Grunnkurs naturbruk : nye emner 8252917232 [PDF]

Zitiervorschau

E ls e H o r g e

A s p lin , H a n s P e tte r E v e n s e n o g B jø r n a r S m i cn O

GRUNNKURS NATURBRUK NYE EMNER

Landbruksforlaget

Prøveutgave

ISBN 82-529-1723-2 © Forfatterne og A/S Landbruksforlaget 1994 Redaksjonell tilrettelegging: Karl Erik Berge

Tegninger: Elisabeth Gausemel, Bjarne Sigve Grønsberg, Bente Jorde og Knut Olav A. Strand Fotografier: Elisabeth Gausemel (s 15 og 27), Asmund Lindal (s 73), John Morken (s 45), Norsk Landbruk (s 7, 55, 67 og 79) Omslag ved Bjørn Stangebye Omslagsbilde: Skjærgårdshaven. (c) Ernst Magne Johansen/BONO 1994 Sats: Lill Johnsen, Landbruksforlaget Trykk: Landbruksforlagets trykkeri

forord

Reform ‘94 har gitt oss et nytt grunnkurs naturbruk. Dette er et felles grunnkurs for naturbruksyrker både på land (grønn naturbruk) og på sjøen (blå naturbruk). Dette heftet inneholder utfyllende stoff til de tre innføringsheftene «Dyrestell», «Plantedyrking» og «Traktoren». Læreplan for studi­ eretning naturbruk er ny og viktig lesning. Denne læreplanen finner du i sin helhet bakerst i boken.

Boka er delt i 8 kapitler og inneholder stoff fra alle tre studieretningsfag: kapittel 1 og 2 omhandler naturbruk ogfriluftsliv, kapittel 3 og 4 teknikk og handverk og kapittel 5-8 produksjonslære. Boka har dobbeltsidige oppslag. For hvert oppslag angir innledning og tegninger hovedinnholdet i oppslaget. Det er oppgaver på hvert oppslag, og ved slutten av hvert kapittel. Oppgavene er av forskjellig art, noen skriftlige, noen dikusjonsoppgaver og noen er tenkt å føre til praktisk aktivitet.

Oslo, august 1994 Landbruksforlaget

Innhold

Velkommen til grunnkurs naturbruk.................

7

Grunnkurs naturbruk og de nye læreplanene........................... Læring og vurdering.................................................................... Naturbruk - et mangfold av muligheter.................................... Arbeidsoppgaver..........................................................................

8 10 12 14

Naturbruk i yrke og fritid.......................................

15

Naturbruk og friluftsliv............................................................... Vårt natursyn gjennom tidene.................................................... Naturgrunnlaget........................................................................... Økologiske lover.......................................................................... Landbruk og kulturlandskap...................................................... Arbeidsoppgaver..........................................................................

16 18 20 22 24 26

Materialer og redskaper....................................

27

Fra steinalder til vår egen tid...................................................... Tre - aldri umoderne?.................................................................. Jern - stål - aluminium................................................................ Andre metaller og legeringer...................................................... Plast............................................................................................... Tekstiler........................................................................................ Kniv - øks - ljå............................................................................. Slåtteutstyr.................................................................................. Arbeidsoppgaver..........................................................................

28 30 32 34 36 33 4Q 42 44

Elektriske motorer. Pumper. Kompressorer

45

Bruk og vedlikehold av elektrisk utstyr..................................... Elektriske motorer....................................................................... Pumper.......................................................................................... Kompressorer............................................................................... Arbeidsoppgaver..........................................................................

46 43 50 52 54

Heise, miljø og sikkerhet..........................................

55

Hvordan unngå trivselskader?.................................................... Hvordan unngå ulykker?............................................................. Hvordan unngå belastningsskader?............................................

56 53 60

Personlig verneutstyr................................................................... Arbeidsmiljøloven........................................................................ Arbeidsoppgaver..........................................................................

62 64 66

§laKting og hospitig...........................................

67

Respekt for levende liv............................................................... Slakting......................................................................................... Arbeidsoppgaver..........................................................................

68 70 72

Mikroorganismer og hygiene............................

73

Mikroorganismer.......................................................................... Hygiene........................................................................................ Arbeidsoppgaver..........................................................................

74 76 78

Kyaiipep.79 Kan norsk mat konkurrere med utenlandsk?............................ Kvalitetsstyring i planteproduksjon........................................... Foredling av råvarer..................................................................... Arbeidsoppgaver..........................................................................

80 82 84 ^6

Vedlegg........................................................................

86

Læreplan for studieretningsfagene i grunnkurs naturbruk

87

Velkommen til grunnkurs naturbruk Grunnkurs naturbruk og de nye læreplanene Læring og vurdering

Naturbruk, et mangfold av muligheter

Velkommen PH grunnkurs naturbruk

(grunnkurs naturbruk og de nge læreplanene Læreplanen fastsetter klare mål for opplæringa. Læring skal utvikle mange sider og talenter hos det enkelte menneske. Nye læreplaner Velkommen som elev ved det nye grunnkurs naturbruk! Bade for deg som elev, for lærerne og for skolen vil det bli et nytt og spen­ nende grunnkursår. Dette heftet inneholder stoff fra alle studieretningsfaga i grunnkurs naturbruk. Vi har læreplaner som definerer mål elevene skal ha nådd etter endt opplæring. Hvordan du skal nå disse målene er det til en viss grad skolen og læreren som bestemmer. Læreplanen har en felles, generell del for all opplæring og en del som gjelder den enkelte studieretning i videregående skole og det enkelte fag. Den generelle læreplanen beskriver forskjellige sider ved oss mennesker som opplæringa skal påvirke.

De sju sidene yed mennesKet VJet meningssøkende menneske Det er ikke sikkert at skoleåret gir noe klart svar på spørsmålet om hva som er «meningen med livet». Men ved å drøfte emner og spørs­ mål knyttet til kulturarv, religion og solidaritet får du et meningsfyllt år på grunnkurs naturbruk! Det skapende menneske Det blir sagt at Norge trenger flere arbeidsskapere, ikke bare arbeidstakere! For å være arbeidsskaper må du ha fantasi, være åpen - være skapende. Ikke minst innen naturbruksyrkene er dette viktige egenskaper. Det arbeidende menneske Ordet arbeid brukes i mange sammenhenger. I denne sammenhen­ gen betyr arbeid det vi gjør for å skaffe oss «det daglige brød». Du skal altså få den opplæringa som er nødvendig for at du skal kunne skaffe deg et yrke.

Det allmenndannete menneske Gjennom opplæring i skolen skal vi få god allmennutdanning i form av konkrete kunnskaper om menneske, samfunn og natur. Dette er nødvendig for å kunne fungere i et stadig mer komplisert samfunn. Kjennskap til matproduksjon - grunnlaget for livet - er en viktig del av allmennkunnskapen. Det samarbeidende menneske Alene får de fleste av oss lite til. Samarbeid er som regel nødvendig for å få utført et større arbeid. I livet ellers, fra familien til det inter­ nasjonale samfunn er samarbeid helt nødvendig. Evnen til å samar­ beide kan utvikles. Dette er en viktig del av «pensum».

5

Velkommen PH grunnkurs naturbruk

Målet er at du skal utvikle alle disse seks sidene. Det gir grunnlag for det integrerte menneske.

Det miljøbevisste menneske For oss som har naturen som arbeidsplass eller hobby, er det sjølsagt at vi har forståelse for det som er i naturen og er miljøbevisste. I grunnkurs naturbruk vil du lære mye om hvordan du kan få til dette.

Den sjuende sida ved mennesket er at vi klarer å være alt dette på en gang. Læreplanen kaller dette for det integrerte eller helhetlige menneske. Du skal utvikle deg til å bli et helt menneske!

I læreplanen for grunnkurs naturbruk finner du blant annet hvilke fag kurset omfatter. Det er fem felles allmenne fag og tre studieretningsfag. De tre studieretningsfaga er naturbruk ogfriluftsliv, teknikk og handverk og produksjonslære. Læreplanen for grunnkurs naturbruk finner du bakerst i dette heftet. Hva menes med et helt menneske?

Er alle de seks sidene ved det integrerte menneske like viktige, eller vil du legge spesiell vekt på enkelte egenskaper?

9

Velkommen PH grunnkprs naturbruk

Læring og vurdering God motivasjon og grundig arbeid underveis er et godt utgangspunkt for læring.

I vurderinga av deg som elev er det mange faktorer som har betydning. Det er din helhetlige kompetanse som skal vurderes. I grunnkurs naturbruk skal du skaffe deg gode teoretiske kunnska­ per og praktiske ferdigheter. Dessuten skal du opparbeide gode holdninger til samarbeid, ansvarsfølelse, bærekraftig utvikling, sikkerhet, livskvalitet o.a. Når du blir vurdert - f.eks. gjennom karakterer - skal alt dette telle med. Teori- og praksisprøver alene skal ikke danne grunnlaget for vurderinga. Her er en liste over viktige punkter under læring: Innsats og arbeidsglede Ingen kan kreve at du skal le og smile hele dagen. Men det er mange andre måter å vise arbeidsglede på. Ånsvar, pålitelighet og nøyaktighet Det er viktig at du tar ansvar for egen læring og egne handlinger. Vis andre mennesker at du er til å stole på både i arbeid og fritid.

Orden Det er til stor hjelp for deg sjøl og andre å holde god orden. Det letter også arbeidets gang. Effektivitet og evne til å nytte tida Effektivitet er ikke det samme som hastverk. Effektivitet er hurtig­ het og systematikk kombinert med god kvalitet på arbeidet.

Sosialt ansvar og engasjement I en klasse og på en arbeidsplass er vi mange mennesker. Omtanke for hverandre er grunnleggende for å få til et godt arbeidsmiljø. Kreativitet (å være skapende) Å gjøre ting som andre har gjort før deg, trenger ikke å være så vanskelig. Det er vanskeligere å gjøre nye ting, eller gamle ting på en ny måte. Vær positiv til nytenking! Kritisk sans k ta alt for «god fisk» er ikke særlig lurt. Vi må passe på å skjelne mellom «sur» kritikk og «konstruktiv» kritikk.

Sjølstendighetlvåge å stille spørsmål Evnen til å arbeide sjølstendig er viktig. Vi må våge å stille spørsmål og gå inn i drøftinger. Vi må skjelne mellom sjølstendighet og påståelighet.

10

Vetkommen pi! grunnkurs naturbruk

Det er langt mer enn teoretiske kunnskaper som skai læres.

Samarbeidsevne Samarbeid er nøkkelen til finne løsningen på de fleste arbeidsoppga­ ver og utfordringer. Det at du utvikler din samarbeidsevne, er derfor av stor betydning. Årvåkenhet og holdning til sikkerhet Mye av naturbruksarbeidet foregår med farlige maskiner og i kronglet terreng. Det er svært viktig å være årvåken og hele tida tenke på best mulig sikkerhet.

Kunnskaper Vi lærer hele livet. Kunnskaper er gode å ha, men like viktig som å huske, er å vite hvor du kan finne kunnskap du ikke har innenbords. Det skrevne ord flyr ikke bort! Praktiske ferdigheter De fleste arbeidsoppgaver består av en rekke praktiske ferdigheter. Det er viktig å lære å motta og forstå instrukser.

Drøft lærepunktene i teksten. Er det noe du sakner?

Fyll ut et skjema med dine egne vurderinger av deg sjøl. Foreta gjerne vurderinga ved skolestart, til jul og ved skoleavslutning.

VelKom^ieKi PH grunnkurs naturbruk

Naturbruk - et mangfold av muligheter Med naturbruk menes menneskets praktiske bruk og utnytting av naturen.

Studieretning naturbruk skal gi fagopplæring til alle som ønsker utdanning til et praktisk naturbruksyrke.

Etter gjennomført grunnkurs kan du fortsette på videregående kurs I (VKI). Begrepep nnfurbruK Med naturbruk mener vi aktiviteter som har sitt utspring i naturen. Det meste av det vi mennesker foretar oss, er naturbruk i ordets videste betydning. Naturbruk bygger på lange tradisjoner, og all naturbruksaktivitet er basert på det som naturgrunnlaget gir fra seg. I naturbruk nytter vi teknikk for å utnytte biologiske naturressurser. Studieretning naturbruk favner om et mangfold av yrker og aktivi­ teter, både for næring og fritid.

Naturbruts^rter Mange av dere har foreldre eller andre nære slektninger som har sitt utkomme i yrker knyttet til naturbruk. Rekruttering er viktig i alle næringer, og studieretning for naturbruk gir et godt grunnlag for rekrutteringa i slike yrker. Grunnkurset passer særlig godt for ungdom som er interessert i naturen og yrker knyttet til landbruk, fiske og akvakultur, naturforvaltning og miljøspørsmål. Så lenge mennesket har eksistert, har det ferdes i naturen og utnytta den gjennom fiske, jakt, gjeting, sanking av ulike nytte­ vekster, tømmerhogst, vedsanking, lauving, torving, breføring m.m. I dag er mye av dette naturbrukshobbyer med stor betydning for mange mennesker, noe som igjen gir grunnlag for andre yrker. Det kan være innen fiske- og viltstell, organisering og tilrettelegging av friluftsliv, gardsturisme og naturopplevelse innenfor landbruk og fiske. Studieretningen gir også et godt grunnlag for arbeid og oppsyn med naturområder, parkanlegg og idrettsanlegg. Videre kan den være svært verdifull i arbeid som fritids- eller aktivitetsleder.

Muligheter etter grunnkurs naturbruk Grunnkurs naturbruk legger stor vekt pa at du som elev skal ha tatt til med din læring på et fagfelt hvor samspill mellom naturfag, teknikk, miljø og praktisk produksjon er i sentrum. Etter gjennom­ ført grunnkurs blir det mulig å velge mellom 6 ulike VK I kurs. Det er i VK I at spesialiseringa i de enkelte emnene tar til for alvor. En stor del av opplæringa skal skje gjennom praktiske øvelser. Opptaks­ kravet vil være bestått grunnkurs naturbruk. I tillegg vil enkelte andre grunnkurs samt praksis kunne godkjennes.

Velkommen Pi! grunnkurs naturbruk

Grunnkurs naturbruk skal være et grunnlag for videre yrkesvalg. Det er mange muligheter.

Læ riingtid i bedrift Etter «Lov om fagopplæring i arbeidslivet» (LFA) skal opplæringa etter VK I fortrinnsvis skje som lærling i bedrift. Lærlingtida blir fra 1 til 2 år og avsluttes med fagprøve. Lærlingeordningen gjelder for akvakultur, fiske og fangst, skogbruk, gartneri og hagebruk, drifts­ operatør ved idrettsanlegg og anleggsgartner. Lærlingplass vil kreve gjennomført VK I innen det aktuelle fagområdet. For de faga og yrkene som det ikke er lærlingeordninger i, vil opplæringa bli avsluttet med VK Il-kurs. Både lærlingeordningen og VK II skal ta til ordinært høsten 1996. Hva ligger i begrepet naturbruk? Hvilke oppgaver har naturbruksnæringene?

Ve/bornMeri Pi! grunnkurs naturbruk

Arbeidsoppgaver

Drøft valg av arbeidsmåter og arbeidsstoff for å nå målet om det integrerte mennesket.

Hvilke tre produksjonsfag skal dere ha i klassen du går? Hva er grunnen til at disse tre faga er valgt?

Les gjennom læreplanen for grunnkurs naturbruk som står bakerst i heftet. Hva er din mening om målsetningene du finner der? Vurdering blir blant annet gitt for å veilede, motivere og utvikle deg som elev. Tror du vurderinga vil virke på denne måten, eller kan det også virke negativt og forstyrrende?

Det er mye nytt som venter deg på grunnkurs naturbruk. Du skal kanskje bo hjemmefra for første gang? Er det enkelte ting du ser spesielt fram til og er det andre ting du gruer deg til?

Hvorfor valgte du grunnkurs naturbruk, og hvilke framtidsplaner

har du?

Naturbruk i ifrke og fritid Naturbruk og friluftsliv Vårt natursyn gjennom tidene

Naturgrunnlaget Økologiske lover

Landbruk og kulturlandskap

Naturbruk, i grfe og fritid

Naturbruk og friluftsliv Friluftsliv er knyttet til fritida. Opplevelser og rekreasjon er hovedmålet. Friluftsliv er et møte mellom menneske og natur. Det er viktig å lære seg respekt for naturen og naturkreftene. Hvorfor eget fag i naturbruk og friluftsliv? En stor del av faget naturbruk og friluftsliv skal knyttes til praktiske øvelser. Formålet med dette faget er blant annet å bygge bru mellom naturbruk som yrke og friluftsliv som hobby. Faget skal synliggjøre at naturbruk er mer enn produksjon av mat og råvarer. Naturbruk er i tillegg: • Forvaltning av størstedelen av landareala våre • Vern og utvikling av kulturlandskap • Vern av økologisk mangfold • Grunnlag for mye av vår nasjonale og lokale kultur og identitet • Inspirasjonskilde for mange ulike kunstnere

• En livsform like mye som et yrke

!ft på tur «Ut på tur - aldri sur» er et vanlig slagord i Norge. Friluftsliv i form av lengre eller kortere turer i naturen er den mest vanlige fritids­ aktiviteten i Norge. Grunnene for å gå pa tur kan være mange, men det å få mosjon og samle krefter er viktig. Fiske, jakt, bær- og soppsanking, blomsterplukking og liknende «nyttige» aktiviteter er en vesentlig del av friluftslivet. Vi skjønner at naturbruk som næring og naturbruk som fritids­ aktivitet overlapper hverandre. Naturbruk har vært viktig så lenge det har bodd mennesker i Norge. Naturbruk i form av jakt, fiske, sanking, plantedyrking, husdyrhold, skogsdrift og gartnernæring har vært sjølve livsgrunnlaget.

Allemannsretten viktig for friluftslivet Utover på 1900-tallet ble friluftsliv en viktig del både av ferie- og hverdagsliv i Norge. Allemannsretten sier at alle har lov til å ferdes fritt i skog og annen utmark hele året. Ingen grunneier i Norge kan sette opp skilt i utmarka med «Privat - ingen adgang». I de fleste andre land i Europa kan grunneierne gjøre dette.

HHfe former for friluftsliv Det er mange måter å praktisere friluftsliv på. Det er langt mellom ytterpunktene, og kontrastene er store, fra snøskuterkjøring til

Naturbruk i yrke og fritid

Mange har hobbyer og interesser som er nært knyttet til natur og friluft.

fjellklatring. Er alle formene for friluftsliv like verdifulle og ønske­ lige? Er det noe friluftsliv som ikke er friluftsliv, bare liv i friluft friluftsaktivitet? Nils Faarlund, rektor ved Høgfjellsskolen i Hemsedal og en av pionerene innen naturvennlig friluftsliv i Europa, stiller følgende krav til «ekte» friluftsliv: • Friluftslivet skal være mest mulig miljøvennlig. Det skal ikke nyttes motorisert ferdsel. Utstyret skal være enkelt og laget av naturmateriale. Vi skal etterlate oss minst mulig spor i naturen. • Friluftslivet skal foregå på en sikker og trygg måte. Vi skal aldri overskride evnene eller utholdenheten til den svakeste personen i gruppa. Friluftsliv skal ikke basere seg på at andre kan komme oss til unnsetning. • Friluftsliv skal preges av et møte mellom mennesker og natur. Dette møtet skal lære oss respekt og ærbødighet for naturen - vi skal finne tilbake til naturen i oss selv.

Ta for deg ulike former for friluftsliv og drøft om de oppfyller Nils Faarlund sine krav? Hvilke krav vil du sette til friluftsliv?

Hva menes med allemannsretten, og hvorfor er den så viktig for norsk friluftsliv?

Naturbruk i grke og fritid

fart natursgn gjennom tidene Våre holdninger er nært knyttet til tradisjonelle tenkemåten

Kildene til vår kultur finner vi langt tilbake i historien. Antikkens Hellas blir av mange regnet som hovedkilden. Kulturens vugge-, antikkens Hellas Det var i Hellas for mer enn 2500 år siden at mennesket ble seg sjøl bevisst som atskilt fra naturen. De siste 500 åra før vår tidsregning levde det der store tenkere som Sokrates, Aristoteles, Pytagoras og Platon. De utvikla en tankeverden der mennesket er atskilt fra naturen. Disse tenkerne utvikla fag som matematikk, fysikk, biologi og legevitenskap til et utrolig høgt teoretisk nivå. Likevel var det svært lite av tankegangen som ble gjennomført i praksis, det ble mest «prat». De hadde kunnskap, men brukte den ikke til å modernisere eller mekanisere samfunnet! Det var flere grunner til denne praktiske tilbakeholdenheten. En av grunnene kan være rikelig tilgang på slaver som arbeidskraft. Det var derfor ikke behov for å effektivisere arbeidslivet. Viktigere var det likevel at naturen ble sett på som ideell og fullkommen. I naturen levde og styrte gudene, og de hadde gjort alt fullkomment. Mennesket skulle derfor være svært forsiktig med å gripe inn i naturens gang, langt mindre forsøke å forbedre den.

Natursgnet i middelalderen (ca. år 500-1500) Utover i middelalderen var det Gud og kirken som kom i sentrum for menneskets oppmerksomhet. Billedkunsten og musikken konsentrerte seg om å prise og hylle Gud. Arkitekter og ingeniører brukte sine krefter på å bygge praktfulle katedraler og kirker. Den vanlige kvinne og mann levde enkelt og nært knyttet til naturen som bonde, fisker eller handverker. Middelalderen - på samme måte som antikken - mangla motive­ ring for praktisk naturvitenskap. Vitenskapen konsentrerte seg om å tjene kristendommen. På 1600- og 1700-tallet skjedde det store forandringer. Nye tanker og ideer ble formet, og forandringer skjedde på mange felt samtidig. Filosofen Francis Bacon er en av mange som har hatt stor betyd­ ning for dagens samfunn. Han formulerte slagordet «kunnskap er makt». Med dette mente han at kunnskap om naturen - naturviten­ skap - kunne gi mennesket makt til å forandre og gripe inn i natu­ ren. I åra som har gått siden Bacon døde i 1629, har mennesket virkelig tatt i bruk slagordet «kunnskap er makt».

Naturen som ei komplisert klokke René Descartes er en annen filosof som har hatt stor betydning for tenkningen i vår tid. På 1600-tallet formulerte han slagordet «natu-

Naturbruk i yrke og fritid

Kan vi sammenlikne naturen med et urverk?

ren er som et urverk». På den tida ble urverket regnet som et svært komplisert maskineri. Urmakeren kunne kontrollere urets gang hvis han forsto hvordan tannhjula virker, og mennesket kunne gripe inn i naturens gang ved å lære seg mest mulig om hvordan «tannhjula» i naturen virker. Disse «tannhjula» i naturen er det naturvitenskapen har vært opptatt av. Naturen har på en måte blitt redusert til et svært kompli­ sert urverk, og vi har fått det mekanistiske verdensbilde. Naturen blir styrt av sine egne fysiske og kjemiske lover, og er nødt til å følge disse lovene. Ved å gripe inn i «tannhjula» og kontrollere ramme­ betingelsene, er det mulig å få fram spesielle resultater. Dette er et viktig utgangspunkt for seinere naturvitenskapelig forskning. Etter Descartes hadde den vitenskapelige og tekniske forskningen stor framgang.

Det meknn/stiske verdensbilde - for enkelt? I våre dager er det flere og flere som tviler på om det er riktig å sammenlikne livet på jorda med ei klokke - uansett hvor komplisert denne er. På flere områder kan vi nå registrere en stigende interesse for annerledes tenking, for eksempel naturmedisin, religion, økofilosofi og økologisk landbruk. Hva særmerker natursynet i middelalderen? Hva menes med det mekanistiske verdensbildet?

Naturbruk i i^rke og fritid

Naturgrunnlaget For å utnytte naturressursene på en riktig måte er det avgjørende med gode kunnskaper om naturgrunnlaget.

Vi kan si at naturen består av en levende og en ikke levende del. Samspillet mellom de ulike delene av naturen er svært viktig.

Samarbeid med naturen Uansett hvilken form for naturbruk vi tenker på - storfarmeren i USA, risdyrkeren i Kina eller fruktdyrkeren i Hardanger - så er naturgrunnlaget og de økologiske lovene for virksomheten felles. Naturbruk er praktisk bruk og utnytting av naturen, et samarbeid mellom mennesker og natur. Ved dette samarbeidet produserer vi mat og for, tekstiler, tømmer, naturopplevelser og mye mer. Men vi må bruke naturgrunnlaget på en forsvarlig måte.

Det er helt nødvendig at alle som arbeider innen naturbruk, har kunnskap om naturgrunnlaget og de økologiske lovene, og at vi samarbeider med naturen. Kunnskap om naturen kan være til nytte i andre yrker eller hobbyer, og det kan gi større naturopplevelse og innsikt i livet omkring oss.

Inndeling av nadnren Naturen kan deles inn i en levende (biotisk) og en ikke levende (abiotisk) del. Vi starter med den ikke levende delen. I fjellgrunnen (1) finner du ulike bergarter (2), som igjen er bygd opp av mineraler (3). Mange av de viktige plantenæringsstoffene fins i mineralene. Når fjellgrunnen smuldrer opp (forvitrer), blir det løsmasser eller jord (4). I den øverste delen av både dyrka og udyrka jord vil du i tillegg til mineraljord finne dødt organisk materiale som kalles humus (5). Den delen av løsmassene som planterøttene fins i, kalles jordsmonn (6). Mange steder er dette jordlaget så tynt at jordsmon­ net går helt ned til fjellgrunnen, slik som ved granskogen på tegnin­ gen. Vann (7) er helt nødvendig for alle levende organismer. Vann beve­ ger seg i et stadig kretsløp mellom hav, atmosfære og landområder. I plantedyrking er vann ofte en begrensende faktor. Sollyset (8) står i en særstilling. Drivkrafta for alt liv og den oppvarminga som skjer på kloden, er energi fra sola i form av stråling. Energistrålinga fra sola er elektromagnetisk stråling med forskjellig bølgelengde. Lufta i atmosfæren inneholder mange gasser (9). De viktigeste er vassdamp, nitrogen (N2), oksygen (O2) og karbondioksid (CO2).

Den levende delen av naturgrunnlaget deler vi inn i tre deler.

Naturbruk i qrke og fritid

Les teksten og fyll ut skriverutene på tegningen

• Grønne planter (10) som kan utføre fotosyntese. Dette er natur­ ens egentlige produsenter. • Konsumenter (forbrukere) er planteetende dyr (11) og rovdyr (12) som f.eks. gjedde.

• Nedbrytere er sopp (13), bakterier (14), meitemark (15), og mange andre organismer.

Økosystem er en samlebetegnelse på alle levende og ikke levende deler av naturen innen et bestemt område. En barskog, et fjellvann, et beite og en potetåker er eksempler på økosystemer.

Kjenner du til andre økosystemer enn de fire som er nevnt i teksten? På hvilke måte kan større kunnskaper om naturen gi en rikere naturopplevelse?

Naturbruk, i grke og fritid

Økologiske lover De grønne plantene, inklusive algene, står i en særstilling i den økologiske sammenhengen. Alt og alle i naturen er gjensidig avhengig av hverandre fra skogens største trær til de minste organismene i jorda. Fotosyntesen er grunnlaget for alt Hv pa jorda De grønne plantene er produsenter. Grønne planter er planter som inneholder klorofyll, og de kan bygge opp energirike organiske forbindelser av karbondioksid og vann. Det er sola som er energi­ kilden. Prosessen kalles fotosyntese, som egentlig betyr oppbygging i lys. Energirikt organisk stoff som dannes i fotosyntesen, er noe som alle andre levende organismer er avhengig av.

L nergi tapes i næringskjeden En næringskjede består av produsenter, konsumenter og nedbrytere. Den energien som fanges opp i fotosyntesen, vil gå fra ledd til ledd i næringskjeden slik tegningen viser. Ved hver overgang fra ett ledd til neste tapes ca. 90 % av energien. Desto lenger ut i næringskjeden vi kommer, jo mindre energi blir det tilbake fra fotosyntesen. Er det noe rart at biff er kostbar mat? Det finnes også energi i dødt organisk materiale, kalt detritus. Energien i døde dyre- og planterester kan bare utnyttes av ned­ brytere som sopp, bakterier, insektlarver og annet. Disse vil igjen være føde for konsumenter som rovinsekter, fugl og gnagere.

(grunnstoffene går i et kretsløp De grønne plantene stiller krav til næringsstoffer. Vi lister gjerne opp 16 grunnstoffer som plantene trenger, og deler disse opp i makro- og mikronæringsstoffer. I alle økosystemer ma viktige grunnstoffer sirkulere, vi får det som vi kaller mineralkretsløp. Dette kretsløpet har avgjørende betydning for livet pa jorda. Dersom kretsløpet forstyrres, vil det få store skadevirkninger for hele økosystemet. Forstyrrelsene kommer hovedsakelig fra mennesket, som med sin virksomhet påvirker kretsløpet sterkt. Påvirkningen skjer gjennom rovdrift på jord/skog, utryddelse av plante-/dyrearter og utslipp av miljøgifter og næringsstoff.

Stabilitet oppnås gjennom variasjon og mangfold Alle naturlige økosystemer er slik innrettet at de er mest mulig stabile. Dette oppnås først og fremst gjennom variasjon og mangfold. I et bestemt økosystem vil det leve mange forskjellige arter av

Naturbruk i yrke og fritid

STOFFKRETS LØP

Pilene viser hvordan energien fra sola strømmer og hvordan grunnstoffene går i et kretsløp.

planter og dyr. Dette gjør økosystemet i stand til å motstå forandrin­ ger uten a ga til grunne. Det vil alltid være noen arter som overlever. De abiotiske faktorene i økosystemet bestemmer hvilke levende organismer som kan overleve og formere seg. Abiotiske faktorer inndeles i klimafaktorer, jordbunnsfaktorer og topografiske faktorer.

Ingen er unyttige Vi mennesker har en tendens til å gruppere planter og dyr i «nyttige» og «skadelige». På kort sikt og for vår egen del kan dette ha betydning, men i økologisk sammenheng har ikke ord som «skadelig» og «nyttig» noen mening. Alle organismer har sin rolle å utfylle i naturen. Det å utrydde arter, kan på sikt få svært alvorlige og uheldige konsekvenser.

Alt henger sammen Alle de ulike delene av et økosystem står i et forhold til hverandre. Griper vi inn og forstyrrer en del av økosystemet, vil det kunne medføre forandringer helt andre steder.

Hva er ulikhetene mellom energistrømmen og stoffkretsløpet?

Hvilke oppgaver har produsenter og nedbrytere i økosystemet?

Naturbruk i grfe og fritid

LandbruK op /qdlturMsKap Vi kan si at vi har tre hovedtyper av landskap avhengig av menneskers påvirkning og omforming: Naturlandskap, kulturlandskap og teknisk landskap (bylandskap). Kulturlandskapet blir formet i et samspill mellom naturkrefter og menneskers aktivitet. Det er i stadig forandring. "Norge har en fantastisk fin natur,» er de fleste enige om. Alle som arbeider med naturbruk må være klar over at det vi gjør i dag, kan få stor betydning for kulturlandskapet i framtida. Det stiller store krav til styrende organer og dagens naturbrukere om forvaltning av naturen.

Naturlandskap. kulturlandskap og teknisk landskap Med naturlandskap mener vi natur som ikke har vært påvirka av mennesker. Slike naturområder er det vanskelig å finne. Områder som er prega av menneskelig aktivitet, men fortsatt har mye natur, kaller vi kulturlandskap. Kulturlandskapet formes i samspill mellom naturkrefter og menneskers aktivitet, og er i stadig forandring. Skogsarbeid, oppdyrking, seterdrift, beiting, reindrift, forsanking og liknende aktiviteter har gjort mesteparten av arealene i Norge til kulturlandskap. Byer og tettsteder hvor hus, veier, asfalt, lyktestolper osv. dominerer, er tekniske landskap. Ofte finner vi grønne oaser av natur også i tekniske landskap. Parker, hager, utplantinger i rundkjøringer og andre steder, samt verandakasser er viktige innslag i det tekniske landskapet og betyr mye for trivsel og velvære.

Mange steder er kulturlandskap og teknisk landskap i ferd med å overlappe hverandre. Kraftutbygging og regulering av vassdrag, motorveger, store bruer og tunneler, bakkeplanering, byggefelt, alpinanlegg, flyplasser osv. sprenger grensene for det tradisjonelle kulturlandskapet.

Landskap og identitet Knyttet til ordet identitet er opplevelsen av å være del av et nær­ miljø. I vår tid er det et mangfold av oppvekstmuligheter, i by, tettsted eller bygd. Vår identitet i forhold til landskapet blir derfor forskjellig. Ulikhetene kan være bakgrunn for spennende møter, men også skape konflikter og kulturkollisjoner. I by og bygd har det dukket opp svært mange kjøpesentre det siste tiåret. De har ofte negative konsekvenser for nærmiljøene. Folk må reise bort fra nærmiljøet for å komme til butikken. Unge mennesker kan knytte sin identitet til det å treffes på kjøpesentret. På sikt kan mange komme til å føle seg fremmede både for kultur- og naturlandskapet.

P4

Naturbruk i yrke og fritid

Et naturlandskap er et område som ikke har vært påvirka av mennesker i merkbar grad.

KyMnndsfapet sorn en del av nndnrbrnKsnneringene Naturbruksnæringene har et spesielt ansvar for å ta vare på og videreutvikle kulturlandskapet. Det er en del av grunnlaget for næringene. Plantene og dyra, som vår matproduksjon er avhengig av, eksisterer i kulturlandskapet. Vern og utvikling av kulturlandskap er blitt et nytt fagfelt. Mange av de nye naturbruksnæringene som er knyttet til friluftsliv, opplevelseslandbruk og bygdeturisme, er avhengig av kulturlandskapet. Kunnskap om gamle driftsformer i jordbruket er viktig for forståelsen av hvordan dagens kulturlandskap er oppstått.

Hvilke typer av naturlandskap, kulturlandskap og teknisk landskap fins i skolen sitt distrikt?

Hvilke typer landskap er din identitet knyttet til? Prøv å sette ord på opplevelser du har av landskap du er fortrolig med.

Naturbruk i yrke og fritid

Arbeidsoppgaver

Hvordan er mulighetene for friluftsliv i skolens nærområde? Hvilke former for friluftsliv skal dere utøve under grunnkurset?

Foreta en spørreundersøkelse på skolen eller i distriktet rundt om friluftsliv. Spørsmålene kan f.eks. være om hvorfor folk driver med friluftsliv og hvor ofte og hvilke former for friluftsliv de praktiserer.

Hvordan ser du på betydningen av natur, og vår tids bruk av denne? Diskuter dette i klassen. Tegn et økosystem fra dagliglivet, og sett på piler mellom de ulike figurene som viser hvordan energien strømmer gjennom økosyste­ met. Vis også hvor energien kommer fra.

I utviklingen av fiske, landbruk og andre naturbruksnæringer legges det stor vekt på at næringen skal samarbeide med naturen. Hva menes med samarbeid mellom natur og naturbruk? Finn eksempler på godt og dårlig samsvar mellom økologiske lover og naturbruk.

De økologiske lovene på side 26-27 kan gjerne sammenliknes med trafikk- eller fotball reg le r. Diskuter det nevnte lovverket og dagens drift innen naturbruk, og vurder om det er behov for å dele ut noen «gule kort» eller «røde kort». Dagens støtteordninger for landbruket er mye knyttet til skjøtsel av kulturlandskap. Hvorfor er det slik? Kunne støtteordningene like gjerne være knyttet til andre ting?

Materialer og redskaper Fra steinalder til vår egen tid

Tre - aldri umoderne

Jern, stål og aluminium

Andre metaller og legeringer

Plast Tekstiler

Kniv - øks - ljå

Slåtteutstyr

Materialer og redskaper

Fra steinalder til var egen tid Tilgangen på råstoffer og materialer har hatt stor betydning for vår utvikling og historie. Det er viktig å stille krav ved valg av materialer. Steinalder Steinalderen er den perioden da stein ved siden av tre, horn og bein var det dominerende redskapsmateriale. I Sør-Skandinavia varte perioden fram til omtrent år 1500 f.Kr., mens den i Nord-Skandinavia varte lengre. Flint, kvarts og skifer gav eggredskap, våpen og fiskekroker. Kleberstein gav grytemateriale, og grov stein gav byggemateriale.

Tre var et viktig materiale til redskaper. Arkeologer, de som studerer fortidas levemåte, har ved praktisk prøving funnet det overraskende effektivt å hugge med ei flintøks skjefta til et treskaft. Videre var skinn, ull og bast viktige materialer gjennom hele steinalderen.

Bronsealder Overgangen fra stein- til bronsealder fant sted til ulik tid i forskjel­ lige områder. Bronsealderen er et utviklingstrinn og alle områder nådde ikke dette kulturstadiet. Bronse er en legering av kopper og tinn, og det er sjelden disse grunnstoffene fins i det samme område. Framstilling av bronse krevde ofte handel med fjerntliggende Mange metaller kan smeltes områder og dette var vanskelig å få til. I Norge var metallet lite nytta sammen med ett eller flere andre til redskaper, og det fikk således liten betydning for naturbruken. I metaller. Den homogene blan­ tillegg til redskaper ble bronse nytta til våpen, instrumenter og dingen kaller vi en legering. smykker.

Jernalder Det var i jernalderen at grunnlaget for mekaniseringa av naturbruks­ næringene blei lagt. Framstillinga av jern starta i denne tidsepoken. Samtidig blei klimaet mye kaldere i Europa. Jernet kom derfor godt med når det skulle lages redskap til forhøsting og korndyrking. Kanskje var det kalde klimaet en av drivkreftene i jernutviklinga.

Moderne pid I våre dager har vi tilgang til utrolig mange typer materialer. Tre, stein og jern er likevel fortsatt blant de vanligste. Stein i form av sement (kalkstein), og jern i et utall typer stål. Videre har plast og aluminium kommet inn som viktige materialer med stor anvendelse. I naturbruksyrker er det ofte behov for vedlikeholds- og reperasjonsarbeider, og det kreves god kjennskap til materialer og maskindeler.

Materialer og redskaper

Rundballer i plast er et produkt av vår tid, mens den gamle steingarden har vært en del av vår historie lenge.

Krav vi bør stille ved valg av materialer: • Materialet må egne seg til den aktuelle bruken. Med dette menes muligheten for bearbeiding ved produksjon, reparasjon ved slitasje, holdbarhet osv.

• Kostnad må stå i rimelig forhold til bruk og holdbarhet. • Gjenstanden eller råstoffet må kunne gjenbrukes eller gjenvinnes med minst mulig kostnader. • Produksjon og transport må være mest mulig miljøvennlig. • Materialet må oppfylle krav til pålagte sikkerhetsforskrifter, innkludert brannforskrifter.

• Materialet må ikke inneholde skadelige stoffer for brukerne. De fleste naturmaterialer oppfyller mange av disse krava.

Hvilke materialer vil du særlig komme i kontakt med på grunnkurset? Hvordan oppfyller disse materialene de krava som er satt opp? Vår tid blir ofte omtalt som plastalderen. Dersom du skulle finne en annen betegnelse, hva ville du da velge?

Materialer og redskaper

Tre - aldri umoderne? Tre har lange tradisjoner som bygge- og formingsmateriale. Tre er en fornybar ressurs som brytes naturlig ned i naturen. Vikingskipet på Hamar som ble bygget til OL i 1994, imponerer alle. Ikke minst den enorme bærekonstruksjonen i limtre gjør inntrykk. Kan man bruke tre i en så stor og moderne konstruksjon, er et spørsmål som går igjen. Svaret er enkelt! Tre har store muligheter og er svært etterspurt som bygningsmateriale.

Stavkirkene er våre eldste trebygninger og samtidig blant våre mest verdifulle kulturskatter. Mange av stavkirkene er ganske sikkert de første gudshus som ble oppført etter kristningen. I begynnelsen av 1800-tallet hadde vi over 900 stavkirker her i landet. Nå har vi 29 tilbake. Det var ikke brann, råte eller vind som ble stavkirkenes bane - de ble ofte revet til fordel for større kirkebygg. Grunnen til at stavkirkene kan bli så gamle er å finne i materia­ lene og konstruksjonen. Til materiale ble det valgt gamle furutrær, som ble ringbarka flere år før hogst. Stavene som kirken er konstru­ ert omkring, står godt beskytta mot fuktighet og råte inne i bygnin­ gen. Sammenføyningene er fleksible med trenagler og naturlig kroket materiale. Kirkene beveger seg derfor med vinden og tåler svært mye. På denne måten har vikingskipene og stavkirkene mye til felles. Stavkonstruksjonen er sannsynligvis eldre enn laftekonstruksjonen. De eldste lafta hus her i landet er fra år 1200. På den tida ble lafting vanlig i Norge. På slutten av 1800-tallet overtok reisverket. Utviklinga av sagteknikk og sagbruk var grunnlaget for denne forandringa. Når vi benytter reisverk, er det lettere å bygge både i lengde og høgde, sammenlikna med lafting. Utover på 1900-tallet ble det vanlig å bygge store driftsbygninger med låve, fjøs og stall under samme tak. Dette førte til et mye enklere husdyrstell enn i tidligere tider.

GyerdertidPeriale Skigarden er en svært gammel gjerdetype, som nesten har gått ut av bruk. I vår tid kan vi se skigarder i enkelte setertrakter i fjellet, på museer eller rundt noen villahager. Ei ski er ei passe tykk gran- eller furu-raje som er kløyvd langsetter ved kiling. Denne kløyvinga gjør at bruddflaten følger veden. Da har fuktighet vanskeligere for å trenge inn i veden, og holdbarheten blir lengre. Skiene ble satt opp mellom to rajer og festa med granvidjer. Trykkimpregnerte furustolper og sauenetting er den vanligste gjerdetypen i dag.

50

Stavkirkene er solide og sterke byggverk av første­ klasses materiale.

Skaft på kniver, okser. ljåer og hakker Tre er et fint materiale å holde i. Forma på den rette måten faller det godt i handa. Videre har det spenst, styrke og god varighet. Tre har også en levende og fm overflate som gjør redskapen vakker å se på. Valbjørk er svært ettertrakta som knivskaft. Valbjørka er spekka med barkinnvoksninger som gir et fint mønster. Har den i tillegg bølger i veden (årringer), blir det et ekstra fint skaft.

Egenskaper vedtre som råstoff og materiale: • Tre er en fornybar ressurs. Steller vi skogen riktig, vil det stadig vokse til ny skog som kan gi nytt materiale. • Tre er lett å bearbeide, sammenføye, lime og overflatebehandle. • Tre brytes ned i naturen. Når en ting av tre ikke lenger skal brukes, vil naturen sjøl sørge for resirkulering. • Tre er et «levende» materiale som former seg etter vær og vind, slites ved bruk og alltid er foranderlig. På denne måten kan vi få et nært og personlig forhold til ting som er laga i tre og prega av lang tids bruk. • Tre er miljøvennlig. Naturlig tre inneholder ingen giftige stoffer, det lukter godt og er godt å arbeide med. Hvilke fordeler og hvilke ulemper har tre som materiale? Når vil du prioritere å bruke tre i forhold til andre materialer?

Det er en stor økologisk fordel at tre råtner. For brukeren kan det være en ulempe på kort sikt. Hva kan vi gjøre for å motvirke at tre råtner?

Materialer og redskaper

Jern - sta! - aJmimdm De grunnstoffene vi kaller metaller, har visse felles egenskaper.

I naturbruksyrker er mye redskaper og verktøy laget i stål og aluminium. Kjennetegn og egenskaper Ut fra materialets egenvekt skiller vi mellom lette og tunge metaller. Alle metaller med en egenvekt (massetetthet) på mindre enn 5,0 kg/dm3 regnes som lette metaller. Felles for metaller er innhold av en egen metallglans, og at de smelter ved oppvarming. Videre er de ofte smibare og gode ledere for strøm og varme.

Jern På folkemunne brukes ofte betegnelsene jern og stål om hverandre. Jern (råjern) er imidlertid et halvfabrikat som i rein form er lite nyttbart, men som ved videreforedling kan bli til støpejern eller stal. Både støpejern og stål har en tetthet på litt i overkant av 7,8 kg/dm3. Jern er det mest brukte metallet i verden.

Jern ble tidlig brukt i våpen.

Støpejern Sammenlikna med stål har støpejern vanligvis et relativt høyt inn­ hold av karbon. Mens vanlig konstruksjonsstål har 0,2-0,3 % karbon, har ofte støpejern 2,5^,0 % av dette stoffet. Den høye karbonprosenten gjør støpejernet sprøtt og lite egna til konstruksjoner som blir utsatt for slag, bøying eller strekkbelastning. Materialet er imidlertid godt egna til smelting og utstøping i form. Vanlige ved­ ovner er som regel laga av dette materialet. Støpejernskonstruksjoner kan etterbehandles slik at karboninnholdet i overflateområdet reduseres (adusergods). Materialet blir da seigere og mykere. Samtidig bedres sveisbarheten. Dette kan være viktig med tanke på konstruksjons- eller reparasjonsarbeid. Stål Stål er et svært vanlig materiale i de fleste maskiner og redskaper. I tillegg nyttes det i større konstruksjoner, som bruer, skipsskrog, bæreelementer i bygg, heisekraner o.l. Vanlig konstruksjonsstål er et relativt mykt og formbart materiale. Dersom du kjenner litt på en tynn ståltråd, vil du fort merke dette. Elastisiteten er ofte en styrke ved stålet som materiale, men kan også være en ulempe. I redskaper og maskindeler vil som regel større fasthet, hardhet og slitestyrke være ønskelig. Dette kan vi oppnå ved å øke karboninnholdet til 0,4-0,8 %, og tilsette stålet visse legeringsstoffer. Det vil si å smelte inn mindre mengder av andre metaller under stålproduksjonen. Krom, nikkel, mangan og molyb­ den er vanlige metaller til dette bruk. Krom og nikkel er mest kjent som tilsetningsstoff i det vi betegner som rustfritt stål.. Vi kan også herde stålet. Vi varmer opp stålet til en bestemt temperatur, for så brått å avkjøle det i vann eller olje. Stål må inne-

Materialer og redskaper

Stål er mye brukt i byggekonstruksjoner og kabler. Aluminium er blant annet brukt i tuber og «sølvfolie».

holde minst 0,4 % karbon for å oppnå herding. Under herdinga vil karbonet i stålet frigjøre seg fra jernet. Når stålet så blir avkjølt hurtig, rekker ikke karbonet å binde seg kjemisk med jernet. På denne måten blir stålet svært hardt.

Aluminium Aluminium er et sølvgrått metall med tetthet 2,5-2,8 kg/dm3. Det kommer derfor i gruppen lette metaller. Aluminium leder varme og strøm svært godt. Av den grunn brukes det vanligvis i kokekar og elektriske kabler. Materialet ruster ikke, og det er forholdsvis motstandsdyktig mot andre former for nedbryting. Etter jern er aluminium det mest brukte metallet i verden. Trass i mange gode egenskaper, er ulegert (reint) aluminium så mjukt at materialet har avgrensa verdi som konstruksjonsmateriale. Men vi kan tilsette magnesium, silisium eller andre metaller, som gjør aluminium hardere og mer slitesterkt. Blant utstyr som lages av slike aluminiumlegeringer er blokk og topplokk til motorer, girkassehus og stempler. Type og mengde tilsettingsstoffer er også bestem­ mende for om materialet skal være lett å støpe, valse eller sveise.

Hva er forskjellene mellom støpejern og stål?

Hva menes med herding? Hva avgjør om stål kan herdes eller ikke?

Materialer og redskaper

Andre metaller og legeringer Kopper, sink, tinn og bly er alle tungmetaller.

Mopper I motsetning til aluminium er kopper et tungt metall. Massetettheten for reint kopper ligger mellom 8,9 og 9,0 kg/dm3. Kopper leder varme og strøm svært godt. Metallet har en rødbrun farge og god metallglans. Kopper er motstandsdyktig mot korrosjon og blir blant annet brukt i vannrør og til taktekking. På grunn av den gode elektriske ledningsevna er kopper mye brukt i strømførende kabler. Med korrosjon mener vi opptæring av metaller på grunn av reaksjoner med omgivende stoffer. Rusting av jern er et eksempel på korrosjon.

Kopper er i utgangspunktet et mjukt materiale, men det blir hardt og sprøtt ved lengre tids kaldbearbeiding (hamring, bøying o.l.). Materialet blir imidlertid mykt igjen ved oppvarming til svak glødetemperatur. Kopper kan både loddes og sveises, og inngår ofte som hovedelement i kjente metallegeringer (f.eks. bronse og messing).

Sink Sink har en egenvekt på ca. 7,0 kg/dm3 og er følgelig et tungt metall. Sink er et mjukt materiale som brukes lite i rein form i konstruksjo­ ner. Det er svært bestandig mot korrosjon og brukes derfor som korrosjonshindrende belegg på eksempelvis stål (galvanisert stålplate, spiker o.l.). Sinkklosser er videre brukt som «offer-anoder» på båtmotorer og skipsskrog av stål som er utsatt for salt sjø og galvanisk tæring. Offer-anoden fungerer som en elektrode og avleder galvaniske, elektriske spenninger som ellers ville tære på stålet. Sinken i disse anodene ofres (tæres) gradvis, slik at den årlig må erstattes med en ny kloss.

Tinn Tinn er mest kjent som hovedbestanddel i loddetinn. Det er et materiale med egenvekt på i overkant av 7,0 kg/dm3, og smeltepunkt på omlag 230 °C. Tinn er mjukt og blir bare unntaksvis brukt i til­ nærma rein form i konstruksjoner. Eksempler på gjenstander laga av tinn er pokaler, vaser og andre prydgjenstander. Tinn nyttes imidler­ tid til fortinning (overflatebehandling) av jern- og koppergjenstander, og som legeringsstoff i veiv- og rammelager på motorer o.l.

sy Bly er et av de tyngste metallene vi har. Egenvekt ligger på ca. 11,3 kg/dm3. Bly er korrosjonsbestandig, har lågt smeltepunkt og er lett å forme. I plateform nyttes det derfor til beslag på tak hvor det er vanskelige vinkler og trange åpninger mellom eksempelvis takplater og pipebeslag. Bly brukes videre i elektriske kabler, geværkuler, blyakkumulatorer osv.

54

G l&ss Å lum\n i u

De mest vanlige materialene i en bil.

I tillegg til de reine metallene har vi en rekke metalliske materialer. Dette er legeringer basert på sammensmelting av reine metaller. Disse legeringene skal gi et materiale med bestemte egenskaper for gitte formål. Mange ulike metaller kan inngå i en slik legering.

Bronse I vår tid har vi en rekke materialer som kan erstatte bronse, men likevel er bronse fortsatt mye brukt. Blant ting som lages i bronse finner vi rørdeler, propeller, tannhjul, snekkedrev, glidelager og prydgjenstander. Kopper er som sagt hovedbestanddelen i bronselegeringer, men i tillegg nyttes tinn, aluminium og enkelte andre metaller.

Messing

Bronse er mye brukt i propeller.

Messing er også basert på kopper som hovedmetall, men i tillegg inngår sink og litt bly. Mindre mengder av andre metaller kan også nyttes for å få fram bestemte egenskaper i messingen. Messing blir mye nytta, blant annet til skruer, møbelhengsler, propellaksler, rørdeler, musikkinstrumenter og prydgjenstander.

Hva menes med uttrykket legering?

Kjenner du til andre legeringer enn de som er nevnt her, og hva brukes i så fall disse til?

55

Materialer og redskaper

Plast Plast er et svært anvendelig materiale innenfor alle områder i industri og naturbruk.

Råvaren til de fleste plastmaterialer kommer fra oljeindustrien. kjennetegn og egensknper Daglig omgås vi plast i ulike former og kvaliteter. Plast er en samle­ betegnelse på en rekke materialer med vidt forskjellige egenskaper og bruksområder. Felles for alle disse er organisk materiale som utgangspunkt, med store kompliserte molekyler som grunnleggende oppbygning. Videre er de på ett eller flere stadier i produksjonspro­ sessen flytende eller plastisk formbare, mens de som ferdigprodukt står fram som fast stoff. Plast er et lett materiale, det er korrosjonsbestandig og det isolerer godt mot varme- og strømgjennomgang. Plast kan være gjennom­ siktig og splintsikker, og passer derfor godt i vinduer. Vi skiller mellom to hovedtyper av plast:

• Termoplast • Herdeplast

Termoplast Termoplast har filtstruktur.

Termoplast har filtstruktur som består av lange, sammenfiltrede molekylkjeder. Termoplast mjukner ved oppvarming og fastner ved avkjøling. Dette gjør stoffene lett å forme, presse og støpe. Termoplastmaterialer kan som regel sveises. Den mekaniske styrken i termoplast vil være avhengig av tempera­ turen. Under og over et visst temperaturintervall er styrken dårlig. Langvarige påvirkninger av små krefter kan føre til brudd. Vann- og avløpsrør, takrenner, brennstofftanker (de myke), verktøyskaft, vanlige bæreposer, emballasje (folie), linjaler og plastflasker blir laga av termoplast.

Herdeplast Herdeplasten mjukner ikke ved oppvarming. Den har en tredimen­ sjonal nettstruktur som ikke lar seg deformere av små mekaniske krefter under lengre tids påvirkning. Den kan imidlertid antennes ved høy temperatur.

Herdeplast har en tredimensjonal nettstruktur.

56

Plaststoffene i denne gruppa er flytende fram til sluttproduksjonsstadiet. Ved bruk av trykk og varme eller ved tilsetting åv kjemisk herdestoff blir de så herda. Produkter laga av herdeplast er ofte

Materialer og redskaper

armert. Dette kan vi gjøre med metallduk, fiber av metall eller fiber av glass. Mest brukt er glassfibrer som matter, vev eller fiberkutt. Glassfiberarmert umetta polyester, GUP, har et stort anvendelses­ område blant annet til båter, siloer, tanker og fiskekummer. Av andre produkter i herdeplast kan vi nevne stikkontakter, telefoner, håndtak og beslag.

Plastprodukter er kunstig framstilt, og de fleste er svært bestandige og brytes langsomt ned. I vår tid er det et enormt forbruk av ulike plastprodukter, og dette har resultert i et stort avfallsproblem.

Hva skiller herdeplast fra termoplast? Hvorfor er plast så mye brukt i vår tid?

57

Materialer og redskaper

Tekstiler Tekstiler blir laga av fibrer. Vi skiller mellom natur- og kunstfiber. Ull, bomull og lin er de mest brukte naturfibrene. Tidligere var begrepet «tekstiler» uløselig knyttet til stoffer som var laga av ull, bomull, silke og andre fibrer av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse. Etter hvert har imidlertid kunstfiberproduksjonen for en stor del overtatt. Dette er fibrer som er kjemisk framstilt. Ofte er kunstfiber et biprodukt av annen petrokjemisk virksomhet.

VAK?

BruKsowrader Tekstiler brukes til alt mulig. Se på din egen påkledning. Der finner du sikkert eksempler på tekstiler både av natur- og kunstfibrer. Videre brukes tekstiler til alt fra kaffesekker til festduker.

//// Ull er den vanligste animalske fiberen, og alle som tar en naturbruksutdanning, får et forhold til sauen som ullprodusent. Geiter har også en viss betydning i ullproduksjonen. Ullstoffer er ikke så slitesterke, men de isolerer svært godt. Grunnen til dette er at fibrene, som har en naturlig spenst, lager mange sma luftrom. Av samme årsak isolerer ull og ullstoffer godt sjøl om de blir fuktige. Lusekofter i ull er nærmest blitt et nasjonalplagg i Norge, og en ettertrakta suvenir for utenlandske turister. Ull blir mye brukt i tepper. Vevnadens oppbygning.

bonmll Bomull er en vegetabilsk fiber fra frøhuset på bomullsplanten og består i hovedsak av cellulose. Tekstiler av bomull er svært mye brukt over hele verden. Bomull gir lette og behagelige klær til bruk i tørt vær, men de tar opp mye fuktighet og mister en stor del av isolasjonsevna i regn. Fuktige bomullsstoffer «klistrer» seg til kroppen på en ubehagelig måte. Bomullsstoffer blir brukt til gardi­ ner, duker, sengetøy, seil, presenninger og annet.

Lin Etter bomull er lin den mest brukte vegetabilske tekstilfiberen. Råstoffet kommer fra linplanten, og det er de lange fibrene i stilken som kardes (rives) opp og nyttes. Lin har vært lite brukt til klær, men har derimot vært vanlig til produksjon av duker og andre finere tekstiler.

Materialer og redskaper

Veving har lange tradisjoner. Tegningen viser en rekonstruert vev fra vikingtida.

Hamp. Jute og sisal Dette er plantefibrer av grovere type som blant annet nyttes til tauverk og sekker. De to første er stilk- og bastfibrer, mens sisal er bladfibrer. I dag har disse en beskjeden plass blant våre tekstilstoffer.

Syntetiske stoffer I denne gruppen kommer kjente fiberstoffer som nylon (polyamid), terylen (polyester) og dacron (akryl). Slike kunstfibrer kan produse­ res med ulik fiberstruktur og dermed tilpasses bestemte formål. Fibrene kan gjøres svært sterke og blir ofte blanda inn i naturfibermaterialer for å oppnå bestemte egenskaper. Kunstfibrene kan være svært elastiske og motstandsdyktige mot råte og annen nedbryting, men antennes lett. Syntetiske stoffer nyttes i dag til alle typer tekstiler og tauverk.

Hvorfor er det viktig med god elastisitet i ullhåra?

Syntetiske stoffer er ofte blandet med naturstoffer. Hvilke egenskaper ved stoffene oppnår vi på denne måten?

59

Materialer op redskaper

Kniv -

- fø

Skarpe redskaper har alltid hatt stor betydning for mennesker. I vår tid blir kniver og ljåer stanset ut av stålplater. Det er fremdeles vanlig med slipestein og bryne til sliping. Kniven, øksa og ljåen er våre eldste landbruksredskaper. Samtidig er det redskap som fortsatt er i vanlig bruk. Mennesket har alltid hatt bruk for skarpe redskaper til å skjære, hogge og slå. Det var i jernal­ deren at øksa, kniven og ljåen fikk den utforming de har i dag. Det er den skarpe eggen som gjør disse redskapene så uunnværlige. Eggen skjærer over fibrene i veden eller graset.

Hvordan fd den skarpe eggen? Dersom vi studerer eggen på en kniv, øks eller ljå, vil vi ofte kunne se ei stripe i stålet ca. 5 mm innenfor eggen. Denne stripa markerer skillet mellom det harde herdbare eggstålet, og det bløtere stålet som omgir eggen. Det er det harde eggstålet vi sliper med slipestein og bryner til en skarp egg. Det bløtere stålet omkring beskytter eggen, gjør slipinga lettere og redskapen smidigere.

Gjennom mange århundre har dyktige smeder produsert eggredskap ved å smi sammen hardt og bløtt stål. Det harde stålet er stål med mye karbon som blir hardt under herding. Det bløte stålet har mindre karbon og tar ikke herding.

Knivsmiing på gamlemåten er fortsatt vanlig. Det er mange som har knivsmiing som hobby. Moderne masseproduserte kniver og ljåer blir i dag stansa ut av stålplater. På samme måten som med smidd eggredskap, er det herding og anløping som særlig avgjør kvaliteten på utstansa masseproduserte eggredskaper.

Sliping av eggredskap Du har ganske sikkert opplevd en sløv kniv. Eggredskaper blir slitte og sløve ved bruk. Det er derfor nødvendig a slipe opp redskapen med jamne mellomrom.

Dersom vi studerer en sløv kniv i ei god lupe, vil vi finne mange små hakk i eggen. Eggen vil også være bøyd til sida. Begge deler gjør at kniven ikke biter, den er sløv. Vi må slipe ned eggen så ujamnhetene forsvinner og den blir jamntynn. Samtidig må vi rette opp den bøyde kanten. Et riktig handgrep er viktig for god og nøyaktig sliping.

40

Det er ikke mer enn ca. 200 år siden det ble vanlig å slipe med slipestein og bryne. Før den tid ble eggen hamra ut med hammer til

Materialer og redskaper

Skarpe redskaper må slipes for at de skal bite.

den ble tynn og skarp. Fortsatt «slipes» det på denne måten mange steder i verden.

aPsPifr PH sliping Sliping kan utføres med en rekke typer utstyr og redskaper. Slipe­ stein og bryne er vanligst. Slipesteinen er en stor, rund stein som blir dratt rundt med vannkraft, handkraft eller motorkraft. Tidligere ble slipesteinen hogd ut av naturstein, nå blir den støpt av steinmasse. Vi skal alltid slipe med fuktig stein. Vannet fører bort slipemasse, stålbiter fra eggen og det kjøler stålet. Når steinen ikke er i bruk, må vannbeholderen senkes eller tømmes. På denne måten holdes steinen tørr. Bryner er grove eller fine. Det grove brynet bruker vi istedenfor slipestein. Det fine brynet bruker vi etter slipesteinen eller det grove brynet. Med det fine brynet fjerner vi de små ujamnhetene på eggen som blir etter slipestein og grovt bryne. Helt til slutt drar vi over eggen med en trepinne eller lærreim for å få fram den sylskarpe eggen. Vi kan også nytte ulike typer slipemaskiner og smergelskiver til sliping. Ved denne typen sliping må ikke stålet i eggen bli for varmt. Skjer dette, går herdingen ut, og det blir umulig å få bittet til å holde. Hva menes med eggredskap? Beskriv framgangsmåten ved sliping av eggredskap?

41

Materialer og redskaper

Slåtføutstgr I naturbruksyrker står du ofte overfor valg av redskaper.

Stuttorv er en videreutvikling av sigden.

Slåmaskinen ble først konstruert for kornhøsting. Redskap som brukes i sldbboriua Dersom du reiser rundt i Norge i begynnelsen av juli, vil du se mange typer redskap som brukes i slåtten. Skiveslåmaskin, tohjuls motorslåmaskin, ulike typer slaghøstere og ljå er vanlige i jordbruket. Dagens utvalg i slåtteredskap er resultatet av en lang utvikling.

Fra sigd PH IJd På overgangen mellom bronsealder og jernalder ca. 500 år f. Kr. ble det brått mye kaldere i hele Europa. I Norden måtte nå buskapen fores inne gjennom en lang vinter, og spørsmålet ble hvordan bon­ den skulle skaffe for? Lauving med øks og kniv var en utveg. Steinkniv og steinøks hadde bonden, og lauvskog var det rikelig av. Gras måtte også brukes til vinterfor, men problemet var at det ikke fantes redskap til å slå gras med! Det var sigden som ble løsningen. Sigd var en redskap bonden var fortrolig med fra skjæring av korn. Nå var ikke sigden særlig god til å skjære gras med. Kornet ble den gangen skåret over rett under akset. Graset måtte skjæres av nede ved bakken. Prøv å slå gras med sigd, og du vil raskt oppdage at dette er noe som sliter på rygg og armer.

Stutt- og langory Det må ha vært et lyst hode som forlenga skaftet på sigden. Stuttorv kaller vi i dag den nye redskapen, som representerte et stort fram­ skritt. I løpet av noen hundre år ble den vanlig over store deler av Europa. Utviklinga tok ikke slutt med stuttorva. Både skaft og ljå vokste videre, og utover i middelalderen (ca. 1500- tallet) ble ljå med et langt skaft vanlig, langorv. I Norge blir det fortsatt produsert og brukt stuttorv. Bratt og kronglet slåttemark har gjort stuttorva til en aktuell slåtteredskap helt opp til vår tid.

Slåmaskin og forkoster Slåmaskinen ble oppfunnet i Amerika på slutten av 1800-tallet. Den ble først konstruert for høsting av korn, og førte til masseproduksjon av billig korn i Amerika. Dette skapte store problemer for jordbruket i Europa i samme periode. Slåmaskinen fikk etter hvert like stor betydning for grashøsting som for kornhøsting. I Norge ble slåmaskinene vanligvis trukket av en eller to hester.

42

Materialer og redskaper

Utviklinga av langorvet starta med sigden.

På 1950-tallet kom traktoren inn i landbruket i Norge, og det var vanlig å se hesteslåmaskin kopla til traktor. Etter hvert kjøpte de fleste slåmaskin for traktor. I forhold til hest gir traktoren nye muligheter på grunn av motor­ størrelsen og kraftuttaket. Dette har ført til utvikling av en rekke helt nye høstemaskiner for gras. Særlig slaghøsteren (forhøsteren) betyr svært mye for jordbruket i Norge. Gras som skal ensileres, blir høsta med slaghøster. Mens slåmaskinen skjærer av graset på samme måte som ljåen, kutter slaghøsteren graset med slagjern. Slagjerna sitter inne i et rotorhus, og det er viktig at disse er kvasse. Dagens bonde eller naturbruker kan altså velge mellom en rekke redskapstyper når han skal slå enga.

Hvorfor førte oppfinnelsen av slåmaskinen til krise for jordbruket i Europa?

Hvilke typer utstyr for grasslått blir nytta i distriktet rundt skolen? Hva tror du er avgjørende for valget?

45

Materialer og redskaper

Arbeidsoppgaver

Hva menes med reisverk som byggemåte, og hvilke utstyr hadde stor betydning for utviklinga av denne teknikken?

Fins det gamle trebygninger i nærheten av skolen? Dersom svaret er ja, finn ut mer om byggeteknikk, materialer og vedlikehold av bygningene.

Nevn opp ulike redskaper på skolen, og finn ut hvor mange av disse som er laget i støpejern, stål og aluminium. Se nærmere på din egen sykkel. Hvilke metaller er brukt, og hvorfor

akkurat disse? Bronsealderen er en interessant periode i vår historie. Finn ut litt mer om denne perioden, spesielt hvilke redskaper de hadde og hvordan de ble laga. I naturen ser vi dessverre masse plastprodukter som «flyter rundt». Hva er dine tanker om dette, og hvordan kan vi unngå at slikt skjer? Noen foretrekker plastbåt, andre foretrekker trebåt. Drøft fordeler og ulemper ved begge båttyper.

Hvilke stoffer foretrekker du i dine klær, og hva er det som er avgjørende for valget ditt? Stikkord her kan være mote, sliteevne, formbarhet eller pris. Eggredskapen er selve «urredskapen» eller «basiredskapen» for naturbruksaktiviteter. Begrunn dette.

Sliping og bruk av eggredskap er noe alle skal lære om i grunnkurs naturbruk. Hvilken eggredskap skal du arbeide med? Ljåslåtten er nesten blitt borte. Hvordan kan vi unngå at denne tradisjonen går i glemmeboka?

44

EJekfaispe motorer Pumper. Kompressorer Bruk og vedlikehold av elektrisk utstyr

Elektriske motorer Pumper Kompressorer

45

Llekfriskg motorer. Pumper Kompressorer

Bruk og vedlikehold av elektrisk utstyr Noe elektrisk installasjons- og reperasjonsarbeid kan vi utføre sjøl, men det meste skal utføres av fagfolk.

Elektrisk utstyr og eiektriske nniegg Det elektriske anlegget får ofte skylda for branner her i landet. I mange tilfeller er ikke dette riktig. Feil bruk av utstyr, sammen med galt og dårlig vedlikehold av dette er grunnen til størstedelen av disse brannene. Elektriske installasjoner og utstyr i driftsbygninger er utsatt for store påkjenninger i form av gasser, fuktighet, støv og mekaniske belastninger. Alt utstyr som blir brukt i driftsbygninger, skal være spesielt godkjent for dette formålet. Kontakt fagfolk før du kjøper utstyr som skal brukes i driftsbygningen.

Viktige kpskeregier for god sikkerhet Alt elektrisk utstyr, unntatt komponenter for innbygging, skal ha en fabrikanterklæring som dokumenterer at utstyret oppfyller de tekniske krav som er fastlagt i Norge.

Jordfeil på elektriske apparater og utstyr kan være livsfarlig. En jordfeilbryter kobler ut den kursen som feilen er på. Videre vil en jordfeilvarsler gi signal om feil som har oppstått og må rettes. Brunsvidde plastlokk eller unormalt varme lokk over bokser og kontakter er et faresignal. Det samme er svilukt eller knitrelyder fra koplingsbokser og kontakter. Merker du dette, skal du snarest kontakte autorisert installatør. En jordfeilvarsler vil gi signal om feil som har oppstått og må rettes på.

Mange branner oppstår i og i nærheten av sikringer. Størst er prob­ lemet med tilkoplingsskruer som løsner. Det er derfor viktig at sikringer skrus til minst en gang i året. Husk sikringene i inntaksboksen. Automatsikringer kan ikke løsne, og er ikke så brannfarlige.

Det er kun godkjente sikringer som skal benyttes. «Fuskesikringer» medfører brannfare og straffeansvar. Husk alltid a ha reservesikringer for handa. De bør ligge i sikringsskapet. La aldri barn fingre med elektriske apparater, ledninger eller stik­ kontakter. Er det småbarn tilstede, bruk «barnevern» i stikkontak­ tene.

tiva fan vi gjore selv? Fra 1930-årene har vi i Norge hatt offentlige fastsatte krav til fagfolk som skal arbeide med elektriske installasjoner. Ved å bruke autori­ sert installatør sikrer du at arbeidet blir forsvarlig utført, og risikoen

46

Elektriske motorer. Pumper Kompressorer

Det er mange branner som oppstår i nærheten av sikringsskap.

Enheten for strøm er ampere (A),

for ulykker og brann blir minst mulig. Følgende liste viser arbeid vi sjøl kan utføre:

• Tilkopling/skifting av topola plugger til og med 25 A (ampere), med og uten jording. • Tilkopling/skifting av topola skøytekontakter og apparatkontakter til og med 16 A (ampere), med og uten jording.

• Tilkopling og reparasjon av bordlamper, lampetter o.l. med bevegelig ledning, dette innkluderer også ledningsbrytere. • Tilkopling og skifting av belysningsutstyr opphengt i takkrok e.l., som normalt ikke betraktes som en del av den faste installasjo­ nen. I tillegg skifting av andre belysningsarmaturer i tørre rom med isolerende golvdekke. • Montering og skifting av varmeovner som leveres med bevegelig ledning og plugg. • Skifting av deksel for brytere, stikkontakter og koplingsbokser.

Hvorfor er særlig sikringsskap utsatt for brann?

Har du utført elektriske reparasjoner, og har disse i så fall vært i samsvar med regelverket?

47

Lleptrispe motorer. Pumper. Kompressorer

Lieptrispe motorer Vi skiller mellom to slags strøm, vekselstrøm og likestrøm. Til normalt bruk i hjemmet er det vanlig med enfaseopplegg. Til motorer og verktøy er det vanlig med trefaseopplegg. Elektriske motorer omformer elektrisk energi til mekanisk arbeid. Vekselstrøm kan i motsetning til likestrøm transformeres om fra en spenning til en annen. Både likestrømsmotorer og vekselstrømsmotorer er vanlige. Vekselstrømsmotorene kan vi igjen dele inn i enfasemotorer og trefasemotorer. I naturbruksyrker er det vanligvis vekselstrømsmotorer som driver de ulike maskinene.

fHfaserrtoforer I bolighus o.l. er det bare vanlig med enfaseopplegg. Det vil si at stikkontaktene har to plugghol (og jordkontakt). Enfasemotorer finnes derfor i kjøkkenmaskiner, kjøleskap, vaskemaskiner, avtrekksvifter og tilsvarende utstyr. Slike motorer må ha en konden­ sator til hjelp ved start. Kondensatoren er oftest konstruert som en liten sylindrisk gjenstand som ligger utenpå enfasemotoren. Dette er derfor et vanlig, ytre kjennetegn på denne motortypen. Virkningsgraden på slike motorer er vanligvis låg. Av den grunn foretrekkes trefasemotorer til tyngre bruk etter som disse bruker vesentlig mindre strøm pr. avgitt kilowatt.

Trefasemotorer Det er flere typer trefasemotorer, men den såkalte asynkrone kortslutningsmotoren er den mest vanlige. Vi skal ikke gå inn pa konstruksjon og virkemåte her, men denne motortypen krever tilgang på strøm fra alle tre trådene på det elektriske nettet (tre plugghull og jordkontakt i stikkontakten).

Denne motortypen har ikke andre «slitedeler» enn lagrene på rotorakslingen, og den bruker forholdsvis lite strøm i forhold til avgitt effekt. Rotasjonsretningen kan lett endres ved å skru løs og bytte om de to ytterste ledningene i stikkontakten. Trefasemotoren nyttes til drift av tyngre produksjonsutstyr.

Strømbryter og motorvern Til enfasemotorer nyttes vanlig av-/påbryter. Den manuelle innkoplingen kan ofte være knyttet bare til styrestrøm for en kontaktor. Dette er en elektromagnetisk bryter som bidrar til å få en rask

43

Elektriske motorer Pumper. Kompressorer

Trefase motoren er den enkleste og mest brukte typen av vekselstrømsmotorer i naturbruksnæringer.

innkopling av hovedstrømmen med minimal brenning av kontakt­ punktene på hovedbryteren. Til større trefasemotorer er såkalte stjerne-/trekantbryter mye benyttet. En stor trefasemotor trekker nemlig svært mye strøm i startøyeblikket. Ved direkte start vil en slik motor forbruke 5-10 ganger så mye strøm som ved normal drift på fullt turtall. Den høye startstrømmen kan lett føre til sikringsbrudd. Full effekt ved start kan dessuten bidra til en ubehagelig rask igangsetting av enkelte maskiner.

Stjerne-/trekantbryteren bygger på totrinnssystemet. Første trinn kopler inn en redusert startstrøm som gir en myk igangsetting. Når så turtallet har nådd sitt normale, slås bryteren over på trekanttrinnet som åpner for full effekt. Først på dette trinnet kan motoren belastes med normale driftsoppgaver. I enkelte brytere skjer denne omkoplingen fra stjerne til trekant automatisk. Dette må en sjekke ut på forhånd.

Hva menes med enfaseopplegg? Kan du nevne produksjonsutstyr som har trefasemotor?

filekfrispe motorer Pumper Kompressorer

Pumper Hjertet vårt pumper blod rundt i kroppen. Hjertemuskelen med tilhørende ventiler (klaffer) og åresystem er et godt eksempel på hvordan en pumpe fungerer.

Forskjellige oppgaver krever ulike pumpetyper. Pumper transporterer vanligvis væske (eller gasser) fra ett punkt til et annet. I tillegg nyttes ofte pumpen til å øke trykket på utgående væske til et ønsket nivå. Sugerøret må være slik dimensjonert at det ikke klapper sammen når pumpa tar til å suge. Det vil si at røret må tåle inntil 1 kp/cm2. Trykkrøret må tåle det trykk ei pumpe med eventuell sikkerhetsventil er konstruert for å yte. I det følgende skal vi gi en kort beskrivelse av de vanligeste pumpetypene.

Stempelpumper Stempelpumper har et stempel som bevege seg mekanisk fram og tilbake i en sylinder. Stempelet kan virke på den ene sida (enkeltsidig) eller på begge sidene (dobbeltsidig). I sylinderen på væskesida finner vi ventiler for innløp og utløp. Pumpa er i prinsippet bygd som en vanlig forbrenningsmotor, men ventilene styres som oftest av væskestrømmen. Stempelpumper nyttes vanligvis på plasser hvor det er ønskelig å pumpe mindre væskemengder med stort trykk på utløpssida. Ei stempelpumpe fyller seg til en viss grad ved oppstart. Den har høy virkningsgrad, men pumper væska med pulsering (støtvis). Ulem­ pen med pulsering kan reduseres ved å bruke flere sylindere dob­ beltsidig. Pumpetypen har mange bevegelige deler som krever et visst vedlikehold.

ÅA embranpumper Membranpumpa er i prinsippet lik stempelpumpa, men istedenfor stempel er den utstyrt med membran av gummi, plast eller liknende. Fordelen med denne pumpetypen er at den kan suge inn grus- partikler o.l. uten at bevegelige deler (stem­ pelet) tar skade. Denne pumpa benyttes til transport av mindre væskemengder med moderat mottrykk. Pumpetypen er vanlig til lensing av grøfter, båter o.l.

I ei membranpumpe fins det en elastisk membran

som sitter fast i pumpeveggen.

50

Elektriske motorer Pumper Kompressorer

'/////

Hvordan sentrifugalpumpa og tannhjulspumpa fungerer.

Tannhjulspumper Tannhjulspumpene er enkle konstruksjonsmessig. Inne i et pumpe­ hus ligger to tannhjul som griper i hverandre samtidig som tanntoppene går tett ut mot veggen i huset. På hver side av tannhjulssystemet ligger et lokk som slutter tett inntil hjulene. Det er meka­ nisk drift av det ene hjulet som dermed drar det andre. Når hjulene roterer blir væske transportert i holromma mellom tennene. Det oppstår dermed en væskestrøm fra den sida hvor hjula roterer fra hverandre til den sida hvor tennene igjen går i inngrep og fortrenger olja. Det er ikke nødvendig med ventiler i ei slik pumpe. Denne pumpetypen benyttes ofte dersom små væskemengder skal transporteres i jamn flyt med høgt trykk. Pumpa er vanlig som oljepumpe i hydrauliske systemer.

SenPrifugælpHMper Dette er enkle, ventilløse pumper som utnytter sentrifugalkrafta. Et skovelhjul som drives mekanisk, ligger inne i et pumpehus, hvor væskeinntaket munner ut mot sentrum av skovelhjulet. Utenfor skovelhjulet ligger en samlekanal for væske med utløp til trykkrør.

Denne pumpetypen har minimal evne til å suge opp væske i startfa­ sen dersom den er plassert over væskenivået. Den må derfor dykkes ned eller fylles utenfra før start. Pumpa har imidlertid stor volumkapasitet og brukes mye i vanningsanlegg og ved spyling. Hvordan fungerer ei stempelpumpe? Hvilke pumper fins på skolen, og hva brukes disse til?

51

E/ektriske motorer Pumper /kompressorer

/kompressorer En kompressorer er i praksis ei pumpe som transporterer luft (gasser) fra ett sted til et annet.

En stempelkompressor arbeider etter fortrengningsprinsippet. Dette er den mest brukte kompressortypen.

En kompressor har mange likhetstrekk med vifter og væskepumper. Luft og gass er imidlertid ulik væske på den måten at de lar seg komprimere (trykke sammen til et mindre volum). Samtidig øker trykket i lufta omvendt proporsjonalt med sammentrykkinga (volumminkinga). En kompressors oppgave er, som det ligger i navnet, nettopp å komprimere luft til et trykk som er så stort at lufta kan nyttes til drift av handverktøy, løfte- og styringsorganer i indu­ striell sammenheng, fylling av bil- og traktordekk o.l.

De fleste kompressorer er kopla opp mot en trykklufttank som tjener som mellomlager mellom kompressor og forbrukskilde. En trykklufttank er samtidig et magasin som gjør det mulig å ta ut langt større mengder luft over kort tid enn det kompressoren leverer ved kontinuerlig drift. Det er mange ulike kompressortyper på marke­ det, men disse kan grovt sett deles i to hovedgrupper: • Fortrengningskompressor • Strømningskompressor

I fortrengningskompressoren pumpes og komprimeres lufta ved at den innesluttes i et kammer. Den minkes mekanisk inntil trykket blir så stort at det overgår det trykk som allerede eksisterer på trykksiden. På denne måten kan lufta strømme videre i systemet mot trykklufttanken. Disse kompressorene egner seg for høyt trykk med moderat volum. Eksempler på fortrengningskompressorer er stempelkompressor og skruekompressor. Strømningskompressorer arbeider mer etter viftesystemet. Lufta stenges ikke inne i et lukket kammer hvor den så komprimeres, men den «blåses» mot trykksiden. Disse kompressorene er enkle i kon­ struksjon og nyttes primært på steder hvor det er ønskelig med store mengder luft med moderat trykk. Ved all luftkomprimering blir det utvikla varme. Derfor er alle kompressorer utstyrt med et kjølesystem. Dette er også nødvendig for å unngå uønska volumutviding av lufta som en følge av stor temperaturstigning.

SPempelKompressor Denne består av en sylinder med stempel. Stempelet blir drevet av en motor. I sylinderen er det både innsugningsventil og utblåsningsventil. Begge ventilene styres av de trykkvariasjoner som oppstår når sylindervolumet øker og minker under stempelets vandring.

57

Elektriske motorer. Pumper. /kompressorer

Tegningen viser prin­ sippet bak en siempelkompressor.

En slik stempelkompressor kan ha flere sylindere som arbeider parallelt, men kompressorer som skal arbeide opp svært store trykk kan også ha sylindere i serie (flertrinnskompressor). Den ene sylin­ deren forkomprimerer da for den neste.

Skruekompressor En stempelkompressor leverer lufta støtvis. En skmekompressor gir derimot en jevn luftstrøm. Den går i tillegg uten å vibrere. Skruekompressoren er konstruert som en kjøkkenkjøttkvern, men med to skruer. Den ene skruen har konkave (innhole) gjenger og den andre har konvekse. Den konvekse fyller holromma mellom de konkave. Omkring og tett inntil gjengetoppene på skruene ligger kompressorhuset. En motor drar skruene slik at de roterer mot hverandre. På sugesiden er inngangen på gjengene blottlagt og luft med vanlig atmosfæretrykk strømmer inn og fyller disse. I neste øyeblikk stenges returen ved at den konvekse gjengen går inn i den konkave. Dermed blir lufta skrudd mot motsatt ende på kompressorhuset hvor utløp til trykklufttanken er plassert. Hva er det som skjer når vi komprimerer luft? Hvilke trykkluftverktøy kjenner du til?

55

tieptrispe motorer. Pumper Kompressorer

Arbeidsoppgaver

Automatsikringer har for det meste erstatta proppsikringer i fordelingssentraler. Kan du tenke deg noen fordeler automatsik­ ringer har framfor proppsikringer?

Hvordan virker en jordfeilbryter? Se etter på maskiner og utstyr om du kan finne kondensatoren. Hvorfor er denne knyttet til enfasemotorer? Likestrøm blir ikke benytta for allmenn el-distribusjon til husholdnin­ ger. I hvilke sammenhenger blir det benytta likestrøm? Tegn opp enkle skisser for hvordan de ulike pumpetypene fungerer. Dette kan være til hjelp for bedre forståelse av stoffet. Hvilken funksjon har trykklufttanken som mange kompressorer er

kopla opp mot?

54

Helse. mi/j'o og sikkerhet Hvordan unngå trivselsskader Hvordan unngå ulykker

Hvordan unngå belastningsskader Personlig verneutstyr

Arbeidsmiljøloven

55

Helse, rdHjo og sikkerhet

Hvordan anngd trivselsskader? Det er viktig å ha et positivt forhold til arbeidsplassen fordi dette utgjør en vesentlig del av livet. Gjennom god trivsel øker lysten og kreftene til å gjøre en god jobb.

Du har sikkert en eller annen gang grua deg til noe? Situasjoner som innebærer usikkerhet eller utfordring kan ofte føles ubehagelige. Om det stadig gjentar seg, kan dette føre til mageproblemer, stress og nedsatt konsentrasjon. Slike problemer kan gi trivselsskader.

Verneregler Mennesket er meget mer enn en avansert maskin. Det er ikke nok å beskytte seg mot fysiske skader ved å bruke riktig arbeidsteknikk. Mennesket - du og jeg, de andre elevene i klassen, læreren - har helt spesielle krav som går langt utover det å være skadefri eller å unngå belastningsskader. For å unngå trivselsskader har vi satt opp en liste over viktige verneregler: Du må være motivertfor arbeidet De fleste av oss liker å jobbe med noe vi føler er nyttig og menings­ fylt. Da blir vi motivert for arbeidet. Motivasjonsfaktoren kan være penger for å kjøpe noe vi har lyst på, gode karakterer for å komme inn på VK I, mestre traktorkjøring for å ta traktorsertifikat osv.

Klarer vi ikke å bli motivert på en ekte eller naturlig måte, kan det være nødvendig med «gulrøtter». Når læreren gir lekseprøve, kan det være for å motivere deg til arbeidet. Gruppearbeid eller prosjekt­ arbeid er arbeidsmåter som kan skape motivasjon. Mest mulig variasjon i arbeidet Ensformig og kjedelig rutinearbeid går vi fort lei av. Som oftest er det da hodet mer enn musklene, som går tomt. Opplever vi arbeidet som variert og spennende, flyr tida av gårde uten at vi merker det. Arbeidsoppgavene innen naturbruk kan bestå av lange økter med rutinearbeid som må gjøres. Derfor er det viktig å utnytte de variasjonsmulighetene som fins. Behov for ansvar De fleste av oss liker å få ansvar. Har vi ansvar for en arbeidsopp­ gave, prøver vi gjerne å vise at vi er ansvaret verdig. «Ansvar for egen læring» er et slagord som ofte brukes i forbindelse med videregå­ ende opplæring. I naturbruksyrker har vi ofte ansvar for planter, dyr og kulturhistorie i form av bygninger og landskap. Behov for sjølbestemmelse og medbestemmelse Sjølbestemmelse og medbestemmelse er noe mer enn ansvar. De

56

Helse, miljo og sikkerhet

For å unngå at slike situasjoner oppstår må vi sammen arbeide for å skape god trivsel.

fleste av oss liker å arbeide sjølstendig, men samtidig er det viktig å få til samarbeid, og å akseptere at andre må lære oss opp. I slike situasjoner dreier det seg om en balansegang mellom sjølbestemmelse og medbestemmelse Behov for kontakt ogfellesskap A arbeide alene er det få som trives med i lengden. I landbruket er det mange ensomme arbeidsplasser. Dette har sammenheng med at traktor og maskiner har tatt over mye av arbeidet. Kontakt med natur og husdyr kan gi en viss motvekt til dette.

Vi må lykkes i arbeidet Et av de mest grunnleggende behov hos mennesket er behovet for å lykkes. Ingen orker i lengden å holde på med noe som bare blir mislykka. Positiv tilbakemelding som ros, gode karakterer eller et klapp på skulderen, kan ha mye å si for lyst og motivasjon. Vi måføle trygghet i arbeidet Ved stell av dyr vil vernestøvler gi en viss trygghet mot å få blå tær. For å oppnå menneskelig trygghet er det viktig med tillit til ledere og dem vi arbeider sammen med. Mobbing, uklare instruksjoner, misforståelser, manglende informasjon osv. gjør oss utrygge og usikre. Hva menes egentlig med trivselsskader?

Hvordan vil du definere begrepet «arbeidsglede»?

Helse, Miljø og sikkerhet

Hvordan unngå Hgkker? Med ulykker mener vi hendelser som gir skader på mennesker, dyr eller gjenstander.

For å unngå ulykker er det viktig med god opplæring, sikker arbeidsteknikk og riktig bruk av verneutstyr. Ulykker skyldes vanligvis farlig arbeid eller farlige handlinger. Arbeid med motorsag er farlig, men nødvendig arbeid som en skogsarbeider må gjøre. Bruker vi motorsag uten samtidig å bruke verneutstyr er det en farlig handling. Farlige handlinger må vi bestandig prøve å unngå! I dette eksemplet unngår vi den farlige handlingen ved å bruke verneutstyr.

Hva sier statistikken? Mellom 70 og 90 personer mister årlig livet i arbeidsulykker i Norge. Omtrent en tredjedel av disse arbeider i landbruket (jord- og skog­ bruk), mens næringen bare har ca. 6 % av den totale årsverkinnsatsen i landet. Dødsulykker i landbruket er særlig knyttet til traktor og traktorredskap, og fallulykker i driftsbygninger. Det som har særpreget ulykkesstatistikken i jordbruket, er de høge dødstalla for barn og ungdom, og for aldersgruppa over 60 år. De siste åra har derimot ulykkene vært jamt fordelt på alle aldersgrupper. Hittil i 90-åra har det vært en tendens til at tallet på dødsulykker har gått ned sam­ menlikna med 80-åra.

Hvordan redusere faren ved farlig arbeid? Informasjon l

Kunnskaper Holdninger i Atferd l Helse

Traktoren ble vanlig i bruk her i landet mellom 1960 og 1970. Sammen med traktoren fikk vi mange traktorulykker. Mange av ulykkene skjedde ved at traktoren velta og føreren ble klemt i hjel under traktoren. Traktorkjøring på låvebru, langs vei med grøfte­ kant, i hellende terreng o.l. er svært farlig. I 1964 kom det bestemmelse om at alle traktorer som ble impor­ tert til Norge skulle ha godkjent førervern (veltesikkert førerhus eller vernebøyle). I dag har alle nyere traktorer hytte som er så solid at den tåler velt. Videre skal alle låvebruer ha en forsvarlig kant slik at utforkjøring hindres. Dette er eksempler på tekniske forbedringer som kan redusere risikoen ved farlig arbeid. REGLER FOR Å GJØRE FARLIG ARBEID MINDRE FARLIG • Du skal alltid bruke det personlige verneutstyret som arbeidet krever. • Traktor, maskiner, redskap og bygninger skal være i teknisk god stand og utstyrt med det verneutstyr som arbeidet krever. • Du skal ha fått den opplæring og tatt de sertifikater som kreves i arbeidet.

Hyordan unngå farlige handlinger? For å unngå farlige handlinger er det mange faktorer som er av

5&

Helse, miljø og sikkerhet

Traktorkjøring sammen med barn er en svært farlig handling.

avgjørende betydning. Redskap og verneutstyr må være i orden og brukes riktig, men samtidig er det viktig å vurdere egne ferdigheter i forhold til det arbeidet som skal gjøres. Opplæring og erfaring er nødvendig for å kunne foreta slike vurderinger. REGLER FOR Å UNNGÅ FARLIGE HANDLINGER • Utfør aldri noe du vurderer som en farlig handling. Stopp arbeidet dersom du forstår at en farlig situasjon kan oppstå. • Skaff deg opplæring, trening og erfaring i det arbeidet som skal utføres. På denne måten kan du i størst mulig grad unngå farlige handlinger. • Bli kjent med deg sjøl og dine egne begrensningen • Tenk sikkerhet først og sikkerhet sist! Hva menes med farlig arbeid, farlig situasjon og farlig handling? Hva er gjort for å gjøre farlig arbeid på skolen, eller på andre arbeidsplasser du kjenner til, mest mulig sikkert?

59

Helse. miljo og sipfarket

Hvordan mgd falasPnirigssfader? Belastningsskader er vanligvis skader som oppstår over lang tid. Skadene kan være svært alvorlige og vanskelige å lege. I naturbruksyrker er det mange som har plager med nakke, skuldre, rygg og hofter. belastningsstader. angår det meg? Normalt har du som ungdom ingen problemer med rygg, nakke eller muskler. Likevel bør vi så tidlig som mulig lære rett arbeidsteknikk. Belastningsskader skyldes vanligvis feil kroppsbruk og arbeids­ teknikk over lang tid. Kroppen må brukes, men ikke misbrukes. I kroppen er det over 200 bein, 180 ledd og 430 muskler. Når kroppen brukes, arbeider disse beina, ledda og musklene i et fint avstemt samspill. Ved feil bruk ødelegges samspillet. Det kan gi belastningsskader.

Mnskjer og mnskelarbeid Musklene i kroppen er avhengig av å brukes og belastes, men ikke overbelastes. Det er to former for muskelarbeid. Statisk arbeid er arbeid hvor musklene i lengre tid holdes spent i samme stilling. Da blir det dårlig blodtilførsel til musklene, noe som gir rask opphopning av mjølkesyre i musklene, og de blir trette og ømme. Ryggens leddbånd ved hvile (a) og belastning (b).

Bevegelsesarbeid (dynamisk arbeid) er arbeid hvor musklene er i stadig bevegelse. Dette gjør at blodtilførselen blir god, musklene bygges opp, og vi blir ikke så raskt slitne. REGEL: Bruk statisk arbeid minst mulig. Bevegelsesarbeid er godtfor kroppen og musklene!

Sener og ledd Ledda er kroppens glidelagre og kulelagre. Lagrene holdes på plass av muskler, sener og band. Som alle andre lagre slites også kroppens ledd ved bruk. Særlig når de brukes i ytterstilling, blir det stor slitasje. Da er også sener og band mest utsatt for overanstrengelse. REGEL: Belast ledda i mellomstilling

I mange naturbruksyrker vil det være mye løftearbeid. Løftearbeid som utføres gjennomtenkt og planlagt er ikke problematisk. Krop­ pen tåler tunge løft avhengig av hvilke form vi er i, og hvilken

60

Helse, miljø og sijjerhep

Bruk beina og ikke ryggen ved løfting. Bruk kroppens vekt til å skubbe tyngre ting.

løfteteknikk vi bruker. De generelle reglene for løftearbeid er at leddene skal belastes i mellomstilling og at mellomvirvelskivene i ryggen må få jamn belastning. Jamn belastning på mellomvirvel­ skivene har vi når ryggen er strukket (ikke bøyd).

Riggen Ryggen er en av de mest utsatte delene av kroppen. Særlig gjelder dette veikryggen (lendevirvlene). Musklene som er festa til ryggen, arbeider svært dårlig når ryggen er bøyd eller vridd. Vi skal derfor alltid løfte med rett rygg. Mellom ryggvirvlene ligger det mellomskiver (disker) som støtdem­ pere. Disse er spesielt utsatt for overbelastning.

REGEL: Når du bruker ryggen, er det viktig å stable ryggvirulene mest mulig rett oppå hverandre.

Finn eksempler på statisk arbeid og bevegelsesarbeid som du utfører. Hvordan kan du redusere det statiske arbeidet?

Hvorfor skal vi alltid løfte med rett rygg?

Helse, rniljiD og sikkerhet

Personlig verneutstyr Lovverket pålegger både arbeidsgiver og arbeidstaker i naturbruksyrker ansvar for at forskriftsmessig verneutstyr blir brukt. Påkledning Mye av naturbruksarbeidet foregår utendørs. Arbeidet skjer til alle årstider - også i kulde, regn og snø. Arbeid innendørs foregår ofte i uisolerte, kalde og trekkfulle rom. God påkledning er derfor viktig. Når vi velger påkledning, må vi ikke la moten, men andre forhold være avgjørende. •

Yttersjiktet skal beskytte mot kulde, vind, væte og mekaniske skader. Ved bruk av motorsag skal vi alltid nytte bukse med verneinnlegg. Ved eventuell kontakt vil kjedet filtre seg i denne buksa og stoppe. Mest brukt i arbeidstøy er bomull eller kunst­ fiber som nylon. Bevernylon er en blanding av bomull og nylon som er slitesterk og varig. Vadmel er laga av ull og er varmt, slitesterkt og beskytter mot fuktighet.

•

Mellomsjiktet skal sørge for rett arbeidstemperatur. Ull eller fiberpels er det beste vi kan bruke som isolasjon mot kulde. Når det er varmt, bruker vi et lettere mellomsjikt, f.eks. bomull.

•

Innersjiktet skal ventilere bort svette fra kroppen. Best er det derfor å bruke undertøy som er åpent vevd (f.eks. helsetrøye) og lett å vaske.

Vern mot trdKKsKader

Tenk nøye over hva slags arbeidstøy du skal bruke.

Vernestøvler har et tåinnlegg av stål som beskytter mot tråkkskader av dyr, fallende gjenstander og klemskader. Videre er det viktig med et godt mønster i sålen som hindrer oss i å skli.

Vern av hender Arbeidshansker i skinn beskytter hendene mot sår- og riftskader. Det er langt bedre å ødelegge dette skinnet, enn huden på egne hender.

Vern mot stoy I arbeidssituasjoner med mye støy skal vi bruke hørselvern. Det fins både ørepropper og øreklokker. Best vern gir øreklokker.

Vern ny oqne Under sveising skal du alltid nytte sveisebriller med så mørkt glass at øynene ikke tar skade av det sterke lyset. Andre arbeidsoppgaver gir

6U

Helse. miljø og sikkerhet

Støvmaske Hl vern mot støvpartikler og helmaske Hl vern mot gass.

fare for sprut av splinter, kjemikalier o.l. Da skal du bruke vernebriller eller skjerm.

Hodeyern Hodeskader er ofte svært alvorlige. Hjelm skal du alltid nytte når vernereglene tilsier det, eller i andre situasjoner der det er fare for hodeskader. Det gjelder ved arbeid i skogen, ved bruk av kraner eller annet som gir hengende last, ved riding o.a.

AndedrePts verti Om vi arbeider på steder med mye støv og gass, kan åndedrettsvern være nødvendig. Det kan være under sprøyting med plantevern­ midler, ved utkjøring av husdyrgjødsel, under treskearbeid, ved sortering av grønnsaker og mye annet. Det er flere typer åndedretts­ vern. Filteret er den viktigeste delen av åndedrettsvernet. Støvfilter holder tilbake støvpartikler, men ikke gass. Bare gassfilter holder tilbake gass.

Brunt filter brukes ved maling- og lakkarbeid, sprøyting med plantevernmidler og ved desinfeksjon av veksthus og tomme husdyrrom. Grått filter brukes i arbeid med husdyrgjødsel. Grønt filter fanger opp ammoniakk. Dette er en gass det kan være mye av i dårlig ventilerte husdyrrom. Kombinasjonsfilter er satt sammen av et støvfilter og et gassfilter.

Drøft påkledning. Hvilke typer klær vil du ha bruk for i løpet av grunnkurset? Hvilke arbeidsoppgaver som du skal utføre i løpet av grunnkurset, krever personlig verneutstyr? Hva må du kjøpe sjøl og hva holder skolen?

65

Helse. rui/jO) og sikkerhet

ArMswiljHoveri Det er først og fremst arbeidsmiljøloven som har bestemmelser om arbeidsmiljøet på arbeidsplassene i Norge.

Arbeidsmiljøloven gjelder for alle bedrifter og virksomheter som har folk i arbeid (sysselsetter arbeidstakere).

ArbeMsmilJølo ven Loven gjelder for landbruksbedrifter sjøl om det bare er familiemed­ lemmer som arbeider der. Arbeidsmiljøloven setter store krav til bonden som arbeidsgiver og arbeidsleder. Bonden må kjenne til hva loven krever, og på best mulig måte oppfylle intensjonene.

§ 1 i Arbeidsmiljøloven sier at loven tar sikte på: • Å sikre et arbeidsmiljø som gir arbeidstakerne full fysisk og psykisk trygghet. • Å sikre trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeid. • Å legge grunnlag for at virksomhetene sjøl kan løse sine arbeidsmiljøproblemer i samarbeid med organisasjoner og myndigheter.

For å oppnå dette har loven en rekke bestemmelser og krav. I for­ bindelse med det fysiske arbeidsmiljøet har særlig to faktorer stor betydning.

Internkontroll Det hjelper ikke med lover, bestemmelser og «gode forsetter» om de ikke settes ut i livet. Internkontroll er et styringsprinsipp som skal sikre at alle miljø- og sikkerhetstiltak i virksomheten utføres på en systematisk måte. Arbeidsgiver, altsa leder, har ansvaret for at virksomheten utarbeider sitt eget system for internkontroll med omsyn på helse, miljø og sikkerhet. Dette kan skje i samarbeid med bedriftshelsetjenesten, arbeidsmiljøutvalget og verneombudet.

Dokumentasjon og sertifikater Enkelte typer farlige aktiviteter eller arbeid kan bare utføres av personer med sertifikat eller annen godkjent dokumentasjon.

Bilsertifikat, traktorsertifikat, truckførersertifikat og sprøytesertifikat er eksempler på dette. Skal du drive jakt, må du ha avlagt jegerprøven. Arbeid innen sjøfart, fiske og fangst er regulert, med en rekke sertifikater.

64

Helse, miljø og sikkerhet

Arbeidsmiljøloven gjelder for alle bedrifter i Norge, både små og store.

Gjennom den nye internkontrollforskriften har arbeidsledere i naturbruksyrker fått enda sterkere press på seg til å etablere bedre sikkerhetsrutiner. I tillegg kommer i løpet av 1994-95 enda en forskrift om bruk av tekniske innretninger og utstyr. Denne forskrif­ ten vil blant annet pålegge bonden som arbeidsgiver å dokumentere opplæring av ansatte i bruk av farlige tekniske hjelpemidler, kjemi­ kalier m.m.

Som en følge av EU-tilpasning (enten vi blir medlemmer eller ikke) får vi fra 1995 nye «Forskrifter om maskiner» og «Forskrifter om bruk av tekniske innretninger og utstyr». Disse forskriftene vil kreve at alle som skal bruke: • motorkjedesager • vinsj og vinsjutstyr • traktorer med tilkopla utstyr som brukes i jord-, skog-, park- eller hagebruk

må kunne dokumentere at de har fått opplæring i bruken. Det er den videregående skolen som får rett til å gi deg denne dokumenta­ sjonen. Om denne dokumentasjonen skal gis i form av bestått vitnemål, obligatoriske kurs eller liknende, er ennå ikke bestemt.

Hva menes med «full fysisk og psykisk trygghet»?

Hva er formålet med forskriften om internkontroll?

65

Helse, Miljø og sikkerhet

Arbeidsoppgaver

1 Ingen mennesker er helt like. Noen bruker vernestøvel nr 39, andre nr 45. Også når det gjelder trivsel, er vi svært forskjel­ lige. Drøft ulike syn på betydningen av trivselsreglene i klassen?

2 Hva kan vi gjøre for at problemer i fritida ikke skal ødelegge for arbeidet vårt, eller at problemer på arbeidsplassen ikke skal ødelegge for fritida?

3 Hvordan kan vi redusere en farlig handling til et akseptabelt farlig arbeid?

4 Tenk etter om du har opplevd ulykker eller nestenulykker. Beskriv situasjonene og drøft om det var farlig arbeid eller farlig handling. 5 Hva er viktige forskjeller mellom fysiske skader og trivselsskader? 6 Ta for deg skolen som arbeidsplass og drøft hvordan den oppfyller krava til verneregler for å unngå trivselsskader?

7 Hvorfor får ulykker ofte mer omtale i media enn belastningsskader? 8 Hva er forskjellen mellom statisk arbeid og bevegelsesarbeid (dynamisk arbeid)? Hvorfor skal vi bruke statisk arbeid minst mulig og bevegelsesarbeid mest mulig?

9 Hva legger du i begrepet «meningsfylt arbeid»? 10 Hvorfor vil nye dokumentasjonskrav gjøre det enda mer aktuelt å gå studieretning naturbruk for den som skal arbeide i landbruket?

66

Slakting og høsting Respekt for levende liv

Slakting

67

glatting og hosting

Thespeft for levende Hy Mennesket har ingen rett til å utrydde plante- eller dyreliv. Husdyr har rett til godt stell og skal ikke lide.

Alle dyr skal avlives på en human måte. Respeft for artsmangfoldet Følgende historie skjedde på Island i 1844: «Da mennene klatret opp, så de blant mengder av alke og lomvi to geirfugler som de straks begynte å jage. Geirfuglene rømte av sted under den bratte fjellsiden, med hodene på strak hals og vingene halvt utstrakt. De gav ikke en lyd fra seg og beveget seg med korte, kjappe trinn omtrent like fort som en mann kan gå. Jon Brandsson drev den ene inn i et hjørne hvor han straks grep fatt i den. Sigurd Islefson og Ketil Ketilson sprang etter den andre, og Sigurd fikk tak i den nær kanten av fjellet som her stupte bratt i sjøen noen favner under. Ketil gikk tilbake til stedet der fuglene ble sett først, og på lavablokken fant han et egg som tilhørte geirfuglen. Egget var allerede sprukket, og ble derfor kastet. Skinnene av de to geirfugl­ ene ble solgt til en preparant i Reykjavik for 50 riksdaler». Med denne tragiske historien ender geirfuglens liv her på jorda. Geirfuglen kunne ikke fly, og var derfor et lett bytte for fangstfolk. Den var en vanlig fugl i Nord-Atlanteren fram til 1800-tallet.

I dag er det lett å være etterpåklok og si at geirfuglen skulle vært freda før den ble utrydda. I vår tid er de fleste enige om at alle arter på jorda har rett til å leve. Mennesket har ingen rett til å utrydde andre arter.

Åfå yi drepe dpr? En vegetarianer spiser bare mat laget av planter. De fleste vegetaria­ nere bruker også melk, egg og andre produkter bare ikke dyr må slaktes. Det kan være ulike grunner til at en person blir vegetarianer. De to vanligste grunnene er et ønske om ikke å drepe dyr for men­ neskeføde, og en overbevisning om at kjøtt er usunt og i leng­ den sykdomsfremkallende. De fleste har ingen motforestillinger mot dyrekjøtt så lenge husdyr og ville dyr har det godt mens de lever, og de blir slakta på en «human» måte.

Hva er et godt Hy for dnsdpra? Har burhøns det godt mens de lever? Er det humant å slakte høner ved å dyppe dem i saltvann som det går strøm gjennom? Svaret vil avhenge av om vi svarer med «hodet eller hjertet». Forskere har grundig studert burhønas liv og levesett, og det er vanskelig å påvise

Slakting og hosting

Geirfuglen er en

av mange arter som mennesket har utrydda.

at høna lider. Tvert imot vokser den bra, er lite sjuk, eter, legger egg og kakler slik høner bør gjøre.

Kanskje er dette en drømmetilværelse for høner. Alltid tilgang på mat og vann og ingen plager med blodsugende utøy. Videre er de skånt for hunder, rovfugl og rovdyr. Eller sakner høna å kunne ta seg en flytur, et moldbad i deilig tørr mold eller sand, stevnemøter med hanefar eller å ligge forventningsfull og ruge på egga sine?

Det er vanskelig å gi fasitsvar på vegne av husdyra. Men likevel er det mange kritiske røster til utviklinga innen husdyrholdet, i retning av større og større enheter og stadig mindre kontakt med dyra. Hvordan vil dere stelle planter og dyr slik at dere viser respekt for levende liv? I vår tid er flere av de store rovdyrartene i Norge trua, det gjelder blant annet bjørn og ulv. Mener dere at vi har rett til å utrydde slike arter for å unngå massedrap av sau og lam?

Slakting og hosting

cBIdkpiirfy Avliving av dyr er en nødvendig del av husdyrholdet.

Det er offentlige lover for hvordan slakting skal skje. Disse skal sikre at dyra ikke lider unødig, og at matvarer blir av best mulig kvalitet. Nar skal vi avlive? Når vi produserer dyr som vi skal bruke til mat, skal vi slakte dyret når det gir slakt av god kvalitet. Dyret skal ha nådd en viss kroppsutvikling og ha en bestemt mengde fett. Slike slaktedyr får vi godt betalt for.

Dyr kan bli sjuke eller skadd. Da må vi avgjøre om de skal avlives eller ikke. I dyrevernlova heter det at «dyr ikke skal lide unødig». Det er altså et tungt ansvar vi har. Ofte er det vanskelig å vurdere om et dyr kan bli bedre og få et godt liv videre, eller ikke. Dersom vi avgjør at dyret må avlives, må vi finne ut på hvilken måte det bør skje. I noen tilfeller kan vi frakte dyret til slakteriet. Sjuke dyr skal i visse tilfeller ikke fraktes. I mange områder er det da mulig å ringe etter «nødslakt». Da kommer det en slakter og avliver dyret. Husdyrholdere bør dessuten kunne avlive små dyr sjøl, så vi kan spare det for unødig liding. Avgjørelsen om avliving blir heller ikke avhengig av om vi får tak i hjelp. Kjæledyr kan vi la veterinæren avlive.

Tidspunktet for når vi skal avlive dyr må ikke bli bestemt av våre egne følelser. Dette er spesielt viktig når det gjelder avliving av hobbydyr. Selv om avliving hadde vært best for dyret, er det lett for oss å la det leve av sjølmedlidenhet selv om det vi aller minst vil, er at kjæledyret vårt skal ha det vondt. Ved all avliving må vi være sikre på at dyret dør momentant. Små dyr, for eksempel høner, kaniner og lam, kan vi sla i hjel med en tung hammer. Til voksne sauer er det vanlig a bruke boltepistol eller slaktemaske. Da blir dyret drept med skudd i hodet.

I trafikken kan vi komme ut for at dyr blir påkjørt og skadd. Sterkt skadde dyr må raskt avlives og eieren må snarest få beskjed. Hvis vi kjører på ville dyr, skal vi melde fra til viltnemnda i kommunen.

Kjøttkontrollen Alt kjøtt som blir lagt ut for salg, skal komme fra offentlig godkjente slakteri. Alle slaktedyr skal være kontrollert av veterinær.

Slakteprinsipper På slakteriet blir vanligvis sau og gris avliva med strøm. Storfe blir avliva med boltepistol. Etter avliving er det enkelte prinsipper som alltid gjelder, uavhengig av hvor slaktinga blir utført:

taktiHg og hosting

Noen ganger kan det være nødvendig med slakting på garden.

• Dyret skal stikkes slik at blodet ikke levrer seg i kjøttet.

• Innvoller skal tas ut i løpet av en halv time. Da får vi kjølt ned kjøttet raskere, og unngår at bakteriene i fordøyelseskanalen kommer i kontakt med kjøttet. Det er viktig å knyte igjen spiserøret. • Dyret skal flås. • Kjøttet må kjøles ned. Vi må henge slaktet i et rom med god utlufting. Temperaturen skal være låg, om lag 4 °C. • Fisk avliver vi ved å skjære bak gjellene. Dette kalles bløgging. Hvilke ulike arbeidsoppgaver er knyttet til slakting av dyr og fisk? Etter slakting er det viktig at kjøttet kjøles raskt ned. Hvorfor? Det er likevel ikke alltid rett å fryse kjøttet med en gang. Hvorfor ikke?

SlakPing og hosting

Arbeidsoppgaver

Dersom dere kan velge mellom egg fra burhønsjil kr 25 pr. kg og egg fra frittgående høner til kr 35 pr. kg, hva velger dere? Hvilke

faktorer avgjør valget? Det er fortsatt mange kyr som står bundet på båsen hele året. Fra 1997 skal alle kyr som står på bås, komme på beite om somme­ ren. Mener dere det er respekt for det levende liv å la kyr få tilgang til beite om sommeren? Norge driver i dag forskningsfangst på vågehval. Mange organisasjoner og regjeringer protesterer mot denne fangsten. Synes du det er forsvarlig med en slik fangst? Er fangstmetodene så gode at hvalen blir drept på en «human måte»?

Ulovlig handel med freda fuglearter er et stort og omfattende problem både i Norge og andre land. Har du noen tanker om hvordan vi kan motarbeide denne formen for kriminalitet enda bedre?

Hvilke forhold avgjør når det er rett tid for å slakte husdyr? Hjemmeslakting og slakting på mindre slakteri i lokalmiljøet er lite vanlig. Hvorfor er det blitt slik? Drøft fordeler og ulemper ved at stadig mer av slaktinga foregår på store landsdelsslakterier.

7^

Mikroorganismer og hygiene Mikroorganismer Hygiene

Mikroorganismer og hygiene

J A ikroorganismer Mikroorganismer er et felles navn på alle organismer som bare kan sees i mikroskop.

Ved gode forhold vil mikrooganismer på kort tid formere seg kolossalt. De fleste mikroorganismer er encella, og vi kan bare se dem i mikroskop. Eksempler på mikroorganismer er bakterier, svamper, virus og sopp. Skal vi få et inntrykk av mikroorganismers utseende og størrelse, må vi ta fantasien til hjelp. Tenker vi oss at hodet på en knappenål var hult, kunne det romme ca. 1 milliard bakterier av gjennomsnittsstørrelse. Overalt i naturen er det mikroor­ ganismer, og mange av dem er spesialister på å bryte ned dødt organisk materiale. Det råtner.

M ikroorganismers livsbetingelser Ulike mikroorganismer har ulike krav til miljøet rundt seg. Dersom miljøet er ideelt, vil mikroorganismene formere seg svært raskt. Denne formeringa skjer i form av celledeling. Mikroorganismer kan under ideelle forhold utkonkurrere organismer som ikke er så godt tilpassa. I ulike miljøer vil det derfor være ulike typer og konsentra­ sjoner av mikroorganismer. Når vi kjenner de ulike krava til næring, vann, temperatur, pH, lys og luft kan vi fremme veksten av ønske­ lige mikroorganismer eller hemme de skadelige.

Patogene mikroorganismer Noen mikroorganismer har evne til å framkalle sjukdom hos andre organismer (sjukdomsframkallende = patogene). Patogene mikroor­ ganismer er ofte spesialiserte til å gi sjukdommer hos bestemte dyreeller plantearter. Evna mikroorganismer har til å framkalle sjukdom kalles virulens (smittekraft). Denne vil avhenge av evna til å trenge inn i friskt vev, formere seg der og gi giftvirkning. Smittestoffet kan være mikroorganismene sjøl eller de giftstoffene (toxinene) som de utskiller.

Smittemåter og smitbeveger Infeksjon kan skje på flere måter: • ved innånding av små dråper eller støvpartikler (luftbåren smitte) • gjennom mat- og drikkevarer • fra insekter og andre dyr • gjennom direkte eller indirekte berøring (kontaktsmitte) Mikroorganismene kan trenge inn i organismen på flere måter: • gjennom sår og rifter • gjennom luftvegens slimhinner • gjennom tarmkanalens slimhinner • gjennom kjønnsorganets slimhinner

/V

Mikroorganismer og hggiene

Mikrobiologi er læren om de minste levende organismer.

Skadelige mikroorganismer Klumprot og tørråte er eksempler på plantesjukdommer som skyldes mikroorganismer. Ulike sopptyper er årsaken til disse sjukdommene. Jurbetennelse (mastitt) hos kyr skyldes vanligvis bakterier som er kommet inn i juret og gjør skade der. Ulike bakterier forårsaker ulike typer mastitt. Vi finner mastittbakterier i fjøsmiljøet. Hvis det blir unormalt mange bakterier, og et stort smittepress, får kyrne lettere mastitt. Vi holder smittepresset nede ved å ha godt reinhold i fjøset. Slimhinner dekker alle overflatene inne i juret og beskytter mot Antibiotika (anti = mot, bios = liv) bakterier. Skader vi disse slimhinnene, vil bakteriene lettere kunne er avfallsstoffer fra mikro­ angripe og gjøre kua sjuk. Det kan skje ved feil på mjølkeutstyr, eller ved feil mjølketeknikk. organismer som virker hemmende eller drepende på andre mikroorganismer.

Nyttige mikroorganismer Mange mikroorganismer er til direkte nytte for dyr, planter og mennesker. Drøvtyggernes fordøyelse er avhengig av mikroorganis­ mene i vomma. Hos belgvekstene er det bakterier som binder fritt nitrogen fra lufta. I brødbaking og ølbrygging brukes gjærsopper, mens en av skimmelsvampene danner penicillin som avfallsprodukt. Dette er et meget viktig antibiotikum.

Hvorfor er mikroorganismer viktige for samspillet i naturen?

Kjenner du til steder i naturen hvor det ikke finnes bakterier?

Mikroorganismer og hggiene

tiggiene God personlig hygiene er svært viktig når vi arbeider med dyr, planter og matvarer. CMT kan gi oss god informasjon om helsetilstanden hos kyr. Hygiene kommer av det greske ordet «hygies» som betyr frisk, sunn eller helsebringende. I mikrobiologisk sammenheng betyr god hygiene å holde tallet på mikroorganismer nede på et sunnhetsmessig forsvarlig nivå. Skal vi arbeide så reinslig som mulig, må vi vite hvordan mikroorganismer overføres og spres i omgivelsene.

Reingjøring Overflatevann eller grunnvann bør være så godt som kimfritt, dvs. uten innhold av mikroorganismer. Med vann kan vi skylle, skrubbe eller høgtrykkrense mikroorganismer bort fra en overflate. Mikroor­ ganismer vil ofte være beskyttet under lag av kalk, fett eller protein. Dette er også næring for organismene. Med reingjøringsmidler i vaskevannet kan stoffene løses opp og skylles bort sammen med mikroorganismene.

Desinfeksjon Desinfeksjon betyr at visse typer av mikroorganismer blir drept eller redusert i antall. Opprinnelig ble uttrykket brukt om uskadeliggjøring av sjukdomsframkallende mikroorganismer. Kluter til jurpuss bør desinfiseres mellom hver mjølking.

Kjemiske hjelpemidler Det er mye lettere å vaske bort smuss dersom vi bruker vaskemid­ del. De viktigste krava til reingjøringsmidla er at de skal ha god og sikker vaske- og desinfeksjonseffekt uten å skade utstyret. De må være stabile og rimelige i pris. For maskinell vask er det et krav at de ikke må skumme. I de seinere åra er det blitt lagt ned et betydelig arbeid for å utvikle reingjøringsmidler som forurenser mindre. Fosfatinnholdet er sterkt redusert eller helt fjerna. Hudirritasjoner, som eksem og allergier, er et økende problem. Mjølk er et godt vekstmedium for bakterier. Vi må derfor supplere vasken med en desinfeksjon for å drepe bakterier som er igjen etter vasking, eller som måtte komme til etter at vasken er avslutta. Ved desinfeksjon er det viktig å velge det midlet som er mest velegna til formålet, å følge bruksanvisningen og å være oppmerksom på risiko og trygghetsregler.

Mikrobiologiske fesker i mjølkeproduksjon Med California Mastitis Test (CMT), også kalt Schalm-test, under­ søker vi celletallet i mjølka. Høgt celletall sier oss at juret ikke er

K6

Mikroorganismer og hygiene

CMT er en enkel metode for å bestemme celler i mjølk. Metoden kan nyttes både i laboratoriet og i fjøset.

friskt. Når bakterier kommer inn i juret, beskytter juret seg ved hjelp av hvite blodceller og dermed øker celletallet. CMT går ut på at vi blander ei test-væske i mjølka. Vi bruker et plastikkbrett med fire skåler, en til hver av kjertlene. Hvis det er høgt celletall i mjølka, vil denne blandingen bli tjukk etter om lag et halvt minutt. Jo tjukkere blandinga blir, desto høgre er trulig celle­ tallet. Schalm-testen bør vi bruke på alle kyrne regelmessig, gjerne en gang i uka. Da kan vi tidlig oppdage sjukdom i juret.

Speneprmve Speneprøver er mjølkeprøver fra enkeltspener som vi sender inn til testlaboratorium. Speneprøvene blir analysert for celletall og bakterieinnhold. Dersom det er bakterier i prøven, får vi oppgitt hva slags type det er snakk om. Det blir undersøkt om bakteriene er motstandsdyktige eller følsomme for ulike typer antibiotika. Dette har betydning for hvordan veterinæren skal behandle kua.

Hva mener vi med god hygiene i mikrobiologisk sammenheng?

Hvilke krav vil du stille til kjemiske reingjøringsmidler?

Mibroorgariisrtier og hygiene

Arbeidsoppgaver

Ta for deg ei enkelt pakke med bakegjær og prøv å finne ut hvor mange gjærceller den inneholder. Det var først for ca. 300 år siden at vitenskapsmenn oppdaget denne verden av mikroorganismer. Hva var det som førte til denne oppdagelsen?

Det er meget få land, om noen, som har lågere celletall i tankmjølka enn Norge. Det vil si at vi i Norge er på verdenstoppen når det gjelder jurhelse. Hva tror du er grunnen til dette, og hvordan

kan vi best opprettholde denne statusen? Hva menes med antibiotika?

Har du vært gjennom en penicillin-kur? Hvorfor skal vi alltid være svært nøye med å gjennomføre en antibiotikabehandling slik vi har fått beskjed om?

Hvorfor er det nødvendig å bruke ulike tester for å påvise mikro­ organismer?

Kydlitet Kan norsk mat konkurrere med utenlandsk? Kvalitetstyring i planteproduksjon

Foredling av råvarer

Kyalitet

(an norsk mat konkurrere med utenlandsk? Norsk mat koster ofte mer enn billig utenlandsk mat. Høg kvalitet på norsk mat kan gjøre at forbrukeren likevel velger norske varer. For å konkurrere med utenlandske varer må norske matprodusenter stadig arbeide for å forbedre kvaliteten.

GODT NORSK-merket skal fortelle forbrukeren at varen har ønsket kvalitet. Den reine naturen vår, det gode husdyrstellet og de gode produksjonsmetodene er fortrinn som skal hjelpe norsk mat i kon­ kurransen med utenlandsk etter hvert som den internasjonale handelen med jordbruksvarer øker. Vi kan vanskelig konkurrere i pris: Kort vekstsesong og kaldt klima, små gardsbruk og små foredlingsanlegg og et høgt kostnadsnivå gjør at norsk mat blir dyr sammenlikna med den billigste utenlandske. Det er jamn og høg kvalitet på norske matvarer. Et langsiktig og målbevisst kvalitetsarbeid har lenge vært dreve av enkeltbønder, organisasjoner og myndigheter. Eksempler pa slikt arbeid er mindre bruk av sprøytemidler i plantedyrkinga, bedre ensilering for å heve forkvaliteten og bedre kjøling av mjølka. Men sjøl om kvaliteten i dag er god, må vi drive et systematisk forbedringsarbeid dersom vi i framtida skal kunne konkurrere på kvalitet.

Kyditetssatsiiig og GjODT Matvarer skal gjennom mange ledd før de nar forbrukeren. Det hjelper lite om gardbrukeren leverer et topp-produkt hvis varen behandles som pukkstein i de neste leddene. Gardbruker, transportledd, næringsmiddelindustri og handelsledd er alle viktige faktorer. Ei vellykka satsing på kvalitet forutsetter at alle samarbeider, og at alle har fordeler av systemet. Dette er tankegangen bak arbeidet med kvalitetsforbedring. Sammen med kvalitetsmerket GODT NORSK skal dette hjelpe matvarer fra norsk landbruk i konkurran­ sen med utenlandske produkter. GODT NORSK-merkingen og det tilhørende arbeidet for å forbe­ dre kvaliteten er et samarbeid mellom norske myndigheter, forbrukerorganisasjoner, næringsmiddelindustri og gardbrukere. Andre forhold som kan være til fordel for norsk mat i framtida er:

• bevaring av små og oversiktlige enheter • vern og kontroll mot nye og alvorlige husdyrsjukdommer • strengt norsk lovverk når det gjelder bruk av sprøytemidler og tilsetningsstoffer i for • forbud mot bruk av hormoner i husdyrbruket

Kyalitet

Kvaliteten på det ferdige produktet kan ikke bli bedre enn kvaliteten på råvarene.

Produktkvalitet og produksjonskvalitet Når vi snakker om kvalitet, kan vi utelukkende mene kvalitetsegenskaper som vi kan merke på sjølve produktet. Men vi kan også ta med spørsmål som: «Har produksjonen skadd naturmiljøet?» «Har produksjonen medført moralsk forkastelig behandling av dyr?» «Har produksjonen utnytta billig arbeidskraft?»

Det er myndighetenes og forbrukernes krav som er utgangspunktet for kvalitetsarbeidet. Det er derfor opp til forbrukerne å bestemme i hvilken grad kvaliteten på matvarene skal omfatte slike forhold som mer har med produksjonsw/fø» enn med sjølve produktet å gjøre. Hvilke krav stiller du til kvaliteten på et eple? Stiller du noen krav til den som selger eplet til deg? Hva er viktig for at mjølk skal ha god kvalitet? Hva med reinsdyrkjøtt? Kylling?

Kyalitet

KyaliPePssPi/riiig i plaHpeprodkiKsJod Kvalitetsstyring er et nytt ord. Kvalitetsstyring vil si systematisk arbeid for å oppfylle krav til kvalitet. Det er viktig med en godt gjennomarbeida plan, og at denne i størst mulig grad blir fulgt. Først må vi bestemme hva vi vil kreve av produkter og produksjonsmåter. Her gjelder slagordet «Kunden har alltid rett». Arbeidet starter med å undersøke hva forbrukerne ønsker. Vi må tenke «fra bord til jord».

Fere bud for kvalitetsstyring 1. Produksjonen planlegges slik at alt arbeidet blir i samsvar med lover og regler. 2. Arbeidet utføres etter planen. 3. Det som er gjort, blir skrevet ned. 4. Arbeidet, og resultatet av det, kontrolleres. 5. Planen eller gjennomføringa av planen korrigeres på grunnlag av det kontrollene viste.

Planlegging for kvalitet Planteproduksjon skal foregå med minst mulig jorderosjon, tap av næringsstoffer og bruk av plantevernmidler. Produktene skal være slik forbrukerne ønsker. De skal være ernæringsmessig gode og ikke inneholde smittestoffer, medisinrester, plantevernmidler, tung­ metaller eller radioaktive stoffer som kan gi helsefare.

(gjennomforing av planen Planen du har, skal ikke bare ligge i en skuff. Den skal følges så sant det lar seg gjøre. Men det kan skje ting som gjør at planen må fravikes.

Notater og kontroll «Den minste blyantstubb er bedre enn den beste hukommelse!» Kvalitetsstyring krever dokumentasjon. Det er ikke nok å vise til at du har en plan som sier hvilke meng­ der som skal brukes; du skal notere hva som faktisk gikk med av gjødsel, såfrø eller plantevernmidler på hvert jordstykke - skifte. Hvordan var jorda? Planteveksten? Været? Innstilling av redskap er det svært nyttig å notere for å ha til neste gang! Fikk du sådd passe dypt? Overvintra enga bra? Ble det striper med ugras fordi ugrassprøyta ble kjørt med for stor avstand? Hva ble avlinga på skiftet? Hva med kvaliteten? Ble avling og kvalitet som venta? I den produksjonen du driver, gjelder det å finne fram til kontroll­ punkter som gir grunnlag for å sjekke tilstanden. Notatene du gjør, kommer til nytte i neste runde.

KvnhPeP

En produksjonsplan skal ikke legges vekk, men brukes aktivt gjennom hele arbeidsgangen.

Korrigering Grasavlinga ble lita fordi flerårig raigras overvintra dårlig. Neste år velger du en annen grasfrøblanding. Ved å holde greie på avlinga fra hvert enkelt skifte finner vi ut hvordan avlingsnivået er. Dette er opplysninger som vi trenger til gjødslingsplanlegginga.

Hvorfor støgardbrukeren drive med kvalitetsstyring? • • • •

God kvalitet gir bedre pris og sikrere avsetning. Riktig bruk av driftsmidler gir reduserte kostnader. Et system med kvalitetsstyring gir tiltro hos forbrukere og myndigheter. Ved å ta vare på erfaringer blir du i stand til å gjøre en bedre jobb, og arbeidet blir mer interessant.

Kan du som elev bruke kvalitetsstyring for å få større utbytte av grunnkurs naturbruk? Hva legger du i uttrykket «fra jord til bord»?

KyaliPet

foredling av ravarer Vi foredler råvarer både for å ta vare på dem og fordi vi vil ha et «bedre og mer tilpassa» produkt. Gode råvarer er grunnlaget for gode produkter. Foredling og tilbereding av råvarer kan være en naturlig ting som vi gjør helt automatisk. Vi steiker sjølsagt kyllingen før vi spiser den. For smaken sin del er det viktig med rett steiking. Kyllingen skal bli saftig og gyllen, ikke svidd og tørr.

Kyalipet på råvarene God kvalitet på råvarene er en forutsetning for god kvalitet på den ferdige varen. Osteproduksjonen kan bli ødelagt hvis mjølka ikke har riktig kvalitet. For å oppnå best mulig kvalitet er det viktig med godt miljø i fjøset, god kvalitet på surforet, mjølking med høg hygienisk standard og rask nedkjøling av mjølka. Råvarer skal ikke inneholde smittestoffer som kan gi sjukdom hos mennesker. Eksempel på smitte som kan gå fra dyr til mennesker, er trikin og salmonella-bakterier. Trikin er en liten rundorm som lever i muskelfibrene hos gris, men som også kan leve i muskelfibrene hos mennesker. Denne er ikke lenger noe problem i Norge, men likevel blir alt svinekjøtt analysert for trikiner. Salmonella er en bakterie som vi kan finne hos enkelte dyreslag, spesielt fjørfe og gris. For å unngå at salmonella skal overføres til mennesker gjennom mjølka, er det forbudt å ha fjørfe og gris i samme rom som mjølkekyr.

Foredling før og nå Det gamle kostholdet bar sterkt preg av at årets avling skulle danne grunnlaget for kostholdet fram til neste års avling. I vår tid har kjøleskap og fryser gjort det enkelt å lagre matvarer med kort holdbarhetstid. Tidligere var foredling av mjølk en tidkrevende prosess som krevde både dyktighet, omtanke og påpasselighet. Ysting av ost foregikk for det meste på setrene. Osten kunne lagres for så å brukes om vinteren. Frukt var det vanlig å tørke eller herme­ tisere. Kjøtt og fisk blei salta, røykt, tørka eller raka.

Vi kan konservere råvarer ved å legge til rette for at de «riktige» mikroorganismene skal formere seg og utkonkurrere andre. Fuktig­ het er et viktig næringsgrunnlag for mange mikroorganismer. Det blir mindre fuktighet både ved salting, røyking og tørking. Vi bruker fremdeles mange av de gamle konserveringsmåtene, men nå ofte av andre grunner. Vi ønsker for eksempel tradisjonsrik kost, fordi denne har en bestemt og fyldig smak.

&4

Kvalitet

Fisk, mjølk, korn og ull er bosisråvorer for mange ulike ferdigprodukter.

Foredling av nndre InndtrnF^prodnFFer Vi foredler også andre landbruksprodukter enn matvarer. Råvarer som trevirke, skinn og bein har liten verdi om vi ikke videreforedler dem. Disse råvarene er i mange sammenhenger erstattet av kunst­ stoff, og gamle handverktradisjoner blir borte. Trevirke som vi skal bruke til husbygging må foredles. I laftehus er tømmerstokken kanta og tillaga med spor. I reisverkhus er tømmeret delt opp i bord og plank. I tidligere tider blei tømmer til lafting behandla på en helt bestemt mate. Noen år før tømmeret skulle hogges, ble toppen av furutrærne hogd av, eller treet ble ringbarka. For å beskytte seg mot «skader» laga treet mye tjære. Naturen ordnet det slik at hele tømmerstokken ble impregnert. I dag bruker vi kjemiske væsker til å impregnere trevirke.

Hvorfor vil frysing og vakuumpakking konservere matvarer? Hvorfor er det så viktig med god kvalitet på mjølk som skal videreforedles?

Kyalitet

Arbeidsoppgaver

Hva er hensikten med GODT NORSK-merkinga? Tror du folk blir påvirka av denne kvalitetsmerkinga, og blir du det sjøl? Diskuter dette i klassen.

En del bønder har gått over til økologisk drift og interessen for økologiske matvarer er stigende. Hva mener du om kvaliteten på slike produkter, og tror du folk er villige til å betale mer for disse produktene?

Hvorfor er det viktig med en plan i produksjonen, og hvordan skal du bruke denne best mulig?

Raking av fisk er en gammel og tradisjonsrik foredlingsmetode i Norge. Hvordan foregår denne rakingen og hva er det som er spesielt viktig å ta hensyn til?

Norge har stor eksport både av fisk og fiskeprodukter, og varene har et godt kvalitets rykte. Hva tror du er de viktigste grunnene til dette, og hva er det som eventuelt kan true denne posisjonen?

Læreplan for studieretningsfagene i grunnkurs naturbruk

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

15 10 93

oo oo

> u

« C Q CM

E o

i

2

0

m

E (D Q