Om friheten [PDF]

Zitiervorschau

JOHN STUART MILL

OM FRIHETEN FORORD AV

DR. H. O. CHRISTOPHERSEN

DREYERS FORLAG OSLO 1947

ON LIBERTY Trykt første gang i 1859. Oversatt av Amund Hønningstad. Nærværende utgave er satt med Excelsior-typer og trykt i Reistad & Sønns Boktrykkeri, Oslo, pi trefritt norsk papir. Bundet i Henriksens Bokbinderi, Oslo.

INNHOLD Forord av dr. H. O. Christophersen................

V

Innledning .......................................................... Om tanke- og ytringsfrihet...............................

40

Individualiteten — en forutsetning for men­ neskelig velvære .................................... 104 Om grensene for samfundets myndighet over

individet .................................................. 137

Prinsippenes anvendelse .................................. 169

FORORD av dr. H. O. Christophers en I den menneskelige tenknings historie er der visse konstante faktorer, visse hovedidéer som stadig optrer på nytt. Disse idéer — eller prin­ sipper — gir en viss sammenheng til det skiftende billede. De er de strukturelle trekk som de øvrige filosofiske fenomener samler sig om, blodårene og nervene i hele systemet. Det er ikke mulig å regne op disse idéer og gi hver enkelt et nummer i en rekke; de lar sig ikke på noen bestemt måte innordne i en katalog. Det er heller ikke mulig å gi en skarp definisjon av deres innhold og omfang. De er gjort av et plastisk stoff som lar sig sammenpresse og utvide, og som lar sig trekke i forskjellige retninger av de hoved­ krefter som gjør sig gjeldende i den enkelte situa­ sjon. Den enhet de har, er broket og mangfoldig. Lik et tre som på grunn av vinden stadig skifter form og farve, men dog hele tiden forblir det samme tre, er hver enkelt av disse idéer en enhet i kontinuerlig bevegelse. Det er denne skiftende permanens som gir både variasjon og tradisjon til tenkningens historie. Av

VI

den følger at de samme problemer stadig må stilles på nytt, at man ikke med noen sikker tilfredshet kan hvile ut i en løsning som allerede en gang er prøvd. Men derav følger også at de nye problemer som stilles under debatt, har en historisk for­ ankring og ikke bare er ville skudd på tenkningens tre. Her er ikke stedet til å gå inn på forholdet mellem det konstante og det variable i idéenes innhold. Derom kan man filosofere meget lenge og meget sinnrikt. Her skal vi nøie oss med å fremheve, ikke som en historisk lov, men som et praktisk bud, at hver epoke og hver situasjon kre­ ver sin idédebatt og sin problemstilling. For oss som er i ferd med å opleve et tidsskille av funda­ mental betydning, er dette bud et krav av ganske særskilt styrke. Den situasjon vi nå lever i, er resultatet av en voldsom revolusjon. Det er en ny verden vi skal til å optre i, og denne nye ver­ den krever ny innsats også av tanken. De gamle idéer må kaste av sig sine ærverdige klædebon og ta på sig en ny og tidsmessig rustning. Frihetsidéen har vært en av de fremste idéer i ånds- og samfundshistorien. Oprinnelig var den et overveiende metafysisk og etisk begrep; nu er den i like høi grad et sosialt og politisk prinsipp. Den er surdeigen i vårt frie folkestyrte samfund, kraften som beliver det og gir det luft. Mer enn andre idéer er den i stadig bevegelse; den er den mest urolige og minst definerbare av dem alle;

VII

den tar form og farve efter omgivelsene, men har samtidig et anker i tradisjonen; den henger sam­ men med årtuseners tenkning, men fremtrer like­ vel i historien som den politiske tenknings kame­ leon. Det er denne blanding av seig tradisjon og smidig tilpasningsevne som gjør den til det mest interessante fenomen i åndshistorien. Som politisk prinsipp er frihetsidéen først og fremst en moderne skapning. Den har nær sam­ menheng med læren om en samfundspakt som oprinnelse til staten, en lære som blev almindelig utbredt først i det 17de århundre, og som holdt sig et godt stykke inn i det 19de. I sin videre utform­ ning og avgrensning står frihetsidéen i søskenforhold til to andre fremtredende politiske idéer som opstod omtrent samtidig — delvis som følge av be­ givenhetenes press — nemlig læren om suverenite­ ten og læren om menneskerettighetene. Vi har her et helt kompleks av idéer som har en så intim indre sammenheng at man kunde si at de, med et mo­ derne ord, utgjør en ideologi. I den politiske filo­ sofi spiller denne ideologi ikke lenger noen domi­ nerende rolle; for de fleste teoretikere er den et tilbakelagt stadium. Men i vår moderne demo­ kratiske samfundsordning har den avleiret sig i en rekke viktige grunntrekk som i den grad er gått inn i vår bevissthet at vi ikke lenger spør om deres oprinnelse og berettigelse. Det represen­ tative prinsipp, for eksempel, som hele vårt poli­ tiske liv bygger på, tar vi for gitt; vi teller, uten

VIII

å tenke over det, individene sammen som like­ verdige enere og går ut fra som selvsagt at den rent kvantitative majoritet skal ha makten; når vi drøfter spørsmålet om ny valgordning, godtar de fleste av oss som et aksiom at det gjelder å skape den størst mulige forholdsmessighet mellem velgerne og det representative organ, enten det nu er et kommunestyre eller et storting det gjelder. En rekke av de mennesker som i praksis blindt aksepterer denne og lignende forutsetninger, vilde imidlertid i teorien med lidenskap bekjempe den ideologi som er oprinnelsen til denne praksis. Her står vi overfor et eksempel på en fundamental ironi i livet som det kan være grunn til å stanse litt op ved. Det har lenge vært klart for enhver som med en viss sinnsro reflekterer over livet, at den men­ neskelige tanke, når den rettes mot visse ting, er splidaktig med sig selv. Vi merker denne indre spenning i tanken sterkere jo lenger vi kommer ut i grenseområdene for vår fornuft. Der ute snubler vi gang på gang i uforenelige motsetninger, slike parvise kontradiktoriske påstander som Kant kalte antinomier. La oss ta et lettfattelig og popu­ lært eksempel. En engelsk tenker sier et sted om menneskets vilje: Min tanke sier mig at den er bundet, men mitt instinkt sier mig at den er fri; lenger kan jeg ikke komme; her er en kløft som min fornuft ikke kan slå bro over. Nu er det menneskets art at det i almindelighet følger sitt

instinkt mer enn sin tanke, og så får man da det velkjente fenomen at et menneske i praksis titt gjør ting hvis teoretiske umulighet det ellers be­ flitter sig på å bevise. Det er denne iøinefallende ironi i livet som får mange til å hevde at det fins ingen fornuftig mening med det, og at det derfor heller ikke er noen moralsk verdensorden. Vi be­ veges av krefter som vi bare halvt forstår, og som vi ikke er herre over. Vi blir marionetter i gude­ nes hender. Det er dette syn Shakespeare gir ut­ trykk for i King Lear: «As flies to wanton boys, are we to the Gods. They kili us for their sport.» Denne påfallende motsetning mellem liv og lære treffer vi på alle felter av menneskets virksom­ het, ikke minst i politikken, og den kaller, alt efter omstendighetene, både på vår bitre ironi og på vår forsonende humor. Det kan synes som om tanken ikke er helt kommensurabel med sitt materiale. Den følger sine egne veier, som ofte går på tvers av det naturlige lende i virkeligheten. Enhver som har kløvet langved, vil vite at det lønner sig ikke å ha et for skarpt instrument; en butt kile, gjerne av tre, får stokken til å dele sig efter sine naturlige linjer. Setter man derimot en skarp øks i den, vil den ha en tendens til a skjære sig sitt eget spor som ikke følger vedens, og derfor blir den også ofte sittende uhjelpelig fast. Slik går det også tidt med tanken; nettop fordi den skjærer sig frem efter sin egen bane, fordi den må følge sin egen iboende natur og ikke har evnen

X

til å lempe sig efter virkeligheten, blir den gang på gang stående fast. Denne digresjon kaster et slags lys over vårt problem. Skal man forstå det forunderlige mis­ forhold mellem tanken og virkeligheten, som ytrer sig på alle områder av menneskelivet, må en ha en viss teft av de ting som er antydet ovenfor. Men saken har også en annen side, som har mer direkte forbindelse med vårt problem. Tanken kan nok ofte synes uforenelig med «virkeligheten»; men samtidig er den en del av denne virkelighet, og setter sine spor i den, til dels sterke og bru­ tale spor. Vi har i den seneste tid sett hvilken enorm sprengkraft det har vært i de fascistiske og nazistiske idéer. Men virkeligheten, og da ikke minst den politiske virkelighet, kommer ofte hin­ kende langt efter tenkningen. Derved opstår en spenning av en annen art enn den vi har pekt på ovenfor. Der var det tale om et fundamentalt motsetningsforhold som var absolutt. Her er det tale om en motsetning som ikke er absolutt, men som nærmest består i en forskjell i stadium. Tan­ ken og virkeligheten utvikler sig nemlig ikke alltid parallelt; snart den ene og snart den andre er foran. I det 17. og 18. århundre var tanken langt foran sin tid; særlig på det politiske felt førte den gjennem en langsom prosess til resultater som be­ stod lenge efter at de oprinnelige tankemessige forutsetninger var ophørt å eksistere. Astronomene vet å fortelle om stjerner i verdensrommet som

XI

er så langt borte at deres lys tar årrekker for å nå våre øine. En slik stjerne kan for så vidt godt være død lenge før den slutter a påvirke våre sanser. Slik går det også med visse idéer: de er aktive krefter i det praktiske liv lenge efter at de har mistet sin slagkraft som teori. En rekke av de stjerneidéer som fødtes i det 17. århundre, og som nådde sin middagshøide i det 18., er fremdeles aktive i vaner og institusjoner til tross for at de ikke lenger har noe eget liv som idéer. Men det er slett ikke alltid at idéene er forut for sin tid. Tiden selv tar ofte luven fra idéene, sprer de gamle som agner for vinden og skaper nye i sitt eget billede. Slik gikk det til dels i det 19de, og enda mer i det 20de århundre, da den mek­ tige økonomiske ekspansjon sprengte de gamle sosiale hylstre og efter hvert skapte sig ideologier ut fra sine egne forutsetninger. Dette er en av de dypeste årsaker til den brokete ideologiske situasjon vi nu lever i. På den ene siden har vi i vår samfundsorden og i vårt politiske system praktiske avleiringer av en ideologi som i hoved­ saken blev skapt for et par hundre år siden. På den andre siden har vi et nytt sett med økonomiske former som presser på denne samfundsorden, og som samtidig har skapt sig sin egen ideologi som brekkmiddel for sitt fremstøt. Av disse krefter som på dette vis har tørnet sammen, vil det mo­ derne samfund bli skapt.

XII

Det syn på forholdet mellem idéene og hen­ delsene som har vært dominerende i vår del av verden i de siste par menneskealdrer, er uten tvil det marxistiske. I følge dette syn er de økono­ miske produktivkrefter i samfundet de eneste pri­ mære årsaker til det som skjer. Alt annet, altså også de politiske idéer, er virkninger, noe sekun­ dært. Dette syn har vært variert på mange måter, og mange av dets mildere varianter har opnådd stor gangbarhet under den fellesbetegnelse som har vært almindelig i England og Amerika, «den økonomiske fortolkning av historien». Man må medgi at neppe noe annet historiesyn har betydd så meget for den historiske forståelse som dette syn som så sterkt betoner de økonomiske forholds utslagsgivende kraft. Men det har dessverre vært presset for meget. Jeg tror ikke det er mulig å finne direkte økonomiske årsaker til alt som skjer. I mange — kanskje de fleste — tilfelle vil man uten nevneverdig vanskelighet kunne påvise slike årsaker. Men i mange andre tilfelle vilde det være utillatelig konsekvensmakeri å lete efter økono­ miske årsaker; det vilde være ensbetydende med å legge tvangstrøie på historien. Ikke minst de siste års begivenheter har, tror jeg, til fulle vist oss at også andre fenomener, ikke minst tydelig formulerte og uttalte idéer, kan ha like stor årsakskraft. Det er derfor utvilsomt nødvendig å modifisere det tradisjonelle, ensidig økonomiske syn på historien og gi plass for andre og likever-

XIII

dige motiver. Det er neppe noe enkelt prinsipp som på en tilfredsstillende og naturlig måte for­ klarer alt det som skjer. Det er hverken de øko­ nomiske forhold eller idéene som alene er det be­ vegende prinsipp i historien. Det er dogmatikk å hevde enten det ene eller de andre av disse syn til gjensidig utelukkelse. Jeg tror vi må regne med at det snart er det ene og snart det andre sett av årsaker som optrer, iallfall sa lenge vi innskrenker vår betraktning til å gjelde de direkte årsaker, causae efficientes, og ikke hengir oss til ørkesløse filosoferinger over det som man i tenk­ ningen har kalt causae finales, de første, yderste, eller endelige årsaker. Det som interesserer oss i forbindelse med de politiske idéer, er ikke, for å si det populært, om tilværelsen i sitt vesen er ånd eller materie. Det som har interesse i denne forbindelse, er hvorvidt en politisk idé, når den først er utformet — likegyldig hvad den skylder sin egen oprinnelse — har evnen til å være direkte virkende årsak i det praktiske liv; om idéene er bølger og strømninger som er med å bestemme virkelighetens gang, eller om de bare er skum og brenning som opløses like fort som de blir til. Mitt personlige standpunkt er at det ikke kan herske noen tvil om at en idé i en bestemt situasjon kan være et særdeles virkningsfullt instrument, og at det har vært tider da idéene som helhet har gjort en større innsats i det praktiske liv enn de øko­ nomiske produktivkrefter.

XIV

Først når man godtar et slikt syn på forholdet mellem idéene og virkeligheten, blir politisk filo­ sofi ikke bare en ørkesløs lek med tanker, men en alvorlig åndelig syssel som kan være med på å bestemme utviklingen. Først når man forstår at idéer ikke bare er løst krutt, men til dels skarpe projektiler med eksplosiv virkning, blir det mening i å sette den politiske tenkning i system. Når den politiske filosofi i de frie folkestyrte samfund i de siste par generasjoner har vært så tannløs, skriver det sig for en stor del fra at så mange har vært slagne av en forunderlig blindhet når det gjelder spørsmålet om idéenes kraft. Det blev sagt innledningsvis at frihetsidéen vel er den av alle politiske prinsipper som har hatt den største livskraft og den smidigste evne til spenstig fornyelse. Like så ugjendrivelig er det at denne idé aldri har fått en så klar definisjon og en så fyldig belysning som i John Stuart Mills essay «Om friheten». Denne avhandling er både en sluttsten på en bygning og et fundament for videre virksomhet. Den er en blendende klar, dypt følt og veltalende opsummering av det 17. og 18. århundres frihetsideologi, det siste ord på dette område. Men det er dagens behov som har gjort at den er blitt skrevet, og den har et prak­ tisk formål. Bak sig har den en stolt rekke tankeaner, foran sig en lang rekke politiske og sosiale reformer. Det er karakteristisk for Englands politiske filo­

XV sofi at en rekke av dens fremste menn har deltatt aktivt i det praktiske liv. Milton var Cromwells propagandaminister; hans pamfletter skinner av klare tanker, glitrer av skjønne billeder og gløder av politisk lidenskap. Locke var den engelske re­ volusjons forsvarer; hans verk om statsstyret var et ledd i en politisk kamp. Burke stod fremst i den parlamentariske debatt; hans skrifter, som hører til den engelske litteraturs og tenknings mesterverker, er til dels innlegg i den løpende politiske diskusjon. John Stuart Mill hadde en lang virksomhet som administrator bak sig før han skrev sine viktigste politiske avhandlinger; hans essay om friheten blev skrevet i det øieblikk han trakk sig tilbake fra sitt arbeide i det engelske ostindiske kompanis tjeneste. Denne sammenheng med det praktiske liv har gjort den engelske poli­ tiske filosofi frisk og livsnær, og har til dels gitt den en nesten artistisk karakter; mange av dens hovedverker er glitrende kunstverker i like høi grad som de er fremragende tanke-ydelser. Hos John Stuart Mill er denne forening av bok og liv, av historiens ånd og dagens ild, kanskje ikke fullt så fremtredende som hos mange andre. Men den er også hos ham et vesensmerke, og da først og fremst i hans lille blendende bok om friheten. Den politiske debatt som kreves av oss i dag, må på nytt bli prinsipiell. Vi må igjen venne oss til å se idéen bak sakene og tallene. Som det er i øieblikket, ser vi ikke skogen for bare

XVI

trær. Vi må opp på høidene igjen, for å få over­ blikk. Her kan de politiske tenkere som var med på å forme det frie folkestyres barndom, hjelpe oss på vei. Vi må ha vår egen utrustning med, og vi må også utvilsomt trenge lenger frem enn de kan følge oss. Vi må gå på våre ben, bære vår egen pakning og følge vårt eget mot. Men i starten kan de hjelpe oss, og gi oss den stimulans som ligger i vise råd og forlokkende løfter. Selv om vi er aldri så klare over at det kreves ny tankeinnsats av oss, har vi ikke råd til i ungdommelig overmot å slå vrak på den skatt av erfaring og skjønnhet som finnes i deres verker. Friheten har vært smedet meget i det siste. En gang var frihetsgudinnen ung og skjønn og gjen­ stand for en begeistret kultus. Det var da Byron kunde skrive: «Yet Freedom! yet, thy banner, torn but flying, Streams like a thunderstorm against the wind.»

Siden har det falt støv på evangeliet, mandarinenes, byråkratenes støv. Under krigen begynte vi å ryste av oss kineseriet. Men det friske vær som da tok til, må ikke stanse nu. La oss rense læren om friheten og legge begeistring i dens forkyn­ nelse. Her kan vi få uvurderlig hjelp av John Stuart Mill og hans klare og varme essay om fri­ heten.

INNLEDNING

Det som skal behandles i dette essay, er ikke den såkalte «frie vilje», som på en så uheldig måte er blitt stillet som motsetning til hvad man like mis­ visende har kalt «den filosofiske nødvendighet». Hvad jeg vil undersøke er den borgerlige eller sosiale frihet: hvilken makt kan samfundet rett­ messig utøve over individet og hvor må grensen for denne makt settes? Dette er et spørsmål som sjelden blir stillet og enda sjeldnere diskutert prin­ sipielt, skjønt det under overflaten har den største innflytelse på samtidens praktiske stridsspørsmål, og sannsynligvis snart vil avsløre sig som frem­ tidens livsspørsmål. Problemet er så langtfra nytt som det i en viss betydning kan sies å ha skilt menneskene fra de eldste tider av; men på det utviklingstrin som den siviliserte del av menneske­ heten nu befinner sig, fremtrer det under nye betingelser og krever en ny og mere grundig behandling. Kampen mellem frihet og makt er det mest frem­ tredende trekk ved de deler av historien som vi tidligst blir fortrolige med, særlig innenfor Gre2 — Om friheten

18

Om friheten

kenlands, Roms og Englands annaler. Men i gam­ mel tid stod denne strid mellem borgerne eller en del av borgerne på den ene side og de herskende på den annen. Med frihet mente man beskyttelse mot tyranniske herskere. Herskerne blev ansett for å stå i et nødvendig motsetningsforhold til de folk de hersket over. Regjeringen bestod enten av en enevoldshersker, eller av en herskende stamme eller klasse som hadde arvet eller erobret sin makt og iallfall innehadde den uavhengig av folkets samtykke. Og folket våget ikke å bestride deres maktstilling og ønsket kanskje heller ikke å gjøre det, hvad man enn fant på for å sikre sig mot overgrep. Deres makt blev ansett for å være nød­ vendig, om enn høist farlig, et våben som de like snart kunde tenkes å anvende mot sine undersåtter som mot ytre fiender. For at ikke de mer forsvars­ løse medlemmer av samfundet skulde bli et lett bytte for utallige gribber, var det nødvendig at det fantes en rovfugl som var sterkere enn de andre og kunde holde dem på plass. Men da gribbenes konge kunde være like tilbøielig til rov som noen annen gribb, var det ikke mindre nødvendig ustan­ selig å være på vakt mot hans grådige klør. Det mål som borgerne stillet sig, var derfor å trekke op grenser for den makt som herskeren skulde ha lov til å utøve over samfundet. Med frihet mente de en slik maktbegrensning. På to forskjellige måter forsøkte de å opnå dette mål. For det første ved å få anerkjent visse ukrenkelige politiske

Innledning

19

rettigheter, som det blev ansett for et tillitsbrudd fra herskerens side å sette sig ut over, et tillits­ brudd som gjorde direkte motstand og almindelig oprør berettiget. Et annet middel var oprettelsen av konstitusjonelle garantier, hvorigjennem folkets samtykke eller samtykke fra en myndighet som blev ansett for å representere dets interesser, blev gjort til en forutsetning for utøvelsen av visse viktige regjeringsfunksjoner. Maktbegrensning av den første kategori har myndighetene i de fleste europeiske land efter hvert blitt nødt til å underkaste sig. Det samme har ikke vært tilfellet med den annen form for maktinnskrenkning; å opnå konstitusjonelle garan­ tier og når de var oppnådd stadig å utvide dem, blev overalt hvad alle frihetsvenner først og fremst kjempet for. Og så lenge man var tilfreds med å bekjempe en fiende med en annen og var rede til å la sig styre av en hersker under forutsetning av at man var mer eller mindre effektivt garan­ tert mot hans tyranni, satte man sig ikke mer vidt­ rekkende mål. Men det kom en tid i samfundsutviklingens historie, da man ikke lenger anså det for naturnødvendig at de styrende skulde utgjøre en selv­ stendig makt hvis interesser stod i motstrid med folkets. Det måtte være meget bedre at statens forskjellige funksjonærer blev folkets tjenere og ombudsmenn, som folket kunde innsette og avsette efter eget ønske. Alene på denne måte, mente man,

20

Om friheten

kunde man opnå fullstendig sikkerhet for at regje­ ringsmakten ikke blev misbrukt. Efter hvert blev dette nye krav på folkevalgte og avsettelige styres­ menn det mål som frihetspartiene gikk inn for, overalt hvor slike partier fantes. Og efter hvert som man konsentrerte sine anstrengelser på dette område, trådte de tidligere forsøk på å begrense selve regjeringsmakten mer i bakgrunnen, ja, syn­ tes for mange ikke lenger så viktige. En slik begrensning var en nødvendig forholdsregel mot en regjering hvis interesser stort sett var motsatt folkets. Det som nu krevdes var at regjeringen skulde bli ett med folket; at regjeringens interesser og vilje skulde falle sammen med folkets interes­ ser og vilje. Det var ingen fare for at folket skulde undertrykke sig selv. Hvis regjeringen blev virkelig ansvarlig overfor folket og når som helst kunde avsettes, kunde man våge å overdra den en makt som folket selv kunde bestemme hvor­ ledes skulde brukes. Regjeringens makt var bare folkets egen makt, konsentrert og i en form som var skikket til å utøve folkets egen vilje. Denne måte å tenke på, eller kanskje rettere å føle på, var almindelig innenfor den siste generasjon av europeisk liberalisme, og på kontinentet synes den fremdeles å være den herskende. De som innrøm­ mer at en regjerings rettigheter i noen grad må begrenses (undtagen hvor det gjelder slike regjeringer som de mener ikke bør forekomme), trær frem som lysende undtagelser blandt kontinentets

Innledning

21

politiske tenkere. En lignende innstilling skulde kanskje også ha vært den rådende i vårt land, hvis ikke de forhold som begunstiget en slik synsmåte gradvis hadde forandret sig. Men i politiske og filosofiske systemer så vel som hos det enkelte menneske avslører fremgang og seier feil og ufullkommenhet som ellers skulde ha undgått vår opmerksomhet. Den sats at folket ikke behøver å begrense sin makt over sig selv, kunde synes selvfølgelig og ubestridelig så lenge en folke­ valgt regjering bare var noe man drømte om eller hadde lest om engang hadde eksistert for lenge, lenge siden. Denne sats blev heller ikke nødvendig­ vis rokket ved slike forbigående utskeielser som forekom under den franske revolusjon. De verste av disse utskeielser skyldtes et fåtall usurpatorer og kunde iallfall ikke sies å være resultatet av inn­ arbeidede demokratiske institusjoner; de var snarere en plutselig og voldsom reaksjon mot kongedømmets og aristokratiets despoti. Med tiden kom imidlertid en demokratisk republikk til å herske over en stor del av jordens overflate og gjorde sig gjeldende som en av de mektigste blandt verdens nasjoner. Derigjennem blev folkevalgte og ansvarlige regjeringer automatisk gjenstand for den analyse og kritikk som et «bestående sam­ fund» alltid vil bli utsatt for. Man innså nu at fraser som «selvstyre» og «folkets makt over sig selv» ikke gav uttrykk for det sanne forhold. De «folk» som utøver makten er ikke alltid det samme

22

Om friheten

folk som makten utøves over; og det såkalte selv­ styre» betyr ikke at den enkelte styrer sig selv, men at den enkelte styres av alle de andre. Videre betyr «folkets vilje» i praksis flertallets vilje eller deres vilje som lykkes å gjøre sig gjeldende som flertall. Det kan derfor tenkes at «fol­ ket» ønsker å undertrykke en del av folket; og forholdsregler er like nødvendige mot en slik undertrykkelse som mot ethvert annet makt­ misbruk. En begrensning av regjeringens makt over individet mister med andre ord intet av sin betydning fordi makthaverne er valgt på åremål og er ansvarlige overfor samfundet, d. v. s. overfor det sterkeste parti innen samfundet. Denne synsmåte, som i like stor grad understøttes av tenkernes for­ stand som av de klasser innenfor de europeiske samfund hvis interesser står i et reelt eller innbildt motsetningsforhold til demokratiet, har ikke hatt vanskelig for å vinne innpass. Og i politiske skrifter regnes nu «flertallets tyranni» blant de onder som samfundet må være på vakt mot. Flertallets tyranni blev på samme måte som et­ hvert annet tyranni til å begynne med først og fremst fryktet for så vidt som det gav sig uttrykk gjennem de offentlige myndigheters forordninger. Men tenkende mennesker innså at når samfundet selv er tyrannen — samfundet som helhet overfor de enkelte individer som det består av — er dets midler til å tyrannisere ikke innskrenket til de inngrep som myndighetene foretar. Folket kan og

Innledning

23

vil gjennemføre sin vilje; og hvis det utferdiger dårlige forskrifter istedenfor gode eller blander sig i ting som ikke angår det, så utøver det et sosialt tyranni som er like følbart og frihetsberøvende som en politisk undertrykkelse. For selvom dette ty­ ranni i almindelighet ikke betjener sig av så strenge straffer, så er det langt vanskeligere å unddra sig og trenger langt dypere inn i privatlivet og slavebinder selve menneskets sjel. Beskyttelse mot regjeringens tyranni er derfor ikke nok: det er like nødvendig å beskytte sig mot den herskende opinions tyranni; mot samfundets tilbøielighet til utenfor lovens ramme å påtvinge sine egne idéer og leveregler som lov også for dem som er uenige; til å motsette sig enhver utvikling og om mulig forhindre enhver personlighetsdannelse som ikke faller sammen med dets egen smak, og tvinge alle mennesker til å utforme sin karakter i overens­ stemmelse med det mønster som det selv opstiller. Det finnes en grense for den offentlige opinions rettmessige inngrep i individets frihet: å finne denne grense og beskytte den mot krenkelser, er like nødvendig for sunde samfundsforhold som å beskytte sig mot politisk despoti. Skjønt denne setning neppe vil bli bestridt i prin­ sippet, er dog det praktiske spørsmål om hvor denne grense skal settes — hvorledes man skal avbalansere individets frihet mot samfundets krav et spørsmål som i alt hovedsakelig ikke har funnet sitt svar. Alt som gir livet verdi for det enkelte

24

Om friheten

menneske er avhengig av at andre menneskers ubetingede handlefrihet innskrenkes. Visse leve­ regler må derfor fastlegges, først og fremst ved lov og dernest gjennem den offentlige mening, på slike områder som loven ikke er skikket til å regu­ lere. Hvorledes disse leveregler bør være er for menneskene det viktigste av alle spørsmål; men ser man bort fra de aller enkleste problemer, hører dette spørsmål til dem som vi har hatt aller vanske­ ligst for å løse. Aldri har to tidsaldre og neppe to forskjellige land besvart det på samme måte; og den ene nasjon eller tidsalders løsning har alltid slått den annen med forundring. Og allikevel har menneskene i alle land og til alle tider hatt like liten mistanke om at det var noen vanskelighet for­ bundet med å løse dette spørsmål, som om det skulde ha vært en ting som menneskeslekten alltid hadde vært enige om! De leveregler som har hevd hos dem selv, synes dem selvinnlysende og å rett­ ferdiggjøre sig selv. Denne almindelige illusjon er et eksempel på den magiske innflytelse som utøves av vanen, som ikke bare er «menneskets annen natur», som ordsproget sier, men stadig blir opfattet som den første. Vanens makt hindrer at betenkeligheter opstår med hensyn til de leve­ regler som menneskene påtvinger hverandre, og desto fullstendigere som det dreier sig om et om­ råde hvor de fleste ikke anser det nødvendig å komme med noen begrunnelse hverken overfor sig selv eller andre. Menneskene er vant til å tro, og

Innledning

25

de er blitt befestet i denne tro av folk som kaller sig filosofer, at deres følelser på dette område er mer å stole på enn argumenter og gjør enhver argumentasjon overflødig. Det prinsipp som i praksis ligger til grunn for deres opfatning av hvor­ ledes menneskenes liv bør reguleres, er den fore­ stilling som er grunnfestet i enhver menneskesjel, at alle skal være skyldig å handle slik som han selv og hans meningsfeller ønsker de skal handle. Ingen innrømmer overfor sig selv at den måle­ stokk han dømmer ut fra bare er hans eget god­ tykke. Men en mening om en annens opførsel som ikke er forstandsmessig begrunnet, kan bare telle som uttrykk for et enkelt menneskes smak. Og hvis den begrunnelse som fremsettes bare består i hen­ visning til en lignende smak hos andre personer, så er den fremdeles ikke annet enn uttrykk for flere menneskers smak istedenfor en enkeltpersons. For et alminnelig menneske er allikevel hans egen smak, understøttet på denne måte, ikke bare en fullstendig fyldestgjørende begrunnelse, men oftest også den eneste han kan fremføre for sine menin­ ger om moral og anstendig opførsel, for så vidt de ikke er uttrykkelig nevnt i hans trosbekjennelse; — og den er også hans viktigste ledetråd når han skal tolke sin tro. Menneskenes meninger om hvad som bør roses eller dadles, er således påvirket av alle de mangfoldige årsaker som influerer på deres ønsker om hvorledes andre bør opføre sig; og disse årsaker er like tallrike som dem der bestemmer

26

Om friheten

deres ønsker på andre områder: en gang fornuft — en annen gang fordommer eller overtro; deres sosi­ ale eller asosiale følelser, misundelse eller sjalusi, selvgodhet eller hovmod, men først og fremst om­ sorg for egen fordel — berettiget eller uberettiget egennytte. Overalt hvor det finnes en herskende klasse, stammer folkets moralske begreper for en stor del fra denne klasses interesser og følelse av overlegenhet. Det moralske forhold mellem spartaner og heloter, plantageeiere og negre, mellem fyrster og undersåtter, adel og almue, mellem mann og kvinne er vesentlig skapt av disse klasseinter­ esser og følelser; og det grunnsyn som opstår på denne måte virker igjen tilbake på de moralske følelser hos medlemmene av den herskende klasse og på deres innbyrdes forhold. Hvor på den annen side en herskende klasse har tapt sitt herredømme, eller dets styre er upopulært, er den fremherskende moralske følelse ofte preget av amper motvilje mot enhver autoritet. En annen viktig faktor som vir­ ker bestemmende inn på hvad folk «bør gjøre» eller «ikke bør gjøre», er menneskenes tilbøielighet til slavisk å bøie sig for de sympatier og anti­ patier som de tillegger sine tilfeldige herskere eller sine guder. Riktignok er denne servilitet i sitt vesen selvisk, men den må ikke anses som hyk­ leri: den fremkaller fullkommen ekte følelser av avsky; den har fått folk til å brenne hekser og kjettere. Ved siden av all lav innflytelse har selv­ følgelig også samfundets iøinefallende helhets-

Innledning

27

interesser hatt en stor andel i utformningen av menneskenes moralske syn. Dog mindre på fornuftmessig basis og for sin egen skyld enn som følge av sympatier og antipatier som opstår på bakgrunn av disse interesser; og sympatier og antipatier som har lite eller intet å gjøre med sam­ fundets interesser, har med like stor kraft gjort sig gjeldende under den moralske begrepsdannelse. Det er således hovedsagelig de sympatier og anti­ patier som hersker i samfundet eller hos de mek­ tigste innen samfundet, som i praksis har fastlagt de leveregler folk må følge hvis de ikke vil utsette sig for lovens eller opinionens straff. Og de som har vært forut for sin tid har i almindelighet ikke angrepet dette saksforhold prinsipielt, selvom de ofte bekjempet forskjellige sider ved det. De har vært mer optatt av å undersøke hvad samfundet burde godta eller forkaste, enn av å stille spørs­ målet: bør samfundets sympatier og antipatier være lov for individet? De foretrakk å forsøke å forandre menneskenes innstilling på det spesielle område hvor de selv var kjetterske, istedenfor a gjøre felles sak med alle kjettere og forsvare fri­ heten. Det eneste tilfelle hvor man virkelig har inntatt et høiere standpunkt og fastholdt det, er på det religiøse område. Og dette eksempel er høist lærerikt, ikke minst fordi det er et slående eksem­ pel på hvor lite pålitelig den såkalte «moralske følelse» er; for hvad annet er Odium theologicum1 1 «Teologisk hat», teologenes hat til anderledes tenkende.

28

Om friheten

hos et bigott, men allikevel opriktig menneske enn «moralsk følelse»? De som først brøt den katolske kirkes universelle åk, var i almindelighet like lite tilbøielig til å tolerere en avvikende religiøs mening som den kirke de hadde brutt med. Men når stridens hete var over uten at noen hadde vunnet fullstendig seier, stillet det sig anderledes. Da måtte hver kirke eller sekt nøie sig med å for­ svare hvad den hadde opnådd, og minoritetene, som innså at de ikke hadde chanse til å bli majori­ teter, blev tvunget til å be dem som de ikke kunde omvende om rett til å beholde sin avvikende mening. Det er nesten utelukkende på dette område indi­ videts rettigheter overfor samfundet er blitt for­ fektet på bredt prinsipielt grunnlag, og at samfundets krav på autoritet over anderledes tenkende er blit direkte bekjempet. De store forfattere som verden har å takke for den religionsfrihet som finnes, har i almindelighet hevdet at samvittighets­ frihet er en ubestridelig rettighet og kategorisk benektet at et menneskelig vesen kan trekkes til ansvar av andre for sin religiøse overbevisning. Dog så naturlig er intoleranse for menneskene når det gjelder spørsmål som virkelig angår dem, at religionsfrihet neppe er blitt gjennemført noe sted, uten at de religiøst indifferente som ikke liker å bli forstyrret av religiøse tretter, først har lagt sitt ord i vektskålen. Av alle religiøse sinn, selv de mest frisinnede, anerkjennes fordragelighetens plikt — med stilltiende forbehold. En vil finne sig

Innledning

29

i avvikende meninger om kirkesaker, men ikke om dogmene; en annen vil vise toleranse mot alle, undtatt katolikker og unitarier; en tredje mot en­ hver som tror på en åbenbaret religion, et fåtall kan strekke sig litt lenger, men krever dog tro på Gud og på et liv efter dette. Hvor flertallets følel­ ser ennu er ekte og levende, vil man finne at det bare i meget beskjeden grad gir avkall pa sitt krav om å bli adlydt. Som følge av spesielle historiske omstendig­ heter er lovens åk lettere i England enn i de fleste andre europeiske land, skjønt trykket av den offentlige mening kanskje er tyngre. Man er på vakt mot at den lovgivende og utøvende myndig­ het skal gripe inn i individets rettigheter; ikke så meget fordi man vil beskytte individets rettmessige frihet, som ut fra den inngrodde forestilling at regjeringens interesser er motsatt folkets. Fler­ tallet har ennu ikke følelsen av at regjeringens makt er deres egen makt og at dens synsmåter faller sammen med deres egne. Når det har fått denne følelse, er det sannsynlig at individets frihet vil bli like meget utsatt for inngrep fra regjerin­ gens side som nu fra den offentlige mening. Men ennu vil sterke følelser reise sig til forsvar mot ethvert forsøk på ved lov å kontrollere individene på områder hvor de ikke er vant til at dette blir gjort; og det uavhengig av om spørsmålet rett­ messig burde komme inn under lovens kontroll eller ei. I og for sig er disse følelser i høi grad

30

Om friheten

prisverdige, men når de vekkes og kommer til utbrudd er de kanskje like ofte ugrunnet som vel­ begrunnet. Når det kommer til stykket, finnes det nemlig intet anerkjent prinsipp hvorefter man kan avgjøre om regjeringens inngrep er berettiget eller uberettiget. Folk lar sine egne sympatier og anti­ patier avgjøre dette spørsmål. Noen ser heller enn gjerne at regjeringen tar sig av saken når de mener at noe godt kan utrettes eller et onde av­ hjelpes; andre foretrekker å utholde nesten en hvilken som helst sosial urettferdighet fremfor å øke antallet av de menneskelige anliggender som er underkastet myndighetenes kontroll. I det enkelte tilfelle stiller folk sig for eller mot stats­ inngrep på dette følelsesmessige grunnlag. Eller de tar standpunkt efter i hvilken grad de er interessert i at den ting blir gjort som det foreslåes at staten nu skal ta sig av; eller de stiller sig for eller mot alt efter som de anser det sannsynlig at staten vil løse spørsmålet til deres egen tilfredshet eller ei. Men meget sjelden tar de standpunkt efter en vel­ begrunnet mening om hvilke områder som er skikket for statsinngrep og hvilke som ikke er det. Og på grunn av denne mangel på fastlagte regler og prinsipper har den ene part efter min mening like ofte urett som den annen; statsinngrep blir like ofte urettmessig understøttet som urettmessig forkastet. Formålet med denne avhandling er å opstille et meget enkelt prinsipp som er egnet til å avgrense

Innledning

31

samfundets rett til å tvinge og kontrollere indi­ videt, enten det middel som benyttes er straffe­ loven eller den offentlige menings moralske trykk. Dette enkle prinsipp er at det eneste formål som gjør det berettiget å gjøre inngrep i den enkeltes handlefrihet — er selvforsvar. Det eneste formål som kan rettferdiggjøre at makt blir brukt mot et medlem av et sivilisert samfund mot hans vilje, er å forebygge at urett blir gjort mot andre. Omtan­ ken for hans eget beste er ikke tilstrekkelig grunn. Han kan ikke med rette tvinges til å handle på en bestemt måte, fordi det vilde være best for ham selv, fordi det vilde gjøre ham lykkeligere, fordi det efter andres mening vilde være klokt og riktig. På et slikt grunnlag kan man gjøre fore­ stillinger overfor ham, argumentere med ham, overtale ham, eller bønnfalle ham; men det er ikke tilstrekkelig grunnlag til å bruke tvang mot ham eller skade ham hvis han handler anderledes. For å rettferdiggjøre noe slikt må den handling som man vil hindre ham i være av den art at den vilde skade andre. Bare for de handlinger som griper inn i andres liv, er han skyldig samfundet regnskap. I spørsmål som bare angår ham selv, bør hans frihet med rette være absolutt. Over sig selv, over sin egen kropp og sjel, hersker individet suverent. Det er neppe nødvendig å understreke at denne setning bare har gyldighet når det gjelder voksne mennesker. Det er ikke tale om barn eller ung­ dom som ikke har nådd myndighetsalderen. De

32

Om friheten

som fremdeles trenger en formynders beskyttelse, må beskyttes mot sine egne handlinger så vel som mot ytre overlast. Av samme grunn må vi gjøre undtagelse for de samfund som er så uutviklede at selve folket må anses for umyndig. De vanskelig­ heter som foreligger på kulturutviklingens første trin, er så store, at det sjelden er anledning til å velge mellem de midler som er best egnet til å overvinne dem. Og en hersker som er fremskrittsvennlig, er berettiget til å bruke de midler som fører til et resultat som kanskje ellers vilde være uopnåelig. Despoti er en berettiget styreform hvor det gjelder barbarer, forutsatt at målet er å forbedre dem og at midlene rettferdiggjør sig selv ved at hensikten virkelig opnås. Friheten som prinsipp har ingen anvendelse før menneskene har nådd en slik modenhetsgrad at den videre utvikling fremmes gjennem fri meningsutveksling. Inntil da har de intet annet å gjøre enn å adlyde en Stormogul eller en Karl den Store, hvis de er så heldige å ha en slik hersker. Men straks menneskene er kommet så langt at de kan forbedres ved å bli overbevist eller overtalt (en tilstand som forlengst er nådd av alle de folk som vi her behøver å beskjeftige oss med), stiller saken sig anderledes. Da kan ikke lenger tvang med rette anvendes som middel til folkets eget beste, uansett om tvangen utøves direkte eller som straff for ulydighet; tvang er nu bare berettiget for å beskytte andre. Jeg finner å måtte bemerke at jeg gir avkall på

Innledning

33

enhver støtte for mitt eget standpunkt som kunde avledes av idéen om en abstrakt rett uavhengig av nytten. Jeg betrakter nytten som det av­ gjørende i alle etiske spørsmål: men nytten i videste betydning, som uttrykk for menneskets innerste interesser i egenskap av et vesen under utvikling. Jeg hevder at disse interesser ikke til­ later at individet hemmes i sin frihet gjennem ytre påtrykk, undtagen hvor den enkeltes handlinger krysser andres interesser. Dersom noen begår en handling som skader andre, er det åbenbart grunn til å straffe ham efter lov og rett, eller hvor lov ikke passende kan anvendes, gjennem almen mis­ billigelse. Det er også en rekke handlinger til for­ del for andre som han med rette kan tvinges til å utføre, som f. eks. å vidne i reuen, å delta i for­ svaret og i det fellesarbeid som er nødvendig for å oprettholde det samfund hvis beskyttelse han ny der; videre å hjelpe den enkelte i spesielle til­ felle, f. eks. når et medmenneskes liv er i fare eller en forsvarsløs blir mishandlet. Dette er det et menneskes soleklare plikt å gjøre, og undlater han det, kan han med rette trekkes til ansvar overfor samfundet. Man kan skade andre ikke bare gjen­ nem sine handlinger, men også ved å undlate å handle, og i begge tilfelle er han ansvarlig overfor dem som det går ut over, selvom man i det siste tilfelle må være langt varsommere med å anvende lovens tvang. Å gjøre en mann ansvarlig for den skade han påfører andre, er regelen; å gjøre ham 3 — Om friheten.

34

Om friheten

ansvarlig for at han ikke forhindrer at en skade opstår, er undtagelsen. Men der finnes mange til­ felle som er så klare og alvorlige at de rettferdig­ gjør at en slik undtagelse blir gjort. I alle ytre forhold er individet juridisk ansvarlig overfor dem hvis interesser berøres, og i siste instans også over­ for samfundet. Det kan imidlertid ofte være grun­ ner som gjør det hensiktsmessig ikke å gjøre ham ansvarlig overfor loven; enten fordi saken er av en slik natur at det er sannsynlig at han ordner den best på eget ansvar, uten ytre kontroll, eller fordi forsøk på å utøve kontroll vilde avstedkomme et større onde enn det man vil forhindre. Når slike grunner forbyr at lov kommer til anvendelse, burde den skyldiges egen samvittighet sette sig i det tomme dommersæte og beskytte deres interesser som ikke har noen ytre beskyttelse; og han burde dømme sig selv så meget strengere som han ikke kan trekkes til ansvar av sine medmennesker. Men det finnes ett område hvor samfundet bare er høist indirekte interessert i individets handlin­ ger, nemlig den del av den enkeltes liv som bare angår ham selv, eller, hvis det angår andre, bare gjennem deres frivillige, klart uttalte samtykke og deres delaktighet. Når jeg sier at det bare angår ham selv, så mener jeg direkte og i første omgang: for alt som angår den enkelte kan berøre andre gjennem ham; og det kan med større og mindre berettigelse reises innvendinger mot individets handlefrihet på dette grunnlag. Frihetens rette

Innledning

35

doméne omfatter efter dette først og fremst menne­ skets indre verden; hvor kravet er samvittighets­ frihet i ordets mest omfattende betydning, tankefrihet og følelsenes frihet; dernest absolutt frihet til å ha sin egen mening om alle emner, praktiske som teoretiske, videnskapelige som moralske og teologiske. Ytringsfriheten kunde synes å høre inn under et annet prinsipp, idet den også berører andre mennesker; men da den er av nesten like stor betydning som selve tankefriheten og stort sett hviler på samme grunn, er den i praksis uadskillelig forbundet med denne. Dernest kreves frihet til å ha sin egen smak og frihet til å for­ følge sine egne mål, frihet til å forme vårt eget liv i overensstemmelse med vår karakter; til å gjøre hvad vi selv vil når vi selv tar følgene uten innblanding fra våre medmenneskers side så lenge vi ikke skader dem, selvom de skulde anse vår opførsel som tåpelig, fordervelig, eller gal. Dernest følger av denne individets frihet den samme frihet for de forbindelser menneskene knytter innbyr­ des: frihet til å slutte sig sammen og organisere sig med et hvilket som helst formål for øie som ikke medfører skade for andre — forutsatt at de individer som forener sig er voksne mennesker som ikke er tvunget eller ført bak lyset. Intet samfund er fritt — hvilken styreform det enn måtte ha — hvor disse rettigheter ikke stort sett respekteres; og intet samfund er helt fritt hvor de ikke i praksis anerkjennes uten forbe­

36

Om friheten

hold. Den eneste frihet som fortjener dette navn, er friheten til å efterstrebe sitt eget beste på sin egen måte, så lenge vi ikke hindrer andre i å gjøre det samme. Enhver er selv sin beste for­ mynder, så vel legemlig som sjelelig og åndelig sett. Menneskene vilde opnå mer ved å la enhver få lov til å leve som det synes ham best, enn ved å tvinge den enkelte til å leve slik som de andre anser best. Skjønt denne grunnsetning er alt annet enn ny og for mange smaker av selvfølgelighet, er det intet som står mer direkte i motsetning til tidens almindelige tendens og samfundspraksis. Samfun­ det anstrenger sig minst like meget for å tvinge folk til å rette sig efter dets idealer på privat­ livets område som på det sosiale. Oldtidens repu­ blikker — understøttet av de gamle filosofer — mente sig berettiget til helt ut å bestemme over individets livsførsel, ut fra det syn at staten var dypt interessert i hver enkelt medborgers legem­ lige og åndelige opdragelse. Dette er en synsmåte som kan ha vært berettiget i små statsdannelser, omgitt av mektige fiender, stadig utsatt for å bli omstyrtet ved overfall utenfra eller ved indre omveltninger; selv en kortvarig periode av min­ sket energi og selvdisiplin medførte en så stor fare at de ikke hadde anledning til å avvente modnin­ gen av frihetens velsignelsesrike frukter. I nyere tid har statenes større omfang og fremfor alt

Innledning

37

adskillelsen av kirke og stat — hvorved veilednin­ gen av folkets samvittighet blev lagt i andre hender enn dem som ordnet dets verdslige anliggender — forhindret en så utstrakt statslig innblanding i privatlivets detaljer. Dette har dog ikke forhindret at den moralske fordømmelses svøpe er blitt brukt langt hårdere mot avvikelser fra den herskende mening på privatlivets områder enn i sosiale an­ liggender, idet religionen, som er den sterkeste av de elementer som utformer den moralske følelse, nesten alltid har vært behersket av et ærgjerrig hierarki som har forsøkt å tiltvinge sig full kontroll over individets livsførsel, eller også av puritanismens ånd. Og enkelte av de moderne reformatorer som skarpest har stillet sig i opposisjon til fortidens religiøse forestillinger, har på ingen måte stått tilbake hverken for kirker eller sekter når det gjaldt å hevde berettigelsen av åndelig formynderskap. Jeg sikter her først og fremst til Comte hvis sosiale system som han har utviklet det i sin avhandling Traité de Politique Positive, søker å innføre et samfundsmessig despoti over individet som langt overtreffer de statsidealer der ble opstillet av de strengeste tuktemestre blandt old­ tidens filosofer. Men selv om vi ser bort fra de enkelte tenkeres mening, finnes der overalt i verden en stigende tilbøielighet til urettmessig å utvide samfundets makt over individet så vel ved lov som gjennem

38

Om friheten

opinionens trykk. Og da alle forskyvninger i moderne tid virker i retning av å øke statens makt og minske individets, er dette ikke et misforhold som litt efter litt vil forsvinne av sig selv; det vil tvert imot gjøre sig mer og mer gjeldende. Men­ neskenes tilbøielighet, både som herskere og med­ borgere, til å påtvinge andre sine egne idealer som leveregler, understøttes så sterkt både av deres høieste og laveste følelser, at det bare synes å være mangelen på makt som kan holde den innenfor rimelighetens grenser. Men da maktmidlene stadig blir flere og mere effektive, må vi vente at indi­ videts frihet stadig blir mindre, hvis det ikke lykkes oss å reise en mur av moralsk motstand mot denne utvikling. Når jeg skal utvikle mine argumenter og bevise min grunnsats, kan det være hensiktsmessig at vi i første omgang begrenser oss til et felt hvor mitt grunnprinsipp iallfall til en viss grad er godtatt av den almindelige mening. Jeg vil da behandle tankefriheten og ytringsfriheten. Skjønt disse fri­ heter i større eller mindre grad forutsettes av den samfundsmoral som hersker i de land som har frie institusjoner og bekjenner sig til religiøs toleranse, så er allikevel ikke det filosofiske og praktiske grunnlag som de hviler på så almindelig kjent som en skulde vente. Hvis de argumenter vi støtter oss til her blir riktig forstått, har de imidler­ tid en langt videre anvendelse enn på dette spe­

Innledning

39

sielle felt, og en grundig analyse av tanke- og ytringsfriheten vil vise sig å være den beste inn­ ledning til det øvrige. Jeg håper derfor at de som ikke vil finne noe nytt i det jeg har å si, vil undskylde at jeg innlater mig på en ny diskusjon av et emne som er blitt så ofte behandlet i løpet av de siste tre århundreder.

I

OM TANKE- OG YTRINGSFRIHET Den tid er forhåpentlig forbi da trykkefriheten trengte å forsvares som et av folkets vern mot kor­ rupsjon og tyranni. Man innser vel nu, uten at det behøver å begrunnes, at en lovgivende eller ut­ øvende myndighet hvis interesser ikke faller sammen med folkets, ingen rett har til å foreskrive hvad folk skal mene, eller til å bestemme hvilke synsmåter og argumenter som skal få lov å komme frem. Denne side av saken er dessuten blitt utredet så ofte og så fyldestgjørende av tidligere forfattere at det ikke er nødvendig å komme inn på den her. Skjønt engelsk lov på trykkefrihetens område er like lite frisinnet den dag i dag som på huset Tudors tid, er det liten fare for at loven skal bli brukt mot den politiske ytringsfrihet; det måtte da være under en forbigående panikk, når frykt for oprør får myndighetene til å miste fatningen. I almindelighet er det i konstitusjonelt styrte land liten grunn til å anta at regjeringen — enten den nu er fullt ansvarlig overfor folket eller ei — ofte vil forsøke å begrense ytringsfriheten, undtagen

Om tanke- og ytringsfrihet

41

når den derigjennem gjør sig til redskap for en almindelig intoleranse. La oss derfor anta at regjeringen er fullstendig ett med folket, og at den aldri tenker på å undertrykke noe undtagen i over­ ensstemmelse med folkets vilje. Men jeg benekter folkets rett til å undertrykke, hvad enten det skjer direkte eller gjennem myndighetene. Under­ trykkelse er alltid uberettiget. Den beste regjering har ikke mere rett til å undertrykke enn den sletteste. Det er like farlig, eller farligere, når undertrykkelsen utøves med folkets vilje som når den utøves mot dets vilje. Hvis alle mennesker undtagen ett var av samme mening, og dette ene var av motsatt mening, hadde menneskeheten like liten rett til å kneble dette ene menneske, som dette ene menneske hadde rett til å kneble menneske­ heten, hvis han hadde makt til det. Hvis det var så at en mening bare var en personlig eiendom uten verdi for andre enn eiermannen, og berøvel­ sen av ytringsfriheten således bare en urett mot den enkelte, kunde det gjøre noen forskjell om denne urett blev begått mot en enkelt eller mot mange. Men det særegne ved den urett som begås når en mening undertrykkes, er at den represen­ terer et tyveri fra hele menneskeheten: fra etter­ slekten så vel som fra den samtidige generasjon; et tyveri som går enda mer ut over dem som avviker fra den mening som undertrykkes enn over dem som deler den. Hvis den undertrykte mening er riktig, berøves de en anledning til å erstatte vill­

42

Om friheten

farelse med sannhet; er den gal, mister de noe nesten like verdifullt: det klarere og mere levende uttrykk for sannheten som fremgår av dens kamp mot løgnen. Det er nødvendig å behandle hver for sig føl­ gende to hypoteser: Vi kan aldri være sikre på at den mening som vi vil undertrykke er falsk; og selv om vi var sikre på det, vilde det allikevel være galt å undertrykke den. For det første: den mening som forsøkes under­ trykket ved makt kan muligens inneholde sannhet. De som ønsker å undertrykke den, benekter selv­ følgelig dens sannhet; men de er ikke ufeilbarlige. De har ingen rett til å avgjøre spørsmålet for hele menneskeheten og utelukke enhver annen fra muligheten til selv å dømme. Å hindre at en mening blir hørt, fordi man er sikker på at den er falsk, er det samme som å gå ut fra at ens egen visshet er det samme som absolutt visshet. Enhver utelukkelse av diskusjon er det samme som å til­ legge sig selv ufeilbarlighet. Dette har ofte nok vært sagt, men det er ikke mindre sant for det. Men dessverre, selv om sund sans forteller men­ neskene at de kan ta feil, så får denne teoretiske innrømmelse liten innflytelse når de praktisk benytter sin dømmekraft. For selv om enhver vet at han kan ta feil, så er det ytterst få som anser det nødvendig å ta forsiktighetsregler mot sin tilbøielighet til å feile, eller innrømmer mulig­ heten av at en mening som de føler sig meget

Om tanke- og ytringsfrihet

43

sikker på kunde være et eksempel nettop på denne sviktende dømmekraft. Eneveldige herskere eller andre som er vant til absolutt lydighet, føler sig nesten alltid absolutt overbevist om sine egne meningers ufeilbarlighet på nær sagt alle områder. Folk som er heldigere stillet, som av og til får sine meninger motsagt og som ikke er helt uvant med å bli beriktiget når de tar feil, har bare denne absolutte overbevisning på områder hvor om­ givelsene og andre som de retter sig efter, deler deres meninger; for i samme utstrekning som de har mistillit til sitt personlige omdømme, har de fleste mennesker ubetinget tillit til hvad «hele verden» og «alle mennesker» mener. Og «hele ver­ den» betyr for den enkelte den del av verden som han kommer i kontakt med; hans eget parti, hans sekt, hans kirke, hans egen klasse: den mann må nesten kalles liberal og vidsynt for hvem den betyr noe så omfattende som hans eget land eller hans egen tidsalder. Hans tro på denne kollektive auto­ ritet blir på ingen måte rokket ved at han er opmerksom på at andre tidsaldre, andre land, sekter, kirker, klasser og partier har hatt helt motsatte meninger, og har det den dag i dag! Han pålegger denne sin «verden» ansvaret for at den alltid har rett i forhold til alle andre «verdner» og deres divergerende meninger; og det bekymrer ham aldri at det bare er en tilfeldighet som har avgjort hvilken av disse talløse verdner han har fattet tillit til, og at de samme grunner som gjør

44

Om friheten

ham til en kristen i London, vilde gjort ham til en tilhenger av Buddha eller Konfusius i Peking. Allikevel er det selvinnlysende og lar sig til over­ mål bevise at tidsaldre er minst like tilbøielig til å ta feil som det enkelte menneske. EnhverI tidsalder har godtatt meninger som i senere tidsaldre er blitt avvist ikke bare som falske, men som absurde. Og like sikkert som vår tid forkaster meninger som engang i tiden var almindelig god­ tatt, like sikkert er det at meget som vi godtar, vil bli underkjent av senere slekter. De innvendinger man vilde føre i marken mot denne argumentasjon, vilde sannsynligvis lyde omtrent slik: «Å forby propaganda for villfarelser innebærer ikke større krav på ufeilbarlighet enn enhver annen avgjørelse som en offentlig myndig­ het tar på eget ansvar og efter sitt eget omdømme. Menneskene er gitt dømmekraft for å bruke den. Fordi mennesket ikke er ufeilbarlig, skulde det derfor la være å bruke sitt omdømme? Å forby det som man anser for skadelig, er ikke å gjøre krav på ufeilbarlighet, men som ufullkomment menne­ ske å opfylle den plikt å handle i overensstemmelse med sin opriktige overbevisning. Om vi aldri i handling skulde trekke konsekvensen av våre meninger fordi de muligens kan være feilaktige, kunde vi hverken ivareta våre interesser eller opfylle våre simpleste plikter. En innvending som kan gjøres mot all menneskelig handling, har man ingen rett til å bringe til anvendelse bare på dette

Om tanke- og ytringsfrihet

45

spesielle område. Det er enhver regjerings og et­ hvert individs plikt å danne sig den sannest mulige opfatning, å finne frem til den samvittighetsfullt og aldri tvinge sin mening inn på andre uten at man er fullt overbevist om å ha rett. Men når man er sikker, er det ikke samvittighetsfullhet, men feig­ het å vike tilbake for å handle i overensstemmelse med sin overbevisning og tillate at læresetninger som man opriktig anser for skadelige, blir spredt uhindret, bare fordi folk i mindre oplyste tider har forfulgt og undertrykt opfatninger som vi nu anser for sanne. La oss ta oss i vare for å gjøre samme feil. Men regjering er og nasjoner har begått mistak i andre ting som ingen benekter er skikket til å av­ gjøres av myndighetene: de har pålagt skadelige skatter og ført urettferdige kriger. Skulde vi derfor undlate å pålegge skatter og ikke føre krig, selv om vi blev aldri så sterkt provosert? Enhver regje­ ring og ethvert menneske må handle efter sitt beste skjønn. Der finnes ingen absolutt sikkerhet, men dog en sikkerhet som er tilstrekkelig for menneske­ lige formål. Vi har lov til, og må, anse vår dømme­ kraft for tilstrekkelig pålitelig til at vi kan bruke den som rettesnor for våre handlinger; det er bare dette vi forutsetter når vi forbyr ondsinnede men­ nesker å forsumpe samfundet ved å spre meninger som vi anser for falske og fordervelige.» Jeg svarer at det er å forutsette langt mere. Der er stor forskjell på å anse en opfatning for å være sann når den ikke er blitt motbevist tiltross

46

Om friheten

for at enhver har full anledning til å gjøre det, og å anse den for sann — for å hindre at den kan bli motbevist! Fullkommen frihet til motsigelser og motbevis er selve den forutsetning som rettferdig­ gjør at vi kan anse våre meninger for så sanne at vi kan benytte dem som rettesnor for våre hand­ linger. På intet annet grunnlag kan en skapning med menneskelige forutsetninger ha en fornuftmessig visshet om selv å ha rett. Når man følger de menneskelige meninger og handlinger gjennem historien, kan man spørre sig selv: hvad skyldes det at de ikke har vært enda verre? Sikkert ikke den menneskelige fornufts iboende kraft: for 99 av 100 mennesker er ute av stand til å bedømme enhver ting som ikke er selv­ innlysende, og selv den hundredes dømmekraft er begrenset; og flertallet av enhver tidligere genera­ sjons innsiktsfulle menn hadde opfatninger som vi nu vet er feilaktige, og de gjorde og godtok mange ting som vi nu ikke kan rettferdiggjøre. Hvorledes kan det da forklares at man stort sett kan si at fornuftige meninger og et fornuftig handlesett har vært overveiende? Hvis det virkelig er en slik overvekt — og det må der være hvis menneskesamfundet skal bestå — så skyldes det den egen­ skap ved mennesket som gir det verdi både på det moralske og det intellektuelle område: evnen til å beriktige sine feil. Mennesket er i stand til å rette på sine feiltagelser, gjennem diskusjon og erfaring. Ikke bare gjennem erfaring. Diskusjon er

Om tanke- og ytringsfrihet

47

også nødvendig, for å vise hvorledes erfaringene skal tolkes. Falske meninger og uriktig handle­ måte må efterhvert vike overfor fakta og argu­ menter; men skal fakta og argumenter virke på menneskesinnet, må det først stilles ansikt til ansikt med dem. Meget få fakta kan fortelle sin egen historie, de må forklares for å få noen mening. Den menneskelige dømmekrafts styrke og verdi beror på denne evne til å beriktige sine egne feil­ tagelser. Og vi kan bare stole på vår dømmekraft når alle midler til å kontrollere den alltid er for­ hånden. Når der finnes mennesker hvis dømme­ kraft virkelig fortjener tillit, hvorledes er så dette muliggjort? Fordi han har hatt et åpent sinn for kritikk av sine meninger og sine handlinger. Fordi han har hatt som vane alltid å lytte til det som kunde sies mot ham og forsøkte å nyttiggjøre sig det som var berettiget i kritikken og klargjøre for sig selv og andre det som var uberettiget i den. Fordi han har følt at den eneste måte en menneske­ lig skapning kan nærme sig full innsikt på, er å lytte til alt som kan sies om spørsmålet ut fra de forskjelligste opfatninger og studere det under alle synsvinkler. Ingen vis mann har noensinne erhvervet sin visdom på annen måte; og ifølge den menneskelige forstands natur kan innsikt ikke opnåes på annet vis. Den ufravikelige vane å korrigere og komplettere sin egen opfatning ved å sammenligne den med andres, skaper så langt fra tvil og usikkerhet når man skal handle. Den er

48

Om friheten

tvert imot det eneste solide grunnlag som kan rett­ ferdiggjøre tillit til ens egen dømmekraft og handlemåte; når du kjenner alt som med noen rett kan innvendes mot dig og har tatt standpunkt til det, når du vet at du har søkt efter innvendinger og motargumenter istedenfor å undgå dem og ikke utelukket noe som kunde kaste lys over spørsmålet — har du rett til å gå ut fra at din dom er riktigere enn den som kan felles av enhver som ikke har gjennemgått en lignende prosess. Det er ikke for meget forlangt at den kontroll som menneskehetens vismenn har krevd for å kunne stole på sin egen dømmekraft, den skulde også almenheten underkaste sig. Den mest intole­ rante av alle kirker, den romersk-katolske, tillater til og med når en helgen skal kanoniseres, at en såkalt «djevelens advokat» får ordet, og den lytter tålmodig til hvad han har å si. Det synes som om selv den helligste mann ikke kan innrømmes æres­ bevisninger efter sin død, før alt hvad djevelen kan si mot ham er kjent og nøie prøvd. Selv Newtons lover vilde menneskene ikke ha ubetinget tillit til hvis det ikke var tillatt å dra dem i tvil. De stand­ punkter hvis riktighet vi har størst garanti for og stoler mest på, har ingen annen beskyttelse enn at det står ethvert menneske fritt å motbevise dem. Når dette ikke skjer, eller forsøket mislykkes, er vi fremdeles fjernt fra den absolutte sikkerhet; men vi har da gjort alt som er mulig på den men­ neskelige innsikts nuværende stadium. Vi har ikke

Om tanke- og ytringsfrihet

49

forsømt noe som kunde gi sannheten en chanse til å nå frem, og hvis vi fortsatt inntar den samme fri og åpne holdning, har vi lov til å håpe at hvis der finnes en bedre sannhet, så vil den bli funnet når den menneskelige forstand formår å fatte den. I mellemtiden må vi stole på at vi har nådd frem til en slik tilnærmelse til sannheten som er mulig under våre nuværende forhold. Dette er den grad av visshet som kan opnås av oss ufullkomne men­ nesker, og den eneste måte å opnå den på. Merkelig nok finnes der mennesker som fullt ut anerkjenner berettigelsen av en fri diskusjon, men motsetter sig at den «drives til ytterligheter»! De innser ikke at dersom argumentene for en fri diskusjon ikke alltid har gyldighet, har de over­ hodet ikke gyldighet. Merkelig nok innser de ikke at de overser sin egen ufullkommenhet når de innrømmer at der bør være fri diskusjon om alt som kan være tvilsomt, men hevder at visse spe­ sielle prinsipper og læresetninger skal være hevet over diskusjon fordi de er så sikre, d. v. s. fordi de selv er sikre på at de er sanne. Å kalle en påstand sikker så lenge der finnes noen som vilde bestride den hvis han fikk lov, men som ikke får lov, er å anta at vi selv og våre meningsfeller er ufeilbarlige dommere som kan dømme uten å høre den annen part. Vår tid er blitt beskrevet som «blottet for tro, men full av frykt for tvil». I vår tid, hvor folk langt fra føler sig overbevist om sine meningers 4 — Om friheten.

50

Om friheten

sannhet, men ikke vet hvad de skulde gjøre uten dem, begrunner man kravet om at en mening skal beskyttes mot offentlige angrep mindre på menin­ gens sannhet enn på dens betydning for sam­ fundet. Der finnes, påstår man, visse trossetninger som er så nyttige for ikke å si uundværlige for menneskenes velferd at det like meget er en regjerings plikt å beskytte disse trossetninger som å ivareta samfundets øvrige interesser. Man hevder at når en slik nødvendighet og plikt er åpenbar, behøver regjeringen ikke anse sig for ufeilbarlig for å føle sig berettiget, ja forpliktet, til å handle efter sin egen overbevisning, understøttet av den offentlige mening. Mange hevder også, og enda flere tenker, at bare ondsinnede mennesker ønsker å undergrave disse ophøiede læresetninger, og det kan ikke være noe galt, tenker de, i å forby noe som bare onde mennesker ønsker å gjøre. De som tenker slik gjør berettigelsen av innskrenkninger i ytringsfriheten ikke til et spørsmål om menin­ genes sannhetsverdi, men om deres nytteverdi, og smigrer sig med at de på denne måte undgår be­ skyldningen for å ophøie sig til ufeilbarlige dom­ mere over divergerende meninger. Men de som stiller sig selv tilfreds på denne måte, opfatter ikke at kravet på ufeilbarlighet bare flyttes over fra ett område til et annet. En menings nytteverdi kan der også være forskjellige meninger om. En menings nytte kan være like omtvistet og krever like meget å diskuteres som meningen selv. For med sikker­

Om tanke- og ytringsfrihet

51

het å avgjøre om en mening er skadelig må man være ufeilbar i like høi grad som for å avgjøre om den er falsk, dersom den mening man fordømmer ikke har fått full anledning til å forsvare sig. Og det går ikke an å si at det er kjetteren tillatt å hevde sine meningers nytte eller harmløshet, sam­ tidig som man forbyr ham å hevde deres sannhet! En menings sannhet er en del av dens nytte. Hvis vi vil vite om det er ønskelig eller ei at en lære­ setning blir trodd, er det da mulig å se bort fra om den er sann eller usann? Det er en mening som hevdes, ikke av onde mennesker, men av de beste, at ingen lære som er i strid med sannheten kan være virkelig nyttig. Og kan man hindre noen i å påberope sig dette hvis de blir anklaget for å sette sig op mot en lære som man forteller dem er nyttig, men hvis sannhet de benekter? De som hylder anerkjente meninger undlater aldri å dra all mulig fordel av sine meningers sannhet. Man finner aldri at de behandler spørsmålet om nytte som om det var helt uavhengig av sannhetsspørsmålet. Tvertimot, det er først og fremst fordi deres lære repre­ senterer «sannheten» at de anser det for uom­ gjengelig nødvendig at den blir forkynt og trodd. Spørsmålet om en menings nytte kan aldri bli utre­ det tilfredsstillende så lenge et så avgjørende argu­ ment som meningens sannhet bare blir tillatt be­ nyttet av den ene part. Og faktum er at når loven eller den offentlige opinion ikke tillater at en læres sannhet underkastes diskusjon, så vises der minst

52

Om friheten

like stor intoleranse mot dem som benekter dens nytte; selv om det kanskje ikke gjøres til en positiv forbrytelse å betvile denne. For mere fullstendig å klargjøre hvor skadelig det er å undertrykke en mening bare fordi vi selv fordømmer den, er det ønskelig at vi tar op til dis­ kusjon noen konkrete eksempler. Og jeg velger fortrinsvis tilfelle som er minst gunstige for mig selv — hvor argumentene mot ytringsfrihet står sterkest både sett fra sannhetens og nytteverdiens synspunkt. La oss anta at den lære som angripes er troen på Gud og et liv efter dette, eller en av de ålment anerkjente moralske grunnsetninger. Å utkjempe striden på denne grunn gir en ubillig motstander store fordeler; for han vil sikkert si (og mange som ikke ønsker å være unfair vil si inni sig): «Er det disse læresetninger som De ikke anser for så sikre at de fortjener lovens beskyttelse? Er troen på en gud av den art at man må tillegge sig ufeilbarhet for å føle sig sikker i den?» Men det er ikke følelsen av sikkerhet jeg kaller å tillegge sig selv ufeilbarlighet, men det å ville avgjøre spørsmålet for andre, uten å tillate dem å lytte til hvad som kan sies fra annet hold. Og jeg avviser og bekjemper en slik selvbestaltethet selv om den optrær til fordel for mine mest hellige overbevis­ ninger. Hvor hellig overbevist man enn føler sig om falskheten og de farlige konsekvenser av en påstand — ja, også om dens «usedelighet» og «gudløshet», så er det å hindre motstanderen i å for­

Om tanke- og ytringsfrihet

53

svare sig allikevel å tilskrive sig ufeilbarlighet. Og dette er like meget tilfelle om ens private me­ ning på dette område er understøttet av samtidens offentlige mening. Og så langt fra at denne selvbestaltethet er mindre skadelig fordi den mening man undertrykker er «usedelig» og «gudløs», er den nettopp da uheldigst og mest skadelig. Det er nettop på dette område den ene generasjon er i stand til å begå de frykteligste misgrep til skrekk og forbauselse for senere generasjoner. Nettop på dette område har vi historiske eksempler på at lovens arm er blitt benyttet til å utrydde de beste mennesker og de edleste læresetninger. Med sør­ gelig godt resultat for disse menneskers vedkom­ mende, mens læresetningene ofte har overlevd sin dødsdom og senere ved en skjebnens ironi er blitt ophøiet til å tjene som forsvar for en lignende fremgangsmåte overfor dem som bestred disse læresetninger eller den tolkning de hadde fått! Det er neppe mulig for ofte å minne menneske­ heten om en mann som het Sokrates og om denne manns minneverdige sammenstøt med sin samtids myndigheter og offentlige mening. Denne mann, som var født i en tid og i et land overdådig rik på personligheter, er blitt beskrevet av dem som kjente ham selv og hans tidsalder best, som det edleste av alle mennesker. Og vi kjenner ham som det store forbillede for all senere sedelære, inspira­ sjonskilden for så vel Platon som Aristoteles, som igjen er de to hovedkilder for eftertidens filosofi.

54

Om friheten

Denne mann, som er anerkjent som den store mester av alle fremragende tenkere som har levd, — hvis berømmelse fremdeles vokser mer enn 2 000 år efter hans død, og hvis navn fullt ut opveier alle andre som gjorde hans fødeby berømt — denne mann blev avlivet av sine egne lands­ menn efter at han var blitt lovlig dømt for gudløshet og usedelighet. For gudløshet, fordi han fornektet de guder som var anerkjent av staten; ja, hans anklager forsikret at han ikke trodde på noen gud overhodet. For usedelighet, fordi hans lære og undervisning «fordervet ungdommen». Det er all grunn til å tro at dommerne efter sin ærligste overbevisning fant ham skyldig i disse anklager, og de dømte denne mann, som sannsyn­ ligvis mer fortjente menneskehetens aktelse enn noe annet dalevende menneske, til å dø som en for­ bryter. La oss så gå over til det eneste eksempel på justismord som kan nevnes efter dommen over Sokrates uten å føles som en antiklimaks: den dom som blev fullbyrdet på en påske for over atten hun­ dre år siden. Den mann hvis liv og lære gjorde et slikt uutslettelig inntrykk på hans samtidige ved sin ophøiede moral at han gjennem atten hundre år er blitt æret som den allmektige selv, blev dømt til en æreløs død — som hvad? Som gudsbespotter. Menneskene ikke bare misforstod sin velgjører, de mistok ham for å være nøiaktig det motsatte av hvad han var, og anklaget ham nettopp for den

Om tanke- og ytringsfrihet

55

mangel på gudsfrykt som vi nu anklager dem selv for. De følelser hvormed menneskene nu betrak­ ter disse to beklagelige dommer, og da særlig den siste, innstiller dem høist urettferdig mot dem som satte dem i scene. Disse mennesker var efter alt å dømme ikke onde — ikke verre enn folk flest, sna­ rere tvert imot. Det var menn som fullt ut, og kanskje til overmål, var i besiddelse av sin sam­ tids og sitt folks religiøse, moralske og patrio­ tiske følelser: de var nettop av den slags menn som til alle tider, vår egen innbefattet, har all mulig chanse for å leve sitt liv uklanderlig og respektert av alle. Ypperstepresten som sønderrev sine klær da han hørte de ord bli uttalt som ifølge hans landsmenns opfatning røbet den sorteste skyld, gav sannsynligvis uttrykk for en like ektefølt avsky og indignasjon som det respektable og fromme menn nu kan prestere når de blir rystet i sine religiøse og moralske følelser. Og de fleste av dem som nu blir rystet over hans opførsel, vilde om de hadde levd på hans tid og vært født jøder, ha handlet nøiaktig som han gjorde. Rettroende kristne som fristes til å tro at de som stenet de første martyrer må ha vært verre mennesker enn de selv er, burde huske at en av disse forfølgere var — Paulus. La oss tilføie enda et eksempel, det mest slående av alle, dersom inntrykket av en feiltagelse kan måles på den manns visdom og moral som begår den. Hvis noe menneske i besiddelse av makt

56

Om friheten

hadde grunn til å anse sig selv som den beste og mest oplyste av sine samtidige, så var det den romerske keiser Marcus Aurelius. Absolutt ene­ hersker over hele den siviliserte verden, gav han gjennem hele sitt liv ikke bare uttrykk for den mest levende rettferdighetsfølelse, men også for det ømmeste hjerte. De få feil som kan tilskrives ham skyldes alle hans store langmodighet, mens hans skrifter representerer den antikke ånds høieste etiske uttrykk og knapt på noe felt kan sies å avvike fra Kristi lære. Denne mann, som var en bedre kristen i alt undtagen i ordets dogmatiske betydning enn alle de bekjennelsestro kristne her­ skere som har regjert efter ham, forfulgte kristen­ dommen. Skjønt han var fullt ut på høide med sin tids dannelse og var i besiddelse av en klar og fordomsfri tanke og en karakter som naturlig fikk ham til å uttrykke de kristne idealer i sine skrif­ ter, var han ute av stand til å innse at kristendom­ men betydde et gode og ikke et onde for den ver­ den som han følte sig så dypt forpliktet overfor. Han så klart at det bestående samfund var i en beklagelig forfatning. Men slik som det engang var, mente han at det blev holdt sammen og hind­ ret i ytterligere å forfalle gjennem troen på og aktelsen for de antatte guddommer. Som menne­ skehetens hersker anså han det som sin plikt å for­ hindre samfundet i å falle fra hverandre; og hvis de bånd som holdt det sammen blev løsnet, kunde han ikke innse hvilke nye bånd skulde kunne

Om tanke- og ytringsfrihet

57

holde det sammen. Den nye religion siktet åpen­ lyst på å opløse disse bånd: hvis det ikke var hans plikt å anta denne religion, syntes det derfor å være hans plikt å undertrykke den. Så meget desto mere som den kristne lære hverken syntes sann eller av guddommelig oprinnelse. Han kunde ikke tro på denne merkelige historie om en kors­ festet gud, og det var ikke mulig for ham å for­ utse at en lære som var grunnlagt på noe som syntes ham selv fullstendig utrolig, skulde bli den fornyende kraft som den tross alt senere har vist sig å være. Den edleste og mest hjertegode av alle filosofer og herskere gav sin sanksjon til kristendomsforfølgelser, dypt overbevist om å gjøre sin hellige plikt. Efter min mening er dette en av de mest tragiske hendelser i men­ neskehetens historie. Det er bittert å tenke på hvilke helt forskjellige utviklingsbetingelser kri­ stendommen vilde ha hatt i denne verden, hvis den var blitt antatt som romersk statsreligion under Marcus Aurelius’ auspisier istedenfor under Konstantins. Men det vilde være urettferdig mot Mar­ cus Aurelius og i strid med sannheten å benekte at Marcus Aurelius, når han undertrykte kristen­ dommen, kunde anføre ethvert av de argumenter som i våre dager benyttes til å begrunne undertryk­ kelsen av antikristelig propaganda. Ingen kristen kan være mere overbevist om at ateismen er grunnfalsk og fører til samfundets opløsning, enn Marcus Aurelius var overbevist om at det samme var til­

58

Om friheten

felle for kristendommens vedkommende. Og dette til tross for at man skulde anta at han mere enn noe annet dalevende menneske skulde være i stand til å vurdere den. Dersom ingen som godkjenner at meninger undertrykkes, smigrer sig med å være visere og bedre enn Marcus Aurelius — mere sko­ lert i sin samtids viden, høiere åndelig hevet over den — mere alvorlig i sin sannhetssøken og mere opriktig hengiven den sannhet han finner — la ham da avstå fra sammen med mengden å tillegge sig den ufeilbarlighet som denne store keiser tilla sig selv med så skjebnesvangre følger. ♦

Da religionsfrihetens motstandere må innse det umulige i å finne argumenter som ikke også vilde rettferdiggjøre Marcus Aurelius’ kristendomsforfølgelser, er de fra tid til annen nødt til å trekke konsekvensen av dette og hevder med dr. Johnson at kristendommens forfølgere var i sin fulle rett: forfølgelse er en jernbyrd som sannheten bør gjennemgå og som den alltid vil komme helskinnet fra, fordi lov og straff alltid i det lange løp er maktes­ løse overfor sannheten, mens de undertiden er virk­ somme og vel anvendte midler overfor skadelige villfarelser. Dette er en måte å forsvare religiøs intoleranse på som er tilstrekkelig bemerkelsesver­ dig til å bli tatt under overveielse. En teori som hevder at sannheten med rette kan

Om tanke- og ytringsfrihet

59

forfølges fordi forfølgelsen allikevel ikke kan skade den, kan ikke anklages for å være bevisst fiendtlig innstilt mot nye sannheter. Men desto mere forka­ stelig er dens holdning overfor de personer som skjenker verden disse nye sannheter. Å opdage noe som på det dypeste angår verden og som den før var uvidende om, å bevise at man har tatt feil på et avgjørende punkt, materielt eller åndelig sett, er vel blandt de største tjenester noen kan gjøre sine medmennesker. Ja, når det gjelder de første kristne og reformator ene, ansees det av dr. Johnson og likesinnede for å være den mest koste­ lige gave som kunde skjenkes menneskeheten. At de som skjenker verden disse uvurderlige goder blir belønnet med martyrium og behandlet som de verste forbrytere, er ifølge denne teori ikke et beklagelig feilgrep og en ulykke som skulde få menneskeheten til å gå i sekk og aske, men en naturlig og rettferdig tingenes tilstand. Den som forkynner en ny sannhet burde ifølge denne teori behandles på samme måte som de gamle grekere behandlet den som fremstillet et nytt lovforslag for folkeforsamlingen: han burde stå med en renneløkke om halsen, så han øieblikkelig kunde kveles, dersom forsamlingen ikke godtok hans argumen­ ter og på stedet vedtok hans forslag. Folk som forsvarer denne måte å behandle sine velgjørere på, kan ikke forutsettes å sette stor pris på selve velgjerningen. Og jeg tror at denne synsmåte bare finnes blandt den type mennesker som mener at

60

Om friheten

nye sannheter engang kan ha vært ønskelige, men nu har vi fått nok av dem! Sandelig, denne talemåte at sannheten alltid seirer over forfølgelser er en av disse behagelige løgner som gjentas og gjentas til den blir et slags ordsprog, men som motsies av all erfaring. Histo­ rien strutter av eksempler på at sannheten er blitt undertrykket gjennem forfølgelser. Om ikke for alltid, så for århundrer. For å holde oss innenfor det religiøse område: Reformasjonen brøt ut minst tyve ganger før Luther, men blev slått ned. Arnold av Brescia blev undertrykt. Fra Dolcino blev undertrykt. Savonarola blev undertrykt. Albigenserne blev slått ned. Husittene blev slått ned. Og selv efter Luthers tid har forfølgelsene lykkes overalt hvor de blev gjennemført konsekvent. I Spania, i Italia, Flandern og Østerrike blev prote­ stantismen utryddet; og høist sannsynlig vilde det samme ha skjedd i England hadde Maria den Blo­ dige fått leve, eller dronning Elisabeth avgått ved døden. Forfølgelserne har alltid lykkes undtagen hvor kjetterne var for sterke til at forfølgelsen kunde gjøres effektiv. Intet fornuftig menneske kan betvile at kristendommen kunde ha blitt utryddet i Romerriket. Den spredte sig og blev til slutt herskende, fordi forfølgelsene var kortvarige og tilfeldige og var avbrutt av lange perioder hvor læren kunde forkynnes så å si uforstyrret. Det er bare sentimentalitet å tro at sannheten bare fordi den er sann har en iboende kraft til å motstå len­

Om tanke- og ytringsfrihet

61

ker og bål, en kraft som løgnen ikke har. Menne­ skene er ikke mere nidkjære for sannheten enn de ofte er for feiltagelser, og en tilstrekkelig anven­ delse av rettslig eller sosial forfølgelse vil i almindelighet være nok til å undertrykke begge deler. Den virkelige fordel som sannheten har er denne: hvis en mening er sann, kan den nok utryddes én gang, to ganger eller mange ganger, men i tidens løp vil der i almindelighet finnes mennesker som gjenopdager dens sannhet, inntil den til slutt duk­ ker op i en tid hvor gunstige omstendigheter gjør at den undgår forfølgelse inntil den har vokset sig sterk nok til å motstå ethvert undertrykkelsesforsøk.

Man vil kunne si at forkynnerne av nye sann­ heter ikke blir stenet i våre dager: vi er ikke som våre fedre som slo profetene ihjel, vi til og med pynter deres graver. Det er sant at vi ikke lenger dreper kjettere; og den straff som moderne følelse tillater oss å idømme selv for de mest forder­ velige meninger, er ikke tilstrekkelig til å utrydde dem. Men la oss ikke smigre oss med at vi ennu er fri for ethvert stenk selv av rettslig forfølgelse. Straff for meninger, eller iallfall for meningsytringer finnes enda i loven; og deres anvendelse er på ingen måte en slik sjeldenhet at det ikke er trolig at de en vakker dag igjen vil bli anvendt med lovens fulle tyngde. Ved sommertinget år

62

Om friheten

1857 i grevskapet Cornwall blev en ulykkelig, eksentrisk mann dømt til 21 måneders fengsel for å ha angrepet kristendommen og skrevet noen nedsettende ord på en port. I løpet av samme måned blev to menn ved Old Baily i to forskjellige tilfelle avvist som jurymedlemmer og den ene fornærmet grovt av dommeren og en av advoka­ tene fordi de ærlig uttalte at de ikke hadde noen religiøs tro; og en tredje, en utlending, blev på samme grunnlag nektet rettens beskyttelse mot en tyv. Alt i kraft av den lovbestemmelse at ingen må tillates å vidne i retten som ikke erklærer sig å tro på en gud (en hvilken som helst gud gjør fyldest) og på et liv efter dette; hvilket er ensbety­ dende med å erklære disse personer for å stå uten­ for loven og uten rettsbeskyttelse. Og ikke nok med at de selv sakesløst kan plyndres og myrdes hvis de er alene eller bare sammen med likesin­ nede, men hvem som helst annen kan også utset­ tes for det samme hvis beviset er avhengig av slike vidner. Den antagelse som ligger til grunn for denne lovbestemmelse, er at en ed er uten verdi hvis den avlegges av en person som ikke tror på et liv efter dette. En slik opfatning forutsetter megen historisk uvidenhet hos den som deler den, da det er et historisk faktum at der til alle tider har levd en rekke fritenkere som utmerket sig ved rettskaffenhet og redelighet. Og ingen vilde hevde en slik opfatning som hadde ringeste anelse om hvor mange av de menn som nyder størst anseelse

Om tanke- og ytringsfrihet

63

i verden både for sin moralske vandel og sin dyk­ tighet er kjent som fritenkere, iallfall av sine nær­ meste. Loven er for øvrig en selvmotsigelse: den godtar alle ateister som lyver og bekjenner en tro som de ikke har, og avviser bare dem som heller enn å lyve vil utsette sig for alle ubehageligheter ved offentlig å vedkjenne sig en foraktelig mangel på tro. En lov som så åpenbart fører til det mot­ satte av hvad den tilsikter, kan bare oprettholdes som et hatets banner, en religionsforfølgelsenes relikvie. Denne forfølgelse har ellers den eiendommelighet at betingelsen for å bli utsatt for den, er at man først har bevist at man er ærlig og sann og derfor ikke fortjener den. Denne lov og den teori som knytter sig til den, er like fornærmelig mot troende som mot vantro. For hvis den som ikke tror på et liv efter dette, nødvendigvis må være en løgner, så følger derav at de som tror bare forhindres i å lyve av frykt for helvete, hvis de da lar være å lyve! Vi vil ikke fornærme lovens ophavsmenn og forsvarere ved å antyde at de har hentet denne opfatning av kristen moral fra sin egen samvittighet. Men dette er nu bare beskjedne krusninger på et engang stormfullt hav, og bør ikke opfattes så meget som forfølgelsestrang som et eksempel på en meget utbredt svakhet hos englenderne, som får dem til å finne en meningsløs fornøielse i å oprettholde slette og foreldede prinsipper også efterat de ikke lenger selv er slette nok til å ønske

64

Om friheten

at de virkelig blir brukt i praksis. Men uheldig­ vis er der intet som garanterer for at den mangel på verre former for forfølgelse som har karak­ terisert den siste generasjon, vil vedvare i frem­ tiden. I våre dager brytes den daglige rutines rolige overflate like ofte av forsøk på å gjenoplive et gammelt onde som av forsøk på å innføre et nytt gode. Den gjenoplivelse av religionen som man i våre dager skryter av, er hos småskårne og ukul­ tiverte sjeler minst like meget en gjenoplivelse av skinnhelligheten. Og hvor en livskraftig spire til ufordragelighet ligger gjemt, som hos vår middel­ klasse, skal der ikke meget til for å egge disse mennesker til aktivt å forfølge medmennesker som de egentlig alltid har ment burde forfølges. Det er nettop dette — de meninger folk har om og de følelser de fylles av likeoverfor dem som ikke kan godkjenne hvad de selv dømmer som riktig og betydningsfullt — det er nettop dette som gjør at vårt land ikke er åndelig fritt. Den hovedsakelige innvending som kan gjøres mot vår strafferett har lenge vært at den skjerper den sosiale brennemerking. Det er denne brennemerking som er virkelig effektiv, og så effektiv er den at det i England er langt sjeldnere at man bekjenner sig til en opfatning som er sosialt brennemerket enn man i andre land åpent bekjenner sig til en lære som er direkte straffbar. På dette område er folke­ opinionen like effektiv som en lovfestelse, undta­ gen overfor dem som er slik økonomisk stillet at

Om tanke- og ytringsfrihet

65

de er uavhengig av andre menneskers velvilje; man kan like gjerne sperre en mann inne som å avskjære ham fra å tjene til sitt daglige brød. De hvis daglige brød allerede er sikret, og som hver­ ken ønsker noen velvilje fra makthavernes side eller fra noen fraksjon eller fra almenheten, har intet annet å frykte ved alltid åpent å uttale sin mening enn å bli baktalt og bakvasket; og for å tåle det behøver man ikke å være særlig helte­ modig. Der er ingen grunn til å ha medlidenhet med slike mennesker. Men skjønt vi nu ikke tilføier dem som tenker anderledes enn vi så meget ondt som vi engang hadde for vane, er det et stort spørsmål om vi ikke skader oss selv like meget som før ved vår holdning overfor dem. Sokrates blev riktignok drept, men hans filosofi steg som en sol på himmelhvelvet og spredte sitt lys over hele den åndelige verden. Kristne blev kastet for ville dyr, men den kristne kirke vokste til den blev et høit tre hvis løvrike krone snart hevet sig over alt eldre og mindre livskraftig og kvalte det i sin skygge. Vår nuværende rent sosiale intole­ ranse dreper ingen og utrydder ingen meninger, men tvinger folk til å maskere dem eller i det min­ ste avholde sig fra å forkynne dem med tilstrek­ kelig aktiv kraft. Hos oss vil en ikke kunde spore at kjetterske meninger hverken er mer eller min­ dre utbredt i den ene generasjon enn i den annen. De flammer aldri op og sprer sig som en løpeild over verden, men fortsetter å ulme innenfor den 5 — Om friheten.

66

Om friheten

snevre krets av tenkere og lærde som skapte dem, uten noensinne å kaste et sant eller falsk lys over de store livsspørsmål. På denne måte opprett­ holdes en tilstand som for mange synes meget til­ fredsstillende: uten at man behøver å gripe til kjedelige midler som bøter og fengsel, oprettholdes de herskende tanker utadtil uforstyrret, mens kjettere som lider av en sykelig tilbøielighet til å tenke, ikke helt hindres i å bruke sin fornuft. En behagelig metode å sikre den åndelige fred på og sørge for at alt rusler og går omtrent som før! Men den pris som betales for en slik åndelig pasifisering, er den fullstendige opofring av alt ånde­ lig og moralsk mot. Forhold som gjør at en stor del av de mest aktive og sannhetssøkende ånder finner det formålstjenlig å beholde det prinsipi­ elle og virkelige grunnlag for sine meninger for sig selv og utad beflitte sig på å tillempe sine egne konklusjoner til premisser som de innad forlengst har forkastet, slike forhold kan ikke skape disse åpne, fryktløse karakterer og de logiske, helstøpte ånder som engang var den tenkende verdens pryd. Hvad man kan vente å finne under slike forhold er selvfølgelighetenes bolde riddere og sannhetens leietjenere, hvis argumenter i alle store spørsmål er myntet på tilhørerne og ikke er identiske med dem som overbeviste dem selv. De som dette ikke passer på, har undgått samme skjebne ved å inn­ skrenke sine tanker og interesser til å dreie sig om ting som man kan behandle uten å våge sig

Om tanke- og ytringsfrihet

67

inn på prinsippspørsmål. De gir sig i kast med små praktiske spørsmål som vilde rette sig av sig selv hvis bare de store spørsmål blev avklaret, og først da virkelig vilde bli løst. Men skal de store spørsmål avklares, må man tillate en fri, åpen og fryktløs diskusjon av dem. De som ikke anser undertrykkelsen av kjettere som et onde, burde betenke at en umiddelbar kon­ sekvens av denne undertrykkelse er at de kjetter­ ske meninger aldri blir gjennemdiskutert uhildet og grundig. Derfor vil de meninger som en slik diskusjon vilde avlive, nu leve videre og spre sin gift selv om man stanser dens offentlige utbre­ delse. Menneskehetens åndelige fordøielsesorganer forhindres i sin funksjon. Den største skade tilføies dem som ikke er kjettere, men hvis hele åndelige utvikling forkrøples og hvis tanke kues av frykt for kjetteri. Hvem kan måle hvad verden taper fordi lovende intelligens ofte er paret med en fryktsom karakter, så disse mennesker ikke våger å forfølge en dristig og selvstendig tanke­ rekke, fordi de derved risikerer å komme frem til konklusjoner som kunde bringe dem selv i ry som ugudelige og umoralske individer? Blandt dem finner man ikke sjelden dypt samvittighetsfulle mennesker med en subtil og forfinet intelligens, som øder sitt liv i sofistiske diskusjoner med sin fornuft som de ikke kan bringe til taushet, eller uttømmer sine virkelige resurser i forsøk på å bringe sin fornuft og sin samvittighet i overens­

68

Om friheten

stemmelse med den ortodokse lære, noe som kan­ skje allikevel ikke lykkes. Ingen kan bli en stor tenker som ikke erkjenner at som tenker er det hans første plikt å forfølge sin tanke hvilke slut­ ninger den enn fører til. Sannhetens sak vinner mer ved feil som begås av en mann som efter grun­ dige studier og forarbeide tenker sine selvstendige tanker, enn ved i og for sig riktige opfatninger, som godtas bare fordi man ikke tillater sig selv å tenke. Men det er ikke bare eller hovedsakelig for de store tenkeres skyld at tankefriheten er nødven­ dig. Først og fremst er den nødvendig for at gjennomsnittsmennesket skal kunne nå frem til det åndelige nivå som hans intellektuelle evner tilsier. Det har alltid vært og vil igjen kunne fremstå, frittstående store tenkere under en atmos­ fære av åndelig trelldom. Men i et slikt miljø finner man aldri et åndelig aktivt folk. Hvor et folk som sådant undertiden kunne sies å være åndelig aktivt, var grunnen alltid den at frykten for kjettersk tankegang forbigående var ophevet. Hvor det derimot er en stilltiende overenskomst at grunnprinsippene ikke skal settes under debatt, hvor diskusjonen av de største spørsmål som kan beskjeftige menneskesinnet anses for avsluttet, der kan vi ikke vente å finne det høie åndelige nivå og den åndelige aktivitet hos folket som har utmer­ ket visse perioder i historien. Hvor åndskampen aldri kom inn på de emner som er store og vik­

Om tanke- og ytringsfrihet

69

tige nok til å vekke begeistring, blev folket aldri rystet åndelig op og impulser gitt som kunde gi selv den mest ordinært begavede verdighet som tenkende vesen. Et slikt eksempel har vi senest sett under de forhold som hersket i Europa i tiden umiddelbart efter reformasjonen; et annet eksem­ pel, skjønt begrenset til det européiske fastland og de mer kultiverte klasser, i de filosofiske bevegel­ ser under siste halvdel av det attende århundre; og et tredje, av enda kortere varighet, under den åndelige gjæring i Tyskland på Goethes og Fichtes tid. Disse perioder var vidt forskjellige med hensyn til de tanker som blev utviklet; men i ett var de like: under alle tre perioder var autorite­ tens åk avkastet. Hver gang hadde man rystet av sig et gammelt åndelig despoti, og et nytt hadde ennu ikke vokset frem. De impulser som blev gitt under disse tre perioder, har gjort Europa til det det er i dag. Hvert eneste fremskritt som er blitt gjort på åndslivets så vel som på samfundslivets område, kan føres tilbake til en av dem. Allerede lenge har det vært tegn som tyder på at disse tre impulser snart er uttømt; og vi kan ikke vente noen ny før vi igjen resolutt hevder vår åndelige frihet. *

La oss nu gå over til en annen side av vårt spørsmål og ikke lenger argumentere ut fra den forutsetning at en eller flere av de overleverte

70

Om friheten

meninger er falske. La oss forutsette at samtlige er sanne og undersøke hvilken verdi de efter hvert får når deres sannhet ikke åpent og fritt blir etter­ prøvd og gransket. Selv om man ikke vil inn­ rømme muligheten av at noen av ens meninger kan være falske, skulde det bringe en til eftertanke når man blir minnet om at en mening kan være så sann den vil, blir den ikke gjennemdiskutert ofte og fryktløst, vil den snart ophøre å være en levende sannhet og stivne til et dødt dogme. Der er en viss klasse mennesker (heldigvis ikke så tallrik som før) som anser det for tilstrekkelig at en annen godtar absolutt tillitsfullt det de me­ ner er riktig, uten at vedkommende har det rin­ geste kjennskap til de argumenter som underbyg­ ger standpunktet og derfor er ute av stand til å forsvare det selv mot de mest overfladiske innven­ dinger. Hvis slike mennesker får satt autoritet bak sin lære, vil de naturlig komme til den kon­ klusjon at det ikke kan komme noe godt ut av å tillate at den blir dratt i tvil. Hvor deres innflydelse er dominerende, gjør de det nesten umulig at den overleverte mening blir motbevist på et for­ nuftig og veloverveid grunnlag, mens den fremde­ les kan bli avvist og forkastet uoverveid. For helt å utelukke diskusjon er sjelden mulig, og når den først kommer i gang, vil opfatninger som ikke er underbygd kunne rives over ende av alt som bare har likhet med argumenter. Men la oss bortse

Om tanke- og ytringsfrihet

71

også fra denne mulighet — la oss anta at den sanne lære overlever alle angrep, men lever videre i menneskenes sinn som en fordom, som en tro uavhengig av og immun overfor argumenter. Dette er ikke en måte å bevare sannheten på som er verdig et tenkende vesen. Dette er ikke å kjenne sannheten. En slik sannhet er bare en ny fordom, selv om denne fordom tilfeldigvis klynger sig til ord som formelt uttrykker en sannhet. Hvis menneskets forstand og dømmekraft bør utvikles, noe iallfall protestanter ikke benekter, hvorledes kan så disse evner opøves på mere pas­ sende problemer enn dem som angår ham så me­ get og anses for så viktige at han er forpliktet til å ha meninger om dem? Hvis det er noe som mer enn alt annet er skikket til å utvikle forstanden, så er det sandelig å lære grunnlaget for sine egne meninger å kjenne. Hvad folk enn tror om spørs­ mål hvor det er av største betydning å tro rik­ tig, burde de i det minste være i stand til å for­ svare sin mening mot de mest almindelige inn­ vendinger. Men, kan man si, la dem så få lære grunnlaget for sine meninger. Det er ikke nødvendig at ens meninger blir en papegøiemessig efterplapring, bare fordi de aldri blir motsagt. Folk som lærer geometri innprenter ikke bare de forskjellige lære­ setninger i erindringen, men lærer også å bevise dem. Og det vilde være tøv å si at de er uvidende

72

Om friheten

om grunnsetningene for de geometriske sannheter fordi de aldri har hørt noen benekte dem og for­ søke å motbevise dem. Uten tvil: og en slik undervisning er tilstrekke­ lig i et emne som matematikk, hvor det ikke er noe som helst å si til forsvar for en avvikende opfatning. Det særegne ved bevisene for de matema­ tiske sannheter er at alle argumenter er til fordel for den sats som skal bevises. Der finnes ingen innvendinger og ingen svar på innvendinger. Men i alle spørsmål hvor det er mulig å ha forskjellige opfatninger, finner man frem til sannheten ved å avveie det som kan sies for og imot. Selv innen­ for naturvidenskapen er alltid en annen tolkning mulig av det samme faktum, f. eks. en geocentrisk teori ved siden av en heliocentrisk; og det må bevir ses hvorfor den annen teori ikke kan være sann: inntil dette er bevist og inntil vi vet hvorledes det kan bevises, kjenner vi ikke grunnlaget for våre egne meninger. Men når vi vender oss til spørs­ mål som er uendelig mer kompliserte — som moral, religion, politikk, samfundsliv og forret­ ningsliv — består tre fjerdedeler av argumentene til fordel for en omdisputert mening i å motbevise alt som kunde tale til fordel for en avvikende opfatning. Oldtidens nest største taler, Cicero, har meddelt oss at han alltid studerte sin motstanders side av saken med like stor om ikke større iver enn sin egen. Hvad Cicero praktiserte med så stor suk­ sess på det juridiske område, må anvendes på alle

Om tanke- og ytringsfrihet

73

områder av dem som vil studere et spørsmål for å finne frem til sannheten. Den som bare kjenner sin egen side av saken, kjenner den lite. Hans argumenter kan være gode, og ingen har kanskje formådd å gjendrive dem; men hvis han like lite formår å gjendrive motstanderens argumenter, hvis han kanskje ikke engang kjenner dem, har han ikke tilstrekkelig grunn til å foretrekke sin me­ ning for den motsatte. Det fomuftigste vilde være om han avholdt sig fra å felle en dom, og vil han ikke det, lar han sig enten lede av autoritetstro, eller han lar som folk flest følelsene avgjøre sitt standpunkt. Heller ikke er det nok at han får høre motstandernes argumenter av sine egne lærere, slik som de fremstiller dem og ledsaget av deres motbevis. Dette er ikke en måte å yte argumenter rettferdighet på og bringe dem i virkelig kontakt med ens eget sinn. Han bør få anledning til å høre dem fremsatt av folk som virkelig tror på dem, som forsvarer dem i alvor og gjør sitt ytterste for å underbygge dem. Han må lære dem å kjenne i deres mest plausible og overbevisende form, han må lære å kjenne hele tyngden av de vanskelighe­ ter som en sann opfatning av saken må se i øinene og ta hensyn til; ellers vil han aldri tilegne sig så meget av sannheten at han kan møte og over­ vinne disse vanskeligheter. Ni og nitti av hundre såkalte dannede mennesker er i denne situasjon, selv de som kan argumentere flytende for sine meninger. Deres konklusjoner kan være riktige,

74

Om friheten

men de kan også være falske for alt hvad de vet: de har aldri satt sig i deres sted som tenker for­ skjellig fra dem selv og overveid hvad slike men­ nesker måtte ha å si, og derfor kjenner de heller ikke i egentlig forstand den lære som de selv bekjenner sig til. De kjenner ikke de sider ved deres egen sak som forklarer og rettferdiggjør de øvrige; de overveielser som viser at et faktum som tilsynelatende står i konflikt med et annet allikevel lar sig forene med det, eller viser oss hvil­ ken av to tilsynelatende like sterke grunner som bør foretrekkes. De er fremmed for alle de sider av sannheten som får vektskålen til å vippe og som bestemmer den virkelige sakkyndiges dom. Og ingen kjenner virkelig disse sider som ikke har lyttet like fordomsfritt og upartisk til begge parter og forsøkt å se begges argumenter i det klarest mulige lys. Så avgjørende er denne åndelige selv­ disiplin for en virkelig innsikt i moralske og almenmenneskelige spørsmål at hvis en viktig sannhet savner motstandere, må man forestille sig dem og forsyne dem med de sterkeste argumenter som den dyktigste «djevelens advokat» kunde frembesverge. For å svekke bevisstyrken av disse betraktnin­ ger kunde en fiende av diskusjonsfrihet innvende at det på ingen måte er nødvendig at folk flest vet og forstår alt som kan sies av filosofer og teologer for og imot deres standpunkt. Folk flest behøver slett ikke være i stand til å avsløre og

Om tanke- og ytringsfrihet

75

beriktige en dyktig og skolert motstanders feil­ slutninger. Det er fullstendig tilstrekkelig at det alltid finnes noen som er i stand til det, så ingen­ ting som kan mislede publikum får stå uimotsagt. Enkle mennesker som i store trekk er blitt under­ vist om grunnlaget for de sannheter som er blitt innpodet dem, bør stole på autoriteten i det som går ut over dette. De har hverken kunnskaper eller evne til å møte alle de vanskeligheter som kan opstå, og bør slå sig til ro i forvissningen om at alle innvendinger som kan gjøres er blitt besvart eller kan bli besvart av dem som har spesielle for­ utsetninger for det. De som hevder dette standpunkt, stiller sig altfor lett tilfreds med graden av den innsikt som bør ledsage troen på en sannhet. Men selv om vi medgir riktigheten av hvad de sier, svekkes på ingen måte argumentene for en fri diskusjon av den grunn. For selv denne lære innrømmer at menneskeheten bør ha en fornuftmessig sikkerhet for at alle innvendinger er blitt tilfredsstillende besvart; og hvorledes kan de bli besvart hvis det som skal svares på ikke blir sagt? Og hvorledes kan man vite at svarene er tilfredsstillende hvis de som har reist innvendingene, ikke får anled­ ning til å vise at de kanskje ikke er det? Om ikke publikum, så må iallfall filosofene og teologene som skal møte innvendingene, gjøre sig kjent med dem i deres mest besnærende form; og dette kan ikke skje uten at innvendingene får fritt uttales

76

Om friheten

og settes i det fordelaktigst mulige lys. Den katol­ ske kirke har sin egen måte å løse dette intrikate spørsmål på. Den skiller skarpt mellem dem som kan tillates å anta dens dogmer erkjennelsesmessig og dem som må godta dem trosmessig. Riktignok blir ingen av dem innrømmet noe valg med hensyn til hvad de vil godta, men presteskapet, eller de som er absolutt pålitelige innen dette, både tillates og opmuntres til å gjøre sig selv kjent med mot­ standernes argumenter for å kunne besvare dem. Derfor er disse prester tillatt å lese kjetterske bøker, en tillatelse som er meget vanskelig å opnå for en legmann, og da bare ved spesiell innrøm­ melse. Denne lære erkjenner at kunnskap om motstandernes argumenter er gagnlig for folkets lærere, men finner det ikke selvmotsigende å nekte folket selv den samme kunnskap. Således tillater den eliten en høiere åndelig kultur om enn ikke en større åndelig frihet enn massen. Ved denne manøvre opnår den den særegne form for åndelig overlegenhet som svarer til dens hensikter; for om kultur uten frihet aldri kan skape en storsinnet og fri ånd, så kan den dog frembringe en dyktig hypoteseadvokat. Men i protestantiske land er denne utvei avskåret; for protestantene hevder, iallfall teoretisk, at ansvaret for valget av religion må den enkelte bære selv, det kan ikke veltes over på lærerne. Dessuten er det i våre dager praktisk ugjennemførlig å utestenge legmannen fra de bøker som leses av fagmannen og de lærde.

Om tanke- og ytringsfrihet

77

Hvis menneskehetens lærere skal få kunnskap om alt som de bør vite, må alt kunne skrives og offentliggjøres uten innskrenkning av noen art. La oss gå ut fra at de overleverte meninger er sanne. Hvis nu de uheldige virkninger av begrenset diskusjonsfrihet innskrenket sig til at folk forblev uvidende om sine meningers forutsetninger, så kunde man si at dette vel er et intellektuelt, men dog ikke et moralsk onde, og at meningenes inn­ flytelse på karakteren ikke forringes av den grunn. Men faktum er at ikke bare forutsetningene for en lære glemmes når all diskusjon avskjæres, alt­ for ofte går også selve dens mening tapt. De ord som formidler den, vekker ikke lenger de samme forestillinger og fremkaller bare en brøkdel av de tanker som de oprindelig kalte til live. Isteden­ for en levende oplevelse av sannheten og en levende tro, er alt som blir tilbake noen få fraser som gjentas rutinemessig; eller, hvis noe av meningen er i behold, er det bare skall og hams, mens selve kjernen og sansen for den er borte. Man kan ikke alvorlig nok studere og meditere over de kapitler av menneskehetens historie som be­ krefter dette sørgelige faktum. I nesten alle moralske læresetningers og reli­ giøse trosbekjennelsers historie finnes illustrerende eksempler på denne kjensgjerning. Bekjennelsen er alltid full av liv og mening for dem som skapte den og for de disipler som oprindelig sluttet sig

78

Om friheten

til den. Dens mening blir fortsatt oplevd med ufor­ minsket styrke og blir ofte enda mer bevisst, så lenge man kjemper for at den nye lære skal seire over andre trosbekjennelser. Til slutt blir den enten herskende og etablerer sig som «den almindelige mening», eller dens fremgang blir stanset; den beholder den stilling den har oppnådd, men sprer sig ikke videre. Når ett av disse resultater foreligger, blir striden mattere og dør gradvis hen. Den nye lære har funnet sin plass, enten som «den almindelige mening» eller som en anerkjent sekt eller fraksjon. De som bekjenner sig til læren, har nu i almindelighet arvet den og ikke personlig sluttet sig til den; omvendelser fra den ene trosretning til den annen er nu en sjeldenhet og vekker liten opmerksomhet selv i broderkretsen. Istedenfor som før ustanselig å være våken og på vakt enten for å forsvare sig mot hele verden eller for å erobre den, har tilhengerne slått sig til ro, og hvis de kan undgå det, lytter de ikke til inn­ vendinger mot sin lære og forstyrrer heller ikke anderledes tenkende med forsøk på å forsvare den. Fra dette tidspunkt kan man i almindelighet datere en troslæres tilbakegang som levende impuls. Ofte nok har vi hørt forkynnere av de forskjelligste bekjennelser beklage sig over hvor vanskelig det er å levendegjøre den sannhet som de troende offisielt bekjenner sig til, slik at den kan gjennemtrenge deres følelser og virkelig beherske deres liv. Så lenge trosretningen ennu kjemper

Om tanke- og ytringsfrihet

79

for sin eksistens, klages der ikke over slike van­ skeligheter; selv dens svakeste forkjemper vet og føler hvad han kjemper for og er klar over for­ skjellen mellem sin egen lære og andre trosretnin­ ger. I denne periode av enhver læres liv finnes det ikke så ganske få som har gjennemtenkt dens grunnsetninger i alle mulige konsekvenser, over­ veid og betraktet dem fra alle tenkelige syns­ punkter og fullt ut erfart den virkning på karak­ teren som opstår når ens sinn helt gjennemtrenges av troen på vedkommende lære. Men når den blir en nedarvet lære og godtas passivt og ikke aktivt — når det ikke lenger i samme grad som tidligere er nødvendig å bruke hele sin åndskraft for å løse de spørsmål som reiser sig i forbindelse med å anta den, vil det kunne spores en stadig stigende tilbøielighet til å glemme hele læren, bortsett fra selve formlene. Tilhengerne blir sløve og slappe i sin tilslutning, som om det å anta læren i god tro fritar dem for nødvendigheten av å gjennemarbeide den bevisst og efterprøve den gjennem egen personlig erfaring. Til slutt er det nesten ingen forbindelse mellem den antatte lære og menneskenes indre liv. Da opstår den tilstand som i vår tid nesten er den vanlige: menneskenes tro eksisterer likesom uavhengig av sjelen, men omgir den med et ugjennemtrengelig skall som enhver appell til deres høiere sjelsliv preller av på. Den viser nu sin makt ved å hindre enhver ny og levende impuls i å få innpass og har selv intet å gi

80

Om friheten

forstand eller hjerte, uten det å stå skiltvakt og beskytte deres tomhet. Hvorledes læresetninger som i sig selv er skikket til å gjøre det dypeste inntrykk på menneske­ sinnet kan bli liggende i sjelen som døde tros­ artikler uten noensinne å belives av følelse og for­ stand, finner vi det beste eksempel på i den måte hvorpå de fleste kristne i våre dager «oplever» de kristne læresetninger. Med kristendom mener jeg her det som regnes for kristendom av alle kirker og sekter — den lære som forkynnes i Det nye testamente. Disse læresetninger anses som hellige og er godtatt som lov av alle som bekjenner sig til kristendommen. Allikevel er det neppe for meget å si at ikke én kristen av tusen lar sitt personlige liv ledes og dømmes av disse lover. Den målestokk som han retter sig efter, er de sedvaner som hersker innen hans egen nasjon, klasse eller sekt. På den ene side har han altså et sett etiske læresetninger som han tror er blitt meddelt ham som ufeilbarlig visdom og rettesnor for hans hand­ linger, og på den annen side et sett sedvaner til hverdagsbruk. De siste vil delvis falle sammen med den overleverte etikk, dels være mer eller mindre avvikende, og dels stå i direkte motset­ ning til den: alt i alt er de et kompromiss mellem den kristne lære og høist dennesidige interesser og tilskyndelser. Den første målestokk hylder han, men det er den annen han virkelig bøier sig for. Alle kristne tror at salige er de fattige og sakt­

Om tanke- og ytringsfrihet

81

modige og de som forfølges for sin tros skyld; at det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik mann å komme inn i himme­ lens rike; at de ikke skulle dømme forat de selv ikke skal fordømmes; at de ingenlunde skal sverge; at de skal elske sin neste som sig selv; at hvis noen tar deres kappe fra dem skal de også gi ham sin kjortel; at de ikke skal bekymre sig om den dag i morgen; at hvis de vil bli fullkomne må de selge alt hvad de har og gi det til de fattige. Og de hykler ikke når de sier at de tror alt dette. De tror virke­ lig på det, på samme måte som folk tror på det som de alltid har hørt berømmet og aldri motsagt. Men når det gjelder den levende tro som bestem­ mer ens handlinger, så rekker deres tro på disse læresetninger akkurat så langt som folk flest er tilbøielig til å handle i overensstemmelse med dem. Lærens absolutte krav er brukbare til å slå mot­ standere i hodet med og til å fremstilles som den egentlige drivfjær til de handlinger som de selv berømmer. Men skulde noen minne dem om at den kristne lære forlanger uendelig meget som de aldri har drømt om å gjøre, vilde han ikke opnå annet enn å bli klassifisert som et av de høist usympati­ ske mennesker der vil være bedre enn andre. Den kristne lære har ikke tak på de almindelige tro­ ende — den er ingen kraft i deres sinn. De har en vanemessig respekt for dens ordlyd, men ingen følelse som meddeler sig fra ordene til det de inne­ bærer og tvinger sinnet til å åpne sig. Så snart det 6 — Om friheten.

82

Om friheten

gjelder handling, ser de sig om efter herr A og herr B for å finne ut av hvor langt man egentlig skal bøie sig for Kristus. Nu kan vi være fullt overbevist om at det stod helt anderledes til blandt de første kristne. Hvis ikke det hadde vært tilfelle, hadde kristendommen aldri svunget sig op fra å være en obskur sekt blandt de avskydde jøder til å bli det romerske verdensrikes religion. Når deres fiender sa: «Se hvorledes disse kristne elsker hverandre» (en bemerkning som neppe vilde falle noen inn i dag), da hadde de sikkerlig en langt mere levende følelse av denne læres innerste mening enn de noensinne siden har hatt. Og dette er sannsynligvis hoved­ årsaken til at kristendommen nu så langsomt ut­ brer sig videre, og efter atten århundrer hoved­ sakelig bare omfatter europeerne og deres etter­ kommere. Og selv blandt de strengt religiøse som tar sine læresetninger meget alvorlig og for hvem de er langt mer meningsfylte enn for folk flest, er det oftest så at den del av læren som er forholds­ vis levende i deres sinn, er den som skriver sig fra Calvin eller Knox eller en annen som mer tilsvarer deres egen karakter. Hvad Kristus har sagt, oplever de derimot helt passivt, og det beve­ ger neppe deres sinn mer enn andre kjærlige og milde ord som de måtte lytte til. Der er uten tvil mange årsaker til at læresetninger som utmerker den enkelte sekt, viser større livskraft enn de som er felles for alle sekter, og at sektlederne anstren­

Om tanke- og ytringsfrihet

83

ger sig mest for å gi sektens egne læresetninger mening og innhold har sikkert også forskjellige grunner. Men en av årsakene er tydeligvis den at disse spesielle læresetninger er mere omdiskutert og oftere må forsvares offentlig. Når ingen fiende viser sig, sovner snart både lærere og disipler på sin post. Det samme kan med samme rett sies om alle tradisjonelle læresetninger — enten det gjelder livsvisdom eller leveregler, moral eller religion. På alle sprog og i all litteratur finnes mer enn nok av almengyldige sannhetsord både om hvad livet er og om hvorledes man bør leve det i læreset­ ninger som alle kjenner og alle gjentar og som godtas som selvfølgeligheter, men hvad de egent­ lig innebærer lærer de fleste først å forstå av egen smertelig erfaring. Hvor ofte hender det ikke at et menneske, sønderknust av en dyp skuffelse eller rammet av en uforutsett ulykke, minnes et ordsprog eller en leveregel som han alltid har kjent, og som vilde ha spart ham for ulykken om han tidligere hadde forstått den på samme måte som nu. Dette skyldes sikkert også andre årsaker enn manglende analyse og diskusjon: der finnes sann­ heter som ikke kan opfattes uten personlig er­ faring. Men selv disse sannheter vilde blitt for­ stått og deres mening langt dypere innpreget i sjelen, hvis man var vant til å høre dem gjennemdiskutert av innsiktsfulle menn. Menneskenes ulykkelige tilbøielighet til å la være å gjennem-

84

Om friheten

tenke det som de ikke tviler på, er årsaken til halvdelen av deres feiltagelser. En samtidig for­ fatter taler med rette om «en fastslått menings dype søvn». Hvad, kunde man spørre, er sann innsikt av­ hengig av uenighet? Er det nødvendig at én del av menneskeheten skal fremture i sine villfarelser for at andre skal nå frem til sannheten? Ophører en tro å være virkelig og levende så snart den blir almindelig godtatt, og kan en læresetning ikke fullt ut forståes dersom der ikke hersker noen tvil om dens riktighet? Så snart menneskene enstem­ mig har anerkjent en sannhet, må da denne sann­ het avdø i deres indre? Man har hittil trodd at oplysningens høieste mål og skjønneste resultat skulde være at menneskene nådde frem til større og større enighet om alle viktige sannheter; skulde da oplysning bare ha verdi så lenge dens hensikt ikke er opnådd? Skulde kampens frukter forspilles, så snart en fullstendig seier var vun­ net? Det vil jeg ikke hevde. Eftersom menneske­ heten går fremover, vil antallet av de læresetnin­ ger som det ikke lenger hersker tvil om, stadig øke; menneskehetens lykke kan nesten måles efter antallet av de grunnleggende sannheter som har nådd det stadium at de ikke lenger blir motsagt. At det ene spørsmål efter det annet ikke lenger vekker alvorlig strid, er en nødvendig fase i erkjennelsens konsolidering; en konsolidering som

Om tanke- og ytringsfrihet

85

er like velsignelsesrik når erkjennelsen er sann som den er skadelig og fordervelig, når erkjennel­ sen er mangelfull eller usann. Men selv om det både er nødvendig og uundgåelig at menings­ forskjellen gradvis innskrenkes, er ikke dermed sagt at alt som følger av dette er heldig eller gagnlig. Nødvendigheten av å forklare og for­ svare en sannhet hjelper en til en langt dypere og mer levende forståelse, og tapet av dette hjelpe­ middel har skadelige konsekvenser selv om de ikke opveier de fordeler som følger med at en sannhet blir almindelig godtatt. Der hvor denne nødvendighet ikke lenger er til stede, var det efter min mening ønskelig at lærerne forsøkte å erstatte den med noe annet, slik at problemets vanskelig­ heter blev like klare og levende for elevens be­ vissthet som om han stod overfor en motstander som ivrig forsøkte å omvende ham til det motsatte standpunkt. Men istedenfor å søke efter en slik ny metode, har man latt de gamle, nedarvede metoder for­ falle. Den sokratiske dialektikk, så lysende frem­ stilt i Platons dialoger, var en slik metode. Den bestod først og fremst i en negativ diskusjon av de store livsspørsmål og var tilrettelagt med det formål å overbevise enhver som bare hadde til­ egnet sig de overleverte meninger på en over­ fladisk måte om at han ikke forstod de læresetnin­ ger som han selv bekjente sig til. Gjort opmerksom på sin egen uvidenhet, kunde han så bli satt

86

Om friheten

i stand til å nå frem til en fast overbevisning grunnlagt på en klar opfatning så vel av lærerens mening som av de beviser som underbygget den. Disputasene i middelalderens skoler hadde et lignende formål. Hensikten var å få sikkerhet for at eleven forstod sitt eget standpunkt og som en nødvendig forutsetning også det motsatte, og der­ med var i stand til å forsvare det første og mot­ bevise det annet. Disse disputaser hadde imidler­ tid den ubotelige feil at de grunnsetninger som man støttet sig til, var hentet fra autoritetene og ikke fra ens egen forstand; som middel til å skolere intellektet stod de derfor langt tilbake sammen­ lignet med den mektige dialektikk som utviklet forstanden hos Sokrates’ disipler. Men vi skylder dem begge langt mer enn vi i moderne tid er tilbøielig til å innrømme, og våre egne opdragelsesmetoder kan ikke opvise noe som i minste grad kan erstatte hverken den ene eller den annen av disse metoder. Den som erhverver all kunnskap gjennem lærere og bøker, er ikke tvunget til å sette sig inn i begge sider av en sak, selv om han ikke hører til dem som godtar alt ukritisk. Der­ for forekommer det sjelden selv blandt tenkere at noen har kjennskap til begge sider av en sak; og den svakeste del av det som sies til forsvar for ens egen mening, er det som er ment som svar på motstanderens innvendinger. Det er en mote­ sak i vår tid å forakte «negativ kritikk» — den kritikk som logisk påviser teoretiske svakheter og

Om tanke- og ytringsfrihet

87

praktiske misforhold «uten å sette noe positivt i steden». En slik negativ kritikk vilde være et fattig sluttresultat, men som middel til å opnå positiv erkjennelse og en overbevisning som fortjener dette navn, kan den ikke vurderes høit nok. Og inntil menneskene igjen blir systematisk opøvd i en slik kritikk, vil der finnes få store tenkere, og det intellektuelle nivå vil ligge lavt innen all forskning, bortsett fra matematikk og naturvidenskap. Intet menneskes mening fortjener navn av inn­ sikt undtagen på de områder hvor han på eget ini­ tiativ eller på ytre foranledning har gjennemgått en åndelig prosess som tilsvarer den å måtte begrunne sine standpunkter overfor en mot­ stander. Hvor absurd er det ikke da å under­ trykke noe som er så nødvendig og uerstattelig hvis det først savnes! Hvis der finnes folk som vil bestride en herskende mening, så la oss takke dem, lytte opmerksomt til dem og glede oss over at de vil påta sig en opgave som vi ellers selv måtte løse med langt større besvær — dersom vi da legger vekt på at våre meninger skal være godt underbygd.

♦ Det gjenstår ennu å tale om en av hovedårsakene til at meningsforskjell er en fordel og vil vedbli å være det inntil menneskeheten har nådd et stadium av åndelig utvikling som for øieblikket

88

Om friheten

synes å ligge uberegnelig langt borte. Vi har hittil bare tatt to muligheter i betraktning: at den her­ skende mening er riktig, eller at den er falsk og følgelig en annen mening sann. I det første tilfelle er en konflikt med den tilsvarende villfarelse av avgjørende betydning for en klar opfatning og en dypere oplevelse av sannheten. Men der finnes et tredje tilfelle som er enda mer almindelig, nemlig når de motstridende meninger deler sannheten mellem sig. Da er det ikke mer tale om en opfat­ ning som er feilaktig og en riktig; den kjetterske mening er nødvendig for å fullstendiggjøre den sannhet man søker, og som den godtatte mening bare inneholder en del av. Populære anskuelser er ofte riktige, men inneholder sjelden eller aldri den hele sannhet. De representerer en del av sannheten, stundom en større, stundom en mindre del, men denne sannhet er overdrevet, forvrengt og isolert fra de sannheter som den burde følges av og være begrenset av. De kjetterske meninger hører på den annen side til de forsømte og under­ trykte sannheter som sprenger de bånd de holdes nede av, og enten søker forsoning med den god­ tatte sannhet eller setter sig op mot den med like stort krav på ufeilbarlighet. Det siste er hyppigst tilfellet hittil; i menneskesinnet har nemlig til denne dag ensidighet vært regelen og allsidighet undtagelsen. Ved sterke omslag i opinionen er derfor én side av sannheten på tilbaketog mens en annen rykker frem. Selv et fremskritt som burde legge

Om tanke- og ytringsfrihet

89

ny sannhet til vår gamle erkjennelse, erstatter som oftest én partisk og ufullkommen sannhet med en annen; forandringen består hovedsakelig i at det nye sannhetsfragment er mer nødvendig, mer tilpasset tidens krav, enn det som det erstatter. De herskende anskuelser er nettop av denne karak­ ter, også når de hviler på en objektivt riktig basis. Enhver anskuelse som inneholder noe av det sann­ hetsfragment som den almindelige mening over­ ser, burde derfor anses som dyrebar, hvor opblandet den enn er med mistak og forvirring. Ingen som dømmer rolig vil finne noen grunn til å bli indignert over at de som tvinger oss til å bli opmerksom på sannheter som vi ellers vilde ha oversett, selv overser noen av dem vi ser. Han vil heller tenke at sålenge den godtatte sannhet er ensidig, er det også ønskelig at den kjetterske sannhet har ensidige forsvarere. Disse er i alminde­ lighet de mest energiske og har størst utsikt til å fremtvinge en viss opmerksomhet for det sannhetskorn som de utroper til den hele sannhet. I det attende århundre var nesten alle oplyste mennesker og de som blev ledet av dem, fortapt i beundring over den såkalte sivilisasjon og de mirakler som moderne videnskap, litteratur og filosofi frembragte. I sin overvurdering av ulik­ heten mellem fortidens og samtidens mennesker var de i den salige tro at hele forskjellen var til deres fordel. Hvilket sundt sjokk skapte ikke Rousseaus eksplosive paradokser! De sprengte fra

90

Om friheten

hverandre de ensidige anskuelsers kompakte masse, og tvang de enkelte elementer til å forenes igjen i en ny form og i en ny sammenheng. Det var ikke så at den godtatte mening var lengre fra sann­ heten enn Rousseaus, tvertimot, den var nærmere; den inneholdt mer av positiv sannhet og meget mindre av villfarelse. Ikke desto mindre inne­ holdt Rousseaus lære nettop de sannheter som den almindelige mening trengte; disse har flytt ned­ over anskuelsenes elv, og utgjør den avleiring som blev liggende igjen da floden sank. Den sannhet at et nøisomt liv har sin store verdi, at det kunstige samfunds tvang og hykleri har en nerveslitende og demoraliserende virkning, er tanker som aldri har vært fremmede for kultiverte sinn siden Rousseau. Og disse idéer vil utøve sin virkning, selvom de for øieblikket trenger å presiseres like sterkt som før og hevdes i handling; for ord har nesten mistet sin kraft når det gjelder disse ting. Når det gjelder politikk er det nu nærmest platt å si at samfundet trenger både et konservativt og et radikalt parti for å sikre et sundt politisk liv. Dette må fortsette slik inntil ett av partiene i den grad har utvidet sitt åndelige synsfelt at det i sig forener både det konservative og det radikale ele­ ment, og er blitt et parti som kan skille det som er egnet til å bevares fra det som bør forkastes. Hvert parti utleder sin nyttefunksjon fra det annets mangler; men det er for en stor del opposisjonen fra den annen part som holder hvert enkelt parti

Om tanke- og ytringsfrihet

91

innen fornuftens og den åndelige sunnhets gren­ ser. Hvis ikke meninger som støtter henholds­ vis demokrati og aristokrati, eiendomsprinsipp og økonomisk likhet, samarbeide og konkurranse, luk­ sus og nøisomhet, sosialisme og individualisme, frihet og disiplin og alle de andre bestående mot­ setninger, får samme frihet til å uttrykke sig og til å tvinges igjennem og forsvares med samme talent og energi, er der ingen chanse til at de for­ skjellige elementer får den innflydeise som til­ kommer dem; den ene vektskål vil nødvendigvis gå op, den annen ned. I det praktiske liv er sann­ heten i den grad et spørsmål om å forsone og forene motsetninger at meget få har det vidtfavnende og upartiske sinn som er nødvendig for gjennem en utjevning av disse motsetninger å nå frem til det tilnærmet rette. Så må denne utjevning opnås gjennem en brutal prosess i form av en kamp mel­ lem motstandere som betrakter hverandre som fiender. Skulde en anskuelse ha større krav enn en annen, ikke bare på å bli tålt, men på å bli opmuntret og støttet, så er det den som i det givne tilfelle er i minoritet. Det er nemlig den side som for øieblikket represente­ rer de forsømte interesser, den side av menneske­ lig velferd som står i fare for å få mindre enn sin rettmessige del. Jeg er klar over at der i dette land ikke finnes noen intoleranse overfor ander­ ledes tenkende i de fleste av de spørsmål jeg har reist. Jeg vil bare gjennem eksempler vise almen-

92

Om friheten

gyldigheten av den sats at kun gjennem menings­ forskjell om problemene er der — på det men­ neskelige intellekts nuværende stadium — utsikt til at alle sider av sannheten blir tilgodesett. Når der på et eller annet felt dukker op meninger som avviker fra verdens tilsynelatende enstem­ mighet, så er det, selvom verden har rett, alltid sannsynlig at den avvikende mening har noe å fare med som er verd å høres av de andre, og at sann­ heten vilde tape noe ved at denne opfatning ikke kom til orde. Man kan kanskje innvende: «Men noen sann­ heter, særlig når det gjelder de høieste og mest livsviktige spørsmål, er mer enn halve sannheter. Den kristne sedelære, f. eks., er hele sannheten om de ting, og hvis en eller annen forkynner en moral som avviker fra den, tar han helt og full­ stendig feil.» Da dette tilfelle i praksis er det mest betyd­ ningsfulle av alle, kan intet være mer skikket til å prøve min sats. Men før man uttaler sig om hvad kristen moral er eller ikke er, vilde det være ønske­ lig å få avgjort hvad som menes med kristen moral. Hvis man mener Det nye testamentes moral, så forundrer det mig, at noen som har sin viden om den direkte fra bibelen, kan tenke sig, at den ga sig ut for eller hadde til hensikt å være en full­ stendig morallære. Evangeliet henviser alltid til en tidligere eksisterende moral og begrenser sine påbud til de særlige tilfeller da denne moral skal

Om tanke- og ytringsfrihet

93

korrigeres eller erstattes av en mer omfattende og høiere. Det uttrykker sig dessuten i høist al­ mindelige ordelag som ofte umulig kan fortolkes bokstavelig, og som mere har poesiens og veltalenhetens uttrykksfullhet enn lovgivningens presisjon. Å utdra fra det en samlet etisk lære har aldri vært mulig uten å skjøte på fra Det gamle testa­ mente, d.v.s. fra et system som nok er vel utarbei­ det, men i mange henseender er barbarisk og laget for et barbarisk folk. Paulus, en erklært fiende av denne judeiske fortolkning av læren og jødenes utfylling av mesterens skjema, går likeledes ut fra en tidligere eksisterende moral, nemlig grekernes og romernes; og hans råd til de kristne består for en stor del i et system for tilpasning til denne etikk; han går endog så langt som til å gi slaveriet en tilsynelatende sanksjon. Det som kalles kristen moral, men heller burde betegnes som den teolog­ iske, er ikke Kristi eller apostlenes verk. Den er av langt senere oprinnelse og er gradvis blitt byg­ get op av den katolske kirke i løpet av de fem første århundrer. Og om den ikke ubetinget er blitt godtatt av den nyere tids mennesker og protestan­ tene, er den dog blitt langt mindre modifisert av dem enn man kunde ha ventet. De har for det meste nøid seg med å kutte vekk de tilføielser som er blitt gjort i middelalderen, og så har hver sekt utfylt hullet med nye tillegg som passet deres egen karakter og deres egne tendenser. At menneskeheten står i stor gjeld til denne moral

94

Om friheten

og til dens tidlige forkyndere, vilde jeg være den siste til å benekte; men jeg nærer ingen betenke­ ligheter ved å si at på mange viktige punkter er den ufullstendig og ensidig, og hvis ikke tanker og følelser som ikke billiges av denne moral, hadde bidradd til å forme europeisk livsførsel og karak­ ter, så vilde de menneskelige kår ha vært i en langt verre tilstand enn de er nu. Den kristne moral har alle en reaksjons karakteristiske trekk; den er for en stor del en protest mot hedenskapet. Dens ideal er snarere negativt enn positivt, snarere passivt enn aktivt, snarere uskyld og enfold enn sjelsadel, avstandtagen fra det onde heller enn iherdig forfølgelse av det gode. Det er treffende blitt sagt at i dens forskrifter dominerer budet «du skal ikke» i utilbørlig grad over «du skal». I sin avsky for sanselighet gjorde den først askesen og senere litt efter litt lovens bokstav til sin avgud. Den fremholder håpet om himlen og redslen for helvedet som gode og tjenlige motiver for et liv i dyd. På dette område når den ikke på langt nær op mot de beste av de gamle religioner og gjør hvad den kan for å gi menneskelig moral en selvisk karakter. Dette opnår den ved å koble det enkelte menneskes pliktfølelse vekk fra hans medskapningers interesser undtagen i de tilfeller da egoistiske motiver påbyr ham å gi sig av med dem. Den kristne etikk er i vesentlig grad en lære om passiv lydighet; den innskjerper underkastelse under alle bestående myndigheter. Riktignok skal

Om tanke- og ytringsfrihet

95

de ikke adlydes aktivt når de pålegger oss noe som religionen forbyr; men vi skal ikke motsette oss dem, langt mindre gjøre oprør mot dem hvad øvrig­ heten enn måtte finne på å gjøre mot oss personlig. Og mens vi i morallæren hos de beste hedenske folkeslag finner at plikten mot staten inntar en uforholdsmessig stor plass og griper utilbørlig inn i individets rettmessige frihet, så er dette store pliktområde neppe nevnt eller anerkjent i den kristne etikk. Det er i koranen, ikke i Det nye testamente vi leser læresetningen: «En hersker som utnevner en mann til et embede, når der innen hans rike finnes en annen som er bedre skikket, synder mot Gud og staten.» Den anerkjennelse av plikter mot samfundet som finnes i moderne moral­ lære, stammer fra greske og romerske kilder, ikke fra kristne. På samme måte er det også i privat­ livets moral: det som finnes av sjelsstorhet, høisinnethet, personlig verdighet, ja endog æres­ følelse, har sin oprinnelse i den rent menneskelige, ikke religiøse side av vår opdragelse. Den kunde aldri ha sitt utspring i en etikk hvor den eneste verdi som anerkjennes og bekjennes, er lydighet. Jeg påstår ikke at disse mangler nødvendigvis må finnes i den kristne etikk og er uadskillelig forbundet med den, på hvilken måte den enn opfattes. Heller ikke at de mange nødvendige ledd som mangler for å gjøre den til en fullstendig morallære ikke skulde kunne finne sin plass innenfor den. Langt mindre vil jeg insinuere dette

96

Om friheten

om Kristi egen lære og hans forskrifter. Jeg tror at Kristi uttalelser er alt som de er tenkt å være. På intet punkt er de uforenelige med det som en omfattende morallære krever; all høiverdig moral kan finne plass innenfor dem uten at der øves mer vold mot deres ordlyd enn hvad enhver må gjøre som forsøker å utlede et etisk system av dem. Men det er også helt forenelig med dette å tro at de inneholder og bare var ment å inneholde en del av sannheten, at mange vesentlige elementer innen den høieste moral ikke var tilgodesett, eller ment å bli tilgodesett i de nedtegnede utsagn av kristendommens grunnlegger; og disse elementer er blitt satt fullstendig ut av betraktning i det etiske system som den kristne kirke har reist på basis av disse utsagn. Og når dette forholder sig slik, er det efter min mening en stor misforståelse å fremture med forsøkene på innen den kristne lære å finne det uttømmende system av leve­ regler som vi trenger. Jeg tror også at denne en­ sidighet holder på å bli et alvorlig onde som i høi grad forringer verdien av den etiske opdragelse som så mange bra mennesker anstrenger sig for å fremme. Jeg nærer frykt for at forsøket på å forme sinn og følelser efter et religiøst møn­ ster alene, ved at man skyver tilside de verdslige forbilleder som tidligere fantes ved siden av og ut­ fylte den kristne etikk — mottok noe av dens ånd og inngjød den noe av sin — nu holder på å resultere i en lav, foraktelig, servil karaktertype.

Om tanke- og ytringsfrihet

97

Hvormeget denne type enn underkaster sig det den anser for å være den Høieste Vilje, vil den dog være ute av stand til å løfte sig op til det Høieste Gode. Jeg tror at andre etiske systemer enn de som kan utledes fra kristne kilder alene, må eksistere side om side med den kristne etikk for å frembringe den moralske fornyelse som men­ neskeheten trenger. Det kristne system er ingen undtagelse fra den regel at sålenge det menneske­ lige sinn befinner sig på et ufullkomment stadium, krever sannhetens interesser avvikende ansku­ elser og meninger. Men fordi om vi lærer å vur­ dere de moralske sannheter utenfor kristendom­ men, er det ikke nødvendig å ringeakte den kristne moral! En slik ensidighet er et onde hvor den forekommer, men det er et onde vi ikke kan ha håp om å undgå bestandig, og det må anses som den pris vi betaler for et uvurderlig gode. Det forhold at en del av sannheten gjør krav på å være den hele sannhet, bør man imidlertid pro­ testere mot, og hvis en reaksjonær impuls i sin tur skulde gjøre de som protesterer urettferdige, så må denne ensidighet beklages som vi beklaget den første, men den må tåles. Hvis de kristne vil lære fritenkerne å yde kristendommen rett­ ferdighet, må de selv yde fritenkerne rettferdig­ het. Det tjener ikke sannhetens sak å lukke øinene for det faktum at en stor del av de edleste og mest verdifulle etiske læresetninger er skjenket verden, ikke bare av mennesker som ikke kjente 7 — Om friheten.

98

Om friheten

den kristne tro, men også av mennesker som både kjente den og forkastet den. Jeg mener ikke at selv den mest ubegrensede frihet til å forfekte alle mulige anskuelser vilde avskaffe alle uheldige følger av religiøs og filo­ sofisk sekterisme. Hvis mennesker med begrensede forutsetninger først tar en sannhet alvorlig, kan man være sikker på at de vil pukke på den, gå inn for den og la den bestemme deres handlinger, som om ingen annen sannhet eksisterte i verden. Jeg erkjenner at alle anskuelser har tendens til å bli sekteriske, og denne tendens kan ikke utryddes ved selv den frieste diskusjon, ofte økes og skjerpes den bare gjennem det. En sannhet som burde vært innsett, forkastes nemlig med desto større heftig­ het fordi den blir fremsatt av personer man betrakter som motstandere. Men det er ikke på den ophissede partigjenger meningenes brytning øver sin velgjørende virkning, men på den rolige uengasjerte tilskuer. Det er ikke den voldsomme konflikt mellem deler av sannheten, det er den stille undertrykkelse av en vesentlig del av den, som er det uhyggelige og ildevarslende. Der er alltid håp sålenge folk blir tvunget til å lytte til begge parter. Det er når man bare lytter til den ene part at feiltagelsene størkner til fordommer, og sannheten selv ikke lenger får sannhetens virk­ ning, fordi den overdrives og blir til løgn. Og siden intet er sjeldnere enn en dømmekraft som kan felle en intelligent dom i en sak når bare den ene

Om tanke- og ytringsfrihet

99

part har sin advokat, har sannheten ingen chanse hvis ikke hver enkelt mening som inneholder en brøkdel av sannheten, ikke bare finner forsvarere, men også forsvares slik at man må lytte til den. Vi har nu nådd frem til den erkjennelse at tankeog ytringsfrihet er nødvendig for menneskehetens åndelige velferd — grunnlaget for all annen vel­ ferd. Det er fire klare grunner som taler for dette, og vi vil nu kort resumere dem. For det første: Om en mening tvinges til taus­ het, kan den, for alt vi vet, være riktig. Å nekte dette er å tillegge oss selv ufeilbarlighet. For det annet: Selvom den undertrykte mening er feilaktig, så kan den inneholde en del av sann­ heten — og som oftest gjør den også det. Siden den almindelige eller herskende mening om en sak sjelden eller aldri representerer hele sann­ heten, er det bare gjennem brytningen mellem meningsmotsetninger at den øvrige del av sann­ heten har noen chanse til å komme frem. For det tredje: Selvom den anerkjente mening ikke bare er riktig, men representerer den fulle og hele sannhet, så vil den for de fleste av dem som godtar den, bare bli en slags fordom. De har ingen særlig forståelse av eller følelse for de ra­ sjonelle grunner den hviler på, før den får lov til å bli og virkelig blir gjenstand for en kamp som føres både med kraft og alvor. Og for det fjerde: hvis en lære får stå uimot­ sagt, vil selve lærens indre mening og betydning

100

Om friheten

stå i fare for å gå tapt eller bli svekket og berøvet sin inngripende virkning på karakter og livsførsel. Dogmet blir en rent formell bekjennelse, uten kraft til å fremme det godes sak; en virkelig og inderlig overbevisning hindres i å gro frem av resonnement eller personlig erfaring. Før jeg forlater spørsmålet om meningsfrihet, er det på sin plass å se litt på dem som hevder at alle meninger bør kunne diskuteres fritt uten inngrep av noen art; betingelsen er bare at begge parters opførsel er uklanderlig og ikke overskrider grensene for en sømmelig diskusjon. Det kan sies meget om det umulige ved å bestemme hvor disse antatte grenser skal legges; men hvis diskusjonen vekker anstøt hos dem hvis mening angripes, så tenker jeg erfaringen vil godtgjøre at denne grense nås i det øieblikk da angrepet blir virkningsfullt, og enhver opponent som presser dem hårdt og som er vanskelig å svare, vil forekomme dem å gå over grensen, især hvis han legger for dagen sterk følelse for sin sak. Men selvom dette er et viktig motargument sett fra et praktisk synspunkt, så går det snart helt og holdent op i en mer fundamental innvending. Det er ikke tvil om at den måte man fremsetter en mening på — om denne mening er aldri så riktig — kan være meget forkastelig og med rette fremkalle alvorlig kritikk. Men de alvor­ ligste forseelser av denne art er slik at det for det meste er umulig å føre noe avgjørende bevis for dem — hvis da ikke en eller annen tilfeldig avslø-

Om tanke- og ytringsfrihet

101

rer sig selv. De mest graverende feil på dette område er å argumentere sofistisk, å underslå fakta eller argumenter, gi en uriktig fremstilling av sakens elementer eller fordreie motstanderens mening. Men selv om alt dette skjer i den mest graverende målestokk, så gjøres det stadig i full­ stendig god tro og av personer som ikke anses og i mange andre henseender ikke fortjener å bli ansett som uvitende eller inkompetente. Det er derfor sjelden mulig med adekvate grunner og sin samvittighet i orden å stemple fordreiningen som moralsk mindreverdig, og enda mindre kunde loven fordriste sig til å gripe inn overfor den slags polemikk. Med hensyn til det som i almin­ delighet menes med uverdig diskusjonsmåte, som bruk av skjellsord og sarkasmer, personlige angrep o. 1., så vilde det uten tvil vekke mer sympati hvis det blev foreslått at begge parter skulde sky disse ting. I virkeligheten ønsker man bare å begrense anvendelsen slik at de ikke kan brukes mot den herskende mening. Mot minoritetens mening kan de brukes, ikke bare uten å vekke mishag, men de vil sannsynligvis innbringe den som bruker dem ros for opriktig nidkjærhet og rettferdig indig­ nasjon. Men hvilken skade som enn blir re­ sultatet, så blir skaden størst når de brukes mot de relativt forsvarsløse. Og den fordel en slik diskusjonsmåte fører med sig, tilfaller nesten utelukkende de herskende meninger. Den alvor­ ligste urett som en polemiker kan begå, er å bren­

102

Om friheten

nemerke motstanderne som slette og umoralske mennesker. De som hevder en upopulær mening, er særlig utsatt for bakvaskelse av denne art. De er jo i almindelighet få og uten innflydelse, og ingen utenfor den snevre krets de selv represen­ terer, er særlig interessert i å yde dem rettferdig­ het. Å bruke samme våpen er ifølge sakens natur nektet dem som angriper en herskende mening. De kan ikke bruke det uten at det går utover dem selv; og selvom de kunde, så vil det bare falle til­ bake på den sak de kjemper for. Meninger som står i motstrid til den alminde­ lige opinion kan i almindelighet ikke fange folks opmerksomhet uten ved en gjennemført moderert sprogbruk og ved omhyggelig å unngå å vekke unødvendig anstøt. Avviker de bare aldri så lite fra dette, taper de terreng. Om derimot den her­ skende menings forkjempere hengir sig til ube­ hersket bruk av skjellsord så kan det ha den virk­ ning at enkelte avholder sig fra å anta en avvi­ kende mening og lar være å lytte til dem som bekjenner sig til den. I sannhetens og rettferdig­ hetens interesse er det derfor langt viktigere å begrense den herskende opinions bruk av skjells­ ord enn å sette munnkurv på de andre. Hvis det f. eks. skulde bli nødvendig å velge, vilde det være langt mer påkrevet å hemme angrep på vantroen enn på de troende. Det er imidlertid klart at lov og autoritet ikke bør foreta noen innskrenkninger i det hele tatt overfor noen av partene. Den almin-

Om tanke- og ytringsfrihet

103

delige opinion bør i hvert tilfelle la sin dom bestemme av omstendighetene i hver enkelt sak: fordømme enhver uansett mening som i måten å føre sin sak på enten viser mangel på ærlighet, røber ondskapsfullhet, skinnhellighet eller intole­ ranse; og ikke først opdage disse feil i samme øieblikk en person går inn for en annen mening enn ens egen. Videre er det vår plikt å la ære veder­ fares den som — hvilken mening han enn støtter — har sinnsro og ærlighet nok til å opfatte hvad hans motstanderes meninger virkelig innebærer, ikke overdriver noe som er i deres disfavør og ikke undertrykker noe som kan virke i deres favør. Dette er den sanne moral for offentlig diskusjon, og om den enn ofte krenkes, er jeg glad over å turde tro at den holdes i akt og ære av mange representanter for de forskjelligste standpunkter, og at et enda større antall samvittighetsfullt arbei­ der for å nå frem til den.

II INDIVIDUALITETEN — EN FORUTSETNING FOR MENNESKELIG VELVÆRE

Vi har nu gjennemgått de grunner som gjør det bydende nødvendig at enhver har frihet til å danne sig sine meninger og uttrykke dem uten for­ behold. Vi er også blitt klar over de skjebne­ svangre konsekvenser det vil ha for mennesket både i intellektuell og moralsk henseende, dersom denne frihet ikke innrømmes eller tross alt vet å hevde sig. La oss nu undersøke om de samme grunner krever at menneskene bør ha frihet til å handle i overensstemmelse med sine meninger. Bør de ikke ha samme frihet til å føre dem ut i livet uten på noe punkt, fysisk eller mo­ ralsk, å bli hindret av sine medmennesker, sd lenge det skjer på egen risiko. Dette siste for­ behold er selvfølgelig en ufravikelig betingelse. Ingen kan forlange samme frihet for handlinger som for meninger. Tvertimot, selv anskuelser taper sin straffrihet når de uttales under slike

Individualiteten

105

omstendigheter at de direkte virker som opmuntring til en forbrytersk handling. Den anskuelse at kornhandlere sulter ut folket, eller at eiendom er tyveri, bør passere upåtalt når den offentlig­ gjøres gjennem pressen, men den bør med rette straffes som en forbrytelse når den uttales munt­ lig til en ophisset mengde foran en komhandlers dør, eller spres blandt massen i form av en proklamasjon. Alle handlinger som uten beret­ tiget årsak skader andre, kan og må nødvendigvis underkastes det offentliges kontroll og om nød­ vendig bli gjenstand for aktiv inngripen. Indivi­ dets frihet må begrenses så langt at det ikke blir til plage for andre mennesker. Men hvis menne­ sket avstår fra sin tilbøielighet til å forulempe andre i saker som bare angår dem, og bare hand­ ler efter sin egen tilbøielighet og dømmeevne i ting som angår ham selv, da vil de samme grun­ ner som talte for menings- og ytringsfrihet, også føre beviset for at han bør ha lov til å la sine meninger gi sig utslag i handling når det skjer ute­ lukkende på hans egen bekostning. At mennesket ikke er ufeilbarlig, at de sannheter det forfekter for størsteparten er halvsannheter, at overens­ stemmelse i meninger ikke er ønskverdig medmindre den er resultatet av den fullstendige og frieste sammenligning mellem motstridende synspunkter, at meningsforskjell er et gode inntil menneskeheten er istand til å erkjenne alle sider av sannheten —

106

Om friheten

alt dette er prinsipper som kan anvendes på men­ neskenes handlinger like meget som på deres me­ ninger. Er det nyttig at der eksisterer menings­ forskjell så lenge menneskeheten er ufullkommen, så er det like nyttig at menneskene får lov å drive eksperimenter i sin handlemåte; der bør gis fritt spillerum for alle karaktereiendommeligheter når det ikke skader nesten. Verdien ved de forskjel­ lige måter å leve livet på bør kunne bevises i praksis når det dukker op noen som vil prøve dem. Det er kort sagt en fordel at individualite­ ten skal få lov til å hevde sig når det gjelder saker som ikke griper inn i andres liv. Når ikke indi­ videts egen karakter, men påtvungne tradisjoner eller forskrifter bestemmer dets opførsel, mangler en av de viktigste betingelser for menneskelig lykke, og den vesentligste forutsetning for indi­ viduell og sosial fremgang. Den største vanskelighet man møter under gjennemføringen av dette prinsipp, ligger ikke i å finne de midler som fører til målet, men i menne­ skenes likegyldighet. Hvis man innså at individualitetens frie utfoldelse var en av de vesentlig­ ste betingelser for lykke og velvære, vilde der ikke være noen fare for at friheten skulde undervur­ deres, og det vilde ikke volde noen vanskelighet å fastlegge grensen mellem individets frihet og samfundsmessig kontroll. Men vanskeligheten ligger i at folk flest neppe tilkjenner individets selv­ stendighet noen egenverdi eller mener den for­

Individualiteten

107

tjener spesielle hensyn. Majoriteten, som er tilfreds med livsforholdene som de engang er, kan ikke forstå hvorfor disse forhold ikke skal være gode nok for alle. Og hvad mere er — for de fleste moralske og sosiale reformatorer spiller individu­ ell selvstendighet ingen rolle. Den betraktes sna­ rere med mistillit, som en plagsom og kanskje oprørsk hindring for å få almindelig anerkjent det som disse reformatorer efter sin egen anskuelse mener vilde være best for menneskeheten. Det er meget få som i det hele tatt opfatter meningen i denne læresetning som Wilhelm von Humboldt, den fremragende videnskapsmann og statsmann, la til grunn for en avhandling: «Menneskets sanne mål — som er foreskrevet av den evige og uforan­ derlige fornuft og ikke er inngitt oss av uklare og skiftende ønsker — er den høieste og mest har­ moniske utvikling av alle individets evner til et fullkomment hele.» Derfor er det mål «som hvert menneske uophørlig må rette sine anstrengelser mot, og som særlig de der vil øve innflydelse på sine medmennesker, bør holde sig for øie, indivi­ dualitet i kraft og kultur». For å opnå dette tren­ ges to ting: «frihet» og «livssituasjonenes mangfol­ dighet», for av disse ting i forening vokser det frem «selvstendig kraft og mangesidig forskjellig­ het» som forenes i «originalitet».1 Men selv om en lære som Humboldts er uvant i «Versuch, die Grenzen der Wirksamkeit des Staates zu bestimmen» av Wilhelm von Humboldt.

108

Om friheten

og ukjent, og det må være forbausende for folk flest å finne individualiteten verdsatt så høit, så er det imidlertid klart at det bare dreier sig om en gradsforskjell i vurderingen. Ingen kan mene at idealet for menneskelig opførsel er at alle kopierer hverandre. Ingen vil påstå at folk ikke skulde ha rett til å la sin egen dom eller sin individuelle karakter prege både deres avgjørelser og hele deres livsførsel. På den annen side vilde det være absurd å mene at folk skal leve som om menneskeheten intet hadde lært og erfart i denne verden før de selv kom inn i den, eller som om denne lærdom ikke hadde bidratt til å vise at ett leve- og handlingssett er å foretrekke fremfor et annet. Ingen nekter for at folk skal opdras slik i ungdommen at de lærer å dra fordel av den men­ neskelige erfarings resultater. Men det er menne­ skets privilegium og bestemmelse å bruke og fortolke erfaringen på sin egen måte — når det først har nådd frem til sine evners modning. Det ligger til mennesket selv å finne ut på hvilken måte erfaringen bør tilpasses hans spesielle om­ stendigheter og hans karakter. Andre menneskers tradisjoner og leveregler er i en viss utstrekning beviset for hvad deres erfaringer har lært dem, og et presumptivt bevis har som sådant krav på skyldig aktelse. Men for det første kan deres erfaringsområde ha vært for snevert, eller det kan hende de ikke har fortolket sine erfaringer riktig. For det annet kan deres fortolkning av

Individualiteten

109

erfaringen være korrekt, men ikke passe ham. Sedvaner skapes for sedvanlige omstendigheter og sedvanlige karakterer — og hans forhold og karak­ ter kan være usedvanlige. For det tredje: selvom sedvaner er gode som sedvaner betraktet og dess­ uten passer ham, så virker allikevel det å rette sig efter sedvaner, bare fordi de er sedvaner, aldri opdragende og utviklende på de egenskaper som gjør mennesket til menneske. De menneskelige egen­ skaper: opfattelsesevne, dømmekraft, smakssans, åndelig aktivitet og moralsk fremdrift opøves bare når man gjør et personlig valg. Den som gjør noe fordi det er skikk og bruk foretar intet valg. Han får ingen øvelse hverken i å skjelne eller i å ønske det som er best. På samme måte som muskelkraften styrkes også de åndelige og moralske krefter bare ved å brukes. Evner og egenskaper får ingen øvelse ved at man utfører en handling fordi andre gjør den, like lite som ved at man tror en ting bare fordi andre tror den. Hvis grunnene for en me­ ning ikke er beviskraftige nok for menneskets egen fornuft, vil hans fornuft ikke styrkes, men sann­ synligvis svekkes ved at han godtar denne mening. Og i samme grad beveggrunnene til en handling ikke samsvarer med menneskets egne følelser og hans egen karakter (hvor hengivenhet eller andres rettigheter ikke kommer inn), bidrar de også til å gjøre hans karakter og følelser trege og slappe istedenfor aktive og energiske. Den som lar verden eller sin krok av verden

110

Om friheten

stikke ut livsplanen for sig, har ikke bruk for andre egenskaper enn apekattens. Den som selv velger sin plan, får bruk for alle sine evner. Han må bruke sin iakttagelsesevne for å se, fornuft og dømmekraft for å forutse, energi for å samle materiale til avgjørelser, skjelneevne for å kunne treffe avgjørelser, og — når han har bestemt sig — fasthet og selvbeherskelse for å fastholde sin veloverveiede avgjørelse. Og i den utstrekning hans handlesett er i overensstemmelse med hans egen dømmekraft og følelsesliv, får han også bruk for og opøver sine evner og egenskaper. Det er mulig han kan ledes inn på den rette vei og holdes borte fra det som kan skade ham, også uten noe av dette. Men hvad blir da hans verdi som menneske? Det er ikke bare et menneskes hand­ linger som er av betydning, det spiller også en rolle hvordan det menneske er som utfører dem. Blandt de menneskeverk som menneskelivet med rette arbeider på å fullkommengjøre og forskjønne, er sandelig mennesket selv det som har størst betydning. La oss anta at det var mulig å få byg­ get hus, dyrket kom, utkjempet slag, prøvet årsa­ ker og endog reist kirker og lest bønner ved hjelp av maskiner — av automater i menneskelig skik­ kelse. Det vilde være et betraktelig tap å sette disse automater istedetfor selv de menn og kvin­ ner som bebor jorden idag, og som sikkert er ynke­ lige prøver på det som naturen kan og vil frem­ bringe. Mennesket er ikke en maskin som kan

Individualiteten

111

bygges efter modell og settes til å gjøre nøiaktig det arbeide som foreskrives. Det er et tre som for­ langer å få vokse og utvikle sig til alle sider i overensstemmelse med tendensen hos de indre krefter som gjør det til et levende vesen. Man vil sannsynligvis innrømme at det er øn­ skelig at folk opøver sin dømmekraft, og at en intelligent tilpasning til skikk og bruk eller endog av og til en intelligent avvikelse fra det tilvante, er bedre enn blindt og rent mekanisk å henge fast ved tradisjoner. Til en viss grad innrømmes det at våre tanker bør være våre egne, men der er ikke den samme beredvillighet til å innrømme at våre ønsker og drifter likeledes skal være våre egne, eller at det å være i besiddelse av sterke drifter kan være noe annet enn en fare og en snare. Allikevel er ønsker og drifter i like høi grad en del av et helt menneske som tro og selvdisiplin, og sterke følelser er bare farlige når de ikke avbalanseres, når en gruppe begjær og drifter utvikles sterkt, mens andre som burde utvikles jevnsides med dem, forblir svake og uvirksomme. Menneskene handler ikke galt fordi deres drifter og begjær er sterke, de handler galt fordi deres samvittighet er svak. Men sterke drifter er ikke av naturen forbundet med en vek samvittighet. Det er heller motsatt. At en persons ønsker og følelser er sterkere og mer forskjelligartet enn en annens betyr bare at han har mere i sig av den menneskelige naturs råmateriale og derfor er

112

Om friheten

istand til å gjøre mer ondt, men sikkert også mer godt. Sterke drifter er bare et annet navn for energi. Energi kan brukes til onde formål, men en energisk natur kan alltid gjøre mer godt enn en indolent og passiv. Den som har mest naturlig følelse har alltid den chanse at hans kultiverte følelser blir de sterkeste. Den samme sterke mottagelighet som gjør de personlige drifter levende og mektige, er også den kilde hvor den sterkeste kjærlighet til dyd og den strengeste selvbeherskelse har sitt utspring. Gjennem å foredle driftene gjør samfundet sin plikt og beskytter samtidig sine interesser. Men det begår en stor feil ved å forkaste det materiale som helter skapes av fordi det ikke vet hvordan det skal skape helter. En person hvis ønsker og drifter er hans egne, og gir uttrykk for hans egen natur som den er blitt utviklet og modifisert av hans eget arbeide med den, — sies å ha karakter. En hvis ønsker og im­ pulser ikke er hans egne, har ingen karakter, like lite som en dampmaskin har en karakter. Hvis hans drifter foruten å være hans egne også er sterke, og er styrt av en sterk vilje, sies han å ha en sterk karakter. Den som mener at indivi­ dualitet i ønsker og drifter ikke burde opmuntres, påstår i samme øieblikk at samfundet ikke har bruk for sterke naturer, ikke blir bedre fordi om det har mange medlemmer med karakter — og at et høit energigjennemsnitt ikke er å ønske. På samfundsdannelsens tidlige stadier kunde

Individualiteten

113

det hende — og hendte også ofte — at disse kref­ ter vokste over hodet på den makt som samfundet den gang kunde mobilisere for å kontrollere og disiplinere dem. Der har vært en tid da selvrådighet og individualitet fantes til overmål, og det sosiale prinsipp hadde da en hård kamp å bestå med dem. Vanskelighetene bestod dengang i å bringe mennesker med sterke kropper og sinn til å adlyde regler som krevet at de skulde legge bånd på sine egne drifter. For å overvinne denne van­ skelighet hevdet lov og disiplin sin autoritet over hele mennesket — som pavene gjorde det i kam­ pen med keiserne — og krevet kontroll over men­ neskets hele liv for å kunne styre dets tilbøieligheter, som samfundet ikke hadde funnet noe annet virksomt middel til å tøile. Men i våre dager har samfundet fått et temmelig godt overtak på indi­ vidualiteten, og den fare som nu truer menneske­ heten, er ikke overflod, men mangel på personlige drifter og tilbøieligheter. Forholdene har forand­ ret sig uhyre siden den tid da lidenskapene hos dem som var mektige på grunn av sin stilling eller sin personlige overlegenhet, befant sig i stadig oprør mot lover og påbud, og de måtte tøiles med sterke bånd, så menneskene innen deres maktområde kunde nyte ialfall en viss sikkerhet. I vår tid lever hver enkelt — fra den høieste samfundsklasse til den laveste — som under et fiendtlig og fryktet formynderskap. Ikke bare i det som angår andre, men også i det som angår dem selv, 8 — Om friheten*

114

Om friheten

spør individet og familien ikke sig selv: «Hvad fore­ trekker jeg?» eller: «Hvad vilde passe min karakter og mine anlegg?» eller: «Hvad vilde gi det høieste og beste i mig fritt spillerum og sette det istand til å vokse og trives?» Istedet spør de sig selv: «Hvad er passende i min samfundsstilling? — Hvad gjør i almindelighet personer av min rang og med min økonomiske evne?» eller (enda verre): «Hvad gjør i almindelighet personer som står over mig i rang og økonomisk evne?» Jeg mener ikke å si at de ved et slikt valg foretrekker det folk i alminde­ lighet gjør fremfor det som passer deres egen til­ bøielighet. Det forekommer nemlig ikke at de har tilbøielighet til annet enn det folk flest gjør. Såle­ des blir selve menneskesinnet bøiet under åket; selv i det som folk gjør for sin fomøielses skyld, er skikk og bruk det de først tenker på, de liker sig i mengden, de foretar et valg bare blandt de ting som folk flest gjør. Særpreget smak og eksentrisk opførsel holder de sig borte fra som fra en for­ brytelse, inntil de ikke kan følge sin natur fordi de ikke har noen natur å følge; deres menneske­ lige evner er visnet og uthungret, de blir ute av stand til å føle sterkt begjær eller umiddelbar glede og er i almindelighet uten både meninger og følel­ ser som de med rette kan kalle sine egne. Er nu dette den ønskelige tilstand for mennesket? Efter den kalvinistiske lære er det det. Ifølge hans livsanskuelse er menneskets største forbry­ telse egenviljen. Alt det gode som menneskeheten

Individualiteten

115

er istand til omfattes av ordet lydighet. Man har intet valg. Slik må du gjøre og ikke anderledes, «det som ikke er plikt, er synd.» Eftersom den , menneskelige natur er tilbunns fordervet, finnes der ingen frelse for noen før den menneskelige natur er dødet i ham. For en som hevder denne teori, er det ikke galt å undertrykke alle menne­ skelige egenskaper, evner og anlegg, mennesket behøver ingen annen evne enn å kunne under­ kaste sig Guds vilje, og hvis han bruker sine evner i noen annen hensikt enn å gjøre Guds vilje, så er han bedre stillet uten dem. Dette er kalvinismens teori, og den hevdes i en mildere form av mange som ikke regner sig for kalvinister. For­ skjellen består i at de gir Guds såkalte vilje en mindre asketisk fortolkning, de hevder at det er Hans vilje at menneskeheten skal følge noen av sine tilbøieligheter, dog naturligvis ikke på den måten de selv foretrekker, men lydige, d. v. s. lydige mot en eller annen autoritet, og resultatet er at måten blir den samme for alle. For tiden finnes det en sterk forkjærlighet for denne sneversynte livsanskuelse og den kuede og uniformerte karaktertype som den hylder. Der er uten tvil mange som tror at slike ufrie og forkrøplede vesener er som deres skaper har tenkt sig dem; akkurat som mange har funnet ut at trær er meget finere når de er rundklippet eller skåret til som dyrefigurer, enn når de får vokse slik som natu­ ren har laget dem. Men hvis det inngår som et

116

Om friheten

ledd i religionen å tro at mennesket blev skapt av et godt vesen, så er det mer i overensstemmelse med denne tro å mene at dette vesen gav oss alle menneskelige evner for at de skulde dyrkes og utvikles, ikke undertrykkes og utryddes, og at han fryder sig jo mer hans skapninger nærmer sig det ideal som finnes nedlagt hos dem, og over utvik­ lingen av alle menneskets evner, enten de går ut på å tenke, handle eller nyte. Der er et menneskelig ideal som avviker full­ stendig fra kalvinismen, og det hevder at menne­ skeheten har fått sin natur i en annen hensikt enn å fornekte den. «Hedensk selvhevdelse» er en av menneskeverdets elementer, like såvel som kristen selvfornektelse.1 Der er en gresk forestilling om selvutvikling som det platoniske og kristne ideal om selvbeherskelse godt lar sig forene med, men ikke erstatter. Det er kanskje bedre å være en John Knox enn en Alkibiades, men best av alt er det å være en Perikles. En Perikles som levet i vår tid vilde da heller ikke savne noen av de gode egenskaper som utmerket John Knox. Ikke ved å utslette alle individuelle trekk, men ved å foredle og utvikle dem, blir mennesket selv edelt og skjønt. Og likesom skaperens karakter setter sitt preg på verket, så blir da livet her på jorden rikt, avvekslende og givende, gir rikere næ­ ring for høie tanker og ophøiede følelser, og styrker det bånd som forener individ og rase, fordi rasen 1 Sterlings Essays.

Individualiteten

117

selv som helhet blir uendelig meget mer verdifull og dermed verd å tilhøre. I samme grad som indi­ vidualiteten utvikles, blir hvert enkelt menneske mer verdifullt for sig selv og dermed også for andre. Livsfylde karakteriserer hans tilværelse, og når der er mer liv i delene, så er det samme tilfellet med den helhet som de tilsammen utgjør. Så pass press som er nødvendig for å hindre sterkere na­ turer i overgrep, kan visselig ikke undværes, men for dette finnes rik erstatning om man bare ser det fra utviklingens eget synspunkt. De muligheter til utvikling som individet går glipp av når det hindres i å tilfredsstille sine tilbøieligheter uten hensyn til andre, opnås vanligvis på bekostning av andre individers utvikling. Og også for ham selv gis det full erstatning i den bedre utvikling av hans sosiale egenskaper som mulig­ gjøres gjennem dette bånd på hans selviskhet. Ved at man tvinges til streng rettferdighet mot andre, utvikles de følelser og evner som har andres beste for øie. Men blir et menneske stillet overfor tvang i spørsmål som ikke gjelder andres ve og vel, når tvangen bare er et utslag av chikane fra de andres side, da utvikles intet verdifullt, undtagen den karakterstyrke som utfolder sig i motstand mot tvangen. Hvis man finner sig i denne tvang, så svekker og sløver det hele vår natur. For at hver enkelts natur skal få fritt spillerum, er det påkrevet at forskjellige karakterer får leve for­ skjellig. I den grad denne frihet har fått leve sig

118

Om friheten

ut i en tidsalder, er denne epoke blitt av betyd­ ning for ettertiden. Til og med despotiet åpenba­ rer ikke sine verste følger så lenge den lar indi­ vidualiteten ha utviklingsfrihet; men alt som undertrykker individet, er despoti, hvilket navn det enn smykker sig med, enten det gir sig ut for å gjennemføre Guds vilje eller menneskers påbud. Efter at jeg nu har vist at individualitet er ens­ betydende med utvikling, og at det bare er individualitetens foredling som frembringer eller kan frembringe velutviklede menneskelige vesener, kunde jeg slutte min bevisføring her. For kan man si noe mer eller noe bedre om en jordisk tilstand enn at den bringer menneskene nærmere det beste som overhodet kan finnes? Eller kan man si noe verre om en ting enn at den hindrer den i å nå det? Allikevel vil disse argumenter sikkert ikke være tilstrekkelige til å overbevise dem som har best behov for å bli overbevist, og det er derfor nød­ vendig å påvise at disse utviklede menneskelige vesener til en viss grad er nyttige for de uutviklede — å påpeke for dem som ikke ønsker frihet og ikke vilde benytte sig av den, at de på en eller annen måte som de selv forstår å sette pris på, vil få erstatning for at de tillater andre mennesker å gjøre bruk av sin frihet uten inngrep. Først og fremst vilde jeg da fremsette den påstand at de muligens kunde lære noe av dem. Ingen vil benekte at originalitet er et verdifullt element i alle menneskelige forhold. Der trenges

Individualiteten

119

alltid personer ikke bare til å opdage gamle sann­ heter og påpeke at det som engang var sannhet, nu ikke er det lenger, men også til å finne prak­ tiske nye veier og skape forbilleder for et mer oplyst levesett, høiere innsikt og bedre smak. Dette kan vel ikke bestrides av andre enn dem som tror at verden i enhver henseende har nådd full­ kommenhet. Det er ubestridelig at ikke alle er like skikket til å være dette eksempel for menne­ skeheten; der finnes bare få hvis eksperimenter i livsførsel vil vise sig å medføre noen forbedring av de herskende seder og skikker. Men disse få er jordens salt, uten dem vilde menneskelivet bli en stillestående pøl. Det er de som innfører det gode og riktige som ikke fantes før, det er de som holder liv i det som allerede måtte forefin­ nes. Selvom der ikke fantes noe nytt å gjøre, skulde menneskets forstand derfor bli overflødig? Skulde det være grunn for dem som fortsetter med det gamle til å glemme hvorfor det blir gjort, og utføre det som kveg, og ikke som menne­ skelige vesener? Selv i de beste anskuelser og tra­ disjoner finnes der en sterk tendens til å degene­ rere og bli mekaniske, og hvis der ikke stadig fødtes mennesker hvis livgivende originalitet hind­ ret grunnvolden for disse livsformer i å bli død tradisjon, så vilde et slikt tomt skall aldri kunne motstå trykket fra noe virkelig livskraftig, og det vilde ikke være noen grunn til at ikke sivilisasjo­ nen skulde dø ut, som den gjorde i det bysantinske

120

Om friheten

keiserdømme. Sant nok: Geniale mennesker utgjør og vil sannsynligvis alltid utgjøre en liten minori­ tet, men for i det hele tatt å ha dem er det nødven­ dig å bevare det jordsmonn de vokser i. Et geni kan puste fritt bare i en atmosfære av frihet. Geniale mennesker er — det ligger i sakens natur — mer individuelle enn andre mennesker, og følgelig min­ dre istand til uten smertelig beskjæring å tilpasse sig de ferdiglagede former som samfunnet byr sine medlemmer for å spare dem besværet med å danne sin egen karakter. Hvis de av fryktsomhet finner sig i å bli presset inn i en av disse former, og lar alle de sider som ikke får utfolde sig under trykket forbli uutviklet, så har samfundet lite igjen for deres genialitet. Har de derimot en sterk karak­ ter og bryter sine lenker, så blir de skyteskive for det samfund som ikke greier å redusere dem til hverdagsmennesker, og de blir utpekt som adva­ rende eksempler — de er «ville», «forrykte» eller lignende. Det er omtrent som om man vilde beklage sig over at Niagara ikke flyter like stille som en hollandsk kanal. Jeg understreker altså så sterkt jeg kan geniets betydning og nødvendigheten av å la det få utfolde sig fritt både i tanke og handling, idet jeg er fullt klar over at ingen vil benekte dette i teorien, mens i praksis nesten hvert eneste menneske er full­ stendig likegyldig overfor det. Folk flest synes at geni er noe riktig storartet hvis det setter en mann istand til å skrive et dikt eller male et billede. Men

Individualiteten

121

skjønt ingen benekter at originalitet i ordets sanne betydning — originalitet i tanke og handling — er noe beundringsverdig, er det få som ikke i sitt stille sinn tenker at de godt kan greie sig foruten. Ulykkeligvis er dette altfor selvsagt til at man forbauses over det. Nettop originalitet er det eneste som hverdagsmennesket ikke kan forstå nytten av. De kan ikke innse at de har bruk for en slik egen­ skap, og hvordan skulde de også det? Hvis de var istand til å innse hvad det kunde komme til å bety for dem, vilde det ikke være originalitet. Den første tjeneste som originaliteten må gjøre dem er å åpne deres øine. Når det først engang tilfulle er skjedd, vilde de også selv ha chanse til å bli originale. I mellemtiden burde de huske at ennu er intet utrettet som ikke en eller annen var den første til å utrette; og at alle gode ting som finnes er frukter av originalitet. De burde være beskjedne nok til å tro at der ennu finnes ting som er ugjort, og være opmerksom på at deres behov for originalitet er omvendt proporsjonalt med deres manglende bevissthet om at de har et slikt behov. Det forholder sig i virkeligheten slik at hvor stor respekt man enn foregir å ha overfor virke­ lig eller innbilt åndelig overlegenhet, så er den almindelige tendens hele verden over å gjøre middelmådigheten til den herskende makt i men­ neskeheten. I antikkens tid, i middelalderen, og i mindre grad under den lange overgang fra feu-

122

Om friheten

daltiden til den nuværende epoke, var individet i sig selv en makt, og hvis den enkelte hadde store evner eller høi sosial stilling, var han en betydelig makt. I vår tid forsvinner individet i massen. I politikk er det nu nesten flaut å si at det er den offentlige mening som nu behersker verden. Den eneste makt som fortjener dette navn, er massen, og regjeringene så lenge de gjør sig til organ for massens instinkter og tendenser. Dette har like stor gyldighet for moralske og sosiale forhold, i privat­ livet som i offentlige anliggender. Det er ikke alltid det samme samfundslag som har den ære å representere den offentlige mening. I Amerika er det hele den hvite befolkning, i England hovedsagelig middelklassen. Men overalt hersker mas­ sen, det vil si kollektiv middelmådighet. Og — noe som er av nyere dato — massen henter ikke lenger sine meninger fra kirkens eller sta­ tens store menn, fra virkelige lederskikkelser eller fra bøker. Den nødvendige tenkning utføres for dem av menn som i høi grad ligner dem selv, og som efter øieblikkets krav henvender sig til dem eller optrer på deres vegne gjennem pres­ sen. Jeg beklager ikke dette. Jeg påstår ikke at noe bedre er forenelig med det lave stadium menneskeånden nu befinner sig på. Men dette hindrer ikke at et styre av middelmådigheter må være et middelmådig styre. Et demokrati eller et tallrikt aristokrati som sitter ved makten har aldri noensinne hevet sig over, eller kunnet heve

Individualiteten

123

sig over det middelmådige, undtagen når dén her­ skende klasse har latt sig råde av de få bega­ vede og innsiktsfulle, noe som den også alltid i sine beste dager har gjort. Initiativet til alt godt og edelt kommer og må komme fra individer, i almindelighet først fra ett individ. Hver­ dagsmenneskets ære og heder er at han er istand til å følge dette initiativ, at alt godt og edelt vinner gjenklang i hans indre og at han lar sig føre hen til det med åpne øine. Jeg vil ikke her­ med forsvare den «heltedyrkelse» som tiljubler den sterke geniale mann fordi han med vold bemektiger sig verden og tvinger menneskeheten til mot sin vilje å følge hans bud. Alt hvad han har rett til å kreve, er frihet til å utpeke veien. Makt til å tvinge andre inn på den er ikke bare uforenelig med de øvriges frihet og utvikling, men er også til forderv for den sterke selv. Det er et faktum at middelmådigheten blir mer og mer dominerende; med det ser også ut til at den eneste rette motvekt mot dette forhold er den stadig mer utpregede individualitet hos dem som befinner sig på utviklingens høiere trinn. Det er særlig under slike forhold undtagelsesmennesker burde oppmuntres til å handle anderledes enn mengden, istedenfor å avskrekkes fra det. I tidligere tider var det ingen fordel i dette, så­ fremt undtagelsene da ikke handlet — ikke bare forskjellig — men bedre enn de andre. Den som i vår tid viser selvstendighet i tanke og handling,

124

Om friheten

og nekter å bøie kne for vanens diktat, setter bare ved selve handlingen et eksempel som er en velgjerning. Nettop fordi den almindelige opinions tyranni er slik at det gjør personlig eksentrisitet til en forbrytelse, er det ønskverdig at folk er eksentriske — nettop for å bryte dette ty­ ranni. Eksentrisitet har det alltid vært overflod av, i alle de epoker da karakterstyrke har vært et almindelig trekk, og graden av eksentrisitet i samfundet har i almindelighet vært propor­ sjonal med den sum av geni, åndskraft og mo­ ralsk mot som det rådet over. At så få nu våger å være eksentriske, utgjør nettop tidens største fare. Jeg har sagt at det er av betydning å gi friest mulig spillerum for usedvanlige ting, for at det når tiden kommer, kan vise sig hvilke av dem som fortjener å utvikles til sedvaner. Men selvstendig­ het i handling og optreden uten hensyn til sed­ vaner fortjener opmuntring, ikke bare for den utsikt som derved åpnes til å finne frem til bedre sedvaner. Heller ikke er det bare mennesker med avgjort åndelig overlegenhet som har et rettmessig krav på å innrette sitt liv efter sin egen smak. Der finnes ingen grunn til at alle mennesker skal innrette sitt liv efter ett og samme mønster, eller efter et begrenset antall mønstre. Hvis et menne­ ske er i besiddelse av sundt omdømme og erfaring, så er hans egen livsform den beste, ikke fordi den er den beste i det hele tatt, men fordi den er hans egen. Menneskelige vesener er

Individualiteten

125

ikke sauer, og selv sauer er ikke fullkom­ ment like. En mann kan ikke få en frakk eller et par sko til å passe, uten at de er laget efter hans mål, eller han har et helt magasin å velge i. Er det da lettere å utstyre ham med et passende leve­ sett enn med en frakk? Eller er kanskje menne­ skelige vesener mer lik hverandre i hele sin fysiske og åndelige bygning enn i formen på sine føtter? Ja, om det så bare er at folk har forskjellig smak, • så er dette grunn nok til ikke å forsøke å forme dem alle over en lest. Men forskjellige personer krever også forskjellige betingelser for sin åndelige utvikling, og like lite som forskjellige planter kan trives i samme fysiske jordsmonn og klima, kan mennesker trives i samme moralske atmosfære. Ting som kan være til stor hjelp og støtte for et menneske når han arbeider på sin selvutvikling, er hindringer for et annet. Et levesett som virker livsfremmende på en person og kaller alle hans evner til virksomhet og gir ham livsglede, kan for en annen være en knugende byrde som hemmer og kveler alt indre liv. Så stor er forskjellen mellem menneskene med hensyn til deres gleder og lidel­ ser, og så forskjellig påvirkes de av forskjellige fysiske og moralske stimuli, at hvis det ikke finnes en tilsvarende ulikhet i deres levesett, så kan de hverken opnå sitt rettmessige mål av lykke eller nå den åndelige, moralske eller estetiske høide som deres natur har forutsetninger for. Hvorfor skal da den offentlige menings toleranse bare omfatte

126

Om friheten

smak og livsformer som har tiltvunget sig aner­ kjennelse gjennem mengden av tilhengere? Avvikelser i smak og tilbøieligheter benektes ikke av noen (undtagen i enkelte klostersamfund); en person kan uten å få høre vondord like eller ikke like å ro, røke, dyrke musikk, gymna­ stisere, spille sjakk, spille kort, vie sig til studier. Men om hver enkelt av disse ting gjelder det at både de som liker dem og de som ikke liker dem er altfor tallrike til å kunne undertrykkes. Men den mann og enda mer den kvinne som kan an­ klages for å gjøre «det som ingen annen gjør», eller ikke gjøre «det som alle gjør», blir gjenstand for like mange nedsettende bemerkninger som den der har begått en alvorlig moralsk forbrytelse. Man må ha en titel eller et annet tegn på rang innen samfundet eller stå i yndest hos personer av rang for i noen grad å kunne nyte den luksus å handle som man vil — uten å tape noe i almen aktelse. Jeg gjentar «i noen grad»; for den som tar sig slike friheter i større målestokk, risikerer noe enda meget verre enn ufordelaktig omtale — de står i fare for å bli erklært sinnssyke og bli fratatt sin eiendom til fordel for sine slektninger.1 1 Det ligger noe samtidig foraktelig og fryktelig i den måte hvorpå en person nu med lov og rett kan erklæres uskikket til å vareta sine egne interesser, og hvordan efter hans død hans testamentariske bestemmelser angående hvad han eier kan tilsidesettes, bare der finnes midler nok til å bestride saksomkostningene, som utredes av selve formuen.

Individualiteten

127

De intimeste detaljer i hans daglige liv trekkes frem, og hvis der finnes noe som, oppfattet og fremstilt av den mest innskrenkede forstand, ikke virker helt dagligdags, så fremlegges det for juryen som bevis på galskap og ofte med godt resultat. Juryen er nemlig ofte like enfoldig og vankundig som vidnene. Og dommerne, med den mangel på kjennskap til menneskenaturen og menneskelivet som man stadig forbauses over å finne hos engel­ ske jurister, bidrar ofte til å føre dem vill. Disse prosesser gir en voluminøs dokumentasjon av massens anskuelser og følelser overfor den men­ neskelige frihet. Så langt fra å sette noen pris på individualitet — så langt fra å respek­ tere den enkeltes rett til i likegyldige ting å handle efter sitt eget omdømme og sine egne tilbøieligheter, kan dommere og jurymenn ikke engang fatte at en person i besiddelse av sin forstands fulle bruk kan ønske sig en slik frihet. Da man før i tiden foreslo å brenne ateister, pleide barmhjertige mennesker å spørre om det ikke var bedre å sperre dem inne i en dårekiste. Det burde ikke forbause oss om vi nu igjen får opleve noe lig­ nende og siden hører folk berømme sig av at de i stedet for å anstille religionsforfølgelser har gått inn for å behandle disse ulykkelige på denne menneskelige og kristelige måte; og det ikke uten en viss tilfredsstillelse over at disse «forrykte» samtidig har fått sin fortjente lønn. Der er i vår tid forhold som er særlig egnet til

128

Om friheten

å gjøre den herskende opinion intolerant mot en­ hver markert tilkjennegivelse av individualitet. Folk flest har ikke bare middelmådig forstand, også deres tilbøieligheter er middelmådige. De har hverken anlegg eller ønsker som sporer til det usedvanlige, og forstår derfor heller ikke dem som har det. De setter dem uten videre i klasse med de ubendige og overspente, som de er vant til å se ned på. Nu, i tillegg til denne tendens som er såre utbredt, behøver vi bare å anta at det setter inn en sterk bevegelse for å høine menneske­ hetens moral — og det er tydelig hvad vi har å vente. I våre dager har nettop en slik bevegelse satt inn; meget er virkelig opnådd i retning av måtehold og et regelmessig liv, og det er vakt tillive en menneskekj ærlig ånd ’som ikke synes noe er så tillokkende som å ta sig av andre folks moralske og intellektuelle behov. Dette medfører at den offentlige mening mer enn noensinne er tilbøielig til å opstille almindelige leveregler og forsøke å forme alle og enhver efter dette mønster. Og dette mønster går åpenlyst eller underforstått ut på ett og det samme: ikke å gå inn for noe som helst med virkelig iver og iherdighet. Det karakterideal man tilstreber er ikke å ha noen karakter i det hele tatt: hver side ved den enkeltes natur som trer sterkt frem skal undertrykkes og forkrøbles som en kinesisk kvinnes fot, så ingen kon­ turer trer frem som adskiller sig merkbart fra hverdagsmenneskets.

Individualiteten

129

Men som tilfellet ofte er med slike idealer som fornekter den ene halvdel av den menneskelige natur, så fremkaller også det nuværende godkjente mønster bare en dårlig kopi selv av den halvdel som er tillatt. Istedenfor en sterk vilje ledet av en godt utviklet forstand, og sterke følelser beher­ sket av en lutret vilje, frembringer den svake følelser og svak viljekraft; og den slags mennesker kan man da også lett få til å føie sig efter alle ytre regler uten å behøve å sette inn hverken vilje eller forstand. Energiske karakterer av større format er snart en saga blott. Der finnes for tiden i vårt land neppe noe annet felt enn forretnings­ livet hvor energien kan få utløsning. Den energi som fremdeles settes inn på dette område kan vel ennu anses som ganske betydelig. Det lille som blir igjen anvendes på en eller annen hobby. Eng­ lands storhet er nu helt og holdent å søke i det kollektive; små som individer synes vi bare å være istand til å utrette noe stort gjennem vanemessig samarbeide, og våre moralske og religiøse ideal­ ister er inderlig tilfreds med det. Men det var menn av en annen støpning som gjorde England til hvad det er idag, og menn av en annen støp­ ning trenges for å hindre dets forfall. Vanens tyranni er overalt den største hindring for menneskelig fremskritt. Vanen står i stadig strid med tilbøieligheten til å søke efter noe bedre enn det tilvante, en tilbøielighet som vi alt efter omstendighetene kaller frihetstrang eller frem9 — Om friheten.

130

Om friheten

skrittsvilje. Fremskritt er ikke alltid det samme som frihet, for reformatorene kan tvinge sine reformer igjennem på tross av et uvillig folk, og hvis da frihetstrangen motsetter sig dette, kan den til tider midlertidig gjøre felles sak med frem­ skrittets motstandere Men den eneste kilde til fremgang som aldri svikter og alltid er like sprud­ lende er friheten, for gjennem den opstår det like mange uavhengige centra for fremgang som det er individer. Men fremskrittsviljen, enten den nu optrer som kjærlighet til frihet eller reformer, er en motstander av vanens makt og frigjør sig iallfall fra dens åk; og striden mellem disse to makter er livsnerven i menneskehetens historie. Den største del av verden har egentlig ingen historie, for vanens herredømme er der suverent. Slik er for­ holdene i Østen. Vanen bestemmer der alt, rett og rettferdighet betyr der det samme som lydighet overfor det tilvante, og ingen tenker på å mot­ sette seg dette herredømme, undtagen kanskje en eller annen beruset tyrann. Og resultatet ser vi. Disse nasjoner må engang ha eiet originalitet; de sprang ikke frem av jorden med en tallrik befolkning, oplyst og velbevandret i livskunst: de skapte selv alt dette og var dengang de største og mektigste nasjoner i verden. Hvad er de nu? Undersåtter eller lydfolk under stammer hvis forfedre vandret omkring i skogene dengang deres egne forfedre hadde prektige palasser og prakt­ fulle templer, men dengang måtte vanen dele

Individualiteten

131

makten med frihets- og fremskrittsviljen. Det ser ut til at et folk kan gå fremover en viss tid og siden stagnere. Når inntreffer stillstanden? Når det ikke lenger eier individualitet. Hvis en lignende forandring skulde ramme Eu­ ropa, vil det ikke skje på nøiaktig samme måte; det vanetyranni som truer våre nasjoner vil ikke egentlig arte sig som stillstand. Vårt vanesamfund bannlyser riktignok det særpregede, men det ute­ lukker ikke forandring, forutsatt at alle forandres på samme måte. Vi har lagt av våre forfedres uforanderlige klededrakt, riktignok må vi kle oss nøiaktig som alle andre, men moten forandres en eller to ganger i året. Vi sørger for at når for­ andringen skjer, så skjer den for forandringens egen skyld, og ikke ut fra hensyn til hvad som er vakkert og formålstjenlig, for forestillingen om hvad der er vakkert og formålstjenlig vilde ikke samtidig kunne beherske hele verden, eller sam­ tidig kastes tilside av alle. Men ved siden av at vi er foranderlige er vi også fremskrittsvennlige; vi gjør stadig nye mekaniske opfinnelser og holder fast ved dem, til de skyves tilside for bedre ting. Vi ivrer for forbedringer innen stat, skolevesen, ja til og med innen moralen, selvom vår forestilling om forbedring i siste tilfelle hovedsakelig går ut på å overtale eller tvinge andre til å bli like gode som vi selv er. Det er ikke fremskrittet vi setter oss imot, tvertom vi smigrer oss med at vi er det mest fremskrittsvennlige folk som noensinne har

132

Om friheten

eksistert. Det er individualiteten vi fører krig mot; vi vilde synes at vi hadde prestert undere hvis vi greide å gjøre alle like. Men vi glemmer at ulikheten mellem to personer i almindelighet er det første som fanger opmerksomheten. Enten det er den enes mangler eller den annens fullkom­ menhet, eller muligheten av gjennem en forening av begges fortrinn å skape noe bedre enn de hver for sig representerer. Vi har et advarende eksem­ pel i kineserne, en nasjon med stor begavelse og megen visdom, som de skylder den sjeldne lykke de har hatt i en tidlig periode å bli innøvet i used­ vanlig gode vaner; vaner i første rekke skapt av menn som selv de mest oplyste europeere må betegne som vismenn og filosofer. Kineserne ut­ merker sig også ved den metode de har til så vidt mulig å meddele den høie visdom de besidder til hvert enkelt medlem av samfundet og sikre sig at de som har nådd lengst i innsikt og visdom, også kommer til ære og makt. Man skulde jo tro at et folk som evner dette, også måtte ha opdaget hemmeligheten ved menneskelig fremskritt og bestandig gått foran som verdens ledende nasjon. Men kineserne er tvertimot blitt stående stille og det i tusener av år, og skal de noensinne kunne utvikles videre, så må det skje gjennem fremmed påvirkning. Det har over all forventning lykkes dem å nå det mål som engelske idealister med all makt arbeider mot, nemlig å gjøre alle mennesker like, slik at alles tanker og handlinger styres av

Individualiteten

133

de samme grunnsetninger og lover. Og vi ser fruktene. Den moderne opinionsdannelse repre­ senterer i en uorganisert form hvad kinesernes politiske og pedagogiske system kan opvise fullt utviklet. Og såfremt det ikke lykkes individualite­ ten å avkaste dette åk, vil Europa, tross sin store fortid og den kristendom det bekjenner sig til, snart være på vei til å bli et nytt Kina. Hvad er det som hittil har reddet Europa fra denne skjebne? Hvad er det som har gjort de europeiske folk progressive istedenfor statiske? Ingenlunde noen spesiell overlegenhet, for om det skulde finnes felter hvor de er virkelig overlegne, er dette en virkning og ikke en årsak — nei, det skyldes deres sterkt differensierte karakter og kultur. Individer, klasser, nasjoner har vært ytterst ulike hverandre. De har slått inn på en mengde forskjellige veier, som alle har ført til noe verdi­ fullt. Selvom de som har vandret på skilte veier, i alle tider har vært intolerante mot hverandre, og selvom hver enkelt vilde ha ansett det for best om alle andre blev tvunget til å gå samme vei som han, så har allikevel deres forsøk på å motvirke hverandres utvikling sjelden hatt noen varig fremgang. Hver enkelt har tilslutt funnet sig i å motta de goder som den andre har hatt å by på. Efter min mening har Europa helt og holdent denne mangfoldighet av veier å takke for sin hur­ tige og mangesidige utvikling. Men denne fordel kan vi ikke lenger regne med i samme grad. Vi

134

Om friheten

nærmer oss det kinesiske ideal, å gjøre alle mennesker like. M. de Tocqueville påpeker i sitt siste vektige arbeide hvor meget mer franskmen­ nene ligner hverandre idag enn de gjorde for bare en menneskealder siden. Det samme kan sies om engelskmennene med ennu større rett. Wilhelm von Humboldt fremholder i det citat jeg tidligere har nevnt at to ting er nødvendig for menneske­ lig fremskritt, fordi det er nødvendig å gjøre folk ulike hverandre: nemlig frihet og ulikhet i livs­ forhold. Den siste betingelse opfylles i vårt land mindre og mindre for hver dag. De forhold som danner de enkelte klassers og personers miljø og former deres karakter, blir dag for dag mer og mer lik hverandre. I tidligere tider levde de for­ skjellige stender, folk i de forskjellige distrikter, de forskjellige yrker og håndverk virkelig i for­ skjellige verdener, nu lever de stort sett i en og samme verden. Man kan nesten si at de leser det samme, hører det samme, ser det samme, reiser til de samme steder; deres håp og deres angst er rettet mot det samme, de har samme frihet, samme rettigheter og samme midler til å hevde dem. Hvor megen ulikhet som ennu måtte finnes, så er den ingenting mot den ulikhet som er bortfalt. Og utjevningsprosessen fortsetter. Alle samtidens sosiale forandringer fremmer den, idet de går ut på å heve det lave og senke det høie. All utvidet adgang til utdannelse fremmer den, for undervisningen brin­ ger menneskene inn under samme innflydelse og

Individualiteten

135

gir dem del i det felles forråd av kunnska­ per og vurderinger. Forbedringer i samferdselsmidlene fremmer den ved å bringe mennesker fra vidt adskilte distrikter i personlig kontakt med hverandre og ved å muliggjøre et hyppig bytte av opholdssted. Handelens og industriens utvikling fremmer den gjennem en større utbredelse av velstandens goder, og ved å gjøre alle mål som ær­ gjerrigheten stiller sig, selv de høieste, opnåelige gjennem almindelig kappestrid, slik at begjæret efter å nå høiere ikke bare kjennetegner en spe­ siell klasse, men alle klasser. Men der finnes en makt som mer enn noe annet bidrar til å fremme den almindelige likhet mellem menneskene, nem­ lig den dominerende innflydelse som den offentlige mening efterhvert har fått. Efterhvert som det høie stade hvorfra de mektige i samfundet kunde trosse almenhetens mening blir jevnet med jorden, i samme grad som selv tanken på å motsette sig folkets vilje mer og mer forsvinner fra stats­ mannens sinn, forsvinner også det sosiale støtte­ punkt for selvstendige karakterer. Det finnes ikke lenger noen virksom makt som selv står i strid med flertallet og i hvis interesse det derfor er å beskytte anskuelser og tilbøieligheter som avviker fra mengdens. Alle disse årsaker bevirker sammenlagt en så mektig hemning av individualitetens utfoldelse, at det ikke er lett å forstå hvorledes den skal kunne holde sig oppe. Og i virkeligheten vil det også

136

Om friheten

bli stadig vanskeligere, hvis ikke individualitetens betydning klart innsees av de mere tenkende med­ lemmer av samfundet og de gjør sin innfly deise gjeldende. Om noensinne individualitetens krav bør forsvares, så er det nu, før den tvangsmessige uniformitet er blitt fullstendig. Det er bare på et tidlig stadium at det med hell kan gjøres noen effektiv motstand mot den. Kravet om at alle skal være lik en selv øker i styrke jo mer næring det får. Hvis man venter med å gjøre motstand til livet er redusert til et monopol for en slags fellestype, vil alle avvikelser fra denne type komme til å bli betraktet som ugudelige, umoralske, ja til og med som avskyelige og perverse. Når men­ neskene i noen tid har vært uvant med å se indi­ vidualiteten utfolde sig, vil de meget snart bli ute av stand til å fatte dens betydning.

III

OM GRENSENE FOR SAMFUNDETS MYNDIGHET OVER INDIVIDET. Hvor bør da den rette grense trekkes for den enkeltes rett til å bestemme over sig selv? Hvor bør samfundets myndighet begynne? Hvor stort område av menneskelivet bør anvises individet og hvor stort samfundet? Begge parter får sin rettmessige andel hvis hver av dem får det som særlig angår ham. Individet bør bestemme over den del av livet som hoved­ sakelig interesserer individet; samfundet over den del som hovedsakelig interesserer samfundet. Skjønt samfundet ikke er grunnlagt på noen kontrakt, og selvom ingen ting vinnes ved at man tenker sig en slik gjensidig avtale for å utlede sosiale forpliktelser av dette kontraktsforhold, så står dog enhver som nyder samfundets be­ skyttelse i gjeld til samfundet for denne for­ del. Og dette gjør det uundgåelig at hver enkelt forpliktes til ikke å overskride visse grenser i sin handlemåte mot de øvrige. Denne begrensning består først og fremst i at man ikke må krenke

138

Om friheten

andres interesser. Eller rettere: visse interesser bør enten i lovs form eller stilltiende anerkjennes som rettigheter. For det annet må hver enkelt bære sin rimelige andel av det arbeide og de opofrelser som fordres for å beskytte samfundet mot anslag og skader. Disse betingelser har samfundet rett til å kreve opfylt, og det har rett til å bruke de stren­ geste forholdsregler mot dem som søker å unddra sig sine plikter i så henseende. Men samfundets rettigheter går enda videre. Et menneskes hand­ linger kan være til skade for andre eller ikke ta tilbørlig hensyn til deres beste, uten derfor å gå så langt som til å krenke lovfestede rettigheter. I dette tilfelle kan gjerningsmannen med rette straffes av den offentlige mening, om ikke av loven. Såsnart et menneske gjennem sine handlinger ska­ der andres interesser, har samfundet rett til å trekke ham til ansvar, og det kan da diskuteres hvorvidt det almene beste fremmes ved inngripen mot ham eller ikke. Men dette problem bortfaller i det øieblikk et menneskes handlinger ikke berører andre interesser enn dets egne, eller ikke behøver å gjøre det uten de andre selv vil (forutsatt at alle parter er myndige og tilregnelige). I alle slike til­ feller bør det være full frihet, både lovlig og samfundsmessig, til å gjøre hvad man selv vil og ta følgerne. Det vilde i høi grad være å misforstå denne teori om man trodde den representerte den egoistiske indifferentisme som hevder at vi ikke har noe med

Samfundets myndighet

139

å blande oss i våre medmenneskers handlemåte, og ikke behøver å bry oss om om de handler riktig eller det går dem vel, sålenge ikke våre egne inter­ esser berøres. Vi trenger ikke mindre, men langt mer uegen­ nyttig anstrengelse for å fremme andres vel. Men en uegennyttig velvilje kan finne andre midler for å lære folk til å innse hvad som tjener deres beste, enn hugg og slag, enten man nu tar det bok­ stavelig eller figurlig. Jeg er den siste til å under­ vurdere våre plikter mot oss selv; de står bare tilbake for pliktene mot samfundet hvis de i det hele tatt står tilbake for noe. Det er opdragelsens opgave å utvikle begge former for pliktfølelse. Men også opdragelsen virker såvel gjennem over­ bevisning og overtalelse som gjennem tvang; og når opdragelsens tid er forbi, kan plikten mot oss selv bare innskjerpes gjennem overtalelse og argu­ menter. Menneskene burde bistå hverandre med å skjelne godt fra ondt og opmuntre hverandre til å velge det første. De burde egge hverandre til stadig øket innsats av menneskets høieste evner og til stadig mer å rette sine følelser og ønsker mot fornuftige og høie mål. Men hverken en enkelt person eller et aldri så stort antall personer er berettiget til å foreskrive et voksent menneske at det av hensyn til sitt eget beste ikke skal handle slik som det selv finner for godt. Han er jo selv den som er mest interessert i at det skal gå ham godt, den interesse som andre kan ha (undtagen

140

Om friheten

hvor sterk hengivenhet spiller inn), er bagatell­ messig i sammenligning med hans egen. Og den interesse som samfundet har for ham personlig (undtagen når det gjelder hans optreden overfor andre) er ubetydelig og helt og holdent indirekte. Hvor det gjelder ens egne følelser og forhold har selv den mest hverdagslige mann og kvinne en langt mer uttømmende viden enn noen utenfor­ stående kan være i besiddelse av. Innblanding fra samfundets side i ting som bare angår individet, kan bare begrunnes i generelle antagelser. De kan være fullstendig feilaktige — ja, selvom de er riktige, er det høist sannsynlig at de anvendes galt i det individuelle tilfelle, da andre bare kan ha kjenn­ skap til saken utenfra. Innenfor dette livsområde har derfor individualiteten sitt rette virkefelt. I menneskenes forhold til hverandre er det stort sett nødvendig at almindelige regler følges for at folk kan vite hvad de kan vente sig; men når det gjel­ der personlige ting, bør hans individuelle bestem­ melsesrett ha fritt spillerum. Andre kan hjelpe ham med eller endog påtvinge ham grunner for å lette hans avgjørelser, og opmuntre ham for å styrke hans vilje; men han treffer selv den ende­ lige avgjørelse. Alle feiltagelser som han muligens kommer til å begå fordi han handler på tvers av råd og advarsler, mer enn opveies av den skade han påfører sig selv ved å tillate andre å tvinge ham til å gjøre det som de anser å være til hans beste. Jeg mener ikke at de følelser hvormed et menne-

Samfundets myndighet

141

ske betraktes av andre, skal være uavhengige av de positive eller negative sider av hans vesen. Det er hverken mulig eller ønskelig. Hvis han ut­ merker sig ved egenskaper som tjener til hans beste, så er han i så henseende verd beundring. Han er kommet nærmere den ideelle fullkommengjørelse av den menneskelige natur. Hvis han der­ imot fullstendig mangler slike egenskaper, så vil han vekke en følelse som er den motsatte av be­ undring. Der finnes en grad av dårskap og av hvad man kan kalle ynkelighet som nødvendigvis utsetter mennesket for misbilligelse eller forakt, men som ikke berettiger oss til å gjøre ved­ kommende noe ondt. Man vilde ikke i tilstrekke­ lig grad være i besiddelse av de motsatte egen­ skaper hvis ikke slike følelser blev vakt hos en. Et menneske kan uten å tilføie andre skade, handle slik at han tvinger oss til å dømme ham og til å anse ham for en narr eller et lavere vesen, og da denne dom er noe han helst vil undgå, så gjør man ham en tjeneste ved på forhånd å advare ham mot den, likesåvel som mot andre ubehagelige konsekvenser han utsetter sig for. Det vilde i sann­ het være en stor fordel om man frimodigere enn de nuværende høflighetsbegreper tillater ydet hverandre denne tjeneste og om et menneske ærlig kunde påpeke overfor et annet hvor han synes han handler galt, uten derfor å bli betrak­ tet som uhøflig eller anmassende. Vi har også rett til på forskjellige måter å handle i pakt med den

142

Om friheten

negative opfatning vi har av et menneske, ikke for å undertrykke hans individualitet, men for å hevde vår egen. Vi er f. eks. ikke nødt til å søke hans selskap; vi har rett til å undgå det, for vi har rett til å velge det selskap som passer oss best. Vi har rett til, og det kan være vår plikt, å advare andre mot ham hvis vi finner det sannsynlig at han vil ha en dårlig innflydelse på dem han omgås. Vi kan la andre bli foretrukket ved valg av tillitsmenn, undtagen hvor det gjelder opgaver som kan tjene til å forbedre ham. På denne måte kan han bli strengt straffet av andre for feil som umiddelbart bare angår ham selv; men han rammes av straf­ fen bare forsåvidt den er en naturlig og uvilkårlig følge av feilen selv, ikke fordi straff med hensikt tilføies ham som gjengjeldelse. En person som optrer overilet, egensindig, innbilsk, — som ikke kan leve efter sin inntekt — som ikke kan tøile sine farlige tilbøieligheter — som hengir sig til sanselige nydelser på bekostning av følelse og intellekt — kan ikke vente sig annet enn å bli nedsatt i andres omdømme og få mindre del i deres gunst. Men han har ingen rett til å beklage sig over dette, hvis han da ikke har gjort sig fortjent til deres velvilje ved å utmerke sig sosialt og på denne måte har erhvervet sig en rett til deres takknemmelighet som ikke rokkes av hans selvfornedrelse. Hvad jeg hevder er at de ubehage­ ligheter som uundgåelig følger med andres for­ dømmelse, er det eneste en person bør utsettes for,

Samfundets myndighet

143

når det gjelder den del av hans opførsel og karakter som bare skader ham selv. Handlinger som skader andre krever en helt annen behandling. Inngrep i andres rettigheter; tap eller skade som påføres andre uten hjemmel i egne rettigheter; falskhet eller svik overfor dem; ubillig eller uhederlig ut­ nyttelse av de fordeler man selv har; ja til og med egoistisk undlatelse når det gjelder å beskytte andre mot skade — alt dette rammes med rette av moralsk misbilligelse og i alvorligere tilfeller av moralsk gjengjeldelse og straff. Og ikke bare disse handlinger, men også det sinnelag som ligger bak, er strengt tatt umoralsk og bør bli gjenstand for en misbilligelse som kan stige til avsky. Grusom­ het, ondskapsfullhet og ond vilje; misundelse, den mest samfundsskadelige og foraktelige av alle lidenskaper; forstillelse og falskhet; hevngjerrig­ het; maktsyke, begjær efter å tilegne sig mer enn sin del av livets goder, det hovmod som finner til­ fredsstillelse ved andres fornedrelse, den egennytte som mener at egoet og dets egoistiske interesser er viktigere enn alt annet, og som avgjør alle tvils­ tilfeller til egen fordel — alt dette er lastefullt, ondt og foraktelig. Op mot dette kan vi stille de nylig omtalte feil som bare angår en selv og som ikke er umoralske i egentlig forstand og ikke gjør et menneske ondt hvor meget det enn ligger under for dem. De kan vidne om hvilken som helst grad av tåpelighet eller mangel på verdighet og selv­ respekt; men de blir ikke gjenstand for moralsk

144

Om friheten

fordømmelse medmindre de innebærer et plikt­ brudd mot andre for hvis skyld individet må ta hensyn til sig selv. Hvad vi kaller plikter mot oss selv, er ikke samfundsmessig forpliktende med mindre omstendighetene samtidig gjør dem til plikter mot andre. Betyr overhodet uttrykket «plikt mot en selv» mer enn klokskap, så innebærer det selvrespekt og selvutvikling; og intet menne­ ske skylder sine medmennesker regnskap for noen av delene, da det ikke kan tjene til noe å forsøke å trekke ham til ansvar overfor andre enn sig selv. Forskjellen mellem det tap av medborgerlig aktelse som en person med rette utsettes for ved sin mangel på klokskap eller personlig verdighet, og den misbilligelse som han rammes av når han krenker andres rettigheter, er ikke bare nominell. Det gjør en uhyre forskjell både i våre følelser og i vår optreden overfor ham, om han vekker vår misnøie i saker hvor vi mener vi har rett til å kon­ trollere ham, eller om det gjelder ting hvor vi vet vi ikke har denne rett. Hvis vi ikke liker det han gjør, kan vi gi uttrykk for vårt mishag, og vi har rett til å ta avstand både fra personer og ting som mishager oss; men vi skal ikke derfor føle oss kallet til å gjøre ham livet surt. Vi skal være klar over at han selv allerede bærer, eller vil komme til å bære, hele straffen for sin vill­ farelse. Om han ved ufornuftige disposisjoner ødelegger sitt liv, skal vi ikke av den grunn ønske å ødelegge det enda mer. I stedet for å ønske å

Samfundets myndighet

145

straffe ham, bør vi heller forsøke å forebygge straf­ fen, ved å vise ham hvordan han skal undgå eller bøte på de ulykker som hans opførsel sannsynlig­ vis vil bringe over ham. Han bør være gjenstand for vår medlidenhet, kanskje for vårt mishag; men på ingen måte for vår vrede eller vårt nag. Vi bør ikke behandle ham som samfundets fiende. Det verste vi kan anse oss berettiget til er å over­ late ham til sig selv, om vi ikke med velvilje går imellem ved å vise ham interesse og deltagelse. Det blir noe helt annet hvis han har forgått sig mot de regler som er nødvendige for å beskytte hans medskapninger, individuelt eller kollektivt. De skadelige følger av hans handlinger rammer da ikke ham selv, men andre; og samfundet må da som beskytter av alle samfundsmedlemmer trekke ham til ansvar; må tilføie ham lidelse nettop for å straffe ham, og sørge for at straffen blir streng nok. I dette tilfelle er han en forbryter mot våre lover, og vi må ikke bare sette oss til doms over ham, men også eksekvere vår dom. I det annet tilfelle er det ikke vår sak å påføre ham lidelse, medmindre de ubehageligheter som rammer ham er en følge av at vi gjør bruk av samme frihet som vi innrømmer ham. Den skillelinje jeg her har trukket mellem den del av en persons liv som bare angår ham selv og den som angår andre, er det nok mange som vil vegre sig ved å anerkjenne. Man kan spørre sig selv hvordan noen del av en persons opførsel kan io — Om friheten.

146

Om friheten

være likegyldig for de øvrige medlemmer av sam­ fundet. Intet menneske er et helt isolert vesen — det er umulig for et individ å gjøre noe som alvorlig eller varig skader ham selv uten samtidig å ramme dem som står ham nærmest og ofte en enda videre krets. Hvis han ødelegger sin eien­ dom, skader han dem som direkte eller indirekte får sitt livsophold gjennem den og forminsker i almindelighet i større eller mindre grad samfun­ dets hjelpekilder som helhet betraktet. Hvis han forringer sine fysiske eller åndelige evner, skader han ikke bare dem hvis skjebne er avhengig av ham på en eller annen måte, men gjør også sig selv uskikket til å utføre de tjenester som han skylder sine medmennesker i almindelighet. Kan­ skje blir han avhengig av deres hengivenhet og velvilje. Og hvis en slik optreden blir almindelig, er der neppe noen forbrytelse som i høiere grad kan skade det almene beste. Endelig kan man si at om et menneske ved sine laster og dårskaper ikke direkte skader andre, så må man allikevel medgi at han virker skadelig ved sitt eksempel. Og han burde tvinges til å beherske sig for deres skyld som kan forderves eller føres vill ved å se hans handlinger eller høre om dem. Og man kunde tilføie: selvom følgene av en dårlig handlemåte kunde begrenses til det laste­ fulle og tankeløse individ selv, bør da samfundet gi mennesker frihet som åpenbart er uskikket til å bruke den? Hvis det innrømmes at barn og

Samfundets myndighet

147

mindreårige trenger beskyttelse mot sig selv, er da ikke samfundet like forpliktet til å yde denne beskyttelse overfor personer av moden alder som er like lite istand til å beherske sig selv? Hvis hasardspill, drukkenskap, mangel på måtehold, dovenskap eller urenslighet er like skadelige for menneskenes lykke og en like stor hindring for deres forbedring som handlinger som forbys av loven, så kan man jo spørre om ikke loven bør strebe efter å undertrykke også disse ting — sålangt det er forenelig med praktiske og sosiale hen­ syn. Bør ikke ihvertfall opinionen — for å utfylle de uundgåelige mangler i loven — i det minste søke å bygge op et kraftig vern mot disse laster, og med strenge sosiale straffer hjemsøke de personer som bevislig ligger under for dem? Man kan tilføie at det her på ingen måte er tale om å legge bånd på individualiteten eller hindre eksperimen­ ter med nye og originale levesett. Det eneste man søker å hindre er ting som er blitt prøvet og for­ kastet fra verdens skapelse til denne dag, ting som erfaringen har vist ikke er nyttige eller passende for noe menneskes individualitet. Der må gå en viss tid og innvinnes et visst mål av erfaring før en moralsk eller intellektuell sannhet kan anses som grunnfestet, og det eneste man ønsker er å hindre generasjon efter generasjon i å styrte utfor samme stup som blev så skjebnesvangert for deres forgjengere. Jeg innrømmer fullt ut at den skade som et

148

Om friheten

menneske tilføier sig selv i alvorlig grad kan ramme dem som gjennem sympati og interesser står ham nær, og i mindre grad samfundet som helhet. Når en person gjennem en slik livsførsel er kommet til det punkt at han krenker en åpen­ bar forpliktelse overfor sine medmennesker, hører hans tilfelle ikke lenger inn under den kategori som bare angår enkeltindividet, — den blir grunn­ lag for moralsk fordømmelse i ordets egentlige be­ tydning. Om f. eks. en mann gjennem drukkenskap eller ødselhet blir ute av stand til å betale sin gjeld — om han efter å ha påtatt sig det moralske ansvar for en familie, nu ikke greier å underholde den eller opdra sine barn, så fortjener han å klandres, og kan med rette straffes; men det er for plikt­ bruddet mot sin familie og sine kreditorer, ikke for sitt sløseri. Selvom de midler som rettelig til­ kom dem, var blitt unddratt dem for å anvendes på den klokeste måte, vilde allikevel forbrytelsen ha vært den samme. George Bamwell myrdet sin onkel for å skaffe sin elskerinne penger; men om han hadde gjort det for å grunne sin egen forret­ ning, vilde han like fullt blitt hengt. På samme måte fortjener en mann bebreidelse for sin ukjær­ lighet og utakknemlighet når han som det ofte er tilfellet, gjennem sine dårlige vaner forvolder familien sorg og bekymring. Er de vaner han dyrker ikke lastefulle i sig selv, fortjener han alli­ kevel den samme bebreidelse når de er pinlige for dem han lever sammen med, eller hvis trivsel er

Samfundets myndighet

149

avhengig av ham. Enhver som kommer til kort hvor det gjelder å ta hensyn til andres interesser og følelser, fortjener å klandres for denne feil, hvis han ikke kan påberope sig høiere plikter eller om­ tanke for eget beste. Men det er hans undlatelse overfor andre man har rett til å klandre, ikke årsaken. Når et menneske gjennem handlinger som bare angår ham selv, blir ute av stand til å opfylle sine forpliktelser overfor samfundet, gjør han sig skyldig i en sosial forbrytelse. Ingen bør straffes bare fordi han har vært full; men en politibetjent eller en soldat som har vært beruset i tjenesten, bør straffes. Kort sagt: hvor der fore­ ligger en bestemt skade eller risiko — enten den nu går ut over den enkelte eller samfundet — hører tilfellet ikke mer inn under frihetens domene, det er kommet inn under moralens eller lovens overhøihet. Anderledes er det med den tilfeldige eller indi­ rekte skade som en person tilføier samfundet ved en optreden som hverken krenker noen særlig plikt mot fellesskapet eller forvolder andre enn ham selv nevneverdig skade. Denne ubehagelighet kan sam­ fundet ha råd til å finne sig i — for å opnå den langt større fordel den menneskelige frihet der­ ved vinner. Hvis voksne mennesker skal straffes fordi de ikke tar tilstrekkelig vare på sig selv, vilde jeg heller det skulde skje av hensyn til dem selv. Og ikke under påskudd av at de må hindres i å forringe sin evne til å yde samfundet

150

Om friheten

tjenester som det allikevel ikke mener det har rett til å fordre av dem. Men jeg kan ikke godta den anskuelse at ikke samfundet skulde ha andre ut­ veier til å bringe sine svake medlemmer til å velge en fornuftig handlemåte, enn å vente til de gjør noe ufornuftig og så ilegge dem juridisk eller moralsk straff for det. Samfundet har jo hatt fullstendig makt over dem en stor del av deres liv; det har hatt hele barndommen og ungdommen til å prøve om det kunde opdra dem til en fornuftig livs­ førsel. Den nuværende generasjon er herre både over den kommende slekts opdragelse og øvrige livsforhold. Den kan riktignok ikke gjøre den full­ kommen vis og god, fordi den selv lider av en beklagelig mangel på godhet og visdom, og dens største anstrengelser er ikke alltid de som bærer den beste frukt; men den er helt ut istand til å gjøre den opvoksende slekt, som helhet betraktet, like god og litt bedre enn sig selv. Hvis samfun­ det lar en stor del av sine medlemmer vokse op til uansvarlige barn som er ute av stand til å ta fornuftige hensyn, så har det bare sig selv å klandre for følgene. Samfundet er utrustet ikke bare med hele den makt som opdragelsen gir, men også med den overmakt som en almindelig godkjent mening alltid utøver over dem som har minst evne til å dømme selv. Dessuten understøttes det av de naturlige straffer som uvilkårlig rammer dem som pådrar sig sine medmenneskers uvilje og for­ akt. Da bør samfundet ikke utenom alt dette late

Samfundets myndighet

151

som om det også trenger makt til å utferdige påbud og fremtvinge lydighet i individenes personlige livsførsel. På dette område tilsier all rettferdighet og rimelighet at bestemmelsesretten ligger hos dem som får ta konsekvensene av handlingene. Dess­ uten finnes der intet som bidrar mer til å vekke mistro overfor og ødelegge virkningen av de gode opdragelsesmidler. Hvis det hos dem som man for­ søker å tvinge til klokskap og måtehold finnes noe av det materiale som skaper kraftige og uavhengige karakterer, så vil de uvegerlig gjøre oprør. Et slikt menneske vil aldri godta at andre har rett til å øve kontroll over ham i hans personlige anlig­ gender selv om de har rett til å hindre ham i å gripe inn i andres. Og det vil lett gå slik at det blir ansett som et tegn på mot og åndsoverlegenhet åpent å trosse en slik selvbestaltet autoritet, og med flid gjøre akkurat det motsatte av hvad den påbyr. Dette var f. eks. tilfellet i Karl II’s tid, da en forråelse av sedene fulgte på puritanernes fanatiske moralske intoleranse. Når man taler om nødvendigheten av å beskytte samfundet mot det slette eksempel som lastefulle og lettsindige per­ soner frembyr for andre, så må det åpent inn­ rømmes at det dårlige eksempel kan ha en forder­ velig virkning. Særlig gjelder dette hvor en per­ son foruretter andre uten selv å få noen straff for det. Men vi taler nu om slike handlinger som uten å skade andre, antas å vilde skade den handlende selv i høi grad. Jeg innser ikke hvordan man kan

152

Om friheten

tenke sig at et slikt eksempel skal være mer ska­ delig enn gagnlig, for selv om det røber en dårlig handlemåte, så avslører det samtidig de pinlige og fornedrende følger som handlingen må antas å innebære. Men det sterkeste av alle de argumenter som taler mot det offentliges innblanding i rent person­ lige ting er: gripes det først inn, er det over­ veiende sannsynlig at det skjer på gal måte og på galt sted. Når det gjelder spørsmål om samfundsmoral, er det sannsynlig at den offentlige mening, —d.v.s. det herskende flertalls mening, — oftere dømmer riktig enn galt. I slike spørsmål behøver de bare trekke slutninger ut fra sine egne interesser eller ut fra hvordan en bestemt handling vil inn­ virke på helheten. Men om en lignende majoritet i spørsmål som bare angår den enkelte, med loven i hånd skulde tvinge sin mening inn på minorite­ ten, så taler sannsynligheten for at det like ofte blir galt som riktig. I disse tilfeller betyr nemlig den offentlige mening i beste fall noen menne­ skers mening om hvad som er godt eller ondt for andre. Meget ofte betyr det ikke engang det, idet folk flest bare tenker på hvad de selv foretrekker og står fullstendig likegyldig overfor hvad som måtte passe for dem hvis livsførsel de klandrer. Der finnes mange som betrakter en handlemåte de ikke liker som en utfordring og harmes over den som om den skulde være en fornærmelse mot dem personlig. Således svarte en religiøs mann da han

Samfundets myndighet

153

blev anklaget for ikke å ha aktelse for andres religiøse følelser, at de viste forakt for hans reli­ giøse følelser ved å fremture i sin avskyelige tro. Men der er ingen likhet mellem de følelser man forbinder med sine egne anskuelser, og følel­ sene hos den som føler sig saret over at mot­ parten fastholder sin mening — ikke mer enn der er mellem en tyvs ønske om a stjele en portemoné og eierens ønske om å beholde den. Og et menneskes smak er like meget hans eget anlig­ gende som hans anskuelser og hans portemoné er det. Det er lett å tenke sig en ideell offentlig opinion som lar individenes frihet og valg uantastet i alle uavgjorte spørsmål, og bare fordrer at de skal avholde sig fra det som almindelig erfa­ ring har forkastet. Men hvor har det vel eksistert en almenhet som setter slike grenser for sin kri­ tikk? Eller når beskjeftiger offentligheten sig med den almindelige erfaring? Når den griper inn i personlige anliggender, tenker den sjelden på annet enn det uhørte i at andre mennesker handler og tenker anderledes enn den selv. Og denne måle­ stokk er det som lett tilslørt anvendes av ni tiende­ deler av alle moralister og teoretiserende skribenter og utgis for å være religionens og moralens bud. De lærer at rett er rett, fordi vi føler at det er rett. De sier at i vårt eget sinn og hjerte bør vi søke de lover som er bindende for oss selv og for alle andre. Hvad kan den stakkars almenhet gjøre annet enn å følge disse forskrifter og forsøke å

154

Om friheten

gjøre sine egne følelser om godt og ondt — til norm for hele verden? Dette misforhold eksisterer ikke bare i teorien, og man venter kanskje at jeg skal nevne spesielle tilfeller hvor man i vår tid og i dette land med urette ophøier sine meninger til moralske lover. Jeg skriver ikke et essay om de moralske følelsers villfarelser. Det er et altfor vektig emne til å dis­ kuteres i forbigående. Men eksempler er nødven­ dige for å vise at det prinsipp jeg hevder har alvorlig, praktisk betydning, og at jeg ikke for­ søker å reise et forsvar mot innbilte farer. Og det er ikke vanskelig å påvise, ved en overflod av eksempler, at menneskene i høieste grad er tilbøielig til å utvide moralens politimyndighet så det gripes inn i individets mest ubestridelige friheter og rettigheter. La oss som første eksempel betrakte den uvilje som menneskene nærer ene og alene fordi folk hvis religiøse anskuelser avviker fra deres, ikke har samme religionsutøvelse, og særlig ikke bøier sig for samme religiøse forbud som de selv. For å nevne et nesten trivielt eksempel, er der intet i de kristnes tro og religionsutøvelse som i høiere grad vekker muhamedanernes hat og avsky mot de kristne, enn den kjensgjerning at de spiser svine­ kjøtt. Der er få handlinger som hos oss vekker en så dyp vemmelse, som denne spesielle måte å til­ fredsstille sin hunger på, fremkaller hos muhame­ danerne. Det er for det første en fornærmelse mot

Samfundets myndighet

155

deres religion; men dette forhold forklarer på ingen måte hverken graden eller arten av deres avsky. Deres religion forbyr dem ogsa a drikke vin, og alle muhamedanere anser det for uriktig, men ikke vemmelig. Deres avsky for kjøtt av «det urene dyr» er av en spesiell art, den ligner en instinktiv antipati, en antipati som forestillingen om uren­ het — når den engang fullstendig har gjennemtrengt følelsene — alltid synes å opvekke selv hos dem hvis vaner ikke er særlig renslige. Den sterke motbydelighet for det som religionen fordømmer som urent som er så intens hos hinduerne, er et bemerkelsesverdig eksempel på dette. La oss nu anta at det hos et folk hvor majoriteten var muselmenn, blev tvunget igjennem at ingen hadde lov til å spise svinekjøtt innen landets grenser. Dette vilde ikke være noe nytt i muhamedanske land.1 Vilde dette være en rettmessig bruk av den of1 Tilfellet med parserne i Bombay gir et selsomt eksem­ pel på dette. Da denne flittige og foretaksomme stamme _ efterkommere efter de persiske ildtilbedere, flyktet fra sitt fedreland for kaliffene og kom til Vest-India, fikk de av de hinduiske herskere lov til å slå sig ned der, på betingelse av at de ikke spiste oksekjøtt. Da så disse egne senere kom under muhamedanske erobrere, fikk parserne også av dem tillatelse til å bli der, pa den betin­ gelse at de avholdt sig fra svinekjøtt. Det som først var lydighet mot autoriteten, blev senere deres annen natur, og parserne avholder sig den dag idag både fra okse­ kjøtt og svinekjøtt. Selvom deres religion ikke krever det, har dette dobbelte forbud fått tid til å festne sig som en av stammens vaner, og i Østen er vanen en religion.

156

Om friheten

fentlige menings moralske autoritet? Og hvis ikke, av hvilken grunn? Den skikk å spise svinekjøtt er virkelig oprørende for muhamedanerne. De tror også fullt og fast at guddommen forbyr det og avskyr det. Heller ikke kan et slikt forbud anses som religionsforfølgelse siden det ikke finnes noen religion som påbyr å spise svinekjøtt. Den eneste holdbare grunn til å fordømme et slikt for­ bud vilde være at almenheten ikke har noe å gjøre med den enkeltes personlige smak. For å ta et mer nærliggende eksempel: Flertal­ let av spanj ere anser det som ugudelig og i høieste grad fornærmelig mot det høieste vesen, å tilbe Gud på noen annen måte enn den katolske kirke foreskriver, og ingen annen slags offentlig guds­ tjeneste tillates på spansk jord. Alle folk i SydEuropa betrakter gifte prester som noe som ikke bare strider mot all religion, men som ukysk, upas­ sende, rått og avskyelig. Hvad mener nu prote­ stantene om disse fullkomment opriktige følelser og om forsøket på å tvinge dem inn på ikkekatolikker? Hvis menneskene har rett til å gripe inn i hverandres frihet også hvor andres interesser ikke berøres, på hvilket grunnlag skulde det da være mulig å utelukke tilsvarende overgrep? Eller hvem kan dadle folk for at de ønsker å under­ trykke det som de anser for en skjensel i Guds og menneskers øine? Man kan ikke finne noen mer tvingende grunn til å undertrykke det som gjelder for usedelighet enn å erklære handlingen for gud-

Samfundets myndighet

157

løshet. Og hvis vi ikke vil godta forfølgernes måte å resonnere på og si at vi kan forfølge andre fordi vi har rett, men at de ikke får forfølge oss fordi de har urett, så må vi ta oss ivare for å hylde en grunnsetning som vi vilde føle dyp uvilje mot hvis den blev brukt mot oss selv. Mot foregående eksempel kan man kanskje — om enn uten grunn — innvende at slike tilfeller er umulige hos oss fordi forholdene ligger anderledes an. Det er ingen sannsynlighet for at opinionen i vårt land kommer til å tvinge folk til å avholde sig fra å spise kjøtt, eller at den vil legge sig op i folks gudsdyrkelse, eller blande sig i om deres tro tillater dem å gifte sig eller ikke. Det neste eks­ empel vil imidlertid omhandle et inngrep i fri­ heten som vi slett ikke kan føle oss sikret mot. Hvor puritanerne har vært tilstrekkelig mektige som i Ny-England og i Storbritannia under Cromwell, har de med betydelig held forsøkt å under­ trykke alle offentlige og nesten alle private fornøielser, særlig musikk, dans, teater, offentlige idrettsleker og lignende. Der finnes fremdeles i vårt land et stort antall mennesker som fordøm­ mer disse fornøielser ut fra sine begreper om sede­ lighet og religion, og all den stund disse personer hovedsakelig tilhører middelklassen, som under våre nuværende sosiale og politiske forhold er den voksende makt i samfundet, er det slett ikke umulig at mennesker med denne innstilling før eller siden kan komme til å få flertall i parlamen­

158

Om friheten

tet. Hvad vil den øvrige del av samfundet si til å få de fomøielser de får lov å beholde, regulert og fastsatt av de strenge kalvinisters og moralisters religiøse og moralske begreper? Vilde de ikke ettertrykkelig sette denne påtrengende fromhet på plass og be den holde sig til sine egne saker7 Dette er nøiaktig hvad som bør gjøres overfor enhver regjering og offentlig instans som fordrer at ingen skal få ha noen fornøielser som andre anser for syndig. Hvis man derimot anerkjenner deres fordring prinsipielt, så kan man heller ikke innvende noe særlig mot at prinsippet anvendes overensstemmende med flertallets eller med en annen samfundsmakts anskuelser. Alle må da finne sig i å rette sig efter den forestilling om kristent samfundsliv som f. eks. de første nybyg­ gerne i Ny-England hadde, dersom en religiøs bekjennelse som deres noen gang skulde formå å gjenvinne sin tapte makt — og det har jo ofte hendt med religioner som man har ment var i tilbakegang. Så kan vi tenke oss et annet tilfelle som kanskje har større utsikt til å bli aktuelt enn det foregå­ ende. Det råder åpenbart i verden idag en sterk tendens i retning av en demokratisk samfundsordning med eller uten folkelige statsinstitusjo­ ner. Man forsikrer at i U. S. A. hvor denne tendens er virkeliggjort i størst grad, — hvor både sam­ fundet og styreformen er blitt sterkest demokra­ tisert — vil følelsen hos massen virke som et tem­

Samfund et s myndighet

159

melig effektivt luksusforbud, idet massen aldri liker en mer ødsel og luksuriøs livsførsel enn den selv kan ha håp om å nå. Mange steder i U. S. A. er det virkelig vanskelig for den som har store inntekter å finne en måte å anvende dem på som ikke vekker offentlig mishag. Skjønt disse anførs­ ler uten tvil er sterkt overdrevet, så er allikevel en slik utvikling ikke bare mulig, men også sann­ synlig, som et resultat av en demokratisk innstil­ ling paret med forestillingen om at samfundet har det avgjørende veto når det gjelder den måte den enkelte anvender sine inntekter på. Vi kan bare forutsette at de sosialistiske ideer får større tilslutning, og det kan bli en skam i flertallets øine å eie mer enn et visst lite beløp og ha en inntekt som man ikke får gjennem kroppsarbeid. Ansku­ elser som i høi grad ligner disse, er allerede meget utbredt innen arbeiderklassen og utøver et sterkt press på arbeiderklassens egne medlemmer. Det er en kjent sak at de mindre dyktige arbeidere som i mange industrigrener utgjør den overveiende del av arbeidsstokken, er av den bestemte opfat­ ning at dårlige arbeidere skal ha samme lønn som gode, og at det ikke bør tillates noen hverken gjennem akkordarbeide eller på annen måte ved større flid og dyktighet å tjene mer enn andre. De utøver et moralsk og også ofte et fysisk press både overfor arbeidere og arbeidsgivere for å hindre dyktige arbeidere i å få høiere lønn for bedre arbeide. Hvis det først godtas at samfundet

160

Om friheten

har domsrett også i private anliggender, kan jeg ikke innse at disse mennesker har urett, eller at en liten samfundsgruppe kan dadles for å hånd­ heve samme myndighet over spesielle individer som samfundet utøver over folk i almindelighet. Men vi behøver ikke bli stående ved tenkte til­ feller. Der øves i vår tid faktisk grove inngrep i privatlivets frihet, og enda alvorligere inngrep truer med å vinne innpass; meninger fremsettes som hevder det offentliges ubegrensete rett til ved lov å forby ikke bare hvad det finner galt, men også ting som det innrømmer er uskyldige, for å komme tillivs alt som det anser for mindre heldig. Under navn av å forebygge drukkenskap har befolkningen i en engelsk koloni og i nesten halv­ parten av de Forente Stater fått innført forbud mot all bruk av alkohol — undtagen som medicin. Og selv om det har vist sig umulig å håndheve loven, og den er blitt tilbakekalt i adskillige av de stater som hadde innført den, innbefattet den stat som har gitt den navnet,1 så har ikke desto min­ dre idealister i vårt land satt igang en iherdig kampanje for å innføre en slik lov hos oss. Den forening eller «Alliance» som er dannet med dette formål for øie har opnådd en viss publisitet gjen­ nem å offentliggjøre en brevveksling mellem dens sekretær og en av de meget få engelske stats­ menn som mener at en politikers meninger bør 1 Staten Maine: Loven heter efter den «Maine Liquor Law». (O. A.)

Samfundets myndighet

161

grunnes på prinsipper. Lord Stanley’s andel i denne korrespondanse er egnet til å styrke de håp han allerede har vakt hos dem som vet hvor sjel­ den de egenskaper han fremviser forekommer hos dem som optrer i det offentlige liv. Alliancens tals­ mann som «dypt vilde beklage om man godtok et prinsipp som kunde anvendes til forsvar for skinn­ hellighet og forfølgelse», peker på «den avgrunn» som skiller slike prinsipper fra Alliancens. «Alt som angår tanker, anskuelser, samvittighet, fore­ kommer mig å ligge utenfor lovgivningens om­ råde», sier han; «men alt som kan henføres til sosi­ ale handlinger, vaner og forhold som det tilkom­ mer staten å øve myndighet over og ikke indivi­ det, forekommer mig å ligge innenfor det område som bør reguleres av loven». En tredje kategori som er forskjellig fra begge disse, nemlig de handlinger og vaner som er indi­ viduelle og ikke sosiale, nevnes ikke; og allikevel er det uten tvil til denne kategori bruken av alko­ hol hører. Å selge spirituosa er imidlertid handel, og handel er en sosial handling. Men det inngrep vi beklager oss over gjelder ikke selgerens frihet, men kjøperens og forbrukerens. Staten kunde jo like gjerne forby ham å nyte alkohol når den med hensikt gjør det umulig for ham å få tak i den. Sekretæren sier imidlertid: «Som samfundsmedlem krever jeg retten til å vedta lover der hvor mine sosiale rettigheter krenkes av andres sosiale handlinger». Hvad mener han så med sosiale ii — Om friheten.

162

Om friheten

rettigheter? «Hvis noe kan sies å krenke mine sosiale rettigheter, så må det være bruken av alko­ hol. Den krenker min ubestridelige rett til per­ sonlig sikkerhet, fordi den skaper uorden i sam­ fundet. Den krenker min rett til likhet, fordi enkelte høster fordel av å skape fattigdom — som jeg så beskattes for å avhjelpe. Den krenker min rett til fri moralsk og åndelig utvikling ved å omgi min sti med farer, og ved å svekke og demorali­ sere samfundet, som jeg har rett til å fordre gjen­ sidig hjelp og bistand av.» Dette er en teori om «sosiale rettigheter» hvis make neppe tidligere er fremsatt i klare ord. Den går ut på intet mindre enn å hevde som hvert individs ubestridelige sosi­ ale rett at ethvert annet individ i alle henseender skal handle akkurat slik som han bør, og den som ikke makter det, krenker min sosiale rett og beret­ tiger mig til å kreve at ondet utryddes med loven i hånd. Et så uhyrlig prinsipp er langt farligere enn tilfeldige inngrep i den enkeltes frihet; for det finnes ikke den form for krenkelse av den menne­ skelige frihet som det ikke rettferdiggjør. I grun­ nen anerkjenner dette prinsipp ikke noen som helst frihet, det måtte da være friheten til i all hemmelighet å ha anskuelser uten noensinne å gi dem tilkjenne. For i det øieblikk en mening som jeg anser for skadelig blir uttalt, krenker den alle de «sosiale rettigheter» som alliancen tilkjenner mig. Denne læresetning gir alle mennesker krav på at alle andre skal være moralsk, åndelig og

Samfundets myndighet

163

fysisk fullkomne, og hvad denne fullkommenhet består i, bestemmer de kritiserende selv. Et annet eksempel på et utilbørlig inngrep i individets rettmessige frihet, som ikke bare truer oss, men som forlengst er et urokkelig faktum, er helligdagslovgivningen. Uten tvil er det en utmer­ ket vane at man en dag i uken avholder sig fra sitt sedvanlige arbeide, såsant livsforholdene til­ later det, skjønt den som religiøs forpliktelse ikke er bindende for andre enn jødene. Og det må være tillatt at loven garanterer den enkelte at alle føl­ ger denne skikk, så alt organisert arbeide hviler en dag i uken, ellers vilde noen ved sitt arbeide tvinge andre til å gjøre det samme. Det som rett­ ferdiggjør påbudet er at vi hver især er umiddel­ bart interessert i at alle her følger samme skikk, men forbudet kan ikke anvendes på den selvvalgte beskjeftigelse som det passer oss å fylle vår fritid med. Heller ikke kan det benyttes til for­ svar for fornøielsesrestriksjoner på helligdager. Det er riktignok så at den enes fomøielse er den annens arbeid, men manges fornøielse — for ikke å si nyttige vederkvegelse, er verd noen fås arbeide, forutsatt at disse få selv har valgt sitt arbeide og efter behag kan frasi sig det. Arbeiderne har full­ stendig rett når de tror at hvis alle arbeidet på søndagen, vilde de få utføre syv dagers arbeide for seks dagers lønn. Men så lenge alt arbeide stort sett hviler søndagen over, må det begrensede antall som fortsatt må arbeide for de andres fornøielse,

164

Om friheten

få en forholdsvis større fortjeneste. De er jo hel­ ler ikke tvunget til å fortsette med dette arbeide, dersom de foretrekker frihet fremfor å tjene pen­ ger. Om man ønsker andre botemidler, kunde man kanskje legge fridagen på en annen dag i uken for disse spesielle grupper. Den eneste grunn hvormed man kan forsvare forbudet mot søndagsfornøielser, må da bli at de må fordømmes ut fra religiøse prinsipper. Men der kan ikke protesteres kraftig nok mot et slikt grunnlag for lovgivning. «Deorum injuriæ Diis curæ». (Fornærmelser mot guderne blir gudernes egen sak). Det gjenstår å bevise at samfundet eller noen av dets embedsmenn har fått i opdrag ovenfra å hevne hver antatt urett mot allmakten som ikke samtidig er en for­ brytelse mot våre medmennesker. Den forestil­ ling at det er det ene menneskes plikt å passe på at et annet er religiøst, har ligget til grunn for alle tiders religionsforfølgelse, og hvis man godtar et slikt syn, skulde man være i stand til å forsvare all forfølgelse. Skjønt den følelse som gir sig utslag i de gjentatte forsøk på å stanse jernbanetrafikken om søndagene, i motstanden mot at mu­ seer og lignende holdes åpne, ikke bærer samme preg av grusomhet som tidligere tiders forføl­ gelse, vidner de dog om en tankegang som igrunnen er den samme. Man tåler ikke at andre gjør hvad deres religion tillater, fordi det ikke er til­ latt av forfølgerens egen. Man tror at Gud ikke alene avskyr de vantros handlinger, men også vil

Samfundets myndighet

165

holde oss ansvarlig hvis vi ikke griper inn med hård hånd mot dem. I sammenheng med disse eksempler på hvor lite hensyn man i almindelighet tar til den menneske­ lige frihet, kan jeg ikke avholde mig fra å nevne hvorledes pressen hisser til forfølgelse hver gang den føler sig kallet til å henlede opmerksomheten på mormonerne. Det kunde sies meget om det uven­ tede og lærerike faktum at en tilsynelatende ny åpenbaring og en religion grunnet på den er blitt godtatt av hundretusener og har dannet grunnlag for et helt nytt samfund, — uaktet den er resul­ tatet av et åpenbart bedrageri og den nye religion ikke engang er omgitt med den nimbus som frem­ ragende personlige egenskaper hos grunnleggeren kunde ha forlenet den med. Og dette har hendt i vår egen tid, i avisenes, jernbanenes og telegrafens tidsalder! Men det som er av betydning for oss er at selv denne religion — i likhet med andre og bedre — har sine martyrer, at dens profet og stifter for sin læres skyld blev myrdet av en folke­ hop, at andre av dens tilhengere mistet livet på samme lovløse og brutale måte, at de samlet blev tvunget til å forlate det land hvor de først optrådte; og selv nu efter at de er blitt jaget langt ut i en ørken, finnes der i vårt land mange mennesker som åpent erklærer at det vilde være riktig (omenn en smule upraktisk) å sende en ekspedisjon mot dem, og tvinge dem med makt til å underkaste sig andre menneskers anskuelser. Det punkt i mor­

166

Om friheten

monernes lære som i første rekke er årsak til denne motvilje i en tid som ellers er tolerant i religiøs henseende, er tillatelsen til mangegifte. Selvom det er tillatt hos muhamedanere, hinduer og kinesere, synes flerkoneri å opvekke en uover­ vinnelig avsky når det praktiseres av personer som taler engelsk og utgir sig for en slags kristne. Ingen kan i høiere grad enn jeg ta avstand fra denne mormonske samfundsskikk. Rent bortsett fra andre grunner misbilliger jeg den fordi den sålangt fra å støtte sig til frihetsprinsippet, tvertimot er et direkte inngrep i den menneskelige fri­ het. Den gjør nemlig de lenker som hos oss holder den ene halvpart av samfundet bundet, ennu stram­ mere, samtidig som den fritar den annen halvpart fra de gjensidige forpliktelser. Man må imidlertid huske på at selvom kvinnene må sies å være den lidende part, går de helt frivillig inn i dette for­ hold — på samme måte som i enhver annen form for ekteskap. Og hvor overraskende dette kan synes, så har det sin forklaring i de gjengse ansku­ elser som lærer kvinnene å betrakte ekteskapet som det eneste nødvendige. Dette gjør det forstå­ elig at mange kvinner foretrekker å bli én blandt flere hustruer fremfor ikke å bli gift i det hele tatt. Det forlanges jo ikke at andre samfund skal godkjenne flerkoneri, eller av hensyn til mormo­ nernes anskuelser skal frita sine medlemmer fra de forpliktelser som deres egne lover pålegger dem. Mormonerne har gitt efter for andres fiendt-

Samfundets myndighet

167

lige følelser i langt høiere grad enn man med rime­ lighet kan forlange. De har forlatt de land som ikke kunde tåle deres lære og slått sig ned i en avsides krok av verden som de selv først har gjort beboelig for menneskelige vesener. Da er det van­ skelig å innse at det vilde være annet enn tyranni å hindre dem i å leve der under de lover som pas­ ser dem; forutsatt at de ikke optrer aggressivt mot andre nasjoner og innrømmer alle dem som ikke kan finne sig tilrette, full frihet til å forlate deres land. En nyere forfatter foreslår (for å bruke hans egne ord) at man skal foreta ikke et korstog, men et «sivilisasjonsfelttog» mot dette polygame sam­ fund for derved å gjøre slutt på noe som forekom­ mer ham å være et tilbakeskritt i sivilisasjon. Det synes jeg også det er, men jeg tror ikke at et folk har rett til å påtvinge et annet sivilisasjon. Så lenge de som lider under dårlige lover, ikke selv tilkaller hjelp utenfra, kan jeg ikke gå med på at mennesker som ikke har noen forbindelse med dem, har rett til å gripe inn og fordre at forhold som den direkte interesserte part synes tilfreds med, skal forandres; bare fordi de vekker mot­ vilje hos folk som lever noen tusen mil borte og ikke har noe med det hele å gjøre. La dem sende misjonærer og preke for dem hvis de ønsker, og la dem med alle hederlige midler (til dem reg­ ner jeg dog ikke forbud mot å forkynne læren) søke å hindre at lignende læresetninger blir ut­ bredt i deres eget land. Hvis sivilisasjonen har

168

Om friheten

kunnet overvinne barbariet da dette behersket verden, er det litt stridt å medgi at man er redd barbariet påny skal vekkes tillive igjen og beseire sivilisasjonen. En sivilisasjon som på denne måte skulde bukke under for sin beseirede fiende, må først være blitt så fordervet at hverken dens egne prester eller lærere eller noen annen evner å kjempe for den eller gider å gjøre det. Og hvis det er tilfellet — da kan man vel si at jo før man skiller sig av med en slik sivilisasjon, jo bedre. Ellers blir den bare verre og verre inntil den som det vestromerske keiserdømme blir ødelagt og gjenfødt av kraftige barbarer.

IV PRINSIPPENES ANVENDELSE

De grunnsetninger som jeg har forfektet i det foregående må først prinsipielt være anerkjent, før vi med fordel kan gå igang med å diskutere mere spesielle spørsmål angående den riktige anven­ delse av dem på moralens og samfundslivets for­ skjellige områder. De få anmerkninger som jeg akter å gjøre i detaljspørsmål er mer beregnet på å belyse hovedprinsippene enn på å forfølge dem i alle deres konsekvenser. Hvad jeg akter å nevne for leseren er eksempler på prinsippenes anven­ delse, eksempler som kan tydeliggjøre og forklare meningen med de to grunnregler som tilsammen danner den lære som dette essay inneholder. Her­ med vil jeg vise hvorledes de innbyrdes begrenser hverandre, og hvorledes de må avveies mot hver­ andre hvor det er tvil om hvilket av de to prin­ sipper som skal komme til anvendelse. Disse to grunnsetninger er: for det første at indi­ videt ikke skylder samfundet regnskap for sine handlinger sålenge de ikke berører andre inter­ esser enn hans egne. Råd, undervisning og over­

170

Om friheten

talelse eller å sky hans selskap av hensyn til sitt eget beste, er de eneste forholdsregler som sam­ fundet har rett til å bruke for å uttrykke det mis­ hag og den misbilligelse som hans handlinger vek­ ker. Den annen regel er at individet er ansvarlig for de handlinger som skader andres interesser og for dem kan han ilegges sosial eller rettslig straff hvis samfundet anser det nødvendig av hensyn til sin sikkerhet. Først og fremst må man ikke ta det for gitt at samfundet alltid har rett til å gripe inn fordi andres interesser er truet. Når folk efterstreber et lovlig mål, hender det ikke sjelden at de med nød­ vendighet og derfor helt berettiget bringer smerte og tap over andre eller avskjærer dem fra et gode som de ellers hadde begrunnet håp om å nå. Slike konflikter mellem individene opstår ofte som følge av dårlige sosiale institusjoner, men de er nødven­ dige sålenge de samme ytre forhold består — ja noen vil være uundgåelige i et hvilket som helst samfund. Den som har success i et overfylt yrke, eller seirer i konkurransen mellem flere ansøkere, den som trekker det lengste strå i kappestriden om noe som flere vil opnå, høster fordel av andres tap, av deres fruktesløse anstrengelser og deres skuffelse. Men man må innrømme at menneske­ heten er best tjent med at folk går inn for de mål de setter sig, uten å ta hensyn til slike konsekven­ ser. Med andre ord — samfundet innrømmer ikke skuffede konkurrenter noen lovlig eller moralsk

Prinsippenes anvendelse

171

rett til å bli skånet for lidelse av denne art. Det føler sig først kallet til å gripe inn når den ene part fremmer sin sak ved midler som samfundet ikke tillater, f. eks. ved bedrageri, svik eller vold. Som allerede nevnt er handel en sosial handling. Enhver som påtar sig å selge en vare til publi­ kum gjør noe som berører andre personer og hele samfundet, og prinsipielt sett faller derfor hans handling innenfor det område som må reguleres av loven. Derfor ansa man det ogsa en gang for regjeringens plikt å fastsette priser og regulere fabrikasjonsprosessene. Men nu er man kommet til den erkjennelse — selv om det først er skjedd efter lang strid, at både billighet og varekvalitet best fremmes ved at både produsen­ ter og forhandlere får full frihet, forutsatt at kjø­ perne har anledning til ogsa pa annet hold a skaffe sig det de trenger. Dette er det såkalte frihandelssystem. Det støtter sig til prinsipper som nok er forskjellige fra prinsippet om individets frihet som blir forfektet i dette essay, men det grunnlag de hviler på er like solid. Handelsrestriksjoner er i sannhet tvang, og all tvang — som sådan — er et onde. Men den tvang det her gjelder, berører bare den del av individets handlinger som samfundet har rett til å overvåke, og den har vist sig uberetti­ get bare fordi den har vist sig ikke a skape de resultater man gjerne vilde opnå. Da prinsippet om individets frihet ikke inngår i frihandelssystemet, berøres det heller ikke prinsipielt av dette

172

Om friheten

systems grenseproblemer. Hvor langt skal f. eks. den offentlige kontroll strekke sig for å forebygge vareforfalskning og varesvindel, i hvilken grad har man rett til å tvinge arbeidsgivere til å ta de nødvendige sundhetsmessige hensyn og overholde forskrifter som beskytter dem som er beskjefti­ get i livsfarlig arbeide? Slike spørsmål berører bare frihetsproblemet forsåvidt som det under ellers like forhold er bedre å overlate folk til sig selv enn å være barnepike for dem. Men det er uimot­ sigelig at man i slike tilfeller med rette kan sette folk under lovens kontroll. Derimot finnes det andre spørsmål i forbindelse med myndighetenes innblanding i handelen som tangerer frihetspro­ blemet, som f. eks. Maine-loven som vi alt har nevnt, og restriksjonene ved salg av gifter. Hen­ sikten med disse og lignende inngrep er å gjøre det umulig eller vanskelig å få tak i en spesiell vare. Disse restriksjoner er forkastelige, ikke fordi de setter skranker for produsentens eller selgerens frihet, men fordi de begrenser kjøperens frihet. Ett av disse eksempler — giftsalget — reiser et nytt spørsmål. Hvor skal grensen for politiets myndighet trekkes? I hvilken grad kan man rett­ messig gripe inn i menneskets frihet for å fore­ bygge ulykker og forbrytelser? Det er uimotsi­ gelig like meget myndighetenes opgave å ta for­ holdsregler mot forbrytelser før de er begått som å opklare dem og straffe forbryterne efterpå. Myn­ dighetenes forebyggende virksomhet kan allike­

Prinsippenes anvendelse

173

vel lettere misbrukes enn deres rett til å straffe, for det finnes neppe noen menneskelig handling som ikke med rette kan fremstilles som om den fremmer en eller annen form for forbrytersk virksomhet. Men ser vi noen som åpenbart er iferd med å begå en forbrytelse, er vi ikke nødt til å forholde oss passive til forbrytelsen er begått; vi må ha rett til å gripe inn for å forhindre den. Hvis giftstoffer aldri blev kjøpt og brukt til annet enn mord, vilde det være riktig å forby fremstil­ ling og salg av dem. Men giftstoffer kan også anven­ des til uskadelige og nyttige formål, og man kan ikke gjøre innskrenkninger i det første tilfelle uten at det griper inn i det annet. På den annen side er det myndighetenes plikt å treffe forholdsregler mot ulykker. Hvis en politi­ betjent eller en privatmann ser at noen er i ferd med å gå over en bro som er usikker, og det ikke er tid til å advare ham, kan de godt ta fatt i ham og trekke ham tilbake uten derfor å krenke hans frihet; for frihet består i å gjøre hvad man ønsker, og han ønsker ikke å falle i elven. Dog — hvor det er mulighet for at en ulykke kan inntreffe, men ingen sikkerhet, kan bare vedkommende selv bedømme de motiver som får ham til å ta risikoen. Hvis det da ikke dreier sig om et barn, eller han er så beruset, ophisset eller apatisk at han ikke kan bruke sin tenkeevne, bør han i dette tilfelle efter min mening bare advares mot faren — ikke med makt hindres i å utsette sig for den. Lignende

174

Om friheten

betraktninger kan gjøres gjeldende for salg av giftstoffer og kan sette oss istand til å avgjøre hvilke av de mulige fremgangsmåter for å ordne denne sak er forenelig eller ikke forenelig med fri­ hetens grunnprinsipper. En forsiktighetsregel som f. eks. å forsyne giftstoffet med en etikett som tilkjennegir dets farlige egenskaper, kan foreskri­ ves uten å krenke frihetsprinsippet. Kjøperen kan jo ikke ønske å være uvidende om at den vare han kjøper er giftig. Men å gjøre lægeattest obliga­ torisk vilde av og til gjøre det umulig og alltid kostbart å få tak i varen til legitimt bruk. Så vidt jeg kan se finnes det bare én fremgangsmåte som vanskeliggjør bruken av gift til forbrytelser uten å begrense friheten hos dem som ønsker å bruke giftstoffene til andre formål, nemlig å sørge for det som Bentham meget treffende kaller «preappointed evidence» (beviser som er tilrettelagt på forhånd.) Dette er en forsiktighetsregel som er kjent av alle som har inngått en kontrakt. Det er vanlig og helt riktig at loven når en kontrakt sluttes, krever iakttagelse av visse formaliteter for at den skal være gyldig — f. eks. underskrif­ ter, vitterlighetserklæringer o. 1. Hvis det senere opstår uenighet, foreligger det da bevis for at kontrakten virkelig er inngått og at den er retts­ lig bindende. Resultatet er at det blir vanskelig å lage falske eller fiktive kontrakter eller inngå kontrakt under omstendigheter som vilde gjøre den ugyldig om de blev kjent. Lignende forholds­

Prinsippenes anvendelse

175

regler kunde fastsettes for salg av varer som kan anvendes til forbrytersk virksomhet. Selgeren kunde f. eks. forpliktes til å notere tidspunktet for handelen, kjøperens navn og adresse, nøiaktig angivelse av art og mengde og kundens svar på hvad varen skulde brukes til. Når det ikke forelå lægeresept, kunde man forlange at en tredjemann var tilstede som vidne, i tilfelle det senere skulde være grunn til å tro at varen var blitt brukt til forbrytersk formål. Slike forholdsregler vilde i almindelighet ikke være noen egentlig hindring for å få tak i varen, men gi en ganske effektiv garanti for at ingen kunne gjøre forbrytersk bruk av den uten å bli opdaget. Den rett samfundet har til å forebygge forbry­ telser ved på forhånd å iaktta visse forsiktighets­ regler, viser klart at man ikke uinnskrenket kan hevde det grunnprinsipp at feil som bare angår vedkommende personlig ikke med rette kan fore­ bygges eller straffes av samfundet. I almindelig­ het bør man ikke gripe inn overfor drukkenskap med loven i hånd, men jeg finner det berettiget om et menneske som har begått voldshandlinger under innflydelse av alkohol, blev stillet under en undtagelseslov. Hvis han senere blev påtruffet beruset, burde han straffes, og hvis han begikk nye forbrytelser, skulde straffen hver gang skjer­ pes. Det er nemlig en forbrytelse å drikke sig full når man i den tilstand bevislig skader andre. Dovenskap kan heller ikke straffes fra lovens

176

Om friheten

side uten når det gjelder dem som mottar støtte fra det offentlige eller dovenskapen medfører kon­ traktbrudd. Men hvis noen enten av dovenskap eller av en annen årsak som han kan gjøres ansvar­ lig for, undlater å opfylle sine lovlige plikter mot andre, som f. eks. å underholde sine barn — er det ikke tyranni å tvinge ham til å opfylle denne for­ pliktelse, selv om det skjer ved tvangsarbeide. Videre finnes det mange handlinger som ikke bør forbys ved lov, fordi de bare er direkte skade­ lige for utøveren. Men utføres de samme hand­ linger offentlig, krenker de velanstendigheten, og må da betraktes som en forgåelse mot andre; og denslags har man jo rett til å søke å forhindre, eventuelt ved lov. Det finnes et annet spørsmål som må besvares i overensstemmelse med de prinsipper som er hev­ det her. Vi så at det gis handlinger som nok kan klandres, men som samfundet av aktelse for fri­ heten ikke kan forhindre eller straffe fordi de skadelige konsekvenser utelukkende rammer utø­ veren selv. Men om man lar handlingen gå strafffri, bør man da innrømme samme frihet til folk som tilråder og opmuntrer til en slik handlemåte? Dette spørsmål er ikke så ganske enkelt. At et menneske tilråder et annet å utføre en handling, berører jo ikke bare ham selv. Et råd eller en opfordring er strengt tatt en sosial handling, og bør vel som andre handlinger som angår andre, stå under samfundets kontroll. Med litt efter-

Prinsippenes anvendelse

177

tanke vil man revidere denne opfatning og innse at selv om tilfellet ikke ligger innenfor den per­ sonlige frihets egentlige område, så kan dog prin­ sippet om individets frihet vel anvendes på det. Hvis folk har lov til å handle som det best passer dem selv i alt som bare angår dem selv når de selv tar risikoen, så må de også ha frihet til å råd­ føre sig med hverandre i slike spørsmål og utveksle meninger og motta råd. Det som er tillatt å gjøre, må det også være tillatt å tilråde. Spørsmålet er tvilsomt bare i tilfeller hvor rådgiveren har per­ sonlig fordel av rådet og derfor går inn for å fremme det som samfund og stat anser for et onde. I dette tilfelle kommer det inn et nytt moment som kompliserer spørsmålet — det finnes nemlig mennesker hvis interesser står i motstrid til det som anses for riktig og samfundsgavnlig og som ved hele sitt levesett motarbeider det gode. Bør man forhindre den slags eller ikke? Løsaktighet må man f. eks. tolerere og likeledes spill, men skal man ha full frihet til å være kobler eller holde spillebule? Her står vi på grensen mellem to prin­ sipper, og det er ikke selvinnlysende hvilket som skal anvendes. Det finnes argumenter til støtte for begge. Til fordel for toleransen kan man si at det ikke kan være en forbrytelse å ha noe som levebrød — som ellers er tillatt. Enten må hand­ lingen som sådan være helt forbudt, eller også fullt ut tillatt. Hvis de prinsipper som vi hittil har hevdet er riktige, er det ikke samfundets sak 12 — Om friheten.

178

Om friheten

å avgjøre at noe er galt når det bare angår indi­ videt — det har bare lov til å fraråde. Og den annen må da ha samme rett til å tilråde som den første har til å fraråde. På den annen side kan man hevde at selvom samfundet ikke har rett til ved et maktsprog å erklære en handling som bare berører den enkelte for å være god eller ond, har det allikevel, hvis det anser handlingen for ond, rett til å ta for gitt at den ihvertfall er av tvilsom natur. Og hvis man antar dette, kan det ikke være galt å forsøke å eliminere fristelser som har egennyttige motiver, og stagge fristere som umulig kan være upartiske og dessuten har en personlig interesse i det som samfundet anser for galt, og åpenlyst frem­ mer dette utelukkende med egen fordel for øie. Intet gode blir opofret og ingen kan tape på at samfundet ordnes slik at den enkelte kan treffe sitt valg på eget ansvar, til godt eller ondt, såvidt mulig upåvirket av personer som med sine kunster geiler dem op for å fremme sine egne interesser. På dette grunnlag kan man hevde at offentlige spilleklubber burde forbys, skjønt man tilbakeviser en lov mot ulovlig spill som helt uberettiget, da alle mennesker fritt burde få lov å spille i hver­ andres hjem eller i private klubber som de selv leier og hvor bare medlemmer og deres gjester har adgang. Det er riktig at et forbud mot offent­ lige spilleklubber aldri kan bli effektivt, hvor drastiske maktmidler enn politiet blir utstyrt med. Spilleklubber kan drives videre under de for­

Prinsippenes anvendelse

179

skjelligste navn, men man kan tvinge dem til å omgi sig med en viss hemmelighetsfullhet så ingen andre kjenner til dem enn de som av egen drift opsøker slike steder. Og ingen andre burde heller vite noe om dem! Det er adskillig styrke i disse argu­ menter. Men jeg våger ikke å avgjøre om de også kan forsvare den moralske selvmotsigelse at med­ hjelperen straffes mens den egentlige gjernings­ mann går fri, at kobleren bøtelegges eller fengsles, men ikke den som bedriver utukt — verten i spillebulen, men ikke spilleren selv. Enda mindre beret­ tiget er det å gripe inn i almindelig kjøp og salg på lignende grunnlag. Nesten alt som kjøpes og selges kan brukes til overmål, og selgeren er øko­ nomisk interessert i størst mulig salg. Men dette kan ikke benyttes som argument f. eks. for Maineloven; for selv om de som selger alkohol har for­ del av alkoholmisbruk, så kan de ikke undværes hvis de som ikke misbruker den skal få anledning til å kjøpe. Men selgerens interesse i å opmuntre misbruket er dog et reelt onde, som berettiger innskrenkninger og krav om garantier fra statens side, krav som ellers vilde ha betydd et uberetti­ get inngrep i menneskets frihet. Et annet spørsmål er om ikke staten selv om den tillater en handling, ikke indirekte burde skride inn mot den når den mener at dette er til fordel for gjerningsmannen. F. eks. ved å gjøre det dyrere å drikke sig beruset, eller gjøre det vanskeligere, ved å begrense antallet av utsalgs­

180

Om friheten

steder. I dette, som i de fleste praktiske spørs­ mål, er det mange omstendigheter som bør tas i betraktning. En rusdrikkskatt hvis eneste formål er å gjøre det vanskelig å få tak i alkohol, er et inngrep som bare hvad graden angår adskiller sig fra et direkte forbud, og er bare berettiget i samme grad som det. Enhver prisforhøielse er et forbud for dem hvis inntekter ikke kan bære denne mer­ utgift, og for dem som har råd, er den en ekstra­ skatt som pålegges dem fordi de tilfredsstiller en viss smak. Deres valg av fornøielser og bruken av deres inntekter når de har opfylt sine forpliktelser overfor staten og andre, angår bare dem selv og må overlates til deres egen dømmekraft. Disse betraktninger kunde ved første blikk synes å tale imot at alkoholholdige drikker velges som særskilt beskatningsobjekt. Men man må huske at fiskale skatter er helt uundgåelige, og i de fleste land er det nødvendig at skattene for en stor del er indi­ rekte. Derfor er staten nødt til å skattlegge visse forbruksartikler, noe som for enkelte av samfun­ dets medlemmer kan være ensbetydende med for­ bud. Det er derfor statens plikt når den ilegger forbruksskatter nøie å overveie hvilke ting som lettest kan undværes, og ennu mer å utvelge slike goder som den anser for et avgjort onde hvis de nydes ut over et visst minimum. En rusdrikkskatt av den høide som bringer de største statsinntekter (dersom staten har bruk for disse inntekter), bør derfor ikke bare tillates, men ubetinget støttes.

Prinsippenes anvendelse

181

Spørsmålet om salget av denslags varer mer eller mindre bør være et privilegium, må besvares for­ skjellig alt efter hvad formålet er. Alle offentlige forsamlingssteder krever politiopsikt, spesielt hvor rusdrikk nydes, fordi anslag mot samfundet ofte utklekkes der. Det er derfor riktig å betro salget av rusdrikk (iallfall hvor den nydes på stedet) bare til personer hvis respektabilitet er kjent eller garan­ tert. Og å bestemme de åpnings- og lukketider som offentlige hensyn forlanger, og inndra skjenkerettighetene hvis den offentlige ro gjentagende for­ styrres ved vertens undlatenhet eller uduelighet, eller hvis lokalet blir et møtested hvor man anstif­ ter eller forbereder lovovertredelser. Ytterligere innskrenkninger anser jeg ikke som prinsipielt berettigede. A begrense f. eks. skjenkestedenes antall i den uttrykkelige hensikt å gjøre det van­ skeligere å få tak i rusdrikk og innskrenke mulig­ hetene til å bli fristet, medfører ikke bare at alle blir utsatt for ubehageligheter fordi enkelte kunde misbruke den lette adkomst til rusdrikk, men det passer bare i et samfund hvor arbeiderklassen åpent behandles som barn eller ville og under­ kastes en slags tvangsopdragelse for engang i frem­ tiden å bli skikket til å kunne nyde friheten. Dette er ikke et prinsipp som arbeiderklassen i noe fritt land åpenlyst blir stort efter. Og ingen mennesker som setter tilbørlig pris på friheten skulde kunne samtykke i å bli styrt slik, før alle forsøk på å opdra dem til frihet har vært forgjeves, og det en­

182

Om friheten

tydig har vist sig at de bare kan behandles som barn. Dette alternativ viser klart hvor urimelig det er å anta at slike forsøk virkelig er blitt gjort på noen av de områder som vi her behøver å ta hensyn til. Det er bare fordi våre samfundsmessige institu­ sjoner er grunnet på en masse selvmotsigelser, at vi praktiserer ting som egentlig hører hjemme under et despotisk eller såkalt patriarkalsk styre; mens på den annen side våre institusjoners frihet forhindrer en så utstrakt kontroll som var nød­ vendig hvis tvangen skulde virke moralsk opdragende. Tidligere i dette essay har jeg påpekt at indivi­ dets frihet på de områder som bare angår ham selv, innbefatter en tilsvarende frihet for flere individer til gjennem gjensidig overenskomst å ordne alle forhold som angår dem i fellesskap, men ikke angår andre enn dem selv. Dette byr ikke på noen van­ skeligheter sålenge alle de medinteressertes vilje forblir uforandret; men da denne vilje kan for­ andre sig, er det ofte nødvendig at de også i saker som bare angår dem selv påtar sig visse gjensidige forpliktelser. Og når dette skjer, gjelder det som almindelig regel at disse forpliktelser også må opfylles. Allikevel finnes der vel i alle lands lover visse undtagelser fra denne almindelige regel. Ikke nok med at man ikke anses skyldig å opfylle for­ pliktelser som krenker en tredjemanns rett; det betraktes ofte som tilstrekkelig til å løse en person fra en forpliktelse at den er skadelig for ham selv.

Prinsippenes anvendelse

183

I England og i de fleste andre siviliserte land skulde f. eks. en overenskomst hvorigjennem et menneske solgte sig selv som slave, eller tillot andre å gjøre det, være en overenskomst uten noen som helst gyldighet, og hverken loven eller den almindelige mening vilde tvinge ham til å opfylle den. Grunnen til at individets rett til å bestemme fritt over sin egen livsskjebne må begrenses på denne måte, er åpenbar og innsees lett i dette ekstreme tilfelle. At man ikke blander sig i et menneskes frivillige handlinger, sålenge ikke andres rett krever det, skjer av hensyn til hans frihet. Hans frie valg beviser at hvad han velger er ønskverdig eller iallfall mulig å utholde for ham, og man sørger best for hans velferd ved i almindelighet å la ham selv velge sine midler. Men ved å selge sig selv som slave gir han avkall på sin frihet, gir avkall på enhver fremtidig bruk av den bortsett fra denne ene handling. Han til­ intetgjør altså for sitt eget vedkommende nettop det som gjorde det berettiget at han fikk bestemme over sine egne handlinger. Han er ikke lenger fri, men befinner sig herefter i en tilstand som ikke engang kan forsvares med at den skyldes hans egen frie vilje. Frihetens prinsipp kan ikke kreve frihet til ikke å være fri. Det er ikke frihet å tillate at man frasier sig sin frihet. Disse argumenter hvis styrke er så selvinnlysende i dette spesielle til­ felle, har åpenbart en langt videre anvendelse. Men deres gyldighet begrenses dog av livets nød­

184

Om friheten

vendighet som stadig krever, om ikke at vi skal gi avkall på friheten, så dog at vi må tillate denne eller hin innskrenkning i den. Men det grunnsyn som krever ubegrenset handlefrihet i alt som bare angår de handlende selv, krever også at de som har inngått gjensidige forpliktelser som ikke berører tredjemann, skal ha anledning til gjen­ sidig å fri hverandre for disse forpliktelser. Og selv om vi ser bort fra slike frivillige overens­ komster, finnes det knapt noe kontraktsforhold, undtagen hvor det gjelder penger eller penges verd, hvor man kan våge å hevde at der ikke burde være en viss frihet til å gå tilbake på avtalen. Baron Wilhelm von Humboldt hevder i den ut­ merkede avhandling som jeg allerede har citert, at forbindelser som angår personlige forhold eller tjenester, aldri burde være lovlig bindende ut over en viss begrenset tid. Og den viktigste av disse forbindelser, ekteskapet, hvis formål er forfeilet hvis ikke begge parters følelser stemmer overens, burde kunde opløses bare det var den ene parts erklærte vilje. Dette emne er for viktig og for komplisert til å bli diskutert i en parentes, og jeg berører det bare i den grad det er nødvendig for å belyse min tese. Hvis ikke den konsentrerte og generelle form Baron Humboldts avhandling frem­ kommer i hadde tvunget ham til her å nøie sig med å utforme en grunnsetning uten å diskutere dens forutsetninger, skulde han uten tvil selv ha innsett at saken ikke lar sig avgjøre på et så for­

Prinsippenes anvendelse

185

enklet grunnlag. Når et menneske enten gjennem et uttrykkelig løfte eller gjennem sine handlin­ ger har opmuntret et annet menneske til å stole på at det fremtidig vil handle på samme mate — slik at det på dette grunnlag bygger forhåpninger og beregninger og omlegger sin livsplan — så opstår der en moralsk forpliktelse, som muligens kan vike for høiere plikter, men som på ingen måte kan igno­ reres. Og hvis forholdet mellem de to videre har medført følger for andre, hvis det har satt en tredjemann i en særegen stilling eller satt en tredje person inn i livet — noe som jo forekommer i ekteskap — så opstår en felles forpliktelse for de to overfor denne tredjemann. Opfyllelsen av disse plikter, eller iallfall måten det skjer på, vil igjen i høi grad være avhengig av hvorvidt den oprindelige forbindelse oprettholdes eller avbrytes. Derav følger ikke — det kan jeg ikke medgi — at disse forpliktelser strekker sig så langt at de krever at forbindelsen skal oprettholdes selv om det skjer på bekostning av den misfornøide parts hele livslykke. Men de må nødvendigvis tas med i beregningen. Og selv om de, slik som von Hum­ boldt hevder, ikke burde utgjøre noen vesent­ lig begrensning i partenes lovlige frihet, så legger de uvilkårlig et sterkt bånd på deres moralske frihet. Man plikter å ta alle disse omstendig­ heter med i betraktning innen man beslutter sig til å ta et skritt som i den grad berører andres livsinteresser; og hvis man ikke viser tilbørlig

186

Om friheten

hensyn til disse interesser, er man moralsk ansvar­ lig for den skade man forvolder. Jeg har frem­ satt disse selvfølgelige bemerkninger for derigjennem å kaste lys over frihetens generelle prin­ sipp, ikke fordi spørsmålet i særlig grad krever det; for dette behandles tvertimot i almindelighet som om barnas interesser var alt og de voksnes intet. Jeg har tidligere gjort opmerksom på, at en av følgene av at vi savner et almindelig anerkjent grunnprinsipp, er at frihet ofte blir innrømmet hvor den burde nektes, og nektet hvor den burde innrømmes. Og et av de områder hvor frihetsfølelsen i det moderne europeiske samfund ytrer sig sterkest, er et felt hvor frihet efter min mening er helt uberettiget. Man bør visselig ha frihet til å handle som man vil i egne anliggender; men man bør ikke ha samme frihet til å handle på andres vegne under påskudd av at hans an­ liggender er ens egne! Staten plikter på samme måte som den respekterer den enkeltes frihet i alt som hovedsakelig bare angår ham, nøie å overvåke hvorledes han bruker den makt som han tillates å utøve over andre. Denne samfundsmessige forpliktelse overses nesten helt og holdent hvor det gjelder familieforholdene, som dog gjen­ nem sin direkte innflydelse på menneskenes vel­ ferd vel er viktigere enn alt annet. Vi behøver ikke her å snakke om den nesten despotiske makt som mannen utøver over hustruen; for fullstendig

Prinsippenes anvendelse

187

å fjerne dette onde er det nok at den gifte kvinne opnår samme rettigheter og samme beskyttelse av loven som alle andre mennesker. De som for­ svarer de rådende misforhold påberoper sig dess­ uten ikke noe frihetsprinsipp, men trer åpent frem som maktens forkjempere. Det er i forholdet til barna disse misforståtte frihetsimpulser virkelig står hindrende i veien for at staten kan opfylle sine forpliktelser. Man skulde nesten tro at barna bokstavelig og ikke bare i overført betydning var en del av foreldrene. Så engstelig mistenksom stiller den offentlige opinion sig mot ethvert av lovens inngrep i deres absolutte og ubegrensede myndighet over dem; nesten mer mistenksom enn mot nesten hvilket som helst inngrep i deres egen handlefrihet. I den grad setter de fleste menne­ sker større pris på makt enn på frihet. La oss f. eks. ta for oss ungdommens opdragelse. Er det ikke nesten selvinnlysende at staten har rett til å kreve at ethvert menneske som er født som borger av staten får en viss opdragelse og utdannelse? Men hvor mange tør anerkjenne og forsvare denne sannhet? Neppe noen vil benekte at det er en av foreldrenes helligste plikter når de har kalt et menneskelig vesen til verden, å gi dette menneske en slik opdragelse at det blir skikket til å opfylle sine plikter i livet såvel mot andre som mot sig selv. Men mens dette enstemmig betegnes som foreldrenes plikt, finnes det knapt noen i dette land som vil høre tale om at de bør tvinges til å opfylle

188

Om friheten

den. Istedenfor å fordre at de skal anstrenge sig og ofre noe for å sikre barnets opdragelse, blir det overlatt til deres frie valg om de vil ta imot eller avslå når den tilbys gratis! Man har ennu ikke lært å innse at det er en moralsk forbrytelse både mot det ulykkelige avkom og mot samfundet å sette et barn i verden uten å ha begrunnet utsikt til å kunne fostre det legemlig og åndelig sett og gi det en utdannelse. Og hvis foreldrene ikke gjør sin skyldighet, bør staten se til at den blir opfylt, og la foreldrene i størst mulig utstrekning betale hvad det koster. Hvis man først godtok kravet om tvungen opdragelse, skulde det bli slutt på stridighetene om hvad slags undervisning staten burde gi og på hvilken måte, noe som nu gjør saken til et stridsspørsmål mellem forskjellige sekter og par­ tier. Da skulde den tid og det arbeide som nu sløses bort på stridigheter om opdragelsen, kunde anvendes til beste for selve undervisningen. Hvis staten kunde bestemme sig til å kreve at alle barn skulde få en god utdannelse, kunde den spare sig umaken med selv å gi den. Den kunde overlate til foreldrene å sørge for utdannelsen hvor og hvor­ ledes det passet dem, og selv nøie sig med å hjelpe til å betale fattigere barns skolepenger og betale alle skoleutgifter for dem som ingen har til å betale for sig. De innvendinger som med god grunn kan reises mot en statlig opdragelse, kan ikke anven­ des mot kravet om utdannelse fra statens side,

Prinsippenes anvendelse

189

hvis ikke staten selv vil dirigere denne opdragelse. At all opdragelse eller det meste av den overlates i statens hender, er jeg like meget imot som noen annen. Alt som tidligere er sagt om betydningen av karakterens individualitet, om ulikhet i menin­ ger og livsførsel, gjelder med samme konsekvens for ulikhet i opdragelse. Tvungen skolegang under statens umiddelbare ledelse er bare en annen måte å forsøke å støpe alle mennesker i samme form. Og da denne form er slik som statsmakten vil den skal være, enten det nu er kongen, preste­ skapet, aristokratiet eller folkets majoritet som har makten, vil en slik stats opdragelse i den utstrek­ ning den er mektig og innflytelsesrik, utøve et trykkende herredømme over sjelen, noe som lett leder til et herredømme også over kroppen. En skole igangsatt og overvåket av staten burde i til­ felle bare være én blandt mange konkurrerende skoler, oprettet med det formål å tjene som eksempel og spore for de andre og tvinge dem til å holde et tilstrekkelig høit nivå. Bare hvis sam­ fundet som helhet virkelig står så lavt at det hver­ ken kan eller vil skaffe sig passende skolegang hvis ikke staten sørger for det, bare da bør staten, idet den velger det minste av to store onder, påta sig å ordne skolevesenet; på samme måte som den påtar sig aktieselskapenes opgaver i et land hvor det private initiativ ikke er mektig nok til å reise store industrielle bedrifter. Men hvis det finnes et tilstrekkelig antall borgere som er kvalifisert til å

190

Om friheten

undervise under statens tilsyn, så vil disse i almindelighet være like villige og dyktige lærere selv om de var ansatt i private skoler, når staten ved lov gjør undervisningen obligatorisk og gir understøttelse til dem som ikke selv kan bestride utgiftene ved skolegangen. Det middel hvormed man kunde sikre sig at lovens krav blev opfylt, kunde ikke være annet enn offentlige eksamener, som måtte omfatte alle barn og begynne i en tidlig alder. Man måtte fast­ sette en viss alder, da skulde hvert barn bestå en eksamen for at man kunde forvisse sig om at det kunde lese. Hvis noen da ikke kunde lese, skulde faren, dersom hans undskyldninger ikke var fyldestgjørende, ilegges en passende mulkt, og om nødvendig betale den gjennem sitt eget arbeide — og barnet settes i skole på hans bekostning. Disse eksamener måtte gjentas hvert år med gradvis skjerpede krav slik at erhvervelsen og vedlike­ holdet av en viss almenkunnskap virkelig blev obligatorisk. Utenom dette burde der finnes fri­ villige eksamener, hvor alle som opfylte visse fordringer kunde kreve eksamensbevis. For å hindre at staten gjennem disse tiltak utøvet en utilbørlig innflydelse på opinionsdannelsen, måtte eksamensfordringene (bortsett fra rent elemen­ tære kunnskaper som f. eks. i sprog) selv i de høiere skoler begrenses til kjensgjerninger og eksakt viden. Eksamener i religion, politikk og

Prinsippenes anvendelse

191

andre omdiskuterte emner, måtte således ikke gjelde meningenes sannhet eller falskhet, men bare det faktum at de og de meninger godtas av de og de grunner av de og de forfattere, skoler eller kirker. Under et slikt system vilde den opvoksende slekt når det gjelder alle omtvistede sannheter ikke være verre stillet enn den nu er. Folk vilde bli opdradd i statskirken eller som dissentere akkurat som nu; staten vilde bare sørge for at de blev oplyste kirkemedlemmer og oplyste dissen­ tere. Hvis foreldrene ønsket det, var det intet til hinder for at barna blev undervist i religion ved samme skole hvor de mottok sine øvrige kunn­ skaper. Alle forsøk fra statens side på å innvirke på borgernes omdømme i omstridte spørsmål er skadelige. Derimot er staten fullt berettiget til å forvisse sig om at borgerne hver for sig besidder de nødvendige kunnskaper til selv å kunne gjøre sig op en mening om de viktigste spørsmål. Det var bare en fordel om den som studerte filosofi kunde bestå en eksamen såvel i Locke som Kant, enten han nu sluttet sig til den ene eller den annen eller til ingen av dem. Man kan ikke gjøre noen fornuftig innvending mot at en ateist eksa­ mineres i kristendommens grunnsetninger, når man ikke forlanger at han skal bekjenne sig til dem. Høiere eksamener burde dog efter min mening være helt frivillige. Det vilde være å gi regjeringen en altfor farlig makt hvis den hadde

192

Om friheten

lov til å utelukke noen fra en stilling — selv fra stillingen som lærer — på grunn av påstått mangel på kvalifikasjoner. Forøvrig er jeg av samme mening som Wilhelm von Humboldt, at akadem­ iske grader og andre offentlige eksamensbevis bør ikke gi innehaveren noen fordel fremfor andre, bortsett fra den vekt som den almindelige mening tillegger eksamensvidnesbyrdet. Det er ikke bare i opdragelsesspørsmålet at malplaserte frihetsimpulser stiller sig hindrende i veien for at foreldrenes moralske plikter blir inn­ sett og lovfestede forpliktelser innført, selv hvor alle grunner skulde tale for det. Selve det å sette et menneskelig vesen inn i verden er en av de mest ansvarsfulle handlinger i et menneskes liv. Å påta sig dette ansvar — å fremkalle et liv som enten kan bli en forbannelse eller en velsignelse — er en forbrytelse mot dette liv, hvis man ikke kan sikre dette vesen ialfall utsikt til en relativt lykke­ lig tilværelse. Å sette mer enn et mindre antall barn i verden i et land som enten er overbefolket eller truer med å bli det, og derigjennem øke kon­ kurransen og trykke arbeidslønnen, er en alvorlig urett mot dem som lever av sitt arbeide. De lover som i mange land på kontinentet forbyr ekteskap hvis ikke partene kan bevise at de er istand til å underholde en familie, overskrider ikke statens rettmessige myndighet. Og enten disse lover sva­ rer til hensikten eller ikke (et spørsmål som først og fremst beror på lokale forhold og forestillinger),

Prinsippenes anvendelse

193

kan man ikke innvende mot dem at de krenker friheten. Det er gjennem slike lover staten griper inn for å hindre en handling som vil skade andre, handlinger som bør brennemerkes, selvom ikke staten finner det formålstjenlig å forfølge dem strafferettslig. Men folks gjengse forestillinger om frihet som så lett finner sig i de virkelige frihetsberøvende inngrep på områder som bare angår individet, vilde steile ved ethvert forsøk på å tøile individets lidenskaper. Selv om tilfredsstillelsen av disse lidenskaper har til følge et liv fullt av elendighet og savn for avkommet, og bekymrin­ ger av alle slag for dem som står vedkommende person tilstrekkelig nær til å berøres av hans handlinger. Når vi sammenligner menneskenes merkelige respekt for friheten med deres like merkelige mangel på respekt for den, kunde man være fristet til å tro at mennesket har en ubestride­ lig rett til å skade andre, mens det ingen som helst rett har til å gjøre som det selv vil når det ikke skader andre! Jeg har spart til slutt en klasse spørsmål som angår grensene for statsinngrep. Disse spørsmål er nær forbundet med emnet for denne avhandling, men strengt tatt hører de allikevel ikke med. Det dreier sig om tilfeller hvor grunnene mot stats­ inngrep ikke støtter sig på frihetsprinsippet, da det ikke er spørsmål om å legge bånd på individets handlinger, men om å understøtte dem: spørsmålet er om regjeringen bør foreta sig noe til individenes 13 — Om friheten.

194

Om friheten

fordel eller om den bør overlate det til dem selv å vareta sine interesser, individuelt eller i frivillig samarbeide. Innvendingene mot statsinngrep, hvor det ikke innebærer krenkelse av friheten, kan være av tre slag. Den første gjelder tilfeller hvor det er sann­ synlig at angjeldende sak vil bli ordnet bedre av privatpersoner enn av staten. I almindelighet er ingen så skikket til å lede et foretagende eller til å bestemme hvorledes og av hvem det bør ledes, som de som har personlig interesse av foretagendet. Dette prinsipp forkaster at den lovgivende eller utøvende myndighet blander sig inn i det vanlige industrielle bedriftsliv, noe som ofte forekom før. Men denne side ved saken er blitt tilstrekkelig behandlet av sosialøkonomer og står ikke i nærmere forbindelse med de grunnprinsipper som diskuteres i denne avhandling. Den annen innvending har mer å gjøre med vårt emne. Selv om individene til og med ikke kan utføre det arbeide det dreier sig om så godt som staten, kan det ikke destomindre i mange tilfeller være ønskelig at arbeidet overlates til private, fordi det kan være et middel til å fremme deres åndelige utvikling — til å styrke deres handlekraft, utvikle deres dømmekraft og gi dem bedre kjenn­ skap til de ting som de på denne måte får med å gjøre. Dette er den fornemste grunn, om enn ikke den eneste som taler til fordel for juryinstitusjonen

Prinsippenes anvendelse

195

(undtagen i politiske spørsmål); for frie, folkevalgte kommunale og lokale institusjoner; for privat ledelse av industrielle og filantropiske foretagen­ der. Dette er ikke egentlig spørsmål om frihet, og de er bare indirekte forbundet med vårt emne; men de er spørsmål om utvikling. Det hører ikke hjemme her å gå nærmere inn på dem som ledd i nasjonens opdragelse. De representerer til syv­ ende og sist en samfundsmessig skolering, den praktiske side av et fritt folks politiske opdra­ gelse: de tar individene ut av en snevrere interesse­ sfære og venner dem til å forstå samfundsinteresser og skjøtte offentlige anliggender, å la omtan­ ken for det felles beste i større eller mindre grad bestemme deres handlinger og å rette sig efter for­ mål som forener individene istedenfor å adskille dem. Hvis ikke borgerne gjennem vaner erhverver sig denne evne, kan en fri statsforfatning hverken gjennemføres eller oprettholdes. Dette bekreftes av den politiske frihets ubestandighet i land hvor den ikke er bygget på et solid grunnlag av lokalt selvstyre. De rent lokale anliggender bør for­ valtes av lokale myndigheter, og de store indu­ strielle foretagender ledes av dem som frivillig har satt penger i dem; alle de fordeler som skyldes individualitetens frie utvikling og forskjellige handlesett slik som denne avhandling har vist, taler for det. Regjeringenes handlinger har en tilbøie­ lighet til å ligne hverandre overalt. De individu­ elle og frivillige tiltak kan derimot fritt eksperi­

196

Om friheten

mentere og nyde fordelen av den alsidigste erfaring. Det staten kan gjøre som det er gagn i er å danne et midtpunkt hvor erfaringene fra de forskjellige eksperimenter kan samles og så igjen spredes. Dens opgave er å gjøre det mulig at enhver kan dra nytte av andres forsøk; derimot ikke å forby andre forsøk enn sine egne! Den tredje og mest avgjørende grunn som taler for at statsinngrepene bør begrenses, er faren ved unødig å øke statens makt. Hvert nytt område som legges i regjeringens hånd, øker enn ytter­ ligere statens innflytelse over individenes håp og frykt, og forvandler efterhvert den aktive og ær­ gjerrige del av befolkningen til lydige redskap for regjeringen, eller for det parti som streber efter regjeringsmakten. Hvis landeveiene, jernbanene, bankene, forsikringsselskapene, de store aktieselskapene, universitetene og de veldedige organi­ sasjoner allesammen stod umiddelbart under regje­ ringens ledelse; og dernest alle kommunale og lokale institusjoner blev underavdelinger av centralstyreisen; hvis alle disse embedsmenn blev innsatt og avlønnet av regjeringen og enhver for­ fremmelse var avhengig av den; da skulde hverken trykkefrihet eller demokratiske lover kunne gjøre dette eller noe annet land fritt i annet enn navnet. Og ulykken skulde være desto større, jo mer effek­ tivt og videnskapelig regjeringsapparatet er byg­ get op og jo dyktigere man er til å utvelge de beste hender og hoder til å skjøtte det. I England er

Prinsippenes anvendelse

197

det nylig blitt fremsatt forslag om at alle regje­ ringens sivile embeder skal besettes efter åpen konkurranse mellem ansøkerne for at disse stil­ linger skal innehas av de dyktigste og mest bega­ vede. Meget er blitt sagt for og imot dette forslag. En av de viktigste innvendinger som gjøres er at en statstjenestemanns stilling ikke fører med sig så stor anseelse at de mest begavede skulde søke dem. De mest begavede vil alltid finne det mer regningssvarende å ta ansettelse i det private næringsliv eller starte et selvstendig foretagende. Det vilde ikke ha vært forbausende om dette argu­ ment blev ført i marken av forslagets venner som svar på den viktigste innvending som kunde gjøres; men at det kommer fra motstanderne er underlig nok. Det som anføres som en innvending er jo det foreslåtte systemets sikkerhetsventil! Hvis virkelig alle de største begavelser kunde tas i regjeringens tjeneste, så skulde et forslag som kunde utvirke dette i sannhet åpne uhyggelige perspektiver. Hvis alle samfundsanliggender som krever ordnet samvirke og vidt utsyn var samlet i regjeringens hender, og alle statens embeder var besatt med landets dyktigste menn, så skulde all forfinet og skolert intelligens (bortsett fra den rent spekulative) bli konsentrert i et tallrikt byråkrati som resten av samfundet måtte rette sig efter i alle spørsmål: den store masse for å få veiledning og forskrifter for alt hvad den skal gjøre, og de begavede og ærgjerrige for selv å komme frem. Å

198

Om friheten

få innpass i byråkratiets rekker, og vel innenfor stige opover trinn for trinn, skulde bli all ærgjerrighets eneste mål. Under et slikt styresett vilde almenheten på grunn av manglende praktisk innsikt lite være istand til å kritisere eller mot­ virke byråkratiets avgjørelser. Men ikke nok med det, selv om en hersker med interesse for refor­ mer skulde opstå, så vilde ingen reformer kunne innføres som var i strid med byråkratiets interes­ ser. Slik er det russiske keiserdømmes sørgelige stilling, hvad de som har hatt anledning til å iaktta forholdene der borte kan fortelle om. Tsaren selv er avmektig overfor byråkratiet. Han kan sende hvem han vil av byråkratiet til Sibir, men han kan ikke regjere uten det eller mot dets vilje. Ved hver av hans befalinger har det et suspensivt veto, ved helt enkelt å undlate å sette dem ut i livet. Selv hvor sivilisasjonen har gjort større frem­ skritt og oprørsånden er mer rådende, vil saken dog arte sig på lignende vis. Folket — som er blitt vant til å vente at staten skal gjøre alt for dem, og iallfall ikke selv foretar sig noe uten først å spørre om lov til å gjøre det og hvorledes det bør gjøres — vil efterhvert anse staten som ansvarlig for alle ulykker som rammer samfundet. Og når ulykkene overskrider grensene for deres tålmodig­ het, vil de reise sig mot regjeringen og lage såkalt revolusjon. Hvorefter en eller annen med eller uten folkets bemyndigelse, griper tøilene og ut­ steder sine ordrer til byråkratiet; og alt fortsetter

Prinsippenes anvendelse

199

omtrent som før. For byråkratiet er uforandret, og det finnes ingen som er istand til å overta dets funksjoner. Et helt annet billede frembyr et folk som er vant til å styre sig selv. I Frankrike hvor folk flest har tjenstgjort i hæren og mange har opnadd iallfall underoffisersgrad, finnes alltid ved hver folkereisning menn som kan påta sig ledelsen og improvisere en brukbar plan. Hvad franskmennene representerer militært sett, er amerikanerne et eksempel på i alt som angår borgerlige samfundsforhold. Fjern det nuværende styre, og ethvert amerikansk samfund vil være istand til å skape et nytt og finne nye menn som skjøtter et hvil­ ket som helst offentlig hverv med tilstrekke­ lig innsikt, orden og besluttsomhet. Slik burde ethvert fritt folk være: et folk som er istand til dette, kan anse sin frihet som trygget; det skal aldri la sig slavebinde av noen enkeltperson eller gruppe, de er selv istand til å overta sentral­ administrasjonen og lede den. Intet byråkrati er istand til å tvinge et slikt folk til å gjøre noe eller utholde noe som det ikke selv vil. Men der hvor byråkratiet tar sig av alt, kan ingen foreta sig noe som virkelig er i strid med dets vilje. I land med et slikt styresett utgjør nasjonens mest innsikts­ fulle og praktiske begavelser et ordnet laug som skal styre de andre. Og jo mer fullendt denne organisasjon er i sig selv, jo bedre det lykkes for den å trekke til sig og utdanne de dyktigste folk

200

Om friheten

fra alle klasser, desto mer absolutt er det slaveri som alle treller under, byråkratiets egne medlem­ mer ikke undtatt. For de som styrer er like meget slaver under sin egen organisasjon og sine egne forordninger, som de styrte er slaver under regjeringsmaskineriet. En kinesisk mandarin er like meget despotiets redskap og lydige slave som den usleste jordarbeider. Den enkelte jesuitt er til den ytterste fornedrelse en slave av sin orden, skjønt hans orden har som formål å fremme sine medlemmers felles makt og innflytelse. Man må heller ikke overse at denne konsentrasjon av landets ledende intelligens innenfor denne her­ skende klasse, før eller senere vil vise sig skade­ lig for klassens egen åndelige aktivitet og fremskridt. Bundet av hverandre og arbeidende efter et system som uvilkårlig tvinger dem til stort sett å følge fastsatte regler, vil byråkratiets medlem­ mer stadig være utsatt for fristelsen til å synke ned i et sløvt vanegjengeri, eller, hvis de noen gang beveger sig utenfor den vante kretsgang, til å kaste sig over en halvt forberedt, umoden idé som har fenget i en eller annen av de styrendes fantasi. Det finnes bare én ting som kan motvirke disse tendenser, og som kan holde den her­ skende klasses dyktighet på et høit nivå; og det er den spore som ligger i en våken og meningsberet­ tiget kritikk utenfra. Det er derfor nødvendig at det finnes anledning til at begavede mennesker som er uavhengig av regjeringen kan skaffe sig

Prinsippenes anvendelse

201

den utdannelse og erfaring som er nødvendig for å kunne bedømme de store praktiske spørsmål. Hvis vi vil beholde en embedsstand som stadig er dyktig og effektiv — og fremfor alt er villig til å innføre forbedringer; hvis vi ikke vil at vårt byrå­ krati skal utarte til pedantokrati — så må vi ikke tillate at embedsstanden legger beslag på alle de samfundsfunksjoner som utvikler de egenskaper som er nødvendige for å kunne styre et folk. Å bestemme det punkt hvor disse skjebne­ svangre konsekvenser for menneskelig frihet og fremskridt begynner å melde sig, eller rettere hvor de begynner å opveie de fordeler som følger av at samfundets krefter samles under dets god­ kjente ledere for å fjerne det som hindrer samfun­ dets opblomstring; å beholde så mange som mulig av de fordeler som opnås ved at makten og intel­ ligensen sentraliseres, uten å trekke for meget av den samfundsmessige virksomhet inn i statens ka­ naler — dette er et av statskunstens vanskeligste og mest kompliserte spørsmål. Det er i høi grad et detaljspørsmål, hvor mange og forskjellige ting må tas i betraktning, og det kan ikke stilles op noen almindelig regel for hvorledes det bør løses. Men jeg tror at det praktiske prinsipp som gir en sikker rettesnor, det ideal som man bør holde sig for øie, den målestokk man må anvende når man forsøker å overveie disse vanskeligheter, kan sam­ menfattes i disse ord: den størst mulige desentra­ lisering av makten som er forenelig med et effek­

202

Om friheten

tivt styre; men den størst mulige sentralisering av innsikt og kunnskap i et sentrum hvorfra den siden kan spredes. F. eks. burde alle saker som hører inn under den kommunale forvaltning og som ikke med større fordel kan overlates til de direkte interesserte, fordeles mellem kommunale tjenestemenn, slik som forholdet er i New Eng­ land. Men dessuten burde for hver krets av kom­ muner finnes en overvåkende myndighet som var et ledd i sentraladministrasjonen. Organet for dette overopsyn skulde som i et brennpunkt samle den mangfoldighet av kunnskap og erfaring som kunde innhentes fra samtlige kommuners virksom­ het på dette spesielle område, og dessuten fra til­ svarende utenlandsk virksomhet og jevnføre dette med statsvidenskapens almene grunnsetninger. Dette sentralorgan skulde ha rett til å få kjenn­ skap til alt som blev gjort, og dets første plikt skulde være å gjøre den innsikt som blev erhvervet på ett sted tilgjengelig også for alle andre. Gjennem sin høie stilling og sin vide horisont, hevet over småskårenhet og lokale fordommer, skulde det kunne gi sine råd stor autoritet. Men dets egentlige makt som institusjon skulde efter min mening begrenses til å overvåke at de kom­ munale tjenestemenn holdt sig de foreskrevne lover etterrettelig. Der hvor det ikke fantes for­ skrifter skulde de forskjellige tjenestemenn kunne avgjøre saken efter eget omdømme, ansvarlig bare overfor sine velgere. For overtredelse av givne

Prinsippenes anvendelse

203

forskrifter skulde de imidlertid være ansvarlige overfor loven, all den stund forskriftene blev å fastlegge av den lovgivende myndighet. De sen­ trale myndigheter skulde bare overvåke at lovene blev holdt. Dersom de blev brudt, skulde myndig­ hetene alt efter sakens natur bringe den inn for domstolene eller forelegge den for velgerne så de kunde avsette de tjenestemenn som ikke anvendte loven riktig. Slik er stort sett det overopsyn som the Poor Law Board her i landet er ment å ha over forvalterne av fattigskatten. Den makt som denne myndighet besidder utover denne grense, er i dette tilfelle både berettiget og nødvendig for å kunne utrydde innarbeidede dårlige vaner hvor det gjelder forvaltningen av ting som dog ikke berører bare de enkelte kommuner, men hele sam­ fundet. For ingen kommune har moralsk rett til gjennem slett forvaltning å gjøre sig til et arnested for fattigdom, da fattigdommen lett kan spre sig til andre kommuner og nedsette hele arbeiderklas­ sen moralsk og fysisk. Den rett til administrativ tvang og til i en viss grad å utstede lover som the Poor Law Board innehar (skjønt den sjelden benyt­ tes), er uten tvil fullt berettiget hvor det gjelder så store nasjonale interesser; men den skulde på ingen måte være på sin plass hvor det gjelder å overvåke de rent lokale interesser. Derimot skulde et sentralorgan som hadde som opgave å meddele informasjoner og råd til alle kommuner, være av like stor betydning på alle forvaltningsområder.

204

Om friheten

Den slags virksomhet som ikke motarbeider, men understøtter og fremmer individets utvikling og handlekraft kan regjeringen ikke drive for meget av. Misforholdet opstår når staten istedenfor å vekke til live virketrang og krefter hos samfundets medlemmer, erstatter deres virksomhet med sin egen; når den istedenfor å undervise, råde og om nødvendig refse dem, lar dem arbeide i en tvangstrøie eller tvinger dem til uvirksomhet ved selv å overta arbeidet. En stats verdi er i det lange løp ett med den verdi som dens borgere representerer. Og den stat som tilsidesetter borgernes åndelige utfoldelse og utvikling for å opnå en smule større effektivitet i statsforvaltningens forskjellige detal­ jer; den stat, som selv om det skjer i den beste hensikt, lar menneskene forkrøble for å gjøre dem til mere lydige statstjenere, den vil finne at intet virkelig stort kan utrettes med små mennesker. Det fullkomne maskineri som den har ofret alt annet for, vil tilslutt vise sig å være til ingen nytte, fordi det mangler den livgivende kraft som staten har funnet for godt å bannlyse for å få maskineriet til å arbeide jevnere og sikrere.