Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon A-Az [1, 3 ed.] 8257306932, 8257304921, 8257304948 [PDF]

Zitiervorschau

Aschehoug og Gyldendals

STORE NORSKE leksikon A-Az

KUNNSKAPSFORLAGET

Utgiver:

KUNNSKAPSFORLAGET

Ho vedredaktør:

Petter Henriksen

Redaksjon s råd:

Preben Munthe (formann) Trond Berg Eriksen Agnes Nygaard Haug Marit Trætteberg Lars Walløe

Tekstredaksjon: Jon Gunnar Arntzen Ivar Bieltvedt Hege Blom Rolf Bryhn Inger Lise Delphin Inger E. M. Eikeland Arne Forsgren Marit Greve Kirsten Halvorsen Rolf Karlsen Henning Larsen Anne Grete Nilsen Ove Olsen Astrid Fenne Sivertsen Trond Smith-Meyer

Grafisk avdeling: Svein Freberg Heige (leder) Henny Bjerke Ludvig Ficko Cecilie Kobro Lisbet Utheim Margo Øhrn Håkon Bergset Flemming Celbech Rolf Andersson (trykk / binding) Jan Fredrik Kirkebøe (grafisk tilrettelegging) Ove Olsen (datagrafikk)

Trond Olav Svendsen Knut Are Tvedt Barbro T vei te Lisbet Utheim Mona Waagsbø

Tabellredaksjon: Trond Smith-Meyer Bill ed redaksjon: Øyvind Reisegg (leder) Kjersti Norderhaug Ahlsen Beate Marie Bang Hege Blom

Fagkonsulenter Oversikt bakerst i bindet

3. utgave

© Kunnskapsforlaget, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S og A/S Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1995

Papir: 90 g Opus fra Papeteries de Condat, Neuilly-sur-Seine, Frankrike

Kart: Nyproduksjon og ajourføring ved Unimap A/S, Drøbak, © Kunnskapsforlaget

Trykk og innbinding: Drukhaus Neue Stalling GmbH & Co. KG, Oldenburg

Tegninger: Forlagets tegninger utført av bl. a. Thomas S. Minker og Ole Rosén

ISBN: 82-573- 0676-2 (rød bd. 1)

Datagrafikk: Kartskisser og tegninger utført av Ove Olsen, enkelte med grunnlag fra Lidman Production.

ISBN: 82-573-0693-2 (svart bd. 1)

Stockholm

ISBN: 82-573-0492-1 (rød komplett)

Reproanstalt: Data Lito Grafisk A.S. Oslo

ISBN: 82-573-0494-8 (svart komplett)

Sats: Kunnskapsforlagets Grafiske avd. / Brødr. Fossum A/S

Opplag: 30 000

Skrift: Times 8/8 p / Helvetica

Oslo 1995

Veiledning INNHOLD Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon er et allment leksikon, og gir et tverrfaglig utsnitt av tidens samlede viten. Som Norges eneste storleksikon legger STORE NORSKE leksikon vinn på a dokumen­ tere nasjonale saksforhold og synsvinkler i tillegg til internasjonalt stoff. Innholdet er ordnet alfabetisk i store og små artikler som til sammen danner en helhet. Mange artikler er supplert med illustrasjoner, tabeller og kart. Nøkkelbind. Leksikonets 15 alfabetiske bind supple­ res av Nøkkelbindet, bind 16. I Nøkkelbindets register finnes henvisninger til hovedleksikonets artikler fra en lang rekke stikkord som ikke får egen artikkelomtale: alternative navneformer, verk innenfor en forfatters produksjon, småsteder og bygninger nevnt i kommuneartikler o.l. I Nøkkelbindets tabelIdel finnes utførlige tabeller som utfyller det tabellmateriale som finnes i leksikonets hoveddel. I Nøkkelbindet vil man også finne oppdateringer o.l. til hovedalfabetets artikler.

Innbyggertall for Norges fylker og kommuner er Sta­ tistisk sentralbyrås foreløpige tall fra 1995. For norske tettsteder er det gjennomgående brukt de siste offisi­ elle tall fra Statistisk sentralbyrå, fra 1990. Kommunetabellenes tall for sysselsetting er estimert med basis i tilgjengelig materiale, i mangel av utførlige tellinger i siste folketelling (1990). For verden for øvrig brukes de siste tilgjengelige tall; i noen tilfeller foreligger kun opplysninger av eldre dato. Tallene dateres i hvert en­ kelt tilfelle. Redaksjonen er avsluttet april 1995; i enkelte tilfel­ ler har det vært mulig å foreta endringer også etter dette.

FRA A TIL Å Et oppslagsord som består av flere ledd, blir alfabeti­ sert etter hele oppslagsordet: adaptere ad astra a dato Addis Abeba addisjon

Det blir vanligvis ikke tatt hensyn til den bestem­ te eller ubestemte artikkel ved alfabetiseringen: dukkehjem, Et Norske Opera, Den Nyere biografier er som regel alfabetisert etter de regler som gjelder i de enkelte land. Europeiske navn siden utgangen av middelalderen blir i de fleste tilfeller alfabetisert etter etternavnet, mens navn fra eldre tider blir plassert på grunnlag av fornavnet: Dos Passos, John (USA) Nilsen, Laila Schou (Norge) Pérez de Cuéllar, Javier (spansk navnetradisjon) Tore Hund (Norge, navn fra middelalderen) Trier Mørch, Dea (Danmark) Biografier over personer med flere fornavn er som regel plassert på grunnlag av det fornavn som vanligvis blir brukt.

Navn på kunstverk, litterære skikkelser og pro­ dukter av forskjellige slag er som regel alfabetisert etter første bokstav i navnet som helhet: Don Juan (litterær person) Kristin Lavransdatter (roman og litterær person) U TTA LE, SKRI VEMÅTER Lydskriften tar sikte på å vise tilnærmet uttale, tilpas­ set norsk lydsystem; den vil ikke gi nøyaktig uttale paet fremmed sprak. Følgende tegn er benyttet: a a-/ø-lyd, som i engelsk but a «slapp» e-lyd. som i norsk suppe, fransk le E åpen e-lyd, som i fransk pére æ åpen æ-lyd, som i norsk verre u brukes for bade norsk hus, tysk du. engelsk do og fransk on P slapp b-/v-lyd, som i spansk Ha/zana d stemt th-lyd, som i engelsk faz/ier p ustemt th-lyd. som i engelsk r/zing rj ng-lyd uten uttalt g. som i norsk synge z stemt s-lyd. som i engelsk ,~oo J ustemt sj-lyd. som i norsk sjø 3 stemt sj-lyd. som i engelsk briz/ge y stemt ch-lyd. som i spansk Tarragona x ustemt ch-lyd, som i tysk ach w halvvokal, som i engelsk one over vokal betegner at vokalen skal være nasal: £, 0, å etter vokalen betyr at vokalen skal være lang under vokal markerer at stavelsen er trykksterk. den finnes både i oppslagsord, i lydskrift og i fremmedord i løpende tekst.

KARTTEGN I leksikonets kartverk er det brukt en del karttegn:

GEOGRAFISK KART

Statsgrense .........................

WASHINGTON

Hovedstad

Providence

Delstatshovedstad (Provins-)

■ CHICAGO

By med over 1 000 000 innb.

® Jacksonville

By med 500 000—1 000 000 innb.

© Tallahassee

By med 100 000—500 000 innb.

© Panama City

By med 50 000—100 000 innb.

e Clarksville

By med 25 000—50 000 innb.

o Georgetown

I russiske egennavn på -ov, -ev uttales disse endel­ sene -åf, -ef.

For kinesiske navn er transkripsjonssystemet pinyin benyttet. Dette systemet ble tatt i bruk av kinesiske myndigheter i 1979. Pinyinsystemet blir ikke brukt i Taiwan; geografiske navn og personnavn derfra er gjen­ gitt i tradisjonell europeisk transkripsjon, likeså noen få historiske navn fra det kinesiske fastland. Det fin­ nes en rekke henvisninger fra tradisjonelle former til pinyinformene. HENVISNINGER Henvisninger fra en artikkel til en annen blir markert med tegnet ►

SIGNATURER Retningslinjer finnes bakerst i bindet.

By med under 25 000 innb. Byens innbyggertall inkluderer forsteder

—

Viktig jernbane

—

Annen jernbane

—

©

Viktig vei

Viktig lufthavn

FYLKESKART GJERSTAD —

Ved latinske ord er i regelen bare betoningen angitt. Diftongene ae og oe ble av romerne uttalt ai og oi; vanlig uttale i dag er ae som æ og oe som ø. C ble uttalt som k og bør uttales slik i latinske ord; i annen sam­ menheng uttales c som s foran e, i, y, ae og oe, ellers som k. Andre uttaler i fremmedord der ikke annet er angitt: bh uttales som b; eu som ev; gh som g; kh som k; rh som r; sc som s; w som v; x som ks; z som s.

Delstats-, provins-, fylkesgrense

Kommunenavn

Kommunegrense

RISØR

By

Kragerø

Større tettsted

°

Dalen

Mindre tettsted

■+

Hovden

Kirkested

Tyhoimen

Severdighet

Evjemoen

Militærforlegning

C°_)

f

Brokke

Større kraftverk

Tofte Industrier

Større industrianlegg

T

Knaben gruver

Gruveanlegg

*

Torungen fyr

Viktig kystfyr

Jernbane ----- E18 —

Europa- og riksvei Annen vei

—

Helårs fergeforbindelse

—

Hurtigruten

©

Kjevik

Flyplass med regulær trafikk

FORKORTELSER Listen viser forkortelser som er benyttet i leksikonets artikler. Forkortelsene kan også betegne ordene i bøyde former (bestemt form, flertall osv.). 1 enkelte tabeller kan det forekomme spesielle forkortelser utover dem nevnt nedenfor. A ampere A norske Arbeiderparti, Det Ad Arbeiderdemokratene adj. adjektiv(isk) adm. administrerende adv. adverb(ial) agr. agrikultur (jordbruk) ags. angelsaksisk akk. akkusativ AKP Arbeidernes kommunistparti alm. (i) alminnelig(het) ALP Anders Langes Parti Am Amos amer. amerikansk anat. anatomi antr. antropologi Apg Apostlenes gjerninger arab. arabisk arkeol. arkeologi arkit. arkitektur art. artikkel ASEAN Association of South East Asian Nations astrol. astrologi astron. astronomi atm atmosfære, fysisk; normal atmosfære aug. august avd. avdeling avh. avhandling B.A. Bachelor of Arts BBC British Broadcasting Corporation bd. bind (av et verk) biol. biologi bl.a. blant annet bm. bokmål bot. botanikk Bp Bondepartiet br. bredde (geografisk) brt bruttotonn B.Sc. Bachelor of Science bygn. bygningsvesen C coulomb C (°C) celsius (grader celsius) ca. cirka cand.act. candidatus actuariorum, kandidat i aktuarfag cand.agric. candidatus agriculturae, landbruks kandidat, kandidat med eksamen fra Norges landbrukshøgskole cand.hort. candidatus horticulturae, hagebrukskandidat med eksamen fra Norges landbrukshøgskole cand.jur. candidatus juris, juridisk kandidat cand.mag. candidatus magisterii, kandidat med lavere grads universitetseksamen cand.med. candidatus medicinae, medisinsk kandidat cand.med. candidatus medicinae veterinariae, vet. kandidat i veterinærvitenskap (dyrlegevitenskap) cand.min. candidatus mineralogiae. bergkandidat cand.odont, candidatus odontologiae, kandidat i odontologi cand.oecon, candidatus oeconomiae, kandidat i sosialøkonomi cand.paed. candidatus paedagogiae, kandidat i pedagogikk cand.pharm, candidatus pharmaciae, kandidat i farmasi cand.philol, candidatus philologiae, filologisk kandidat cand.philos, candidatus philosophiae, kandidat i filosofi cand.(rer.) candidatus rerum politicarum. polit. kandidat i samfunnsvitenskap cand. candidatus psychologiae, kandidat i psychol. psykologi

cand.real.

cand.scient. cand.sociol. cand.theol. cd CDU Chra. CIA cl cm COMECON CSU da. daa Dan dB d.e. dep. des. dial. dir. dl DLF dm DNF Dom dr.agric. dr.art.

dr.avh. dr.ing. dr.med. dr.med.vet. dr.odont. dr.philos.

dr.scient. dr.techn. dr.theol. dss. dvs. dvt d.y. E(E6) ECOSOC

EDB EF Ef EFTA eg. e.Kr. eks. ekskl. el. elektr. el.l. EM eng. Esek Est etnol. EU EURATOM eV evt. F f. f. FAO

FBI FDP

candidatus realium, kandidat i realfag (eldre tittel) candidatus scientiarum, kandidat i realfag (ny tittel) candidatus sociologiae, kandidat i sosiologi candidatus theologiae, teologisk kandidat candela Christlich-Demokratische Union Christiania (1624-1877/97) Central Intelligence Agency centiliter centimeter Council for Mutual Economic Assistance Christlich-Soziale Union dansk dekar Daniel desibel den eldre departement desember dialekt(isk) direktør desiliter Liberale Folkepartiet, Det desimeter Nye Folkepartiet, Det Dommerne doctor agriculturae, doktor i landbruks vitenskap doctor artium, doktor i humanistiske fag (ny tittel, grad mellom cand.philol, og dr.philos.) doktoravhandl ing doktor-ingenieur, doktor fra teknisk høyskole, lavere grad enn dr.tech. doctor medicinae, doktor i legevitenskap doctor medicinae veterinariae, doktor i veterinærvitenskap doktor odontologiae, doktor i odontologi doctor philosophiae, doktor i filosofi, dvs. i humanistiske vitenskaper og naturvitenskaper doctor scientiarum. doktor i realfag (ny tittel, grad mellom cand.scient. og dr.philos.) doctor rerum technicarum, doktor i teknikk, ingeniørvitenskap doctor theologiae, doktor i teologi det samme som det vil si dødvekttonn den yngre Europavei Economic and Social Council of the United Nations databehandling europeiske fellesskap. De efeserne, Paulus’ brev til European Free Trade Association egentlig etter Kristus (Kristi fødsel) eksempel eksklusive, ekskludert eller elektrisitetslære, elektronikk eller lignende europamester(skap) engelsk Esekiel Ester etnologi europeiske union. Den European Atomic Energy Community elektronvolt eventuell, eventuelt farad født (og det) følgende Food and Agriculture Organization of the United Nations Federal Bureau of Investigation Freie Demokratische Partei

feb. f.eks. fem. FF ff. fhv. fi. Fil Filem filol. filos. f. Kr. FN f.o.m. Fork. fork. forskj. fot. fr. Frp f.t. FV fys. fysiol. g G Gal gastr. GATT gen. gen.dir. gen.sekr. geogr. geol. germ. gl. gleng. glfr. glhty. glty. g.m. GMT gr. gram. Grl. GWh h H ha Hab Hag Hebr hebr. hhv. hist. hl Hos h.r.Hz Høys IAEA

IBRD

ICAO

IDA IEA IFC iflg. ill. ILO IMF IMO imper. impf. inform. inkl. innb. Interpol IR

februar for eksempel femininum (hunkjønn) Frisinnede Folkeparti (og) flere følgende forhenværende finsk filipperne, Paulus’ brev til Filemon, Paulus’ brev til filologi filosofi før Kristus (Kristi fødsel) forente nasjoner. De fra og med Forkynneren forkortelse, forkortet forskjellig(e) fotografi fransk Fremskrittspartiet for tiden Frisinnede Venstre fysikk fysiologi gram giga galaterne, Paulus’ brev til gastronomi, matlagning General Agreement of Tariffs and Trade genitiv generaldirektør generalsekretær geografi geologi germansk gammel gammelengelsk gammelfransk gammelhøytysk gammeltysk gift med Greenwich Mean Time gresk grammatikk Grunnloven gigawattime(r) time(r) (eng. hour, fr. heure) Høyre hektar Habakkuk Haggai hebreerne, Brevet til hebraisk henholdsvis historie hektoliter Hosea høyesterettshertz Salomos Høysang International Atomic Energy Agency of the United Nations International Bank of Reconstruction and Development, Den internasjo­ nale gjenreisnings- og utviklings­ bank, Verdensbanken International Civil Aviation Organization International Development Association International Energy Agency International Finance Corporation ifølge illustrasjon, illustrert International Labour Organization International Monetary Fund International Maritime Organization imperativ imperfektum informatikk inklusive, inkludert innbyggere International Crime Police Organization infanteriregimet

islandsk italiensk International Telecommunication Union joule J Jakobs brev Jak januar jan. japansk jap. Jeremia Jer Jesaja Jes jevnfør jfr. Johannes, Evangeliet etter Joh Joh (1-3 Joh) Johannes' brev Josva Jos junior jrJudas’ brev Jud juridiske fag jur. kilo k kelvin K kap. kapittel kat. katolsk keltisk kelt. Kristelig forening av unge kvinner KFUK Kristelig forening av unge menn KFUM kilogram kg KGB Komitet Gosudarstvennoj Besopasnosti, det sovjetiske sikkerhetspolitiet kongelig kgl. kgl. res. kongelig resolusjon kinesisk kin. kjem. kjemi klokken kl. Klag Klagesangene km kilometer km/h kilometer per time kolosseme, Paulus’ brev til Kol komm. kommunistisk Kong (1 og Kongebok 2 Kong) konj. konjunksjon kons. konservativ(t) Kor (1 og korinterne, Paulus' brev til 2 Kor) kr krone(r) Kra. Kristiania (1877/97-1924) kr.-dem. kristelig-demokratisk KrF Kristelig Folkeparti Krøn (1 og Krønikebok 2 Krøn) kslav. kirkeslavisk KSSE Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa kst. konstituert kVA kilovoltampere kWh kilowattime(r) 1 liter 1. lengde (geografisk) -1. -lovens lat. latin lat.-gr. latinisert gresk Lf Norsk Landmandsforbund logaritme(r) (briggske) lg lib. liberal(t) lib.-kons. liberal-konservativ(t) lignende lign. litt. litteratur LO Landsorganisasjonen (i Norge) logaritme(r) (naturlige) log Luk Lukas, Evangeliet etter LV Liberale Venstre m meter m milli M mega M.A. Master of Arts mag.art./ magister artium/scientiarum scient. Mal Malaki m.a.o. med andre ord mar. maritime fag Mark Markus, Evangeliet etter mask. maskulinum (hankjønn) mat. matematikk Matt Matteus, Evangeliet etter mdl. medlem(mer)

isl. it. ITU

medisin med. mek. mekanikk merk. merkantile fag meteor. meteorologi m. fl. med tiere med forsteder m.fst. milligram mg med hensyn til m.h.t. middelhøytysk mhty. Mika Mi militærvesen mil. million(er) mill. minutt(er) min mineralogi miner. ml milliliter middelalderlatin mlat. millimeter mm m.m. med mer mnd. måned(er) middelnedertysk mnty. m o.h. meter over havet Mos (1-5 Mos) Mosebok MRA Moral Re-Armament, Moralsk Opprustning milliard(er) mrd. meter under havet m u.h. mus. musikk MV Moderate Venstre MWh megawattime(r) mytologi myt. n nano newton N n. nord(lig) Nah Nahum naturv. naturvitenskap n.br. nordlig bredde NEA Nuclear Energy Agency nederl. nederlandsk Neh Nehemja Norsk Folkemuseum NF Nasjonalgalleriet NG NHH Norges Handelshøyskole NKP Norges Kommunistiske Parti XI II Norges landbrukshøgskole NLHT Norges lærerhøgskole NM norgesmester(skap) nominativ nom. Norges offentlige utredninger NOU nov. november nr. nummer NRK Norsk Rikskringkasting Nasjonal Samling NS NTB Norsk Telegrambyrå NTH Norges tekniske høgskole nty. nedertysk n.v. nordvest NVH Norges veterinærhøgskole nyd. nydannelse nygr. nygresk nyisl. nyislandsk nyno. nynorsk n.ø. nordøst nøyt. nøytrum (intetkjønn) nåv. nåværende o.a. og andre (annet) OAPEC Organization of Arab Petroleum Exporting Countries Organization of American States OAS Organization of African Unity OAU Obad Obadja OECD Organization of Economic CoOperation and Development off. offentlig o.fl. og flere okt. oktober OL olympiske leker, seier i olympiske leker o.l. og lignende OPEC Organization of Petroleum Exporting Countries oppr. opprinnelig, opprinnelse Ordspr Salomos Ordspråk osv. og så videre overs. oversettelse Pa pascal

paleont. part. pc ped. perf. Pet (1 og 2 Pet) petrol. pga. PhD. pl. plur. pol. pop. port. prep. pret. prof. pron. pseud. psyk. rad. relig. repr. res. res.kap. resp. RF rm. Rom RSFSR

paleontologi partisipp parsec pedagogikk perfektum Peters brev

petroleumsvirksomhet på grunn av Doctor of Philosophy plansje pluralis (flertall) politikk populistisk portugisisk preposisjon preteritum professor pronomen pseudonym psykiatri, psykologi radikalt religion(svitenskap) representant(er) resolusjon residerende kapellan respektive Radikale Folkeparti riksmål romerne, Paulus’ brev til Russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk russ. russisk RV Rød Valgallianse Rv. (Rv. 168) riksvei sekund(er) s s. side (i et verk) sør(lig) s. SA Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti Southern African Development SADCC Co-Ordination Conference Sak Sakarja Sal Salmene Strategic Arms Limitation Talks SALT Sam (1 og Samuelsbok 2 Sam) samfv. samfunnsvitenskap Samfundspartiet Sap Scandinavian Airlines System SAS serbokroatisk sbkr. s.br. sørlig bredde Sefanja Sef senior sen. september sept. Sosialistisk Folkeparti SF singularis (entall) sing. skandinavisk skand. slov. slovakisk sammenlign(ing) sml. sosialistisk sos. sosialantropologi sosantr. sosialdemokratisk sosdem. sosiologi sosiol. Senterpartiet Sp spansk sp. Sozialdemokratische Partei Deutschlands SPD språkvitenskap språkv. sskr. sanskrit Sojus Sovetskikh Sotsialistitsjeskikh SSSR Respublik (Sovjetunionen) sammesteds, samme sted sst. Sankt, Saint St. stasjon st. Sankta, Santa Sta. Strategic Arms Reduction Talks START statsvitenskap statsv. straffeloven stri. straffeprosessloven strpl. substantiv subst. Sosialistisk Venstreparti SV svensk SV. sørvest s.v. sørøst s.ø.

s.å. t T TASS

tekn. temp. teol. Tess (1 og 2 Tess) t.h. tidl. tilsv. Tim (1 og 2 Tim) Tit t.o.m. tsjekk. t.v. tvangsfl.

samme år tonn tera Telegrafnoje Agentstvo Sovetskogo Sojusa, Sovjetunionens telegrambyrå teknikk temperatur teologi tessalonikerne. Paulus’ brev til til høyre tidligere tilsvarende Timoteus, Paulus’ brev til

Titus. Paulus’ brev til til og med tsjekkisk til venstre tvangsfullbyrdelsesloven

tvisteml. TWh ty. typ. tyrk. u UB UNCTAD

UNDP UNEP UNESCO

ung. UNICEF UNIDO

univ. univ.stip.

tvistemålsloven terawattime(r) tysk typografi tyrkisk atommasseenhet Universitetsbiblioteket United Nations Conference on Trade and Development United Nations Development Programme United Nations Environment Programme United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization ungarsk United Nations International Chrildren’s Emergency Fund United Nations Industrial Development Organization universitet(s-) universitetsstipendiat

UPU USA utg.

v"

V v. vet. vitensk. v.l. VM W WHO zool. 0. økon. (3.1. Åp årg. årh.

Universal Postal Union Amerikas forente stater utgave, utgitt Venstre volt vest(lig) veterinærvitenskap vitenskap vestlig lengde verdensmester! skap) watt World Health Organization zoologi øst(lig) økonomi østlig lengde Johannes’ åpenbaring årgang århundre

1

A, a. første bokstav i det latinske, egentlig romer­ ske, alfabetet. Det er første bokstav også i det gres­ ke alfabetet (A. a) som ligger til grunn for det la­ tinske, og i det fønikiske som det greske stammer fra. 1 den opprinnelige billedskriften har tegnet gjen­ gitt et kuhode med horn. I semittiske språk beteg­ ner bokstaven en ustemt strupelyd som dannes ved at stemmebåndene presses sammen og deretter blir sprengt fra hverandre. Bokstaven heter 'alifpå ara­ bisk og ‘alef på hebraisk (‘ betegner strupelyden), på gresk alfa. Gresk har ikke noen slik strupelyd, og der fikk tegnet lydverdien a. De semittiske alfa­ betene har ingen tegn for vokaler. I de eldste greske innskrifter er tegnet en liggende A. Etruskerne tok opp det greske alfabetet og kalte bokstaven a; fra dem kom bokstaven og dens navn til romerne og fra dem gjennom flere mellomledd til oss. I den eldre runerekken var den det 4., i den yngre det 10. tegnet. A betegner på norsk den mest åpne av vokalene, kort f.eks. i bakke, lang f.eks. i bake. Bokstaven A brukes i en rekke tegn- og forkortelsessystemer. a (mus.), tone, sjette trinn i den diatoniske grunnskala fra c, grunntone i A-dur og a-moll; toneart og akkord med a som grunntone (stor og liten bokstav for hhv. dur og moll). Tonen a senket med en halvtone kalles ass. hevet med en halvtone aiss. I mid­ delalderen var a utgangspunkt for skalasystemet (abcdefg) og dermed skalaens første trinn. Enstrøken a (kammertonen) legges som oftest til grunn for stemmingen av instrumenter; svingetallet for denne er etter internasjonal standard ISO 1955 a’ = 440 Hz; se ►kammertone. a, symbol for ar = 100 m2. a, symbol for atto, trilliondel, lO1*. a el. ab (lat.), av, fra. a (it.), med, i, for. på, ved. F.eks. i musikkuttrykk: a mano destra, a vista. å (fr.), til, for, på; brukes på norsk i en del franske uttrykk, f.eks. å la carte, å jour, å la mode, i om­ trentlige tallangivelser, 2 å 3 dager, 10 å 12 timer, og som handelsuttrykk, med betydningen til: 2 kg å kr 5,00. å el. dd (a, aa) i resepter, forkortelse forrzna, (gr., eg. ‘om igjen’), like mye av hvert. a- (av gr.), ikke-, u-; nektende partikkel som for­ stavelse i fremmedord, f.eks. atypisk. Foran voka­ ler brukes formen an-, f.eks. analfabet. A (fork, for nylat. og eng. Austria), internasjonalt

kjennetegn for Østerrike, f.eks. foran postnummer; nasjonalitetsmerke for motorkjøretøyer fra Øster­ rike. A, a. i tidsangivelse, symbol for anno, år. A, på romerske mynter forkortelse for Augustus. A, symbol for strømenheten ampere. A, symbol for nukleontall (massetall). antallet nukleoner i en atomkjerne. Skrives i kursiv: A. A, fork, for fransk avancer, ‘ga fremover', brukes på ur for å angi hvilken retning reguleringshaken/ pendelen skal stilles for å få uret til å gå fortere. A, fork, for aggregat. A 1-A 10. betegnelse på en serie tyske missiler prosjektert eller utviklet 192845. Fra A 4 (= V 2. se >V) foregikk utviklingen i hærens forskningsanlegg ved ► Peenemiinde hvor Wernher von Braun var teknisk sjef fra 1937. Før­ ste vellykkede oppskytning av A 4 fant sted 3. okt. 1942. A 9/10 skulle bli en totrinns interkontinental glidebomber der annet trinn (A 9) var en videreut­ viklet A 4 med vinger. Med en rekkevidde på 5000 km kunne våpenet ha nådd USA. men det ble aldri bygd. A, flytype, se ►Airbus Industrie. Å, å. gammelislandsk tegn for lang a. Vokalen ut­ viklet seg tidlig til å og senere til diftongen ao. På norsk område er å sjeldnere; oftest skrives a eller aa. som omkring 1300 fikk uttalen å, i enkelte mål­ fører ao. I normaliserte, moderne utgaver av norrø­ ne verker skriver man å. som i Norge uttales å. En­ kelte nynorsk-forfattere bruker å for å (eller aa). Norsk å uttalt som å blir i leksikonet alfabetisert som å. aa, opprinnelig tegn for lang a, senere også for d i dansk og norsk. I Norge ble aa erstattet med å i offisiell rettskrivning i 1917, i Danmark i 1948. aa uttalt å alfabetiseres som å. a.a. (lat.), forkortelse for ad acta, brukes som på­ tegning på dokumenter som er ferdigbehandlet. AA, fork, for ►Anonyme Alkoholikere. A.a.C., A.a.C.n. (lat.), forkortelse for Anno ante Christum natum, år før Kristi fødsel. Aachen |a:xen], fr. Aix-la-Chapelle, by i Tysk­ land, Nordrhein-Westfalen, nær grensen mot Bel­ gia og Nederland; 244 600 innb. (1992). Jernbaneknutepunkt. Senter i et viktig industriområde med mekanisk, tekstil- og næringsmiddelindustri. Gru­ vedriften, som lenge var den dominerende indus­

trigren. er nærmest innstilt. Høyteknologiske bran­ sjer er nytt, naturlig satsingsområde, da tiere høye­ re læresteder, bl.a. den største tekniske høyskolen i Tyskland (Rheinisch-Westfålische Technische Hochschule. 1870). ligger i Aachen. Kurbad. I dom­ kirken finnes graven til Karl den store. Rådhuset (1530) er bygd pa ruinene av Karl den stores kongeslott. Aachen oppstod som et romersk kursted, kalt Aquisgranum. Karl den store hadde sin yndlingsresidens i Aachen, og byen var kroningsby for de tyskromerske keiserne inntil 1500-tallet. Både den fransk-spanske krigen 1667-68 og den østerrikske arvefølgekrig 1741-48 endte med fredsslutninger i Aachen. Byen var okkupert av Frankrike 1794— 1815. men ble gitt til Preussen ved Wiener-kongressen. Kongressen i Aachen 1818 regulerte forholde­ ne i Europa etter Napoleonskrigene. Aachen var okkupert av belgiske tropper en kort periode etter den første verdenskrig, og ble sterkt ødelagt under den annen verdenskrig. Illustrasjon, se s. 2. Aachen [a:xen], Hans von. 1552-1615, tysk maler, utdannet i Italia, virksom i Munchen, Augs­ burg og Praha. Han malte bibelske, mytologiske og allegoriske motiver. Utførte altertavler og portret­ ter, bl.a. et av keiser Rudolf 2. Tilhørte kretsen rundt Rudolf 2, sm.m. bl.a. G. Arcimboldo. AACM, The Association for the Advancement of Creative Music, jazz-organisasjon etablert i Chica­ go tidlig i 1960-årene med det formål å støtte by­ ens svarte, eksperimenterende musikere. AACR 2, fork, for Anglo-Ainerican Cataloguing Rides (2. utg. 1978), katalogiseringsregler for bi­ bliotek. Retningsgivende for bibliotekene i stadig tiere land, også utenfor engelskspråklige områder. Katalogiseringsreglene ble utgitt i norsk overset­ telse i 1983 og er normgivende for norske bibliote­ ker. Revidert 1987 og 1990. Aaiun, Al-, El-, Laåyoune. hovedstad i Vest-Sahara. ved elven Saguia al Hamra; 97 000 innb. (1985). Selve byen ligger 13 km fra havet; tra hav­ nen utskipning av fosfat. Flyplass. Aal [a:l], Johannes, ca. 1500-51, sveitsisk dra­ matiker, prost. Skrev bl.a. den folkelige og realis­ tiske Tragoedia Johanni des Tdufers (1549, utgitt av E. Meyer 1929). Aalberg [a:l-], Ida Kivekås, 1858-1915, finsk skuespiller. Gjestet ved nordiske og russiske sce-

AALEN

2

Aachen. Karl den stores slottskapell, en åttekantet rundki rke, oppført 788-805 av Odo fra Metz. Kapellet er påvirket av bysantinsk arkitektur (San Vitale i Ravenna) og er det best bevarte ek­ sempel på karolingisk byggekunst. Til venstre: Interiør. - Linder: Grunnplan.

ner. Særlig kjent for sine Ibsen-tolkninger (Nora, Rebekka West. Hedda Gabler). Aalen [arien], by i sørlige Tyskland, BadenWiirttemberg, øst for Stuttgart, ved foten av Schwåbische Alb; 65 900 innb. (1992). Jernbane- og veiknutepunkt; tekstilindustri, mekanisk og kjemisk in­ dustri. Aalen var opprinnelig romersk koloni. Fri riksstad 1360-1802; i bykjernen mye gammel be­ byggelse, bl.a. rådhuset fra 1636 og St. Nikolauskirken fra 1765. Aalst [arlst], fr. Alost, by i sentrale Belgia, OostVlaanderen. ved elven Dender, midt imellom Brus­ sel og Gent; 76 500 innb. (1993). Tekstil- og kon­ feksjonsindustri; humlehandel. St. Martinskirken, påbegynt 1481, har Europas eldste klokkespill. AaltO |a:l-J, (Hugo) Alvar (Henrik), 1898-1976, finsk arkitekt og formgiver. Inntok fra 1930-årene en internasjonalt ledende stilling ved sin personli­ ge tolkning av funksjonalismens program og ved en virksomhet som spenner fra byplanlegging til brukskunst. Aaltos bygninger. særlig fra senere år, utmerker seg ved en skulptural, ekspresjonistisk holdning. Epokegjørende er hans arbeider i lami­ nert, bøyd tre, fortrinnsvis i forbindelse med mø­ bler; mange av disse er fortsatt i produksjon. Til hans fremste arbeider for øvrig hører sanatori­ et i Paimio (Pemar; 1932). biblioteket i Viipuri (nåv. Vyborg; 1935, ødelagt 1943), de finske paviljonge­

ne på verdensutstillingene i Paris (1937) og New York (1939), Villa Mairea ved Pori (1938-39), råd­ huset i Såynåtsalo (1952), Tekniska Hogskolan i Otaniemi (Otnås; 1964). Institute of Education i New York (1965), Nordjyllands Kunstmuseum i Ålborg (1970), konserthuset Finlandia i Helsinki (1970), Helsinki sentrumsplan (1961). Det finnes bygninger tegnet av ham i mange andre land. Aalto var professor i arkitektur ved Cranbrook Academy of Architecture og Tekniska Hogskolan, Helsinki. Æresmedlem av mange arkitektorganisasjoner. æresdoktor 1960 ved Norges tekniske høg­ skole; en lang rekke andre utmerkelser. Litt.: K. Fleig (red.): A. A. 1-3(1963-78). Aalto |a:l-|, Ilmari, 1891-1934, finsk maler, til­ hørte pionerene innen finsk kubisme. Dristig far­ gebruk og klar formsans kom til uttrykk blant annet i hans stilleben-arbeider. Ble senere ekspresjo­ nist, påvirket av Tyko Sallinen. Aaltonen [a:l-], Wåind Valdemar. 1894-1966, finsk billedhugger. Utdannet som maler ved Åbo tegneskole, som skulptør vesentlig selvlært. Hans arbeider er preget av en nesten egyptisk formstrenghet og av klassisk harmoni. Til hans mest kjente verker hører frihetsmonumentet i Nyslott (granitt, 1920-21), bronsestatuen av Paavo Nurmi (1924— 25), dessuten minnesmerker over Aleksis Kivi i Tampere (1926-27) og Helsinki (1934) og det gresk-

inspirerte marmorrelieffetFrzTt^gMr/znnen kranser (1938-40, ødelagt 1944) i universitetet i Helsinki. Utførte også uttrykksfullt forenklede portretthoder, bl.a. av Jean Sibelius (1935) og dronning Louise av Sverige (1942). Finlands ledende billedhugger på 1900-tallet. Wåino Altonenmuseet i Åbo åpnet 1967. AAM, fork, for eng. Air-to-Air Missile, luft-tilluft missil. Aamulehti [a:-] (‘morgenbladet’), finsk dagsa­ vis (konservativ) som utgis i Tampere, grunnlagt 1881. Opplag 1993: 135 000; Finlands største avis utenfor Helsinki. Aamulehti eier også to Helsinki-aviser, næringslivsavisen Kauppalehti og kveldsavisen Iltalehti. Aarau [a:r-j, by i nordlige Sveits, hovedstad i kantonen Aargau, ved elven Aare; 16 100 innb. (1991). Industrien omfatter produksjon av elektris­ ke apparater og optiske instrumenter, sko, tekstiler og kjemikalier. Mange gamle bygninger, bl.a. dom­ kirken (1471) og rådhuset (1762). Slottet Lenzburg, rett utenfor byen, inneholder et historisk museum og kongressenter. Aarau ble grunnlagt 1240. tilhørte Habsburgerne 1264-1415, 1798 forbigående hovedstad i Helvetiske republikk. Aardman Animations |a:dman ænimeijns], bri­ tisk animasjonsfilmselskap, grunnlagt 1972 i Bris­ tol av Peter Lord og David Sproxton. Hadde tjernsynssuksess i 1970-årene med plastilinfiguren Morph. Siden kjent for «animerte dokumentarfil­ mer» hvor leireanimasjon kombineres med doku­ mentariske lydopptak, bl.a. de sju Conversation Pieces laget for BBC og Channel 4 tidlig i 1980årene, og ytterligere fem under fellestittelen Lip Syne (1989). En av disse, Creature Comforts i regi av Nick Park, vant Oscar, og Park stod også for Oscar-vinneren The Wrong Trousers (De gale buk­ sene, 1993). Stor oppmerksomhet fikk musikkvi­ deoen til Peter Gabriels Sledgehammer (1985). Sel­ skapet er storprodusent av animerte reklamefilmer. Navnet er etter tegnefilmfiguren Aardman (av aardvark, ‘jordsvin’, og Superman), som Lord og Sproxton skapte tidlig i 1970-årene og som ble vist på BBC. Aare [a:ra], fr. Arole, elv i Sveits, tilløp til Rhi­ nen; 295 km lang. Aare, som er den lengste elven i Sveits, springer ut ved Finsteraarhorn, går gjennom Haslidalen, Brienzer See og Thuner See, passerer Bern, går videre gjennom Bieler See (kanaler), og faller i Rhinen i Aargau. Mange tilløp, bl.a. Reuss og Limmat. Seilbar fra Thun. Flere kraftverk. Aargau [a:r-], kanton i nordlige Sveits, ved Rhi­ nen; 1405 km2 med 512 000 innb. (1993), hvorav 84 prosent tysktalende, vel halvparten protestanter. Hovedstad: Aarau; andre viktige byer er Baden og Olten. Kantonen, som gjennomskjæres av elven Aare, danner den nordøstlige del av det store sveit­ siske platå mellom Jurafjellene og Alpene. Aargau hører til de fruktbareste områder av Sveits; ca. halv­ parten av arealet er jordbruksland. Det dyrkes korn, frukt og grønnsaker, og husdyrholdet er betydelig. Industrien omfatter fremstilling av presisjonsinstrumenter, elektriske artikler, tekstiler, sement og salt. Kjernekraftverk ved Beznau. Turisme. Området ble 1415 tatt av det sveitsiske edsforbund fra Habsburgerne, 1803 opptatt som kanton i føde­ rasjonen. Aarne [a:-], Antti Amatus, 1867-1925, finsk eventyrforsker, professor i Helsinki 1922. Aarne skapte det internasjonale typeregister for folkeeven­ tyrene (i nye, utvidede utgaver ved amerikaneren S. Thompson 1928 og 1961), som nå er alminnelig anerkjent og brukt, og som er en forutsetning for et sammenlignende eventyrstudium. Aaron [earan], Hank (eg. Henry Louis A.), f. 1934, amerikansk baseballspiller. Spilte i sin karri­

ABAKUS

ere 1954-76 stort sett for Milwaukee (senere At­ lanta) Braves i National League. Holder som be­ rømt slagmann (batter) (per 1995) rekorden for antall friløp (home runs) i karrieren med 755. Aaron Manby (Eoron -], verdens første stålskip, bygd i England 1821 for passasjertrafikk på Seinen. Oppkalt etter lederen av det selskap som be­ stilte skipet. Aarschot [a:rsxåt], by i sentrale Belgia, Brabant, ved elven Demer; ca. 15 000 innb. (1993). Byen ligger i landskapet Hageland, hvor det tidligere var en omfattende vinproduksjon. I senere tid er denne gjenopptatt i byens omegn (Hagelandet hvitvin). Byen er meget gammel. Aurelianustårnet er fra ro­ mertiden. Onze Lieve Vrowekerk fra 1200-tallet er et prakteksemplar av den såkalte Demer-gotikken. Variert industri med bl.a. brenneriet og bryggerier, garverier og produksjon av konfeksjon, møbler og jernvarer. A.a.u.C., forkortelse for lat. Anno ab urbe condita, år etter byens grunnleggelse. De gamle romere begynte sin tidsregning med Romas grunnleggel­ se, ifølge tradisjonen 753 f.Kr. Jfr. ► urbe condita. Aavasaksa [a:-], fjell i nordlige Finland, ved Tornioelven; 242 m o.h. Kjent turist- og skisenter. Midnattssolen er synlig herfra. Ved Aavasaksa, bro over Tornio til Matareng i Sverige. ab (hebr.), far, se ►abba. ab el. a (lat.), av, fra. I handelsspråk (f.eks. ab fabrikk, ab lager) salg med levering på nevnte sted, slik at den videre for­ sendelse foregår for kjøperens regning og risiko. Se ►salgsklausul. ab (ty.), fra. ab- (av lat.), av-, fra-, som i abdisere, 'frasi'. Ab [av], jødisk måned, se ►Av. AB, forkortelse for svensk aktiebolag, aksjesel­ skap. A.B. (amer.), fork, for lat. artium baccalaureus, Bachelor of Arts, den laveste akademiske grad. Aba, by i sørlige Nigeria, Abia, 65 km nordøst for Port Harcourt; 277 300 innb. (1993). Viktig in­ dustri- og handelssenter med produksjon av teksti­ ler, plaststoffer, næringsmidler, kjemikalier, glass; bryggerier m.m. Kunsthåndverk. Aba var en tradi­ sjonell markedsby for iboene før britene opprettet en militærforlegning der i 1901. ABA, AB Aerotransport, svensk flyselskap, grunnlagt 1924. Egen flytrafikk frem til 1950. ABA eier den svenske andelen (V7) av SAS og er 50 % eiet av den svenske stat. ab absurdo (lat.), fra det uriktige, nemlig å be­ vise en påstands riktighet ved å bevise at det strider mot fornuften å benekte at den er riktig.

Waino Aaltonen med sin byste av Jean Sibelius, 1935.

Alvar Aalto. Finlandia-huset i Helsinki. Ferdig 1970. Bygningen i bakgrunnen til venstre er Riksdagsbygningen. Abacha, Sani, f. 1943, nigeriansk offiser. Deltok i militærkuppet 1983. 1 den sivil/militære overgangsregjeringen 1993 var han forsvarsminister. Ledet militærkuppet nov. 1993 og er siden Nigerias statssjef. abachi [abatji], obeche, Triplochiton scleroxylon, løvtreart i familien Sterculiaceae. Kommer fra VestAfrika. Kjerneveden er lys gulbrun og temmelig grov i struktur. Fiberne veksler retning under vek­ sten og gir striper av varierende bredde i radialsnitt. Densitet ved 15 % fuktighet er ca. 0,40 g/cm', noe lavere enn for gran. Veden er myk og ikke sær­ lig sterk, krymper lite og er stabil, men angripes lett av blåvedsopp. Den er lett å bearbeide, men gir dårlig feste for skruer og spiker. Med sin struktur og sine store dimensjoner er abachi et meget brukt råstoff i finérproduksjon. Som helved brukes den til proteser. Abaco læbokou], to øyer i nordlige del av Baha­ mas, Great Abaco og Little Abaco; 1681 km2 med 10 000 innb. (1990). Eneste by: Marsh Harbour. Øyene er skogrike (furu) og ellers lite oppdyrkete. Viktigste salgsprodukt fra jordbruket er sitrusfrukt. Båtbygging og velutviklet turisme. abacus, dss. ►abakus. abad, sammensetningsledd i persiske bynavn, betyr ‘by’. F.eks. Sultanabad, ‘sultanbyen’. Abadan, by i sørvestlige Iran, ved Shatt al-Arab ca. 50 km fra Persiske bukt; 310 000 innb. (1983). Viktig utførselshavn for Irans olje med store raffi­ nerier og petrokjemiske anlegg. Abadan ble bom­ bet og fikk store skader i forbindelse med den iranskirakiske krig i 1980-årene. Byen er senere delvis gjenoppbygd, og er 1995 i ferd med å gjenoppta sin rolle som senter for raffineringsvirksomheten. Abaddon (hebr. ‘undergang, ødeleggelse’), brukt i Det gamle testamente om dødsriket, i Ap 9,11 om avgrunnens engel. I senere jødisk tradisjon brukes abaddon om et straffens sted, reservert for de ugu­ delige. Abailard, Pierre, fransk filosof og teolog, se ►Abélard. Abakan. 1. By i Russland, i sørlige Sibir, hoved­ stad i Khakasia, på vestbredden av elven Abakan nær sammenløpet med Jenisej; 159 000 innb.

(1994). Startpunkt for den sør-sibirske jernbane til Novokusnetsk, Barnau) og Magnitogorsk. Viktig industrisenter i Minussinsk-bassenget med metall-, næringsmiddel- og skoindustri. Brytning av stein­ kull og jernmalm i omegnen. 2. Elv i Russland, Sibir, kommer fra Sajantjellene og renner mot nordøst til Jenisej; 512 km lang. 3. Fjellkjede i Russland, Sibir, danner vannskillet mellom øvre del av Ob og Jenisej. Abakanowicz, Magdalena, f. 1930, polsk tek­ stilkunstner. Studerte maleri ved kunstakademiet i Warszawa 1950-55, men har vesentlig arbeidet med tekstil. Hun bruker ofte materialer som sisal og hamp, og var en av de første som trakk tekstilen ned fra veggen og formet den til skulptur. Disse tekstilskulpturene, kalt «abakaner», er alle knyttet til den menneskelige figur eller sfære. Hun har hatt stor betydning for moderne tekstilkunst, ikke minst for den norske. Representert i Henie-Onstad-samlingen. abakus (av gr. ‘tavle’), abacus. I. (arkit.). I de klassisk-greske søyleordener den plate som danner kapitélets avslutning oventil som underlag for arkitraven (bjelken). Se også ►søyle.

Abakus på en dorisk søyle fra Parthenon i Athen.

ABALIENASJON

Abakus. Eksempel på addisjon med abakus (kule­ ramme). Man vil addere tallene 6 og 7. Utgangsstilling med alle kulene på høyre side. Først føres 6 kuler i annen rad over til venstre (fig. a). Når tallet 7 legges til, skal 7 kuler til føres over til venstre, men når 4 kuler er overført, er 10-tallet fullt (fig. b). Dette markeres ved å føre én kule i øverste rad over til venstre, og hele annen rad føres tilbake til høyre (fig. c). Til slutt føres de manglende 3 kulene i annen rad over til venstre, og man kan avlese sum­ men 13 (fig. d). 2, (mat.). Regnebrett, hos grekerne og romerne et brett med rekker av småstein til hjelp ved regning. Nå i alminnelighet dss. kuleramme, med parallelle metalltråderog flyttbare kuler; fremdeles i bruk som hjelpemiddel ved regning, især addisjon og subtrak­ sjon, i handelslivet i Øst-Europa og Øst-Asia. abalienasjon (av lat. ‘fremmed'), avhending; borttaking, berøvelse. Verb: abalienere. abandon [abadå] (fr.). 1. I sjøforsikringsforhold har sikrede i flere tilfeller rett til å forlange forsi­ kringssummen mot å avstå (abandonere) forsi­ kringsgjenstanden til assurandøren, se ►kaskofor­ sikring og ►vareforsikring. 2. En reder kan i visse tilfeller oppnå fritagelse for sine forpliktelser ved å avstå (abandonere) skip og frakt til kreditorene, se ►rederansvaret. Abarim, fjellkjede øst for Dødehavet. Høyeste punkt Nebo (802 m o.h.), angivelig hvorfra Moses før sin død så inn i det forjettede land. å bas! |abaj (fr.), ned med ...! A bas les tyrans! Ned med tyrannene! abasi (av gr. nektende a- og basis, ‘gang'), man­ glende evne til å gå; opptrer vanligvis i forbindelse med manglende evne til å sta (►astasi). Kan være et symptom ved hysteri. abaton (gr/utilgjengelig’), det aller helligste i et tempel eller i den gresk-ortodokse kirke. Abaya, innsjø i sørvestlige Etiopia; 1160 km2. Rikt fugleliv. ABB, svensk-sveitsisk konsern, se ►ABB Asea Brown Boveri. abba (arameisk ‘far’), i Det nye testamente brukt i bønner som en uvanlig enkel tiltale til Gud (Mark 14,36. Rom 8,15, Gal 4,6), hver gang med den gres­ ke oversettelse tilføyd. Denne form for tiltale går tilbake på Jesus selv, og ordet ble bevart som en liturgisk reminisens i menigheter som talte andre språk. Den latinske form abbas er opprinnelsen til fransk abbé, norsk abbed. ABBA, svensk popgruppe dannet 1972, med Anni-Frid Lyngstad (f. 1945), Agnetha Fåltskog (f. 1950), Bjdrn Ulvaeus (f. 1945) og Benny Anders­ son (eg. BrorGoran A., f. 1946). Ulvaeus var kjent

4

fra gruppen Hootenanny Singers og Andersson fra Hep Stars, mens Lyngstad og Fåltskog var etablert som soloartister. ABBA fikk sitt internasjonale gjen­ nombrudd i 1974 med sangen Waterloo, som vant Eurovisjonens Grand Prix, og fulgte opp med bl.a. Dancing Queen (1976), Take a Chance on Me (1978), Chiquitita (1979) og The Winner Takes lt All (1980). Med sine fengende popmelodier, hoved­ sakelig skrevet av Andersson, Ulvaeus og manage­ ren Stig «Stikkan» Andersson, og sitt lett gjenkjen­ nelige lydbilde var gruppen en av verdens mest populære frem til 1982. da den ble oppløst. Andersson og Ulvaeus fortsatte samarbeidet, som bl.a. har resultert i musikalen Chess (1984; også sm.m. Tim Rice). Andersson har dessuten utgitt innspillinger under eget navn, inspirert av svensk folkemusikk. Lyngstad og Fåltskog gjenopptok for en stund sine solokarrierer. abbadidene, arabisk herskerslekt i Spania 102391. Stamfaren var en kadi fra Sevilla, Abu al-Kasim Muhammad ibn Abbad, som 1023 gjorde seg til herre i byen. Etter en av hans forfedre kalles slek­ ten abbadidene. Hans etterfølger Abbad al-Mutadid (1042-69) utvidet ytterligere slektens herre­ dømme. bl.a. over Cordoba. For å motstå de kristne konger i Castilla ble almoravidene kalt til hjelp. Disse erobret 1091 Sevilla fra abbadidene. hvis herredømme i Spania dermed var avsluttet. Under den siste av abbadidene, al-Mutamid (1069-95), var den spansk-arabiske diktnings blomstringstid. Abbado, Claudio, f. 1933, italiensk dirigent. Stu­ derte i fødebyen Milano og i Wien. Ble 1968 diri­ gent ved La Scala i Milano, musikalsk leder sam­ me sted 1971-86. Siden 1971 knyttet til Wiener Philharmoniker, 1979-88 sjefdirigent for London Symphony Orchestra, 1986-91 musikksjef ved Wiener Staatsoper, fra 1989 sjefdirigent for Berli­ ner Philharmoniker. Grunnlegger av og kunstnerisk rådgiver for Chamber Orchestra of Europe. Særlig anerkjennelse har han høstet for sine tolkninger av komponister som Rossini, Brahms, Stravinskij og Nono. For sine grammofoninnspillinger har han mottatt flere priser. Abbagnano |-nja-|. Nicola, 1901-90, italiensk filosof, eksistensialist, virksom ved universitetet i Torino 1936-76. I La struttura dell 'esistenza (1939) kritiserer han fransk og tysk eksistensialisme i et forsøk på å forene synspunkter fra Kant og Kierke­ gaard. Sitt syn på menneskets eksistens («det muliges filosofi») drøfter han bl.a. i Possibilitå e libertå (1956) og Storia della fdosqfia (1963, 1982), hvor han er påvirket av Husserl, Jaspers og Heidegger. abbas (lat.), abbed. Abbas 1 den store, 1557-1628 el. 1629, sjah av Persia fra 1587. Han gjorde ende på anarkistiske tilstander som lenge hadde hersket i landet, og kuet ABBA etter seieren i den svenske Grand Prix-finalen med sangen Waterloo i februar 1974. Fra venstre: Benny Andersson, Anni-Frid Lyngstad, Agnetha Fåltskog og Bjdrn Ulvaeus.

Claudio Abbado med hell forskjellige opprør og gjorde erobringer fra tyrkerne og usbekerne. 1598 flyttet han hoved­ staden til Isfahan, som under hans regjeringstid ble en av verdens vakreste byer. Ved hans død strakte hans besittelser seg fra Tigris til Indus. Han gjorde meget for å utvikle landets næringsveier (bl.a. teppeproduksjonen) og bygde veier, broer og karavanseraier. Mange av dem er ennå i bruk. Abbas 2, Hilmi pasja, 1874-1944, kediv i Egypt 1892-1914, sønn avTevfik pasja, utdannet i Wien. Han førte en engelskfiendtlig politikk støttet av Frankrike og det nasjonale egyptiske parti. Ved Tyrkias inntreden i den første verdenskrig okt. 1914 tok Abbas 2 parti for tyrkerne. Des. s.å. lot Eng­ land ham derfor avsette og gjorde Egypt til et en­ gelsk protektorat med hans farbror Hussein Kamil som sultan. Abbas, Ferhat, 1899-1985, algerisk politiker, en av veteranene i den algeriske frigjøringskampen. Medlem av den franske grunnlovgivende forsam­ ling 1946, men trakk seg året etter i protest mot kolonistyret. Medlem av det algeriske parlament 1948. I 1955 slo Abbas seg ned i Kairo, der han ble med i frigjøringsfronten FLN; 1956 medlem av revolusjonsrådet. Statsminister i den provisoriske FLN-regjeringen i Kairo 1958-61. President for nasjonalforsamlingen i Algerie 1962, men gikk av 1963 etter å være kommet i motsetningsforhold til Ben Bella. Var senere ikke involvert i politikk. Abbas, Mahmoud (også kjent under navnet Abu Mazen). f. 1935, palestinsk politiker. Født i Gali­ lea, flyktet 1948 til Syria. En av grunnleggerne av al-Fatah, den største av grupperingene innen PLO, 1967. Medlem av PLOs eksekutivkomité, utenriksansvarlig fra 1984, nær medarbeider av Yasir Ara­ fat. Spilte en sentral rolle i forhandlingene om Os­ loavtalen 1993; undertegnet på vegne av PLO freds­ avtalen med Israel 1993. abbas castrensis dat.), feltprost. ABB Asea Brown Boveri Ltd., svensk-sveit­ sisk industrikonsern, grunnlagt 1988, eies med 50 % hver av det svenske ASEA (Allmånna Svenska Elektriska Aktiebolaget, grl. 1883), Våsterås, og det sveitsiske BBC Brown Boveri Ltd (grl. 1891). Kon­ sernet omfatter ca. 1300 selskaper over hele ver­ den. Viktigste virksomhetsområder er produksjon av kraftverk samt systemer for kraftoverføring og -distribusjon. Også produksjon av jernbanetog og -systemer, industriutrustninger m.m. Konsernsjef: Percy Barnevik. ABB og Daimler Benz (AEG) la i 1995 frem pla­ ner om å slå sammen de to konsernenes produksjon av tog og jernbanesystemer i et nytt selskap. Asea Brown Boveri AS er et heleid norsk datter-

ABC

5

ABB ASEA BROWN BOVERI

ABB ASEA BROWN BOVERI Zurich, Sveits Grunnlagt 1988 Omsetning (1993): 220,3 mrd. svenske kr Ansatte (1993): 206 500

ASEA BROWN BOVERI ABB i Norge (tidl. Elektrisk Bureau) Asker Grunnlagt 1882 Omsetning (1993): 13,5 mrd. kr Ansatte (1993): 11 200

selskap, grunnlagt 1882 som Elektrisk Bureau, nå­ værende navn fra 1992. Norske ABBs storste virk­ somhetsområder er leveranser til olje- og gassin­ dustrien, samt kraftforsyning og -distribusjon. Kon­ sernsjef: Kjell E. Almskog. Olje og gass. Norske ABB har hovedansvaret for det internasjonale konsernets satsing på leveranser til olje- og gassindustrien, bl.a. gjennom de ameri­ kanske datterselskapene ABB Vetco Gray (Hous­ ton) og Lummus Crest (New Jersey, overtatt 1995). Elektrisk kraft. ABB leverer generatorer, transformatorstasjoner, samt kabler og distribusjonssyste­ mer. Det meste av produksjonen er samlet i Dram­ men. Asea Brown Boveri AS er for øvrig bl.a. engasjert i miljøteknologi, industriautomatisering (ABB Trallfa Robot) og produksjon av tog og jernbanesystemer (ABB Strømmen). Selskapet Nera, Ber­ gen, som produserer teleutstyr og utstyr til radioog satellittkommunikasjon, ble solgt 1994. Historikk. Elektrisk Bureau (EB) ble grunnlagt 1882 i Oslo som spesialfabrikk for telefoni og svak­ strøm; aksjeselskap 1895. EB leverte det første egenproduserte telefonapparat allerede i 1885 og hadde ved århundreskiftet en betydelig eksport. Hovedtyngden av EBs salg lå i Norge, med Telegrafverket/Televerket som største kunde. EB had­ de fra 1928 et nært samarbeid med det svenske kon­ sernet Ericsson. Det internasjonale ABB-konsernet overtok aksje­ majoriteten i 1988; Aseas og Brown Boveris dat­ terselskaper i Norge (Asea Per Kure og NEBB) ble samtidig integrert i EB-konsernet. I 1991 kjøpte ABB samtlige resterende aksjer i Elektrisk Bureau, og 1992 fikk konsernet sitt nåværende navn. Sam­ tidig ble de øvrige norske selskapene som det in­ ternasjonale ABB eide, lagt inn i konsernet. abbas exemptus (lat.), fri-abbed, som ikke er underordnet en biskop. abbasidene, etterkommere av Muhammeds eld­ ste farbror Abbas (566-652), hersket som kalifer i Bagdad 750-1258. Den mest berømte av dem var Harun-al-Rasjid, kjent fra Tusen og én natt. Etter at mongolen Hulagu 1258 hadde tilintetgjort kalifatet i Bagdad, flyktet abbasidene til Egypt, hvor de fort­ satt holdt på kalifverdigheten. inntil landet ble ero­ bret av tyrkerne under Selim 1. Han førte den siste kalif av abbasidenes ætt som fange til Konstantino­ pel; Selim 1 overtok deretter selv kalifverdigheten 1517. Abbas Mirza, 1783-1833. persisk prins og tron­ følger. Førte den persiske hær under en seierrik krig mot tyrkerne 1821-23. Overfor Russland led han derimot alvorlige nederlag (1826-28), som førte til at Persia mistet sine georgiske og kaukasiske terri­ torier. Han var en ivrig reformvenn og var påvirket av vesteuropeisk kultur.

abbé (fr.). abbed, klosterforstander. Fra 1500-tallet fikk benevnelsen videre anvendelse gjennom den rett Frans 1 fikk av Leo 10 til å utnevne titulærabbeer. Disse oppebar stiftsinntektene; forvaltningen ble utført av andre. I Frankrike ble tittelen etter hvert brukt om flertallet av yngre teologer, også om dem som ikke var presteviet. Mange av disse var lærere i adelsfamilier og spilte ofte støne rolle i selskaps­ livet og litteraturen enn i det religiøse liv. Abbe, Ernst, 1840-1905, tysk fysiker og astro­ nom, professor i Jena 1870-88. En av grunnlegger­ ne og lederne av det optiske Zeiss-firma og glass­ verket Schott & Genossen. Han ytet fremragende bidrag til teoretisk og instrumental optikk, samti­ dig som han gjennomførte en rekke sosiale refor­ mer i bedriftene og opprettet den sosiale og viten­ skapelige Carl Zeiss-stiftelsen. - Litt.: N. Giinther: Ernst Abbe (1946). abbed (av arameisk abba, 'far'), i kristendom­ men fra 400-tallet tittel på overhodet for et kloster; brukes ogsa i europeiske språk om overhodet for klostre i andre religioner enn den kristne, spesielt buddhismen. Kristendommen. Tittelen ble i Vesten utbredt ved Benediktinerordenen. I senere ordener brukes ofte andre navn som prior (dominikanerne), guardian (fransiskanerne), rektor (jesuittene). De Heste ab­ beder star ikke under den lokale biskops jurisdik­ sjon. Se ►eksempsjon. abbedi, selvstyrende kloster under ledelse av en abbed eller abbedisse. Navnet er blitt hengende ved en del kirker også etter at de ved reformasjonen opphørte å være klosterkirker, f.eks. Westminster Abbey. Abbediengen (norrønt Åbotaeng, ‘abbedens eng'), villastrøk i Oslo, Ullern bydel, gjennomskåret av Lilleakerbanen. Opprinnelig gårdsbruk, i senmiddelalderen brukt som engslått under Hovedøya kloster og senere under ladegården på Bygdøy; i nyere tid igjen gardsbruk. Abbediengen hovedgård er sete for den norske Foreningen Norden. abbedisse, overhode for nonnekloster, tilsvaren­ de abbed i munkekloster, men uten rett til a utøve prestelig virksomhet. Abbes refraktometer, se ►refraktometer. Abbeville [abvil], by i nordlige Frankrike. Picardie, departementet Somme, 16 km fra Sommes munning; 24 600 innb. (1990). Sukker- og tekstil­ industri, jernverk. Gotisk katedral. Grunnlagt 1184, tilbakegang fra 1600-tallet som følge av tilsanding av elven. Tyskernes erobring av Abbeville 20. mai 1940 avskar de allierte tropper i Flandern. abbevillien [abviljg] (arkeologi), den eldste fa­ sen av kjernekulturene i eldre paleolittisk tid, ka­ rakterisert ved grovt tilhugde og uregelmessige nevesteiner, som utgjør det eneste distinkte redskap i denne kulturen. Navnet er innført som erstatning for de tidligere mer brukte betegnelser pre-chelléen og chelléen, etter et rikt funn i den øverste ter­ rasse i Sommedalen ved Abbeville, Nord-Frankrike, der den mest primitive og reneste fase av dette komplekset er best representert. Det dekker likevel ikke de mer utviklede former av chelléen, bedre til­ hugde nevesteiner finnes over store områder av Europa, Afrika og Asia. Abbevillien dateres til nest siste mellomistid og ble avløst av ►acheuléen. Abbey Theatre [æbi jhatø], teater i Abbey Street. Dublin; Irlands nasjonalteater. Det ble skjen­ ket i 1904 av Miss A. E. Horniman til The Irish National Theatre Society, hvis drivende krefter var Yeats. Lady Gregory og Synge. Sentrum for den nasjonalromantiske oppblomstring som hadde be­ gynt i irsk litteratur i 1890-årene. Teateret brant i 1951 og ble gjenåpnet i ny bygning i 1966. Nå statsstøttet. abbor, Perca fluviqtilis, benfiskart. dss. ►abor.

Abbreviatur. Øverst ved tonegjentagel.se, i midten ved gjentagelse av to toner som veksler med hver­ andre, nederst pausetegn i orkester- eller korver­ ker: tallet betegner antall pauser. Abbot [æbat], Charles Greeley, 1872-1973. ame­ rikansk astrofysiker, direktør ved Smithsonian Astrophysical Institute 1907-44. Han skrev tallrike avhandlinger og flere populærastronomiske bøker. Abbotsford [æbatsfad], skotsk herresete som Sir Walter Scott kjøpte i 1811 og utvidet i gotisk-romantisk stil. Det ligger ved Melrose on the Tweed, utenfor Edinburgh, og er nå Scott-museum. Abbott [æbat], Bud (eg. William). 1895-1974. amerikansk skuespiller, den tynne, alvorlige halv­ delen av komikerduoen Abbott og Costello. hvor han samarbeidet med Lou ►Costello. De debuterte pa scenen 1931. i radio 1938 og i film 1940. Filme­ ne. blant dem kinosuksesser som Buck Privates (Rekrutter. 1941) og The Times of Their Lives (Glade gjengangere. 1946). var bygget på kjappe replikk­ vekslinger og farseaktige opptrinn. De laget gjerne Hollywood-parodier. Samarbeidet opphørte 1957 etter over 30 filmer. Abbott [æbat], George. 1887-1995. amerikansk instruktør, dramatiker og teaterprodusent. Debuterte som skuespiller pa Broadway i 1913. Fra 1925 ak­ tiv som dramatiker med musikaler som Jumbo (1935). Pal Joer (1940) og Wonderful Town (1953). Likevel er det som instruktør og produsent at han var Broadway-musikalens viktigste inspirator og maktskikkelse i over 60 år. med oppsetninger så sent som ny versjonen av Damn Yankees i 1986. I denne utrolig lange perioden hadde han befatning med nesten samtlige betydelige musikaloppsetninger på Broadway. Hans kjappe stil, der de musikal­ ske innslagene er sterkt integrert i handlingen, har satt standard for den typiske Broadway-musikalen. Abbott [æbat], Lemuel Francis. ca. 1760-1803. britisk maler, kjent for sine portretter, særlig et av admiral Nelson. abbottsule, Sula abbotti. fugleart i sulefamilien. Kalles også christmassule. Forekommer i dag utelukkende på Christmas Island i Indiske hav. men var tidligere utbredt på en rekke øyer i dette områ­ det. Totalbestanden minsker i antall og teller bare 2000-3000 fugler. abbreviator (av lat. ‘forkorter'), inntil 1908 (Pi­ ns lOs reform) pavelig sekretær som skrev utkast til dokumenter som skulle forelegges paven og an­ dre høyere embedsmenn i den romersk-katolske kirke. abbreviatur (av lat.brevis, ‘kort'), ordforkortelse i form av ligaturer som er å finne i de eldste trykte bøker; dessuten tegn som blir brukt i noteskrift tor å forenkle notebildet og gjøre nedskrivningen let­ tere, og for visse ordforkortelser som angir et mu­ sikkstykkes karakter el. hvordan det skal spilles. abbreviere (av lat. ‘kort’), forkorte (et ord eller uttrykk). ABC, forkortelse for ►American Broadcasting Companies.

ABC BANK ABC bank, bank opprettet 1985 ved sammen­ slutning av Sparebanken Oslo Akershus og Felles­ banken. se Sparebanken ABC. Gikk 1990 sammen med fem regionsparebanker til ►Sparebanken NOR. ABC-bok, første lærebok i lesing, oppkalt etter alfabetets tre første bokstaver. Betegnelsen ABC ble vanlig fra 1700-tallet. tidligere ble slike bøker kalt fibler. Etter kirkeordinansen av 1537 og Christian 4s forordning av 1590 ble det i Danmark trykt ABCer som også ble brukt i Norge. Den eldste kjente tyske ABC (Luthers ABC) er fra 1525. den eldste engelske fra 1538. 1674 ble det i Uppsala trykt en ABC hvor teksten også var trykt med runer. Etter lov av 1739, som krevde alminnelig leseferdighet, ble ABC-er i noen utstrekning brukt i Norge. Men de vanligste hjelpemidler til innøving av lesing var lenge Bibelen, salmebok og katekisme. Moderne ABC-er bygger på undersøkelser av ordenes hyp­ pighet i språket, slik at vekten blir lagt på et kon­ sentrert ordforråd i interessevekkende tekst og med et pedagogisk billedmateriale. ABC-teatret, privatteater i Oslo, i det tidligere Edderkoppens lokaler. Studioscene for Det Norske Teatret 1967-69 bl.a. til fremme av ny norsk dra­ matikk. Senere erstattet av Scene 2. Gjenåpnet som revyteater 1978 av Einar Schanke og Alfred Næss. Fra 1994 er Tom Sterri teatersjef. ABC-våpen, fellesbetegnelse for kjernefysiske, biologiske og kjemiske stridsmidler (eng. atomic, biological, chemical). Kalles også NBC-våpen. et­ ter eng. nuclear. ABC-krigføring, krigføring med slike stridsmid­ ler. abd (arab.), slave, tjener; inngår i mange arabis­ ke navn, f.eks. Abdullah. guds tjener, Abd al-Qadir, den allmektiges tjener. Abdallah Abderrahman, Ahmad.ca. 1919-89, komorisk politiker. President i Komorene fra selv­ stendigheten i 1975. men avsatt i et kupp seks må­ neder senere. I 1978 gjenvant han makten etter en invasjon av en gruppe europeiske leiesoldater. Pre­ sident Ali Soilih. som i 1975 hadde styrtet Abdal­ lah, ble drept, og Abdallah gjeninnsatt. Gjenvalgt 1984 uten motkandidat. Ble myrdet under et an­ grep på presidentpalasset 1989. Abdallah ibn-Abdulaziz, f. 1921, saudiarabisk prins og offiser, halvbror av kong Fahd. Sjef for nasjonalgarden fra 1962, første visestatsminister og tronfølger fra 1982. Hans status er et uttrykk for den tradisjon at bare dynastiets grunnleggers søn­ ner kan bli konge. Abdelaziz, Mohamed. vest-saharisk frigjøringsleder. Generalsekretær for frigjøringsbevegelsen POLISARIO i Vest-Sahara siden 1976. POLISARIO proklamerte Vest-Sahara som selvstendig stat under navnet Den demokratiske arabiske Sahararepublikk (Sahraoui) i februar 1976. og Abdelaziz er republikkens president. Abdel-Menguid, Esmat. f. 1923. egyptisk diplo­ mat og politiker. Karriere som ambassadør bl.a. ved FN 1972-82. Egypts utenriksminister 1984—91. fra 1991 generalsekretær i Den arabiske liga. Abdera, i oldtiden by i Thrakia ved Egeerhavet. Til tross for at Bere betydelige menn (Demokrit. Protagoras o.a.) var født i Abdera. hadde innbyg­ gerne ord på seg for å være uvanlig dumme. abderitt, abderittisk, brukt som det danske «mol­ bo», «molboaktig». abdikasjon (av lat. 'frasi’), frasigelse av embete eller verdighet, særlig tronfrasigelse. Verb: abdise­ re. abdomen (lat.). 1. Buken, den del av kroppsveggen som ligger mellom brystkassen og bekkenet. 2. (zool.). Hos de fleste leddyr betegner abdomen bakkroppen, som er sammensatt av et varierende antall ledd (segmenter). Antall abdominalsegmen-

6

Abdikasjon. Edvard 8 av Storbritannia idet han i en radiotale II. desember 1936 kunngjør sin abdi­ kasjon. Han fikk senere tittelen hertug av Windsor ter varierer hos ulike grupper av leddyr, f.eks. storkreps 7, insekter opptil 11. edderkoppdyr opptil 13. Hos krepsdyr og insekter er segmentene vanligvis utvendig synlige, hos de fleste edderkoppdyr sammensmeltet. Abdomen inneholder tarmkanal og som oftest kjønnsorganer. abdominal (av lat.), som angår abdomen. abdominalfotter, lemmer på bakkroppen hos leddyr. De kan være be vegel sesorganer, tjene til feste for eggene (f.eks. hos reker, hummer, krab­ ber) eller være omdannet til andre funksjoner (som edderkoppenes spinnevorter). abdominalhulen, bukhulen, den del av kroppshulen som ligger mellom mellomgulvet og bekke­ net. Abdominalhulen kles av bukhinnen. Abduh, Muhammad. 1849-1905. egyptisk mus­ limsk reformteolog. Forvist til Paris pga. støtte til nasjonalistopprøret i 1882. Der utgav han et tids-

ABDIKASJON Et utvalg kjente eksempler 1556 1654 1808 1809 1814 1814 1826 1830 1831 1848 1848 1870 1886 1889 1912 1917 1917 1918 1918 1918 1921 1936 1940 1946 1947 1948 1951 1964 1980

Karl 5, tysk-romersk keiser Kristina, dronning av Sverige Karl 4, konge av Spania Gustav 4 Adolf, konge av Sverige Napoleon 1, fransk keiser Christian Frederik, konge av Norge Pedro 4, konge av Portugal (se 1831) Karl 10, konge av Frankrike Pedro 1, keiser av Brasil (se 1826) Ferdinand 1, keiser av Østerrike Ludvig Filip, konge av Frankrike Isabella 2, dronning av Spania Aleksander 1, fyrste av Bulgaria Milan 1 Obrenovic, konge av Serbia Xuan Tong, keiser av Kina Nikolai 2, tsar av Russland Konstantin 1, konge av Hellas (1. gang) Ferdinand 1, konge av Bulgaria Karl 1, keiser av Østerrike Vilhelm 2, tysk keiser Konstantin 1, konge av Hellas (2. gang) Edvard 8, konge av Storbritannia Carol 2, konge av Romania Umberto 2, konge av Italia Mihai (Mikael), konge av Romania Wilhelmina, dronning av Nederland Leopold 3, konge av Belgia Saud 3, konge av Saudi-Arabia Juliana, dronning av Nederland

skrift sammen med den pan-islamske teolog og politiske agitator Jamal al-Din al-Afghani. Han innehadde senere det høyeste religiøse embete i Egypt, og forsøkte å reformere den teologiske ut­ danningen og de religiøse domstolene. I sine skrif­ ter åpnet Abduh for en forsiktig nytolkning av Kor­ anen. i lys av moderne vitenskap og tilpasset tidens krav, og fikk stor betydning for den senere utvik­ ling innen islamsk tenkning. Både modernister og fundamentalister påberoper seg å føre hans ideer videre. - Litt.: A. Hourani: Arabic Thought in the Liberal Age, 1789-1939 (Cambridge 1983). abduksjon (av lat. ‘lede bort'), bortføring. (logikk). Slutning av typen ►syllogisme hvoroversetningen er sann, undersetningen sannsynlig og konklusjonen derfor sannsynlig. Abdulaziz, tyrk. Abdul Aziz, 1830-76, tyrkisk sultan, fulgte 1861 sin eldre bror Abd al-Majid på tronen. Han begynte sin regjering med å innskren­ ke utgiftene til hoffholdet, og syntes å ville gjen­ nomføre liberale reformer. Men senere vokste stats­ gjelden, og korrupsjonen antok stadig grovere for­ mer. I 1875 ble det gjort statsbankerott, året etter måtte Abdulaziz abdisere, og kort etter ble han myrdet. Abdulaziz, 1878-1943. sultan i Marokko fra 1894, etter sin far. Mulai Hassan. Arbeidet for å innføre europeisk sivilisasjon og kom under stadig sterkere fransk innflytelse. Misnøyen med denne politikk førte til at han ble avsatt 1908 av broren Mulai Hafid. Abdulilah, 1913-58, konge i Irak 1939-53. Et­ terfulgte sin bror kong Ghazi og overlot tronen til dennes sønn Feisal 2 da han ble myndig. Myrdet 14. juli 1958. Abdul-Jabbar, Kareem, til 1971 Lew Alcindor. f. 1947, amerikansk basketballspiller (senter). Amer, universitetsmester 1967-69 (UCLA), senere pro­ fesjonell i NBA for Milwaukee Bucks (1969-75) og Los Angeles Lakers (1975-89). 6 NBA-mesterskap, 6 sesonger kåret til NBAs beste spiller. Den spiller som i karrieren (per 1995) har scoret flest poeng (38 387 på 1560 kamper). Abdullah, Sjeik Muhammad, 1905-82, indisk politiker fra Kashmir; muslim. Statsminister i Jammuog Kashmir 1948-53, 1975-77 og 1977-82. Han var i sin kamp for større selvstendighet for Jammu og Kashmir stadig i konflikt med sentralmyndig­ hetene og deres representanter, og ble ofte fengslet (1946-47, 1953-58, 1964 og 1965-68). I eksil 1971-72. Hans kamp skaffet ham tilnavnet «Kashmirs løve». Abdullah ibn-Hussein, 1882-1951. konge av Jordan, sønn av kong Hussein av Hedsjas. En av de drivende krefter bak det arabiske opprør mot tyr­ kerne i 1916, ble 1921 emir i det britiske mandat Transjordania, og da dette ble selvstendig stat i 1946, ble han konge. Hans arbeid for å få opprettet en storarabisk stat førte til sterke rivninger innen Den arabiske liga, og i juli 1951 ble han myrdet. Abdul Rahman Putra, 1903-90. malaysisk tunku (prins) og politiker. Utdannet i Storbritannia, spilte en ledende rolle under opprettelsen av Malay-føderasjonen 1949 og Malaysia-føderasjonen 1963; statsminister i begge til 1970. Abdurrahman, arab. Abd ar-Rahman ibn AhdAllah, d. 732. arabisk stattholder i Andalucia (Spa­ nia) fra 730. Han ledet 732 muslimenes berømte invasjon i Frankrike, men ble stanset ved Poitiers og etter sju dagers slag beseiret av Karl Martell. Abdurrahman, 731-88. emir av Cordoba, søn­ nesønn av kalifen Hisham. Tilhørte omayyadedynastiet i Damaskus. Da abbasidene overtok makten 750 og prøvde å myrde ham. flyktet han til Spania, og grunnla her 756 emiratet Cordoba, som han ut­ videt til å omfatte nesten hele Spania.

ABEL

7

Abdurrahman, 1778-1859, sultan i Marokko 1823 etter sin onkel Mulai Sulaiman. Under hans regjering sluttet Danmark og Sverige å betale tri­ butt til sultanen for sikkerhet mot sjørøvere. Abdurrahman, 1844-1901, emir av Afghanis­ tan fra 1880; innsatt av engelskmennene. Spilte en ledende rolle i de indre stridigheter i landet og støt­ tet seg snart til England, snart til Russland. Bidrog meget til å modemisere landet. Hans selvbiografi ble utgitt på engelsk 1900. abdusere (av lat. ‘føre bort’), bortføre. (anat.). Bevege en kroppsdel bort fra en bestemt linje eller et plan, f.eks. en arm ut fra kroppens midtplan. Muskelen som trekker kroppsdelen bort fra linjen eller planet, kalles abduktor, og bevegelsen abduksjon. Abe, Kobo, 1924-93, japansk forfatter, en av de fremste i etterkrigstidens Japan. Regnes som mo­ dernist som skildrer problemer som opptar ethvert industrialisert samfunn, og sammenlignes ofte med Kafka. Fremmedgjøring av det moderne mennes­ ket og tap av identitet i urbane omgivelser står sen­ tralt i hans romaner, noveller og skuespill. Roma­ nen Kvinnen i sanden (1962) er oversatt til norsk (1964; filmatisert 1964). Av hans øvrige romaner nevnes Ansiktet til en annen (1964), Venner (1967) og Mannen i pappesken (1973), som er oversatt til engelsk. abecedarium (mlat.), alfabet. abecedarius, gammel betegnelse pa ABC-bam. nybegynner. Abéché, by i Tchad, ca. 600 km øst for Tchadsjøen; 95 800 innb. (1992). Viktig veiknutepunkt og marked. Lufthavn. Mange moskeer og minare­ ter. Produksjon av kamelhårtepper. Var hovedstad i sultanatet Ouaddai før franskmennene erobret om­ rådet i 1912. Abegg, Richard, 1869-1910, tysk kjemiker, ar­ beidet bl.a. med diffusjon, og er kjent for teorien om «sekundær-valenser». Abegg skulle etterfulgt professor P. Waage som professor ved Universite­ tet i Oslo, men ville ikke overta stillingen pga. pri­ mitive laboratorieforhold. Han omkom under en ballongoppstigning. -abel (av lat.), etterstavelse i adjektiver: som noe kan gjøres ved, som noe er i stand til. Eks. trans­ portabel, ‘som kan transporteres’. Abel, mannsnavn, av hebr., betydning usikker; sønn av Adam og Eva. I Norge brukt fra 1500-tallet. Navnedag 2. januar. Abel, hebr. Hebel, bibelsk skikkelse, ifølge 1 Mos 4 Adam og Evas annen sønn, ble drept av sin bror Kain. Abel fremstilles i kristen tradisjon som den første uskyldig lidende, Matt 23,35, Hebr 11,4. For­ tellingen om Kain og Abel gjenspeiler gamle mot­ setningsforhold mellom jordbrukskultur og noma­ dekultur. Abel, ca. 1218-52, konge av Danmark, nest eld­ ste sønn av Valdemar Sejr og Berengaria, ble 1232 innsatt av faren til hertug av Sønderjylland, ektet 1237 mot farens vilje prinsesse Mechtilde, datter av grev Adolf 4 av Holstein. Derved kom han i strid også med sin eldste bror, Erik Plogpenning, som ved farens død 1241 besteg Danmarks trone. 1250 lot han Erik Plogpenning myrde og besteg selv Danmarks trone. Kort etter gikk Abel til angrep mot strandfriseme som nektet å betale en påbudt skatt, men han led nederlag og ble drept på flukten 29. juni 1252. Abel ble begravet i Slesvig domkirke. Hans etterkommere regjerte inntil 1375 som hertu­ ger i Sønderjylland. Abel, norsk slekt. Byfogd i Trondheim Mathias Abel (ca. 1620-1664), visstnok fra Abild sogn i Slesvig, var far til sogneprest i Tysnes Hans Abel (1654-1723), som ble stamfar for den norske slekt gjennom sønnene rådmann i Bergen Søren Abel

Niels Henrik Abel tegnet av maleren Johan Gbrbitz 1826. Tilhører Universitetet i Oslo.

(1698-1746) og sogneprest i Jelsa Hans Abel (1701-77). Sistnevntes sønnesønn, sogneprest i Gjerstad Søren Georg Abel (1772-1820) var far til matematikeren Niels Henrik Abel (1802-29). Ma­ thias Abels yngre sønn skipsfører Rasmus Abel (1658-1706) bie stamfar for en dansk gren, som kaller seg Abell. Til denne hører forfatteren Kjeld Abell (1901-61). Abel, Christen Pederssøn, dansk prest på 1600tallet. Oppholdt seg i 1650-årene en tid i Norge, senere i Amsterdam, hvor han dannet en dansk­ norsk menighet. Utgav oppbyggelige skrifter og 1667 en salmebok med et utvalg av de beste dan­ ske salmer. Abel, Niels Henrik, 1802-29, født pa Finnøy pre­ stegård i Rogaland, norsk matematiker, sønn av Søren Georg Abel. Han vokste opp i Gjerstad, hvor faren og bestefaren var prester; moren var kjøpmannsdatter fra Risør. I 1815 ble han opptatt på Katedralskolen i Oslo, og her fikk han i 1818 som lærer i matematikk Bernt Michael Holmboe, senere professor ved Universi­ tetet i Oslo. Holmboe oppdaget Abels geni og ledet ham til vitenskapelige studier alt i skoleårene; han var også Abels venn og støtte i alle år. Da Abels far døde i 1820. etterlot han enke og sine seks barn i vanskelige kår. Abel ble student i 1821. fikk friplass på Regentsen, en universitetsstiftelse for fattige studenter i Oslo, og noen av pro­ fessorene støttet ham økonomisk; hans sjeldne ev­ ner var alt da vel kjente. Sommeren 1823 reiste han til København for å legge frem noen av sine matematiske resultater for professor Søren Degen; reisepengene, 100 spesida­ ler, fikk han av professor Søren Rasmusen. I Kø­ benhavn traff han sin fremtidige forlovede Christi­ ne Kemp. I 1824 trådte Abel inn i de store matematikeres rekker med en liten avhandling som han lot trykke privat, og hvor han beviste at femtegradsligninger ikke generelt kan løses ved rottegnsuttrykk. Våren 1824 bevilget regjeringen ham et statsstipendium på 200 daler, og sommeren 1825 ble dette avløst av et utenlandsstipendium på 600 daler årlig i to år. Sammen med en del unge norske vitenskaps­ menn reiste Abel først til Berlin. Her fant han en trofast venn og beskytter i geheimeråd A. L. Crelle, og dette møtet gav støtet til opprettelsen av det kjente matematiske tidsskriftet Journal fiir die rei­

ne und angewandte Mathematik. De første bindene av dette tidsskriftet inneholder en rekke glimrende arbeider fra Abels hånd, og de gjorde ham straks kjent blant verdens matematikere. Mens Abel var i Berlin, tok Rasmusen avskjed som professor i matematikk, og Holmboe ble utnevnt til den ledige stilling, til Abels og vennekretsens store skuffelse. Våren 1826 fortsatte Abel og hans ven­ ner sin reise gjennom Østerrike, Italia og Sveits til Paris. Som en introduksjon til de franske matema­ tikerne hadde Abel ferdigskrevet en avhandling om integraler av algebraiske funksjoner, senere alltid regnet som et av hans mesterverker, og fremla den på et møte i det franske vitenskapsakademi. Bedøm­ melseskomiteen Augustin Louis Cauchy og Adrien-Marie Le Gendre behandlet den meget likegyl­ dig; manuskriptet forsvant og ble først trykt i 1841, mange år etter Abels død. Imens ventet Abel i Paris så lenge pengene rakk og reiste så til Berlin. I mai 1827 vendte han tilbake til Norge, forgjeldet og sannsynligvis allerede da merket av tuberkulose. Han var uten stilling, og Universitetet foreslo at hans stipendium fra før reisen skulle fortsette, men fi­ nansdepartementet sa nei. Allikevel gav Universi­ tetet ham på eget ansvar en mindre støtte. I denne kritiske tiden begynte Abel å skrive ned sine resultater om elliptiske funksjoner, som ble et fremtredende matematisk emne på 1800-tallet. Det­ te brakte ham i konkurranse med den unge tyske matematiker C. G. J. Jacobi, som med spent opp­ merksomhet ble fulgt av verdens matematikere. Omkring nyttår 1827-28 ble Abels stilling lysere ved at han ble vikar for professor Christopher Han­ steen ved Universitetet og den militære høyskole. Samtidig begynte krefter i utlandet å arbeide for å skape ham en stilling mer verdig hans talent. Crelle forsøkte iherdig å få ham kalt til Berlins universi­ tet; litt senere gjorde en gruppe av franske akademimedlemmer en direkte henvendelse til kong Karl Johan om å utvirke en stilling for Abel. Abel tilbrakte flere ferier på Froland herregård i Aust-Agder, hvor hans forlovede var guvernante, og julen 1828 kom han der igjen. Men nå slo tuber­ kulosen voldsomt ut. og etter noen måneders sen­ geleie døde han den 6. april og ble begravd på Fro­ land kirkegård. Kort tid før sin død sendte han ho­ vedresultatene fra Paris-avhandlingen til Crelle, og noen dager etter hans bortgang kom det beskjed fra Crelle at kallelsen til Berlin var i orden. Få matematikere har bidratt med så mange nye ideer og teorier til matematikken, og den dag i dag bærer begreper Abels navn. Hans samlede verker er utkommet i to utgaver, i 1839 og 1881. Et monu­ ment over Abel, utført av Gustav Vigeland, ble 1908 reist i Slottsparken i Oslo. Litt.: C. A. Bjerknes: N. H. A.: en skildring af hans liv og videnskabelige virksomhed (1880); Holst, Størmer, Sylow: Festskrift ved hundredaarsjubilæet for N. H. A.s fødsel (1902); 0. Ore: N. H. A.: et geni og hans samtid (1954). 00 Abel, Paul Severin. 1751-1827, norsk prest og folkeopplysningsmann. Stiftet i Vanse et sogneselskap til fremme av moral og økonomi. Utgav 1796 et Forslag til Faareavlens Forbedring i Norge. Abel, Søren Georg, 1772-1820, norsk prest og folkeopplysningsmann, far til Niels Henrik Abel. Sogneprest i Gjerstad fra 1803, representerte Nede­ nes amt på det overordentlige storting 1814 og tal­ te for unionen med Sverige. Abel, Wilhelm. 1904-85. tysk historiker. Profes­ sor i økonomisk og sosial historie ved universitetet i Gottingen 1947-72. Har hatt særlig betydning for den agrarhistoriske forskning knyttet til krisen i senmiddelalderen. Gjennom sitt arbeid for å kom­ binere historieforskning og sosialøkonomi fikk han også stor internasjonal betydning. Hans hovedverk er Agrarkrisen und Agrarkonjunktur Eine Geschichte der Land- und Erndhrungswirtschaft Mit-

ABELAM

Pierre Abélard. Bokillustrasjon som viser Abélard i ferd med å innsette sin elskerinne Héloise som abbedisse i Le Paraclet-klosteret. teleuropas seit dem hohen Mittelalter (1935, omar­ beidet senest 1978), hvor han utviklet ny innsikt i de kompliserte økonomiske sammenhengene i det før-industrielle Europa. abelam, ambelas, folkegruppe i det nordøstlige Papua Ny-Guinea; teller ca. 40 000 og bor i spred­ te landsbyer med 50-1000 innbyggere. De lever av yams, taro, sagopalmer og søtpoteter, samt salg av kaffe og kakao for eksterne markeder. Dessuten holder de tallrike griser som, sammen med yams, inngår i storstilte gaveutvekslinger i forbindelse med ulike ritualer. Abelamene er kjent for sitt kunsthånd­ verk, bl.a. vakkert mønsterflettede bærenett (laget av kvinner) og malte treutskjæringer (laget av menn); gjenstandene «lever» ikke med mindre de er malt. De største landsbyene har forseggjorte se­ remonielle hus som er opptil 25 meter høye. Abélard [abelar] eller Abailard, Pierre, 10791142. fransk filosof og teolog, den betydeligste ten­ ker i første halvdel av 1100-tallet, en av middelal­ derens fargerikeste intellektuelle. Abélards dristige fremstilling av filosofiske og teologiske spørsmål, hans dyktighet som lærer og hans personlige sjarm gjorde ham til en sentral per­ sonlighet i tidens franske høyskole- og klosterliv. Gjennom sin virksomhet ved klosteret St. Victor i Paris ble han en av banebryterne for det senere uni­ versitetet i Paris, ett av Europas første. Han kom i strid med enkelte av de ledende i sin samtid, særlig Bernhard av Clairvaux, som til slutt fikk ham dømt som kjetter, en dom som påskyndet Abélards død. Hans innflytelse merkes på tiere områder. For det første ved at han forbereder og innleder den aristoteliske epoke i middelalderens teologisk-filosofiske tenkning. Videre bidrar han i høy grad til å ska­ pe den karakteristiske skolastiske didaktiske meto­ de: En oppstilt tese (problemformulering, spørsmål) følges av motstridende utsagn om problemet hen­ tet fra forskjellige autoriteter, og tesen drøftes og besvares i lys av disse. Abélard var også komponist og salmedikter. Det som imidlertid bevarte minnet om ham gjennom

8

århundrene var kjærlighetsforholdet til Héloise som var hans elev og som han fikk sønnen Astralabius med; forholdet resulterte i en litterært betydelig og berømt brevsamling. Hennes familie lot Abélard kastrere. Abélard og Héloise er ifølge tradisjonen gravlagt i samme kiste på kirkegården Pére-Lachaise i Paris. Filosofi. Ettertidens filosofiske vurdering av Abélard har vært noe varierende, delvis fordi det har vært uklart hva hans eget filosofiske standpunkt var i visse viktige spørsmål, f.eks. i spørsmålet om allmennbegrepene (universalia). Han var elev av nominalisten Roscelin og realisten Guillaume av Champeaux, og gir uttrykk for sitt syn bl.a. i en skarp og treffende kritikk av Guillaumes uholdbare versjon av realismen. Abélard kan derfor kalles nominalist forsåvidt som han forkastet tradisjonell realisme. Men han står fjernt fra den vulgære nominalismen («universalia er bare ord»); hans posi­ sjon er heller en subtil og original mellomting mel­ lom tradisjonell nominalisme og realisme, en konseptualisme hvor allmennbegrepene ansees for ikke å finnes i tingene selv, men i intellektet gjennom abstraksjon av tingenes likheter. Dette synet har visse trekk til felles både med Thomas Aquinas' moderate realisme (1200-tallet) og med William Ockhams versjon av nominalismen (1300-tallet), standpunkter som kom til å stå sentralt i striden om allmennbegrepenes natur. Som logiker har Abélard levert bidrag som vår tid har gode forutsetninger for å forstå og vurdere: Til logikken hører også en argumentasjonsteori, fordi det er logikkens oppgave å studere bruken av språ­ ket i vår omgang med mening, sannhet og virkelig­ het. I etikken betoner Abélard en handlings hensikt som det avgjørende fremfor dens konsekvenser eller re­ sultat. Som teolog står han i Augustins og Anselms tradisjon: Troen og åpenbaringen kan gjøres for­ ståelig for den troende ved å bearbeides av fornuf­ ten. Abélards teologi finnes i Theologia Christiana (Den kristne teologi). Hans filosofiske hovedskrifter er Sic et non (Ja og nei), Introductio in Theologiam (Innføring i teologien) og Scito te ipsum (Kjenn deg selv). Historia calamitatum (Ulykke­ nes historie) gjengir Abélards kjærlighets- og lidelseshistorie (dansk oversettelse ved E. Moth, 1905). Abélards skrifter er utgitt av V. Cousin (Opera, Vo. 1-2, 1849—59). Litt.: G. Åman-Nilsson: Abélard (1932); E. Gilson: Héloise et Abélard (1938); F. C. Copleston: History of Philosophy. Vol. 2. Part 2 (1946-64); L. Grane: Pierre Abélard: Filosofi og kristendom i middelalderen (1964). KET Abell, Kjeld. 1901-61. dansk forfatter, cand, po­ lit.. dekorativ kunstner ved teatre i Paris, London og København, meddirektør ved Tivoli 1941-49. Debuterte 1934 med en symbolsk ballett Enken i spejlet, fikk sitt gjennombrudd året etter med den satiriske komedien Melodien der blev væk, om den lille kontormann Larsen, som leteretter sin livsmelodi og bare finner den igjen da han oppgir sine småborgerlige ambisjoner. Den eksperimentelle lek med teatereffektene og satiren over familieinstitusjonen går igjen i Eva aftjenersin barnepligt (1936). et oppgjør med den borgerlige oppdragelsen. I skue­ spillet Anna Sophie Hedvig (1939) behandler Abell under inntrykk av borgerkrigen i Spania selve det truede demokratis problem. Dette temaet finner man igjen i de dramatisk svakere Judith (1940) og Dron­ ning gaar igen (1943). Her nødvendiggjorde okkupasjonsforholdene en viss tilsløring av Abells krav om handling. Klarere kommer dette frem i Silkeborg (1946), en hyllest til motstandsånden. Dage paa en sky (1947) forsøker med en subtil mytolo­ gisk symbolikk å ramme den passive etterkrigshumanismen. Mot et snevrere mål, nemlig det deka­ dente hovedstadsborgerskap, rettes Miss Plinckbys

kabale (1949) og Vetsera blomstrer ikke for enhver (1950, en parafrase over Mayerlingdramaet). Fra en utadvendt satirisk linje i de tidlige stykke­ ne, beveger Abell seg etter den annen verdenskrig over til å skrive drømmespill, som eksistensielt be­ lyser ensomhet, isolasjon og kulturens forfall. I særlig grad gjelder det Den blå pekingeser (1954), som avrunder dramarekken, og det etterlatte Skriget. Abell forfattet dessuten revykomedier, reisebøker fra Østen og det kaprisiøse programskrift Teaterstrejf i paaskevejr (1948), på én gang teatererindringer og manifest. Abells styrke som dramatiker var den aktuelle pro­ blematikk og raffinerte teknikk, hans svakhet den overbroderte stil og hangen til kunstlet mosaikkpusleri, som ofte hemmer den sceniske slagkraft. Idémessig var han hyperintellektuell sosialist med sympati for den sunne, kampberedte underklasse. Litt.: Fr. Schyberg: K. A. (1947); En bog om K. A. (1961). MBr/ILæ Abelmoschus [-sk-], planteslekt i kattostfamilien med 15 arter i tropene. Frøene av abelmoskus (A. moschatus el. Hibiscus abelmoschus) ble før brukt i medisinen, nå bare som tilsetning til tobakk og parfyme. De kalles bisam- eller moskuskorn. En annen art, okra eller grønnsakhibisk (A. esculentus el. Hibiscus esculentus) har spiselige frukter. Flere Abelmoschus-arter har seige bastfibere og blir der­ for brukt til spinnemateriale. Abelonesaken, kjent rufferi- og drapssak fra Oslo 1893, oppkalt etter den dreptes kone. Drapet fant sted i nødverge. Fredrik Stang Lund vant pu­ blikums popularitet som forsvarsadvokat i saken, som avslørte uheldige trekk ved hovedstadens nat­ teliv og innledet en årelang serie av opptøyer. Abelone, senere også kalt Jordbærdronningen, ble en sagnfigur i folkefantasien, omsunget i gate- og re­ vyviser og heltinne i en fantastisk roman av Jon Flatabø, Dronningen i Vaterland eller Abelones 100 eventyr (1895). abelske integraler, integraler av algebraiske funksjoner. Ved inversjon av abelske integraler de­ fineres de såkalte abelske funksjoner. De enkleste eksemplene er de trigonometriske og de elliptiske funksjonene. Navn etter N. H. Abel. abelsk gruppe, se ►gruppeteori. Abelvær, tettsted i Nærøy kommune, Nord-Trøndelag, på Store Kalvøy (0,48 km2) ved munningen av Foldfjorden; 200 innb. (1990). Fiskevær og han­ delssted. Hermetikkfabrikk, slipp og mekanisk verk­ sted. Veiforbindelse med fastlandet (Rv. 768). Abeløya, en av Svalbardøyene, den østligste av øyene i Kong Karis Land; ca. 13 km2. Oppkalt etter matematikeren Niels Henrik Abel. abenaki, abnaki, (fra wapdnahki, ‘daggryfolket, østlendingene’), betegnelse på to grupper av et algonkin-talende indiansk folk i det østlige NordAmerika. Øst-abenaki holdt til i den nåværende sta­ ten Maine i USA, mens vest-abenaki bodde i New Hampshire og i Quebec i Canada. Hovednæringer var jakt og fiske, supplert med hagebruk og senere med pelsdyrfangst. Øst-abenaki omfattet flere «stammer» eller mindre politiske enheter, bl.a. kennebec og penobscot. Tradisjonelt hadde abenaki et politisk system med valgte høvdinger og et storråd som også omfattet mannlige familieoverhoder. Spørsmål om krig og fred måtte imidlertid avgjø­ res av et allmøte der også kvinner og unge mennes­ ker deltok. Et abenaki-ord er for øvrig godt kjent, nemlig ►wigwam. I 1970 bodde 815 penobscot på Indian Island. Vestabenaki omfattet bl.a. sokoki og penacook. I 1974 var det 21 personer som talte vest-abenaki flyten­ de. Senere folketellinger oppgir ikke egne tall for abenaki, bare for algonkin totalt. abencerragene, mektig maurisk slekt i Grana­ da på 1400-tallet. De kom i strid med kong Abu

ABERRASJON

9

Hassan, og bare noen få av dem slapp med livet. Mange diktere har hentet emner fra abencerragenes historie, bl.a. Chateaubriand i Les aventures du dernier des Abencérages. Abendroth [abantråt], Hermann, 1883-1956, tysk dirigent. 1934-45 leder av Gewandhauskonsertene i Leipzig, senere dirigent i Weimar, Leipzig og Berlin. Dirigerte i Oslo 1934. Særlig kjent tor sine tolkninger av Mozart. Beethoven. Brahms og Bruckner. Abeokuta, by i sørvestlige Nigeria, hovedstad i delstaten Ogun. 80 km nord for Lagos; 396 500 innb. (1993). Senter i et rikt og tettbefolket jordbruksdis­ trikt. Handel med kakao, mais, palmeolje, frukt, bomull, ris og kolanøtter. Konservesfabrikk, bryg­ gerier m.m. aber, et (ty., ‘men'), ulempe, hake ved noe. aber- (keltisk 'elveos'), sammensetningsledd i stedsnavn særlig på de britiske øyer; eks.: Aberystwxth (Wales), Aberdeen (Skottland). Annet ledd er oftest et elvenavn. Abercorn [æbakå:n], britiske (skotske) og irske adelstitler, som opp gjennom tidene har vært båret av overhodet for den skotske klanen ►Hamilton. Kong Jakob Isyndling James Hamilton (død 1616) fikk den skotske tittelen earl of Abercorn 1606. et senere medlem av slekten fikk 1790 tittelen marquess of Abercorn, og James Hamilton (1811-85) fikk den irske tittelen duke of Abercorn 1868. Abercrombie [æbøkrAmbi], John, f. 1944. ame­ rikansk jazzgitarist med en moderne, særpreget stil. Han spilte med Randy og Michael Brecker i grup­ pen Dreams 1970-71, og har senere samarbeidet med bl.a. Gil Evans. Jack DeJohnette. Ralph Towner og Peter Erskine samt ledet egne grupper. LPutgivelser bl.a. Timeless (1974), Night (1984) og Speak of the Devil (1994). Abercrombie [æbakrAmbi]. Lascelles, 1881 — 1938, britisk dikter og litteraturforsker, bidrog til serien Georgian Poetry. The Poeins of L. A. utkom 1930. Det beste av hans mange versdramaer er The Sale of St. Thomas (1931). Hans kritiske verker omfatter Thomas Hardy: A Critical Study (1912), Principles of English Prosody (1923) og The Idea of Great Poetry (1925). - Litt.: A. K. Raju; Geor­ gian Romantic (1983). Abercrombie læbøkrAinbi], Leslie Patrick, Sir, 1879-1957, britisk arkitekt. Vant i 1913 en interna­ sjonal konkurranse om Dublins byplan, og har bl.a. utført planer for Bath. Bristol. Doncaster, Plymouth, Sheffield og Stratford-on-Avon. Professor i byplan­ legging ved universitetene i Liverpool 1915-35 og London 1935—47. I en årrekke redaktør av Town Planning Review. Representerte den engelske ret­ ning i faget, innledet av R. Unwin. Abercromby [æbakrAinbi], Ralph. Sir. 17341801, britisk general. Parlamentsmedlem 1773-80. Kjempet mot franskmennene i sjuårskrigen 1756— 63. i India 1795-96 og i Nederland 1793 og 1799. Han ble øverstkommanderende for de britiske trop­ per i Egypt 1800 og ledet den dristige landgangen ved Abukir mars 1801. Kort etter falt han i et seierrikt slag mot franskmennene nær Alexandria. Aberdare [æbødea], by i Storbritannia, Wales, Mid Glamorgan, ca. 30 km nordvest for Cardiff; 13 500 innb. (1991). Produksjon av kabler og elek­ triske artikler. Byen fikk sitt første jernverk 1799, og var en viktig gruve- og industriby, men sanerin­ gen av britisk jern- og kullindustri medførte først nedleggelse av jernproduksjonen og senere gruve­ driften. Aberdeen |æbødi:n], britiske og skotske adels­ titler, båret av medlemmer av klanen ►Gordon. George Gordon fikk 1682 den skotske tittelen earl of Aberdeen; 1916 ble den 7. earl, John Campbell Gordon. opphøyet til marquess of Aberdeen and

Aberdeen. Bxens havn har lenge vært viktig for Storbritannias fiske. / dag er den preget av at byen er blitt sentrum for petroleumsvirksomheten på britisk sokkel, / forgrunnen en av Skottlands mange golfbaner. Spillet regnes som landets nasjonalsport og har vært praktisert i flere hundre år.

Temair. Markien residerer på slottet Haddo House ved Aberdeen. Aberdeen [æbødim] (av keltisk aber. 'elveos' og elvenavnet Dee. oppr. Don), by i Storbritannia, pa den skotske østkyst, mellom elvene Dee og Don; 216 500 innb. (1992). Stor fiskehavn og viktigste handelssenter i nordøstlige del av landet, samt sen­ ter for petroleumsvirksomheten i den britiske del av Nordsjøen med forsyningsbaser, konsulentvirk­ somhet m.m. Store deler av industrien og havne­ virksomheten erogsa knyttet til aktivitetene i Nord­ sjøen. Næringsmiddel-, tekstil-, papir- og kjemisk industri. Velkjent storfeavl, aberdeen angus. Omtales ofte som The Granite City, 'granittbyen’, fordi en stor del av byen er oppført i granitt. Byprivilegier 1179. Universitet (grunnlagt 1495), kunst- og industrimuseer. St. Machar s Cathedral (1366-1530). Norsk konsulat. Sete for anglikansk og romersk-katolsk biskop. Aberdeen [æbødim], George Hamilton Gordon, earl of, 1784-1860, britisk politiker (tory), født i Edinburgh. Fra 1806 medlem av Overhuset. Fikk 1813 som sendemann i Wien Østerrike over på ko­ alisjonens side og beveget likeledes Murat til å svik­ te Napoleon. 1828-30 og 1841-46 utenriksminis­ ter; bidrog til bedret forhold både til Frankrike og USA. Statsminister 1852-55. aberdeen angus-fe |æbodi:n æggøs-l, svart, kollet storferase utviklet i Skottland. En av de mest benyttede kjøttferaser i verden. Spesialisert kjøtt­ produksjon på rasen drives også i Norge. Rasen passer best i ekstensiv drift. Aberdeen FC [æbadin -], skotsk fotballklubb, stiftet 1903. Har vunnet 4 liga- og 7 cupmesterskap (t.o.m. 1994 ).Vant Europacupen forcupmestere 1983. Bane: Pittodrie. Drakter: Røde trøyer og bukser. aberdeen terrier |æbødim -], tidligere betegnel­ se på skotsk terrier; endret til det nåværende rasenavn i 1880. Abernathy læbanæjti], Ralph. 1926-90, ameri­ kansk baptistprest, borgerrettsforkjemper. Ble etter drapet på M. L. King 1968 leder av The Southern Christian Leadership Conference, gikk av 1977.

aberrant (av lat. 'avvike'), plantetype med unormal kromosombesetning eller kromosomstruktur. aberrasjon (av lat. 'forville seg, komme bort fra’). I. (fys.). Optiske avbildningsfeil. bestemt av de speilende eller brytende flaters form, og av fargespredningen i de lysbrytende materialene. FORMENS INNVIRKNING

Sfærisk aberrasjon (åpningsteil) skyldes at linsens randsone bryter lyset sterkere enn midtsonen. Randstrålene fra et objektpunkt på aksen, uendelig langt borte, krysser hverandre i punktet B (se figur 1), mens strålene nær linsens senter krysses i punktet C lenger unna linsen. Billedpunktet blir dermed utsmurt til en uskarp, sirkulær flekk loddrett på aksen. Flekken har sin minste diameter (beste avbildning) et sted mellom bog C. Den sfæriske aberrasjonen kan reduseres ved at man blender av randstrålene. Ved å tilpasse linsens form, eller ved å kombinere passende samle- og spredelinser, kan man oppheve den sfæriske aber­ rasjonen fullstendig for en bestemt objektavstand. Dette kalles sfærisk korreksjon. Kikkert- og kameraobjektiver blir korrigert for et uendelig fjernt ob­ jektpunkt. Mikroskopobjektiver blir korrigert for en

Aberrasjon. L Sfærisk aberrasjon. Strålegang gjen­ nom en samlelin.se fra et uendelig fjernt punkt på aksen. Avstanden mellom B og C er et mål for lins­ ens sfæriske aberrasjon.

ABERRATIO

Aberrasjon. 2. Fortegning av et kvadratisk objekt (a), ved plassering av blenderen foran linsen (b). og bak linsen (c). objektavstand som er bare litt større enn objekti­ vets brennvidde. Koma opptrer når objektpunktet ligger utenfor aksen. Selv om linsen er korrigert for sfærisk aber­ rasjon. blir et punkt da avbildet med en kometlignende hale som peker mot eller bort fra den optiske aksen, alt etter linsens form eller blenderens stil­ ling. En enkel linse kan gis en slik form at koma er opphevet for en bestemt objektavstand. Et linsesystem som er korrigert for både sfærisk aberrasjon og koma kalles aplanatisk, og egner seg da også for avbildning av punkter som ligger utenfor aksen. Fortegning oppstår ved avbildning av utstrakte objekter, og skyldes at forstørrelsen varierer med objektpunktets avstand fra aksen. Et kvadrat avbil­ des tønne- eller puteformet alt etter som systemets blender står foran eller bak linsen (se figur 2). For­ tegning kan korrigeres ved at man plasserer blen­ deren mellom to innbyrdes symmetriske linser. Se også ►astigmatisme. FARGESPREDNINGENS INNVIRKNING

Kromatisk aberrasjon (fargefeil) skyldes at linsen bryter kortbølget lys (blått, fiolett) sterkere enn langbølget lys (rødt, oransje). Billedpunktet F for kort­ bølget lys faller derfor nærmere linsen enn billed­ punktet R for langbølget lys (se figur 3). Et uende­ lig fjernt lyspunkt på aksen avbildes derfor mellom F og R som en sammenhengende serie av fargete billedpunkter. svarende til de ulike bølgelengdene i lyset. Fordi det utenfor hvert billedpunkt finner sted en blanding av de øvrige bølgelengdene, blir billedpunktet utsmurt til en uskarp, sirkulær, farget flekk loddrett på aksen. Flekkens diameter og fargefordeling varierer fra punkt til punkt mellom F og R. og der hvor diameteren er minst har vi den beste avbildningen. Ettersom en linse aldri vil væ­ re helt uten sfærisk aberrasjon, vil fargeovergangene normalt være noe mer utflytende enn vist i figu­ ren. (Se også ►randfarger.) Hvis vi i stedet for det nevnte lyspunktet avbilder

10

et sort punkt med lys omgivelse, ser vi en tilsva­ rende, men fargemessig komplementær, rekke av avbildninger. Spredelinser frembringer tilsvarende virtuelle bil­ ledpunkter, og rekkefølgen langs aksen er omvendt av samlelinsens. Den kromatiske aberrasjonen kan derfor reduseres ved at man kombinerer en samlelinse med en spredelinse som har mindre linsestyrke, men større fargespredning, se ►akromatisk linsesystem. THo 2. (astron.). Den tilsynelatende forandring i en stjernes posisjon som skyldes virkningen av lysets endelige hastighet og Jordens bevegelse. Daglig aberrasjon er en aberrasjonseffekt som fremkommer ved at en iakttager pga. jordrotasjonen føres i en sirkel rundt jordaksen. Hastigheten avtar fra ekvator, der den er 465 m/s, mot polene, der den er null. Forskyvningen er maksimum for en stjerne i meridianen (0,32" cos ø, hvor ø = geo­ grafisk bredde), og retningen er bestandig mot øst. Årlig aberrasjon, oppdaget av J. Bradley i 1728, skyldes Jordens bevegelse rundt Solen. En stjerne i ekliptikkens pol beskriver en tilnærmet sirkel med radius 20,47"; for alle øvrige stjerner er aberrasjonsfiguren en ellipse hvor den store aksen er parallell med ekliptikken. Sekulær aberrasjon skyldes solsystemets bevegel­ se i verdensrommet, men fordi denne er rettlinjet og jevn innenfor historiske tidsrom, og derfor fører til en konstant forskyvning, tar man ikke hensyn til den i praktisk astronomi. aberratio ictus (lat. ‘feilslag’). i strafferetten det forhold at en forbrytelse rammer en annen enn den den er rettet mot (A skyter påB. men treffer C). Det foreligger i så fall bare forsøk på den forbrytelse som forsettet omfattet, men for dette forsøk kan etter stri. § 51. 2. ledd, straffen bli den samme som for den fullbyrdede forbrytelse. Aberystwyth [æbaristwij)]. by i Storbritannia. Wales. Dyfed. ved Cardigan Bay; 8700 innb. (1981). Handelsby og badested. Senter for walisisk kultur. University College of Wales fra 1872 med nasjo­ nalbibliotek for Wales. Grunnlagt på 1200-tallet. ab esse ad posse valet consequentia (lat. ‘fra å være til å være mulig’), en av flere logiske slutningsregler som angår forholdet mellom mulig og faktisk eksistens. Tillater slutning fra det atx eksis­ terer til det at .v er mulig. Hvis måneraketter finnes, er det altså mulig å bygge dem. Det omvendte, a posse ad esse (lat. ‘fra a være mulig til å være’), gjelder ikke: Selv om det er mulig at det er liv på Mars, er det ikke dermed sikkert at det finnes. En tredje variant er a non posse ad non esse valet

Aberrasjon. 3. Kromatisk aberrasjon. Ved å stille en hvit skjerm like bak samlelinsen (som antas fri for sfærisk aberrasjon), ser vi et belyst, sirkulærtfelt som er begrenset av en gul/rød rand. Ettersom vi fjerner skjermen fra linsen, minker det belyste feltet. Når skjermen står i F, viser den sirkulære flekken seg med blåfiolett midtpunkt og rød rand. Et sted mellom F og R har flekken sin minste diameter, med grønt midt­ punkt og en rand i magenta - dette punktet gir best avbildning. IR harflekken rødt midtpunkt og blå rand. Utenfor R vokser igjen det belyste feltet, men er nå begrenset av en blå/fiolett rand.

consequentia (lat. ‘fra å ikke være mulig til å ikke være'): Hvis enhjørninger er (biologisk) umulig, så finnes ingen enhjørninger. En fjerde regel, a non esse ad non posse non valet consequentia (lat. ‘fra å ikke være til å ikke være mulig’) forbyr slutning fra det at x ikke finnes til det at x er umulig. Selv om månebusser (ennå) ikke finnes, beviser ikke det at de er umulige. Abessinia, tidligere navn på Etiopia. abessiv (av lat. abesse, ‘være fraværende') (gram.), kasus i f.eks. finsk, som kan oversettes med «uten». Abetti, Giorgio, 1882-1982, italiensk astronom, professor og direktør for observatoriet i Arcetri (nær Firenze) 1921-52. Viktige arbeider innenfor solforskning, flere bøker om Solen og om astronomiens his­ torie, i engelsk oversettelse bl.a. The History of Astronomy (1954), Stars and Planets (1966), The Exploration of the Universe (1968). Abgar-legenden, beretning basert på en pseudepigrafisk brevveksling mellom Jesus og kong Abgar (9-46) i Edessa i Syria. Legenden er første gang kjent fra Eusebius' kirkehistorie (I, 13), ca. 300 e.Kr. I et brev fra Abgar til Jesus inviteres Je­ sus til å komme til Edessa, dels for å helbrede Abgars sykdom og dels for å slippe unna de jøder som forfølger ham. I svarbrevet beklager Jesus at han ikke kan komme, men han vil i stedet sende en di­ sippel for å helbrede Abgar. Etter Jesu himmelfart kom, ifølge legenden, Taddeus (syrisk Addai) for å virke i Edessa. Beretningen, som er kjent i tiere varianter, også i en syrisk fra ca. 400, vil gjøre Ab­ gar medansvarlig for kristningen av Edessa. Ab­ gar-legenden var populær helt inn i middelalderen. Abha, by i sørvestlige Saudi-Arabia, Asir, 2200 m o. h.: 133 000 innb. (1992). Et yndet utfluktsmål på grunn av sine vakre omgivelser med fjell, skog­ kledde åser og det kjølige klima. Nasjonalpark. Abhidharma (sskr.), pahAbhidhamma, den tred­ je delen av buddhismens samling av kanoniske tek­ ster (Tripitaka). bevart i to versjoner: Theravadaskolens (på pali) og sarvastivada-skolens (bare i ti­ betansk og kinesisk oversettelse). Abhidharma sys­ tematiserer og utlegger Buddhas lære (dharma). og spesielt i theravada-skolen blir abhidharma-studier gjerne sett på som munkenes ypperste virksomhet, selv om slike studier tradisjonelt står i en viss mot­ setning til det kontemplative liv. Stilen i Abhidhar­ ma er upersonlig og analytisk med sikte på å oppnå en størst mulig grad av presisjon. Mahayana-buddhismen har en egen abhidharma-litteratur forfat­ tet av filosofer som Vasubandhu (Abhidharmakosha-shastra) og Asanga(Abhidhanna-samuccaya). Abhinavagupta, virksom ca. 975-1025, indisk filosof; shivaitisk brahmin fra Kashmir, som mer enn noen annen gav den kashmirske shivaismen (se ► Shiva) et solid filosofisk fundament. Han la vekt på en monistisk virkelighetsoppfatning, samtidig som han kritiserte idealismen til ► vogac/iara-buddhismen og Shankaras vedanta. Spesielt viktig er hans filosofiske innsats innen estetikk og drama­ turgi, noe som gjenspeilte betydningen av sang og dans i den shivaitiske kulten i Kashmir. Tradisjo­ nen fra Abhinavagupta ble ført videre i shivaitiske miljøer i Tamil Nadu i Sør-India helt til vår tid. Litt.: R. Gnoli: The Aesthetic Experience According to A. (1968); K. C. Pandey: A.: A Historical and Philosophical Study (1963). ab hine (lat.), heretter, fra nå av. ab hodierno (lat.), fra i dag av. abhuritt, et tinn- og klorholdig mineral, Sn.O(OH),CL. funnet på tinnbarrer i et 100 år gam­ melt skipsvrak i Rodehavet og på tinntallerkener i et skipsvrak fra ca. 1680 utenfor Hidra i Vest-Ag­ der. Abia, alminnelig navn i Det gamle testamente.

ABILENE

11

Bl.a. het den ene av Samuels sønner Abia. likeså kong Jeroboam I s sønn, som døde ung (l Kong I4). Navnet Abia ble også brukt om kong Abiam. Rehabeams sønn og etterfølger, som førte krig mot Jero­ boam l med støtte fra arameerkongen i Damaskus (I Kong 15, 2 Krøn II og 13). Abia, delstat i sørlige Nigeria, i innlandet nord for Port Harcourt; 2 298 000 innb. (1991). de fleste iboer. Opprettet 1991 av deler av den tidligere del­ staten Imo (11 850 km2). Hovedstad: Umuahia. Jordbruk med dyrking av taro, mais, ris og kassava til lokalt forbruk; produksjon av palmeolje til ek­ sport. Næringsmiddel-, tekstil- og kjemisk indus­ tri. Abib [aviv], se ►Aviv. Abich [abikj], Wilhelm Hermann. 1806-86. tysk mineralog, geolog og oppdagelsesreisende. 1842 professor i Dorpat (Tartu), og fra 1853 medlem av vitenskapsakademiet i St. Petersburg. Fra 1877 lev­ de han i Wien. Reiste i Kaukasia og Iran. Abidjan [abidjan], største by i Elfenbenskysten, ved Ébrié-lagunen ut mot Atlanterhavet; med for­ steder 2 400 000 innb. (1992). Abidjan er. sammen med Dakar i Senegal, et viktig kulturelt senter for det fransktalende Vest-Afrika. Stor havn med ut­ førsel av tømmer, bananer, kaffe, kakao, bomull og mangan. Petroleumsraffinering. Internasjonal fly­ plass ved Port-Bouét. endepunkt for jernbane fra Ouagadougou i Burkina Faso. Abidjan er en av VestAfrikas mest moderne byer. Fikk sitt oppsving et­ ter åpningen av Vridi-kanalen 1950 som forbinder lagunen med havet. Teknisk høyskole, universitet fra 1964. Norsk ambassade. Sete for Den afrikan­ ske utviklingsbank. Abidjan ble anlagt 1903. ho­ vedstad 1934-1984. Abies, edelgranslekten, bartrær i furufamilien. Se ►edelgran. abietinsyre (avA/w.s, ‘edelgran’), C|yH,9COOH. organisk syre som utgjør hovedbestanddefen av al­ minnelig harpiks (kolofonium). Syren er beslektet med diterpenene (se ►terpener). Tungmetallsalter av abietinsyre brukes som tørremidler (sikkativer) i malingfabrikasjon, andre salter brukes som emulgeringsmidler. Estere av syren brukes til fremstil­ ling av kunstharpikser for maling og lakker. Abigail, bibelske skikkelser. I. Storsjeiken Nabals hustru (1 Sam 25). David beskyttet storsjeikens småfeflokker med sine beduiner, men Nabal nektet å betale noe til David for dette. Abigail for­ hindret Davids hevn ved å betale. Etter Nabals brå død ble hun Davids hustru, fulgte ham på flukt og fødte ham sønnen Kilab i Hebron (2 Sam 2,2; 3,3). 2. En halvsøster av David (2 Sam 17,25). abild, eldre dansk ord for eple(tre). Norsk; apal, abildgård, frukthage. Abildgaard, Nicolai Abraham, 1743-1809, dansk maler, utdannet ved Kunstakademiet i Kø­ benhavn fra 1764 og i Roma 1772-76. Fra 1778 var han professor og fra 1801 direktør ved akade­ miet. Abildgaard står som den tidlige klassisismens fremste skikkelse i dansk kunst. Hans stil er utfor­ met under inntrykk av italiensk renessanse (Rafael, Michelangelo og Tizian), av Poussin og antik­ ken. Bildene har få og enkle, langstrakte figurer med et fint rytmisk linjespill, stemningen er alvorlig, ofte streng, men med en romantisk tone. Litterære emner fra antikken finnes i Filoktet (1775), Sokrates, og scener fra Terentius: Piken fra Andros (1801-04) og Apuleius: Det gylne esel. Emner fra norrøn mytologi finnes i Ymer og Audhumbla. Utførte også illustrasjoner til Shakespea­ re, Ossian og Holberg, bl.a. til Niels Klim (1789). Hans hovedverk som historiemaler er ti veggfelter til Christianborgs riddersal med motiver fra oldenborgernes historie (1778-91). De gikk tapt ved slot­ tets brann, men skissene finnes. Abildgaard var også

Abidjan. En del av det store havneanlegget i Ebriélagunen. / bakgrunnen noen av byens moderne forret­ ningsbygg.

virksom som kostymetegner til teateret, laget ut­ kast til flere hus, til minnesmerker (Frihedsstøtten), medaljer og møbler, og har utformet flere interiø­ rer på Amalienborg. Abildgaard. Ove. 1916-90. dansk lyriker. Skrev små konsentrerte vers, ofte med ironisk poengter­ ing. preget av levende naturfølelse, angst for intellektualisme og tro på kjærlighetens verdi. Diktsam­ lingene Uglegylp (1946). Hvirvler (1948), Gløden­ de sten (1952), Sommerens ekko (1954), Cementmanden (1964), Og Lises hånd i min (1972). Mariehønen (1976) og Alt erfarver (1979). Erindrings­ glimtene Hvorfor netop i dag da det er søndag (1986). Abildgaard, Peter Christian, 1740-1801. dansk lege og veterinær. Grunnla den danske veterinærskolen, en av verdens eldste. Han åpnet egen veterinærskole på Christianshavn 1773. Staten overtok skolen 1776, med Abildgaard som leder. Han var en fremragende forsker som i tillegg til grunnleg­ gelsen av dansk veterinærvitenskap også beskjefti­ get seg med forskjellige grener av naturvitenska­ pen. Abildgaard, Søren, 1718-91, født i Flekkefjord, norsk antikvarisk tegner og miniatyrportrettmaler. Fra 1755 tegnemester ved Det kongelige GehejmeArchiv i København. For dette embete reiste han 1756-78 rundt i alle Danmarks byer og bygder og laget omhyggelige tegninger av fortidsminner (nå i Nationalmuseet i Kbh.). Samtidig studerte han to­ pografiske og geologiske forhold og fenomener, og hans Beskrivelse over Stevns Klint og dens naturli­ ge Mcerkværdigheder (1759) regnes som det første forsøk på en vitenskapelig undersøkelse av geolo­ giske forhold i Danmark. Abildgaard, Theodor Frederik Scheel. 1826-84, norsk politiker, født i Arendal. Redigerte 1850 Christiandsandsposten, fra nyåret 1851 redaktør av Arbeider-Foreningernes Blad. Abildgaard var ikke sosialist som Marcus Thrane, hans program bestod vesentlig i politisk-demokratiske reformer, som al­ minnelig stemmerett, lekmannsdomstoler, folke-

væpning o.l. Kom 1851 med i styret for arbeiderfo­ reningene, var formann i Kristianiaforeningen. Ar­ restert sammen med Marcus Thrane 7. juli 1851, satt i varetekt 4 år. og ble ved høyesterettsdom av 25. juni 1855 dømt til 4 års straffarbeid. Abildso (norrønt Apaldasin, ‘apalenga’). villa­ strøk i Oslo, Manglerud bydel, på høyden sørvest for Østensjøvannet, sør for den gamle gården Abildsø; ca. 2900 innb. (1994). Abildsø skole åp­ net 1859. Abildsø kapell (i Manglerud menighet) 1961. Gården Abildsø ble ryddet i forhistorisk tid og var kirkegods i middelalderen, senere krongods og fra 1663 i privat eie. Akershus Amts Landbrugsskole holdt til på Abildsø 1845-65. Abilene, landskap i Syria, nordvest for DamasN. A. Abildgaard. Ossian synger sin siste sang. Malt 1785. Statens Museum for Kunst, København.

12

ABILENE

kus, nevnt i Luk 3,l (i GT kalt Abel). Ruiner av hovedstaden Abila ved elven Barada. Abilene [æbilin], byer i USA. I. By i Texas, 300 km sørvest for Dallas; I06 700 innb. (I993). Grunn­ lagt 1881 av Texas and Pacific Railroad som utskipningssted for kveg. Sentrum i et jordbruksdis­ trikt. Oljeraffinerier og senter for oljeadministrasjonen i regionen. Hardin-Simmons University fra 1891. 2. By i den sentrale del av Kansas; 6240 innb. (1993). Vokste frem i 1867 som det nordlige jernbaneendepunkt (Kansas Pacific Railroad) for de sto­ re kvegdriftene fra Texas, f.eks. den berømte Chisholm Trail. Toppåret var 1871 da 5000 cowboyer med 700 000 kyr nådde byen. Den kjente revolver­ mann James Butler (Wild Bill) Hickok var marshall 1871. Ellers kjent som Dwight D. Eisenhowers fødeby, hvor han også ligger begravet. Her ligger Eisenhower Museum og Eisenhower Presidential Library. Abimelek, bibelske skikkelser. 1. Konge i byen Gerar ved Palestinas sørgrense. Han lot hente til seg Sara, hustru til Abraham, som hadde utgitt hen­ ne for sin søster (det samme gjorde Abraham i Egypt, 1 Mos 23); men advart av Gud i en drøm sendte han henne tilbake. Siden sluttet Abimelek pakt med Abraham (1 Mos 20-21). 1 en lignende fortelling dreier det seg om Abimelek, Isak og Rebekka (1 Mos 26). 2. Sønn av Dommeren (dvs. høvdingen) Gideon (Jerubbaal) og hans frille i Sikem. Med sikemittenes hjelp lot han Gideons 70 sønner myrde; bare den yngste, Jotam, reddet seg ved flukt, etter at han forgjeves hadde forsøkt å hindre valget av Abime­ lek til konge (Jotams fabel om trærnes kongevalg. Dom 9). I tre år var Abimelek konge i Sikem; siden slo han ned et opprør og ødela byen. Under belei­ ring av et tårn i byen Tebes ble han drept, idet en kvinne kastet en kvernstein ned i hodet på ham. Abingdon [æbitjdøn], by i Storbritannia. Oxfordshire, ved Themsen. 10 km sør for Oxford; 30 800 innb. (1991). Gammel by med mange for­ tidsminner. Sete for benediktinerkloster i 675. De­ ler av klosteret er restaurert og brukes som teater. Byprivilegier 1556. ab initio (lat.), fra begynnelsen av. ab intestato (lat. 'uten testament'), om arv som fordeles etter lovgivningens regler og ikke etter tes­ tament. Stammer fra romerretten, hvor testaments­ arv var det sedvanlige; derfor ble arv etter loven uttrykt ved det negative «ikke etter testament» (intestatarv). abiogenesis (av gr. nektende a. bios, ‘liv’, og genesis, ‘opphav, opprinnelse'), abiogenese. generatio aequivoca, generatio spontanea, antagelsen om at en organisme kan oppstå av seg selv, uav­ hengig av foreldreorganismer. For eksempel hev­ det Aristoteles at dyr kunne oppstå fra ethvert tør­ ket legeme som ble fuktet, eller fuktet legeme som ble tørket. Troen på abiogenesis ble først avlivet da Pasteur med sine eksperimenter (1862) viste at liv ikke kan oppstå av seg selv. Se også ►liv. Abiola, Moshood Kashimawo Olawale. f. 1937. nigeriansk forretningsmann og politiker; sosialde­ mokratisk kandidat ved presidentvalget i Nigeria 1993. Da opptellingen viste at Abiola kom til å vin­ ne. annullerte militærregjeringen valget. Abiola ble arrestert 1994 da han krevde å bli innsatt som Nigerias president, og han er (1995) fortsatt ikke løs­ latt. abiotisk (av gr. 'livløs'), ikke-levende. abiotisk faktor, ikke-levende del av et økosystem, kjemiske og fysiske forhold som temperatur, vind, nedbør, surhetsgrad, mineraler. abipon, et av flere indianske folk (og språk) i Argentina, tilhørende guaycuru-familien.

Abisag/ra Sunem, bibelsk skikkelse, en ung, vak­ ker kvinne som ble hentet til kong Davids hoff da kongen var blitt gammel (I Kong 1). Etter Davids død bad Adonja om å få henne til hustru. Han had­ de dermed stemplet seg som tronpretendent; Salo­ mo lot ham hugge ned (1 Kong 2). Abisko, turiststed i Sverige, Norrbottens lån, ved vei 98 (mellomriksveien) og jernbanen mellom Kiruna og Narvik, ved elven Abiskojokkas utløp i Tornetråsk, 388 m o.h. Vest for jernbanestasjonen ligger Abisko turiststasjon med fjellhotell, vandrer­ hjem m.m., på den andre siden av elven Njullå-tunnelen. Abisko er det nordlige endepunkt for den 440 km lange turveien ►Kungsleden. Abisko nasjonalpark er på 77 km2 og ble opprettet 1909 som Sveriges første nasjonalpark, men alle­ rede 1903 ble Abisko vitenskapelige stasjon åpnet i forbindelse med byggingen av Ofotbanen. Nasjo­ nalparken ligger på begge sider av Abiskojokka og omfatter glissen skogmark. med bjørk, og skrånin­ gene av fjellet Nuolja. Særlig kjent for sin canyon. Meget rikt plante- og dyreliv. abiturient (av lat. ‘avgående'), elev som avleg­ ger studenteksamen, artianer. Abjatar, bibelsk skikkelse, prest, Davids trofaste støtte (1 Sam 21-22). Under intrigene om tronføl­ gen stod han på Adonjas side og ble forvist til sin eiendom i Anatot av Salomo (1 Kong 1-2). abjekt (av lat. ‘kaste bort'), nedrig, foraktelig. abjudikasjon (av lat.), frakjennelse ved dom, rettslig fradømmelse. Verb: abjudisere. abjunksjon (av lat.), avsondring. Verb: abjungere. abjurasjon (av lat.), benektelse, avsvergelse. Verb: abjurere. abkhaser, muslimsk folkegruppe i Abkhasia, hvor de utgjør ca. 94 000 (1991). I tillegg kommer mindre utvandrerkolonier i Nord-Kaukasus og Tyr­ kia. Språk. Abkhasisk er et kaukasisk språk som tales av ca. 94 000 i Abkhasia og ca. 8000 i Tyrkia. Det tilhører den nordvestlige gruppen av ►kaukasiske språk. Tekster i kyrillisk skrift fra 1800-tallet; i sovjettiden er skiftevis blitt brukt latinsk, georgisk og igjen (fra 1954) kyrillisk skrift. En avvikende dia­ lekt. abaza. tales av ca. 25 000 i republikken Karatsjajevo-Tsjerkessia, hvor den brukes som eget skrift­ språk. Abkhasia, republikk i Kaukasia, formelt en del av Georgia, fra 1993 under russisk kontroll; 8665 km2 med 533 800 innb. (1991). Hovedstad: Sukhumi. Natur. Abkhasia ligger mellom en sørvestlig utlø­ per av Store Kaukasus og østbredden av Svarteha­ vet. Lengst i sør. en liten kystslette som smalner av mot nord, avgrenset av Kaukasus' bratte sørskråninger. Klimaet er subtropisk og nedbørrikt. Vege­ tasjonen er svært frodig, med skoger av eik, bøk og agnbøk. Befolkning. Ifølge folketellingen av 1989 utgjor­ de abkhaserne 18 % av befolkningen, georgiere og mingrelere 46 %, russere 14 % og armenere 15 %; i tillegg kommer greske og tyrkiske befolknings­ grupper. Etter voldsomme kamper høsten 1993 ut­ vandret en stor del av den georgisk-mingrelske be­ folkning til Georgia. Bosetningen er i hovedsak konsentrert til lavlandet langs kysten. Næringsliv. Pa kystsletta dyrkes varmekrevende vekster som tobakk, te. sitrusfrukt og vindruer. Store beplantninger med eukalyptus og bambus. Mange kjente kursteder, bl.a. Gagra og Pitsunda. Historie. I oldtiden og middelalderen tilhørte Ab­ khasia forskjellige sørkaukasiske fyrstedømmer. Noen av disse (Abasgia. Lazika) hersket på 300og 400-tallet over størstedelen av Vest-Georgia. Den bysantinsk-greske innflytelse var sterk, og landet

ble delvis kristnet. Omkring 1000 ble Abkhasia fore­ net med Georgia under Bagrat-dynastiet. 1 den georgiske forfallstid i senmiddelalderen kom Abkha­ sia under forskjellige føydaldynastier i Vest-Geor­ gia. Gjentatte persiske og tyrkiske invasjoner på 1600- og 1700-tallet påførte landet store skader. Den tyrkiske innflytelse var sterk, og en stor del av be­ folkningen ble muslimer. 11810 ble Abkhasia inn­ lemmet i det russiske imperium. Opprør mot rus­ serne i 1865 og 1878-79 førte til en masseutvandring av muslimske abkhaser til Tyrkia, hvor det fremdeles finnes en abkhasisk minoritet. Under de georgiske mensjevikers herredømme 1918-21 ble Abkhasia en autonom del av den georgiske repu­ blikk. og etter bolsjevikenes maktovertagelse 1921 fikk Abkhasia status som autonom republikk innen­ for Georgia. Som følge av den russiske politikk på 1800-tallet ble den abkhasiske befolkning etter hvert trengt til­ bake til det indre av landet, mens kystregionene i stor utstrekning ble befolket av russiske innvandre­ re. Under sovjetstyret fant det sted en omfattende innvandring fra det øvrige Georgia. I slutten av 1980-årene oppstod det blant abkhasene en separa­ tistisk bevegelse som ønsket løsrivelse fra Georgia og tilslutning til Russland. Dette møtte motstand fra georgisk side. Etter voldsomme kamper høsten 1993 måtte de georgiske regjeringsstyrker trekke seg tilbake. En stor del av den georgisk-mingrelske befolkning flyktet, og russiske vaktstyrker ble plas­ sert på grensen mellom Abkhasia og det øvrige Georgia. FTh ablaktasjon (av lat. ‘die’), avvenning (eg. av diebarn). Verb: ablaktere, adjektiv: ablativ. ablasjon (av lat. ‘ført bort"). 1. (geol.). Bortføring av materiale i overflaten ved fordamping, smelting, avskalling eller slitasje. 1 glasiologien omfatter ablasjon alle prosesser hvorved snø og is fjernes fra isbre, drivis eller snø­ dekke, dvs. isavsmeltning, fordampning, vinderosjon og kalving. En ablasjonsmorene er en usortert masse av stein som ligger igjen på breen etter at mye av isen er smeltet og fordampet. I geoniorfologien står ablasjon for fjerning av løst overflatemateriale med vind eller vann, slik at land­ skapet blir lavere og får en matte av grov stein i overflaten. I forbindelse med meteoritter viser abla­ sjon til fjerning av smeltet overflate ved direkte fordampning under ferden gjennom atmosfæren. 2. (med.). Dss. amputasjon. 3. (tekn.). Fjerning av overflatemateriale gjennom fordampning, avskalling, smelting o.l. Brukes til termisk beskyttelse av underliggende materialer i f.eks. romfartøyer under tilbakevending i jordatmosfæren. Her vil den såkalte ahlatoren. som vanlig­ vis er en polymer, også isolere gjennom en viss grad av forkulling. Se også ►ablative materialer. ablativ (av lat. ‘føre bort') (gram.), i visse språk kasus for frastedsbestemmelse, i latin også for det middel som noe utføres med. Jfr. ►instrumentalis. ablative materialer (til ablasjon). materialer som brukes fordi de har evne til avspalting av stoff fra overflaten, ablasjon. Betegnelsen brukes mest om materialer som virker isolerende mot sterk ytre varmepåvirkning, særlig slike som benyttes i varmeskjoldet på romfartøyer og raketter som er utsatt for kraftig oppvarming på grunn av friksjonen mot luften. Disse ablative materialene virker slik at varmen starter varmeforbrukende prosesser i overflaten: kjemisk nedbrytning og eventuelt forkulling, for­ dampning og ionisering ledsaget av en suksessiv avskalling av det sterkt opphetede overflatematerialet. Fiberarmert fenol- og epoksyplast er ofte brukt i slike ablative materialer. ablegat (av lat.), pavelig utsending med spesialoppdrag. I dag er ablegatens så å si eneste oppgave

ABORT

13

å overlevere den røde barett til en nyutnevnt kardi­ nal som ikke er i Roma. ablegøyer, spillopper. Ordet er trolig en folkelig sammenblanding av abeløier (ape-løyer) og gøy. ablusjon (av lat.), i den katolske messe vask av kalk og prestens fingre etter nattverden. ABM, Anti-Ballistic Missile, forsvarssystem til bruk mot ballistiske missiler. Er under utvikling eller delvis utviklet i så vel USA som Sovjetunionen/ Russland, men er uhyre kostbart og komplisert bl.a. fordi nyere langdistansemissiler kan være utstyrt med flere stridshoder og med narrestridshoder. ABM-systemenes reelle politiske og militære be­ tydning har vært omdiskutert. Ved Moskva-toppmøtet i 1972 undertegnet Sov­ jetunionen og USA ABM-avtalen, som er en del av SALT I. Avtalen tillot hver av de to stormaktene kun å ha to slike anlegg, det ene rundt hovedsta­ den, det andre rundt et oppskytningsområde for langdistansemissiler. Det ble senere endret til kun ett anlegg (med maksimalt I00 forsvars våpen) i hvert av landene. Sovjetunionen valgte hovedsta­ den, og Russland har (1995) fremdeles et delvis modernisert anlegg rundt Moskva. USA valgte i 1975 en Minuteman-base ved Grand Forks Air Force Base i North Dakota, men dette anlegget ble tatt ut av tjeneste allerede året etter. Senere har forsk­ ning på og innledende utvikling av forskjellige sys­ temer i USA foregått innenfor rammen av ►SDIO og ►BMDO. ABM-avtalen forbyr «utvikling, prøving og utplas­ sering av alle ABM-systemer som er sjøbaserte, luftbaserte, rombaserte eller mobile landbaserte», en tekst som har vært grundig diskutert bl.a. i for­ bindelse med USAs bestrebelser for å fremskaffe flyttbare forsvarssystemer mot taktiske ballistiske missiler. Disse bestrebelsene ble intensivert etter Golfkrigen (2). ET ABNAMRO Holding, Amsterdam, nederlandsk bankkonsern, grunnlagt 1990 ved sammenslutning av Algemene Bank Nederland og Amsterdam-Rotterdam Bank. Forvaltningskapitalen 1993 tilsvarte 252 mrd. amerikanske dollar; Nederlands største bank. Algemene Bank Nederland har sin opprinnelse i bankene Nederlandsche Handel-Maatschappij (stif­ tet 1824) og De Twentsche Bank (1861). Amsterdam-Rotterdam Bank kan føre sin historie tilbake til bankene Amsterdamsche Bank (1871) og Rotterdamsche Bank (1848). abnegasjon (av lat.), benektelse, vegring, for­ nektelse. Verb: abnegere. Abner, Abiner. bibelsk skikkelse, Sauls hærfører og slektning (l Sam 14,50). Etter Sauls død tok han seg av hans sønn Isboset (Esbaal), men brøt med denne og gikk i Davids tjeneste. Ble drept i Hebron av Joab, Davids hærfører (2 Sam 3). abnorm (av lat. ‘av, fra’, og ‘regel, norm’), sy­ kelig avvikende; unaturlig, misdannet. abnormal (til abnorm), unormal, avvikende. abnorm alkoholreaksjon, patologisk eller aty­ pisk rus, rusform som er kjennetegnet ved en sterk innsnevring av bevisstheten. Ofte er selv små meng­ der alkohol tilstrekkelige. Tilstanden utvikler seg plutselig og arter seg som en akutt sinnssykdom. Pasienten kan vise tegn på forvirring, desoriente­ ring, illusjoner og hallusinasjoner, eller rusen kan forløpe mer som en fredelig, drømmeaktig tåketilstand. Følelseslivet er også ofte angrepet i form av angst, depresjon eller raseri. Uhyggelige voldshand­ linger og andre kriminelle handlinger kan være føl­ gen. Tilstanden opphører gjerne plutselig og etterføl­ ges som regel av komplett erindringstap for det tids­ rom rusen har bestått. Enkeltheter kan erindres som en drøm. Har rettspsykiatrisk betydning, er «bevisst­ løshet» i straffelovens forstand. Sees hos disponer­

te individer, f.eks. hos mennesker med epileptiske eller hysteriske tilbøyeligheter etter organiske hjer­ neskader og ved organiske hjernelidelser, en sjel­ den gang etter svære utmattelsestilstander eller i forbindelse med samtidig påvirkning av bestemte typer medikamenter. abnormalpsykologi, anormalpsykologi, studi­ et av avvik i atferd, tankemønster og følelser, som ved depresjon, angst, alvorlig sinnslidelse eller personlighetsavvik. Abnormalpsykologiens fremste oppgave er å gi gyldige og dekkende definisjoner av psykologiske avvik, søke å finne årsakene til disse og utvikle psykologiske behandlingsmetoder som kan endre den atferden, de tankemønstre og følelsesmessige reaksjoner som er til lidelse for kli­ enten og omgivelsene. Dette psykologiske fagom­ rådet tilsvarer psykiatri innen medisin. abnormitet (til abnorm), sykelig avvik fra det normale, misdannelse. abolisjon (av lat. 'avskaffe'), avskaffelse, opp­ hevelse. (jus.). Frafallelse av forfølgning for en straffbar handling. Etter straffeprosesslovens §§ 69 og 70 har påtalemyndigheten, som star under Kongens (re­ gjeringens) overledelse, en generell adgang til å unnlate påtale såfremt slike særlige forhold er til stede at påtalemyndigheten etter en samlet vurde­ ring finner at overveiende grunner taler for ikke a påtale handlingen. Se også ►amnesti og ►benåd­ ning. abolisjonister (fra eng., til abolisjon). den grup­ pe som kjempet for hurtig avskaffelse av slaveriet i USA. Motstandere av gradvis frigivelse. De fikk særlig betydning fra og med 1830-årene. abolitio infamiae (lat.), æresoppreisning. abomasum, løpemage, det mageavsnitt hos drøvtyggere som svarer til ventrikkelen hos enmagede dyr. A-bombe, fork, for atombombe, betegnelse pa bombe hvor eksplosjonen skyldes fisjon av uraneller plutoniumkjerner. Se ►kjerneenergi. ►kjerne­ våpen. Abomey [abåme], by i sørlige Benin, ca. 100 km fra kysten; 55 000 innb. (1990). Foredling av land­ bruksvarer fra omegnen. Abomey var fra 1658 ho­ vedstad i kongeriket Abomey (senere Dahomey) som kontrollerte handelen med europeerne pa Slavekysten, helt til området ble erobret av franskmen­ nene i 1892. I byen finnes det gamle kongepalasset, kongegravene og et historisk museum. abominabel (av lat.), avskyelig, fryktelig, fæl. abondere (av lat.), forekomme i overflod; flyte over. abonnement [-matj], det å abonnere, forhåndskjøp, forutbestilling til regelmessig levering. abonnent, person som abonnerer på noe. abonnentlinje, forbindelsen mellom en offent­ lig telefonsentral og en telefonabonnents interne installasjon. Abonnentlinjen består normalt av to kobberledere i en kabel, og det går signaler samti­ dig i begge retninger på de to lederne. Se ►telenett. abonnere (fra fr., eg. ‘begrense’), på visse be­ tingelser tinge, sikre seg avis, tidsskrift, rett til å bruke en offentlig innretning, f.eks. vann, elektrisi­ tet, gass, adgang til sammenkomster, forlystelser el.L, i alminnelighet foren redusert gjennomsnitts­ pris. abordabel (av fr.), lett a få i tale, lett tilgjenge­ ligabordere (av fr.) nærme seg; lande; entre; snak­ ke til. ab ore pendens (lat.), hengende ved (en talen­ des) lepper. aborigin (av lat.), urinnbygger. På engelsk (abo-

rigine) ofte brukt om Australias urbefolkning. Se ► Australia (befolkning). ab origine (lat.), fra begynnelsen av. abort (av lat. aboriri, ‘føde for tidlig, begynne på uheldig vis’), det at et svangerskap går til grunne eller avbrytes før fosteret er levedyktig utenfor mororganismen. Tidligere ble abort generelt brukt om et avbrutt svangerskap før 28. svangerskapsuke og når fostervekten var lavere enn 1000 gram. Det er i dag ganske gode overlevelsesmuligheter for barn med fødselsvekt fra 500-1000 gram. Verdens Hel­ seorganisasjon klassifiserer disse barn som umod­ ne (immature). Abort-betegnelsen kan brukes når fosteret dør eller utstøtes før svangerskapets 20. uke. Abort kan være utilsiktet (spontan abort) eller til­ siktet (abortus provocatus). Tilsiktet abort, se ►svangerskapsavbrudd. UTILSIKTET (SPONTAN) ABORT

Hyppigheten av utilsiktet abort er vanskelig å angi. De tidligste formene blir ofte ikke registrert verken av kvinnen eller helsepersonell. Den virkelige abortfrekvens er ca. 50 % når man regner med utstøting av egg som ikke blir diagnostisert, i de første ukene etter befruktningen. Storparten av disse fosteranleggene viser seg å ha forstyrrelser i kromosome­ ne. Minst 15 % av alle svangerskap ender i spontan abort mellom 4. og 20. uke. Hyppigheten er avhen­ gig av alder og er høyest hos tenåringer og hos kvin­ ner over 35 år. Et svangerskap som går til grunne uten at det er foretatt tilsiktede ytre påvirkninger, blir betegnet som spontan abort. Sykdomsutviklin­ gen og abortens forløp har gitt opphav til kliniske uttrykk som beskriver abortprosessens faser. Ved truende abort har kvinnen blødning fra liv­ moren. men lite riaktivitet, og i ca. 50 % av disse tilfellene vil svangerskapet kunne utvikle seg vide­ re. Ved uunngåelig abort er abortprosessen kom­ met i gang med blødning og livmoren trekker seg sammen i den hensikt å åpne fødselsveiene med utstøting av svangerskapsproduktene som følge. Inkomplett abort betyr at deler av fosteret, hinner eller morkake ligger igjen i livmoren. Dette kan gjøre det nødvendig med en utskraping. Ved kom­ plett abort har livmoren maktet å utstøte alt og for­ løpet av aborten ligner en miniatyrfødsel. Det er ikke uvanlig at fosteret dør i livmoren uten at denne setter i gang de nødvendige muskelsammentrekningene (rier) med løsning og utstøting. Denne tilstanden benevnes missed abortion. Hvis en kvinne er så uheldig at hun har fler enn to påføl­ gende spontanaborter. taler man om habituell abort. Årsaker I praksis blir årsakene til abort ofte ukjent. Undersøkelsen av abortmaterialet er vanskelig pga. dødt vev med celleoppløsning. Fosteret kan vise forandringer, men dette avslører ikke alltid den pro­ sessen som ligger bak disse funn. Ved tidlige abor­ ter er det i mer enn halvparten av tilfellene funnet kromosomavvik i det befruktede egg, men bare i enkelte tilfeller er disse funn kombinert med kro­ mosomavvik hos foreldrene. Hormonforstyrrelser og stoffskiftesykdommer hos kvinnen kan være år­ sak. I disse tilfellene er behandling mulig. Forand­ ringer i livmorens form og størrelse (muskelknuter og misdannelser) kan føre til abort, likedan er det en del betennelsessykdommer som kan være muli­ ge årsaker. Symptomer Typiske symptomer ved abort, som kan opptre isolert eller i kombinasjon, er: blødninger fra livmoren, smertefulle sammentrekninger i livmormuskulaturen, utstøtelse av eggdeler og fostervannsavgang. Ultralydundersøkelser har gjort det mulig å be­ handle abort på en sikker og effektiv måte. Tidlig i svangerskapet kan disse undersøkelsene påvise utviklingsstadiet, eggets vekst fra dag til dag og om fosteret viser tegn til liv. Hormonundersøkelsene som tidligere ble brukt, er for den alt overveiende del avløst av ultralyd.

14

ABORTERE

Komplikasjonene ved abort er blødning og infek­ sjon. Unntaksvis kan blødningen være livstruende, men bør alltid behandles raskest mulig for å unngå blodtap med fare for anemi. Blødning og avdødt fostervev disponerer for tilstøtende betennelse i og omkring livmoren. Hurtig legebehandling er påkre­ vet i den akutte fase av abort, deretter kommer ut­ redning om mulig årsak og behandling for å hindre gjentagelse. KJB

A.B.R.A.CA.D.A.B.R.A. B.R.A.CA.D.A.B.R.

R.A.CA.D.A.B. A.CA.D.A.

C.A.D. A.

ABORT HOS HUSDYR

Hos husdyr kan abort opptre som epidemi og er i mange land en viktig årsak til nedsatt fertilitet. Epi­ demisk abort skyldes mikroorganismer (virus, rikettsier, bakterier). Blant bakterier som fremkaller abort må spesielt nevnes Brucella abortus og Campylobacterfoetus (tidligere kalt Vibrio foetus). I 1950-årene forårsaket sistnevnte bakterie en be­ tydelig abortepidemi hos storfe i Norge. Også hos sau og geit har denne bakterien forårsaket abort, men i mindre omfang. Nevnes må også Salmonella-infeksjoner som årsak til aborter i minkfarmer. Virusbetinget abort forekommer også hos de fles­ te husdyrarter i Norge. Eksempler på virus som kan gi abort er pestivirus (BVD/MD-virus) hos storfe og sau, herpesvirus hos hest og hund, parvovirus hos gris, og den virusbetingede panleukopeni hos katt. Ved uønsket drektighet hos dyr kan abort induse­ res ved hormonbehandling. I spesielle tilfeller kan det være aktuelt å fremkalle for tidlig fødsel. For eksempel oppnår karakulsauens pels høyeste pris dersom det benyttes skinn av for tidlig fødte lam. Tidligere ble fødselen hos karakulsau fremkalt ved brutal behandling av de drektige søyene (stokkslag o.l.). Nå er slike metoder erstattet med kortisolinjeksjoner. WMV abortere, gjennomgå abort. (EDB). Stoppe opp under utførelse av program el.l. abortiv (til abort), som har karakter av abort; ufer­ dig, ufruktbar. abortivmidler, abort-fremkallende midler. abortivt forlop av en sykdom, et sykdomstilfel­ le med usedvanlig lette og kortvarige symptomer. abortloven, vanlig betegnelse på lov om svan­ gerskapsavbrudd av 13. juni 1975, med endringen Se ►svangerskapsavbrudd. abortus provocatus (lat., ‘fremkalt abort’), avbrytelse av et svangerskap før fosteret er leve­ dyktig, ved inngrep utenfra. Se ►svangerskapsav­ brudd, dessuten ►abort. About [abu], Edmond, 1828-85, fransk forfatter og journalist. Skrev i 1850- og 1860-årene en rek­ ke handlingsfylte romaner og fortellinger som opp­ nådde stor popularitet. En av hans siste romaner. Le Roman d'un brave homme (1880), var et opp­ gjør med naturalismen. About skrev en rekke es­ says, særlig om utenrikspolitiske spørsmål, som vakte oppsikt i samtiden. Forfatterskapet er preget av borgerlige og liberale idealer. Han var ingen ori­ ginal tenker, men en fin stilist. ab ovo (lat. ‘fra egget’), fra første begynnelse. Uttrykket skriver seg fra Horats (De arte poetica, v. 147). Her roser han Homer fordi denne i Iliaden fører leseren like inn i handlingen uten å gå tilbake til sagnet om at Helena var født av et egg Leda had­ de lagt da hun ble elsket av Zevs i en svanes skik­ kelse. abracadabra, trylleformular kjent fra oldtiden, tidligere brukt mot feber, skrevet på et firkantet styk­ ke papir båret om halsen. Betegner nå meningsløst, intetsigende snakk. Holberg skrev en komedie med tittelen Abracadabra, en satire mot overtro. Abraham, mannsnavn, av hebr. 'Abraham: ‘mengdens far’, eller ‘Abrdm: ‘opphøyet far'. Brukt som døpenavn i Norge fra omkring 1100. Navnedag 20. desember.

Abracadabra Abraham, den eldste av de bibelske patriarker og israelittenes stamfar ifølge Det gamle testamen­ te, gift med Sara, far til Isak. Abrahamskikkelsen, en velstående småfeeier som sammen med sin fa­ milie utvandret fra Ur til Kanaan, spiller en sentral rolle i jødedom, kristendom og islam. Hans histo­ rie er skildret i I Mos 12,1-25,18. Sentralt i fortel­ lingen står løftene fra Gud, særlig løftet om Kana­ an som land for Abrahams etterkommere. Historiene om Abraham, hans sønnesønn Jakob og dennes sønn Josef kan betraktes som et gammelisraelittisk nasjonalepos som legitimerer «na­ sjonal», religiøs og kulturell identitet, særlig i ettereksilsk tid (etter 586 f.Kr), da fortellingene fikk sin endelige form. / senere jødisk tradisjon fremstår Abraham som det store tros- og lydighetsforbilde, som til og med gikk så langt som til å ville ofre sin egen sønn Isak da Gud ba ham om det (se ►aqedah). Som religionsgrunnlegger overgås han bare av Moses. I Haggada omtales Abraham som den som overholdt alle Guds bud, også de som enda ikke var blitt åpen­ bart, og i tidlig jødisk filosofi fremstår han som den store rettferdige, som profet og som filosof. 1 nyere tid har Guds løfte om land til Abrahams etterkom­ mere fått fornyet aktualitet i forbindelse med sionismens oppkomst. 7 Det nye testamente er Abraham, nest etter Mo­ ses, den gammeltestamentlige skikkelsen som om­ tales hyppigst (72 ganger). Også i Det nye testa­ mente understrekes Abrahams troslydighet. Abra­ ham blir dessuten et forbilde på rettferdiggjørelsen gjennom tro, og de kristne oppfattes som de virke­ lige Abrahams barn og som arvinger til Abrahamsløftene. Løftet til Abraham om at i ham skal alle jordens slekter velsignes, oppfattes i Det nye testa-

Abraham. Mosaikk fra 400-tallet som viser Abra­ ham og englene. Santa Maria Maggiore, Roma.

mentet som en forutsigelse om det kristne evange­ lium. Islam. De gammeltestamentlige Abrahamstradisjonene utgjør også en viktig bakgrunn for fremvek­ sten av islam. Gjennom sønnen Ishmael, som han fikk med slavinnen Hagar, ble Abraham også ara­ bernes stamfar. Abraham var Muhammeds favorittprofet og omtales i 25 av koranens 114 surer (75 ganger ved navn). Sura 14 er dedisert til Abraham, og i sura 4 omtales Abraham som en av dem som har fått Guds åpenbaring før Muhammed. Bibelforskningen har beskjeftiget seg intenst med Abrahamskikkelsen. Noen forskere antar at Abra­ ham er en historisk person, at han har forbindelse med amorittene og kan plasseres i tid rundt 20001800 f.Kr. Andre hevder at han er en rent litterær skikkelse. De fleste inntar et mellomstandpunkt og mener at Abrahamsberetningene inneholderen his­ torisk kjerne, men at denne etterhvert er blitt foran­ dret og utvidet. De rent historistiske synspunkter er på stadig vikende front til fordel for mer litterære tilnærminger. Mange hevder at en uheldig overfokusering på historisitet har ført til at de mest sentra­ le teologiske og litterære poengene i historien om Abraham er kommet i bakgrunnen. Litt.: J. van Seters: Abraham in History and Tradition (New Haven 1975); W. McKane: Studies in the Patriarchal Narratives (Edinburgh 1979); E. Nielsen: Abrahams historie. En historisk-kritisk kommentar til Genesis 11,26-25,11 (København 1992). HMB Abraham, Karl, 1877-1925, tysk psykoanalyti­ ker, elev av Freud, virksom i Berlin som den første tyske praktiserende psykoanalytiker. Gav viktige teoretiske bidrag til områdene seksualitetens psy­ kologi, utviklingspsykologi, manisk-depressive for­ styrrelser og symboiisering; utviklet bl.a. teorien om melankoli som innadvendt aggressivitet. Han var den eneste av Freuds elever som verken brøt med psykoanalysens klassiske prinsipper eller med Freud personlig, og vennskapet med Freud varte fra 1907 til Abrahams død. Helene Deutsch. Melanie Klein og Karen Horney gikk i læreanalyse hos ham. Abraham, Paul. 1892-1960, ungarsk komponist. Verdenssuksesser med operetter, bl.a. Viktoria und ihr Husar (1930), Die Blume von Hawai (1931), Ball iin Savoy (1932) og musikken til filmen Die Privatsekretdrin (1931). Abraham a Santa Clara, eg. Ulrich Megerle, 1644-1709, hoffpredikant i Wien. Hans tallrike skrifter og religiøse traktater, som forener den saftigste humor med et dypt etisk alvor, var meget lest. Hans hovedverk er Judas, der Ertzschelm (1686— 95). Abraham Brodersson, død 1410, dansk-svensk ridder av den hallandske slekt Baad, fikk ved ekte­ skap med en svensk adelsdame store godser i Små­ land og var en av de stormenn som hjalp dronning Margrete til å vinne Sverige. Han stod også i høy gunst hos henne og oppnådde store forleninger, men var forhatt av andre. 1410 ledsaget han Erik av Pommern på tokt til Als, men gjorde seg skyldig i fredsbrudd og ble henrettet. Hans store godser ble inn­ dratt under kronen. Senere er han i sagn gjort til dronning Margretes elsker. abrahamitter. 1. Tilhengere av en religiøs sekt i Syria. Den ble stiftet av Abraham av Antiolia på 800-tallet, og forkastet Kristi guddom. 2. Bøhmiske deister fra slutten av 1700-tallet. De forkastet Kristi guddom, holdt seg til Abrahams «re­ ne gudstro», Fadervår og de ti bud. De ble hardt forfulgt og bukket under etter tvangsflytting uten sine barn. Abrahams [eibrahæmzj. Harold (Maurice), 1899-1978, britisk friidrettsutøver. Olympisk mes­ ter på 100 m 1924 som første europeer, sølv i sta­ fett. Senere kjent sportsjournalist, idrettsleder og

ABRAMS

15

jurist. Sm.m. Eric Liddell hovedperson i filmen Chariots of Fire (lldvognene, 1981). Abrahams [eibrøhæmz], Peter, f. 1919, sørafri­ kansk forfatter; forlot Afrika som 20-åring og har senere vært bosatt i Storbritannia og Jamaica. Han vakte oppmerksomhet med selvbiografien Tell Freedom (I954, norsk overs. Mørk horisont. 1955) og romanen A Wreath for Udomo (I956), en skild­ ring av en svart politikers vei til makten og forbe­ redelse til egen undergang. Andre av hans bøker som er oversatt til norsk, er The Path ofTluinder (I948, norsk overs. Tordenstien, 1953), Wild Conquest (1950, norsk overs. Røde hjulspor, 1951) og A Night ofTheir Own (1964, norsk overs. En natt som er vår, 1966). I 1985 kom romanen The View from Coyaba, en gripende fremstilling av de svartes kamp for frihet og verdighet. Abrahams-apokalypsen, jødisk, pseudepigrafisk skrift. Det dateres til noe før ar 100 e.Kr., og er bare bevart i en slavisk oversettelse. Det skildrer bl.a. Abrahams ungdom og hans åpenbaringer. Pa slutten av skriftet finnes en rekke kristne innskudd. Abrahamsen, Bjørg Neegård, 1931-92. født i Oslo, norsk tekstilkunstner og fargekonsulent. Var sterkt engasjert i arbeidet med kirkelig tekstilt ut­ styr. Etter 1967 ofret hun seg mer for dekorativt broderi. Hun utviklet fra 1975 en spesiell teknikk ved å applikere forskjellig fargede former av organza på samme gjennomsiktige stoff, ofte i flere lag. noe som skaper en spesiell virkning nar arbei­ det henger f.eks. foran et vindu. Hennes broderier, og særlig hennes applikasjoner, vakte betydelig oppmerksomhet ogsa internasjonalt. I Japan ble det i 1985 utgitt et praktverk med ypperlige fargegjengivelser. The Art of Bjørg Abrahamsens Emhroidery. Abrahamsen engasjerte seg sterkt i organiserin­ gen av norske brukskunstnere. Jacob-prisen 1990. Abrahamsen, Egil. f. 7. feb. 1923 i Hvaler, norsk sivilingeniør, skipsingeniør fra NTH 1949. Ansatt i Det Norske Veritas, Oslo, fra 1952, assisterende direktør 1962-66. adm. direktør 1967-85. Formann i Det Norske Veritas’ råd 1985-92. Abrahamsen har innehatt en rekke styreverv i norsk næringsliv, bl.a. som styreformann for Norsk Hydro 1985-92 og for Telenor (tidligere Televerket) fra 1980. Abrahamsen, Emil, 1875-1963, født i Stavan­ ger, norsk maler, elev av Sigurd Moe. Sine motiver fant han på Jæren, Ogna og Stavanger: strandbilder med sand og rullestein, gamle kvernhus og gårdstun med værbitte hus. Også motiver fra Gudbrands­ dalen og Sørlandet. Malte dessuten enkelte interiø­ rer, blomsterbilder og stilleben. Abrahamsen, Hans, f. 23. des. 1952, dansk kom­ ponist og hornist. Medstifter av Gruppen for alter­ nativ musikk. Komponert bl.a. Landskaber for blåsekvintett, og vokalmusikk, bl.a. Slumslange. Abrahamsen, Lars Kristian, 1855-1921, født i Hedrum, norsk jurist og politiker (V). Sjømann 1872-78, sakfører i Larvik 1887-1902, sorenskri­ ver i Hardanger og Voss 1902-08 og 1910-13, i Follo 1919-21, handelsminister 1908-10, justismi­ nister 1913-16, sosialminister 1916-19, stortings­ representant 1898-1903, 1906-09, 1913-15. Sær­ lig kjent som leder av forbudspolitikken og ivrig talsmann for samfunnstiltak mot alkoholproble­ met. Abrahamsen, Odd, f. 20. mai 1924 i Fredrik­ stad, norsk lyriker. Blant hans mange diktsamlin­ ger kan nevnes Om det finnes en stillhet (1962), Apen mot lyset (1965), Stemmer (1969), Nedslag (1971), Ord fra en grend (1975), Ord mot avmakt (1977), Dikt om samhørighet (1979), Innlevelser (1980), Maktsproget (1983), Vilnius (1990), Mak­ ten skal til (1994). Han har også utgitt en rekke gjendiktninger, bl.a. av tysk etterkrigslyrikk og av ly­ rikk fra de baltiske landene.

Abrasjon. Klipper erodert av tidevannet mer Etretat på Normandiekysten. Abrahamsen, Aase Foss, f. 27. aug. 1930 i Drammen, norsk forfatter. Har ut ’;tt en rekke bar­ ne- og ungdomsbøker, bl.a. Håkon slalåmkjører (1971). Blomster fra Hiroshima (1972). Kan ikke akkurat gå, men.... (1974), Hvis jeg kunne bestem­ me (1977). Ikke deg denne gang (1978). Når noen trenger meg (1979). Videre, lille kvinne (1981). Det var ikke min skyld (1983). Fint at ikke alle er like (1984). En dag med sol (1987). Glad i deg (1991). Ingen vet (1994). Bøker for voksne: For sterk, Bir­ gitte (1982), Fuglen og den hvite duken (1985) og Alltid de andre (1988). Abrahamsen [eibrahæmsøn], James, f. 1933, amerikansk general, generalløytnant i flyvåpenet. Han ledet til 1981 programmet for jagerflyet F-16, sjef for NASAs romfergeprogram 1981-84. 1 tids­ rommet 1984—1989 sjef for den militære organisa­ sjonen som, direkte under forsvarsministeren, planla og koordinerte forskningen i forbindelse med et mulig forsvarssystem mot langdistansemissiler (SDIO, Strategic Defense Initiative Organization). Abrahamson, Werner Hans Frederik, 17741812, dansk offiser og forfatter, lærer ved artilleriskolen og kadettakademiet, den første offentlig an­ satte lærer som underviste i dansk og på dansk. Sammen med Knud Lyhne Rahbek og Rasmus Nyerup samlet han Udvalgte danske viser fra mid­ delalderen (1812-14). Av hans dikt kan nevnes Min søn, om du vil i verden frem. Abrahamsson, Ola Mathias. 1883-1980, født i Stavanger, norsk maler, tegner og grafiker. Elev av Chr. Krohg og H. Strøm på Kunstakademiet 1911. Bodde i Paris 1920-21, elev bl.a. av A. Lhote. Han har vesentlig malt landskaper, ofte fra Nordland, dessuten portretter og stilleben. Representert i Na­ sjonalgalleriet. Drev i 1920-årene malerskole i Os­ lo. Han har også skrevet noveller og en roman. Abrahamus Andreæ Angermannus, eg. Ab­ raham Andersson, ca. 1540-1608, svensk erkebis­ kop. Studerte teologi ved tyske universiteter. Rek­ tor ved latinskolen i Stockholm. Da han i tale og skrift heftig kritiserte kong Johan 3s katolskpregede liturgi og angrep kongens støttespiller, jesuitten

Klosterlasse, falt han i unåde. Han måtte 1582 flykte til Tyskland, hvor han forfattet flere skrifter i strengt luthersk and. Pa kirkemøtet i Uppsala 1593 ble Andreæ valgt til Sveriges erkebiskop. Kom i strid med hertug Karl (Karl 9), ble suspendert fra sitt embete og 1598 innsatt i fengsel, hvor han døde. abrakadabra, se ►abracadabra. Abramov, Fjodor Aleksandrovitsj, 1920-83, født i landsbyen Verkola i Arkhangelsk-området. rus­ sisk forfatter. Deltok i den annen verdenskrig som frivillig i kampene om Leningrad, hvor han i 1938 hadde begynt å studere filologi ved universitetet. Han fullførte studiene i 1951 med en kandidat-avhandling om M. Sjolokhov, og var dosent ved In­ stitutt for sovjetlitteratur i Leningrad 1951-60. Skrev 1954 en artikkel hvor han rettet sterk kritikk mot etterkrigslitteraturens fremstilling av den sov­ jetiske landsbygda. Artikkelen vakte bestyrtelse i offisielle kritikerkretser og ble en programerklæ­ ring for hans egne samfunnskritiske skildringer av nordrussiske bønders liv og lidelser: Prjaslin-familien. En trilogi (1974), bestående av Brødre og søs­ tre (1958), To vintre og tre somre (1968) og Veier og korsveier (1973). Trilogiens helter opptrer også i romanen Huset (1978). Novellesamlinger bl.a. Ar Olena Danilovnas fortellinger (1972) og Den siste jakt (\913). Abramovitsj, Salomon, 1835-1917, jødisk for­ fatter som bodde i Russland og brukte forfatternav­ net Mendele Moicher Sforim («bokhandleren Mendele»). Skapte det jiddiske litteraturspråk og kalles jiddisk-litteraturens farfar. 1 romaner og noveller skildret han med varm medfølelse sin egen samtids jødiske ghettoliv. Abrams [eibrømz], Meyer Howard, f. 1916, ame­ rikansk litteraturhistoriker, professor i engelsk ved Cornell University, New York, har spesialisert seg på romantikkens litteratur. Blant hans mest kjente bøker er The Mirror and the Lamp: Romantic Theory and the Critical Tradition (1953) og Natural Supernaturalism: Tradition and Revolution in Ro­ mantic Literature (1971). Abrams' metode er idé­ historisk anlagt med en utforsking av fellestemaer.

16

ABRAMS

uttrykksmåter, former for opplevelse og imaginasjon som en del av epokens intellektuelle tendens, slik den manifesterer seg både innen litteratur og filosofi. Abrams leibrømz], Muhal Richard, f. 1930, ame­ rikansk jazzpianist og komponist; grunnlegger og leder av organisasjonen AACM. I sin musikk har han hentet inspirasjon i de fleste atro-amerikanske stilretninger, fra blues til frijazz, og han har øvd stor innflytelse på yngre musikere. LP-utgivelser bl.a. Spihumonesty (1979) og Bht Blu Blu (1990). Abrantés [abråtes], fransk hertugtittel som 1808 ble tildelt marskalk Andoche Junot (1771-1813). Tittelen, som henspiller på den portugisiske byen av samme navn 120 km nordøst for Lisboa, hvor Junot vant et slag 1807. døde ut med hans sønn Alfred 1859, men ble fornyet for svigersønnen Maurice Le Ray 1869. abrasio (lat.), avskraping, brukes i medisinen særlig om utskraping av livmorslimhinnen. abrasiver (til abrasjon), slipemidler, f.eks. smer­ gel og karborundum, som benyttes til sliping, pus­ sing og polering. abrasjon (av lat. ‘skrape bort’), nedsliting, opp­ maling og mekanisk slitasje av berggrunnen ved gnissing og slag av steinpartikler som beveges med vind, is, bølger, rennende vann eller faller med tyng­ dekraften. Årsaken til at steiner er såpass runde i elver eller i strandkanten, er abrasjon. Sandkorn som blåser med vinden sliter på steinene og gir fasetter­ te former, se ►ventifakter. Marin abrasjon, brenningserosjon, skyldes bren­ ningen og tidevannsvekslingene, og gir seg ofte til kjenne ved en bratt kystskrent, abrasjonsskrent, innenfor en plan flate i havnivået, abrasjonsplattforni. Isolerte deler av en abrasjonsskrent kalles abrasjonsvitner. Illustrasjon, se s. 15. abrasjonsboring, teknikk hvor man benytter en borkrone med knaster av hardmetall eller industridiamanter som skraper eller sliper seg vei ned gjen­ nom fjellet. Vanligvis forgår fjellboring/oljeboring ved at steinen knuses lokalt, enten med slagbor el­ ler rullemeisler. abraumsalter [ap-] (av ty. ‘rydde til side'), kaliumsalter. Navnet skriver seg fra den gamle saltdrift i Stassfurt, der svære lag av kaliumsalter, sylvin og carnallitt måtte brytes og føres vekk så man kunne få tak i steinsaltet. Dette var i 1839; tørst i 1861 begynte man å utnytte avfallshaugene (Abraumsalze) til kaliumgjødsel. Abravanel, Isak (Isaac), 1437-ca. 1508, portu­ gisisk statsmann og filosof, jøde. 1483 måtte han flykte til Spania, og 1492 videre til Italia, hvor han døde i Venezia. Han skrev bibelfortolkninger som også ble brukt av kristne lærde. Av hans sønner er Joseph Abravanel i Ferrara kjent som lege og Saniuel Abravanel som napolitansk finansmann. Den sistes hustru Benvenida var kjent for sin klokskap, religiøsitet og velgjørenhet, og hennes hus var et samlingssted for kristne og jødiske lærde. I Vene­ zia skrev Abravanel på italiensk Dialoghi di aniore (Samtaler om kjærlighet). Abraxas, den alminnelige, mindre korrekte form for Abrasax, som etter gnostikernes lære (se ►gnos­ tisisme) betegner det høyeste vesen. Abra.xas-gemnier (abraxas-steiner) kaller man an­ tikke gemmer, forsynt med symbolske figurer og innskrifter og brukt som amuletter. Figurene er fan­ tastiske skikkelser (svært ofte en mannsskikkelse med hanehode og slangeben. i høyre hånd bærer han en svepe, etter egyptisk forbilde, i venstre et skjold; men også mannsskikkelser med løve- eller eselhode, løve med slangehale osv. forekommer). Innskriftene, skrevet med greske bokstaver, kan inneholde besvergelsesformularer, vokalene i alfa­ betet. fremmede gudenavn. hentet fra de forskjel-

Absalon. H. V Bissens rytterstatue av Absalon pa Højbroplads i København. ligste kanter; svært ofte finnes navnet Abrasax. Disse gemmer ble fremstilt i massevis og finnes rundt i all verdens museer (også i Etnografisk mu­ seum. Oslo). abrégé [abrese] (fr.), utdrag, sammendrag. abrenuntiasjpn (av lat.), avsvergelse av djeve­ len. fra tidlig i oldtiden et ledd i den kristne dåpsritus. Abril [a|3ril], Victoria, f. 1959, spansk skuespil­ ler. har bakgrunn fra fjernsyn, bl.a. rollen i fjern­ synsserien Herregårdene i Ulloa (vist i NRK 1988). Medvirket i La lune dans le caniveau (Månen i ren­ nesteinen, 1982), og er Pedro Almodovars mest benyttede skuespiller med roller i Atante! (Bind meg! Elsk meg!, 1989), Tacones lejanos (Høye hæler, 1992). Kika (1993). abrin, meget giftig forbindelse, toksalbumin, et glykoprotein som finnes i frøene av paternosterert, Abrus precatorius (indisk lakris). Abrittus, Abrytus, romersk by i det nordlige Bulgaria, grunnlagt i 1. hundreår e.Kr. Byen ble ødelagt av avarere og slavere på 500-tallet. Abrit­ tus ble lokalisert i 1953. Arkeologiske utgravnin­ ger har avdekket bymurer med tre porter, bygninger og kirker. abrodd (av gr. ‘udødelig, guddommelig'), Artemisia abrotanum. halvbusk i kurvplantefamilien med fint delte, mørkegrønne blad og blomstene i små. runde kurver. Gammel medisinplante, regnet som trolldomsurt og var kjent som middel mot å tale i søvne og mot hysteriske anfall. Dyrkes i dag for duftens skyld i hager. Abrogans, senlatinsk synonymleksikon. Ble i 765 overført til tysk av biskop Årbeo av Mais ved Meran og er det eldste kjente skriftstykket på tysk språk. Tittelen er identisk med første oppslagsord (abrogans ‘ydmyk'). Utgitt i faksimile 1930. abrogere (av lat.), avskaffe, oppheve. Abroma, planteslekt i familien Sterculiaceae. Busker eller små trær. Sørøst-Asia og Australia. Bastfiberene av enkelte arter brukes til tauverk. abrupt (av lat.), avbrutt, plutselig, brått, uten over­ gang, usammenhengende. Abrus, tropisk planteslekt i erteblomstfamilien. Frøene av planten paternosterert (A. precatorius) er røde med en svart flekk. De inneholder et giftig

toksalbumin, abrin. Frøene brukes bl.a. til paternosterkjeder og til smykker (se ►krepseøyne). Abruzzene, it. Appennino Abntzzese, tjellparti i Italia, del av Apenninene, består av flere kjeder som løper i nordvest-sørøstlig retning. Kalkfjell med ut­ pregede karstområder. Når i Gran Sasso d" Italia 2914 m o.h. og i La Maiella 2795 m o.h. Her ligger nasjonalparken Parco Nationale d’Abruzzo. abruzzes-maremma, italiensk fårehundrase, se ► maremma. Abruzzi, region i midtre Italia, mellom Apenni­ nene og Adriaterhavet, omfatter provinsene L'Aquila, Chieti, Pescara og Teramo; 10 794 km2 med 1 255 500 innb. (1993), 116,3 innb, per km2. Hovedstad: L’Aquila; største by: Pescara. Natur. Regionen er et utpreget fjelland og omfat­ ter Apenninenes høyeste parti, Abruzzene. Stor nasjonalpark. Smal kystslette mot Adriaterhavet. Næringsliv. Vanskelige terrengforhold og dårlige kommunikasjoner med resten av Italia har lenge hindret utviklingen av regionen. Variert jordbruk med dyrking av hvete, poteter, druer, frukt, oliven, tobakk og sukkerroer. Seterbruket var tidligere betydelig. Industrien er konsentrert til provins­ hovedstedene, spesielt til Pescara, og inkluderer verksted-, tekstil-, næringsmiddel- og kjemisk in­ dustri. Betydelig badeturisme. Utvinning av bau­ xitt. Noe naturgass utenfor kysten. Abruzzi, Luigi Amadeo, 1873-1933, hertug av Abruzzi. prins av Savoia. Han var sønn av Amadeo 1 av Spania. Ledet 1899-1900 en nordpol-ekspedisjon fra Frans Josef Land (Semlja Frantsa losifa), og nådde 86°34' n.br., som var lenger nord enn no­ en hadde vært tidligere. 1913-17 øverstbefalende over den italienske flåte. Abry, Emil, f. 14. jan. 1950 i Oslo, norsk indus­ tridesigner. Utdannet ved Wolverhampton Polytechnics, Storbritannia, og Konstfackskolan, Stockholm. Arbeidet først for en rekke norske og utenlandske sportsprodusenter; etablerte i 1978 eget designkontor i Oslo, siden 1988 i samarbeid med industridesigneren Herman Tandberg. Abry har formgitt produkter for bl.a. Jac. Jacobsen (Luxo), Jøtul og Hadelands Glassverk. Eget studio for de­ sign av skip. Absalon, Abshaldm, bibelsk skikkelse, kong Davids tredje sønn. Født i Hebron. hevnet som ung mann søsteren Tamar. som ble krenket av halvbro­ ren Amnon (2 Sam 13), søkte støtte i Juda og lot seg utrope til konge i Hebron, mens David matte flykte. Absalon rykket inn i Jerusalem og sikret seg kongens harem. I de etterfølgende kamper i Østjordanland ble Absalon drept av Davids hærfører Joab. Absalon, 1128-1201, dansk geistlig og stats­ mann, 1158-91 biskop i Roskilde, fra 1177 erke­ biskop i Lund. Han var sønn av Asser Rig, studerte ved universitetet i Paris og ble deretter rådgiver for sin barndomsvenn kong Valdemar I (den store). Absalon var drivkraften i den politikk som gjorde Danmark til ledende østersjømakt i nesten 100 år. De vendiske sjørøvere som holdt til i Pommern, søkte å vinne fotfeste på Sjælland, men Absalon slo dem (I 159). og tok deres faste borg Arkona på Riigen. I 1167 grunnla han en borg i fiskerleiet Hatn; omkring borgen vokste København frem. Rester av borgen er nå synlige under Christiansborg. 1171 sluttet han overenskomsten «den sjællandske kir­ kerett» og var medarbeider på den skånske kirkelov som erkebiskop Eskil hadde gitt 1162. II 77 ble han selv erkebiskop i Lund, men tikk pavens tilla­ telse til å beholde også Roskilde bispestol. Som kirkens leder var Absalon meget virksom og sterkt preget av gregorianismen; han utarbeidet kir­ kelige lover, ville reformere munkevesenet, skjer­ pe sølibatet m.m. Da han søkte å innføre bispetienden. gjorde de skånske bønder opprør, men ble ku-

17

et av Valdemar. Absalon interesserte seg sterkt for Danmarks historie, og det var pa hans oppfordring at Sven Aggesen og Saxo skrev sine verker. Saxo fremstiller Absalon som tidens store førerpersonlighet. I 1902 ble Bissens rytterstatue av Absalon reist på Højbroplads i København. I Københavns rådhus er det en Absalon-statue i forgylt drevet kobber. Litt.: B. P. McGuire: The Cistercians in Denmark (1982). Absalon Pedersøn Beyer, 1528-75, norsk histo­ riker og teolog, se ►Beyer. Absalon Pedersøn. ABS-bremser (av eng. Antilock Braking System). se ►blokkeringsfritt bremsesystem. abscedere (lat., ‘avgå fra') (med.), hovne, dan­ ne ►abscess. abscess (av lat. ‘avgå fra’), byll, avgrenset an­ samling av materie (puss) i kroppen, fremkalt av akutt eller kronisk betennelse, som gir «varm» el­ ler «kald» abscess, det siste særlig ved tuberkulo­ se. Behandles som regel med uttømming av mate­ rien gjennom hulnåler (punksjon) eller ved snitt (incisjon). Abscesser i kroppens indre behandles i dag ultralydveiledet eller ved computertomografisk vei­ ledet innføring av hulnål. abscisinsyre (av lat. ‘avskille, avskjære'), van­ lig forkortet ABA (eng. abscisic acid), et plante­ hormon som ofte er knyttet til stressituasjoner hos planten. Det er et terpenoid med 15 karbonatomer (sesquiterpenoid). Selv om synteseveien ennå ikke er helt klarlagt, tyder de fleste undersøkelsene på at ABA dannes fra karotenoider, f.eks. i bladcellenes kloroplaster. Hormonet transporteres i planten gjennom både vedvev og silvev. Flere stressfaktorer fører til en betydelig økning i innholdet av ABA. Ved vannmangel (tørkestress) induseres en rask og kraftig økning (opp til 40 gan­ ger) i bladenes ABA-innhold. Hormonet transpor­ teres til lukkecellene i spalteåpningene. som reage­ rer ved å lukke seg. Dette skjer ved at ABA stimu­ lerer til transport av kaliumioner ut av lukkecelle­ ne, noe som fører til tap av turgor (saftspenning). Også i røtter som utsettes for tørke kan det produ­ seres ABA som da transporteres til bladene og gir samme effekt på spalteåpningene. Ved stressfaktorer som høyt saltinnhold i jorden og ved frost stimuleres syntesen av ABA i planten. Det ser ut til at ABA under disse forholdene fører til økt resistens hos plantene, sannsynligvis fordi hormonet aktiviserer visse gener som fører til syn­ tese av spesielle proteiner med beskyttende egen­ skaper overfor frost eller høy saltkonsentrasjon. Abscisinsyre fungerer altså som et slags forsvar hos plantene mot visse uønskede situasjoner. ABA har også en hemmende virkning på enkelte vekstpro­ sesser. Man mente tidligere at et økt innhold av ABA hos trær og busker førte til dannelse av vinterknopper, altså en hemming av videre vekst. Nå synes det nokså usikkert. Derimot har ofte ABA oftest en klar relasjon til frøhvile. Når temperaturen synker om høsten øker innholdet av ABA i frøet og derved induseres også hvilen. Også kunstig tilførsel av ABA til frø fører til hvile. Frøet beskyttes derved mot spiring før vinteren. Det er kanskje heller for­ holdet mellom ABA og gibberellin som er viktig, idet gibberellin stimulerer frøspiringen, mens AB Ainnholdet da avtar. Navnet abscisinsyre ble opprinnelig gitt fordi man mente at hormonet spilte en viktig rolle ved felling av blad og frukter. Nå vet man at det er plan­ tehormonet etylen som er aktivt i denne proses­ sen. EBr abscisse (av lat. ‘avskåret (linje)’) (mat.), koor­ dinat langsx-aksen (abscisseaksen), se ►koordinat­ system. Abse [æbzi], Dannie (eg. Daniel), f. 1923, britisk SNL 3.utg. I 2

ABSOLUTT ENHETSSYSTEM

_________________________________

Absint. Reklameplakatfor et fransk absintmerkefra slutten av 1800-tallet. Dette brennevinet, som var populært i kunstner- og bohemkretser, er i dag for­ budt.

dikter av jødisk-walisisk familie. Diktene hans tar ofte utgangspunkt i hverdagslige hendelser hjem­ me og pa arbeidsplassen (han er lege). Collected Poems 1948-76 kom i 1977. Av nyere diktsamlin­ ger kan nevnes Remembrance of Crimes Past (1990) og On the Evening Road (1994). Han har også ut­ gitt selvbiografiske bøker. absence [-sas] (fr.), fravær; kortvarige bevisst­ hetstap uten kramper ved epilepsi; kortvarig hukom­ melsestap eller glemsomhet i sin alminnelighet. absence cfesprit [absås despri] (fr.), åndsfravær. absent (av lat.), fraværende. absens, fravær. absentasjpn, rømning. absentere seg. fjerne seg, rømme, stikke av. absentisme (av eng. ‘fravær’), det forhold at eieren av jordeiendom bor i et annet land eller langt borte. Absentisme har tidligere særlig vært brukt vedrørende engelskeide gods i Irland. I Norge hin­ drer konsesjons- og odelslovgivning vidtgående absentisme, se ►boplikt. abside, dss. ►apsis. Absil, Jean. 1893-1974. belgisk komponist. Fra 1930 underviste han i harmonilære ved konserva­ toriet i Brussel, ble utnevnt til professor samme sted i 1936, fra 1939-1959 professor i kontrapunkt. Med sin modernistiske, sterkt personlige stil regnes han som en av de fremste representanter for moderne belgisk musikk. Hans komposisjoner omfatter sym­ fonier, orkesterverker, en klaverkonsert (1938) som bragte ham internasjonal berømmelse, strykekvar­ tetter, korverker (Le Zodiaque, 1949, oppført i Os­ lo 1953), i tillegg til operaer og balletter. absint (av gr.’malurt’). 1. Dss. ►malurt. Tørkede blad og blomstrende topp av Artemisia absinthium i kurvplantefamilien. Absint har sterk bitter smak og karakteristisk lukt som skriver seg fra eterisk olje i planten. Oljen, som bl.a. inneholder stoffet tujon, er giftig. Gammelt og velkjent bittermiddel. Brukes også til å korrigere smak i likører og andre alkoholholdige drikker. 2. Bittert brennevin med ca. 65 volumprosent al­ kohol, aromatisert særlig med ekte malurt. Ble opp­ rinnelig fremstilt i Frankrike (bl.a. av Pernod), men forbudt 1915, da produktet ansåes å være skadelig for nervesystemet. Forbudt i de fleste land. Pernod og andre produsenter fremstiller i dag et anisbrennevin (Pastis) som anvendes som aperitiff, men som ikke har annet felles med absint enn at også den blir matt (opaliserer) ved tilsetning av vann. absit! (lat.), langt ifra!; Gud fri oss! absit omen (lat. ), måtte det ikke være noe dårlig varsel!

absolusjon (av lat. ‘frigivelse’), i kirkelig språk den tilsigelse av syndenes forlatelse som kirken har rett til å uttale til den botferdige synder (Matt 18,18; Joh 20,23). absolutisme (av lat.'fullstendig’), styreform hvor den styrende har uinnskrenket makt, men sam­ tidig, i motsetning til despoten, respekterer loven; enevelde. absolutt (lat. ab. ‘fra’ og solvere, ‘løse’), som er løst fra alt annet og dermed fullkomment, uinnskren­ ket. (filos.). Om noe som er fullstendig uavhengig av andre ting, noe ubetinget, forutsetningsløst, noe som eksisterer i seg selv, f.eks. Gud og sannheter eller verdier (godhet, skjønnhet). Motsatt relativ. Forestillinger om noe absolutt (det absolutte) har vært meget viktige, særlig i tidligere filosofihisto­ rie (Platon, Thomas Aquinas) og spesielt i tysk ide­ alistisk filosofi på 1800-tallet (Hegel). Schelling betraktet det absolutte som en enhet av den som erkjenner og det som skal erkjennes. Det absolutte eksisterer på en ubevisst måte i naturen, mens kunst­ verket inkarnerer det absolutte på en bevisst måte og åpenbarer det for menneskene. Hegel kritiserte denne forestillingen om det absolutte for å være «det mørke der alle katter er grå». Men han bie selv be­ skyldt for uklarhet da han bestemte det absolutte som ånd. Vår tids kritiske og empiriske (analytiske) filoso­ fi står mer avvisende overfor begrepet. Da men­ neskets erkjennelse er relativ, slik at den bare kan bedømme forholdet mellom ting, kan det absolutte ikke fattes av vår forstand. absolutt alkohol, vannfri alkohol (etanol), opptil 99,9 % ren. giftig. Vanlig ren alkohol (96 %) inne­ holder om lag 4 % vann. For noen tekniske bruks­ måter er det nødvendig å fjerne vannet. Dette kan gjøres på flere måter. Den vanligste måten er azeotropisk destillasjon fra sykloheksan. Absolutt alko­ hol er hygroskopisk, dvs. den trekker til seg vann fra luften. Denne prosessen foregår for etanolens vedkommende svært langsomt. Se ►azeotrop. absolutt bevegelse (fys.), bevegelse i forhold til rommet, uten referanse til noe annet. På 1800-tallet mente man at lyset beveget seg gjen­ nom en «eter», som var i ro og som fylte hele uni­ verset. Absolutt bevegelse ble da oppfattet som bevegelse i forhold til eteren. Forsøk på å måle Jor­ dens hastighet gjennom eteren gav ikke noe resul­ tat (se ►Michelson-Morley eksperimentel). Ifølge relativitetsteorien kan absolutt hastighet ikke måles. Man kan kun måle bevegelse av ett le­ geme i forhold til et annet (se ►relativitetsteorien). absolutte enheter, måleenheter definert slik at de er uavhengige av tid og rom. Absolutte enheter kan være naturkonstanter som lyshastigheten og den elektriske enhetsladningen. De kan være defi­ nert ved hjelp av fysiske konstanter (sekund, kelvin, mol), ved hjelp av normaler laget av antatt fy­ sisk uforanderlig materiale (kilogram), eller ved hjelp av andre absolutte enheter (meter, ampere, candela). Spesielt har betegnelsen absolutte enheter vært knyttet til enhetene i det praktiske enhetssystemet som brukes i elektroteknikk. Prefikset ab- (abvolt, abcoulomb osv.) viste at enhetene var definert ut fra tilsvarende CGS-enheter (se ►CGS-systemet) i motsetning til internasjonale enheter som var defi­ nert ved hjelp av angitte målemetoder. Alle enhete­ ne i ►SI er absolutte. absolutt enhetssystem, system der alle andre enheter er avledet av én eller noen få absolutte grun­ nenheter. En rekke slike systemer har vært i bruk. I et naturlig enhetssystem, spesielt egnet for bruk i teoretisk fysikk, velges en atomær størrelse (mas­ se eller lengde) som eneste grunnenhet, og natur­ konstanter som lyshastigheten og Plancks konstant.

18

ABSOLUTTER

settes lik l. I Det atomære system (Hartrees sys­ tem) velges elementærladningen, elektronmassen og Plancks konstant som grunnenheter. I de forskjel­ lige CGS-systemene brukes tre grunnenheter, og i 5/ sju. Betegnelsen absolutt enhetssystem ble først brukt av C. F. Gauss på det CGS-systemet han konstruer­ te som en kombinasjon av det elektriske og det magnetiske, og som nå vanligvis kalles Det gausske CGS-systemet. I det tidligere brukte tekniske systemet inngår tyng­ den av et kilogram som grunnenhet. Ettersom tyng­ den varierer fra sted til sted, blir ikke dette et abso­ lutt system. Se også ►enhetssystem. absolutter, De fire, se De ►fire absolutter. absolutt flertall, mer enn halvparten av de av­ gitte stemmer eller stemmeberettigede. absolutt fuktighet, mål på hvor mye vanndamp det er i luften, angis gjerne i gram vanndamp per kubikkmeter luft. Jfr. ►relativ fuktighet; se for øv­ rig ► luftfuktighet. absolutt gehor, evnen til å kunne bestemme to­ nehøyder bare ved hjelp av øret, til forskjell fra re­ lativt gehør. Absolutt gehør er i relativt sjeldne til­ feller medfødt, og kan ellers til en viss grad oppøv­ es. Medfødt absolutt gehør er ofte et tegn på gode musikalske anlegg, men det er ingen betingelse for det. Mozart var f.eks. kjent for å ha absolutt gehør, Schumann hadde det overhodet ikke. Absolutt ge­ hør kan ytre seg f.eks. ved at man forbinder ulike følelsesmessige uttrykk med de ulike toneartene. absolutt konstruksjon (gram ), uttrykksmåte hvor en del av en setning er grammatisk løst knyt­ tet til det øvrige og kan erstattes av en leddsetning, f.eks. alt tatt i betraktning, må jeg svare nei = når alt tas i betraktning. absolutt musikk, begrep dannet som slagord ca. 1840. betegner musikk som bare benytter musikal­ ske midler og ikke har tilknytning til andre kunst­ arter eller naturinntrykk. i motsetning til programmusikk. absolutt nullpunkt, nullpunkt for den termo­ dynamiske temperaturskalaen (Kelvin-skalaen). lik -273,15 °C. 1 klassisk termodynamikk grensever­ dien for den lavest oppnåelige temperatur. For å oppnå de laveste temperaturene benyttes magne­ tisk kjøling (adiabatisk avmagnetisering) av atom­ kjerner (se ►kryogenikk). Da kan det også oppstå tilstander som best beskrives ved negativ absolutt temperatur. 1 1992 oppnådde man ved denne tek­ nikken. som ny rekord, temperaturer i kobber på 280 pK og -750 pK (pK - 10l2K). absolutt temperatur, dss. ►termodynamisk temperatur. absolutt verdi (mat.), tallverdi, numerisk verdi. Med absolutt verdi av et reelt tall x mener man tal­ let x selv dersom x er positiv eller null, og tallet -x dersom x er negativ. Absolutt verdi av et tall x mar­ keres slik: Ixl. For et ►komplekst tall, a + ib. er den absolutte verdi la + ibl definert som

Absorpsjonsapparat. Til venstre et absorpsjonstårn, til høyre en to-trinns venturivasker.

net stoff, absorbatoren, og fordeler sine molekyler jevnt over dets indre. Ofte blir ordet absorpsjon brukt også i de tilfeller hvor det ene stoffet ikke trenger inn i det andre, men bare legger seg pa over­ flaten og kan frigjøres igjen. Denne prosessen kal­ les mer korrekt t-adsorpsjon. Begrepet absorpsjon brukes spesielt i forbindelse med løsning av gass i væske. Absorpsjons-koejfisienten angir hvor mye av en gass en viss væskemengde kan oppta. Gassmengden som kan absor­ beres, vokser med økende trykk (se ►Henrys lov). 1 kjemiteknikken benyttes bl.a. absorpsjon til å fjer­ ne forurensede gasser, f.eks. SO2 fra avgasser, se ►absorpsjonsapparat. 2. Absorpsjon av lyd består i at lyden dempes når den går gjennom et stoff, fordi en del av lydenergien overføres til varme i stoffet. Den brøkdel av lydenergien som forsvinner ved absorpsjon når lyd går gjennom en vegg, angis somdissipasjonsfaktor (lat. dissipatio, ‘spredning’). En annen faktor. denaÅa/.stiske absorpsjonsfaktor, angir den brøkdel av lydenergien som ikke slipper gjennom veggen, men enten absorberes eller kastes tilbake. 3. Absorpsjon av elektromagnetisk stråling fore­ går ved at strålingen gradvis blir svekket når den trenger inn i et stoff. Strålingsenergien overføres først til enkelte elektroner, som blir satt i bevegel­ se, og energien fordeler seg så etter hvert som en varmebe vegel se i stoffet. Absorpsjonen avhenger av strålingens bølgelengde og av det absorberende stoffs egenskaper. Den lineære absorpsjonskoeffisient angir hvor meget strålingsintensiteten avtar per lengdeenhet i stoffet. Halvverditykkelsen angir hvor langt strålingen må gå i stoffet for at strålings­ intensiteten skal bli halvert. Når et stoff absorberer stråling med bestemte bølgelengder eller i bestem­ te områder av spektret meget sterkt, kalles dette selektiv absorpsjon. Langbølget stråling (radiobølger) absorberes sterkt i stoffer som er elektrisk ledende, og lite i isolato­ rer. Avtar bølgelengden, vil absorpsjonen i isolato­ rene øke. fordi en kommer inn i strålingsområder med selektiv absorpsjon. I disse områdene er halv­ +sla2 +b~ verditykkelsen av samme størrelse som strålingens Denne positive størrelsen kalles også ofte for tal­ bølgelengde. Den selektive absorpsjon har stor prak­ lets modul. tisk betydning. Den er årsak til stoffers farge, til øyets og fotografiske filmers fargefølsomhet, og absolvere (av lat.), frikjenne (jfr. ►absolusjon); man benytter den som hjelpemiddel i analytisk kje­ også; fullende, avslutte (en eksamen). mi. absorbent (til absorbere), oppsugende middel. Ved svært korte bølgelengder, i området for gamabsorbere (av lat. ‘suge inn’), suge inn, oppta i mastråling, opphører den selektive absorpsjon og seg. strålingen blir mer og mer gjennomtrengende (hard absorpsjon (av lat. ‘innsuging’). prosess hvor stråling). Absorpsjonshalvverditykkelsen er her til­ et stoff eller en energiform trenger inn i et annet nærmet proporsjonal med stoffets densitet, og man stoff og derved mister sin identitet. kan derfor beskytte seg mot slik stråling ved å skjer­ me med et tungt stoff, som regel bly. Absorpsjon­ 1. Absorpsjon av væsker og gasser består i at en ens avhengighet av stoffets densitet finner anven­ væske eller gass, absorbenten, trenger inn i et an-

delse ved røntgenfotografering, idet stoffer med størst densitet svekker strålingen mest. For å oppnå passende kontraster må strålingens hardhet (bølge­ lengde) tilpasses det materiale som skal undersø­ kes. 4. Absorpsjon av partikkelstråling (CL- og /J-stråler) atskiller seg fra absorpsjonen av elektromag­ netisk stråling ved at strålingsintensiteten ikke av­ tar gradvis. Alle stråler av samme partikkelslag og med samme energi tilbakelegger praktisk talt sam­ me veilengde i et stoff før de stoppes. Denne vei­ lengden kalles strålens rekkevidde i stoffet. Den øker med partikkelenergien og avtar med økende ladning og masse hos partiklene. Rekkevidden av­ tar også når densiteten av det absorberende stoff øker. 5. (jordbruk). Jordens stoff-festeevne, dvs. dens evne til å holde på stoffer som finnes i jorden eller tilføres den. Fosfat absorberes godt, ammonium, kalsium, kalium, sulfat og natrium absorberes min­ dre sterkt, mens nitrat ikke absorberes i det hele tatt. Absorpsjon kan skje på flere måter. Ved elektrisk tiltrekning: Jordkolloidenes elektriske ladning til­ trekker ioner med motsatt ladning, og det oppstår et likevektsforhold mellom absorberte og ikke-absorberte ioner i jordvannet. Når nye ioner tilføres, kan en del ioner frigjøres, og de nye tar de gamles plass. Slik kan f.eks. magnesium frigjøres og utvaskes når kalium tilføres. Ved utfelling: Løste stof­ fer omsettes i jorden til uløselige eller tungt løseli­ ge forbindelser. Utfellingsabsorpsjon spilleren be­ tydelig rolle ved absorpsjon av fosfater. Ved mikro­ biologisk absorpsjon opptar mikroorganismer stof­ fene og binder dem til kroppen. Stoffene blir igjen tilgjengelige når mikroorganismene dør. 6. (fysiol.). Oppsuging av stoffer fra magesekk og tarm til blod og/eller lymfe. Det gjelder først og fremst nedbrytningsproduktene av de energiholdige næringsstoffene proteiner, karbohydrater og fett­ stoffer (henholdsvis aminosyrer, glukose og fettsy­ rer), samt vann, vitaminer og mineraler. Også man­ ge medikamenter og en del giftstoffer kan absorbe­ res. Se også ►fordøyelse. absorpsjonsapparat, felles betegnelse på absorpsjonstank og absorpsjonstårn hvor en eller fle­ re komponenter i en gassblanding tas opp i en væs­ ke. Betegnelsen skrubber (eng. scrubber) bør ikke brukes fordi den også brukes for dråpefangere, ekstraktrensere og gassvaskere. Tårn til absorpsjon av nitrogendioksid i vann til fremstilling av salpeter­ syre og kunstgjødsel og tørking av naturgass ved absorpsjon av vanndamp i glykoloppløsninger er viktige industrielle anvendelser. Absorpsjon av ammoniakk i vann inngår i kjøleprosessen for kjø­ leskap med propan som energikilde.

ABSTRAKT KUNST

19

absorpsjonskant, plutselig sprang i intensite­ ten i et stoffs absorpsjonsspektrum. Opptrer for rønt­ genstråler ved bølgelengder som svarer til at fotonene blir i stand til å slå løs elektroner fra et dypereliggende elektronskall i atomene. absorpsjonskuldemaskin, maskin som frem­ stiller kulde og som drives ved energitilførsel i form av varme, i motsetning til de mer vanlige kompressorkuldemaskinene, som bruker mekanisk energi fra en motor. Kulden fremstilles ved at maskinen tar opp varme fra steder med lavere temperatur enn omgivelsene. Den opptatte varmen kalles maskinens kuldeytelse. Varmen tas opp ved fordampning av en flyktig væs­ ke (kuldemediet), i maskinens fordamper. Kulde mediet sirkulerer inne i maskinen i et hermetisk lukket system. Før det kan føres tilbake til fordam­ peren for å ta opp mer varme, må mediet bringes til væskeform igjen. Dette skjer ved at kuldemediedampen bringes opp til et så høyt trykk at den kon­ denserer. I absorpsjonskuldemaskiner skjer denne trykkøkningen ved at kuldemediedampen først absorberes i et annet medium. Deretter økes trykket på væskeblandingen. før kuldemediedampen drives ut ved tilførsel av varmeenergi med høy temperatur i ma­ skinens koker. Kuldemediedampen har nå fått et høyere trykk slik at den kondenserer og avgir var­ me til omgivelsene. Systemet brukes atskillig for husholdningskjøleskap (Platen-Munters system), men også leilighets­ vis som store, industrielle anlegg, hvor det er aktu­ elt å utnytte spillvarme. Også for luftkondisjone­ ring har absorpsjonskuldemaskiner en viss utbre­ delse der de passer som ledd i en samlet energiutnyttelsesplan. Se ►kuldeanlegg. AMB absorpsjonsspektrofotometri, maling av forbindelsers absorpsjon av elektromagnetisk stråling med bestemt bølgelengde eller innen et bestemt bølgeområde. Målingene utføres som regel innen bølgeområdet 200 nm til 15 pm. For å karakterise­ re en forbindelse bestemmer man absorpsjonen som funksjon av bølgelengden (absorpsjonsspektrum). Når en parallell bunt av monokromatisk stråling passerer et absoberende medium, gjelder forholdet: A = \ogP,/P - zb-C, hvor A er absorbansen, Pt) er intensiteten av lys som treffer forbindelsen, P er intensiteten av lyset som går gjennom prøven (trans­ mittert lys), e er en konstant som er karakteristisk for hvert enkelt stoff, b er bredden i cm av den absorberende forbindelsen og C er den molare konsentrasjonen av forbindelsen. På apparatet (se ►spektrofotometer) kan man avlese A og der­ med beregne konsentrasjonen av den absorberende forbindelsen. Hvis £ ikke er kjent, bestemmes den ved å måle A av en løsning med kjent konsentra­ sjon. absorpsjonsspektrum, det spektrum man får når hvitt lys blir spaltet i et spektroskop etter at det har gått gjennom et gjennomsiktig stoff. Forskjelli­ ge farger i spektret blir svekket ulikt, og på en måte som er karakteristisk for det stoffet lyset har gått gjennom (selektiv absorpsjon). Graden av svekk­ ing er avhengig av stoffmengden lyset passerer. Er stoffet sammensatt av komponenter med forskjelli­ ge slags molekyler, vil hver komponent bidra til svekkingen på sin måte. Absorpsjonsspektret kan derfor brukes i kjemisk analyse, både til å identifi­ sere et stoff og til å bestemme mengden av det i en stoffprøve. Absorpsjonsspektret fra gasser og metalldamper har absorpsjonslinjer, mens spektret fra fargede væsker og faste stoffer som regel har støne spektralområder svekket. Lyset fra en stjerne gir absorp­ sjonsspektrum når lyset fra stjernens indre passerer et ytre gjennomsiktig gasslag, og absorpsjonsspek­ tret forteller derfor noe om hvilke stoffer som er til stede i gasslaget omkring stjernen. Også i sollysets

Abstrakt ekspresjonisme. En betydelig representant for kunstretningen var amerikaneren Sam Frands (1923-94). The Yellow Over I. 1957-58. Olje på lerret, 290x200 cm. Staatsgalerie, Stuttgart.

spektrum er det absorpsjonslinjer. De kalles fraunhofers linjer etter den tyske optiker J. Fraunhofer. ABS-plast, plasttype som særlig utmerker seg ved sin meget høye slagfasthet og derfor brukes til deler i tekniske apparater, biler, telefoner, støvsu­ gere m.m. ABS-plast består av termoplastiske