesi er et slentrende, uhøy-

PEDERSEN

Vilhelm Pedersen. Illustrasjon til H.C. Andersens eventyr Lille Claus og Store Claus. Tresnitt, 1849.

tidelig språk med hyppig bruk av ordspill og ironisk anvendte allusjoner til andre tekster. Diktene er ofte språk- og samfunnskritiske eller tar opp moderne samlivsproblemer. Debuterte med T1DR i 1983 og har senere b|ant annet gitt ut samlingene Gule sko. Gå med løvet (1985), Pube (1987), Landskapets hengsler (1988), En skapelsesoppfordring (1989), Stråmann (1990), Han som elsket verden (1993), 1 krig og kjærlighet er ennå mye ugjort (1995) og Ver­ dener Gud engang ga ut (1996). Pedersen, Trond, f. 10. feb. 1951 i Kristiansand, norsk fotballspiller, 41 landskamper. En offensiv og rask back som spilte hele 277 førstedivisjonskamper. Seriemester 1978 og 1980 med Start, Kristiansand. Senere trener i bl.a. Start. Pedersen, Viggo (Christian Frederik Vilhelm). 1854-1926, dansk maler, sønn av V. Pedersen. Elev ved Kunstakademiet 1871-78; besøkte 1881-84 Pa­ ris og Italia. Han stod Skovgaardene nær, og malte landskaper og figurbilder i en fargerik lyrisk stil, som Isak ser Rebekka komme (1891) og Nasjonalgalleri­ ets / den sene skumringstime (1893). - Litt.: N. T. Mortensen: V. P. (1948). Pedersen, (Thomas) Vilhelm, 1820-59, dansk maler; elev av Vilhelm Marstrand 1842-46; var den første betydelige H. C. Andersen-illustratør. Hans yndefulle tegninger til eventyrene ble først gjengitt i tresnitt i en tysk utgave 1849. pedersenbølge, radiobølge hvor frekvensen er tilpasset ionosfærens bøyende egenskaper, slik at den følger Jordens krumning og derfor kan registreres over meget lange avstander. Pedersøn, Mogens, ca. 1580-1623, dansk kom­ ponist. Virksom ved Christian 4s hoff i København, visekapellmester fra 1618. Hans opphold i Venezia (1599-1600 og 1605-09) og England (1611 -14) fikk avgjørende betydning for hans stil. Han skrev en rek­ ke madrigaler og kirkelig bruksmusikk av høy kvali­ tet, bl.a. den viktige samlingen Pratum spirituale (1620). Pedersdre, landkommune i Finland, Vaasan lååni (Vasa lån), Osterbotten, ligger sør for Pietarsaari (Jakobstad); 791 km2 med 10 100 innb. (1996), 12,8 per km2. Tospråklig kommune med 90,8 % svensktalende (1995). Landbrukskommune. Produksjon av seilbåter. Steinkirke fra 1200-tallet. pedi, bapedi, «transvaal-sotho», bantutalende fol­ kegruppe i Sør-Afrika, i den nordøstlige delen av lan­ det. De teller (1997) i overkant av 3,5 mill, mennes­

6

ker, og er språklig og kulturelt beslektet med sotho. Tradisjonell hovednæringsvei var jordbruk (mais, sorghum) kombinert med kvegdrift, men i dag arbei­ der svært mange i hushold og foretak som i hoved­ sak er kontrollert av den hvite befolkningen. pedi-, -pedi (av lat.), fot-, som har med foten/føttene å gjøre. pediatri (av ped- og -iatri), den gren av medisinen som beskjeftiger seg med barnet og dets utvikling og med sykdommer hos barn og deres behandling. Se også ►barnesykdommer. pedicellarier (av it. ‘småføtter’), små gripetenger med 2-5 armer, i huden hos mange pigghuder. De tjener til å holde dyrets overflate ren. pedigree-metoden [-gri-] (eng. pedigree, ‘av­ stamning, stamtavle’), utvalgsmetodikk innenfor planteforedlingen som bygger på iakttagelse av av­ kommet til hver plante for seg, i motsetning til den eldre masseutvalgsmetoden. Brukes iblant om min­ dre strengt utvalg, hvor man nøyer seg med å bruke materiale av kjent opprinnelse. pedikulose (av lat. pediculus, ‘lus’ og -ose), «lusesyke»; brukes som betegnelse på lusangrep på mennesker og dyr. pedikyr (fra fr., av pedi- og lat. ‘pleie’), fotpleie, pedo- (av gr. ‘gutt’), se ►ped-, pedodonti (av ped- og gr. ‘tann’), barnetannpleie. Beskjeftiget seg opprinnelig bare med vanlig kon­ serverende tannbehandling (tannfylling, rotbehand­ ling) på barn, men har etter hvert utviklet seg til en disiplin hvis hovedformål er å hindre at tannlidelser skal oppstå (og at tannanomalier skal vedvare) i vok­ sen alder. En mer adekvat betegnelse for fagets inn­ hold er derfor preventiv eller profylaktisk odontolo­ gipedofili (av ped- og -fili), betegner seksuell leg­ ning hvor voksne tiltrekkes av barn. pedojjl (adj. og subst.), som gjelder pedofili; per­ son som har pedofil legning. pedogenese (av ped- og -genese), forplantning i larvestadiet ved ubefruktede egg. Hos enkelte mygg­ arter (Miastor spp.) utvikles eggene i hunnlarven til nye larver som eter opp mororganismen. Utvikling av iktenes mellomstadier (sporocyste og redie) kan oppfattes som en form for pedogenese. Pedogenese kan betraktes som en spesiell form for >neoteni. pedologi (av ped- og -logi), sammenfattende navn på vitenskapen om barnet, det vil si pedagogikk, bar­ nepsykologi og pediatri; dss. ►jordbunnslære. pedomorfose (av gr.), dss. kneoteni. Pedrell [-3-], Felipe, 1841-1922, spansk kompo­ nist og musikkforsker. Lærer ved konservatoriet i Madrid. Regnet som en fremragende pedagog (hans elever omfattet bl.a. I. Albéniz, E. Granados og M. de Falla). Arbeidet for en fornyelse av spansk mu­ sikk på folkemusikkens grunn. Utgav verdifulle sam­ linger av spansk musikk og verker av eldre spanske komponister, bl.a. Vittoria. Pedro, pseudonym for Salo Grenning, 1918-86, født i Bergen, norsk tegner. Han tegnet i en årrekke treffsikre karikaturer og portretter i Verdens Gang; var også virksom som bokillustratør. Representert i Nasjonalgalleriet i Oslo. - Litt.: N. Gram: Pedro’s streker (1983). Pedro, keisere i Brasil. Dom Pedro 1 dAlcdntara, hertug av Braganga, 1798-1834, sønn av Johan 6 av Portugal; 1816 ut­ nevnt til prins av Brasil, innførte i farens navn en konstitusjonell forfatning 1820 og ble utropt til kei­ ser 1822. Arvet 1826 Portugals krone, men avstod den samme år til sin datter Maria da Gloria. Etter voldsomme stridigheter med Brasils cortes overdrog han tronen til sin sønn Pedro 2 1831 og reiste bort. Jaget bort Dom Miguel fra Portugal og gjeninnsatte 1833 sin datter, som han ble regent for. Dom Pedro 2 dAlcdntara, 1825-91, keiser 1831— 89, ble myndig 1840; overholdt strengt forfatningen,

Pedro (Salo Grenning). Tegning i VG etter Leonid Bresjnevs død i 1982 med tittelen: Leonid Bresjnevs tid er ute. Gjengitt i Pedros årsrevy 1982. men voksende republikansk tendens i forening med uvilje mot tronarvingen Isabellas avskaffelse av sla­ veriet førte til militærkupp 1889, og Dom Pedro måtte forlate landet. Pedro 3 den store, 1236-85, konge av Aragon 1276, etter den sicilianske vesper konge av Sicilia 1282. 1283 måtte han underskrive Aragons «store privilegium», som innskrenket kongemakten. Pedro Ximénez [- ximenej)], hvitvinsdrue, utbredt i sørlige Spania. Oppnår spesielt høye sukkerkonsentrasjoner og benyttes derfor til søtning og i søte viner som sherry og malagavin. pedum (lat. ‘gjeterstav’), bispestav, eller hyrdestav (lat. baculus pastoralis), virga, cambuta, crocia. Bruken av bispestav er først belagt i Spania på 600tallet og er sannsynligvis avledet av et bysantinsk, verdslig embedstegn. Overrekkelsen av bispestaven ble fra 800- til 1000-tallet foretatt av den verdslige myndighet (se ►investitur). Biskopenes pedum er krumt (krumstav), mens det tilsvarende pavelige verdighetstegn (ferula) er rett og krones av et kors. Peebles [pi:blz], by i Storbritannia, Skottland, re­ gionen Borders, ved elven Tweed, 30 km sør for Edinburgh; 7100 innb. (1991). Handel med land­ bruksvarer. Ullveverier. Turisme, kurbad. • PEEK, symbol for ►polyetereterketon, som i PEEK-plast. Peel [pi:l], britisk adelsslekt som stammer fra Ro­ bert Peel, som grunnla en bomullsfabrikk i Tamworth, Staffordshire på midten av 1700-tallet. Hans sønn Robert Peel (1750-1830) eide flere bomullsspinnerier i Nord-England, og ble utnevnt til baronett 1800. Han var far til statsminister Sir Robert Peel (1788-1850) og krigsminister Jonathan Peel (1799-1879). Stats­ ministeren var far til minister for Irland Sir Robert Peel (1822-95) og speaker i Underhuset Arthur Wellesley Peel (1829-1912). Baronettittelen gikk i arv i førstnevntes etterslekt til 1942, da den gikk over til brorens gren. A. W. Peel fikk tittelen viscount Peel 1895, og hans sønn William Arthur Wellesley Peel (1867-1937), den 2. viscount. fikk tittelen earl Peel 1929. Peel [pi:l], Robert, Sir, 1788-1850, britisk politi­ ker, statsminister 1834—35 og 1841^46. 1809 valgt til Underhuset som tory, 1812-18 minister for Irland, 1822-27 og 1828-30 innenriksminister, reformerte straffelovgivningen og opprettet et nytt politi, popu­ lært kalt bobbies etter Peel (Bobby = Robert). Han støttet loven som gav katolikkene adgang til parla­ mentet, men var en av lederne av kampen mot stem-

PEGASUS

7

merettsreformen 1831-32. Ledet toryregjeringene 1834-35 og 1841-46. I sin siste periode gjennom­ førte han bl.a. en reform av bank- og valutasystemet og innførte inntektsskatt. Under inntrykket av hun­ gersnøden i Irland gjennomførte Peel 1846 opphe­ velse av komtollen. Dette førte til en splittelse av det konservative parti. Dets flertall, under Benjamin Disraeli, gikk imot Peel, som gikk av og dannet sin egen gruppe, peelittene. Den inntok en mellomstilling mellom de konservative og de liberale. Han etterlot seg erindringer, Memoirs (2 bd., 1856-57). Peele [pi:l], George, ca. 1558-ca. 1597, engelsk dramatiker, tilhørte de såkalte «university wits». Best kjent av stykkene hans er det satirisk-romantiske The Old Wives’ Tale (1595). Han ble ellers populær for sine vakre sanger og lyriske dikt. peeling [pizliij] (eng. ‘skrelling’), hudpleiemetode som går ut på å fjerne døde hudceller, enten med kjemiske stoffer (vanligvis syrer) eller ved hjelp av mild sliping. Peenemunde [pe-], landsby i Tyskland, Mecklenburg-Vbrpommem, ved nordspissen av øya Usedom i Østersjøen. 1936-45 militær forsøksstasjon for fjernstyrte rakettvåpen, bl.a. typene V-l og V-2, som ble tatt i bruk i 1944 etter at senteret delvis var blitt ødelagt ved bombing i august 1943. Erobret av sov­ jetiske tropper i april 1945. peer [pia] (eng., av lat. par, ‘likemann’; jfr. ►pair), opprinnelig betegnelse for overhodet for britiske høyadelige slekter som har arvelig rett til å sitte i Over­ huset. Den britiske adel (nobility, peerage) omfatter fem klasser (dukes, marquesses, earls, viscounts, barons), men bare ett medlem av familien, den eld­ ste sønn, arver tittelen og retten til å sitte i Overhu­ set, og blir dermed peer. I Overhuset skjelnes det mel­ lom peers of England, peers of Scotland, peers of Ireland og peers of the United Kingdom. Ifølge Life Peerages Act fra 1958 kan den britiske monark ut­ nevne peers på livstid (life peers). Fra 1963 har en­ hver som arver en peertittel, adgang til (innen 12 måneder) å si den fra seg for sin levetid; frasigelsen får ingen virkning for vedkommendes arvinger. Tallet på peers varierer og er (per 1997) 1223, hvorav 762 arvelige peertitler og 409 life peers; i tallet inn­ går også de to erkebiskopene av Canterbury og York, 24 biskoper og 21 dommere som i kraft av sin stil­ ling har sete i Overhuset. Av de 1223 peers er 86 kvinner. Litt.: Debretfs Peerage and Baronetage (1995). Peerce [pi:as], Jan, eg. Jacob Perelmuth, 190484, amerikansk sanger (tenor). Debuterte 1928.1941— 68 ansatt ved Metropolitan, hvor han hadde en le­ dende stilling. Opptrådte dessuten over store deler av verden. Han spesialiserte seg i det italienske og franske operarepertoaret. 11971 hadde han sin Broadway-debut som Tevye i musikalen Spillemann på taket. Peer Gynt [- jynt], dramatisk dikt i fem handlin­ ger av Henrik Ibsen, skrevet 1867, for det meste på øya Ischia, Italia, og utgitt samme år. Diktet regnes

Robert Peel. Maleri av John Linnell. Utsnitt.

gjeme for vår litteraturs nasjonale hovedverk. Det ble skrevet etter Brand, og hovedpersonen er Brands motsetning. Mens Brand avviser alle kompromisser i tilværelsen, er setningen «Gå utenom» et livsprinsipp for Peer Gynt. Heltens navn og mange enkelttrekk hentet Ibsen fra P. Chr. Asbjømsens Norske Huldreeventyr og Folkesagn (se Per ►Gynt). Diktet bygger på sagnstoff, folketro og eventyrmotiver, og er et humørfylt oppgjør med nasjonalromantikken, fullt av hentydninger til personer og hendelser i sam­ tiden, men samtidig er det en dyptloddende karakterstudie. Det hai'et mangfoldig persongalleri og fore­ går dels i Norge, dels i Nord-Afrika, dels på havet. Språket er friskt, med mange særnorske ord og ven­ dinger, og versformen smidig. Verket ble straks en stor suksess. Ibsen hadde skre­ vet det som lesedrama, men den første av en lang rekke teateroppførelser i Norge og utlandet fant sted på Christiania Theater allerede i 1876. Litt.: O. Hageberg (red.): Omkring P. G. (1967); D. Haakonsen: P. G. (1967); A. Aarseth: Dyret i men­ nesket. Et bidrag til tolkning av Henrik Ibsens «Peer Gynt» (1975); T. O. Larsen: P. G. og Brand - en ny fortolkning (1990); H. Aaraas: P. G. En drøm om en drømmer og hans drøm (1995). Musikk. Edvard Griegs scenemusikk til Peer Gynt (opus 23) ble komponert 1874-75 og uroppført 24. februar 1876. Består av 26 stykker. Især de to orkestersuitene fra scenemusikken har vunnet stor popu­ laritet verden over. Peer Gynt-suite nr. 1 (1888), opus 46, omfatter Morgenstemning, Aases død, Anitras dans og / Dovregubbens hall. Peer Gynt-suite nr. 2 (1891), opus 55, består av Bruderovet og Ingrids kla­ ge, Arabisk dans, Peer Gynts hjemkomst og Solveigs sang. Harald Sæverud komponerte 1947 scenemusikk (opus 28) til Hans Jacob Nilsens nyinnstudering av Peer Gynt; uroppført på Det Norske Teatret 2. mai 1948. Sæverud omarbeidet musikken til en konsertversjon med tittelen Tolv orkesterstykker fra musik­ ken til Henrik Ibsens Peer Gynt (1948), dessuten to orkestersuiter (1947). Også andre komponister har skrevet scenemusikk til Peer Gynt, bl.a. Ame Nordheim (1969) og Håkon Berge (1978). På grunnlag av Ibsens tekst skrev Werner Egk i 1938 en opera med tittelen Peer Gynt. Alfred Schnittke har komponert balletten Peer Gynt (1979). Peer Gynt-veien, privat fjellvei på vestsiden av Gudbrandsdalen mellom Gausdal og Nofd-Fron, Oppland, en alternativ rute over fjellet mellom Lil­ lehammer og Vinstra. Den har stor turisttrafikk om sommeren, og flere kjente høyfjellshoteller og turiststeder ligger langs veien. Fra Fefor fører en gren av veien over Lomsetrene til Ruten og Dalseter i Espedalen. På Kvamsfjellet utsikt mot Rondane. Peer Gynt setervei ligger på østsiden av Gudbrands­ dalen. Den går i en bue over fjellet fra Vinstra til Kvam. Peerson, Cleng, 1782-1865, født i Tysvær, norsk emigrant, kalte seg selv «den norske utvandrings far». På gravsteinen som hans landsmenn i Texas reiste til hans minne, står det: «Cleng Peerson, den første nor­ ske emigrant til Amerika. Kom til Amerika i 1821». Peerson ble sendt til Amerika av en gruppe mennes­ ker i Stavanger og Rogaland for å undersøke forhol­ dene der. Hans beretning var den direkte foranled­ ning til at de såkalte ►sluppefolkene utvandret i 1825. Peerson hadde reist i forveien i 1824 og ordnet med kjøp av jord i den nordvestre delen av staten New York for sluppefolket. I 1835 førte han sine lands­ menn til det neste nybygget, Fox River i Illinois, og senere vandret han videre til Missouri og derfra til Texas, hvor han oppholdt seg til sin død. En minne­ stein over Peerson ble 1965 reist i hans hjembygd Tysvær. Forfatteren Alfred Hauge har skrevet tre romaner om Peerson, hans reise til Amerika og sluppefolkets opplevelser i det nye landet: Hundevakt (1961), Land-

UTVANDRING 1825 CLENG PEERSON

Cleng Peerson. Frimerke utgitt i 1947. kjenning (1964) og Ankerfeste (1965); dessuten C. P. Møte med vandringsmannen. Biografisk skissebok (1983). Peeters, Flor, 1903-86, belgisk komponist, orga­ nist og pedagog. Professor i orgelspill ved Lemmensinstituttet i Mechelen 1925-52. Han komponerte ca. 500 orgelstykker i tillegg til en rekke sakrale verker. Av orgelverker kan nevnes Passacaglia og fuge (1938), Sinfonia (1940), orgelkonsert (1944), Lied Symphony (1948), 30 korte koralpreludier (1959), 213 hymnepreludier for det liturgiske år (1959-67) og 6 lyriske stykker (1966). Peganum, planteslekt i familien Zygophyllqceae med 6 arter. Peganum harmala er en karakteristisk plante på sandige stepper og i ørkener i middelhavs­ området og Sentral-Asia. Storvokst urt med fint del­ te blad og trerommede kapselfrukter med små, me­ get bitre frø. Av frøene fremstilles et holdbart rødt fargestoff (tyrkisk rødt). Planten var kjent allerede i oldtiden som middel mot øyensykdommer. Frøene blir i Tyrkia brukt som krydder. Pegasos (gr.; lat. Pegasus), i greske sagn en hest med vinger, avkom av Poseidon og Medusa; Pega­ sos sprang frem av Medusas blod da Persevs hadde hugd hodet av henne. Pegasos bar lyn og torden for Zevs; kanskje var den personliggjøringen av torden­ skyen. Flere kilder skyldtes etter sagnene Pegasos’ hovslag, bl.a. Hippokrene (Hestekilden) på Helikon og Peirene ved Korint. Pegasos hjalp Bellerofon til å seire over Khimaira o.fl. Den senere forestillingen om Pegasos som dikternes gud er ukjent i oldtiden; den er utgått dels fra Bellerofon-sagnene, dels fra tilknytningen til Hippokrene, musenes kilde. Pegasus (lat. for Pegasos, bevinget hest i greske sagn), stjernebilde på den nordlige himmel, vest for Andromeda. Tre av de klareste stjernene, Scheat (P), Markab (a) og Algenib (y), danner sammen med Alpheratz (a Andromedae) et rektangel, Pegasus-firkanten. Pegasus. 1. Serie på tre amerikanske satellitter Pegasos. Tegning etter et gresk vasemaleri.

PEGGY

konstruert for å måle distribusjon, størrelse og has­ tighet for meteoroider i rommet forholdsvis nær Jor­ den. Registreringsflatene, som ble foldet ut oppe i banen, målte 29,3 ■ 4,3 m. Satellittene ble skutt opp feb.-mai 1965. Alle var virksomme til aug. 1968; tilbakevendingen fant sted 17. sept. 1978 (P. 1), 4. nov. 1979 (P. 2) og 4. aug. 1969 (P. 3). 2. Forholdsvis liten, amerikansk, tretrinns bærerakett med vinger. Slippes fra et noe ombygd L-1011 TriStar passasjerfly i en høyde på 12 000 m og en hastighet på 0,8M. Har vært benyttet i to varianter, Pegasus og Pegasus XL, hvorav den siste er den ny­ este og kraftigste. Pegasus kan frakte 162 kg til en 750 kilometers polar bane (startvekt 18 600 kg), Pe­ gasus XL 219 kg (startvekt 22 783 kg). Bærerakettens lengde er 15,5 m. 15 stykker hadde fløyet til utgangen av april 1997, 3 var mislykket. Prisen på en Pegasus XL er ca. 15 millioner dollar. Peggy, kvinnenavn, oppr. engelsk kjælenavn til Margareth, se ►Margareta. Navnedag 12. desember. pegmatitt (av gr. ‘ramme, nettverk’ og -itt), me­ get grovkornet bergart, vanligvis dannet ved krystal­ lisasjon av vandige restløsninger som blir tilbake ved størkningen av et magma. Opptrer i form av ganger og linser og inneholder mineralindivider med stør­ relse opp til flere meter. Pegmatitter kan være anri­ ket på en rekke sjeldne grunnstoffer, f.eks. litium, cesium, beryllium, lantanoider, zirkonium, niob, tan­ tal, thorium og uran, dessuten bor, fluor og i enkelte tilfeller fosfor. Det er to hovedtyper av pegmatitter, granittpegmatitter og nefelinsyenittpegmatitter, som foruten for­ skjeller i hovedmineralogi også skiller seg med hen­ syn til innholdet av sjeldne bimineraler. Granittpegmatitter har stor økonomisk betydning for utvinning av feltspat, kvarts og glimmer. Dessu­ ten er beryll og litium-mineraler (lepidolitt, spodumen, petalitt, amblygonitt) viktige produkter i noen forekomster. Som biprodukt får man enkelte steder en rekke sjeldne mineraler som allanitt, euxenitt, samarskitt, gadolinitt, fergusonitt, columbitt, monazitt, xenotim, thoritt, yttrotitanitt og uraninitt. Flere smykkestener stammer fra granittpegmatitter (beryll, topas, krysoberyll, turmalin, kvarts, amazonitt, sol­ stein). Granittpegmatitter er meget utbredt i Norge, særlig i Østfold, i Bamble og langs sørlandskysten, i Tørdal, Iveland og Evje og i Tysfjord. Nefelinsyenittpegmatitter har ved siden av nefelinsyenitter en viss betydning for produksjon av nefelin. Ellers inneholder disse pegmatittene en rekke sjeldne mineraler, særlig av zirkonium, titan og be­ ryllium (f.eks. zirkon, wbhleritt, rosenbuschitt, mosandritt, astrofyllitt, eukolitt, katapleiitt, melinofan, leukofan og hambergitt). Særlig kjent er nefelinsyenittpegmatittene ved Langesundsfjorden og ellers i Vestfold, hvorfra man kjenner omkring 170 forskjel­ lige mineraler. Tilsvarende pegmatitter finnes bl.a. på Grønland og Kola. Pegu, by i Myanmar, se ►Bago. Péguy [pegi], Charles, 1873-1914, fransk forfat­ ter. Han utgav fra 1900 tidsskriftet Cahiers de la Quinzaine, der en rekke unge talenter fikk trykt sine første verker og der man kan følge Péguys egen ut­ vikling fra Dreyfus-tilhenger og anarkistisk sosialist til uavhengig kristen nasjonalist (Notrepatrie, 1905, Notre jeunesse, 1910). Blant hans øvrige verker kan nevnes to mysteriespill om Jeanne d’Arc, et sosialis­ tisk inspirert (1897), et katolsk og nasjonalistisk (1910), samt annen religiøs diktning, bl.a. Le Porche du mystére de la deuxiéme vertu (1911; norsk overs. Forhallen til håpets mysterium, 1992), og Eve (1913). I essayene sine angrep Péguy både venstre-intellektuelle, konservative nasjonalister og politisk op­ portunisme i enhver form. I sin diktning forener han mystikk og realisme. Både som lyriker og prosafor­ fatter er han en meget særpreget stilist; ikke minst bruker han gjentagelser på en suggestiv måte. Litt.: S. Storelv: P./Bemanos (1993). pehlevi, mellompersisk språk, dss. ►pahlavi.

8 Pehrson, Karl-Axel, f. 30. okt. 1921, svensk ma­ ler og billedhugger. Har eksperimentert med forskjel­ lige materialer som glass, tre, gips og metall, og har utviklet en dynamisk nonfigurativ stil, inspirert av organiske former. - Litt.: V. Linde: K. A. P. (1987); P. Bjurstrom: K. A. P. (1992). Pehrsson-Bramstorp, Axel, 1883-1954, svensk politiker, statsminister 1936. Han var gårdbruker dg representerte det liberale samlingspartiet i Riksdagen 1918-21, men kom tilbake 1929—49 som represen­ tant for Bondeforbundet (Centerpartiet) og var par­ tiets formann 1934-49. 1936 dannet han en ren Bondeforbund-regjering. Etter valgetsammeår gikk Bon­ deforbundet i koalisjon med sosialdemokratene, og Pehrsson-Bramstorp ble landbruksminister til 1945. Pei, I(oh) M(ing), f. 1917 i Kina, amerikansk arki­ tekt. Har gjennom en variert produksjon markert seg som en av de fremste videreførere av tradisjonen fra Walter Gropius og Mies van der Rohe. Rekken av store kommersielle komplekser, som Mile High Cen­ ter i Denver (1955) og bygningen for Bank of China i Hong Kong (1989), viser hans interesse for sky­ skraperen som element i den urbane konteksten. Han har også tegnet østfløyen på National Gallery of Art i Washington, D. C. (1978), Rock-and-Roll Hall of Farne i Cleveland (1995) og Miho-museet i Kyoto, Japan (1997). Pei er særlig kjent for glasspyramiden på en av gårdsplassene i Louvre i Paris (1988), der han ved å grave inngangen til museet ned under bak­ ken løste problemet med å fordele publikum til de ulike fløyene i museet; bilde, se ►Louvre. Pritzkerprisen 1983. - Litt.: C. Wiseman: The Architecture ofl. M. Pei (1990). peiling (av nederl.). 1. (sjøuttrykk). Ved innsiktning å bestemme retnin­ gen til en gjenstand på land eller sjø eller til et him­ mellegeme. Retningen (peilingen) angis ved den vin­ kel siktelinjen danner med en 0-linje som kan være skipets midtskipslinje, relativ peiling, eller (oftest) en nord-sør-linje, enten kompassets, den magnetiske el­ ler den geografiske; peilingen benevnes da kompasspeiling, magnetisk peiling eller rettvisende peiling. Om radiopeilinger, se ►radionavigasjon. 2. Ved hjelp av en oppmerket peilestokk å måle mengden (høyden) av vann eller olje i tank eller rom. Peipussjøen, estisk Peipsi, russ. Tsjodskoje Osero, innsjø på grensen mellom Russland og Estland. I sørøst er den forbundet med Pskovsjøen ved et 5 km langt sund. Til sammen ca. 3600 km2 (Europas fjer­ de største sjø), 15 m dyp, 30 m o.h. Avløp til Finskebukta gjennom Narva i nord. Fiskerik. Estland fan­ ger den overveiende del av sin ferskvannsfisk her. I april 1242 beseiret en russisk hær under Aleksandr Nevskij tyske ordensriddere i et viktig slag på isen. Peirce [pa:s], Charles Sanders, 1839-1914, ame­ rikansk filosof, fysiker og matematiker, en av grunn­ leggerne og forgrunnsfigurene i den filosofiske prag­ matismen. Hans hovedverk er Studies in Logic (1883). Collected Papers ble utgitt i åtte bind 1931— 58. På norsk foreligger Skrifter (utvalg og innled­ ning ved I. Gullvåg, 1972).

Pegmatitt-brudd med store krystaller av feltspat og beryll. Ljosland i Iveland.

Filosofi. Ifølge Peirce må man, for å forstå et be­ grep om en ting eller en egenskap, forestille seg hvilke virkninger av praktisk karakter tingen eller egenska­ pen hai; Ideers betydning burde derfor egentlig gis hypotetisk form; ideers erfaringsmessige følger er deres betydning. Allerede den praktiske forskjell mellom tro og tvil i dagliglivet viser dette. Hvis jeg tror at p er sann, vil jeg benytte meg av p til å veilede mine handlinger. Hvis jeg tviler på p, vil ikke det motivere til handling, men til videre undersøkelse for å finne ut om p er noe jeg bør tro på. Sentralt i Peirces filosofi er «pragmatismens prinsipp», som også gir uttrykk for hans meningsteori: Den mening vi tillegger et objekt i vår erkjennelse, utgjøres av de praktisk betydningsfulle virkninger og handlingsmu­ ligheter som kan forbindes med dette objektet. Den­ ne meningsteori ble senere et forbilde for de logiske empiristers meningsteori (hvor intersubjektive erfaringsmuligheter blir det avgjørende vilkår for me­ ning). Peirces, og særlig hans elevers (William James, John Dewey), bruk av dette pragmatismens prinsipp i utformingen av en sannhetsteori, blir både variert og omstridt, noe som delvis skyldes at eleve­ ne (f.eks. James) ble talsmenn for en popularisert, til dels «vulgarisert» versjon av pragmatismen. Den senere pragmatismes sannhetsteori ble særlig kon­ troversiell for kritikere som Bertrand Russell, som hevder at pragmatismen gjør sannhetens praktiske nyttevirkninger til et vilkår for sannhet. «Det som er nyttig er også sant», er et utpreget vulgærpragmatisk standpunkt som ikke har vært forsvart av seriøse pragmatister. Betydning. Også Peirces arbeider i formal logikk og i vitenskapsfilosofi er betydningsfulle. Han reg­ nes som en av de tre uavhengige oppdagerne (sam­ men med Frege og Russell) av kvantorene i logik­ ken. Mange av hans oppdagelser ble først forstått og verdsatt etter hans død, og han regnes som USAs viktigste filosof ved siden av W. James og J. Dewey. Hans innflytelse har vokst også blant europeiske fi­ losofer, og både K. O. Apel og J. Habermas har såle­ des mottatt impulser fra Peirce. Litt.: C. Hookway: P. (1985); P. Skagestad: Viten­ skap og menneskebilde (1978). KET peis (fra mlat., over mnty.), grue, mur. Åpent, over­ bygd ildsted med sammenhengende røykopptrekk (pipe) ført over tak, oppmurt av tegl eller stein, på landsbygda i Norge innført fra 1700-tallet. Den er­ stattet åren og delvis røykovnen, hvorav den siste allikevel lenge holdt stand på Vestlandet og i Nord­ land (Salten). I Nord-Norge ble betegnelsen peis inn­ ført i Bardu av innflyttere fra Østerdalen og Gud­ brandsdalen. I Norge har peisen fra 1930-årene fått stor utbredelse som hyggeelement. Peisistratos, ca. 600-527 f.Kr., athensk politiker, kom fra en velstående adelsfamilie. Fra 560 tyrann i Athen, hvor han etter et par tilbakeslag satt trygt helt fra 546 til sin død 527. Hans maktgrunnlag var lokal støtte i det nordlige Attika og stor personlig rikdom. Han knyttet til seg mange aristokrater, men hans re­ gime betydde likevel en svekkelse av aristokratiet og kan sees som en forutsetning for den videre ut­ vikling i demokratisk retning, selv om tyrannene ble omtalt med avsky i det demokratiske Athen. Han lot Solons lover stå ved lag, og støttet småbrukere og nydyrkere ved en viss økonomisk utjevning gjennom skatter og avgifter på produksjon og den økende han­ del. Athen opplevde økonomisk ekspansjon, attisk mynt ble brakt overalt; byen sikret sitt overtak på sjøen og begynte å bli en stormakt. Vasemaleri, skulp­ tur og litteratur blomstret, nye templer ble reist, og de religiøse festene ble store begivenheter; tragedieoppførelser ble en del av Dionysoskulten. Tyranniet fortsatte under Peisistratos’ sønner Hipparkhos og ►Hippias. pejorativ (av lat. ‘dårligere, ringere’) (språkv.), ord eller forstavelse med nedsettende betydning, f.eks. van- (vanstyre, va/?ære). Pekalongan, by i Indonesia, på nordkysten av

PELARGONIUM

9

Charles Peirce Javas midtre del; 227 500 innb. (1990). Handelssen­ trum, batikk- og tekstilindustri. pekannøtter (eg. nordamer. indianerord), nøtter (eg. kjernen av steinfrukter) fra enkelte amerikanske arter av planteslekten Carya, ►hickory. pekari, dss. ►navlesvin. Peking, hovedstad i Kina, se ►Beijing. pekingand, den dominerende rasen i andekjøttproduksjonen. Vokser hurtig og kan bli 3,0-3,5 kg på 6-8 uker. Rasen er hvit og kom til Europa fra Ki­ na på slutten av 1800-tallet. pekingeser, kinesisk miniatyrhunderase. Opprin­ nelig kortbent variant av tempelhunder av chowchow-type, renavlet ved keiserpalasset fra Tang-dynastiets dager (618-907). Til 1860 var hunden ukjent utenfor keiserpalasset, hvor den ble holdt skjult som keiserfamiliens klenodium med egen livvakt, minis­ tere og fyrstetitler. Hundene ble rådspurt i viktige statsanliggender. Da britiske tropper i 1860 stormet sommerpalasset i Peking, fant de fem levende palasshunder. Disse danner grunnlaget for dagens rase. Hunden er atskillig forandret, er blitt kortere og har fått overdådig pels. Lavbent, kraftig, vekt ca. 5 kg. Massiv, bred skalle, flat profil, kort, bred snute, sto­ re, rande og skinnende øyne og hjerteformede, ikke lange, hengende ører. Høyt ansatt hale, som bæres frem over overlinjen. Tett underall, lang, rett, grov overpels, rikelige ørefrynser, man og halefane. Alle farger unntatt albino og leverfarge likeverdige. Bilde, se ►hund. pekingmennesket, Sinqnthropus, tidligere beteg­ nelse for en menneskeslekt som levde i Kina for omtrent 500 000-250 000 år siden. Nært beslektet med >Pithecanthropus. Regnes i dag å tilhøre arten Homo erectus. Se også ►mennesket (opprinnelse og utvikling). pekingopera, klassisk kinesisk teaterform med sang, dans og resitasjon, fargerike drakter, emblematisk dekorasjon og en sterkt stilisert spillestil, som ofte krever en ren akrobatisk utfoldelse av aktørene. Pekkala, Mauno, 1890-1952, finsk politiker, stats­ minister 1946-48. Opprinnelig sosialdemokrat, med­ lem av Riksdagen 1927-52, deltok i regjeringen 1926-27 og 1939-42. Pekkala gikk med i fredsopposisjonen under den såkalte fortsettelseskrigen og brøt med Tanners sosialdemokrati ved våpenstillstan­ den i 1944 for å slutte seg til de kommunistisk domi­ nerte folkedemokratene. Visestatsminister i Paasikivis to etterkrigsministerier 1944-46 og etterfulgte ham som regjeringssjef 1946-48. Som statsminister forhandlet han frem vennskaps- og samarbeidsavta­ len med Sovjetunionen 1948 (►VSB-avtalen). Pekkanen, Toivo, 1902-57, finsk forfatter, gav kunstnerisk betydelige skildringer av arbeiderklas­ sens kår, bl.a. Tehtaan varjossa (1932,1 skyggen av fabrikken, filmet for fjernsyn). Hans stil er kritisk klar og menneskelig varm. En av hans beste roma­ ner er den meget realistiske Min barndom (1953). pektinstoffer (av gr. ‘tilbøyelig til å stivne’), polysakkarider som finnes dels i plantecelleveggenes

midtlameller, hvor de binder cellene sammen (pektinater, protopektin), og dels oppløst i plantesafter (pek­ tin). De har karbohydratlignende bygning med kje­ der av galakturonsyre. Spaltes av enzymet pektinase, hvorved cellene faller fra hverandre og vevet blir bløtt, f.eks. i modnende frakt. Pektinstoffene er gelédannende og utvinnes derfor industrielt av fraktskall for brak i produksjon av syl­ tetøy, gelé, bløtost m.m. Som tilsetningsstoff i næ­ ringsmidler har pektin kodenummer E 440 a eller b (amidert). pektolitt (av gr. ‘kompakt’ og -itt), mineral som hovedsakelig opptrer som hvite til grå fibrige mas­ ser i hulrom i basalt, ofte sammen med zeolitter. Det er et triklint natrium-kalsiumsilikat, med formel NaCa^SijO^OH). Mineralet forekommer også i syenittpegmatitter i området Langesundsfjorden-Larvik. pekuniær (fra fr., av lat.), pengemessig; økono­ misk. pel (etter da. pægl, fra mnty. Pegel, oppr. målmer­ ke på kar for flytende varer, peilemerke), gl. volumenhet, lik '/4 pott - V8 kanne - 0,241 I. På dansk også pægl - '/4 kanne. Pel var også betegnelse på målekar som rommet en pel. peiagianisme, retning innenfor kristendommen, navn etter ►Pelagius, selv om hans disippel Julian av Eclanum (380-455) spilte en vel så viktig rolle i utformingen av retningen. Lære. Pelagius ser ut til å ha lært at mennesket, uten Guds nåde, i kraft av sin frie vilje, er i stand til å ta de første skritt i retning av frelsen; mennesket er i stand til å følge Kristi bud og eksempel og leve uten synd. Nåden er en ytre hjelp til dette, på samme måte som skapelsen, åpenbaringen og syndenes forlatelse, men den hjelper ikke menneskets frihet i seg selv, og den frie vilje er i stand til å foreta moralske og riktige valg som gjør det fortjent til evig liv. Historikk. Julian ble fordømt av en synode i Karta­ go 411, mens Pelagius, som reiste til Orienten, ble frikjent for anklagene mot ham ved en synode i Diospolis 415. Pave Innocens fordømte Pelagius og Julian 417. Hans etterfølger Zosimus hevet fordøm­ melsen samme år, men lot seg deretter overbevise av de afrikanske biskopene til å skifte side. Etter 418 fortsatte debatten i kontroversen mellom Julian og Augustin. For pelagianeme var Augustins syn på ar­ vesynden og predestinasjonen en form for manikeisme og en oppfordring til moralsk likegyldighet. Etter Augustins død ble peiagianisme et stikkord som betegner alle som understreker menneskets frie vilje og dermed blir ansett for å være «fiender av Guds nåde». Selv om kirkemøtet i Orange 529 fant frem til en løsning, pågikk debatten om forholdet mellom nåden og den frie vilje gjennom hele mid­ delalderen og flammet opp igjen ved reformasjonen. Se også ►semi-pelagianisme. pelaginere, utdødd spansk dynasti med navn et­ ter Pelayo (død ca. 737), den legendariske første kon­ gen av Asturias. Han er nevnt i senere kilder, og var antagelig av visigotisk opprinnelse. Han ble fyrste av Asturias 712 og konge 718. Hans slekt var konger av Asturias til 757. Slekten var grever av Leon og konger av Oviedo 757-909 og konger av Leon 9091037. pelagisk (av pelago-). 1. Som hører til, hai- med det åpne hav å gjøre, i motsetning til kysten eller havbunnen. 2. (biol.). Om utviklingsstadium da en organisme driver fritt i havvannet (og ikke, hai- festet seg til et underlag). Brukes også om organismer som er knyt­ tet til de frie vannmasser (pelagialen), f.eks. pelagis­ ke fisk, i motsetning til demersale fisk (bunnlevende fisk). Pelagiske øyer, it. Isole Pelagie, italiensk øygrup­ pe i Middelhavet, mellom Malta og Tunisia, omfat­ ter Lampedusa, Linosa og den ubebodde Lampione. Fiske (sardiner og svamper) og lettere konserveringsindustri. Turisme.

Pelagius, ca. 354—ca. 427, britisk lærd. Han ble døpt i Roma ca. 380-84; etter dåpen ble han en el­ sket lærer og veileder for det romerske kristne aris­ tokrati. Han flyktet fra goterinvasjonen 410 til Afri­ ka. Derfra drog han til Palestina, senere muligens til Egypt, der han døde. ►Pelagianismen har fått sitt navn etter ham. Hans kommentarer til Paulusbrevene er bevart, likeså en samling brev og mindre skrifter, identifisert og utgitt av C. P. Caspari (Briefe, Abhandlungen und Predigten, 1890). Pelagius, paver. Pelagius 1, pave 556-61. Som pave Vigilius’ dip­ lomatiske utsending i Konstantinopel la han press på keiser Justinian(us) I for å få ham til å fordømme Origenes. Etter Vigilius’ død anerkjente han motstre­ bende keiserens fordømmelse av De tre kapitler og kirkemøtet i Konstantinopel 553. Han ble utnevnt til pave av keiseren, men ble sett på med stor mistro i Vesten. I Nord-Italia foranlediget dette et langvarig skisma. Han ydet stor hjelp til Romas sultrammede befolkning. Etter Pelagius’ tid måtte den romerske pave innhente keiserens godkjennelse for å bli inn­ satt. Pelagius 2, pave 579-90, sønn av en goter. Han ble valgt og viet uten keiserens godkjennelse. Da langobardene beleiret Roma, kunne keiseren ikke hjelpe ham, og Pelagius søkte derfor hjelp hos frankeme, men uten resultat. På haps tid begynte omvendelsen av de arianske vestgoteme til katolisismen. pelago-, -pelago (av gr.), hav-, havs-. pelamider, fire benfiskslekter i makrellfamilien. De lever pelagisk og hai' vid tropisk og subtropisk utbredelse. Flere arter er av fiskerimessig betydning. To arter i Norge; stripet pelamide, Sarda sarda, er en sjelden gjest på kysten nord til Trøndelag; ustripet pelamide, Orcynopsis unicolor, er bare tatt i Oslo­ fjorden. Pelargonium, feilaktig kalt geranium, planteslekt i storkenebbfamilien. Omfatter urter og busker med hele eller håndflikete, ofte kjertelhårete blad. 280 arter, de fleste i Sør-Afrika. Mange arter og krysnin­ ger mellom dem har gitt sorter som er meget benyt­ tet som prydplanter. Pelargonium kan praktisk deles i tre grupper. i Hagepelargonium (zonalepelargonium) stammer særlig fra Pelargonium zonale og Pelargonium inquinans og omfatter en mengde sorter med enkle el­ ler fylte blomster. Stuepelargonium (engelsk pelargonium) stammer fra krysninger mellom flere arter, som for eksempel Pelargonium grandiflorum, Pelargonium cucullatum, Pelargonium cordatum og Pelargonium angulosum. Denne har mange vakre sorter med lav, busket vekst. Hengepelargonium, Pelargonium peltatum, kalles også slyngpelargonium, men det finnes ikke slyn-

Pelargonium domesticum kalles på norsk stuepe­ largonium eller engelsk pelargonium.

PELARGONIUMVIRUS

gende sorter av den. Hengepelargonium blir brukt som balkong- og ampelplanter, med enkle eller fylte blomster. Av noen få arter får man geraniumolje, som brukes i parfymer. Disse artene dyrkes i middelhavsland­ ene, f.eks. rosenpelargonium, Pelargonium graveolens og Pelargonium rådens. De dyrkes i storkultur både i Nord-Afrika og Lilleasia, og blir også brukt som stueplanter. pelargoniumvirus, forskjellige virus som forår­ saker sykdom på pelargonium. Viser seg som gule ringflekker og nekroser på bladene, deformerte blad, nedsatt blomstring og blomster med dårlig holdbar­ het, og stiklinger som roter seg dårlig. Viktigst er pelargonium-blomsterspetningsvirus og tomatringflekkvirus, som kan gjøre mye skade. Bekjempes først og fremst ved bruk av friskt, sykdomstestet plante­ materiale. Pelé, eg. Edson Arantes do Nascimento, f. 1940, brasiliansk fotballspiller, av mange ansett som ver­ dens fremste og kalt «Den sorte perle». 16 år gam­ mel debuterte han på landslaget 1957, og han ble verdensmester for Brasil tre ganger, 1958, 1962 og 1970 (1962 spilte han bare to kamper før han ble skadet). Representerte FC Santos og vant ni serieog fire cupmesterskap i Brasil. 1969 ble det utgitt et frimerke i forbindelse med hans scoring nr. 1000. Pelé la egentlig opp som fotballspiller 1971, men spilte likevel på det amerikanske laget Cosmos 1975— 77. 92 offisielle landskamper for Brasil, scoret 77 mål. Totalt scoret han 1282 mål. Han har utgitt flere bøker og deltatt i ulike filmer. Fra 1994 er han sportsminister i den brasilianske regjeringen. pele-, se også ord på pæle-, Pelecaniformes (av gr. ‘pelikan’ og -form), fugleorden, se ►pelikanfugler. Pelée [pale], Montagne el. Mont (fr., ‘bart fjell’), vulkan på Martinique, lengst nord på øya, 1397 m o.h. Kjent for sitt utbrudd 8. mai 1902, da byen SaintPierre ble utslettet; ca. 30 000 mennesker omkom. pelerine (av fr., eg. ‘pilegrim’), moteplagg for kvinner fra ca. 1740 til 1900, kort cape eller skulderslag, som sjelden rakk lenger enn til livet. Det kunne ha to lange ender foran, som ble båret i kryss over bysten og knyttet i ryggen. Pel ham [pelam], engelsk adelsslekt som er kjent siden 1200-tallet, da Walter de Pelham fikk store godser i Sussex. Thomas Pelham (død 1624) fikk baronettittel 1611. Han var farfars far til Thomas Pelham (ca. 1650-1712), som fikk tittelen baron Pel­ ham 1706, og dennes sønn Thomas Pelham (1693— 1768) ble opphøyet til earl of Clare 1714 og fikk titlene duke of ►Newcastle-upon-Tyne 1715 og du­ ke of Newcastle-under-Lyme 1756 samt tittelen ba­ ron Pelham of Stanmer 1762. Den første barontittelen, earltittelen og den første duketittelen døde ut med ham, mens den andre duketittelen gikk over til søstersønnen Henry Fynes (1720-94), som antok slektsnavnet Pelham; denne tittelen døde ut 1988. Hertugens yngre bror Henry Pelham (ca. 1695-1754) var finansminister under Georg 2. En grandnevø av den 1. baron, Thomas Pelham (1728-1805), arvet barontittelen Pelham of Stanmer 1768 og fikk titte­ len earl of Chichester 1801. Charles Anderson-Pelham (død 1823) fikk tittelen baron Yarborough 1794, og hans sønn Charles Pelham (død 1846) ble opp­ høyet til earl of Yarborough 1837. pelhamstang, munnbitt på hodelag til hest, stangbitt med en ring i tillegg til sidesjenklene til feste av bridontøylene. pelikaner, Pelecanidae, fuglefamilie i ordenen pe­ likanfugler. Omfatter sju arter, til sammen utbredt i alle verdensdeler bortsett fra Sør-Amerika. De er store fugler med vingespenn fra 2 til 2,8 m, vekt 2,5-15 kg. Særlig karakteristisk er strupesekken som bru­ kes ved fiskefangst. To arter hører hjemme i det sør­ østlige Europa: krøllpelikan og hvitpelikan. Syste­ matisk plassering, se Nøkkelbindets tabell Dyreriket.

10

Pelé fotografert under en kamp for det amerikan­ ske laget Cosmos på Nasjonalstadion i Tokyo i 1978. Symbolikk. Pelikanen er mange steder blitt et sym­ bol på oppofrelse og omsorg, fordi folk trodde at den gav ungene sine sitt eget blod å drikke. pelikanfot, Aporrhais, snegleslekt i familien Aporrhaidae i ordenen Mesogastropoda. Forgjellesnegler; sneglehuset er spisst kjegleformet med knu­ ter på spiralvindingene. Den ytre kanten av sneglehusets åpning er fortykket og bred hos utvokste dyr med kortere eller lengre fingerformede utløpere. Aporrhais pespelicani er alminnelig på grunt vann langs Norges kyst. pelikanfugler, Pelecaniformes, fugleorden som omfatter seks familier: tropikfugler, pelikaner, skar­ ver, slangehalsfugler, havsuler og fregattfugler. De har meget effektive svømmeføtter, åreføtter, hvor baktåen er rettet til siden og alle fire tær er forbundet med svømmehud. Utpregede fiskespisere som fin­ nes over alle hav og verdensdeler. Systematisk plas­ sering og inndeling, se Nøkkelbindets tabell Dyre­ riket. pelikanåler, Saccopharyngiformes, benfiskorden. Omfatter fire familier: pelikanåler, Saccopharyngidae (9 arter); svelgåler, Eurypharyngidae (1 art); enkjeveåler, Monognathidae (14 arter) og krøllhaleåler, Cyematidae (2 arter). Alle familiene omfatter dypvannsfisker som er tatt på 200-3000 m dyp. De er svarte, noen med lysorganer. Karakteristisk er de store munnåpningene som har gitt dem navnet. I tillegg er en rekke vanlige morfologiske strukturer tilbakedannet (som gjellelokksben, skjell, bukfinner, ribben og svømmeblære). Enkjeveålene mangler overkjeveben. Se også Nøkkelbindets tabell Dyreriket. Pelkosenniemi, kommune i nordlige Finland, Lapin lååni (Lapplands lån), omkring sammenløpet av elvene Kemijoki og Kitinen; 1844 km2 med 1400 innb. (1996), 0,8 per km2. Landbrukskommune. Tu­ risme (fiske og vintersport). Pella, oldtidsby i Hellas. Filip av Makedonia gjor­ de den til hovedstad i Makedonia, en posisjon den hadde til 168 f.Kr. Aleksander den stores fødeby. pellagra (av it.) regnes til vitaminmangelsykdommene (se ►vitaminer). Den skyldes hovedsakelig mangel av et av B-vitaminene, nikotinsyre (niacin). Tilstanden opptrer enten ved dårlig ernæring eller ved nedsatt oppsuging ved tarmsykdommer. Den

ytrer seg ved typiske forandringer i hud og slimhin­ ner og nervøse symptomer og tarmsymptomer. Rik­ tig kost forebygger sykdommen, og den helbredes lett ved tilførsel av nikotinsyrepreparater. Pelléas et Mélisande [- e melizad], opera i fem akter med musikk og libretto av Claude Debussy et­ ter Maurice Maeterlincks skuespill. Komponert 1892-1902, uroppført i Paris 30. april 1902. Hand­ lingen foregår i kongedømmet Allemonde i middel­ alderen. Hovedpersoner: Pelléas (tenor), Mélisande (sopran) og Golaud (baryton). Pelle Erobreren, roman av Martin Andersen Nexø, i fire bind (1906-10; filmatisert 1987 av Bille August). De to første deler beskriver hans egen skjeb­ ne i den bomholmske Pelle, og omgir hovedperso­ nen med levende og fengslende skikkelser fra de fat­ tiges verden. I de to senere deler er den fremvokste sosialistiske fagbevegelse hovedsaken. Pellerin [pelre, norsk utt. pellereng], Edmond Auguste, 1853-1929, fransk industrimann og kunstsamler. I Norge 1876-86, grunnla margarinfabrikker. Norsk generalkonsul i Paris 1906-29. Pellerud, Even Jostein, f. 15. juli 1953 i Brandval, norsk fotballspiller og -trener. Spilte for Brane, Kongsvinger, Grue og Vålerengen. Mest kjent som trener for kvinnelandslaget 1989-96, som under hans ledelse vant VM-gull 1995, VM-sølv 1993,OL-bronse 1996, EM-gull 1993 og EM-sølv 1991. Har også vært trener for Kongsvinger og Lillestrøm. pelletering (av eng.), det å fremstille som pellets, trykk- og varmebehandling av formidler for å oppnå enklere transport og fordeling ut til det enkelte hus­ dyr. Så godt som alt kraftfor distribueres som pel­ lets. Metoden brukes også på halm og gress. pelletisering, metode for agglomerering av malmkonsentrat eller annet finfordelt stoff til pellets, dvs. kuler av diameter 5-25 mm. Pelletisering foregår ved rulling av fuktet masse, evt. med bindemiddel, i pelletiseringstrommel eller pelletiseringstallerken. Et­ ter tørking blir produktet sintret for å oppnå tilstrek­ kelig styrke til å tåle transport og trykk. Pelletisering benyttes i metallurgisk industri der beskikningen (se ►charge) skal reagere med en strøm­ mende gass, vanligvis ved reduserende smelting. Ved egnede tilsetninger kan man fremstille såkalte éngående pellets, som kan chargeres sammen med reduk­ sjonsmiddelet uten slaggdannere. Pellets brukes og­ så som erstatning for stykkmalm til ferskning i Mar­ tin- og elektrostålovn, og til kjøling i konverterprosesser. pellets (eng. ‘små kuler, piller’), i husdyrholdet dels kraftfor, dels gress som er presset sammen i ku­ le- eller sylinderformer. Har bl.a. den fordelen at det er lettere å arbeide med enn melformen og kan også gi mindre tap av for på forbrettet. Vanlig også ved fiskeoppdrett. I hagebruket betegner pellets frø omPelikaner. Svømmende pelikan.

PELSBILLE

11

gitt av en presset, porøs masse som gjør frøet mer tjenlig ved bruk av ettfrøsåmaskin. (metallurgi). Små kuler av malmkonsentrat som brukes ved fremstilling av metaller. Pelli, Cesar, f. 1926 i Argentina, amerikansk arki­ tekt. Tegnet den amerikanske ambassaden i Tokyo (1972). Er først og fremst kjent for en rekke høyhusprosjekter i glass, som med sin skulpturale utforming fører videre den amerikanske skyskrapertradisjonen i et nytt formspråk, som Norwest Center i Minnea­ polis (1983-88) og Canary Wharf Tower i London (1986). Han har tegnet ^Petronas Twin Towers, som (1997) er verdens høyeste bygningen Bilder, se ►Amerikas forente stater (arkitektur), ►Kuala Lumpur og ►London. Litt.: K. Frampton: C. P./Gruen Associates (Tokyo 1981). Pellicer [pejiser], Carlos, 1899-1977, meksikansk dikter. Tilhørte den litterære gruppen rundt det mek­ sikanske bladet Contemporåneos. Han utgav mange diktsamlinger, bl.a. Colores en el mar y otros poemas (1921), Piedra de sacrificios (1924), 6, 7 poemas (1924) og Camino (1929). Disse viser postmo­ dernistiske og vanguardistiske tendenser. De neste diktsamlingene hans, bl.a. Hora de junio (1937) og Prdctica de vuelo (1956), viser en økende religiøsi­ tet. I 1976 utkom Cuerdas, percusidn y alientos og posthumt Costillaspara el nacimiento (1978). - Litt. : E. J. Mullen: La poesfa de C. P. Interpretaciones cnticas (1979). Pellico, Silvio, 1789-1854, italiensk forfatter. Hans patriotiske tragedie Francesca da Rimini (1815) ble godt mottatt pga. dens skarpe angrep på østerrikerne som hersket i Nord-Italia. Sammen med forfatteren A. Manzoni og andre patrioter stiftet han tidsskriftet Il Conciliatore, som virket for Italias uavhengighet. I den berømte boken Le mie prigioni (1832) skildrer han sine lidelser i østerriksk fangenskap. Pelliot [peljå], Paul, 1878-1945, fransk orientalist, 1901 professor i Hanoi, fra 1911 ved College de France, ledet 1906-09 en ekspedisjon til Dunhuanggrottene i det nordvestligste Gansu, Kina, hvor det ble gjort rike funn av håndskrifter og kunst. En del av materialet er utgitt i 6 bd. 1914-24. Pelliot var tidens største ekspert på Sentral-Asia. Pel lo, kommune i nordlige Finland, Lapin lååni (Lapplands lån), Tomionjoki (Tome ålv) danner gren­ sen mot Sverige i vest; 1743 km2 med 5400 innb. (1996), 3 per km2. Jord- og skogbruk. Polarsirkelen går gjennom kommunens sørlige del. Pelmatozoa, i eldre systematikk en pigghudunderrekke som omfattet fastsittende former, med stilk og kraftig skjelett. Kjent fra eldste kambrium og til våre dager. De fleste undergrupper døde ut allerede i paleozoikum, men sjøliljer lever fremdeles, selv om de var tallrikere før. Pelmatozoa regnes i dag som en kunstig gruppe, og pigghudene deles nå inn i flere underrekker, hvorav de fleste omfatter fastsittende arter. Pelopidas, død 364 f.Kr., gresk feltherre og stats­ mann fra Theben i Boiotia. Befridde sin fødeby fra spartaneme og gjeninnførte demokratiet (379). Vant sammen med Epameinondas over spartaneme ved Levktra 371 f.Kr., et slag som sikret Theben leder­ skapet i Hellas. Spilte en aktiv rolle i maktkampen mellom de greske stater, Makedonia og Persia. Kjem­ pet mot tyrannen Aleksander av Ferai og slo ham i slaget ved Kynoskefalai i Thessalia 364, der han selv falt. Biografi i Plutarchos’ Livsskildringer (overs, av H. Mørland, bd. 2, 1967). Peloponnes, gr. Peloponnesos (‘Pelops’ øy’), tid­ ligere Morea, halvøy i Hellas, skilt fra hoveddelen av landet ved Korintbukta og -eidet, 21 439 km2. Stør­ ste by: Patrai (Patra). Peloponnes er et fjelland, som geologisk utgjør en fortsettelse av Pindos, og som løper ut i fire halvøyer i sør og øst. Høyeste topp er Kyllini (Kyllene, 2374 m o.h.) i nord. Klima, vegetasjon og jordbruk er av

middelhavstype. I fjellene drives ekstensivt beitebruk. Det dyrkes oliven, frukt og vindruer. Det meste av industrien er lokalisert til Patrai. En del badeturisme og turisttrafikk til Mykene, Olympia o.a. historiske steder. Fra 1200-tallet f.Kr. kalt Morea. Hovedlandskapene var Argolis, Akhaia, Elis, Arkadia, Messenia og Lakonia. I forhistorisk tid var Argolis mest fremtre­ dende, siden ble Lakonia (Sparta) halvøyas hovedmakt. I middelalderen utgjorde Peloponnes en tid fyrstedømmet Akhaia; på 1400-tallet gikk det over til tyrkerne. peloponnesiske krig, krig 431—404 f.Kr. mel­ lom Athen og det deliske (attiske) sjøforbund på den ene siden og Sparta og det peloponnesiske forbund på den andre. Den dypereliggende årsak til krigen var at Sparta og Spartas allierte ikke lenger ville ak­ septere Athens stadig voksende makt. Athenerne under Perikles synes på sin side nærmest å ha søkt konfrontasjonen. Perikles’ strategi gikk ut på å legge Attika åpent, la landbefolkningen søke ly innenfor Athens murer og «de lange murene» mellom Athen og Pireus, satse på sjøherredømmet og de sterke fi­ nansene og la flåten skaffe den uinntagelige byen alt den trengte, samtidig som den utmattet og ødela for fiendene. De ti første årene kalles «den arkhidamiske krig» etter spartanerkongen Arkhidamos, som 431 rykket inn i Attika. Tross pest (430, 429) og Peri­ kles’ død (429) fastholdt athenerne sin krigsplan un­ der Kleons ledelse og kunne 424 med sitt overtak ha fått en gunstig fred; etter at spartaneren Brasidas overraskende hadde åpnet en front i Nord-Hellas, ble det 421 sluttet fred nærmest på basis av status quo før krigen (Nikiasfreden). En ny krigsfase begynte 415 da athenerne, inspirert av Alkibiades, sendte en stor flåte mot Syrakus på Sicilia for å sikre seg kontrollen også over de vestli­ ge grekere. Ekspedisjonen endte med et katastrofalt nederlag i 413. Athen ble avgjørende svekket. Spar­ taneme satte seg fast i Dekeleia i Attika (derav be­ tegnelsen «den dekeleiske krig» for krigens siste fa­ se 413-404) og hemmet athenernes initiativ. Med hjelp fra Persia, som til gjengjeld fikk fritt spillerom i Jonia, styrket de også sin sjømakt, mens mange innenfor sjøforbundet falt fra Athen. Tross mobilise­ ring av store resurser kunne Athen i lengden ikke hevde seg. Nederlaget i sjøslaget ved Aigospotamoi 405 ble avgjørende; Athen måtte 404 kapitulere og gå med på fredsbetingelser som skulle gjøre slutt på byens sjøherredømme. Krigen og dens resultat setter et skille i gresk histo­ rie. Den var langt på vei en kamp mellom oligarkier og demokratier, og mellom oligarker og demokrater innenfor de enkelte stater, noe som førte til mange blodige indre omveltninger i krigens kjølvann. I At­ hen var de demokratiske krefter til enhver tid mest innstilt på krig, siden dette gav arbeidsplasser i flå­ ten og håp om jordtildelinger i erobrede områder. Den viktigste kilde til krigen er Thukydids ufullførte historieverk (norsk overs, ved H. Mørland, 2 bd., 1962). ØAn/TSt Pelops, gresk sagnhelt, stamfar til pelopideætten, sønn av kong Tantalos i Lydia, ektet Hippodameia. Tantalos ville prøve gudenes klokskap; han slaktet sønnen og tilberedte et måltid, som bare den sørgende Demeter rørte. Gudene kalte Pelops til live, men måtte gi ham en skulder av elfenben. Han nevnes som stif­ ter av de olympiske leker; en helligdom viet ham fantes i Olympia. Pelops er nevnt i Iliaden og har gitt Pindar og tragikeme stoff til dikterisk behandling. pelorie (av gr.) (bot.), betegnelse for regelmessige (radiærsymmetriske) blomster hos planter som nor­ malt har uregelmessige (ensymmetriske) blomster. Finnes især hos maskeblomstfamilien (f.eks. reve­ bjelle, løvemunn, torskemunn), men også hos andre familier. Ofte er det endeblomsten i blomsterstanden som er pelorie. pelota (sp., av lat. ‘ball’), ballspill mellom to spil­ lere eller lag med en liten, hard gummiball, utviklet

fra det eldre spillet ►jeu de paume. Spilles nå i flere former, enten frem og tilbake over nett, eller mot en vegg som i squash. Ballen kan, som opprinnelig, slås med hendene (hansker), men vanligvis spilles pelota med et slagredskap (racket, balltre) på baner med varierende størrelse, dekke og eventuelt antall veg­ ger (1-3). Meget populært i de baskiske landskaper i Spania og Frankrike, senere utbredt også i USA, Latin-Amerika og på Filippinene. Demonstrasjonsidrett under OL 1924, 1968 og 1992. Jai alai. Jai alai (baskisk ‘lystig folkefest’) er .ame­ rikansk betegnelse på en meget hurtig spilleform, hvor en slags slynge festet til spillerens hånd (cesta, sp. ‘kurv’) brukes som slagredskap. Spillet er av bas­ kisk opprinnelse,pelota vasca (sp. ‘baskisk ballspill’) eller cesta punta. Banen har tre vegger og er vanlig­ vis vel 50 m lang, 12 m bred og 12 m høy. Frontveggen er av granitt med bakvegg, sidevegg og gulv av betong. Den åpne siden er dekket av et nett og ven­ der mot tilskuerplassene. Hele anlegget kalles en/rønton. Spillerne slår etter tur ballen mot frontveggen og scorer poeng hvis motstanderen ikke klarer å re­ turnere korrekt når ballen spretter tilbake. Slyngen er opptil 75 cm lang og tradisjonelt laget av kastanjetre innlagt med sammenvevd siv. Ballen er av hard gummi omviklet med nylontråd og to lag geiteskinn ytterst; diameter ca. 5 cm, vekt 125 g. Den kan opp­ nå en hastighet på over 300 km/h, og jai alai er ver­ dens hurtigste ballspill. Tidligere forekom dødsfall hvis spillere fikk ballen i hodet; nå benytter man hjelm. Jai alai kom til USA via Cuba like etter 1900, og er populært i bl.a. Florida. VM siden 1952. Spilles ofte profesjonelt i forbindelse med veddemål. Pelptas, by i Brasil, Rio Grande do Sul, ved sørvestenden av Lagoa dos Potos, ca. 250 km sørvest for Porto Alegre; 303 500 innb. (1994). Utmerket havn med eksport av kjøtt, huder, ull og maté, han­ delssenter. Pelotas har store slakterier og konservesfabrikker, møller, garverier, oljeraffineri. To univer­ siteter og landbrukshøyskole. Grunnlagt 1780. pelotong (av fr., eg. ‘flokk’), liten militæravdeling; i Norge tidligere navn på underavdeling i kom­ pani, tilsvarende tropp. Kompaniet bestod av tre el­ ler fire pelotonger. eksekusjonspelotong, tropp av skyttere (vanligvis særskilt oppsatt) som utfører henrettelser ved sky­ ting. pels, se ►pelsverk. pelsberedning, den kjemiske, manuelle og me­ kaniske prosess som pelsskinn må gjennomgå for å bli tilført de egenskaper som er ønskelige for at læret skal bli mykt og lett med bibehold skinnets pelshårkledning. Pelsberedning skjer ved manuell og meka­ nisk bearbeidelse av det rå skinn under tilsetning av forskjellige kjemikalier og fettstoffer. Uensartede skinnsorter og anvendelser betinger svært forskjelli­ ge metoder og hjelpestoffer. I tillegg til den egentli­ ge beredning, nemlig behandling av skinnets lærside, kommer arbeid med sikte på å gi selve pelsmassen de ønskede egenskaper. Klipping og farging av pelsskinn er naturlige oppgaver i et avansert berederi, og mange skinnslag brukes i klipt og/eller farget stand. Pelsberedning gjennomgikk først på 1900-tallet en viss grad av industrialisering og spesialisering. Pelsberedning er nå en avansert prosess, selv om den ennå har beholdt et preg av håndarbeid og sin avhen­ gighet av fagmannens skjønn. pelsbier, Anthophora, årevingeslekt i familien Anthophoridae. En tallrik slekt der artene er kraftig behåret. Noen har svarte hunner og brunfargede han­ ner. Ofte opptrer de i store kolonier der hunnene la­ ger sine reir i jorden. De kalles likevel «enslige bier» fordi de ikke samarbeider om arbeidsoppgavene slik sosiale bier gjør. Hver enkelt hunn har eneansvaret for sitt reir og avkom. Flere arter finnes i Norge. pe Is b i I le, Attqgenuspellio, billeart i familien klannere (Dermestidae). Kroppen er oval og svart med

PELSDYROPPDRETT

korte antenner og to små, hvite flekker nær midten av dekkvingene. Lengde 3,5-6 mm. Arten er vanlig over nesten hele landet, der larvene lever innendørs på tekstiler av ull, i skinn, pelsverk, utstoppede dyr eller i gulvsprekker o.a. som samler opp hår- eller ullavfall. Den kan også finnes utendørs, der larvene utvikles i musebol, fuglereir o.a. Svart pelsbille (Attagenus unicolor) ligner i utse­ ende og levevis, men er mindre, mangler hvite prik­ ker og er bare funnet innført i Oslo-området, der den dog synes å bli vanligere. Brun pelsbille (Attagenus smimovi) har siden 1983 etablert seg i Norge, og er særlig vanlig i bygårder i det vestlige Oslo. Den lever av ull, fjær o.l. pelsdyroppdrett, pelsdyravl, systematisk forme­ ring og røkt av dyr der pelsproduksjon er det økono­ miske siktemål. Forskjellige mutasjoner og/eller kombinasjoner av mink, rev, nutria, chinchilla, mår­ hund og ilder er etter denne definisjonen de viktigste pelsdyr. Mink og rev dominerer verdens pelsdyravl. I Norge er rev og mink de dominerende artene. Av rev holdes to arter, blårev og sølvrev. Sølvreven er en mutasjon av rødreven. Blårev er en fjellrev. Både rev og mink finnes i mange ulike fargetyper. Antall pelsdyrgårder er ca. 2000 (1997). Størst minkproduksjon er det i Rogaland og Telemark, mens reveproduksjonen er størst i Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Oppland og på Møre. Lokalt miljø, og i noen grad tilgangen på formidler fra det lokale miljø, har medvirket til en slik produksjonsfordeling. Hovedforet til mink og rev er biprodukter fra fiskeri- og landbruksindustrien. Disse produktene har vanligvis meget lav alternativ verdi og medfører delvis miljø­ forurensninger. I '1996 ble det i Norge omsatt 145 000 minkskinn og 481 000 reveskinn til en samlet verdi av 428 mill. kr. Ca. 98 % går til eksport. Organisering. Pelsdyravlen i Norge er godt organi­ sert. Hovedorganisasjonen, Norges Pelsdyralslag, ble stiftet i 1926. Norges Pelsdyralslag har som formål å bidra til en størst mulig økonomisk avkastning av medlemmenes samlede resurser i pelsdyrnæringen. Laget har tilslutning fra praktisk talt alle landets pels­ dyroppdrettere. Hovedorganisasjonen har dattersel­ skapene Norske Pelsdyrforlag A/L, Pelsdyrnæringens Laboratorium og Pelsdyrtrygdelaget, og salgsorga­ nisasjonen Oslo Skinnauksjoner S/L; disse hai' hver på sitt felt en helt dominerende stilling innenfor norsk pelsdyravl. Laget utgir et eget medlemsblad, Norsk Pelsdyrblad, og har et nært forskningssamarbeid med Norges landbrukshøgskole på Ås. Sammen med oppdrettemes organisasjoner i Danmark, Finland og Sverige drives markedsføring på det intemajonale marked med SAGA som varemerke for skandina­ viske kvalitetsskinn. Pelsdyrnæringens yrkesutøvere og deres organisa­ sjoner har måttet innrette seg på relativt hurtige og ofte store svingninger i priser, samtidig som nye markeder og nye produksjonskrav stiller økende krav til kapasitet, assortement, kvalitet og markedsføring. Pelsdyrnæringen har vært gjenstand for debatt om hvorvidt det er etisk forsvarlig å holde rovdyr i fan­ genskap for skinnets skyld. Ekstreme dyrevemaktivister har også gått til voldelige aksjoner mot pelsbutikker. Arbeidet med bedret dyrevelferd, bl.a. spørsmålet om burstørrelsen, pågår i næringens or­ ganisasjoner. Historikk. De første forsøk på oppdrett av pelsdyr i fann tok til i 1865 på vestkysten av Alaska med opp­ drett av blårev. 1866 ble det gjort forsøk på oppdrett av mink, mens oppdrett av sølvrev begynte 1887. De første sølvrever i Europa ble innført til Norge i 1913. Se også ►mink, ►pelsverk og ►rev. pelsflaggermus, annet og mindre brukt navn på ►skjermflygere. pelsmøll, Tinea pellionella, sommerfuglart i fa­ milien ekte møll (Tineidae). De er som sin nære slekt­ ning klesmøll (Tinea bisselliella), et vanlig skadedyr på ullstoffer og pelsverk. De opptil 10 mm lange lar­

12

vene oppholder seg i langstrakte rør som spinnes sammen av stoffet de lever på. De sleper rørene med seg (klesmøll-larvene fester dem til underlaget). Ut­ viklingstiden avhenger av temperaturen, vanligvis er det 2-3 generasjoner i året. pels- og fjærlus, populært kalt veit eller bitelus, Mallophaga, insektorden. Små, 0,5-10 mm, vingeløse insekter med flattrykt kropp, som minner om ekte lus, men har i motsetning til disse bitemunn, og hodet er bredere enn forkroppen. De er parasitter på pattedyr og særlig fugl, hvor de ernærer seg av hår, fjær og flass, enkelte også av blod. De er meget vertspesifikke. Ingen av dem går på mennesker. Ved masseopptreden kan enkelte arter virke helseskade­ lig på husdyr, f.eks. høns, hest, kveg, hund og katt. Systematikk. Omtrent 5000 arter er beskrevet; i Norge er hittil funnet 226 arter, men man antar at ytterligere om lag 300 kan finnes. De regnes oftest som en egen orden, men noen slår dem sammen med ekte lus til en felles orden. Se også Nøkkelbindets tabell Dyreriket. pelssau, sau som blir holdt for å produsere skinn til pelsverk. Av karakulsauen fra steppene i SentralAsia får man breitschwanzskinn og persianer. Den svenske gotlandssauen er grunnlaget for en norsk pelssauproduksjon. Norsk pelssau utgjør 2,5 % av søyene i sauekontrollen. Den ble dannet ved krys­ ning av svensk gotlandssau med blå og grå norsk spælsau. Avlen av norsk pelssau startet i 1960-årene. Dekkhårene på skinnene gir dem en viss pelskarakter, og det er ønskelig med ensfargede grå skinn med god lokk og glans i pelsen. Den norske pelssauen er fruktbar og har gode moregenskaper. pelssel, betegnelse på to slekter i familien øreseler; nordlige pelsseler, Callorhinus, og sørlige pelsseler, Arctocephalus. Pelsselene er polygame; og hannene er atskillig større enn hunnene, som regel 1,5-2 m lange mot hunnenes 1-1,5 m. Føden utgjø­ res for det meste av fisk, blekksprut og krepsdyr, men kan også omfatte pingviner. De er kjennetegnet ved en svært tett underpels, som til tider har vært sterkt ettertraktet. Alle artene av pelsseler har vært utsatt for hard beskatning, og mange av de sørlige pelsse­ lene har vært nær utryddelse; flere av artene regnes i dag for å være sårbare. Slekten Callorhinus omfatter bare én art, nordlig pelssel (Callorhinus ursinus), som er utbredt i det nordlige Stillehavet, fra Japanhavet og Okhotskhavet, gjennom Beringhavet og sørover langs NordAmerika til California. Denne arten har den tetteste, og dermed den mest verdifulle pelsen. De åtte artene av sørlig pelssel har en mer sørlig utbredelse, og er kjent fra Sørishavet, Søratlanteren, Sør-Amerika, Galapagosøyene, nedre California, Sør-Afrika, New Zealand og Australia. Av disse ar­ tene er det ►kerguelenpelsselen som har den tetteste og mest ettertraktede pelsen. pelsverk, klesplagg forarbeidet av skinn med hår eller dunkledning. Dyrefellen er menneskets eldste klesplagg. Gamle hulemalerier viser at Cro-Magnonmenneskene, som levde for 40 000-50 000 år siden, Pelsdyroppdrett. Avkom etter kombinasjon av for­ skjellige mutasjoner av rev.

brukte skinn til å kle seg i, sikkert som vern mot kul­ den. I Det gamle testamente er ordene kappe og fell identiske. De første kjente opplysninger om pels og pelshandel skriver seg fra Egypt, Palestina, Åssyria og Babylonia. På mange malerier av De hellige tre konger ser man at de bærer hermelinskåper, tegnet på høy verdighet. I de første tre hundreårene e.Kr. ble pelsverk båret av romerske patrisiere som tegn på stilling og rang. På slutten av 300-tallet ble pels­ verk alminnelig mote for romerske borgere. Særlig i middelalderen ble pelsverk flittig brukt, ikke bare som nødvendighetsartikkel, men i like stor ut­ strekning som smykke. Til daglig bruk ble skinn av katt, kanin og lam mest anvendt. I middelalderen var det nesten utelukkende menn som bar pels. Omkring midten av 1300-tallet begynte kvinnene for alvor å bære pelsverk. Pelshandel er kanskje verdens eldste næringsvei, og buntmakerfaget har en like lang historie. I nyere tid økte også etterspørselen etter pelsverk i Europa. Det viste seg at Amerika var et enormt viltreservoar. Franskmennene var først ute med oppkjøp av kana­ disk pelsverk, og da engelske ekspedisjoner fulgte etter i 1578, gikk allerede 150 franske skip i fast pelsfart. Da Hudson’s Bay i 1670 startet sine auksjoner med pelsskinn, ble London det naturlige midtpunkt for internasjonal omsetning særlig av rå uberedte skinn, mens Leipzig med sine pelsberederier og fargerier og kyndige buntmakere ble en viktig markeds­ plass for handel med foredlede skinn og halvfabri­ kata. I Russland ble de store pelsmarkeder i Arkhan­ gelsk og Nisjnij Novgorod etablert under Katarina 2s regjeringstid. Russiske ekspedisjoner drev fangst i arktiske strøk både av oter og arktisk rev. Da så Pribylov oppdaget øyene (Pribilof Islands) i Bering­ havet, hvor pelsselen kommer for å yngle, økte fang­ sten betydelig, og Russland utviklet seg til å bli en av verdens største pelsskinnleverandører. I Norge var skinnhandelen et livfullt og karakteris­ tisk innslag på de gamle markedsplasser Grundset, Kongsberg, Fagernes, Røros og Bossekop. Skinn var et viktig byttemiddel og også en slags verdimåler. Nå foregår så godt som all førstehåndsomsetning av pelsskinn på store internasjonale skinnauksjoner. For salg av skinn produsert eller fanget i Skandina­ via foregår auksjonene i Helsinki, København og Oslo, dessuten har skandinaviske organisasjoner for pelsdyroppdrett startet et auksjonsfirma i Hong Kong. Andre store skinnauksjoner finner sted i St. Petersburg, Leipzig, London, New York, Seattle og Toron­ to. Skinnene frembys alt vesentlig i rå uberedt stand, men for enkelte skinnsorters vedkommende beredt og farget, dels som halvfabrikata. Tilbud og etter­ spørsel samt farge, kvalitet og størrelse er avgjøren­ de faktorer for de priser som oppnås. Alt i 1911 kom det i stand en avtale mellom Stor­ britannia, Japan, Russland og USA om beskyttelse av den nordlige pelssel, og dermed fulgte fangstregulering. I de fleste land er det innført fangstregulering eller totalforbud mot fangst for å beskytte de dyrestammer som er blitt for hardt belastet. I Canada er det store reservater hvor beveren er under konti­ nuerlig observasjon og lisensiert fangst. I Russland, hvor det drives en regulert produksjon av sobel, har en begrenset beskatning vist seg å være nødvendig for at næringsgrunnlaget ikke skal svekkes. Det stadig stigende internasjonale behov og den sviktende tilgang på viltdyrskinn gjorde at man be­ gynte å eksperimentere med oppdrett av pelsdyr. Sølvrevavlen ble det første og meget spennende ka­ pittel i norsk pelsdyravls historie, og det viste seg snart at vi ikke hadde vanskeligheter med å hevde oss i konkurransen. Da så mutasjonen platinarev kom i slutten av 1930-årene, var grunnlaget lagt for en ny norsk næring. Den norske farmblårev regnes som den beste i verden. Det ble minkens hjemland USA som etter de epokegjørende resultater med mutasjonsrev i Norge først nyttiggjorde seg mutasjoner av mink i systematisk avl. Se også ►pelsdyroppdrett.

PELUSIUM

13

Pels- og fjærlus. Fjærlus fra rype. Uansett om det er skinn av ville dyr, husdyr eller farmproduserte dyr, vil et pelsskinns styrke først og sist være avhengig av hårets naturlige egenskaper. Dernest er det av den største viktighet at skinnet er flådd i den rette tidsperiode og tørket eller saltet kor­ rekt. Den etterfølgende pelsberedning er avgjørende for lærets smidighet og for at hårlagets naturlige egen­ skaper skal komme til sin fulle rett, ►pelsberedning. Den videre bearbeidelse av pelsskinnet hører under buntmakerens arbeidsområde. Pelsverkets anvendelse har skiftet gjennom tidene og følger i store trekk de klimatiske behov og mote­ bildet. Organisasjonene for pelsprodusenter deltar nå ikke bare med markedsføring av selve råvaren, men avholder også konkurranser for designere og motekunstnere om den beste og mest attraktive utforming av det ferdige produkt. Dagens pelsverk kan av flere grunner betegnes som et kunsthåndverksprodukt, og det stilles høye krav til alle som deltar i produksjo­ nen. I bl.a. Frankrike, Tyskland og USA finnes det spesielle skoler for videreutdannelse av håndverkere innenfor pelsfaget. Bekledningsplagg laget helt av pelsskinn og med pelshårene vendt ut, ble lansert i 1850-årene av parisskredderen Jacques Doucet. Nå er pelsverk allment brukt både til hverdag og til fest, også av de yngre generasjoner. Dette har ført til økt etterspørsel også etter rimeligere typer, og en rasjona­ lisering i fremstillingen. Skinnsorter eller små styk­ ker av pelsskinn som tidligere hadde en begrenset anvendelse fordi de var f.eks. tunge, grove, stygge i fargen, for små restestykker eller kanskje bundet til tradisjonell bruksmåte, forarbeides nå til tidsmessig pelsverk1. Land med rikelig tilgang på håndverkere og billig arbeidskraft, f.eks. Hellas, Hong Kong, Korea m.fl., har fremstått som store leverandører av ferdig forarbeidede varer. En meget stor del av det ferdige pels­ verk som nå omsettes i Norge, er fremstilt i utlandet. Vår egen buntmakerproduksjon har gått sterkt tilba­ ke, men buntmakeren er fremdeles spesialisten som ikke bare selger ferdig forarbeidede gjenstander, men som fortsatt syr etter mål, reparerer, pleier og oppbe­ varer pelsen. Vanligvis omtales de respektive skinnsorter med sine korrekte zoologiske navn, kanskje med under­ tittel for å angi fra hvilket land eller distrikt de kom­ mer. For noen skinnsorters vedkommende benyttes imidlertid fremdeles betegnelser som kan spores langt tilbake i pelsfagets historie. Markedsførtngsnavn er i noen tilfeller innført, særlig av pelsdyrfarmemes organisasjoner. Betegnelser som SAGA benyttes for mink og rev produsert i Skandinavia, EMBA-mink står for mutasjonstyper av mink oppdrettet hos med­ lemmer av Mutation Mink Breeders Association i USA, mens persianerskinn fra Sørvest-Afrika (Na­ mibia) selges under betegnelsen SwakarafSowr/? West African Karakul). Markedsføringsnavnene borger til en viss grad også for kvalitet. Den høyst nødvendige fredning, dels sterk begrens­ ning av fangst på ville dyr, har ført til en betydelig økning i farmskinnproduksjonen. Bestemmelser om fellings- og omsetningsforbud i henhold til interna­ sjonal avtale er vedtatt av de fleste land og overvå­ kes i Norge av Direktoratet for Naturforvaltning i Trondheim.

Av de mer kjente skinnsorter som anvendes til pels­ verk produseres følgende også i farm og i et betyde­ lig antall: chinchilla, ilder, mink, mårhund, nutria og rev, dessuten persianer og breitschwanz, som utgjør en egen del innen husdyrproduksjonen. Av skinn el­ ler huder fra husdyr kan nevnes: hest og føll, geit og kidd, kanin, katt, ku og kalv foruten sau og lam. Pelsskinn fra ville dyr benyttes i stadig mindre grad til pelsverk. Årsaken er ikke bare fredningsbestem­ melser og fangstbegrensninger, men også en økende forståelse blant forbrukerne for bevaring av viltbestanden. Av pelsskinn fra ville dyr som fremdeles brukes til pelsverk kan nevnes: bisam, bever, ekorn (gråverk), hamster, hare, kanin, muldvarp, murmeldyr, mårhund (tanuki), nutria, opossum, røiskatt (her­ melin), skunk, vaskebjøm, ulv, coyote. Fangst av sel var inntil for få år siden en betydelig næringsvei, og selskinn ble meget benyttet bl.a. til pelsverk. Nå gjel­ der også strenge fangstbegrensninger for sel, se ►se­ ler og ►selfangst. Absolutt fangst- og omsetnings­ forbud gjelder bl.a. for aper, isbjørn, gepard (cheetah), chinchilla, jaguar, leopard og snøleopard, oter, ozelot, enkelte ulve- og revearter. Pelsskinnet er et naturprodukt, det krever håndverks­ messig behandling, og det ferdige pelsverket vil som regel være relativt kostbart. Varigheten er i stor grad avhengig av hensynsfull bruk og pleie. Høye tempe­ raturer, sterkt sollys, fuktig luft eller regn, tett sam­ menpakket eller mangelfull opphenging kan fort virke skadelig både for hårlag og lær foruten at pelsmøll og pelsklanner kan forårsake betydelige skader. Den beste og sikreste oppbevaringen av pelsverk over lengre perioder er ved romtemperatur +2,5- +6 °C og ved 60-80 % relativ fuktighet. Kjemiske møllmidler kan benyttes med forsiktighet, men bør helst ikke komme i direkte berøring med pelsverket. LB peltaster (gr. peltastai), i oldtiden betegnelse for gresk lett infanteri; fotfolk, væpnet med lette, små, runde skjold (pelte), fem fot langt spyd, sverd og kastespyd, mer lettbevegelig enn det tungt væpnede fotfolk, hoplittene. Peltier [peltje], Jean Charles Athanase, 1785-1845, fransk urmaker, fysiker og meteorolog. Viktige ar­ beider innen termoelektrisitet, oppdaget 1834 feno­ menet som etter ham blir kalt peltiereffekten. peltiereffekt [peltje-], termoelektrisk effekt opp­ daget av J. C. Peltier 1834. Når det sendes strøm gjen­ nom to forskjellige metaller som er i kontakt med hverandre, vil kontaktstedet oppvarmes eller avkjø­ les. Effekten er den motsatte av seebeckeffekten og kalles også reversert seebeckeffekt. Siden strøm og­ så gir oppvarming pga. resistans, og denne oppvar­ mingen øker proporsjonalt med kvadratet av strøm­ men, mens oppvarming pga. peltiereffekten øker pro­ porsjonalt med strømmen, blir peltiereffekten særlig merkbar ved små strømmer. Årsak. Peltiereffekten skyldes at ladningsbæreme som går gjennom kontaktflaten, passerer et potensialsprang og derfor mottar eller avgir energi. Avgitt energi finnes igjen som varme. Varmemengden er lik produktet av strømmen som går fra stoff A til B og en størrelse tcab, som kalles peltierkoeffisienten. Den­ ne er avhengig av de to stoffene og av temperaturen i kontaktstedet. Når strømmen skifter retning, skifter peltierkoeffisienten fortegn kab = -kba, og man får oppvarming der man før hadde avkjøling og omvendt. Betydning. For metaller er peltiereffekten så liten at den er uten praktisk betydning, men for enkelte halvledere blir den så stor at den kan brukes til kjø­ ling, spesielt ved nedkjøling av små volumer eller i apparater som skal arbeide lydløst. Best virkning er oppnådd med sammensatte halvledere som f.eks. vismut-tellurid Bi2Te„ som bl.a. brukes i elementer for nedkjøling av elektronisk utstyr og preparater for mikroskopi, og i detektorer for infrarød stråling. Et enkelt element kan gi nedkjøling med temperatur­ forskjell mellom det varme og det kalde loddepunktet på opptil 40 °C. Ved kaskadekobling av 3-4 trinn kan temperaturforskjellen bli ca. 80-100 °C.

Pelsverk. A) Italia, 1400-tallet. Ung mann i korter­ met vams kantet med hermelin. B) Frankrike, ca. 1790. Kvinne i fløyelscape foret og kantet med mårskinn. Muffe av mår og hermelin. C) Frankrike, ca. 1910. Fløyel aftencape kantet med hvitrev. D) Polarantrekk benyttet av Amundsen og Ellsworth ved den første flyekspedisjonen til Nordpolen i 1925. Reinskinnsanorakk kantet med rev, bukse av isbjørnskinn, fottøy av reinskinn foret med lam og votter av reinskinn foret med pels.

Utnyttelse. Det er utviklet materialer og apparatkombinasjoner som øker muligheten for å benytte peltiereffekt i varmepumper for oppvarmingsformål. Nye termoelementmaterialer med stor termokraft, lav varmekonduktans og meget liten kontaktresistans i det kalde loddepunktet skal kunne gi en effektfaktor på ca. 3 ved temperaturdifferens 20 °C og ca. 2,0 ved 30 °C. Anleggskostnadene er fremdeles høye. Peltonen, Juhani, f. 12. mai 1941, finsk forfatter. Han har bl.a. utgitt romaner, skuespill og lyrikk, og har skrevet dramatiske arbeider for radio og fjern­ syn. peltonturbin, turbin hvor vannet spruter fritt fra en eller flere dyser.mot løpehjulet, som er forsynt med skålformede skovler. Den vanligste turbin i nor­ ske kraftverk med store fallhøyder, utviklet i 1880årene av amerikaneren Lester Allen Pelton. Se ►vannkraftmaskiner. Illustrasjon, se s. 14. Peltura, utdødd leddyrslekt i klassen trilobitten Artene er bare få cm lange, men kan forekomme i store mengder. Viktige ledefossiler fra sen kambri­ um. Best kjent fra Skandinavias alunskiferlag. Pelusium (lat., gr. Pelusion), i dag Tell al-Farama, gammel egyptisk havneby i østlige del av Nildeltaet, ved en nå forlengst uttørket arm av Nilen, ca. 32 km sørøst for Port Said og 5 km fra kysten, i det nordvestlige Sinai. Byen var nøkkelen til Egypt

PELVEOPERITONITT

Peltonturbin

mot øst og derfor sterkt befestet. Her seiret perserkongen Kambyses over egypterne 525 f.Kr., og Egypt kom under persisk herredømme. De nåværende rui­ ner er fra romertiden. pelveoperitonitt (av lat. ‘bekken’, ‘bukhinne’ og -itt), betennelse i bukhinnen i det lille bekken, ofte av kronisk natur. Pelveoperitonitt er som regel opp­ stått fra en betennelse i egglederne (salpingitt) eller er en følgetilstand etter infeksjon i tilslutning til fød­ sel eller abort. Pelveoperitonitt fører ofte til lukking av egglederne og derigjennom til varig sterilitet. Pelvoux [pelvu], Massifdu, fjellområde i Frankri­ ke, i Alpene, departementene Isére og Hautes-Alpes. Flere topper over 4000 m o.h.; høyest er Barre des Écrins, 4103 m o.h. pelzelngaselle, Gazella dorcas pelzelni, under­ art av ►dorkasgaselle, partået klovdyrart i oksefamilien. En liten gåselle med ensfarget rødlig gulbrun pels på ryggsiden. Hornene er ganske korte og spri­ kende. Forekommer i tørre lavlandsområder med buskvegetasjon. Utbredt nær kysten i det nordlige Somalia. Utrydningstruet. Pemba, øy i Indiske hav, 50 km nordøst for Zanzi­ bar; 906 km2 med 314 000 innb. (1994). Utførsel av kryddernellik og kopra. Tilhører Tanzania. Pembroke [pembruk]. 1. By i Storbritannia, sørvestlige Wales, Dyfed, ved Milford Haven; 15 600 innb. (1981). Handel, turist­ trafikk. Oljehavn, petroleumsraffineri. Ruiner av en borg fra 1090. Pembroke Dock var 1814—1926 marineverft, 1931-59 marineflystasjon. 2. Pembrokeshire, til 1974 grevskap i Wales, nå del av grevskapet Dyfed. Pembroke [pembruk], engelske adelstitler. Jarledømmet Pembroke i det sørvestlige Wales ble opp­ rettet 1138 og gitt til Gilbert de Clare (død ca. 1148). Ved hans sønns død 1176 ble William Marshall (død 1219) utnevnt til earl of Pembroke. Hans fem sønner var deretter i tur og orden jarler, men alle døde uten barn; ved den sistes død 1245 ble jarledømmet inn­ dratt under kronen, og 1295 ble kong Henrik 3s halv­ bror William de Valence (død 1296), som var gift med en datterdatter av William Marshall, anerkjent som earl of Pembroke. Deres sønn døde som den siste mann av denne linje 1324. Hans grandnevø Laurence (1320-48), lord Hastings, ble anerkjent som jarl 1339, men tittelen døde ut på ny med hans søn­ nesønn 1389. Kong Henrik 4s sønn Humphrey (13901447) fikk 1414 titlene duke of Gloucester og earl of Pembroke. Ved hans død gikk titlene i arv til slekten de la Pole, men de ble inndratt igjen 1450. 1452 ble jarledømmet gitt til kong Henrik 6s halv­ bror, Jasper Tudor (1431 -95), men det ble fratatt ham igjen 1461. Sir William Herbert (1423-69) ble 1468 utnevnt til earl of Pembroke, men hans sønn fikk 1479 i stedet jarledømmet Huntingdon i bytte for Pem­

14

broke, som 1485 ble gitt tilbake til Jasper Tudor. Han døde barnløs, og dronning Anne Boleyn (1507-36) ble 1532 utnevnt til marchioness of Pembroke. Jar­ ledømmet ble 1551 gjenopprettet for Sir William Herbert (1506-70), hvis far var en utenomekteskapelig sønn av Sir William Herbert, den tidligere earl of Pembroke (fra 1468). Tittelen har siden tilhørt hans etterslekt, og siden 1605 er den kombinert med ver­ digheten som earl of Montgomery. Den nåværende, 17. earl of Pembroke and Montgomery eier slottet Wilton House nær Salisbury, med store kunstsam­ linger og et gods på 56 000 daa. William Marshall, Earl of Pembroke, ca. 11461219, engelsk ridder og regent. 1183-87 deltok han i korstog til Jerusalem. Han ble senere rådgiver for Johan uten land og støttet kongen i striden mot baro­ nene. Etter kongens død 1216 fortsatte han kampen som regent under Henrik 3s mindreårighet, og besei­ ret også baronenes franske støtte, kong Ludvig 8, men gav baronene amnesti. Pemex, Petroleos Mexicanos, meksikansk statlig oljeselskap, opprettet 1938. Produserer, distribuerer og markedsfører petroleum og petroleumsprodukter. Pemex tar hånd om all meksikansk olje og ble etter rike funn i første halvdel av 1970?årene en av ver­ dens største oljeprodusenter. Omsetningen 1996 til­ svarte 28,4 mrd. amerikanske dollar; 120 900 ansat­ te. pemfigus (til gr. ‘blære’), hudsykdom som viser seg ved dannelsen av store blærer. Behandles med kortison og lignende preparater. pemmikan (eng. pemican, eg. et indiansk ord: pimmikkan, til pimij, ‘fett’), opprinnelig indiansk kjøttkonserv, urgammel i Nord-Amerika, nå også delvis fabrikkmessig fremstilt til turbruk (en blanding av tørket oksekjøtt, oksetalg og forskjellige stivelseseller sukkerholdige stoffer). Indianerne fremstilte den av bøffelkjøtt, som ble skåret opp i strimler. Disse ble grundig lufttørket, knust og malt sammen med bøffelfett til en fast deig, for så å bli stappet i skinn­ sekker og igjen tørket. Pemmikan er meget holdbar og næringsrik, og har særlig vært brukt som proviant på ekspedisjoner og reiser, da det er lite plasskreven­ de i forhold til næringsinnholdet. Penang, Pulau Pinang, delstat i Malaysia, på nordvestkysten av Malayahalvøya, ved Malakkastredet; 1031 km2 med 1 197 800 innb. (1995), 1162 per km2. Hovedstad: Georgetown. Befolkningen består av 53 % kinesere, 35 % malayer og 11 % indere. 81 % bor i byer. Delstaten omfatter øya Penang (Pulau Pinang, 293 km2 med 518 400 innb. 1991) og fastlandsdelen Seberang Prai (også kalt Province Wel­ lesley, 738 km2 med 546 700 innb. 1991). Penang har til forskjell fra de fleste andre malaysiske delsta­ ter ikke noen sultan som statsoverhode. Det dyrkes ris, gummi, kokosnøtter, frukter, nelliker og ananas. Industrien er under sterk utbygging, men handel og turisme er viktigste næringsveien Universitet fra 1969. Penang er et samferdselsmessig knutepunkt med viktig havn, internasjonal luft­ havn og jernbaneforbindelse til Kuala Lumpur og til Hat Yai (Thailand). En av verdens lengste broer knyt­ ter øya Penang til fastlandet. Historikk. Øya Penang ble avstått til det britiske East India Company av sultanen av Kedah 1786 (fastlandsdelen Seberang Prai i år 1800) etter løfter om beskyttelse. Områdene ble sammen med bl.a. Melaka og Singapore styrt som en del av kronkolonien Straits Settlements frem til den japanske okkupasjo­ nen 1941. Penang etterfulgte Melaka som viktigste handelsby ved Malakkastredet, men den ble senere selv liggende under i konkurransen med Singapore. Etter frigjøringen 1945 ble Penang forent med det resterende av Malaya, og inngikk som delstat i Malaya-føderasjonen ved dens opprettelse 1948. Penarol [penjarål], Club Atlético, fotballklubb fra Uruguay, stiftet 1891 i Montevideo. Sør-amerikansk mester 1960, 1961, 1966, 1982 og 1987, uoffisiell verdensmester for klubblag 1961, 1966, 1982. Se­

riemester i hjemlandet 42 ganger, cupmester 5 gan­ ger (t.o.m. 1997). Drakt: svart og gul vertikalt stripet trøye, svart bukse. Bane: Estadio Centenario, Mon­ tevideo. penater (lat.pemfres, av penus, ‘forrådskammer’), romerske husguder som beskyttet hjemmet og fami­ lien og sørget for dens velstand. De ble dyrket ved husets ame, ofte i forbindelse med Vesta og larene. Også staten hadde sine penater. Penck, A. R., eg. Ralf Winkler, f. 1939, tysk bil­ ledkunstner, født i Dresden. I 1965 utviklet han et eget formspråk, bygd opp av strekfigurer, og bildene kan minne om bametegninger eller primitiv kunst. I 1970 fikk han kontakt med vestlige avantgardekunstnere, og ble snart en av de sentrale og toneangivende skikkelser i den nyfigurative, ekspressive retningen som preget store deler av vesteuropeisk og ameri­ kansk kunst i 1980-årene. Pencz [pents], Georg, ca. 1500-50, tysk maler og grafiker fra Niimberg, sannsynligvis elev av Albrecht Diirer. Hans malerier røper innflytelse fra Venezia og manieristene, bl.a. Giulio Romano, i takdekorasjonen med Faéthons fall i Hirschvogelhaus i Niimberg. Mest personlig er han i sine religiøse stikk. pendant [pagdaij] (av fr. ‘henge’; oppr. opphengt maleri), motstykke, sidestykke; hengesmykke, anheng. pende, folkegruppe i den sørvestre delen av Kon­ go (Zaire); teller (1997) anslagsvis 450 000. De de­ les gjeme opp i to undergrupper, pende kasai og pen­ de kwango, etter de to elvene de bor ved. Tradisjo­ nell hovednæring er jordbruk, supplert med jakt og fiske. Pende har en rik tradisjon som kunsthåndver­ kere, og er særlig kjent for sine masker, figurer, smedarbeider og rafiavevnader. pendel (av lat. ‘hengende’). 1. (fys.). Tyngdependel. Et legeme som kan svinge regelmessig omkring en likevektsstilling på grunn av tyngdens påvirkning, kalles en tyngdependel. Den svinger om en fast akse som ligger høyere enn lege­ mets tyngdepunkt. En idealisert pendel hvor man ten­ ker seg all masse samlet i et punkt og som er opp­ hengt i en vektløs tråd, kalles en matematiske pen­ del. En god tilnærmelse til dette er en liten blykule som henger i en tynn, lett tråd. Pendelens lengde er avstanden fra aksen, opphengningspunktet, til tyng­ depunktet. Når pendelen er i ro, er tyngdepunktet loddrett under aksen. Når pendelen svinger, beveger tyngdepunktet seg i en sirkelbue. Svingningens stør­ ste utslag til en av sidene kalles amplituden. For ut­ slag mindre enn 5° gjelder med god tilnærmelse for den matematiske pendelen og også for den enkle blykulependelen at svingetiden. T = 2tc fl/g hvor l er pendelens lengde og g er tyngdens akselerasjon. Svingetiden er uavhengig av amplituden (isokrone svingninger) og av pendelens masse. Formelen viser at pendelen kan brukes som tidsmåler og for bestem­ melse av tyngdens akselerasjon. Svingetiden regnes for en hel svingning, f.eks. fra pendelen er i en ytterstilling og til den er tilbake i samme ytterstilling. Alle virkelige pendler kalles fysiske pendler. Leng­ den regnes da fra aksen til legemets tyngdepunkt, og svingetiden er, foruten av lengden, også bestemt av massen og hvorledes massen er fordelt. Den ballistiske pendel er en sandkasse som henger i en kraftig pendelstang. Når et prosjektil blir skutt inn i kassen, kan man av pendelens utslag beregne prosjektilets fart. Elastisk pendel. Et legeme som kan svinge regel­ messig omkring en likevektsstilling på grunn av ba­ re elastiske krefter, kalles en elastisk pendel. En en­ kel form for en slik pendel er et lodd som henger i en skruefjær av stål. Svingetiden for en slik pendel er T = 2it fm/k , hvor m er massen av loddet, og k er stivheten i fjæren. Denne formelen gjelder også for store svingeutslag. Svingetiden for en elastisk pendel er uavhengig av tyngdekraften. Det er bare elastisiteten i fjæren som

PENGEMARKED

15

under hvert utslag trekker loddet tilbake til likevektsstillingen. Et legeme som henger i en metalltråd, kan utføre dreiesvingninger. Det kalles en torsjonspendel. HO 2. Pendler brukes ofte i forbindelse med utøvelse av spiritistiske seanser, og til å påvise såkalt jord­ stråling i grunnen (se ►magnetisme), malmer og ed­ le metaller i fjellet eller sykdom hos dyr og mennes­ ker. Svært små og gjentatte bevegelser med hånden kan påvirke pendelens bevegelse dramatisk, og uli­ ke observasjoner eller tanker kan derfor føre til at utøveren - bevisst eller ubevisst - påvirker pendelen til å gi det svar eller signal som man ønsker eller forventer, jfr. ►ønskekvist. Pendelikon, Penteli, fjell i Hellas, Attika, nord­ øst for Athen, 1109 m o.h. Forekomster av fin, hvit (pentelisk) marmor, som ble brukt til spesielle prakt­ bygg i det gamle Athen. pendelkjøring, kjøresystem med en gjennomgå­ ende rute, istedenfor to som går i motsatt retning ut fra samme sentrum. pendelknuser, tung støpestålpendel opphengt i en roterende aksel. Ved rotasjonen slynges pendelen av sentrifugalkraften ut mot den omgivende støpestålkransen og knuser det materialet som er anbrakt der. pendelur, ur hvor en tyngdependel (se ►pendel) brukes til å regulere gangen. Det første pendelur ble konstruert av C. Huyghens i 1656. Man ser av for­ melen for svingetiden, at når lengden av pendelen er praktisk talt en meter, blir tiden for en svingning fra den ene siden til den andre ett sekund, en sekundpendel. Men en pendel er også temperaturavhengig. Når temperaturen stiger, vil en fysisk pendel utvide seg, bli lengre og svinge langsommere. Kompensasjonspendel i pendelur ble tidligere delvis fylt med kvikksølv, som også utvidet seg med stigende tem­ peratur og dermed holdt tyngdepunktet i samme av­ stand fra aksen og gjorde svingetiden uavhengig av temperaturen. Pendler laget av invarstål utvider seg ikke merkbart ved oppvarming. En elastisk pendel kan også brukes som gangregulator, og er særlig blitt brukt i armbåndsur og vekkeur. Fjæren er formet som en spiral, og det svingende legemet har fonn som et hjul, «uroa». Torsjonspendler er også blitt brukt i ur. Se ►ur. pendentiv (av fr., fra lat. ‘henge’), arkitektonisk element som formidler overgangen mellom et firkan­ tet eller polygonalt rom og en kuppel. Pendentiv har nærmest form som et sfærisk triangel hvis spiss går ned i et av rommets hjørner. Penderecki [-etski], Krzysztof, f. 1933, polsk kom­ ponist. Har siden 1960-årene etablert seg som en av de fremste samtidskomponistene. Han har også vært aktiv som pedagog i Polen, Tyskland og USA; pro­ fessor ved Yale University 1973-78; 1972-87 rektor for musikkhøyskolen i Krakow. Med utgangspunkt i en skrivemåte påvirket av Pierre Boulez utviklet Penderecki sin egen stil, som er ka­ rakterisert av en tett og ekspressiv strykerklang; det­ te kommer til uttrykk i bl.a. Trenos for 52 strykere (1960), Anaklasis for strykere og slagverk (1960) og Fluorescences for orkester (1962). Han drev samti­ dig med studier innen elektronisk musikk, som gav seg utslag bl.a. i verkene Psalmus (1961) og Kanon for strykere og lydbånd (1962). Vokalmusikken står også sentralt i hans produksjon, der han på en virk­ ningsfull måte har overført sin skrivemåte for stry­ kere til kor. Flere av de vokale hovedverkene er bygd over reli­ giøse tekster, som Stabat mater (1962), senere inn­ lemmet i Lukaspasjonen (1966), og påskemessen Utrenja (1970). Andre verker omfatter operaene Djevlene i Loudun (1969), Paradise Lost (1979) og Ubu Rex (1991), Lacrimosa for sopran, kor og or­ kester (1980), Polish Requiem (1980-84), strykekvar­ tetten Der unterbrochene Gedanke (1988) og fløytekonsert (1992-93).

Pendel. Tyngden P av loddet (massepunktet) i en matematisk pendel kan tenkes erstattet av en kraft F, som trekker loddet mot likevektsstillingen, og en kraft S, som trekker loddet i pendelsnora. Når lod­ det passerer likevektsstillingen loddrett under opphengningspunktet, er kraften F lik null, men loddet har fart og fortsetter mot motsatt side. Loddet blir nå påvirket av en kraft som er rettet mot bevegel­ sen, og som vokser med utslaget. Til slutt stopper loddet og begynner å bevege seg innover mot like­ vektsstillingen igjen. Pendelens svingetid er uav­ hengig av pendelens masse (tyngde) og av utslag­ enes størrelse, såfremt de er små. Svingningene er isokrone. pendler (til pendel), arbeidstager med bosted i én kommune og arbeidssted i en annen (dagpendler, ukependler). pendling (elektr.), svingninger som kan oppstå mellom synkronmaskiner (se ►dempevikling), eller hele samkjørende kraftforsyningsnett. Pendling i samkjøringsnett kan lett oppstå hvis nettet har svake linjeforbindelser i forhold til de maskinytelser som er knyttet sammen, slik at den synkroniserende kraft blir forholdsvis liten. Dette medfører lengre svingtider (typisk 2,2-2,7 s) enn når en enkelt maskin pend­ ler mot et for øvrig stabilt nett (typisk svingtid 1 s). Pendling kan initieres av en mindre lastendring el.l. og vokse i amplitude inntil linjer eller maskiner fal­ ler ut som følge av overlast, hvis det ikke i tide blir foretatt hensiktsmessige utkoblinger. Tendens til pendling kan motvirkes ved spesiell tilpasning av kraftverkenes reguleringsutstyr. Penedés, vindistrikt i Cataluna, Spania. Kjent både for produksjonen av musserende vin (Cava) og røde og hvite stille viner. Spesielt har produsenten Miguel Torres gjort distriktet kjent. Peneios, Pinios, to elver i Hellas. 1. Tidligere Salamvria, kommer fra Pindos, renner over Thessaliasletta og gjennom Tempedalen og munner ut i Salonikibukta, 205 km lang. 2. Tidligere Gastouni, kommer fra Erymanthosfjellene på Peloponnes, renner forbi ruinene av Pylos og Elis og munner ut i Joniske hav 25 km nord for Pyrgos, 70 km lang. Penelopeia eller Penelope, gresk sagnfigur, Ikarios’ datter, Odyssevs’ hustru, mor til Telemakhos. I Odysseen skildres særlig Penalopeias kamp for å unngå det nye giftermålet som de påtrengende friere ville tvinge henne til, da man i 20 år ikke hadde hørt fra Odyssevs. Hun var gjennom tidene forbildet på den rettskafne husfrue og trofaste hustru. peneplan (av lat. ‘nesten’ og plan), et nær plant landområde, dannet ved forvitring og erosjon gjen­ nom lange tidsrom. I Norge synes mesteparten av landet å ha vært en plan erosjonsflate da havet treng­ te inn over landet i begynnelsen av kambrium for

545 mill, år siden. Dette subkambriske peneplan er senere blottlagt ved erosjon, for eksempel på sentra­ le deler av Hardangervidda. Et yngre peneplan er bare bevart som rester, som i enkelte områder kan gjen­ kjennes i flate eller avrundede fjelltopper med om­ trent samme høyde, se ►paleisk overflate. penetrans (av lat.), eg. gjennomtrengning, bru­ kes i genetikken. Dersom individer eller organismer som bærer et bestemt arveanlegg (allel) i et genpar, alle fremviser en egenskap bestemt av dette, sies at allelet har full penetrans. Ved redusert penetrans av et arveanlegg vil ikke alle dets bærere vise egenska­ pen. Dette er aktuelt særlig for dominant arv, der re­ dusert penetrans betyr at egenskapen kan «hoppe over» en generasjon. penetrasjon (av lat.), gjennomtrengning, innheng­ ning. (tekn.). Mål for hardheten, konsistensen, av smørefett og bitumen (asfalt). Angir det antall tiendedels millimeter som en kjegle eller nål trenger inn i stof­ fet ved en standardisert prøvemetode. penetrere (av lat.), trenge inn i, trenge igjennom, penetrert pukk, asfaltdekke som består av et ensgradert åpent pukklag som avbindes ved påsprøyting av et bituminøst bindemiddel og avstrøs med finpukk eller en asfaltmasse. Avstrøingsmaterialet valses ned i det penetrerte pukklaget så dette forkiles og blir stabilt. Penetrert pukk anvendes som bærelag. Se ►asfaltdekker. Peng Dehuai, 1898-74, kinesisk offiser og poli­ tiker. Øverstkommanderende for de kinesiske styr­ ker i Korea 1950-53; ledet den kinesiske delegasjon under våpenstillstandsforhandlingene. Han ble for­ svarsminister 1954, utnevnt til marskalk og medlem av politbyrået. Gikk av som forsvarsminister 1959 etter å ha kritisert Maos økonomiske politikk. Arres­ tert og fratatt sine verv under kulturrevolusjonen. Rehabilitert 1978. pengefalsk, ettergjøring, forfalskning av gangbare penger. Med fengsel i minst 3 år straffes den som ettergjør gangbare penger i hensikt å gi dem ut eller i samme hensikt anskaffer ettergjorte penger (straf­ feloven av 1902 § 174). Filing eller klipping av pen­ gestykker straffes med’fengsel inntil 8 år. Den som gir ut som ekte ettergjorte eller forfalskede penger, straffes med fengsel inntil 10 år. Dersom vedkom­ mende selv i god tro har mottatt pengene, er straffen bøter eller fengsel inntil 6 måneder (§ 176). pengehusholdning, økonomi basert på at vareog tjenestebyttet foregår med penger som mellom­ ledd. Motsatt: naturalhusholdning. Pengelotteri, Det norske, statlig lotteri opprettet ved lov av 2. mai 1912 med første trekning 1913. Fra starten administrert av Den norske Creditbank, fra 1985 av Nordlandsbanken og fra 1995 av Norsk Tipping A/S. Omfatter fra 1988 også Flax-lotteriet, et såkalt skrapelotteri. Begge lotteriformer reguleres av lov av 4. juni 1976 med Finansdepartementet som ansvarlig myndighet, og ledes av et regjeringsopp­ nevnt styre på tre personer. Det tradisjonelle lotteriet var innstilt 1995-96 etter synkende omsetning, men relansert 1997 med førstepremie 1 mill, kr ("månedli­ ge trekninger). I Flax fremkommer eventuell gevinst hvis tre like tall eller symboler avdekkes på loddet, førstepremie 500 000 kr. Halvparten av omsetningen i Pengelotteriet utbetales i premier, overskuddet til­ faller statskassen, fra 1999 øremerket idrett, kultur og forskning. Omsetning 1996 (bare Flax): 635 mill, kr. pengemarked, marked for kortsiktige fordringer på store beløp. De viktigste instrumentene i pengemarkedet er interbankinnskudd (en plassering en bank gjør i en annen bank), særinnskudd i bank, innlån i finansieringsselskap, sertifikater (omsettelige verdi­ papirer med løpetid inntil 12 måneder), markedslån og valutaswapper. Ved en valutaswap kan en bank skaffe seg norske kroner ved å selge utenlandsk valuta til en annen bank

PENGEMARKEDSFOND

til dagens kurs og samtidig avtale å kjøpe valutaen tilbake på et fremtidig tidspunkt (f.eks. tre måneder) til en bestemt kurs. Swapmarkedet, også kalt eurokronemarkedet, er den mest utviklede del av det nor­ ske pengemarkedet. Renten i dette markedet brukes derfor som en referanse for rentenivået i pengemar­ kedet. Viktige aktører i pengemarkedet er staten og Fol­ ketrygdfondet, banker og andre finansinstitusjoner, kommuner og fylkeskommuner og store foretak. Pengemarkedets oppgave er å knytte forbindelse mellom aktører som midlertidig har ledige midler og aktører som har et kortsiktig finansieringsbehov. pengemarkedsfond, rentefond, virksomhet som mottar kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av per­ soner og som plasserer de mottatte beløp i sertifika­ ter og andre pengemarkedsinstrumenter. Gjennom pengemarkedsfond kan også personer med små spa­ rebeløp få muligheter til å oppnå en høyere renteavkastning enn ved tradisjonelle bankinnskudd. Pengemarkedsfondene i Norge hadde ved utgangen av 1996 en samlet forvaltningskapital på 19 mrd. kr. penge- og kredittpolitikk, offentlige tiltak med sikte på å påvirke penge- og kredittforholdene i lan­ det. Viktige virkemidler er diskontopolitikken, seddelbankens kjøp og salg av obligasjoner og sertifi­ kater, av utenlandsk valuta, statens lånetransaksjo­ ner, likviditetsreservebestemmelser, plikt for finans­ institusjonene til å plassere midler i obligasjoner, di­ rekte utlånsregulering, kontroll med opptak av nye obligasjonslån, direkte renteregulering, valutaregu­ lering og regulering av forbrukskreditter. Videre kan etablepng av statsbanker være et hjelpemiddel. I de fleste land samarbeider finansdepartementet og seddelbanken om penge- og kredittpolitikk. En viktig oppgave er å påvirke den kredittfmansierte etterspørselen etter varer og tjenester. På den ene siden er oppgaven å sørge for at den samlede etter­ spørsel etter varer og tjenester er stor nok til at alle produktive resurser kan tas i bruk. På den andre si­ den må det sørges for at etterspørselen ikke blir så stor at det inntrer uønsket prisstigning og/eller et for stort underskudd i utenriksregnskapet. Myndighete­ ne må sørge for at den samlede etterspørsel etter va­ rer og tjenester ikke bli større enn verdien (målt i uforandrede priser) av det som kan produseres med den tilgjengelige tilgang på produktive resurser. Når myndighetene skal påvirke den samlede etter­ spørsel, kan de bruke dels finanspolitiske, dels pen­ ge- og kredittpolitiske virkemidler. I mange år var penge- og kredittpolitikken i Norge hovedsakelig basert på kredittreguleringsloven av 25. juni 1965, som hjemler bruk av en rekke virkemidler som regu­ lerer finansinstitusjonenes disposisjoner og derved også tar sikte på å påvirke sammensetningen av kre­ ditten. Det ble bl.a. kanalisert midler til visse sekto­ rer ved hjelp av obligasjonslånkontrollen, statsbanksystemet og plasseringsplikten. Myndighetene for­ søkte å holde rentenivået lavere enn det som ville gitt likevekt på kredittmarkedet. Derved ble etter­ spørselen etter kreditt større enn tilgangen, og dette førte til kredittrasjonering. Fra midten av 1980-årene foregikk en omlegging av penge- og kredittpoli­ tikken med større vekt på markedsorienterte virke­ midler (markedsoperasjoner og Norges Banks valu­ tatransaksjoner) og mindre vekt på direkte regule­ ringer. Det blir i 1990-årene først og fremst lagt vekt på pengepolitikkens virkninger på renter og valutakur­ ser. I de senere år har hovedmålet for norsk penge­ politikk vært å oppnå stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer. PM penger (norrønt lån fra angelsaksisk), alminnelig godtatte betalingsmidler; har også som funksjon å virke som verdimåler og verdioppbevaringsmiddel. Pengebegrepet kan avgrenses til å omfatte lovlige betalingsmidler (eng. legal tender); disse pengene er tvungent eller frigjørende betalingsmiddel, fordi man kan gjøre opp forfallen gjeld ved å betale med dem.

16

.(vøngl. SDJajcjl. beti 22. tnbcværenbe 2(^1695/ Sororbittncj Ijaver labct tiogaac/aiiijaacnbc vifte ©ebbckr / font i ftctcu for bare 'pcnqc fielbg ubi J?atiéKon

Penger. Øverst: Myntfra Olav den helliges tid. Den ble funnet under gulvet i Stein kirke på Ringerike. Innskriften: ONLAFR NORMANORU, d.e. Rex Normanorum (Olav, nordmennenes konge). - Ne­ derst: Den første norske pengeseddel, verdi 100 riksdaler/kroner, utstedt i 1695 av Bergenskjøpmannen Jørgen thor Møhlen. I Norge er sedler utstedt av Norges Bank frigjørende betalingsmidler for et hvilket som helst beløp, skil­ lemynt for mindre beløp. HISTORIKK

Pengenes historiske opprinnelse er noe uklar. Behov for penger oppstår i forbindelse med arbeidsdelin­ gen og det bytte av varer som da er nødvendig. Dette byttet kan foregå direkte som byttehandel, men det vil i vesentlig grad lettes ved bruken av et felles byttemiddel. Blir et slikt byttemiddel alminnelig god­ tatt, får det straks karakter av penger. Metall har vært brukt som penger i minst 4000 år, mynter i kanskje 2700 år. Den første utmynting foregikk antagelig i templene, senere overtok fyrstene denne funksjonen, og i moderne tid er det statens oppgave å sørge for pengeforsyningen. Pengeformene viser i tidens løp en tydelig utvik­ ling fra det konkrete mot det abstrakte. På et primi­ tivt stadium vil man som betalingsmiddel bruke be­ stemte varer som metaller, husdyr osv. målt etter vekt eller i stykk. Det gir meget tungvinte omsetningsforhold. Mynten betegner en rasjonalisering, fordi både vekt og kvalitet (finhet) er klart angitt. Den vil ha en påly­ dende verdi avhengig av det merke som er preget på den, men samtidig også en reell metallverdi, en egen­ verdi, som kan realiseres ved nedsmelting eller ved salg til utlandet. Historisk sett har myntenes kjøpe­

kraft hatt tendens til å svekkes i retning av den reelle metallverdi når det gjennom de såkalte myntforringelser er oppstått forskjell mellom pålydende verdi og indre metallverdi. Se ►mynt. Pengesedler betegner en videre rasjonalisering. De oppstod i Europa på 1600-tallet, men kan spores til­ bake til Kina tusen år tidligere. På papirpengen er pengetegnet knyttet til et lite verdifullt materiale, hvilket gir en betydelig samfunnsmessig besparing. Gjennom innløsningsretten kunne pengesedlene få en bestemt realverdi; om ønskelig kunne de byttes om med de tilsvarende mynter, for eksempel gullmynter, eller man kunne kjøpe gullbarrer i seddelbanken (se ►gullstandard). Innløselige pengesedler virket derfor økonomisk sett som fullgode mynter. Under depresjonen i 1930-årene ble innløsningsplikten suspendert i de fleste land, og løftet om innløs­ ning i gull forsvant fra pengesedlene, i Norge i 1945. De uinnløselige papirsedler har ingen indre verdi el­ ler egenverdi. Deres verdi er bare en avspeiling av de verdiene man kan oppnå for dem gjennom kjøp. Størrelsen av denne verdien er avhengig av seddel­ mengden i relasjon til behovet. For stor utstedelse av. uinnløselige pengesedler vil resultere i en stadig syn­ kende pengeverdi og inflasjon. Kontopenger er den mest abstrakte form for pen­ ger. Betalinger kan effektueres ved rent tallmessige overførsler fra én konto til en annen, f.eks. ved sjekk, betalingskort eller girering. Disse betalingsformer har meget stor betydning i det moderne samfunn. I et pengesystem basert på mynt eller innløselige sedler, vil tilgangen av myntmetall virke bestemmende på pengemengden i samfunnet. Ved systemer med uinn­ løselige sedler vil det ikke være noen objektiv be­ grensning for den mengde penger som kan utstedes. Det blir derfor en oppgave for myndighetene gjen­ nom pengepolitikken å regulere pengeforsyningen i samfunnet slik at det blir et hensiktsmessig forhold mellom den pengemengde som er i omløp og den mengde varer og tjenester som til enhver tid skal omsettes. Se ►elektronisk betalingssystem. PM I økonomisk antropologi har man bl.a. studert feno­ menet penger i før-kapitalistiske («primitive», «tra­ disjonelle») økonomiske systemer, både historisk og i ulike samfunn i vår tid. I slike økonomier kan pen­ ger være fraværende, som i byttehandel. Ved mer komplekse transaksjoner oppstår behovet for et hjel­ pemiddel som penger. Hvis penger kun brukes til helt avgrensede formål eller transaksjoner, kalles de spesialpenger (special purpose money). Penger kan ha en eller flere av de følgende funksjoner: 1) Bytte­ middel, som f.eks. når en tjeneste betales med pen­ ger som igjen kan kjøpe en annen tjeneste eller vare. 2) Standard verdimål, dvs. en fellesverdi som andre varer eller ytelser kan måles i forhold til. I forskjelli­ ge samfunn har ulike gjenstander hatt en slik funk­ sjon; hos nordvestkystindianeme i Nord-Amerika var det tepper av ullgeithår, hos noen grupper på NyGuinea var det saltbarrer. 3) Betalingsmiddel, som når man betaler for noe uten å motta noe selv, f.eks. når man betaler en erstatning for tap av liv eller gjen­ stander eller når man gjør opp for en bot. 4) Det har også vært vanlig at penger kan tjene som verdioppbevaring. Hvis penger har alle de tre første nevnte funksjonene på samme tid (som papirpenger hos oss), snakker man om universalpenger (general purpose money). I mange samfunn kan man finne at én type gjenstand er verdimål (f. eks. en særlig type messingstenger), mens noe annet fungerer som byttemid­ del (f.eks. kveg). pengesedler, betalingsmidler som utstedes av landets seddelbank. Se ►penger. pengeskap, skap som ytterst består av en stålmantel, innenfor det et mellomrom som kan være foret med spesialstål eller betong og som dessuten er forsynt med isolasjonsmasse. Innerst er det et min­ dre rom for oppbevaring av verdisaker. Et penge­ skap må kunne yte størst mulig motstand ved innbruddsforsøk .og varmepåvirkning ved brann. Lås-

PENN

17

mekanismen er også viktig. Den må være slik at om låsehuset ødelegges, vil allikevel selve stengeinnretningen være sperret. pengeurt, Thlaspi, slekt i korsblomstfamilien med hele blad, de øvre med hjerteformet eller pilformet grunn. Blomstene er hvite og de flate skulpene run­ de eller trekantede. Ca. 60 arter. Vanlig pengeurt, Thlaspiarvense, blir 10-50 cm høy og har runde skulper med brede vingekanter. Den er en svært vanlig plante i Sør-Norge og nordover til Troms. Som ugress er den vinterettårig, og gjør seg særlig gjeldende i radkulturer som potet og grønnsa­ ker, men den forekommer også ofte i kornåker og første års eng. Hele planten, og særlig frøene, hai’ vond, løklignende lukt som kan sette smak på melk og smør. Pengeurt vokser fort og setter frø tidlig, slik at det blir mye frøspille på åkeren. Den er lett å be­ kjempe både ved radrensing og med kjemiske ugress­ midler, unntatt i korsblomstrede kulturer. Vårpengeurt, Thlaspi carulescens, er flerårig og vokser i kunsteng og ved veier. Den har siden 1880årene spredt seg sterkt og finnes nå praktisk talt over hele landet. pengeverdi, vanlig betegnelse for den mengde varer og tjenester som kan kjøpes for en pengeenhet. Denne kan ikke angis i absolutte enheter, men end­ ringene kan uttrykkes tilnærmet ved indekstall; pen­ geverdien varierer omvendt av det alminnelige pris­ nivå. Dette begrep betegnes ofte pengenes indre ver­ di, i motsetning til deres ytre verdi, dvs. deres verdi overfor andre lands pengeenheter, uttrykt ved valu­ takursene. Penghu Qundao [- kjyndao], øygruppe i Taiwanstredet, omfatter 64 lave, vulkanske øyer; ca. 130 km2. Turisme. Fiske og fiskeforedling. Militære an­ legg. Over halvparten av befolkningen bor på den største øya, Penghu. Her ligger Makung, eneste stør­ re by. Øyene fikk på 1500-tallet navnet Pescadorene, ‘fiskerøyene’, av portugiserne. Øyene var 1622-24 ok­ kupert av nederlenderne; etter 1624 har øyene tilhørt Taiwan. Penguin [peijgwin] (eng. ‘pingvin’), norsk sjømålsmissil produsert av Kongsberg Defence & Aerospace. Leveres i forskjellige utgaver: for bruk på far­ tøy og helikopter med to trinn, for bruk på jagerfly med ett trinn. Rakettmotoren har fast drivstoff. Totrinnsutgaven har en masse på 395 kg, en lengde på 3,0 m, en diameter på 28 cm og et vingespenn på 1,4 m. Stridshodet har en masse på 120 kg, og rekkevid­ den er ca. 34 km for fartøy-Thelikopterversjonen og ca. 50 km for jagerflyutgaven. Før avfyring blir mis­ silet tilført måldata og følger deretter en program­ mert bane styrt av et system for treghetsnavigasjon. 1 siste fase ledes det mot målet av en norskutviklet infrarød søker. Er i bruk i Norge, Sverige, Hellas, Tyrkia, USA og Australia. Penguin Books Ltd. [peggwin buks limitid], britisk forlag, opprettet 1935. Startet samme år utgi­ velsen av den første moderne serie av kvalitetsbilligbøker med samme navn, som ble en stor suksess. To år senere begynte utgivelsen av en tilsvarende serie for faglitteratur (Pelican Books). Forlaget har også andre serier og eier forlag i USA. pengd, ungarsk myntenhet 1926-46, delt i 100 fillér. Etter en hyperinflasjon i 1946 ble pengd avløst av forint. Ved pengesaneringen ble 1 forint satt lik 400 000 kvadrillioner (400 000 000 000 000 000 000 000 000 000) papir­ penge. penibel (av fr.), pinlig, plagsom. Pénicaud [penikå] (også skrevet Péniquot eller Pénicault), fransk emaljemalerfamilie fra Limoges. Dens medlemmer på 1400- og 1500-tallet, førsfog fremst Léonard eller Nardon Pénicaud (ca. 1470-etter 1539) og Pierre Pénicaud (1515-?), representerer noe av det ypperste som er frembrakt innen emaljemaleriet. SNL3. utg. XII 2

Penguin sjømålsmissil. - Det nederste bildet viser avfyringen av en missil fra en Storm-klasse MTB, KNM Skuld. penicillin (av lat. ‘børste, sopp’), et antibiotikum (se ►antibiotika). Det finnes flere beslektede peni­ cilliner, viktigst er penicillin G, penicillin V og ampicillin. Penicillin virker særlig på grampositive bak­ terier ved å hindre syntesen av bakterienes cellevegg. Ampicillin har samtidig god virkning på gramnegative bakterier. Bakterier kan bli resistente mot peni­ cillin ved å erverve evnen til å syntetisere penicillinase, et enzym som ødelegger penicillin. Ved kjemis­ ke endringer i penicillin-molekylet er det laget man­ ge penicillin-varianter med nye egenskaper, bl.a. motstandsdyktighet mot penicillinase. Penicilliner er blant de mest effektive og minst skadelige antibioti­ ka og brukes ved mange infeksjoner. Utvikling av allergi er imidlertid ikke sjelden. Pga. kjemiske og virkningsmessige likheter regnes penicilliner til sam­ me store gruppe som cefalosporiner (betalaktamantibiotika). Historikk. 1928 beskrev Sir Alexander ►Fleming den bakteriedrepende virkning av muggsoppen Pe­ nicillium notatuin og kalte det aktive stoff penicillin. Ernst B. ►Chain og Sir Howard ►Florey viste i 1940 at penicillin kan brukes til behandling av bakteriein­ feksjoner, og det ble tilgjengelig i større mengder i 1942-43. Penicillium, penselskimmel, slekt av frisporede konidiesopper der konidiene dannes i kjeder på penselformet forgrenede konidiebærere. Mange arter, oftest grønnlige, opptrer som ►muggsopper på orga­ nisk materiale, særlig av vegetabilsk opprinnelse. Flere arter brukes i fermenteringsindustrien, bl.a. ved osteproduksjon, f.eks. Penicillium roquefbrti og Pe­ nicillium camemberti, fremstilling av glukonsyre, Penicillium purpurogenum og penicillin, Penicilli­ um chrysogenum og Penicillium notatum. Se ►peni­ cillin. Peninsular and Oriental Steam Navigation Company [poninsjula and årientl sti:m nævigeijh

kAmpani], The, P & O, London, britisk rederi grunn­ lagt 1837 av Arthur Andersson og Brodie McGie Willcox, som hadde samarbeidet siden 1822. Ver­ densomspennende cargo- og bulkfart; cruise- og fergeoperatør. Eier også det britiske entreprenørselskapet Bovis. Fergetrafikken over den Engelske kanal ble 1997 slått sammen med Stena Lines tilsvarende virksomhet til P & O Stena Line (til sammen 14 fer­ ger). Omsetningen 1996 tilsvarte 11,0 mrd. ameri­ kanske dollar; 61 200 ansatte. penis (av lat. ‘hale’), det mannlige lem, se ►kjønns­ organer.

P.E.N.-klubber, fork, for eng. International Asso­ ciation ofPoets, Plqywrights, Editors, Essayists and Novelists, ble først opprettet i London 1921 med John Galsworthy som formann. P.E.N.-klubben i Norge skriver seg fra 1922, opprettet på initiativ av Johan Bojer og med ham som første formann. Formålet er å fremme personlig forbindelse mellom medlemme­ ne og mellomfolkelig samarbeid og forståelse mel­ lom pennens folk. Det holdes årlige internasjonale kongresser der det bl.a. behandles spørsmål om over­ settelser o.l. penkonazol, systemisk virkende soppmiddel. Forebyggende og kurativ virkning mot en rekke sopp­ sykdommer, bl.a. meldugg, skurv, rust og stråleflekk. Ensidig bruk kan lett føre til resistente soppraser. penn (av lat. ‘fjær’), redskap til å lage skrift eller linje ved hjelp av blekk eller en annen farget væske. De første pennene var sannsynligvis laget av metall, ben eller elfenben. Bambus ble også benyttet, men fra 600-tallet var det gåsefjæren som dominerte. Stålpennen kom først i alminnelig bruk i begynnelsen av 1800-tallet. Se ►fyllepenn, ►kulepenn og rørpenn. Penn, Arthur, f. 1922, amerikansk filmregissør. Utdannet som skuespiller, var i flere år tjemsynsregissør før han debuterte som filmregissør med Billy the Kid (1958). Han fikk suksess på kino med The Miracle Worker (Miraklet Helen Keller, 1962), og The Chase (Det hete døgnet, 1966) med Marlon Brando som sørstatssheriff ble også lagt merke til. Det store gjennombruddet kom med Bonnie and Clyde (1967), en kriminalfilm med både samfunnsperspek­ tiver og omdiskuterte voldsinnslag. Filmen ble av mange regnet som et vendepunkt i Hollywood-filmen med sin subjektive og potensielt subversive skildring av de to kriminelle. En stor kinosuksess ble også Little Big Man (1970) etter Thomas Bergers roman, en pikaresk skildring fra indianerkrigenes tid om en unggutt som pendler mellom indianernes og de hvites samfunn. Filmen bidrog til å revidere den amerikanske filmindustriens ofte tradisjonsbundne syn på indianerne. Penn har siden ikke vært i rampe­ lyset på samme måte, men han hai’ bl.a. laget de po­ pulære thrilleme Night Moves (Natten skjuler alle spor, 1975) og Target (J 985). Penn, Irving, f. 1917, amerikansk fotograf, kjent for sine talende portretter, og som reklame- og motefotograf. Penn begynte som 26-åring å utarbeide for­ sider for motemagasinet Vogue, og tidlige kjenne-

Penicillin. En av Sir Alexander Flemings næringskulturskåler fotografert på et tidspunkt da det tyde­ lig gårfrem at kuleformede bakterier av typen stafylokokker blir drept og ødelagt i nærheten av en penicilliumkoloni. Det bakteriedrepende stoffet fra penicilliumkolonien kalte Fleming penicillin. Penicillin har siden fått enorm betydning som antibiotikum in­ nen medisinen. A) Penicilliumkoloni. B) Område med døde stafylokokker. C) Normal stafylokokkoloni.

el lot

)n )n jr 1) '1 åti e I< 'e ’€

i er :ri >e

ta n. Is n< sl irr ’e

r; /d *e

iif fii rg ve .1 g ’ei m tei dl 19 •c n: Ltt »r d n te iri 1 øi 17 nt la 15 r,, sn ev ec

PENN

Irving Penn. Barn i Peru, 1948. tegn ble bruken av store kontraster og effektfull kom­ posisjon. Hans bilder viser ofte en slående, nærmest selvfølgelig eleganse; det samme ubesværede nær­ vær kan sees i hans bilder av søramerikansk urbe­ folkning. Penn er også kjent for sin bruk av delforstørrelsesteknikk for å oppnå kom i de tre hovedfar­ gene. Moments Preserved (1960) inneholder mange av hans bilder, andre bøker er bl.a. Inventive Paris Clothes (1975) og Flowers (1980). Penn, Sean, f. 1960, amerikansk filmskuespiller. Debuterte i Taps (Rosignal, 1981) og gjorde seg be­ merket som skoleelev i Fast Times at Ridgemont High (1982). Har ofte spilt roller som tøffe unge menn, blant annet som nybakt politimann i Dennis Hop­ pers Colors (1988) og gangster i Phil Joanous State of Grace (1990). Han fikk blandede kritikker for sin regidebut The Indian Runner (Blodsbrødre, 1991), men har siden imponert med rollene i Carlito ’$ Way (1993) og Dead Man Walking (1995). Var gift med sangartisten Madonna 1985-89. Penn, William, 1644—1718, engelsk kveker. Stu­ derte i Oxford, men ble bortvist fra universitetet 1661 på grunn av sin uvillighet til å akseptere den angli­ kanske kirkelære. Ble fra 1665 kveker, arvet en for­ mue etter faren og en fordring på staten på 16 000 pund. Istedenfor penger fikk han 1681 av Karl 2 en landstrekning ved Delaware-elven i Nord-Amerika og ble utstyrt med suverene rettigheter over landet, som kongen lot kalle Pennsylvania. Penn åpnet her et fristed for trosforfulgte, særlig kvekere, og grunn­ la en stat med Philadelphia som sentrum. 11684 vend­ te han hjem til England, der han fortsatte å arbeide for religiøs toleranse. Pennac [-nak], Daniel, f. 1944, fransk forfatter. Han har skrevet en lang rekke utradisjonelle barne­ bøker som har fått stor utbredelse. Også hans roma­ ner for voksne tar ofte opp barnas situasjon i det moderne samfunn, f.eks. Au Bonheur des ogres (1985), Monsieur Malausséne (1995) og Messieurs les enfants (1997). Essayet Comme un roman (1992), som drøfter bokens og lesningens vilkår i en verden der de elektroniske media blir stadig mer domine­ rende, er blitt oversatt til mange språk. pennal (til penn), etui eller eske til penner, blyan­ ter m.m. penne (it. ‘penn, fjær’), kort og hult makaronirør som er skåret på skrå. Pennebaker [-beika], D(on) A(lan), f. 1930, ame­ rikansk dokumentarfilmregissør. Sammen med Ro­ bert Drew, Richard Leacock og Albert Maysles la­ get han den bemerkede dokumentarfilmen Primary (1960), som skildret demokratenes nominasjonspro­ sess før presidentvalget 1960. Han er siden blitt kjent for sine observerende dokumentarfilmer om rockstjemer, blant annet Don’t Look Back (1967; sm.m. Leacock) om Bob Dylan, og Monterey Pop (1969)

18

med blant andre Jimi Hendrix. Han knyttet linjer til 1960-årene i War Room (1993; sm.m. C. Hegedus) om Bill Clintons presidentkampanje. penneknekt, person som kommer seg frem ved sin uvørne penn. Etter H. E. Kincks tittel En penneknægt (1911), biografi om Pietro Aretino. pennetegning, håndtegning utført med penn og blekk eller tusj. Penney [peni], William George, Baron, 1909-91, britisk fysiker, ansatt ved University of London 1935— 44. Deltok i arbeidet med utviklingen av uranbomben fra 1940, 1944-45 tilknyttet Manhattan-prosjektet i Los Alamos. Vitenskapelig leder av våpenforskning i forsyningsdepartementet 1946-52, deretter i ledende stillinger ved U. K. Atomic Energy Authority til 1967. Var 1967-73 rektor ved Imperial Colle­ ge i London. Direktør for Tube Investments 1968— 79 og for Standard Telephone and Cable 1971-83. pennhammer, hammer med vanlig, rundt hode og tverrstilt penn (bakstykke). Brukes av blikkensla­ gere m.fl. penni (plur. pennia), finsk skillemynt = '/l00 markka. penning (norrønt, fra ags.), i latinske middelalderkilder også kalt denarius (fork, d.), den laveste enheten i det gamle nordiske myntsystemet. I Norge og det østlige Danmark var 1 penning = '/l0 ertog = V30 øre = '/24O mark; på Jylland var 1 penning = '/288, i Sverige = '/192 mark. Til 1300-tallet var penning, i perioder også sammen med delstykker av den, enes­ te myntverdi som ble utmyntet. penningmanometer (etter den nederl. fysikeren F. M. Penning, 1894—1953), phillipmanometer, in­ strument for måling av lave trykk, fra ca. 1-10*5 Pa. Det består av et rør med en ringformet anode plas­ sert mellom to plater som er katoder. Disse kan en­ ten være plassert mellom eller utgjøre polene på en magnet. Anoden får en spenning på 1-2 kV. Derved frigjøres noen elektroner fra platene ved kald emi­ sjon. I det sterke magnetfeltet pendler elektronene frem og tilbake i spirallignende baner og tilbakeleg­ ger en forholdsvis lang veistrekning før de treffer anoden. Under bevegelsen støter de mot gassmolekyler i røret og ioniserer dem, og de positive ionene fanges lett opp av de store platene. Strømmen til pla­ tene er proporsjonal med antall produserte ioner og dermed med trykket i røret. Penninske kjede, Pennine Range, eller The Pennines, Storbritannia, fjellområde som strekker seg gjennom Nord-England fra Trent i sør henimot den skotske grensen i nord. Danner vannskillet mellom Irskesjøen og Nordsjøen. Lengde 225 km. Danner en rekke høydeplatåer, avbrutt av kløfter og dalfører. Flere hulesystemer. Den største høyden finnes i Cumbria (Cross Fell, 893 m o.h.). Området har rike kulleier. Betydelig turisme, bl.a. i tilknytning til flere nasjonalparker. Pennisetum, gresslekt med ca. 130 arter i tropis­ ke og subtropiske land, mange er dominerende savannegress. Småaks med tallrike børster, samlet i aks eller kvaster. Den viktigste art er ►negerhirse. Andre dyrkes som prydgress, for eksempel Pennisetum villosum, 30-60 cm høyt, med smale blad og aksformet blomsterstand. Særlig brukt til avskjæring. pennkammer, ionisasjonskammer med innebygd elektrometer for direkte avlesning av stråledoser. Pennkammer har utseende som en fyllepenn. pen(n)sylvan, særnorsk betegnelse for beredt og farget pelsskinn av den nordlige pelssel. Engelsk betegnelse fur seal, dansk søløve. Pennsylvania [pensilveinja], fork. PA, Pa. og Penn., delstat i USA, i nordøst, mellom Ohio og New Jersey, 119 290 km2 med 12 056 100 innb. (1996), 101,1 per km2. Hovedstad: Harrisburg (54 200 innb. 1994). Natur. Appalachene går gjennom delstaten fra nord­ vest til sørøst og når i Mt. Davis opp i 979 m o.h. Vest- og norddelen er et platåland, sterkt oppskåret

av elvedaler. Lengst sørøst når Pennsylvania ut i kystsletta, og langs Lake Erie er en smal slette. Østdelen dreneres av elvene Delaware og Susquehanna, vestdelen av Monongahela og Alleghany, som ved Pittsburgh renner sammen til Ohio. Philadelphia har 25 °C middeltemperatur i juli, 0 °C i januar og 1280 mm nedbør, Pittsburgh hhv. 23 °C, -2 °C og 1067 mm. Den opprinnelige vegetasjon var løvskog, og ennå er 51 % av arealet skogkledd, mens 25 % er jordbruks­ areal. Befolkning. Av innb, var 1990 88,5 % hvite, 9,2 % afro-amerikanere og 2 % spansktalende. 69,3 % av befolkningen bodde i byer (1980). Største by er Phi­ ladelphia med 1 524 200 innb. (1994), og Pittsburgh med 358 900 innb. Det er universiteter i Pittsburgh (to), Philadelphia (to), Bethlehem, Scranton m.fl. ste­ der. 52 % av kirkesamfunnsmedlemmene er romersk­ katolske og 9 % lutheranere, mens 7 % tilhører jø­ diske menigheter. Næringsliv. Jordbruket spiller en viktig rolle, med kjøtt og melkeprodukter som viktigste landbrukspro­ dukter. Andre produkter er frukt, grønnsaker, hvete, mais, havre og poteter, dessuten epler og tobakk i sørøst. Betydelig produksjon av sopp. Mineralproduksjonen var meget viktig og skapte grunnlaget for Pennsylvanias industrielle vekst. I toppåret 1917 ble det brutt 178 mill, tonn steinkull og 100 mill, tonn antrasitt (største antrasittfelt i USA). Sviktende mar­ keder har ført til nedgang i produksjonen. Petrole­ umsproduksjonen i USA startet i Pennsylvania 1859, men er nå ganske liten. Kullene gav Pittsburgh mu­ lighet til å utvikle seg til USAs største jern- og stålsentrum, en posisjon som byområdet fremdeles inne­ har i konkurranse med Chicago-området. Philadel­ phia er landets nest største havn og har rikt utvalg av industrier. Den fordelaktige beliggenheten nær de store markedene på østkysten fremmer industrivek­ sten, og bare delstaten New York overgår den i pro­ duksjon. Ved siden av primær metallindustri er ma­ skin-, tekstil- og bekledningsindustri viktige grener. Pennsylvania er kjent for sine mange forsikringssel­ skaper og banker. Historie. Den første kolonisasjon av Pennsylvania utgikk fra >Nya Sverige. Den engelske kongen Karl 2 gav 1681 et landområde, som omfattet størstede­ len av Pennsylvania, til kvekeren William Penn, som staten har navn etter (Penns skoger, av lat. silva, ‘skog’). Samfunnet bygde blant annet på religiøs to­ leranse, og Pennsylvania trakk til seg mange briter, irer, tyskere og franske hugenotter; Philadelphia ble den største byen i de nordamerikanske kolonier. Ole Bull forsøkte 1852 å grunnlegge en norsk koloni, Oleana, i Pennsylvania. De franske fortene i VestPennsylvania ble erobret 1754—63, og Pittsburgh grunnlagt der Fort Duquesne hadde ligget. Mange av revolusjonskrigens kamper ble utkjempet i Penn­ sylvania. Under borgerkrigen spilte Pennsylvania en aktiv rolle, og et avgjørende slag (Gettysburg) ble utkjempet her. Utviklingen av kull- og stålproduk­ sjonen på 1800- tallet ble til tider fulgt av voldsomme arbeidskamper. Statens navn i amerikansk dagligtale, The Keystone State, Sluttstenstaten, sikter til Pennsylvanias sen­ trale posisjon blant de 13 stater som grunnla unionen i 1776. Pennsylvania sender 2 senatorer og 21 represen­ tanter til kongressen i Washington. Pennsylvania Dutch [pensilveinjadAtj], utbredt, men feilaktig amerikansk betegnelse på den tyskamerikanske bosettingen i delstaten Pennsylvania. Ordet Deutsch (tysk) er her blitt oppfattet folkelig som Dutch (nederlandsk). Tyske innvandrergrupper bosatte seg i Pennsylvania i betydelig antall fra 1683. En del av dem har holdt seg mest mulig atskilt fra omverdenen og beholdt innvandrernes språk og skikker så vel som en tradisjonsbunden tro (kirkesam­ funnet Amish Church). penny [peni] (plur. pence), britisk skillemynt (fork, p.; inntil 1971 fork. d. for denarius), tilsvarer '/]00 £.

PENSJONSFORSIKRING

19

Inntil 197I var 1 d = 7I2 shilling - 724O £. Ble tidlige­ re utmyntet i halve (haljpenny) og kvarte (farthing); utmyntes nå i 1, 2, 5, 10, 20 og 50p. Penny lee Cap jpeni ais kæp], platåbre i Canada, på sørøstlige del av Baffin Island. Øyas største bre, 5960 km2, høyeste punkt ca. 2100 m o.h. pennyweight Ipeniweit] (eng.), symbol dwt, gam­ mel britisk masseenhet for edelmetaller og edelste­ ner, inngår i trpy-systemet; 1 dwt = 724O lb troy = 24 grain = 1,5552 g. Ordet kommer av at enheten til­ svarte massen av en sølvpenny. Pensa [pjenzA], 1. Fylke i Russland, Pensenskaja oblast, i Volga-regionen, grenser mot Saratov i sør og republikken Mordovija i nord; 43 200 km2 med 1 562 000 innb. (1996), 36,2 per km2. Hovedstad: Pensa. Fylket er et gammelt jordbruksområde med 35 % av befolkningen bosatt på landet. Skog og steppeland. Stor jorderosjon. Viktigste avlinger er vin­ terrug og vårhvete. Industri er konsentrert i hoved­ staden Pensa. 2. By i Russland, hovedstad i Pensa fylke, ved Volgas bielv Sura, 550 km sørøst for Moskva; 534 000 innb. (1996), inkl, underlagte tettsteder. Jembaneknutepunkt; maskin- og elektroteknisk industri, papirog treindustri. Byen oppstod omkring en russisk festning fra 1666. Pensacola [pensakoula], by i USA, Florida, ved Pensacola Bay, 80 km sørøst for Mobile; 60 000 innb. (1994), danner en større byregion med 377 900 innb. (1995). God naturhavn med viktig marineflystasjon. Turisme, skogdrift og kjemisk industri er viktigste næringer. Dramatisk historie med spansk, fransk og amerikansk styre til ulike tider. Spansk bosetting 1559,byenble «gjenoppdaget» 1686; fortet bygd 1698. penselmugg, se ►Penicillium. penselsilkeaper, primatarter i slekten Callithrix, i familien ►silkeaper. penselsvin, rødt penselsvin, Potamochoerusporcus, partået klovdyrart i svinefamilien. Et stort vill­ svin, noe mindre enn det europeiske, med pels som består av rødbrun bust. Fargen varierer fra rødt til svart, etter alderen. Hele kroppen er dekket av hår, som danner en manke langs ryggen. Navnet har den fått pga. de lange hårbørstene på ører og kinn. Kroppslengde 100-150 cm, skulderhøyde 65-95 cm, halelengde 30-40 cm og vekt 50-130 kg. Nattdyr som vanligvis lever i familiegrupper på 4—20 dyr. Livnæ­ rer seg av både plante- og dyrekost. Forekommer i tett vegetasjon; langs elver i skog, fuktig tresavanne og gressmark. Utbredt i det meste av Afrika sør for Sahara samt Madagaskar. penseltusenben, Polyxenidae, leddyrfamilie i klassen tusenben (Diplopoda). Ca. 35 arter er kjent i verden, hvorav én fra Norge. I motsetning til de fles­ te andre tusenben mangler de forkalkede skall og er myke i kroppen. De har 13-17 benpar og 11-13 kroppsledd, som hver er forsynt med store hårdusker som vender ut til siden. Også hodet har slike børster. På siste bakkroppsleddet er børstene bakoverrettede og penselaktige. Den ene norske arten, Polyxenus lagurus, har i tillegg pigger på ryggen, er flattrykt og er med en lengde på inntil 3,6 mm vårt minste tusen­ ben. Den er vanlig og lever i klynger fortrinnsvis under grov, løs bark på furu. Se også Nøkkelbindets tabell Dyreriket. pensjon (av lat. pensio, ‘betaling’), periodisk ytel­ se som en person har krav på etter å ha nådd en viss alder, ved betydelig og varig nedsatt arbeidsevne, eller ved tap av forsørger. Kravet kan grunne seg på lov, arbeidsavtale eller kontrakt. En fullstendig pensjons­ ordning omfatter alderspensjon, som utbetales fra en nærmere fastsatt pensjonsalder og så lenge pensjo­ nisten lever, uførepensjon (invalidepensjon) som ut­ betales under hel eller delvis ervervsuførhet inntil retten til alderspensjon inntrer, enkepensjon (enke­ mannspensjon) til etterlatt ektefelle og barnepensjon til etterlatte barn under en viss alder. Folketrygden er den mest omfattende pensjonsord-

Pennsylvania

ningen i Norge. Etter at den trådte i kraft 1. jan. 1967 har andre pensjonsordninger fått karakter av suppleringsordninger som dels dekker det som mangler på fulle pensjonsytelser fra folketrygden i en overgangs­ tid, dels øker pensjonsnivået eller yter pensjon fra en lavere pensjonsalder enn fastsatt i folketrygden. Pensjonsordninger har hatt mange forløpere, dels basert på naturalytelser som proventkjøp, fletføring og føderåd, dels i form av statlige, geistlige eller pri­ vate enkekasser, forsørgelsesinnretninger, livrente­ selskaper m.m. Den første norske offentlige pensjons­ kasse var Den norske Enkekasse, opprettet 1814. Pensjonskassen for statens tjenestemenn ble oppret­ tet 1873 og opphørte da Statens pensjonskasse ble opprettet 1917. I en rekke lover er det gjennomført pensjonsordninger for bestemte yrkesgrupper, bl.a. innen apoteketaten, for sykepleiere, fiskere, skogs­ arbeidere og sjømenn. En rekke kommuner har egne pensjonskasser, hvorav mange er tilsluttet Kommu­ nal Landspensjonskasse, opprettet 1949. Offentlige og kommunale pensjonsordninger kommer inn un­ der ►Samordningsloven, i motsetning til ytelser fra private ►pensjonskasser og kollektive eller indivi­ duelle ►pensjonsforsikringer. Stimulert av betydelige skattelettelser har mange private firmaer og bedrifter opprettet pensjonskasser for sine arbeidstagere. En pensjonskasses midler må holdes atskilt fra arbeidsgiverens midler. Den skal være bygd opp på forsikringsteknisk grunnlag og ha vedtekter godkjent av Kredittilsynet, som også kon­ trollerer regnskapene og pensjonskassens drift. Pen­ sjonskasser må ikke forveksles med pensjonsfond, som har til oppgave å samle opp midler for senere å etablere en pensjonsforsikring eller en pensjonskas­ se. pensjonat (av fr. pensionnat, ‘liten kostskole’) var opprinnelig betegnelse på virksomheter som driver utleie av rom med servering av mat til personer som er fast eller midlertidig bosatt på stedet, og hvor leie­ forholdet antas å være av noe lengre varighet; i vide­ re betydning brukes det også om mindre overnattings­ bedrifter med enklere standard enn hotell. Lov om overnattings- og serveringssteder av 3. juni 1983 fast­ slår at pensjonatdrift krever ovemattingsbevilling. Pensjonistpartiet, norsk politisk parti stiftet 1985. Partiet lå i 1980-årene rundt 0,3 % av stem­ mene. Ved kommune- og fylkestingsvalgene 1991 fikk Pensjonistpartiet sitt store gjennombrudd, med over 30 000 stemmer (1,5 %). Partiet stilte bare liste i seks fylker, og fikk nesten ti prosent av stemmene i Vest-Agder. Ved fylkestingsvalget 1995 fikk Pensjo­ nistpartiet 1,5 % av stemmene og er 1995-99 repre­ sentert i ti fylkesting. Ved stortingsvalget 1997 fikk partiet 0,6 %. pensjonsfond, fond i en bedrift avsatt med sikte på pensjonering av bedriftens ansatte. Se ►pensjon.

pensjonsforsikring, fellesbetegnelse på de for­ sikringer som sikrer utbetaling over flere år, i mot­ setning til kapitalforsikring som utbetales med en engangssum. Det skjelnes mellom kollektiv og indi­ viduell pensjonsforsikring. Forsikringen kan omfat­ te alders-, ektefelle/samboer, barne- og uførepensjon og rett til premiefritak ved arbeidsuførhet. Kollektiv pensjon eller tjenestepensjon ordnes av arbeidsgiver til fordel for arbeidstagere i et livsforsi­ kringsselskap eller egen pensjonskasse. Den betrak­ tes som en del av lønnsavtalen, og den ansatte har eiendomsrett til den pensjonsreserve som er samlet opp for ham. Verdien av slik opptjent pensjonsrett kan ikke utbetales kontant, men ved fratreden kan han fortsette forsikringsforholdet selv, ta verdien med seg til en ny pensjonsordning eller få en fripolise. Dersom pensjonsordningen er i samsvar med «Reg­ ler om private tjenestepensjonsordninger etter skat­ telovene», er betalte premier fritatt for inntektsskatt både for arbeidsgiver og for arbeidstager. Forsikrin­ gen må da omfatte alle arbeidstagere som er obliga­ torisk trygdet etter lov om folketrygd. Reglene fast­ setter også laveste pensjonsalder og høyeste tillatte pensjonsgrunnlag (12 G). Skatteloven gir arbeidsgi­ veren rett til fradrag i inntekten, ikke bare for sin del av årspremien, men også i begrenset grad for innbe­ taling til premie- og reguleringsfond. Medlemmer av enkeltp landsomfattende yrkesor­ ganisasjoner kan være med i kollektiv foreningspensjon. Medlemmene betaler selv premien, og skatte­ messig behandles slike ordninger likt med individu­ elle pensjonsforsikringer. På grunn av enkel admi­ nistrasjon m.m. vil kollektive pensjonsforsikringer som hovedregel bli billigere enn individuelle forsik­ ringer. Individuelle pensjonsforsikringer kan kjøpes gjen­ nom et livsforsikringsselskap og dekker det behov selvstendige yrkesutøvere og andre har for å supple­ re ytelsene fra folketrygden eller kollektive pensjons­ ordninger de er tilsluttet. Siden 1952 har det vært gitt skattefradrag for innbetalinger til egen pensjons­ forsikring etter bestemte regler. Reglene har vært endret flere ganger, senest 1997, da skattefradraget ble utvidet til å omfatte pensjonssparing gjennom bank og verdipapirfond,” under fellesbetegnelsen In­ dividuelle pensjonsavtaler (IPA). EPA-reglene skal erstatte Egen pensjonsforsikring etter skattelovene (EPES). Samlet skattefradrag et enkelt år er maksimum kr 30 000 (1997). Det skal ikke være løpende beskatning på avkastningen og ikke formueskatt på innbetalte midler. All innbeta­ ling er båndlagt til pensjonsformål. Det vil si at pen­ sjonsforsikringen ikke kan gjenkjøpes, og innskud­ det i bank eller fond kan ikke tas ut før pensjonsal­ der. Pensjonsforsikringer kan flyttes mellom forsik­ ringsselskaper, men ikke fra forsikringsselskap til bank eller et verdipapirfond. Pensjonssparemidler kan flyttes mellom banker og verdipapirfond. Ved pen­ sjonsalder må pensjonssparemidler i bank omgjøres til årlige utbetalinger, mens slike midler i verdipa­ pirfond må konverteres i bank eller livsforsikrings­ selskap. Pensjonsforsikring etter tidligere regelverk (EPES) må enten omgjøres til.en IPA-forsikringskontrakt el­ ler «fryses» som en fripolise. Den kan også konver­ teres til en IPA-kontrakt med investeringsvalg. Pre­ miefond knyttet til en EPES-kontrakt kan benyttes til å øke ytelsene på kontrakten eller i en ny IPA pen­ sjonsforsikring. Både tjenestepensjoner og individuelle pensjoner blir beskattet som inntekt når de kommer til utbeta­ ling. Samordningsloven av 1957, som gir regler om samordning av pensjons- og trygdeytelser, gjelder ikke for private pensjonsordninger, selv om vedkom­ mende samtidig har pensjon fra annet hold. Ved utgangen av 1995 var summen av fremtidige pensjoner, sikret gjennom norske livsforsikringssel­ skaper, 86,8 mrd. kr i årlige beløp. Av dette var ca.

PENSJONSGIVENDE INNTEKT

20 pentagon (av penta- og -gon), femkant. Pentagon, The.Pentagon, bygningen til det ame­

Pentagon. Kontorkomplekset til det amerikanske forsvarsdepartementet og forsvarsledelsen regnes som verdens største bygning. Bygningskomplekset er femkantet, består av fem bygninger med lyssjakter i mel­ lom, ot> er på fem etasjer. Det arbeider over 20 000 mennesker her, noe som har nødvendiggjort et parkeringsareale med anselige dimensjoner.

73,4 mrd. kr kollektive pensjoner, og 13,4 mrd. kr individuelle pensjoner. Selskapene utbetalte samme år 7,4 mrd. kr i livrenter og pensjoner. ID pensjonsgivende inntekt, inntekt som danner grunnlag for ytelser i folketrygden; knyttet til grunn­ beløp (G). Registreres fra og med det året man fyller 17 år til og med det året man fyller 69 år. Inntekter opp til seks ganger gjennomsnittlig G (8 G i 1967— 91) regnes fullt ut som pensjonsgivende. Mellom 6 G og 12 G medregnes en tredjedel av inntekten. Inn­ tekter over 12 G er ikke pensjonsgivende. Fra 1. mai 1997 er grunnbeløpet 42 500 kroner. pensjonskasse, en tjenestepensjonsordning som en arbeidsgiver har opprettet i egen regi til fordel for sine arbeidstagere. Pensjonskassen skal være forsi­ kringsteknisk oppbygd og godkjent av Kredittilsy­ net. Den skal ledes av et eget styre og være økono­ misk atskilt fra bedriften. I 1996 var det 135 private og 28 kommunale pensjonskasser i Norge med en samlet forvaltningskapital på ca. 61 mrd. kr, hvorav 40 mrd. tilhørte de private. pensjonspoeng, beregningsfaktor ved utregning av tilleggspensjon i folketrygden. Den pensjonsgi­ vende inntekten regnes hvert år om til pensjonspoengtall. Beregnes ved at man trekker fra inntekten et beløp som svarer til gjennomsnittlig grunnbeløp for året. Resten dividerer man med samme grunnbeløp. Ved en inntekt på f.eks. 200 000 kr i 1997 blir utreg­ ningen slik: 200 000 - 42 000 : 42 000 = 3,76 pen­ sjonspoeng. Det høyeste pensjonspoengtallet man nå kan oppnå for året, er 7. pensjonssparing, se ►pensjonsforsikring pensjonstrygd, trygdeordning ved varig inntekts­ bortfall. De viktigste pensjonstrygder er siden 1967 samlet i ►folketrygden. Pensjonstrygdfor sjømenn ble innført ved lov av 3. des. 1948 og omfatter nordmenn og utlendinger med fast bopel i Norge som er ansatt som arbeidstager om bord på skip over 100 brt. Alderspensjon ytes fra fylte 60 år, men sjøfolk med lang fartstid kan oppnå pensjon ved fylte 55 år. Pensjonen regnes ut etter opptjent fartstid, og det gis tillegg for fartstid under

krigen. Pensjonen varer som hovedregel til det ytes pensjon fra folketrygden. Pensjonstrygd for skogsarbeidere ble innført ved lov av 3. des. 1951 og omfatter nordmenn og utlen­ dinger med fast bopel i Norge og som er tilsatt i skogs­ arbeid. Alderspensjon ytes fra fylte 63 år frem til det ytes pensjon fra folketrygden. Pensjonstrygdfor fiskere ble innført ved lov av 28. juni 1957 og omfatter fiskere og fangstmenn som er registrert i fiskermanntallet. Alderspensjon ytes fra fylte 60 år og varer frem til det ytes pensjon fra fol­ ketrygden. pensjonær, en som bor i pensjonat; en som har kost og losji (pensjon) hos en familie, i et pleiehjem el.l. Penstemon, slekt i maskeblomstfamilien. Ca. 250 arter, flerårige urter og halvbusker, de fleste i NordAmerika og Mexico. De vakre, røde, hvite eller blå blomstene er oftest toleppede og sitter i store klaser. Flere arter og hybrider dyrkes som prydplanter i ha­ ger. pensum (lat., plur. pensa), den del av et lærestoff som skal gjennomgås i en bestemt tid eller legges opp til en eksamen. Ordet betyr ‘det avveide’, av pendere, ‘veie’; oppr. den avveide mengde ull som en slave fikk å spinne som dagsarbeid. penta- (av gr.), fem-, fem ganger. Pentacrinus, utdødd pigghudslekt i klassen sjøliljer. Stor krone med sterkt forgrenede armer, opptil 20 m lang stilk. Levde i jura. pentademidler (av penta-) (meteor.), middel­ verdier beregnet for tidsrom på fem dager. Foretrek­ kes ofte fremfor ukesverdier, blant annet fordi antall dager i et «normalår» (365) er delelig med fem. pentaerytritol, C(CH,OH)4, fireverdig alkohol som fremstilles av formaldehyd og acetaldehyd. Fore­ kommer vanligvis som et hvitt krystallinsk pulver med smeltepunkt 262 °C. Har teknisk anvendelse i alkydharpikser, i spesielle lakker og malingtyper. Kan nitreres til tetranitratet som har anvendelse som sprengstoff og i medisinen (ved hjertelidelser).

rikanske forsvarsdepartement i Arlington, Virginia, like ved Washington D.C. Ferdig 1943, dekker over 13 hektar og består av fem konsentriske pentagoner med fem etasjer, forbundet med ti korridorer. De yt­ terste veggene er 314 m lange og den samlede leng­ de av korridorene 28 km. Personalet utgjør over 23 000. Navnet benyttes ofte som betegnelse på den øverste forsvarsledelse. pentagram (av penta- og -gram), pentqkel (av mlat.), stjernelignende figur som dannes ved at man trekker opp alle diagonalene i en regelmessig fem­ kant. Pentagram har vært mye brukt i magien både i gammel og i ny tid som vern mot onde makter. Pytagoreeme, gnostikerne, nyplatonikerne og druidene brukte pentagram som merke. I Norge kalles penta­ gram marekross, maremerke eller tnssemerke, og man finner det ofte risset inn på dører, kjøreler m.m.; det er også et av de vanligste norske bumerker. En for­ utsetning for magisk virkning var at pentagrammet var skåret eller malt med én strek, uten avbrudd. pentaklorfenol, C6C15OH, organisk forbindelse med kraftig bakterie- og soppdrepende effekt. Fore­ ligger som hvitt pulver eller kry staller med smelte­ punkt 190 °C. Fremstilles ved klorering av fenol. Har utstrakt anvendelse bl.a. til impregnering av treverk, som tilsetning til beis o.l. Anvendes enten direkte, løst i et organisk løsemiddel, eller som natriumsaltet «pentolat» løst i vann. Må behandles forsiktig, da innånding av støvet kan føre til forgiftninger. Pentamerus, utdødd armfotingslekt i ordenen Pentamerida. Stor slekt med tykt skall. Denne og nærstående slekter er kjent bl.a. fra norsk silur, hvor de opptrer i store mengder i massive kalksteiner (Pentamerus-kaXk.'). Pentainerus-ka\k er blitt brukt til kalkbrenning. pentameter (av penta- og -meter), til tross for navnet ikke fem-, men seksfotet versemål med enstavelses takt i 3. og 6. versefot, i de øvrige daktyler. Brukes bare etter et heksameter i et ►distikon; i gresk og latinsk litteratur særlig brakt i epigrammer og ele­ gien pentan, hydrokarbon med formelen C5H12, se ►al-

kaner. Pentangle [pentærjgl], britisk gruppe dannet 1967, med John Renboum og Bert Jansch, gitar og sang, Jacqui McShee, sang, Danny Thompson, bass, og Terry Cox, trommer. Gruppen vant stor popularitet med sin akustiske blanding av folkemusikk, jazz, blues og rock, men ble oppløst i 1972. Den ble gjen­ forent i 1982, men har siden gjennomgått diverse utskiftninger i besetningen. Av album kan nevnes The Pentangle (1968), Basket of Light (1969) og One More Road (1993). Renboum og Jansch har også utgitt en rekke album som soloartister og som duo. Pentatevken (av penta- og gr. ‘ralle’), gresk navn på de fem ►Mosebøkene. Pentatevkparafrasen, den eldste svenske bibel­ oversettelse, nedskrevet ca. 1330. Den var muligens innledningen til en planlagt tolkning av hele Bibe­ len; foruten Mosebøkene (Pentatevken), inneholder den en oversikt over jødefolkets historie fra skapel­ sen til Kristi fødsel, samt to bibelsk-filosofiske par­ tier i skolastisk form som behandler henholdsvis ska­ pelsen og syndefallet, Moseloven og gammeltestamentlig offerskikk. Oversetteren av Pentatevkpara­ frasen hai’ vært en lærd prest, antagelig en vestgøte, muligens kan det ha vært Mattias av Linkdping. Pen­ tatevkparafrasen er både språklig og innholdsmessig sett et enestående verk i svensk middelalderlitteratur og er ett av de eldste bevarte verker på fomsvensk. Utgitt av G. E. Klemming 1848 og av O. Thorell 1959. pentathlon (av penta- og gr. ‘kjempe’), femkam­ pen under de antikke olympiske leker. Se ►antikk femkamp.

PEORIA

21 pentatonikk (av penta- og gr. ‘tone’) (mus.), bruk av femtoneskalaer. Den vanligste pentatoniske (pentatone) skalatype er den anhemitoniske (uten halvtonetrinn), f.eks. ved bruk av bare de svarte tangente­ ne på klaveret. Pentatonikken er kjent fra de eldste musikk-kulturer, og er meget utbredt i folkemusik­ ken. pente, sjøuttrykk, line med krok som under bidevindsseilas hukes i forreste kant av råseilet og festes i eller ved forstavnen for å holde seilet stramt. pentetrazol, pentazol, leptazol, dss. pentametylentetrazol C6H|()N4. Er blitt brukt i medisinen for å stimulere respirasjon, sirkulasjon og reflekser bl.a. i forbindelse med overdosering av barbiturater. Pentium (EDB), mikroprosessor-serie fra ►Intel Corp., en videreføring av prosessor-arkitekturen som la grunnlaget for PC-teknologien i 1981 og som har dominert denne siden. Den første Pentium-prosessoren (P5) kom på markedet i 1993, Pentium Pro (P6) ble lansert i 1995, og Pentium II kom på marke­ det våren 1997. Pentland, Barbara, f. 1912, kanadisk komponist. Utdannet ved Juilliard School of Music 1936-39. I sine komposisjoner benytter hun et dissonerende li­ neært kontrapunkt og de melodiske strukturer basert på tolvtonesystemet, innenfor rammen av klassiske fonner. Av verker kan nevnes ballett-pantomimen Beauty and Beast (1940), kammeroperaen The Lake (1952), konsert for fiolin og lite orkester (1942), fire symfonier (1945-48, 1950, 1957 og 1959), konsert for orgel og strykere (1949), konsert for klaver og strykere (1956), klaverkvartett (1939), cellosonate (1943), fem strykekvartetter (1945, 1953, 1969,1980 og 1985), samt klaververkene Artica (1971—73), Tenebrae (1976) og Horizons (1985). Pentland Firth [pentland fatja], norrønt Péttlandsffprdr, eg. Piktlandsfjorden, sund i Storbritan­ nia, mellom Orkney Islands og Skottland. Ca. 23 km langt, 10-13 km bredt, har bratte og berglendte kys­ ter og er farlig for skipsfarten pga. sterke strømvirvler. Pentland Skerries, en gruppe små øyer i østenden av Pentland Firth, ca. 10 km nordøst for John 0’Groats. pentlanditt, bronsegult, metallisk mineral, et jemnikkelsulfid, (FeNi)9Ss, med kubisk symmetri. Opp­ trer samniénvokst med pyrrhotitt i forekomster knyt­ tet til gabbromassiver, og er den viktigste nikkelerts (Sudbury, Ontario, Canada; Petsjenga, Russland; tid­ ligere drift på en rekke forekomster i Norge, se un­ der ►nikkelmalm). Mineralet ble først påvist og be­ skrevet fra Espedalen nikkelgruve under navnet jemnikkelkis av K. J. A. T. Scheerer i 1843. Navn etter den irske naturforskeren J. B. Pentland (1797-1873). pentode (av penta-), elektronrør med fem elek­ troder: anode, katode og tre gitre. pentosaner, polysakkarider som er bygd opp av pentoser, særlig arabinose og xylose. De forekom­ mer i mange gummiarter, som plantefibrer i tre, tang, strå, sopp m.m. Pentosaner utgjør en viktig gruppe kostfiber. Ved hydrolyse spaltes de i de respektive pentoser. pentosefosfatsyklus, pentosefosfatveien (bio­ kjemi), enzymkatalysert kjede av reaksjoner der glukosefosfat først omsettes oksidativt til pentosefosfat, karbondioksid og en redusert hydrogenbærer. Derpå kan pentosefosfatet ved hjelp av andre enzymer omdannes ikke-oksidativt tilbake til glukosefosfat, bl.a. via sedoheptulosefosfat. Seks pentosemolekyler blir da til fem heksosemolekyler. Re­ aksjonsveien skaffer pentoser for oppbygning av nukleotider og nukleinsyrer. Den reduserte hydro­ genbærer NADPH (nikotinamid-adenin-dinukleotidfosfat) brukes særlig i syntesen av lipider. Lipidsyntetiserende organer som lever og fettvev har derfor særlig mye av pentosefosfatsyklus-enzymene. Se ►nikotinamid-adenin-dinukleotid.

Pentagram pentoser (av penta- og -ose), enkle sukkerarter (monosakkarider) med formel C5H10O5 (se ►karbo­ hydrater). De fås ved hydrolyse av pentosaner, som er polysakkarider. Arabinose fås ved hydrolyse av pentosanet araban, hovedbestanddelen av arabisk gummi. Xylose eller tresukker fås på samme måte av xylan, som finnes særlig i løvtreved. Ribose er en pentose som bl.a. inngår i ►nukleinsy­ rer. Pentoser undergår i motsetning til heksosene ikke alkoholgjæring. Ved destillasjon med fortynnet svo­ velsyre gir de furfural. Dette utnyttes til påvisning og kvantitativ analyse av pentosene. pentritt, slag og støtfølsomt sprengstoff med kje­ misk navn pentaerytritoltetranitrat, PETN, kjemisk formel C(CH,NO,)4. Det er det mest stabile av sprengstoffesteme. Krystalldensiteten er 1,77 g/cm3, smeltepunktet 141 °C. Presset til en romvekt på 1,70 g/cm3 er detonasjonshastigheten 8,3 km/s. Pentritt transporteres fuktet. I tørr tilstand brukes det bare i detonerende lunte. Ellers må det gjøres mindre føl­ somt (flegmatiseres) gjennom overflatebehandling med voks eller trinol. Det flegmatiserte stoffet pres­ ses til sprenglegemer og detonasjonsforsterkere. Pent­ ritt løses delvis i smeltet trinol, og kan delvis sus­ penderes. Blandingen kalles pentol og støpes i gra­ nater. Pentritt fremstilles ved nitrering (egentlig forestring) av den fireverdige alkoholen pentaerytritol med sterk salpetersyre. Råvarene for alkoholen er acetaldehyd og formaldehyd. Pentritt fremstilles ikke i Norge. penumbra (av lat. ‘nær’ og ‘skygge’), halvskygge(astron.). a) Den gråsvarte kanten som omgir det sentrale, mørke området i en solflekk (se ►Solen), b) Det rom bak et skyggekastende himmellegeme hvor strålene fra bare en del av lyskilden når frem. Se ►solformørkelse, ►måneformørkelse. Jfr. ►umbra. Penzance [penzæms], by i Storbritannia, England, Comwall, 15 km nordøst for Land’s End, ved Mounf s Bay; 19 500 innb. (1981). Med sitt milde klima er byen et populært badested. Store gartnerier. Mari­ timt museum. På en øy i Mounf s Bay, øst for byen, ligger ►St. Michaels Mount. Penzias, Amo (Allan), f. 1933, tysk-amerikansk astrofysiker, utdannet ved City College of New York, ansatt ved Bell Telephone Laboratories, N. J. Penzi­ as studerte sammen med R. Wilson radioemisjoner fra et plasmaområde rundt Melkeveisystemet, og påviste en uniform bakgrunnsstråling som antydet en gjennomgående termisk energi, som tilsvarer ca. 3 K, i universet. Beregninger i forbindelse med big bang-teorien for universets opprinnelse viser at slike forhold skulle finnes, og Penzias og Wilsons målin­ ger blir tatt som et av de sterkeste beviser for at teo­ rien er riktig. For disse oppdagelser ble Wilson og Penzia sammen tildelt en halvdel av Nobelprisen i fysikk for 1978. pepn (av gr.), Paeonia, slekt i soleiefamilien (av og til plassert i en egen familie, peonfamilien), mest flerårige urter med delte blad og med store, oftest røde blomster. Begeret er svøpaktig, og kronen har fem til åtte store kronblad. Belgkapsler med store frø. 33 arter, de fleste i Asia.

Arter som dyrkes som prydplanter, har gjeme fylte blomster. Bondepeon, Paeonia festiva, som er meterhøy, er en meget gammel hageplante i Norge. Andre arter som dyrkes, er kinapeon, Paeonia albiflora, med rødfargede blad og hvite eller lyserøde blomster, og trådpeon, Paeonia tenuifolia, med blad som er delt i trådsmale diker. Trepeon, Paeonia suffruticosa, er en liten busk med store, praktfulle blom­ ster. Under arten hagepeon, Paeonia cultorum, føres mange storblomstrede sorter, enkle og fylte i forskjel­ lige farger. peon (av gr., lat. påeonus), i gresk og latinsk verselære en versefot sbm består av tre korte og en lang stavelse (- —eller i------- ). peonfiltrust, sykdom på peon forårsaket av rustsoppen Cronartium flaccidum. Soppen er vertvekslende mellom furu og peon, og biologien er meget lik Cronartium ribicola, som er årsak til filtrust på Ribes-arter (rips, solbær og stikkelsbær). Soppen le­ ver flerårig i barken på grener og stamme hos furu. Om våren bryter oransjegule blærer ut gjennom bar­ ken, dette er aecidiesporehoper. Når de sprekker, kommer aecidiesporene fri, og de føres med vind til bladene av peon. Utover sommeren utvikles gule til brune uredosporehoper på undersiden av bladene, og uredosporene spres med vind til nye peonblad. Senere utvikles teleutosporer i de samme sporehopene. De vokser sammen i korte søyler, som blir syn­ lige som en brun filt på bladundersiden. Teleutosporene spirer samme høst med dannelse av basidiesporer; disse føres med vind til nåler eller sår i barken på furu. Det infiserte stedet svulmer noe opp, og det blir ofte kvaeutflod. Soppen kan i løpet av kortere eller lengre tid drepe så mye bark at grener eller stamme ringes, og den ovenforliggende del dør. Småtrær kan drepes på denne måten, på større trær kan treets topp drepes; dette betegnes som ramtopp eller tyritopp. Slik skade kan også være forårsaket av en annen ra­ se av soppen, som ikke er vertvekslende, men hvor aecidiesporer kan smitte furu. På peon kan kraftige angrep føre til at bladene vis­ ner. Noen sorter av peon er lite mottagelige for syk­ dommen. Den kan også bekjempes ved sprøyting med et kjemisk soppmiddel når bladene kommer frem om våren. People [pi:pl], The, britisk søndagsavis, grunnlagt 1881, tilhører Mirror-gruppen. Opplag 1996: ca. 2 mill. People’s Front for Democracy and Justice

[pi:plz frAnt fa dimåkrasi an djAstis], PFDJ, politisk parti i Eritrea. PFDJ ble etablert 1994 da den tidlige­ re frigjøringsorganisasjonen EPLF (Eritrean Peoples’ Liberation Front) ble omdannet til politisk parti. PFDJ er regjeringsparti i Eritrea siden selvstendigheten i 1993. Peoria [piouria], by i USA, Illinois, Peoria Coun­ ty, ved Illinois River, 200 km sørvest for Chicago; 112 900 innb. (1994), danner en størte byregion Peoria-Pekin med 345 600 innb. (1995). Viktig kom-

Peon

PEPEROMIA

munikasjons-, shipping- og handelssentrum i et rikt jordbruksdistrikt. Elvehavn. Mangesidig industri. Sete for Bradley University. Franskmannen La Salle bygde fort på motsatt elve­ bredd i 1680. Bystatus 1835 for Peoria. Abraham Lincoln holdt her sin første store tale mot slaveriet 16. okt. 1854. Peperomia, rotterumpe, planteslekt i familien Peperomiaceae med over 1000 arter i tropiske strøk. Flere arter brukes som stueplante, de fleste fra tro­ pisk Amerika. Bladene er tykke og dekorative. De små blomstene mangler kronblad og sitter festet i aks eller kolbelignende blomsterstander. peperone (it.), gul, grønn eller rød paprika med sterk smak, brukes bl.a. som krydder i forskjellige matretter. Pepetela, pseudonym for Artur Carlos Maurfcio Pestana dos Santos, f. 1941, angolansk forfatter, en av landets fremste. Han har portugisisk bakgrunn, og hai’ gjennom en rekke romaner skildret nyere an­ golansk historie. Mayombe (1980) henter stoff fra frigjøringskrigen mot portugiserne og skildrer livet til en geriljagruppe. O Cåo e os Caluandas (1985) betrakter livet i hovedstaden Luanda fra en hunds perspektiv. I Yaka (1985) fortelles historien om en portugisisk familie fra deres ankomst til Angola i 1890 frem til landets selvstendighet i 1975. Lueji (1991) kontrasterer det før-koloniale og det post-koloniale Angola. 11992 kom den store generasjonsromanen A Geragdo da Utopia, som forteller om en gruppe studenter som slutter seg til frigjøringskam­ pen, opplever det selvstendige Angola og borgerkri­ gen, og(ender i desillusjon. 11997 fikk Pepetela Camoes-prisen for portugisiskspråklig litteratur for romanen Paråbola do Cågado Velho (1996). Han har også skrevet dramatikk og essayistikk. pepino, Solqnum muricqtum, flerårig planteart i søtvierfamilien, stammer fra Sør-Amerika. Stor, oval, spiselig frukt av gul farge med fiolette striper, sma­ ker som en mellomting mellom pære og melon. pepp, pep (fra eng. fork, av pepper), energi, vigør, liv, pågangsmot. pepper (av lat. piper, fra gr. peperi, fra sanskrit). 1. Krydderier med mer eller mindre sterk og bren­ nende smak, først og fremst arter i slekten Piper (se nedenfor). Svart, hvit og grønn pepper kommer fra samme busk, krydderpepper, Piper nigrum. Svart pepper er de umodne, fermenterte, tørkede fruktene; hvit pepper er de modne, skrelte bærene. Grønn pep­ per er umodne bær som er høstet og tørket uten fer­ mentering. Alle tre slag inneholder alkaloidene piperin og piperidin løst i eteriske oljer. Pepper er et av menneskenes tidligst kjente og an­ vendte krydderier, og omtales allerede i de gamle Veda-bøker. Grekerne lærte det å kjenne gjennom Aleksander den stores tog til India. I middelalderen hadde Genova og Venezia monopol på pepperhandelen, og prisen var meget høy. Da sjøveien til India ble oppdaget, la pepperhandelen grunnlaget for de nederlandske og engelske ostindiske kompaniers sto­ re rikdommer. Pepper betegner også krydder av helt andre planter, f.eks. cayennepepper og spansk pepper, fruktene av forskjellige Capsicum-arter. Rosa pepper eller rosépepper er fruktene av peppertreet, Schinus molle. Sichuanpepper (etter provinsen Sichuan i Kina) el­ ler anispepper er fraktene av Zanthoxylon simulans i rutefamilien, samme familien som appelsin og sitron, mens guineapepper (paradiskom) kommer fra plan­ ten Aframomum melegueta i ingefærfamilien. Jamaicapepper er et annet navn på allehånde. 2. Planteslekten Piper, som omfatter 2000 arter, urter, busker eller klatrende vedplanter i tropiske land. Blomstene oftest enkjønnede, uten blomsterdekke, i tette aks; frakten en bærlignende steinfrukt. Mange arter er viktige krydderplanter da alle plantedelene

22

Pepper. Krydderpepper, Piper nigrum.

inneholder skarpe stoffer som brenner på tungen (har­ pikser, eteriske oljer). Piper nigrum, en klatreplante med buenervede, hjerteformede blad, dyrkes særlig på øyene i Sørøst-Asia, ofte som bikultur i kaffeplantasjene idet man lar pepperplantene klatre opp­ over plantasjenes skyggetrær. Av Piper longum og Piper officinarum blir hele fraktstanden tørket og solgt som langpepper. Piper betle gir betelpepper. Pepper, Art(hur), 1925-82, amerikansk jazzmusiker, klarinettist og saksofonist (hovedinstrument alt­ saksofon). Han spilte tidlig med bl.a. Benny Carter, men ble først kjent som solist i Stan Kentons orkes­ ter 1946-51.1 1950-årene ledet han mindre grupper, hovedsakelig i kvartettformat. Etter hvert fikk han store narkotikaproblemer, og 1960-75 var han for det meste inaktiv og tilbrakte lengre perioder i feng­ sel, en tid han usminket skildrer i selvbiografien Straight Life (1979). Etter sitt come-back i 1975 tur­ nerte han med egen kvartett (Kongsberg-festivalen 1980). Pepper var en fremtredende solist i en stil in­ fluert av Charlie Parker, men med trekk fra cool-stilens spillemåte. Av album kan nevnes The Art of Pep­ per (1957), Living Legend (1975) og Winter Moon (1980). Pepperkysten, tidligere navn på den vestlige del av Guineakysten, omtrent tilsvarende Liberia. Navnet skyldes handelen med «guineapepper», Amomum melagueta. Også Malabarkysten i sørvest­ lige India ble kalt Pepperkysten. peppermynte, Mentha x piperita, aromatisk plan­ te i leppeblomstfamilien. Planten gir peppermynteolje, som blant annet inneholder mentol. Oljen bru­ kes i medisinen og i parfymer. Se ►mynte. peppermø (etter mønster av ►peppersvenn), ugift kvinne over 30 år; uttrykket forekommer i dansk fra sist på 1700-tallet. pepperrot, Annorqcia rusticqna, flerårig art i korsblomstfamilien. 50-100 cm høy stengel, bladene er tungeformede og blomstene hvite. Planten stammer fra Øst-Europa og er fra gammel tid blitt dyrket for rotens skyld. Den inneholder stivelse, sukker og fet olje, og dertil en svovelholdig, eterisk olje med me­ get skarp smak. Forvillet mange steder på Østlandet. pepperrottre, Moringa oleifera, treart i familien Moringqceae, stammer fra Øst-Asia. Det dyrkes mange steder i tropene som gummiplante. Røttene smaker som pepperrot og blir brakt som krydder. Frøene, behennøtter, inneholder en fet olje, behenolje (benolje), som brukes i finere maskiner og til urmakerolje. pepperrørsopp, Chalciporuspiperqtus, liten rørsopp med rødlig rørlag og stilk som er sterkt gul nedtil og som brekker med et lite smell. Pepperaktig smak, kan brukes i små mengder som krydder. Vokser i barskog, er vanlig i det meste av landet.

Pepperstad skog, tettsted i Vestby kommune, Akershus, like vest for Vestby tettsted; 2391 innb. (1997). Boligområde. peppersvenn, ugift mann, vanligvis brakt om menn over 30 år. Opprinnelig dansk oppnavn på han­ delsbetjent, kjent fra omkring 1530 (også i svensk). Pepper var (bortsett fra salt) det viktigste krydderet; på tysk var Pfeffersack (peppersekk) et oppnavn på kjøpmenn. Betegnelsen peppersvenn ble særlig knyt­ tet til hanseatiske handelsbetjenter, bl.a. i Bergen. De levde avsondret og hadde forbud mot å gifte seg uten­ lands og mot fratemisering. Dette gav grunnlag for utviklingen av betydningene «ugift mann» og deret­ ter «gammel ungkar». peppertre, Schinus molle, søramerikansk tre i fa­ milien Anacardiaceae, med flikete bladverk og kla­ ser med pepperstore frukter, lyserøde som modne. Peppertre er vanlig dyrket i land med middelhavsklima. Fraktene, som har en mild peppersmak, bru­ kes som rosa pepper eller rosépepper. Pepping, Ernst, 1901-81, tysk komponist. Profes­ sor ved Berlin Kirchenmusikschule 1948, professor i komposisjon ved musikkhøyskolen i Berlin 1953. En fremstående representant for nyere tysk kirke­ musikk ved en rekke orgelkomposisjoner, fem mes­ ser og annen vokalmusikk (Passionsbericht des Matthdus, 1950), dessuten orkesterkomposisjoner (tre symfonier), kammermusikk m.m. Hans stilistiske utgangspunkt er 1500-tallets polyfoni. Har også ut­ gitt pedagogiske skrifter. PepsiCo, Inc., Purchase, New York, amerikansk industrikonsern; produserer leskedrikken PepsiCola; utenfor USA også Seven Up. For øvrig omfat­ ter konsernet annen næringsmiddel- og serverings­ virksomhet, bl.a. Lipton te og hurtigmatkjedene Kentucky Fried Chicken og Pizza Hut. Leskedrikkene tappes på over 800 tapperier verden over og frem­ stilles på lisensbasis i Norge. Omsetning 1996: 31,6 mrd. amerikanske dollar; 486 000 ansatte. Oppskriften på Pepsi-Cola ble oppfunnet av apote­ keren Caleb D. Bradham i New Bern, North Carolina, 1898. Navnet er dannet etter mønster av CocaCola; første ledd kommer av drikkens påståtte posi­ tive effekt på dyspepsi (fordøyelsesbesvær). PepsiCola ble registrert som varemerke 1903, konsernet har siden gjennomgått en rekke omorganiseringer og fusjoner; nåværende navn etter oppkjøpet av snacksprodusenten Frito-Lay 1965. pepsin, kraftig virkende, proteolytisk enzym som finnes i magesaft. Det spiller stor rolle i fordøyelsesprosessen ved å katalysere hydrolysen av proteiner i næringsmidlene. Det virker best ved sur reaksjon (magesaften er sur pga. saltsyren som produseres i mageslimhinnen). Pepsin er et av de første enzymer som det lyktes å krystallisere. Det dannes og utskil­ les som et proenzym, pepsinogen, som er enzyma­ tisk uvirksomt og som derfor må «aktiveres» til pep­ sin. Denne aktiveringsprosessen består i en avspaltning av peptider fra pepsinogenet, katalysert av pep­ sin selv og saltsyren. pep talk [- tå:k] (eng., av pepp), oppildnende tale, f.eks. for å styrke innsatsviljen i et lag. peptidbinding (av gr. ‘koke, fordøye’), amidbinding, kjemisk binding av typen -(CO)NH-, som for­ melt dannes ved at en karboksylsyregrappe, (CO)OH, reagerer med et amin, H2N-, samtidig som det avspaltes et vannmolekyl. peptider, to eller flere aminosyremolekyler bun­ det sammen med ►peptidbinding. Peptider spaltes ved hjelp av enzymet peptidase. Lange peptidkjeder er hovedbestanddelen i alle proteiner. Også korte peptidkjeder er viktige i fysiologisk sammenheng, bl.a. i nervesystemet. peptisering (av gr. ‘koke, fordøye’), prosess der koagulerte, kollcidale partikler blir dispergert til en stabil sol (kolloidal løsning) ved hjelp av egnede kje­ miske midler, peptiseringsmidler. I gummiindustri­ en brukes betegnelsen peptiseringsmidler om stoffer

PÉRE-LACHAISE

23

som i små mengder settes til rågummien under mastiseringen for å fremme nedbrytingen av molekylkjedene slik at gummien får den ønskede plastisitet el­ ler løselighet. peptoner (av gr. ‘kokt, oppløst’), spaltningsprodukt av proteiner hvor spaltingen er gått så langt at produktene ikke lenger lar seg felle ut med salpeter­ syre og heller ikke lar seg salte ut. De gir imidlertid biuretreaksjon fordi de inneholder polypeptider. Pep­ toner er mer lettfordøyelige enn alminnelig protein. Pepusch, John Christopher, eg. Johann Christoph Pepusch, 1667-1752, tyskfødt britisk organist og komponist. Virket i London fra ca. 1700. Han kom­ ponerte maskespill og operamusikk, kantater og kam­ mermusikk, og forfattet flere teoretiske skrifter. Se ►Tiggeroperaen. Pepys [pi:ps], Samuel, 1633-1703, engelsk em­ betsmann og forfatter av en berømt dagbok. Dagbo­ ken dekker årene 1660-69; den ble skrevet i steno­ grafisk form og først tydet og utgitt (forkortet) i 1825. Den gir et livfullt bilde av de politiske, kulturelle og sosiale forhold i samtidens London, og går inn på en rekke store begivenheter, bl.a. pesten i 1665 og den store brannen i 1666. Minst like interessant er det nærgående portrett boken tegner av forfatteren selv og av den hverdagen som omgav ham. per (lat.), fork, pr, gjennom, ved, med, på, for (på hver), fra; f.eks. per telefon, per båt, per mann. I regn­ skap betyr per 30. juni ‘gjelder tilstanden 30. juni’. Ved betaling betyr per 2 mnd. at betaling skal skje senest på 2-mnd.-dagen (fra fakturadato). I eldre bok­ føring foran poster på kreditsiden (motsatt an). Per, mannsnavn, nordisk fonn av Petrus, se ►Pe­ ter. Vanlig i Norge siden midten av 1400-tallet, ofte brukt som førsteledd i sammensetninger. Navnedag 29. juni. Per og Pål, i nordiske eventyr de alminnelige nav­ nene på Askeladdens to eldre brødre. I motsetning til Askeladden (Espen) har de ikke større hell eller evner enn folk flest, og de vinner aldri prinsessen. Uttrykket Per og Pål brukes ofte i betydningen folk flest. Det er apostel navnene Petrus og Paulus som går igjen. Perahia, Murray, f. 1947, amerikansk pianist. Gjen­ nom en utstrakt konsertvirksomhet i USA og Europa har Perahia markert seg som en fremragende tolker av det wieherklassiske og romantiske repertoaret. Sitt ry har han også befestet gjennom flere plateinnspil­ linger, bl.a. av Mozarts klaverkonserter, der han og­ så fremstår som dirigent. Perak, delstat (og sultanat) i Malaysia, på vestkys­ ten av Malayahalvøya; 20 800 km2 med 2 072 000 innb. (1995), 99,6 per km2. 61 % bor i byer. Hoved­ stad: Ipoh (382 900 innb. 1991). Natur. Delstaten omfatter en smal kyststripe samt elvebassenget til elven Perak (400 km) som i øst av­ grenses av Malayahalvøyas «ryggrad», fjellkjeden Barisan Titiwangsa. Kyststripen preges av myrland og mangrove. Næringsliv. Næringslivet er i stor grad basert på jordbruk. Bergverk har tradisjonelt vært viktig, men næringen er i tilbakegang da de tidligere så enorme tinnforekomstene er i ferd med å bli uttømt. Viktig­ ste jordbruksprodukter er gummi, ris, palmeolje og kokosnøtter. Industrien er under utbygging og er ba­ sert på bearbeiding av metaller, trevarer og matvarer samt produksjon av tekstiler. Perak er knyttet til resten av Malaysia via et relativt godt utbygd vei- og jembanesystem. Lumut er vik­ tigste havn. Per aspera ad astra (lat.), «Over vanskelig vei til stjernene», dvs. gjennom kamp til seier, slagord bygd på uttrykk hos bl.a. Hesiod (Verk og dager, 289) og Vergil (Aeneiden, 9,641). Siteres også Per ardua ad astra. perborater, handelsnavn for addisjonsforbindelser mellom alminnelige borater og hydrogenperoksid, f.eks. natriumperborat, NaBO3 /;H2O, eller for n

= 4, NaBO2H2O2-3H2O. Krystallstrukturen innehol­ der 0-0-bundne enheter. Ved oppvarming eller i vannløsning avgis lett aktivt oksygen. Natriumperborater brukes i tannkremer og inngår som viktige kompo­ nenter i visse vaskemidler for hvitt tøy. perch [po:tf| (eng., fra lat. ‘målestav’), gamle bri­ tiske og amerikanske lengde-, areal- og volumenheter. Som lengdeenhet dss. pole og rod, lik 57, yard = 5,029 m. Som arealenhet 30,25 yards2 = 25,3 m2. Som volumenhet, spesielt for steinblokker, lik 24,75 ft3 (16 7, ft x 1 72 ft x 1 ft). Perche [perj], Le, landskap i Frankrike, tidligere grevskap, i grenseområdet mellom Normandie og Parisbekkenet i nord, Maine og Orléanais i sør. Sen­ tralt i landskapet går Collines du Perche, som danner vannskillet mellom Seine og Loire; høyeste punkt 417 m o.h. Grevskap fra 1100-tallet med hovedstad Mortagne. Kjent for hesteoppdrett (►percheronhester). percheronhest [norsk utt. perjøråij-], fransk trekkhestrase fra grevskapet Le Perche sørvest for Paris. Svartskimlet eller svart; vekt ca. 950 kg for hingster, noe mindre for hopper. Den er kjent for si­ ne gode bevegelser og ble i sin tid brukt i diligencetrafikken. Rasen har vært meget utbredt, særlig i USA. Brukes i dag mest i hestekjøttproduksjonen. Percier [persie], Charles, 1764—1838, fransk arki­ tekt. Sammen med sin kollega Pierre-Frangois ►Fontaine var han den ledende arkitekt under Napoleon og skaper av den franske empiredekor. Percy [pø:si], engelsk adelsslekt hvis første kjente medlem var William de Percy (ca. 1030-1096), som kom til England med Vilhelm erobreren og ble forlenet med land i Yorkshire og Lincolnshire. Slekten døde ut i mannslinjen med hans sønnesønns sønn William Percy (død ca. 1175). Hans datter Agnes de Percy ble gift med Jocelin, en sønn av hertug Barbuav Nedre Lothringen, og deres sønn, Richard (ca. 1170-1244) tok navnet Percy. Hans sønnesønn Hen­ ry de Percy (1273-1314), var hærfører i krigen mot Skottland. Han kjøpte baroniet Alnwick i Northumberland, som siden har vært slektens hovedsete. Hans sønn, som også bar navnet Henry Percy (1299-1352), tok kong David 2 av Skottland til fange 1346. Søn­ ner av ham var hærføreren Henry Percy (1322-68) og Thomas Percy (1333-69), biskop av Norwich. Førstnevntes sønn, marskalk Henry Percy (1341 — 1408), baron Alnwick, ble 1377 utnevnt til earl of Northumberland. Han var far til hærføreren Sir Hen­ ry Percy (1364—1403), kalt Hotspur. Hans etterkom­ mere var jarler av Northumberland til slekten døde ut i mannslinjen 1670. Navnet ble senere tatt opp av den siste Percys dattersønns sønnedatters mann Sir Hugh Smithson (1715-86), som 1766 fikk tittelen duke of ►Northumberland. Percy [pø:si], Henry («Hotspur», ‘brushode’), Sir, 1364—1403, engelsk ridder, eldste sønn av Henry, 1. earl of Northumberland. Slått til ridder av Edvard 3 1377, deltok i felttog mot franskmenn og skotter. Percy støttet Henrik 4 da denne vant kronen 1399, men senere oppstod det fiendskap mellom dem, og Percy stilte seg i spissen for et adelsopprør som ble knust ved Shrewsbury, hvor han falt. I Shakespeares skuespill Henrik TV hai' han en fremtredende rolle. Percy [pa:si], Thomas, 1729-1811, britisk forfat­ ter, oldforsker og biskop. Hans store verk er samlin­ gen av engelske folkeviser, Reliques ofAncient English Poetry (3 bd., 1765), som dels var frukten av samlerarbeid, dels var basert på .tekster i et manus­ kript fra Karl 1 s tid, som han hadde oppdaget. Han bearbeidet visene temmelig sterkt, men de er siden utgitt i sin opprinnelige form. Visene kom senere til å spille en stor rolle for romantiske diktere som Scott, Wordsworth og Coleridge. Percy [pø:si], Walker, 1916-90, amerikansk for­ fatter, utdannet som lege. Han debuterte i 1961 med den prisbelønnede The Moviegoer, og vant snart en plass blant de fremste av landets romanforfattere.

Handlingen i bøkene hans er som oftest lagt til sør­ statene, som han kom fra selv. Av øvrige romaner kan nevnes The Last Gentleman (1966), Love in the Ruins (1971), Lancelot (1977), The Second Corning (1980) og The Thanatos Syndrome (1987). Essayer er samlet i The Message in the Bottle (1975) og Lost in the Cosmos (1983). pére [pe:r] (fr.), far; betegner etter slektsnavn «den eldre», f.eks. Dumas pére, Dumas d.e. (jfr. fds). Perea, navn på den ene av tre jødiske provinser (ved siden av Judea og Galilea) i romersk tid; øst for elven Jordan og sør for Gennesaretsjøen. Perec [-rek], Georges, 1936-82, fransk forfatter, sønn av polsk-jødiske immigranter som begge mis­ tet livet i den annen verdenskrig. Selv om han aldri behandlet det direkte, er tanken om holocaust indi­ rekte til stede overalt i Perces forfatterskap. De før­ ste romanene hans, Les Choses (1965) og Un hom­ me qui dort (1966), gir et kritisk og satirisk bilde av Frankrike i 1960-årene. I 1969 kom han med i forfattergruppen OULIPO, og forfatterskapet fikk etter dette et mindre ideologisk og mer eksperimenteren­ de preg. Dette gjelder bl.a. romanen La Disparition (1969), skrevet uten bruk av ord som inneholder bok­ staven e. W ou le souvenir d’enfance (1975; norsk overs. W, eller Barndomsminnet, 1984) inneholder mange selvbiografi ske elementer. Den omfangsrike romanen La Vie mode d’emploi (1978; norsk overs. Livet bruksanvisning, 1996) reg­ nes av mange som et hovedverk i fransk litteratur etter den annen verdenskrig. Den rommer en rekke historier som er vevd inn i hverandre, og mange av dem kan leses som tradisjonelle fortellinger med spennende handling og mye humor. Men boken er samtidig en intrikat vev av litterære referanser, og gjenspeiler mye av den debatten man hai' ført i Frank­ rike de siste årtier om romanens utvikling og egen­ art. Perec skrev også skuespill og hørespill samt kort­ tekster av ulike slag, og han arbeidet med film både som manusforfatter og produsent. Interessen for for­ fatterskapet hans har vokst sterkt etter hans død, ikke minst i engelsk- og tysktalende land. Litt.: G. Burgelin: G. R (1988); D. Bellos: G. P. A Life in Words (1993). Pérec [-rek], Marie-José, f. 1968 på Guadeloupe, fransk fri idrettsutøver. Olympisk mester på 200 og 400 m 1996, på 400 m 1992. VM på 400 m 1991 og 1995. EM på 400 m og 4x400 m 1994. Også god hekkeløper. Personlige rekorder: 21,99 på 200 m, 48,25 på 400 m. Pereda [pereåa], José Maria de, 1833-1906, spansk forfatter. Han utgav 1864-77 en rekke folkelivsskild­ ringer fra hjemstedet, bl.a. El jin de una raza. Senere fulgte en rekke tendensromaner hvor forfatteren for­ fekter katolske og ultrakonservative synsmåter, bl.a. Pedro Sdnchez (1883). Han skildrer den barske na­ turen og mennesketypene fra sine hjemtrakter, sør for Santander. Av de mest leseverdige er Sotileza (1885), som vanligvis regnes som forfatterens ho­ vedverk, og Pehas arriba (1895). Pereira, by i Colombia, 150 km sør for Medellin, i Causaelvens dalføre 1476 m o.h.; 352 500 innb. (1995). Handels- og administrasjonssentrum i et fe­ drifts- og kaffedistrikt. Flere universiteter og høy­ skoler. Pereira, Aristides Maria, f. 1923, kappverdiansk politiker, president 1975-91. Var en av grunnlegger­ ne for frigjøringsbevegelsen PAIGC 1956, dens ge­ neralsekretær 1973-81. Etter splittelsen i PAIGC 1981 leder for PAICV. Han ble president i Kapp Ver­ de ved selvstendigheten i 1975, gjenvalgt 1981 og 1986, men tapte de første frie valgene i landet 1991. Pére-Lachaise [per laje:z], kjent kirkegård i Pa­ ris, anlagt 1804 og oppkalt etter Ludvig 14s skrifte­ far Lachaise. Retterstedet for kommunardene fra 1871. Gravene til mange berømte personer, blant andre Abélard og Héloise, Moliére, Beaumarchais,

PEREMPTORISK

24

Shimon Peres Chopin, Balzac, Auguste Comte, Delacroix, Rossini, Bizet, Thiers, Oscar Wilde, Marcel Proust, Sarah Bemardt, Edith Piaf, Jim Morrison, Maria Callas. peremptprisk, peremtorisk (av lat. ‘ødelegge, til­ intetgjøre’), (om uttalelse, dom) som avskjærer en­ hver innvending, avgjørende. perenn (av lat. ‘gjennom år’), flerårig, betegnelse for en plante som lever flere vegetasjonsperioder og som blomstrer flere ganger (perennere, ‘være fler­ årig’). Hos trær og busker vokser rot- og skuddsystemet fra år til år. På det overjordiske skuddsystemet anlegges hver sommer knopper som overvintrer og først neste vår skyter ut til en ny skuddgenerasjon. Hos perenne urteaktige planter, stauder, dør de over­ jordiske delene bort hver høst, og planten overvin­ trer med rotstokk, løk eller knoll. Peres, Shimon, f. 1923 i Polen (nåv. Hviterussland), israelsk politiker, statsminister 1984-86 og 1995-96. Han var aktiv i Hagana-geriljaen fra 1947, sjef for Israels marine 1948 og direktør i Forsvarsde­ partementet 1953-59, da han blant annet etablerte Israels kjernefysiske program. Innvalgt i nasjonal­ forsamlingen Knesset fra 1959. Flere ministerposter fra 1969, bl.a. forsvarsminister 1 974-77. Han var med på å danne Israels Arbeiderparti 1968, dets leder 1977-92 og 1995-97. Statsminister i en nasjonal sam­ lingsregjering med Likud 1984—86, visestatsminister og utenriksminister 1986-88, visestatsminister og finansminister 1988-90, utenriksminister igjen 1992— 95, på ny statsminister 1995-96. Peres var en av driv­ kreftene i fredsforhandlingene med PLO og mottok 1994 Nobels fredspris for sin innsats. Etter mordet på Yitzhak Rabin 1995 ble Peres igjen statsminister, men måtte gå av etter valget 1996, da Israel for før­ ste gang valgte statsminister direkte. Peres fikk 49,6 % av stemmene og tapte knepent for Benjamin Netanyahu. Han gikk året etter også av som partileder. Pereskia, planteslekt i kaktusfamilien, kjenneteg­ net ved treaktig stamme og normalt utviklede blad. 20 arter i Mellom- og Sør-Amerika. Pereskia aculeata er en vanlig hekkplante i Sør-Amerika. Bærene, barbadosstikkelsbær, ligner stikkelsbær i utseende og smak. Også brukt som underlag til poding av julekaktus og beslektede arter av Schlumbergera. perestrojka (russ, ‘omstrukturering’), sovjetisk politisk slagord for den reformpolitikken, særlig på det økonomiske området, som ble introdusert av Mikhail Gorbatsjov da han overtok som partisjef i 1985. Gorbatsjov prioriterte økt satsing på teknologi og vitenskap, i tillegg til å innføre en begrenset form for markedsøkonomi. Hans målsetning var å øke ef­ fektiviteten og veksten i den sovjetiske økonomien. Betydelige politiske og kulturelle reformer fulgte i kjølvannet av de økonomiske reformene. De økono­ miske reformene møtte etter hvert stor motstand, og landets økonomiske situasjon var på randen av sam­ menbrudd. Reformprosessen endte med Sovjetunio­ nens oppløsning i 1991. perette (av it.), pæreformet frakt av Citrus peretta,beslektet med sitron. Brukes vesentlig til syltetøy.

Perevolotsjna, sted i Ukraina, ca. 320 km sørøst for Kijev. Her kapitulerte I. juli 1709 restene av den svenske hær etter nederlaget ved Poltava. Ca. 14 000 svenske soldater under general A. L. Lewenhaupt måtte gå i et langvarig russisk fangenskap. Karl 12 flyktet til Tyrkia, og vendte først tilbake til Sverige i 1715. Pérez [perejoj, Antonio, ca. 1540-1611, spansk statsmann; statssekretær hos Filip 2 og fra 1573 le­ der av utenrikspolitikken. 1578 lot han Don Juan de Austrias sekretær myrde, trolig etter kongens ordre. Pérez og hans medsammensvorne, prinsessen av Éboli, ble anholdt året etter, men Pérez fortsatte å fungere som statssekretær til 1584, da han ble satt under tiltale. Før saken ble tatt opp til doms, flyktet Pérez 1590 til Aragon. Her ble han arrestert. Dette utløste et folkeopprør som ble slått hardt ned. Pérez flyktet da til Frankrike, og tilbød i den følgende tid vekselvis England og Frankrike sin hjelp for å plan­ legge angrep mot Spania. I 1593 utkom hans memo­ arer, Relaciones. Mye av den antispanske propagan­ da fra denne og senere tid hentet sitt materiale fra Pérez’ bok. Pérez [peres], Carlos Andrés, f. 1922, venezue­ lansk politiker (Accion Democråtica), Venezuelas president 1974-79 og 1989-93. Under hans presidentperiode ble jernindustrien og oljeindustrien na­ sjonalisert. Avsatt og anklaget for korrupsjon 1993; ble 1996 dømt til to år og fire måneders fengsel for misbruk av offentlige midler. Perez (Peretz), Isak Leib, 1851/1852-1915, polsk jødisk forfatter. Skrev fortellinger, noveller, dikt og skuespill, først på polsk og hebraisk, fra 1888 ve­ sentlig på jiddisch. Emnene var ofte sosiale. Hans interesse for det enkle, folkelige gav seg utslag i for­ tellinger som Folkstimleche geschichten (1909) og førte ham også til hasidismen som litterært emne (hasidiske fortellinger). Hans skuespill gjorde ham til en av de fremste jiddische dramatikere, og han var opptatt av tanken på et jiddisch teater. Etter midten av 1890-årene ble han influert av nyromantikken, og det gav seg utslag i betydelige mystisk-symbolske dramaer som Bajnacht ojfu alten mark (1907) og Di goldene kejt (1909). Pérez Balladares [peres |3aja-], Emesto, f. 1946, panamansk politiker; bankmann. En av grunnlegger­ ne av det revolusjonære demokratiske parti PRD (Partido Revolucionario Democrdtico) 1979. Panamas president fra 1994. Pérez de Ayala [pereja åe aiala], Ramon, 1880— 1962, spansk forfatter og diplomat. Hans forfatter­ skap er sterkt preget av intellektualisme og en blan­ ding av besk og melankolsk humor. Romanen A. M. D. G. (1910) er en bitende kritikk av jesuittenes opp­ dragelsesmetoder. Til hans mest kjente romaner hø­ rer Luna de miel, luna de hiel (1923) med fortsettel­ sen Los trabajos de Urbano y Simona (1923), og 71gre Juan (1926) med fortsettelsen El curandero de su honra. Nevnes bør også novellesamlingen Tres novelas poemdticas de la vida espahola: Prometeo, Luz de domingo, La caida de los Limones (1916). Pérez de Cuéllar [peres åe kuejar], Javier, f. 1920, peruansk diplomat og internasjonal tjenestemann. I utenrikstjenesten i Peru 1944—75, spesialutsending for FN på Kypros 1975-77, i Afghanistan 1981. Vi­ segeneralsekretær for politiske spørsmål 1978-81; generalsekretær i FN 1982-91. Presidentkandidat i Peru 1995, men tapte valget. Pérez Esquivel [peres eskivel], Adolfo, f. 1931, argentinsk menneskerettsforkjemper; arkitekt. Grunnlegger og leder av den ikke-voldelige menneskerettsbevegelsen Servicio Paz y Justica (Tjeneste for fred og rettferdighet) fra 1974. Nobels fredspris 1980. Pérez Galdos [perep galdås], Benito, 1843-1920, spansk forfatter, den fremste spanske romanforfatter på 1800-tallet. Han ble berømt da han 1873-75 ut­ gav den første serien Episodios nacionales, som ble

fulgt av den andre serien (1875-79). I disse historis­ ke romanene gir han et nærbilde av Spanias historie 1805-34 sett med folkets øyne. Blant de beste av disse 20 romanene regnes de to første, Trafalgar (1873), La corte de Carlos IV (1873) og Zaragoza (1874). Samtidig som han utgav disse historiske skild­ ringer, skrev han en rekke sosiale tendensromaner, bl.a. den sterkt antiklerikale Dona Perfecta (1876) og Marianela (1878). Han skrev den første spanske realistiske romanen, Lafontana de oro (1870). Fra omkring midten av 1880-årene utkom en rekke av Pérez Galdos’ fremste romaner. Her er tendensen trengt mer i bakgrunnen, til fordel for en mer realis­ tisk samfunns- og menneskeskildring. Til denne grup­ pen hører den store firebindsromanen Fortunata y Jacinta (1886-87), som er en bredt anlagt skildring av småborgerskapet i Madrid. Fremragende er også tetralogien om gnieren Torquemada (1889-95). Blant andre romaner fra denne perioden bør også nevnes den psykologiske romanen Realidad (1889), skrevet i dialogform, og Tristana (1892). Misericordia (1897) gir et realistisk bilde av Madrids underverden, men har samtidig en symbolsk undertone. Fra 1895 merker man en mer spiritualistisk tendens med romanene Nazarin og Halma (begge 1895), pre­ get av en tolstojsk kristendomsoppfatning. Mellom 1898 og 1912 skrev han tre nye serier av Episodios nacionales (perioden 1834—75), men disse står ikke på høyde med de to første seriene. Han skrev også en rekke skuespill. Flere av disse er sceniske bear­ beidelser av tidligere romaner. Pérez-Reverte, Arturo, f. 1951, spansk forfatter og journalist. Han har skrevet mange historiske ro­ maner, bl.a. EI husar (1986), El maestro de esgrima (1988) og La tabla de Flandes (1990). I 1994 utkom Territorio comanche, som handler om hans erfarin­ ger som krigsreporter i Bosnia, og 1995 La piel del tambor. - Litt.: D. Villanueva y otros: Los nuevos nombres: 1975-1990 (1992). perfeksjon (til perfekt), fullkommenhet. perfeksjonere, utvikle til (større) fullkommenhet. perfeksjonist, person som ikke vil avslutte et arbeid før det er fullkomment (og derfor kanskje aldri får det ferdig). perfekt (av lat.), fullkommen, fullendt; fullkom­ men utlært, helt hjemme (særlig i et språk, et fag). perfektiv (til perfekt) (gram.), om verb eller verbalformer som uttrykker en handling som er eller vil bli avsluttet; forekommer særlig i slaviske språk. Motsatt: imperfektiv. Se kaspekt. perfekt tall (mat.), helt positivt tall som er lik summen av alle sine divisorer når 1 regnes som en av divisorene, mens tallet selv ikke regnes med. De to første perfekte tallene er 6(= 1+2+3), og 28(= 1+2+7+4+14). En hypotese går ut på at alle perfekte tall er partall (delelige med 2), men dette er ennå ikke bevist. perfektum (til perfekt), sammensatt bøyningsform av verb med har eller er som uttrykker at en fortidig handling har resultat eller aktualitet i nåtiden, f.eks. jeg har lest det. perfektum partisipp, infinitt form av verb, f.eks. test av å lese. perfid (fra fr., av lat.), troløs og falsk, lumsk og forrædersk. perforasjon (til perforere) (med.), gjennomhulling eller gjennomboring f.eks. av trommehinnen ved mellomørebetennelse eller av veggen i magesekken ved magesår (ulcus perforans). perforere (fra fr., av lat.), gjennomhulle; perfo­ rert papir, papir som er gjennomhullet i rette linjer for å lette avrivning. (petrol.). Skyte hull i forings- eller forlenge!sesrøret i en petroleumsbrønn, slik at petroleum kan strøm­ me inn i brønnen. Perforering foregår vanligvis ved at et brønnverktøy med eksplosiver føres ned i brøn­ nen og avfyres i reservoarsonen. Eksplosivene er ut­ formet som rettede ladninger som skjærer hull med

PERGAMYN

25

Performance. Svein Ove Kirkhorns tekstilperfbrmancefra 1989. ca. 1 cm diameter gjennom det vanligvis 12 mm tyk­ ke stålrøret, og deretter flere desimeter innover i reservoarbergarten. Hullene er plassert med noen cm avstand rundt hele røret, ofte i flere meters lengde. performance [pafå:mans] (eng. ‘forestilling’), en form for scenisk forestilling hvor elementer fra bil­ ledkunst, teater, dans og musikk smelter sammen til et uttrykk som verken gjør krav på å være det ene eller det andre. Med historisk bakgrunn i mellomkrigstidens avantgardebevegelser vokste det i årene etter den annen verdenskrig, særlig i USA, frem en ny interesse for tverrkunstneriske uttiykk. Performance-opptredener er gjerne tilsynelatende upretensiøse forestillinger, gjeme med én aktør som benytter seg av ulike virke­ midler. Viktige elementer er kroppen, kroppens be­ vegelser i rommet, dans og musikalske/lydlige vir­ kemidler. Etter hvert har det skjedd en differensier­ ing av retningen: På den ene side performance art, som innebærer kunstneriske uttiykk preget av det som skjer her og nå (real time), hvor man igjen kan skille mellom live art, body art og autobiographical per­ formance. På den annen side visual performance, hvor elementer fra happening og performance art brukes til å skape visuelle handlinger preget av fik­ sjon. Denne retningen har kommet til å prege utvik­ lingen innen visse former for prosjektteater og dans siden 1980-årene. Tidlig videokunst fra begynnelsen av 1970-årene viser et slektskap med performance. Denne tenden­ sen ble ytterligere forsterket i 1990-årene, bl.a. gjen­ nom Matthew Bameys installasjoner. De består av skulpturer brukt som rekvisitter, som så er videofilmet. Filmene vises som en del av installasjonen. De merkelige skulpturene får sin betydning først gjen­ nom den bruken kunstneren har gjort av dem under selve performancen. performativ (av eng. perform, ‘utføre, gjennom­ føre’) (filos.), utsagn i første person entall eller fler­ tall hvor selve ytringen eller avgivelsen av utsagnet fullbyrder den handling som utsagnets verb beteg­

ner. Eksempler er «Jeg lover deg at...», «Vi ønsker dere ...». Perga, Perge, oldtidsby i Pamfylia, på sørkysten av Lilleasia, ca. 15 km nordøst for det nåværende Antalya; berømt Artemis-tempel. Store ruiner, mest senromerske og bysantinske. Nå landsbyen Murtana. pergament (fra ty., av mlat, til bynavnet Pergamon), renset og tørket skinn av esel, svin eller kalv. De oppbløtte hudene spennes på rammer, skaves glat­ te, rives inn med krittpulver og slipes. Ifølge Plinius d.e. oppfunnet i Pergamon på 200-tallet f.Kr., men i virkeligheten kjent meget tidligere i Egypt og Assy­ ria. Fortrengte på 200-300-tallet papyrus og var gjen­ nom middelalderen det alminnelige materiale for vik­ tigere håndskrifter, diplomer o.l.; flere av de eldste tiykte bøker er trykt på pergament. Blir nå brukt bl.a. til trommeskinn og finere bokbinderarbeid. Pergament, Moses, 1893-1977, finsk komponist, dirigent og musikkritiker. Utdannet i Sankt Petersburg, Helsinki og Berlin. Begynte som en radikal komponist i 1920-årene, tydelig påvirket av Stravinskij, la senere an på en sterk ekspressiv tone i sin musikk, fra 1950-årene også med innslag av tolvtoneteknikk. Han skrev balletter (Krelantems och Eldeling, 1928), oratorier (Den judiska sangen, 1944, De sju dodssynderna, 1962), konserter for fiolin, cello og klaver, rapsodier over hebraiske og svenske mo­ tiver, kammermusikk og ca. 100 sanger. Utgav også bøker om musikk (Vandring med fru Musica, 1943, Ny vandring medfru Musica, 1944 og en fyldig mo­ nografi over Jenny Lind, 1945). pergamentpapir, ulimt papir som er behandlet med kald, ca. 80 % svovelsyre eller med en løsning av sinkklorid og deretter utvasket. Det skjer da en homogenisering av materialet slik at gjennomskinneligheten øker. Samtidig blir papiret fett-tett og stort sett vannfast. Produktet kalles ofte «ekte pergament­ papir» i motsetning til «imitert pergamentpapir», ►pergamyn, som er fremstilt ved vidtgående meka­ nisk behandling, men uten kjemikalier. Ekte perga­ mentpapir må ikke forveksles med «ekte pergament», som er fremstilt av dyrehud. Pergamon (lat. Pergamurri), oldtidsby i Mysia i det nordvestlige Lilleasia, hovedstad i riket Perga­ mon, en av de stater som ble til på ruinene av Alek­ sander den stores verdensrike. Den betydeligste av Pergamons fyrster, Attalos 1 (241-197 f.Kr.), tok kongenavn etter seierrike kamper mot galaterne. Under hans sønn Evmenes 2 (197-159 f.Kr.) hadde byen Pergamon 120 000 innb, og var datidens føren­

de kulturby ved siden av Alexandria i Egypt. Bl.a. hadde byen et berømt bibliotek. Evmenes’ brorsønn Attalos 3 døde barnløs 133 f.Kr. Romerne tok da makten i Pergamon, idet de påberopte seg bestem­ melser i hans testament; Pergamon gikk opp i pro­ vinsen Asia. Ved ruihene av byen ligger nå den tyr­ kiske byen Bergama. Tyske arkeologer har foretatt utgravninger i Perga­ mon siden 1876, og de er ennå ikke avsluttet. Funne­ ne går tilbake til arkaisk tid, men byen slik den nå fremtrer, er hellenistisk. Byen, som ligger i en bratt skråning, er delt i en øvre, midtre og nedre del. I den øvre byen, Akropolis, lå de viktigste offentlige byg­ ningen teateret, et tempel for Athene, det berømte biblioteket som skal ha rommet mer enn 200 000 bokruller (pergament, som disse hovedsakelig var skrevet på, har navn etter Pergamon), Pergamon-kongenes boliger, som var nokså beskjedne sammenlig­ net med senere tiders kongeboliger, en liten hellig­ dom viet kongenes kult, et tempel for den guddommeliggjorte Trajan (den eneste romerske bygning på Akropolis), arsenaler og barakker, det store Pergamon-alteret samt et agora (torg). Den midtre byde­ len inneholdt et Demeter-tempel, et Hera-tempel og to store gymnasier, mens man i den nederste bydelen hovedsaikelig fant bolighus. På sletta under høyden ble det i romersk tid reist et stort Serapis-tempel. Et lite stykke vest for byen ble det på 300-tallet f.Kr. grunnlagt en Asklepios-nelligdom, forbundet med Pergamon ved en hellig vei. Den nøt stor berømmel­ se, særlig i romersk keisertid. På 100-tallet e.Kr. vir­ ket den berømte legen Galenos her. - Litt.: V. Bayraktar: Pergamon (1990). Pergamonaiteret, Zevsalter reist under Evmenes 2 (konge 197-159 f.Kr.) på Pergamons akropolis. Det egentlige alter bestod av et offerbord av marmor som stod på et høyt podium omgitt av en hesteskofonnet marmorskranke med relieffscener fra livet til Perga­ mons mytiske grunnlegger, Telefos. Alteret og skran­ ken var omgitt av en hesteskofonnet j on i sk stoa som hvilte på Pergamonalterets mest berømte element, en 2,30 m høy og 120 m (ang relieffrise med kampen mellom guder og giganter som motiv. Pergamonaiteret er gjenreist av de tyske utgraver­ ne i Berlin, og bare fundamentene står tilbake i Per­ gamon. pergamyn (til pergament), papir laget av høymalt sulfittcellulose. Etterbehandlet spesielt for å få papi­ ret glatt og fett-tett. Det uglattede papiret kalles smørpapir/matpapir (eng. greaseproof).

Pergamonaiteret gjenreist i Pergamonmuseum, Berlin.

PERGAUD Pergaud [-gå], Louis, 1882-1915, fransk forfat­ ter. Romanene hans hadde en klassisk oppbygning og mye humor. Han er særlig kjent for skildringer av livet på landsbygda i Frankrike omkring århundre­ skiftet, f.eks. La Guerre des boutons (1912). I flere bøker, som Le Roman de Miraut, chien de chasse (1913), er dyr «hovedpersoner». Pergaud brukte ofte dialekt i bøkene sine; dette var svært uvanlig på hans tid, og er først blitt akseptert i fransk litteratur etter den annen verdenskrig. pergola (it., eg. ‘løvhytte’), byggverk av stolper eller søyler overbygd med stokker eller bjelker lagt med åpne mellomrom, som regel beregnet på å bli overgrodd av slyngplanter. Kan tjene som lysthus eller omramming av en hagegang. Pergolesi, Giovanni Battista, 1710-36, italiensk komponist. Studerte i Napoli. Ble 1732 kapellmes­ ter for fyrsten av Stigliano, 1734 for hertugen av Maddaloni. Skrev operaer (Lo frate ‘nnamorato, 1732, L’Olimpiade, 1735, Flaminio, 1735) og intermezzi (La serva padrona, 1733, Livietta e Tracollo, 1734). Han hadde betydning for utviklingen av den italienske komiske opera. Skrev også oratorier, mes­ ser, kantater og kammermusikk. Hans Stabat mater (antagelig fullført på dødsleiet) oppføres ofte i vår tid. Perho, kommune i Finland, øst i Vaasan lååni (Va­ sa lån); 752 km2 med 3400 innb. (1996), 4,5 per km2. Jord- og skogbruk og noe industri. Nasjonalparken Salamajårvi. perhydrpl, betegnelse for en 30 prosentig vannløsning av hydrogenperoksid. Perl, Jacopo, 1561-1633, italiensk komponist. Hørte til kretsen i Firenze som arbeidet for fornyelse av den greske tragedie. Peri komponerte den første opera, Dafne (uroppført 1598), men musikken er gått tapt. Hans neste opera, Euridice (1600), er imidler­ tid bevart. - Litt.: T. Carter: J. P. (1561-1633): His Life and Works (1980). peri- (gr.), om, omkring. Vanlig også i klassiske boktitler, f.eks. Perifyseos (Om naturen). Periandros (Periander), død 585 f.Kr., tyrann i Korinth 625-585 f.Kr. Etterfulgte sin far Kypselos. Ifølge Herodot var han først en mild hersker, men tok senere livet av mange fremtredende borgere i Korinth. Han samarbeidet også med tyranner i andre greske bystater. Korintisk keramikk hadde en blom­ stringstid i hans regjeringstid. Som sin far deltok han aktivt i etableringen av kolonier med utgangspunkt i Korinth. Han skal ha støttet musikere og diktere og regnes som en av Hellas’ «sju vise menn». Tyranniet i Korinth ble avviklet etter hans død. periartritt (av peri-, artr- og -itt), betennelsesreaksjon i vevet rundt et ledd, i slimposer (bursae), seneskjeder, senefester og leddkapsel. Tilstanden skyl­ des gjeme overbelastning i arbeid eller sport, se ►belastningssykdommer. Periarthritis humeroscapularis er en irritasjonstilstand, ofte med kalknedslag, i slimposen under skulderleddets deltamuskel. Be­ handlingen kan være ultralyd, kortikosteroidinjeksjoner og egnede øvelser, i sjeldne tilfeller kirurgi. pericykel (av peri- og gr. ‘sirkel’) (bot.), et parenkymvev som danner en smal sylinder omkring det sentrale ledningsvevet i roten. En lignende dan­ nelse kan forekomme i enkelte stengler. Se ►rot. periderm (av peri- og gr. ‘hud’) (bot.), hos treak­ tige planter betegnelsen for de ytre beskyttende cellevevene. Består av ►kork (fellem), korkkambium (fellogen) og felloderm. peridpt (fr., av ukjent opprinnelse), verdifull grønn edelsten, en varietet av mineralet ►olivin. Forekom­ mer i Norge som klumper i dunitt (olivinstein) fra Sunnmøre. Jfr. ►krysolitt. peridotitt (av peridot og -itt), fellesnavn for tunge dypbergarter som vesentlig består av olivin (dunitt eller olivinstein), eventuelt med pyroksenmineraler (harzburgitt, saxonitt, Iherzolitt, wehrlitt) eller gra­ nat (granatperidotitt), ofte også spinell, særlig kro-

26

Jacopo Peri som Orfevs i sin egen opera Euridice, oppført 1600. Etter samtidig tegning. mitt, som kan ha økonomisk betydning. Forekom­ mer som ganger eller små isolerte kupper og uregel­ messige masser. Peridotitter omdannes lett til serpentinitt. Sannsynligvis kommer de fleste peridotit­ ter fra store dyp (fra den øvre del av Jordens mantel), og er brakt opp mot overflaten ved jordskorpefoldninger. Neve- til hodestore knoller av peridotitt (og­ så pikritt og eklogitt) finnes dessuten som inneslutninger i basaltiske lavaer og kimberlittiske plugger, som også har sin opprinnelse i den øvre mantel. I Norge forekommer peridotitter som linser i gneis og skifer i området Sunnfjord-Troms og som lag i gabbro i Jotunheimen og Troms/Vest-Finnmark. De er ofte lett kjennelige ved en rustbrun forvitringsfarge. Vakker granatperidotitt er kjent fra Vanylven og Tafjord på Sunnmøre og fra Otrøy ved Molde. perifer eller periferisk (til periferi), som danner omkretsen, tilhører periferien; usentralt, uvesentlig. perifere nervesystem, «nervene», den del av nervesystemet som forbinder sentralnervesystemet med kroppens øvrige vev og organer. periferi (av lat.-gr.) (mat.), omkrets, dvs. lukket kurve som avgrenser et flatestykke. Ordet brukes særlig i forbindelse med sirkelen, og her er periferiens lengde lik 2ttz; hvor /-er sirkelens radius og rc (pi) betegner konstanten 3,14159... I alminnelighet be­ regnes periferiens lengde ved integrasjon. I dagligtale betegner periferi ofte utkantstrøk eller emner som ligger utenfor det som er interessant og som (derfor) er av underordnet betydning. periferienhet, utstyrsenhet tilkoblet en datama­ skin, vanligvis for inn- og utmating av data. Hyppig brukte periferienheter er diskettstasjoner, platelagre (harddisker), skrivere og båndstasjoner. periferivinkel (mat.), vinkel med toppunkt på en sirkelperiferi og ben som enten begge er sekanter til sirkelen eller sekant og tangent eller begge tangen­ ter. En periferivinkels gradtall er halvparten så stort som gradtallet av den sirkelbuen som ligger mellom vinkelens ben. perifrase (av peri- og frase), språklig omskrivning der en gjenstand eller et begrep ikke nevnes med sitt navn, men ved en eller annen egenskap el.L, f.eks. De tusen sjøers land for Finland. perifrqstisk verbalform, sammensatt verbalform. perigeum (av peri- og geo-), også kalt perigé eller jordnære, det punkt i Månens eller en satellitts bane som ligger nærmest Jorden. Det punktet som er lengst borte fra Jorden, kalles apogeum. perigeummotor, innen romterminologien en rakettmotor som gir f.eks. en satellitt nødvendig has­ tighetsøkning ved injeksjonspunktet (i eller nær pe­

rigeum) for å komme inn i en elliptisk bane med høy­ ere apogeum. periglasial (av peri- og glasial), om klima, land­ former og prosesser ved randen av dagens eller tidli­ gere tiders isbreer. Betegner også mer generelt for­ holdene i områder hvor frostprosessene er aktive. Pérignon [perinjå], Dom, 1639-1715, fransk benediktinermunk som gis mye av æren for oppfinnel­ sen av champagne. Senere forskning har vist at Dom Perignons viktigste bidrag til moderne champagne bestod i å blande ulike viner fra det store Champagne-distriktet til en egnet grunnvin (cuvée). Périgord [perigår], landskap i Frankrike, Aquitaine, tidligere grevskap, svarer omtrent til det nåvæ­ rende departementet Dordogne. Hovedby: Périgueux. Jordbruket er karakterisert ved spesialiteter som produksjon av gåselever, dyrking av trøfler, tobakk, frukt og nøtter m.m. Périgord ble grevskap på 800-tallet, fra 1200-tallet del av hertugdømmet Guyenne, som på denne tiden hørte under den engelske kronen. Périgord ble midt på 1400-tallet sammen med det øvrige Guyenne lagt under den franske kronen av Karl 7. Périgueux [perigø], by i Frankrike, Aquitaine, hovedstad i departementet Dordogne, ved Dordognes bielv Isle, 120 km nordøst for Bordeaux; 32 800 innb., med forsteder 63 300 innb. (1990). Viktig han­ dels- og administrasjonsby; av særlig betydning er handelen med landbruksprodukter. Småindustri. Den veldige, romansk-bysantinske Saint-Frontkatedralen er fra 1100-tallet, likeså Saint-Etiennekirken. Fra romersk tid er Vésonetåmet og ruinene av amfitea­ ter og bad. Museum for landskapet Périgord med betydelige samlinger fra romersk tid. perihelbevegelse, langsom dreining av den sto­ re aksen (linjen mellom perihelium og aphelium) hos en planetbane. Skyldes gravitasjonspåvirkningen fra de andre planetene. Dreiningshastigheten kan bereg­ nes ved hjelp av himmelmekanikkens metoder. Merkurbanens perihelbevegelse er f.eks. 43 buesekunder per århundre. perihelium (av peri- og helio-), perihel, det punkt i en planets, asteroides, komets eller romsondes ba­ ne som ligger nærmest Solen. Jorden passerer peri­ helium omkring 3. januar. Jfr. ►aphelium. perikarditt (av peri-, kardio- og -itt), betennelse i hjerteposen. Kan være tuberkuløs, revmatisk eller være forårsaket av bakterier eller virus. En perikar­ ditt ytrer seg ved feber og smerter i brystet. Den akutte sykdommen helbredes nå som regel raskt under be­ handling med antibiotika. En kronisk perikarditt kan føre til sammenvoksing av hjerteposens to blader og kan ledsages av kalknedslag i hjerteposen, såkalt panserhjerte. Ved denne tilstanden utvikles en hjer­ tesvikt, men kalkpanseret omkring hjertet kan fjer­ nes operativt. periklas (av peri- og gr. ‘brudd’), mineral, natur­ lig forekommende magnesiumoksid, MgO. Krystal­ liserer kubisk. Forekommer oftest i metamorfe kalk­ steiner og dolomitter. Ikke sikkert påvist i Norge. Perikles (gr. ‘den vidgjetne’), ca. 493^129 f.Kr., athensk statsmann av den velstående alkmaionideslekten. 1462 bidrog han til å frata det aristokratiske Areopagosrådet makt, 457 ble adgangen til å bekle de høyeste embeter utvidet, 451 ble den athenske borgerrett gjort mer eksklusiv og derved fordelaktig; på denne tiden fikk også rådsmedlemmer og jury­ medlemmer godtgjørelse for sine verv, noe som sik­ ret bred deltagelse. Ved en rekke slike populære til­ tak utmanøvrerte Perikles sine politiske motstande­ re (især Kimon), og han var fra 440-årene inntil sin død athenerfolkets faktiske leder. Hans formelle maktgrunnlag var strateg-embetet, som han ble valgt til hvert år fra 444; sin reelle makt fikk han gjennom den athenske folkeforsamling, som han behersket ved sine talegaver. Utenrikspolitisk var Perikles talsmann for avspen­ ning med Persia og oppbygging av en sterk athensk

PERIODISME

27

Perikles. Antikk skulptur.

sjømakt gjennom det deliske (attiske) sjøforbund. Flåten gav arbeid til mange athenere som derved ble Perikles’ og demokratiets støtter; dessuten sikret den kominnførselen og Athens posisjon som marked for hele Hellas. Gjennom sjøforbundets tributter og på andre måter (handel, sølvgruver) ble Athen en rik by. Perikles brukte mye av rikdommen til byggear­ beider (Akropolis, Elevsis), noe som sikret beskjef­ tigelse for folket og gjorde byen til en attraksjon. Parthenon-tempelet ble påbegynt 447. Perikles-tiden var Athens kulturelle høydepunkt, preget av navn som Sofokles, Herodot, Sokrates, Feidias o.a. Perikles selv omgav seg gjeme med diktere og filosofer (bl.a. Anaxagoras) og levde sammen med den kultiverte Aspasia fra Milet. Han hadde både kulturelle og po­ litiske ambisjoner på Athens vegne, og antagelig anså han en konfrontasjon med Sparta for å ligge i forlen­ gelsen av sin politikk. Han utformet Athens strategi for den peloponnesiske krig, men ble revet bort av pesten 429. Plutarks biografi er oversatt av H. Mør­ land i Plutarchos, Livsskildringer (bd. 1, 1967). Litt.: F. Adorno et.al.: Athen på Perikles’ tid (1966); R. Flaceliére: Dagligt liv i Grekland på Perikles’ tid (1967, dansk utg. 1986). periklin (av peri- og gr. ‘å helle’), en varietet av mineralet albitt, som viser spesiell krystallutvikling og tvillingdannelse. Finnes typisk på alpine mineralganger. I Norge kjent fra jemforekomster (skammalmer) ved Arendal. perikope (av gr.; eg. ‘avsnitt’), lesestykke fra Bi­ belen som er bestemt for gudstjenesten, fra slutten av oldtiden vanlig i kirken i Vest-Europa ved at hver søn- og helligdag fikk sine faste tekster, som gav gudstjenesten på denne dagen dens spesielle preg. Den lutherske kirke beholdt de faste perikopene fra middelalderen, mens de reformerte kirker forkastet faste perikoper for gudstjenesten. Et omfattende ar­ beid med perikopene har ført til nye perikopelister i en rekke kirker, i Norge i 1977. perikum, Hypericum, planteslekt i perikumfamilien, 400 arter, mest urter med motstilte blad og gule blomster. Bladene har oljekjertler som viser seg som lyse prikker når de holdes mot lyset. I Norge fem viltvoksende arter, de vanligste er firkantperikum, Hypericum maculatum, og prikkperikum, Hypericum perforatum. Perikumbrennevin er et gammelt universallegemiddel i Norge. perikumfamilien, Hypericaceae (Guttiferae), frikronet plantefamilie med over 1000 arter i 40 slek­ ter. Trær, busker og urter, flest i varme land. En av de største slektene er perikum. Familien omfatter en del nytteplanter: Garcinia-arter produserer gummiharpiks og ferniss eller leverer verdifullt trevirke. Som frukttrær dyrkes i tropene Mammea americana og ►mangostantre, Garcinia mangostana. Smørtre, Pentadesma butyracea, fra Kamerun, har frø med et smøraktig fett som brukes i husholdningen. Systema­ tisk plassering, se Nøkkelbindets tabell Planteriket. perikyntion (av peri- og Cynthia, romersk månegudinne), laveste punkt i en månebane for et romfar-

tøy sendt opp fra et annet himmellegeme enn Må­ nen. Jfr. ►apokyntion. perillaolje, hurtigtørrende olje som blir utvunnet av frøene av Perilla frutescens i leppeblomstfamilien. Planten vokser i India, Kina, Korea og Japan. Oljen brukes som erstatning for linolje. perilun (av peri- og lat. ‘måne’), laveste punkt i en månebane for et romfartøy sendt opp fra Månen. Jfr. ►perikynthion, ►apolun. Perim, arab. Barim, øy i Bab el-Mandebstredet ved inngangen til Rødehavet, 13 km2. God havn, dannet av et utslokt krater. Perim ble okkupert av britene 1857 og administrert under Adenkolonien. Etter folkeavstemningen 1967 valgte innbyggerne å tilhøre Sør-Yemen (og senere Yemen). Som kullstasjon (1883-1936) hadde øya en viss betydning. perimeter (av peri- og -meter). 1. (mat.). Dss. ►omkrets. 2. Instrument som brukes til å undersøke omfanget av øyets synsfelt. perimysium (av peri- og gr. ‘muskel’), bindevevshinne omkring en muskel. perinatal-medisin, grenspesialitet av fødselshjelp og barnesykdommer som særlig tar seg av medisin­ ske problemer i perinatalperioden. perinatalperioden (av peri- og lat. ‘fødsel’) (med.) omfatter svangerskapstiden etter 28. uke og barnets 7 første levedøgn. Perinataldødelighet omfatter fostre født uten liv etter 28. svangerskapsuke, og barn som er levende født, men som dør i løpet av de 7 første døgn etter fødselen, uansett svangerskapets varighet. Se også ►spedbarnsdødelighet. Peringskiold, Johan, 1654—1720, eg. Johan Peringer, adlet 1693, svensk historiker, riksantikvar 1693. Peringskiold gjorde en betydelig innsats ved å samle materiale til Sveriges eldre historie og utgav bl.a. Snorre Sturlasons Heimskringla (1697). periode (av gr. ‘omløp’), tidsintervall, syklus. 1. (astron.). Med perioden for en regelmessig vari­ abel (foranderlig) stjerne forstås tiden mellom to på hverandre følgende lysmaksima (lysperiode). Perio­ den for en komet, planet eller dobbeltstjemekomponent er den samme som omløpstiden (omløpsperiode). 2. (romterm.). Omløpstid, tiden mellom hver gang f.eks. en satellitt i jordbane krysser en bestemt leng­ degrad. 3. (geol.). Tidsavsnitt med varighet fra 25 til 100 millioner år. Innenfor en periode har avleiringene og deres fossiler en noenlunde ensartet karakter, og be­ gynnelsen og slutten kan være markert ved særlige geologiske omveltninger. En periode er en geokronologisk enhet underordnet æra, og overordnet epo­ ke. Se ►geologisk tidsregning. 4. (fys. og tekn.). Tiden mellom hver gjentagelse av et fenomen som gjentar seg med jevne mellom­ rom (et periodisk fenomen). For et legeme som be­ veger seg i en gitt bane, er periode det samme som omløpstid. For en pendel eller en bølgebevegelse er periode det samme som svingetid, den tid som medgår fra en ytterstilling og tilbake til samme ytterstilling. 5. (gram.). Forbindelse av hoved- og leddsetnin­ ger som i muntlig eller skriftlig fremstilling danner et avsluttet hele med selvstendig mening. 6. (mus.). En avsluttet melodisk, helhet på normalt 8 takter. Den er vanligvis symmetrisk bygd og kan deles i forsetning og ettersetning. 7. (mat.). Se ►periodisk og ►periodisk funksjon. peripdedranker, en person som har et alvorlig alkoholmisbruk i avgrensede perioder, mens han i andre perioder er avholdende. Se ►dipsomani. peripde-luminositetsrelasjonen, en relasjon som viser hvordan lysvariasjonsperioden for en type regelmessig varierende stjerner, cepheider, avhenger

Perikum. Prikkperikum.

av den midlere luminositet. Jo lengre perioden er, desto større er luminositeten, og de med lengst peri­ ode er meget klare og kan sees over svære avstander. Oppdaget 1912 av Henrietta Leavitt. Relasjonen er av stor betydning for bestemmelse av cepheidenes avstand, og også avstanden til stjemehoper og nær­ liggende galakser hvor de finnes. periodeviser, instrument som viser periodetall, dvs. antall svingninger per sekund. periodisering (av periode), fordeling av inntek­ ter og kostnader mellom de regnskapsperioder de angår. Når kostnader som påløper kontinuerlig, men betales forskuddsvis eller etterskuddsvis for bestem­ te tidsrom (lønn, forsikring m.m.), ikke i sin helhet faller innenfor en regnskapsperiode, må de periodi­ seres ved at periodens resultatregnskap belastes bare med den forholdsmessige andel. Resten overføres som transitoriske aktiver eller gjeldsposter til kom­ mende periode via balansen. Tilsvarende gjelder inn­ tekter. I årsoppgjøret unnlater man gjeme, etter re­ gelen om forsiktig vurdering, periodisering som fø­ rer til transitoriske aktiva (forskuddsbetalte kostna­ der, ikke-realisert inntekt). periodisk (mat.), som gjentar seg regelmessig og uforandret uten opphør. En periodisk desimalbrøk er for eksempel en uendelig-desi mal brøk der en bestemt gruppe sifre stadig gjentar seg. Eksempel: V7 = 0,142857142857... Her er perioden 142857. Et ra­ sjonalt tall kan alltid skrives som en periodisk desi­ malbrøk. periodiske system, se ►grunnstoffenes periode­ system. periodisk funksjon (mat.), funksjon der funksjonsverdiene gjentar seg regelmessig, dvs. funksjon /slik at/(x + a) =f(x) for et tall a og alle x. Det min­ ste positive tall a med denne egenskap kalles funk­ sjonens periode. De ►trigonometriske funksjonene er periodiske. Eksempler: sinfx + 2zzj = sinx. Her er perioden 2tc. tg(x + 7t) = tgx. Her er perioden Æ Komplekse funksjoner kan ha to forskjellige perio­ der, slik at kvotienten mellom dem er et komplekst tall. Se ►elliptiske funksjoner. periodisk kjøretøykontroll, jevnlig miljø- og sikkerhetskontroll av biler. Kontrollordningen ble innført i Norge 1998 som et resultat av EØS-avtalen. Alle biler som er eldre enn fire år, må kontrolleres og godkjennes hvert annet år. Bilens registreringsår og sluttsifferet i registreringsnummeret angir når kontrollen skal skje. Periodisk kjøretøykontroll kan skje hos godkjente bilverksteder, hos Norges Auto­ mobilforbunds teststasjoner eller Statens vegvesens trafikkstasjoner. periodisk presse, blad og tidsskrifter som utkommer med lengre, men faste mellomrom, i motsetning til dagspressen, som utkommer daglig og vesentlig be­ skjeftiger seg med nyheter o.a. dagsaktuelle emner. periodisme (av periode) (bot.), periodiske og ryt­ miske prosesser i planteriket. Både ett- og flerårige planter viser periodisme i veksten, dannelsen av frø, spiring, bevegelser m.m.

PERIODONTI

Periodisme synes i noen tilfeller å være autonom, i andre tilfeller fremkalt ved periodiske vekslinger i temperatur, lys eller andre ytre faktorer. (Jfr. ►cirkadian rytme, ►fotoperiodisme.) periodonti (av peri- og odont-), læren om syk­ dommer i tannfestet, periodontium. periodontitt (av peri-, odont- og -itt), paradentitt, tannkjøttbetennelse. Betennelse i tennenes festeapparat, periodontium, dvs. tannkjøtt, rothinne og kjeveben. I alvorlige tilfeller, eller hvis pasienten ikke søker tannlege i tide, kan periodontitt føre til tap av tenne­ ne. Rammer særlig mennesker i voksen alder. perioiker (av peri- og gr. ‘hus’), «de omkringboende» i antikkens Sparta, sannsynligvis av dorisk opprinnelse, men uten de borgerlige og politiske pri­ vilegiene som spartiatene hadde. De dannet små sam­ funn i Lakonia og Messenia, ca. 100 til sammen, med et visst indre selvstyre. Utenrikspolitisk var de av­ hengige av Sparta. Perioikene eide sin jord og hadde anledning til å drive handel. De deltok i krig sammen med spartiatene og synes å ha vært lojale mot Sparta. periostitt (av peri-, osteo- og -itt), betennelse i benhinnen (periost). Kan være ledd i benbetennelse, eller en mer avgrenset reaksjon på betennelsestilstander i vevet rundt knokkelen. peripatetiker (av peri- og gr. ‘gå’), elev av Aris­ toteles. Hans skole ble kalt den peripatetiske fordi han underviste i søylegangen (peripatos) i Lykeion, en idrettsplass utenfor Athen. De mest kjente peripatetikere var Theofrast, Evdemos og Aristoxenos. Den peripatetiske skole eksisterte ennå på 200-tallet e.Kr. Peripatus, fløyelsdyr, slekt i rekken Onychophora. Små, tusenben- eller leddormlignende landdyr som lever på fuktig jord, under råtnende løv o.l. i tropiske og subtropiske områder. Vel kjent er den 5-6 cm lan­ ge, gråbrune Peripatus capensis fra Kapplandet. peripeti (av peri- og gr. ‘falle’), lykkens omkastelse, det avgjørende vendepunktet i antikkens dra­ ma. Peripeti er et sentralt begrep i Aristoteles’ Poetikk. Det plutselige omslaget i handlingen utløser ren­ selsen (katarsis). Mest virkningsfull er peripetien når den faller sammen med gjenkjennelsen (►anagnorisis), slik som i Sofokles’ tragedie Kong Oidipus, hvor Oidipus gjenkjenner seg selv som den morderen han leter etter. peripteros (av peri- og pter-, ‘vinge’), tempel der alle sider er omgitt av en enkel søylerekke. Peri Rpssi, Cristina, f. 1941, uruguayansk forfat­ ter. Hun har skrevet en rekke novellesamlinger og romaner, bl.a. El Libro de mis primos (1970), La na­ ve de los locos (1984), Solitario amor (1988) og La ultima noche de Dostoievski (1992). Hun hai- også skrevet lyrikk, bl.a. Evohé (1971), Descripcidn de un naufragio (1975) og Babel Barbara (1991).- Litt.: U. Stabile: C. P. R. (1984). periskop (av peri- og -skop), kikkert i form av langt rør, bestemt til bruk i loddrett stilling. Objekti­ vet er anbrakt i øvre ende, okularet i nedre. Perisko­ pet ble konstruert ca. 1890 til bruk i undervannsbå­ ter, som med periskopet kunne orientere seg og ma­ nøvrere seg frem til angrep i helt neddykket stilling. Periskopet heves og senkes ved hjelp av et hydrau­ lisk system og trekkes helt inn i undervannsbåten når det ikke er i bruk. Objektivets maksimale høyde over tårnet er på mindre undervannsbåter 4—5 m, på de største vesentlig mer. Periskopet er dreibart horison­ talt og vertikalt slik at det er mulig å observere både horisonten rundt og luftrommet over. Det har regulerbar forstørrelse, vanligvis fra 1,5 til 6 ganger, og system for optisk avstandsbedømmelse. De fleste undervannsbåter hai- flere periskoper, så som angrepsperiskop med meget lite tversnitt for å redusere evt. radarekko, og nattperiskop med stor lysstyrke. Elektronisk periskop (low light television) er også i bruk. Periskop i enklere utførelse anvendes til lands i stridsvogner, kommandobunkere og dekkede forsvarsstillinger.

28

Periskop. !) Et enkelt periskop med speil. 2) Et skje­ matisk snitt gjennom et periskop med prismer. periskopisk himmelkompass, peileinstrument tidligere brukt i fly for å finne retningen til Solen når denne stod under horisonten og det fremdeles var for lyst til å se stjernene. I dag hai’ ►treghetsnavigasjon og ►GPS overtatt for periskopisk himmelkompass. perisperm (av peri- og gr. ‘frø’), opplagsnærin­ gen i frøet hos visse plantearter; den er fremkommet ved at andre deler i frøet enn embryosekken danner opplagsnæringen. F.eks. i pepperfamilien, se ►frø og vannliljefamilien. peristaltikk (av peri- og gr. ‘sette, stille’; eg. ‘om­ hylle, omgi’), en langsom bølgeformet bevegelse i de forskjellige innvollsrør, f.eks. tannene, fremkalt ved sammentrekning av den glatte muskulatur. Peri­ staltikk tjener til å befordre innholdet fremover. Den utløses bl.a. reflektorisk ved den irritasjon innholdet øver på slimhuden, og består i en forsnevring av ka­ nalen like ovenfor det irriterte sted og en utvidelse like nedenfor. Derved drives innholdet fra det trange over i det vide sted; med det flytter også irritasjonen seg. Som regel er peristaltikk rettet mot vedkommen­ de kanals utførselsåpning. I tarmkanalen kan det og­ så forekomme såkalte antiperistaltiske bevegelser, bl.a. ved brekning, og normalt fra tid til annen i tykk­ tarmen, hvor innholdet derved føres noe tilbake så det blir større oppsuging av vann. peristeritt (av gr. ‘due’ og -itt), feltspatmineral, en natriumrik plagioklas (albitt eller oligoklas) som

Peristyl i Casa degli Amorini dorati i Pompeii.

viser et blålig fargespill. Fenomenet skyldes interfe­ rens i submikroskopiske lameller av avblandet albitt (jfr. perthitt). Brukes som smykkestein, uriktig kalt månestein. peristom (av peri- og gr. ‘munn’), tannkrans som sitter øverst på sporehuset hos de fleste bladmoser, og som kommer til syne når kapsellokket faller av. Kan være enkel eller dobbel. Tennene legger seg inn­ over og lukker kapselen i fuktig vær, men spriker i tørt vær og slipper sporene ut av kapselen. Peristom gir gode kjennemerker ved bestemmelse av moser. peristyl (av peri- og gr. ‘søyle’), overdekket pas­ sasje mellom vegg og åpen søylerekke, lagt omkring en bygning eller en lukket gård. I større romerske boliger navn på hele den avdeling som fantes tillagt det egentlige atriumhus og som var samlet om en slik gård. peristylhus, hellenistisk boligtype, mest kjent fra Delos, oftest i to etasjer og med rommene samlet om en gård hvor søyler bar en svalgang og dens overdekkende tak. Bie i tillempet form overtatt av ro­ merne (se ►peristyl). peritektikum (av peri- og gr. ‘smelte, oppløse’), materialteknisk betegnelse på likevekt mellom tre faser ved en viss temperatur (peritektisk temperatur). Ved størkning av visse legeringer (f.eks. jem-karbonlegeringer) og andre blandinger inntrer en reaksjon mellom flytende og fast fase under dannelse av en ny fast fase. Det er denne peritektiske reaksjon som skiller peritektikum fra andre trefaselikevekter (jfr. trippelpunkt og eutektisk blanding). Den nye fase opptrer som en omhylling rundt de primært dannede krystaller. Ved opphetning vil omhyllingen rundt primærkrystallene smelte først. For jem-karbonlegeringer innebærer reaksjonen at smelte og deltaferritt reagerer og danner austenitt. Se også ►tilstandsdiagram. peritendinitis (av peri-, lat. ‘sene’ og -itis), betennelsesreaksjon i vevet rundt en sene som etter hvert kan skades. Kommer ved overbelastning. Se også ►belastningssykdommer og ►periartritt. perithecium (lat.-gr.), flaskeformet fruktlegeme hos ►kjemesopper. peritoneal dialyse, se ►dialysebehandling. peritoneale mesotheliomer er ►mesotheliomer som utgår fra bukhinnen (peritoneum). Denne kreft­ form ble tidligere ofte ikke registrert, eller klassifi­ sert under forskjellige andre kreftformer i bukhulen. Kreftformen er hyppig hos tidligere asbesteksponerte personer.

PERLEBLOMST

29

Carl Perkins under en konsert i I970-årene. Perk, Jacques, 1859-81, nederlandsk lyriker. Hans soneltesamling Mathilde og diktet Iris betegner med sitt skjønnhetsideal noe nytt i Nederlands litteratur. De ble utgitt posthumt 1882 av dikteren W. Kloos og kom således til å innlede det store lyriske gjennom­ brudd («de beweging van 80»). Kloos’ innledning til utgaven ble samtidig bevegelsens estetiske program­ skrift. Perkin [pø:kin], William Henry, Sir, 1838-1907, britisk kjemiker, fremstilte 1856 det første syntetis­ ke tjærefargestoff, mauvein. Grunnla den første fa­ brikken for fremstilling av syntetiske fargestoffer. Utarbeidet bl.a. en teknisk metode for syntetisk frem­ stilling av ►alizaron. Av andre viktige bidrag innen den organiske kjemi kan nevnes hans metode for fremstilling av umettede syrer ved kondensasjon av aldehyder med fettsyrer (Perkins reaksjon). Perkins [pa:kinz], Anthony, 1932-92, amerikansk skuespiller. Filmdebut 1953, fikk oppmerksomhet for sitt spill i Fear Strikes Out (1957) og On the Beach (Den siste bredd, 1959) før gjennombruddet som morderen Norman Bates i Hitchcocks Psycho (1960), en rolle han forble assosiert med hele sin karriere. Blant senere filmer kan nevnes Kafka-filmatiseringen The Trial (Prosessen, 1962; som Josef K.), Catch 22 (1970) og The Life and Times ofJudge Roy Bean (1972). I 1980-årene vendte han tilbake til rollefigu­ ren fra gjennombruddsfilmen med filmene Psycho II (1983) og Psycho 111 (1986; også regi). Perkins døde av AIDS. Bilde, se ►film. Perkins [pa:kinz], Carl (Lee), 1932-98, ameri­ kansk sanger og gitarist; en av pionerene i rock’n’ roll i 1950-årene, selv om han kom i skyggen av bl.a. Elvis Presley. Han er særlig kjent for sangen Blue Suede Shoes, som er blitt en av rockens store klassi­ kere, og hai- påvirket en lang rekke andre artister, f.eks. The Beatles, som spilte inn flere av sangene hans. Perkins [pø:kinz], Kieren (John), f. 1973, australsk svømmer. Olympisk mester på 1500 m fri 1992 og 1996, sølv på 400 m fri 1992. VM på 400 og 1500 m fri 1994. Holder (per 1. nov. 1997) verdensrekorde­ ne på 400, 800 og 1500 m fri langbane. perklorater, klorat(VIII), salter av perklorsyre. De er sterke oksidasjonsmidler, mindre eksplosive enn kloratene. Brukes i sprengstoffteknikken, især ammoniumperklorat NH4C1O4, sammen med organis­ ke, lett oksiderbare forbindelser, f.eks. harpikser. (Se ►kloroksosyrer.) perklorsyre, klor(VII)syre, HCIO4, meget sterk en-protisk syre som er sterkt oksiderende i vannfri, konsentrert fonn og som fremstilles fra dens salter, perklorater. Perklorsyre eksploderer lett ved tilste­

deværelsen av selv meget små mengder organisk stoff, men er relativt holdbar i fortynnede vannløsninger. Se også ►kloroksosyrer. perkolator (av lat.), apparat som brukes ved uttrekning av droger med en væske som stadig tilsettes øverst i perkolatoren, mens uttrekket avdrypper ne­ derst. Også betegnelse på kaffetrakter. perkusjon (av lat. ‘slag’). 1. (med.). En undersø­ kelsesmetode som tilsikter å skaffe rede på de indre organers tilstand ved hjelp av bankelyden på krop­ pens overflate. Undersøkeren legger en finger på huden over det organ som skal undersøkes, og ban­ ker på fingeren med den annen hånds fingrer. Over faste organer (muskler, lever) opptrer da en matt, klangløs lyd, over luftfylte organer (tarmer) en klin­ gende såkalt tympanitt tone, og over lungevev en rungende, sonor lyd. Bankelyden endrer seg ved syk­ dom, når f.eks. lungevevet fortrenges av væske (plev­ ritt) eller betennelsesaktige fortetninger (lungebeten­ nelse, tuberkulose). 2. (mus.). Betegnelse for slag- og rasleinstrumenter: alle slags trommer, pauker, tamburin, cymbaler, kastanjetter, maracas, claves (slagpinner), treblokker, kubjeller, triangel, celesta, marimba, klokkespill, xylofon m.m. På elektroniske orgler er perkusjon registertrekk som frembringer perkusjonsaktig toneansats og dynamikk. peri, liten skrift for boktrykk, i størrelse mellom diamant og nonpareille. Perl [pa: 1], fork, for eng. Practical Extraction and Report Language, programmeringsspråk spesielt konstruert for å håndtere tekst. Grunnet tekstegenskapene er språket blitt et av de mest anvendte for å utvikle dynamiske sider på World Wide Web: Små programmer (kalt scripts) bygges inn i sidene for å utveksle kommandoer og data mellom brukerne og bakenforliggende programvare, for eksempel data­ baser. Perl [pa:l], Martin L., f. 1927, amerikansk kjerneog elementærpartikkelfysiker, doktorgrad 1955 ved Columbia University, fra 1963 professor ved Stanford University, California. Har særlig arbeidet med elementærpartikler ved SLAC-akseleratoren. Opp­ daget tau-leptonet (tauonet) 1977, det elektrisk lade­ de leptonet i tredje generasjon av fundamentale par­ tikler, tilsvarende elektronet i første generasjon. Tauleptonet er ca. 3500 ganger så tungt som elektronet. Nobelprisen i fysikk 1995 sammen med F. Reines, som fikk den for oppdagelsen av nøytrinoet. perle (av lat. ‘musling’), dannelse hos muslinger som skyldes at et fremmedlegeme (ofte et sandkorn), er kommet inn i kappen eller mellom kappen og skal­ let. Muslingen reagerer med å utskille et lag perle­ mor omkring fremmedlegemet. En normal perle, rund, egg- eller pæreformet, dannes hvis fremmed­ legemet helt omsluttes av kappevevet, en ufullsten­ dig, halv perle (barokk- eller blisterperle), fremkom­ mer som en utvekst på skallets innside. Perlen er hvit, ofte med svakt skjær av gult, blått, rødt, brunt osv. Dannelse av en ertestor perle tar angivelig 10-50 år. Perlene har sterkt varierende verdi etter form og glans. Blant de mange arter av ►perlemuslinger gir havperlemuslingen de mest verdifulle perlene. Carl von Linné, en av de første som eksperimenter­ te med perledannelser, boret hull i skallene på elveperlemuslingen, stakk inn en liten kule av kalkstein festet til en tynn sølvtråd og tettet hullene. I løpet av fem år hadde det dannet seg et tynt lag av perlemor utenpå kulen. Kulturperler. Japaneren K. Mikimoto (1858-1954) fremstilte i 1893 de første kulturperlene. Til dette brukes den japanske perleøstersen, Pinctqda martensi. Prosessen er vanskelig og tar lang tid. Man skjæ­ rer kuler på 2-3 mm ut av perlemorlaget på en ferskvannsmusling. Kulene dekkes av tynt epitelvev fra en perleøsters (som dør ved inngrepet) og føres inn i kappen til en annen, ubeskadiget perleøsters. Såret dekkes med mer epitel fra den første østersen. Man

Perle. Øverst: Fremstilling av hvordan en perle oppstår. IA-C ligger fremmedlegemet fritt og blir etter hvert omkapslet av kappe-epitel. ID har per­ len gjort seg fri fra kappen og er dekket av perle­ mor. - Nederst: Perlemusling. regner med at minst halvparten av de behandlede østersene dør ved operasjonen, og mange perler kas­ seres når de sorteres. Det tar ca. 3 år før østersene er store nok til å tåle inngrepet, og så 3-4 år før perlen er ferdigdannet. Perler under 6 mm regnes for små, 7-8 mm for store. Perfekte perler på 13-14 mm er unntak, og betales med store summer. Imiterte perler fremstilles enten ved å overtrekke alabastperler med perleessens eller ved å kle innsi­ den av hule glasskuler med perleessens og så fylle dem med voks (romersk perle). Symbolikk. Perlen har stor symbolsk betydning i flere kulturer, og står gjeme for måne, vann, frukt­ barhet og renhet. I buddhistisk symbolikk står den for Buddhas hjerte, for visdom og åndelig bevisst­ het. Dette siste gjelder også i hinduisk tradisjon, mens perlen i islam kan stå for Guds ord. I Kina satte man perlen i sammenheng med det feminine prinsipp, yin, hos grekerne og romerne med kjærlighet og ekte­ skap. perleblomst, Muscqri, slekt i hyasintfamilien med smale blad og blå, kortstilkede blomster som sitter i

PERLEBRODERI

30

Perlefiske. Dyrking av perlemuslinger ved den japanske kyst. tett klase og er nesten kulerunde, «perler». 60 arter i middelhavslandene og Orienten. Mange arter dyr­ kes i hager som prydplanter, f.eks. Muscari racemosum, Muscari armeniacum og særlig vanlig perleblomst, Muscari botryoides, som har mørkeblå blom­ ster med seks hvite tenner og av og til forvilles. perlebroderi, broderi hvor perler sys fast til et underlag og danner mønster. Både ekte og imiterte perler har vært benyttet, dessuten perler av sølv, gull, glass osv. I middelalderen var perlebroderi så vanlig både på kirkelige og verdslige tekstiler at de som utførte broderier, ble kalt perlestikkere. Perlebroderi har frem til nå vært brukt som dekorasjon på moteog folkedrakter. På 1800-tallet ble korsstingsmønstre brodert med perler i forskjellige farger, der hver perle erstattet et korssting. I annen halvdel av århun­ dret var perlebroderi særlig populært til puter, hylleborder, klokkestrenger m.m. perlebusk, Exochorda, planteslekt i rosefamilien, fem arter fra Asia. Vakre busker, 3-4 m høye, med store, hvite blomster i klaser fra bladhjømene; min­ ner om spirea. Et par kinesiske arter kan plantes på friland i Sør-Norge, Exochorda racemosa og Exo­ chorda giraldii, dessuten Exochorda korolkowii fra Turkestan. Buskene blomstrer hos oss i mai-juni. perlebåt, blekksprutslekt, se ►Nautilus. Perleelven, elv i Kina, se ►Zhujiang. perleessens, fr. essence d’orient, preparat som brukes til overtrekk på imiterte perler og for å oppnå en perlemorlignende effekt i plastmaterialer og lak­ ker. Se ►perleglanspigmenter. perleevigblomst, Anqphalis margaritqcea, fler­ årig urt i kurvplantefamilien. 3-8 dm høy, gråhåret stengel, smale, spisse blad. Kurvene sitter i halvskjerm, glinsende kurvdekkblad, hvite blomster. Prydplante, hardfør staude, egner seg godt til «evig­ hetsblomst». Opprinnelig fra Øst- og Nordøst-Asia og Nord-Amerika, i Norge forvillet og naturalisert noen få steder nord til Nord-Trøndelag. perlefirfisle, Lacerta lepida, krypdyrart i firfislefamilien. Den største av firfisleartene, kroppslengden er normalt ikke stort mer enn 20 cm, men med den lange halen kan totallengden komme opp i 8090 cm. Ryggen grønn med svarte flekker som ofte danner ringer. Gjeme blå flekker langs kroppssidene. Lever i sørvestlige Europa (Iberiske halvøy, SørFrankrike, nordvest i Italia) og nordvestlige Afrika. perlefiske, fiske etter perlemuslinger, oftest ved

dykking. Et betydelig perlefiske i Persiabukta uten­ for Bahrain er gått sterkt tilbake. Meget kjent var også perlefisket i Mannarbukta på nordvestkysten av Sri Lanka. Perlefiske av et visst omfang foregår ved Myeik-arkipelet, i farvannene utenfor Indonesia, ved flere stillehavsøyer, og ved nord- og nordvestkysten av Australia. Ved det australske perlefisket er perle­ moret mest ettertraktet, og særlig her benyttes mo­ derne dykkerutstyr. Det drives også i Baja Califor­ nia, Karibiske hav og Mexicogolfen. For å skåne bestanden blir perlemuslingene ofte gjennomlyst med røntgen, og de som ikke inneholder perler, kastet ut igjen levende. Ved tradisjonelt perlefiske hopper dykkeren i sjøen med en stein bundet til et tau festet i en løkke om foten; han kan dykke til vel 20 m dyp og oppholde seg der i vel 1 min. Til utstyret hører en kurv festet til et tau; med dette hales han opp til overflaten. En per­ ledykker kan dykke opptil 30 ganger per dag. I gammel tid var fisket etter elveperlemuslingen i Norge dronningens rettighet; det ble drevet av ansat­ te perlefiskere lønnet etter faste satser eller med vis­ se forrettigheter, f.eks. fritagelse for militærtjeneste. Ved lov av 7. juni 1845 ble det en grunneierrettighet. Det har foregått som et rovfiske, hvor alle innsamle­ de muslinger ble drept istedenfor forsiktig åpnet, undersøkt og satt ut igjen. Fangst av elveperlemuslinger er i dag forbudt uten tillatelse fra fylkesman­ nen, jfr. forskrift om fangst av elveperlemusling av 30. des. 1992. I folkeretten er helt fra 1700-tallet retten til perle­ fiske der det gjennom generasjoner er drevet av kyst­ statens innbyggere, blitt anerkjent som en særrettig­ het for disse, også utenfor den egentlige sjøgrense; spesielt ved Bahrain og Sri Lanka. I nyere folkerett ansees perlefiske og utnyttelsen av andre stasjonære dyrearter på havbunnen som undergitt kyststatens suverenitet i kraft av reglene om kontinentalsokke­ len. Perlefiskerne, fr. Les pécheurs des peries, opera i tre akter av Georges Bizet til tekst av Michel Carré og Eugene Cormon. Uroppført i Paris 30. sept. 1863. Handlingen foregår på Sri Lanka. Roller: Zurga (ba­ ryton), Nadir (tenor), Léila (sopran), Nourabad (bass). perleforglemmegei, Myosotis discolor, ettårig art i rubladfamilien. 5-30 cm høy med smale, spisse blad. De knapt 2 mm store blomstene er først gule, deret­ ter røde og til slutt fiolette eller blå. Perleforglem­ megei vokser på tørr bakke nord til Nordfjord.

perleglanspigmenter, pigmenter som særlig bru­ kes i lakk, plast og kosmetika o.l., for å gi dem et perleaktig skimmer. Partiklene er små transparente flak som orienterer seg parallelt med overflaten og gir flere refleksjoner i dybden. Er flakene tynne og ensartede, fås interferens som gir perlemorglans, idet fargen vil avhenge av vinkelen flaten betraktes un­ der (perlemorpigmenter). Tidligere ble naturlig perleglanspigment fremstilt av fiskeskjell i form av små guani nkry stal ler, fiskesølv, og dispergert i en celluloselakk, perleessens. Og­ så visse blypigmenter har vært brukt. Nå lages perle­ glanspigmenter blant annet av titandioksid- eller jemoksidbelagt glimmer eller av vismutoksyklorid. perleguramy, Trichogqster leeri, akvariefisk i guramifamilien. Navnet har den fått for sine flekker, som nærmest skinner som perler. Den blir opptil 15 cm lang, er fredelig og enkel å oppdrette. Hannen er rød på brystet og har lengre finner enn hunnen. Kom­ mer fra Thailand, Sumatra, Bomeo og Malaya, perlehøns, Numididae, fuglefamilie i ordenen hønsefugler. Omfatter åtte arter, litt større enn tamhøns. Hann og hunn er like. Den mørkegrå fjærdrak­ ten er tett besatt med runde, hvite prikker, derav nav­ net. De er flokkfugler som mest har tilhold på bak­ ken. Reiret er en enkel fordypning i bakken. Kosten er meget variert, både vegetabilsk og animalsk. Ut­ bredt i Afrika sør for Sahara, dessuten en isolert be­ stand av hjelmperlehøns, Nurnida meleagris, i Ma­ rokko. Holdes til dels som husdyr eller prydfugler. Systematisk plassering, se Nøkkelbindets tabell Dy­ reriket. perlelim, glutinlim i perleform. perleløk, Allium ampeloprqsum var. holmense, varietet av purre med mengder av små sideløk ved basis av planten. Brukes til sylteløk. perlemor (ty. Perimutter, fra mlat. mater perlqrum, eg. navn på selve muslingen som perlens mor), det indre laget av skallet hos muslinger. Det består av ganske tynne, planparallelle lag skiftevis av conchiolin og kalkkiystaller og får ved lysbrytning en iriserende glans, som er sterkere jo tynnere og tette­ re lagene er. Den perlemor som brukes til knapper, pyntegjenstander o.l., fås vesentlig av perlemuslin­ ger. perlemorsfisker, Stemoptychidae, benfiskfamilie i ordenen laksesildfisker. 5-15 cm lange, sølv­ blanke rovfisker, med sterkt sammentrykt og økselignende kropp, som har tallrike lysorganer i rekker langs buken. De lever pelagisk og forekommer mest i tropiske farvann. Familien omfatter 49 arter. Foru­ ten ►laksesild (Maurolicus muelleri) er følgende fun­ net i Norge:

Perlehøns. Hjelmperlehøns.

PERM

31

Stor perlemorsfisk, Argyropelecus olfersii, blir opp­ til 12 cm og har en todelt pigg foran bukfinnene og én på gjellelokket. Den har grupper av lysorganer på sidene av buken, lever pelagisk på dypt vann og er utbredt i Atlanterhavet og Stillehavet, også til dels langs norskekysten. Flekket perlemorsfisk, Argyropelecus hemigymnus, blir opptil 5,5 cm. Bakkroppen mangler skjell og pig­ ment, bortsett fra to svarte flekker. Den har to pigger på gjellelokket. Lysorganer langs buken og på ho­ det. Levevis som stor perlemorsfisk, men lever i var­ mere hav. Pigghalet perlemorsfisk, Argyropelecus aculeatus, blir opptil 8 cm og har torner på undersiden av halen. Mange lysorganer på hodet og langs kroppen. Ut­ bredelse som flekket perlemorsfisk. Næringsspesialist som nesten utelukkende lever av en spesiell muslingkrepsart. Se også Nøkkelbindets tabell Dyreriket. perlemorskyer. 1. Skyer med farger som skin­ ner som perlemor, f.eks. fiolett, grønt, gult, rødt, se ►iriserende skyer. 2. I snevrere betydning særlig høytliggende (stratosfæriske) skyer som ligner bølgete cirrus, ofte med linseformer som er typisk for fjellbølgeskyer. De vi­ ser lignende fargespill (irisering) som perlemor; det­ te er særlig tydelig når solen står litt under horison­ ten, da skyene kan lyse sterkt i alle spekterets farger. Kommer solen lavere under horisonten, blir fargen ensartet oransje eller lilla. Perlemorskyer opptrer om vinteren på høye bred­ degrader, blant annet i Norge, i forbindelse med sterk vind over fjellkjeder. De ligger i nivå mellom 20 og 30 km, der temperaturen er meget lav, gjerne om­ kring -80 °C. Dannelsen antas å være knyttet til de vertikalbevegelser som fremkalles av fjellene. Fargespil let tyder på at skyene består av meget små sfæriske ispartikler. Perlemorskyer er forholdsvis sjeld­ ne. Det kan gå flere år mellom observasjoner; enkel­ te vintrer kan de opptre flere ganger. De første systematiske undersøkelser, bl.a. høydebestemmelse, ble foretatt i Norge av Carl Størmer. perlemorsommerfugler, dagsommerfuglarter i familien Nymphalidae som har perlemorskimrende flekker på undersiden av bakvingene, mens oversi­ den er oransje med tallrike svarte flekker. 17 arter er kjent i Norge, hvorav halvparten i slekten Clossiqna. Vår største art er ►keiserkåpe. Flere arter hai’ en nordlig og/eller høyfjellsutbredelse, hvorav noen er store sjeldenheter. Larvene lever på ulike urter, man­ ge av dem fioler. Perlemoskeen, Moti Masjid, moské i India, Agra, ferdigstilt 1654. Den er plassert inne i Agra fort (1565-79). Bygningen er karakterisert av tre kupler. Inngangen er av rød sandstein, mens interiøret er av hvit marmor. Agra fort står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv (World Heritage List). perlemuslinger, muslingarter som danner ekte perler. Størst betydning har havperlemusling, Meleagrina margaritifera, som fra meget gammel tid er blitt hentet opp av perledykkere. Den lever på 8 til vel 20 m dyp, særlig i visse områder av tropiske og subtropiske hav, se ►perlefiske. Foruten perlene er det glansfulle perlemoret verdifullt. Også andre mus­ linger i havet kan gi bidrag til perleproduksjonen, f.eks. oskjell, blåskjell og østers, men disse perlene er av mindre verdi. I Europa er ellers elveperlemusling, Margaritqna margaritifera, viktigst som leve­ randør av perler. Den lever i elver med relativt sterk strøm og rent, lite kalkholdig vann. Den finnes også i Sibir og Nord-Amerika, og går i Norge et stykke opp i Nord-Norge. Den vokser langsomt og skal kun­ ne bli oppimot 100 år. Bare en liten brøkdel av dem har perler, og få av disse har synderlig verdi. perlemølle, mølletype der pulvere blir findelt og revet ut i en væske ved hjelp av perler av stål, glass eller keramiske materialer som holdes i kraftig be­ vegelse av et hurtig røreverk i en lukket beholder. I

Perlemorsommerfugler (Argynnis). En Argynnis selene på et bregneblad. maling- og lakk-, næringsmiddel-, kosmetisk og far­ masøytisk industri har slike møller til dels erstattet kulemøller og andre mølletyper. perlesisel, Spermophilus suslicus, gnagerart i ekomfamilien. Et lite jordekom. Pelsen er ensfarget, overstrødd med hvite flekker. Lever på steppeområder fra Øst-Europa til Volga i Russland. perlesnorlyn, en sjelden form for lyn som ser ut som en rekke sammenkjedede lyspunkter og minner om et perlekjede. Trolig en overgangsform mellom vanlig lyn og kulelyn. perlestav, gr. astragalos, smal list med rundt tverr­ snitt, prydet med runde kuler («perler») som gjeme alternerer med sylindriske skiver. Ble benyttet i klas­ sisk og klassiserende arkitektur. perleugle, Aegolius funereus, fugleart i uglefamilien. Den nest minste uglen i Norge. Lengde ca. 25 cm, vekt ca. 100-150 g, men vingespennet kan like­ vel bli 60 cm. Ryggen er brungrå med en mengde runde, ertestore, hvite flekker («perler»), undersiden lysere. Har antagelig den mest avanserte hørsel av alle ugler. Høyre og venstre øreåpning er så markert usymmetriske at hele kraniet har fått en usymme­ trisk form. Derved har perleugla en særlig effektiv evne til avstands- og posisjonsbestemmelse etter ly­ der. Synssansen kan nesten sies å være overflødig. Perleugla er utbredt rundt hele den nordlige halvku­ le, helst i barskog, i Norge over det meste av landet bortsett fra Vestlandet. Hekker i hule trær og rugeholker. De 3-7 hvite eggene ruges av hunnen i 2532 dager. Ungene blir i reiret til de er 5-6 uker gamle og fores av begge foreldrene. Er avhengig av små­ gnagere, bestanden varierer i takt med svingningene i smågnagerbestanden. Typisk nattugle. Dens jodlen­ de, melodiske vårrop høres langt og ble antatt å kom­ me fra haren, herav navnet harehukra. Forekommer i barskogsbeltet gjennom hele Eurasia og Nord-Ame­ rika samt i fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Standfugl, som enkelte år kan opptre invasjonsartet. Perl is, delstat (og sultanat) i Malaysia, den minste av delstatene, ligger ved Malakkastredet lengst nord­ vest på Malayahalvøya, ved grensen til Thailand; 803 km2 med 209 100 innb. (1995), 260 per km2. 30 % bor i byer. Hovedstad: Kangar. Våtris dyrkes på 35 % av arealet. Ellers dyrkes gum­ mi, mais, grønnsaker og sukkerrør. Industrien består av sukkerraffinering og sementproduksjon, men er ellers lite utviklet. Havnen Kuala Perlis er under ut­ bygging. perlitt (av perle og -itt). 1. (geol.). Vulkansk glassbergart av rhyolittisk sammensetning som viser kon­ sentrisk oppsprekking på grunn av glassmassens sammentrekning ved avkjøling. Fenomenet kan væ­ re så markert at bergarten synes å beslå av små kuler med konsentriske lag som løsner som skallene på en løk. Ved kunstig oppvarming blir bergarten til et løst, lett pulver som kan brukes til isolasjonsmateriale. 2. (metallurgi). Strukturbestanddel i visse typer stål og støpejern, bestående av tynne skiver (lameller) av fasene ►ferritt og ►sementitt. Perlitt dannes ved relativt langsom avkjøling av karbonholdig jern el­ ler stål ved en eutektoid omvandling av høytempera-

turfasen ►austenitt. I det rene system Fe-C foregår denne omvandling ved den eutektoide temperatur (723 °C) i austenitt med 0,85 % karbon; ved hurtige­ re kjøling skjer omvandlingen ved lavere temperatur til perlitt med lavere karboninnhold. Perlman [pø:lman], Itzhak, f. 1945, israelsk-amerikansk fiolinist. Fikk poliomyelitt som fireåring, og ble lam i begge ben. Fem år gammel fikk han sin første undervisning ved musikkakademiet i Tel Aviv; stu­ derte fra 1958 ved Juilliard School i New York. De­ buterte 1963. Perlman er, med sin virtuose tek­ nikk og sterkt personlige spillestil, en av verdens mest ettertraktede fiolinister. Samarbeid med blant andre Daniel Barenboim og Pinchas Zukerman. perlon (ty. varemerke), syntetisk tekstilfiber, frem­ stilt av kaprolaktam, oppfinner P. Schack, I. G. Farbenindustrie, Tyskland i 1938, se også ►polyamidfibrer. perm, permtiden (etter Perm i Ural, Russland), geologisk periode, tidsavsnitt for 290 til 248 millio­ ner år siden, dvs. i seneste del av den paleozoiske æra. Perioden kan deles inn i to epoker: tidlig- og senperm med alder henholdsvis 290-256 og 256248 millioner år. Bergartene som ble dannet i den kambriske perio­ den, utgjør det permiske system eller permsystemet, først definert i 1841 fra Perm i Ural av den britiske geologen Sir R. I. Murchison. Tektonikk. Platebevegelsene fra karbontiden fort­ satte inn i permtiden. Laurasia (med nåværende NordAmerika, Grønland og Asia) ble forent med Gondwanaland (med nåværende Sør-Amerika, India, Aust­ ralia og Antarktis) til det enorme landområdet (su­ perkontinentet) Pangaea omkring midten av perio­ den. Foreningen førte til platekollisjoner som tårnet opp deler av den appalachiske fjellkjeden i NordAmerika, den hercynske fjellkjeden i Europa og Uralfjellene i Russland. Klima, bergarter. Klimaet var tørt over mestepar­ ten av landområdet, og særlig i den senere delen av penn dannet det seg store ørkener med innsjøer hvor det ble avsatt sedimenter man nå finner igjen som rødfargede sandsteiner, leirskifere og steinsalt og andre evaporitter. i De sørlige deler av det store landområdet lå under det som den gang var sørpolen, og nedisningen, som hadde begynt i karbon, fortsatte her inn i permtiden (permo-karbonske istid). En viktig bergart fra denne tiden er tillitt (morenekonglomerat) som til dels lig­ ger på et eldre, isskurt underlag. Økonomisk betydning. Flere av petroleumsfeltene i den sørlige del av Nordsjøen er knyttet til reservoa­ rer i permiske bergarter eller strukturer knyttet til dem. Ellers inneholder avleiringene økonomisk viktig steinsalt, kalisalter, gips, kobbermalm og steinkull. Plante- og dyrelivet. Landplantene utviklet seg fra karbontidens bregner og frøbregner til bartrær og til­ passet seg et tørrere klima. På den sørlige halvkule ble det en vidstrakt utvikling av ►Glossopteris-floraen. I havet levde brachiopoder, ammonitter, bryozoer, muslinger og foraminiferer, og spesielt ammonittene og fusulinidene utviklet seg raskt med for­ mer som har gjort dem meget verdifulle for alders­ bestemmelser. Trilobitter og fusulinider døde ut ved slutten av perioden. Krypdyrene (reptilene) utviklet seg slik at de var langt bedre tilpasset til å motstå påkjenningene ved å leve under ørkenforhold enn paddene (amfibiene) hadde vært tidligere. Norge. I området som nå er Norge var permtiden preget av betydelig vulkansk virksomhet med tykke og egenartede lavastrømmer der rombeporfyr var en karakteristisk bergart. Denne er særlig bevart innen en skive av jordskorpen som sank inn langs det som nå er Oslofeltet. Her trengte bergartssmelter frem også under overflaten og ble til larvikitt, syenitt og nordmarkitt og andre dypbergarter. På kontinentalsokke­ len utenfor Vestlandet ble det avleiret saltsjø- og ørkensedimenter, som fikk betydning for utviklingen av petroleumsforekomstene i Ekofiskområdet. IBry

PERM Perm. I. Fylke i Russland, i Ural, i nordøstlig del av europeisk Russland, sør for Komi-republikken; 160 600 km2 med 3 009 000 innb. (1996) inkludert Komi-permjakenes autonome område. Hovedstad: Perm. Fylket er for det meste dekket av skog, talga. Elven Kama skjærer gjennom fylket fra nord til sør. Rike mineralforekomster. Kjemisk og petrokjemisk indus­ tri, noe oljeproduksjon. Maskin- og metallindustri. 2. By i Russland, hovedstad i Perm fylke, ved el­ ven Kama, en bielv til Volga, ca. 1100 km øst for Moskva; 1 028 000 innb. (1996). Et av de viktigste industrielle sentre i Uralregionen. Elvehavn, viktig jernbaneknutepunkt med jernbaneverksteder, smel­ teverk, maskinfabrikker, elektronisk og kjemisk in­ dustri, papirindustri. Oljeraffineri. Universitet fra 1916, høyskoler, museer, 3 teatre, opera. Penn oppstod på 1700-tallet og vokste sterkt etter åpningen av skipsfarten på Kama 1856 og jernbane­ forbindelsen 1878. Siden den første verdenskrig har industrialiseringen ført til kraftig befolkningsøkning. 1940-57 het byen Molotov. permafrost (til permanent), betegnelse for at grun­ nen er frosset året rundt. Forekommer i polare strøk, således over hele Svalbard, hvor telen kan gå ned til 400 m. På den nordlige halvkule dekker permafrosten et areal på ca. 20 mill, km2, hvorav over halvpar­ ten i Sibir, her med et teledyp enkelte steder på over 1500 m. Permafrost finnes sporadisk også i Finnmark og i høyfjellet i Norge. Om sommeren tiner overfla­ ten ned til et dyp på opptil et pai' m, og blir svært bløt fordi vannet ikke kan sige ned. permalloy, gruppe jem-nikkellegeringer (40-80 % Ni) som bl.a. anvendes i spesialtransformatorer pga. lavt hysteresetap og høy permeabilitet. Se ►magne­ tiske materialer og ►magnetisme. permanent (av lat.). 1. Konstant, uforandret, (uav­ brutt) vedvarende. 2. (fra eng.). Behandling av håret med kjemisk væske (og evt. varme), slik at det kan legges i hold­ bare bølger eller krøller. Permanentbehandlingen består av to prosesser. Den første påvirker håret slik at det blir lett å forme og den andre «binder» den nye formen, f.eks. krøllene. Oppfunnet 1906 av frisøren Charles Nestlé i London. Den motsatte forandringen fra naturlig krøllet hår til slett hår forekommer også. Permanenten, vanlig betegnelse på den perma­ nente utstillingsbygningen i Nordahl Bruns gate, Bergen, hvor Vestlandske Kunstindustrimuseum hol­ der til. permanent gass, gass som ikke lar seg konden­ sere ved vanlig romtemperatur uansett hvor stort trykk den utsettes for. Oksygen, nitrogen og hydro­ gen er permanente gasser. permanentgrønt, grønt, lysekte fargestoff (pig­ ment) som vanligvis er en blanding av sinkkromat, kromoksidhydrat og bariumsulfat. Se også ►kromgrønt og ►smaragdgrønt. permanenthvitt, hvitt pigment som består av ba­ riumsulfat, dss. ►barytthvitt. permanent magnet, varig magnet. Fremstilles av ferromagnetiske metallegeringer, f.eks. alnico, eller av oksider. Brukes bl.a. i kompassnåler, i man­ ge typer elektriske instrumenter, i små motorer og generatorer. Se ►magnet. permanent press, betegnelse brukt om klær og tekstiler som beholder sin form og ikke krøller ved brak og vask. Mest brukt om tekstiler av cellulosefibrer alene eller blandet med polyester. Formfastheten oppnås ved impregnering med harpiks og etter­ følgende varmebehandling (fiksering). Andre be­ tegnelser er durable press, strykefri, se også ►strykefribehandling. permanganater, salter med MnO4--anion, mest kjent er ►kaliumpermanganat. permeabel (av lat.), gjennomtrengelig. En skille­ vegg kalles permeabel når en gass eller en væske kan diffundere gjennom den. Veggen kalles semiper-

32

meabel når den er gjennomtrengelig for enkelte mo­ lekyler eller ioner, men ikke for andre. permeabilitet (av lat.). I. (fys.). Gjennomtrengelighet, forholdet mellom magnetisk flukstetthet B og magnetisk feltstyrke 77. Som symbol for permeabilitet brukes som regel p, p = B/H. Relativ permeabilitet er forholdet mellom permeabilitet for et stoff og permeabilitet for tomt rom. For de fleste stoffer er den relative permeabili­ tet meget nær lik 1, for diamagnetiske litt mindre, for paramagnetiske litt større, men for ferromagne­ tiske stoffer er den mye større enn 1. Permeabilitet for tomt rom kalles også den magnetiske konstant. Den betegnes vanligvis med p„ og er lik 4n- 10'7 henry/meter. 2. (geol.). Uttrykk for hvor lett en bergart gjennomstrømmes av en væske eller gass. Er avhengig bl.a. av bergartens porøsitet og sprekkdannelser. Måles i ►darcy. 3. (biol.). Cytoplasmamembranenes gjennomtren­ gelighet for de enkelte stoffene. Permeabiliteten er av fundamental betydning for opptak og transport av stoffer i celler eller mellom celler. Vannmolekyler slipper uhindret gjennom membranene, likeledes går fettløselige stoffer nokså lett gjennom. Derimot pas­ serer uorganiske ioner, sukker, aminosyrer m.m. van­ skelig gjennom ved ren diffusjon. Man sier derfor at membranene er differensielt permeable (semipermeable, halvgjennomtrengelige). Ioner og andre løste stoffer kan derimot passere membraner ved at cellen forbruker energi og at stoffene derved pumpes (ak­ tivt opptak og transport) til en høyere konsentrasjon enn utenfor cellen. Gjennomgående proteiner i mem­ branene fungerer delvis som ionekanaler, som i åpen tilstand tillater høy transporthastighet av ioner gjen­ nom membranen. Slike kanaler er ofte spesifikke for bestemte ioner. permeans (av lat.), tidligere kalt magnetisk led­ ningsevne, forholdet mellom magnetisk fluks og magnetisk potensialforskjell, det inverse av reluktans. For et homogent legeme med konstant tverr­ snitt er permeansen lik permeabiliteten multiplisert med tverrsnittet og dividert med lengden av lege­ met. Permeans måles i enheten henry. Permeke, Constant, 1886-1952, belgisk maler, tegner og billedhugger, fremste representant for bel­ gisk ekspresjonisme. Sammen med Frits van den Berghe, Gustave og Leon de Smet o.a. dannet han 1909 den annen «Laethem-Saint-Martin-grappe». Hans bilder var først påvirket av impresjonismen, men fikk fra 1913 en kraftigere, ekspresjonistisk ka­ rakter. Han malte landskaper og marinebilder, men ble i første rekke inspirert av bøndene og deres liv og gjengav dem med voldsom styrke i en tung og dyster koloritt, i massive og enkle, monumentale for­ mer. I 1918 bosatte han seg i Jabbeke, der Permekemuseet nå er. - Litt.: R. Abermalte: P. (1970). permetrin, kjemisk plantevernmiddel mot skade­ insekter, se ►pyretroider. Brukes nå bare mot barkog vedlevende insekter. permier, permiske folk, omfatter etter vanlig språk­ bruk de to finsk-ugriske folkegruppene udrnurt (votjaker), som teller ca. 540 000, og komi (syrjener), som teller 273 000 (1997). De holder til i de russiske republikkene Udmurtia og Komi. Permier og permisk kultur brukes dessuten om et folk og rike som skal ha vært utbredt fra Daugava til Ural, og som nå er kjent vesentlig fra jordfunn. Navnet henger sammen med norsk bjarmer (se ►Bjarmeland). men opprinnelsen er uklar. permisjon (fra fr., av lat. ‘tillate’), tidsbegrenset tjenestefrihet fra stilling eller militærtjeneste; fritagelse fra møteplikt eller utføring av offentlig verv. Permisjon i arbeidsforhold gir den ansatte adgang til å være fraværende for kortere eller lengre tid, sam­ tidig som arbeidsforholdet fortsatt består. Krever ar­ beidsgiveren at de ansatte skal gis permisjon, taler man oftest om ►permittering. Rett til permisjon føl­

ger dels av lovregler og tariffavtaler, men kan også følge av praksis, kutyme eller særskilt avtale. Når permisjonstiden er utej har den ansatte både rett og plikt til å gjenoppta arbeidet. Etter arbeidsmiljøloven har arbeidstager rett til fra­ vær pga. sykdom, se ►oppsigelse, rett til ►omsorgs­ permisjon og ►velferdspermisjon, samt rett til per­ misjon i det omfang som er nødvendig for å oppfylle lovbestemt møteplikt i offentlige organer. I praksis innvilges dessuten normalt permisjon i forbindelse med videre utdannelse, eksamener, idrettsarrange­ menter osv. Tariffavtalene gir ofte også tillitsvalgte rett til permisjon for faglig møtevirksomhet, dersom viktige produksjonsmessige hensyn ikke blir skade­ lidende. Hvor ikke annet er fastsatt, hai' den ansatte ikke krav på lønn under permisjon. Permisjonstiden regnes of­ te med i tjenestetiden, bl.a. ved beregning av oppsi­ gelsesfrister og lønnsansiennitet. permissiv (nylat., samme oppr. som permisjon), ettergivende, ikke-restriktiv, som setter få grenser. permittent, militærperson som er på permisjon, permittenttrafikk, navn på tyske transporter gjen­ nom Sverige under den annen verdenskrig. Avtalen om permittenttrafikk kom i stand på tysk initiativ 1940. Den omfattet transittering av alle slags varer, først og fremst krigsmateriell og dessuten reiser av militære, fortrinnsvis permittenter. Disse skulle ikke være bevæpnet; dog fikk mannskapet ha bajonett og offiserene pistol. I enkelte tilfeller ble geværene trans­ portert i et annet tog enn mannskapet eller i plom­ berte vogner i samme tog. Foruten på raten Komsjø-Trelleborg (el. Hålsingborg) ble permittenttra­ fikk drevet som sambandsrate for tyske tropper i Nord-Norge, den såkalte hesteskotrafikken over Stor­ lien. Etter angrepet på Sovjetunionen 1941 fikk tys­ kerne utstrakt denne trafikken også til Finland. Permittenttrafikken vakte sterk kritikk i svenske opposisjonskretser. Den svenske regjering begrunnet den med Sveriges prekære situasjon 1940.1 1943 sa den opp avtalen, og transitteringen opphørte i august sam­ me år. permittering (til permisjon), midlertidig opphør av arbeidstagemes plikt til å utføre arbeid i virksom­ heten, og arbeidsgivers plikt til å betale lønn. Selve arbeidsforholdet mellom partene består derimot fort­ satt. Arbeidsgiver skal som hovedregel straks gi mel­ ding til den offentlige arbeidsformidling om permit­ tering av 10 arbeidstagere eller flere, om mulig to måneder i forveien. Permitterte vil normalt ha krav på arbeidsledighetstrygd. Svært ofte er det tariffavtalt nåi' permittering kan finne sted. Etter hovedavta­ len mellom LO og NHO kan således permittering foretas når saklig grann gjør det nødvendig for be­ driften. Normalt skal det gis 14 dagers skriftlig varsel før permittering iverksettes, og det skal konfereres med de tillitsvalgte. Varselet skal angi permitteringstidens sannsynlige lengde. LØNNSPLIKT

Ved lov av 6. mai 1988 er det gitt bestemmelser om arbeidsgivers lønnsplikt under permittering. Formå­ let med loven er å motvirke uheldig brak av helt kort­ varige eller svært langvarige permitteringer. I den første tiden etter iverksatt permittering (arbeidsgiverperioden) har arbeidstager krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver. Denne perioden er tre arbeidsdager ved hel permittering, én uke ved mer enn 60 % reduksjon av arbeidstiden, to uker ved 4060 % reduksjon og tre uker ved mindre enn 40 % reduksjon. Lønnsplikten gjelder ikke ved permitte­ ring som er følge av arbeidskamp. Arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer når en arbeidstager har vært helt eller delvis permittert uten lønn i 52 uker i løpet av en 18 måneders periode. Permitteringslønnen beregnes etter det samme grunnlag som for sykepenger.

PERON

33 permittivitet (av lat.) (fys.), forholdet mellom elek­ trisk flukstetthet (dielektrisk forskyvning), D, og felt­ styrke, E, som regel betegnet £ = D/E. Permittiviteten for tomt rom kan betraktes som en naturkonstant, E^, og er lik 8,854-1012 farad/meter. I elektrisk isole­ rende materialer vil et ytre elektrisk felt føre til pola­ risasjon, derfor blir flukstettheten større enn i tomt rom ved samme feltstyrke, og permittiviteten blir stør­ re enn £jr Forholdet mellom permittiviteten for et stoff og permittiviteten for tomt rom betegnes relativ per­ mittivitet (tidligere kalt dielektrisitetskonstanten for materialet). Vanlige isolasjonsmaterialer har relativ permittivitet mellom 1 og 20, men for ferroelektriske materialer kan verdien være mye større, i enkelte tilfeller over 10 000. Se ►dielektrikum og ►elektrisk polarisasjon. Permoser [permåzar], Balthasar, 1651-1732, tysk billedhugger, utdannet i Italia, formidleren av den italienske barokkskulptur til Tyskland. Han arbeidet for hoffet i Berlin 1704-10, men virket fra 1689 ho­ vedsakelig i Dresden. Hans hovedverk er den skulpturale utsmykning av slottet Der Zwinger, der han arbeidet fra 1709. Hans maleriske stil har også fun­ net uttrykk i kirkefasader og i hans apoteose over prins Eugen (1718-21, Belvedere, Wien). - Litt.: S. Asche: B. P. Leben und Werk (1978). permsystemet, se ►perm. permtiden, se ►perm. permutabel (til permutere), ombyttbar, som kan byttes om, som kan permuteres. permutasjon (til permutere), ombytting, omord­ ning. (mat.). Flere objekter eller symboler kan ordnes i rekkefølge på flere måter; f.eks. kan to elementer a og b ordnes på to måter, ab eller ba, mens tre ele­ menter kan ordnes eller permitteres på seks måter: abc, bac, cab, acb, bca, cba. Disse forskjellige rek­ kefølger (ordninger) kalles permutasjoner av de git­ te symbolene. Generelt gjelder at n forskjellige ob­ jekter kan permuteres på n! (n fakultet), dvs. l-2-3-4-(n-l)-n måter. Hvis to av elementene er li­ ke, f.eks. a = b, vil det være likegyldig i hvilken or­ den disse opptrer, og antallet av permutasjoner må divideres med 2; hvis a av elementene er like, må man dividere med a!. Generelt, hvis de n elemente­ ne faller i grupper av like elementer med a, [3,.... elementer i hver gruppe, så er antallet av permu­ tasjoner

»! a!p!... Eksempel: De ti bokstavene i ordet Hammerfest kan ombyttes på 10! -----= 907200 måter. 2!2!

Når elementene a, b, c, cl ved en permutasjon ord­ nes til rekkefølgen c, d, a, b, så skrives det ofte i formen av en substitusjon (abc d\ [cd a bj hvor nedre linje angir hva det tilsvarende element i første linje skal erstattes med. Når én permutasjon anvendes først, og deretter en annen på den nye ord­ ningen, så er resultatet også en permutasjon som kal­ les produktet av de to permutasjonene. Blant de man­ ge spesielle permutasjoner kan nevnes de sykliske permutasjonene, også kalt sirkelpermutasjoner. Her erstattes i rekken a, b, ..., n hvert element med det følgende og det siste med det første i sirkelorden. Begrepet permutasjon er viktig innen den abstrakte algebraen. Spesielt kan nevnes at mengden av alle permutasjoner av n elementer danner en ►gruppe; den kalles den symmetriske gruppe av orden n, be­ tegnes Sn og har n! elementer.

permutere (av lat.), foreta en permutasjon, la byt­ te plass, ordne i en annen rekkefølge. permutitt (av permutere og -itt), syntetisk natriumaluminiumsilikat med ionebytteregenskaper. Permutitt kan benyttes til å bløtgjøre hardt vann. Betegnelsen brukes også om organiske ionebyttere. Pernaja, SV. Pernå, kommune i sørlige Finland, Uudenmåån laani (Nylands lan), ved kysten mellom Porvoo og Loviisa; 418 km2 med 3800 innb. (1996), 9 per km2. Tospråklig kommune med 66,2 % svensktalende. Skjærgårdskyst. Jord- og skogbruk samt in­ dustri og betydelig pendling til hovedstadsområdet. Den finske biskopen og reformatoren Michael Agricola ble født her 1508. Pernambuco, delstat i Brasil, regionen Nordøst, ved Atlanterhavet, grenser til Parafba og Cearå i nord, til Alagoas og Bahia i sør og til Piauf i vest; 98 938 km2 med 7 445 200 innb. (1995), 75,3 per km2. Til Pernambuco hører siden 1989 øya Fernando de Noronha (18 km2) 345 km nordøst for kysten av del­ staten Rio Grande do Norte. Hovedstad: Recife. Natur. Mot Atlanterhavet ligger en 190 km lang og ca. 60 km bred fuktig kystslette med fuktig tropeklima. Mot vest blir landskapet først tørrere og mer kupert (agreste), før det straks strekker seg inn på det brasilianske platålandet Planalto Brasileiro. Høysletta, som er en del av det nordøstlige Sertåo-området, preges av lange tørkeperioder og krattskogvegetasjon (caatinga). Den indre sørgrensen mot Bahia dannes av Rio Francisco, og den indre nord­ grensen følger vannskillet mellom Rio Francisco og det nordøst-brasilianske elvesystemet. Femando de Noronha er av vulkansk opprinnelse. Befolkningen er etterkommere etter portugisere, indianere og afrikanere. Siden 1960-årene har be­ folkningsveksten ligget lavere enn i Brasil som hel­ het på grunn av stor utvandring til de industrialiserte byene i sør og til de nye vekstbyene i innlandet. 67 % bor i byer. De største byene (1995) er hovedstaden Recife (3 087 300 innb, m.fst.), Jaboatåo dos Guararapes (537 600), Olinda (360 500), Paulista (314 400), Caruaru (227 000) og Petrolina (183 700). Folketallet på Fernando de Noronha er 1800 innb. (1995). Næringsliv. Viktigste næringsvei er jordbruk og jordbruksbasert industri. På kystsletta dyrkes mye suk­ ker for eksport, dessuten bananer, tomater, appelsi­ ner, søtpoteter og ris. På høysletta dyrkes bomull, løk, maniok, bønner og mais, og det holdes kveg, griser, geiter og høns. Det utvinnes gips og kalk, og det tappes kildevann. Industrien omfatter sukkerraffinering og annen fødevareindustri, bomulls-, kje­ misk, stål- og metallindustri samt produksjon av elek­ triske komponenter. Bydelen Boa Viagem i Recife og søsterbyen Olinda har rikelig med koloniarkitektur og er viktige turistsentra, det samme er Femando de Noronha. Recife har internasjonal lufthavn med go­ de forbindelser til Europa. Historikk. Portugiserne etablerte seg i området på 1600-tallet med Olinda som sentrum for en lukrativ dyrking av sukkerrør og bomull, mens Recife ble bygd ut som havn. Hollenderne okkuperte området 1630-54. Den økonomiske vekstperioden ble etter­ fulgt av en lang stagnasjonsperiode grunnet en væp­ net konflikt om politisk makt 1710-14 (Guerra dos Mascates) mellom plantasjeeieme i Olinda og mer nyankomne handelsmenn i Recife. 11811 startet en serie med separatistiske revolter mot det monarkiske portugisiske styret i Rio de Janeiro; bl.a. i 1817 (Revolugåo Pemambucana), og i 1824 med forsøk på å danne en uavhengig stat sammen med Paraiba, Rio Grande do Norte og Cearå under navnet Konfø­ derasjonen Ecuador. Et nytt mer sosialt og liberalis­ tisk inspirert republikansk opprør 1844-48 (Rebeliåo Praieira) ble, i likhet med andre, slått ned. CN Pernevi, Palle, f. 30. april 1917, svensk billedhug­ ger, gullsmedutdannet; elev ved Konstakademien 1942-47 og Valand i Gøteborg 1951-54. Hans ab­ strakte skulpturer i sveiset jern, rustfritt stål eller

kobber er representert i Museet for samtidskunst i Oslo med Tuppen (1963) og Ålskande par (1965). Pernik, by i Bulgaria, ved elven Struma, i et fjell­ bekken, 30 km sørvest for Sofia; 90 500 innb. (1994). Jern- og stålindustri, kullgruver. Nasjonalteater, revolusjonsmuseum. Byen het 1949-62 Dimitrovo. Pernille, kvinnenavn, nordisk form av Petronella, diminutiv av det romerske slektsnavnet Petronius. Navnedag 31. mai. pernisiøs (fra fr., av lat. ‘ondartet’) brukes i me­ disinen som karakteristikk for enkelte farlige syk­ dommer som tidligere viste dårlige behandlingsre­ sultater, f.eks. pernisiøs anemi. Dette er en spesiell form for «blodmangel» sorri oftest skyldes tilstander i magesekk eller tarm som gjør at et spesielt stoff (vitamin Bl2) ikke blir sugd opp. Tilførsel av dette vitamin enten i ren fonn eller i leverpreparater hel­ breder anemien. Se ►anemi og ►hematopoese. Pernid, SV. Bjdrnå, kommune i sørlige Finland, Turun ja Porin lååni (Åbo och Bjomeborgs lån), ca. 30 km nordøst for Ekenås; 398 km2 med 6400 innb. (1996), 16 per km2. Pernod [pernå]. gulgrønn pastis eller anis-likør av absinttype, men uten absintens giftvirkning, brukes særlig som aperitiff. Blandes gjeme med vann og blir da matt (opaliserer). Meget utbredt i Frankrike, hvor også andre pemodlignende drikker fremstilles. Pernå, kommune i Finland, se ►Pernaja. peroksidaser, enzymer som katalyserer oksida­ sjonen av substrater med hydrogenperoksid, H2O2, som oksidasjonsmiddel. Peroksidaser er påvist i melk, i leukocytter, i forskjellig dyrisk vev, i planter og i mikroorganismer. Peroksidaser har i alminnelighet hem som prostetisk gruppe, altså den samme gruppe som i hemoglobin. ►Glutationperoksidase har imid­ lertid selen i sin prostetiske gruppe. Dette enzymet hindrer akkumulering av H,O, og organiske peroksider i cellene. I næringsmiddelindustrien benyttes peroksidasereaksjonen til kontroll ved konservering (blanchering) av grønnsaker. peroksider, tidligere kalt superoksider, er oksider hvor to oksygenatomer er direkte bundet til hveran­ dre, i motsetning til de vanlige oksider, hvor oksyge­ nets to valenser begge er bundet til metall. Natriumperoksid har formelen: NaO = ONa, bariumperoksid har formelen: /O Ba^ | O

Det har vært vanlig å bruke peroksider som beteg­ nelse for oksider av metaller i høyeste oksidasjonstrinn, som f.eks. i blydioksid og mangandioksid. Disse er i virkeligheten dioksider, ikke peroksider. Orga­ niske peroksider fremstilles ved å erstatte ett eller begge hydrogenatomene i hydrogenperoksid med alkyl-, aryl- eller acylgrupper. De anvendes til bleking av mel, fete oljer og voks, for syntetiske for­ mål, til herding av polyesterharpikser m.m. peroksosalter, salter som avledes av peroksosyrer og derfor inneholder to oksygenatomer bundet til hverandre, -O-O-. Som ligand kalles denne grup­ pen for perokso. Oksider som inneholder gruppen kalles peroksider. Et eksempel på peroksosalt er kaliumperoksodisulfat, K2S2O8. Se ►kaliumsulfater. Peron [-ån], Eva (Evita) Duarte, 1919-52, argen­ tinsk skuespiller; gift med Juan Peron 1945, spilte 1946 en aktiv rolle under presidentvalget som førte hennes mann til makten. Som landets vakre første­ dame i et populistisk regime med et følelsesmessig engasjement for sosiale forbedringer blant arbeider­ klassen, overgikk hun snart presidenten i populari­ tet. Det oppstod en kultus rundt henne som ble for­ sterket av hennes tidlige død, og hun har blant store deler av den argentinske befolkningen fremdeles en helgenstatus. Hun er portrettert i Tim Rice og An­ drew Lloyd Webbers musikal Evita (1976), som ble filmatisert 1996 med Madonna i hovedrollen.

34

PERON

r

ii

i t a € I ;< jl

I i i(

:c i k

I i I 1

4 c e 2 V

f (Z il rÉ 2 a a r n « j

a ii 4 e 1 r


Kristne har fra de tidligste tider reist på pilegrims­ ferd til de stedene som i særlig grad er knyttet til Kristi liv, spesielt Betlehem og Jerusalem. I den or­ todokse kirke og i østkirkene har pilegrimsferden til Jerusalem bevart en helt spesiell plass. I middelalde­ ren oppstod det, som følge av helgen- og relikviedyrkelsen, en lang rekke kristne valfartssteder, f.eks. apostelen Peters grav i Roma, apostelen Jakob d.e.s grav i Santiago de Compostela og martyren Thomas Beckets grav i Canterbury. I Norden valfartet folk særlig til Nidaros (Olav den helliges grav), Odense (Knud den hellige) og Vadstena (Birgitta). En annen type pilegrimsmål var knyttet til Mariakulten, enten i form av undergjørende statuer (Chartres, Montserrat, Mariazell, Czøstochowa) eller, særlig fra 1800tallet, med utgangspunkt i Maria-apparisjoner som gav opphav til store pilegrimssentra (Lourdes, 1858; Fåtima, 1917). Ved siden av Jerusalem har Roma, setet for paven, vært kristenhetens viktigste pilegrims­ mål fra Kirkens tidligste år. I ANDRE RELIGIONER

En av muslimenes fem religiøse plikter er pilegrims­ ferden til Mekka (se ►hajj), men også helgengraver utgjør utallige pilegrimsmål over hele den muslim­ ske verden, fra Husayns grav i Karbala i Irak til lo­ kale helgener i Marokko, Egypt og India. Også i moderne jødedom finnes det pilegrimsrei­ ser. Ved siden av den sentrale pilegrimsferden til Je­ rusalem, finnes en rekke andre, som Rakels grav nær Betlehem og gravene til talmudiske og kabbalistiske mestre (for det meste i Galilea), spesielt graven til rabbi Simeon ben Jochai, den angivelige forfatteren av det kabbalistiske verket Sohar, i landsbyen Meron, der en årlig fest, feiret siden 1500-tallet, samler mer enn 100 000 mennesker.

PILEGRIMSFEDRENE

86

Pilegrimstegn. Maria med barnet, funnet i Selje kloster, Sogn og Fjordane. Buddhismen er svært rik på pilegrimssteder, først og fremst Bodh Gaya og de øvrige stedene i NordIndia knyttet til Buddhas liv (Sarnath, Rajgir; Lumbini i Nepal). Men i alle buddhistiske land finnes store og små pilegrimssteder. I Kina har både buddhismen og taoismen sine hellige fjell; blant de buddhistiske må særlig Wu-t’ai-shan nevnes, viet lærdommens bodhisattva Manjushri og i de senere århundrer sær­ lig besøkt av tibetanere og mongoler. I Japan er Fujifjellet et nasjonalt samlingspunkt: Ise er senteret for shinto-religionen, og tallrike fjell og templer, ofte gruppert slik at de skal besøkes i en bestemt rekke­ følge, tiltrekker seg millioner av pilegrimer. India hai' utallige pilegrimsmål. Av hinduiske kan nevnes en rekke steder langs den hellige elven Gan­ ges: Gangotri, Rishikesh.(Hardwar, Allahabad (Prayag), Benares (Varanasi) og Gangasagar; store tem­ pler, som Venkateshvara-templet utenfor Turipati; helgeners eller guddommers fødesteder, som Krishnas fødested i Mathura og hele det omkringlig­ gende distriktet knyttet til mytene om hans bamdomsog ungdomstid; Brahma-templet i Pushkar (i Rajasthan), hellige byer som Benares eller Kanchi (i SørIndia). Litt.: V. Tumer og E. Turner: Image and Pilgrimage in Christian Culture (1978); J. Sumption: Pilgrim­ age: An Image of Mediaeval Religion (1972); L. G. A. Cust: The Status Quo in the Holy Places (1980); M. Aksland: the Sacred Footprint (1990); S. M. Bhardwaj: Hindu Places of Pilarimage in India (1973). PKv/pilegrimsfedrene (eng. Pilgrim Fathers), de før­ ste 102 engelske kolonister i New England, som kom med skipet «Mayflower» til det nåværende Massa­ chusetts høsten 1620. Nesten halvparten av kolonis­ tene, som var religiøse dissentere, døde i løpet av vinteren. Se ►Plymouth Rock. Pilegrimsleden, betegnelse på til sammen 77 mil turveier fra Oslo til Trondheim med en tilknytning av strekningen Hamar-Øyer, samt en led fra Sverige som går via Stiklestad til Trondheim. Stod ferdig opparbeidet og merket 1997. pilegrimstegn, et merke, vanligvis av bly eller tinn, som middelalderens pilegrimer bar på seg for å vise at de hadde nådd målet for ferden; en palme antydet Palestina, St. Peters bilde Roma osv. pilegrims vandring, En, eng. originaltittel The Pilgrim 5 Progress: From This World to That Which Is to Come, bok (utg. 1678) av John Bunyan, en alle­ gorisk skildring av kristenlivet. Boken er en av ver­ dens mest leste gjennom tidene, og er kommet i Uere norske oversettelser, bl.a. i 1868 og 1881. Pilen (lat. Sagitta), et lite stjernebilde i Melkeveien på den nordlige himmel. pilering (av fr. ‘støte, knuse’), prosess i såpefabrikasjon der farge, luktstoff o.a. tilsetninger blir knadd inn i den kalde massen. Piles [pil], Roger de, 1635-1709, fransk diplomat, kunstskribent, maler og gravør. Forberedte 1700-tallets franske kunst og kunstoppfatning. Han motsatte

seg akademiets strenge regler og mente at naturen selv var kunstens sanne rettesnor. Skrev flere kunstteoretiske verker, bl.a. Conversations sur la connaissance de la peinture (1 CT1). pileskjoldlus, Chionqspis sqlicis, nebbmunnart i familien panserskjoldlus (Diaspididae). Hunnen har et hvitt, pæreformet, 2 mm langt skjold, mens han­ nens hvite skjold er langstrakt og bare I mm. De le­ ver på barken av pil- og poppelarter, men finnes ofte også på rogn, or, blåbær og tyttebær. Bortsett fra et bevegelig første nymfestadium, sitter de urørlig fastsugd, ofte så tett at barken ser helt hvit ut. Jfr. ►skjoldlus. pilfink, Passer montcinus, fugleart i spurvefamilien. Ligner gråspurv, men er litt mindre. Vekt ca. 25 g. Hann og hunn er like, rygg og underside som grå­ spurv, men har stor hodekalott i rustbrunt. Ved siden av svart strupe sees en svart flekk på ellers hvite kinn. Utbredt rundt hele den nordlige halvkule og i det sørøstlige Asia. Er innført i Nord-Amerika og Aust­ ralia. I Norge er den vanlig på Østlandet, langs Sør­ landskysten og på Sørvestlandet samt enkelte steder på Nordvestlandet. Enkelte hekkefunn er også gjort i Finnmark. På Østlandet er pilfinken enkelte steder mer tallrik enn gråspurven. Er ikke så knyttet til be­ byggelse som gråspurven og opptrer ofte i mindre kolonier. Plasserer reiret i hulrom i trær og bygninger eller i fuglekasser. De 4—6 brunhvite eggene med brunsvarte flekker ruges av begge foreldrene i 1214 dager. Ungene flyr ut av reiret i en alder av 15-20 dager. Oftest to kull per år. Stand- og streiffugl. pilformet kalles et blad som er trekantet eller tungeformet og som har to nedrettede fliker ved grun­ nen. pilgiftfrosker, Dendrobatidae, amfibiefamilie i ordenen haleløse amfibier. Små, under 5 cm lange, søramerikanske, praktfullt fargede padder, som ut­ skiller et meget giftig hudsekret. Det ble brukt av innfødte som pilegift. Har eiendommelig forplantningsmåte - bl.a. legges eggene på land, og rumpe­ trollene transporteres på foreldrenes rygg til vann. Andre legger egg i vannfylte greinkløfter på tropis­ ke planter og mater rumpetrollene med ubefruktede egg. Familien omfatter 4 slekter med 117 arter. Pilica [pilitsa], elv i Polen, bielv til Wisla, springer ut nord for Krakow og munner ut 45 km sør for Wars­ zawa. Over 300 km lang. Pilinszky [-ski], Jånos, 1921-81, ungarsk lyriker; fremtredende representant for den nykatolske dikt­ ning i ungarsk litteratur. Han debuterte med samlin­ gen Trapes og skranke (1946). Hans sentrale tema er krigens brutalitet. Særlig ble han grepet av jødenes tragiske skjebne, og han lever seg inn i konsentrasjonsleirfangenes situasjon i den grad at hans lyriske vitnemål virker som autentiske beretninger (KZ-oratorium). Samlingen Storbyikoner (1970) inneholder det viktigste av hans lyriske produksjon gjennom 30 år. Han er representert i antologien Moderne ungarsk lyrikk (1975). Dessuten foreligger et utvalg av hans dikt på norsk med tittelen Lukten fra retterstedene (1978). pilk, fiskeredskap med én eller flere kroker innstøpt i et bly- eller tinnstykke som rykkes inn i fis­ ken når pilken føres opp og ned i vannet (huggpilk); krokene kan også være festet til metallstykket med en splitting el.l., og pilken er da beregnet på å slukes av fisken. Pilker lages med forskjellig form og far­ ger og veier fra 20 g til over 1 kg. Pilker for fersk­ vann er 3-8 cm og veier opptil 30 g. pilkasting, se ►dart. Pilkorset (ung. Nyilaskeresztes Part), den største og mest ytterliggående nasjonalsosialistiske parti­ gruppering i Ungarn før og under den annen verdens­ krig; slått sammen av en rekke mindre bevegelser av lederen Ferenc Szålasi i 1938-39. Etter at tyskerne fjernet riks forstanderen Horthy og overlot regjerings­ makten til Szålasi den 15. okt. 1944, utøvde pilkorsfolkene en blodig terror i Ungarn. Især gikk det ut

over jødene, som ble ført til tyske konsentrasjonslei­ rer der størsteparten omkom. pillebiller, Byrrhidae, insektfamilie i ordenen bil­ ler (Coleoptera). De er små til middels store, ovalt kuleformede biller som har evnen til å trekke ben og antenner inn i forsenkninger på kroppen. Ved fare ligger mange arter helt urørlig og ser ut som døde, tomme insektskall. De fleste voksne og larver ernæ­ rer seg av mose og er artsmessig best representert i høyfjells- eller nordlige områder. Ca. 270 arter er kjent i verden, hvorav 14 fra Nor­ ge. Karakteristiske representanter for familien er vå­ re 4 brune, kaffebønnelignende, 6,5-11 mm lange arter i slekten Byrrhus. Se også Nøkkelbindets tabell Dyreriket. Pillecyn [pilasein], Filip de, 1891-1962, belgisk, nederlandskspråklig forfatter. Slo i 1930-årene igjen­ nom som nyromantiker med romanene Blauwbaard (1931), Hans van Malmedy (1935) og De soldaat Johan (1939). Romanen Mensen achterde dijk (1949) er preget av flamlendernes sosiale kamp, bitterhet og resignasjon. Også novellen De boodschap (1946, norsk overs, i De lave land forteller, 1969) gir på symbolsk vis uttrykk for skuffelsen og bitterheten over det ensidig franskdominerte rettsoppgjøret et­ ter den annen verdenskrig i Belgia. Pillement [pilma], Jean, 1728-1808, fransk maler og interiørarkitekt. Hoffmaler hos dronning MariaAntoinette. Han var internasjonalt kjent spesialist på kineserier og virket i London. Madrid og Wien. Inn­ redet bl.a. kong Stanislaws slott Warszawa i kinesisk stil. piller (av lat. pilula, ‘liten kule’), en legemiddelform til innvortes bruk, nå erstattet av tabletter. Pil­ ler har kuleform og fremstilles enten av en plastisk masse ved utrulling eller av en granulert masse ved komprimering i tablettmaskin. Hver pille inneholder en bestemt mengde legemiddel og dessuten hjelpe­ stoffer som er nødvendige for fremstillingen. pillert, variant av hageert, Pisum sativum, med run­ de frø og seig innerhinne i belgene. Kan høstes når frøene er utvokst, men ennå grønne og søte. Står for det meste til full modning (gule erter). pillert frø, kapslet eller pelletert frø. Frø med hår eller børster og frø som er små, avlange eller flate, er det vanskelig å så jevnt. Fabrikkmessig kan hvert frø omgis med et kuleformet skall, og frøet vil da kunne såes med ettfrøsåmaskin. Vanlig for gulrotfrø. I skallet kan tas med f.eks. sopp- og insektmidler. Pillet [pijs], Edgard, 1912-96, fransk maler, medstifter av malergruppen Espace 1951. Hans abstra­ herte malerier er bygd på rytmisk samspill mellom farger, former og linjekurver. pilletriller, den hellige pilletriller, Scarabaeus sqcer, billeart i familien skarabider (Scarabaeidae). 2-

Pilletriller

PILTDOWNMENNESKET

87

2,5 cm lang. Den former en kule, ofte så stor som en bordtennisball, av fersk gjødsel. Idet den går bak­ lengs, triller den ved hjelp av de bakre bena kulen til et sted med løs jord hvor den graves ned. Gjødselkulen tjener enten som føde for den utvokste billen, eller hunnen legger egg i den, og larvene lever av gjødselen. Pilletrilleren ble betraktet som et hellig dyr av egypterne, og er bl.a. avbildet i Tut-AnkhAmons våpen. Finnes i middelhavsområdet. Flere andre skarabider rundt om i verden har samme at­ ferd. pilling, teknisk betegnelse for små, ofte harde ku­ ler av fibrer på overflaten av et tekstilmateriale. Kal­ les også nupping. Når et stoff utsettes for gnidningsslitasje som forårsaker ftberbrudd og trekker løse fiberender ut til overflaten, kan de skadede fibrene fan­ ges opp av andre fibrer som er fast forankret til over­ flaten. Da oppstår pilling. Dette kan skje f.eks. når et stoff inneholder blandinger av fibrer med forskjellig styrke, og på strikkede varer hvis garnet er spunnet av stapelfibrer og har lav sno. Fine og korte fibrer gir lettere pilling enn lengre og grovere. Pilling kan og­ så oppstå på stoff fremstilt av teksturert filamentgarn ved at en eller flere fibrer trekkes ut av stoffet og ruller seg sammen på overflaten. Betegnes også som snagging. Pilnjak, Boris, pseudonym for Boris Andrejevitsj Vogau, 1894-1938, russisk forfatter; kjent for roma­ nen Det nakne år (1922), som i virkningsfull, kao­ tisk stil skildrer de elementære følelser og lidenska­ per som borgerkrigen utløste. Hans siste roman var Fruktenes modning (1936), der han skildrer folkekunstnere og industriarbeidere som parallelle uttrykk for massenes skapende evner. Pilnjak ble i 1937 dømt til 10 års straffarbeid og døde i en av Stalins fange­ leirer. Han ble rehabilitert gjennom utgivelsen av Utvalgte verker (1976). Pilo, Carl Gustaf, 1711-93, svensk maler; portrettmaler i Skåne 1737—40; kom til København og ble snart Danmarks ledende kunstner; hoffmaler 1745, professor ved kunstakademiet 1748 og direktør 1771— 72. Hans portretter når omkring 1750 et høydepunkt av blendende rokokko-eleganse, malt med virtuos pensel i lyse, strålende farger (Frederik 5, dronning Louise), mens senere arbeider, vel under påvirkning av Rembrandts clair-obscur, har en dypere, ofte grønnlig skimrende tone og en mer intim karakter (billedhuggeren Jacques Saly, dronning Sofia Magdalena). 1 1772 måtte han vende tilbake til Sverige; i 1777 ble han direktør for akademiet i Stockholm. Fra 1782 til sin død arbeidet han på Gustav 3s kro­ ning, som i sin mykt skimrende farge og sin rike kom­ posisjon er et hovedverk i svensk kunst. Pilobolus, ballkaster, slekt av algesopper (orde­ nen Mucorales) med egenartet sporespredning. Hele sporangier, som sitter på 0,5-1 cm høye stilker, sky­ tes ved modningen opptil 180 cm av gårde i retning mot lyset. Pilobolus-arter er vanlige i store kolonier på frisk møkk av planteetende dyr. pilokarpin, C„H^O,N„ alkaloid som forekommer i bladene (jaborandiblad) av Pilocarpus-art&r, trær og busker i Sør-Amerika. Pilokarpin kan også frem­ stilles syntetisk. 1 medisinen brukes det saltsure sal­ tet, pilocarpini chloridum, som er lett løselig i alko­ hol og vann. Vandige løsninger av pilokarpinklorid brukes ved forskjellige øyesykdommer, særlig ved glaukom, grønn stær, for å nedsette trykket inne i øyet. Pilon [pilå], Germain, 1535-90, fransk billedhug­ ger, elev av Pierre Bontemps. Utførte tre elegante, antikiserende gratier for Katarina av Medici. Pilon var hovedmannen for gravmælet over Henrik 2 i Valoiskapellet i St. Denis (1565-70), kjennetegnet av en realisme som gir den klassisk betonte italien­ ske stil en egen levende karakter. Det samme gjelder den knelende bronsefigur av kardinal René de Birague til hans gravmæle. Utførte også dramatiske og maleriske relieffer med bibelske figurscener. Han var

Carl Gustaf Pilo. Gustav 3s kroning i Stockholms Storkyrka. Oljemaleri, 1782-93. Nationalmuseum, Stockholm. også en av den franske renessanses fremste medaljø­ ren pilormer, Chaetognatha, dyrerekke. Isolert ståen­ de ormelignende dyregruppe som pga. sin kropps­ form ofte forveksles med fiskelarver. Kroppen deles i hode-, kropps- og haleavsnitt og har 1-2 par sidefinner og en velutviklet halefinne. På begge sider av munnåpningen er det en rekke kraftige, børsteformede gripehaker. Nervesystemet viser et par sammenvokste hjerneganglier og et stort bukganglion i ektodermen. I hvert av dyrets avsnitt opptrer to coelomsekker som er skilt fra hverandre ved et sagittalt stilt mesenterium. De er hermafroditter. Glassklare, 1-10 cm lange rovdyr med lynsnare bevegelser. Med unntak av en slekt (Spadella) er pilormene pelagis­ ke; enkelte rødlige arter lever i havdypet. Om lag 70 arter er kjent, noen få i norske farvann. Slekten Sagitta er alminnelig i alle verdenshav. Se også Nøkkelbindets tabell Dyreriket. pilot (av fr., fra gr.), fører av fly eller helikopter, se ►flyger. I eldre tid brukt med betydningen los. Piloty, Karl Theodor von, 1826-86, tysk maler; utdannet ved akademiet i Miinchen; malte først genrebilder, men gikk over til et effektfullt og rikt koloristisk historiemaleri. Han står som det realistiske historiemaleris fremste representant i Tyskland. Pro­ fessor ved Miinchen-akademiet 1856, direktør 1874. pilsenerøl, pilsnerøl, opprinnelig en ølsort som ble tilvirket i Pilsen (ty. navn på Plzen, by i Tsjekkia); nå en lys, høyt forgjæret øltype med avbalan­ sert humlesmak. I Norge hører pilsenerøl hjemme i skatteklasse D, med et alkoholinnhold på ca. 4,5 vo­ lumprosent, se ►øl. De andre lyse norske ølsorter, f.eks. lettøl, kan også karakteriseres som øl av pilsenertype. pilskater, Dasyatidae, bruskfiskfamilie i ordenen skater. Omfatter 70 arter med vesentlig tropisk ut­ bredelse. De fleste har på oversiden av den lange og tynne halen en eller flere pigger som står i forbindel­ se med en rekke encellede giftkjertler. Flere arter le­ ver nedgravd i sanden på grunt vann og represente­ rer en fare for badende. Giften kan være dødelig for mennesker. To slekter kan temporært leve i fersk­ vann i Sør-Amerika. Pilskate, Dasyatis pastinaca, er påvist én gang i Norge. Den blir opptil 2,5 m lang og 30 kg. Den lan­ ge halen har én eller to 13 cm lange pigger. Utbredt i Atlanterhavet, Middelhavet og Svarthavet. Se også Nøkkelbindets tabell Dyreriket. pilsnoker, Coluber og Hierophis, krypdyrslekter i snokfamilien. Utbredt i Europa, Nord- og MellomAmerika og deler av Asia. Kjente arter er ►bjelkesnok, Hierophis jugularis, på inntil 3 m, den største

europeiske slange, utbredt i Sørøst-Europa; ►hesteskosnok, Coluber hippocrepis, i Sørvest-Europa; og ►løpesnok, Coluber constrictor, i Nord-Amerika. Pilsudski [piwsutski], Jozef, 1867-1935, polsk politiker og offiser. Ble tidlig motstander av det rus­ siske styret og var forvist til Sibir 1887-92. Ved til­ bakekomsten sluttet han seg til det nydannede pol­ ske sosialistpartiet (PPS) og ble en av dets ledere. Polsk uavhengighet var hovedmålet. I østerriksk Po­ len organiserte Pilsudski fra 1910 et polsk «skytterforbund», i realiteten en polsk offiserskole, og etter krigsutbruddet 1914 deltok hans folk i krigen mot Russland på Østerrike-Ungams side. Tysklands ster­ ke fremgang og Russlands sammenbrudd i 1917 fikk ham til å frykte en fullstendig tysk seier uten plass for polsk uavhengighet. Han ble arrestert av tysker­ ne og satt fengslet i Magdeburg 1917-18. Etter våpenstillstanden november 1918 ble. Piisudski ved hjemkomsten til Warszawa utnevnt til provi­ sorisk statssjef og sjef for den polske hæren. Mars­ kalk av Polen 1920. Han ledet krigen mot SovjetRussland 1920 som førte til at store deler av de et­ nisk ikke-polske områdene som hadde tilhørt PolenLitauen før delingene på 1700-tallet, nå tilfalt Polen. Pitsudskis nasjonalisme var opprinnelig ikke etnisk, men mer føderativt orientert med plass for ulike fol­ kegrupper bundet sammen av kultur og historie. Li­ kevel vant en mer snever, etnisk nasjonalisme frem i mellomkrigstidens Polen, også hos Pilsudski som politiker, slik at minoritetene ble rammet. Etter at en demokratisk grunnlov var vedtatt og valg avholdt, trakk Pilsudski seg tilbake fra sine politiske og militære stillinger 1922/23. I en vanskelig poli­ tisk og økonomisk situasjon tok han i mai 1926 mak­ ten ved et militærkupp, og til sin død i 1935 var han Polens diktator, selv om han størsteparten av tiden formelt sett nøyde seg med å være forsvarsminister og hærsjef. Han bygde sin makt i første rekke på hæren, men hadde også betydelig popularitet i be­ folkningen. Mange av opposisjonens ledere ble fengs­ let. Han ble tidlig opptatt av trusselen fra Hitler-Tyskland, men godtok likevel en ikke-angrepspakt med Tyskland i 1934. piltdownmennesket [piltdaun-], rester av et menneskekranium og et bruddstykke av en under­ kjeve som i 1912-15 ble funnet ved Piltdown i SørEngland. Funnet vakte stor oppsikt, da kranierestene minnet om moderne mennesker, mens underkjevefragmentet var sterkt menneskeapelignende. Det ble også funnet primitive steinredskaper og dyrefossiler som antydet at avleiringene de ble funnet i, var fra yngste tertiær eller eldste kvartær. Funnet stemte imidlertid dårlig overens med det man ellers kjente

PIMA

til av fortidsmennesker, og mange forskere tvilte på at kraniedelene og underkjeven hørte sammen. An­ dre betraktet det som en særlig primitiv representant for menneskefamilien og kalte det for Eoanthropus. I 1954 lyktes det å påvise at kjevefragmentet stam­ met fra en nålevende menneskeape, mens kranierestene var fra et noe eldre, moderne menneske. Der­ med ble det klart at piltdownmennesket var en for­ falskning, noe som også var tilfelle for steinredskapehe og noen av dyrefossilene. pima, indiansk språk i Nord-Amerika, i sonorafamilien i makro-penute phylum. Egentlig dreier det seg om lo språk, pima-papago og pima bajo. Pimafolkene bor hovedsakelig i Arizona. De er antagelig etterkommere etter den kulturen som arkeologene kaller hohokam, kjennetegnet av et avansert irrigasjonsjordbruk og store landsbyer. Ifølge pima-tradisjon har folket tilknytning til de kjente ►Casa Grande-ruinene. Papago var sesongflyttere som fortrinns­ vis livnærte seg ved sanking og jakt. For øvrig opp­ viser de to gruppene mange fellestrekk, bl.a. i hånd­ verk - f.eks. fremragende kurvmakerarbeider, som omfatter vanntette kurvkrukker. Pimafolkene er i dag fordelt i to administrative en­ heter, Gila River Indian Community, med 9500 inn­ byggere (1995), og Salt River Indian Pima-Maricopa Community, med ca. 5000 innbyggere, hvorav et mindretall er yumatalende maricopa. Felles for dis­ se to samfunnene er økonomisk mangfold og en re­ lativ velstand. Anslagsvis 2000 pima bor utenfor disse områdene; dessuten finnes det mellom 2000 og 3000 i Mexico. Pimen, eg. Sergej Mikhajlovitsj Isvekov, 1910— 90, sovjetisk geistlig, patriark av Moskva og leder for den russisk-ortodokse kirke fra 1970. Tok navnet Pimen da han ble munk 1927; ble ordinert 1930 og tjenestegjorde deretter som prest i 20 år. 1949-54 ledet han klosteret i Pskov, og ble 1954 utnevnt til abbed for klosteret i Sagorsk. Han ble biskop i 1957, erkebiskop og medlem av Den hellige synode 1961. Metropolitt av Leningrad 1961-63, av Krutitsi og Kolomna 1963-70. Ved Aleksejs død i 1970 ble Pi­ men fungerende patriark, og ble valgt til embetet av konsilet 1971. Pimen ble særlig kjent for sin innsats i fredsarbei­ det. bl.a. som medlem av Verdensfredsrådet (World Peace Council) fra 1963. Den russisk-ortodokse kir­ ke viste økende økumenisk interesse under Pimens ledelse, men hans største innsats lå kanskje likevel i arbeidet med å bringe skismatikere tilbake til orto­ doksien og for å skape enhet og samhold mellom ulike religiøse grupper i Sovjetunionen. Pimenta, planteslekt i myrtefamilien. 18 arter i tropisk Amerika. Flere arter er økonomisk viktige, se ►allehånde og ►bayolje. pi-mespn, tr-meson, også kalt pion, elementærpartikkel med masse ca. 270 ganger elektronets mas­ se. Pi-mesonet er det letteste av mesonene. Det ek­ sisterer i tre ladningstilstander, elektrisk nøytralt el­ ler med en positiv eller negativ elementærladning. I moderne elementærpartikkelfysikk beskrives pi-me­ sonet som satt sammen av en lett (u eller d) kvark og en lett antikvark. Egenskaper. Pi-mesonet er ustabilt. Den nøytrale partikkel har et middelliv på 1.8 • I016 s og desintegrerer (henfaller) i to gammakvanter. Ladede pi-mesoner har et middelliv på 2,5 • 10*8 s og desintegrerer vanligvis i et myon og et nøytrino. Det negative pimeson vil etter nedbremsing i et stoff tiltrekkes av atomkjernene og lett fanges inn og få kjerner til å spaltes. For energier opp til et par hundre MeV vil det være nyttig å betrakte pi-mesonet som bærer av vekselvirkningsfeltet mellom nukleonene i atomkjernene, analogt til at fotonet (y-k vantet) er bærer av elektro­ magnetisk vekselvirkning. Dannelse. Pi-mesonet kan produseres ved støt mel­ lom to nukleoner med tilstrekkelig energi. Det dan­ nes også ved desintegrasjon av tyngre mesoner og

88

hyperoner og ved annihilasjon av proton og antiproton. Historie. Pi-mesonets eksistens ble postulert av H. Yukawa 1934. Det ble først påvist av C. F. Powell 1947. pimientos (av sp.), spansk pepper, fruktene av Capsicum annuum, varieteter med frukter med mild smak. Se ►paprika. pimpernell, Sahguisprba minor, flerårig urt i rosefamilien. 10—40 cm høy, bladene er finnete og sagtannede. Blomsterstanden er kulerund, brun eller grønn. Pimpernell er en eurasiatisk art som vokser på avfallsplasser og bakker nord til Nordland. Om «Den røde pimpernell», se ►nonsblom. Pimpinella (av lat.), planteslekt i skjermplantefamilien, med 150 arter i Europa, Asia, Afrika og Amerika. I Norge to viltvoksende arter; vanligst er gjeldkarve, Pimpinella såxifraga. Enkelte arter dyr­ kes i hager, bl.a. Pimpinella anisum, anis. pimpinellerose, trollnype, Rosa pimpinellifolia, lav, tett, grenet busk med rette torner, små, glatte blad med 7-11 småblad og forholdsvis langstilkede, ens­ lige blomster som hos villformen er hvite eller lyse­ røde. Små, kuleformede eller flattrykte nyper med påsittende begerblad. Viltvoksende langs sørlands­ kysten og sør på Vestlandet. Kulturformer med gule eller røde blomster dyrkes i hager og forvilles. pimpstein (første ledd av lat. ord beslektet med ‘skum’), dagbergart; et sterkt blæret, skumaktig vul­ kansk glass, dannet ved at gasser har unnveket under størkningen av sure (rhyolittiske) lavaer. Blærerommene opptar en så stor del av volumet at pimpstein flyter på vann. Fargen er vanligvis lysegrå. Pimpstein kastes ofte ut av vulkaner i fonn av stør­ re eller mindre rundaktige biter (pimpsteinslapilli, cinder), og kan danne utstrakte og mektige tuffavleiringer (pimpsteinstuff eller trass). Den øverste delen av mer basiske lavastrømmer er også ofte oppblæret til en slags pimpstein (scoria), mens den lavere del består av mer kompakt lava. Brukes som slipemiddel og i pulverform som til­ setning til skurepulver og såpe. pinakotek (av gr. ‘tavle, maleri’ og ‘oppbevarings­ sted’), sted hvor malerier oppbevares. Slike rom fan­ tes ikke sjelden i greske templer og i rike grekeres og romeres boliger. Det mest kjente lå i en fløy av Propyleene på Akropolis og var for votivmalerier. Senere er pinakotek brukt om enkelte offentlige ma­ lerisamlinger, særlig i Italia og Tyskland (f.eks. Alte Pinakothek i Munchen). For skulptursamlinger er betegnelsen glyptotek. Pinang, delstat i Malaysia, se ►Penang. Pinar del Rio, by i Cuba, 150 km sørvest for Havana; 128 600 innb. (1994). Sentrum for det kjente vuelta rz/rø/o-tobakksdistriktet. Kobberutvinning, møbel- og tobakkindustri; tobakkmuseum. Teater (1898). pinass (av lat. pinus, ‘furu’). 1. Lett, plattgattet, tremastet og skværrigget orlogsskip i bruk i flere mariner på 1600-tallet. 2. Skipsbåt med 16 årer og mulighet for å reise en mast; ført om bord i linjeskip i den senere del av seilskipstiden. Pinatubo, vulkan i Filippinene, på øya Luzon, 100 km nordvest for Manila, 1780 m o.h. Etter å ha lig­ get i ro i over 600 år, hadde den i 1991 en rekke kraftige utbrudd. Aske- og dampsøylen stod 30 km høy, og det tykke askefallet i området omkring vul­ kanen tok livet av 700 mennesker og gjorde 100 000 hjemløse. Det amerikanske anlegget Clark Air Force Base lå 16 km fra vulkanen og måtte oppgis. Utbrud­ det viste seg å bli det største på 1900-tallet, med ut­ brudd hovedsakelig av vulkansk aske og gass. Virk­ ningen var trolig merkbar over Antarktis, der ozon­ konsentrasjonen ble rekordlav. Mengden av utslyn­ get SO2 kan ha vært i størrelsesorden 20 millioner tonn. Aerosoler og vulkansk aske i høyere lag av at­ mosfæren har trolig skjermet for solstrålingen og gav

en målbar temperatursenkning på Jorden i flere år etterpå. Pinay [pine], Antoine, 1891-1994. fransk politi­ ker. Valgt til deputertkammeret 1936 og senator for Loire 1938. Medlem av nasjonalforsamlingen for det uavhengige republikanske parti 1946-66, transport­ minister 1950-52. Statsminister mars-des. 1952. Fi­ nans- og økonomiminister 1958-60, da han gjennom­ førte franc-reformen. Frankrikes første ombudsmann for forvaltningen 1973-74. pincenez [norsk utt. perjsane] (fr. pince-nez, til ‘klemme’ og ‘nese’), brille festet i en klype over ne­ sen; lorgnett. pincheffekt [pinj-], (av eng. ‘klype, klemme’), magnetisk selvfokusering av en strømførende plasmasøyle (se ►plasma). Når det sendes strøm i sam­ me retning gjennom to parallelle ledere, vil det indu­ serte magnetfeltet omkring lederne virke slik at de trekkes mot hverandre. På samme måte vil, når man sender strøm gjennom en sterkt ionisert gass, et plas­ ma, strømbanene og dermed plasmaet trekkes sammen. Dette kalles pincheffekt. Effekten kan gjø­ re at plasmaet fjerner seg fra veggene i den beholder som holder det på plass, samtidig som trykket inne i plasmasøylen stiger sterkt. Pincheffekten anvendes ved fusjonsforsøk, hvor kjernefysiske reaksjoner skal settes i gang og holdes ved like ved så høy temperatur at ingen faste stoffer tåler belastningen, men smelter eller fordamper. Den ekte pincheffekt er ustabil. Etter noen få mikrosekunder brytes den strømførende søylen i stykker og plasmaet brer seg utover. Men med ytre magnetfelt i tillegg kan man oppnå stabile forhold i lang tid. Pincherle [piijkerle], Alberto. Alberto ►Moravias egentlige navn. Pincus, Gregory, 1903-67, amerikansk biolog. Professor i biologi ved Boston University fra 1950 og fra 1956 forskningssjef ved Worcester Founda­ tion for Experimental Biology i Massachusetts. Si­ den 1940 hadde gynekologer brakt hormoner (østrogener) i behandlingen av kvinner med menstraasjonsforstyrrelser. I 1957 omtalte Pincus sine første resul­ tater med brak av slike hormoner som prevensjons­ middel. ►P-pillen var lansert, og en ny æra i prevensjonsteknikken innledet. Pindar (gr. Pindaros'), 522/518-ca. 440 f.Kr., gresk dikter, født i nærheten av Theben i Boiotia. Skrev korlyriske dikt etter oppdrag fra hele den gresktalende verden. En nær forbindelse knyttet han bl.a. med fyrstehusene i Akragas (Girgenti) og Syrakus på Si­ cilia. Pindars diktning ble av senere utgivere ordnet til en utgave på 17 bind etter de forskjellige formene for korlyrikk. Fire av disse er bevart nesten fullsten­ dig, de som inneholdt epinikia (seierssanger); av de øvrige finnes bare bruddstykker, deriblant en del papyrasfragmenter. Epinikiene er skrevet for seierher­ rer ved de store felleshellenske leker og er ordnet i olympiske oder (14), pythiske (12), neméiske (11) og isthmiske (8). Oden ble i alminnelighet fremføn ved seierherrens hjemkomst. Pindars ode er bygd i tredelt strofeform, versemå­ let er rikt variert, språket er et dorisk kunstspråk med sterkt jonisk-episk islett, stilen høystemt med en rik­ dom av metaforer, omskrivninger og bilder i til dels lange perioder. Oden inneholder visse grunnelemen­ ter: lovprisning, myte og gnome (allmenne visdoms­ ord), men tankelinjen er ofte vanskelig å følge. Pin­ dars verdiforankring er utpreget aristokratisk-konservativ. Antikken regnet ham som den største av alle lyri­ kere, men han har vært for vanskelig tilgjengelig til å øve noen sterk påvirkning på senere tiders lyrikere (men sml. Friedrich Holderlin). Oversettelse til eng. av R. Lattimore (1947) ogC M. Bowra (1969). Et utvalg på 13 dikt er overs, til dansk av H. Friis Johansen (1981). Pindempnte, Ippolito, 1753-1828, italiensk for­ fatter, nyklassisist; særlig kjent for versjonen av Odys-

PINJONG

89

seen. påbegynt 1805, utgitt 1822. / sepolcri (1807) er et svar på Ugo Foscolos brevdikt av samme navn, som var dedisert til ham. Poesie campestri (1788) og Pinse campestri (1794) peker mot den senere ro­ mantikken, det samme gjør tragedien Arminio (1804) med sin lokalkoloritt og dystre dramatiske effekter. Pinder, Wilhelm, 1878-1947, tysk kunsthistoriker. Skrev en rekke verker om tysk kunst, særlig skulp­ tur, etter hvert preget av nasjonalistiske synspunkter, bl.a. Wesen and Werden deutscher Formen (4 bd., 1935-52). PIN-diode (av eng. P-type, Intrinsic, N-type dio­ de'), halvlederdiode som har et område med udopet silisium mellom den p-dopede og den n-dopede de­ len. En viktig egenskap som derved oppnås, er at kapasitansen mellom katode og anode blir svært li­ ten når dioden er forspent i sperreretningen slik at den ikke leder. Denne egenskapen gjør den velegnet til bruk ved høye frekvenser. PIN-dioder anvendes særlig til variabel signaldempning og svitsjing av høyfrekvente signaler. Kanalvelgeren i fjernsynsap­ parater vil f.eks. svært ofte inneholde slike dioder. Pindos, Pindhos, fjellkjede i nordlige Hellas, i ret­ ning nord-sør, og danner en fortsettelse av fjellene i Albania, ca. 150 km lang. Høyeste topp er Smolikas (2637 ni o.h.) i nord. Pine [pain], Courtney, f. 1965, britisk jazzmusi­ ker, saksofonist; har fra slutten av 1980-årene mar­ kert seg som en sentral skikkelse innen ny improvisasjonsmusikk i Storbritannia. Hans foreldre kom fra Jamaica, og Pine spilte i reggae- og funkgrupper før han oppdaget jazz. Debutalbumet Joumeytothe Urge Within (1987) ble en stor suksess og han ble en front­ figur for ung svart musikk i Storbritannia, bl.a. som en av lederne for storbandet Jazz Warriors. Pine var først inspirert av Sonny Rollins, etter hvert også av John Coltrane, og i 1990-årene hai- musikkens også vært inspirert av hiphop, rap og acid jazz. Pineau [pinå], Nicolas, 1684-1754, fransk omamentskulptør og dekoratør. Virket i Russland 1716— 27, deretter i Paris. Utviklet sammen med Juste Auréle Meissonier rokokkostilen til dens ytterste konse­ kvenser. Pineau, som var en av régencens og rokokkoens fremste interiørarkitekter, kom til å spille en stor rolle for stilutviklingen i Europa som helhet. pinebenk, strekkbenk, middelaldersk torturredskap, en benk eller en nesten horisontalt anbrakt kort stige. Den anklagedes hender ble fastspent med ster­ ke tau, og til føttene ble festet et annet tau, som så ble strammet ved hjelp av en veiv, ved påhengte lod­ der eller ved en annen mekanisk anordning. Iblant ble vedkommendes lemmer strukket ut av ledd. Pine Bluff [pain blAf], by i USA, Arkansas, ved Arkansas River; 58 000 innb. (1994). Danner en by­ region (metropolitan area) med 84 000 innb. (1995). Mekanisk, kjemisk, bomulls- og treforedlingsindus­ tri. Laboratorier for kjemisk og biologisk krigføring. Avdeling av University of Arkansas, grunnlagt 1873. Bystatus 1846. Pinel, Philippe, 1745-1826, professor i hygiene og indremedisin ved Universitetet i Paris og direktør for asylet Bicétre. Han har fått æren for å ha innført psy­ kologiske og psykoedukative prinsipper i behand­ ling av alvorlig psykisk syke mennesker, innføring av psykiatrisk journal og omgjøring av psykiatriske institusjoner fra oppbevaringssteder til aktive behand­ lingsinstitusjoner. Nyere dokumenter tyder på at JeanBaptiste Pussin (1746-1811), som opprinnelig var graver, men som ble avdelingsleder, var den som påvirket Pinel til å anvende de psykologiske meto­ dene i behandlingen av de sinnslidende. pinen, a-pinen (av lat. ‘furu’, ‘pinje’), fargeløs, velluktende organisk forbindelse som finnes i kvae fra nåletrær. Et bisyklisk terpen med formel Cl0Hl6. Det har kokepunkt 155 °C, densitet 0,86 g/cm3 og er nesten uløselig i vann. Utgjør hovedbestanddelen i forskjellige terpentinoljer og finnes i mange andre eteriske oljer. Er optisk aktiv og opptrer i en høyreSNL3. utg. XII 5

dreiende og en venstredreiende form. Innholdet av disse i terpentinolje veksler med opprinnelsesstedet. Forbindelsen tjener som utgangsmateriale for frem­ stilling av syntetisk kamfer. Ved denne prosessen fremstilles bornylklorid (pinenhydroklorid) som mellomprodukt fra pinen og hydrogenklorid. Den anvendes også i mange andre organiske synteser, som løsemiddel for og tilsetningsmiddel til flere tekniske produkter og har en viss anvendelse i parfyme pga. sin behagelige lukt. Pinero [pini:rou], Arthur Wing, Sir, 1855-1934, britisk dramatiker, opprinnelig skuespiller. Hans for­ fatterskap er stort og omfatter flere sjangere. Blant komediene kan fremheves Lady Bountiful (1891). Sammen med H. A. Jones og under påvirkning av Ibsen skapte han innpass for det moderne problemdrama i England. Med The Second Mrs. Tanqueray (1893), om «kvinnen med en fortid», fikk han euro­ peisk ry. Andre populære stykker er The Notorious Mrs. Ebbsmith (1895), The Gay Lord Quex og MidChannel (1909). Etter hvert kom han i skyggen av Bernard Shaw og andre nye dramatikere. - Litt.: W. Lazenby: A. W. R (1972). Pinget [pÉ3e], Robert, f. 1919, fransk forfatter. Han er påvirket av S. Beckett, men står også nyromanen nær, særlig pga. den vekt han legger på skrivningens formelle aspekter. Blant verkene hans kan nevnes novellesamlingen Entre Fantoine et Agapa (1951), romanene Le Fiston (1959), Passacaille (1969), Cette voix (1975), L’Apocryphe (1980) og LEnnemi (1987) samt stykker for radioteater. Pingets verker kretser gjeme om angst og død, men de rommer også mange humoristiske elementer. Ofte skildrer han små og iso­ lerte samfunn der sladderen går, og der det er uråd å skille sannhet fra løgn. Samtidig får han frem at dikt­ ning og «sladder» hai- samme grunnpreg, og at for­ fatteren i utgangspunktet er en «bedrager». Ping-hsin, kinesisk forfatter, se ►Bingxin. pingo (av inuit, ‘kjegleformet ås’), mer eller min­ dre konisk haug som opptrer i arktiske strøk med permafrost. Haugen er vanligvis 30-50 m høy med en diameter på opptil 400 m og inneholder en kjerne av is. Den får ofte et vulkanlignende utseende når toppen kollapser under delvis oppsmelting av iskjernen. Slike overflateformer dannes i deltaområder der mindre sjøer fylles igjen med sedimenter og fryser, og på steder der grunnvannet trenger gjennom telen nedenfra. Mest kjent fra Mackenzie-deltaet, Canada og fra Svalbards og Grønlands dalbunner. pinguecula (av lat. pinguis, ‘fett’), en liten grågul hevelse av hyalint materiale i øyets bindehinne like til sidene for homhinnen. Et ufarlig alderstegn. Pinguicula (diminutiv av lat. ‘fet’), ►tettegress, slekt i blærerotfamilien, 46 arter insektetende plan­ ter. pingviner (fra fr./eng., av kymrisk ‘hvitt hode’), Sphenisciformes, fugleorden med 17 arter på den sørlige halvkule, mange omkring selve Antarktis. Den eneste fugleorden som har brystkam i skjelettet, men likevel ikke kan bruke vingene til å fly med. Brystkammen gir feste for vingemuskulaturen, og pingvi­ nene bruker de smale, årebladlignende vingene som Pingviner. Adeliepingvin.

Pinje effektive svømmeredskaper. Bena brukes til styring under vann og som svømmeføtter i overflatestilling. Pingvinene kan oppnå en undervannshastighet på 3040 km/h, og kan være under vann i inntil ca. 18 min. Den største arten, keiseqaingvinen, kan dykke ned til 265 m. Pingvinenes fjær sitter som et tettpakket lag av stive, rette fjærbørster. Halen er svært' kort, og bena sitter langt bak, så de beveger seg i oppreist stilling på land. På is kan de skyve seg fremover på magen. Bare keiserpingvinen og den betydelig min­ dre adeliepingvinen har stor utbredelse på det an­ tarktiske kontinent, i kolonier på opptil hundretuse­ ner. Kongepingvinen, som ligner keiserpingvinen, men er mindre, hekker på subantarktiske øyer. Hele 8 pingvinarter hekker i mer eller mindre antarktiske områder. De 9 andre artene hekker lenger nord, og enkelte hører hjemme i Australia, Sør-Afrika og SørAmerika helt opp til Galapagosøyene under ekvator. Systematisk plassering, se Nøkkelbindets tabell Dy­ reriket. I 1936 ble 10 kongepingviner satt ut på Røst og ved Nordkapp, og i 1938 ble 23 gulltopp- og eselpingviner satt ut på Røst, men de levde neppe merfenn et år eller to. Visse arter kan tilpasse seg livet i zoologiske hager. Pingxiang [-kjiaij], by i Kina, Guangxi, grenseby på jernbanelinjen mellom Nanning og Hanoi (Viet­ nam), 10 km fra den faktiske grensen ved Youyi Guan, ‘Vennskapspasset’; 425 600 innb. (1990). Grensehandel. Pining, Didrik, død ca. 1491, kaperkaptein i tje­ neste hos Christian 1 og Hans, norsk, muligens tysk av fødsel. Som hirdstjore på Island bekjempet han engelskmennenes ulovlige handel. Ledet en flåteav­ deling i Østersjøen 1487 og sikret Gotland for Dan­ mark. Forlenet med Vardøhus 1490. Drev omfatten­ de handels-, oppdager- og kapervirksomhet i Nord­ sjøen og nordatlantiske farvann. Nådde som leder av en dansk-portugisisk ekspedisjon Grønland ved Angmagssalik i begynnelsen av 1470-årene, men fant også et ukjent land som ble kalt Terra do Bacalhao (Klippfisklandet) og som man antar var Newfound­ land. Opplysningene om ham er få og til dels mot­ stridende. pinje, Pinus pinea, bartre i furufamilien, viltvok­ sende i de vestlige delene av middelhavsområdet, særlig i Spania og Italia, hvor store pinjeskoger fort­ satt kan sees. Vanlig plantet i alle middelhavsland­ ene. Som full vokst har den høy, grenløs stamme og en karakteristisk paraplyformet krone. Store kongler med 2 cm lange, litt kantete frø som har beinhardt, rødaktig skall. Den fettrike kjernen er spiselig og brukes som mandler i bakverk; kalles pinjenøtter, pinioler eller pignoler. pinjong (av eng.), konisk tannhjul som sitter i en­ den på mellomakselen, og som driver kronhjulet inne i differensialhuset. Se også ►differensial.

PINK

Pink Floydfotografert i slutten av 1960-årene. Fra venstre: Rick Wright, David Gilmour, Nick Mason og Roger Waters. pink, liten, lettbygd skipstype, vanligvis tremastet med høyt, smalt akterskip; alminnelig på 1400- og 1500-tallet. Pinkerton [piijkotan], Allan, 1819-84, skotskfødt amerikansk detektiv. Hans spionasjenett bak de konfødererte (sørstatenes) linjer under borgerkrigen 1861-65 førte til opprettelsen av det føderale hem­ melige politi. Pinkertons National Detective Agen­ cy, opprettet i 1852, eksisterer fortsatt som privat detektivfirma. Under arbeideruroen på slutten av 1800-tallet fikk the Pinkertons rykte på seg for å være streikebrytere og industriherrenes politi. Pink Floyd [pirjk flåid], britisk rockgruppe dan­ net 1965, med Roger Waters, bass og sang, Rick Wright, keyboards, Nick Mason, trommer, og Syd (eg. Roger Keith) Barrett, gitar og sang; sistnevnte ble i 1968 erstattet av David Gilmour. Gruppen fikk sitt gjennombrudd med albumet The Piper at the Gates of Dawn (1967), og stod snart frem som en ledende eksponent for den «psykedeliske», eksperi­ mentelle rocken. De vakte oppsikt med sine stort anlagte konserter med voldsomme lyd- og lyseffekter, og arbeidet også med filmmusikk, bl.a. til Antonionis Zabriskie Point (1970). Albumet Dark Side of the Moon (1973) ble en fe­ nomenal suksess, både musikalsk og kommersielt, og har fått status som en av rockens klassikere. The Wall (1979) ble et annet høydepunkt i karrieren, ikke minst på grunn av filmen av samme navn. Deretter begynte imidlertid gruppen å falle fra hverandre pga. interne stridigheter, og etter albumet The Final Cut (1983) var det slutt. Medlemmene forsøkte seg med varierende hell hver for seg. I 1987 gjenopptok Gilmour og Mason samarbei­ det, og etter hvert kom også Wright med for fullt. Waters forsøkte forgjeves å hindre dem i å bruke nav­ net Pink Floyd. Albumet A Momentary Lapse of Reason (1987) ble fulgt opp av en stort anlagt turné, med en rekke innleide musikere og et gigantisk lydog lysanlegg. The Division Bell kom i 1994. Grup­ pens prestasjoner etter gjenforeningen har høstet blan­ det kritikk, men ingenting kan frata Pink Floyd de­ res sentrale plass i 1970-årenes rock. PIN-kode (av eng. Personal Identification Number), et passord på fire eller seks sifre som skal iden­ tifisere brukeren av et betalingskort eller smartkort overfor den ønskede tjenesten. PIN-koden lagres på en slik måte at det ikke er mulig for tredjepart å lese av PIN-koden direkte fra kortet. Pink Panther [- pænjja], The, amerikansk tegnefilmfigur, se Den ►rosa panteren. pinksalt, trivialnavn for ammoniumheksaklorostannat(IV),(NH4)2[SnCl(J. Pinksalt danner fargeløse, oktaederformede krystaller som er lett løselige i vann. Anvendes som beisemiddel ved farging av tekstiler. pinnehatt, Tubqria furfuracea, liten skivesoppart med mørkt leirbrun hatt, 1-3 cm bred. Skivene har samme farge som hatten, mens stilken er lysere. Det er funnet en rent hvit (albino) form. Vokser på pin­ ner og jord i hele landet, ikke vanlig. Uspiselig.

90 pinnekjøtt, saueribbe, lettsaltet, tørket, ofte lettrøkt, og tradisjonelt dampkokt på en «rist» av bjørkepinner uten bark. Pinnerud, Lars, 1700-62, født i Ringsaker, norsk treskjærer. Han skar en mengde kirkeinventar, det meste i en frodig akantus. Hans arbeider finnes for­ trinnsvis i Østerdalen, på Romerike og mot Dovre, bl.a. prekestol, døpefont og altertavle i Austsinni kirke (1725), prekestol, himling og altertavle i Hof kirke (ca. 1740), prekestol, korskille og altertavle i StorElvdal kirke (1743), altertavle og døpefont i Ytre Rendal kirke (1747-52), prekestol i Ottestad kirke (1730) og Veldre kirke (1737), altertavler i Nordsinni og i Fluberg kirker. pinnestol, stoltype der de (leste deler er dreide, og der et solid sete forbinder og holder stolens ben og rygg sammen. Se ►stol. Pinnock [pinak], Trevor, f. 1946, britisk cembalist og dirigent. Debuterte som cembalist i 1968; står som en av de fremste utøvere på sitt instrument. Særlig kjent som leder (fra 1973) for The English Concert, et ensemble som gjennom verdensomspen­ nende turnéer og tallrike plateinnspillinger har eta­ blert seg blant verdens mest anerkjente tolkere av musikk fra 1600- og 1700-tallet. pinnsvin, piggsvin, også kalt europeisk pinnsvin, Erinqceus europaeus, insekteterart i pinnsvinfamilien. Kroppens overside er dekket av om lag 6000 kraf­ tige 20-25 mm lange, mørkebrune pigger, gulaktige ved basis og i spissen. Ansikt, ben og bukside er kledd med stive hår. Det har en mørk flekk på brystet, og snuten er uttrukket. Kroppslengde 20-30 cm, hale 15-40 mm og vekt 325-1200 g. 1-2 kull i året, 2-10 unger i hvert. Levetid 8-10 år. Pinnsvinene er nattdyr som lever av insekter, mei­ temark, snegler, egg og fugleunger, mus, frosk og slanger. Når de må forsvare seg, trekker de sammen muskellaget som dekker ryggen; piggene reiser seg og stritter til alle kanter. Muskellaget kan trekkes nedover og snurpes sammen slik at mesteparten av dyret dekkes av piggene. Lager seg hi om høsten og går i dvale om vinteren (se ►hibemering). Forekom­ mer i skog og kulturlandskap, fra kysten og opp mot skoggrensen. Utbredt over store deler av Europa. I Norge befinner pinnsvinet seg på nordgrensen av sitt utbredelsesområde. Flere steder er det satt ut av men­ nesker. Forekommer hovedsakelig langs kysten, fra området rundt Oslofjorden til like nord for Bodø i Nordland. Det er tettest bestand i lavlandet. Folketro, symbolikk. Blant sigøynere spiste man pinnsvin, dels fordi man tilla det virkning som mot­ gift mot enkelte forgiftninger, og dels fordi det sym­ boliserte «motgift» mot skadelig påvirkning fra an­ dre folk. Mange steder i Europa, både i middelalde­ ren og senere, mente man at deler av pinnsvinet had­ de medisinsk virkning, og det ble ofte betraktet som lykkebringende. I en provins i Kina ble det ansett som hellig. Ofte har det imidlertid hatt det motsatte rykte: I England mente man bl.a. at pinnsvinet drakk melk fra kuene og bidrog til å spre sykdommer. Len­ ge ble det utbetalt dusør for drepte pinnsvin.

Pinnsvin som spiser en gresshoppe.

pinnsvinfamilien, Erinaceidae, pattedyrfamilie i ordenen insektetere. Omfatter 8 slekter med omkring 17 arter. Omfatter pinnsvin (3 slekter med til sammen 12 arter) og rottepinnsvin (5 slekter med til sammen 5 arter). Pinnsvinene er kjennetegnet ved en sammentrengt, litt bjørenaktig kropp, med en snute som er trukket ut til et tryne. De er sålegjengere. Rottepinnsvinene har pels uten pigger og har vært karakterisert som piggløse pinnsvin. Nevnes kan ►månerotte. Hos pinnsvinene er kroppen, sidene og øverste del av hodet kledd med pigger; ansiktet og hele buksiden har vanlige hår. Den piggete oversi­ den er utstyrt med kraftig hudmuskulatur, og ved dens hjelp kan dyret endre kroppsformen - gjøre seg smal eller flat når den vil gjennom en trang åpning, eller bøye hode og lemmer inn under buken og rulle krop­ pen sammen til en pigget kule, omtrent uangripelig for rovdyr. Familien forekommer i tempererte og tropiske skog­ områder, dyrket mark og bebyggelse, steppe og ør­ ken. Utbiedt i Afrika, Europa og Asia. Innført til New Zealand. Se også Nøkkelbindets tabell Dyreriket. pinnsvinfisk, Diodontidae, benfiskfamilie i orde­ nen fastkjevede fisker. Omfatter 19 arter fra tropisk saltvann. Kroppen er utstyrt med tallrike, lange pig­ ger. De blir opptil 70 cm lange. Når de tas opp av vannet, sluker de luft og blir oppblåst som en bal­ long. Se også Nøkkelbindets tabell Dyreriket. pinnsvinflått, Ixodes hexqgonus, middart i fami­ lien flått (Ixodidae). Arten er funnet i kyststrøk fra Oslofjordområdet til Hordaland, der den suger blod av ulike pattedyr, bl.a. pinnsvin, rev og grevling. Pinochet Ugarte, Augusto, f. 1915, chilensk of­ fiser og politiker. Øverstkommanderende for hæren i juni 1973.1 september 1973 ledet han militærkup­ pet som styrtet regjeringen til Salvador Allende og ble eksponent for en særdeles undertrykkende poli­ tikk. Politiske partier ble forbudt, utstrakt fengsling av politiske motstandere fant sted, sammen med tor­ tur og forsvinninger. President 1974—89. Fortsatte som øverstkommanderende for hæren til 1998. pinochle [pinakl] (av fr. ‘lorgnett’), amerikansk kortspill utviklet fra besik i 1860-årene, spilles av to personer med to kortstokker å 24 kort (kortene 2-8 er fjernet). Man får poeng ved å legge ut ulike kortkombinasjoner og ved å ta stikk som inneholder poengkort. Mange varianter, bl.a. for fire personer (to makkerpar), mens man i auksjonspinochle (tre el. fi­ re spillere) først melder antall poeng man tror man vil ta. pinocytose (av gr. ‘drikke’ og -cytose), et feno­ men som består i at en celle kan ta opp i seg små væskedråper ved at et lite segment av cellemembra­ nen først danner en liten fold eller lomme omkring det flytende materiale utenfor cellen. Så avsnøres denne lommen fra resten av membranen og vandrer innover i cellen som en lukket vakuole. Fenomenet er åpenbart nær beslektet med fagocytose. pinol (av ty.), metallsylinder med herdet spiss til fastspenning av arbeidsstykke på dreiebenk. pinot [pinå], kjent druesort av høy kvalitet benyt­ tet til fremstilling av en rekke av verdens mest be­ rømte viner, jfr. burgunder og champagne. Flere ty­ per finnes, som den røde Pinot noir, og de hvite Pi­ not blanc og Pinot gris. Pinotage [-ta:J] sørafrikansk rødvinsdrue, krysning mellom Pinot Noir og Cinsaut. Voksende betydning takket være vinens burgunderlignende stil. pinscher (av fr. pincer el. eng. pinch, ‘knipe’; for­ di hundene opprinnelig var rottehunder), betegnelse for en del tyske hunderaser (som ►dvergpinscher. ►mellompinscher og ►dobermann). pinse (av gr. pentekoste, ‘den femtiende’), kristen høytid, feires på den femtiende dagen etter påske. I kirken feiret siden først på 200-tallet til minne om Den hellige Ånds komme (Apg 2,1 ff.), først som en enkelt søndag, som dannet avslutningen på den fem-

PINZA

91

Pinnsvinfisk i normal og i oppblåst tilstand.

ti dager lange festtiden etter påske, fra 1000-tallet som flere pinsedager. I Det gamle testamente er pin­ se en takkefest for komhøsten (3 Mos 23,15-21, 5 Mos 16,9-12), senere også knyttet til minnet om mottagelsen av Lovens tavler på Sinai-fjellet femti dager etter utgangen av Egypt. pinsebevegelsen, kristen vekkelsesbevegel.se og kirkesamfunn, oppstod i USA omkring 1901 med røtter i Holiness Movement, en metodistisk preget vekkelsesbevegel.se. Fikk sitt gjennombrudd i Los Angeles 1906 og ble overført til Europa, først og fremst ved Th. B. Barratts innsats. Til omvendelse og metodistisk preget hehiggjørelseslære føyer pin­ sebevegelsen læren om Åndens dåp, en opplevelse som fortrinnsvis kjennetegnes ved tungetale. Pinse­ bevegelsen vil gjenopplive pinsens kristendom med alle de nytestamentlige nådegaver, særlig fremheves tungetalen og helbredelse ved bønn. Den praktiserer voksendåp. Bevegelsen er teologisk konservativ og avviser stort sett en kritisk bibelforskning. Den var opprinnelig i hovedsak rekruttert fra samfunnslag med lavt utdannelses- og inntektsnivå. Pinsebeve­ gelsen er oppdelt i mange samfunn og frittstående menigheter og er utbredt over hele verden; bevegel­ sen har i løpet av de senere år gått sterkt frem i LatinAmerika. Til Norge kom pinsebevegelsen 1906.1 1997 er det ca. 45 000 pinsevenner fordelt på ca. 280 menighe­ ter. Den største menigheten er Filadelfia, Oslo, med ca. 2000 medlemmer. Organ: Korsets Seier. I Norge hadde pinsebevegelsen ikke opplevd større splittelser før i 1960-årene, da Aage Samuelsens mer radikale Maran Ata-menigheter (Vekkeropet Maran Ata) ble dannet. I 1970-årene utviklet Troens Bevis, med Sarons dal i Kvinesdal som sentrum og Aril Edvardsen som leder, seg som en selvstendig gren av norsk pinsebevegelse. I 1990-årene har bevegel­ sen måttet avgi medlemmer til den sterkt voksende trosbevegelsen (kristensenterbevegelsen) som repre­ senterer en mer ekstrem karismatisk kristendomsfor­ ståelse. pinselilje, Narcissus poeticus, art i narsissfamilien, hjemmehørende i middelhavslandene; vanlig

Harold Pinter. Foto fra 1976.

dyrket som prydplante i hager og til snitt. Store blom­ ster med hvite blomsterdekkblad og hvit bikrone med oftest rød rand. pinsett (av fr.), liten tang eller klype med fjæren­ de armer som har flate eller spisse ender. Brukes i forskjellige former av kirurger, tannleger og i viten­ skapelig arbeid, finere håndverk m.m. pinsevenner, tilhengere av ►pinsebevegelsen. Pinsk, by i Kviterussland, i Pripjatmyrene, 225 km sørvest for Minsk; 130 400 innb. (1996). Viktig elvehavn; skipsverft, trevare- og bekledningsindustri. Pinsk ble grunnlagt fra Kijev på 1000-tallet og kom under Litauen 1318, Polen 1521 og Russland 1793. Polsk 1920-39. pint [paint] (eng., fra lat. pinta, ‘malt merke’), sym­ bol pt, gl. engelsk volumenhet, lik '/8 gallon. I Stor­ britannia bare brukt for væsker; 1 pt - 20 fluid ounces (fl oz) = 0,568 1.1 USA for væsker 1 lq pt = 16 fl oz = 0,473 1, for tørre varer 1 dry pt = bushel = 0,551 1. En fransk pinte var 0,931 1, og ble ved innfø­ ringen av metersystemet foreslått som navn på liter. Pint betydde opprinnelig merke på et målekar, og ordet er beslektet med norsk ►pel. Pint deles i fire gills. Pinter, Harold, f. 1930, britisk dramatiker. Han var skuespiller i turné- og provinsteatre inntil han i 1957 skrev de tre stykkene The Room (Rommet), The Dumb Waiter (Kjøkkenheisen) og The Birthday Party (Fødselsdagsselskapet). De ble utgitt samlet i 1960, det året han fikk sitt definitive gjennombrudd med The Caretaker (Vaktmesteren). Av senere stykker kan nevnes The Homecoming (1965), No Man’s Land (1975), Betrayal (1978), The Hothouse (1980) og Moonlight (1993). Mange av stykkene hans er korte enaktere, som Landscape (1968), One for the Road (1984) og Ashes to Ashes (1996). Pinter er en av de ledende i moderne engelsk dra­ matikk, og hai' funnet et velegnet medium i fjernsy­ net. Han er påvirket av Samuel Beckett, og et sær­ merke ved skuespillene hans er den realistiske, munt­ lige replikkføringen med hyppig bruk av gjentagel­ ser og pauser. De fleste stykkene har vært oppført på norske scener eller i NRK. Også som filmforfatter er Pinter fremtredende. Foruten å bearbeide sine egne stykker har han laget dreiebøker for regissører som Joseph Losey og Clive Donner. Blant hans beste kan nevnes The Servant, Accident og The Go-Between. I 1978 utgav han en samling Poems and Prose 19491977. De senere årene har han engasjert seg mer po­ litisk, bl.a. i kampen mot tortur. Litt.: M. Esslin: P. A Study of His Plays (1973); S. H. Gale: Buttefs Going up (1977); M. Billington: The Life and Work of H. P. (1996). Pinto, Fernåo Mendes, ca. 1510-83, portugisisk forfatter som i sin store beretning Peregrinagåo for­ talte om sin 21-årige reise i Fjerne østen, helt til Ja­ pan. I hans egen tid var det mange som stilte seg avvisende til det han fortalte, fordi det virket så usann­ synlig. Verket ble skrevet en gang mellom 1569 og 1578 og utgitt posthumt 1614. Pintos prosa er leven­ de og fargerik, og Peregrina^åo er et sentralt verk i

portugisisk litteratur fra 1600-tallet. Særlig gjennom den spanske oversettelsen fra 1620 fikk beretningen stor gjennomslagskraft i det øvrige Europa, men den ble også oversatt til fransk, tysk, engelsk og neder­ landsk. Verket har hatt stor innflytelse i senere por­ tugisisk skjønnlitteratur. Pinturicchio [-rikkiå], eg. Bernardino di Betto di Biagio, ca. 1454^1513, italiensk maler fra Perugia; tilhørte den umbriske skole. Tilnavnet Pinturicchio (‘den lille maler’) fikk han på grunn av vanførhet. Hans felt er det dekorative fresko- og temperamaleri, og han viser her den forkjærlighet for det idyllis­ ke og blide som kjennetegner skolen. Hans virksom­ het er hovedsakelig knyttet til Roma, hvor han bl.a. arbeidet sammen med Perugino i Det sixtinske ka­ pell. Hans hovedverker er utsmykningen av Appartamenti Borgia i Vatikanet og på Castel SanfAngelo (Engelsborg) for pave Alexander 6. Pintzka, Wolfgang, f. 1928, tysk regissør og teaterleder. Regissør ved Volksbiihne og Berliner En­ semble. Han har utført en rekke gjesteoppgaver uten­ lands, bl.a. i Norge. 1986-87 satte han opp Brechts Herr Puntila og drengen hans Matti ved Den Nationale Scene, Rogaland Teater og Det Norske Teatret og i 1995 satte han opp Tsjekhovs Kirsebærhagen ved Sogn og Fjordane Teater. pin-up [pinAp] (eng., eg. ‘stifte opp’), bilde av (sek­ suelt) tiltrekkende eller berømt person som (kan) slås opp på veggen av beundrere. pinxit (lat., ofte forkortet til pinx., ‘hai' malt (det)’), settes ofte etter malerens signatur på bildet. Brukes særlig på kobberstikk-gjengivelser, hvor p. betegner motivets opphavsmann, mens scuipsit (forkortet til sc., ‘har utskåret (det)’), er tilføyd etter kobberstikkerens navn. pinyin (kin. pinyin zimu ‘fonetisk alfabet’), transkripsjonssystem for ►kinesisk. Pinza, Ezio, 1892-1957, italiensk sanger (baryton). Debuterte 1920. Fra 1926 knyttet til Metropolitan. Han ble regnet som fremragende i bl.a. tittelrollene i Don Giovanni og Figaros bryllup. Hadde også gjes­ teopptredener på La Scala og i Salzburg. Etter 1948 virket han mest innen film, operetter og musikaler; Pin-up. Pin-upenes storhetstid var særlig 1940- og -50-årene med soldatenes vegg- og skapdekorasjoner og det nye bladet Playboy med sine utbrettbare midtsider. 1 tillegg til i blader var det i kalendere man fant disse populære bildene. Her vises et ka­ rakteristisk kalenderbilde av Gil Elvgren fra om­ kring 1960.

PINZON

Pioneer. Venus-romsondene ble bygd for å utføre studier av Venus' atmosfære i et program som star­ tet i 1978. Sondene inneholdt ett stort og tre mindre instrumenter som ble frigjort i atmosfæren.

hadde også egne populærprogram i radio og fjern­ syn. Pinzon [pinjoån], Vicente Yåhes, spansk sjøfarer, levde ca. 1500. Var kaptein under Columbus 1492— 93, oppdaget senere store strekninger av Sør-Amerikas kyst, helt til munningen av La Plata. Pio, Louis, 1841-94. dansk sosialistfører; fra be­ gynnelsen av 1870-årene en ivrig talsmann for sosi­ alistiske ideer, bl.a. gjennom uketidsskriftet Socialisten (grunnlagt 1871). Blir regnet som grunnlegger av det danske sosialdemokratiske parti. Satt arrestert for sosialistisk propaganda 1873-75. Drog til USA 1877; reisen ble finansiert av det danske politi. Piombino, by i Italia, Toscana, provinsen Livorno, like overfor Elba; 36 800 innb. (1991). Jern- og stålverk, kjemisk industri, skipsbygging. Fergefor­ bindelse med Elba. Kirke fra 1300-tallet. Nord for byen ligger landsbyen Populonia med ruiner av etruskiske bosetninger. Etruskisk museum. Napoleon I gjorde sin søster Elisa Bacciocchi til fyrstinne av Piombino (1805). Piombino, italiensk adelsslekt av huset Boncompagni, som er kjent siden 1133. Ugone Boncompagni (1502-85) ble valgt til pave 1572 med navnet Gregor 13. Slekten arvet huset Ludovisis fyrstedømme Piombino 1681; dette ble innlemmet i Toscana 1805. En gren av slekten, som arvet huset Ottobonis god­ ser og titler, fører tittelen fyrst Boncompagni-Ludovisi-Ottoboni. pion, dss. ►pi-meson. Pioneer [eng. utt. paiani:a], serie amerikanske rom­ sonder skutt opp fra 11. okt. 1958. De første fire had­ de Månen som primært mål, og var stort sett mislyk­ kede. Fra Pioneer 5 (opp 11. mars 1960) til og med Pioneer 9 (opp 8. nov. 1968) fikk man verdifulle da­ ta fra det interplanetariske rom om solvind, magnet­ felt, partikkelstråling m.m. Pioneer 10 og 11, opp henholdsvis 3. mars 1972 og 5. april 1973, hadde begge Jupiter som primært mål. Pioneer 10 passerte planeten som det første romfartøy 4. des. 1973 i en avstand av 130 360 km, Pioneer 11 passerte 3. des. 1974 i en avstand av 42 940 km. Bilder og data ble overført til Jorden. Pioneer 11 ble dirigert mot Saturn og passerte som det første romfartøy planeten 1. sept. 1979 i en avstand av 354 000 km. Bilder og data gav verdifulle opplysninger om planetens ringsystem og måner. Det siste operative vitenskapelige instrumentet på Pioneer 10 ble slått av 31. mars 1997. Sonden var da 9,9 milliarder km fra Solen. Pioneer 11 ble slått av 30 sept. 1995 i en avstand av ca. 6,4 milliarder km. Pioneer 10 var len­ ge det fjerneste kunstige objekt sendt ut fra Jorden. De to siste Pioneer-sondene hadde Venus som mål. Pioneer Venus 1, opp 20. mai 1978, gikk inn i en bane rundt Venus og sendte de første opplysninger om planetens topografi. Pioneer Venus 2, opp 8. aug.

92

1978, løsgjorde fire instrumentkapsler som sammen med sonden trengte inn i den tette planetatmosfæren. Sonden, som ikke hadde varmeskjold, brant opp etter fire minutter, mens en av kapslene sendte data i 67 minutter etter en hard landing på overflaten der temperaturen var 482 °C og trykket ca. 90 ganger Jordens ved havoverflaten. pioner (ty., fra fr. pionniei; til pion, ‘fotsoldat’), banebryter, foregangsperson. 1. (mil.). Se ►pionertropper. 2. Nybygger som slår seg ned i udy rkede strøk (sær­ lig i tidligere tid i Nord-Amerika). 3. (bot.). Pionerplante, pionervegetasjon, se ►pionersamfunn. 4. Medlem av barneorganisasjon med tilknytning til et kommunistisk parti. Den første pionerorganisasjonen ble opprettet i Sovjet-Russland i 1921. Kom­ munister i andre land fulgte etter med tilsvarende organisasjoner, og i kommunistiske land ble de etter den annen verdenskrig utviklet til masseorganisasjo­ ner for barn opp til 14 år. pionersamfunn (bot.), plantesamfunn som først etablerer seg på nydannet mark (pionermark). Slike områder oppstår i naturen først og fremst etter skog­ brann, flomaktiviteter, jordras, vulkanutbrudd, og til­ baketrekning av isbreer. Plantene som etablerer seg på slike steder, kalles pionerplanter. De er gjerne konkurransesvake, og unngår konkurranse ved å kom­ me raskt til nye voksesteder. Etter hvert vil de skyg­ ges ut av mer konkurransesterke planter. Pionerplantene har som regel små, lette frø som spres over store avstander. pionertropper, opprinnelig tropper utdannet i å bygge skanser og skyttergraver, fikk senere samme oppgaver som ingeniørtropper. I Norge satte ►Ingeniørvåpenet før 1940 opp pionerkompanier, tilsva­ rende de nåværende ingeniørkompanier. Benevnel­ sen pionertropper brukes nå om infanteribataljonenes pionertropper. Piontek, Heinz, f. 1925, tysk forfatter. Han har skrevet lyrikk, hørespill, fortellinger og romaner. Han fremstiller menneskelige erfaringer i en knapp og til­ bakeholden, ofte tradisjonell prosastil. Har også vir­ ket som litteraturkritiker og essayist. Blant hans ver­ ker er diktsamlingene Tot oder lebendig (1971), Morgenwache (1991), romanene Dichterleben (1976), Zeit meines Lebens (1984) og fortellingene Nach Markus (1991). Piotrkow Trybunalski [pjåtrkuf -], by i Polen, 40 km sørøst for Lodz; 81 200 innb. (1996). Tekstilog glassindustri o.a. fabrikker. Renessanseslott. Piotrkow Trybunalski ble grunnlagt på 1100-tallet og var på 1400- og 1500-tallet møtested for flere riks­ dager. Russisk 1815-1919. Piovene, Guido, 1907-74, italiensk forfatter og journalist; vakte oppsikt med brevromanen Lettere di una novizia (1941), der han la vekt på det inkon­ sekvente og mangetydige i personligheten. Pietå contfo pietå (1946) er den mest direkte politisk en­ gasjerte av hans romaner. Hans essayer og reiseskild­ ringer ble publisert i aviser og tidsskrifter, og kom også i bokform; i La coda dipaglia (1962) gir han en klarsynt analyse av seg selv som fordums fascist. Andre romaner er Le Furie (1963) og Le stelle fredde (1970). pipafrosker, Pjpidae, amfibiefamilie i ordenen haleløse amfibier. Omfatter 26 arter i 4 slekter ut­ bredt i Afrika og Sør-Amerika. Primitiv familie der de voksne nesten bare er akvatiske. De mangler tun­ ge. Pipafrosken, Pipa pipa, blir 17 cm lang og lever i Guyana og tropisk Brasil. Den er kjent for sin mer­ kelige yngelpleie. Eggene klekkes og ungen gjen­ nomgår hele forvandlingen i fordypninger i den fortykkede huden på morens rygg. Sporefrosker, slek­ ten Xenopus, fra det sørlige Afrika, brukes mye i genetiske og fysiologiske studier. Se også Nøkkelbindets tabell Dyreriket.

pipe (av lat.).

1. (mus.). 1 eldre tid fellesbetegnelse på små treblåseinstrumenter med fingerhull, av fløytetype el­ ler med rørblad til tonedannelsen. Også i sammen­ setninger som sekkepipe. I et orgel brukes pipe om hvert av de sylinderformede rørene av tre eller me­ tall, som ved trykk på den tilsvarende tangent frem­ bringer en enkelt tone. 2. Innretning til å røyke tobakk med, består av en beholder («hode») til å ha tobakken i og et rør til å puste inn røyken gjennom. Spesielle piper brukes bl.a. til hasj og opium, se f.eks. ►nargile (vannpipe). 3. (tekn.). Mer eller mindre langstrakt gjenstand med et rørformet hulrom som gir fri gjennomgang for gasser. Pipe for ildsteder, se ►skorstein. 4. Den del av et skytevåpen som gir prosjektilet fri gjennomgang. Innvendig kan den være riflet eller glattboret. Betegnelsen rør blir brukt om kalibrer stør­ re enn 20 mm. 5. Hul (rørformet) del av noe, f.eks. beinpipe, nøkkelpipe, pipekrage. 6. Betegnelse på mellomfotsavsnittet hos hovdyr. pipe, pipa, vinfat, eldre volumenhet for vin, ca. 450 1, men med varierende størrelse fra land til land og for forskjellige vinsorter. En norsk pipe var lik 2 oksehoder, 12 anker, 480 potter eller 463 1. pipebord, pipehylle, bord til oppbevaring av pi­ per. Det kunne være utformet som et lite bord inn mot en vegg og med oppsats for piper. Ble moderne under empiren og fikk forholdsvis stor anvendelse frem mot 1900. På slutten av 1800-tallet var pipebordene ofte laget av kurvflettet materiale. pipebrann, brann som oppstår i en pipe (skorstein), vanligvis fordi det fyres med for lite trekk ved faste, gassrike brenselsorter som ved, brunkull eller kull. Den blanksot som da avsettes på pipene kan opplø­ ses ved at man fyrer med koks eller tilsetter kjemi­ kalier. En forskriftsmessig oppført pipe tar ikke ska­ de av en pipebrann, som bør brenne ut under kon­ troll. pipeharer, Ochotonidae, pattedyrfamilie i orde­ nen haredyr. Små dyr som ved første blikk kan min­ ne om marsvin. Korte ben, bakbena omtrent så lange som forbena. Halen er kort og skjult i pelsen. Kropps­ vekten varierer fra 75-210 g hos dvergpipehare, til 190-210 g hos afghansk pipehare, med en kroppslengde rundt 20 cm. Pelsfargen er stort sett varieren­ de fra brunt til grått. Navnet pipehare hentyder til de skarpe plystrelydene de gir fra seg når de sitter stille på en stein. Lever enslige. Alle artene forekommer i strøk med kaldt vinterkli­ ma. De graver ganger i jorden og er dagaktive. Går ikke i vinterdvale og samler derfor store forråd av høy til vinterforsyning som de er avhengige av for å overleve. Forekommer i klippeskråninger i fjelltrak­ ter, steppe og halvørken, fra havflaten og opp til vel 6000 m o.h. Familien omfatter én nålevende slekt (Ochotona) med til sammen 21 arter. Utbredt i Nord-Amerika (2 arter) og Eurasia; Afghanistan, Iran, Pakistan og Asia nord for Himalaya (19 arter). Nevnes kan pika eller amerikansk bergpipehare, Ochotona princeps. Arten Prolagus sardus har levd på Sardinia og Korsika i historisk tid. kanskje helt inn på 1700-tallet. Se også Nøkkelbindets tabell Dyreriket. pipeholurt, pipeblomst, Aristolpchia macrophylla, kraftigvoksende slyngplante i holurtfamilien. Opptil 10 m høy, har store blad og små. krokpipeformede brune blomster. Stammer fra Nord-Amerika. Hardfør, dyrkes som hageplante nord til Nordland. pipekrage, mnd halskrage hvor tøyet er lagt i rørformede folder (piper). På 1500-tallet spredte pipe­ kragen seg utover Europa fra Spania, og frem til midt­ en av 1600-tallet ble den brukt både av kvinner og menn. Vanligvis sydd av hvitt linlerret som ble stivet og fonnet med et pipejem. Pipekragen har vært be­ nyttet til enkelte lands folkedrakter samt til den dan­ ske og norske prestedrakten opp til vår tid.

PIRANDELLO

93 pipeleire, fet, lys leire, gjeme av grå farge; anven­ des til fremstilling av keramiske produkter. Blir hvit ved brenning. pipeløk, vinterløk, svenskeløk, Alliumfistulosum, flerårig, 20-30 cm høy løkart med hule, centimetertykke blad og stengler, hvite blomster i tett hode og med svakt utviklet løk. På torvtak og tørre bakker i Nord-Gudbrandsdalen; brukes som grønnsak og krydder. pipenøkkel, verktøy med et sylinderformet hode som innvending er nøye tilpasset mutterens profil. Piper, svensk adelsslekt av tysk opprinnelse. Den eldste kjente stamfar er Bernt Piper (død 1635), kjøp­ mann i Viborg i daværende Finland. Fra hans yngre sønn Carl Piper (1620-50) stammer den nålevende aren av slekten. Han var far til statsmannen Carl Piper (1647—1716) som ble adlet 1679, friherre og gre­ ve 1698. Han var en av sin tids største godseiere, og hans enke opprettet bl.a. fideikommissene Kristinehov, Hogesta og Ångso. Av disse tilhører Kristinehov og Hogesta, med til sammen 40 000 daa dyrket mark og 70 000 daa skog, slektens overhode, mens Ångso til 1972 tilhørte en yngre gren. Piper, Carl, greve, 1647-1716, svensk statsmann. Statssekretær 1689; som kansellisjef fikk han under Karl 12 betydelig innflytelse over utenriks- og innen­ rikspolitikken. Piper fulgte kongen på felttoget mot Russland; ble tatt til fange i slaget ved Poltava 1709 og døde i russisk fangenskap. Piper [paipa], John, 1903-92, britisk maler, begynte som landskapsmaler og hentet særlig motiver fra Englands sørkyst. Inspirert av franske kunstnere, særlig Georges Braque og Hans Arp, ble hans kunst ca. 1933 abstrakt. Senere oppgav han denne retning, og utviklet seg snart til lederen innen 1930-årenes romantiske maleri i Storbritannia. Særlig gjennom sine poetiske skildringer av engelsk arkitektur hai’ han vunnet seg en plass blant Storbritannias fremste malere. Han virket som krigsmaler 1940-45; har også arbeidet for scenen, og har utgitt flere bøker om bri­ tisk kunst og arkitektur. - Litt.: A. West: J. P. (1979). Piper Aircraft [paipa eakraft], amerikansk småflyfabrikk med røtter i Taylor Aircraft Company, grunnlagt 1929; fra 1937 Piper Aircraft Corporati­ on. En av grunnleggerne var William Thomas Piper (1881 -1970). Første fly i produksjon var det velkjente Cub, som det til 1942 var bygd 10 000 av. Produser­ te under den annen verdenskrig sambands-/observasjonsflyet L-4 Grasshopper. Senere kom bl.a. Super Cub (1949), det lavvingede Cherokee (1960), tomotorsmaskinene Seneca (1971), Chieftain (1972), Seminole (1978) og Cheyenne i forskjellige utgaver. Fly nummer 100 000 ble levert 1976. Etter økonomiske vanskeligheter og eierskifter i slutten av 1980- og begynnelen av 1990-årene ble produksjonen gjenopptatt i mindre skala under nav­ net The New Piper Aircraft, Inc. Piper-fly bygges nå også i Argentina, Brasil og Polen. Piper Alpha-ulykken [paipar ælfa-], den mest alvorlige (per 1997) ulykken i forbindelse med olje­ virksomheten i Nordsjøen. 6. juli 1988 eksploderte petroleumsplattformen Piper Alpha i den britiske sektor i Nordsjøen. Plattformen, som var eid av Oc­ cidental. ble nærmest delt i to ved eksplosjonen, kom i brann og sank. 167 mennesker omkom. Årsaken er antatt å være en gasslekkasje. Ulykken førte til bl.a. nye sikkerhetsforskrifter om isolering av stålkon­ struksjoner på oljeplattformer. piperazin (av gr./lat.), fargeløs, krystallinsk orga­ nisk base. En heterosyklisk forbindelse med to nitrogenatomer i en seksleddet ring, formel C4HI()N2, smeltepunkt 104 °C. Den er lett løselig i vann. Frem­ stilles ved innvirkning av ammoniakk på etylenklorid. Heksahydratet eller salter av piperazin (adipat. sitrat m.fl.) brukes i medisin og veterinærmedisin, særlig mot innvollsorm. Har også tekniske anven­ delser bl.a. som akselerator ved vulkanisering av polykloropren.

piperensermose, Paludella squarrosa, moseart i familien Meesiaceae. Karakteristisk med tynne, nesten ugrenete skudd. Bladene er ørsmå, spisse, krummet nedover og sitter tett på stengelen slik at planten minner om en piperenser. Danner tette, gulgrønne tuer på rikmyr i hele landet, sjelden på Sørog Vestlandet. piperidin (av lat. ‘pepper’), heksahydropyridin, fargeløs væske med karakteristisk pepperaktig aminlukt. Molekylet består av en seksleddet ring og er en grunnleggende struktur i mange viktige naturstoffer, bl.a. alkaloider; formel C5HhN, kokepunkt 106 °C. Den er en sterk base som er lett løselig i vann og kan fremstilles ved hydrogenering eller elektrolytisk re­ duksjon av pyridin. Brukes bl.a. som utgangsstoff i kjemiske synteser, som løsemiddel og pga. sin basis­ ke karakter som katalysator (akselerator) i diverse prosesser. piperin (av lat. ‘pepper’),et alkaloid som forekom­ mer i pepperartene. Det danner fargeløse prismer, smeltepunkt 130 °C, som løst i alkohol hai’ en bren­ nende smak. Ved koking med kalilut spaltes det i ►piperidin og ►piperinsyre. piperinsyre (til piperin), organisk forbindelse med formel Cl2Hl0O4. Den er nesten uløselig i vann og krystalliserer i nåler, smeltepunkt 217 °C. Piperinsy­ re er utgangspunktet for en fremstillingsmetode av piperonal. som brukes mye i parfymeindustrien. piperonal (av lat. ‘pepper’), heliotropin, organisk forbindelse med intens lukt av heliotrop (Heliotropuni). Fremstilles hovedsakelig fra utgangsstoffet safrol som finnes i kamferolje. Anvendes i parfymefabrikasjonen, som duftkorrigens for tekniske pro­ dukter, i diverse smakstilsetninger og noe som laboratoriereagens. Kjemisk sett er piperonal metylendieteren av 3,4-dihydroksybenzaldehyd, formel C8H6O3. Glinsende fargeløse krystaller med smelte­ punkt 37 °C. Pipervika, den vestlige del av Oslos havneområ­ de ved Akershus festning, i sagatiden: Gyljandi. I mange år var Pipervika (senere Vika) bare en fattigs­ lig forstad til Christiania. Fra slutten av 1930-årene til første halvdel av 1960-årene ble den gamle be­ byggelsen revet, og en nyregulert bydel med Rådhu­ set som midtpunkt reiste seg. Det østlige Pipervika ble utbygd først. Det vestlige ble regulert i 1950-årene og utbygd i løpet av 1960- og 1970-årene med store forretningsgårder og Konserthuset (1977). Næringsbyggkomplekset Aker Brygge på området til det nedlagte Akers mekaniske verksted, ble tatt i bruk 1985. Navnet er visstnok etter pipere, militærmusikanter, som bodde der. pipette (av fr. ‘rør’), til dels kalt ►stikkhevert; glassrør, gjerne utblåst på midten og med en eller flere innrissede merker som tilsvarer et bestemt vo­ lum. Brukes til overføring og utmåling av væskevolum. Væsken suges opp og vil forbli i pipetten så lenge man holder den øvre åpningen lukket, f.eks. ved å holde en finger på den. piphas (vet.), sykelig hevelse på hasespissen hos hesten. Skyldes som regel en væskeansamling eller betennelse i en slimsekk under huden på hælbenets hode. Årsaken er oftest slag eller støt. Er hevelsen varm og smertefull, kan den gi halthet, ellers er pip­ has i alminnelighet bare en «skjønnhetsfeil». pipil, indiansk folk i El Salvador; mindre grupper i Honduras og Nicaragua. De teller i alt ca. 2000 (1990årene). Pipil-språket tilhører den uto-aztekiske språk­ gruppen, og er nært beslektet med toltek, som nå er utdødd. Folkegruppen holdt opprinnelig til i det sen­ trale Mexico, men utvandret som følge av toltek-ekspansjonen. Migrasjonen tok til omkring 800 e.Kr., og fortsatte til 1300-tallet. Omkring 1350 stod pipilkongedømmet Cuzcatlån i El Salvador på høyden av sin makt. Pipil satte seg kraftig til motverge mot de spanske erobrerne, og ble ikke endelig beseiret før i 1539.

Pipin [fr. utt. pipe], frankiske stormenn.. Pipin den eldre, død 639, en av lederne for det austrasiske aristokrati og rikshovmester (major do­ mus) hos kong Dagobert 2 fra 613. Han regnes som stamfar til den slekt som senere ble kalt karolinger. Pipin eller Pipin av Herstal (Héristal), ca. 645-714, dattersønn av Pipin den eldre og far til Karl Martell; major domus i Austrasia. Etter det seierrike slaget over Neustrias major domus ved Testri 687 ble han major domus for hele Frankerriket og dets egentlige hersker. Han fremmet misjonen i de østlige rikene og styrket riksenheten. Pipin den lille, ca. 714-768, sønnesønn av Pipin av Herstal, sønn av Karl Martell, far til Karl den store. Fra 741 var han major domus over den vestlige og sørlige del av Frankerriket, mens broren Karloman fikk de østlige deler. Da broren gikk i kloster 747, ble Pipin hersker over hele Frankerriket. I 751 ble han valgt til frankemes konge. Pavens støtte spilte i denne forbindelse en stor rolle og bidrog til å legiti­ mere det nye dynastiet. 754 ble Pipin salvet i St. Denis av pave Stefan 2. Pavemakten fikk som vederlag hjelp av frankiske våpen mot langobardene, som ble slått av Pipin 754 og 756. Gjennom den frankiske inter­ vensjonen i Italia ble grunnlaget lagt for den såkalte Kirkestaten. Pipin utvidet siden det frankiske riket i sør, erobret Narbonne og invaderte Akvitania.^ Alliansen mellom Pipin og pavemakten var en av de epokegjørende begivenheter i Vest-Europas mid­ delalderhistorie og dannet en av de viktigste forut­ setninger for den sterke kongemakt under de første karolingerne. piplerker, Anthus, fugleslekt i eiiefamilien. Alle artene er nokså likt spraglet i gulbrunt, bare markpiplerke har ensfarget, lys underside. Fire arter hek­ ker vanligvis i Norge: heipiplerke, trepiplerke, skjærpiplerke og lappiplerke. Under trekket er markpiplerke og tartarpiplerke sett atskillige ganger, mens sibirpiplerke og tundrapiplerke er observert bare få ganger på høsttrekk. Pippi Langstrømpe, hovedperson i Astrid Lindgrens trilogi Pippi Långstrump (1945), Pippi Långstrump går ombord (1946) og Pippi Långstrump i Soderhavet (1948). Sterk og selvstendig jente uten særlig sans for de voksnes regler for skikk og bruk. I Olle Hellboms fine regi ble Pippi hovedperson i en meget populær fjernsynsserie (1969-), som også ble lansert på kino. Piquet [pike], Nelson, f. 1952, brasiliansk racerkjører. Verdensmester i formel 1 1981 (BrabhamFord), 1983 (Brabham-BMW) og 1987 (WilliamsHonda), annenplass 1980 og tredjeplass 1986. 23 løpsseirer på 204 starter i Grand Prix-karrieren 1978— 91. pir (spir), småmakrell, vesentlig slike som ikke er over ett år gamle. pir (av eng., fra gr.-lat. petra, ‘klippe’), utstikkerbrygge, enden på en molo. Piran, it. Pirqno, by i Slovenia, på nordvestkysten av Istra, 20 km sørvest for Trieste. Skipsverft, navigasjonsskole, sjøfartsmuseum, kunstgalleri. Stor tu­ risttrafikk. Domkirke fra 1317-1617 med kampanile, befestningståm. Giuseppe Tartinis fødeby. Viktig støttepunkt 02 handelsby i middelalderen. Tilhørte Venezia til 1797, Italia 1919^47. Pirandello, Luigi, 1867-1936, italiensk forfatter, en av mellomkrigstidens betydeligste; vant interna­ sjonalt ry først og fremst som dramatiker. Fra 1889 hadde han skrevet poesi, men det var med noen av sine romaner, novellene og fremfor alt skuespillene at han viste seg som en stor og original forfatter. Blant de mest interessante romanene er II fu Mattia Pascal (1904; norsk overs. Avdøde Mattias Pascal, 1935) og Uno, nessuno e centomila (1926), som vil vise hvordan et menneskes personlighet oppløses i omgi­ velsenes reaksjoner. Mer betydelige er imidlertid novellene, som er forankret i en konkret, oftest sici­ liansk virkelighet. De ble samlet i to store bind, No-

PIRANESI

94

Luigi Pirandello

velle per un anno (1937-39; et utvalg i norsk overs., Sol og skygge, 1995). Brødrene Tavianis film Kaos (1984) bygger på Pirandellos noveller. Hans dramatiske verker er samlet i 31 bind (192035); også disse behandler identitetens og virkelig­ hetens relativitet, fornemmelsen av det absurde og av den flytende overgangen mellom normalitet og galskap. Hans betydeligste skuespill er Sei personaggi in cerca d’autore (1921, Seks personer søker en forfatter) og Enrico IV (1922, Henrik IV), som begge er blitt oppført i Norge. Det er også blant annet Vestire gli ignudi (1925, For å skjule sin na­ kenhet), Pensaci Giacomino! (1918, Tenk deg om, Giacomino) og Cosi é (se vi pare) (1918, Som du vil ha meg). Pirandello har hatt stor innflytelse på 1900-tallets dramatikere. Hans kritiske skrifter er samlet i ett bind, Saggi critici (1939). Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur 1934. Litt.: L. Klem: P. og dramaets krise (1977). Piranesi, Giovanni Battista, 1720-78, italiensk kobberstikker, raderer og arkitekt. Utgav 1745 Carceri, effekt- og fantasifulle bilder av fengsler, deret­ ter romerske vedutter (naturtro landskapsmalerier) hvor maleriske ruiner spilte hovedrollen. 1 1756 kom hans firebinds verk Antichitå Romane. Hånd i hånd med det gikk arkeologiske utgravninger. Han anvend­ te sine kunnskaper til en rik, antikiserende dekorasjonsstil. I forbindelse med sin samling av antikvite­ ter begynte han publiseringen av Vasi, candelabri,

Giovanni Battista Piranesi. Stikk fra Carceri-serien.

cippi, sarcofagi, tripodi osv. (fra 1768), som skulle få stor betydning for fremveksten av den senere em­ pirestil; hans produksjon nådde opp i ca. 1000 gra­ fiske blad. Sønnene Francesco og Pietro og datteren Laura fortsatte kobberstikkvirksomheten. - Litt.: J. Wilton-Ely: The Mind and Art of P. (1988). Piranis varmeledningsmanometer, instrument for måling av lave gasstrykk, dvs. 1000-0,001 Pa (10— 10-s millibar). Instrumentet baserer seg på at den termiske konduktivitet for gasser synker med fallen­ de trykk, dersom trykket er lavt nok. Resistansen for en oppvarmet platinatråd er da en funksjon av det omgivende gasstrykk. Oppfunnet av den tyske fysi­ ker Marcello Pirani (1880-1968). pirat (av ty./fr., fra lat.-gr.), sjørøver. Som ledd i sammensatte ord brukes pirat- i flere sammenhenger om aktiviteter eller virksomheter som drives uten tillatelse eller påkrevde kvalifikasjoner. piratinnspillinger, lyd- eller videoopptak som er utgitt ulovlig, dvs. uten tillatelse fra rettighetshaver­ ne. Se ►bootleg. piratkopiering, kopiering av åndsverker (littera­ tur, lyd- og videoopptak, dataprogrammer m.m.) uten tillatelse fra rettighetshaverne. Se ►opphavsrett og ►dataprogram. piratutgave, utgave av et åndsverk utgitt uten opphavspersonens tillatelse. Se ►opphavsrett og ►da­ taprogram. piratåborer, Aphredoderidae, benfiskfamilie i or­ denen rovåborer. Omfatter bare én art, den opptil 13 cm lange Aphrododerus sayqnus. Den er usedvanlig ved at gattet flyttes fremover etter hvert som fisken vokser; hos fullt utvokste individer finnes det like under strupen. De lever i dammer og innsjøer med steinbunn og gjørme i kystområder i USA, fra New York til Texas, videre nordover gjennom Mississippidalen til Michigan. Se også Nøkkelbindets tabell Dyreriket. piraya, piranha, piratfisk, Serrasqlmus, benfiskslekt med 20 arter i karpelaksfamilien. Fryktede og ag­ gressive rovfisker som lever i ferskvann og ferdes i stimer. Den bulldoglignende munnen har tallrike, trekantede tenner, skaipe som barberblader. De angri­ per alt levende i vannet, og selv så store dyr som tapirer kan bli renskjelettert på få minutter. Pirayaene forekommer i det tropiske og subtropiske Ameri­ ka, særlig tallrike i Amazonasområdet. De blir sjel­ den over 30 cm lange. Pire [pi:r], Georges, 1910-69, belgisk dominikanerpater. I 1927 ble han tatt opp i klosteret La SarteHuy ved Liége, presteviet 1934 og tok doktorgraden 1936. Under den annen verdenskrig deltok han i un­ dergrunnsbevegelsen. Fra 1949 tok Pire opp arbei­ det for flyktningene, som han drev gjennom «fadderskap» (kontakt med flyktninger i leirer), hjem for eldre flyktninger og ved å oppføre såkalte «Europalandsbyer» fra 1956. Pire fikk Nobels fredspris 1958 og anvendte den til Anne Frank-landsbyen, åpnet i Wuppertal i Tyskland 1959. Grunnla 1959 organisa­ sjonen Hjertet åpent mot verden, 1960 Fredsuniversitetet i Huy, 1962 en «fredsøy» (jordbruksområde) i Pakistan. Tildelt Sonningprisen 1964. Pire utgav bl.a. Båtir la paix (norsk overs. Veien til fred, 1967). Et utvalg av Pires taler og skrifter ble utgitt 1969 under tittelen Vivre on mourir ensemble. Pirenne [piren], Henri, 1862-1935, belgisk histo­ riker, 1886 professor i Gent. Han spesialiserte seg i middelalderens historie og gav med verkene Les Villes du inoyen åge (1927, norsk utg. Byene i middel­ alderen, 1968) og Mahomet et Charlemagne (1937) meget betydelige bidrag til forskningen på dette felt. Han hevdet her at de germanske folkevandringer ikke brakte brudd i den sosiale og økonomiske utvikling i Vest- og Sør-Europa, noe derimot islams ekspansjon gjorde. Han utgav også Histoire de Belgique (7 bd., 1900-32), hvor han argumenterer for at Belgia (SørNederlandene) fra middelalderen av har dannet en politisk enhet.

Pires [pirej], Maria Joåo, f. 1944, portugisisk pia­ nist. Internasjonalt gjennombrudd 1970, da hun vant førstepris i Beethoven-konkurransen i Brussel. Kjent for sine tolkninger av Mozart, Schumann og Cho­ pin. Kammermusikalsk samarbeid med fiolinisten Augustin Dumay. Pireus, gresk Peiraievs, by i Hellas ved en bukt sørvest for Athen, som Pireus er vokst sammen med. 182 700 innb. (1991). Viktig havneby og senter for all sjøtrafikk til de greske øyene. Norsk generalkon­ sulat. Næringsmiddel-, tekstil-, skipsbyggings- og sementindustri, kjemiske fabrikker m.m. Sjøkrigs­ skole, marinemuseum, arkeologisk museum. Pireus ble anlagt som havn for Athen av Themistokles 493 f.Kr., ble knyttet til Athen 460 f.Kr. ved «de lange murer» (7 km). Var i klassisk tid Hellas’ viktigste havneby. Rasert av Sulla i 86 f.Kr. Fiskeri­ havnen Monte Leone, som lå i minene av det gamle Pireus, ble i 1834 utsett som havneby for Athen, omdøpt til Pireus, og hadde en rivende utvikling resten av århundret. Besatt av tysk-italienske trop­ per under den annen verdenskrig og sterkt bombeskadd. Pirie [piri], (Douglas Alistair) Gordon, 1931-91. britisk fri idrettsutøver. OL-sølv på 5000 m 1956, EMbronse 1958. Satte 1956 tre verdensrekorder: på 5000 m i Bergen (13.36,8) og på 3000 m i Trondheim (7.55,6; tangering) og Malmb (7.52,8). pirimikarb, kjemisk skadedyrmiddel (systemisk karbamatforbindelse) for selektiv bekjempelse av bladlus på korn, frukttrær, bærvekster, grønnsaker, prydplanter m.m. Fareklasse B, behandlingsfrist 14 dager. Det er skånsomt overfor nyttige insekter som marihøner osv., og for snylteveps og rovmidd til bio­ logisk bekjempelse. Pirin, fjellmassiv i sørlige Bulgaria, landskapet Makedonia, nær grensen til Hellas. Høyeste topp er Vihren, 2914 m o.h. piri-piri, en særlig sterk varietet av cayennepepper, med små, kulerunde frukter. Pirkkala, sv. Birkala, kommune i Finland. Håmeen lååni (Tavastehus lån); 82 km2 med 11 700 innb. (1996), inngår i Tamperes byområde. Industri. Sivil og militær flyplass. Pirmasens, by i Tyskland, Rheinland-Pfalz, 45 km øst for Saarbrucken; 48 900 innb. (1994). Stor skoindustri, skoindustriskole, skomuseum, interna­ sjonal messe for skofabrikasjon. Kjemiske fabrikker. By fra 1763.

Piraya

PISANO

95

Pirna, by i Tyskland, Sachsen, ved Elben, 20 km ovenfor Dresden; 39 700 innb. (1994). Fabrikasjon av kunstfibrer, cellulose, papir, slipeskiver, maski­ ner m.m. Mange renessansebyggverk. Byrett 1239, viktig handelssentrum i middelalderen. pirog (russ.), russisk nasjonalrett laget av to lag paideig med fyll av kjøtt, fisk, grønnsaker, egg eller sopp imellom. Trykkes sammen langs kantene og stekes i ovn. pirog (av fr./sp., fra et karibisk språk), kano av ut­ hult trestamme, særlig i Sør-Amerika; kan ha utligger på én side. Også tomastet fartøy brukt på øyene i det sørlige Stillehavet. pirol (av ty.), Oriolus oriolus, fugleart i pirolfamilien. Hannen er gul med svarte vinger og hale, stor som en trost. Hunnen er grønngul med hvit- og brunilekket underside. Haren fløytende, sterk, enkel sang: «dydelio». Utbredt over det meste av Mellom- og Sør-Europa samt østover til India. Er hørt og sett hist og her over store deler av landet. Påvist hekkende i Vestfold i 1972 og 1992. Sannsynligvis har den hek­ ket flere steder i de sørligste deler av landet, f.eks. i eikeskogen på Jomfruland, der den jevnlig sees som­ merstid. Trekkfugl som overvintrer i tropisk Afrika. pirolfamilien (av ty.), Oriplidae, fuglefamilie i or­ denen spurvefugler. Omfatter 28 arter i 2 slekter ut­ bredt hovedsakelig i Afrika, varmere deler av Asia, Filippinene, Ny-Guinea og Australia. En art, pirol, finnes i Europa. Pirolene, slekten Oriolus, er fargeri­ ke, som oftest gule og svarte, og 20-30 cm lange. De fleste haren klar, fløytende sang. Fikenfuglene, Sphecotheres, er grå, grønn og gule, og like store som pi­ rolene. Fikenfuglhannene har et nakent parti ved øyet. Begge slektene legger 2-4 egg i et åpnet reir høyt oppe i trær. Føden er frukt og insekter. Systematisk plassering, se Nøkkelbindets tabell Dyreriket. piroplasmaer, Piroplasmida, sporedyrorden. Encellede organismer; best kjent er slekten Piroplqsma, som omfatter små, pæreformede sporedyr i de røde blodlegemene hos pattedyr. Overføres av blodmidder, Ixodidae. I Europa finnes Piroplqsma bovis, som angriper storfe (piroplasmose) og overføres av skogflått, Ixodes ricinus. Nord-Amerikas texasfeber skyldes Piroplqsma bigemina, som overføres av Boqphilus. Se også Nøkkelbindets tabell Dyreriket. piroplasmose, sykdom som i Norge opptrer hos storfe i beitesesongen langs kysfen nord til Brønn­ øysund. Skyldes en blodparasitt (piroplasmaer) som overføres fra dyr til dyr av flått. Flåtten klarer ikke de kalde vintrene i innlandet, derfor opptrer piroplas­ mose bare langs kysten, og bare så langt nord som flåtten opptrer (Velljord). Blodparasitten ødelegger de røde blodlegemene slik at blodfargestoffet kom­ mer ut og følger urinen og gjør denne mørkt rød til brun. Samtidig får kyrne feber, diaré og nedsatt mat­ lyst og melkeylelse. Sykdommen kan være dødelig, men kan behandles med kjemoterapeutika og blod­ overføring. pirquetprøve [pirke:-], Pirquets reaksjon, en av de viktigste undersøkelser i tuberkulosediagnostikken. Et risp i huden påsmøres et uttrekk av tuberkelbasiller, ►tuberkulin, og hos mennesker som ikke er smittet med tuberkulose, vil prøven holde seg nega­ tiv, dvs. det kommer ingen reaksjon. Ca. 6 uker etter den første tuberkulosesmitte blir prøven positiv. Dette viser seg ved rødhet eller hevelse omkring rispet et par døgn etter rispingen. Når prøven en gang er blitt positiv, holder den seg som regel positiv resten av livet. En negativ prøve vil bety at den undersøkte ikke har eller har hatt tuberkuløs sykdom. En positiv prøve kan bety aktiv tuberkuløs sykdom, eller at den undersøkte har vært smittet med tuberkulose og har overvunnet smitten. En positiv pirquetprøve hos mennesker uten tuberkuløs sykdom er uttrykk for en okt motstandskraft mot tuberkulose. Slik positiv prøve med ledsagende økt motstandskraft kan man kuns­ tig fremkalle ved vaksinering etter Calmettes meto­ de, ►BCG.

Pisa. Domkirken med baptisteriet (lengst bort) og Det skjeve tårn.

Pirquetprøven ble oppfunnet av den østerrikske le­ gen C. von Pirquet 1874-1929. piruett (av fr.). 1. Ballett-trinn, en eller flere raske dreininger om egen akse, stående på ett ben uten å avvike fra sen­ trum. 2. I kunstløp på skøyter flere raske omdreininger om egen lengdeakse på stedet på den ene skøyten. 3. I dressurridning dobbel helomvending (360°) i galopp og med bakbena som sentrum. Pisa. 1. Provins i Italia, Toscana, ved Liguriske hav, på begge sider av elven Arnos nedre løp; 2448 km2 med 385 100 innb. (1993), 157,3 per km2. Ho­ vedstad: Pisa. For det meste fruktbart lavland med variert jordbruk. Høyere partier kun lengst i sør og nordøst, samt i M. Pisano (918 m o.h.) rett nordøst for byen Pisa. Variert industri, bl.a. produksjon av biler, motorsykler, glass, legemidler og kosmetikk, lærvarer og tekstiler. Betydelig turisme. 2. By i Italia, hovedstad i provinsen Pisa, på begge sider av elven Amo, 10 km fra dens utløp i Liguriske hav; 96 800 innb. (1994). Viktig trafikknutepunkt med variert industri. Kanal til havnebyen Livomo. Lufthavn. Stor turisttrafikk. Universitet fra 1343, kjer­ nefysisk institutt. Pisa var på 1000-1200-tallet et sentrum for arki­ tektur og kunst i Mellom-Italia, og det er bevart en rekke byggverk fra denne tiden. Blant de viktigste er domkirken, en femskipet romansk basilika (1063— 1118) i hvit marmor med svarte inkrusteringer, og, i tilknytning til domkirken, baptisteriet, en rundbygning fra 11OO-tallet med en praktfull marmorprekestol av Niccolo Pisano, den hellende kampanile (klokketårnet, se ►Skjeve tårn) og ved domkirkeplassens nordside den berømte kirkegård Campo Santo. Domkirkeplassen, Piazza del Duomo, er satt på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Pisa het opprinnelig Pisae og ble 180 f.Kr. romersk koloni (Coionia Julia Pisana). Byen stod på høyden av sin makt på 1100- og 1200-tallet, og var da en av de største handels- og sjøfartsbyene i middelhavs­

området. Flåten fordrev muslimene fra Sardinia og Islas Baleares, og deltok i de første korstogene på like fot med Venezia og Genova. Etter hvert kom Pisa i skyggen av mektige rivaler, og nederlaget ved Meloria (1284) markerte enden på storhetstiden; Genova overtok herredømmet på ha­ vet. I 1406 kom Pisa under huset Medici, men så sent som 1494 gjorde byen opprør og var selvsten­ dig i 15 år. Siden ble byen en del av Toscana, og gikk 1860 opp i det nye Italia. Pisa-konsilet, kirkemøte holdt i Pisa 1409, det første av de store kirkemøtene på 1400-tallet (Konstanz, Basel). Konsilet ble sammenkalt av en del av kardinalene for å få slutt på paveskismaet mellom de konkurrerende paver (motpaver) i Roma og Avignon. Konsilet avsatte både Gregor 12 og hans motpave Benedikt 13, og innsatte en ny pave, Alexander 5, med sete i Pisa. Det er uklart hvorvidt den romersk­ katolske kirke regner Pisa-konsilet med blant de øku­ meniske konsiler, men det er allment anerkjent at dette møtet bante veien for løsningen av paveskis­ maet på kirkemøtet i Konstanz. Se også ►konsilbevegelsen. Pisanello, eg. Antonio di Puccio Pisano, ca. 13951455, italiensk maler, tegner og medaljør; elev av Gentile da Fabriano. Hans kunst preges av eleganse og mondenitet og avspeiler smak og livsstil ved de italienske fyrstehoffene under den tidlige renessan­ se. Så vel i fresker som Bebudelsen i San Fermo og Sankt Georg og prinsessen i Sant’ Anastasia (begge i Verona) som i tavlemaleriet Sankt Eustachius’ vi­ sjon (National Gallery, London) viser han gotiserende komposisjon. Pisanello ble en banebryter med si­ ne støpte medaljer influert av romerske keisermedaljonger og burgundisk gullsmedkunst. Han har et­ terlatt flere tegninger enn noen annen kunstner før ham. - Litt.: E. Sindona: P. (1963). Pisano, Andrea, ca. 1290-1349, italiensk gull­ smed, billedhugger og arkitekt, elev av G. Pisano. Han virket hovedsakelig i Firenze, hvor han model­ lerte 28 relieffer (1330-36) med fremstillinger av

PISANO

Andrea Pisano. Kristi dåp, et av relieffene på søn­ dre bronsedør til baptisteriet i Firenze, utført i 1330årene. døperen Johannes’ historie og de 8 kardinaldyder for den søndre bronsedør til baptisteriet. Andrea Pisano etterfulgte Giotto som byggmester for kampanilen ved domkirken 1337-43. Sine siste arbeider utførte han ved domkirken i Orvieto 1347-48, hvor en marmormadonna i det tilhørende museum antagelig er laget av ham. Pisano, Giovanni, 1245/4polvandring. Om Jordens magnetiske poler, se ►geomagnetiske poler og ►jordmagnetisme. 2. (astron.). Himmelpolene, polene for himmelens ekvator (skjæringspunktene mellom den forlengede jordakse (verdensaksen eller himmelaksen) og himmelkulen). Ekliptikkens poler, polene for ekliptik­ ken. De galaktiske poler, polene for galaktisk ekva­ tor. Senit og nadir er den astronomiske horisonts po­ ler. Se også ►astronomiske koordinater. 3. (fys.). Magnetpol, det punkt i en magnet som kan betraktes som utgangspunkt (nordpol) eller en­ depunkt (sydpol) for magnetiske feltlinjer. Betegner også endene av en stavmagnet eller hesteskomagnet. 4. (fys.). Elektrisk pol. spenningsuttakene fra en elektrisk likestrømsgenerator, en akkumulator el.l.; i et galvanisk element også betegnelse på elektrode­ ne. 5. (overført). De to ytterligheter noe svinger mel­ lom. 6. (mat.). En pol for en funksjon f(z) av en kom­ pleks variabel z, er et slikt singulært punkt a at funk­ sjonen (z-afflz) for et passe naturlig tall rer regulær i a. Dersom rer valgt minst mulig, sier man at polen er av orden r eller har multiplisiteten r. 7. (mat.). Pol og polare for et kjeglesnitt er hen­ holdsvis et punkt og en linje som ligger i kjeglesnit­ tets plan, og som gjensidig bestemmer hverandre. Dersom punktet (polen) er gitt, vil polaren være mengden av skjæringspunkter for tangentene til kjeg­ lesnittet i de to punktene hvor en sekant gjennom

POLARIS

131

Roman Polanski (til høyre) instruerer Jack Nicholson under innspillingen avfilmen Chinatown, 1974. polen skjærer kjeglesnittet. Polaren er alltid en rett linje, og en vilkårlig linje i kjeglesnittets plan er all­ tid polaren til et bestemt punkt som pol. pol-, se også ord som begynner med ►polar-, -pol (til polis), -by. f.eks. metropol, hovedby. polaber (‘de som bor langs Laba’), slavisk stam­ me ved Nedre Elben (slavisk Laba); undertvunget av tyskerne på II OO-tallet. Rester av deres språk, sterkt oppblandet med tysk, holdt seg til første halv­ del av 1700-tallet. Noen vokabularer og små tekster viserat språket er vestslavisk, nærmest beslektet med polsk og kasjubisk. Polak, Ada Buch, f. 19. sept. 1914 i Oslo, norsk kunsthistoriker. Konservator ved Vestlandske Kunst­ industrimuseum 1942—48. Har senere bodd i Lon­ don og vært et viktig bindeledd mellom Storbritan­ nia og Norge innenfor sitt fagområde. I 1954 tok hun doktorgraden på avhandlingen Gammelt norsk glass (1953). Senere har hun utgitt flere bøker om glass, sølv og antikviteter samt om eldre engelsk-norske handelsforbindelser. polaner (av polsk pole, ‘mark’Teg. ‘folk som bor i støne jordbruksdistrikter’, samme ordstamme som i Polen), to slaviske stammer fra tiden før den russis­ ke, respektive den polske, stat ble dannet. Den ene holdt til i området rundt Kijev og gikk fra 900-tallet av opp i det ukrainsk-russiske folk. Den andre stam­ men var ca. 700-900 e.Kr. bosatt ved elven Warta rundt byen Gniezno. Det første polske herskerdynas­ tiet, piastene, utgikk fra polanene. Polanski, Roman, f. 1933, polsk filmregissør, bo­ satt i USA og siden i Frankrike. Deler av Polanskis barndom ble traumatisk da moren døde i konsentra­ sjonsleir og han selv over lengre tid måtte leve skjult lia okkupasjonsmakten. Etter krigen ble han bameskuespiller, og utdannet seg deretter ved filmskolen i Lodz. Han debuterte som spillefilmregissør med den bemerkede Kniven i vannet (1962). I Storbritan­ nia laget han bl.a. Repulsion (Avsporet, 1965) og Culde-Sac (Gislene, 1966), og fra 1968 bosatte han seg i USA hvor hans første film var kinosuksessen Rosemary’s Baby (1968). I disse filmene viser Po­ lanski sin karakteristiske sans for det makabre som formidles med velberegnede sjokkeffekter. Den engelskproduserte Macbeth (1971) ble da også en me­ get brutal Shakespeare-filmatisering, mens China­ town (1974) var et stilsikkert bidrag til privatdetektivsjangeren med klare referanser til film noir. Etter å ha erkjent seksuell omgang med en mindre­ årig forlot Polanski USA i 1977 for å unngå rettsfor­ følgelse, og etablerte seg i Paris. Hans senere pro­ duksjon har vært svært ujevn. Thomas Hardy-filmatiseringen Tess (1979) fikk en delt mottagelse, mens thrilleren Frantic (1988) med Harrison Ford ble en etterlengtet kinosuksess. Melodramaet Death and the

Maiden (1994) med Sigoumey Weaver som torturoffer fikk vid distribusjon. Han har medvirket som skuespiller i egne og an­ dres filmer, i senere år bl.a. som politiinspektøren i Giuseppe Tornatores Une pureformalité (1994). Selv­ biografien Roman (1984; norsk overs. 1985). Polanyi |-nji], John (Charles), f. 1929, tysk-kanadisk kjemiker. Doktorgrad 1952 fra University of Manchester, England, fra 1962 professor ved Uni­ versity of Toronto. Han innførte IR-kjemiluminescensmetoden for analyse av energifordelingen i molekyler dannet ved elementærprosesser. Mottok sammen med D. R. Herschbach og Y. T. Lee Nobel­ prisen i kjemi 1986 for arbeider over dynamikken i kjemiske elementærprosesser. Polanyi har også vært aktiv i Pugwash-bevegelsen; produserte filmen Concepts in Reaction Dynamics (1970) og utgav sammen med F. G. Griffiths The Dangers of Nuclear War (1979). Polanyi [-nji],Karl (Paul), 1886-1964, britisk øko­ nomisk antropolog; født og oppvokst i Ungarn, men måtte flykte av politiske årsaker. Tilknyttet Colum­ bia University i USA fra 1947. Polanyi hevdet at økonomisk teori utviklet i studiet av vestlige, markedsdominerte samfunn ikke kunne anvendes i stu­ diet av førkapitalistiske samfunn. Hans viktigste bi­ drag ligger i påvisningen av at økonomi (definert som institusjonaliserte aktiviteter for å dekke menneske­ nes materielle behov) i slike samfunn er nedfelt i sosiale relasjoner som er styrt av andre verdier enn profittmaksimering. Blant hans verker kan nevnes The Great Transformation (1944), Trade and Markets in the Early Empires (1957, sm.m. C. Arensberg) og The Livelihood of Man (utgitt posthumt 1977, redigert av H. W. Pearson). Polar, amerikansk vitenskapelig satellitt, bygd av NASA som en av basissatellittene i forskningspro­ grammet International Solar Terrestrial Physics Programme. Polar har kameraer for synlig lys, UV- og røntgenstråling for overvåkning av nordlyset, og er instrumentert for å undersøke plasmamiljøet, elek­ triske og magnetiske felter og energirike partikler i polarområdene, og for å bestemme energiinnstrømning til Jorden og energibalansen i magnetosfæren. Satellitten ble skutt opp 24. februar 1996. Fysisk in­ stitutt ved Universitetet i Bergen hai’ levert instrumentdeler til satellitten. polar-, pol-. 1. Som hører til eller er egen for egne­ ne omkring polene. 2. (litt.). Som forholder seg som to poler; stikk motsatt, diametralt forskjellig. polardag, polarsommer, den tid på året da et sted har Solen oppe uavbrutt mer enn 24 timer. Se ►mid­ nattssol. polare (mat.), se ►pol (mat.). polarflokk, Polemoniumboreqle, flerårig urt i fjel 1 flokkfamilien. 5-20 cm høy, ullhåret og kjertelhåret, bladene sitter i rosett, ofte er det bare ett stengelblad. Blå blomster i halvskjerm. Sirkumpolar art som i Norge bare finnes på Bugøynes. Polarflokk er fre­ det. polarfront, grense (►front) som skiller mellom kalde luftmasser fra høye breddegrader, oftest polartraktene, og varm luft av subtropisk opprinnelse, van­ ligvis mellom 40 og 70 ° n. og s.br. Danner gjerne en østgående, bølgende grenseflate rundt begge polkalottene, med varmfronter i bølgenes forkant og kald­ fronter i bølgenes bakkant. Langs polarfronten fin­ nes de vandrende lavtrykk, som gir mye av nedbø­ ren i den tempererte sone. Polarfronten er ikke noen skaip grenseflate, men en tilnærmet permanent og sammenhengende sone av en viss bredde der det finner sted en mer eller mindre rask overgang fra den ene luftmassen til den andre. 1 forbindelse med analyse av værkart er det likevel praktisk å tenke seg en frontflate der skjæringslinjen med havflaten eller et annet definert nivå kalles fronten. Frontflaten skråner ca. '/I(X), med den

Polarfronten

kalde luften som en kile under den varme. De store temperaturmotsetningene resulterer i et konsentrert og sterkt, oftest vestlig vindfelt i høyere luftlag, po1 arfrontj etstrømmen. Historikk. Forestillingen om fronter og deres for­ bindelse med lavtrykksdannelsen dukket opp gan­ ske tidlig i meteorologiens historie. Omkring 1860 la R. Fitzroy, sjefen for det britiske meteorologiske institutt, frem en syklonmodell som var påfallende lik den vi kjenner nå. Det var Bergensskolen under ledelse av Vilhelm Bjerknes som introduserte polar­ fronten som begrep i meteorologien i årene fra 1918 og utover, på grunnlag av systematiske værkartanalyser kombinert med teoretiske arbeider. Polarfront, navn på meteorologiske observasjonsskip (værskip) som har betjent stasjon M, 62° n.br., 2° ø.l. i Norskehavet. polarhare, også kalt snøhare, arktisk hare, hviteller grønlandshare, Lepus qrcticus, haredyrart i harefamilien. Den har svarte ørespisser og for øvrig helt hvit pels som bare om sommeren får et gråhvitt skjær på hodet. Vekt opptil 5,5 kg. Forekommer på tundra, i kupert fjellterreng og lavland ved kysten. Utbredt i Nord-Amerika nord for skoggrensen og på Grønland. polarhund, se ►polarspiss. polarimeter (av polar- og -meter), apparat som brukes for å bestemme dreiningen av polarisasjonsplanet når lineært polarisert lys går gjennom et op­ tisk aktivt stoff (se ►optisk aktivitet). Det består av to polarisasjonsfiltre, polarisator og analysator, som kan dreies i forhold til hverandre, og et fotometer som man kan måle lysgjennomgangen med. Se også ►polarimetri. polarimetri (av polar- og -metri), kjemisk analy­ semetode for å bestemme en forbindelses optiske aktivitet. Eksempler på optiske aktive stoffer er or­ ganiske forbindelser som inneholder et asymmetrisk karbonatom, dvs. et karbonatom som er bundet til fire forskjellige atomer eller atomgrupper, og som dermed har evnen til å dreie planet av planpolarisert lys. Vinkelen, a (planet dreies av en viss substans), måles i et polarimeter. Den spesifikke dreiningsevne er definert som |a]'D - a/l-c, hvor a er den obser­ verte dreiningsvinkel i grader, / er lengden av lysveien i dm og c er konsentrasjonen av stoffet i g per ml. [a]TD er den spesifikke dreiningsevne ved bruk av natriumlys, D, og temperatur t, og er karakteristisk for stoffet. Måling av spesifikk dreiningsevne benyttes til iden­ tifikasjon av sukkerarter, olje, alkaloider og visse le­ gemidler. To optisk aktive isomere vil dreie planet henholdsvis til venstre og høyre og kalles venstreog høyredreiende isomere. Polaris, amerikanske ballistiske missiivåpen for bruk fra neddykkede undervannsbåter. Avfyrt for første gang fra undervannsstilling 20. juli 1960. 41 amerikanske og fire britiske kjernekraftdrevne ubå­ ter ble hver utstyrt med 16 missiler av typen Polaris

POLARISASJON

132

Polarisasjonsfilter. Fotografi tatt uten polarisasjonsfilter t.v. (med refleks) og medpolarisasjonsfilter t.h. (uten refleks).

A l. På de amerikanske ble missilene etter hvert skif­ tet ut med Polaris A2, Polaris A3 (operativ I964) og 1978 med Poseidon. De fire britiske har fått Polaris A3, som kan frakte tre termonukleære stridsladninger på 200 KT hver over en største avstand på 4630 km. Polaris ble utviklet og bygd av Lockheed Mis­ siles & Space Company, Inc. polarisasjon (til polarisere), i fysikken betegnel­ se på fenomener som karakteriseres ved at en fysisk størrelse har en bestemt retning eller tosidighet. Magnetisk polarisasjon, magnetisasjon, magnetisering, innretning av atomene eller molekylene i et stoff slik at alle, eller et overskudd av dem, peker med sitt magnetiske moment i en bestemt retning. Elektrisk polarisasjon, elektrostatisk polarisasjon, elektrisk forskyvning, elektrostatisk induksjon, for­ skyvning av ladningene i en isolator slik at det opp­ står et overskudd av positiv ladning på den ene siden og av negativ ladning på den motsatte siden. Ana­ logt med paramagnetisme og diamagnetisme skilles mellom paraelektrisk polarisasjon av stoffer hvor de enkelte molekylene er permanente dipoler, og dielektrisk polarisasjon, hvor molekylene først polar­ iseres under påvirkning av et ytre felt. (Se ►elektrisk polarisasjon.) Elektrolytisk polarisasjon, galvanisk polarisasjon, viser seg i en elektrolytisk celle ved at det oppstår en potensialforskjell mellom to elektroder av samme materiale, hvis det først sendes en strøm gjennom elektrolytten mellom de to elektrodene, og strøm­ men deretter blir avbrutt. I et elektrisk element vil polarisasjon på tilsvarende måte lede til at polspenningen synker når elementet har vært belastet en tid. I begge tilfeller virker polarisasjonen til å hindre strømgjennomgangen. Man skiller mellom elektro­ lytisk polarisasjon, konsentrasjonspolarisasjon, som skyldes at konsentrasjonen av ioner omkring elek­ trodene synker når det går strøm gjennom elektro­ lytten, og kjemisk polarisasjon, som skyldes at ione­ ne etter å ha blitt utladet, legger seg som et beskyt­ tende lag omkring elektrodene og hindrer strømgjen­ nomgang. Polarisasjon av elektromagnetiske bølger oppstår når svingningene foregår i et bestemt plan (lineært polarisert bølge) eller når bølgen er sammensatt av svingninger i to plan som står vinkelrett på hveran­ dre og med en bestemt faseforskjell. Se ►polarisert lys. Polarisasjon av elementærpartikler vil si at partik­ lene har sin spinnvektor (se ►spinn) orientert i en bestemt retning. polarisasjonsapparat, apparat som brukes til undersøkelser med polarisert lys. Det består i almin­

nelighet av to ►polarisasjonsfiltre som kalles polari­ sator og analysator, men som er helt like. Naturlig lys sendes gjennom polarisatoren og blir polarisert i dennes svingeretning. Når det deretter går gjennom analysatoren, slipper det usvekket gjennom hvis de to filtrene er innstilt med samme svingeretning, men absorberes fullstendig hvis filtrene er innstilt med svingeretning loddrett på hverandre. Dreier man ana­ lysatoren, veksler det derfor mellom lys og mørke på en skjerm som belyses gjennom polarisasjonsapparatet. Stiller man apparatet på «mørke», og anbrin­ ger et dobbeltbrytende legeme, for eksempel en kry­ stall, mellom polarisator og analysator, vil i almin­ nelighet lys slippe igjennom, fordi krystallen foran­ drer polarisasjonen av lys som går gjennom den. Polarisasjonsapparatet kan altså brukes til å påvise dobbeltbrytning. Da glass som har indre spenninger, er dobbeltbrytende, kan apparatet brukes til å avgjø­ re om glass er riktig avkjølt, så det er fritt for indre spenninger. Polarisasjonsapparat anvendes også som polariskop til fotoelastiske undersøkelser. (Se ►fotoelastisitet.) Hvis lys sendes konsentrisk mol en krystall som er plassert mellom polarisator og analysator, fremkom­ mer på grunn av interferens et karakteristisk bilde av fargede ringer og kors som kan brukes for å identifi­ sere krystallen. Når polarisert lys går gjennom en løsning av et optisk aktivt stoff, dreies polarisasjonsretningen. Et polarisasjonsapparat som brukes for å bestemme denne dreiningen og derav konsentrasjo­ nen av løsningen, kalles et polarimeter. polarisasjonsfilter, gjennomsiktig plate som bare slipper gjennom lys som er polarisert i en bestemt retning (se ►polarisert lys). Polarisasjonsfilter anven­ des som polarisator for å gjøre upolarisert lys pola­ risert, og som polarisasjonsanalysator for å under­ søke i hvilken grad og i hvilken retning lys er lineært polarisert (se ►polarisasjonsapparat). Fra en vann­ flate fjerner et slikt filter både sjenerende reflekser og gjør det også mulig å se ned i vannet. Årsaken er at lyset som reflekteres fra vannflaten er polarisert, mens det som er reflektert fra gjenstander nede i van­ net, ikke er det. Lys som reflekteres fra metallflater, er ikke polarisert, og refleksene blir derfor ikke fjer­ net av et polarisasjonsfilter. Utførelse. Polarisasjonsfilter lages enten av dobbelt­ brytende krystaller eller av dikroide stoffer (se ►dikroisme). I dobbeltbrytende krystaller spaltes upola­ risert lys i en ordinær og en ekstraordinær stråle som er polarisert i hver sin retning og hai' forskjellig brytningsindeks. Ved passende arrangement av to krys­ taller kan man lede de to strålene hver sin vei og fjerne en av dem med en skjerm, se ►nicolprisme.

I dikroide stoffer, som alltid har en fremhevet akse­ retning, vil lys som svinger langs og vinkelrett på denne akseretningen bli absorbert forskjellig. I en­ kelte dikroide krystaller (herapatitt, turmalin) av pas­ sende tykkelse og med riktig orientering, vil lys med en svingeretning slippe nesten usvekket gjennom, mens resten blir nesten fullstendig absorbert i krys­ tallen. Slike krystaller er ikke egnet for fremstilling av store filtre da filtrene må lages som énkrystaller eller av krystaller som alle er orientert samme vei. Siden 1945 fremstilles dikroide ark eller hinner av plastfolier, best kjent under fabrikkmerket Polaroid. De kan bestå av nålformede dikroide mikrokrystal­ ler som alle orienteres samme vei ved at de siles inn mot en plastfilm som de fester seg til. I andre typer blir molekylene i plastfoliet orientert ved at stoffet strekkes. Hinnene kan legges som belegg på cellu­ loid eller glass eller legges godt beskyttet som mel­ lomlag i laminert glass. De har fått en utstrakt an­ vendelse som filter for fotografering, i solbriller (polaroidglass), frontglass på biler o.l. (fot.). Fargeløst filter som kan dreies for å oppnå polarisering av innfallende lys. Brukes for å dempe eller fjerne reflekser og dermed få bedre kontrast på filmen. polarisasjonsmikroskop, mikroskop med po­ larisator under objektbordet og analysator mellom objektiv og okular (se ►polarisasjonsapparat). Det brukes til bestemmelse av mineraler, til å påvise ori­ entering av f.eks. virus i krystallignende arrangement osv. polarisasjonsvinkel, Brewsters vinkel, den inn­ fallsvinkel som gir reflektert stråle vinkelrett på den brutte, se også ►Brewsters lov. Ved denne innfalls­ vinkelen blir den reflekterte strålen fullstendig pola­ risert parallelt med refleksjonsflaten. Se ►polarisert lys. polarisering. I. I alminnelig språkbruk en skjerp­ ing av standpunkter, slik at to klart motstridende, ofte ekstreme oppfatninger får økt tyngde. 2. (fys.). Se ►polarisasjon. 3. (pol.). Betegnelse på en prosess hvor avstanden mellom de viktigste aktørene i et politisk system, f.eks. partiene, øker, eller hvor aktører (partier) som står langt fra hverandre, styrkes. polarisert lys, lys hvor svingningene, represen­ tert ved den elektriske vektor (svingningsvektoren), går langs en bestemt retning eller i to på hverandre vinkelrette retninger slik at det alltid er en bestemt faseforskjell mellom svingningene i de to retninge­ ne. Er faseforskjellen 0°, kan man ved dreining av akseretningene oppnå at den ene svingningskomponenten forsvinner. Lyset er da lineært polarisert. Er

Polarisert lys. Sendes en lysstråle 1 inn mot en glass­ plate under en innfallsvinkel ot, som er lik polarisasjonsvinkelen, vil strålen 2, som er reflektert fra overflaten av platen, være fullstendig lineært pola­ risert. Svingplanet A til den reflekterte stråles elek­ triske vektor E står vinkelrett på innfallsplanet B til stråle 1. innfallslodd

POLAROGRAFI

133

faseforskjellen 90° og svingningene like store i de to retningene, kalles lyset sirkulært polarisert, og man kan oppfatte det som om svingningsvektoren roterer omkring forplantningsretningen med lysets frekvens. Andre faseforskjeller gir elliptisk polarisert lys, som kan oppfattes som sammensatt av lineært og sirku­ lært polarisert lys. Lys som reflekteres fra overflaten av et gjennom­ siktig legeme vil, avhengig av innfallsvinkelen, bli mer eller mindre lineært polarisert med polarisasjonsretning parallelt med overflaten (se ►Brewsters lov). Med ►polarisasjonsfilter som bare slipper gjennom lys som er polarisert vinkelrett på denne retningen, kan man fjerne storparten av det lyset som skyldes speiling. Samtidig reduseres intensiteten av annet, upolarisert lys til det halve. Metoder for polarisering. Selvlysende legemer gir som regel ikke-polarisert lys. Et unntak er utsendel­ se av lys fra atomer i magnetisk felt. Upolarisert lys polariseres ved refleksjon, brytning, spredning og ved gjennomgang gjennom dobbeltbrytende krystaller. Storparten av det lyset som treffer øyet, er gjennom en eller flere slike prosesser blitt delvis polarisert. Fullstendig lineært polarisert lys frembringes ved hjelp av polarisator. Sirkulært polarisert lys dannes av lineært polarisert ved at dette sendes gjennom en kvartbølgeplate. Denne består av en dobbeltbrytende krystall som innstilles slik at den innfallende strå­ le spaltes i en ordinær og en like sterk ekstraordinær stråle, som er planpolarisert i hver sin retning, 45° fra den opprinnelige stråles polarisasjonsretning. De to strålene har forskjellig forplantningshastighet i platen, og dennes tykkelse tilpasses slik at strålene kommer ut av platen med en faseforskjell på 90°, altså som sirkulært polarisert lys. På tilsvarende må­ te kan sirkulært polarisert lys gjøres lineært polari­ sert. Betydning, bruk. Studiet av polarisert lys og stof­ fets innvirkning på polarisasjonen, har vært av stor betydning for forståelsen av materiens oppbygning, spesielt av krystall strukturer. Polarisert lys finner anvendelse ved kjemisk analyse (se ►polarimeter), ved spenningsundersøkelser (se ►fotoelastisitet), til mikroskopering (se ►mikroskop) m.m. TH polariskop (av polar- og -skqp), apparat til un­ dersøkelse eller påvisning av polarisert lys, se ►polarisasjonsapparat. polaritet (til polar-). I. (bot.). Betegnelse for at en celle, et organ eller hel plante viser ulike egen­ skaper i to ender av lengdeaksen. Disse egenskapene kan være både morfologiske og fysiologiske. Alle­ rede den befruktede eggcellen, zygoten, viser pola­ ritet, idet den ene enden ved celledelinger utvikler seg til rotspiss og den andre enden til skuddspiss i embryo. Dette er den første tydelige differensiering­ en under en plantes utvikling. Så snart en slik polari­ tet er oppstått, vil den vedvare under plantens videre utvikling. Skjærer man et stykke av en ung kvist av f.eks. pil eller selje og lar den henge loddrett i et tuktig rom, vil det dannes sidegrener fra den øvre delen og siderøtter fra den nedre delen. Hvis kvisten snus opp ned vil det komme røtter øverst og grener nederst. 2. (fys.). Polarisasjonsretning. Polariteten for en magnet angis ved å angi hvilken pol som er nordpol og hvilken som er sydpol. Et polarisert dielektrikum har positiv polaritet på den siden der det er over­ skudd av positiv ladning. Foren elektrisk likestrømskilde angis polariteten for tilkoblingsklemmene (strømuttakene) med + for den høyeste og - for den laveste spenningen. Når en slik kilde kobles til en lastmotstand, går strømmen i lasten fra + til -. polarjo, Stercorqrius poinarinus, fugleart i jofamilien. Ca. 50 cm lang, vekt ca. 400-700 g. Litt stør­ re og kraftigere enn tyvjo. Både mørk og lys polarjo ligner svært på tyvjoen, men de to midtre, forlenge­ de halefjærene er brede og vridd 90° i motsetning til tyvjoens to spisse halefjær. Likesom hos tyvjoen fore­ kommer alle overgangsformer fra ensfarget mørke-

Polaritet. Til venstre: Kvist i normal stilling. - Til høyre: Kvist snudd opp ned.

brun drakt til nesten hvit underside. Ungfuglen man­ gler forlengede halefjær og har brune tverrstriper i drakten. Den hekker på arktisk tundra langs kystene av nordlige Russland, Grønland og arktisk NordAmerika. Ble første gang påvist som hekkefugl på Svalbard 1984, men opptrer regelmessig i havområ­ dene omkring, spesielt i det nordlige Barentshav. Trekker gjennom Barentshavet vår og høst til og fra hekkeplassene i Russland. Påtruffet langs det meste av norskekysten høst og vinter da den streifer over store deler av atlanterhavsområdet. Masseopptreden ble registrert langs kysten av Sør-Trøndelag høsten 1985. Kan muligens ha hekket i Øst-Finnmark. polarkarse, Cardqmine pratensis ssp. polemonipides, flerårig urt i korsblomstfamilien, regnes i ny­ ere systematikk som en underart av engkarse. 5-30 cm høy, finnete, tykke blad, blomstene er blekfiolette, skulpene er lange og tynne. Polarkarse vokser i små tuer i snøleier og våte steder i fjellskog og på snaufjellet. Sirkumpolar art som finnes fra Telemark til Finnmark. polarklima, klima med middeltemperatur for var­ meste måned under 10 °C. Inndeles videre i ►glas­ ialt klima og ►tundraklima. polarkoordinater, se ►koordinatsystem. polar kovalent binding, betegnelse for kjemisk binding av intermediær type, dvs. mellom ionebinding og kovalent binding. Se ►kjemisk binding. polarlomvi, Uria lomvia, fugleart i alkefamilien. En stor svart og hvit alkefugl, vekt 700-1100 g. Lig­ ner lomvi, men har kortere og kraftigere nebb med en karakteristisk hvit strek over munnviken. Den har en nordligere utbredelse enn lomvi og forekommer sirkumpolart gjennom hele Arktis. Hekker bare i mindre antall i Nord-Norge, men forekommer tall­ rikt på Svalbard og Jan Mayen. Flere kolonier, bl.a. Bjørnøya og Hopen, har over 100 000 hekkende par. Hekkeplassen er smale hyller i bratte fuglefjell. Lik­ som de andre støn e alkefuglene blir den oftest kjønns­ moden fem år gammel og legger ett egg. Ungen for­ later hyllen ca. 20 dager gammel, lenge før den er flygedyktig. Den glideflyr ned mot sjøen og svøm­ mer med en av foreldrene (oftest hannen) ut i åpent

hav mot overvintringsområdet. I kolonier som ligger så langt fra sjøen at ungene ikke når frem til vannet når de hopper ut, må de vandre det siste stykket og ei­ da spesielt utsatt for predasjon fra polarrev og polar­ måke. Mange polarlomvier fra Spitsbergen overvin­ trer sørvest av Grønland. Polarlomvien lever hoved­ sakelig av fisk og krepsdyr. Viktige næringsområder omkring Svalbard er «polarfronten» mellom atlan­ tiske og arktiske vannmasser samt råker i drivisen. polarlunde, Fratercula qrctica nqumaiqu, under­ art av lunde, fugleart i alkefamilien. Den er litt større enn sørligere lunder. Hekker bare i helt arktiske strøk. polarlys, fellesbetegnelse for ►nordlys og sørlys. polarmåke eller polarmåse, Lqrus hyperboreus, fugleart i måkefamilien. Også kalt blåmåse (som også brukes om gråmåke), borgermester (fra nederlandsk og fransk) og islandsmåke. Størrelse som svartbak, men farger som gråmåke uten svarte vingespisser. I første års vinterdrakt er den liksom grønlaridsmåken betydelig lysere gråbrun enn gråmåken, og i sin an­ nen vinterdrakt er både polar- og grønlandsmåke nesten helt hvite. Voksne kan være vanskelige å skjel­ ne fra grønlandsmåke, som riktignok er noe mindre. Hekker ofte i tilknytning til fuglefjell eller andre sjøfuglekolonier. Har en variert kost, men tar mytj egg og unger av sjøfugl og ærfugl. Polarmåken hekker rundt hele Arktis, i Norge bare på Svalbard. Sees ofte langs hele norskekysten, og lokalnavnene er til dels typiske for fargen: på Utsira kvitmåkje, på Lista bleikveng (om voksen fugl), dordi om ungfugl. polarnatt, polarvinter eller ►mørketid, periode da Solen er uavbrutt under horisonten i mer enn 24 ti­ mer. polarografi (av polar- og -grafi), elektrokjemisk analysemetode for å bestemme uorganiske eller or­ ganiske stoffer. Likestrømspolarografi. Likestrøms(DC)polarografi er den eldste metoden og ble grunnlagt av J. Heyrovsky i 1925. Prøven som skal analyseres, tilsettes en indifferent elektrolytt, og en dryppende kvikksølvelektrode og en referanseelektrode plasseres isløs­ ningen. Man leggeren lineært økende spenning over elektrodene og måler strømmen som går i kretsen. Når potensialet på kvikksølvelektroden overstiger red-oks-potensialet for et stoff i løsningen, skjer det en reduksjon (eller oksidasjon) av stoffet, og strøm­ men øker til en grenseverdi. Når man holder tempe­ raturen konstant og ikke rører i elektrolytten, vil strømmen holdes ved like ved diffusjon av stoffet mot elektroden. Strømmen er derfor proporsjonal med konsentrasjonen av stoffet. Når man øker spennin­ gen ytterligere, øker strømmen igjen når neste stoff i løsningen blir redusert. Ved å registrere strøm-spenningskurven, polarogrammet, over et visst potensialområde, får man en trappetrinnskurve hvor høyden av hvert trinn er pro­ porsjonal med konsentrasjonen av de enkelte stoffer i løsningen. Potensialet hvor strømmen hai’ nådd halv­ parten av sin maksimale verdi, halvbølgepotensialet, £i/2, er karakteristisk for vedkommende stoff i elektrolytten og kan benyttes til å identifisere stof­ fet. Man kan bestemme konsentrasjoner ned til 10 f’ molar. NYERE METODER

I vekselstrømspolarografi blir en sinusformet vekselspenning overlagret en lineært økende likespenning. Skjer det en reduksjon eller en oksidasjon på elektroden, gir dette opphav til en vekselstrøm. Man skjermer bort likestrømmen og registrerer veksel­ strømmen som funksjon av den pålagte likespenningen. Polargrammet består da av en rekke topper som tilsvarer de enkelte stoffer i løsningen, og høyden av hver topp er proporsjonal med konsentrasjonen av vedkommende stoff. I vekselstrømspolarografi kan faradayisk og kapasativ strøm skilles fordi de er i forskjellig fase. Hvis man måler strømmen ved en fasevinkel på 45° i for-

POLAROGRAFISK TITRERING

Polarsirkel. Polarsirkelstøtten ved den nedlagte Stødi stasjon. / bakgrunnen sees Nordlandsbanen.

hold til den pålagte modulasjonspenning, registrerer man en ren faradayisk strøm, og man kan bestemme konsentrasjoner ned til 10~8 molar. Ved differensiell pulspolarografi pålegges en serie potensialpulser med konstant amplitude på en line­ ært økende likespenning. Pulsens varighet er bare 56 ms og pålegges ved slutten av hver dråpes levetid. De første 40 ms av pulsens varighet benyttes til å la den kapasative strømmen avta til en minimal verdi. Strømmen måles to ganger på hver dråpe, første gang like før pulsen påtrykkes, og annen gang i slutten av pulsens varighet (når bidraget fra kapasativ strøm er minimalt). Differansen mellom disse to strømmålingene registreres som funksjon av den påtrykte likespenningen. Den registrerte kurve, djfferensial pulspolarprogrammet, består av en rekke smale topper, og høyden av hver topp er proporsjonal med kon­ sentrasjonen av vedkommende substans. Fordi den kapasative strømmen nesten blir eliminert ved den­ ne metoden, kan man bestemme konsentrasjoner ned til 10“9 molar. Metoden er mer følsom for langsomme elektrodereaksjoner enn vekselstrømpolarografi og er derfor bedre egnet for analyse av organiske stof­ fer. EJa polarografisk titrering, se ►amperometri. polarområdene, fellesbetegnelse på Arktis og Antarktis. polarrev, annet navn på ►fjellrev. polarringbuk, Liparis fabricii, benfiskart i ringbukfamilien. Rumpelrollignende kroppsform, opptil 18 cm lang. Skilles fra andre ringbuker på at tennene bare hai' én spiss, på svart pigment i kroppshulen og store øyne. Den lever på 100-300 m dyp i kaldt vann, og er utbredt nord for Asia og Nord-Amerika, dessu­ ten spredt i Norskehavet, bl.a. ved Spitsbergen. polarsirkel, nordlige og sørlige, to breddesirkler omkring Jordens poler i en avstand fra disse lik ekliptikkens helning (23° 27'). Polarsirkelen er grenselin­ jen for den kalde sone (den arktiske sone på den nord­ lige, den antarktiske på den sørlige halvkule), og er grenseavstanden fra polene for det området som har mørketid og midnattssol. Også betegnelse på to parallellsirkler på himmelkulen med poldistanse 23° 27'. polarsisik, Carduelis homemanni, fugleart i finkefamilien. Ligner gråsisik, men har hvit, ustripet overgump og renere hvit underside og øyestripe. Finnes i to underarter, hvorav Carduelis h. exilipes, er den som hekker i Nord-Europa samt rundt hele Arktis, unntatt på Grønland og i Nordøst-Canada der under­ arten Carduelis h. homemanni forekommer. I Norge hekker den i Troms og Finnmark. Det antas at den kan bastardere med gråsisik, men dette er ikke sik­ kert påvist. En del ornitologer betrakter gråsisik og polarsisik som samme art. Artens hekkebiologi er lite studert i Norge. Invasjonsfugl og trekker iblant til Mellom-Europa. polarskjørbuksurt, Cochleqria groenlqndica, totil flerårig urt i korsblomstfamilien. l-30 cm høy, bladene er hele og saftige, blomstene hvite og skul­

134

pene avlange. Polarskjørbuksurt er en sirkumpolar art som bl.a. vokser på Svalbard, men er ikke funnet på fastlandet i Norge. polarsnipe eller islandssnipe, Calidris canutus, fugleart i snipefamilien. Den største av de såkalte småvaderne (slekten Calidris m.fl.). Ca. 25 cm lang, litt mindre enn rødstilk og litt større enn stær. I vårog sommerdrakt med kobberbrun underside og brunspraglet overside. Hekker i høyarktiske områder. Opptrer langs norskekysten under trekket. Gruntvannsområder i enkelte nordnorske fjorder er vikti­ ge rasteplasser under vårtrekket for hekkefugler fra Grønland og Canada. Sees ofte på Jæren og Lista i flokker på sørtrekk fra juli til oktober. polarsoleie, Ranunculus sulphureus, flerårig urt i soleiefamilien. 5-25 cm høy, brunhåret stengel, bla­ dene er tykke. Bare én stor, gul blomst. Sirkumpolar art som vokser i snøleier og ved bekker i Troms og Finnmark. Sjelden. polarspiss, polarhund, fellesbetegnelse på hun­ der som brukes av de arktiske folkeslag; vesentlig trekkhunder (som grønlandshund, alaskan malmute), delvis også reingjetere (som lapsk vallhund). Polarstjerner), Polaris, stjernen nærmest himme­ lens nordpol, for tiden, og i flere hundre år fremover, a Ursae Minoris (a i Lille bjørn). Den har midlere størrelsesklasse 2,12, farge gulhvit, spektralklasse F 8. Den er en cepheide, en variabel kjempestjerne, med amplitude 0,1 størrelsesklasse og periode 3,97 døgn. Den er også en spektroskopisk dobbeltstjeme (periode 30 år) og har en visuell ledsager i størrel­ sesklasse 9 i avstand 18". Polarstjernens avstand fra Jorden er ca. 184 pc (600 lysår). Pga. ►presesjonen endres himmelpolens posisjon. Polarstjernen ligger nå 55' fra polen, avstanden vil minke til 28' for så å øke igjen. Om 5300 år vil Alderamin, a i stjernebildet Cepheus, være polarstjer­ ne, om ca. 12 000 år vil Vega i Lyren være det. polarsvømmesnipe, Phalqropus fulicqrius, fu­ gleart i snipefamilien. Den er større enn vanlig svømmesnipe, lengde 20 cm, og har gult, kraftigere nebb. Sommerdrakten er overveiende rustrød, med svarte og rustgule tegninger på rygg og vinger. Hodet er svart med hvite kinn. Hunnene er noe større og har kraftigere farger enn hannen. Vinterdrakten er lys gråhvit. Som hos enkelte andre vadere er det hannen som har ansvaret for ruging og ungepass. Reiret plas­ seres i en gresstue og er overdekt med gress. Etter at de fire eggene er lagt, forlater hunnen reiret og over­ later det til hannen. Noen hunner parer seg med en ny hann og legger et nytt kull. Arten svømmer når den samler næring og lever både av små ferskvannsdyr og av organismer den finner i havoverflaten. Hekker sirkumpolart i høyarktiske områder nær vann, i Norge bare på Svalbard. Trekkfugl; europeiske fu­ gler overvintrer ute til havs i tropiske deler av Atlan­ terhavet. Kan sees i de øvrige deler av Norge, oftest i Finnmark. polarsyke, en psykose som utvikles hos enkelte overvintrere i polaregnene, fremkalt av ensomhet, manglende sansestimulering og ensformighet i den mørke årstiden. polart lavtrykk, poiarlavtrykk, lite, gjerne intenst lavtrykk som dannes når kald luft (polarluft) fra is­ dekket i Arktis strømmer ut over åpent vann. Luften blir oppvarmet og tilført fuktighet nær vannflaten. Dette gjør luften instabil, og små lavtrykk dannes som kan transporteres med det bakenforliggende vindfeltet. Vanlig på kysten av Nord-Norge om vin­ teren ved vind fra nord og nordvest. De polare lav­ trykkene er små og kan bevege seg utenom de ordi­ nære observasjonspunktene og derfor komme uvarslet. De er ofte kombinert med tett snøfall og utgjør en fare for fartøyer på sjøen. polart molekyl, molekyl med permanent elektrisk dipolmoment. Når to ulike atomer er bundet sammen, vil tyngdepunktet for negativ og positiv ladning ikke være sammenfallende pga. forskjellen i elektrone-

Polarstjernen slik man finner den med utgangspunkt i Karlsvognen.

gativitet hos de to atomtypene, og en dipol dannes. I et vinklet vannmolekyl vil f.eks. hver av de to O-Hbindingene være polare, og molekylet som helhet er polart. I et lineært molekyl som CO, (O=C=O) vil hver av de to C=O-bindingene også være polare, men fordi molekylet er lineært og sentrosymmetrisk, vil de to dipolene oppheve hverandre, og CO, har intet dipolmoment. polartorsk, Boreogqdus saida, benfiskart i torskefamilien. Den er slank med brungrå rygg, hvit buk og sjelden over 30 cm, men kan bli opptil 46 cm. Munnen har underbitt og en liten skjeggtråd på ha­ ken. Bukfinnene når bak til gattåpningen. En pela­ gisk og arktisk stimfisk utbredt fra Grønland og Jan Mayen til det østlige Barentshav. I Norge bare fun­ net i Porsangen. Ikke beskattet av norske fiskere si­ den begynnelsen av 1980-årene. polarulv eller tundraulv, Cqnis lupus qlbus, un­ derart av ulv, rovdyrart i hundefamilien. Den har en langhåret, lys pels. Forekommer i tundrastrøk i Eurasia. Se ►ulv. polarvier, Sqlix polaris, krypende busk i pilefamilien, 1-3 cm høy. Bladene er hele, uten tenner og mangler tydelig nervenett. Vokser på kalkrik grunn i fjellet fra Hardangervidda til Finnmark. polbane, polar bane, innen romtenninologien be­ tegnelse på bane som passerer over eller nær (ekvatorvinkel 80-100 °) et himmellegemes poler. polcelle (biol.), celle som dannes under eggcel­ lens modningsdeling. Cytoplasmaet vil ved deling fordeles ulikt både ved 1. og 2. meiotiske deling. Eggcellen får det meste, mens de andre kjernene avsnøres i henholdsvis en primær og en sekundær pol­ celle (pollegeme). De befruktes ikke, men går til grun­ ne. I noen tilfeller gjennomfører også den primære polcellen 2. meiotiske deling; resultatet blir da ett egg og tre polceller. polder (nedeii.), koog, lavtliggende landområde som er innvunnet fra hav, innsjø eller elv. Området beskyttes mot oversvømmelse av demninger, diker, som ligger omtrent parallelt med kystlinjen. Poldere finnes oftest der kyststrekningene er lave, og ligger ofte flere meter under havets nivå. Det er nødvendig med en rekke kunstige dreneringskanaler og pum­ pestasjoner for å holde poldere frie for vann, da de fra naturens side mangler dreneringssystem. Poldere finnes bl.a. i Belgia, Nederland, Storbri­ tannia, Canada og USA. De største polderområdene finnes i Nederland som har lange tradisjoner med gjenvinning av land fra hav. Utvidelse av jordarealer i Nederland er kjent allerede på 1200-tallet, men be­ gynte for fullt først på 1600-tallet. Utformingen av

POLEN

135

Polen

Rzeczpospolita Polska Republikken Polen Republikk i Europa 312 683 km2 38 642 600 innb. (1996), 123,6 per km2 Hovedstad: Warszawa Offisielt språk: Polsk Religion: Romersk-katolsk kristendom Mynt: Zloty å 100 groszy Nasjonaldag: 3. mai

POLEN Innhold

Stat og styresett Natur Klima Planteliv Dyreliv Befolkning Religion Språk Næringsliv Samfunn og kultur Litteratur Kunst Arkitektur Musikk Teater Dans Film Historie

Side 135 137 137 138 138 138 138 139 139 140 141 143 143 144 145 145 146 146

Kart Geografisk kart Arealbruk Mineraler og industri Historiske kart

135 139 139 147

Oversikter Nøkkelopplysninger Klima Jordbruk Bergverk Industri Utenrikshandel Kort historisk oversikt Statsoverhoder Statsministere Partisjefer

136 136 139 139 140 140 146 151 151 151

Polen poldere hai' skjedd fra de første, enkle jordhaugene til dagens kompliserte dikeanlegg som gjeme fyller flere funksjoner, f.eks. med veier bygd oppe på selve diket. Gjenvinning av landområder fra havet har gitt store utfordringer til regionale planleggere. I Neder­ land er befolkningsveksten blitt ledet inn i de nye polderområdene. Pole [poul], Reginald. 1500-58, engelsk geistlig og politiker. Han ble tvunget i landflyktighet 1532 fordi han nektet å fremme Henrik 8s søknad om skils­ misse fra Katarina av Aragonia. Ble utnevnt til kar­ dinal 1536. Kom tilbake under Maria den blodige, fikk stor innflytelse og ble 1556 erkebiskop av Can­ terbury. polemikk (av gr. ‘krigskunst’), bekjempelse, gjendrivning av andres påstander eller meninger; litterær strid, skriftlig feide, argumentasjon. polemiker, en som (gjerne) deltar i polemikk. polemisere, føre polemikk. polemisk, som inneholdere!, har fonn av polemikk. POLEN Polen, republikk i Europa, ved sørenden av Øster­

sjøen. Grenser til Tyskland i vest, Tsjekkia i sørvest, Slovakia i sør, Ukraina og Hviterussland i øst, Russ­ land (Kaliningrad) og Litauen i nordøst. Det meste av Polen ligger på den nordeuropeiske lavslette som strekker seg fra Nederland i vest til Ural i øst. Kun helt i sør har Polen høyere landskap. Her

ligger Sudetene og Karpatene med høyder over 2000 m o.h. Etter Russland og Ukraina er Polen det mest folkerike land i Øst-Europa. Industrien er viktigste næringsgren selv om jordbruket fortsatt spiller en viktig rolle. Det moderne Polen oppstod i 1918 etter langvarig nasjonal undertrykkelse, ble delt på ny i 1939 mel­ lom Sovjetunionen og Tyskland, men oppstod som stat igjen i 1945. Polen var da blitt mindre og grense­ ne var forskjøvet vestover. I 1989 ble landet det før­ ste i Øst-Europa med en ikke-kommunistisk domi­ nert regjering. Navnet kommer av polsk pole, ‘slette, flatland’.

Stat og styresett FORFATNING OG POLITISK SYSTEM

Polen var 1945-89 en kommunistisk og Sovjet-dominert folkerepublikk. I 1989 erklærte landet seg igjen som republikken Polen. Samtidig ble de førkommunistiske nasjonale symboler tatt i bruk igjen og et parlamentarisk-demokratisk styresett innført. 1990 ble det avholdt presidentvalg, der lederen for fagbevegelsen Solidaritet (Solidamosc), Lech Waløsa, ble valgt (etter to valgomganger). Polens forfat­ ning er fra 1952, med endringer 1976, 1983 og sær­ lig 1992 («den lille forfatning»). En ny forfatning er under arbeid 1997. Lovgivende myndighet er lagt til en nasjonalfor­ samling som fra 1989 består av Sejnien og et senat. Sejm har 460 medlemmer og velges i allmenne valg;

POLEN

136 RETTSVESEN

POLEN Befolkning Aldersfordeling: 22,8 % under 15 år; 61,4 % 15-59 år; 15,8 % over fylte 60 år (1995) Fødselsrate: 12,0%o; dødelighet 10,1 %o (1995) Spedbarnsdødelighet: 14,0 per 1000 levendefødte (1995) Årlig tilvekst: 0,3 % (1991-96) Middellevealder: Kvinner 76,1 år; menn 67,5 år (1994) Bosetning: 61,8 % i byer/tettsteder (1995) Nasjonalprodukt Bruttonasjonalprodukt (1995): Totalt 107 829 mill. USD; per innb. 2790 USD, 8,9 % av verdien for Norge

Sysselsetting Yrkesbefolkningen fordelt etter næringer (1995): 23,8 % i landbruk; 26,8 % i industri; 49,4 % i tjenesteyting

Jordbruk Jordbruksareal: 188 548 km2 (1994), hvorav dyrket mark: 146 961 km2; per innb. 3,8 dekar Husdyr: Svin, kveg Jordbruksprodukter: Poteter, hvete, rug, sukkerbeter

Skogbruk Skogareal: 90 053 km2 Årlig avvirkning: 22 490 000 m3 (1996) Fiske Årlig fangstmengde: 433 000 tonn (1995) Bergverk * Viktige mineraler m.m.: Kull, kobber, sink, bly, sølv, aluminium

Energi Forbruket av energi (1994): 30 213 kWh per innb., 48,1 % av forbruket per innb, i Norge

Industri Viktige industriprodukter: Maskiner og transportutstyr, kjemikalier, sement, næringsmidler Utenrikshandel Eksportverdi: 23 200 mill. USD; importverdi: 29 100 mill. USD (1995) Viktige eksportvarer: Maskiner og transportutstyr, lette industriprodukter, stålprodukter, kjemikalier, drivstoff og kraft, matvarer Viktige importvarer: Maskiner og transportutstyr, kjemikalier, drivstoff og kraft, lette industri­ produkter, matvarer Viktige handelspartnere: Tyskland, Italia, Russland, Storbritannia, Nederland Samferdsel Jernbanenett: Total lengde 23 986 km (1996) Veinett: Total lengde 372 479 km, hvorav 65 % asfaltert (1995) Handelsflåte: 644 skip på i alt 4 314 308 mill, dwt (1992) Luftfart: 12 flyplasser med regulær trafikk (1997) Sosiale forhold Per 1000 innb.: 194,5 personbiler (1995); 421,8 radioapparater (1995); 258,8 fjernsynsapparater (1995); 129,6 telefoner (1995); 140 aviser (1995); 2,7 leger (1994) Lesekyndige (over 15 år): 98,7 % av befolkningen (1988)

Etter at den polske stat var gjenopprettet 1918, rådde det lenge rettsulikhet, idet tidligere russisk, tysk og østerriksk-ungarsk rett fortsatt var gjeldende i ved­ kommende landsdeler. I mellomkrigstiden ble det arbeidet for rettsenhet, og retten ble i betydelig ut­ strekning kodifisert. Etter den annen verdenskrig ble rettssystemet bearbeidet og omstøpt i tilslutning til den politiske nyordning under innflytelse av sovje­ tisk rett, før det på nytt ble endret og demokratisert etter 1989. Dødsstraffen ble opphevet 1997. Rettspleien utøves ordinært av en instansrekke på tre domstoler: høyesterett i Warszawa, appellretter i provinsene (også førsteinstansretter i alvorlige saker) og underretter (distriktsretter). Første president i høy­ esterett utnevnes av SejnTen blant medlemmene av høyesterett og etter forslag fra presidenten. De øvri­ ge høyesterettsdommere utnevnes av presidenten et­ ter forslag fra det nasjonale rettsråd. Alle utnevnes for en ubegrenset periode. Høyesterett har overopp­ syn med de øvrige domstoler. Det er også en forfat­ ningsdomstol, som ledes av høyesteretts førstepresident, en forvaltningsdomstol, samt trygde- og mili­ tærdomstoler. FLAGG OG VÅPEN

Flagget har to like brede, horisontale felter i hvitt og rødt (regnet ovenfra). Flagget ble offisielt antatt 1919. Våpenet viser en kronet sølv øm med utspilte vin­ ger på rød bunn, og har vært i bruk siden 1200-tallet. I perioden 1944—90 var kronen fjernet. NASJONALSANG

Nasjonalsangen er Jeszcze Polska nie zgin^la (‘En­ nå er ikke Polen fortapt’) med tekst av Jozef Wybicki og melodi av Michal Kleofas Oginski. Sangen ble første gang fremført 1795 og ble antatt som nasjo­ nalsang 1927. MYNT, MÅL OG VEKT

391 velges fra kretser med flere representanter og etter forholdstallsmetoden, mens 69 velges fra na­ sjonale lister. Senatet har 100 medlemmer valgt i all­ menne valg ved flertallsvalg; to velges fra hver pro­ vins, bortsett fra Warszawa og Katowice, som velger tre senatorer. Begge kamre velges samtidig og for fire år. SejnTen er det viktigste kammer. Senatet går igjennom vedtak fattet av SejnTen og kan foreslå endringer, men SejnTen kan sette igjennom sin vilje med 2/3 flertall. Regjeringen utgår fra SejnTen og er ansvarlig overfor den. Statsoverhodet er en president, valgt direkte i all­ menne valg for fem år, med mulighet for ett gjen­ valg. Presidenten har funksjoner som går utover de titulære, spesielt i sikkerhetsspørsmål og i utenriks­ politiske spørsmål, men arbeidsdelingen mellom president og statsminister har vært uavklart. Spe­ sielt under president Watøsa (1990-95) var det spent forhold mellom presidenten og regjeringssjefen. Polsk politikk har siden 1989 vært preget av personrivaleri, mange partier og høyt «støynivå». De største partier har vært den demokratiske venstreallianse, bygd på det gamle kommunistparti, bon­ departiet (høyreorientert), den demokratiske union (liberalt parti) og arbeiderunionen. Solidaritet, som spilte en stor rolle umiddelbart etter demokratise­ ringen, har lidd under avskallinger og er blitt et

mindre (etter hvert høyreorientert) parti. Partisystemet er sterkt oppsplittet, og det ble 1993 innført en sperregrense på 5 % for representasjon i Sejm. Ved valget 1993 stemte om lag '/, av velgerne på partier som ikke ble representert, og antallet partier i Sejm ble redusert fra 29 til seks. Polen har i 1990-årene lagt sin politikk om i vest­ vendt retning. Landet forlot Warszawapakten og Comecon i 1991 og har søkt medlemskap både i NATO og EU. I samarbeid med Verdensbanken, det internasjonale valutafond og den europeiske utvik­ lingsbank ble den økonomiske politikk lagt skarpt om i markedsorientert retning allerede fra 1989, med en stram finanspolitikk, ambisiøse privatiseringstiitak og pågående handelsliberalisering. Den nye po­ litikken har ført til redusert inflasjon og betydelig vekst. Politikken har imidlertid ført til høy arbeids­ ledighet og også ellers hatt sosiale omkostninger. Administrativ inndeling. Polen er inndelt i 49 pro­ vinser (wojewodztwo), disse igjen i 267 kommuner. På det siste nivå er det valgte råd som velger repre­ sentanter til provinsforsamlingene. I hver provins er det en statlig embedsmann som fører tilsyn med for­ valtningen. Etter kommunismens fall har det skjedd en desentralisering av makten i Polen. Fra 1999 skal provinsene erstattes av 12 fylker. Antall fylker er imidlertid omdiskutert. OTB

Myntenheten er ny zloty (symbol Zl, valutakode PLN) å 100 groszy. Ny zloty ble innført 1995 og ble satt lik 10 000 «gamle» zloty. Vekslingskurs (desem­ ber 1997): 100 zloty - 215,00 norske kr. Mål og vekt er metrisk. INTERNASJONALE FORBINDELSER

Polen er medlem av FN og de fleste av FNs særorga­ nisasjoner, bl.a. Verdensbanken, for øvrig av bl.a. Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen for sik­ kerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarå­ det (fra 1991). Polen var medlem av de tidligere sam­ arbeidsorganisasjonene Warszawapakten og Come­ con. Landet inngikk 1994 Partnerskap for fred-avtale med NATO og ble i 1997 invitert som fullt med­ lem av organisasjonen. Polen er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Polen ved sin ambassade i Warszawa. FORSVAR

Førstegangstjenesten er 18 måneder. Hærens perso­ nellstyrke 178 700 (1996). Tyngre våpen og materi­ ell er 1721 stridsvogner, 510 rekognoseringsvogner, 1405 kampvogner, 743 pansrede personellkjøretøy­ er, 1092 rørartilleri og 258 flerrørs rakettkastere. Marinen har en personellstyrke på 17 800, 3 under­ vannsbåter, 1 jager, 1 fregatt, 4 korvetter, 7 missilbåter, 22 patruljefartøyer, 25 mineryddingsfartøyer og

KLIMA

Zakopane Wroclaw Warszawa Gdansk

Temperatur VARMESTE MÅNED Maks. Min. °C °C juli 20 9 juli 23 14 juli 24 13 juli 21 13

KALDESTE MÅNED Maks °C des. 0 jan. 2 jan. -1 jan. 1

Nedbør ÅRLIG Min. °C -9 —4 -6 —4

mm 1110 590 560 550

VÅ TESTE MÅNED

juli juli juli—aug. juli

mm 180 86 76 71

TØRRESTE MÅNED

mm des.-jan. feb. feb. feb.

41 28 28 25

POLEN

137

Til venstre: 1 sør danner fjellene Karpatene og Sudetene en naturlig grense mot Tsjekkia og Slovakia. Bildet viser elven Dunajec som går gjennom PieninfjeIlene i Karpatene. - Øverst til høyre: I nord ligger store flatlandsområder ut mot Østersjøen. Landskap fra Pomorze (Pommern). - Nederst til høyre: Bro over elven Wisla, nær Warszawa. 5 landgangsfartøyer. Marinens flystyrker er 30 kamp­ fly og 10 væpnede helikoptre. Flyvåpenet har en per­ sonellstyrke på 52 000, 437 kampfly og 22 angrepshelikoptre. Den totale personellstyrken i reserven er 466 000 samt ca. 23 000 personer i de halvmilitære styrker. Natur LANDFORMER

Størstedelen av Polen ligger i den nordøstre delen av den nordeuropeiske lavslette. Omkring 75 % av landets areal er lavland. Den ca. 500 km lange kyst­ linjen er svært jevn og består av brede sandstren­ der, mange steder kantet av strandvoller med sand­ dyner. Innenfor ligger en rad grunne strandsjøer og bukter. Sandtangen Hel danner Gdahskbukta, mens Wislabukta nesten er avskåret fra Østersjøen ved sin strandvoll. I innlandet danner sandmoene og endemorenene den baltiske landrygg (høyeste punkt 329 m o.h.), hvor det ligger rekker av småsjøer i senkningene, mest kjent er Mauriske sjøer i øst. Lenger sør ligger et tidligere myrlendt lavland som krysses fra øst til vest av elvene Bug, Wisla, Notec og Warta. De følger de brede smeltevannsdalene som ble utformet foran brekanten under istiden. Wisla og Odra (Oder) bryter gjennom morenebeltet i sine nedre løp. Sør for det sentrale lavlandet SNL3. utg. XII 7

stiger landet opp, ofte som løssdekte platåer, som i Lyscia når 612 m o.h. Et lavere bekken går fra Wroctaw mot det øvreschlesiske kullfeltet. Lengst sør danner Sudetene i vest grensen mot Tsjekkia og Beskidene (Karpatene) i øst grensen mot Slovakia. Høyeste punkt i Sudetene er 1603 m o.h., i Karpa­ tene 2655 m o.h. (grensetoppen Gerlachovka i Slo­ vakia). Nysa-Odra (Oder-Neisse) danner Polens vestgrense, Bug delvis østgrensen. GEOLOGI

Polen ligger innenfor det prekambriske russiske grunnfjellsskjold, men dette er de fleste steder dek­ ket av yngre sedimentære bergarter. De sedimentære lagene varierer i tykkelse fra ca. 100-200 m i øst til ca. 10 000 m i vest. På slettelandet i nord er det aller øverst tykke avleiringer av kvartære sedimenter med tusenvis av små sjøer. Innenfor den smale kystsonen ligger et opptil 100 km bredt belte med øst-vest-gående morenerygger, dannet foran fronten av isbreen som i kvartærtiden gjentatte ganger trengte seg frem over det polske lavlandet for så å trekke seg tilbake igjen. Mellom moreneryggene går det daler som ble gravd ut av elvene da de ble tvunget til å renne vest­ over langs isfronten. I Sudetene finnes de eldste geologiske formasjone­ ne som når opp til overflaten. Disse ble foldet i kar­ bon i forbindelse med den store hercynske fjellkje-

defolding og består dels av omvandlede paleozoiske sedimentbergarter, dels av gneiser og granitten For­ an Sudetene ble det dannet en langstrakt forsenkning med mange mindre bassenger eller bekkener hvor det ble avleiret nedbrytingsprodukter fra den nye fjell­ kjeden. Her ble det avsatt store mengder sand, noen steder med mye sumpskog- og plantemateriale. Det­ te ble til mektige forekomster av steinkull i overkarbonsk sandstein. Ved forekomstene omkring Kråkow i Øvre-Schlesien har Polen noen av verdens største kullreserver fra denne tiden. I sør har man Karpatene, med bl.a. landets høyeste fjelltopp, Rysy (2499 m o.h.). Kaipatene hører til den alpine fjellkjede og består av mesozoiske og tidligtertiære, sedimentære bergarter som ble foldet sammen for ca. 25 mill, år siden. Nordøst for Karpa­ tene, omkring Kielce, ligger lave fjell bygd opp av foldede kambrosiluriske og devonske sedimentberg­ arter. Ellers finnes i sør flattliggende mesozoiske og tertiære sedimentbergarter. KLIMA

Polen har overveiende moderat, kontinentalt klima. På grunn av landets lave profil er klimaet temmelig ensartet i hele landet. Kun i fjellpartiene i sør får to­ pografien klimatisk betydning. Klimaet bestemmes videre av de varme luftstrømmene som kommer fra Atlanterhavet (vestavindsbeltet) og fra de kaldere,

POLEN

138

ter seg til skogene i Mellom-Europa, eik og bøk er vanlige, men det finnes også mye osp, ask og or. Berømt er ►Biatowieska-skogen. I Karpatene vok­ ser fjellplanter og over 2000 m o.h. høyfjellsplanter. DYRELIV

Med sine mer enn 80 pattedyrarter hai’ Polen en rik fauna etter europeisk målestokk. Dåhjort, hjort og villsvin forekommer i skogtrakter over det meste av landet, elgen er begrenset til granskogen i nordøst. Rødrev, mårhund og mange mårdyr er vanlige. Ulv og bjørn er blitt sjeldne, men kan ennå påtreffes i avsidesliggende fjellskoger. Høyere til fjells forekom­ mer gemse og alpemurmeldyr. Visent eller europeisk bison har lenge stått på grensen av utryddelse. Med hjelp av dyr fra europeiske dyrehager har det imid­ lertid lykkes å gjenoppbygge en frittlevende visentbestand i Bialowieskaskogen. Mer enn 200 fuglearter hekker i Polen, bl.a. stork, svartstork, trane og en rekke rovfugler: glenter, ør­ ner, våker, kjerrhauker og falker. Polen har samme krypdyrfauna som Norge med tillegg av sumpskilpadde og et pai’ firfisler. Amfibiefaunaen er noe ri­ kere: 5 salamanderarter og et titall frosker og pad­ der.

Befolkning

Warszawa, landets hovedstad, ble under den annen verdenskrig nærmest jevnet med jorden. Etter krigen ble byen gjenreist, enkelte partier i eldre stil. Bildet viser det moderne bysentrum.

kontinentale luftstrømmene. I vest og langs østersjøkysten påvirkes klimaet mest av den varme luften fra vest, og gir et mer maritimt, temperert regnklima som gir forholdsvis milde vintre. Lenger øst, hvor de kontinentale luftstrømmene dominerer, går klimaet gradvis over i et kontinentalt snø-skog-klima, som bl.a. gir seg utslag i større temperaturforskjeller mel­ lom årets kaldeste og varmeste måned. I landsgjen­ nomsnitt er varmeste måned juli med middeltempe­ ratur ca. 17-19 °C, kaldeste måned februar med mid­ deltemperatur 1 til -5 °C. Invasjon av kald luft fra øst kan enkelte år gi meget strenge vintrer. Nedbø­

ren er temmelig jevnt fordelt over landet med års­ nedbør ca. 500-700 mm. Mest nedbør i juli, minst tidlig på våren. Minst nedbør faller i det sentrale lavlandsområdet, mellom byene Warszawa-GdanskPoznah-Lodz. I dette området faller det kun 450500 mm årlig nedbør. Fjellstrøkene i sør har større årsnedbør, til dels over 1000 mm. PLANTELIV

Barskogen er en del av det nordeuropeiske barskog­ området, den består mest av furu, gran og lerk. Løv­ skogen vokser mest på næringsrik brunjord. Den slut-

Gdahsk har lenge vært kjent for sine historiske bygningsmiljøer. Etter de store ødeleggelsene under den annen verdenskrig er de fleste i dag gjenreist. Midt i bildet sees renessanserådhuset.

Folketallet var 1996 beregnet til 38,6 mill, og årlig befolkningstilvekst for perioden 1991-96 til 0,3 %. Fødsels- og dødsratene var henholdsvis 12,0 og 10,1 per 1000 innb. (1995). Abort ble forbudt ved lov i 1993. Omkring 99 % av befolkningen er polsk. Mi­ noritetene utgjøres av tyskere, ukrainere og russere. Polen var det land i verden som led de største tap av menneskeliv under den annen verdenskrig. Ca. 6 mill, ble drept som direkte følge av krigshandlinger, ter­ ror og opphold i konsentrasjonsleire. Over 90 % av landets jødiske befolkning ble utryddet. Før den an­ nen verdenskrig var 3 i % av innbyggerne minorite­ ter: 17 % ukrainere og hviterussere, 9 % jøder, 3 % litauere og 2 % tyskere. Ved endringene av østgrensen i 1945 ble 1,7 mill, polakker og 0,5 mill, ukrai­ nere og hviterussere utvekslet mellom Polen og Sov­ jetunionen. I de tyske områder som ble overtatt av Polen 1944-45, bodde det før krigen 8,5 mill, men­ nesker, overveiende tyskere. Størstedelen av den tys­ ke befolkningen flyktet eller ble utvist. 2,5 mill, po­ lakker flyttet til området fra de sentrale og østlige delene av Polen, og fra de litauiske/hviterussiske og ukrainske områdene som Polen måtte avstå til Sov­ jetunionen. Av det fåtall tyskere som ble igjen, har en stor del senere forlatt Polen, særlig etter at landet fra 1976 gikk med på en avtale som innebar repatriering av størstedelen av den tyskættede befolknin­ gen over de neste 10-15 år. Men det bor fortsatt et betydelig antall som føler seg som tyskere i Polen, særlig i det tidligere Schlesien. Polen forpliktet seg i 1991 til å respektere minoritetenes språklige, kultu­ relle og religiøse identitet. Mange polakker lever i utlandet, ca. 65 % av disse bor i USA. Befolkningstettheten er størst i de industrialiserte strøk i sør, lavest i nordøst og nordvest. De største byene var 1996 hovedstaden Warszawa med 1 635 500 innb., Lddz med 832 200, Krakow med 745 000 og Wroctaw med 642 000 innb. RELIGION

Det religiøse liv i Polen er meget levende. 90 % av befolkningen tilhører den romersk-katolske kirke. Av andre kirkesamfunn er den polske ortodokse kirke størst, med ca. 540 000 (1994). Den polskfødte pave Johannes Paul 2 var den før­ ste ikke-italienske pave siden 1523. Siden erkebis­ kop Wyszyhskis død 1981 har kardinal og erkebis­ kop Jozef Glemp vært den polske kirkes overhode. En egen lov fra 1989 regulerer forholdet mellom kir­ ke og stat og gir kirken betydelig frihet. Det er eget katolsk universitet i Lublin. Etter avviklingen av det kommunistiske styret har den katolske kirke spilt en betydelig politisk rolle,

POLEN

139

MINERALER OG INDUSTRI

AREALBRUK

Å

Å

Olie

— Oljerørledning

11

Naturgass

Vannkraftverk

i i

—•- Gassrørledning

Oljeraffineri

Zarnowiec »

1 ' ,

Varmekraftverk

Kjernekraftverk Seilbare elver og kanaler

®«o

Gdynia o-.r—

IT

;o*Hé r Elblag

T7 o®

zczecin

>Grudziadz

•oCHS® ‘j

BydgoszczQ Sa

Sa

Swiebodzin °B

lialystok i °G®J

Toruri

____ Wloclpw zpPoznan ~ .TT®|i|a®oJ-J T^onin O

_o I

11

Plock

L

a Zielona Gora

( /O Lodz \\ \ < n^Tomaszow | Piotrkowo °Maz. oRadorhf®, Leqnica EH Olesnicart Tryb. ® FesiO Wierzbtea Lubhn o®\ o Cu 0 rtnmskn □ . Ti °»B TChelm oWrocIaw RaraomsK°o3 s>æ40 |Q | k®« . \ ■»®« Jelerfia dora° J Starachowice o IfFp . 04 Jzestochowa FeOstrowiec Swietokrzyskf . . m ra lz ^-x. oWalbrzycl 4EEJ«® Nj lOpole Fe iaø®.*s „ .Stalowa Wola ø^sT® y Krapkowice B° o» L n rrzebinia Krakdw/S Zabrze oByt°m X \ Med ‘■•Kedzierzyn * 4 / Sierza Gliwice0°y0o°Sosnowiec •' G.O.P < — oTarnow "^ClSa^—' ' Chorzow Katowice czeChowice, ffziebzict Skawina 4 uo>oå C 0 Bielsko-Bial OswiecimX; Jz^owyTarg y°drg J ao" Janol Cu

G.O.P. I

Brunkull

Fe Jernmalm

Cu Kobber PZ Bly og sink

Ni Nikkel Sa Salt S

Svovel

K

Kalium

^r?

Gdrnoslaski Okreg Przemystowy (Øvre-schlesiske industriområde).

I Steinkull

L

Å

Fo Fosfat

KrosnoY

zlrA/

4

Jern- og stålverk

ni øl □ • & o ® 6 a

Aluminiumsverk

® Jordbruksmaskiner

Kobberverk

T

Glass- og keramisk industri

Bly- og sinkverk

o

Gummiindustri

Mekanisk industri

0

Elektrisk industri

Kjemisk industri

i«t

Jordbruksmaskiner

■»».__

Tekstilindustri

B

Papirindustri

Næringsmiddelindustri

3

Trevareindustri

Skipsbygging Bilindustri

Sementindustri 12

Lærvareindustri

Polen: Til venstre: Arealbruk. - Til høyre: Mineralforekomster og industri.

og flere livssynsspørsmål har vakt stor debatt. Størst strid har det stått om abortlovgivningen. I januar 1993 ble det vedtatt en ny abortlov som var en av Europas strengeste. En ny og mer liberal lov ble vedtatt i juli 1994, men presidentens veto mot denne ble ikke omstøtt av parlamentet.

ringer. Næringslivsutviklingen hemmes av en svak infrastruktur, lite produktive primærnæringer, gene­ relt dårlig planlegging samt følgene av den politiske uro opp gjennom 1980-årene og den misnøye dette skapte.

SPRÅK

Jordbruket i Polen skiller seg fra de øvrige østeuro­ peiske land ved at nær 80 % av jordbruksarealet var i privat eie (1993) og 19 % tilhørte statsbruk. Kollektiviseringen stanset opp i midten av 1950-årene, men var fortsatt et langtidsmål. Minst privateid jord er det i de tidligere tyske områder (ca. 70 %). Stør­ stedelen av de private brukene er lite mekaniserte og små, ofte mellom 2 og 50 dekar. Hester brukes i stor grad som trekkdyr. Polen hadde 1989 1 mill, hester. Mangelen på incitament for økt produksjon er en hovedgrunn til at produksjonen avtok med 0,5 % år­ lig 1986-93. Kunstgjødselforbruket og utbytte per dekar er ge­ nerelt lavt. Avkastningen av poteter, sukkerbeter, grønnsaker og hvete er imidlertid blitt vesentlig for­ bedret. Hovedproduktene fra jordbruket er rug og poteter. Her er Polen den tredje største produsent i verden. Videre ble det dyrket mye hvete, bygg og sukkerbeter. Husdyrhold per arealenhet er langt større på de private gårdene enn på statsbrukene. Kjøttpro­ duksjonen er imidlertid viktig og gir normalt en stor del av landets eksportinntekter.

Offisielt språk er ►polsk, som er morsmål for ca. 98 % av befolkningen. De største språklige minoritetene er tysk, ukrainsk, hviterussisk og kasjubisk. Kasjubisk blir av noen regnet som en dialekt av polsk. Næringsliv

Polen har i etterkrigstiden hatt en sentralstyrt, sosia­ listisk økonomi med industri og bergverk som vik­ tigste næringer, men etter de siste års politiske om­ veltninger har landet begynt på en møysommelig om­ legging til markedsøkonomi. Jordbruket har fortsatt stor betydning ervervsmessig sett og sysselsetter 23,8 % av yrkesbefolkningen (1995); 26,8 % er sys­ selsatt innen industri og 49,9 % i tjenesteytende næ­

JORDBRUK Produksjon av viktige vekster 1995 Poteter Sukkerbeter Hvete Rug Bygg

24 13 8 6 3

900 300 700 300 300

tonn 000 000 000 000 000

JORDBRUK

SKOGBRUK

Skog dekker 28,8 % av arealet (1994). 80 % tilhører staten. Det aller meste er barskog. I 1996 ble det hugd 22,5 mill, m3, delvis for eksport. Viktigste skogbruksområder ligger i Sudetene og Karpatene samt i om­

rådene nordøst for Warszawa. Det er drevet betyde­ lig skogplanting, men luftforurensning gjør stor ska­ de, særlig i vest og sørvest. FISKE

Polen utvidet fiskerigrensen i 1966 fra 3 til 12 sjø­ mil. Total fangstmengde var 433 000 tonn (1995), hvorav største fangster var Alaska pollock (270 000 tonn), atlantisk sild og antarktisk krill. BERGVERK, ENERGI

Polen har rike mineralforekomster, særlig av kull, men også kobber, sølv, svovel og naturgass. Polen er blant verdens største produsenter av steinkull. Mine­ ralforekomstene er hovedsakelig konsentrert i sør. Det øvreschlesiske felt er sammen med det mindre, nedreschlesiske felt anslått å inneholde ca. 100 mil­ liarder tonn (til 1000 m dyp), hovedsakelig kokskull. Nye gruver er åpnet ved Rybnik sørvest for Katowice. Sørøst for Lublin er det oppdaget steinkullforekomster antatt å inneholde tredjeparten av det øvre-

BERGVERK Produksjon av enkelte viktige mineraler 1995

Kobber Steinkull Salt Svovel Råolje Naturgass

tonn 383 600 000 137 166 000 4 200 000 2 400 000 292 000

mill, m3 4 803 000

POLEN

140

Til venstre: Polen har et betydelig jordbruk. Bildet viser et jordbrukslandskap fra Roztocze, sør for Lublin. - Til høyre: Skipsbyggingsindustrien i Gdansk-Gdynia og Szczecin har hatt stor betydning for Polens næringsliv, men ble betydelig rammet av nedgangen i internasjonal skipsfart tidlig i 1980-årene. Etter kommunis­ mens fall oppstod nye problemer; enkelte steder har utenlandske investorer skutt inn kapital. Bildet er fra Lenin-verftet i Gdansk, der fagbevegelsen Solidaritet startet sin virksomhet under Lech Watøsas ledelse i begynnelsen av 1980-årene.

schlesiske feltet. Brunkull-leiene i vest er beregnet til 40 milliarder tonn. Det utvinnes bl.a. steinkull og petroleum. Oljereservene antas å være på ca. 100 mill, tonn. Kobber produseres særlig fra leiene ved Giogdw og Lublin. Sink- og blymalm utvinnes ved Bytom og Olkusz. Svovelforekomstene ved øvre Wisla er blant de største i Europa. Fattig jerrfmalm finnes ved Czestochowa, Kielce og Lodz. Produksjonen er util­ strekkelig for landets behov, og store mengder må importeres. Salt utvinnes ved Wieliczka o.a. steder i Karpaterforlandet og ved Oder. Polen er bare delvis selvforsynt med behovet for energimineraler. Viktigst er kullforekomstene som dekker omtrent 80 % av energibehovet. Petroleum hai’ vært utvunnet siden 1854, men leiene ved foten av Karpatene dekker bare en liten del av behovet. Resten blir dekket ved import. Et kjernekraftverk som var under bygging i Zamowiec, er ikke fullført, og den videre utbygging av kjernekraft i landet er lagt på is til år 2000.

den igjen økt, i 1995 med 11,4 %. I 1995 ble det pro­ dusert 7,5 mill, tonn råjern og 11,9 mill, tonn stål. Denne industrien er særlig knyttet til det øvreschlesiske kullfeltet og til de store Nowa Huta-verkene ved Krakow, anlagt i 1950-årene. Eldre industriom­ råder er også Warszawa og Lodz, som i tsartiden var et viktig tekstilindustrisenter. I Warszawa, Poznah og Wroctaw fremstilles maskiner, kjemikalier, mot­ orkjøretøyer m.m. Skipsbyggingsindustri i GdahskGdynia og Szczecin ble betydelig rammet av ned­ gangen i den internasjonale skipsfart tidlig i 1980årene. Ved Plock er det oljeraffineri og petrokjemisk industri. Ved Pulawy nordvest for Lublin er det reist en stor kunstgjødselfabrikk. TURISME

Turistnæringen er fortsatt lite utviklet, men er like­ vel en vekstnæring. I 1995 ble Polen besøkt av 82,2 mill, turister, av disse kom over halvparten fra Tysk­ land. UTENRIKSHANDEL

INDUSTRI

Industrien har ekspandert sterkt etter 1945. Hoved­ vekten lå lenge på tungindustrien samtidig som forbruksvareproduksjonen ble forsømt. Dette har blitt noe rettet opp i løpet av senere år. 1980-91 avtok industriproduksjonen med 3,2 % per år. Fra 1992 har

INDUSTRI Produksjon av en del viktige varer 1995 Mineraler og metaller Stål Råjern

11 900 000 t 7 500 000 t

Industrivarer Sement Kunstgjødsel Soda Tremasse Kjøtt og kjøttvarer Plast og plastvarer Margarin Syntetisk gummi

13 914 000 t 2 100 000 t 1 019 000 t 783 000 t 756 000 t 735 000 t 374 000 t 105 000 t

Sigaretter Tekstiler Skotøy 01 Kjøleskap Vaskemaskiner Biler

101 000 000 000 205 000 000 24 600 000 15 200 000 585 000 419 000 366 000

stk. m par hl stk. stk. stk.

Polen hai’ en negativ handelsbalanse med utlandet. Størstedelen av eksportverdien utgjøres av maskiner; andre viktige eksportprodukter er kobber, svovel, far­ masøytiske produkter og skip. Importen domineres av petroleum, jernmalm, gjødsel, hvete og biler. Importverdien 1995 var 29 100 mill. USD, eksportver­ dien 23 200 mill. USD. Utenrikshandelen er flyttet over fra tidligere COMECON-land til Tyskland som 1995 stod for 38,3 % av eksporten og 26,6 % av im­ porten. Andre viktige handelspartnere er Italia, Russ­ land, Storbritannia og Nederland. SAMFERDSEL

Polens transportnett ble betydelig skadet under den annen verdenskrig, og oppbyggingen hai’ krevd sto­ re resurser. Lenge var jernbanen viktigst for fraktog passasjertrafikken. I dag har bilen overtatt som viktigste transportmiddel. Jernbanenettet er best ut­ bygd i de tidligere tyske områder, og går ellers stjerneformet ut fra Warszawa. Veinettet er av best kvali­ tet i de vestlige områder. Et veiforbedringsprogram har tatt sikte på å gjøre ca. 75 % av veinettet egnet til tungtransport. Utviklingen av langtransport på veie­ ne har imidlertid vært forsinket grunnet mangel på kjøretøyer. Det finnes ca. 4000 km indre vannveier, med særlig Oder som transportåra for massevarer; det er også kanalforbindelse fra Oder over WartaNotec til Wisla. 85 % av trafikken på de indre vann­ veier går på Oder og på Gliwicekanalen. De viktig­ ste havnene er Szczecin, Gdansk og Gdynia. Polen har et statseid flyselskap, Lot. Det er internasjonale flyplasser i Warszawa, Krakow og Gdansk.

Samfunn og kultur SOSIALE FORHOLD

Trygdesystemet omfatter alderstrygd, uføretrygd, yrkesskadetrygd, syketrygd, arbeidsløshetstrygd og barnetrygd. Legedekningen er noe lavere enn i na­ bolandene, med én lege per 450 innb. (1994). Sykehusdekningen er på et tilsvarende nivå. Spedbarns­ dødeligheten, 14,0 per 1000 levendefødte (1995), er relativt høy i europeisk sammenheng, selv om flere av landene i Øst-Europa er verre stilt. Middellevealderen var i 1994 76,1 år for kvinner og 67,5 år for menn. De viktigste dødsårsakene er hjerte-kar-sykdommer, kreft og kategorien ulykker, forgiftninger og vold. Mange steder i landet er befolkningen pla­ get av forurensninger og miljøproblemer. Den økonomiske omleggingen i 1990-årene har skapt store endringer i levekårene for de fleste men­ nesker. De sosiale ulikhetene har økt voldsomt, og nærmere halvparten av befolkningen lever på eller under fattigdomsgrensen. Det er oppstått en stor grå­ sone i økonomien, og svært mange henter en del av inntekten sin fra «uoffisielle» kilder. Arbeidsløshe­ ten er høy, spesielt blant ungdom. SKOLE OG UTDANNING

I 1991 ble det lagt opp til omfattende forandringer i utdanningssystemet som ledd i den politiske og økonomiske omveltningen i landet. KommunistpreUTENRIKSHANDEL Utenrikshandelen prosentvis fordelt på land 1995

Tyskland Italia Russland Storbritannia Nederland

Eksport 26,6 8,5 6,7 5,2 4,4

Import 38,3 4,9 5,6 4,0 5,6

Eksporten prosentvis fordelt på hovedvaregrupper 1995

Forskjellige industrivarer Maskiner og transportutstyr Matvarer og levende dyr Brenselsstoffer

48,4 21,1 9,2 8,2

Importen prosentvis fordelt på hovedvaregrupper 1995 Maskiner og transportutstyr Kjemikalier o.l. Brenselsstoffer Matvarer og levende dyr

29,9 15,0 9,1 8,0

POLEN

141

aet undervisningsinnhold ble fjernet, og nye frem­ medspråk ble innført. 8-årig grunnskole er obliga­ torisk for alle, og fagplanene for grunnskolen er lik for alle. 0-te klasse er også obligatorisk, før barna begynner på skolen som 7-åringer. Etter grunnsko­ len har ungdommen tre valgmuligheter, allmenn­ faglige skoler (4 år), tekniske yrkesskoler (4 eller 5 år) eller lærlingskoler (3 år). Ca. 84 % av ungdom­ men fullfører en eller annen form for videregående skole. 1 1989 ble privatskoler tillatt. Privatskolene får 50 % av elevkostnadene i økonomisk støtte av myndighetene. Høyere utdanning er gratis. Det finnes 12 universi­ teter, 18 høyere tekniske utdanningsinstitusjoner, 5 økonomiske høyskoler og 10 lærerskoler. Universi­ tetet i Krakow ble grunnlagt 1364 og er et av de eld­ ste i Europa. Universitetet i Warszawa ble grunnlagt 1818. MASSEMEDIA

Presse. Fremveksten av Polens presse ble lenge hem­ met ved at de tidligere russiske områder av landet kulturelt stod lavere enn de områder som hadde til­ hørt Tyskland og Østerrike. Innen avisverdenen kom derfor Warszawa-pressen til å spille en mindre do­ minerende rolle enn forholdet er for hovedstedene i de fleste andre land. Den ledende avis i mellomkrigs­ tiden var Illustrowany Kuijer Codzienny i Krakow. De tyske, jødiske og ukrainske minoritetene hadde aviser på sine egne språk. Regjeringens talerør var Gazeta Polska i Warszawa. I 1946 ble pressen nasjonalisert sammen med de øvrige nyhetsmediene. Grunnloven av 1952 garan­ terte pressefrihet, men i virkeligheten ble avisene underlagt streng partikontroll. Regjeringen trakk opp retningslinjene for hva som skulle trykkes, og det ble slått ned på avvik fra partiets linje. Full pressefrihet ble innført i 1990. I 1995 var det 63 dagsaviser i Polen, med et samlet opplag på 4,8 mill. Størst er Warszawa-avisene Gazeta Wyborcza (opplag 1996: 460 000, helgeutgave: 750 000), og Zycie Warszawy (250 000, helgeutgave: 460 000). Den største avisen utenfor Warszawa er Trybuna Slis­ ka i Katowice (180 000, helgeutgave: 800 000). Uke­ avisen Polityka (grunnlagt 1957, opplag 350 000) regnes som et vesentlig organ for politiske spørsmål. Radio og fjernsyn. I 1995 ble det statlige monopo­ let på kringkasting opphevet i Polen. Det statlige kringkastingsselskapet sender fire riksdekkende ra­ dioprogrammet fra Warszawa i tillegg til kortbølgesendinger til utlandet. Prøvesendinger med fjernsyn startet i 1952; regulære sendinger fra 1954. Det stat­ lige kringkastingsselskapet i Polen har i dag to programkanaler. I tillegg finnes en polsk satellittkanal. LITTERATUR

Fra førkristen tid har Polen ingen litterære minnes­ merker. Den eldste litteraturen etter kristningen (966) er overveiende skrevet på latin og omfatter annalistikk. helgenlegender og historiske krøniker. Av tek­ ster på polsk kan nevnes en Mariahymne, en hånd­ full prekener og en versifisert Samtale mellom Ma­ gisteren og Døden. Renessansen (1500-1620). Den kulturelle storhets­ tiden på 1500-tallet gav seg utslag i en litterær opp­ blomstring. Den første som i større omfang skrev originale verker på polsk, var satirikeren Mikotaj Rej, som i vers og prosa kjempet for reformasjonen. Som poetisk begavelse overgås han imidlertid av sin noe yngre samtidige. Jan Kochanowski, Polens største lyriker før Mickiewicz. En forløper for barokken var Mikolaj Sep-Szarzyhski (1550-81), som i sine so­ netter synger om menneskelivets forgjengelighet og dødens gru. Bukolisk lyrikk ble dyrket av Szymon Szymonowic (1558-1629), mens Sebastian Klonowic (1550-1602) i en rekke dikt skildret tidens sam­ funn og folkeliv. Barokken (1620-1764). Det allmenne kulturelle og politiske forfallet avspeiles fra begynnelsen av 1600tallet stadig sterkere i litteraturen, som preges av

Et karakteristisk trekk ved næringslivet i Polen etter den annen verdenskrig har vært satsingen på tungin­ dustrien. Bildet viser Leninverket i industriområdet Nowa Huta ved Krakow, anlagt i 1950-årene, med arbeiderboliger i forgrunnen.

motreformatoriske holdninger og lovprisninger av adelsanarkiet. Typisk for tiden er den patriotiske epikk, som dyrkes av Wactaw Potocki og Wespazjan Kochowski. Andre betydelige diktere er bukolikeren Szymon Zimorowic (1608-29), den frivole ero­ tikeren Jan Andrzej Morsztyn (1613-93), satirike­ ren Krzysztof Opalihski (1609—55) og den latinskrivende jesuitten Maciej Sarbiewski (1595-1640), som av samtiden ble hedret med tilnavnet «den kristne Horats». Opplysningstid og klassisisme (1764-1822). Sam­ tidig med at landets politiske avmakt økte, opplevde polsk kultur og litteratur under Polens siste konge, Stanislaw August Poniatowski, en ny sterk blom­ string. En rekke reformtiltak ble satt i verk, og Wars­ zawa fikk et fast teater. Reformbevegelsens program kommer tydeligst til uttrykk i Adam Naruszewicz’ (1733-96) satirer, men den betydeligste litterære begavelse var den allsidige Ermland-bispen, Ignacy Krasicki. Andre betydelige diktere var Stanislaw Trembecki (1735-1812), Franciszek Karpihski (1741-94), som dyrket hyrdepoesien i den nye følsomhets ånd, og Dionizy Kniaznin (1750-1807), som foregrep romantikkens opptatthet av folkediktning og overtro. For teateret skrev Franciszek Zablocki (1754-1821), Wojciech Bogustawski (1757-1829) og Julian Ursyn Niemcewicz. Romantikken (1822-64). Polens delinger og tapet av den politiske selvstendighet satte sitt særlige preg på romantikken i polsk litteratur, som fikk sitt gjen­ nombrudd med utgivelsen av første bind av Adam Mickiewicz’ Poesier (1822). Hovedinspirasjonskilder var i 1820-årene vesentlig folkediktningen og den nasjonale historie. Romantikkens hang til det ekso­ tiske ytret seg ved en forkjærliget for ukrainske em­ ner (den såkalte «ukrainske skole») og en sterk in­ teresse for Orienten (Mickiewicz’ Krim-sonetter). Etter novemberoppstanden 1830-31 utviklet litte­ raturen seg langs to linjer, i utlendighet og i hjemlan­ det. I emigrantlitteraturen ble Polens nasjonale ulyk­ ke, betraktet under en religiøs-metafysisk synsvin­ kel, utgangspunktet for utviklingen av en særegen historiefilosofi, den såkalte polske messianisme, som oppfattet det lidende polske folk som en nasjonenes Kristus. Ved siden av lyrikken og det byronske epos er sær­ lig det «metafysiske» drama, med dets opphevelse

av skillet mellom virkelighet og uvirkelighet, karak­ teristisk for den romantiske emigrantlitteraturen fra 1830- og 1840-årene. Sentrale her er Adam Mickie­ wicz, Juliusz Slowacki og Zygmunt Krasinski. En original lyriker og dramatiker, som imidlertid både i livssyn og teknikk sprengte romantikkens rammer, var Cyprian Norwid. Prosaen stod under hele romantikken i skyggen av poesien, og ble i motsetning til denne fortrinnsvis dyrket i hjemlandet. Størst popularitet nøt Jozef Kraszewski, som på løpende bånd produserte romaner med emne fra samtiden og fra polsk historie. Nevnes må også Henryk Rzewuski, Michai Czajkowski, Jo­ zef Korzeniowski (1797-1863) og Narcyza Zmichowska (1819-76). Helt for seg selv stod Aleksander Fredro, «den pol­ ske Moliére». Hans lystspill hører fremdeles til polsk teaters faste repertoar. Positivismen (1864—90). Etter den mislykkede januaroppstanden 1863-64 mistet emigrantdiktningen sin betydning. Positivismens litteratur ble skapt i Polen, først og fremst i den russisk besatte del av landet, under trykket av en hardhendt russifiseringspolitikk og overvåket av en mistenksom sensur. Mens poesien hadde stått i forgrunnen under romantikken, vant nå prosaen overtaket. Den kulminerte kunstne­ risk i verkene til tre store realister. Bolestaw Prus gav i romanen Dukken et tverrsnitt av samtidens Warszawa, Henryk Sienkiewicz vant en enestående popularitet med sin store romantrilogi med emne fra polsk historie på 1600-tallet, og Eliza Orzeszkowa kjempet for sosial likhet, kvinnefrigjøring og rettfer­ dig behandling av jødene. En følsom naturskildrer var den naturalistisk påvirkede Adolf Dygasihski. J poesien var de betydeligste navn lyrikeren Adam Asnyk og den folkelig-sosialkritiske Maria Konopnicka, som også skrev noveller. Modernismen (1890-1918). Positivismen, som had­ de forkynt utviklingsoptimisme og tro på fremskrit­ tet, ble i 1890-årene fortrengt dels av en demokra­ tisk og radikal strømning under naturalismens fane, og dels av impulser fra fransk symbolisme, nordisk litteratur og Nietzsches skrifter. Midtpunktet for modernismen (også kalt «det unge Polen») var Krakow, hvor dens førende teoretiker, Stanislaw Przybyszewski, i noen år redigerte tidsskriftet Zycie. Et større talent, som har øvd varig innflytelse på polsk

POLEN

Den katolske kirke står sterkere i Polen enn i noe annet østeuropeisk land. Bildet viper et krusifiks mellom åkrene på landsbygda, pyntet med flagg og blomster.

litteratur, var malerpoeten Stanislaw Wyspianski, særlig kjent som forfatter av en rekke historiske og symbolske skuespill. Dramatikere var også metafy­ sikeren Tadeusz Micihski, naturalisten Gabriela Zapolska og den elegante satirikeren Wlodzimierz Perzyhski (l 877-1930). Lyrikken opplevde i disse årene et sterkt oppsving med diktere som Jan Kasprowicz, Kazimierz Tetmajer (1865-1940), ofte kalt «Tatrafjellenes sanger», Leopold Staff og den originale Bolestaw Lesmian (1878-1937). Hans symbolsk-ekspresjonistiske dikt­ ning kom til full utfoldelse først i mellomkrigstiden. I prosaen dominerte Stefan Zeromski, hvis roma­ ner og noveller forente romantisk lyrisme med krass naturalisme, Waclaw Berent, en eksklusiv, Nietzschepåvirket artist, og Wtadysiaw Reymont, som vant verdensberømmelse med sin nobelprisbelønnede tetralogi Bøndene. Betydelige prosaister var også Jozef Weyssenhoff (1860-1932), Karol Irzykowski (1873-1944) og Waclaw Sieroszewski. Mellomkrigstiden (1918-39). Med gjenopprettelsen av en polsk stat i 1918 bortfalt den sterke forpliktel­ se til nasjonalt engasjement som hittil hadde preget litteraturen. Motsetninger og ulikheter som var be­ tinget av forskjeller i livssyn og kunstnerisk tempe­ rament, fikk nå friere spillerom. I det første tiåret etter 1918 dominerte lyrikken. Noen yngre diktere i Warszawa dannet den såkalte Skamandergruppen. Dens medlemmer gikk inn for å skape et poetisk språk som kunne uttrykke det moderne menneskets hver­ dag uten derfor å sprenge den tradisjonelle rammen for god poesi. Hit hørte Julian Tuwim, Jan Lechoh (1899-1956), Kazimierz Wierzyhski (1894-1969), Jaroslaw Iwaszkiewicz (1894-1980), Antoni Stonimski og de to kvinnelige lyrikerne Maria JasnorzewskaPawlikowska (1899-1945) og Kazimiera Htakowiczowna. Fra den såkalte Krakdw-avantgarden, som forkastet tradisjonell versteknikk og i stedet fremhe­ vet den intellektuelt disiplinerte metafor som diktets bærende element, utgikk Julian Przybos og Adam Wazyk (f. 1905), som begge har spill en fremtreden­ de rolle også i etterkrigstiden. Wtadysiaw Broniewski skrev revolusjonær klasselyrikk, mens forutanel-

142

ser om katastrofen som nærmet seg, ble' tolket av Jozef Czechowicz og Czesfaw Mitosz. Utenfor alle retninger stod den populære Konstanty Ildefons Gatczyhski, som dyrket det bisarre og groteske. Prosalitteraturen stod i første halvdel av perioden i verdenskrigens og den nyvunne selvstendighets tegn. Stefan Zeromskis siste bok, Vårløsning (1925), vai­ et oppgjør med den gjenoppståtte polske stats mang­ lende evne til å løse de fundamentale sosiale kon­ flikter. Politiske problemstillinger dominerte også hos sosialisten Andrzej Sting og Pilsudski-tilhengeren Juliusz Kaden-Bandrowski (1885-1944). I 1930-årene opplevde romankunsten en ny blomstringstid med Maria Dqbrowskas familiesaga Netter og dager, Zofia Natkowskas, Michat Choromahskis og Maria Kuncewiczowas psykologiske romaner, Wanda Wasilewskas proletarromaner og Zofia Kossak-Szczutkas og Jaroslaw Iwaszkiewicz’ historiske romaner. Parallelt med tilbøyeligheten til økt virkelighetstroskap løp imidlertid en sterkt antirealistisk strømning, representert ved Stanislaw Ignacy Witkiewicz, Bruno Schulz og Witold Gombrowicz. I dramatikken ble modernismens symbolske fonn fortsatt og videreutviklet av Karol Hubert Rostworowski og Jerzy Szaniawski (1887-1970), mens Stanislaw Ignacy Witkiewicz skrev en rekke absurd-groteske skuespill, gjennomsyret av kulturpessimisme og en forutanelse om den skjebnesvang­ re tiden som nærmet seg. Tiden etter 1939. Under den annen verdenskrig blomstret en omfattende undergrunnskultur. Betyde­ lige lyrikere, som begge fall under Warszawa-oppstanden, var Krzysztof Kamil Baczyhski (1921—44) og Tadeusz Gajcy (1922—44). I de første årene etter frigjøringen var prosalittera­ turen dominert av skildringer av okkupasjonstidens redsler. Forsøk på å lodde dybden i den katastrofen som hadde rammet de tradisjonelle humanistiske verdier, var Zofia Natkowskas Medaljonger (1946), Tadeusz Borowskis beretninger fra Auschwitz og Adolf Rudnickis (1912-90) skildringer av jødenes lidelsesvei. Moralske og psykologiske holdninger ansikt til ansikt med krigen ble analysert av Jerzy Andrzejewski, Jaroslaw Iwaszkiewicz, Wojciech Zukrowski (f. 1916), Stanislaw Dygat og Kazimierz Brandys, mens Tadeusz Breza (1905-70) og Jerzy Putrament (1910-86) søkte tilbake til mellomkrigs­ tiden for å finne årsakene til sammenbruddet i 1939. Polakkenes kamp mot tysk ekspansjon i middelalde­ ren ble behandlet i historiske romaner av Antoni Gotubiew (1907-79) og Teodor Pamicki (1908-88). Den romanen som vakte størst oppmerksomhet var imidlertid Andrzejewskis Aske og diamant (1948), en skildring av moralske konflikter i forbindelse med det blodige oppgjøret mellom forskjellige politiske fraksjoner like etter krigen. I lyrikken dominerte til å begynne med de etablerte navn fra mellomkrigstiden (Przybos, Wazyk, Mitosz, Broniewski), men polakkenes følelse av å ha gjen­ nomlevd en katastrofe av apokalyptiske dimensjo­ ner fant sitt klareste uttrykk hos en debutant, moder­ nisten Tadeusz Rozewicz, som i løpet av 1950-årene markerte seg som en av Polens betydeligste diktere. Årene 1949-55 stod i den påtvungne «sosialistiske realisines» tegn. Til retningens få vellykkede frembringelser på polsk grunn hører romanen Et minne fra cellulosefabrikken (1952) av Igor Newerly (190387) og skuespillet Tyskerne (1950) av Leon Kruczkowski. Med «tøværet» i 1956 avtok presset på litteraturen, og døren ble igjen åpnet for eksperimentering og nyskaping. Tematisk rykket oppgjøret med Stalintiden i noen år i forgrunnen (Ådam Wazyks Et dikt for voksne, Jerzy Andrzejewskis roman Mørket dek­ ker jorden), samtidig som krigstiden til dels ble be­ traktet under nye synsvinkler og avheroisert (Kornel Filipowicz’ roman En antihelts dagbok). Hverdagens trøstesløshet ble skildret i en usminket, hemingwaysk stil av Marek Hlasko (1934-69), mens Stawomir

Domkirken på Wawel i Krakow er bygd i flere ulike stilarter, påbegynt i romansk tid.

Mrozek i tallrike fortellinger dyrket en grotesk-surrealistisk satire med sterk aktuell brodd. Teodor Parnicki, Jacek Bochehski (f. 1926) og Wtadysiaw Terlecki (f. 1933) fornyet den historiske romanen, og Stanislaw Lem vant internasjonalt ry som science fiction-forfatter. Det gamle bygdesamfunnets møte med vår tids by­ kultur ble skildret av Jozef Morton (1911-94), Juli­ an Kawalec (f. 1916), Tadeusz Nowak (1930-91) og Wiestaw Mysliwski (f. 1932) med vekslende grad av realisme. Tadeusz Konwicki (f. 1926) beskrev dels krigsårene i Wilno-traktene, dels, i en grotesk og drømmeaktig stil, samtidens virkelighet. Julian Stryjkowski (1905-96) mante frem det gamle jødiske sam­ funnet i Øst-Galicja, og Andrzej Kusniewicz (1904— 93) fremstilte Habsburg-monarkiets sluttfase. Av nyere forfattere som markerte seg i 1960- og 1970årene, kan nevnes Marek Nowakowski (f. 1935), Janusz Gtowacki (f. 1938), Piotr Wojciechowski (f. 1938), Edward Stachura (1937-79). Irenenusz Iredyriski (1939—85) og Kazimierz Orlos (f. 1935). I poesien videreførte Zbigniew Herbert, Wistawa Szymborska (f. 1923) og Urszula Koziot (f. 1931) den intellektuelle refleksjonslyrikken, Miron Biafoszewski og Tymoteusz Karpowicz (f. 1921) eksperi­ menterte med språket, Stanislaw Grochowiak diktet om det heslige, Jerzy Harasymowicz (f. 1933) søkte inspirasjon i en landlig eventyrverden, og Stanislaw Jerzy Lee (1909-66) dyrket epigrammet og aforis­ men. 1970-årene stod i den såkalte 68-generasjonens tegn. Dens representanter, Stanislaw Baranczak, Ryszard Krynicki (f. 1943), Adam Zagajewski (f. 1945), Ewa Lipska (f. 1945) o.a., avviste det de opp­ fattet som eskapisme i 1960-årenes poesi og blott­ stille samfunnets manipulerende klisjeer og myter. I dramatikken dominerte det absurd-surrealistiske teater. Internasjonalt ry vant Slawomir Mrozek (Tan­ go, 1965) og Tadeusz Rozewicz (Kartoteket, 1961; Hvitt ekteskap, 1975). Konflikter med sensuren fikk i 1970-årene flere forfattere til å publisere verker på vestlige emigrantforlag. Fra 1976 av ble imidlertid usensurerte tekster i økende grad trykt i undergrunnsutgaver i Polen. Blant de verker polske lesere på denne måten fikk

POLEN

143

adgang til, var også bøker av emigrantdikteren Czeslaw Milosz, som i 1980 ble tildelt Nobelprisen i litteratur. Betydelige forfattere av dokumentar- og reportasjelitteratur, som markerte seg i 1970-årene, er Ryszard Kapuscinski (f. 1932), bl.a. med verdenssuksessen Keiseren (1978), og Hanna Krall (f. 1939). Solidaritetperioden 1980-81 skapte friere forhold også for litteraturen, men innføringen av krigstilstan­ den i desember 1981 satte en foreløpig stopper for denne liberaliseringen. Det lyktes imidlertid ikke å få bukt med undergrunnsforlagene, og den nye, regimetro forfatterforeningen som ble stiftet etter at myndighetene hadde oppløst den gamle, ble i stor utstrekning boikottet. Fra midten av 1980-årene gled emigrantlitteratur og undergrunnslitteratur utgitt i Polen mer og mer over i hverandre og øvde et øken­ de press på myndighetenes kulturpolitikk. Sensuren, som var regulert i en lov fra 1981, ble i andre halvdel av 1980-årene mer lemfeldig, inntil den i 1990 ble helt avskaffet. Også i 1980-årene var poesien dominert av de eta­ blerte dikterne som Herbert, Milosz, Rozewicz og Szymborska. Av nyere navn kan nevnes J. Twardowski (f. 1915) og J. S. Pasierb (1928-93), begge reli­ giøst inspirerte, og J. Polkowski (f. 1953). Innenfor prosaen kom det betydelige romaner av bl.a. W. Mysliwski og A. Szczypiorski. Blant debutantene vakte P. Huelle (f. 1957) stor oppmerksomhet med Dawid Weiser (1987). Opphevelsen av sensuren og overgangen til mar­ kedsøkonomi medførte i 1990-årene store forandrin­ ger også for litteraturen og bokbransjen. En flom av tidligere forbudte bøker ble plutselig tilgjengelig, og en rekke nye forlag dukket opp, samtidig som flere gamle forlag ikke klarte omstillingen og forsvant. I dag har situasjonen igjen stabilisert seg. Eksillitteratur. Etter den annen verdenskrig har del parallelt med litteraturen i Polen eksistert en polsk eksillitteratur, representert ved forfattere som Witold Gombrowicz, Czeslaw Milosz, Gustav HerlingGrudzinski (f. 1919), Jdzef Mackiewicz (1902-85) og S. Vincenz (1888-1971). Tidsskriftet og forlaget Kultura i Paris har spilt en spesielt viktig rolle for polsk litteratur og kultur i hele denne tiden. OMSe

Alterskapet i Mariakirken i Krakow, utført av Wit Stwosz (Veit Stoss), er et av hovedverkene i polsk middelalderkunst.

Særlig sterkt står Polen som foregangsland for plakatkunst og tekstilkunst. Polen har spilt en vesentlig rolle for fornyelsen av vevkunsten og for at den er blitt anerkjent som selv­ stendig kunstart. De polske tekstilkunstnerne med Magdalena Abakanowicz (f. 1930) i spissen har hatt en avgjørende betydning for utviklingen av denne kunstarten også i Norge. Med Krakow og Warszawa som sentra har Polen i 1980- og 1990-årene mer enn 10 000 registrerte billedkunstnere. ARKITEKTUR

Det polske historiemalerietsfremste mester var Jan Matejko (1838-93), som også skapte fremragende portretter. Portrett av Beata, oljemaleri, 1882. KUNST

Flere tyske kunstnere virket i Krakow ved slutten av middelalderen. Den fremste var billedhuggeren Wit Stwosz, hvis hovedverk er alterskapet i Mariakirken i Krakow; hans skole ble fortsatt av sønnen. Den tys­ ke innflytelsen avtok på 1500-tallet til fordel for den italienske renessanses, som først gjorde seg gjelden­ de innen skulpturen, og skulle vare ved i nærmere 250 år. I maleriet ble også tyskerne fortrengt; Hans Diirer, Albrechts bror, som hadde vært hoffmaler 1526-38, ble etterfulgt av nederlendere og italiene­ re. Under barokken stivnet det polske maleri i den såkalte sarmatiske stil. Overgangen til klassisisme på 1700-tallet preges av Stanislaw Poniatowskis kunstvennlige regime. Skulptur av betydning ble først skapt mot slutten av 1800-tallet av den Rodin-påvirkede W. Szymanowski (1859-1930). Blant senere billedhuggere kan nevnes symbolisten X. Dunikowski (1875-1964). 1800-tallets patriotiske historiemaleri var fransk in­ spirert og ble dyrket av bl.a. P. Michalowski (1801— 55) og H. Rodakowski (1823-94). Historiemaleriets fremste mester var J. Matejko (1838-93), som også skapte fremragende portretter. Nyromantiker var den betydelige landskapsmaleren J. Chehnohski (18501914). Symbolismen er representert ved J. Malczewski (1854-1929). 1900-tallet. Til tross for kraftige politiske, sosiale og økonomiske omveltninger har Polen holdt liv i en særpreget folkekunst av betydning for den kunstne­ riske utvikling også på 1900-tallet. Spesielt må de­ res særegne tekstil- og broderikunst fremheves. Men moderne polsk billedkunst er tradisjonelt også for­ bundet med kunsten ute i verden. Den mest produk­ tive og radikale fornyeren av Polens moderne kunst var Wladyslaw Strzeminski (1893-1952), som bl.a. grunnla den konstruktivistiske gruppen BLOK (1924—26). Et annet navn av betydning er Tadeusz Kantor (1915-90), som var opphavsmannen til hap­ penings og Cricot 2, et avantgarde-teater i Krakow.

I tidlig middelalder var den slaviske befolkningen i Polen bosatt i landsbyer med bygninger av tre. Murarkitekturen ble innført samtidig med kristendom­ men i 966. Den eldste, bevarte bygningen i Krakow, et kapell viet til Maria på Wawelhøyden, er stilistisk knyttet til bøhmiske sentralkirker fra 900-tallet. Ek­ sempler på påvirkning fra karolingisk murarkitektur er residensene for Piast-familien i Ostrow Lednicki og Giecz, nær Poznah. Romansk arkitektur og gotikk. Romansk arkitektur ble innført omkring midten av I OOO-tallet. Bevarte deler av den andre katedralen på Wawel i Krakow (før 1142) viser en stilistisk tilknytning til Rhinområdet. Også de romanske benediklinerklostrene, fom i Tynico og Mogilno, viser stilistiske forbindelser med fjerne europeiske kunstsentra. Omkring midten av 1100-tallet ble det en rik utvikling i arkitektur-skulpturen som viser forbindelser til Lombardia, Rhinområdet og Sør-Frankrike. Et fremtredende eksempel er premonstratenser-klosteret i Strzelno. Samtidig førte en fragmentisering av sentralmakten i Polen til en styrket posisjon for kirken og lokale fyrster. Et uttrykk for dette er den imponerende kirken i Turn (ca. 1143-61) med fire tårn og to kor. Fra slutten av 11 OO-tallet begynte cistercienserne å spille en ledende rolle i utviklingen av den kirkelige arkitektur i Polen. Wqchoc-klosteret ved Kiecle er stilistisk knyttet til Italia, mens klostre som ble grunn­ lagt av cisterciensere fra Sachsen, f.eks. i Moglia (nå Nowa Huta) haren steindetaljering med røtter i NordFrankrike. Et eksempel på tidlig gotikk er den cisterciensiske klosterkirken i Trzebnica (påbegynt 1203). Også fransiskaneme og dominikaneme spilte en vik-

Jan Lenicas plakatfor Alban Bergs opera Wozzeck på Teatr Wielki i Warszawa, 1964. Polen har stått sterkt som foregangsland innen plakatkunsten.

POLEN

Polske tekstilkunstnere, med Magdalena Abakanowicz i spissen, har hatt stor betydning for utviklin­ gen av vevkunsten i Norge. Bildet viser to avAbakanowicz’ tekstilskulpturer, de såkalte «abakaner». tig rolle i utviklingen av polsk arkitektur. Et eksem­ pel er den dominikanske klosterkirken i Sandomierz (ca. 1226), som viser innflytelse fra Nord-Italia. Tysk kolonisasjon i Polen på 1200-tallet viser seg i en rekke byer som ble planlagt etter vesteuropeisk mønster med rådhus, gotiske kirker og bymurer. Et viktig eksempel på gotisk kirkearkitektur er katedra­ len i Wroctaw (l 244-72). På samme tid ble de tidli­ gere residenser av tre til de verdslige fyrster erstattet med borger av teglstein. Samlingen av kongemakten i 1320 stimulerte byggevirksomheten. Kasimir 3 lot reise over 50 borger og bymurer og grunnla en lang rekke kirker. Et uttiykk for den sterke forbindelsen mellom monarkiet og kirken var den nye katedralen på Wawelhøyden ved Krakow (1320-64). Renessanse. Byggevirksomhet i det sørlige Polen rundt I500 resulterte i sengotisk og renessanse-arkitektur. Arkitekter fra Firenze ble brakt til Krakow, der de bl.a. stod for utvidelsen av kongeslottet (150736). Et viktig eksempel på polsk renessansearkitektur er også byen Zamosc, som ble utformet i plan og detalj av den italienske arkitekten Bemardo Morando (1580), og som er et av de fremste eksempler på en renessanse-byplan i Europa. En annen betydnings­ full italiensk arkitekt i samtiden var Santi Gucci, som introduserte manierismen i Polen. Et eksempel på hans arbeider er palasset til biskop Piotr Myszkowski i Ksaz Wielki (l 585-95). Barokk og rokokko. Tidlig romersk barokk ble ko­ piert i polske jesuittkirker alt i 1580-årene. Dette gjør Polen til et av de land nord for Alpene der stilen først ble innført. Den fremste eksponenten for romersk barokk var den italienske arkitekten Matteo Castelli. I palassarkitekturen ble det italienske formspråket kombinert med nordlige stiltrekk i form av tårn og spisse tak. Et eksempel er festningen Sandomierski (1519-1606). Fra omkring 1600 ble flere byggeoppgaver bestilt av mindre kosmopolitiske og rike representanter for adel og borgerskap. Resultatet ble i mange tilfeller en påfallende blanding av ulike stilelementer og lo­ kal byggeskikk. Et eksempel er anlegget Przybyla i Kazimierz Dolny (1615). Omkring midten av 1600tallet gikk middelklassen over fra å bygge med tegl til tre. Omkring 1700 hadde innflytelsen fra de habsburgske land overtatt utviklingen av den polske arkitek­ tur. På samme tid hadde Warszawa vokst fra en go­ tisk provinsby til barokk storby. Et fremtredende eksempel på den samtidige arkitekturen i Warszawa er Krasinski-palasset (1689-95) av den tyske arki­ tekten Andreas Schliiter.

144

Ca. 1730 ble rokokkostilen innført. Et eksempel er dominikanerkirken i L’viv av den hollandske arki­ tekten Jan de Witte (1745-64). Nyklassisisme. I andre halvdel av 1700-tallet gjor­ de også polske arkitekter seg etter hvert gjeldende. Eksempel på tidlig nyklassisisme i Warszawa er fa­ saden på karmel itterkirken (1771-79) av Efraim Szreger, og palasset i Lazienki (1788). Et eksempel på den franske puristversjonen av nyklassisismen er den lutherske kirken i Warszawa (1770-tallet) av Szymon Bogumil Zug. Viktige byggverker innen polsk nyklassisisme er også kolonnaden rundt teateret og ministeriet i Warszawa (1826-30) av den italienske arkitekten Antoni Corazzi, og jaktslottet ved Ostrowo (1822-24) og kirken i Krzeszowica (ca. 1840) av den tyske arkitekten Karl Friedrich Schinkel. Industrialisering og historisme. Samtidig ble nye byggeteknikker utviklet. Raczyhski-biblioteketi Poznari (1829) er et tidlig eksempel på bruk av støpejern som byggemateriale. Industrialisering av betydning skjedde først i siste halvdel av 1800-tallet i byene Warszawa, Poznan og Lodz. Arkitekturen som fulg­ te industrialiseringen var i de fleste tilfeller ulike variasjoner av nybarokk. Polske versjoner av histo­ rismen, som Vistula-gotikk og Sigismund-renessanse, fikk bare liten oppslutning, mens det er enkelte eksempler på polsk nasjonalromantikk med bruk av laftet tømmer i området ved vintersportstedet Zakopane. Trearkitektur. Polen har like opp til våre dager hatt en tradisjonell bebyggelse som i stor grad har vært preget av trekonstruksjoner. Ikke minst gjelder dette et stort antall trekirker i den sørlige del av landet, som også er en viktig del av Polens bidrag til den internasjonale arkitekturhistorie. Stavkirken fra Vang i Valdres ble flyttet til det nåværende Bierutovice og innviet i 1844. OSto Tidlig 1900-tall. Polsk arkitektur i de første tiårene av 1900-tallet var preget både av en romantiserende bruk av klassisistiske og folkloristiske former og en forsiktig tilnærming til nye felleseuropeiske stildrag. Den såkalte Dworstilen bygger på trekk fra renes­ sansen og barokkens stormannsboliger, men viser samtidig en viss påvirkning fra den tidlige moder­ nismen. Stanislaw Witkiewicz hadde allerede før år­ hundreskiftet tatt til orde for en mer utpreget regionalistisk arkitektur, idet han fremholdt den tradisjo­ nelle trebebyggelsen i Tatrafjellene som grunnlaget for en ekte polsk arkitektur. Denne Zakopanestilen hentet etter hvert også elementer fra polsk art nouveau, spesielt bruken av geometriske dekormotiver, og smeltet i årene etter den første verdenskrig sammen med impulser fra europeisk ekspresjonisme. Polens paviljong på verdensutstillingen i Paris i 1925, teg­ net av Jozef Czajkowski, markerer et høydepunkt i denne utviklingsrekken, og den ble, på tross av sine åpenbare art deco-motiver, oppfattet som særegen polsk på grunn av sine folkloristiske reminisenser. I Oskar Sosnowskis kirke i Brialystok (1927^44) og Jan Koszczyc-Witkiewiczs skole i Warszawa (1925— 30) er det ekspresjonistiske kommet noe i bakgrun­ nen til fordel for en klarere konstruktivistisk hold­ ning. 1926 markerer gjennombruddet for den internasjo­ nale modernismen med etableringen av gruppen Praesens, en gruppe unge arkitekter som på basis av et radikalt politisk engasjement konsentrerte seg om sosialt boligbyggeri i stor målestokk. En mer uttrykt funksjonalistisk stilretning, med Adolf Loos som forbilde, representeres med Romuald Gutts med ar­ beider i 1930-årene og Edgar Norwerths idrettshøy­ skole i Warszawa (1928-29). Størst gjennomslag fikk likevel de nye ideene for de planene som i 1930årene ble utarbeidet for havnebyen Gdynia og indus­ tribyen Stalowa Wola. Under innflytelse av søreuropeisk rasjonalisme ut­ viklet det seg også det som ble kalt den tredje ret­ ning. Den søkte en sammensmelting mellom moder­ ne konstruktive metoder og klassisistiske ordensprin-

sipper, samtidig som fasadens dekor snarere hentet motiver fra art deco enn fra polsk folklore. Denne særegne akademiske konstruktivismen kom til å pre­ ge flere større offentlige bygninger, som Bohdan Pniewskis rettsbygning (1935-39) og også R. Swierczynskis bankbygning (1927-32), begge i Wars­ zawa. Etterkrigstiden ble preget av påvirkning fra den sosialrealistiske arkitekturen som ble utviklet i Sov­ jetunionen. I 1950-årene ble det bygd boligområder der symmetrisk arrangerte nyklassisistiske bygnin­ ger ble innpasset i et regelmessig mønster av gater og plasser, mens det voksende boligbehovet utover i 1960-årene ble løst med massebyggeri av frittståen­ de boliglameller. Tendensen i den polske arkitekturen til å søke en sammensmelting av utenlandske impulser og polsk regionalisme, fikk sitt mest pregnante uttrykk i en kort postmodernistisk periode. Den sentrale arkitek­ ten i denne perioden var Z. Gadek, som i flere pro­ sjekter har hentet inspirasjon både fra Dworstilen og fra polsk art nouveau. KKi MUSIKK

Folkemusikk. Polen har en meget rik folkemusikk, og den har vært en viktig inspirasjonskilde for man­ ge polske komponister. Danseviser dominerer i sangrepertoaret, og i instrumentalmusikken benyttes sek­ kepiper, forskjellige fioliner, tretrompeter, tamburin, trekkspill, klarinett, trompet og saksofon. Ensemble­ spill er vanlig. Nasjonaldansene, blant dem polone­ se og masurka, fikk sin form på 1500-1700-tallet og spredtes langt utover landets grenser; en avlegger oppstod i Sverige under navnet polska, i Norge pols. Innsamlingen av musikkfolklore begynte på 1800tallet. Den ledende samleren, Oskar Kolberg (1814— 90), gav ut 23 bind med ca. 15 000 melodier, og ca. 80 000 innspillinger er oppbevart ved vitenskapsaka­ demiet i Warszawa. Kunstmusikk. En sammenhengende utvikling av landets kunstmusikk begynte først på 1500-tallet med Sebastian von Felsztyn (ca. 1490-ca. 1544) og Micolaj Gomotka (ca. 1535-ca. 1609), som komponer­ te kirkemusikk i flamsk stil. De ble etterfulgt av en rekke komponister som for en stor del hadde tilknyt­ ning til det såkalte Rorantistkapellet ved domkirken i Krakow. Allerede under kong Sigismund 3 (1587— 1632) ble det opprettet en opera ved hoffet i Warsza­ wa, men krigene fra 1620-årene og utover hemmet det polske musikkliv for lang tid. Musikklivet tok seg først for alvor opp igjen ca. 1800. Maciej Kamiehski skrev flere operaer i syngespillstil, og Jozef Koztowski og Jozef Elsner kom­ ponerte operaer, symfonier, kammermusikk og san­ ger. Det store navn i polsk musikk ble Fréderic Cho­ pin, som gav avgjørende bidrag både til utviklingen av klaverteknikk og komposisjon. Det nasjonale hos Chopin viser seg særlig i det harmoniske og i at han dyrket sjangerene polonese og masurka. Stanislaw Moniuszko skapte den første nasjonale opera, Haika (1848), foruten mange andre komposisjoner. Henryk Wieniawski komponerte for sitt instrument, fio­ linen, og Ignacy Paderewski for sitt, klaveret. En representant for den nyere polske musikk er Karel Szymanowski (1882-1937) som, influert av impresjonismen og landets folkemusikk, skrev sceneverker, klaver- og orkesterkomposisjoner av høy kunstnerisk verdi. Han var en av stifterne av grup­ pen Mloda Polska (Det unge Polen), som blant sine medlemmer talte operakomponisten Ludomir Rozycki (1883-1953) og dirigenten Jerzy Fitelberg (1903-51). Til samme generasjon, men med en mer antiromantisk tendens, hører Karol Rathaus (1895— 1954) og Alexandre Tansman (1897-86), som har virket hovedsakelig utenfor landets grenser. Musikklivet i Polen ble lammet under den annen verdenskrig, og etter freden måtte det bygges opp igjen fra grunnen av. Staten tok hånd om kulturlivet, og foruten å gjenopprette driften av de tre institusjo­ nene i Warszawa, Den store opera, Det nasjonale fil­

POLEN

145

harmoniske orkester og Musikkonservatoriet, begyn­ te man systematisk å desentralisere musikklivet. Faste operascener ble opprettet i Lodz, Krakow, Poznah, Wroclaw, Bydgoszcz, Gdansk og Bytom. Ca. 15 sym­ foniorkestre (radioorkestrene ikke medregnet) er or­ ganisert med statlig støtte. Fem musikkhøyskoler og en rekke konservatorier finansieres av staten. Etter det kulturelle klimaskiftet 1956 ble Polen raskt et foregangsland for komposisjon og fremføring av n\ musikk. Høstfestivalene i Warszawa ble interna­ sjonale begivenheter. Førerskikkelsen for den nye avantgardemusikken ble Witold Lutosiawski (1913— 94). En rekke andre komponister gjorde seg snart bemerket, som Kazimierz Serocki (1922-81), Wtodzimierz Kotohski (f. 1925), Tadeusz Baird (1928— 81), Boguslaw Schaffer (f. 1929), Henryk Gorecki (f. 1933) og ikke minst Krzysztof Penderecki (f. 1933). En lang rekke utøvere har også gjort seg internasjo­ nalt bemerket, bl.a. fiolinisten Henryk Szeryng (1918-88) og pianistene Artur Rubinstein (1887— 1982) og Krystian Zimerman (f. 1956). OKL TEATER

Polsk teater har bidratt sterkt til å opprettholde polsk identitet og språk gjennom perioder med okkupasjon og deling av landet. Etter den annen verdenskrig har polsk teater hatt særlig sterk internasjonal betydning. Den eldre teaterhistorien. Liturgisk drama på latin i forbindelse med påskefeiringen utgjør de eldste ansatsene til polsk teaterhistorie, og deretter var det jesuittenes teatervirksomhet som stod i sentrum gjen­ nom skoleteatervirksomhet fra 1500- til 1700-tallet. Kjente latinske komedieforfattere som Terents og Plautus så vel som Seneca ble spilt. Man vet at en engelsk skuespillertrupp spilte Shakespeare i Polen i 1611. og omreisende commedia delEarte-grupper var også å se. Det polske nasjonalteater ble grunnlagt i Warszawa i 1765. I det russisk-okkuperte østlige Polen som Warszawa var en del av, fikk dette teate­ ret betegnelsen Warszawas byteater. I den tysk-preussisk okkuperte delen av Polen ble alt teater på polsk forbudt, mens det var det sørlige Polen som under østerriksk okkupasjonsstyre nøt den største friheten kulturelt sett. Til tross for de forskjellige opprørene mot okkupasjonsmaktene, fortsatte teaterlivet å ek­ sistere. 1900-tallet. Selvstendighet og ny okkupasjon. Polsk teater fikk impulser fra nabolandene gjennom gjes­ tespill og reisevirksomhet. Impulsene fra symbolis­ men og impresjonismen kom sterkt inn som en kraft for den videre utviklingen av polsk teater og drama­ tikk. Den særegne polske formen for dukketeater, szopka, var tatt godt vare på og ble en inspirasjons­ kilde for Den gule balkongen, kabaretteateret som rundt 1900 ble etablert i Krakow, etter mønster av Chat Noir i Paris. Etter revolusjonen i 1905 myknet det russiske sty­ ret i Polen opp, og det ble tillatt med private teatre i Warszawa. Gjennom en rik amatørteatervirksomhet ble lokale dialekter og skikker tatt vare på gjennom delingsperioden. Da Polen igjen ble samlet og fikk tilbake sin selvstendighet i 1918, fikk teateret en sjan­ se til å utvikle seg fritt. Store økonomiske problemer gjorde seg imidlertid gjeldende pga. manglende støtte fra myndighetene, og etter hvert tok sensur og kon­ troll igjen overhånd - denne gang rettet mot alt som kunne smake av bolsjevisme. En av de mest sentrale regissørene i denne tiden og senere var Leon Schiller (1887-1954), som særlig konsentrerte seg om dramatikeren S. Wyspianski (1869-1907) og hans ideer. Skuespilleren Juliusz Osterwa innførte Stanislavskij-metoden. Stanislaw 1. Witkiewicz (1885— 1939) var tidens viktigste teatervisjonær og teoreti­ ker, men hans ideer fikk ikke noe virkelig gjennom­ brudd før etter hans død. Under den tyske okkupa­ sjonen 1939-1945 gikk polsk teater bokstavelig talt under jorden. Gjenoppbygging og avantgardeteater i 1950-årene. De første årene etter den annen verdenskrig var

Til venstre: Moderne polsk teater har også hatt betydning for vesteuropeisk teater. Blant etterkrigstidens fremste polske teaterledere finner vi bl.a. Henryk Tomaszewski. Bildet viser en scene fra Labyrint på Henryk Tomaszewskis mimeteater i Wroclaw. - Øverst til høyre: Polsk film ble internasjonalt kjent med Andrzej Wajdas film Kanal. Bildet viseren scene fra filmen som handler om Warszawa-oppstanden i 1944. Filmen fikk Sølvpalmen i Cannes i 1957. - Nederst til høyre: Stor internasjonal anerkjennelse vant også Roman Polanskis debutfilm Kniven i vannet fra 1961. Bildet viser en scene med skuespillerne Jolanta Umecka og Leon Niemczyk.

preget av gjenoppbygging av teatrene. I Warszawa hadde knapt et eneste teater overlevd krigen, så her måtte alt bygges opp igjen fra grannen. Det polske kommunistpartiet søkte til å begynne med å innføre sosialrealisme etter sovjetisk modell i Polen, men de skjønte etter hvert at det var umulig på grunn av den sterke modernistiske tradisjonen. Det var særlig pol­ ske klassikere som ble spilt i de første årene etter gjenoppbyggingen, men etter 1956 kom den nye eu­ ropeiske dramatikken inn på repertoarene med Beckett, lonesco og Durrenmatt. Polsk surrealisme fra mellomkrigstiden ble tatt opp, og en ny generasjon absurdister vokste frem i polsk dramatikk. Iscenesettere som tok opp tradisjonene fra den europeiske teateravantgarde markerte seg i 1950- og 1960-årene. Etter kommunistregimets fall har teatrene vært nødt til å reorientere seg i forhold til sitt publikum. Pantomimekunstneren Henryk Tomaszewski (f. 1925) har besøkt Norge en rekke ganger med sitt pantomimeteater, og Stary Teatr fra Krakow gjestet Festspillene i Bergen i 1997. Den mest kjente polske teaterkunstner i vår tid er Jerzy Grotowski som er blitt verdenskjent gjennom sitt arbeid med Det pol­ ske teaterlaboratorium. KOA DANS

Scenedansens historie i Polen går helt tilbake til 1600tallet, da de første hoffbal letter ble oppført i Warsza­ wa, bl.a. Ballet de la Reine (1654). Hovedstaden fikk sitt første operahus 1724. De første ballettmestere og koreografer var stort sett italienere. Datidens kjente dansere, som Gaetano Vestris, gjestet landet, og franskmannen Le Doux åpnet den første virkelige ballettskole i Grodno 1782. Skolen ble 1785 flyttet til Warszawa og dannet grunnlaget for det første ballettensemble, La Compagnie des Danseurs de Sa Majesté la Roi, som oppførte den første virkelige polske ballett, Wanda - Dronning av Polen, i 1788. Etter Polens deling var det igjen utlendinger som preget utviklingen av polsk ballett. Et unntak var den

kjente polske ballerina Julia Mierzynska på begyn­ nelsen av 1800-tallet. I 1818 ble det dannet et fast ensemble ved Nasjonalteateret med Louis Thiérry som sjef. Sammen med Mierzynska koreograferte han balletten Bryllup i Ojcow, til dels basert på pol­ ske folkedanser. 1 1833 flyttet kompaniet over til Teatr Wielki, og året etter ble det også opprettet en ballett­ skole ved teateret. Den kjente koreografen Filippa Taglioni var sjef fra 1843 til 1853, og romantikkens store ballettverk, som f.eks. Giselle (1848), ble opp­ ført. Den første polske koreograf, Roman Turczynowice (1813-82), som etterfulgte Taglioni, måtte ta avskjed i 1866 på grann av vanskeligheter med bl.a. de russiske sensurmyndigheter. En rekke fremragende polske dansere ble under det russiske overherredøm­ me knyttet til den keiserlige ballett i St. Petersburg, og dansere som M. Ksjesinskaja og V. Nijinskij var av polsk avstamning. Da Polen ble uavhengig ble balletten under Pjotr Zajlichs (1884-1948) ledelse reorganisert og nye kontemporære verk ble tatt opp på repertoaret. I mel­ lomkrigstiden fikk den nye mellomeuropeiske fridansen stor innvirkning på polsk dans. I 1937 ble et frittstående Balet Polski med B. Nijinska dannet. Ensemblet turnerte de neste årene for det meste uten­ for Polen, og verdensberømte dansere som Jan Cieplinski og Leon Woizikovsky ble tilknyttet ensemb­ let. Etter krigens ødeleggelser skulle det ta mange år før et nytt Teatr Wielki ble bygd. I mellomtiden holdt det nye ballettkompaniet til en rekke steder, uten at dette gikk ut over ensemblets standard eller reperto­ ar, som inkluderte både de gamle klassikere og mo­ derne verk. Russisk ballettinnflytelse har gjort seg sterkt gjeldende, men i dag har teateret en rekke dyk­ tige polske koreografer og lærere. Det er en rekke ballettkompanier utenfor Warszawa, bl.a. i Poznah (grunnlagt 1945), Bytom (1946), Wroclaw (1946), Gdansk (1950) og Lodz (1954). Til sammen over 15

POLEN

ballettensembler mottar statlig støtte, og i tillegg kommer en rekke profesjonelle ensembler med fol­ kloristisk bakgrunn. Det er også opprettet flere sko­ ler som kombinerer ballettundervisning med eksa­ men fra vanlig videregående skole. Fra 1972 blir det utdannet lærere i ballett ved Musikkhøyskolen i Warszawa. Etter jernteppets fall har flere polske dansere søkt seg til utenlandske scener, og landet får stadig besøk av internasjonale kompanier. Videre har flere kjente musikaler blitt oppført i 1990-årene. H-CA FILM

Polen har spillefilmstudioer i Warszawa, Lodz og Wroclaw, og produserer i 1990-årene ca. 25 spille­ ri I mer per år. Den første polske film ble produsert 1908 og det første filmatelier bygd i Warszawa 1920. I 1929 ble filmgruppen Start organisert av Wanda Jakubowska og Alexander Ford, men filmproduksjonen før den annen verdenskrig var beskjeden. Produksjonen ble nasjonalisert 1945 og lagt under det nyopprettede organet Film Polski, som også skulle ta seg av distri­ busjon, eksport, import, kinodrift og utdannelse. På grunn av de store ødeleggelser i Warszawa ble virk­ somheten lagt til Lodz, hvor det 1948 også ble opp­ rettet en filmskole. Jakubowska med Siste etappe (1948) og Ford med De fem fra Barskagaten (1953) var epokens fremste regissører. En ny periode i polsk film begynte i midten av 1950årene med Andrzej Wajdas film En generasjon (1955), om polakkene under den tyske okkupasjon. Filmen ble innledningen til en gullalder i polsk film, der andre betydelige regissører var Andrzej Munk og Jerzy Kawalerowicz. Årsaken til oppblomstrin­ gen lå bl.a. i de gunstige produksjonsmuligheter som fulgte Gomutkas gjeninnsettelse som partileder 1956. Internasjonalt ble polsk film kjent 1957 da Wajdas Kanal (1957) ble prisbelønnet i Cannes. Naturlig nok beskjeftiget mange av de polske regissørene seg med emner fra den annen verdenskrig, bl.a. Munk med Eroica (1957) og Wajda med Aske og diamanter (1958). Kawalerowicz var mer opptatt av psykolo­ giske og religiøse emner i Nattekspressen (1959) og Nonnen og djevelen (1960). Stor internasjonal aner­ kjennelse høstet også Roman Polanski med sin debutfilm Kniven i vannet (1962) og Jerzy Skolimowski med Walkover (1965); begge valgte imidlertid å skape seg en karriere i utlandet. Etter 1963 ble den kunstneriske frihet igjen begren­ set. Det ble produsert kjempefilmer som Wajdas As­ ke (1966), med handling fra napoleonstiden, og Ka­ walerowicz’ Faraon (1967). I 1970-årene kom sam­ funnskritiske filmer, og et typisk tema ble kampen for å beholde sin personlige integritet overfor et kor­ rupt byråkrati. Etter unntakstilstanden 1981 drog mange filmskapere, inkludert Wajda, til utlandet. Krzysztof Zanussi fikk gulløven i Venezia for A Year of the Quiet Sun (1984). Krzysztof Kiesfowski fikk et internasjonalt gjennombrudd med En kortfilm om å drepe (1988). Filmen var en del av et større prosjekt om De ti bud, vant den første Felix-prisen som årets beste europeiske film, og ble innledningen på Kiestowskis korte, men markante karriere i polsk og fransk film. Det statlige produksjons- og distri­ busjonssystemet ble omorganisert 1991. Statsstøtten ble beholdt samtidig som monopolene ble oppmyket og det ble åpnet for privat virksomhet innen filmog kinosektoren. Blant aktive regissører i 1990årene kan nevnes Janusz Zaorski og Feliks Falk. Steven Spielbergs Schindlers List (Schindlers liste, 1993) ble tatt opp i Krakow med polske filmhåndverkere. TOS

Historie FORHISTORIE

De eldste forhistoriske funnene stammer fra begyn­ nelsen av den siste mellomistid. De omfatter ikke bare gjenstander av flint, men også betydelige meng­ der redskaper i hom og ben samt knokler av de dyr

146

KORT HISTORISK OVERSIKT 5. årtusen f.Kr. 400-500-tallet e.Kr. 800-tallet 966 1025 1100-1320 1386 1569 1572 1600-tallet 1697 1772, 1793, 1795 1807 1815

1830-31 1863-64 1917-18 1921 1926-35 1932 1934 1939

1944 1944-45 1945 1948 1952 1952, 1956 1956-70 1970 1976 1978 1980 1981

1983 1988 1989

1990

1992-93 1993 1997

Eldste jordbrukskulturer Slavisk innvandring Betydelig riksdannelse med polanene som ledende stamme Polen går offisielt over til kristendommen Kongerike under Boleslaw 1 Rikssplittelse Personalunion med Litauen. Det jagellonske dynasti Realunion med Litauen Valgkongedømme Nedgangstid, dels pga. press fra og kriger med Russland, Sverige og det osmanske rike, dels pga. indre svakheter (bl.a. adelsmennenes frie veto i riksdagen) Personalunion med Sachsen Polens delinger: Østerrike, Preussen og Russland legger hele landet under seg Napoleon oppretter storhertugdømmet Warszawa «Kongress-Polen», et redusert polsk kongerike i personalunion med Russland blir opprettet på Wienkongressen Oppstand blir slått ned av russerne, som fratar Polen det indre selvstyret Ny oppstand blir slått ned. Russifisering. Bondefrigjøring som i Russland. Begynnende industrialisering Polen blir selvstendig republikk Territorial ekspansjon i øst etter krig med Sovjet-Russland. Polsk “korridor” til Østersjøen deler Tyskland i to. Allianse med Frankrike og Romania Jozef Pilsudskis diktatur Ikke-angrepspakt med SSSR Ikke-angrepspakt med Tyskland Tyskland angriper og okkuperer vestdelen av landet; dette innleder den annen verdenskrig. SSSR okkuperer østdelen. Eksilregjering blir opprettet i London. Mer enn 1/5 av befolkningen dør som følge av krigen Mislykket oppstand i Warszawa Polen blir befridd av sovjetiske styrker Samlingsregjering dominert av kommunistene. Polen overtar deler av Tyskland, mens SSSR beholder store områder i øst Kommunistene tar full kontroll i landet Folkedemokratisk forfatning Arbeideroppstander Gomulka-perioden: styret i Polen mer liberalt enn ellers i Øst-Europa. Vest-Tyskland anerkjenner Polens vestgrense (Oder-Neisse-grensen). Opprør blant studenter og arbeidere fører til maktskifte (Edward Gierek) Sterk prisstigning på forbruksvarer; nye opptøyer Den polske kardinal Wojtyla blir valgt til pave (Johannes Paul 2) Ny streikebølge. En fri fagbevegelse, Solidaritet, blir opprettet under ledelse av Lech Walesa og får sterk innflytelse i samfunnslivet. Wojciech Jaruzelski blir statsminister, parti- og forsvarssjef. Militær unntakstilstand blir innført 13. des., mange fagforeningsledere blir internert, Solidaritet forbudt Unntakstilstanden erstattes av spesiallover. Ny streikebølge Rundebordskonferanse mellom myndighetene, kirken og Solidaritet. Solidaritet blir tillatt og vinner valget til det nye senatet. Solidaritets Tadeusz Mazowiecki blir statsminister for en koalisjonsregjering med ikke-kommunistisk flertall Markedsøkonomiske og politiske reformer. Walesa velges til president. Polen engasjerer seg sterkt i forbindelse med Tysklands samling og får garantier mot territorielle krav Politisk uro med strid mellom president og parlament. De siste russiske styrker forlater Polen Polen får ny grunnlov som definerer Polen som et parlamentarisk demokrati.

menneskene drev jakt på. Også fra mesolittisk tid er hovedtyngden av funnene fra boplasser, men fra Janislawice i det midtre Polen, omtrent midt mellom Kalisz og Wroclaw, kjennes et godt bevart gravfunn. Kundakulturen er nært beslektet med Maglemosekulturen i Danmark. De første spor etter en neolit­ tisk økonomi dukker opp fra 5. årtusen f.Kr. Både kunnskapen om åker- og husdyrbruk og keramikkfremstilling har sørøstlig opphav. Det er først og fremst de båndkeramiske kulturene som har hatt sterk innflytelse. I Nord-Polen utviklet Traktbegerkulturen seg. Den kjennetegnes særlig av store megalittgraver. I nord er det også funn fra kam- og gropkeramiske kulturgrupper som vesentlig har levd av jakt, fiske og sanking, men som hadde slipte steinredskaper og som kunne fremstille keramikk. Mot slutten av neolittisk tid opptrer flere lokale varianter av snorkeramiske grupper. Vesteuropeisk innflytelse er re­ presentert ved klokkebegerkulturen. Kobber har vært benyttet til smykker og våpen fra annen halvdel av 4. årtusen f.Kr. Bronsealderen (ca. 1700-650 f.Kr.) kan deles i to hovedavsnitt. I eldre bronsealder er det bare i Støsk (Schlesien) og i de sørøstlige deler av

landet at en «ekte bronsealderkultur» - representert ved Aunjetitzkulturen - kan etterspores. For øvrig har det eksistert ulike regionale kulturgrupper. Fel­ les for dem alle er at bronse bare i ubetydelig grad har vært benyttet. Først fra ca. 1200 f.Kr. kan en enhetlig materiell kultur (Lausitzkulturen) påvises i hele landet. Men­ neskene har bodd i landsbyer som kan ha bestått av opptil 100 hus. Ervervet har vært basert på åker- og februk, og man har hatt spesialiserte håndverkere. Mer enn 100 slike landsbyer er påvist i Polen. De døde ble brent og bisatt i urner. Hele gravfelt med slike urnegraver er funnet. I den nordlige del av landet kommer et nytt innslag, som bl.a. skiller seg ut ved en egen gravform og leirkar, som på grunn av sin form kalles ansiktsurner. Århundrene f.Kr. er preget av keltisk kultur, med et utviklet jordbruk. Dreiekvernen var kjent, likeså dreieskive for pro­ duksjon av leirkar m.m. I romertiden har det vært sterke sosiale skiller. Øverste sosiale sjikt er repre­ sentert ved såkalte «fyrstegraver». Generelt var ro­ mertiden meget rik, og det er funnet mange romer­ ske importgjenstander samt store nedleggelser av

POLEN

147

Til venstre: Polens delinger i 1772, 1793 og 1795. - TH høyre: Forandringene i Polens grenser på 1900-tallet. romerske sølvmynter. 1 jernalderen ble store meng­ der jernmalm utvunnet i gruver. Det er registrert opptil 18 m dype sjakter i fjellene. Dessuten ble det vunnet ut jern av myrmalm. Det er funnet rester etter tusenvis av sjaktovner der selve jernframstil­ lingen har funnet sted. BSo HISTORIE

Skriftlige kilder kan ikke avgjøre hvor lenge det har vært slavisk bosetning i det nåværende Polen, og det er uenighet om tolkningen av det arkeologiske og språklige materialet. Polske forskere har lenge hev­ det at det slaviske kjerneområdet var i dalene ved Odra (Oder) og Wisla, slik at det kan ha vært en sam­ menhengende slavisk bosetning der siden det annet årtusen før Kristus. Mer utbredt er det å anta at slavernes «urhjem» var lenger øst: nord for Karpatene mellom Wisla og Dnepr. Den slaviske innvandringen til Polen skjedde sannsynligvis på 600-700-tallet e.Kr. De første stats­ dannelsene på polsk jord oppstod på 800-tallet. Gamle handelsruter mellom Østersjøen og Balkan («ravveien») og fra Tyskland mot øst gikk over polsk område og fremmet utviklingen av lokale stamme-fyrstedømmer. Et av de største var wislanemes rundt 875, men det kom raskt under moravisk styre. En mer varig politisk samling skjedde blant polaneme (slettefolket), som Polen og polakkene senere fikk sitt navn fra. De holdt til i området rundt elven Warta, et område som senere ble kalt Stor-Polen (Wielkopolska) og med Poznan som den største by­ en i dag. Den første fyrsten som trer tydelig frem i kildene, var Mieszko 1 fra ca. 960. Han tilhørte Piastdynastiet, oppkalt etter den mytiske Piast. For å kun­ ne stå sterkere mot den tysk-romerske keiseren Otto I allierte Mieszko seg med tsjekkerne. I 966 lot han seg døpe og gikk inn for å kristne sitt rike. Det året regnes tradisjonelt som grunnleggelsen av Polen som stat. I løpet av noen tiår la Mieszko under seg kystområ­ det ved Østersjøen, vislanemes Lille-Polen (Matopolska) med Krakow i sør og Schlesien (Slqsk). Bå­ de Mieszko og hans etterfølgere sørget for at Polen ikke kom i noe kirkelig avhengighetsforhold til Tysk­ land, og landet ble egen kirkeprovins fra 1000, da hiskopen av Gniezno ble erkebiskop. I 1025 ble fyrst Boleslaw I ‘den tapre’ kronet til konge, og Polen (Polonia) ble gradvis tatt i bruk som navn på riket. Krakow var hovedstad i over 500 år fra ca. 1050. En rekke kriger førte både til erobringer og avståelser av landområder, og det var økte ten­ denser til regional oppsplitting. Boleslaw 3 ‘den

skjevmunnede’ delte på dødsleiet (1138) riket mel­ lom sine fire sønner. Ordningen førte til mye strid, og Polen forble splittet til 1320. I denne tiden ble landet også utsatt for nye trusler utenfra, særlig fra Den tyske orden fra 1220-årene og gjennom den mongolske invasjonen i 1241. Bl.a. gikk kystområ­ dene mot Østersjøen tapt til Den tyske orden. Polen ble samlet igjen av Wladyslaw I ‘den kortvokste’ i årene frem til 1320. Hans etterfølger Kasimir (Kazimierz) 3 ‘den store’ (1333-70) fikk et sta­ bilt forhold til Bohmen og Den tyske orden ved å gi opp de polske kravene på Schlesien og Øst-Pommern, og utvidet i stedet riket mot sørøst med Galicja (Røde-Rutenia). Han gjennomførte store reformer innen rettsvesen og forvaltning, oppmuntret til handel og byvekst, styrket religiøs toleranse og opprettet Po­ lens første universitet (Krakow, 1364). Union med Litauen. Etter en kortvarig personaluni­ on med Ungarn (1370-82) inngikk Polen i 1385 en langvarig union med Litauen (personalunion til 1569, deretter realunion), da den litauiske storfyrst Jogaila (polsk Jagiello) giftet seg med den polske tronarvin­ gen Hedvig. Han ble kronet som kong Wladyslaw 3 og innledet det jagellonske dynastiet som styrte i nesten 200 år (til 1572). Polen-Litauen var den sterkeste makten i det østli­ ge Sentral-Europa på 1400- og begynnelsen av 1500tallet. Den tyske orden ble slått ved Tannenberg (Grunwald) i 1410, og etter nye kriger fikk Polen ved freden i Torun (1466) tilbake kystområder ved Østersjøen som var gått tapt på begynnelsen av 1300tallet. En tid strakte Polen-Litauen seg fra Østersjø­ en til Svartehavet. Innflytelsen viste seg også ved at naboland i perioder ble styrt av medlemmer av den jagellonske kongeætt (Bohmen 1471-1526, Ungarn 1490-1526). Samtidig ble den polske kongemakten svekket inn­ ad, da adelen på 1400-tallet økte sin makt i forhold til kongen. Etter at det jagellonske dynastiet døde ut i 1572, valgte adelen fritt kongen, slik at det i realite­ ten var skapt en adelsrepublikk med en valgt konge på toppen. Den jordeiende adelens økende makt vis­ te seg også ved at bøndene fra ca. 1500 ble bundet til jorden og nærmest var å betrakte som godseiernes eiendom («det andre livegenskapet»). På 1500-tallet satte humanismen og reformasjonen sitt preg på Polen. Bøker ble trykt på polsk, og flere protestantiske kirkesamfunn slo rot. Myndighetene gikk inn for religiøs toleranse, og fra 1573 var alle trossamfunn likestilt. Det varte imidlertid ikke lenge før motreformasjonen ledet av jesuittene satte inn,

og litt ut på 1600-tallet var Polen blitt et nesten rent katolsk land. Begynnelsen av 1600-tallet var preget av kriger med Sverige, Russland (Moskva var okkupert av polak­ kene 1610-12) og Osmanriket (tyrkerne). Fra midt­ en av 1600-tallet ble også Preussen-Brandenburg en farlig utfordrer. I annen del av 1600-tallet tapte Po­ len-Litauen betydelige landområder i Ukraina og ved Østersjøen. Flere av krigene på 1600- og begynnel­ sen av 1700-tallet førte til store ødeleggelser på polsk område, bl.a. ble Polen alvorlig herjet under-Den ►store nordiske krig (1700-21). Nettopp i denne perioden ble svekkelsen av stats­ makten tydeligere. Ikke bare var adelens makt stor i forhold til kongens. Men ved innføringen rundt 1650 av liberum veto, hver møtende adelsmanns rett til å stanse et vedtak i riksdagen, ble det ofte umulig å vedta lover eller å sikre statens finanser. Polen ble derfor mer og mer handlingslammet, samtidig som det ble lettere for utenlandske krefter å utnytte mot­ setningene mellom adelsfraksjoner gjennom allian­ ser. Særlig gjorde Russland seg gjeldende i polsk politikk utover på 1700-tallet. Et av målene var å hindre reformer som kunne gjøre Polen til en mer effektiv stat, og dermed kanskje en fare for Russ­ land. Delinger av Polen. Den økte russiske innflytelsen skapte uro hos andre stormakter, og det førte til den første delingen av Polen mellom Russland, Preussen og Østerrike (1772). Østerrike fikk Galicja, Preus­ sen fikk Vest-Preussen og Russland deler av Hviterussland. Adelen så nå behovet for reformer, og det ble utarbeidet en relativt liberal grunnlov (1791), avansert for sin tid. Enkelte av de mektigste adelsmennene bad Russ­ land om hjelp for å forhindre en liberal utvikling, og det førte til Polens annen deling (1793) mellom Russ­ land og Preussen. Polakkene reagerte nå med opp­ rør. ledet av Tadeusz Kosciuszko, en general som badde deltatt i den amerikanske uavhengighetskri­ gen. Det ble slått ned av russiske og preussiske styr­ ker, og Polens tredje deling (Russland, Preussen, Østerrike) var et faktum i 1795. Polen hadde sluttet å eksistere som stat. Omtrent halvparten av territoriet var gått til Russland. Napoleonskrigene gav mange polakker håp om en rask gjenfødelse av den polske staten, og mange po­ lakker gikk i Napoleons tjeneste. Ved freden i Tilsit 1807 opprettet Napoleon storhertugdømmet Wars­ zawa som fransk vasallstat. Det bestod av de preus­ siske ervervelsene ved Polens delinger, og fra 1809

POLEN

148

/ perioden 1917-18 ble Polen en selvstendig republikk, med Jozef Pilsudski som statssjef Bildet viser parade foran Pilsudski etter våpenstillstanden, 11. november 1918.

også av noen av de østerrikske. Etter Napoleons ned­ erlag gjorde Wienkongressen i 1815 det meste av storhertugdømmet om til «kongeriket Polen» med den russiske tsar som konge («kongress-Polen»), men med egen regjering og hær. Tsar Aleksander 1 gav en relativt liberal grunnlov, men begynte snart å opp­ tre autoritært, noe som ble forsterket av etterfølge­ ren Nikolai 1 (fra 1825). I 1830 brøt det ut opprør (1831 i Litauen). Men det sosiale grunnlaget var snevert; opprørsriksdagen sa nei til bondekrav om å avskaffe iivegenskapet. Opp­ røret fikk derfor beskjeden støtte i folket. Hæren led et avgjørende nederlag ved Ostroløka i 1831. Flere tusen av opprørsledeme flyktet til utlandet, flest til Frankrike. I russisk Polen ble det gjennomført harde straffetiltak: henrettelser, deportasjoner til Sibir, kon­ fiskasjoner av adelsgods, stenging av universitetet i Warszawa, russifisering i skole og rettsvesen. Grunn­ loven og det meste av selvstyret forsvant, selv om Kongress-Polen formelt eksisterte til 1863, da en ny oppstand brøt ut. Også i den preussiske delen av Po­ len kom det en mer anti-polsk politikk etter 1830— 31, selv om det ikke hadde vært noe opprør der. I 1846 brøt det ut opprør i Galicja. Det ble slått ned av den østerrikske hæren. Krakow, som hadde hatt et visst selvstyre som republikk fra 1815, ble innlem­ met i Østerrike. Myndighetene appellerte også med hell til de ukrainske bøndene mot de polske godsei­ erne. Generelt hadde likevel polakkene som var un­ der østerriksk styre, størne nasjonal frihet enn i de russiske og preussiske delene av Polen. Flere polak­ ker hadde regjeringsposter i Wien, og polsk fikk sta­ tus som offisielt språk i Galicja i 1861. Universitete­ ne i Krakow og Lvov (polsk Lwow) tiltrakk seg pol­ ske studenter også fra de andre riksdelene. Forholdene for polakkene i Preussen (fra 1871 Tysk­ land) lignet nasjonalt sett mer på situasjonen i Russ­ land enn i Østerrike. Det foregikk en utstrakt gennanisering både i skolen og andre deler av samfunnet. 1 1880-årene startet myndighetene med kolonisering av tyskere i de polske områdene for å svekke den polske karakteren der. Den større graden av legalitet i det tyske samfunnet og et høyere økonomisk nivå og utdanningsnivå gav likevel polakkene i Tyskland bedre muligheter til å forsvare sine posisjoner enn i Russland. Da Aleksander 2 tiltrådte som russisk tsar i 1855, var det også i Polen forventninger til ham om refor­ mer. Men selv om universitetet i Warszawa ble gjen­ åpnet, kom det få reelle endringer, og i januar 1863 brøt det ut opprør etter et forsøk på å innrullere unge opposisjonelle i den russiske hæren. Men nå hadde

ikke Polen noen egen hær som i 1830. Selv om det var mye sympati for polakkenes sak i utlandet, var det ingen som ville gripe inn. Opprøret, som tok form av geriljakrig, var slått ned i 1864. De siste rester av Kongress-Polen som statlig enhet forsvant, og Polen ble preget av en enda kraftigere undertrykkelse enn i 1831 (henrettelser, deportasjo­ ner til Sibir, konfiskasjoner, russifisering). Russland forsøkte også å dra fordel av de sosiale motsetninge­ ne mellom godseiere og bønder. Den russiske bondereformen av 1861 (bondefrigjøringen) ble gjen­ nomført i de polske områdene i 1864, like før opprø­ ret var slått ned, og gav bøndene i russisk Polen be­ dre betingelser enn bøndene i Russland hadde fått. Utviklingen av industri i den russiske delen av Po­ len hadde fordel av at tollgrensene til det store rus­ siske markedet ble fjernet (selv om kjøpekraften der var beskjeden), og Polen hadde frem til ca. 1890 den mest dynamiske industriutviklingen i det rus­ siske riket. Også jernbaneutbyggingen gikk raske­ re enn lenger øst. Den økonomiske fremgangen sam­ menholdt med nederlagene for den heroiske (ofte kalt romantiske) opprørstradisjonen, førte til en holdningsendring i ledende polske kretser. De så­ kalte «positivistene» eller «realistene» mente at po­ lakkene nasjonalt kunne oppnå mer ved å bygge ut industri og handel, byer og jernbaner, utrydde an­ alfabetismen osv. Frelse gjennom selvforbedring, het det i et slagord. Den politiske konsekvensen var lojal opptreden overfor tsarstyret i håp om en form for selvstyre som belønning. En slik belønning kom ikke. Da varige politiske partier begynte å vokse frem i 1890-årene, ble Roman Dmowski i den nasjonal-demokratiske bevegelsen talsmann for en «moderne» og aggressiv nasjonalisme som skulle være forskjel­ lig både fra opprørstradisjonen og forsoningspolitik­ ken. Den hadde også innslag av antisemittisme. Et­ ter hvert utpekte Dmowski Tyskland som den største trusselen mot den polske nasjonen, og Russland kun­ ne da være en beskytter mot Tyskland. Det viktigste ble å oppnå selvstyre, ikke uavhengighet fra Russ­ land. Det polske sosialistpartiet (PPS) ble grunnlagt i 1893 og hadde Jozef Pilsudski som en av sine ledere. For PPS var nasjonal frigjøring like viktig som kampen for sosialisme; polske arbeidere ville fortsatt være undertrykt selv om Russland ble sosialistisk. Et min­ dre og mer venstreorientert parti (Sosialdemokratiet i Polen og Litauen, SDKPiL), der Rosa Luxemburg var en av lederne, satte kampen for sosialisme først. Polsk uavhengighet var ikke noe mål i seg selv; bare

en sosialistisk revolusjon kunne gjøre slutt på nasjo­ nal og annen undertrykking. Revolusjonsbølgen i Russland i 1905 spredte seg også til russisk Polen, først med omfattende skole­ streiker for å få polsk som undervisningsspråk. PPS og SDKPiL oppfordret til generalstreik; 400 000 ar­ beidere streiket fire uker. Deretter var det en lang rekke streiker og demonstrasjoner, og flere hundre mennesker ble drept. Polen fikk enkelte mindre inn­ rømmelser av tsaren i 1905. Men innføringen av dumaen som lovgivende forsamling i Russland i 1906 fikk ingen vesentlige følger for Polens stilling i Russ­ land. En følge av uroen i 1905-06 var at PPS ble splittet. Pilsudski understreket sin radikale nasjona­ lisme, og så Russland som den største fienden, mens venstrefløyen ble mer intemasjonalisti.sk. Da den første verdenskrig kom, hørte polakkene pga. delingen til på forskjellig side. Mange var lojale mot tsaren, som lovte dem indre selvstyre etter krigen. Pilsudski kjempet derimot med sine «legioner» på sentralmaktenes side mot Russland. I løpet av 1915 erobret sentralmaktene den russiske delen av Polen. Visse former for lokalt selvstyre ble innført. Samti­ dig tappet Tyskland landet for økonomiske resurser og prøvde å mobilisere arbeidskraft og soldater for krigføringen. Selv om sentralmaktene i 1916 lovte å opprette et polsk kongerike etter krigen, brøt Pitsudski med dem i 1917 og ble arrestert i juli. Etter den russiske revolusjonen så han sentralmaktene som den største hindring for polsk uavhengighet. En polsk nasjonalkomité i eksil ble ledet av Roman Dmowski og pianisten Ignacy Paderewski, og en polsk legion ble organisert i Frankrike under general Jozef Haller. Ententemaktene Storbritannia og Frank­ rike var lenge lunkne til polsk uavhengighet, men fra nyttår 1918 ble det gitt støtte til tanken, bl.a. for å demme opp mot bolsjevikenes erklæringer om ret­ ten til selvbestemmelse for alle nasjoner, og USAs president Woodrow Wilson tok i januar 1918 polsk uavhengighet med som ett av de «fjorten punktene». Uavhengighet. Da sentralmaktene kapitulerte no­ vember 1918, ble Polen en uavhengig stat, men gren­ sene ble ikke fastlagt før 1921. De fulgte delvis av Versaillesfreden 1919 og folkeavstemninger i enkel­ te grensestrøk, men var også et resultat av flere kri­ ger med nabolandene i årene 1918-21. Den største var med Sovjet-Russland i 1920. Polske styrker ryk­ ket da enda lenger øst enn Polen-Litauens grenser hadde vært før den første delingen i 1772, men bie så trengt tilbake av den røde hær nesten til Warszawa. Polakkene under ledelse av Pilsudski kom deretter på offensiven, og ved freden i Riga (1921) fikk Po­ len en stor ukrainsk og hviterussisk befolkning innen sine nye grenser. Samlet var over 30 % av befolk­ ningen etniske minoriteter. I 1921 ble det vedtatt en liberal grunnlov med tokammersystem og allmenn stemmerett for menn. Pilsudski, som hadde vært «statssjef» fra 1918, var lite interessert i den svake presidentstillingen som grunnloven foreskrev, og trakk seg ut av aktiv poli­ tikk. I en vanskelig økonomisk situasjon med sterk inflasjon og arbeidsløshet, og etter hyppige regje­ ringskriser, valgte Pilsudski å ta makten ved et mili­ tærkupp i mai 1926. Han var landets diktator til sin død i 1935. En del parlamentariske former ble be­ holdt de første årene, men fra 1930 ble metodene mot opposisjonen hardere, selv om det ikke ble noen ensretting av åndslivet etter kommunistisk eller na­ zistisk mønster. Etter Pilsudskis død ble Polen frem til krigsutbrud­ det i 1939 styrt av en «oberstjunta» med Edward Smigly-Rydz og Jozef Beck i spissen, den siste også som utenriksminister. Polens utenrikspolitikk i mel­ lomkrigstiden baserte seg lenge på en allianse med Frankrike og Romania (1921). Samtidig hadde Po­ len en grensetvist med Tsjekkoslovakia, som var en av Frankrikes allierte i «den lille entente». Polen had­ de dessuten et anstrengt forhold både til Sovjetunio­ nen og Tyskland. Dertil var forholdet til Litauen svært

POLEN

149

vanskelig. I 1922 annekterte Polen Litauens gamle hovedstad Vilnius (Wilno), som hadde en stor polsk og jødisk befolkning. Grensen mellom de to land forble stengt, og det ble ikke opprettet diplomatiske forbindelser før Polen tvang det gjennom ved et ulti­ matum i 1938. 11932 inngikk Polen en ikke-angrepspakt med Sov­ jetunionen og en lignende avtale med Tyskland i 1934. Den siste avtalen tillot likevel Polen å opprett­ holde alliansen med Frankrike; Pitsudski forsøkte å bevare en viss avstand til Hitler. Men da Tyskland gjennom Miinchenavtalen fikk avstått Sudetlandet fra Tsjekkoslovakia høsten 1938, benyttet Polen seg av Tsjekkoslovakias svekkelse og annekterte den tsjekkoslovakiske delen av Teschen (tsjekk. Tésfn, polsk Cieszyn). På tross av avtalen av 1934 krevde Hitler i mars 1939 at Danzig (Gdansk), som etter den første ver­ denskrig varen «fri by» i tollunion med Polen, skul­ le innlemmes i Tyskland. Dessuten krevde han en «korridor» over polsk område mellom Øst-Preussen og resten av Tyskland. Polen avviste kravene, og fikk garantier fra Storbritannia og Frankrike. I april sa Tyskland opp ikke-angrepsavtalen med Polen. Da Sovjetunionen og Tyskland i august inn­ gikk en ikke-angrepsavtale, ble de to i en hemme­ lig tilleggsprotokoll enige om å dele Polen mellom seg. Den annen verdenskrig. 1. september 1939 rykket tyskerne over grensen til Polen, og tross kraftig og tapper motstand ble polakkene nedkjempet i løpet av september. Selv om Storbritannia og Frankrike erklærte Tyskland krig 3. september, fikk Polen in­ gen militær støtte. Den 17. september rykket Sovjet­ unionen inn fra øst for å ta sin del. Den endelige delingslinjen ble trukket opp 28. september, den lå nær en grense som Storbritannia hadde foreslått mellom Polen og sovjetstaten etter den første verdenskrig (Curzon-linjen). Sovjetunionen lot Vilniusområdet tilfalle Litauen (som neste sommer ble innlemmet i Sovjetunionen), resten av sovjeterobringene ble innlemmet i de hviterussiske og ukrainske sovjetrepublikkene. Tyskland innlemmet de nordlige og vestlige i det tyske riket, mens de sentrale og sørlige områdene ble et tysk general-guvemement. Kraftig tysk bombing ødela mye av Warszawa. Tusenvis av polske politikere og intellektuelle ble skutt; polsk kultur skulle utryddes. Polakker ble deportert og tyske kolonister tok deres plass. I Warszawa og andre storbyer samlet tyskerne jøder fra hele Polen i ghettoer, før de fra desember 1941 ble sendt til utryddelsesleire (se ►Warszawaoppstandene). Ca. 3 mill, polske jøder ble drept, mange av dem også som følge av de livstruende forholdene i ghet­ toer og arbeidsleire. Sovjetunionen på sin side de­ porterte mellom en og to millioner mennesker øst­ over under de usleste forhold. Dødstallene var svært høye. Tusenvis av polske offiserer som var internert, ble henrettet (se ►Katynskogen). I november 1939 ble det opprettet en polsk eksilregjering i Frankrike (overflyttet til London juni 1940), ledet av general Wladyslaw Sikorski. Da han døde i 1943, overtok bondepartilederen Stanislaw Mikotajczyk (til 1944). Regjeringen organiserte polske styr­ ker i utlandet. Samtidig oppstod det i Polen tidlig en sivil og militær motstandsbevegelse. Da Tyskland angrep Sovjetunionen juni 1941, ble det inngått en polsk-sovjetisk avtale, men pga. de sovjetiske grensekravene (Curzon-linjen) fortsatte forholdet å være kjølig. Funnet av massegravene i Katynskogen førte april 1943 til diplomatisk brudd. De vestalliertes samarbeid med Sovjetunionen gjor­ de at polakkene også hadde problemer med å bli hørt av sine gamle allierte, og på Teheran-konferansen november 1943 godtok Churchill og Roosevelt Stalins krav om Curzon-linjen som polsk-sovjetisk grense. De polske hjemmestyrkenes oppstand i Wars­ zawa august 1944, da sovjethæren ikke kom polak-

Tyskland angrep og okkuperte vestdelen av Polen i september 1939. Dette innledet den annen verdenskrig. Bildet viser tyske tropper som rykker inn i en polsk landsby. kene til hjelp, forverret forholdet til Sovjetunionen ytterligere. Da sovjetstyrkene trengte tyskerne vestover, ble det opprettet en kommunistkontrollert frigjøringskomité i Lublin juli 1944. Fra årsskiftet 1944—45 gav Sov­ jetunionen den status som provisorisk polsk regje­ ring, noe den polske Londonregjeringen gikk sterkt imot. Juni 1945 ble den likevel anerkjent av vest­ maktene mot at den ble utvidet med noen represen­ tanter fra eksilregjeringen, bl.a. tidligere statsminis­ ter Mikotajczyk. De fikk liten innflytelse. En annen vestlig betingelse for anerkjennelse var at det skulle avholdes frie valg. Men da regjeringen fryktet utfal­ let, ble de stadig utsatt. Etter Tysklands kapitulasjon i 1945 overtok Polen med alliert samtykke (Potsdam-konferansen august 1945) de østtyske områdene øst for en linje langs elvene Oder og Neisse, med unntak av den nordlige delen av Øst-Preussen, som ble sovjetisk. Ordnin­ gen skulle bare gjelde til en fredsavtale ble inngått, men ble likevel Polens permanente vestgrense i et­ terkrigstiden. Med Oder-Neisse-linjen overtok Po­ len ca. 102 000 km2 tidligere tysk territorium, og med Curzon-linjen tapte landet ca. 179 000 km2 til Sovjetunionen. Slik ble Polen «flyttet» vestover på kartet. Flere millioner tyskere ble forvist til Tysk­ land fra de gamle østtyske områdene. Deres plass ble i stor grad tatt av polakker fra de avståtte østområdene. Kommunistisk styre. Den kommunistdominerte og sovjetstøttede regjeringen satte i gang omfattende sosialiseringstiltak fra 1946. Den politiske opposi­ sjonen ble forfulgt med arrestasjoner og andre mid­ ler. Da valgene omsider ble holdt januar 1947, fikk regjeringens «demokratiske blokk» offisielt 80 % av stemmene. Mikolajczyks bondeparti, som utgjorde den kraftigste opposisjonen, fikk 10 %. Myndighetenes press og valgfusk var viktigere for resultatet enn velgernes vilje. Bondepartiet ville tro­ lig ha vunnet i frie valg. USA og Storbritannia pro­ testerte og mente at Potsdamavtalen om frie valg var brutt, men Sovjetunionen avviste protestene. I oktober 1947 flyktet opposisjonslederen Mikotaj­ czyk til London. Det var også betydelige væpnede motstandsgrupper som motsatte seg overgangen til kommunistdiktatur. De viktigste sprang ut fra krigs­

tidens hjemmestyrker. De var nedkjempet i 1947. I desember 1948 ble det relativt kommunist-vennlige sosialistpartiet, som det siste lovlige alternativ til kommunistene, etter utrenskninger av «høyreorien­ terte» tvangssammensluttet med kommunistpartiet til et «forent arbeiderparti» (PZPR). Et indre oppgjør i kommunistpartiet endte med at generalsekretær Wladyslaw Gomulka etter sovjetisk inngripen mistet sin stilling i 1948. Han hadde bl.a. ønsket en mer polsk vei til sosialismen. I juli 1952 ble en ny «folkedemokratisk» grunnlov vedtatt etter sovjetisk mønster. Det nye regimet satset på gjen­ oppbygging og industrialisering, samtidig som den politiske ensrettingen og idealiseringen av Stalin og Sovjetunionen gjennomsyret samfunnet. Det var mange politiske fanger. En dyptgående konflikt med den romersk-katolske kirke endte med at kirkens pri­ mas, kardinal Stefan Wyszynski ble internert i 1953. Etter Nikita Khrusjtsjovs tale mot Stalin på den 20. partikongressen i Moskva februar 1956 var det en stigende uro i Polen. Det ble gitt amnesti for tusen­ vis av politiske fanger. I juni brøt det ut streiker og store demonstrasjoner i Poznan. Arbeiderne stilte både økonomiske og politiske krav. Over 70 men­ nesker ble drept av sikkerhetsstyrkene. Gomulka ble nå utpekt til partileder (førstesekretær), et valg som Khrusjtsjov godtok etter først å ha protestert. Gomul­ ka lovte å innstille tvangskollektiviseringen av jord­ bruket og å lette sensuren. Kardinal Wyszynski ble løslatt. Med Gomulka ved roret hadde Polen fått lov av Moskva til å prøve en mer polsk vei til sosialis­ men, men uten at det skulle gå ut over østblokklandenes enhet. Gomutkas styre ble etter hvert mer autoritært, og de økonomiske problemene tårnet seg opp. I partiet var det krefter som var mer reformvennlige enn Gomulka, men også mer stalinistiske. En tredje ret­ ning var tilhengere av en autoritær kommunisme, samtidig som de var temmelig antisovjetiske («par­ tisanene» med bl.a. general Mieczyslaw Moczar) og med innslag av antisemittisme, selv om de aller fles­ te av Polens rundt tre millioner jøder (1939) ble ut­ ryddet under krigen. I 1968 demonstrerte studenter og intellektuelle i Warszawa, men myndighetene fikk raskt kontroll. I desember 1970 ble matprisene økt for å rette opp

POLEN

150

/ den polske byen Oswiøcim, ved Wisla, lå under den annen verdenskrig tyskernes kanskje mest beryktede konsentrasjonsleir, Auschwitz, hvor flere millioner mennesker, hovedsakelig jøder, ble myrdet. Deler av leiren er bevart som museum. skjevheter i økonomien. Det utløste store arbeider­ demonstrasjoner ved skipsverftet i Gdansk, men og­ så i andre byer, særlig i Nord-Polen. Rundt 100 men­ nesker ble drept og over 1000 såret da sikkerhets­ styrkene grep inn. Selv om Gomutka tidligere i de­ sember hadde fått en utenrikspolitisk seier ved at VestTyskland under forbundskansler Willy Brandt aner­ kjente Oder-Neisse-linjen som polsk-tysk grense (Øst-Tyskland hadde anerkjent den i 1950), førte arbeideruroen til at Gomutka måtte gå av. Gomutka ble etterfulgt av Edward Gierek, som til å begynne med satset på høyere levestandard ved økt produksjon av forbruksvarer. Han stilte seg også mer positiv til den katolske kirken enn Gomutka hadde gjort de siste årene. Til å begynne med steg reallønn­ ene. Men satsingen på eksportindustri gav små re­ sultater, også pga. av konjunkturnedgang i Vesten, og den økonomiske situasjonen ble igjen vanskelig. I juni 1976 ble matprisene satt kraftig opp, noe som denne gangen førte til store arbeiderdemonstrasjo­ ner og uro over hele Polen. For å unngå en allmenn folkeoppstand ble prisforhøyelsene trukket tilbake allerede neste dag. Færre ble drept enn i 1970, men mange ble fengslet. Mens arbeiderne hadde unnlatt å engasjere seg i studentenes kamp i 1968, og de intellektuelle unnlot å støtte arbeiderne i 1970, vokste det fra høsten 1976 frem forbindelser mellom disse miljøene gjennom KOR (Komitéen for arbeiderforsvar). Først ble det samlet inn penger til arresterte arbeidere og deres familier, men snart oppstod det grupper som også drev med politisk skolering. Illegale utgivelser av politisk litteratur blomstret, og mange arbeidermil­ jøer ble bevisstgjorte, slik at den neste bølgen av arbeideruro fikk et helt annet forløp enn tidligere. Et annet forhold som fikk betydning, var valget av den polske kardinal Karol Wojtyta til pave i 1978 (Jo­ hannes Paul 2) og hans besøk som pave i Polen 1979, en triumfferd som viste kirkens naturlige autoritet og dermed satte partiets ytre maktautoritet i relieff. Den fortsatt vanskelige økonomiske situasjonen og det økende tillitsgapet mellom befolkningen og par­ tiet, skapte en ny stor streikebølge sommeren 1980. Det konkrete utgangspunkt var en prisforhøyelse på

kjøtt fra I. juli, som ble fulgt av en rekke mindre, lokale streiker. Den 14. august kom arbeiderne ved landets største skipsverft, Leninverftet i Gdansk, med i streiken, ledet av elektrikeren Lech Waløsa. Tilsva­ rende skjedde i andre store industribyer. Det ble opp­ rettet en felles streikekomité for hele Polen med Waløsa i spissen, og det kom i gang forhandlinger med myndighetene. Etter at statsminister Edward Babiuch var skiftet ut med Jozef Pihkowski, og de fleste av arbeidernes krav var innfridd, ble streikene avblåst 31. august. En 21-punktsavtale mellom streikekomiteen og myndighetene brøt med flere av de vanlige prinsip­ pene for kommuniststyret i Øst-Europa. Det ble til­ latt med frie og selvstyrte fagforeninger (som riktig­ nok måtte godta «partiets ledende rolle» i samfun­ net), de skulle ha streikerett, og ytrings- og trykke­ friheten skulle bli reell. Noen av punktene gikk på økonomiske og sosiale forhold. Streikekomiteene dannet så i september den uavhengige fagorganisa­ sjonen Solidaritet (Solidamosc) med Lech Waløsa som den første lederen. I samme måned ble Gierek, som var blitt syk, skiftet ut som partileder med Stanistaw Kania. I oktober godkjente regjeringen formelt Solidari­ tet, som raskt fikk 10 mill, medlemmer. En tilsva­ rende bondeorganisasjon med ca. 3 mill, medlem­ mer, «Bonde-Solidaritet», ble godkjent i mai 1981. Den økonomiske situasjonen ble stadig vanskelige­ re, og det var mye kritikk i sovjetisk og østeuropeisk presse av Solidaritets frie stilling. Kritikken ble ak­ kompagnert av militærøvelser langs Polens grenser, og mange fryktet sovjetisk intervensjon. I februar 1981 overtok forsvarsministeren, general Wojciech Jaruzelski, som statsminister, og i oktober erstattet Jaruzelski også partilederen Kania. I Solidaritet var mer radikale krefter på fremmarsj, og det var så vidt Watøsa ble gjenvalgt på kongres­ sen i september. Utover høsten fortsatte spenningen mellom myndighetene og Solidaritet å stige. Den 13. desember 1981 erklærte Jaruzelski unn­ takstilstand («krigstilstand») og innførte militær ad­ ministrasjon av landet. Solidaritetsledelsen og tuse­ ner andre ble arrestert. Sensur og reiserestriksjoner

ble innført, streikeretten ble opphevet. En mengde mennesker måtte avgi lojalitetserklæringer for å be­ holde jobben. I 1982 ble det gjennomført flere strei­ ker og demonstrasjoner som protest, men de ble slått ned før de fikk stort omfang. Vestlige land innførte økonomiske sanksjoner. I oktober erklærte myndighetene at Solidaritet var oppløst (forbudt). Restriksjonene ble gradvis lettere utover høsten, og flere Solidaritetsledere, bl.a. Wale­ sa, ble sluppet fri i november. Offisielt ble unntaks­ tilstanden opphevet i juli 1983. Men det ble samtidig innført en rekke spesiallover som gav myndighetene god kontroll. Den katolske kirke hadde stilt seg på Solidaritets side, men prøvde samtidig å unngå utspill som kun­ ne føre til ny undertrykkelse. Et nytt besøk av pave Johannes Paul 2 sommeren 1983 kunne tolkes som et forsiktig ønske om tilnærming fra myndighetenes side. Den politiske spenningen vedvarte likevel. Til­ delingen av Nobels fredspris til Lech Watøsa høsten 1983 understreket støtten til opposisjonen i interna­ sjonal opinion. Militærregimet prøvde forgjeves å få orden på øko­ nomien, men produktiviteten sank og utenlandsgjel­ den steg. De vestlige økonomiske sanksjonene ble gradvis opphevet frem til 1987, og i 1986 ble det gitt amnesti til de politiske fangene som ennå ikke var løslatt. Jaruzelski ble i 1985 leder av statsrådet, og overlot statsministervervet til Zbigniew Messner. Han ble i 1988 erstattet av Mieczysiaw Rakowski. Mikhail Gorbatsjovs reformpolitikk i Sovjetunio­ nen fra 1985 gjorde det lettere for de polske kommu­ nistene å forsøke økonomiske reformer som kunne / 1980 startet den store streikebølgen i Polen, og den uavhengige fagorganisasjonen Solidaritet ble opprettet. Den fikk bred støtte i befolkningen, og fikk etter hvert sterk innflytelse. Bildet viser Lech Waløsa som taler til arbeiderne ved Lenin-veiftet i Gdansk etter forhandlinger med myndighetene i august 1980. Etter at Solidaritet var blitt forbudt i 1981, ble den igjen tillatt i 1989, og organisasjo­ nen vant en brakseier ved valgene til ny nasjonal­ forsamling dette året. Året etter ble Lech Waløsa valgt til landets president.

POLEN

151

Aleksander Kwasniewski sammen med sin kone Jolanta under presidentvalget i november 1995. Ved dette valget vant han over Lech Waløsa, og ble der­ etter innsatt som Polens president. få landet ut av krisen. Flere planer ble lagt frem. Men siden reformene også innbefattet upopulære tiltak, gjorde mangelen på tillit mellom regime og folk det vanskelig å få utrettet noe. Prisforhøyelser uten lønnskompensasjon vinteren 1988 førte til en ny streikebølge fra våren og utover sommeren. Den toppet seg i august med utgangs­ punkt blant gruvearbeiderne i sør. Men også Leninverftet i Gdansk ble okkupert av arbeiderne. Lech Waløsa var igjen med. Kravene var både økonomis­ ke og politiske, bl.a. at Solidaritet måtte bli lovlig igjen. Myndighetene brukte harde midler for å få slutt på uroen, men demonstrerte samtidig at de ikke var i stand til å styre Polen. Da Waløsa og Solidaritet krev­ de forhandlinger med regjeringen, gikk den med på det etter å ha nølt lenge. Legalisering av Solidaritet skulle være ett av temaene. Streikene ble så avblåst. Forhandlingene fant sted fra februar til april 1989 i form av rundebordssamtaler mellom myndighetene og en opposisjon som juridisk sett fortsatt var ulov­ lig. I april ble Solidaritet igjen lovlig. En motytelse var å godta deltagelse i valg som ikke var helt frie. De skulle holdes i juni. Det skulle opprettes et nytt kammer i nasjonalforsamlingen, senatet, som skulle velges ved helt frie valg. Til andrekammeret, sejnTen, skulle kommunistpartiet og dets støttepartier (formelt sett var ikke Polen en ettpartistat) ha 65 % av plasse­ ne, resten skulle velges fritt. Dette første valget i Øst-Europa på over 40 år der velgerne fritt kunne gi uttrykk for sitt syn, ble en katastrofe for kommunistpartiet. I senatet fikk Soli­ daritet 99 av de 100 plassene. Den siste gikk til en uavhengig kandidat. I sejnTen fikk Solidaritet alle de plassene som ikke var forhåndstildelt kommunis­ tene og deres støttepartier. I rundebordssamtalene var det også blitt enighet om en sterk presidentstilling. I nasjonalforsamlingen ble Jaruzelski valgt i juli med knepent flertall. Overgang til demokrati og markedsøkonomi. Valg­ resultatet førte med seg drøftinger om en ny regje­ ring. Solidaritet nektet å delta i en regjering med kommunistisk flertall. Løsningen ble en koalisjons­ regjering mellom Solidaritet og de tidligere støttepaitiene til kommunistpartiet, foruten noen kommu­ nister. Tadeusz Mazowiecki fra Solidaritet ble i au­ gust 1989 den første ikke-kommunistiske statsminis­ ter i Øst-Europa siden kommunistisk styre ble inn­ ført i 1940-årene. 1 desember opphørte Polen å være «folkerepublikk», og kommunistpartiets formelt ledende rolle i stats­ styret ble opphevet. I januar 1990 oppløste kommu­ nistpartiet seg selv. Det ble etterfulgt av et nytt, sosi­ aldemokratisk parti.

I januar 1990 la den Solidaritetsdominerte regje­ ringen frem et radikalt program for rask overgang til markedsøkonomi og kapitalisme, ledet av økonomen Leszek Balcerowicz, som en tid var finansminister. De fleste subsidier ble avskaffet, prisene ble sluppet løs så godt som uten lønnskompensasjon, valutaen ble devaluert. De øyeblikkelige virkningene var en skyhøy inflasjon og en sterkt økende arbeidsløshet. En omfattende privatisering ble også satt i gang. De sosiale forskjellene økte, og det vokste frem en klas­ se av nyrike. Utover i 1990 og 1991 var det en lang rekke streiker og demonstrasjoner som protest mot den forverringen av levekårene som mange opplev­ de. I denne situasjonen sank oppslutningen om Solida­ ritet. Da kommunistenes makt var nedkjempet, var det ikke lenger så mye som samlet, samtidig som den nye politikken skapte misnøye hos mange. Ut­ over våren og sommeren 1990 kom dessuten mot­ setningene innen Solidaritet åpent til uttrykk. Waløsa-tilhengere i nasjonalforsamlingen dannet i mai «Sentrumsalliansen». Som et motstykke kom i juli «Borgerbevegelsen/Demokratisk aksjon» (ROAD), som støttet Mazowiecki. Ved presidentvalget i november/desember 1990 stilte Mazowiecki opp mot Waløsa (og andre kandidater). Mazowiecki tapte i første valgomgang og valgte å gå av som statsminis­ ter. I annen valgomgang vant Waløsa med 74 % av stemmene. På grunn av avtalen fra rundebordsforhandlingene 1989 fortsatte det tidligere kommunistpartiet å ha en sterk representasjon i nasjonalforsamlingen helt til oktober 1991, først da ble det holdt frie valg til alle plassene i sejnTen. Valgdeltagelsen var denne gan­ gen svært lav (43 %), og hele 29 partier ble valgt inn. De to største, Mazowieckis Demokratisk union og de tidligere kommunistene, fikk ca. 12 % av stem­ mene hver. Det førte til ustabile forhold for regjerin­ gene, som frem til de neste valgene i 1993 hadde en sentrum/høyre-profil. Størst politisk strid var det om den økonomiske og sosiale politikken, livssynsspørsmål og forholdet mellom president og nasjonalforsamling/regjering. På tross av hyppige regjeringsskif­ ter og en opphetet politisk debatt var det likevel rela­ tivt stor kontinuitet i den praktiske politikken. Våren 1993 begynte en koalisjonsregjering (av 7 partier) ledet av Hanna Suchocka fra den liberale Demokratisk union (sprunget ut av Solidaritet) å gå i oppløsning, og den ble styrtet ved et mistillitsforslag mai 1993, hvoretter president Waløsa skrev ut ny­ valg. Ved parlamentsvalget i september 1993 fikk ven­ stresiden en klar seier. To partier som begge var arvtagere etter det tidligere kommunistregimet, gjorde det best. Den demokratiske venstrealliansen (SLD) fikk 20 % av stemmene, mens Det polske bondepar­ tiet (PSL) fikk 15 % av stemmene. Det sterkeste par­ tiet innen venstrealliansen SLD, som bestod av 29 grupperinger, var Den polske republikks sosialdemo­ krati (SdRP), den direkte etterfølgeren av det gamle kommunistpartiet, og med Aleksander Kwasniew­ ski som leder. Bondepartiet (det tidligere støttepartiet til kommunistene) markerte seg nå som et selv­ stendig interesseparti for landsbygda med et delvis populistisk preg. Leder var Waldemar Pawlak. Det sterkeste av de partiene som hadde røtter i Solidari­ tet, Demokratisk union, kom på tredjeplass. At venstresiden gikk så sterkt frem, skyldtes delvis mange velgeres misnøye med de sosiale følgene av den økonomiske reformpolitikken. Venstrepartiene lovet at de ville fortsette reformene, men fordele byrdene mer rettferdig. Men venstresiden drog også fordel av høyresidens manglende evne til å samar­ beide. I motsetning til forrige valg var det innført en sperregrense på 5 % for partier og 8 % for valgalli­ anser, og det rammet spesielt den oppsplittede høy­ residen. Partier som ikke ble representert i sejnTen, fikk ialt 35 % av stemmene. Det dårlige valgresulta­ tet for de tidligere regjeringspartiene førte til en sam-

STATSOVERHODER 1918-20 1918-21 1922 1922-26 1926-39 1939-47 1947-52 1952-64 1964-68 1968-70 1970-72 1972-85 1985-90 1990-95 1995-

Ignacy Jan Paderewski Jozef Pilsudski Gabriel Narutowicz Stanislaw Wojciechowski Ignacy Moscicki Wladyslaw Raczkiewicz (i eksil) Boleslaw Bierut Alexander Zawadski Edward Ochab Marian Spychatski Jozef Cyrankiewicz Henryk Jablonski Wojciech Jaruzelski Lech Waløsa Aleksander Kwasniewski

STATSMINISTERE 1945-47 1947-52 1952-54 1954-70 1970-80 1980 1980-81 1981-85 1985-88 1988-89 1989 1989-91 1991 1991-92 1992 1992-93 1993-95 1995-96 1996-97 1997-

Edward Osobka-Morawski Jozef Cyrankiewicz Boleslaw Bierut Jozef Cyrankiewicz Piotr Jaroszewicz Edward Babiuch Jozef Pinkowski Wojciech Jaruzelski Zbigniew Messner Mieczyslaw Rakowski Czeslaw Kiszczak Tadeusz Mazowiecki Jan Krzysztof Bielecki Jan Olszewski Waldemar Pawlak Hanna Suchocka Waldemar Pawlak Jozef Oleksy Wlodzimierz Cimoszewicz Jerzy Buzek

PARTI SJEFER Kommunistpartiets ledere 1943-90 1943-48 1948-56 1956-70 1970-80 1980-81 1981-89 1989-90

Wladyslaw Gomulka Boleslaw Bierut Wladyslaw Gomulka Edward Gierek Stanislaw Kania Wojciech Jaruzelski Mieczyslaw Rakowski

ling av noen av dem i et nytt parti, Frihetsunionen (UW). Etter valget dannet Venstrealliansen og Bondepar­ tiet i oktober 1993 regjering med bondepartilederen Waldemar Pawlak som statsminister. De tidligere regjeringenes økonomiske politikk ble i hovedsak ført videre, selv om privatiseringen gikk noe langsom­ mere. Innad i koalisjonen var det mange spenninger, og forholdet til president Waløsa var anstrengt. Paw­ lak gikk av som statsminister i februar 1995 og ble etterfulgt av Jozef Oleksy. Han hadde også vært re­ gjeringsmedlem under kommuniststyret (1988). Ved presidentvalget november 1995 ble Lech Watøsa slått av Aleksander Kwasniewski fra Den demo­ kratiske venstrealliansen (SLD), som fikk 51,7 % av Stemmene i annen valgomgang. Kwasniewski hadde størst oppslutning blant yngre velgere og på lands­ bygda, Waløsa blant eldre velgere og i storbyene. Den nye presidenten lovte ved sin innsettelse i desember å arbeide for et samlet Polen, fortsatte reformer og polsk medlemskap i NATO og EU. Påstander om at statsminister Oleksy hadde vært sovjetisk og russisk spion, førte i januar 1996 til at Wlodzimierz Cimos­ zewicz, også fra Venstrealliansen, overtok som stats­ minister. I 1996 lyktes det å danne en valgallianse av høy­ reorienterte partier, Solidaritets valgaksjon (AWS),

POLENTAGRYN

som hovedalternativ til Den demokratiske venstrealliansen. Leder var Marian Krzaklewski. I mange hovedsaker var det liten avstand mellom de to grup­ peringene (markedsøkonomi, positiv holdning til medlemskap i NATO og EU). Forskjellene var større når det gjaldt synet på den kommunistiske fortiden og tidligere kommunisters karriere etter 1989. Og­ så forholdet til den katolske kirken virket splitten­ de. Det kom bl.a. frem i striden om abortlovgivnin­ gen. Den liberale abortloven fra den kommunistis­ ke epoken ble kraftig innstrammet i 1993. Etter valget i 1993 ble en liberalisering i 1994 stanset av president Waføsas veto. Da Kwasniewski ble presi­ dent. ble loven, som tillot abort på sosiale indika­ sjoner, vedtatt i 1996. I 1997 ble det etter lang dragkamp vedtatt en ny grunnlov som gav presidenten en noe svakere makt. Parlamentsvalget september 1997 ble vunnet av So­ lidaritets valgaksjon (AWS) med 34 % av stemme­ ne. Den demokratiske venstrealliansen (SLD) fikk 27 % av stemmene og den liberale Frihetsunionen 14 %. Valgresultatet førte til dannelse av en høyre-/ sentrums-regjering med Solidaritets Jerzy Buzek som statsminister. Økonomisk fikk Polen raskt ry som et foregangs­ land i overgangen fra en stagnert sosialistisk økono­ mi til en dynamisk kapitalistisk. Allerede i 1992 be­ gynte bruttonasjonalproduktet å vokse forsiktig. Et­ ter hvert ble veksten betydelig, med 6-7 % som årli­ ge gjennomsnitt 1994—96. Utenrikspolitisk har Polen satset på integrering i europeiske strukturer. Landet er medlem av Europa­ rådet og deltar i NATOs Partnerskap for fred, og var blant de tre tidligere kommunistlandene som i 1997 ble invitert til medlemskap i NATO. Polen søkte medlemskap i EU i 1994, og kom i 1997 med i den første gruppen av tidligere kommunist­ land som EU ville oppta forhandlinger om medlem­ skap med. Landet var med og tok initiativet til Visegrad-gruppen i 1991, hvor også Tsjekkia, Slovakia og Ungarn er med i et frihandelssamarbeid. Forholdet til Russland hai' vært skiftende. De siste russiske soldatene forlot Polen i 1993. Polens ønske om NATO-medlemskap var lenge en belastning for forholdet, men ble etter hvert godtatt. Polen har el­ lers satset på å oppnå et godt forhold til nabostatene Ukraina, Hviterussland og Litauen. Forholdet til Li­ tauen var den første tid etter kommunismens fall pre­ get av en viss spenning pga. situasjonen for den pol­ ske minoriteten i Litauen, men fra 1992 har forhol­ det stadig bedret seg. JSe polentagryn (av it./lat.), små, gule gryn laget av mais, brukes til grøt og pudding. polérgull, gull- og blysilikatholdig dekormaling for porselen. I motsetning til glansgull må polérgull poleres etter brenningen. Det samme gjelder det til­ svarende polérplatina. polering (ty., fra lat.), bearbeiding av en overflate for å oppnå glans og hardhet. Polerte flater er lettere å holde rene og står seg bedre mot slitasje og korro­ sjon. Polering utføres som en del av det normale ved­ likehold av biler, møbler o.a. ved hjelp av ►polish eller ►politur som påføres overflaten og arbeides inn i denne. Polering i håndverk og industri utføres ved at en polerstein eller et polerstål blir presset mot overfla­ ten på arbeidsstykket slik at alle ujevnheter trykkes ned, eller ved avslipning med finkomede slipe- og polérmidler. En annen, enkel og effektiv poleringsmetode for metaller er ►elektrolytisk polering. Industriell polering av glass, plast og tre foregår på lignende måte som ved avslipning av metaller. polérmidler, harde stoffer i finpulverisert form som brukes til å pusse eller polere plane eller krum­ me overflater slik at ujevnhetene blir mindre. Vanli­ ge polérmidler for metall er naturkorund, som består av ca. 90 % aluminiumoksid; smergel med 60-70 % aluminiumoksid; elektrokorund, som er kunstig frem-

152

Polhavet. Kartet viser overflatesirkulasjonen i ha­ vet og hastigheter målt i km/h. stilt, nesten rent aluminiumoksid; karborundum, som også er et kunstprodukt av nesten rent silisiumkar­ bid; og diamant. Til pussing av tre benyttes mest pimpstein. Komingen angis som siktfinheten uttrykt i antall masker per britisk tomme. Koming 8-12 er meget grov, 300-600 er meget fin. polérrødt, polérmiddel, består som regel av finfordelt jemoksid, jfr. ►engelskrødt. Brukes også som malerfarge eller -pigment under betegnelsen jemoksidrødt eller ►caput mortuum. polerslip, høyglanspolert, plant snitt gjennom en bergart eller et mineral. Brukes ved studier av opake (ugjennomsiktige) mineraler i reflektert lys, såkalt malmmikroskopering. Jfr. ►tynnslip. Polesje [-sie], Polesie, skog- og sumpområde i Ukraina. Polgår [pålgaa], Judit, f. 1976, ungarsk sjakkspil­ ler. Utnevnt til stormester 1991, til da den yngste gjen­ nom tidene (15 år 150 dager). Per november 1997 rangert som verdens beste kvinnelige spiller og som nr. 12 uansett kjønn. Også hennes eldre søstre Zsuzsa Polgår (f. 1969) og Zsofia Polgår (f. 1974) hevder seg blant mannli­ ge spillere. Zsuzsa [3113a] er stormester og den nest høyest rangerte kvinne, og ble verdensmester for kvinner 1996 ved å beseire kinesiske Xie Jun. Zsofia [3-] er internasjonal mester. Polhavet, også kalt Polarhavet, er havet rundt Nordpolen, begrenset av Nord-Amerikas, Grønlands, Europas og Asias nordkyster samt Svalbard og No­ vaja Semlja. Selve Polhavet er 7,26 mill, km2, for­ bundet med Stillehavet ved det 90 km brede Beringstredet og med Atlanterhavet ved Barentshavet, Grøn­ landshavet og Norskehavet, samt på vestsiden av Grønland også ved Baffinbukta og sundene nordenfor. Den første som påviste store dybder i Polhavet var F. Nansen, som under isdriften med Fram 1893-96 målte dyp ned til 3850 m. Senere har amerikanske og sovjetiske polstasjoner på drivende isøyer og is­ flak, sovjetiske og amerikanske atomubåter og ark­ tiske, flybårne ekspedisjoner utført et omfattende opplodnings- og oseanografisk arbeid.

Polhavet er delt i to dype bassenger ved en stor, undersjøisk fjellkjede, Lomonosovryggen, som går fra Novosibirskije Ostrova (Nysibirøyene) til Grøn­ land og derfra bøyer av mot Ellesmere Island. På begge sider av fjellkjeden er det dyp på over 4000 m. Det største dyp, 5450 m, finnes i Litje-revnen, 200 km nord for Svalbard. Omkring selve Nordpo­ len er dybden 4000-5400 m. Den store fastlandssokkel (shelf) langs Sibirkysten er dekket av meget grunt hav, bare 10-30 m langs land og sjelden over 100-150 m. Svalbard, Semlja Frantsa losifa (Frans Josef Land), Novaja Semlja og øyene nord for Sibir ligger på denne sokkel. Ved siden av Lomonosov­ ryggen, som reiser seg 2500-3000 m fra havbunnen, er det også påvist to andre undersjøiske fjellkjeder. Den ene, Alpha Cordillera, som er bred, men med lavt relieff, går fra det kanadisk-arktiske arkipel til Øst-Sibirhavet. Den andre, Nansen-(Gakkel-)ryggen. som er smal og høy, går fra Nordgrønland til Laptevhavet. I den sentrale del av Polhavet finnes øverst et vel 200 m tykt sjikt av arktisk overflatevann med tem­ peratur ned til -1,7 °C og med redusert saltinnhold. Under dette kommer et omtrent like tykt mellom­ sjikt av varmere atlantisk vann med over 0 °C. Dette vannet kommer inn som en understrøm vest for Sval­ bard, og har da temperatur på 3 °C og saltholdighet litt over 35 %c. Det oppblandes etter hvert og blir kaldere og mindre salt innover i Polhavet, men kan likevel spores ved sin høyere temperatur over hele det dype polbassenget. De dypere vannmasser kom­ mer fra Norskehavet, men er kaldere og har salthol­ dighet mellom 34,9 og 35,0 %o. Hele Polhavet er fylt av is, som etter forholdene benevnes polarbaks, pakkis og drivis. Vanlig tykkel­ se på flakene er 2-3 m, men den kan være det flerdobbelte hvor flakene er skjøvet over hverandre. Skrugardene kan være opptil 20-30 m tykke. Dessu­ ten finnes enkelte isøyer med ca. 60 m tykk is, som er brutt løs fra isbarrierer ved Ellesmere Island, Sevemaja Semlja og muligens noen andre steder. Po­ larisen er i stadig bevegelse på grunn av strøm og vind, så det finnes råker til alle årets tider. Som regel blir isen tykkere mot nord, men ikke alltid. Det er iakttatt fugl over 1500 km fra land. Også isbjørn, polarrev, sel, ender, måker og snøspurv kan påtreffes langt fra land. Se også ►Arktis. Polhøgda, eiendom ved Lysaker i Bærum, Frid­ tjof Nansens tidligere hjem, oppført 1900-01. Ho­ vedhuset ble tegnet av Nansen selv med assistanse av slottsarkitekt Welhaven. Ved Nansens død 1930 fikk Universitetet i Oslo overdratt eiendommen av en gruppe donatorer, som overtok den fra arvingene for en nominell sum. Gavebrevet forutsetter at Pol­ høgda skal bevares som et varig minne for det nor­ ske folk om Fridtjof Nansens navn, hans liv og gjer­ ning, at eiendommen ikke skal anvendes som noe museum, men søkes nyttiggjort innen Nansens inte­ resseområder. Siden 1958 eies Polhøgda av en egen stiftelse, se ►Nansen-Stiftelsen. Fridtjof Nansens grav ligger på eiendommen. polhøyde, himmelpolens høydevinkel over ho­ risonten, svarer til vinkelen mellom loddlinjen og ekvatorplanet, det vil si stedets geografiske bred­ de. Er himmelens sørpol over horisonten, regnes polhøyden som negativ, slik at negativ polhøyde svarer til sørlig bredde. Se også ►astronomiske ko­ ordinater. poli- (til polis), by-, stats-, Poliakoff, Serge, 1906-69, russisk-fransk maler, bosatt i Paris fra 1923. Fra 1938 arbeidet han i et abstrakt formspråk, med et maleri hvor elementene var rene, klart avgrensede fargefiater der han utfor­ sket fargenes og stoffets uttrykksmuligheter i forhold til fonnene og deres sammenstillinger. Poliakoff stilte flere ganger ut i Skandinavia, første gang i Køben­ havn i 1948 og er representert i mange offentlige og private samlinger i Norge.

POLITI

153

Police [pali:s], The, britisk rockgruppe dannet 1977 med ►Sting, bass og sang, Stewart Copeland, trom­ mer og sang, og (litt senere) Andy Summers, gitar. Gruppen fikk sitt gjennombrudd 1979 med en stil sterkt påvirket av reggae og med enkelte elementer fra punk, og etablerte seg snart som et av rockens mest populære og interessante band med sin musi­ kalske dyktighet, dynamiske sceneopptreden og si­ ne originale komposisjoner. Samtidig hadde medlem­ mene ulike prosjekter på hver sin kant, og i 1983, på høyden av sin popularitet, ble gruppen oppløst. Sting har siden hatt enorm suksess som soloartist. The Po­ lice gav ut albumene Outlandos cTAmour (1978), Regatta de Blanc (1979), Zenyatta Mondatta (1980), Ghost in the Machine (1981) og Synchronicity (1983). polichinell [pålifmel] (av fr., it. Pulcinella), figur i den italienske og franske maskekomedie, med puk­ kel, lang nese og hvit eller stripet drakt. policy Ipålisi] (eng. ‘politikk’), retningslinje(r), lin­ je, prinsipp. Polignac [pålinjak], Jules Auguste Armand Ma­ rie, fyrste av P., 1780-1847, fransk adelsmann, emi­ grant, vendte tilbake 1814. Ble 1815 feltmarskalk og sluttet seg til ytterste høyre. I 1829 dannet han det nye, ultrareaksjonære ministerium og sendte ut 25. juli 1830 de såkalte juliordonnanser, som fremkalte ►julirevolusjonen. Han fulgte Karl 10 på flukten, men vendte tilbake og ble arrestert og dømt til livsvarig fengsel. I 1836 fikk han amnesti; levde siden i Stor­ britannia. Polikarpov, Nikolaj Nikolajevitsj, 1892-1944, sovjetisk fiykonstruktør. Konstruerte over 40 flyty­ per, bl.a. jageren 1-16 Rata (fløy første gang 1933), kjent fra borgerkrigen i Spania, og dobbeltdekkeren U-2 (senere Po-2) som i løpet av 40 år ble bygd i et antall av ca. 33 000 og brukt bl.a. som trenings-, ambulanse- og landbruksfly, dessuten som nattbomber under den annen verdenskrig. poliklinikk (av poli- og klinikk), var tidligere ve­ sentlig betegnelse for legekontorer som var offentlig finansiert, og hvor ubemidlede syke kunne få billig eller gratis behandling. Ordet brukes nå mest om le­ gekontorer og undersøkelsesavdelinger som er bygd inn i sykehus, og hvor pasienter kan mottas til spesi­ alundersøkelser og behandling uten samtidig innleg­ gelse i sykehuset. poliomyelitt (nyd. til gr. ‘grå, marg’ og -itt), egent­ lig poliomyelitis anterior acuta, eller bare polio, som nå er den vanlige betegnelse i de fleste språk. En akutt, smittsom sykdom, fremkalles av et virus (poliovirus) som angriper de motoriske nervecellene i ryggmargens forhorn og derfor kan fremkalle lam­ melser. De første beskrivelser av sykdommen slik vi kjenner den, stammer fra tyskeren J. von Heine (1840) og svensken O. Medin (1887). I 1908 isolerte K. Landsteiner sykdommens smittestoff hos aper, og i 1949 klarte amerikaneren J. F. Enders å identifisere virus og dyrke det i vevskultur. For dette fikk han og hans medarbeidere Nobelprisen i 1954, samme året som J. E. Salk fremstilte sin vaksine av drept virus. 1956 lagde A. B. Sabin sin vaksine av levende virus. Smittespredningen skjer ved hoste i det akutte sta­ dium, men virus utskilles i flere uker med avførin­ gen, og hvis de hygieniske forhold er dårlige, er det­ te en viktig spredningsmåte, særlig i utviklingslan­ dene. Av dem som blir syke, er det få som får lam­ melser, i enkelte epidemier mindre enn 1 %. Som regel går lammelsene helt eller delvis tilbake, men i en del tilfeller vil det være restlammelser resten av livet. I det akutte stadium består behandlingen i ro og hvile, deretter begynner den aktive fysioterapi, som fortsetter så lenge det er bedring, dvs. i måneder eller år. Støttebandasjer eller operative inngrep kan bli nødvendig. Ved lammelser av åndedrettsmuskulaturen må man ofte bruke behandling med egne pusteapparater, respiratorer. Behandlingen stiller store krav til teknisk utstyr og personell samt støttetiltak av forskjellig art.

Serge Poliakoff. Komposisjon, 1949. Oljemaleri.

For å skaffe bedre behandlingsmuligheter for poliorammede i Norge ble derfor Landsforeningen mot poliomyelitt stiftet i 1947. Takket være utbredt bruk av poliomyelittvaksine er sykdommen nå nærmest utryddet i industrilandene. I utviklingslandene vil dette være vanskeligere, men ikke umulig. polis (flertall poleis, gr. ‘by’), i oldtidens Hellas en uavhengig stat med egne styringsorganer og re­ ligiøse institusjoner. Polis oppstod mot slutten av 800-tallet f.Kr. i de mørke århundrene etter palasskulturens fall, sannsynligvis som et resultat av be­ hov for en fastere organisasjon i en urolig tid. Ved grekernes ekspansjon fra 700-tallet f.Kr. bredte sys­ temet seg til greske kolonier i hele Middelhavsom­ rådet og Svartehavet, og i alt kjenner vi over 600 polis. Vi finner ikke den klassiske polis i Makedo­ nia og Thessalia. Polis var liten i folketall og utstrekning. Ideelt sett var den politisk uavhengig og selvforsynt. Vårt ord «bystat» kan gi gale assosiasjoner- jordbruk var den dominerende virksomhet i staten. Men territoriet had­ de et administrasjonssentrum av mer eller mindre bymessig karakter, med torg (agora) og offentlige bygninger. Utenfor tettbebyggelsen lå jordene, og bortenfor der beiteland, allmenning, skog og fjell som grense mot nabopolisen. Borgerne var det sentrale i polis, og polis opphørte ikke å eksistere selv om by­ en måtte evakueres, som f.eks. Athen under perser­ krigene. Polis var et kollektiv av menn med eksklu­ siv borgerrett. Idealet var at alle var jordeiere. De hadde ansvaret for forsvaret av polis, og krig og mi­ litær trening var en viktig fellesoppgave. Polissystemet åpnet for stridigheter de greske sta­ ter imellom. På 300-tallet f.Kr. var systemet i forfall, bl.a. pga. profesjonaliseringen av hæren, med utstrakt bruk av leiesoldater. Etter makedonerkongen Filips seier 338 f.Kr. var det slutt på de greske bystatenes autonomi. I mange av de byene som Aleksander den store grunnla i sitt erobringsrike, ble det innført mye av det som preget en gresk polis: agora, templer, gymnas, embetsmenn - men de manglet den politis­ ke virksomheten som kjennetegnet polis. I det egent­

lige Hellas forsvant ikke polis før den romerske erobring på 100-tallet f.Kr. Flere forskere bruker polisbegrepet også for å beskrive bystater i Romerri­ ket. POLISARIO, fork, for Frente Popular para la Li­ beration de Saguia el Hamra y Rio de Oro, frigjø­ ringsbevegelse som siden 1973 har kjempet for den tidligere spanske kolonien ►Vest-Saharas selvsten­ dighet, siden 1975 mot Marokkos okkupasjon av ter­ ritoriet. polise (av gr.), dokument som inneholdt alle vil­ kår som gjaldt for forsikringsavtalen. Etter forsikringsavtaleloven 1989 erstattet av et forsikringsbe­ vis som bekrefter avtalen mellom forsikringstager og forsikringsselskap. Det skal inneholde bestemte opp­ lysninger, og henvise til vilkårene. Kalles også tryg­ debrev. poliselån, avtalelån, lån mot pant i livsforsikring. Hvis en livsforsikring har gjenkjøpsverdi, kan forsikringstageren mot pant i livsforsikringen låne opp­ til 95 % av forsikringens verdi i sitt selskap. Lånet blir trukket fra når forsikringen forfaller ved død el­ ler nådd alder. polish [pålij] (eng. ‘polere, polérmiddel, glans’), flytende preparater som gnis på overflater av lakkert tre (møbelpolish), lær, linoleum o.a. for å gi dem en tynn, gjennomsiktig og glansfull hinne. Preparatene består gjerne av vokser (carnauba-, bi- og parafinvoks) og oljer (parafin- og silikonolje) løst i white spirit o.l., eller emulgert i vann (jfr. ►politur). Lig­ nende preparater blir brukt til boning av gulv (bonevoks, gulvpolish), eventuelt med tilsetning av skjel­ lakk eller plastdispersjoner. Bilpolish er ofte tilsatt litt slipestoff som samtidig fjerner asfalt- og oljerestene («trafikkfilmen») fra lakken. polisk (fra ty., trolig samme ord som politisk), ut­ spekulert, lur. politbyrå (av russ, ‘politisk’), et kommunistpartis øverste organ, i kommunistiske ettpartistater landets eg. politiske myndighet. Betegnelsen er siden slut­ ten av 1980-årene for det meste gått ut av bruk. * politi (av lat., fra gr. ‘borger’), offentlig forvalt­ ningsorgan som varetar samfunnets interesser i opp­ rettholdelse av ro, orden og sikkerhet, påser at lover og andre rettsforskrifter overholdes og etterforsker og påtaler rettsforstyrrelser. HISTORIKK

I gammel tid i Norge var gjaldkeren kongens om­ budsmann i kjøpstaden. Han var skatteoppkrever (gjald, ‘betaling, skatt’), og innkasserte også de bø­ ter som tilfalt kongen og byen. Han skulle høre og ransake om det foregikk lovbrudd i byen, og reise anklage. Videre forestod han den såkalte byordning (bæjarskipan) som omfattet vaktholdet i byen, tilsy­ net med bygging av hus og brygger og med ildste­ der, og med at gatene ble holdt ryddige. Han hadde hjelpere (sveinar) og i byene fantes vektere (stppulsvardmenn, tårnvektere, og gpnguvardmenn, patruljerende nattvektere). På 1300-tallet begynte man å kalle gjaldkeren for byfogd, han ble både kongens og byens tjenestemann. Senere ble han lensherrens hjelper. I enevoldstiden stod han under stiftamtmannen (amtmannen), og foruten å påse at de politimessige forskrifter ble overholdt, ble han dommer. Nå begynte imidlertid politiet å bli utskilt som egen institusjon. Allerede 1686 hadde Trondheim fått en egen politimester. Embetet ble nedlagt 1702, men opprettet på nytt 1750. Bergen, Oslo og Kristiansand fikk egne politimestre henholdsvis 1692, 1744 og 1767. Videre fikk man en særskilt politilovgivning ved den såkalte alminnelige politiforordning av 22. okt. 1701, egentlig gitt for København, men 1738 utvidet til alle norske kjøpsteder unntatt Bergen, som hadde fått en egen politiforordning 1710. Oslo, Trondheim og Kristiansand fikk lignende forordnin­ ger henholdsvis 1745, 1763-69 og 1776. Alle disse forordninger bygde på 6. bolk i Magnus Lagabøtes bylov. Men organisasjonen av politimyndigheten ble

POLITI

154

Politi. 1) Transportvogn brukt av politiet i Oslo omkring 1910, på folkemunnne kalt «Sorgens trille» eller «Svartemarja». -2) Polititjenestemenn i Oslo med 1950-årenes «Svartemarja» -3) Terrorpoliti i beredskap under opptøyer i København i 1980-årene. -4) Utrykningspolitiets narkotika-avsnitt har god hjelp av spesialopplærte hunder ved undersøkelse av kjøretøyer, bagasje o.l. i forbindelse med mistanke om smugling. Foto fra midten av 1970-årene. - 5) 1990-årenes tjenestebil med sambandsutstyr.

helt ny. Det ble anordnet et kollegium for politivese­ net, i Oslo kalt politiretten, i de andre stiftsteder politikommisjonen, med stiftamtmannen som formann, som skulle ha det overordnede tilsyn med politive­ senet, men som dessuten ble domstol i alle offentli­ ge og private «politisaker». Etter politiforordningen skulle politimesteren selv anta og lønne det nødvendige antall politibetjenter. Disse ble i det vesentlige brukt til å etterforske lov­ brudd. Først på slutten av 1700-tallet og på begyn­ nelsen av 1800-tallet fikk de uniform og ble brukt som ordenspoliti. Vekterne var anordnet i Magnus Lagabøtes bylov, senere i de særlige brannforordninger. Etter politiforordningen stod de under ledel­ se av politimesteren, som også var leder av brannve­ senet. De utgjorde lenge det egentlige ordenspoliti. Vekterstillingene var bistillinger, som regel for små­ kårsfolk. Etter hvert ble vekterne utskilt fra brannve­ senet. Borgervæpningen, med røtter i middelalderen, hadde egentlig militære oppgaver, men fikk helt til 1800-tallet betydning som ordenspoliti. Utgiftene til politiet skulle etter politiforordningen utredes av de bøter og konfiskasjoner som ble ilagt for politiovertredelser. Ordningen var for øvrig ikke ensartet i de forskjellige byer. På begynnelsen av 1800-tallet ble politiutgiftene i det vesentlige utre­ det av byene og ladestedene, indirekte gjennom politikassen eller direkte av kommunekassen. Kommu­ nene bestemte selv hvor mange politibetjenter det skulle være og hvilken lønn de skulle ha. I 1858 skjedde det i hovedstaden en betydningsfull reform ved at gatevekterne ble avløst av en ny kate­ gori tjenestemenn, politikonstablene. Det samme skjedde i Trondheim 1872 og i Bergen 1874. Men de særlige forhold i hovedstaden førte også til at det 1866 ble inngått en overenskomst mellom staten og Oslo kommune om at staten skulle yte kommunen et

årlig bidrag på 5000 spd. mot at politiet i byen ble ordnet på en måte som staten fant tilfredsstillende. Konstabelreformen, reorganiseringen og utvidelsen av Oslos politikorps, byggingen av den nye politi­ stasjon Møllerata 19 og andre forbedringer gjorde disse årene til en meget viktig periode i politiets ut­ vikling. Grunnlaget for et moderne politi ble lagt. Ved straffelovens ikrafttredelseslov av 22. mai 1902 ble praktisk talt alle bøter og inndragninger tillagt statskassen, og samtidig ble alle de gamle politiforordninger opphevet. 1934 vedtok Stortinget at staten skulle overta hele politiforvaltningen. I 1994 ble det gjennomført en politireform hvorved politiet og lensmannsetaten ble samordnet under politimesterenes ledelse, se ►lensmann. Gjeldende politilov ble vedtatt 4. aug. 1995. GGj ORGANISASJON

Norsk politi er et enhetlig rikspoliti med sterkt sivilt preg og i betydelig grad desentralisert. Administra­ tivt hører det under Justis- og politidepartementet. Et særtrekk er kombinasjonen politi/påtalemyndighet. Politimesterene og juristene i politiet inngår som ledd i den offentlige påtalemyndighet; for disse gjø­ remål er de underlagt statsadvokatene og riksadvo­ katen. Direkte under Justisdepartementet ligger følgende sentralorganer: ►Kriminalpolitisentralen (KRIPOS), ►Økokrim, Politiets ►overvåkingstjeneste, Politiets datatjeneste, Politiets materielltjeneste, ►Utryknings­ politiet (UP) og ►Politihøgskolen. Fem landsdelspolitikamre - Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø - er tillagt visse koordinerings- og bistandsfunksjoner ut over grensene for eget politidistrikt. Bodø og Stavanger har ansva­ ret for koordinering av redningstjenesten i hver sin del av landet.

Grunnstammen i det norske politis organisasjon utgjøres imidlertid av de 54 politidistrikter med en politimester som sjef for hvert distrikt. I et distrikt er det et politikammer og vanligvis et eller tiere lens­ mannskontorer. BEMANNING

I 1997 var det totale antall stillinger i politi- og lens­ mannsetaten ca. 10 100, fordelt på ca. 550 embets­ menn og politijurister, ca. 7400 polititjenestemenn, ca. 1950 saksbehandlerstillinger og ca. 160 andre stil­ linger. Dessuten er ca. 400 av studentene ved Politi­ høgskolen til enhver tid utplassert i politidistrikter som ledd i studiet. ARBEIDSOPPGAVER

Norsk politis arbeidsoppgaver er fastlagt i politilo­ ven av 4. august 1995 og i politiinstruksen av 22. juni 1990. Politiet har til oppgave å beskytte person, eiendom og all lovlig virksomhet, opprettholde den alminnelige orden og fred, og verne mot alt som for­ styrrer samfunnets trygghet. Det skal også søke å forebygge straffbare handlinger og påse at lover og bestemmelser blir overholdt. Når straffbare handlin­ ger er begått, skal politiet etterforske og forfølge sa­ kene. Det er i instruksen uttrykkelig slått fast at poli­ tiet ikke er satt til å råde over borgerne eller å fore­ skrive regler for deres virksomhet og innbyrdes sam­ kvem. Foruten de rent politimessige gjøremål er politiet tillagt en rekke forvaltningsoppgaver på de forskjel­ ligste områder, i trafikklovgivningen, utlendings­ lovgivningen. næringslovgivningen m.m. Politiet har ansvaret for samordning av redningstjenesten i forbindelse med ulykker (kgl.res. av 21. september 1973). Det spiller dessuten en viktig rolle i Sivil­ forsvaret, hvor blant annet politimesteren er krets­ sjef.

POLITISKE KANDESTØBER

155 politiarrest, lokale hvor personer for kortere tid kan tas i politimessig forvaring. Man taler gjeme om to typer: venteceller, hvor pågrepne personer holdes i kortvarig forvaring i forbindelse med avhør, frem­ stilling for domstol o.l. (fengselsloven av 12. des. 1958 § 9), eller fordi de må tas hånd om, f.eks. sinns­ lidende i påvente av innleggelse i sykehus, og druk­ kenskapsarresten hvor personer som i beruset tilstand forstyrrer den alminnelige fred og orden, volder fare for seg selv eller andre m.m., kan holdes i forvaring til de blir edru (løsgjengerloven av 31. mai 1900 § 20). Enkelte steder er det opprettet såkalte «avrusningsstasjoner». Etter straffeprosessloven av 22. mai 1981 § 191 kan personer som (uten å være beruset) forstyrrer fred og orden, nekter å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg fra offentlig sted, eller å oppgi per­ sonalia m.m., innbringes «til politistasjon» og om nødvendig settes i politiarrest. Tilbakeholdelse må ikke vare lenger enn nødvendig og i intet tilfelle utover 4 timer. politiattest, tidl, vandelsattest, attest som utste­ des av politiet til bruk i strafferett.spleien og i visse tilfeller ellers, bl.a. når det i lov eller med klar hjem­ mel i lov er fastsatt at en person må godtgjøre at han har føn en hederlig vandel, og er ustraffet. Politidepartementet, 3. departement for politi­ saker, ble opprettet 30. nov. 1814, men 17. nov. 1818 slått sammen med 2. departement for justissaker til et departement for justis- og politivesen (se ►Justis­ departementet). Politidepartementets sjef var hele tiden Christian Adolph Diriks. Under okkupasjonsstyret 1940—45 var det et politi­ departement, ledet av Jonas Lie. Mer enn noe annet departement var dette under direkte tysk innflytelse. Politiembetsmennenes Landsforening, sam­ menslutning av politimestere, politiinspektører, po­ litiadjutanter og politifullmektiger. Stiftet 1908. Til­ sluttet Norges Juristforbund. Ca. 550 medlemmer (1997). Tar seg av lønnsmessige og faglige spørs­ mål. Politiets Fellesforbund, yrkesorganisasjon stif­ tet 1997 ved sammenslutning av Norsk Politiforbund (stiftet 1905) og Lensmannsetatens Landslag (stiftet 1914). Organiserer tjenestemenn i politiet, lens­ mannsetaten og andre administrasjonsgrener under Justis- og politidepartementet. Sekretariat i Oslo; ca. 9500 medlemmer (1997). Forbundsleder: Terje Øde­ gård. politiforklaring, vanlig betegnelse på den nedskrevne forklaring som en siktet, en mistenkt eller et vitne avgir overfor en politimann. Etter norsk rett har ingen plikt til å forklare seg for politiet. Et unn­ tak gjelder for offentlige tjenestemenn som har plikt til å forklare seg om forhold de er blitt kjent med i sin stilling, dersom dette kan skje uten å krenke taus­ hetsplikt som de har etter lov, forskrift eller instruks (straffeprosessloven av 22. mai § 230). Tilsvarende gjelder for andre som handler på vegne av stat eller kommune, f.eks. medlemmer av en offentlig nemnd. Enhver har for øvrig plikt til å oppgi navn, fødsels­ dato, stilling og bopel til en polititjenestemann som spør om dette under utførelsen av tjenesten (straffe­ loven av 22. mai 1902 § 333). politihund, hund spesialutdannet til tjeneste i po­ litiet. I 1896 lanserte den tsjekkiske professor H. Gross den tanke at hunder kunne brukes i politiets tjeneste. Ideen ble tatt opp i Tyskland, hvor politi­ hunder ble innført i 1902; senere er politihunder inn­ ført i de Heste land. De utdannes til å løse flere opp­ gaver: De skal varsle sin fører når de merker noe mistenkelig, søke og følge spor, gjennomsøke hus og terreng etter savnede ting og personer og mis­ tenkte eller rømte forbrytere, hjelpe føreren ved ar­ restasjoner osv. Ikke minst viktig er politihundens beskyttelse av føreren. Politihundens nærvær bidrar vanligvis til at overfall på polititjenestemannen ikke finner sted hva enten han skal gripe inn mot enkelt­

person eller folkemengde. Som politihunder brukes vesentlig schåferhunder, men også andre tjenestehund-raser anvendes i en viss utstrekning. Politihøgskolen, tidl. Politiskolen i Oslo, statlig høyskole som gir teoretisk og praktisk utdannelse for tjenestegjøring i politi- og lensmannsetaten, oppret­ tet 1919, nåværende navn fra 1991. I tillegg til en treårig grunnutdanning står den for etter- og videre­ utdanning og for forskning på politifaglige områder. Holder til i Oslo, med underavdeling i Bodø. Ca. 1000 studenter (1997). Sorterer direkte under Justis- og politidepartementet.

POLITIKEN Politiken, dansk morgenavis i København, grunn­

lagt 1884 som organ for den radikale fløy av bonde­ partiet Venstre, fra 1905 for partiet Radikale Ven­ stre. Bladets første sjefredaktør var Viggo Hørup. Sammen med en gruppe litterært og politisk begave­ de personligheter, blant dem Georg Brandes, klarte han å gjøre sin avis til et talerør for tidens nye ideer. Da Hørup trådte tilbake 1901, ble Edvard Brandes sjefredaktør frem til 1903. Hans etterfølger, Henrik Cavling, som var sjefredaktør 1904—27, fornyet avi­ sen betraktelig. Med mønster i den engelske og ame­ rikanske penny press brakte Cavling et omfattende nyhetsstoff fra utlandet og moderniserte layouten bl.a. ved utstrakt bruk av illustrasjoner. Selv om Politiken senere har gjennomgått en stadig journalistisk og ty­ pografisk fornyelse, er det fortsatt Cavlings ideer som ligger til grunn for den politiske og kulturelle innfly­ telse avisen fremdeles har. Opplag 1996: 158 876 (søndager 207 136). Redaktør: Tøger Seidenfaden. Konsernet Politiken utgir også tabloidavisen Ekstrabladet og har eget forlag. politikk (av fr., fra gr. politike (tekhne), ‘statskunst’; topolitika, ‘statssaker’; av ►polis), den aktivitet som går ut på å styre eller lede samfunnsutviklingen. Et­ tersom det er de statlige organer, eventuelt de tilsva­ rende organer på under- eller overnasjonalt nivå, som står for fastsettelsen av styringsinnholdet, vil poli­ tikk i praksis være den virksomhet som skjer i til­ knytning til statsorganene. Kort kan man derfor si at politikk gjelder samspillet mellom staten og det øv­ rige samfunn, eventuelt også samspillet mellom uli­ ke stater (internasjonal politikk); se ►politisk sys­ tem. Studiet av politikk kalles av denne grunn ofte statsvitenskap. I nyere tid har det vært en tendens til å overføre bruken av ordet politikk til aktiviteter i samfunnet som ligner på den «egentlig» politiske. Det tales så­ ledes om at det drives politikk i en bedrift når det gjøres forsøk på å påvirke bedriftens disposisjoner og planer; likeledes omtales ofte en bedrifts mer ge­ nerelle disposisjoner som bedriftens politikk eller policy. Politimuseet i Oslo, inntil 1973 Kriminalmuseet, museum i Oslo politihus, opprettet 1902. Har som oppgave «systematisk å fremstille politiets og lens­ mannsetatens historie og utvikling, belyse de straf­ fesaker som antas å ha historisk og etterforskningsmessig interesse». Omfatter en samling av unifor­ mer, tjenestevåpen, utstyr og gjenstander med tilknyt­ ning til politi- og lensmannsetaten. Politimuseet har også en del skarpretterutstyr, en del gjenstander med tilknytning til kriminalsaker samt en større samling med fangejern og annet utstyr fra fengselsvesenet i eldre tider. Gjenstander med tilknytning til okkupa­ sjonstiden er overført til Norges Hjemmefrontmu­ seum og Forsvarsmuseet. Andre politimuseer. I Trondheim ligger Politimu­ seet i Trondheim og i Bergen Politimuseet i Bergen. politireserven, beredskapsstyrke for tjenestegjør­ ing i spesielle krigs- eller krisesituasjoner. Består av utskrevne mannskaper med tjenesteplikt i Sivilfor­ svaret, utdannet gjennom korte kurser ved Politihøg­ skolen. Ca. 500 personer (1997).

politisere (av fr.), sysle med politikk; bidra til at tilsynelatende upolitiske spørsmål får politisk karak­ ter eller innhold. politisk asyl, permanent fristed mot politisk for­ følgelse, beskyttelse i form av oppholdstillatelse i ett land for en politisk flyktning eller annen person som uten å være flyktning ikke kan vende tilbake til sitt hjemland pga. de politiske forholdene der. Se ►asyl. politiske fanger, betegnelse som særlig etter 1945 har vært brukt om personer som er berøvet friheten av andre grunner enn at de har begått det som all­ ment oppfattes som kriminelle handlinger. Betegnel­ sen gjelder primært personer som fengsles fordi de er i politisk opposisjon til makthaverne i de land de virker. Opposisjonen kan imidlertid også ha et reli­ giøst, etnisk eller sosialt (som i India, kastevesenet) grunnlag. Myndigheter har langt tilbake i tid tatt til fange og også mishandlet eller drept personer som har mot­ satt seg deres politikk. I nyere tid har dette i størst omfang skjedd i stater der myndighetene har basert sitt styre på en total(itær) ideologi eller strengt for­ stått religion. De fleste av 1900-tallets kommunistis­ ke stater hadde i perioder mange politiske fanger; Sovjetunionen under Stalin skal ha hatt rundt 30 mil­ lioner politiske fanger til sammen. Også det nazistis­ ke Tyskland hadde et stort antall politiske fanger, tro­ lig opp mot 20 millioner, hvorav over halvparten omkom. Antallet nordmenn som satt i fangenskap under den tyske okkupasjonen 1940-45, var nærme­ re 30 000, og av dem ble ca. 8000 sendt til tyske konsentrasjonsleire. Det kommunistiske Kina har også i perioder hatt mange politiske fanger. I en del islamsk styrte land og i land med store nasjonale spen­ ninger (bl.a. Tyrkia, der kurderne fører geriljakrig mot myndighetene), er det også en del politiske fan­ ger. I de vestlige land, der menneskerettighetsbevisstheten er sterkest, er antallet politiske fanger svært lavt. Men også her har det i etterkrigstiden vært grup­ per som har brukt drastiske metoder i sin kamp mot myndighetenes politikk i et eller flere henseender og som av den grunn har fått noen av sine medlemmer fengslet. Eksempler på slike grupper er Baader-Meinhof-gruppen i Vest-Tyskland i 1960- og 1970-årene og de Røde Brigader i Italia på samme tid. Andre eksempler, og de har vært aktuelle over lengre tid, er den irske republikanske armé (IRA) i Nord-Irland og de baskiske nasjonalister (ETA) i Baskerland i Spania. Myndighetene i de aktuelle land hevder at disse gruppenes medlemmer fengsles ikke på grunn av sine politiske holdninger, men på grunn av deres voldelige metoder, og at de derfor ikke bør kalles politiske fanger. Som følge av det som skjedde under krigen 1939— 45, vedtok FN i 1948 en menneskrettighetserklæring (som riktignok ikke er juridisk bindende) om beskyt­ telse av sivile under krig. Siden er det kommet til flere konvensjoner som forbyr forfølgelse på grunn­ lag av rase, tro og politisk oppfatning, og som er retts­ lig bindende for dem som har ratifisert dem. Jfr. ►menneskerettigheter, ►Genévekonvensjonerie og ►Amnesty International. OTB politiske flyktninger. 1. Mennesker som pga. krig, forfølgelse av rasemessig, religiøs eller politisk karakter har brutt opp fra sitt hjemsted og søkt til­ flukt i utlandet eller andre deler av hjemlandet. 2. Personer som myndighetene i et land deporterer, politiske Kandestøber, Den, komedie av Lud­ vig Holberg, oppført første gang i København 25. sept. 1722. Ideen til komedien om håndverksmeste­ ren Herman von Bremen som forsømmer sitt yrke for politiske spekulasjoner og kannestøperier, synes Holberg å ha fått fra en strid mellom allmuepolitikere og profesjonelle politikere i Hamburg ca. 1712, behandlet i en komedie fra 1713 av den tyske forfat­ teren Barthold Feind.

POLITISK FILOSOFI

politisk filosofi, den del av filosofien som under­ søker de problemer og forestillinger som gjelder menneskers fellesskap i et samfunn, med særlig hen­ blikk på begrepet stat og teorier om statens oppkomst, oppgaver og maktfordeling. Politisk filosofi kan enten være deskriptiv, dvs. frem­ legge kjensgjeminger og forsøke å forstå dem, eller normativ, dvs. fremsette mønstre eller idealer for statsforfatninger eller politikere. Som regel utspiller den filosofiske refleksjon seg mellom disse to pole­ ne. Blant de viktigste politiske tenkere i Europa må nevnes Platon, Aristoteles, Augustin, Machiavelli, Hobbes, Locke, J. S. Mill, Hegel og Marx. Etter hvert har pedagogikk, sosialøkonomi og sosiologi «over­ tatt» en god del av problemområdet, dvs. omgjort problemer fra politisk filosofi til empirisk avgjørbare eller «forskbare» problemer. Forholdet mellom det enkelte individ og staten el­ ler myndighetene er et problem innen politisk filo­ sofi som har fått økt aktualitet også i demokratiene, idet den indirekte representasjonsform, et stort em­ betsverk og omfattende statsdannelse i tillegg til frem­ veksten av de store organisasjoner (LO, NAF osv.), hai- innskrenket individets mulighet til å nå frem med sine meninger og til å gjøre sin vilje gjeldende. Litt.: J. Elster: Stat, organisasjon, klasse. Noen ho­ vedretninger i moderne p. (1976). politisk forbrytelse, først og fremst forbrytelser mot statens selvstendighet og ytre sikkerhet (►lands­ forræderi) og mot statsforfatningen og den indre sik­ kerhet (►høyforræderi). Hva som skal betraktes som en politisk forbrytelse, er omstridt. Se ►utlevering. politisk korrekthet (eng. polfical correctness}, uttrykk som oppstod i USA i begynnelsen av 1990årene. Det uttrykker en form for tabuisering av ord, bilder eller handlinger som kunne komme til å støte enkeltpersoner eller grupper. Ved å uttrykke seg po­ litisk korrekt skulle man forhindre diskriminering av bl.a. kvinner, etniske eller religiøse minoriteter, ho­ mofile og utviklingshemmede. I Norge er uttrykket også brukt (litt nedsettende) om personer som pro­ grammatisk fremmer lite kontroversielle eller kritis­ ke standpunkter. Kritikerne av den politiske korrektheten ser fenomenet som en trussel mot ytringsfrihe­ ten og til dels som et maniert uttrykk for en falsk eller misforstått radikalisme. Enkelte kritikere har også gjort et poeng av å være «politisk ukorrekte» i sin måte å uttrykke seg på. politisk sosiologi, en gren av sosiologien som vil forklare politiske fenomener ut fra allmenn sosio­ logisk teori. Politisk sosiologi er bl.a. opptatt av det sosiale grunnlaget for makt i alle institusjonelle sek­ torer av samfunnet; innen denne retning har studier av lagdeling og klasseforhold kommet til å stå sen­ tralt. Faget har også vært rettet mot mer avgrensede spørsmål i tilknytning til politisk lederskap og orga­ nisering av politiske grupper. Se også ►sosiologi og ►statsvitenskap. politisk system, betegnelse som i moderne stats­ vitenskap brukes om måten staten - og samhandlin­ gen mellom staten og det øvrige samfunn - er orga­ nisert på. Et politisk system kan karakteriseres ved de statlige institusjoner det består av, de samhandlingsformer institusjonene inngår i med det øvrige samfunn, og de (spille)reg/e’r som gjelder for aktivi­ teten innad i institusjonene og for samhandlingen mellom stat og samfunn. «Politisk system» betyr altså i det vesentlige det samme som den eldre betegnel­ sen styreform. I dagens samfunn er de vanligste institusjoner en nasjonalforsamling, en regjering, en forvaltning og et sett domstoler. Andre aktuelle institusjoner kan være en monark, et øverste geistlig råd, et militæreller revolusjonsråd eller et øverste partiorgan. På­ virkningen av staten fra samfunnet kan f.eks. for­ midles gjennom valg og partier, gjennom interesse­ organisasjoner, gjennom massemedia og gjennom ulike typer direkte aksjon. Påvirkningen av samfun­ net fra staten skjer i det vesentlige gjennom et vidt

156

forgrenet forvaltningsapparat, men også i noen grad gjennom massemedia, og i enkelte land dessuten gjen­ nom et eneste tillatt «statsbærende» parti. Aktørene i et politisk system er til dels individer, til dels kollek­ tiver, f.eks. organisasjoner. Disses deltagelse i de politiske prosesser kan være svært varierende. Noen individer er bare deltidsdeltagere, foe eksempel som velgere; andre er nesten heltidsdeltagere, for eksem­ pel politikere. Spillereglene i et politisk system er til dels formelle - nedskrevet i grunnlov og vanlige lo­ ver, til dels uformelle - som sedvanerett, tradisjoner, takt-og-tone-regler o.l. I stabile politiske systemer vil særlig de grunnleggende spilleregler endre seg lite og sakte, i ustabile systemer kan de endre seg mye og brått. Samfunnets påvirkning av utformingen av den of­ fentlige politikk kan ha sitt utspring i hele samfunnet (alle voksne) eller i spesielle deler av det. Skal et politisk system være demokratisk, må det første væ­ re tilfelle, som det er i de fleste vestlige land. I de østeuropeiske land ble eventuell samfunnsinnflytelse under kommunismen oppover primært kanalisert gjennom det eneste tillatte parti, det kommunistiske. Hvis påvirkningen nedenfra mer eller mindre er fra­ værende, vil det politiske system være diktatorisk. I de fleste land har det politiske system en geogra­ fisk oppdeling; myndigheten er fordelt på flere nivå­ er. Man kan også tale om at disse lavere nivåer ut­ gjør egne politiske systemer, eller undersystemer. I noen land har de øverste undersystemer, delstatene, en spesielt stor uavhengighet, og man sier gjerne at det nasjonale politiske system ev føderalt. Eksemp­ ler på dette er USA, Canada, Tyskland og Sveits. Politiske systemer med mindre uavhengighet for undersystemene er enhetlige. Dette gjelder for alle de skandinaviske land og for land som Storbritannia, Frankrike og Japan. Se for øvrig avsnittet om poli­ tisk system under de enkelte land. Man kan også se på hele eller deler av verdenssam­ funnet som et politisk system. De overnasjonale in­ stitusjoner her har imidlertid i de fleste saker svært liten myndighet; som regel kan de bare handle hvis systemets nasjonale medlemmer er helt eller delvis enige. OTB politisk teori, betegnelse på systematiserte utsagn om styring av samfunn, om organisering av de sty­ rende organer og om aktivitet rettet mot de styrende organer. Utsagnene kan være så vel empiriske (be­ skrivende og forklarende) som normative (vurderen­ de og foreskrivende). Ofte kombineres empiriske og normative utsagn, slik som i tradisjonell politisk fi­ losofi. I de to-tre første tiår etter den annen verdens­ krig utviklet statsvitenskapen seg, spesielt i USA, som en rent empirisk vitenskap. Målet ble å etablere em­ pirisk politisk teori, teori som etter hvert skulle kun­ ne brukes instrumentelt, f.eks. for styringsformål. Denne teoridannelse hadde til å begynne med ut­ gangspunkt i sosiologisk (funksjonalistisk og systemteoretisk) og psykologisk (sosial-psykologisk, men også behavioristisk) teori, siden 1970-årene av i sti­ gende grad i økonomisk, eller rasjonalistisk teori. Siden 1970-årene har også interessen for normativ teori tatt seg opp igjen. I de engelsktalende land har det særlig vært interesse for liberal (utilitaristisk) teo­ ri, både «venstre-» (John Rawls) og «høyreorientert» (Robert Nozick) sådan. På Kontinentet har det også vært interesse for teori med utspring i Hegel og Marx (Jiirgen Habermas) og Nietzsche og eksistensialiste­ ne (bl.a. postmodemistene). politistat, uttrykk som av og til brukes om et poli­ tisk system der det er vanlig at myndighetene griper inn overfor borgere, private organisasjoner og fore­ tak, på en uforutsigbar og vilkårlig måte, dvs. uten hjemmel i lov. En politistat representerer slik en motsetning til rettsstaten. Land som kan sies å ha hatt et klart politistatspreg er f.eks. de europeiske enevoldsstater på 1600- og 1700-tallet, Italia og Tysk­ land under Mussolini og Hitler, og Sovjetunionen under Stalin. Svært mange land i den tredje verden

har i etterkrigstiden vært preget av vilkårlig myndighetsutøvelse. Polititidende, et meddelelsesorgan til politi, feng­ selsvesen og visse andre myndigheter som sendes ut av Kriminalpolitisentralen. Begynte å utkomme 1886; ble tidligere utgitt av Oslo politikammer. Utgis dag­ lig og inneholder opplysninger om personer som er etterlyst, pågrepet for lovbrudd eller som er forsvun­ net; videre opplysninger om begåtte forbrytelser, idømte straffer, ettersøkte tyvekoster, stjålne biler m.m. polititroppene, betegnelse på den norske militæ­ re styrke i Sverige under den annen verdenskrig. Polititroppene ble offisielt opprettet i desember 1943. Deler av polititroppene deltok i frigjøringen av Finn­ mark vinteren 1944/45; de øvrige ble overført til Norge ved krigens slutt i mai 1945. Polititroppene var organisert i 8 reservepolitibataljoner, 8 rikspolitikompanier samt stabs- og støtteavdelinger - sam­ let styrke 13 000. politivedtekt, bestemmelse om lov og orden m.m. som skal gjelde i en kommune i tillegg til den ordi­ nære lovgivning. Gis med hjemmel i politiloven av 4. aug. 1995 § 14 på områder som angår interne for­ hold i kommunen, spesielt ordensforskrifter som håndheves av politiet. Vedtas av kommunen og må godkjennes av Justisdepartementet eller den instans departementet fastsetter. politivold, politiets grovt uaktsomme eller forsett­ lige overskridelse av lovlig maktbruk under tjenesteutøvelse. Slike saker etterforskes av Det særskilte etterforskningsorganet for politisaker (►SEFO). politur (av lat. ‘polering’), løsning av skjellakk i sprit til polering av tre (møbelpolitur) og metaller, slik at de får en tynn, gjennomsiktig og glansfull hinne på overflaten. Det er nå vanlig å benytte en såkalt ►polish istedenfor politur. Poliziano [-tsia-], Angelo, eg. A. Ambrogini, 1454—94, italiensk humanist og dikter, lærer for Lorenzo de’ Medicis sønner. Forelesningssamlingen Miscellanea er bevart. Hans to hovedverker er Stanze per la giostra (1475), der han hyller Lorenzos bror Giuliano for hans mot og ridderlighet under en tur­ nering, og Favola d’Orfeo (1480), som er det første profane drama på folkespråk. Han skrev også utsøk­ te elegier, oder og epigrammer på gresk, latin og ita­ liensk. Poljakov, Valeri, f. 1942, russisk lege og kosmo­ naut, innehar (1997) varighetsrekorder for sammen­ hengende opphold i rommet: 437 dager, 17 timer og 59 minutter. Poljakov ble skutt opp 8. januar 1994 i Sojus TM-I8 og landet 22. mars 1995 i Sojus TM20, men så og si hele oppholdet foregikk i romsta­ sjonen Mir. Poljarnyj, by i Russland, Murmansk fylke, på vest­ siden av Kolafjorden, 40 km nordøst for Murmansk; 25 000 innb. (1996), inkl, underlagte tettsteder. Flåtebase, biologisk stasjon. Grunnlagt 1895, administrasjonssentrum for Kola­ halvøya til 1921. Het til 1937 Aleksandrovsk. polje (slovensk), lukket forsenkning i karstlandskap, se ►karst. Poljot (russ, 'flyging, flukt’), sovjetiske satellit­ ter utstyrt med vitenskapelige instrumenter og rakettmotorer som gjorde det mulig å endre både banehøyde og ekvatorvinkel. Poljot 1 ble skutt opp 1. nov. 1963 og regnes for den første manøvrerbare satellitt. Polk [pouk], James Knox, 1795-1849, amerikansk politiker, USAs 11. president (1845^-9). Han var født i North Carolina, begynte sakførerpraksis i Tennes­ see 1820, var demokratisk medlem av Representanthuset 1825-39 og guvernør i Tennessee 1839—41. Han ble overraskende valgt til demokratisk presidentkan­ didat 1844 og beseiret Henry Clay ved valget. Som president bekjempet Polk spoils-systemet og forsøkte å bygge bro mellom nord- og sørstatene; hans nasjo­ nalistiske utenrikspolitikk førte til ordning av Ore-

POLLFOSS

157

gon-spørsmålet 1846 og innlemmelse av Texas (1845) og California (1848). polka (av tsjekk, ‘halvsteg’), pardans i livlig totakt, antagelig oppstått i Praha ca. 1830. «Bytt-omfot»-trinnene og den feiende runddansen er karakte­ ristiske trekk. Polka er beslektet med schottisch og var ved siden av valsen den mest populære selskaps­ dans frem til 1900-tallet. Ulike varianter av polka lever videre i folkelig tradisjon, og i Norge er den stadig populær som såkalt gammeldans. Polka ble introdusert i kunstmusikk av Smetana, Dvorak o.a. Polke, Sigmar, f. 1941, tysk billedkunstner, en av de fremste i nyere tysk kunst. Utgikk fra den «kapi­ talistiske realisme» som i begynnelsen av 1960-årene vokste frem i Diisseldorf og som ironiserte over den trivielle tyske hverdagen og småborgerlige smaksidealer. Siden har han utviklet et friere billed­ språk som av og til kan nærme seg karikaturen og billedgåten. Professor ved Hochschule fur Bildende Kunst i Berlin inntil 1997. poll, vik med trangt innløp. Pollack [pålak], Sydney, f. 1934, amerikansk film­ regissør. Arbeidet i fjernsyn før han debuterte som spillefilmregissør 1965 har siden stått for en rekke kinosuksesser. Et gjennombrudd fikk han med den samfunnsengasjerte They Shoot Horses, Don ’t They? (De skyter jo hester, ikke sant?, 1966). Blant hans mest populære filmer i 1970-årene må nevnes The Wav We Were (Våre beste år, 1973) og Three Days of the Condor (Tre dager for Condor, 1976). I Tootsie (1982) hvor Dustin Hoffman er skuespilleren som kler seg ut som kvinne for å få jobb, opptrådte han også i en birolle, og han har siden spilt sporadiske karakterroller på film. Med Out of Africa (Mitt Afri­ ka, 1985; Oscar-pris), en romantisk skildring av Ka­ ren Blixens liv i Kenya, fikk han sin største suksess, og en stor kinosuksess ble også The Finn (Firmaets mann, 1993) med Tom Cruise. Pollaiuolo, Antonio, 1433-98, italiensk maler, billedhugger og kunsthåndverker, bror av P. Pol­ laiuolo. Hans sterkt energibetonte konturer og forkjærligheten for chiastiske figurkomposisjoner og kampscener kommer tydelig frem i kobberstikket 10 stridende menn og i maleriene Herkules og Hydra og Herkules ogAntaio. Den siste del av sitt liv arbei­ det han særlig som billedhugger, og utførte gravmælene over pavene Pius 4 og Innocens 8, begge i bron­ se, i Peterskirken, Roma. Pollaiuolo, Piero, 1443-96, italiensk kunstner, bror av A. Pollaiuolo. Arbeidet til tider sammen med sin bror i Peterskirken, men utførte på egen hånd Dydene (Uffiziene), dessuten flere portretter, bl.a. av Galeazzo Maria Sforza (Uffiziene). Pollard [pålød], Alfred William, 1859-1944, bri­ tisk litteraturhistoriker, overbibliotekar ved British Museum 1919-24 og professor i engelsk bibliografi ved University of London 1919-32. Han er kjent for sine Chaucer- og Shakespeare-studier, som var ba­ nebrytende i tekstforskningen. Særlig er Shakespea­ re Folios and Quartos (1909) og Shakespeare ’s Fight with the Pirates (1917) av betydning. pollen (av lat. ‘mel, støv’), blomsterstøv, «frømjøl», de hannlige sporer (mikrosporer) hos frøplantene. Det dannes i støvsekkene av pollenmorceller som deler seg i fire; hver dattercelle utvikler seg til et pollenkom. Hos noen planter, bl.a. lyng, blir de fire hen­ gende sammen, men det vanlige er at de løsner fra hverandre. De fleste pollenkorn er mellom Vl0 og '/|(X) mm store. Om dets funksjon, se ►bestøvning og ►befruktning. Pollencellen er ytterst omgitt av en vegg, eksinen, som beskytter mot uttørring; eksinen består av ett av de mest motstandsdyktige stoffer som finnes i naturen (sporopollenin), noe som gjør at pol­ len blir oppbevart som fossiler lettere enn andre plan­ tedeler (se ►palynologi og ►pollenanalyse). Pollenveggen har porer, spalter og folder ordnet i geome­ triske mønstre som er karakteristisk innen enkelte familier og slekter, det samme gjelder for eksinens

Antonio Pollaiuolo. Kvinneportrett. Poldi Pezzoli-museet, Milano.

oppbygning og omamentering. Planter med vindbestøvning produserer enorme mengder pollen, f.eks. 400 mill, hos én engsyreplante. Fra bartrær, rakletrær og gress kan det fyke som støvskyer. Hos insektbestøvere er det klebet sammen og ofte sterkt ornamentert. En god del pollen inneholder stoffer som fremkaller allergiske reaksjoner (se ►pollenallergi). Pollen, Geir, f. 4. april 1953 i Målselv, norsk for­ fatter. Han debuterte med diktsamlingen Posterin­ gar i språket (1982) og har senere utgitt samlingene Det planlagde kaos (1985) og Variasjonar I-XXX (1989). Underfundig humor og eksistensielt alvor preger de to romanene Ål (1991) og Fall (1994), som føyer seg inn i tradisjonen fra Kafka og Beckett. Pollen, Ole Petter, f. 16. sept. 1966, norsk seiler. Verdensmester i europajolle 1985. I Flying Dutchman OL-sølv 1988, EM-sølv 1988 og 1992 og VMbronse 1989. OL-deltager også 1992 (sjuendeplass). Klubb: Moss Seilforening. pollenallergi, ►allergi (overømfintlighet) mot pollen (blomsterstøv). Pollenallergi er årsak til høy­ snue og sommerastma og er vanligst mot pollen fra vindbestøvede planter, særlig or, hassel, bjørk, gress og burot; også visse soppsporer virker allergifremkallende. Det er særskilte proteiner i pollenet som bevirker den allergiske reaksjonen. pollenanalyse, undersøkelse av pollen og sporer i torv, leire og lignende avsetninger for å rekonstrue­ re vegetasjonens historie i et område (geol. pollen-

Pollen. Pollenkorn fra noen forskjellige planter.

analyse). Medisinsk pollenanalyse er undersøkelse av luftens innhold av pollen og sporer som kan virke allergiske; pollenanalyse blir også utført på honning for å bestemme dens opprinnelse. Analysen er mulig fordi pollenkorn og sporer hai’ en svært stor form va­ riasjon, men innenfor hver enkelt planteslekt, i man­ ge tilfeller også art, er pollenets karakterer konstan­ te. Geologisk pollenanalyse er mulig, fordi pollenets yttervegg (eksinen) er meget motstandsdyktig mot nedbrytning, slik at fossilt pollen beholder sitt utse­ ende. Den er videre betinget av at planter‘som bestøves med vinden, særlig trær, produserer pollen i enorme mengder som sendes ut i luften og transpor­ teres over lange avstander. I blomstringstiden faller et jevnt regn av pollen ned over omgivelsene, opptil mange hundre per cm2. Pollenregnet på myr blir inne­ sluttet i den voksende torven. I tjern og vann synker det til bunns og blir dekket av senere avsetninger. Polleninnholdet i torv og bunnavsetninger gir derfor et bilde av vegetasjonen som til enhver tid har levd i omegnen. Ved å undersøke polleninnholdet i lagrekken, kan man konstruere et pollendiagram, som vi­ ser den prosentvise forekomsten av de ulike pollen i de forskjellige nivåene. Endringer i prosentverdiene avspeiler endringer i vegetasjonen. Fra vegetasjonsendringer kan man dra slutninger om endringer i klimaet, og fordi klimaendringer er samtidige over store områder, gir det en mulighet for å datere hen­ dinger av interesse, som innvandringen av trearter. Også oldsaker som blir funnet i myrer og tjern, kan tidfestes etter sin plass i diagrammet. Den har også kastet lys over åkerbrukets tidligste historie, i fonn av pollen fra kulturvekster og ugress og vegetasjonsendringer forårsaket av skogrydding. Geologisk pollenanalyse ble lansert av svensken L. v. Post på nordisk naturforskermøte i Oslo 1916. Analysemetoder og teori ble utviklet videre av bl.a. den norske botanikeren Knut ►Fægri. Siden 1950 har metoden fått utstrakt anvendelse også på eldre-av­ setninger, spesielt i forbindelse med petroleumsgeologiske undersøkelser (se ►palynologi). pollenslange (bot.). Når et pollenkorn spirer på arret, vokser det ut til et langt rør, pollenslange, som trenger ned gjennom griffelen. I pollenslangen dan­ nes de to hannlige kjønnsceller som frigjøres når pollenslangen har nådd ned i nærheten av eggcellen. Se ►befruktning. pollenvarsling, varslinger om forventet innhold i luften av allergifremkallende pollen og soppsporer (antall pollen per m3 luft). Etter registreringer av luf­ tens polleninnhold over en rekke år, ble pollenvars­ ling i Norge, med råd om forebyggende medisin, satt i gang på Østlandet 1977, understøttet av Norges Astma- og Allergiforbund. I London-området og enkelte deler av USA har den vært utført siden 1950årene. Varselet utarbeides av en botaniker og en me­ teorolog; en lege utarbeider råd om forebyggende tiltak. Pollestad, tettsted i Klepp kommune, Rogaland, ved Orre kirke sørvest i kommunen; 329 innb. (1997). Navnet. Første ledd av norrønt pollr, som har sam­ band med frisisk polder, oversvømt og inndikef land; her i betydningen ‘vannpytt, pøl'. Pollestad, Kjell Arild, f. 27. mai 1949, norsk dominikaner og forfatter, romersk-katolsk sogneprest i Tønsberg 1988-96; har skrevet epistler og essays, bl.a. Lofottorsk på nonnebord (1984), Min Islandsferd (1986), Skå! for Norge (1987), Paven i Rom (1989), Veien ti! Rom - hvordan jeg ble katolikk (1990), Maten er halve føda (1991) og En kjærlig­ hetshistorie fra virkeligheten (1997). pollett (fra sv.), merke (vanligvis av papir eller metall) til bruk som mynt, billett, kontrollmerke, spillemerke el.l. pollettere, ekspedere som reisegods. Pollfoss, foss i elven Otta, Skjåk kommune, Opp­ land; 81 m høy. Nær fossen Pollfoss turistheim ved Rv. 15 Otta-Stryn-Måløy.

POLLINERING

158

Jackson Pollock. Lavendeltåke, 1950. Olje-, emalje- og aluminiumsmaling på lerret, 302 x 224 cm. Privat eie, New York. Navnet. Første ledd kommer av norrønt polh; anta­ gelig i betydningen ‘elveutvidning’. pollinering (bot.), bestøvning, overføring av pol­ len (blomsterstøv) fra pollensekk til arr. Pollini, Gino, 1903-91, italiensk arkitekt. Se Luigi ►Figini. Pollini, Maurizio, f. 1942, italiensk pianist. Utdan­ net hos C. Lonati og C. Vidusso ved Milanokonservatoriet. Vant 1960 Chopinkonkurransen i Warsza­ wa. Han var alt samme år engasjert ved Festspillene i Bergen. 1 1960-årene trakk han seg tilbake fra kon­ sertvirksomhet for ytterligere studier, bl.a. med A. Benedetti Michelangeli. Fra slutten av 1960-årene har han etablert seg som en av verdens fremste klaverkunstnere i sin generasjon. Spesielt må nevnes hans tolkninger av Beethoven og Chopin og hans sto­ re innsats for 1900-tallets musikk. pollinium (bot.), dss. pollenklump. Hos orkidéfamilien og svalerotfamilien kleber pollenkomene i den enkelte pollensekk seg sammen til et pollinium. To pollinier er festet til en klebrig fot og overføres der­ ved til en annen blomst av et besøkende insekt. Pollock, Jackson, 1912-56, amerikansk maler. Utviklet seg i 1940-årene fra et figurativt, surrealis­ tisk maleri og over i det abstrakte, og er en av grunn­ leggerne av det spontane, abstrakt-ekspresjonistiske maleri kalt action-painting, som oppstod i USA i 1940-årene og som ble en av etterkrigstidens viktig­ ste kunstretninger. Det var her selve malerprosessen som var det viktigste; den fysiske kontakten mellom kunstneren og materialet skulle utløse og gi uttrykk for følelse og tanke. Maleren gikk til staffeliet med materialet i hånden for å gjøre et eller annet med det andre stykke materiale foran ham; bildet ble et re­ sultat av dette møtet. III., se også ►Amerikas forente stater (kunst). pollpryd, Codium frqgile, marin grønnalge som kan bli meterlang, men vanligvis er 1-3 dm og be­ står av todelte, fingerrtykke, lodne grener med en svampaktig konsistens. Algen består av hyfelignende tråder med tallrike cellekjerner, men uten tverrvegger. Trådene fletter seg sammen til et vev som på algens overflate danner tettstilte, klubbeformede ut­ vekster som inneholder tallrike kloroplaster. Arten

vokser på beskyttede steder fra fjæresonen og ned til ca. 10 m dyp. Algen var svært sjelden i Skandinavia før 1930-årene, men har siden spredt seg langs hele kysten til Finnmark, og kan forekomme i store meng­ der. Det antas at den økte hyppigheten skyldes en egen underart av pollpryd som er introdusert i euro­ peiske farvann fra Stillehavet. Pollpryd er vår eneste representant for slekten Codium som omfatter man­ ge arter, de fleste i varmere farvann. pollsivaks, Schoenoplectus tabemaemontqni, fler­ årig art i starrfamilien. 0,5-1,5 m høy, stråene er run­ de, tykke og blågrønne, med blomstene i en rødbrun akssamling i toppen. Pollsivaks vokser i brakkvann fra Østfold til Nordland. poll tax [poul tæks] (eng. ‘manntallsskatf), ame­ rikansk skatteform som særlig har vakt interesse som

en avgift knyttet til stemmerett. Poll tax var vanlig­ vis et mindre, fast beløp som ble forutsatt innbetalt på reglementert måte før skattebetaleren kunne delta i valg. Hensikten var å holde tallet på fargede stem­ mer nede. Poll tax ble praktisert i delstatene Alaba­ ma, Arkansas, Mississippi, Texas og Virginia helt til 1960-årene, men den 24. grunnlovsendring i USA (1964) forbød poll tax i nasjonale valg, og i 1966 nedla USAs høyesterett forbud mot poll tax også i delstats- og lokalvalg. Poll tax er også den engelske betegnelsen på ►kopp­ skatt. Pollu, Karjo, f. 1934, estisk grafiker, siden 1975 tilknyttet kunsthøyskolen i Tallinn. Han er særlig kjent for sine bilder i mezzotinto; i motivvalget sø­ ker han gjerne tilbake til det estiske folks røtter. Han har hatt utstillinger i en rekke land, også i Norge. Som leder av årlige etnografiske ekspedisjoner har han siden 1978 samlet inn et verdifullt materiale om de finsk-ugriske folkeslagene i Sibir, på Kola og an­ dre steder. pollucitt (etter Pollux og -itt), hvitt til fargeløst, glassaktig mineral, krystalliserer kubisk. Et vannholdig aluminiumsilikat av cesium og natrium, (Cs,Na)2Al2Si4Ol2-H2O. Regnes ofte til zeolittgruppen. Forekommer på enkelte granittpegmatitter, bl.a. i USA, Namibia, Finland og Sverige. pollusjon (av lat. ‘forurense’), ufrivillig sæduttømning hos mannen; forekommer oftest i søvne, og van­ ligvis i tilslutning til seksuelt pregede drømmer. Sæduttømningen ledsages vanligvis av orgasme. Den spontane sæduttømningen er oppfattet som en refleksmekanisme, og den forekommer hyppigst når det er gått lang tid siden personen har hatt sæduttømning (ved samleie eller onani). Pollusjon synes å være vesentlig mindre utbredt enn før. Det henger rime­ ligvis sammen med at onaniaktivitet er betydelig avdramatisert, slik at sæduttømning og orgasme fore­ kommer såpass hyppig at pollusjonsmekanismen ikke behøves. Pollux. I. (myt.). Det latinske navn på Polydevkes, den ene av ►dioskurene. 2. (astron.). {3 Geminorum, lyssterkeste stjerne i Tvillingene. Farge gulrød, størrelsesklasse 1,1. Nær­ meste kjempestjeme, avstand ca. 10 pc (35 lysår). Polmak, samisk Buolbmdt. 1. Samisk bygd i Deatnu-Tana kommune, Finnmark, omkring elven Deatnu (Tana) der denne dreier nord­ over mot utløpet i Deanuvuotna (Tanafjorden). Jord­ bruk og reindrift.

Polo. Spillere i aksjon under en turnering i Deauville, 1988.

POLONIUM

159

2. Sogn og tidligere kommune i Finnmark. Oppret­ tet 1903 ved utskillelse fra Nesseby, omfattet den nordre delen av Tanadalen fra noe over Leavvajohka fjellstue ned til grenda Polmak samt vidda i nord­ vest. Fra grenda Polmak ned til Deanu saldi (Tana bru) omfatter den tidligere kommunen begge sider av elven Deatnu (Tana). Polmak ble 1964 slått sammen med Tana kommune (nå Deatnu-Tana kom­ mune). Polmak var ved sammenslåingen 2257 km2. Sognet svarer til den tidligere kommunen. polo (eng., fra tibetansk, navnet på ballen), eg. hestepolo, ballspill til hest på gressbane mellom to lag å lire ryttere med langskaftede køller. Spillets hensikt er å slå en treball i motstandernes mål. Banen er 274 m lang og 146 m bred med lave trevant på langside­ ne, uten vant 182 m bred. Kan også spilles innendørs på en mindre bane og tre ryttere per lag. Midt på hver kortside er et 7,32 m bredt mål markert av to bøyelige 3,05 m høye målstolper. Ballen har diame­ ter 8,3 cm og veier ca. 113 g. Innendørs benyttes en fast lærball. Køllene er fleksible og ca. 1,3 m lange med et vel 20 cm bredt hode. Spilletid opptil åtte omganger å 7 min. Polo er et hardt og raskt spill, og spillerne må bytte hester underveis i de fleste kam­ per. Hestene kalles tradisjonelt for poloponnier, men det er nå ingen restriksjoner på størrelsen. Historikk. Polo er et meget gammelt spill som opp­ stod i det sentrale Asia som en krigsøvelse. Det er kjent fra Persia for ca. 2500 år siden, spredte seg der­ etter til Arabia, Tibet, Kina og Japan, til India på 1200-tallet. Ca. 1870 brakte britiske kavallerioffi.serer polo med seg fra India til Storbritannia, og det ble raskt populært også i USA, senere i Sør-Ameri­ ka. I Argentina er polo en nasjonalsport. Olympisk idrett 1900, 1908, 1920, 1924 og 1936. Et interna­ sjonalt forbund, Federacion International de Polo, ble stiftet 1985. VM fra 1989. Se også ►vannpolo. Polo, Marco, 1254-1324, venetiansk handels- og oppdagelsesreisende. Reiste fra Europa til Asia 1271 — 95 og var i 17 av disse årene i Kina. Etter sin gjen­ komst utgav han en bok om Øst-Asias geografiske, etnografiske og politiske forhold. Boken ble en geo­ grafisk klassiker og hans omtale av de rike land som Cathay (Kina) og Zipangu (Japan).gav senere støtet til Columbus’ reiser. Marco Polo startet sin karriere som reisende da han i 1271 som 17-åring fulgte faren Niccold og onkelen Matteo på disses annen reise til keiser Khubilai-khan i Peking, hvis rike strakte seg fra Sør-Russland til Stillehavet. Keiseren hadde sendt brødrene Polo til­ bake til Europa som sine ambassadører hos paven med brev om at kirkens overhode måtte sende ham ett hundre misjonærer og hellig olje fra lampen i Den hellige gravs kirke i Jerusalem. De tre asiareisende fikk ingen misjonærer med seg til Kina, men pave Gregor 10 utstyrte dem med pavelige akkreditiver og gav dem tillatelse til å ta med hellig olje fra Jeru­ salem. Fra Palestina gikk venetianernes ferd til Yumurtalik i Tyrkia og videre over land til Erzurum, forbi Ararat hvor de mente å se restene av Noas ark, gjen­ nom byen Tabriz til Hormuz ved Persiske bukt. Her kunne ekspedisjonen fått skipsleilighet, men med­ lemmene foretrakk å dra over land til Peking. De tre europeerne drog til Khorasan-området i Iran og vi­ dere østover til Badakshan i Afghanistan, hvor de oppholdt seg nesten ett år i påvente av at Marco skulle komme seg etter et malariaanfall, deretter fortsatte karavanen gjennom Pamir til Kashgar i Singkiangprovinsen. Herfra fulgte de reisende Silkeveien på nordsiden av Kunlunfjellene gjennom ørkenen Ta­ kla Makan over oasene Yarkand, Khotan, Lop-nor til Dunhuang ved den kinesiske grense, gjennom ør­ kenen Gobi over mongolkeiserens sommerresidensstad Doloon Nuur til Peking, som de nådde i 1275 etter tre og et halvt års reise. De tre europeere ble godt mottatt, særlig stor pris satte Khubilai-khan på den unge, språkmektige Mar-

tJuuEyno uuj iioøiotiuuaiyjjfi j.t]pj ,U jit}ft

Marco Polo. Til venstre: Anonymt tresnitt på tittelbladet i den første utgaven av hans bok. Niirnberg 1477. British Museum, London. - Til høyre: Reiseruten til Kina. co, som underveis hadde lært seg fire asiatiske språk foruten kinesisk. Marco fikk snart viktige oppdrag og foretok som keiserens utsending omfattende rei­ ser i nord og sør i Kina. Marco ble i keiserens tjenes­ te i 17 år. Tilbakereisen til Europa begynte i 1292 med oppdrag å føre Khubilai-khans datter til Persia, hvor hun skulle inngå ekteskap med landets hersker Arghun-khan. Venetianerne tok sjøveien til Hormuz, og herfra over land til Khorasan. Her forlot de prin­ sessen og reiste videre nordover til Trabzon ved Svar­ tehavet og herfra med skip til Venezia, hvor de an­ kom i 1295 etter 24 års fravær. Hjemme i Venezia ble Marco Polo sett på som en skrønemaker, og han fikk oppnavnet 11 milione fordi han alltid brukte store ord og tall når han skildret sine opplevelser, men senere tiders undersøkelser har vist at stort sett han var en pålitelig beretter. Under en sjøkrig mellom Venezia og Genova ble Marco Polo tatt til fange av genoveseme. Tiden i fangenskapet brukte han til å diktere sine opplevelser til den lærde Rusticiano fra Pisa. Litt.: Marco Polo (gjenfortalt av B. Ebbell 1924); Aa. Krarup Nielsen: Marco Polos rejser (1935); H. H. Hart: Venetian Adventurer (1943). JB polonese (av fr. ‘polsk’), selskapsdans (ensem­ ble) fra 1700-tallet, anvendt i kunstmusikken fra sam­ me periode. Polonese ble ofte utført i kolonneformasjon med rolige, skridende bevegelser i perioder på 3 steg (V4). Opprinnelig en polsk hoffdans som be­ stod av en rolig fordans i totakt og en etterdans i tre­ takt. Musikkens karakteristiske rytme (jfr. Chopins poloneser) har sin historiske parallell i eldre hoffdanser som pavane og saltarello og er også kjent fra flere spanske danser, særlig seguidilla. polonium (av mlat. Polonia, ‘Polen’), radioaktivt, metallisk grunnstoff som tilhører gruppe 16 i grunnstoffens periodesystem. Polonium metall er sølvhvitt, mykt og glinsende. Det eksisterer i to allotrope mo­ difikasjoner, a-Po og p-Po. På grunn av sterk radio­ aktivitet lyser metallet i mørket med lyseblått lys, noe som skyldes eksitering av den omliggende gas­ sen. I luft oksiderer metallet til polonium(IV)oksid, PoO,.

POLONIUM Kjemisk symbol Atomnummer Relativ atommasse Smeltepunkt Kokepunkt Densitet Oksidasjonstall

Po 84 (209) 254 °C 962 °C 9,32 g/cm3 -II, 0, II, (III), IV, VI

Først da sterke nøytronkilder ble tilgjengelige, kun­ ne man fremstille veibare mengder polonium. Kupnskapen om polonium er i stor grad basert på forsk­ ning ved reaktorsentre i USA og Storbritannia. Forekomst. Polonium er et av de mest sjeldne grunn­ stoffene og utgjør anslagsvis 2-10~14 % av jordskor­ pen. Det forekommer som et kortlivet, radioaktivt spaltningsprodukt av uran og finnes i uranbekblende i mengder på ca. 0,03 g per 1000 tonn. I 1910 lyktes M. Curie og A. Debierne av 2 tonn bekblende å frem­ stille 2 mg av et stoff hvor 5 % bestod av poloniumisotopen 2l0Po. I anriket form foreligger Po sammen med vismut, f.eks. som sulfid. Grunnstoffene kan skilles ved å utnytte den tyngre løseligheten av polo-, niumsulfid. Alt i alt kjenner man 27 isotoper av polonium med nukleontall fra 193 til 218. De er alle radioaktive. Sju av dem forekommer i naturen som ledd i tre Ra­ dioaktive serier: 2l5Po og 21'Po ved nedbrytning av 235U i uran-actiniumserien (4/?+2-serien), 2l6Po og 2l2Po ved nedbrytning av 232Th og 2l8Po, 2i4Po og 2l0Po ved nedbrytning av 238U i thoriumserien (4/i-serien). 2l(lPo er den lengstlevende av de naturlige isotopene og desintegrerer ved a-stråling til blyisotopen 2