Nye ved benken : Montering og reparasjonsteknikk, sponfraskillende bearbeiding 8258509772 [PDF]

Zitiervorschau

OLAV LARSEN

Nye Ved benken MONTERING OG REPARASJONSTEKNIKK SPONFRASKILLENDE BEARBEIDING Bokmål

Yrkesopplæring ans • 1994

© 1994, Yrkesopplæring ans

1. utgave, 1. opplag Godkjent av Nasjonalt Læremiddelsenter i desember 1993 til bruk i den videregående skolen. Grafisk formgivning: Runar Wold Sats: Runar Wold Grafisk Produksjon Omslag: Cover Design as/Ragnar Gjørven Illustrasjoner: Evy Neergaard

Printed in Norway by Joh. Nordahls Trykkeri, Oslo 1994 ISBN 82-585-0977-2

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Til læreren og eleven

Boka Nye Ved benken er ment ti] bruk på grunn­ kurs mekaniske fag. Lærestoffet i denne utgaven er strukturert etter ny læreplan og tilpasset in­ tensjonene i Reform 94. Denne boka dekker to av emnene i studieretningsfagene: • montering og reparasjonsteknikk • sponfraskillende bearbeiding Det er bred enighet om at egenaktivitet er viktig for all læring, i tråd med Reform 94.

Læremidlene på grunnkurset er knyttet til ma­ skiner og verktøy, og læringen skjer oftest i et samspill mellom tanke og handling. Derfor har jeg samordnet lærestoffet med tanke på en mer helhetlig opplæring, uten å skille mellom teori og praksis. Teorien skal oftest være til hjelp og støtte for å forstå eller løse de praktiske opp­ gavene, og den må derfor bli gjennomgått i verk­ stedet når behovet melder seg. Undervisningen kan derfor lett legges opp som stasjonsopplæring innenfor de forskjellige mo­ dulene.

Bruken av boka Den vanlige innholdslista er byttet ut med det jeg har kalt Læreplan. I Læreplan finner du det lære­ stoffet du skal gjennomgå, utføre eller beherske. Derfor er Læreplan retningsgivende for både elever og lærere.

Materiallære er ikke vurdert som pensum etter den nye læreplanen. Jeg har likevel tatt med litt grunnleggende stoff om materiallære for å bidra til en klarere forståelse av andre emner som griper inn i dette faget.

Elevene kan begynne med ulike oppgaver og starte med forskjellige emner, men husk at det som gjelder sikkerhet, må gjennomgås først.

Etter hvert som lærestoffet, oppgavene og øving­ ene blir gjennomgått, må det noteres og krysses av i rubrikkene i Læreplan. Da har både eleven og læreren hele tida kontroll over hva som er gjen­ nomgått, og hva som står igjen, og dette gir ele­ vene god oversikt over egen framgang og læring. Elevene arbeider med lærestoffet i ulikt tempo, og de holder på med forskjellige oppgaver. Derfor er det lagt vekt på at elevene skal være aktive og etter hvert løse oppgavene selvstendig. Bakerst i boka finner du noen forslag til valgfrie oppgaver. Det er viktig å velge arbeidsoppgaver som inneholder de øvingsmomentene som fag­ planen beskriver.

Som arbeidsoppgaver i montering og repara­ sjonsteknikk vil det være naturlig å reparere eller vedlikeholde maskiner og utstyr som fins på skolen.

Sammen med andre oppgaver og øvinger som elevene har utført, skal arbeidet og notatene i Læreplan i boka gi grunnlag for både termin­ karakterer og standpunktkarakterer. Ta derfor godt vare på boka! Som de fleste nye lærebøker har sikkert også Nye Ved benken sine mangler, men jeg håper at elever og lærere vil komme med gode ideer og forslag til forbedringer.

Lykke til med skolearbeidet!

Olav Larsen

13

Litt materialkunnskap

13

Framstilling av råjern

14

Framstilling av stål

15

Konverter og martinovn

15

Valsing, smiing og støping

18

Blanding av metaller (legeringer)

20

Aluminium - mangnesium

20

Sikkerhet, vern og arbeidsmiljø

21

Målenheter

22

Måling med skyvelære

23

Oppgave 1 Avlesning av skyvelære

24

Baufil - saging

25

Oppgave 2 Baufilblad

25

Kaldsag

26

Filer - filing

4

Sluttlørt/godkjent

Utført

Lærestoff, oppgaver og øvingsmomenter som du skal gjennomgå, utføre og/eller beherske

Gjennomgått - ja/nei

MONTERING OG REPARASJONSTEKNIKK

Ønsker ny gjennomgåelse (repetisjon) - ja/nei

Læreplan

28

Hogging

30

Kontroll med vinkel

30

Rissing - oppmerking

31

Høyderisser

32

Gjengetyper og -betegnelser

34

Gjengeskjæring med tapper og snitt

36

Pasninger

38

Krympeforbindelser

38

Skrueforbindelser

40

Skruer og tiltrekking

41

Nøkkelvidde (NV)

41

Skruesikringer

42

Bruk av momentnøkkel - tiltrekking

43

Fasthetsklasser for skruer

45

Gjengeinn satser

46

Kiler, pinner og stifter

47

Friksjon

48

Smøring

49

Rullelager og kulelager

50

Oppgave 3 Å bestemme lagertyper

Sluttført/godkjent

Utført

Lærestoff, oppgaver og øvingsmomenter som du skal gjennomgå, utføre og/eller beherske

Ønsker ny gjennomgåelse (repetisjon) - ja/nei

OJ

Gjennomgått - ja/nei

LÆREPLAN'

5

1 1-RL.Pl.AX

——

Lærestoff, oppgaver og øvingsmomenter som du skal gjennomgå, utføre og/eller beherske

c/5 51

Montering og demontering av lager

52

Pakninger

53

Skraping av plane og bueder flater

55

Reim drift

55

Kilereimer

56

Montering av reimskiver

57

Ander reim type r

58

Tannhjulsutvekslinger

59

Tannhjul og regulering av hastighet

60

Utvekslinger i verktøymaskiner

60

Oppgave 4 Utveksling i dreiebenken

61

Oppgave 5 Tannhjulsutveksling

61

Rørdeler og rørgjenger

62

Rørforbindelser

63

Rørbøying i bøyeapparat

64

Slipeskiver. Oppbygning og egenskaper

65

Avretting og skjerping av slipeskiver

65

Etterstilling av anlegg

66

Oppgave 6 Skrivehaslighet

67

Sliping av meisel og kjørner

6

O'

Utført

i

ir

Ønske r ny gjemnomgå (repeti sjon) - ja/nei

-

ja/nei

w

JS.

67

Honing

68

Mikrometer og måling

69

Oppgave 7 Avlesning av mikrometer

69

Mikrometer stikkmål

70

Kontroll med måleur

70

ISO-toleranser

71

Oppgave 8 Toleranser

72

Basismål

73

Oppgave 9 Kontrollmålinger

73

Oppgave 10 Måling med hnllindikator

Sluttført/godkjent

Utført

Lærestoff, oppgaver og øvingsmomenter som du skal gjennomgå, utføre og/eller beherske

Ønsker ny gjennomgåelse (repetisjon) -ja/nei

Zi

Gjennomgått - ja/nei

LÆREPLAN

7

74

Sponskjærende bearbeiding (generelt)

75

Skjærehastighet og omdreiningstall

76

Matebevegelser

77

Sikkerhet og vern ved boremaskinen

77

Ben keboremaski n

78

Søyleboremaskin

78

Fastspenning av bor

79

Oppgave 11 Overgangshylser/morsekonuser

80

Oppmerking før boring

80

Maling og kontroll av bor

81

Sliping av bor

82

Fastspenning av arbeidsstykket

84

Boring, brotsjing og forsenking

85

Boring i tynnplater

86

Spørreskjema om boremaskinens data

87

Oppgave 12 Beregning av omdreiningstall

88

Skjærehastighet og omdreiningstall

89

Øving i gjenging, tiltrekking og låsing

90

Dreiebenken - dreiing

91

Dreiebenkens hoveddeler

8

Sluttført/godkjent

_________________________________

Utført

Lærestoff, oppgaver og øvingsmomenter som du skal gjen nomgå, utføre og/eller beherske

Gjennomgått - ja/nei

SPONFRASKILLENDE BEARBEIDING

Ønsker nv gjennomgåelse (repetisjon) - ja/nei

i

LÆREPLAN

91

Rengjøring av viktige flater

92

Bevegelsesskruer og skalaer

92

Digitalt måle utstyr

93

Skifting av bakker i chuck

94

Oppgave 13 Å skifte bakker

95

Oppgave 14 Å måle kastet med måletir

95

Senterboring

96

Oppspenning mellom spisser

97

Innstilling av stålet (skjæreverktøyet)

98

Egg-geometri hos skjæreverktøy

99

Dreiestålets vinkler og flater

100

Tabell for sponvinkel og frivinkel

100

Dreiestål typer

101

Hardmetall i skjæreverktøy

103

Dreiing av konus

104

Fininnstilling med måleur og tolk

106

Serratering

107

Brotsjing

107

Gjenging med snitt

108

Utvendig gjenging i dreiebenk

Slutt fø

Utført

cZ

Lærestoff, oppgaver og øvingsmomenter som du skal gjennomgå, utføre og/eller beherske

Gjenm

bc

Ønskeir ny gje (repe tiisjon) -

kjent

n

agåelse

LÆREPI. W

9

108

Metoder for gjengeskjæring

110

Innvendig gjenging

110

Innstilling av benken for gjengeskjæring

111

Oppspenning i bakkskive

112

Spørreskjema om dreiebenkens data

113

Oppgave 15 Beregning av omdreiningstall og dreietid

113

Oppgave 16

115

Fresemaskinen - fresing

115

Sikkerhet og vern

115

Fresemaskinens hoveddeler

116

Fresemetoder: Motfresing og medfresing

117

Vertikalfresing

117

Horisontalfresing

119

Fastspenning av arbeidsstykker

119

Noen fresetyper

120

Freser med hard me tall skjær

120

Mating ved fresing

121

Oppretting med måleur

122

Digitalt måleutstyr (posisjonskontroll)

122

Delehode

10

Sluttfø rt/godl

cZ

Utført

Lærestoff, oppgaver og øvingsmomenter som du skal gjennomgå, utføre og/eller beherske

Ønskeii’ ny gjeinnomgåelse (repeti sjon) - j a/nei

migått - ja/nei

LÆREPLAN

124

Oppgave 17 Hullsirkel og forflytning

126

Oppgave 18 Fresing av tannhjul i delehode

127

Tabell for valg av hullsirkel og forflytning

128

Spørreskjema om fresemaskinens data

129

Overflateruhet

130

Toleranser etter NS 1430

131

VALGFRIE ØVINGER OG ARBEIDSOPPGAVER

132

Koordinatboring i fresemaskinen

132

De to første dreieøvingene

134

Kopper- og nylonhammer

137

Dreieøving: Gjengeskjæring i dreiebenk

138

Dreieøving: ISO-toleranser

139

Skruer til parallellklemme

140

Kjefter til parallellklemme

143

Pennhammer med skaft

145

Baufil

149

Svingjern for tapper

153

Skive avtrekker

173

STIKKORD

11

Sluttført/godkjent

Utført

Ønsker ny gjennomgåelse (repetisjon) - ja/nei

Lærestoff, oppgaver og øvingsmomenter som du skal gjennomgå, utføre og/eller beherske

Gjennomgått - ja/nei

LÆREPLAN

LÆREPLAN

Tabeller og nomogram Omregningstabell. Tommer til millimeter ................ Trigonometriske størrelser (tangens) ......................... Gjengetabell (M) metriske grovgjenger ..................... Gjengetabell (MF) metriske fingjenger ..................... Gjengetabell (UNG) unified-grovgjenger ................. Gjengetabell (UNF) unified-fmgjenger ..................... Gjengetabell (BSP) rørgjenger ..................................... Gjengetabell (TR) trapesgjenger ................................. ISO-toleranser. Aksel ....................................................... ISO-toleranser. Boring..................................................... Skjærehastighet og omdreiningstall ............................ Nomogram for valg av omdreiningstall...................... Tabell og nomogram for valg av omdreiningstall ................................................................. Valg av skjærehastighet etter materiale og bearbeidingsmetode ...................................................... Toleranser for ikke toleransesatte mål .......................

12

757 755 759 160 161 162 163 164 165 166 767 168

769 170 7 77

Montering og reparasjonsteknikk

Litt materialkunnskap Rent jern finner vi ikke i naturen, det er bundet til andre stoffer, som oksygen og bergarter. Jernmalm som inneholder mye jern, blir brutt ut i dagbrudd og gruver. I tillegg til bergarter inneholder malmen fosfor og svovel, som er skadelige stoffer i råjernet og videre­ foredlingen til stål.

Jernmalmen blir først knust. Deretter passerer den en magnetisk trommel som trekker til seg den mest jernholdige malmen. Denne prosessen kalles anriking, og det jernholdige produktet kalles slig.

Bryting av jernmalm

For å lette håndteringen og transporten blir sligen varmet opp, slik at partiklene kleber seg sammen til porøse klumper, sinder. Malmen må smeltes for at en skal kunne skille ut resten av bergartene og fjerne ok­ sygenet.

Framstilling av råjern Mesteparen av alt råjern blir framstilt i masovner med koks som brensel. En masovn kan være 15-30 meter høy og er kledd utvendig med en stålkappe. For at den skal kunne tåle den sterke varmen, er den foret med ildfast stein. Malmen inneholder også oksygen som må fjernes under smeltingen. Denne prosessen kalles reduksjon. Koksen har to oppgaver: Den skal utvikle smeltevarme, og den skal være reduksjonsmiddel. Det er karbonet i koksen som under sterk varme trekker ut oksygenet i malmen. Masovnen har derfor to funksjoner: 1 Den skal fjerne bergarter som flytende slagg. 2 Den skal fjerne oksygenet i malmen (reduksjon).

Masovn

Til å framstille 1 tonn råjern trengs ca. • 2 tonn jernmalm (sinder) • 1 tonn koks • 1/2 tonn kalkstein

13

MONTERING OG REPARASJONSTEKN1KK

Kalksteinen har til oppgave å binde seg til bergartene og danne lettflytende slagg. Det flytende råjernet som samles nederst i masovnen, blir tappet fem-seks ganger i døgnet og støpt til barrer eller ført til stålovnene. Slagget fra masovnen tappes ofte kontinuerlig og renner ut i et eget hull litt høyere oppe på ovnen. Tippvogner frakter store mengder malm, koks og kalk­ stein opp til toppen av ovnen. Råstoffet blir fylt i ovnen gjennom en gasstett klokkeventil. Under smelte­ prosessen utvikler det seg store mengder gass, som brukes til å forvarme forbrenningslufta som skal inn i ovnen.

En god del av råjernet blir framstilt i elektromasovn, særlig i land som har god tilgang på elektrisk kraft. Også denne masovn typen må tilføres jernmalm, koks og kalkstein. Prosessen er nokså lik den som foregår i koksmasovnen, men koksen skal bare tjene som reduksjons­ middel (fjerne oksygen), og derfor trengs det bare halv­ parten så mye av den som i koksmasovner. Elektromasovnen får strøm gjennom tre elektroder, og lysbuen som smelter jernmalmen, blir dannet mellom elektrodene og malmen. Under smeltingen utvikler det seg også her gass, som brukes til forskjellig oppvarming i jernverket. Fordi elektrisitet er en ren varmekilde, får dette råjernet svært god kvalitet. Råjern og slagg blir tappet skiftevis fra samme hull og skilt utenfor ovnen.

Framstilling av stål Når råjernet kommer fra masovnen, inneholder det opptil 93 % rent jern. De resterende 7 % er karbon, si­ lisium, mangan, fosfor og svovel. For at råjernet skal bli omdannet til brukbart stål, må karbon, fosfor og svovel reduseres, og det skjer i stålovner. Vi kan si at råjernet må gjennomgå en rensingsprosess før vi får brukbart stål. Elektriske stålovner blir mye brukt fordi det er en ren og lettregulert varmekilde. I disse ovnene kan en også smelte om billig skrapjern.

Oppvarmingen skjer gjennom store kullelektroder som får tilført trefaset vekselstrøm med en spenning pa 60100 volt. Når ovnen er fylt med riktige mengder råjern og utsortert stålskrap, blir elektrodene senket og strøm­ men satt på. Det danner seg en lysbue mellom elek­ trodene og materialet. Lysbuen sammen med motstandsvarmen smelter innholdet i ovnen. Elektrodene blir senket lenger ned etter hvert som innholdet faller

14

MONTERING OG REPARASJONSTEKNTKK

sammen og samler seg i bunnen. Kalk blir brukt i de fleste prosessene. Den skal danne slagg, slik at en får fjernet skadelige bestanddeler, som fosfor og svovel. Når alt innholdet i ovnen er smeltet og stålet har fått riktig sammensetning, kan ovnen tømmes.

Før tømmingen blir elektrodene løftet opp. Ovnen tippes, og så kan en tømme ut det ferdige stålet. Skal en framstille legert stål, tilsetter en enkelte legeringselementer i ovnen, andre under tappingen. Prosessen tar ca. tre-fire timer.

Konverter En konverter er en pæreformet, svingbar beholder som fylles med flytende råjern. Den er ingen ovn, for den får ikke tilført varme. Oksygenet blir ført inn gjennom et rør ned mot det fly­ tende råjernet. For at jernet og oksygenet skal blande seg bedre, ligger konverteren på ruller og roterer sakte mens blåsingen pågår. I løpet av 15-20 minutters blåsing brenner oksygenet opp og oksiderer ut forurensningene og reduserer kar­ boninnholdet. Med kaldometoden kan en framstille stål av god kvalitet. Gass og luft inn

Tapping

Røykgass ut

Martinovn Mesteparen av alt stål blir framstilt i martinovn. I tillegg til råjern kan ovnen fylles med billig stålskrap som skal foredles til stål. Martinovner er svært store og kan romme opptil 300 tonn stål i hver tapping.

Til oppvarming og smelting brukes olje eller gass som blir blandet med forbrenningsluft og ført inn i forbrenningskammeret gjennom store brennere. Den ne­ derste delen av ovnen består av store kamre som gass og forbrenningsluft passerer gjennom. Disse kamrene blir varmet opp av røykgassen før den går ut i skorsteinen. Valsing i flere steg

Valsing Mesteparten av stålet blir støpt i kokiller (former), og de støpte stålblokkene går til blokkvalseverket. For at blokken skal få jevn og riktig valsetemperatur, blir den satt i varmegroper. Derfra blir den ført til blokkvalsene og går gjennom de første valseparene. Blokken blir snudd og valset på begge sider. Når den går fram og til­ bake mellom flere valsepar, minker tverrsnittet, mens lengden øker. Blokken, som nå er blitt til en lang stang med mindre tverrsnitt, kan så kappes i passende leng­ der.

MONTERING OG REPARASJONSTEKNIKK

Fra blokkvalseverket går materialet videre gjennom for­ skjellige ferdigvalser og blir formet som stenger, pro­ filer, plater o.l. De ferdigvalsede produktene blir avkjølt, rettet i rettemaskiner og skåret opp med saks til riktige lengder.

tynnplate

Valsingen bedrer strukturen i stålet og gjør det sterkere, så det tåler større påkjenninger. De varmvalsede emnene går ofte videre til kaldbearbeiding. Det gjelder mest tynnere stålplater, bånd og tråd. Bearbeidingen gir jevnere og riktigere dimensjon og glattere overflate, og forbedrer fastheten i materialet.

Smiing

For smiing

Etter smiing

Ventil

Å smi vil si å forme et materiale i varm tilstand, enten ved hamring eller ved press. I kald tilstand er stål vans­ kelig å forme, men når det er oppvarmet til smi- og valsetemperatur, er det plastisk og lar seg lett forme uten å sprekke. Knaingen og hamringen som stålet da blir utsatt for, bedrer strukturen og gir et fortettet ma­ teriale.

Smitemperaturen er svært viktig. Den varierer fra 800 til 1150 °C, alt etter karboninnholdet og andre legeringselementer i stålet. Dersom smitemperaturen er for lav (under 800 °C), sprekker stålet lett. Er den for høy, blir stålet lett grovkornet og sprøtt. Til oppvarmingen benytter en elektriske ovner, oljefyrte ovner, induksjonsoppvarming eller esser som blir opp­ varmet med smikull (svovelfri koks eller svovelfritt tre­ kull).

I produksjonen brukes det smimaskiner som er drevet mekanisk eller hydraulisk, med luft eller damp. I smimaskinene er det montert inn smisenker (former) med samme innvendige form som den ferdige delen. Smisenkene består av to deler, oversenke og undersenke. Oversenken blir løftet opp, og en legger ma­ terialet (emnet) inn i undersenken. Noen kraftige slag fra oversenken presser materialet ned og fyller formen. Det overskytende materialet, som kalles skjegg, og som omgir delen, blir klipt av med skjeggeverktøy (stanset ut).

Oppvarmingsovn

16

MONTERING OG REPARASJONSTEKNIKK

Støping Når en del skal støpes, må det først lages en tremodell med delingsplan, med samme form og fasong som den ferdigstøpte delen skal ha. Fordi metallet krymper når det størkner og avkjøles, må modellen være 1-2 % større enn de ferdige målene. Den ene modellhalvdelen blir lagt på en plan plate, og underdelen av kassen blir satt over den. Så fyller en kassen med en masse som består av fuktig sand og leire, og pakker godt rundt modellen. Etter en bestemt tid er massen blitt fast. Nå snur en den ferdigpakkede kassen og legger den andre halvdelen på. Ved hjelp av styrepinner blir plasse­ ringen riktig.

Modell med delingsplan

Når modellen er plassert og satt sammen, setter en den andre kassehalvdelen (overdelen) oppå og styrer den på plass med styrepinner. På modellen setter en staver som når over kanten av overkassen, og som seinere skal bli åpninger for stigeløp og påfyllingsløp. Nå kan over­ delen fylles med sand, som pakkes godt rundt modellen og stavene. Når sanden har fastnet, kan kassen deles, og modellhalvdelene tas ut. Samtidig kan en fjerne pinnene som danner kanaler ned til hulrommet.

Setter en nå sammen overdelen og underdelen av kassen, blir det et hulrom i sanden som tilsvarer tremodellen. Så kan det flytende støpejernet eller stålet fylles i.

MONTERING OG REPARASJONSTEKNIKK

Blanding av metaller (legeringer) De fleste rene metaller er plastiske (lar seg lett forme) og har forholdsvis liten styrke og fasthet. Hvert enkelt metall har derfor et begrenset bruksområde.

Blander vi to eller flere metaller i smeltet tilstand til en legering, kan styrken og fastheten øke betraktelig. Vi skal på en enkel måte forklare hvorfor en legering stort sett har bedre egenskaper enn det rene metallet, og hvorfor styrken og fastheten øker.

Glidning

Fremmedatom fra legeringsmetallene

Oppløselig (kan blandes)

Alle metaller er bygd opp av atomer som er regelmessig ordnet og danner et mønster eller gitter. Men gitteret er sjelden helt regelmessig. Et atom kan mangle, eller et atom kan være innsprengt i det normale gitteret. Til venstre er gitteret tegnet som kuler, og hver kule fore­ stiller et atom. I et rent metall uten legeringsmetaller er mønsteret jevnt. Det er få uregelmessigheter som hind­ rer atomene i å bevege seg, og atomene begynner lett å gli. Når vi tilsetter metall med mindre eller større atomer, blir det uregelmessigheter og feil i det opp­ rinnelige mønsteret. Det hindrer glidning som skriver seg fra ytre belastning.

Kort sagt er en legering en blanding av to eller flere me­ taller som utgjør et uregelmessig mønster eller gitter. Svært mange metaller kan oppløses i hverandre (blan­ des) i smeltet tilstand. Det er forutsetningen for å få til en brukbar legering. To metaller som ikke kan oppløses i hverandre (blan­ des), danner i flytende tilstand to atskilte væsker som har dårlig forbindelse med hverandre. Det er derfor viktig å velge blandbare metaller, og at den prosentvise mengden (vektprosenten) av hvert metall er riktig.

Bronse Tinn, aluminium

I bronselegeringer er hovedbestanddelen kopper. De fleste bronselegeringene inneholder over 60 % kopper, og resten er varierende mengder tinn, aluminium, sink, silisium og bly.

Bronse har stor slitestyrke og fasthet og er motstands­ dyktig mot korrosjon. Vi skal se på de tre mest brukte bronsetypene: tinnbronse, aluminiumbronse og rødmetall.

BRONSE

18

Tinnbronse inneholder kopper og tinn. Vanligvis er tinninnholdet 10-20 %. Fargen er fra rød til gul. Når det er under 20 % tinn i legeringen, er den lett å støpe. Tinn­ bronse brukes til tannhjul, snekkehjul, lagermetall, pumpehjul og deler til den kjemiske industrien.

MOXTERIXG OG REPARASJOXSTEKXIKK

Aluminiumbronse er kopper med 3-10 % aluminium. Denne legeringen er vanskelig å støpe og sveise. Alu­ miniumbronse er den kopperlegeringen som har størst fasthet og hardhet, og den blir mye brukt i maskinele­ menter, for eksempel i veivstenger, tannhjul, glideskinner og propeller.

Rødmetall brukes mest som støpelegering. I tillegg til kopper inneholder den tinn, sink og bly. Blyinnholdet gjør at denne legeringen er lett å bearbeide med skjæ­ rende verktøy. Rødmetall finner vi i blant annet glidelagre, tannhjul, armaturer og pakkbokser.

Messing Messing består hovedsakelig av kopper og sink. Kopperinnholdet er vanligvis over 55 %. I tillegg til va­ rierende mengder sink blir det tilsatt små mengder bly, tinn, aluminium og nikkel. Ved å variere mengden av legeringselementer kan vi få forskjellige messingkvaliteter. Automatmessing (blylegert messing) får vi ved å tilsette 2-3 % bly. Denne messingkvaliteten er lett å skjære i. Den leveres i stenger med ulike profiler og brukes til skruer, rørdeler, nipler o.l. Rørdeler

Blyfri messing er en legering som inneholder bare kopper og sink, ca. 60 % kopper og 40 % sink. Denne messingtypen brukes i blant annet plater og tynne pro­ filer. Spesialmessing er en legering som i tillegg til kopper og sink inneholder små mengder mangan, aluminium og tinn. Denne messingtypen har stor slitestyrke og fashet. Skruer, aksler, rørdeler, verktøy og instrumenter kan lages av spesialmessing.

Profiler og plater

Lagermetall (hvitmetall) Lagermetall kalles også babbittmetall, og hovedbestanddelen er tinn (80-90 %), som er tilsatt antimon og kopper. Antimon og kopper danner harde krystaller i grunnmassen av tinn. Grunnmassen kan også være bly legert med antimon og kopper og vanligvis litt tinn. La­ germetall med grunnmasse av tinn har de beste egen­ skapene og taler størst flatetrvkk. Lagermetall blir brukt i bilmotorer. Vi finner det som løse lagerskåler eller innstøpt i bærelagre og veivlagre, som ofte får tilført smø­ reolje ved trykk.

19

MONTERING OG REPARASJONSTEKNIKK

Lettmetaller og legeringer Alle metaller med tetthet under 5,0 kg/dm3 går under betegnelsen lettmetaller. Aluminium og magnesium er de lettmetallene som blir mest brukt.

Aluminium Aluminium blir framstilt av bauksitt, der aluminium er bundet til oksygen, vann og noe jern. Bauksitten blir knust og malt, blandet med natronlut og glødet. Denne prosessen gir rent aluminiumoksid, som smeltes, og alu­ miniumet skilles ut ved elektrolyse. Elektrisk energi blir brukt både til spaltingen og til å holde smeltebadet ved like. Fordi vekten er lav, benytter vi aluminium i kon­ struksjoner som må være lette. Aluminium leder både elektrisitet og varme godt og har stor værbestandighet. Oksidbelegget på overflaten er så tett at metallet beskytter seg selv.

1 ren tilstand er aluminium et bløtt materiale. Ved å til­ sette legeringselementer som silisium, kopper, mangan og magnesium, og ved hjelp av varmebehandlingsmetoder, kan fastheten og hardheten økes sterkt.

Aluminiumlegeringer brukes blant annet i fly, motorstempler, elektriske ledninger og husholdningsapparater. Støpte motordeler av aluminium

Magnesium Magnesium er det letteste av alle metaller. Det har en tetthet på 1,6 kg/dm3. Magnesium blir framstilt av magnesitt og dolomitt, som fins i jordskorpa, eller av sjø­ vann. Framstillingsmåten er som for aluminium, ved elektrolyse.

Støpte deler av magnesium

Magnesium alene har liten fasthet og egner seg dårlig som konstruksjonsmateriale. Med legeringselementer som aluminium, mangan, sink og silisium kan magnesiumlegeringer brukes til mange formål, for eksem­ pel detaljer i motorer, fly og verktøy.

Sikkerhet, vern og arbeidsmiljø Har du på deg det nødvendige verneutstyret? Når du skal betjene slike maskiner, trenger du: • • • •

20

vernebriller lue eller hårnett mansjetter vernesko og kjeledress

MONTERING OG REPARASJONSTEKNIKK

Lue eller hårnett

Hold det ryddig og i orden rundt deg selv, og få andre til å gjøre det samme.

Oljesøl og glatte gulv kan føre til alvorlige ulykker.

Har du sølt olje, må du tørke den bort med en gang. Da tar du hensyn til andre!

Målenheter Eldre målenheter for lengde og størrelse tok ofte ut­ gangspunkt i menneskekroppen, for eksempel alen, fot og tommer. Fordi menneskene varierer i størrelse, kunne disse målenhetene variere. I dag kreves det at en målenhet skal være eksakt, og at den har en referanse. Målenhetene fot og tommer, som ennå er i bruk, er derfor fastlagt til en bestemt lengde i det metriske sys­ temet. Eksempler: En fot er 12 tommer. En engelsk tomme er 25,4 mm. Det er Storbritannia og USA som har utviklet tommesystemet og har benyttet det i industrien. Den norske in-

21

MOX 1 ERING