Bygningsinstallasjon : grunnkurs elektrofag 8205274525 [PDF]

Zitiervorschau

Terje Christensen Lennart Kordel

BYGNINGSINSTALLASJON GRUNNKURS ELEKTROFAG Bokmål

GYLDENDAL YRKESOPPLÆRING

© Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2000

© 1999 Micro Support AB

Læreboka er godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i

juni 2000 til bruk i videregående skole på studieretning for elektrofag, grunnkurs elektrofag, i faget elektriske bygningsinstallasjoner, modul 4. Godkjenningen er knyttet til fastsatt læreplan av oktober 1993, og gjelder så lenge læreplanen er gyldig.

Oversatt fra svensk til norsk av Odd Hammertoft. Form og produksjon: Fridha Frid/Didacta, Lotte Picard/PED TEC AS.

Illustrasjoner: Rickard Ax/Didacta

Omslag: Rickard Ax/Didacta Billedleverandører: ELJO: s. 20, 37, 41, 42, 43, 50, 57, og 65. Tor Berglie: s. 5, 9, 15, 54, 68, 86, 100 og 109. Provector PhotoLine: s. 104.

Jeffery Richt: øvrige bilder

Takk til Nordstrand Elektro for hjelp med fotografe­

ring i samarbeid med Tor Berglie.

Printed in Norway by Falch as, Oslo 2000

ISBN 82-05-27452-5

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til

åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Innhold Forord

4

1 Å arbeide med elektrisitet

5

Elektrikerfaget Elektrikerfaget: elektriske bygningsinstallasjoner Arbeid sikkert! Sammendrag Kontrollspørsmål

7 9 10 10

2 Elektrisitet gjør nytte

11

Inne i fabrikken Belysning - for at vi skal kunne se Motorkraft - en del av hverdagen Varme gir komfort Energiforbruk Sammendrag Kontrollspørsmål

6

12 14 16 18 19 21 21

3 Elektrisitet gir spenning i fabrikken 22 Fordelingssystemer Nye fordelingssystemer Merking av ledere Styreenheter Ulike trefasesystemer Systemjording TN-systemet IT-systemet Sikringer Personsikkerhet Beskyttelseslederen Jordfeilbryteren - en livredder Sammendrag Kontrollspørsmål

4 Et elektrisk anlegg Utstyr Styring av lys, varme og motorer Relé Elmontasje Forlegning Materiale Valg av ledning Sammendrag Kontrollspørsmål

5 Elektriske installasjoner Installasjonstegning En elektrisk installasjon

23 27 27 28 29 30 30 32 33 35 36 37 39 39

40 41 43 45 46 48 50 51 53 53

54 55 58

Kontorinstallasjonen Belysningsteknikk Belysningsplanlegging Sammendrag Kontrollspørsmål

6 Motorinstallasjon

61 62 66 67 67

68

Merking av motorer Motorvern Kontaktoren - et sterkstrømsrelé Kontaktorstyring Kretsskjema Motorkopling Likestrømsmotorens konstruksjon Vekselstrømsmotorens konstruksjon Motorer i fabrikken Framover- og bakoverstyring Forrigling Sikkerhet Sammendrag Kontrollspørsmål

69 69 72 72 74 76 77 78 81 83 83 84 86 86

7 Elektriske varmeinstallasjoner

87

Varme Planlegging Valg av varmesystem Varmestyring Termostater Installasjon av gulvvarme Installasjon med varmeelementer Installasjon for oppvarming av tak Installasjon for oppvarming av vinduer Sparetips ved elektrisk oppvarming Sammendrag Kontrollspørsmål

8 Måling på elektriske anlegg Måling av spenning og strøm Isolasjonsmåling Elektromagnetisk stråling Feilsøkingsmetodikk Eksempler på feil Sammendrag Kontrollspørsmål

Stikkord

88 88 89 90 91 92 94 96 97 98 99 99

100 101 102 104 105 108 109 109

110

Forord Bygningsinstallasjon er en helt ny lærebok som er utviklet for å dekke modul 4 - elektriske bygningsinstallasjoner - i grunnkurs elektrofag, og er et norsk-svensk samarbeidspros­ jekt. Med den nye læreboka viser vi hvordan forskjellig elektrisk utstyr i nærmiljøet fungerer, og hvilke installasjoner en elekt­ riker kan utføre. Dette er gjort ved å ta utgangspunkt i elektriske installasjoner i en mindre fabrikk som blant annet inneholder verksted, kjøkken, kontor og garderobe. Dermed får vi også vist hvordan vi blant annet tilkobler i inntaksskap, målerskap og fordelingskap, og hvordan det elektriske an­ legget bygges opp i forhold til belysning, elektrisk oppvar­ ming og elektriske motorer. En rød tråd i arbeidet med boka har vært fokusering på ener­ gisparing, og å gi anvisninger på hvordan dette kan gjøres.

Kunnskap og forsiktighet er uomtvistelige krav ved alt arbeid med elektriske installasjoner. Vi håper at den nye læreboka skal stimulere til dette og ønsker deg lykke til med skolegangen.

Norrkoping og Steinsholt i mars 2000

Lennart Kordel

Terje Christensen

I varehus og butikker som selger bygge- og hobbymateriell, finnes det ofte en avdeling med elektriske artikler. I hyllene finner du installasjonskabler, koblingsbokser, strømbrytere, stikkontakter og en mengde annet elektrisk materiell. Men kan vi benytte materiellet hvor som helst? Nei, det å arbeide med strøm kan være farlig, og

derfor finnes det en rekke bestemmelser om hvem som får utføre en elektrisk installasjon, og hvordan den skal utføres. Det kreves at en har utdanning i elektrikerfaget for å kunne utføre arbeider på faste elektriske installasjoner.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 6. juli 1996.

Å ARBEIDE MED ELEKTRISITET

Elektrikerfaget Arbeid med elektriskitet er forbundet med stor fare og krever derfor nøyaktighet og god systemoversikt. Området er nøye regulert av lover og forskrifter, og elektrikere må derfor kunne følge sikkerhetsrutiner som skal forebygge ulykker. Opplæringen i elektrikerfaget legger derfor stor vekt på kunnskaper om lover og regler for sikkerhet. Hver eneste arbeidsoppgave utføres med grunnlag i dokumentasjon, reg­ ler og forskrifter. En elektriker må ha godt fargesyn for å kunne bruke relevante koder og merkesystemer.

Mange arbeidsoppgaver Elektrikere utfører arbeidsoppgaver i ulike typer strømfø­ rende anlegg i små og store bygninger, i industrianlegg eller om bord på rigger og fartøyer. En elektrikers arbeidsplass kan være alt fra en enmannsbedrift til et større foretak.

Forskrifter Norge er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner som setter normer for arbeidet med elektrisitet. På grunnlag av vedtak i disse organisasjonene blir norske forskrifter utar­ beidet av Norsk Elektroteknisk Komite (NEK), Sjøfartsdirek­ toratet og Det norske Veritas (DNV). Produkt- og elektrisi­ tetstilsynet har kontrolloppgaver som er gitt i forskrifter for elektrofagfolk. Faget ble lagt inn under lærlingordningen 01.11.1957 og har hatt betegnelsen elektromontør gr. L. Fra og med juli 1996 har faget fått betegnelsen elektrikerfaget.

Arbeidsområder Elektrikerfaget er delt inn i tre områder: elektriske bygnings­ installasjoner, tekniske elektriske anlegg og maritime elekt­ riske anlegg. Området maritime elektriske anlegg erstatter tidligere skoleopplæring til skipselektrikeryrket. En velger områdene i forhold til hvilken type bedrift en får lærekon­ trakt i.

6

Elektrikerfaget: elektriske bygningsinstallasjoner Dersom du har tatt fagbrev i elektrikerfaget med fordypning i elektriske bygningsinstallasjoner, kan du utføre arbeid på faste elektriske installasjoner slik figur 1.1 viser. For å få fagbrev i elektrikerfaget med fordypning i elektriske bygningsinstallasjoner kreves det vanligvis en teoretisk ut­ danning (grunnkurs elektro og VK 1 elektro) som tar 2 år. Det finnes muligheter for å ta den teoretiske utdanningen over lengre tid. Etter den teoretiske utdanningen kreves det 2,5 års installasjonsarbeid under en elektroinstallatør. Da skal det arbeides etter målene i opplæringsboka, som skal være ferdig utfylt når læretiden er slutt. Opplæringsboka er en kopi av læreplanen hvor det er satt av plass slik at lærlingen kan fylle ut de forskjellige arbeidsopp­ gavene han eller hun gjør i læretiden. Etter endt læretid er det en sentralgitt teoretisk eksamen og en praktisk øvelse som til slutt gir fagbrev i elektrikerfaget.

Figur 1.1 Eksempler på hva du kan utføre med fagbrev som elektriker

7

Å ARBEIDE MED ELEKTRISITET

Ansvar For å forhindre ulykker med elektrisitet er det lover og for­ skrifter som forteller hvordan elektriske anlegg skal monteres og vedlikeholdes.

Det er den som til vanlig bruker det elektriske anlegget som har ansvaret for at det vedlikeholdes og brukes på riktig måte, uansett hvem som eier det.

FEL = Forskrifter om elektriske lavspenningsanlegg NEK = Norsk Elektroteknisk Komite I ruten under og videre fremover henviser vi til forskriftene med NEK 400 og kapittelnummer.

Kontroller derfor det elektriske anlegget minst en gang om året.

En fagkyndig person har elektroteknisk utdanning og til­ strekkelig erfaring til å unngå de farene som elektrisiteten kan medføre. En instruert person skal kunne forebygge risiko og unngå farer som elektrisiteten kan medføre, ved hjelp av instruk­ sjoner og den fagkyndige personen.

Figur 1.2 Elektroingeniører og elektrikere er eksempler på fagkyndige personer. Drifts- og vedlikeholdspersonale er eksempler på instruerte personer.

8

NEK 400

Arbeid sikkert! Ved arbeid på elektriske anlegg uten spenning gjelder føl­ gende:

• Mål spenningen for å være sikker på at den er koblet ut. • Bruk bare godkjent verktøy med isolering.

Å arbeide med elektrisitet krever at du har riktig kompetanse og kan utføre arbeidet riktig.

• Bruk en låsbar bryter for å unngå at spenningen blir satt o pa.

Figur 1.3 Sikre arbeidet ditt

Når man arbeider med tilkoblet elektrisk utstyr, må man være sikker på at strømmen er frakoblet!

Man må være spesielt nøye med et anlegg der det arbeider mange mennesker eller der maskiner kan startes fra flere steder, for eksempel der maskiner startes automatisk eller ved dataprogrammer.

NEK 400 Punkt 463.2

Frakobling og utkobling ved elektriske installasjoner og vedlikehold

9

Å ARBEIDE MED ELEKTRISITET

elektrisitet installasjon

electricity installation

sikkerhet forskrifter kompetanse bryter skjøteledning tilkopling frakopling ledningsnett ansvar

safety directions

faglært person instruert person

competence switch extension cord connection disconnection electric wiring responsibility skilled person instructed person

Sammendrag Arbeid med elektrisitet er forbundet med stor fare og krever derfor nøyaktighet og god systemoversikt. Norge er medlem av en rekke internasjonale organisa­ sjoner som setter normer for arbeidet med elektrisitet.

Det kreves at man har utdannelse innen elektrikerfaget for å kunne utføre arbeider på faste elektriske instal­ lasjoner. Elektrikerfaget er delt inn i tre områder: Elektriske bygningsinstallasjoner, tekniske elektriske anlegg og maritime elektriske anlegg. Eier og bruker av anlegget skal sørge for at det blir foretatt nødvendig ettersyn og vedlikehold av anlegget.

Kontrollspørsmål 1 Hvilke teoretiske og praktisk utdannelse må man ha for å kunne kalle seg elektriker? 2 Hvilke ansvar har eier/bruker av et elektrisk anlegg?

3 Hvem gir ut forskriftene for elektriske lavspenningsanlegg?

10

H BL

J

ELEKTRISITET GJØR NYTTE

Elektrisitet gjør nytte i hjemmet, på arbeids­ plassen og i samfunnet ellers. Vi bruker elekt­ risitet på mange måter, for eksempel for å få lys og varme eller for å få en elektrisk maskin til å rotere. I denne boka skal vi se hvordan det elektriske anlegget er bygd opp i en liten industribedrift.

Bedriften, som lager elektromekaniske kompo­ nenter, har kjøpt et eldre industrilokale som består av en fabrikkdel og en kontordel.

Den opprinnelige elinstallasjonen var foreldet, og i forbindelse med en ombygging er derfor hele elinstallasjonen gjort om.

2

ELEKTRISITET GJØR NYTTE

Inne i fabrikken Da installasjonen inne i fabrikken ble planlagt, var det i ho­ vedsak tre faktorer å ta hensyn til. Det var nødvendig med svært god belysning ved de forskjellige arbeidsplassene, kon­ toret måtte ha elektrisk oppvarming, og spesielle tilkoplinger for motorene i maskinene var nødvendig.

Kjøkkenkrok

Kontor

Garderobe

Fabrikk

Dreiebenk

Lager

Figur 2.1 Kontordelen består av kjøkkenkrok, kontor, toalett, dusj og garderobe. Fabrikkdelen har mange arbeidsplasser, men her viser vi bare en arbeidsbenk og en dreiebenk. I tilknytning til fabrikken er det et lager

12

Figur 2.2 a) De forskjellige maskinene må ha spesielle tilkoplinger

Figur 2.2 b) I kontordelen ble det installert elektrisk oppvarming

Figur 2.2 c) Arbeidsplassene i fabrikken trenger god belysning

ELEKTRISITET GJØR NYTTE

Belysning - for at vi skal kunne se Når vi planlegger hvordan vi skal skape en god belysning, gjelder det både å velge rett lysstyrke på lampene og å plas­ sere dem riktig. Vi må også tenke på hvordan belysningen skal tennes og slokkes.

Belysning måles i enheten lux (lx). Belysningen på for eksem­ pel denne boka avgjør hvor tydelig du kan se tekst og bilder, og belysningen er avhengig av lysstyrken til lampene og av­ standen fra lampe til gjenstand.

Midt på dagen på en solrik sommerdag kan vi måle opptil 100 000 lux og på en månelys kveld 0,5 lux.

Lyskvaliteten og -mengden påvirker trivselen, helsa og livs­ kvaliteten. Dårlig lys kan gi hodepine og tretthet. Det kan også føre til gal arbeidsstilling, som igjen kan gi rygg- og nakkeproblemer. Dårlig belysning og øyetretthet kan også bidra til ulykker.

Figur 2.3 Midt på dagen kan lyset fra sola komme opp i 100 000 lux

14

God belysning Kravene til god belysning kan sammenfattes slik: • Tilstrekkelig belysning • Jevn fordeling av lyset

• Blendfritt lys som ikke flimrer • Rett lysretning • Passende skyggedannelse og tilstrekkelige kontraster • God lysfarge og fargegjengivelse Vi anbefaler disse nivåene i lux for belysning for forskjellige typer arbeid: Lux

Arbeid

20-150 200 300 500

For å orientere seg i for eksempel en garasje Tilfeldig arbeid i en garasje Grovt hobbyarbeid, entré i mørke Entré i dagslys Arbeid med normale krav til synet, f.eks. matlaging i kjøkkenet Middels fint hobbyarbeid, kontorarbeid Visuell kontroll, arbeid i kontorlandskap Arbeid med strenge krav til synet, f.eks. finere tegnearbeid Håndarbeid og søm

500 750 1000

1500

Anbefalte verdier blir ofte endret.

Figur 2.4 God belysning bidrar til et godt arbeidsmiljø

15

ELEKTRISITET GJØR NYTTE

Motorkraft - en del av hverdagen Vi bruker elektriske motorer i mange sammenhenger for å gjøre dagliglivet lettere. Motorer finner vi i hjemmet, på ar­ beidsplassen og i samfunnet ellers. I hjemmet bruker vi blant annet motorer til

Motorer blir vanligvis drevet av vekselstrøm, men likestrømsmotorer fore­ kommer også, f.eks. til drift av batterier.

• husholdningsmaskiner, oppvaskmaskiner og støvsugere • apparater for skjønnhetspleie og hygiene, som tannbør­ ster, barbermaskiner og hårtørkere • drift av cd-spillere • innstilling av parabolantenner • styring av persienner og markiser • drift av hobbymaskiner • varmeoverføring fra bakken, lufta eller havbunnen inn i hjemmet

På arbeidsplassen bruker vi motoren blant annet til • bearbeiding i fresemaskiner, slipemaskiner, høvlemaskiner osv. • forskjellig håndverktøy for boring, sliping og polering • papirmating i kopieringsmaskiner • drift av transportbånd, sager, pumper osv. i produksjons­ bedrifter

• vifter i ventilasjonsaggregater

I samfunnet ellers bruker vi motorer til

• start av motoren i et kjøretøy • drift av rulletrapper • drift av tog • dreibare eller roterende reklameskilt

Figur 2.5 a) Skiltet drives av en elektrisk motor kombinert med et planetgir. Skiltet er bygd opp av roterende prismestaver, og bildet skifter under rotasjonen

16

Figur 2.5 b) Dreibare parabol­ antenner har en elektrisk motor som blir fjernstyrt av en fjern­ kontroll

Figur 2.5 c) Motoren åpner og lukker garasjeporten

17

ELEKTRISITET GJØR NYTTE

Varme gir komfort Kroppen har en egen varmeproduksjon. For at vi skal føle oss bra, må kroppstemperaturen ligge på ca. 37 °C. Kroppens varmeutvikling avhenger blant annet av hvor aktive vi er. Ved normale inneaktiviteter avgir et menneske en varmeeffekt på 100-200 W.

Men det er ikke bare temperaturen som avgjør om innekli­ maet er behagelig eller ikke. Vi blir også påvirket av hvor var­ mekildene er plassert, av ventilasjonen og luftbevegelsene, og dessuten av luftfuktigheten, støvinnholdet i lufta osv.

Ved valg av elektrisk varme i boliger skiller vi mellom • direkte virkende elektrisitet, der varmen blir spredd fra radiatorer eller elektriske kabler i gulv, tak eller vinduer • systemer der varmen blir transportert i form av varmtvann som blir pumpet rundt i et system med radiatorer

Figur 2.6 Faktorer som påvirker klimaet i et rom

18

Energiforbruk Mange industribedrifter har et stort behov for elektrisk kraft. Det relativt kalde klimaet i Skandinavia stiller også krav til oppvarming av boliger. Strømforbruket i landet vårt er for­ doblet i løpet av 25 år. Men forbruket av elektrisk kraft er en påkjenning for miljøet, og det er derfor all grunn til å spare på elektrisiteten.

En god livskvalitet for individet, naturen og samfunnet kre­ ver at vi verner om og har omsorg for miljøet. Vi bør derfor bruke utstyr som gir mindre samlet miljøbelastning, fremmer miljøet og reduserer forbruket av råvarer og energi. Med litt ettertanke er det mulig for alle å senke strømforbru­ ket sitt - uten av den grunn å måtte avstå fra den komforten vi ønsker oss.

Elektrisk energi blir skapt i kraftstasjoner og forbrukt av forskjellige forbrukere. Elektrisk effekt er energi­ mengde per tidsenhet og blir angitt i watt (W) eller kilowatt (kW). Tenk over at hjemmeelektronikk, f.eks. tv eller video, som ikke er slått helt av (står i «standby»), unødig trekker 600 kWh/år. Det tilsvarer ca. 450 kroner i bortkastet energi!

Følg nøye med i strøm­ forbruket ditt!

Handlingsplan Et utgangspunkt for å redusere forbruket av elektrisk kraft er å regne ut den virkelige årskostnaden og deretter lage en hand­ lingsplan for forskjellige sparetiltak. På figur 2.7 ser vi elekt­ riske apparater som fins i de fleste hjem, med årskostnaden ved normal drift og en pris på ca. 65 øre/kW.

Diverse apparater kr 150,-

Datamaskin (skjerm med harddisk) 3 h/døgn kr 78,-

Kjøleskap kr 225,(termostatstyrt) Figur 2.7 Tilnærmet årskostnad for drift av forskjellig elektrisk utstyr

19

ELEKTRISITET GJØR NYTTE

Sparetips for belysning Å ha lyset på i et rom der ingen oppholder seg, fordyrer lysregningen unødvendig. Derfor blir det stadig mer alminnelig å styre belysningen i lokaler der folk sjelden oppholder seg, et­ ter om det er mennesker til stede. En bevegelsesvakt styrer da tilkoplingen og frakoplingen av belysningen. Bruk av sparepærer er også blitt vanlig.

Det lønner seg vanligvis å slokke lyset i et rom der­ som ingen kommer til å oppholde seg der i løpet av de neste 15 minuttene.

Det kan lønne seg å installere et tidsur som tenner og slokker belysningen automatisk. Et annet sparetips er et system som sørger for konstant lys, det vil si tar hensyn til lyskildenes alder og dagslyset fra vindu­ ene. Lyset blir da jevnt - dag som natt - og strømkostnadene blir mindre på den tiden av døgnet da dagslyset kan utnyttes.

2.8 a) Et motordrevet tidsur tenner og slokker på bestemte klokkeslett b) Et tidsur (timer) slokker automatisk etter en bestemt tid

Sparetips for motorer • Unngå overdimensjonering.

• Unngå tomgangskjøring. • Skift ut eldre motorer med dårlig virkningsgrad.

• Bruk riktig motoreffekt.

Sparetips for elektrisk varme Mange oppvarmingssystemer både i hjemmet og på arbeids­ plassen står på selv om ingen oppholder seg der. Men oppvar­ ming koster, og derfor er det vanlig å senke romtemperaturen om natta. I lokaler der folk oppholder seg mer sjelden, kan det også lønne seg å benytte en grunnvarme kombinert med en oppvarming som er avhengig av om noen er til stede. En bevegelsessensor styrer da tilkoplingen og frakoplingen av tilleggsvarmen. Grunnvarme kan også kombineres med fjernstyring av elekt­ risk varme via telefon, noe som blir mer og mer vanlig i fri­ tidshus.

20

Figur 2.9 Bevegelsessensor

effektforbruk elektrisk lys ventilasjon elektrisk motor belysning nærværelsesstyring tidsstyring lysstyring

overdimensjonert tomgangskjøring virkningsgrad romklima romtemperatur elektrisk oppvarming

power consumption electric light ventilation

electric motor lighting intensity presence control time control light control oversize idle running efficiency room climate room temperature electric heating

Sammendrag Elektrisitet blir brukt i mange sammenhenger, og bruken kan alltid betraktes fra et økonomisk synspunkt.

Forskjellige arbeidsoppgaver krever ulik lysstyrke. Belysningen utfyller det naturlige lyset som sola gir oss. Lyset kan tennes og slokkes med forskjellige brytere av­ hengig av funksjonen.

Motorer blir brukt for å gjøre arbeidsoppgaver hjemme, på arbeidsplassen og i samfunnet lettere.

Det er mange faktorer som påvirker romtemperaturen. Til oppvarming skiller vi mellom direkte virkende systemer og systemer der varmen blir transportert i form av varmt vann.

Det er mulig å spare energi ved belysning, motordrift og oppvarming blant annet med tidsstyring, nærværelsesstyring og fjernstyring.

Kontrollspørsmål 1 Hvorfor skal bruk av elektrisitet alltid betraktes fra et økonomisk synspunkt?

2 Hvilke tiltak kan vi treffe for å redusere strømforbruket? 3 Hva ligger i begrepene tidsstyring og nærværelsesstyring?

21

Elektrisitetsforsyningen er svært viktig for samfunnet vårt. Uten spenning og strøm stanser det meste: Lyset slokner, og varmeovner, husholdningsapparater, radio, tv osv. slutter å fungere. På landsbygda stopper pumpene som pumper opp vann til husholdningen, til dyra og til vanning av dyrket mark. I fabrikken slokner lyset, og motorer, datamaskiner, sentralbord osv. slutter å fungere.

Hvis samfunnet blir uten spenning, blir all kommunikasjon som er drevet av elektrisitet, lammet — togene stopper, trafikklysene slokner, broer som blir drevet av elektrisitet, kan ikke styres osv. I dette kapitlet skal vi se hvordan spenningen blir distribuert fra kraftleverandøren og inn i fabrikken.

Fordelingssystemer I Europa blir det brukt to forskjellige fordelingssystemer, TN og IT, som blir nærmere beskrevet på sidene 30-32. TN er det vanligste, men vi skal likevel beskrive begge systemene. Elektrisk energi blir distribuert fra leverandør til abonnent gjennom stikkledningen.

Tidligere ble luftledninger brukt, men nå blir hovedledningen som regel gravd ned i bakken.

Stikkledning

Luftledning

\

Inntakskabel

■ L—I__ t- I ■ l-r

Inntakspunkt

Faseleder

PEN-leder

Sikringsskap

Jordkabel Figur 3.1 Hovedledningen inneholder tre faseledere og en PEN-leder. PEN = Protective Earth Neutral, kombinert beskyttelses- og nøytralleder

23

ELEKTRISITET GIR SPENNING I FABRIKKEN

Inntaksskapet knyttes til stikkledningen fra elverket. Det er elverket som bestemmer hvilke nettype som skal benyttes for installasjonen. Det er IT-nett, TN-nett eller TT-nett som be­ nyttes i Norge. I inntaksskapet plasseres vanligvis kortslutningsvern som beskytter inntakskabelen mot kortslutning. I enkle installasjoner kan man plassere kWh-måleren i inn­ taksskapet. Se figur 3.2. Etter inntakskabelen kommer for­ delingsskapet (sikringsskapet) hvor man plasserer overbelastningsvernet som beskytter inntakskabelen mot overbelast­ ning.

Arbeid i inntaksskap/sikringsskap må bare utføres av faglært elektriker!

Overbelastningsvernet dimensjoneres etter den totale belast­ ningen hos abonnenten. I fordelingsskapet plasseres også sik­ ringene til de utgående kursene for installasjonen. Ved bruk av IT-nett plasseres også jordfeilbrytere og jordfeilvarsler i fordelingsskapet. I TT-nett er det krav om jordfeilbryter for­ an hele installasjonen. I IT-nett er det krav om jordfeilbryter eller jordfeilvarsler foran hele installasjonen. Disse kan plasseres i inntaksskapet.

kWh-måler Kortslutningsvern/ overbelastningsvern Sikringer

Figur 3.2 Inntaksskap/målerskap med kWh-måler, hovedbryter og hovedsikringer

Overbelastningsvern

/

Jordfeilbryter

/

FORDELINGSSKAP (SIKRINGSSKAP) Tidsur (til f.eks. nattsenk) Termostater for varme

/

/ /

Vanligvis plasseres utstyret i fordelingsskapet, da må vi passe på at inntaks­ kabelen er dobbeltisolert (KLII). Det er også krav om jordfeilbryter til bad og til stikkontakter ute i IT-nett og TN-nett. I noen tilfeller kombineres de to skapene, se figur 3.3.

j

/

kWh-måler Figur 3.3 Fordelingsskapet inne­ holder kWh-måler, hovedbryter, hovedsikringer og kurser

24

Fordelingsskapet (sikringsskapet) I fordelingsskapen er det sikringer som beskyttelse for de utgående kursene i installasjonen. Se figur 3.4. Det kan også være kWh-måler og jordfeilbryter eller jordfeilvarsler i forde­ lingsskapet. Ved nye installasjoner skal bare jordede uttak benyttes. I TN-systemer deles PEN-lederen i en PE-leder (beskyttelsesleder) og en N-leder (nøytralleder). I Norge er det krav om å bryte nøytrallederen i fordelingsskapet samtidig med sikringen på de utgående kursene. Dette er ikke nød­ vendig i mange andre europeiske land.

Du betaler for den ener­ gien du forbruker. kWhmåleren måler hvor mye energi en abonnent for­ bruker. 1 kilowatt (kW) = 1000 watt (W) 1 kilowattime (kWh) = 1000 wattimer (Wh) 1 megawattime (MWh) = 1000 kilowattimer (kWh)

Inntakskabel = ledning foran sentralen Stikkledning = strømleverandørens hovedledning fram til måler/sikringsskap Fordelingsskap/sikringsskap = koplingsutstyr med sikringer eller annet overstrømsvern som ledningene går ut fra Kurs = ledning direkte forbundet med strømforbrukere (apparater) eller uttak

NEK 400 DEL 2 Definisjoner og ordforklaringer DEL 3 Generelle forhold

Elektrisk komfyr trefas

Figur 3.4 I TN-systemet er PENlederen delt i en PE-leder (PE) og en nøytralleder (N). For TNsystemer i Norge er det påkrevet med frakopling av N-leder samtidig med faseleder. (NEK 400, 461.2)

25

ELEKTRISITET GIR SPENNING I FABRIKKEN

IT-systemet i Sverige L1 L2 L3 N

IT-systemet i Norge L1 L2 L3

-----------------------------------y

j> Impedans/ gjennomIslagsvern

N

O--------------------------------