Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon Del-Fak [4, 3 ed.] 8257306797, 8257306967, 8257304921, 8257304948 [PDF]

Zitiervorschau

Aschehoug og Gyldendals

STORE NORSKE leksikon Del-Fak

KUNNSKAPSFORLAGET

Utgiver:

KUNNSKAPSFORLAGET

Ho vedredaktø r:

Petter Henriksen

Redaksjonsråd:

Preben Munthe (formann) Trond Berg Eriksen Agnes Nygaard Haug Marit Trætteberg Lars Walløe

Tekstredaksjon: Jon Gunnar Arntzen Ivar Bieltvedt Hege Blom Rolf Bryhn Inger Lise Delphin Inger E. M. Eikeland Helene Faleh Fladmark Arne Forsgren Marit Greve Kirsten Halvorsen Eivor Hagen Rolf Karlsen Henning Larsen Anne Grete Nilsen Ove Olsen Astrid Fenne Sivertsen

Grafisk avdeling: Svein Freberg Heige (leder) Henny Bjerke Ludvig Ficko Cecilie Kobro Lisbet Utheim Margo Øhrn Håkon Bergset Flemming Celbech Rolf Andersson (trykk / binding) Jan Fredrik Kirkebøe (grafisk tilrettelegging) Ove Olsen (datagrafikk)

Trond Smith-Meyer Trond Olav Svendsen Knut Are Tvedt Barbro Tveite Lisbet Utheim Mona Waagsbø Tabell redaksjon: Trond Smith-Meyer

Billed redaksjon: Øyvind Reisegg (leder) Kjersti Norderhaug Ahlsen Beate Marie Bang Hege Blom Eva Midttun Leira

Fagkonsulenter Oversikt bakerst i bindet

3. utgave

© Kunnskapsforlaget, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S og A/S Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1996

Papir: 90 g Opus fra Papeteries de Condat, Neuilly-sur-Seine, Frankrike

Kart: Nyproduksjon og ajourføring ved Unimap A/S, Drøbak, © Kunnskapsforlaget

Trykk og innbinding: Druckhaus Neue Stalling GmbH & Co. KG, Oldenburg,

Tegninger: Forlagets tegninger utført av bl.a. Thomas S. Minker og Ole Rosen Datagrafikk: Kartskisser og tegninger utført av Ove Olsen, enkelte med grunnlag fra Lidman Production,

Stockholm Reproanstalt: Transfer A/S, Oslo

Tyskland ISBN: 82-573-0679-7 (rød bd. 4) ISBN: 82-573-0696-7 (svart bd. 4) ISBN: 82-573-0492-1 (rød komplett)

Sats: Kunnskapsforlagets grafiske avd. / Brødr. Fossum A/S

ISBN: 82-573-0494-8 (svart komplett)

Skrift: Times 8/8 p / Helvetica

Opplag: 30 (XX) Oslo 1996

Veiledning INNHOLD Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon er et allment leksikon, og gir et tverrfaglig utsnitt av tidens samlede viten. Som Norges eneste storleksikon legger STORE NORSKE leksikon vinn på å dokumen­ tere nasjonale saksforhold og synsvinkler i tillegg til internasjonalt stoff. Innholdet er ordnet alfabetisk i store og små artikler som til sammen danner en helhet. Mange artikler er supplert med illustrasjoner, tabeller og kart.

Nøkkelbind. Leksikonets 15 alfabetiske bind supple­ res av Nøkkelbindet, bind 16.1 Nøkkelbindets register finnes henvisninger til hovedleksikonets artikler fra en lang rekke stikkord som ikke får egen artikkelomtale: alternative navneformer, verk innenfor en forfatters produksjon, småsteder og bygninger nevnt i kommuneartikler o.l. I Nøkkelbindets tabelldel finnes utførlige tabeller som utfyller det tabellmateriale som finnes i leksikonets hoveddel. I Nøkkelbindet vil man også finne oppdateringer o.l. til hovedalfabetets artikler. Innbyggertall for Norges fylker og kommuner er Sta­ tistisk sentralbyrås endelige tall fra 1995. For norske tettsteder er det gjennomgående brukt de siste offisi­ elle tall fra Statistisk sentralbyrå, fra 1995. Kommunetabellenes tall for sysselsetting er estimert med basis i tilgjengelig materiale, i mangel av utførlige tellinger i siste folketelling (1990). For verden for øvrig brukes de siste tilgjengelige tall; i noen tilfeller foreligger kun opplysninger av eldre dato. Tallene dateres i hvert en­ kelt tilfelle.

Navn på kunstverk, litterære skikkelser og produk­ ter av forskjellige slag er som regel alfabetisert etter første bokstav i navnet som helhet: Don Juan (litterær person) Kristin Lavransdatter (roman og litterær person) UTTALE, SKRIVEMÅTER Lydskriften tar sikte på å vise tilnærmet uttale, tilpas­ set norsk lydsystem; den vil ikke gi nøyaktig uttale på et fremmed språk. Følgende tegn er benyttet: A a-/ø-lyd, som i engelsk but ø «slapp» e-lyd, som i norsk suppe, fransk le £ åpen e-lyd, som i fransk pére æ åpen æ-lyd, som i norsk vrere u brukes for både norsk hus, tysk du, engelsk do og fransk ou P slapp b-/v-lyd, som i spansk Hafeana 3 stemt th-lyd, som i engelsk faf/ier p ustemt th-lyd, som i engelsk thing ij ng-lyd uten uttalt g, som i norsk synge z stemt s-lyd, som i engelsk zoo J ustemt sj-lyd, som i norsk sjø 3 stemt sj-lyd, som i engelsk briJge y stemt ch-lyd, som i spansk Tarragona x ustemt ch-lyd, som i tysk ach w halvvokal, som i engelsk one over vokal betegner at vokalen skal være nasal: É, ø, å : etter vokalen betyr at vokalen skal være lang under vokal markerer at stavelsen er trykksterk, den finnes både i oppslagsord, i lydskrift og i fremmedord i løpende tekst.

Redaksjonen er avsluttet januar 1996; i enkelte til­ feller har det vært mulig å foreta endringer også etter dette. FRA A TIL Å Et oppslagsord som består av flere ledd, blir alfabetisert etter hele oppslagsordet: adaptere ad astra a dato Addis Abeba addisjon

Ved latinske ord er i regelen bare betoningen angitt. Diftongene ae og oe ble av romerne uttalt ai og oi; vanlig uttale i dag er ae som æ og oe som ø. C ble uttalt som k og bør uttales slik i latinske ord; i annen sam­ menheng uttales c som s foran e, i, y, ae og oe, ellers som k. Andre uttaler i fremmedord der ikke annet er angitt: bh uttales som b; eu som ev; gh som g; kh som k; rh som r; sc som s; w som v; x som ks; z som s.

Det blir vanligvis ikke tatt hensyn til den bestemte eller ubestemte artikkel ved alfabetiseringen: dukkehjem, Et Norske Opera, Den

For kinesiske navn er transkripsjonssystemet pinyin benyttet. Dette systemet ble tatt i bruk av kinesiske myndigheter i 1979. Pinyinsystemet blir ikke brukt i Taiwan; geografiske navn og personnavn derfra er gjen­ gitt i tradisjonell europeisk transkripsjon, likeså noen få historiske navn fra det kinesiske fastland. Det fin­ nes en rekke henvisninger fra tradisjonelle former til pinyinformene.

I russiske egennavn på -ov, -ev uttales disse endel­ sene -åf, -ef.

KARTTEGN I leksikonets kartverk er det brukt en del karttegn: GEOGRAFISK KART

—

Statsgrense

....... ....................

Delstats-, provins-, fylkesgrense

WASHINGTON

Hovedstad

Providence

Delstatshovedstad (Provins-)

■ CHICAGO

By med over 1 000 000 innb.

■ Jacksonville

By med 500 000—1 000 000 innb.

® Tallahassee

By med 100 000—500 000 innb.

© Panama City

By med 50 000—100 000 innb.

® Clarksville

By med 25 000—50 000 innb.

o

Georgetown

By med under 25 000 innb. Byens innbyggertall inkluderer forsteder

Viktig jernbane

Annen jernbane Viktig vei ®

Viktig lufthavn

FYLKESKART GJERSTAD

Kommunenavn Kommunegrense

RISØR

By

Kragerø

Større tettsted

°

Dalen

Mindre tettsted

•*

Hovden

Kirkested

M

Tyholmen

Severdighet

f

Evjemoen

l

Brokke

Større kraftverk

Tofte Industrier

Større industrianlegg

Militærforlegning

?

Kneben gruver

Gruveanlegg

*

Torungen fyr

Viktig kystfyr

Jernbane

Nyere biografier er som regel alfabetisert etter de regler som gjelder i de enkelte land. Europeiske navn siden utgangen av middelalderen blir i de fleste tilfeller alfabetisert etter etternavnet, mens navn fra eldre tider blir plassert på grunnlag av fornavnet: Dos Passos, John (USA) Garcia Lorca, Federico, (spansk navnetradisjon) Nilsen, Laila Schou (Norge) Tore Hund (Norge, navn fra middelalderen) Trier Mørch, Dea (Danmark) Biografier over personer med flere fornavn er som regel plassert på grunnlag av det fornavn som vanligvis blir brukt.

----- E18~

Europa- og riksvei

Annen vei

Helårs fergeforbindelse Hurtigruten ®

Kjevik

Flyplass med regulær trafikk

PLASSERINGSKART- KOMMUNER * Aurlandsvangen

HENVISNINGER Henvisninger fra en artikkel til en annen blir markert med tegnet ►.

Kommunens administrasjonssenter

■ Hermannsverk

Fylkets administrasjonssenter

• Høyanger

Tettsted

HORDALAND

Fylke Viktig vei

SIGNATURER Retningslinjer finnes bakerst i bindet.

Jernbane

FORKORTELSER Listen viser forkortelser som er benyttet i leksikonets artikler. Forkortelsene kan også betegne ordene i bøyde fonner (bestemt form, flertall osv.). Forkortelser for organisasjoner, bedrifter m.m. er ikke tatt med i denne oversikten. De finnes som regel som eget oppslag i leksikonet (f.eks. FN, EU, NSB). I enkelte tabeller kan det forekomme spesielle forkortelser utover dem nevnt nedenfor. ampere norske Arbeiderparti, Det adjektiv(isk) administrerende adverb(ial) agrikultur (jordbruk) angelsaksisk akkusativ Arbeidernes kommunistparti (i) alminnelig(het) Anders Langes Parti Amos amerikansk anatomi antropologi Apostlenes gjeminger arabisk arkeologi arkitektur artikkel astrologi astronomi atmosfære, fysisk; normal atmosfære august avdeling avhandling Bondepartiet Bachelor of Arts bind (av et verk) biologi blant annet, blant andre bokmål botanikk bredde (geografisk) brutto registertonn Bachelor of Science bygningsvesen Centerpartiet coulomb celsius (grader celsius) cirka candidatus actuariorum, kandidat i aktuarfag cand.agric. candidatus agriculturae, landbruks kandidat, kandidat med eksamen fra Norges landbrukshøgskole candidatus horticulturae, hagebrukscand.hort. kandidat med eksamen fra Norges landbrukshøgskole candidatus juris, juridisk kandidat cand.jur. candidatus magisterii, kandidat med cand.mag. lavere grads universitetseksamen candidatus medicinae, medisinsk cand.med. kandidat candidatus medicinae veterinariae, cand.med. kandidat i veterinærvitenskap vet. (dyrlegevitenskap) candidatus mineralogiae, bergkandidat cand.min. candidatus odontologiae, kandidat i cand.odont. odontologi cand.oecon. candidatus oeconomiae, kandidat i sosialøkonomi cand.paed. candidatus paedagogiae, kandidat i pedagogikk cand.pharm . candidatus pharmaciae, kandidat i farmasi cand.philol. candidatus philologiae, filologisk kandidat cand.philos . candidatus philosophiae, kandidat i filosofi cand.polit. candidatus rerum politicarum, kandidat i samfunnsvitenskap candidatus psychologiae, kandidat i cand. psychol. psykologi

A A adj. adm. adv. agr. ags. akk. AKP alm. ALP Am amer. anat. antr. Apg arab. arkeol. arkit. art. astrol. astron. atm aug. avd. avh. B B.A. bd. biol. bl.a. bm. bot. br. brt B.Sc. bygn. C C C(°C) ca. cand.act.

candidatus realium, kandidat i realfag (eldre tittel) cand.scient. candidatus scientiarum, kandidat i realfag (ny tittel) cand.sociol. candidatus sociologiae, kandidat i sosiologi cand.theol. candidatus theologiae, teologisk kandidat candela cd Centrum-Demokrateme CD Christlich-Demokratische Union CDU Christiania (1624-1877/97) Chra. centiliter cl centimeter cm Christlich-Soziale Union CSU dansk da. dekar daa Daniel Dan desibel dB den eldre d.e. departement dep. desember des. dialekt(isk) dial. direktør dir. desiliter dl Liberale Folkepartiet, Det DLF desimeter dm Dommerne Dom doctor agriculturae, doktor i dr.agric. landbruksvitenskap doctor artium, doktor i humanistiske dr. art. fag (ny tittel, grad mellom cand.philol. og dr.philos.) doktoravhandling dr.avh. doktor-ingenieur, doktor fra teknisk dr.ing. høyskole, lavere grad enn dr.tech. doctor medicinae, doktor i legevitenskap dr.med. dr.med.vet. doctor medicinae veterinariae, doktor i veterinærvitenskap doktor odontologiae, doktor i odontologi dr.odont. doctor philosophiae, doktor i filosofi, dr.philos. dvs. i humanistiske vitenskaper og naturvitenskaper doctor scientiarum, doktor i realfag dr.scient. (ny tittel, grad mellom cand.scient. og dr.philos.) doctor rerum technicarum. doktor i dr. techn. teknikk, ingeniørvitenskap doctor theologiae, doktor i teologi dr.theol. det samme som dss. det vil si dvs. dødvekttonn dwt den yngre d.y. Europavei E(E6) databehandling EDB efeseme, Paulus’ brev til Ef egentlig eg. etter Kristus (Kristi fødsel) e.Kr. eksempel eks. eksklusive, ekskludert ekskl. eller el. elektrisitetslære, elektronikk elektr. eller lignende el.l. europamester( skap) EM engelsk eng. Esekiel Esek Ester Est etnologi etnol. elektronvolt eV eventuell, eventuelt evt. farad F født f. (og det) følgende f. Freie Demokratische Partei FDP februar feb. for eksempel f.eks. femininum (hunkjønn) fem. (og) flere følgende ff. forhenværende fhv. finsk fi. filippeme. Paulus’ brev til Fil Filemon, Paulus’ brev til Filem filologi filol. filosofi filos. før Kristus (Kristi fødsel) f Kr

cand.real.

f.o.m. Fork. fork. forskj. fot. fr. Frp f.t. FV fys. fysiol. g G Gal gastr. gen. geogr. geol. germ. glgleng. glfr. glhty. gityg.m. GMT grgram. Grl. GWh h H ha Hab Hag Hebr hebr. hhv. hist. hl Hos h.r.Hz Høys iflg. ill. imper. inform. inkl. innb. isl. it. J Jak jan. jap. Jer Jes jfr. Joh Joh (1-3 Joh) Jos jrJud jur. k K kap. kat. KdS kelt. KF kg kgl. kgl.res. kin. kjem. kl. Klag km km/h Kol komm. Kong (1 og 2 Kong)

fra og med Forkynneren forkortelse, forkortet forskjellig(e) fotografi fransk Fremskrittspartiet for tiden Frisinnede Venstre fysikk fysiologi gram giga galateme, Paulus’ brev til gastronomi, matlagning genitiv geografi geologi germansk gammel gammelengelsk gammelfransk gammelhøytysk gammeltysk gift med Greenwich Mean Time gresk grammatikk Grunnloven gigawattime(r) time(r) (eng. hour, fr. heure) Høyre hektar Habakkuk Haggai hebreerne, Brevet til hebraisk henholdsvis historie hektoliter Hosea høyesterettshertz Salomos Høysang ifølge illustrasjon, illustrert imperativ informatikk inklusive, inkludert innbyggere islandsk italiensk joule Jakobs brev januar japansk Jeremia Jesaja jevnfør Johannes, Evangeliet etter Johannes’ brev Josva junior Judas’ brev juridiske fag kilo kelvin kapittel katolsk Kristdemokratiska samhållspartiet keltisk Konservative Folkeparti kilogram kongelig kongelig resolusjon kinesisk kjemi klokken Klagesangene kilometer kilometer per time kolosseme, Paulus' brev til kommunistisk Kongebok

konjunksjon konj. konservativ(t) kons. korinterne, Paulus’ brev til Kor (1 og 2 Kor) krone(r) kr Kristiania (1877/97-1924) Kra. kristelig-demokratisk kr.-dem. Kristelig Folkeparti KrF Krønikebok Krøn (1 og 2 Krøn) kirkeslavisk kslav. konstituert kst. kilovoltampere kVA kilowattime(r) kWh liter 1 lengde (geografisk) 1. -lovens -1. latin lat. latinisert gresk lat.-gr. logaritme(r) (briggske) lg liberal(t) lib. liberal-konservativ(t) lib.-kons. lignende lign. litteratur litt. logaritme(r) (naturlige) log Lukas, Evangeliet etter Luk meter m milli m mega M Master of Arts M.A. magister artium/scientiarum mag.art./ scient. Malaki Mal med andre ord m.a.o. maritime fag mar. Markus, Evangeliet etter Mark maskulinum (hankjønn) mask. matematikk mat. Matteus, Evangeliet etter Matt medlem(mer) mdl. medisin med. mekanikk mek. merk. merkantile fag meteor. meteorologi m.fl. med flere med forsteder m.fst. milligram mg m.h.t. med hensyn til middelhøytysk mhty. Mi Mika mil. militærvesen mill. million(er) min minutt(er) miner. mineralogi ml milliliter middelalderlatin mlat. mm millimeter m.m. med mer mnd. måned(er) mnty. middelnedertysk m o.h. meter over havet Mos (1-5 Mos) Mosebok mrd. milliard(er) m u.h. meter under havet mus. musikk MV Moderate Venstre MWh megawattime(r) myt. mytologi n nano N newton n. nord(lig) Nah Nahum naturv. naturvitenskap n.br. nordlig bredde nederl. nederlandsk

Nehemja Neh Nasjonalgalleriet NG Norges Kommunistiske Parti NKP norgesmester(skap) NM nominativ nom. Norges offentlige utredninger NOU november nov. nummer nr. Nasjonal Samling NS nedertysk nty. nordvest n.v. nydannelse nyd. nygresk nygr. nyislandsk nyisl. nynorsk nyno. nordøst n.ø. nøytrum (intetkjønn) nøyt. nåværende nåv. og andre (annet) o.a. Obadja Obad offentlig off. og flere o.fl. oktober okt. olympiske leker, olympisk mester OL og lignende o.l. opprinnelig, opprinnelse oppr. Salomos Ordspråk Ordspr osv. og så videre oversettelse overs. pascal Pa paleontologi paleont. partisipp part. parsec PC pedagogikk ped. perfektum perf. persisk pers. Peters brev Pet (1 og 2 Pet) petroleumsvirksomhet petrol. på grunn av Pgæ Doctor of Philosophy Ph.D. plansje pl. pluralis (flertall) plur. politikk pol. populistisk pop. portugisisk port. preposisjon prep. preteritum pret. professor prof. pronomen pron. pseudonym pseud. psykiatri, psykologi psyk. radikalt rad. religion(svitenskap) relig. representant(er) repr. resolusjon res. residerende kapellan res.kap. respektive resp. Radikale Folkeparti RF riksmål rm. romerne, Paulus’ brev til Rom russisk russ. Rød Valgallianse, Radikale Venstre RV Rv. (Rv. 168) riksvei sekund(er) s side (i et verk) s. sør(lig) s. Sakarja Sak Salmene Sal Samuelsbok Sam (1 og 2 Sam) samfunnsvitenskap samfv. Samlingspartiet Saml. Samfundspartiet Sap sørlig bredde s.br.

Sef sen. sept. SF sing. skand. sml. sm.m. sos. sosantr. sosdem. sosiol. Sp sp. SPD språkv. sskr. sst. St. st. Sta. statsv. stri. strpl. subst. SV SV. s.v. SvF s.ø. s.å. t T tekn. temp. teol. Tess (1 og 2 Tess) t.h. tidl. tilsv. Tim (1 og 2 Tim) Tit t.o.m. tsjekk. t.v. tvangsfl. tvisteml. TWh tytyp. tyrk. u UB ung. univ. univ.stip. utg. V V v. vet. vitensk. v.l. VM Vp W zool. ø. økon. årg. årh.

Sefanja senior september Sosialistisk Folkeparti singularis (entall) skandinavisk sammenlign(ing) sammen med sosialistisk sosialantropologi sosialdemokratisk sosiologi Senterpartiet spansk Sozialdemokratische Partei Deutschlands språkvitenskap sanskrit sammesteds, samme sted Sankt, Saint stasjon Sankta, Santa statsvitenskap straffeloven straffeprosessloven substantiv Sosialistisk Venstreparti svensk sørvest Svenska Folkpartiet sørøst samme år tonn tera teknikk temperatur teologi tessalonikeme, Paulus’ brev til til høyre tidligere tilsvarende Timoteus, Paulus’ brev til

Titus, Paulus’ brev til til og med tsjekkisk til venstre tvangsfullbyrdelsesloven tvistemålsloven terawattime(r) tysk typografi tyrkisk atommasseenhet U ni versitetsbiblioteket ungarsk universitet(s-) universitetsstipendiat utgave, utgitt Venstre volt vest(lig) veterinærvitenskap vitenskap vestlig lengde verdensmester(skap) Vånsterpartiet watt zoologi øst(lig) økonomi østlig lengde Johannes’ åpenbaring årgang århundre

NASJONSFORKORTELSER I TABELLER

Al. Ar. Au. Be. Br. Bu. Ca. Co. C. R. Da. DDR Eg. Et.

= = = = = = = = = = = =

Algerie Argentina Australia Belgia Brasil Bulgaria Canada Colombia Costa Rica Danmark Øst-Tyskland Egypt Etiopia

Fi. = = Fr. Gu. = = He. Hviteru .= Ir. = It. Jam. = Jap. = Ju. = Kas. Ke. = = Lie.

Finland Frankrike Guatemala Hellas Hviterussland Irland Italia Jamaica Japan Jugoslavia Kasakhstan Kenya Liechtenstein

Lux. Mar. Mex. Mos. Ne. Nig. No. N.Z. Po. Port. Ro. Ru. S.-Afr.

= = =

Luxembourg Marokko Mexico Mosambik Nederland Nigeria Norge = New Zealand Polen = Portugal Romania Russland = Sør-Afrika

S.-Kor. Sp. SSSR Storbr. Sver. Tai. Tsj. Ty. Ukr. Un. USA Øs.

- Sør-Korea Spania = Sovjetunionen = Storbritannia = Sverige Taiwan = Tsjekkoslovakia = Tyskland = Ukraina Ungarn = Amerikas forente stater Østerrike

del., forkortelse for ►deleatur eller ►delineavit. delabialisering (av de- og lat. ‘leppe’) (språkv.),

tap av lepperunding i uttalen av språklyd, f.eks. når y blir til i. Delaborde [dalabård], Henri, 1811-99, fransk maler, utførte historiske og religiøse bilder som fin­ nes i flere offentlige samlinger. Mest kjent som for­ fatter av en rekke kunsthistoriske verker, bl.a. om Ingres og om italiensk kobberstikk. Delacroix [dalakroa], (Ferdinand Victor) Euge­ ne, 1798-1863, fransk maler, romantikkens største kolorist. Han vokste opp i Marseille og Bordeaux, men drog 1805 til Paris med sin mor. Her ble han tidlig elev av Guérin, og ble påvirket av sin med­ elev Géricault. I likhet med Géricault og Prud'hon bekjempet han den akademiske klassisisme. De­ lacroix utstilte første gang på Salongen 1822 med Dante og Vergil og 1824 med Massakren på Khios. Disse maleriene gav støtet til hissig debatt mellom klassisister og romantikere. I 1824 ble han så be­ geistret for John Constables maleri «Høyvognen»,

at han omarbeidet sitt eget bilde og tilegnet seg tek­ nikken med de rene fargeflekker, som siden skulle bli så viktig for impresjonismen. Han var også blitt kjent med den engelske maler R. P. Bonnington, reiste til London for å studere engelsk malerkunst, især Constable. På Salongen 1827 utstilte han ma­ leriene: Kristus på Oljeberget, Dogen Marino Falieri halshogges og Sardanapals død, og i 1830 barrikadekampen 28. juli. Friheten fører folket (Louvre). Delacroix’ første romantiske periode (1822-31) avsluttes ved en reise til Marokko og Algerie 1832. I denne tiden malte han gjerne orientalske emner, men også emner fra Bibelen, historien, mytologi­ en, poesien (Dante, Shakespeare, Ariosto, Byron, Goethe, W. Scott) og fra hverdagslivet. Han er også kjent for sine dyremalerier, Tigerjakt (1854), Hestekampen (1860) og Løvinnen (1863). Delacroix’ siste større arbeid var monumentalmaleriene i kapellet til Saint-Sulpice i Paris (1855— 61): freskene Helidorus ’ utdrivelse og Jacobs kamp med engelen. Her er fargene satt ned i friske, umid­

delbare strøk, og disse siste verkene peker frem mot impresjonismen. Selv om hans bilder komposisjonelt bygger på eldre tradisjoner, fikk de ved sin dy­ namiske bevegelighet, sin frie penselskrift og sær­ lig ved sin koloristiske styrke banebrytende betyd­ ning for senere kunstretninger, koloristisk og tek­ nisk ikke minst for impresjonismen og neo-impresjonismen. Delacroix oppdaget også en lov som han kalte binærfargenes lov. Den bygger på fargenes intensitetsøkning ved simultan kontrast og på maksimal kraft gjennom primær treklang: rødt, grønt, gult. Han brukte ofte komplementærfarger og satte blått opp mot gult og rødt opp mot grønt. Utgivelsen av hans brev og dagbøker vakte stor oppsikt; et utdrag av hans dagbøker utkom på norsk 1954. Musée Delacroix ligger i en hage i St. Germaindes-Prés (Paris) og har skisser, trykk og oljemaleri­ er av kunstneren. Han bodde og arbeidet her 18571863. Leiligheten i annen etasje og atelieret i ha­ gen utgjør nå et nasjonalt museum, hvor det regel­ messig holdes utstillinger av hans malerier.

Eugene Delacroix. Til venstre: 28. juli Friheten fører folket, 1830. Oljemaleri, 260 r 325 cm. — Til høyre: Sardanapals død, 1827. Oljemaleri, 395 x 495 cm. — Begge i Louvre, Paris.

DE LA GARDIE

EUGÉNE DELACROIX Et utvalg hovedverker Dante og Vergil. Louvre 1822 Massakren på Khios, Louvre 1824 Sardanapals død, Louvre 1827 Det døende Grekenland ved Missolonghi. Musée des Beaux-Arts. Bordeaux 1827 Slaget ved Poitiers, Louvre 1830 28. juli Friheten fører folket, Louvre 1830 Haremskvinner i Alger. Louvre 1834 Selvportrett, Louvre 1835-37 Portrett av George Sand. Musée Eugene Delacroix, Paris 1838 Portrett av Chopin, Louvre 1838 Korsfaremes inntog i Konstantinopel. Louvre 1840 Tigerjakt. Musée d'Orsay. Paris 1854 Helidorus’ utdrivelse, kapellet i St. Sulpice. Paris 1861 Jacobs kamp med engelen, kapellet i St. Sulpice. Paris 1861

Nasjonalgalleriet i Oslo eier Loven som river i sty k­ ker en dod mann. Jesus på Genesarets sjo og Heli­ dorus' utdrivelse. Litt.: R. Escholier: E. D.. peintre. graveur, écrivain (1926-29): H. Graber: Briefe. Tagenbiicher. Werke (1938): Correspondance inédite. utg. av A. Dupont (1954). De la Gardie [fr. utt. dalagardi. alminnelig sv. utt. dolagardi]. svensk adelsslekt av fransk opprin­ nelse. Eldste kjente stamfar er Jacques Scoperier idod 1565). kjøpmann i Caunes nordost for Carcassonne. Han kjøpte et gods i nærheten. La Gar­ die. og hans etterslekt tok navn etter det. Hans sønn feltherren Pontus De la Gardie (1520-85) gikk i svensk tjeneste, og ble friherre 1571. Hans sønn Jacob De la Gardie (1583-1652). som var general­ guvernør i Livland 1622-28 og ble opphøyet til greve 1615. var far til bl.a. rikskansler Magnus Gabriel De la Gardie (1622-86). gift med Karl 10 Gustavs søster pfalzgrevinne Marie Eufrosyne. og til feltmarskalk Axel Julius De la Gardie (1637— 1 7 10). generalguvernør i Estland 1687-1704. Fra sistnevnte stammer slektens nålevende grener. Slek­ tens hovedsete var til 1970 godset Borrestad i Skå­ ne. men dette gikk 1970 i arv til den norske slekt Lovenskiold. Slektens arkiv, bibliotek og maleri­ samling er fideikommiss og følger dens hovedmann; deler av arkivet ble på 1800-tallet testamentert til universitetsbiblioteket i Lund i *-Delagardiska ar­ kivet). De la Gardie, Jacob. 1583-1652. svensk offiser, sonn av P. De la Gardie. Lnder Sveriges innblan­ ding i de russiske tronkamper trengte han 1610 inn i Moskva, men da han måtte vike for en polsk over­ makt. inntok han Novgorod og søkte forgjeves å skaffe Gustav Adolfs bror Karl Filip tsartronen. Freden i Stolbova skyldtes ikke minst de la Gardies militære seire. 1615 greve. 1617 riksmarskalk. Han var gift med Gustav Adolfs ungdomselskede. Ebba Brahe. De la Gardie, Magnus Gabnel. 1622-86. svensk statsmann, sonn av J. De la Gardie. en av dronning Knstinas beste støtter. Han ektet Karl 10 Gustavs søster, ble 1648 general. 1649 generalguvernør i Livland. 1651 riksmarskalk og 1652 riksskattmester. men falt 1653 i unåde og var en tid i bakgrun­ nen. men Karl Gustavs testament utpekte ham til rikskansler 1660. I utenrikspolitikken var han franskorientert. Da det brot ut krig i 1675. ledet han forsvaret i vest, men tapte for nordmennene ved Uddevalla 1677, og var deretter stort sett utenfor. Som statsmann har han til dels vært meget sterkt kritisert. I sin stortid var han en av Sveriges største

2

jordeiere med humanistiske og kunstneriske inter­ esser. Men de store inndragninger til fordel for sta­ ten gjorde ham til en fattig mann. De la Gardie. Pontus. 1520-85. svensk diplo­ mat. kom 1559 i dansk, senere i svensk tjeneste, hvor han støttet hertugene mot Erik 14. Delagardiska arkivet, en stor manuskriptsamling samlet av Jacob Gustaf De la Gardie (1768— 1842). på begynnelsen av 1800-tallet. testamentert til universitetsbiblioteket i Lund. Samlingen er av vesentlig interesse for svensk historie; utførlige ut­ drag ble utgitt av P. Wieselgren 1829—14 i 20 bind med tillegg. Delagoabukta, port. Bahia Delagoa. en bukt av Indiske hav på sørkysten av Mosambik. Oppdaget 1502 av Vasco da Gama. Innerst i bukta ligger ho­ vedstaden Maputo (tidl. Lourenco Marques). De la Mare [delsmea], Walter John. 1873-1956. britisk forfatter: vant forholdsvis tidlig anerkjen­ nelse som en særpreget og fm lyriker. I sin sans for det mystiske element i tilværelsen representerer han Coleridge-tradisjonen i engelsk litteratur. Barnets verden har en bred plass i hans diktning, og De la Mare skrev også fortellinger for barn. bl.a. The Three Mulla-Mulgars (1910). The Lord Fish (1933) og The Magic Jacket (1943). I sine romaner og no­ veller søkte De la Mare de samme emner fra de hemmelighetsfulle dyp ved erkjennelsens grense: The Retuni (1910. Polignacprisen). Memoirs of a Midget (1921) o.a. Høyest nådde han i sin lyrikk, som har en eiendommelig atmosfære. Med enkle midler klarte han å nå det sublime og holde fast det flyktige. Hans Collected Poems kom 1942. - Litt.: D. Cecil: W. D. (1973). Delambre [dalabr], Jean-Baptiste Joseph. 17491822. fransk astronom. Mest kjent for sine verker om astronomiens historie og for gradmåling i Frank­ rike. Delamere [delømiø]. Hugh Cholmondelev. 3. baron, 1870-1931. britisk settler i Kenya. I 1925 arrangerte han på egen bekostning en konferanse med delegater fra Kenya. Tanganyika. Nord-Rhodesia og Nyasaland for å drøfte hvordan hvit kon­ troll i Afrika best kunne opprettholdes. Delamere var fra 1920 i opposisjon til den britiske politikk i Kenya, som tok sikte på overgang til svart flertalls­ styre. delaminering, oppspalting av et laminat i sine enkelte sjikt. Delane [dilein], John Thaddeus. 1817-79. britisk pressemann. Faren var økonomidirektør i The Ti­ mes; sønnen trådte inn i avisens redaksjon 1840 og ble året etter sjefredaktør, en stilling han hadde til 1877. Delane gjorde The Times til Storbritannias mest innflytelsesrike avis, og spilte selv en stor politisk rolle bak kulissene. Han tilhørte ikke noe parti, men stod særlig Palmerston nær. Avisarbeidet ledet han med sikkert skjønn og stor politisk innsikt, særlig førte han nøy e tilsy n med den «store» lederartik­ kel. som skaffet avisen oppnavnet The Thunderer. Delaney [daleini]. Shelagh. f. 1939. britisk dra­ matiker. tidligere fabrikkarbeider. debuterte med skuespillet A Taste of Honey (1958). som hun skrev bare 17 år gammel. Dette dramaet om en forsømt ung pike i et nordengelsk slumdistrikt nådde etter kort tid internasjonal berømmelse, og 1961 kom en betydelig filmversjon i hennes egen bearbeidelse og Tony Richardsons regi. A Lion in Love (1961) foregår i industriarbeidermiljø. Sweetly Sings the Donkey (1963) er en novellesamling. Delaney la­ get også det prisbelønte manuskriptet til filmen Charlie Bubbles (1968; regi og hovedrolle Albert Finney). Hun har senere blant annet skrevet styk­ ker for fjernsyn. Delannoy [dalanoa]. Jean. f. 1908. fransk film-

Robert Delaunay. Sirkulære former, sol. tårn. 1913. Privat samling. Paris. regissør, fikk sitt kunstneriske gjennombrudd med L’Étemel retour (Under evige stjerner. 1943) etter et manuskript av Jean Cocteau. Delannoy har fil­ matisert en rekke forfatteres verker, bl.a. André Gides La Symphonie pastorale (Pastoralesymfonien. 1946) og Jean-Paul Sartres Les Jeux sont faits (Over alle grenser. 1947). Etter den bemerkede Dieu a besoin des hommes (Syndens øy. 1950) laget han helst underholdningsfilmer som Venus impériale i Hennes høyhet Venus. 1964) og Le Soleil des voyous (Tre om en million. 1967). Delannoy [dalanoa], Marcel (Francois Georges). 1898-1962. fransk komponist. Opprinnelig arkitekt. Utdannet i musikk ved konservatoriet i Paris og hos Honegger. Han er først og fremst kjent for sine sce­ niske verker, og forsøkte med operaene Ginévra og Puck å skape en moderne fransk opéra-comique ved sammensmelting av tale. sang, folkelige elemen­ ter. mellomspill, innslag fra eksotisk musikk, bruk av ledemotiv osv. Foruten operaer skrev han sym­ fonier. orkesterstykker. sanger, ballett- og filmmu­ sikk m.m. Skrev en Honegger-biografi (1953). Delano [delanou]. William Adams. 1874-1960. amerikansk arkitekt. I samarbeid med Chester Hol­ mes Aldrich (1871-1940) tegnet han La Guardiaflyplassen i New York (1938) og flere av bygningene på det amerikanske militærakademiet ved West Point. Delany [dileini], Samuel Ray «Chip», f. 1942. amerikansk forfatter, et ledende navn i sin genera­ sjon av science fiction-forfattere i USA. Han debu­ terte 19 år gammel og har i sitt forfatterskap vært opptatt av de unges situasjon i dagens samfunn, særlig tydelig i den store romanen Dhalgren (1974). Av hans andre bøker kan nevnes The Einstein lntersection (1967). Triton (1976). Stars in My Pock­ et Like Grains of Sand (1984) og nov ellesamlingen Driftglass (1971). Han har også skrevet om science fiction, f.eks. The Jewel-Hinged Jaw (1977). Delaplanche [dalaplaf]. Eugene. 1836-91. fransk billedhugger, elev av Duret. Slo igjennom med Eva etter syndefallet (1870). som hovedsake­ lig by gger på Michelangelos kunst, men sluttet seg deretter til Carpeaux's naturalistiske retning. Har utført statuen av komponisten Auber i operaen i Paris (1881). Representert i Ny Carlsberg Glypto­ tek. København. De la Roche [dalaråj], Mazo. 1885-1961. kana­ disk forfatter. Best kjent for Jalna-bøkene. en familiekrønike i 13 bind; den første. Jalna (1927), gav navn til serien. Alle er oversatt til norsk. Delaroche [dolaråj], Paul (eg. Hippolyte). 1797— 1856. fransk historiemaler. elev av A. Gros. Han

DELAWARE RIVER

3

utførte detaljrike skildringer av avgjørende hendel­ ser, ofte med et makabert innhold, som i Dronning Elisabets død (1827), Prinsene i Tower (1831) og Mordet på hertugen av Giuse (1835). Som lærer fikk han stor betydning for den akademiske retning i fransk maleri. delativ (av lat. 'bære ned’) (gram.), kasus som i visse språk, bl.a. ungarsk, betegner utgangspunktet for en nedgående bevegelse. delator (lat.), angiver, anklager, særlig om de profesjonelle anklagerne (for majestetsforbrytelse) i den romerske keisertiden (fra Tiberius til Domitian). Delaunay [dølåne], ringtjell på Månen, oppkalt etter den franske astronom Charles Eugene Delau­ nay (1816-72), som i sitt verk Théorie du Mouvement de la Lune (1860, 1867) gav en inngående matematisk behandling av Månens bevegelse. Delaunay [dalåne], Jules Élie, 1828-91, fransk maler, elev av Lamothe og Flandrin, har foruten portretter malt bibelske, historiske og mytologiske bilder. Viktige verker er freskene i Operaen og Panthéon i Paris. Gjorde stor suksess på Salongen 1869 med historiemaleriet Pesten i Roma (Musée d’Orsay, Paris). Delaunay [dalåne], Robert, 1885-1941, fransk maler og billedhugger, fra 1910 gift med S. Delaunay-Terk. Debuterte 1904 med impresjonistiske malerier. Tilhørte i årene omkring 1910 den kubistiske bevegelse, men utviklet fra ca. 1912 en spesi­ ell abstrakt stil, den såkalte ►orfisme eller simultaneisme, som gjennom fargen søker å gi inntrykk av bevegelse og maksimal lyskraft. Han benyttet ofte Eiffeltåmet som motiv i sine bilder, Tour Eiffel (1910). Delaunay stod også futurismen og Kandinskij nær og ble et forbindelsesledd mellom fransk og tysk kunst ved sin tilknytning til Der Blaue Reiter. Han fikk også betydning for Paul Klee. 11918 utførte han dekorasjoner til Ballets Russes’ oppset­ ning av «Cleopatre». På verdensutstillingen i Paris 1937 laget han monumentale utsmykninger i Palais de f Air og Pavillon des Chemins de Fer. Delaunay-Terk [dalåne-], Sonia, 1885-1979, russisk-fransk billedkunstner og designer, virksom i Paris. Gift med R. Delaunay. Hun var påvirket av kubismen, som hun utviklet i en personlig retning. Sm.m. sin mann ble hun en av det abstrakte maleri­ ets pionerer. Hennes abstrakte komposisjonsskjemaer, utført i dynamiske bevegelser og med lysen­ de farger, brukte hun i store veggmalerier, i teksti­ ler m.m. Hun tegnet kostymer for Serge Djaghilevs ballettoppsetninger. Tegnet også moteklær, blant andre for Jacques Heim. I 1920- og 1930-årene la­ get hun klær for teater, opera og film. Hennes de­ korative mønstre og farger har inspirert en rekke tekstilformgivere, blant andre Marimekko. Fra slut­ ten av 1930-årene arbeidet hun hovedsakelig med maleri. De Laurentiis, Dino, f. 1919, italiensk filmprodusent, fra 1972 i USA. Produksjonssjef for Lux Film fra 1942, samarbeidet med Carlo Ponti 1950— 56, fra 1956 eget selskap. Stod i 1940- og 1950årene som produsent av en rekke betydelige itali­ enske filmer, bl.a. Fellinis La strada (Landeveien, 1954) og Le notti di Cabiria (Cabirias netter, 1957). Senere et variert repertoar, bl.a. nyinnspillingen av King Kong (1976) og Ormens agg (1977) av Ing­ mar Bergman. de Laval, Gustaf, 1845-1913, svensk ingeniør og industrimann; doktorgraden ved Uppsala univer­ sitet 1872. Han utviklet melkeseparatoren i 1870årene. Til utnyttelse av denne oppfinnelsen ble sel­ skapet AB Separator dannet i 1883 (nå Alfa-Laval AB), det vokste snart til en meget stor forretning. Et annet selskap, AB De Lavals Ångturbin, utnyt­ tet hans dampturbinkonstruksjoner (se ►dampturbin).

de la Vallée |dø la vale], Jean, 1620-96, svensk arkitekt, sønn av S. de la Vallée. Riksarkitekt 1651. Fullførte Riddarhuset (1641-74) etter sin far, opp­ førte bl.a. slottene Karlberg og Mariedal og Katarinakirken i Stockholm (påbegynt 1656). - Litt.: T. O. Nordberg: D. la V. - en arkitektfamilj i Frank­ rike, Holland och Sverige (1970). de la Vallée |dø la vale], Simon, død 1642, fransk arkitekt; far til J. de la Vallée. Virket fra 1628 i Sve­ rige, hvor han fullførte slottene Tidd og Fiholm, og påbegynte Riddarhuset i Stockholm 1641. - Litt.: T. O. Nordberg: D. la V. - en arkitektfamilj i Frank­ rike, Holland och Sverige (1970). Delavigne [dølavjnj],Casimir, 1793-1843, fransk forfatter. Som lyriker mest kjent for samlingen Les Messéniennes (1818-27), der han i en klassisk form gir uttrykk for sorgen over Frankrikes nederlag. Hans politiske elegier ble mottatt med begeistring, og han oppnådde også stor suksess med skuespill som Les Vépres siciliennes (1819), L’Ecole des vieillards (1823) og Les Enfants d'Édouard (1833). Delavigne spilte en rolle som formidler mellom klassisisme og romantikk. Delavrancea |delavrantj'a|. Barbu, pseudonym for Barbu §tefanescu, 1858-1918, rumensk forfat­ ter og politiker; borgermester i Bucuresti og minis­ ter i flere regjeringer. Han er særlig kjent for sine noveller, f.eks. Hagi-Tudose (1903), der realisme blandes med karikatur og fantastiske elementer. Ellers skrev han en dramatisk trilogi i romantisk stil med scener fra Moldovas historie på 1500-tallet. delaware [delawea], forbund av algonkintalende indianerstammer, ikke minst kjent fra de klas­ siske «indianerbøkene». Selv kalte delawarene seg lendpe eller leni-lendpe (‘virkelige mennesker’). Delawareforbundet omfatter tre stammer: munsee (‘ulv’), unami (‘skilpadde’) og unalachtigo (‘kal­ kun’). Fra gammelt av var delawarene anerkjent som de fremste blant algonkinstammene; de bodde i det sentrale hjemland der de fleste beslektede stamme­ ne hadde sitt utspring, og de rangerte høyest i det politiske hierarki, noe som ble uttrykt med beteg­ nelsen «bestefar» (blant stammene). Navnet dela­ ware har de fått etter Delaware River, som igjen er oppkalt etter Virginia-guvernøren Lord De La Warr. Deres område omfattet, foruten Delaware, delsta­ ten New Jersey, vestre Long Island, hele Staten Is­ land og Manhattan, og store deler av fastlandet innenfor til det østlige Pennsylvania. I 1682 sluttet de en traktat med William Penn, men fra ca. 1740 ble de, med de mektige irokesernes samtykke, fordrevet fra områdene sine av kolonis­ tene. De vandret mot vest, først til Ohio og Indiana, siden til Kansas og Texas. De fleste ble samlet i andre halvdel av 1800-tallet i Indianerterritoriet i Oklahoma, mindre grupper var bosatt i Kansas, Wisconsin og Ontario i Canada. På 1900-tallet har språket gått sterkt tilbake, og mange tradisjoner er forsvunnet, men det er også gjort forsøk på å gjenopplive en del elementer i kulturen. Folketellingen i 1990 registrerte imidler­ tid bare ca. 1000 personer som var «‘/4 eller mer» delaware. Litt.: W. W. Newcomb: The Culture and Acculturation of the Delaware Indians (1956); D. Hale: Peacemakers on the Frontier - A History of the Delaware Tribe of Western Oklahoma (1987). Delaware |deløweø] (forkortet DE eller Del. of­ te omtalt som The First State eller The Diamond State,) delstat i USA, grenser mot Maryland og Pennsylvania, den nest minste av Amerikas forente stater (etter Rhode Island); 6447 km2 med 709 000 innb. (1994), 110 per km2. Hovedstad: Dover. Natur. Delaware opptar den nordøstlige del av Delmarva Peninsula, halvøya mellom Chesapeake Bay i vest og Delaware Bay i øst. Området hører til den atlantiske kystsletta, og består av en fruktbar,

.New York PENN NEW jersey J—^SC^w50ver Washington D.C.» maryland

•Chicago

TEXAS

FLORIDA

MEXldO

Delaware flat slette som sjelden når opp i mer enn 20 m o.h. Helt i nordvest hever lave åspartier seg til 134 m o.h. Temperert klima. Befolkning. Befolkningsøkningen i tiåret 1980-90 var 12,1 %, hvilket var høyere enn gjennomsnittet for hele landet. 80 % av innbyggerne er hvite, 17 % er svarte og 2,5 % av latinamerikansk opprinnelse (1990). Delstaten hører til de tettest befolkede i USA. 71 % bor i byer eller tettbygde strøk. Største byer er Wilmington (72 400 innb. 1992) og hoved­ staden Dover (27 600 innb. 1990). Næringsliv. Delstaten er i første rekke en indus­ tristat, men vel halvparten av landarealet nyttes til jordbruk. Viktigste produkter er soyabønner, mais og asparges, og ikke minst oppdrett av fjærkre (broi­ lere). Industrien er konsentrert i og omkring Wil­ mington og omfatter bl.a. skipsverft, bilfabrikker, kjemisk industri (Du Pont de Nemours) og bomullsindustri. Chesapeake and Delaware-kanalen, som skjærer gjennom den nordre del av delstaten, er av stor økonomisk betydning. Historie. Delaware ble først kolonisert av neder­ lendere i 1631, men kolonistene ble massakrert av indianere. 1638 anla svensker «Nya Sverige» med Fort Christina (nåværende Wilmington), men de ble fordrevet av nederlendere i 1655. 1664 erobret en­ gelskmennene kolonien. Delaware var den første stat som ratifiserte unionsforfatningen (7. des. 1787, enstemmig). Var en av «grensestatene» under bor­ gerkrigen; slaveri var legalt, men det kom ikke på tale å melde seg ut av unionen. Delaware sender 2 senatorer og 1 representant til Kongressen. Navnet er etter Virginias guvernør Lord De La Warr, som tok området i besittelse for England i 1610, opprinnelig knyttet til elven, senere til india­ nerstammen leni-lenåpe og endelig til delstaten. Delaware Bay [delawea bei], bukt på den ame­ rikanske atlanterhavskyst, utgjør forlengelsen av Delaware River, 84 km lang. Danner innseilingen til havnen i Philadelphia. Chesapeake and Delawa­ re-kanalen gir forbindelse til Chesapeake Bay, og reduserer sterkt avstanden mellom Baltimore og Philadelphia sjøveien. Delaware River jdelawea -], elv i USA, sprin­ ger ut i Catskill Mountains, danner Pennsylvanias grense mot New York og New Jersey, renner ut i Delaware Bay ved Trenton, New Jersey, 450 km lang. Med sitt utløp i Catskill Mountains skjærer elven gjennom en del av Allegheny-systemets fjell­ rygger, går så i en lengdedal, bryter deretter gjen­ nom Kittatinny Mountains i en trang kløft (Dela­ ware Water Gap), for så å renne ut på kystsletta. Seilbar til Trenton. De største byene langs elven er Port Jervis (New York); Easton, Philadelphia og Chester (Pennsylvania); Trenton og Camden (New Jersey); Wilmington (Delaware). Elven har hatt stor

DE LA WARR

4

Sven Delblanc

historisk og økonomisk betydning, og har dannet en naturlig rute for samferdselen. De La Warr [dalawea], engelsk baron- og earltittel som bæres av overhodet for slekten ►Sackville. Slekten stammer fra Sir Roger La Warr (død 1329), som ble opphøyet til baron 1299. Slekten døde ut i mannslinjen med den 5. baron 1426, og tittelen gikk da over til lord West, som ble 6. baron de La Warr. Den 10. baron. Thomas West, døde 1554, og hans arving, nevøen William West, ble nektet å tiltre baroniet fordi han hadde forsøkt å forgifte onkelen. Han ble imidlertid tillatt å bruke barontittelen fra 1570. Hans sønn var Thomas West (1577-1618), 12. baron De La Warr, som var gu­ vernør i Virginia og som den amerikanske delsta­ ten Delaware er oppkalt etter. John West (1693— 1766), 16. baron De La Warr, ble 1761 utnevnt til earl. Den 5. earl, George John West (1791-1869), ble gift med lady Elisabeth Sackville, arvingen til hertugen av Dorset, og antok 1845 slektsnavnet Sackville-West, som hans sønnesønn 1871 foren­ klet til Sackville. delbarhet (eng. parring), betegnelse for at et mineral kan deles etter bestemte svakhetsplan. Disse kan være forårsaket av tvillingdannelse. deforma­ sjon eller inneslutninger som er orientert langs vis­ se krystallografiske plan. Som eksempel kan nev­ nes ►diallag, en varietet av pyroksen. Fenomenet ligner på^spaltbarhet, men må ikke forveksles med dette. Delblanc, Sven Axel Herman, 1931-92, født i Canada, svensk forfatter og litteraturhistoriker, fd.dr. 1965, dosent i Uppsala fra samme år. Utgav skuespill og hørespill, essays og reisebeskrivelser, men særlig romaner. Debutboken Eremitkråftan (1962) er en allegorisk roman, Prastkappan (1963) en historisk pikareskroman. Samfunnspolitiske pro­ blemstillinger og problematikken omkring kunstnerrollen anes allerede her, og blir videreført i Homunculus (1965) ogNattresa (\9(Fl).Åsnebrygga (1969) behandler viktige temaer i dagboksform. Han er en lærd, men samtidig frodig fabulerende forteller, en glitrende stilist med en enestående ev­ ne til å skape tidsatmosfære enten det gjelder nåti­ dens Uppsala (Primavera, 1973) eller 1780-årenes Firenze (Kastratema, 1975). Ofte lar han handlin­ gen slå over i det mystiske eller groteske. En mer realistisk fortelleform preger hans hoved­ verk, firebindsserien om stedet Hedeby i Sormland og dets innbyggere ved slutten av 1930-årene (Åminne, 1970; Stenfågel, 1973; Vmteride, 1974; Stadsporten, 1976). Speranza (1980) er en politisk allegori mens Jerusalems natt (1983) behandler religiøse problemer. Romanen Samuels bok (1981, som han fikk Nordisk Råds litteraturpris for i 1982), innleder en ny romanserie med tilknytning til så vel egen slektshistorie som til Hedeby-serien. Sam­ uels dottrar (1982), Kanaans land (1984) og Ma­ ria ensam (1985) avslutter syklusen. Av andre ro­

maner kan nevnes Moria land (1987) og Ifigenia (1990). Delblanc skrev også dramatikk, bl.a. Senecas dod (1982) og Damiens (1988). Selvbiografien Livets ax utkom 1991. Litt.: B. Fritzdorf: Symbolstudier i S. D.:s Hedebysvit (1980); B. Agrell: Frihet och fakticitet (1982); L. Ahlbom: Frihetens tragedi (1989). Delbriick, Berthold, 1842-1922. tysk språkforsker. Professor i sanskrit og sammenlignende språk­ vitenskap i Jena 1870-1912. Han gjorde seg særlig fortjent som grunnlegger av den sammenlignende indoeuropeiske syntaks: Syntaktische Forschungen (5 bd., 1871—88); Vergleichende Syntax der indogermanischen Sprachen (3 bd., 1893-1900). Delbriick, Hans, 1848-1929, tysk historiker, pro­ fessor i Berlin 1896-1921. Ledet utgivelsen av Preussische Jahrbiicher 1883-1919.1 hovedverket Geschichte der Kriegskunst (7 bd., 1900-36) trakk han opp nye retningslinjer for den krigshistoriske forskning. Opprinnelig medlem av det fri-konservative parti. Som riksdagsmedlem og publisist øv­ de han stor innflytelse på det åndelige og politiske liv i Tyskland. Delbriick, Max, 1906-81, tysk-amerikansk biofysiker, sønn av H. Delbriick. Bosatt i USA fra 1937 og professor i California 1947-81. Sammen med A. D. Hershey og S. E. Luria tildelt Nobelprisen i medisin 1969 for fundamentale oppdagelser om virusforplantning og virusets arveanlegg. Deres ar­ beid gjorde det mulig å finne frem til effektive vak­ siner mot en rekke forskjellige virussykdommer, bl.a. poliomyelitt. Delbriick, Max Emil Julius, 1850-1919, tysk kjemiker. Hadde svært stor betydning for tysk gjæringsindustri, dels gjennom vitenskapelige under­ søkelser over gjæringsprosessen og dels gjennom opprettelsen av flere lære- og forsøksanstalter. Delbruck-spredning, spredning av fotoner i lys, røntgen- eller gammastråling i et elektrisk felt. Fe­ nomenet ble først beskrevet teoretisk av Max Delbriick i 1933. Påvist eksperimentelt av R. R. Wil­ son i 1953 ved studier av spredning av lys i det sterke feltet omkring atomkjernene. Delcassé [delkase], Théophile, 1852-1923, fransk politiker. 1889 valgt inn i deputertkamme­ ret, 1894 koloniminister, 1898-1905 utenriksminis­ ter. Delcassé arbeidet for en utvikling av det fran­ ske kolonirike og opprettelsen av en trippelentente som motvekt mot trippelalliansen. Det var Delcas­ sé som brakte ►Fashoda-affæren 1898 ut av ver­ den. Samme år var han megler etter den spanskamerikanske krig og aktivt med ved ordningen av det kinesiske spørsmål etter bokseroppstanden 1900. 1904 ble endelig ententen med Storbritannia opp­ rettet. Under Marokkokrisen 1905 måtte Delcassé gå av. fordi de øvrige regjeringsmedlemmer ikke ville risikere en krig med Tyskland. (Se ►Algeciras-konferansen.) 1911-13 var han marineminister, 1913-14 ambassadør i St. Petersburg for å styrke den fransk-russiske allianse. Utenriksminister igjen 1914-15. deleatur (av lat. ‘stryke ut'), fork. del. eller dl., korrekturtegn å (egentlig en håndskrevet gotisk D), som betyr at den avmerkede bokstav eller det av­ merkede ord eller avsnitt skal utgå. Deledda, Grazia, 1871-1936. italiensk forfatter. Da hun var 17 år gammel, hadde hun allerede skre­ vet to noveller og en roman. I 1895 kom romanen Anime oneste. som ble en stor suksess. Hovedver­ ket Elias Portolu kom i 1903, og Canne al vento i 1913 (norsk overs. Siv som svaier i vinden, 1927). I alle hennes beste bøker er handlingen lagt til Sardinia. Hun skildrer livet slik det leves på landsbyg­ da av overtroiske og enkle mennesker, med inne­ stengte lidenskaper som plutselig eksploderer i voldshandlinger. Religionen er en blanding av pan­ teisme og animisme; kirkebønnen blir nærmest en

besvergelse mot de onde ånders innflytelse. Anger og soning er et tilbakevendende motiv hos Deled­ da. Landskapsskildringen trer inn for å understreke skildringen av menneskene. Litteraturkritikere har forsøkt å plassere Deledda innenfor en eller annen -isme; nærmest sannheten kommer kanskje karakteristikken «magisk realis­ me». I 1926 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur. Flere av hennes over 30 bøker er oversatt til norsk, bl.a. Cenere (1904. Aske, 1925), Nostalgie (1905, Hjemve, 1929), Il segreto dell 'uomo solitario (1921, Den ensomme manns hemmelighet, 1925), La fu­ ga in Egitto (1925, Flukten til Egypten. 1927) og La via del male (1901, På onde veier, 1928). delefilter, elektronisk krets som skiller forskjel­ lige frekvensområder i et elektrisk signal fra hver­ andre. Et eksempel på bruken er i høyttaleranlegg hvor det kan være tre forskjellige typer høyttalere (bass, mellomfrekvens og diskant). Et delefilter splitter lydsignalet slik at de riktige frekvensene kommer frem til hver av høyttalerne. Aktive delefiltre inneholder elektroniske forsterkere. delegant (av lat. ‘overdra’) (jur.), den som over­ drar et verv til en annen; den som anviser et krav på en annen. delegasjon (til delegere). 1. Det å overlate til en annen å utføre et bestemt oppdrag, overdragelse av en viss myndighet til andre. Etter norsk forfatning har Kongen som hovedregel adgang til å delegere sin myndighet til et underordnet statsorgan, som regel det departement saken hører under. Dette gjel­ der dog ikke når Grunnloven bestemmer at en av­ gjørelse skal treffes i statsråd, således f.eks. embetsbesettelser og andre «Sager af Vigtighed» (Grl. § 28). Kongen kan under reiser innen riket delege­ re sin myndighet til statsrådet (Grl. § 13). Et underordnet forvaltningsorgan som er tillagt et bestemt forretningsområde, antas i prinsippet ikke å ha adgang til delegasjon. Det er i praksis antatt at Stortingets lovgivningsmyndighet innenfor visse grenser kan delegeres, f.eks. til Kongen eller et de­ partement; se ►fullmaktslov. 2. Et utvalg av representanter som opptrer og hand­ ler på vegne av en interessegruppe. 3. I internasjonale forhold brukes delegasjon om de forskjellige lands representasjon ved internasjo­ nale konferanser eller lignende. Man taler således om den norske delegasjon til De forente nasjoners generalforsamling. delegat (til delegere), utsendt representant, ut­ sending, særlig til kongresser, offisielle konferan­ ser o.l., dss. delegert. de lege ferenda (lat.), som loven bør lyde; i juridisk språk betegner uttrykket enhver argumen­ tasjon med sikte på hvordan loven bør være uten hensyn til hvordan den er, med andre ord såkalte lovgivningspolitiske betraktninger eller hensyn. Slike argumenter brukes både når en lov ønskes innført, opphevet eller endret, og ved avgjørelsen av en tvist hvor gjeldende rett er tvilsom og slike hensyn derfor kan gjøre utslaget. Sml. ►de lege la­ ta. de lege lata (lat.), i henhold til gjeldende rett. Uttrykket brukes i juridiske fremstillinger som motsetning til ►de lege ferenda. delegere (av lat. ‘henvise, overlate, overdra’), sende som fullmektig med et bestemt oppdrag, over­ føre myndighet til (se ►delegasjon). delegert, utsendt representant, dss. delegat. delektabel (av lat.), behagelig, fornøyelig. delektasjon. fornøyelse, moro. delektere, more, fornøye. delelinje, grenselinje i havområde mellom to sta­ ters økonomiske soner. delemaskin, instrument for fremstilling av ska-

DELFI

Delfi. Til venstre: Kart over tempelområdet. A) Begynnelsen på den hellige veien. B) Det restaurerte athenemes skatthus. C) Hovedalteret foran Apollonteinpelet. D) Apollonteinpelet, der oraklet holdt til. E) Teater. - Til høyre: Ruinene av Apollonteinpelet. laer på målestaver og termometre, til gradinndeling på sirkler osv. En type er risseapparater med mi krometerskrue. delemerker, merker for eiendomsgrense i ut­ mark. Brukes hvor det ikke er satt opp gjerder mel­ lom de forskjellige eiendommer. De vanligste de­ lemerker er store steiner, jordrøyser, korsmerker i fast fjell, jordfast stein, bolter i fjell og stein o.l. Delémont [dolemå], tysk Delsberg, by i Sveits, hovedstad i Jura, ved Some, sideelv til Birs og Rhi­ nen; 11 700 innb. (1993). Betydelig ur- og instrumentindustri. Den gamle bydelen ligger på en høy­ de med biskopspalass (1721) og flere vakre kirker. Grunnlagt på 700-tallet; hovedstad i den nye kan­ tonen Jura fra 1979. De Lepn Carpio, Ramiro, f. 1943, guatemalsk jurist og politiker. En av grunnleggerne av det kon­ servative partiet UCN. 1984—86 medlem av kom­ misjonen som gav landet en ny grunnlov. Senere bl.a. statsadvokat med særlig ansvar for menneske­ rettigheter. Da president Serrano begikk statskupp 1993, var De Léon en av de fremste kritikerne, og ble utnevnt til president da Serrano trakk seg og gikk i eksil. President i Guatemala 1993-96. Delescluze [dølekly:z], Louis Charles, 1809-71, fransk revolusjonær. Deltok i julirevolusjonen 1830. Etter februarrevolusjonen 1848 ledende radikal agi­ tator. Flyktet til Storbritannia, og da han kom tilba­ ke 1853, ble han arrestert og deportert til Cayenne. Vendte hjem etter amnestiet 1859 og redigerte i de følgende år opposisjonsavisen Le Réveil. Var 1871 Pariser-kommunens forsvarsminister og falt på bar­ rikaden. Delescluze var påvirket av Proudhons anar­ kistiske ideer og tok avstand fra sosialismen. delesjpn (av lat. ‘utviske’) (biol.), endring i ar­ vematerialet (mutasjon) hvor et stykke av et kro­ mosom er borte. Vil føre til død eller sykdom for organismen på grunn av mangelen på de arvean­ legg som er lokalisert i det tapte kromosomavsnittet. Hos mennesket fører f.eks. en delesjon av et stykke av den korte armen i kromosom 5 til «kattemjaue-syndromet» (cri du chat-), en sykdom med åndssvakhet, misdannelser og et typisk kattelignende skrik.

Delesseria, slekt innen rødalgene, seHagerving. Delet, finsk Teili, det forholdsvis åpne farvann

øst for Ålands hovedøy, som forbinder Østersjøen i sør med Bottenhavet i nord. deletær (av gr. ‘fordervelig’) (med.), som virker ugunstig, ødeleggende; skadelig for liv og helse. Deleuze [dølø:z], Gilles, 1925-95, fransk Filosof og forfatter. Som filosofihistoriker gav han uorto­ dokse og originale tolkninger av tenkere som Pla­ ton, stoikerne, Spinoza, Hume, Nietzsche, Bergson. Ved å «lese de gamle metafysikerne på nytt» for­ søkte han å utvikle en filosofi bygd på nye forestil­ linger om tid, identitet osv. Han er mest kjent for L’anti-(Edipe (1972), som er et oppgjør med Freuds psykoanalyse og med de tradisjonelle forestillin­ ger om familien. Boken ble skrevet sammen med psykiateren Félix Guattari, og er et hovedverk innen den kritiske psykiatri i Frankrike. Deleuze skrev også betydningsfulle litteraturkritiske arbeider, bl.a. om Proust og Kafka, og regnes som en av de frem­ ste representanter for fransk tenkning etter struk­ turalismen. Han begikk selvmord ved å hoppe ut av et vindu. På norsk foreliggerKafka -for en min­ dre litteratur (1994, sm.m. F. Guattari). Delfi, gr. Delfoi, lat. Delphi, i dag en liten gresk by med ca. 1500 innbyggere, på sørsiden av fjellet Parnassos i Mellom-Hellas (i Fokis). Innbyggerne stammer fra landsbyen Kastri, som lå på den gamle tempelplass. Da franske arkeologer begynte utgrav­ ninger 1892, ble Kastri revet og beboerne Hyttet til det nåværende Delfi, som fikk navn etter oldtidens Delfi. Det gamle Delfi hadde en praktfull beliggenhet, ca. 550 m o.h. med det høye, bratte Parnassos i nord; jorden var skrinn, det var hyppige jordskjelv, men rikelig med kildevann; særlig kjent er kilden Kastalia. Her er et ødslig, storslått tjellandskap med en elv dypt nede i dalbunnen; men veien fra Boiotia går forbi Delfi, og Korinthbukta er ikke langt unna. Delfi hadde derfor en viss strategisk betydning. Oraklet i Delfi. Byens ry skyldtes Apollons ora­ kel, det mest berømte av alle orakler i oldtiden. Dets mer enn tusenårige historie er nå noenlunde kjent, ikke minst takket være de tusenvis av innskrifter

på stein som de franske utgravninger brakte for dagen. Opprinnelig har gudinnen Moder Jord (sammen med Poseidon) hatt oraklet, antagelig et drømmeorakel (se ►inkubasjon), men også den hel­ lige kilde har spilt en rolle. Man har dessuten brukt loddstaver, spådd av otferilden m.m. Men i Apollontiden var det gudens inspirerte pres­ tinne som i trance tydet fremtiden eller åpenbarte det skjulte. Profeter tolket hennes løsrevne ord, og prester gav dem språklig form, i oraklets storhets­ tid ble de gitt i heksametre. Prestinnen var en jom­ fru, valgt blant Delfis borgerfamilier. Hun kaltes Pythia (den pythiske); Delfis opprinnelige navn var Pvtho. Apollon måtte drepe draken Python før han kunne grunnlegge sitt orakel. 1 oraklets velmakts­ dager trengtes både to og tre prestinner. Pythia spåd­ de på bestemte dager i året. Hun tygde laurbærblad, drakk av kilden og steg så opp på den hellige trefot, som stod over en revne i jorden, hvor bedøvende damper steg opp. Slik lyder tradisjonen; revnen i jorden er en fiksjon, det er en geologisk umulighet. Fra først av har man spurt oraklet til råds mest om hverdagslige ting som årsveksten, om reiser, om man kunne få barn osv. Etter hvert har Apollonreligionen utvidet horisonten ganske betraktelig. I lø­ pet av 800-tallet f.Kr., men særlig de følgende par århundrer, opparbeidet det en posisjon som er ene­ stående i antikkens religiøse og politiske liv (sam­ menlign også de «hellige kriger» om besittelsen av Delfi). Dets program var, som det står i en homerisk hymne, å forkynne Zevs" råd. hans usvikelige vilje, gjennom Apollons prestinne. Både tor moral og rettsliv, også folkerett, har det så fått avgjørende betydning. Gjaldt det anlegg av nye kolonier, en ny forfatning, nye guddommer, religiøs-sosiale lover, ja, endog spørsmål om krig og fred, gikk man til Apollon i Delfi. Pythia gav råd hvor de vanlige borgerlige organer (eller godviljen) sviktet. Lykurgs lovgivning ble sanksjonert av Delti; asylretten, sla­ venes frigivelse og statenes kalenderordning er blitt fremmet av presteskapet ved tempelet. Det gav svar både til demokratiske stater og tyranner, til grekere og barbarer. «Kjenn deg selv» (og din egen intethet i sammenligning med gudenes opphøyethet) stod på tempel veggen.

DELFINEN

Delfiner er intelligente og lette å dressere, men de liker også å overraske sine menneskevenner med egne påfunn. Fire tumlere i aksjon. Under religionens forfall gikk det tilbake med Delfis anseelse. Det tok seg opp igjen under de ro­ merske keisere, særlig under Hadrian, som besøkte det to ganger, men ble så endelig lukket under kei­ ser Theodosius (390 e.Kr.). Tempelet. Tempelområdet (ca. 200 x 130 m i fir­ kant med 9 inngangsporter) ligger i et bratt terreng. Veien, som er brolagt med store heller, fører fra hovedinngangen i siksak forbi forskjellige bysta­ ters skatthus, til dels restaurert. Votivgaver har vært oppstilt både inni og utenfor disse skatthusene. Plinius den eldre regner ennå med 3000 statuer, til tross for Neros utplyndring, opp mot selve tempelet for Apollon. Det lå på en veldig steinterrasse. Det eld­ ste tempelet skulle guden selv ha lagt grunnvollen til; det brant 548 f.Kr. Mot slutten av århundret stod et nytt praktfullt tempel der, vesentlig reist ved den athenske ætt alkmaionidenes hjelp (60 x 24 m). Dette ble ødelagt år 373 f.Kr. av et jordskjelv, men igjen erstattet av et nytt. Inne i tempelet stod omfalos, navlesteinen («jordens midtpunkt») av marmor (steinen i museet i Delfi, funnet i Apollontempelets fundament, er antagelig en senere kopi). Den var ved siden av trefoten og laurbærtreet den delfiske Apollons viktigste symbol. Bakom hever tea­ teret seg (bygd på 300-tallet f.Kr.. med 35 rader og plass for 5000 tilskuere). Langt oppe i terrenget, utenfor det hellige område, ligger så det vakre sta­ dion. hvor en del av de pythiske leker ble avviklet til Apollons ære. Kilder og litteratur. Hovedkildene til Delfis his­ torie er foruten antikke forfattere (særlig Pausanias' Hellas’ beskrivelse. 10. bok, og skrifter av Plutark) de resultater franske arkeologer er kommet til gjennom sine utgravninger. I det museum de har bygd ved Delfi, kan man studere gresk kunst fra de forskjelligste tider, særlig den arkaiske kunst. Det bindsterke Feuilles de Delphes (siden 1902) utkommer fremdeles. Litt.: E. Bourguet: Les Ruines de Delphes (1914; ny utg. 1951); Fr. Poulsen: Den delfiske gud og hans helligdom (1924); G. Roux: Delphes. Son oracle et ses dieux (1976); E. I. Holmberg: Delfi och Olympia(1976). “ LA/TSt Delfinen (astron.), lite stjernebilde mellom Ør­ nen og Føllet, kjennelig ved fire stjerner i størrelsesklasse 3-4, som danner en liten skjev firkant. delfiner (av gr.), Delphinidae. pattedyrfamilie i ordenen hvaler (underorden tannhvaler). Familien omfatter 31 arter, eller omtrent halvparten av alle hvalarter. De fleste er små dyr med lengder mel­ lom 1,5 og 4 m; spekkhoggeren kan imidlertid bli opptil 8 m, og veie over 5 tonn. Alle delfiner har en tydelig markert snute og ryggfinne. Neseborene

6

løper sammen til en felles neseåpning like bak snu­ ten. Neseåpningen ser ut som en månesigd med den konkave kanten forrest. Kommunikasjon og atferd. Delfinene bruker lyd både til kommunikasjon og til ekkolokalisering. Lydregisteret er stort, fra 0,25 kHz til 220 kHz. De kan læres opp til å utføre ganske kompliserte opp­ gaver, og hukommelsen er svært god. Delfinene har stor hjerne, men tettheten av nerveceller i hjernen er lav. Trolig brukes mye av hjernen til å bearbeide lydsignaler. Utbredelse. Delfinene finnes i alle havområder, og forekommer som regel i større eller mindre flok­ ker. Den sosiale tilknytningen til flokken er oftest nokså løs. Noen arter holder til i tropiske og sub­ tropiske farvann, andre i tempererte og kaldere hav­ områder, mens atter andre er kosmopolitter. Fangst. Noen delfinarter er gjenstand for fangst, f.eks. grindhvalen, som har vært fanget ved Færøy­ ene i flere hundre år. Flere millioner delfiner er i løpet av de siste tiår druknet i tunafiskernes nøter i havet utenfor vestkysten av Nord-Amerika. Systematisk inndeling og plassering, se Nøkkelbindets tabell Dyreriket. delfrukt, betegnelse for de ofte nøttaktige delene som en spaltefrukt deles i. Som regel er hver del­ frukt dannet av ett fruktblad. Hos skjermplantefamilien består spaltefrukten av to delfrukter, hos leppeblomstfamilien og rubladfamilien av fire, mens det hos kattostfamilien oftest er mange delfrukter. Delft, by i Nederland, Zuid-Holland, ved elven Schie, mellom Haag og Rotterdam; 91 000 innb. (1993). Mangesidig industri. Siden slutten av 1500tallet berømt for håndlaget fajanse. Teknisk høy­ skole, grunnlagt 1842. Delft er en av de best bevar­ te av de gamle hollandske byer, med en betydelig turisme. Bebyggelse siden 1075, byrettigheter 1246. Stor handel ca. 1500-1700, særlig på Ostindia. Kirken Oude Kerk ble reist på 1200-tallet, Nieuwe Kerk på 1400-tallet, rådhuset ca. 1620. Prinsenhof, hvor stattholderen Vilhelm 1 den tause ble myrdet i 1584, er museum. Hugo Grotius’ fødested. Delft-fajanse, fellesnavn på de forskjellige tinnglaserte keramiske produkter som stammer fra by­ en Delft i Nederland, hvor det fra 1500-tallet har eksistert en omfattende fajanseindustri. Betegnel­ sen delft-ware brukes i England som fellesnavn for all fajanse. Delfzijl [-zeil], by i Nederland, i provinsen Gro­ ningen, ved utløpet av Eems og Eemskanalen; 31 100 innb. (1993). Havneby; kjemisk industri. Delgado, Huberto, 1906-65, portugisisk gene­ ral og politiker. Tjenestegjorde mange år i luftfor­ svaret. Ved presidentvalget 1958 gjorde Delgado et mislykket forsøk på å bekjempe regjeringens offi­ sielle kandidat ved å stille seg som motkandidat, og måtte 1959 forlate Portugal. Fra Brasil og sene­ re Algerie ledet han opposisjonen mot statsminis­ ter Salazars regime. I 1965 ble Delgado og to av hans medarbeidere funnet drept på spansk område nær grensen mot Portugal, trolig likvidert av Sala­ zars sikkerhetspoliti PIDE. Delgobe [delgåb], Charles Antoine, 1844-1916, fransk-norsk bergingeniør og genealog. Kom til Norge 1870, var direktør for de franskdrevne apatittgruver i Bamble 1877-86, senere bosatt i Oslo. Fransk visekonsul 1907-15. Hans genealogiske notater, som omfatter ca. 5400 forskjellige slekter, finnes i Statsarkivet i Oslo. Delgobe utgav bl.a. Stamtavle over familien Holberg (1884). Delhi [deli], forbundsterritorium i India; på vest­ bredden av Yamuna, grenser til delstatene Uttar Pradesh i øst og Haryana i vest; 1483 km2 med 9 420 600 innb. (1991), hvorav 84 % hinduer, 7 % sikher og 6 % muslimer. Folketallet er nesten fire­ doblet siden 1941. Territoriet omfatter en rekke byer

Delhi. 1) Rådhuset. 2) Parlamentet (Sansad Bhavan). 3) Presidentpalasset (Rashtrapati Bhavan). 4) Lakshmi Narayan-tempelet. 5) Ashokas søyle. 6) Det røde fort (Lai QiTah). 7) New Delhi jernbane­ stasjon. 8) India Gate. 9) Purana Qilæah (Det gamle fort). 10) Humayuns grav. 11) Safdar Jangs grav. 12) Delhi jernbanestasjon. 13) Observatorium (Jantar Mantar). 14) Nasjonalmuseum. 15) Nehru Me­ morial Museum.

og landsbyer, deriblant Old Delhi (6 906 000 innb.) og Indias hovedstad New Delhi (301 000 innb.). Delhi [deli], hovedstad i India, i forbundsterritoriet Delhi, på Yamunas høyre bredd. Består egent­ lig av to byer, den gamle byen Delhi, til vanlig kalt Old Delhi (6 906 000 innb. 1991), hovedstad i Bri­ tisk India fra 1912 til 1931; dernest New Delhi (301 000 innb. 1991), som har vært hovedstad i In­ dia siden 1931. Old og New Delhi har til sammen 8 419 100 innb. (inkl, forsteder 1991). Delhi er In­ dias tredje største by, og et viktig handels-, admi­ nistrasjons- og kultursentrum. Byen har tradisjo­ nelt vært kjent for sitt kunsthåndverk: gull- og søivfiligrans- og elfenbensarbeider, broderier. Industri­ en omfatter produksjon av elektronikk, tekstiler, bildeler, metall- og gummivarer, trykkerier, kjemis­ ke fabrikker, møller m.m. Delhi er også et viktig vei- og jernbaneknutepunkt, og har internasjonal lufthavn (Palam). Sete for universitet (grunnlagt 1922) med 105 000 studenter (1984), og mange høyskoler og forskningsinstitutter. Garnisonsby. Katolsk erkebispesete. Old Delhi ligger vest for Det røde fort (Lai Qila) og kalles ennå ofte Shahjahanabad etter grunnleg­ geren Sjah Jahan. Det er en tettbefolket by med tran­ ge gater, omgitt av murer, bygd på midten av 1600tallet og forsterket i begynnelsen av 1800-tallet av britene, som bygde tårnene om til bastioner. Det røde fort ligger ved Yamuna og har sitt navn etter den røde sandsteinen, som har gitt byggemateriale til de 16 m høye murene. Det ble bygd 1628-58 av Sjah Jahan som keiserslott og dannet en hel by for seg. Det røde fort ble også kalt Den sjuende byen, ettersom Sjah Jahan var den sjuende herskeren som hadde anlagt sin egen by her. Da britene omdannet det til citadell, ble mye ødelagt, men ennå står slike arkitektoniske praktstykker som hallen for privataudienser (Diwan-i Khas) og for offentlige audien­ ser (Diwan-i Am) samt Perlemoskeen (Moti Masjid), oppført av Aurangzeb, sønnen til Sjah Jahan,

DE LIBERO

Parlamentsbygningen i New Delhi. Det indiske parlamentet består av underhuset. Lok Sabha, og overhu­ set, Rajya Sabha.

i hvit og lysegrå marmor. Rajghat på elvebredden like sør for fortet er etter Gandhis bålferd blitt et av Indias mest søkte valfartssteder. Sørvest for fortet ligger Jarna Masjid (1644—56), som er en av ver­ dens største moskeer. Den ble bygd av Sjah Jahan i rød sandstein innlagt med hvit marmor. Den vik­ tigste forretningsgaten er Chandni Chowk (Sølvgaten), engang kjent som verdens «rikeste» gate, nå en livlig basargate.

New Delhi ligger sørvest for Old Delhi. Den ble anlagt 1912-29 og innviet 1931 som Indias nye hovedstad. Den åttende byen. Med sin regelmessi­ ge byplan, de mange parkene og alleene, samt de lave og stilrene offentlige bygningene. står New Delhi i sterk kontrast til Old Delhi. Arkitekten bak byplanen, Sir Edward Lutyen, la vekt på å legge gatenettet slik at de historiske minnesmerkene i gamlebyen er lette å oppsøke. New Delhi represen­

terer derfor en interessant forening av gammelt og nytt. En bred bulevard fører mellom ulike offentli­ ge bygninger; fra minnesmerket over falne indere under den første verdenskrig, India Gate, til Go­ vernment House (Rashtrapati Bhavan) i rød sand­ stein og marmor, i sin tid visekongens, nå presi­ dentens embetsbolig. Delhi har et mangfold av monumenter som repre­ senterer de ulike herskerne. Sør for New Delhi lig­ ger den 73 m høye minaret Quatab Minar, et seiersmonument som Quatab-ud-din Aibak startet byg­ gingen av i 1193 etter hans overtakelse av Delhi. Ved foten av minareten ligger Quawwat-ul-Islam Masjid, som er Indias første moské (bygd på 1100tallet). Sør for Dehli Zoo ligger et gravpalass bygd på 1500-tallet. Dette gravpalasset rommer flere mogulers graver, bl.a. stormogul Humayuns (1508— 56), og det representerer en byggestil som senere nådde høydepunkter i Agra og Fathepur Sikri. Historie. Delhi-området har i uminnelige tider vært sete for en viktig by, fra midten av 1000-tallet som hovedstad for hinduiske herskere, fra 1206 for for­ skjellige islamske fyrstehus. Etter slaget ved Panipat 1526 kom Delhi først under Babar, den første stormogul. Hans sønn Humayun residerte her. Etterfølgerne holdt seg mest i Agra. og Delhi ble fast hovedstad først etter at Sjah Jahan hadde ført opp murene om den nåværende byen. Delhi ble plyndret av Nadir Sjah 1739 og holdt besatt av mahrattaene til britene la den under seg 1803. Helt til sepoyopprøret 1857, da Delhi i fem måneder var på opprørernes hender, var byen imidlertid stormogulens residens. I 1912 etterfulgte Delhi Calcutta som Indias ho­ vedstad. og i de følgende årtier ble New Delhi an­ lagt som ny residensby. deliberasjon (av lat.), overveielse, rådslagning, deliberato (it. musikkuttrykk), det samme som risoluto. bestemt, energisk. deliberere (av lat.), veie for og imot, drøfte, råd­ slå. De Libero, Libero. 1906-81, italiensk forfatter og kunstkritiker; skrev både romaner og lyrikk. Innenfor poesien regnes han med blant de «herme­ tiske dikterne» (se ►ermetismo). I 1973 ble diktene hans fra 1930 til 1956 samlet i boken Scempio e

Til venstre: Grønnsakmarkedet i Chandni Chowk i Old Delhi. Her har håndverkere sine små forretninger, ordnet gatevis: Sølvsmedgate, Snekkergate, Lærgate, Silkegate etc. - Til høyre: Safdar Jangs gravmæle i New Delhi, et av de siste større mughalbyggverk i India, fra ca. 1760.

DE LIBERO ARBITRIO

lusinga. De Libero var inspirert av Quasimodo, men nådde aldri de samme høyder. De Libero arbitrio (lat. ‘Om den frie vilje’), kampskrift av Erasmus Roterodamus fra 1524, ret­ tet mot Luthers lære om at menneskets vilje er bun­ det av synden. Skriftet fører til totalt brudd mellom Erasmus og reformatorene. Striden ble så bitter at Erasmus ennå fem år senere i 1529, da Luthers til­ hengere hadde seiret i Basel, måtte rømme derfra. Delibes [dalib], Léo, 1836-91, fransk komponist. Utdannet ved konservatoriet i Paris, der han 1881 ble professor i komposisjon. Skrev en lang rekke operaer og operetter (Le Roi l'a dit, 1873, Lakmé, 1883), men hans berømmelse er først og fremst knyttet til ballettene(Coppélia, \870, Sylvia, 1876), som hører til standardrepertoaret blant 1800-tallets store balletter. Delibes, Miguel, f. 1920, spansk romanforfatter, vant Nadal-prisen med La sombra del ciprés es alargada (1948), en pessimistisk roman med dø­ den som motiv. Han tar opp motsetningen mellom by og land i den lyriske barndomsskildringen El camino ( 1950).Zzm' ratas (1962) behandler konflik­ ten mellom individ og samfunn. Senere ble Delibes’ romaner mer psykologiske og eksperimentelle i formen. Cinco horas con Mario (1966) er en kvinnes enetale til sin avdøde mann og behandler ekteskapets problemer. I den symbol­ ske Pardbola del ndufrago (1969) sammenlignes det moderne industrisamfunn med en storbedrift som styres av en eneveldig direktør. La guerra de nuestros antepasados (1975) er skrevet som en straffanges bekjennelser, og inneholder et angrep på konkurransementaliteten og dens følger. I El disputado voto del sehor Cayo (1978) og Los santos inocentes (1981) behandler Delibes igjen motset­ ningen, preget av hat og vold, mellom by og land. Denne romanen ble filmatisert 1984. 1983 utkom romanen El tesoro. 1987 Madera de heroe og 1991 Seriora de rojo sobre fondo gris. Et utvalg noveller utkom 1970 under tittelen La mortaja, essaysamlingen La caza de la perdiz roja en Espaha kom 1988 og 1989 fortellingene Mi vi­ da al aire libre. Litt.: J. Diaz: M. D. (1971); E. Pauk: M. D. (1974); El urogallo, juni 1992, nr. 73. delicatezza (it.) musikkuttrykk; con delicatezza eller delicato, med fint, smakfullt musikalsk fore­ drag. delikat (av fr.), om mat (eller annet spiselig) som er lekker, innbydende; som virker behagelig på san­ sene, er raffinert (delikate farger); (i eldre språk) ømtålig, svak; som krever takt og finfølelse, som det er vanskelig å røre ved, kinkig (en delikat sak). delikatere seg med noe, nyte noe (særlig god mat), delikatesse (ty.), lekkerbisken; i flertall om fi­ nere matvarer som salater, pålegg o.l.; i eldre språk også finfølelse, hensynsfullhet, takt. delikatesseforretning, bransjeforretning som hand­ ler med delikatesser og andre helt eller delvis tilbe­ redte matvarer, f.eks. fiskemat. delikt (av lat.), rettsstridig handling, straffbar for­ gåelse. delikvescere (av lat.), smelte, flyte bort; anta flytende form. Delille [dalil], Jacques, 1738-1813, fransk for­ fatter, en fin oversetter av Vergil og Milton. Hans egne læredikt utmerker seg ved inngående beskri­ velse av mennesker og natur. Samtiden satte Delil­ le svært høyt; det ble sagt ved hans død at Frankri­ ke hadde mistet sin Homer. I dag blir han ansett som en dyktig versemaker uten stor poetisk bega­ velse. DeLillo, Don, f. 1936, amerikansk forfatter. Ved siden av sitt arbeid i et annonsebyrå skrev han flere eksperimentelle romaner som nok ble lagt merke

8

til, men som fikk få lesere, bl.a. Americana (1971), End Zone (1972), Players (1977) og The Names (1982). Med White Noise (1984; norsk overs. Hvit støy, 1985), der forurensning skaper panikk i en amerikansk by, begynte han å få en større leser­ krets, og han slo for alvor igjennom hos et stort publikum i 1988 med Libra, der han henter stoffet sitt fra dagbøkene til Lee Harvey Oswald og begi­ venhetene omkring mordet på John F. Kennedy. Mao II kom i 1991. de Li Hos, norsk rockgruppe dannet 1984; består (1995) av Lars Lillo-Stenberg, sang og gitar, Lars Fredrik Beckstrøm, bass og sang, Øystein Paasche, trommer, og Lars Lundevall, gitar. Gruppen platedebuterte i 1985, og oppnådde snart stor suksess med en original stil preget av ironiske, naivistiske tekster. LP-utgivelser bl.a. Før var det morsomt med sne (1987), Hjernen er alene (1989), Neste sommer (1993) og Sent og tidlig (1995). delimitere (av de- og lat. ‘grense’), avgrense, delineasjon (av lat. ‘tegne’), utkast; grunnriss, delineavit (lat. ‘har tegnet’), forkortet del. eller delin., betegnelse på grafiske blad som angir opp­ havsmannen til det tegnede forelegg. I 1800-tallets reproduksjonsgrafikk menes ofte den som overfør­ te f.eks. et maleri til den tegning grafikeren har be­ nyttet for sitt blad. Jfr. fecit, invenit, pinxit og sculpsit. deling (bot.), en form for vegetativ formering. 1. Hos mange encellede organismer som bakteri­ er og visse alger (diatomeer, fureflagellater, blågrønnalger osv.) er formering ved deling av cellen den viktigste. En morcelle deler seg i to dattercel­ ler, disse igjen i to osv. Antallet individer vil stige etter rekken 1, 2, 4, 8, 16 osv., som i løpet av kort tid vil nå meget store verdier (eksponentialfunksjonen). Dette forklarer hvorfor enorme bestander av encellede alger kan blomstre opp på kort tid un­ der gunstige forhold, jfr. ►vannblomst. 2. Formering av stauder ved deling av roten. delingsforretning, utskilling av en del av en fast eiendom, hvor denne blir en egen grunneiendom med eget gårds- og bruksnummer, jfr. delingsloven av 23. juni 1978 § 3-1. I hver kommune er det en oppmålingsmyndighet som forestår bl.a. delings­ forretningene. Før begjæring om deling, som nor­ malt må være fremsatt av grunneieren, kan tas til følge, må kommunen ha samtykket i delingen. Kommunen skal passe på at delingen ikke kommer i strid med bygningslovens regler og heller ikke i strid med lovgivningen for øvrig, f.eks. at det er gitt samtykke fra landbruksmyndighetene dersom det gjelder fradeling av en tomt fra en landbrukseiendom. I delingsforretningen inngår en kartforretning, dvs. at grensepunktene blir fastlagt og beskre­ vet i et målebrev med målebrevskart. Betegnelsen for den nye eiendom med gårds- og bruksnummer blir påført målebrevet av oppmålingsmyndigheten. Deretter blir målebrevet sendt til tinglysing og det opprettes eget blad i grunnboken for den nye eien­ dom. For delingsforretningen betales et gebyr som fastsettes av kommunestyret. Delingsforretningen har avløst skylddelingsforretningen, se ►skylddeling. delingsmodellen, skatterettslig modell som går ut på deling av næringsinntekt i personinntekt og kapitalinntekt; del av skattereformen 1992. Model­ len gjelder enmannsforetak, samt selskaper hvor aksjonærene/andelshaveme dekar aktivt i driften og til sammen eier minst 2/3 av selskapet. Aksje eller andel som eies av den aktives nærstående teller med. Det er bare personinntekten som ilegges toppskatt/ trygdeavgift. Hensikten er å unngå at næringsdri­ vende slipper unna skatt ved å ta ut lite lønn (og relativt mer utbytte, som beskattes lavere) og ved å føre sine aktiviteter inn i selskapet. Uklarhetene dreier seg bl.a. om beregningsgrunnlaget for denne

beskatningen, som er svært komplisert. Kritikerne hevder også at delingsmodellen i realiteten er en ekstraskatt for småbedrifter, særlig familiebedrif­ ter. delingsvev eller meristemer, de cellevevene hos plantene som har celledeling som hovedfunksjon. Mens celledeling hos mer primitive fotosyntetiserende organismer, f.eks. de fleste algene, kan foregå nesten overalt i organismen, er denne egenskapen hos de høyere planter vesentlig konsentrert i spesi­ elle delingsvev, som er plassert på bestemte steder i planten. Cellene i delingsvevet er gjeme relativt små, fylt med protoplast, som oftest med små eller ingen vakuoler og med tynne cellevegger. Etter hver deling vokser de nydannede cellene ut til full stør­ relse igjen. Dette innebærer en samtidig syntese av alle celle-bestanddeler. Man kan derfor si at det foregår en viss vekst (embryonal vekst) av planten i delingsvevet, men den er langt mer beskjeden enn strekningsveksten. Fysiologisk er delingsvevet ka­ rakterisert ved høy respirasjon og energiproduksjon som nyttes ved oppbyggingen av alle stoffer i de nye cellene. Etter beliggenheten skiller man mel­ lom flere typer av delingsvev. Apikalmeristemer finnes i spissen av alle røtter, stengler og grener. Her vil de nydannede celler gjen­ nomgå strekningsvekst og differensiering og der­ ved utvikle seg til forskjellige spesialiserte cellety­ per. Interkalære (innskutte) meristemer finnes f.eks. hos gress ved basis av bladene og like over hver leddknute (se ►inlerkalær vekst). Både apikalmeris­ temer og interkalære meristemer er vesentlig knyt­ tet til organenes lengdevekst. Derimot er kambiet knyttet til den sekundære tykkelsesvekst. Korkkambiet som produserer korklaget i barken, er også et delingsvev. delinkvent (av lat.), forbryter. delirium, delir (av de- og lat. ‘fure’, dvs. rett lin­ je), forvirring. Begrep i medisin (psykiatri) for for­ styrrelser i hjernens funksjon som medfører uklar eller sløret bevissthet, svekket evne til logisk tenk­ ning, svekket sanseevne og redusert fokusert opp­ merksomhet over tid. Personen er ofte engstelig og synlig urolig og forvirret. Delirium kan være forår­ saket av en rekke ulike påvirkninger av hjernens funksjon som f.eks. surstoffmangel, forgiftninger, hodeskader, infeksjoner, høy feber, stoffskifteforandringer, store operasjoner eller påvirkning av stoff- eller rusmidler. Delirium tremens, «dilla», er en type delirium kjen­ netegnet ved skjelvinger, rastløshet og angst for­ uten hallusinasjoner som er utløst av abstinens hos alkoholikere. Rastløshet kan øke til beskjeftigelsesdelir, hvor pasienten ikke finner hvile noesteds, men må være i stadig aktivitet. Livlige sansebedrag ut­ vikler seg etter hvert, hvor pasienten ser syner, gjer­ ne av små gjenstander («lilleputthallusinasjoner»), såsom maur, fluer, slanger, små hvite elefanter el.l. Pasienten kan utmatte seg helt under anfallet og til­ standen kan ubehandlet ende dødelig. Delirium acutum er en særlig farlig form for deli­ rium som opptrer akutt med forvirring, sterk uro, høy feber og ofte kramperykninger. Ubehandlet kan det være dødelig. Årsaker kan blant annet være ond­ artede infeksjoner og schizofrene lidelser. Utenom sykehus er bruk av medikamenter, alko­ hol eller narkotika hyppigste årsaker til delirium. På sykehus er delir vanlig ved alvorlige skader, respiratorbehandling, alvorlig akutt legemlig sykdom og i forløpet etter store operasjoner. Søvnmangel, uro, smerter og sparsom sansestimulering øker ri­ sikoen for delirium. Barn (feberdelir) og eldre har økt risiko for å utvikle delirium ved sykdom og bruk av medikamenter. Delirium begynner ofte plutse­ lig. Variasjon i bevissthets- og orienteringsnivå er vanlig. Hyppigheten er ikke sikkert fastslått. Behandling retter seg mot den underliggende år­ sak og innbefatter ytre tiltak som letter personens

DELLER

9

orienteringsevne. reduserer angst og frykt og bed­ rer søvn. Bruk av nerveberoligende midler kan være aktuelt, f.eks. nevroleptika eller søvnmidler ved delirium tremens. Ved behandling av den tilgrunnliggende årsak vil de fleste bli helt bra uten mén. deliske problem, problemet om ►kubens for­ dobling. Delisle [dalil], Léopold Victor. 1826-1910. fransk historiker og paleograf. 1874-1906 sjef for Bibliothéque Nationale i Paris. Hans utgiverarbeider er tallrike og betydelige; en stor del av dem finnes i den store franske historiske kildesamling. Recueil des historiens des Gaules et de la France. Delitzsch [deilitf], Franz, 1813-90, tysk teolog, 1846 professor i Rostock. 1850 i Erlangen og 1867 i Leipzig. Han utfoldet en rik forfattervirksomhet i ortodoks luthersk ånd og står som en av den eldre konservative teologis betydeligste representanter. 1 sine kommentarer til gammeltestamentlige skrifter tok han opp historisk-kritiske synspunkter - i me­ get forsiktig form. Han oversatte Det nye testamente til hebraisk i 1877 og virket for Israelsmisjonen. bl.a. ved opprettelsen av Institutum Judaicum i Leip­ zig, der misjonærer til Israel kunne få sin utdannel­ se. Delitzsch [de:litj], Friedrich, 1850-1922. tysk orientalist. Professor i assyriologi i Leipzig 1877. i Breslau 1893. i Berlin 1899. Hans studier og arbei­ der om det babylonsk-assyriske og sumeriske språ­ ket var av grunnleggende betydning. I vide kretser ble hans navn kjent gjennom foredragene over Ba­ bel und Bibel (1902-05). som utløste den såkalte ►Babel-bibel-striden. I Die grosse Tåuschung (1920-21) prøvde han å påvise den store avstand i religiøs og etisk henseende mellom Det gamle tes­ tamente og Jesu forkynnelse. Delius [diljas], Frederick. 1862-1934. britisk komponist, regnes som en av de største britiske komponister etter barokken. Ble på en reise i Nor­ ge 1887 en god venn av Grieg, som fikk avgjøren­ de innflytelse på hans utvikling. Han var også venn av Munch. Hans musikk har en nordisk tone med sterke engelske trekk, men er fremfor alt dypt per­ sonlig. Delius skrev operaer, scenemusikk (bl.a. til Hei­ bergs Folkeraadet, 1897, også arrangementer som Norwegian Suite), orkesterverker {Florida, 1886, Hiawatha, 1888, Paa Vidderne 1892, etter Ibsen, Brigg Fair, 1907, In a Summer Garden, 1908. On Hearing the First Cuckoo in Spring, 1912, etter en norsk folketone, Eventyr ballade for orkester, 1917, etter Asbjørnsen og Moe), korverker (Appalachia, 1902, A Mass of Life, 1904-05, Songs of Farewell, 1932), og sanger, bl.a. med norske og danske tek­ ster. Litt.: T. Beecham: F. D. (1959); L. Carley (red.): Grieg and D.: A Chronicle of Their Friendship in Letters (1993). delkredere (it.), på tro og love, overtagelse av garanti for at en annen oppfyller sine forpliktelser. Uttrykket brukes særlig om at en mellommann over­ for den egentlige selger overtar ansvaret for at kjø­ peren betaler kjøpesummen i rette tid. stå delkredere, innestå som selvskyldner for at en annen oppfyller sine betalingsforpliktelser. Dell, Floyd. 1887-1969, amerikansk forfatter og journalist, blant annet i New York, der han rediger­ te de sosialistiske tidsskriftene The Masses og The Liberator. Han slo igjennom med romanen MoonCn//(I920), en skildring av etterkrigsungdommens rotløshet. Så fulgte blant annet The Briary-Bush (1921), Runaway (1925), Love in Greenwich Vdlage (1926) og Love in the Machine Age (1930). Nevnes bør også Upton Sinclair (1927) og Intellectual Vagabondage; an Apology for the Intelligentsia (1926). Homecoming (1933) er selvbiogra­ fisk.

Giacomo Della Porta. Fasaden til II Gesu, Roma, eksempel på tidlig barokk. 1 1575 må denne fasa­ den ha virket revolusjonerende. Fordobling av søy­ ler og pilastre gir bygningen et variert og høytide­ lig preg. Hovedinngangen er betonet med en dobbeltramme. Dell’Abbate, Nicolo, ca. 1512-71. ofte kalt mes­ ter Nicolo, italiensk maler, elev av sin far Giovanni, utdannet under innflytelse av Correggio. Han fikk grunnleggende betydning for den franske re­ nessanse og Fontainebleau-skolen, idet Henrik 2 kalte ham til Frankrike ca. 1550, der han formidlet den italienske hoff-manierismens elegante og sen­ suelle stil. Han utførte dekorasjoner for Ulyssesgalleriet, sammen med Primaticcio, og ballsalen Henrik 2s galleri. Han malte også portretter og land­ skapsbilder, laget utkast for tepper, drakter og emaljearbeider. Utenfor Fontainebleau har han utført dekorasjoner i Fleury-en-Biére. Della Casa, Lisa, f. 1919, sveitsisk sanger (so­ pran). Utdannet i Bern og Zurich. Debut 1943. Har bl.a. sunget i Salzburg, Glyndeboume, Wien, og ved Metropolitan og Covent Garden. Særlig berømt i Strauss-roller: Sophie, marsjallinnen og Octavian i Rosenkavaleren, dessuten Arabella. Trakk seg til­ bake 1974. Della Porta, Giacomo, ca. 1537-1602, italiensk arkitekt. Arbeidet med fullføringen av Michelangelos bygningsprosjekter i Roma og ble påvirket

Luca Della Robbia. Madonna i rosenhagen. Mar­ mor. Museo del Bargello, Firenze.

av Michelangelos stil. Han fullførte Kapitol-plassen og (sm.m. Domenico Fontana) Peterskirkens kuppel, som han gav en høyere og spissere form enn på Michelangelos utkast. Han mottok også inn­ trykk fra den akademiske klassisisme hos Vignola, og omformet sistnevntes fasade for II *Gesu. Hans kirke Madonna dei Monti (1580—81) i Roma er en forløper for den barokke kuppelkirke. Av verdslige byggverk kan nevnes loggiaen på hagefasaden til Palazzo Farnese (1589) samt Villa Aldobrandini i Frascati (1598-1604; fullført av C. Mademo), der han lar fasaden domineres av et mektig gavlmotiv. Della Quercia |- kwertfa], Jacopo di Pietro di Agnolo, 13647—1438, italiensk billedhugger, en av banebryterne for renessansen. Hans første kjente verk, Ilaria del Carrettos gravmæle (1406) i kate­ dralen i Lucca, viser at tradisjonen fra gotikken ennå var sterk hos ham. Det klassiske formspråk fikk sitt uttrykk i de girlanderbærende «putti» som smyk­ ker sidene. Hans hovedverk er Fonte Gaia (140610), en brønn med relieffer og friskulptur. Den sterkt skadde originalen finnes nå i Palazzo Pubblico, en kopi finnes på Campo i Siena. Han utførte også døpefonten i baptisteriet ved domen i Siena(141530), i samarbeid med Donatello, Ghiberti o.a. Ut­ førte dessuten relieffdekorasjonene til hovedportalen ved San Petronio i Bologna (1425-38). Della Robbia, Luca, ca. 1400-82. italiensk bil­ ledhugger og keramiker fra Firenze. Han utgikk fra Donatellos realisme, men mottok også tidlig im­ pulser fra Ghibertis mildere stil. Et tidlig hovedverk er en cantoria, sangertribunen med bamefigurer for domen i Firenze (1431 — 37, marmor, nå i Museo delFOpera del Duomo). Av hans andre marmorarbeider kan nevnes relief­ fene av forskjellige vitenskaper på Kampanilen, Firenze (1437), en fortsettelse av Andrea Pisanos arbeider samme sted. Av bronsearbeider er det enes­ te betydelige dørfløyene til domkirkens sakristi, Firenze (1446-65). Della Robbias ry er likevel først og fremst knyttet til hans glaserte terrakotta-arbeider. hovedsakelig relieffer, i enkle farger, vesentlig blått og hvitt. På dette området dannet han skole. Dens tradisjoner ble fortsatt gjennom hundre år av hans nevø An­ drea Della Robbia (1435-ca. 1525) og dennes sønn Giovanni Della Robbia (1469-1529). Della Robbia-verkstedet ble Toscanas største leverandør av religiøs småskulptur. Disse verkene ble ofte brukt som arkitekturutsmykning. Litt.: J. Pope-Hennessy: L. D. R. (1980). Dell Computer Corporation [- kampjmta kå:pareijan], Austin. Texas, amerikansk foretak som produserer og markedsfører datamaskiner, grunn­ lagt 1984 som PCs Limited av Michael Dell (f. 1965), som fortsatt leder selskapet; nåværende navn fra 1988. Dell startet med å selge PCer direkte til kundene uten å gå gjennom forhandlerleddet og kunne på denne måten selge maskinene billigere. Denne salgsmåten la grunnlaget for en voldsom vekst i Dells omsetning; selskapet er ved midten av 1990årene verdens 5. største produsent av PCer. Omset­ ning 1994: 3,5 mrd. amerikanske dollar; 6400 an­ satte. Dell Computer A/S. grunnlagt 1993, er Dells dat­ terselskap i Norge. 25 ansatte (1994). Dellen, Norra og Sodra, to innsjøer i Sverige, Hålsingland, 42 m o.h.; 81 og 50 km2. Mellom de to innsjøene finnes en ungvulkansk, antagelig terti­ ær, bergart, dellenitt. Deller, Alfred, 1912-79, britisk sanger (kontratenor). Autodidakt. Var av stor betydning for at kontratenorsang for første gang siden barokken fikk en sterk posisjon i England. Som solist og sammen med vokalensemblet Deller Consort, som han le­ det fra starten i 1950, foretok han en lang rekke fremragende grammofoninnspillinger. Flere sam-

DELLO JOIO

tidskomponister har skrevet musikk spesielt for ham. Dello Joio [- djåiou], Norman, f. 1913, ameri­ kansk komponist og organist. Professor ved Bos­ ton University 1972. Har skrevet operaer (The Triumph of St. Joan, 1950. The Ruby, 1955. The Trial at Rouen, 1956. Blood Moon, 1961), balletter (Ti­ me of Snow, 1968), orkesterverker (New York Profiles, 1949), korverker (Magnificat, 1942, Psalm of David, 1950, Evocations, 1970), konserter, kammer­ musikk, 3 klaversonater m.m. Delmarva Peninsula [delma:va peninsjula], halvøy i USA, vanlig brukt navn på halvøya mel­ lom Chesapeake Bay og Delaware Bay på landets østkyst. Salisbury i Maryland er det fremste han­ delssenter. Dover, hovedstad i Delaware, er den stør­ ste byen. Lengden nord-sør er 290 km, største bredde østvest er 130 km. Fiske, hagebruk, oppdrett av fjær­ kre og turisme er de viktigste næringsveier. Navnet er etter de tre delstater som dekker halv­ øya, De/aware, Aføryland og VA (Virginia). Delmenhorst, by i nordvestlige Tyskland, Niedersachsen, 14 km vest for Bremen; 76 300 innb. (1992). Industriby, med produksjon av linoleum, tekstilvarer (av ull og jute), metallvarer, kork, kos­ metikk, kjemikalier. Delmenhorst var under dansk overhøyhet 1667-1773. del Monaco, Mario, 1915-82, italiensk sanger (tenor). Utdannet ved konservatoriet i Pesaro. De­ but i Milano 1940. Etter den annen verdenskrig meget etterspurt ved de fremste operascener i Eu­ ropa og USA, var bl.a. knyttet til La Scala, Covent Garden og Metropolitan. Del Monaco høstet spesi­ elt stor anerkjennelse innen det italienske repertoa­ ret. Særlig kjent som Otello. Delon [dolå], Alain, f. 1936, fransk filmskuespiller. Debut 1957, slo internasjonalt gjennom i René Clements Plein soleil (Het sol, 1959), og ble en av fransk films mest populære skuespillere. Le­ dende roller i ViscontisRocco e i suoifratelli (Rocco og hans brødre, 1960) og II gattopardo (Leopar­ den, 1962), dessuten i Antonionis L'Eclisse (Feber, 1962). Populær både i romantiske og tøffe roller: Le tidipe noir (Den svarte tulipan, 1964), Samourai (Leiemorderen, 1968) og Borsalino (1970). Han har senere spilt karakterroller i bl.a. Joseph Loseys Mr. Klein (1976) og i Volker Schlondorffs Un Amour de Swann (1984). Deloney [dilouni], Thomas, ca. 1543-ca. 1600, engelsk forfatter, opprinnelig silkevever; Elizabethtidens betydeligste forfatter av realistiske romaner. Jack of Newbury, The Gentle Craft og Thomas of Reading er alle fra 1596-1600. De skildrer vevere, skomakere og kleshandlere, delvis historiske per­ soner, og gir interessante bilder av borgerlig liv i London i fortid og samtid. - Litt.: J. Simons: Realistic Romance (1983). De Long [da låg], George Washington, 1844— 81, amerikansk polarforsker og marineoffiser, sær­ lig kjent som leder av Jeannette-ekspedisjonen. som i 1879 ble sendt ut av avismannen Gordon Bennett for å forsøke å nå Nordpolen. Jeannette ble skrudd ned nær Ostrov Gerald i øygruppen Novosibirskije Ostrova etter 2 års drift, og av mannskapet på 33 omkom 20, deriblant De Long selv, under vandrin­ gen mot bebodde strøk i Sibir. De Longs dagbøker ble gjenfunnet i 1882 og året etter utgitt under titte­ len The Voyage of the Jeannette (2 bd.. 1883). De-Longa, Ostrova, tre små øyer i Russland, nordøst i øygruppen Novosibirskije Ostrova, ØstSibirhavet. Oppdaget av G. W. De Long. Øyene Ostrov Vilkitskij og Ostrov Sjokov, oppdaget 1913, regnes ofte til Ostrova De-Longa. Deloria [dilåria], Vine, Jr., f. 1933, indiansk-amerikansk forfatter og politiker av dakota-herkomst. Han har studert teologi og jus, og har hatt verv som

10

leder og sekretær for National Congress of Ameri­ can Indians. Blant hans mest kjente bøker kan nev­ nes Custer Died For Your Sins (1969), We Talk, You Listen: New Tribes, New Turf (1970), Behind the Trail of Broken Treaties: An Indian Declaration of Independence (1974), American Indian Policy in the Twentieth Century (1985) og God Is Red: A Native View of Religion (1992). Delorme [dalårm|, Philibert, De 1'Orme, ca. 1510-70, fransk arkitekt. Studerte renessansens ar­ kitektur i Italia og ble en banebryter for denne ret­ ning i Frankrike, skjønt han aldri gav slipp på fransk gotisk tradisjon. Var dertil en fremragende bygningstekniker. Bygde bl.a. deler av Fontainebleau for Henrik 2, Chateau d'Anet for Diane de Poitiers, og påbegynte Tuileriene for Katarina av Medici. Utgav to bøker om arkitektur, som ble av stor be­ tydning for bygningskunstens utvikling i MellomEuropa. Delors [dalar], Jacques, f. 1925, fransk politiker (sosialist) og økonom. Medlem av EF-kommisjonen 1979-81. Finansminister i Frankrike 1981-84. President i Europakommisjonen 1985-94. Som kommisjonens president preget Delors mer enn noen annen utviklingen innen EU gjennom ti år. Han var initiativtager til og pådriver for utviklin­ gen av det europeiske fellesskapet EF til den euro­ peiske unionen EU, med det indre markedet og Maastricht-traktaten som de viktigste resultatene. Delos, nygr. Dhilos, gresk øy i Egeerhavet, en av de minste av Kykladene, 3,5 km2, nå nærmest ube­ bodd. Øyas sentrale beliggenhet gjorde den først til et samlingssted for joniske grekere, og den var lenge et religiøst sentrum, takket være den berømte Apollon-helligdom. En liten by vokste etter hvert opp, og handel kom til. Så ble Delos også et politisk sen­ trum, da athenerne fikk stiftet det første attiske sjøforbund til kamp mot perserne 478 f.Kr.; forbundskassen ble oppbevart her til den ble flyttet til Athen 454 f.Kr. Øya ble fri for athenernes herredømme 314 og var selvstendig til 166 f.Kr., da romerne igjen gav den til Athen, med unntak av frihavnen. Delos ble et merkantilt sentrum og en rik by, særlig siden Kartago og Korinth ble ødelagt 146 f.Kr. Slavemar­ kedet var berømt, og romere (italikere) dominerte. Krigen som Mithradates førte mot romerne, ble en katastrofe for Delos, som ble herjet og brent 88 f.Kr. Senere ble Delos stadig hjemsøkt av sjørøvere og etter hvert glemt. Julian den frafalne var den siste som brakte den deliske Apollon et offer. Det eldste dokument om Delos og Apollon (som moren, Leto, skulle ha født under et palmetre der) er en av de homeriske hymner, antagelig fra be­ gynnelsen av 500-tallet f.Kr. Men arkeologiske funn fra den «minoiske» tid viser at øya var bebodd alt i det annet årtusen f.Kr. Øyas hellige karakter bevir­ ket at den ble «renset» 426 f.Kr., da alle gravplas­ ser ble tømt og restene etter de døde ble begravd på den nærliggende øy, Rheneia. Det ble endog for­ budt å føde på den hellige øy. Den arkeologiske forskning satte først for alvor inn 1873, da den fran­ ske skole i Athen tok fatt med en systematisk un­ dersøkelse av tempelrester, husbygg, moloer, torg, teater osv. Rike skulpturfunn belyser særlig godt eldre gresk og senere hellenistisk kunst. Mengden av innskrifter er imponerende. Litt.: Exploration archéologique de Délos (1909); P. Roussel; Délos (1925); A. Champdor: Délos (1960). Delphinium, planteslekt i soleiefamilien. Se>ridderspore. Delphino, Federico, 1833-1905, italiensk bota­ niker, en av grunnleggerne av plantebiologien; be­ handlet også bladstillingslæren, foruten fylogenetiske, systematiske og plantegeografiske spørsmål. Del Pipmbo (eg. Luciani). Sebastiano, ca. 1485— 1547, født i Venezia, italiensk maler, elev og venn

av Giorgione. Drog 1511 til Roma for å delta i ut­ smykningen av Villa Farnesina. Kom i et motset­ ningsforhold til Rafael. Inspirert av Michelangelos mektige former i verkene Den hellige familie (Na­ poli), Pietd (Viterbo) og i fresken Kristus piskes i San Pietro in Montorio, Roma. Andre hovedverk er Den hellige familie (National Gallery. London),Marias og Elisabets møte (Louv­ re) og Kristus med korsstaven (Prado). Senere forsk­ ning har hatt vanskelig for å skille hans arbeider fra Rafaels. Koloristisk ble Piombos virksomhet i Ro­ ma nyskapende. En av manierismens fremste ma­ lere, laget fine portretter, bl.a. Andrea Doria (1526) og Clemens 7 (1530-årene). I 1531 ble han forval­ ter av pavens segl, som var av bly. Fikk derfor til­ navnet Piombo (it. ‘bly’). Delrin, varemerke på den første kommersielt fremstilte ►acetalplast. Del Rio [del ri:ou], by i USA, Texas, ved Rio Gran­ de, rett ovenfor Ciudad Acuna, Mexico; 30 700 innb. (1990). Grenseby med en betydelig turisttrafikk. Del Rio, Dolores, eg. Lolita Dolores Martinez Asunsolo Lopez Negrette, 1905-83, meksikansk filmskuespiller, debut 1925, kjent fra en rekke ame­ rikanske underholdningsfilmer i 1930-årene. Også i filmer som Orson Welles’ produksjon Journey into Fear (1942), den meksikanske Maria Candelaria (1943) i regi av Emilio Fernåndez, og John Fords The Fugitive (1947) og Cheyenne Autumn (1964). Del Sarto, Andrea, 1486-1530, italiensk maler fra Firenze, elev av bl.a. Piero di Cosimos. Sammen med Fra Bartolomeo hovedrepresentanten for høyrenessansen i sin hjemby. Sarto virket i Firenze hele sitt liv, bortsett fra et års opphold (1518-19) ved Frans Is hoff i Frankrike. Blant hans tidlige arbei­ der er fresker med motiver fra den hellige Filip Benizzis liv (1510), Helligtrekongers tog (1511) og Marias fødsel (1514), alle i Sanf Annunziatas for­ hall (Firenze), samme sted er også Diskusjonen om treenigheten og gruppen Madonna delle Arpie (1517). begge holdt i dempet fargeskala og mer el­ ler mindre sløret clair-obscur. Madonna del Sacco i Sant' Annunziata (1525) og Nattverden i San Salvi (1526-27) viser inspirasjon fra Michelangelo og Leonardo da Vinci. Sarto var en fremtredende portrettist, men bare tre portretter kan tilskrives ham: et av ham selv, en pike (begge i Galleria degli Uffizi) og en billedhugger (London). delstat, betegnelse på den politisk-administrative enhet på nivå nummer to i en forbundsstat. Del­ statene er karakterisert ved at de har en betydelig og grunnlovssikret selvstendighet i forhold til for­ bundet. I Tyskland kalles delstatene land, i Sveits kantoner, i USA stater og i Canada provinser. delta, fjerde bokstav (A = D, 5 = d) i det greske alfabetet. delta (mat.), se ►differensialregning. delta (etter formen på den greske bokstav A), avsetning av sand og slam dannet der en elv mun­ ner ut i en innsjø eller i havet. Et delta bygges opp til vannflatens nivå og tar form av en lav, nesten flat elveslette, vanligvis som en trekant eller vifte hvor spissen peker oppover el­ ven. Delta har ofte en rekke mindre elver som gre­ ner ut fra hovedelven. I snitt vil de ha en karakte­ ristisk oppbygning med skråttstilte sjikt mellom horisontale topp- og bunnlag. De skråttstilte lagene heller brattere i ferskvannsdelta enn i marine delta. I Norge har Glomma lagt opp et stort innsjødelta i nordre ende av Øyeren. Ved slutten av siste istid ble det lagt opp store grus- og sandavleiringer som delta fra smeltevannselvene mange steder i landet, f.eks. på Gardermoen. Delta-avleiringer kan tjene som magasin for vann, olje og gass. Under Nordsjøen er Statfjordsandsteinen et gammelt delta fra juratiden, hvor det nå pro­ duseres olje og gass.

DELTAKOBLING

11

Delta. Overlegning av Nilens delta som viser hvor­ dan elven deler seg vifteformet i flere grener. - Til høyre: Satellittbilde av deltaet med Sinaihalvøya i bakgrunnen. Betegnelsen delta ble benyttet av Herdot på 400tallet f.Kr. for det flate lavlandet ved utløpet av Nilen. Delta, amerikansk serie middels store, to- eller tretrinns bæreraketter i bruk fra 1960. Brukte opp­ rinnelig en forlenget og ombygd Thor-rakett som første trinn, kan benytte opptil ni påspente faststoffmotorer til ekstra starthjelp. Regnes som meget pålitelig. Mest aktuelle variant (1995) var Delta 2, som har vært brukt siden 1989 og som kan løfte l ,8 tonn til geostasjonær overføringsbane. Under utvikling var Delta 3, som skal plassere 3.8 tonn i en geostasjo­ nær overføringsbane. Første oppskytning planlagt i 1998. Hovedleverandør er McDonnell Douglas. Delta, delstat i sørlige Nigeria, ved Beninbukta, i vestlige del av Nigerdeltaet; 2 570 200 innb. (1991). Hovedstad: Asaba. Natur. Hovedsakelig lavland under 150 m o.h. Mangroveskog dominerer i deltaområdet, gradvis overgang til sumpvegetasjon i nord. Befolkningen er relativt heterogen. Største folke­ grupper er igbo (ibo) i øst, edo (bini) i nord, og itsekiri. urhobo, isoko og ijaw i sør og vest. Største byer er Sapele og Warri i sør. Næringsliv. Det dyrkes yams, maniok, ris og mais til lokalt forbruk. Viktigste salgsprodukter er palmeolje og palmekjerner. Ellers eksport av petrole­ um, gummi og tømmer. Det utvinnes petroleum både på land og utenfor kysten. Oljerørledning fra Beninbukta til Warri. Industrien inkluderer glass-, tekstil-, plast- og gummiindustri, samt båtbygging, sagbruk og petroleumsraffinering. Bro over Niger fra Asaba til Onitsha. Opprettet 1991, utgikk da fra den sørlige del av delstaten Bendel. Den nordlige del ble lagt til Edo. Delta Air Lines Inc. [- ealainz Atlanta, Ge­ orgia, amerikansk flyselskap, opprettet 1924 som Huff-Daland Dusters, verdens første for spredning av jordbrukskjemikalier; nåværende navn fra 1928. Passasjertrafikk fra slutten av 1920-årene, har si­ den vokst sterkt og er blitt et av USAs største fly­ selskaper, særlig etter at det overtok store deler av rutenettet og flyparken til Pan American World Airways 1991. Delta driver trafikk på rutenett som omfatter 180 nasjonale destinasjoner og 35 land (1994); stor flåte på til sammen ca. 570 jetfly. Om­ setning 1993/94: 12,4 mrd. amerikanske dollar; 71 400 ansatte. Navnet Delta Air Lines henspiller på Mississippideltaet, der selskapet hadde sine første passasjerruter. Delta Clipper, navn på det amerikanske McDon­ nell Douglas konsernets konsept for en bærerakett som skal redusere oppskytningskostnadene ved bruk av ett gjenbrukbart trinn. Initiativet til prosjektet ble tatt av Strategic De-

fense Initiative Organization (se ►SDIO), som i 1990 inviterte til en konseptkonkurranse. McDon­ nell Douglas ble erklært vinner i 1991, og har siden drevet utviklingsarbeid og prøver med en modell i skala 1:3, kalt DC-X (Delta Clipper-Experimental). Første prøveoppskytning fant sted 18. august 1993 ved White Sands Missile Range i New Mexico, der Delta Clipper DC-X tar av for en testflyging fra White Sands Missile Range i august 1993.

også vertikal landing fant sted etter en kort ferd. Prøveprosjektet medbC-X ble avsluttet i 1995, men ble gjenopptatt i 1996 med DC-XA. deltaferritt, strukturelement som opptrer i ulegert og lavlegert stål ved høy temperatur; kubisk romsentrert struktur. Se ►stål, ►varmebehandling og ► metallografi. deltagende observasjon (eng. participant observation), samfunnsvitenskapelig forskningsme­ tode som innebærer at forskeren deltar i de sosiale prosessene han eller hun studerer. Metoden er mest anvendt i sosialantropologien, men er også brukt av sosiologer i studier av mindre grupper, arbeids­ plasser osv. Et ankepunkt mot metoden har vært at forskeren gjennom sin deltagelse innvirker på de prosessene som skal studeres, og at denne innvirk­ ningen er vanskelig målbar. Deltagermedaljen, offisiell norsk krigsdekorasjon, innstiftet 1940. Medaljen er utført i bronse med riksvåpenet og omskriften 9 APRIL 1940 - 8 MAI 1945 på adversen, og har bånd i norske farger. Den ble tildelt 1) norsk og alliert personell som deltok i krigen i Norge 1940 i minst fem dager, 2) personell som under krigen tjenestegjorde i de væp­ nede norske styrker og handelsflåten utenfor Nor­ ge i minst fire måneder, 3) personell som ble opp­ satt i Norge vinteren 1944—45 og deltok i felttoget i Finnmark i minst en måned, 4) alliert personell som deltok i Norges frigjøring minst I måned, 5) perso­ nell i Hjemmestyrkene som før 8. mai 1945 hadde tjenestegjort i minst fire måneder. Deltagermedalje med rosett ble tildelt for spesiell innsats. deltajern, en av jernets allotrope modifikasjoner. Krystallstrukturen er kubisk romsentrert likesom i alfajern. Disse modifikasjonene opptrer også i stål, der strukturelementer av denne typen betegnes del­ taferritt. Se ►stål og ►metallografi. deltakobling, trekantkobling, A-kobling, en kob­ ling av de tre faseviklinger i en trefasevekselstrømmaskin, -transformator eller andre trefasevekselstrømapparater, slik at viklingene danner en lukket trekant med en elektrisk fasevinkel på 120° mel­ lom dem. Deltakobling karakteriseres ved at spen-

DELTAKRAFT

Deltakobling

ningen i en fase er lik nettspenningen (motsatt ►stjernekobling). deltakraft, i kjerne- og partikkelfysikk navn på en tilnærming for den sterke vekselvirkningen mel­ lom to partikler. Kraften er uendelig stor dersom partiklene er nøyaktig på samme sted, ellers null. Selv om kraften er uendelig, vil den over en viss romlig utstrekning anta en endelig verdi. Det tilhø­ rende potensial beskrives matematisk ved V = VqSC^-Xj), der x, ogx2 er posisjonen for de to parti­ klene og 8 er den såkalte deltafunksjonen. Deltafunksjonen, 8(x), er uendelig stor for x= 0 og null ellers. Funksjonen har sin betydning når den er tol­ ket som en fordeling, der integralet av funksjonen over alle x antar verdien I. deltakrokodille, Crocodylus porosus, krypdyrart i familien ekte krokodiller, Crocodylidae, blir opp til 7,5 m lang, størst av krokodillene, og er ut­ bredt fra Gangesdeltaet i India gjennom Sørøst-Asia til Nord-Australia. Den holder seg mest langs kys­ ter med grunner og mangrovesumper og i små inn­ sjøer med brakkvann, men kan også bevege seg langt til havs. Mennesker blir iblant offer for denne arten. deltametall, spesiell type messing med relativt høy styrke og god motstandsevne mot korrosjon. deltamuskelen, musculus deltoideus, den store trekantete skuldermuskelen. Den springer ut fra skulderbladet og kragebenet og fester seg på overarmsbenet. Muskelen dekker skulderleddet og det øverste av overarmen og gir skulderen dens runde form. De forskjellige delene av muskelen beveger armen fremover, bakover og utover, og roterer ar­ men i skulderleddet. deltaresonans, deltapartikkel, A-partikkel, hø­ rer til klassen baryoner innen elementærpartiklene. Den kan eksistere i fire ladningstilstander. Den mest kjente resonansen har energi I232 MeV og er bygd opp av tre kvarker med sine egenspinn opplinjert til å gi et totalspinn l/,+l/2+l/2 = V2. Resonansen henfaller til et nukleon (proton eller nøytron) og et pion, og kan sees på som en eksitasjon av nukleonet. Denne resonansen spiller derfor en sentral rol­ le i kjernefysikken. Hvis en atomkjerne blir tilført mye energi, kan mange deltaresonanser dannes, og det oppstår deltamaterie i kjernen. deltastråler, 8-stråler, stråler av sekundære elek­ troner, dvs. stråler av elektroner som blir slått løs når ioniserende partikler med store hastigheter bremses ned i et stoff. I tåke- og boblekammer og i fotografiske emulsjoner kan sporet av den primære partikkel sees som en omtrent rett linje, sporene av deltastrålene vises derimot som korte sidegrener. Ved å studere deltastrålene kan man få opplysnin­ ger om hastighet og ladning til den primære partik­ kelen. deltavinge, A-vinge, vingeform på enkelte me­ get hurtige fly. Denne vingeformen gjør det mulig å kombinere en tilbakestrøket (pilformet) forkant med krav til stor styrke og stivhet, dessuten stort vingeareal med en tynn vingeseksjon. Fly med deltavinge har som oftest ikke horisontalstabilisator, og vingens bakkant er derfor utstyrt med høyderor. balanseror og flaps, ofte i kombina­ sjon: flaperons, der flaps og ailerons (balanseror)

12

er kombinert; elevons, der elevators (høyderor) og ailerons er kombinert. Første virkelige deltavingede fly i luften skal ha vært det amerikanske Convair XF-92A, som fløy 18. sept. 1948. Vingeformen forekommer bl.a. på franske Mirage-fly, det svenske Draken og den amerikanske romfergen. delt blad, blad som har innskjæringer som rek­ ker nesten helt inn til midtnerven eller grunnen. deltidsarbeid, arbeidsforhold hvor den ansatte arbeider med kortere arbeidstid enn den som ellers er vanlig i bedriften eller yrket. Deltidsarbeid kan være arbeiderens eneste sysselsetting, men kan og­ så være tilleggssysselsetting ved siden av arbeid på full dag. I norsk statistikk regnes deltidsarbeid i hovedsak som ukentlig arbeidstid opp til 36 timer. Deltidsarbeid har atskillig utbredelse, særlig blant kvinner. Av sysselsatte kvinner arbeidet i begyn­ nelsen av 1970-årene 46-48 prosent på deltid. Den­ ne andelen gikk opp frem til 1983 (55 prosent), et­ ter dette har andelen gått ned og er ved midten av 1990-årene igjen på under 50 prosent. Blant menn har deltidsarbeidet holdt seg på et jevnt lavt nivå, rundt 10 prosent. I 1994 arbeidet således 104 000 menn og 432 000 kvinner deltid (regnet i årsgjen­ nomsnitt). Lover og avtaler. Som arbeidstagere omfattes del­ tidsansatte av blant annet arbeidsmiljølovens regler til vern for den ansatte, ferielovens bestemmelser osv. Tariffavtalene inneholder ofte særbestemmel­ ser om øvrige lønns- og arbeidsforhold for deltids­ ansatte. Innen statstjenesten er det inngått særavtale for deltidsansatte. Uansett arbeidstidens lengde er del­ tidsansatte i statens tjeneste omfattet av tjenestemannsloven av 1983. Lønnsforhold. Den deltidsansattes lønn kan være fastsatt i særskilt avtale, eller i tariffavtale. For statstjenesten er det inngått en særavtale for deltidsansatte. Særavtalen fastsetter hvilke av lønns­ regulativets fellesbestemmelser som får anvendel­ se. Deltidsansatte utbetales forholdsmessig lønn. Skal det arbeides ut over den fastsatte deltid, vil i alminnelighet slikt arbeid bare kunne betales etter vanlig timebetaling. Men dersom en deltidsansatt enkelte dager pålegges å arbeide ut over den fast­ satte normalarbeidsdag for arbeidstager i heltids­ stilling, kan overtidsgodtgjørelse gis for denne tje­ neste. Deltidsansatte som går over til heltidsstilling beholder tjenesteansienniteten. deltidsjordbruk, kombinasjonsjordbruk, jord­ bruk som i motsetning til heltidsjordbruk ikke gir eieren full sysselsetting, slik at han også skaffer seg inntekter ved arbeid utenfor gårdsbruket. Av vel 85 000 gårdsbruk over 5 dekar i Norge utgjør '/5 eneste levevei for brukerne (1995). De øvrige fire femdeler blir drevet i kombinasjon med annet ar­ beid. Det vanlige har vært å kombinere jordbruk med skogbruk eller fiske, men fra 1970-årene er det blitt stadig vanligere å kombinere gårdsdrift med

Deltavinge. Et fransk Mirage-fly, 2000-5.

DELTIDSARBEID Andel sysselsatte i Norge på hel- og deltid 1994

Deltid, 1-19 timer Deltid, 20-36 timer Heltid

Kvinner 22% 24% 53%

Menn 5% 4% 90%

arbeid i industri, bygg og anlegg, samferdsel og privat og offentlig administrasjon. De nye sideyrkene er gjerne helårs beskjeftigelse og fører til at gårdsdriften forenkles, f.eks. til korndyrking eller foringsdyr. deludere (av lat.), narre, skuffe. Deluise [daluiz], Dom, f. I931, amerikansk filmskuespiller og komiker. Filmdebut I964, komiske og bisarre biroller i bl.a. Mel Brooks’ Blazing Saddles (Vill Vest, 1974), Silent Movie (1976), Robin Hood: Men in Tights (Robin Hood - helter i strøm­ pebukser, 1993). Mye benyttet til å legge stemme på animasjonsfilmer. delusjon (av lat.), spott; skuffelse; hallusinasjon, vrangforestilling. delusorisk, skuffende, bedragersk. de luxe [deluks] (av fr.), luksus-, ekstra-, i sær­ klasse. Delvaux [delvå], flamsk kunstnerslekt. Laurent Delvaux, 1696-1778, elev av Helderenberg og Plumet i Brussel, drog til England 1717 og var en tid knyttet til arbeidet ved Westminster Abbey. Drog deretter til Italia, hvor han kopierte an­ tikke statuer for kongen av Portugal, vendte tilbake til England og ble 1734 hoffskulptør hos Karl 6. Ferdinand-Marie Delvaux, 1772-1815, sønn av L. Delvaux, særlig kjent som landskapsmaler, og oppholdt seg lenge i Italia. Delvaux [delvå], André, f. 1926, belgisk filmre­ gissør, ansett som den ledende i Belgia. Etter å ha laget fjernsynsprogrammer om kjente filmregissø­ rer fikk han stor oppmerksomhet med sin filmdebut De Man di zijn Haar kort Het knippen (1966) som skildrer en moden manns forelskelse og gradvise sinnssykdom. I Un Soir Un Train med Yves Montand og Anouk Aimée skildrer han en mann som le­ ter etter sin elskerinne. Også Rendez-vous a Bray (Stevnemøte i Bray, 1971) og Bable Opera (1985). Delvaux [delvå], Paul, 1897-1994. belgisk ma­ ler. begynte som ekspresjonist i nær tilknytning til de Smets’ og Permekes kunst. I midten av 1930årene gikk han over til surrealismen, ble påvirket av Chirico, Dali og Magritte og malte store perspektiviske landskaper befolket av nakne kvinner eller skjeletter. Rammen for disse scenerier er som hos Chirico gjerne preget av klassiske bygninger og arkitekturkulisser. Samtidig fant han sin egen vei, og hans kontakt med surrealistene ble etter hvert begrenset. Kvinneskikkelsene spiller ofte hovedrol­ len, de er ofte nakne, dessuten ensomme eller i en gruppe uten innbyrdes kontakt. Mennene opptrer i form av selvportretter, som ynglinger eller anony­ me byråkrater, nesten alltid uengasjert og uten kon­ takt med omverdenen. Koloritten er kjølig, fargene går i grått, blått og hvitt. - Litt.: B. Emerson: D. (1985). Delvig [djeljvik], Anton Antonovitsj, 1798-1831, russisk forfatter av tysk-baltisk herkomst. Hans dikt er dels imitasjoner av folkeviser, dels klassiske so­ netter, idyller, elegier osv. Sin plass i russisk litte­ raturhistorie skylder han sitt vennskap med Pusjkin, sitt formelle mesterskap (han transponerte van­ skelige versformer som sonetten og elegien til rus­ sisk), og sitt virke som redaktør for diktalmanakken Severnye tsvety (Nordiske blomster) og avisen Literatumaja gaseta (Litteraturavisen).

DEMERARA

13

Paul Delvaux. Den røde byen, 1944. Oljemaleri, privat eie. Delvincourt |delvéku:r], Claude, 1888-1954, fransk komponist. Studerte med bl.a. Widor ved konservatoriet i Paris, hvor han ble direktør 1941. Skrev operaer (La Femme å barbe. 1938), balletter (Bal vénitien, 1927), mysteriespilletfwci/