Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon B-Bre [2, 3 ed.] 8257306940, 8257304921, 8257304948 [PDF]

Zitiervorschau

Aschehoug og Gyldendals

STORE NORSKE leksikon B-Bre

KUN NS KAPS FORLAGET

Utgiver:

KUNNSKAPSFORLAGET

Ho vedredaktø r:

Petter Henriksen

Redaksjonsråd:

Preben Munthe (formann) Trond Berg Eriksen Agnes Nygaard Haug Marit Trætteberg Lars Walløe

Tekstredaksjon: Jon Gunnar Arntzen Ivar Bieltvedt Hege Blom Rolf Bryhn Inger Lise Delphin Inger E. M. Eikeland Arne Forsgren Marit Greve Kirsten Halvorsen Rolf Karlsen Henning Larsen Anne Grete Nilsen Ove Olsen Astrid Fenne Sivertsen Trond Smith-Meyer

Grafisk avdeling: Svein Freberg Heige (leder) Henny Bjerke Ludvig Ficko Cecilie Kobro Lisbet Utheim Margo Øhrn Håkon Bergset Flemming Celbech Rolf Andersson (trykk / binding) Jan Fredrik Kirkebøe (grafisk tilrettelegging) Ove Olsen (datagrafikk)

Trond Olav Svendsen Knut Are Tvedt Barbro Tveite Lisbet Utheim Mona Waagsbø

Tabellredaksjon: Trond Smith-Meyer

Billedredaksjon: Øyvind Reisegg (leder) Kjersti Norderhaug Ahlsen Beate Marie Bang Hege Blom

Fagkonsulenter Oversikt bakerst i bindet

3. utgave

© Kunnskapsforlaget, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S og A/S Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1995

Papir: 90 g Opus fra Papeteries de Condat, Neuilly-sur-Seine. Frankrike

Kart: Nyproduksjon og ajourføring ved Unimap A/S, Drøbak, © Kunnskapsforlaget

Trykk og innbinding: Druckhaus Neue Stalling GmbH & Co. KG. Oldenburg

Tegninger: Forlagets tegninger utført av hl. a. Thomas S. Minker og Ole Rosén

ISBN: 82-573- 0677-0 (rød bd. 2)

Datagrafikk: Kartskisser og tegninger utført av Ove Olsen, enkelte med grunnlag fra Lidman Production,

ISBN: 82-573-0694-0 (svart bd. 2)

Stockholm

ISBN: 82-573-0492-1 (rød komplett)

Reproanstalt: Data Lito Grafisk A.S. Oslo

ISBN: 82-573-0494-8 (svart komplett)

Sats: Kunnskapsforlagets Grafiske avd. / Brødr. Fossum A/S

Opplag: 30 (XX)

Skrift: Times 8/8 p / Helvetica

Oslo 1995

Veiledning INNHOLD Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon er et allment leksikon, og gir et tverrfaglig utsnitt av tidens samlede viten. Som Norges eneste storleksikon legger STORE NORSKE leksikon vinn på å dokumen­ tere nasjonale saksforhold og synsvinkler i tillegg til internasjonalt stoff. Innholdet er ordnet alfabetisk i store og små artikler som til sammen danner en helhet. Mange artikler er supplert med illustrasjoner, tabeller og kart.

Nøkkelbind. Leksikonets 15 alfabetiske bind supple­ res av Nøkkelbindet, bind 16. I Nøkkelbindets register finnes henvisninger til hovedleksikonets artikler tra en lang rekke stikkord som ikke får egen artikkelomtale: alternative navneformer, verk innenfor en forfatters produksjon, småsteder og bygninger nevnt i kommuneartikler o.l. I Nøkkelbindets tabelldel finnes utførlige tabeller som utfyller det tabellmateriale som finnes i leksikonets hoveddel. I Nøkkelbindet vil man også finne oppdateringer o.l. til hovedalfabetets artikler.

Innbyggertall for Norges fylker og kommuner er Sta­ tistisk sentralbyrås foreløpige tall fra 1995. For norske tettsteder er det gjennomgående brukt de siste offisi­ elle tall fra Statistisk sentralbyrå, fra 1990. Kommunetabellenes tall for sysselsetting er estimert med basis i tilgjengelig materiale, i mangel av utførlige tellinger i siste folketelling (1990). For verden for øvrig brukes de siste tilgjengelige tall; i noen tilfeller foreligger kun opplysninger av eldre dato. Tallene dateres i hvert en­ kelt tilfelle.

Redaksjonen er avsluttet april 1995; i enkelte tilfel­ ler har det vært mulig å foreta endringer også etter dette.

FRA A TIL Å Et oppslagsord som består av flere ledd, blir alfabetisert etter hele oppslagsordet: adaptere ad astra a dato Addis Abeba addisjon

Navn på kunstverk, litterære skikkelser og produk­ ter av forskjellige slag er som regel alfabetisert etter første bokstav i navnet som helhet: Don Juan (litterær person) Kristin Lavransdatter (roman og litterær person)

UTTALE, SKRIVEMÅTER Lydskriften tar sikte på å vise tilnærmet uttale, tilpas­ set norsk lydsystem; den vil ikke gi nøyaktig uttale på et fremmed språk. Følgende tegn er benyttet: a a-/ø-lyd, som i engelsk bwt 3 «slapp» e-lyd, som i norsk suppe, fransk le E åpen e-lyd, som i fransk pere æ åpen æ-lyd, som i norsk være u brukes for både norsk hus, tysk du, engelsk do og fransk ou P slapp b-/v-lyd, som i spansk Habana 3 stemt th-lyd, som i engelsk far/ier p ustemt th-lyd, som i engelsk r/iing i] ng-lyd uten uttalt g, som i norsk synge z stemt s-lyd, som i engelsk ;oo J ustemt sj-lyd, som i norsk sjø 3 stemt sj-lyd, som i engelsk bridge y stemt ch-lyd, som i spansk Tarragona x ustemt ch-lyd, som i tysk ac/i w halvvokal, som i engelsk one over vokal betegner at vokalen skal være nasal: E, ø. å etter vokalen betyr at vokalen skal være lang under vokal markerer at stavelsen er trykksterk, den finnes både i oppslagsord, i lydskrift og i fremmedord i løpende tekst. Ved latinske ord er i regelen bare betoningen angitt. Diftongene ae og oe ble av romerne uttalt ai og oi; vanlig uttale i dag er ae som æ og oe som ø. C ble uttalt som k og bør uttales slik i latinske ord; i annen sam­ menheng uttales c som s foran e, i, y, ae og oe, ellers som k. Andre uttaler i fremmedord der ikke annet er angitt: bh uttales som b; eu som ev; gh som g; kh som k; rh som r; sc som s; w som v; x som ks; z som s. I russiske egennavn på -ov, -ev uttales disse endel­ sene -åf, -ef.

KARTTEGN 1 leksikonets kartverk er det brukt en del karttegn: GEOGRAFISK KART

Statsgrense

Delstats-, provins-, fylkesgrense WASHINGTON

Hovedstad

Providence

Delstatshovedstad (Provins-)

■ CHICAGO

By med over 1 000 000 innb.

a jacksonville

By med 500 000—1 000 000 innb.

® Tallahassee

By med 100 000—500 000 innb.

© Panama City

By med 50 000—100 000 innb.

® Clarksville

By med 25 000—50 000 innb.

o

Georgetown

By med under 25 000 innb.

Byens innbyggertall inkluderer forsteder Viktig jernbane Annen jernbane

Viktig vei Viktig lufthavn

FYLKESKART GJERSTAD

Kommunenavn

Kommunegrense

©

RISØR

By

Kragerø

Større tettsted

o

Dalen

Mindre tettsted

-F

Hovden

Kirkested

Tyhoimen

Severdighet

r

Evjemoen

Militærforlegning

*

Brokke

Større kraftverk

«j

Tofte Industrier

Større industrianlegg

Knaben gruver

Gruveanlegg

a

Torungen fyr

Viktig kystfyr Jernbane

Det blir vanligvis ikke tatt hensyn til den bestemte eller ubestemte artikkel ved alfabetiseringen; dukkehjem, Et Norske Opera, Den Nyere biografier er som regel alfabetisert etter de regler som gjelder i de enkelte land. Europeiske navn siden utgangen av middelalderen blir i de fleste tilfeller alfabetisert etter etternavnet, mens navn fra eldre tider blir plassert på grunnlag av fornavnet: Dos Passos, John (USA) Garcia Lorca, Federico, (spansk navnetradisjon) Nilsen, Laila Schou (Norge) Tore Hund (Norge, navn fra middelalderen) Trier Mørch, Dea (Danmark) Biografier over personer med flere fornavn er som regel plassert på grunnlag av det fornavn som vanligvis blir brukt.

For kinesiske navn er transkripsjonssystemet pinyin benyttet. Dette systemet ble tatt i bruk av kinesiske myndigheter i 1979. Pinyinsystemet blir ikke brukt i Taiwan; geografiske navn og personnavn derfra er gjen­ gitt i tradisjonell europeisk transkripsjon, likeså noen få historiske navn fra det kinesiske fastland. Det fin­ nes en rekke henvisninger fra tradisjonelle former til pinyinformene.

HENVISNINGER Henvisninger fra en artikkel til en annen blir markert med tegnet ►.

SIGNATURER Retningslinjer finnes bakerst i bindet.

— E18 —

Europa- og riksvei

Annen vei Helårs fergeforbindelse

Hurtigruten Kjevik

Flyplass med regulær trafikk

FORKORTELSER Listen viser forkortelser som er benyttet i leksikonets artikler. Forkortelsene kan også betegne ordene i bøyde former (bestemt form, flertall osv.). I enkelte tabeller kan det forekomme spesielle forkortelser utover dem nevnt nedenfor. A ampere A norske Arbeiderparti. Det Ad Arbeiderdemokratene adj. adjektiv(isk) adm. administrerende adv. adverb(ial) agr. agrikultur (jordbruk) ags. angelsaksisk akk. akkusativ AKP Arbeidernes kommunistparti alm. (i) alminnelig(het) ALP Anders Langes Parti Am Amos amer. amerikansk anat. anatomi antr. antropologi Apostlenes gjetninger Apg arab. arabisk arkeol. arkeologi arkit. arkitektur art. artikkel ASEAN Association of South East Asian Nations astrol. astrologi astron. astronomi atm atmosfære, fysisk; normal atmosfære aug. august avd. avdeling avh. avhandling B.A. Bachelor of Arts BBC British Broadcasting Corporation bd. bind (av et verk) biol. biologi bl.a. blant annet, blant andre bm. bokmål bot. botanikk Bp Bondepartiet br. bredde (geografisk) brt bruttotonn B.Sc. Bachelor of Science bygn. bygningsvesen C coulomb C(°C) celsius (grader celsius) ca. cirka cand.act. candidatus actuariorum. kandidat i aktuarfag cand.agric. candidatus agriculturae. landbruks kandidat, kandidat med eksamen fra Norges landbrukshøgskole cand.hort. candidatus horticulturae. hagebrukskandidat med eksamen fra Norges landbrukshøgskole cand .jur. candidatus juris, juridisk kandidat cand.mag. candidatus magisterii, kandidat med lavere grads universitetseksamen cand.med. candidatus medicinae. medisinsk kandidat cand.med. candidatus medicinae veterinariae. vet. kandidat i veterinærvitenskap (dyrlege vitenskap) cand.min. candidatus mineralogiae. bergkandidat cand.odont. candidatus odontologiae, kandidat i odontologi cand.oecon. candidatus oeconomiae, kandidat i sosialøkonomi cand.paed. candidatus paedagogiae. kandidat i pedagogikk cand.pharm. candidatus pharmaciae, kandidat i farmasi cand.philol. candidatus philologiae. filologisk kandidat cand.philos. candidatus philosophiae, kandidat i filosofi cand.(rer.) candidatus rerum poiiticarum, polit. kandidat i samfunnsvitenskap cand. candidatus psychologiae. kandidat i psychol. psykologi

cand.real.

cand.scient. cand.sociol. cand, theol. cd CDU Chra. CIA cl cm COMECON CSU da. daa Dan dB d.e. dep. des. dial. dir. dl DLF dm DNF Dom dr.agric.

dr.art. dr.avh. dr.ing. dr.med. dr.med.vet.

dr.odont. dr.philos. dr.scient. dr.techn. dr.theol. dss. dvs. dvt d.y. E(E6) ECOSOC

EDB EF Ef EFTA eg. e.Kr. eks. ekskl. el. elektr. el.l. EM eng. Esek Est etnol. EU EURATOM eV evt. F f. f. FAO FBI FDP

candidatus realium, kandidat i realfag (eldre tittel) candidatus scientiarum, kandidat i realfag (ny tittel) candidatus sociologiae, kandidat i sosiologi candidatus theologiae, teologisk kandidat candela Christlich-Demokratische Union Christiania (1624-1877/97) Central Intelligence Agency centiliter centimeter Council for Mutual Economic Assistance Christlich-Soziale Union dansk dekar Daniel desibel den eldre departement desember dialekt(isk) direktør desiliter Liberale Folkepartiet, Det desimeter Nye Folkepartiet, Det Dommerne doctor agriculturae, doktor i landbruksvitenskap doctor artium, doktor i humanistiske fag (ny tittel, grad mellom cand.philol, og dr.philos.) doktoravhandling doktor-ingenieur, doktor fra teknisk høyskole, lavere grad enn dr.tech. doctor medicinae. doktor i legevitenskap doctor medicinae veterinariae, doktor i veterinærvitenskap doktor odontologiae, doktor i odontologi doctor philosophiae, doktor i filosofi. dvs. i humanistiske vitenskaper og naturvitenskaper doctor scientiarum. doktor i realfag (ny tittel, grad mellom cand.scient. og dr.philos.) doctor rerum technicarum, doktor i teknikk, ingeniørvitenskap doctor theologiae, doktor i teologi det samme som det vil si dødvekttonn den yngre Europavei Economic and Social Council of the United Nations databehandling europeiske fellesskap. De efeseme, Paulus’ brev til European Free Trade Association egentlig etter Kristus (Kristi fødsel) eksempel eksklusive, ekskludert eller elektrisitetslære, elektronikk eller lignende europamester) skap) engelsk Esekiel Ester etnologi europeiske union. Den European Atomic Energy Community elektronvolt eventuell, eventuelt farad født (og det) følgende Food and Agriculture Organization of the United Nations Federal Bureau of Investigation Freie Demokratische Partei

feb. f.eks. fem. FF ff. fhv. fi. Fil Filem filol. filos. f. Kr. FN f.o.m. Fork. fork. forskj. fot. fr. Frp f.t. FV fys. fysiol. g G Gal gastr. GATT gen. gen.dir. gen.sekr. geogr. geol. germ. glgleng. gl fr. glhty. gityg.m. GMT grgram. Grl. GWh h H ha Hab Hag Hebr hebr. hhv. hist. hl Hos h.r.Hz Høys IAEA

IBRD

ICAO IDA IEA IFC iflg. ill. ILO IMF IMO imper. impf. inform. inkl. innb. Interpol

IR

februar for eksempel femininum (hunkjønn) Frisinnede Folkeparti (og) flere følgende forhenværende finsk filippeme, Paulus’ brev til Filemon, Paulus' brev til filologi filosofi før Kristus (Kristi fødsel) forente nasjoner, De fra og med Forkynneren forkortelse, forkortet forskjellig(e) fotografi fransk Fremskrittspartiet for tiden Frisinnede Venstre fysikk fysiologi gram giga galaterne, Paulus’ brev til gastronomi, matlagning General Agreement on Tariffs and Trade genitiv generaldirektør generalsekretær geografi geologi germansk gammel gammelengelsk gammelfransk gammelhøytysk gammeltysk gift med Greenwich Mean Time gresk grammatikk Grunnloven gigawattime(r) time(r) (eng. hour, fr. heure) Høyre hektar Habakkuk Haggai hebreerne. Brevet til hebraisk henholdsvis historie hektoliter Hosea høyesterettshertz Salomos Høysang International Atomic Energy Agency of the United Nations International Bank of Reconstruction and Development, Den internasjo­ nale gjenreisnings- og utviklings­ bank, Verdensbanken International Civil Aviation Organization International Development Association International Energy Agency International Finance Corporation ifølge illustrasjon, illustrert International Labour Organization International Monetary Fund International Maritime Organization imperativ imperfektum informatikk inklusive, inkludert innbyggere International Crime Police Organization infanteriregiment

islandsk italiensk International Telecommunication Union joule J Jakobs brev Jak januar jan. japansk jap. Jeremia Jer Jesaja Jes jevnfør jfr. Johannes, Evangeliet etter Joh Joh (1-3 Joh) Johannes’ brev Josva Jos junior jrJudas’ brev Jud juridiske fag jur. kilo k kelvin K kapittel kap. katolsk kat. keltisk kelt. Kristelig forening av unge kvinner KFUK Kristelig forening av unge menn KFUM kilogram kg Komitet Gosudarstvennoj Besopasnosti, KGB det sovjetiske sikkerhetspolitiet kongelig kgl. kongelig resolusjon kgl.res. kinesisk kin. kjemi kjem. klokken kl. Klagesangene Klag kilometer km kilometer per time km/h kolosseme. Paulus’ brev til Kol kommunistisk komm. Kong (1 og Kongebok 2 Kong) konjunksjon konj. konservativ(t) kons. korinterne, Paulus’ brev til Kor (1 og 2 Kor) krone(r) kr Kristiania (1877/97-1924) Kra. kri ste 1 i g-de mokrati sk kr.-dem. Kristelig Folkeparti KrF Krøn (1 og Krønikebok 2 Krøn) kirkeslavisk kslav. Konferansen for sikkerhet og samarbeid KSSE i Europa konstituert kst. kilovoltampere kVA kilowattime(r) kWh liter 1 lengde (geografisk) 1. -lovens -1. latin lat. latinisert gresk lat.-gr. Norsk Landmandsforbund Lf logaritme(r) (briggske) lg liberal(t) lib. liberal-konservativ(t) lib.-kons. lign. lignende litteratur litt. Landsorganisasjonen (i Norge) LO logaritme(r) (naturlige) log Lukas, Evangeliet etter Luk LV Liberale Venstre m meter m milli M mega Master of Arts M.A. magister artium/scientiarum mag.art./ scient. Mal Malaki m.a.o. med andre ord mar. maritime fag Mark Markus, Evangeliet etter mask. maskulinum (hankjønn) mat. matematikk Matt Matteus, Evangeliet etter mdl. medlem(mer)

isl. it. 1TU

medisin med. mekanikk mek. merkantile fag merk. meteorologi meteor. med flere m.fl. med forsteder m.fst. milligram mg med hensyn til m.h.t. middelhøytysk mhty. Mika Mi militærvesen mil. million(er) mill. minutt(er) min mineralogi miner. milliliter ml middelalderlatin mlat. millimeter mm med mer m.m. måned(er) mnd. middelnedertysk mnty. meter over havet m o.h. Mos (1-5 Mos) Mosebok Moral Re-Armament. Moralsk MRA Opprustning milliard(er) mrd. meter under havet m u.h. musikk mus. Moderate Venstre MV megawattime(r) MWh mytologi myt. nano n newton N nord(lig) n. Nahum Nah naturvitenskap naturv. nordlig bredde n.br. Nuclear Energy Agency NEA nederlandsk nederl. Nehemja Neh Norsk Folkemuseum NF Nasjonalgalleriet NG Norges Handelshøyskole NHH Norges Kommunistiske Parti NKP Norges landbrukshøgskole NLH Norges lærerhøgskole NLHT norgesmesterskap) NM nominativ nom. Norges offentlige utredninger NOU november nov. nummer nr. Norsk Rikskringkasting NRK Nasjonal Samling NS Norsk Telegrambyrå NTB Norges tekniske høgskole NTH nedertysk nty. nordvest n.v. Norges veterinærhøgskole NVH nydannelse nyd. nygresk nygr. nyislandsk nyisl. nynorsk nyno. nordøst n.ø. nøytrum (intetkjønn) nøyt. nåværende nåv. og andre (annet) o.a. Organization of Arab Petroleum OAPEC Exporting Countries Organization of American States OAS Organization of African Unity OAU Obadja Obad Organization of Economic CoOECD Operation and Development offentlig off. og flere o.fl. oktober okt. olympiske leker, seier i olympiske leker OL og lignende o.l. Organization of Petroleum OPEC Exporting Countries opprinnelig, opprinnelse oppr. Salomos Ordspråk Ordspr og så videre osv. oversettelse overs. pascal Pa

paleont. part. pc ped. perf. Pet (1 og 2 Pet) petrol. pga. PhD. pl. plur. pol. pop. port. prep. pret. prof. pron. pseud. psyk. rad. relig. repr. res. res.kap. resp. RF rm. Rom RSFSR

paleontologi partisipp parsec pedagogikk perfektum Peters brev

petroleumsvirksomhet på grunn av Doctor of Philosophy plansje pluralis (flertall) politikk populistisk portugisisk preposisjon preteritum professor pronomen pseudonym psykiatri, psykologi radikalt religion(svitenskap) representant(er) resolusjon residerende kapellan respektive Radikale Folkeparti riksmål romerne. Paulus’ brev til Russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk russisk russ. Rød Valgallianse RV Rv. (Rv. 168!i riksvei sekund(er) s side (i et verk) s. sør(lig) s. Norges Socialdemokratiske SA Arbeiderparti Southern African Development SADCC Co-Ordination Conference Sakarja Sak Salmene Sal Strategic Arms Limitation Talks SALT Samuelsbok Sam (1 og 2 Sam) samfunnsvitenskap samfv. Samfundspartiet Sap Scandinavian Airlines System SAS serbokroatisk sbkr. sørlig bredde s.br. Sefanja Sef senior sen. september sept. Sosialistisk Folkeparti SF singularis (entall) sing. skandinavisk skand. slovakisk slov. sammenlign(ing) sml. sosialistisk sos. sosialantropologi sosantr. sosialdemokratisk sosdem. sosiologi sosiol. Senterpartiet Sp spansk sp. Sozialdemokratische Partei Deutschlands SPD språkvitenskap språkv. sanskrit sskr. Sojus Sovetskikh Sotsialistitsjeskikh SSSR Respublik (Sovjetunionen) sammesteds, samme sted sst. Sankt, Saint St. stasjon st. Sankta. Santa Sta. Strategic Arms Reduction Talks START statsvitenskap statsv. straffeloven stri, straffeprosessloven strpl. substantiv subst. Sosialistisk Venstreparti SV svensk SV. sørvest s.v. sørøst s.ø.

s.a. t T TASS

tekn. temp. teol. Tess (1 og 2 Tess) t.h. tidl. tilsv. Tim (1 og 2 Tim) Tit t.o.m. tsjekk. t.v. tvangsfl.

samme ar tonn tera Telegrafnoje Agentstvo Sovetskogo Sojusa, Sovjetunionens telegrambyrå teknikk temperatur teologi tessalonikerne, Paulus’ brev til til høyre tidligere tilsvarende Timoteus, Paulus’ brev til

Titus, Paulus’ brev til til og med tsjekkisk til venstre tvangsfullbyrdelsesloven

tvisteml. TWh tytyp. tyrk, u UB UNCTAD

UNDP UNEP UNESCO ung. UNICEF

UNIDO univ. univ.stip.

tvistemålsloven terawattime(r) tysk typografi tyrkisk atommasseenhet Universitetsbiblioteket United Nations Conference on Trade and Development United Nations Development Programme United Nations Environment Programme United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization ungarsk United Nations International Chrildren’s Emergency Fund United Nations Industrial Development Organization universitet(s-) universitetsstipendiat

UPU USA utg. V V v. vet. vitensk. v.l. VM W WHO zool. 0. økon.

Ap årg. årh.

Universal Postal Union Amerikas forente stater utgave, utgitt Venstre volt vest(lig) veterinærvitenskap vitenskap vestlig lengde verdensmester(skap) watt World Health Organization zoologi øst(lig) økonomi østlig lengde Johannes’ åpenbaring årgang århundre

1

B, b, den andre bokstaven i det latinske alfabetet. Det er også andre bokstav i det greske alfabetet (B. (3), som det latinske stammer fra. B er en leppelyd. Dens semittiske navn betyr ‘hus’ (hebr. beth . jfr. Betlehem, ‘brødhus’). I den opprinnelige billed­ skriften har tegnet vært et riss av et hus. Grekerne omdannet navnet til beta. Etruskerne og etter dem romerne kalte bokstaven be. I tiere språk (spansk, russisk, nygresk) kan bokstaven betegne enten en bilabial (b) eller en labiodental (en mellomting mellom norsk b og v). I den eldre runerekken var B det 18. tegnet, i den yngre det 13. Den greske bok­ staven beta har sammen med den foregående alfa gitt alfabetet navn. b (mus.), tone, tonen h senket et kromatisk halvtonetrinn, grunntone i B-dur og b-moll; toneart og akkord med b som grunntone (stor og liten bokstav for hhv. dur og moll); opprinnelig betegnelse på den andre tonen i grunnskalaen fra A, tilsvarende vår H. På 900-tallet ble det innført to utgaver av tonen b, en høy b kalt b quadratum (etter sin form ) eller b durum (hard b), og en lav kalt b rotundum (etter sin form i,) eller b molle (bløt b). Våre betegnelser dur, moll og kvadrat (= oppløsningstegn) har sin opp­ rinnelse her, likeledes skrifttegnene i,, g og h. Bokstavlikheten førte til at b quadratum fra 1500-tallet ble kalt h i Tyskland og Norden (men ikke i roman­ ske og engelsktalende land), mens b bie beholdt som betegnelse på den tonen som fremkommer når h senkes et halvt trinn. Vår tone h heter derfor på en­ gelsk b, mens vår b kalles b flat (tr. si bémol, it. si bemolle). b (fys.), symbol for arealenheten barn. b, |„ i musikken tegn for senking med et halvt to­ netrinn. b., forkortelse for beatus, salig, i latinske innskrif­ ter bonus, god, eller bene, godt. B, kjemisk symbol for grunnstoffet bor. B, internasjonalt kjennetegn for Belgia, f.eks. på biler og foran postnummer. B på mynter kan betegne at de er preget på et lands annet utmyntingssted (f.eks. Hannover, Rouen). B (fys.), symbol for bel, enhet for effektforhold. B, flytyper, f.eks. B-17, se ►Boeing, dessuten (B2) ►Northrop Corporation og (B-1B) ►Rockwell International. Ba, kjemisk symbol for grunnstoffet barium.

BA, forkortelse for begrenset ansvar, betegnelse på selskaper (ikke aksjeselskaper) hvor deltagerne har et begrenset økonomisk ansvar. B.A. [bi:ei] (eng.), fork, for Bachelor of Arts, den laveste akademiske grad i engelsktalende land. B.A. omfatter humanistiske fag, mens tilsvarende grad for naturvitenskapene betegnes B.Sc. (Bachelor of Science). Begge oppnås etter en bestemt studietid, som regel 4 år, ved et universitet eller et college. De høyere gradene, M.A. (Master of Arts), M.Sc. (Master of Science) og Ph.D. (Doctor of Philoso­ phy), oppnås gjennom mer spesialiserte ti I leggsstudier og godkjenning av en avhandling for sistnevn­ te grads vedkommende. Bå, Mariama, 1929-81, senegalesisk forfatter. Hun stod frem som en av Afrikas betydeligste kvin-

Baal. Bronsestatuett med hjelm av gull, 1300-tallet f.Kr. Louvre.

nelige forfattere med debutromanen Une si longue lettre (1979, norsk overs. Brev fra Senegal. 1981), som ble tildelt den prestisjetunge NOMA-prisen for afrikansk litteratur. I form av et langt brev skrevet av hovedpersonen den dagen hun blir enke, tar ro­ manen opp kvinnens stilling i Afrika med særlig vekt på polygamiets rolle. Bås andre roman, Un chant écarlate, ble utgitt posthumt i 1981. Baade [ba:-], Wilhelm Heinrich Walter, 1893— 1960, født i Schrottinghausen, tysk-amerikansk as­ tronom. Astronom ved observatoriet i Hamburg, Tyskland, 1918-31, ved Mount Wilson og Palomar observatoriene, USA. 1931-58, professor i Gottingen, Tyskland 1959. Baades viktigste arbeidsfelt var galaksene. Innførte i 1944 begrepet populasjonstype, og viste i 1952 at alle avstander bestemt for galakser, måtte multipliseres med en faktor omkring 2. Baader |ba:dor], Benedict Franz Xaver von, 1765-1841, tysk katolsk teolog og filosof. Studer­ te medisin og mineralogi i England (1792-96) og Munchen. Professor i teologi i Munchen fra 1826. Påvirket av mystikeren Jacob Bohme, og hadde selv betydning for bl.a. Schelling og Kierkegaard. Baaders spekulative filosofi og kritiske holdning til pavens primat førte til at han kom i konflikt med katolsk kirkelære, men på dødsleiet underkastet han seg kirkens autoritet. Baader-Meinhof-gruppen [ba:dar mainhåT] (navn etter gruppens medlemmer Andreas Baader og Ulrike Meinhof). tysk terroristgruppe, se ►Rote Armee Fraktion. Baal (av semittisk ‘herre, eier, ektemann ), vestsemittisk vær- og fruktbarhetsgud. En gud Baal, som oftest tilknyttet et stedsnavn, opptrer hyppig over hele For-orienten i over 1700 år fra ca. 1500 f.Kr. Spørsmålet om hvorvidt vi har å gjøre med en rekke lokalkulter, eller om det drei­ er seg om ulike manifestasjoner av den ene og sam­ me hovedgud Baal. må betraktes som uavklart. Baal er omtalt mange ganger i Det gamle testa­ mente, der en rekke tekster tar skarp avstand fra hans kult. Det er sannsynlig at Baal har vært dyrket av både «kananeerne» og israelittene i gammel tid. og at Baal-kulten utgjorde en sterk konkurrent til Jahve-kulten. Det er vanskelig å danne seg et utfyl­ lende bilde av kultens omfang og karakter. ► Ras Shamra-tekstene beretter om Baals tilknyt­ ning til gudefjellet Safan. hans kamp på liv og død med gudene Lotan, Jam (‘Sjø ), Mot ( Død ) og

BAALBEK

2

liaalbek. En del av cellaen i Dionysostempelet, fra omkring 150 e.Kr

hans forhold til hoved-guden El og til gudinnen Anat. Mange har ment at mytene utgjør en fast sy­ klus som gjenspeiler naturens kretsløp ijordbruksåret. Nar Mot dreper Baal. representerer dette høs­ ten, og når Baal vender tilbake fra dødsriket, kom­ mer våren med fornyet fruktbarhet og gryende liv på åker og eng. Det har også vært hevdet at Baalmyten har vært dramatisk fremført i kultiske riter. En må regne med at Baal spilte en meget viktig rolle som vær- og fruktbarhetsgud i det regnfattige syrisk/palestinske området. Ikonografi. Baal ble ofte fremstilt med en svin­ gende kølle i høyre hånd mens venstre hand holder et lynsymbol (et spyd med spissen vendt nedover). På hodet bæres en konisk hjelm. I Ras Shamra-tekstene beskrives lynet som hans våpen, og han om­ gis av lyn, torden og skyer. Noen ganger ble Baal omtalt som en okse, et typisk fororientalsk fruktbarhetssymbol. Litt.: A. S. Kapelrud: Vår konge er Ba'al. Fruktbarhetsguden Ba'al i Ras Sjamra-tekstene (1973).

Baalbek eller Balbek, grekernes Heliopolis, Baals eller solens by, opprinnelig gammel fønikisk by ved foten av Antilibanon. ca. 55 km nordvest for Da­ maskus. Romersk koloni under Augustus, ble se­ nere under Antoninus Pius (138-161) og de følgen­ de keisere (til midten av 200-tallet) smykket med flere templer i romersk-korintisk stil. Av disse hø­ rer det store Baal-Jupitertempel til de mektigste monumenter romersk arkitektur har etterlatt seg. Gjennom ►propyléer, en sekskantet forgård og en­ delig en svær, rektangulær altergård kommer man frem til selve tempelet, hvis ►cella opprinnelig var omgitt av 54 korintiske søyler, 20 m høye, seks av dem med tilhørende ►arkitrav står ennå. Til en se­ nere del av byggevirksomheten hører det mindre, med det foregående parallelt orienterte Dionysostempel. i det vesentlige av samme type som Jupitertempelet. og liksom dette aldri helt fullført. Ikke langt fra byens akropolis hvor disse to templene ligger, sees ruinen av det kjente rundtempel, som med en firkantet forhall, sin sylindriske cella om­ gitt av søyler med en eiendommelig svunget arki­

trav, utgjør et fremtredende eksempel på senromersk arkitektur. For øvrig rester av romersk teater og av vannledninger. På 11 OO-tallet inngikk templene i et stort arabisk borganleag. Tyske utgravninger 1900— 04. Baar [ba:r], by i Sveits, kantonen Zug, 3 km nord for byen Zug; 15 200 innb. (1980). Variert industri. Kjent kirke fra 1300-tallet med stort, romansk tårn. Utenfor byen berømte dryppsteinsgrotter. Die Hollgrotten (av die Hdlle, ‘helvete’). Baaren [ba:røn], Kees van. 1906—70. nederlandsk komponist og musikkpedagog. Fra 1957 direktør for musikkhøyskolen i Haag. Han gjorde en stor innsats for å gjøre Schbnbergskolen kjent i sitt land, og han brukte selv tolvtoneteknikken i sine verker. Verklisten omfatter et nokså lite antall komposisjo­ ner, men av høy kvalitet, som kantaten The Hollow Men (1948), en klaversonate (1948), Variazioni per orchestra (1959), en klaverkonsert (1964) og Musica per orchestra (1966). Baarle-Hertog [ba:rle hertox], belgisk kommu­ ne, tilhørende provinsen Antwerpen, men som dan­ ner en enklave i Nederland nord for grensen; ca. 7 km2 med 2100 innb. (1992). Egentlig består kom­ munen av ca. 30 mindre enklaver spredt rundt i den nederlandske kommunen Baarle-Nassau. BaarleHertog omfatter dessuten den lille grenden Zondereigen sør for den belgisk-nederlandske grense. Baarle-Hertog har vært en egen enhet siden 1479 da Baarle-Hertog ble utskilt fra det øvrige område som tilhørte baroniet Breda. Ved freden i Miinster (1648) etter den nederlandske 80-årskrig ble Baar­ le-Hertog stadfestet som del av baroniet Turnhout, noe som forklarer hvorfor området i dag er belgisk. Under den første verdenskrig var området ikke be­ satt av tyskerne og tjente da som et viktig spionsenter for de allierte. Da de to Baarle-kommunene er så infiltrert i hver­ andre, har de et nært samarbeid for å ordne de nød­ vendige tekniske saker. Siden 1754 har de begge vært unntatt fra fiskale lover, og området har derfor vært et søkt sted for smuglerhandel. For til enhver tid å vite hvor man er, er nummerskiltene på huse­ ne forsynt med henholdsvis de belgiske og de ned­ erlandske nasjonalfarger. Baath-partiet (avarab.ba'th, ‘gjenoppstå’),offi­ sielt navn Det arabiske sosialistiske gjenfødelsesparti, arabisk politisk parti stiftet i Syria 1941. Baath-partiet arbeider for en pan-arabisk politikk og er regjeringsparti både i Syria og Irak. Det irak­ ske Baath-partiet var opprinnelig en avdeling av det syriske, men motsetningene mellom de to land og partiavdelinger har vært store, særlig siden 1967, og i praksis har det lenge vært snakk om to selv­ stendige partier. Ideologien i Baath-partiet bygger på at den arabiske nasjon skal være én, og at opp­ delingen av den arabiske verden i separate stater er kunstig. Hovedpilaren i baathismen er derfor en­ het, en forening av alle arabiske stater til en samlet arabisk nasjon. Dernest kommer de to andre hovedtesene, frihet fra utenlandsk innflytelse og her­ redømme, og sosialisme. Både Syria og Irak øn­ sker å være leder i denne kampen for arabisk enhet, men de to landene har havnet på hver sin side i fle­ re spørsmål, bl.a. støttet Syria Iran i den første Golf­ krigen og koalisjonen mot Irak i den andre. I Irak er det Saddam Hussein som er president og leder for Baath-partiet. i Syria grep Hafez al-Assad mak­ ten både i parti og stat i 1970. bab (arab.), dør, port; i stedsnavn også om et stre­ de, jfr. >Bab al-Mandeb; ►babisme. Bab, Juli us, 1880-1955, tysk forfatter og drama­ turg. Emigrerte 1933 og bosatte seg i New York. Bab skrev en rekke biografier over forfattere og skuespillere: Dehmel (1902 og 1926), Bernard Shaw (1910 og 1926), Goethe (1921), Hebbel (1923), Shakespeare (1925), Familien Devrient (1932). Babs hovedvirke for øvrig er hans arbeid som tea-

BABENCO

3

terkritiker. Hans teateranmeldelser er samlet i Chronik des deutschen Dramas (5 bd., 1911) og Der Mensch auf der Biihne. Eine Dramaturgie fur Schauspieler (3 bd., 1910-11, 1922-23). Videre hører Das Theater der Gegenwart (1927) og Ame­ rikas Dichter (2 bd.. 1949-51) til hans betydeligste verker. baba, polsk bakverk med gjær, bakt av finsiktet rugmel og stekt i små, høye, ritlede former. 1 Frank­ rike og andre land menes med baba oftest små ka­ ker stekt i randform, som serveres varme, gjennomtrukket av vin, likør eller rom. baba (tyrk.), pappa, far; brukt som hedrende til­ navn. Baba, Sathya Sai, f. 1926, indisk guru og mirakelgjører, virksom i Sør-India. Hans tilhengerskare er på få år vokst til en folkereligiøs massebevegel­ se som teller flere millioner og er den mest opp­ siktsvekkende av sitt slag i dagens India. Tilhengere over hele verden, også fra Skandina­ via, valfarter til ham, ærer ham som en «nedstig­ ning» (qvatar) av gudeparet Shiva og Shakti, og retter bønner til ham som sin Gud. Han anser seg selv som mer betydningsfull enn hinduismens mest fremtredende avatarer, Rama og Krishna: «Ingen kan forstå min storhet, hvem han enn er, hvilken metode han enn anvender, hvor lenge han enn for­ søker.» Hans mirakler, som kan være å frembringe hellig aske eller smykker, blir av vestlige tilhenge­ re gjerne forklart ut fra vitenskapelige teorier. Bab al-Mandeb, Bab el-Mandab (arab., ’tåreporten’), sund mellom Afrika og Asia, forbinder Rødehavet med Adenbukta (Indiske hav). Øya Perim (tilhører Yemen) deler sundet i et østre og et vestre løp, henholdsvis 3 km og 20 km brede. I det østre løp gåren overflatestrøm innover, i det vestre går en strøm ut av Rødehavet. Babangida, Ibrahim, f. 1941, nigeriansk offiser og politiker. Statssjef i Nigeria etter et ublodig kupp mot general Muhammad Buhari i august 1985. Gikk av foran valget 1993. Babbage [baebidj], Charles, 1792-1871, britisk matematiker, 1818-39 professor i matematikk i Cambridge. Utgav bl.a. flere økonomiske verker, men er særlig kjent for sin regnemaskin som etter Babbages mening ikke bare skulle kunne utføre de enklere aritmetiske utregninger, men også beregne og gi tabellarisk fremstilling av andre områder i matematikken. Maskinen ble ikke bygd ferdig, men en vitenskapelig kommisjon som etter Babbages død fikk i oppdrag å granske hans etterlatte tegnin­ ger, kom til det resultat at hans regnemaskin skulle kunne la seg konstruere. Babbitt [bæbit], Bruce, f. 1938, amerikansk po­ litiker (demokrat) og jurist. Advokat i Phoenix; guvernør i Arizona 1978-87. Innenriksminister fra 1993. Babbitt [bæbit], Irving, 1865-1933, amerikansk litteraturforsker og kulturfilosof. Han var talsmann for en kristen-humanistisk og klassisistisk nyori­ entering, og angrep skarpt den rousseausk-romantiske tradisjon i Rousseau and Romanticism (1919). I 1924 kom den samfunnskritiske studien DemocracyAnd Leadership. I 1930 gav «humanistene» ut et samleverk, Humanism and America (utg. Norman Foerster), som fremkalte et lignende verk fra mot­ standerne, The Critique of Humanism (1930). Bab­ bitt hadde innflytelse på T. S. Eliot og den såkalte New Criticism. Babbitt |bæbit|. Milton, f. 1916, amerikansk kom­ ponist. Studerte bl.a. med Roger Sessions. Han har ikke minst hatt innflytelse som teoretiker; han har bygd videre på Schonbergs og Weberns prinsipper. Har virket både i Europa og USA, der han siden 1948 har vært knyttet ti) Princeton-universitetet. Verklisten omfatter kammermusikk, bl.a. tre stry­ kekvartetter (1953, 1954, 1970), klavermusikk.

Charles Babbage musikk for synthesizer m.m.. Han har skrevet en rekke artikler om musikkfilosofiske og musikkteoretiske emner. babbittmetall, oppkalt etter oppfinneren, ame­ rikaneren Isaac Babbitt (1799-1862), er legeringer av antimon med kobber, tinn eller bly, brukes som ► lagermetaller. Babcock [bæbkåk], Horace Welcome, f. 1912, amerikansk astronom, ved Mount Wilson og Palomar 1946 og direktør for observatoriene (Hale Observatories) 1964-78. Særlig kjent for sine ar­ beider over Solens og stjernenes magnetfelt. Babcock [bæbkåk], Stephen Moulton, 1843— 1931, amerikansk landbrukskjemiker. Professor ved University of Wisconsin, direktør for Wisconsin Agricultural Experiment Station. Arbeidet særlig med kjemiske spørsmål omkring melk og meieri­ produkter. Han oppfant en metode for bestemmel­ se av fettinnholdet i melk. Babel, hebraisk navn på Babylon. Babel, Isaak Emmanuilovitsj, 1894-1940, russisk forfatter av jødisk familie. Hans hovedverk er no­ vellesamlingen Rytterarmeen (1926), inspirert av opplevelser i Budjonnyjs armé under borgerkrigen og krigen mot Polen 1920, og Fortellingerfra Odessa (1923-25). Disse to samlingene ble raskt over­ satt til over 20 språk og gjorde forfatteren berømt. Babel var en meget bevisst ordkunstner som kom­ binerte høylitterære uttrykksformer med slang fra fødebyen Odessa og jiddiske elementer som han plukket opp fra sine jødiske omgivelser. Skuespill fra jødisk miljø er Solnedgang (1928) og Marija (1934), først oppført 1988. I 1930-årene ble Babel stemplet som formalist og tvunget til taushet; han ble arrestert 1936, dømt til døden og henrettet i 1940.1 1954 ble dommen revi­ dert av Den sovjetiske høyesteretts militærkollegium. I 1957 kom et sensurert utvalg fortellinger med forord av I. Erenburg. Babel vil ganske sikkert bli stående som en av de fremste prosaforfattere i rus­ sisk litteratur på 1900-tallet. Babels tårn. Modell i Staatliche Museen, Vorderasiatische Abteilung, Berlin, laget på grunnlag av de utgravde ziggurater fra babylonsk område.

Babel-bibel-striden, strid som oppstod etter at assyriologen Friedrich Delitzsch i 1902 holdt tre foredrag om Babel und Bibel i det tyske oriental­ ske selskap i Berlin. Han fremhevet sterkt Baby­ lons kulturelle og religiøse overlegenhet overfor Det gamle testamente. Foredragene førte til en veldig diskusjon, den såkalte Babel-bibel-striden, som hadde etterdønninger lenge etterpå. Se også ►panbabylonisme. - Litt.: R. G. Lehmann: Friedrich Delitzsch und der Babel-Bibel-Streit (1994). Babelon [bablå], Ernest Charles Frangois, 18541924, fransk numismatiker og arkeolog, direktør for Cabinet des médailles et des antiques ved Bibliothéque nationale i Paris. Foretok arkeologiske un­ dersøkelser i Tunisia, bl.a. av Kartagos ruiner, og utgav, delvis i samarbeid med S. Reinach, grunn­ leggende arbeider over antikkens myntvesen, hvor­ av de to viktigste er Description historique et chronologique des monnaies de la république romaine (1885—86) og Traité des monnaies grecques et romaines (1901-16, ikke fullført ved hans død, men senere fortsatt). babelsk (av Babel, dvs. Babylon, jfr. kBabels tårn), forvirret; babelsk forvirring, fullstendig for­ virring. Uttrykket hentet fra 1 Mos 11,9. Babels tårn, mytisk tårn omtalt i Bibelen (1 Mos 11,1-9). Etter syndfloden kom menneskeslekten til Sinear-sletten, der de bygde en by med et tårn som skulle nå like inn i himmelen. Gud steg ned på jor­ den for å se hva det var menneskene holdt på med. Han forvirret deres språk slik at de ikke lenger kunne forstå hverandre og spredte dem ut over hele jor­ den. Byen og tårnet kalles derfor, med et ordspill på det hebraiskebalal, «å blande», «forvirre», «Ba­ bel», dvs. Babylon. Det har vært hevdet at beret­ ningens bakgrunn er Marduk-tempelet i Babylon, kjent for sitt enorme trappetårn (ziggurat), men det kan også tenkes at vi har å gjøre med mye eldre, mytiske forestillinger. Knapt noen bibelsk beretning med tilknytning til det gamle Mesopotamia har hatt en tilsvarende inn­ flytelse på den vestlige verden som legenden om Babelstårnet. Tidlig ble Babels tårn et symbol på menneskelig nysgjerrighet og forskertrang, men også på det menneskelige overmot som tører til kaos og forvirring (babelsk forvirring). Ikke minst for språkvitenskap spilte legenden en vesentlig rolle. Helt frem til 1800-tallets begynnel­ se utgjorde de bibelske beretninger grunnlaget for det vitenskapelige synet på hvorledes språkene had­ de utviklet seg. Kunst. Det finnes tallrike fremstillinger av Babels tårn i litteratur og billedkunst. Det etter hvert stan­ dardiserte bilde av Babelstårnet som utviklet seg i Vesten bygde dels på antikke fremstillinger (Herodot), men viser også påfallende likheter med abbasidenes minareter fra 700- og 800-tallet (Samarramoskeen). Særlig berømt er Pieter Brueghel d.e.s maleri fra 1560-årene. Babenberg, tysk fyrsteslekt, har sitt navn etter slottet Babenberg i nåværende Bamberg, Bayern. Dens eldste kjente stamfar, grev Poppe, levde om­ kring midten av 800-tallet; hans sønn Henrik ble hertug i Franken og falt i kampen mot normanner­ ne 886. Da den tyske keiser Otto I hadde drevet madjarene tilbake, fikk babenbergeren Luitpold grenseområdet (996 omtalt som Ostarrichi) til len, og slekten rådde over Østerrike, senere også Steiermark og andre områder i Østalpene, til huset Ba­ benberg døde ut 1246 og landet tilfalt huset Habs­ burg. Babenco, Hector, f. 1946, brasiliansk filmregis­ sør, filmdebut 1975, fikk internasjonal oppmerk­ somhet med Pixote a Lei do ma Fraco, (1981), om en gategutt i Rio de Janeiro. Den engelskspråklige Kiss of the Spider Woman (Edderkoppkvinnens kyss, 1985) etter Manuel Puigs skuespill ble en stor suksess. Øvrige filmer: Ironweed(Jerngress. 1987).

BABESIA

4

Frangois Babeuf

etter William Kennedys roman, Ar P/ay in the Fields of the Lord (Jungelens evangelium, 1991). Babesia, før ofte kalt Piroplqsma, slekt i rekken sporedyr. Små, pæreformete sporedyr, som lever i røde blodlegemer hos pattedyr. Overføres av blodmidder, Ixodidae. I Europa finnes B. bovis, som angriper storfe (sykdommen kalles ofte piroplasmose) og overføres av skogflått, Ixodes ricinus. Nord-Amerikas texasfeber skyldes B. bigemina, som overføres av Boophilus. babesiose, sykdom hos storfe, se ►piroplasmose. Babettes gæstebud, novelle (utg. 1950) av Karen Blixen, henlagt til Norge. Filmatisert 1987, og fikk Oscar for beste utenlandske film (regi Ga­ briel Axel). Babeuf [babøf], Frangois Noél, 1760-97, fransk revolusjonær. Under reaksjonsperioden etter Robespierres fall agiterte han i sitt blad Le Tribun du Peuple og i forskjellige skrifter for sine radikale ideer; han ville føre revolusjonens likhetsprinsipper til deres ytterste konsekvens, styrte direktoriet og opp­ rette en kommunistisk republikk. For dette formål dannet han en hemmelig organisasjon. La conspiration des égaux. Men et planlagt kupp ble røpet for politiet, og Babeuf og flere av hans feller ble arrestert og henrettet. Babeuf bygde på naturretten, særlig på Rousseau, Morelly og Mably. Hans ideer ble ført videre av hans medsammensvorne Filippo Buonarrotti (1761-1837), som gav en fremstilling av dem i Babeuf et la conspiration des égaux (1828). Verket spilte en stor rolle for den sosialistiske be­ vegelse i Frankrike, og Babeuf ble idealisert som en av kommunismens foregangsmenn. - Litt.: R. Legrand: B. et ses compagnos de route (1981). babl, se ►babisme, ►bahai. Babij Jar, stor kløft i den nordlige utkant av Kijev, Ukraina. Her henrettet tyskerne 1941-43 over 100 000 mennesker, mest jøder fra Kijev. Grusom­ hetene er skildret i Jevgenij Jevtusjenkos dikt Ba­ bij Jar (1961) og Anatolij Kusnetsovs dokumentarroman med samme navn (1966). Babinet [babine], Jacques, 1794-1872, fransk fysiker, mest kjent for konstruksjonen av en rekke fysiske apparater, særlig Babinets kompensator som brukes ved undersøkelser av polarisert lys. Han var den tørste til å foreslå at lengdeenheten skulle defi­ neres i forhold til en bestemt spektrallinje. slik meteren ble definert i 1960. Babington |bæbigtan|. Anthony, 1561-86. en­ gelsk adelsmann, katolikk, hovedmann for en sam­ mensvergelse (1586) som gikk ut på å myrde dron­ ning Elizabeth og befri Maria Stuart. Babington ble avslørt og henrettet. babingtonitt (etter W. Babington. Irland), et svart mineral, ►pyroksenoid. som består av kalsium-jernmangan-silikat og krystalliserer triklint. Originalbeskrevet i 1824 fra skarnforekomster ved Aren­ dal.

Babinskis tegn, betegnelse på en fotsålerefleks (plantarrefleks), som utløses ved et strøk under fot­ sålen f.eks. med en blyant. Normalt får man da en nedadgående bevegelse (bøyning) av stortåen. Ved organiske sykdommer i nervesystemet som rammer pyramidebanene, får man en oppadgående bevegel­ se av stortåen. Dette er det såkalte Babinskis tegn, som har stor diagnostisk betydning. Navn etter den franske nevrolog og psykiater Joseph Jules Babinski (1857-1937), som beskrev fotsålerefleksen i 1896. babisme, religiøs bevegelse oppstått 1844 innen­ for den sjiittiske islam. Fremkalt av Ali Muham­ med (1819-50) fra Sjiras i det sørlige Persia, som angrep statsreligionens geistlighet for dens moral­ ske mangler, og endte med å forkynne en ny religi­ on. Ali Muhammed hevdet å være en profet som brakte en langt rikere åpenbaring enn Muhammed; han var nemlig den bab (‘port’) hvorigjennom man nådde frem til virkelig erkjennelse av den guddom­ melige sannhet, og ble derfor kalt Al Bab (‘Por­ ten’). Gjennom allegorisk fortolkning av Koranen åndeliggjorde han budskapet; f.eks. er paradis bare et billedlig uttrykk for åndelig fullkommengjørelse. I sine skrifter, som bærer tittelen Bajan (‘oriente­ ring, utlegning’), ville han fornye den sosiale etikk ved å understreke en omfattende nestekjærlighet. Her møter man for øvrig en eiendommelig fremhevning av tallet 19; et kollegium på 19 personer skal stå i spissen for menigheten, året deles i 19 måneder, som hver omfatter 19 dager, osv. Da be­ vegelsen ble oppfattet som opprørsk, grep regjerin­ gen inn. Al Bab ble fengslet og til slutt henrettet 1850. Etter et attentat på sjahen et par år senere ble tilhengerne av babismen forfulgt. Bevegelsen fikk imidlertid en slags fortsettelse i ►bahai. Litt.: P. Smith m.fl.: Studies in Babi and Baha’i History I-III (1986). Babits [babitj], Mihåly, 1883-1941, ungarsk for­ fatter; virksom både som lyriker, essayist, roman­ forfatter og oversetter. Han satte i mellomkrigsti­ den et sterkt preg på det litterære liv i Ungarn, også som utgiver av tidens viktigste litterære tidsskrift, Nyugat (Vesten). Babits var tilhenger av en ikkepolitiserende litteratur i den grad at han ofte ble beskyldt for å være en 1’art pourTart-kunstner. Men han gav også uttrykk for det som rørte seg i tiden, ikke minst ved å skildre følelser som indre uro og smertelig ensomhet, og ved å heve sin stemme mot krigen i et av sine mektigste dikt, Før påske (1916), eller i sine aller siste dikt, skrevet i skyggen av fas­ cismen og en ny krigskatastrofe. Hans fremragende kjennskap til verdenslitteratu­ ren kom til uttrykk i det store verket Den europeis­ ke litteraturs historie (tysk utg. 1949). Han over­ satte en rekke av verdenslitteraturens mesterverker, fra de greske tragedier, Dantes Divina commedia og Shakespeares verker til sin samtids vesteurope­ iske lyrikk. Selv om han vant størst ry som lyriker, skapte han også betydelige prosaverker som Korthuset (1923) og Dødens sønner (1927). Norske gjendiktninger av hans dikt finnes i Moderne ungarsk lyrikk (1975). bablah, belgfrukter av forskjellige Acac/a-arter. Ostindisk bablah kommer fra A. arabica og egyp­ tisk bablah fra A. nilotica. Brukes til garving og farger lærvarer svarte. babord, et fartøys venstre side sett aktenfra. På babord side er anbrakt rød lanterne. Motsatt; styr­ bord. Ordet babord kommer av bakbord. Styrbord var den siden av fartøyet hvor styreåren var anbrakt, og bak- henspilte på ‘bak ryggen på styrmannen’. babord baug, venstre side av baugen, av forski­ pet, sett aktenfra. babord låring, venstre side av akterskipet sett ak­ tenfra.

Babylon. Øverst: En del av bymuren slik den står i dag. - Nederst: Kart over Babylon på Nebukadnesars tid.

babord ror, det at roret ligger eller legges slik at fartøyet svinger til babord når det går forover. ligge for babord halser, ligge slik at vinden kom­ mer inn fra babord side, dvs. at halsene (på skværriggere) er fast på babord side. Babrios, 100-tallet e.Kr., gresk dikter. Skrev fa­ bler på vers, i stor utstrekning bearbeidelser av el­ dre fabler. babu, i bengali og andre nordindiske språk i høf­ lig tiltale og omtale: min herre; i angloindisk ofte nedlatende om kontorister og byråkrater. babuin eller gulbavian, Papio hamadryas cynocephalus, primatart i dyreapefamilien. Se ►gulba­ vian. Babur, Zahir al-Din Muhammad, 1483-1530, grunnleggeren av moguldynastiet i India. I 1 år gam­ mel overtok han Ferghana etter sin far og erobret 1504 Kabul. Etter slaget ved Panipat 1526 og seie­ ren over Rana Sangram Singh av Mewar følgende år, strakte hans rike seg fra Oxus til Bengalens gren­ ser. Babur skrev sine memoarer på tsjagatai-tyrkisk. Han skrev også poesi både på tyrkisk og persisk, og etterlot seg en lærebok i metrikk og retorikk. Litt.: Babur-Nama, overs, av A. S. Beveridge (1921). Baburen [ba:by:ra(n)j, Dirck van, ca. 1590-1624, nederlandsk maler, påvirket av Caravaggio, særlig kjent for sine religiøse motiver. Representert i Na­ sjonalgalleriet i Oslo med Kristus som barn i tem­ plet (1622).

BABYLONIA

5

babusch, østerlandsk, myk tøffel eller sko med oppbøyd tåspiss og uten hæl og kappe. Opprinnelig samme ord som pampusse (oversko). Babylon, berømt oldtidsby, hovedstad i Babylo­ nia. Ruinene av det gamle Babylon ligger nå i ut­ kanten av Iraks hovedstad Bagdad. Navn. På akkadisk het byen bab ili, «guds port», i Det gamle testamente bavel (derav vårt «Babel»). «Babylon» er den greske formen. Historie. Byens tidligste historie er ukjent for oss. Byen er omtalt i kileskrifttekster allerede under Sargon av Akkad. ca. 2350 f.Kr. Midten av det 3. årtusen f.Kr. varet høydepunkt i urbaniseringspro­ sessen i det sørlige Mesopotamia. Denne skyldtes i første rekke utviklingen av en avansert vanningsteknologi og førte til omfattende økonomisk vekst i området. Babylon hadde begrenset betydning i Ur III (siste tredjedel av 3. årtusen f.Kr.), men da Hammurabi (1792-1750), grunnleggeren av det gammelbabylonske riket, gjorde den til da ubetydelige byen til sin hovedstad, var grunnlaget lagt for Ba­ bylons senere storhetstid. Byen spilte en helt sen­ tral rolle gjennom 2. og 1. årtusen f.Kr. og var i perioder For-orientens viktigste by. Kilder, funn. Kildene til Babylons historie er rela­ tivt fåtallige. Berømt er Herodots greske beskrivel­ se av byen (5. århundre f.Kr.). Bibelske kilder spil­ ler en viss rolle. De viktigste opplysningene kom­ mer fra arkeologien. Tyske utgravninger, som fant sted særlig på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, har avdekket en rekke monumentalbygninger fra Nebukadnesars nybabylonske by: tre store kongepalasser, en rekke tempelbygninger og bolig­ hus. Særlig imponerende var byguden Marduks hovedtempel, Esagila. Tempelområdet utgjorde ca. 20 000 m2 og var omkranset av en ringmur. Nesten ingenting er bevart fra Hammurabis tid. På grunn av beretningen om Babels tårn i I Mos 11 var arke­ ologene særlig interessert i den store zigguraten, men det er ikke funnet spor av denne. Byen var enorm etter datidens forhold og dekket et område på rundt 850 hektar. Befolkningstallet kan ha vært rundt 100 000 eller mer. Se også ► Babylons gylne murer og ►Babylons hengende hager. Senere utvikling. Da Aleksander den store under­ la seg Mesopotamia, fikk han herredømme over en rekke større byer som hadde flere tusen års historie bak seg. Han ønsket å gjøre Babylon til hovedsta­ den i sitt imperium, men døde (i Babylon i 323 f.Kr.) før han hadde rukket å konsolidere sitt rike. I 306/5 f.Kr. ble Selevkia ved Tigris, grunnlagt av Selevkos 1 som en utpreget gresk by, valgt som selevkidedynastiets hovedstad i stedet for Babylon. På slut­ ten av 300- og begynnelsen av 200-tallet tvangs­ flyttet kongene Selevkos 1 og Antiokhos 1 innbyg­ gere fra Babylon til den nye hovedstaden. Selv om Babylon hadde greske innbyggere og enkelte ba­ bylonere tok greske navn, ble byen i liten grad på­ virket av helleniseringen og fortsatte sin eksistens som en orientalsk by og ikke som en gresk polis. Samtidig begynte Babylons nedgangstid. Etter hvert mistet selevkidene de østlige provinser til parterne, og Babylon ble mer og mer svekket. Vanningssystemene forfalt og mye av området utviklet seg til sump. Rundt 200 e.Kr. var byen, som engang had­ de representert selve innbegrepet av den østlige middelhavssivilisasjonen, på det nærmeste folke­ tom. Babylon i Bibelen. Også de bibelske kildene er viktige for vårt kjennskap til Babylon. Beretningen om ►Babels tårn i 1 Mos 11 er uten historisk verdi. 1 Kongebøkene og Jesaja-boken finnes imidlertid historiske opplysninger. Mens den greske litteratu­ ren ofte betraktet Babylon med beundring, er de bibelske kildene negative og fremstiller Babylon som et symbol på synd, overmot, frafall og ond­ skap. Derfor har Gud selv bestemt at byen skal gå til grunne (Jes 13-14, Jer 50). En særlig skjellset­ tende begivenhet var babylonerkongen Nebukad-

Babylonia. Den stiplede linjen viser det gainnielbabylonske riket på Hammurabis tid (ca. 1700f.Kr); det mørkegrønne området viser det nybabylonske riket ca. år 600 f.Kr. Navn og grenser av i dag er markert med grått. - Se også kart over Mesopotamia. nesars erobring av Jerusalem og bortføringen av kongehuset og Judas ledere til Babylon i året 586 f.Kr. I kristen og jødisk tradisjon skulle «det baby­ lonske fangenskap» etter hvert få en lignende symbolbetydning som utferden fra Egypt. Men samti­ dig som bortførelsen til Babylon ble sett på som Guds straff for Israels synder, skulle også Babylon selv straffes for sin forsyndelse mot og undertryk­ king av Guds eget folk. 1 Det nye testamente frem­ står Babylon som arketypen på all ondskap. I et rikt billedspråk skildres det syndige og onde Babylon, den store horen (Åp 17), som et synonym for Ro­ merriket. Forestillingen stammer fra tidlig jødisk litteratur, der det undertrykkende Romerriket ble identifisert med Babylon, ondskapens høyborg. Den jødisk/kristne arven er viktig og har vært med på å bestemme holdninger og mentaliteter i den vestlige kulturen like frem til våre dager. Som et synonym for kaos og dekadense, på samme tid fas­ cinerende og frastøtende, har oldtidsbyen Babylon fått et rikt nedslag også i den moderne tidens kunst og litteratur. Se ►Mesopotamia. HMB Babylonia, mektig oldtidsrike i den gamle Fororient. Babylonia lå ved elvene Eufrats og Tigris’ nedre løp (i dag det sørlige Irak) og utgjorde den sørlige delen av det gamle Mesopotamia (det tidli­ gere Surner). Hovedstad var Babylon. Historie. Arkeologiske utgravninger har påvist bosetning av etnisk ukjente grupper i området alle­ rede i det 6. årtusen f.Kr. Blant disse har det muli­ gens vært semitter. Sammen med den nordlige de­ len av det sentrale Mesopotamia, «Akkad», lå Ba­ bylonia innenfor det nåværende Irak. Området fikk politisk betydning da et amorittisk folkeslag foren­ te det sørlige Surner og det nordlige Akkad mot slut­ ten av 3. årtusen f.Kr. Pga. mangelfulle kilder har vi langt færre kunnskaper om Babylonia enn om Assyria. Likevel var Assyria alltid kulturelt avhen­ gig av Babylonia. Den viktigste kongen i det første babylonske dynasti (ca. 1800-1600 f.Kr.) var Hammurabi, som grunnla et kongedømme rundt byen Babylon. I hans regjeringstid ble Babylon landets fremste by. Babylonerrikets storhetstid var under det nybabylonske imperium, grunnlagt 625 f.Kr. I denne perioden erobret babylonerkongen Nebukadnesar Jerusalem og førte Judas konge og den her­ skende elite i fangenskap til Babylonia (586 f.Kr.). Det nybabylonske rike endte sine dager med perserkongen Kyros’ erobring av Babylon i 539 f. Kr. Det var senere ikke noen suveren stat i området før

det moderne Irak oppstod på 1900-tallet. - Se ►Me­ sopotamia. Babylonsk kunst har sitt utspring i mesopotamisk kunst, og når sin første blomstring på det akkadiske rikes tid (ca. 2500 f.Kr.). Det viktigste kunst­ verk fra denne tid er kong Naramsins seiersstele (minnesmerke i form av en opprettstående steinplate) over elamittene som viser kongens seierstog og de falne Fiender i en fremstillingsform hvor gjen­ tagelse av figurer i rekker er et fremtredende trekk. Særlig merkes også at figurene er forsøkt plassert i naturen. (Stelen står nå i Louvre.) Tempelarkitekturen kjennetegnes av materialet (soltørket tegl) og en søken mot kubiske og kolos­ sale former med mangefargede fasadedekorasjoner. Det mest kjente tempeltårn er zikkuratet Etemenaki (92 m høyt) (se ►Babels tårn). På Hammurabis tid (ca. 1800 f.Kr.) finner man en ny blomstring i skulpturen, det mest kjente arbeid er Hammurabi foran solguden Sjamasj, ca. 1760 Grensestein fra kassittenes tid (1300-tallet f.Kr.), med astronomiske symboler

BABYLONISK

Babylonia. Istarporten, med fargede, glasserte teglstein, er et av Midtøstens mest monumentale byggverk fra oldtiden. Bildet til venstre viser en rekonstruksjon i Berlin. Nederst til høyre en detalj, oksen, som var guden Adads hellige dyr. - Bildet øverst til høyre viser en detalj av et veggmaleri i Simrilins palass i Mari. Det er fra ca. 1700f. Kr. Louvre, Paris.

f.Kr. (Nå i Louvre.) I motsetning til assyrerne skapte ikke babylonieme kunst av betydning i de kommen­ de århundrer. Først under det nybabylonske riket under Nebukadnesar 2 (ca. 630-562) manifesteres deres kunst­ sans igjen; særlig i arkitektur og dekorasjonskunst, med rike, mangefargede fasadedekorasjoner. Regu­ leringen av Babylon og mange store byggeforetagender, Nebukadnesarspalass, Istarporten, de hen­ gende hager, alt dekorert med glassert tegl, stam­ mer fra denne tid. Jfr. ►mesopotamisk kunst. Matematikk. Se ►babylonsk matematikk, babylonisk, se ►babylonsk. Babylons gylne murer, bymur rundt Babylon, ifølge Cassiodorus et av verdens sju ►underverker. Av Herodot oppgitt å være 90 km lang; tyske arke­ ologer har beregnet lengden til ca. 15 km. Bymu­ ren var dobbel, hadde regelmessig plasserte tårn og 8 porter. Mest berømt er►Istarporten. På toppen av muren var det en vei som var bred nok til at to vog­

ner, hver trukket av fire hester, kunne passere hver­ andre. Babylons hengende hager, hageanlegg i Ba­ bylon; et av verdens sju ►underverker. Skal etter sagnet være anlagt av Nebukadnesar 2 (ca. 630562 f.Kr.), for hans mediske dronning Semiramis, som lengtet tilbake fra de varme slettene til sitt barn­ doms høyland. Anlegget har sannsynligvis vært bygd som en avtrappet pyramide som hvilte på en kvadratisk basis med tverrmål ca. 480 m, etter Strabons beskrivelse. Hver terrasse var understøttet av skyggefulle søylearkader. Kunstig vanningsanlegg drevet av pumpeverk forsynte hagene med fonte­ ner og kaskader og sørget for en frodig vegetasjon. Støttepilarene under terrassene var hule og fylt med jord for å gi voksekår for store trær. De hengende hager er ofte vist til som forbilde for moderne takhager. Tradisjonen fra oldtiden har levd videre i persisk hagekunst. babylonsk, babylonisk. 1. Som hører til Baby­

lonia eller Babylon; dss. ►babelsk. 2. Semittisk språk, se ►akkadisk. babylonske fangenskap, det. I. Eksilet, jøde­ nes landflyktighet på 500-tallet f.Kr., se ►Israel I, historie. 2. I kirkehistorien pavenes opphold i Avignon 1309-77. babylonske skjøge, den, bibelsk betegnelse på verdensmakten Roma. I Åp 14-19 kalles Roma for Babylon (jfr. 1 Pet 5,13), og fremstilles i Åp 17-18 som en vellystig hore (den store skjøge) som forle­ der til umoral og ugudelighet. Byer eller egenskaper ble ofte fremstilt i kvinne­ skikkelse, og horebildet var en velkjent polemisk klisjé med røtter i gammeltestamentlig profetlitteratur (jfr. Esek 23,17). Bildet av den babylonske skjøge er i Johannes’ åpenbaring satt i kontrast til det nye Jerusalem, fremstilt som Lammets brud i Åp 21 og kvinnen kledd i solen i Åp 12.

BACH

7

Babylons hengende hager. Rekonstruksjonstegning fra 1800-tallet av dronning Semiramis hager. Teg­ ningen er hentet fra H. Jager: Gartenkunst und Gdrten sonst und jetzt, 1888.

babylonsk matematikk, betegnelse på den ma­ tematikken som utviklet seg i Mesopotamia. Alle­ rede meget tidlig (3000-2000 f.Kr.) finner man et velutviklet babylonsk system for å uttrykke tall og tallregninger. Babylonierne benyttet et seksagesimal-system, dvs. et posisjonssystem med grunntallet 60, hvori et siffers stilling angav dets betydning som i vårt desimalsystem. En betegnelse for null ble også i enkelte tilfeller anvendt. Det store grunntallet 60 har man villet forklare ved sammensmel­ ting av to tidligere tallsystemer. Store tallregninger forekommer særlig i forbindel­ se med astronomiske beregninger, og en rekke mo­ derne inndelinger kan spores tilbake til babylonske kilder, for eksempel en vinkels inndeling i grader, minutter og sekunder. Sirkelens inndeling i 360° er antagelig oppstått fra en omtrentlig beregning av året til 360 dager, således at én grad svarer til et daglig skritt av Solen i ekliptikken. Et nytt innblikk i matematikkens historie har man oppnådd gjennom dechiffrering av kileskrifttavler fra British Museum, Louvre, Yale Babylonian Collection og andre samlinger. Det viser seg at baby­ lonsk matematikk allerede i perioden 2000-1500 f.Kr. hadde utviklet seg til et bemerkelsesverdig system. En stor del av tavlene inneholder slike regninger som forekommer i et kultursamfunn; bereg­ ninger av konstruksjoner, oppmåling av jordstyk­ ker, renteregning osv. Dessuten forekommer tallri­ ke tavler med mer teoretiske problemer, som kva­ dratiske ligninger med én eller flere ukjente, spesi­ elle volum- og arealberegninger, tabeller over kva­ drat- og kubikktall, inverse verdier. Den pytagoréiske læresetning var vel kjent. Som en alminnelig karakteristikk kan man si at babylonsk matematikk var algebraisk i natur, i motsetning til det senere greske geometriske syns­ punkt. Disse oppdagelser kaster også lys over pro­ blemet ved den greske matematikks opprinnelse. Litt.: O. Neugebauer: Vorlesungen iiber die Geschichte der antiken mathematischen Wissenschaft (1937).

bacalao (spansk, ‘torsk’), matrett, opprinnelig spansk, som består av utvannet klippfisk, poteter, løk, tomater og krydder, spesielt paprika (spansk pepper), tiliaget i olje. Bacall |bøkå:l], Lauren, eg. Betty Joan Persky, f. 1924, amerikansk skuespiller. Filmdebut i To Have and Have Not (Å ha og ikke ha, 1944) mot Hum­ phrey Bogart. Deres både hardkokte og sensuelle samspill slo an; etter at de giftet seg 1945 fortsatte samarbeidet i bl.a. The Big Sleep (Den store søv­ nen, 1946). Dark Passage (Mørk passasje, 1947) og Key Largo (Stormvarsel, 1947). Etter Bogarts død ble hennes filmkarriere ikke særlig vellykket, men hun har i senere år medvirket i filmer som Murder on the Orient Express (Mord på Orient­ ekspressen, 1974), The Shootist (1976). Misery (Kidnappet, 1990). Suksess på Broadway i musicalen Applause (1970). Selvbiografi: Lauren Bacall by Myself (1978). Bacåu |-kau]. by i østlige Romania (Moldova), ved Sirets bielv Bistrija, 240 km nordøst for Bucuresti; 205 000 innb. (1992). Vei- ogjernbaneknutepunkt. Kjemisk industri, flyfabrikk, tekstil-, tre- og papirindustri. 1 nærheten olje- og gasskilder. Universitet, teater. Første gang nevnt i 1408. baccalauréat [bakalårea| (fr.), den franske stu­ denteksamen. baccalaureus (mlat., omdannet av baccalarius). 1. Tittel for jordeier i det sørlige Frankrike og i Nord-Spania. 2. Riddersvenn; lavere adelsmann. 3. Fra 1200-tallet ble ordet brukt i Paris om inne­ haver av den laveste akademiske grad som måtte tas før magister- eller doktorgraden. Fra Paris ble tittelen overført til andre universiteter, og tittelen har holdt seg i engelskspråklige land (bachelor) og i Frankrike (bachelier). baccarat [bakara] (fr., muligens etter byen Baccarat), hasardspill med kort, kjent fra franske spillekasinoer fra midten av 1800-tallet. men kanskje av italiensk opprinnelse så langt tilbake som 1400tallet. I tobords-baccarat spiller kasinoets bankør mot to av spillerne samtidig. I varianten cheniin de fer (fr. ‘jernbane’) skifter spillerne om å være ban­ kør og spille mot en av de andre. De øvrige delta-

Babylonsk matematikk. På tavlen finnes utregning av annengradsligninger med to ukjente.

Lauren Bacall sammen med Humphrey Bogart. Foto fra 1945. gerne kan likevel være med å satse. En tredje vari­ ant er punto banco, som er mest spilt i USA. Spilleregler. Man bruker opptil åtte kortstokker. Hver spiller får to kort og kan etter spesielle regler forlange ytterligere ett. Det gjelder å få summen av kortenes verdi så nær ni som mulig. Tiere og billedkort teller null, de øvrige har sin vanlige verdi. Blir summen et tosifret tall, strykes det første tal­ let. Litt.: Spillefuglen bd. 2 - Kortspill og terningspill (3. utg. 1993). bacchanalia, den romerske betegnelse for dionysiske orgia, nattlige kultfester for Dionysos (Bacchus). I 186 f.Kr. grep senatet hardhendt inn mot kulten, mer av frykt for sosial gjæring og poli­ tisk konspirasjon enn av moralsk indignasjon. Se­ natets vedtak, Senatus consultum de Bacchanalibus, er bevart på en lang innskrift (nå i Wien) og referert hos Livius. Bacchus-kulten kom sterkere tilbake, noe man kan se bl.a. av alle sarkofagene med dionysiske motiver. Ordet bakkanal brukes nå om et vilt og støyende drikkelag. Bacchelli [bakkelli], Riccardo, 1891-1985. ita­ liensk forfatter; skrev lyrikk, skuespill, reiseskild­ ringer og fortellinger, men er mest kjent som ro­ manforfatter. Hans forfatterskap preges av psyko­ logisk innsikt og levende interesse for sosiale spørs­ mål. Bacchellis mest berømte romaner er // Diavolo al Pontelungo (1927), // Mulino del Po (1938— 40), som i tre bind skildrer den italienske Risorgimento (italiensk frigjørelse på 1800-tallet), og LAfrodite: un romanzo d’amore (1969). bacchio [bakkiå] (it.), stokk, stav. bacchius [baki:us] (lat.), bakkier, versefot i den klassiske verselæren som består av én kort og to lange stavelser: — —; i aksentuerende vers brukt om lett + tung + tung stavelse. Bacchus, romersk vingud; latinsk navn på Bakkhos, dss. ►Dionysos. Bacewicz [batsevitj], Grazyna, 1913-69, polsk komponist og fiolinist. Studerte komposisjon i Pa­ ris med bl.a. Nadia Boulanger. Hennes verker er ofte preget av fransk neoklassisisme. Verklisten er omfattende, bl.a. fire symfonier, en klaverkonsert, sju strykekvartetter, en radioopera og to balletter. Bach [bax], Carl Philipp Emanuel. Berlin- eller Hamburg-Bach. 1714-88. tysk komponist, sønn av Johann Sebastian Bach. Elev av faren i komposi­ sjon og klaverspill. 1740-67 kammercembalist hos

8

BACH

JOHANN SEBASTIAN BACH Hovedverker År Vokalmusikk Magnificat Johannespasjonen Matteuspasjonen Motetter: Jesu Meine Freude Fiirchte dich nicht, ich bin bei dir Der Geist hilft unsrer Schwachheit auf Komm, Jesu, komm Lobet den Herrn, alle Heiden Singet dem Herrn ein neues Lied Juleoratoriet (6 kantater) Messe i h-moll 5 årganger med kantater for alle søn- og helligdager i året (ca. 300, hvorav ca. 200 er bevart) En rekke verdslige kantater

Johann Sebastian Bach. Maleri av Elias Gottlob Hausmann, 1746. Museum flir Geschichte der Stadt LeipzigFredrik den store av Preussen, 1768 kirkemusikkdirektør i Hamburg. Han fikk langt større betydning for sin samtid og nærmeste ettertid enn faren noensinne hadde hatt, særlig ved sin utforming av sonateformen og sin dristige dynamikk. Instrumentalmusikken utgjør den musikkhistorisk viktigste del av produksjonen og omfatter en lang rekke symfonier, konserter, kammermusikkverk og sonater og andre stykker for klaver. Vokalmusikken omfatter bl.a. pasjoner, ora­ torier og kantater og er jevnt over mer tradisjonsbundet. Han var en ypperlig cembalist, og hans lærebok Versuch iiber die wahre Art das Clavier zu spielen (1752-62) ble grunnleggende for klaverteknikken til langt ut på 1800-tallet. Bach [bax], Johann Christian. Milano- eller London-Bach. 1735-82, tysk komponist, yngste sønn av Johann Sebastian Bach. Domkirkeorganist i Milano 1760, hoffkapellmester i London 1762. En av hovedrepresentantene for den «galante stil» som dannet overgangen fra barokk til wienerklassisisme. Han skrev 12 operaer, symfonier, konserter, kammermusikk og klaverstykker. Mozart var som barn under påvirkning av Bach og skrev 1765 tre klaverkonserter ut fra sonatesatser av ham. Bach [bax], Johann Sebastian, 21. mars 1685— 28. juli 1750, født i Eisenach. tysk komponist. Bach er en av tonekunstens mest geniale personligheter og den ypperste representant for den største musikerslekt europeisk musikkhistorie kjenner til. Musikk. I sin musikk sammenfattet Bach impul­ ser fra eldre tyske, franske og italienske mestere, han forente den tradisjonelle polyfone stil med en harmonikk bygd på dur og moll, fugen brakte han til dens absolutte høydepunkt. En stor rolle i hans produksjon spiller hans protestantiske koral. Bach var dypt religiøs og skrev gjerne over sine kompo­ sisjoner Dem hdchsten Gott allein zu Ehren. Bach fullendte den polyfone stil, og skapte med sin uovertrufne teknikk og åndfulle fantasi grunn­ leggende verk både innen den kirkelige og den verdslige musikk. Se for øvrig tabell. I samtiden var Bach vesentlig kjent som orgelvirtuos, få av hans komposisjoner ble try kt i hans le­ vetid, men flere av klaver- og orgelverkene opp­ nådde en viss utbredelse gjennom avskrifter. Med oppførelsen av Matteuspasjonen ved Mendelssohn 1829 begynte en Bach-renessanse, som fikk et nytt

Verker med orkester 6 Brandenburgerkonserter i F-, F-, G-, G-, D- og B-dur 4 ouverturer (orkestersuiter) > 7 konserter for cembalo l 3 konserter for 2 cembali L 2 konserter for 3 cembali ) 1 konsert for 4 cembali 2 konserter for fiolin 1 1 konsert for 2 fioliner J konsert for fiolin, fløyte og cembalo

Klaver 15 tostemmige invensjoner 1 15 trestemmige invensjoner J Kromatisk fantasi og fuge i d-moll Das wohltemperierte Klavier I og II 6 franske og 6 engelske suiter 6 partitas (Klavieriibung I) Italiensk konsert og fransk ouverture (Klavieriibung II) Goldbergvariasjonene (Klavieriibung IV) Klavierbiichlein for Wilhelm Friedemann Bach og Anna Magdalena Bach Verker delvis uten angitt besetning Das Musikalische Opfer Die Kunst der Fuge (ufullendt)

oppsving ved den store utgave av hans samlede verker (1851-1900). Liv. Bach mistet sine foreldre 10 år gammel og kom i huset til en eldre bror, hvor han fortsatte musikkstudiene som han hadde begynt under fa­ rens veiledning. 15 år gammel ble han frielev ved Michaelisskolen i Liineburg, hvor han i to år sang i skolekoret. Hos broren hadde han lært den pachelbelske orgelstil å kjenne, i Liineburg kom han i be­ røring med den nordtyske tradisjon med G. Bohms mer virtuosbetonte stil og som korsanger med den polyfone korteknikk. Fra Liineburg gikk han flere ganger de fire mil til Hamburg for å høre den be­ rømte organist Reinken.

1723 1726 1729 1730 årstall ukjent ca.1726-27 1734 1747-48

1721

årstall ukjent for en stor del transkripsjoner, komponert! Leipzig-tiden (etter 1723)

Kothen-tiden (1717-23)

årstall ukjent

Kammermusikk 3 sonater og 3 partitaer for solofiolin 6 suiter for cello solo partita for fløyte solo 6 sonater for fiolin og obligat cembalo 'l 3 sonater for viola da gamba og obligat cembalo z 6 sonater for fløyte og obligat cembalo/ basso continuo J Orgel 6 konserter (etter Vivaldi o.a.) Passacaglia i c-moll Orgelbuchlein (46 korte koralforspill) 6 triosonater Katekismuspreludiene (Klavieriibung III) 6 Schubler-koralforspill 18 store preludier vel 20 preludier (toccataer, fantasier) og fuger

1723 og ca. 1730 1723 1727 el. 1729

1720 trolig 1720 årstall ukjent Kothen-tiden (1717-23)

1708-17 ca.1717? 1713-17 ca. 1727 1739 ca. 1746-47 1747—49 årstall ukjent

1720-23

ca. 1720 1722 og 1744 antagelig Kothen-tiden (1717-23) 1726-31 1735 1742 1720 og 1725

1747 1749-50

Med Liineburg avsluttes Bachs læreår, og etter en kortere ansettelse som fiolinist i Weimar 1703 ble han organist i Arnstadt. Her komponerte han bl.a. en Capriccio til en av brødrene da denne tok tje­ neste som oboist hos Karl 12 av Sverige. 1705 tikk han en måneds tjenestefrihet for å høre Buxtehudes berømte Abendmusik i Liibeck, men ble borte i tre måneder, og da man også var misfornøyd med at «han blandet så mange underlige variasjoner og fremmede toner inn i koralen at menigheten ble helt forfjamset», fikk han en alvorlig reprimande. 1707 flyttet han til Miihlhausen og giftet seg samme år med sin kusine Maria Barbara. På grunn av strid mellom pietistiske og ortodokse

BACHMANN

9

kretser Hyttet han allerede året etter til Weimar, hvor han ble ansatt som kammermusiker og hofforganist. Fra årene i Weimar stammer mesteparten av hans orgelverker. Da han ble forbigått ved ansettel­ sen av hoffkapellmester - han hadde tjenestegjort i stillingen i tre år under den forrige kapellmesters sykdom - tok han 1717 mot et tilbud om en kapellmesterstilling hos fyrsten av Anhalt-Kbthen. Her­ tugen av Weimar ville nødig gi slipp på ham, og da Bach tiltvang seg avskjed, ble han rasende, og Bach måtte tilbringe en måneds tid i fengsel og ble av­ skjediget i unåde. 1 Kothen var hoffet reformert, og Bach skrev ikke kirkemusikk i de fem år han var der. Som kapell­ mester dirigerte han fyrstens Collegium musicum, 18 dyktige musikere, og komponerte og oppførte orkesterverker, konserter, suiter, kammermusikk og klaververker. 1720 døde hans hustru, året etter giftet han seg med sangeren Anna Magdalena Wilcken. 1723 ble han ansatt som kantor ved Thomaskirken i Leipzig «fordi det ikke var noen bedre å få», etterat to andre hadde trukket sine ansøkninger til­ bake. Da magistraten i Leipzig hadde forlangt en prøve på Bachs komposisjonskunst, skrev han kan­ taten Jesus nahm zu sich die Zwolfe og oppførte dessuten Johannespasjonen for første gang. De musikalske og materielle forhold Bach fikk i Leip­ zig var dårligere enn i Kothen. Som grunn for at han likevel foretrakk Leipzig, angav Bach at han ville gi sine sønner leilighet til å studere ved uni­ versitetet. Koret han fikk til rådighet, bestod av udisiplinerte skolegutter som Bach den første tiden også måtte undervise i latin, orkesteret ble sammenrasket av tilfeldige musikere. Bachs plikter som kantor om­ fattet komponering og oppførelse av vokalmusikk i byens to hovedkirker, bl.a. skrev han de Heste kan­ tater (fem årganger) i Leipzig. 1729 oppførte han Matteuspasjonen for første gang. Bachs overordnede hadde liten forståelse av hans genialitet som komponist og betraktet ham nærmest som en middelmådig musikklærer, mens Bach med steil selvhevdelse verget sin rett. Det kom til Here kontroverser, Bach gikk trett av stridighetene og tenkte på å søke seg en annen stilling, men ble like­ vel resten av sitt liv boende i Leipzig og foretok bare reiser av kortere varighet, bl.a. til sønnen Carl Philipp Emanuel i Berlin, siste gang i 1747 da han improviserte for Fredrik den store over et tema kon­ gen oppgav. Senere utarbeidet Bach med temaet som grunnlag Musikalisches Opfer. 1749-50 kom­ ponerte han et lignende verk, Die Kunst der Fuge, hvor hans enorme kunnskaper som kontrapunktiker feirer sine største triumfer. 1749 ble han rammet av et slaganfall. Han kom seg, men ble nesten blind; en mislykket operasjon januar 1750 forverret tilstanden. Sine siste kompo­ sisjoner dikterte han en av sine elever. Han ble be­ gravd på Johanneskirkegården, men gravstedet ble glemt. 1894 ble graven funnet igjen, og Bachs jor­ diske levninger ble anbrakt i en gravhvelving i kir­ ken; etter dennes ødeleggelse i den annen verdens­ krig ble de overført til Thomaskirken. Litt.: C. Wolff: B. Essays on his Life and Music (1991); H. T. David og A. Mendel: The B. Reader: A Life of J. S. B. in Letters and Documents (London 1966); P. Spitta: J. S. B.: His Work and Influence on the Music of Germany (New York 1952); R. L. Marshall: The Music of J. S. B.: The Sources, the Style, the Significance (New York 1989). Bach [bax], Wilhelm Friedemann, Halle-Bach, 1710-84, tysk komponist, sønn av Johann Sebastian Bach. Var farens mest avholdte elev. 1733-46 organist i Dresden. 1746-64 director musices og organist i Halle, hvor han dominerte byens musikk­ liv fullstendig. Som komponist regnes han av mange som den

mest geniale av Johann Sebastian Bachs sønner. Hans klaververker (konserter, sonater, fantasier og poloneser) viseren avansert stil, der sonatene fore­ griper Beethovens pianokunst. Hans orgelverker og kantater er sterkt influert av faren. Bacharach [bækaræk], Burt, f. 1928, amerikansk komponist og arrangør, elev av bl.a. Darius Milhaud. Fra 1958 stor suksess som populærkomponist i samarbeid med tekstforfatteren Hal David og fra 1962 med sangeren Dionne ►Warwick (bl.a. / Say a Little Prayer og Do You Know the Way to San Jose?). Han har også skrevet musicals (Promises, Promises, 1968), filmmusikk (What ’s New, Pussycat?, 1965, Butch Cassidy and the Sundance Kid, 1969 (Oscar), Arthur, 1981), foruten melodier for andre artister. Også egne plateinnspillinger. Bache, Otto, 1839-1927, dansk maler, fra 1887 professor ved akademiet i København. Han malte portretter, dyrebilderog skildret som historiemaler både middelalderemner, De sammensvorne efter drabet på Erik Klipping (1882) og opptrinn fra de sønderjyske kriger. Bache, Thorleif, 1880-1964, norsk fjellklatrer. Foretok 1915, sammen med Eilert Sundt, den før­ ste vinterbestigning av Aconcagua i Andesfjellene i Argentina, Amerikas høyeste fjell (6959 m o.h.). Bache, Tollef Olsen, 1770-1848, norsk bonde, kjøpmann, lensmann og lekpredikant. Ble lensmann i Uvdal i Numedal 1796. I 1797 ble han vakt gjen­ nom en haugiansk predikant, kom senere i forbin­ delse med Hauge selv og opptrådte som lekpredi­ kant. Etter Hauges ønske slo han seg ned som kjøp­ mann i Drammen. Bache ble skilt 1824 og inngikk et nytt ekteskap. Dette førte til brudd mellom ham og haugianerne, men Bache regnet seg alltid som haugianer og utgav 1828 et forsvarsskrift for Hau­ ge. Bachelard jbajlar], Gaston, 1884-1962, fransk filosof og litteraturforsker. 1 sin ungdom arbeidet han som postbud, og studerte i begynnelsen på egen­ hånd. Han spesialiserte seg på vitenskapsfilosofi og -historie og ble til slutt professor i dette faget ved Sorbonne. Hans viktigste arbeid om vitenskapsteo­ ri er La Formation de F esprit scientifique (1938). Her studerte han vitenskapens irrasjonelle og ube­ visste forutsetninger. Hans arbeidsmåte hadde stor betydning for franske filosofer og historikere i 1980årene. Senere vendte hans interesse seg mot diktningen, og i en rekke bøker analyserte han den dikteriske billedbruk. Disse bøkene viser påvirkning fra feno­ menologien og fra Jungs psykoanalytiske metode, og har øvd stor innfiytelse på nyere fransk littera­ turforskning. Bachelard studerte billedutviklingen i forhold til materien, og la særlig vekt på de fire elementer (jord, ild, luft, vann). Han anså elemen­ tene som grunnleggende for den dikteriske fantasi og utformet en hel poetikk om drømmelivet ut fra denne oppfatningen. Hans egen fremstillingsform virker ofte mer som diktning enn som vitenskap. Bachelard fremstilte sine synspunkter mest utfør­ lig i L'Eau et les réves (1940). Av andre verker kan nevnes La Psychanaly.se du feu (1937), L'Air et les songes (1942), La Poétique de Fespace (1958) og La Poétique de la réverie (1960). Litt.: R. Vige: G. B. - elementloven og drømmelivets poetikk (Vinduet nr. 3, 1966); P. Quillet: B. (1967). bachelier | bafalje] (fr.), student; tittel for den som har avlagt den franske studenteksamen (baccalauréat). bachelier és lettres har eksamen fra språklig linje, bachelier és Sciences har eksamen fra reallinjen. Se ►baccalaureus. bachelor [bætjala] (eng., fra mlat. t-baccalqureus). 1. Ungkar.

2. Kandidat; betegnelse som inngår i en rekke aka­ demiske titler av lavere grad i engelskspråklige land, f.eks. Bachelor of Arts (B.A.) og Bachelor of Let­ ters (B .Litt.) i humanistiske fag,Bachelor of Science (B.Sc.) i naturvitenskapelige fag. Bachelor of DivinityfB.D.) i teologi. Bachelor of Civil Law (B.C.L.) og Bachelor of Laws (B.L.) i juridiske fag. Bachelor of Medicin (B.M.) i medisin. Bachelor-graden til­ svarer noenlunde høyere grads eksamen fra norske universiteter og høyskoler. Bache-Mathiesen, Oddvar, f. 3. nov. 1925 i Moss, norsk luftfartsmann. Ansatt i DNL/SAS 1946; var senere leder for en rekke SAS-kontorer i utlan­ det. Salgsdirektør i SAS Norge 1978-80, regionsjef for SAS Norge 1980-86, senior vicepresident 1986-88. med ansvar for SAS’ utviklingsprosjek­ ter i utlandet. Bache-Wiig, Jens, 1880-1965, født i Eidsvoll, norsk ingeniør. Professor i elektroteknikk ved NTH 1912-16. Adm. direktør A/S Elektrisk Bureau 1916-26, deretter ved Standard Electric A/S, Oslo, og sjef for selskapets avdeling i Berlin. Adm. di­ rektør Standard Telefon og Kabelfabrik A/S, Oslo, 1946-49. Bache-Wiig ledet direktoratet for industriforsyning 1939-40 og var medlem av Administrasjonsrådet 1940. Han var styreformann i bl.a. Norsk Hydro og i Årdal og Sunndal Verk. Stiftet Norsk elektrotek­ nisk forening 1918. Bachke, Anton Sophus, 1836-1919, norsk berg­ mann. bror av O. A. Bachke; fra 1878 knyttet til Røros Kobberverk, 1880-97 som overdirektør. Ble i 1897 utnevnt til bergmester i Troms; 1908 berg­ mester i Nordland. Gjorde en stor innsats for utvik­ lingen av svovelkisindustrien i Norge. Bachke, Halvard (Huitfeldt), 1873-1948, født i Trondheim, norsk diplomat, brorsønn av A. S. Bach­ ke. Cand.jur.. i Utenriksdepartementet 1905, ekspe­ disjonssjef 1909, i diplomatiet 1910-43. Sendemann og generalkonsul i Buenos Aires 1919-24. Helsin­ ki 1924-27, Washington 1927-34. Sendemann i Paris 1934-40, deretter i Vichy til Vichy-regjeringens diplomatiske brudd med Norge, siden til 1943 i London. Bachke varen av initiativtagerne til Nordmanns-Forbundet. Bachke, Ole Andreas, 1830-90, født på Røros, norsk jurist. Bror av A. S. Bachke. Assessor 1864, justitiarius i Oslo stiftsoverrett 1878. 1879 justis­ minister i Frederik Stangs regjering. Fortsatte i det Selmerske ministerium 1880. Han skrev i 1880 fore­ draget om sanksjonsnektelsen i statsrådssaken og ble sammen med sine kolleger domfelt av riksret­ ten mars 1884. Deretter utnevnt til høyesterettsassessor av regjeringen Sverdrup. Bachke, Victoria (f. de Rostin), 1897-1963, født i Moskva, russisk-norsk museumsleder. Sammen med sin mann, konsul Christian Anker Bachke, grunnla hun i 1940 et musikkhistorisk museum på ► Ringve gård i Trondheim, med en større samling musikkinstrumenter, noter, bøker, portretter osv. av norsk og utenlandsk opprinnelse. Hun var også en kjent samler av Tordenskiold-minner. Ringve mu­ seum omfatter nå Tordenskioldmuseet og Musikk­ historisk museum. 1 1958 utgav hun boken Tordenskioldiana. - Litt.: H. Melien og J. Voigt: Fru Vic­ toria til Ringve (1984). Bachmann, Ingeborg, 1926-73, østerriksk for­ fatter. Etter studier i Graz, Innsbruck og Wien tok hun doktorgraden på Heidegger. Bachmanns verk er preget av en intellektuell holdning, men har sam­ tidig et intenst og lavmælt følelsesinnhold. Hun skrev dikt. Die gestundeteZeit (1953), en illusjons­ løs beskrivelse av en dyster verden behersket av krig og makt, og samlingen Anrufung des grøssen Båren (1956), bl.a. med motiver fra barndommens verden og fra Italia. Hørespillet Der gute Gott von Manhattan (1958) behandler et grensetilfelle i kjær-

BACHOFEN

10

Harriet Backer. Uvdal stavkirke, 1909. Oljemaleri, 114,8 x 134,8 cm. Rasmus Meyers Samlinger, Bergen. ligheten. Hennes prosa, bl.a. fortellingeneDasdreissigste Jahr (1961), Simultan (1972) og romanen Malina (1971), skildrer ofte mennesker som gjør opprør mot sitt konfliktfylte liv for å søke det full­ komne: kjærlighet, frihet, sannhet. - Litt.: K. Bartsch: I. B. (1988). Bachofen [baxåfen], Johann Jakob. 1815-87, sveitsisk jurist og kulturfilosof. Kjent for sin teori om at menneskeheten har gjennomgått en utvikling fra en tilstand i fullstendig seksuell frihet (promi­ skuitet) via matriarkatet til patriarkatet, som vi bl.a. finner i den kristne verden. Bachofens teorier er nå forlatt, men de har spilt en stor rolle, særlig i tysk kulturforskning. Hans hovedverk er Das Mutterrecht ( 1861). Baciccia [batjitja], Giovanni Battista, 1639— 1709, italiensk maler. Han var særlig påvirket av Bernini og Correggio. Utførte dekorative fresker i romersk barokk. Blant hans fremste verker er tak­ maleriet i Gesu-kirken i Roma. Bacillariophyceae, eldre navn på algeklassen Diatomophyceae, se ►diatoméer. Bacillus larvae, bakterien som er årsak til ond­ artet bipest. Se ►basiller. bacitracin, antibiotikum som produseres av Ba­ cillus subtilis og virker på grampositive bakterier og Entamoeba histolytica. Absorberes ikke fra tar­ men og brukes ved overflateinfeksjoner og ved tarminfeksjoner (amøbedysenteri). back |bek el. bæk] (eng. ‘bak', plur. backs, norsk backer), forsvarsspiller i lagspill, noe forskjellig betydning i de ulike idretter. I fotball og håndball de to ytterste spillerne i forsvarsrekken (høyre og venstre back), i ishockey de to spillerne som er nærmest eget mål. Back [bak], Frédéric, f. 1924. tysk-kanadisk ani-

masjonsfilmskaper. Ved fjernsynsstasjonen Radio Société Canada fra 1952, fra 1968 i animasjonsavdelingen hvor han bl.a. laget barnefilmene La Création des oiseau (1973), Taratara (1977) og Tout ri­ en (1978) i samarbeid med produsenten Hubert Tisson. Gjennombruddsfilmen Crac (Gyngestolen, 1980; Oscar) viste hans engasjement i jordens mil­ jøproblemer, en problematikk som kom enda ster­ kere til uttrykk i L'Homme qui plantait des arbres (Mannen som plantet trær, 1987; Oscar) ogLefleuve aux grand eaux/The Mighty River (1993). Fil­ menes poetiske lydside er et resultat av samarbei­ det med komponisten Normand Roger. Backa [-tf-], ung. Båcska, landskap i Europa, mellom Donau og Tisza, delt mellom Jugoslavia (Vojvodina) og Ungarn. Veldyrket jordbruksområ­ de. Tilhørte Ungarn i sin helhet til 1918, nå er V6 ju­ goslavisk. Landet lå øde etter tyrkerkrigene på be­ gynnelsen av 1700-tallet, og ble delvis kolonisert av innkalte tyskere. Okkupert av Ungarn 1941-44. De tyske innbyggerne ble fordrevet 1944-45. backbencher [bækbenja] (eng.), britisk parlamentsmedlem som sitter på de bakerste benkene i parlamentet. De mer prominente medlemmene (re­ gjering, skyggeregjering) er plassert på de forreste benkene (front benchers). Backbencher er altså en som ikke har tillitsverv i parlamentsgruppen; over­ ført: person uten innflytelse. Backe, Per iMøystad, 1914-91. norsk industrile­ der: jurist. Adm. direktørDNL 1946-48. SAS 194955, Dalen Portland Cementfabrik 1959-68. Styre­ formann i Norcem 1968-83, i Viking-Askim 1970— 78 og 1984-85. Backe, Stein. 1889-1937. født i Drammen, norsk forfatter, debuterte 1921 med diktsamlingen 1 den graa dæmring, fulgt av Janus (1923), Den hungri­

ge ild (1926) og Gamle tufter (1928). Backes mest verdifulle lyrikk står i samlingene Det levende li­ vet (1932) og Nuetsflamme (1933); de forteller om et avklaret religiøst sinn, er formsikre og inderlige i tonen. Backer, Agathe, se Agathe Backer ►Grøndahl. Backer, Finn, f. 6. juli 1927 i Oslo, norsk jurist. Byråsjef i lovavdelingen. Justisdepartementet 1958, underdirektør 1969. Lagdommer i Eidsivating lag­ mannsrett 1973. lagmann 1981, høyesterettsdom­ mer fra 1985. Backer, Harriet, 1845-1932, født i Holmestrand, norsk maler, søster av pianisten Agathe Backer Grøndahl. Hun gikk 1861-65 på Eckersbergs malerskole, og etter studier i Tyskland og Italia og to år hos Knud Bergslien, drog hun 1874 til Miinchen og ble elev av Eilif Peterssen. 1878 drog hun til Paris, de to første vintrene var hun elev av Bonnat. Utformet her på naturalistisk grunnlag, men med tydelige impulser fra impresjonismens lys- og fargestudium, sitt tidlige, finstemte interiørmaleri. I hennes første betydelige arbeid, Solitude (1878-80), var interiøret malt i Miinchen, figurene i Paris. Andre kjente malerier fra denne tiden: Andante (1881),Blått interiør (1883) og Chez moi(\SSJ). Avgjørende for hennes senere utvikling ble opp­ holdet på Fleskum i Bærum somrene 1886—87 sammen med Werenskiold, Munthe, Peterssen og flere. Aret etter vendte hun for godt hjem til Norge. Fra nå av ble de gamle bondestuene og kirkerommene hennes kjæreste motivkrets. Bygd på et inn­ trengende studium av perspektiv og lysforhold ut­ foldet hennes kunst seg koloristisk stadig rikere og friere; hennes beste bilder har en fylde og stofflighet i fargen som gjør dem til noe av det mest verdi­ fulle i norsk kunst. Med fin sans for det menneske­ lige og for samspillet mellom rom og figur anbrak­ te hun gjerne en eller flere personer i sine interiø­ rer, f.eks. Ved lampelys (1890, Rasmus Meyers Sam­ linger). Andre kjente malerier er Inngangskoner og Sjelesorg (begge 1892). De bæres av en religiøs grunntone som også preger flere av hennes mer figurrike kirkeinteriører, f.eks. Altergang i Stange kirke, (1903, Nasjonalgalleriet). Koloristiske hovedverker er Nasjonalgalleriets Barnedåp i Tanum kirke (1892) og Kortspillere (1897), og det praktfulle, fargerike interiør Uvdal stavkirke (1904-09. Rasmus Meyers Samlinger). På sine eldre dager tok hun også opp igjen stillebenmaleriet. Enkelte landskaper og portretter, Kit­ ty Kielland (1883), Johan Backer Lunde (1896) og et selvportrett (ca. 1900) avrunder bildet av hennes sparsomme produksjon. Hun drev 1889-1912 en godt besøkt malerskole, og har påvirket en rekke yngre malere. Harriet Backer er fyldig representert i Nasjonalgalleriet og i Rasmus Meyers Samlinger i Bergen. Litt.: E. Lone: H. B. (1924); Else Christie Kiel­ land. H. B. (1958); A. Wichstrøm: Kvinner ved staf­ feliet (1983). Backer, Herman Major, 1856-1932, født i Oslo, norsk arkitekt. Utdannet ved høyskolen i Dresden. Tegnet en rekke større villaer, bl.a. Villa Astrup i Oslo (1886-87. nå Det Norske Videnskaps-Akademi), Villa Fridheim ved Krøderen (1890-92, nå Eventyrmuseet Villa Fridheim; ett av de mest mar­ kante hus i sveitserstil på Østlandet) og Skaugum (1891, brant 1930). Foruten disse er han mest kjent for Johanneskirken i Bergen (1894), Alfheim-komplekset (1898-1900) og Centralteatret (1890) i Oslo. Han har også tegnet flere turisthotell. Backer, Jacob Adriaensz, 1608-51, nederlandsk maler, elev av Rembrandt i Amsterdam, malte liv­ fulle og monumentale portretter og figurgrupper og komposisjoner over religiøse og mytologiske mo­ tiver.

BACKOFFEN

11

Herman Major Backer. Villa Fridheim på Bjørøya i Krøderen. Den ble tegnet og oppført som som­ merbolig for en grosserer 1890-92. I dag huser den et eventyrmuseum. Backer, Julie Elisabeth. 1890-1977. norsk demo­

graf og statistiker. Dr.philos. 1938. byråsjef Statis­ tisk sentralbyrå 1936-56. senere konsulent i forskningsavdelingen samme sted. Hun utførte en rekke ekspertoppdrag for internasjonale organisasjoner. Tallrike publikasjoner, særlig om befolkningsstatistiske og medisinsk-statistiske emner. Backer, Lars. 1892-1930. født i Oslo, norsk ar­ kitekt. Utdannet ved Tekniska hbgskolan i Stock­ holm 1915-18; hospiterte ved Architectural Asso­ ciation School 1920-21. Selvstendig praksis i Oslo fra 1921. Utmerket seg straks som en begavet og målbevisst pioner for funksjonalismen, uttrykt i noen villaer, i restauranten Skansen (1927, senere revet), Ekebergrestauranten (1929) og Horngården (1930), alle i Oslo. Backer, Thomas Offenberg, 1892-1987, norsk veidirektør, sivilingeniør 1914. Sjef for Veidirek­ toratets vedlikeholdskontor 1935, overingeniør for veivesenet i Oppland fylke 1940, veidirektør 1948— 62. Som veidirektør fullførte Backer først gjenreising av krigsskadde broer og istandsetting av et nedslitt veinett. Han fikk senere ansvar for opplegget av de første planer for å møte massebilismens krav til veiutbygging. Backer-Grøndahl, Fridtjof, 1885-1959, født i Oslo, norsk klaverkunstner og komponist, sønn av Olaus Andreas og Agathe Backer Grøndahl. bror av Nils Backer-Grøndahl. Elev av sin mor til debu­ ten 1903. Studerte senere i Tyskland, spilte i man­ ge europeiske storbyer og vant anerkjennelse over­ alt. Han var en utmerket pedagog. Bodde 1920-30 i Storbritannia, der han gav en rekke konserter og bl.a. virket sterkt for norsk musikk. Han utgav klaverstykker og sanger. Backer-Grøndahl, Nils, 1877-1975, født i Os­ lo, norsk lege, sønn av Olaus Andreas og Agathe Backer Grøndahl, bror av Fridtjof Backer-Grøndahl. 1927-48 direktør for Bergens kommunale sykehus (Haukeland) og overlege ved dets kirurgiske avde­ ling. Han nedla et betydelig arbeid for opprettelsen av Universitetet i Bergen og ved utbyggingen av den medisinske undervisning der. Æresdoktor sam­ me sted i 1958. backfisch (ty., eg. ‘stekefisk, fisk som er for li­ ten til å kokes’), spøkefull betegnelse på en ung pike i tenårene; nå gått av bruk. backgammon [bækgæman] (eng., usikkert opp­ hav, muligens av ‘tilbake’ og ‘spill’), trikk-trakk, brettspill for to personer, hver med 15 runde og fla­ te brikker, hhv. lyse og mørke. Brikkene flyttes et­ ter terningkast, og spillet vinnes av den som først får flyttet alle sine brikker fra startoppstillingen og

ut av brettet. Dette er firkantet med 12 kileformede felt etter hverandre langs to av sidene, avvekslende lyse og mørke. Det er også delt på tvers i et ytre og et indre område og får slik fire kvadranten hver med seks felt. Se figur, hvor også brikkenes startoppstil­ ling er vist. Spilleregler. Brikkene skal først flyttes til eget in­ dre område, deretter ut av brettet, spillerne Bytter følgelig i motsatte retninger. Man kaster etter tur to terninger. Viser terningene f.eks. 6 og 2, kan man enten Bytte to brikker hhv. seks og to felt, eller én brikke åtte (6+2) felt. Slår man en dublett (f.eks. 5+5). teller øynene dobbelt, og man kan Bytte opp­ til fire brikker til sammen 20 felt. Det er ikke lov å Bytte til et sperret felt, dvs. mot­ standeren har to eller Bere brikker på teltet. Man kan heller ikke Bytte en brikke til et åpent felt hvis man må mellomlande på et sperret felt. Når man summerer begge temingers øyne til ett trekk, utfø­ res dette nemlig som to separate trekk etter hveran­ dre (6+2 eller 2+6). I eksempelet ovenfor kan man derfor ikke Bytte én brikke åtte felt hvis både telt 6 og 2 (regnet fra startfeltet) er sperret. Hvis en brikke Byttes til et felt hvor det står én motstanderbrikke fra før. slås denne ut. Alle utslåt­ te brikker slås inn pa brettet igjen (på motstanderens indre område) etter kast med to terninger. Er begge anviste felt sperret, må man stå over, da alle utslåtte brikker må slås inn igjen før man kan fort­ sette spillet. Har en spiller Byttet alle brikkene sine inn i eget indre område, kan han begynne å Bytte brikkene ut av brettet etter terningkast. Den som først får Byt­ tet alle brikker ut. vinner spillet. Poengberegning. Vinneren får I poeng hvis mot­ standeren også har Byttet ut minst én brikke. 2 po­ eng (gammon) hvis motstanderen ikke har Byttet ut noen brikker og 3 poeng (backgammon) hvis mot­ standeren i tillegg har brikker som er utslått eller fremdeles står på vinnerens indre område. Ofte dob­ les poengene eller innsatsen det spilles om én eller Bere ganger under spillets gang. Motstanderen kan da gi seg direkte eller akseptere doblingen. Historikk. Forløpere til backgammon er blitt spilt i Bere tusen år, bl.a. i India, senere i det gamle Hel­ las og av romerne. Også lange tradisjoner i de nor­ diske land. Den nåværende formen oppstod i Eng­ land på 1600-tallet og var tidligere mest utbredt der og i USA, samt i de østlige Middelhavslandene. I 1960-årene fikk spillet en renessanse over store deler av verden. Det arrangeres også turneringskonkurranser i backgammon, der det spilles med innLars Backer. Restaurant Skansen, reist 1926-27. Oslos første funkisbygning. Revet 1970.

Hvit flytter i pilens retning

Backgammon. Spillebrett med begge spil le res 15 brikker i startoppstilling. Hvit flytter sine brikker i pilens retning mot eget indre område, svart i mot­ satt retning.

sats, bl.a. VM fra 1965 og NM fra 1991. Norges Backgammon Forbund ble stiftet 1994. RBr backhammer [bækhæmø] (eng. ‘rygg’ og ‘ham­ mer’), grep i liggende bryting (parterre), man griper bakfra og fra utsiden inn under motstanderens ene overarm ved albuen og låser den mot ryggen hans. Derfra prøver man å vri ham over på rygg. backhand [bækhænd] (eng., eg. backhand(ed) stroke, ‘bakhandsslag’). i tennis et slag hvor man holder racketen med håndbaken vendt i slagretningen. dvs. mot nettet. Brukes når ballen i forhold til slagarmen kommer på andre siden av kroppen. Til­ svarende brukt i andre racketspill og i kast med fis­ kestang. Motsatt: forehand. Backhaus [-aus], Wilhelm. 1884-1969. tysk pi­ anist. Studerte i Leipzig og med d’Albert. Han de­ buterte 15 år gammel i Leipzig. En av sin genera­ sjons fremste Beethoven- og Brahms-tolkere. Backhuysen [bakhøyza(n)] (Bakhuysen). Ludolf, 1631-1708, nederlandsk maler, elev av van Everdingen. Best kjent for sine marinebilder. bl.a. Amsterdams havn (1674). Han var dessuten Peter den stores tegnelærer. back-lash [bæklæf] (eng.), en plutselig og vold­ som bevegelse bakover. Sportsfiskere bruker ordet om floke på den delen av snøret som er på snella. 1 figurlig betydning tilbakeslag, voldsom reaksjon på en handling (som oppfattes som fiendtlig eller tru­ ende). Backlund, Helge Gotrik, 1878-1958, svensk geolog, professor i Uppsala 1924-43; ekspedisjo­ ner til Sør-Amerika, Svalbard, Sibir og Grønland. Backman, Sigrid Sofia, 1886-1938, finlands­ svensk forfatter, utgav en rekke romaner med mo­ tiver fra sin egen barndom, fra storby- og småbyliv. Hovedvekten ligger ofte på det humoristiske, og fortellingene glir gjerne over i eventyrstemninger. Bak mange av hennes verker ligger en utilfreds­ het med det mekaniserte og kalde samfunnslivet og en mystisk farget lengsel bort fra dette. Blant hen­ nes viktigste verker er Guds barn (1916). Familjen Brinks oden (1922). Bostadsbolaget Sjuan i Lergrånden (1926), Under Hdxboles sol og De fåvitska trollen (begge 1935). Backoffen, Hans, død 1519, tysk billedhugger, virksom i Mainz og omegn. Hans hovedverk er det store epitafiet over erkebiskop Uriel von Gemmingen i domen i Mainz (1515-17).

BACK RIVER

Frands Bacon. Stikk av VI' Marshall, 1640. Bihliothéque Nationale, Paris. Back River [bæk riva], elv i nordlige Canada, Northwest Territories, har sitt utspring i distriktet Keewatin, faller ut i Polhavet i Chantrey Inlet, 974 km lang, nedbørfelt 106 500 km2. Oppkalt etter den britiske marineoffiseren Sir George Back som ut­ forsket elven (1829). Elven het tidligere Great Fish River. back-up [bækAp] (eng. ‘sikring, oppbakking’) (EDB), dss. ►sikkerhetskopi. Bacolod, by i midtre del av Filippinene, på øya Negros; 343 320 innb. (1991). Det fremste senter for sukkerindustrien i Filippinene, med en av ver­ dens største sukkerraffinerier (Victoria Milling Company. Vicmico) og sukkereksport fra uthavnen Pulupandan. Universitet (1941). flyplass. bacon [beikan] (eng.), lettrøkt og lettsaltet sidetlesk; se ► tlesk. Bacon inneholder ca. 30 g fett per 100 g og har et høyt innhold av natrium (salt). Inn­ holdet av jern er lavere enn i kjøtt generelt (0,6 mg per 100 g). Bacon [beikan], britisk adelsslekt. Sir Nicholas Bacon (1509-79) var svoger av William Cecil og endte som lordkansler. Hans sønnesønn Sir Nicho­ las Bacon d.y. ble baronett 1611, og hans etterkom­ mere har i dag verdighet som premier baronet of England. Familien eier store godser i Lincolnshire og Norfolk. Sir Nicholas Bacon d.e. var også far til filosofen og statsmannen Francis Bacon (15611626). Bacon [beikan], Francis, baron av Verulam og viscount St. Albans, 1561-1626, britisk filosof, es­ sayist og statsmann. Englands betydeligste renessansefilosof. Fra sitt 13. til sitt 16. år studerte Ba­ con i Cambridge og var deretter i Paris 1577-80. Etter sin hjemkomst virket han som jurist og ble 1584 medlem av Underhuset. Han var en av dron­ ning Elizabeth 1 ’s betrodde menn. Da Jakob 1 fulgte Elizabeth på tronen 1603, delte Bacon sin tid mel­ lom politisk virksomhet og filosofiske studier. Han gjorde en rask politisk karriere: 1613 ble han attorney-general. 1617 storseglbevarer, 1618 lordkans­ ler samtidig som han ble utnevnt til baron av Veru­ lam. og 1621 viscount St. Albans. Bacon arbeidet for å styrke kongens makt på bekostning av Parla­ mentet. I 1621 ble han dømt for bestikkelser og mistet alle sine embeter. Sine siste år levde han tilbaketrukket på sitt gods, opptatt med studier og lit­ terære arbeider.

12

Verker. Sin litterære løpebane begynte Bacon i 1597, da hans første Essays kom ut; i alt skrev han ca. 60 slike korte stykker om dagligdagse emner hvor han uttaler sine meninger og leveregler. Hans essays ble viktige for denne litteratursjangerens vi­ dere utvikling i England. Samtidig med at han drev sin politiske virksomhet, utgav han sine viktigste filosofiske og vitenskapelige arbeider. Han hadde egentlig planlagt et stort filosofisk verk, Instauratio Magna (Den store fornyelsen), men bare to de­ ler ble fullført. Novum Organum Scientiarum (Vi­ tenskapenes nye verktøy) kom i 1620, til avløsning av det gamle, aristotelisk-skolastiske verktøy. (Organon var et vanlig navn på den samlede aristoteliske logikk og metodelære.) I 1623 kom De Dignitate et Augmentis Scientiarum (Om vitenskapenes verdighet og forbedring). Dette var en sterkt utvi­ det utgave av hans Advancement of Learning, som først var utkommet på engelsk (1605). Etter sitt fall utgav Bacon en History of Henry VII (1622) og et bruddstykke av en utopisk roman, New Atlantis (skrevet 1624, utgitt 1627). Bacon var den første som skrev et betydelig filosofisk verk på engelsk The Advancement of Learning - og har som stilist fått stor betydning for engelsk språkutvikling. Filosofi. Bacons filosofiske verker har et tydelig metodologisk tilsnitt; han søkte etter en fruktbar metode til avløsning av den på hans tid herskende aristotelisk-skolastiske, som var utpreget deduktiv og spekulativ. Bacon mente at vitenskapen måtte gå induktivt og eksperimentelt til verks. Hans lære om induksjonen, den rette vitenskapelige metode, angir en tre-trinns fremgangsmåte til å fastslå år­ saksforhold mellom fenomener i naturen: oppreg­ ning av tilfeller hvor fenomenet opptrer; oppreg­ ning av tilfeller som likner det første, men hvor fe­ nomenet ikke opptrer; og endelig studier av tilfel­ ler hvor fenomenet bare opptrer til en viss grad. Bacons tanker om induksjonens natur ble på 1800tallet videreført av John Stuart Mill. Når vitenska­ pen trengte nye induktive metoder til avløsning av de gamle, var det ifølge Bacon fordi bare dette kunne føre til den nye naturvitenskap som menneskehe­ ten trengte, en vitenskap som gjennom sann kunn­ skap om årsak-virkningsforhold i naturen ville gjø­ re det mulig å beherske og styre naturens krefter til beste for menneskeheten. Slagordet «Kunnskap er makt» går tilbake til Bacon, som ved sin energiske argumentasjon og propaganda for slike tanker ble den moderne teknologis profet lenge før naturvi­ tenskapen var kommet så langt at den kunne gi opp­ hav til større teknologiske nyvinningen Men den frie vitenskapelige forskning hemmes av mennes­ kelige fordommer av fire ulike slag som Bacon kal­ ler idoler eller avguder. Idola tribus (stammens ido­ ler) skyldes den menneskelige natur, tilbøyelighe­ ten til å tolke naturen antropomorfisk, etter men­ neskelig mønster. Idola specus (hulens fordommer) skyldes individuelle særegenheter og tilbøyelighe­ ter, mens idola fori (torgets fordommer) beror på språkets makt over tanken, og idola theatri (teat­ rets idoler) skyldes vår svakhet for herskende tra­ disjoner og autoriteter. Bacon var en fremragende begavelse med store kunnskaper, men åpenbart uhyre forfengelig og ærgjerrig: i dikteren Popes karakteristikk «the wisest, brightest, meanest of mankind». Interessen og forståelsen for Bacons verk er i dag større enn no­ ensinne. Bacons samlede verker er utgitt av Spedding, Ellis og Heath i 14 bd. (1857-74). Bacon blir på enkelte hold tillagt Shakespeares forfatterskap, se ►Bacon-Shakespeare-striden. Litt.: F. H. Anderson: The Philosophy of F. B. (1948); F. Copleston: A History of Philosophy, bd. 3, 2. del (1953); B. H. G. Wormald: F. B. History, Politics and Science 1561-1624(1993). KET Bacon [beikan], Francis, 1909-92, irsk maler, siden slutten av 1920-årene for det meste bosatt i London, døde i Madrid. Autodidakt, slo igjennom i

Francis Bacon. Pave Innocens 10, studie etter Diego Velazquez., 1953. Privat eie. 1940-årene med malerier påvirket av surrealismen. Med sin relativt realistiske kunst skilte han seg ut fra tidens abstrakte maleri, og det tok tid før han vant anerkjennelse. Etter hvert utviklet han seg mot en stadig mer personlig ekspresjonisme, og pessi­ mismen i hans malerier er påtagelig. Han skildrer taushet, angst og ensomhet ved å male forvridde ansikter og menneskefigurer isolert fra omgivel­ sene i et marerittaktig rom. Hans komposisjoner viser interesse både for en kristen og en psykolo­ gisk motivkrets med til dels sterke kontraster mel­ lom lys og skygge. Fra 1960-årene fikk han stadig større betydning, og han regnes som en av de frem­ ste britiske billedkunstnere i nyere tid. Har vært knyt­ tet til den såkalte London-skolen (The School of London), blant annet gjennom en vandreutstilling 1987-88. Litt.: H. Davies og S. Yard: F. B., serien Modern Masters, New York 1993; J. Russell: F. B., World of Art-serien, London 1993; D. Sylvester: Interviews with F. B., London 1993. Bacon [beikan], John, 1740-99, britisk billed­ hugger, laget bl.a. gravmonumentene over Lord Chatham i Westminster Abbey og dr. Johnson i St. PauFs. Forbedret også skulptørteknikken, bl.a. med et apparat som gjorde at modellens form mer nøy­ aktig kunne overføres til marmoren. Bacon |beikan|, Kevin.f. 1958, amerikansk filmskuespiller, begynte sin karriere i «såpeoperaer», ble lagt merke til i Barry Levinsons Diner (Møte­ stedet, 1982) og vant et stort publikum i kinosuksessen Footloose (1984). Øvrige filmer bl.a. She's Håving a Baby (Hjelp, vi gifter oss, 1988), A Few Good Men (Et spørsmål om ære, 1992) og The Ri­ ver Wild (1994). Bacon [beikan], Roger, ca. 1212-ca. 1292, en­ gelsk filosof og naturforsker. Studerte først i Ox­ ford som elev av Robert Grosseteste, senere i Paris, hvor han ble kjent med aristotelisk filosofi. Ca. 1247 vendte Bacon tilbake til Oxford. På grunn av sine ekstreme synspunkter og personlige konflikter med andre ledende teologer ble han sendt tilbake til Pa­ ris, hvor han fikk forbud mot å offentliggjøre sine meninger utenfor sin egen munkeorden, fransiskaneme. Etter oppfordring av pave Ciemens 4 skrev Bacon i løpet av 18 måneder sitt hovedverk Opus majus (Det store verk). Bacon vendte så tilbake til

BAD

13

Oxford, hvor det igjen oppstod rivninger, og han ble på ny kalt til ordensgeneralen i Paris for bl.a. å stå til rette for sine meninger om astrologi, uttrykt i Astmnomiens speil (1271). Muligens satt han i feng­ sel fra 1278 til kort før sin død. Filosofi. Bacon foretrakk forskerens liv fremfor lærerens og viste stor interesse for matematikk og fysikk, begge deler et særsyn på hans tid. I sitt vitenskapssyn gjorde han seg til talsmann for to prin­ sipper som var meget uvanlige: for matematikken som vitenskapens metode, og for bruk av eksperi­ menter. Bacon foregrep på denne måten den senere empirisme. Også rent filosofisk gikk Bacon uten­ for allfarvei. Ved siden av den filosofiske eller vi­ tenskapelige erfaring som skyldes våre sanser, an­ tok Bacon også en indre erfaring som er Guds opp­ lysning av den menneskelige bevissthet, en variant av den augustinske illuminasjonsteori. Som natur­ forsker gjorde han viktige oppdagelser om lysbrytningens lover, og som teknolog forutsa han at vi­ tenskapen en gang ville frembringe selvgående kjø­ retøyer, båter og flyvemaskiner. Samtidig forsøkte han ad matematisk vei å gi bevis for slike ting som dogmet om den guddommelige kristne treenighet. Han behersket en rekke språk. Det hedrende tilnavn Bacon fikk. Doctor mirabilis (Den beundringsverdige doktor eller lærer), gjen­ speiler beundringen for ham. Opus majus er over­ satt til engelsk i 2 bd. 1928 (nyopptrykk 1962). Litt.: S. C. Easton: R. B. and His Search for a Universal Science (1952); F. Copleston: A History of Philosophy, bd. 2, 2. del (1950). bacongris |beikon-j, ung, mager slaktegris med baconside som passer til markedet for bacon. Van­ lig uttrykk i land som har et stort baconforbruk, f.eks. Storbritannia. Bacon-Shakespeare-striden | beikan Jeikspia strid som daterer seg fra 1805, da det for første gang offentlig bie hevdet at Francis Bacon var den egentlige forfatter av Shakespeares verker. Teorien ble etter hvert støttet av en lang rekke amatørforskere, også i USA. 1 1886 stiftet tilhengerne et Ba­ con Society i London, som også utgav et eget tids­ skrift, og senere fulgte Chicago etter. Utgangspunktet for teorien er gjerne at en ustudert provinsgutt som Shakespeare ikke kunne ha skrevet de geniale verkene som går under hans navn, mens en belest verdensmann kunne ha gjort det. Konkurrerende teorier er blitt fremsatt til fordel for andre av Shakespearetidens adelsmenn, bl.a. jarle­ ne av Oxford, Rutland og Derby, og for dramatike­ ren Christopher Marlowe. Oxford-teorien er blitt den mest populære og har stilt Bacon-teorien i skyg­ gen. Imidlertid er bevismaterialet som oftest søkt, og ingen av teoriene rokker ved de mange solide vitnesbyrd om at Shakespeare skrev sine egne ver­ ker. Litt.: W. og E. Friedman: The Shakespearean Ciphers Examined (1957); H. N. Gibson: The Shake­ speare Claimants (1962). Baconsky, Anatol E., 1925-77, rumensk lyriker og essayist. Hans tidlige dikt er av mer episk art, mens de senere er konsentrert om eksistensielle spørsmål i dekadentistisk stil. Også kjent for sine reiseskildringer og fantastiske fortellinger og for sine gjendiktninger av utenlandsk lyrikk. Bacon­ sky ble forbudt av sensuren fordi han advarte mot en verden dominert av teknologi og politikk. Bacopa monnieri (eng. Baby tears), akvarieplante i maskeblomstfamilien, den av Bacopa-artene som egner seg best for akvariet. Den har mørkegrønne, stive, nesten dråpeformede blad. Enkel å ta stiklinger av; trives i de fleste akvarievann. Bacovia, George, pseudonym for George Vasiliu, 1881-1957, rumensk lyriker. Han var påvirket av fransk symbolisme og er blitt kalt Romanias før­ ste store moderne poet. Gjennom dystre bilder, ful­ le av grenseløs tristhet, fremstiller Bacovia denne

bad, rom eller større anlegg hvor man kan bade. Til bading brukes vann, varmluft og vanndamp, i noen utstrekning også gytje og sand. De viktigste virkninger av bad er: I) Rensing av huden for støv, skitt, svette og smittestoffer. 2) Stimulering av hudens funksjoner (herding). 3) Stimulering av krets­ løpet og bedring av blodsirkulasjonen. 4) At det virker mentalt oppkvikkende ved det velvære som oftest følger med. 5) Medisinske virkninger, se ned­ enfor. Miljøet i bad gir gode vekstbetingelser for mikro­ organismer, og for å unngå overføring av sykdom­ mer er det viktig å ta hygieniske forhåndsregler, både ved planlegging og bruk. Offentlige bad er utstyrt med egne renseanlegg basert på klor, ozon eller annet (se ►vannrensing). ULIKE BADEFORMER

Bad. Rekonstruksjonstegning av en del av Caracallas termer i Roma. Dette store badeanlegget ble påbegynt i år 212 e.Kr. og var i bruk til ut på 500tallet.

verden som meningsløs (Plumb, 1916, Scitei galbene. 1926). I sine siste dikt (Stan(e burgheze. 1946) priser han den åndelige og sosiale forvandling i Romania etter den annen verdenskrig. Bacteroides (av gr. bakterion, 'stav'), slekt av obligat anaerobe gramnegative stavbakterier. De utgjør en betydelig del av den normale tarmfloraen og antas å være delaktig i tiere av tarmens fysiolo­ giske funksjoner. B. fragilis er en art som ikke sjel­ den gir sykdom hos menneske, f.eks. som dyp vevsinfeksjon. baculus (lat.), stokk, stav. baculus pastoralis, hyrdestav, bispestav.

De viktigste formene av bad er: Karbad, vann med temperatur 37-38 °C. Lang­ varige karbad eller kraftig innsåping avfetter hu­ den så meget at det ikke bør brukes mer enn 1-2 ganger i uken. Varme karbad virker beroligende og kan brukes som sovemiddel før sengetid. Ellers bør karbad avsluttes med en kjølig dusj. Dusjbad gjør samme nytte som karbad, men virker noe mer stimulerende på grunn av vannstrålene. Svømmebad er mindre rensende, men herder bra, særlig som saltvannsbad med sol og luftbad. Dess­ uten bedrer det svømmeferdigheten og motvirker drukningsulykker. Romerbad er et tørt varmluftbad (temperatur ca. 75 °C). Dampbad er et fuktig varmluftbad på ca. 45-50 °C. Både dampbad og romerbad renser godt og stimu­ lerer kretsløpet. Dampbadet er mer anstrengende enn romerbadet til tross for at temperaturen er la­ vere, fordi kroppen har vanskelig for å skille ut var­ me i luft som er mettet med fuktighet. Badstubad er en mellomting mellom de to sist­ nevnte badeformene. Tørr varmluft til å begynne med, men fuktigheten øker under badet ved vannpåkasting på ovnen.

Kvinner og menn i mineralbad. Maleri av Hans Bock d.e., 1597. Basel Kunstmuseum.

BADACSONY

14 BAD I NORGE

Det blir stadig mer populært a bygge såkalte familieparker i Norge. Her fra anlegget Sommarland i Bø i Telemark, som blant annet har en stor avdeling for alle slags badeaktiviteter.

Boblebad, vannet er i bevegelse ved hjelp av en blåsemaskin som blåser luft inn i bunnen av bade­ karet og en pumpe som pumper en blanding av vann og luft til såkalte terapi-dyser på veggene. Ved en temperatur som ligger like over kroppstemperatu­ ren gir boblebad en behagelig form for massasje som løser opp muskler og stimulerer blodomløpet. BADEBEHANDLING

Bad brukes som behandling ved en del sykdom­ mer. Varme karbad virker avspennende både kroppslig og mentalt og kan lindre og til og med fjerne smerter som skyldes muskelspenning. Men de be­ laster kretsløpet, og høy alder, høyt blodtrykk og hjertesykdom tilsier derfor en viss forsiktighet med varme bad. Også lokale varmebad kan ha en gun­ stig, avspennende virkning. De øker også blodtilstrømningen til huden og dens dypere lag og kan ha god virkning ved betennelser. Gytjebad med tem­ peratur 40 °C brukes dels som generelle bad og dels som lokale pakninger. De virker særlig godt ved muskel- og leddsykdommer. For spesielle grupper funksjonshemmede bør van­ net varmes opp til 26-28 °C for å få den rette tera­ peutiske effekt. Det er også blitt vanlig å benytte boblebad; boble­ ne som stiger opp i badet har en behagelig, masserende effekt på kroppen. Se også ►badested. HISTORIKK

Fra alders tid kan vi skjelne mellom tre slags bruk av bad: som ledd i religiøse seremonier, som renselses- og oppkvikkingsmiddel, som behandling ved sykdom. Noe skarpt skille mellom disse tre bruks­ former har det dog ikke vært. - Som ledd i religiøse seremonier er rituelle bad og tvettinger blitt brukt særlig av Østens folk. Hertil hører også dåpen, opp­ rinnelig neddypping i vann, som forekommer i uli­ ke former i forskjellige religioner. Til rensning og oppkvikking er elve- og sjøbad blitt brukt, men fremfor alt har svettebad hatt bred anvendelse, bå­ de hos naturfolk og kulturfolk, særlig i form av bad­ stubad. Også bruken av bad til behandling av sykdom går

langt tilbake i tiden. Mye av denne behandling har funnet sted ved naturlige kilder, særlig ved varme mineralkilder. Fra oldtidens Hellas kjenner vi en rekke kilder som ble brukt i sykebehandlingen, og i Romerriket fantes badesteder spredt over hele ri­ ket. Høyest nådde badekulturen i romertiden; rui­ nene av keisertidens termer viser at man den gang hadde badeanstalter som fremdeles er uovertrufne i dimensjoner og prakt. De bød på en rekke badeformer med romerbadet som det sentrale. Også lev­ ningene av romernes badesteder er imponerende. De store offentlige bad i Roma ble samlingssteder hvor folk utvekslet nyheter, sluttet forretninger og ofte tilbrakte mesteparten av dagen. Men badean­ staltene ble også arnesteder for utsvevelser og las­ ter og fikk etter hvert et dårlig ry på seg. Det sam­ me gjaldt for badestedene hvor den romerske over­ klasse samlet seg i sesongen med de finere demimondene. I folkevandringstiden gikk de store badeanlegge­ ne til grunne, men svettebadene holdt seg gjennom hele middelalderen. Badstuene var meget søkt, bad­ stubad ble regnet som en nødvendighet, og «badepenger» ble ofte gitt på samme måten som vi gir drikkepenger. Men etter hvert gikk også badstuene over til å bli forlystelses- og drikkesteder. De kom i miskreditt, og da syfilis brøt inn over Europa på 1500-tallet, fikk badstuene ord på seg for å spre sykdommen, sannsynligvis med rette. Dette førte til at badstuene etter hvert ble stengt, sansen for renslighet tapte seg, og det begynte en skittenferdighetsperiode som varte i mer enn 200 år. Smin­ ke, pudder og parfyme erstattet vann, skitten grod­ de og utøy florerte. Ved det engelske hoff ble det sagt at man ikke behøvde se hvem som kom, man kunne lukte det. Først fra midten av 1800-tallet tok forståelsen for renslighetens betydning til å våkne igjen. En engelsk lov av 1846 krevde at kombiner­ te dusjbad og vaskerier skulle oppføres i alle byer over en viss størrelse, og lignende anstalter kom etter hvert til også i andre land. I begynnelsen av 1880-årene ble det i Tyskland på initiativ av pro­ fessor Lazzar dannet en forening for oppføring av badeanstalter, vesentlig billige dusjbad, og slagor­ det ble: Hver tysker ett bad i uken.

Her til lands holdt badstuene seg lenger enn i de Heste andre europeiske land. Ifølge Eilert Sundt var den siste badstue i Sør-Norge i bruk i 1850-årene i Åseral. Men deretter var det slutt, bortsett fra det nordligste Norge, der påvirkningen fra Finland og Russland gjorde seg gjeldende. Badeanstalter etter europeisk mønster ble opprettet på midten av 1800tallet i enkelte byer. Men det var spredte tiltak, og det varte langt ut på 1900-tallet før forståelsen og sansen for bad ble vakt. Særlig i tiden etter den an­ nen verdenskrig har arbeidet for bad skutt fart. Folkebad som tilbyr forskjellige badeformer er blitt opprettet i byer og tettsteder, småbadstuer er blitt spredt utover landet, til dels i forbindelse med idrettsanlegg, tallet på skolebad og svømmebad (innendørs og utendørs) har vist en gledelig stig­ ning. Vannet i innendørs bad varmes opp til passende temperatur ved hjelp av elektrisk strøm, oljefyring el.l. For utendørs bad kan soloppvarming med for­ del benyttes, også i Norge. I innendørs bad kan det lett oppstå store bygningsmessige problemer i yt­ tervegg og tak pga. den høye luftfuktigheten. Bad i boligene er blitt stadig mer av en selvfølge. I 1980 var 82 % av landets privatboliger utstyrt med bad, i 1990 var prosenten økt til 96. Mens det tidligere var vanlig å benytte støpejernskar i norske hjem, er det i dag for det meste emaljerte stålbadekar. Vanntemperaturen i badekaret styres ofte av et termostatisk blandebatteri, som regulerer tilførselen av kaldt og varmt vann automatisk. Det har fra be­ gynnelsen av 1980-årene vært en tendens til at dusjkabinettet har erstattet badekaret, og mange nye boliger og leiligheter utstyres bare med dusjkabinett. FMb/AStr Badacsony [badatjanj], ungarsk vindistrikt ved Balatonsjøen. Produksjon av både røde og hvite viner, hvorav de hvite har oppnådd størst berøm­ melse. Badajoz [baåaxåj)], arabisk Baled-Aix. 1. Provins i sørvestlige Spania, del av den autono­ me regionen Extremadura; 21 647 km2 med 663 400 innbyggere (1994), 30,6 per km2. Hovedstad: Bada­ joz. Omfatter Guadianabassenget med høyereliggen­ de områder i sør (Sierra Morena). Det dyrkes ris, bomull, hvete, oliven, korkeik og vin. Det satses stort på irrigasjon. Halvnomadisk beitebruk med sau og ku drives fortsatt. Næringsmiddel- og korkindustri. 2. By i Spania, hovedstad i provinsen Badajoz, ved Rio Guadiana nær grensen mot Portugal; I 18 850 innb. (1994). Tekstilindustri, konservesfabrikker, bryggerier, møller. Festningsverker, kate­ dralen San Juan fra 1234—84. Granittbro over Gua­ diana med 32 buer bygd 1596. Byen, av romerne kalt Pax Augusta, ble senere hovedstad i et mau­ risk rike. 1229 erobret av Alfons 9 av Leon. Stor­ met av engelskmennene under Wellington 1812. Blodige kamper under den spanske borgerkrig 1936-39. Badakshan, landskap i nordøstlige Afghanistan, mellom Hindukush og Amu-Darja. Badakshan er et fjelland av storslått naturskjønnhet, bebodd av nomadiske tadsjiker og kirgiser. Den nordøstligste delen, Vakhan, danner en smal korridor mellom Tadsjikistan og Kashmir. Jordbruk er viktigste næ­ ringsvei; kunstvanning gjør det mulig å dyrke ris, hvete, mais og bomull i dalene. Det dyrkes også druer, frukt og nøtter. Betydelig husdyrhold. Ver­ dens rikeste forekomster av lapis lazuli (lasurstein) ved Shar Shakh, som har vært utnyttet i mer enn 4000 år. Marco Polo oppholdt seg i Badakshan i 1273. Lan­ det ble styrt av en konge som etter sigende ned­ stamme! fra Aleksander den store. Fra 1859 hører Badakshan til Afghanistan. Sovjetiske styrker etab­

BADEN-WURTTEMBERG

15

lerte 1980 en militærbase i Feyzabad, Vakhan-korridoren ble okkupert 198i. og omkring halvparten av de kirgisiske nomadene flyktet til Pakistan. Midt i 1980-årene aksepterte kirgiserne å bli fraktet til en landsby nord for Vansjøen i østlige Tyrkia. Badalona [baåalåna], by på Spanias middelhavskyst, Cataluna. rett nordøst for Barcelona; 224 230 innb. (1994). Forstad til Barcelona. Tekstilindustri, kjemiske fabrikker, produksjon av lærvarer. moto­ rer m.m. Romernes Bétulo. Badawi, al-Sayyid Ahmad al-, 1199-1276, født i Marokko, egyptisk sufi-helgen. Bosatte seg i Tanta i Nord-Egypt. hvor han levde et asketisk liv. Man­ ge mirakler tilskrives ham. og hans grav i Tanta er et av de mest besøkte pilegrimsmål i Egypt. En sufi-orden. ahmadiyya, ble oppkalt etter ham og har fortsatt tusenvis av tilhengere. baddeleyitt (etter J. Baddeley). naturlig forekom­ mende zirkoniumoksid. ZrO,. Mineralet opptrer i små mengder i Oslofeltets larvikitter og i ilmenittmalm i Egersundsfeltet. Badderelva, Baddarjohka, elv i Kvænangen kommune. Troms; 25 km lang. 160 km2 nedbørfelt. Kommer fra Baddervatn (Battarjåvri) som ligger 558 m o.h. nær grensen mot Finnmark, renner ut i Badderfjorden. Badderen, sted i Kvænangen kommune. Troms, ved E 6 innerst i Badderfjorden. Tidligere utskipningssted for malmen fra de nedlagte kobbergruve­ ne i Badderdalen, i drift 1844—78. Malmen ble sendt til Kåfjord smelteverk i Alta. Navnet Badderen kan være av samisk ‘svelle, gå over sine bredder', om elva på stedet. baddje, bajit, samisk sammensetningsledd i steds­ navn: øvre. Baden. 1. Tidligere stat i det sørvestlige Tysk­ land; 15 077 km2. Hovedstad: Karlsruhe. Se ►Baden-Wiirttemberg. Historie. Det nåværende Baden var under romersk herredømme på 100-tallet, men germanske stam­ mer (alemannere, senere frankere) ble snart herrer i landet. Fyrstedømmet Baden ble bygd opp om­ kring Zåhringenes slektsgods. Fra 1535 var det delt i et «øvre» markgrevskap (Baden-Baden) og et «nedre» (fra 1565 Baden-Durlach). Begge ble luth­ erske, men Baden-Baden vendte tilbake til katoli­ sismen. Fra 1771 kom de på én hånd igjen, under Karl Fredrik. Baden stilte seg på Napoleons side i krigen mot Østerrike i 1805. Et resultat av dette var at landområdet ble utvidet og staten fikk rang av storhertugdømme. Etterfølgeren Karl løste seg fra Frankrike i tide, og Baden kom heldig fra nyord­ ningen etter Napoleons fall. I 1818 fikk Baden en ganske liberal grunnlov, og ble i 1830-årene noe av et liberalt sentrum i Tyskland. Februarrevolusjonen (i Tyskland marsrevolusjonen) i 1848 fant sine mest energiske tilhengere i Baden, og republikanske reisninger under F. Hecker og G. von Struve lot seg ikke knekke før prøyssiske tropper grep inn i maijuni 1849. Fredrik I (1856-1907) ble også en le­ dende talsmann for liberale og nasjonale ideer. Baden tok først parti for Østerrike i krigen mot Preussen 1866, men deltok siden i felttoget mot Frankrike 1870-71 og gikk inn i det tyske rike. Under ►kulturkampen nådde brytningen mellom regjeringen og den katolske kirken et høydepunkt. Frie valg ble innført 1904, og en blokk av frisinnete, nasjonalliberale og sosialdemokrater kom til makten. Som grenseland ble Baden meget skadet i den første verdenskrig. Ved det tyske sammenbrud­ det 1918 abdiserte storhertug Fredrik 2, og sosial­ demokraten Geiss dannet koalisjonsregjering i den nye republikk Baden. Omveltningen gikk for seg i fred og orden. Sentrum og sosialistene ble de ster­ keste partiene. Hanau-distriktet (Kehl-Buhl like overfor Strasbourg) var okkupert av Frankrike til 1930. Hitlers ensretting (Gleichschaltung) ble

Robert BadenPowell gjennomført i Baden mars 1933, og selvstyret falt bort. Etter den annen verdenskrig ble Baden delt av grensen mellom den amerikanske og den franske okkupasjonssonen. Etter folkeavstemning 1952 ble Baden og nabostaten Wurttemberg slått sammen til delstaten Baden-Wurttemberg. 2. Vindistrikt i den sørlige del av Tyskland. De viktigste deldistriktene er Kaiserstuhl. Bergstrasse og Markgråferland. Produksjon først og fremst av hvite viner. Baden, by i Sveits, Aargau, ved elven Limmat, 20 km nordvest for Zurich; 15 700 innb. (1990). Maskin- og annen metallindustri, produksjon av elektriske artikler. Byen domineres av slottsruinen Stein, tidligere støttepunkt for Habsburgerne. Som Aquae Helveticae badested alt i romertiden (svovelkilder). Grunnlagt 1291 av Habsburgerne, sete for den føderale regjering 1424-1712. Baden, by i Østerrike, Niederosterreich, 25 km sørvest for Wien, vakker beliggenhet ved kanten av fjellryggen Wienerwald; 23 500 innb. (1991). Byen har varme svovelkilder og var kjent som kur­ sted alt i romertiden (Aquae Pannonicae). Baden fikk byrettigheter i 1480, og var sommerresidens for Østerrikes keiser Frans I i årene 1811-34. Både Beethoven, Mozart, Schubert og Johann Strauss oppholdt seg her fra tid til annen. Hovedkvarter for de sovjetiske okkupasjonstroppene 1945-55. Baden, (Peter) Conrad (Krohn), 1908-89, født i Drammen, norsk komponist, organist og musikkritiker; far til Torkil Baden. Utdannet ved Musikkon­ servatoriet i Oslo, senere i Leipzig, Paris og Wien; elev av bl.a. Honegger. Organistdebut i Oslo 1936. Virket som organist i Drammen og Oslo. Lærer ved Musikkonservatoriet i Oslo fra 1947, førsteamanu­ ensis ved Norges Musikkhøgskole 1973-78. Musikkmedarbeider i bl.a. Drammens Tidende, Vårt Land og Morgenbladet. Baden debuterte som komponist med egen komposisjonsaften i Oslo 1946. Hans produksjon spen­ ner fra kirkelig bruksmusikk til stort anlagte sym­ foniske verker. Interessen for den klassiske polyfo­ ni kommer klart til uttrykk i hans tidlige kor- og orgelverker. I 1950-årene merkes impulser fra de franske neoklassikere, bl.a. i den orkestrale klangbehandling; senere var Baden også innom tolvtoneteknikk, og var til dels i klanglig henseende på­ virket av ekspresjonismen. Blant hans verker er 6 symfonier, konsert for or­ kester (1968), bratsjkonsert (1973), klaverkonsert (1979), konsert for fagott og strykere (1981), cellokonsert (1986), Divertiinento for orkester (1951), Eventyrsuite for orkester (1960), Concertino for klarinett og strykere (1957), Pastorale og rondo for kammerorkester (1983), Messe for soli, kor og or­ kester (1949), Mennesket, universitetskantate for blandet kor og orkester (1971), orgelverker, kam­ mermusikk, en rekke kormotetter og sanger. Baden, Torkil, f. 22. feb. 1944 i Drammen, norsk

musikkskribent, radiomedarbeider og organist; sønn av Conrad Baden. Magistergrad i musikkvitenskap 1977. Fra 1982 programsekretær i NRK. 1972-90 organist i Rødtvedt kirke, Oslo, fra 1990 i Fossum kirke. 1991 -94 redaktør for Norsk kirkemusikk. Har utgitt bl.a. Et slag i luften (1980), Bach og Handel (1984) og Toner i tusen år (1995). Baden-Baden, by i Tyskland, Baden-Wiirttemberg, i Schwarzwald, 30 km sørvest for Karlsruhe, 181 m o.h.; 52 800 innb. (1992). Et av verdens frem­ ste bade- og kursteder, med mineralske og radioak­ tive kilder (opp til 68 °C). Baden-Badens stilling som mondent badested går tilbake til det romerske Civitas Aurelia Aquensis som også var garnisons­ by. Byen var 1112-1705 residenssete for markgreven av Baden; nesten helt ødelagt 1689. Fikk i lø­ pet av 1800-tallet på ny glans og posisjon som kur­ sted for Europas aristokrati og overklasse. Forbu­ det mot spillebanker gjorde i 1872 slutt på BadenBadens storhetstid. Gjenåpningen av kasinoet i 1933 førte til ny oppblomstring. Dobbeltnavnet hadde vært i bruk siden delingen av staten Baden i 1535, men ble offisielt navn først i 1931. Baden Powell, eg. Baden Powell de Aquino, f. 1937, brasiliansk komponist og gitarist; virtuos musiker som behersker mange stilarter. Mest kjent er han som nyskaper innen brasiliansk folkemusikk tradisjon. Har laget et stort antall plateinnspillinger og holdt konserter over store deler av verden. Baden-Powell [beidn pauøl|, Robert Stephenson Smyth, Baron Baden-Powell of Gilwell, 18571941, britisk kavalerioffiser, grunnleggeren av spei­ derbevegelsen. Deltok i flere kolonikriger. ble 1899 kommandant i Mafeking, som han med stor dyk­ tighet forsvarte under boernes langvarige beleiring fra okt. 1899 til mai 1900. Etter boerkrigen ble han generalmajor og generalinspektør for det sørafri­ kanske kavaleri, men tok avskjed 1910 for helt å ofre seg for speiderbevegelsen. Under beleiringen av Mafeking hadde han organisert et guttekorps til ordonnans- og meldingstjeneste; dette gav ham ide­ en til speiderutdannelse av gutter, og etter å ha ar­ beidet lenge med saken grunnla han 1907 «spei­ derguttenes organisasjon». Med stor energi og organisasjonsevne gjennomførte han sine ideer, og fra Storbritannia bredte bevegelsen seg til en rekke land, blant dem Norge. Baden-Powell ble adlet 1909. Han utgav bl.a. Reconnaissance and Scouting (1890), Scouting for Boys (1908), Girl Guid­ ing (1917). Hans selvbiografi og flere andre bøker foreligger i norsk oversettelse. Baden-Wurttemberg |- vy-|, delstat lengst sør­ vest i Tyskland, grenser i sør til Sveits og i vest til Frankrike; 35 751 km2 med 10 148 700 innb. (1993), 284 innb, per km2. Hovedstad: Stuttgart. Natur. Den skogrike fjellryggen Schwarzwald har hovedretning sør-nord og topper opp til 1493 m o.h. (Feldberg). Lenger vest løper Rhinen nordover og danner grense mot Frankrike, nær parallelt med Schwarzwald. Mellom Rhinen og Schwarzwald lig­ ger den fruktbare og tettbygde øvrerhinske slette, hvor det spesielt i den sørlige del dyrkes mye frukt og vindruer. Østover fra Schwarzwald løper Donau langs sørkanten av høylandet Schwåbische Alb, bygd opp av kalkholdige bergarter. Området mel­ lom Donau og Bodensee kalles gjerne Alpenvorland, og er en høyslette som skråner inn mot Alpe­ ne. Neckarland, som er et av de tettest befolkede områdene i Tyskland, gjennomskjæres av Neckar og dens bielver som renner nordover fra Schwarz­ wald til Rhinen. Hohenlohe, det viktigste korndyrkingsdistriktet i delstaten, strekker seg nordøstover fra Neckarland. Mellom Rhinen og Neckar ligger det fruktbare området Kraichgau. Befolkning. Befolkningsveksten var spesielt stor i 1950- og 1960-årene, ca. 2% per år. I delstaten bodde det 1,2 mill, utlendinger (1993), flesteparten

1€

BADESALT DANMARK

SCHLESWIGMECKLENBURGVORPOMMERN HAMBURG

HOLSTEIN

BREMEN

NEDERLAND

POLEN

NIEDERSACHSEN

SACHSEN-

NORDRHEIN-WESTFALEN

BERLIN

7

BRANDENBURG

ANHALT

SACHSEN

THURINGEN

BELGIA

HESSEN

RHEINLAND-

SVEITS

ØSTERRIKE

Baden-Wiirttemberg. Til høvre: Hohenzollerries borg pa Zollemberg sør for Hechingen.

tyrkere, tidligere jugoslaver og italienere. Baden er overveiende katolsk, mens protestantene domine­ rer i Wurttemberg. I delstaten som helhet bekjen­ ner 47 % av befolkningen seg til den romersk-katolske kirke, 46% til evangeliske kirkesamfunn. Hovedstaden Stuttgart er største by (715 700 innb. 1992); danner kjernen i en by- og industriregion med 3,8 mill. innb. (1992). Andre større byer er Mannheim, Karlsruhe, Ulm, Freiburg, Heidelberg, Pforzheim og Heilbronn. Næringsliv. Baden-Wurttemberg er den sterkest industrialiserte delstat i Tyskland. 47 % av yrkes­ befolkningen arbeider i industrien, 50 % innen han­ del og service, og bare 3 % innen jordbruket (1992). Nær halvparten av arealet i Baden-Wiirttemberg er jordbruksland, av dette brukes over halvparten til åker, ca. 3 % er hager og vinberg, resten er eng av forskjellig slag. På grunn av den tradisjonelle arealdelingen av landeiendommer ved arv er gårds­ brukene for det meste små. Langs Rhinen og Neckar dyrkes foruten vanlige åkervekster også vindru­ er, frukt, grønnsaker og tobakk. De viktigste indus­ trigrenene er bilproduksjon (Stuttgart. Ulm, Mann­ heim), elektroteknisk industri (Mannheim, Stuttgart) og fremstilling av maskiner. Andre viktige områ­ der er tekstil-, optikk-, fmmekanikk- og urindustri. Den kjemiske og petrokjemiske industri er konsen­ trert til Karlsruhe; i grensebyen Kehl ved Rhinen nær Strasbourg ligger et kombinert jern- og stålverk og i Rheinfelden nær Basel i Sveits finnes et større aluminiumsverk. Turisttrafikken er be­ tydelig. spesielt i Neckar-dalen med Heidelberg, Schwarzwald og ved Bodensee. Historie. Etter den annen verdenskrig var land­ området delt mellom den amerikanske og den fran­ ske okkupasjonssonen. I 1945-46 ble det dannet tre delstater her - Wiirttemberg-Baden (amerikansk sone), Baden (dvs. Sør-Baden, fransk sone) og Wiirttemberg-Hohenzollern (fransk sone) - som i 1949 gikk inn i forbundsrepublikken (Vest-Tyskland). Etter folkeavstemning i 1952 ble disse slått sammen til den nye delstaten Baden-Wiirttemberg. Se også ► Baden og ► Wurttemberg. badesalt, blandinger av forskjellige salter som settes til badevann for å gjøre det mindre hardt (natriumbikarbonat), likt sjøvann (natriumklorid og magnesiumklorid). Badesalt er ofte tilsatt fargestof­ fer og parfymer. Til medisinske bad brukes badesalter tilsatt stoffer som virker på huden.

badested, kurbad, anstalt for kurmessig behand­ ling av sykdommer ved vann fra mineralholdige kilder. Ved siden av forskjellige badeformer brukes drikking av kildevannet som ledd i behandlingen. Badesteder har også tjent som rekreasjons- og forlystelsessteder, til dels til fortrengsel for deres egent­ lige oppgave. Historikk. Bruken av badesteder går tilbake til old­ tiden (se ►bad); flere badesteder som har vært i bruk til inn på 1900-tallet, er grunnlagt av romerne (Baden-Baden, Wiesbaden, Aachen, Pyrmont, Spa, Aix-les-Bains, Bath o.fl.). Behandling ved badeste­ der var lenge bygd på erfaringsgrunnlag; først med utviklingen av kjemien på 1700- og 1800-tallet ble det mulig å analysere kildevannet og linne ut hvil­ ke badesteder som passet best for de forskjellige sykdommer. Dette førte til et oppsving for behand­ lingen ved badesteder i siste halvdel av 1800-tallet og tiden inntil første verdenskrig. Revmatiske syk­ dommer, fordøyelsessykdommer, leversykdommer, hjertesykdommer, nervøse lidelser m.fl. ble behand­ let, og det var mondent å ligge ved bad. På 1900tallet har badestedene tapt meget av sin søkning, og tiere er blitt nedlagt. Kjente badesteder i Norge har vært Modum, Vi­ kersund, Eidsvoll, Larvik og Sandefjord; i Sverige Ronneby brunn og Ramlosa brunn; i Danmark Skodsborg. badestrand, se ►strand. badesvamp, Euspongia officinqlis, svampart i ordenen hornsvamper. Kalles oftest ►vaskesvamp. Se også ►svamper. Badham |bædam], John, f. 1939, britisk-amerikansk filmregissør, har bakgrunn fra fjernsyn. Gjen­ nombrudd med den store kinosuksessen Saturday Night Fever (1977) med John Travolta. Fulgte opp med Who se Life Is lt. Anyway? (Er det ikke mitt liv, kanskje?, 1981), ungdomsfilmen War Games (1983) som ble en betydelig kinosuksess, politikomedien Stakeout (Spanerne, 1987), og Point of No Retum (1993). Badian, Ernest, f. 1925, britisk historiker. Pro­ fessor i antikk historie blant annet ved universitetet i Leeds (1965-69) og ved Harvard (1971-82). Har skrevet banebrytende verk om det romerske klientvesen i Foreign Clientelae (1958), romersk impe­ rialisme i Roman Imperialism in the Late Republic (1968) og romersk ridderstand i Publicans and

Sinners (1972). Badian har også arbeidet mei gresk historie, samt Aleksander og hans etterkom mere. Badian, Kouyate Seydou, f. 1928, malisk forfat ter og politiker, født i daværende Fransk Sudan. Ha hatt høye politiske verv i Mali, men har også væi fengslet av politiske motstandere. I romaner o, skuespill har han skildret konfliktene mellom ut vikling og tradisjon, europeisk påvirkning og afri kansk identitetsfølelse. Blant romanene hans ka nevnes Sous 1'orage (1957), Le Sang des masque (1976) og Noces sacrées (1977). Han har også skre vet skuespill, bl.a. La Mort de Chaka (1962). Badings, Henk, 1907-87, nederlandsk kompe nist. 1941 -45 direktør ved konservatoriet i Haaj 1962—72 professor ved Hochschule flir Musik, Stutt gart. Fikk impulser fra Reger og Hindemith. Ha skrev 14 symfonier, operaer (Die Nachtwacht 1942, Salto mortale, 1959), balletter, korverkei konserter, kammermusikk, klaverstykker og sangei og beskjeftiget seg også med elektronisk musik (balletten Kain og Abel, 1956). Badlands |bædlændz] (eng. ‘dårlig land', tra f mauvaises ter res), et ufremkommelig distrikt South Dakota; brukes nå som betegnelse for lig nende strøk også andre steder. Det er lave platåe som i kantene er gjennomskåret av utallige forgrent bekkedaler med stupbratte kanter, som står i ra; uten plantevekst. Denne topografi utvikles i løs bergarter, leirholdig sandstein, mergel osv. i halv tørt klima, hvor regnet kommer i sterke skurer. Bad lands forekommer i store områder i USA, øst tc Rocky Mountains (bl.a. North Dakota. Wyominj Nebraska, Kansas), i Sør-Amerika, Afrika, Ask etter som de utvikles, blir landet helt ubrukelig Badlands begynner å dannes hvor skogen utrydde og vegetasjonen skades ved overdrevent beite. Norge er leirterrassene i de lavere strøk av Østlan det og Trøndelag ofte gjennomskåret av et nettver av trange bekkedaler, og landskapet viser da noe likhet med Badlands. Badlands National Monument, fredet område South Dakota som skal bevare denne spesielle to pografien; 440 km2. En moderne vei går gjennor området som har museum, leirplass og naturstier. bad loser |bæd lu:za] (eng.), dårlig taper, en sor har vanskelig for å finne seg i å tape eller bli slått konkurranse eller spill.

BADOGLIO

17

Badminton. Riss av bane med internasjonale mal. - Under: Racket og fjærball. badminton [bædmintøn], innendørs ballspill med strenget racket og fjærball, spilles single (en mot en) eller double (to mot to) ved å slå ballen frem og tilbake over et nett på tvers av spillebanen. Man må bruke volleyslag, dvs. slå ballen før den treffer gulvet. En spiller vinner en ballveksling hvis motstanderen ikke klarer å returnere ballen på vol­ ley, eller hvis returballen går i nettet eller faller ned utenfor motsatt banehalvdel. Badminton er også et populært selskapsspill utendørs, hvor man prøver å holde ballen i spill lengst mulig, som regel uten nett og bane. Navnet kommer av hertugen av Beauforts gods Badminton i Gloucestershire i England, som var et av de første steder hvor badminton ble spilt i Euro­ pa. Utstyr og bane. En badmintonracket er bygd som en tennisracket, men er spinklere og lettere: vekt vel 100 g, lengde inkludert skaft høyst 68 cm, strengeflate høyst 28 cm lang og 22 cm bred. Fjærballen er en halvkuleformet. skinnbetrukket korkball (diameter 25-28 mm) med en krans av I6 innbyr­ SNL3.utg.ll2

des forbundne styrefjær (lengde 64—70 mm), sam­ let vekt 4,74-5,50 g. Vanlig er ogsa fjærballer av syntetiske materialer hvor et skjørt erstatter styrefjærene. Utendørs brukes vanligvis tyngre fjærbal­ ler av plast, noen ganger ogsa hule, runde plastballer som er mindre følsomme for vind. Banen er 13.4 m lang og 5,18 m bred i single, 6,1 m bred i double (se figur). Den deles i to like deler ved et 76 cm bredt nett. Toppen av nettet er kantet med et hvitt bånd og skal være 152,4 cm over gulvet på midten, 155 cm ved nettstolpene, som er plassert på sidelinjene for double. Spillet. En ballveksling åpner med at en spiller kaster ballen opp til seg selv og slår ballen over nettet (serve). Den første serven skal foretas fra høyre servefelt og slås diagonalt over nettet til motstanderens tilsvarende felt. Serven skal utføres med racketbladet lavere enn handfestet og hoften nar det treffer ballen, bena skal være i ro. Servedommere bedømmer om serven er korrekt utført. I motset­ ning til i tennis blir serven godkjent selv om ballen berører nettkanten, bare den faller ned i riktig felt. Linjedommere avgjør hvor ballen treffer gulvet, lin­ jene (4 cm brede) regnes som tilhørende det felt de avgrenser. Det er ikke tillatt a berøre nettet med kropp eller racket. En hoveddommer leder kampen. Hvis serveren vinner ballvekslingen, forsetter han å serve, fra høyre servefelt nar han har et like antall poeng, fra venstre ved ulike antall. Hvis motstan­ deren vinner ballvekslingen. overtar han serven. I double går serven først over til motparten når beg­ ge makkerne har mistet sin serverett, unntatt for åpningsserven. Poengberegning. Bare siden som server kan vin­ ne poeng, ett poeng per vunnet ballveksling. Man vinner el sett ved a komme først til 15 poeng (i herresingle og double) eller 11 poeng (i damesingle). En kamp gar over tre sett, og to vunne sett gir såle­ des kampseier. Pa stillingene 13-13 eller 14—14 i herresingle og double bestemmer den som først oppnådde poengtallet om settet skal spilles til 15 poeng som normalt, eller om man skal ha omspill. Den som først får 5 (etter 13-13) eller 3 poeng (et­ ter 14—14) vinner omspillet. På stillingene 9-9 og 10-10 i damesingle gjelder det samme med et mu­ lig omspill til 3 eller 2 poeng. Av og til spilles en kamp kun ett sett til 21 poeng. Et nytt poengsystem ble første gang benyttet i Norge sesongen 1994/95 i alle nasjonale turneringer. Her spiller både kvin­ ner og menn best av 5 sett til 9 poeng og uten om­ spill. Historikk. Badminton har sin opprinnelse i gamle asiatiske spill med fjærball, men også i Europa har lignende spill lang tradisjon, bl.a. ►jeu de paume. Den direkte forløperen til badminton (poona) ble spilt av engelske offiserer i India i siste halvdel av 1800-tallet og ble således kjent i Storbritannia ca. 1870. De nåværende spilleregler ble stort sett fast­ lagt 1887, men inntil 1901 var hanen formet som et timeglass. Denne merkelige fasongen kom av at badminton en av de første gangene ble spilt i et rom som var så trangt at nettet måtte lages kortere enn baklinjene for å få åpnet dørene midt på sidevegge­ ne. Badminton som idrett spilles nå over hele ver­ den, dominerende nasjoner er Malaysia, Indonesia, Sør-Korea og Kina i Sørøst-Asia, av europeiske land Storbritannia, Danmark og Sverige. Organisering og konkurranser. Det internasjona­ le badmintonforbundet, International Badminton Federation (IBF), ble stiftet 1934. Det har (1995) rundt 115 medlemsland. VM for begge kjønn ar­ rangeres annethvert år fra 1977, med individuelle konkurranser (single, double, mixed double) og mixed lagkonkurranse (kvinner og menn på sam­ me lag). I årene mellom spilles sluttspillet i lagmesterskapet for menn, kalt Thomas Cup (fra 1948/ 49), og for kvinner, kalt Uber Cup (fra 1956/57). Disse arrangeres etter et lignende system som Davis Cup i tennis. EM individuelt og for lag spilles

BADMINTON Norgesmesterskap Double

Totalt

10 10 7 4 4 4 3 2 2 2 1 1 1 -

21 6 8 6 5 3 15 9 3 2 4 3 8 7 6 6 5

31 16 15 10 9 7 18 11 5 4 5 4 1 8 7 6 6 5

KVINNER Randi Holand (Gulbrandsen) 10 7 Ragnhild Holand 7 Else Thoresen Aase Hansson 5 5 Kari Histøl 3 Marianne Wikdal Ellen Berg 3 3 Tove Hol 2 Camilla Silwer Elisabeth Eide (Sommerfeldt) 2 Gerd Langholen (Rønne) 2 1 Inge Flognfeldt 1 Sissel Svestad (Wåland) Anne Svarstad -

21 12 12 3 3 11 1 1 8 7 3 7 2 11

31 19 19 8 8 14 4 4 10 9 5 8 3 11

Single MENN Hans Sperre Hans Sperre jr. Petter Thoresen Hans Gustav Myhre Hjalmar Lystad Knut Engebretsen Harald Nettli Haakon Ringdal Per Sofus Nielsen Johan Elgaaen Øyvind Berntsen Jan Holtnæs Kåre Samuelsen Per Corneliussen Trond Wåland Erik Lia Thore Næss Reidar Engebretsen

Tabellen omfatter alle utøvere med senior-NM i single eller med minst fem senior-NM i double (med­ regnet mixed double) t.o.m. 1995. Rangering etter antall singlemesterskap. Se også Nøkkelbindets tabeller Badminton

annenhvert år fra 1968, delt i en A-gruppe og en Bgruppe (den siste kalt Helvetia Cup). Olympisk idrett (individuelt) første gang 1992. Et annet vik­ tig mesterskap er All-England Badminton Championships fra 1899, regnet som det uoffisielle VM frem til 1977. I Norge ble den første badmintonklubben oppret­ tet 1930 i Ålesund. Norges Badminton Forbund ble stiftet 1938 og har ca. 6500 medlemmer i rundt 160 klubber (per 1995). NM er arrangert fra 1939 (damedouble først 1947), åpent internasjonalt NM fra 1954. Lagkonkurranser fra 1955, som er organisert i fire divisjoner etter seriesystemet, vinneren av 1. divisjon blir norsk mester. Riksanlegget for bad­ minton ligger i Kristiansand. RBr Badoglio [badåljå], Pietro, 1871-1956, italiensk offiser. Utmerket seg under den første verdenskrig og ble 1918 sjef for generalstaben. Marskalk 1926; generalguvernør i Libya 1928-33. Høykommissær i Italiensk Øst-Afrika nov. 1935; ledet den siste del av felttoget i Etiopia og ble utnevnt til visekonge. Kort etter seieren ble han på ny sjef for generalsta­ ben og fikk tittelen hertug av Addis Abeba. Ved Italias inntreden i krigen mot Storbritannia og Frankrike juni 1940 ble Badoglio øverstkom­ manderende for den italienske armé. Han spilte en viktig rolle i kuppet mot Mussolini 1943. Fra juni 1943 til mai 1944 var Badoglio sjef foren militærregjering. I sept. 1943 kapitulerte han over­ for de allierte, og oktober samme år erklærte han Tyskland krig. Mai-juni 1944 var han stats- og uten­ riksminister i en samlingsregjering av alle antifa-

18

BADRINATH

scistiske partier. Regjeringen gikk av 6. juni, og Badoglio fikk i oppdrag av prins Umberto a danne ny regjering. Lederne tor de politiske partiene av­ slo imidlertid å delta i en regjering sammen med Badoglio fordi han hadde samarbeidet med fascis­ tene. 9. juni ble han innvilget avskjed og gikk ut av politikken. November 1948 ble et krav fra Etiopia om å få Badoglio utlevert som krigsforbryter, avvist av den italienske regjering. Badoglio utgav blant annet L'Italia neila seconda guerra mondiale (1946). Badrinath. I. Fjell i nordlige India. Uttar Pradesh. i Himalaya, 7138 m o.h. En av Ganges kildeelver. Alaknanda. springer ut her. 2. Valfartssted. 3048 m o.h.. ved fjellet Badrinath. Berømt Vishnutempel som hvert år får besøk av ti­ tusener pilegrimer. badskjær, ty. Bartscherer, i middelalderen van­ lig yrkesbetegnelse på barber, opprinnelig kalt bartskjær. En badskjær var ikke bare frisør, men også kirurg/lege. Se ►barber. badstu, ett-roms bygning, vanligvis laftet, opp­ rinnelig til a ta ►badstubad i. Slik ble den i eldre tid brukt både i by og bygd i Norge. 1 middelalderen var det badstu i alle byer. Menn og kvinner badet gjerne sammen, av den grunn agiterte kirken sterkt imot badstu. Pa 1500-tallet begynte skikken med å ta badstubad å avta, og på 1800-tallet forekom den bare i avsidesliggende områder som Setesdal og Åseral. I stedet fikk badstuen en ny funksjon som tørkehus for korn og lin. Se ►kjone. Badstuen var normalt innredet med en oppmurt røykovn av naturstein midt på gulvet uten røykavtrekk. Langs veggene var det bygd benker, paller/ hjeller, til å sitte på. Da badstuen ble omgjort til tørkehus, ble innredningen i hovedsak bevart, men noe endret idet det gjerne ble bygd tiere benker over hverandre og benkene ble gjort noe bredere og dess­ uten utstyrt med karmer. Pa Østlandet ble badstuen gjeninnført som bade­ hus i forbindelse med innvandringen av finner ca. 1600. I Nord-Norge skjedde en tilsvarende gjen­ innføring ved innvandringen av kvener ca. 1700. badstubad, finsk,sauna, er den mest brukte form for svettebad. Temperaturen i baderommet holdes oftest mellom 55 og 70 °C, men kan gå betydelig høyere (over 100 °C). Til å begynne med skal det være tørr luft, men under badet kastes vann på stei­ nene i badstuovnen, og det kommer derved en støt­ vis damputvikling med økning av fuktigheten. Irri­ tasjonen av huden økes ofte ved pisking med bjer­ kekvister. Etter badet tas kald dukkert, kald dusj el.l. Badstubad er meget rensende fordi den sterke svettingen åpner porene godt; det virker sterkt herdende pga. de store temperaturvekslinger, og mot­ virker tretthet og muskelstølhet ved å bedre blod­ sirkulasjonen i musklene. Forskjellige typer. Badstubad er en eldgammel badeform; ulike folkeslag synes å ha utviklet den uavhengig av hverandre. I den innrøykende bad­ stue, som fremdeles er i bruk enkelte steder, er ov­ nen en steinrøys med ildsted under; røyken samler seg inne i badstua før den trekker ut gjennom sprek­ ker i veggene. 1 den utrøykende badstue var ovnen forsynt med pipe, og steinene omgitt av en kappe av mur eller jern. Jernovnene ble etter hvert de vanligste, da de had­ de den fordel at de tok mindre plass enn murovnen og kunne fyres kontinuerlig under badingen. Etter hvert ble elektrisk badstuovn mer vanlig, likeledes termostat for styring av romtemperaturen i badstu­ en, sikkerhetstermostat som kobler ut ovnen om den blir tildekket, og ur for forhandsinnstilling av tilkoblings- og frakoblingstidspunkt. Badstuer bør ha ventilasjonsåpninger under ovnen og øverst på veg­ gen eller i taket, før ventilasjon av badstuen. Interi­ øret er oftest i tre, oftest gran, og det er isolasjon i veggene. Furu bør ikke benyttes, da kvaen kommer

ut når badstuen blir varm. Badstuer har fått en sterk utbredelse i Norge. Hus til å innta badstu i, se ►badstu. Badura-Skoda [badoraskåda], Paul, f. 1927, østerriksk pianist. Forbindes først og fremst med samtidsmusikk og wienerklassisisme. Han har ut­ gitt flere skrifter om oppførelsespraksis, blant an­ net. Mozart-Interpretationen (sni.m. sin kone Eva; 1957). Baedeker [be:dakør], tysk forlegger- og bokhandlerfamilie, som går tilbake til boktrykkeren i Bielefeld. Dietrich Baedeker (1680-1716). Karl Baedeker (1801-59) grunnla 1827 i Koblenz Reisehandbiicherverlag Karl Baedeker, fra 1956 i Frei­ burg. som siden 1829 utgir de kjente reisehåndbø­ ker, nå også på fransk og engelsk. Baekeland [nederl. ba:kalant, eng. beiklænd], Leo Hendrick, 1863-1944, født i Belgia, ameri­ kansk kjemiker, oppfinneren av Velox fotografisk papir og fenolplasten Bakelite (bakelitt). Baer [be:r], Karl Ernst von, 1792-1876, født i Estland, tysk naturforsker og embryolog. Gjorde grunnleggende undersøkelser av fosterutviklingen hos en rekke dyrearter. Fremsatte teorier innen bio­ logien og geografien, se ►Baers lov. Baer |be;r], Max(imillian Adalbert), 1909-59. amerikansk bokser, profesjonell 1929-41. Beseiret 1933 Max Schmeling. Verdensmester i tungvekt 1934 ved å beseire Primo Carnera. tapte 1935 titte­ len til James Braddock. Baers lov [be:rs|. I. (geol.). På grunn av Jordens rotasjon vil elver på den nordlige halvkule grave mest langs høyre bredd, som blir bratt; etter hvert flytter derfor elvene sine løp til høyre. Dette er sær­ lig påfallende for store elver som går omtrent rett nordover (eller sørover), slik som de russiske og sibirske elver, gjelder også f.eks. Eufrat og Indus, som har flyttet sine løp langt unna oldtidens ruinbyer. På den sørlige halvkule graver elvene seg til venstre. Loven ble fremsatt av K. E. von Baer. mens fenomenet er beskrevet bl.a. av A. Einstein. 2. (biol.). At det i de tidligste stadiene av fosterut­ viklingen hos en gruppe dyr er større likhet mel­ lom de forskjellige formene enn senere i fosterut­ viklingen - etter hvert begrenses likheten til bare å gjelde individer av samme art. Fremsatt av K. E. von Baer. Se også ►den biogenetiske grunnlov. Baerze |ba:rza], Jacuse de. levde på 1300-tallet. en av de første kjente flamske billedhuggere. Laget på oppdrag av Filip den smukke to altertavler til kartusianerklosteret i Champmol. nå i museet i Di­ jon. Baeyer |baiar|. Johann Friedrich Wilhelm Adolf von. 1835-1917, tysk organisk kjemiker. Gjorde særlig betydningsfulle undersøkelser over kondensasjonsprosessen, over urinsyrens og indigofargestoffets kjemiske bygning samt over benzenets egenskaper. 1905 fikk han Nobelprisen i kjemi for sine fargestoffkjemiske undersøkelser. Baez [baiaz], Joan, f. 1941, amerikansk sanger og komponist. Fra tidlig i 1960-årene kjent for sine tolkninger av tradisjonelle folkeviser og dagsaktu­ elle protestsanger (We Shall Overcome) og for sin innsats i kampen mot rasediskriminering og mot krigen i Vietnam. I 1965 grunnla hun The Institute for the Study of Non-Violence i California, og i 1979 hjelpeorganisasjonen Humanitas International. Hun har vunnet stor anerkjennelse for sin uredde kamp for menneskerettighetene. Som artist er hun etter hvert kommet litt i bakgrunnen. Plateutgivelser bl.a. Farewell Angelina (1965), Diamonds and Rust (1975) og Play Me Backwards (1992). Hun har og­ så utgitt selvbiografiene Daybreak (1968) og And a Voice to Sing With (1987). Baeza |-ef>a], by i sørlige Spania, Andalucia, pro­ vinsen Jaén, 40 km nordøst for byen Jaén; 14 800

innb. (1981). Foredling av jordbruksprodukter. Gotisk katedral, rester av bymurer og tårn. Baeza var residens for mauriske konger og hadde 50 000 innb, da spanierne erobret byen 1228. Baffin [bæfin], William, ca. 1584-1622, engelsk oppdagelsesreisende. Søkte etter Nordvestpassasjen og utførte viktige kartlegginger i områdene vest for Grønland, særlig av streder og sund, så langt nord som til Smithsundet, 77° 45' n.br. Baffinbukta (Baf­ fin Bay) og Baffinøya (Baffin Island) er oppkalt et­ ter ham. I 1617 gikk han i tjeneste hos Ostindiakompaniet, og falt under beleiringen av Ormus ved Persiske bukt. Baffinbukta |bæfin-], Baffin Bay. havbukt mel­ lom det kanadiske polararkipel (Baffin Island) og Grønland. Mot sør forbundet med Atlanterhavet gjennom Davisstredet, mot nord forbundet med Polhavet gjennom Smith Sound, Jones Sotind og Lancaster Sound. Oppdaget i 1562. men først nær­ mere undersøkt av W. Baffin i 1616. Baffin Island | bæfin ailand], øy i Canada, den største og østligste av øyene i det kanadiske polar­ arkipel og verdens 5. største øy, 507 451 km2, til­ hører Northwest Territories. Østkysten er sterkt innskåret av fjorder, og danner et vilt og forrevent fjell­ område med breer og topper på 1500-2000 m o.h. Høyest når Mount Odin. 2147 m o.h. Den sørvestre del av øya består av lavtliggende tundra. Baffin Island er ubebodd med unntak av et par små kyststeder. Jernmalm er funnet i den nordlige del av øya. og Nanisvik på nordvestspissen skal være verdens nordligste gruvesamfunn med bryt­ ning av sølv, bly og sink. 1 1972 ble nasjonalparken Auyuttuq (21 471 km2) opprettet på Cumberlandhalvøya på sørøstkysten, og i 1992 nasjonalparken Northern Baffin Island (22 252 km2). Baffin Island ble undersøkt og kartlagt av W. Bal­ fin, og har navn etter ham. baffle [bæfl] (eng.), baffel, mekanisme til å styre og regulere bevegelsen av lydbølger, lysbølger, gass og væsker. Spesielt om faststående ledeskovler el­ ler ledevegger for å oppnå bestemte strømningsforløp i industriell apparatur, f.eks. frem- og tilbakegående gass- eller væskestrøm på tvers av rørsatser i forvarmere eller kjølere. baffomet, baffometi, figura baffometi, symbol i form av et skjegget mannshode, omtales i proses­ sen mot de franske tempelherrer ca. 1307. En for­ bindelse med likkledet i Torino har vært antydet. Den eldre oppfatning som gikk ut pa at betegnelsen var en forvanskning av Mahomet (Muhammed), er visstnok uriktig. Bafoussam, by i vestlige Kamerun, ca. 200 km nord for Douala; 113 000 innb. (1991). Et viktig handelssenter for bamiléké-folket. Ligger i landets viktigste dyrkingsområde for kaffe og kakao. Tre­ arbeider. bag [bæg] (eng., ‘sekk, pose’), stor veske, mer eller mindre sekkelignende; bærbar overdel til bar­ nevogn. baga, Portugals mest utbredte rødvinsdrue. Dyr­ kes hl.a. i distriktene Bairrada, Dao og Ribatejo. Karakteristisk er det tykke skinnet og det høye sy­ re- og garvestoffinnholdet. Også kjent under beteg­ nelsen Tinta Bairrada. bagall (norrønt), bispestav. Bagan, Pagan, ruinby i Myanmar, ved elven Ayeyarwady (Irrawaddy). Hovedstad i det daværende øvre burmanske rike fra 889 til 1287. Hundrevis av pagoder og templer. Templene ble bygd i sten, mens palasser og andre hus ble bygget i tre. I dag er bare ca. 100 pagoder noenlunde fullt bevart. Interessan­ te funn av religiøse skulpturer og malerier. baganda, se ►ganda. bagasje (av fr. bagage). opp-pakning, reisegods.

BAGGE

19

bagasse |-ga:s] (fr., fra sp.), resten av sukker­ rørene etter at sukkeret er utvunnet ved pressing og utvasking med vann. Brukes ofte som brensel, sær­ lig i forbindelse med sukkerproduksjon. men kan også brukes som råstoff til papir. I tropiske og sub­ tropiske strøk der ett- og toårige planter blir mye brukt i papirproduksjon, er bagasse ett av de vik­ tigste råstoffene for papirfremstilling. bagatell (av fr.), småting, ubetydelighet. bagatellisere (til bagatell), behandle som en bagatell, ikke legge vekt på. Bagaza, Jean-Baptiste, f. I946. burundisk offi­ ser og politiker. Grep makten gjennom et kupp i I976, og var statssjef til han ble styrtet i et nytt kupp I987. Bagdad, Baghdad (persisk. 'Guds gave’), hoved­ stad i Irak. ligger på begge sider av Tigris; med for­ steder 3 844 600 innb. (1988). vesentlig sunnittiske muslimer. Bagdad har tradisjonelt stått for ca. V, av Iraks industri og størstedelen av handelen. Flere univer­ siteter og høyskoler, museer m.m. Nasjonalmuseet i Bagdad er et av Midtøstens fremste. Flere hundre moskeer og minareter, bl.a. Kazimayn-moskeen med gullbelagt tårn. Andre kjente monumenter er Abbasid-palasset og Mustansiriyah. begge eksemp­ ler på arkitektur fra 1200-tallet. Historikk. Bagdad ligger i krysspunktet mellom tradisjonelt viktige handelsruter; Tigris har vært en hovedåre for samferdselen siden de eldste tider, mot nordøst går veier til Iran, mot vest til Syria og sør­ vest til Arabiske halvøy. Den eldste byen lå på østsiden av Tigris. men ca. 760 ble den Byttet over på vestsiden av kalifen Almansor, og byen ble senere hovedstad i kalifatet, en verdensby, hvor orienthandelen ble samlet. Sin største berømmelse hadde Bagdad under kalifen Harun al-Rasjid (786-809), kjent fra Tusen og én natt. Mongolenes herjing i 1258 ødela byen og lan­ det omkring, men et verre slag for Bagdad var opp­ dagelsen av sjøveien til India, som ledet handelen andre veier. Tyrkere og persere kjempet lenge om Bagdad, som endelig ble tyrkisk i begynnelsen av 1800-tallet. 1917 erobret av britiske tropper, 1920 hovedstad i Irak. Byen fikk betydelige skader un­ der Golfkrigen 1991. Særlig ble industriområdene hardt bombet. Bagdadbanen, jernbanestrekning fra Istanbul til Bagdad. Banen går fra Haydarpa^a i Istanbul, gjen­ nom hele Tyrkia og inn på syrisk område. Fra Aleppo og østover følger linjen den tyrkisk-syriske gren­ se forbi Nusaybin til grensen av Irak, deretter over Mosul til Bagdad. Banen ble påbegynt 1888 med tysk økonomisk støtte. I 1899 fikk et tysk selskap konsesjon av den daværende tyrkiske regjering på å fullføre linjen, som da var ført frem til Ankara. Banen var et ledd i Tysklands kamp om handelsherredømmet i tyrkisk Asia og ble motarbeidet av England, Frankrike og Russland. Ved utgangen av den første verdenskrig manglet bare en strekning mellom Mosul og Samarra. Den ble fullført 1940. I 1971 ble Bagdadbanen forlenget til Basra ved Persiske bukt. Bagdadpakten, forsvarsavtale mellom Tyrkia og Irak, inngått 1955 i Bagdad etter påtrykk fra Stor­ britannia og USA. Hensikten med pakten var å motstå mulig sovjetisk ekspansjon og intervensjon. Pakten og dens forsvarsorganisasjon ble samme år tiltrådt av Pakistan. Iran og Storbritannia. USA var ikke medlem, men bidrog med våpenhjelp og øko­ nomisk bistand til deltagerstatene. Irak meldte seg uti mars 1959 etter monarkiets fall, særlig pga. splid mellom forskjellige arabiske statsgrupperinger. Navnet på paktorganisasjonen ble endret til Cen­ tral Treaty Organization eller ►CENTO. Hoved­ kvarteret var året før blitt flyttet til Ankara. CEN­ TO ble oppløst 1979 etter at Iran var trådt ut.

Bagdad. En av broene over Tigris. Shuhadabroen, og en del av den gande bydelen på venstre Tigris-bredd i bakgrunnen. Bagehot [bædsat|. Walter. 1826-77. britisk so­ sialøkonom og politisk forfatter. Var først bankier, men ble 1860 redaktør av ukeskriftet The Economist. Han skrev bl.a. The English Constitution (1867). en innledning til sosiologien, Physics and Politics (1872), og en analyse av det engelske pengemarked og dets internasjonale betydning, Lombard Street (1873). baggara (av arab. baqqara, ‘kvegfolk’), felles­ betegnelse for et stort antall arabisktalende noma­ destammer i Sudan og Tchad, i savannebeltet mel­ lom Nilen og Tchadsjøen og ca. 10 og 12 °N. An­ slagsvis teller de til sammen 5 mill, mennesker. De holder mest storfe (derav folkenavnet). dessuten sauer og geiter. Nomadiseringen er en pendling mellom beitemarker i nord under regntiden og el­ vebredder i sør når tørketiden setter inn. De dyrker en del durra, som de sår under vandringen nord­ over og høster på tilbakeveien, men de er avhengi­ ge av handel for å få korn, jernredskaper og tøyer mot salg av smør og andre fedriftsprodukter. Baggarastammene regnes som etterkommere av bedui­ ner som innvandret fra Egypt i middelalderen, men bærer sterkt preg av blanding med afrikanske folk. De har gammelt ry som krigere og var før koloniti­ den en viktig maktfaktor i området, der de i navnet var underlagt emiratene Kordofan, Wadai og Darfur. I realiteten var de imidlertid aldri under noen kontroll utenfra før de kom under europeisk kolo­ nistyre. Selv i dag lar de seg vanskelig kontrollere av sine regjeringsmyndigheter, noe som særlig kan tilskrives den nomadiske livsformen. bagge ( norrønt baggi). pakke, bylt; tjukk, klum­ pete person. I middelalderen brukt som tilnavn, men mest kjent som økenavn brukt av dansker og særlig svensker (også «nordbagge») om nordmenn. Da Håkon den unge, sønn av Håkon Håkonsson, i feb. 1257 var ventet på gjesting til sin svenske sviger­ far, truet denne sine folk med døden om noen kalte nordmennene «bagger eller andre hånsord». Nord­ bagge har holdt seg som betegnelse for små norske fjordhester. Bagge, norske adelsslekter. Til den eldste slek­ ten. som opptrer på midten av 1300-tallet, hørte Oluf Bagge, som var riksråd 1489. Slekten døde antage­

lig ut 1525 med hans sønnesønn Olav Nilsson Bag­ ge, som var lagmann i Steigen og riksråd. Til en annen slekt hørte Stig Gasseson Bagge (død 1541) fra Kvinesdal, som var høvedsmann på Lis­ ta. En yngre adelig slekt Bagge «av Holmegård», som førte en lindorm i sitt våpen, opptrådte på midten av 1500-tallet med Peder Bagge, som ble adlet 1582. Bagge, Eva, 1871-1964, svensk maler. Hennes valørfine, følsomt intime interiørmaleri er først et­ ter 1940 blitt vurdert etter fortjeneste. Hun virket også som portrettør. Bagge, Gosta Adolfsson, 1882-1951, svensk so­ sialøkonom og konservativ politiker. Professor i nasjonaløkonomi og sosialpolitikk ved Stockholms høgskola 1921-47. Undervisningsminister i P. A. Hanssons samlingsregjering 1939-44. Medlem av Riksdagen 1932^47 og formann i det konservative parti (Hogern) 1935—44. Bagge, Jacob, 1502-77, svensk sjøhelt, adlet 1556, særlig kjent for sin innsats under Erik 14s regjering. Ledet under begynnelsen av den nordis­ ke sjuårskrig den svenske flåte som 1563 seiret over danskene ved Bornholm; kom i dansk fangenskap 1564. Ble frigitt 1571, og deretter stattholder på Stockholms slott. Bagge, Magnus Thulstrup, 1825-95, født i Kris­ tiansund. norsk landskapsmaler. utdannet i Køben­ havn og Diisseldorf. Bosatt i Tyskland fra 1858, men besøkte ofte Norge. Han skildret norsk natur i van­ lig diisseldorfermanér. Bjørnson hyllet hans kunst i Norsk Folkeblad. Ibsen var hans malerielev og be­ nyttet ham som modell til Hjalmar Ekdal i Vildanden. Bagge, Povl, 1902-91, dansk historiker. Profes­ sor i historie ved Københavns Universitet 195173. Utg. bl.a. Studier over D. G. Monrads statstan­ ker (1936, dr.avh.), i tillegg til en rekke artikler bl.a. i Dansk Biografisk Leksikon, som han var redaktør for 1931-44. Bagge, Samuel, 1774-1814, svensk offiser og kanalbygger; i 1804 i Peder Ankers tjeneste som vei- og kanalbygger. Under krigen med England gjorde Bagge en betydelig innsats for Norges korn-

20

BAGGE

forsyning; under Wedels fravær sjef lor provideringskommisjonen. Fungerte i 1809 som mellom­ mann mellom prins Christian August og innflytel­ sesrike svenske kretser som arbeidet for en stornordisk union under Frederik 6s styre. Det er ennå et uløst problem om Bagge også samtidig arbeidet for grev Wedels planer om en separat svensk-norsk union. Fra 1810 var Bagge bosatt i Sverige, hvor han ledet arbeidet med Gota kanal. Adlet 1814, omkom samme år under en orkan på Våttern. Bagge, Stig, død 1541, høvedsmann på Lista, tjenstgjorde som fogd, først under Henrik Krummedike og senere under Eske Bille, fikk Lista i torlening 1536. Bagge var kjent som hard og hensyns­ løs; kuet bl.a. det alvorlige bondeopprør i Råbyggelaget 1541. Av Christian 3 satt til leder for flere dristige sjøtokter. Tatt til fange 1541 i Nederland, anklaget for spionasje og halshugget. Bagge, Sverre, f. 7. aug. 1942 i Bergen, norsk historiker, dr.philos. Førsteamanuensis i middelal­ derhistorie ved Universitetet i Bergen 1974-91, professor fra 1991. Utg. bl.a. Den politiske ideolo­ gi i Kongespeilet (1980, dr.avh.). Høymiddelalde­ ren (1984, bd. 8 i Cappelens Verdenshistorie), Eu­ ropa tar fonn, dr 300 til 1300 (1986), Norge i dan­ sketiden 1380-1814 (1987, s.m. Knut Mykland), Society and Politics in Snorri Sturlusons Heimskrin­ gla (1991). Bagger, Carl Christian, 1807-46, dansk forfat­ ter, sønn av en fremstående dansk embetsmann; født utenfor ekteskap. Bagger er en typisk representant for dansk romantisme i 1830-årene, hans diktning er Byron-inspirert, og preges både av hans trang til bohemliv og hans anger. Ved siden av enkelte dikt som Den engelske kaptajn, Bortrejsen og Dampskibet Løven er det især romanen Min broders lev­ ned (1835) som har varig betydning. Det er en for sin tid hensynsløst realistisk skildring av en demo­ nisk og forsumpet karakter. Fra 1836 til sin død var Bagger redaktør av Fyhns Stiftstidende. Hans Sam­ lede Vanker 1-2 med innledning av Vilh. Møller utkom 1866-67; Udvalgte Skrifter med innledning av O. Schlichtkrull kom 1928. Bagger, Herman, 1800-80, norsk redaktør og politiker, født i Danmark, kom til Norge 1824. 1829—42 var han gårdbruker i Gjerpen, kjent som en ivrig talsmann for bøndenes interesser. Bodde fra 1842 i Skien, grunnla 1843 bladet Correspondenten. som han redigerte til 1874. Bagger begynte som opposisjonsmann. men ble etter hvert mer po­ litisk konservativ. Baggerud, Arne Hansen, 1805-80, født i Nor­ dre Land, norsk politiker, bonde. 1856 lensmann i hjembygda. 1845 ble han valgt til stortingsmann for Kristians amt. som han representerte på alle stor­ ting (unntatt to perioder) inntil 1876. Han sluttet seg nær til Ueland og senere til Sverdrup, deltok med denne i kampen mot de unionelle hærordningsforslag, arbeidet for årlige storting og for statsråd­ saken. Baggerud var medlem av Reformforeningen og var en av sin tids mest fremtredende og innfly­ telsesrike bonderepresentanter. kjent for sin velta­ lenhet. En byste av ham står i Stortinget. Baggesen, Jens. 1764-1826. dansk dikter, den mest interessante og betydeligste pa overgangen mellom 1700- og 1800-tallet. Han begynte med Comiske Fortallinger (1785) i Wessels manér, og drev sjangeren til overordentlig forfinelse; ble po­ pulær i datidens dansk-tyske adelskrets og fikk ri­ ke velyndere. Etter en reise, arrangert av rike ven­ ner. skrev han 1792 den poetisk-lunefulle reisebok Labyrinthen, hvor han med påvirkning fra Sterne og Rousseau reiser det danske språk et av dets mest fornemme monumenter. Uro i blodet, en medfødt nervøsitet og mangel pa likevekt drev ham ut pa nye reiser og gjorde ham for en tid til begeistret tilhenger av Kant. Hjemme i København igjen 1805

Jens Baggesen begynte han å interessere seg forden romantikk som var brutt igjennom med Oehlenschlåger. Innviklet i et tilbedelsesforhold til Oehlenschlågers skjønne og begavede søster stod han først sympatisk overfor den nye retning i litteraturen. Senere slo han om. Sine meninger fremsatte han i mesterlige rimbrev, bl.a. Gengangeren og han selv eller Baggesen over Baggesen (1807). Hans velyndere skaffet ham et professorat i Kiel, men han holdt det ikke ut. 1813-20 oppholdt han seg i København i nærmest sørgelige kår. 1 denne periode faller hans lange rekke av kritikker og ut­ fall mot Oehlenschlåger. Felttoget (Den BaggesenOehlenschlågerske Fejde). som hele datidens litteraturverden tok del i. ble etter hvert mer en person­ lig affære enn den åndelige dyst som den syntes å innvarsle. Baggesen ble en forhatt person på grunn av dette forhold. Til sist nærmest flyktet han fra København. Av hensyn til sin siste, franskfødte hustru oppholdt han seg i Frankrike. Hans siste ar var lite lystelige; familiesorger, gjeldsfengsel og religiøse grublerier fylte dem. Sin aller siste tid til­ brakte han under litt bedre omstendigheter i Sveits. Her fullførte han sitt siste hovedverk, skrevet pa tysk, Adam und Eva, et episk-filosofisk skrift av både skjønnhet og dybde. Poetiske skrifter er utgitt ved O. Arlaud (5 bd„ 1889-1903). Litt.: K. Arentzen: B. og Oehlenschlåger (8 bd., 1870-78); Aage Henriksen: Den rejsende (1961); Klaus P. Mortensen: Himmelstormeme (1993). Baggio |baddså|, Roberto. f. 1967, italiensk fot­ ballspiller. 43 landskamper (24 mål) (per 1. aug. 1994). Klubber: Lanerossi. Fiorentina og Juventus. Karet til arets spiller i Europa i 1993. VM-sølv 1994. da han misset det avgjørende straffesparket i fina­ len mot Brasil. Vant UEFA-cupen med Juventus i 1993. Italiensk serie- og cupmester 1995. Baghelkhand, Bagalkand, landskap i India, øst­ ligst i Madhya Pradesh, sør for Ganges. Baghel­ khand omfattet 12 fyrstestater og dannet til 1956 sammen med Bundelkhand delstaten Vindhya Pra­ desh. Baghlan, by i Afghanistan, ca. 180 km nord for Kabul; 41 200 innb. (1982). Planlagt utbygd som et industri senter, blant annet sukkerraffmering, men industriutviklingen hemmes av ustabil energitilfør­ sel og den generelle politiske situasjonen i landet. Bagle, Rolf, f. 15. feb. 1942, norsk svømmer. Militær verdensmester pa 400 og 1500 m fri 1962. 11 individuelle NM i perioden 1959-63, bl.a. på 100 m fri langbane 1962 og 1963. Også NM i vannpolo. 17 norske rekorder i frisvømming. Klubb: Oslo IL. baglere, navn pa parti under borgerkrigene i Norge. Baglerne ble kong Sverres farligste motstan­ dere. Navnet henger sammen med norrønt bagall (irsk bachall fra lat. baculus), bispestav. Baglerflokken ble organisert I 196 og ledet av bisp Nikolas i Oslo, sammen med erkebiskop Eirik, som

bodde landflyktig i Danmark. Etter hvert gikk de andre biskopene med. men det ser ut som mange av prestene holdt seg til Sverre. Når baglerne fikk slik makt, kom det bl.a. av at de samlet en rekke av Sverres lokale motstandere, særlig vikværingene; baglerne førte dessuten i Norge universalkirkens strid mot det sterke nasjonalkongedømmet, og de gikk inn for kirkens, særlig erkebiskopenes, øko­ nomiske interesser. Kongspartiets syn på kirkepo­ litikken er lagt frem i den anonyme Tale mot bisko­ pene, som må ha blitt til i kretsen rundt Sverre. Under Hakon Sverresson (1202-04) kom det til et kompromiss, og baglerne holdt seg mest på Opp­ land (Helgøya). Da Håkon døde, samlet de seg om nye kongsemner, og ved forliket ved Kvitingsøy (1208) fikk Filippus, søstersønn av bisp Nikolas, både Viken og Oppland; bare i navnet var Inge Bårdsson konge der. Filippus hadde sin eget kan­ selli, førte eget segl og sendte gesandter utenlands. Da både Filippus og Inge døde i 1217. forsonte bag­ lerne seg med birkebeinerne og underordnet seg Håkon Håkonsson. Det gamle grunnlaget for baglerreisningene var da dels falt bort, dels overtatt av andre flokker, som ribbungene. Striden mellom baglere og birkebeinere er skil­ dret i ►Baglersagaen. Baglersagaen, norrønt Boglunga spgur, konge­ saga som forteller om kongene i Norge og stridig­ hetene mellom baglere og birkebeinere i tiden fra kong Sverres død 1202 inntil Håkon Håkonsson ble hyllet som enekonge i 1217. En kort versjon av sa­ gaen. overlevert i norrøn målform, dekker tiden 1202-10, mens en lengre versjon, som dekker hele perioden, finnes i Peder Claussøns kongesagaoversettelse (Norske Kongers Chronica). De viktigste kongene som er omtalt i Baglersagaen, er birkebeinerkongene Håkon Sverresson (1202—04) og Inge Bårdsson (1204—17) og baglerkongene Erling Steinvegg (1204-07) og Filippus Simonsson (1207-17). Bagley |bægli], Desmond, 1923-83. britisk for­ fatter av spenningsromaner fra internasjonalt mil­ jø; de fleste er oversatt lil norsk. Etter the Golden Keel (1962) fulgte en rekke thrillere av høy kvali­ tet. der Bagley utnyttet sine erfaringer fra journa­ listikk og utstrakt reisevirksomhet. Han beskjefti­ get seg også med datateknologi, matematikk og militærhistorie. Bagley | bægli |. Edwin Eugene, 1857-1922. ame­ rikansk komponist og musiker. Skrev mer enn 20 marsjer, bl.a. en av verdens mest spilte komposi­ sjoner, National Emblem ( 1905). bygd over tema fra den amerikanske nasjonalsangen Star Spangled Banner. Bagn, tettsted og administrasjonssenter i SørAurdal kommune, Valdres i Oppland; 661 innb. (1995). Trevareindustri, bilverksted. Bagn kirke fra 1735, altertavle og prekestol i bondebarokk. Harde kamper i april 1940. Bagn bygdesamling ligger sør for Bagn sentrum. Gården Bagnsbergatn er et nasjonalminne om de harde kampene her i april 1940. Bagn kraftverk utnytter fallstrekning i Begna. 61 MW. Bagn bygdesamling, pa garden Islandsmoen i Sør-Aurdal. Oppland, sør for Bagn sentrum, består av 13 gamle hus og ca. 1500 katalogiserte gjen­ stander. Samlingen ble skjenket til bygda i 1941 av Olaus Islandsmoen. bagne |banjj (fr.), navn pa de steder hvor den strengeste av de franske frihetsstraffer (travaux forcés. tvangsarbeid) ble fullbyrdet. Ordet er lånt fra italiensk bagno (dvs. bad) og har sin opprinnelse fra et fengsel som var knyttet til Seraiet i Konstan­ tinopel og innredet i et tidligere bad. Da galeiene, orlogsfartøyer som ble rodd, gikk av bruk på midt­ en av 1700-tallet. kunne de ikke lenger brukes som straffesteder for forbrytere som ble dømt til å være

21

rorskarer på dem. galeislaver. Fangene ble da an­ brakt i straffanstalter eller på særlige fangeskip i orlogshavnene. De ble kalt bagnes. Fangene, «les bagnards», ble på høyre skulder brennemerket med GÅL (minne fra galeitiden). Like til 1789 ble de kakstrøket for brennemerkingen. Fangene var len­ ket sammen to og to. når arbeidets art ikke var til hinder for det. og slepte jernkuler etter føttene. Ca. 1830 reiste man spørsmålet om å avskaffe les bagnes, men det skjedde først ved en lov 1854. Et­ ter denne skulle straffen travanxforcés fullbyrdes i oversjøiske straffekolonier etter forbilde av Eng­ lands deportasjon av straffanger til Australia. Frank­ rike innrettet straffekolonier i Guyana og en tid ogsa i Ny-Caledonia. Navnet bagne ble fortsatt hengen­ de ved disse nye straffesteder. Deportasjoner til NyCaledonia opphørte 1893. til Guyana I935. Etter den annen verdenskrig er straffangene i Guyana ført hjem til Frankrike. Bagnéres-de-Bigorre [banjer døbigår], by i Frankrike. Midi-Pyrénées. departementet HautesPyrénées, ved elven Adour; 13 500 innb. (1990). Varme svovelkilder, marmor- og skiferbrudd. Me­ get søkt kurbadsted med tradisjoner helt tilbake til romersk tid. Bagnéres-de-Luchon [banjer dalyfå], by i Frankrike. Midi-Pyrénées. departementet HauteGaronne. like ved den spanske grense; 5900 innb. (1990). Kjent kurbadsted (kalde og varme svovel­ kilder) og vintersportssted. Bago, Pegu. by i Myanmar, ved elven Bago. 75 km nordøst for Yangon; I50 500 innb. (1983). Jernbaneknutepunkt. sentrum i et risdistrikt. Her finnes en 88 m høy Shwemawdaw-pagode og en 55 m lang statue av en liggende Buddha. Byen ble grunnlagt 573. ble hovedstad i Mon-kongedommet Bago 725. Hovedstad i Myanmar 13(X)— 1500-tallet og fra 1500-tallet til 1635.'Ødelagt 1757 og gjenreist som provinshovedstad. Da elven skif­ tet leie, ble Bago avskåret fra kysten og mistet sin betydning som havneby. bagobo, obo. manobo, manuvu, samlenavn for tiere etniske grupper på Mindanao. Filippinene, som snakker beslektede språk. Inntil begynnelsen av 1900-tallet var det vanlig å tale om fjellbagobo og kystbagobo, men etter at kystbefolkningen ble på­ virket av kristendom, plantasjeøkonomi og ulike innflyttere, regnes den ikke lenger som en egen fol­ kegruppe. Fjellbefolkningen (som talte ca. 30 000 i 1962) holder til i et svært ulendt terreng mellom elvene Pulangi og Davo. De driver hovedsakelig svedjebruk (ris, mais, søtpoteter), som suppleres med jakt, fiske og sanking. Landsbyenes størrelse varierer fra noen få familier til ca. 100. Slektskap regnes både på mors- og farssiden, og kombinasjo­ nen av vidtrekkende blodskamregler og små lands­ byer medfører at de tleste ekteskap inngås mellom personer fra ulike landsbyer. bagratidene, Bagration (armensk bagratuni, georgisk bagrationi), armensk adelsslekt som er kjent tilbake til slutten av 200-tallet e.Kr., og som dermed har den lengste autentiske stamtavle i Eu­ ropa. Fra 387 var bagratider ofte stattholdere i den bysantinske delen av Armenia, noe som fortsatte da araberne ble herrer i landet, og fra 748 ble stattholderembetet arvelig i slekten. 885 fikk Ashot den store kongetittel. og medlemmer av slekten satt på Armenias trone til 1079. da Kahig 2 ble myrdet. Bagratidene organiserte deretter en utvandring av armenere til sørkysten av Lilleasia, hvor de 1081/ 82 grunnla kongeriket Lille-Armenia, som bestod til det ble erobret av tyrkerne 1371. Bagratidene hersket også i Georgia ca. 575-620 og 787-994. Riket ble da splittet, men bagratidene beholdt mak­ ten i deler av landet inntil disse 1801 ble innlem­ met i Russland. Slekten fikk deretter russisk fyrstelittel med navnet Bagration. Til slekten hører hær­ føreren Pjotr Ivanovitsj Bagration (1765-1812).

BAHAI

Bahai. Bahai-tempel i New Delhi. Bagration, Pjotr Ivanovitsj, fyrst. 1765-1812. russisk general; etterkommer av bagratidene. Del­ tok i alle russiske kriger 1783-1812, bl.a. mot po­ lakkene og mot svenskene ved besettelsen av Fin­ land 1808. Ledet de russiske tropper over isen til Ålandsøyene og besatte disse. Under felttoget 1812 mot Napoleon var han sjef for 2. armé i vest, led nederlag ved Mogiljov. men klarte a redde storpar­ ten av sine styrker. I slaget ved Borodino 7. sept. 1812 hadde han kommandoen over russernes ven­ stre flanke, og ble dødelig såret. Bagritskij, Eduard, pseudonym for E. Georgievitsj Dsjubin, 1895-1934. russisk lyriker av jødisk herkomst. Hans mest kjente verk er det lyrisk-episke heltedikt Kvadet om Opanas (1926). baguette [baget] (av fr. 'stav, kvist’). I. Egentlig en fransk brødtype bakt av finmalt hvete, lang og tynn og med sprø skorpe; nå brukes betegnelsen om et noe større spekter av brød med karakteristisk form og sprø skorpe, men der pro­ sess, meltype og grovhet kan variere. 2. Edelsten slipt til en smal rektangelform, ofte med skrånende sideflater. Baguio [bagio|. by i nordlige del av Filippinene, Luzon, 260 km nord for Manila, 1500 m o.h.; 162 400 innb. (1991). Baguio var til 1976 Filippi­ nenes sommerhovedstad, og er en av landets frem­ ste turistbyer. Gull- og kobbergruver i omegnen. Militærakademi, flere universiteter og høyere læ­ resteder. Ble rammet av et ødeleggende jordskjelv i 1990, men er for det meste bygd opp siden. Baguirmi [-gi-], Bagirmi. steppeaktig platå i Tchad, sørøst for Tchadsjøen, ca. 94 000 km2. Var opprinnelig et sultanat. Innbyggerne er et blandingsfolk av svarte og arabere. På 1600-1800-tallet lå Baguirmi stadig i krig med sine naboer for å skaffe seg slaver, som ble solgt. baha (baha), eller bahas (bahås), samisk sammensetningsledd i stedsnavn: vond, slem. Bahadur Shah, 1775-1862, indisk keiser (stormogul), den siste av moguldynastiet. Helt fra 1760årene var stormogulnavnet bare en tom tittel. Mak­ ten lå hos det britiske East India Company. Under opprøret 1857 ble Bahadur Shah arrestert og døde som landflyktig i britisk fangenskap i Burma.

Bahadur Shah skrev lyrikk på urdu, som fremde­ les er populær. bahai, religion grunnlagt i Iran pa andre halvdel av 1800-tallet med utgangspunkt i den sjiittiske is­ lam. Tilhengerne kalles bahaier. Bahai har intet presteskap og legger liten vekt på felles kultus. Man betoner lesning av Baha Alahs skrifter og andre religioners hellige bøker. Bæren­ de i religionen er en enhetstanke: Det finnes bare en Gud. uendelig opphøyet over menneskets erkjen­ nelse. Ifølge bahai har alle religioner et felles grunn­ lag. og religionen må føre til enighet menneskene imellom. Også menneskeheten er en enhet; verden må få et felles språk, et felles skriftsystem, og en felles øverste domstol. De sosiale spørsmål må lø­ ses. Mann og kvinne må ha samme rettigheter; alle fordommer må vekk. Alle mennesker skal selv gran­ ske sannheten, og religionen må stemme overens med vitenskap og fornuft. Både mann og kvinne må få den beste åndelige og moralske oppdragelse. Fredsbevarende arbeid står sentralt i bevegelsen, med verdensfreden som mål. Historikk. Bakgrunnen for bahai var spesielle endetidsforventninger innen den sjiittiske islam, om «den tolvte imam» som forsvant, men som skulle komme igjen. I 1844, tusen år etter denne forsvinningen, utropte Ali Muhammed (1819-50) seg til Al Bab («porten»), og anså seg dermed som forløper til denne store skikkelse (se ►babisme). Etter at han ble henrettet 1850 var det flere som mente seg ut­ pekt av Al Bab til å være oppfylleren av hans pro­ fetier. Iraneren Hussein Ali Nur( 1817-92) tok nav­ net Baha Allah (det samme som Bahaullah, 'Al­ lahs glans") og samlet de tleste. Det er etter ham bevegelsen har sitt navn. Under ham og hans sønn Abd al-Baha (1844-1921) ble bevegelsen utformet som en ny verdensreligion; den fortsetter tradisjo­ nen fra babismen, men går på vesentlige punkter sine egne veier og er helt selvstendig i forhold til islam. Bahai har nå ingen autoritativ lederskikkelse på verdensbasis, men styres av et demokratisk valgt råd på 9 medlemmer. Bevegelsen har sitt sentrum på Karmelfjellet i Haifa, Israel, i form av et vakkert tempelområde. Her ligger Al Bab begravd. Bevegelsen driver misjon over hele verden. Etter en jevn vekst gjennom 1900-tallet har bahai ca. 5.7

22

BAHAMAS

mill, tilhengere (1995); i Asia ca. 2.6 mill., i Afrika ca. 1.6 mill., i Mellom- og Nord-Amerika ca. 1,2 mill, og i Europa ca. 90 000. I Norge er bahai et registrert trossamfunn med ca. 500 medlemmer. Bahai har ikke unngått splittelser og utbrytergrupper, f.eks. de såkalte Free bahais, hovedsaklig på grunn av uenighet om bevegelsens ledelse. I Iran ble bahai forbudt i 1983. Bahaiene regnes som frafalne av muslimene og har derfor en enda mer utsatt posisjon enn jøder og kristne. Bahaier blir her stadig utsatt for vilkårlige eiendomsberøvelser. fengslinger og omfattende henrettelser. Litt.: Bahaullah; De skjulte ord (norsk overs. 1977); P. Smith m.fl.: Studies in Babi and Baha'i History I—III (1986). ARo

BAHAMAS Befolkning Aldersfordeling: 38 % under 15 år; 56,3 % 15-59 år; 5,7 % over fylte 60 år (1985) Fødselsrate: 19,7 %o; dødelighet 5,1 %□ (1991) Spedbarnsdødelighet: 28,4 per 1000 levendefødte (1990) Årlig tilvekst: 1,6 % (1988-93) Middellevealder: Kvinner 75,3 år; menn 68,3 år (1991) Bosetning: 64,3 % i byer/ tettsteder (1990) Nasjonalprodukt Bruttonasjonalprodukt (1993): Totalt 3059 mill. USD; per innb. 11 500 USD, 46,6 % av verdien for Norge

Sysselsetting Yrkesbefolkningen fordelt etter næringer (1989): 3,9 % i landbruk, fiske; 11,4 % i industri; 84,7 % i tjenesteyting

Bahamas

Jordbruk Jordbruksareal: 167 km2 (1991), hvorav dyrket mark: 139 km2; per innb. 0,5 dekar Husdyr: Fjærkre, sauer, griser, geiter Jordbruksprodukter: Frukt, grønnsaker, egg, kjøtt Fiske Årlig fangstmengde: 8150 tonn (1989) Viktige fiskeslag: Languster, sjøkreps, reker

Bergverk Viktige mineraler: Salt, aragonitt

Energi Forbruket av energi (1992): 20 546 kWh per innb., 35,4 % av forbruket per innb, i Norge

Industri Viktige industriprodukter: Farmasøytiske produkter, rom, sement, øl Utenrikshandel Eksportverdi: 2593 mill. USD; importverdi: 2920 mill. USD (1990) Viktige eksportvarer: Petroleum, krepsdyr, rom, farmasøytiske produkter Viktige importvarer: Petroleum og petroleums­ produkter, motorkjøretøy, matvarer Viktige handelspartnere: USA, Saudi-Arabia, Storbritannia, Puerto Rico

Samferdsel Veinett: Total lengde 3370 km (1990) Handelsflåte: 1061 skip på i alt 38 081 652 mill, dwt (1992) Luftfart: 24 flyplasser med regulær trafikk (1993) Sosiale forhold Per 1000 innb.: 270 personbiler (1991); 769 radio­ apparater (1992); 222 fjernsynsapparater (1992); 555 telefoner (1991); 135 aviser (1991); 2,3 leger (1990) Lesekyndige (over 15 år): 95 % av befolkningen (1986)

MEXICOGOLFEN

ATLANTERHAVET

STILLE­ HAVET

The Commonwealth of the Bahamas Konstitusjonelt monarki i Karibia 13 939 km2 266 000 innb. (1993), 19,1 per km2 Hovedstad: Nassau Offisielt språk: Engelsk Religion: Kristendom Mynt: Dollar å 100 cents Nasjonaldag: 10. juli (uavhengighetsdag)

BAHAMAS Bahamas eller Bahamasambandet, konstitusjonelt

monarki i Karibia. Landet omfatter ca. 700 lave øyer og over 2000 holmer og korallrev som strekker seg ca. 850 km sørøstover fra østkysten av USA. Nær­ meste naboland er USA (Florida) i nordvest. Cuba i sørvest og Haiti og den britiske besittelsen Turks and Caicos Islands i sørøst. Viktigste øyer er New Providence. Grand Bahama. Andros. Eleuthera og Great Abaco. Britisk kronkoloni fra 1718. fikk indre selvstyre 1964 og full uavhengighet som stat i Common­ wealth 1973. Navnet Bahamas kommer av spansk bajamar, ‘grunt vann’.

Stat og styresett Forfatning og politisk system, rettsvesen. Siden 1973 er Bahamas en uavhengig, pai lamentariskdemokratisk enhetsstat innenfor det britiske sam­ veldet. Den britiske dronningen er statsoverhode og

representeres av en generalguvernør. Denne utnev­ nes etter forslag fra statsministeren og spiller ingen selvstendig politisk rolle. Den øverste utøvende makt ligger hos regjeringen og statsministeren, som samtidig er ansvarlig overfor det folkevalgte for­ samlingshuset, som har 49 medlemmer. Forsam­ lingshuset velges for inntil fem år. Parlamentet omfatter også et politisk mindre viktig senat på 16 medlemmer. Medlemmene til senatet utnevnes av generalguvernøren, etter forslag fra statsministeren og opposisjonslederen. Bahamas har et relativt stabilt demokrati, domi­ nert av to partier. Free National Movement (FNM) og Progressive Liberal Party (PLP). Frem til I992 dominerte det sistnevnte; siden har det førstnevnte hatt makten. Den frie nasjonale bevegelse er domi­ nert av europeisk-ættede. mens det progressive par­ tiet preges av borgere av afrikansk bakgrunn. Lan­ det har den høyeste inntekt per innbygger i Karibia og en relativt velutviklet velferdsstat; den økono­ miske politikk er markedsorientert. De senere år har landet vært pregert av en viss uro. Det skyldes sær­ lig at Bahamas har vært et viktig transittland for narkotika fra Latin-Amerika til USA. at narkotikapenger og korrupsjon har spilt en viktig rolle i poli­ tikken og at flyktninger kommer fra Haiti og Cuba. Men også sosiale spenninger og økonomiske skandalesaker har påvirket politikken. Rettsvesen. Domstolene er uavhengige og omfat­ ter magistratretter. høyesterett, en appelldomostol og som siste instans, det britiske Privy Councils judisielle komité. Alle domstoler dømmer bade i straffesaker og i sivile saker. Flagget har en svart, likesidet trekant med grunn­ linjen innerst ved flaggstangen; utenfor denne tre horisontale striper i blått, gult og blått. Riksvåpenet viser et skjold som er delt horisontalt i to felt. Det øvre viser en soloppgang mot blå him­ mel. det nedre Columbus’ skip Santa Maria. I for­ grunnen bølgende blått hav og en grønn, gressbevokst strand med et gult band med innskriften For­ ward Upward Onward Together ("Fremad oppad

fremover sammen'). Skjoldet er flankert av en fla­ mingo og en marlin (seillisk). Nasjonalsangen er Lift up your Head to the Rising Sun. Bahamaland ('Løft hodet mot solen. Ba­ hamas’) med tekst og melodi av Timothy Gibson. Den ble valgt etter en konkurranse og ble offisielt antatt som nasjonalsang 1973. Myntenheten er bahamansk dollar (symbol B$. valutakode BSD) å 100 cents. Vekslingskursen føl­ ger amerikanske dollar; juni 1995 var kursen I ba­ hamansk dollar = 6,28 norske kr. Frem til 1966 var det britiske myntsystem i bruk. Amerikanske myn­ ter og sedler blir alminnelig akseptert. Mål og vekt. Bahamas bruker britiske mål- og vektenheter. Internasjonale forbindelser Bahamas er medlem av bl.a. FN og flere av FNs særorganisasjoner, bl.a. Verdensbanken; Commonwealth. Organisasjonen av amerikanske stater, Lomé-konvensjonen og Caricom. Landet følger Verdens handelsorganisasjons regelverk. Norge er representert i Bahamas ved ambassadør bosatt i Oslo, samt konsulat i Nassau. Forsvar Landets forsvarsstyrke er en maritim styr­ ke med patrulje- og oppsynsoppgaver i det spesiel­ le farvannet i øyriket. Personellstyrken i 1993 var 850. Materiellet omfatter 18 patruljefartøyer og 5 mindre overvåkingsfly.

Natur De største øyene er Andros (5957 km2). Abaco (1681 km2). Inagua og Grand Bahama. Bergrunnen på øyene består av porøse kalksteinarter. noe som gjør at det ikke dannes bekker og elver, og vannfor­ syningen må sikres ved brønner, samlebassenger og cisterner for regnvann. Øyene er for det meste lave og flate og er omgitt av korallrev. Høyeste punkt er Mount Alvernia (63 m o.h.) pa Cat Island. Flere av øyene har store sumpområder og sanddy­ ner; bare 1 % av arealet er oppdyrket. Klimaet er subtropisk, influert av Golfstrømmen og nordøstpassaten. Varmeste måned er august, kal-

23

BAHAMAS

deste januar. I hovedstaden Nassau er middeltem­ peraturen 20 °C i jan., 27 °C i aug. Årsnedbør er omkring 1000-1500 mm, med mest nedbør i som­ mermånedene. Plante- og dyreliv. På de største øyene er det sko­ ger av karibisk furu, for øvrig består vegetasjonen for det meste av busker og lave trær. Dyrelivet omfatter få pattedyr og domineres av krypdyr, amfibier og fugler. Flamingo er øygrup­ pens nasjonalfugl. De finnes bl.a. i reservatet Great Inagua National Park. Befolkning Folketallet på Bahamas ble beregnet til 266 000 (1993), årlig befolkningstilvekst til 1,6% (198893) og middellevealder 75,3 år for kvinner og 68,3 år for menn (1991). Omtrent 80 % av befolkningen er svarte, 10 % blandet. Hvite, vesentlig av britisk, amerikansk og kanadisk bakgrunn, utgjør ohså 10 % (1988). Til sammen 22 av øyene er bebodde. -/. bor på øya New Providence, de aller fleste i og omkring hovedstaden Nassau. De største øyene ellers (etter folketall. 1990) er Grand Bahama (40 900 innb.). Abaco (10 000 innb.) og Andros (8180 innb ). Religion. Ca. 94 % av innbyggerne er kristne. Av disse er ca. 19 % romersk-katolske. ca. 21 % til­ hørte den anglikanske kirke, ca. 32 % er baptister og ca. 15 % tilhører andre protestantiske kirker. Flere av kirkesamfunnene driver egne skoler på grunnskolenivå. Språk. Engelsk er offisielt språk.

78 v for Greenw

150 Lulle

Abaco

Gr. Abaco Marsh Harbour

^freeport

Grand Bahama

Iherokee Sound ^e^Channe!

Northwesr pro Channe/ e> ^Alice Town I.e Berry

ATLANTER

26°

KEleuthera New _ Governor's Providence Harbour

Nicholls To*

HAVET

Fresh

Arthurs Bennerman ‘

Cengo

Rhodos

Kreta 1898 (.til Hellas 1Jan av Leyden). mens an­ dre ble stillferdige pasifister. Alle ble forfulgt av katolske og lutherske myndigheter. Bevegelsen ble utryddet i Sveits og Tyskland, men fortsatte i Ned­ erland (se ►mennonitter). Herfra ble den forplantet til England gjennom engelske radikale puritanere, som i landflyktighet lærte dette syn på dåpen å kjen­ ne. Grunnleggeren av det første engelske baptistsamfunn var John Smyth. som i 1609 døpte seg selv og sin menighet i Amsterdam. I 1616 var det fire bap­ tistmenigheter i London. Fra 1643 gikk det engel­ ske baptistsamfunn over til å praktisere dåp ved hel neddykking som den formentlig bibelske form. Dette er blitt den seirende skikk. Baptistene i Eng­ land splittet seg fra 1640-årene i Particular Baptists (tilhengere av predestinasjonen) og General Baptists (arminianere). Først på 1800-tallet ble split­ telsen overvunnet. Baptistsamfunnet ble forfulgt inntil dissentere fikk religionsfrihet etter revolusjo­ nen 1689. I Amerika opplev de baptistsamfunnet en stor eks­ pansjon på 1800-tallet. særlig blant nybyggerne og i den afroamerikanske befolkningen. Den moderne misjonsvekkelse fra slutten av 1700tallet begynte i baptistsamfunnet, som har gjort en stor innsats i misjon og bibelutbredelse. Til dets sto­ re navn hører John Bunyan. W. Carey. C. H. Spurgeon, Billy Graham og Martin Luther King. Norge. Baptistsamfunnet kom til Norge 1857 ved en dansk sjømann, F. L. Rymker, som bosatte seg i Porsgrunn og stiftet den første menighet 1860. Jord­ bunnen var her forberedt av G. A. Lammers og den frimenighet han hadde stiftet i Skien. Fem av dens medlemmer sluttet seg til baptistsamfunnet 1861. og bevegelsen bredte seg snart helt til Tromsø, der en av dens største menigheter ble grunnlagt 1870. Det norske baptistsamfunn ble stiftet 1879 med til­ slutning fra 18 medlemmer. 1 1992 hadde Baptist­ samfunnet 5600 døpte medlemmer, mens antallet juridiske medlemmer var 1 1 500. fordelt på 64 menigheter. Det norske baptistsamfunn driver teo­ logisk seminar og folkehøyskole i Bærum, og dri­ ver misjon i Zaire og Nepal. Organ: Banneret. Litt.: P. Stiansen: Baptistenes historie i Norge (bd. 1. 1935); E. Molland: Kristenhetens kirker og tros­ samfunn (1976): P. Borgen og B. Haraldsø (red.): Kristne kirker og trossamfunn (1993). NB-H/Baqa a, flyktningeleir for palestinere i Jordan, ca. 20 km nord for Amman. Etablert i februar 1968. og drevet av FN gjennom UNRWA. United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East. Baqa’a er verdens storste leir for palestinske flyktninger. med 63 300 innbyggere (per juni 1995). bar (av gr. ‘tyngde’), enhet for trykk i væsker og gasser, I bar= 16' pascal (Pa). Inntil videre god­ kjent for bruk sammen med Sl-enheter og spesielt brukt innen oseanografi, meteorologi og luftfart. Bar er en praktisk enhet for måling av atmosfæretrykk. avledet fra CGS-enheten barye (dyn/cm2). 1 bar= 10'’ barye - 0.9869 atm. For maling av luft­ trykk brukes ofte millibar (I mbar = 100 Pa = 1 hPa). Symbolene b for bar og mb for millibar, som un­ dertiden brukes, er ikke internasjonalt godkjente.

Theda Bara i filmen Cleopatra. 79/7. bar (eng.), skranke, brukes i rettsspråket om skran­ ken i rettssalen (the prisoner at the bar. tiltalte), også i overført betydning om advokatvirksomhet og advokatstanden (som «skranken» hos oss. barreau i fransk rettsspråk). Sammenlign barrister. bar (eng., eg. ‘skranke’). opprinnelig bevertningslokale hvor alkoholdrikker etter engelsk og ameri­ kansk skikk skjenkes ved en hov, skrankelignende disk. Verten kalles barkeeper, mannen som tilbere­ der drikkene bartender. I Norge har bev illingsmyndigheten (kommunen) kunnet stille som krav at ser­ vering av brennevin bare skulle skje i forbindelse med matservering. Barer ble derfor tidligere i ho­ vedsak opprettet i tilknytning til hoteller og restau­ ranter. Ordet har etter hvert også gått over til å omfatte bevertningssteder hvor det serveres småretter, is­ krem o.l., f.eks. iskrembar, salatbar. snackbar m.fl. bar (eng. bar, fr. barre), sandgrunne, sandbanke: ofte ved innløpet til en havn, særlig ved elvemun­ ninger. bar, de stive. smale bladene pa bartrær. t.eks. gran­ bar. furubar. Bar (syrisk og arameisk), sønn, finnes i mange personnavn, f.eks. Bartolemai (Bartolomeus). Bar, havnebv i Jugoslavia. Montenegro. ved Adriaterhavet; 32 500 innb. (1981). Byens økonomi er hovedsakelig basert på brukthandel og turisme. Fer­ geforbindelse med Bari i Italia og Kerkira (Cortu) i Hellas. Bara, Theda. eg. Theodosia Goodman. 1890— 1955. amerikansk filmskuespiller, en av stumfilmens mest populære stjerner med roller i bl.a. A Fool There Was (1916), over Kiplings dikt The Vampire. og Cleopatra (1917). Ble opphav til be­ tegnelsen «vamp», og var kjent tor sin eksentriske atferd. Hun trakk seg tilbake 1926. Barabasteppen. Barabinske steppe, stor steppe i Russland, i sørlige Vest-Sibir mellom Irtysj og Ob. Mange store saltsjøer. myrer og skog, men er ogsa viktig landbruksomrad. Nydyrkningsprosjekter. Barabbas (arameisk ‘sønn av Abba . evt. sønn av faren', dvs. læreren), bibelsk skikkelse, jødisk opprører som romerne hadde fengslet. Noen tekstvarianter til Matt 27,16 f. kaller ham Jesus Barab­ bas. Ifølge evangelienes beretning (Matt 27.16-17: Luk 23.17-25; Joh 18.40) lot den romerske landshøv­ ding Pilatus under rettergangen mot Jesus folke­ mengden velge om han skulle frigi Jesus eller Barabbas. De valgte Barabbas. Det er historisk et åpent spørsmål om det var en tast skikk å frigi en fange i forbindelse med påskefeiringen. Barabbas er blitt fremstilt i moderne litteratur; av Nordahl Grieg i skuespillet Barrabas (1927). og av Pår Lagerkvist i romanen Barabbas (1950). Sist­ nevnte er Filmatisert 1953 i Alf Sjøbergs regi med Ulf Palme i tittelrollen. og 1962 i Richard Fleischers regi med Anthony Quinn i tittelrollen.

87

barabeig, mangati, tatog, folkegruppe i det nord­ østlige Tanzania; teller ea. 30 000. Tradisjonelt var de tamdyrnomader og levde av de produktene kyr, sauer og geiter gav. I løpet av året flyttet de mel­ lom tørke- og regntidsbeiter. Imidlertid har jordbruksfolk bosatt seg på deres gamle beiteland og gradvis fordrevet dem. I 1980- og 1990-årene har barabeig ligget i bitter strid med myndighetene og et kanadisk u-hjelpsprosjekt for dyrking av hvete. Pga. dette prosjektet har de mistet de beste beite­ områdene og er blitt forvist uten kompensasjon. Det har vært tiere rettssaker, og barabeig er nå en me­ get utsatt minoritetsgruppe. - Litt.: S. Holmqvist og A. Talle: Barheida og dei tre konene hans (1979). barabra, arabisk navn på et folk som tidligere var bosatt i Nildalen mellom Aswan i Egypt og Dongola i Sudan, der de levde av irrigasjonsjordbruk (durra, daddelpalmer), handel og håndverk. Folketallet er usikkert, men anslås til over 250 000. Barabra er imidlertid egentlig navnet på Nord-Afrikas berbere. Selv kaller de seg nubi, og snakker nubisk, et øst-sudanesisk språk. De regnes som et­ terkommere av antikkens nubiere, en blandingsbefolkning av afrikanere og hvite, som i middelalde­ ren var innbyggere av de kristne nubiske kongerik­ ene som ble erobret og islamisert av araberne pa 1300-tallet. Særlig i sin sosiale organisasjon er de sterkt påvirket av araberne. Ved byggingen av Aswan-dammen ble området satt under vann og be­ folkningen tvangsflyttet fra 1964. i Egypt til et nytt jordbruksområde nord for Aswan, i Sudan til Khazm-al-Qirbah nær grensen mot Eritrea. Baracaldo, baskisk Barakaldo, by i nordlige Spania. Baskerland, provinsen Vizcaya. rett oven­ for Rio Nervions utløp i Biskayabukta; 1 14 100 innb. (1994). Forstad til Bilbao. Spanias viktigste jern- og stålsenter. Fremstilling av råjern, stålrør, maskiner og utstyr til skipsbyggingsindustrien. barack [baratsk], ungarsk aprikos ofte benyttet til fremstilling av likør og til brennevinsdestillering (pålinka). Baracoa, havneby lengst i øst på Cubas nordøstkyst; 36 000 innb. (1981). Eksport av kakao og nik­ kel. Den eldste spanske koloni, grunnlagt alt i 1511 og 1518-22 hovedstad. Baraguay dHilliers [barage dilie], Achille, 1795-1878, transk offiser. Utmerket seg allerede under napoleonskrigene. Hjalp Ludvig Napoleon til makten etter Februarrevolusjonen 1848. 1854. un­ der Krimkrigen. ledet han landgangen på Ålandsøyene og erobret Bomarsund. Fikk 1854 tittelen marskalk av Frankrike. Barak, israelittisk hærfører, seiret over kanaaneerne ved Kison (Dom 4-5). baraka (arab., ‘velsignelse’), en kraft eller egen­ skap som Gud har nedfelt i profetene, i Muhammeds etterfølgere og, i folkelig islam, i andre helli­ ge personer. Baraka, Imamu Amiri, tidligere LeRoi Jones, f. 1934, amerikansk forfatter; studerte bl.a. ved Howard University, og var lærer ved New School for Social Research 1961-64. I denne tiden fikk han et navn som en meget lovende lyriker og dramatiker. Han gav bl.a. ut diktsamlingen Preface to a Twenty Volume Suicide Note (196T), og i antologien The Modems (1963) ble han en talsmann for de nye lit­ terære retninger han følte seg i slekt med. Skue­ spillene Dutchman (1961) og The Slave (1964, beg­ ge utgitt i én bok dette året) var krasse angrep på den hvite liberale middelklassen, og ble meget godt mottatt. 1964—66 ledet Baraka Black Arts Repertory Thea­ ter i Harlem, men det ble nedlagt etter anklager om at han hadde brukt offentlige bevilgninger til poli­ tisk virksomhet. Han ble nå en talsmann for den ytterliggående svarte nasjonalismen, og i dikt og skuespill gav han uttrykk for en hatsk holdning

BARBADOS

overfor hvite, særlig jøder. Navneskiftet varen sym­ bolsk forkasting av den hvite arven til fordel for den afrikanske. Fra 1973 utgav han en serie ideolo­ giske pamfletter preget av hans overgang til en maoistisk marxisme-leninisme. Dikt er bl.a. samlet i BlackMagic: CollectedPoetry, /967-/967(1969) og Selected Poetry (1979). En del dikt er oversatt til norsk i Dikt for viderekomne (1983) ved Jon Sveinbjørn Jonssen. Skuespill er bl.a. samlet i Four Black Revolutionary Plays (1969). Baraka er en fin prosaist i romanen The System of Dantes Hell (1965) og novellesamlingen Tales (1967). Hans ide­ ologiske utvikling kan følges i essaysamlingene Home: Social Essays (1966). Raise, Race, Ravs, Raze (1971) og Daggers and Javelins (1984). Om de svarte amerikaneres musikk har Baraka skrevet i Blues People (1963) og Black Music (1967). Selv­ biografien The Autobiography of LeRoi Jones/Amiri Baraka kom i 1984. Litt.: T. R. Hudson; From LeRoi Jones to Amiri Baraka (1973); L. W. Brown: A. B. (1980). barakzai, hjemlandsnavn pa ►afghansk mynde. Baranagar, Barahanagar, by i nordøstlige India. West Bengal, ved Hooghly River 10 km nord for Calcutta; 223 800 innb. (1991). Viktig industrisenter som inngår i byregionen Calcutta. Jute- og bomullsfabrikker. kjemisk og maskinindustri m.m. Opprinnelig anlagt av portugiserne, senere et ned­ erlandsk faktori. britisk fra 1795. Baranauskas, Antanas, 1835-1902, litauisk dik­ ter og sprakforsker, en sentral skikkelse i landets naturlyrikk. Han studerte i St. Petersburg. Miinchen og Roma, og ble biskop i Litauen. Hovedverket hans er et stort romantisk poem, Anyksciai-skogen (1859), der gjennomgangstemaet er skogen, som i betydelig grad har bidratt til å forme litauernes na­ sjonale karaktertrekk, sinnelag og levesett. Som språkforsker beskjeftiget han seg vesentlig med dialektforskning. Baranga, Aurel, f. 1913. rumensk dramatiker. Mange av hans komedier ble oppført på ledende teatre i Romania i folkerepublikkens tid. Baranof Island | bæranåfailønd], øy i USA. Ale­ xander Archipelago, utenfor Alaskas sørøstkyst. 160 km lang. Fjellrik med topper opptil 1465 m o.h. Oppdaget 1741 og kolonisert av russeren Aleksandr Baranov 1804. Største by er Sitka som var Alas­ kas hovedstad til 1906. Baranovitsji, polsk Baranowicze, by i Hviterussland, 135 km sørvest for Minsk; 166 700 innb. (1991). Viktig jernbaneknutepunkt. Tekstil-, næ­ ringsmiddel- og mekanisk industri. Polsk 1921-39. Baranskaja, Natalja, født 1908, russisk forfat­ ter. Hun debuterte som 60-åring med en rekke noveller og fortellinger som skildrer kvinnens pro­ blemer i samtidens Sovjetunionen. Særlig kjent er fortellingen En uke som alle andre (1969, norsk overs. 1975), som skildrer en sovjetisk kvinnes hver­ dag. Barante [barat|, Guillaume Prosper Brugiére de, baron, 1782-1866, fransk historiker og politiker. Skrev Histoire des dues de Bourgogne de la maison de Valois 1364-1477, 14 bind 1824—26. Barantes memoarer utgitt i 7 bind 1890-99. Baråny, Robert, 1876-1936, ungarsk-svensk otolog, professor i øre-nese-halssykdommer i Uppsala 1926. Bdrdnys forsøk, ved skylling med kaldt vann i øregangen fremkalles strømninger i væsken i det indre øre, og pasienten blir svimmel og får ► nystagmus. Brukes ved undersøkelsen av likevektsapparatet i det indre øre (buegangsapparatet). Bdrd­ nys larmar, støyproduserende apparat som anbrin­ ges i det ene øret for å utelukke hørselen på dette øret når det andre undersøkes. Bdrdnys operasjon, åpning av pannehulen ved å fjerne dennes fremre vegg. Baråny fikk Nobelprisen 1914 for sine un­ dersøkelser av ørelabyrinten og lillehjernen.

barasinga, Cervus duvauceli, partået klovdyrart i hjortefamilien. Skulderhøyde på ca. 120 cm. Pelsen vanligvis rødbrun. Geviret varierer sterkt i utforming; vanligvis med 10-15 eller flere takker, stikkende ut fra de øvre to tredjedeler av geviret. Lever i sumpområder og på gressletter. Bukkens brøl minner om eselets. Arten står i fare for å bli utryddet. Utbredt i de sørlige deler av Assam og Nepal, samt østlige og nordlige deler av India. Fin­ nes i flere dyreparker. barathéa, tekstilstoff med en ruglete overflate, ofte med en viss ribbe-effekt. Navnet refererer egentlig til en spesiell kyperbinding. særlig anvendt i kamgarnstoffer av ull, men fremstilles også ofte med garn av bomull, silke, regenererte fibere eller kunstfibere i renning og ullgarn i innslag. barattere (av gr. ‘handle’), drive byttehandel. Baratynskij, Jevgenij Abramovitsj, 1800-44, russisk lyriker; nest etter Pusjkin den betydeligste i 1820- og 1830-årenes russiske lyrikergenerasjon. Poemene Eda (1824-25), Ballet (1825-28) og Sigøynersken (1842) har romantiske motiver som kjærlighetssvik. sjalusi og selvmord, men miljø­ skildringen er realistisk og stilen nøktern og klar. Samme stil preger hans filosofiske elegier som gir rene og sterke uttrykk for hans dype melankoli, for­ årsaket av samtidens økende materialisme og min­ skende forståelse for åndens verdier. Barba, Eugenio. f. 1936, italiensk teaterleder. Han var bosatt i Norge 1954-64, studerte teater bl.a. i Polen. Startet et teaterkiboratorium. ►Odin Teatret, i Oslo i 1964 (etter mønster av polakken Grotowski), senere i Holstebro på Jylland. Har med sin eksperimentelle og nyskapende form hatt stor inn­ flytelse på skandinavisk teatervirksomhet, særlig for de frie gruppene. barbadin eller kjempegrenadill, Passiflora quadrangulqris, planteart i pasjonsblomstfamilien. Sto­ re, røde blomster og en spiselig pære- eller eggformet frukt som blir opptil 25 cm lang og veier opptil 5 kg. Modne frukter er velsmakende og spiselige, mens umodne frukter utskiller blåsyre hvis de knu­ ses. Rotknollene brukes på samme måte som yams.

BARBADOS Barbados [ba:beidous], øystat og konstitusjonelt

monarki i Karibia, ligger lengst øst i de Små Antiller, ca. 400 km nordøst for Venezuela og er en del av øygruppen Windward Islands. Nærmeste nabo­ land er Saint Lucia og Saint Vincent og Grenadinene. Britisk koloni fra 1652 til 1966, da øya ble en uav­ hengig stat i Commonwealth. Navnet er av spansk barbado, ‘skjegget, rotskudd’. Spanjolene, som kom hit tidlig på 1500-tallet, skal ha gitt øya dens navn fordi snyltende slyngplanter og rotskudd på fikenlignende trær minnet om skjegg.

Stat og styresett Forfatning og politisk system. Barbados er siden uavhengigheten i 1966 en parlamentarisk-demokratisk enhetsstat. Den britiske monark er titulært stats­ overhode og er representert på Barbados ved en generalguvernør. Denne utnevner statsminister og regjering. Utøvende makt ligger hos regjeringen. Regjeringen er ansvarlig overfor den lovgivende forsamling, parlamentet, som består av et senat og et forsamlingshus. Senatet har 21 medlemmer, alle utnevnte. Forsamlingshuset har 28 medlemmer valgt i allmenne valg for fem år fra enkeltpersonskretser. Landets politikk domineres av arbeiderpartiet (Barbados Labour Party, BLP) og det demokratis­ ke arbeiderparti (Democratic Labour Party, DLP). Det er en viss uro i det politiske liv, knyttet bl.a. til økonomiske problemer, korrupsjon, økende krimi­ nalitet og noen interessetvister i forhold til andre

88

BARBADOS

BARBADOS

Barbados

Befolkning Aldersfordeling: 24,1 % under 15 år; 60,5 % 15-59 år; 15,4 % over fylte 60 år (1990) Fødselsrate: 16,2 %; dødelighet 9,1 %o (1992) Spedbarnsdødelighet: 9,1 per 1000 levendefodte (1992) Årlig tilvekst: 0,3 % (1988-93) Middellevealder: Kvinner 77,9 år; menn 72,9 år (1990-95) Bosetning: 37,9 % i byer/ tettsteder (1990)

MEXICOGOLFEN

ATLANTERHAVET

Nasjonalprodukt Bruttonasjonalprodukt (1993): Totalt 1620 mill. USD; per innb. 6240 USD, 23,7 % av verdien for Norge Sysselsetting Yrkesbefolkningen fordelt etter næringer (1991): 4,7 % i landbruk, fiske; 15,2 % i industri; 80,1 % i tjenesteyting

STILLE­ HAVET

Barbados Konstitusjonelt monarki i Karibia 430 km2 260 000 innb. (1993), 604,7 per km2

Hovedstad: Bridgetown Offisielt språk: Engelsk Religion: Protestantisk kristendom Mynt: Dollar å 100 cents Nasjonaldag: 30. november

karibiske stater (og USA). Styresettet som sådant må likevel sies å være relativt stabilt. Den økonomiske politikk er markedsorientert (et indre karibisk marked er under dannelse), men lan­ det har også i noen grad bygd ut en velferdsstat: Primær- og sekundærutdannelsen er god og siden 1967 er det innført offentlige forsikringsordninger. Barbados er inndelt i I I lokalenheter. De admi­ nistreres av sentralregjeringen. OTB Rettsvesen. Domstolsvesenet omfatter magistratretter og en øverste domsmyndighet bestående av en øverste rett og en appellrett. Den judisielle ko­ mité i det britiske Privy Council er den øverste ap­ pellinstans. Flagget har tre like brede vertikale telt i blatt. gull og blått; i det gylne feltet en svart trefork (trident).

Barbados

Jordbruk Jordbruksareal: 370 km2 (1991), hvorav dyrket mark: 330 km2; per innb. 1,3 dekar Husdyr: Sauer, griser, geiter, kveg, fjærkre Jordbruksprodukter: Sukkerrør, sotpoteter, mais, yamsrotter, gulrotter, løk, agurker, tomater

Fiske Årlig fangstmengde: 2697 tonn (1991) Viktige fiskeslag: Flygefisker, delfiner

sjøguden Neptuns tradisjonelle symbol. Flagget ble offisielt antatt ved selvstendigheten 1966. Statsvåpen. Våpenskjoldet viser et tre i naturlige farger under to røde blomster («Barbados røde stolthet») på gyllen bunn. Skjoldet er flankert av en gyllen pelikanfugl og en blå dorado-fisk. Over skjol­ det en blå hjelm, hvorfra det stiger opp en arm som holder to sukkerrør, og under et gyllent bånd med innskriften Pride and Industry ('Stolthet og flid ). Nasjonalsangen er In Plenty and in Tinte of Need ('I velstand og nød ) med tekst av Irving Louis Burgie og melodi av Van Roland Edwards. Den ble offisielt antatt som nasjonalsang 1966. Mvntenheten er barbadisk dollar (symbol Bds$. valutakode BBD) å 100'cents. Vekslingskurs (juni 1995): 1 barbadisk dollar = 3.10 norske kr. Denne myntenheten ble innført 1973 og avløste da den østkaribiske dollar. Mål og vekt er metrisk. Tidligere var britiske en­ heter i bruk, supplert med enkelte amerikanske. Internasjonale forbindelser. Barbados er medlem av FN og de Heste av FNs særorganisasjoner, bl.a. Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon; Commonwealth. Organisasjonen av amerikanske stater. Lomé-konvensjonen og Caricom. Barbados er representert i Norge ved sin ambas­ sade i London, mens Norge er representert i Barba­ dos ved ambassadør bosatt i Oslo, samt general­ konsulat i Bridgetown. Forsvar. Personellstyrken i landets forsvar var i 1993 ca. I 100. Kystvakt og bekjempelse av narko­ tikasmugling er vesentlige oppgaver.

Natur Barbados er bygd opp av sandstein og konglomerat fra øvre kritt, dekket av kalk og korallavsetninger. Terrenget er stort sett lavt og Batt, med høyere aser ved nordøstkysten. Høyeste punkt er Mount Hillaby. 340 m o.h. Fra høydedragene synker landska­ pet trinnvis ned mot det lave slettelandet langs vest­ kysten. mens terrenget faller brattere ned mot kys­ ten i øst og sør. Det finnes lange sandstrender langs vest- og sørvestkysten. De fruktbare korallavset­ ninger gjør nesten hele øya til dyrkbart land. Elver

Energi Forbruket av energi (1990): 13 685 kWh per innb., 23,6 % av forbruket per innb, i Norge Industri Viktige industriprodukter: Sukker, melasse, rom, øl, siga­ retter, papirprodukter, metallprodukter og elektroniske komponenter, tekstiler, klær Utenrikshandel Eksportverdi: 204 mill. USD; importverdi: 695 mill. USD (1991) Viktige eksportvarer: Sukker, kjemikalier, elektroniske komponenter, klær, sirup Viktige importvarer: Maskiner og transportutstyr, nærings- og nytelsesmidler, konstruksjonsmatriell, kjemikalier, drivstoff Viktige handelspartnere: USA, Storbritannia, Trinidad og Tobago

Samferdsel Veinett: Total lengde 1573 km, hvorav 95 % asfaltert (1989) Handelsflåte: 37 skip på i alt 84 000 mill, dwt (1992) Luftfart: 1 flyplass med regulær trafikk (1993) Sosiale forhold Per 1000 innb.: 151 personbiler (1989); 769 radio­ apparater (1992); 268 fjernsynsapparater (1992); 455 telefoner (1990); 158 aviser (1992); 1,1 leger (1986) Lesekyndige (over 15 år): 98 % av befolkningen (1985)

mangler, da regnvannet forsvinner i den porøse grunnen og renner til havs under overflaten. " Klima. Barbados har tropisk passatklima med små daglige og årlige temperatursvingninger. Middel­ temperatur i januar er 25 °C. i august 27 C. Arsnedbør 1250-1500 mm. med mest nedbør faller i perioden juni—november. Resten av året er tørke­ tid. Befolkning Folketallet ble beregnet til 260 000 (1993), årlig befolkningstilvekst til 0.3 % (1988-93) og middel­ levealder 77.9 år for kvinner og 72,9 år for menn. Tilveksten har vært lav siden 1960-årene. delvis pga. utvandring. Omtrent 90 % av befolkningen er av afrikansk opprinnelse, de fleste etterkommere etter slaver som ble fraktet til øya som arbeidskraft pa sukkerplantasjene pa 1600- og 1700-tallet. 4 % er av europeisk, mest britisk avstamning, de øvrige er av blandet opprinnelse (1988). Barbados er det tettest befolkede av landene i Barbados: Økonomisk aktivitet.

89

BARBADOS

Karibia, med over 600 personer per km2. Nesten 40 % av befolkningen bor i hovedstaden Bridge­ town. som med forsteder har 97 500 innb. (1990). Religion. Barbados har mer enn 90 forskjellige registrerte trossamfunn. Ca. 70 % av innbyggerne er kristne. Det største trossamfunnet er den angli­ kanske kirke med ca. 40 prosent, deretter følger pinsevenner, metodister, ulike protestantiske kirker og katolikker. Det finnes små minoriteter av jøder, muslimer og hinduer. Språk. Offisielt språk er engelsk. Næringsliv Barbados er blant Karibias mest velstående stater og opplevde en kraftig økonomisk vekst i perioden 1950-70. Landets økonomi har tradisjonelt vært basert på sukkerproduksjon, men fra første del av 1970-årene har turismen overtatt som viktigste inn­ tektskilde. Turismen står for mer enn halvparten av landets inntekter, og hvert år besøkes Barbados av flere turister enn det er lokale innbyggere. Både sukkerindustrien og turismen er sesongpreget og det er til tider stor arbeidsløshet og mange barbader drar utenlands etter arbeid. Det aller meste av jordbruksarealet nyttes til suk­ kerrør. Sukkerproduksjonen har gått tilbake i de senere år, bl.a. som følge av redusert etterspørsel på verdensmarkedet. Myndighetene har derfor sti­ mulert til dyrking av andre vekster, bl.a. bomull og tropiske frukter. Ellers dyrkes mais, søtpoteter. gulrøtter, yamsrøtter og andre grønnsaker, hovedsake­ lig til lokalt bruk. Jordbruket sysselsetter under 5 % av yrkesbefolkningen (1991). og står for en tilsva­ rende andel av bruttonasjonalproduktet. Industrien omfatter fremstilling av rom. sukkerfabrikker samt produksjon av kjemikalier, plastikkog gummivarer. tekstiler, elektroniske komponen­ ter og sigaretter. Noe utvinning av råolje og natur­ gass. Utenrikshandel. Viktigste eksportvarer er sukker, melasse og rom. kjemikalier, elektroniske kompo­ nenter og klær. Importen omfatter maskiner og transportutstyr. matvarer og oljeprodukter. Viktig­ ste handelspartnere er USA. Storbritannia og andre Caricom-land, særlig Trinidad og Tobago. Samferdsel. Tett veinett. Bridgetown har dypvannshavn og er eneste havneby av betydning. In­ ternasjonal lufthavn (Seawell) ved sørspissen av øya. 18 km fra hovedstaden.

Samfunn og kultur Sosiale forhold. Det offentlige trygdesystemet, som ble etablert i 1967 og siden er blitt utviklet videre, omfatter bl.a. alderstrygd, uføretrygd, syketrygd og arbeidsledighetstrygd. Denne satsingen pa helse- og sosialsektoren har bl.a. resultert i at Barbados er på europeisk nivå når det gjelder spedbarnsdødelig­ het. Skole og utdanning. Strukturen er 6 års grunnsko­ le og 5 års videregående skole, begge deler obliga­ torisk og gratis. Grunnskolen er dels offentlig (ca. 78%), dels privat. På videregående trinn er det 3 ulike skoletyper. 96 % av elevene starter i videre­ gående skole. 4 institusjoner tilbyr høyere utdan­ ning. Den bekostes av myndighetene, som også gir stipend for studier i utlandet. Analfabetismen ble beregnet å være ca. 3 % i 1990. Massemedia. Barbados har to dagsaviser med et samlet opplag på ca. 40 000: størst er The Nation. Caribbean Broadcasting Corporation (CBC) er en statlig, reklamefinansiert kringkastingsstasjon med to radiokanaler, én nasjonal fjernsynskanal og flere abonnementskanaler over kabel. Fem øvrige radio­ kanaler sendes i regi av to uavhengige programselskaper.

Historie Barbados ligger lengst øst i Karibia og ble ikke oppdaget av europeere før 1518. De opprinnelige SNL 3.utg. II 5

En av Barbados' mange fine sandstrender, Sam Lords’ Castle Beaeh.

innbyggerne, arawak-indianerne. ble raskt utryd­ det eller deportert. Barbados egnet seg utmerket til dyrking av sukkerrør, og det utviklet seg derfor en vellykket britisk plantasjeøkonomi. Øya var britisk kronoloni 1652-1966. I 1666 arbeidet det 50 (XX) slaver på Barbados, og 8000 briter hadde bosatt seg der. Allerede i 1639 ble det opprettet et parlament pa øya. det tredje eldste innenfor det britiske Sam­ veldet. En sterk hvit overklasse av plantasjeeiere har satt sitt tydelige preg på Barbados, og sukkerproduk­ sjonen ble holdt ved like også etter at mange kari­ biske øyer fikk vanskeligheter fra 1930-årene. Det er også investert i industri og turisme. Barbados er blant Karibias mest velstående stater og opplevde en kraftig økonomisk vekst mellom 1950 og 1970. Både sukkerindustri og turisme er sesongpreget, og det er til tider stor arbeidsløshet.

De ledende politiske partiene på Barbados har vært Barbados Labour Party (BLP) og Democratic La­ bour Party (DLP), begge med sosialdemokratisk for­ ankring. BLP hadde regjeringsmakten 1946-61 med Grantley Adams som statsminister og 1976-86 med sønnen Tom Adams som statsminister. DLP hadde regjeringsmakten 1962-76 med Errol Barrow som statsminister. Da USA invaderte naboøya Grenada i 1983, var Tom Adams en ivrig støttespiller. BLPs valgnederlag i 1986 vitnet om sterk motstand mot invasjonen blant velgerne. DLP vant med et valgskred i 1986, og Barrow fikk regjere kun ett år før han døde. Erskine Sandiford etterfulgte ham som statsminister frem til valget i 1994. BLP kom sterkt tilbake og tok 19 av de 28 plassene i nasjonalfor­ samlingen mens DLP kun vant 8 plasser. Den siste gikk til National Democratic Party (NDP). Statsmi­ nister siden 1994 er Owen Arthur (BLP). HPB

Trafalgar Square i Bridgetown, hovedstaden i Barbados. Bridgetown har en stor eksporthavn, og er bunkerstasjon for internasjonal skipsfart.

90

BARBAKAN barbakan (av arab.), skyteskår; fremskutt tårnlignende forsvarsverk omgitt av vollgrav; åpning i mur for vannavløp. barbar (av gr.; tilsvarer pa norsk «bla-bla»), gresk betegnelse for ikke-gresktalende, særlig fra Asia, fra begynnelsen uten tydelig negative assosiasjo­ ner. men siden med betydning i retning av ‘trellesjel". Romerne opptok ordet og brukte det om en­ hver ikke-greker eller ikke-romer. Nå om vill, gru­ som og rå person. Grekerne og romerne fremstilte otte i kunsten bar­ barene godt karakteriserte (f.eks. «Den døende gal­ ler»), særlig på triumfbuer og seierssøyler (Trajansøylen). Barbara, Barbra, Barbro, kvinnenavn dannet av gresk bårbaros, ‘fremmed, uforståelig'. Ordet tikk etter hvert en utpreget nedsettende betydning. At det likevel brukes som kvinnenavn, skyldes den hellige Barbara. Brukt som døpenavn i Norge fra ca. 1400. Navnedag 4. desember. Barbara, død ca. 303 (?), helgen av usikker his­ torisitet. Led ifølge legenden martyrdøden. Blir i folkefromheten særlig påkalt mot plutselig død. særlig lynnedslag; betraktes ofte som beskytter av artilleriet. Avbildes gjerne sammen med sitt spesi­ elle symbol, tårnet. Festdag: 4. desember. Strøket av den romersk-katolske kirkes helgenkalender 1969. Barbara, logisk slutning, se ►syllogisme. Barbarea, planteslekt i korsblomstfamilien. 20 arter. Bukttaggete blader og gule blomster. Vanlig­ ste norske art er ►vinterkarse. barbaresco |-skå], italiensk rødvin fra Piemonte-regionen. Vinen, som er fyldig og har høy alkoholgehalt. grupperes blant Italias beste (DOCG). Laget av Nebbiolo-druer. Barbareskstatene, eldre navn pa Marokko. Algerie. Tunisia og Tripolis. Disse drev utstrakt sjø­ røveri og fikk faste inntekter ved de tributter euro­ peiske stater betalte for å få fritt leide. Norge betal­ te ikke direkte tributt etter unionen med Sverige 1814. men norske skip fikk passere ved å føre svensk orlogsflagg. Sjørøvervirksomheten ble brakt til opp­ hør da Frankrike erobret Algerie i 1830-årene. barbari (til barbar), mangel pa kultur og sivilisa­ sjon; råhet, umenneskelighet. Barbari, Jacopo de. ca. 1445-ca. 1515. italiensk maler og grafiker. Arbeidet etter 1500 ved det tys­ ke og nederlandske hoff og formidlet venetianske impulser til tyske kunstnere som Diirer og andre. I Tyskland ble han kalt Jacob Walch. barbarisere, gjøre barbarisk. barbarisk (til barbar), usivilisert; grusom, vill, umenneskelig. barbarisme (til barbar), først brukt av latinske grammatikere om språkfeil som skyldtes barbarenes språk; særlig knyttet til Donats grammatikk, som bl.a. behandler slike feil. Gjennom Donat kom ut­ trykket til Norden. 1 Den 3. grammatiske avhand­ ling. skrevet av Olåfr Pordarson hvitaskåld. behand­ les barbarisme i gammelislandsk. I nyere bruk vil barbarisme særlig si unødige fremmedspråklige inn­ slag i ens eget språk. Barbarossa (‘Rødskjegg’), tilnavn til den tyskromerske keiser ►Fredrik 1. Barbarossa, Horuk og Khaireddin, tyrkiske sjørøverbrodre pa 1500-tallet. Horuk gjorde seg til herre i Algerie. Falt i kamp mot spanierne 1518. Khaireddin erobret Tunisia, men ble fordrevet 1535 av keiser Karl 5. Herjet deretter middelhavskystene som tyrkisk storadmiral. Dod i Konstantinopel 1556. Barbarpssa-planen, kodebetegnelse for den tyske operasjonsplanen for angrepet på Sovjetuni­ onen i 1941. Først brukt i Hitlers direktiv 18. des.

Barber. Scene fra barberstue, slutten av 1500-tallet. Tresnitt av Jost Amman. 1940. der han trakk opp hovedlinjene for angrepet. Den tidligere plan kaltes Ostfall. Barbaroux |barbaru], Charles Jean Marie. 176794. fransk revolusjonsleder, opprinnelig advokat i Marseille. Valgt inn i nasjonalkonventet 1792. Slut­ tet seg til Gironden. angrep Robespierre og søkte å minske hovedstadens dominerende innflytelse. Ut­ støtt av Konventet og arrestert juni 1793. flyktet til Vest-Frankrike hvorfra han oppfordret Marseille til opprør; ble grepet og henrettet. barbecue fbatbikju:] (amer.-sp. barbacoa, vest­ indisk betegnelse for en grov treramme på pæler), utendørs ildsted, rist for steking eller grilling av kjøtt; dyreskrott eller kjøttstykke stekt på spidd over åpen ild; sammenkomst, vanligvis i friluft, hvor maten blir tilberedt på denne måten. barber (av lat. ‘skjegg"), barberer, håndverksutdannet yrkesutøver som fra 1934 fikk tittelen ►her­ refrisør. Historikk. Ordet barber kom i vanlig bruk først pa 1600-tallet. men faget ble tidlig praktisert i Norge. Bartskjærene eller badskjærene i Bergen var lan­ dets første privilegerte håndverkere pa dette felt. Tilsvarende yrkesutøver i militær tjeneste var først og fremst sårlege (kirurg) og ble gjerne kalt felt­ skjær. Bartskjærfaget er ikke blant de fagene som ble nevnt i Magnus Lagabøtes bylov 1276. men er med i retterbot om håndverkspriser seks år senere. Av opptegnelser fra midten av 1400-tallet fremgår det at tyske bartskjærer i Bergen var høyt åklede handverkere. Foruten a pleie skjegg og har solgte de medisiner, virket som sårleger. og foretok iglepåsetting og kirurgiske inngrep som tannuttrekking og årelating. Bartskjærbekkenet. som bl.a. ble brukt ved årelating, eksisterer ennå som den metalllallerkenen som er frisørfagets håndverksemblem. Bartskjærene i Bergen dannet 1597 sitt eget laug. I 1860-årene fikk Christiania sine første egent­ lige barbersalonger. Handverksloven ble 1914 gjort gjeldende for barberfaget. Fra 1955 ble frisørfagene lagt under lærlingloven. og tra 1980 under lov om fagopplæring i arbeidslivet. barber, Bqrbus. benfiskslekt i karpefamilien. Flodbarbe. B. barbas. finnes i Mellom-Europa. men ikke i Norge. Den veldige mahasir eller masheer. Barbas tor. fra India har skjell sa store som en hånd og kan veie ca. 40 kg. og bli opptil 1.5 m lang. Mange små barbe-arter er brukt som akvariefisker.

Barber [ba:ba], Chris (eg. Donald Christopher B.). f. 1930. britisk jazzmusiker (trombone, basstrompet. bass), komponist og vokalist. Startet sitt første egne band i 1948, og har siden vært en helt sentral musiker i det livlige britiske tradjazzmiljøet. I 1950-årene hadde han også en rekke kommer­ sielle platesuksesser. Senere har han tidvis utvidet sitt stilistiske område, bl.a. i samarbeid med pia­ nisten og sangeren Dr. John. Barber [ba:ba], Samuel, 1910-81, amerikansk komponist. Hans komposisjoner er nokså tradisjons­ bandet til den romantiske stil, selv om verkene et­ ter den annen verdenskrig har en del modernistiske elementer. Barber hører til de mest spilte av ameri­ kanske seriøse komponister, og hans Adagio for String Orchestra (1938, oppr. 2. sats av hans stry­ kekvartett, 1936) er blitt en klassiker. Verklisten omfatter bl.a. to symfonier (1935-36. 1944), en fio­ linkonsert (1939-40), en klaverkonsert (1962), to fiolinsonater (1931, 1932), en klaversonate (1949), operaer (bl.a. Vanessa, 1957, og Anthony and Cle­ opatra. 1965-66) og sanger. barbera, italiensk druesort benyttet til fremstil­ ling av rød kvalitetsvin, oftest i de nordligste deler av landet. Barbera [ba;bera], Joseph (Joe), f. 1911, ameri­ kansk tegnefilmskaper, laget bl.a. filmene med Tom og Jerry og fjernsynsserien The Flintstones (Fami­ lien Flint, 1960-65) i samarbeid med William ►Han­ na. Barberen i Sevilla, it. II barbiere di Siviglia, opera buffa i to akter med musikk av Rossini og tekst av C. Sterbini etter Beaumarchais" komedie. Handlingen foregår i Sevilla på midten av 1700tallet. Oppført første gang i Roma 20. feb. 1816 under tittelen Almaviva. ossia Linutile precauzione for å skille den fra den den gang svært populære opera av samme navn av Giovanni Paisiello med tekst av G. Petrosellini (uroppført 1782 i St. Petersburg). Paisiellos tilhengere ødela premieren på Rossinis opera, men den overtok likevel den eldre operas popularitet. I Norge oppført første gang på Christiania Norske Teater 1863. Den er en av ver­ dens mest spilte operaer. barberfelle eller fallfelle, en liten «dyregrav» bestående av en nedgravd plast- eller glasskopp som fanger aktive, marklevende smådyr. Koppen tylles gjerne med et konserveringsmiddel (oftest 10% formalin). Med bøyler settes et lokk noen cm over fellen, som beskyttelse mot regn, fugler o.a. Fellen ble introdusert i 1931 av H. Barber, derav navnet. Den effektive fellen vant raskt popularitet i økolo­ gisk forskning, særlig innen aktivitets- og habitatsstudier av løpebiller, kortvinger og edderkoppdyr. Da aktiviteten er både arts- og miljøavhengig, vil imidlertid en sammenligning av ulike arters fangstantall ikke nødvendigvis gjenspeile bestandstetthet­ ene. barberhovel, apparat til barbering oppfunnet av amerikaneren King Camp Gillette 1885. Den be­ står av en holder lor et tynt slipt stålblad, oftest forsynt med to egger, paskrudd et handtak. Stålbladet kan skiftes ut etter bruk ved hjelp av en skrumekanisme. Barberina, La. egentlig Barbara Campanini. 1721-99, italiensk ballettdanser, feiret store trium­ fer i Paris og Berlin, men trakk seg tilbake tra sce­ nen i 1748. Barberini, italiensk adelsslekt tra Barberino i Toscana; levde for det meste i Firenze og Roma. Maffeo Barberini (1568-1644) ble pave 1623 med navnet Urban 8. Det berømte Barberini-biblioteket i Roma er grunnlagt av pavens brorsønn, kardinal Francesco Barberini (1597-1679). En annen bror­ sønn. Taddeo Barberini (1603—17), tikk 1630 titte­ len fyrste av Palestrina. Slekten døde ut pa mannssiden 1736, og dens titler og godser gikk i arv til

91

huset Colonna. 1889 arvet huset Sachetti titlene og antok samtidig navnet Barberini. På 1600-tallet spilte familien en stor rolle i Italias politiske og åndelige liv; mange av samtidens vi­ tenskapelige stormenn, som Hugo Grotius, Galilei o.a., stod i forbindelse med Barberini. Men slekten ble også forhatt pga. utstrakt nepotisme og misbruk av kirkens rikdommer. I Roma bygde familien det prektige Palazzo Barberini, hvis kunstskatter (bl.a. Rafaels Fornarina) ennå vitner om dens kunstsans. Til dette palasset ble det tatt stein fra Colosseum. Barberini lot også støpe bronsekanoner av takbjel­ kene i Pantheons forhall. Dette er bakgrunnen for ordtaket Quod non fecerunt barbari, fecerunt Bar­ berini, «Det barbarene ikke gjorde, det gjorde Bar­ berini». barbermaskin, apparat utstyrt med horisontalt kuttende kniver som er dekket av et skjærehode og drives med elektrisk motor. Barbermaskinen har vært produsert og markedsført siden 1934—35, men allerede tidligere var det uteksperimentert elektris­ ke barberhøvler der en vibrator skjøv bladet frem og tilbake. I Norge ble barbermaskinen introdusert 1939, men nådde vanlig utbredelse først i 1950-årene. barbershop singing [baibøfåp -] (eng.), sangstil som oppstod i europeiske barbersalonger (barbershops) pa 15(X)- og 1600-tallet, blant kunder som ventet på tur; karakterisert av fire stemmer ført pa­ rallelt med annen tenor som melodibærende stem­ me, uten instrumental-akkompagnement. Døde ut på 1700-tallet i Europa, men overlevde i USA hvor innvandrere hadde brakt skikken med seg. I senere år har stilen fått utbredelse blant mer profesjonelle utøvere. Den amerikanske tradisjonen blir ivaretatt av The Society for the Preservation and Encouragement of Barber Shop Singing, og årlige konkur­ ranser avholdes i USA; har også norske utøvere. barbet |barbe], fransk hunderase, nær beslektet med puddel; også gammelt fransk navn på denne rase. barbette [-bet] (fr.), kanonbenk. I en barbetteaffutasje er skytset boltet fast til en sirkulær underlagsskive som er forsynt med ruller langs omkret­ sen. Rullene går på en sirkulær skinne. På krigsskip med større skyts i pansertårn en pansersylinder som går fra panserdekket opp til tårngulvet. Den omslutter tårnets bæresylinder med dreiemekanisme, ammunisjonsheiser m.m. Barbey cfAurevilly |barbe dårviji]. Jules Amédée, 1808-89, fransk forfatter. Grunnla en rekke tidsskrifter der han førte polemikk mot realismen og positivismen. Han er en mangfoldig og gåtefull skikkelse; han var katolikk og rojalist, men også en dekadent bohem, tiltrukket av det perverse og sata­ niske. Som kritiker var han partisk og aggressiv, men romanene viser at han behersket både seg selv og de dikteriske virkemidler. Ofte var han talsmann for totalitære idealer, men han kunne også være en åpen og klarsynt kritiker av sin tid. Hans kritikk er samlet i Les Oeuvres et les hontmes (1860-1909). Romaner og noveller bl.a. LEnsorcelée (1854), Le Chevalier Des Touches (1864), Un Prétre marié (1865) og Les Diaboliques (1873). I flere romaner skildrer han opprørene mot revolusjonsregimet i Normandie og Bretagne i 1790-årene. Barbican Centre, The, kultur- og konferanse­ senter i London, i nærheten av St. PauLs Cathedral. åpnet 1982. Inneholder konsertsal (2000 plasser), teatersalonger, kinosaler, kunstgalleri, utstillingslo­ kaler m.m. Hjemmescene for Royal Shakespeare Company og London Symphony Orchestra. Byde­ len Barbican har navn av fr. barbacane, muligens av arab. ‘portbefestning’. Barbie [barbi ]. Klaus, 1914-91, tysk krigsforbry­ ter. Sjef for Gestapo i Frankrike 1942-44, der han tikk tilnavnet «Slakteren fra Lyon». Særlig kjent

BARBOUR

Barbie-dukken. Barbie anno 1995. / 1961, to år etter at hun selv så dagens lys, fikk hun kjæresten Ken, i 1963 venninnen Midge. I 1990-årene blir klærne hennes designet av det italienske kleskonsernet Benetton.

for torturen av og mordet på Jean Moulin. som var de Gaulles personlige representant i den franske motstandsbevegelsen. Flyktet 1945 til Bolivia; ut­ levert herfra til Frankrike 1983. 1987 tiltalt og dømt til livsvarig fengsel for forbrytelser mot menneske­ heten og deportasjonen av 800 franske jøder og motstandsfolk til Auschwitz. Barbie-dukken [ barbi-1, amerikansk leketøy lan­ sert i 1959; er blitt solgt i omkring 100 millioner eksemplarer over det meste av verden. Dukken ble skapt av Ruth Handler og oppkalt etter hennes dat­ ter Barbara. Den fremstiller en ung. fremgangsrik, moderne kvinne som har det som skal til for å opp­ nå suksess i den vestlige verden, og det selges en mengde klær o.a. utstyr som inngir dette inntryk­ ket. Med tanke på verdensmarkedet er dukken også blitt utsyrt med flere venninner med ulike etniske trekk. Barbie-dukken er ofte blitt kritisert, bl.a. for å gi barn et falskt bilde av de voksnes verden. Dukken produseres og markedsføres av amerikan­ ske Mattel, et av verdens største leketøyskonserner. Barbier [barbje], Antoine Alexandre, 1765-1825, fransk prest og bibliotekar; var bl.a. med på å eta­ blere bibliotekene i Fontainebleau og Louvre. Na­ poleons privatbibliotekar fra 1807. Hans bibliogra­ fiske hovedverk var et stort leksikon over franske og latinske anonymer og pseudonymer. Dictionnaire des ouvrages anonymes et pseudonvmes (180609). Barbier |barbje). Henri-Auguste, 1805-82. fransk lyriker; mest kjent er hans satirer Les lambes (1831), inspirert av revolusjonen i 1830. Barbiers stil og uttrykksform fører tradisjonen fra André Chénier videre. Barbier [barbje], Jules, 1825-1901, fransk for­ fatter; skrev dikt og en lang rekke skuespill. Mest kjent for sine librettoer til operaer som Hoffmanns eventyr (J. Offenbach), Faust (C. F. Gounod), Mignon (A. Thomas) m.tl. Brukte ofte Michel Carré som medforfatter. barbiere di Siviglia [-ilja], //, se ► Barberen i Sevilla. Barbieri, Fedora, f. 1920. italiensk mezzosopran. Debuterte 1940 i Trieste i II matrimonio segreto og sang senere på alle de store verdensscener. 1950 sang hun Eboli i Don Carlos på Rudolf Bings åp­ ningsforestilling på Metropolitan. Barbieri, Gato (eg. Leandro B.), f. 1934, argen­ tinsk jazzmusiker, tenorsaksofonist og komponist.

Spilte med pianisten Lalo Schifrins orkester før han i 1962 flyttet til Europa og ble en del av «frijazzbevegelsen», ofte i samarbeid med kornettisten Don Cherry. Fra 1967 brukte han i økende grad argen­ tinsk musikk som inspirasjon. Hans første viktige album under eget navn. The Third World, kom i 1969. Barbieri komponerte musikken til filmen Siste tango i Paris (1972). Barbirolli |ba:biråli], John, Sir, 1899-1970, bri­ tisk dirigent av italiensk-fransk ætt. Debut som cel­ list 1911. Studerte ved Royal Academy of Music. Solocellist i QueeiTs Hall Orchestra 1917-25. Fra 1925 virket han som dirigent. 1937 etterfulgte han Toscanini som dirigent for New York Philharmonic Orchestra. 1943-1968 sjefdirigent for Halléorkesteret i Manchester, som han førte frem til å bli et av Europas aller fremste. 1962-67 var han også sjefdirigent for Houston Symphony Orchestra. Sen­ tralt i hans repertoar stod bl.a. Brahms, Verdi. Mahler og britisk samtidsmusikk. - Litt.: C. Reid: J. B. (London 1971). barbitos (gr.), barbiton, gresk, lyrelignende in­ strument fra antikken. Ble brukt av diktersangere som Alkaios og Sapfo. barbiturat, egentlig salt av barbitursyre. 1 daglig tale hevdvunnen, men ukorrekt betegnelse på so­ vemiddel av barbitursyregruppen. barbitursyre (av gr. 'barbiton. lyre', trolig med sikte pa middelets beroligende effekt), malonylurea, en hvit krystallinsk forbindelse med smeltepunkt 245 °C som kan fremstilles ved kondensasjon av malonsyreester og urea. Barbitursyre har selv ingen søvnfremkallende eller bedøvende virkning, men er grunnsubstans for en lang rekke viktige sove- og bedøvningsmidler. Hvis hydrogenatomene i CH,gruppen i vedstående strukturformel for barbitursy­ re blir erstattet med forskjellige organiske grupper, fås sove- og beroligelsesmidler som fenobarbital (fenemal), aprobarbital (allypropymal) etc. Erstattes i tillegg et hydrogen i en NH-gruppe med metylgruppen. fås ultrakortvirkende barbitursyrederivater som hexobarbital (enhexymal) som kan anvendes til in­ travenøs narkose. (Se ogsa ►tiobarbitursyre.) Barbitursyren kan brukes til fremstilling av slike medi­ sinsk nyttige derivater, men i regelen fremstilles dis­ se ved egne synteser. Se ►sovemidler.

/CONH CH2< CONH Barbizonskolen [barbizå-], tidligere også kalt Fontainebleauskolen, fransk malergruppe som i 1840-50-årene holdt til i landsbyen Barbizon ved Fontainebleauskogen, ca. 50 km sør for Paris. Sko­ len brøt med akademikunstens krav om historiske emner, og bygde på de gamle nederlandske meste­ re, på Constable og på et direkte naturstudium. Den virket fornyende på landskapsmaleriet ved det rea­ listiske naturstudium som banet vei for det senere friluftsmaleri, og utgjør således et overgangsstadium fra den eldre atelierkunst til impresjonismens frigjorte friluftsmaleri. Barbizonskolens kunstnere dyrket særlig det intime skogsinteriør og er spesi­ elt kjent for sine paysages intiines. Blant skolens fremste representanter er Dupré, Diaz, Daubigny og Th. Rousseau; Millet og Corot hadde dessuten også en tid kontakt med skolen. Barbour [ba;ba], John, ca. 1316-95, skotsk dik­ ter, erkediakon i Aberdeen. Han skrev det store hel­ tediktet The Bruce ca. 1375 (trykt 1571 og 1616), som skildrer de kampene den skotske kongen Ro­ bert 1 (med tilnavnet «the Bruce») utkjempet mot engelskmennene. Selv om verket delvis er ren dikt­ ning, bygger det i så høy grad på autentisk materi­ ale at det regnes som et betydelig historisk kilde­ skrift. Diktet er skrevet på skotsk dialekt av engelsk og markerer begynnelsen på den lavskotske skriftspråktradisjon.

92

BARBRO

Barcelona, som er industrisentruin i Cataluna, haren stor eksporthavn og er sete for skipsbygging. En del av det sentrale havneområdet er istandsatt for byens befolkning og parkmessig behandlet. Ved kaien lig­ ger en historisk seilskute. Barbro, kvinnenavn, variant av ► Barbara, fra gr. bårbaros, ‘fremmed, uforståelig'. Navnedag 4. de­ sember. Barbromesse eller Barbrodøgeret, 4. des„ er i den katolske kirke festdag til minne om den hellige Barbara. I den gamle bondepraktika het det at so­ len forsvant ved Barbromesse og kom tilbake Lussi natten. Barbu. I. Tidligere kommune i Aust-Agder. opp­ rettet 1878 ved utskillelse av Austre Moland. Inn­ lemmet i Arendal kommune 1902. 2. Sogn og prestegjeld i Arendal kommune, umid­ delbart øst for bysenteret. Barbu, Eugen, f. 1924. rumensk forfatter; har skrevet dikt, 'teaterstykker, noveller og manus for film og fjernsyn, men er mest kjent tor sine roma­ ner. bl.a. Groapa (1957). som skildrer livet i utkan­ ten av Bucuresti for den første verdenskrig. Han markerte seg som en erklært tilhenger av Ceau?escu og hans regime, og etter revolusjonen har han en­ gasjert seg pa ytterste høyre fløy i det rumenske politiske liv. Barbu, Ion. pseudonym for Dan Barbilian. 18951961. rumensk lyriker og matematiker; regnes som den mest abstrakte av de rumenske modernistiske lyrikere, i sine tidlige dikt påvirket av de franske parnassdikterne. Etter en folkloristisk periode end­ te Barbu i en abstrakt lyrisme der uttrykket er ment å være like upersonlig som tallene. Barbuda, øy i Karibiske hav, del av staten ►Anti­ gua og Barbuda; 161 km2 med 1400 innb. (1991). flesteparten i Codrington, pa vestsiden av øya. Elotte strender. Stor fregattfuglkoloni utenfor Codrington. Turisme under utvikling. Barbusse [barbys], Henri. 1873-1935. fransk forfatter. 1 ungdommen var han påvirket av symbo­ lismen. noe som bl.a. preget diktsamlingen Les Plen renses (1895). I 1916 utkom Le Fen. en av de betydeligste franske romaner med emne fra den første verdenskrig. Den gjorde sterkt inntrykk ved sin nådeløse realisme og sitt angrep pa de samfunns­ klasser Barbusse betraktet som ansvarlige for kri­

gen. Romanen Clarté (1918) gav støtet til Clartébevegelsen, som ble et forbilde tor venstreintellektuelle grupper i mange land. bl.a. Mot Dag i Norge. Hele sitt liv var Barbusse idealistisk kommunist og pasifist. 1923 gikk han inn i kommunistpartiet, og fra da av forsvarte han i essays og romaner den sov­ jetiske kommunismen. Barcelona [barjaelåna], 1. Provins i det nordøst­ lige Spania, del av den autonome regionen Cataluna; 7728 km2 med 4 734 290 innb. (1994), 613 per km2. Hovedstad; Barcelona. Andre viktige byer: Badalona, Sabadell og Tarrassa. Variert landskap som omfatter de sørlige utløpere

Et av de mest kjente byggverk i Barcelona er Tem­ pla de la Sagrada Familia (Den hellige families kirke), påbegynt 1884 av Antonio Gandi, og ennå ikke fullført.

av Pyreneene. Smal kystslette. Mineralrik og frukt­ bar, med dyrking av vindruer, sydfrukter, oliven og korn. Senter i Spanias viktigste industriområde med betydelig tekstil-, metall-, salt-, papir- bil-, tog- og sementindustri. 2. By i Spania, hovedstad i provinsen Barcelona og i den autonome regionen Cataluna, ved en bukt av Middelhavet mellom elvene Besos og Llobregats utløp; 1 703 740 innb. (1994). Barcelona lig­ ger på en slette ved foten av to fjell, Tibidabo (532 m o.h.) og Montjuich (232 m o.h.), det sistnevnte kronet av en gammel festning. Byen har en stor kunstig havn og har lenge konkurrert med Madrid om å være landets ledende handels- og tinanssentrum. Barcelona er Spanias viktigste industriby, med bil-, tekstil-, maskin- og kjemisk industri, samt skipsbygging som hovedgrener. Jernbaneknutepunkt med forbindelse til utlandet og resten av Spa­ nia. Internasjonal lufthavn ved Prat 10 km vest for sentrum. Tunnelbane fra 1924. Bybeskrivelse. Den gamle by har trange gater og er omgitt av brede bulevarder (las Ramblas): de nyere bydeler ligger i nord og nordvest. Mange vakre kirker, gotisk domkirke 1298-1448, kloster, stort universitet (grunnlagt 1450). mange skoler, museer, biblioteker, den tidligere aragonske kon­ geborg fra 1200-tallet, erkebispesete. 1 havnen mo­ numentet over Columbus (60 meter høyt), og Reales Atarazanas. et skipsverft fra 14. århundre som i dag er et maritimt musem. Et annet kjent monu­ ment er Templo de la Sagrada Familia ( Den hellige families kirke), påbegynt 1884 av arkitekten Gaudi, og ennå ikke fullført. Nou Camp fotballstadion, inn­ viet 1957, er Europas største med en tilskuerkapasitet på 120 000. Historie. Barcelona ble grunnlagt av keltibererne, senere erobret av kartagerne (som kalte byen Barcino), romere vestgotere og arabere. I 801 erobret av Karl den store og innlemmet i Den spanske mark. Senere hovedstad i grevskapet Barcelona, som et­ ter hvert kom til å omfatte hele Cataluna og 1137 ble forent med Aragon. Som kongeriket Aragdns hovedstad hadde Barcelona ca. 1400 sitt høydepunkt som handels- og skipsfartsby. På 1800-tallet og også etter århundreskiftet tiere uroligheter, streiker og revolusjoner, otte antiklerikale. I 1835 ble II klos­ tre ødelagt, i 1909 over 60 kirker og klostre. I 1932— 39 var byen sete for Catalunas regjering og parla­ ment. Ved utbruddet av borgerkrigen 1936 sluttet Barcelona seg til følkefrontregjeringen. Okt. 1938 ble den spanske regjerings sete flyttet tra Valencia til Barcelona. Jan. 1939 matte Barcelona overgi seg til Franco. Da Cataluna i 1978 pa ny fikk indre selv­ styre, ble Barcelona igjen sete for den katalanske regjering. I 1988 arrangerte byen en verdensutstilling og 1992 de olympiske sommerlekene. Barcelona, by i Venezuela. 250 km øst lor Cara­ cas. ved Rto Neven 5 km fra Karibiske hav; sammen med nabobyen Puerto La Cruz 106 100 innb. (1990). Industriby og viktig senter for handel med katte, kveg og olje. Kullbrytning i nærheten. I havnebyen Puerto La Cruz ligger et stort oljeraffineri og terminalanlegg for utskipning av råolje. Barcelona FC, spansk fotballklubb, stiftet 1899. 14 liga- og 22 cupmesterskap (t.o.m. 1995). bl.a. fire ligaseirer på rad 1991-94. Vant Europacupen for serievinnere 1992, Europacupen for cupvinne­ re 1979. 1982. 1989 og Messebycupen 1958. 1960 og 1966. Bane: Nou Camp. Drakter: Blå og røde vertikaltstripete trøyer, bla bukser. Kjente spillere: Såndor Kocsis. og nederlenderne Johan Neeskens, Johan Cruyff (ogsa manager) og Ronald Koeman. Barc-jvan |bartf -], Julius, 1909-53. slovakisk forfatter, en av landets betydeligste moderne dra­ matikere. Bade i sine dramaer og i sin prosa er han en ekspresjonist med sans for det mystiske. I sine første verk, som novellesamlingen Eventyret (1933) og skuespillene 3000 mennesker (1934), Mannen

93

som er blitt slått (1936) og Diktatoren (1938), frem­ stod han som en slags kristen anarkist. Senere fikk han impulser fra eksistensialismen, og fokuserte mer på individets indre liv og spørsmål omkring synd, soning og menneskets åndelige gjenfødelse. I mo­ derne tragedier som Moren (1943), Den ukjente (1944), To (1945) og Tårnet (1948), foruten roma­ nen Jernhender (1948) og en rekke senere novel­ ler, merkes Barc-Ivans åndelige slektskap med for­ fattere som Sartre, Camus og Beckett. Barclay [ba.kli], Alexander, ca. 1475-1552, bri­ tisk dikter og prest, antagelig født i Skottland. Mest kjent for The Shyp of Folys of the Worlde (1509), en fri oversettelse og bearbeidelse av Sebastian Brants satiriske Narrenschiff (1494). Senere dik­ tere hentet stoff fra Barclays satiriske persongal­ leri. Barclay, Per, f. 1955, norsk billedkunstner, bo­ satt i Paris. Utdannelse ved kunstakademiene i Fi­ renze 1979-81, i Bologna 198 i-83 og Roma 1984— 85. Norges representant ved biennalen i Venezia 1990. Hans konstruktive metallskulpturer og instal­ lasjoner er preget av formal presisjon. Han har vært inspirert av den italienske fattigkunst-tradisjonen. arte povera. Men i motsetning til arte povera-kunstnerne bearbeider han materialene. Separatutstillinger i bl.a. Norge. Italia, Spania og Frankrike. Inn­ kjøpt av Henie-Onstad Kunstsenter. Museet for sam­ tidskunst og en rekke utenlandske museer. Barclay [ba:kli|, Robert, 1648-90, britisk geist­ lig, berømt kveker-teolog. Hans skrifter ble samlet og utgitt 1692 undertittelen Truth Triumphant. Hans mest innflytelsesrike bok er en apologi (forsvars­ skrift) for kvekerne, An Apologyfor the True Chris­ tian Divinity (1678), som er oversatt til tiere euro­ peiske sprak. Barclay har også sammenfattet kvekemes prinsipper i en katekisme. Begge er oversatt til dansk. Barclay |ba:kli] de Tolly-Weimarn, opprinnelig skotsk adelsslekt. kjent siden 1200-tallet, som ble naturalisert i Sverige 1648. Til slekten hører feltmarskalk Mikhail Bogdanovitsj Barclay de Tolly (1761-1818). Slekten døde ut i mannslinjen med hans sønnesønn 1872. Sønnedatteren ble gift Weimarn, og hennes mann fikk 1872 tittelen fyrst Bar­ clay de Tolly-Weimarn. Barclaya longifolia, akvarieplante i familien Barclayaceae. Sør-asiatisk knollplante som kan blomstre og frø seg i undervannsstilling. Lett bøl­ gete blad med oversiden i ulike nyanser i grønt, undersiden purpurrød. Barclay de Tolly, Mikhail Bogdanovitsj, 17611818, russisk general av skotsk ætt. 1808-09 ledet han de russiske styrkene mot svenskene i Finland og over Bottenviken inn i Sverige; krigsminister 1810-12. Øverstkommanderende 1812 og igjen under de alliertes kamper mot Napoleon 1813-15, bl.a. under inntagelsen av Paris 1814. Her ble han forfremmet til feltmarskalk. Etter invasjonen i Frankrike 1815 utnevnt til fyrste. Barclays Bank [ba:kliz bærjk|. britisk forret­ ningsbank, har drevet uavbrutt bankvirksomhet i Lombard Street i London siden 1692. I 1896 eta­ blerte flere banker i London og omegn aksjeselska­ pet Barclay & Company Ltd. Etter ytterligere utvi­ delser og overtagelser av andre banker fikk Bar­ clays Bank sitt nåværende navn 1917. Barclays PLC er navnet på bankkonsernet der Barclays Bank, samt en rekke datterbanker i andre land, inngår. Forvaltningskapitalen 1994 tilsvarte 245,3 mrd. amerikanske dollar; 97 800 ansatte. Barcsay [bartjai], Jeno, 1900-88, ungarsk maler og grafiker. Professor ved høyskolen for bildende kunst i Budapest fra 1945. Fremste representant for konstruktivistisk kunst i Ungarn. Særlig kjent for sine monumentale veggmalerier. Han har også ut­ gitt bøker om menneskekroppens anatomi for kunst-

BARDESANES

John Bardeen nere, som er oversatt til en rekke språk, bl.a. Anatomy for the Artist (Budapest 1976). Barda, Olaf. 1909-71. norsk sjakkspiller. Inter­ nasjonal mester fra 1952. 6 norske mesterskap (1930, 1947-18. 1952-53, 1957). Stormester i postsjakk og tilhørte verdenseliten i denne spilleformen. Også en dyktig problemkomponist. Sjakkredaktør i Dagbladet og utg. tiere sjakkbøker, bl.a. Sjakk!: historikk, teori, strategi (3. opplag 1957). Bardal-ristningene, helleristningsfelt i Stein­ kjer kommune, Nord-Trøndelag, ved Bardal 11 km vest for Steinkjer tettsted, ca. 400 figurer. Feltet utmerker seg ved at både veideristninger og såkalte bonderistninger er representert. Veideristningene består av rein, elg, hval og svømmefugler, mens bonderistningene domineres av båtfigurer. Bardalfeltet har vært viktig i diskusjonen om alderen til de ulike ristningstyper og om de ulike ristningstypene avspeiler forskjellige kulturgrupper. Den van­ ligste oppfatningen er at feltet har vært benyttet i lang tid, og at de ulike ristningstypene reflekterer kronologiske forskjeller, der veideristningene er de eldste. - Litt.: A. Hagen: Bergkunst (1986). barde. I. Skipstype fra vikingtiden med kraftig, ofte mer eller mindre rettvinklet stevnkonstruksjon. Undertiden var stevnen jernbeslått og kunne ha som funksjon å ramme fiendens skip (Eirik jarls skip Jernbarden i Svolder-slaget). O/z/er er det norrøne bardi, av bard, 'skjegg, brem’, som betegnet stavnen. 2. Hornplate hos hvaler, se ►barder. Bardeen [ba;di:n], John, 1908-91, amerikansk fysiker, en av de meget få forskere som har fått Nobelprisen to ganger. Han var knyttet til Harvard University 1935-38; professor ved University of Minnesota 1938—41, arbeidet i denne periode ve­ sentlig med metallers elektriske ledningsevne (konduktans), spesielt ►superleding, men også med kjerBarder. Til venstre: Omriss og snitt av hodet på en finnhval, tegnet i perspektiv bakfra. - Til høyre: Fotografi av en enkelt barde, litt avkuttet oventil. (Preparatet er blitt noe vridd under tørkingen).

nefysiske problemer. Under annen verdenskrig var han sivil forsker ved Naval Ordnance Laboratory og arbeidet med undervannskommunikasjon. 194651 var han knyttet til Bell Telephone Laboratories, hvor han studerte halvledere, og sammen med W. Shockley og W. H. Brattain utviklet og tok i bruk de første transistorer. For dette arbeid ble de tre for­ skere sammen tildelt Nobelprisen i fysikk i 1956. 1 perioden 1951-76 var Bardeen professor ved University of Illinois. Han gav en rekke verdifulle bidrag til forståelsen av de faste stoffers fysikk. Sammen med I. Cooper og J. R. Schrieffer utarbei­ det han i 1957 en teori som gir en grunnleggende forklaring av superleding. Teorien bygger på at elektroner ved lave temperaturer kan opptre i kob­ lede par, og i denne tilstanden kan bevege seg gjen­ nom et krystallgitter uten å møte motstand. Dette arbeidet ble belønnet med Nobelprisen i fysikk for 1972. bardehvaler, Mystacoceti, pattedyrunderorden i ordenen hvaler, kjennetegnet ved at de mangler tenner, men i stedet har ►barder i overkjeven. På fosterstadiet har bardehvalene tannanlegg. Av bar­ dehvaler er det 3 familier: retthvaler, gråhvaler og finnhvaler med i alt 10 arter. Systematisk inndeling og plassering, se Nøkkelbindets tabell Dyreriket. Bardehvalene lever vesentlig av små, planktoniske krepsdyr, som de siler fra sjøvannet ved hjelp av bardene. Noen arter spiser dessuten fisk. Bardehva­ lene var naturgrunnlaget for industriell hvalfangst, og noen arter ble pa det nærmeste utryddet på grunn av fangsten. Bardehvalene er nå vernet i de fleste land, se ►hvalfangst. Bardejov [bardjejåv], ty. Bartfeld, by i nordøst­ lige Slovakia, ved elven TopFa; 32 300 innb. (1993). Kurbadsted. Industri-, kultur- og turistby. Opprin­ nelig utbygd av tyske kolonister. Godt bevart kunst og arkitektur fra middelalderen og renessansen. Kurbadpark fra 1700-tallet, folkemuseum m.m. På 1500-tallet et av hovedsentrene for luthersk refor­ masjon i Slovakia. Bardem, Juan Antonio, f. 1922, spansk filmre­ gissør. Regidebuterte 1951, fikk stor internasjonal oppmerksomhet med Mue rte de un ciclista (Men ingen så oss, 1954) og Calle Mayor (Storgaten, 1956). Var kritisk til Franco-regimet, som svarte med å legge hindringer i veien for filmene hans. Har senere laget blant annet El Puente (1977) og Siete dias de enero (1978). Også fjernsynsserien Lorca, muerte de un poeta (Lorca - en dikters død, 1988; vist i NRK 1989). barder (av mnty. eller nederl. 'skjegg’), hornplater i overkjeven hos bardehvaler, ca. 300—400 trekantede plater, hvis korteste kant er festet langs overkjeven hos bardehvalene. De øvrige to kante­ ne vender henholdsvis utover og innover mot munn­ hulen. Ytterkanten er glatt, mens innerkanten er forsynt med hårlignende frynser. Mellom hver bar­ de er det en smal spalte. Bardenes frynser krysser hverandre og dekker spaltene på innsiden, slik at det dannes et silapparat som gjør det mulig for bar­ dehvalene å ernære seg av små krepsdyr. Finnhva­ lene fyller munnhulen med sjøvann og næringsdyr, og ved hjelp av tungen, som hos blåhval kan veie opptil 3 tonn, presses vannet ut gjennom silapparatet og spaltene mellom bardene, mens krepsdyrene blir tilbake i munnen. Retthvalene svømmer med åpen kjeft, og filtrerer ved hjelp av silapparatet næringsdyrene fra sjøvannet. Hvalens barder er brukt i ulike sammenhenger opp gjennom historien, bl.a. til korsettspiler og kam­ mer. bardere (av fr. 'pansre'), spekke eller binde spekkskiver omkring næringsmiddel som skal ste­ kes. Bardesanes, Bar Daisan, 154—222 e.Kr., syrisk filosof, astrolog og hymnedikter. Ifølge Epifanius

94

BARDO

Bardu 2697,7 km2 3834 innb. (1995) Administrasjonssenter: Setermoen

Brigitte Bardot i filmen Og Gud skapte kvinnen, fra 1956.

levde han en tid ved kong Abgar 8s hoff i Edessa (nå Urfa, Tyrkia). Ble kristen i 179. men senere ut­ støtt av kirken på grunn av sin astrologiske fatalis­ me. ikke pga. gnostiske tendenser, slik man tidlige­ re antok. Éndte som leder av en selvstendig sekt, hvis tilhengere muligens kan spores helt frem til 900-tallet. bl.a. i Turkestan (ifølge Fihrist). Bardesanes skrev historiske verker, en bok om stjerner og planeter og religiøse dikt, en samling som etter mønster av Bibelens salmebok hadde 150 nummer. Best bevart er hans Bok om landenes lo­ ver. Regnes som den syrianske (gammelsyriske) diktnings far, og bruddstykker av hans dikt finnes hos Efrem syreren. bardo (tibetansk ‘mellom-tilstanden’), i tibetansk religion den dødes tilværelse i 49 dager mellom døden og ny gjenfødsel. Tilstanden er rent åndelig, og om den erkjennes som sådan av den døde, kan gjenfødsel unngås og nirvana oppnås. De forskjel­ lige, til dels skremmende visjoner som møter en i bardo. er utførlig beskrevet i den såkalte «Dødeboken», som resiteres tor den døde til veiledning i bardo. - Litt.: W. Y. Evans-Wentz (red.): The Tibe­ tan Book of the Dead (1969. norsk overs. Den tibe­ tanske dødsboken. 1974). bardolino, italiensk rødvin fra byen med samme navn, beliggende ved Gardasjøen. Bardolino er en lett, lys rødvin som kan minne om mørk rosé. Bårdossy [bardåft], Låszlo, 1890-1946. ungarsk politiker. Utenriksminister feb. 1941. Ministerpresident fra Pål Telekis selvmord april 1941 til mars 1942. Ansvarlig for Ungarns deltagelse i det tyske angrepet pa Jugoslavia. 27. juni 1941 erklærte han uten nasjonalforsamlingens godkjennelse krig mot Sovjetunionen og sendte i januar 1942 en ungarsk hær til østfronten. Etter krigen dømt til døden og henrettet. Bardot [bardå], Brigitte, f. 1934. fransk filmskuespiller. Debut 1952. fikk internasjonal oppmerksom­ het som sex-symbøl med hovedrollen i Et Dieu créa la Femme (Og Gud skapte kvinnen. 1956) i regi av den daværende ektemannen Roger Vadim. Spilte bade alvorlige og lettere roller, bl.a. i La Vérité (Sannheten. 1960). Babette s en va-t-en Guerre (Babette drar i krigen. 1959). Vie Privée (Privatli­ vets fred. 1961), Le Repos du Guerrier (Krigerens hvile. 1962). Le Mépris (Skapt for kjærlighet. 1963: i regi av Gødard), A Coeur-Joie (To uker i septem­ ber. 1967) og Les Novices (Nonnen og gatepiken. 1970). Trakk seg tilbake fra film 1973. har siden engasjert seg sterkt i dyrebeskyttelsesspørsmal. Bardowick, by i nordlige Tyskland. Niedersachsen. rett nord for Luneburg; 4250 innb. (1981). Vik­ tig handelssentrum i tidlig middelalder. Odelagt av Henrik Løve 1189. Kjent kirke, kalt «Dom», med romanske og gotiske stilelementer, ferdig 1487 et­ ter flere hundre års byggetid. Bardsey [ba:dzi], øy utenfor vestkysten av Wa-

Arealfordeling (1989): Jordbruk Produktiv skog Ferskvann Annet areal

81

Sysselsetting (1990): Jordbruk, skogbruk, fiske/fangst Industri og bergverk Kraft- og vannforsyning Bygg og anlegg Forretningsvirksomhet Samferdsel Andre tjenesteytende næringer

% 6 5 2 8 15 5 59

les, Gwynedd; 1,8 km2. Berømt i sagn og legender; rester av et kloster hvis eldste deler trolig er fra 516; valfartssted i middelalderen. Øya er i dag ube­ bodd og et viktig fuglereservat. Bardu, kommune i Troms fylke, egen kommune fra 1854. Bardu er den eneste kommunen i Troms uten kystlinje; ligger rundt Bardu- og Salangsdalen med sidedaler, og omfatter svære fjellvidder inn mot riksgrensen mot Sverige. Natur. Altevatnet (regulert; 472-489 m o.h.) strek­ ker seg fra Innset øverst i Østerdalen og i sørøstlig retning; den innerste delen, Leinavatn. går helt inn til svenskegrensen. Kommunen har flere storslag­ ne fjell, mange med is- og snøkledde topper, høy­ est er Rohkunborri (1659 m o.h., sør for Altevat­ net) og Kistefjell (1633 m o.h., øst for Altevatnet på grensen mot Målselv kommune). Barduelva kommer fra Altevatnet, faller ca. 400 m på de før­ ste 25 km og danner flere fossefall. Lenger ned er

Østerdalen flatere, vid og åpen. Fra Setermoen går Barduelva nordover ut av kommunen og møter Målselva like etter Bardufossen. Dalen ligger i ly for sjøluft og har forholdsvis varme somrer. Skog­ kledde lier opp til 400-500 m o.h., stort sett bjør­ keskog, på elveslettene mest furu. Budalen innerst i Salangsdalen og Sørdalen er foreslått som landskapsvernområder. Berggrunnen er hovedsakelig glimmerskifer, løse jordlag av morene og elveavsetninger. Glimmerskifermorenen er næringsrik og bidrar til den rike vegetasjonen og gode jordbruksvilkår. Bosetning. Kommunen har hatt sterk vekst i fol­ ketallet i takt med de militære etableringene på Se­ termoen siden 1950-årene. Bosetningen følger dal­ førene. med hovedvekt i de flate partiene omkring administrasjonssenteret Setermoen (2130 innb. 1990), kommunens eneste tettsted. I tillegg til den fastboende befolkningen på Setermoen må regnes

Bardu. Setermoen med utsikt nordover. Fra venstre Storala, bakenfor Vesleala. Hl høyre Gråhøgda, bak­ enfor Istindan.

95

ca. 1300 soldater. Den sørøstlige halvdelen av kom­ munen er ubebodd. Næringsliv. Setermoen er landets største hærgarnison, og dette dominerer kommunens næringsliv. Ved siden av den militære virksomheten, kommu­ nal administrasjon og annen tjenesteyting (forret­ ninger. hotell m.m.) finnes en del industri (meka­ nisk verksted, iettmetallindustri, steinsliperi). Ellers i Bardu finnes jord- og skogbruk, med mel­ keproduksjon, sauehold og potetdyrking som vik­ tigste driftsformer. Innset kraftverk (Statkraft; maksimal ytelse 80 MW), utnytter fallet (185 m) mellom det oppdemmede Altevatnet og gården Innset. Altevatn-demningen har en høyde på 30 m. 16 km lenger nede i Østerdalen ved Strømslia ligger Straumsmo kraft­ verk (Statkraft; 130 MW). Samferdsel. E 6 går gjennom den nordvestlige delen av kommunen. Ved Brandvoll tar Rv. 851 av til Sjøvegan, ved Elverum i nord går Rv. 87 opp Målselvdalen til Øverbygd og Lille Rostavatnet. Fra Setermoen går Rv. 847 opp langs Barduelva. Ved E 6 like nord for kommunen ligger Bardufoss fly­ plass som tilhører stamrutenettet. Offentlige institusjoner. Setermoen har militært sykehus, alders- og sykehjem, idretts- og svømme­ hall. samt hopp- og alpinanlegg. Bardu svarer til Bardu sogn og prestegjeld. Senja prosti i Nord-Hålogaland bispedømme. Bardu lens­ mannsdistrikt i Troms politidistrikt og hører under Senja domssogn. Historikk og kultur. Bardu ble først bebygd sist på 1700-tallet av innflyttere hovedsakelig fra Øster­ dalen og Gudbrandsdalen etter initiativ fra foged i Senja og Tromsø. Jens Holmboe. Bygningsforhold, dialekt og stedsnavn bærer sterkt preg av dette. Pa Eggen gård ved Bardujord i Østerdalen står den vesle stua (3x4 m) hvor de to første innvandrerne. Ole Olsen og John Simonsen fra Tynset, i 1791 overvintret med sine familier. Bardu kirke ved Se­ termoen, en åttekantet tømmerkirke, er oppført 1829 som kopi av Tynset kirke. Ved Lundamo i Salangs­ dalen ligger Bardu bygdetun med bygninger fra 1860-årene. Dyrepark (åpnet 1994) på Lund lenger sør i Salangsdalen. «Innset-byen» som ble reist av kraftutbyggerne, er bevart og foreslått fredet. Norges jeger- og fis­ kerforbund har kurssenter her. Altevatnet er et po­ pulært hytte- og utfartsområde for store deler av Troms. Kommunevåpenet (godkjent 1980) har en svart gående jerv mot en gull bakgrunn. Det finnes en fast jervstamme i kommunen. Navnet Bardu er ikke sikkert forklart, kommer tro­ lig fra samisk som en avledning av en landskapsbenevning med betydning ‘lang, bratt fjellside mot en dal’. Litt.: P. M. Hasvold: Bardu, et tilbakeblikk (1924); E. Eggen: Bardu bygdebok (2 bd„ 1950-60). Barduelva, elv i Bardu og Målselv kommuner, Troms, en av de største elvene i Troms, nær 70 km lang, nedbørfelt 2769 km2. Kommer fra det fiskeri­ ke Altevatnet, som igjen har tilløp fra flere ganske store vann, bl.a. Leinavatnet på grensen mot Sveri­ ge. Går gjennom de brede og skogrike dalene Øst­ erdalen og Bardudalen. Danner flere fosser og stryk, bl.a. Bardufossen i Målselv kommune, like før sammenløpet med Målselva. Barduelva er utbygd med Innset kraftverk (80 MW) og Straumsmo kraftverk (130 MW), begge tilhørende Statkraft SF, og Bardufoss kraftverk (35 MW) tilhørende Troms fylke og Tromsø by. Sam­ let midlere årsproduksjon ved de tre anleggene i Barduelva er 1232,3 GWh. Ovenfor Altevatnet er vassdraget varig vernet. Bardufossen, foss i Barduelva, Målselv kom­ mune, Troms, ved sammenløpet med Målselva; 25 m høy. Bardufossen med ovenforliggende fall, til

BARENTSHAVET

sammen 53 m, ble utbygd med første aggregat 1953 og annet aggregat 1959. Eies av Troms Kraftfor­ syning. Samlet installasjon 35 MW. Midlere års­ produksjon 218,6 GWh. Bardufoss fangeleir, opprettet mars 1944 ved Bardufoss flyplass. Fangetallet var på det høyeste omkring 800. Krigsfanger og norske politiske fan­ ger ble brukt i arbeid på flyplassen. Bardufoss flystasjon, militær flyplass med til­ hørende anlegg i Målselv kommune, Troms, ved tettstedet Andselv, før den annen verdenskrig den nordligste stasjon for Hærens Flyvåpen. Flyplas­ sen ble brukt i 1940 av norske og britiske flyavdelinger. Den ble utbedret under krigen; en stor del av utbyggingsarbeidet ble utført av tvangsutskrevne norske arbeidere, politiske fanger og krigsfanger 1944-45. Etter krigen ble den videre utbygd for nasjonale bevilgninger og infrastrukturmidler (NATO-finansiert). Bardufoss flystasjon er av stor betydning for even­ tuell innflygning av NATO-støtte til Nord-Norge. Er stamruteflyplass, og trafikkeres av SAS. Antall passasjerer inn og ut 1994: 126 272. Betong rulle­ bane på 2440 meter. bardun (av ty. fra it.). I. Tau. wire, til avstiv­ ning. Brukes til sjøs, til støtte av skorsteiner og an­ dre høye gjenstander, på telt osv. 2. (sjøuttrykk). Den del av den stående rigg pa et skip som støtter mastene og deres forlengelser, sten­ gene, fra sidene. Kalles også vant. 3. Wire spunnet av ståltråd, men uten a være sam­ mensatt av kordeler. bardus (av mlty.), bratt, hodekulls. Barea, Arturo, 1897-1957. spansk-engelsk for­ fatter. Hans hovedverk er den selvbiografiske trilo­ gien samlet 1946 under tittelen The Forging of a Rehel (norsk overs. Smia. 1950; Den blodige vei­ en. 1947; Opprøret. 1947). Tredje del. som gjorde Barea internasjonalt kjent, er en bred og intens skild­ ring av den spanske borgerkrig 1936—39. - Litt.: E. Rodriguez Monegal: fres testigos espaholes de la guerra civil (1971). Bareilly [bareili], by i nordlige India. Uttar Pradesh. ved elven Ramganga 220 km øst for Delhi; 590 700 innb. (1991). Viktig vei- og jernbaneknutepunkt. Handel med jordbruksprodukter; sukkerog bomullsindustri. Flere høyere skoler og forsk­ ningsinstitusjoner. Grunnlagt 1537 av mogulkeiserne. britisk tra 1801. Sentrum for opprøret mot det britiske styre 1857. Barekstad, Barekstadlandet, øy i Flora kommu­ ne, Sogn og Fjordane. Se ►Hovden. Barelwi-bevegelsen, sunni-muslimsk bevegel­ se med navn etter byen Bareilly i Nord-lndia. Be­ vegelsen var del av en større islamsk vekkelsesbevegelse i India mot slutten av 1800-tallet; den lær­ de Ahmad Riza Khan (1856-1921) blir sett på som bevegelsens grunnlegger. Barelwi-muslimene leg­ ger stor vekt pa ærefrykten for profeten Muhammad, og profetens fødselsdag (mawlid) har en sen­ tral plass i kultisk liv. Bevegelsen har sterke sufiinnslag, og sufiledere (pir) spiller en fremtredende rolle. Bevegelsen har stor utbredelse blant pakista­ nere og indere i Vest-Europa; omkring halvparten av muslimene i Norge tilhører denne bevegelsen, som har flere forgreninger. Barenboim [-båjm], Daniel, f. 1942 i Buenos Aires, israelsk pianist og dirigent, 1967-87 g.m. Jacqueline du Pré. 7 år gammel debuterte han som pianist i Buenos Aires. 10 år gammel flyttet han til Israel. Studerte med bl.a. Edwin Fischer, Nadia Boulanger og Igor Markevitsj. 1962 debuterte han som dirigent i Israel og har mer og mer viet seg denne oppgaven, bl.a. med English Chamber Or chestra. 1975-89 sjefdirigent for Orchestre de Pa­ ris, fra 1991 for Chicago Symphony Orchestra. Fra

1991 musikalsk og kunstnerisk leder for Deutsche Staatsoper, Berlin. Hans repertoar er stort og allsi­ dig, men han har særlig høstet anerkjennelse for sine Mozart- og Beethoven-tolkninger. Barents, Willem, se ►Barentsz. Barentsburg, russisk gruveby på Svalbard, Spitsbergen, ved Grønfjorden, en sørlig gren av Is­ fjorden; ca. 1800 innb. (1994). Første hus ble bygd i 1912 av et norsk selskap, og anlegget ble solgt til et russisk firma i 1915. 1 1920 solgte russerne Barentsburg til det nederlandske N. V. Nederlandsche Spitsbergen Compagnie, som gav stedet det navn det nå har (etter Willem Barentsz). Nederlenderne investerte store beløp i driften men måtte gi opp, og Barentsburg ble solgt til det sovje­ tiske statsselskap Arktikugol i 1932. I 1941 ble be­ folkningen evakuert til Arkhangelsk av de allierte, og i 1943 ble anlegget skutt i brann av en tysk es­ kadre. Etter krigen ble byen gjenreist og kulldrif­ ten gjenopptatt. Barentshavet, russ. Barentsovo More, del av Polhavet, avgrenset mot Norskehavet av en linje fra Nordkapp over Bjørnøya til Sørkapp på Spits­ bergen. for øvrig av Semlja Frantsa losifa (Frans Josef Land). Novaja Semlja og den russiske og nor­ ske kyst. Arealet er I 300 000 km2. Dybden varie­ rer mest mellom 200 og 500 m. men er grunnere enn 50 m på Spitsbergenbanken. Grovt sett sirkule­ rer vannet i Barentshavet mot klokken; relativt varmt vann (en utløper av Norskehavsstrømmen) trenger inn i sør, og kaldt arktisk vann (Bjørnøystrømmen) strømmer sørvestover i den nordlige del. Den varme strømmen holder den sørlige del av Barentshavet isfri også om vinteren; om sommeren er oftest hele havet isfritt. Biologiske forhold. Innstrømmingen av varmt, næringsrikt atlanterhavsvann bidrar til at Barents­ havet har en stor biologisk produksjon. Den kan riktignok variere betydelig fra år til år grunnet skif­ tende miljøfaktorer. Planktonproduksjonen gir livs­ grunnlag for lodde, polartorsk, reke og ungsild. Lenger opp i næringskjeden finner man bl.a. norskarktisk torsk og hyse som tilbringer store deler av livsløpet i Barentshavet, sjøpattedyr og noen av verdens tetteste konsentrasjoner av sjøfugl. Fiske. Bestandene av torsk, hyse, lodde, sild og reke er blant de aller viktigste for norske fiskerier. Torsk, hyse og lodde har siden opprettelsen av de økonomiske sonene i 1977 vært forvaltet i felles­ skap av Norge og Sovjetunionen, siden 1991 av Norge og Russland. Gjennom bilaterale kvoteavta­ ler basert på gjensidighet har EU. Færøyene og Grønland adgang til å fiske torsk i Barentshavet. I 1990-årene har det dessuten utviklet seg et uregu-

BARENTSJOKULEN_________________________

lert fiske etter torsk utenfor 200-mils sonene (se ► Smutthullet). Særlig islandske fartøyer og fartøy­ er registrert under bekvemmelighetsflagg har vært aktive i dette fisket. Russland og Norge driver fangst av grønlandssel i Østisen (russisk sone). Fangsten er begrenset ved avtaler. Norge driver i tillegg en begrenset, men omstridt vågehvalfangst. Delelinjen mellom Russlands og Norges område er ennå ikke avklart, men den norske delen utgjør minst 650 000 km2. Forhandlingene om de prinsip­ per som skal legges til grunn for delelinjen, ble inn­ ledet i 1974 mellom Norge og Sovjetunionen (og senere Russland). Norge krever at linjen skal trek­ kes etter midtlinjeprinsippet, mens Russland vil at grensen skal følge sektorlinjen. Anvendelse av midtlinjeprinsippet, som er vanlig andre steder i veiden, vil gi Norge et vesentlig større areal. En mid­ lertidig avtale om fiskerettighetene i det omstridte området, den såkalte gråsoneavtalen, ble inngått 1978 og er siden blitt forlenget for ett år av gangen. 1 forhandlingene om en permanent delelinje var det liten eller ingen bevegelse frem til slutten av 1980årene. I årene 1989-91 ble det imidlertid gjort be­ tydelige fremskritt i forhandlingene, men fremgan­ gen stoppet opp i forbindelse med oppløsningen av Sovjetunionen i 1991. Forhandlingene fortsatte i 1993 med et forslag fra russerne om større interna­ sjonal deltagelse i utvinningen av resursene. Petroleumsleting. Under havområdet kan det skju­ le seg petroleumsforekomster. På tilstøtende land­ områder (Timan-Pechora-bassenget) har russerne gjort gigantiske olje- og gassfunn som nå er satt i produksjon. Reservoaret er her sen-peleozoiske kalk- og sandsteiner (395-235 millioner år gamle). På russisk side har man påvist verdens største off­ shore gassfelt, Sjtokmanovskaja. Det er antagelig 2-3 ganger større enn Troll. De første borehullene ble satt på Tromsøflaket av Norsk Hydro og Statoil i 1980. Russiske boreskip startet i 1982 boring ved Kaninbanken og senere nær Skolpenbanken. Ved utgangen av 1993 var det påvist 250 milliarder m2 utvinnbar gass innen det norske området. I tillegg er det funnet noe olje (f.eks. tynn oljesone under gassen på Snøhvit). Interessen for områdene lenger øst i den norske delen av Ba­ rentshavet har imidlertid vært dalende på grunn av beskjedne funn. Norske Shell avsluttet f.eks. i 1993 en 4600 m dyp boring 120 km nordøst for Nord­ kapp uten å ha gjort drivverdige funn. I 1994 ble del funnet noe olje nordøst for Nordkapp i Øst-Finnmark. bare 40 km fra land. Oljen fantes her i langt eldre bergarter enn man hittil har funnet olje i. Miljøproblemer. Den store aktiviteten i Barents­ havet har medført etter hvert betydelige forurens­ ningsproblemer. Forurensningen stammer både fra fiskeri- og petroleumsnæringene. Med hensyn til leteboring er det et problem at enkelte av blokkene ligger midt i gyteområdet for lodde. 1 1991 startet arbeidet med å utrede miljøkonsekvensene av å åpne nordlige del av Barentshavet for oljeboring. Om­ fanget av atomavfall i Barentshavet er høyst usik­ kert, men trolig betydelig. 1 tillegg til forurensning av havet, har det omfattende fisket medført over­ beite på næringsgrunnlaget for ulike dyre- og fug­ learter. Et alvorlig utslag av dette fikk man pa Bjørn­ øya da lomvibestanden i 1986—87 sank katastro­ falt. Også flere av de store sjøfuglene i Nord-Norge er hardt rammet, flere er nærmest utradert i de senere år. Navnet er etter nederlenderen Willem Barentsz, som utforsket havområdet 1594-97. Litt.: B. Landin og H. Ekman: Barentshavet (norsk utg. 1991). " PGu/IBry/Barentsjokulen, iskappe pa Barentsøya. Sval­ bard, 571 km2. Barentsregionen, betegnelse pa området som omfattes av en samarbeidsavtale (Barentsdeklarasjonen, også kalt Kirkenesdeklarasjonen), under-

96 barett (fr.), hodeplagg fra middelalderen, lue av silke, fløyel eller klede, med Hat pull og i eldre tid ofte uten skygge. På 1500-tallet antok den mange forskjellige former og ble smykket med prektige broderier; brukes ennå i noen land bl.a. av domme­ re. Baretti, Giuseppe Mare'Antonio, 1719-89, itali­ ensk forfatter, filolog og kritiker. Han bodde lenge i England, der han ble mottatt med åpne armer av dr. Samuel Johnsons krets, og begynte som formid­ ler mellom engelsk og italiensk litteratur og kultur. Etter Addisons og Johnsons eksempel utgav han (i Venezia og Milano) 1763-65 et litterært tidsskrift som han kalte La frusta letteraria (Den litterære pisken). Pisken svingte han over akademiet Arcadia. over pedanteri og affektasjon i rokokkoens ita­ lienske diktning. Han søkte også å åpne landsmenns og franskmenns øyne for Shakespeares storhet. Han hadde en arg motstander i Voltaire, og mol ham tegnet 1993 mellom Norge, Sverige, Finland og skrev han sin berømte Discours sur Shakespeare et Russland, tiltrådt av Europakommisjonen og fyl­ sur Monsieur Voltaire (1770). An Account of Mankesadministrasjonene i Nordland. Troms, Finnmark. ners and Customs ofltaly (1768) er et forsvarsskrift Norrbotten, Lappland. Murmansk og Arkhangelsk. for italienerne. Ordboken Dizionario delle lingue Formålet var å etablere en samarbeidsregion med inglese e italiana skrev han i England. Baretti ble sikte på økonomisk utvikling, herunder vitenskap, 1769 sekretær i The Royal Academy of Arts, og kultur og samferdsel, videre turisme og felles mil­ fikk senere pensjon av den britiske kongen. jøpolitikk. Det er opprettet et eget råd som bl.a. inn­ befatter årlige møter mellom utenriksministrene i Barfod, (Povl) Frederik, 1811-96, dansk histo­ deltagerlandene. samt et regionalrad med represen­ risk forfatter, politiker. Folketingsmann (med en kort tanter for fylkene og Nordisk sameråd. avbrytelse) 1849-69, først ivrig tilhenger av bondevennbevegelsen. inntok senere en mer moderat Barentsz, Willem. 1549-97. nederlandsk opp­ politisk holdning. Som forfatter er han særlig kjent dagelsesreisende. Deltok i tre ekspedisjoner sendt for Fortcellinger af Fædrelandets Historie (2 bd.. ut fra Nederland for å finne en nordøstlig gjennom­ 1853) og Danmarks Historie (perioden 13 19—1670, fart fra Europa til Øst-Asia. På den tørste av disse utgitt i 6 bind 1885—92). Det historiske forfatter­ reisene, 1594, var isforholdene meget gunstige. skap bærer preg av hans grundtvigianske livssyn. Ekspedisjonen nådde Novaja Semlja og Karahavet. En ny ekspedisjon det følgende år måtte snu ved Barfoed, Christen Thomsen, 1815-89, dansk kje­ Vajgatsjstredet, som var blokkert av is. På den siste miker, særlig kjent for sine arbeider over kvalitativ reisen, i 1596, ble Bjørnøya funnet 8. juni og Spits­ analyse av organiske stoffer. De dannet mønster for bergen 17. juni. Barentsz gikk så over mot Novaja senere arbeider over samme emne. Semlja, men fartøyet ble fast i isen i august og se­ Barfoed, Viggo, 1895-1948, dansk journalist. nere ødelagt, så han ble tvunget til a overvintre på Barfoed skrev under merket Ærbødigst i en årrekke den nordøstlige del av øya. To mann døde i hytta. I humoristiske vers i københavnske aviser (1918—26 midten av juni 1597 forlot de gjenværende overog 1934—48 i Berlingske Tidende, 1926-33 Dagens vintringsstedet i robåt. Barentsz og to deltagere døde Nyheder). Han behandlet aktuelle emner med ekte på turen, mens 12 mann nådde den russiske kysten, dansk sans for komikk; de mange ars-samlinger, av hvor de ble reddet av et nederlandsk fartøy. Ba­ hans beste ting, med H. Jensenius illustrasjoner, er rentsz' vinterleir ble funnet av den norske ishavset supplement til det offentlige livs historie i Dan­ skipper Elling Carlsen i 1871. Barentsburg. Barents­ mark. havet og Barentsøya er oppkalt etter ham. barfotlege, populær betegnelse på medisinsk Barentsøya, øy i Svalbardarkipelet, mellom Spits­ personell i Kina med begrenset medisinsk utdan­ bergen og Edgeøya; ca. 1330 km2. Er i det vesentlige nelse. Fra midten av 1980-årene ble denne ordning bygd opp av horisontale lag fra trias-perioden, med avskaffet, og barfotlegene ble erstattet med bygde­ yngre ganger og dekker av basalt. Barentsjøkulen og leger eller offentlige helsearbeidere. dens utløpere dekker store deler av øya. barfotmunker og -nonner, lat. discalceati. mun­ Navnet er etter nederlenderen Willem Barentsz. ker og nonner som enten gar barføtt eller baie bru­ Barére de Vieuzac [bare:rdø vjøzak], Bertrand. ker sandaler, ikke strømper og sko (jfr. Matt 10.10). 1755-1841. fransk advokat og politiker, valgt ti) Frans av Assisi innførte denne skikk, som deretter stenderforsamlingen 1789 og til nasjonalkonventet særlig ble fulgt i hans orden. Senere ble den også 1792. Var opprinnelig moderat liberal, men slo inn opptatt av andre munkeordener; den strengeste grup­ på en stadig strengere kurs, spilte en stor rolle i pe innen Karmelitterordenen går barføtt, men nav­ Velferdskomiteen. sluttet seg i det avgjørende øye­ net barfotmunker betyr i regelen fransiskanere. blikk til Robespierres fiender og bidrog til hans tall barfrost, frost på snøbar mark. For planter som 9. thermidor. Ble senere forfulgt som terrorist. Gikk skal overvintre, høstkorn, engplanter o.a., er det i Napoleons tjeneste, men var helt uten innflytelse. heldig at jorden fryser til før snødekket kommer. Macaulay har skrevet et berømt essay om Barére For vinterføret og skogstrafikken er det også av stor de Vieuzac; det er imidlertid ikke pålitelig. Baresi, Franco, f. 1960. italiensk fotballspiller. 80 landskamper (ett mål) (per I. aug. 1994). Kap­ tein og den sentrale spilleren på det italienske lands­ laget gjennom ti år. VM-sølv i 1994, da han misset i straffesparkkonkurransen i VM-tlnalen. bronse i VM i 1990. Spilte også VM i 1986, og var med i troppen til Italias mesterlag 1982. Klubb: AC MiBarett. Den tyske lan. der han også har vært kaptein og libero på klub­ dikter Hans Sachs bens store lag i 1980- og 1990-årene. Vant Europa­ med barett, 1545. cupen for serievinnere i 1989. 1990 og 1994 (spilte Tresnitt av Hans ikke Finalen), italiensk ligamester 1979, 1988. 1992. Brosamer. 1993 og 1994.

97

Barfrøstue fra Bjønngarden, Øvre Rendal, reist ca. 1700. Glomdalsmuseet. Elverum.

betydning at jorden fryser til om høsten. For åker uten plantedekke, spesielt på høstpløyd jord, virker barfrost gunstig på strukturen. Men langvarig bar­ frost er uheldig for mange planter som skal over­ vintre. De kan direkte fryse i hjel, eller de kan tør­ ke ut ved at fordampingen fortsetter, mens vanntil­ førselen er avbrutt på grunn av telen. Se ►oppfrysing. barfrostue, østerdalsk hustype fra 1700-tallet. bestående av et énetasjes hus, oppdelt og innredet som vanlig østafjells, men med et toetasjers tilbygg, en barfrø, foran stuedøren midt på langveggen. Underetasjen var vindfang, mens det uoppvarmede rommet ovenpå tjente som senge- og kleskammer. Tilsvarende tårnlignende bygg er også kjent fra Sverige og Danmark. Opprinnelsen til navnet er uviss, men det kan ha sammenheng med betegnel­ sen på middelalderborgens hovedtårn, som på tysk het Bergfried (‘det som berger freden'), på engelsk belfry eller belfroy, på fransk beffroi. Bargello [-dsellå], middelalderpalass i Firenze; rommer Museo Nazionale (tidligere kalt Museo Bargello, åpnet 1865). Museet har verdens største samling av toskansk renessanseskulptur med ho­ vedverk av Donatello, Verrocchio og Giovanni Bologna, og er også kjent for sin medaljesamling. Bygningen stod ferdig 1255. og har tidligere vært residens for bl.a. borgermesteren og for politisje­ fen (bargello) 1574-1859. Barham fbæram], Richard Harris. 1788-1845. britisk forfatter og prest; kjent for sine serier av burleske og humoristiske fortellinger på vers og prosa. The Ingoldsby Legends, som første gang ut­ kom mellom 1837 og 1846. Han skrev under pseu­ donymet Thomas Ingoldsby, og var medarbeider både i Blackwood’s Magazine og Edinburgh Review. Barhebræus (‘Jødesønnen’), eg. Gregor Abti-1Faradsj, 1226-86. født i Melitene, Armenia (nå Malatia. Tyrkia), syrisk biskop. Sønn av en døpt jødisk lege. 1246 viet til jakobittisk biskop; 1264 av patriarken Ignatius 3 innsatt som øverste leder for den monofysittiske, jakobittiske kirke i det tid­ ligere persiske rike. På sine visitasreiser arbeidet han i de fleste biblioteker i regionen og sammen­ fattet tidens kunnskap på de fleste områder i leksi­ kalsk form, for det meste på syriansk (gammelsyrisk). Bari, by i Italia, hovedstad i regionen Puglia, stør­ ste italienske by ved Adriaterhavet; 353 000 innb. (1991). Danner ved siden av Napoli et økonomisk tyngdepunkt i sørlige Italia. Stor handel og skips­ fart. god havn. Italias første atomkraftverk, stålverk, støperier. petroleumsraffineri, petrokjemisk indus­

BARIUMFLUORID

tri. maskin- og næringsmiddelindustri m.m. Bilfer­ ge til Dubrovnik og Bar. Sete for en erkebiskop, universitet (grunnlagt 1924) og andre høyere lære­ anstalter. Arkeologisk museum. Det eldste kvarta­ let. Cittå Vecchia, har mange middelalderbygninger i gatelabyrinter. Her ligger den romanske kate­ dralen San Sabino (fra 1 1 OO-tallet), basilikaen San Nicola (1000-tallet) og en normannisk borg, bygd av Fredrik 2. Den nyere delen. Cittå Nuevo, har regelmessig gateplan og industriarealer. Byen het i romernes tid Barium. 840-871 besatt av sarasenerne, pa 900- og 1000-tallet hovedstad i den bysantinske provins Italia, ble erobret 1071 av Robert Guiscard. Senere en viktig valfartsby. Hav­ nen ble sterkt skadd under den annen verdenskrig. baribal eller svartbjøm, Ursus americqnus, rov­ dyrart i bjørnefamilien. Se ►svartbjøm. barile, baril. barril, barrique, tønneformet kar. anker. Gamle volumenheter brukt i syd-europeiske og latin-amerikanske land for vin. noen steder ogsa for olje og andre flytende varer. Størrelsen varierte ikke bare fra land til land, men i enkelte land også fra distrikt til distrikt og fra vare til vare. For ek­ sempel var i Roma én barile d’olio 57.48 I. men ellers 58.34 I. På Sicilia var én barile 34.4 I. litt mindre enn et norsk anker. Pa de fleste andre steder var størrelsen 60-70 I. 1 Portugal brukte man bar­ ril, lik 301 I. i Frankrike barrique, som normalt var 228 I. men i en del vindistrikter noe mindre. Se også ►barrel. Bariloche |-latje], San Carlos de Bariloche, by i Argentina, ved sørbredden innsjøen Nahuel Huapi i Andesfjellene; ca. 70 000 innb. (1993). Viktig tu­ ristsenter i et naturskjønt landskap. Naturpark i omegnen. Velkjent sjokoladeproduksjon. barin (russ.), fornem herre, adelsmann og god­ seier. herremann. Etter den russiske revolusjon ble ordet brukt bare om tsartidens russiske overklasse, eller med nedsettende eller ironisk betydning. Barinas, by i vestlige Venezuela, sør for Lago de Maracaibo, ved foten av Cordillera de Mérida; 173 980 innb. (1992). Senter i et område med opp­ drett av kveg. Meierier, raffinering av olje fra felte­ ne i Sinco 50 km sør for byen. Baring [bearig], britisk slekt som kom fra Tysk­ land med prestesønnen Johan Baring fra Bremen i første halvdel av 1700-tallet. Blant dens medlem­ mer har mange spilt en fremtredende rolle i britisk næringsliv og politikk. Francis Baring fikk baronettittel 1793; senere medlemmer har fått barontitler (Ashburton 1835. Northbrook 1866, Revelstoke 1885, Howick of Glendale 1960) og earlverdighet (Cromer, 1901). Francis Baring, 1740-1810, grunnla sammen med broren John del berømte bankfirma Baring Brothers & Co. 1763. Han var medlem av parlamentet og av Det oslindiske kompanis råd, og ble adlet 1793. Alexander Baring, 1774—1848, overtok banken 1810. 1806-35 medlem av Underhuset, hvor han var frihandelsmann, gikk 1835 inn i Overhuset som Lord Ashburton; oppgav frihandelsstandpunktet; ordnet 1842 grenseforholdet mellom Canada og USA. Baring Brothers & Co. [bearig brAåaz -] (til 1806 John & Francis Baring & Company), britisk forretningsbank, grunnlagt 1763. Banken var eid av Baring-familien. og ble reorganisert som aksje­ selskap ved slutten av 1800-tallet i forbindelse med store tap som banken var blitt påført etter å ha ga­ rantert for lån til Argentina. Forvaltningskapitalen i begynnelsen av 1990-årene var ca. 6 mrd. britiske pund, og banken var med dette den 17. største i Storbritannia. I 1995 gikk bankens egenkapital tapt etter at en av de ansatte ved bankens Singapore-kontor hadde spekulert i opsjonshandel. Bank of England satte banken un­ der administrasjon. Den nederlandske banken ING

BARIUM Kjemisk symbol Atomnummer Relativ atommasse Smeltepunkt Kokepunkt Densitet Oksidasjonstall

Ba 56 137,327 727 °C 1637 °C 3,59 g/cm3 II

overtok de konstaterte tapene, samt den løpende drift av banken. Baringo, Lake, innsjø i midtre del av Kenya, i en forsenkning i Rift Valley, 975 m o.h., 129 km2, og er omgitt av høye fjell. Vannet er ferskt, til tross for at sjøen ikke har noen synlige avløp. Fiskerik. Barisal, by i Bangladesh, ved Barisal River i Gangesdeltaet, ca. 120 km sør for hovedstaden Dhaka; 163 500 innb. (1991). Havneby, handel med jute og ris. Barisanfjellene, indonesisk Pegunungan Barisan, vulkansk fjellkjede i Indonesia, langs vestkysten av Sumatra. Høyeste topp er Kerinci. 3805 m o.h. barisk (av gr. ‘tyngde’), som gjelder lufttrykk eller barometerstand. barisk vindlov, også kalt Buys-Ballots lov, lov innen meteorologi om sammenheng mellom vind­ retning og lufttrykk: Hvis man står med ryggen mot vinden, har man pa den nordlige halvkule det la­ veste lufttrykk pa skrå forover til venstre (på den sørlige til høyre) og det høyeste lufttrykk på skrå bakover til høyre (pa den sørlige halvkule til ven­ stre). Formulert i 1857 av nederlenderen C. H. BuysBallot. barium (av gr. ‘tyngde’), grunnstoff som tilhører gruppe 2 (jordalkalimetallene) i grunnstoffenes pe­ riodesystem. Barium er et sølvhvitt, uedelt metall; det er relativt bløtt, men noe hardere enn f.eks. bly. Det er meget reaktivt og reagerer bl.a. direkte med vann. I kjemiske forbindelser er barium toverdig. I naturen forekommer barium hovedsakelig som sulfat, BaSO4 (tungspat), og som karbonat, BaCO, (whiteritt). Barium utgjør ca. 0,03 % av jordskor­ pen. Den mest effektive metoden for fremstilling av metallet er reduksjon av bariumoksid med alu­ minium eller silisium i vakuum ved høy tempera­ tur (i 100-1200 °C). Det er få anvendelser av barium, og bare noen få tonn produseres pr. år. Brukes bl.a. i legeringer som getter i vakuumrør for å fjerne de siste spor av gas­ ser. Lettløselige bariumforbindelser er kloridet, ni­ tratet og hydridet. Særlig tungtløselig er ►bariumsulfat BaSO4. Flyktige bariumforbindelser farger ikke-lysende flammer grønne og blir derfor bl.a. brukt i fyrverkeri saker. Historikk. Barium ble oppdaget 1774 av den sven­ ske kjemikeren C. W. Scheele i mineralet pyrolusitt (brunstein), og metallet selv ble første gang fremstilt 1808 av H. Davy i form av et amalgam. Virkning på organismen. Lettløselige bariumfor­ bindelser er giftige. Ved inntak av bariumsalter gjen­ nom munnen er det observert muskelstimulering og økt kontraktilitet av muskulaturen. Det har dessu­ ten vært rapportert alvorlige rytmeforstyrrelser i hjertet og sammentrekning av kranskarene i hjer­ tet. Disse løselige saltene kan også gi alvorlige kramper i urinblæren og tarmene. Bariumsulfat er lite giftig, se ►baryttose. bariumfluorid, BaF„ hvitt, krystallinsk stoff, li­ te løselig i vann. Brukes som flussmiddel ved frem­ stilling av lettmetaller og deres legeringer, i emaljeindustrien som fluss- og blakningsmiddel, til frem­ stilling av optiske spesialglass med ekstremt høy dispersjon og til impregnering av kullbørstene i elektromotorer.

98

BARIUMKARBONAT_________________________ bariumkarbonat, BaCO,, forekommer i naturen som mineralet whiteritt. Teknisk fremstilles det ved å varme opp naturlig forekommende bariumsulfat (tungspat) med kull til 600-800 °C. Det dannes da bariumsulfid, BaS: BaSO4 + 2C = BaS + 2CO,. Bariumsulfidet løses i vann, tilføres karbondioksid, og bariumkarbonat faller da ut som et hvitt, krystal­ linsk pulver: BaS + CO, + H.O = BaCO, + H,S. Bariumkarbonat brukes til fremstilling av andre bariumforbindelser, i rottegift. i glass- og keramikkindustrien. i papir- og fargefabrikasjon. ved felling av sulfater i klor-alkalielektrolyseceller, i fjernsynsrør m.m. bariumklorat, Ba(ClO,)2H2O, fargeløst, krys­ tallinsk stoff som ved oppvarming til ca. 300 °C avgir ca. 11 % oksygen. Det fremstilles ved a lede klor ned i baryttvann eller ved innvirkning av klorsyre på bariumhydroksid. Det har sterkt oksiderende egenskaper, og i blanding med brennbare stoffer reagerer det meget heftig under eksplosjon. I fyrverkeriindustrien blir bariumklorat brukt for å gi grønnfarget lys. bariumklorid, BaCL. krystalliserer fra vandig løs­ ning som fargeløse krystaller av BaCLH.O. Stof­ fet er. i likhet med alle andre løselige bariumsalter. giftig og smaker bittert. Bariumklorid blir brukt som reagens for å påvise svovelsyre og sulfater; det dan­ nes da hvitt bunnfall av tungt løselig bariumsulfat: Ba-+ + SO4- = BaSO4. Ved hjelp av denne reaksjonen kan man gjøre gipsholdig ► hardt vann bløtt, og den kan også brukes til fremstilling av hvitt lær. Læret dyppes først i en løsning av natriumsulfat og deretter i en bariumkloridløsning. Bariumklorid anvendes også ved herding av stål, som beisemiddel og til fremstilling av andre bariumforbindelser. bariumkromat, BaCrO4. tungt løselig, gult, krys­ tallinsk stoff som har vært brukt som malerfarge (baryttgult, gul ultramarin). i fyrverkerisaker, til farging av keramiske produkter, porselen og glass. Bariumkromat er bade giftig (toksisk) og kreftfrem­ kallende. bariumnitrat, Ba(NO,),, fargeløse, noe hygroskopiske, oktaedriske krystaller, som er giftige. Nitratet anvendes til fremstilling av rent bariumoksid og bariumperoksid, og i fyrverkeriindustrien for å gi grønnfarget lys. bariumoksider. Barium danner to alminnelige oksider. bariumoksid, BaO, og bariumperoksid BaO,. Begge er hvite, faste stoffer. Ved oppvarming i luft til ca. 500 °C tar bariumoksid opp oksygen og går over i bariumperoksid: BaO + '/,O2 = BaO,. Økes temperaturen til over 700 °C, avgir bariumperoksidet det opptatte oksygenet igjen og går til­ bake til bariumoksid. Ved å gjenta prosessen kan man fremstille større mengder rent oksygen. På denne måten ble rent oksygen fremstilt av luft helt frem til begynnelsen av 1900-tallet. Tilsvarende produksjon av oksygen (Brins oksygenprosess) kan gjøres ved å utnytte at peroksidet dannes ved høyt trykk og spaltes igjen ved lavt trykk, temperaturen holdt konstant. Bariumperoksid er tungt løselig i vann. Det bru­ kes til bleking av silke og strå, i tennsatser sammen med magnesiumpulver for aluminotermiske formal, til a\ farging av blyglass. og ble tidligere også brukt til fremstilling av fortynnede løsninger av hydrogenperoksid. H,O,. Med vann reagerer bariumok­ sid meget livlig under sterk varmeutvikling, og løs­ ningen viser sterkt basisk reaksjon. Ved inndamping av løsningen fås bariumhydroksid, Ba(OH),. Den mettede, basiske løsningen kalles baryttvann. Baryttvann brukes til påvisning av karbondioksid, CO„ ved at tungtløselig bariumkarbonat felles ut: Ba(OH), + CO, = BaCO. + H,O. bariumsulfat, BaSO4, forekommer i naturen som mineralet tungspat. Kunstig fremstilles bariumsul­

fat ved å sette svovelsyre til en bariumkloridløsning: BaCL + H,SO4 = BaSO4 + 2HCI. Sulfatet fal­ ler ut som et tungt, hvitt bunnfall. Det er praktisk talt uløselig i vann og derfor ikke giftig slik som løselige bariumforbindelser. Bariumsulfat brukes som kontrastmiddel ved røntgenfotografering av mage- og tarmsystem. Nesten alle hvite malinger, så vel vann- som oljebaserte inneholdt før bariumsulfat (►barytthvitt, ►barium­ sulfid). Som alternativ benyttet man titandioksid som pigment. Disse svertes ikke over tid i svovelholdig atmosfære. Bariumsulfat benyttes dessuten som glattingsmiddel i kunsttrykkpapir, fotopapir og visittkort. Bari­ umsulfat blir videre brukt som fyllstoff i papir-, lærog gummivarer og i tekstilindustrien som hvitevareappretur og til mattering av rayon. På grunn av sin ugjennomtrengelighet for radioaktiv stråling brukes bariumsulfat som bestanddel i tung betong ved bygging av strålingssikre anlegg. Store meng­ der av bariumsulfat blir brukt i oljeboringsindustrien som boreslam. bariumsulfid, BaS, hvitt pulver som løser seg i vann under hydrolyse. Det fremstilles ved å varme bariumsulfat opp med kuli og tjener som utgangsprodukt for fremstilling av andre bariumforbindel­ ser. Reaksjon mellom løsninger av bariumsulfid og sinksulfatløsning gir utfelling av tungt løselig bari­ umsulfat og sinksulfid: BaS + ZnSO4 = BaSO4 + ZnS. Denne blandingen er kjent som hvit malerfarge under navnet litopon. Litopon utmerker seg ved stor dekkevne (►barytthvitt). Bariumsulfid som har inne­ bygd små mengder av forurensninger i krystallstrukturen. har den egenskapen at det etter forutgående belysning fortsetter å lyse (fosforescens). Av den grunn brukes bariumsulfid i fosforescerende stof­ fer (se ►fosforer). Den første som iakttok dette var en skomaker og alkymist, Vincentius Casciarolus fra Bologna omkring år 1600. Bariumpolysulfid. BaSx>l, brukes mot skadeinsekter på blomster, grønnsaker, frukttrær og vinstokker. bariumtitanat, BaTiO,, fast stoff som fremstil­ les f.eks. ved varmebehandling av bariumkarbonat, BaCO,, og titandioksid, TiO,, ved høy temperatur. Bariumtitanat har spesielle elektriske egenskaper. Forbindelsen gjennomgår bl.a. en para- til ferroelektrisk faseomvandling ved 120 °C. Pga. den der­ av følgende høye dielektrisitetskonstant brukes ba­ riumtitanat i visse typer kondensatorer. Bariumti­ tanat viser en kraftig økning i elektrisk motstand i temperaturintervallet rett under den ferro- til paraelektriske omvandlingen, sakalt PTC oppførsel (av eng. Positive Temperature Coeffisient). Fenomenet kan forsterkes ved å bytte ut noe barium med f.eks. lantan og/eller titan med mangan. Effekten har ført til at substituert bariumtitanat har fått praktisk bruk som termistormateriale. Barjavel [-3a-], René. 1911-85, fransk forfatter, særlig av science fiction. Av bøkene hans kan nev­ nes Le Vovageur imprudent (1943) og L'homme fort (1946). Etter en lengre pause utgav han Colomb de la Lune (1962) og La Nuit des temps (1968), den siste er hans kanskje mest kjente roman. Si j étais Dieu (1979) er meditasjoner over menneskets frem­ tid. Barjavel er kritisk til den moderne individualis­ men og mener at den vitenskapelige og teknologiske utviklingen innebærer en trussel mot menneskene. I hans seneste bøker merkes en viss religiøs søken. Barjesus, også kjent som Elymas, bibelsk skik­ kelse, en jødisk magiker som holdt til hos den ro­ merske prokonsul Sergius Paulus på Kypros (Apg 13,6-12). Han motarbeidet de kristne misjonærene Barnabas og Saulus (dvs. Paulus) og ble straffet med midlertidig blindhet. bark, vanligvis betegnelse for det ytterste laget av stammer og grener, og omfatter alle cellevev som ligger utenfor kambiet (sevjelaget).

Bark Planteanatomisk skiller man mellom de ulike cel­ levev som barken omfatter. Unge stengler og røfter har innenfor epidermis (hudvevet) et smalere eller bredere lag. primærbark. Denne består for det meste av levende, tynnveggete celler som i stengelen også inneholder klorofyll I stengelens primærbark kan det også finnes noe styrkevev (bast). I eldre stengler, grener og stammer dannes et kambium innenfor primærbarken. Det produserer silvev på utsiden, og det­ te, som også kal les sekundærbark, fortrenger primærbarken, slik at denne som oftest etter hvert ødeleg­ ges og avskalles. Ytterst i sekundærbarken oppstår et korkkambium som produserer korklag. Dette blir da det ytre beskyttende vev hos alle stammer og gre­ ner. Korkkambiet deler derved barken i en levende innerbark og en død ytterbark. Barkens utseende er avhengig av korkkambiets utforming. Det kan danne en sammenhengende sy­ linder som omslutter hele stammen (f.eks. bjørk med glatt bark som ung og .vÅorpe-bark som gammel), eller det kan danne atskilte segmenter (f.eks. furu med skjell-bark). Bruk. Bark kan ha forskjellig anvendelse. På grunn av høyt innhold av garvestoffer blir den mye brukt ved garving. Særlig kjent er eikebark, men også furu. gran, bjørk, pil m.fl. har vært brukt. Russelær får sin spesielle lukt ved garving med bjørkebark. Gummi (kautsjuk) fås ved dype innsnitt i barken av bl.a. gummitreet. Hevea brasiliensis. Kork fås av bark fra korkeik. Quercus suber. Never til tak­ tekking er korklaget i bjørkebarken. Legemiddelet kinin fremstilles av bark fra kinatrær, Cinchonaarter. Kanel utvinnes av bark fra kaneltrær. Cinnamomum-arter. De store barkmengdene som fås ved barking av tøm­ mer i treforedlingsbedriftene, er til dels et miljøforurensningsproblem. Mange bedrifter utnytter haiken i spesialkonstruerte forbrenningsovner, og avlaster dermed sitt behov for andre brensler, f.eks. fyrings­ olje. Finfordelt bark brukes til overdekke i gartnervirksomhet, eller i bearbeidet form som jordforbedringsmiddel. Fjerning av bark, se ►barking og ►barkemaskin. bark (av lat. barca), seilskip med minst tre mas­ ter, hvorav alle har råseil unntatt den akterste, som har sneiseil (mesan). En av de vanligste riggtyper, særlig for større skip. Se også ►seilskip. Bark, Jan. f. 19. april 1934. svensk komponist og trombonist. Utdannet ved musikkhøyskolen 1 Stock­ holm. privat hos bl.a. Blomdahl, og senere i USA, India. Egypt og Argentina. Han var i 1950-årene jazzmusiker. Som pedagog har han bl.a. væit knyt­ tet til musikkhøyskolen og Borgarskolan i Stock­ holm. I flere av hans verker er det innslag av mu­ sikkteater. og han har (også i samarbeid med bl.a. Folke Rabe og Kulturkvartetten) stått for helaftens forestillinger. Han har skrevet orkesterverker (Matakronismer, 1961. Missa bassa for strykere, pauker, blåsekvintett og 7 dirigenter, hvorav 6 syn­ gende. 1964). kammermusikk (bl.a. Bolos fortrombonekvartett, sm.m. Rabe, 1962, Crane Step. 1971),

99

Barkan. Koloni av vandrende barkaner i den libys­ ke ørken, sett fra luften. De større dynene kan flytte seg 6—7 m i året, de mindre så mye som 100 m.

kormusikk, elektrofone verk og filmmusikk. - Litt.: G. Bergendal: 33 svenske komponister (1972). Barka el. al-Marj. oldtidsby i Libya, Kyrenaika. En mektig stat omkring år 500 f.Kr., betydelig også under araberne pa 6(X)-tallet e.Kr. Barkald, grend i Østerdalen. Alvdal kommune, Hedmark, ved Glomma ca. 20 km nedenfor Alvdal tettsted. Jernbanestasjon ved Rørosbanen, 453 m o.h. Skolemuseum. I nærheten den storslåtte fjellkløft ►Jutulhogget. Barkaldfossen, tidligere vannfall i Glomma. Alvdal kommune. Hedmark; fallhøyde 4 m. Fall­ høyden utnyttes i overføringen av vann fra Glom­ ma til Rendalen. Se ►Rendalen kraftverk. barkan (turkmensk), isolert sanddyne med form som en halvmåne med brattkant og to hornlignende spisser i vindretningen. Opptrer ofte i grupper og flytter seg med vinden. Barkaner dannes under ørkenforhold hvor det er relativt lite sand og hvor overflaten er flat og mangler vegetasjon. De største barkanene er 30 meter høye og 300 meter brede. barkarole (av it. barcaruola, 'liten båt"), opp­ rinnelig de venetianske gondolierers sanger, senere brukt om komposisjoner som er laget etter mønster av slike. De finnes ofte i operaer, men også i instrumentalmusikk. barkasse (av lat. barea, ‘bark’), største robåt om bord på et fartøy, særlig orlogsfartøy. I vår tid of­ test motordrevet. barkbiller, Scolytidae. insektfamilie i ordenen biller, Coleoptera. Små sylinderformede insekter, som i lengde varierer fra I mm til ca. 1 cm. De fleste er ensfargede. mørkebrune eller svarte. Hos en gruppe er den bakre delen av dekkvingene ut­ formet som en forsenkning med en rekke tagger av forskjellig utseende på hver side. 66 norske arter, hvorav ca. 2/3 går på gran eller furu. Larven er hvit og krumbøyd med mørkfarget hodekapsel og kje­ ver. Den mangler helt ben. Barkbillene tilbringer det meste av sitt liv skjult i veden eller under barken av sitt vertstre. De er bare ute i det fri i noen få timer mens de svermer. Etter svermingen eter billen seg gjennom korkbarken og inn til vekstlaget. Hver art gnager ut sitt karakteris­ tiske gangsystem. Hos noen arter starter hunnen innboringen, hos andre hannen. De gnager først ut et lite paringskammer under barken. Derfra lager hunnen en morgang og legger egg i nisjer langs gangens sider. Hos polygame arter går vanligvis gangsystemet ut i stjerneform. Barkbillearter som lever i friske trær, sender ut signalstoffer (feromoner) samtidig som de gnager ut paringskammeret. De dannes i billens kropp og føres ut sammen med ekskrementene. Andre biller lokkes da til samme tre, og det blir lettere for bill­ ene å overvinne treets motstand. Larvene gnager sine egne ganger ut fra morgangen. Etter forpupping og klekking oppsøkes et nytt

BARKHAUSEN

vertstre, eller de kan overvintre under barken eller i skogbunnen. Noen arter foretar et næringsgnag un­ der barken på det treet de har vokst opp i for å skaf­ fe næring til utviklingen av sine kjønnsprodukter. Andre arter, som margborerne. flyr til nye friske trær og gjør sitt næringsgnag i skudd før de oppsø­ ker en ny stamme for eggleggingen. De fleste barkbillene har et bestemt treslag som sin hovedvert. Mange lever pa kvister og grener, og gjør ingen skade, mens viktige skadedyr er ►granbarkbi Ile. ►marg borere, ►bjørkesplintborer og ►almesplintborer. Systematisk plassering, se Nøkkelbindets tabell Dyreriket. Fjerning av bark, se ►barking og ►barkemaskin. barkbrann, solbrann, oppflaking og avskalling av barken på trestammer som følge av for sterk sol­ bestråling. som dreper vekstlaget (kambiet) mel­ lom barken og veden. Barkbrann forekommer sær­ lig pa tynnbarkede trær som gran, når de plutselig blir fristilt i hugstkanter eller pa apen flate. Bark­ brann kan gi teknisk skade pa trevirket og gjøre trær­ ne mer utsatt for andre skader, f.eks. av barkbiller. barkebrod ble i tidligere tider, særlig under hun­ gersnød. brukt som erstatning for brød; siste gang hos oss under krigen 1X07-14. De indre deler av barken av furu, bjørk og alm ble tørket, pulverisert og tilsatt litt alminnelig mel, som barkebrødet sa ble bakt av; smakte beskt. barkemaskin, maskin som ved hjelp av fjæren­ de kniver på en roterende ring, fjerner barken på tømmerstokken før den går i sagen. Stokken passe­ rer gjennom ringen, og dennes diameter vil dermed begrense tømmerdimensjonen. Trelast for bygningsbruk skal være fri for bark, likeledes bakhuntlis som skal brukes i celluloseproduksjon. Barker [ba:kø], Clive, f. 1952, britisk forfatter og filmregissør, produktiv representant forden nye, bloddryppende skrekklitteraturen med titler som The Hellhound Heart, The Damnation Game. Imajica og serien Books of Blood. Har gjort seg bemer­ ket som filmregissør, bl.a. med skrekkvisjonene Hellraiser (19X7) og Nighthreed (1990). Barkbiller. Innsiden av et stykke granbark, angre­ pet av granbarkbillen. Hannen borer seg om våren inn under barken og lager el paringskammer. Her­ fra graver hunnene loddrette morganger med luftehull og legger sine egg i nisjer på sidene. De utklekte larvene graver tverrgående ganger i harken tett inntil treverket og borer seg også inn i selve treet. - Innfelt granbarkbillen Ips typographus (for­ størret).

Barkemaskin. Barkemaskin for tømmer. Tømmer­ stokken føres gjennom maskinen fra høyre mot ven­ stre. 1) Den ubarkede stokken føres inn mot innføringsvalsene. 2) Innføringsvalsene griper stokken og fører den mot en avharkingsskive med påmonterte trykkfmgrer 3) Trykkfingrene utsetter barken for en kraftig sammenpressing. Dette fører til at sjik­ tet (kambium) mellom harken og veden brister, og dermed løsner harken fra stokken. 4) Utføringsvalsene sørger for at den avbarkede stokken føres ut av maskinen. Barker |ba:ka|. George Granville, 1913-91, bri­ tisk lyriker. Hans tidlige dikt var sterkt eksperimen­ terende, dels influert av Eliot, dels av surrealismen. En stund stod han noe i skyggen av Dylan Thomas, som han hadde trekk til felles med. Etter hvert ble han imidlertid anerkjent som en original og kraft­ full dikter. De viktigste samlingene er Collected Poems / 930—55 og Dreams of a Summer Night (1966). Barker |ba:kø]. Lex, eg. Alexander Chrichlow Barker Jr., 1919-73. amerikansk filmskuespiller, kjent for tittelrollen i fem populære Tarzan-filmer, fra 1949 til og med Tarzan and the She-Devil (Tar­ zan og hundjevelen. 1953). Spilte Anita Ekbergs ek­ temann i Fellinis La dolce vita (1960); siden aktiv i tysk film. bl.a. i en serie Karl May-filmatiseringer. Barker [ba:kø], Pat. f. 1943. britisk forfatter; vakte oppsikt med debutromanen Union Street (19X2, fil­ matisert som Stanley and Iris av Martin Ritt, 1990; norsk overs. I98X), som er blitt kalt en moderne klassiker i engelsk arbeiderlitteratur. Senere har hun bl.a. utgitt Blow Your House Down (19X4), The Centurys Daughter (19X6; norsk overs. Nyttårsbarn. 1987), The Man Who Wasn't There (19X9) og The Eye in the Door (1993). Barker, Petronella, f. 19. okt. 1965 i Colchester, Storbritannia, norsk skuespiller. Filmdebuterte i Dragens fange (19X5), debut på scenen 1988 ved Teatret Vårt. Fra 1990 ved Oslo Nye Teater, der hun bl.a. har gjort seg bemerket som Edvarda i Pan. Ophelia i Hamlet og Grusjka i Brødrene Karamasov. Hovedroller i filmene Sweetwater (19X8), Havet stiger (1990) og Farlig farvann (1995). barkespade, håndredskap til å fjerne bark fra tømmerstokken med etter at treet er felt og kvistet. Barkestad, fiskevær i Øksnes kommune, Nord­ land. i Vesterålen. Ligger på Dyrøy på utsiden av Langøya. barkevikitt, et svart, alkaliholdig amfibolmineral, som har fått navn etter Barkevik ved Langesundsfjorden. Først beskrevet av W. C. Brøgger 1887.1 nyere nomenklatur er navnet gått ut av bruk. Det har aldri vært et kjemisk veldefinert mineral; svarer nærmest til en jernrik pargasittisk hornblende eller ferro-hornblende. Barkhausen, Georg Heinrich, 1881-1956. tysk fysiker. Fra 1911 professor i svakstrømsteknikk i Dresden. Kjent for grunnleggende arbeider over elektronrør og elektronikk. Oppdaget barkhauseneffekten, som danner noe av grunnlaget for domeneteorien for stoffers magnetisering

100

BARKHOLT

Barkklær. Preparering av barktøy hos efe-folket i Zaire.

Barkhauseneffekt. Når et ferromagnetisk stoff, f.eks. jern, forandrer sin magnetiske tilstand, skjer dette ikke som en kontinuerlig prosess, men ved at små områder (domener) plutselig skifter magnetiseringsretning. Effekten kan registreres ved at et jernstykke anbringes inne i en spole som er koblet til en høyttaler gjennom en forsterker. Når man be­ veger en magnet i nærheten av jernet i spolen, hø­ res en knitrende lyd i høyttaleren. Denne skyldes induksjonsstøt i spolen hver gang et domene foran­ drer sin magnetiske tilstand. barkholt, ty. Berghdlzer, i eldre terminologi navn på de bordgangene som danner skipets hud langs mellomdekket. Disse var oftest ca. I tomme tykke­ re enn den øvrige hud. som vern mot slitasje og som ekstra langskips avstivning. Barkin |ba;k-|. Ellen, f. 1954, amerikansk filmskuespiller. ble først lagt merke til i Barry Levinsons Diner (Motestedet 1982). Sensuelle og origi­ nale rolleprestasjoner i bl.a. The Big Easy (Hardt spill i New Orleans. 1987) og Sea of Love (1989). Hovedrollen som moren i This Boys Life (Et gutteliv. 1993). barking, impregnering av tauverk, seilduk og fis­ kegarn mot råte. Som barkemiddel ble tidligere brukt avkok av eikebark eller bark av annet løvtre. Senere foregikk barking med kjemiske midler, blåstensbarking. Etter at kunststoffene har fortrengt naturfiberne i fiskeredskaper, kreves andre behand­ lingsmåter som bl.a. har til oppgave å gi materialet passende stivhet. barking (skogbruk), det a fjerne bark fra tøm­ merstokken for den går til industriell bearbeiding som trelast eller tremasse. Tidligere en vanlig ma­ nuell arbeidsoppgave i skogen ved hjelp av barkespade, na første del av en industriprosess, f.eks. ved hjelp av barkemaskin. Barking and Dagenham |ba:kii] andæganamj. kommune i England. Greater London, en av Lon­ dons ytre bydeler i øst. på nordsiden av Thames; 146 200 innb. (1992). Bygd ut fra 1920-årene. 1 Dagenham ligger store bilfabrikker (Ford), kraft­

stasjon i Barking. Ruiner av benediktinerkloster fra ca. 666. barkklær, ofte kalt tapa etter et begrep fra Poly­ nesia. klær laget av innerbarken på visse trær; har hatt stor utbredelse mange steder i verden. Slike klær forekom i områder der veveteknikk ikke var kjent eller det ikke fantes fibere som egnet seg for spinning og veving; unntak fra dette er Japan og Malaysia. Barken fjernes fra treet, og legges gjerne i bløt før den bankes ut med et hardt redskap. Styk­ ker av barken kan deretter brukes som de er eller limes eller sys sammen, og det er vanlig å gi klær­ ne en rik kunstnerisk utsmykning. I fuktig klima er slike klær myke og føyelige. Barkklær er kjent fra deler av Sør-Amerika, Afri­ ka. Madagaskar. Malaysia. Øst-Asia. Ny-Guinea og hele Stillehavsområdet. Tøy av bark ble ikke bare brukt til klesdrakt og soveunderlag, men utgjorde ofte et viktig element i ritualiserte byttehandlinger. De fleste steder er barkklær nå erstattet av industriproduserte tekstiler, men de brukes fremdeles bl.a. på Tonga, deler av Ny-Guinea og hos pygméfolk i Sentral-Afrika. Barkla [ba:kla], Charles Glover. 1877-1944. bri­ tisk fysiker, elev av O. Lodge og J. J. Thomson, etterfulgte i 1909 H. A. Wilson som Wheatstone Professor ved King's College, London; fra 1913 til sin død professor i Natural Philosophy ved Univer­ sity of Edinburgh. Barkla er kjent for sine undersø­ kelser av røntgenstråling. Han oppdaget grunnstoff­ enes karakteristiske røntgenstråling og fikk i 1917 Nobelprisen i fysikk for dette. Han påviste at en­ kelte stoffer fluorescerer under påvirkning av rønt­ genstråler, påviste røntgenstralenes polarisasjon, og Fikheten mellom røntgenstråler og lys. Han bidrog også til utnyttelsen av røntgenstråler ved fotogra­ fering. Barklaj de Tolli, Mikhail Bogdanovitsj. russisk general, se M. B. ►Barclay de Tolly. Barkley [ba.kli], Alben William. 1877-1956, amerikansk politiker og jurist, 1913-27 medlem av Representantenes hus, 1927—19 senator. Barkley var demokratenes gruppeleder i Senatet 1937-46. USAs visepresident 1949—53. Barkley [ba:kli], Charles (Wade), f. 1963, ameri­ kansk basketballspiller (forward). Profesjonell i NBA for Phoenix Suns fra sesongen 1992/93, tidl, klubb Philadelphia 76ers.- Karet til NB As beste spil­ ler 1993. Olympisk mester 1992. barklus, Lachnidae, insektfamilie i overfamilien bladlus, Aphidoidea. Brune eller svarte med lan­ ge bein. Ca. 20 norske arter som lever på bark av stammer og grener, de tleste på gran eller turu. Noen arter kan forsinke trærnes tilvekst ved å suge av års- eller fjorårsskudd, men de tleste er harmløse. Ved sin produksjon av ►honningdugg som føde tor bl.a. maur, ansees de gjerne som nyttedyr. Syste­ matisk plassering, se Nøkkelbindets tabell Dyreri­ ket. Bar-Kokba, død 135. leder for det jødiske opp­ røret mot romerne 132-135 e.Kr. Han het egentlig Simon Ben-Koseva(hebr. ‘Simon, sønn av Koseva’). Rabbi Akiba utropte ham til Messias og forandret tilnavnet til Bar-Kokba. «Stjemesønnen». pa grunn­ lag av den messianske profeti i 4 Mos 24,17. Etter en viss fremgang førte opprøret til totalt nederlag, der Bar-Kokba falt og Jerusalem ble ødelagt. Pa ruinene bygde romerne sin Aelia Capitolina, der ingen jøder hadde adgang. barkometer, areometer brukt til bestemmelse av garvestoffinnholdet i garvesyre. barkporer er små avgrensede områder av bar­ ken hos stammer og grener, hvor cellene i korklaget ligger forholdsvis løst sammen. Pa den måten blir det luftforbindelse inn til vevene innenfor. Se også ►korkporer.

Carl Barks. Karakteristisk situasjon fra en Donald Duck-serie. Den styrtrike og ekstremt gjerrige on­ kel Skrue overfuser Donald. Barks [ba:ks|. Carl. f. 1901. amerikansk tegneserietegner og -forfatter. Laget 1942-68 en rekke Donald Duck-serier for Walt Disney. Oppfant bl.a. figurene onkel Skrue, B-gjengen, Petter Smart og Magica fra Tryll. Barks’ eldste serier var sterkt på­ virket av situasjonskomikken i Disney-tegnefilmene. Senere tegnet han ofte lange, eventyrlige serier, der kamp mot forbrytere og reiser til eksotiske land var tilbakevendende motiver. Seriene om Petter Smart skiller seg ut ved å være korte, otte med et litt absurd preg. Barks vant etter hvert anerkjennel­ se som en av mediets dyktigste tegnere. barksopper, en gruppe av stilksporesopper i or­ denen Poriales. Omfatter flere familier. De danner skorpeformede fruktlegemer på død eller levende ved. Den sporebærende overflaten, hymeniet. er glatt eller svakt rynket til vertet og ikke pigget el­ ler rørformet som hos nærstående familier. De tles­ te lever saprofyttisk og medvirker i sterk grad til nedbrytingen av cellulose og lignin til enkle næ­ ringsstoffer. Mycel eller fruktlegemer av barksop­ per finnes på nesten alle døde grener og kvister i skogbunnen. Barksopper er ogsa navnet pa en en­ kelt slekt i gruppen, nemlig Peniophora. barkteger, Aradidae. insektfamilie i underordenen teger. Heteroptera. 400 kjente arter i verden. 14 i Norge. Brune og brede med ytterst flat kropp, hodet fortil trukket ut i en spiss. Bakkroppen rager utenfor dekkvingene. Lever under bark av soppmycel eller saft som suges fra vekstlaget i barken. Se ► Iurubarktege. Systematisk plassering, se Nøkkel­ bindets tabell Dyreriket. barktorner (bot.). kraftige, spisse barkpigger som finnes på skuddene av flerårige planter, f.eks. rose, stikkelsbær. Barktorner består i sin helhet av barkceller og følger med når man flekker barken av med kniv. barktorke, utstyr som brukes til a gjøre bark som er fjernet fra trestammen under forskjellige indus­ trielle prosesser, tørr nok til å gå i fyringsanlegg for produksjon av energi. Utstyret kan besta av en pres­ se for mekanisk utpressing av vann, eller det kan være pneumatisk, trommeltørke eller svevetørke. Ved de siste typene foregår tørkingen med varm­ luft. Barkåker (av norrønt børkr, ‘bark’, og åker), tett­ sted i Sem kommune, Vestfold. 7 km nord for Tøns­ berg; 1160 innb. (1990). Flatbrødfabrikk o.a. indus­ tribedrifter. Klokkestøperi pa Nauen. rett sørvest for Barkåker. Barlaams og Josafats saga, oppbyggelig ro­ man fra middelalderen. Den kristne munken Bailaam vinner en indisk prins. Josafat. tor kristendom­ men gjennom lærde samtaler. Etter at Josafat er blitt konge, kristner han landet sitt, men trekker seg se­ nere tilbake til eneboerliv. Barlaams og Josafats saga

101

er først skrevet på gresk med grunnlag i en budd­ histisk legende, ble oversatt til en rekke språk, bl.a. latin, og fra latin overført til norrønt omkring midt­ en av 1200-tallet. Barlach [-lax], Ernst. 1870-1938. tysk billedhug­ ger, grafiker og dikter. Studerte i Dresden, senere i Paris. Barlach arbeidet mest i tre. der de plastiske problemer omkring den fast avgrensede treblokken særlig opptok ham. Omkring 1906 fant han frem til sin egen personlige ekspresjonistiske stil. Blant en lang rekke figurer kan nevnes Ttggersken (1907) og Den ensomme (1911). Ved siden av Minne var det ingen av de betydeligere skulptører som reflek­ terte art nouveau-tendensene så klart. Det som pre­ ger den senere delen av hans skulptur, er kampen mellom det statiske og det dynamiske - lukket inne i stramme konturer - slik man ser det i et av hans hovedverk. Syngende mann (1930). Blant hans stør­ re arbeider kan nevnes Panikk og krigsminnesmerket ved universitetskirken i Kiel (1928). Under Hit­ ler var Barlachs kunst bannlyst i Tyskland. Barlach laget også tegninger og litografier, f.eks. Kristus og tiggeren, mange som illustrasjoner til hans egne dikt. Blant hans skuespill, som også har ekspresjonistisk preg, kan nevnes Der tote Tag (1912), Der arme Vetter (1918) og Der Findling (1922). I 1930 fikk Barlach Kleistprisen for dra­ maet Die Siindflut. Bårlad, by i østlige Romania (Moldova), ved Si­ rets bielv Bårlad; 77 000 innb. (1992). Tekstil- og maskinindustri. Første gang nevnt i 1401. Barland, Ragnhild, f. 29. sept. 1934 i Holla. norsk politiker (A), undervisningsinspektør. Medlem av Skien bystyre fra 1975. Leder for Skien Arbeider­ parti 1980—83. Stortingsrepresentant fra Telemark siden 1985. Bar-le-Duc |bar lodykj. by i Frankrike, Lorraine, hovedstad i departementet Meuse, 84 km vest for Nancy; 18 570 innb. (1990). Tekstil- og maskin­ industri, trykkerier. Tidligere hovedstad i hertugdømmet Bar. Barletta, by i Italia. Puglia, ved Adriaterhavet 50 km nordvest for Bari; 89 500 innb. (1991). Sen­ trum i rikt jordbruksdistrikt. Utvinning av havsalt, kystfiske. Erkebispesete. Barletta har en vakker katedral og på torget en ca. 4,5 m høy statue, Colosso, av en bysantinsk keiser. I nærheten slagmar­ ken ved Cannae. barleycorn [ba:ii kå:n] (eng., 'byggkorn'), gam­ mel engelsk lengdeenhet, gjennomsnittslengden av et byggkorn =8,4 mm. En tomme (inch) ble om­ kring 1300 fastsatt lik 3 barleycorn. Også brukt som masseenhet, dss. grain, = 0,065 g. John Barleycorn, engelsk populæruttrykk for al­ koholholdige drikker, særlig whisky. Barlie, Harald, f. 4. jan. 1937 i Oslo, norsk bry­ ter. Nordisk mester 1968 og 1971. Mange fine plas­ seringer i OL, VM og EM, men vant ingen medal­ jer. 17 NM i perioden 1959-77 i weltervekt (8), mellomvekt (7) og lett tungvekt (2), bare Tore Hem har tiere norske mesterskap. 4 kongepokaler. Klubb: Sportsklubben av 09, Oslo. Hans brødre Åge. Kåre og Oddvar B. vant i alt 11 NM i bryting. Barlien, Hans Andersen. 1772-1842, født i Over­ halla. norsk gårdbruker og politiker. 1812-37 gård­ bruker på Namdalseidet, drev ved siden av gårds­ bruket en mangesidig virksomhet, bl.a. hattefabrikk, paraply fabrikk, boktrykkeri og glassverk. På Stor­ tinget 1815-16 var han den eneste bonderepresentant fra Nordre Trondhjems amt. viste seg her som en sterk motstander av embetsmennene, ivrig tals­ mann mot handels- og sagbruksprivilegier og ville ha gjennomført alminnelig verneplikt. Barlien var den første som prøvde å gjøre seg til politisk fører for bøndene. Ble i samtiden ansett for å være en farlig radikaler, og ved stadige saksanlegg klarte man å hindre hans gjenvalg til Stortinget. I 1830

BARN

Barlind. Øverst: En kvist med kongle og frø.

ble han således tiltalt for gudsbespottelse og forsøk på å vekke misnøye mot grunnlov, regjering og embetsmenn. Ved underrettsdom 1831 dømt til ett års tukthus, men frikjent i stiftsoverretten og i Høy­ esterett. Emigrerte i 1837 til Amerika, døde der som farmer i Iowa. barlind, Taxus baccqta, eviggrønt bartre i barlindfamilien. Kan bli 15 m høyt. Hard og seig ved, rødbrun malmved og gulhvit yteved, fliset bark og Hate kvister. Blomstene sitter enkeltvis i bladhjørnene, lysgule hannblomster på ett tre. grønne hunnblomster på et annet. Beinhardt frø omgitt av en til slutt vakkert skarlagenrød frøkappe, arillus. Alle deler av planten, så nær som frøkappen, inneholder et giftig alkaloid, taksin. I Norge vokser barlind i lier og under berghamrer på Sør- og Vestlandet nord til Molde, pa Østlandet enkelte steder nord til Feiring og Krødsherad. Bar­ lind kan bli meget gammel, i England vokser trær som er over 2000 år. Fullt så gamle trær kjennes ikke i Norge, men også de norske kan få svære stam­ mer. På Vestlandet finnes trær som i brysthøyde måler 4 m i omkrets, og i Hordaland kjennes over 100 barlind-trær som er mer enn 2 m i omkrets. 1 gammel tid ble barlind brukt til pilebuer (nor­ rønt yr betyr både barlind og bue). Helt frem til 1900 ble det i skjærgården utenfor Bergen skutt vågehval med buer av barlind. Ellers brukes min­ dre trær til hesjestaur, veden av større trær til kjøre­ ler og redskaper. Basten er seig og har vært brukt til tau på samme måten som basten av lind, derav navnet barlind. Av barlind utvinnes stoffet taxol, som blir brukt i kreftbehandling. I utlandet finnes flere former av barlind. Pyramide-barlind (var. fastigiata eller hibernica) er en meget vakker og dekorativ varietet som ofte plan­ tes i hager og parker. Den har smal krone og stivt opprette grener. Ved av barlind. Yteveden er helt lys, mens kjerne­ veden er mørk rødbrun. Densitet ved 15 % fuktig­ het ca. 0,70 g/cm3. Veden er meget seig og bøyelig og svært holdbar. Brukes en del til spesielle formål som vevskytler, tegneutstyr og instrumenter, eller til kunstgjenstanden barlindfamilien, Taxaceae, bartrær med flerårige, nåleformete blad og hann- og hunnblomstene på særskilte trær. Hannblomstene sitter enkeltvis eller i små blomsterstander, hunnblomstene alltid enkeltvis. Frøet er omgitt av en kjøttfull frøkappe, arillus, som ofte er sterkt farget. Frøplanten har bare to frøblad. 20 arter i 5 slekter. Foruten barlind om­

fatter familien enkelte tropiske slekter, bl.a. Torreya og Austrotaxus. barlog, dialektisk også barlaug, ballog, maltvann. Ordet er sammensatt av norrønt barr, ‘korn, bygg’ (jfr. eng. barley) og løgr, ‘væske, saft, vann,’ som er samme ord som elvenavnet Lågen. Barlow |ba:lou), Joel, 1754-1812. amerikansk for­ fatter og jurist; utmerket prosaist, men huskes for sine episke dikt: parodien The Hasty Pudding (1796) og det grandiost mislykte The Columbiad (1807). Sendt i offisielt oppdrag til Napoleon 1811. kom med i tilbaketoget fra Moskva og døde i Polen. barlowlinse, spredelinse (konkav linse), plasse­ res bak objektivet i en kikkert (regnet i stråleretning), men foran og nær opp til objektivets reelle, forminskede bdde av objektet. Bildet rykker da ut­ over på aksen og øker i størrelse (i praksis maksi­ malt med en faktor på ca. 3). 1 optisk henseende kan den betraktes som en del av objektivet, men utstyrsmessig hører den til okularet. Barlowlinse brukes særlig ved planetobservasjoner. Oppfunnet av den amerikanske optikeren og matematikeren Peter Barlow (1776-1862). barm (av norrønt barmr, ‘rand, kant’), hjørne av et seil, f.eks. skjøtsbarm, halsbarm osv. Barman, Ole Gregor Liljedahl. 1897-1983. født i Ålesund, norsk jurist og forfatter, lensmann i Bæ­ rum 1939-67, formann i Norges Lensmannslag 1938-52. Med permisjon sjef for Det Norske Tea­ tret 1951-53. formann i Norsk bokmannslag 194863. Utgav novellesamlingene Han Kristafor-Knut og andre karar (1927), Sjørop (1928), Draumen (1968) og romanene Fast i fjellet (1930) og Ein mann gjekk heim (1933). barmarkskjoring, motorferdsel i utmark påsommerføre. Det gjelder strengere regler for kjøring på barmark enn på snødekt mark. I utgangspunktet er all barmarkskjøring forbudt i Norge, men visse dis­ pensasjoner gjelder. Se også ►motorferdsel i utmark. Barmen, Barmøy (av norrønt ‘barm, kant’), øy innerst i Sildegapet, Selje kommune, Sogn og Fjor­ dane; 9 km2. Sparsom bebyggelse, konsentrert til sør- og vestsiden. Høyeste punkt 545 m o.h. barmhjertighetsdrap, dss ►eutanasi. Bar Mitzvah (hebr. ‘pliktens sønn), en jødisk gutt som har fylt 13 år; han er da religiøst forpliktet på lik linje med andre menn. Betegner også seremoni under sabbatsgudstjenesten, hvor overgangen fra barn til voksen i religiøs forstand markeres ved at gutten leser et avsnitt fra Torah med tilhørende profetavsnitt. Se også >Bat Mitzvah. barn, mindreårige personer. Avgrensning mellom barn og voksen. Det har i en rekke forhold rettslig betydning at en person er et barn, men det gjelder ikke samme aldersgrense i de forskjellige lover som angår barn og ungdom. Den kriminelle lavalder, dvs. den alder som må være oppnådd for at noen skal kunne straffes, er 15 år. I forhold til den som er utsatt for sedelighetsfor­ brytelser. skjelner straffeloven mellom barn under 14 år og barn under 16 år. Etter lov 13. juni 1969 om skadeserstatning, skal barn og ungdom under 18 år erstatte skader som de volder forsettlig eller uaktsomt når det finnes rime­ lig med hensyn til alder, utvikling m.m. Også for­ eldrene pådrar seg ansvar hvis de ikke har ført til­ børlig tilsyn med sitt barn. Dersom de ikke kan be­ breides noe, må de som hovedregel svare for inntil 1000 kr. Hvis den skadelidte er under 16 år, har loven særlige regler om standardisert erstatning. I forhold til barnetrygden er aldersgrensen 16 år, mens rett til barnepensjon etter folketrygdloven ytes inntil 18-årsalderen. For oppfostringsbidrag til barn er den alminnelige aldersgrense 18 år, men varig­ heten av bidragsplikten kan etter omstendighetene forlenges.

102

BARN_________________

Etter lov om barn og foreldre av 8. april 1981 (bar­ neloven) har barn som har fylt 12 år rett til å si sin mening før viktige avgjørelser treffes, herunder i sak om hvem barnet skal bo hos dersom foreldrene skiller lag. Barn som har fylt 15 år avgjør selv spørs­ mål om valg av utdanning og om å melde seg inn eller ut av foreninger. Skoleplikten er som hovedregel knyttet til 9 sko­ leår (10-årig skole skal innføres i 1990-årene). Ar­ beidervernloven setter grensen mellom barn og ung­ dom til det fylte 15. år. Myndighet og stemmerett inntrer ved 18-årsalder. Se for øvrig de følgende artikler på barn-. Rettslige forhold mellom barn og foreldre, se ►bar­ nelovgivning. Barnefamilier, antall barn, se ►familie. Rettigheter, se ►Barnekonvensjonen. Fruktbarhet, se ►befolkning. Oppdragelse, oppvekst, se ►barneoppdragelse, ►barneseksualitet. Arbeid og urettmessig utnyttelse av barn, se ►bar­ nearbeid. barn (fys.), symbol b, arealenhet = 102s m2. Bru­ kes i kjerne- og elementærpartikkelfysikk som en­ het for partikkelstørrelse (se ►virkningstverrsnitt). Barnabas, 1. årh. e.Kr.. fremtredende leder i urkirken, omtales i Apg 1-15. I Kor 9,6 og Gal 2.1, 9 og 13. Oppgis å være diasporajøde (levitt fra Ky­ pros), hans opprinnelige navn skal ha vært Josef. Navnet Barnabas skal han ha fått i urmenigheten i Jerusalem, der han en tid var et fremtredende med­ lem. Ifølge Apg 9,27 var det Barnabas som gikk god for Paulus i menigheten i Jerusalem da de var på vakt mot mannen som tidligere hadde forfulgt dem. Barnabas og Paulus arbeidet siden sammen i Antiokia i Syria, og Barnabas har i denne perioden trolig vært den mest fremstående av de to. De del­ tok på apostelkonsilet i Jerusalem (Apg 15) som utsendinger fra menigheten i Antiokia; den første misjonsreise foretok de sammen (Apg 13,1-14,28). Uenighet om medarbeideren Johannes Markus, som var en slektning av Barnabas, og antagelig også det forhold at Barnabas ikke fullt ut støttet Paulus i hans strid med Peter i Antiokia (Gal 2,13), førte til brudd mellom dem. Barnabas drog sammen med Johannes Markus til Kypros. Han er ifølge tradisjonen grunnleggeren av kirken på Kypros og gravlagt der. Barnabasbrevet (se ►apostoliske fedre) er tillagt Barnabas, men dette stemmer knapt siden skriftet er forfattet på 100-tallet. barnabitter, eg. Den hellige Paulus’ regulærklerker, katolsk prestekongregasjon, stadfestet av pa­ ven 1533. Navnet er utledet av deres kirke, S. Bar­ nabas i Milano. Barnabittenes formal er sjelesorg, ungdomsundervisning og misjon. På 1800-tallet hadde barnabittene en viss virksomhet også i Skan­ dinavia. Den norske barnabittpater ►Karl Halfdan Schilling vant ry for sin fromhet. Barnack, Oskar. 1879-1936. tysk kamerakonstruktør. Kom med i Leitz-firmaet 1911. laget 1914 prototypen på et 35 mm Leica-kamera; de første kameraer av denne typen kom imidlertid pa mar­ kedet først 1924. Barnack fastsatte også filmfor­ matet for denne typen kamera til 24x36 mm. som fortsatt er vanlig for 35 mm kameraer i dag. Barnard [batnad], Christiaan Neethling. f. 1922. sørafrikansk lege og kirurgisk eksperimentalforsker. ledet i 1967 den første vellykte hjertetransplanta­ sjon på et menneske (Louis Washkansky) ved Groote Schuur Hospital i Cape Town. Pasienten døde 18 dager senere av dobbeltsidig lungebetennelse, opp­ stått som følge av immunsvikt fremkalt av medika­ menter han fikk for å hindre at det nye hjerte ble avstøtt. Barnard |ba:nad|. Edward Emerson. 1857-1923. amerikansk astronom, ved Lick-observatoriet 1887-

Christiaan Barnard

95. professor ved Chicago universitet og astronom ved Yerkes-observatoriet 1895-1923. Oppdaget 16 kometer og i 1892 den 5. Jupitermåne. Pioner innen­ for astronomisk fotografering. Et utvalg av hans vakreste bilder av Melkeveien er samlet i Photographic Atlas of Selected Regions of the Milkv Wav (1927). Barnardo |bana:dou). Thomas John. 1845-1905, britisk lege og filantrop. Stiftet i 1866 et hjem for forkomne gutter og i 1871 et tilsvarende hjem for piker. Lignende hjem ble etter hvert reist mange steder på De britiske øyer, og senere også i Canada og Australia. 1 1899 sluttet de såkalte Dr. Barnardo’s hjem seg sammen i The National Association tor the Reclamation of Destitute Wait Children. Dr. Barnardo ble kalt «The Father ot Nobody's Chil­ dren». - Litt.: A. E. Williams: The Father of Nobody’s Children (1944). Barnards stjerne, etter Solen og alfa Centaurisystemet den nærmeste kjente stjerne, avstand 1.81 parsec (5.9 lysår). Rød dvergstjerne i stjernebildet Ophiuchus, størrelsesklasse 9.7. med den største kjente ►egenbevegelse, 10.3 buesekunder per år; oppdaget av E. E. Barnard 1916. Ut fra små perio­ diske forandringer i egenbevegelsen har man kun­ net påvise at den har én. muligens to. usynlige led­ sagere med masse omtrent som planeten Jupiter. Barnas Trafikklubb, trafikkopplæringsopplegg for barn, opprettet 1966 av Trygg Trafikk. Oppleg­ get er beregnet på barn, fra 3 til 7 år og består av

hefter med fortellinger og oppgaver, samt kasset­ ter. Klubben tar sikte på en bedre forståelse og opp­ treden i trafikken for hele familien. Barnato, Barney, eg. Barnett Isaacs, 1852-97. britisk gruvespekulant. Grunnla i 1874 i Kimberley firmaet Barnato Brothers og i 1880 Barnato Diamond Mining Co. som i 1888 ble slått sammen med Cecil Rhodes' De Beers Mining Co. til De Beers Consolidated Mines. Begikk selvmord på en sjøreise fra Cape Town. Barnaul, by i Russland, Altaj distrikt, ved Ob, 170 km sørøst for Novosibirsk; 596 000 innb. (1994). Jernbaneknutepunkt ved Sør-Sibir og TurkSib-banen. Betydelig maskinindustri, bl.a. produk­ sjon av kjeler, turbiner og motorer. Kjemisk, tek­ stil- og næringsmiddelindustri. Universitet og flere høyskoler. Barnaul var opprinnelig midtpunkt for bergverksdriften i Altajfjellene, grunnlagt 1738 i forbindelse med sølvbrytning. Barnave [-nav], Antoine Pierre Joseph Marie, 1761-93, fransk politiker, valgt til stenderforsamlingen 1789 som representant for tredjestanden i Grenoble. Barnave var en av de mest talentfulle og veltalende representanter for det rike, liberale bor­ gerskap, og ble en av lederne for det moderate par­ ti, feuillantinerne, som søkte å forene kongedøm­ met og den borgerlige revolusjon. Dømt til døden og henrettet under terroren høsten 1793. Hans lntroduction å la révolution fran^aise, utgitt 1843, inneholder en fremstilling av forutsetningene for revolusjonen. barnearbeid, arbeid utført av barn (inntil 13-15 år) og ungdom (15-18 år). Barn har i årtusener del­ tatt i arbeid bl.a. i jordbruket og som del av fami­ liebedrifter. Med barnearbeid i sosial forstand ei­ det derfor viktig å definere barnearbeid i ervervs­ messig øyemed. Ervervsmessig barnearbeid har også en lang historie, bl.a. ble barn brukt som sla­ ver i mange samfunn. Men den store økningen i omfanget av barnearbeid fall sammen med den in­ dustrielle revolusjon. Da var det et stort behov tor arbeidskraft, samtidig som barn egnet seg spesielt godt til enkelte arbeidsoppgaver, bl.a. i gruvedrift og som skorsteinsfeiere. Denne rovdriften på barnearbeidskraften var særlig sterk i perioden 1800-50. Lovbestemmelser som tok sikte på å begrense og kontrollere barnearbeid, ble først gjennomført på begynnelsen av 1800-tallet i England og Tyskland.

Barnearbeid. Barn i en engelsk gruve. Stikk fra 1850.

103

BARNEFILM barnebegrensning, se ►familieplanlegging. barnebek eller mekonium, det nyfødte barns

Barnearbeid er meget vanlig mange steder i Asia. Til venstre en 12 ar gammel pottemaker i Bahrain som dreier opptil 150 keramikkholler om dagen. — Til høyre: Den 12 ar gamle Iqbal Masih fra Pakistan som organiserte en aksjon mot barneslaveriet. Han ble skutt av sine motstandere i april 1995. Bildet viser ham under et besøk i Boston en tid i forveien. Rockemusikerne Peter Gabriel (t.h.) og Michael Slipe fra REM (t.v.) har begge engasjert seg mot barnearbeid. pa grunn av den hensynsløse utnyttelse av kvinner og barn i industrien. 1819 ble det forbudt å syssel­ sette barn under ni år i bomullsspinnerier. I 1842 ble det forbud mot å bruke barn under ti år i gruve­ ne, og 1864 ble det forbudt å bruke barn som skorsteinsfeiere (aldersgrensen fra 1788 var åtte år). Gradvis ble barnearbeid i de industrialiserte land avviklet, i takt med økt satsing på offentlig og obli­ gatorisk skolegang. Storbritannia fikk sin første lov om obligatorisk skolegang 1870. Pa 1900-tallet har barnearbeid stort sett vært forbudt i de industriali­ serte land, men forekommer mer eller mindre skjult over hele verden, uavhengig av nasjonalt lovverk og internasjonale konvensjoner. I mange ny-industrialiserte land (bl.a. i Asia) er barnearbeid en vik­ tig. effektiv og billig forutsetning for den økono­ miske utviklingen. For eksempel er Pakistan i den senere tid kommet i søkelyset pga. utstrakt barne­ arbeid i teppeproduksjonen. Det er i 1990-årene arbeid i gang på internasjonalt plan for å få bukt med denne økonomiske utnytting av til dels ganske små barn. I Norge hadde det vært vanlig at barn endog under 12 år arbeidet, før fabrikktilsynsloven kom i 1892. I 1875 arbeidet 3370 barn under 15 år i norske fa­ brikker, 800 av dem på sagbruk og høvlerier. To­ bakksindustrien var en typisk «bameindustri» med over 600 barn. Arbeidet var lett, men farlig, og nes­ ten halvparten av arbeidsstyrken var under 15 år. Over halvparten av disse barna var under 12 år, mange var til og med under 10 år. I sagbrukene var femteparten av barna under 12 år. Spørsmålet om begrensning av barnearbeid ble tatt opp av Kirke­ departementet i 1870-årene, men de første forsik­ tig avfattede lovbestemmelser kom først inn i fol­ keskolelovene 1889. Stor betydning fikk utrednin­ gen til arbeiderkommisjonen av 1885, som gikk forut for fabrikktilsynsloven av 1892. Denne for­ bød fabrikkarbeid for barn under 12 år, mens det for dem mellom 12 og 14 år ble forlangt legeattest. Videre ble nattarbeid for barn og unge forbudt. I 1909 kom en ny lov som innskrenket barnearbeid ytterligere, og senere er adgangen til å bruke barn til ervervsmessig arbeid blitt stadig mer begrenset.

Arbeidsmiljøloven av 1977 regulerer nå barnear­ beid i kap. 9. Etter § 34 må personer under 15 år eller skolepliktige etter grunnskoleloven ikke be­ nyttes til arbeid regulert av loven. Etter § 35 kan likevel personer over 13 år nyttes til lett arbeid som ikke kan være til skade for deres helse, utvikling eller skolegang. Direktoratet for arbeidstilsynet fast­ setter hva slags arbeid dette skal være, og kan da fastsette regler om arbeidstidens lengde og vilkåre­ ne for slikt arbeid. Også personer over 15 år. men som fortsatt er skolepliktige, kan nyttes til arbeid på samme betingelser som ovenfor. Dessuten kan personer over 14 år nyttes til arbeid som ledd i de­ res skolegang eller i praktisk yrkesorientering, når arbeidet ikke kan være til skade for deres helse el­ ler utvikling. Det opplæringsprogram arbeidet inn­ går i. skal være godkjent av skolemyndighetene. Og Direktoratet for arbeidstilsynet kan sette vilkår for å la skoleelever utføre slikt arbeid. Dessuten kan personer som er under 15 år eller skolepliktige et­ ter arbeidstilsynets tillatelse, nyttes til ervervsmes­ sige filminnspillingen teaterforestillinger eller an­ nen opptreden som ikke er til skade for deres helse, sikkerhet, utvikling eller skolegang. Arbeidstiden skal legges slik at den ikke hindrer skolegang som barna trenger for sin utdanning, el­ ler hindrer dem i å dra nytte av undervisningen (jfr. grunnskolelovens § 15). Ved gjennomsnittsbereg­ ning av arbeidstiden må denne ikke overstige 9 ti­ mer pr. dag eller 48 timer pr. uke, uten særskilt til­ latelse fra Direktoratet for arbeidstilsynet. Arbeid­ stagere under 18 år må dessuten ikke nyttes til over­ tidsarbeid. Går slike arbeidstagere på skole, skal de ha minst 4 ukers fritid i året, hvorav minst 2 uker i sommerferien. Stiller arbeidet særlige krav til arbeidstagerens helse eller fysiske egenskaper, kan Direktoratet for arbeidstilsynet fastsette at det skal foretas legeundersøkelse av ungdom under 18 år, og gi nærmere regler om legeundersøkelsen. Utgif­ tene i denne forbindelse dekkes av arbeidsgiveren i den utstrekning de ikke dekkes av gjeldende tryg­ deordninger. Se også ►ungdomsarbeid. Litt.: Inge Debes: Av arbeidervernets forhistorie i Norge (i Sociale meddelelser 1922). HJn

avføring; en svartgrønn, luktfri masse som består av det som i fostertiden har samlet seg i tarmen av galle, tarmsaft og nedsvelget fostervann. barnebidrag, se ►underholdsbidrag. barnebortforingsloven. Lov av 8. juli 1988 om gjennomføring av Europarådskonvensjonen av 20. mai 1980 om anerkjennelse og fullbyrding av av­ gjørelser om foreldreansvar og gjenoppretting av foreldreansvar, og Haagkonvensjonen av 25. okt. 1980 om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring. Etter Europarådskonvensjonen kan en avgjørelse om foreldreansvar og samværsrett som kan fullbyrdes i den konvensjonsstat der den er truf­ fet, ogsa fullbyrdes i Norge. Etter Haagkonvensjo­ nen skal et barn som er ulovlig bortført eller holdt tilbake her i landet, straks leveres tilbake. barnedagen, i eldre tid Barnamesse, 28. desem­ ber, minnedag for barna i Betlehem som Herodes drepte. Den kvelden gikk barna i gamle dager på gjesting til hverandre og lekte; i vår tid er barneda­ gen den viktigste dagen for juletrefester. I eldre ti­ der sa man at som været var barnedagen, skulle det bli kommende sommer (opptegnelse fra Valdres). barnedomstoler, domstoler som behandler sa­ ker mot barn og ganske unge lovovertredere; fin­ nes ikke i Norge, men meget utbredt i andre land, f.eks. USA. barnedødelighet, medisinalstatistisk betegnel­ se for dødelighetsfrekvensen hos barn. Dødelighe­ ten i første leveår (►spedbarnsdødeligheten) er i Norge blant de laveste i verden, i 1993 5.1 promil­ le. Senere i barnealderen er dødeligheten enda la­ vere. og lavest i aldersgruppen 10-14 år. Ulykker spiller størst rolle som dødsårsak blant barn over I års alder, med kreftsykdommer på annen plass. Vel tredjeparten av dødsfallene i aldersgruppen 1-14 år skyldes ulykker. Trafikkulykker og drukning er tallmessig viktigst og gir betydelig større utslag hos gutter enn piker. barnedåp, den vanligste form for ►dåp i de fles­ te kristne kirker. barneekteskap, ekteskap som inngås når en el­ ler begge parter er under pubertetsalderen. Skikken har tidligere forekommet i fyrstelige og adelige fa­ milier i Europa, og er dessuten kjent fra flere områ­ der utenfor vår kulturkrets, særlig i Asia. I India har denne ekteskapsformen vært utbredt, og vi fin­ ner allerede i Manus lovbok (nedskrevet omkring 1200 e.Kr.) at en gunstig giftealder for piker er 6-8 år. Ofte har alderen vært enda lavere. Selv om ekte­ skapet ble inngått før puberteten, var det vanlig at det ekteskapelige samliv først begynte etter dennes inntreden. 1 nyere tid har man i India arbeidet sterkt for å få avskaffet barneekteskap. Særlig var Mahat­ ma Gandhi opptatt av dette, og i 1930 fikk man en lov som satte minstealder for ekteskap til 14 år (fra 1968 16 år) for piker og 18 år for gutter. Se ►ekte­ skap. barnefamilie, se ►familie. barnefar, se ►farskap. barnefilm, film som er laget for barn, film som er tillatt vist for barn under 11 år og som henvender seg spesielt til disse. Filmer med apell til både barn og voksne kalles gjerne «famiiiefilm». Aldersgrensen for den enkelte film fastsettes av Statens Filmtilsyn (tidl. Statens Filmkontroll) med hjemmel i den reviderte (1994) Lov om film og vi­ deogram. Loven har to aldersgrenser for barne- og ungdomsfilmer: 7 år og eldre, og 11 år og eldre. Hvis barn ledsages av foresatte eller andre myndi­ ge personer, gjelder lavere aldersgrenser: Barn fra 4 år kan se filmer for gruppen 7 år og eldre, barn fra 8 år kan se filmer for 11 år og eldre, og ungdom fra 12 år kan se filmer for 15 år og eldre.

104

BARNEFORSIKRING

Barnehage. Etter hvert som det er blitt flere utearbeidende kvinner, er barnehager blitt viktige samfunns­ institusjoner Barnehageårene ansees av mange som en viktig fase i barnas sosialiseringsprosess. Bildet er fra en barnehage på Røa i Oslo.

1 Norge omfattes barnefilmen av flere statlige sær­ tiltak. Barnefilmprosjekter prioriteres ved tildeling av produksjonsstøtte, og det gis kompensasjon for barnefilmers lave inntektspotensiale pa kino ved at den såkalte billettstøtten er vesentlig hovere for barnefilm enn for voksenfilm. Bamefilmkonsulenter i Det norske filminstituttet og i Norsk Kino- og Filmfond har som oppgave a bedre vilkårene for barnefilm. I Det norske filmin­ stituttet er arbeidet særlig rettet mot skoleverket med formål a bedre filmforståelsen blant barn og ung­ dom. I Norsk Kino- og Filmfond gis import- og versjoneringsstøtte til utenlandske barnefilmer; importstøtten sikrer en viss import av barnefilm til norske kinoer, og versjoneringsstøtten sørger tor at utenlandske barnefilmer får norsk tale. 1992 begynte opprettelsen av barnefilmklubber etter statlig initiativ, og i 1995 finnes det over 60 slike spredt over hele landet. 1994 begynte også et prosjekt med opprettelse av ungdomsfilmklubber. Historikk. Barn har vært en viktig del av kinopublikummet helt fra filmens barndom. I stumfilmtiden var barneforestillingene svært populære, og bade komikere og westernhelter hadde stor apell. Tegnefilmprodusenten Walt Disney, virksom tra midten av 1920-årene. kan regnes som den torste bamefilmskaper. Bade kortfilmene, med figurer som Donald Duck og Mikke Mus. og helaftens tegnefilmer basert pa klassiske eventyr og annen barnelit­ teratur. har vært usedvanlig populære over hele ver­ den og gjennom tiere generasjoner. I Storbritannia gjorde produsenten J. Arthur Rank en pionerinnsats da han i 1940-årene startet regu­ lær produksjon av barnefilm gjennom et eget Children 's Film Department. Flere av landene i ØstEuropa satset pa barnefilm i etterkrigstiden med betydelige resultater, eksempelvis har tsjekkiske dukkefilmer fått vid distribusjon. De skandinaviske landene har en rik barnefilmtradisjon. 1 fremste rekke star de svenske tilmatiseringene av Astrid Lindgrens boker, særlig har Olle Hellboms filmer om Pippi Langstrømpe og Emil i

Lønneberget hatt stor gjennomslagskraft, bade pa kino og på fjernsyn. Svært populær ble også Tage Danielssons Ronja Røverdatter (1984). I Danmark har Bille August og Nils Malmros gitt betydelige bidrag. Titus Vibe-Miillers Marianne på sykehus (1950) er den første norske barnefilmen, og er blitt fulgt av bl.a. Ivo Caprinos Ugler i mosen (1959), Nils-Reinhardt Christensens Stompa & Co. med oppfølgere (1962-67), Espen Thorstensons filmer om Mormor og de åtte ungene (1977, 1979), Grete Salomonsens filmer om Kamilla og tyven (1988. 1989) og Ola Solums Kvitebjørn Kong~Valemon (1991). TOS barneforsikring, en form for livsforsikring. For­ sikringssummen blir først utbetalt ved forsikredes (barnets) død etter fylte 14 år eller senest ved en viss alder, f.eks. 60 år. Ved død før 14 år blir de innbetalte premier betalt tilbake. For a forebygge at en barneforsikring må oppgis hvis forsørgeren dor eller blir ervervsudyktig tør barnet selv kan overta premiebetalingen, gir barneforsikring som regel rett til premiefritagelse i tiden tra forsikringstagerens død eller invaliditet og til barnet nar en bestemt alder. Barneforsikring omfatter som regel også en risikoforsikring på forsørgerens liv inntil barnet er fylt 21 år. Rådigheten over en barnefor­ sikring går i alminnelighet automatisk over til bar­ net selv når det blir my ndig. barnefodt (av norrønt barnfoddr, ‘oppfostret’), født og oppvokst (pa et nærmere angitt sted). barnehage, pedagogisk tilrettelagt virksomhet for bant under opplæringspliktig alder.

samarbeid med barnas hjem. Den skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i overensstemmelse med de kristne grunnverdier. Private barnehager kan li­ kevel bestemme i sine vedtekter at det sistnevnte ikke skal gjelde for dem. Det er kommunenes ansvar å bygge og drive bar­ nehager eller å gi støtte til slike. Kommunene skal også godkjenne de enkelte barnehagene før de set­ tes i drift. Kommunestyret bestemmer hvilket kom­ munalt organ som skal ha godkjenningsmyndighet. Private organisasjoner, bedrifter, offentlige institu­ sjoner. menigheter og enkeltpersoner kan også dri­ ve barnehager under tilsyn av kommunen. Fylkes­ mannen har veiledningsansvar overfor kommune­ ne og eiere av barnehager. Oppholdstiden i barne­ hagene varierer etter barnehagetype. som velges av eier, og etter familiens behov. Kommunen kan be­ stemme begrensning når det gjelder alder og daglig eller ukentlig oppholdstid. Barnehagenes utbyg­ gingsmønster og driftsform skal tilpasses lokale forhold og behov. Barnehager for samiske barn i samiske distrikter skal bygge på samisk språk og kultur. Barnehagen bygger på samarbeid med foreldre/ foresatte gjennom foreldreråd og samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget er styre for barnehagen og be­ står av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, eventuelt også av eier av barnehagen. Kommunen kan bestemme at det skal være felles samarbeidsut­ valg for kommunal barnehage og grunnskole. For barnehagepersonalet gjelder forvaltningslovens reg­ ler om taushetsplikt. Men personalet har etter bar­ nehageloven plikt til å være oppmerksomme pa for­ hold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side, og det har også opplysningsplikt overfor so­ sialtjenesten. Barnehagens eier plikter a stille bar­ nehagen til disposisjon for øvingsopplæring av stu­ denter, og styrer og pedagogisk personale skal vei­ lede studenter i slik øvingsopplæring. OPPTAK, DEKNING

Barn med funksjonshemning har prioritet ved opp­ tak dersom man etter en sakkyndig vurdering fin­ ner at barnet kan ha utbytte av oppholdet. I 1993 hadde ca. 46 c/ av alle barn under 7 år plass i bar­ nehage. Dekningsgraden varierte betydelig etter alder, slik at av alle 6-åringer hadde 87 % plass i barnehage, mens snaut 10% av 2-åringene hadde plass. Forskjellene er store når det gjelder deknings­ grad rundt omkring i landet. Av landets barnehager var i 1993 80 % åpne mer enn 30 timer i uken. Av i alt 5266 barnehager i 1992 var 52 % kommunale og 46 % private. Personale, utdanning. Hver barnehage skal ha en styrer som har den daglige ledelsen av virksomhe­ ten. Styreren og pedagogiske ledere må ha 3-arig førskolelærerutdanning. For det øvrige personalet stilles det ikke krav om utdanning. Det kreves at bemanningen må være tilstrekkelig til at persona­ let kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virk­ somhet. De som skal arbeide i barnehage, må legge frem tilfredsstillende politiattest. I 1993 var 46 400 personer ansatt i barnehagene. Av disse hadde 12 400 godkjent førskolelærerutdanning. Organisasjoner. Personalet i barnehagene er or­ ganisert i Norsk Lærerlag, Norsk Kommuneforbund og Lærerforbundet. Andre organisasjoner som tar opp spørsmål omkring småbarnspedagogikk og barnehagesak er den norske nasjonalkomiteen toi Verdensorganisasjonen for småbarnsoppfostring (OMEP) og Mental Barnehjelp.

ORGANISERING OG LOVGIVNING

Barnehagene hører under Barne- og familiedepar­ tementet og reguleres gjennom lov om barnehager av 1975. siste gang revidert 1995. Departementet fastsetter rammeplan for barnehagen med retnings­ linjer for barnehagens innhold og oppgaver. Ifølge lovens paragraf I skal barnehagen gi barn gode ut­ viklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og

HISTORIKK

Barnehagen har sitt utspring i asyler og barnekrybber pa 1800-tallet. Betydelige pedagogiske tenkere som Johann Amos Comenius, Jean-Jacques Rousseau og Johann Heinrich Pestalozzi skapte forut­ setninger for utviklingen av småbarnspedagogikken. Opplysningstidens tro på miljøets innflytelse

105

på mennesket og verdien av opplysning kom til å tillegge småbarnstiden økt betydning i menneskets utvikling. En som tok konsekvensen av dette var opplysningspresten Jean-Frédéric Oberlin, som or­ ganiserte «strikkeskoler» for barn i alderen 3-12 ar i Elsass i 1767. Men det er fremfor alt to navn som må nevnes i den tidlige utviklingen av småbarnsinstitusjonene i Europa, Robert Owen (1771-1858) og Friedrich Wilhelm August Frobel (1782-1852). I New Lanark i Skottland forsøkte Owen å skape et mønstersamfunn i forbindelse med sitt bomullsspinneri. Småbamsskolen (infant school) som han grunnla, tok imot barn fra I til 6 år og var overras­ kende moderne i sin form. Denne modellen for småbarnsinstitusjoner ble i en noe endret form spredt over hele Europa under forskjellige navn: småbarnsskole, bevareanstalt eller asyl. Briten Samuel Wilderspin utarbeidet en metodebok. som ble oversatt til tysk, og deler av den også til norsk. Det var gjerne filantropiske selskaper som stod for drif­ ten av asylene. I Norge fikk disse asylene etter hvert kommunal støtte og var i drift kontinuerlig frem til 1924, da de ble kalt daghjem. Friedrich Frobel grunnla barnehagen som peda­ gogisk institusjon. I motsetning til asylene, som først og fremst var et vernetiltak mot direkte nød, men som også brukte direkte undervisningsmeto­ der fra den tids skole, representerte barnehagen en småbarnspedagogikk som bygde på barns Tek og egenaktivitet. I flere år arbeidet han med å utvikle et allsidig lekemateriell, og i 1837 etablerte han en «anstalt til pleie av barns og unges virksomhetsdrift» i Bad Blankenburg i Thiiringen, fra 1840 kalt barnehage (Kindergarten). Frdbels pedagogiske tenkning og barnehageme­ todikk har hatt stor betydning for utviklingen av barnehagen i Norge og Norden, som i Europa for øvrig. Frdbels arbeid ble ført videre av bl.a. Bertha von Marenholtz-Biilow og Henriette SchraderBreymann og ble spredt gjennom oppretting av Frobel-forbund og Frdbel-seminarer. Mens barnehagen opprinnelig ble utviklet i et småbymiljø og skulle gi pedagogisk tilbud til barn og være et lærested for foreldrene, ble folkebarnehagene til i større byer og industristeder som et til­ bud til arbeiderbefolkningen. Henriette SchraderBreymann i Berlin gav innhold til folkebarnehagen og hadde stor betydning for spredningen av Frobels pedagogikk i Norden. Mens den britiske småbamsskolen ble en del av den obligatoriske skolen, og den franske morsskolen (école matemelle) fra slutten av 1800-tallet ble en del av fransk skolevesen, er barnehagen i Norden fremdeles en institusjon utenfor skole­ verket. Mange kvinner kom til å stå som forkjempere for bedring av småbarnas levekår og for oppretting av barnehager. Den mest kjente er den første kvinneli­ ge lege i Italia. Maria Montessori, som gjennom sitt sensasjonelle pedagogiske eksperiment i Bar­ nas Hus (it. Casa dei Bambini) i Roma viste at små barn ved egen hjelp kunne lære seg ferdigheter og skape orden i sin tilværelse om de fikk frihet i et tilrettelagt miljø med det nødvendige pedagogiske materiale. Montessori-metoden og Montessoris pe­ dagogiske materiell er kjent over det meste av ver­ den. Metoden har vunnet fornyet interesse, særlig i USA. 6 I Storbritannia var Margaret McMillan (18601931) og i Frankrike Pauline Kagomard (18381925) pionerer i arbeidet for småbarnspedagogikk. Barnepsykologisk forskning, spesielt wienerskolen med Charlotte Biihler og senere Arnold Gesell, og psykoanalytisk tradisjon kom til å gi barnehagepe­ dagogikken et psykologisk fundament som lett lot seg kombinere med Frdbels pedagogikk. Norge. I Norge vokste barnehagene frem før 1940 dels gjennom enkelte kvinners private virksomhet etter at de hadde skaffet seg Frobel-utdanning i

BARNELOVGIVNING

utlandet, og dels gjennom private organisasjoners virksomhet. Senere har også kommunene enga­ sjert seg. Mot slutten av 1800-tallet fantes flere private barnehager. Den eldste vi kjenner er fra 1870. Det er altså to tendenser i utviklingen av barneha­ gen slik vi kjenner den i dag. Den ene fremmet bar­ nehagen som et pedagogisk tilbud, den andre øn­ sket daginstitusjoner som sosialt rettet barnevern­ arbeid. 1 en periode ble betegnelsen førskole intro­ dusert som navn på disse institusjonene. I lov om barnehager av 1975 ble disse to funksjonene inte­ grert i en og samme institusjon med samme admi­ nistrasjon under betegnelsen barnehage. EBa barnehagelærer, tidligere tittel pa ►førskolelæ­ rer. barnehjem, se ►barnevern. barnekirurgi, medisinsk spesialitet som beskjef­ tiger seg med operative inngrep på barn. Barneki­ rurgi stiller spesielle krav til kirurg og pleieperso­ nale og utføres derfor for vanskeligere tilfellers vedkommende i spesialavdelinger ved større syke­ hus (i Norge ved regionsykehusene). En vesentlig del av barnekirurgiens arbeid består i å korrigere medfødte misdannelser, og mange av operasjonene utføres pa nyfødte og spedbarn. Mer rutinemessige operative inngrep utføres ofte av kirurger uten spe­ sialutdannelse i barnekirurgi. Barnekonvensjonen. I 1959 vedtok FNs ge­ neralforsamling Erklæringen om barns rettigheter. Den bygger i hovedtrekk pa Menneskerettighetser­ klæringen av 1948. Erklæringen er en proklama­ sjon av telles mal. og den er ikke juridisk bindende for medlemslandene, men en rekke av FNs særor­ ganisasjoner, bl.a. UNESCO, arbeider for å virke­ liggjøre dens intensjoner. Erklæringen er delt i 10 prinsipper; den fremhever barns rett til sosial trygg­ het. til oppvekst i sunne forhold og til undervis­ ning. I oppdragelsen skal det legges vekt pa verdi­ en av toleranse og medmenneskelighet. Utviklings­ hemmede barn er spesielt omtalt. 20. nov. 1989 vedtok FN en ny, folkerettslig bin­ dende konvensjon om barns rettigheter, Convention on the Rights of the Child. Konvensjonen trådte i kraft i 1990 og har vært bindende for Norge siden 1991. Konvensjonen omfatter både sivile og poli­ tiske menneskerettigheter og sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter. Som alt menneskerettighetsarbeid på det globale nivå, er også denne kon­ vensjonen preget av at den er utarbeidet av stater som har ulikt syn. i dette tilfelle på barns stilling i samfunnet. Konvensjonen etablerer en egen komi­ té som skal overvåke at bestemmelsene blir etterlevet av statene. Statene har en plikt til å rapportere til denne Komiteen hvert femte år om hva som gjø­ res for å sikre barns rettigheter i henhold til kon­ vensjonen. Barnekonvensjonen gir imidlertid ikke individet (barnet eller foreldrene) en egen klage­ rett, slik flere andre menneskerettskonvensjoner gjørbarnekorstogene, se ►korstog. Barnekow, vendisk uradelsslekt fra Mecklenburg; kjent siden 1200-tallet. Slekten kom til Dan­ mark med Hans Barnekow til Birkholm (død 1559). som ble naturalisert 1547. Hans sønn var diploma­ ten Christian Barnekow til Birkholm. Tølløse og Vittskovle (1556-1612). hvis etterkommere lever i Sverige, hvor medlemmer av slekten fikk friherretittel 1751 og grevetittel 1816. Slektens hovedmann eier fortsatt godset Sorbytorp i Skåne. En annen linje av slekten innvandret til Danmark igjen på 1700tallet. hvor den 1877 ble anerkjent som tilhørende den danske adel. Til denne gren hører komponisten Christian Barnekow (1837-1913). barnekrybbe, småbarnstue, daginstitusjon for barn under 2-3 år, den første opprettet i Oslo 1883. Særlig Frelsesarmeen, men også privatpersoner og

organisasjoner, opprettet barnekrybber for enslige mødres barn. Som barneasylene ble de organisert etter europeisk forbilde. På 1900-tallet ble flere omgjort til barnehjem. Nå er smabarnsavdelinger/ spedbarnsavdelinger en del av barnehager med Ue­ re avdelinger. Barnekunstmuseet, på Frøen i Oslo; etablert 1980 av Norsk Stiftelse for Barnas Historie, Kunst og Kultur i samarbeid med SOS-Barnebyer og Dr. Hermann Gmeiners Fond; offisielt åpnet 1986. Initiativtagere var Alla og Rafael Goldin. Museet ser som sin oppgave å bevare barns kunstverker for ettertiden, å arrangere vandreutstillinger med for­ skjellige temaer i inn- og utland. Museet har bilder, keramikk, tekstilarbeider. skulpturer, bøker o.L, skapt av barn fra over 80 land. barnelovgivning, betegnelse på den norske lov­ givning som gjelder forholdet mellom foreldre og barn, og spesielt den lovgivning som gjelder for barn født utenfor ekteskap. HISTORIKK

Barn født utenfor ekteskap. Helt til midten av 1700tallet var det moren alene som hadde underholds­ plikt overfor barn født utenfor ekteskap. Arverett hadde barnet bare etter moren, med mindre barnet var «horebam», dvs. født av en gift kvinne; da had­ de det heller ikke arverett etter moren. Først ved lov fra 1892 ble barn født utenfor ekteskap fullt ut likestilt med barn født i ekteskap i forhold til mo­ ren og hennes slekt. Fra midten av 1700-tallet ble faren pålagt en begrenset plikt til å yte bidrag til barnet var 10 år; hensikten var å lette byrdene for fattigvesenet, og bidragene hadde rettslig sett mer karakter av skadeserstatning til moren enn under­ hold til barnet. Ved lov fra 1821 ble farens bidrags­ plikt utvidet, og i 1892 skjedde en ytterligere utvi­ delse av bidragsplikten samt en skjerpet inndrivelse av bidraget. Men barnet stod fortsatt ikke i noe rettsforhold til faren og hans slekt. Venstre kjempet med støtte av kvinnesaks- og arbeiderbevegelsen for en betydelig utvidelse av farens ansvar, og kre­ vet at barnet skulle få farens navn, samt arverett etter ham og hans slekt. «De Castbergske barnelover.» I april 1915 vedtok Stortinget «de Castbergske barnelover». Navnet har lovene fått etter venstremannen Johan Castberg. Som sjef for Justisdepartementet hadde han ansva­ ret for den proposisjon som regjeringen Knudsen fremla i 1909 om forslag til barnelover, men pro­ posisjonen kom ikke til behandling i Stortinget. I 1912 fremla høyreregjeringen Bratlie en proposi­ sjon som fulgte de Castbergske linjer et stykke på vei. men ville ikke gi barnet rett til arv og navn etter faren. Under behandlingen i Stortinget var det den Castbergske linje som vant frem. «De Castbergske barnelover» består av tre lover. Den ene loven gjaldt barn hvis foreldre ikke har inngått ekteskap med hverandre, og den andre lo­ ven gjaldt foreldre og ektebarn. Den tredje gjaldt forsorg for barn, og tok sikte på å hjelpe de mødre som ikke fikk bidrag fra faren, enten fordi han ikke var å finne, eller fordi han ikke maktet å betale bi­ drag. Nyere lover. Ved lover av 21. desember 1956 om barn i ekteskap og om barn utenfor ekteskap ble lovgivningen av 1915 opphevet. Disse to lovene innebar ingen vesentlige nyskapninger i forhold til eldre rett. Det bør imidlertid nevnes at loven om barn i ekteskap inneholdt uttrykkelig regler om sam­ værsrett for den av foreldrene som ikke fikk forel­ dremyndigheten til barnet ved skilsmisse. Det ble også innført regler om at samværsretten kunne gjen­ nomføres ved løpende mulkt. Av prinsipiell betydning var det at loven om barn utenfor ekteskap opphevet systemet med at en mann kunne bli bidragspliktig uten samtidig å bli pålagt farskapet.

106

BARNEMEL

Barnelovgivningen. Karikaturtegning fra 1915 som antyder at motstanden mot Johan Castbeigs bameaivelov også fikk tilslutning fra spinnesiden. BARN OG FORELDRE

Etter en omfattende utredning av Barnelovutvalget. ble reglene i de to lover fra 1956 samlet i lov av 8. april 1981 om barn og foreldre. Denne loven inne­ holder følgelig regler både for barn født av foreldre som er gift med hverandre, og for barn født av en ugift mor. Loven er således prinsipiell, idet den ikke som tidligere lovgivning oppstiller noe skille mel­ lom barn avhengig av morens ekteskapelige status. Med dette søkte man å markere likestillingen mel­ lom barn født i ekteskap og barn født utenfor ekte­ skap så langt som mulig. Loven av 1981 likestiller i større grad enn tidligere farens og morens retts­ stilling overfor barnet, og loven styrker barnets selv­ stendighet i forhold til foreldrene. Farskap. Reglene om hvem som er far til et barn, er noe forskjellige alt ettersom barnet fødes av en gift eller ugift mor. Er moren gitt eller samboende, regnes hennes ektemann eller samboer uten videre som barnets far. Er hun enke, er ektemannen også barnets far dersom moren kunne ha blitt besvang­ ret før han døde. Er moren ugift, må farskapet posi­ tivt fastslås. Faren kan vedta farskapet under svan­ gerskapet eller etter at barnet er født. En slik vedta­ gelse skal faren enten gi i fødselsmeldingen eller ved personlig fremmøte for folkeregisteret, bidrags­ fogden. fylkesmannen eller en dommer, norsk di­ plomatisk eller konsulær tjenestemann dersom fa­ ren er i utlandet, skipsføreren dersom faren er om bord pa norsk skip i utenriksfart. En slik vedtagelse av farskap fra farens side, gjelder bare hvor moren har godtatt det skriftlig, eller vedtagelsen er gjort av en mann som moren har oppgitt som barnets far. Hvis barnet etter de regler som na er nevnt ikke har noen rettslig far. er det det offentliges oppgave å finne ut hvem faren er. Se ►farskap. Foreldreansvaret. Hvor foreldrene er gift, har de i fellesskap foreldreansvaret for barnet. Er foreldre­ ne ikke gift med hverandre, har moren foreldrean­ svaret alene. Foreldrene kan imidlertid i slike til­ feller gi melding til folkeregisteret om at de skal ha foreldreansvaret sammen. Barnet har krav pa om­ sorg og omtanke fra dem som har foreldreansvaret, og disse har rett og plikt til å trette avgjørelser tor barnet i dets personlige forhold innen nærmere gren­ ser som loven setter. Foreldreansvaret skal alltid

utøves ut fra barnets interesser og behov. De som har foreldreansvaret er videre forpliktet til å gi bar­ net en forsvarlig oppfostring og forsørgelse. De skal sørge for at barnet får utdannelse etter evner og in­ teresser. Nytt ved loven av 1981 er at foreldrene har plikt til å høre hva barnet har å si før de tar avgjørelser om personlige forhold for barnet, og de skal legge vekt på det barnet mener. Har barnet fylt 12 år, skal det alltid få si sin mening før det blir tatt avgjørelser om dets personlige forhold. SEPARASJON OG SKILSMISSE

Foreldreansvaret. Blir foreldrene separert eller skilt eller flytter fra hverandre, kan de avtale at de skal ha foreldreansvaret sammen eller at en av dem skal ha det alene. Inntil det foreligger en slik avtale el­ ler en rettsavgjørelse om spørsmålet, har de forel­ dreansvaret sammen. Hvis de ikke blir enige om hvem som skal ha foreldreansvaret, avgjør retten spørsmålet. Er foreldrene enige om det, kan de be om fylkesmannens avgjørelse. Selv om foreldrene har felles foreldreansvar, må det treffes avgjørelse om hvem som skal ha den daglige omsorg for bar­ net. Er foreldrene ikke enige, må spørsmålet om barnefordeling avgjøres av domstolene. Avgjørel­ sen skal rette seg etter det som er best for barnet. Har barnet fylt 12 år skal det alltid få si sin mening om hvor det vil bo. og det skal legges stor vekt på dets mening. Avhengig av barnets modenhet skal også barn under 12 år få si sin mening i en barne­ fordelingssak. Samværsretten. Den som ikke får den daglige omsorg, har krav på samvær med barnet. Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg. Begge foreldrene har ansvaret for at samværsretten blir oppfylt. Ved saker om for­ eldreansvar. barnefordeling eller samværsrett rna foreldrene gjennom megling som tar sikte på å få foreldrene til å komme frem til enighet. Selv om en av foreldrene har foreldreansvaret alene etter samlivsbruddet, har den andre krav pa opp­ lysninger om barnet. Den andre har også rett til å tå opplysninger om barnet tra barnehage, skole, hel­ se- og sosialvesen og politi, om ikke taushetsplik­ ten gjelder overfor foreldrene. Slike opplysninger

kan imidlertid nektes gitt dersom det vil være til skade for barnet. Underholdsplikt. Begge foreldrene har plikt til a bære utgiftene til forsørgelse og utdanning av bar­ net. Denne forsørgelsesplikten varer normalt frem til barnet er 18 år, eller frem til det har avsluttet vanlig skolegang. Foreldrene kan også pålegges å yte tilskudd til annen videreutdanning dersom det er rimelig etter deres økonomiske kår. og interesse­ ne og evnene til barnet, men bare til barnet er 20 år. Lov av 9. desember 1955 om innkreving av un­ derholdsbidrag avløste de regler om innkreving av bidrag som fantes i lovgivningen av 1915 om barn utenfor ekteskap. Ved lov av 17. feb. 1989 som av­ løste en lov fra 1957, er det videre gitt regler om forskuttering av ►underholdsbidrag til barn. Litt.: I. Backer: Barnelovene (1982); Lucy Smith: Foreldremyndighet og barnerett (1980); L. Smith og P. Lødrup: Barn og foreldre (4. utg. \993}.KSB barnemel, fabrikkfremstilte melpreparater til ernæring av spedbarn. Barnemel er gjerne tilsatt mineraler (jern, kalk) og B-vitaminer slik at det inneholder mer næringsstoffer enn vanlig mel. Det er dessuten varmebehandlet og trenger derfor bare et kortvarig oppkok eller kan røres ut i varmt vann. Bruken av barnemel til spedbarn er viktig for a fore­ bygge jernmangel og dermed også blodmangel hos spedbarn og småbarn. barnemishandling omfatter i videste forstand alle former for fysisk og psykisk vold, krenkelse, utnytting og undertrykkelse av barn der skaden er av slik art og grad at den hindrer barnets normale utvikling. Hovedformer. Begrepet omfatter fire hovedformer: 1) Aktiv fysisk mishandling, dvs. all aktiv, fysisk vold mot barnet som påføres smerte eller skade: slag, risting, stikk og brenning. Det forekommer også at barn tas av dage ved forgiftning, kvelning, drukning, el.l. — 2) Passiv fysisk mishandling: her samles alle kategorier av vanstell. Det kan dreie seg om tilfeller hvor barn ikke får tilfredsstilt sine grunnleggende fysiske behov for riktig stell, tilstrek­ kelig mat, varme, søvn etc. - og andre forsømmel­ ser, f.eks. manglende tilsyn. — 3) Aktiv psykisk mis­ handling rommer alle de måter barn mentalt sett kan skades og sultefores på. F.eks. barn som daglig opplever avvisning og angst (følelsesmessig deprivasjon). og barn som systematisk understimuleres (sensorisk deprivasjon). Denne type mishandling omfatter også barn som lever i miljøer preget av tvetydighet (ambivalens) og inkonsekvens - også i måten det snakkes til barnet på (dobbeltkommunikasjon). Slike barn befinner seg i en konstant stresssituasjon. fordi de aldri kan forutsi foreldrenes re­ aksjoner. Blant de farligste former er den systema­ tiske indoktrinering av mindreverds- og skyldfø­ lelse - «åndelig forkrøpling». - 4) Passiv psykisk mishandling omfatter en rekke (utilsiktede) situa­ sjoner og konstellasjoner som kan ha negativ virk­ ning på barns utvikling. Huskrangel. brak og utred, som ofte skyldes narkotika- og alkoholmisbruk, kan lett føre til denne typen barnemishandling. Utnyttelse av barn. Incest og andre former for sek­ suelle overgrep og visse former for økonomisk ut­ nyttelse (grove former for barnearbeid) og ekspo­ nering av sex-, vold- og skrekkfilmer, eller annen overdreven mediabruk. må også sees på som (or­ mer for barnemishandling på tvers av denne innde­ ling. Barnemishandling foretas oftest av en av barnets aller nærmeste. I de tleste tilfeller vil moren være den ansvarlige, dernest faren (eventuelt en annen mann moren lever sammen med). Mishandling ut­ ført av søsken, besteforeldre og andre kan også fore­ komme, og det skjer i alle lag av befolkningen. Den som foretar mishandlingen, er ofte av en eller an­ nen årsak ute av balanse, og har derfor selv behov for behandling, hjelp og støtte.

107

Reaksjoner. Den som mishandler et barn kan bli straffet etter de generelle regler om legemskrenkelse i straffelovens kapittel 22. Hvis det er foreldre som mishandler egne barn, gjelder straffelovens §219, som setter fengsel som eneste straff. Tidligere had­ de foreldre i Norge etter lov av 20. juni 1891 ad­ gang til som ledd i oppdragelsen å gi sine barn «måteholden» kroppslig avstraffelse, men denne loven ble opphevet i 1972. Historikk. Barndommens historie er rik på eksem­ pler på at barnedrap, grov brutalitet, vanstell, psy­ kisk mishandling, undertrykkelse og seksuell og/ eller økonomisk utnyttelse av barn har vært vanlig opp gjennom tidene. I enkelte folkeslag kvittet man seg med svake individer som kunne bli en belast­ ning for samfunnet. Drap på barn har ogsa mange steder vært en vanlig form for befolkningskontroll. Antikkens forfattere betraktet barnedrap som en normal måte a bli kvitt uønsket avkom på. Også i norrøn tid var det vanlig å sette uønskede barn ut til ville dyr eller en annen sikker død. Barn er ogsa blitt drept ved ofring: levende brent, styrtet utfor stup eller kastet i elver for å formilde gudene. I vår egen kulturkrets har kristendom og humanistiske ideer etter hvert fått bukt med slike skikker, men barnedrap har likevel forekommet langt inn i vår egen tid i mange land. Det finnes ingen sikre tall for forekomsten av bar­ nemishandling i Norge. I 1993 dreide ca. 900 barnevernsvedtak seg om slike forhold. Tallet står i sterk kontrast til de 15-20 rettssakene som årlig behandles i Norge. Sett i global målestokk gir forekomsten av barne­ mishandling grunn til bekymring. Mange tegn ty­ der på at både fysisk og psykisk barnemishandling heller øker enn avtar, og at situasjonen for millio­ ner av barn kan synes like håpløs som i tidligere tider. EMo Barnengen, A/S, Lysaker i Bærum, firma som driver import og salg av bl.a. hygiene- og toalettar­ tikler og kjemisk-tekniske husholdningsartikler. Grunnlagt 1911 som agentur; egen produksjon 1916-83. Eies fra 1985 av Tomten A/S. Navnet kommer fra det svenske Barnången AB. som 1916-29 eide det norske Barnengen. Opprin­ nelig kommer navnet fra et område på Sodermalm i Stockholm, der det på 1500-1700-tallet lå et bar­ nesykehus. Barne- og familiedepartementet, BFD. opp­ rettet 1991 etter omorganisering av Familie- og for­ brukerdepartementet. BFD har fire avdelinger: Administrasjonsavdeling, Barne- og ungdomsavde­ ling, Familie- og barnehageavdeling og Forbrukeravdeling. Under BFD sorterer bla. Forbrukerrådet, Forbrukerombudet, Likestillingsombudet. Likestil­ lingsrådet og Barneombudet. - Statsråder i Barneog familiedepartementet, se Nøkkelbindets tabell Departementer. barne- og ungdomsarbeider, yrkesutøver som arbeider med barn og ungdom i pedagogiske insti­ tusjoner som barnehager, skoler, skolefritidsordninger og fritidsklubber. Barne- og ungdomsarbeide­ ren kan også utføre støttefunksjoner i undervisnings­ arbeid i andre offentlig og privat organiserte tilbud for barn, ungdom og voksne. Opplæringen skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære på en arbeidsplass. Skoledelen består av et grunnkurs i helse- og sosialfag og et videregående kurs i barne- og ungdomsarbeiderfag. Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med en fagprøve. barne- og ungdomslitteratur, skrifter forfat­ tet av voksne som utgis for å leses av eller for barn, oftest i den hensikt at de skal belære eller under­ holde. I nyere tid har barnelitteratur av mange blitt likestilt med voksenlitteratur som en fullverdig, kunstnerisk uttrykksform. Middelalderens hånd­ skrifter har fåtallige eksempler på barnelitteratur, atskillig flere finnes etter at boktrykkerkunsten ble

BARNE- OG UNGDOMSLITTERATUR

Barne- og ungdomslitteratur har fått en meget stor utbredelse i det siste århundret. På landets folkebibli­ oteker er barneavdelingene blant de mest besøkte. Her ser man flittige brukere pa Bærum Bibliotek, avd. Bekkestua. oppfunnet. Barnelitteraturens videre fremvekst har sammenheng med at barndommen pa 1600- og 1700-tallet ble skilt ut som eget livsstadium med særskilt behov for voksen beskyttelse og veiledning, en utvikling som er avspeilet i 1700-tallets pedago­ giske ideer. Disse ideene, sammen med en økono­ misk utvikling som gjorde en kulturelt bevisst bor­ gerklasse til kunder, førte til et gjennombrudd for barnelitteratur som en virkelig sjanger. Æren av å bli regnet som den første egentlige barnebokforlegger gis gjerne til John Newbury, som begynte sitt virke i London 1744. En viktig oppgave for tid­ lig barnelitteratur var religiøs og sosial oppdragel­ se ved siden av konkret kunnskapsformidling. Ved sine forsøk på å gi dette en underholdende tone i form av illustrerende fortellinger og samtaler mel­ lom voksne og barn, dannet Jeanne Marie le Prince de Beaumont skole med Magazin des Enfants, ut­ gitt på fransk i England 1757. Den mest kjente nor­ ske bok innen denne såkalte «guvernantelitteratur» er Hanna Winsnes’ Aftenerne paa Egelund (1852). For å finne stoff til barnelitteratur søkte utgiverne også til «voksenlitteratur», som ble bearbeidet og omskrevet for formålet. 1700-tallets to mest kjente eksempler er Daniel Defoes Robinson Cntsoe (1719) og Jonathan Swifts Gulliver 's Travels (i 726) - årstallene gjelder «voksenutgaven». Folklorestoff, barneregler og eventyr ble en an­ nen, mer omdiskutert kilde for barnelitteraturen. Riktignok kom eventyr på mote ved det franske hoff omkring 1700 med Charles Perraults Contes de ma mere POye (Gåsemors historier, første utgave med tittelen Histoires ou contes du temps passé, 1697), diplomaten Antoine Gallands gjenfortelling av his­ torier fra samlingen Tusen og én natt (12 bd. 170417) o.a. Men solidere status innen barnelitteraturen tikk eventyr først med nasjonalromantikken. Jacob og Wilhelm Grimms Kinder- und Hausmdrchen (1812-15) ble en inspirasjonskilde bl.a. for H. C. Andersen (I. hefte av Eventyr, fortalte for Børn, kom 1835) og for Asbjørnsen og Moes Norske fol­ keeventyr (I. utg. spesielt for barn 1883). I Norge stod det strid om folkeeventyrene egnet seg som barnelesning. Striden nådde sitt høydepunkt da P.

A. Jensens Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet ble autorisert «til Brug for Landets Almueskoler», 1863. 1 sitt forfatterskap for barn bygger Hen­ rik Wergeland ofte på folklorestoff. Mange av san­ gene i Vinterblommer i Barnekammeret (1840) er gjendiktninger fra Achim von Arnim og Clemens Brentanos samling av muntlig overleverte, tyske folkeviser i Des Knaben Wunderhorn (1806-08). Såkalte nonsensvers har også meget til felles med barnereglene - sjangeren blir gjerne ansett innledet med Edward Lears Book of Nonsense (1846). 1800-tallet. I store deler av Europa ble barnelitte­ raturen pa 1800-tallet tatt i bruk i etniske og språk­ lige minoriteters kamp for anerkjennelse eller selv­ stendighet. Slik ble også hjemstavnsdiktningen en viktig sjanger. Kjente eksempler er Berthold Auerbachs Barfiissele (1856; Anne Berrføtt) og Johan­ na Spyris Heidi (1881). Denne genretendensen gjør seg sterkt gjeldende i gullalderen i norsk barnelit­ teratur (ca. 1890-1910). Den lokale forankring er sterk hos nynorskforfattere som Rasmus Løland, Hans Seland og Per Sivle. og hos bokmålsforfattere som Bernt Lie, Gabriel Scott, Dikken Zwilgmeyer og Hans Aanrud. Anerkjennelse av det nasjonalt hjemlige i språkføring og miljøskildring er viktig for de fleste av disse forfatterne. Både P. A. Jens­ ens og skolemannen Nordahl Rolfsens arbeide for å fremme norske barns leseferdighet hadde et na­ sjonalt sikte. Nordahl Rolfsen formidlet barnelitte­ ratur av litterær verdi, både som redaktør av Illustreret Tidende for børn (1885-93), som utgiver av Læsebog for Folkeskolen (utkom fra 1892) og som forkjemper for skoleboksamlinger. Hans kvalitets­ krav til tekst og illustrasjoner kom til å få stor be­ tydning for norsk barnelitteratur. Det sosiale aspekt - å gi barn av alle klasser adgang til barnelitteratur - var aktuelt i mange land på samme tid. I løpet av 1800-tallet, og særlig i siste halvdel, ble barnelitteraturen differensiert etter alder og kjønn. Vi fikk småbarnbøker (f.eks. Sophie Mays Little Prudy, 1863; Lille Prudy), pikebøker (f.eks. Susan Coolidges What Katy did, 1872; Katy. den ældste av seks), guttebøker (f.eks. Mark Twains Tom Sawyer, 1871) og ungpikebøker (f.eks. Louisa M. Al-

BARNE- OG UNGDOMSLITTERATUR

cotts Little Women. 1867; Småfrøkner). Disse bø­ kene kom alle til a fa betydning for utviklingen av de ulike typer barnelitteratur. 1 Norge var kjønnsdifferensieringen innvarslet allerede med Jørgen Moes klassiske barnebok / Brønden og i Kjæmet (1850), der historiene om jenta Beate har et helt annet litterært preg enn historiene om gutten Viggo Viking. Barnelitteraturen ble også delt inn i sjangere etter emne, f.eks. indianerbøker (James Fenimore Coopers The Last of the Mohicans, 1826; Den siste mohikaner), sjøromaner (Frederick Marryats Masterman Ready. 1841; Masterman Flink), pensjonatskolefortellinger (Thomas Hughes Tom Brown s School Days, 1857; Tom Browns Skoledage) og dyrefortellinger (Rudyard Kiplings The Jungle Book. 1894; Jungelboken). Som eksempler er valgt boker som regnes for klassiske, men ikke alle var opprinnelig skrevet for barn og ungdom. Det sam­ me gjeldende historiske romaner som ogsa kom til a spille en stor rolle, ofte i bearbeidede utgaver, som barne- og ungdomslesning. Walter Scotts romaner ble en inspirasjonskilde bl.a. tor B. S. Ingemann og for den i sin tid populære Karl Georg Starbåck. I Norge har vi ikke pa 1800-tallet «historiske» bøker med like vid leserkrets, men her leste også barn og unge Snorres kongesagaer. 1 Alices Adventures in Wonderland (1865; Else i Eventyrland) lot Lewis Carroll all moralisering og kunnskapsformidling fare. Ved fantasiflukt og språklig assosiasjonshumor vil han bare more, og boken er blitt et skoleeksempel pa fantasifull nonsensdiklning. Illustrasjoner spiller en stor rolle i barnelitteratu­ ren. Som den første billedbok regnes otte Johann Amos Comenius' Orbis Pictus (1657; Verden i bil­ der). Med tresnitt og senere kobbertrykk var mu­ lighetene begrenset, men med litografi og meka­ nisk fargegjengivelse åpnet det seg nye muligheter for billedbøker i siste halvdel av 1800-tallet, og engelske kunstnere som Walter Crane, Randolph Caldecott og Kate Greenaway hadde også stor inn­ flytelse i Norden. Den klassiske billedbok i Norge er Elling Holsts samling av regler og barnevers. Norsk Billedbog for Born (3 bd. 1888-1903) med Eivind Nielsens illustrasjoner. Louis Moe i Dan­ mark og Elsa Beskow i Sverige begynte sitt virke som populære billedbokkunstnere i 1890-arene. I billedbøkene finner vi emner som barns nære hver­ dagsliv. dyr. blomster og eventyrskikkelser, inntil den sovjetiske billedbok i 1920-årene brakte nytt stoff om samferdselsmidler og samfunnets tjenes­ ter. Den lærerike barnebok fikk ny farge ved Selma Lagerlofs geografiske lesebok Nils Holgerssons underbora resa genoni Sverige (1906—07). 1900-tallet. 1 norsk barnelitteratur fortsatte hjemstavnsskildringene ogsa pa 1900-tallet med forfat­ tere som Marie Hamsun og Halvor Floden, den sis­ te ogsa opptatt av sosial urettferdighet. Sterkere uttrykk tar dette seg hos Inge Borg (pseudonym for Ingeborg Refling Hagen) i en bokserie som åpner med Vi ma greie oss selv (1934) og i Kare Holts Tore kramkar (1939). Slik er disse bøkene i slekt med Lisa Tetzners barnebøker fra Berlins arbeiderkvarterer i 1930-årene. Forfattere som Emil Herje og Bernhard Stokke ser derimot problemene mer som hvert enkeltindivids, noe som er typisk tor 1930-årenes norske barnelitteratur. Denne tiden vis­ te ogsa mange forsøk pa a gi faglitteratur tor barn en underholdende, otte episk karakter, t.eks. Sver­ re S. Amundsens biografier over berømte menn. Mens 1700- og 1800-tallets barnelitteratur ofte hadde det lydige og fromme barn som yndlingsskikkelse. gjordet selvstendige barn seg stadig ster­ kere gjeldende i 1900-tallets barnelitteratur, f.eks. i Erich Kåstners Emil and die Detektive (1929. Emil og detektivene), der solidaritet ogsa spiller en vik­ tig rolle. 1 USA nyttet mange barnebokforfattere med immigrantbakgrunn i mellomkrigstiden sin

108

pasningsproblemer. 1 Norge var Finn Havrevolds kulturelle arv. slik at særlig billedboktilbudet ble Grunnbrott (1960) et tidlig og vellykket eksempel variert og fargerikt. 1 1930-årene fikk USA en ny på diktning innenfor denne sjangeren. Med ung­ form for barnelitteratur med tegneserieheftene. som domsopprøret tra slutten av 1960-årene kom det et for alvor nådde Europa etter 1945. I Sovjetunionen sterkt samfunnskritisk element inn i barne- og ung­ tok staten bevisst barnelitteraturen i bruk i den po­ domslitteraturen. Det viste seg sterkere i våre na­ litiske oppdragelses tjeneste etter retningslinjer boland enn i Norge. I Danmark vakte Bent Haller Maksim Gorkij staket opp. Spredte forsøk på det oppsikt med skildringer av ungdom som sosiale ta­ samme ble gjort i Hitlertidens Tyskland. Norsk bar­ pere. mens Sveriges Sven Wernstrom markerte seg nelitteratur holdt seg realistisk, og fantasifullt stoff som en betydelig representant tor en marxistisk in­ ble oftest hentet utenfra, som f.eks. fra Hugh Lofspirert barnelitteratur. Ellers tas barnelitteraturen, tings The Story of Dr Dolittle (1920; Historien om ofte i tegneserieform. i sterk grad i den politiske doktor Gossling eller Doktor Dyregod) og fra Alan oppdragelsens tjeneste i Kina og enkelte latiname­ A. Milnes Winnie the Pooh (1926; Ole Brumm). rikanske land. Etter den annen verdenskrig. Forsøk pa å oppdra Utviklingen fra 1970-årene. Den samfunnskritis­ til internasjonal forståelse og global ansvarsfølelse ke tendens i bøker fra angelsaksiske og vesteuro­ var et sterkt trekk ved barnelitteraturen etter 1945. peiske land blir noe svekket opp mot 1980-årene, bl.a. går Aimée Sommerfelt inn for dette. Hennes og enda mer i tiden etterpå. Ulike typer fantastisk Veien til Agra (1959) ble premiert og oversatt til litteratur har fått stor utbredelse, en trend som tikk mange språk. en sterk markering med Michael Endes Momo Mange forfattere var i 1950-årene opptatt av det (1973) og Die unendliche Geschichte (1979; Den ensomme barnet som overvant sin ensomhet ved uendelige historie). Her hjemme laget Jon Bing god fantasilek eller vennskap med mennesker eller dyr. science-fiction for barn med serien om romskipet En viss forsiktighet med virkemidlene gjorde seg Alexandria (innledet med Azur — kapteinenes pla­ gjeldende, særlig i bøker for små barn. Tidens for­ net. 1975). Både som forfatter og oversetter har fatter- og foreldregenerasjon som hadde opplevd Tormod Haugen skapt støne åpenhet for fantastisk siste verdenskrig og dens grusomheter, ville gi un­ barne- og ungdomslitteratur. Viktig var ogsa nor­ ge lesere trygghet. Den intime og direkte fortellerske oversettelser av C. S. Lewis' Narnia-serie og formen som radiomediet inviterte til. forsterket den­ bøker av J. R. R. Tolkien. ne tendensen. Programposten Barnetimen for de I Sovjetunionen var bøker med emne tra den an­ minste (fra 1947) ble arnested for forfattere som nen verdenskrig en betydelig sjanger innen barneThorbjørn Egner, Alf Prøysen og Anne-Cath Vestog ungdomslitteraturen. 1 Norge har de opptrådt som ly, som alle forstod å utnytte radiomediets musi­ mer fåtallige enkeltfenomener, bl.a. i All Kvasbøs kalske muligheter. I tiden etter den annen verdens­ dyptpløyde bøker om hva krigen kan gjøre med krig har lyrikken for barn ofte bygget på mer lyd unge sinn. 1 Torill Thorstad Haugers historiske bar­ og rytme enn på episke og didaktiske momenter, nebøker fra vikingtid og middelalder er også fredsog den kan ha sterke nonsensinnslag. 1 Norge er budskapet sentralt. den representert bl.a. ved Inger Hagerup. André Barne- og ungdomslitteratur med religiøse emner Bjerke. Einar Økland og Arild Nyquist. fikk en fornyelse i Norge med forfattere som be­ j Zinken Hopps Trollkrittet (1948). en norsk småhandlet dem uten en apen forkynnende tendens. Else bamebok som fikk internasjonal utbredelse, er de Breen var først ute med / stripete genser (1975). sterke innslagene av nonsens klart uttrykk tor en fulgt av bl.a. Paul Leer-Salvesen, Ingebjørg Dahl anti-autoritær tendens. Hos svenske Astrid LindSem og Gunvor Andbo Nygaard. Denne tendensen gren møter vi det suverene barnet som pa humoris­ har vakt internasjonal oppmerksomhet. tisk vis og med overnaturlig styrke gjør opprør mot Mye tyder på at den norske barne- og ungdomslit­ voksnes overgrep. Svensk barnelitteratur tikk i et­ teraturen gjennom de siste par tiar har gjennomgått terkrigstiden en blomstring som lenge savnet side­ en sterk utvikling som har hevet sjangerens gjen­ stykke i Norden. Den begynte med Astrid Lindgren nomslagskraft både hjemme og ute. En handfull og er ført videre især av Maria Gripe. Begge har navn kan antyde bredden: Mette Newth. Kari Bødyrket realistiske og fantastiske fortellertormer; hos ge. Rune Belsvik. Ragnar Hovland og Klaus Hage­ Lindgren er folkeeventyret en inspirasjonskilde, rup. En ledende rolle i denne utviklingen er det ri­ mens Maria Gripe har utnyttet trekk fra den gotis­ melig å tillegge norsk barnelitteraturs fremste og ke romanform. Finlandssvenske Tove Janssons bø­ formelle nyskaper. Tormod Haugen, som i 1990 vant ker om Mummitrollet (fra 1942) er med på å gi den H. C. Andersen-prisen. Et annet høydepunkt er nådd nevnte blomstring farge. med Jostein Gaarders internasjonale bestselger SoMange bestrebelser ble gjort for a styrke den litte­ fies verden. En roman om filosofiens historie (1991). rært verdifulle barnelitteratur mot flommen av bil­ På en fruktbar mate har mange forfattere kunnet lig, masseprodusert barnelitteratur som flommet inn nyttiggjøre seg et mangfold av kulturelle impulser, over Europa i etterkrigstiden, særlig tra LISA. Fra ikke minst under innflytelse fra moderne billedme1948 har Statens bibliotektilsyn årlig gitt ut priser dier. På sitt beste oppviser norsk barnelitteratur for norsk barnelitteratur som egner seg for skolelitterære uttrykk med dyp appell både til barn og boksamlinger. Det internasjonale kuratorium tor voksne. barne- og ungdomsbøker, na med sekretariat i 1 Norge henter vi våre oversettelser nesten uteluk­ Sveits, ble stiftet 1953 og deler hvert annet ar ut H. kende fra skandinaviske og angelsaksiske språk. I C. Andersen-prisen. «barnelitteraturens Nobelpris» 1980- og 1990-årene får vi flere norske bøker i for­ (se Nøkkelbindets tabell H.C.A.-prisen). En norsk hold til oversettelser enn før - det kan henge sammen avdeling ble stiftet 1956 og heter fra 1982 Norsk med offentlige støtteordninger for norsk litteratur. De Barnebokforum. En egen pris tor beste norske bar­ fleste norske billedbøker, med de begrensede opplag ne- og ungdomsbok deles årlig ut av Norsk Litterasom et forholdsvis lite språksamfunn betyr, er helt turkritikerlag (fra 1978). avhengig av slike støtteordninger. Det ensomme og handikappete barns problemer I Vest-Europa og USA merket man i første halv­ var blant de emner barnelitteraturen var opptatt av del av 1980-årene pa en minskende tittelmengde at i 1960-årene. Man merker en noe sterkere problem­ billed- og musikkmedier har tatt en større del av orientering enn i den nære etterkrigstid og en større den interesse og tid større barn før gav bøkene. åpenhet ogsa for triste eller skremmende momen­ Antallet av småbarn- og billedbøker later imidler­ ter. Især gjelder dette for den nyskapte sjangeren tid ikke til a minske nevneverdig. Ennå er barnelit­ «ungdomsboken», med .1. D. Salinger Catcher in teratur en ettertraktet mangelvare de fleste steder i the Rve (1951) som viktig trendsetter. Denne litte­ den tredje verden, der man arbeider for å tå frem et raturtypen har samband med dannelsen av en egen nasjonalt særpreg i den. internasjonal ungdomskultur, og tar opp unges til­

109

Litt.: L. Binder: Jugendbuchautoren aus aller Welt (2 bd. 1975-76); S. Hagemann: Barnelitteratur i Norge inntil 1850 (I965); Barnelitteratur i Norge 1850-1914 (1970); Barnelitteratur i Norge I9I41970 (1974); B. Hiirlimann: Die Welt im Bilderbuch (1963); G. Klingberg: Barnboken genom tiderne (1962); Meigs, Eaton. Nesbitt, Viguers: A Critical History of Children’s Literature (I953, 7. utg. 1967); V. Stybe: Fra Askepot til Asterix (1974); T. Ørjasæter: Barne- og ungdomslitteraturen fra 1914 til 1970-årene. i Norges litteraturhistorie, redigert av E. Beyer (bd. 5 1975); Kari Skjønsberg: Hvem forteller'.’ (I979); Vem år vem i barn- och ungdoms­ litteraturen (1985). JGT/HB-W barne- og ungdomspsykiatriske avdelin­ ger, sykehusavdelinger for behandling av barn og

ungdom med psykiske lidelser, se ►barnepsykiatri. Norges første barnepsykiatriske avdeling ble opp­ rettet ved Rikshospitalet i I950. i I968 flyttet til Statens Senter for barne- og ungdomspsykiatri. Det er senere opprettet flere avdelinger i Norge, men hovedvekten er lagt på opprettelse av barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. Disse drives av fylkene og skal foreta undersøkelse og gi råd og behandling til barn, unge og deres familier der det foreligger psykiske problemer. Rådgivning kan ogsa omfatte forhold i pasientens sosial miljø. barneombud, ombud oppnevnt av Kongen for fire år om gangen i henhold til lov om barneombud av 6. mars I98l. Ombudet har til oppgave å frem­ me barns interesser overfor det offentlige og priva­ te, og følge med i utviklingen i barns oppvekstkår. Barneombud (1981-89) var Målfrid Grude Flekkøy, og Trond Viggo Torgersen 1989-95. barneoppdragelse, det at foreldre og andre re­ presentanter for samfunnet (familie, venner, skole og barnehage) søker å formidle kulturens verdier og normer til den oppvoksende generasjon, ►sosia­ lisering. Barneoppdragelsen tar sikte pa å fremme ønskede og hindre uønskede holdninger og atferds­ mønstre. Ulike kulturer (og ulike grupper innen samme kultur) vil imidlertid ofte avvike i synet på hva som er ønsket og uønsket. Skal man f.eks. leg­ ge mest vekt på barnets selvstendighet og individu­ alitet, eller på lydighet og konformitet? Skal gutter og jenter oppdras likt eller forskjellig? Det vil også eksistere svært forskjellige oppfat­ ninger av hvordan oppdragelsen bør foregå, idet noen vil vektlegge forming av ytre atferd, for ek­ sempel ved påbud og forbud, eller ved belønning og straff, mens andre tenker seg at formingen skjer mer indirekte, for eksempel gjennom ►identifise­ ring. Det vil også være spørsmål om hvilke meto­ der som er egnet på hvilket alderstrinn. Endelig vil en kunne skille mellom tiltak som direkte tar sikte på å være oppdragende, og oppdrageratferd som ikke er så målbevisst motivert, men som ikke be­ høver å være mindre viktig av den grunn. Forskjel­ ler i foreldres «oppdragelsesstil» blir gjerne beskre­ vet i to dimensjoner: en etter i hvilken grad de sø­ ker å styre og bestemme over barns atferd, altså en dimensjon fra «tillatende» til «dominerende» oppdragerstil; en annen etter i hvilken grad de fremtrer som «aksepterende» eller motsatt «avvisende» i forhold til barnet Idealet beskrives gjerne som en balanse mellom det tillatende og det styrende («grensesetting»), kombinert med størst mulig ak­ sept av barnet som individ. barneorm, springorm eller mark, Enterobius vermiculqris, forekommer meget hyppig hos barn, otte også hos voksne, men bare hos mennesker, ikke - som mange tror - hos våre husdyr. Det er 7,-1 cm lange, trådtynne, hvite rundormer som lever i øverste del av tykktarmen. Hunnen legger sine egg i nederste del av endetarmen eller - om kvelden i sengevarmen - på huden utenfor endetarmsåpningen. Herfra kan sa eggene, som ikke er synlige med det blotte øye, med barnets fingrer overføres til

BARNERIM

BARNEOMBUD 1981-89 1989-95

Målfrid Grude Flekkoy Trond Viggo Torgersen

munnen, hvorved barnet stadig pa ny infiserer seg selv. Eller eggene blir ved berøring overført til an­ dre personer eller tra den sykes avføring til fødemidler, muligens ved hjelp av fluer. Barneorm frem­ kaller ingen alvorlige sykdomstegn og blir oftest oppdaget helt tilfeldig. Det eneste symptom den kan gi, er en undertiden plagsom kløe omkring endetarmsåpningen om kvelden, nar hunnen legger eg­ gene her. Behandling. I de fleste tilfeller blir man kvitt or­ mene uten spesiell behandling. Enkelte ganger kan de holde seg hårdnakket, oftest fordi barnet smitter seg selv pa ny. Den beste behandling er derfor a hindre slik selvinteksjon ved omhyggelig renslig­ het, bruk av en tettsittende underbukse som hindrer kløe direkte med fingrene og ved å skylle ut de eggleggende hunner med et lite klyster om kvelden. Forskjellige ormdrepende midler kan ogsa forsø­ kes og man pleier samtidig å behandle de sambo­ ende familiemedlemmer. Se ►innvollsormer. barnepensjon, pensjon fra ►folketrygden og enkelte andre pensjonsordninger til barn under 18 år, som har mistet en av foreldrene eller begge. Pen­ sjonen ytes som hovedregel til barnet har fylt 18 år. barnepleier, person med spesialutdannelse i stell av spedbarn (og eventuelt småbarn). barnepsykiatri omfatter diagnostikk og behand­ ling av psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser hos barn frem til ca. 12 års alder. Over denne alderen organiseres diagnostikk og behandling under ►ung­ domspsykiatri der hvor dette tilbudet finnes. Forekomsten av psykiatrisk sykelighet hos barn varierer mellom ca. 5 % og 25 %. Den er lavest pa landsbygda og høyest i storbyene. Gutter viser for de fleste lidelser større psykiatrisk sykelighet enn piker. Psykiatrisk sykelighet er i samme størrelses­ orden på ulike alderstrinn. Det er en sammenheng mellom forekomst av psykiske lidelser hos barn og familieforhold kjennetegnet av mange negative for­ hold som lav utdannelse, ustabilt yrkesliv, økt psy­ kiatrisk og legemlig sykelighet, svak økonomi og dårlige boforhold. Disharmoniske familieforhold øker risiko tor psykiske lidelser hos barna. Det sam­ me gjør hjerneskade hos barnet og markerte fysis­ ke funksjonshemninger. Adferdsforstyrrelser. Psykiske lidelser hos barn kan komme til uttrykk på flere måter. Adferdsforstyr­ relser utgjør omtrent -f av de barnepsykiatriske li­ delser og opptrer 3-4 ganger så hyppig hos gutter som piker. Forskjellen er lik i ulike kulturer og an­ tas delvis å være biologisk betinget. Adferdsforstyr­ relser viser seg oftest i form av rastløshet, mangel pa konsentrasjon i lek og arbeid, spesielt i gruppe­ sammenhenger. Barnet blir lett oppfattet som brå­ kete, blir syndebukk og noen kan bli isolerte. Bar­ nets egen pessimistiske grunnstemning kan for an­ dre synes misfornøyd, forurettet og mistenksomt. Noen kan fremby antisosial adferd. Emosjonelle forstyrrelser (tidligere kalt barnenevroser) utgjør den andre store gruppen av psykiske lidelser hos barn. Slike forstyrrelser forekommer hos 2,5 % av barne- og ungdomsbefolkningen i småbyer og på landsbygden, og noe hyppigere i stor­ byer og i ungdomsår. Overfølsomhet og engstelighet er vanlig. Mange har angst for sosiale situasjo­ ner og unnviker slike, f.eks. skolevegring. Diag­ nostisk skiller man gjerne mellom adskillelsesangst, unnvikelsesforstyrrelse og overengstelighet, men grensene er flytende. I motsetning til barn med adferdsforstyrrelser vok­

ser barn med emosjonelle forstyrrelser oftere opp i intakte hjem med ordnede ytre forhold, men det indre familieliv er derimot ofte preget av spenning og utilfredsstilte følelsesmessige behov. På lang sikt er prognosen god, men omkring 7, av barna utvik­ ler psykiske lidelser i voksen alder, ofte av angstpreget natur som f.eks. panikklidelse. Depresjoner forekommer også hos barn, og selvmord er beskre­ vet, men er meget sjelden under I2 års alder. De­ presjon hos barn arter seg oftere som adferdsfor­ styrrelser enn hos voksne. Flertallet blir bra, men hos noen innvarsler depresjonen en ►stemningslidelse i voksen alder. Se også ►bipolar lidelse. Andre psykiske lidelser. Problemer hos barn kan også uttrykke seg i form av mistrivsel, manglende vekst og uklare legemlige symptomer uten at det kan påvises legemlig sykdom (psykosomatiske symptomer). Vanlige symptomer er diffuse mage­ smerter og hodepine, spesielt i skolealder. Spise­ forstyrrelser som bulimi og spisevegring (anorexia nervosa) kan debutere i 9—10 års alder selv om fler­ tallet debuterer i tenårene. Barnepsykiatri omfatter også spesifikke utviklingsforstyrrelser. Dette er lidelser hvor utviklin­ gen er forsinket innen et avgrenset område, f.eks. språk, mens barnet ellers utvikler seg normalt. Sli­ ke lidelser har delvis en arvemessig årsak, men kan også være forbundet med lettere hjerneskade. No­ en barn er også særlig urolige, kalt oppmerksomhetsforstyrrelser eller minimal hjerneskade. Infan­ til autisme en en utviklingsforstyrrelse som ram­ mer flere områder, spesielt evnen til kontakt. Psy­ koser kan også forekomme hos barn, men er rela­ tivt sjeldne. Behandlingsmetoder. Familiebehandling er den mest brukte behandlingsmetoden i barnepsykiatri. Hensikten er å endre samspillet i familien slik at den enkeltes utviklingspotensiale blir så stort som mulig. Noen ganger fokuseres kun på foreldrene. Kunnskapsformidling til foreldre er sentralt. Indi­ viduell behandling av barnet i form av leketerapi brukes i noen grad. Samarbeid med andre faggrup­ per innen helse- og sosialvesenet er vanlig (f.eks. helsestasjon, PP-tjeneste). I noen tilfelle brukes også avlastningshjem eller fosterhjem. Medikamentell behandling av psykiske lidelser av barn brukes relativt lite og helst ved mere alvorlige psykiske lidelser hvor individuelle-, familie- og miljøterapeutiske tiltak alene ikke fører til målet. Barnepsykiatri ble egen spesialitet for leger i 1951. Klinisk psykologi ble egen spesialitet i 1959, men det er ingen formell subspesialitet i barnepsykiatri. Barnepsykiatri er i dag i høy grad tverrfaglig. Tid­ ligere så man barnepsykiatri i stor grad adskilt fra voksenpsykiatri. I våre dager ser man i økende grad at det er en sammenheng mellom psykiske lidelser i barne- og voksen alder. Det er derfor en klar ten­ dens til større samarbeid mellom barne- og ungdoms­ psykiatri og voksenpsykiatri enn tidligere. UM barnepsykologi, den gren av den psykologiske vitenskap som beskjeftiger seg med barns atferd og sjelelige opplevelser. Se ►utviklingspsykologi. barnerettighetserklæringen, se ►Barnekon­ vensjonen. barnerim, småvers og ramser brukt av barn eller av voksne for barn. Siste gruppe har gjerne melodi og knyttes til en eller annen form for aktivitet og voksnes lek med barnet, f.eks. Ride ranke. Bake kake. Sko Blakken, osv., eller er små vuggevers. Rim brukt av barna selv er oftest regneramser og regler knyttet til barnas egen lek. f.eks. de såkalte elle-ramser, Elle melle deg fortelle. Mange er me­ ningsløse i sitt innhold, noe som viser at den mar­ kante rytmen spilleren vesentlig rolle. Barnerim er internasjonalt vandregods, og representerer vel den eneste kategori muntlig overlevert metrisk diktning som er levende ennå i dag. 1 Norge har innsam­ lingsarbeidet til de store folkeminnesamlerne på

110

BARNEROV

1800-tallet, Jørgen Moe, Sophus Bugge, Hans Ross og senere samlere, ført til at det finnes et stort, utrykt materiale av barnerim i Norsk Folkeminnesamling. En mer systematisk innsamling over store deler av landet har Bernt Støylen stått for. Hans ma­ teriale er trykt i Norske barnerim og leikar (1899). barnerov vil etter norsk straffelov være straff­ bart dels som unndragelse av barn og umyndige tra foresattes omsorg (§216), dels som ulovlig frihets­ berøvelse (§§ 223-224). Barnerov forekommer undertiden i separasjons- og skilsmissesaker når det er tvist mellom ektefellene om barnefordelingen. Derimot er barnerov i utpressingsøyemed ukjent her i landet i nyere tid (jfr. ►kidnapping). Barnes [ba:nz], Barnabe, 1571-1609. engelsk dikter; skrev sonetter i en oppstyltet stil, men er mest kjent for sin antipavelige tragedie The DeviTs Charter, som i 1607 ble spilt for kong Jakob I av det selskap Shakespeare tilhørte. Barnes |ba;nz], Djuna, 1892-1982, amerikansk forfatter, lenge bosatt i Europa. Hennes produksjon er liten og har aldri nådd det store publikum. No­ veller, korte skuespill, dikt og skisser er samlet i A Book (1923) og A Night Among the Horses (1929). Romanen Ryder (1928) er skrevet i ►stream of consciousness-stil. Om hennes andre roman Nightwood (1936; norsk overs. Nattskog, 1989) uttalte T. S. Eliot seg meget positivt. Antiphon (1958) er et versdrama. Selected Works kom 1962. Barnes |ba:nz], Ernest William. 1874—1953, bri­ tisk teolog, opprinnelig matematiker, ordinert som prest 1902, biskop av Birmingham 1924. Barnes søkte å forene kristendommen med den moderne naturvitenskap (darwinismen). Han bekjempet anglo-katolisismen og vakte otte anstøt ved radikale synsmåter. Den anglikanske kirke har tatt avstand fra hans bok The Rise of Christianity (1947), der han blant annet benekter undere. Barnes |ba:nz|, Julian (Patrick), f. 1946, britisk forfatter og journalist. Debuterte med romanen Metroland i 1980, og vant snart ry for sitt urbane vidd og sine satiriske evner. Han har mottatt flere utmerkelser for sine senere romaner, som bl.a. om­ fatter Flaubert s Parrot (1984; norsk overs. Flauberts papegøye, 1987), Staring At the Sun (1986; norsk overs. Se solen, 1990), A History of the World in 10 1/2 Chapters (1989), Tolking It Over (1991; norsk overs. En trekanthistorie, 1993) og The Porcupine (1992; norsk overs. Pinnsvinet, 1994). Dess­ uten har han under pseudonymet Dan Kavanagh utgitt noen kriminalromaner med den private etter­ forskeren Nick Duffy som hovedperson. Han har hatt en fast spalte i The New Yorker, og disse bi­ dragene ble utgitt samlet i 1995 under tittelen Let­ ters from London. barneseksualitet, seksuell atferd og opplevel­ se av seksuell lyst hos barn. Tidligere var den all­ menne oppfatning at seksualdriften først ble vek­ ket ved puberteten. Med den forøkede interesse for seksualitet i slutten av forrige århundre oppstod ogsa teorier om barneseksualitet. Mest kjent er Freuds teori om at mennesket helt tra fødselen har evne til å oppleve lyst, som et utslag av seksualdriften. På­ standen om barneseksualitet har inngått i seksual­ opplysningen siden Freuds tid. men vant tørst all­ menn aksept i forbindelse med den såkalte seksuel­ le revolusjon pa 1960—70-tallet. Fra 1980-tallet har den offentlige oppmerksomhet dreiet fra anerkjen­ nelse av barns seksuelle rollelek og utforskning av egen sensualitet, til frykt for utnyttelse av barns seksualitet ved incest, barneprostitusjon og andre seksuelle overgrep. Barns lek. Guttebarn har spontane ereksjoner helt fra fødselen av, og bade guttebarn og pikebarn opp­ lever tilsynelatende behag nar de berører kjønnsor­ ganene. Jevnaldrende barn leker ofte seksuelt be­ tonte rolleleker, og i denne leken inngår gjerne gjen-

sidie utforskning og stimulering av kjønnsorgane­ ne. Slik lek og utforskning er en naturlig og muli­ gens også nødvendig del av den normale seksuelle utvikling fra barn til voksen. Studier av andre pri­ mater (H.F. ►Harlow), har vist at sjimpanser som vokste opp i isolasjon tra artsfrender ikke var i stand til å gjennomføre seksualakten i voksen alder. Barns rettigheter. Barn har, som voksne, rett til et visst privatliv. Inngripen og forbud mot seksuell lek mellom jevnaldrende, fra foreldre og pårørendes side, vil ofte være en utilbørlig krenkning av bar­ nets private sfære, og kan gi grobunn for seksualangst og senere seksuelle problemer hos barna. Det at voksne tar initiativ til, eller deltar i, seksualisert atferd sammen med barn vil i enda støne grad være en krenkning av barnets personlige og kroppslige integritet. Utstrakt grad av onani og åpenbar seksualisert at­ ferd hos barn kan være tegn på nervøse plager, og regnes også som en mulig indikasjon på at barnet kan være offer for seksuelle overgrep. 1 disse tilfel­ lene viser barnet ofte seksualisert atferd overfor voksne. Det er viktig å merke seg at seksualisert atferd alene sjelden er en indikasjon på at et barn er utsatt for seksuelle overgrep, idet disse barna oftest også får andre problemer som angstanfall, mage­ smerter, plutselig tilbakefall av sengevæting, søvn­ problemer, spiseproblemer, oppkast, raserianfall, gråt, depressive tegn o.l. SIGMUND FREUDS LÆRE

Freuds arbeider har som nevnt vært av stor betyd­ ning for den moderne oppfatning av barneseksuali­ tet. Ifølge Freud er mennesket født med en seksualdrift. libido, som knyttes til bestemte områder i de forskjellige faser av utviklingen fra fødsel til ungdomsalder. Hver fase har sin særlige erogene sone, som gir opphav til lystopplevelse og libido-tilfredsstillelse når den blir stimulert. I Freuds psykoseksuelle teori om menneskets per­ sonlighetsutvikling omtales følgende faser: Den orale fase. Tdenne fase (vesentlig i første le­ veår) er barns lystopplevelse knyttet til munnsonen, og sugingen gir barnet en seksuell lystopple­ velse. / den anale fase (2. og 3. leveår) opplever barn særlig sterk lyst ved avføring og andre stimuli i og omkring anus. / den falliske fase (3.-5. leveår) opplever barn de sterkeste lystopplevelser fra sine kjønnsorganer. I denne fasen øker barns seksuelle nysgjerrighet sterkt, noe som viser seg ved seksuelt betont lek og stimulering av kjønnsorganene. Latensperiode. Ifølge Freud inntreffer det ettei hvert en latensperiode med større seksuell likegyl­ dighet. Denne fasen avsluttes idet barnet nærmer seg puberteten. / den genitale fase våkner seksualiteten pa nytt og na utvikles den til full voksen styrke og form. Erkjennelsen av barns tidlige seksuelle opplevel­ ser er godtatt, mens Freuds faseteori derimot, er omstridt. Et særlig omstridt punkt i teorien er anta­ gelsen om det sakalte ødipuskompleks: at gutten i den falliske fase er forelsket i sin mor, og derfor ønsker sin tar bort. Denne delen av Freuds faseteo­ ri har ikke fått støtte, verken gjennom undersøkel­ ser i andre kulturer eller i vår egen kultur. Det her­ sker derimot enighet om at barn i denne perioden former sin kjønnsidentitet. Senere psykoanalytike­ re har lagt langt større vekt pa det sosiale miljøs betydning for personlighetsutviklingen. Freuds te­ ori har imidlertid ført til økt innsikt og toleranse tor barneseksualitet. Litt.: S. Freud: Seksualteorien (norsk overs. 1966); T. Langfeldt: Har du lyst, har du lov; Om barns sek­ sualitet (1986); og Sexologi (1993). ISk Barnes Foundation [ba:nz faundeijan]. Merion. Pennsylvania, USA. Grunnlagt i 1922 av den

amerikanske kunstsamler Albert Barnes (18731951). Institutt for kunstforskning. omfatter en av verdens største privatsamlinger av moderne kunst med blant annet ca. 200 arbeider av Renoir. 160 av Cézanne. tallrike verker av Matisse, Picasso osv., samt en del eldre kunst, blant annet fransk kunst fra 1800-tallet og tidlig amerikansk kunsthåndverk. barneskje (med.), vanlig brukt mål for flytende legemidler, ca. 10 ml (10 cm3). En alminnelig bar­ neskje tar gjerne mindre enn 10 ml. barneskolen, barnetrinnet, de seks første arene i den 9-årige grunnskolen. De tre øverste klasser (7.-9. klasse) benevnes ungdomsskolen eller ung­ domstrinnet. Grunnskolen kan være organisert slik at alle klas­ setrinn fra I til 9 er lagt til én skole, eller barnesko­ len er lagt til ett skolested, mens ungdomstrinnet holder til et annet sted. En annen organisering kan være at 1.-3. klasse er samlet i ett skoleanlegg og 4.-9. klasse i et annet. Barneskolen omfatter i alle tilfeller de seks første årstrinn, den har sin egen fagog timefordelingsplan og sitt eget rammetimetall. Stortinget vedtok 1994 å senke skolepliktig alder til 6 år og å utvide den obligatoriske grunnskolen til 10 år. Dette er planlagt innført fra skoleåret 199798. Barnetrinnet vil i den 10-årige grunnskolen bli 7-årig, med et småskoletrinn (1.-4. klasse) og et mellomtrinn (5.-7. klasse). barnespråk, se ►språkutvikling. barnesykdommer. Sykdommer får hos barn ofte et annet preg enn hos voksne, betinget av at sykdommene treffer individer som vokser. Dessu­ ten finnes det sykdommer som bare opptrer i bar­ nealderen. Læren om barnesykdommer kalles pediatri. I daglig tale menes med barnesykdommer en del smittsomme sykdommer som de fleste mennesker gjennomgår i barnealderen (meslinger, røde hun­ der. skarlagensfeber, vannkopper, kikhoste og kus­ ma). og som man vanligvis får bare én gang. Har man unngått smitte som barn, er det imidlertid in­ tet i veien for å få sykdommene i voksen alder. Mange av disse sykdommene blir man nå vaksinert mot i barnealderen (se ►vaksine), og sykdommer som meslinger, røde hunder og kusma forekommer i dag meget sjelden i Norge. barnesykehus, sykehus for barn, ledet av bar­ neleger. Barnet [ba:nit|, kommune i England. Greater London, en av Londons ytre bydeler i nord; 302 300 innb. (1992). Opprettet 1974 av de tidligere kom­ munene Barnet, East Barnet. Hendon og Finchley. I slaget ved Barnet 14. april 1471 seiret Edvard 4 over jarlen av Warwick, som falt her. Barnet |ba:nit], Charlie (eg. Charles Daly B.), 1913-9L amerikansk jazzmusiker. Ledet flere sto­ re orkestre, hadde sin glansperiode 1938-50, og gjorde fremragende innspillinger som Cherokee (1939), Pompton Turnpike (1940) og Skyliner (1944). Utmerket solist på altsaksofon, også tenorog sopransaksofonist. - Litt.: S. Dance. Those Swinging Years. The Autobiography ot C. B. (1984). barneteater, brukes som betegnelse bade tor te­ aterforestillinger spesielt beregnet tor barn og ung­ dom. og for teater der barn og ungdom spiller alle rollene. På institusjonsteatrene har forestillinger for barn tradisjonelt vært knyttet til julen; Nationalthe­ atret har oppført barnekomedier til jul nesten hvert år siden 1907. En sikker publikumstreffer siden 1924 har vært Sverre Brandts Reisen til Julestjernen, og Thorbjørn Egners Folk og røvere i Katdemomme bv ble uroppført ved Nationaltheatret 1956. Egners Dvrene i Hakkebakkeskogen ble uroppført ved Det ny Teater i København 1962; i 1964 satte Egner selv opp stykket ved Nationaltheatret. Oslo Nye Teater gir hyppige barneforestillinger. Her hai

111

en rekke norske stykker blitt uroppført, fra AnneCath Vestlys Huset i skogen i 1959 til Jesper Halles Troll troll troll i 1991. Også Oslo Nye Teaters Duk­ keteater. med fast tilholdssted på Frogner Hoved­ gård. har vært et viktig tilbud for barn i Oslo-området. Blant norske barneforestillinger uroppført ved Det Norske Teatret merkes Alf Prøysen/Asbjørn Toms’ Sirkus Mikkelikski i 1954. Bjørn Endresons Hei Kolumbus, Nei Kolumbus i 1986 og og Tor Åge Bringsværds Alice lengtar tilbake i 1987. Etter hvert har institusjonsteatrene begynt å spille barneteater hele året, og de fleste regionteatrene har god representasjon av barneforestillinger på pro­ grammet. Med opprettelsen av Hordaland Teater i 1988 fikk vi det første regionteater spesielt tilegnet barneforestillinger. Av institusjonsteatrene står Ro­ galand Teater i en særstilling med sitt eget barnete­ ater. startet I957 med Bjørn Endreson som første leder og en viktig drivkraft. Stavanger har en lang tradisjon for barneteater med barn som aktører, al­ lerede i I926 satte Julian Strøm opp Veslefrikk med fela ved Stavanger Teater med barn i rollene. Barneteatret ved Rogaland Teater drives som en med­ lemsklubb for barn i alderen 7 til 17 år. og arrange­ rer kurs og medlemskabareter, i tillegg til at barna opptrer i publikumsforestillinger. ofte i samarbeid med teaterets profesjonelle skuespillere. Bameteatret gir vanligvis to forestillinger årlig. En solid suksess og en sikker gjenganger på Bameteatrets repertoar siden 1960 har vært Endresons Askepott og Lillemus-Mei. Av nyere norsk dramatikk for barn som har hatt urpremiere ved Barneteatret kan nev­ nes Morten Jostads Rottefangeren fra 1986. Frie grupper. Et betydelig andel av barneteatervirksomheten i Norge i 1990-arene står de frie grup­ per bak. Sentrale krefter innenfor frigruppemiljøets barneteater. irksomhet har vært Turid Balke og Pernille Anker, som etter å ha drevet barneteateret ved Scene 7 i Oslo stiftet Filiokusteatret sammen, og senere har fortsatt med selvstendige prosjekter. Blant tidligere og nåværende grupper som har dre­ vet særlig med barneteater kan nevnes Baldrian og Musa Dukketeater. Klomadu Teater. Musidra Tea­ ter, Petrusjka Teater og Vibeke Helgesens Dukke­ teater, som alle arbeider med dukkeforestillinger. Ellers spenner de frie gruppenes barneteatertilbud over et bredt uttrykksregister. Cirka Teater har gitt pantomimeforestillinger for barn, Grenland Friteater har høstet stor suksess med klovneforesti 11 in­ gen Sjakk og Ludo, og Stella Polaris har gitt sirkusog gjøglerinspirerte forestillinger. Kringkasting. En svært viktig formidlingskanal for barneteater har lenge vært kringkastingen. Når det gjelder radioteater for barn, er Norge i en særstil­ ling. De ukentlige forestillingene i lørdagsbarnetimen har en lang tradisjon. Også i TV inngår ofte teater i programtilbudet for barn. Amatørteater. Det finnes også en stor aktivitet innen amatørteater som spiller stykker for barn og med barn i alle roller. En pionér for barneteater med barn i rollene i Norge var Inga Bjørnson (1871— 1952), som i 1920 startet Inga Bjørnsons Barnetea­ ter. som hun ledet i en årrekke. En viktig innsats for denne typen barneteater har også Elisabeth Gording gjort, som 1957 åpnet Barnas Teater, senere omdøpt til Barne- og Ungdomsteatret i Oslo. ASSITEJ (Association International du Théåtre de I Enfance et la Jeunesse) er en internasjonal orga­ nisasjon for barne- og ungdomsteater, der Norge ble medlem 1982. MM/KOA barnetegning kan sees fra en psykologisk, pe­ dagogisk eller en kunstnerisk vinkel. Det finnes store likheter over hele verden i utvik­ lingen av barns tegneferdigheter. Det grunnleggen­ de utviklingsmønsteret begynner i ettårsalderen med kruseduller som er spor etter bevegelser laget uten spesiell hensikt eller kontroll. Etter hvert som bar­ nets bevegelser stabiliseres utvikles barnets ferdig­ heter. Fra omkring treårsalderen dukker sirkelen opp

BARNETEGNING

Barneteater. Fra oppførelsen av Karlsson pa taket pa Det Norske Teatret hosten 1994. 1 rollene Harald Heide Steen som Karlsson og Iren Reppen som Lillebror.

som en første beskrivelse av den ytre verden. Tids­ punktet varierer med modenhet og tilrettelegging, og til forskjell fra krusedullene er sirkelen et resultat av en viljestyrt handling. De første figurative motivene er gjeme sol og menneske, den siste i form av en sakalt hodefoting. Den neste klart angitte figur blir firkanten, som gjeme kommer i fireårsalderen, der­ etter trekanten. Firkanten skal ofte forestille hus. Tre­ kanten brukes i flere ulike sammenhenger, bl.a. til kjole og skjørt, segl til batene og tak til husene.

Solen (sirkelen), mennesket (hodefotingen) og huset (firkanten og trekanten) er universelle moti­ ver i små barns bilder. Hodefotingen er først og fremst et jeg-bilde. huset symboliserer hjem og fa­ milie. Sirkelen/hodefotingen står for den egosen­ triske bevisstheten, mens firkanten/huset forteller om en voksende bevissthet om forhold mellom mennesker. Huset er ofte et motiv som brukes til å bearbeide og uttrykke familiekonflikter. Frem til fire-fem-årsalderen synes utviklingen å

Barnetegning. Cyril Burts test som viser utviklingsstudier i barns regneevne fra 3-årsalderen til 11-årsalderen.

112

BARNETOG

Barnetog. Det store 17. mai-toget i Oslo på vei opp Karl Johans gate i 1995. være mer preget av natur enn av kultur, da det er store likheter verden over. Fra seks-sju-årsalderen tilpasser barnet seg gradvis rådende billedoppfatninger, og allerede tør tenårene kan barn lage bil­ der på nivå med en gjennomsnittlig voksen. Historikk. De tørste som begynte å se barneteg­ ning i lys av barnets personlige utvikling, var Corrado Ricci og Franz Cizek; senere har dette særlig vært studert av Viktor Lowenfeld og Herbert Read. som i utviklingen og fastholdelsen av barnets bil­ ledskapende evne ser et av de viktigste hjelpemid­ ler til å forme harmoniske mennesker. En norsk stu­ die av én pikes tegninger fra det første til det 24. år, utført av professor Helga Eng (1926). er også be­ traktet som grunnleggende. barnetog, alminnelig innslag i feiringen av 17. mai. Ideen til det første barnetog var visstnok unn­ fanget av skolebestyrer P. Qvam, som også i 1869 arrangerte det tørste tog av elever fra sin skole. Bjørnstjerne Bjørnson, som var timelærer ved Qvams skole og vanket i hans hjem, agiterte for ideen i avisene, og allerede i 1870 talte barnetoget i Oslo ca. 1200 gutter. Piker kom først med i toget langt senere, de første fra Ragna Nielsens skole. barnetrygd, økonomiske overføringer fra det offentlige for a bedre barnefamilienes økonomi. Under forskjellige navn (allocation familiale, tainily allowances) og etter forskjellige prinsipper er barnetrygd innført som et familiepolitisk virkemid­ del i en rekke land i dette århundre. I Norge foreslo i 1937 en offentlig komité at barnetrygd skulle inn­ føres, men forslaget nådde ikke frem til Stortinget før krigen. Spørsmålet ble tatt opp igjen i de poli­ tiske partiers fellesprogram i 1945. og i 1946 traff Stortinget enstemmig vedtak om å innføre barne­ trygd (lov av 24. okt. 1946). Barnetrygd ble opp­ rinnelig ikke ytt for første barn. For hvert av de senere var satsen 180 kr pr. ar. Satsene er senere blitt hevet en rekke ganger, og det er ogsa foretatt andre endringer i loven. Ved en skattereform i 1970 ble klassefradrag for forsørging av barn opphevet samtidig som satsene i barnetrygden ble vesentlig økt. Det ble ogsa innført rett til barnetrygd for før­ ste barn. Etter gjeldende lov ytes barnetrygd til den som

forsørger barn under 16 år. Stønaden gis etter pro­ gressive satser. Foreldre som er alene om den dag­ lige omsorgen for barn, har krav på et tillegg. Bor barnet sammen med begge foreldrene, utbetales barnetrygden til moren. Barnetrygden administreres lokalt av trygdekon­ torene og sentralt av Rikstrygdeverket. Barnett [bamit], Samuel Augustus. 1844-1913, britisk prest. Han og hans kone Henrietta Octavia Rowland er kjent for sitt sosiale reformarbeid i ØstLondon. og for sin plan Practicable socialism (1893). Grunnla i 1884 Toynbee Hall, settlement i Whitechapel i London, og ledet dette til 1906. barnevelderhons, nederlandsk tamhønserase med kornfarget nebb, gule føtter, svart fjærdrakt med rødbrune avtegn og brune egg. barnevern, tiltak som kan fremme barns velferd og trivsel; brukes også om det ansvar samfunnet har delegert til barneverntjenesten for a hjelpe van­ skeligstilte barn. Før 1814 fantes det lite offentlig barnevern: fat­ tigloven, noen enkle bestemmelser om skoleunder­ visning, et par barnehjem. I løpet av de neste tiår ble del etablert døveskole, barneasyler og skole­ hjem. Den første norske barnevernloven kom i 1896 og gjaldt barn med atferdsproblemer. I barnevernlo­ ven av 1953 ble ansvaret utvidet til barn som levde under forhold som kunne skade deres utvikling, og et generelt ansvar for barns oppvekstkår. Hovedprinsippene fra barnevernloven av 1953 er beholdt i lov om barneverntjenester av 17. juli 1992. men tilpasset samfunnsutviklingen og dagens kunn­ skap. Lovens formal er definert som «å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, far nødvendig hjelp og omsorg til rett tid» og «å bidra til at barn og unge far trygge oppvekstkår». «Barn» er opp til 18 ar. men iverksatte tiltak kan opprettholdes til 20 ar hvis den unge samtykker. Virkemidler Barnevernets tiltak bestod frem til loven av 1953 i å flytte barna til institusjon eller fosterhjem. Etter dette har barnevernet hatt hjem­ mel for en rekke hjelpetiltak som kan forebygge flytting fra hjemmet, som praktisk og økonomisk

hjelp og støtte, oppnevning av støttekontakter, plass i barnehage, stimulering til opplæring og aktivite­ ter. og støtte til unge ved etablering utenfor hjem­ met. Slik hjelp og støtte utgjør i dag hovedmeng­ den av barneverntiltakene (81 % av nye barnevern­ tiltak iverksatt i 1993). For å sikre barn mot overgrep og omsorgssvikt og å yte hjelp ved atferdsproblemer kan det likevel være nødvendig å overta omsorgen for barnet. De fleste omsorgsovertakelsene skjer med foreldrenes samtykke, men barnevernet har hjemmel til om nødvendig å fatte tvangsvedtak. Plasseringene skjer i institusjoner (f.eks. ved kriser eller for observa­ sjon) eller i fosterhjem (særlig ved lengre plasse­ ringer og for yngre barn). For unge kan det være aktuelt med kollektiv, f.eks. for rusmisbrukere. Fyl­ keskommunene har ansvaret for å ha en plan tor etablering og drift av institusjoner. Tradisjonelt har Norge få barn plassert utenfor hjemmet sammenlignet med f.eks. Danmark og Sverige. Økningen i klienter har hovedsakelig vært barn som får hjelp mens de bor hjemme. Utviklingen viser at barnevernets ansvar er blitt utvidet, hjelpemulighetene er økt. og problemene er til dels endret med bedre levekår. Ved utgangen av 1993 hadde 2 % av alle barn i Norge tiltak tra barnevernet: ca. 6000 barn var plassert utenfor hjemmet, mens 14 500 hadde ett eller flere hjelpe­ tiltak. Tvangssaker utgjør en liten andel, men har gjennom oppslag i media preget den alminnelige oppfatning av barnevernet. Saksbehandling. Loven krever at hver kommune har minst en person med ansvar tor barnevernet. Vedtak som tidligere ble fattet av kommunale nemn­ der, er flyttet til fylkesnemnder for a sikre bredere erfaringsgrunnlag og kompetanse. Fylkesnemnde­ ne ledes av en jurist med dommerkompetan.se og har to profesjonelle og to lege domsmenn. Kom­ munene fremmer saker tor fylkesnemndene og har ansvar for å gjennomføre vedtakene. Partene har fri rettshjelp, og fylkesnemndas vedtak kan ankes til retten. 1 1992-loven er det videre innført saksbe­ handlingsfrister og gitt egne regler for inngrep ved alvorlige atferdsproblemer hos unge over 15 ar (f.eks. kriminalitet eller rusmisbruk). Ansvaret for barnevernet har siden 1990 sortert under Barne- og familiedepartementet. Flere lover vedrørende barn ble da samlet der: målsetningen er å se barns oppvekstkår og familiepolitikken i en bredere sammenheng. Det er generelt økt respekt for barns og unges rettigheter og større forståelse for at gode utviklingsmuligheter for barn er viktig for samfunnet, jfr. også FNs konvensjon om barns rettigheter. Økt politisk fokusering har ført til bety­ delig styrking av barnevernet i Norge. Barnevernets Utviklingssenter ble opprettet 1987. Det har egne prosjekter, veileder andre barnevernprosjekter, utgir publikasjoner om barnevernspørsmål osv. Barnevernet har også fått egne kompetan­ sesentre i Bergen. Trondheim og Tromsø. Tidsskriftet Norges Barnevern har jevnlig infor­ masjon om pågående virksomhet og konferanser. Litt.: T. G. Grinde: Kunnskapsstatus for barnever­ net (1993); M. Oppedal. K. Sandberg og A. Syse (red.): Barnevernet og barnevernloven (1994); K. Ofstad og R. Skar: Barnevernloven. Kommentar­ utgave (1994); V. Bunkholt og E. Larsen (red.): Metodisk barnevernsarbeid (1995). BARNEVERNSINSTITUSJONER

Bamevernsinstitusjoner omfatter barnehjem, ung­ domshjem. mødrehjem m.m. Barne- og ungdomshjemmene gir daglig omsorg til barn og unge som for kortere eller lengre tid trenger å bo utenfor eget hjem. Andre tiltak, som f.eks. kollektiver toi unge rusmisbrukere, kan ogsa godkjennes som barnevernsinstitusjoner. Mødrehjemmene gir et tilbud til mødre med nyfødte eller små barn for å støtte dem frem til etablering i egen bolig.

113

Det første norske barnehjem. Waisenhuset for for­ eldreløse gutter, ble opprettet i Trondheim 1637, og barnehjem har slik en lang tradisjon. I dag er barnevernsinstitusjonene regulert i lov om barnevemstjenester (barnevernloven) av 17. juli 1992 og forskrifter til loven. Det kommunale barnevernet fremmer forslag om å overta omsorgen, og vedtak fattes av fylkesnemd. Barnevernsinstitusjonene inngår sammen med forebyggende tiltak og fosterhjem i en tiltakskjede for å møte ulike situasjoner og behov. Det er lagt økt vekt på fleksibel bruk av institusjoner og fos­ terhjem. som til sammen utgjør en sentral del av barnevernets tiltak. Institusjonenes oppgaver er blitt mer varierte og differensierte, og oppholdstiden kan derfor etter målsettingen variere fra noen dager til flere år. Det kan være å avlaste foreldre ved van­ skelige situasjoner eller akutte kriser, evaluering av barnet, langtidsomsorg, behandling ved ungdoms­ problemer osv. Flere institusjoner har fått spesial­ oppgaver for observasjon og vurdering av barn ved planlegging av videre tiltak. Andre gir spesiell be­ handling. som ved flerårige program for unge med alvorlige atferds- eller rusproblemer for rehabilite­ ring og etablering i en selvstendig livssituasjon. Barne- og ungdomshjemmene var tidligere store, med mange barn og få voksne, og økonomien var vanskelig. Fra 1980 har fylkeskommunene det øko­ nomiske hovedansvaret for å ha tilstrekkelig med plasseringssteder. Fylkeskommunene eier de fleste institusjonene, men private kan inngå i fylkeskom­ munens plan og få offentlig driftsstøtte. 1 1992 var det i alt 143 registrene institusjoner med til sammen 1155 plasser, dvs. gjennomsnittlig 12 plasser per 10 000 barn under 18 år. og med en gjennomsnitt­ lig bemanning på 1.7 per plass. Mest personellkre­ vende er akutt- og utredningsinstitusjonene (2.8 årsverk per plass). I 1992 ble halvparten av institu­ sjonsplassene brukt av unge i alderen 14—17 år. Til tross for utbygging i senere år, er det mangel pa plasser, særlig for unge med alvorlige tilpasningseller rusproblemer. " TVG Barnevernsakademiet i Oslo, landets eldste utdanningsinstitusjon for barnehagelærere/førskolelærere. opprettet av Norsk Forening til Forsorg tor Barn i 1935. Skolens første rektor var Inger Grundt Pedersen. Skolen ble overtatt av staten 1973 som pedagogisk høyskole for førskolelærere. Barnevemsakademiet ble i 1994 innlemmet i avdeling for lærerutdanning under Høgskolen i Oslo. barnevernsklinikk, eldre navn for behandlings­ senter organisert under helsevesenet for barn med psykiske og adferdsmessige vanskeligheter. barnevernspedagog, yrkesutøver som arbei­ der innen alle områder av barnevernssektoren. bl.a. som miljøarbeider i institusjoner, ved sosialkonto­ rer, som klubbleder i ungdomsklubber, feltarbeider ved uteseksjoner og ungdomskontor, fritidsleder og saksbehandler i barnevernet. 3-årig utdanning ved høyskolene i Oslo, Lillehammer, Telemark. Stavan­ ger, Sogn og Fjordane, Volda, Sør-Trøndelag, Bo­ dø og Finnmark. Barnevernsunionen, Den Internasjonale (In­ ternational Union for Child Welfare), grunnlagt i Genéve i 1920 på initiativ av Eglandtyne Jebb. Or­ ganisasjonen fikk sin grunnlov i 1923, revidert i 1948, Genévedeklarasjonen, som ble tiltrådt av Folkeforbundet og oversatt til 60 språk. Barneverns­ unionen har lokale organisasjoner i en rekke land. Se ►barnekonvensjonen. Barnevik, Percy, f. 1941, svensk industrileder; siviløkonom. I Sandvik AB 1969—80, det siste året viseadm. direktør (styreformann fra 1983). Adm. direktør i ASEA 1980, konsernsjef 1982; konsern­ sjef i ABB Asea Brown Boveri siden 1988. barneøye, Nemophila menziesii, ettårig art i honningurtfamilien. 1-3 dm høy, stengelen er ofte lig­ gende med fjærdelte blad. Lyseblå, flate blomster SNL 3.utg II 6

BAROKK

Barograf. Skjematisk tegning hvor deksel med glassvinduer er fjernet. opp til 4 cm brede. Prydplante som forvilles i SørNorge. Barnsley [ba:nzli|, by i Storbritannia, South Yorkshire. 20 km nord for Sheffield; 224 8(X) innb. (1992). Var tidligere en viktig gruveby i hjertet av et rikt kullfelt; fortsatt brytning av kull, med meka­ nisk. tekstil- og annen lettindustri. Barnstaple [bamstapl], by i Storbritannia. De­ von. ved elven Taw 16 km fra utløpet i Bristol Chan­ nel; 19 000 innb. (1981). Markedsby. St. Anne’s Chapel tra 1300-tallet med lokalt museum. Bro over Taw tra 1200-tallet. Byrettigheter fra 1557. Barnum [ba:nøm|, Phineas Taylor. 1810-91. amerikansk tornøyelsesarrangør. begynte som fore­ viser av et museum med ekte og uekte kuriositeter, var også bladmann og forretningsmann; fikk tilnav­ net «humbugens konge». Vant ry som impresario for Jenny Lind 1850; startet sirkus 1871. Utgav blant annet The Humbugs of the World (1865). baro- (av gr. 'tyngde'), som gjelder lufttrykket. Baroccio [baråttja], il (eg. Federico Fiori), 1528 el. 1535-1612, italiensk maler, stod under innfly­ telse av en rekke av høyrenessansens mestere, sær­ lig Correggio. Hans stil er preget av lett og skiften­ de lysføring; i sine religiøse scener førte han inn det genremessige og hverdagslige som i det berømte og populære Noli me tangere. Han står som en overgangsskikkelse til manierismen. Altertavlen i Valle kirke. Setesdal, er utført etter stikk etter et av hans hovedverk. Gravleggelsen, (1579-82). St. Croce. Senigallia. Han er representert med et mannsportrett i Nasjonalgalleriet i Oslo. barofil (av baro- og gr. 'venn') (biol.), om orga­ nismer som trives ved høyt trykk, som for eksem­ pel bakterier på dypt vann. barograf (av baro- og gr. 'skrive'), barometer til registrering av lufttrykket som funksjon av tiden. Et aneroidbarometer styrer en skrivestift som teg­ ner en kurve for lufttrykket pa rutepapir på en lang­ somt roterende trommel. Papiret med tidsangivel­ ser (klokkeslett og dager) og den inntegnede kurve kalles et barogram. barogram (av baro- og gr. 'skrift'). se ►barograf. Baroja [baråxa], Pio, 1872-1956, spansk roman­ forfatter av baskisk ætt. Tilhørte 98-generasjonen (se ►Spania, litteratur). Han grupperte selv sine tall­ rike romaner i trilogier og i serien Memorias de un hombre de accion (20 bind. 1913-22, Et handlingsmenneskes erindringer). Blant hans beste trilogier er Tierra vasca: La casa de Aizgorri (1900). El mayorazgo de Labraz (1903)

og Zalacam el aventurero (1909). La lucha por Ia vida (1904) skildrer Madrids slum. Barojas mest kjente roman er den filosofiske og delvis selvbiogratiske El drbol de la ciencia (1911). Memorias de un hombre de accion er historien om en liberal konspirator fra 1800-tallet. Med sine skildringer av eventy rere og omstreife­ re kan hans romaner sies a være en fortsettelse av den pikareske sjangeren (se ►picaro). Han tror på handlingen som livsprinsipp. men ofte blir hand­ lingen i romanene bare en rekke spennende opple­ velser. og heltene er mislykte individer som ikke kan tilpasse seg samfunnet. Han inntar en opposi­ sjonell holdning til alle vedtatte og overleverte ver­ diet. Stilen er en protest mot retorikken, ofte skjø­ desløs. men likevel skarp og klar. Baroja er en ut­ preget forteller, selv om komposisjonen ofte er løs. Et par av hans romaner er oversatt til norsk: La feria de los discretos (1905. De glogges Eldorado. 1927) og Catnino de perfeccidn (1902. En svermers botsgang. 1929). Litt.: B. P. Patt: P. B. (1971); M. L. Bretz: La evolucidn novelistica de P. B. (1979). KSp barokk kalles den stilretning som avløste senrenessansen og var fremherskende i Europa på 1600og delvis pa begynnelsen av 1700-tallet. inntil den ble avløst av régencestilen. Navnet er av senere dato og ble opprinnelig be­ nyttet nedsettende; det antas å ha sin opprinnelse i det franske ord baroque. fra portugisisk barroco, som betyr en uregelmessig fonnet perle. Stilkjennetegn. Som helhet har barokken en rekke kjennetegn som preger bade arkitektur, skulptur og maleri. Det som først og fremst særkjenner barok­ kens formoppfatning. er dens bruk av dynamiske virkemidler. En fasade bygges ikke i ett plan, men deler skytes frem eller trekkes tilbake; fasadeplanet kan også bues. søyleskaftet vris, eller alle profiler gjøres kraf­ tigere ved at hulkilen blir dy pere og vulsten større. På grunn av dette oppnås større kontrastvirkning. og til tider en effekt som kan virke overfladisk, pa­ tetisk og voldsom. Skulpturen lades med spenningsfylte bevegelser, uttrykksmidlene blir nyttet med større effekt enn tidligere, og helhetsvirkningen blir uroligere. I ma­ leriet er det likedan; mens trekantkomposisjonen var den fremherskende under renessansen, legges hovedvekten na på diagonalen. Dette henger sammen med barokkens annen ledende idé: en en­ hetlig disponering av former der enkeltleddene er underordnet helheten. I byplanleggingen er barokken de store aksers pe­ riode. og plasser er et karakteristisk barokkfenomen: flere bygg underordnes helheten for å danne et arkitektonisk rom. Det samme spores i romdisponering hvor nye og underordnende ideer er med å differensiere grunnplanen. Et tredje generelt trekk er barokkens illusjonisme, som kommer til syne gjennom utpreget naturalis­ me. skinnfasader, og bruk av suggererende perspek­ tiv. f.eks. i Scala Regia og i Vatikanet, laget 1663 av Bemini. Barokken er svært enhetlig som europeisk stil, der de nevnte trekk går igjen overalt, men en forskjell mellom den italienske og den franske er tydelig. Dette henger sammen med at den italienske barokk er knyttet til kirken, mens den franske er knyttet til kongen og hans hoff, og i Frankrike kalles stilen heller ikke barokk, men Louis 14. ARKITEKTUR

Michelangelo er overgangsskikkelsen mellom re­ nessanse og barokk. I Conservatorepalasset og Senatorpalasset. begge i Roma, fra 1550-årene, strek­ ker han pilastre over to etasjer og binder derved bygningsblokken sammen på en ny måte. Andre nyskapninger som hører barokken til, er søylestilling klemt inn i muren, noe som gir en dynamisk

114

BAROKK

BAROKK Et utvalg kjente musikkverker iz \/^rk ♦ A nnora Claudio Monteverdi Orfeo, opera Gregorio Allegn Miserere, korverk Heinrich Schutz Jesu syv ord pa korset, oratorium Henry Purcell Dido og Aeneas, opera Arcangelo Corelh Concerti grossi, opus 6 Alessandro Scarlatti Sinfoma di concerto grosso nr. 2iD Tnmasn Albinoni Concerto a cinque i d-moll, opus 9 nr. 2 De fire årstidene, orkesterverk

År 1607 lbU/ ca.

6 6

Komponist Johann Sebastian Bach

Georg Friedrich Handel «

1715 ca. 1725

Giovanni Badista Pergoles,

Fløytekonsert i F-dur, opus 10 nr. 1

os spenningsfylt virkning; dessuten dobbeltstilte søyler. Som bygningstype blir sentralkirken med kuppel over midtkrysset, eller bare kuppelkirke. et uttrykk for barokkens enhetlige idé. Ovalkirken er også en nyskapning som hører barokken til. Dessu­ ten skapes det nye og dristige løsninger innen alle grener; nye trappeløp. dørtyper. vindustormer. gav­ ler osv. De ledende arkitekter i Italia er Lorenzo Bernini (1598-1680) og Francesco Borromini (1599-1667). 1 Frankrike er Frangois Mansard (1598-1666) den fremste. Baroniet Rosendal (1663-65) er blant Norges aller viktigste barokkbygninger. For plassarkitekturens vedkommende er Michelangelos Capitoliuni i Roma tra 1550-årene med Marcus Aurelius-statuen i midten det grunnleggen­ de. Han føyer her tre forskjellige bygninger inn under ett arkitektonisk prinsipp og skaper en arki­ tektonisk plassvirkning. Barokkens mest berømte plass er Berninis løsning toran Vatikanet 1656—63, der Peterskirkens fasade trekkes inn i bildet ved hjelp av 29 m høye mektige søylekolonner. I Frank­ rike er Versailles-anlegget 1661—84 den mest be­ tydningsfulle løsning. I Norge er Christian 4s regu­ lering av Kristiansand og Christiania uttrykk tor tiden. SKULPTUR

1 skulptur innleder også Michelangelo barokken med de to slaver til pave Julius 2s monument. Det formspråk han innleder her blir utviklet på 1600tallet. og contraposto. svulmende muskler, spenningsfylte former og sterk bevegelse blir barokkens skulpturale særpreg. I tillegg til dette kommer otte en sterk naturalistisk effekt, blant annet i stoffskildring. Som i arkitekturen søker kunstneren etter et spill mellom lys og skygge. 1 Italia er Bernini den mest typiske eksponent, med Den hellige Teresa (1646)' i kirken S. Maria della Vittoria i Roma som et hovedverk. Alessandro Algardi (1602-54) er den andre store italienske barokkskulptør. Den store fontenen hvor skulptur, fonteneoppbygning og til tider bygningsfasader smelter sammen, er en av barokkens nyskapninger i Italia. I Frankrike er Antoine Coysevox (1640-1720) den ledende barokk­ skulptør. I Norge har vi barokkskulptøren Magnus Eliasson Berg (1666—1739), særlig kjent tor sine e 1 fe n be n s re I i e ffe r. MALERKUNST

Innenfor maleriet er det under barokken minst like store nyvinninger som i de andre kunstarter. Perspektivet dyrkes intenst, ikke lineært som tid­ ligere. men ved hjelp av lys og skygge. Ved innadgaende bevegelser skapes rom og dybde av en illusjonistisk karakter som ikke var kjent tidligere. Fi­ gurene arbeides inn i større landskapskomposisjoner, og diagonalkomposisjonen brukes Hittig tor å understreke den gjennomgående bevegelse i bildet. Viktigst er likevel lys- og skyggevirkningen som føres inn med Michelangelo Caravaggio (1573— 1610) og hans arbeid med kontrastproblemet.

Blant Italias store barokkmalere kan nevnes Annibale Carracci (1560-1609) og Pietro da Cortona (1596-1669). Frankrike får på denne tid en selv­ stendig malerkunst med Claude Lorrain (1600-82) og Nicolas Poussin (1594-1665). Også over det øvrige Europa blomstrer maleriet i denne periode. El Greco (1541-1614), Giuseppe Ribera (1588— 1652) og Diego Velåzquez (1599-1660) i Spania, Peter Paul Rubens (1577-1640) i det flamske om­ rådet og Rembrandt (1606-69) i Holland. Norge hadde på dette tidspunkt ikke noe selvstendig ma­ leri; tidens to ledende portrettører er Nicolai Schavenius og Petter Batta. ORNAMENTIKK

Her kan man skille mellom tre typer barokk: 1) Bruskbarokk, egentlig av italiensk opprinnel­ se, har stundom meget varierte, vridde former, som tilsynelatende er dannet av en seig, plastisk masse og kan minne om ørebrusk; kom til Norge ca. 1640 og kjennes vesentlig fra kirkeinventar, f.eks. An­ ders Smiths og Christopher Ridders arbeider. 2) Blomsterbarokk, som var preget av de tunge akantusranker som skyldtes de klassisistiske strømninger i fransk kunst. Ved siden av og sammen med disse ble det særlig hos nederlenderne brukt blom­ ster (roser, tulipaner, nelliker osv.) som. ikke minst inspirert av østasiatisk importkunst, ble nyttet til forskjellig slags utsmykning, malt på fajanse, som intarsia, i lakkarbeider og i treskjæring, f.eks. i engelskmannen Grinling Gibbons’ arbeider. Retnin­ gen kom til Norge ca. 1680 og møter oss blant an­ net i sølvarbeider, og på begynnelsen av 1700-tallet i de østlandske akantusprekestoler. 3) Båndbarokk, som også var av fransk opprin­ nelse og særlig knyttet til Jean Berains virksomhet, viste en blanding av akantus og knekkede bånd og var fremherskende i Norge ca. 1710—40. For arkitekturens vedkommende undergikk hus­ tomtene liten forandring i barokkens senere del, da den vesentlig innskrenket seg til bygningenes de­ korative utstyr. Derimot kom den senere franske barokk til å øve en stor innflytelse på bygningene i vårt land. Barokken satte også et sterkt preg på vår håndverkskunst. Litt.: J. R. Martin: Baroque (London 1989); R. Josephson: Barocken (1948); E. Fischer: Barock; en stilhistorisk handbok (1932); R. Wittkower: Art and Architecture in Italy 1600-1750 (1958); C. NorbergSchulz: Baroque Architecture (1971). StT-M LITTERATUR

Litteraturen på 1600-tallet kjennetegnes ved en sterkt følelsesbetont, billedrik og otte meget kunstlet stil. Vanskelig ordvalg og setningsbygning, over­ raskende tankevendinger og en metaforisk billed­ bruk med dekorativt formål er karakteristisk. Som det naturlige grunnlag for disse stilistiske særtrekkene kan ansees den antitetiske livsfølelse som er særpreget for barokkens diktning. Denne livsfølelse har sitt utspring i møtet mellom renes­ sansens konsentrasjon om det jordiske og de religi­

Verk År Brandenburgerkonsertene 1721 Messe i h-moll 1747-48 Goldbergvariasjonene, klaververk 1742 Toccata og fuge i d-moll, BWV 565, orgelverk Water Music, orkesterverk 1717 Music for the Royal Fireworks, orkesterverk 1749 Messias, oratorium 1742 serva padrona. intermesso

1733

ataoai maie

øse åndstradisjoner fra middelalderen. Barokkens diktning blir på denne måte i stor utstrekning pre­ get av spenning mellom jord og himmel, mellom sanselig livslyst og religiøs tro. mellom tid og evig­ het. Dypest sett er det en streben mot en forsoning og en syntese av de to elementer. Men bare i de færreste tilfellene lykkes denne syntesen, som hos den tyske dikter jesuitten Friedrich von Spee og den nederlandske tragediedikter Joost van den Vondel, som på grunnlag av de to elementene skapte et nytt tragisk prinsipp. Resultatet ble imidlertid som of­ test en ensidig hyllest av idealet carpe diem, grip dagen, nyt tiden og livet mens det er der. eller man søkte den motsatte ytterlighet og flyktet bort fra denne verden og inn i en like ensidig religiøsitet. Bestemmende ble i stor utstrekning den åndshistoriske og den sosialpolitiske situasjonen. I Spania dominerte middelaldertradisjonen, noe som tyde­ lig gjenspeiles hos Calderon, en av barokkens store diktere. To av hans dramaer bærer den karakteris­ tiske tittel Livet er en drøm. I Tyskland ble Trettiårskrigens redsler av stor betydning. Renessansens stolte tro på mennesket ble her konfrontert med til­ stander som minnet om menneskets maktesløshet og forgjengelighet, og den tyske barokkdiktning er preget av en sterk livsangst. verdensflukt og en pes­ simistisk vanitas-stemning. som f.eks. hos Andre­ as Gryphius, barokkens største dikter i Tyskland. Det var den tyske pessimistiske barokken som øvde størst innflytelse på Nordens barokkdiktere. bl.a. Thomas Kingo i Danmark, Samuel Columbus og Lucidor i Sverige og Dorothe Engelbretsdatter i Norge. Hos Petter Dass lyder derimot barokkens mer optimistiske toner. I Frankrike oppstod allerede på 1500-tallet den såkalte hugenottbarokk med Du Bartas og senere d Aubigné som de store navn. Likevel var det renessansetradisjonen som seiret, og 1600-tallets fran­ ske litteratur står i klassisismens tegn. I England kan John Donne og metafysikerne med deres syn på den nære forbindelse mellom det jordiske liv og de kosmiske krefter tas til inntekt for barokken. Hovednavnet i engelsk barokk er John Milton med eposet Paradise Lost. Pa 1700-tallet ble Mdton ut­ gangspunktet for en tysk nybarokk som nådde sitt høydepunkt med Klopstock, som igjen fikk betyd­ ning for tydelige barokktrekk hos den danske dik­ ter Johannes Ewald (særlig i Til Sielen og i dramaet Adam og Eva) og hos Henrik Wergeland i Skabelsen. Mennesket og Messias. Særlig i Østerrike har tradisjonen fra barokken vært sterk i litteraturen, bl.a. i den folkelige wienerkomedien. hvor musikken har en viktig plass. Fra slut­ ten av 1700-tallet er Emanuel Schikaneders Die Zauberflbte med Mozarts musikk et kjent verk. Sjangerens høydepunkter nas på 1800-tallet med Ferdinand Raimund og Johann Nepomuk Nestroy. Ennå på 1900-tallet finner man sterke barokktrekk hos Hueo von Hofmannsthal. ikke minst i dramaet Die Frau olme Schatten med Richard Strauss' mu­ sikk. hvor han bygger videre på Schikaneders og Raimunds dramatikk.

115

BAROKK

^°k!k: P lref^d2fbetskirken i Salzburg, tegnet av Johann Bernhard Fischer von Erlach, oppført 1694-1702. - 2) Slottet Versailles, den franske barokks aY rt u'a c en ''lden fom vender mot byen. Maleri av Pierre Denis Martin fra 1722. - 3) Peter Paul Rubens' maleri Dioskurene røver Levkippos' døtre LI ti’ ite oinLlek' Ml,nchen- - 4> Modell til rytterstatue av Ludvig 14 utført av Lorenzo Bernini 1670, Galleria Borghese, Roma. - 5) Høyalteret i en t 7 , ' , ' B^yernomedfremstllbng av Maria Himmelfart, av Egid Quirin Asam fra 1717-25. - 6) Berninis baldakin over høyalteret i Peterskirken i Komafra 1624-33. - 7} og 8) Norsk stol og tysk skap fra slutten av 1600-tallet. Stolen tilhører Kunstindustrimuseet i Oslo

116

AROKLINITET

l Italia kalles barokklitteraturen marinisme etter en italienske dikteren Marino, i Spania culteraisme eller gongorisme etter den spanske dikteren iongora y Årgote, og i England euphuisme. Litt.: G. Hoffmeister: Deutsche und europaische larockliteratur (1987); K. Langvik- Johannessen: )mkring menneskesynet i barokkens litteratur (i Lirke og kultur, 1957). KL-J IUSIKK

musikken regnes barokken vanligvis fra solosanens og operaens oppståen ca. 1600 til tiden om­ ring Bachs dødsår ca. 1750. Instrumentalmusiken gjennomgår en rik utvikling i barokken, for­ nene løsrives fra vokalmusikken. instrumentene orbedres, og nye typer oppfinnes. En rekke nye ormer blir dannet: suite, sonate, solokonsert, conerto grosso, rondo, dacapoarie, opera, pasjon, oraorium, kantate. Stilistisk gjør to motsatte tendenser seg gjeldenle: 1. Den akkordiske stil, som bygger pa solosang monodi) med akkompagnement (generalbass), og .om fører til at dur- og molltoneartene og tonikalominant-funksjonene blir fastslått. 2. Kontrapunktikken, som bygger på den nederandske polyfoni, og som nar sitt høydepunkt i J. S. Bachs fuger. Blant de mest berømte komponister i barokkmudkken kan nevnes: Monteverdi. Sweelinck, Gesuildo. Schiitz, Buxtehude. Lully. Purcell. Corelli. A. øg D. Scarlatti. Couperin. Vivaldi. Rameau, Pergolesi. Bach. Handel. Telemann. Se for øvrig de enkelte land, bl.a. ►Tyskland. ►Ita­ lia og ►Frankrike. Litt.: N. Anderson: Baroque Music: from Monte­ verdi to Handel (1994); C. V. Palisca: Baroque Music (1968). baroklinitet (av baro- og gr. ‘helle'), i meteoro­ logi og oseanografi det at isosterflater (tetthetsflater) og isobarflater (trykkflater) skjærer hverandre. Baroklin massefordeling er en nødvendig betingel­ se for at det skal oppstå sirkulasjon i atmosfæren eller i havet. Når isosterflater og isobarflater faller sammen, kalles tilstanden barotrop. Statisk likevekt i havet eller atmosfæren forutsetter at isosterflater og isobarflater er sammenfallende og horisontale. barolo [barålå], rødvin fra Piemonte. sør for Torino, av mange regnet som Italias fornemste. Den blir lagret lenge på trefat, og oppnår derved en dyp far­ ge og fyldig smak. Barolo har vanligvis en alko­ holstyrke på 13-14 volumprosent. Omsettes med DOCG-betegnelse. Laget av Nebbiolo-druer. barometer (av baro- og gr. ‘mal'), instrument til måling av lufttrykket. 1. Kvikksølvbarometeret, også kalt Torricellis ba­ rometer. ble oppfunnet av E. Torricelli i Firenze

Barometer. Til venstre: Torricellisforsøk. — Til høyre et kvikksølvbarometer, skjematisk fremstilt.

Mekanismen i et aneroid-barometer. En lufttom metalldåse (A) har et lokk bøyd i bølgeform. Lok­ ket påvirkes av varierende lufttrykk. Dåsen er fes­ tet til en bred stålfper (B) som balanserer lufttryk­ ket på dåselokket. Bevegelsen av lokket blir over­ ført mekanisk i forstørret målestokk gjennom (C), (D) og (E) til en viser (F) som beveger seg på en inndelt skala. 1643. Han fylte med kvikksølv et ca. 90 cm langt glassrør som var lukket i den ene enden, og satte det omvendt i et større kar med kvikksølv. Kvikk­ sølvet i røret sank da. men ble stående slik at det var ca. V4 m mellom kvikksølvflaten i karet og i røret. Dette viste at tyngden av en luftsøyle fra hav­ overflaten til jordatmosfærens øverste lag svarer til trykket av en kvikksølvsøyle på V4 m. Over kvikksølvtoppen i kvikksølvbarometerets rør er det lufttomt rom (Torricellis tomrom) og derfor intet trykk. På overflaten i karet virker derimot lufttrykket, og dette må være like stort som trykket av kvikksølvsøylen inne i røret. Høyden av søylen kalles baro­ meterstanden eller barometerhøyden, og kan avle­ ses på en skala. Ved nøyaktige målinger må den avleste høyde korrigeres for kvikksølvets tempera­ tur og skalaens varmeutvidelse, dvs. man må regne ut hvilken høyde kvikksølvet ville hatt om tempe­ raturen hadde vært 0 °C. Barometerstanden avtar med økende høyde over havet (se ►barometrisk bøydemåling). For at av­ lesninger fra forskjellige steder skal kunne sammen­ lignes. må man derfor korrigere for stedets høyde, og man må korrigere for variasjoner i tyngdekraf­ ten. Kvikksølvbarometeret anvendes fremdeles i stor utstrekning som fast stasjonsbarometer og til vitenskapelig bruk. Nøyaktigheten er meget stor. Spesielle typer. Sjøbarometeret har en innsnevring i glassrøret for å hindre «pumping» i sjøgang. I hevertbarometeret er glassrørets ene ende bøyd opp­ over. og barometerstanden er da lik høydeforskjel­ len mellom kvikksølvtoppene i de to grener. Man har også bygd selvregistrerende kvikksølvbarometre (barografer) av forskjellige konstruksjoner. 2. Aneroidbarometeret (aneroid av gr. 'ikke fuk­ tig'. dvs. ‘uten kvikksølv') ble oppfunnet av briten Vidie i 1847. Det består av en lufttom metalleske med elastisk bunn som trykkes mer eller mindre inn ved større eller mindre lufttrykk. Ved et system av vektstenger overføres denne bevegelsen til en viser som angir lufttrykket på en gradert skala. Aneroidbarometeret kan gjøres temperaturkompensert. så temperaturkorreksjonen bortfaller; og da trykket måles av elastiske krefter, bortfaller også tyngdekorreksjonen. Aneroidbarometeret er mindre nøyaktig enn kvikksølvbarometeret. men det er let­ tere å behandle og transportere. Veggbarometre er aneroidbarometre. Langs barometerskalaen blir gjerne angitt værtype. idet pent vær erfaringsmessig er forbundet med høyt luft­ trykk. dårlig vær med lavt lufttrykk. HO/TH

barometrisk fallror (til barometer), apparatur som nyttes for å føre væskemengder bort fra utstyr som står under vakuum (trykk lavere enn atmosfæretrykket), f.eks. innsprøytningskondensatorer og inndampere. Barometrisk fallrør er et langt verti­ kalt rør som føres ned under væskeoverflaten i en beholder. Dersom væsken er vann, må det barometriske fallrøret være minst 10 meter høyt tor å kun­ ne stå i mot tilnærmet vakuum, men er væsken tyng­ re enn vann, f.eks. en base, kan røret gjøres kortere. Barometrisk fallrør er en meget enkel innretning som virker automatisk og anvendes derfor i indus­ trien. barometrisk hoydemåling (til barometer), høydemåling basert på at lufttrykket avtar med sti­ gende høyde. Hvis temperaturen er 0 °C, kan høy­ deforskjellen mellom to steder bestemmes tilnær­ met med formelen h = 18 400 m • log(p,/p2), hvor er lufttrykket på det laveste stedet, p, på det høy­ este. Eks.: Ved havets nivå måler man trykket p} = 760 mmHg = 101 325 pascal og på toppen av Ulri­ ken p, = 701 = 93 460 pascal. Etter formelen blir høyden da 646 m. Ved 11 m stigning i høyden fal­ ler barometeret I mmHg. Ved nøyaktige målinger må man korrigere for luttens temperatur og fuktig­ het. I praksis kan man bruke et aneroidbarometer med høyden over havet angitt på skalaen. Se også ►hypsometer. baron (fr., av mlat. baro, eg. et gammelt germansk ord for ‘fri mann’), den laveste av høyadelens tit­ ler; i lenstiden opprinnelig brukt i samme betyd­ ning som vasall. Senere betegnet det den store baron, som igjen hadde vasaller under seg, men selv stod umiddelbart under kongen eller keiseren. 1 England gikk det over til å betegne Overhusets verdslige medlemmer. Det brukes ikke i tiltale, idet

Barometrisk fallrør. Prinsippskisse.

117

en baron tiltales som Lord. I Tyskland betydde tit­ telen lenge at innehaveren var ►friherre, dvs. stod umiddelbart under riket og keiseren. I Sverige bru­ kes baron ofte som tiltaleform for friherrer, men tittelen er ikke offisiell. I Norge gav Magnus Lagabote 1277 lendmenne­ ne barontittel. Hakon 5 Magnusson avskaffet titte­ len sammen med lendmannsverdigheten allerede 1308. men de som da hadde tittelen, skulle beholde den til sin dod. Under foreningen med Danmark ble det bare opprettet et eneste baroni i Norge. Ro­ sendal i Hardanger, men det fantes tiere titulære baroner. Til Danmark kom tittelen da Christian 5 i 1671 opphoyde 31 menn til grever og baroner som skul­ le danne en høyadel. utmerket ved så store forleninger og særrettigheter at de helt kunne stille den gamle danske adel i skyggen. Baronesse, en barons hustru eller datter. baronet [bærønit], baronett, arvelig britisk lavadelstittel. innført 1611 av Jakob I. Vanligvis for­ kortet Bt.. tilføyd etter navnet. En baronett har in­ gen politiske særretter; han har rett til tittelen Sir foran dopenavnet. hans hustrus tittel er Lady. Baronett-tittelen er arvelig pa mannssiden; enkelte skotske baronett-titler er ogsa arvelige pa kvinnesiden. Baronius, Cæsar. 1538-1607. født i Sora i Campania, Sør-Italia. kardinal og bibliotekar hos paven, vant et berømt navn som kirkehistoriker ved sitt store verk Annalesecclesiastici (kirkelige årbøker), som i 12 foliobind forteller kirkens historie fra Je­ su fødsel til ar 1198 (1588-1607; beste utgave 173859). Det er rettet mot sitt protestantiske sidestykke De magdeburgske centurier, som Baronius stadig polemiserer mot uten å nevne det ved navn. Verket danner epoke i kirkehistorieskrivningen. Barons, KriSjanis, 1835-1923, latvisk folklorist og skribent; sentral skikkelse blant unglatvierne, v ar 1863—65 redaktør for deres organ Petersburgs Avi­ ser. Han skrev en rekke folkeopplysende artikler innen biologi, astronomi, geografi og folkloristikk, men er mest kjent tor sitt langvarige arbeid med a samle inn og gi ut latviske folkesanger, dainas. Barons' samling inneholder over 200 (XX) sanger (inkludert varianter), og ble utgitt i 6 bind 18941915. Barosma, planteslekt i rutefamilien, Rutaceae, med 20 arter i det sørlige Afrika. Det er busker med tykke, læraktige blad som lukter sterkt av kamfer og peppermynte. Et uttrekk av bladene av B. hetulina og andre arter har vært brukt som middel mot nyresykdommer. Barpssa, Australias mest kjente vindistrikt be­ liggende nord for Adelaide i delstaten South Aust­ ralia. Produksjon bade av røde og hvite viner. Man­ ge av vindyrkeme er etterkommere av tyske immi­ granter. barostat (av baro- og gr. 'oppholdende, hemmen­ de'), trykkregulator. instrument som sørger for å holde et trykk (gass- eller væsketrykk) konstant. barotraume (av baro- og gr. 'skade'), legemlig skade fremkalt ved brå endring i det omgivende miljøs trykk. Hos mennesket vil f.eks. plutselig svikt i trykket i et flys trykkabin eller for rask oppstig­ ning tra neddykket tilstand kunne fremkalle et ba­ rotraume. Det samme er tilfelle med en dypvannstisk. hvis den bringes raskt opp til overflaten. Jfr. ►dykking og ►trykkskader. Barotseland, område i Zambia, ved øvre Zambezi i den vestlige del av landet, består av tørr sa­ vanne med beiteland, endel hakkebruk i elvedale­ ne. Befolkningen er bantuer av rotse- (barotse-, marotse-)stammen. Historie. Rundt år 1650 innvandret bantuer fra Luba-Lunda-distriktet lenger nord til den vestlige delen av det moderne Zambia. Et kongedømme

BARRATT

Barracuda. Tegning av en Agrioposphyraena bar­ racuda fra farvannet ved Seychellene. Denne arten blir ca. 1,6 m lang.

kjent som Barotseland (eller Lozi) vokste frem. Da barotse-høvdingen Lewanika i 1890 ba Storbritan­ nia om beskyttelse mot matabelene lenger sør. ble Barotseland et britisk protektorat. Protektoratet fort­ satte a eksistere ogsa etter at Barotseland ble en del av Nord-Rhodesia i 1911. Barotseland nøt godt av et visst indre selvstyre i den britiske kolonien, og nasjonalismen har vært sterk ogsa etter at Zambia ble selvstendig i 1964. med Barotseland som Zambias vest-provins. 1 1990-årene vokste det frem en nasjonalistisk bevegelse i området, med krav om gjeninnføring av monarkiet og selvstendighet for Barotseland. barquette |barket |. båtformet bakverk av f.eks. butterdeig. Serveres ofte som suppetilbehør, fylt med f.eks. en pure eller finstrimlede grønnsaker. BarquisimetO [barkisimetå], by i Venezuela. 275 km vest for Caracas. 566 m o.h.; 692 600 innb. (1992). Samferdselsknutepunkt, jernbane til hav­ nebyen Puerto Cabello. Senter i et rikt jordbruks­ område. handel med kaffe, kakao, sisal og sukker. Sement- og næringsmiddelindustri. Universitet (fra 1968). bispesete. Anlagt 1552. ødelagt ved jord­ skjelv 1812. men senere gjenoppbygd. Barr |ba:r|, Alfred Hamilton, jr.. 1902-81. ame­ rikansk kunsthistoriker og museumsmann, ansatt ved Museum of Modern Art. New York, fra oppret­ telsen i 1929. direktør 1947-67. Han har vesentlig beskjeftiget seg med moderne kunst. Cubisrn and Abstract Art (1936). What is Modern Painting? (1943). Picasso (1946). Matisse (1951). Masters of Modern Art (1954). Painting and Sculpture in the Museum of Modern Art (1975). Barra |bærø|, fjellrik øy i Storbritannia. Skott­ land. Western Isles. i den sørlige gruppen av Outer Hebrides; 91 km2. Hovedby: Castlebay. Gælisk er fortsatt det mest brukte språk i den overveiende romersk-katolske befolkningen. Fiske og jordbruk er tradisjonelt viktigste næringsveien Ruiner av gammel borg, tilhørende Macneil-klanen. barracuda (av sp.), Sphyraena, benfiskslekt i barracudafamilien. Sphyraenidae. kjent som farli­ ge rovfisk. Beslektet med makrellfiskene. Tyve ar­ ter, den største blir opptil 2 m. Holder til i alle tro­ piske og subtropiske farvann, også i elvemunnin­ ger. Lever av fisk, men angriper også badende men­ nesker, hester o.l., og er for eksempel i Vestindia adskillig mer fryktet enn hai da de er vanskeligere å oppdage i tide. Barracudaene biter stykker av of­ feret sitt med sine knivskarpe tenner. I Norge er europeisk barracuda, Sphyraena sphyraena, påvist én gang i Oslofjorden. Barragån, Luis. 1902-87. meksikansk arkitekt, til tross for liten produksjon en av århundrets mest særpregede arkitekter. Utdannet ingeniør. Hans nærmest asketiske formsans, med sammenstilling av enkle geometriske flater i klare farger uten ka­ rakteriserende detaljer, nådde et høydepunkt i stal Ianlegget San Christobal i Ciudad de México (1968). Pritzkerprisen 1980. - Litt.: F. Z. Louie de Irizarry: L. B., The Architect and His Work (1983). Barraine |-en], Elsa, f. 1910, fransk komponist. Elev av bl.a. Dukas og Widor. 1954 professor ved konservatoriet i Paris. I hennes musikk merkes inn­

flytelse tra Bartok, Stravinskij og Prokofjev. Av verker kan nevnes operaen Le roi bossu (1932). to symfonier (1931. 1938). blåsekvintett (1931). vari­ asjoner for slagverk og klaver (1950). suite for kla­ ver og fiolin (1952). Atmosphére for obo og 10 in­ strumenter (1966). Barrancabermeja |-mexa|. by i Colombia, ved Rio Magdalena, 275 km nord for Bogotå; 137 400 innb. (1985). Senter i et viktig oljeproduserende område (De Mares). Oljerørledning til Cartagena og La Dorada; oljeraffineri, petrokjemisk industri. Ved jernbanen mellom Santa Marta (ved Karibiske hav) og Bogotå. Lufthavn. Barrande |barad|. Joachim. 1799-1883, franskøsterriksk paleontolog og stratigrafi Opprinnelig ingeniør, drog i 1820 fra Frankrike til Praha og fikk under anlegg av jernbanen Praha-PIzen anledning til a studere de kambrosiluriske avsetningene i det­ te området. Barrande ble interessert i paleontologi og arbeidet resten av sitt liv med studier av de kam­ brosiluriske fossilene og de bergartene de opptråd­ te i i Bøhmen. Han samlet store mengder fossiler og utgav et verk på 22 bind, Systéme silurien de centre de la Bohéme, i hvilket han beskrev flere tusen nye arter av forskjellige fossiler. Barranquilla l-kija], by i nordvestlige Colom­ bia, ved Rfo Magdalena, 24 km fra utløpet i Kari­ biske hav; I 034 (XX) innb. (1993). Stor utførsel av kaffe, bomull og petroleum. Endepunkt foren gass­ rørledning fra naturgassfeltene i den nordlige del av Colombia. Tekstil-, sko-, kjemisk og nærings­ middelindustri. Universitet (fra 1966). En moder­ ne by med store parker. Lufthavn. Barranquilla ble grunnlagt 1629. Sterkt vekst et­ ter at store oppmudringsarbeider i 1930-årene gjorde elvemunningen farbar for skip pa opptil 10 000 tonn. Har etter 1960 mistet mye av sin betydning som havneby til Buenaventura pa stillehavskysten. Barraqué [-ke], Jean, 1928-73, fransk kompo­ nist. Deltok i Messiaens berømte analysegruppe ved konservatoriet i Paris 1948-51. Hans tonesprak pre­ ges av en seriell «lyrisk improvisasjon» sammen med påvirkning fra Beethovens sene verker og Debussy. Av verker kan nevnes klaversonate (1967), Chant aprés chant for stemmer, klaver og 6 slagverkgrupper (1968). Skrift: Debussy (1962). Barras [bara eller baras|. Paul Jean Fran^ois Nicolas de, greve, 1755-1829, fransk politiker. Slut­ tet seg til revolusjonen, ble 1792 valgt til medlem av nasjonal konventet og sluttet seg til jakobinernes ytterliggående fløy. Som utsending for konventet ledet han den grusomme undertrykkelse av oppstan­ den i Toulon. Han ble anklaget av Robespierre for maktmisbruk og korrupsjon og sluttet seg til «den ubestikkeliges» fiender som felte Robespierre 1794. Medlem av direktoriet fra 1795 og spilte en bety­ delig politisk rolle. Var Bonapartes beskytter, over­ lot ham en av sine elskerinner, Joséphine Beauharnais (se ►Joséphine), til hustru og skaffet ham over­ kommandoen over den italienske armé. Ved Napo­ leons statskupp 1799 ble han skjøvet til side og spilte senere ingen rolle. Hans erindringer ble utgitt 1895— 96. Barratt, Thomas Ball. 1862-1940, født i Storbri­ tannia, norsk metodistprest og frikirkeleder. Kom til Norge fem år gammel. 1882-89 predikant og 1889-1907 prest og tilsynsmann i Metodistkirken. Under et opphold i USA i 1906 ble han grepet av pinsebevegelsen og var til sin død en begeistret tals­ mann for bevegelsen. Han grunnla Filadelfiamenigheten i Oslo og var dens forstander 1916-40. Ut­ gav bl.a. Lrkristendommen gjenopplivet — pinsevekkelsen, flere sangbøker og ca. 60 oppbyggelige skrifter, hvorav flere er oversatt til engelsk, tysk og andre språk. Hans Erindringer ble utgitt 1941. Bar­ ratt er blitt kalt pinsebevegelsens apostel i Europa. -Litt.: S. B. Lange: T. B. B. (1962); 0. Årdal: T. B.

118

BARRATT-DUE

Thomas Ball Barratt

B. Fra metodistpredikant til pinsevekkelsens pio­ ner (1994). Barratt-Due, Stephan Henrik. 1919-85, norsk fiolinist og musikkpedagog, sønn av Mary Barratt Due. Debuterte i Oslo 1940. Konserter i Skandina­ via, Storbritannia og USA. 1970-85 kunstnerisk leder for Barratt Dues Musikkinstitutt. Barratt-Due, Stephan jr., f. I. juni 1956 i Oslo, norsk fiolinist, sønn av Stephan H. Barratt-Due. Studerte ved Norges Musikkhøgskole, senere i Ned­ erland, Sveits og USA. Debuterte 1981. Turneer i Europa, USA og Asia. Siden 1985 kunstnerisk le­ der for Barratt Dues Musikkinstitutt. Kunstnerisk leder for Kristiansand Symfoniorkester fra 1990, og for Kristiansand Kammermusikkfestival, som han varen av initiativtagerne til. Kammermusikalsk samarbeid med sin kone Soon-Mi Chung. Barratt Dues Musikkinstitutt, Oslo, stiftet 1927 av pianisten Mary Barratt Due og fiolinisten Henrik Due. 1986 omdannet til stiftelse. Virksom­ heten omfatter musikkskoleavdeling (ca. 500 elev­ er), fagskoleavdeling på videregående skoles nivå (ca. 40 elevplasser) og konservatorieavdeling (72 studieplasser). Den instrumentalpedagogiske utdan­ ning omfatter grunnutdanning og videreutdanning. Den første musikkbarnehage i landet ble etablert ved instituttet 1933 og består nå av ett- eller toårig musikkbarnehage eller treårig musikkforskole. Kunstnerisk leder siden 1985 er Stephan BarrattDue jr., administrativ leder fra 1986 er Trond Hans­ sen. Barraud [barå], Henry, f. 1900, fransk kompo­ nist. Elev av Dukas. 1944-48 musikksjef og 1948— 65 direktør for den franske kringkasting, der han gjorde en stor innsats for å fremme ny musikk. Hans verkliste omfatter operaer (Numance, 1955. revi­ dert 1970), orkesterverk (Tre etyder for orkester, 1967), kammermusikk, klaverstykker m.m. Barrault [barå], Jean-Louis, 1910-94, fransk skuespiller og teaterleder. Debuterte 1931 og slo 1939 avgjørende igjennom som skuespiller og in­ struktør med sin egen dramatisering av Hamsuns Sult på teateret Atelier. Fra 1940 var han ved Comédie Frangaise, hvor han kom til å innta en leden­ de stilling. Fra 1946 ledet han sammen med sin hustru, skuespilleren Madeleine Renaud. Théåtre Marigny og gjorde det til Paris" førende avantgardescene. Han førte linjen fra Baty, Jouvet. Dullin og Pitoéff videre. Blant hans fremste forestillinger er Hamlet i André Gides bearbeidelse, klassikeroppførelser av Moliére og Marivaux. og moderne eksperimenter som dramatiseringene av Kafkas Prosessen og Camus’ Pesten. Barrault tok koreo­ grafien sterkt i bruk i sine iscenesettelser og gav spillet tydelige trekk fra den gamle pantomime. 1959-68 var han sjef for Théåtre de France (det annet Théåtre Fran^ais i Odéon). Her spente hans innsats som skuespiller og instruktør fra en moder­ ne klassiker som Claudel (Silkeskoen) til absurdistene Beckett og lonesco (Glade dager. Luftgjenge-

ren). I 1968 støttet han studentopptøyene og måtte gå av som teatersjef. Senere ledet han og hans hus­ tru eksperimentscener i brytehallen Salle Wagram, den nedlagte jernbanestasjonen Gare d'Orsay. og fra 1980 f Palais de Glace, en skøytestadion nær Champs-Élysées. Barrault filmdebuterte 1935. best huskes han for sine roller i Marcel Carnés Drøle de Drame (1937) og Les enfants de Paradis (Paradisets barn. 1945). Karakterroller i bl.a. Ophiils’ La Ronde (Kjærlighetskarusellen, 1950), Renoirs Le Testament du docteur Cordelier (1961; som Dr. Jekyll/Mr. Hy­ de) og Ettore Scolas La nuit de Varennes (Natten i Varennes. 1981; som forfatteren Restif de la Bretonne). Selvbiografi: Souvenirs pour demain (1972). barre, støpt emne av metall med regelmessig tverrsnitt, og lengde vesentlig større enn bredde og tykkelse. Som regel brukes betegnelsen barrer om emner av gull eller sølv, men også for andre metal­ ler fremstilt som barre for tilsetning i veldefinert mengde i legerings- og raffineringsteknikken. barré, grep på strengeinstrumenter, se ►barrégrep. Barre, Muhammed Siad. 1919-95, somalisk of­ fiser og politiker. Barre grep makten i Somalia ved et ublodig militærkupp i 1969; drevet på flukt og avsatt som følge av borgerkrigen 1991-92. Døde i eksil i Nigeria. Barre [bar], Raymond, f. 1924, fransk politiker. Opprinnelig universitetslærer i økonomi. 1959-62 personlig assistent for utenriksministeren. Arbei­ det senere med økonomisk planlegging, områdeut­ vikling og forskning, 1967-72 visepresident i EFkommisjonen. I jan. 1976 ble han minister for uten­ rikshandel i Chiracs regjering, fransk statsminister 1976-81, 1976-78 også finansminister. Medlem av nasjonalforsamlingen fra 1978. Barre des Écrins [bar dezekre], fjell i Frankri­ ke, sørøst for Grenoble, høyeste topp i Massit du Pelvoux, 4103 m o.h. Høyeste fjell i Frankrike uten­ for Mont Blanc-massivet. barrégrep, barré, grep på strengeinstrumenter, særlig gitar, hvor pekefingeren legges over alle strengene. barrel [bæral] (eng., fra lat. ‘stav’), tønne, kar laget av trestaver. nå også metallfat. Brukt som volumenhet i engelsktalende land, opprinnelig lik 32 gallon. I Storbritannia er siden 1824 én barrel (dry), lik 36 imp. gallon = 163,66 1, brukt for tørre varer (korn) og for øl. Etter innføringen av SI i 1965, skal ikke enheten brukes. I USA er én barrel mineralolje lik 42 US gal­ lon = 158,987 I = ett norsk fat. For andre væsker brukes barrel (US. liq) = 31,5 US gallon = I 19,24 I. For frukt og andre tørre varer regnes én barrel (US, dry) = 115.6 1, bortsett fra for tranebær hvor én barrel skal være 95.5 1. Barrel brukes spesielt i tollvesenet som har regler for omregning fra pound (Ib) til barrel basert på massen av varen som fyller et målekar på én barrel, og derfor forskjellig for hver varesort. For eksem­ pel er én barrel lik 200 lb tor fisk og kjøtt og 376 lb for sement. barrelhouse [bæralhaus], røffe jazzpianostiler som hadde sin glansperiode i 1920-årene (f.eks. boogie woogie). beregnet på å underholde i et lo­ kale hvor spriten ble servert direkte tra fat (barrel). Barren Grounds |bæran graundz], tundraområde i nordlige Canada, strekker seg vestover fra Hudson Bay til Great Slave Lake og Great Bear Lake, nordover til Polhavet, sørover til ca. 59° N. Danner et lavtliggende, bølgende sletteland med mange sjøer og myrer, rikt på tisk og vilt. En rekke elver (Coppermine. Back. Dubawnt. Kazan. Thelon) renner gjennom området. Først utforsket av engelskmannen Samuel Hearne 1769-72.

Barrés [bares], Maurice. 1862-1923. fransk for­ fatter og politiker. Han var opprinnelig sosialist, men i trilogien Le Culte du moi (1888-91) hevder han en ekstrem individualisme som senere sterkt avdempes til fordel for rasemystikk og politisk konserva­ tisme med tradisjonskultus som sentral verdi. Det­ te blir det bærende element i trilogien om UÉnergie nationale, hvis betydeligste bind er Les Déracinés (1897). Mot moderne kosmopolitisme setter Bar­ rés sitt program for nasjonal og regional forank­ ring. Han var bl.a. en ivrig Dreyfus-motstander. Hans sterke nasjonalisme får uttrykk i lyrisk beve­ get prosakunst, som f.eks. i La Colline inspirée (1913). Under den første verdenskrig kjempet han for nasjonalt samhold over ideologiske skillelinjer. Barrés ble betraktet som en av lederskikkelsene i samtidens franske litteratur, og i mellomkrigstiden hadde hans ideer betydelig innvirkning på fransk konservativ tenkning. Etter den annen verdenskrig har hans anseelse sunket betraktelig, særl ig på grunn av de idealer han var talsmann for. - Litt.: J.-M. Dumenach: B. par lui-méme. (1960). Barreto, Bruno, f. 1955. brasiliansk filmregis­ sør. fikk stor internasjonal suksess med Dona Flor e Seus Dois Maridos (Dona Flor og hennes to ekte­ menn. 1977). Øvrige filmer bl.a. Gabriela (1983) og A Show of Force (Maktspillet. 1990). Barrett [bærat], Edward Ware, 1910-89, ameri­ kansk pressemann og politiker. Knyttet til tidsskrif­ tet Newsweek fra 1933, sjefredaktør 1946-50. Un­ der den annen verdenskrig sjef tor forskjellige av­ delinger i den amerikanske informasjonstjenesten. 1950-53 viseutenriksminister og leder tor Utenriks­ departementets informasjonstjeneste. 1956-68 le­ der av journalistskolen ved Columbia University. Har utgitt Truth is Our Weapon (1953). Barrie [bæri], by i sørøstlige Canada. Ontario, ved Lake Simcoe, 90 km nordvest for Toronto; 62 700 innb. (1991). Turist- og rekreasjonssted; lettindustri. Militærmuseum, zoologisk have. Barrie [bæri], James Matthew, Sir. 1860-1937. britisk (skotsk) forfatter, kanskje best kjent tor barneskuespillet Peter Pan (1904). Han vant stor po­ pularitet med sin teatertekniske dyktighet og sin blanding av sentimentalitet, humor og satire i lette skuespill som The Admirable Crichton (1902). What Every Woman Knows (1908), og Dear Brutus (1917). Han skrev også romantiserende folkelivs­ skildringer som romanen Auld Lichl Idylls (1888), der han gjorde effektiv bruk av skotsk dialekt, og var en forgrunnsfigur i den såkalte «Kailyard ( kålåker’) School», som realistiske skotske forfattere senere reagerte sterkt imot. — Litt.: J. Dunbar: J. M. B.: The Man behind the Mask (1970). barriere (av fr.), bom, hindring. 1. (fys.). Ordet brukes i kvantefysikken i betyd­ ningen potensialbarriere om et område der det elek­ triske potensial varierer sterkt. Kommer en ladet partikkel inn mot en barriere med så liten energi at den etter klassiske regler skulle stoppes og sendes tilbake i motsatt retning, har den likevel ifølge kvantefysikken en viss sannsynlighet for å passere barrieren. Slik barrieregjennomtrengning er i strid med den klassiske forestilling om energiens beva­ relse. men er i samsvar med ►Heisenbergs usikkerhetsrelasjon. Barrierelag oppstår på grensen mellom to elek­ triske ledere. Potensialene i de to stoffene vil inn­ stille seg slik i forhold til hverandre at deres elek­ troner blir i termisk likevekt. Derved dannes et gren­ sesjikt, barrierelaget, med en ladningsfordeling og et potensialsprang. Ved metalliske ledere er dette lag bare noen få atomradier tykt og har liten betyd­ ning, men i halvledere blir det flere tusen atomra­ dier tykt, og frie elektroner kan da ikke lenger pas­ sere uhindret igjennom. Da ladningstransport gjen­ nom barrierelagene går lettere den ene veien enn

119

den andre, oppstår det en likerettereffekt som ut­ nyttes i elektroniske komponenter, spesielt i trans­ istorer. 2. (biol.). Faktor som effektivt hindrer spredning av dyr og planter, eller som skiller tidligere sam­ menhengende områder. Barrierene kan være rent fysiske hindringer (hav), eller klimatisk ugunstige områder (ørken, fjellkjede). Dannelsen av barrie­ rer er viktig ved artsdannelse. Se også ►dyregeo­ grafi. Barriere [baijer], Théodore. 1825-77. fransk for­ fatter; dyktig dramatiker med sikker sans for det komiske. Skrev, til dels i samarbeid med andre, en mengde skuespill; blant de mest kjente er La Vie de Bohéme (1848) og Lesfaux Bonshommes (I856). Barrier Reef Marine Park |bæria ri:f morjm pa:k|, område pa Great Barrier Reef utenfor Austra­ lias østkyst, fredet I979. Korallrevet er verdens stør­ ste. 2(XX) km langt og 30-300 km bredt, avstand fra land ca. 30-50 km i nord og vel 300 km i sør. Revet består av kalkskjeletter av koraller og andre dyr. og området er et av de rikeste økosystemer i verden. barrikade (av fr. tønne’), forskansning for hur­ tig avsperring av gater, broer m.m. under gatekam­ per. Barrios, Eduardo. 1884-1963. chilensk forfatter. 1 sine ungdomsdramaer (1910-16) kjempet han for sosiale reformer. Barrios gikk senere over til a skri­ ve romaner, der han viser stor evne til psykologisk analyse, f.eks. i El niho que enloqueciå de aino r (1915) og Un perdido (1918). der menneskeskild­ ringen er forent med beskrivelsen av det chilenske samfunn. I El hermano asno (1922), hans mest kjen­ te roman, og Los hombres del hombre (1950), som er hans siste, dominerer igjen den psykologiske analyse, mens samfunnsskildringen er det mest fremtredende ved romanene Tamarugal (1944) og Gran senory rajadiablos (1948). Barrios skrev ogsa fremragende noveller. - Litt.: J. Orlandi og A. Ramirez Cid: E. B. (1960); N. Davidson: É. B. (1970); J. Walker: Metaphysics and Aesthetics in the Works of E. B. (1983). barrister [bæristoj, advokat tilhørende den høy­ este klasse britiske sakførere, som prosederer retts­ saker for domstolene (se ►solicitor). De høyere dommerembeter blir som regel besatt med barristers. Etter minst 10 års praksis kan en barrister bli utnevnt til King's Counsel (K.C.) eller Queen’s Counsel (Q.C.). barr-legeme, kjønnskromatin. Normale kvinner har to X-kromosomer (kjønnskromosomer) i kroppscellene. Et av disse er inaktivt og ligger mot cellekjernens membran som et trekantet kromatinlegeme, kjønnskromatin. Kjønnskromatinundersøkelser kan brukes til å påvise visse kromosomfeil. Barron [bærøn], Kenny (eg. Kenneth), f. 1943, amerikansk jazzpianist og komponist; en av jazz­ ens fremste pianister siden midten av 1960-årene. Spilte med Dizzy Gillespie i fem år, deretter med Freddie Hubbard og Yusef Lateef. Siden har han opptrådt i ulike sammenhenger og ledet egne grup­ per, og han har også vært aktiv innen undervisning, med en fast stilling ved Rutgers University. Plateutgivelser under eget navn bl.a. Green Chimneys (1983) og Other Places (1993). Barros [barrufl, Joåo de, ca. 1496-1570, portu­ gisisk historiker. Fikk 1541 i oppdrag å skrive Indi­ as historie. Hans arbeid om Portugals oversjøiske besittelser (videreført av historikeren Diogo do Couto) ble utgitt i 24 bind i årene 1778-88. Barros vier geografiske og økonomiske faktorer stor inter­ esse. Som en rød tråd gjennom hans forfatterskap går fremstillingen av de store oppdagelser og lan­ dets økonomiske ekspansjon som ledd i anstren­ gelsene for å utbre kristendommen og kjennskapet til den europeiske kultur.

BARSEBÅCK Barrot |barå|, Camille Hyacinthe Odilon, 17921873, fransk advokat og politiker. Tilhørte under restaurasjonen 1815-30 den liberale opposisjon, og støttet Ludvig Filip under julirevolusjonen. I 1847 var han en av lederne for «reformbankettene» og kom derved mot sin vilje til a forberede februarrevolusjonen. Statsminister des. 1848-okt. 1849. Ved Napoleon 3s statskupp 1851 ble han satt utenfor det politiske liv. 1875-77 utkom hans erindringer. barrotplanter, planter som selges og plantes uten at røttene er bundet sammen i en jordklump, i mot­ setning til klumpplanter og karplanter. Barrotplanting bør foretas før plantene begynner a skyte om våren. Plantene holdes nå kunstig i hvile ved hjelp av kjølelager. Se ►skogplanting. Barrow [bærou], Errol Walton. 1920-87. karibisk jurist og politiker. Statsminister i Barbados 196176 (fra 1966 i det uavhengige Barbados), opposi­ sjonsleder 1976-86. Pa ny statsminister fra 1986 til sin død. Barrow [bærou], Henry, ca. 1550-93, engelsk advokat. Gjennom en plutselig omvendelse kom han under påvirkning av ytterliggående puritanere (se Robert ►Browne). I to skrifter, utsmuglet fra fengs­ let. la han det teoretiske grunnlag foren konsekvent, kongregasjonalistisk frikirke (bl.a. A True Description of the Visible Congregation of the Saints. 1589) med krav om uavhengige menigheter av sant tro­ ende. som pa frivillig grunnlag, og alle likestilte, styrer seg selv, og er økonomisk selvunderholdende. Staten har rent verdslige oppgaver, men skal straffe blasfemi og sørge for at borgerne hører Guds ord i den sanne kirkes offentlige gudstjenester. Bar­ row ble hengt i 1593. Barrow [bærou], Isaac, 1630-77, engelsk teolog og matematiker. Studerte i Cambridge, hvor han 1661 etter en lengre utenlandsreise ble professor i gresk, senere i matematikk, til han 1669 overgav professoratet til sin elev Isaac Newton. Barrow slo seg na på teologisk forfatterskap, ble siden rektor ved Trinity College og visekansler for universitetet i Cambridge. Han var også en av sin samtids store predikanter. Hans berømmelse skyldes hans arbeider innen matematikk (hvor han er en av de mest betydelige banebryterne for differensial- og integralregningen), og optikk. Barrow-in-Furness |bærou in fa:nis], havneby i Storbritannia. Cumbria. lengst sør pa halvøya Furness; 73 600 innb. (1992). Skipsverft, papir- og kje­ misk industri. Nord for byen ligger ruinene av Furness Abbey (grunnlagt 1124). en gang et av landets rikeste klostre. Byens moderne historie går tilbake til 1840-årene, med fremstilling av jern basert på lokale malmforekomster og koks fra Penninene. Barrow Strait |bærou streit], en arm av Polha­ vet i det kanadiske polararkipel. Strekker seg mel­ lom Somerset og Prince of Wales Island i sør og Devon, Cornwallis Island og Bathurst Island i nord, fortsetter mot øst i Lancaster Sound og mot vest i Viscount Melville Sound. Oppkalt etter den britis­ ke oppdagelsesreisende og geograf Sir John Bar­ row (1764-1848). Barry |bæri], Charles, Sir, 1795-1860, britisk ar­ kitekt. Representant for historisismen, tilkjennegitt i hans hovedverk, den nygotiske parlamentsbygning i London (1835-60), fullført av hans sønn Edward Barry’ (1830-80). Barry [bæri], James. 1741-1806, irsk maler, selv­ lært, etter en kort tid som sjømann virket han i Eng­ land fra 1764. Studerte i Italia 1766-71. Hans ho­ vedverk er seks store historiske malerier: The Progress of Human Knowledge i Royal Society of Arts i London. Han ble professor ved Royal Academy 1782, men ble utstøtt av akademiet 1799 på grunn av heftige angrep på sine kolleger. Var også virk­ som som portrettmaler. Hans ofte påtrengende ny-

klassisistiske stil inneholder samtidig sterke roman­ tiske drag. Barry [bæri], John, eg. J. B. Prendergast, f. 1933, britisk filmkomponist, tidligere gift med Jane Birkin. Begynte som trompetist i et rockeband. For­ bindes kanskje mest med musikken til James Bondfilmene, men har også komponert for en lang rekke amerikanske filmer, bl.a. The Chase (Det hete døg­ net, 1966), Midnight Cowboy (Asfalt Cowboy, 1969), Body Heat (Het puls, 1981), Frances (1982). Oscar-priser for musikken til Born Free (Løvinnen Elsa, 1966), The Lion in Winter (Løven om vinte­ ren, 1968), Out of Africa (Mitt Afrika, 1985) og Dances With Wolves (Danser med ulver, 1990). Barrymore |bærimå:|, amerikansk skuespillerfamilie. Maurice Barrymore, eg. Herbert Blythe, 18471905, født i England, fra 1875 virksom i USA, og hans hustru Georgiana Barrymore, født Drew (1856-93), hørte til teatrets fremste krefter. Tre barn ble kjente skuespillere i amerikansk teater og film: Ethel, John og Lionel. Ethel Barrymore, 1879-1959, datter av Maurice og Georgiana Barrymore, begynte 1894 ved teate­ ret og hadde spilt store karakterroller da hun 1944 gikk over til filmen. Kjente filmer: None hut the Lonely Heart (1944. Oscar). The Spiral Staircase (Vindeltrappen. 1946). Portrait of Jennie (Portrett av Jennie, 1949), Pinky (Pinky - hvit neger, 1949). Selvbiografi: Memories (1956). John Barrymore, 1882-1942, sønn av Maurice og Georgiana Barrymore, debuterte 1903 og var lenge USAs ledende lyrisk-dramatiske skuespiller, spe­ sielt i Shakespeare-roller. I film fra 1913. Kjente filmer: Dr. Jekyll and Mr. Hyde (1920), Svengali (1931), Grand Hotel (1932), Mercutio i Romeo and Juliet (1936), spilte Ludvig 15 i Marie Antoinette (1938). Selvbiografi: Confessions of an Actor (1926). - Litt.: Gene Fowler: Godnatt. kjære prins (norsk utgave 1947). Lionel Barrymore, 1878-1954, sønn av Maurice og Georgiana Barrymore, debuterte 1893, på film 1909, i mange år en ledende karakterskuespiller. Forlot 1926 Broadway til fordel for Hollywood. Kjente filmer: A Free Soul (1931, Oscar), Grand Hote! (1932), Rasputin and the Empress (Sterkere enn tsaren, 1932), Camille (Kameliadamen, 1937), Captains Courageous (På de store banker, 1937), You Can 't Take lt With You (Du kan ikke ta det med deg, 1938), Key Largo (Stormvarsel, 1948). Utgav (med C. Shipp) We Barrymores (1951). John Barrymore Jr., f. 1932, sønn av John Barry­ more, spilte i bl.a. The Sundowners (Leir i solned­ gang. 1950) og While the City Sleeps (Mens byen sover. 1956). Også i italiensk film. Drew Barrymore, f. 1975, datter av John Barry­ more Jr., spilte som barn i bl.a. Steven Spielbergs kinosuksess E. T. (1982). Etter mye medieomtale for narkotikamisbruk og påfølgende rehabilitering, har hun gjort comeback i filmer som Bad Girls (1994) og Boys on the Side (1994). Barsac [-zak], vindistrikt i Frankrike, Aquitaine. departementet Gironde, nær Bordeaux. Kjent for produksjonen av søte hvitviner. Barsebåck, kjernekraftverk ved Øresund. Sve­ rige. Verket har to kokvannsreaktorer, hver på 590 MW. Satt i drift hhv. 1975 og 1977. Oppføringen av Barsebåck førte til stor motstand fra mange hold, ikke minst fordi verket ligger i den tett befolkede Øresund-regionen, bare 20 km fra København. Dan­ ske myndigheter og miljøbevegelsen mente verket var en provokasjon mot Danmark, som har sagt nei til atomkraft. I slutten av 1970-årene var det årlige protestmarsjer til Barsebåck, men de avtok etter 1980, da Sverige i en folkeavstemning vedtok å leg­ ge ned atomkraftverkene innen 2010. Etter at reak-

BARSEL

torene i 1990-årene flere ganger var stengt pga. mindre uhell, tiltok kravene om snarlig stengning. En statlig svensk kommisjon vil (I995) vurdere om man skal fremskynde nedbyggingen av verkene, el­ ler om de først skal stenges når normal levetid er omme. barsel, egentlig ‘barns-øl’. det gilde som ble holdt etter et barns fødsel eller dåp; jfr. gravøl. Ordet er senere brukt om fødsel i alminnelighet, og forekom­ mer ennå i flere sammensetninger. Det var vanlig at nabokonene kom med barselgraut og barselmat til kvinner som lå i barselseng. Etter fødselen måt­ te barselkona ikke ha vanlig omgang med folk før hun hadde vært i kirken. barselfeber (lat. febrispuerperqlis). infeksjonssykdom som oppstår under og etter fødselen, og Barskog. Utbredelsen av boreal barskog. som går ut fra fødselsveiene. I tidligere tider opp­ trådte barselfeber delvis i store epidemier, ikke minst i fødselsstiftelser. inntil ungareren I. P. Sembarskogmåler, Hylaea fasciqria. sommerfuglmelweiss (18I8-65), som virket som fødselslege i art i familien målere, Geometridae. Vingene er rød­ Wien og Budapest, i 1847 påviste at det dreide seg aktige. grå- eller grønnaktige med to tydelige, mør­ om smitte utenfra, og dermed la grunnlaget for en ke. men lyskantete tverrlinjer pa forvingene og et effektiv forebyggelse. Semmelweiss vasket hender tilsvarende på bakvingene. Vingespenn 31 til 36 og instrumenter i klorkalkløsning. men metoden slo mm. Arten flyr fra juni til august i furuskog nord til først igjennom med Listers antiseptikk. Senere er Nordland. Vanlig. barselfeber blitt en relativt sjelden og på langt nær barskognonne, Lymqntria monacha, sommersåoondartet sykdom. fuglart i familien børstespinnere. Lymantriidae. Årsaker. Sykdommen fremkalles av forskjellige Forvingene er hvite med uregelmessige, brunsvarbakterier, kanskje særlig streptokokker, som dels te tverrbånd og prikker, bakvingene er brungrå og finnes i fødselsveiene, dels innføres dit utenfra ved bakkroppspissen rosa. Vingespenn 3.6 til 6 cm. I instrumenter eller på annen måte. Gjennom de så­ Mellom- og Øst-Europa er arten et fryktet skade­ rene som alltid oppstår i fødselsveiene, selv ved en dyr på barskog, særlig gran. De unge larvene spiser normalt forløpende fødsel, vil der lett bli inngangs­ kroneskudd og de eldre kan snauspise hele treet. port for bakteriene. Det kommer til betennelse i liv­ Angrepne trær blir lett infisert av barkbiller. Be­ morens slimhinne, og betennelsen brer seg fra liv­ kjempelse foregår i de tidlige larvestadiene med moren ut i bindevevet omkring den, til eggledere, giftsprøyting. virus- eller bakteriesykdommer (se eggstokker, blodårene i bekkenet, undertiden til ► biologisk bekjempelse). Det mest omfattende an­ bukhinnen. I de sværere tilfeller går bakteriene over grep som kjennes er fra Vest-Russland i perioden i blodet (blodforgiftning) og kan transporteres til 1843-67, hvor 184 millioner m1 skog ble drept over fjernere liggende organer, hvor de sa kan fremkalle et område på 403 000 km2. Angrep er registrert nord sykelige forandringer. til Sør-Sverige. og i Danmark var det angrep senest Symptomer. Det viktigste symptom ved barselfeber i 1971-74. I Norge finnes arten kun på Sør- og Sører. som navnet sier, feberen. 1 de mer alvorlige tilfel­ Østlandet. Den svermer fra juli til august og legger ler kan den være høy og forbundet med rystende frostegg under barkflak og lav på eldre trær. Larven klek­ anfall. Avsondringen fra kjønnsorganene blir stinken­ kes om våren. de. Livmoren er stor og ømfintlig, det kommer smer­ ter i underlivet. Ensidig eller dobbeltsidig årebeten­ barskogregionen eller den boreale region, den nelse kompliserer ikke sjelden forløpet. delen av landet hvor gran og furu er de viktigste Behandling. De forebyggende forholdsregler, gjen­ skogstrærne. Sør for barskogregionen kommer de nomført renslighet, er viktigst. 1 behandlingen har varmekjære løvtrærnes region eller den nemorale bakteriedrepende midler (kjemoterapeutika og anti­ region (f.eks. med lind, alm, eik), og over og nord biotika) nå fått en fremtredende plass. Dødsfall pa for barskogregionen ligger den arktisk-alpine re­ grunn av barselfeber forekommer nesten ikke i gion. Norge. barskogsvern, barskogsplanen. se ►verneplan barselkrampe, eclampsia puerperqlis, krampefor barskog. anfall med bevisstløshet i barselperioden. hyppigst Barsok, 24. august, har navn etter apostelen Barinnen de første 24 timer etter fødselen. Denne fultolomeus. Han ble ifølge tradisjonen flådd levende minante (voldsomt hurtige) form av svangerskapsog halshugd. og kniven på primstaven er til minne komplikasjonen preeklampsi er na sjelden. om dette; men oftest ble den i Norge tolket som en barselperioden, puerperium, omfatter de før­ slaktekniv, for na var det slaktetid for uskårne buk­ ste 6 ukene etter fødselens avslutning. I puerperiet ker. 1 Seljord ble dagen derfor kalt Baro Bukkekniv. gjennomgår kvinnen en rekke forandringer, særlig Over hele landet var det vanlig å flytte hjem tra anatomiske og fysiologiske endringer i genitalorsetrene til Barsok, og jevnt over ble den regnet som ganene, slik at disse omtrent vender tilbake til den den første høstdagen. Da ventet de storm og uvær, pregravide tilstand. og derfor ble dagen også kalt Bertil Brytestra. Nå fryktet man mange steder at trosten skulle skade barskog, skog hvor ►bartrær er dominerende tre­ kornet. «Barsokfrosten er det verste været i året», slag. Ulike former for barskog finnes flere steder sa de på Helgeland. pa kloden, størst utbredelse har boreal barskog, som finnes stort sett rundt hele den nordlige halvkule Barstad, Gjermund, f. 29. sept. 1919 i Mo i Te­ mellom 45-70 N (den ►boreale barskogssonen) lemark, norsk interiørarkitekt. Utdannet ved Sta­ Barskogen i Norge tilhorer den boreale barskogen. tens handverks- og kunstindustriskole 1944. Egen For øvrig danner barskog otte en sone mellom praksis fra 1960. Barstad har hatt store innredningegentlig fjellvegetasjon og lavereliggende vegeta­ soppgaver i sykehus og sykehjem, kontorer, hotel­ sjon. Dette er f.eks. tilfelle i Alpene. Kaukasus og ler. restauranter og skoler. Også deltatt i innen- og andre fjellkjeder. Langs vestkysten av Nord-Ameutenlandske utstillinger. rika. fra de nordlige delene av California til SørBarstad, Hans M(agnus). f. 7. juni 1947 i Åsnes, Canada. vokser en artsrik barskog som er tilpasset norsk teolog. Dr.theol. 1982 (avh. The Religious varme og tørre somrer og milde og fuktige vintrer.

120

Polemics ofAmos. Studies in the Preaching ofAmos utgitt 1984). Professor i teologi ved Universitetet i Oslo fra 1986. Omfattende forfatterskap, især om den gammeltestamentlige profetismen. Barstad, Johannes Andreas, 1857-1931, født i Volda, norsk prest. Kjent som religiøs forfatter, bl.a. av nynorske salmer; redigerte Stille Stunder Bart |ba:r|. Jean, 1650-1702, Iransk sjøhelt, i nederlandsk tjeneste under de Ruyter 1667, fra 1672 i fransk. Han var en vågehals og øvde som kaperkaptein mang en dristig dåd. især 1694, da han for­ svarte en stor flåte med korn, kjøpt i Danmark, mot nederlenderne. Ludvig 14 kalte ham til Versailles og gav ham adelskap. Admiral 1697. Hans bedrif­ ter har gitt opphav til en rik flora av anekdoter. Bart [ba:t], Lionel, eg. Lionel Begleiter, f. 1930, britisk komponist og tekstforfatter. Har bl.a. skre­ vet sangen Living Doll (1959). Skrev musikk til musikalen Fings Åin t Wot They Used To Be (1959), musikk og tekst til *Oliver! (1960; filmet 1968). bartegress, Polypogon monspeliensis. ettårig, inntil 3 dm høyt gress fra middelhavslandene, også funnet på avfallsplasser i Norge. bartekopp, mustasjekopp. kopp med en halvmåneformet eller mustasjeformet plate på innsiden. Platen skulle hindre at barten kom ned i koppen når man drakk. Bartekopper var i bruk på 1800-tallet og frem til omkring den første verdenskrig. Bartels briller, briller med sterkt konvekse glass på +20 dioptrier, hvormed øyets tiksasjon opphe­ ves og øyets bevegelser forstørres. Brukes ved iakt­ tagelse av ►nystagmus. Barth, norske slekter. Den tørste sikkert kjente stamfar for den norske familie var en saksisk berg­ mann. Georg Barth, hvis sønn Daniel Barth (1607— 56) døde som overbergmester på Kongsberg. Fra hans sønn stempelskjærer Caspar Barth (1651 — 1708) og fra datteren Anne Marie Barth (1647-91) utgår flere grener av slekten. Caspar Barth var farfars farfar til prost Thomas Frederik Weibye Barth (1820-1902), som igjen var farfar til geologen, professor Tom (eg. Thomas Fred­ rik) Weiby Barth (1899-1971) og zoologen, pro­ fessor Edvard Kaurin Barth (f. 191.3). Sønn av Tom Barth er antropologen (Thomas) Fredrik Weybye Barth (f. 1928). Anne Marie Barth var gift med toller i Sunnhord­ land Anders Rasmussøn Rasch (død 1682). Deres sønn Daniel Barth (1674-1716) ble byfogd i Kra­ gerø. og etterslekten kalles «Kragerø-Barthene». Hans sønnesønn Daniel Barth (1738—94), kjøpmann og postmester samme sted, var farfars tar til natur­ forskeren og forfatteren, forstmester Jacob Bøckmann Barth (1822-92) - som igjen var far til pro­ fessor i skogskjøtsel og skogpleie ved Norges Land­ brukshøgskole Agnar Johannes Barth (1871-1948). og til marinemaleren Carl Wilhelm Bøckmann Barth (“847-1919).

121

Til slekten hører også ambassadør Bjørn Barth (f. 1931). Barth, Agnar Johannes. 1871-1948. født i Lille­ hammer, norsk forstmann, sønn av Jacob Bøckmann Barth. Professor i skogskjøtsel ved Norges land­ brukshøgskole fra 1921. Rektor ved NLH 192434. Barth utgav en rekke bøker om skogbruk og var i mange år landets ledende autoritet i skogbruk. Barth, Bjørn, f. 22. mars 1931 i Sandefjord, norsk diplomat, offiser. 1 utenrikstjenesten fra 1960, am­ bassadør 1981. Ekspedisjonssjef i UD 1986. Am­ bassadør til OECD 1989-93. ambassadør i Athen fra 1993. Barth, Carl Wilhelm Bøckmann. 1847-1919. født i Oslo, norsk maler. Han var først sjøoffiser, men ble marinemaler etter å ha vært Gudes elev i Berlin 1881-83. Hans fint observerte sjølandskaper var basert på inntrykk fra De britiske øyer. Middelha­ vet og norskekysten. Fargene ble i 1890-arene ly­ sere og klarere, men kunne i hans senere arbeider virke svært høyt oppdrevet. Nasjonalgalleriet i Os­ lo eier hans Losbåt i høy sjø (1882) og to mindre arbeider. Barth, Edvard Kaurin, f. 19. april 1913 i Trond­ heim. norsk zoolog; bror av Thomas F. W. Barth; dr.philos. 1968. konservator ved Zoologisk Museum i Oslo fra 1956. senere førstekonservator til 1981. Barth har skrevet over 150 vitenskapelige og popu­ lærvitenskapelige arbeider, fortrinnsvis om fugler; har også hatt en rekke radio- og fjernsynsprogram­ mer om fuglelivet. En av pionerene innen norsk fuglefotografering. Sterkt engasjert i naturvern. Han har også foretatt arkeologisk utforskning av gamle fangstanlegg, spesielt for villrein og falker, og har nedlagt et internasjonalt betydningsfullt arbeid pa dette felt. Forfatter av boken Rondane nasjonalpark (1971). Barth, (Thomas) Fredrik Weibye. f. 22. des. 1928. norsk sosialantropolog, sønn av Thomas Fredrik Weiby Barth. Master of Arts ved universitetet i Chicago 1949, doktorgraden ved universitetet i Cambridge i 1957. I 1961 ble han knyttet til Uni­ versitetet i Bergen, hvor han var professor i sosial­ antropologi 1965-74. Samme år ble han professor ved Universitetet i Oslo, og bestyrer av Etnogra­ fisk Museum. Statsstipendiat fra 1985. Barth har drevet feltstudier i Irak, Pakistan, Iran. Norge. Baluchistan. Sudan. Ny-Guinea. Oman. Bali og Bhu­ tan. Han har skrevet en rekke bøker og artikler, bl.a. Political Leadership Among the Swat Pathans (1959). Nomads of South Persia (1961); Models of Social Organization (1966); Ritual and Knowledge Among the Baktaman of New Guinea (1975), And­ res liv-og vårt eget (1980). Balinese Worlds (i 993) og Manifestasjon og prosess (1994). Barth, Heinrich, 1821-65. tysk afrikaforsker. Reiste 1845—47 fra Marokko over Egypt til Istan­ bul. Han deltok 1849-55 i en britisk ekspedisjon fra Alger gjennom delvis ukjente strøk i Sahara. Høsten 1853 nådde ekspedisjonen Tombouctou. Som eneste overlevende leder kom Barth tilbake til Tripolis 1855. Ekspedisjonen, som hadde tilbake­ lagt 20 000 km, økte kunnskapene om Sahara og Sudan og klarla Benues øvre løp. Barth fortsatte sine reiser og studier i middelhavslandene. Han ble 1863 professor ved Universitetet i Berlin. Han ut­ gav Wanderungen durch die Kiistenlånder des Mittelmeers I845-M7 (1849) og Reisen und Entdeckungen in Nord- und Zentralafrika (1858). Barth, Jacob Bøckmann, 1822-92, født i Dran­ gedal, norsk forstmann, foregangsmann i norsk skogbrukshistorie. Cand.jur. 1846. Fikk 1852statsstipendium til utdannelse i forstvitenskap. Reiste 1855-60 pa offentlig bekostning gjennom alle større skogtrakter i Norge og la frem forslag om oppret­ telse av et norsk forstvesen. Da det ble organisert i 1860, ble Barth ansatt som forstmester i Oppland

BARTHES

Karl Barth

fylke. Medlem av kommisjonen som fremla utkast til skogloven av 1863. Barth var en produktiv for­ fatter pa det forstvitenskapelige og jaktzoologiske område. - Litt.: K. Skinnemoen: J. B. B. Mannen og livsverket (1979). Barth |ba:[i|. John, f. 1930. amerikansk forfatter. Etter de to første romanene. The Floating Opera (1956) og The End of the Road (1958), vakte han stor oppmerksomhet med The Sot-Weed Factor (1960), en burlesk historisk parodi skrevet i 17(X)tallets stil. Med sin blanding av løssluppen humor og erkjennelse av det absurde i menneskets tilvæ­ relse er romanen et eksempel pa den såkalte «black humor» i amerikansk etterkrigslitteratur. I romaner som Lost in the Funhouse (1968), Chimera (1972). Letters (1979) og Sabbatical (1982) er selve fortel­ lerteknikken og forfatterens forhold til sitt eget verk blitt hovedtema. Senere romaner er The Tidewater Tales (1987) og Once Upon a Time: A Floating Opera (1994). - Litt.: E. P. Walkiewicz: J. B. (1986); S. Fogel: Understanding J. B. (1990). Barth, Karl. 1886-1968. sveitsisk reformert teo­ log. Prest i Safenwill 1911, professor i Gbttingen 1921. Miinster 1925, Bonn 1930 til avsettelsen 1935; siden professor i sin hjemby Basel til 1962, da han trakk seg tilbake for a gi all sin arbeidskraft til hovedverket Die kirchliche Dogmatik (13 bd., 1932-67, ufullført). Tildelt Sonning-prisen 1963. Barths fortolkning av Romerbrevet (1919) gav mening til det krigsgenerasjonen hadde gjennom­ gått: Alt menneskelig strev - også religionen - står under Guds dom (gr. krisis, derav krise-teologi); den liberale kulturoptimisme hadde glemt avstan­ den mellom menneskene og Gud. Gud taler «lodd­ rett ovenfra» gjennom Kristus, derfor må all sann teologi baseres på Guds ord og tjene kirken. Det finnes intet tilknytningspunkt i det naturlige men­ neske; derfor åpner ikke Guds ord noen vei til kunn­ skap om en overnaturlig virkelighet, men kan bare forstås dialektisk (derav dialektisk teologi), og Guds vilje med menneskets liv og samfunnet kan ikke avleses av den religiøse bevissthet, bare forstås på bakgrunn av evangeliet. Barths oppgjør med den liberale teologi har delvis sin bakgrunn i den teolo­ giske utvikling fra Schleiermacher av, delvis i hans interesse for sosialismen og hans kamp mot nazis­ men. Barth stod bak Barmen-erklæringen 1934, som skulle forene lutherske og reformerte mot Deutsche Christen og påstanden om at Volkstum (og Hitler) var bærer av guddommelig åpenbaring. Etter 1945 var Barth på lignende måte mot alle forsøk på å gjøre kristendommen til ideologi i kam­ pen mot kommunismen, men i denne nye fase brukte han sin eksklusivt kristologiske orientering og talte om Guds menneskelighet som «kilde og norm for all menneskerett og verdighet», slik at han nærmet seg katolsk-thomistisk «analogi»-tenkning. Han avviste Bultmanns eksistensialistiske teologi, og kom til å øve sterk innflytelse på den økumeniske tenkning, ikke minst under og etter 2. Vatikankonsil, til tross for sin utvikling i mer radikal spiritua­

listisk retning, bl.a. med forkastelse av barnedåpen. Barth har gitt en kort fremstilling av sin teologi i Credo (1935, norsk overs. Den apostoliske tro, 1935). Barth, Thomas Fredrik (Tom) Weiby, 1899-1971, født i Bolsøy, norsk petrograf og geolog; bror av E. K. Barth, dr.philos. 1927. Arbeidet ved univer­ sitetet i Leipzig 1927-29, ved Geophysical Laboratory i Washington D.C., USA 1929-36, profes­ sor ved Universitetet i Oslo 1937—46, professor i geokjemi ved University of Chicago 1946^49. Be­ styrer av Mineralogisk Geologisk Museum, Oslo, 1949-66. Barth var en internasjonalt meget enga­ sjert torsker med særlige interesser for hvordan bergarter dannes. Han gikk inn for granittiseringsteorien og utarbeidet en metode for bruk av feltspatene til bestemmelse av dannelsestemperaturen for bergartene. Hans lærebok Theoretical Petrology (1952), ble oversatt til mange språk og brukt verden over. En byste av professor Barth utført av billedhug­ geren Arne Durban er utstilt i Mineralogisk Geolo­ gisk Museum i Oslo. Barthel, Johan Gottfrid Christian, 1873-1954. svensk landbruksbakteriolog. Professor i bakterio­ logi ved Lantbrukshogskolan 1932-40. Særlig kjent tor sine undersøkelser omkring reduktaseprøven for melk og ostemodningen. Barthel, Trond, f. II. sept. 1970, norsk friidrettsutøver. 6 NM på rad i stavsprang (1989-94). Har holdt den norske rekorden i øvelsen fra 1989 og forbedret den 12 ganger, fra 5,06 til 5,65 m. som er gjeldende rekord (juni 1995). Også norsk innendørsrekord med 5,55 m. Klubb: Gjøvik FIK. Barthélemy lbartelamj |. Jean-Jacques, 1716-95, fransk lærd, abbed, særlig kjent for Voyage du jeune Anacharsis en Grece (1788), en levende og man­ gesidig skildring av den greske oldtids kunst, sam­ funns- og åndsliv. Boken fikk stor innflytelse på fransk litteratur i første del av 1800-tallet. Barthelme [ba:[)elm|. Donald, 1931-89. ameri­ kansk forfatter, arbeidet som journalist og museumskurator før han satset på sitt forfatterskap etter novellesamlingen Come Back. Dr. Caligary (1964) og romanen Snow White (1967). Han underviste også ved flere universiteter. Hovedtyngden av hans forfatterskap er noveller og korte prosastykker med absurd eller surrealistisk handling og komisk-groteske skikkelser, som f.eks. i Chroma (1987). Ut­ valg er Si.vty Stories (1981) og Forty Stories (1987). The Dead Father (1975) er en roman. Barthelme skrev også for barn. Barthelmess |ba:|?ølmøs], Richard, 1895-1963, amerikansk skuespiller. En av stumfilmens store stjerner, viste sitt talent først og fremst i D. W. Griffiths Broken Blossoms (1919) og Tol 'able David (1921), men fant seg ikke til rette i lydfil­ men. Roller i Howard Hawks’ The Dawn Patrol (Nattens eskadrer, 1930) og Only Angels Have Wings (Bare engler har vinger. 1939). Barthes [bart], Roland, 1915-80, fransk littera­ turforsker og essayist. Han grunnla bl.a. et forsk­ ningssenter for massekommunikasjon i Paris, og var opptatt av psykoanalyse, sosialantropologi og sær­ lig moderne språkfilosofi. Barthes’ forfatterskap er mangfoldig, men han skrev i første rekke om hvor­ dan språket uttrykker psykologiske og samfunns­ messige strukturer. Dikterne møter trykket fra det etablerte språket, men søker å gjøre opprør og ska­ pe sitt eget språk. Barthes beskriver også fenome­ ner som moter, forbruksvarer, idrett osv. som «språktegn», som uttrykker samfunnets «myter» og ubevisste grunnforestillinger. I sine bøker under­ streker han den glede litteraturen og arbeidet med språket kan gi. Samtidig kommer hans personlige refleksjoner om liv og død, kjærlighet og moral sta­ dig tydeligere til uttrykk.

122

BARTHIANISME

Roland Barthes

Barthes ble kritisert for sin bruk av språkvitenskapelige begreper i litteratur- og samfunnsfors­ kningen, og ble angrepet både av tradisjonelle lit­ teraturforskere og av forfattere på ytterste venstre fløy. Men hans skrifter har vært en viktig inspira­ sjonskilde for avantgardeforfatterne og for yngre litteratur- og samfunnsforskere i Frankrike. Av hans verker kan nevnes Le Degré zéro de I 'écriture (1953, norsk overs. 1970 Litteraturens nullpunkt), Mythologies (I957, norsk overs. 1975). SurRacine (1963), Sade, Fourier, Loyola (1972), Le Plaisir du texte (1973), Fragments d'un discours amoureux (1977), La Chambre claire (1980). Roland Barthes par Roland Barthes (1975) er en uhøytidelig selvbio­ grafi som bevisst bryter med konvensjonene for sjangeren. Litt.: K. Gundersen: R. B. Etapper i fransk avantgardeteori 1950-1980 (1989). barthianisme, teologisk retning; se Karl ►Barth. Barthold i, Frédéric Auguste, 1834-1904, fransk billedhugger. Utførte en rekke patriotiske grupper, blant andre den 22 m lange Løven i Belfort (187580), hugd ut av én granittblokk. Han er særlig kjent for den 46 m høye kolossalstatue Friheten (1886), utført i kobber og jern, på Bedloe's Island (Liberty Island) i innseilingen til New York. Bartholdsen, Kjell, f. 2. okt. 1938 i Hammer­ fest. norsk jazzsaksofonist, fra 1968 bosatt i Bodø. Sentral musiker i nordnorsk jazzliv, stilistisk inspi­ rert av Dexter Gordon. Han ble i 1989 hedret med Stubø-prisen, oppkalt etter jazzgitaristen Thorgeir Stubø. Bartholin (lat. nyd., ‘Bertelsen’), dansk adelig og borgerlig slekt som stammer fra Jesper Pallesen, bonde i Bigum på Jylland. Hans sønn var pre­ sten Bertel Jespersen (død 1613), som var far til teologen og legen Caspar Bartholin d.e. (1585— 1629). Sønner av ham var filologen Berthel Bartho­ lin (1614-90). legen Thomas Bartholin d.e. (1616— 80). kanselliråd Caspar Bartholin (1618-70; adlet post mortem 1674). rektor Albert Bartholin (162063) og fysikeren Rasmus Bartholin (1625-98). Tho­ mas Bartholin d.e. var far til generalprokurør Cas­ par Bartholin d.y. (1655-1738), landsdommer Christopher Bartholin (1657-1714), antikvaren Thomas Bartholin d.y. (1659-90) og teologen Hans Bartholin (1665-1738); hans gjenlevende sønner ble adlet 1731. En etterkommer av Christopher Bartho­ lin var ballettmester Birger Bartholin (1900-91). Sønn av Thomas Bartholin d.y. var høyesteretts­ justitiarius Thomas Bartholin (1690-1737). Bartholin, danske leger og vitenskapsmenn. Caspar Bartholin d.e., 1585-1629, professor i medisin og teologi, skrev bl.a. Institutiones anatoinicae (1611). Thomas Bartholin d.e., 1616-80, sønn av C. Bartholin d.e.. ble 1647 professor i matematikk i København og 1648 i anatomi, gjorde flere betyde­ lige oppdagelser. Forøvrig kom han i strid med flere

lærde, bl.a. med Olof Rudbeck, som hadde sett lymfekarene før Bartholin, men denne var klar over oppdagelsens rekkevidde, hva Olot Rudbeck nep­ pe var. Bartholin var en glimrende begavet mann og vant stort ry som anatom ved sine undersøkelser og sine tallrike skrifter. Rasmus Bartholin, 1625-98, sønn av C. Bartholin d.e., ble 1656 professor i geometri og 1657 profes­ sor i medisin i København. Berømt ved sin oppda­ gelse av dobbeltbrytningen i den islandske kalkspat og ved sine observasjoner av den store komet 1664. Hans forsvarstale for morsmålet. De studio linguae Danicae, er oversatt av C. Behrend i Studi­ er fra sprog- og oldtidsforskning, bd. 24, 1914. Caspar Bartholin d.y., 1655-1738, sønn av T. Bartholin, professor i filosofi, fysikk og medisin. Oppdaget de bartholinske kjertler og utførselsgangen fra ørespyttkjertelen. Thomas Bartholin d.y., 1659-90, sønn av T. Bartholin d.e., professor i historie, kongelig antikvarius. Hans store latinske verk om de gamle danskers dødsforakt gav et europeisk publikum innblikk i den gamle nordiske litteratur. Han etterlot seg sto­ re samlinger av håndskrifter, især til Danmarks og Norges kirkehistorie før reformasjonen. bartholinitt, betennelse i de bartholinske kjert­ ler. Hyppig kombinert med cystedannelse. bartholinske kjertler (navn etter den danske anatom Caspar Bartholin d.y.), ligger på hver side av inngangen til skjeden. De bartholinske kjertler produserer et sekret som fukter skjedeslimhinnen. Sekretet dannes i økt mengde ved seksuell stimule­ ring. Bartholomé, Paul Albert, 1848-1928, fransk maler og billedhugger. Vesentlig selvlært. I sitt maleri stod han utenfor de samtidige impresjonis­ ter, og var knyttet mer til Bastien-Lepages forsikti­ ge plein-airisme. Han mistet sin hustru 1886, og gikk under arbeidet med hennes gravmæle over til skulpturen. Hans hovedverk er Monument aux morts, reist på Pére-Lachaise-kirkegården i Paris, avduket i 1899. Han utførte også minnesmerket over J.-J. Rousseau i Panthéon, Paris, 1912. Bartholomew [ba:jrålømju:|, John, 1831-93, britisk kartograf, assistent hos den tyske geograf August Petermann til han i 1856 overtok den kartografiske anstalt som faren, John Bartholomew d.e., hadde grunnlagt i Edinburgh. Best kjent blant hans tallrike publikasjoner er forskjellige kartverk over Storbritannia, utarbeidet pa grunnlag av Ordnance Survey Departments karter. Disse kartverk har bl.a. høydekurver og systematiske fargesjikt. Teknikken ved disse kart ble utviklet videre av Bartholomews sønn og etterfølger, John George Bartholomew (1860-1920). Barthou |bartu |, (Jean) Louis, 1862-1934, fransk politiker. Var med i ti regjeringer og 1913 en tid statsminister. I 1934 ble han utenriksminister i Doumergues samlingsregjering og arbeidet for å ska­ pe et omfattende alliansesystem mot Tyskland. Han nærmet seg Sovjetunionen, søkte å konsolidere Den lille entente og oppmuntret dannelsen av Balkanententen. 9. okt. 1934 ble han og kong Aleksander av Jugoslavia myrdet i Marseille av kroatiske ter­ rorister. Barthou utgav en rekke litterære og histo­ riske verker, bl.a. en biografi av Mirabeau (1913). en bok om Victor Hugo. Les Amours d un poéte (1919) og Le 9. thermidor (1934). Bartlett [ba:tlit], Sir Frederic, 1886-1969. britisk psykolog, ledet det psykologiske laboratorium ved Cambridge University 1922-52. professor i eksperimentalpsykologi 1931—52. Særlig kjent for sine studier av hukommelsesprosessen, ryktedannelse og tenkningens psykologi. Hovedverker: Remembering (\932). Thinking (1958). Bartlett har øvd stor inn­ flytelse på engelsk psykologi.

Frédéric Auguste Bartholdi. Frihetsstatuen på Li­ berty Island i New Yorks havn, avduket 1886. bartmannskrukke, tysk kule- eller pæreformet steintøykrukke med kort hals. På halsen og over­ gangen til korpus er det modellert i relieff et manns­ hode med langt skjegg. Formen er kjent allerede i romertiden, men fra 1500-tallet ble bartmannskruk­ ker produsert i Koln og litt senere i nabobyen Frechen. Brun saltglasur på grå skjerv. Tilsvarende krukker kan forekomme også fra andre rhinske lo­ kaliteter og ble laget helt til ut på 1800-tallet. Bartmånnchen brukes om de minste eksemplarer. Bartnes (første ledd av norrønt hurkn, ‘bregne’), grend ved Beitstadsundet, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag. Kapellkirke innviet 1960. Gam­ mel bosetning og mange fortidsfunn. Bartok, Béla, 25. mars 1881-26. sept. 1945, un­ garsk komponist, pianist og folkemusikkforsker, en av 1900-tallets betydeligste komponister. Hans epo­ kegjørende forskning innen ungarsk og rumensk folkemusikk gjør ham til en av den moderne mu­ sikkvitenskapens pionerer. Allerede fra 16-årsalderen utgav han komposisjo­ ner i senromantisk stil, påvirket av Brahms, Liszt og R. Strauss. Han studerte ved konservatoriet i Budapest 1900-04, og ble professor i klaverspill samme sted 1907. 1 1905 begynte han sammen med Kodåly å samle ungarsk folkemusikk. De tant frem til den rike musikken hos de ungarske bøndene, og påviste at den var en helt annen enn sigøynermusikken som før ble ansett som ungarsk folkemusikk. Dette ar­ beidet fikk stor betydning for Bartoks komposisjonsstil: melodiføringen og de friske rytmene i folkemusikken gikk opp i en syntese med ekspre­ sjonistiske og modernistiske tendenser (Liszts sene verker, Debussy) til et unikt antiromantisk tonespråk. Forandringen høres f.eks. i strykekvartett nr. I (1908) og klaververket Allegro barbarn (1911). Klaversuiten (1916), skrevet etter en reise i bl.a. Algerie, har elementer fra arabisk folkemusikk. Gjennombruddet i hjemlandet lot vente pa seg; operaen Ridder Blåskjeggs borg (1911) tikk ikke den mottagelse den fortjente, og Bartoks deltagel­ se i den kortlivede rådsrepublikken 1919 førte til sjåvinistiske angrep. 1923 ble imidlertid Dansesuite

123

BARTON

BÉLA BARTOK Divertimento for strykeorkester Konsert for orkester En rekke folketonebearbeidelser

Solo og orkester Klaverkonserter: Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Rapsodi nr. 1 (fiolin) Rapsodi nr. 2 (fiolin) Fiolinkonsert Konsert for bratsj (ufullendt) Fiolinkonsert, utgitt posthumt

Hovedverker Scenemusikk Ridder Blåskjeggs borg, opera i én akt Treprinsen, ballett Den vidunderlige mandarin, ballett

Korverker Cantata profana En rekke folketonebearbeidelser Orkesterverker Suite nr. 1 Suite nr. 2

To portretter Musikk for strykere, slagverk og celesta

1911 1914-16 1918-25

1930

1905, rev. 1920 1905-07, rev. 1920 og 1943 1907-11 1936

brukt ved 50-årsjubileet for sammenslåingen av Buda og Pest. I utlandet vokste berømmelsen, og i mellomkrigstiden ble han en sentral skikkelse i den europeiske avantgarden. Den dristige pantomimen Den vidunderlige mandarin (19I8-25) fikk sin ur­ oppførelse i Koln 1926. Med klaversonaten (1926) og strykekvartettene nr. 3 og 4 (1927, 1928) inn­ førte han en strengere, klassisistisk stil med en klar instrumentering. I 1940 flyktet han fra fascismen til USA; her skrev han 1943 Konsert for orkester, som siden er blitt et av hans mest populære verker. Sonate for fiolin so­ lo (skrevet for Yehudi Menuhin 1944) og klaver­ konsert nr. 3 (1945) ble hans siste verker før han døde av levkemi i New York. Litt.: H. Stevens: The Life and Music of B. B. (1953, 3. utg. 1993); M. Gillies: The B. Companion (1994). Bartok, Lajos, 1851-1902, ungarsk forfatter. Skrev lyrikk med emner fra ungarsk natur og fol­ keliv, og skuespill med emner fra sitt lands histo­ rie. Bartoletti, Bruno, f. 1926, italiensk dirigent. Debuterte 1953. Dirigerte 1957-60 det italienske repertoar ved Det kgl. Teater, København, senere vesentlig i Firenze, Roma og ved Chicago Lyric Opera. Bartoli, Cecilia, f. 1966, italiensk sanger (mez­ zosopran). Pa kort tid har hun blitt anerkjent som en av verdens fremste mezzosopranen Hun har bl.a. sunget pa La Scala og ved Salzburg-festspillene, og er særlig kjent som Rossini- og Mozart-tolker. Meget stort platesalg. Bartolini, Lorenzo, 1777-1850, italiensk billed­

Kammermusikk Strykekvartetter: Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Nr. 5 Nr. 6 Kontraster for klarinett, fiolin og klaver Sonate nr. 1 og 2 for fiolin og klaver Rapsodi nr. 1 og 2 for fiolin og klaver Sonate for 2 klaverer og slagverk Sonate for solofiolin Klaver Allegro barbaro Sonatine Suite Sonate Mikrokosmos for klaver (ca. 150 klaverstykker) En rekke folketonebearbeidelser

1939 1943

1926 1930-31 1945 1928 1928, rev. 1944 1937-38 1945 1907-08

1908 1915-17 1927 1928 1934 1939 1938 1921-22 1928 1937 1944

1911 1915 1916 1926

1926-39

hugger, ble av Napoleon sendt til Carrara for a grunnlegge en billedhuggerskole der. Fulgte Napo­ leon til Elba, og ble etter keiserens død direktør ved akademiet i Firenze. Han var sin tids mest populæ­ re billedhugger ved siden av Canova, og øvde inn­ flytelse pa italiensk skulptur ved sine bestrebelser pa a frigjøre den fra den klassisistiske tradisjon. Dette søkte han ved et nøyere studium av naturen og ved tilknytning til italiensk 1400-tallsskulptur. Bartolini, Luigi, 1892-1963. italiensk maler, gra­ fiker og dikter. Begynte i 1914 som grafiker, mot­ tok impulser fra Segonzac, og utviklet seg til en av Italias fineste grafikere. Hans lysskimrende etsnin­ ger av landskaper, kvinner og dyr er preget av føl­ somhet og stram beherskelse av formen. Bartolini skrev dikt, noveller og romaner. Mest berømt er Ladri di biciclette (1946. norsk tittel Sykkeltyve­ ne), som var grunnlaget for De Sicas legendariske film med samme navn (1948). Bartolomeo (Bartolommeo), Fra, eg. Baccio della Porta, 1472-1517, italiensk maler, elev av Roselli. Som ung ble han grepet av Savonarolas forkynnelse, og gikk inn i Dominikanerordenen da mesteren ble tatt til fange. Fra 1509 drev han en omfattende verkstedproduksjon i San Marco-klosteret. Han besøkte Venezia 1508 og Roma 1514, og smeltet inntrykkene sammen til en høyrenessansestil som uttrykker fromhet og stille andakt. I sin ungdom var han påvirket av Leonardo, senere av Michelangelo. Han utførte en rekke betydelige andaktsbilder som utmerker seg ved sitt følelsesinnhold, sin rene linje og den klart gjennomførte kom­ posisjon. Blant hans hovedverker kan nevnes Kris­ tus begråtes, Galleria Palatina, Firenze, og Den hellige Katarina, Louvre.

Bartolomeo (Bartolommeo), Veneto, venetiansk maier fra første halvdel av 1500-tallet, er først i vårt århundre blitt viet full oppmerksomhet. Til å begynne med var han sterkt påvirket av Giovanni Bellini. virket i Ferrara og Bergamo, deretter i Mi­ lano, hvor inntrykket av Leonardo da Vinci og den lombardiske kunst gav hans stil en ny retning. Hans bilder fra denne tid forveksles ofte med Andrea Solarios. Han malte madonnaer og andre kirkebilder, men nådde høyest i sine portretter, som i det av Ludovico Martinengo i National Gallery, London. Bartolomeus, bibelsk skikkelse, en av Jesu tolv apostler, kjent fra alle fire navnelister (Matt 10,24; Mark 3,16—19: Luk 6,14—16: Apg 1.13). Ut over dette er han ikke nevnt i evangeliefortellingene, men siden 800-tallet har forsøk vært gjort på å identifi­ sere ham med Natanael i Joh 1,45-51. Senere tra­ disjon (kirkehistorikeren Eusebius) forteller at han drev misjon i India og flere andre steder. Apokryfe skrifter som Bartoloineusevangeliet og det beslek­ tede og trolig mer opprinnelige Quaestiones sancti Bartholomaei apostoli (Bartolomeus' spørsmål) fra 200-tallet, har gått under hans navn. Minnedag: Bartolomeusmesse (Barsok), 24. august. Bartolomeusnatten, natten til 24. aug. 1572 da hugenottene i Paris ble myrdet, se ►blodbryllupet i Paris. Bartolozzi |-låttsi], Francesco. 1727-1815, ita­ liensk kobberstikker, virket i London 1764-1802, senere direktør for akademiet i Lisboa. Kjent for sine stikk etter gamle mestere og de innsmigrende effekter han oppnådde ved hjelp av sin spesielle punkt-teknikk, crayon-manér. Bartolus, 1314-57. italiensk jurist, professor i Bologna, Pisa og Perugia. Han tilhører konsiliatorene og ble ansett som en av sin tids mest fremra­ gende rettslærde. Hans forfatterskap (kommenta­ rer til de romerske rettskilder m.m.) har bl.a. hatt betydning for resepsjonen av romersk rett i Tysk­ land. Han er i våre dager mest kjent for sin statuttteori som har hatt betydning for utviklingen av in­ ternasjonal privatrett. Barton [ba:tøn], Clara, 1821-1912, amerikansk filantrop. Organiserte hjelpearbeid under den nord­ amerikanske borgerkrig og den fransk-tyske krig. Opprettet den amerikanske avdeling av Røde Kors og ledet senere en rekke hjelpeaksjoner under krig og naturkatastrofer. Utgav tiere bøker om Røde Kors og en samling barndomserindringer.

Veneto Bartolomeo. Kurtisane, ca. 1512. Oljema­ leri, 44 x 34 cm. Forestiller trolig Lucrezia Borgia. Stddelsches Kunstinstitut, Frankfurt am Main.

124

BARTON

Bartrær Barton [ba:tan], Derek Harold Richard, f. 8. sept. I918. britisk kjemiker. Professor i organisk kjemi ved University of London siden 1957. Sammen med den norske kjemikeren Odd Hassel ble Barton til­ delt Nobelprisen i kjemi 1969 for arbeider om konformasjonsanalyse. dvs. hvordan molekylene er bygd romlig og hvordan atomgruppers egenskaper påvirkes av deres naboskap. Barton [ba:tøn], John. f. I928. britisk scenein­ struktør. Ved Shakespeare Memorial Company fra 1960 gjorde han seg bemerket for innsiktsfulle tekstbearbeidelser av bl.a. Shakespeare- og Ibsen-stykker. I Norge har han satt opp en sterkt bearbeidet Hærmendene på Helgeland ved Den Nationale Sce­ ne I983. og Peer Gynt til Ibsen-festivalen ved Na­ tionaltheatret 1990. Bartram [bartram], William. 1739-1823, ameri­ kansk botaniker og oppdagelsesreisende. Hans Tra­ vets Through North and South Carolina, Georgia, East and West Florida (1791. ny utg. 1949). med skildringer av indianere og villmarksstrøk, inspi­ rerte romantikere som Chateaubriand. Wordsworth og Coleridge, og har i dag betydelig verdi som et­ nografiske dokumenter. bartramsnipe, Bartrqmia longicauda, fugleart i snipefamilien, se ►præriesnipe. bartrelus, Adelgidae, insektfamilie i overfamilien bladlus. Aphidoidea. Artene er meget små og kortbente. De lever på nåler, grener og stamme av bartrær. Noen lager små konglelignende galler på granskudd. Bartrelus har en komplisert livssyklus der det veksles mellom kjønnet og ukjønnet forme­ ring, vingete og vingeløse stadier samt ulike bartresorter. De befruktete eggene legges på en granart. Picea. Det finnes ca. 10 norske arter; skadedyr er bl.a. ►grangallelus. ►lerkebarlus. ►furubarlus og ►edelgranlus. Systematisk plassering, se Nøkkel­ bindets tabell Dyreriket. bartreloper, Rhqgium inquisitor, billeart i fami­ lien trebukker. Cerambycidae. Grå og brunspraglet med mørke tverrbånd på dekkvingene. Sees ofte løpende på døde eller svekkete stammer, stubber og tømmerlunner av bartrær hvor den legger egg. Larvene forpupper seg etter to år. Utbredt og van­ lig over hele landet, i nord også på løvtrær. Ikke skadedyr. bartrespinnmidd, Paratetrqnychus ununguis, middart i spinnmiddfamilien. Tetranychidae. Små ovale, så vidt synlige gulgrønne til rødaktige dyr som suger saft på nålene av bærtrær, særlig gran. Nålene blir gråblakke og visner, og grenene blir overtrukket med et tynt gråhvitt spinn. Ofte svært skadelig på granhekker og dårlig utviklede trær. bartreveps, Siricidae, insektfamilie i ordenen årevinger. Hymenoptera. Ca. 100 kjente arter i ver­ den. i Norge 6. Påfallende store planteveps, ofte med kraftise farger i svart og gult eller metallisk

blått. Kroppen er sylinderformet. Hos hunnen ender den i et langt og spydformet eggleggingsrør. Dette gir de store vepsene et fryktinngytende ut­ seende. Røret inneholder imidlertid ingen giftbrodd, men brukes til å bore hull i mer eller mindre svek­ kete trestammer der ett eller flere egg legges i hvert hull sammen med en symbiontisk sopp (se ►sym­ biose). Larvene gnager i trevirket og gjør det uegnet til materialer. Forpupping foregår i tre­ virket. Systematisk plassering, se Nøkkelbindets tabell Dyreriket. Se ►kjempetreveps og ►ireveps, blå. bartrær, Coniferae eller Pinidae, klasse av nakenfrøete planter. Trær og busker med rikt grenet stamme, som hos enkelte arter kan bli over 100 m høye og 3000 år gamle. Hos furu, lerk og noen an­ dre er det en utpreget forskjell på langskudd og kortskudd. Stammen består av tett ved, dannet av trakeider og helt uten kar. Den vokser i tykkelse ved et kam­ bium. Noen bartrær har harpiksganger i veden og enkelte har harpiksansamlinger i barken. Dessuten finnes det harpiksganger i bladene. Bladene er oftest nåleformede. Einer har kransstilte nåler, gran og furu spredtstilte. Hos sypressfamilien er bladene oftest skjellformete og motsat­ te. Hos to familier. Araucariaceae og Podocarpaceae. forekommer brede, flernervete blad. Alle unn­ tatt lerk og Metasequoia har flerårige blad. Knop­ pene er i hvileperioden dekket av tynne skjell, som faller av om våren. Blomstene mangler blomsterdekke. De er enkjønnet, og begge kjønn kan finnes på samme tre, eller det kan være særskilte hann- og hunntrær. Hannblomstene består av en rekke støvblad som sitter langs en midtstilt akse og danner en slags rakle. På undersiden av hvert støvblad sitter 2-5 støvsekker som sprekker opp og slipper pollenkornene ut. Hunnblomstene kan være plassert enkeltvis, som hos barlind, men hos de fleste bartrær er de samlet i blomsterstander som etter avblomstring vokser ut til kongler. (Nærmere om blomstens bygning un­ der de forskjellige familier.) Utbredelse og systematikk. Bartrær er den eldste og største gruppen av nålevende ►nakenfrøete, med ca. 600 arter som deles i 8 familier og 54 slekter. De oppstod i siste del av karbon, for ca. 300 milli­ oner år siden, og hadde til midtre kritt ( i ca. 200 millioner år, en mye større utbredelse og artsrik­ dom enn i dag. 1 dag danner bartrær store skogom­ råder i Jordens tempererte soner og en del tropiske fjellområder. I Norge er 4 arter opprinnelige: bar­ lind (barlindfamilien). gran og furu (furufamilien) og einer (sypressfamilien). Bartsch, Karl. 1832-88. tysk filolog og litteraturhistoriker. 1858—71 professor i Rostock. 1871 professor i Heidelberg. Utgav eldre tyske dikterverker. bl.a. Nibelungenlied og Kudrun. og pro-

ven PbSO4 + 2H,O + PbSO4 Biyakkumulatoren har dermed den store fordel at syre-innholdet og dermed elektrolyttens densitet viser ladetilstanden. Densiteten går fra 1,30 g/cm2 til 1,15 g/cm: fra fulladet til utladet batteri. Tilsva­ rende går cellespenningen fra 2,12 volt per celle til under 2 volt. Dette forholdet gjør det enkelt å klar­ legge batteriets ladetilstand, og batteriet kan lades opp på enkelt vis.

143

Blyakkumulatoren har en energitetthet på 60-90 Wh/liter (25-45Wh/kg). Levetiden avtar sterkt med stigende temperatur. Ved romtemperatur vil leveti­ den være 10— 15 år når batteriet står som reservestrømskilde med regelmessig vedlikeholdslading. Brukes batteriet i syklusdrift, f.eks. til mobiltele­ fon, verktøy, el.bil, blir levetiden bestemt av antall ut- og oppladninger, sykluser. Blyakkumulatoren vil normalt klare 500-1500 sykluser. Nikkel-kadmiumakkumulatoren, Nicad (NiCd), som ble patentert av svensken E. W. Jugner i 1899, har nikkelhydroksid som positivt elektrodemateriale og kadmiumhydroksid som negativt elektrodemateriale. Elektrolytten er kaliumhydroksid som ikke blir oppbrukt under den kjemiske prosessen, men som kun brukes som transportør av ioneladninger. Elektrolyttens densitet vil derfor forandres lite ved opp- og utladning. Det samme vil være til­ felle med cellespenning og indre motstand. Batte­ riets ladetilstand blir derfor ikke så enkel å måle, og oppladningen blir heller ikke så enkel som for blybatteriet. I forhold til blyakkumulatoren har NiCd-akkumulatoren likevel flere fordeler: den er mindre og let­ tere (80-120 Wh/liter eller 35-55 Wh/kg), den hol­ der mer konstant spenning ved utladning og den beholder kapasiteten og belastningsegenskapene vesentlig bedre ved lave temperaturer. Levetiden er omtrent som for blyakkumulatoren, og ved syk­ lisk drift er NiCd-akkumulatoren bedre. Men NiCdakkumulatoren er dyrere. Typiske anvendelser er i elektronikkapparater. batteridrevet elektroverktøy, utstyr som skal operere ved lave temperaturer slik som i jernbanevogner, sporveisvogner, fyrlykter. Nikkel-jernbatteriet (NiFe), er en eldre type ro­ bust sekundærbatteri som i hovedsak er oppbygd som NiCd-akkumulatoren. men til forskjell fra den­ ne består den negative elektrodenen av en blanding av jernpulver, jemoksid og kvikksølv. Batteriet er­ stattes nå i mange tilfeller av NiCd-batteriet. Litiumbatteriet ble først utviklet som primærbatteri i 1960-årene. I de senere årene er det også utvik­ let litium sekundærbatterier. Også i disse består anodematerialet av litium, mens katodematerialet varierer. Foreløpig er det bare relativt små størrel­ ser som er på markedet med flere av de samme egen­ skaper som for primærbatteriet ; stabil utladespenning, gode bruksegenskaper ved lave temperaturer og lang lagringstid. Energitettheten er omtrent den dobbelte av energitettheten til NiCd-akkumulato­ ren. Men batteriet er relativt kostbart. Nikkel-metallhydridbatteriet (NiMH), er en inter­ essant og lovende nyutvikling som er kommet som et resultat av stor innsats for å komme bort fra de miljøfarlige tungmetallene bly, kvikksølv og kad­ mium. NiMH-batteriet er i hovedsak oppbygd som et NiCd-batteri, men den negative elektroden er erstattet av høyporøs hydrogenabsorberende lege­ ring av metallhydrider (f.eks. LaNisHx). Batteriet har mange av de samme, og til dels bedre, egenska­ per som NiCd-batteriet. Men foreløpig har batteri­ et begrensinger som bl.a. kort lagringstid og små størrelser. I tillegg er batteriet kostbart. Men det stilles store forventninger til dette batteriets frem­ tid. Natrium-svovelbatteriet (NaS), er et nytt høytemperatur-batteri som i dag blir mest brukt til elek­ triske biler. I dette batteriet er elektrolytten i fast form og består av et natriumioneledende keramisk materiale (Na+P-alumina). Elektrodene består av flytende natrium og svovel. Ved utladning går po­ sitivt ladede natriumioner gjennom det keramiske materialet og reagerer med svovel til natriumpolysultid. For å muliggjøre denne prosessen kreves en driftstemperatur på over 285 °C. Batteriet kre­ ver dermed god isolasjon. Det har god energitetthet (100 Wh/liter) og det inneholder mye energi per vektenhet (KXJ-l 20Wh/kg). Man forventer en le­ vetid på 2000—3000 sykler. En del elektriske biler

BATYSFÆRE

bruker dette batteriet na. Som typisk eksempel kan en elektrisk personbil med et 250 NaS-batteri kjøre ca. 15 mil før det må lades påny. IG 4. (mus.). Slaginstrumenter i et orkester; nå mest brukt om slagverk (trommesett) innen populærmusikk, jazz og rock. Til batteriet hører følgende standardinstrumenter: skarptromme, basstromme med fotpedal, et varierende antall tam-tamtrommer, en såkalt hihat (High-hat) (to cymbaler pa et stativ, som slås mot hverandre ved hjelp av en fotpedal) samt et varierende antall andre cymbaler. 5. (mus.). Trommevirvel. 6. (mus.). Egen spillemåte på gitar; man slår an strengene istedenfor å klimpre på dem. 7. (mus.). På 17(X)-tallet betegnelse på arpeggio, albertibass og lignende figurer. batterieliminator, enhet som brukes som strøm­ forsyning fra vekselstrømsnett til erstatning for bat­ terier i elektrisk/elektronisk utstyr. Består vanlig­ vis av en transformator og en likeretter med etter­ følgende transistorstabilisering av utgangsspenningen (likespenningen). Battery Park [bætari pa:k|. park i USA, New York City, pa sørspissen av Manhattan, også kalt The Battery. Statue av oppfinneren John Ericsson. Fergeforbindelse med Liberty Island, hvor Statue of Liberty, ‘frihetsstatuen’ står plassert. Batthyåny [batjanij, Batthyåny-Strattmann, un­ garsk adelsslekt som skal stamme fra høvdingen Urs 3, som er nevnt ca. 970. Slekten, som har navn etter godset Batthyan ved Székesfehérvår, fikk barontittel 1629 og grevetittel 1630. Slektens overho­ de ble arvelig bån av Slavonia, Dalmatia og Kroa­ tia 1700. og fikk navnet Batthyåny-Strattmann 1755. 1763 fikk slektens overhode fyrstetittel, mens de øvrige medlemmer fører grevetittel. Til slekten hører politikeren Lajos Batthyåny (1806-49). Batthyåny [batjanij, Lajos. 1806-49, ungarsk greve og statsmann. Fra 1839 førende liberal poli­ tiker i overhuset; kjempet for sosiale reformer og landets politiske uavhengighet. 1848 ministerpresident i den første uavhengige og ansvarlige ungar­ ske regjering. Arbeidet forgjeves for å unngå et endelig brudd med Østerrike. Han gikk av da en kroatisk hær angrep Ungarn og deltok i frihetskam­ pen. Arrestert i jan. 1849 og dømt til døden for høy­ forræderi av en østerriksk krigsrett. Henrettet selv om krigsretten enstemmig anbefalte at han ble be­ nådet. Battistini, Mattia, 1856-1928, italiensk opera­ sanger (baryton). Debuterte i Roma 1878. Opptrådte i de neste 50 år som en av tidens største og mest feirede sangere i Europa og Sør-Amerika. Battle [bætl|, sted i Storbritannia. England, East Sussex, 10 km nordvest for Hastings. Oppkalt etter slaget ved Hastings, Battle ofHastings, (1066), som egentlig ble utkjempet ved Battle. Battle |bætl|, Kathleen, f. 1948, amerikansk san­ ger (sopran). Konsertdebut 1972, operadebut (Me­ tropolitan) 1977. Store roller på verdens ledende operascener, bl.a. i operaer av Mozart og R. Strauss. Solistkonserter med Europas og USAs fremste sym­ foniorkestre. Battle Creek [bætl kri:k], by i nordlige USA, Michigan, ved Kalamazoo River, 170 km vest for Detroit; 53 500 innb. (1990). Produksjon av corn flakes (Kellogg) o.l., bildeler, landbruksmaskiner og papirvarer. «Helsesenter» med store sanatorier og sykehus, kjent bl.a. for utviklingen av helsekost. Var et viktig stopp på «Underground Railroad», rømte slavers fluktrute fra sørstatene. En av vetera­ nene fra denne trafikken, Sojourner Truth, ligger begravet ved Oak Hill Cemetery. battledress |bætl-| (eng.), britisk feltuniform i kakifarge som består av bluse, lange benklær og korte gamasjer. Innført i Storbritannia 1939 og i

løpet av den annen verdenskrig tatt i bruk i mange krigførende land, bl.a. i Norge, i de forskjellige forsvarsgreners respektive uniformsfarge. Battledress i sin opprinnelige form er nå i de fleste land avløst av feltuniform; en noe modifisert modell brukes som tjenesteuniform i det norske forsvar. Battle of Britain [bætl av britn], se ►Slaget om Storbritannia. Se også delartikkel under ►verdens­ krig, den annen. battuta, italiensk musikkuttrykk, taktslag; a battuta betyr «i streng takt» i motsetning til ad libitum. Batu-khan, ca. 1205-1255, sønnesønn av Dsjengis-khan, hersker fra 1227, ledet mongolenes seierrike felttog i Russland 1237—40. Hans hærer fort­ satte inn i Mellom-Europa og slo polakkene 1241 ved Legnica, der fyrst Henrik 2 den fromme av Schlesien falt; to dager senere seiret Batu over ungarerne under kong Béla 4, og Ungarn ble herjet i to år. I des. 1241 hørte Batu at den mongolske storkhanen Ogadai var død, og drog i all hast mot øst for å gjøre krav på arvefølgen. Dermed ble Mellom-Europa trolig reddet fra langt større ødeleg­ gelser. Batu-khan hersket til sin død over Den gylne hordes rike i Sør-Russland og Vest-Sibir, der hans et­ terkommere holdt seg i 200 år. Batumi, by i Georgia, hovedstad i Adsjara, ved Svartehavet nær grensen mot Tyrkia; 137 500 innb. (1991). Viktig havneby. Oljerørledning fra Baku. Utførsel av petroleum, tømmer, manganmalm m.m. Petroleumsraffinerier, jernbaneverksteder, skips­ verfter, støperier m.m. Praktfull botanisk hage nord for byen; turisme. I 1989 åpnet grensen mellom Georgia og Tyrkia, noe som resulterte i en enorm økning i grensehandelen. Dette er nå (1995) viktig­ ste økonomiske aktivitet. Batumi. oldtidens Bathys, middelalderens Vati, ble tyrkisk på 1600-tallet, russisk 1878. Ved freden i Brest-Litovsk 3. mars 1918 ble Batumi avstått til Tyrkia, som igjen måtte oppgi byen ved våpenstill­ standen med ententen 31. okt. samme år. Besatt av britiske tropper 1920-21. baty-, bathy- (av gr.), som gjelder dybde; dyp-, Baty [batj], Gaston, 1885-1952, fransk scenein­ struktør. Som leder av avantgardescenene Studio Champs-Elysées og Montparnasse var han en av banebryterne for det moderne kunstneriske teater i Paris. Blant hans iscenesettelser kan nevnes Maya, Les Ratés, Faust, Raskolnikov og, som gjest ved Théåtre Frangais, Lysestaken. Etter den annen ver­ denskrig overlot han ledelsen av Théåtre Montpar­ nasse til skuespilleren Marguerite Jamois, som han hadde samarbeidet med en årrekke. batyale avleiringer (av gr. ‘dyp’) (geol.), av­ leiringer på dypt vann, vanligvis mellom 200 og 2000 m dyp. Bat Yam, by i Israel, 5 km sør for Tel Aviv; 146 400 innb. (1992). Viktig senter for grafisk in­ dustri. Bryggerier. Badeby og boligforstad til Tel Aviv. Grunnlagt 1926. batygrafisk kart, dss. ►dybdekart. batymetri (av gr. ‘dyp’ og ‘mål’), måling av dy­ pet i sjøer og hav. batymeter, instrument til å måle dybden i hav og sjøer med. batypelagiske dyr (av gr. ‘dyp’ og ‘hav’), dyr som lever i havdypets vannmasser, helt uavhengig av havbunnen. batysfære (av gr. ‘dyp’ og ‘kule’), kuleformet, lukket dykkerklokke av stål, forsynt med vindu og med plass til to personer. Brukes til å studere dyreog planteliv på de store havdyp. Konstruert 1930 av den amerikanske zoologen William Beebe og ingeniøren Otis Barton.

144

BATYSKAF

Batvskaf Til venstre- US Navvs flottar Trieste med kuleformet stålgondol. - Til høvre forenklede snitt-tegninger. 1) Flottør. 2) Ballast-tanker med bensin. 3) Observasjonsgondol. 4) Atkomsttårn med leider. 5) Drivstojf-manifold. 6) Motorer. 7) Batteri. 8) Magnesium-anoder mot korrosjon 9) Ballast-tanker med stålkidei: 10) Fjernsyn. 11) Kameraer. 12) Sonar. 13) Elektromagnetisk utløserfor ballast. 14) Lyskastere. 15) Utsiktsvindu i pleksiglass. 16) Akustisk dybdemalei. 17) Akustisk måling av sedimentdybde. batyskaf (av gr. 'dyp' og 'kar'), ubåtlignende innretning for utforskning av de store havdyp, kon­ struert av den sveitsiske fysikeren Auguste Piccard. Batyskafen består av en trykkfast gondol opphengt i en flottør. Gondolen har vinduer slik at observa­ sjon og filming er mulig i lyset tra en rekke lyskas­ tere opphengt under flottøren. Da gondolen presses forholdsv is mindre sammen pa de store dy pene enn v annet som omgir den. oker dens oppdrift med dy bden. Flottoren er derfor fylt med bensin for å gi den en elastisitet som kompenserer for gondolens. slik at hele fartøyets oppdrift blir omtrent uavhengig av dvbden. Flottoren er ca. 15 m lang, gondolen 2 m i diameter, og med 9 cm tykke vegger. Piccard foretok sin første vellykkede neddykking med batvskaf i 1953 og kom da ned til 3150 m. Med batyskafen Trieste foretok hans sønn. Jacques Piccard. i 1960 en neddykking i Marianergropen ved Guam i Stillehavet til hele 10 912 m. Bauchant [baja], André. 1873-1958. fransk maler. Han var vinbonde inntil han i 1919 begynte a male. Hans blomsterbilder gjor ham til en av de mest interessante naiv ister, de såkalte søndagsmalere. Utførte ogsa ballettdekorasjoner. Bauchi. 1. Delstat i det nordøstre Nigeria; 64 605 km2 med 4 294 400 innb. (1991). 66.5 per km2. Delstaten er etnisk svært sammensatt, bl.a. tangale. vvaja. fulani og hausa. Hovedstad: Bauchi. Natur. Høy landet i den sørvestre del av delstaten er en forlengelse av Jos-platået. med topper på 1500-1700 m o.h. Terrenget sy nker østover mot elven Gongola. som er en av Benues bielver. Næringsliv. Økonomien domineres av jordbruk med dyrking av hirse. durra, mais. ris. hvete, kassava. tobakk, tomater og andre grønnsaker. Bauchi er en av Nigerias viktigste bomullsproduserende delstater, også kaffe og jordnøtter dyrkes for ek­ sport. Industrien omfatter næringsmiddel-, tekstil-, sement- og mekanisk industri. 2. Bv i Nigeria, hovedstad i delstaten Bauchi. 230 km sørøst for Kano; 62 300 innb. (1983). Et viktig senter for handel med jordnøtter, bomull og andre jordbruksvarer. Veving og farging av bomullsstof­ fer. Industrien omfatter produksjon av asbest, kjøtthermetikk og et av Nigerias første anlegg for pro­ duksjon av kjøretøyer. Universitet (fra 1988) og fle­ re andre hovere læresteder. Jernbane til Maidiguri

og Kafanchan. veiforbindelse bl.a. til Jos. Grunn­ lagt 1809 som hovedstad i emiratet Bauchi. fra 1902 under britisk styre. Bauck, Ivar. 1863-1937. født i Trondheim, norsk offiser. Generalmajor og sjef for Generalstaben 1919. kommanderende general 1930. avskjed 1931. Som kommanderende general tok han sterkt til or­ de mot fortsatt norsk nedrustning ved hærreduksjonen i 1930 («et folkebedrag»). Bauck, Sidsel, f. 12. april 1929 i Oslo, norsk fag­ foreningsleder. Ansatt i Handel og Kontor 1962. varaformann 1980-88. forbundsleder 1988-94. baud [bad], enhet for modulasjonshastighet. bru­ kes ved overføring av digitale signaler og angir antall sendte symboler per sekund. Hvert symbol vil i et overføringssystem være kodet som et be­ stemt signal, for eksempel en tone eller spenning. Et symbol kan representere flere bit slik at antall overførte bit per sekund kan være høyere enn an­ tall baud. Det er antall baud som bestemmer hvor stor båndbredde et digitalt signal krever. Navn et­ ter franskmannen J. M. E. Baudot (1845-1903). en pioner innen telegrafi. Se også ►bit og ►bitrate. Baudelaire [badle:rj. Charles Pierre. 1821-67. fransk dikter og litteratur- og kunstkritiker. en av de mest fremtredende pa 1800-tallet. Baudelaires livsskjebne var tragisk. Han kom tid­ lig i konflikt med stefaren, en høytstående militær, som motsatte seg hans litterære interesser. Hele li-

Charles Baudelaire

vet var han plaget av økonomiske bekymringer, og han kjempet mot sykdom og kriser. 1 perioder brukte han narkotika; erfaringene fra stoffmisbruket skil­ dret han i Les Paradis artificiels (1860). Han liv­ nærte seg som kritiker og oversetter; mange regner hans oversettelser av Edgar Allan Poes verker som grunnleggelsen av moderne fransk oversetterkunst. Baudelaires litteraturkritiske arbeider er samlet i L Art romantique. kunstkritikken i Curiosités esthétiques. Hans eneste diktsamling. Les Fleurs du mal. som han fikk utgitt i 1857. ble beslaglagt, og seks av diktene ble kjent utuktige. I sine siste leve­ år utgav han en samling prosadikt. Petits Poémes en prose (norsk utg. 1981). der han tok opp igjen temaer og motiver tra diktsamlingen. Hans Dagbø­ ker (norsk utg. 1975) er et sterkt vitnesbyrd om hans komplekse sinn. Baudelaires kunstoppfatning er en original og per­ sonlig tolkning av hovedideer tra tysk og engelsk romantikk. Han bygger også pa Kants beskrivelse av forholdet mellom fornuftserkjennelsen. den moralske dom og den estetiske erfaring. Særlig vik­ tig er den plass han gir fantasien: kunstverket er helt og holdent et produkt av kunstnerens skapende fantasi (Fimagination). Ved hjelp av fantasien kan kunsten uttrykke en enhet og harmoni som ikke eksisterer i sanse verdenen. Et viktig begrep i Bau­ delaires estetikk er les correspondances. På norsk blir det ofte oversatt med «samklangene», men det er uenighet blant forskerne om dets presise innhold. Fantasien oppfatteren sammenheng mellom de for­ skjellige sansedata (f.eks. mellom farger og toner), mellom sanseverdenen og menneskets indre liv, og muligens også mellom menneskets virkelighet og en oversanselig og mer virkelig verden. Det er imid­ lertid uklart om Baudelaire mente at denne oversanselige verden eksisterte uavhengig av dikternes og kunstnernes fantasi, eller om den var identisk med den estetiske opplevelse. Hans oppfatninger fikk avgjørende betydning bade for symbolistenes kunstsvn og for mange diktere pa begynnelsen av 1900-tallet. Også som lyriker var Baudelaire en nyskaper. I hans dikt møter vi et spaltet sinn, et storbymenneske bundet til verden og til den sanselige nytelse, men som også er seg sterkt bevisst nytelsens verdiløshet og livets forgjengelighet. Diktene er preget av angst og livstretthet. De kretser otte om det mor-

145

bide og makabre, men rommer samtidig en søken mot en fullkommenhet som bare finnes i kunsten og skjønnheten. Baudelaires dikt forener en sanse­ lig billedkraft og en suggestiv musikalitet. Ofte vir­ ker det som om tematikken i dem står i motsetning til den idealistiske og til dels religiøse atmosfæren som preger essayene hans. Likevel er hans betyd­ ning både som dikter og teoretiker så stor at man kan si han representerer et tidsskille innen littera­ turhistorien. Ikke bare fikk han avgjørende betyd­ ning for symbolismen, men også retninger i vart eget århundre, f.eks. surrealismen, har mottatt ster­ ke impulser fra ham. Samtidig har forskningen i den senere tid vist at særlig hans prosa er preget av idealene fra den franske klassiske tradisjon. Noen av hans viktigste dikt er gjendiktet av A. Aarnes og E. Boyson i Franske dikt (1970). Litt.: J.-P. Sartre: B. (I947); J. Segond: L’oeuvre et la pensée de B. (1950); C. V. Holst: B.s estetikk (1954); A. Aarnes m.fl.: C. B. (1967). 71V Baudelocques vidde |bådølåks -]. bekkenmål som brukes i fødselshjelp, avstanden fra gropen under 5. lumbalvirvels ryggtagg til forsiden av symfysen (ca. 20 cm). Baudouin / [båduÉ], nederl. Boudewijn, ty. /?$ Big Ben, populær betegnelse for uret på parlamentsbygningen i London, egentlig navnet på den store klokken som slår timeslagene. Den ble instal­ lert 1859 og er oppkalt etter Sir Benjamin Hall, som var minister for offentlige arbeider. Minuttviseren måler vel 4 m. og de fire urskivene har en diameter på nærmere 7 m. Tårnets høyde er ca. 95 m. Big Bens timeslag brukes som tidsangivelse av BBC. Big Bird [- bo:d], navn på store rekognoseringssatellitter brukt av det amerikanske flyvåpen. Skutt opp for første gang 15. juni 1971, i produksjon til 1981. Big Black River [- blæk riva], elv i USA, bielv til Mississippi i delstaten Mississippi; 320 km lang. Langs Big Black River stod flere harde kamper under borgerkrigen, bl.a. 17. mai 1863. da sørstatstroppene tapte for nordstatshæren under ledelse av general Ulysses S. Grant, under felttoget mot Vicksburg. Big Chief Jazzband [- tji:f -], norsk jazzor­ kester i tradisjonell stil, startet 1952 av trompeteren Eivind Solberg og trombonisten Gerhard Aspheim; fortsatt aktivt (1995). Orkesteret ble uhyre populært i 1950-årene. turnerte flittig i Norge og Tyskland og spilte inn en lang rekke plater. Andre aktiviteter knyttet til orkesteret var Big Chief Jazz­ klubb 1953-65. et fast treffpunkt hver søndag for Oslos jazzinteresserte. I perioden 1954—64 arran­ gerte klubben NM for jazzamatører. og 1957-59

utgav den tidsskriftet Jazz Society. 1959-64 stod klubben bak Oslos første jazzklubb med musikk seks dager i uken. Metropol Jazzcenter. - Litt.: J. Bergh: Big Chief Jazz Club 10 år (1963). Bigelow [bigalou], Henry Bryant, 1879-1967. amerikansk zoolog, professor ved Harvard Univer­ sity. Han var 1930—39 direktør for Oceanographic Institution, Woods Hole. Han skrev grunnleggende arbeider om medusene, coelenteratenes cytologi, om fiskene, siphonophorene, hydrograf! m.m. Æresdok­ tor ved Universitetet i Oslo 1946. Bigelow [bigalou], Kathryn, f. 1952. amerikansk filmregissør, gift med James Cameron. Gjorde seg bemerket som maler før hun debuterte som filmre­ gissør 1983, har bl.a. regissert vampyrfilmen Near Dark (1987) og publikumssuksessen Point Break (På bristepunktet, 1991) med Patrick Swayze og Keanu Reeves. bigemini (av lat. ‘tvilling’), multippelt svanger­ skap med fostre. Big Foot, Si-tanka, kjent høvding for miniconjou-flokken av teton-dakotastammen (se ►dakota); leder for ca. 350 indianere som flyktet etter drapet på Sitting Bull i et forsøk på å slutte seg til stam­ mefrender i The Badlands, South Dakota. Flokken ble utryddet av det 7. Kavaleri i massakren ved Wounded Knee 29. des. 1890. - Litt.: D. Brown: Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee (1974). Biggeluoppal, Biggeluobbal el. Bingis. tidlige­ re fjellstue i Guovdageaidnu kommune, Finnmark, sørvest for Masi, ved den gamle veien Alta-Mieron. 383 m o.h. Biggers [bigaz], Earl Derr, 1884-1933. ameri­ kansk forfatter, ble berømt med dramatiseringen av kriminalromanen The Seven Keys to Baldpate (1913). Internasjonalt kjent ble han med fortellingene om den kinesiske detektiven Charlie Chan, som debuterte i The House Without A Key (1925) og var hovedfiguren i seks bøker (også i norsk overs.). Grunnlag for flere filmsuksesser, TV-serier og tegneserier. bighorn [bighåm], amerikansk navn påtykkhornsau, Ovis canadensis, partået klovdyrart i oksefamilien. Se ►tykkhornsau. Bighorn Mountains |bighå:n mauntinz], fjell­ kjede i USA, i den nordlige del av Rocky Mountains, strekker seg i en bue ca. 190 km fra det sørlige Montana inn i Wyoming. Høyeste punkt er ( loud Peak i Wyoming; 4013 m o.h. bigift, en sterkt irriterende væske som sprøytes fra biens giftkjertel, gjennom den hule brodden og inn i huden når bien stikker. Væsken inneholder stoffer som fremkaller økt blodtilstrømning og oppløsning av de røde blodlegemer. Ifølge gammel tro skulle bistikk på rett sted kunne helbrede revmatisme. Bignone |binjåna], Reynaldo, f. 1928, argentinsk offiser. Overtok som Argentinas president etter ned­ erlaget i Falklandskrigen i juni 1982 frem til valget i desember 1983. Bignoniaceae, tropisk plantefamilie, mest trær og busker, derav mange lianer. Bladene er motsat­ te, blomstene store og fargerike, frukten oftest en kapsel med vingete frø. Blomstene sitter olte di­ rekte på stammen (kauliflori). 800 arter, de fleste i tropiske regnskoger. Hos slekten Catalpa, trompettre. er kapslene lange og smale. Et par arter, C. hignonioides og speciosa, dyrkes som prydtrær. de greier seg på friland nord til Danmark og Sør-Sverige. Eccremocarpus scaber har vakre, oransjerøde blomster, den plantes av og til som espalier. Jacaranda leverer verdifullt trevirke. Spathodea campanulata stammer tra Vest-Afrika, det har store, skarlagenrøde blomster og er et av de vakreste pi ydtrær i tropene. Kalebasstreet. Crescentia cujete, hai en meget eiendommelig blomsterbiologi og bestøves av flaggermus. Frukten er et bær med hardt skall, se ►kalebass.

331

bigott (av fr.), overdrevent from og andektig, skinnhellig. Substantiv: bigotteri. big-shot [-Jat] (amer.-eng. slanguttrykk), innfly­ telsesrik. betydelig person. Bihac [biha:tf], by i Bosnia-Hercegovina, på en øy i elven Una; 65 500 innb. (1981). Handelssen­ ter. Tømmer- og tekstilindustri. Borgen omtales 1260 og var stadig omstridt under grensestriden med tyrkerne, som erobret byen 1586. Del av Bosnia 1878. Republikken Bihac var for en kort periode 1942 et fritt område, og byen var under den annen verdenskrig hovedkvarter for partisanene. Etter krigsutbruddet i 1992 var Bihac-området en muslimsk enklave omgitt av serbisk territorium. Utsatt for harde angrep 1994-95. Bihar, delstat i nordlige India, pa begge sider av Ganges, grenser i nord til Nepal; 173 877 km2 med 86 374 500 innb. (1991), 497 personer per km2. Hovedstad: Patna. Natur. Bihar er i nord et fruktbart sletteland, gjennomskåret av mange vanningskanaler, i sør et 6001000 m høyt platåland med dype daler. Klimaet er preget av sommermonsunen som gir nedbørmeng­ der på ca. 1000-1500 mm. Befolkning. Bihar er lite urbanisert, bare 12 % av befolkningen bor i byer. I fjell-landet i sør bor et­ terkommere av urbefolkningen, mest kjent er san­ talene. Næringsliv. Ris er viktigste jordbruksprodukt. El­ lers dyrkes mais, bønner, oljevekster, bygg, hvete m.m. Bihar er rikt på mineraler. Det utvinnes kull, jernmalm, glimmer, kobber, mindre mengder av krom, mangan, bauxitt m.m. Jamshedpur/Ranchi og Bokaro hører til Indias viktigste industriområ­ der, med jern- og stålverk, fabrikker for alumini­ um, sement, sukker, sigaretter m.m. Bihar preges av sterke sosiale konflikter med mye sosial og politisk vold. Konfliktene bunner både i en skjev jordfordeling, et høyt korrupsjonsnivå og kastekonflikter. I sør er også en sterk politisk beve­ gelse for utskillelse av egen delstat, Jharkhand, i protest mot det mange mener er utplyndring av mineral- og energiresurser fra eliten i nordlige del av Bihar, uten at de sørlige områdene får noe sær­ lig tilbake. Historie. I Bihar opptrådte Buddha på 500-tallet f.Kr., og her var hovedsetet for buddhismen inntil 800 e.Kr., da den ble fortrengt av brahmanismen. Bihar ble erobret 1525 av stormogulen og kom un­ der britisk herredømme 1765. Delstaten har vært betraktet som en av Indias mest tilbakestående, med utbredt korrupsjon og politisk vold. bihari, fellesbetegnelse for de tre indoariske språ­ kene maithili, magahi og bhojpuri, som tales i de indiske delstatene Bihar og Uttar Pradesh. Bare maithili har litteratur av betydning. Biharsharif, Bihar, by i nordøstlige India, Bi­ har, 64 sørøst for Patna; 201 300 innb. (1991). Veiog jernbaneknutepunkt; handelssenter. I nærheten finnes ruinene av Odantapuri, en kjent vihara eller buddhistisk klosterskole, som har gitt navn til Bi­ har. Bihorfjellene, rum. Munfi Bihorului, fjellkjede i vestlige Romania, høyeste del av Apusenifjellene (Vest-Karpatene), omkring elvene Cri?ul og Some^ul Alb. Oppbygd av krystallinsk skifer og kalkstein, opptil 1849 m o.h. (Curcubåta Mare). Store huler (Scåri§oara). Skog og beitemark, bauxittleier. bihulebetennelse, sinusitt, betennelse i slim­ hinnen i en eller flere av nesens bihuler. Er alle bi­ huler angrepet, kalles betennelsen pansinusitt. Årsak. Infeksjonen skyldes oftest mikrober som har trengt seg inn i bihulene tra nesen under en for­ kjølelse eller influensa. For kjevehulenes vedkomI mende kan betennelsen komme fra en betennelse i

BIKANER

Bihuler. Nesens bihuler. Til venstre kraniet sett for­ fra. til høyre sett fra siden. A) kjeve hule. B) pannehule, C) silbenceller, D) kilebenshule. en tannrot i overkjeven. Betennelsesreaksjonen kan også være av allergisk natur. Forløpet kan være akutt eller kronisk. Symptomer er i første rekke nesetetthet med rike­ lig utsiving av mer eller mindre slimtilblandet puss (materie), enten fremover som snue eller bakover til svelget. Ved akutt bihulebetennelse opptrer smer­ ter og ømhet over bihulen, hodepine, feber og sterk sykdomsfølelse. Betennelsen kan gripe over pa na­ boorganene og gi betennelse i øyehulen og i fremre skallegrop med derav følgende hjerne- og hjerne­ hinnebetennelse. Ved kronisk bihulebetennelse er det sjelden smerter eller feber, men bare tetthetsfølelse i nesen og utflod fra denne. Bihulebetennelse fører ofte til betennelse i ørene, svelget, strupen, luftrøret, bronkiene og undertiden ogsa i lungene. Behandlingen tar dels sikte på å bedre drenasjen fra bihulene ved bruk av slimhinneavsvellende ne­ sedråper eller ved et kirurgisk inngrep, og dels er den rettet mot infeksjonen ved bruk av antibiotika. bihuler, nesens (lat.-gr. sinus paranasqles), luftfylte hulrom i ansiktets og hjerneskallens knokler, forbundet med nesehulene gjennom trange kana­ ler. Vi har 4 par bihuler: kjeve-, panne-, silbens- og kilebensbihulene. Slimhinnene i bihulene danner en direkte fortsettelse av slimhinnen i nesen og er ba­ re noe tynnere og mindre rik på blodkar. Bihulene tjener som resonansrom for stemmen, men for øv­

rig er deres funksjon usikker. De er ofte sete for akutte og kroniske infeksjoner, bihulebetennelse (sinusitt). Biilmann, Einar Christian Saxtorph, 1873-1946, dansk kjemiker. Arbeidet vesentlig innen organisk kjemi og er særlig kjent for sin oppdagelse av kinhydronelektroden (1920), som forenklet den elek­ trokjemiske bestemmelse av hydrogenionekonsentrasjonen (pH-verdien). Utgav flere lærebøker i kje­ mi. Bijagos-oyene, Bissagos-øyene, port. Arquipélago dos Bijagds, øygruppe i Guinea-Bissau, 48 km utenfor kysten, består av 15 større og mange små øyer; 1500 km2. Øyene er dekket av tett vege­ tasjon. Viktigste eksportvare er palmeprodukter. Bijapur, by i sørvestlige India, Karnataka, 385 km sørøst for Bombay; 186 800 innb. (1991). Tek­ stilindustri, oljemøller. Voksende turisti ndustri. Fle­ re høyskoler. Bijapur var på 1500-1700-tallet ho­ vedstad i et islamsk rike, stiftet av Yusuf Adil Shah. Fra denne tid er bevart storslåtte ruiner og minnes­ merker. deriblant Gol Gumbaz, graven til Mohammed Adil Shah. og mausoleet til Ibrahim Rawza. bijou [bisu] (fr.), opprinnelig betegnelse for smyk­ ke, rangsten eller andre prydgjenstander av edelt materiale til å bære på kroppen eller på drakten, i motsetning til joyau (juvel), som betegnet alle gjen­ stander av edelstener, gull, sølv osv., også bordkar og sakralgjenstandcr. Ordet bijou ble tidligst brukt i Histoire de Bretagne (1460), og er nå den mest brukte betegnelse for alle slags smykker. På norsk betegner bijouterivarer motesmykker av uedelt materiale. Bijsk, by i Russland, Altaj distrikt, ved Obs bielv Bija. 300 km sørøst for Novosibirsk; 233 000 innb. (1994). Elvehavn, endepunkt for jernbane fra Barnaul. Grunnlagt som militært støttepunkt 1709. Bikaner, by i nordvestlige India, Rajasthan. 400 km sørvest for Delhi; 245 910 innb., med forsteder 415 400 innb. (1991). Senter for handel med ull, huder, salt og korn. Jembaneverksteder; mekaniskog elektrisk industri. Kjent for produksjon av sjal, duker og tepper. Flere høyskoler. Byen er bygd som festning og omgitt av en 5 km lang mur' Mange bygninger er oppført i en rød eller gul sandstein. Grunnlagt 1488, til 1949 hovedstad i rajputstaten Bikaner.

Bikini. Gulvmosaikk fra Villa de! Casale ved Piazza Armerina, Sicilia. Slutten av 300-tallet e.Kr.

332

BIKARBONATER

Bil. En moderne bil er et meget komplekst produkt. Tegningen viser en Lancia Dedra der synlige, viktige deler er navngitt. bikarbonater, foreldet betegnelse for sure salter

av karbonsyre, H,COV Korrekt betegnelse er hydrogenkarbonater. Med bikarbonat i dagligtale me­ ner man gjerne natriumhydrogenkarbonat, NaHCO., ogsa kalt natron, se ►natriumkarbonat og ►bakepul­ ver. Bik Bok, norsk kleskjede, tidligere eget selskap (Bik Bok Gruppen A/S); tilhører fra 1991 ►VarnerØglænd A/S. Bikelas [vikelas], Dimitrios. 1835-1908, gresk forfatter. Skrev dikt og fortellinger, bl.a. den kjente Lukis Laras med skildringer fra den greske frihets­ krigens tid. og utgav politiske, historiske og este­ tiske studier, især om bysantinsk og nygresk litte­ ratur. dessuten oversettelser av Shakespeare. Goethe og H. C. Andersen. Bikila, Abebe. 1932-73. etiopisk friidrettsutøver. Olympisk mester i maraton 1960 og 1964. 1960 løp han barbent. Han ble den første som vant en OLmaraton to ganger, og begge ganger satte han uof­ fisiell verdensrekord (2.15.16 og 2.12.11). Måtte bryte maratonløpet i OL 1968. Aret etter ble han delvis lammet i en trafikkulykke. bikini (amer.-eng. slanguttrykk), liten todelt bade­ drakt. lansert samtidig i 1946 av to franske moteskapere, Louis Réard og Jacques Heim. Navnet skal ha blitt tatt i bruk for å beskrive effekten av badedrak­ ten - den skulle tilsvare effekten av atombombene amerikanerne testet på Bikini-øyene i Stillehavet. Opprinnelig små tørklær av bomull el. silke, knyttet om lender og byste, som innfødte kvinner brukte. Illustrasjon, se s. 331. Bikini, atoll i Stillehavet, i den vestlige del av Marshalløyene. Kom 1944 under den amerikanske marines administrasjon. Etter evakuering av inn­ byggerne ble det 1946—58 foretatt en rekke kjerne­ fysiske prøvesprengninger. Befolkningen fikk flyt­

te tilbake tidlig i 1970-årene, men på grunn av sto­ re stråleskader er de på nytt evakuert. bikirer (av fr.), Polypteriformes, gammel benfiskorden, skiller seg ut ved brystfinnenes skjelettbygning og ved at ryggfinnen egentlig utgjøres av fra 5 til 18 små flagglignende småfinner. Tofliket svømmeblære som har reell lungefunksjon, bl.a. i tørke­ tiden da bikirene ligger i dvale nedgravd i mudde­ ret. Kroppen dekkes av tykke, rombeformede ganoidskjell. Bikirene omfatter minst 10 arter, alle i ferskvann i Afrika, og alle er rovfisker. Den største arten, al­ minnelig bikir. Polypterus bichir, blir over I m og finnes i Zaire, Senegal og i øvre nilområdet. Biki­ rene ble tidligere regnet for å være beslektet med kvastfinnete fisk, men dette er ikke riktig da biki­ rene utgjør en meget gammel og selvstendig utvik­ lingslinje blant de ►strålefinnete fiskene. bikk, hjelperedskap ved garn- eller notfiske. Be­ står av et kopp- eller skålformet trestykke festet til et 1-1,5 m langt skaft. Når bikken støtes ned i van­ net med åpningen vendt nedover, vil luften som da rives med, stige mot overflaten igjen i store bobler og skremme fisken inn i fiskeredskapet. bikkje (norrønt bikkja), egentlig tispe, nå hund uansett dyrets kjønn. biklauver, mindre klauver som sitter bak de egentlige klauvene hos drøvtyggere og hos svin. biknopp, aksessorisk knopp, knopp som ikke sit­ ter ved basis av et blad, ikke i bladhjørnet som en vanlig akselknopp. Hos noen planter utvikles flere biknopper i rekke ovenfor akselknoppen. f.eks. hos leddved eller ved siden av denne, f.eks. Forsythia. Biko, Stephen. 1948-77. sørafrikansk studentleder. Grunnla i 1968 South Atrican Students Organisation (SASO). som han ble president for. Aktiv i den svarte bevissthetsbevegelsen. som han var med på å

starte. Arrestert etter Soweto-opptøyene i 1976, og på nytt i august 1977. Døde i fengsel i sept. 1977. og det er alminnelig akseptert at han ble torturert i hjel av sikkerhetspolitiet. Han var siden et symbol på det unge, svarte Sør-Afrikas kamp mot apartheid-systemet. - Litt.: D. Woods: Biko (1987), filmet s.å. av D. Attenborough under tittelen Cry Freedom.

BIL Innhold

Konstruksjon og virkemåte Karosseri Motor og driwerk Styresystem Hjuloppheng og fjæringssystem Bremsesystem Elektrisk system Sikkerhet i bil Utvikling Produksjon og markedsføring Historie Bilismen Veiutbygging og veitrafikk Forurensing og miljøkrav Ulykker og sikkerhet Organisasjoner Lovgivning og forvaltning Registrering

333 333 333 333 334 334 334 337 337 338 338 339 340 340 340 340 341 341

Oversikter og diagram Bilens utvikling Biltetthet Bilproduksjon Biler i Norge Nasjonalitetsmerker Bilkjennetegn

335 337 338 339 341 341

333 bikomponentfibere, tokomponentfibere, syn­ tetiske tekstilfibere som fremstilles ved at to fiberdannende stoffer tilføres spinndysen samtidig (se ►kunstfibere). De to komponentene, som har for­ skjellige egenskaper, forbinder seg med hverandre enten side ved side, konsentrisk eller den ene som fibriller i en masse av den andre. Enkeltkomponen­ tenes fysiske og estetiske egenskaper bevares i det endelige produktet. Derved kan fiberne få en større anvendelsesverdi. En slik fremstilling av fiberne gjør det også mulig å oppna helt spesielle effekter. Hvis f.eks. en varmebehandling fører til forskjellig krymping av komponentene, blir fiberne kruset. Varmebehandlingen kan foretas direkte på fiberen, på gam av slike fibere eller etter at tekstilen er fer­ dig strikket eller vevd. Bikomponentfibere brukes også til å fremstille ►mikrofibere ved at den ene komponenten løses ut. bikomponent-garn, to enkeltgarn (se ►garn) som er tvunnet sammen. Enkeltgarnene kan enten bestå av to forskjellige stapelfibertyper, to forskjel­ lige filamenttyper eller ett filamentgam og ett stapelftbergam. bikonkav (av lat. 'to ganger' og 'hul'), om linse som er buet innover på begge sider. bikonveks (av lat. ‘tc ganger' og 'hvelvet'), om en linse som er buet utover på begge sider. bikrone (bot.), vedheng eller utvekster pa kron­ bladene, se ►blomst. bikube, bolig for et bisamfunn ved biavl, se ►bi­ røkt. Bikuben, norsk teater, opprettet 1967 som eksperimentscene ved Det Norske Teatret, men med selvstendig styre. Skilte lag med Det Norske Teat­ ret og ble tra 1981 til 1989 drevet som fri profesjo­ nell teatergruppe med navnet Bikuben Musikktea­ ter. Gruppen spilte barne- og ungdomsforestillin­ ger samt voksenstykker som f.eks. Bertolt Brechts ekspresjonistiske Baal, i samarbeid med Sampo Teater. bikvadrat (mat.), kvadratets kvadrat, dvs. fjerde ►potens. hikvadratisk ligning, ligning av fjerde grad. bil, oppr. automobil (av auto- og lat. mobilis, 'be­ vegelig'), et styrbart, vanligvis firehjuls kjøretøy drevet med egen motor, for frakt av mennesker og gods.

___________________________________ BIL

ter tra ca. 4000 til 7()(X), avhengig av bilens størrel­ se. Karosseriet kan også bygges i aluminium eller plast. Disse materialene brukes lite i hovedkonstruksjonen fordi de er kostbare og kompliserte å føye sammen, spesielt hvis det stilles høye krav til styr­ ke. De brukes i noen tilfeller til ytre paneler som panser, bagasjelokk og takplater, særlig hvis man ønsker å redusere bilens vekt. Tekniske krav. Karosseriet utsettes for enorme be­ lastninger fra motor, drivverk, hjuloppheng, fjæringssystem, styresystem og bremsesystem. Det må derfor være konstruert slik at det er i stand til å ta opp disse belastningene, i tillegg til alle tenkelige belastninger som kan komme fra ytre omgivelser. Ved trafikkuhell bør kollisjonsenergien fordeles slik at passasjerrommet forblir uberørt, mens deforma­ sjonene forblir i de ytre omrader (se avsnittet Sik­ kerhet i hil og ►sikkerhetskarosseri). For å møte kravene til stivhet og styrke er karos­ seriet kraftig bygd i enkelte omrader. Karosseriets stivhet har vesentlig betydning for bilens kjøre­ egenskaper, og for støy og vibrasjoner. MOTOR OG DRIVVERK

trer i kraft når ett eller flere hjul spinner mot under­ laget. Motoren er vanligvis bensindrevet eller dieseldre­ vet, og antall sylindre og arrangeringen av disse kan variere (se ►forbrenningsmotor, ►dieselmotor, ►ottomotor). I enkelte nyere modeller drives motoren på parafin eller gass, og mange motorer kan byg­ ges om til å gå på alternative drivstofftyper som alkoholer og animalske og vegetabilske oljer. Dis­ se drivstofftypene er mer utbredt i andre land i Eu­ ropa enn i Norge. Girkassen kan være manuell eller automatisk for alle variantene. Den skal gi mulighet til å variere utvekslingsforholdet mellom motoren og de driven­ de hjul slik at motoren kan arbeide med ønsket tur­ tall uavhengig av bilens hastighet. Girkassene har normalt synkronisering på alle gir forover, og van­ ligvis 4 eller 5 gear forover og revers. Girkassene til forhjulsdrevne biler har betegnelsen transaksel, da de har innebygd en differensial i tillegg (se ►gir). Fordelingsgirkassen skal fordele motorens dreiekraft til foraksel og bakaksel. Fordi disse må ha ulik hastighet ved kjøring i sving, er fordelingskassen utstyrt med en differensial eller et ►planetgir (se ►differensialdrift). Clutchen (koblingen) er montert mellom motor og girkasse for a muliggjøre frikobling og tilkobling av motoren ved igangsetting og mellom girskiftene. Automatiske girkasser har en dreiemomentomformer som erstatter clutchen. Se ►clutch, ►dreiemomentomformer. Differensialen har til oppgave å dele motorens dreiekraft ut til hvert drivhjul med like stor kraft til hvert av dem. og gjør det mulig for hjulene å dreie med ulik hastighet ved kjøring i svinger. (Hvert hjul beskriver sin egen sirkelbue. og tilbakelegger ulik lengde). Se ►differensial. Mellomakselen har til oppgave å overføre dreiekraften fra girkassen til differensialen. Fordi motor/girkasse skal kunne bevege seg. i tillegg til at bakakselen i noen tilfeller skal kunne bevege seg, er mellomakselen utstyrt med^kardangledd, ►jevnhastighetsledd eller ►balatakobling som tillater be­ vegelse. OnvaUv/eneharjevnhastighetsledd i hver ende slik at hjulene kan tjære og svinge, samtidig som dreiekraften overføres med jevn rotasjonshastighet. STYRESYSTEM

Konstruksjon og virkemåte KAROSSERI

Karosseriet, bilens overflate, har forskjellig form alt etter det formålet det er bestemt for. Etter den annen verdenskrig var utviklingen i USA preget av store, til dels flylignende karosserier, mens de eu­ ropeiske bilfabrikkene konstruerte mindre bilmo­ deller. Utviklingen nå går mot mest mulig aerody­ namisk form, og til dels mindre biler. Materialer. Karosseriet er som regel fremstilt av formpressede stålplater som er punktsveiset, slik at karosseriet blir selvbærende. Platetykkelsen kan variere fra 0,6 mm til 3 mm, og antall sveisepunk-

Når motoren er i gang, oppstår det en kraft som overføres via drivverket til de drivende hjul. Mon­ teringen av motor og drivverk varierer ettersom bilen er forhjulsdrevet, bakhjulsdrevet eller har firehjulsdrift. Ved bakhjulsdrift er motor og girkasse montert på langs med bilens lengderetning, og med en mellomaksel som overfører kraften til en differensial i bakakselen. Differensialen deler drivkraften med 50 % til hvert hjul. Ved forhjulsdrift er motor/drivverk i hovedsak montert på tvers av bilens lengderetning, med drivaksler direkte ut til hjulene. Det finnes også enkelte varianter som har langsgående montering av mo­ tor, og girkasse som leder kraften direkte ut til for­ hjulene via drivaksler. En firehjulsdrevet bil er som regel en modifisert utgave av en forhjulsdrevet eller bakhjulsdrevet grunnmodell. Motorens monteringsretning er der­ for den samme som for grunnmodellen. Drivverket er for øvrig mer omfattende. Dette består av hovedgirkasse, fordelingskasse med sentraldifferensial, differensial til den akselen som har fått drift i tillegg, og mellomaksel ut til denne. Differensiale­ ne i disse bilene har ofte innebygd differensialbrems, viskosebrems eller elektrisk opererte bremser som

Styresystemet består av ratt, rattkonsoll, rattaksel og styresnekke eller tannstang. Mest vanlig er tannstangstyring. Styresystemet er et av sikkerhetssystemene i bi­ len som det stilles store krav til. Det skal tåle ulykkeslignende belastninger uten at deler ryker av, el­ ler at tunksjonsfeil oppstår. Betjeningskraften som skal til for å betjene styringen, skal ikke overstige fastsatte grenser. Hjulene skal f.eks. være selvopprettende når vi slipper rattet under svingkjøring. Rattet består av rattring og rattnav som er sveiset eller støpt sammen. Utenpå er det et tykt lag med polstring for å redusere skadeomfanget ved ulyk­ ke. På biler med kollisjonspute er denne montert i rattnavet.

334

BIL

Rattnavet fungerer som lagring tor rattakselen. Den kan være justerbar slik at rattet kan stilles inn i høyde og lengderetning. Rattakselen overfører dreiebevegelsen fra rattet til styresnekken eller tannstangen. Den skal være teleskopisk slik at den trykkes sammen ved kollisjon. Man hindrer dermed at rattet slås bakover og tref­ fer sjåførens hode/brystregion. Rattakselen har universalledd i hver ende slik at den kan overføre styrebevegelsen med vinkelutslag. Tannstangen skal overføre den roterende rattbevegelsen til en lineær bevegelse via styrestagene ut til hvert hjuls styrearmer. Servostyring. En hydraulisk hjelpekraft virker på styreinnretningen så den krever mindre betjeningskraft. Servostyring er særlig fordelaktig ved lukeparkering og bykjøring. En hydraulikkpumpe som drives av motoren, sørger for at oljen i systemet står under trykk, og en styreventil dirigerer oljen til den ønskede side i forhold til svingretningen. Se også ►styring og ►servostyring. HJULOPPHENG OG FJÆRINGSSYSTEM

Hjulopphenget og fjæringssystemet demper beve­ gelsen som skyldes ujevnheter i underlaget. Beve­ gelsesenergien vil i stor grad gå med til å presse tjæren sammen, og belastningen på de mekaniske delene og karosseriet reduseres. Hjulets fjærende bevegelse gjør at bilen er i kontakt med underlaget hele tiden, noe som er en forutsetning for å kunne styre og bremse, og å skape gode veiholdsegenskaper. Støtdemperene har til oppgave å bremse hjulets tilbakefjæring, og derved sikre stabil veikontakt. Støtdemperenes virkningsgrad avtar gradvis, og normalt vil støtdemperene være utslitt etter 60 00080 000 km, avhengig av driftsforholdene. Støtdemperene er ofte montert i senteret av fjæ­ ren, eller i et fjærbein. Dersom egensvingningene i dekk og spiralfjærer ikke dempes, vil hjulet sprette mot underlaget gjentatte ganger for hver ujevnhet bilen kjører over. Forutsetningene for overføring av friksjonskraft for bremser, styring osv. blir dermed borte. Utformingen av opphengsarmene for hjulene dan­ ner en geometri som gir optimalt gunstig bevegelse pa hjulet ved styring og fjæring. Se også ►støtdem­ per.

Bremsesystemet består av driftsbremser, nødbremseanlegg og parkeringsbrems. Bilens bremser er en viktig del av dens sikkerhetssystem. Bremsesystemets ulike bremser skal fungere helt uavhengig av hverandre, men de har som regel en del felles komponenter ute ved hjulene hvor frik­ sjonen oppstår. Bilens bevegelsesenergi blir via frik­ sjon i bilens bremser omdannet til varmeenergi un­ der nedbremsing. Alle komponentene rnå tåle den varmemengden som oppstår ved maksimal brems­ ing fra topphastighet til stillestående, en energi­ mengde som tilsvarer ca. 4 ganger motorens ener­ gi. For å få friksjon i bilens bremser må friksjonsbelegget presses mot friksjonsflaten ute ved hjulene. Dette skjer enten ved hjelp av en hydraulisk kraft­ overføring fra bremsepedalen eller mekanisk over­ føring fra håndbremsen. Det hydrauliske kraftoverføringssystemet er delt i to atskilte kretser, primærkrets og sekundærkrets, som normalt virker paral­ lelt. Dersom den ene av kretsene faller ut, vil den gjenværende kretsen fortsette å fungere upåvirket av dette. Driftsbreinsene er den delen av bilens bremsesystem som normalt brukes til å redusere hastigheten med, eventuelt stoppe bilen helt. Denne delen er underlagt svært strenge krav til bremsenes effekti­ vitet. Blant annet skal bilens stabilitet under hard bremsing være slik at den oppfører seg forutsigbart under alle lastetilstander. Bilen skal ikke komme i rotasjon om sitt eget tyngdesentrum eller få ukon­ trollerte kursavvik. Nødbremsanlegget er den delen av bremsesyste­ met som skal sikre at bilen fortsatt har bremser der­ som det skulle oppstå feil i driftsbremsenes kraft­ overføring. Som nevnt er det hydrauliske systemet inndelt i to separate kretser. Dersom det oppstår feil i den ene kretsen, vil den gjenværende krets funge­ re som nødbrems. Parkeringsbremsen (håndbremsen) skal holde bi­ len i ro når den parkeres. Kraftoverføringen i dette systemet er en separat mekanisk overføring som oftest virker direkte på driftsbremsenes friksjonsdeler. Noen biler har egne bremsebånd for parke­ ringsbremsen. Se også ►brems (bremsesystem i bil).

ELEKTRISK SYSTEM

Det elektriske systemet i bilen har i de senere år blitt temmelig omfattende. Det skyldes både mer komfortrelatert utstyr og sikkerhetssystemer, samt store krav til miljøforbedrende tiltak. Det elektriske systemet består i realiteten av man­ ge elektriske systemer. Hvert av dem inneholder kraftforsyning, betjeningsorgan, ledningsnett og aktive komponenter. En ordinær familiebil (1995) har ca. 1700 meter med ledninger og ca. 600 kon­ taktpunkter som leder mellom de ulike komponentgrupper. Antall komponenter er i overkant av 350. Nesten alle systemer i bilen har elektriske funksjo­ ner som virker i samspill med de mer mekaniske, hydrauliske, pneumatiske og kjemiske funksjoner. Batteriet er kraftkilden i det elektriske systemet så lenge motoren står i ro. Når motoren går, drives

bilens generator (dynamo), og da er det denne som står for kraftforsyningen både til de elektriske sys­ temene og til batterilading. Batteriet står fastspent i bilen, oftest foran i motorrommet på moderne bi­ ler på grunn av plasshensyn, temperatur under drift, vektfordeling i bilen, servicevennlighet osv. For at batteriet skal ha god ytelse over lang tid, er det av­ gjørende at det holdes godt oppladet hele tiden, og at det har nok elektrolytt i battericellene. Dersom det står i ro med dårlig ladetilstand, vil batteriet sulfatere, og derved miste evnen til både å avgi og motta elektrisk strøm. Generatoren er leverandør av elektrisk kraft i bi­ len. Den drives av motoren ved hjelp av drivremmer fra et hjul på motorens veivaksel til et hjul på generatoren. Utvekslingsforholdet er 1:2, dvs. at generatoren går dobbelt så fort som motoren. Ge­ neratoren er en vekselstrømsgenerator, men den har en likeretter innebygd, og leverer likespenning ut i bilens systemer. (Se ►elektrisk maskin.) Startmotoren har grovt dimensjonerte kabler di­ rekte fra batteriets poler. Når tenningsnøkkelen drei­ es til starterstilling, kobler et kraftig innslagsrelé til strømmen, og starteren går. Den driver motoren rundt med ca. 350 omdreininger per min. samtidig som tenning og bensintilførsel virker, slik at bilens forbrenningsmotor starter. Startmotoren er oftest en seriemotor som trekker mer strøm, desto større motstand den møter. Når motoren er kald, er den treg å dreie rundt, og da kan startmotoren trekke ca. 400 ampere. Hvis motoren er varm, er den «lett» å dreie rundt, og da trekker starteren ca. 70 ampere. (Se også ►startmotor.) Sikringer er montert inn i de elektriske kretsene slik at disse brenner av ved elektriske feil. Derved beskytter de mot kraftige kortslutninger som kan føre til store skader i ledningsnett og eventuelt brann. Releer er fjernstyrte elektriske strømbrytere, og det er en liten elektrisk kontrollstrøm fra en betjeningsbryter som styrer dem. Det finnes 20-40 rele­ er i en bil, avhengig av utstyrsnivå. Fordelen med releene er at man kan bruke mindre dimensjonerte ledninger i en stor del av ledningsnettet, og at man korter inn avstanden fra strømkilden til forbruke­ ren. Releene er ofte plassert sammen i en sikringsog reléboks, men kan også være plassert forskjelli­ ge steder i bilen. Ledningsnettet har sitt sentralpunkt i sikrings- og reléboksen. Herfra går det kabelbunter til de ulike områdene i bilen, med utstikk av ledninger med kontakt i enden ved de enkelte elektriske kompo­ nenter. Måten ledningsnettet er bygd opp på, er noe varierende. Eldre ledningsnett er ofte av såkalt «blekksprut-type», der sikrings- og reléboksen er kropp, og fangarmene er tredd utover i karosseriet. Nyere typer ledningsnett består av mange enkeltnett som er koblet til sikrings- og reléboksen med stikkontakter. Se også ►coil. Driftssystemet består av motorstyringssystem (►tenning og bensininnsprøytning), kontroll av gir­ kasse osv. Informasjons- og ledesystemene består av instru­ menter som varselsystemer, trafikkinformasjons- og ledesystemer (ikke i vanlig salg foreløpig). Lvssvstemene består av innvendig belysning, hovedlys nær/fjern, bremselys, skiltlys, markeringslys, parklys og retningslys. Sikkerhetssystemene består av kollisjonsputesystem, blokkeringsfrie bremser (ABS), vindus- og lyktespyler og vaskesystem. signalhorn, oppvarme­ de vinduer og speil, høyderegulering av hovedlys, tyverialarm og ulike varslingssystemer. Komfortsystemene består av sentrallåssystem, elektrisk drevne vinduer og soltak, elektrisk justerbare seter, «kjørecomputer», «cruise-kontroll», elek­ tronisk kontrollert hjuloppheng, audiosystemer osv.

335

BIL

En del biltyper med betegnelser.

■

BILENS UTVIKLING Noen hovedpunkter

1540årene 1768 1827 1860 1863 1872 1877 1878 1885 1886 1888 1893 1893 1893 1893 1894 1895 1896 1896 1898 1898 1900 1902 1904 1904 1905 1907 1908 1909 1909 1909 1912 1913 1919 1923 1924

Universalleddet - Giralanco Cardano 3-hjuls dampvogn - Joseph Cugnot Differensialen - Onésiphore Pecqueur Tennpluggen - I.J.E. Lenoir Gassmotordrevet kjøretøy - I.J.E. Lenoir 2-takts forbrenningsmtor - G. B. Brayton 4-takts forbrenningsmotor - Nicolaus A. Otto Torsjonsfjæring - Anton Løvstad 3-hjuls kjøretøy med bensinmotor (patentbil) - Carl Benz 4-hjuls kjøretøy med bensinmotor - Gottlieb Daimler Sykkelhjul med luftfylt slange - John B. Dunlop Bil med bensinmotor i USA - brødrene Duryea Mellomaksel og kardangledd - De Dion Bouton Dieselmotoren - Rudolf Diesel Forgasser av «dysetypen» - Wilhelm Maybach De Dion-bakakselen - marki de Dion og Trepardoux Magnettenningen - Robert Bosch Bildekk med luftslange - André og Edouard Michelin Tannstangstyringen - Leon Bollée Forhjulsdrevet bil - Graf & Stift Slangeventilen - George H.F. Schrader Synkroniserte gir - August Horch Prototyp første elektriske bil, i salg fra 1907 Svingaksler - H. Kleyer for Adler 6-sylindrete motorer i serieproduksjon hos Napier Støtfanger - Fredric R. Simms Sleidemotoren - Charles Y. Knight Fords modell T ble satt i produksjon 4-hjulsbremser standard på Arrol-Johnston Hydrauliske støtdempere tatt i bruk av Renault Tverrstilt motor og girkasse, uavhengig forhjulsoppheng - Citroen Elektrisk selvstarter standard på Cadillac Selvbærende karosseri - Lagonda Servobremser - Hispano-Suiza Uavhengig fjæring på alle 4 hjul - Tatra Elektriske vinduspussere i masseproduksjon ved Bosch

1924 1924 1927 1927 1928 1929 1930 1935 1935 1938 1938 1947 1948 1950 1950 1950 1951 1953 1958 1959 1960 1963 1967 1967 1971 1977 1981 1983 1985 1985 1988

Rotasjonsstempelmotor - F. Wankel Diesel-lastebiler - Benz og MAN Hypoid-bakaksel - Packard «Power-steering» - Stutz Automatisk girkasse - Armstrong-Siddeley Synkroniserte gir standard på Cadillac Hydraulisk clutch - engelsk Daimler «Elektrisk hånd»-girskift — Hudson Diesel personbil i serieproduksjon - Daimler Benz Rattgir standard utstyr på Cadillac Volkswagen - Ferdinand Porsche MacPherson-forstillingen - engelsk Ford Elektrisk oppvarmet bakrute - Rolls Royce Gassturbindrevet bil - Rover Hydraulisk betjent clutch - engelsk Ford Skivebremser - Chrysler Bensininnsprøyting - Bosch, brukt av Gutbrod og Goliath (2-takts motorer) Slangeløse dekk - Dunlop Trinnløs automatisk transmisjon - DAF Sikkerhetsbelter standard utstyr på Volvo Vekselstrømsdynamo standard på Chrysler Halogenlykter - Bosch Elektriske lyktepussere - Bosch Elektronisk bensininnsprøyting - Bosch Norskbygd elektrisk bil - El-Bil A/S Integrerte motorstyringssystemer for å tilfredsstille strenge miljøkrav (California) Blokkeringsfrie bremser, ABS - Mercedes Benz og WABCO Innføring av US 83 avgasskrav i USA Robotbygd motor, FIRE (Fully Integrated Robotized Engine) - FIAT Blokkeringsfrie bremser, ABS, standardutstyr for Ford Scorpio Europeiske bilprodusenter starter systematiske forsøk på lønnsom demontering og resirkulering av materialene i utrangerte biler 1990 Nye avgasskrav i Europa tilsvarende US 83 1992 Elektronisk styrt dieselinnsprøyting i standardbiler 1990- Strengeste krav til kollisjonssikkerhet (Federal Motor-Vehicle Safety Standard) årene delvis innfridd i alle standardmodeller. Blokkeringsfrie bremser, ABS, standard­ utstyr i de fleste nye biler til Norge

336

BIL

1895. Benz Phaeton. Norges første bil. Slektskapet med hestekjøretøyer er iøynefallende.

1912. Ford T-modell. Åpne biler var det vanlige til 1920-årene. T-modellen ble produsert fra 1908 til 1928 og var bestselgeren blant biler før Volks­ wagen.

1923. Hudson Sedan. Den første helt lukkede bil som i USA ble solgt til samme pris som åpne. Før 1924 ble lukkede karosserier bare laget på bestilling.

1933. Chevrolet Sedan. Karosseriet er blitt mer avrundet. Bilenes fart er blitt vesentlig høyere.

1939. Chevrolet Sedan. Formgivningen er begynt å bli preget av det man visste om aerodynamikk.

1940-årene. Volvo PV 444. produsert fra 1944 til 1958, var en populær mellomstor bil med avrundet hekkparti.

1949. Ford todørs sedan. En klassisk amerikansk familiebil med god plass til seks voksne. Den hadde en 100 hk V-8-motor. Skjermene er nå trukket helt inn i karosseriet.

1959. Cadillac Sedan. Det var dyre, luksuriøse biler som denne som gjeme ble kalt dollarghs. Den har 1950-årenes karakteristiske halefinner.

1960-årene. Austin Mini, forløperen for den moderne småbil. Modellens plassbesparende kon­ struksjon med tverrstilt motor og forhjulsdrift ligger til grunn for de fleste av dagens småbiler

1968. Volkswagen «boble». Denne typen, som ble produsert fra 1934. ble verdens desidert mest solgte bil. Den hadde luftkjølt hekkmotor.

1970-årene. Mazda 323. Japansk bilindustri ble for alvor konkurransedyktig på det amerikanske og europeiske markedet. Denne tredørs kombibilen ble raskt Norges mest solgte i sitt slag etter lanseringen i 1977.

1990-årene. Stadig flere biler får en aerodyna­ misk formgivning. Ford Escort fra 1995 er et ek­ sempel på denne trenden.

337

BIL

SIKKERHET I BIL

I utviklingen av nye bilmodeller er man særlig opp­ tatt av sikkerhet. Den aktive sikkerhet er rettet mot alle tiltak som kan forhindre trafikkuhell, mens den passive sikkerhet defineres som de tiltak man kan gjøre for å redusere konsekvensene av et trafikku­ hell. Aktiv sikkerhet omfatter bilens kjøreegenskaper og førermiljøet. Kjøreegenskapene (kjøresikkerheten) er et resultat av et stivt og stabilt karosseri. Vektfordelingen mellom foraksel og bakaksel bør være gunstigst mulig, både ved liten og maksimal last, slik at kjøreegenskapene ikke endres nevneverdig med varierende lastetilstand. Harmonisk konstruk­ sjon av hjuloppheng som omfatter fjæringssystem, støtdempere, styring og bremsesystem, er viktig i denne sammenheng. Blokkeringsfrie bremsesystemer er konstruert slik at bremsene alltid vil kunne utnytte friksjonen mot underlaget optimalt, samti­ dig som bilen kan styres på normal måte. (Se også ►blokkeringsfritt bremsesystem.) Antispinnsystemer hindrer hjulene i å gli og dermed miste kontak­ ten med veien på glatt underlag. Servostyring gjør bilen lettere å manøvrere. Alle disse forholdene vir­ ker i samspill, og reflekteres gjennom måten bilen oppfører seg på under ulike kjøreforhold. Førermiljøet vil si alle forhold som påvirker sjå­ førens fysiske og psykiske tilstand over tid bak rat­ tet. De viktigste faktorene er støyintensitet, risting og vibrasjoner, klimatiske forhold (luftfuktighet og temperatur), direkte og indirekte utsyn over trafikk bildet, lysforhold, lettbetjenthet, samt utforming og tilpasning av seter, betjeningsorganer og omgivel­ ser i forhold til sjåførens vekt og høyde. Passiv sikkerhet. Frontkollisjoner utgjør ca. 64 % av alle trafikkuhell. Dette er den mest kritiske ska­ detype. All bevegelsesenergi i bilen absorberes gjen­ nom deformasjon av karosseriets frontparti og inn­ over mot passasjerrommet. Bilens frontparti fun­ gerer som en deformasjonssone, mens et sikkerhetsbur omgir selve passasjerrommet. Kollisjon med påkjørsel fra siden er representert med 20 %. Etter­ som det ikke finnes særlige deformasjonssoner i bilens sider, må karosseriet ha en enorm sidestivhet i sikkerhetsburet slik at deformasjonene ikke når inn til passasjerene. Kollisjon med påkjørsel bakfra representerer 6 % av tilfellene; i disse tilfel­ lene fungerer bilens bakparti som deformasjonsso­ ne på samme måte som frontpartiet. De resterende 10% av trafikkuhellene er utforkjøringer og velt. Dette stiller store krav til styrken i takkonstruksjo­ nen. som også er en del av sikkerhetsburet. Se også ►sikkerhetskarosseri. Eksteriørsikkerhet tilsier utvendig utforming av bilen for å redusere omfanget av skade på fotgjen­ gere, syklister og motorsykler ved trafikkuhell. hiteriørsikkerhet gjelder styrken på og utformingen av passasjerrommet, samt alle innretninger som skal redusere kreftene som virker på personene inne i passasjerrommet slik at skadeomfanget blir minst mulig. De viktigste systemene etter rangering er. karosserikonstruksjon med sikkerhetsbur, setebel­ ter med beltestrammer, antiskliseter, styresystem og ratt som ikke presses innover i kupeen, og ►kolli-

sjonspute. Se også ►bilbelte og avsnittet Ulykker og sikkerhet.

B1LTETTHET Personbiler per 1000 innb, i et utvalg land 1992

Norge Sverige Danmark Finland Frankrike Nederland Polen Spania Storbritannia

Vare- og lastebiler. Over til venstre: Kristianias første bil. En Daimler 1899 som fraktet øl for Schous biyggeii. ~ Øverst til høyre: C hevrolet lastebil 1927—28 med karosseri fra Autokarosserifabrikken Kamho - Under denne: Chevrolet varebil fra slutten av 1930-årene. - Nederst: Amerikansk trailer på vei gjennom Arizona. Slike vogntog står i dag for en vesentlig del av godstrafikken til lands både i USA og Europa.

378 413 374 384 419 373 170 335 379

Tyskland Ungarn India Japan Egypt Sør-Afrika Brasil Chile USA

397 200 3 283 19 102 70 54 574

UTVIKLING

Elektronisk styrte systemer griper inn i nesten alle funksjoner i dagens biler, og utviklingen går i ret­ ning av at de skal arbeide raskere og inneholde kom­ ponenter hvor man unngår mekanisk slitasje. Alle fysisk bevegelige deler til elektroniske systemer skal etter hvert erstattes av stillestående, følende komponenter (►sensor). Totaktsmotoren ble uaktuell som bilmotor på midt­ en av 1960-tallet, fordi den ikke tilfredsstilte av­ gasskravene. I andre halvdel av 1990-årene vil den

sannsynligvis komme tilbake som et meget miljø­ vennlig alternativ blant de bensindrevne motorene. Dieselmotoren har i de senere årene hatt en gjen­ nomgripende utvikling som har redusert dens ne­ gative sider, f.eks. støy, lukt og vibrasjoner. Samti­ dig har bruk av turbolading og luftladekjøling ført til høyere effekt og dreiemoment. Alternative drivstoffer er i bruk flere steder i ver­ den. I Brasil benyttes gasohol, en blanding av etanol (alkohol) og metanol, fordi det er lett tilgang på disse stoffene pga. sukkerørproduksjonen. I Dan­ mark, Nederland og Belgia benyttes propan, i Nor­ ge brukes denne gassen bare av busser i enkelte byer. I landbruket brukes i noen grad rapsolje.

338

BIL

Til venstre- Arbeid ved samlebåndet for produksjon av enkelte komponenter i Fords Highland Park-fabrikk. Dette samlebåndet ble montert i 1913, og var et av verdens første. Etter hvert ble hele bilmodellen produsert ved samlebånd, og hvert 10. sekund rullet en ferdig T-modell ut av fabrikken. - Til høyre: fra Volvofabrikkene i 1990-årene.

Elektrisk drevne biler har vært under utvikling i en årekke. For disse gjenstår det å løse problemer med tunge batterier, liten aksjonsradius og høy pris. Når det gjelder fremtidens biler, er man også opp­ tatt av design på karosseriet og bruksområder. For eksempel ser det ut til et fremtidens biler vil få en mer «bobleformet» design, og flerbruksbiler. dvs. biler som kan ommøbleres slik at de dekker ulike transportbehov, vil få stadig større utbredelse. ØEi

Produksjon og markedsføring Utviklingen av bilismen og dermed etableringen av et massemarked for biler på verdensbasis ut over på 1900-tallet. har ført til at bilindustrien nå spiller en svært sentral rolle i det økonomiske liv. Verdens to største industriselskaper (1994). målt etter om­ setning, General Motors og Ford Motor, er bilpro­

dusenter, og japanske Toyota kommer som verdens femte største industriselskap. De samme tre konsernene står som verdens stør­ ste bilprodusenter i antall biler, nærmest disse kom­ mer Volkswagen og Nissan. De norske bilimportørene omsatte samlet for ca. 22 mrd. norske kr 1994. Den mest solgte personbilmodellen i Norge året før var Volkswagen Golf; for øvrig hadde Opel. Toyota, Ford, Mazda og Nissan modeller blant de ti mest solgte. Andelen solgte japanske biler, som har vært høy i Norge i forhold til andre europeiske land, falt i første halvdel av 1990-årene fra over 40 til ca. 20 prosent. HISTORIE

Tanken om å konstruere et selvbevegelig kjøretøy kan spores helt tilbake til oldtiden. Heron fra Ale­ xandria etterlot seg skisser av en dampbil. Isaac

Newton gjorde forsøk med en vogn drevet av en utstrømmende dampstråle. Som historiens første bilist regnes imidlertid franskmannen J. Cugnot. som i 1769 laget en dampdrevet vogn. Dampvogner bie videreutviklet i England og Mellom-Europa, og på begynnelsen av 1^800-tallet ble det startet rutekjøring med dampdrevne busser. Disse var godt konstruert for sin tid, men på grunn av veienes be­ skaffenhet var ikke kjørefarten større enn ca. 20 km/ h. Passasjerkomforten var liten, idet bussene var utstyrt med jernbeslåtte hjul, og støv og sot virvlet rundt de nye kjøretøyene der de larmende kjørte på de humpete landeveiene. I Norge ble det i 1871 gjort forsøk på å sette i gang rutekjøring med dampdre­ vet «landeveistog» mellom Lillehammer og Trond­ heim og også mellom Levanger og riksgrensen. Disse forsøkene strandet imidlertid - særlig på grunn av veiforholdene.

Volvos store fabrikkanlegg på Torslanda ved Goteborg. BILPRODUKSJON Verdens storste bilprodusenter 1992 Mill. biler1

Konsern

Viktigste merker

General Motors, USA Ford, USA Toyota, Japan Volkswagen, Tyskl. Nissan, Japan Chrysler, USA Peugeot, Frankrike Renault, Frankrike Honda, Japan Mitsubishi, Japan Fiat, Italia

Chevrolet, Buick, Opel 7,1 Ford, Lincoln, Jaguar 5,8 Toyota, Lexus 4,2 Volkswagen, Audi, Seat 3,5 Nissan, Infiniti 3,0 Plymouth, Dodge, Jeep 2,2 Peugeot, Citroen 2,1 Renault 2,0 Honda, Acura 1,9 Mitsubishi 1,8 Fiat, Lancia, Alfa Romeo 1,8

1 Personbiler og lette lastebiler produsert innen konsernet, uavhengig av land

Personbilproduksjonen i et utvalg land 1992 Mill, Japan USA Tyskland Frankrike Spania Italia

biler 9.4 5,7 4,9 3,3 1,8' 1,51

Mill, biler Sør-Korea 1,3 Storbritannia 1,3 Tidligere Sovjetunionen 1,21 Canada 1,0 Verden 1 Tall fra 1991

33,0

339

Som den moderne bils fedre regnes tyskerne Gottlieb Daimler (1834— 19(X)) og Carl Benz (1844-1929), som uavhengig av hverandre bygde de første kjøre­ tøyer drevet med forbrenningsmotorer (i 1883). Dyr­ legen John Boyd Dunlop (1840-1921) fremstilte i 1889 de første pneumatiske gummiringer. en opp­ finnelse som franskmannen André Michelin (18531931) utviklet til bruk for biler. De første bilene så ut som hestekjøretøyer uten drag. Fra denne tiden stam­ mer f.eks. ordet karosseri, som er avledet av fransk carosse, stor, firehjulet stasvogn. Selv om bilen så dagens lys i Europa, var det USA som kom til å bli selve «billandet». Denne utvik­ lingen skyldtes i første rekke Henry Ford. Han la­ get i 1896 en bil drevet med en bensinmotor på 4 hestekrefter. I 1903 startet han Ford Motor Compa­ ny. Ford var meget fremsynt og så tidlig hvilke mu­ ligheter bilen hadde. Han gikk inn for å få produk­ sjonsomkostningene ned bl.a. ved standardisering av typene og bruk av samlebånd. Velkjente er Fords A- og T-modeller. Sistnevnte type ble produsert i et antall av 15 millioner i årene 1908-28. Serieproduksjon av denne modellen reduserte produk­ sjonstiden fra 12 timer til 90 minutter. Bilens pris falt fra 950 til 290 dollar til tross for økt utstyrsmengde, og arbeidernes lønn ble samtidig fordo­ blet. I Europa ble det i årene 1890-1910 grunnlagt en rekke bilfabrikker, men det var ikke tale om noen masseproduksjon. Fremstillingen var nærmest hånd­ verksmessig, og hver enkelt vogn ble nøye prøvd tør den ble levert. Den økonomiske depresjonen i tiden mellom den første og den annen verdenskrig satte en bremse på «motoriseringen», spesielt i Eu­ ropa, men etter den annen verdenskrig utviklet bi­ lismen seg eksplosjonsartet. Bilproduksjon hører til de produserende lands største næringsgrener og har også gitt ringvirkninger til en lang rekke andre områder. Bilindustrien gjennomlevde i 1980-årene en øko­ nomisk krise. Dette førte til en reduksjon av antall produsenter ved hjelp av oppkjøp, allianser og an­ dre strukturendringer. Japansk bilindustri har hatt stor fremgang på bekostning av amerikanske biler. Krisen har også medført en større automatisering av produksjonen med utstrakt bruk av roboter. Norge. I Norge er det flere ganger forsøkt å få i gang bilproduksjon, men det er bare ved Strømmen Værksted det har lykkes å holde produksjon i gang i noen tid. I 1917 ble Norsk Automobilfabrik Sca­ nia Vabis stiftet for å fremstille person- og lastebi­ ler i samarbeid med den svenske fabrikk Scania Vabis. Bedriften lå på Kambo ved Moss. Foreta­ gendet strandet. Stavern Bilfabrikk laget i begyn­ nelsen av 1920-årene ca. 100 2,5 tonn lastebiler, overveiende av amerikanske standarddeler, før den stanset. A/S C. Geijer & Co. begynte i 1925 frem­ stilling av personbiler. Ramme, fjærer, radiator og karosseri var av eget fabrikat. Etter at ca. 20 biler var laget, ble fabrikasjonen innstilt. Et interessant forsøk ble i 1935 gjort av Tandhjulfabriken, Oslo, som bygde en lastebil med norsk motor (Real) og ramme, girkasse, fjærer, bremser og styring av egen fabrikasjon. I 1925 begynte Strømmen Værksted A/S å bygge busskarosserier av duraluminium. Den første buss med flat motor ble bygd i 1934 og den første trol­ leybuss i 1940. Med selvbærende karosseri av alu­ minium. uavhengig fjærende hjul og flat motor var Strømmens busser et produkt som vakte oppmerk­ somhet også utenfor landets grenser. Etter den annen verdenskrig har det vært gjort for­ søk med norsk produksjon av plastbiler. Troll-bilen ble laget i noen få eksemplarer i 1957/58 ved en fabrikk i Telemark. Bilen hadde tysk motor. I be­ gynnelsen av 1970-årene ble det produsert tre elek­ triske biler med plastkarosseri av firmaet El-bil A/ S. I 1990-årene forbereder firmaet Pivco serieproduksjon av elektriske biler under merket City Bee.

BIL

Fire personbiler fra 1995. Øverst til venstre: Peugeot 306 XT - Øverst til høvre: Ford Escort. - Nederst ti! venstre: Toyota Carina. - Nederst til høyre: Mercedes Ben- W210. En rekke norske bedrifter er underleverandører av bildeler til fabrikker i utlandet. I 1990-årene gjelder dette bl.a. Kongsberg Automotive (girkas­ ser), Raufoss (støtfangere), Dyno Industrier (ben­ sintanker), Hydro Aluminium Fundo (lettmetallfelger) og SensoNor (sensorer til kollisjonsputer). Lasteplan og busskarosserier lages ved norske verksteder, norske tilhengerfabrikkerer fullt ut kon­ kurransedyktige med utenlandske og landet har spesialbedrifter som fremstiller motordeler og stem­ pler, foruten diverse bilrekvisita.

Bilismen Ordet bilisme er knyttet til vår tids transportform med hovedvekt på bruk av bil. Bilisme betegner i tillegg den dominerende plass bilen har i samfun­ net. I løpet av 1900-tallet har bilen nådd massemarke­ det over hele den industrialiserte del av verden. I 1993 var det anslått at det fantes ca. 640 mill, biler i verden, herav ca. 486 mill, personbiler. Biltetthe­ ten, angitt i biler per 1000 innbyggere, har i USA passert 500; i vesteuropeiske land ligger den rundt 300-500. I store deler av verden er likevel bilen ikke noen alminnelig utbredt vare; den tilsvarende biltettheten i India er f.eks. tre biler per 1000 innb. Den skjeve fordelingen av verdens bilpark under­

streker de økonomiske forskjellene mellom utvik­ lingslandene og de industrialiserte land, men inne­ bærer også betydelig politisk sprengkraft: Hvis ut­ viklingslandene skal nyte godt av en tilsvarende økonomisk utvikling uten at det legges restriksjo­ ner på bilbruken i den industrialiserte verden, vil biltettheten på verdensbasis nå et nivå som vil væ­ re en alvorlig trussel mot det globale miljøet. Bilen spiller en vesentlig rolle i det moderne, in­ dustrialiserte samfunn. Knapt noe annet enkeltfe­ nomen har satt slikt preg på livsform og livsmiljø i vår del av verden på 1900-tallet. Personbilen har endret menneskenes livsbetingelser og lagt grunn­ laget for en tidligere helt ukjent grad av mobilitet og frihet. Den enkeltes reisevaner, forbruksvaner og tidsbruk er påvirket av bilen, på samme måte som bilismen legger forutsetningene for svært mye av samfunnsplanlegningen. bl.a. når det gjelder are­ albruk og bosetningsmønster. Lastebiler har overtatt en stadig større del av gods­ håndteringen, i takt med utbygging av veiene og bedre materiell. Jernbane- og skipstransport, som tidligere var de viktigste transportformene for va­ rer, har mistet andeler, og en tradisjonell transport­ form som den norske tømmerfløtingen er blitt av­ viklet. I Norge var det en håndfull registrerte biler ved inn-

340

BIL

økt fra 65 000 km ved midten av 1960-årene til 90 000 km i 1990-årene. Veienes beskaffenhet er blitt radikalt forbedret. Mens bare 11 000 km av de offentlige veiene hadde fast dekke i 1965, var det tilsvarende tallet 62 000 i 1990. Det utføres et kon­ tinuerlig arbeid med utvidelser av veier og forkor­ telser av veitraseer. Broer og tunneler bygges for å forkorte reisetiden. I takt med utbyggingen av veinettet er stadig mer varetransport Hyttet over på veiene. Mens veitran­ sporten utgjorde 19.6 % av den innenlandske gods­ transporten (regnet i tonnkilometer) i 1965, var denne andelen økt til 42.1 % i 1990. Se for øvrig ►veitrafikk. FORURENSNING OG M1UØKRAV

Bilen er en betydelig forurensningskilde både nasjo­ nalt og internasjonalt. Bilavgassene består av ca. 100 forskjellige kjemiske forbindelser. De tleste er hyd­ rokarboner. mens andre viktige er svoveldioksid, nitrogenoksider. karbonoksid, karbondioksid, bly m.m. Av luftforurensninger bidrar svoveldioksid og nitrogenoksider til sur nedbør. I Norge bidrar bilismen med 2-4 % av sur nedbør. Nitrogenoksider har i til­ legg betydelige helseskadelige effekter. 35 % av NOXutslippene i Norge kommer fra biler. CO-utslippene fra biltrafikken er beregnet å utgjøre hele 75 % av totalen i landet. Bilene haren betydelig andel (23 %) av CO,-utslippene i Norge. Biltrafikkens andel av blyutslippene til luft har gått ned fra 1980-årene. et­ tersom de tleste har gått over til blyfri bensin. Ut­ slipp av de skadelige eksosgassene CO, HC og NOX reduseres til 10 % ved innføring av strenge avgass­ krav (US 83). Se ►bilavgasser. Påbud om ►katalysator, samt dreiningen av ben­ sinforbruket mot blyfri bensin, har vært blant de miljøkrav som foreløpig er blitt satt inn mot bilbru­ ken. Av hensyn til sikkerhet og til nærmiljøet er og­ så visse veier, plasser og områder stengt for biler. Spørsmålet om ytterligere restriksjoner, bl.a. former for direkte reguleringer eller innskrenkninger av bil­ bruken, er foreløpig (1995) ikke satt på spissen, men bl.a. CO,-utslippene, og ønskene om å stabilisere og redusere disse vil kunne gjøre dette aktuelt. ror øvrig bidrar bilen til støy- og avfallsproble­ mer. Dette avhjelpes til en viss grad ved støyskjerming, samt ved en panteordning for ►bilvrak (inn­ ført 1977). Ved fremstilling av nye biler benyttes i økende grad resirkulerte metaller og plastmateriale. Billakkene er i større grad vannbaseile, og bruk av løsemidler er kraftig redusert i produksjonen. I nye biler (1995) er ca. 80 % av bilens totale material mengde resirkulerbart, både til bilproduksjon og andre formål. ULYKKER OG SIKKERHET

Øverst: Fra en biltur i Tyskland slik den kunne arte seg i 1950-arene. Man hadde veien nesten fm seg selv, kunne nyte luften og landskapet og vinke til passerende medtrafikanter. — Nederst: Dagens situasjon forto­ ner seg gjerne en del annerledes.

gangen til 1900-tallet. Tallet økte til noen hundre tu­ sen etter den annen verdenskrig, men det var i 1960årene bilen for alvor nådde det norske massemarke­ det. Bilrasjoneringen ble opphevet 1960. og i løpet av ti år ble antall biler i Norge nær tredoblet. Det var 1993 2.3 mill, registrerte motorkjøretøyer i Norge, av disse var 1,9 mill, biler (dvs. personbiler (1,6 mill.).

busser, varebiler, kombinerte biler og lastebiler). Se også ►kollektive transportmidler.

Økningen av biltrafikken medførte en sterk økning i veitrafikkulykker, samt i antall drepte og skadete i trafikken frem til slutten av 1960-årene. Fra 1967 har antallet veitrafikkulykker stort sett ligget mel­ lom 8000 og 9000 per år, og antall drepte eller ska­ dete har vært 10—12 000. Økningen av biltettheten og -trafikken i årene etter har bare i liten grad på­ virket disse tallene. 1 stedet har faktisk antall drep­ te i trafikken vist en nedadgående tendens. I be­ gynnelsen av 1970-årene omkom over 500 årlig i trafikken, mens tallet i 1990-årene har ligget mel­ lom 300 og 350. Trafikkulykkene er blitt møtt med bl.a. trafikksikkerhetskampanjer og økt kontroll på veiene. Også bilindustrien møter problemet ved kontinuerlig å øke sikkerheten for dem som sitter i bilen. Se også avsnittet Sikkerhet i bil. ORGANISASJONER

VEIUTBYGGING OG VEITRAFIKK

Utviklingen av biltrafikken har naturlig ført til en betydelig aktivitet i forbindelse med veiutbygging og -utbedring. I Norge har det offentlige veinettet

Bilorganisasjoner finnes i en rekke land - i form av klubber, forbund eller foreninger som har til for­ mål å ivareta bileierens og bilførerens interesser. Disse organisasjoner er gjerne tilsluttet store inter-

341

BILAGER

NASJONALITETSMERKER Nasjonalitetsmerker for biler fra et utvalg land

A AL AND B BG CH CS D DK E EE F

Østerrike Albania Andorra Belgia Bulgaria Sveits Tsjekkia Tyskland Danmark Spania Estland Frankrike

FIN FL FR GB GR H HR 1 IRL IS L LT

Finland Liechtenstein Færøyene Storbritannia Hellas Ungarn Kroatia Italia Irland Island Luxembourg Litauen

LV N NL P PL RO RU S TR USA

LS-NC ND-NU NV-NZ PA-PB PC-PL PN-PV PX-RD RA-RB RE-RY RZ-SB SC-SL SN-TE TF-TK TL-TR TS-TU TV-TZ UA-UB UC-UD UE-UL UN-UP UR-UV UX-VA VB-VC

Larvik Skien Notodden Rjukan Arendal Kristiansand Mandal Flekkefjord Stavanger Egersund Haugesund Bergen Voss Stord Odda Førde Nordfjordeid Sogndal Ålesund Ørsta Molde Kristiansund Sunndalsøra

VD-VR VS-VV VX-VZ XA-XC XD-XJ XK-XL XN-XP XR-XU XV-XZ YA-YD YE-YJ YK-YL YN-YS YT-YY YU-YX YZ-ZB ZC-ZN

YU

Latvia Norge Nederland Portugal Polen Romania Russland Sverige Tyrkia Amerikas forente stater Jugoslavia

Se også innledningen til hvert enkelt land

NORSKE BILKJENNEMERKER AA-AC AD-AV AJ-AP AX-BB BC-BK BL-CB CC-CU CV-CZ DA-FR FS-HA HB-HE HF-HH HJ-HR HS-HY HZ-JB JC-JP JR-JT JU-KA KB-KD KE-KS KT-KY KZ-LF LH-LR

Halden Fredrikstad Mysen Moss Drøbak Sandvika Lillestrøm Eidsvoll Oslo Hamar Elverum Tynset Kongsvinger Lillehammer Otta Gjøvik Fagernes Hønefoss Gol Drammen Kongsberg Horten Tønsberg

Trondheim Støren Orkanger Brekstad Steinkjer Levanger Stjørdal Namsos Mosjøen Mo i Rana Bodø Fauske Narvik Svolvær Sortland Harstad Tromsø (inkl. Svalbard) ZD-ZJ Finnsnes ZP-ZR Vadsø ZS Kirkenes ZT-ZV Alta ZX Hammerfest

Bokstavkombinasjonene viser i hvilket distrikt bilen opprinnelig er registrert. Skiltene følger bilen ved salg eller overdragelse til andre distrikter.

nasjonale forbund som tar seg av biltrafikken, bilturismen, billøpene m.m. på internasjonalt plan. De største internasjonale forbund er Alliance Interna­ tionale de Tourisme som er en sammenslutning av bil- og turisttrafikkorganisasjoner, representert i Norge av Norges Automobil-Forbund (NAF), og Fédération Internationale de L'Automobile som arbeider spesielt med bilsport og er representert i Norge av Kongelig Norsk Automobilklub (KNA). Viktige norske bilorganisasjoner utenom NAF og KNA er Motorførernes Avholdsforbund (MA), Norges Taxiforbund, Norges Rutebileierforbund (NRF) og Norsk Motor Klubb (NMK). Til de bransjebetonte bilorganisasjoner hører Bilimportørenes Forening (B.I.L.) og Norges Bilbransjeforbund (NBF).

Lovgivning og forvaltning De viktigste lovbestemmelser for motorvogner er gitt i bilansvarsloven av 3. teb. I96l, vegtrafikklo­ ven av 18. juni I965 og trafikkreglene. Se ►bilan­ svar og ►veitrafikkloven. Forsikring, se ►motorvognforsikring. Bilbeskatning, se ►motorvognavgift. REGISTRERING

Motorkjøretøy og eventuell tilhenger skal etter veg­ trafikkloven registreres offentlig. Unntatt fra regis­

treringsplikten er traktor konstruert for en hastig­ het mindre enn 20 km/h. motorredskap som er kon­ struert for en hastighet mindre enn 50 km/h eller som bare brukes utenfor offentlig vei. Unntatt er også tilhenger til uregistrert traktor eller motorred­ skap. eller til registrert traktor eller motorredskap som bare brukes utenfor offentlig vei. Videre til­ henger for beltemotorsykkel og tilhenger for belte­ bil når tilhengeren bare brukes utenfor offentlig vei. Uregistrert motorkjøretøy som brukes på offentlig vei, må ha trafikkforsikring og være merket med eierens navn. Biltilsynet er registreringsmyndighet, og Norge er inndelt i I8 distrikter. Vegdirektoratet har et sen­ tralregister over registrerte og avregistrerte kjøre­ tøy for hele landet. Ved første gangs registrering blir kjøretøyet utstyrt med nummerskilt og eieren får et vognkort. Når registrert kjøretøy skifter eier, skal både tidligere og ny eier senest innen tre dager melde dette skriftlig til Biltilsynet, og det utstedes nytt vognkort. Bilkjennetegn (nummerskilt) har fastsatt størrelse og form. Fra I993 er det i tillegg obligatorisk med en oblat som kvittering for bl.a. betalt årsavgift. De vanlige skiltene har svarte bokstaver og tall på hvit bunn. Prøveskilt kan være røde med hvite tall og bokstaver (overlates bilforhandlere på årsbasis) eller selvklebende røde med svarte tall og boksta­

ver og påført dato (lånes ut av Biltilsynet). Militæ­ re skilt er gule med svarte tall. Skilt for diplomatiet er blå med bokstavene CD og et femsifret tall i gult, de to første tall angir ambassaden. Varebiler i klas­ se 2 (totalvekt over 2200 kg) registrert etter I986 har grønne skilt med svarte bokstaver. Kjøretøyer som kun brukes utenfor offentlig vei, kan ha svarte skilt med gule tegn. Nummerskiltet har to bokstaver og for biler fem sifre. Skiltet på andre motorkjøretøyer (og tilhen­ gere) har fire sifre og prøveskiltet to eller tre. Bok­ stavene angir hvor kjøretøyet første gang ble regis­ trert, og skiltet følger kjøretøyet, uansett hvor eier­ en er bosatt. Bilen skal ha et skilt foran og et bak, begge skal være påført oblat og det bakre skal være belyst un­ der kjøring etter mørkets frembrudd. For kjøring i utlandet må kjøretøyet også ha nasjonalitetsskilt, et hvitt ovalt skilt med svart skrift. Før I. april I97l hadde hvert fylke sin egen kjenningsbokstav foran nummeret (Oslo brukte fra 1958 seks sifre uten bokstav foran). bila, folkegruppe i Zaire, i tropeskogen nordøst i landet. De er bantutalende, lever tradisjonelt av svedjebruk, og er særlig kjent gjennom den britis­ ke antropologen Colin Turnbulls undersøkelser av deres forhold til omkringboende grupper av mbuti ►pygméer. Bira, en nært beslektet gruppe, driver jordbruk og kveghold på savannen øst for regnsko­ gen. - Litt.: C. Turnbull: Forest People (I96l). bilabial (av lat. 'to' og 'leppe') (språkv.), dobbeltleppelyd, språklyd som man frembringer ved å bru­ ke begge lepper, f.eks. p, b og engelsk h; f.eks. i well. Bilac, Olavo, 1865—1918, brasiliansk lyriker og politiker, representant for parnassianistene i brasi­ liansk litteratur; stifter av det brasilianske akade­ mi. Han debuterte 1888, samme år som kampen mot slaveriet ble kronet med seier. Bilacs engasjement i dette spørsmålet kostet ham blant annet et fengsels­ opphold. Samfunnsengasjementet er likevel ikke det som sterkest preger Bilac som lyriker, men deri­ mot en sensualitet som har gitt hans mange kjær­ lighetsdikt et stort nasjonalt publikum. bilad (arab., 'land'), forekommer ofte i geogra­ fiske navn. Eks.: Bilad-al-Jarid, ‘Palmelandef (SørTunisia). bilag (av ty.), dokument eller skriftstykke som tjener som dokumentasjon for en postering i bok­ føring. Bilagene ordnes systematisk etter nummereller alfabetsystem. Ved hjelp av henvisninger skal det være lett å finne fra et bilag til vedkommende postering i bøkene, eller omvendt. Bokføringspliktige firmaer skal oppbevare alle bilag i minst 10 år. Finansdepartementet kan ved forskrift eller enkelt­ vedtak frita for oppbevaringsplikten eller fastsette kortere oppbevaringstid, eller fastsette at oppebaring av film eller likeverdig gjengivelse kan erstatte oppbevaring av selve bilagene. bilagsrevisjon, kontroll med at alle posteringer er dokumentert med akseptable bilag, og at alle bilag er ført til riktige kontoer. bilager (ty. Beilager), bryllupsseremoni i mid­ delalderen i visse germanske land. Brudeparet besteg i vitners nærvær det felles ekteskapelige leie. Selv etter at kirkelig vielse var kommet i bruk, fort­ satte bilager å være den egentlige ekteskaps- og rettsstiftende seremoni. Derfor var det, når fyrster giftet seg ved stedfortreder, nødvendig at denne seremonien ble fullbyrdet, idet stedfortrederen et øyeblikk hvilte ved brudens side. Seremonien kal­ les på norsk oftest sengeledning eller sengeleiing. Den ble regnet som slutten på vielsen og foregikk i bryllupsgården, enten ved hjemkomsten fra kirken eller om kvelden. Om kvelden ble først bruden dan­ set til soverommet med lysbærer foran, og så ble brudgommen hentet på samme måte. Brudeparet la seg på kne ved sengen, presten lyste velsignelsen

342

BILAL

og bad en bonn, og alle sang en salme. Dette var kirkelig seremoni lenge etter reformasjonen: den ble forbudt ved kirkeordinansen 1607. i forskjelli­ ge fonner holdt skikken seg i visse bygdelag like til slutten ax 1800-tallet. men presten var da ikke med. -Litt.: O. Bo: Høgtider og minnedagar (1985). Bilal, Enki. f. 1951. jugoslax isk-fransk tegneserietegner og -forfatter. Én ax de fremste franskspråk­ lige tegnere ax x oksenserier. Har sammen med for­ fatteren Pierre Christin laget albumserien Légendes d’aujourd'hui (Legender ax i dag). Til denne serien horer bl.a. Le vaisseau de pierre (Steinskipet. 1976) og La ville qui n 'existait pas (Byen som ikke fantes. 1977). som begge med sin blanding av realisme og fantasy viser Bilals store spennvidde som tegner. Ren realisme er det i Les phalanges de 1'ordre noir (Den sorte ordens falangister. 1979). som handler om to stridende grupper fra den span­ ske borgerkrigen som motes 40 år senere, og Partie de chasse (Jakten. 1982). som er et oppgjør med den østeuropeiske etterkrigskommunismen. Bilals hoxedxerk. som han tegnet etter eget manus, er den såkalte «Nikopol-trilogien»; Let foire aux iminortels (Udødelighetens pris. 1980). La femnte piége (Lokkeduen. 1986) og Froid Équateur (Frokost ved Ekvator. 1992). Trilogien er en komplisert science fiction-historie om menneskers streben etter makt, udødelighet, berømmelse og kjærlighet. En rekke ax Bilals album er oversatt til norsk. biland i jur.). område som er underlagt norsk statshøyhet. men som ikke er del ax riket. Norske bi­ land er Bouvetøya. Peter Is øy og Dronning Maud Land. Når disse besittelser ved lox er lagt under norsk statshøyhet som biland, er det ax hensyn til bestemmelsen i Grl. § 1 om at kongeriket Norge er udelelig og uavhendelig. Forbudet mot fraskillelse gjelder ikke for biland, dvs. statshoy heten over disse kan oppgis uten grunnlovsendring. bilansvar, ansvar for skade som motorvogner volder på person eller gods. bilansvarsloven. lox ax 3. feb. 1961 som gir reg­ ler for bilansvar. Det er gjort enkelte unntagelser fra loven, bl.a. når skaden voldes mens motorvog­ nen er forsvarlig bortsatt utenfor gate, vei eller an­ net sted der allmennheten kan ferdes. Erstatning til skadelidte. I lox ens kap. 2 er det gitt regler om erstatning som skal dekkes ax en tvun­ gen trafikkforsikring til fordel for skadelidte. Når en motorxogn gjør skade, har således skadelidte krax på erstatning fra det forsikringsselskap hvor vognen er forsikret, selx om ingen har skyld i ska­ den. Det er dog gjort enkelte unntak fra denne er­ statningsplikt. Det kan ikke kreves erstatning for skade på motorvognen selx og i alminnelighet ikke for skade på gods som fores med vognen, med mind­ re det dreier seg om klær o.l. og vanlig reisegods. Derimot er det ikke i loven gjort noen unntagelse for skade på føreren, passasjerer og medhjelpere i vognen. Erstatningen fastsettes etter vanlige erstat­ ningsregler. Dersom skadelidte med vilje eller x ed uaktsomhet har medx irket til skaden, kan retten sette ned erstatningen eller la kravet falle helt bon. dog i alminnelighet ikke når skadelidte bare kan legges «lite til last». I visse tilfeller har skadelidte bare krax på erstat­ ning for så vidt særlige grunner taler for det. Dette gjelder f.eks. når skadelidte ax fri vilje lot seg be­ fordre i den skadex oldende motorxogn til tross for at han visste eller måtte vite at føreren var påvirket ax alkohol, og hvor motorvognen er stjålet. Skade som en motorx ogn x older x ed sammenstøt med en annen motorxogn eller med skinnegangsvogn. går bare inn under trafikkforsi kri ngen når skaden skyl­ des at eieren ikke har opptrådt forsvarlig, at det har vært mangler eller svikt ved vognen, eller at den ble kjørt i strid med trafikkreglene. For skade på gods ved et enkelt skadetilfelle er det ikke plikt til å tegne forsikring på mer enn 1 mill. kr.

Regler om personlig ansvar og om forsikringssel­ skapets tilbakesokningsrett (regress) er gitt i lovens kap. 3. Selx om motorx ognen er forsikret, har eier m.m. personlig ansvar etter de vanlige erstatnings­ regler for skader som går inn under loven. Dette personlige ansvar vil bl.a. kunne bli aktuelt når ska­ den overstiger de maksimalbeløp som i loven er fastsatt for trafikkforsikringen for skade på gods. Når et forsikringsselskap har utbetalt erstatning for en forsikret motorx ogn. har selskapet i visse tilfel­ ler rett til å kreve beløpet tilbake hos eieren m.m.. således bl.a. når vedkommende har voldt skaden med vilje eller ved grov uaktsomhet. Vil et slikt ansvar virke urimelig og skaden ikke er x oldt med vilje, kan retten sette ned krax et eller la det falle helt bort. Forsikringsselskapet kan ikke fraskrive seg denne tilbakesokningsretten. De godkjente forsikringsselskaper plikter i almin­ nelighet i fellesskap å dekke skade som voldes ax en uforsikret motorx ogn. Når selskapene har utbe­ talt erstatning i slike tilfeller, har de rett til å få sine utlegg tilbake hos den som har unnlatt å oppfylle sin forsikringsplikt, uten hensyn til om vedkom­ mende er ansvarlig for skaden etter vanlige erstat­ ningsregler. Den samme rett har selskapene mot den som i skadeøyeblikket kjorte motorxognen. skjønt han visste eller måtte vite at vognen ikke var forsik­ ret på lovlig måte. Men retten kan sette kravet ned når det fulle ansvar vil virke urimelig og vedkom­ mendes forhold er unnskx Idelig. Forsikringsplikt. I lovens kap. 4 er bl.a. bestemt at motorx ognens eier i alminnelighet har plikt til å holde vognen trafikkforsikret. dog slik at staten m.fl. er unntatt fra forsikringsplikten. Trafikkforsikring skal tegnes i en forsikringsinnretning som er god­ kjent ax Kongen. Premie for slik forsikring kan inn­ drives ved utpantning. Straff. 1 lox ens kap. 5 er det gitt regler om straff m.m. Det er bl.a. fastsatt bøtestraff for den som unnlater å tegne eller å holde gyldig trafikkforsik­ ring. og for den som bruker motorxogn enda han vet eller bor x ite at den ikke er forsikret etter loven. Litt.: Nils Nygaard: Bilansvaret (1990); Andre­ sen m.fl.: Bilansvaret (1990). PL Bilaspur, by i India. Madhya Pradesh. 490 km sorost for Bhopal: med forsteder 190 900 innb. (1991). Jembaneknutepunkt med store verksteder. Handel med jordbruksvarer; ris- og kornmøller. Fle­ re høyskoler. bilateral (ax bi- og lat. ‘side’), tosidig, dobbeltsidig. til forskjell fra multilateral, som gjelder flere. 1. (språkv.). /-lyd som dannes med tungespissen mot den fremre gane, slik at luften strommer ut på begge sider. 2. (økon.). Bilateral handel betegner i handelspo­ litikken direkte balansering ax varebytte mellom to land. For at et slikt x arebytte skal komme i stand, kreves at landene er gjensidig interessert i hverand­ res varer. Bilaterale betalingsavtaler er tosidige overenskomster mellom landene om å godta hxerandres eller et tredje lands valuta som oppgjorsmiddel. Både bilateral handel og bilaterale beta­ lingsordninger har en tendens til å begrense om­ fanget av det økonomiske samkvem mellom lande­ ne. Bilateral handel er alminnelig under krig og i krisetider med varemangel og vanskeligheter med betalingsoverføringene. Et bilateralt monopol er en markedssituasjon hvor én kjoper og én selger står overfor hx erandre. Fast­ settelsen ax prisen vil under slike forhold ikke kun­ ne utledes ax x anlige økonomiske forhold, men vil til dels avhenge ax de berørte partenes forhandlings­ styrke. Bilateral utviklingshjelp betegner utviklings­ hjelp direkte fra ett land til et annet. 3. (zool.). Bilateralt symmetriske, tosidig symme­ triske. Om dyr som har bare ett symmetriplan. dvs. et plan som deler kroppen i to speilbildelike deler, høyre og venstre side.

4. (genealogi). Bilateral avstamning, system der avstamning regnes gjennom både mor og far (slik det gjøres i Norge); kalles også kognatisk avstam­ ning. Se også ►kognater. ►slektskap. Bila Tserkva. Belaja Tserkox. by i Ukraina 80 km sorxest for Kijev; 215 800 innb. (1994). Indus­ trien omfatter maskin- og elektroindustri. produk­ sjon ax bildekk, møbler, hermetikk, m.m. Den sto­ re Aleksandrija-parken ble anlagt på 1700-tallet. og inneholder mange eksotiske vekster. Jordbruksinstitutt. 1918-19 sete for Petljuras regjering. bilavgasser, gassformige forbrenningsprodukter fra bilmotorer som også kan inneholde væske dråper og faste partikler. Ved fullstendig forbren­ ning ax blyfri bensin vil avgassene være karbondi­ oksid. CO., vanndamp. H.O og nitrogengass. N;. Hovedforurensningene i bilavgassene er karbonmonoksid CO (kullos) (opptil 10%). som dannes ved ufullstendig forbrenning ax drivstoffet, og an­ dre karbonholdige forbindelser. HC. samt nitrogen­ oksidet. NOX. Akutt forgiftningsfare inntrer dersom luftsirkulasjonen er begrenset i lukkede rom. Die­ selmotoren avgir langt mindre CO enn bensinmo­ toren (ca. 1 %). men kan ved belastning avgi sot og en rekke uforbrente produkter som kan være kreft­ fremkallende ved lang tids påvirkning. Bilavgasse­ ne er noen ax de viktigste kildene til forurensning og til en evt. økning av drivhuseffekten. Utslipp av NO, og HC oker dannelsen av bakkenær ozon. O._; dette forer igjen til dannelsen ax fotokjemisk smog. For å oke bankefastheten (oktantallet) i bensin ble det tidligere, og ennå i mange land, tilsatt organis­ ke blx forbindelser. Ut fra vurderinger ax helsemes­ sige skader ax bly og belastning ax miljøet i byer og nær store ferdselsårer er det i mange land utar­ beidet lover og forskrifter som regulerer bruk ax bly i bensin. Andre tilsettingsstoffer brukes nå for å ei onsket effekt. Se oeså ►bensin oe ►katalvsator. bilavgift, se ►motorxognaxgift. Bilbao (ax lat. Bellum vadunt. ’det vakre xadestedef). baskisk Bilbo. by i Spania, den største i Baskerland. hovedstad i provinsen Vizcaya. på beg­ ge sider ax Rio Nervion. 12 km ovenfor utløpet i Ria de Bilbao; 372 100 innb. (1991). Havnen er den sterkest trafikkerte i Spania. Uthaxnen Portugalete er siden 1920 frihaxn. Eksport ax jernmalm, x in. bly og oljeprodukter; import ax bl.a. kull og råolje. I nedre del ax Nerxiondalen finnes Spanias rikeste jemmalmforekomst. og Bilbao har siden middelal­ deren vært kjent for produksjon og eksport av jemx arer. Jern- og stålindustrien er fortsatt den største i Spania. Industrien for øvrig omfatter støperier. mekaniske verksteder, skipsverft, kjemisk industri, oljeraffineri m.m. Viktig finansielt senter. Univer­ sitet (1968). tiere høyskoler, f.eks. Deustos univer­ sitet, og museer. Den gamle by del, på xestbredden ax Rio Nervion. er forbundet med den nyere by med tiere broer. Av kjente landemerker kan nevnes den gotiske dom­ kirken Santiago, rådhuset i barokkstil og Plaza Nueva fra begy nnelsen av 1800-tallet. Historie. Bilbao ble grunnlagt ca. 1300 og var på 1300- og 1400-tallet en viktig sjøfartby med ek­ sport ax malm og ull. På 1700-tallet betydelig han­ del med de spanske koloniene i Amerika. Erobret ax franskmennene 1795 og 1808. Beleiret torgjexes ax karlistene 1834. 1836 og 1873. Under bor­ gerkrigen var Bilbao et ax republikkens viktigste støttepunkter og sete for en autonom baskisk regje­ ring. Etter en langvarig beleiring ble byen inntatt av Franco-troppene 1937. bilbatteri, akkumulator som mottar strøm fra bi­ lens dy namo, og som kan avgi strøm til start av motoren, til tenningsanordning og bilens øvrige elektriske anlegg. Batteriet er sammensatt av tiere seriekoblede blyakkumulatorceller i en plastkasse. Hx er celle har en spenning på 2 volt. Tidligere var

343

6 volts batterier vanlige, i dag benyttes 12 volts batterier i bilene. Et 12 volts batteri har derfor 6 seriekoblede celler, fordi spenningen adderes ved seriekobling. Se ►batteri. bilbelte, sikkerhetssele, setebelte for fastspenning av fører og passasjerer i bil. Skal hindre skade, evt. redusere skadeomfang ved trafikkuhell. Setebeltet er laget av spesialvevet tekstilmateriale som gir en elastisk nedbremsing når det er i bruk. Etter en kraf­ tig uttøyning vil elastisiteten være borte, og even­ tuell gjenbruk er farlig. Virkning. Forskning ved institutter for trafikkforskning i Europa og USA viser klart at bilbelter etter karosserikonstruksjonen er den viktigste faktoren for sikring av mennesker i bil. Livstruende skader reduseres med 60-80 %, mens moderate skader re­ duseres med 40-60 %. Disse tallene gjelder for al­ le passasjerer i bilen, men med store forbehold, da det er nær sagt umulig å forutsi hvordan et uhell oppstår. Effektiviteten på setebeltet kan økes ve­ sentlig ved å benytte setebeltelåser, setebeltestrammere og sikkerhetsbilsete. Se ►bil (sikkerhet). Historikk. Bilbelter ble forsøkt innført i USA al­ lerede i 1930-årene, men anerkjent først i slutten av 1950-årene. Ford var den første fabrikken som hadde bilbelter som standardutstyr i USA (1957). Den svenske bilfabrikken SAAB innførte topunkts setebelte som standardutdtyr allerede 1952, Volvo var i 1959 den første i Europa som leverte 3-punkts bilbelte som standardutstyr. Siden 1971 skal alle nyregistrerte biler i Norge være utstyrt med bilbel­ ter i forsetene. Fra 1975 påbudt brukt av fører og forsetepassasjer i alle biler under 3,5 t der bilbelter er montert, fra 1979 kan unnlatelse medføre gebyr. Påbudet gjelder ikke for kjøring på begrensede områder, som parkeringsplasser og bensinstasjoner, og unntak er gjort bl.a. for for drosjesjåfører og postbud. Legeerklæring kan også gi unntak. Fra 1984 er det påbudt at nyregistrerte biler også skal ha bilbelter i baksetet, og fra 1985 er det bruksplikt. Sikring av barn i bil ble påbudt fra I. jan. 1989 bilboquet [bilbåke:] (til fr. bille, ‘kule’). I. Gam­ meldags leketøy, bestående av en kule som ved en snor er gjort fast til en kort stang, hvis ene ende er forsynt med en liten skål; man kaster kulen opp i lutten og forsøker å fange den i skålen eller på spis­ sen av stangen. 2. Tumling (beger) med bly i bunnen. bilbrev (nty.), hjemmelsdokument for et nybygd skip. Utstedes av byggeverkstedet, og inneholder opplysninger om når, hvor og av hvem skipet er bygd, om skipets byggenummer og art og hvem som eier det. Tjener som legitimasjon av eierens rett når skipet skai innføres i skipsregisteret (sjøfartsloven av 1994 § 13). bilcross, i bilsport hastighetsløp på svinget og kupert bane, hovedsakelig med et dekke av jord og sand, om vinteren snø og is, 400-1000 m lang. Det er en økonomisk rimelig form for rallycross hvor eldre og utrangerte biler benyttes, hastigheten skal ikke overstige 70 km/h. Det er to konkurranseklas­ ser (standard og spesial). Bilene skifter ofte eier, fordi deltagerne må selge bilen rimelig til en kon­ kurrent hvis han ønsker å kjøpe den etter et løp (pris 5000 kr i standardklassen, 7000 kr i spesialklas­ sen). Bilcross stammer fra Storbritannia. I Norge ble det første løpet kjørt 1981, og det er nå over 60 baner her i landet. Årlige landsfinaler for begge kjønn. Bilcross fungerer både som et rekrutteringstilbud for annen bilsport og en meget populær og utbredt konkurranseform for amatører i alle aldrer. Bild [bilt], Hamburg, tysk dagsavis, grunnlagt 1952 av aviskongen Axel Springer. Avisen står na­ sjonalt og internasjonalt som eksponent for en på­ gående og hensynsløs form for journalistikk med

BILDE

forminsket, og denne virkningen utnyttes i briller, mikroskop, luper, kikkerter o.l. REELLE BILDER

sterkt sensasjonspreget bruk av titler og bilder. Ut­ kommer med egne utgaver i en rekke tyske byer. Samlet opplag 1994; 4,4 mill. Bild am Sonntag er avisens søndagsutgave. Opp­ lag 1994: 2,5 mill. Bild, Evert, død 1567, dansk riksråd og admiral, lensherre på Steinviksholm og i Trondheim 155364, fra 1564 lensmann i Danmark. Bild var meget dårlig likt i Trondheim og Trøndelag på grunn av sin hardhendte skatteinnkreving, et forhold som kan ha bidratt til trøndernes svake motstand mot svens­ kenes erobring av Trøndelag 1564. bilde (norrønt bilæti, fra gammelsaksisk). I. Synlig representasjon som gjengir vesentlige karakteristiske trekk av en person, gjenstand, situ­ asjon eller lignende; fortrinnsvis brukt om en plan gjengivelse (tegning, maleri, fotografi), men i vi­ dere betydning også om romlige gjengivelser (mo­ deller, skulpturer). 2. (optikk). Betegner både det umiddelbare, an­ skuelige synsbildet av et objekt, og en optisk av­ bildning av et objekt, hvor begrensede strålebunter fra objektpunktene går gjennom det optiske syste­ met og gjenforenes i billedpunkter. Synsbildet er betinget av en avbildning på øyets netthinne. Avbildningen er først og fremst bestemt av øyets eget optiske system (hornhinne, pupill, lin­ se o.l.), men også av reflekterende og lysbrytende medier mellom objektet og øyet. For et gitt optisk system kan biIledpunktet konstru­ eres ved hjelp av visse referansestråler (se ill. 1 og 2). Dersom billedpunktet fremkommer direkte som et krysningspunkt for referansestrålene, kalles det re­ elt. Dersom det fremkommer indirekte, som et krys­ ningspunkt for strålenes forlengelser bakover i for­ hold til stråleretningen, kalles det virtuelt (innbilt). Avbildningen kan i begge tilfeller være forstørret eller

Samlelinser (konvekse linser) og hulspeil (konkave speil) frembringer reelle bilder av objekter som lig­ ger lenger fra linsen (eller speilet) enn brennplanet. Meget fjerne objekter avbildes sterkt forminsket i brennplanet (dette utnyttes i kikkerten). Ettersom objektet rykker mot linsen (speilet), rykker bildet bort fra linsen og øker i størrelse. Når objektet lig­ ger nærmere linsen (speilet) enn det dobbelte av brennvidden, er bildet forstørret (dette utnyttes i mikroskopet). Begge typer bilder kan iakttas direkte fra et punkt bak bildet (regnet i stråleretningen). Man kan for eksempel betrakte sine omgivelser gjennom en po­ sitiv brille eller en leselupe holdt i god avstand fra øyet. Man ser da objektet dreiet 180° om linsens akse. Hvis man på tilsvarende måte betrakter sine omgivelser i et hulspeil. ser man objektet dreiet 180° og speilvendt (en høyrehånd blir nå avbildet som en venstrehånd) - et slikt bilde kalles invertert. Reelle bilder kan også iakttas indirekte ved å fan­ ge dem opp på en mer eller mindre gjennomskin­ nelig materiell flate (filmlerret, mattglassplate. fo­ tografisk film el.l.). Hvis vi iakttar bildet på mattglassplaten fra et sted bak bildet (i retning mot lin­ sen eller speilet), er situasjonen analog med den som ble beskrevet ovenfor; i retning mot linsen ser vi da bildet dreid 180°, og i retning mot speilet ser vi et invertert bilde. Hvis vi iakttar det samme bildet i retning fra linsen eller speilet, skjer en ny speil­ vending, og bildet er for linsens vedkommende in­ vertert (som i et ►camera obscura), for speilets ved­ kommende bare dreid 180° (den andre speilvendin­ gen opphever den første). Et invertert, reelt bilde kan også frembringes på et filmlerret ved å snu lysbildet i fremviseren bakfrem og opp-ned. VIRTUELLE BILDER

Virtuelle bilder kan ikke fanges opp på en skjerm, men som strålekonstruksjoner er de likeverdige med objektpunkter, og de blir avbildet reelt i øyet, i et

Bilde. Illustrasjon / og 2. — Avbildning gjennom konveks linse og videre gjennom linsen i øvet. Billedpunktene er konstruert ved hjelp av de stiplede referansestrålene, lihv. strålen parallell med linseaksen og sentralstrålen gjennom linsens, sentrum. - 1 figur 1 er pilen Pf anbrakt utenfor linsens brennpunkt (F). Linsen gir et reelt hilde QlQ, som på nytt avbildes reelt på netthinnen som RR. — 1 figur 2 er pilen P P anbrakt innenfor brennpunktet, og linsen gir et virtuelt bilde V^, som igjen avbildes reelt på netthinnen som S S.

344

BILDE

BILDE

bilde BILDE BILDE BILDE

BILDE 5

3

Illustrasjon 3 viser det reelle bildet av et objekt sett gjennom en samlelinse. Bildet er dreiet 180° om linseaksen i forhold til det opprinnelige synsbildet av objektet. - III. 4 viser det reelle bildet av objektet sett i et hulspeil. Bildet er speilvendt i tillegg til dreiet, og objektet sees følgelig opp-nedspeilet. - III. 5 viser det virtuelle bildet av et objekt sett i et kulespeil. Bildet er opprett og speilvendt i forhold til det opprinnelige synsbildet av objektet. kamera osv. De kan altså bare iakttas direkte. For iakttageren ligger de bak den brytende eller speil­ ende flaten. Alle virtuelle bilder er opprette. Virtuelle bilder frembrakt av linser er rettvendte (en høyrehånd avbildes som en høyrehånd). Virtuelle bilder frem­ brakt av speil er speilvendte - dette innebærer at en høyrehånd avbildes som en venstrehånd, og hvis man peker mot speilet, vil speilbildet peke tilbake. Fornemmelsen av speilvending er meget sterk un­ der et speilende tak. hvor vi ser speilbildet vårt hen­ ge ned fra speilbildet av gulvet. Bilder i plane speil, samt brutte bilder, for eksem­ pel sett gjennom en vannflate, er virtuelle. Bildet av solen ved horisonten er på grunn av lysbrytning i atmosfæren virtuelt. Når vi ser solbildets nedre rand berøre horisonten, er solen i sin helhet under horisonten (se også ►optisk hevning).

Samlelinser og hulspeil frembringer virtuelle, for­ størrede bilder av objekter som befinner seg mel­ lom brennplanet og linsen/speilet (dette utnyttes for eksempel i leselupen og forskjellige okularer). Kulespeil (konvekse speil) og spredelinser (konkave linser) frembringer virtuelle, forminskede bilder. SAMMENSATTE BILDER

Foruten enkle reelle og virtuelle bilder finnes slike som er sammensatt av begge typer. Disse ligger til grunn for en del iøynefallende optiske fenomener i naturen. I rolige dønninger på en glatt vannflate ser man gjentatte dobbelte speilbilder av skyer, hus, trær o.a. Hvert av disse består av to innbyrdes speilvendte bilder som møtes i symmetrilinjen. Det ene frem­ bringes av bølgedalens speilende sylinderflate, og er reelt, speilvendt og opp-ned. Det andre er et opp­

rett og speilvendt virtuelt bilde frembrakt av bølgeryggens speilende sylinderflate. Ettersom det ene speilbildet er opprett og det andre opp-ned, kan de slutte seg til hverandre og danne et enhetlig dobbeltbilde. I solglitteret på småkruset sjø, kan vi se slike dobbeltbilder som oppstår, går sammen og slukker i takt med vannflatens bevegelser. Også ►regnbuen dannes av tilsvarende dobbelt­ bilder. Når sollyset brytes, reflekteres og atter bry­ tes i en regndråpe, oppstår to solbilder, ett reelt bil­ de foran dråpen og ett virtuelt bilde bak den. På grunn av den kromatiske ►aberrasjonen i dråpen er bildene farget, og i en bestemt synsretning faller de sammen i regnbuestrålen. AVBILDNING OG SYMMETRI

Objekt, avbildning og bilde er forbundet gjennom kombinasjoner av symmetri-relasjonenespeiling og

Illustrasjon 6 viser dobbeltbilder i rolige dønninger på vann. På grunn av speilflatens sylinderform er det reelle hildet fra bølgedalen ikke dreiet 180°, men bare opp-nedspeilet, og slutter seg sammen med det virtuelle, opprette speilbildet fra bølgeryggen. III. 7 viser speilbilder av regjeringsbyggets flaggstang og husfasade i småkruset vann. Enkelte utsnitt av himmelen viser seg helt omsluttet av fasaden (og omvendt), og deler av flaggstangen avbildes som lukkede sløyfer. Forklaringen på disse paradoksene er at utsnittene er symmetriske dobbeltbilder. — Også sterkt krummede flater frembringer symmetriske dobheltbilder, og dl. 8 viser et mønster av parallelle linjer sett gjennom en vannkule, der deler av linjene avbildes som lukkede sløyfer. På grunn av lysets brytning og dispersjon i vannet er bildene farget. 6

7

8

345

Bildekk. Forskjell i oppbygging av dekkstammen, diagonal sett i forhold til radial. Trådretningen i dekkstammen er forskjellig. Radialdekk har belte.

dreining. Disse kan imidlertid ikke begrunne de intuitive begrepene høyre og venstre. For å kunne bestemme høyre og venstre i et bilde må vi gripe til vår erindring eller viten om objektet. Ved avbild­ ning av skrift har vi en kulturbetinget viten om det­ te fordi vi skriver mot høyre. Eksperimenter har vist at hvis øyet utstyres med en brilleinnretning som snur netthinnebildet, tår man i første omgang vanskeligheter med å orientere seg, men i løpet av relativt kort tid blir disse vanskelighetene overvun­ net og synsbildet korrigert. 3. Språklig forsiring eller utsmykning der ordet anvendes i overført og ikke bokstavelig betydning. Det finnes mange typer billedspråk, og man skiller mellom lignelse, sammenligning, symbol eller sinn­ bilde, emblem, metafor, katakrese og allegori.

BILDT bildekk, fellesbetegnelse pa luftgummihjul til bruk på biler. Bildekkets primære oppgave er å være kontaktflate mot veibanen og overføre kreftene som oppstår under kjøringen. Samtidig skal det tilfreds­ stille kravene til sikkerhet, komfort og kjøreegen­ skaper under skiftende forhold. Dekk skal ha godt våtgrep, god dreneringsevne og lav rullemotstand. Historikk. Luftgummihjulets prinsipp ble oppfun­ net i 1845 av briten R. W. Thompson, men det var den skotske dyrlegen John Dunlop som 1888 ut­ viklet ideen til praktisk bruk. Brødrene Michelin (Frankrike) utførte et betydningsfullt pionerarbeid når det gjaldt luftringenes tilpasning for bruk på motorkjøretøyer. Med nye bilkonstruksjoner, lav vekt, kraftige motorer og høye hastigheter har det skjedd en kontinuerlig perfeksjonering av materia­ ler, konstruksjon og fremstillingsmetoder som har fort frem til dagens dekkstandard. Konstruksjon. Et moderne bildekk består av tre hoveddeler: dekkstamme, vulstring og slitebane. Dekkstammen bygges opp av gummibelagte kordlag (matriale: rayon, nylon eller polyester). Kordlagene legges rundt vulstringen. Slitebanen har en gummiblanding med god slitestyrke, mens sideveg­ gene har en relativt myk blanding fordi den skal oppta fjæringsbevegelsene. De enkelte elementene bygges sammen på en tromme og «rådekket» (the green tyre) blir deretter vulkanisert i presser hvor det får sin endelige form og mønster. Bildekket er i dag vanligvis slangeløst (tubeless). Innvendig er det derfor lagt et lag med spesiell lufttett butylgummi. Pa vinterføre brukes dekk som har grovere mønster og spesielle baneblandinger for å gi best mulig friksjon på snø og is. De fleste vinter­ dekk kan utstyres med pigger hvor stiften er av hardmetall, vanligvis ca. I piggpr. 10 kg vognvekt, pigg­ dekk. (Se også vinterdekk.) Gummityper. Det er tre hovedtyper av gummi som brukes i bildekk: naturgummi, polybutadien og styren-butadien-gummi. Av den totale verdensproduksjonen av gummi forbrukes mesteparten både av naturgummi og syntetisk gummi til dekk. Typer. Radialdekket (patentert 1946) er utviklet først og fremst for å kunne tåle store hastigheter. Dette er oppnådd ved a legge trådene i kordstammen radiært, og et belte av stålkord (evt. Kevlar, et aromatisk polyamid) under slitebanen for avstiving av denne. Trådretningen i stålbeltene ligger i en vinkel på ca. 20°-25° i forhold til dekkets senter­ linje. For høyhastighetsdekk brukes ofte et belte av polyamid (nylon) over stålbeltet (trådene følger dekkets senterlinje). Radialdekk har liten rullemot­ stand. Til dekk for tyngre kjøretøy brukes ofte stål­ kord i dekkstammen. Radial har nå erstattet diagonal-konstruksjonen på person- og buss-/lastebildekk. Diagonaldekk har fortsatt anvendelse i land­ bruk og anleggsvirksomhet. Merking. For større dekk angis styrkebetegnelsene ved antall PR (Ply Rating) i stammen, men dette har ikke lenger med antall fysiske lag å gjøre. Det er utarbeidet godkjenningsordning og regler for merking av dekk. For angivelse av maksimal tillatt hastighet for de enkelte dekk-konstruksjoner er disse merket med hastighetssymboler. Noen av de mest brukte er følgende: Q = 160 km/h. S = 180 km/h. T = 190 km/h og H = 210 km/h. Et dekks dimensjoner angis ved seksjonsbredde/ profilforhold og felgdiameter (den siste i tommer), f.eks. I85/65R15 (R = radial). Profilforholdet angir forholdet mellom seksjonshøyde,h, og seksjonsbred­ de,/? (se figur). Normalprofilet harh/b = 82/100. mens lavprofildekk har /?//?-forhold på 70, 65, 60, 55 osv. Reservehjulet erstattes nå til dels med spesielle dekk med mindre dimensjon og vekt (specialspare). LIMdekk (Liquid Injection Molded), sprøytestøpte dekk, har vært under utvikling i mange år uten å oppnå teknologisk gjennombrudd. I Norge ble det produsert bildekk i Askim (Askim Gummivarefabrik, senere Viking-Askim og Viking

Dekk) 1931-91. Bedriftens produksjon dekket en betydelig del av Norges behov, mens ca. 73 av års­ produksjonen ble eksportert. Bedriften ble 1984overtatt av den svenske Gislaved-gruppen (fra 1990-91 en del av tyske Continental AG). ASH/LKF bildekk, fergedekk som biler kan kjøres inn på gjennom baug-, hekk- eller sideport, oftest fergens gjennomgående hoveddekk. bildekkreparator, fagarbeider som reparerer dekk, slanger og andre gummiprodukter. Se ►hjuldekkreparatør. Bilde, Kunstler! Rede nicht! (ty., ‘Skap, kunst­ ner! Tal ikke!'), uttrykk skapt av Goethe og brukt som motto til 1815-utgaven av hans verker. bildemanus, storyboard, teknikk for å visuali­ sere et filmmanuskript, har form av en «tegnese­ rie» hvor hver kamerainnstilling er representert med minst én tegning. Tatt i bruk i Walt Disneys tegnefilmstudio i 1930-årene, har siden blitt vanlig også ved produksjon av spillefilm. Bilder fra en utstilling, russ. Kartinki s vystavki. klaversuite av Modest Musorgskij, komponert 1874. Beskriver 10 bilder malt av hans venn Viktor Hartmann, samt vandringen fra bilde til bilde. In­ strumentert av bl.a. Maurice Ravel, Henry Wood og Leopold Stokowski. Ravels versjon, som ble uroppført i Paris 1923, er den mest kjente. Bildt, skandinavisk adelsslekt, som første gang er nevnt i Jylland 1487. Slekten kom til Norge med Daniel Bildt (død ca. 1585), som var gift med Blanceflor Lunge (datter av rikskansler Vincents Lunge og datterdatter av fru Ingerd til Austrått), arvingen til Lungegården i Bergen. Deres sønne­ sønn var Daniel Bildt (1602-51), og deres etter­ kommere satt bl.a. med storgården Nes i Borge (nå Fredrikstad) og med godset Morlanda i Båhuslen, som tilhørte slekten 1536-76 og 1679-1881. Den norske gren av slekten døde ut 1719, mens slekten levde videre i Sverige, fra 1700-tallet forgrenet i flere linjer. Til en av disse hører riksmarskalk, stats­ minister Didrik Anders Gillis Bildt (1820-94), som ble friherre 1865. Hans sønnesønns sønnesønn er politikeren Carl Bildt (f. 1949). Bildt, Carl, f. 15. juli 1949. svensk politiker (Moderaterna). Politisk sekretær for Moderata Samlings­ partiets formann Gosta Bohman (som er Bildts svi­ gerfar) 1973-76; statssekretær i regjeringens sam­ ordningskontor 1979-81. Medlem av Riksdagen fra 1979. Formann i Moderata Samlingspartiet fra 1986. Sveriges statsminister 1991-94 som leder for en borgerlig firepartiregjering. EUs fredsmegler i det tidligere Jugoslavia fra 1995. Bildt, Daniel Knudsen, 1602-51, født i Båhus­ len, dansk-norsk offiser, oberstløytnant ved Båhus­ len regiment, krigskommissær fra 1644. Bildt sam­ let seg store landeiendommer i Norge og hadde be­ tydelige forleninger (som Oslo kannikdømme, Reins kloster og Bakke kloster). Stamfar til den svenske adelsslekt Bildt.

346

BILDT

Bildt, Gillis. 1820-94. svensk friherre, militær og politiker. Karl 15s fortrolige. Medlem av unionskomiteen 1865-67. norsk-svensk minister i Berlin 1874—86. Svensk statsminister 1888-89. Bildung (ty.), dannelse. 1 den tyske dannelseshumanisme betegnelse på utviklingen av menneskets egenskaper etter et forbilde preget av kulturen. Bildung-begrepet står sentralt i f.eks. Wilhelm von Humboldts tenkning om universitetet, og innebæ­ rer et ideal der personlighetsdannelsen og ikke ba­ re tilegnelse av kunnskaper, blir universitetets frem­ ste oppgave. Bildungsroman. tysk betegnelse for en roman som skildrer innflytelsen fra tradisjon, kultur og samfunn på personlighetsutviklingen. Kjente tyske eksempler er Wilhelm Meister av Goethe. Heinrich von Ofterdingen av Novalis. Der griine Heinrich av G. Keller og Doktor Faustus av Th. Mann. Den norske betegnelsen er ►dannelsesroman, som ofte brukes i en videre betydning om romaner som følger hovedpersonen gjennom barndom og opp­ vekst til voksent liv. Bildoy, tettsted i Fjell kommune. Hordaland, på Bildoy mellom Lille og Store Sotra. 366 innb. (1990); vekst i folketallet de senere år. bile (fra mnty.). oks med bredt blad til telging og annet tømmermannsarbeid. Bileam. Beors sønn, bibelsk skikkelse, ifølge 4 Mos 22-24 en ikke-israelittisk seer som ble tilkalt av moabitterkongen Balak for å forbanne Israels stammer, men som istedet velsignet dem. Tradisjo­ nene om Bileam har tydeligvis vært meget viktige i det gamle Israel og foreligger i flere, ulike versjo­ ner. ikke bare i Det gamle testamente, men også i Det nye og i den senere jødiske tradisjon (f.eks. hos Filo og Josefus). Under utgravninger ved Tell Deir Alla i det nåværende Jordan ble det i 1967 funnet en innskrift fra ca. 700 f.Kr. som omtaler Bileam. Beors sønn, og som også har andre likhe­ ter med den bibelske Bileam-tradisjonen. - Litt.: J. T. Greene: Balaam and His Interpreters (Atlanta 1992). bileggerovn, ovnstype som er murt inn i veg­ gen og med ilegg fra tilstøtende rom. var tidligere meget alminnelig. Bilek. Frantisek. 1872-1941. tsjekkisk billedhug­ ger og illustratør, den mest fremtredende symbolist i tsjekkisk skulptur rundt århundreskiftet. Hans patosfylte. x isjonære treskulpturer og tresnitt har bak­ grunn i hans sterkt religiøse livssyn. Blant hans of­ fentlige verker er Huss-monumentene i Kolfn og Tåbor (1905) og krusifikset i St. Vitus-domen i Pra­ ha. Eget museum i Praha siden 1966. bilelektriker, autoelektriker. innen bilmekanikerfaget spesialist som særlig arbeider med måling, montering, overhaling og reparasjon av elektriske installasjoner i bil. Tidligere var faget eget lærefag, men er na del av bilmekanikerfagene. Se ►bilme­ kaniker. Bilenchi [-eijki]. Romano, 1909-89. italiensk forfatter. 1 hans første verker finnes klare venstrefascistiske trekk, f.eks. i // capofabbrica, en sam­ ling fortellinger skrevet mellom 1930 og 1932. I Bilenchis mange fortellinger og romaner, som f.eks. Conservatorio di Santa Teresa (1939) og Mio cugino Andrea (1943). fremstilles barndommen i sym­ bolsk og universelt lys. Tekstene gir uttrykk for en utpreget fremmedfølelse, men også for en v ilje til å lete etter det autentiske ved tilværelsen. bilharziose (etter den tyske legen T. Bilharz). utbredt tropesykdom fremkalt av en ikte. Schistosoma. tidligere kjent som Bilharzia. Se ► schistosomiasis. Bilhorod-Dnistrovskij, Belgorod-Dnestrovskij. bv i Ukraina, ved Dnestrs utløp i Svartehavet; 58 600 innb. (1994). Hermetikkindustri. Byen ble

biljard

snooker

pool

carambole

I

I 8-ball

9-ball

3-vant

14.1

standard 284 cm

1 hvit koball og 15 fargede baller med diameter 57 mm

1 hvit køball, 15 røde baller og 6 baller i andre farger med diameter 52.5 mm

1 hvit køball, 1 gul køball og 1 rød ball med diameter 60 mm

Biljard. De tre grenene i biljard og noen konkurranseøvelser. Målene på figuren er innvendige mål på spilleflaten (grønn).

grunnlagt fra Miletos på 600-tallet f.Kr.. og het som gresk koloni Tyras. I middelalderen tilhørte byen venetianerne og senere genoveseme. og var et han­ delssentrum med gresk og armensk befolkning. 1484-1812 tyrkisk. 1918—10 og 1941—14 rumensk (Cetatea Alba). Tidl, russisk og tyrkisk navn. Akkerman. Bilibin, Ivan Jakovlevitsj, 1876-1942. russisk maler, medlem av foreningen Kunstens verden, særlig kjent for sine jugend-inspirerte illustrasjo­ ner til russiske folkeeventyr. Påvirket av Gerhard Munthe. biligrafi (av lat. 'galle' og -grafi). rontgenologisk undersøkelse av galleveiene, se ►cholecystografi. bilimbi (av malayisk), navn pa de 5-8 cm lange, grønngule bærene av Averrhoa bilimbi i gjøkesyrefamilien. som trolig hører hjemme i tropisk Asia og er alminnelig dyrket i tropene. Bærene spises ikke rå. men kokt med sukker og minner om sylte­ de stikkelsbær. bilinga, Nauclea trillesii. løvtreart i familien Naucleaceae (nær beslektet med maurefamilien) fra Vest- og Øst-Afrika. Kjemevedens farge er lys oker, ofte med litt flammet ved og noen mørkere striper. Densitet ved 15 % fuktighet ca. 0.80 g/cm3. Styr­ ken er god. men på grunn av varierende fiberretning tåler veden ikke så godt sjokkbelastninger. Etter tørking er trevirket stabilt. Bilinga blir i Norge brukt i parkett, særlig i gymnastikksaler. bilingvisme (av lat. 'som taler to sprak'). bilingvitet. bilingvalisme. tospråklighet. det forhold at en person i sitt daglige liv behersker og bruker to eller flere språk som v edkommende normalt har lært som barn. Ofte vil de to språkene brukes i ulike sam­ menhenger. Bani av pakistanske foreldre oppvokst i Norge vil ofte bruke norsk når de snakker om nors­ ke forhold og urdu eller panjabi når de snakker om pakistanske forhold. Man kan også snakke om bi­ lingvale samfunn, se også ►diglossi. For ble det antatt at bilingvisme var skadelig for barnets intel­ lektuelle utvikling, men nyere forskning tyder sna­ rere på det motsatte. Imidlertid forutsetter det at de to språkene er like akseptert i samfunnet og like­ stilt i skolen. bilingval, bilingv, tospråklig. bilingvist, person som taler to språk. bilirubin (av lat. 'galle' og 'rod'), gulrødt farge­

stoff i blodplasma, konsentreres i gallen. Nedbrytningsprodukt av blodfargestoffet hemoglobin. Biliunas, Jonas, 1879-1907. litauisk forfatter og litteraturkritiker; studerte bl.a. i Tartu og Leipzig. I begynnelsen av sitt forfatterskap Ia han vekt på so­ siale temaer, særlig arbeidernes kår. Senere ble han mest opptatt av spørsmål om moral. Hans prosa er lyrisk, preget av psykologisk innsikt og elegiske stemningen Et annet særtrekk er forfatterens used­ vanlige evne til medfølelse. Hans noveller og ly­ rikk er utgitt i samlede verker i to bind (1955). biliuri (av lat. 'galle' og 'urin') (med.), galle i urinen. biljard [-ja:r] (av fr. 'kule'), samlenavn på presisjonsspill hvor kuler støtes med en tilspisset stokk (kø) på et rektangulært biljardbord. To personer spiller møt hverandre. Bordet mangler hull eller har seks hull, ett i hvert hjørne og ett midt på hver lang­ side. Som sport er biljard delt i de offisielle grene­ ne carambole, pool og snooker. Carambole spilles på bord uten hull, de to andre på bord med hull. Utstyr. Et biljardbord er 80-90 cm høyt. Spilleflaten er en skiferplate med et dekke av ull eller ull og nylon, omgitt av en elastisk gummiramme (vant). Den er vanligvis dobbelt så lang som bred, men arealet varierer i de forskjellige former for spill (se figur). Konkurransebordene veier fra 450 kg i pool og opp til 1500 kg i snooker. for hjemmespill pro­ duseres imidlertid mindre bord som er atskillig let­ tere. Diameteren på hullene i forhold til kulenes diameter er større i pool enn i snooker. Køene er laget av tre. De veier ca. 0.5 kg med vanlig lengde 1.40-1.47 m, lengst i pool og kortest i carambole. men køer ned til 90 cm lange produse­ res. De er lærbetrukket i toppen, som krittes foran hvert støt for å unngå at den skal gli på kulen, noe som er særlig viktig når man støter utenfor kulens senter for å gi den en skru. For å nå frem til køballen benyttes av og til køforlengere med bordstøtte. Kulene kalles baller og lages helst av plaststoffet fenol. Opprinnelig var de av elfenben, men disse hadde en tendens"til å miste formen etter en tids bruk. Kulene veier fra 140 til over 200 g. Diamete­ ren varierer mellom spilleformene. de største kule­ ne brukes i carambole. de minste i snooker (se fi­ gur). 1 hjemmebiljard benyttes mindre kuler med diameter ned til ca. 40 mm. Konkurransegrener. I ►carambole er det tre kuler: en rød kule, en hvit køball og en gul køball. Spiller-

347

BILLE

Biljard er mange steder en populær publikumssporf. Store turneringer vises ofte i britisk fiernsvn. Bildet er fra verdensmesterskapet i snooker 1989.

ne støter etter tur sin køball og prøver å treffe de to andre kulene med denne i samme støt. Dette kalles å karambolere. I den vanligste formen, 3-vant carambole, skal køballen også treffe tre vant under­ veis. På carambolebord spilles også kjeglebiljard med 3 kuler og 5 trekjegler (ca. 12 cm høye) midt på bordet. Man scorer poeng ved å karambolere eller ved å velte kjegler med en kule som er truffet av køballen. I Danmark er det mest alminnelige biljardspillet på vertshus o.l. en form for kjeglebil­ jard, som imidlertid spilles på et bord med seks hull. I ►pool benyttes en hvit køball og 15 nummererte kuler i forskjellige farger. Poeng scores ved å støte kuler i bestemte hull. Det spilles i mange varianter, konkurranseøvelsene er 8-ball, 9-ball og 14.1 kon­ tinuerlig nummerball. I ►snooker har man det største bordet og de mins­ te kulene, i alt 22: en hvit køball. 15 røde kuler og 6 kuler i andre farger. Man får poeng ved å støte vek­ selvis røde og annerledes fargede kuler ned i hulle­ ne. De røde gir ett poeng, de andre 2-7 poeng av­ hengig av fargen. På snookerbord spilles også en­ gelsk biljard med 3 kuler. Man får poeng for å ka­ rambolere og for å støte kuler i hullene? Historikk. Opprinnelsen til biljard er lite kjent. I bl.a. England og Frankrike ble mot slutten av 1300tallet en form for krokket tatt innendørs og spilt på bord om vinteren. Bordet manglet hull og hadde en bøyle på den ene siden og en stolpe på andre. I ste­ det for en støtekø brukte man en slags kølle til å slå kulene med. På 1500-tallet var dette et utbredt spill for overklassen i disse landene, og med de spanske oppdagere ble det innført til Amerika i 1560-årene. Rundt 1800 hadde støtekøen erstattet køllen, og noe senere kom de første bordene med skiferplate. Kulene var opprinnelig av tre, senere elfenben, men ble erstattet med plastkuler rundt 1870. Etter hvert økte interessen for biljard også i andre samfunnslag, og nå spilles biljard som selskapsspill i mange former og varianter både privat og på ute­ steder. fritidsklubber, spillehaller m.m. Carambole er den opprinnelige formen og mest utbredt i Frank­ rike og andre europeiske land. Sør-Amerika og Asia. Pool er det vanligste spillet i USA, etter hvert også i andre deler av verden. Snooker oppstod blant en­

gelske offiserer i India pa slutten av 18(X)-tallet. Det spilles først og fremst i Storbritannia og samvelde­ landene, hvor det er en av de mest populære tjernsynssporter. Det er kåret verdensmestere i biljard fra 1870-årene. internasjonale mesterskap arrangeres nå i alle tre grener. 1991 ble World Confederation of Billiards Sports (WCBS) stiftet, en paraplyorganisasjon for verdensforbundene for pool, snooker og caram­ bole. I Norge ble de første carambolebordene importert etter den første verdenskrig, og det var i denne biljardformen de første konkurransene ble arrangert. Fra 1970-årene begynte pool å bli populært, og det er nå den mest utbredte formen her i landet, særlig som selskapsspill. Det Norske Biljardforbund ble stiftet 1981 og tatt opp i Norges Idrettsforbund 1994. Det har ca. 3300 mdl. i 43 klubber (per 1995). For­ bundet arrangerer NM i pool fra 1982, carambole fra 1985 og snooker fra 1988. Det er også seriespill (Norgescup) i flere klasser. Internasjonalt har nor­ ske spillere hevdet seg best i pool. bl.a. vant Bjørn L’orange senior-EM 1983 og 1986 og Jørn Kjølaas junior-VM 1994. EM i pooT ble arrangert i Norge 1986 og 1993. Litt.: J. E. Lindblad: Biljard (1993). RBr Bilk, Acker (eg. Bernard Stanley B.), f. 1929, bri­ tisk jazzmusiker, klarinettist, sanger og orkesterle­ der. Har siden tidlig i 1950-årene ledet egne grup­ per med en sterk posisjon i britisk tradjazzmiljø. Hans særegne, intense spillestil har også hatt stor kommersiell appell, og han har hatt internasjonal suksess med bl.a. Summer Set og Stranger On the Shore. bilkjennetegn, bilskilt, nummerskilt på biler. Se ►bil (registrering). bill (av mlat. billa, lat. hulla), uttrykk fra engelsk rettsspråk. Det har forskjellige betydningen bill (uten noe tillegg) vanligvis regning, hill of exchange, vek­ sel, bill of lading, konnossement, bill of tonnage, målebrev, bill of indietment, anklageskrift ved visse grovere forbrytelser, hill of attainder og hill of pain and penalties, parlamentsbeslutning om henholds­ vis dødsstraff og annen straff for politisk opptreden (i bruk inntil 1700-tallet), hill of rights fra 1689 fast­

slår parlamentets rettigheter overfor kongemakten og dommernes uavsettelighet. Statsrett. I statsretten betegner bill (in Parliament) lovforslag for parlamentet. Det sondres mellom public bill, forslag til alminnelig lov. monev hill. budsjettforslag, private hill, forslag til lov av ad­ ministrativ eller lokalt begrenset art. En bill undergis tre gangers behandling (lesning) i parlamentets to avdelinger. Underhuset og Overhuset. Forut for vedtagelsen av en private bill må de berørte inter­ esser være gitt anledning til å uttale seg. Parlamen­ tets lovvedtak forelegges monarken til sanksjon, og blir ved monarkens stadfestelse Act of Parliament. Bill, Max. 1908-94. sveitsisk arkitekt, maler, bil­ ledhugger og brukskunstner, utdannet bl.a. ved Bau­ haus i Dessau 1927-29. Han fremholdt funksjon som det viktigste prinsippet for kunstnerisk virk­ somhet i samsvar med Bauhaus ideer, og var en av de ledende innen sveitsisk abstrakt kunst. Han byg­ get sitt maleri på geometriske grunnformer og rene primærfarger. Han tilhørte 1932-36 gruppen ►Abstraction-Création i Paris og tok 1936 på nytt opp begrepet ►art concret. Som billedhugger konsen­ trerte han seg om forenklede former; hadde betyd­ ning for moderne industriell formgivning. Utgav en rekke bøker om kunstteoretiske spørsmål. billakkerer, yrkesutøver som foretar alt overflatearbeid på bilen med sikte pa beskyttelse og bra utseende. Opplæringen skjer normalt ved to ar i vi­ deregående skole og to ar i lære i bedrift. Skolede­ len består av et grunnkurs i mekaniske fag og et videregående kurs spesielt for billakkerere. Opp­ læringen pa arbeidsplassen avsluttes med fagprøBillaud-Varennes [bijå varen], Jean Nicolas, 1756-1819, fransk advokat og politiker, jakobiner. valgt til nasjonalkonventet 1792 fra Paris, sluttet seg til Bergets mest radikale fløy, ble september 1793 medlem av velferdskomiteen og spilte her en betydelig rolle. Var med på å felle Danton. kom senere i konflikt med Robespierre og bidrog til å telle ham 9. thermidor. Han mistet sin innflytelse under reaksjonen etter thermidor, og ble 1795 de­ portert til Guyana. Døde på Haiti. Billbergia (etter den svenske botanikeren G. J. Billberg), planteslekt i ananasfamilien med ca. 50 arter i tropisk Amerika. 1 Norge dyrkes bl.a. Billhergia nutans som stueplante. Kalles ofte prestehavre. Bladene er smale, stive og mørkegrønne, innrullet med skarpe kanter. Det er de store rosafargede høybladene som gir planten dens prydverdi. Selve blomstene er rødgule med rosa kanter og gule støvbærere. Plantene er fordringsløse og tri­ ves best i sol eller halvskygge. De formeres ved sideskudd. bille, insekt, se ► biller. Bille, dansk uradelsslekt som er kjent siden 1246. Jon Bille levde omkring 1300. Han var farfar til kansler Esbern Nielsen, og dennes brorsønn var er­ kebiskop i Lund Peder Lykke (død 1436). Slekten var på 1500- og 1600-tallet svært tallrik, og delt i mange linjer. Fra Peder Lykkes brorsønn Torben Bille (død 1465) utgikk fire slektslinjer. Til Svanholm-linjen hørte bl.a. rikshovmester Eske Bille (død 1552). Til Allinde-linjen hørte bl.a. Danmarks siste katolske erkebiskop Torben Bille (død 1552) og hans bror riksråd Claus Bille (død 1558). Den nålevende hovedgren stammer fra geheimekonferensråd Henrik Bille (1709-89) til Holbækgård og Egeskov, som arvet Braheslektens stamhus Hvedholm og 1788 fikk tillatelse til å føre navnet BilleBrahe. Hans sønn Preben Bille-Brahe (1773-1857) opprettet 1798 grevskapet Brahesminde og stamhuset Egeskov, og fikk grevetittel. Fra ham stam­ mer lensgrevene Bille-Brahe-Selby og baronene Bille-Brahe. Hans sønnesønn var greve Preben Charles Bille-Brahe (1842-1918), som 1873 tok navnet Bille-Brahe-Selby.

348

BILLE

Erkebiskop Torben Billes brorsønns sønn Anders Bille (1580-1633) til Rosendal i Skåne hadde flere barn med den uadelige Karen Henriksdatter. Av dis­ se ble sønnen visekommandant i København Steen Andersen Bille (ca. 1624-1698) opptatt i adelen 1679. Hans etterslekt lever fortsatt som den adeli­ ge linje. Til denne hører bl.a. geheimestatsminister Steen Andersen Bille (1751-1833) og hans sønn marineminister Steen Andersen Bille (1797-1883). Bille, Claus, 1490-1558. dansk riksråd, deltok i Christian 2s kamp mot Sverige og ble ridder 1520. Av Frederik I fikk han 1528 Båhus slott i forlening, brakte 1532 Norge tilbake til foreningen med Danmark, etter at Christian 2 i 1531 hadde latt seg hylle der, og satt under grevefeiden så godt som uavhengig på det uinntagelige Båhus; meget tidlig sluttet han seg til Christian 3. Bille, Ejler, f. 6. mars 1910, dansk maler, elev ved kunstakademiet i København 1932-33. Med utgangspunkt i surrealismen utviklet han etter hvert en ren abstrakt kunst, undertiden med maskemotiver. Han har vært medarbeider i tidsskriftene Linien og Helhesten og kunstanmelder i avisen Infor­ mation. Bygde ved flere opphold på Bali i 1970årene opp en samling kunst fra Bali, som er skjen­ ket Holstebro Kunstmuseum. Nasjonalgalleriet i Oslo eier to arbeider av ham. Bille, Eske. 1480-1552. dansk ridder og rikshovmester. fikk ved giftermål med Henrik Krummedikes datter Sophie store eiendommer i Norge, ble 1523 opptatt i riksrådet og fikk Bergen som len. Herfra søkte han med kraft å motarbeide alle nors­ ke selvstendighetsreisninger. For å hindre angrep på Bergenhus fikk han av kongen utvirket tillatelse til å rive ned de kirker m.m. som hindret forsvaret av slottet, særlig Apostelkirken, de to Kristkirker, hvorav den ene var Bergens domkirke, og bispe­ gården. Da Bille 1534 reiste til kongevalg i Dan­ mark, ble han tatt til fange av lybekkerne og slapp først fri i november 1535. Skjønt han var katolikk, sluttet han seg til Christian 3, virket ivrig for ham i Norge, men vendte 1537 tilbake til Danmark, hvor han 1547 ble utnevnt til rikshovmester. Bille, Hans, 1880-1952, født i Moss, norsk skue­ spiller. Fra sin debut 1898 var han knyttet til en rekke norske teatre, etter 1919 også som instruktør. I den siste tiden arbeidet han ved Det Nye Teater. Filmdebuterte som Mack i Pan (1922), av andre filmer kan nevnes Tante Pose (1940) og Den nye lægen (1943). Bille, Irene Ibsen, 1901-85. født i Oslo, norsk forfatter; datter av Sigurd Ibsen. Hennes første dra­ matiske arbeid, skuespillet Uten ansikt, ble utgitt i Danmark like etter den annen verdenskrig og sene­ re oppfort i en rekke land. Romandebut 1965 med Det leende vindu, videre utgav hun skuespillet Kys­ set (1965) og novellesamlingen Bekjennelser (1967). Bille, Steen Andersen. 1751-1833. dansk sjøof­ fiser, viseadmiral 1825 og admiral 1829; geheime­ statsminister 1831. Tjenestegjorde i Vestindia og førte også et av Ostindiakompaniets skip. Da Tripolis brøt fredstraktaten som sikret dansk-norsk skipsfart mot sjørøveri fra de nordafrikanske sta­ ter. ble Bille i 1797 sendt til Middelhavet med en fregatt. Han løp inn på havnen i Tripolis. beskjøt byen og tvang pasjaen til fred. Bille vant stor aner­ kjennelse for sin innsats for å beskytte den dansk­ norske handel i Middelhavet. Han deltok i slaget på Københavns red i 1801 og var sjef for sjøforsva­ ret under Københavns bombardement i 1807. Han nektet da å underskrive kapitulasjonen. 1 1814 var han kongelig kommissær under forhandlingene om avståelsen av Norge. Ledet senere den danske flå­ tes gjenoppbygging. Bille, Steen Andersen. 1797-1883. dansk sjøof­ fiser. sønn av Steen A. Bille (1751-1833). Førte

kommandoen over korvetten Galathea på dens jord­ omseiling 1845-47, som han beskrev i bokform (1853). Deltok i krigen 1848-50 bl.a. som eskadre sjef i Østersjøen. Marineminister 1852-54 og 1860— 63; viseadmiral 1864. billedbehandling, bearbeiding av elektroniske bilder ved hjelp av datamaskiner. Med den rette programvaren kan man endre farger og kontraster, legge inn nye eller fjerne eksisterende elementer, og lage helt nye bilder ved å montere sammen ele­ menter tatt fra ulike bilder. Se også ►fotografi (ma­ nipulasjon). billedbånd (filmstrips), serier med lysbilder på sammenhengende filmbånd. Vanlige billedstørrelser er 18x24 mm, 24x24 mm eller 24x36 mm. Et­ ter formålets art er båndene sammensatt i logisk sammenhengende serier. Bildene vises frem med lyssterke projeksjonsapparater på vanlig filmlerret. Benyttes til undervisningsformål, ved vitenskape­ lige institusjoner, i industrien og i reklamevirksom­ het. Brukes også i forbindelse med grammofonpla­ ter eller lydbånd. billeddyrkelse, ikonoduli, religiøs dyrkelse av bilder, statuer o.l. At menneskene oppfatter og dyrker kunstmessig lagede ting som hellige, er alminnelig fra gammel tid. På et primitivt stadium er det gudebildet selv som er kraftfylt eller er guddommen. På et mer re­ flektert stadium skjelnes det mellom guden selv og hans bilde. Karakteristisk for Israels religion var en skarp av­ visning av billeddyrkelse og enhver billedlig frem­ stilling av Gud og av skapte vesener (2 Mos 20,4f.; 5 Mos 4,15-18). Også den kristne kult var bi lledfri i de første århundrer. Etter at kirken hadde seiret på 300-tallet, begynte den i stadig stigende grad å ta kunsten i sin tjeneste. Særlig i den orientalske kir­ ke ble bildene ofte gjenstand for en dyrkelse som undertiden antok overtroiske former. Den greske keiser Leo Isaureren prøvde å komme billeddyrkelsen til livs ved å forby den 726 og å på­ by at bildene skulle fjernes fra kirkene. Derved satte han den store billedstrid i gang. Pa kirkemøtet i Nikaia 787 vant billedvennene (ikonodulene) delvis en seier over billedstormerne (ikonoklastene), idet det ble fastslått at man burde vise bildene ære, men ikke dyrke dem; dyrkelsen tilkommer Gud alene. Under keiser Leo 5 (813-20) begynte en ny kamp mot billeddyrkelsen. mens keiser Karl den store samtidig lot flere kirkemøter i Vesten fastslå Vestkirkens standpunkt - at bilder er nyttige for dem som ikke kan lese, og derfor har sin rettmessige plass i kirkene, men ikke skal tilbes. I middelalde­ ren fulgte det dog også i Vesten stor overtro med den folkelige fromhets forhold til bildene. På reformasjonstiden medførte forargelsen over helgenbildene og nidkjærheten for det rene evan­ gelium flere billedstormer. Fanatiske folkemasser trengte inn i kirkene og ødela ofte skånselsløst de kirkelige prydelser. Luther og hans nærmeste med­ arbeidere ønsket å beholde bildene i kirkene og bare hindre billeddyrkelse, mens Calvin fordømte bil­ dene som avgudsbilder. Denne forskjell i holdnin­ gen overfor bildene har satt det karakteristiske preg på det lutherske og det reformerte kirkeinteriør. Litt.: E. Bevan; Holy Images (1940). billedelement, pixel, det minste grafiske element som brukes til å bygge opp et tegn eller bilde på en dataskjerm eller en utskrift. Tettheten av billedele­ menter kalles ►oppløsning. billedfeltkrumning (fys.), optisk avbildningsfeil. se ►astigmatisme. billedforbud, forbud mot billedlig fremstilling. Karakteristisk bade for jødedom og islam. Forbu­ det begrunnes ut fra den monoteistiske grunntan­ ken i begge religioner. Også kristendommen har kjent retninger som har praktisert billedforbud.

Det jødiske billedforbudet omtales flere steder i Det gamle testamente; forbudet blir slått fast i 2 Mos 20,4, og det utdypes og begrunnes i 5 Mos 4.15. Det har ikke blitt fulgt konsekvent. Koranen gir ikke et uttrykkelig billedforbud. *har/zf/z-litteraturen formulerer imidlertid klare advars­ ler mot å avbilde levende vesener. Islamsk tradi­ sjon tillater ingen bilder av guddommen, figurative utsmykninger i moskeene er forbudt og Koranen illustreres aldri. Islamsk bokkunst utviklet likevel fra 1200- og 1300-tallet en rik religiøs ikonografi. først og fremst knyttet til profetens liv. Bilder av levende vesener tillates for øvrig i bestemte sam­ menhenger, f.eks. som myntportretter. Ytterliggå­ ende tolkninger av billedforbudet innebærer detal­ jerte regler og rammer bl.a. bruk av dukker, lekedyr o.l. billedhugger, kunstner som særlig arbeider med skulptur. Utdanning. Høyskoleutdanning gis ved Statens Kunstakademi i Oslo. Vestlandets kunstakademi i Bergen og ved Kunstakademiet i Trondheim. Stu­ dietiden er vanligvis 4 år og minstealderen ved opp­ tak 18 år. Det undervises også i skulptur ved Statens Høy­ skole for Kunsthåndverk og Design i Bergen og Statens håndverk- og kunstindustriskole i Oslo, men da for kortere tid og som del av et annet studium. billedhuggerkunst, se ►skulptur Billedjournalen, norsk billedblad, utgitt 195960 av Gyldendal Norsk Forlag. Det utkom i alt 34 ordinære utgaver av bladet. billedkodek, utstyr som brukes for å overføre levende bilder i telesystemer med redusert overfø­ ringshastighet. forutsatt en gitt billedkvalitet. Det­ te oppnås ved ►billedkoding. I en billedkodek blir billedsignalet kodet til digital form, og ved avan­ serte digitale signalbehandlingsteknikker blir over­ flødig informasjon i signalet fjernet. På mottagersiden sørger billedkodeken pa tilsvarende mate for å dekode signalet til sin opprinnelige form. Billed­ kodek blir benyttet bl.a. i videokonferansesystemer og i billdetelefoni. billedkoding, signalbehandlingsprosess i telekommunikasjonsteknikken, har til formål å over­ føre levende bilder med redusert overføringshas­ tighet (eller med bruk av et smalere frekvensbånd) forutsatt en gitt billedkvalitet. Den vanlige teknikk ved billedoverføring erå gjøre bildet om til elektriske signaler ved å avsøke det linje for linje (se ►fjernsyn). Det elektriske signa­ let overføres over kabel eller ved radiotransmisjon til mottageren og benyttes her for å reprodusere det opprinnelige bildet. Uten bruk av billedkoding (slik som i dagens fjernsynssystemer) overføres alle de­ taljer i bildet hver gang bildet avsøkes. Billedkodingen drar nytte av at innholdet i et bil­ de normalt forandrer seg lite mellom hver avsøking. Etter kodingen er det bare endringene i bildet mel­ lom hver avsøking som overføres. Dermed stilles det langt lavere krav til hastighet i overføringssys­ temet. På mottagersiden må det kodete signalet på tilsvarende måte dekodes til sin opprinnelige form. Billedkodingen er en komplisert prosess, og en forutsetning for at den skal fungere, er at det konti­ nuerlig varierende signalet som representerer bil­ det. omformes til et digitalt signal (se ►punktprøving). Derved kan digitale lagringsmedia benyttes for å lagre bilder slik at de kan sammenlignes før koding, og kompliserte kretser for digital signalbe­ handling kan forestå kodingen. Dersom et fjernsynssignal med vanlig kvalitet skulle overføres pa digital form, ville dette kreve en overføringshastighet på rundt 100 Mbit/s. Ved bruk av billedkoding kan overføringshastigheten reduseres til 5,5 Mbit/s. Billedkoding er derfor en forutsetning for innføring av fremtidige digitale fjernsynssystemer (se ►digital-TV). Billdekoding

349

ligger også til grunn for teletjenester som ►konferansetjernsyn og billedtelefoni, hvor toveis kom­ munikasjon med levende bilder og lyd kan gjen­ nomføres med ulik kvalitet med overføringshastig­ heter som varierer fra 2 Mbit/s til 64 kbit/s. Billed­ telefoni ved 64 kbit/s kan benytte det vanlige tele­ fonnettet ved bruk av ►ISDN. Internasjonale stan­ darder sikrer kompatibilitet mellom utstyr fra ulike produsenter. billedkomposisjon (kunsthist.), betegnelse for de enkelte delers innbyrdes ordning og gruppering i et kunstverk, med tanke på å skape en helhetsvirkning. I kunsthistorien finnes prinsipper for komposisjon som bygger på visse, fastslåtte regler eller på be­ stemte proporsjoner, f.eks. det ►gylne snitt. Visse av de gamle komposisjonsprinsipper synes å ha levd videre til senmiddelalderen og ungrenessansen, men fortrenges til dels av nye prinsipper skapt under høyrenessansen. med anvendelse av perspektivet og med sterkt naturalistiske tendenser. I de følgende perioder gjør faste komposisjonsregler seg mer eller mindre gjeldende, betinget av kunstverkets større eller mindre grad av naturalis­ me. Selv den såkalte tilfeldige avskjæring som ble anvendt av naturalistene på 1800-tallet, er imidler­ tid en form for komposisjon, selv om den mer er bestemt av kravet til illusjonisme enn av de krav som stilles til bildets format og motivets karakter. Bevisste, eventuelt matematisk bestemte komposisjonsregler ble mest konsekvent anvendt innen stilbevegelser med sterke klassisistiske innslag, som f.eks. i den franske klassiske barokk. I nyere tid er komposisjonsproblemet særlig blitt studert av Paul Cézanne, med sikte på å løse male­ riets hovedproblem, å gjengi form og rom på en flate. I motsetning til ham bygde Paul Gauguin og Henri Matisse vesentlig på en rytmisk bestemt for­ deling av fargene i flaten, noe som ble systemati­ sert av enkelte abstrakte kunstnere. Cézannes kom­ posisjonsprinsipper ble tatt opp og ført videre av kubistene og f.eks. av den danske maler Georg Ja­ cobsen, gjennom ham også til hans norske elever. Man snakker også om billedkomposisjon når det gjelder fotografi og film. billedkunst, de billedskapende kunstartene ►ma­ lerkunst. ►tegnekunst. ►grafikk, ►skulptur og ►bil­ ledvev. billedmanipulasjon, se ►fotografi (manipula­ sjon). billedplate, det første masseproduserte lagrings­ medium for fargebilde og lyd, basert på samme tek­ nikk som dagens ►compact disc (CD). Platene kom på markedet rundt 1980 og var da på størrelse med en LP-plate. Avspilleren kunne koples til en vanlig fargefjernsynsmottager med mulighet for interaktivitet med programmet. Denne teknikken er nå vi­ dereført i ►CD-I. billedpunkt, det reelle eller virtuelle gjenforeningspunktet som fremkommer når en begrenset strålebunt fra et objektpunkt blir brutt og/eller re­ flektert i et optisk system (se ►bilde). Billedpunktet for et uendelig fjernt objektpunkt på systemets akse kalles systemets brennpunkt. billedreportasje, journalistisk uttrykksform der fotografiet spiller en vesentlig rolle. Billedreporta­ sje er blitt et svært viktig ledd i redaksjonen av moderne publikasjoner. Bakgrunnen for den øken­ de bruken av bilder er dels utviklingen av reproduksjonsteknikken, som dramatisk har bedret kva­ liteten på det ferdige produktet, dels konkurransen tra fjernsynet. I takt med fjernsynets fremvekst, har billedreportasje fått en stadig mer fremtredende plass avisene, særlig i løssalgsavisene. Pressefotografene spiller undertiden en like vik­ tig rolle som reporterne, og fly, billedtelegrafi m.m. (telefoto) tas i bruk for å skaffe materialet hurtigst

BILLEDSKRIFT

mulig frem. Bedre fotoutstyr og voksende kresenhet hos publikum har også skapt en mer artistisk og teknisk høytstående fotografering, selv under de vanskeligste forhold. Etter den annen verdenskrig har det vokst frem en økende flora av blad hvis hovedinnhold er billedre­ portasje, mens teksten bare spiller en ledsagende rolle. Særlig i USA har slike billedblad spilt en le­ dende rolle (bl.a. Life), men også i Europa har blad med overveiende billedreportasje i økende grad slått igjennom. De to første norske typiske billedblad. Aktuell og Nå, hadde en noe større tekstdekning enn de tleste større utenlandske blad. Se og Hør, utgitt fra 1978, er et billedreportasjeblad etter europeisk modell, med svært lite tekst. billedrør, vakuumrør som omgjør elektriske spen­ ningsvariasjoner til tilsvarende variasjoner i lysin­ tensiteten pa en billedskjerm i røret. Billedrøret er en videreutvikling av katodestralerøret, som første gang ble beskrevet i 1897. Bruk. Billedrøret brukes spesielt til fjernsyn og dataterminaler. Av andre anvendelsesområder kan nevnes radar- og sonar-teknikk og teknisk/vitenskapelige instrumenter. svart/hvitt billedrøret

Oppbygging. Hoveddelene i røret er en glasskolbe med billedskjerm, en elektronkanon og avbøyningsspoler. Glasskolben er tilnærmet lufttom med et gasstrykk som er en 10 9 del av atmosfæretrykket. Innsiden av fronten på røret, billedskjermen, er be­ lagt med et fluoriserende belegg som ved bestrå­ ling av elektroner avgir svart/hvitt lys. Bak det flu­ oriserende belegget ligger en tynn hinne av alumi­ nium som er gjennomtrengelig for elektroner, men som reflekterer lys, slik at alt lys som blir generert i belegget blir reflektert ut i rommet. Virkemåte. Lyset pa skjermen skyldes at en tynn elektronstrale avsøker skjermen i et stort antall ho­ risontale linjer. Den horisontale og vertikale beve­ gelsen (avbøyningen) av elektronstrålen besørges av et varierende magnetfelt frembrakt av spoler plas­ sert rundt halsen på billedrøret. Oppgaven til elektronkanonen er å generere en elektronstråle med høy hastighet. Kanonen består i hovedsak av katode, styregitter, fokuseringsanode og akselerasjonsanode. Katoden frigjør elektroner når den blir oppvarmet av en glødetråd. Elektrone­ ne bringes opp i høy hastighet av akselerasjonsanoden som har en spenning på rundt 20 kV. Fokuseringsanoden samler elektronene til en tynn stråle, og spenningen på styregitteret bestemmer intensi­ teten på elektronstrålen. Når intensiteten på strålen varierer, vil elektronstrålen, når den avsøker billed­ skjermen, gi et lys med varierende styrke. Tilfører vi styregitteret en egnet varierende spenning, får vi tegnet et bilde på skjermen. Fargen på bildet be­ stemmes av typen fluoriserende belegg, og på en svart/hvitt skjerm vil lyset være en gråtone mellom svart og hvitt. FARGEBILLEDRØRET

Selve oppbyggingen og virkemåten er tilsvarende i et fargebilledrør som i et svart/hvitt billedrør. Fargebilledrøret må imidlertid ha visse tilleggsfunk­ sjoner. I et fargebilledrør må skjermen inneholde tre uli­ ke typer fluoriserende belegg som gir hver sin far­ ge: rødt, grønt og blått. I skyggemaskerøret er disse fargene plassert i små punkter med diameter ca. 0,4 mm, gruppert tre og tre i trekanter. De tre fargene i trekanten avsøkes med hver sin elektronstråle. Si­ den punktene i trekanten ligger tett inntil hveran­ dre, er ikke øyet i stand til å skille fargene fra hver­ andre og oppfatter summen som én farge bestemt ved additiv fargeblanding. Skyggemaskerøret har tre separate elektronkanoner, én for hver farge, og disse er plassert i trekant-

Billedror form. Intensiteten til hver elektronstråle styres av separate styregittere som tilføres spenninger pro­ porsjonale med innholdet av rødt, grønt og blått. Tre elektronstråler avsøker nå samtidig skjermen i horisontale linjer, og for å sikre at riktig stråle tref­ fer riktig belegg på skjermen, er det ca. 15 mm i bakkant av billedskjermen montert inn en metal­ lisk skyggemaske med ett sirkulært hull per fargetrekant. Skyggemaskerøret har noen svakheter, hvorav den mest fremtredende er at skyggemasken absorberer og omformer 80% av elektronstrålenes energi til varme. Til bruk i fargefjernsyn er det derfor utvik­ let billedrør med en del modifikasjoner i forhold til skyggemaskerøret. I trinitronrøret er de fluoriser­ ende beleggene lagt på i vertikale striper og skyg­ gemasken erstattet med et metallisk gitter. Dette røret blir da atskillig mer lyssterkt, noe som er av betydning ved bruk i dagslys. I in-line røret er elektronkanonene plassert på linje, det har skyggemas­ ke med avlange vertikale hull og fluoriserende be­ legg lagt i vertikale striper. In-line røret kombine­ rer fordeler med skyggemaskerøret og trinitronrøret. “ ThH billedskjæring, se ►skulptur, ►treskurd, ►beinskurd. billedskrift, piktografi, ideografi, idéskrift. meddelelsesmiddel som i form av tegn eller bilder gjen­ gir begreper og hendelser, i motsetning til stavelses- og bokstavskrift. Egentlig dreier det seg om to typer billedskrift. Den første typen består av tegninger og hilder som kan regnes a være forløpere for den egentlige skrift. Disse har ingen direkte forbindelse med noe be­ stemt språk, men skal f.eks. gjengi hendelser. Den andre typen omfatter meddelelsesmidler som de egyptiske hieroglyfene eller de kinesiske skriftteg­ nene og har direkte sammenheng med et språk. Denne bruken av ordet billedskrift er uheldig. Egentlig billedskrift eller piktografi finnes fra de eldste tider av og er eller har vært i bruk i nåtiden, f.eks. hos de amerikanske indianerne, inuitene, av jeger- og fiskerfolk i Sibir. Afrika og på Sydhavsøyene. Man kan skjelne mellom piktogramsignaler og piktogramtegn. De første kan brukes for å hjel­ pe på hukommelsen, f.eks. for å avmerke strofer i hellige sanger. De er ofte skjematiserte gjengivel­ ser av virkelige avbildninger og kan bli hukommelsesidentitetsmerker. Våre bumerker kan antas å være utviklet av slike tegn. Piktogramtegnene er en slags «talende bilder» som kan fortelle noe som er hendt, advare mot hva som kan hende, forestille en religi­ øs ritus osv. Slike bilder er også blitt brukt av eu­ ropeiske kolonisatorer. Således slo en guvernør over Tasmania opp en proklamasjon i bilder til de inn­ fødte for å vise hvordan drap ville bli straffet. Man ser en innfødt gjennombore en hvit med et spyd.

350

BILLEDSONAR

fulgt av en scene der den innfødte blir hengt, og en annen scene hvor en hvit skyter en innfødt og til straff blir hengt. Se ►skrift. billedsonar, apparat som ved hjelp av lydbølger registrert og behandlet av en datamaskin og frem­ vist pa en dataskjerm gir bilder eller kart over undervannsforhold. billedspråk, i litteraturen, særlig lyrikken, be­ tegnelse for stilfigurer og beskrivende bilder. Ut­ sagn som formidler ulike sansekvaliteter kalles gjer­ ne bilder, selv om begrepet ofte forbindes med noe synlig eller visuelt. Bildene i en tekst gjør oftest mer enn å være ornament eller utsmykning; de bi­ drar til en utvidet mening i teksten. billedstein. 1. 1 arkeologisk betydning omhyg­ gelig tilhugde flate kalk- eller sandsteinsheller med innhugde bilder eller ornamenter på én. sjeldnere to sider. De er nesten utelukkende begrenset til Gotland, og finnes her både i slutten av eldre jern­ alder (fra ca. 600 e.Kr.) og i yngre jernalder. De eldre billedsteiner er mest dekorert med geometris­ ke figurer i konturtegning, mens de yngre også har rikere billedfremstillinger, ofte med motiver fra sagn som er kjent fra Edda-kvadene, og er utført i opp­ høyd flaterelieff. De gotlandske billedsteiner har en regelmessig form, utvidet mot toppen og med avrundet overkant, de finnes ofte ved graver og har tydeligvis vært reist i forbindelse med en grav- og fruktbarhetskultus. Fra vikingtiden og kristendom­ mens første tid er reist steiner med billedlig eller ornamental dekorasjon, ofte i tilknytning til rune­ innskrifter. også kjent over hele Norden. De er van­ ligvis monumenter over en avdød eller over en min­ neverdig hendelse, og det er uvisst om de har en direkte forbindelse med de gotlandske billedstei­ ner. 2. Annet navn på mineralet ►agalmatolitt. billedstorming, se ►billeddyrkelse. billedstoping. Støping anvendes til formgivning innen skulptur, kunsthåndverk og kunstindustri, først og fremst for gjenstander i bronse, gull, sølv, tinn. jern, messing, bly, sink, gips og kunststein, ofte også keramiske figurer. Innen gullsmedkunsten har billedstøping vært anvendt siden forhisto­ risk tid. Bronsestøping var kjent av egypterne alle­ rede ca. 1500 f.Kr.. av kineserne enda tidligere. Billedstøping i jern synes å ha forekommet i Euro­ pa tidlig pa 1400-tallet. Egentlig billedstøping fore­ kom i eldre tid i Norge bare ved våre jernverk, som i sin ovnfabrikasjon har utviklet en virkelig norsk relieffkunst. De eldste siselerte norske ovner har Christian 4s monogram med elegante fremstillinger fra bibelhistorien. I nyere tid har Drammens jernstøperi og E. Poleszynski (Kristiania Kunst- & Metalstøberi) utført støpingen av våre større skulp­ turer. Teknikk. Ved billedstøping helles det smeltede metall (eller f.eks. halvflytende gips, stein eller keramikkmasse tilsatt vann) i en støpeform, hvor massen stivner og blir formet. Den eldste måten for støping av bronse og edle metaller er voksmetoden (fransk å eire perdue, med tapt voks). Da lages modellen til en figur av voks og omgis med en kap­ pe av plastisk materiale, f.eks. leire. Når kappen er tørr, smeltes vokset ut. og metallet fylles i tomrom­ met. Når metallet er stivnet, slås støpeformen i styk­ ker. Ved en slik fremgangsmåte kan det med andre ord bare tas én avstøpning av hver modell. Ved større arbeider, hvor det er uhensiktsmessig med massive avstøpninger, far voksmodellen en kjerne av ild­ fast materiale. Deretter omgis modellen av en leirkappe. Ved tørking i en ovn smelter vokset og ren­ ner ut gjennom åpninger i leirkappen. Deretter fyl­ les bronse i tomrommet mellom kjernen og kap­ pen. Voksmetoden brukes fremdeles meget i Frank­ rike og Italia, men lite i Norge, hvor det vanlige er sandformingsmetoden. Denne metoden ble anvendt

Billedvev. Noe av det beste av norsk historisk tekstilkunst er de gamle teppene som er utført i billedvex tek­ nikk, også kalt flamskvev. Mest kjent er de folkelige vevnadene med bibelske motiver som ble utført i bygdene i Nord-Gudbrandsdalen på 1600- og 1700-tallet. Helligtrekongersteppe fra Dovre, laget i ull og lin. 1700-tallet. Norsk Folkemuseum. Kongene, jomfru Maria, Josef og Jesusbarnet er plassert inne i en oval, omsluttet av en ramme dekorert med en krets av dyr. Dette gir teppet en frodig, fabulerende karakter.

ved våre jernverk allerede fra 1500-tallet av, med modeller skåret i tre. Det vanlige er nå å støpe etter modeller i gips. For­ men blir gjeme laget i sand, som regel i flere deler. Dersom modellen er meget komplisert, oppdeles den. de enkelte deler støpes for seg og sveises eller skrues sammen senere. Rundskulpturer støpes i regelen hu­ le ved at del i formen anbringes en kjerne av sand, holdt ute fra formens innside ved metallstenger. Mellomrommet mellom kjernen og formen blir så fylt med det flytende metallet. Når større arbeider skal støpes i ett stykke, anbringes i formen et system av kanaler, som dels skal danne tilløp for metallet, dels avløp for luften. Etter støpingen banker man ut kjernen, og fra det ferdigstøpte metall fjernes mer­ kene etter sammenføyninger, kanaler og støttesten-

ger. En finere bearbeidelse av metallets overflate fore­ går ved siselering, patinering osv. LO billedtelefon, videofon, formidler av levende bilder og tale samtidig over høykapasitets telelin­ jer, bestående av TV-skjerm, lite videokamera, mi­ krofon samt koblingsutstyr til telenettet. Med videokamera montert på skjermen, tilleggs­ kort og nødvendige tilkoplinger, vil også personli­ ge datamaskiner kunne fungere som billedtelefon. Teletjenesten billedtelefoni gir toveis forbindelse med bilde og lyd over telefonnettet. Brukerne av tjenesten må ha terminaler som integrerer telefon­ apparat. billedskjerm og kamera. Videre må de være tilknyttet ►ISDN, som gir tilgang til to 64 kbit/s samband, hvorav det ene benyttes til taleforbindel­ sen og det andre til billedsambandet. Det overføres

351

BILLEDVEV

levende bilder i begge retninger. I og med at over­ føringshastigheten er så lav, må man benytte avan­ sert billedkoding. Kvaliteten på bildene er forelø­ pig ikke særlig god for bilder med hurtige bevegel­ ser. men er meget bra for overføring av statiske bil­ der. billedvers, trykt dikt som er satt opp slik typo­ grafisk at det fremkommer en bestemt figur gjen­ nom linjenes vekslende lengde. Var særlig popu­ lært på 1600-1700-tallet. spesielt i bryllups- og gravdikt. Dyrket i vår tid bl.a. av Christian Morgenstern, Gustaf Froding og Dylan Thomas. billedvev. I. I vid betydning all vevkunst med figurale motiver, uansett teknikk. 2. I snevrere betydning, i henhold til norsk prak­ sis i dag, billedvev i gobelinteknikk (flamskvev). Dette er en vevnad hvor innslaget dekker rennin­ gen og danner mønsteret. Sammenføyningen av innslagets ulike fargeflater der disse møter hverand­ re langs en vertikal linje kan skje på flere måter, ved sammensying (ikke brukt i Norge), dobbelt slyng, enkelt slyng, slyng om en tråd eller hakking. Billedveving i Norge har vært utført på en spesiell type opprettstående vevstol. Den har som hoved­ prinsipp at renningen spennes vertikalt ut mellom to bommer, og at det veves nedenfra og oppover. Denne vevstolen, som har vært i bruk bade i og uten­ for Europa, kom til oss med kunsten å veve billed­ vev på slutten av 1500-tallet. I europeisk billedvev­ ing har man ved siden av denne mest brukte verti­ kale billedvevstolen (haute-lisse) også hatt en yng­ re, horisontal type (basse-lisse). HISTORIKK

Billedveving har antagelig sitt utspring i den nære Orienten i det første årtusen f.Kr. I senantikken var teknikken etter alt å dømme utbredt over hele Ro­ merriket, og fra denne perioden, samt koptisk tid i Egypt, er det bevart mange billedvevfragmenter. De fleste har opprinnelig vært brukt som utsmykking på drakter. Scener med mennesker, fabelfigurer og dyr veksler med planteornamenter eller rent abstrakt dekorative former. Fra IOOO-tallet e.Kr. må billedvevingen langsomt ha spredt seg som håndverk i Europa, og først og fremst blitt anvendt til vegg­ tepper. Få tekstiler kjennes fra denne tiden. Tre lan­ ge, friseformete tepper fra domkirken i Halberstadt er vevd mellom 1170 og 1200 og fremstiller scener fra Bibelen. Baldisholteppet med to månedsbilder: en rytter og en mann ved et tre, er antagelig utført i første halvdel av 1200-tallet. Vi kan ikke avgjøre om det er vevd i Norge eller er importert. Selv om det skulle være norsk, er det ingen ting som tyder på at billedveving fant fotfeste i Norge i middelal­ deren. Forbildene til disse teppene må være laget av kunstnere som behersket tidens lineært dekorative stil. Selve vevingen ble for det meste utført på frihånd. men man kunne markere de viktigste linjene i mønsteret ved å tegne dem av på renningstrådene. Fra renessansen ble det vanlig å plassere forbildet (kartongen) i full størrelse rett bak renningen, og veve direkte etter det. Under høy- og sengotikken ble Frankrike et sent­ rum for billedveving. Berømt er en serie med moti­ ver tra Apokalypsen i domkirken i Angers, vevd ved Nic. Batailles atelier mellom 1375 og 1380. Komposisjonen er fremdeles lineært friseformet, men stadig flere naturelementer kommer inn. Den store blomstring innen europeisk billedve­ ving fant sted i de nærmest følgende århundrer i Frankrike og Flandern, ca. 1400 med Arras som sentrum, på 1500-tallet med Tournai og Brussel. Også Paris og Tours var viktige vevsentrer. Stilis­ tisk nærmet renessanseteppene seg etter hvert ti­ dens maleri, med dets perspektiviske fremstillinger og naturalistiske detaljer. Kjente kunstnere le­ verte iblant utkast til billedtepper. Et berømt ek-

Fransk tapisseri utført 1712 i Les Gobelins-manufakturene i Paris, etter kartong av Lueas van Levden. Teppet tilhører serien De tolv måneder og representerer august måned, med utbetaling av lønninger etter fullendt kornhøst. Kunstindustrimuseet i Oslo.

sempel er en serie med scener fra apostlenes liv etter Rafaels kartonger, vevd i Brussel i Pieter van Aelsts verksted (påbegynt 1516). Ved siden av tep­ pene med figurfremstillinger spilte også de såkalte verdurer med detaljrike plantemotiver en stor rolle på 1500- og 1600-tallet, vevd blant annet i Oudenaarde. Også antikke scener, landskaps- og arkitekturmotiver, grotesker og rent dekorative orna­ menter var populære. På grensen til 1600-tallets maleriske stil står Pietro Candidos månedsserie, mens tepper etter Ru­ bens’ og Jordaens’ kartonger viser barokken på sitt frodigste. Med Ludvig 14s regjeringstid fikk billedvevingen et oppsving i Frankrike. I den kongeli­ ge manufaktur Les Gobelins ble det bl.a. vevd etter kartonger av Le Brun. De viste scener fra kongens liv, fra historie og mytologi. Verkstedene i Aubusson og Beauvais fulgte opp med tilsvarende emner, også de i en høyt utviklet teknikk. Renessansens billedveving i Tyskland og England var påvirket av utviklingen i Flandern og Frankri­ ke. Viktige verksteder ble grunnlagt i Berlin, Dres­ den og Wiirzburg, samt i London (Mortlake, ca. 1620). De samme impulser utenfra gjorde seg til dels gjeldende i Norden, hvor det f.eks. ble oppret­ tet kongelige danske flamskveverier i Helsingør i 1578, under ledelse av utenlandske mestere. Europas billedveving hadde en nedgangsperiode på 1800-tallet. Blant årsakene er dels den industri­ elle revolusjon og innføringen av maskinvevstolen, dels nye stilidealer. Med jugend-epoken på slutten av 1800-tallet oppstod det en fornyet interesse for billedveving. I Frankrike førte dette bl.a. til at tra­ disjonsrike verksteder som Les Gobelins fra ca. 1915 igjen utførte billedvevnader etter kartonger

av kjente kunstnere. Jean Lurgat var en av pionere­ ne i 1930-og 1940-årene. Nå er billedvevingen gjen­ opptatt i de fleste europeiske land. Det eksperi­ menteres stadig med nye uttrykksformer; polakke­ ne anført av Magdalena Abakanowicz har her gått i spissen. UTVIKLINGEN 1 NORGE

I Norge begynte man også med billedveving (eller flamskveving) på 1500-tallet. Det historiske forlø­ pet er ennå ikke helt klarlagt, men alt tyder på at vevkunsten ikke bygger på tradisjoner fra middel­ alderen, men på nye, internasjonale impulser brakt hit av innvandrete håndverkere. Billedveving slo likevel aldri gjennom som laugsmessig håndverk hos oss, og ble dels drevet på husflidbasis av veversker som hadde andre kvinner i sitt brød. Bevar­ te tepper fra slutten av 1500-tallet viser stilistiske fellestrekk med nord-tyske arbeider, i en mer for­ enklet stil enn i Flandern og Frankrike. I løpet av 1600-tallet må kjennskapet til billedveving ha spredt seg til enkelte norske bygder, og på 1700-tallet fikk man en etterblomstring av denne vevkunsten, bl.a. i Gudbrandsdalen og på Vestlandet. I bygdemiljøe­ ne var det kvinnelige spesialister som vevde, med putetrekk og sengetepper som de viktigste produk­ tene. Den stilistiske utviklingen gikk fra forholds­ vis naturalistiske mot stiliserte, flatepregete former. Religiøse motiver dominerer på teppene, mens putetrekkene ofte har ornamentale mønstre. Som for­ bilder har man etter alt å dømme brukt andre tep­ per. På slutten av 1800-tallet oppstod det en ny inter­ esse for billedveving, inspirert bl.a. av det arbeidet kunstindustrimuseene i Oslo, Bergen og Trondheim

352

BILLEFJORD

Biller. Skjematisk tegning av en bille, sett fra ryg­ gen og fra siden.

nedla i å gjenoppvekke de gamle norske vevtradisjonene. Frida Hansen spilte en grunnleggende rol­ le gjennom sitt vevatelier, sitt fargeri og sin under­ visningsvirksomhet. Hennes veggtepper og innredningstekstiler er først og fremst preget av interna­ sjonal jugendstil, men også av nasjonale strømnin­ gen Gerhard Munthe skapte en personlig preget, stilisert stil på nasjonal grunn, og hans tegninger ble brukt som kartonger for vev. Etter den annen verdenskrig har norsk billedveving fått nok en re­ nessanse. Kunstnere som Axel Revold, Kåre Jonsborg, Håkon Stenstadvold m.fl. laget kartonger med utpreget tekstil karakter; vevere som Else Halling eksperimenterte med tekniske detaljer. En særpre­ get og kunstnerisk høytstående innsats ble gjort av Hannah Ryggen fra 1930-årene, med selvkompo­ nerte vevnader i en fri, ekspressiv stil. Et flertall av dagens norske utøvere arbeider etter egne tegnin­ ger. Synnøve Anker Aurdal og Brit H. Fuglevaag er gode eksempler. Litt.: H. Gobel: Wandteppiche I—III (1913-28); M. Hoffmann: En gruppe vevstoler på Vestlandet (1958); A. Gejer: Ur textilkonstens historia (1972); Aase B. Sjøvold: Norsk billedvev (1976); Øystein Parmann: Norsk billedvev (1982); Anniken Thue: Frida Han­

Noen typer av biller, tegnet i forskjellig målestokk.

sen - en europeer i norsk tekstilkunst omkring 1900 (1986); Hjørdis Danbolt: Dikt selv. Synnøve Anker Aurdal (1991); Randi Nygaard Lium: Ny norsk bil­ ledvev - Et gjennombrudd (1992). AKj Billefjord, Indre, fjord i Porsanger kommune, Finnmark, arm til Porsangen. Ved botnen av fjor­ den ligger grenda Indre Billefjord som har innerste isfrie havn i Porsangen. E 6 går gjennom stedet. Billefjord, Ytre, fjord i Porsanger kommune, Finnmark, arm av Porsangen, med den langstrakte grenda Ytre Billefjord langs E 6. Billefjorden, fjordarm på Svalbard, en gren mot nordøst av den indre del av Isfjorden, Spitsbergen. På vestsiden ligger det russiske gruveanlegg Pyra­ miden. Fjorden er omgitt av vakre platåfjell. dan­ net av kalkstein og kiselholdige lag fra karbon- og perm-tiden. Oppkalt etter den nederlandske hval­ fanger Cornelius Claeszoon Bille. biller, Coleoptera, insektorden karakterisert ved fullstendig forvandling, bitemunn, fast hudskjelett og to par vinger, hvorav det forreste er harde dekkvinger. Dekkvingene er festet til første brystring, og støter oftest sammen i en rett linje langs midten av ryggen og dekker bakkroppens overside og de klare, hinneaktige flyvinger, som er festet til annen brystring, og som under hvile er foldet sammen under dekkvingene. Enkelte arter mangler flyvin­ ger og har sammenvokste dekkvinger. Kroppsdel­ ene varierer meget i form og størrelse, bestemt av om billene er rovdyr, åtseletere, planteetere, vann­ dyr osv. Larvene varierer sterkt i utseende og leve­ vis og er alltid meget forskjellige fra det utviklede insekt. De har et tydelig hode med bitemunn og en mangeleddet kropp med et par føtter på hvert av de tre første ledd. En del larveformer som lever inn­ vendig i planter, mangler føtter. Puppene er hvite eller gulaktige (frie pupper) og dekket av myk hud, så man kan se anleggene til føtter, vinger, følehorn m.m. tydelig utenpå kroppen. Utbredelse, systematikk. Insektordenen biller er artsrikest av alle insektordener. Den systematiske inn­ deling av biller baseres særlig på bygningen av munndeler, antenner, vinger og kjønnsorganer. 1 alt er del beskrevet over 370 000 billearter, hvorav ca. 3400 hittil er funnet i Norge. Systematisk inndeling og plas­ sering, se Nøkkelbindets tabell Dyreriket. Betydning. Mange planteetende arter har stor øko­ nomisk betydning som skadedyr i jord-, hage- og skogbruk (se ►skadeinsekter). Enkelte former som lever av rov, gjør en viss nytte ved å etterstrebe ska­ delige insekter. Den systematiske inndeling av bil­ ler baseres særlig på bygningen av munndeler, an­ tenner, vinger og kjønnsorganer. Økonomisk vikti­ ge familier er barkbiller, bladbiller. bløtvinger. borebiller, kortvinger, løpebiller, marihøner, smellere, tordivler og trebukker.

En eikehjort (Lucanus cervus), hann. Europas stør­ ste bille. Hannen kan bli opptil 7,5 cm lang, hun­ nen noe mindre. Overkjevene er hos hannen utvik­ let til en geviraktig tang, derav navnet. (Se også dimorfi).

Litt.: B.-O. Landin: Insekter (2 bd., 1970-71); G. Evans: The Life of Beetles (1975). billet (eng.), teknisk betegnelse på emne for finvalseverk. billet fbije] (fr.), lite brev, seddel; billet d'amour [- arnur], billet doux [- du], kjærlighetsbrev. Billetdoux [bijedu], Francpis, 1927-91, fransk forfatter. Han skrev flere romaner, bl.a. Royal gar­ den blues (1957), men er mest kjent som skuespillforfatter: A la Nuit la nu it (1955), Va done chez Tbrpe (1957), Il fant passer par les nuages (1964), Rintru pa troti tar. hin! (1971). Skuespillene kan minne om lonescos teater både ved sin humor og fordi hovedpersonene gjerne har problemer med å kommunisere med andre, men hans verk er ikke preget av den totale mistillit til språket som man finner hos andre «absurdistiske» dramatikere. billett (av fr. ‘lite brev, seddel’), (trykt) adgangs­ tegn til offentlig kommunikasjonsmiddel, til tea­ terforestilling, konsert el.l. Billgren, Ernst, f. 1957, svensk billedkunstner. Med utgangspunkt i Hdtorgskonsten, 1950-årenes hobbymosaikk og kitsch lager han raffinerte skulp­ turer o.a. I disse arbeidene blander han populær­ kulturens banale former med emner fra kunsthisto­ rien. B. er en av den yngre generasjons mest utstil­ te kunstnere både i Sverige og i utlandet. Billgren, Ola, f. 5. jan. 1940, svensk maler, teg­ ner og grafiker. Autodidakt, var alt tra tidlig i 1960årene blant de ledende svenske nyrealister, med suggestive sammenstillinger av fotografisk skarpe detaljer. Motivene var ofte hverdagslige, f.eks. in­ teriører fra vanlige leiligheter i byenes forsteder. I 1970-årene laget han romantiske landskapsmalerier i postmodernistisk ånd. Fra slutten av 1980-årene fremstiller han igjen urbane miljøer, gjengitt med impresjonistiske trekk som i landskapsbildene. Han har hatt stor innflytelse på svensk samtidskunst. billiard, tusen billioner = 1()|S (I med 15 nuller bak). I USA benyttes andre betegnelser for høye tall, og den tilsvarende betegnelsen er kvadrillion. billigbøker, opprinnelig seriepregede bøker i lommeformat og med papir- eller kartongbind, som kunne selges til lav pris takket være høyt opplag, massedistribusjon og rasjonalisert fremstilling, med enkelt og ensartet utstyr. Etter hvert har man fått mer eksklusive og dyrere billigbøker, ofte i større format og med adresse til et mindre publikum (quality paperpacks), for en stor del originalutgivelser. Billigboken har lang tradisjon i mange land, ikke minst i Tyskland, med bl.a. Bernhard Tauchnitz utgaver av engelsk litteratur på originalspråket (star­ tet 1841), og Anton Philipp Reclams Universal-Bibliothek (startet 1867). Den første forlegger av bil-

353

Billigbøker. 1 øverste rad: En Penguin Book fra slut­ ten av 1930-årene. en Pelican Book fra begynnel­ sen av 1950-årene og en billigutgave av Pilkes Die Sonette an Orpheus i Insel-Biicherei fra 1923. - I nederste rad: Tre norske billigbøker fra begynnel­ sen av 1960-årene. Freuds Psykoanalyse (Fakkel­ bok fra Gyldendal), Magnus Jensens Norges His­ torie (U-bok fra Universitetsforlaget) og Bertrand Russel på nært hold (Pax Forlag). ligbøker i Norge var Johan Sørensen, som 1887-99 utgav Bibliothek tor de tusen Hjem, med i alt ca. 100 bind. Dagens billigbøker skiller seg ut fra de eldre pocketutgaver ved at bøkene teknisk og utstyrsmessig er blitt meget bedre og ved det sterke innslag av fag, tor en stor del originalutgivelser. Som den moderne billigbokens far regnes Allen Lane, som 1935 lanserte Penguin Books, to år se­ nere fulgt av en parallellserie for fagbøker. Pelican Books. Inspirert av Lanes suksess grunnla Robert F. de Graff 1939 Pocket Books Inc. i USA, og etter krigen har det vokst frem en lang rekke billigbokserier og billigbokforlag både i USA og i Europa. billighet (jur.), det at en domstol ikke bare skal avgjøre saken etter den strenge rett, men også etter fritt skjønn ta hensyn til hva som etter de særlige omstendigheter vil være rimelig eller hensiktsmes­ sig. Ofte henviser loven selv til at avgjørelsen skal treffes etter billighet. billighetserstatning vil si en hel eller delvis godtgjørelse for tap eller skade som ytes i tilfeller hvor det ikke består noen rettslig plikt til å svare erstatning. Uttrykket brukes oftest om slik erstat­ ning som betales av staten. En slik billighetserstat­ ning kan søkes av enkeltpersoner, organisasjoner, firmaer m.m., og den dekker både økonomisk og ikke-økonomisk tap. Slike søknader sendes Justisde­ partementet og vurderes av et billighetserstatningsutvalg på tre medlemmer oppnevnt av Stortinget. Utvalget har fullmakt til å tilkjenne erstatninger på opptil 75 000 kroner, og det overveiende antall bil­ lighetserstatninger ligger på og under dette beløp. I mellomfolkelige forhold betales ikke sjelden er­ statning under navn av billighetserstatning, f.eks. til fremmede statsborgere som har vært utsatt for rettsfornektelse eller annen folkerettsstridig atferd. Formålet er her gjerne å unngå at rettsspørsmålet blir gjenstand for internasjonal voldgift eller dom, ofte også å vise imøtekommenhet av hensyn til det vennskapelige forhold til den skadelidendes hjemlandsstat. Billing, Axel Gottfrid Leonard, 1841-1925, svensk teolog (høykirkelig) og politiker (konser­ vativ). 1881 professor i teologi i Lund, 1884 bis­ kop i Vasterås, 1885 kunglig overhovpredikant. SNL 3.utg. II 16

BILLY THE KID

1898 biskop i Lund. Utgav teologiske og religiøse skrifter, og spilte en betydelig rolle i svensk kirke­ liv. Medlem av Riksdagen 1898—1912 (med avbry­ telser). Hans Anteckningar från riksdagar och kvrkomoten 1893-1906 (1928) inneholder bl.a. inter­ essant stoff om unionsoppløsningen 1905. Billing, Einar Magnus, 1871-1939, svensk teo­ log, sønn av A. G. L. Billing. Dosent i Uppsala 1900, professor 1909 og biskop i Vasterås 1920. En ori­ ginal og idérik teolog, som gjorde en stor innsats ved sin analyse av den bibelske historieoppfatning med understrekning av historiens dramatiske ka­ rakter. Banebrytende ble også hans Luther-studier, Luthers låra om staten (1900) og Vår kallelse (1909), og hans idé om den religiøst motiverte fol­ kekirke: Folkkyrkan och forkunnelsen (1912), Den svenska folkkyrkan (1930). Billings forfatterskap innleder den moderne blomstringsperiode i svensk teologi. - Litt.: E. B. in memoriam (1940); E. Montan: E. B. (1943). Billingen, fjell i Sverige, Våstergotland, Skaraborgs lån. 299 m o.h. Kjent for sin interessante geo­ logi. Billingen er et platåfjell, 23 km langt og 11 km bredt, og har flattliggende lag av kambrosilurisk skifer og kalkstein, dekket av en plate av hard diabas. Uttappingen av den baltiske issjø som stod i østersjøområdet ved slutten av siste istid, fore­ gikk ved Billingen. Billinger, Richard. 1893-1965. østerriksk forfat­ ter. Billinger skrev lyrikk, prosa og dramaer. Han behandler særlig temaer fra bondemiljø. Med sin dramatikk knytter han tråden til det østerrikske barokkteater, bl.a. i Rauhnacht (1931) og Bauernpassion (1960). Billingham [biliijøm], by i Storbritannia. Cle­ veland, ved Tees overfor Middlesbrough, inngår i den større byregionen Teesside. Store kjemiske in­ dustrianlegg, bl.a. petroleumsraffineri og petrokje­ misk industri. Billings [biligzj. by i nordlige USA, Montana, ved Yellowstone River, 950 m o.h.; 81 100 innb. (1990). Billings er midtpunkt for et område på 10 000 km2, kalt «Midland Empire», hvor det med hjelp av kunstig vanning dyrkes bl.a. sukkerroer. Industrien omfatter olje- og sukkerraffinerier, slak­ terier, kornmøller m.m. Rocky Mountain College ligger her og Plenty Coup State Park til minne om den siste høvdingen for Crow-indianerne. Grunn­ lagt 1882 av Northern Pacific Railway. Billingsgate [biligzgit], kjent fisketorg i Lon­ don, ved nordenden av London Bridge, siden 1699. Allerede på 1500-tallet ble navnet brukt som be­ tegnelse på vulgær språkbruk. Londons eldste mar­ kedsplass. Fisketorget ble i 1982 flyttet til Isle of Dogs i bydelen Tower Hamlets. Billingstad, bymessig bebygd strøk og jernba­ nestasjon på Drammensbanen i Asker kommune. Akershus, ca. 17 km vest for Oslo. Boligstrøk. Næringsområder ved E 18 med bl.a. Asea Brown Boveri (Elektrisk Bureau). Navn etter gården Bil-

Billy i en ikke uvanlig situasjon, der han utsettes for ublid behandling av sersjanten.

lingstad; gården tilhørte Nesøygodset, men kom i 1682 over i bondeeie. billion, en million millioner = 1012 (I med 12 nuller bak). Betyr i USA ett tusen millioner (= en milliard = IO9.) Billman, Torsten, 1909—89, svensk grafiker og maier. I sin ungdom var han sjømann, deretter elev av S. Ullman på Valand i Gøteborg. Sine motiver hentet han ofte fra sjømannslivet. Laget valørrike grisaille-tresnitt, preget av 1930-årenes sosiale re­ alisme. Utførte dessuten fresker i sjømannshjemmet i Gøteborg (1944) og i Folkets Hus i Gåvle (1947), Norrahammar( 1949) og Trollhåttan (1956). Han var også en betydelig illustratør, har bl.a. il­ lustrert Martinsons Nomad. Dostojevskijs Brott och straff; Biichners Woyzeck er en klassiker. Bill of Lading [bil øv leidig] (eng.), forkortet B/ L, dss. ►konnossement. Bill of Rights [bil øv raits], engelsk statsrettslig dokument av 1689 i forbindelse med revolusjonen som fordrev Jakob 2 fra tronen («den ærerike revo­ lusjon»); en av hovedlovene i den engelske konsti­ tusjon. Bill of Rights slo blant annet fast parlamen­ tets overhøyhet, at valgene til Parlamentet skulle være frie og en garanti om ytringsfrihet for med­ lemmene. Dermed ble eneveldet umuliggjort i Eng­ land. Ifølge loven kunne Kongen ikke suspendere eller dispensere fra lovene, ikke skrive ut skatter eller holde stående hær uten Parlamentets samtyk­ ke. billon [bijs| (fr.), betegnelse brukt om metall-legeringer. med ulike betydningen Ordet opptrer før­ ste gang i Frankrike i midten av 1200-tallet. Det betegnet da umyntet edelt metall, en betydning som det engelske bullion har beholdt helt til våre dager. Eilers i Europa gikk billon i løpet av 1400-tallet over til å betegne sølvlegeringer med mer kobber enn sølv og likeledes mynter som inneholdt lite sølv, billonmynter. Billund, kommune i Danmark, Ribe amt, på Jyl­ land, 28 km vest for Vejle; 8240 innb., hvorav 5360 innb, i Billund by (1994). Internasjonal lufthavn åpnet i 1964; mye benyttet til charter- og frakttrafikk. 1 Billund ligger leketøyfabrikken Lego Sys­ tem og Legoland som er en fornøyelsespark, bl. a. med et miniatyr-lekeland bygd av legoklosser. I 1990 åpnet Museumscenter Billund som rommer tre forskjellige samlinger av transportmidler. Billy (Beetle Bailey), amerikansk tegneserie av Mort Walker; startet med Billy som sivilist 1950, men allerede 1951 kom han i militærtjeneste der han tikk sitt internasjonale gjennombrudd som tegneseriefigur. Serien produsert for amerikansk fjern­ syn fra 1963. Billy [bili], André, 1882-1971, fransk forfatter. Han skrev romaner, bl.a. L’Approbaniste (1937) og Le Narthex (1950), og en rekke vederheftige bio­ grafier, bl.a. over Balzac, Diderot og Sainte-Beuve. Dessuten flere bind erindringer. Billy Budd [- bAd], roman av Herman Melville (utgitt posthumt 1924; norsk overs. 1949); filmati­ sert 1962, regi ved Peter Ustinov. Romanen ble også lagt til grunn tor Benjamin Brittens opera av sam­ me navn, med tekst av E. M. Forster og Eric Crozier, urpremiere i London I. des. 1951 med Peter Pears som kaptein Vere. Billy the Kid, eg. William H. Bonney, 1859-81, amerikansk forbryter, leder for en tyvebande i sta­ dig krig med kvegeiere i New Mexico. Hadde visst­ nok 21 mord å stå til rette for da han etter dødsdom og påfølgende flukt fra fengselet ble skutt av she­ riff Patrick Floyd Garrett som også hadde arrestert ham tidligere. Hovedperson i tallrike viser, legen­ der, romaner og biografier, dessuten i filmer som Sam Peckinpahs Pat Garrett & Billy the Kid (1973; med Kris Kristofferson som Billy).

354

BILMEKANIKER

Bilsport. Til venstre: Billøp i Los Angeles i 1930-årene. - Til høyre: Fra det meget krevende billøpet Paris-Dakar, som for det meste går gjennom Sahara. bilmekaniker, fagarbeider som særlig arbeider med reparasjon og vedlikehold av biler. Etter be­ stemmelsene i lov om fagopplæring i arbeidslivet er det fastsatt fagprøver for en rekke undergrupper av bilfaget. Opplæringen skjer normalt ved to år i videregående skole og to ar i lære i bedrift. Skole­ delen består av et grunnkurs i mekaniske tag og et videregående kurs med betegnelsen kjøretøy. bilokalitet, se ►residensregler. bilorientering, i bilsport en konkurranseform pa vanlig vei hvor man skal følge en rute oppgitt på et karl og i en kjøreordre. Ruten skal kjøres på ideal­ tid etter oppgitte gjennomsnittshastigheter, og un­ derveis er det innlagte, ofte hemmelige, tidskon­ troller. hvor for tidlig eller sen ankomst straffes med én straffeprikk per sekund. Løpslengden er vanlig­ vis 70-150 km. Vanlige biler benyttes, besetning er fører og kartleser. NM fra 1983. Bilorienteringsløp avløste de tidligere ►PO-løpene. Biloxi [bilåksi], by i sørlige USA. Mississippi, pa den smale Gulf Coast-halvøya, 120 km nordøst for New Orleans; 46 300 innbyggere (1990). Bety­ delig fiske (østers, reker) og hermetikkindustri; båt­ byggerier. sagbruk m.m. Turisme. Old Biloxi (nå Ocean Springs), tvers over bukta, ble grunnlagt av franskmenn 1699, som det tørste sted i Mississippidalen med fast hvil bosetning. Selve Biloxi ble grunnlagt i 1713. Oppkalt etter en indianerstamme med samme navn, og er en forvanskning av et stammeord for «de første mennesker». bilsalmaker, vogn- og bilsalmaker, håndverker som særlig arbeider med å stoppe og trekke stoler, puter og vegger i biler og busser, eventuelt også fly og jernbanevogner, foruten å lage kalesjer, varetrekk o.l. Faget er en gren av salmakerfaget som omfat­ tes av lov om fagopplæring i arbeidslivet. Se ►sal­ maker. bilslalåm, ferdighets- og hastighetsløp i bilsport, man skal raskest mulig manøvrere bilen gjennom en svinget asfaltløype (av og til is) med fartsreduserende hindrer i form av plastkjegler. Kjeglene skal passeres på vekselvis høyre og venstre side; berø­ ring gir tidstillegg. NM fra 1981. Bilspedition AB (til 1977 AB Godstransport & Bilspedition). sv. transportselskap, grunnlagt 1918. Sterk vekst i 1980-årene. idel flere selskaper ble lagt til konsernet, bl.a. kjøletransportselskapet Cool Carriers (1986; senere solgt) og flere rederier. Største­ delen av konsernets omsetning kommer fra interna­ sjonal godstransport og -spedisjon. Hovedeier i nor­ ske Linjegods A7S. overtok NSBs eierandel 1992. Omsetning 1993: 17.6 mrd. svenske kr: 98(X) an­ satte. hvorav 4400 utenfor Sverige. Konsernsjef: Håkan Larsson.

bilsport, hastighetsløp og ferdighetsløp med bi­ ler av forskjellig form og motorkraft. Det første billøpet fant sted i Frankrike 1894 mellom Paris og Rouen, en 127 km lang rute. Frem til 1903 gikk en rekke landeveiskonkurranser mellom europeiske byer med utgangspunkt i Paris. Det var også langdistanseløp hvor man krysset kontinentene, bl.a. Peking-Paris. Allerede 1906 ble det første hastighetsløpet på sperret vei arrangert i Le Mans i Frank­ rike. og verdens første betongracerbane ble åpnet 1907 (Brooklands i Storbritannia). Etter hvert ble det anlagt flere baner, blant annet Monza-banen i Italia, den belgiske Spa. Niirburgring i Tyskland og Indianapolis-banen i USA. Hastighetsløp på lande­ vei ble likevel arrangert i mange år, for eksempel de berømte italienske løpene Targa Florio (1906— 73. på Sicilia) og Mille Miglia (1927-57. fra Brescia). Den internasjonale bilorganisasjonen ble stiftet 1904 og heter fra 1946 Fédération Internationale de FAutomobile (FIA). Den har satt opp et interna­ sjonalt sportsreglement. Biltyper Bilene deles inn i grupper pa grunnlag av konstruksjon og graden av motortrimming, grup­ pene igjen i klasser etter motorvolumet. De laveste gruppene omfatter produksjonsbiler (serieproduser­ te biler for gatekjøring) som er mer eller mindre modifisert og trimmet for konkurransebruk på vei og bane (gruppe N. A og B) eller i terrenget. I høy­ ere grupper finnes sportsbiler og racerbiler spesial­ laget for konkurranser. Sportsbiler har lukket kupé med to sitteplasser og overbygde hjul, racerbiler er åpne, énseters biler med frittliggende hjul. Det er også egne grupper for lastebiler til bane- og terrengkonkurranser. Konkurransegrener. Pa vei kjøres t-rally, som be­ står av en rekke fartsetapper eller spesialstrekninger med enkeltstart på avsperrede veier, sammenbundet med transportetapper på tratfikert vei. Del arrangeres en årlig VM-serie for biler i gruppe N og A. hvor bl.a. det berømte Monte Carlo Rally inn­ går. Også spesielle terreng-rallies med terrengbi­ ler. ^-Bilorienteringsløp ligner transportetappene i ral­ ly. Man skal kjøre etter en kjøreordre med riktig gjennomsnittshastighet, og kartleseren er like vik­ tig som føreren. Denne konkurranseformen ble tid­ ligere kalt pålitelighets- og orienteringsløp (POløp). I økonomiløp gjelder det å kjøre en viss strek­ ning med minst mulig forbruk av drivstoff, i trafikkløp er hensikten praktisk kjøretrening og a øve førernes kjennskap til trafikkreglene. Rebusløp og turistløp er aktiviteter av mer selskapelig art. Baneløp (t-racing) omfatter mange konkurranseformer. I bakkeløp er banen en avstengt, stigende

vei med asfalt-, grus- eller snødekke og mange svin­ ger; kjøres med enkeltstart. Isbaneløp arrangeres på en islagt sjø eller en islagt landbane, som er 8001200 m lang med både høyre- og venstrekurver. Grusbaneløp går på rundbaner. f.eks. travbaner. Begge disse løpsformene har fellesstart. *Rallycross kjøres på en svinget og kupert kom­ binert asfalt- og grusbane med heatstart og biler i gruppe N og A. t-Bilcross er en økonomisk rimeli­ gere utgave av rallycross, hvor man bruker eldre biler. På samme baner kjøres også crosskart, en mellomting av go-kart og bilcross. Hastighetsløp på asfaltbane arrangeres for biler i alle grupper. Racerbilene er oppdelt i mange formel-klasser. I eliteklassen formel 1 (se ►formelbil) arrangeres det en årlig Grand Prix-serie med kå­ ring av verdensmestere sammenlagt både for føre­ re og bil konstruktører. Den minste formel-klassen er formel K eller karting (se ►go-kart). For sports­ biler er 24 timers-Iøpet på Le Mans mest kjent. I USA er indycar-biler den fremste racerklassen, men også rundbaneløp med modifiserte standardbiler er utbredt (stockcar-Iøp). En spesiell hastighetskonkurranse er^dragracing, en akselerasjonsprøve for spesialbiler med enorm motorstyrke. Det gjelder fra stående start a kjøre en rett strekning (*/4 engelsk mil) raskest mulig. Gjennom bilsportens historie er det også gjort sta­ dige forsøk på å oppnå ny hastighetsrekord. Det ble etterhånden vanskelig å finne racerbaner eller vei­ er som tålte så store hastigheter, og sandstrender, uttørkede saltsjøer og ørkenområder måtte benyt­ tes. Hastigheter pa over 1000 km/h er nådd ved hjelp av reaksjonsmotorer. Ferdighetskonkurranser på avsperret område om­ fatter ^bilslalåm, hvor man skal manøvrere gjen­ nom en svinget bane med plastkjegler raskest mu­ lig, og ferdighetsløp. hvor man skal løse ulike prø­ ver i praktisk kjøreferdighet. Norsk bilsport. Det første offisielle billøpet ble arrangert 1912 på isen på Bunnefjorden utenfor Oslo. Fra begynnelsen av 1920-årene ble det arran­ gert bakkeløp, særlig i Korketrekkeren i Oslo (fra 1921 til slutten av 1930-årene). Også isbaneløp var populært i samme periode, bi.a. på Gjersjøen i Akershus. Fra 1930 ble landeveisløp i form av POløp vanlig, f.eks. Norgesløpet fra 1929. Etter den annen verdenskrig var baneløp på travbaner en stor publikumssport frem til rundt 1970. Samtidig utvik­ let PO-løpene seg mer og mer til rally med tartsprøver pa lukkede veier, i Norge Rally Viking (1951-60), Rally Norge og Rally Vinter. 1972-87 var rallykjøring forbudt her i landet. På asfaltbane ble det kjørt løp på Gardermoen 1947-50. mens den første permanente banen ble åpnet 1975 i Mo i Ra-

355

BILVERKSTED

BILSPORT Hastighetsrekorder med bil km/h 63 67 70 80 93 106 121 122 123 124 134 136 147 149 153 156 167 168,2 168,4 176 196 203 212 200’ 215 231 235,0 235,2 243 245 272 275 281 328 333 334 372 396 409 438 445 485 502 556 564 575 595 634 649 876 894 928 967 1015 1020

Fører Gaston de Chasseloup-Laubat, Fr. Camille Jenatzy, Be Gaston de Chasseloup-Laubat, Fr. Camille Jenatzy, Be. Gaston de Chasseloup-Laubat, Fr. Camille Jenatzy, Be. Leon Serpollet, Fr. William Vanderbilt, USA Henri Fournier, Fr. M. Augieres, Fr. Arthur Duray, Fr. Arthur Duray, Fr. Henry Ford, USA William Vanderbilt, USA Louis Rigolly, Fr. de Caters, Be. Louis Rigolly, Fr. Paul Baras, Fr. A. Macdonald Victor Héméry, Fr. Fred Marriott, Fr. Victor Héméry, Fr. Barney Oldfield, USA L. Hornsted, Storbr. Lee Guiness, Storbr. Rene Thomas, Fr. Ernest Eldridge, Storbr. Malcolm Campbell, Storbr. Malcolm Campbell, Storbr. Henry Segrave, Storbr. J. Parry Thomas, Storbr. J. Parry Thomas, Storbr. Malcolm Campbell, Storbr. Henry Segrave, Storbr. Malcolm Campbell, Storbr. Ray Keech, USA Henry Segrave, Storbr. Malcolm Campbell, Storbr. Malcolm Campbell, Storbr. Malcolm Campbell, Storbr. Malcolm Campbell, Storbr. Malcolm Campbell, Storbr. George Eyston, Storbr. George Eyston, Storbr. John Cobb, Storbr. George Eyston, Storbr. John Cobb, Storbr. John Cobb, Storbr. Donald Campbell, Storbr. Art Arfons, USA Craig Breedlove, USA Art Arfons, USA Craig Breedlove, USA Gary Gabelich, USA Richard Noble, Storbr.

Biltype (bilens navn i kursiv) Jeantaud Jenatzy Jeantaud Jenatzy Jeantaud Jenatzy Serpollet Mors Mors Mors Gobron-Brillié Gobron-Brillié Ford Arrow Mercedes Gobron-Brillié Mercedes Gobron-Brillié Darracq Napier Darracq Stanley Benz Benz Benz Sunbeam Delage Fiat Sunbeam (Blue Bird) Sunbeam (Blue Bird) Sunbeam (Ladybird) Higham-Thomas Special (Babs) Higham-Thomas Special (Babs) Napier-Campbell (Blue Bird) Sunbeam (Slug) Napier-Campbell (Blue Bird) White-Triplex (Spirit of Elkdom) Irving-Napier (Golden Arrow) Napier-Campbell (Blue Bird) Napier-Campbell (Blue Bird) Campbell-Rolls Royce (Blue Bird) Campbell-Rolls Royce (Blue Bird) Campbell-Rolls Royce (Blue Bird) Thunderbolt Thunderbolt Railton Thunderbolt Railton (Bed Lion) Railton Mobil Special Campbell-Norris (Bluebird CN7) Green Monster2 Spirit of America2 Green Monster2 Spirit of America2 Blue Flame3 Thrust 22

År 1898 1899 1899 1899 1899 1899 1902 1902 1902 1902 1903 1903 1904 1904 1904 1904 1904 1904 1905 1905 1906 1909 1910 1914 1922 1924 1924 1924 1925 1926 1926 1926 1927 1927 1928 1928 1929 1931 1932 1933 1935 1935 1937 1938 1938 1938 1939 1947 1964 1964 1965 1965 1965 1970 1983

Fra 1914 er rekorden målt som gjennomsnittshastigheten av to løp i motsatte retninger over en 1 km eller 1 mile lang bane med flying start. Hastighetene er avrundet til nærmeste hele km/h. 1 Første offisielle toveis-rekord 2 Drevet av jetmotor 3 Rakettdrevet (Stan Barrett, USA, nådde hastigheten 1190 km/h over en kort strekning med bilen Budweiser Rocket i 1979)

na. Nå er Rtidskogen Motorsenter i Rakkestad i Østfold, åpnet 1990, landets fremste asfaltbane. I Stjørdal og i Våler i Hedmark er det også baner. Det er i tillegg nesten 20 norske rallycross-baner, Lyngås-banen ved Drammen den mest kjente, over 60 bileross-baner og rundt 15 baner for go-kart. Kongelig Norsk Automobilklub (KNA) ble 1907 utpekt av FIA til å håndheve det internasjonale sportsreglementet for bilsport i Norge. Denne myn­ digheten ble senere delegert til Nevnden for Automobilsport i Norge, stiftet 1932 med navneskifte 1984 til Norges Bilsportforbund (NBF). Foruten KNA er også Norsk Motor Klubb (NMK), Norges

Automobil-Forbund (NAF) og Motorførernes Av­ holdsforbund (MA) representert i NBF. Forbundet utdeler lisens til bil sportsutøvere, og det er 1995 ca. 4500 lisensinnehavere. Norske utøvere. Monte Carlo Rally ble 1955 vun­ net av Per Mailing og Gunnar Fadum. 1958 ble Leif Vold-Johansen og Finn H. Kopperud nr. 3, og VoldJohansen har deltatt nesten 40 ganger i dette løpet. Kjente norske rallykjørere er også Greta Molander, brødrene Hans og Arne Ingier, John Unnerud, Trond Schea, som også vant mange baneløp, Kjell Gudim, Monty Karlan (kartleser), John Haugland, Erik Aaby og Per Engseth, også kjent fra rallycross.

I baneløp var Eugen Bjørnstad berømt som racerkjører i 1930-årene, senere har Stener Svartrud, Birger Dyrstad og Harald Huysman utmerket seg i formel-klasser. Huysman vant EM i den minste formel-klassen (Formel Ford) 1984. I rallycross er Martin Schanche en berømt kjører med sine 5 EM. Egil Stenshagen har også 2 EM. Torgjer Kleppe vant EM-gull og VM-sølv i go-kart 1983. I dragracing har Liv Berstad satt flere europeiske rekorder, mens Tore H. Bratlie og Gunnar Kittilsen har vært de stør­ ste navnene i isbaneløp og bakkeløp. RBr bilthugger (ty. Bildhauer, ‘billedhugger'), pa 1600- og 1700-tallet betegnelse på billedskjærer. Biltsnider (av ty. Bildschnitzer) er det samme. Biltilsynet (tidligere Statens bilsakkyndige), of­ fentlig organ i Statens vegvesen, underlagt vegsje­ fen i de enkelte fylker. Foretar registrering og kon­ troll av motorkjøretøyer, forestår førerprøven og utsteder førerkort, og foretar avlesning og kontroll av fartsskrivere. Biltilsynet har tilsyn med bilverk­ stedene og yter bistand til politi og domstoler i for­ bindelse med trafikkulykker m.m. Norge er inndelt i 18 biltilsynsdistriktet et i hvert fylke (Oslo og Akershus har felles); i de enkelte fylker er det flere biltilsynsstasjoner. BiltO, grend i Nordreisa kommune, Nord-Troms, øverst i Reisadalen. Endepunkt for Rv. 865 fra Nord­ reisa. Utgangspunkt for elvebåtturer til Mollisfossen og Nedrefoss, og fotturistrute til Guovdageaidnu (Kautokeino). biltong, soltørket kjøtt (oftest av sau) brukt av boerne i felt og på reiser. Også kalt afrikansk pem­ mikan. Ordet biltong er fra afrikaans, av ‘seteball’ og 'tunge', med tanke på formen. biltyveri. For brukstyveri av motorvogn straffes den som uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i dennes tjeneste ulovlig tar en motor­ vogn og bruker eller fortøyer over den (stri. § 260). Også medvirkning er straffbart. Straffen er fengsel, men under særdeles formildende omstendigheter kan bøter anvendes. Brukstyveri av motorvogn omtales populært som biltyveri, men er juridisk ikke tyveri, men ulovlig bruk. Hvis gjerningsmannen har til hensikt varig å tilegne seg motorvognen, f.eks. ved å selge den eller «slakte» den, straffes han ikke for brukstyveri, men for vanlig tyveri. Brukstyveri av motorvogn har økt i takt med motoriseringen av samfunnet. I 1957 etterforsket poli­ tiet vel 3000 brukstyverier, i 1975 var tallet steget til 12 000 og i 1992 til 20 000. Fra 1960 til 1993 økte også tallet på registrerte motorvogner til over det sjudobbelte. Det er i første rekke unge lovbry­ tere som gjør seg skyldig i biltyveri. bilus-fluer, Braulidae, insektfamilie i ordenen tovinger, Diptera, i underordenen høyerestående fluer, Cyclorrhapha. Kun tre arter i verden, eneste europeiske art er bilus-fluen, Brqula coeca. Den er glinsende rødbrun, nesten sirkelrund, men sterkt flatklemt og vingeløs. Lengde 1,0 til 1,5 mm. Ar­ ten lever på honningbier, helst på dronninger. De gjemmer seg i innsnevringen mellom for- og bakkropp, men klatrer ut på snabelen og slikker hon­ ningen i seg når den avleveres i kuben. Verken lar­ vene, som gnager ganger i bivoksen, eller de voks­ ne ser ut til å skade biene. Utbredt i hele Europa nord til Sør-Sverige. Muligens i Norge. bilverksted, verksted som utfører reparasjonsog vedlikeholdsarbeid på motorvogn mot vederlag. Bilverksteders ledelse og utstyr må være godkjent av Biltilsynet; dette gjelder likevel ikke virksom­ heter som bare driver alminnelig daglig ettersyn og vedlikehold som går inn under begrepet service. Godkjenning meddeles særskilt for følgende tre grupper: bilverksted, bilelektrisk verksted og bilgummiverksted. Alle bedrifter som utfører bilarbeid mot vederlag (altså ikke bilverksted som en bedrift har for egen bilpark) blir registrert, men kan

356

BILVRAK

først få godkjenning og godkjenningsskilt når de fyller alle krav med hensyn til kvalifisert teknisk og merkantil ledelse samt til lokale, maskiner og utstyr. bilvrak, bil som pga. karosseri skader, rust, slita­ sje eller mekaniske skader ikke lenger er kjørbar eller trafikksikker og som det i de fleste tilfeller ikke er lønnsomt å reparere. Etter vegtrafikkloven kan politiet på visse vilkår kreve fjernet eller fjerne og ta bilvrak i forvaring. I 1977 ble det etablert en bilvrakordning bygd på et pantesystem. Ved å levere bilvraket inn ti) en godkjent oppsamlingsplass, får man utbetalt et pantebeløp (1000 kr i 1995). Bilens vognkort og kjen­ nemerker må leveres til Biltilsynet. Ordningen gjel­ der biler registrert i 1977 eller senere. bilyd, blåsende, pipende eller ru lyd som høres ved avlytting av hjertet ved hjelp av stetoskop. Bi­ lydene karakteriseres ved sin lokalisasjon, sin ka­ rakter og sin styrke. De kan gi opplysning om hvil­ ke av hjertets fire klaffesystemer som er angrepet, og om det foreligger lekkasje eller forsnevring av klaffene. Det er viktig å tidfeste bilyd i forhold til hjertets tilstand av sammentrekning eller avslap­ ning. Bilyd som høres under hjertekamrenes sammentrek­ ning, kalles systoliske, mens de som høres i avslapningsstadiet kalles diastoliske. En diastolisk bilyd betyr alltid en organisk klaffefeil, men en systolisk kan i mange tilfelle være fysiologisk, uskyldig som følge av en særlig hurtig blodstrøm. Ved ultralydun­ dersøkelse (ekko-kardiografi) kan legen avgjøre om bilyden skyldes hjerteklaffefeil, annen hjertesykdom eller om det er en fysiologisk (normal) bilyd. biloper, en omstreifende reinsbukk. Bimana (lat. bi-, ‘to’, manus, ‘hånd’) (zool.), tohendt; eldre navn på den pattedyrorden som men­ nesket tilhører. bimanuell (av bi- og lat. ‘hånd’) (med.), om un­ dersøkelse med begge hender hvor det undersøkte kroppsparti er mellom dem. bimedial (av lat.), som gjelder eller gjør bruk av to medier for formidling, særlig radio og fjernsyn. NRK har i 1990-årene etablert bimediale redak­ sjoner på flere distriktskontorer; disse lager pro­ grammer og utfører annen journalistisk virksom­ het for både radio og fjernsyn. bimetall, bånd (fjær) av to sammenvalsede metallstrimler som utvider seg forskjellig ved oppvar­ ming. Ved temperaturforandringer vil det derfor oppstå en bøyning av bimetallet. Effekten utnyttes i bl.a. i brytere, termostater, instrumenter. Bimetallreleer er meget anvendt til å beskytte motorer og andre forbruksapparater samt ledningskurser (automatsikring) mot for sterk strøm. I bimetalltermometre vil bøyningen av en plate eller et spiralformet stykke av bimetall overføres til en vi­ ser på en skala, som er gradert for forskjellige tem­ peraturer. bimetallisme, pengesystem hvor to metaller, f.eks. gull og sølv, benyttes som hovedmynt med lovbestemt verdiforhold. Motsatt; monometallisme. bimorfisk (av bi- og gr. ‘form, skikkelse’), med to skikkelser; tveformet. bimoll, Galleria mellonella, sommerfuglart i fa­ milien Pyralidae. Larven lever i bikubenes vokskaker. kalles også ►voksmøll. bimåner, se ►bisoler. Binaisa, Godfrey, f. 1920. ugandisk politiker. Statsadvokat under president Obote frem til Amins statskupp i 1971. da han reiste i eksil. Returnerte til Uganda etter Amins fall i 1979. og ledet en overgangsregjering som president til han ble avsatt i mai 1980. Fra 1981 i eksil i Storbritannia. binaural (av bi- og lat. "øre'), som har med beg-

Bindal 1262,2 km2 2044 innb. (1995) Administrasjonssenter; Terråk

Arealfordeling (1989): Jordbruk Produktiv skog Ferskvann Annet areal

% 1 15 4 80

Sysselsetting (1990): Jordbruk, skogbruk, fiske/fangst Industri og bergverk Kraft- og vannforsyning Bygg og anlegg Forretningsvirksomhet Samferdsel Andre tjenesteytende næringer

24 15 1 6 9 10 35

ge ører å gjøre. Binaural hørsel er hørsel med beg­ ge ører samtidig, og dette gjør det lettere å lokali­ sere lydkilden (retningshørsel). Mot støybakgrunn er binaural hørsel av betydning for oppfattelsen av tale. Det kan derfor ofte være en fordel for tung­ hørte å ha et høreapparat på hvert øre. Binche [benf], by i Belgia, i provinsen Hainaut, 24 km sørvest for Mons; 33 300 innb. (1983). Sen­ ter for konfeksjons- og moteindustrien. Kjent for sitt årlige karneval. Binchois [bejba], Gilles. ca. 1400-60. flamskburgundisk komponist. Skapte sammen med Dufay den første nederlandske skole i musikkhisto­ rien. Skrev messer, motetter og sanger.

Bindal. Sørfjorden med Heilhomet, 1058 m o.h.

Binck, Jacob, ca. 1500-69. tysk kunstner. Påvir­ ket av nederlenderne og Diirer, kom til Danmark og ble knyttet til Christian 3s hoff i begynnelsen av 1530-årene, utførte et kobberstikk av kongen. Mal­ te portretter, bl.a. av Joh. Friis og Sophie Rosenkrantz. Laget tresnitt, bl.a. Christian 3s bilde og våpen i Bibelen 1550. Gav utkast til festninger (Krempe). Besøkte 1541-42 Sverige, hvor han malte portrett av Gustav Vasa. Drog 1553 tilbake til Tyskland. bind. 1. Lange, smale stykker av gas, flanell, ler­ ret og annet som anvendes til å holde fast en for­ binding eller til å støtte en svak legemsdel. Se ►for­ binding. 2. Om bøker, se ►bokbinderi.

357 Bindal, kommune i Nordland fylke, Sør-Helgeland, omkring Bindalstjorden og ytre del av Tosenfjorden. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1964, da Tosen-Lande-området ble overført til Brønnøy. Natur. Landformene er preget av kolleformede fjell, de fleste 600-900 m o.h. Høyeste fjell er Kjelviktinden (1088 m o.h.) på grensen mot Brønnøy. Heilhornet (1058 m o.h.) med sin særpregete form ligger på Bindalshalvøya, og det heter seg at fra toppen kan en se sju kirker. Fjorder og sund styk­ ker opp kommunen, og Bindalstjorden og Tosentjorden, som går i nordøstlig retning fra innerste del av Bindalsfjorden, deler den i to deler. I vest hører den nordøstlige del av halvøya Austra og en rekke ubebodde øyer og skjær med til Bindal. Berggrunnen er i hovedsak av vulkansk opprin­ nelse, vesentlig granitter. Flere av elvene i Bindal er lakseførende, bl.a. Abjøra. Votnmyra ved grensen i nord mot Brønnøy er vernet. I Blindkjølen naturreservat er barskogen vernet; forøvrig verneverdig løvskogsomrade (bl.a. nordlandsasal) ved Reppen. På Stavøya i Bindals­ fjorden finnes det jettegryter. Bosetning. Folketallet har gått svakt nedover etter den annen verdenskrig, fra 2546 innb, i 1950 til 2170 innb, i 1986. Størstedelen av befolkningen bor i den sørøstlige delen av Bindal, herav 690 innb. (1990) i tettstedet og kommunesenteret Terråk, som ligger innerst i Bindalsfjorden, og ca. 800 pa Bindalshalv­ øya, hvor særlig det lave Bindalseidet, som går tvers over halvøya, er tett befolket. Ellers er det mindre bygdesamfunn i dalføret ved Åbygda sørøst for Terråk, på øya Austra og dessuten spredte husklyn­ ger på nordøstsiden av Bindalsfjorden. Næringsliv. Bindal er en av de mer produktive skogsbygder i Nordland, her er mest gran, men og­ så mye furu. Jord- og skogbruk er fortsatt domine­ rende næringer. Jordbruk blir særlig drevet på Bin­ dalshalvøya. i Kjella lenger vest og i Åbygda. Drif­ ten er basert på storfehold og melkeproduksjon, foruten noe sauehold. Halvparten av skogen i Bin­ dal tilhører gårdene, og over halvparten av gårdene har mer enn 100 dekar skog. Tidligere gav skogen opphav til båtbygging (bindalsfæring) som ble drevet som håndverk om vin­ teren på gårdene. Det drives fortsatt noe båtbyg­ ging, nå til fritidsbruk. Båtbyggeri i Alsia. På Ter­ råk ligger kommunens største industribedrift Bindalsbruket, en trelast- og snekkerifabrikk med vekt på produksjon av vinduer og dører. Sa sent som i 1950-årene ble det drevet en del gulldrift, bl.a. i Kolsvika på østsiden av Tosentjorden. Det har i 1980- og 1990-årene vært foretatt både prøvedrift og flere geologiske undersøkelser i området. Det er fiskeoppdretts- og smoltanlegg i ytre del av kommunen og det drives noe reindrift. Abjøravassdraget er regulert, med Kolsvik kraft­ stasjon ved Tosenfjorden (midlere årsproduksjon 491 GWh). Samferdsel. Kystriksveien, Rv. 17, går gjennom Bindal langs vestsiden av Bindalshalvøya, og er forbundet i nord med ferge fra Holm til Vennesund i Sømna. Fra Årsandøy går Rv. 801 til Terråk; vei videre til Åbygda. Fra Kjelleidet tar Rv. 802 av mot Austra. Hurtigbåtrute gir Terråk og Bindalseidet forbindelse med flere av bygdene rundt Bindals­ fjorden. Offentlige institusjoner. Det er tre ungdomsskoler i kommunen. Terråk har i tillegg videregående sko­ le; for øvrig bl.a. alders- og sykehjem. Bindal svarer til Vassås og Solstad sogn i Bindal prestegjeld. Sør-Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme, Bindal lensmannsdistrikt i Helgeland politidistrikt og hører under Brønnøy domssogn. Historikk og kultur. Vis-å-vis Terråk ligger Vassås kirke (fra 1733) og Bindal bygdetun. Båtbyggertradisjonene viser seg bl.a. ved historisk utstilling i

BINDESBØLL

Michael Gottlieh Bindesbøll. Fasade av Thorvaldsens Museum, København. Bindal båtsenter på Terråk, samt nordlandsbåtregattaer. Flere gravhauger i kommunen. I 1805 ble det Nordlandske postkontor opprettet på Terråk, frem til 1865 ble all post til fylket sortert her. På Horstad i Åbygda vokste polarforskeren Otto N. K. Sverdrup (1854—1930) opp. Kommunevåpenet (godkjent 1990) har seks gull nagler samlet i rosett mot en blå bakgrunn, et gam­ melt heraldisk motiv som for kommunen symboli­ serer båtsøm og båtbyggertradisjoner. Tallet seks skal referere til antall skolekretser. Navnet kan være av elvenavnet Binna, eldre Birna, ‘binne, bjørn’. Litt.: M. Sylten: Bindalsboken (1955). Gårds- og slekthistorie er under arbeid i 1990-årene. bindalsbåt, båttype fra Bindal i Nordland, en av de best kjente typer av nordlandsbåt. Bindalsbåt (særlig bindalsfæring) bygges fremdeles. Bindalsfjorden, fjord i Bindal kommune, lengst sør i Nordland fylke, strekker seg 26 km. først mot nordøst, så mot sør. Den ytre del fortsettes mot nord­ øst av Ursfjorden. Fra botnen av den egentlige Bin­ dalsfjorden strekker den 33 km lange Tosenfjorden seg mot nordøst inn i Brønnøysund kommune, og den 21 km lange og trange Sørfjorden seg mot vest til fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag. Bare et lavt eid skiller denne fra kysten utenfor, og ved denne geografiske eiendommelighet biter Bindalsfjorden nesten seg selv i halen. Inn til Sørfjordens innerste del, Simlebotn, fører den strie Simlestraumen. En arm av Sørfjorden er Kollbotn, som man kommer til gjennom Kollstraumen. Kollstraumen og Simle­ straumen er kjent for å være gode fiskeplasser. Binde (navn muligens av norrønt ‘bjørn’ og ‘vin, naturlig eng’), grend i Steinkjer kommune, NordTrøndelag, i Stod ca. 15 km nordøst for Steinkjer by. Gusthaugen nordøst for Binde er et gammelt offer­ sted. bindebjelke, bandbjelke. bjelke i takstol som binder sammen to motstående sperrer ved takfoten. bindebrev, brev, oftest på vers, som man sendte folk på deres fødsels- eller navnedag, hvorved de ble «bundet» og måtte løse seg ved en gave el.l. Brevet kunne enten være lukket på en slik måte at man bare ved å rive i stykker båndet (f.eks. en kunst­ ferdig slynget snor) kunne åpne det, eller det kunne inneholde en gåte. Bindebrev var særlig i bruk på 1600-tallet.

bindebue (mus.), se ►bue. binde en noe på ermet, prøve a innbille en

noe. gammel talemåte av tysk opprinnelse; finnes i en dansk ordspråksamling fra 1682. bindehinne, conjunctiya, tynn slimhinne som dekker fremre del av øyets senehinne og øyelokk­ enes bakside. bindehinnekatarr, conjunctivitis, akutt eller kro­ nisk betennelse i øyets bindehinne. Øyet blir rødt, med ruskfornemmelse, svie og kløe. Ved den akut­ te form kommer i tillegg slim- og pussavsondring, slik at øyet er sammenklistret om morgenen. Årsa­ kene kan være flere: bakterier, vira, allergi, kjemi­ kalier. Behandlingen retter seg etter årsaken, antibiotika-øyedraper eller øyesal ver h jelper oftest godt. bindemidler, bestanddeler av maling, lim, mør­ tel, betong osv. som har til oppgave å binde de en­ kelte partiklene av fyllstoffer, pigmenter, sand, pukk osv. sammen innbyrdes og til et eventuelt underlag eller tilstøtende flater. Som bindemidler ved slik bruk regnes derfor tørrende oljer, naturlige og syn­ tetiske harpikser, plast, kasein, gummi, dekstrin, kalk, gips, sement, bitumen m.m. binder, bygningskomponent i hulmur som skal holde sammen to eller tre murskiver (vanger). I el­ dre veggtyper var binderne teglstein lagt på tvers av veggens lengderetning, men i moderne skallmurvegger er binderne laget av rustbestandig ståltråd. binderi, felles betegnelse for forskjellige slags blomsterarrangementer som er mest kjent under navn av kranser, buketter, girlander m.m. Binderi har vært brukt fra de aller eldste tider og i omtrent alle land. Japan er særlig kjent for sitt høyt utvikle­ de binderi. binders (eg. plur. av eng. hinder, ‘noe som bin­ der'), klype av metall eller plast til å feste doku­ menter o.l. sammen med, oppfunnet av nordman­ nen Johan Vaaler 1899. binderune, runetegn dannet av to eller flere ru­ ner slynget sammen, gjerne med felles hovedstav. Bindesbøll, Michael Gottlieb Birckner, 180056, dansk arkitekt. Hans arbeider betegnet en sjel­ den forening av tidens strenge, klassisistiske idea­ ler og egne intensjoner, slik det er kommet til ut­ trykk i Thorvaldsens museum i København 183948. Til hans virksomhet hører også Lægeforeningens boliger 1853, en gruppe rekkehus som beteg-

358

BINDESBOLL

Bindevev. A) Løst bindevev fra underhuden, forstørret. - B) Fast bindevev fra sene, forstørret. Fiberne er pillet fra hverandre. 1) Fibrocytt. 2) Kollagen fiber som igjen er bygget opp avfibriller.

ner et pionerarbeid innenfor sosial boligbygging. Ved sitt nitide arbeid med detaljene spilte Bindesboll en betydelig rolle i ut\ iklingen i dansk arkitektur. Litt.: t. Faber: Dansk arkitektur (1963). Bindesboll, Thorvald, 1846-1908, dansk arki­ tekt og brukskunstner, sønn av Michael Gottlieb B. Bindesboll. Utdannet ved kunstakademiet i Køben­ havn. Tegnet bl.a. fiskepakkhusene i Skagen (1905— 07). Som brukskunstner var han sterkt preget av beaux-arts- (da. skonvirke) bevegelsens sans for det ekstremt originale, fargerike og håndverkspregede. Særlig fremragende er hans keramiske arbeider. Sammen med Joakim Skovgaard laget han Dragespringvandet pa Radhuspladsen i København. Litt.: T. Faber: Dansk arkitektur (1963). bindestrek, kort strek brukt til a skille ledd i et sammensatt ord for tydelighetens skyld (bil-leskur), mellom deler av et dobbeltnavn (Wedel-Jarlsberg), \ed linjeskift etter visse regler (hovedregel: én kon­ sonant går til den nye linjen): ved bindestreksord, f.eks. Inger Johanne-bøkene, munn-til-munn-metoden. Jfr. den noe lengre ►tankestrek. bindevev (hos mennesket) utgjør sammen med bruskvev. benvev og bloddannende vev en større vevsgruppe som \ i kaller binde- og støttevev. Den storste del av bindevevet utvikler seg fra midtre kimblad (se ►foster). Cellene i det tidligste, embryonale bindevev - mesenkymet - regnes som for­ løpere for de cellene som danner de senere spesia­ liserte binde- og støttevev. Felles for disse vevene er at det mellom cellene er en mellomcellesubstans.

Binding. I) To-skaft (lerretsbinding). 2)3/1 sateng. 3a) 2/2 kyper. 3b) 3/1 kyper.

intercellulærsubstans, som cellene selv har dannet. Ulikheten mellom vevstypene skriver seg fra for­ skjellige egenskaper hos intercellulærsubstansen. Denne består av grunnsubstans som er bygd opp av karbohydratforbindelser og proteiner, og fibere som er bygd opp av proteiner. Fiberne er av to slag, kollagene og elastiske fibere. De førstnevnte består av proteinet kollagen. De er lite tøyelige. Kollagen finnes i alt bindevev. De elastiske fiberne grener seg opp og danner tette nettverk, f.eks. i åreveggene. Næringsstoffer, oksygen, karbondioksid og stoffskifteprodukter spres lett gjennom intercellu­ lærsubstansen. Intercellulærsubstansen gjennomgår en stadig nedbrytning og nydannelse. Bindevev er mest utbredt av alle vev i kroppen. Det fyller ut spaltene mellom andre vev og organer og holder disse på plass, lagrer fett og beskytter kroppen mot bakterier og andre mikroorganismer. I bindevevet forløper blod- og lymfeårer. Arene har å gjøre både med transport av normale stoffskifte­ produkter og med spredning av skadelige stoffer. Bindevevet bidrar således pa samme tid til å mot­ virke betennelsesprosesser og til å spre dem. Vi skjelner mellom løst bindevev, fast bindevev og retikulært (nettformet) bindevev. I lost bindevev krysser kollagene og elastiske fi­ bere hverandre i alle retninger og danner åpne nett, og cellene er av forskjellige typer. Fibroblaster kalles de celler som produserer intercellulærsub­ stans. Fagocytter er celler som ved betennelsestilstander vandrer fra blodårene ut i det løse binde­ vev. Fettceller opptar og lagrer fett og finnes spredt eller samlet som fettvev, især i underhuden og rundt innvollsorganene. Fettvevet motvirker varmetap og virker mekanisk avstivende og beskyttende. Det er ogsa et næringsdepot. Det foregår en stadig ned­ brytning og nydannelse av fett inne i cellene. An­ dré celler er bl.a. lymfocytter. plasmaceller, mastceller og granulocytter.

I fast bindevev er fiberne grovere og ligger tett sammen. Det bygger opp sener og bånd (leddbånd), danner hinner omkring skjelettets knokler og bruskdeler (ben- og bruskhinner) og omkring musklene (muskelsvøp). Det danner også øyets hornhinne og senehinne. lærhuden og slimhudens bindevevsdel. Fiberne er dels parallelle, som i sener og bånd, dels krysser de hverandre i ett plan (hinner) eller i alle retninger, som i lærhuden. Retikulært bindevev har stjemeformede celler og tynne kollagenfibriller som danner et fint maskeverk. I maskerommene ligger lymfocytter (små hvite blodlegemer). Sammen med det retikulære bindevev danner disse lymfatisk vev som finnes i de fleste slimhuder, i lymfeknuter, milt, thymus og benmarg. Lymfatisk vev spiller en viktig rolle i or­ ganismens beskyttelsesmekanismer, bl.a. ved dan­ nelse av antistoffer. Bindevev har i alminnelighet stor regenerasjonsevne (arrdannelse, tilheling av benbrudd). FW bindhake, klammerjem, stor, smidd stålkrampe til å binde trebjelker sammen, eller til å holde tre­ bjelker (etasjeskiller) fast i murte vegger. binding. 1. Se ►bokbinderi. 2. Om blomster, se ►binderi. 3. (fys.). Se ►bindingsavstand. ►bindingsenergi. 4. Det system hvoretter varp- og veftgarn krysser hverandre i tekstilstoffer. De viktigste typer av bin­ ding for vevde stoffer er ►toskaft (lerretsbinding). ►kyper og ►sateng, og for strikkede stoffer ►char­ meuse. ►glattstrikking. ► interlock-vare. ►jersey og ►ribbvare. Bindingsrapport er den figur som gjen­ tas (rapporterer) gjennom hele vevnaden i varp- og veftretningen. Binding, Rudolf Georg. 1867-1938. tysk forfat­ ter. Han utgav en rekke historiske romaner og no­ veller. ofte med en middelalderinspirert idealisme, f.eks. Legenden der Zeit (1909). Bindings klare og kraftige stil preget også hans diktsamlinger (1913 og 1930). En slags dikterisk selvbiografi er boken Erlebtes Leben (1928). 1 Antwort eines Deutschen an die Welt (1933) imøtegikk Binding et angrep pa Hitlers Tyskland av Romain Rolland. bindingsavstand eller bindingslengde er av­ standen mellom to atomer som er bundet til hver­ andre kjemisk. Ved hjelp av tysikalsk-kjemiske målemetoder (røntgendiffraksjon, elektrondiffraksjon eller nøytrondiffraksjon) kan atomenes innbyr­ des posisjon i et molekyl eller et tast stoff bestem­ mes. Kjennskap til bindingsavstander kan gi infor­ masjon om styrken til en binding og om de kjemis­ ke omgivelsene til atomene. Kortere bindingsav­ stand for ett og samme par av atomer innebærer høyere bindingsstyrke. Kunnskap om bindingsav­ stander og -vinkler (mellom valgte atomer) er vik­ tig for forståelsen av samspillet mellom struktur (oppbygging) og fysikalske og kjemiske egenska­ per for alle typer av kjemiske forbindelser. bindingsenergi (fys.), den energimengde som frigjøres nar flere partikler slår seg sammen til et enkelt system, eller den energi som må tilføres et system av partikler for å bringe de enkelte partikler i systemet langt fra hverandre. Begrepet brukes

Tre typer av binding for strikkede stoffer: 1) Glatt. 2) Ribb. 3) Interlokk.

359

Bindingsverk. En gate i gamlebyen i Munchen. vanligvis om den energi som skal til for å bryte en atomkjerne opp i frie nukleoner (kjernens bindingsenergi), og om den energi som skal til for å fjerne alle elektronene fra kjernen i et atom (atomets bindingsenergi). Etter Einsteins ligning E - mc- er bindingsenergien for et system lik forskjellen mellom massen av de enkelte partikler og systemets masse multiplisert med kvadratet av lyshastigheten. bindingsverk, veggkonstruksjon utført som et rammeverk av tømmer. Med mellomrommene ut­ fylt av teglsteinsmur eller klinet leire ble bindings­ verk fra middelalderen av den alminnelige bygge­ skikk over store deler av Mellom-Europa, ofte i kompliserte utgaver med sikte på den rent dekora­ tive virkning. I Norge fikk det utmurte bindings­ verk praktisk talt bare innpass i Oslo som en modi­ fikasjon av Christian 4s krav om ildsikker bebyg­ gelse, mens den f.eks. i Danmark stadig preger mange landsens miljøer. Den arkitektoniske virk­ ning er både av konstruktiv og malerisk art. I mo­ derne utgave brukes bindingsverk i mindre hus av tre. med isolasjonsmatter mellom stolpene, og skjult av en kledning både på utvendig og innvendig side. bindsalat eller romersalat, Lactuca sativa var. longifolia, en hagesalat som har lange, saftige blad som samles i et langstrakt hode. Bladene bindes gjerne sammen for bleking. bindsel, bind; forbinding; kjetting til å binde dyr med i fjøs og stall. bindoks (ty. Bindaxt), bredbladet, lett tømmermannsøks til telging og barking. Binet jbine], Alfred, 1857-1911, fransk psyko­ log, professor i fysiologisk psykologi ved Sorbonne 1895-1911. Binets interesser spente over et stort område, fra dyrepsykologi til studiet av hypnose °t suggestibilitet, fra sanse- og hukommelsespsykologi til studier av følelseslivet. I 1895 grunnla han tidsskriftet L'Année psychologique, og i 1899 det første franske eksperimentalpsykologiske labo­ ratorium. Hans hovedinteresse gjaldt imidlertid tenkningens psykologi (La Psychologie du raisonnement, 1886; L Intelligence, 1903), som etter hvert også kom til å omfatte tenkningens utvikling hos barn og individuelle forskjeller mellom mennesker. Sammen med legen Th. Simon utarbeidet han i 1905 på oppdrag av franske skolemyndigheter den før­ ste brukbare intelligensprøve (Binet-prøven) til bruk ved utvalg av elever til hjelpeklasser. Han la der­ ved grunnlaget for intelligensmåling som teknikk i anvendt og vitenskapelig psykologi. Binet-prøven

BINGERVILLE

er oversatt til mange språk og er kommet i tallrike revisjoner. - Litt.: T. Wolf: Alfred Binet (1973). Binet-proven, den første praktisk brukbare in­ telligensprøve for barn, utarbeidet i 1905 av den franske psykolog Alfred Binet i samarbeid med le­ gen Th. Simon. Prøven ble revidert i 1908 og 1911; en kjent amerikansk revisjon, Stanford/Binet ble utgitt av Terman i 1916 og den første norske over­ settelse kom i 1931 (Oslo-prøvene). Intelligensprøver konstrueres også i dag stort sett i overensstem­ melse med Binets prinsipper. Bing, Jon, t. 30. april 1944 i Tønsberg, norsk ju­ rist og forfatter; g.m. Toril Brekke. Dr.juris 1982, professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Os­ lo fra 1988, leder for Norsk Kulturråd fra 1993. Bings faglitterære forfatterskap er svært omfatten­ de, særlig konsentrert om problemfeltene opphavs­ rett samt jus og EDB, som i doktoravhandlingen Rettslige kommunikasjonsprosesser (1982) og Per­ sonvern i faresonen (1991). Han debuterte som skjønnlitterær forfatter med novellesamlingen Rundt solen i ring (1967); en fellesutgivelse med Tor Åge Bringsværd, og de to in­ troduserte science fiction som seriøs litterær sjan­ ger i Norge, både gjennom egne bøker og som over­ settere og antologiredaktører. Sammen har de skre­ vet flere skuespill, bl.a. Å /niste et romskip (1970), novellesamlinger og fjernsynsdramatikk. Bings skjønnlitterære forfatterskap omfatter ellers bl.a. novellesamlingene KompLex (1969) og Knuteskrift (1974), samt romanene Det myke landskapet (1970), Scenario (1972), Dobheltgjengere (1984) og En gammel romfarers beretninger (1992). Han har ogsa skrevet bøker for barn og ungdom, bl.a. romanserien Azur - kapteinenes planet (1975), Zalt - dampherrenes planet (1976), Mizt - gjen­ ferdenes planet (1982) og Tanz — gåtenes planet (1985). Innenfor et rammeverk av science fiction har Bing gjennom sine mange skjønnlitterære ar­ beider vist vilje til formeksperimenter og til å ut­ forske sjangerens muligheter. En sentral tematikk i forfatterskapet er utfordringene og mulighetene den teknologiske utviklingen stiller mennesket overfor. Bing, Just. 1866-1954. født i Eidsberg, norsk litteraturhistoriker. Dr.philos. 1894 på en avhandling om Novalis. var 1896-1901 universitetsstipendiat i litteraturhistorie og 1903-33 statsarkivar i Ber­ gen. Arbeidet for å gjøre arkivet i Bergen til sen­ trum for Vestlandets lokalhistoriske forskning, og stiftet 1916 Vestlandske historielag. Foruten dok­ toravhandlingen utgav Bing bl.a. Tider og idealer (1896), en rekke studier over fransk litteratur og malerkunst, Norske digte og digtere (1898), Norsk litteraturhistorie (1904), Europas litteraturhistorie i det 19. årh. (1906), Henrik Ibsen (1909), Ludvig Holberg (1917), Henrik Ibsens Brand: en kritisk studie (1919) og Sigrid Undset (1924). I årene 1928-34 kom Verdens litteraturhistorie i tre bind. Bings interesser omfattet også historiske og mytologiske spørsmål, særlig tolking av helle-

Alfred Binet

ristninger. Om dette skrev han tallrike avhandlin­ ger, og gav 1937 ut Fra trolldom til gudetro: studi­ er over nordiske helleristninger fra bronsealderen. Bing, Kristian Magdalon, 1862-1935. født i Ber­ gen. norsk jurist. Feiringen av olsok skyldes i stor utstrekning hans initiativ. Bing var en kjent fjell­ klatrer i sin tid. Utgav bl.a. Guttekorpsene i Bergen (1889). Dræggens linjekorps historie (1906) og Nord/ues linjekorps og bataljons historie (1908). Bing, Lars Hess. 1761-1819. født i Trondheim, norsk topograf, sorenskriver i Sunnhordland. Foru­ ten et par mindre topografiske skrifter om Latsø og Øster-Raabygdelaugets Sorenskriverie (den siste i Topografisk-statistiske Samlinger 1812). utgav han 1796 den store Beskrivelse over Kongeriget Norge, Øerne Island og Fcerøerne samt Grønland, en noe ukritisk håndbok, men med en mengde nyttige opp­ lysninger. Bing, Rudolf, f. 1902. østerriksk teatermann, bri­ tisk statsborger 1946. Studerte musikk og kunst­ historie i Wien, var impresario fra 1923. knyttet til teateret i Darmstadt 1929, forlot Tyskland 1933 og var med pa å organisere Glyndebourne-festspiIlene fra 1936 og festspillene i Edinburgh i 1947; sjef for Metropolitan 1950-72. Selvbiografi: 5000 Nights at the Opera (1972). binga, se ►aka. binge, særskilt avdelt rom i uthus som brukes til oppbevaring av korn, poteter m.m., eller som inn­ hegning for husdyr. bingefjos, fjøs hvor dyrene gar løse i binger iste­ denfor å stå bundet på bås. Se ►løsdrift. bingel, bingelurt, Mercurialis, planteslekt i vortemelkfamilien, men uten melkesaft, som ellers er vanlig i denne familien. Motsatte hele blad og små grønne blomster i tyntblomstrende aks fra bladhjørnene. 8 arter; i Norge finnes 2, den flerårige skogbingel, M. perennis, som vokser i urer og kratt langs kysten fra Oslofjorden til Hardanger og dessuten noen steder i Nordland, og den ettårige ugressbingel, M. annua, som vokser i hager og på avfalls­ plasser i kystbyene nord til Kristiansund. Både ugressbingel og skogbingel ble i eldre tid brukt i medisinen, den førstnevnte mot forstoppelse, appetittmangel og bronkitt. Bingen, by i sørvestlige Tyskland, RheinlandPfalz, ved Nahes utløp i Rhinen; 24 400 innb. (1992). Betydelig vinproduksjon og vinhandel. tu­ risttrafikk og skipsfart på Rhinen. I nærheten bor­ gen Klopp og Rochusberg med Rochuskapellet. Utenfor Bingen danner Rhinen strømvirvelen Bin­ ger Loch, som tidligere var en alvorlig hindring for skipsfarten. På en øy midt i elven står erkebiskop Hattos Måuseturm (somusetårnet). Bingen, romer­ nes Bingium, ble 1254 medlem av Hansaen. Hørte til Hessen i årene 1803-1945. Bingerville [be3evil], by i Elfenbenskysten. 19 km øst for Abidjan; 12 500 innb. (1975). Tidligere

____________________________________________________ 360

BINGHAM

Bing & Grøndahls Porcelcensfabrik. Juleplatte fra 1895. en viktig markedsby, i dag senter for jordbruksforskning. Botanisk hage. Hovedstad i kolonien Elfen­ benskysten 1900-34. Bingham [bjgam], gruve i USA. i staten Utah, en av de gruver i verden som har produsert mest kobbermalm. Dessuten utvinnes bly og sink, i den senere tid også molybden. Binghamton [biipmtan], by i nordøstlige USA, delstaten New York, ved sammenløpet av elvene Chenango og Susquehanna; 53 000 innb. (1990). Viktig samferdselsknutepunkt. Industrien omfatter produksjon av sko, tekstiler, fotografisk utstyr, maskiner, elektronisk utstyr, datamaskiner og kos­ metikk. Universitet (fra 1946). Anlagt i 1787 som Chenango, ble senere til Chenango Point og deret­ ter Binghamton. Blomstret etter sammenknyttingen av Erie- og Chenango-kanalen 1837, og byggingen av Erie-jernbanen 1848. bingo, lotterispill av italiensk opprinnelse fra 1500-tallet. Det fikk sin nåværende form i USA ca. 1930, og har fra midten av 1960-tallet fått stor ut­ bredelse og popularitet i Norge. Deltagerne kjøper ett eller flere kort med tilfeldig nummererte ruter. Arrangøren leser så opp tall som også er tilfeldig trukket, og deltakerne krysser av dersom tallene fin­ nes på deres kort. Den som først får krysset av en på forhånd bestemt kombinasjon av ruter, f.eks. fem tall på rad eller hele kortet, roper «bingo!» og vin­ ner omgangen. Selve ordet bingo stammer fra amerikansk-engelsk, med uvisst opphav. Det er fastsatt offentlige forskrifter som innehol­ der maksimumsgrenser for innskudd og utbytte ved bingoarrangementer. Flere byer har taste bingolokaler hvor det spilles hele dagen, inntektene skal gå til samfunnsnyttige og veldedige formål, og pen­ gepremier er forbudt. Radiobingo finnes i flere land, i Norge tillatt i nærradioer fra 1986. Bing & Grondahls Porcelænsfabrik, kera­ misk fabrikk i København, grunnlagt 1853 av brød­ rene Meyer Herman (1807-83) og Jacob Herman Bing (1811-96) og keramikeren Frederik Vilhelm Grøndahl (1819-56). Den første produksjon var biskuit-arbeider etter Bertel Thorvaldsens verker og dekorerte pryd- og bruksgjenstander i overglasur. Lederen Harald Bing engasjerte i 1885 Pietro Krohn søm kunstnerisk leder. Denne skapte det underglasurdekorerte servise Hejrestel som bl.a. vakte opp­ sikt pa Verdensutstillingen i Paris i 1889. Metoden skulle gjøre fabrikken verdenskjent. J. F. Willumsen ble kunstnerisk leder i 1897: han la grunnlaget for en omfattende produksjon av vaser, skåler og menneske- og dyrefigurer. Hans Tegner var kunst­ nerisk leder 1907-32, og med ham gjennomgikk overglasuren en fornyelse. Mange danske kunstne­ re har vært knyttet til fabrikken, bl.a. Kai Nielsen.

Jean Gauguin. Mogens Bøggild, Ebbe Sadolin, Henning Koppel, Gertrud Vasegaard, Erik Magnussen, Edith Sonne Bruun og Sten Lykke Madsen. Bing & Grøndahl inngår fra 1987 i konsernet ►Roy­ al Copenhagen. bingse, annet navn for ►binne, hunnbjørn. Bingselva, elv i Buskerud; 30 km lang. Går fra Letmolivatnet i Flesberg kommune og munner ut i Drammenselva ved Skotselv i Øvre Eiker. Deler av kommunegrensen mellom Flesberg, Øvre Eiker, Sigdal og Modum kommuner går langs Bingselva. Bingsfosstav norrønt bingr, ‘binge, avdelt rom’), foss i Sørum kommune, Akershus, i Glomma ved Sørumsand. Fallhøyde 2,8 m. Utbygd 1976-78, med maksimal ytelse 32 MW. Eies av Akershus Energi­ verk. I forbindelse med utbyggingen ble det anlagt ny veibro over Glomma på demningen (Rv. 171). Bingxin [birj kjin], Ping-hsin, eg. Xie Wanying, f. 1900, kvinnelig kinesisk forfatter. Kjent bl.a. for sine beskrivelser av barndom og av unge kvinners lengsler. Novellen Vesle Dong’er er oversatt til norsk i Kina forteller (1984). Binkis, Kazys, 1893-1942, litauisk lyriker; stu­ derte bl.a. i Berlin. Hans tidlige dikt var intime og melodiøse og gav et poetisk bilde av livet pa lands­ bygda. I 1923 stiftet han avantgardegruppen Fire vinder, og hans lyrikk tikk et futuristisk og opp­ rørsk preg, rettet mot stivnede former både i livet og i litteraturen. Binkis var den første dikteren i Litauen som brukte lek med ord for å oppnå uven­ tede effekter, og bidrog til fornyelse og modernise­ ring av litauisk lyrikk. Senere arbeidet han med folkeopplysning på landsbygda, og skrev også for barn. Av diktsamlinger kan nevnes Dikt (1920) og 100 vårer (1923). Han skrev også skuespill, bl.a. Ungskog (1937) og Urfremføring (1940). binne (norrønt hirna, beslektet med bjørn), hunnbjørn. Isbjørnhunnen kalles også bingse. Binneballe, Thøger Leonard, 1815-1900, født i København, norsk byggmester og arkitekt. Var murmester ved oppførelsen av Oscarshall og Stor­ tinget og byggeleder for Rikshospitalet i 1870. Som arkitekt tegnet han den første bygård med fire eta­ sjer i Christiania (1844). binnsåle, innerste såle i en sko eller støvel. Til binnsålen er overlæret festet ved sying, klebing el.l. Binoche [binajj, Juliette, f. 1964, fr. filmskuespiller, ble kjent for sitt ungdomsfriske spill i filmer som Mauvais sang (1986) og gjennombruddsfilmen The Unbearable Lightness of Being (Tilværelsens uutholdelige letthet, 1988). Hovedroller i bl.a. Les ainants du Pont Neuf (De elskende på Pont Neuf, 1991), Damage (Besatt, 1992) og Bleu (Blå, 1993). binokular (av lat. ‘to øyne’), om kikkert (binokkel) og mikroskop som er utstyrt med dobbelt sett okularer slik at begge øynene kan brukes samtidig. Hensikten er dels (særlig ved mikroskopet) ikke å belaste bare det ene øyet, dels å oppnå den dybdevirkning som syn med begge øyne gir. binom (av lat. ‘to ganger’ og gr. ‘lov’), i mate­ matikken betegnelse for et toieddet uttrykk, for ek­ sempel ær + by. binomial (av lat. ‘to ganger’, og gr. ‘del’), som kan deles i to deler. I matematisk betydning; toied­ det. binomialformel, matematisk uttrykk for en po­ tens av et binom;

(a + b)" = a" + ” a"~'b +

a" 'b~ + ... + b"

der n er et helt, positivt tall. Med n = 2 og n = 3 som eksempler, ser binomialformelen slik ut: (a + bf = a~ + 2ab+ b2

(a + bf = a' + 3a2h + 3ab2 + b'

De n+1 koeffisientene । n n(n-V) ’ r i-2 kalles binomialkoejfisienter. Koeffisient nr. p+\ har formen

som forkortes slik:

(n'l W Binomialkoeffisientene forekommer ofte i mate­ matiske beregninger og kan lett finnes ved Pascals talltrekant:

der hvert ledd er lik summen av de to nærmeste leddene i linjen ovenfor. binomisk fordeling (til binom), den statistiske sannsynlighetsfordelingen til antall ganger en be­ stemt begivenhet inntreffer i løpet av et visst antall uavhengige forsøk. Hvis p er sannsynligheten for at begivenheten skal inntreffe i ett forsøk, og det gjøres n forsøk, så er sannsynligheten for at begi­ venheten inntreffer x ganger lik

n

hvor 11 j er binomialkoeffisienten n(n- 7)K (n-x + /) /•2-3K x For eksempel er antall seksere som oppnås ved å kaste en terning 10 ganger, binomisk fordelt, med p = 'f og n- 10. binormal (mat.) angir én av tre retninger til et punkt på en kurve i rommet. Til hvert punkt på en sfik kurve tilordnes tre retninger, den ene bestemt ved tangenten, den andre ved hovednormalen som står vinkelrett til tangenten og går gjennom kur­ vens krumningssentrum. og den tredje, binornialen, som står vinkelrett til de to første. De tre ret­ ninger spiller en avgjørende rolle ved studier av kurver i rommet og er knyttet sammen ved de så­ kalte Frenets formler. bint (arab.), datter, hunkjønnsform av ibn, benyt­ tes på samme måte som ibn i tilknytning til farsnavnet, f.eks. Aisha bint-Talha. Bintan, øy i Indonesia, i Kepulauan Riau (Riauarkipelet), 50 km sør for Singapore; 1075 km2. Stør­ ste by er Tanjung Pinang på sørvestkysten. Eksport av bauxitt og kautsjuk. binturong (av malayisk), mårbjørn, Arctitis binturong, rovdyrart i snikekattfamilien. Har en 60— 75 cm lang kropp med korte ben, en busket hale som er noe kortere enn kroppen; den kan anvendes som gripehale. Svart av farge med brune til grå hårspisser. Ørene med lange, svarte hårdusker. Ansik­ tet, ørene og værhårene er hvite. Plantespiser, men tar også fugl og småpattedyr. Forekommer i Asia. Biologi og utbredelse dårlig kjent. Binyon [binjan], Robert Laurence, 1869-1943,

361

britisk dikter og kunsthistoriker. Ble tidlig ansatt ved British Museum, hvor han ble ekspert på ori­ entalsk kunst, som han skrev tiere bøker om. Som lyriker debuterte han 1894 med Lyric Poems. Et av hans dikt fra den første verdenskrig. For the Fal­ len, er meget kjent. binyrene (lat. glqndtdae suprarenqles) hører til de ►endokrine organer og er to kjertelorganer som sitter på toppen av hver sin nyre, den høyre pyramideformet, den venstre halvmåneformet. De be­ står av en bark og en marg. Hver enkelt binyre vei­ er hos det voksne individ 3—5 gram, men er hos fosteret og det nyfødte barn relativt større, noe som vesentlig skyldes at barken er tykkere i fosterlivet. Binyrene betegnes ofte som «stress-organer» fordi de ved hjelp av sine hormoner deltar meget aktivt i kampen mot alle slags påkjenninger som infeksjons­ sykdommer. skader, operative inngrep o.a. Binyrebarken produserer tre forskjellige hormongrupper: I) glukokortikoidene. først og fremst>kortisol som har betydning for organismens omsetning av karbohydrater, protein og fett, men også er akti­ ve i kampen mot dagliglivets påkjenninger. 2) mineralokortikoidene. først og fremst ►aldosteron og ►deoksykortikosteron som deltar i organismens re­ gulering av salt- og vannstoffskiftet. samt 3) androgenene som normalt spiller en underordnet rol­ le i forhold til de androgene hormoner i testiklene. Blir binyrebarken ødelagt, oppstår►Addisons syk­ dom. Hvis det av en eller annen grunn produseres for meget av disse hormoner, oppstår karakteristis­ ke sykdomsbilder. Overskudd av kortisol fører til ►Cushings sykdom, overskudd av aldosteron til høyt blodtrykk og endringer i saltstoffskiftet (Conn’s syndrom), mens overskudd av androgener bevirker virilisering og for tidlig kjønnsmodning. I binyremargen produseres ►adrenalin som deltar i reguleringen av blodsukkeret og virker avslappen­ de på muskulaturen i luftrørsgrenene, samt ► noradrenalin som er blodtrykksregulerende. I hvile og ved normal aktivitet dannes først og fremst noradrenalin. ved påkjenninger i første rekke adrenalin som på en måte setter organismen i kampberedskap. Svulster i binyremargen (►pheochromocytomer) gir økt produksjon av hormoner og ytrer seg først og fremst ved forhøyet blodtrykk, anfallsvis eller per­ manent. binyresvulster kan være hormonproduserende eller ikke-hormonproduserende. De er relativt sjeld­ ne og kan variere i størrelse fra noen få gram til flere kg. De hormonproduserende svulster i biny­ remargen er ►pheochromocytomer, de ikke-hor­ monproduserende består av nervevev (neuroblastomer og ganglioneuromer), som lager visse kjemis­ ke substanser som kan påvises i urinen. De finnes både hos barn og voksne og er ofte ondartede. De hormonproduserende svulster i binyrebarken lager kortisol eller aldosteron og gir da anledning til ut­ vikling av ►Cushings sykdom, respektive Conns syndrom (►hyperaldosteronisme). De ikke-hormonproduserende svulster i binyrebarken er meget sjeld­ ne. Binzer, Ludvig Jacob von, 1746—181l, født i Hessen, norsk offiser, generalmajor, generalkvartermester 1780. Han organiserte Norske Jegerkorps 1788, ble sjef for generalkvartermesterstaben I8O8, og reg­ nes som den dansk-norske generalstabs skaper. binær (av lat. ‘to hver, to og to’), dobbelt, om et hele sammensatt av to deler, f.eks. binær rytme, binære rim. I. (kjem.). Et stoff eller en blanding som inne­ holder bare to komponenter, f.eks. NaCl og FeCL. 2. (mat.). Om operasjoner, relasjoner og uttrykk hvor det inngår to størrelser. Eksempelvis er vanlig addisjon av to tall en binær operasjon, og likhet mellom to tall en binær relasjon. 3. (metallurgi). Legering som består av bare to

BIOENERGI

komponenter, enten begge metaller eller et metall og et ikke-metall. binære tall, tall i ►to-tallsystemet, uttrykt ved hjelp av symbolene 0 og I. Brukt bl.a. som me­ ningsbærende symboler i elektronisk datamaskiner, der de representeres av ulike spenningsnivåer, uli­ ke magnetiske retninger o.l. binære tallsystem (av lat. ‘to hver, to og to'), dss. ►to-tallsystemet. binæringer, inntektskilder ved siden av hovedervervet. Har særlig vært brukt i landbruket om produksjonsgrener som ble drevet i forholdsvis liten målestokk ved siden av gårdsdriftens hovedledd (jordbruk, skogbruk, større husdyr). De viktigste er birøkt, hagebruk, bygdeturisme, ulike former for utnyttelse av utmarksresurser som jakt, fiske eller hytteutleie og pelsdyravl. De fleste av disse har mer og mer gått inn som ordinære ledd i driften, og den vesentlige salgsproduksjon drives nå i så stor må­ lestokk at de ikke lenger kan kalles binæringer. Som binæringer betegnes ofte også andre inntektskilder, selv om de driftsmessig ikke har noe med selve gårdsdriften å gjøre, f.eks. fiske, husflid m.m. Se også ►bierverv. binær nomenklatur, navnesystem på planter og dyr innført av Carl von Linné, der det latinske nav­ net pa hver art består av to ledd: først slektsnavnet (med stor forbokstav), dernest artsnavnet, f.eks. Homo sapiens, menneske, Canis familiaris, tamhund. Anemone nemorosa. hvitveis. Se også ►art. bio- (av gr. bios, ‘liv'), livs-; f.eks. biografi, livs­ skildring. bioassay [-æsei] (av bio- og eng. ‘teste'), biolo­ gisk analyse for påvisning av kjemiske stoffer ved hjelp av levende organismer, f.eks. rester av kje­ miske plantevernmidler i planteprodukter (matva­ rer) ved hjelp av bananfluer. bioastronautikk, læren om medisinske, biolo­ giske og atferdsmessige problemer som kan oppstå i forbindelse med romferder. bio-bibliografi (av gr.). I. Biografisk litteratur om én eller flere personer. 2. El verk som inneholder dels en kortfattet lev­ netsbeskrivelse, dels en fortegnelse over vedkom­ mendes litterære produksjon. Et verk som behand­ ler mange personer på den sistnevnte måten, kalles gjerne forfatterleksikon. Se ►bibliografi og ►forfatterleksikon. Bio-Bio, Rio, Chiles største elv, kommer fra An­ desfjellene og munner ut i Stillehavet nær Concepcidn, 380 km lang, nedbørfelt 24 300 km2. Her lå i 300 år det spanske kolonirikets grense mot sør. Biobox, biologisk utstyrsenhet utviklet og brukt av den europeiske romorganisasjonen ESA. Benyt­ tet for første gang i den russiske satellitten Biokosmos 10, skutt opp 29. desember 1992. biochip |-tj~ip| (av eng. ‘biologisk’ og ‘elektro­ nisk brikke’), et stykke organisk materie med sam­ me funksjoner som en elektronisk krets. Uttrykker i dag bare en fremtidsutsikt. Forskningen på dette området drives av flere seriøse institusjoner. biocider (av bio- og lat. ‘drepe’), egentlig en fel­ lesbetegnelse for kjemiske stoffer som dreper le­ vende organismer. Blir brukt dels om stoffer som kan føre til utilsiktede virkninger på organismer i sitt naturlige miljø (radioaktivt nedfall, industriav­ fall, pesticider o.l.) og dels om grupper av stoffer som brukes mot skadelige organismer (konserve­ ringsmidler, plantevernmidler, antibiotika o.l.). biodegraderbare materialer, stoff eller mate­ rialer som dekomponeres (degraderes) av levende organismer som f.eks. sopp eller bakterier. De fles­ te naturlig forekommende polymerer er biodegra­ derbare, f.eks. cellulose. De fleste syntetiske poly­ merer er ikke biodegraderbare, men til spesielle

medisinske anvendelser blir det fremstilt polyme­ rer som er biodegraderbare. Av miljøhensyn er det også ønskelig med størst mulig bruk av biodegra­ derbare polymerer. biodiversitet, dss. ►biologisk mangfold, biodynamikk, læren om livsfunksjonene. biodynamisk jordbruk, biologisk-dynamisk jordbruk, jordbruk basert på de antroposofiske teo­ riene som den østerrikske filosofen Rudolf Steiner utviklet. Første gang tatt i bruk i 1924. En av flere retninger innen ►økologisk jordbruk, der bruk av kunstige innsatsmidler som kunstgjødsel og plan­ tevernmidler forkastes, fordi slike forstyrrer den naturlige, økologiske balansen i jordsmonnet. I til­ legg kommer sentrale ideer fra antroposofien. Plan­ ten oppfattes som et forbindelsesledd mellom jor­ diske og overjordiske krefter. De overjordiske, kos­ miske krefter deles i livs- eller eterkrefter, som vir­ ker gjennom planten, og formdannende eller astralkrefter, som påvirker planten utenfra. Når kreftene opphører ved døden, virker kun naturens fysiske og kjemiske lover, og organismen brytes ned. Jordsmonnet oppfattes som et levende organ i na­ turens organisme. Livsprosessene, bl.a. samspillet mellom plantene og de forskjellige organismer i jorden, vedlikeholdes eller økes gjennom bruk av organisk gjødsel - kompostert husdyrgjødsel, grønngjødsling m.m. Formålet med gjødsling er ikke å gjødsle plantene direkte, men å intensivere livsprosessene i jorden. Mineralgjødsel, spesielt den som er kjemisk fremstilt, forkastes fordi den for­ styrrer samarbeidet mellom jord og plante. Imid­ lertid godtas bruk av kalkingsmidler, råfosfat. kalimagnesia og uspesifisert steinmel. Det dynamiske aspekt skiller det biologisk-dynamiske jordbruk klart fra alle andre retninger innen økologisk jordbruk. Det kommer til syne i bruken av de biologisk-dynamiske preparater, som skal le­ de de kosmiske krefter (livskrefter) til jord og plan­ ter, øke utnyttelsen av sollyset, regulere miljø og stoffomsetning i jorden eller øke plantenes mot­ standskraft mot sykdommer. Preparatene røres ut i vann og sprøytes ut i meget sterk fortynning. Humuspreparat er kugjødsel som har ligget nedgravd i et kuhorn om vinteren, kiselpreparat finmalt kvarts nedgravd i kuhorn om sommeren. Kompostpreparat lages av seks utvalgte planter. Åkersneilepreparat, et avkok av åkersnelle, skal øke plantenes mot­ standskraft mot sykdommer. bioelektrisitet, elektriske fenomener (spennings­ forskjeller, strøm) i levende organismer. Se ►elek­ trisitet (elektrisitet hos dyr). bioenergetikk, den gren av biokjemien som be­ skjeftiger seg med de mekanismene som organis­ mene bruker for å skaffe den energien de trenger for å holde livsprosessene i gang. Se ►adenosintrifosfat, ►kjemiosmotisk hypotese. bioenergi, energi som kommer direkte eller in­ direkte fra forskjellige typer biologisk materiale (biomasse), f.eks. planteprodukter (som ved), gjød­ sel, skogsavtall (bark, flis) og annet biologisk av­ fall. Bioenergiresursene karakteriseres ved at de er fornybare (i motsetning til de fossile brensler) og ved at de kan produseres av et meget stort antall energibærere. Bioenergi oppstår gjennom fotosyn­ tesen. Utbredelse, anvendelse. Energi fra biomasse har historisk sett vært den viktigste energiresursen helt frem til man begynte å utnytte vannkraft og fossile brensler. 1 de fleste utviklingsland er fortsatt bio­ energi den viktigste energikilden; de fleste indus­ triland haren bioenergiandel på opptil 15 %. I Nor­ ge er det beregnet at bruken av bioenergi utgjør en energimengde på ca. 36 mrd. MJ i året (1994), mens de totale økonomisk nyttbare resursene er beregnet til ca. 65 mrd. MJ. Det teoretiske potensialet er 6-7 ganger større, men bare en mindre del er aktuelt å

362

BIOEROSJON

utnytte pga. miljømessige eller økonomiske be­ grensningen Vedfyring i private husholdninger er den viktigste bruken av bioenergi i Norge og utgjør ca. 11 mrd. MJ i året. Effekten av vedfyring er ofte dårlig. Med relativt enkle midler kan forbrenningsteknikkene forbedres slik at varmeeffekten blir bedre og ut­ slippene mindre. Det vil også kunne bety at mye uutvunnet materiale kan benyttes. I tillegg til hugstved finnes det skogprodukter i form av tynningsvirke, lauvskog, hugstavfall (bark, flis); dessuten brenntorv, søppel og biogass. Anlegg for utnyttelse av bioenergi finnes over hele landet; det er registrert 200 store anlegg (over 150 kW) som benytter biobrensel. Flere av disse leve­ rer fjernvarme. Lønnsomheten er varierende og avhengig av bl.a. prisen på biobrenselet. Et søppelforbrenningsanlegg vil minske den totale søppelmengden og dermed gjøre den samfunnsøkono­ miske lønnsomheten bedre, selv om det ikke påvir­ ker energiprisen. Miljømessig betydning. Bruk av bioenergi kan være miljømessig gunstig, spesielt om det erstatter olje eller kull. Biobrensel inneholder lite svovel og tungmetaller, men kan føre til NOx-utslipp. Vedov­ nene bidrar betydelig til Norges totale utslipp av karbonmonoksid, partikler og PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner). Dette er problemer som kan reduseres gjennom bedre forbrenningsteknik­ ker og fyringsvaner. Visse tiltak for å skaffe bio­ energi kan gi miljøproblemer, for eksempel hvis man dyrker skog til energiproduksjon på verdifulle naturområder. Bruk av søppel i forbrenningsanlegg kan også komme i konflikt med gjenvinning av materialer fra avfall; dessuten kan forbrenning av usortert avfall gi utslipp av miljøgifter. TJB bioerosjon, erosjon i geologiske materialer, for­ årsaket av levende organismer som planterøtter og borende muslinger. Foruten den rent mekaniske virkningen (rotsprengning, boring) kan organisme­ ne utskille substanser (syrer), som tærer kjemisk på underlaget. Bioerosjon foregår på praktisk talt alle bergarter, men karbonatbergarter er mer utsatt, fordi de løses lettere i surt vann. bioetikk, del av etikken som befatter seg med ervervelse og anvendelse av biologisk og medisinsk kunnskap. Etiske problemområder i forbindelse med planter og dyr gjelder bl.a. bevaring av artsmang­ fold, utsetting av genmodifiserte organismer i na­ turen og produksjon av transgene organismer ved overføring av arveanlegg fra én organisme til en annen. For husdyr og forsøksdyr gjelder lovbestem­ te regler for hvordan de skal behandles, og disse er basert på etiske prinsipper. For biomedisinsk forskning som omfatter mennes­ ker. er det etiske grunnlaget nedfelt i Helsinki-deklarasjonen. Forsøk på mennesker må følge gene­ relt aksepterte, vitenskapelige prinsipper, være ba­ sert på tilfredsstillende laboratorie-eksperimenter og forsøk på dyr, samt et grundig kjennskap til den vitenskapelige litteraturen. Et grunnleggende prin­ sipp er at deltagere i forsøk skal ha gitt sitt infor­ merte samtykke. Hvis de ikke ønsker å delta, skal dette ikke føre til dårligere behandling. Forsøks­ personer kan når som helst trekke seg fra deltagel­ se. Biomedisinske områder hvor etiske problemer melder seg forekommer bl.a. innen reproduksjonsteknologi (kunstig inseminasjon, in vitro fertilisering. preimplantasjonsdiagnostikk, fosterdiagnostikk). forskning på fostre og bruk av fostervev fra aborter, genteknologisk diagnostikk (presymptomatiske og predikative tester, spørsmål om masseun­ dersøkelser) og genterapi. I Norge har myndighetene nedsatt Nasjonal forskningseti.sk komité for naturvitenskap og teknikk og Nasjonal for.skning.seti.sk komité for medisin som organer for diskusjon og rådgivning om bioetikk. Ogsa Bioteknologinemnda behandler bioetiske

spørsmål. Forskningsprosjekter som involverer mennesker vurderes av forskningsetiske komiteer for medisin - én i hver helseregion. Lovgivning. Bioetiske betraktninger ligger til grunn for lov om fremstilling og bruk av genmodi­ fiserte organismer (genteknologiloven) av 2. april 1993 og lov om medisinsk bruk av bioteknologi av 5. august 1994. biofarmasi, studiet av farmasøytiske faktorers innvirkning på den medisinske effekt av legemid­ ler. Farmasøytiske faktorer kan være legemidlets partikkelstørrelse og krystallform, og den produk­ sjonsteknikk og de hjelpestoffer man har benyttet ved fremstilling av det farmasøytiske preparat der legemidlet inngår. Når disse faktorer kan være av betydning for virkningen av et preparat som inne­ holder legemidlet i uoppløst tilstand, en tablett f.eks., skyldes det at legemidlet må gå i oppløsning i mage- eller tarmsaften før det kan suges opp i blo­ det. Den hastighet som legemidlet oppløses og ab­ sorberes med, er avhengig av de nevnte farmasøy­ tiske faktorer. biofeedback [-fi:dbæk], teknikk for å oppnå selv­ regulering av kroppsfunksjoner som ellers er lite bevisst tilgjengelige (muskelspenning, blodtrykk, hudtemperatur m.m.). Metoden ble opprinnelig in­ spirert av den amerikanske læringspsykolog Neal Miller, som i dyreforsøk viste at autonome proses­ ser kunne reguleres gjennom instrumentell ►betin­ ging. (Senere forskning har imidlertid reist tvil om Millers funn.) Biofeedback foregår ved å gi personen kontinuer­ lig tilbakemelding (feedback), f.eks. ved hjelp av lys- og lydsignaler, om den fysiologiske aktivitet man forsøker å etablere kontroll over. Ved eksem­ pelvis å vise personen en løpende kurve som frem­ stiller hudtemperaturen. kan personen lære seg å kontrollere denne (det kan være til hjelp i behand­ lingen av migrene). Metoden er både læringsteoretisk og praktisk interessant, og åpner perspektiver for behandling av ulike psykosomatiske lidelser, migrene osv. biofilm-renseanlegg, anleggstype for biologisk rensing av avløpsvann. Avløpsvannet ledes inn i en tank der mikroorganismene som står for nedbryt­ ningen av avløpsvannets avfallsstoffer (biofibnen), sitter fast på en eller annen type bæremateriale. Stoffene som skal fjernes fra avløpsvannet, opptas av mikroorganismene idet avløpsvannet strømmer forbi bærematerialet. Mange typer bæremateriale for biofilm finnes i bruk. Naturmaterialer som stein er velkjente, men etter hvert er plastmaterialer av ulike typer, og med ulik utforming, blitt mer og mer vanlig. Det man ønsker å oppnå er størst mulig biofilm-overflate per tankvolum, slik at rensingen blir så effektiv som mulig. Samtidig må man ta hensyn til praktiske pro­ blemer som gjentettingsfaren. Interessen for bruk av biofilm-renseanlegg er øken­ de. Dette skyldes først og fremst at disse anleggene gjerne blir mer kompakte enn de mer tradisjonelle aktivslam-renseanleggene. biofysikk, vitenskapsgren der man forsøker å beskrive og forklare biologiske fenomener ved hjelp av fysikkens lover og begreper. I videre forstand omfatter biofysikk også studiet av virkninger på biologisk materiale av dets fysiske omgivelser, og bruk av fysiske instrumenter og teknikk for å stu­ dere biologiske systemer. Biofysikken deles inn i en rekke områder: 1 molekylær biofysikk studeres store molekyler og partikler av tilsvarende størrelse, f.eks. nukleinsyrer. arveanlegg, virus osv. Viktige hjelpemidler er elektronmikroskop, røntgenapparat og ultrasentrifuge. 1 strålingsbiofysikk undersøkes organismers re­ spons på ioniserende stråling, idet slik stråling kan ødelegge eller fremkalle varige forandringer i le­

vende celler. Denne grenen er av stor betydning spesielt innen kreftforskning og genetikk. Fysiologisk biofysikk (eller klassisk biofysikk) om­ fatter studiet av sanser, nervefunksjoner, muskelreaksjoner o.l., og for øvrig fysiologiske reaksjoner på forandring av fysiske omgivelser, for eksempel virk­ ninger av vektløshet og store akselerasjoner. 1 den teoretiske biofysikk nyttes matematiske mo­ deller for å studere biologiske prosesser ved lover fra termodynamikken, hydrodynamikken, den sta­ tiske mekanikk osv., og for å finne frem til prinsip­ pene som disse prosessene reguleres og styres et­ ter. Dette siste blir ofte betegnet som kybernetisk biofysikk. biogene grunnstoffer (av bio- og gr. ‘opprin­ nelse’). betegnelse på noen av de grunnstoffene som er nødvendige for at dyr og planter kan bygge opp sine vev og holde livsprosessene i gang. Biogene grunnstoffer omfatter grunnstoffer i organiske for­ bindelser: hydrogen, oksygen, karbon, nitrogen, fosfor og svovel. Videre trenges følgende grunn­ stoffer i ioneform: natrium, kalium, magnesium, kalsium, jern og klor. En del grunnstoffer, de bio­ gene sporstoffene, trenges i ganske små mengder: kobber, sink, mangan, kobolt, molybden, jod. 11 uor, selen og krom. biogenesis (av bio- og gr. ‘opprinnelse’), livets opprinnelse; biogeneti.sk, som gjelder livets opprin­ nelse. biogenetiske grunnlov, Den (til biogenesis), sier i korthet at fosterutviklingen (ontogenien) i hovedtrekk gir en forkortet og sammentrengt gjen­ givelse av stammeutviklingen (fylogenien). Formu­ lert av den tyske biologen E. Haeckel. Senere tids forskning har vist at Haeckels formu­ lering er altfor generell, og at man ikke direkte kan parallellisere de enkelte stadier i fosterutviklingen med voksne former fra tidligere jordperioder. Alle­ rede i 1828 pekte K. E. von Baer på forholdet og hevdet at på de tidligste stadier av fosterutviklin­ gen er likheten overordentlig stor mellom de for­ skjellige formene i en stor gruppe. Men etter hvert som fosteret utvikler seg, blir likheten begrenset til å gjelde bare individer av samme art. Selv om Haeckels utforming nå er forlatt, har den betydd svært mye, fordi den har bidratt til at også de embryologiske forskningsresultater er blitt tatt med ved utformingen av utviklingslæren. biogeofysikk, læren om transport og forekomst av varme, vann og andre stoffer i systemet jord, planter og atmosfære. I biogeofysikk studeres først og fremst hvordan fysiske prosesser regulerer has­ tigheten til biologiske og kjemiske prosesser i na­ turen, hvordan biologiske prosesser påvirker fysis­ ke egenskaper i et økosystem og hvordan vann og luft fungerer som transportmedier for forskjellige vannløselige og lufttransportene stoffer. I naturen virker alle disse prosessene samtidig. Deler av biogeofysikken hører tradisjonelt hjem­ me under fagområder som hydrologi, meteorologi, jordbunnslære og plantefysiologi. Biogeofysiske og økologiske undersøkelser er otte nært knyttet sammen. Forbindelsen mellom biogeofysiske pro­ sesser og omsetning av energi, vann og grunnstof­ fer som karbon, fosfor, svovel, nitrogen og tung­ metaller i økosystemet er grunnleggende for for­ ståelsen av mange problemer innen miljøvern. biogeografi, vitenskapen om de forskjellige planter og dyrs utbredelse på Jorden. Foruten å fore­ ta ren geografisk kartlegging, forsøker man å for­ klare hvorfor organismene har den utbredelsen man observerer i dag. Det er da nødvendig å vurdere både økologiske oghistoriske faktorer. Se også ►dy­ regeografi og ►plantegeografi. biogeokjemi, læren om hvordan biologiske og geokjemiske prosesser påvirker grunnstoffenes kretsløp i naturen.

363

biograf (av bio- og gr. ‘skrive’), levnetsskildrer, forfatter av en biografi. Også brukt om kino i filmens første tid. Denne betydningen er kommet til Skandinavia (da. bio­ graf, sv. bio) fra Frankrike, men i Frankrike er nå ordet cinéma vanlig. biografi (av bio- og gr. 'skrive'), en persons livs­ historie, levnetsbeskrivelse, skrevet av en annen, enten som en ren oppregning av de ytre begivenhe­ ter i en persons liv, eller som en bredere skildring, der liv og virke, karakterutvikling og årsakssam­ menheng blir beskrevet, enten vitenskapelig, po­ pulærvitenskapelig eller i form av en biografisk roman. En biografi hvor en person skildrer sitt eget liv, kalles en selvbiografi (autobiografi), som igjen glir over i memoarlitteratur når skildringen av mil­ jø og tidshistorie trer frem som det vesentlige. Bio­ grafier inntar en bred plass både i eldre og i nyere historieskrivning. Se ogsa ►bibliografi og ►bio-bibliografi. Generelle biografiske oppslagsverker. Av eldre, generelle biografiske leksika kan nevnes Biographie universelle ancienne et moderne, påbegynt av J. Fr. Michaud (45 bd., 1843-65; siste opptrykk 1966—), og Nouvelle biographie générale, utgitt av F. Hoefer (46 bd.. 1853—66). Nasjonale biografiske leksika finnes i mange land. Her kan nevnes Dansk biografisk leksikon (1. utg. 19 bd.. 1887-1905; 2. utg. 27 bd.. 1933-44; 3. utg. 16 bd.. 1979-84), som for tiden 1537-1814 også tar med nordmenn som har hatt betydning for det egentlige Danmark, Norsk biografisk leksikon (19 bd„ 1923-83), Gerh. Gran: Nordmænd i det I9de aarhundrede (3 bd.. 1914). Svenskt biografiskt lexikon (1917-), Allgemeine deutsche Biographie og etterfølgeren Neue deutsche Biographie. den britiske Dictionary of National Biography med flere tilleggsbind og forkortede ut­ gaver. National Cyclopaedia of American Biograp­ hy. Dictionary of American Biography og Dictionnaire de biographie frangaise. Det finnes også min­ dre biografiske oppslagsverker om samtidige, både generelle internasjonale og nasjonale. The Interna­ tional Who's Who utgis årlig i Storbritannia. En nyttig mindre håndbok er Merriam-Webster’s Biographical Dictionary. Nordiske oppslagsbøker av denne typen som utgis med ulike intervaller, er den norske Hvem er hvem (1912-), den danske Kraks blå bog (1910—), den svenske Vem år det (1912-), den finske Vem och Vad (1920—) og den islandske Samtiåarmenn (1965-). Avgrensede biografiske oppslagsverker. Blant in­ ternasjonale oppslagsverker som er begrenset til fagområder, finnes f.eks. International Encyclopedia of the Social Sciences, Volume 18: Biographical Supplement, Who's Who in ... (forskjellige fag, f.eks. Art) og Allgemeines Lexikon der bildenden Kiinstler von der Antike bis zur Gegenwart (37 bd., 1907—54). Av norske oppslagsverker som har for­ skjellige typer begrensning til fagområde eller yr­ ke, kan nevnes den løpende biografien over stor­ tingsrepresentanter, utgitt fra 1894 først av V. Haffner, fra 1958 av O. Torp; videre T. Lindstøl: Stor­ tinget og statsraadet 1814—1914, som er fortsatt av V Haffnerog K. Bjørnstad for 1915—45 og T. Nord­ by for 1945-85. O. D. Amundsen utgav Den kgl. norske St. Olavs orden 1847—1947. Biografier over dem som døde som følge av den annen verdens­ krig, finnes i Våre falne (4 bd., 1949-51). Forfatte­ re er biografert i H. Ehrencron-Muller: Forfatterlexikon omfattende Danmark, Norge og Island indtil 1814 (12 bd., 1924—35) og i J. B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880(6 bd., 1885-1908). For akademikere finnes rekker med jubileumsbø­ ker: Studentene fra ..., som finnes for 25-års jubi­ lanter fra kullene 1868-1943 og for 50-års jubilan­ tene fra kullene 1854—1937 og også enkelte bind med 30- og 40-års jubilanter. Av tallrike yrkesbiografier nevnes F. C. Kiær: Norges læger (2 bd„ 1888-90), med fortsettelser

BIOKJEMI

av 1. Kobro til 1946, B. Getz til 1951, B. Kaada til 1978 og 0. Larsen til 1986; S. H. Finne-Grønn: Norges prokuratorer, sakførere og advokater 16601905 (3 bd., 1926—40); O. Ovenstad: Militærbiografier; den norske hærs offiserer 1628-1814 (2 bd., 1948-50); H. Sverdrup Ekrheim, O. Ekrheim og H. Norås: Norges f ilologer og realister (1933, 1950), Norges Geistlighet (1906; 8. utg. Prester i Den nor­ ske Kirke. 1990). Norges apotek og deres inneha­ vere (8 bd., 1953-88) og Norsk kunstnerleksikon (4 bd., 1982—86). Mye biografisk stoff finnes også i kalendere og matrikler og i den omfattende slektshistoriske litteraturen. KEn/DLa/TRe biografisk, som gjelder eller har betydning for livsskildringer (biografier). bioindikator, organisme som viser resultat av miljøpåvirkning. biokarst. 1. ► Karst dannet ved biologiske pro­ sesser, særlig i forbindelse med bakterier og lavere planters utskillelse av syrer og karbondioksid. Dis­ se stoffene gir lokal, oftest mikroskopisk tæring pa kalkstein og andre løselige bergarter. 2. Avsetningsformer som ►kalktuff og ►bergmelk. biokatalysatorer, dss. ►enzymer. biokeram, keramisk materiale brukt til repara­ sjon av kroppsdeler (ledd, tenner osv.). biokjemi, studiet av kjemiske strukturer og kje­ miske prosesser i levende organismer. Stoffanalyse og cellestruktur. De vel tusen forskjel­ lige småmolekyler som en gjennomsnittlig celle inneholder er man stort sett ferdig med a kartlegge, men for kjempemolekyler som proteiner og nukleinsyrer kjenner man bare i relativt få tilfeller struktu­ ren i detalj. Naturstoffenes kjemiske strukturer representerer bare et øyebl i kksbi Ide av cellen, hvor alt i virkelig­ heten undergår stadig forandring. Cellen er et spill av tusener av kjemiske prosesser, hvor naturstoffene bygges opp og brytes ned. Man er kommet langt med kartleggingen av de enkelte kjemiske omsetningstrinn i cellen og i ut­ forskningen av de metaboliske reaksjonsveier, hvor stoffene trinnvis bygges opp. som pa samlebånd, eller brytes ned. som på et samlebånd i revers. Hun­ drevis av de enzymene som påskynder disse reak­ sjonene er etter hvert renfremstilt, og deres egen­ skaper klarlagt. Man studerer i særlig grad hvordan enzymene klarer å utrette det de gjør, hva den de­ taljerte mekanisme ved denne katalysen er. For å løse disse problemene må man kjenne enzympro-

Biokjemi. Hemoglobinmolekylet slik det trer frem ved røntgenkrystallog raft med lav oppløsning. Mo­ lekylet er bygd opp av to underenheter (lys grå) og to underenheter (mørk grå), hver med et hem-molekyl tilknyttet (rødt). Det er hem-gruppen som gir blodet den røde fargen, og det er hemet som bærer oksygenet fra lungene. (Etter Perutz, Scientific American, nov. 1964).

teinenes detaljerte kjemiske struktur. Naturstoffbiokjemikeren og den dynamisk interesserte biokjemikeren møtes derfor på dette punktet. Reguleringsmekanismer. En tredje hovedgren av biokjemien studerer i videste forstand cellens styrings- og reguleringsmekanismer; hva det er som forhindrer at alle de tusener av kjemiske reaksjoner som finner sted i en celle, blir et eneste kaos, og hva det er som gjør at denne orden og dette sty­ ringssystem overføres på dattercellene når en celle vokser og deler seg? Her berøres selve livets mysterium. For når en cel­ le dør, medfører det nettopp at dette reaksjonskaos slippes løs. Det skal energi til for å opprettholde or­ den. Det gjelder både i vår daglige verden og i celle­ nes verden. Får en levende celle energi tilført, klarer den å kvitte seg med den uorden som oppstår. Det er det som skjer når cellene avgir avfallsprodukter og varme til omgivelsene. Men forutsetningen for at cellene skal klare dette, er at styrings- og regulerings­ ordningen funksjonerer. Den sentrale, ordnende in­ stans i cellen ligger i arvestoffet, deoksyribonukleinsyren (DNA). Reguleringsmekanismene har vært stu­ dert intenst de siste årtier. Man har oppdaget hvor­ dan DNA i kromosomene, via et mellomledd, i de­ talj styrer oppbyggingen av enzymer og andre prote­ iner. Man begynner å forstå hvordan mengden enzy­ mer avpasses etter cellens behov til enhver tid. og hvordan DNA-molekylet fordobles og kromosome­ ne deler seg før cellen deles i to. Evolusjon. Den hensiktsmessige styringen av de kjemiske prosesser vi kan iaktta er et resultat av evolusjonen, utviklingen. Dupliseringen av arve­ stoffet er ikke alltid helt nøyaktig, det oppstår mu­ tasjoner. Noen av disse har gitt organismen nye muligheter og arten større evne til å tilpasse seg omgivelsene. Hensiktsmessigheten er altså gradvis blitt bygd inn i DNA-molekylene, som gjennom genetiske forandringer har vokst fra en sped begyn­ nelse til det kompliserte program som svarer til mennesket. Den levende cellen er materie som på denne særegne måte er formet av historien, av en 3-4 milliarder år lang naturhistorie. Celledifferensiering og funksjon. 1 det ovenståen­ de er den levende celle omtalt som om det bare ek­ sisterte én type celler, mens det finnes hundretuse­ ner av arter av høyere organismer, hver art igjen med et stort antall forskjellige celletyper. Biokje­ miens suksess ligger imidlertid for en stor del nett­ opp i dette at denne mangfoldighet i ytre fremto­ ning ikke tilsvares av en like stor frihet på det bio­ kjemiske plan. I alle celler hos alle arter er det fun­ damentale biokjemiske maskineriet det samme. Når en levercelle eller en bakteriecelle bryter ned suk­ ker til karbondioksid og vann, er det de samme 2030 reaksjonene som forløper i den samme rekke­ følge. Dette fundamentale biokjemiske maskineri har kanskje vært utviklet allerede for ca. 3 milliar­ der år siden i den encellete, fotosyntetiserende mi­ kroorganismen. Mennesket og høyerestående dyr trenger vitami­ ner og aminosyrer som mikroorganismene selv la­ ger. Våre celler trenger energi i form av sukker el­ ler fett, mens fotobakteriene klarer seg med sollys. I mangt og meget er vi imidlertid like, de fleste av de opprinnelige egenskaper har vi beholdt. Det er bakgrunnen for at så mye av den grunnleggende biokjemiske forskning kan gjøres med bakterier. Den store fordel med mikroorganismene ligger i at de er lette å produsere fordi de formerer seg raskt. Siden de formerer seg raskt, er de også vel egnet til genetiske undersøkelser som ofte går hånd i hånd med de kjemiske undersøkelser av arveprosessen og reguleringsmekanismene. Virus kan angripe alle celler, også bakterier. Når et virus kommer inn i en celle, overtar det oftest kontrollen av hva som skal skje i cellen, derfor gir dette oss muligheter til nettopp å studere kontroll­ mekanismene i cellen.

364

BIOKJEMISK OKSYGENFORBRUK

Modell av et stykke av et DNA-molekyl, den såkalte dobbelheliks. Modellen representerer tre million­ dels millimeter av et virkelig DNA. Alle biokjemiske problemer løses imidlertid ikke ved a utforske hvordan en typisk celle fungerer. En finner betydelige biokjemiske forskjeller mellom cellevevene i en høyere organisme. En muskelcel­ le inneholder stoffer og strukturer som leverceller ikke har. Dessuten finner man utviklet et kompli­ sert nerve- og hormonsystem for samordning av de forskjellige cellegruppenes virksomhet slik at de tjener helheten. Biokjemikerens første mål her var å klarlegge hormonenes struktur, og hvordan de dannes og nedbrytes. Langt vanskeligere er det å klarlegge hormonenes virkning på det molekylære plan. Problemene omkring spesialisering av celler og hvordan hormonene virker hører til de mest sen­ trale oppgaver i biokjemien. Analyseteknikker. Det viktigste arbeidsutstyret er for biokjemikeren som for andre kjemikere reagens­ glasset. kolben og pipetten. Den nyere utviklingen henger imidlertid nøye sammen med utviklingen av nye atskillelsesmetoder og nye måleinstrumen­ ter. Sentrifugalkraften i sentrifuger kan benyttes til a skille molekyler, siden de tyngre molekylene vil slynges hurtigere utover enn de mindre tunge. Moleky ler med forskjellig ladning kan skilles i et elek­ trisk felt (elektroforese). Molekyler kan også skil­ les pa grunnlag av deres forskjellige fordeling mel­ lom et vandig og el organisk løsemiddel, når de beveger seg nedover et vannfuktet. porøst papir (fordelingskromatografi). Det er videre viktig å kunne måle hvor mye en har av et stoff uten å måtte veie det. Da kan en ofte benytte seg av at det absorberer vanlig eller ultrafiolett lys og måle endringene i lysintensiteten med et fotometer. En annen måte å bestemme mengder på som har fatt stor betydning, er bruken av stoffer som inneholder el radioaktivt atom. En kan finne ut hvor raskt et stoff kommer gjennom en cellemembran ved a gjøre stoffet ra­ dioaktivt og male radioaktiviteten på innsiden etter en tid. Ved å la cellene ta opp radioaktive forbin­ delser kan en ogsa male hvor fort de kan bygge opp sine makromolekyler selv om disse dannes i meng­ der som er langt under det en kan veie. Det vanlige lysmikroskopet har gitt oss mange

opplysninger om celler og vev. men torst ved ut­ viklingen av elektronmikroskopet har man kunnet se finstrukturene i cellen. Røntgenkrystallografien har gjort det mulig å studere finstrukturen i protei­ ner og nukleinsyrer. Tilknytning til andre fag. Biokjemien bygger på kunnskaper fra uorganisk, organisk, fysikalsk og analytisk kjemi. Men biokjemien er også selv et basisfag for en rekke anvendelser og fagområder. Felles for disse fagområdene er det at en forståelse av de kjemiske strukturene og prosessene i den le­ vende organisme er nødvendig for å forstå hvordan organismen fungerer (zoologi, botanikk, bakterio­ logi. medisin, veterinærmedisin, ernæringslære, odontologi), hvordan medikamenter fungerer (far­ masi. farmakologi) og hvilke egenskaper kjøtt, fisk, korn og grønnsaker har (landbruksfag, næringsmid­ delteknologi). Det finnes et stort antall biokjemiske institutter og laboratorier også i Norge, spesielt innen medi­ sin. Mange sykdommer skyldes feil i de kjemiske omsetninger i kroppen, og dette kan igjen bero på en feil i en reguleringsmekanisme eller i et bestemt enzym. Medikamenter er kjemiske substanser som griper inn i det biokjemiske maskineriet. Sykdommer får gjerne som resultat at konsentra­ sjonen av ett eller flere stoff i blod eller urin foran­ drer seg. Måling av slike stoffer er derfor et viktig hjelpemiddel når det gjelder å stille riktig diagnose og i overvåkningen av sykdomsforløpet. Historikk. Grunnlaget for den biokjemiske viten­ skap ble lagt på 1800-tallet med tyskeren F. Wdhlers og senere tyskeren E. Buchners viktige oppda­ gelsen Wohler viste i 1828 at urea (urinstoff), som produseres i leveren, også kunne lages i laboratori­ et. uten medvirkning av spesielle «vitale» krefter. En lang rekke stoffer fra den levende verden har siden den gang fått sin struktur analysert, og man­ ge av dem er etter hvert syntetisert. Undersøkelsen av cellens bestanddeler er den dag i dag et sentralt felt innen biokjemien. De vitalistiske forestillinger holdt seg på dette området helt til århundreskiftet. Louis Pasteur var blant dem som hevdet at en prosess som alkoholgjæringen var uløselig knyttet til den levende celle. Det avgjørende skudd for baugen fikk denne fore­ stilling da Buchner 1897 fra gjær laget et livløst celle-ekstrakt som var i stand til å utføre hele gjæringsprosessen. omdannelsen av sukker til alkohol. Cellens hemmelighet på de kjemiske omdannelsers område viste seg å være et sett meget effektive ka­ talysatorer. stoffer som påskynder kjemiske reak­ sjoner uten å forbrukes, be fikk navnet enzymer og viste seg å være av proteinnatur. Vi mangler ennå mye av den fundamentale bio­ kjemiske kunnskap om hvordan cellene fungerer, og derfor vet vi ikke alltid hvorfor et medikament virker slik det gjør. Bedre kunnskaper på dette om­ rådet kan ha stor betydning for medisinen. Det er grunnen til at omtrent halvparten av de Nobelpriser som er gitt i medisin og fysiologi etter den annen verdenskrig er blitt gitt for biokjemiske arbeider. Litt.: J. G. Hauge. R. Kleppe Aakvaag og T. B. Christensen: Biokjemi. En grunnbok (1994). JGH biokjemisk oksygenforbruk, BOF (eller BOD. fra eng. Biochemical Oxygen Demand). mål for mengden av oksygenforbrukende materiale i vann. BOF bestemmes ved å måle reduksjonen i oksygen i en vannprøve som er hensatt i mørke over en be­ stemt tid og ved en bestemt temperatur (vanligvis 7 døgn og 20 °C. BOF-). Denne metoden gir et mål for den bakterielle nedbrytning av organisk materi­ ale i vannprøven. BOF er en nyttig faktor ved undersøkelser av bl.a. vannforurensning. biokjemiteknikk. kjemitekniske prinsipper an­ vendt både for å oppnå biosyntese av stoffer av ani­ malsk eller vegetabilsk opprinnelse, f.eks. nedbry­

ting av organisk materiale, og for tekniske hjelpe­ midler til medisinske formål, f.eks. kunstige nyrer, bioklimatologi (av bio-. klima og -logi), også kalt biometeorologi. læren om bioklima. dvs. virk­ ningen av klimatiske faktorer (lys. temperatur, fuk­ tighet m.m.) på levende organismer. Utviklingen av alle levende organismer påvirkes av mikroklimaet. dvs. de klimatiske forholdene i deres aller nærmes­ te omgivelser. Mikroklimaet kan ofte veksle gans­ ke sterkt fra voksested til voksested selv innenfor et ganske lite område, f.eks. fra solsiden til skyg­ gesiden av et hus eller en trestamme. I store trekk er det likevel en tydelig sammenheng mellom mi­ kroklimaet på et bestemt voksested og lokalklimaet på vedkommende sted (by. bygd). På lignende må­ te henger lokalklimaet sammen med makroklimaet, dvs. klimaet over større strøk, slik det kan ka­ rakteriseres på grunnlag av det observasjonsmate­ riale som innsamles på de ordinære meteorologis­ ke stasjoner. Metoder. I bioklimatologien brukes andre meto­ der og mer fmtmerkende instrumenter enn i meteo­ rologien ellers, slik at ganske små forskjeller i lys-, temperatur- og fuktighetsforhold kan registreres. Små klimaforskjeller kan ofte gi ganske store ut­ slag i organismenes livsvirksomhet. De største van­ skelighetene ved slike undersøkelser ligger i at det er så mange faktorer som griper inn i hverandre, så det ofte er vanskelig å tyde observasjonene. Som supplement til registreringer i naturen gjøres der­ for laboratorieforsøk der de forskjellige klimatiske betingelsene kan kontrolleres. Forsøkene gjøres ofte i klimaregulerte veksthus, fytotronen Her kan lys­ intensitet. daglengde og luftens temperatur, fuktig­ het og karbondioksidinnhold varieres etter ønske. Betydning. Bioklimatologi har ganske stor prak­ tisk betydning for jordbruk, hagebruk og skogbruk (agrometeorologi. forstmeteorologi). I medisinsk bioklimatologi undersøkes f.eks. variasjoner i tem­ peratur og luftfuktighet innenfor klærne i relasjon til det ytre klimaet, legemlige anstrengelser, ulike typer av klær osv. I de senere år har interessen for bioklimaet økt sterkt. Dette skyldes de globale klimaendringene som man mener å ha observert. I tillegg til den do­ kumenterte og betydelige økningen av atmosfærens CO,-konsentrasjon som har funnet sted de siste 100 år. kan især en temperaturøkning få stor betydning for plante- og dyreliv. Dessuten kan endringer i nedbør, innstråling og vind ta betydning. Generelt er artssammensetningen av planter i naturlig vege­ tasjon og også planteproduksjonen, f.eks. i Norge, tilpasset de eksisterende klimaforholdene. Ved en relativt rask og betydelig klimaendring vil bade de naturlige økosystemene og landbruksvekstene påvirkes. Det pågår (1995) en omfattende forskning for å undersøke hvilke konsekvenser slike klima­ endringer vil kunne tå for planter og dyr. EBr Bioko, tidl. Fernando P6o. 1973-79 kalt Macfas Nguema. øy i Ekvatorial-Guinea. lengst inne i Guineabukta. 40 km fra kysten av Kamerun; 2017 km2 med 67 900 innb. (1987), 33.7 per km2. Bioko er den ene av landets tre provinser. Største by er Malabo (tidl. Santa Isabel), landets hovedstad. Natur. Øya er av vulkansk opprinnelse, har bratte kyster og når i Pico de Santa Isabel opp i 3007 m o.h. Klimaet er varmt og fuktig (2500 mm nedbør i året). Øya er dekket med tropisk regnskog opp til 2400 m o.h. Befolkning. Den opprinnelige befolkning er bantutalende bubier. som nå teller ca. 50 000. De så­ kalte «femandinos» er etterkommere av frigitte sla­ ver og folk fra det tidligere Britisk Vest-Afrika. Folkegruppen fang, som er innvandret fra fastlan­ det. er den største og økonomisk dominerende grup­ pe. Til midten av 1970-årene fantes ca. 40 000 ni­ gerianske kontraktsarbeidere på kakaoplantasjene. Næringsliv. Det dyrkes bananer, kakao og kaffe. Noe skogbruk og eksport av tømmer.

365

Historie. Øya ble oppdaget 1472 av portugiseren Fernåao do Po (sp. Fernando Poo). Avstått til Spa­ nia 1778. men under okkupasjon 1827—43 av brite­ ne. som anla Santa Isabel (Clareneetown). Øya ble en del av staten Ekvatorial-Guinea 1968, og ble oppkalt etter landets første president, Francisco Macias Nguema. Da han ble styrtet i 1979, ble øya omdøpt til Bioko. biokompatibel (om materiale, kunstig organ o.l.), som kan forene seg med (er kompatibel med) vev og ben i kroppen uten å bli avstøtt. Tilsvarende substantiv: biokompatibilitet. Se ►biomaterialer. Biokosmos, sovjetisk/russisk satellittserie for biologisk forskning. På russisk ofte referert til som Bion, med nummerangivelse i Kosmos-programmet (se ►Kosmos). Første oppskytning 31. oktober 1973 (Kosmos 605). biolitter (av gr. 'liv,' og 'stein') (geol.), sedimen­ tære bergarter dannet av overveiende organiske avleiringer eller fragmenter av slike. Deles i brenn­ bare kausto-biolitter (kull, olje o.l.), og de ikke brennbare akausto-biolitter (kalk-, kisel- og fosfatsedimenter). biolog, person som studerer levende organismer; biologisk, som gjelder det organiske liv, som ved­ rører biologien. biologi (av gr. 'liv' og ‘lære’), læren om den le­ vende natur. Er en omfattende vitenskap som deles inn i mange disipliner; blant de mest sentrale er botanikk, zoologi og økologi. Biologien grenser opp mot andre vitenskaper som medisin, kjemi og pale­ ontologi. 1 snever betydning brukes biologi av og til tor å betegne det økologiske: organismenes krav og forhold til miljøfaktorene. Betegnelsen biologi ble først brukt av J. B. de Lamarck (1744-1829). G. R. Treviranus (1776-1837) og K. F. Burdach (1776-1847) uavhengig av hver­ andre i årene like etter 1800. BIOLOGIENS HISTORIE

Vi vet lite om hvilke begreper det prehistoriske mennesket hadde om biologi. Men visse biologis­ ke sammenhenger må det sikkert ha hatt innsikt i, enten det tilhørte en jakt-, fedrift- eller jordbruks­ kultur. En forestilling om dette kan vi få ved studi­ et av mennesker som i våre dager lever på samme kulturtrinn. Men her får vi holde oss til de skrevne overleveringer. Omkring 2000 år f.Kr. fantes det i Babylonia le­ ger med atskillig anatomisk og fysiologisk innsikt, bl.a. var man klar over forskjellen mellom lyst og mørkt (dvs. arterielt og venøst) blod. De kongelige hadde dyrehager og dyrleger. Også i Egypt kan vi tale om en medisinsk vitenskap. Der hadde man også kjennskap til utviklingsforløpet hos frosk, spyflue og den hellige skarabé. Men de gamle indiske og kinesiske kulturer har bidradd lite til biologiens ut­ vikling. Thales fra Milet (650—580 f.Kr.) i Lilleasia innle­ det den hellenske naturfilosofi. Han betraktet vann som alle tings årsak. Hans landsmann Anaximander formet noe senere en - også spekulativ - utvik­ lingsteori. Fra verdens årsak, apeiron, oppstod først varme og kulde, av disse vann, som siden dannet jord, luft og ild. Livet oppstod i det mudder som i begynnelsen dekket Jorden, først planter og dyr, senere mennesker. Xenofanes påpekte at fossile havdyr i fjellene måtte være bevis for at disse en gang hadde stått under vann. Han utviklet Anaximanders teorier videre. Hippokrates (460-377 f.Kr.) regnes for grunnleggeren av den medisinske viten­ skap. Naturvitenskapene, og blant dem biologien, opp­ levde sin første glansperiode hos hellenerne. Den­ ne epoke avsluttes med sitt høydepunkt Aristoteles (384—322 f.Kr.), som skrev verker om logikk, me­ tafysikk. politikk, psykologi og biologi. Han grunnla den komparative anatomi og biologiske klassifise-

BIOLOGI

BIOLOGI Hoveddisipliner Anatomi Atferdsøkologi Biogeografi Botanikk Cellebiologi Cytologi Embryologi Fysiologi Genetikk

Limnologi Marinbiologi Mikrobiologi Molekylærbiologi Systematikk (taksonomi) Utviklingslære (evolusjon) Zoologi Økologi

ring (især den systematiske zoologi). Aristoteles skilte mellom kjønnet og ukjønnet forplantning hos dyrene, men trodde også at dyr kunne oppstå spon­ tant (lopper og mygg av råtnende materiale). Den­ ne oppfatning (generatio spontanea) gjorde seg gjel­ dende helt til den ble motbevist av Louis Pasteur i 1862. Alle Aristoteles' biologiske arbeider ble pre­ get av et kosmisk helhetssyn, hans oppfatning av en utvikling som gikk fra lavere til høyere former, og som var underkastet strenge lover som igjen grunnet seg på en allmektig, styrende intelligens. Hans verker tikk betydning langt inn i middelalde­ ren. I det hellenistiske Alexandria fantes en medi­ sinsk skole. Den romerske kultur bidrog i liten grad til biolo­ giens utvikling. Plinius den eldre (23-79e.Kr.) sam­ let sin tids viten i en naturhistorie på 27 bind; han kjente ca. 1000 plantearter. Antikkens siste store biolog var Galenos (131-201). som skrev 256 av­ handlinger. Han skapte senantikkens medisin, var en glimrende anatom, særlig kjent for klarleggingen av hjertets og blodårenes forhold. Med antikken forsvant naturvitenskapene fra den europeiske kultur i over tusen år. Men de ble til dels opprettholdt av araberne, som drev studier i matematikk, astronomi, medisin, farmakologi, og i forbindelse med denne botanikk og kjemi. Araber­ ne var de første som innførte den eksperimentelle metode i vitenskapen. Ibn-Sina (latinisert Avicenna) (980-1037) ble en medisinsk autoritet ved si­ den av Galenos. Ibn-Rushd (også kalt Averroés) (1126-98) var middelalderens største naturfilosof. I renessansen kom det nytt liv i naturvitenskap­ ene. Konrad von Gesners (1516-65) Historia animaliuin på 3500 sider fulgte riktignok Aristoteles’ systematiske inndeling, men kunnskapene om dy­ rene var langt mer inngående. Nytt i vitenskapen var at verket ble illustrert - bl.a. av Albrecht Durer. Samtidig utførte Andreas Vesalius (1514-64) grunn­ leggende studier av menneskets anatomi ved hjelp av disseksjoner. Hans teknikk og instrumenttyper brukes den dag i dag. «Botanikkens fedre»; Hieronymus Bock (1498-1554), Leonhart Fuchs(l50166) og Andrea Cesalpini (1519-1603), utgav bøker med beskrivelser og bilder av planter. Samtidig begynte man å anlegge plantesamlinger av tørre planter, herbario. I 1620-årene klarla William Harvey (1578-1657) blodets kretsløp hos mennesket. Han erklærte at alle dyr — også mennesket - utvik­ les fra egg. Omkring år 1600 ble mikroskopet konstruert og dermed fikk biologene et av sine viktigste instru­ menter. Marcello Malpighi (1628-94) grunnla den mikroskopiske anatomi. Han undersøkte både plan­ ter og dyr og oppdaget den kapillære blodsirkula­ sjon. Malpighi og planteanatomen Nehemiah Grew (1641-1712) var de første som oppfattet vev som et viktig strukturelement i de levende organismer. Anton van Leeuwenhock (1632—1723) oppdaget bakterier, encellete dyr og sædceller; Jan Swammerdam (1637-80) studerte især insektenes anato­ mi. Robert Hooke (1635-1703) oppdaget plante­ cellen på snitt av flaskekork. Etter som stadig flere dyre- og planteformer ble kjent, gjorde behovet for et ordnet system seg sterkt

gjeldende. Carl von Linné (1707-78) ordnet alt le­ vende i arter og slekter og innførte den binære no­ menklatur: hver art betegnes med sitt slektsnavn og sitt artsnavn. Etter Linnés oppfatning var arter og slekter naturlige enheter, konstante og uforan­ derlige; de høyere sammenslutninger, ordener, klas­ ser derimot til dels kunstige. Den første embryolog var Caspar Friedrich Wolff (1735-94), som fant at individene - både planter og dyr - gjennomløper en utvikling fra egg til vok­ sen. og at egget ikke inneholder et fullt ferdig indi­ vid i miniatyr. Plantenes fotosyntese og ånding ble oppdaget av Jan Ingenhousz (1730-99). Jean-Baptiste de Lamarck (1744-1829) antok at ikke alle organismer er skapt samtidig, men at naturen først har utviklet de laveste former og deretter gradvis de høyere. Utvikhngens drivkraft er en aktiv til­ pasningsevne hos dyrene til a utvikle de nødvendi­ ge forandringer i organer etter som forandringer i de ytre forhold krever dette. Et organ som stadig brukes, utvikles sterkt, mens et organ som ikke be­ nyttes, «degenererer». Lamarcks utviklingsteori forutsetter at ervervede egenskaper går i arv, noe som aldri er bevist. Lamarck ble sterkt kritisert av sin samtid, særlig av Georges Cuvier (1769-1832), som hevdet arte" nes konstans og var motstander av utviklingstanken. Likevel kom han til å grunnlegge paleontolo­ gien, som ble en av utviklingslærens fremste hjelpevitenskaper. Fossilene oppfattet Cuvier som et resultat av en katastrofe. Han skapte også den mo­ derne, sammenlignende anatomi. Den sammenlig­ nende fysiologi begynte med Johannes Muller (1801-58). Den første som påviste plantenes seksualitet, var Rudolph Camerarius (1665-1721). Joseph Koelreuter (1733-1806) fant at blomstene bestøves (pollineres) ved hjelp av vinden. Christian Sprengel (1750-1816) regnes for grunnleggeren av den de­ len av biologien som omhandler plantenes pollinering. Pollenslangen ble iakttatt i 1823 av G. Amici, som også fant at den vokste frem til frøemnets mikropyle. Wilhelm Hofmeister (1824-77) klargjorde i 1851 sammenhengen mellom frøplan­ tenes og bregneplantenes generasjonsveksling. Generasjonsveksling hos maneter og parasittiske or­ mer ble påvist i 1840-årene av nordmannen Micha­ el Sars (1805-69) og dansken Japetus Steenstrup (1813-97). I 1831 oppdaget Robert Brown (17731858) cellekjernen. Oppfatningen at alt levende er bygd opp av celler, ble fremsatt i 1830-årene av Hugo von Mohl (1805-72), som regnes som ska­ peren av plantecytologien, Matthias Schleiden (1804—81) og Theodor Schwann (1810-82). Max Schultze (1825-74) var den første som mente at protoplasmaet er det fysikalske grunnlaget for alt liv. Pattedyregget ble først iakttatt av Karl E. von Baer (1792-1876). Justus von Liebig (1803-73) fant i 1855 at plantene opptar kalium, fosfor og nitro­ gen fra jorden, og at jorden må tilføres disse stoffe­ ne dersom den ikke skal bli utpint ved lengre tids dyrking. Den overveldende kunnskapsmengde og den bio­ logiske forskningens oppdeling i stadig flere spesialgrener gjorde det i denne tid stadig vanskeligere for den enkelte å beholde oversikten, og man sav­ net i høy grad en samlende idé, som kunne knytte de spredte kunnskapene sammen. Med engelskman­ nen Charles Darwin (1809-82) kom denne ideen. Hans bok Artenes opprinnelse gjennom naturlig utvalg utkom i 1859. Grunntanken i hans utviklings­ lære kan uttrykkes slik: Det fødes flere individer enn det er livsbetingelser for. Følgelig hersker en stadig kamp for tilværelsen. Et vesen som avviker fra arten på en gunstig måte, vil ha større utsikt til å overleve denne kampen; det blir utvalgt av naturen selv. En slik utvalgt varietet vil overføre sin form til avkommet. Lignende tanker var også Alfred R. Wallace (1823-1913) kommet frem til omtrent sam­

366

BIOLOGISK BEKJEMPELSE

tidig. Darwins teori vakte voldsom oppsikt og dis­ kusjon. En av hans varmeste forkjempere var tys­ keren Ernst Haeckel (1834-1919), som er kjent for sin biogenetiske grunnlov: individets utvikling er en forkortet gjentagelse av hele stammens utvik­ ling. Louis Pasteur (1822-95) er en av mikrobiologiens grunnleggere. I 1862 motbeviste han den gam­ le oppfatningen at liv kunne oppstå av seg selv. Også mikroorganismene oppstår av kim. som riktignok er meget motstandsdyktige og kan overleve full­ stendig uttørring. I 1865 offentliggjorde Gregor Mendel (1822-84) resultatene av åtte års krysningsforsøk med erteplanter. Han fant de grunnleggende lovmessigheter for egenskapenes nedarving fra generasjon til ge­ nerasjon. de såkalte Mendelske arvelover. Men hans avhandling vakte ingen oppmerksomhet og ble glemt helt til 1900, da Carl Correns, Tschermak og Hugo de Vries uavhengig av hverandre og av Men­ del fant de samme lovmessigheter. I 1875 beskrev Eduard Strasburger (1844-1912) kromosomene og den vanlige kjernedelingen, som Walter Flemming (1843-1905) kalte mitose. Samme år iakttok Oskar Hertwig (1849-1922) befruktningen hos sjøpinnsvinegg og fant at denne bestod i en sammensmel­ ting av eggcellen og sædcellen og deres kjerner. Reduksjonsdelingen ble beskrevet av Edouard van Beneden (1845-1910) og Theodor Boveri (1862— 1915). Strasburger, Hertwig og August Weismann (1834—1914) antok at arveanleggene fantes i kro­ mosomene. Det endelige cytologiske bevis for den­ ne oppfatning ble først levert av Curt Stem (banan­ flue, 1929) og Barbara McClintock (mais, 1931). Weismann skapte begrepet kimbane, det uforander­ lige kimplasmaets vei gjennom generasjonene. Hugo de Vries (1848-1935) fremsatte i 1902 sin mutasjonsteori. 1 1910 oppdaget Thomas Hunt Morgan (1866-1945) genenes kopling, crossingover. og begynte å lage kromosomkart for banan­ fluen. H. J. Muller viste i 1927 at mutasjoner kan fremkalles av røntgenstråler. Utviklingsfysiologi­ en ble grunnlagt i 1895 av Wilhelm Roux (18501924). Hans Spemann (1869-1941) fant ved trans­ plantasjonsforsøk på salamanderfostere et av grunn­ prinsippene i fosterutviklingens mekanikk (organisator-begrepet). I 1904 oppdaget J. P. Pavlov (18491934) de betingede reflekser. Alexis Carrel (18731944) var den første som dyrket levende vev uten­ for organismen (vevskultur). Den nydarwinistiske evolusjonsteori fikk sin ut­ forming i 1930-årene av R. Fisher. J. Huxley, E. Mayr og T. Dobzhansky. I 1923 fikk F. G. Banting og J. J. R. Macleod Nobelprisen for oppdagelsen av insulinet. H. Wieland, O. Warburg og H. Krebs utredet hvordan cellen ved sin forbrenning produ­ serer energirike forbindelser. Melvin Calvin klarla en rekke trinn i plantenes fotosyntese. Karl von Frisch, Konrad Lorenz og Nikolaas Tinbergen gjor­ de grunnleggende oppdagelser av dyrenes indivi­ duelle og sosiale atferd og skapte forskningsgrenen etologi. K. Landsteiner oppdaget ABO-blodtypene i 1900 og medvirket til oppdagelsen av rhesusblodtypene i 1940. Utviklingen av elektronmikroskopet i 1940-årene gav biologene et nytt, vik­ tig instrument i utforskningen av cellens finstruk­ tur. I 1947 beskrev G. Schramm oppbygningen av tobakkmosaikkviruset. A. Claude. F. Sjdstrand, C. R. de Duve og G. E. Palade gav viktige bidrag til forståelsen av cellens indre bygning. 1 årene fra 1945 ble det gjort store fremskritt i utredningen av arveanleggenes natur. G. Beadle og E. Tatum utar­ beidet en enkel metode til å oppdage biokjemiske mutanter hos brødmugg og fant at til hvert gen var det knyttet en bestemt biokjemisk funksjon (ett gen - ett enzym). J. Lederberg oppdaget kjønnet for­ plantning hos bakterier 1946. og fant, sammen med N. Zinder. i 1949 transduksjon hos bakterier, en ny form for arveoverføring ved hjelp av virus. J. Wat­

son og F. Crick (1953) bygde en modell av arve­ stoffet og viste hvordan genenes selvreproduksjon foregår. L. Pauling oppdaget 1949 at arvelig sigdcelleanemi skyldes en utskiftning av en enkelt ami­ nosyre i hemoglobinmolekylet. M. F. Perutzog J. C. Kendrew utredet hemoglobinets romlige struktur. C. S. Sherrington, J. C. Eccles, F. Huxley og U. S. von Euler gjorde vesentlige oppdagelser av nerve­ cellenes funksjon. R. Granit og G. Wald utredet fun­ damentale egenskaper ved synsprosessene i øyet. A. 1. Oparin, J. D. Bernal og J. B. S. Haldane frem­ satte teorier om hvordan livet oppstod på Jorden, og disse er videreutviklet dels eksperimentelt av H. Urey, S. Miller og S. Fox, dels teoretisk av M. Ei­ gen. I 1950- og 1960-årene ble det gjennombrudd for den molekylære biologi med bl.a. oppklaring av cellens proteinsyntese og den genetiske koden for hvordan den arvelige informasjonen er oppbevart i kromosomenes arvestoffmolekyler. H. G. Khorana, M. W. Nirenberg og andre løste den genetiske ko­ den 1961-66. I 1968 laget A. Kornberg det første kunstige, funksjonelle DNA-molekyl (arvestoff). I 1969 isolerte Beckwith. Shapiro og medarbeidere et arveanlegg fra kolibakteriens kromosom. J. K. Setlow og P. Howard Flanders oppdaget hvordan cellen kan reparere sitt arvestoff etter skader. E. Sutherland fant en viktig del av prosessen ved hor­ monenes virkning. N. E. Borlaug utviklet høyproduktive ris- og hvetetyper for å øke matproduksjo­ nen i utviklingsland som Mexico, India, Pakistan (den grønne revolusjon). R. G. Edwards og andre klarte å befrukte et menneskeegg i kultur, utvikle det til en hul celleklump (blastula) og føre den inn i livmoren så den utviklet seg til et normalt barn. Hamilton O. Smith. Daniel Nathans og Werner Arber oppdaget enzymer som kunne brukes til å dele opp og skjøte sammen arvestoff, rekombinant-DNAteknikk. Den praktiske utnyttelse av denne meto­ den ble særlig utviklet av Paul Berg. Herbert Boyer og Stanley Cohen. og metodene brukes nå i alle deler av genetikken. Metoder til bestemmelse av rekkefølgen av basene i DNA-molekylene, altså en detaljert kartlegging av arveanleggenes sammen­ setning, ble laget av Walter Gilbert og Frederick Sanger. Sanger var også den første som bestemte rekkefølgen av aminosyrene i et protein. I 1981 kunne man med rekombinant-DNA-metodikk for første gang diagnostisere en arvelig sykdom (sigdcelleanemi) på gen-nivå hos et foster. I 1982 ble det laget en «supermus» med to ganger normal vekst ved å sprøyte et renfremstilt gen for veksthormon hos en rotte inn i et befruktet museegg, som deret­ ter ble implantert i en fostermor. Samme år ble det første humane insulin, produsert ved hjelp av et humant gen innført i kolibakterien presentert på markedet under navnet Humulin, og et gen innført i en tobakksplante etablerte seg og ble senere nedar­ vet normalt til neste generasjon. Senere er det laget mange slike transgene organismer. Biologisk forskning har gjennom 1980-årene og første halvdel av 1990-årene vært dominert av un­ dersøkelser som benytter genteknologiske og an­ dre molekylærbiologiske metoder. Disse har tørt til økt innsikt på en rekke områder (bl.a. hvordan øyet omformer lys til synsinntrykk, fosterutvikling, ut­ vikling av kreftsykdommer, hvordan DNA replikerer og hvordan DNA-skader repareres). Prosjekter er i gang for en total kartlegging av alle gener hos kolibakterie, gjær, skrinneblom, rundormen Caenorhabditis elegans (0.1 mm lang og består av 959 celler), bananflue, mus og menneske (Human Genotne Project, se ►human genetikk). Kary Mullis utviklet en metode til oppformering av DNA fra bare noen få molekyler (polymerasekjede-reaksjon) som har revolusjonert genteknolo­ gisk arbeid. (Prinsippet var publisert tidligere av de norske biokjemikerne Kjell Kleppe og Ruth Kleppe Aakvaag.) I 1990 utførte W. French Ander-

Biologisk bekjempelse. Bladlus er et skadedyr som ødelegger nyttevekster og avlinger for store sum­ mer. / kampen mot disse insektene har man syste­ matisk tatt i bruk marihøner, som er en av bladlusens verste fiender son, Michael Blaese og Kenneth Culver den første vellykte behandlingen med genterapi av en pasient med immundefekt (adenosin-deaminase-mangel) ved å tilføre cellene et normalt, friskt gen. Mange biologer har påpekt viktigheten av å beva­ re det biologiske mangfoldet - de genetiske resur­ sene som representeres av alle levende organismer. Nå trues mange arter av utryddelse, vesentlig pga. menneskelig aktivitet (som avskoging, urbanisering, kultivering og generell forurensing av miljøet). Fremtidig virksomhet må satse på å bevare natu­ rens resurser, i det som kalles en bærekraftig utvik­ ling. Og her er det først og fremt kunnskaper om økologi og taksonomi som vil komme til nytte. Hvis man kaller 1900-tallet for kjemien og fysikkens århundre, er det mye som taler for at det neste vil være biologiens. Biologisk kunnskap vil i sta­ dig sterkere grad prege både næringsliv og daglig­ liv, og dessuten virke kulturelt i vårt syn på oss selv og naturen. AWB biologisk bekjempelse, bruk av levende orga­ nismer for å hindre eller redusere angrep av skadegjørere. Særlig brukt mot skadedyr, plantesykdom­ mer og ugress som gjør skade pa jord- og hagebruksvekster, men også mot skadegjørere i skog. Enkelte lot tidligere biologisk bekjempelse omfat­ te andre teknikker som bruk av hormoner, signal­ stoffer og duftstoffer, men det er nå bred enighet om at biologisk bekjempelse kun omfatter bruk av levende organismer. De naturlige fiendene som be­ nyttes, er insekter og midd, eller mikroorganismer (virus, bakterier, sopp og nematoder). BRUK AV INSEKTER OG MIDD

De naturlige fiendene opptrer enten som predato­ rer (rovinsekter eller rovmidd) eller/?ara.stoer(snylteinsekter), og byttet er vanligvis andre, skadelige insekter og midd. En predator spiser raskt opp et enkelt byttedyr, men er avhengig av å sette til livs en stor mengde byttedyr i løpet av levetiden. En parasitt legger vanligvis ett egg inne i byttedyret. Parasittlarven som klekkes fra egget, spiser opp byttedyret innenfra og vil til slutt drepe det, mens larven selv utvikler seg. En insektparasitt trenger bare ett byttedyr for å fullføre livssyklus, men en voksen parasitthunn kan legge egg i mange hundre forskjellige byttedyr. Predatorer som benyttes i bio­ logisk bekjempelse er bl.a. marihøner, gulløye, lar­ ver av blomsterfluer m.fl. Parasittene er forskjelli­ ge arter av snylteveps og snyltefluer. Metodene for denne typen biologisk bekjempelse kan inndeles i tre: 1) Utslippsmetoden (klassisk biologisk kontroll) der noen få individer slippes ut, otte hentet fra ska­ dedyrets opprinnelige hjemland, og gir en langva­ rig kontroll. Et vellykket eksempel på denne meto­ den er utslipp av snylteveps i 1980-årene mot et skadedyr på kassava i Afrika. I dette prosjektet var nytteverdien i forhold til utgiftene 149 : 1.

367

BIOLOGISKE MEMBRANER

bladlussnylteveps (Aphidius spp.) og skadelige tripsarter med predatorer som nebbtegerfOnu.v spp.) eller rovtrips (Amblyseius spp.). MIKROBIOLOGISK BEKJEMPELSE

Det finnes en mengde forskjellige arter av snvlteveps. Ved hjelp av leggebrodden plasserer hunnen egget på eller inne i andre insekter eller larver, hvor så snyltevepslarven utvikler seg frem til puppesta­ diet, mens vertsdyret dør. Dette forhold har man utnyttet i kampen mot skadeinsekter, f.eks. bladlus i veksthus.

2) Oppformering, der tusenvis av nyttedyr oppformeres i laboratoriet og slippes ut i hver vekstse­ song over store områder. Denne bruken kan sam­ menlignes med bruk av et kjemisk plantevernmid­ del. men her er det altså levende organismer som spres. 3) Habitatmanipulering. der en legger forholdene på levestedet til de naturlige fiendene spesielt til rette, slik at de lettere kan bekjempe skadeorganismene (f.eks. forbedrede overvintringsplasser i kantsonene rundt en åker). Historikk. Biologisk bekjempelse ved hjelp av in­ sekter og midd er en over 100 år gammel metode innen plantevern. Det første vellykkete eksemplet skjedde i California i 1889. Et farlig skadedyr på sitrustrærne, skjoldlusarten leerya purchasi, var til­ feldig innført til California 20 år tidligere (med plan­ temateriale fra Australia) og truet hele sitrus-industrien. Insektforskere ble sendt til Australia for å le­ te etter naturlige fiender til skjoldlusa i dens natur­ lige utbredelsesområde. De importerte ca. 500 ek­ semplarer av en marihøne, Rodolia cardinalis, som ble sluppet ut i California. Marihønearten fikk raskt skjoldlusen under kontroll. I 1988 var det registrert over 4000 tilfeller av bio­ logisk bekjempelse av ca. 500 arter av skadeinsek­ ter på kulturplanter. Ca. 1300 av forsøkene resul­ terte i at den naturlige fienden etablerte seg, og over 300 av prosjektene må karakteriseres som meget vellykkede. I Norge har biologisk bekjempelse hittil vært be­ nyttet mot skadedyr i veksthus. Alle de fire viktig­ ste gruppene av skadedyr i norske veksthus kan nå bekjempes biologisk: veksthusspinnmidd med rovmidden Phytoseiulus persimilis, veksthusmellus med snyltevepsen Encarsia formosa, bladlus med

1 naturen spiller mikroorganismene en betydelig regulerende rolle overfor andre organismer, og de brukes for å redusere angrep av insekter og midd, og andre mikroorganismer. Mot insekter og midd. Allerede på 1800-tallet stu­ derte man mikroorganismenes betydning i forhold til økonomisk viktige insektarter (som L. Pasteurs arbeid med silkespinner). Forskningen etter 1960 har vesentlig konsentrert seg om bekjempelse av skadeinsekter. Ved bruk av insektpatogene eller entomogene (insektlevende) mikroorganismer, sær­ lig innenfor bakterier og virus, er til dels meget gode resultater oppnådd. Ved a isolere og masseoppformere dem er det mulig å lage preparater som kan sprøytes ut pa samme mate som kjemiske midler. Fra insekter er det isolert en lang rekke arter av entomogene bakterier, sopp, virus, protozoer og nematoder. Hittil er bare noen få utviklet for prak­ tisk bruk, f.eks. bakteriene Bacillus popilliae mot oldenborre- og japanbillelarver og B. thuringiensis mot bl.a. visse sommerfugllarver. Virkningen av sistnevnte skyldes ikke bakterien selv, men at den danner en giftig proteinkrystall. I Norge har virkningen av bakteriepreparater hit­ til vært dårlig på grunn av vår lave sommertempe­ ratur. Selektive insektvirus (virkning mot en bestemt skadedyrart) for bekjempelse av rød furubarveps har gitt gode resultater, også hos oss. Insektpatoge­ ne sopper har hittil fått liten betydning i praksis, da de er sterkt avhengig av ytre forhold, særlig fuktig­ het. Soppen Verticillum lecanii brukes i norske veksthus mot skadedyr som bladlus og mellus. 1 de senere årene har også nematoder vært brukt i mik­ robiologisk bekjempelse av skadedyr i veksthus. Det foregår en omfattende forskning for a komme frem til stabile, selektive og effektive handelspreparater. Mot plantesykdommer. I en viss utstrekning har plan­ tesykdommer forårsaket av sopp og bakterier, vist seg å kunne bekjempes ved bruk av andre, ikke-patogene mikroorganismer. Slike mikroorganismer vil ofte ha en antagonistisk virkning overfor de patogene soppene eller bakteriene de skal bekjempe. Virk­ ningen kan imidlertid også skyldes mange andre for­ hold. slik som parasittisme (hyperparasitter), og ko­ lonisering av plantens overflate, særlig røtter. slik at det nærmest dannes en fysisk barriere mot konkurre­ rende patogene organismer. Det finnes også eksem­ pler på at ikke-patogene mikroorganismer kan sti­ mulere eller øke plantens resistens mot patogener. Noen mikroorganismer fører til økt vekst hos plan­ tene (eng. Plant growth-promoting rhizobacteria, PGPR), dette skyldes bl.a. deres antibiotiske virk­ ning mot svake patogener (minor pathogens).

Til tross for omfattende forskning er det foreløpig bare et fåtall kommersielt tilgjengelige preparater for biologisk bekjempelse av sopp- og bakteriesykdommer. Etter hvert som genteknologiske metoder blir tatt i bruk for å forandre mikroorganismers egen­ skaper, slik at de kan egne seg til biologisk bekjem­ pelse, vil dette forholdet kunne endre seg. Det er spesielt mot jordboende patogener biologisk be­ kjempelse har vært mest lovende, og på dette feltet er det få kjemiske midler som er effektive uten at det derved skjer dramatiske og svært ofte uønskede endringer i jordens naturlige mikroflora. Bakteriesvulst på trær er et eksempel på en sykdom som kan bekjempes ved å dyppe røtter av unge trær i en væske som inneholder en nærstående art ti) den sykdomsfremkallende bakterien. Infeksjon av rotkjuke på gran kan bekjempes ved å smøre en væs­ ke som inneholder en antagonistisk sopp på snittflaten etter at treet er felt. Et preparat som innehol­ der en art i bakterieslekten Streptomvces har vist seg å være effektivt mot infeksjon av forskjellige rotpatogene sopp i veksthuskulturer. Flere arter i soppslekten Trichoderma. særlig T. harzianum, har vist seg å være effektive til bekjempelse av forskjel­ lige rotpatogene sopper. Noen av disse er tilgjen­ gelige som kommersielle preparater. TrH/ArS biologisk-dynamisk jordbruk, se ►biodyna­ misk jordbruk. biologiske grenseverdier, se ►yrkeshygiene og ►administrative normer for forurensninger i arbeidsatmosfæren. biologiske membraner, plasmamembraner som skiller cellenes innhold fra deres omgivelser og virker inn på cellenes indre miljø ved at de slip­ per næringsstoffer inn i cellene og avfallsstoffer og andre produkter ut. Signaler utenfra kan formidles enten ved at et stoff' transporteres gjennom mem­ branene eller ved at stoffet bindes til overflaten og forandrer membranene slik at det igjen medfører forandringer i cellenes stoffskifte (metabolisme). I mer komplisert bygde celler er det også indre membransystemer som avgrenser forskjellige deler av cellen og spiller en viktig rolle i dens stoffskifte. Oppbygning og struktur. Alle biologiske membra­ ner er sammensatt av lipider (fettstoffer) og protei­ ner i forskjellig mengdeforhold, og dessuten inne­ holder de små mengder av korte karbohydratkjeder (kjeder av sukkermolekyler) bundet til lipider og proteiner i glykolipider og glykoproteiner. Største­ delen av lipidene er fosforholdige (fosfolipider), men nøytrale lipider som f.eks. kolesterol inngår også i enkelte membraner. Fosfolipidene har et «ho­ de» som er løselig i vann (den hydrofile del) og «haler» av fettsyrer som ikke er løselige i vann (den hydrofobe del). 1 et vannmiljø vil lipidene danne et dobbeltsjikt der de hydrofobe halene ligger mot hverandre i det indre, og de hydrofile hodene ven­ der utover.

Biologiske membraner, a) Skjematisk bilde av fosfolipid. - b) Utsnitt av membran. Ytterst ligger fosfolipidenes hodedel, og i det midtre parti ligger haledelen. c) 1 redtmensjonal modell av en membran som en flytende mosaikkstruktur. hale (hydrofob del)

hode (hydrofil del)

integrerte proteiner

368

BIOLOGISKE SPOR

Mange forskjellige proteiner inngår i membraner, og disse kan ogsa ha hydrofile og hydrofobe deler. Man skjelner mellom perifere og integrerte protei­ ner. De perifere har sin funksjon knyttet til celle­ membranene, men de er svakt bundet til overflate­ ne og kan lett frigjøres. De integrerte proteinene utgjør derimot en del av selve membranstrukturen og har evne til å trenge seg inn i dobbeltlaget av fosfolipider. Proteiner og lipider påvirker hveran­ dre, og det kan også forekomme samspill mellom forskjellige proteiner. En modell beskriver membraner som en todimen­ sjonal oppløsning av integrerte proteiner i et fly­ tende dobbeltsjikt av lipider, en slags flytende mosaikk-struktur der graden av flytende karakter er større jo tiere umettede fettsyrer lipidene innehol­ der. Proteinene kan gå delvis ned i lipidlaget fra den ene eller andre side, eller de kan gå tvers igjen­ nom eller være begravd i lipidlaget. Denne mosaikkmodellen gir et dynamisk bilde av membraner hvor de enkelte proteiner og lipidmolekyler kan bevege seg (flyte) sidelengs i membranplanet. Modellen forklarer videre at cellemembraner er asymmetris­ ke. dvs. at de to sidene er ulike i struktur og funk­ sjon. Dette kommer frem ved at de to sidene av membranene kan ha bade forskjellige typer av pro­ teiner og forskjellig antall av dem. Glykoproteiner er til nå bare funnet på den ytre siden av plasma­ membraner hos pattedyrceller, og her spiller de en viktig rolle for cellens identitet. De fleste integrerte proteiner er enzymer som ka­ talyserer forskjellige trinn i stoffskiftet innenfor cellemembranen eller i overflaten av den. Andre integrerte proteiner er transportproteiner eller de danner bindingsseter (reseptorer) for f.eks. hormo­ ner og medikamenter eller for virus når disse infi­ serer en celle. Membranproteiner bestemmer også en celles immunologiske egenskaper. JGH biologiske spor betegner i kriminaletterforskning materiale av biologisk natur på et åsted eller på gjenstander. Slikt materiale kan representere svært viktige bevis. Blodflekker på et drapssted forteller om skader med blødning, og blodsporenes utbredelse, mønster og utseende for øvrig kan gi viktige holdepunkter i etterforskernes arbeid med å rekonstruere hendelsesforløpet. På tilsvarende må­ te kan funn av sædspor være helt avgjørende ved sedelighetsforbrytelser. Metoder. Laboratorieundersøkelser av biologiske spor sikter mot å bestemme hva slags materiale det dreier seg om (blod, sæd, spytt, urin, avføring, hudfiller, benrester m.m.) og om materialet er fra men­ neske. Det finnes meget følsomme kjemiske meto­ der som indikerer tilstedeværelse av blod (f.eks. benzidin-test), og for artsbestemmelse benyttes først og fremst immunologiske tester der man benytter antistoffer mot menneskeprotein og mot protein fra andre dyrearter. Også PCR-baserte DNA-analyser kan brukes til artsbestemmelse av små spormengder (se ►PCR). Har man konstatert at sporet er fra menneske, vil neste skritt være å identifisere den som har avsatt sporet. Dersom sporet inneholder cellekjernemateriale, kan DNA-profilen i det biologiske sporet sam­ menlignes med profilene i prøver (oftest blod) tatt fra de personene som er involvert i saken. Forutsatt at DNA i prøven ikke er for mye ødelagt og at un­ dersøkelsen er profesjonelt utført, vil en slik un­ dersøkelse ofte gi grunnlag for at man med stor sik­ kerhet enten kan utelukke eller bekrefte at en mis­ tenkt har avsatt sporet. 1 saker uten kjent gjernings­ mann vil DNA-profilen i biologiske spor kunne sammenlignes med profilene i et DNA-register. På tilsvarende måte som ved funn av fingeravtrykk på åsted, vil man kunne finne frem til den som har avsatt sporet dersom personen finnes i registeret. Blod- og sædspor egner seg godt for DNA-typing. men også enkelthår, sigarettsneiper og limkanten pa brev kan danne basis for å avsløre forbrytere.

biologisk filter, filtermateriale med levende mikroorganismer, renser vann som er i god kontakt med luft. Biologiske filtere brukes til rensing av kloakk (se ►biofilm-renseanlegg), samt avløpsvann fra visse industrielle prosesser. Vannet kan ikke inneholde stoffer som dreper mikroorganismene. Enkelte typer biologiske filtre benyttes også til å fjerne organiske komponenter fra luft, vanligvis for å redusere luktulemper. biologisk halveringstid, halveringstid for ut­ skillelse av en (radioaktiv) substans i en levende organisme. biologisk jordbruk, driftsmåte innen jordbru­ ket hvor man forsøker å opprettholde jordens pro­ duktivitet ved hjelp av de biologiske prosessene, gjerne uten dogmatisk binding til én bestemt ret­ ning innen ►økologisk jordbruk. biologisk klokke eller biorytme, syklisk eller rytmisk variasjon i levende organismers livsprosess. Grunnlaget for dette er at mange biologiske pro­ sesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre for­ hold, endogene rytmer. Slike rytmiske prosesser fin­ nes bl.a. hos planter som bønne, kløver og gjøkesyre. Bladene hos disse plantene utfører såkalte «søvnbevegelser», de bøyer seg ned om natten og hever seg opp i horisontal stilling om dagen. Hvis plante­ ne overføres til helt konstante betingelser, f.eks. kontinuerlig mørke, fortsetter den rytmiske beve­ gelsen av bladene i mange døgn, men den følger ikke nøyaktig en 24 timers syklus. Den har en be­ stemt periodisitet som ligger mellom 22 og 28 ti­ mer. Slike endogene rytmer som tilnærmet følger døgnrytmen kalles t-cirkadiane rytmer. Andre fy­ siologiske prosesser som viser lignende rytmer er bl.a. celledeling, vekst, spalteåpningsbevegelser og en rekke biokjemiske prosesser (fotosyntese, glykolyse m.m.). Også hos lavere organismer er til­ svarende rytmer kjent, f.eks. hos den marine dinoflagellaten Gonyaulax polyedra, som viser ryt­ misk lysutsendelse, ►bioluminescens. Felles for alle cirkadiane rytmer er at de under naturlige dag/natt-forhold påtvinges en nøyaktig 24 timers rytme. Endogene rytmer med en annen peri­ odisitet enn ca. 24 timer er også kjent, f.eks. ca. 12 timer for mange organismer som lever i tidevanns­ beltet, og måneds- og årsrytmer som vesentlig er kjent hos dyr. Et karakteristisk trekk for alle endogene rytmer er at periodisiteten praktisk talt er uavhengig av tem­ peraturen, noe som er uvanlig for biologiske pro­ sesser for øvrig. Mekanismen som ligger til grunn for endogene rytmer, dvs. den biologiske klokken, er lite kjent. Man mener at et eller annet i levende celler svinger, oscillerer, mellom ulike tilstander. Variasjoner i ytre forhold som lys og visse kjemis­ ke stoffer påvirker rytmen. Alle slike faktorer på­ virker også cellenes membraner, og bl.a. av den grunn tror man at klokken må være lokalisert til membraner. Cellen som helhet og mange av dens organeller er omgitt av membraner. Ved rytmisk regulering av opptak og utskillelse gjennom mem­ branene kan det tenkes at det oppstår rytmiske endringer i cellenes funksjoner for øvrig. biologisk kontroll, bruk av levende organismer i kampen mot skadeorganismer. kalles også ►bio­ logisk bekjempelse. biologisk krigforing, bruk av virus og levende mikroorganismer (bakterier, sopp, protozoer), bakteriegifter (toksiner) eller andre skadelige levende vesener (sykdomsførende insekter, skadeinsekter som f.eks. koloradobillen) som krigsvåpen. Hen­ sikten kan være å fremkalle epidemier blant motstanderens væpnede styrker eller sivilbefolkning, eller å utrydde nyttevekster, å forgifte matvarer og forstoffer. ABC-våpen står for atomvåpen, biolo­ giske våpen og kjemiske (chemical) våpen. Se ►bak­ teriologiske stridsmidler. biologisk mangfold, biodiversitet. mangfoldet

av levende organismer, som oftest representert ved arter eller gener. Artsmangfoldet angir et områdes antall av arter samt hvordan antallet individer for­ deler seg på de artene som finnes i området. Det genetiske mangfoldet angir den arvelige variasjo­ nen, både innen og mellom bestander av organis­ mer. Konvensjonen om vern av biologisk mangfold, biokonvensjonen. internasjonal avtale vedtatt på UNCED-konferansen i Rio 1992 for å sikre vern av naturarven og en bærekraftig utnyttelse av natur. Konvensjonen trådte i kraft 1994 og var da ratifi­ sert av 92 land (inkludert EU). Den var det mest konkrete vedtaket som ble fattet på Rio-konferansen, og det er blitt stilt store forventninger til gjen­ nomføringen. Norge var et av de første landene som ratifiserte konvensjonen. biologisk membran, se ►biologiske membra­ ner. biologisk overvåkning, se ►yrkeshygieniske grenseverdier. biologisk psykiatri, den delen av psykiatrien som undersøker sammenhengen mellom biologis­ ke prosesser (spesielt i sentralnervesystemet) og psykiske lidelser. Metodene omfatter arvemessige undersøkelser; billedteknikker så vel som elektrofysiologiske metoder og undersøkelser av vev, cel­ ler og deres bestanddeler og kommunikasjon, og sammensetningen av kroppsvæsker som blod og ryggmargsvæske. Biologisk psykiatri har stor be­ tydning for utvikling av bedre behandlingsmetoder for psykiske lidelser, spesielt legemidler. biologisk rensing, rensing av vann hovedsake­ lig ved hjelp av mikroorganismer, eventuelt også planter. Se ►vannrensing. biologisk spor, se ►biologiske spor. biologisk stasjon, laboratorier til utforskning av dyr og planter, mest mulig under naturlige livs­ forhold. så man kan undersøke miljøets egenheter og forhold, og forholdene mellom organisme og miljø. De fleste biologiske stasjoner har rent viten­ skapelige formål, som for eksempel fiskeriunder­ søkelser i videste forstand. Flertallet av biologiske stasjoner ligger ved sjøen (hav- eller marinbiologiske, oseanografisk-biologiske), noen ved ferskvann (ferskvanns-biologiske, limnologiske biologiske stasjoner); og noen er ikke direkte knyttet til vann (plantebiologiske, viltbiologiske stasjoner). Også fartøyer brukes iblant som biologiske stasjoner. Norge har fem marinbiologiske stasjoner, som benyttes både til vitenskapelige undersøkelser og til undervisning; i Bergen. Drøbak, Trondheim, Tromsø samt Flødevigen ved Arendal. Ellers fin­ nes det en rekke små og store biologiske stasjoner over hele landet, som driver vitenskapelige under­ søkelser og undervisning innen mange fagområder. Den største av disse stasjonene er Høyfjellsøkolo­ gisk forskningsstasjon, Finse. biologisk verdi (husdyrbruk), i foringslæren betegnelse for forproteinets innhold av aminosy­ rer. Samsvarer forproteinet helt ut med det dyreproteinet som skal lages, har det en biologisk verdi lik 100. Mangler et proteinstoff en livsviktig ami­ nosyre, har det en biologisk verdi lik 0. I en forrasjon kan ensidige proteinstoffer fra forskjellige for­ slag utfylle hverandre slik at rasjonen som helhet får en høy biologisk verdi. Melk, kjøtt, kløverhøy og poteter har et godt proteininnhold. Proteinet i kjøtt har større biologisk verdi når det brukes til å lage nye muskler enn til produksjon av melk. Til grisunger har proteinet i grisemelk større biologisk verdi enn proteinet i kumelk. bioluminescens (av gr. ‘liv’ og lat. ‘lys’), ut­ stråling av synlig lys fra levende organismer. Et av de best kjente eksempler på bioluminescens er mor­ ild. som skyldes visse alger (fureflagellater) i sjø-

369

BIONG

Biomaterialer. Tegning av kneleddprotese. Buede skinner av rustfritt stål glir mot plater av polyetylenplast (av høy densitet og ultrahøy molekylvekt). En sement av akrylplast bidrar til å holde de innfelte protesedelene på plass. en. Man legger snart merke til at morilden blir ster­ kest ved omrøring i sjøen, f.eks. i kjølvannet pa en båt. Det kommer av at lysutstrålingen star i forbin­ delse med en oksidasjonsprosess og derfor forster­ kes ved rikelig lufttilgang. På fisk som blir liggen­ de litt lenge i en kjølig kjeller, kan det opptre ly­ sende flekker. Det er små kolonier av uskadelige lysbakterier som imidlertid blir ødelagt nar fisken begynner å råtne. Går man i skogen en mørk høst­ natt, kan man støte på lysende, gamle stubber. Sli­ ke stubber er angrepet av honningsopp. og det er soppens mycel som lyser. Av lysende dyr er kan­ skje sankthansormen og de tropiske ildfluer best kjent, men flest lysende dyrearter finnes på store havdyp. I virkeligheten er lysende arter kjent innen­ for et meget stort antall forskjellige dyregrupper. De biokjemiske og biofysiske prosessene som fø­ rer til bioluminescens er i prinsippet de samme hos alle organismer som har denne egenskapen. Et stoff (protein), ►luciferin, oksideres av enzymet luciferase. Ved oksidasjonsprosessen overføres en stor energimengde til et ustabilt reaksjonsprodukt. Fra dette produktet avgis energien i form av lys (fluo­ rescens). Fargen på det avgitte lyset kan variere fra blått hos enkelte organismer til rødt hos andre, av­ hengig av de spesifikke egenskaper hos substratmolekylet. biom (av bio-), hovedtype av økosystem, som ørken, tundra, taiga, steppe. Typen av økosystem er hovedsakelig bestemt av, foruten breddegrad, klimatiske faktorer som temperatur, nedbør og høy­ de over havet. biomasse, den totale massen av alle levende or­ ganismer i et område. Biomassen omfatter både produsenter, konsumenter og dekomponenter. Bio­ massen kan enkelte ganger beregnes som volum. Man kan også snakke om en enkelt arts biomasse, f.eks. menneskepopulasjonens totale biomasse. biomaterialer omfatter i snevrere forstand de ikke-biologiske materialer som opereres inn (im­ planteres) i levende organismer for lengre tidsrom og er i direkte kontakt med vevet. For at et biomateriale skal ha ønsket funksjon, må det ha fysiske egenskaper og en utforming som er egnet for det aktuelle formålet, det må ikke lede til særlig uhel­ dige reaksjoner i det omgivende vev eller i organis­ men for øvrig, og det må ikke selv ta skade av kon­ takten med vevet, vevsvæskene eller blodet. BIOMATERIALER INNEN MEDISIN

Mest omfattende er bruken av biomaterialer til medisinske formål, og da særlig til erstatning eller støtte for defekte vev eller organer, og de kalles da «biomedisinske materialer». Også tannfyllingsmaterialer hører med til disse. I videre forstand omfat­ ter disse biomaterialene også ikke-implanterte ma­ terialer som brukes medisinsk på en slik måte at de

er i varig og intim kontakt med det levende vevet, som f.eks. i øye- og tannproteser og visse kosme­ tiske proteser. Av og til innbefattes også membra­ ner i hjerte-lunge-maskiner og kunstige nyrer. Eksempler på viktige biomedisinske materialer og en del anvendelser av disse er følgende: Spesielle rustfrie ståltyper, kobolt-krom-nikkellegeringer og titan og titanlegeringer brukes til støtteplater, skru­ er og nagler ved benbrudd og til deler av leddproteser. Ved totale ieddproteser brukes oftest en metallprotese på den ene delen som glir mot en plastprotese på den andre. Ved full rekonstruksjon av et defekt hofteledd brukes således et kuleformet lårbenshode av en av de nevnte legeringer. Det sitter på en stilk som føres inn i marghulen i det avskårne lårbenet og sementeres fast med akrylplast. Den defekte hofteskålen erstattes med en skål av polyetylen (av høy tetthet og ultrahøy molekylvekt). Tid­ ligere har acetalplast også vært noe brukt. Porøse, keramiske materialer er meget vevsvennlige og forsøkes også brukt i benkirurgien. For øvrig er silikongummi og polypropylen anvendt i bøyelige fingerledd og vevde polytetrafluoretylenfibere (Teflon) som materiale for sener m.m. Implantering av silikongummislanger som drenrør bl.a. ved hydrocephalus (vannhode) er en vel innarbei­ det teknikk. Det samme gjelder bruken av vevde «strømper» av polyesterfibere til kunstige blodår­ er. Med materialet i vevd form vil levende vev gro gjennom maskeåpningene og gi et naturlig innven­ dig overflatevev (endotel) som ikke forårsaker blodkoagulasjon. dvs. dannelse av tromber, som ellers lett ville kunne løsne og gi blodpropp. Ogsa til tetting av defekter i hjertets skillevegger brukes slikt vevd materiale. Kunstige hjerteventiler har deler lagd av ovennevnte metaller og lege­ ringer, og en av ventiltypene (skiveventilen. f.eks. av typen Hall-Kaster) har et spjeld av glassaktig, pyrolyttisk karbon, som utmerker seg ved å gi sær­ deles lite trombedannelse. Ventilene er dessuten utstyrt med en krans av vevd duk som bl.a. sørger for at implantatet blir fast forankret ved at vevet gror inn i duken. Det er også laget kunstige hjerter, men særlig til midlertidig bruk inntil hjertetrans­ plantasjon kan finne sted. En type av slike kunstige hjerter har ventiler av ovennevnte type, en pumpe membran av polyuretangummi, slanger av armert silikongummi og øvrige deler av flere forskjellige plasttyper. Det har vist seg meget vanskelig å frem­ stille myke, fleksible syntetiske materialer som er tilstrekkelig blodvennlige på lengre sikt. Til grenseområdet for biomaterialer hører de mer eller mindre omvandlede materialer av biologisk opprinnelse, f.eks. avfettet og avproteinisert ben-

Biomaterialer brukt i hjerteventil av type Hall-Kas­ ter (utviklet ved norsk-amerikansk samarbeid). Den hvite ringen til fastsying er av polyestervev, ram­ men og holderne av titan, og skiven (spjeldet) av grafitt pådampet pyrolyttisk karbon.

vev fra storfe, som brukes noe i benkirurgi, og aldehydbehandlede hjerteklaffer fra svin, som i spe­ sielle tilfeller blir implantert på mennesker med godt resultat. SvO biomedisin, biologisk og medisinsk studium av hva mennesket tåler av påkjenning fra omgivelse­ ne, særlig i romfart. biomedisinsk, som gjelder biomedisin; som fore­ ner studiet av biologi, medisin og teknikk for å ut­ nytte erfaringer fra biologien til tekniske fremskritt og for å utvikle tekniske hjelpemidler i medisinen (f.eks. kunstige organer). biomedisinske materialer, ikke-biologiske materialer som opereres inn i levende organismer til erstatning eller støtte for defekte vev eller orga­ ner. Se ►biomaterialer biomedisinsk teknikk, teknikk som særlig ble utviklet fra slutten av 1950-årene og som mulig­ gjør fysiologiske undersøkelser på mennesker. Ved et samarbeid mellom medisin, biologi og teknikk er det utviklet en teknisk apparatur som gjør det mulig å måle de enkelte organers funksjon. Det er også utviklet elektromekaniske reservedeler som kan erstatte sviktende funksjon i enkelte organer. Et slikt apparat er ►pacemakeren, som brukes ved behandling av svikt i hjertets ledningssystem. biomekanikk, del av biofysikken, er læren om hvordan mekanikkens lover og prinsipper gjør seg gjeldende i levende celler og organismer. Biomekaniske betraktningsmåter har etter hvert fått økt betydning for forståelsen av årsaken til, utviklin­ gen og behandlingen av visse sykdommer, spesielt i skjelett-muskelsystemet. biometeorologi, se ►bioklimatologi. biometri (av bio- og ‘måte’), biostatistikk, viten­ skapelig felt som anvender statistiske metoder på biologiske problemer. Formålet med biometri er en matematisk behandling av variabiliteten av, og kor­ relasjoner mellom egenskaper, eller fordelingen av egenskaper i populasjoner. Biometri er grunnleg­ gende i genetikk, evolusjonsteori, økologi og an­ tropologi (antropometri). Mange statistiske meto­ der er utarbeidet på grunnlag av biologisk materia­ le, slik at biometri har vært av betydning for utvik­ lingen av den teoretiske statistikk. Bion fra Borysthenes, 200-tallet f.Kr., kalt «ate­ isten», gresk filosof av den kyreneiske skole, men sterkt preget av kynikerne. Virket som omvandrende predikant og grunnla diatribe-sti\en. Han var også satirisk dikter, og øvde innflytelse på romer­ ske diktere, f.eks. Horats, Seneca og Epiktet. Bion fra Smyrna, slutten av 100-tallet f.Kr., gresk dikter. Levde en tid på Sicilia, døde ung. Bevart av ham er noen sentimentale bukoliske dikt; betydeligst er en klagesang over Adonis' død. Biondi [bjåndi], Matt(hew Nicholas), f. 1965, amerikansk svømmer med 11 olympiske medaljer, noe bare han og Mark Spitz har oppnådd i svøm­ ming. Han vant 8 gull, 2 sølv og 1 bronse i OL 1984(1-0-0), 1988 (5-1-1) og 1992(2-1-0). Olym­ pisk mester på 50 og 100 m fri 1988, dessuten 6 gull i lagsvømmimg. Også 11 VM-medaljer, derav 6 gull: på 100 m fri 1986 og 1991,4 lagmesterskap. Vant 1986 i alt 7 VM-medaljer, som er rekord for ett mesterskap. Biondi ble 1985 den første som svømte under 49 s på 100 m fri, og han satte fire verdenrekorder på distansen; beste tid (48,42) var rekord 1988-94. Også tre verdensrekorder på 50 m fri. bionegativ, betegnelse brukt om stoffer, forurens­ ninger o.l. som er uheldige eller skadelige for le­ vende vesener. Biong, Kristian Hjalmar, 1870-1959, født i Os­ lo, norsk arkitekt. Utdannet ved Statens håndverksog kunstindustriskole. Egen praksis fra 1900, fra 1930 i kompaniskap med sin sønn H. Nissen

370

BIONIKK

Biong. Biongs arbeider viser en rik variasjon av ut­ trykksmidler, fra engelsk nyklassisisme og roman­ tikk til 1930-årenes funksjonalisme. Et hovedverk fra hans tidlige år er Kongevillaen (Kongsseteren) pa Voksenkollen i Oslo (1907-10), mens han i 1928 mottok Houens fonds premie for Creditbanken i Oslo (1925-26). Av senere hovedarbeider kan nev­ nes Bionggården (1931 -32) og Torggt. 2 (1940-41), begge i Oslo. bionikk (sammentrekning av biologi og elektro­ nikk), det at mennesker eller dyr støttes av elektro­ niske eller mekaniske hjelpemidler i å utføre ar­ beidsoperasjoner, f.eks. ved hjelp av elektromeka­ niske etterligninger av legemsdeler. Adjektiv: bionisk. -biont (av gr.), angir et vesens spesielle livsform, f.eks. aerobiont (vesen som krever fritt oksygen i luften for å kunne leve). biopolymerer, fellesbetegnelse pa alle de poly­ merer (makromolekylære stoffer) som inngår som bestanddeler av levende organismer; forbindelser a\ typen proteiner, nukleinsyrer, pol\ isoprener som naturgummi og guttaperka, polysakkarider som cellulose, stivelse, alginat, glykogen og mange de­ rivater av disse. biopsi (av bio- og gr. opsis, 'syn'), uttak (eksisjon) av et stykke levende vev som skal undersø­ kes for å stille en diagnose. Viktigst er den mikro­ skopiske undersøkelse av biopsi. biopsykososial modell, betegnelse pa en forståelsesmodell for legemlige sykdommer som tar hensyn til helhet ved å vektlegge både biologiske så vel som psykologiske og sosiale forhold. Se og­ så ►psykosomatisk medisin. biopyriboler, fellesbetegnelse for mineralgruppene glimmer (brøtitt), pvroksen og amfi/W. samt et par andre mineraler. Disse er strukturelt beslek­ tet. idet de inneholder samme type kjeder av SiO4tetraedre. Pyriboler er en tilsvarende betegnelse for pyroksener og amfiboler. Jfr. ►silikatmineraler. biorytme. I. Regelmessig svingning i levende organismer, f.eks. menstruasjonssyklusen, søvnrytmen (se ►døgnrytme, ►jetlag). Se også ►biologisk klokke. 2. 1 snevrere forstand om tre bestemte sykluser som påstås a eksistere ifølge en teori for forutsigel­ se av menneskets ‘dagsform’: den fysiske rytme på 23 dager, den følelsesmessige pa 28 dager, og den intellektuelle på 33 dager. Det hevdes at disse sving­ ningene skal være like for alle mennesker og starte pa nullpunktet den dagen man fødes. Rytmenes uli­ ke takt danner en kurve (biogram), som den enkel­ tes dagsform skal kunne leses ut av. Teorien oppstod trolig på slutten av 1800-tallet. Den er uten vitenskapelig belegg. BIOS, fork. for eng. Basic Input/Output System (EDB), sett av instruksjoner i en PC som setter maskinen i stand til å kommunisere med brukerprogrammerog perifert utstyr som harddisker, skri­ ver og skjermkort. Disse instruksjonene ligger inne­ bygd i maskinen i såkalte ►ROM-brikker og er all­ tid tilgjengelige pa bestemte adresser i datamaski­ nens hukommelse, slik at alle programmer kan bru­ ke dem til å utføre sine grunnleggende inn-/ut-operasjoner (datahenting. datalagring, utskrift o.l.). biosfæren (av bio- og gr. 'kule"), det område a\ Jorden der det finnes organisk liv. omfatter deler av litosfæren. hydrosfæren og atmosfæren. biosfæreområde, biosfærereservat, vernet om­ råde som foruten å bevare naturen, også skal virke som utgangspunkt for forskning og opplæring, og inkludere mennesket som bruker og naturlig del av økosystemet. Disse målene søkes oppfylt gjennom inndelingen av biosfæreområdet i tre soner av for­ skjellig vernegrad: Kjerneområdet innerst skal be­ vare økosystemene mest mulig intakte. Denne so­

nen vil også tjene som referanseområde for etterti­ den. Buffersonen har et mindre strengt vern, og skal forhindre at kjerneområdet påvirkes utenfra. Den­ ne sonen fungerer som utgangspunkt for forskning og opplæring. Overgangssonen ytterst skal innehol­ de tilnærmet normal menneskelig aktivitet, så sant dette ikke innebærer forurensninger eller andre stør­ re påvirkninger av kjerneområdet. Ideen om biosfæreområder sprang ut av UNESCO-programmet «Man and the Biosphere» tidlig i 1970-årene. Områdene danner et verdensomspen­ nende nettverk av verneområder, og er ment å vir­ ke som referanseområder for naturfaglig og samfunnsfaglig forskning, ved hjelp av standardiserte metoder for registrering av ulike typer data. De første biosfæreområdene ble etablert i 1976, der iblant det eneste norske. Nordøst-Svalbard biosfæreområde. 1 1994 var det 324 biosfæreområder fordelt over hele kloden, med et samlet areal på nesten 2 millioner km2. Områdene varierer i stør­ relse. og de aller fleste ligger på land. biostatistikk, dss. ►biometri. biosynteser (av bio- og gr. 'sammensetning’), oppbygging av cellenes bestanddeler fra enkle stof­ fer. også kalt anabolisme gjennom enzymkatalyse. Det dreier seg om syntese av karbohydrater, lipi­ der. aminosyrer, nukleotider. nukleinsyrer. protei­ ner og mindre mengder av en rekke spesielle mole­ kyler. Syntesene foregår under forbruk av kjemisk energi, i form av adenosintrifosfat (ATP) og redu­ serte reduksjons-oksidasjonskoenzymer. Syntesereaksjonsveien er vanligvis ikke identisk med nedbrytningsveien for stoffet. Derved muliggjøres uav­ hengig regulering av biosyntesen og nedbrytningen. biot, symbol Bi. enhet for elektrisk strøm i Det gausske og Det elektromagnetiske CGS-systemet, lik 10 ampere. Har også vært kalt abampere. Navn etter J.-B. Biot. Biot [bjå], Jean-Baptiste. 1774-1862. fransk fy­ siker. matematiker og astronom. 1800 professor ved College de France i Paris. 1804 ved observatoriet. Biot utførte for sin tid fremragende arbeider på mange av fysikkens områder, målte bl.a. lydens hastighet i faste legemer, lysbryting i gasser (sammen med Arago), oppdaget sirkulært polari­ sert lys og påviste hvordan polarisasjonsplanets dreining i sukkerløsninger kan nyttes til sukkerbestemmelse. Biot fant sammen med Savart loven for den kraft en elektrisk strøm utøver på en magnet, se ►Biot-Savarts lov. bioteknologi, samlebetegnelse pa teknologi som bruker mikroorganismer, plante- eller dyreceller, eller deler av disse til å fremstille eller modifisere produkter, forbedre planter og dyr, eller utvikle mikroorganismer for spesifikke anvendelser. Vik­ tige basisdisipliner er mikrobiologi, biokjemi, cel­ lebiologi. molekylærgenetikk og kjemisk og bio­ kjemisk prosessteknikk. Sentrale moderne teknik­ ker er rekombinant DNA-teknikk, se ►genteknolo­ gi og ►nukleinsyrer. og monoklonal antistoffteknikk (►immunglobulmer). teknikker som har gitt et vell av ny basal kunnskap om hvordan friske og syke celler og organismer fungerer. Man har bl.a. kartlagt endringene i genstrukturen ved mange ar­ velige sykdommer og kreftformer. Bioteknologi har fått dyptgripende betydning for utviklingen innen human- og veterinærmedisin, land- og havbruk, industri og miljøvern. BIOTEKNOLOGI I MEDISINEN

I human- og veterinærmedisinen gir ►monoklonale antistoffer mer spesifikke diagnostiske reagen­ ser for infeksjonssykdommer enn reagenser basert på blandede antistoffer. Immunmålemetoder for hormoner og andre småmolekyler vil også bli be­ dre. Man håper å kunne bruke kreftvevspesifikke monoklonale antistoffer til lokalisering av kreftvev 02 til a bære celleuifter til dette vevet. Rekombi­

nant DNA-teknikk har allerede gitt flere biotekno­ logisk produserte hormoner (humant insulin og erytropoietin. veksthormon fra flere arter) og andre medisinsk viktige proteiner (blodfaktor VIII og IX, alfa- og gammainterferon, vevsplasminogenaktivator og ulike lymfokinoner). Mange vaksiner, blant dem human hepatitt B-vaksine, produseres nå basert på oppformering av ett av infeksjonsorganismens overflateproteiner. For alle disse proteinene er genet for angjeldende pro­ tein blitt ført inn i en genbærer (vektor), som for­ merer seg i bakterier, gjær eller i celler i kultur. Et tredje anvendelsesområde i medisinen for gen­ teknologi er fremstilling av diagnostiske gensøkere, genprober. Dette er kortere eller lengre DNAmolekyler som er merket med radioaktivitet eller på annen måte, og som brukes til å påvise nærvær av arvestoff fra en infeksjonsorganisme i materiale fra en pasient, eller forandret arvestoff i en blod­ prøve fra en pasient med en arvelig sykdom. Det er mulig å lage slike DNA-prober når en kjenner struk­ turen til infeksjonsorganismens nukleinsyre eller strukturen til sykdomsgenet. DNA-proben vil feste seg til den tilsvarende nukleinsyren fra pasienten. Når det gjelder arvelige sykdommer kan en også ha nytte av prober som fester seg noe til siden for det skadede genet. Man studerer da endringen i leng­ den på de DNA-fragmentene som forskjellige ►restriksjonsenzymer lager og som binder proben. En alternativ diagnosemetode er å oppformere et styk­ ke DNA med polymerase-kjedereaksjonen ved å bruke primærsekvenser som er karakteristiske for infeksjonsorganismen eller sykdomsgenet. og i siste tilfelle påvise mutasjonen med et egnet restriksjonsenzym. Kjennskap til genstrukturen for sykdomsgenergjør at man for visse sykdommer har lykkes med gente­ rapi. behandling med DNA som helt eller delvis kurerer sykdommen. BIOTEKNOLOGI I LANDBRUKET

I landbruket åpner bioteknologi helt nye perspektiver når det gjelder planteforedling og planteproduk­ sjon, hvor anvendelse av celledyrking, embryokulturer og genoverføring vil stå sentralt i arbeidet med å øke avkastning og bedre produktenes kvalitet. I forsøk med genoverføring har en lykkes med over­ føring av egenskaper som styres av enkle arvean­ legg. slik som insektresistens (toksin-gen fra Bacillus thuringensis), virusresistens (gen fra viruskappeprotein). herbicidresistens (gen for bakterieenzym som bryter ned herbicidet). Det er kommet på mar­ kedet tomater som er mer holdbare fordi DNA for et modningsenzym er satt inn i motsatt retning i kromosomet og derved produserer RNA som bin­ der og inaktiverer enzymets m-RNA (budbringerRNAk Ett viktig mål for plantebioteknologien er a gjøre kornslagenes aminosyresammensetning mer balansert. På noe lengre sikt kan det bli mulig ved hjelp av rekombinant DNA-teknikk å Hytte nord­ grensen for flere viktige landbruksvekster ved å gjøre dem mer tolerante overfor klimatiske stress­ faktorer. Parallelt med disse bestrebelsene vil bio­ teknologi kunne gi et mer effektivt plantevern. Ved genteknologi kan man skaffe DNA-prober til på­ visning av virus og bakterier som angriper planter, forbedre den mikrobielle produksjonen av insekticider. forbedre ►biologisk bekjempelse av jordbund­ ne bakterier og sopper, og få frem bakterier som hindrer frostskader. Også i husdyravl og havbruk venter man viktige bidrag fra bioteknologien. Genkartlegging og på­ visning av bestemte gener med DNA-prober kan være nyttige i avlsarbeidet ved at bærere av sykdomsgener kan sjaltes ut. mens bærere av verdiful­ le gener kan selekteres, f.eks. gener for bestemte kaseintyper. gener for sykdomsresistens, gener for raskere vekst og bedre forutnyttelse. En annen an­ vendelse er overføring av DNA ti) befruktede egg

371

med den hensikt å gi dyret nye egenskaper. Det lyk­ tes i 1985 å innføre fremmed arvestoff på denne måten i kanin, sau, gris og fisk. Det er tre grupper arveanlegg som synes særlig aktuelle for overfø­ ring, nemlig gener som regulerer veksthastighet, gener som styrer det stofflige innhold i husdyrpro­ dukter, og for fisk, gener som styrer kjønnsmod­ ningen. INDUSTRIELL BIOTEKNOLOGI

Industriens bruk av bioteknologi er bl.a. knyttet til produksjon av farmasøytiske preparater som lege­ midler, diagnostika og vaksiner. Genmodifiserte sauer er tatt i bruk til produksjon av alfa-l-antitrypsin i melken, som dette legemidlet mot emfy­ sem isoleres fra. Andre viktige produktgrupper er finkjemikalier som enzymer, aminosyrer, vitami­ ner og steroider. Biopolymerer og mikrobielle surfaktanter (stoffer som senker overflatespenningen i væsker) er produktgrupper med mange og viktige anvendelser, bl.a. i oljeutvinning og oljefjerning. Næringsmiddelsektoren representerer et av de fel­ tene hvor bioteknologiske prosesser og prosesstrinn kan få særlig stor betydning, både nar det gjelder bedre resursutnyttelse. nye produkter og konserveringsmetoder, og forbedret prosessteknologi. Sen­ tralt innenfor disse områdene står fermenteringsteknologi. enzymteknologi og teknologi for isole­ ring og rensing av produktene. Dette er metoder som også har viktige anvendelser innenfor miljø­ teknikk. knyttet bl.a. til rensning og disponering av avfall. LOVGIVNING

En egen lov om genmodifiserte organismer ble ved­ tatt i I993. Genteknologiloven omfatter mikroor­ ganismer. planter og dyr. Den skal sikre at fremstil­ ling og bruk av genmodifiserte organismer skjer pa etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger. Sosialde­ partementet har ansvar for alle saker vedrørende bruk av genmodifiserte organismer i lukkede an­ legg. mens Miljøverndepartementet må gi tillatel­ se om man vil bruke genmodifiserte organismer i naturen. Genteknologiloven krever blant annet at alle forskningslaboratorier skal registreres og klas­ sifiseres. Sikkerhetsnivået i laboratoriet skal være tilpasset risikoklassen for den organismen man ar­ beider med. Genmanipulering av dyr skal ha sær­ skilt tillatelse med hjemmel i dyrevernloven. Bruk av bioteknologi på mennesker er regulert i lov om medisinsk bruk av bioteknologi, fra I994. Formålet med loven er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker, i samsvar med prinsipper om respekt for menneske­ verd, menneskelige rettigheter og personlig inte­ gritet og uten diskriminering på grunnlag av arve­ anlegg. Et hovedprinsipp i loven er at medisinsk bruk av bioteknologi bare skal finne sted ved insti­ tusjoner som er godkjent til dette formålet, og at nye metoder skal godkjennes av Sosialdepartemen­ tet, etter uttalelse innhentet fra Bioteknologinemnda. Loven forbyr visse, nærmere spesifiserte typer forskning. PATENTER ING

Patentering i bioteknologisk sammenheng er om­ stridt. Den første genmodifiserte mikroorganismen ble patentert i USA i I980, og slike patenter er og­ sa gitt i Norge. I I985 ble det i USA gitt patent på en genmodifisert mus, til bruk i kreftforskning. Det europeiske patentkontoret har også godkjent dette patentet. I Norge har regjeringen vært tilbakehol­ den og erklært at det ikke bør åpnes for patentering av dyr og planter, eller for fremgangsmåter til frem­ stilling av slike. Det er ikke (I995) helt klart i hvil­ ken utstrekning vi må følge EU-direktivet på dette området når det blir vedtatt. JGH

BIPOLAR LIDELSE Bioteknologinemnda, et frittstående, rådgiven­ de organ, oppnevnt av regjeringen 199I. Nemnda har 23 medlemmer, er bredt sammensatt og skal vurdere de faglige, etiske, miljø- og sikkerhetsmes­ sige spørsmål i forbindelse med utviklingen innen bioteknologi. Mandatet omfatter bio- og gentekno­ logi i relasjon til mennesker, dyr, planter og mikro­ organismer. biotin (av bio- og -in, om stoff), et av vitaminene i B-komplekset, en ►prostetisk gruppe i enzymer som katalyserer karboksyleringsreaksjoner, f.eks. i fettsyrestoffskiftet. Det syntetiseres av vare tarmbakterier, og finnes rikelig i bl.a. lever, nyrer, egg og gjær. Melk og enkelte grønnsaker ansees ogsa for å være gode kilder. Anbefalt daglig tilførsel for voksne er 30-100 mg. Biotinmangel forekommer ikke hos menneske bortsett fra i helt spesielle til­ feller. Det er påvist hos enkeltpersoner som spiser ekstremt mye ra egg (6-12 om dagen), og skyldes at ra eggehvite inneholder et protein som binder biotin så hardt at det ikke kan frigjøres av fordøyel­ sesenzymer. Symptomer pa biotinmangel er kval­ me, tretthet, depresjon, muskelsmerter og hudforandringer. biotisk, som er eller har vært levende. De biotiske faktorene i et økosystem utgjøres av produsen­ ter. konsumenter og nedbrytere. biotitt (etter J.-B. Biot. Frankrike), en mørk ►glimmer som inneholder kalium, magnesium og jern. Ved forvitring av små biotittkorn blir fargen gyllen, og mineralet blir av ukyndige av og til for­ vekslet med gull. biotop (av gr. ‘liv’ og 'sted'), levested, betyr egentlig bare et sted hvor levende organismer hol­ der til. Oftest brukes ordet i en snevrere mening, nemlig om bestemte lokalitetstyper hvor man fin­ ner et karakteristisk plante- og dyresamfunn. Som eksempler på ulike biotoper kan nevnes: granskog, gjødselhauger, varme kilder, sandørkener, snaufjell. biotopskjøtsel, stell av viltets livsmiljø for a skape bedre livsvilkår for enkeltarter. Det kreves inngående kjennskap til den enkelte arts biotopkrav for at tiltakene skal ha noen effekt. Biotopskjøtsel kan som eksempler omfatte tiltak som sikring av spesielle skogtyper, planmessig hogst, vern av vass­ drag og våtmarker, lyngbrenning. Biotopskjøtsel innebærer endringer av landskapet, og kan som sådann virke negativt på andre dyrearter enn de som tiltakene er myntet på. biotopvalg, valg av biotop for forplantning, over­ vintring osv. Faktorer som styrer biotopvalget kan være utbredelsen av vegetasjon, forekomst av hule trær el.l. Arter kan ha brede eller smale toleranse­ grenser angående biotopvalg, men det vil alltid være en kjernebiotop hvor forholdenen er optimale, og suboptimale biotoper hvor de ikke er fullt så gode. biotopvern, vern og opprettholdelse av hele livs­ miljøer, biotoper, for å beskytte plante- og dyrear­ ter som lever der. Biot-Savarts lov [bjå savars -], fysisk lov ba­ sert på målinger først utført av de franske fysikere J.-B. Biot og F. Savart (1820). Det magnetiske felt som en uendelig lang rettlinjet leder omgir seg med, er proporsjonalt med strømmen gjennom lederen og omvendt proporsjonalt med avstanden fra lede­ ren. Retningen av feltet i et punkt danner en rett vinkel både med strømretningen og med retningen av en linje som kan trekkes fra punktet vinkelrett på lederen. Loven formuleres mer generelt som en differensiallov, hvor man angir bidraget til magnet­ feltet fra hvert enkelt linjeelement av lederen. Man kan da beregne feltet fra en leder av hvilken som helst form. Også i den differensielle form kalles loven gjerne Biot-Savarts lov, men til dels også Ampéres lov. Bioy Casares [biåi kasares], Adolfo, f. 1914, argentinsk forfatter, kjent for sine fantastiske og

metafysiske romaner og fortellinger. Hans lands­ mann. forfatteren J. L. Borges, som Bioy var nær knyttet til. sier om hans første roman. La invencidn cie Morel (1940, overs, til dansk 1988, Morels opfindelse) at den er perfekt i oppbygningen. Blant senere romaner kan nevnes Plan cie evasion (1945), Diario cie la guerra del cerdo (1969) og Dormir al sol (1973). Et utvalg av Bioys fortellinger er sam­ let under titlene Historias fantdsticas (1972). His­ torias de amor (1972), ÉI héroe de las mujeres (1978) og La trama celeste (1990). - Litt.: O. H. Villordo: Genio y figura de A. B. C. (1983); M. 1. Tamargo: La narrativa de B. C. (1983). bioøkonomi, forskningsfelt som integrerer øko­ nomisk innsikt med innsikt i økologi, først og fremst populasjonsøkologi. Mye resursforvaltning, som fastsettelse av fiskekvoter, er basert på bioøkonomiske betraktninger og modeller. biped (av bi- og lat. ‘fot’), som går på to ben; kvadruped, som går på fire ben. biperson ble i juridiske forbindelser tidligere brukt om person som ble forsørget av en annen. 1 litterære framstillinger andre personer enn fremstil­ lingens hovedperson(er). bipest, se ►bisykdommer. biplan (av lat.‘to ganger"), fly med to par vinger over hverandre, na lite brukt. Også kalt todekker eller dobbeltdekker. bipolar. 1. Som finnes i begge polarområdene; for eksempel om plante- og dyrearter som finnes i eller nær polarområdene, men ikke i mellomliggen­ de områder. 2. Som omfatter to ytterligheter. bipolar lidelse, moderne betegnelse pa maniskdepressiv sinnslidelse. Symptomer, forløp. Ved denne lidelsen er perso­ nen i perioder upåfallende, i andre perioder depri­ mert eller oppstemt (hypoman, manisk). I de de­ pressive periodene er evnen til å reagere følelses­ messig (f.eks. med glede eller sinne) svekket; in­ teresse for aktiviteter som tidligere gav glede er borte; det er ofte et pessimistisk syn på fortid og fremtid. Urimelige selvbebreidelser og skyldfølel­ se forekommer. Hos noen kan disse bære preg av rene ►vrangforestillinger. Håpløshet og selvmordstanker er vanlig. Appetitten er ofte redusert og mar­ kert vekttap er ikke sjelden. Søvnen er forstyrret. Personen mangler helt energi, er ubesluttsom og initiativløs og kan ofte bli liggende pga. tretthet. Konsentrasjonssvikt er regelen. Ved de dypeste for­ mene (melankoli, somatiske symptomer) er tidlig morgenoppvåkning og klar døgnvariasjon i stemningsleiet (noe lettere om kvelden) vanlig. Ulike legemlige symptomer som smerter i kroppen og fordøyelsesplager er vanlig og gjør at personen kan tro han har en legemlig sykdom. Varigheten av en depressiv episode er ubehandlet vanligvis 6-9 må­ neder med full tilfriskning. I de oppstemte periodene er tilstanden kjenneteg­ net ved motsatte symptomer, derav navnet bi-polar. to (mot)poier. Stemningsleiet er hevet på en måte som gjør at det ikke harmoniserer med personens omstendigheter. I sin mest uttalte form, mani, er stemningsleiet ukontrollerbart hevet og ledsaget av økt energi som fører til overaktivitet, taleflom og redusert søvnbehov. Normale sosiale hemninger er tapt, personen er lett distraherbar og impulsstyrt. Kombinasjonen av tap av kritisk sans og sosiale hemninger kombinert med en opplevelse av ube­ grensede egne evner og muligheter og aktivitetstrang, kan medføre ekstravagante planer, hemnings­ løst pengeforbruk, tilfeldige seksuelle kontakter, men også aggressivitet hvis aktiviteten forsøkes stoppet. Ved hypomani er symptomene noe mindre mar­ kerte og kan for utenforstående som ikke kjenner personens vanlige atferdsmønster feilaktig oppfat-

372

BIR

tes som uttrykk for uvanlig vitalitet og energi. Per­ sonen selv har som regel ingen innsikt i at stemningsleiet er sykelig hevet. Bipolar lidelse hvor den oppstemte perioden er åpenbart sykelig for enhver (mani) kalles bipolar lidelse type I. Bipolar lidelse hvor de oppstemte periodene er mindre markerte (hypomani) kalles bipolar lidelse type II. Raske svigninger (rapid cycling) betegner bipolare lidel­ ser hvor personen har minst fire depressive eller maniske/hypomane perioder i løpet av ett år. Forekomst. Bipolar lidelse er beskrevet allerede i oldtiden (se ►melankoli) og forekommer hos ca. I % av befolkningen. Tilstanden debuterer vanlig­ vis i ungdomsårene med periodevise atferdsforstyrrelser og endret stemningsleie. Hos minst halvpar­ ten utløses første sykdomsepisode av en ytre belas­ tende hendelse. De fleste får flere sykdomsperio­ der i løpet av livet. Den gjennomsnittlige tiden fra første til andre sykdomsperiode er omkring 3-5 år. Senere kan tiden mellom sykdomsepisodene være kortere hvis tilstanden forblir ubehandlet. Bipolar lidelse fører ofte til mange livsproblemer, blant annet pga. konsekvensene av uheldige og ska­ delige aktiviteter i oppstemte perioder, men også pga. langtidseffekter av de depressive periodene. Risikoen for død i form av ulykker eller selvmord er sju ganger større enn forventet. Ved bipolar li­ delse er kunstnerisk kreativitet hyppigere enn det som kan forventes ut fra tilfeldighet. Familie-, tvilling- og adopsjonsstudier har enty­ dig vist at bipolar lidelse er en arvelig sykdom. Omkring 20 % av barn til en person med bipolar lidelse vil selv få lidelsen. Hvor pa genomet det arvemessige grunnlaget for bipolar lidelse ligger er ikke endelig fastlagt. Behandling. Bipolar lidelse behandles med lege­ midler (ved depresjoner: antidepressive legemid­ ler; ved oppstemthet: legemidler som demper over­ aktivitet. f.eks. nevroieptika) og samtaler med vekt på bedre å mestre sykdommen. Ved dype depresjo­ ner er elektrostimulering (►elektrosjokk) den mest effektive og skånsomme behandlingen. Nye sykdomsepisoder kan hos mange forebygges ved inn­ tak av grunnstoffet litium og andre medikamenter som regulerer hjernecellenes funksjon. Litt.: Kay Redfield Jamison; Touched with Fire. Manic-Depressive Illness and the Artistic Tempe­ rament (1993). bir, eg. /?/’r(arab„ ‘brønn’), hebr. beer; forekom­ mer i stedsnavn, f.eks. Bir al-saba = hebr. Beer sheba: Edsbrønn eller Syvbrønn. 1 Mos 21,31. Birch-Reichenwald, norsk slekt som kan føres tilbake til den tyskfødte Johan Gottfried Reichenwaid (1780-1806). privilegert landhandler i Fåberg. Hans to sønner ble adoptert av deres morbror generalkrigskommissær Hans Jørgen Birch. og tok pleiefarens navn. En av dem var generalkrigskommissær Paul Hansen Birch (1788-1863), som var far til statsrad Christian Birch-Reichenwald (1814-91), som igjen var far til statsråd Peter Birch-Reichen­ wald (1843-98). Birch-Reichenwald, Christian. 1814-91. født i Blaker, norsk embetsmann og politiker, sønn av generalkrigskommissær Paul Hansen Birch (1788— 1863), tok det opprinnelige navn Birch-Reichen­ wald, mens etterkommerne for øvrig beholdt nav­ net Birch. Han ble student 1830, og var formann i Studentersamfundet 1832. Da han led nederlag un­ der en viktig votering, meldte han og en rekke an­ dre medlemmer seg ut, dannet Studenterforbundet og startet tidsskriftet Vidar. Kopist i Justisdeparte­ mentet 1835, byråsjef i Kirkedepartementet 1839. ekspedisjonssekretær der 1841. Ordfører i Christi­ ania 1846 og 1862-66. Amtmann i Smålenenes amt (Østfold) 1847. fra 1855 i Akershus. Han represen­ terte Moss på Stortinget 1848 og 1854 og Christia­ nia 1862-66. Statsråd 1858-61 og regjeringens re­ elle leder. Her spilte han en fremtredende rolle ved

Christian Birch-Reichenwald sin nasjonale holdning under den konflikt som opp­ stod omkring stattholderpostens opphevelse og det svenske krav om riksaktens revisjon. I riksakt-saken forfattet han den norske regjerings betenkning 21. okt. 1861. en grunnleggende fremstilling av Norges rett i unionen. Han delte her standpunkt med sin kollega og svoger Ketil Motzfeldt. Da de ble sviktet av sine kolleger, gikk de og statsråd H. Chr. Petersen ut av regjeringen. - Birch-Reichenwald hadde opprinnelig bygd på sitt vennskap med Karl 15, men mistet senere kongens gunst. Hans syn var moderat-konservativt, han ønsket å samarbeide med Stortinget og tvang igjennom oppnevnelsen av jurykommisjonen av 1859. 1869-89 var han soren­ skriver i Åker. - Litt.: A. Hjelm: C. B.-R., en stu­ die i norsk konservatisme (1950). Birch-Reichenwald, Peter, 1843-98, norsk ju­ rist og politiker, sønn av Christian Birch-Reichen­ wald. Cand.jur. 1865, høyesterettsadvokat 1870. Han ble ekspedisjonssekretær for fengselsvesenet i Justisdepartementet 1881; var medlem av Emil Stangs regjeringer 1889-91 og 1894-95 (sjef for Indredepartementet). 1 1893 ble han kemner i Kris­ tiania, hvor han ble borgermester 1895. Han hadde vært byens ordfører 1888-89 og representerte den på Stortinget 1892-94. Birck, Lauritz Vilhelm, 1871-1933, dansk sosi­ aløkonom og politiker. Professor ved universitetet i København fra 1911. 1 sine yngre år som teoreti­ ker influert av Bohm-Bawerk og grenseverdilæren, senere skeptisk overfor disse teoriene og gav i sitt hovedverk. Den økonomiske Virksomhed(1927-29), en omfattende kritikk av en rekke dengang gjengse økonomiske teorier. Han ble med dette en av bane­ bryterne for den nyere sosialøkonomi.

Birgitta. Den hellige Birgitta mottar åpenbaringer Kalknialeri ca. 1500.

Birck var i sin ungdom konservativ, og satt som folketingsmann 1903-10 og 1918-20; brøt ut av det konservative parti og viste på sine eldre dager sym­ patier for sosialismen. Bird [bø:d], Larry (Joe), f. 1956, amerikansk bas­ ketballspiller (forward). Profesjonell i NBA 1980— 92 for Boston Celtics. hvor han vant 3 NBA-mesterskap. Kåret til NBAs beste spiller tre sesonger på rad (1984-86). Olympisk mester 1992. 1986 kåret til årets idrettsutøver av amerikansk presse. Bird |bo:d|. Robert Montgomery, 1806-54, ame­ rikansk forfatter. Han skrev en rekke skuespill og romaner, men huskes hovedsakelig for Nick of the Woods (1837, norsk overs. Skogens ånd 1967), en «indianerfortelling» som tar avstand fra romantikernes idealisering av indianerne. BirdLife International |ba:dlaif intanæjønal], internasjonal fuglevernorganisasjon. Ble stiftet i 1922 under navnet International Council for Bird Preservation (ICBP), men skiftet til sitt nåværende navn i 1993. Utviklet seg etter hvert til et interna­ sjonalt forbund av medlemsorganisasjoner over hele verden. Hovedkvarter i Cambridge, England med nær 400 medlemsorganisasjoner i over 100 land. Norsk Ornitologisk Forening er Norges offisielle partner, mens ulike norske frivillige organisasjoner og offentlige institusjoner er assosierte medlemmer. BirdLifes hovedmål er å arbeide for bevaring av verdens fuglearter og deres livsmiljø. Birendra Bir Bikram Shah Deva, f. 1945, konge av Nepal. Arvet tronen etter sin far 1972. Birendra styrte nærmest eneveldig frem til 1990, da en ny forfatning tillot politiske partier og begrenset kon­ gens makt. Birger, mannsnavn, tilsvarer kvinnenavnet Bjørg, av norrønt Birgit; Byrger, kortnavn til norsk navn på Berg-, ‘berging, hjelp'. Varianter: Byrge, Børre, Børge. Navnedag 21. oktober. Birger, Hugo, eg. Hugo Birger Petlerson, 185487, svensk maler, elev ved akademiet i Stockholm 1871-77, tilbrakte resten av sitt liv i Frankrike og Spania. I Paris sluttet han seg til friluftsmalerne, men med en raffinert og innsmigrende koloritt som ofte tenderer mot tidens mondene salongmaleri. Han er først og fremst kjent for maleriet Skandinaviska konstndrers frukost på Café Ledoyen i Paris, vernissagedagen 1886, med portretter av mange sven­ ske kunstnerkamerater. Birger Jarl av Bjålbo, død 1266, jarl 1248, var den egentlige regent i Sverige så vel under svoge­ ren kong Erik Eriksson som under dennes etterføl­ ger. Birger Jarls egen sønn Valdemar (fra 1250), til sin død 1266. I 1249 sikret han Sveriges makt i det sørvestlige Finland ved anlegget av Tavastehus. Birger Jarl gav borgerne av Liibeck handelsprivilegier; Stockholm ble befestet. De såkalte fredslovene skal skrive seg fra hans tid. Birger Magnusson, 1280-1321, konge av Sve­ rige 1290-1318, sønn av Magnus Ladulås. Birger Magnusson lå i strid med brødrene, hertugene Erik og Valdemar. Erikskrøniken skildrer ham som en svikefull intrigant, brødrene som helter. Birgit, Bergit, Birte, kvinnenavn, samme navn som ►Birgitte. Navnedag 7. oktober. Birgitta Ingeborg Alice, f. 19. jan. 1937, svensk prinsesse, nest eldste datter av arveprins Gustav Adolf og prinsesse Sibylla. Gitt 1961 med prins Johann Georg av Hohenzollern (f. 1932). Barn: Carl Christian (f. 1963), Désirée (f. 1965) og Hubertus (f. 1966). Birgjtta den hellige, (Byrghitta, Brigitta, Brigida, Brita), 1303-73, svensk religiøs forfatter, hel­ gen, grunnlegger av Birgittinerordenen, svensk middelalder!itteraturs store forfatterpersonlighet. Birgitta var datter av en lagmann i Uppland. Bir­ ger Persson; moren var av Folkungeætten. Allere-

373

Birka. Kart over Bjiirko med «Svarta jorden», hvor vikingtidens Birka lå. Befestningsvollene på byens landside og rundt borgen er trukket opp med tykke­ re strek. Den stiplede linjen antyder strandlinjen i vikingtiden. Målaren var inntil 1100-tallet en vik av Østersjøen og hadde et høyere nivå enn nå i for­ hold til landet. 1 forbindelse med den alminnelige landhevning som har pågått siden den gang, er Målaren blitt en innsjø med utløp i Østersjøen. Salviksgropen har antagelig vært en skjennet havn.

de som barn hadde hun syner. Gift 1316 med den senere ridder og lagmann Ulf Gudmarsson (1298— 1344). De hadde 8 barn. Sammen drog de på pile­ grimsferd til Nidaros og Santiago de Compostela. Etter sin manns død levde Birgitta i streng askese og talt stadig oftere i ekstatisk henrykkelse, mente å få guddommelige befalinger og følte seg som Kristi særlige redskap. Under et besøk på Vadstena slott fikk Birgitta av Kristus diktert reglene for en ny orden, og 1346 grunnla hun et kloster i Vadstena. Hun drog 1349 til Roma for å få reglene godkjent. Birgittas klosterregel ble bekreftet av Urban 5 (1370) og Urban 6 (1378) som et tillegg til Augustins regel. Se ►Birgittinerordenen. Hun samarbeidet med Katarina fra Siena for å få paven til å vende tilbake til Roma fra Avignon. Hun døde i Roma, ble begravet i Vad­ stena 1374 og kanonisert 1391. Festdag: 23. juli (tidl. 8. oktober). Birgittas åpenbaringer ble utgitt på latin 1392, se­ nere oversatt til mange språk. Formelt sett er de bygd opp som samtalescener, der Kristus, jomfru Maria eller en engel henvender seg til Birgitta, som rettsscener, eller skrevet i brev- eller pamflettform. Te­ maer er spørsmål om moral, politikk og livet etter døden, jomfru Marias levnetsløp og samtidige per­ soners liv. Et av de store spørsmål i Birgitta-forskningen dreier seg om den rolle hennes skriftefar spil­ te ved utformingen av åpenbaringene. Hennes stil utmerker seg ved et frodig billedspråk hentet fra alle dagliglivets områder. Birgittas ortodoksi ble trukket i tvil på konsilene i Konstanz og Basel, og så sent som 1767 presiserte Benedikt 14 at innholdet i slike åpenbaringer bare er «sannsynlige og fromt trover­ dige». En fullstendig oversettelse av åpenbaringene ble utgitt 1957-59 av T. Lundén (4 bd.). Litt.: H. Furuhagen: Furstinnan av Nårke som blev Heliga B. (1990); S. Stolpe: B. i Sverige och i Rom (1985); Herman Stolpe: Sanningsord av den heliga B. (1973). Birgitte, kvinnenavn, av irsk Brigantia, opprin­ nelig et keltisk stedsnavn med samme betydning som det norske Borgund, ‘borg eller fjell med høye, bratte sider’. En annen mulig betydning er ‘strå­ lende’. Døpenavn i Norge siden omkring år 1000. Navnets utbredelse i Norden etter år 1400 skyldes for en stor del den hellige Birgitta. Varianter: Brigitta. Beret. Berit, Brita, Brit, Birgit, Berta, Berte, Birte. Bibi. Navnedag 7. oktober.

BIRKA

birgittinerarkitektur, arkitektur som kjenneteg­ ner klosteranlegg for Birgittinerordenen. Med ut­ gangspunkt i Birgittinerordenens moderkloster Vad­ stena i Sverige, tatt i bruk i 1384, ble disse spredt utover det meste av Europa. Særlig karakteristisk er birgittinerarkitekturens hallkirker med sparsom dekorasjon og uten bruk av glassmalerier, der koret er plassert i vest. Birgittinerordenen, eg. Ordo Sanctissimi Salvatoris, fork. OSSalv, Den allerhelligste Frelsers orden, klosterorden stiftet av den hellige ►Birgitta. Birgittinerordenen ble stiftet som en dobbeltorden av munker og nonner som skulle bo i atskilte hus, men med felles kirke. Hvert kloster skulle romme 60 nonner og 25 munker og ledes av en abbedisse. Ordensdrakten var for begge kjønn av gra vadmel med kappe. Av munkene skulle 13 være presteviet, 4 diakonviet, og 8 skulle være legbrødre. Til sammen skulle antallet brødre og søstre tilsvare de 12 apostler. Paulus og Jesu 72 disipler. Hovedklosteret var Vadstena. Snart kom det klos­ tre rundt om i Europa. I Norge fikk ordenen over­ latt det rike benediktinerkloster Munkeliv i Bergen 1426. I sin velmaktstid talte Birgittinerordenen 79 klostre. Nesten alle ble sekularisert i reformasjonstiden. Na er Birgittinerordenen en ren nonneorden med ti klostre i Spania, Nederland. Tyskland. Stor­ britannia og Mexico. I 1911 grunnla Elisabeth Hesselblad en ny gren av Birgittinerordenen. Den har tre klostre i Roma, to i Sverige (Vadstena. Djursholm). ett i Finland (Abo) og ett i Estland (Tallinn). birgittinerspråk, blandingsspråk av svensk og norsk eller svensk og dansk. Det finnes i den rike litteraturen som ble til i de nordiske birgittinerklostre 1380-1450 med grunnlag i birgittinerklosteret i Vadstena. I Norge ser vi virkningen av birgittinerspråket særlig ved Munkeliv kloster, som ble birgittinerkloster i 1426, og ved erkebispestolen un­ der Aslak Bolt. - Litt.: D. A. Seip: Norsk og nabospråkene i slutten av middelalderen og senere tid (1959); D. A. Seip: Birgittinernorsk (i Kulturhisto­ risk leksikon for nordisk middelalder I. 1956). Biri (muligens av norrønt ber-hid, ‘bjørnehi’). 1. Tettsted i Gjøvik kommune. Oppland, ved Mjøsas vestbredd ca. 20 km nord for Gjøvik by;

1020 innb. (1990). Trevareindustri, det store sag­ bruket Mjøsbruket, i drift siden 1979; Madshus skifabrikk; tapetproduksjon. Biri Travbane. Mjøsbrua (ferdig 1985) med forbindelse over Mjøsa til Mo­ elv har ført til økt utbygging. 2. Tidligere kommune i Oppland, fra 1964 del av Gjøvik kommune. Biri glassverk, anlagt 1761 av Det kgl. octroyerede norske Kompagni på gården Svene i nåværen­ de Gjøvik kommune. Drevet av Kongen 1776-82 og 1787-1814, i den norske stats eie fra 1814, i 1824 solgt til det private interessentskap Biri og Hurdals glassverker; glassverkene ble 1852 over­ tatt av brødrene Harald, Ole og Nils Berg sammen med Hadelands glassverk. Produserte bl.a. vindusglass og flasker. Nedlagt 1880. birikalk, et lag uren kalkstein og mørk skifer, ca. 100-150 m tykt, i den eldre delen av ►sparagmittgruppen. Finnes særlig omkring nordsiden av Mjø­ sa. i Biri. Ringsaker og Gausdal. Gir god jordbunn. Biri Travbane, travbane i Biri. Gjøvik, åpnet 1985. avløste Vikodden Travbane i Gjøvik by. åp­ net 1957. Totalisatorspillet drives av Oppland Travforbund. årsomsetning ca. 54 mill, kr på 36 løpsdager 1994. De største løpene er Fina-cup (varmblods hopper) og Vintillatravet (kaldblod, sammenlagt tre løp), samt Biri oppdretningsløp og HKH Prinsesse Martha Louises løp for 3-årige hester. birk, i dansk rettsspråk navnet på et jurisdiksjonsdistrikt. 1 Danmark fikk adelen ofte birkerett, og kunne dermed ta saker bort fra de vanlige domsto­ lene og legge dem inn under en birkedommer som var ansatt av birkepatronen. De norske grevskape­ ne Laurvig og Jarlsberg hadde birkerett. dessuten baroniet Rosendal og noen få adelige setegårder. Dette falt bort ved adelsloven I. aug. 1821. Birka, Sveriges viktigste handelsplass i vikingti­ den. ligger på Bjorkd i Målaren. Til Birkas historie foreligger både litterære og arkeologiske kilder. Birka er således nevnt i Rimberts Ansgars-krønike og i Adam av Bremens kirkehistorie. Ansgar fore­ tok to misjonsreiser til Birka i løpet av 800-tallet. Rimbert gir bl.a. opplysninger om Birkas organisa­ sjon som handelsby. Ved de arkeologiske utgravninger som Hjalmar Stol-

Noen av de mer enn 2000 gravhaugene som er funnet utenfor Birka.

374

BIRKARLER

Mynter funnet i Birka.

pe ledet 1871-85, ble ca. 1100 av Birkas ca. 2200 graver undersøkt. Det er dels skjelettgraver, dels branngraver. Et rikt materiale av våpen, smykker, redskap og husgeråd kom for dagen. Av dette og et representativt myntmateriale (arabiske, angelsaksis­ ke, frankiske og såkalte Birka-ZHedebymynter) kan Birkas vidstrakte handelsforbindelser avleses. Selve byområdet lå omringet av gravfeltene. Det kalles Svarta jorden. Avfall og trekull fra den gamle boset­ ningen har gitt jorden her en egen svart, fet konsis­ tens. I Svarta jorden har det siden 1990 vært utført systematiske utgravninger og gjort en mengde løs­ funn, bl.a. har man påtruffet husrester. Svartjordsområdet i Birka har mot landsiden vært beskyttet av en jordvoll. På øyas høyeste punkt ligger Borg, dit be­ folkningen kunne søke hen i ufredstid. Litt.: B. Ambrosiani: B. (1988). birkarler (av Birko-karl, ‘handelsmann’), han­ delsmenn av omstridt opphav i Nord-Sverige i mid­ delalderen. Birkarlene drev visstnok handel og skatteoppkreving blant samene i de svenske lappmarkene alt pa 800-tallet. Senest fra Magnus Ladulås’ tid (1275-90) godtok de den svenske stats overhøy­ het og gikk med på å betale tributt av sin næring, mot at kongen stadfestet deres enerett til lappehandelen og lappeskatten. 1 unionstiden drev de han­ del og krevde skatt også blant sjøfinnene i de nor­ ske fjordene, og unionskongene gav dem rett til det. Gustav Vasa drog lappeskatten inn under kronen, og hevdet den svenske krones rett til å skattlegge sjøfinnene også. Karl 9 søkte på dette grunnlag å gjennomføre et svensk herredømme over NordNorge fra Varanger til Tysfjord; men disse krav ble oppgitt ved Knærødfreden 1613. Samtidig ble birkarlenes siste privilegier opphevet. Birkat al-Qarun, saltsjø i Egypt, i Faiyum-senkningen 70 km sørvest for Kairo; 45 m under havet, 240 km2. Står gjennom Bahr Yusuf i forbindelse med Nilen. Birkat al-Qarun er den siste rest av den gammelegyptiske kunstige Moeris-sjø.

birkebeiner (norrønt birkibeinar) var opprinne­ lig et spottenavn på den opprørsflokk som 1174 slut­ tet seg til Øystein Møyla og 1177 led nederlag pa Re ved Tønsberg, hvor Øystein ble drept av en bon­ de etter slaget. Levningene av flokken flyktet til Vårmland, hvor de tok Sverre til fører. Han fant støtte i Sverige og Trøndelag og utdannet sine bir­ kebeinere til en utmerket stående hær, som snart viste seg det alminnelige landsforsvar fullstendig overlegen. Kong Magnus Erlingsson ble slått på Kalvskinnet ved Nidaros 1179, hvor hans far Er­ ling Skakke falt, året etter på Ilevollene ved Nidar­ os, 1181 og 1183 ved Bergen. 1184 falt endelig Magnus Erlingsson i sjøslaget ved Fimreite i Sog­ nefjorden. Sverre og hans krigere var nå herrer i landet, og birkebeiner var blitt et hedersnavn, som lenge ble bevart som partinavn for dem som holdt på Sverre og hans ætt. En rekke nye opprørsflokker, kuvlunger, øyskjegger o.a., reiste seg mot sei­ erherrene. men ble hver i sin tur overvunnet. Far­ ligst var baglerne. Kampen mellom disse og birke­ beinerne fortsatte også etter Sverres død 1202, inn­ til det ble inngått forlik, slik at birkebeinerne og deres konge Inge Bårdsson beholdt makten i den største del av landet og lenshøyheten over det øvri­ ge. Da baglerne 1218 underkastet seg Sverres sønne­ sønn. Håkon Håkonsson, og de mindre opprørsflokker, slittunger. ribbunger, ble oppløst, ble også birkebeinernavnet overflødig; det ble visstnok på ny tatt opp av kongens menn under hertug Skules opp­ rør. men falt deretter bort som partinavn og ble ba­ re brukt i betydning av veteraner. Birkebeinerne er skildret kunstnerisk bl.a. i Knud Bergsliens kjente maleri fra 1869. Birkebeinerrennet, turrenn på ski fra Rena i Østerdalen og over fjellet til Lillehammer i Gud­ brandsdalen. tidligere vekslet start og innkomst hvert år mellom stedene. Det er ca. 58 km langt, hvorav ca. 20 km i fjellterreng, høydeforskjellen er 660 m og samlet stigning ca. 950 m. Rennet ble første gang arrangert 1932 med start fra Rena, se­ nere hvert år unntatt 1941-45 og 1948. Kvinneklasser fra 1976. Deltagerrekorden er 7627 startende, derav 871 kvinner (1995). Løperne bærer en pakning på 3,5 kg (tidl. 5,5 kg). De er inndelt i femårige aldersklasser fra 16-20 år til over 80 år, samt eliteklasse. Fellesstart i hver

Birkebeinerrennet. Løpere fotografert like etter starten i denne årlige massemønstringen.

klasse. Løyperekordene innehas av Erling Jevne (2.36.10) og Marit Elveos (3.21.12), satt 1994. Birkebeinermerket i sølv tildeles de som går under maksimaltiden. Den beregnes klassevis ved å leg­ ge 25 % til gjennomsnittstiden for de fem beste i klassen. For hver femte gang man klarer maksimal­ tiden, får man en ny premie, bl.a. gullmerke etter fem ganger, Birkebeinerstatuetten i sølv etter ti gan­ ger og statuetten i gull etter tyve ganger. Navnet på rennet er hentet fra beretningen om to birkebeinere (Torstein Skevla og Skjervald Skruk­ ka) som under borgerkrigen mot baglerne vinteren 1206 brakte den to år gamle kongssønnen Håkon Håkonsson i sikkerhet ved å gå på ski over fjellet til Østerdalen. Birkebeinerrittet på sykkel følger til dels samme trasé fra Rena til Lillehammer, første gang arran­ gert 1993. Det er 83 km langt og verdens største sykkelritt i terreng og på skogsbilveier med flere tusen deltagere. Birkedal, Schøller Parelius Vilhelm, 1809-92, dansk prest. Begynte som tilhenger av Mynster og Martensen, men ble senere en av grundtvigianismens ledende menn; fikk 1865 avskjed som prest av politiske grunner; ble i 1868 Danmarks første valgmenighetsprest. Utgav salmer og flere oppbyg­ gelige skrifter. Birkeland (av norrønt 'bjørkeskog' og -land), tettsted og administrasjonssenter i Birkenes kom­ mune, Aust-Agder, ca. 15 km nordvest for Lille­ sand; 1910 innb. (1990). Betydelig trevareproduksjon, blant annet av baderomsmøbler, vinduer, dører og limtre. Owens-Corning Fiberglas Norway A/S er største private arbeidsplass med ca. 125 an­ satte (1995). Folkehøyskole. Birkeland ligger ved Rv. 41 (Kristiansand-Brunkeberg); Rv. 402 til Lil­ lesand. Birkeland, Bjarte, f. 26. des. 1920 i Fana, norsk litteraturforsker. Professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen 1969-84. Hans innsats som litteraturforsker er først og fremst knyttet til ny­ norsk litteratur, bl.a. gjennom doktoravhandlingen om Per Sivle (1962), en studie av natur og stil i Duuns ungdomsdiktning (1950) og et større arbeid om Duuns novellediktning, Olav Duuns soger og forteljingar (1976). Han har vært redaktør av tids­ skriftet Syn og Segn 1960—68, medredaktør av Na­ zismen og norsk litteratur (1975), medforfatter i Norges litteraturhistorie (1974-75) og Folkemål og danning — nynorske lærebøker 1867—1914 (1986). Hans Essay i utval ble utgitt 1986. Birkeland, Eva, f. 10. sept. 1938 i Oslo, norsk embetskvinne, cand.oecon. Knyttet til NAVFs sek­ retariat fra 1965, 1971-72 og 1975-78 byråsjef i Statistisk Sentralbyrå. Forskningsleder i Norsk Ar­ beidsgiverforening 1979-83, 1983-90 ekspedi­ sjonssjef i Kommunaldepartementet. Trygdedirek­ tør fra 1991. Birkeland, Harris, 1904-61, født i Vikebygd, norsk språkforsker. Cand.theol. 1929, dr.philos. 1933. Dosent i teologi ved Universitetet i Oslo 1933, dosent i semittisk 1946, professor i semittisk 1948. Birkeland skrev flere verker om hebraisk og ara­ bisk språk. Han gjorde en betydelig innsats ved å innføre den moderne strukturelle metode i studiet av semittiske språk. I sine siste leveår arbeidet han særlig med arabiske dialekter. Utgav også flere religionshistoriske arbeider. Birkeland, Helge, f. 18. aug. 1925 i Oslo, sanger (bassbaryton), kordirigent og pedagog. Cand.theol. 1950. Debuterte 1952 i Oslo. Birkeland var knyttet til operaen i Wuppertal 1963-64 og har senere hatt gjesteroller på skandinaviske scener. Han har med­ virket ved flere oratoriefremførelser hjemme og i utlandet. Har ledet koret Con Spirito siden 1970. 1987-95 lærer ved Østlandets Musikkonservatori­ um.

375

BIRKENES

Kristian Birkeland Birkeland, Kristian Olaf Bernhard. 1867-1917, født i Oslo, norsk fysiker, cand.real. 1890, lærer ved Aars og Voss skole, universitetsstipendiat 1893, studieopphold i Paris hos A. Poincaré og P. E. Ap­ pell, i Genéve hos Sarasin og H. R. de Ia Rive, en kort tid hos H. R. Hertz i Bonn og til slutt i Leipzig, fra 1898 professor i fysikk ved Universitetet i Os­ lo. Allerede med sitt første vitenskapelige arbeid, et studium av elektromagnetiske bølger, som førte til en generell løsning av Maxwells ligninger (1895), vakte Birkeland oppsikt. Etter oppdagelsen av katodestrålene ble han sterkt interessert i den ekspe­ rimentelle side av dette nye forskningsområdet. Studier av katodestrålers oppførsel i et magnetfelt var bakgrunnen for den nordlysteori som han lan­ serte i 1896. Birkeland hevder her at nordlyset skyl­ des katodestråler som sendes ut fra Solen. Disse blir trukket inn mot de magnetiske polene hvor de får atmosfæregassen til å lyse (se ►nordlys). For å bevise dette satte han i gang en undersøkelse av solflekkene. Birkeland utførte en rekke laboratorieeksperimen­ ter og organiserte ekspedisjoner for å studere opp­ treden av nordlys og sammenhengen mellom dette og forstyrrelser av Jordens magnetfelt. Hans labo­ ratorieeksperimenter var for sin tid meget avanser­ te. 1 store utladningskar anbrakte han en liten mag­ netisert kule, en terrella (liten jord), som han be­ strålte med katodestråler. Dette forårsaket lysfenomener som i opptreden og beliggenhet på kulen lig­ net nordlys. Han kunne også la kulen selv sende ut katodestråler, og fikk frem effekter som lignet på andre kosmiske fenomener, som Saturns ringer, zodiakallyset, spiraltåker osv. Under sine tre nordlysekspedisjoner (1897, 18991900 og 1902-03) opprettet han også fire perma­ nente observatorier, hvorav stasjonen på Stuorahåldi (1 149 m o.h.) ved Kåfjord i Finnmark er den mest kjente. Den ble senere utvidet og var i drift frem til 1926. Hovedresultatene fra Birkelands undersøkelser, både feltmålingene og laboratorieeksperimentene, er beskrevet i hans store hovedverk The Aurora Polaris Expedition 1902-03 (første del trykt i 1908, annen del i 1913). Her utvider og underbygger han sin nordlysteori fra 1896. Basert på kjennskap til katodestrålenes elektriske natur lanserte han også ideen om et system av elektriske strømmer i den øvre atmosfæren. Strømmene kunne forklare de magnetiske forstyrrelser som opptrer sammen med nordlys. Dette strømsystem bestod av sterke hori­ sontale strømmer i nordlysområdene (elektrojet) som knyttes til det nære verdensrom ved strømmer som løper langs Jordens magnetfelt. Disse siste ble først eksperimentelt påvist ved satellittmålinger i slutten av 1960-årene, og kalles nå hirkelandstrøm­ mer. Birkeland var uhyre rik på ideer. En tilfeldig iakt­ tagelse ledet ham til konstruksjon av hans elektro­ magnetiske kanon, og et uhell ved en demonstra­

sjon av denne til oppdagelsen av det magnetiske vekselfelts evne til å spre ut en elektrisk lysbue til en flammeskive. Denne oppdagelse utnyttet han sammen med Sam. Eyde til oksidasjon av luftens nitrogen for fremstilling av salpetersyre og kalksalpeter. Metoden beskrev han i Transactions of the Faraday Society (1906). (Se ►Norgesalpeter.) Den første ovn til denne prosessen var på 4 kW, de før­ ste anlegg i det store (30 000 kW) ble satt i gang på Notodden 1907 (Norsk Hydro). Birkeland vendte seg deretter igjen til sine nord­ lys- og kosmisk-fysiske arbeider. For å studere zo­ diakallyset, og av helbredshensyn. tilbrakte han si­ ne siste leveår i Egypt. På sin eiendom i Helouan ved Kairo bygde han observatorium og laboratori­ um, hvor han arbeidet inntil han sommeren 1917 ville reise hjem på grunn av sykdom. På hjemrei­ sen via Japan, døde han i Tokyo. I 1966 ble det utgitt et minnefrimerke med Birke­ lands portrett, og på 200 kronerseddelen, som kom i omløp 1994. er han portrettert, i tillegg til at hans terrella og nordlysovalen er avbildet. JAH Birkeland, Michael. 1830-96. født i Egersund, norsk historiker og politiker. Cand.jur. 1855. ansatt i Kirkedepartementet fra 1856. riksarkivar 1875 da Riksarkivet ble eget embetsverk. Medlem av Oslo bystyre 1869-94. stortingsmann 1880-85 for Oslo. Hønefoss og Kongsvinger. Fra opprinnelig å ha vært radikal demokrat, republikaner og antiskandinav. kom han i 1860-årene til å støtte skandinavismen og fant sin naturlige plass i konservativ politikk. Her kom han sammen med menn som Aschehoug og L. Daae til å utgjøre en moderat-konservativ frak­ sjon, som hadde som program a kombinere demo­ kratiske reformer med nye konservative garantier, med bl.a. tokammersystem og oppløsningsrett. Denne linje fikk ikke støtte innenfor Høyre og re­ gjeringen. 1869 stiftet han Den Norske Historiske Forening, var redaktør av Historisk Tidsskrift 186979 og ledet Kildeskriftfondets utgivervirksomhet. Birkeland var en av sin samtids betydeligste his­ torikere, og han har klarere enn noen annen påvist de positive sider ved unionen med Danmark og at det var utviklingen i denne tid som forberedte fri­ heten i 1814. Størstedelen av Birkelands produk­ sjon er først trykt 1919-25 i Historiske Skrifter 13, utgitt av Den Norske Historiske Forening. Her finnes bl.a. hans store avhandling Norge i 181516. En stor samling av notater, utkast og kildeavskrifter, spesielt fra dansketiden, oppbevares i Riks­ arkivet. Birkeland, Omund Bjørnsen, 1786-1862, født i Nord-Audnedal, eidsvollsmann, gårdbruker i hjem­ bygda. Valgt som menig representant fra Vesterlenske infanteriregiment til riksforsamlingen 1814, hørte til unionspartiet, medunderskriver på Teis Lundegaards forslag om salg av det benefiserte gods. Birkeland, Peter Hersleb Graah, 1807-96, født i Borgund, norsk geistlig. Prest i Fosnes, Namdalen. Hetland og Bergen før han 1864 ble biskop i Ber­ gen. Under Birkeland ble 81 kirker innviet i Ber­ gens stift. Han var misjonsvenn og talsmann for kirkelige reformer, bl.a. større selvstendighet for kirken og geistligheten. Birkeland, (Gustav) Reidar, f. 19. nov. 1928 i Sauda, norsk veterinær. Cand.med.vet. 1955. Do­ sent i kirurgi ved Norges veterinærhøgskole 1979— 84, professor 1985-94. Rektor ved NVH 1983-88. Æresdoktor ved Veterinarmedisinska Hogskolan, Helsinki 1995. Birkeland, Richard, 1879-1928, født i Farsund, norsk matematiker, professor ved NTH 1910, ved Universitetet i Oslo 1923. Avhandlinger særlig over teoretisk mekanikk, men også i senere år over lig­ ningsteori. Birkeland viste at enhver algebraisk lig­ ning kan løses ved hjelp av hypergeometriske funk­ sjoner.

Birkeland, Turid, f. 5. nov. 1962 i Haugesund, norsk politiker (A), frilansjournalist. Fast møtende stortingsrepresentant fra Oslo 1986-89. Nestleder AUF 1987-89. leder i AUF 1989-92. Leder av «JAaksjonen» før folkeavstemningen om EU 1994. Birkeland, Øystein, f. 24. okt. 1962, norsk cel­ list. Utdannet ved Norges Musikkhøgskole, senere elev av bl.a. Heinrich Schiff. Medlem av Det Nor­ ske Kammerorkester siden 1982, solocellist fra 1985. Han har vært solist med forskjellige orkest­ re. bl.a. Academy of St. Martin-in-the-Fields’ på deres Skandinavia-turné 1994. Har markert seg som kammermusiker. Flere norske verker er skrevet for ham. Birkelandfondet, Professor Kr. Birkelands fond for geofysisk forskning, ble stiftet etter Birkelands død i 1917 ved frivillige bidrag, bl.a. en gave på 100 000 kr fra Norsk Hydro. Kapitalen utgjorde 1991 444 000 kr. Birkelandfondet ble tilknyttet Nansenfondet 1992. Birkelandsfoss, foss i Evje og Hornnes kom­ mune, Aust-Agder fylke, i Otra straks nord for Kir­ kebygda; 5.6 m høy. Ovenforliggende nedbørfelt ca. 2940 km2. Birkeli, (Otto) Emil. 1877-1952. norsk misjonær, religions- og misjonshistoriker. Tok eksamen ved Misjonsskolen i Stavanger 1902 og reiste det føl­ gende år i Det Norske Misjonsselskaps tjeneste til Madagaskar, hvor han virket til 1919. Han bie læ­ rer ved Misjonsskolen i Stavanger 1923, forstander samme sted 1937. Birkeli redigerte i en årrekke Norsk Misjonstidende. Birkeli arbeidet også bl.a. innenfor fagene etnografi og psykologi. Av hans religionshistoriske publikasjoner må nev­ nes Fedrekult i Norge (1938. avhandling for den filosofiske doktorgrad; han var den første som tok denne uten å være student). Fedrekult (1943) og Religionshistorie; formlære (1946). Hans viktigste misjonshistoriske arbeider er En ørkenvandrer; Norges første Afrikamissioncer H. C. Knudsen (1925), Misjonshistorie (2 bd., 1935— 37), Vest-Madagaskar (i Det Norske Misjonssel­ skaps historie i hundre år, bd. IV) og Liv i vekst; Stavanger krets av Det norske misjonsselskap 18461946. Birkeli, Fridtjov Søiland, 1906-83, født i Tulear, Madagaskar, norsk biskop og kirkehistoriker, sønn av Emil Birkeli. Misjonær på Madagaskar 1933— 44, litteratursekretærog redaktør av Norsk Misjons­ tidende 1948-54. Dr.theol. 1953 på avhandlingen Politikk og misjon. Direktør for misjonsavdelingen ved Det lutherske verdensforbund i Genéve 1954— 57. Generalsekretær for Det Norske Misjonsselskap 1957. Biskop i Stavanger 1960. i Oslo 1968-72. Birkeli var formann i Organisasjonenes Fellesråd 1959, president for World Association for Christi­ an Broadcasting 1963-68, visepresident for United Bibles Societies 1960-66. Han var også medlem av eksekutivkomiteen for Det lutherske verdens­ forbund. Æresdoktor i Sioux Falls (Sør-Dakota), Hamburg og Uppsala. Til hans skrifter hører Med penn og kamera på Madagaskar (1935), Madagaskar Innland (1949, i Det Norske Misjonsselskaps 1 OO-årsskrift), Spen­ ningens kontinent (1959), Gjennom stengte dører (1962), en kommentar til Galaterbrevet på gassisk. Kirken i en forandret verden (1968), Norske steinkors i tidlig middelalder (1972), Møter med men­ nesker (1974) og erindringene Over sjø og land (1972). Birkelund, Jan, 1950-83, norsk fotballspiller. 33 landskamper. Spilte for Skeid og Lillestrøm SK. Cupmester 1974 (Skeid), 1977 og 1978 (Lillestrøm). Seriemester 1977. Birkenes (av norrønt ‘bjørkeskog’ og -nes), kom­ mune i Aust-Agder fylke, grenser i sørvest til Kris­ tiansand kommune i Vest-Agder. Birkenes omfat-

376

BIRKENHEAD

Birkenes

654,9 km2 4109 innb. (1995) Administrasjonssenter: Birkeland

Arealfordeling (1989): Jordbruk Produktiv skog Ferskvann Annet areal

% 2 70 7 21

Sysselsetting (1990): Jordbruk, skogbruk, fiske/fangst Industri og bergverk Kraft- og vannforsyning Bygg og anlegg Forretningsvirksomhet Samferdsel Andre tjenesteytende næringer

% 9 25 1 7 12 9 37

ter nedre deler av Tovdalsvassdraget med Herefossfjorden, og området fra vannet Ogge og nordover til Evje. Kommunen ble opprettet 1967 ved sam­ menslutning av tidligere Birkenes, Herefoss og Vegusdal kommuner. Natur. Landskapet preges av kuperte, skogkledde heier med barskog og mange slags løvtrær. De ne­ dre deler av kommunen har store sand- og grusav­ setninger (morene) i terrasser langs elven. Rester av endemorenen fra istiden, det såkalte Ra-trinnet, er godt synlig i Birkenes. Kommunen har en nordsør-utstrekning på 42 km. Over halvparten av area­ let ligger 150-300 m over havet. Tovdalselva kommer fra Setesdalsheiene og ren­ ner i havet i Topdalsfjorden nær Kjevik lufthavn øst for Kristiansand. Utbygging eller vern av Tovdalsvassdraget førte til sterkt lokalt engasjement. Nå er øvre deler av vassdraget vernet og kalkingsarbeidet av nedre deler settes i gang 1995. Bosetning. I 1900 var folketallet ca. 3400 perso­ ner. Det avtok langsomt frem mot 1970 til 3036,

Birkenes. Kommunesenteret Birkeland.

før kommunen fikk tilvekst pga. industrivekst. Fol­ ketallet passerte 4000 i 1980-årene. Bosetningen følger vassdraget og er konsentrert omkring tettstedet og administrasjonssenteret Bir­ keland (1910 innb. 1990), hvor det har vært en ak­ tiv boligbygging. For øvrig er bosetningen spredt med konsentrasjoner på Herefoss og Engesland. Næringsliv. Med produktiv skog på nesten 70 % av arealet, er kommunen en av de viktigste skog­ bygdene i fylket med en avvirkning på 78 800 m’ (1988). Birkenes har 295 eiendommer med mer enn 500 dekar produktiv skog; derimot er det bare 26 driftsenheter med mer enn 100 dekar jordbruksare­ al i drift (1989). Elgjakten i Birkenes er betydelig, med en fellingskvote på nær 500 dyr. Kommunen hadde 1994 11 industribedrifter med en samlet sysselsetting på noe over 350 personer. Treindustrien har lange tradisjoner i kommunen selv om den største bedriften i dag (1995) er OwensCorning Fiberglas Norway (tidl. Norsk Glassfiber A/S). Videre finnes på Birkeland en lang rekke be­ drifter innen tjenesteytende virksomhet.

Nærheten til allsidige arbeidsmarkeder i Kristiansandregionen har betydd mye for befolkningsutvik­ lingen i kommunen. 36 prosent av yrkesbefolknin­ gen arbeider utenfor kommunen (1990), de fleste i Kristiansand og Lillesand. Samferdsel. Sørlandsbanen går gjennom kommu­ nen, men stasjonene (Herefoss, Fidjetun og Oggevatn) har siden 1989 ikke lenger persontrafikk. Rv. 41 fra Kristiansand til Kviteseid og Rv. 402 fra Birkeland til Lillesand gir god veiforbindelse til landsdelssenteret og nabokommuner ved kysten. Offentlige institusjoner. Folkehøyskole i Birke­ land. Birkenes svarer til sognene Birkenes, Herefoss og Vegusdal i Birkenes prestegjeld, Vest-Nedenes prosti i Agder bispedømme. Birkenes lensmanns­ distrikt i Arendal politidistrikt og hører under Sand domssogn. Historikk og kultur. Fra 1896 til 1953 var det drift på den private, smalsporete jernbanen fra Flaksvatn til Lillesand. Jernbanen ble etablert pga. tømmerog trelasttransport og førte bare i liten grad passa­ sjerer. Rv. 402 følger omtrent den gamle traseen. Torvstrømuseum i nedlagt torvstrøfabrikk øst for Birkeland. Mollestadeika sør for Birkeland er ca. 1000 år gammel. Herefoss kirke er fra 1864; alter­ tavle fra 1600-tallet. Kommunevåpenet (godkjent 1986) har en oppvok­ sende sølv bjerkekvist med tre blader mot en grønn bakgrunn. Motivet henspiller på kommunenavnet og på selve bjørketreets farger. Bunnfargen skal symbolisere jordbruket i kommunen. Litt.: .1. Tveite og K. Dolven: Birkenes (3 bd., 1969-75); H. Herefoss: Herefoss. Bygdesoge (1981). Birkenhead |ba:konhed|, havneby i Storbritan­ nia, Merseyside, ved Merseys venstre bredd, like overfor Liverpool, på halvøya Wirral; 123 900 innb. (1981). Store havneanlegg med innførsel av korn og kjøtt. Skipsbyggerier, store møller, mekaniske verksteder. Tre tunneler under Mersey til Liverpool. Birkenhead [bø:kønhed], Frederick Edwin Smith, I. earl of Birkenhead og I. viscount Furneaux, 1872-1930, britisk jurist og konservativ poli­ tiker. Medlem av Underhuset 1906-19, av regje­ ringen 1915 som riksadvokat, senere regjeringsad­ vokat, lordkansler (justisminister) 1919-22 og mi­ nister for India 1924-28. Birkenhead var en av sin tids skarpeste britiske jurister og en av de konser­ vatives beste talere; nær venn av Churchill. Birkerød, kommune i Danmark, Frederiksborg amt, på Sjælland, 19 km nordvest for København; 20 460 innb. (1994). Forstadskommune som inn­ går i Hovedstadsområdet. birkes, frø av opiumvalmuen; brukes som kryd­ der på franskbrød og flere andre brødsorter. Ordet er hebraisk og var navnet på jødenes sabbatsbrød, laget av hvetemel og strødd med valmuefrø. Be­ nyttes også til fremstilling av valmuetrøolje. Se også ►valmue. birket, forbindelsesformen av arab. hirka, dam, innsjø; f.eks. >Birket al-Karun; Birket Mariut, sør for Alexandria, oldtidens Mareotis. Birket-Smith, Kaj. 1893-1977, dansk etnograf og arkeolog. Dr.philos. 1929, bestyrer for Nationalmuseets etnografiske avdeling 1940-63. Deltok i ekspedisjoner til Grønland i 1912 og 1918 og i den femte Thuleekspedisjon under Knud Rasmus­ sen til det arktiske Nord-Amerika 1921-23; fore­ tok arkeologiske og etnografiske undersøkelser i Alaska 1933. Han utgav en rekke skrifter, bl.a. Eskimoerne (1927, ny utg. 1961), Kulturens veje (2. utg. 1948), Strejftog (1968). Æresdoktor ved Uni­ versitetet i Oslo 1951. Birketveit, administrasjonssenter og tettbebyg­ gelse i Iveland kommune, Aust-Agder, ca. 35 km nord for Kristiansand. Idrettshall; kommunehus med

377

mineralsamling. Iveland kirke er en tømret kors­ kirke bygd i 1836. Birkhoff, George David. 1884-1944. en av de fremste amerikanske matematikerne fra det tidlige 1900-tallet. Professor ved Harvard University fra 1912 frem til sin død. Gjennom sin stimulerende undervisning og banebrytende forskning øvde han en enorm innflytelse på en hel generasjon av mate­ matikere i USA. Hans forskning lå vesentlig innen­ for matematisk analyse og analyse anvendt på dy­ namiske systemer - her er hans navn spesielt knyt­ tet til det såkalte ergodeteorem, som har en rekke anvendelser. Han utviklet også en egen gravitasjonsteori etter at Einstein hadde utviklet sin, og kon­ struerte en matematisk teori for estetikk som han anvendte pa kunst, musikk og poesi. Han hadde le­ dende verv i flere vitenskapelige selskaper. Hans arbeider omfatter bl.a. Relativity and Modern Physics (1923), Dynamical Systems (1928), Aesthetic Measure (1933) og Basic Geometry (1941, med Ralph Beatley). Birkholm, Jens, 1869-1915. dansk maler. Under et opphold i Berlin i 1890-årene ble han proletaria­ tets skildrer ut fra et bevisst sosialistisk samfunns­ syn. Hans bilder fra nattasyler, gamle- og fattighjem har i sin dempede, gråstemte toner fine male­ riske verdier. Fødebyen Fåborgs museum eier man­ ge av hans beste bilder. Birkin [bø:kin], Jane, f. 1946, britisk sanger og filmskuespiller; tidligere gift med John Barry; mor til Charlotte Gainsbourg. Småroller i The Knack (1965) og Blow-Up (1966), siden bosatt i Frankri­ ke. Skandalepreget platesuksess med samboeren Serge Gainsbourg: Je t’aime moi mm plus (1969). Roller i Death on the Nile (Mord på Nilen, 1978) og Evil Under the Sun (Solen var vitne, 1982), større oppgaver i Uamour par terre (1984), La helle Noiseuse (1991) og Daddy Nostalgie (1990). Agnes Varda har laget en dokumentarfilm om henne. Jane B. par Agnes V. (1988). birma, katterase i gruppen semilanghårskatter. Legenden forteller at den voktet de burmesiske tem­ pler, derav navnet. Kjennetegnes ved hvite poter, som helst skal være symmetriske på for- og bakbe­ na. Den finnes også i siameserens farger, men er anerkjent i fargene brun, blå, sjokolade og lilla. Godkjent som egen rase i Europa. Birmingham [bø:miijom], by i Storbritannia, England, West Midlands, I 10 km nordvest for Lon­ don; 1 009 100 innb. (1992). Englands nest største by og senter i et av landets viktigste industriområ­ der. Til tross for en tilbakegang i industrien de senere år har byen fortsatt en betydelig industri, bl.a. ma­ skin- og metallindustri og fremstilling av elektrisk utstyr, gummiartikler, plastvarer og kjemikalier. To universiteter (grunnlagt 1900 og 1966), flere høy­ skoler og institutter, museer m.m. Sete for angli­ kansk og katolsk biskop. Byen danner midtpunkt for et nett av kanaler og jernbaner og har en raskt voksende internasjonal lufthavn, ca. 10 km sørøst for sentrum. Bybeskrivelse. Birmingham har vært en foregangsby når det gjelder moderne byplanlegging. I 1895 ble bydelen Bournville en pioner i hageby-bevegelsen, enveiskjøring av sentrumstrafikken ble inn­ ført 1933, og byggingen av det store kjøpesenteret Bull Ring 1963 representerte noe helt nytt i engelsk sammenheng. Den sentrale del av byen har trange gater, men en omfattende sentrumsfornyelse begyn­ te i 1960- og 1970-årene, bl.a. ved anlegg av ringformede trafikkårer med tverrforbindelser. I øst og sør er Birmingham omgitt av et grønt belte. Den gotiske St.Martins-kirken er fra 1200-tallet, av ny­ ere bygninger merkes rådhuset (1834), bymuseet og kunstgalleriet (1855) og industrimuseet (1950). Historie. Birmingham nevnes som by og marked fra 1100-tallet, og var kjent for sine smier på 1500SNL 3.utg. II 17

BIRON VON COURLAND

Bii iningham. En del av sentrum med forretningsgdrder, veianlegg og parkeringshus. tallet. Som storby vokste den først frem etter den industrielle revolusjon takket være nærheten til jern­ verkene og kullgruvene i Midt-England (1700 15 000 innb., 1801 60 000, 1851 230 000). Birming­ ham tikk byrettigheter først 1838 og parlamentsrepresentasjon 1832, etter at byen hadde vært blant de ledende i kampen for parlamentsreformen. Fra 1870-årene spilte Chamberlain-familien en frem­ tredende rolle i det kommunale liv, og Birmingham ble kjent for sin gode administrasjon, kommunale anleggsvirksomhet og boligbygging. Bystatus 1889. 1940-42 ble Birmingham hardt rammet ved tyske flyangrep. Ca. 100 000 hus ble mer eller mindre skadd. Birmingham |ba:miijam|, by i sørlige USA, Alabama; 265 000 innb. (1992), delstatens største by. Danner kjernen i en større byregion (metropoli­ tan area) med 840 100 innb. (1990). Viktig senter for jern- og stålindustrien i sørstatene (U.S. Steel), basert på lokale forekomster av kull, jernmalm, kalkstein og dolomitt. Industrien er etter hvert blitt mer allsidig, med produksjon av bl.a. bil- og Byde­ ler, kjemiske stoffer, sement og tekstiler. Sete for flere høyere læresteder, bl.a. statsuniversitet. Byen, som er oppkalt etter Birmingham i England, ble grunnlagt 1871 og hadde 1900 bare 38 000 innb. Var i 1960-årene åsted for alvorlige sammenstøt mellom hvite og svarte. Fikk som den første større by i Alabama svart borgermester i 1979. Industrien har skapt store luftforurensningsproblemer, i 1971 ble flere bedrifter stengt av myndighetene under en akutt forurensningskrise. Problemene har avtatt med nedbyggingen av en del av tungindustrien. Birmingham City [ba:mirpm sitij, engelsk fot­ ballklubb, stiftet 1875. Vant Ligacupen 1963. Ba­ ne: St. Andrews. Drakt: Blå trøye og bukser. Mest kjente spiller: Trevor Francis. Birmingham Symphony Orchestra, se >City of Birmingham Symphony Orchestra. birnessitt (etter Birness, Skottland), et manganmineral, Na4Mn]4O27-9H,O. Finnes på sprekker i

nordmarkitt ved Lillevann i Oslo. Mineralet er an­ tagelig temmelig utbredt. Birney [ba:ni], (Alfred) Earle, f. 1904, kanadisk forfatter, kritiker og universitetslærer. Han har ut­ gitt en rekke diktsamlinger, fra David and Other Poems (1942) til Last Makings (1991), og romane­ ne Turvey (1949) og den nærmest selvbiografiske Down the Long Table (1955); dessuten noveller og litterære essays. Birobidsjan, by i Russland, administrasjonssen­ ter i Det ►jødiske autonome fylke, ved Bira, en av Amurs bielver; 86 000 innb. (1994). Tømmer- og tekstilindustri. Grunnlagt 1928 ved den transsibirske jernbane. Bystatus 1937. Navnet er uoffisielt brukt synonymt med fylket. Birolli, Renato, 1906-59, italiensk maler, påvir­ ket først av van Gogh, senere av Cézanne og Picas­ so. Han har spilt en betydelig rolle som forkjemper for abstrakt kunst i Italia, både ved sine bilder og som polemiker. I 1947 deltok han i stiftelsen av gruppen Fronte Nuovo delle Arti. Biron [birå], fransk adelsslekt som er kjent siden 1300-tallet. Til slekten hører bl.a. marskalk Armand de Gontaut (1524-92), baron av Biron, hvis sønn, marskalk Charles de Gontaut (1562-1602), ble ut­ nevnt til hertug av Biron 1598; han deltok senere i en sammensvergelse mot kongen og ble henrettet. En etterkommer av ham var general Armand Louis de Gontaut (1747-93), hertug av Biron og Lauzun, som var øverstkommanderende for vestarmeen un­ der revolusjonskrigen, men ble henrettet. Biron von Courland, adelsslekt som stammer fra Ernst Johan Bohren (1690-1772), som 1714 ble kammerjunker hos enkehertuginne Anna Ivanovna, og fulgte henne til Russland da hun 1730 ble russisk keiserinne. Da huset Kettler døde ut 1737 ble Biron valgt til arvelig hertug av Kurland. Hans sønn Peter (1724-1800) ble 1769 regjerende her­ tug i Kurland, men avstod hertugdømmet til Russ­ land 1795. Hans datter Dorothea (1793-1862) ble gift med Edmond, hertug av Talleyrand-Périgord,

378

BIROT

og fikk 1845 den prøyssiske tittelen hertuginne av Sagan. Hertug Peters bror fikk den prøyssiske tittel fyrst Biron von Courland, og eide godset Wartenberg i Schlesien. Denne slektsgren lever fortsatt. birot eller siderot, rot som vokser vannrett eller skrått ut fra den loddrettgående hovedroten. Hos mange planter utvikles hovedroten lite; rotsystemet består da av et knippe av omtrent like kraftige birøtter. Også adventivrøtter kalles av og til tor birøtter. birr, myntenhet i Etiopia og Eritrea. I bin- (sym­ bol Br, valutakode ETB) = 100 cents. Vekslings­ kurs (juni 1995): 1 birr = 1,08 norske kr. Birrell [biral], Augustine, 1850-1933, britisk po­ litiker (liberal) og jurist. Sakfører og senere juri­ disk professor i London 1896-99, medlem av Un­ derhuset 1889-1900 og 1906-18; undervisningsmi­ nister 1905-07 og minister for Irland 1907-16. «Påskeopprøret» 1916 (se ►Irland (Historie)) førte til at Birrell tok avskjed april 1916. Spirituell og meget lest forfatter både på det juridiske og litteræ­ re område; Obiter Dicta (1884—87), Life of Char­ lotte Bronté (1885), Collected Essays and Addresses 1880-1920 (3 bd., 1922). Birrtavarre, tettbebyggelse i Kåtjord kommune, Troms, nær botnen av Kåtjorden, den sørøstlige arm av Lyngentjorden. Ved Birrtavarre var tidligere skipningskai for malm fra Birrtavarre gruver. Sjøsamemuseum. Birrtavarre gruven gruver i Kåfjord kommune, ved fjellet Birtavarri (Biertevårri) ca. 10 km sørøst for Kåfjordens botn. Forekomster av magnetkis og kobberkis. Drift på kobbermalm 1898-1919. Eget smel­ teverk fra 1910 som i alt produserte 2500 tonn bessemerkobber. I 1952 ble malmgeologiske undersø­ kelser igangsatt, men forekomstene ble ikke funnet drivverdige. Birth of the Cool |bø:|D av da ku:l], tittel på en serie jazzinnspillinger av stor historisk betydning, gjort av Miles Davis' orkester i 1949 og 1950. 1 utgangspunktet var dette et eksperimentelt orkes­ ter med ni medlemmer, seks blåsere (bl.a. fransk horn og tuba) samt rytmeseksjon, som hadde sin eneste spillejobb på jazzklubben Royal Roost to uker i september 1948. Under musikalsk ledelse av Davis, Gil Evans og Gerry Mulligan ville man over­ føre det klangbildet som Evans hadde frembrakt for Claude Thornhills storband til et mindre format. Orkesteret, med litt skiftende besetning, spilte inn tolv komposisjoner, og åtte av disse ble utgitt på fire 78-plater. I 1957 ble samtlige tolv titler utgitt på LP. og produsenten fant da pa den historisk ikke helt korrekte albumtittelen Birth of the Cool, en tit­ tel disse innspillingene siden er kjent under. biruang, annet navn på malayabjørn, Helqrctos malayqnus, rovdyrart i bjørnefamilien. Se ►ma­ layabjørn. Biruni, Abu Raihan al-, 973-1048, persisk mate­ matiker. astronom og kulturhistoriker. Han beher­ sket både gresk og indisk astronomi og hadde vid oversikt over ulike kulturer. Hans bok om India bygger på erfaringer fra et langvarig opphold og inngående studier av den vitenskapelige sanskritlitteratur. Han kan kalles verdens første sammen­ lignende kulturforsker. birokt, stell av honningbier, Apis mellifera, for å høste den honningen som lagres i kubene. Mens ville bier lever i trestammer o.l.. holder birøkterne sine bier i kuber, som tidligere var laget av halm, nå for det meste av tre. Vokstavlene er det eneste inventar i kuben. De er bygd opp av celler som ven­ der vannrett ut fra en felles midtvegg. Byggemate­ rialet er voks som biene produserer selv. Cellene er dels ammerom for yngelen, dels lagerrom for hon­ ning og pollen. Biene samler nektar i blomstene og lagrer denne i cellene, hvor den omdannes til hon­ ning. Når honningen er moden, blir cellene forseg­ let med bivoks.

Birøkt. Skjematisk tegning av en bikube. Innfelt en av rammene (forstørret), som bienes vokskake er festet i. 1 midten (blått) ligger cellene hvor de nye biene blir utviklet. Utenfor lagrer biene blomster­ støv (markert med rødt), og ytterst ligger honnin­ gen (gult). Rammene henges vertikalt i et stativ inne i kuben.

Bisamfimnet. Biene er varmekjære dyr i sommer­ halvåret. men tåler kulde om vinteren. En kube har én dronning og 10 000-20 000 arbeidsbier om vin­ teren, om sommeren øker tallet på arbeidere til ca. 60 000. Dronningen er det eneste fullt utviklede hunnindivid i kuben og begynner eggleggingen i februar-mars. Egg som legges i vanlige celler, gir nye arbeidere etter en yngelperiode. Når det blir trangt i kuben, legger hun egg i eikenøttformede celler. Disse eggene utvikler seg til nye dronnin­ ger. Den første som klekkes av disse, dreper de an­ dre og parer seg senere med en drone. Før de nye dronningene klekkes, forlater den gamle dronnin­ gen sammen med om lag halvparten av arbeidsbiene sitt gamle hjem og starter et nytt bisamfunn. Denne svermingen går sterkt ut over honningutbyttet, derfor prøver birøkterne å hindre dette med uli­ ke midler. Dronene forekommer normalt bare om somme­ ren. De er fullt utviklede hannindivider, hvis enes­ te oppgave er å befrukte dronningen. Når dronnin­ gen er blitt befruktet, blir dronene jaget ut av ku­ ben. Dette kalles droneslag. Dronningen pares bare én gang og kan senere avgjøre om eggene skal beBirøkter ikledd beskyttelsesutstyr kontrollerer en av vokstavlene i en bikube.

fruktes eller ikke. Befruktede egg blir enten arbeids­ bier eller dronninger avhengig av hvordan yngelen blir foret. De ubefruktede eggene blir til droner. Når biene samler nektar, holder de seg til én og samme slags blomster, slik at vi får lynghonning, kløverhonning m.m. Ved vandrebirøkt blir kubene flyttet til områder med rik blomstring av viktige trekkplanter, mens det er dårlig blomstring der ku­ bene normalt er stasjonert. I tillegg til å samle hon­ ning utfører biene et viktig pollineringsarbeid på kulturplanter. Produksjon og omsetning. Honningen høstes ved slynging, sentrifugering av vokstavlene etter at torseglingen er fjernet. Den årlige produksjonen av honning i Norge varierer svært, avhengig av bl.a. blomstringsforhold hos trekkplantene, temperatur og klima. Variasjon fra 1000 tonn til over 2000 tonn per år forekommer. Produksjonen per kube varie­ rer fra 15 til 30 kg. Det er ca. 4000 birøktere i Nor­ ge. De fleste er hobbybirøktere, men noen har hon­ ningproduksjon som viktigste næring. Totalt har birøkterne ca. 80 000 bifolk (kuber). Flest bikuber finner vi på Østlandet og Sørlandet. Deretter følger Vestlandet og Trøndelag. Klimagrensene for hon­ ningproduksjonen er stort sett de samme som for fruktdyrking. Den brune bien har litt lavere produksjon enn krainerbien, men det finnes ikke mye brune bier igjen på verdensbasis, derfor er det viktig å ta vare på den brune bien i Norge. Dette gjøres gjennom renavlsområder, der det ikke er lov å ha andre biraser. Honningcentralen er et samvirketiltak stiftet av birøkterne selv for å sikre en jevn og tilfredsstillen­ de kvalitet og omsetning av honning. Honningcen­ tralen omsetter rundt 60 % av all produsert hon­ ning. Norges birøkterlag driver avlsarbeidet og ar­ beider for øvrig for birøkternes interesser. OVa bis (lat. ‘to ganger’) (mus.), uttrykk som angir at en takt eller et avsnitt skal gjentas, jfr. ►da capo. BIS, forkortelse for British Interplanetary Socie­ ty, britisk forening stiftet 1933 med formål å stimu­ lere interessen for astronautikk. bisam (mlat. bisqmum, antagelig fra et semittisk språk og beslektet med balsam). 1. Sekret som utskilles i moskuskjertelen hos en­ kelte dyr, se ►moskus eller ►bisamrotte. 2. Skinn av bisamrotte, se ►bisamskinn. bisamrotte, nordamerikansk bisamrotte eller moskusrotte, Ondqtra zibeticus, gnagerart i hamsterfamilien. Størrelse som en stor rotte, med en totallengde på opptil 63 cm og en vekt bortimot 0,9 kg. Har en opptil 25 cm lang hale, flattrykt fra side­ ne, sparsomt besatt med stive hår. Pelsen består av en tett og bløt vanntett underpels, dekket av lange, glinsende dekkhår. Ryggfargen er mest brunlig, men varierer fra svart til sølvgrå, buken er grålig. Føttene er brede og flate, med svømmehud mellom tær­ ne på bakføttene. I nærheten av tarmåpningen fin­ nes en kjertel som utskiller en oljeaktig substans med sterk moskuslukt. Den holder til i og ved ferskvann og lever særlig av vannplanter, men tar også tisk, frosk, kreps, muslinger og andre vanndyr. Bygger vinterhytte av plantedeler, med en åpning under og en over vann­ flaten. Kan også grave ganger og oppholdssteder i elvekanten. Den minner i levevis om beveren, og kalles av indianerne «beverens lille bror» Den er utbredt over nesten hele Nord-Amerika. Ved århun­ dreskiftet ble bisamrotta innført til Bdhrnen, og bredte seg i løpet av kort tid over en stor del av Europa. Ble i 1920-årene innført til Finland, der den har spredt seg helt opp til norskegrensen og Nord-Sverige. Bisamrotta regnes nå som forekom­ mende i Norge. Det første individet ble skutt i SørVaranger i 1970. Er også innplantet på en rekke ste­ der i det tidligere Sovjetunionen. Bisamrotta er sterkt etterstrebet på grunn av den verdifulle pel­

379

sen. Holdes særlig i Europa i pelsfarmer. Regnes i det fri ofte for å gjøre stor nytte ved å holde vass­ drag fri for gjengroing, men også som skadedyr pga. den skade den kan gjøre på demninger og elvebred­ der. det siste særlig i Vest-Europa. bisamskinn (eng. musquash, amer, muskrat), skinn av bisamrotte, Ondatra zibethicus. Fullvoksne skinn er ca. 25-30 cm lange. Fargen på ryggen er lysere til mørkere brun, buken sølvgrå, dels med rødlig islett. Velegnet til pelsverk. Bisamskinn inndeles gjerne slik: Sørlig bisam, fra Texas og Louisiana ved Missis­ sippi. brukes fortrinnsvis naturell, underullen er tett, men ikke for langhåret, overhårene glansfulle. Nordlig bisam, fra de nordlige stater i USA. Ca­ nada og Russland. Underpelsen på disse er mer fyl­ dig, dekkhårene noe lengre. Den naturelle farge er gjennomgående mer rødbrun og farges derfor ofte, f.eks. til minkimitasjoner m.m. Blåbisam (eng. Black musquash) er skinn med særlig mørk blåbrun farge fra nordlige stater i USA. Benyttes ufarget. Seal Bisam, ofte feilaktig benevnt sort bisam, er fremstilt av utsøkte nordlige bisamskinn. hvor over­ hårene (dekkhårene) er skåret, rasert vekk, og der­ nest farget seal. en svartfarge med rødfiolett bunntone. (Betegnelsen seal, se ►pennsylvan.) bisamspissmus, pyreneisk desman, Gqlemvs pyrenqicus, insekteterart i moldvarpfamilien. Lig­ ner i utseende en stor spissmus. Snuten er meget lang, flat og spatelformet. Pelsen er mørkebrun på ryggsiden, lysegrå på undersiden. Spesialisert til et liv i vann; har svømmehud mellom tærne, kraftigst utviklet på bakføttene. Har en meget lang hale, flattrykt fra siden nær spissen. Graver ganger og til­ holdssteder i breddene av rasktstrømmende bekker og elver. Forekommer i Pyreneene, både på fransk og spansk side, samt i nordlige fjellområder i Spa­ nia og Portugal. bisamsvin, moskussvin eller hvitleppet/hvitskjegget pekari, Tayqssu pecqri, partået klovdyrart i navlesvinfamilien. Kan minne om et lite villsvin, totallengde 110-120 cm. Kroppen er dekket av lang, stiv bust. Har en kjertel på ryggen som skiller ut et sterkt duftende sekret, derav navnet bisam- eller moskussvin. Sosialt dyr som lever i store flokker i skogsområder i Mellom- og Sør-Amerika, samt sør i Mexico. bisarr (av fr., oppr. et baskisk ord), besynderlig, avstikkende, underlig, rar. Biscayabukta [biskaja-], bukt av Atlanterhavet mellom Spanias nordkyst og Frankrikes vestkyst. I sør og særlig i midten er den meget dyp (ca. 5000 m), langs Frankrikes kyster er den grunnere. Storm og opprørt hav er alminnelig i Biscayabukta. Bischof, Kari Gustav, 1792-1870, tysk geolog og kjemiker, professor i kjemi og teknologi i Bonn. Han har skrevet en håndbok i kjemisk geologi med et stort antall analyser av mineraler og bergarter, og må betraktes som grunnleggeren av denne ret­ ning innen geologien. Mineralet bischofitt er opp­ kalt etter ham. Det er et vannholdig magnesiumklorid, MgCl,-6H,O, som finnes i enkelte saltleier i Tyskland. Bischofshofen, by i Østerrike, Salzburg, ved elven Salzach, 45 km sørøst for byen Salzburg; 10 100 innb. (1991). Industriby. Vakker gotisk kir­ ke. Hvert år i januar foregår her det siste rennet i den tysk-østerrikske hoppuke. Biscoe [bjskou], John, død 1848. britisk sjømann og selfanger. På en ekspedisjon til Antarktis 183032 utrustet av londonfirmaet Enderby Brothers, seil­ te han rundt sydpolkontinentet og oppdaget Ender­ by Land. Adelaide Island og Antarctic Peninsula, som han kalte Graham Land, og gjenoppdaget Bi­ scoe Islands, som var funnet 1599 av nederlende­ ren Dirk Gherritsz.

BISKJOLDBRUSKKJERTLENE

Biscoe Islands | bjskou ailøndz], øygruppe i Antarktis, utenfor vestsiden av Antarctic Peninsu­ la. Oppdaget i 1832 av den britiske sjøfarer John Biscoe. B-ISDN (av eng. Broadband Integrated Services Digital NetWork), et fremtidig, bredbands telenett som skal gi abonnentene tilgang til forskjellige tje­ nester via en enkelt tilkobling til nettet. B-ISDN vil være en videreutvikling av det eksisterende ►IS­ DN, og vi), pga. mye høyere overføringshastighet, gi mulighet for nye bredbåndstjenester som høy­ kvalitet videokonferanse, TV programdistribusjon og sammenkobling av datanett. B-LSDN nettet vil for en stor del være basert på fiberoptiske kabler med ►ATM overføringssystemer. biseksuell, se ►bifil. bisentriske planter (av bi- og senter), fjellplan­ ter som finnes innenfor ett isolert område i SørNorge og et annet i Nord-Norge. Se ►Norge, plan­ teliv. bisettelse, egentlig den religiøse seremoni som utføres i dødsstedets kirke eller kapell når kisten skal sendes til et annet sted. Brukes nå mest om den kirkelige handling med jordpåkastelse ved kre­ masjon. Se for øvrig ►begravelse. bisfenol A, (CH,),C(C6H4OH)2, systematisk navn 2,2-bis(4-hydroksyfenyl)propan. Krystallinsk stoff, smeltepunkt 157 °C. Fremstilles teknisk av fenol og aceton. Mellomprodukt ved fremstilling av epoksyharpikser. polykarbonater m.m. Bishop Ibiføp], Elizabeth. 1911-79. amerikansk lyriker. Hennes produksjon var ytterst sparsom, bl.a. North & South (1946) og Geography III (1977), men hun regnes som en av sin samtids fremste lyrikere i USA. The Complete Poems ble utgitt i 1969, og i 1994 kom et utvalg av hennes brev under tittelen One Art, redigert av Robert Giroux. Bishop [bijøp], Henry Rowley, Sir, 1786-1855, britisk komponist. 1848 professor ved universitetet i Oxford. Skrev operaer og sangspill, bl.a. operaen Clari (1823) med den kjente melodien Home, Sweet Home. Bishop |bjj'øp], J. Michael, f. 1936. amerikansk virolog og biokjemiker. Ble i 1989 tildelt Nobel­ prisen i fysiologi og medisin sammen med H. Varmus for oppdagelsen av at normale celler innehol­ der cellevekstregulerende gener som kan forårsake kreft når de flyttes inn i et virus eller endres på an­ dre måter. Bishop [bijøp], John Peale, 1892-1944, ameri­ kansk forfatter. Utgav diktsamlinger, bl.a. Minute Particulars (1935) og Selected Poems (1941), no­ vellesamlingen Many Thousands Gone (1931) og romanen Act of Darkness (1935). Bishop [bijøp], Maurice, 1944-83, grenadisk politiker (sosialist). Grunnlegger og leder av par­ tiet New Jewel Movement fra 1972. Medlem av na­ sjonalforsamlingen fra 1976. Stats- og utenriksmi­ nister i Grenada etter en udramatisk revolusjon i mars 1979. Offer for internt politisk kupp i oktober 1983 og henrettet. Bishop Auckland [bijøp å:klønd], by i Storbri­ tannia, England, Durham, ved Wear, 15 km sørvest for Durham; 32 600 innb. (1981). Kullgruver og jernindustri i omegnen. Bishop Auckland har vært sete for biskopen av Durham siden ca. 1300. Bishop Hill-kolonien |bjjøp hil-], religiøstkommunistisk samfunn, grunnlagt av svensken Erik Jansson i Henry County. Illinois 1846, oppløst 1862. Samfunnet fikk ca. 1000 innbyggere, deriblant en­ kelte norske. Forsamlingshuset ble nasjonalt min­ nesmerke 1946. Bishop-Kovacevich, Stephen, se Stephen ►Kovacevich. Bishop Rock |bijøp råk], det vestligste skjær i

øygruppen Scilly Islands, ved Englands sørvestli­ ge pynt. Fra Bishop Rock regnet man tiden for de store passasjerskip som satte rekord over Atlanter­ havet (Blå bånd). Et fyrtårn ble bygd i 1858, påbygd og forsterket 1883-87. Fyrlykten er 44,5 m over høyvannsstand. bishydroksykumarin, systematisk navn 3,3'metylen-bis (4-hydroksykumarin), identisk med dikumarol. Krystallinsk, velluktende og bittersmakende stoff med smeltepunkt 287-293 °C. Bishydroksykumarin har evne til å hindre blodets koagulasjon og brukes derfor i behandlingen av blodproppsykdommer, bl.a. ved hjerteinfarkt. For store doser kan forårsake farlige blødninger. og da de for­ skjellige pasienter reagerer ulikt på stoffet, må be­ handlingen alltid foregå under kontroll, helst på sy­ kehus, hvor regelmessige analyser av protrombininnholdet i blodet kan foretas. Som motmiddel (antidot) benyttes vitamin Kr Bishydroksykumarin ble først isolert av råtnende kløver. Nå syntetisert ut fra formalin og 4-hydroksykumarin. bisitter (etter ty. Beisitzer, lat. assessor), eldre, alminnelig brukt betegnelse for de to juridiske dom­ mere som etter oppnevning sammen med lagman­ nen dannet retten (i motsetning til lagrette) ved be­ handling av straffesaker for lagmannsretten. I dag er det, foruten lagmenn, faste lagdommere ved lagmannsrettene. Lagmannen kan dessuten tilkalle herredsretts- og byrettsdommere i lagdømmet til å være med som dommere i lagmannsretten. Når sær­ lige grunner foreligger, kan lagmannen også tilkal­ le herredsretts- og byrettsdommere fra et tilgren­ sende lagdømme. I sivile saker kan lagmannsretten i alminnelighet ikke settes med mer enn én tilkalt dommer. Bisjkek, hovedstad i Kirgisistan, 750-900 m o.h., ved foten av fjellkjeden Tian Shan; 641 400 innb. (1991). Ved folketellingen 1989 var 56% russere (mot 66% i 1970) og bare 23 % kirgisere. Ellers overveiende europeisk befolkning. Industrien er bygd sterk ut etter den annen verdenskrig, og om­ fatter metall- og maskinindustri, elektronisk, lærog tekstilindustri, foredling av jordbruksvarer m.m. Byen ligger ved en sidelinje til Turksib-banen, 150 km sørvest for Almaty. Bisjkek er landets kulturelle sentrum med univer­ sitet (grunnlagt 1951), vitenskapsakademi (1954), polyteknisk, medisinsk og landbrukshøyskole, fle­ re teatre, opera og ballett hvor arbeids- og under­ visningsspråket i Sovjet-perioden var, og i stor grad fremdeles er, russisk. Byen har et moderne preg, med brede gater og mange parker. Den gamle festningen Bisjkek (også kalt Pisjkek) ble opprettet i 1825 av khanatet Kokand for å be­ skytte de områder khanatet hadde erobret fra kirgiserne. Varig erobret av russerne 1862. 1 1878 ble den lille byen administrativt sentrum i området og fra 1926 hovedstad i Kirgisistan. Tilllyttede russe­ re dannet grunnlaget for byutviklingen. I 1926 var 69,5 % av befolkningen russere og snautt 5 % kir­ gisere. Byen het 1926-91 Frunse, etter russeren Mikhail Vasiljevitsj Frunse. en av Den røde hærs ledere un­ der borgerkrigen. biskjoldbruskkjertlene (lat. glqndulae parathyreoideae), fire grynstore, gulrøde kjertler med en vekt på til sammen ca. 160 mg som ligger to på hver side like inntil skjoldbruskkjertelen. De tilhø­ rer de ►endokrine organer og lager parathyreoideahormonet som regulerer organismens kalkomsetning, idet det er av betydning for oppsugingen av kalk i tarmen, for skjelettets innhold av kalk og for kalkutskillelsen gjennom nyrene. Skade på biskjold­ bruskkjertlene (sykdom eller utilsiktet fjernelse ved operative inngrep) fører til nedsettelse av blodets kalkinnhold og kramper, ►tetani, mens svulstdannelse i kjertlene gir høyt kalkinnhold i blodet, av-

380

BISKOP

kalking av skjelettet, ny resten og ofte magesårplager. biskop (av gr. episkopos, 'tilsynsmann, inspek­ tør’), kirkelig embetsnavn, felles for en rekke stør­ re kirkesamfunn. I Det nye testamente omtales ofte biskop ved siden av presbytere (gr. ‘eldste’; Apg 20,17 og 28; Tit 1,5 og 7, jfr. Fil 1,1; I Tim 3,1 ff.). Om disse navn betegner det samme embete, eller om biskop er en annen gruppe embetsmenn enn presbyterne, er omstridt. Det varte imidlertid ikke lenge før det monarkiske episkopat utviklet seg i kirken, dvs. en forfatningsform hvor hver menig­ het styres av én biskop. I begynnelsen av 100-tallet har vi i Ignatius’ brev vitnesbyrd om de tre embe­ ter: biskoper, presbytere og diakoner som en fast kirkelig ordning. Kampen mot gnostikere og vrang­ lærere bidrog ytterligere til å befeste bispesti 11 ingens makt. I hvert fall fra slutten av 100-tallet inn­ tok biskopen av Roma en særstilling, som etter hvert førte til at han som ►pave gjorde krav på anerkjen­ nelse som hele kirkens overhode. Den romersk-katolske kirke. Den romersk-katol­ ske oppfatning går ut på at biskopene er apostlenes etterfølgere, som gjennom den apostoliske sukse­ sjon har mottatt Den Hellige Ånds nadegave. Bispestill ingen er det fornemste kirkelige embete. Hand­ linger som bare en biskop kan utføre, er ordina­ sjon, konfirmasjon, tilberedelse av den hellige sal­ ve, innvielse av res sacrae, f.eks. kirkeinnvielse, innvielse av abbeder og abbedisser og salving av konger; biskopen utøver den kirkelige regjerings­ myndighet og har doms- og dispensasjonsrett osv. i kirkelige saker i sitt bispedømme; biskopene fører ærestittelen reverendissimus (‘høystærverdige’), plikter å bo i bispedømmet og å sende innberetninger til pavestolen. Utnevnelsen av biskoper har i den romersk-katolske kirke ført til mye strid mel­ lom kirke og stat. I alminnelighet finner den sted ved samvirke mellom domkapitlene, pavestolen og den verdslige makt. Embetstegn, se ►bispehue. De evangeliske kirkesamfunn. Ved reformasjonen ble bispeembetet utsatt for kraftig kritikk. Likevel ble det beholdt også i mange evangeliske kirker. Et­ ter 1918 er bispeembetet etter hvert gjeninnført i de fleste tyske landskirker. 1 England og Sverige ble den apostoliske suksesjon, i form av biskoppelig ordinasjonskontinuitet, bevart ved innvielsen av de første evangeliske biskoper. I Danmark og Norge ble den brutt, da de første evangeliske biskoper (først kalt superintendenter), bl.a. Norges første lutherske bis­ kop Gjeble Pederssøn (Bergen), ble ordinert 1537 av reformatoren Johs. Bugenhagen, som ikke selv var bispeviet. I de norsk-lutherske kirkesamfunn i Ame­ rika er tittelen biskop ikke beholdt; det tilsvarende embete bestyres av en president, valgt til dette. Norge har (1995) I I biskoper (se ►bispedømme). De utnevnes av Kongen i statsråd etter et rådgiven­ de ►bispevalg; vielse, se ►bispevielse. Biskopenes embetsdrakt er svart prestekjole av silke med tløyels vinger og vanlig prestekrage, dess­ uten bærer de gullkors om halsen og ved høytideli­ ge anledninger korkåpe. Blant biskopenes viktigste embetsoppgaver i Den norske kirke er å føre tilsyn med prestenes liv og lære. bl.a. ved å foreta bispevisitas i hvert preste­ gjeld minst hvert sjette år. Biskopene innvier kir­ ker og ordinerer nye prester. De medvirker også ved tilsetting av prester. Biskopene har tilsyn med reli­ gionsundervisningen i skolene. De er rådgivere for geistligheten og de kirkelige organer innenfor bi­ spedømmet. likeså overfor Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, som ifølge fast praksis innhenter biskopenes uttalelser i viktigere kirkeli­ ge saker. Årlige bispemøter er fra 1917 blitt en fast institusjon. Se også ►bispevisitas. Litt.: C. Jenkins og K. D. Mackenzie: Episcopacy, Ancient and Modern (1930); E. Kirk: The Apostolic Ministry (1946); K. Hansson: Norsk kirkerett (2. utg. 1957). HFl/-

biskopåskonglomeratet (etter Biskopåsen, Ringsaker), elveavsatt konglomerat i ►Hedmarkgruppen; finnes særlig omkring nordsiden av Mjø­ sa. Biskra, fra 1981 også kalt Beskra, oaseby i Al­ gerie, ved sørenden av Aurésfjellene; 128 300 innb. (1987). Senter for oasegruppen Zab. med dyrking av dadler, fikener, granatepler og aprikoser. Samferdselsknutepunkt ved veien og jernbanen mellom Constantine og Touggourt. Flyplass. Turistsenter med hoteller og kurbad ved Hammam Salahine 5 km nordvest for byen. Biskra, som opprinnelig var en romersk militærpost, Vescera, blomstret etter den arabiske erobrin­ gen på 800-tallet. Tyrkisk fra 1552, erobret av franskmennene 1844. Dagens by er vokst opp om­ kring det tidligere franske fortet Saint-Germain. biskuit [(fr.) biskui; (eng.) bjskit] (av fr., kokt eller stekt to ganger). 1. Bakverk som stekes og etterpå tørkes ved svak varme (f.eks. kavring, engelsk kjeks). Kan oppbe­ vares lenge. Se også ►beskøyten 2. Betegnelse for uglasert, brent porselensmasse, som særlig brukes til statuetter o.l. Biskupa sdgur, sagaene om islandske biskoper i tiden ca. 1000 til ca. 1340. har fått navn etter den trykte utgaven som utkom i to bind i København 1858-78 (opptrykt i Reykjavik 1948). Eldst er bo­ ken om Eorlåks jærtegn, skrevet like etter hans død 1199; nesten samtidig ble vitae for de to islandske helgener, biskopene Porlåkr av Skålholt og Jon av Hoiar, skrevet på latin; disse ble snart oversatt til islandsk. Også sagaen om Gudmundr Arason den gode er mest en helgenbiografi. Ren kirkehistorie er Hungrvaka, om de eldste biskopene, og sagaene om Pall. Årni. Laurentius. I den trykte utgaven er også korte biografier av de siste biskopene før re­ formasjonen tatt med. Biskupin, oldtidsby i Vest-Polen, med tallrike bosetningsfaser, bl.a. fra tidlig jernalder, ca. 550400 f.Kr. Det er gravd ut rekkehus i grovt tømmer, omgitt av trebefestningsverker. Undersøkelsene har skaffet til veie en mengde oldfunn, bl.a. leirkar, smykker og redskaper av bronse og jern. biskvier, små makroner. Bisky, Lothar, f. 1941. tysk politiker (PDS). Rek­ tor for film- og fjernsynshøyskolen i Potsdam 198689. Medlem av det østtyske kommunistpartiet SED fra 1963. leder for etterfølgerpartiet PDS i Brandenburg 1990-93. Partileder fra 1993. bislag (mnty.), helt eller delvis lukket utbygg til skjerming av husets inngangsdør, praktisk talt bare å finne innenfor eldre byggeskikken bislekten, Apis, årevingeslekt i familien humler og bier, Apidae. Bare én art i Europa, honningbie, Apis mellifica, med flere underarter. Se ►honning­ bie. Bislet høgskolesenter, Oslo, senter som ved opprettelsen i 1992 omfattet instituttene for mensendieckutdanning, ergoterapi, radiografi. bioingeniørutdanning, fysioterapi- og ortopediutdanning og allmennlærerutdanning. I 1994 ble Bislet høgsko­ lesenter innlemmet i Høgskolen i Oslo som avde­ linger for helsefag og lærerutdanning. Bislett, Bislet, industri- og boligstrøk i Oslo. St. Hanshaugen-Ullevål bydel. Bislett var opprinnelig en løkke. Bisaalit. trolig med navn etter et vertshus som en gang lå der. senere brukt om en plass ved Pilestredet. Trafikknutepunkt med byens første rundkjøring. Pa B islett løkka lå Bislet Teglverk, som 1898 ble kjøpt for å skaffe de nordvestre bydeler en sports- og lekeplass, begynnelsen til ►Bislett idrettsplass. Bislett bad åpnet 1920 med byens før­ ste svømmehall. Foran bygningen står Anders Svors skulptur Etter badet. Omfattende utbygging i for­ bindelse med Bislet høgskolesenter.

Bislett stadion, Oslo, kommunalt idrettsanlegg innviet 1922, tribuneanlegget i betong bygd 1940. tilskuerkapasitet 20 000. Benyttes til friidrett og fotball om sommeren, t.o.m. 1988 skøyter om vin­ teren. Det er satt 50 offisielle verdensrekorder i friidrett/kappgang og 14 i hurtigløp på skøyter på ba­ nen (per 1995). Bislett var arena for åpnings- og avslutningsseremonien og skøyteløpene ved vinterOL 1952, for EM i friidrett 1946, samt for 13 VM og 10 EM på skøyter. Nå mest kjent for årlige Grand Prix-stevner i friidrett (Bislett Games). Disse arran­ geres av klubbene BUL. Tjalve og Vidar (Bislett Alliansen), som også står i spissen for Oslo Mara­ ton med start og innkomst på banen. Det samme har Holmenkollstafetten. I fotball er Bislett hjem­ mebane for Skeid og Frigg, tidl. Vålerengen. Uten­ for maratonporten er det reist statuer av Grete Waitz og Hjalmar Andersen, begge utført av Nils Aas. Litt.: S. Bakke: Verdensrekordbanen Bislett (1989). bislåperske eller bislopperske (til mnty. ‘sove’), i eldre språk om kvinne som sover med en: frille, elskerinne. Bismarck, tysk adelsslekt som tilhører føydal­ adelen i Mark Brandenburg og er kjent siden 1270. Rikskansler Otto von Bismarck (1815-98) ble ut­ nevnt til greve av Bismarek-Schonhausen 1865 og til fyrste av Bismarck 1871. Han bar fra 1890 den personlige tittel hertug av Lauenburg. Hans sønner var Nicolaus Heinrich Ferdinand Herbert (1849— 1904), fyrste av Bismarck og Wilhelm Otto Albert (1852-1901), greve av Bismarck-Schonhausen. Slektens overhode fører fyrstetittelen og eier god­ sene Friederichsruh og Schwarzenbeck i Lauenburg, mens de yngre medlemmer av slekten fører greve­ tittel. Bismarck, by i nordlige USA. hovedstad i North Dakota, ved elven Missouri; 49 300 innb. (1990). Handelssentrum midt i hvetebeltet. Grafisk, mas­ kin- og annen industri. Grunnlagt som Edwinton 1873, som det vestlige endepunkt for Northern Pa­ cific Railroad før den forserte Missourielven. Ble hovedstad for Dakota Territory i 1883 og for del­ staten North Dakota i 1889. Bismarck, tysk slagskip, sjøsatt i 1939, ferdig­ bygd våren 1941; deplasement 41 700 tonn, hovedbestyknmg åtte 38 cm kanoner og fart over 30 knop; sammen med søsterskipet Tirpitz og japanernes Yamoto et av sin tids kraftigste slagskip. Oppkalt etter rikskansler Otto von Bismarck. Bismarck og den tunge krysseren Prinz Eugen gikk ut fra en havn nær Bergen 21. mai 1941 for å drive handelskrig i Atlanterhavet. Den 23. mai ble far­ tøyene lokalisert av britiske kryssere i Danmarkstredet, og en storstilt jakt ble innledet. Dagen etter ble de tyske fartøyene avskåret av den britiske slagkrysseren Hood og det nye slagskipet Prince of Wales. En av Bismarcks første salver senket Hood med praktisk talt hele besetningen pa 1700 mann. Sterkt skadd måtte Prince of Wales avbryte kam­ pen. Bismarck ble senere skadd ved angrep av fly fra hangarfartøy. Slagskipet forsøkte å nå Brest, men ble senket 27. mai, 400 nautiske mil fra Brest, av en britisk styrke av slagskip, kryssere og jagere. Bare 110 mann av besetningen på ca. 2000 ble red­ det. Prinz Eugen unnslapp til fransk havn. Litt.: L. Kennedy: Forfulgt og senket (norsk utga­ ve 1974). Bismarck, Otto, Fiirst von Bismarck-Schonhau­ sen, 1815-98, tysk politiker, skaperen av den tyske riksenhet 1871. Født på godset Schonhausen i Bran­ denburg. Utdannet i Gottingen 1834-37, medlem av den prøyssiske landdag 1847, og ble kjent som en lidenskapelig forsvarer av den prøyssiske kon­ gemakts suverenitet mot revolusjonen i 1848. Bis­ marck stilte seg opprinnelig også skeptisk til den tysknasjonale bevegelse. Han støttet kongen under reaksjonsårene etter marsrevolusjonen. Til gjengjeld ble han 1851 utnevnt til Preussens sendemann ved

381

BISMO

Otto von Bismarck forbundsdagen i Frankfurt, hvor han ble til 1859. Hans mål var å styrke Preussen og huset Hohenzollem. og han forstod at dette bare kunne skje pa Østerrikes bekostning. Bismarck ble 1859 sendemann i St. Petersburg og I862 i Paris. Samme år kalte kong Vilhelm ham til Berlin som ministerpresident (statsminister), senere også som utenriksminister. Kongen var i konflikt med landdagen om militærordningen. Bismarck gjennom­ førte ordningen mot landdagens vilje og regjerte på tross av forfatningen uten noe bevilget budsjett. Ved a støtte Russland under det polske oppror 1863 og ved å holde Napoleon 3 passiv ved hjelp av vage løfter, lyktes det ham først å erobre Schleswig-Holstein fra Danmark og dernest å isolere Østerrike og trenge det ut av Tyskland ved krigen 1866. For å sik­ re seg Østerrikes fremtidige støtte sluttet Bismarck en moderat tred. Seirene sikret hans innenrikspoli­ tiske stilling. Han foretok også her en nyorientering, idet riksdagen i Det nordtyske forbund ble valgt ved alminnelig stemmerett. Dette var dels en innrømmel­ se til de demokratiske tendenser, dels et forsøk på å skaffe seg støtte blant landarbeideme mot den libe­ rale borgerlige opposisjon. I de følgende år forberedte Bismarck oppgjøret med Frankrike. På ny lyktes det ham med diploma­ tisk mesterskap å isolere hovedmotstanderen, og krigen 1870—71 ble ført frem til seier uten at andre stormakter blandet seg inn. Krigen førte til dannel­ sen av det nye tyske rike I87l, og Bismarck ble dets første rikskansler. Tyskland hadde annektert Elsass-Lothringen (fr. Alsace-Lorraine), og Bis­ marck var overbevist om at Frankrike ville søke revansje. Målet for hans utenrikspolitikk etter 187I ble derfor å beskytte det tyske rike og opprettholde freden ved å isolere Frankrike. Det gjaldt særlig å sikre seg både Østerrike-Ungarns og Russlands vennskap, og 1873 ble det sluttet en «trekeiserpakt» mellom Vilhelm I. Aleksander 3 og Frans Josef. Bismarck så med uro at Frankrike gjenreiste sin militære makt, og 1875 åpnet han plutselig en kam­ panje hvor han truet med krig. Dette førte til dårli­ gere forhold til Russland, som ville benytte anled­ ningen til å tiltvinge seg Bismarcks støtte for sine planer på Balkan. Da Russland og Østerrike 1878 kom i strid om Tyrkia, kom Bismarck i en vanskelig stilling. Han interesserte seg lite for forholdene på Balkan, og på Berlinkongressen 1878 ville han være den «ær­ lige megler». Russland var imidlertid misfornøyd med hans holdning, og spenningen mellom Bis­ marck og Russland førte til at han I879 sluttet en forsvarspakt med Østerrike mot Russland. I 1882 ble pakten utvidet med Italia til en «trippelallian­ se» som ble fornyet I887. Samtidig søkte Bismarck å beholde forbindelsen med Russland. I I88I ble det inngått en ny trekeiseravtale, og I887 sluttet Bismarck en «reassuransetraktat» med Russland. Det lyktes ham å hindre en fransk-russisk allianse, men motsetningen mellom Østerrike-Ungarn og

Russland på Balkan dukket stadig opp igjen, og dette dobbeltspill kunne ikke fortsette i lengden. Bismarck opprettholdt et godt forhold til Storbri­ tannia, og flere ganger, særlig når forholdet til Russ­ land var usikkert, gjorde han tilnærmelser for å opp­ nå en nærmere overenskomst. Bismarck oppmun­ tret Frankrikes koloniale ekspansjon, fordi dette avledet interessen fra Elsass-Lothringen og førte til strid mellom Storbritannia og Frankrike. Bismarck grunnla Tysklands kolonirike, men han interesser­ te seg mest for koloniene som brikker i det diplo­ matiske spill mellom stormaktene. I innenrikspolitikken samarbeidet Bismarck i 1870-årene med det nasjonal-liberale parti i «kul­ turkampen» mot den katolske kirke. Bismarck mis­ tenkte katolikkene og sentrum for å være fiender av riksenheten og for samarbeid med klerikale ele­ menter i Frankrike og Østerrike og i Tysklands pol­ ske provinser. Denne politikk brakte Bismarck i strid både med den katolske kirke og med de reaksjonæ­ re prøyssiske junkere, som rettet voldsomme an­ grep mot ham. Ved hjelp av de nasjonal-liberale oppnådde han at riksdagen 1874 bevilget militær­ utgiftene for syv ar (septennatet). I slutten av 1870årene slo Bismarck om. Han gjennomførte fra 1878 store tollforhøyelser, dels for a skaffe riket større inntekter, dels for a yte godseierne hjelp under den internasjonale landbrukskrise. «Kulturkampen» ble avblåst på grunnlag av et kompromiss, som nær­ mest ble oppfattet som en seier for kirken. Til gjen­ gjeld vendte Bismarck seg mot arbeiderbevegelsen, og etter at keiser Vilhelm hadde vært utsatt for et attentat, gjennomførte han «sosialistloven», som gjorde det sosialdemokratiske parti illegalt. For a stanse sosialismens vekst fikk han også vedtatt en rekke sosiale lover som innførte tvungen forsikring pa grunnlag av bidrag fra staten, arbeiderne og ar­ beidsgiverne. I 1880-årene styrte Bismarck i hovedsaken ved hjelp av de konservative med støtte dels fra sen­ trum. dels fra de nasjonal-liberale. Keiser Vilhelm I støttet Bismarck, enda det var konflikter mellom dem som flere ganger førte til at Bismarck innle­ verte sin avskjedssøknad. For øvrig hadde han man­ ge fiender ved hoffet og ble motarbeidet både av keiserinne Augusta og av kronprins Fredrik. Da Vilhelm I døde 1888. ble Bismarcks stilling svek­ ket. Fredrik 3 døde etter tre måneders regjerings­ tid. og den nye keiser. Vilhelm 2. var oppdratt i Bismarcks ånd. Men han var en ærgjerrig mann, som ville styre selv. Bismarck var med årene blitt stadig steilere og mer despotisk, sosialistloven had­ de bare brakt skuffelser, og det ble stadig vanskeli­ gere å opprettholde dobbeltspillet overfor Russland. Etter en rekke sammenstøt fikk Bismarck avskjed 18. mars 1890. Bismarck, som 1871 var blitt fyr­ ste, trakk seg tilbake til sitt gods Friedrichsruh ved Hamburg, hvorfra han. særlig gjennom avisen Ham­ burger Nachrichten. rettet bitre angrep på den nye regjering. Bismarck skapte et samlet tysk rike, men mens den tidligere nasjonale bevegelse hadde vært libe­ ral og demokratisk, gjennomførte Bismarck sam­ lingen ovenfra durch Bhit und Eisen (‘ved blod og jern') og under ledelse av de prøyssiske junkere. Sosialt bygde hans politikk på et forbund mellom junkerne, som beholdt sin sosiale og politiske makt­ stilling. og storindustrien og den nye kapitalisme. Bismarcks personlighet var preget av virkelighetssans, menneskekunnskap og skapende fantasi. Verker. Av hans berømte erindringer. Gedanken und Erinnerungen, kom bind 1-2 ut 1898-1901. Tredje bind, med skarpe angrep på Vilhelm 2, kom først i 1921. Hans samlede verker er utgitt i en vi­ tenskapelig utgave, 19 bind, 1924-35. Det finnes en stor litteratur om Bismarck. TG Bismarck Archipelago [- aikipeløgou], Bismarckarkipelet, øygruppe i det sørlige Stillehav, nordøst for Ny-Guinea, tilhører Papua Ny-Guinea;

Bismer. Utskåret bismer av tre, 1770. 49 658 km-' med 330 000 innb. (1985). 6.6 per km2. Største øyer og øygrupper er New Britain (36 650 km2). New Ireland (8651 km2). Admiralty Islands (2276 km2) og Lavongai (1190 km2). Hovedby: Rabaul på New Britain. Øyene er stort sett av vulkansk opprinnelse. Det dyrkes kokosnøtter, kaffe og kakao. Bismarck Ar­ chipelago ble oppdaget i 1615 og ble et tysk pro­ tektorat i 1884 og i den forbindelse oppkalt etter Otto von Bismarck. I september 1914 ble øyene okkupert av Australia, og etter den første verdens­ krig ble de et australsk mandat. Okkupert av japan­ ske tropper under den annen verdenskrig, gjenerob­ ret av de allierte 1944. Fra 1975 del av staten Pa­ pua Ny-Guinea. bismarckbrunt, vesuvin. manchesterbrunt, brun azofargestoffblanding som fås ved innvirkning av salpetersyrling pa saltsurt metafenylendiamin. Bru­ kes til brunfarging av silke, ull og lær. Salpetersyr­ ling i drikkevann kan påvises ved dannelse av bis­ marckbrunt. Bismarck Range [- reinds], fjellkjede i Papua Ny-Guinea. danner den nordøstlige del av det sen­ trale høyland. Når i Mount Wilhelm opp i 4509 m o.h., som landets høyeste fjell. Elven Ramu har sitt utspring i Bismarck Range. bismer (norrønt bismari), gammel nordisk beteg­ nelse av slavisk opprinnelse på enkel vekt til å hol­ de i handen under veiing, en toarmet vektstang med bare ett lodd. Den nordiske bismeren har vært i bruk i Norden helt frem til 1900-tallet. Den er en stav av tre hvor den ene enden er utvidet og virker som lodd. Varen som veies, festes i en krok i den andre enden. Bis­ meren holdes i en snor eller bøyle som forskyves langs staven til likevekt er oppnådd. Massen avle­ ses på en skala for balansepunktet. Målenøyaktigheten avtar når balansepunktet nærmer seg endene av stangen. Den nordiske bismeren er særpreget ved at den ikke inneholder andre løse deler enn bøylen. Samme prinsipp har vært benyttet i metallvekter fra Roma og i elfenbensvekter fra Kina. Den romerske bismeren er fremdeles i bruk, også i Norge. Den har bevegelige lodd og fast opphengingspunkt. Loddplasseringen ved balanse viser varens masse. For nøyaktig veiing kan loddet for­ skyves mellom to delestreker ved skruing; finavle­ singen skjer på skala for skruing. bismerpund, gammel norsk masseenhet, lik 24 merker (5.977 kg), innført 1824. Før ca. 1600 bruk­ tes gammelt norsk bismerpund (5,14 kg), deretter kølnsk (5,61 kg), og fra 1683 københavnsk (5,997 kg). bismitt (av bismuth og -itt). mineral, et naturlig forekommende vismutoksid, Bi,O3, dannet sekun­ dært etter bismuthinitt eller gedigent vismut. Kjent fra granittpegmatitter i Evje og Iveland. Bismo, tettsted og administrasjonssenter i Skjåk kommune. Oppland; 510 innb. (1990). Trevare- og møbelindustri, verkstedsindustri bl.a. med produk­ sjon av ventilasjonsanlegg. Navnets førsteledd er det samme som i fjellet Bisberget like ved. muli-

382

BISMUTH

Bison. Til venstre: Amerikansk bison. - Til høyre: Europeisk bison. gens av 'bisp', da et parti i fjellet skulle minne om en biskop. bismuth (eng., fr.), dss, ►vismut. bismuthinitt eller vismutglans (fra ty. Wismutglanz; eng. bismuthinite), en relativt sjelden vismuterts, med blygrå til tinnhvit farge og metallisk glans, liten hardhet (2). Består av vismut og svovel Bi.S,, krystalliserer rombisk, isomorf med stibnitt (antimonglans). Det er den viktigste vismutmalm (forekomster i Bolivia). Finnes flere steder i Norge, bl.a. i Oslofeltets kontaktsoner (Kjenner i Lier, Buskerud, nå nedlagt gru­ vedrift), i ertsforekomster i Telemark (Gjuv i Hjart­ dal. Bleka gullgruve i Svartdal), i granittpegmatitter (Evje og Iveland, Aust-Agder), i greisen (Thoreby i Varteig, Østfold) og på kvartsganger (Sand­ øy i Hvaler, Østfold). bismutitt (av bismuth og -itt), mineral, Bi,(CO,)O„ som dannes sekundært etter andre vismutmineraler, særlig bismuthinitt. Funnet i små mengder flere steder i Norge. bisoler, solhunder, lystlekker pa himmelen i en vinkelavstand på 22° og/eller 46° fra Solen eller fra Månen (bimåner). Dannes når lyset brytes i iskrystaller i luften. Se ►halo. bison (fra mnty.). Bison, partået klovdyrslekt i oksefamilien. Store og kraftige dyr med hvelvet panne, korte horn og svær forkropp. Rødbrunt, kru­ set, tett hårlag, med et langt, hengende skjegg fra haken helt til forbena. To nålevende, nær beslekte­ de og ganske like arter. 1. Europeisk bison, visent. Bison bonqsus. Den har et høyere bakparti og en mindre pukkel enn amerikansk bison. Gamle okser kan veie opp imot 850 kg og ha en skulderhøyde pa 200 cm. Visenten er også ensfarget brun, mens amerikansk bison har en nesten svartfarget forkropp. 1 oldtiden og mid­ delalderen alminnelig i skogene i Mellom-Europa, omkring ar 1000 fantes den helt nord til Ostergotland. Ca. 1800 var bare mindre stammer igjen. En stamme i Polen, som var beskyttet ved strenge fred­ ningsbestemmelser. bestod i 1914 av ca. 750 dyr, men under krigen 1914-18 og de første år etterpå ble den utryddet; det siste dyr ble skutt 1920. Nå finnes arten i enkelte parker og zoologiske hager. I Biatowiezaskogen i Polen lever en tlokk som stam­ mer fra utsatte dyr fra dyrehager. Dessuten finnes tre visentparker i det tidligere Sovjetunionen. 2. Amerikansk bison. Bison bison, amerikanernes buffalo, kan oppnå en vekt på opptil ett tonn eller mer, skulderhøyden opptil 150-180 cm. Den levde i store flokker på milliontall på steppene og præ­ riene i Nord-Amerika. Antagelig fantes den i et an­ tall av 60-70 millioner da de første hvite kom til Amerika. Livsformen til indianerne pa disse store gresslettene var helt avhengig av bisonflokkene, for å kunne skaffe seg mat. klær, leltmateriale og bren­

sel. Etter at den første stillehavsbanen ble åpnet i 1869 og senere mange andre jernbaner, begynte en intens jakt på dyrene, samtidig som deres beste bei­ temarker ble lagt under kultur. Denne massenedslaktingen ble også delvis iverksatt for å undertvin­ ge indianerne, for å fjerne dem fra områder de hvi­ te ønsket å ta i bruk. Omkring år 1900 ble det inn­ ført fredningsbestemmelser, etter at bisonbestanden var nær utryddelse. Rundt 1990 fantes det ca. 60 000 dyr eller mer i større eller mindre stammer både i Canada og USA. med en stor del av disse innenfor den 45 mill, dekar store Wood Buffalo National Park i nærheten av Store Slavesjø i Alberta, Canada. bisp. I. Dss. ►biskop. 2. Alkoholholdig drikk laget i hjemmet av rødvin som sukres og krydres bl.a. med kanel, ingefær og pomeransskall. Serveres varm. Nå mindre brukt. bispebolle, stengodsbolle med mitraform, bereg­ net til servering av bisp. bispedømme, diocese, stift, det område en bis­ kop styrer. I den eldste kirke hadde som regel hver menighet sin biskop. Etter hvert ble det alminnelig at menigheter på landet ble styrt av presbytere un­ der den nærmeste biskops overhøyhet. Dermed ble grunnen lagt til den senere stiftsinndeling som ble gjennomført som ledd i kirkens organisasjon. I den romersk-katolske kirke treffer paven avgjørelsen når et bispedømme blir opprettet eller omordnet; som regel kreves statens medvirkning. bispedømmemoter, møter som kalles sammen av bispedømmerådet (vanligvis hvert annet år) og har utsendinger fra de enkelte menigheter. De tar opp til drøftelse spørsmål som angår kirkelivet innen bispedømmet og landskirken. Møtene er uoffisiel­ le, og er et ledd i den såkalte frivillige kirkeord-

bispedømmeråd, råd i hvert bispedømme i Den norske kirke, opprettet ved lov av 16. juni 1933; de gjeldende bestemmelser finnes i lov om Den nor­ ske kirkes ordning 29. april 1953. Bispedømmerå­ det består av biskopen, en prest valgt av geistlighe­ ten, en leg kirkelig tilsatt i bispedømmet og fire andre legmenn fra bispedømmet. Det skal danne et bindeledd mellom menighetsrådene, uttale seg om saker som biskopen eller Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet forelegger det, nominere kandidater ved bispevalg, og tilsette menighetsprester m.fl. Bispedømmerådet har tilknyttet en bispedømmerådssekretær og en diakonikonsulent i of­ fentlig stilling. bispehue, bispering, bispestav, utgjør sammen med brystkorset den romersk-katolske biskops em­ betstegn, som overrekkes ham ved hans innvielse. Bispehuen (mitra) har i den romersk-katolske kir­ ke to «horn» som går opp foran og bak, samt to bånd som faller ned over nakken; i den ortodokse kirke har den form av en krone. Sannsynligvis er begge utviklinger av et enkelt diadem eller pannebånd av metall. Bisperingen (annulus) bæres på høyre hånds ring­ finger og symboliserer formelingen med bispedøm­ met. Mens ringen tidligere i alminnelighet var av gull og med edle stener, er en meget enkel bispe­ ring blitt alminnelig etter 2. vatikankonsil. Bispestaven (krumstav, bacillus pastoral is), øverst krumbøyd som en hyrdestav, er symbol på bisko­ pens hyrdegjerning. Av de evangeliske kirker bruker den anglikanske alle disse verdighetstegn, mens de svenske bisko­ per bærer mitra, korkåpe, brystkors og bispestav, og de norske bare har brystkors (innført 1815) og korkåpe. bispelue (bot.). I. Gyromitra infula. en 5-15 cm høy morkelart som forekommer om høsten og har en svært karakteristisk tresnutet, brun hatt. Bispe­ lue er forholdsvis vanlig, mest i granskog, nord til Troms. Den regnes som spiselig etter forvelling. 2. Epimedium alpinum, prydplante i berberissfamilien fra Alpene og Sør-Europa. Egner seg spesi­ elt godt for skyggefulle steder i hagen. Arten har rødaktige blomster i nikkende topp. Bispen, fjell i Rauma kommune. Møre og Roms­ dal, på vestsiden av Isterdalen like ved Trollstigveien (Rv. 63); 1470 m o.h. bispering, se ►bispehue. bispestav, se ►bispehue. bispevalg, valg av biskop når el bispedømme er blitt ledig. Kirke-, utdannings- og forskningsdepar­ tementet ber da vedkommende bispedømmeråd om å utpeke inntil fem kandidater som det anser skik­ ket til embetet. Dets innstilling går så via departe-

BISPEDØMME Norske bispedømmer og biskoper

Borg (1969) Oslo (ca. 1075) Hamar (1153-reformasjonen, 1864) Tunsberg (1948) Agder (1682) Stavanger (1125-1682, 1925) Bjørgvin (ca. 1070) More (1983) Nidaros (ca. 1075) Sør-Hålogaland (19521) Nord-Hålogaland (19521)

Omfatter Østfold og Akershus, unntatt Asker og Bærum Oslo, Asker og Bærum Hedmark og Oppland Buskerud og Vestfold Telemark. Aust- og Vest-Agder Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- og Nord-Trøndelag Nordland Troms og Finnmark

Biskop (1995) Even Fougner Andreas Aarflot Rosemarie Køhn Sigurd Osberg Halvor Bergan Bjørn Bue Ole D. Hagesæther Odd Bondevik Finn Wagle Øystein I. Larsen Ola M. Steinholt

' Hålogaland bispedømme (1803-1952) omfattet Nordland, Troms og Finnmark

Bispedømmets opprettelsesår er oppfort i parentes. Se for øvrig Nøkkelbindets tabell Biskoper i Norge

383

BISSIÉRE

Herman Vilhelm Bissen. Landsoldaten. 1852-58. Fredericia.

mentet til avstemning blant bispedømmets menig­ hetsråd, alle prester i bispedømmet, alle landets proster, de teologiske professorer ved Universite­ tet, Menighetsfakultetet og Misjonshøgskolen, samt rektorene ved de to praktisk-teologiske seminarer. Avstemningsresultatet blir til sist sendt til landets biskoper, som innen en fastsatt frist må avgi en grunngitt innstilling om tre av kandidatene. Utnev­ nelsen skjer av Kongen i statsråd, som ikke behø­ ver å følge innstillingen. Bispevegen, gammel ferdselsvei fra Kleivegrend i Fyresdal kommune, Telemark, over Finndalen til Valle i Setesdal, var bispenes gamle visitasvei; nå oppmerket rute for fotturister. Høyeste punkt Rolvskvil, 1140 m o.h. bispevielse, ordinasjon, den handling hvorved kirken gir biskopen fullmakt til å utøve sin åndeli­ ge og styrende funksjon over menighetene; skal foretas før en nyutnevnt biskop overtar sitt embete. Ritualet for bispevielse er fastlagt i Gudstjenestebok for Den norske kirke. Bispevielse foretas som regel av biskopen i Oslo i Oslo Domkirke. Men Kongen kan bestemme for hvert tilfelle at bispevielsen kan skje ved en annen biskop og i en annen kirke. Konge, regjering og de høyeste embetsmenn innbys til bispevielse. bispevisitas, en biskops besøk i bispedømmets menigheter. Etter norsk kirkerett skal bispevisitas holdes minst hvert 6. år i hver menighet. Den varer gjerne 3-6 dager. Biskopen skal kontrollere at pres­ ten administrerer sitt embete etter lov og regel, stå til tjeneste med veiledning for presten i hans eller hennes gjerning som sjelesørger og predikant, skaffe seg orientering om menighetens åndelige tilstand, ungdommens kristelige oppdragelse og de sosiale og moralske forhold. Biskopen deltar i gudstjenes­ ten, i menighetsmøte, samtaler med konfirmante­ ne, besøker skoler og institusjoner. Det er også blitt alminnelig med industri- og bedriftsbesøk og kon­ taktmøter med foreninger av ulike slag i menighe­ ten. bisque |bisk], jevnet suppe kokt på kraft av skall­ dyr. Bissau, hovedstad i Guinea-Bissau, ved utløpet av elven Geba; 200 000 innb. (1991). Viktig hav­ neby med eksport av kopra, palmeolje, ris m.m. Internasjonal lufthavn. Universitet, forskningsinsti­ tutt. Grunnlagt 1687 av portugiserne, på 1700- og 1800-tallet stor slavehandel. Overtok 1941 som hovedstad i Portugisisk Guinea etter Bolama. bissekremmer (av da. bisse, ‘løpe forvirret omkring’), eldre dansk ord for kramkar. bissel, lærremmene om hodet på hesten og munn­ bittet, som hesten har i munnen, og som tømmene er festet til; gjør det mulig å styre hesten under kjø­ ring eller ridning. Under vanlig kjøring har munn­

bittet ledd på midten og ring i hver ende. Til rid­ ning blir det brukt trinse med store ringer eller stang og trinse. Bisselet kan også ha særlig utstyr, som gir en godt tak på hesten eller tvinger den til en flott holdning med hodet. Bissen, Herman Vilhelm. 1798-1868, dansk bil­ ledhugger, kom 18 år gammel til akademiet i Kø­ benhavn og oppholdt seg deretter 1824-34 i Roma. Her arbeidet han for Bertel Thorvaldsen. Hans kunst, sammen med de antikke skulpturer, gjorde et uutslettelig inntrykk på ham. Thorvaldsen over­ lot til ham bl.a. å modellere Gutenberg-monumentet i Mainz (1833-34). Bissen ble 1840 professor og 1850-53 direktør ved akademiet i København, etter Thorvaldsens død Danmarks ledende billedhugger. Blant hans mange offentlige minnesmerker og skulpturutsmykninger kan nevnes A. S. og H. C. Ørsted (1836 og 1862). statuene av Apollon og Athene i Universitetets forhall (1843), de 18 figurer til Dronningtrappen pa Christiansborg (1841-58). Oehlenschlåger foran Det kongelige teater (185561). Tyge Brahe (1859) og Tordenskiold ved Holm­ ens kirke (1863-66). Rytterstatuen av Frederik 7 ble fullført av hans sønn C. G. V. Bissen 1873. Av hans gravrelieffer utmerker særlig det over billed­ huggeren Freund (1843—14) seg. ved sin samtidig kraftige og harmoniske linjeføring. Den folkelig-nasjonale, realistisk betonte åndsstrømning som ble utløst av begivenhetene omkring 1850. kom til a gripe avgjørende inn i hans utvik­ ling. Den preger hovedverker som Landsoldaten (1852-58) og relieffet på Krigergraven (1851) i Fredericia. Istedløven (1859-60) og også hans yp­ perste statue. Frederik 6 i Frederiksberg have (1855— 58). I tallrike, fint karakteriserende portrettbyster har han skapt det som er blitt kalt et dansk Pantheon. Nasjonalgalleriet i Oslo eier bysten av F. W. Treschow (1858), Aulestad den av Bj. Bjørnson (1865). Bissen, (Christian Gottlieb) Vilhelm. 1836-1913, dansk billedhugger, sønn og elev av H. V. Bissen. Etter studier i Italia 1857-63 og 1866-68 overtok han farens verksted og førte videre hans klassisis­ tiske linje med statuer, delvis med antikke motiver: Merkur danner sin slangestav (1877).

Omkring 1880 gikk han etter et besøk i Paris over til en mer naturalistisk, franskpåvirket stil. Av hans arbeider fra senere år kan merkes Danaide (1880) og den vakre, linjerene Vasemalerske (1881).! den­ ne tiden modellerte han ogsa de fleste av sine monumentalskulpturer i København: Grundtvig foran Marmorkirken (1894). Caroline Amalie i Kongens have (1896), Christian 4 i Nyboder (1900), H. V. Bissen foran Kunstmuseet (1901), rytterstatuen av Absalon pa Højbroplads (1902) og Absalon pa Råd­ huset (1901) med flere. Av hans mange portrettbyster kan nevnes Garibaldi (1861), Henrik Ibsen (1868) og Georg Bran­ des (1901). Han laget også utmerkede dyreskulpturer. Professor ved akademiet i København fra 1889 og dets direktør 1902-08. Bisset |bise], Jacqueline, f. 1944. fransk-britisk filmskuespiller, mest i amerikansk film. Begynte karrieren med småroller. bl.a. i Richard Lesters The Knack (1965) og Roman Polanskis Ctd de Sac (1966). Kjølige hovedroller i Bullitt (1968). The Life and Times of Judge Roy Bean (Loven vest for Pecos. 1972). La nuit américaine (Natteffekt. 1974), Under the Volcano (Under vulkanen. 1984). Bissiére |bisie:r|, Roger. 1888-1964. fransk maler og kritiker. Fra 1910 bosatt i Paris, hvor han mottok sterke impulser fra kubismen. I 1920-årene tilhørte han den konstruktivistiske gruppe omkring tidsskriftet L'Esprit Nouveau. Hans bilder var strengt konstruktive, med en ly­ sende og forfinet fargeholdning. Han vant etter hvert en sterk posisjon, men gjennomgikk så en kunstne­ risk krise og malte i noen år svært lite, idet han søkte en ny og friere uttrykksform. 1925-38 un­ derviste han ved Académie Ranson og fikk betyd­ ning for malere som Manessier og Le Moal. 1939— 44 bodde han utenfor Paris og make ikke på grunn av en øyesykdom, men eksperimenterte blant an­ net med mangefargede tøybiter i religiøse kompo­ sisjoner. Etter 1945 dyrket han et abstrakt maleri med en koloristisk og stofflig rik mosaikk-effekt som har virket inspirerende på yngre malere. Han er repre­ sentert i Nasjonalgalleriet i Oslo med Composition (1956) og Composition (1957), og med to arbeider i Bergen Billedgalleri.

Roger Bissiére. Voyage au bont de la nuit. Maleri, 1955. Musée des Arts Décoratifs, Paris.

384

BISSING Bissing, Friedrich Wilhelm, Freiherr von. 1873— 1956. tysk egyptolog. 1906 professor i Miinchen, fra 1922 i Utrecht. Bissing arbeidet i første rekke med kunst- og kulturhistoriske problemer. Hans viktigste verk er Ågyptische Kunstgeschichte (3 bind, 1934-39). Utgav fra 1906 Denkmdler altdgyptischer Kultur. Bissing, Moritz Ferdinand, Freiherr von. 18441917. tysk offiser (general). Deltok i krigene 1866 og 1870-71; avskjed i 1908 som armékorpssjef. Fra des. 1914 til april 1917 generalguvernør i Belgia. Han valgte en hardhendt politikk (deportasjonene i 1916); forsøkte å trekke frem det flamske element på bekostning av det vallonske. Hans alltyske an­ skuelser trådte sterkt frem. Bistami, Abu Jazid al-, 777-848, iransk mysti­ ker, en av islams største mystikere. Født og grav­ lagt i byen Bistami; hans gravsted er mål for pilegrimer. Ble berømt for sitt fromme og asketiske liv. Hans elever overleverte hans korte uttalelser som oppsummerer hans mystiske lære. På grunn av en ekstremistisk og paradoksal uttrykksform ble disse uttalelsene dømt som blasfemiske av ortodoksiens representanter. Et av de mest berømte eksemplene på al-Bistamis uttrykk for den absolutte identitet mellom sjelen og Gud er følgende: «Ære være meg! Hvor stor er ikke min majestet!» Han var den før­ ste som tolket og gjenskapte profetens himmelreise i den mystiske erfaring. Dette ble senere et sen­ tralt tema i sufismen. - Litt.: C. W. Ernst; Words ot Ecstasy (Albany 1985). bistandsadvokat, vanlig betegnelse på advo­ kat som bistår fornærmede i en sak om voldtekt eller utuktig omgang med mindreårige. Fornærme­ de har i disse sakene rett til å få oppnevnt advokat på det offentliges bekostning. Advokatens oppga­ ve er å vareta fomærmedes interesser under etter­ forskningen og under eventuell hovedforhandling. Advokaten skal dessuten gi fornærmede slik annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i forbin­ delse med saken, f.eks. sørge for at fornærmede får nødvendig hjelp fra helse- og sosialvesenet. Regle­ ne om bistandsadvokat er gitt i straffeprosesslovens kapittel 9a. bistandsplikt overfor andre i nød, eksisterer i en viss utstrekning etter norsk rett. En særlig omfatten­ de bistandsplikt har pårørende overfor hverandre. 1 en dansk straffesak ble således en mor kjent skyldig i medvirkning til legemsbeskadigelse med døden til følge, fordi hun uten å gripe inn hadde sett stefaren mishandle hennes barn. Bedømmelsen ville antage­ lig ha blitt den samme etter norsk rett. Ved trafikkuhell har de som er innblandet, eller andre som er i nærheten eller kommer til stede, en utstrakt bistandsplikt etter trafikklovgivningen. Unnlatelse av å oppfylle plikten kan - foruten straff - føre til tap av førerkort. Videre har leger, politi­ folk. brannmenn og andre i offentlig stilling i gan­ ske stor utstrekning bistandsplikt. Legers hjelpe­ plikt overfor syke er således regulert i legeloven av 13.juni 1980. Folk flest har en langt mindre vidtgående plikt til å bistå andre i nød enn de forannevnte grupper. Den viktigste generelle straffebestemmelse er her stri. § 387. som bl.a. truer med straff for den «som unnla­ ter. uaktet det var ham mulig uten særlig fare eller oppofrelse for ham selv eller andre, etter evne å hjelpe den som er i øyensynlig og overhengende livsfare.» Denne bestemmelse er blitt anvendt over­ for personer som har sett andre drukne uten å rekke en hjelpende hånd. Stri. § 139 pålegger folk innen visse grenser å anmelde eller på annen måte for­ hindre alvorlige forbrytelser som er i gjære. Det gjelder bl.a. handlinger som ildspåsettelse, spiona­ sje og drap. Men denne plikten gjelder ikke hvis anmeldelsen vil utsette vedkommende selv eller noen av hans nærmeste eller noen uskyldig for til­ tale eller fare for liv, helbred eller velferd.

bister (av fr. bistre 'sotbrunt'), brunt blekk frem­ stilt av vannløselige tjærer i sot som dannes av brent tre. Sotpigmentet ble blandet med gummi arabicum og brukt som tegnemedium tynnet med vann. Bis­ ter ble brukt i pennetegninger og låveringer fra 1400-1700-tallet. men brukes lite i dag. Bl Stiftelsen (av Bedriftsøkonomisk Institutt), privat stiftelse som driver utdanning og forskning innen det økonomisk-administrative fagområdet. Hovedkontor i Sandvika. Bærum. Ble opprettet 1943 som Bedriftsøkonomisk Institutt. BI Stiftelsen består av 18 læresteder som er orga­ nisert i tre ulike undervisningsenheter: ►Handels­ høyskolen BI tilbyr siviløkonom-, revisor-, masterog doktorgradsstudier. BI Senter for lederutdanning tilbyr etter- og vide­ reutdanning på masternivå og lederutdanningsprogrammer. Bl Høyskolene er et landsdekkende undervisningsnettverk med 14 forskjellige læresteder som tilbyr treårige studier frem til diplomøkonomtittel, samt studier innen reiseliv og eiendomsmegling. Under BI Høyskolene ligger også ►Norges Markedshøyskole. som tilbyr fireårige studier i markedsføring frem til tittel som sivilmarkedsfører, og ► Bankakademiet. som tilbyr bankøkonomutdanning og spe­ sialkurser innen bankfag. Stiftelsen har i alt ca. 14 500 studenter (1995). Bistri|a |-tsa], ty. Bistritz, ung. Beszterce, by i Romania. Transilvania, ved Sirets bielv Bistrifa. 80 km nordøst forCIuj; 87 800 innb. (1992). Tre-, byg­ nings- og næringsmiddelindustri. Tømmer- og vin­ produksjon i omegnen. Grunnlagt av tyske kolonister (sachsere) på 1100tallet. Fristad 1366, men i lange perioder underlagt den ungarske kongen. Beliggenheten nær fjellover­ gangen til Moldova gav godt grunnlag for handel. Rumensk fra 1918 (ungarsk 1940-45). bistro [fr. utt. bistrå ] (fr.), eg. liten og enkel kafé eller restaurant; kro. vinstue. bisulfat, egentlig hydrogensulfat. kalles svovel­ syrens sure salter. Se ►sulfater. bisulfitt, foreldet betegnelse for sure salter av svovelsyrling. Korrekt betegnelse er hydrogensul­ fid (hydrogensulfat(IV)). Se ►sulfitten bisykdommer, sykdommer som angriper honningbier. Blant disse forekommer følgende tre alle i Norge: 1. Nosematose skyldes Nosema apis, en protozo som tilhører Microsporidia. Sykdommen som den fremkaller betegnes bipest og angriper nyrer og tarm, men har oftest et mildt forløp. Dens viktigste effekt er nedsatt honningproduksjon. 2. Lukket yngelråte, ondartet bipest, forårsakes av en bakterie. Bacillus larvae. Den medfører at bilarvene dør inne i vokstavlenes yngelceller. 3. Yngelmiddsykdom fremkalles av ektoparasitten Varrona jacobsonii, som legger sine egg i vokst­ avlenes yngelceller. Også i dette tilfellet dør bilarvene før yngelcellene åpnes. Sykdommen ble før­ ste gang påvist i Norge i 1993. bisyllabisk (av lat. ‘to ganger' og 'stavelse'), tostavelses, med to stavelser. bisyllabum, tostavelsesord. bit (fra eng. /Vnary, 'dobbelt' og digrf 'tall’), ett siffer i ►to-tallsystemet, dvs. 0 eller 1. Brukes som mål for kapasiteten til digitale elektroniske kom­ ponenter. En mikroprosessor kan tor eksempel hand­ tere 8. 16. 32. 64 eller 128 bit av gangen. Som mål for hastigheter i datakommunikasjon oppgis som regel bit per sekund, eller avledede en­ heter som kbps (kilobit per sekund), Mbps (mega­ bit per sekund) osv. Utstyr for datakommunikasjon kan for eksempel overføre 2400, 9600. 14 400 eller 28 800 bit per sekund. En bitgruppe eller byte er en serie på 8 bit. og

svarer som regel til ett tegn (siffer, bokstav osv.) i vårt alfanumeriske system. Lagringskapasiteter oppgis som regel i byte, eller avledede enheter som kB (kilobyte, egentlig 1024 byte) og MB (megaby­ te. egentlig 1024 kBh Symbolet for bit er b, og for byte B. Bitar, Saladdin, 1912-80. syrisk politiker. Sammen med Michel Aflaq medgrunnlegger av ►Baath-partiet. Fra 1954 hadde han en rekke ministerstillinger i Syria og i Den forente arabiske republikk (unionen mellom Syria og Egypt 1958-61) og igjen i Syria, blant annet som syrisk statsminister mars-november 1963 og mai-oktober 1964. Etter Baath-partiets kupp mars 1963 var han også landets visepresident. Februar 1966 skjedde et nytt kupp, og en ekstremt radikal gruppe tok makten i det syriske Baath-partiet. Bitar og Aflaq ble arrestert og utstøtt av partiet, og Bitar levde senere i eksil. Han ble myrdet i Paris 1980. Bitches Brew [-bru:], dobbeltalbum innspilt av trompeteren Miles Davis i 1969, med bl.a. Chick Corea og Joe Zawinul, keyboards, John McLaughlin, gitar, og Jack DeJohnette, trommer. Albumet fikk stor betydning for den videre utviklingen innen jazzen, gjennom bruken av elektroniske instrumen­ ter og blandingen av elementer fra jazz og rock. bite (norrønt biti}, frittliggende tverrbjelke i laftede tømmerbygninger med sperretak, sammenføyd med de øverste stokker på hver side for å hindre langveggene i å bli sprengt utover. bitegn, heraldisk betegnelse på tilføyelser i et våpen. Bitegn kan være deler av kongevapenet, riks­ våpenet eller flagget. I den franske heraldikk under Napoleon I viste bitegnene hvilken rang den en­ kelte våpeninnehaver hadde; fyrster førte f.eks. en ørn i skjoldhodet. bite i det sure eple, måtte finne seg i noe ube­ hagelig; vending som finnes allerede hos Luther, senere brukt bl.a. av Holberg i Peder Paars. Be­ tydning er at man finner seg i én ubehagelighet for å slippe en annen og større. bite i gresset, gi seg over, se seg overvunnet; uttrykk som allerede i middelalderlitteraturen ofte erstatter det opprinnelige bite i jorden, brukt av Agamemnon i Iliaden om en som var falt i krig. Uttrykket henspiller trolig på at en som er hardt såret, vil søke etter noe å bite i for å døyve smerte­ ne. biteisme (av gr. 'to' og 'gud'), tro pa eller dyr­ kelse av to guder. bitemunn, munntype hos en rekke insekter, f.eks. biller og gresshopper. bitemygg, Ceratopogonidae, insektfamilie i or­ denen tovinger, Djptera. Ca. 600 kjente arter, de fleste på den nordlige halvkule. I Norge trolig over 100 arter, men familien er dårlig undersøkt. Små, sjelden over 3 mm og oftest 1 til 2 mm. Ligner fjær­ mygg, men er tettere i kroppen, og i hvile ligger vingene flatt over ryggen. Hannene suger nektar. Hunnene av noen arter fanger andre insekter og suger dem ut, andre kan feste seg på vingene av store insekter som øyenstikkere, nettvinger eller nattsvermere og suge deres blod. Noen tå suger blod av pattedyr, inkl, mennesket (se ►sviknott). Larve­ ne grupperer seg grovt sett i to livsformer: Lange og tynne, akvatiske rovdyr, eller kortere arter som hovedsaklig lever i sevje, under bark eller av råt­ nende organisk materiale på land. Systematisk plassering, se Nøkkelbindets tabell Dyreriket. bitertanol, lokalsystemisk virkende soppmiddel av triazolgruppen. Har forebyggende og kurativ virkning mot frukttresykdommer som skurv, haglskuddsyke, grå monilia. heggetlekk m.fl. Virker også mot meldugg- og rustsopper. biteskilpadde, Trionyx ferox, krypdyrart i tami-

385

lien bløtskilpadder. Den største av bløtskilpaddene, kan bli ca. 40 cm lang og veie ca. 35 kg. Ryggskjoldet dekket av en tykk, læraktig hud. Kjevene er omgitt av hornskjeder og er meget skarpe. Lever omtrent bare av kjøtt, særlig fisk, padder, små kro­ kodiller og fugler. Svært hissig. Utbredt fra det øst­ lige Canada til det nordlige Mexico. bitestikkel (epididymis), avlangt, bløtt legeme på baksiden av hver testikkel. Bitestikkelen består av lange, buktete utførselsganger holdt sammen av bindevev, og danner begynnelsesdelen av sædveiene. I bitestiklene samles sædcellene etter hvert som de produseres. Bithynia, i oldtiden navn på et landskap i det nordvestlige Lilleasia ved Marmarahavet (Propontis) og Svartehavet (Pontos euxeinos). Landet var fruktbart og skogrikt; det utførte skipstømmer, vin og fikener, dessuten marmor. Beboerne var frygere, senere vandret thrakiske stammer, thyner og bithyner inn. Viktigste byer var Nikomedeia, anlagt av kong Nikomedes I, Nikaia og Kalkhedon (gresk koloni). En tid stod Bithynia under Lydia, deretter la Kyros det under Persia. Senere gjorde innfødte herskere seg uavhengige, holdt seg også mot Alek­ sander den store og tok kongenavn 297 f.Kr. Mest kjent av fyrstehuset var Nikomedes I. død ca. 255 f.Kr. Riket bestod under hans etterfølgere til 74 f.Kr.; Nikomedes 4 testamenterte sitt rike til romerne, som under Pompeius organiserte provinsen Pontus og Bithynia. Nå en del av Tyrkia. Bitihorn, fjell på grensen mellom Øystre Slidre og Vang kommuner. Oppland, i Sør-Jotunheimen sørøst for Bygdin; 1607 m o.h. Bitihorn er bratt mot sør og øst. Lett oppstigning på vardet sti fra Rv. 51 like sør for Bygdin høyfjellshotell, 2-3 timer. Prek­ tig utsikt mot en rekke tinder i Jotunheimen, og mot Suletind på Fillefjell, Gausta i Telemark m.fl. Nav­ net kommer av verbet bite, og sikter til formen på toppen som minner om en hjørnetann. Bitjuga, elv i Russland, bielv til Don; 350 km lang. Bitola, serbisk Bitolj. tyrk. Monastir, by i Make­ donia, 615 m o.h., nær grensen mot Hellas; 84 (XX) innb., med forsteder 122 200 innb. (1991). Tekstilog lærindustri med lange tradisjoner. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. Orientalsk bybilde. Gam­ melt gresk erkebispesete, bulgarsk biskop fra 1898. Bitola er først omtalt 1014. Like ved ligger ruinene av den romerske by Heraclea Lyncestis. Serbisk 1913. bitonalitet, tonalitet innenfor to tonearter samti­ dig, polytonalitet som er begrenset til to tonearter. Bitonto, by i Italia, Puglia, 15 km vest for Bari; 53 800 innb. (1991). Handel med vin, oliven og mandler. Bispesete. Romansk katedral (1100-tallet), vel bevart bymur. I oldtiden Butuntum. BitOV, Andrej Georgievitsj, f. 1937, russisk for­ fatter. Han studerte fra 1955 ved Bergverkshøyskolen i Leningrad og deltok i flere ekspedisjoner til fjerne deler av SSSR. Begynte 1958 å publisere noveller og fortellinger i litterære tidsskrifter, og har senere bl.a. utgitt Pusjkinhuset (1978), en ro­ man om bevaringen av russiske tradisjoner, der han bruker en modernistisk, vestlig inspirert forteller­ teknikk. bitrate (av eng.), overføringshastighet på en da­ talinje, målt i antall bit per sekund (bps). bitter, betegnelse for forskjellige slags alkohol­ holdige drikker med bitter, skarp, eller snerpende smak. Bitteremnene fås ved uttrekk av f.eks. mal­ urt. angosturabark, gentiana, kinabark etc. Bitter virker appetittvekkende; ble opprinnelig brukt som medisin, nå både som tilsetning til cocktails og ublandet. Søte varianter finnes også. bitterbergknapp, Sedum qcre, flerårig urt i bergknapptamilien. 5 cm høy, krypende plante litt kan­

_____

tede blader. Skuddene lysegrønne til brungule, kron­ bladene gule og dobbelt så lange som begerbladene. Vokser på knauser og tørre bakker over hele lan­ det. bitterblåfjær, Polygala amarella, flerårig urt i blåfjærfamilien. 5-12 cm høy, små lyseblå blom­ ster, bitter smak. I folkemedisin brukt bl.a. for å bedre fordøyelsen. Vokser på berg og tørre bakker, enger, skog- og myrkanter, ofte på baserik mark. Utbredt på østlandet nordover til Trøndelag. Bitterfeld, by i Tyskland, 30 km nord for Leip­ zig; med forsteder ca. 117 400 innb. (1992). Store varmekraftverk og en omfattende kjemisk industri, basert på de lokale brunkullforekomster. har gjort Bitterfeld-distriktet til et av de mest forurensede områder i Tyskland. bittergronn, Chimqphila umbellqta, 2 dm høy dvergbusk i vintergrønnfamilien. Har blanke, tungeformete blad og røde blomster i skjerm. Bladene smaker bittert. Vokser pa sørlige Østlandet. Brukt i folkemedisinen mot blærelidelser og som urindrivende middel. bitter lemon, leskedrikk som inneholder et kon­ sentrat av sitrusfrukter, tilsatt bl.a. kinin og karbon­ dioksid. bitterling (ty., henspiller på den beske smaken kjøttet kan ha), skredderkarpe, Rhodeus sericeus, benfiskart i karpefamilien. 5 cm lang. Særskilt for­ mering; hunnen har et langt leggerør som hun bru­ ker til å anbringe eggene sine i dammuslinger - et par egg i hver musling. Hannen innfinner seg sam­ tidig og gyter melke inn gjennom den åpningen i muslingens kapperand som suger friskt vann inn, slik at befruktningen skjer inne i muslingen. Av de befruktede eggene utvikles larver som forankres mellom muslingens gjelleblader ved hjelp av haker som vokser ut fra larvens plommesekk. Når plom­ men er oppbrukt, forlater de unge fiskene verten sin gjennom dennes «kloakkrør». Utbredt i Mel­ lom- og Øst-Europa. bittermandel, de bitre frøene fra en varietet av mandeltreet. Prunus amygdalus var. amqra. Inne­ holder glykosidet amygdalin og enzymet emulsin, som spalter amygdalinet i druesukker, bitterman­ delolje (benzaldehyd) og blåsyre. I levende frø lig­ ger amygdalinet og emulsinet i forskjellig cellevev, men når mandlene knuses, f.eks. ved tygging, blan­ des de to stoffene, og emulsinet begynner å spalte amygdalinet. Den frigjorte blåsyren er svært giftig, men forekommer i så små mengder at små porsjo­ ner bitre mandler ikke er nok til å drepe et mennes­ ke. ► Bittermandelolje brukes i bakerier o.l. og frem­ stilles av bitre mandler eller av fersken, aprikos osv. Fremstilles også syntetisk. bittermandelolje, spaltningsprodukt fra amyg­ dalin i bittermandel. Store mengder lages syntetisk. Se ►benzaldehyd. bittermandelvann, aqua amygdalae amqrae, vandig tynn løsning av bittermandelolje (benzal­ dehyd), tidligere anvendt i medisinen som smaktilsetning til forskjellige miksturer. bittermidler, amqrae. en gruppe legemidler som inneholder ►bitterstoffer. Har vært anvendt som appetittvekkende midler. Bitterroot Range |- reindj], fjellkjede i USA, strekker seg i sørlig retning 480 km langs grensen mellom Idaho og Montana, hører til Rocky Mountains. Høyden er i gjennomsnitt 2700 m o.h. og utgjør en del av det kontinentale vannskillet (Continental Divide). Høyeste punkt er Scott Peak i Idaho; 3473 m o.h. bitterråte, sykdom på eple, pære, plomme og kirsebær, forårsaket av sekksporesoppen Glomerella cingulata med konidiestadiet Gloeosporium rufomaculans. Den ytrer seg som brune råteflekker i fruktkjøttet. Soppen danner karakteristiske konsen­

__ ______________________ BITUMEN

triske ringer av sporehoper i flekkene, og utvikler toksiner (gifter) som gir frukten en bitter smak. Sykdommen er vanligvis av liten betydning, og kan bekjempes ved sprøyting med et egnet soppmid­ del. bittersalt eller engelsk salt, gammel handelsbetegnelse på magnesiumsulfat til medisinsk bruk (som avføringsmiddel). Bittersjøene, arab. al-Buheyrat al-Murrat, saltsjø i Egypt, i Suezeidets sørlige del, består av et større, nordlig, og et mindre, sørlig basseng; 35 km lang, dekker et areal på 300 km2. Opprinnelig en bukt fraskilt fra Rødehavet, den tørket litt etter litt inn til en depresjon på 10 m under havet. I 1869 ble Suezkanalen ført gjennom Bittersjøene. bittersopp, Gymnopilus, skivesoppslekt. Soppe­ ne har oker til gulbrun hatt og rustbrune, vortede sporer. Vokser oftest i knipper på stubber. Bitter smak. Få arter i slekten. Tidligere var betegnelsen «bittersopp» knyttet til slektsnavnet Flammula som omfattet langt flere arter, bl.a. mange som nå reg­ nes til Pholiota, skjellsopp. bitterstoffer, en gruppe ikke giftige plantestoffer som alle har bitter smak. Vanligvis er bitterstof­ fer krystallinske forbindelser som ofte har glykosidkarakter. De finnes i flere droger, bl.a. i bukke­ blad, gentianarot og malurt. bittersøte, Gentianella amarella. toårig art i søterotfamilien. 5—25 cm høy, grenet eller ugrenet med smale, hele blad og rødfiolette eller gulhvite blom­ ster. Bittersøte kan deles inn i flere underarter og raser, hvorav to vokser i Norge: bittersøte, G. ama­ rella ssp. amarella, som vokser på tørre steder spredt i hele landet, og jærsøte, G. amarella ssp. septentrionalis. som vokser på slåtteenger og fuktige sand­ dyner på Sørvestlandet. bittert, smak, se ►smakssansen. bittetthet, mål for lagringstettheten på et databærende medium, som en diskett eller en optisk plate. Males som regel i biter per tomme, bpi (hits per inch). langs ett av de konsentriske sporene på mediet, eller i forhold til en bestemt flateenhet. Bittner, Julius. 1874-1939, østerriksk komponist og jurist. Skrev operaer til egne tekster, bl.a. Das hdllisch ’ Gold (1916; oppført i Oslo 1921), operet­ ter, kor- og orkesterverker, kammermusikk m.m. bitumen (av lat. ‘asfalt, jordbek'), betegnelse på en gruppe mørke til svarte, faste eller flytende hyd­ rokarboner som kan være naturlig forekommende eller fremstilt ved raffinering av råolje. Egenskaper. Bitumen blir stivt og elastisk ved la­ ve temperaturer, mens det ved høye temperaturer blir flytende og viskøst (visko-elatisk materiale). I det vanlige bruksområdet har bitumen både elastis­ ke og viskøse egenskaper. I flytende tilstand er bi­ tumen svært klebrig og gir god vedheftning til steinmaterialer. Dette gjør bitumen velegnet til bruk som bindemiddel i asfaltdekker. Forekomst. I naturen forekommer bitumen som store «sjøer», sprekkfyllinger i fjell og som impreg­ nering av porøse bergarter og sand. Best kjent av bitumensjøene er sjøene på Trinidad (areal 0,5 km2, største dybde 40 m) og i Venezuela. Materialet i disse sjøene består av en blanding av leire, fin sand, vann og bitumen. Fjellsprekker som er fylt med bitumen forekom­ mer i flere land. Størst kommersiell interesse har forekomsten i Utah, USA, der sprekkene er opp til 6 m brede. Materialet kalles gilsonitt. Bergarter impregnert med bitumen finnes i europeiske land, bl.a. Italia, Spania, Frankrike, Sveits og Tyskland. I Alberta i Canada finnes enorme forekomster av bitumenholdig sand. Fremstilling. Den alt overveiende del av bitumen til industriell bruk fremstilles ved raffinering av råolje. Dette foregår vanligvis som en destillasjon med temperatur opp til 300-350 °C. Dermed de-

386

BITUMENEMULSJON

stilleres de letteste produkter slik som bensin, whi­ te spirit, fyringsoljer og tungoljer, fra råoljen. Til­ bake blir den tyngste fraksjonen som danner ut­ gangspunktet for fremstillingen av bitumen. " Det finnes nærmere 1500 forskjellige råoljer i ver­ den, men bare et fåtall er egnet til fremstilling av bitumen. Årsaken er at råoljene har vidt forskjellig sammensetning og karakter. Råoljen tra de norske forekomstene i Nordsjøen benyttes ikke til frem­ stilling av bitumen fordi den ikke inneholder nok av de tunge bestanddelene. Historikk. Bitumen har vært i bruk i mer enn 5000 år. Det har vært, og blir fortsatt anvendt i byggetek­ niske konstruksjoner og som tetningsmateriale mot vann. Det er funnet vannbasseng i India fra år 3000 f.Kr. som i prinsipp er bygd slik moderne dambygging utføres i dag, med en tett kjerne av asfalt i midten. Bitumen har også blitt anvendt som binde­ middel i skulpturer, til konservering og tetnings­ middel i båter. Bruk av bitumen som veibyggingsmateriale er beskrevet på en bautastein fra det gamle Babylon ca. 2500 f.Kr. De eldste bevarte og kjente veianlegg stammer fra kong Nebukadnesar 2 (ca. 630-562 f.Kr.) i Babylon. Se også ►asfaltdekker og ►bituminøse bindemidler. " OER bitumenemulsjon, et bituminøst bindemiddel som består av bitumen eller myk bitumen emulgert i vann. Anvendes bl.a. til fremstilling av veidek­ ker. Se ►bituminøse bindemidler og ►asfaltdekker. bitumen-lakk, isolasjonslakk som tidligere ble meget anvendt i elektromaskiner, særlig ved høy­ spenning. Nå anvendes kunstharpikser til dette for­ mål. Se ►elektrisk isolasjon. bitumenlosning, et bituminøst bindemiddel som består av bitumen tilsatt enten gassolje, parafin el­ ler white spirit eller en blanding av disse. Anven­ des bl.a. til fremstilling av veidekker. Se ►bitumi­ nøse bindemidler og ►asfaltdekker. bituminos, som gjelder, inneholder bitumen. bituminose bindemidler, bindemidler som inne­ holder bitumen og som brukes i asfaltdekker, masser for tetting av diker, dammer og rørledninger, prefa­ brikerte membraner, fugemasser m.m. Det finnes fle­ re hovedtyper og innenfor hver av disse er det spesi­ fisert en rekke undergrupper med forskjellige egen­ skaper. Bindemiddelets egenskaper må tilpasses de klimatiske forhold, type veikonstruksjon. trafikk­ mengde og evt. ander faktorer. Dessuten krever de forskjellige produksjonsmetodene for asfalt ulike bindemiddeltyper. TYPER

Bitumen har en fast konsistens ved utetemperatur. For at det skal kunne anvendes, må det varmes opp til flytende tilstand og blandes med oppvarmet steinmateriale. I en del tilfeller er det formålstjenlig å gjøre bitumen forbigående mer flytende. Dette kan gjøres ved enten å tilsette løsemidler som white spirit og parafin, eller å emulgere bindemidlet med vann. I første tilfelle kalles bindemidlet for bitumenløsning. Ulempen med bruk av denne type er at løsemidlene fordamper og kan gi ubehag under bruk. Bl.a. av denne grunn er bruken blitt sterkt re­ dusert i de siste årene til fordel for bitumenemul­ sjon. Denne bindemiddeltypen består av finfordelte dråper av et bindemiddel som svever i en vann­ fase. For a hindre at dråpene ikke smelter sammen, tilsettes det spesielle overflateaktive stoffer. Disse stoffene styrer også hvordan emulsjonen vil oppfø­ re seg når den blandes eller kommer i kontakt med steinmaterialer. Til fremstilling av emulsjoner benyttes enten bi­ tumen eller myk bitumen. Myk bitumen består av en blanding av bitumen og en mykner som er et relativt lettflytende produkt, men som har høyt ko­ kepunkt og flammepunkt. Dette er et norsk utviklet produkt og anvendes spesielt for fremstilling av

fleksible dekker på lavtrafikkerte veier. En lignen­ de dekketype som ble mye benyttet mye i 1960— 70-årene var oljegrus hvor bindemidlet var veiolje. Denne bindemiddeltypen består av en blanding av bitumen, gassolje og parafin. Anvendelsen i dag er svært liten. Skumbitumen lages ved å blande varm bitumen eller myk bitumen med små menger vann (1-3 %). Prosessen medfører at blandingen skummer og får en kortvarig volumøkning. Skumbitumen må der­ for anvendes straks i en blandingsprosess med stein/ grusmaterialet. 1 enkelte tilfeller er det behov for å forbedre egen­ skapene til de vanlige bindemidler slik at asfaltdekkene kan tåle større påkjenninger både fra tra­ fikk og klima. Dette kan gjøres ved å tilsette små mengder av polymerer (4-8 %) til bitumen. Der­ med kan man oppnå at bindemidlet blir mykere og mer fleksibelt ved lave temperaturer og samtidig stivere og mer stabilt ved høyere temperaturer. Som tilsetning kan det benyttes gummi i form av pulver eller lateks, polyetylen. polypropylen. styren-butadien-styren o.l. Bitumen som er blitt modifisert på denne måten benevnes som polymennodifisert bi­ tumen. Dette bindemiddel kan også benyttes til fremstilling av emulsjoner og benevnes dapolymermodifisert bitumenemulsjon. Se ►bitumen og ►as­ faltdekker. OER bituminose dekker, en samlebetegnelse pa vei­ dekker som inneholder bituminøse bindemidler. Ofte brukes betegnelsene bituminøse dekker og as­ faltdekker om hverandre; asfaltdekker er mest brukt i faglitteraturen. Se ►asfaltdekker, ►bitumen og ►bituminøse bindemidler. bituriger (av lat. bituriges, av et keltisk ord med betydningen ‘verdens herrer'), en keltisk stamme som hadde overherredømme over andre keltere (gal­ lere) i området mellom Loire og Pyreneene. I 500 f.Kr. drog en del av biturigerne sammen med andre keltere mot Italia under anførsel av Bellovesus. 1 390 inntok de Roma. De biturigere som ikke drog ut, hadde mange byer. De viktigste var Avarieum (nå Bourges) ved Loire, som ble erobret og ødelagt av Caesar i 52 f.Kr.. og Burdigala (nå Bordeaux) ved Garonne. Bitzer, Billy, eg. Johann Gottlob Wilhelm Bitzer. 1872-1944. amerikansk filmfotograf, kjent for sitt samarbeid 1908—23 med D. W. ►Griffith som fikk stor betydning for filmen som fortellerkunst. bitær, reduserte tær. Anvendes i alminnelighet bare om klovdyr. Hos svinene og drøvtyggerne er det annen og femte tå som er bitær; hos svinene er reduksjonen mindre fremskreden enn hos drøvtyg­ gerne. Blant drøvtyggerne mangler sjiraffen og ka­ melene bitær. Nålevende hester er det eneste hovdyr som bare har én tå, og den har ikke en gang rester av andre tær. Hos utdødde hester fantes deri­ mot bitær. biulv, Philqntluis triqngulum, årevingeart i fami­ lien graveveps. Sphecidae. Nytter hovedsakelig tam-bier som næring for yngelen sin og kan gjøre skade for biavlen i Sør- og Mellom-Europa. Er et par ganger funnet så langt nord som i Skåne. biuret, allofansyreamid, H.N-CO-NH-CO-NH,, krystallinsk stoff med smeltepunkt 193 °C. som fås ved langsom oppvarming av urea til 150-160 °C, idet ammoniakk avspaltes. Biuret gir med kobbersalter i alkalisk løsning en intens fiolett farge. Den­ ne biuretreaksjonen fremkalles også av andre for­ bindelser som inneholder mer enn to amidrester. -CO-NH,, eller lignende grupper i molekylet. Den samme reaksjonen fremkalles av proteiner og bru­ kes derfor til deres påvisning. bivalensprinsippet (av lat. ‘toverdig’) (logikk), prinsipp som hevder at enhver setning er enten sann eller falsk, dvs. at alle setninger har sannhetsverdi og at det bare finnes to sannhetsverdier. Dersom et

språk har en negasjonsoperator (se ►logikk) med­ fører prinsippet «loven om den ekskluderte tredje» (se ►tertium non datur). Da prinsippet hevder at setninger har sannhets­ verdi uavhengig av våre muligheter til å fastslå dette, har det blitt kritisert av den antirealistiske skole, anført av Dummett, for å innebære en uakseptabel filosofisk realisme. Bivalvia (av lat. bi. ‘to ganger’, og valva, ‘klappdør’), bløtdyrklasse, det samme som ►muslinger. bivirkning, ikke-tilsiktet følgevirkning av f.eks. legemidler. Se ►legemidler (bivirkninger) og ►Bivirkningsnemnda. Bivirkningsnemnda, rådgivende utvalg for Sta­ tens legemiddelkontroll. Bivirkningsnemnda har som oppgave å registrere, vurdere og avgi uttalel­ ser til Statens legemiddelkontroll i spørsmål ved­ rørende bivirkninger og komplikasjoner. Med bi­ virkninger forstås uønskede eller skadelige virkninger av legemidler. Disse kan være ventet eller uven­ tet ut fra legemidlets virkemåte og de kan variere i alvorlighetsgrad. Leger har plikt til å melde alvor­ lige og dødelige bivirkninger til nemnda. Bivirk­ ningsnemnda har fem medlemmer med varamenn som oppnevnes for en 3-årsperiode. Bivirknings­ nemnda samarbeider med tilsvarende organisasjo­ ner i andre land, med Verdens helseorganisasjons bivirkningsregister og med medisinalindustriens bivirkningsregistrering. bivoks, ceraflqva, middels hard, gulfarget voks som utskilles fra kjertler hos biene og brukes til a bygge opp cellene i bikuben. Etter at honningen er slynget ut av cellene, smeltes disse og voksen kan utvinnes. Den har en honninglignende lukt og en svak, karakteristisk smak. Voksen består hovedsa­ kelig av myricylpalmitat, cerotinsyre og dens este­ re samt noen høytsmeltende alkaner. Voksen smelter i området 62-65 °C og brukes bl.a. i bonemasser, i behandling av lær, fremstilling av vokspapir, i litografi og i en rekke andre tekniske øyemed. Voksen blekes ofte, f.eks. ved innvirkning av sollys eller av kjemiske oksidasjonsmidler. Den blekte voks, cera alba, ligner den ublekte i de fles­ te egenskaper, men lukten og smaken er mindre utpreget. Brukes en del i salver og kosmetikk og i spesielle lys, særlig kirkelys. Bivrost (norrønt Bifrpst, ‘den skjelvende veien', eller Bilrpst, ‘veien som svikter’), også kalt Åsbroen (Åsbru), i norrøn mytologi navn på regnbuen. Gudene bygde broen fra jorden opp til himmelen. Guden Heimdall vokter den mot bergrisene. Men den faller sammen når Muspells-sønnene rir over den før Ragnarok. bivuakk (fra fr., av ty. ‘bivakt’), leir for militæravdeling i friluft, med eller uten telt, snøhytte el.l. (ligge i bivuakk). bivuakkere, ligge i bivuakk. bivåne (av ty.), overvære, være til stede. Biwa-ko eller Biwasjøen, Japans største innsjø, Honshu. nær Kyoto; 670 km2, største dybde 96 m. Avløp til Osakabukta (Osaka-wan). Berømt for sin skjønnhet. Rik på fisk, dyrking av ferskvannsperler. Bixa, treslekt i familien Bixaceae. Én art, B. orellana. er et eldgammelt kulturtre i Sør-Amerika og er derfra blitt spredt til mange tropiske land. Kapselfrukt med mange frø. frøskallet inneholder et rødt stoff, orlean, som brukes til å farge smør og ost; tid­ ligere også meget brukt til farging av ull og silke. Biya, Paul, f. 1933, kamerunsk politiker. Stats­ minister 1975-82, da han etterfulgte Ahmadou Ahidjo som president. Biya tok 1983 også over le­ delsen av Kameruns eneste tillatte parti, Cameroon Peoples Democratic Movement. Valgt til president 1984, gjenvalgt (som eneste kandidat) 1988 og ved frie valg i 1992.

387

BJARKØYA

Bjarkøy 659,8 km2 638 innb. (1995) Administrasjonssenter: Nergård

Georges Bizet Biyidi [bijidi], Alexandre, f. 1932, kamerunsk forfatter, bosatt i Frankrike; skriver under pseudo­ nymet Mongo Beti. Han er særlig kjent for sine politiske romaner, som med satire og indignasjon skildrer utviklingen i Kamerun fra kolonitiden og fremover. Biyidi debuterte under pseudonymet Eza Boto med romanen Ville Cruelle (1954). I Le pauvre Christ de Bomba (1956, norsk overs. Den evige far i Bomba, 1979), og Le Roi miraculé (1958) be­ handler han misjonens rolle og motsetningen mel­ lom kristendom og afrikanske trossystemer. Mission terminée (1957) tar opp forholdet mellom mo­ derne og tradisjonelle levemåter gjennom historien om en ung mann som stryker til eksamen og ven­ der tilbake til landsbyen sin. 1 1970-årene gav Biy­ idi ut tre romaner som er sterkt kritiske overfor det nye autoritære regimet i Kamerun etter selvsten­ digheten: Perpétue et l'habitude du malheur( 1974), Remember Ruben (1974) og La Ruine presque cocasse d’un polichinelle (1979). Han har også skre­ vet den sosio-politiske analysen Main basse sur le Cameroun (1972). Bizejohka, elv i Guovdageaidnu (Kautokeino) kommune, Finnmark. Kommer fra innsjøen Bizejåvri like ved grensen mot Finland. En av kildeelvene til Guovdageaineatnu (Kautokeinoelva). Bizerte, arab. Banzart, havneby lengst nord i Tunisia, ved Middelhavet og den 10 m dype kana­ len (bygd 1895) inn til Bizertesjøen; 94 500 innb. (1984), Afrikas nordligste by. Regionalt adminis­ trasjons- og handelssenter. Utførsel av fisk, fosfat, korn og jernmalm. Petroleumsraffineri, fiskehermetikkfabrikker. Flyplass. Tidl, viktig flåtebase. Bizerte ligger på samme sted som den fønikiske koloni Hippo Diarrhytus, var spansk 1535-72, fransk 1881-1956. Fransk flåtebase til 1963. Sterkt bombeskadd under den annen verdenskrig. Bizet [bize], Georges, eg. Alexandre César Léopold Bizet, 1838-75, fransk komponist. Fikk musikk­ undervisning allerede fra femårsalderen, studerte ved konservatoriet i Paris, elev av bl.a. Gounod. Ble 19 år gammel tildelt den store romerpris, men hadde store vanskeligheter med å slå igjennom, selv hans mesterverk Carmen (1874) ble ingen suksess ved førsteoppførelsen. Få operaer har imidlertid oppnådd en slik popularitet over hele verden. Av andre ope­ raer kan nevnes Les pécheurs de perles (Perlefisker­ ne, 1863), La jolie fille de Perth (Den vakre piken fra Perth, 1866), og Djamileh, 1871. Av Bizets orkesterverker er de to suiter fra musik­ ken til Daudets skuespill LArlésienne, 1872, best kjent, men også hans symfoni i C-dur, som han skrev bare 17 år gammel (1855), spilles stadig. Han skrev ogsa klavermusikk, som Jeux d’enfants (suite for to klaverer, 1871). Bizets musikk er melodiøs, rytmisk raffinert, instrumentasjonen fargerik. Han hadde en fremragen­ de evne til å levendegjøre personer og situasjoner. Bizet arbeidet rastløst og lot være å fullføre', eller kasserte, mange verker.

% 1 1

Arealfordeling (1989): Jordbruk Produktiv skog Ferskvann Annet areal

98

Sysselsetting (1990): Jordbruk, skogbruk, fiske/fangst Industri og bergverk Kraft- og vannforsyning Bygg og anlegg Forretningsvirksomhet Samferdsel Andre tjenesteytende næringer

% 24 9 1 8 5 10 43

Litt.: W. Dean: G. B.: His Life and Work (London 1965). Bizimungu, Pasteur, f. 1950, rwandisk forret­ ningsmann og politiker. Flyktet til Uganda 1990 og ble der med i motstandsbevegelsen Front Patriotic/ue Rwandais (FPR). som 1994 grep makten i lan­ det. Rwandas president fra 1994. bizzarramente (it.) (mus.), bizzarro, selsomt, komisk. bizzarria (it.) (mus.), hurtig overgang fra én toneart til en annen; fantasi. Bjanes, Ole Taraldsen, 1875-1957, født i Fet, norsk landbrukstjenestemann. Konsulent i Land­ bruksdepartementet 1906, produksjonsdirektør sam­ me sted 1917, landbruksdirektør 1918^42 og 194546. Bjanes arbeidet for rasjonell omsetning og for organiseringen av landbrukets forskjellige samvir­ ketiltak. Bjargtangar, Islands vestligste punkt, på Låtrabjarg. Utenfor Bjargtangar Låtrardst, meget farlige strømmer. Bjarkamål, norrønt, kanskje opprinnelig dansk, heltedikt. Bare noen få strofer finnes i islandsk over­ levering, resten av innholdet er kjent frakSaxo, som har diktet det om til latinske heksametre. Det er en dialog mellom Bodvar Bjarke (derav navnet) og Hjalte, to av kong ►Rolv Krakes 12 berserker un­ der Rolvs siste kamp. Bjarkamål begynner med at Hjalte vekker kongens kjemper til strid, derfor kal­ tes Bjarkamål også Huskarlahvøt («hirdmannseggingen»). Snorre forteller at Tormod Kolbrunarskald kvad «det gamle Bjarkamål» etter kong Olavs opp­ fordring om morgenen før slaget på Stiklestad. Bjarke, Andreas, 1908—69, født i Namsos, norsk skuespiller. Debuterte 1929 på Det Norske Teatret hvor han var ansatt til 1934, siden fast knyttet til Den Nationale Scene. Deltok også på turneer for Riksteatret. Spilte i realistisk stil en lang rekke rol­ ler i bredt repertoar, bl.a. Shakespeare, Ibsen, Nordahl Grieg. Medvirket i radioteater og film. Bjarkøy, kommune i Troms fylke, nord for Har­ stad, omfatter øyene mellom Senja i nordøst, Grytøya i sør og Vågstjorden i øst; strekker seg med enkelte ubebodde holmer og skjær 23 km nord for den egentlige Bjarkøya. Sine nåværende grenser tikk Bjarkøy i 1964 da området på Senja og Lemmingvær ble overført til Tranøy kommune. Natur. Bare nordøstsiden av Grytøya tilhører Bjarkøy. Andre større øyer er Bjarkøya, Sandsøya, Helløya, Flatøya, Krøttøya og Gardsøya, dessuten en mengde ubebodde holmer og skjær. Grytøya er

berglendt med Bere fjelltopper, opptil 987 m o.h. (Storgalten). De andre øyene er lave. Berggrunn av gneis og granitt, som inneholderen del nå ikke drivbare jernmalmforekomster. Bjarkøya er et av Nord-Norges store egg- og dun­ vær. Fuglekolonien er en severdighet. Bosetning. Bjarkøy er den minste kommunen i Troms både i areal og folketall. Folketallet er hal­ vert etter den annen verdenskrig; dette har sammen­ heng både med næringsstrukturen og dårlige kommunikasjonsforbindelser. Bebyggelsen er forholds­ vis tett på Bjarkøya. Her ligger også kommunesen­ teret Nergård (190 innb. 1990). Næringslivet er basert på jordbruk og fiske. Bjarkøya og Sandsøya har den overveiende del av jord­ bruksarealet. Noen gårds- og småbruk drives i kom­ binasjon med Fiske. Fiskeflåten i Bjarkøy har gått betydelig tilbake, og består stort sett av mindre far­ tøyer som driver fiske etter torsk o.l. i de nære far­ vann. Fiskeoppdrettsanlegg; fiskeforedlingsindus­ tri. Samferdsel. Rv. 83 fra Harstad kommer sørfra til Fenes på Grytøya; fergeforbindelse videre derfra til Sandøya og Bjarkøya. Hurtigbåtforbindelse fra Harstad til Sandøya, Bjarkøya og Krøttøya. Offentlige institusjoner. Nergård har ungdomsskole og sykehjem. Bjarkøy svarer til sognene Bjarkøy, Sandsøy og Grytøy i Trondenes prestegjeld, Trondenes prosti i Nord-Hålogaland bispedømme. Bjarkøy lens­ mannsdistrikt i Senja politidistrikt og hører under Trondenes domssogn. Historikk og kultur. ►Bjarkøya var i vikingtiden et kjent sentrum i Hålogaland. Her bodde Tore Hund og herfra utgikk Bjarmelandsferdene. Kommunevåpenet (godkjent 1986) haren halv gull griff mot en blå bakgrunn. Motivet henspiller på Bjarkøyættens våpen, som også Troms fylke bru­ ker. Navnet Bjarkøy er i dette tilfelle trolig et oppkallingsnavn etter den svenske handelsbyen Birka på Bjbrkb i Målaren, et navn som etter hvert kom til å bety handels- eller markedsplass. Bjarkøy var sent­ rum for finnehandelen. Litt.: J. L. Jenssen: Bjarkøy bygdebok (2 bd., 1947-48). Illustrasjon, se s. 388. Bjarkoy, Torfinn, f. 1952, norsk jurist. Underdi­ rektør hos forbrukerombudet 1989-95; forbruker­ ombud fra 1995. Bjarkøya, øy i Bjarkøy kommune, Troms, nord for Harstad. 14,6 km2. Historikk. Bjarkøya var i vikingtiden et kjent sen-

BJARKOYRETT

Bjarkøy. Kirkestedet og kommunesenteret Nergård. I dette området skal det ha ligget middelalderske storgods. o.l.), og dels omhandlet sjø- og handelsrett, dels trum i Hålogaland. Et godt vitnesbyrd om den ut­ var av lokalt, politimessig innhold. Allerede på strakte handel der fra denne perioden gir en rekke 1100-tallet synes Bjarkøyretten å være nedtegnet. skattefunn av sølvsaker som er kommet for dagen Opprinnelig har den visstnok bare omfattet sjø- og på forskjellige steder fra Fauske og nordover. At­ handelsretten, men er senere utvidet ved opptagel­ skillige av disse sølvskatter omfatter finske importse av vesentlige deler av den øvrige rett som an­ saker. Vi har slike sølvfunn fra Hamarøy, Tysfjord, gikk kjøpstadsforhold, således i Nidaros, hvor Hadsel, Eidfjord, Hillesøy, Lyngen og Skjervøy. I Bjarkøyretten i det vesentlige gjengir den alminne­ dette område danner Bjarkøya sentrum. Handels­ lige Frostatingsrett, anvendt på denne kjøpstad. Av senteret på Bjarkøya går etter all sannsynlighet til­ Frostatingslagens Bjarkøyrett er bruddstykker be­ bake til folkevandringstiden. Fra Øvergård på Bjark­ vart, trykt i Norges gamle love, bd. 1. øya finnes det nemlig en stor bronsekjel fra ca. 400 Magnus Lagabøte lot i tilslutning til landsloven e.Kr. Den ble funnet i en myr og går under navn av utarbeide en bylov, basert på Bjarkøyretten. som ble bjarkøykjelen. Det har videre vist seg at grupper av vedtatt i Bergen 1276 og derpå med stedlige end­ funn fra 600- og 700-tallet samler seg om Bjarkøya ringer i de øvrige byer. Den er trykt i Norges gamle som sentrum. ►Bjarkøyretten vitner også om Bjarklove, bd. 2. I Sverige finnes en Biærkdæ-rætter for øyas betydning. På Bjarkøya bodde i vikingtiden Stockholm fra ca. 1300. Den danner grunnlaget for Tore Hund (se også ►Bjarkøyætten), og derfra var Magnus Erikssons stadslag fra 1350-årene. det Bjarmelandsferdene utgikk. Bjarkøyætten, navn på en høyt ansett norsk Bjarkoyrett (norrønt Bjarkeyjarréttr'), brukes i middelaldersk ætt (et par ganger fortsatt gjennom gammel norsk rett om de bestemmelser som gjaldt kvinneledd). hvis eldste kjente mann var Tore Hund. på handelsplassene (kjøpsteder, markeder, fiskevær Gjennom hans sønnedatter kom Bjarkøy over til en gren av ►Arnmødlingætten, som døde ut i mannsBjarkøya. Den store Bjarkøykjelen, et offerkar av linjen 1183. Hovedsetet kom deretter ved giftermål bronse fra ca. 400 e.Kr. Den har en diameter på 82 til lagmannen Bjarne Mårdsson, stamfaren til den cm ved åpningen og rommer nærmere 250 liter. Uni­ yngre Bjarkøyætten. Hans sønnesønns sønn, baro­ versitetets Oldsaksamling, Oslo. nen Bjarne Erlingsson (død 1313), som ved ekte­ skap med Margrete Nikolausdatter også fikk Gis­ ke, var et av de mest fremtredende medlemmer av formynderstyret under Eirik Magnusson og ble brukt i flere viktige diplomatiske sendeterder. Hans store eiendommer ble delt ved hans død, men ble samlet igjen av brorsønnen Erling Vidkunsson (ca. 1292-1355), som også føyde Stovreim til sin mors­ arv. Ved sin død etterlot han seg ingen sønner; den ene av døtrene, Ingeborg, brakte Bjarkøy og Giske til sin ektefelle, Sigurd Havtoreson. Håkon 5s dat­ tersønn, som tilhørte Sudreimsætten. Bjarmeland, forekommer ofte i sagaene som navn pa land i Nordvest-Russland. befolket av bjar­ mer. Nordmennene brukte Bjarmeland og bjarmer som betegnelse på finsktalende folk og deres land

388

ved Dvina og Kvitsjøen. Det navn som er bevart i sagaene på bjarmenes gudebilde, Jomali, er finsk (Jumala). De gamle bjarmene drev stor handel; østerlandske varer ble ført ned til dem på de store el­ ver, og langs disse oppstod det viktige stapelplasser som Kholmogory ved Dvina nær Arkhangelsk. ►Ottar forteller i sin reiseberetning fra 800-tallet at bjarmene bodde i et velbygd land og talte et språk som han syntes lignet samisk. Ryktet om deres rik­ dom lokket snart nordmennene til hærtog; sagaene forteller om flere slike Bjarmelandsferder. I 1026 plyndret Tore Hund fra Bjarkøy og hans reisefeller bjarmenes gravplasser og deres gullsmykkede Jumalabilde. Det siste kjente herjetog fant sted 1222. Snart begynte også bjarmene å herje i Finnmark og Hålogaland. Motsetningen mellom nordmenn og bjarmer hadde visstnok sin egentlige grunn i kon­ kurransen om de kostbare skinnvarene og om her­ redømmet over samene, som betalte pelsverk i skatt. Særlig vokste pelsverkhungeren hos bjarmene et­ ter at de på 1100- og 1200-tallet var kommet i for­ bindelse med Novgorod. det store sentrum for pelsverkhandelen. Novgorod utvidet særlig på 1300- og 1400-tallet sin makt helt til Kvitsjøen, anla klostre, utbredte kristendommen og vant etter hvert et full­ stendig herredømme over det gamle Bjarmeland. bjarmelandslaika, foreldet gruppebetegnelse på østlige, subpolare spisshunder. Ble i slutten av 1800tallet forsøkt lansert som egen rase, men viste seg å bestå av for mange forskjellige typeelementer. Av gruppen er det i vårt århundre laget flere raser, bl.a. diverse russiske laika-raser; og den som er best kjent hos oss, den finske karelske bjørnhund. bjarmer, folkeslag, se ►Bjarmeland. Bjarnarflag, jorddampområde i Island, øst for My vatn. Kraftverk og geotermal industri; fabrikk som utvinner og foredler kiselgur pumpet opp fra bunnen av Myvatn. Senter for hyppige, kraftige jordskjelv og vulkansk aktivitet 1975-77. Området stadig i stor fare for nye utbrudd. Bjarne, mannsnavn, opprinnelig kortform av nor­ ske navn på Bjarn-, Bjørn- og -bjørn. Bjarn er en sideform (il Bjørn, norrønt bjørn. Varianter Bjørne, Bjønne og Bjedne. Navnedag 18. juni. Bjarne, Christer, f. 4. nov. 1939, norsk svømmer. 15 individuelle NM i frisvømming og butterfly i perioden 1958-63, bl.a. på 100 m fri langbane 1960 og 1961.3 kongepokaler. 14 norske rekorder. Klubb: Vika IF, Oslo. Bjarne Audunsson, død omkring 1321, syssel­ mann og fehirde i Tunsberg. Tidlig medlem av riks­ rådet. fremtredende rådgiver for Håkon 5 og med­ lem av formynderstyret etter kongens død. Hadde betydelige eiendommer i Vestfold. Bjarne Hallbjornsson Gullbråskald, død omkring 1050, islandsk skald. Diktet om en person med «gullbrå», derav tilnavnet. Han ble drept un­ der et besøk i Norge av en av kong Olav Haraldssons tidligere hirdmenn, fordi han i et kvad roste Kalv Arneson, som hadde vært kongens tiende og muligens var en av hans banemenn. Bjarne Herjolfsson, islending, ble ifølge Grønlendinga saga i Flateyjarbdk på en reise til Grøn­ land (før år 1000) drevet ut av kurs av en nordastorm og fikk øye på fremmed land, men gikk ikke fra borde; fikk så bør og nådde Grønland. Med ut­ gangspunkt i Bjarnes ferd drog Leiv Eiriksson ut fra Grønland og fant Vinland, ifølge sagaen. Bjarne Kolbeinsson, død 1223, biskop på Orkn­ øyene fra ca. 1190, av norsk og orknøysk ætt, deltok ofte i viktige politiske forhandlinger i Norge. Han diktet Jomsvikingadrdpa om slaget i Hjørungavåg og kan hende også ordspråkdiktet Målshåttakvædi. Bjarne Lodinsson, død 1311, kansler under formynderstyret etter Magnus Lagabøtes død. Falt i unåde under Håkon 5.

389

Bjarnhédinsdottir, Briet. 1856-1939, islandsk kvinnesaksforkjemper. Stiftet 1907 Islands kvinne­ saksforening, og har en stor del av æren for at kvin­ ner fikk stemmerett ved alltingsvalg (1915). Utgav kvinnesaksblad og var ivrig med i sosialarbeidet i Reykjavik. Bjarnhof, Karl. 1898-1980. dansk forfatter; vir­ ket som organist, journalist og radiointervjuer. Et­ ter noen mindre betydelige romaner (Møl og rust, 1935, Livets elskere, 1937) slo han igjennom med erindringsbøkene Stjernerne hlegner (1956) og Det gode lys (1957). I disse bøkene gir han en gripende skildring av sin kamp for å bevare livsmotet på tross av sin nesten totale blindhet. Om blindes skjebne handler også Den korte dag er lang nok (1958. og­ så dramatisert). Senere kom bl.a. musikerromanen Jorim er mit navn (1959). novellene Anonyme pro­ filer (1962) og romanene Denne sidste sommer (1968) og Romersk kvartet (1970). Han var medstifter av Det danske Akademi. Bjarni Jonsson frå Vogi, 1863-1926. islandsk filolog, politiker, forfatter og gjendikter, dosent ved Håskoli Islands (Islands Universitet) 1915-26, fra 1902 en av de fremste i striden for islandsk selv­ stendighet. Medlem av Alltinget 1909-26 og sam­ tidig medlem av komiteen for sambandslovene med Danmark. Han var også redaktør av flere blad. Som gjendikter gjorde han seg bemerket med verk som Nadescha av Runeberg (1898), Hulidsheimar (Haugtussa) av Garborg (1906) og I helheimi (1913) av samme forfatter. Norrøne kvad. Norræn kvædi (1911), gjendiktninger fra landsmål; diktene er trykt både på originalspråket og på islandsk. Dessuten oversatte han Goethes Faust, del I (1920), og roma­ ner. blant annet av Bjørnson: Brudkaupslagid (1897) og A guds vegum (1910). Han gav også ut egne diktsamlinger og en rekke artikler om filologiske, historiske, politiske og samfunnsmessige spørsmål. Bjarte, mannsnavn, opprinnelig kortform av navn sammensatt med forskjellige former av det norrø­ ne bjart, ‘lys, skinnende’, for eksempel Bertil. Bert­ ram. Engebret, Albert. Robert. Navnedag 1. febru­ ar. Bjartmar, mannsnavn, av norrønt bjart, ‘lys, skin­ nende' og -mar, ‘berømt’. Navnedag 19. juli. Bjartveit, (Odd) Kjell, f. 14. aug. 1927 i Flekke­ fjord, norsk lege, dr.med. 1983. Overlege Statens skjermbildefotografering (nå Statens helseundersø­ kelser) fra 1968. Formann i Statens tobakkskaderåd fra 1971. Formann i Oslo Indremisjon (nå Kir­ kens Bymisjon) 1971-81. Statssekretær i Sosialde­ partementet 1972-73. Nedlagt fremragende arbeid innenfor helseopplysningen og det forebyggende arbeid mot lungesykdommer og hjerte-karsykdommer. bjekso (samisk), sko av lær eller reinskinn med håret på. laget av ett stykke og bøyd opp i en spiss foran. bjelke. 1. Betegnelse på trelast i store dimensjo­ ner (150 mm 175 mm eller større) av mer eller mindre kvadratisk tverrsnitt og med margen tilnær­ met i midten. Mindre dimensjoner av samme form kalles ►firkant. Bjelker er imidlertid nå oftest la­ minert. dvs. sammenlimt av bord. Begrepet brukes også om planker i bestemte dimensjoner til spesi­ elle formål, f.eks. gulvbjelke, takbjelke. 2. (bygningstekn.). Lastbærende konstruksjonskomponent som, mer eller mindre horisontalt, er opplagret på vegger, søyler eller andre understøttinger. Den bærer vertikale laster, særlig i forbin­ delse med etasjeskillere og tak, og den kan være fritt opplagt, innspent eller gå sammenhengende over flere opplegg. En bjelke er som regel av tre, armert betong, aluminium eller stål. 3. (heraldikk). Skjoldfigur som består av en hori­ sontal stripe tvers over skjoldet. En opprettstående stripe kalle stolpe.

BJELKESNOK

Jørgen Bjelke Bjelke, adelsslekt som var utbredt i Danmark og Norge fra 1500-tallet. Slekten kom til Norge 1537 med den skanskfødte godseier Jens Tillufsøn Bjel­ ke (død 1559). Omkring 1540 ble han gift med fru Ingerd til Austråtts datter Lucie, og fikk med henne herregarden ►Austrått pa Ørlandet og det tilliggende store gods. Han var far til Aage (el. Ove) Bjelke til Austrått (1552-1603) og Otte Bjelke til Lade. Aage Bjelke var far til kansler Jens Bjelke (15801659) til Austrått, som igjen var far til kansler Ove Bjelke (1611-74) til Austrått, riksadmiral Henrik Bjelke (1615-83) til Elingard og stattholder Jørgen Bjelke (1621-96) til Hovinsholm. Fra Henrik Bjel­ ke stammet en tallrik etterslekt i Danmark, som døde ut 1855. En gren utsprunget fra to sønner av hans etterkommer løytnant Herman C. H. Bjelke lever fortsatt i Tyskland. Fra Otte Bjelke stammet en gren som døde ut med admiral Christian Bjelke (164594). Bjelke, norsk slekt, eg. en gren av den svenske adelsslekten Lilliebielke. Slekten kom til Norge 1807 med Johan Henrik Lilliebielke (1788-1874). som slo seg ned som kjøpmann og skipsreder i Pors­ grunn. Fra hans sønn skipsreder Christian Bjelke (1825-1902) stammer tre linjer av slekten. Til slek­ ten hører bl.a. filosofen Johan Fredrik Bjelke (1916— 94). Bjelke, Henrik. 1615-83, født på Elingård i Små­ lenene, norsk offiser, sønn av Jens B. og Sophie Brockenhuus. Under trettiårskrigen var han i uten­ landsk krigstjeneste, tjenestegjorde i Hannibalsfeiden som nestkommanderende og utmerket seg ved ledelsen av de norske styrkers innfall i Sverige. Bjelke tok fast opphold i Danmark fra 1648, ble av Frederik 3 utnevnt til flåtesjef og ved krigsutbrud­ det 1657 til riksviseadmiral. og fikk overkomman­ doen over hele den dansk-norske fellesflåte. Etter freden i København 1660 ble han riksråd og presi­ dent for admiralitetet, utnevnt til admiral 1662. Under den skånske krig 1675-79 spilte han en be­ tydelig rolle som øverste administrator for mari­ nen. Bjelke, Jens, 1580-1659, født på Austrått, norsk embetsmann, fikk sin utdannelse i Rostock. 1605 ansatt i Kanceliiet i København, fra 1609 bosatt i Norge, Norges rikes kansler 1614. Han fikk som kansler det øverste tilsyn med landets rettsvesen, deltok i herredager og stendermøter, medlem av en rekke kommisjoner til undersøkelse av saker angå­ ende administrasjon, lovgivning, forsvar osv. Til lønn for sine tjenester fikk han Bergenhus i forlening 1633—41, deretter ti I 1641 Stavanger len. Råd­ giver for Hannibal Sehested, fungerte som krigskommissær under krigen 1643-45. Bjelke har spilt en betydelig rolle gjennom sine mange betenkninger om økonomiske og juridiske spørsmål. Etter sine foreldre arvet han betydelige eiendommer, for­ økte disse ved ekteskapet med Sophie Brockenhu­ us og ved senere kjøp og makeskifter, og var ved sin død, bortsett fra kongen, Norges største god­ seier.

Bjelke, Johan Fredrik, 1916-94. norsk filosof, professor ved Universitetet i Oslo fra 1980. Forfat­ ter av verker om moralfilosofi og filosofihistorie med særlig orientering mot tysk filosofi. Hoved­ verk: Zur Begriindung der Werterkenntnis (1962). Bjelke, Jørgen, 1621-96, født pa Elingård i Små­ lenene, norsk offiser, sønn av Jens B. og Sophie Brockenhuus, utdannet ved universitetet i Leyden. Deltok som kaptein i Hannibalsfeiden 1644-45, deretter i keiserlig tjeneste i kampene mot sven­ skene i Tyskland. Etter freden i Westfalen kom Bjel­ ke til Norge, hvor han ble lensherre over Idd og Marker, siden over Agdesiden og Bratsberg len. Ved krigsutbruddet 1657 (Krabbekrigen) ble han utnevnt til norsk generalkrigskommissarius og øverstkom­ manderende nordenfjells, med særlig oppgave å ta tilbake Jåmtland og Hårjedalen, noe som også lyk­ tes. Ved det nye krigsutbrudd 1658 var han kom­ manderende general i Norge, og hadde sin operasjonsplan vel forberedt: offensiv nordafjells og de­ fensiv sønnafjells. Det lyktes de norske styrker å gjenerobre Trondhjems len. Selv førte Bjelke over­ kommandoen i Halden, hvor han klarte å slå tilba­ ke to svenske angrep etter glimrende ledelse av de norske styrker, og foretok også to innfall i Bohuslån. Det er vanlig oppfatning at det var takket være hans innsats at Norges rikes enhet ble bevart. Ved innføringen av eneveldet 1660 ble Bjelke riks­ råd og medlem av flere kollegier, men fikk ikke oppfylt sitt ønske om å bli kommanderende gene­ ral i Norge. Han klarte aldri å vinne Frederik 3s tulle tillit, noe hans selvbevissthet og fritalenhet utvilsomt har bidratt til. Som venn av Griffenfeld ble han trukket med i dennes fall, og fikk etter hvert avskjed fra sine høye stillinger, bl.a. som statthol­ der på Sjælland og kommandant i København. Bjel­ ke var opprinnelig en meget rik mann, hadde bl.a. store jordeiendommer i Norge, men hans økono­ miske stilling ble etter hvert sterkt svekket, ikke minst pga. hans store lån til kronen, og han døde som en fattig mann. Jørgen Bjelkes selvbiografi (utgitt av J. A. Fridericia, 1890) er et utpreget forsvarsskrift, men gir in­ teressante bidrag til forståelsen av en sammensatt, men betydelig personlighet. Bjelke, Ove, 1611-74. født i Trondheim, norsk embetsmann, sønn av Jens B. og Sophie Brocken­ huus, vokste opp på Elingård i Smålenene, fikk sin utdannelse i Sorø og ved universitetet i Padova. Ansatt i Danske Kanselli 1636-42, 1641-48 hadde han Bakke kloster i forlening, deretter var han lens­ herre på Bergenhus til 1660. stiftsbefalingsmann til 1666 da han ble forflyttet til Trondheim. Utnevnt 1660 til Norges rikes kansler. I årene 1654-56 lot han oppføre den staselige hovedbygning i barokkstil på Austrått. bjelkebro, bro som bæres av bjelker av armert betong, stål eller tre med brobane av armert betong eller tre. Se ►bro. bjelkehode, den ytterste del av bjelken, ofte brukt som arkitektonisk motiv: trukket frem foran vegglivet, eventuelt dekorativt behandlet, især utnyttet ved konstruksjoner i bindingsverk. bjelkelag, serie av bjelker som ligger i jevn av­ stand og som sammen danner bæresystemet i en etasjeskiller eller et flatt tak. Bjelkene kan være av tre, betong (ofte prefabrikert), aluminium eller stål, og de kan være bygd inn i etasjeskilleren eller ligge på over/undersiden av den. bjelkesko, beslag som er spesielt utformet for å fungere som feste/opplegg for endene av trebjel­ ker. bjelkesnok, Coluber jugulqris, krypdyrart i snokfamilien. Tilhører slekten pilsnoker, mest gul og grønn, og blir 2,5-3 m lang. Europas største slan­ ge. Utbredt i Øst-Europa og Lilleasia. Smidig og rask, klatrer godt, og lever av slanger, firfisler, mus

390

BJELLAND

og småfugl. Legger egg. Den er bitelysten, men ikke giftig. Bjelland (av norrønt bjdrland, hvor bjdr er geni­ tiv av bær, ‘bø, gård’), sogn som omfatter den nor­ dre del av Marnardal kommune, Vest-Agder, ved Mandalselva og Rv. 455 langs denne; forbindelse via Rv. 462 fra Bjelland til Setesdalsveien, Rv 39. Sagbruk. Sognet var egen kommune inntil 1964. Denne omfattet dessuten mindre områder som nå tilhører Audnedal. Bjelland kraftverk bygd ut med en maks. ytelse på 56 MW. Bjelland, Christian, 1858-1927, født i Høyland, norsk industrimann. Han startet 24 år gammel ek­ sport av fisk og hummer fra Stavanger. I 1890 be­ gynte han med hermetisk nedlegging av brisling, og i 1893 bygde han den første i en serie fabrikker tilhørende firmaet Chr. Bjelland & Co. A/S. Det lyktes ham å gjøre norske sardiner til en verdensartikkel. Bjelland var også med på å grunnlegge Hillevaag Uldvarefabrik og flere andre bedrifter i Sta­ vanger. En statue av Chr. Bjelland, utført av Ottar Espe­ land, står i hans hjemby. Bjelland, Gerhard, f. 26. jan. 1936 i Hommersåk ved Stavanger, norsk skuespiller. Debuterte 1960 i Fjernsynsteatret som Erik i Det er fra politiet av J. B. Priestley. Ansatt ved Nationaltheatret fra 1961. Her har han gjort seg bemerket som en fin karakterskuespiller hovedsakelig i støtteroller i et bredt repertoar. Bjelland & Co. A/S, Chr., Stavanger, norsk ei­ endoms- og holdingselskap, grunnlagt 1882; tidli­ gere ledende innen norsk fiskehermetikk. Chr. Bjel­ land & Co. har i 1990-årene særlig vært engasjert innen tekstilindustrien, med selskapene Høie-Arne (overtatt 1989), Dale AS og Dale Garn og Tri­ kotasje (1990-92) og Sandnes Uldvarefabrik (1994). Disse virksomhetene var 1995 samlet i kon­ sernet Sagatex, som planlegges utskilt i et eget sel­ skap. Omsetning 1993: 504 mill, kr; 620 ansatte. Historikk. Selskapet ble grunnlagt 1882 av Chris­ tian Bjelland; aksjeselskap fra 1927. Hovedproduk­ tet var sardiner, den første sardinfabrikken ble an­ lagt 1893. Etter grunnleggerens død bie firmaet le­ det av sønnen Ragnvald Bjelland (1886-1955) som ble etterfulgt av sine sønner Christian Wilhelm Bjel­ land (1913-84) og Frithjof Ragnvald Bjelland (1914-92). Sistnevntes sønn Christian Bjelland (f. 1954) overtok som adm. direktør 1982. 1 1981 over­ tok ► Norway Foods Ltd. A/S all produksjon, og Chr. Bjelland & Co. A/S ble et eiendoms- og hol­ dingselskap. Bjelland og Grindheim, tidligere kommune i Vest-Agder. Opprettet 1837 og delt 1900 i Bjelland og Grindheim kommuner. Utgjør i dag deler av hen­ holdsvis Marnadal og Audnedal kommuner. bjelo-, belo-, i slaviske navn: hvit. Bjercke, Alf, 1851-1933, født i Eidsvoll, norsk forretningsmann, sønn av O. L. Bjerke. Grunnla 1880 fargefirmaet Alf Bjercke i Oslo, som ble lan­ dets største (fra 1972 en del av Jotun A/S). Oppret­ tet 1884 en fernissfabrikk og to år senere Den kemiske fabrik Norden. Han var i 16 år formann i Den norske handelsstands fellesforening. Stiftet tie­ re legater. Bjercke, Alf Richard, f. 30. mai 1921 i Oslo, norsk forretningsmann, sønnesønn av Alf Bjercke. Studer­ te kjemisk teknologi ved Massachusetts Institute of Technology 1939-41. Krigstjeneste ved Flyvåpenet i Canada og Storbritannia 1941—45. Medeier i Alf Bjercke A/S fra 1950, adm. direktør 1966—71. Etter at firmaet 1972 ble en del av Jotun A/S. var Bjercke styremedlem i dette konsernet til 1983. formann i bedriftsforsamlingen 1983-88. For øvrig en rekke styreverv innen norsk nærings- og samfunnsliv. Tunisias generalkonsul i Norge 1963-93.

Christian Bjelland Bjercke, Andreas Hesselberg. 1883-1967, født i Oslo, norsk arkitekt, sønn av Alf Bjercke. Utdan­ net ved Kunst- og håndverksskolen i Oslo og Tekniska hogskolan i Stockholm. Egen praksis i Oslo fra 1914 sammen med Georg Eliassen. Har som seirende i arkitektkonkurranser bl.a. tegnet Sjø­ mannsskolen, Oslo Lysverkers hus, KNS' klubbhus og restaurant Dronningen i Oslo samt Sjømennenes minnehall i Stavern; arbeidene avspeiler den sam­ tidige utvikling i faget, men alle er preget av den samme sans for kvalitet. President i Norske Arki­ tekters Landsforbund 1934-38 og 1946-48. Bjerg, Johannes Clausen, 1886-1955, dansk bil­ ledhugger, utdannet som billedskjærer, debuterte som billedhugger 1909. Under et opphold i Paris 191 1-14 kom han inn i kretsen omkring Picasso og studerte også Maillols og Archipenkos skulpturer. Sine nye ideer om skulptur realiserte han første gang i stort format i Abessinier (1914-15). Tanken om et usynlig lovmessig rom som omslutter skulpturen og som den utfolder sin iboende rytme i, ligger og­ så til grunn for verker som Den svangre (1914-18), Danaide (1919-23) og den rytmisk kompliserte Elskovskampen (1922). Han har også utført en rek­ ke karakterfulle portrettbyster. Nasjonalgalleriet i Oslo eier bronsestatuetten Salome (ovalt hovedmo­ tiv, 1916). Bjergsted, kommune i Danmark, Vestsjællands amt; 7340 innb. (1994). Bjergstedparken, parkanlegg i Stavanger kom­ mune, vest for bysenteret. I parken ligger Bjerg­ sted Musikksenter med bl.a. Stavanger Konserthus (som er tilholdssted for Stavanger Symfoniorkes­ ter), Musikkhuset (som rommer Rogaland Musik­ konservatorium), et musikkskolebygg og den gam­ le hermetikkfabrikken Sandvigå 27, som bl.a. hu­ ser et internasjonalt kultursenter. Bjergoy, øy i Finnøy kommune, Rogaland, den østligste og største av Sjernarøyane i Boknafjor­ den; 5,6 km2 med ca. 140 innb. (1990). Bosetnin­ gen er særlig konsentrert til nord- og vestsiden av øya. Småknauset landskap, stedvis kledd med bjør-

A lf Bjercke (1851-1933).

keskog. Høyeste punkt 169 m o.h. Bilfergeforbindelse med Stavanger via fastlandsforbindelsen Rennfast (Rv. 1) over Rennesøy. Bjerk, Paul Jespersen, ca. 1620-75, norsk offi­ ser. Deltok som kompanisjef i kampene i Jåmtland og Hårjedalen i 1657, og var med i fremrykningen mot Trondheim da krigen brøt ut på ny i 1658. Kri­ gens heldige forløp nordentjells var ikke minst hans fortjeneste. Bjerka, tettsted i Hemnes kommune, Nordland, ved E 6 ca. 30 km sør for Mo i Rana; 320 innb. (1990), stasjon på Nordlandsbanen. Sivilforsvaret Nordland, Fjernhjelpskolonne ligger her. Hemnes bygdetun med sine 9 bygninger, bl.a. en årestue fra 1830, er en karakteristisk gård fra 1800-tallet. Bjerkaelva, elv i Hemnes kommune, Nordland; 48 km lang. Kommer fra flere vann på rad (Kjennsvatnet. Store Målvatnet) helt opp mot grensen til Sverige og munner ut i Ranfjordens arm Sørfjorden. Utløpet av Kjennsvatnet er overført nordover til Akersvatnet og nyttes i Rana kraftstasjon (500 MW). Store Målvatnet er utbygd i Bjerka kraftsta­ sjon (20 MW) i Leirskardalen. Bjerke, administrativ bydel i Oslo; 7,7 km2 med 22 183 innb. (1995). Bydelen ligger i ytre by øst og omfatter nordsiden av Groruddalens nedre del. By­ delen strekker seg til Lillomarka i nord. Hovedba­ nen i sørøst og Store Ringvei i sørvest. Variert be­ byggelse. I øst dominerer drabantbybebyggelse fra 1950- og 1960-årene (Veitvet, Linderud, Refstad, Årvoll). Noe småhusbebyggelse nordvest og sen­ tralt i bydelen (Lofthus og Risløkka). Betydelige næringsarealer i sør og vest; viktige forretnings- og servicesentre er Økern, Linderud og Veitvet. Aker sykehus er bydelens største arbeidsplass. Bydelen ble opprettet 1988. Bjerke, Oslo, se ► Bjerke Travbane. Bjerke, Adolf Erhardt, f. 27. april 1914 i Oslo, norsk skuespiller. Debuterte 1937 på Nationalthea­ tret som Herbert Høst i Andersens av Johan Bor­ gen. Ansatt ved Trøndelag Teater 1940-41 og 194551. Riksteatret 1954-61. Nationaltheatret 1961-84. Han har spilt en lang rekke karakterbiroller i klas­ sisk og moderne teater. Filmdebut i hovedrolle i Edith Carlmars Ung frue forsvunnet (1953), senere flere filmbiroller. Bjerke, (Jarl) André, 1918-85, født i Oslo, norsk forfatter, sønn av Ejlert Bjerke. Han slo igjennom 1940 med elegante og musikalske vers. Syngende jord, fulgt av Fakkeltog (1942). En personligere tone høres i Regnbuen (1946), Prinsessen spinner i ber­ get (1953) og fremfor alt i Den hemmelige sommer (1951). I 1954 kom Slik frøet bærer skissen til et tre, 1958 En jeger og hans hund. 1960 En kylling under stjernene, 1966 En skrift er rundt oss og 1974 Et strå i vind. Et par samlinger prologer. For an­ ledningen, og Før teppet går opp kom i 1963 og 1973, og et fyldig utvalg av hans dikt. Med alle mine fugler, i 1965. Bjerkes dikt spenner fra det sentrallyriske til det satiriske, fra det anekdotiske til det filosofiske. For­ men er tradisjonell og preget av et suverent herre­ dømme over verskunstens uttrykksmidler. Samle­ de dikt (2 bd.) kom 1977. Han varen utmerket gjen­ dikter av fremmed poesi. Fremmede toner (1947), Dikt om vin og kjærlighet (1950), Vers på vandring (1952) og Fra Verdenslyrikken (1957). Oversatte også skuespill: bl.a. mange av Shakespeares dra­ maer, Goethes Faust, Moliéres Misantropen og an­ dre. - I 1963 kom Enhjørningen, en spennende ro­ man om møtet med det overnaturlige. Bjerke skrev også hørespill, og, sammen med Odd Eidem, Videnskap og lidenskap; to spøkelseskomedier (1951), og med Eidem og Carl Keilhau Den bakvendte fa­ milieboken (1951). Videre utgav han flere samlinger bamevers, et par polemiske essaysamlinger. Fuglen og fikserbildet

391

BJERKNES

Andreas Bjercke. Sjømannsskolen pa Ekeberg i Oslo. Den borglignende bygningen som kneiser over byen, stod oppført 1917, etter at Bjercke sammen med sin kompanjong Georg Eliassen hadde vunnet arkitektkonkurransen om skolen i 1913. Bygningen ble tildelt Houens diplom i 1923. Den huser i dag en avdeling av Bl Stiftelsen, Senter for lederutdanning.

(1955), Videnskapen og livet (1958) og Djevelens omgangsfelle (1974). Sitt syn på litterær form gav han uttrykk for i skriftene Hva er god stil? (1955) og Rim og rytme (1956). Skrev også kvasse innlegg i språkstriden. Babels tårn (1959), Sproget som ikke vil dø (1964), Dannet talesprog (1966). Under pseu­ donymet Bernhard Borge utgav han kriminalroma­ ner som De dødes tjern (1942; filmatisert 1958 av Kåre Bergstrøm med Bjerke selv i en sentral rolle) og Skjult mønster (1950). og må regnes som en av våre fremste forfattere i denne sjangeren. Utvalgte skrifter (4 bind) kom i 1982 og et utvalg essays i 1986. Formann i Forfatterforeningen av 1952 fra 1961 til gjenforeningen med Den Norske Forfat­ terforening i 1966. Redigerte tidsskriftet Ordet (1950-66). Litt.: C. F. Prytz: Tretten norske lyrikere (1956); Jan E. Hansen: André Bjerke (1985). EBe/MM Bjerke, Ejlert, 1887-1963, født i Oslo, norsk for­ fatter. Debuterte 1909 med novellesamlingen Men­ nesker og fauner. skrev siden romaner, dikt, skue­ spill, essays og reiseskildringer som røper stor psy­ kologisk interesse og ofte er av eksperimenterende art. Av hans tallrike bøker skal nevnes novellesam­ lingen Frie Fugle (1910), de to hovedverker som forteller om hans livssyn og syn på tiden, romane­ ne Livsfyrsten (1914) og Sværmere i solen (1917), reiseskildringene Judea drømmer (1913) og Tre horisonter (1929) og essaysamlingenMolok (1920). Bjerke, Harald Borgen, 1860-1926, født i Oslo, norsk ingeniør. Direktør for Mandalsgadens Høvleri, Oslo 1895-1912, generaldirektør i Norsk Hydro 1917—26. Var bl.a. formann i Norsk Arbeidsgiver­ forening og i Den norske fællesforening for hånd­ verk og industri. Bjerke, Juul, f. 14. april 1928 i Hof, norsk øko­ nom og politiker (A), cand.oecon. Statssekretær Fi­ nansdepartementet 1971-72, avdelingsdirektør Sta­ tistisk Sentralbyrå 1973-83, medlem av direksjo­ nen i Norges Bank 1978-93. Leder for LOs økono­ miske kontor 1983-93. Bjerke (Bjercke), Ole (Larsen), 1811-81, norsk komponist og organist. Elev av bl.a. Jacob Andreas

Lindeman. Organist i fødebygden Eidsvoll 1832. Komponerte dansemusikk som fikk stor utbredel­ se. Romerikssuite for klaver (bearbeidet av Magne Elvestrand, utgitt 1955). Suite for orkester (bear­ beidet av Edvard Fliflet Bræin, 1959). - Litt.: H. Kragemo og 0. Gaukstad: G. B.: en Romeriksmusiker (1948). Bjerke, Siri, f. 19. juni 1958 i Oslo, norsk politi­ ker (A), datter av Juul B. Kommunalrådssekretær i Oslo 1980-83, utredningssekretær for Arbeiderpar­ tiets kvinnebevegelse 1983-86, internasjonal sekre­ tær i Arbeiderpartiet 1986-93. Fra 1993 statssekre­ tær i Utenriksdepartementet. Bjerke, Øivind (Lorentz) Storm, f. 11. mars 1953 i Tønsberg, norsk kunsthistoriker. Intendant i Trondhjems Kunstforening/Trøndelag Kunstgalleri 1984— 89. Bestyrer av Kunst på arbeidsplassen 1987. Før­ steamanuensis ved Henie-Onstad Kunstsenter fra 1989. Han har utgitt monografiene om Matthias Stoltenberg; avhandling (1983). Harald Sohlberg (1991). Aase Texmon Rygh (1992) og Leonard Rickhard (1995) sm.m. Åsmund Thorkilsen. Leder av Norsk Kulturråds utvalg for innkjøp av samtids­ kunst 1990-93. bjerkebekeri, dansk betegnelse for norsk sjåvi-

André Bjerke

nistisk skryt, av «Herr Bjerkebek», betegnelse for nordmann i Erik Bøghs En Caprice (1858). Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem pa Lilleham­ mer. Hun kjøpte eiendommen i 1919 og gav den navn etter hovedpersonen i Erik Bøghs vaudeville (se ►bjerkebekeri). Våningshuset bie fredet i 1983. Bjerkedal, Tor, f. 26. august 1926 i Oppegård, norsk lege, professor i medisin (hygiene) ved Uni­ versitetet i Bergen 1969-76 og ved Universitetet i Oslo fra 1976. Har utviklet det medisinske fødsels­ register i Norge. Bjerke Idrettslag, Nannestad i Akershus, stiftet 1921. Klubben er særlig kjent for sin skiavdeling, men har også fotball på programmet. Kjente med­ lemmer: Lars Erik Eriksen, Anette Bøe, Bjørn Dæhlie, Torgeir Bjørn. 6 NM i skistafett (menn 5, kvin­ ner 1). Bjerke-Petersen, Vilhelm, 1909-57, dansk maler og kunstteoretiker, elev bl.a. av A. Revold i Oslo 1927-29 og av Paul Klee og Kandinskij i Bauhaus Dessau 1930-31. Talsmann for surrealismen i en rekke skrifter: Symboler i abstrakt Kunst (1933), Surrealismen (1934), Surrealismens Billedverden (1937), og i tidsskriftet Konkretion (1935-36). Fra 1944 var han bosatt i Sverige. Utførte en rekke veggutsmykninger i Sverige og Danmark. Bjerkestrand, Nils (Eivind), f. 16. mai 1944, norsk musikkpedagog. 1969-83 lektor ved Musik­ konservatoriet i Oslo, fra 1973 førsteamanuensis ved Norges Musikkhøgskole. President i Ny Musikk 1979-82. Har utgitt lærebøker i musikk. Bjerke Travbane, Bjerkebanen, Oslo, Norges største travbane med totalisator, åpnet 1928. Banen disponeres av Det Norske Travselskap. Årsomset­ ning ca. 383 mill, kr på 88 løpsdager 1994. Her kjøres de fleste klassiske og store travløp i Norge, bl.a. H. M. Kongens pokalløp, Jacob Meyers po­ kalløp og Lars Laumbs løp (kaldblod), Axel Jen­ sens minneløp, Oslo Grand Prix og Rikstotos Europamatch (varmblod), samt Norsk Travkriterium, Norsk Travderby og Hoppederby (kaldblod og varmblod). Illustrasjon, se s. 392. Bjerkholt, Aase (Ingrid Nathalie). f. 16. jan. 1915 i Oslo, norsk politiker. Nestformann i Arbeiderpar­ tiets kvinnesekretariat 1953-55. formann 1963-67. Medlem av Oslo bystyre 1945—47 og 1951-55. Aase Bjerkholt var Norges første statsråd for familie- og forbrukersaker, som konsultativ statsråd 1955 og sjef for Departementet for familie- og forbrukersa­ ker 1956-63 og 1963-65 (Gerhardsens tredje og fjerde regjering). Bjerk i storm, oljemaleri av Johan Christian Dahl, malt 1849. Formatet er 92x72 cm. tilhører Bergen Billedgalleri. Under nedstigningen i Måbøgaldene, på veien til Eidfjord, skal Dahl ha sett den­ ne enslige bjørka som klorer seg fast ytterst på stu­ pet. Bildet kan sees som et symbol på striden for å overleve i et vakkert, men barskt og fattig land. Bilde, se Norge (kunst). Bjerknes, Carl Anton, 1825-1903, født i Oslo, norsk matematiker og fysiker; far til Vilhelm Bjerk­ nes. Bergkandidat 1848, Kronprinsens gullmedalje 1852, studerte 1855-56 i Paris og Gottingen, lektor i anvendt matematikk 1861 og fra 1866 professor i matematikk ved Universitetet i Oslo. Bjerknes’ tidligere arbeider var i ren matematikk, men sin berømmelse vant han på sine undersøkel­ ser i hydrodynamikk. Studium av den store mate­ matikeren Eulers arbeider hadde allerede som ung student gjort ham til overbevist motstander av læ­ ren om virkning på avstand. Denne overbevisning ble styrket under oppholdet i Gottingen. Her ble han gjennom forelesninger av matematikeren Lejeune-Dirichlet ledet til tanken om å studere vekselvirkninger mellom flere kuler som beveger seg samtidig i en ideal væske. Senere lyktes det ham å

392

BJERKNES

Bjerke Travbane. Oppløpssiden med tribunen og restaurantbygningen.

vise, både teoretisk og eksperimentelt, at en ideal væske kan formidle kraftvirkninger som tar seg ut som virkninger på avstand mellom legemer (pulse­ rende og oscillerende kuler) i væsken. Disse hydrodynamiske fjernkrefter viste en slående likhet med elektriske og magnetiske fjernkrefter, og Bjerknes mente at denne likhet gav nøkkelen til en dypere forståelse av de elektriske og magnetiske felter. Ved den elektriske verdensutstilling i Paris 1881 var Bjerknes innbudt til å vise sine instrumenter og for­ søk, og fikk den høyeste personlige utmerkelse, æresdiplom. Bjerknes utgav 1880 den første utførlige biogra­ fien om N. H. Abel. En pietetsfull skildring av Bjerknes’ eget liv er gitt av sønnen V. F. K. Bjerk­ nes i boken C. A. B.. hans liv og arbeide (1925). Bjerknes, Jacob (Jack) Aall Bonnevie. 1897— 1975, født i Stockholm, norsk meteorolog, sønn av Vilhelm Bjerknes. Bjerknes var assistent hos sin far ved det geofysiske institutt i Leipzig 1916-17, me­ teorolog ved Meteorologisk observatorium i Ber­ gen 1918-20, bestyrer av Vervarslinga på Vestlan­ det 1920-31, dr.philos. 1924, professor i meteoro­ logi ved Bergens museum 1931—40 og ved Univer­ sity of California fra 1940. Samm