Nye ved benken : Sammenføyningsfag 8258508660 [PDF]

Zitiervorschau

OLAV LARSEN

Nye Ved benken SAMMENFØYNINGSFAG

Bokmål

□ □

Yrkesopplæring ans • 1992

© 1992, Yrkesopplæring ans 1. utgave, 1. opplag Godkjent av Rådet for videregående opplæring i april 1992 til bruk i den videregående skolen. Grafisk formgivning: Runar Wold Sats: Runar Wold Grafisk Produksjon Omslag: Tor Berglie Illustrasjoner: Forfatteren og Evy Neergaard

Printed in Norway by PDC Printing Data Center as, 1930 Aurskog 1992

ISBN 82-585-0866-0

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffes med bøter eller fengsel.

hi ic&reren uy cicvvn

Boka Sammenføyningsfag er ment til bruk på grunnkurs mekaniske fag, og den er strukturert etter gjeldende fagplan. Tanken er at boka skal brukes sammen med Maskin- og mekanikerfag, der lærestoffet er strukturert på samme måte. Boka dekker kjernestoffet (K) og tilvalgsstoffet (T) i emnet sammenføyningsteknikk. Styringsteknikk for skjærebrenning og NC-styringer er med hensikt ikke tatt med her, fordi dette emnet fins i en egen bok. I^ernestoffet og tilvalgsstoffet er samlet i én bok, for elevene får stadig bruk for å gå tilbake til kjernestoffet. Det er bred enighet om at egenaktivitet er viktig for all læring. Læremidlene på grunnkurset er knyttet til maskiner og verktøy, og læringen skjer oftest i et samspill mellom tanke og handling. Derfor har jeg samordnet lærestoffet, med tanke på en mer helhetlig opplæring, uten å skille mellom teori og praksis. Teorien skal oftest være til hjelp og støtte for å forstå eller løse de prak­ tiske oppgavene, og den må derfor bli gjennom­ gått i verkstedet når behovet melder seg.

Bruken av boka Den vanlige innholdslista er byttet ut med det jeg har kalt Læreplan. I Læreplan finner du det lære­ stoffet du skal gjennomgå, utføre eller beherske. Derfor er Læreplan retningsgivende for både elever og lærere.

Etter hvert som lærestoffet, oppgavene og øving­ ene blir gjennomgått, må det noteres og krysses av i rubrikkene i Læreplan. Da har både eleven og læreren hele tida kontroll over hva som er gjen­ nomgått, og hva som står igjen, og dette gir ele­ vene god oversikt over egen framgang og læring. Elevene arbeider med lærestoffet i ulikt tempo, og de holder på med forskjellige oppgaver. Derfor er det lagt vekt på at elevene skal være aktive og etter hvert løse oppgavene selvstendig. De første arbeidsoppgavene må regnes som grunnøvinger med tilhørende arbeidsbeskri­ velser. Når de er utført, kan eleven selv eller i samråd med læreren velge arbeidsoppgaver. Ba­ kerst i boka finner du noen forslag til valgfrie oppgaver. Det er viktig å velge arbeidsoppgaver som inneholder de øvingsmomentene som fag­ planen beskriver.

Sammen med andre oppgaver og øvinger som elevene har utført, skal notatene i Læreplan gi grunnlag for både terminkarakterer og stand­ punktkarakterer. Ta derfor godt vare på boka! Som de fleste nye lærebøker har sikkert også Sam­ menføyningsfag sine mangler, men jeg håper at elever og lærere vil komme med gode ideer og forslag til forbedringer.

Lykke til med skolearbeidet!

Olav Larsen

K

Vekselstrøm og likestrøm

11

K

Sveise transformatoren

12

K

Sveiselikeretteren

12

K

Sveiseomformeren

12

K

Lysbuen

12

K

Elektroder (generelt)

13

K

Sure elektroder

13

K

Basiske elektroder

14

K

Rutilelektroder

15

T

Sveisestillinger og symboler

15

T

Sveisefuger og symboler

16

K/T

Form på og dimensjonering av sveisen

17

K/T

Varmeutviding, krymping og deformasjon

18

T

Varmepåvirkete soner

Blir gjennomgått

Sluttført/godkjent

11

Utført

Elektrotekniske grunnbegreper

Ønsker ny gjennomgåelse (repetisjon) -ja/n ei

K

METALLBUESVEISING

Gjennomgått - ja/n ei

termin 3.

Kjernestoff (K) Tilvalgsstoff (T)

10

)

-
sefugen. Med sveising følger varm gnistsprut og stråling. For å beskytte øynene og huden må vi bruke sveisemaske, sveisehansker og riktig arbeidstøy. Sveiserøyken inne­ holder flere skadelige gasser som bør ledes vekk gjen­ nom punktavsug, slik figuren viser.

► 20

METALLBUESVEISING

Skjøting

□ □ □ □ □

Stopp

Hvis vi tenner elektroden på nytt eller bytter elektrode, bør vi ikke tenne lysbuen i krateret i sveisestrengen, fordi deler av dekket faller ned og kan bli liggende usmeltet. Det riktigste er å tenne lysbuen nede i fugen og foran krateret og føre den tilbake til der du avsluttet svei­ sestrengen. Se figurene! Når vi avslutter en streng, må vi også passe på at vi ikke får et langt og grunt krater. Sveisen må bygges full­ stendig opp helt til avslutningen. Vi kan avslutte ved å føre elektrodespissen med halvsirkelformete bevegelser tvers over sveisen før vi avbryter lysbuen.

Utstyret nedenfor brukes for å fjerne slagg og ellers renske opp mellom hvert sveiselag.

□ n i: □ □ □ f■ □ □ □ □

Husk å bruke vernebriller når du fjerner slagg og sprut!

Vurdering av sveiseresultatet Til å begynne med vil du sikkert være misfornøyd med sveiseresultatet. Det kan komme av at du har for liten ferdighet og forståelse for en del viktige faktorer som påvirker sveiseprosessen.

Etter hver øving skal læreren kontrollere og vurdere ar­ beidet ditt og forklare årsaken til eventuelle sveisefeil. Det er viktig at du selv blir i stand til å vurdere sveise­ resultatet, og at du om nødvendig kan justere. Det som vurderes som og kjennetegner en god sveis, er: • • • • •

jevn sveis med god innsmelting ingen kantsår ikke slagginneslutninger passe råkhøyde i forhold til materialtykkelsen lite sveisesprut

□

□ □ □ □ n o n

21 «

METALLBUESVEISING

0 VING

ENKLE LARVER

Materiale: Elektrode: Strømstyrke: Elektrodevinkel:

flatstål 10x50x170 organisk rutil 3,25 mm ca. 110 ampere i sveiseretningen ca. 80° i sideretningen ca. 90°

Første side sveises med skjøt av sveisestrengen og siste side uten skjøt.

80°

De fire viktigste faktorene ved sveising er: 80°

/_

B

_ ___ _/[

\

l.J Sveiseretninq -

----- //

1 2 3 4

Strømstyrken Elektrodevinkelen Lysbuelengden Sveisehastigheten

0 VING

PÅLEGGSSVEIS

Materiale: Elektrode: Strømstyrke: Elektrodevinkel:

flatstål 10 x 50 x 170 rutil 3,25 mm ca. 110 ampere i sveiseretningen ca. 80° i sideretningen ca. 70°

Første larve med elektrodevinkel i sideretning ca. 90°

Første larve

80° \90° 70°

70°

De andre larvene

► 22

70°

METALLBUESVEISING

0 VING

BREDE LARVER VERTIKALT

Materiale: Elektrode: Strømstyrke: Elektrodevinkel: Pendling på tvers

flatstål 10 x 50 x 170 rutil 3,25 mm ca. 100 ampere i sveiseretningen 80-90° med opphold i sidene

80-90°

0 VING

PÅLEGGSSVEIS HORISONTALE LAR VER

Materiale: 10x50x170 Elektrode: rutil 3,25 mm Strømstyrke: ca. 110 ampere Elektrodevinkel: i sveiseretningen ca. 80° i sideretningen ca. 70° Se figuren, lag 1 90° i sideretningen

23

METALLBUESVEISING

0 VING STÅENDE KILSVEIS

Materiale: Elektrode: Strømstyrke: Elektrodevinkel:

flatstål 10 x 50 x 170 sur 3,25 mm ca. 130 ampere i sveiseretningen ca. 50° i sideretningen ca. 40°

0 VING KILS VEIS, 3 LAG

Materiale: Elektrode: Strømstyrke: Elektrodevinkel,

40°

flatstål 10 x 50 x 170 sur 3,25 mm ca. 130 ampere lag 1: i sveiseretningen 50° i sideretningen 40° lag 2: i sveiseretningen 70° i sideretningen 50° lag 3: i sveiseretningen 80° i sideretningen 35°

Lag 1

50°

Lag 2

35°

Lag 3

24

METALLBUESVEISING

0 VING UTVENDIG HJ 0 RNESVEIS,

2 LAG

Materiale: Elektrode: Strømstyrke:

flatstål 6 x 40 x 170 sur 3,25 mm lag 1: 120-130 ampere lag 2: 100-110 ampere Elektrodevinkel: lag 1: i sveiseretningen ca. 50° lag 2: i sveiseretningen 60°

0 VING UTVENDIG HJØRNESVEIS, 3 LAG

Materiale: flatstål 6 x 50 x 170 Elektrode: sur 3,25 mm Strømstyrke: lag 1: 115-120 ampere lag 2: 130-135 ampere lag 3: 105-115 ampere Elektrodevinkel i sveiseretningen: lag 1: 50° lag 2: 60° lag 3: 70°

0 VING UTVENDIG HJØRNESVEIS, 4 LAG

flatstål 10 x 50 x 170 sur 3,25 mm og 4 mm ca. 110 ampere i sveiseretningen ca. 80° i sideretningen ca. 70° Elektrodevinkel: i sveiseretningen ca. 80° i sideretningen ca. 70° Strømstyrke: lag 1: 120 ampere og 3,25 mm elektrode lag 2: 140 ampere og 3,25 mm elektrode lag 3: 170 ampere og 4 mm elektrode lag 4: 150 ampere og 4 mm elektrode Elektrodevinkel i sveiseretningen: lag 1: 50° lag 2: 60° lag 3: 70° lag 4: 75°

Materiale: Elektroder: Strømstyrke: Elektrodevinkel:

25 4

METALLBUESVEISING

0 VING V-FUGE, HORISONTAL,

Materiale: Elektroder: Strømstyrke: Elektrodevinkel: Strømstyrke:

Elektrodevinkel i sveiseretningen og elektrode:

Bunnstreng

4 LAG

flatstål 10 x 50 x 400 basisk 2,5 mm og 3,25 mm ca. 110 ampere i sveiseretningen ca. 80° i sideretningen ca. 70° lag 1: 70-90 ampere lag 2: 110-130 ampere lag 3: 170-180 ampere lag 4: 150-160 ampere

lag 1: lag 2: lag 3: lag 4:

50°, 60°, 60°, 70°,

basisk 2,5 mm basisk 3,25 mm sur 4 mm sur 4 mm

Forsøk å få til en jevn pendelbevegelse av elekt­ roden og la bevegelsen øke med strengens bredde.

Toppstreng

For å unngå varmesprekker bør pendlingen ikke være mer enn to-tre ganger elektrodediameteren.

0 VING

-----------

1 1

-----------

VERTIKAL FALLENDE, 2 LAG

Materiale: Elektroder: Strømstyrke:

► 26

flatstål 10 x 50 x 170 basiske 3,2 mm og 4 mm lag 1: 150 ampere, elektrode 3,2 mm lag 2: 180 ampere, elektrode

METALLBUESVEISING

0 VING

VERTIKAL STIGENDE, 2 LAG

flatstål 10 x 50 x 170 basisk 3,25 mm lag 1: 110-115 ampere lag 2: 115-120 ampere Elektrodevinkel: 80 - 90° Sveis nedenfra og opp.

Materiale: Elektrode: Strømstyrke:

27 «

MIG-sveising og MAG-sveising Reduksjonsventil Gassbeholder

'i • O

—*

___________

BUTTSKJØT UTEN TILSETTMATERIALE

1,5 mm plate, klippes til ca. 25x170 Sveisestilling: horisontal Fugeform: ingen. Heftesveis ca.30 mm av­ stand Brennerstørrelse: 75 1 Skissen viser brennerstillingen og sveiseretningen.

Materiale:

□ □ □ □ □ □ □ □

: i □ □ 0 VING

[]

BUTTSK]ØT MED TILSETTMATERIALE

1,5 mm plate, klippes til ca. 25 x 170 Sveisestilling: horisontal Fugeform: I-fuge, fugeåpning 2 mm Tilsettmateriale: 2 mm sveisetråd Brennerstørrelse: 75 1 Skissen viser brennerstillingen og trådføringen. Materiale:

' i 11 i

□ □ □ n

► 38

D n

□ GASSVEISING

□

0 VING □

□ □ □ □

□

UTVENDIG HJØRNE UTEN TILSETTMATERIALE

1,5 mm plate, klippes til ca. 25 x 170 Sveisestilling: horisontal Fugeform: V-fuge Brennerstørrelse: 751 Skissen viser brennerstillingen og sveiseretningen. Materiale:

□

□

n Ld n

□ □ □

0 VING

— £SCi ------UTVENDIG HJØRNE MED TILSETTMATERIALE

□ □ □ □ □

1,5 mm plate, klippes til ca. 25 x 170 horisontal Sveisestilling: V-fuge, fugeåpning 1,5 mm Fugeform: Tilsettmateriale: 1,5 mm sveisetråd Brennerstørrelse: 751 Skissen viser brennerstillingen og trådføringen.

Materiale:

Dersom sveiseflammen er ujevn, kan det skyldes urenheter i brenneråpningen. Bruk riktig rensenål, og stikk opp sveisebrenneren.

□ □

n

□ o

□ n □

□

39

GASSVEISING

0 VING

--------------- . < --------------INNVENDIG HJØRNESVEIS (KILESVEIS)

Materiale:

1,5 mm plate, klippes til ca. 25x170 Sveisestilling: horisontal Fugeform: kilesveis Tilsettmateriale: 2 mm sveisetråd Brennerstørrelse: 1001 Vær oppmerksom på at platene blir kraftig de­ formert ved innvendig hjørnesveis på tynne plater. Enden på brenneren kan bli skjev på grunn av metallsprut. Det fører til skjev og ujevn flamme. Enden kan slipes av mot fint smergellerret lagt på en plan flate.

0 VING ----------------w .. ,'JW BUTT S KJ ØT MED M OT SVE IS

Materiale: 3 mm plate, klippes til 30 x 150 Sveisestilling: horisontal Fugeform: V-fuge, fugeåpning 2 mm Tilsettmateriale: 2,5 mm sveisetråd Brennerstørrelse: 3751 Skissen viser brennerstillingen og trådføringen. I øvingene foran har vi benyttet medsveising, fordi platene har vært tynnere (1,5 mm). I denne øving­ en bruker vi motsveis, det vil si at flammen peker mot den ferdige sveisen. Se nøye på figurene!

40

-----------------

GASSVEISING

0 VING

--------------SVEISING AV TYNNVEGGET RØR (FRASVEIS)

stålrør med ca. 1,5 mm tykke vegger Fugeform: I-fuge, fugeåpning 2 mm, heftesveis Tilsettmateriale: 1,5 mm tråd Brennerstørrelse: 75 1 Frasveis kalles også venstresveis. Materiale:

0 VING

----------------------- ----------------------SVEISING AV TY KKVEGGET RØR ( MOT SVE IS)

Materiale:

Stålrør med ca. 3 mm tykke vegger Fugeform: V-fuge, fugeåpning 2,5 mm, heftesveis Tilsettmateriale: 2,5 mm tråd Brennerstørrelse: 375 1 Ved motsveis velger vi noe større brenner på grunn av godstykkelsen, for eksempel 100-125 1 pr. mm godstykkelse. Brenneren i denne øvingen er på 125 1 • 3 = 375 1.

41 ◄

Lodding (generelt)

0

200

400

-------- 1------Bløtlodding

600

800

1000°C

---- 1--- —t -------- 1------- 1---Hardlodding

Sveiselodding

Lodding er en sammenføyningsmetode der vi bruker til­ settmateriale med lavere smeltetemperatur enn grunn­ materialet som skal loddes. Under loddingen er det bare tilsettmaterialet som smelter. Vi kan derfor binde sammen ulike materialer som har forskjellig smel­ tetemperatur.

Det fins loddemetaller (tilsettmaterialer) og flussmidler som er tilpasset de fleste metaller og legeringer. Velger vi riktig loddemetall og flussmiddel, får vi en sterk metallforbindelse med bindefasthet opp mot 600 N/mm2. Vi kan dele loddingen i tre hovedgrupper etter til­ settmaterialet og smeltetemperaturen:

• sveiselodding • hardlodding • bløtlodding

Ved hardlodding skal temperaturen være nokså høy. Atomene i loddemetallet får større bevegelighet og går inn i det ytre sjiktet i grunnmaterialet. Atomer fra grunnmaterialet vandrer også inn i loddemetallet og blander seg med det. Resultatet av en god loddeforbindelse er en smal loddespalte, som består av en le­ gering av loddemetallet og grunnmaterialet.

Spalteåpningen er viktig for loddeforbindelsens styrke. Er spalten for stor, blir det midt i spalten et ulegert parti som består av bare tilsettmateriale.

Forarbeid Bindeflatene må gjøres rene og frie for olje og fett. Det som ikke kan fjernes ved avfetting, må slipes, smergles eller fdes bort. Bare når loddeflatene er fullstendig rene og frie for oksid, fett og annet belegg, oppnår vi en førsteklasses forbindelse. Vi påfører flatene en passende mengde flussmiddel for å hindre og beskytte mot ok­ sidasjon.

For at loddeforbindelsen skal bli sterk nok, trengs det

► 42

LODDING (GENERELT)

nokså store kontaktflater. Det vanligste er å bruke over­ lapping. Den bør være fra 3 til 5 ganger plate tykkelsen.

Overlapping

Riktig spalteåpning er også svært viktig for kvaliteten på loddingen. For sølvlodding: 0,05-0,1 mm For sveiselodding: ca. 0,2 mm For aluminiumslodding: opptil 0,5 mm For bløtlodding: ca. 0,1 mm

Hardlodding Ved hardlodding må delene være godt rengjort og til­ passet, med liten klaring mellom flatene. Tilsettmaterialet er en legering av kopper, sølv og sink. Ar­ beidstemperaturen er fra 450 til 950 °C, avhengig av sammensetningen i tilsettmaterialet.

Når delene som skal loddes, har nådd arbeids­ temperaturen, tilfører vi tilsettmaterialet. Det er svært tyntflytende, og på grunn av kapillarvirkningen trekker det inn mellom flatene. Derfor er det svært viktig at klaringen mellom flatene er passe stor, slik at vi oppnår kapillarvirkning. Ved hardlodding bruker vi flussmiddel som hindrer oksidering. Flussmidlet, som vanligvis er i pulverform, bør vi ha på loddestedet før vi begynner. Flussmidlet smel­ ter under oppvarmingen og legger seg som en be­ skyttende hinne over loddestedet og hindrer at det dannes oksidbelegg.

Bløtlodding Bløtlodd av sølvholdig tinn gir en sterk loddeforbindelse. Det inneholder ca. 3 % sølv, og brukes mye til utstyr i næringsmiddelindustrien. Loddet oksiderer ikke og holder seg blankt. Det er velegnet for lodding av kopperrør og rørdeler for vanninstallasjoner. Det egner seg også godt til å lodde rustfritt stål. Som ved all lodding må flatene være metallisk rene. Smør fluss­ middel (pasta) på tråden og loddestedet og sett delene tettest mulig sammen. Smeltetemperaturen er ca. 250 °C, og vi kan bruke acetylenflamme eller loddebolt.

Flussmiddel

Tinnlodd

Et annet bløtlodd består hovedsakelig av tinn med bly som tilsettmateriale. Dette tinnloddet får vi på ruller, og flussmidlet er fylt inn i kanaler i tråden. Tinnlodd får vi også i stenger. Smeltetemperaturen for en slik tinn-blylegering varierer fra 180 til 260 °C.

Oppvarmingen foregår med elektrisk loddebolt, loddepistol eller gassbrenner. Til gassbrenneren bruker vi ofte propangass. Det er viktig å unngå for sterk opp-

43 ◄

LODDING (GENERELT)

varming fordi loddetinnet forbrenner og blir sprøtt al­ lerede ved 270 °C. Flussmidlet er loddepasta, loddevann eller utbrent salt­ syre.

Sveiselodding Sveiselodding har mye felles med vanlig sveising, fordi vi også her fyller tilsettmateriale i sveisefugen. Tilsettmaterialet er en legering av kopper og sink (mes­ sing), som også kan være tilsatt litt tinn og nikkel. Svei­ selodding krever nokså høy temperatur (800-1000 °C), og vi bruker vanlig sveisebrenner. Når fugekantene har nådd riktig temperatur, tilsetter vi tråden. Flammen må beveges hele tida, slik at oppvarmingen blir jevn i fugen. Sveiselodding brukes mest til reparasjonsarbeid i stål, støpejern og andre legeringer.

Det er utviklet mange forskjellige tilsettmaterialer for sveiselodding av ulike materialer. Ett av dem er bronselodd, som består av kopper og tinn, og som brukes til å sveiselodde messing, bronse, støpejern, stål og gal­ vanisert stål.

Sveiselodding 800-1000 °C

Det fins et spesielt tilsettmateriale for sveiselodding av støpejern. Det er lett å arbeide med, har stor strekkfasthet og har samme struktur og farge som støpejern. Tilsettmaterialet binder også på oljeholdig støpejern, for eksempel motordeler. Større deler bør forvarmes til ca. 450-500 °C før sveiseloddingen begynner.

Loddeøvingene som følger, er bare forslag. Hvis du vil lodde på andre oppgaver, for eksempel reparere noe eller lage nyttegjenstander, kan du snakke med læreren om det.

► 44

□ □ □ □ □ □ □ □ □ □ □ □

LODDING (GENERELT)

0 VING

LODDING AV KOPPER

Materiale:

2 mm kopperplate, klippes til 2 stk. 50 x 50 Fuge: overlapp ca. fire ganger platetykkelsen Tilsettmateriale: Norweld 640 p, med 2 % sølv. Ikke flussmiddel Brennerstørrelse: 150 1. Svakt oksygenoverskudd

0 VING

LODDING AV KOPPERRØR

Materiale:

0 25 mm og veggtykkelse

ca. 1,5 mm liten loddespalte på ca. 0,3-0,5 mm Tilsettmateriale: Norweld 625 p (15 % sølv). Ikke flussmiddel Brennerstørrelse: 100-150 1. Svakt oksygen­ overskudd Fuge:

□ □ □ □ □ □ □ □ □ r □ n □

0 VING -s.

ftr'

. '

LODDING AV MESSING

Materiale:

0 25 mm messingrør som

loddes til 2 mm messingplate. Platen klippes til etter angitte mål, ca. 50 x 50 Fuge: kileforbindelse med liten spalte (kapillarlodding) Tilsettmateriale: Castolin 1802 med flussmiddel eller: Nordweld 610, fluss 600. Begge har ca. 40 % sølv Brennerstørrelse: 100 1

n r □ 45 ◄

LODDING (GENERELT)

□ 0 VING

L ]

LODDING AV ALUMINIUM

: ■

3 mm aluminiumsplate, klippes til 2 stk. 50 x 50 Fuge: kileforbindelse med liten spalte (kapillarlodding) Tilsettmateriale: Norweld 36, fluss 36 eller: Castolin 190, fluss C-190 Brennerstørrelse: 100 1. Svakt acetylenoverskudd Materiale:

□ □ □ □ □

0 VING

SVEISELODD ING AV STÅL

1,5 mm stålplate klippes til 2 stk. 25 x 150 Fuge: kileforbindelse (kilesveis) Tilsettmateriale: bronselodd, Castolin 18 XFC eller: Nordweld 860, fluss nr. 2 Brennerstørrelse: ca. 100 1 Materiale:

□ □ □

□ 0 VING

------------------SVEISELODDING AV STÅLRØR

Materiale:

i ]

0 25 mm tynnvegget stålrør,

kappes til ca. 80 mm kilsveis og slik at den ene rør­ enden blir bearbeidet og av­ rundet etter diameteren Tilsettmateriale: nikkelbronse Nordweld 12, fluss nr. 2 eller: Castolin 16 XFC Brennerstørrelse: ca. 100 1

Fuge:

□

-------------------

□

□

□

n

n □ □

□ □

n

LODDING (GENERELT)

Tilsettmaterialer og flussmidler Norske firmaer som markedsfører slike produkter, har utgitt håndbøker og beskrivelser som forteller hva pro­ duktene egner seg til, og hvordan lodde- eller sveisearbeid skal utføres. Nedenfor er det listet opp et utvalg av tilsettmaterialer som kan brukes for de fleste sveise- og loddeforbindelsene.

Sveiselodding av stål:

Tilsettråd Nordweld 860 Tilsettråd Norwell 890 Nikkelbronse Norweld 12 Castolin 16 Castolin 185 Slitebronse Castolin 186 Galvanisert stål Castolin 18

Sveiselodding av støpejern:

Castolin Castolin Castolin Castolin Castolin

Lite egnet for sveising:

14 F 14 185 186 F 186

Fluss 2 Fluss 2 Fluss 2 Fluss C-16 Fluss C-l 85 A Fluss C-l 86 A Fluss C-l 8

(Uten ekstra fluss) Fluss C-l4 Fluss 185 A Fluss 185 B (Flussbelagt) Fluss 185 E Fluss 186 A

Sveising av messing:

Norweld 860 Castolin 18 Castolin 18 XFC

Fluss 2 Fluss C-l 8 (Flussbelagt)

Sveising av aluminium:

(Rent aluminium) Norweld Støpelegeringer silumin Castolin

Fluss 3 Fluss 210

Lodding av aluminium:

Norweld 36 Castolin 21 F Castolin 190 (for Al- + AlSi-legeringer)

Fluss 36 Flussbelagt, men bruk eventuelt C-21 Fluss C-190 eller C-190

Sveiselodding av kopper:

Fosforbronse Castolin 800 Castolin 18 XFC Castolin 18 Castolin 181 Norweld 860

(Uten fluss) (Flussbelagt) Fluss C-l8 Fluss C-181 Fluss 2

Sveiselodding av messing:

(Bruk sølvlodd) Castolin 1802 Castolin 181 Castolin 1020 XFC Norweld 610 Norweld 615

Fluss C-l 802 Fluss C-181 (Flussbelagt) Fluss 600 Fluss 600

Norweld 610 Castolin 1802 Castolin 181

Fluss 600 R Fluss 1802 Fluss 181

Sveiselodding av rust- og syrebestandige stål:

47 4

Ved skjærebrenning blir materialet varmet opp til tenningstemperaturen og tilført ekstra oksygen slik at ma­ terialet forbrenner og blir blåst bort. Skjæringen fore­ går kontinuerlig når den er i gang, fordi temperaturen blir holdt ved like av skjæreflammen og forbrenningen av materialet. Skjærebrenneren er nokså lik sveisebrenneren, men skjæreoksygenet blir tilført i en egen kanal. Som i svei­ sebrenneren blir acetylen og oksygen blandet i blandekammeret og går ut i varmedysen. Denne forvarmingsflammen skal varme opp materialet og sette i gang skjæringen. Skjæreoksygenet, som føres i en egen kanal, kommer ut midt i munnstykket. Munnstykkene er utskiftbare og merket med nummer etter diameteren på dysen. Lave nummertall angir munnstykker med små dyser, og høye nummertall angir større dyser.

Valg av munnstykke og oksygentrykk Tabellen viser forskjellige platetykkelser og munn­ stykker som hører til. Legg også merke til at arbeids­ trykket for oksygenet øker med økende dyseåpning og plate tykkelse. Skjæretabell Arbeidstrykk i bar

Godstykkelse i millimeter

Munn­ stykke nr.

Acetylen

Oksygen

Skjærehastighet mm/min

3 10 30 50

1 2 3 4

0,15 0,15 0,15 0,15

1,5 3,0 4,0 5,0

470-600 390-500 340-420 290-350

Den praktiske bruken av skjærebrenneren må du lære i verkstedet. Vi skal nevne noe av det som er viktig å ta hensyn til før du begynner å skjære.

► 48

SKJÆREBRENNING

Vi tenner brenneren med grovinnstilt trykk. Så fminnstiller vi trykket fra oksygen og acetylen ved å se på flammen og åpne ventilen for skjæreoksygenet. Inn­ stillingen er helt avhengig av størrelsen på skjæremunnstykket, platetykkelsen og det utstyret vi har.

□ Furebrenning

n □ □ □ □ □ □ n

Avstanden fra munnstykket til platen må også være riktig, og den skal være slik at forvarmingsflammen nesten berører platen. Vanligvis bruker vi førevogn med ruller for å holde avstanden konstant. Skjæringen begynner med at vi varmer opp platekanten til den er hvitglødende. Deretter fører vi flammen uten­ for platekanten og setter skjæreoksygenet på. Vi mater skjærebrenneren innover med jevn hastighet. Skjærehastigheten er også avhengig av platetykkelsen og størrelsen på munnstykket.

Skjærebrennere brukes til ulike formål, og derfor kan de ha forskjellig utforming. Vi benytter skjærebrennere til furebrenning og naglebrenning og til å skjære sveisefuger. Etter en tid er det nødvendig å rengjøre dysene i munn­ stykkene. Til dette bruker vi en rensenål. Rensenålene fungerer som små filer som vi fører fram og tilbake i hullet til vi kjenner at det er rent. Ikke overdriv! Da kan dysen bli for stor og miste sin runde form.

□

Tilbakeslag

□ n □ i' □ n n

Utstrømmingshastighet

Forbrenningshastighet

Tilbakeslag kan også skje under skjærebrenning. Dersom flammen blir tvunget tilbake og inn i blandekammeret, slokner den oftest med en liten eksplo­ sjon, og kanskje med flere smell hvis trykket er for lavt og utstrømmingshastigheten blir for liten. Vi må derfor stille inn trykket slik at utstrømmingshastigheten alltid er større enn forbrenningshastigheten.

49

SKJÆREBRENNING

Håndskjæring Til mindre skjærearbeider bruker vi en føringsvogn som vi monterer på skjærebrenneren. Med en slik førings­ vogn er det lettere å holde brenneren i riktig avstand fra platen og holde jevn skjærehastighet. Før brenneren med begge hender. Da blir bevegelsen stødig og jevn. Føringsvogna kan også brukes til vinkelskjæring, for ek­ sempel til å skjære sveisefuger. Det kan være lurt å merke opp med kjørner en linje for skjæreretningen. Hjulet på føringsvogna kan også styres mot en linjal.

Skjærebrenning gir sterk varmeutvikling, og det spruter glødende stål. Alt som er brennbart, må fjernes eller dekkes til. Vi må passe på å holde slangene unna gnistregnet og beskytte oss. Det er påbudt å bruke briller, hansker, sveiseforkle og fotbeskyttelse under slikt arbeid.

Vurdering av snittflaten

1 Dersom vi har valgt riktig munnstykke, trykk, dyse-

avstand og skjærehastighet, får vi et godt skjæreresultat. Det vil si en jevn snittflate der også under­ kanten erjevn.

2 Dersom skjærehastigheten øker for mye, klarer ikke

skjæreflammen å blåse rent, men bøyer mer og mer av. Den nederste delen av snittet blir da svært ujevn.

iinwnmwmiw 3 Bruker vi for liten skjærehastighet, smelter stålet i

den nederste delen av snittet, og skjæreflammen blir forstyrret. Den skjærer seg lett inn i sidene, og slagget fester seg i snittflatene.

tmauiwdil 4 Blir varmeutviklingen for sterk, smelter overkanten

av snittet. Skjæreflammen blir urolig, og snittflaten blir grov og ujevn med stor snittbredde. Vi bør kan­ skje bytte til større munnstykke.

► 50

SKJÆREBRENNING

5 Dersom oksygentrykket er for stort, og munnstykket

kanskje er for lite, strømmer skjæreoksygenet ut med for stor hastighet. Da kan snittflatene bli svært ujevne. Vi kan bytte til et større munnstykke og få en bedre skjæreflamme. 6 Dersom oksygentrykket er for lavt, og munnstykket

kanskje for stort, må vi bruke så lav skjærehastighet at overkantene smelter ned. Bytt til et mindre munn­ stykke!

Plasmaskjæring Bruksområdet for aluminium og aluminiumlegeringer blir stadig større. Det gjelder også rustfrie stål og andre legerte stål. Disse materialene kan ikke skjæres med vanlig skjærebrenner for lavlegerte stål, men ved plas­ maskjæring. Den gir jevn snittflate med lite eller ingen etterbehandling.

Nedenfor ser vi en del plasmaskjæreutstyr. Plasma er en betegnelse på ioniserte gasser. I plasmabrenneren blir gassen tilført energi ved at den pas­ serer en elektrisk lysbue. Når gasstrømmen går gjen­ nom et munnstykke og blir innsnørt, øker elektron- og gasstettheten. Når gasstrømmen øker, øker også tem­ peraturen til gassen når plasmatilstanden. Varmeut­ viklingen er så stor at et hvilket som helst materiale ville smelte. Det er grunnen til at munnstykket er vann­ avkjølt.

Koppermantel med vannkjøling

Det fins to typer plasmabrennere. Den ene typen har di­ rekte lysbue (overført bue). Lysbuen går mellom wolframelektroden (-) og arbeidsstykket som er koplet til +. Den andre typen har indirekte lysbue (ikke-overført bue). Lysbuen blir dannet mellom wolframelektroden og kopperdysen som er koplet til +. Vi får her en plasmastråle uten lysbue og kan uten fare berøre arbeids­ stykket med brenneren.

I sveiseteknikken blir begrepet plasma brukt om den konsentrerte eller sammensnørte buen som vi får når gasstrømmen tvinges gjennom et munnstykke. Tem­ peraturen i plasmastrålen kommer opp i 30 000 °C. Gassen er ofte en blanding av nitrogen og hydrogen.

Figuren viser et snitt av en plasmabrenner med direkte lysbue (overført bue), der arbeidsstykket er koplet til +.

51 «

Håndsakser bruker vi til å klippe tynnplater opptil 1 mm. Kjeften kan ha forskjellig utforming som passer til å klippe rette eller krumme former. Vi må derfor velge håndsaks etter den formen vi skal klippe.

Benkesaks Med benkesaks klipper vi plater og flatstål opptil ca. 4-5 mm tykkelse, alt etter størrelsen på saksa. Benkesakser har skråstilt og avrundet overkniv, og platen blir derfor noe deformert under klippingen. For at platen eller flat­ stålet skal holde seg rett i saksa mens vi klipper, må støttelabben justeres etter godstykkelsen. Saksa må bare brukes til bløtt stål og bløte metallplater, ikke til fjærstål og liknende som skader knivene.

Slagsaks Med slagsaks kan vi klippe opptil 2 mm tykke plater. Vi klipper manuelt ved å slå den lange overkniven, som også har motvekt, ned mot platen. Slagsaksa gir rette snittflater og deformerer ikke platen. Pass fingrene når du arbeider med slike sakser!!

52

PLATEBEARBEIDINGSMASKINER

Motordrevne håndsakser Motordrevne håndsakser brukes for å klippe ut hull eller buete former i tynnplater. Disse hullene kan være drevet av en elmotor eller med trykkluft. Overkniven, som utfører selve klippingen, har en pulserende be­ vegelse som kan varierer fra 500 til 2000 slag pr. minutt. På noen slike maskiner kan slaglengden reguleres, slik at den blir mest mulig riktig i forhold til plate tykkelsen. Dersom vi skal klippe en indre radius (se tegningen), bør vi klippe ut flere smale remser. De er lettere å bøye, og platekanten blir derfor spart for deformasjon som kan være vanskelig å unngå med ett saksebitt.

Maskinsaks Med motordrevne maskinsakser klipper vi større og tyk­ kere plater. Den lange knivbjelken som beveger seg nedover, klipper hele snittlengden i én bevegelse. Når knivbjelken beveger seg, følger platelåsen med og holder platen fast under klippingen.

På større maskinsakser kan slaglengden reguleres. Det kan også knivbjelken, slik at klippingen foregår parallelt eller med skråstilt kniv (saksebitt). Med skråstilt overkniv blir klippekraften mer fordelt på hele snittets lengde, og derfor kan vi klippe tykkere plater. Tynnere plater klipper vi med parallelle kniver, som gir helt rette snittflater.

Parallellklipping

53

PLATEBEARBEIDINGSMASKINER

Knekkemaskin

Knekking i knekkemaskin Knekking, også kalt bukking, brukes for å forme plater til andre profiler. Knekkemaskinen er manuell eller mo­ tordrevet. Platene bør i størst mulig grad knekkes på langs av valseretningen. Det gir større sikkerhet mot at materialet sprekker under knekkingen.

Tegningen viser en manuell knekkemaskin, der bøyevangen må løftes for hånd. En slik maskin kan knekke opptil 2 mm tykke plater med en platebredde på 1500 mm.

Virkemåte Knekkemaskinen har en overvange og en undervange som holder platen fast. Bøyevangen, som kan svinges opp, bøyer platen til ønsket vinkel. Bøyevangen er opplagret i hver ende og kan heves og senkes ved hjelp av to ringmuttere. Det er platetykkelsen og bøyeradien som bestemmer innstillingen av bøyevangen. Stålskinnene på vangene kan skiftes ut slik at vi kan knekke både skarpe og runde hjørner. Figuren til venstre viser en overvange med påmontert radiusskinne. Bøyevangen må også innstilles i riktig av­ stand fra underkanten av platen.

□ □ □ □ □ □

□ □ [: n

Det er vanlig å bruke avstandsstykker når flere sider skal knekkes. Avstandsstykket må være litt høyere enn den knekte siden. Skal vi for eksempel knekke fire sider, må vi først klippe til platen etter oppgitte mål.

Selve knekkingen av de fire sidene kan gjøres på flere måter. Det vanlige er å knekke kortsidene 1 og 2 først, og så de to langsidene 3 og 4. Vi trenger avstandsstykke når vi skal knekke langsidene.

Fire sider skal knekkes

► 54

n

PLATEBEARBEIDINGSMASKINER

Kantpresse Større kantpresser er oftest hydrauliske. Hydrauliske sylindere presser stemplet og platen ned mot en dyne. Både stemplet og dyna kan skiftes eller snus, slik at vi kan få forskjellige utforminger. En kantpresse er raskere å arbeide i enn en knekkemaskin, og den er beregnet for større serier.

Ovenfor ser vi hvordan en plate blir knekt i flere ope­ rasjoner. Stemplet og dyna er den samme.

Valsing

Valset plate

Med valsing kan vi forme plater til runde og buete former eller profiler. Små hånddrevne valsemaskiner er beregnet for tynnplater under 1,5 mm, og de brukes av blikkenslagere. Motordrevne valsemaskiner fins i ulike størrelser. De kan valse plater med tykkelse fra 1 mm og opptil 40 mm. På samme måte som knekking er også valsing en plastisk deformasjon (formendring), der materialet strekker seg på utsiden og blir stuket på innsiden.

Valsemaskinene arbeider etter to forskjellige valseprinsipper, som er avhengige av valsenes innbyrdes plas­ sering og regulering.

55

PLATEBEARBEIDINGSMASKINER

Figuren over viser to undervalser og en overvalse (bøyevalse) som er plassert symmetrisk i forhold til hver­ andre. Det er den stillbare overvalsen som bøyer platen. På større maskiner kan ofte alle valsene stilles inn.

Figuren til venstre viser asymmetriske valser. Her er det drift på over- og undervalsen, som også kalles matevalser. De er plassert rett over hverandre, og avstanden kan stilles inn etter plate tykkelsen. Det er bøyevalsen som steg for steg reguleres innover og bøyer platen til en rund form. Platen beveger seg fram og tilbake ved at matevalsene skifter dreieretning, samtidig som bøye­ valsen blir etterstilt.

Forbøying Valsene påvirker ikke endene på platen, som fremdeles blir rette, slik figuren viser. Endene må derfor forbøyes før valsingen kan begynne. Dersom maskinen har asym­ metriske valser og vi arbeider med tynnere plater, kan vi forbøye i maskinen. Vi må da endesnu platen slik at forbøyingen blir lik i begge plateender.

Tynnere plater kan vi forbøye over et rundt emne, for eksempel et rør med passende diameter. Plateendene kan hamres til med en bløt hammer. Vi kan også forbøye i knekkemaskin. Hvor langt inn på platen vi skal forbøye, er avhengig av den innvendige diameteren og avstanden mellom valsene.

Forbøying i knekkemaskin

► 56

PLATEBEARBEIDINGSMASKINER

Rørbøying i bøyeapparat Svarte og galvaniserte rør blir for det meste bøyd i hy­ drauliske bøyeapparater. Til slike bøyeapparater hører det mange bøyelester med forskjellig rørdiameter og bøyevinkel.

Beregning av rørets lengde Når vi bøyer et rør, blir materialet rundt midtlinjen strukket eller stuket. Skal røret bøyes i 90°, slik som teg­ ningen nedenfor viser, må vi kjenne midtlinjens (nøytrallinjens) bøyeradius (Rn). Hele rørlengden kan be­ traktes som tre deler: de to rette delene +1/4 sirkelomkrets.

1/4 omkrets =

^5

=196 mm

Lengden av hele røret blir: (200 + 150 + 196) mm = 546 mm

57 4

PLATEBEARBEIDINGSMASKINER

Varmbøying med sandfylling Forsøker vi å bøye et rør på frihånd, har det lett for å bli deformert, flatt og urundt. For at det skal beholde den runde formen og samtidig få en jevn bøy, fyller vi røret med sand. Enden tetter vi med en treplugg før sanden blir fyllt i. Det er viktig å fylle røret helt og pakke sanden godt sammen. Det beste er å slå på røret slik at sanden synker sammen under påfyllingen. Når røret er fullt, tetter vi denne enden med en treplugg. Det kan være lurt å merke opp hvor røret skal bøyes. Hele bøyelengden må varmes opp med sveisebrenner eller varmebend til ca. 850-900 °C (lyserød farge). Røret kan festes i en skrustikke eller et bøyeverktøy. Når hele bøyelengden har riktig temperatur, bøyer vi røret sakte mens vi fortsetter å varme opp bøyeområdet. Dersom røret blir noe flatt, kan det klemmes tilbake mellom stikkekjeftene. 850 - 900°C

Foldebøying av et tynnvegget stålrør Et tynnvegget rør kan også bøyes ved konsentrert opp­ varming av smale partier, foldebøying. Den indre buen på røret blir forkortet på grunn av at røret får flere slike folder. Foldene blir laget enkeltvis ved at vi varmer røret opp i det smale partiet der folden skal være, og så bøyer det. Røret må avkjøles for hver fold vi lager. For middels rørdimensjoner (30-45 mm) som skal bøyes i 90°, bruker vi vanligvis åtte folder.

90° Bøyningen av hver fold: -g-

=11°

Bøyeradien bør ikke være mindre enn to ganger rørets diameter.

► 58

PLATEBEARBEIDINGSMASKINER

Oppvarmingen kan foregå med sveisebrenner. Partiet på yttersiden av bøyen skal ikke varmes opp. Glødebeltet kan være ca. 4/5 av omkretsen og konsentrert til den indre buen på røret. Brenneren må stadig be­ veges over glødebeltet, og slik at folden får en tem­ peratur på ca. 900 °C.

Nagler og nagleforbindelser Naglene har navn etter formen på hodet, akkurat som skruene. Som regel er naglene laget av mykt stål, alu­ minium, kopper og messing. De delene vi skal føye sammen, bør være av samme materiale som naglen. Arbeidsgangen når vi klinker en rundhodenagle, er slik: 1 2 3 4

Trekk platene sammen med en nagletrekker. Stuk naglen sammen med hammerens bane. Form hodet med vekslende hammerslag. Rund hodet og form det til med en klinkekopp.

Nagler under 8 mm er det vanlig å kaldklinke. Større nagler skal varmklinkes.

Tidligere var det vanlig å bruke nagler i for eksempel stålkonstruksjoner. Figuren viser overlappskjøt og laskeskjøt. I dag sveiser eller lodder vi som regel delene sammen.

Overlappskjøt

Laskeskjøt

59

PLATEBEARBEIDINGSMASKINER

Popnagle

Popnagler, eller "blindnagler", blir brukt i karosseri og plater der det er vanskelig å komme til med mothold eller klinking. Naglen er utformet som et rør med en innvendig splint. Når splinten har presset ut hodet, og strekket blir for stort, blir splinten slitt av.

Limforbindelser I de seinere årene har det skjedd en rivende utvikling av limstoffer og limingsteknikk. Vi har fått limstoffer som limer metaller sammen med andre materialer, for ek­ sempel gummi og plast. Limforbindelser kan i mange tilfeller erstatte sveise- og loddeforbindelser.

Liming har flere fordeler:

• • • • •

gir enkle fuger passer for serieproduksjon krever ingen eller liten oppvarming gir forholdsvis stor styrke gir glatte flater uten etterarbeid

Det er vanskelig å dele lim inn i typer og kategorier etter hva de egner seg til, fordi de fleste limfabrikantene lager sine egne typer. For å få fram de beste egenskapene og for å få lim til forskjellig bruk, blir limemner og tilsetninger blandet sammen. De mest kjente limtypene er: Skjøting av gummibånd

1 Vulkaniserende lim (for eksempel gummilim), som

blir sterkere ved oppvarming 2 Herdende limtyper som skal tilsettes herdemiddel 3 Løsningsmidler som løser opp for eksempel gummi

eller plast og siden fordunster, for eksempel plast og aceton De fleste limtypene er å få som tyntflytende eller tykt­ flytende væske eller pasta. Tyntflytende lim har evne til å trekke inn mellom delene på grunn av kapillarvirkningen.

► 60

PLATEBEARBEIDINGSMASKINER

Regelen er at dersom vi skal lime et materiale som suger lite lim, skal limet vært tyntflytende. Skal vi derimot lime et materiale som er porøst og suger mye lim, velger vi et mer tyktflytende lim. Låsevæske er et tyntflytende lim som brukes til å låse skrueforbindelser, tette rørkoplinger eller feste deler sammen. Det kan være kulelageret på en aksel eller i et nav. Låsevæsken har som regel ikke større styrke enn at delene kan demonteres uten å bli skadet.

Rengjøring og behandling av flatene Forutsetningen for en god limforbindelse er at limflatene er fri for fett, støv, rust og oksidbelegg. Over­ flaten må være slik at limet fester seg ved å trenge inn i alle små porer i flatene. En slipt flate gir som regel best feste for limet.

Limfugens tykkelse og form Vi regner 0,03-0,1 mm som ideell tykkelse på limfugen mellom flatene. Risikoen for at bruddet skjer i selve limet, er mindre når fugen er tynn. Det kan være van­ skelig å velge tykkelse på limfugen fordi limte deler ofte blir satt under press til limet er herdet eller fastnet. 0,03-0,1

Limtykkelse

Motstandssveising Punktsveising

Ved de sveisemetodene vi nå skal nevne, benytter vi transformatorer som gir lav spenning, men høy strøm. Motstanden gjør at berøringsflatene som blir trykt sammen, blir sterkt oppvarmet, og delene heftes sammen.

Punktsveising Punktsveising benyttes på tynnere plater der det er til­ strekkelig med punktvis sammenføyning. Denne sveisemetoden kan i noen tilfeller erstatte nagler.

Strømmen kommer fra transformatoren via en fotbryter ut i de to vannavkjølte kopperelektrodene. Når platene er plassert mellom elektrodene, blir de trykt sammen, og strømmen koples inn en kort tid. I det punktet der

61 ◄

PLATEBEARBEIDINGSMASKINER

platene blir trykt sammen og får god kontakt, hefter pla­ tene seg til hverandre. Sømsveising

Strømmen, trykket og sveise tida må reguleres etter platetykkelsen. For at det skal bli god kontakt, må platene som skal punktsveises, være metallisk rene og frie for glødeskall.

Sømsveising Sømsveising blir brukt når sammenføyningen skal være tett og sammenhengende. Platene som skal bindes sammen, føres gjennom to roterende kopperruller som er innstilt på et bestemt trykk. Frammatingen av platene skjer ved hjelp av en elektrisk motor. Strømmen, rulletrykket og hastigheten må også her reguleres i forhold til plate tykkelsen. Transformator

Stuksveising Vi fester arbeidsstykkene mellom to bevegelige klembakker av kopper. Klembakkene, som er vannavkjølte, er koplet til en transformator som gir sveisestrømmen. Når de to delene får kontakt med hverandre, varmer den store strømmen opp berøringsflatene. Når flatene har nådd sveise temperaturen, blir delene presset mot hverandre og stuket sammen. Etter sveisingen og stukingen sveller materialet ut og danner en fortykkelse som må fjernes.

Korrosjon (rust) Sveisete konstruksjner og sveiseforbindelser har lett for å korrodere (ruste). Glødeskallet på overflaten be­ skytter stålet godt. Når vi sveiser, skaller glødeskall nær sveisen av, slik at det nakne stålet kommer fram. Dersom det er fuktighet til stede, får vi et galvanisk ele­ ment der det dannes korrosjon (rust).

Særlig utsatt er sveiseforbindelser med slaggrester, porer og spalter som kan samle og holde på fuktighet. På slike steder blir det lett konsentrerte rustangrep. Dersom rusten dekker flaten i et jevnt lag, kalles det flatekorrosjon. Dersom rusten er konsentrert på små om­ råder der det er dannet krater med dype hull, kaller vi den ofte gravrust.

Det forekommer også korrosjon mellom andre metaller som har ulik edelhet. Når to metaller av ulik edelhet er i kontakt med hverandre, og det er en elektrolytt til stede, blir det uedleste metallet anode og korroderer (tæres). I fuktig og surt klima er det stor risiko for en slik galvanisk virkning mellom metallene. Derfor kor­ roderer en liten plugg eller skrue av stål eller støpejern

► 62

PLATEBEARBEIDINGSMASKINER

□ □ □ □ [: □ □ □ (j □ □ □ □ r □ o □ □ □

□ □ □ □ □ n n n □

svært raskt i en kopperlegering, og blir etter en tid tært helt bort. Vi må altså velge metaller som har ganske lik edelhet, for at de ikke skal angripe hverandre.

Beskyttelse mot korrosjon (rust) Korrosjon og rust ødelegger stål og andre metaller for store verdier. Når vi kjenner årsakene, kan vi sette inn mottiltak som reduserer de store skadevirkningene. Den viktigste måten å beskytte mot korrosjon på er å hindre galvaniske prosesser.

Maling Dersom maling skal beskytte metall, må den hefte godt til metallet og danne et vanntett belegg. Den første be­ tingelsen for det er at metallflaten er ren og tørr og fri for fett. Glødeskall og rust kan børstes, skrapes eller sandblåses bort. Ferdigblandet rustbeis gir ofte et svært godt underlag på stål. Malingsfabrikantene har som regel laget bruks­ anvisninger for produktene sine. Det første malingstrøket kalles grunning, og det må hefte godt til me­ tallet. Grunning for stål inneholder ofte blymønje, sinkstøv og aluminiumpulver. Grunningsstrøket er ikke vanntett og hindrer derfor ikke korrosjon. Dekkmalingen består av fargestoffer, bindestoffer og løsningsstoffer. Malingen tørker ved en fysisk eller kje­ misk reaksjon, avhengig av hvilken type bindestoffer og løsningsstoffer det er i malingen. Dekkmalingen må ofte legges på i flere lag for at belegget skal bli tett. Det blir stadig utviklet nye maling- og lakktyper som gir bedre beskyttelse mot korrosjon.

Metallovertrekk Et tynt belegg av metall brukes særlig på stål. Selve over­ føringen blir gjort med forskjellige metoder, for ek­ sempel elektrolytisk, ved dypping i bad, eller ved sprøy­ ting.

Når overtrekket er av sink, kaller vi prosessen for gal­ vanisering eller varmforsinking. Ved varmforsinking blir gjenstandene eller platene dyppet i smeltet sink som har en temperatur på ca. 450 °C. Metoden brukes på plater, bølgeblikk, beslag o.l. Galvanisering går ut på å overføre sink ved hjelp av en elektrolytt. Delene som skal galvaniseres, blir koplet til den negative polen og senket ned i elektrolyttbadet, som inneholder oppløst sink. En sinkplate som er koplet til den positive polen, blir

63 ◄

n

PLATEBEARBEIDINGSMASKINER

også senket ned. Når strømmen blir satt på, vandrer sinkpartiklene over til arbeidsstykket, som får et tynt sinklag på ca. 0,02-0,03 mm. Kadmiering har mye til felles med forsinking. Kadmium gir en blankere overflate, mens sink gir en mattere og mørkere overflate. Når stål er dekt med sink eller kad­ mium, er det svært godt beskyttet, fordi stålet er det ed­ leste av disse metallene. Selve belegget virker som en anode og beskytter stålet så lenge det fins belegg i nær­ heten av riften. Fomikling og forkromming er også mye lik galvanisering, men her brukes henholdsvis nikkel og krom. For­ kromming blir ofte lagt utenpå forniklete flater. En forkrommet flate kan derfor ha tre lag: først et lag kopper, så et lag nikkel og ytterst krom.

Belegg av kopper og nikkel på stål må være helt tette, uten rifter eller andre skader. Både kopper og nikkel er edlere enn stål, og skulle det oppstå rifter i belegget, danner stålet anode og korroderer når det kommer fuk­ tighet til. Da framskynder belegget korrosjon i stedet for å beskytte. Det samme gjelder for flater med krombelegg. Alle rifter og skader i belegget må derfor tettes.

► 64

(arbeidsoppgaver)

De arbeidsoppgavene som er tatt med her, er bare ment som eksempler og forslag. Dersom du har tid til å gjøre noen ekstra arbeidsoppgaver, bør du velge noen som innholder øvingsmomenter som du ikke har utført tid­ ligere. Det kan være: • • • • •

klipping og utfolding (utbretting) knekking (bukking) valsing punktsveising nagling

65

VALGFRIE ØVINGER (ARBEIDSOPPGAVER)

Antall Pos. nr. pr. enhet

Navn, type, dimensjon

Tegning Produktst.

Dato:

Konstruert/tegnet:

T raset:

Kontroll:

Stand.kontroll:

Godkjent:

Materiale

kg pr. stk.

Målestokk

Erstatning for:

Deler til feiebrett

Henvisning:

66

Beregning:

Kjennemerke

Erstattet av:

VALGFRIE ØVINGER (ARBEIDSOPPGAVER)

□ □ □ □ [■ D □ □ □ □ □ □ □ i □ □ n □ □ ;i □ □ n o i■ □ 67

VALGFRIE ØVINGER (ARBEIDSOPPGAVER)

2

8

Håndtak

Rør

40

7

Skiver 4 mm

Under alle nagler

20

6

Blindnagle 0 4x10

1

5

Underdel

0,9 stålplate

2

4

Overdel

0,9 stålplate

2

3

Lokk

0,9 stålplate

4

2

Parallellskinne

R st 37-2

4

1

Festeskinne

R st 37-2

Antall pr. enhet

Pos. nr.

Navn, type, dimensjon

Tegning Produktst.

Dato:

Konstruert/tegnet:

T raset:

Kontroll:

Stand.kontroll:

Godkjent:

kg pr. stk

Materiale

Målestokk

Erstatning for:

Verktøykasse

Henvisning:

>• 68

Beregning:

Kjennemerke

Erstattet av:

VALGFRIE ØVINGER (ARBEIDSOPPGAVER)

□

□ □ □ □ □

□ n □ □ □ r■ □ □

o n o □ □ □ n 69

4

VALGFRIE ØVINGER (ARBEIDSOPPGAVER)

► 70

□ □

VALGFRIE ØVINGER (ARBEIDSOPPGAVER)

Arbeidsbeskrivelse til utelampe

□ □ □ □

De fleste delene til utelampen er laget av stålplater som skal klippes til og knekkes før de blir sveiset sammen. Selv om tegningene er målsatt, må sikkert noen av delene justeres før vi sveiser dem sammen.

□ □ □ □ □ □ □ □ □ □ n □ □ □ □

Lampebunnen (5) er sveiset sammen av to tilklipte plater. Begge delene må knekkes ferdig før vi sveiser dem sammen. Bruk først heftesveis med passende avstand. Etter sveising må lampebunnen hamres til riktig form.

□ n □ □ □ n n

Taket (1) er sveiset sammen av fire like plater. Knekkingen må tilpasses slik at platekantene går mot hverandre og kan sveises sammen med bertelsveis.

Festerøret (6) skal bøyes. Det er gunstig å forvarme røret (se rørbøying på side 58). Selve pæreholderen blir festet til røret ved lodding. For å få skåret til de fire glassplatene kan vi bruke en papplate som modell.

Vi fester glasset til lampen med silikon.

1

9

Koppmutter M 8

Messing

1

8

Festeplate

2 mm

2

7

Avstivere

2 mm

1

6

Festerør

ø 16 mm stålrør

2

5

Lampebunn

1 mm

4

4

Hjørne lampehus

1 mm

4

3

Overkant lampehus

1 mm

1

2

Festebøyle for tak

2 mm

4

1

Tak

1 mm

Ant.

Pos

Navn

Materiale

Dato

Konstr./Tegnet

Godkjent

Målestokk

Erstatning for

Erstattet av

Utelampe

71

VALGFRIE ØVINGER (ARBEIDSOPPGAVER)

u u L’ □ □ □ □ n □ □ □ □ □ □ □

VALGFRIE ØVINGER (ARBEIDSOPPGAVER)

□ r' □ □ □ □ □ □ □ n i) r □ n □ n r

73 •