Montering og reparasjonsteknikk med maskinelementer 8258510614 [PDF]

Zitiervorschau

Olav Wegge

Montering og reparasjonsteknikk med

Maskinelementer VK1 - elektromekaniske fag

Yrkesopplæring ans 2000

© Yrkesopplæring ans, Oslo 1995

1. utgave, 2. opplag

Læreboka er godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter august 1995 til bruk i videregående skole på studieretning for mekaniske fag, VK1 Elektromekaniske fag i studieretningsfaget montering og reparasjonsteknikk (modulene 1-4). Godkjenningen er knyttet til fastsatt læreplan av september 1994 og gjelder så lenge læreplanen er gyldig.

Grafisk tilrettelegging: laboremus prepress as Omslag: Siri Elin Sørlie og Grismhei Grafiske Omslagsfoto: GUNT Geratebau GmbH, Hamburg, v/Tekno Didakt, Oslo Illustrasjoner: Olav Wegge, GUNT, v/Tekno Didakt, div. datablader.

Printed in Norway by PDC Tangen a.s, Aurskog 2000

ISBN 82-585-1061-4

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inn­ dragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Forord Denne boka er ment å dekke faget montering og reparasjonsteknikk, modul 1, i læreplanen for videregående kurs 1 elektromekaniske fag. Modulen er satt opp med gjennomsnitlig fem uketimer, hvor det alt vesentlige skal være praktisk arbeid. Boka er delt i to deler: Maskinelementer og Montering og reparasjonsteknikk. Det anbefales at hver klasse har tilgang til et bredt utvalg av kataloger fra leve­ randører av maskinelementer, slik at elevene kan øve seg i å lese data over slike elementer. Videre vil Verkstedhåndboka fra forlaget Yrkesopplæring ans være til stor hjelp. Jeg håper på tilbakemelding fra faglærerne om innhold og bruk av boka, slik at den kan bli bedre ved eventuelt senere opplag. Del 1: Maskinelementer

Her finnes beskrevet de maskinelementene som læreplanen viser til. Det er ikke laget kontrollspørsmål til hvert kapittel. Jeg mener at læringseffekten blir bedre hvis faglæreren lager små stasjoner der de ulike elementene vises i praksis. Da kan det lages oppgaver både av teoretisk og praktisk art som er tilpasset den aktu­ elle stasjonen. Del 2: Montering og reparasjonsteknikk

Her følger boka et tysk opplegg for montering og demontering av en snekkeveksel. Vekselen kan leveres av Tekno Didakt, Per WUk A/S. Delen beskriver i detalj de arbeidsmomentene som man skal utføre for å demontere og montere denne vekslen. Det spesialverktøyet som trengs, er beskrevet i boka om sponskjærende bearbeiding i samme serie som denne.

Tønsberg, juni 1995 Olav Wegge

Innhold Del 1 MASKINELEMENTER 13

1 Skruer og skrueforbindelser 14

Gjengesystemer 14 Gjenger anvendt på skruer og muttere 14 Det metriske system 16 Unifiedsystemet 16 Whitworthsystemet 16 Rorgjenger 18 Firkant- trapes- og rundgjenger 19 Kvalitetsklasser og merking 20 Skruer og muttere med metrisk dimensjon. 22 Skruer og muttere med tommedimensjon 22 Overflatebehandling 22 Forspenning og tiltrekkingsmoment 23 Forspenning 23 Tiltrekkingsmoment 23 Skruesikringer 25 Defekte skruer og gjenger 26 Skrue og muttertyper 28 2 Lager 30

Innledning 30 Glidelager 31 Lagermaterialer 32 Tilpasning og skraping av glidelagre 33 Rullingslager 33 Lagertyper 34 Toleranser og pasninger 39 Montering og demontering 41 Smøring 46 Glidelager 46 Rullingslager 47

Kiler og pinner 49 Passkilen 50 Skivekilen 50 Flerkileforbindelsen 51 Hodekilen 51 Tangentialkilen 52 Glatte pinner 52 Riflete pinner 53 Friksjonsforbindelser 53 Spennelementer 53 Press og krympeforbindelser 54 Sylindriske pressforbindelser 55 Koniske pressforbindelser. 55 Krympeforbindelser. 55 4 Akselkoplinger 56

Faste koplinger 58 Hylsekoplinger 58 Flenskopling 59 Elastiske koplinger 60 Fleksible koplinger 61 Tannkopling 61 Universalleddkoplinger 62 Manøvrerbare koplinger 63 Friksjonskoplingen 64 Hydrodynamiske koplinger 64 Friløpskoplinger 65 Forslag til praktisk oppgave innen oppretting av akselkoplinger 65 5 Kjeder og reimer 68

Beregninger 68 Kjededrift 69 Drivkjeder og montasje 70 Transportkjeder 72 Kjedehjul 72 Reimdrifter 74 Flatreimer 74 Poly-V-reim. 74 Kilereimer 74 Tannreimer 75 6 Tannhjul og tannhjulsoverføringer 77

Tannhjulets terminologi 78 Hovedmålene til tannhjul 78 Modulsystemet 80 Tannhjulets diameter 81

Innhold

3 Låsemetoder 49

Innhold

00

Akselavstand 81 Overføringer og utveksling 82 Tannutforming og akselplassering 83 Tannprofil 83 Parallelle aksler 83 Akslene skjærer hverandre 84 Kryssende aksler 85 Materialer og framstllingingsmetoder 86 Stål 87 Bronse 87 Kunststoffer 87 Smøring 88 Virkningsgrader 88 7 Tetninger 90

Tetninger mellom bevegelige maskindeler 90 O-ringer 90 Akseltetninger 93 Radialtetningen 93 Pakkboksen 96 Glideringsboksen 96 Tetninger mellom stillestående maskindeler 97 8 Lim og limforbindelser 99

Fordeler ved limingsteknikken: 99 Bakdeler ved limingsteknikken: 99 Hva er lim? 100 Limtyper 100 Låsevæsker 101 9 Rør og rørforbindelser 102

Rørmaterialer og bruksområder 102 Ventiler 103 Seteventilen 103 Sluseventilen 104 Kikkraner 104 Spjeldventilen 104 Montering av rør og rørdeler 105 Gjengede forbindelser 105 Loddede forbindelser 106 Liming av rør 107 Sveising av rør 107 Bøying av rør 107 Bøying av tykkveggete rør 107 Bøying av tynnveggete rør 108 Bøying av glødede rør og plastrør av små dimensjoner 109 Merking av rør ved bøying 109

10 Avbalansering 113

Statisk ubalanse 113 Dynamisk ubalanse 114 11 Smøremidler 115

Miljøhensyn 115 Smøremidler 116 Flytende smøremidler 116 Halvfaste smøremidler, smørefett 117 Faste smøremidler 117 Krav som stilles til smøremidlene 117 Viskositet 117 Hefteevne 118 Filmtykkelse 118 Renhet 118

Del 2 MONTERING OG REPARASJONSTEKNIKK 119 Innledning 120

Før montering 120 Montering 121 Sluttkontroll 122 Demontering 122 Hjelpeverktøy 126 Demon tering av snekkeveksel 128

Moment Moment Moment Moment Moment Moment Moment Moment Moment Moment Moment Moment Moment

1 128 2 128 3 129 4 129 5 130 6 130 7 131 8 131 9 132 10 133 11 134 12 134 13 135

Innhold

Festing av rør 109 Rørtegninger 110 Rørledningsmodell 110 Teknisk flytskjema 111 Isometrisk rørtegning 112

10

Innhold

Moment 14 136 Moment 15 137 Demontering av drivaksel 138 Moment 1 138 Moment 2 138 Moment 3, 4 og 5 139 Moment 6 139 Moment 7 140 Moment 8 140 Montering av snekkeveksel 142

Montering av drivakselen 142 Moment 1 142 Moment 2 144 Moment 3 145 Moment 4 146 Moment 5 147 Moment 6 148 Moment 7 149 Moment 8 150 Moment 9 151 Moment 10 151 Montering av snekkevekselen 152 Moment 1 152 Moment 2 153 Moment 3 153 Moment 4 154 Moment 5 155 Moment 6 156 Moment 7 157 Moment 8 157 Moment 9 158 Moment 10 159 Moment 11 159 Moment 12 161 Moment 13 162 Moment 14 163 Moment 15 164 Moment 16 165 Moment 17 166 Moment 18 167 Moment 19 167 Moment 20 168 Oppgaver til snekkevekselen 169

Oppgave 1 169

1 1

Innhold

Oppgave 2 169 Oppgave 3 169 Oppgave 4 170 Oppgave 5 170 Oppgave 6 170 Oppgave 7 170 Oppgave 8 171 Oppgave 9 171 Oppgave 10 171 Oppgave 11 172 Oppgave 12 172 Oppgave 13 173 Oppgave 14 173 Oppgave 15 173 Oppgave 16 174 Oppgave 17 174 Oppgave 18 174 Oppgave 19 174 Oppgave 20 175 Oppgave 21 175 Oppgave 22 176 Fasit til oppgaver 177 Oppgave 1 177 Oppgave 2 177 Oppgave 3 177 Oppgave 4 177 Oppgave 5 177 Oppgave 6 177 Oppgave 7 177 Oppgave 8 177 Oppgave 9 178 Oppgave 10 178 Oppgave 11 178 Oppgave 12 178 Oppgave 13 178 Oppgave 14 179 Oppgave 15 179 Oppgave 16 179 Oppgave 17 179 Oppgave 18 180 Oppgave 19 180 Oppgave 20 180 Oppgave 21 180 Oppgave 22 181 Stikkordliste 182

Dell

Maskinelementer

Skruer og skrueforbindelser Mekaniske konstruksjoner er nesten alltid sammensatt av flere enkeltkomponenter. En av de vanligste måter å montere komponenter sammen på er å skru dem sammen. Det kaller vi for en skrueforbindelse eller en gjenget for­ bindelse. Tenk selv på daglige ting der vi fin­ ner slike forbindelser: biler, sykler, vaskemas­ kiner. Nær sagt alle ting som vi ser i vårt daglige liv, inneholder en skrueforbindelse. Hvis vi så tenker på de krav til kvalitet som vi stiller, så er det lett å tenke seg at det må stilles store krav til en slik forbindelse. Det stilles krav til dimensjonering og materialkvalitet, og krav til de som står for beregning og monte­ ring.

Gjengesystemer Det sier seg selv at skal vi ha en skrueforbin­ delse til å passe sammen, må gjengene passe i hverandre. Derfor er det viktig at vi har kunn­ skap om gjenger og gjengesystemer. Gjenger anvendt på skruer og muttere

Den vanligste måten å skru maskinkomponenter sammen på er å bruke standard skruer og muttere. I dag har vi to gjengesystemer som vi bruker som standard. Det er det metriske system som måles i millimeter, og unifiedsystemet som måles i tommer. Begge har en profil som kalles ISO basisprofil.

15

Skruer og skrueforbindelser 1

Figur 1.1 ISO - basisprofil. D = stordiameter for innvendig gjenge d - stordiameter for utvendig gjenge D2 = midtdiameter for innvendig gjenge d2 = midtdiameter for utvendig gjenge = lillediameter for innvendig gjenge

dy = lillediameter for utvendig gjenge P = deling (stigning) H = høyde av grunntrianglet

Den internasjonale standardiserings organisa­ sjonen, ISO, arbeider for at det bare skal bru­ kes metriske dimensjoner. Men enkelte land, spesielt USA, holder fremdeles på unified sys­ temet. Bakover i historien så er det imidlertid brukt nærmest et utall av gjengesystemer. Vi skal derfor være klar over at ved arbeide på gammelt eller spesielt utstyr kan vi komme bort i gjengesystemer som det kan være van­ skelig å finne ut av. Figur 1.1 viser betegnelser for mål som er felles både for metriske og unified gjenger.

16

Maskinelementer

Hvor store disse målene skal være avhenger av gjengedimensjonen. Når vi skal lage gjen­ ger, for eksempel i en dreiebenk, må vi gå inn i tabeller for å finne de aktuelle mål. Det metriske system

Dette systemet tar utgangspunkt i at alle mål er gitt i millimeter. Systemet er standarisert med hensyn til målsetting, så ved framstilling må vi lese tabeller for å finne de aktuelle målene. Systemet inneholder både fine og grove gjenger, noe som forteller hvor stor stig­ ningen P er. Figur 1.2 viser hvordan vi angir gjengedimensjon på fine og grove gjenger. M 12 viser til skruens stordiameter, altså 12 mm. Stigningen skal angis på dimensjoner der det er flere alternative stigninger. På fingjenger så skal stigningen alltid angis. Unifiedsystemet

Dette systemet har det til felles med det metriske systemet at det består av grove (UNC) og fine (UNF) gjenger. Imidlertid så er alle mål gitt ut fra tommesystemet. Bokstaven C står for engelsk coarse (grov), og F står for engelsk fine (fin). Videre er alle mål standardisert, slik at vi må lese i tabeller ved framstilling av gjen­ gene. Figur 1.3 viser hvordan vi angir gjenge­ dimensjon ved grove og fine gjenger. Stigningen til unified gjengene angis i antall gjenger pr. tomme. Whitworthsystemet

Et av de eldre systemene som vi fremdeles fin­ ner i ganske stor utstrekning er Whitworth­ systemet. Dette er et tommesystem, der den største forskjellen ligger i flankevinkelen. Den er på 55° i motsetning til det vanlige, 60°. Sys­ temet finnes i to utgaver med hensyn til stig­ ningen: BSW (grove gjenger) og BSF (fine gjen­ ger).

17 i mm

Gjengebor mm

Stign.

Gjengebor mm

Stign.

Diameter

i mm

Diam.

Stign. i mm

Gjengebor mm

Diam.

Stign. i mm

Gjengebor mm

M M M

1,4 1,7 2

0,3 0,35 0,4

1,1 1,35 1,6

M M M

2 2,3 2,6

0,25 0,25 0,25

1,75 M 22 2,05 M 24 2,35 M 24

1,5 1 1,5

20,5 23 22,5

M 42 M 42 M 42

1 1,5 2

41 40,5 40

M M M

2,3 2,5 2,6

0,4 0,45 0,45

1,9 2,05 2,15

M M M

2,6 3 3,5

0,35 0,35 0,35

2,25 M 24 2,65 M 25 M 25 3,1

2 1 1,5

22 24 23,5

M 42 M 45 M 45

3 1 1,5

39 44 43,5

M M M

3 3 3,5

0,5 0,6 0,6

2,5 2,4 2,9

M M M

4 4 4,5

0,35 0,5 0,5

3,7 3,5 4

M 26 M 26 M 27

1 1,5 1

25 24,5 26

M 45 M 45 M 48

2 3 1

43 42 47

M M M

4 4 4,5

0,7 0,75 0,75

3,3 3,3 3,8

M M M

5 5,5 6

0,5 0,5 0,75

4,5 5 5,2

M 27 M 27 M 28

1,5 2 1

25,5 25 27

M 48 M 48 M 48

1,5 2 3

46,5 46 45

M M M

5 5 5

0,75 0,8 0,85

4,3 4,2 4,2

M M M

7 8 8

0,75 0,75 1

6,2 M 28 7,25 M 30 7 M 30

1,5 1 1,5

26,5 29 28,5

M 50 M 50 M 50

1 1,5 2

49 48,5 48

M M M

5 5,5 6

0,9 0,9 1

4,1 4,6 5

M 9 M 9 M 10

0,75 1 0,75

8,25 M 30 M 32 8 9,25 M 32

2 1 1,5

28 31 30,5

M M M M

52 52 52 52

1 1,5 2 3

51 50,5 50 49

M M M

7 8 9

1 1,25 1,25

6 6,8 7,8

M 10 M 11 M 11

1 9 0,75 10,25 10 1

M 33 M 33 M 33

1 1,5 2

32 31,5 31

M 10 M 11 M 12

1,5 1,5 1,75

8,5 9,5 10,5

M 12 M 12 M 12

1 1,25 1,5

11 10,75 10,5

M 34 M 35 M 35

1,5 1 1,5

32,5 34 33,5

M 14 M 16 M 18

2 2 2,5

12 14 15,5

M 13 M 14 M 14

1 1 1,25

12 13 12,75

M 35 M 36 M 36

2 1 1,5

33 35 34,5

M 20 M 22 M 24

2,5 2,5 3

17,5 19,5 21

M 14 M 15 M 15

1,5 1 1,5

12,5 14 13,5

M 36 M 36 M 38

2 3 1

34 33 37

M 27 M 30 M 33

3 3,5 3,5

24 26,5 29,5

M 16 M 16 M 17

1 1,5 1

15 14,5 16

M 38 M 38 M 39

1,5 2 1

36,5 36 38

M 36 M 39 M 42

4 4 4,5

32 35 37,5

M 17 M 18 M 18

1,5 1 1,5

15,5 17 16,5

M 39 M 39 M 39

1,5 2 3

37,5 37 36

M 45 M 48 M 52

4,5 5 5

40,5 43 47

M 20 M 20 M 22

1 1,5 1

19 18,5 21

M 40 M 40 M 40

1 1,5 2

39 38,5 38

I

___1 M12 x1 5

Figur 1.2 Metriske gjenger.

1 1

|

1

-■-17

Skruer og skrueforbindelser

Diameter

Fingjenger (M)

(M)

1

Grovgjenger

18

Maskinelementer

Fingjenger (NF og UNF) SAE Antall I Gjengegjenger ' bor mm pr. "

Diameter

Grovgjenger (NS og UNC) USS Antall Gjengegjenger bor pr. " mm

Diameter

3 4 5

56 48 44

2,1 2,35 2,65

NC nr. NC nr. NC nr.

1 2 3

64 56 48

1,5 1,8 2,05

NF nr. 6 NF nr. 8 NF nr. 10

40 36 32

2,9 3,5 4,1

NC nr, NC nr. NC nr.

4 5 6

40 40 32

2,3 2,6 2,75

NF nr. 12 UNF V4" UNF ®/16"

28 28 24

4,6 5,5 6,9

NC nr. 8 NC nr. 10 NC nr. 12

32 24 24

3,4 3,8 4,5

W' V2"

24 20 20

8,5 9,8 11,4

UNC UNC UNC

W' 5/io" 3/g"

20 18 16

5,1 6,5 8

UNF UNF 5/«" NS ”/ig"

18 18 16

12,8 14,5 15,8

UNC UNC UNC

T/ic," 3/2" °/l6"

14 13 12

9,3 10,7 12

UNF 3/4" UNF ’/s" NF 1"

16 14 14

17,4 20,4 23,5

UNC UNC UNC

b/h" 3/4"

’/8"

11 10 9

13,5 16,5 19,3

UNF 1" UNF p/b" UNF 1V4"

12 12 12

23,2 26,4 29,6

UNC 1" UNC l>/8" UNC U/4"

8 7 7

UNF l3/8" UNF l'/2"

12 12

32,7 35,9

UNC 13/s" UNC 1V2"

6 6

NF nr. NF nr. NF nr.

UNF UNF UNF

W

22,2 25 28 30,6 I 33,7 ]

1 1

Figur 1.3 Unified-gjenger.

5/e"JJNCJ

4= UNF|

Rorgjenger

Rorgjenger er et gjengesystem som brukes i rør og slangeforbindelser. Egentlig er det flere gjengesystemer som utgjør begrepet rorgjen­ ger. Det gjør at det kan være vanskelig å bestemme hvilke gjenger en har med å gjøre. Generelt kan vi si at rorgjengens mål er basert på rørets innvendige diameter, den hydrau­ liske diameter. Figur 1.4 gir en oversikt over det vanligste systemet vi har. Her er rorgjen­ gene i tommedimensjon, men det finnes også metriske systemer.

19 1

Måles med gjengemikrometer

Skruer og skrueforbindelser

1 tomme

R

Stordiameter i mm

Antall gjenger pr. tomme

Lillediameter i mm

Gjengebor i mm

Midtdiameter i mm

v» v«

9,73

28

8,57

8,70

9,147

13,16

19

11,45

11,75

12,30'

3/a

16,66

19

14,95

15,25

15,81

Vi

20,96

14

18,63

19,00

19,79

7a

22,91

14

20,59

21,00

21,75

V.

26,44

14

24,12

24,50

25,28

30,20

14

27,88

28,25

29,03

1

33,25

11

31,77

37,90

11

30,29 34,94

30,50

17a

35,50

36,42

17a

41,91

11

38,95

39,50

40,43

17a

44,33

11

41,37

41,50

42,84

172

47,81

11

44,85

45,00

46,32

17,

51,99

11

49,03

48,50

50,51

13/a

53,75

11

50,79

51.00

52,27

2

59,62

11

56,66

57,00

58,14

27a

65,71

11

62,75

63,00

64,23

272

75,19

11

72,23

73,71

23/a

81,54

11

78,58

72,50 79,00

3

87,89

11

84,93

85,50

86,41

7.

Figur 1.4 Rørg]enger.

Firkant- trapes- og rundgjenger

Disse gjengene har navn etter gjengeprofilen, og de blir blant annet brukt som gjenger på bevegelsesskruer. Profilen er vist på figur 1.5.

|

80,06

20

Maskinelementer

Figur 1.5a Trapesgjenger.

Figur 1.5b Flatgjenger.

Figur 1.5c Rundgjenger.

Eksempel på bruk av bevegelsesskruer er vist med skruedonkraften og kuleskruen på figur 1.6. Kuleskruen blir mye brukt som lede og mateskruer i verktøymaskiner, men er også et vanlig konstruksjonselement i mange andre typer maskiner.

Figur 1.6 Skruedonkraft med to slags bevegelsesskruer den ene hvor skruen forskyves, og den andre hvor mut­ teren forskyves.

Kvalitetsklcisser og merking Mye av arbeidet innen maskinkonstruksjon er styrkeberegning. Det vil si at vi må vite hva maskiner og konstruksjoner tåler av belast­ ning uten at de går i stykker. Det er lett å tenke seg hvilke følger et maskinhavari kan få. Som du sikkert kjenner til, er for eksempel stål

21 1

Skruer og skrueforbindelser

klassifisert i flere kvalitetsklasser. Disse klas­ sene forteller oss noe om hva stålet tåler av belastning. På samme måte er skruer og muttere klassi­ fisert. I motsetning til stål er skruene merket slik at vi kan se hva slags skruekvalitet vi har. Måten merkingen er foretatt på, er standardi­ sert, og merkingen er forskjellig mellom metriske skruer og skruer med tommedimensjoner. Tabell 1.1 gir en oversikt over klassifiser­ ingen av skruer og muttere. Vær oppmerksom på at ISO-standarden krever merking fra og med fasthetsklasse 8.8, fasthetsklasse 8 for muttere, ved gjengedimensjon over M5 (3/16"). Det er derfor vanligst å bruke skruer i kvalitetsklasse 8.8, muttere i klasse 8, og over. Videre krever ISO-standarden at det skal være fabrikantmerke sammen med fasthetsklassen. Tabell 1.1 Krav til mekaniske egenskaper for skruer (utdrag av NS 5750). Fasthetsk asse

Mekanisk egenskap 3.6

Strekkfasthet Rm N/mm2 Flytegrense F?et N/mm2

nominell

300

minimum

330

4.8

4.6

400 400

420

5.8

5.6

500 500

520

6.8

8. 8 =sM16 >M16

9.8

10.9

12.9

600

800

800

900 1000 1200

600

800

830

900 1040 1220

—

—

—

— —

nominell

180

240

320

300

400

480

—

minimum

190

240

340

300

420

480

—

—

—

—

640

640

720

900 1080

640

660

720

940 1100

nominell Konvensjonell flytegrense flpo.2 N/mm2 mm2 minimum

22

Skruer og muttere med metrisk dimensjon.

Maskinelementer

Figur 1.7 viser eksempler på merking av skruer og muttere. Tallene leses på følgende måte: Skruer Det første sifferet angir 1/100 av materialets bruddgrense i N/mm2. Det andre sifferet angir 10 ganger forholdet mellom materialets flyteog bruddgrense. Multipliseres tallene med hverandre får vi 1/10 av materialets flyte­ grense. Sekskantskruen på figuren har da:

Figur 1.7 Metrisk dimensjon. Øverst: skrue, nederst: mutter.

Bruddgrense 8 x 100 = 800 N/mm2. Flytegrense 8 x 8 x 10 = 640 N/mm2. Muttere Tallet angir 1/100 av bruddstyrken. Her blir bruddstyrken 8 x 100 = 800 N/mm2. Skruer og muttere med tommedimensjon

Figur 1.8 viser et eksempel på merking av skruer og muttere med UNC og UNF gjenger. Systemet består av streker på skruene og trekanter på mutterene, og det viser til det amerikanske SAE systemet. Tre streker, eller trekanter, er det samme som klasse 8.8. Er det seks streker, eller trekanter så tilsvarer det kvalitetsklasse 10.9.

Overflatebehandling

Figur 1.8 Tommedimensjon. Øverst: skrue, nederst: mutter.

Alle vet at vanlig stål ruster, korroderer. Det kommer av at det oppstår en kjemisk reaksjon mellom stålet og oksygenet i lufta. For å hin­ dre korrodering er det vanlig å blankforzinke eller varmforzinke skruene. Ved blankforzinking blir zink påført ved elektrolyse, mens

23 1

Skruer og skrueforbindelser

varmforzinking foregår ved at skruene blir dyppet i flytende zink. Blankforzinking gir den peneste overflaten. Vi kan blant annet få til en viss gul eller grønnfarging av overflaten. Varmforzinking gir et tykkere belegg og er der­ for mer motstandsdyktig mot rust. Stål er det vanligste matrialet i skruer og muttere. Det brukes imidlertid mange andre materialer også, det er avhengig av bruksom­ rådet. Innen næringsmiddelindustrien og den kjemiske industrien brukes det mye rustfrie og syrefaste materialer. Vi finner også skruer og muttere laget i kunststoffer, som nylon o. 1. Forspenning og tiltrekkingsmoment

En typisk skrueforbindelse er vist på figur 1.9. Skruen har her til oppgave å holde maskinde­ lene sammen. Et vanlig spørsmål som dukker opp når vi skal skru til slike forbindelser, er: Hvor hardt skal vi trekke til? For å skjønne det så må vi kjenne til to begreper:

Fritt hull Gjenget hull

Forspenning

Forspenningen er den kraften som skruen presser maskindelene sammen med. Jo har­ dere vi trekker til, desto hardere blir maskinde­ lene presset sammen. Ved for løs tiltrekking kan maskindelene løsne, og ved for hard til­ trekking blir skruer og maskindeler deformert. Forspenningen er avhengig av en rekke fakto­ rer. Det er konstruktøren som beregner riktig forspenning. Blant annet må den være slik at pakninger ikke tar skade. Hva den enkelte skrue tåler av forspenning, er avhengig av skruedimensjonen og materialkvaliteten. Tiltrekkingsmoment

Dette bruker vi for å gi skrueforbindelsene en riktig forspenning. For å oppnå riktig til­ trekkingsmoment bruker vi en moment-

Fritt hull

Figur 1.9 Skrueforbindelse.

24

Maskinelementer

nøkkel, og vi benytter oss av det fysiske begre­ pet moment: Moment = kraft x arm

Figur 1.10 Moment.

Momentnøklene finnes i flere utførelser. Noen har en viser som viser momentet, mens andre gir fra seg et knepp ved riktig moment. Tabell 1.2 viser en del tillatte tiltrekkingsmomenter. Komplette oversikter finnes i tekniske tabeller og skruekataloger. Tabell 1.1 Tiltrekningsmomenter i newtonmeter, Nm. d mm

M

P mm

Fasthetsklasse

mm~2

4,6

5,8

8,8

10,9

12,9

6

6

1

20,1

4,2

6,9

11

16

19

8

8

1,25

36,6

10

17

TJ

38

45

10

10

1,5

58

20

33

53

74

89

12

12

1,75

84,3

34

57

91

128

154

204

244

14

14

2

115

54

91

145

16

16

2

157

83

139

222

313

375

18

18

1,5

192

116

1994

310

436

523

20

20

2,5

245

163

271

434

610

732

IJNC 1/4"

d

P

As

mm lIIIII

mm Iillil

Iillil

Fasthetsklasse►

2

4,6

5,8

8,8

10,9

12,9

6,35 7,938

1,270

7,7

12

17

21

1,411

20,5 33,8

4,6

5/16

9,3

16

25

35

42

3/8

9,525

1,588

50,0

16

27

44

62

74

7/16

11,112

1,814

26

44

70

98

118

1/2 9/16

12,7

1,954

68,6 91,5

40

66

106

148

14,288

2,117

117

57

94

151

212

178 255

5/8

15,875

2,309

146

78

131

209

294

353

3/4

19,05 22,225

2,540

216

138

229

619

298

220

367

367 588

516

2,822

826

991

7/8

25

Fjærskive: Når vi presser skiven sammen, vil de skarpe endekantene trenge inn i mutterens og underlagets anleggsflater. Den beste låsningen får vi

1

Selv om skruer er trukket til med riktig tiltrek­ kingsmoment, kan de løsne. Det gjelder spe­ sielt i konstruksjoner som er utsatt for vibra­ sjoner. For å hindre dette brukes en rekke metoder. Figur 1.11 gir en oversikt over de mest vanlige metodene, nemlig bruk av diverse skiver og muttere og låsetråd. Med låsetråd kan vi låse flere skruer samti­ dig. Til å vikle tråden finnes det spesielle ten­ ger, og metoden er mye brukt på fly.

Skruer og skrueforbindelser

Skruesikringer

Figur 1.11 Muttersikringer.

Fjærskive med låsetenner: Fortanningen er enten i ytterkanten eller i innerkanten. Fjærskiven blir mest brukt i små skruer.

ved å sette fjærskiven mot skruehodet.

Sikring med låsetråd: Ofte brukt for å låse flere skruer på rad.

Tråden går gjennom hullene i vekslende retninger. Dersom en skrue løsner, vil den trekke til på den neste skruen.

Kronemutter: Vi låser

skruen og et spor i

Kontramutter: Kontramutteren er den laveste mutteren, og den kan være øverst eller

mutteren. Denne låsingen er svært sikker.

nederst på skruen. Vi trekker først til den

mutteren med splint, som går gjennom et hull i

nederste skruen. Mens vi holder den i stilling med nøkkel, trekker vi til den øvre mutteren.

26

Maskinelementer

Figur 1.12 viser bruk av låsevæske. Det er blitt mer og mer vanlig i de senere år, og fabrikant­ ene har låsevæske til flere bruksområder. Vi har eksempelvis væsker som låser så kraftig at skrueforbindelsen må varmes kraftig opp for å løsnes igjen.

Figur 1.12 Låsvæske.

Figur 1.13 Skrue-ekstraktor.

Defekte skruer og gjenger Et av de vanligste problemene vi står overfor ved reparasjoner og vedlikehold av maskiner, er defekte skruer og gjenger. Til å reparere dette har vi en del verktøy. Figur 1.13 viser to metoder for uttrekking av en avbrukken skrue. I det ene tilfellet bruker vi en skrueekstraktor som skrus inn i et hull som vi har boret i skruen. Dimensjonen på hullet er avhengig av størrelsen på ekstraktoren, og den finner vi i tabeller. Ekstraktoren er konisk og den har en venstregjenget spiral. Når vi skrur på ektsraktoren slik figuren viser, vil den avbrukne skruen følge med ut. I det andre tilfellet slår vi ekstraktoren inn i et hull som er boret etter en tabell. Når vi skrur på den mutterlignende hylsa, vil skruen komme ut. Vi må imidlertid være klar over vanskelig­ heter som rust og defekte gjenger. Dette vanskeligjør arbeidet. Etter at skruen er fjernet, sjekker vi gjen­ gene i hullet. Hvis de er defekte, kan vi sette inn en gjengeinnsats. Figur 1.14 viser en løs gjengeinnsats og ferdig montert forbindelse. Gjengeinnsatsen ser ut som en spiralfjær, og den blir montert med det verktøyet som er vist på figur 1.16. Gjengeinnsatsene blir levert i alle standard gjengedimensjoner, og i verkste­ det er det vanlig å anskaffe et sett bestående av de vanligste dimensjonene sammen med nød­ vendig verktøy. Med settet følger tabeller med

TI Figur 1.14 Gjengeinnsats.

Figur 1.15 Bruk av verktøy.

Figur 1.16 Verktøy.

1

Gjengeinnsats

Skruer og skrueforbindelser

data over gjengeinnsatsene. Det er spesielt vik­ tig å merke seg at vi må bore og gjenge opp det defekte hullet. Dimensjonen på boret leser vi ut av tabellen, og vi bruker de spesielle gjengetappene for å gjenge hullet. Bruken av verk­ tøyet er vist på figur 1.15. Gjengeinnsatsen legges inn i verktøyet og skrus med medbringeren inn i styrekonusen. Ved å plassere verktøyet over hullet kan vi nå skru gjenge­ innsatsen inn. Til slutt slår vi av medbringertappen med den medfølgende spesialdoren. Vi har nå fått en gjengeforbindelse som er like god som den vi hadde opprinnelig.

28

Skrue og muttertyper

Maskinelementer

Det finnes mange typer av skruer og muttere. Valget av typer er avhengig av bruksområdet. Figur 1.17 viser et utvalg av skruer, mens figur 1.18 viser et utvalg av muttere.

Sekskantskrue NS 5720 (M); 963 (UN); 1885

Sylinderskrue med sekskanthull NS 1832

Sylinderskrue med spor NS 1087 Senkskrue med spor NS 1086

Pinneskrue NS 1094, 1095 (UN)

Figur 1.17 Noen vanlige skmetyper. Hvordan de skal spesifiseres (for eksempel på en tegning), er angitt på de enkelte standardbladene. Fasthetsklasser for skruer av stål, se NS 1867 og 1869. Benevnelsene og de tilhørende numrene er hentet fra NS 959 «Betegnelser for skruer og muttere i mm». Det er dessuten vist til eventu­ elle standardblad. Står NS-nummeret i parantes, vil det si at skruen på bil­ det ikke finnes i Norsk Standard, men at det finnes en som ligner - for eksempel med en annen form på spo­ ret eller på spissenden.

Firkantskrue 4.7 Ansatsende

Panplateskrue med krysspor og spissende (NS 1833)

Gjengestift med sekskanthull (NS 1808-1809 (M); 1811-1813 (UN)) 4.5 Spissende 4.7 Ansatsende

Gjengestift med spor 4.1 Flatende 4.3 Fasende

29 Kronemutter uten hals

Kronemutter med hals

Vingemutter

Figur 1.18 Noen vanlige muttertyper. Hvordan de spesifiseres (for eksempel på en tegning), er angitt på standardbladene.

Hettemutter, høy

Skruer og skrueforbindelser

Sekskantmutter, enkelfaset, lav

1

Sekskantmutter med sirkulært anlegg

2 Lager Innledning Lagre er maskindeler som understøtter aksler eller andre roterende maskindeler i forhold til et faststående stativ eller fundament. Lagrene overfører kreftene til og fra akslene, og de begrenser akselens aksielle og radielle beve­ gelse ut fra de krav som er stilet til maskinkon­ struksjonen. Figur 2.1 viser hvilke krefter som oppstår i en lagerforbindelse. Krefter som går på tvers av akselen, kalles for radielle krefter. Krefter som går i akselens lengderetning, kalles aksielle krefter. Når maskinkonstruktøren arbeider med en konstruksjon, må han vurdere hvilke krefter som er tilstede i konstruksjonen, og velge lagertype etter dette.

Figur 2.1 Lagerfunksjoner.

31

2 Lager

Glidelager Prinsippet i et glidelager er at aksel og lagerhus glir i forhold til hverandre. Dette prinsippet har vært brukt lenger tilbake enn vår tidsreg­ ning går. Etter som den tekniske utviklingen har gått framover, er det blitt stilt stadig større krav til opplagring av aksler. Figur 2.2 viser en typisk glidelagerkonstruksjon. Lageret er her to-delt, noe som letter monterings- og demonteringsarbeidet.

Figur 2.2 Glidelager.

Lagerblokkene, eller lagerhusene som de også blir kalt, blir også levert i udelt utførelse. Figur 2.3 viser to utgaver av hele lagerblokker; stållager (kanonlager) og flenslager.

Figur 2.3 Lagerblokker.

Monterer vi lagerforingen på figur 2.4 inn i et lagerhus, så får vi et sfærisk glidelager. Dette gjør at akselen i stor grad retter seg inn selv, noe som forenkler monteringsarbeidet.

32

Maskinelementer Figur 2.4 Sfærisk glidelager.

Enkel konstruksjon og lav pris er fordelen ved glidelager sammen med at de har en stor bæreevne. Den store bæreevnen kommer av at belast­ ningen fordeler seg på konstruksjonen over en forholdsvis stor flate, slik at overflatetrykket på materialene blir forholdsvis lavt. Med riktig smøring så er dessuten levetiden lang. På grunn av store belastninger så blir glide­ lager brukt påfølgende steder: • Veivaksler • Valser • Skipspropellaksler • Turbiner Lagermaterialer

Felles for glidelagrene er materialet i lagerhu­ set. På figur 2.2 er dette huset delt inn i lagerfot og lagerdeksel. Materialet som blir brukt, er støpejern eller støpestål. Materialet gjør at lagerhusene kan framstilles i store mengder til rimelig pris. Etter støping er det heller ikke behov for særlig mye maskinering. I lagerskålene (foringen) er det flere materi­ aler å velge mellom, både metalliske og ikkemetalliske. Valget av materialet gjøres ut fra hvilke belastninger som er til stede i lageret. Av metalliske materialer brukes fosforbronse, messing og hvitmetall. Hvitmetall er en legering av bly, tinn og antimon, med min­ dre tilsetninger av kopper og nikkel. I noen tilfeller kan vi også ha lagerskåler av støpejern. De senere tiårs utvikling av kunststoffer gjør at det også blir brukt mange plaststoffer som materiale i lagerskålene. De mest typiske er nylon og polyamid. Av disse materialene er det igjen flere typer. Også gummi, bakelitt og hardt tre blir brukt som materiale i lager­ skålene.

33

Tilpasning og skraping av glidelagre

2 Lager

Når vi skal montere glidelagre og aksler sam­ men, er det viktig at flatene har så god kontakt med hverandre som mulig. For å få dette til må vi skrape lagerskålene. Det er et tid­ krevende arbeide som krever stor nøyaktighet. Etter å ha rengjort delene påfører vi akselen merkefarge og legger den i lagrene. Når vi vrir akselen rundt, blir merkefargen avsatt på de høyeste punktene i lagerskålene. Vi skraper lagerskålene med en lagerskrape. Etter gjen­ tatte skrapinger får vi en finskrapt overflate med merkefarge på mange punkter. Det betyr at akselen og lageret passer bra i sammen.

Figur 2.5 Tilpasning av glidelagre.

Rullingslager Rullingslager er en felles betegnelse for lagre der kreftene overføres gjennom kuler, ruller eller nåler. Derfor snakker vi også om kule-

Maskinelementer

34

lager, rullelager og nålelager. Som nevnt har vi glidefriksjon i glidelagre. I rullingslagre så har vi rullefriksjon. Den er mindre enn glidefriksjonen, og derfor får vi et mindre friksjonsmoment som skal overføres. Det gjelder spesielt i startfasen, og ettersom friksjonen er mindre, får vi mindre varmeutvikling. Denne fordelen går imidlertid på bekostning av lagerets bære­ evne. Fordi det er mindre flater som er i kon­ takt med hverandre i et rullningslager enn i et glidelager, har rullingslageret mindre bære­ evne. Lagertyper

Figur 2.6 viser hoveddelene i et rullingslager. Figuren viser et kulelager, men oppbyggingen av et lager er i prinsippet likt for alle lagerty­ per. Den største forskjellen ligger i utførelsen av de rullende elementene som har navn etter hvordan de er utformet. Enten som kuler eller ruller.

Figur 2.6 Kulelagerets hoveddeler.

Valget av kule- eller rullelager skjer på bak­ grunn av en rekke forhold. Vi må ha klart for oss hvilke typer av krefter vi har, og størrelsen av dem. Generelt kan vi si at bæreflaten til en kule i et kulelager er mindre enn flaten til en rulle i et rullelager. Derfor tåler kulelageret mindre belastning. Det enkelte lagers data leser vi ut av leverandørkataloger.

Figur 2.8 To-radet sporkulelager.

35 2 Lager

Nedenfor følger figurer og beskrivelse av de vanligste lagrene. Men lagre finnes i tusenvis av utgaver. Det er derfor bare produsentenes kataloger som kan gi en fullgod oversikt over alle typer og utgaver Enradet sporkulelager, figur 2.7, er den vanligste typen av kulelager. Kulene er for­ holdsvis store og løper i spor i ringene. Derfor kan lageret ta opp såvel radiell som aksiell belastning. Lageret kan leveres med tetningsringer. Det er da livstidssmurt og krever lite vedlikehold. Det toradige sporkulelager på figur 2.8 kan ta opp forholdsvis store radielle belastninger fordi antall kuler er forholdsvis stort. Anleggsflaten i aksiell retning er mindre enn hos det enradige lageret, slik at sporkulelageret egner seg mindre til å ta opp krefter i denne retnin­ gen.

Figur 2.7 Enradet sporkulelager.

Figur 2.9 Vinelkontaktkulelager med bruksområde.

Vinkelkontaktkulelageret på figur 2.9 kan ta opp ganske store krefter i aksiell retning. Slike krefter oppstår eksempelvis i en drill når vi borer. Av dette lageret kan flere monteres inn-

Maskinelementer

36

till hverandre på tre måter, slik figur 2.10 viser. Dette gjør at konstruksjonen kan ha aksiell belastning i to retninger. Vær likevel oppmerksom på at hvis vi skal ha en slik kon­ struksjon, må lagrene være paret. Det vil si at fabrikanten har slipt ringene på en spesiell måte slik at lagrene passer sammen.

Figur 2.10 Montering.

BACK TO BACK

FACE TO FACE

TANDEM

Det sfæriske kulelageret på figur 2.11 er selvinnstillende på grunn av formen på ytterringen. Når dette lageret er montert i et lager­ hus, se figur 2.12, betyr det at arbeidet med å rette opp akselen forenkles betraktelig.

Figur 2.11 Sfærisk kulelager.

Figur 2.12 Montering i lagerhus.

Det enkeltvirkende aksialkulelager på figur 2.13 tar, som navnet sier, opp krefter i aksiell retning. Et eksempel på bruksområde er krankroken. Hvis vi studerer denne figuren, kan vi

0

Figur 2.13 Enkeltvirkende aksialkulelager med bruksområde.

Det toradete sfæriske rullelageret på figur 2.14 er det mest brukte av rullelagrene. Det kan ta opp store radielle krefter samtidig som det kan ta opp forholdsvis store aksielle krefter. I lik­ het med det sfæriske kulelageret tillater kon­ struksjonen skjevhet i akselen i forhold til lagerhuset.

Figur 2.14 Toradet sfærisk rullelager med bruksområde.

37

2 Lager

se hvilken vei kreftene går gjennom konstruk­ sjonen. Som vi ser, kan aksialkulelageret her bare ta opp aksialkreftene i en retning.

38

Maskinelementer Figur 2.14

Figur 2.15 Sylindrisk rullelager.

Figur 2.16

Et typisk bruksområde er skinnegående mate­ riell. Monteres lageret inn i et lagerhus som igjen monteres til en vognkonstruksjon, tas alle skjevheter opp av lageret. Det sylindriske rullelageret på figur 2.15 har rullene festet mellom flenser på innerringen eller ytterringen. Det medfører at lageret ikke kan ta opp skjevheter mellom akselen og lagerhuset, og det kan heller ikke ikke kan ta opp særlige aksielle krefter. Ringen med flens danner sammen med holderen og rullene en enhet. Den enheten kan skilles fra resten, noe som kan lette monterings- og demonteringsarbeidet. Figur 2.16 viser ulike utførelser sammen med betegnelser som vi finner i lagerkatalogen. Disse ulike utgavene velger vi dersom vi har aksielle krefter. De tas opp gjennom flen­ sen på den frie ringen. Det sfæriske aksialrullelageret på figur 2.17 tar opp store krefter både i aksiell og radiell retning. Lageret er selvsentrerende og brukes til å lagre opp svingbroer, kraner, propellaksler og turbiner. Nålelagrene på figur 2.18 er konstruktivt lik sylindriske rullelare. Nålediameteren er imidlertid liten, kun 1,5 - 5 mm. Lengden er vanligvis større enn 2,5 ganger diameteren. Disse målene gir oss lagre med begrensede

39 2 Lager

Figur 2.17 Sfærisk aksialrullelager med brukseksempel.

byggemål. Lagrene fås i en rekke utførelser og er beregnet til bruk der plassen er begrenset. Er det ekstra liten plass kan vi bruke en nålekrans. Her lar vi rullene løpe mot herdede baner på akselen og i lagerhuset. Toleranser og pasninger

I lagersammenheng så snakker vi om FAST eller LØS pasning. Det vil si hvor fast eller løst lageret skal sitte på akselen og i lagerhuset. Alle pasninger hos lagre er gitt på bakgrunn av ISO-standarder, men fabrikantene opererer gjerne med egne tabeller. Hvilken grad av pas­ ning som velges, er et spørsmål som maskinkonstruktøren tar stilling til. Når man velger toleranse, bruker man i praksis bare en liten del av ISO-standardene. Figur 2.19 viser hvilke toleranser det er aktuelt å velge som akseltoleranser. Toleransene f-j gir en løsere pasning, mens k-r gir en fastere pas­ ning. Figur 2.20 viser tilsvarende toleranser i lagerhuset der G-K gir løs pasning, mens M-P gir fastere pasning.

Figur 2.18 Nålelager.

40

Maskinelementer Figur 2.19 Akseltoleranser.

Figur 2.20 Lagerhustoleranser.

Vi som monterer kan lage en enkel regel for hvilken pasning som skal være løs, og hvilken pasning som skal være fast. Den sier: Den ringen som sitter på den roterende delen, skal være fast. På figur 2.21 sitter den roterende akselen fast til lagerets innerring. Defor må denne være fast til akselen, i motsetning til på figur 2.22 der valsen sitter mot lagerets ytterring. Der skal ytterringen ha fast pasning, mens inneringen skal sitte løst mot akselen.

41

2 Lager

Figur 2.21

Figur 2.22

Montering og demontering

Rullingslager blir i likhet med andre maskin­ elementer framstilt med høye krav til presi­ sjon og renhet. Det krever at vi tar en del forholdsregler når vi skal arbeide med dem. Arbeidsplassen bør være ryddig og oversiktlig. Det er en god regel at vi før arbeidet starter, prøver å vurdere hvilke verktøy vi trenger, og tar dem fram. I den utstrekning det er mulig, tar vi med oss hele maskinen bort til arbeidsplassen. Er ikke det mulig, demonterer vi den delen vi skal arbeide med, og tar den med oss bort til arbeidsplassen. Et godt tips ved montering av lager er at vi monterer det slik at typenummeret er synlig. Det hjelper oss ved senere vedlikeholdsarbeide. Bare unntaksvis bør vi avvike fra disse enkle reglene. Nye lagre av mindre dimensjoner er satt inn med olje. Her gjør vi hull og yttermantel rent med en ren bomullsfille slik figur 2.24 viser. Vi bruker ikke pussegarn, det kan etter­ late seg fibrer som kan ødelegge lageret under drift. Når vi skal montere nye lagre, lar vi dem Figur 2.23 Forholdsregler.

Maskinelementer

42

ligge i embalasjen helt til vi skal bruke dem. Lagre av større dimensjoner er innsatt med et rusthindrende middel som krever rengjøring i parafin. Lagre som skal brukes om igjen, rengjøres også i parafin som vist på figur 2.25. Etter rengjøring må vi sette lagrene inn med tynn olje for å hindre rust.

Figur 2.24 Rengjøring med bomullsfille.

Figur 2.25 Rengjøring i parafin.

For at et lager skal fungere feilfritt og oppnå forventet levetid, er det viktig at vi bruker rik­ tig verktøy under monteringsarbeidet. Derfor har fabrikantene utviklet spesielle verktøy for montering og demontering. Demontering kan foregå i kald eller varm tilstand. Den kalde metoden brukes oftest ved mindre lagerstørrelser. Vi kan bruke en vanlig presse eller klubbe slik figur 2.26 viser. Vi bruker gjerne da et slaghylsesett som vist på figur 2.27.

43 2 Lager

Figur 2.26 Kald montasje

Figur 2.27 Slaghylsesett

Et annet alternativ er å montere lagrene i varm tilstand som vist på figur 2.28. Ved denne metoden benytter vi oss av at stålet i lageret utvider seg ved oppvarming. Vi må passe på at vi ikke varmer lageret opp til høyere tempera­ tur enn 125°C. Gjør vi det, nærmer vi oss en temperatur som gjør at strukturen i stålet for­ andres og herdingen kan bli ødelagt.

44

Maskinelementer Figur 2.28 Vann montasje.

Oppvarmingen skjer på ulike måter. Det sikreste er å bruke det spesielle utstyret som lagerleverandørene leverer. Et utvalg er vist på figur 2.29. Demontering av lagrene skjer med ulike former for avdragere. En regel her er at vi bru­ ker en avtrekker som trekker på den ringen som sitter fast, slik figur 2.30 viser. Setter vi avtrekkeren på den løse ringen, vil lageret bli ødelagt. Store lagre som er montert på akselen ved hjelp av varme, kan sitte meget hardt fast. Da bruker vi olje under høyt trykk. Fra en pumpe leder vi oljen inn i akseltappen slik figur 2.31 viser. Gjenger for feste av nippel og kanaler for olje er med på tegningen av maskindelen, slik at dette blir gjort klart når delen blir produsert. Via oljekanalene legger oljen seg som et lag under høyt trykk mellom akselen og innerringen. Det fører til at innerringen presses så mye at lageret løsner.

Figur 2.29 Vanneskap, induksjonsvarmer, oljebad.

Mange lagre har konisk hull i innerringen. De monteres på en konisk aksel, og fastsettingen skjer ved at vi skrur på en låsemutter og en låsebrikke som vist på figur 2.32. For tiltrek-

45 2 Lager

Figur 2.30 Avtrekker.

king av mutteren bruker vi hakenøkler. Slagnøkler brukes der det4445 er store krefter. Innerringen til et lager med konisk hull mon­ teres alltid med fast pasning.Hvor fast den skal være, kommer an på hvor langt opp lageret drives på konen. Lagrene av denne typen leve­ res med en viss glapp. Det vil si at det er en viss avstand mellom innerring og ruller. Ved mon­ tering presses innerringen ut, og glappen min­ sker. Verdier for glapp er gitt av leverandø­ rene, og det er viktig å følge dem. Tabellene tar hensyn til ulike driftsforhold, temperatur o. 1. Hvis vi har gal glapp, kan dette føre til drifts­ forstyrrelse, i verste fall til maskinhavari. Glappen kontrollmåles med en bladsøker. Store lagre av denne typen monteres med spesielle hydrauliske verktøy.

Figur 2.31 Demontering med olje.

46

Maskinelementer Figur 2.32 Mutter med nøkler.

Smøring Glidelager

Den største ulempen med glidelager er at frik­ sjonen mellom akselen og lageret i stille­ stående tilstand er forholdsvis stor. Smørin­ gen av lageret har til hensikt å minske denne friksjonen, og siden det ved friksjon oppstår varme, må smøremidlet også ha en evne til å lede bort varmen. Friksjonen gjør at motstan­ den ved start er stor. Defor må lageret konstru­ eres slik at vi oppnår god smøring allerede ved starten. I lagerskålene er det laget et langsgående spor for tilførsel av smøremiddel. Mellom akselen og lageret vil det danne seg en smørefilm. Den må være så sterk at akselen ikke er i direkte kontakt med lageret. Styrken på filmen avgjøres blant annet av typen smøremiddel. Smøremidlet velges igjen ut fra belastning og turtall for akselen og lageret. Hvis lageret er lavt belastet, bruker vi smørefett i stedet for olje. Det tilføres ved å sette en smørenippel inn i lagerhuset. Fra

Staufferkopp

47 2 Lager

nippelen går det en tynn boring inn til smørekammeret. Vi kan også montere inn en smøre kopp. Det er et lite lager av smørefett. Ved å betjene koppen tilfører vi lageret fett.

fettpresse

Figur 2.33 Fettsmøring.

Har vi flere lagre, installeres gjerne ulike for­ mer for sentralsmøreanlegg. Her sitter lageret med smøremidlet sammen med en sentral pumpe. Dette anlegget forsyner så smørepunktene med smøremiddel. De nyeste anleggstypene er elektronisk styrt med hensyn til tidsintervall og levert mengde av smøre­ middel. Rullingslager

Smøring av rullingslagre har mange likhets­ trekk med smøring av glidelagre. Som smørmidler brukes olje eller smørefett. Lagre levert med tetninger er smørt med fett for livstid. Det er en utbredt misforståelse at jo mer fett vi putter inn i et lager, jo bedre er det. Unntaket her er at langsomtgående lagre som er utsatt for store forurensninger, skal fylles helt med fett. Ellers fylles 30-50 % av hulrommet i lager og lagerhus med fett. I tabeller og diagrammer kan vi finne ut av intervaller for fettets levetid

48

Maskinelementer

og eventuelt ettersmøring. Disse intervaller avhenger av lagerenes driftsforhold. Driftsfor­ holdene spiller også inn på valg av fettkvali­ teter. I utgangspuktet er fettsmøring å foretrekke framfor oljesmøring. Det er fordi fett ligger bedre an mot lageret enn olje. Men over visse turtall må vi over på oljesmørte lagre. Lagre i girkasser er smørt av den oljen som finnes der.

3 Låsemetoder Som du leste i kapitlet om lager, så vil aksel og nav dreie i forhold til hverandre ved en lagerkonstruksjon. Dette er imidlertid ikke alltid ønskelig. Ved mange konstruksjoner ønsker vi å låse akselen og navet til hverandre. Her skal vi ta for oss en del av de metodene som vi har for å få dette til.

Kiler og pinner Kiler og pinner brukes til å overføre et dreie­ moment fra for eksempel et tannhul, et reimhjul eller en hevarm og over til en aksel. Vi kan også bruke kiler og pinner, kanskje spesi­ elt det siste, til å sikre at maskindelene får rik­ tig posisjon i forhold til hverandre etter en demontering. En typisk kileforbindelse er vist på figur 3.1. Den bruken av kiler som er vist her, er blant de vanligste. Kiler og pinner er standardiserte maskin­ elementer som vi får kjøpt ferdig. Det er derfor sjelden at et verksted lager dem selv. Siden kiler og pinner danner en forbindelse mellom akselen og navet kalles det fbrbindelseselementer. Vi kan skille mellom: • Forbindelseselementer som ikke er forspente. • Forbindelseselementer som er forspente.

50

Maskinelementer Figur 3.1 Passkileforbindelse.

Passkilen

Passkilen legges inn i et utfrest spor i akselen. Ofte må navet sikres mot forskyvning, noe vi gjør med settskruer eller sikringsringer. Skal navet kunne beveges, snakker vi om glidekiler. Kilesporet i akselen freses ut med en pinnefres eller skivefres. Kilesporet i navet lager vi med en trykkbrotsj.

Figur 3.2 Montering av innleggskiler.

Skivekilen

Skivekilen eller «woodruff»-kilen har en form som gjør den lett å produsere. Den blir brukt når dreiemomentet som skal overføres er for­ holdsvis lite. Det dype kilesporet svekker nem-

51

3 Låsemetoder

lig akselen. Figur 3.3 viser en typisk skivekileforbindelse. Kilens form gjør monteringen lett, fordi den selv stiller seg inn i kilesporet. Kilesporet i akselen lages med spesielle kilesporfreser. Flerkileforbindelsen

Flerkileforbindelser eller «splines» blir brukt i akselforbindelser der det forekommer stø­ tende og store belastninger. Løse kiler er erstattet av ferdiglagede spor i aksler og nav som figur 3.4 viser. Antall «kiler» i akselen og navet varierer, og blir de mange nok, kalles det for en fortannet forbindelse, som vist på figur 3.5. Forbindelsen blir mye brukt i bilindu­ strien.

Figur 3.4 Flerkileforbindelse («splines»).

Figur 3.3 Skivekileforbindelse.

Figur 3.5 T.v.: Kileaksel med spissfortanning. T.h.: Styreforbindelse.

Hodekilen

Hodekilen eller hakekilen har en helning på 1:100. Det betyr at en forbindelse som vist på figur 3.6 blir forspent. Dette fører til at kilen låser mot forskyvning. Kilesporet er noe kom­ plisert å lage og derfor kostbart. For å demon­ tere kilen må vi ha et spesialverktøy som settes mellom hodet og navet.

52

Maskinelementer Figur 3.6 Kileforbindelse.

Tangentialkilen

Tangentialkileforbindelsen på figur 3.7 har fått navnet sitt fordi en av kilesidene tangerer akselen. Vi bruker to sett med kiler, og forbin­ delsen tar derfor opp støtende og vekslende belastninger i begge dreieretninger. Dette gjør at det ikke blir aksial forskyvning, samtidig som det ikke er slakk i kileforbindelsen. For­ bindelsen blir brukt der det er store belastnin­ ger som i valse- og knuseverk. Glatte pinner

Figur 3.7 To par drivkiler i delt nav.

Figur 3.8 Konisk pinne.

Glatte pinner blir brukt der små dreiemomen­ ter skal overføres. Figur 3.8 viser en slik kon­ struksjon med en konisk pinne. Vi kan dimen­ sjonere denne forbindelsen slik at pinnen ryker ved for høy belastning. Da fungerer den som en sikring hvis noe skulle hindre maskin­ delene i å fungere slik de er tenkt. Vi har også sylindriske pinner. Ved konstruksjon av pinneforbindelser må vi tenke på at vi skal greie å demontere forbindelsen. Det skjer oftest med dor og hammer. Hullene til pinnene er dyre å framstille, da det kreves bruk av brotsj etter boring.

53

Riflete pinner

3 Låsemetoder

Riflete pinner er laget av fjærstål, som ved montasje i hull har en viss låsende virkning. Fordelen ved å bruke dem er at hullene er bil­ lige å framstille fordi de bare behøver å bores ut. Et utvalg pinner er vist på figur 3.9.

Friksjonsforbindelser Ved friksjonsforbindelser blir dreiemomentet mellom nav og aksel overført ved friksjonen mellom flatene. Hvor stort dreiemoment som kan overføres før delene slurer i forhold til hverandre, avhenger blant annet av friksjonskoeffisienten mellom flatene og krymp- eller pressmonnet. Vi kan oppnå en friksjonsforbindelse på to måter: Ved å bruke et spennelement som ved montering presser seg mot nav og aksel. Ved å presse sammen eller krympe sammen aksel og nav.

Figur 3.9 Riflete pinner.

Spennelementer

I en del aksel- og navforbindelser kan det være formålstjenlig å bruke ferdigkjøpte spenn­ elementer. De fungerer som krympeforbindelser når de er monterte, men konstruksjonen tilsier at demonteringsarbeidet blir svært lett. En par typer er vist på figur 3.10 og 3.11. De spennes fast ved at en trekker til skruene. Skru­ ene må trekkes til med det momentet som er angitt av fabrikanten.

En mye brukt festemetode for å feste reimhjul og kjedehjul til aksel er koniske klemboss, som er vist på fig. 3.12. Det er en serie stan­ dardiserte boss i ulike størrelser. Ved å kjøpe eksempelvis reim eller kjedehjul så kan vi set­ te inn et boss og trekke til to setteskruer. Da

Figur 3.10 Spennelement.

Maskinelementer

54

klemmer bosset til rundt akselen, og forbin­ delsen er fast. Bosset leveres i standard akseldiametrer med tilhørende kilespor. Ved at vi løsner skruene og bruker den ene i et tredje hull, er konstruksjonen slik at da vil forbind­ elsen løsne. Det finnes også flensnav og sveisenav tilpasset klembossene. Dem kan vi bru­ ke som et element i maskinkonstruksjonen. Disse bossene er rimelige i pris, og de sparer oss for mye kostbar bearbeiding av materialer.

Figur 3.11 Spennelement.

Figur 3.12 Konisk klemboss.

Press og krympeforbindelser Disse forbindelsene er de eldste metodene å feste nav og aksel sammen på. Det innebærer en viss deformering av materialene, men vi sparer plass, og ved riktig bruk overføre ganske store krefter. For å få maksimal utnyttelse av disse forbindelsene er det viktig at vi velger de rette toleransene.

Her blir delene oftest presset sammen med en hydraulisk presse. Vi får en forbindelse som kan være vanskelig å demontere. Koniske pressforbindelser.

Her er aksel og nav koniske. Dette gir sammenholdskrefter som oppstår ved kilevirkning. Konisiteten gjør at forbindelsen er lett demonterbar. Krympeforbindelser.

Her er det forholdsvis stort overmål mellom akselen og navet. Ved å varme navet, eventu­ elt samtidig som akselen avkjøles, utnytter vi varmeutvidelsen. Forbindelsen blir svært kraf­ tig, og det kan være vanskelig å demontere den. Ved oppvarming så må vi passe på at vi ikke kommer opp i temperaturer som ødeleg­ ger eventuell herding.

55 3 Låsemetoder

Sylindriske pressforbindelser

4 Akselkoplinger I en maskinkonstruksjon har vi ofte behov for å forbinde aksler til hverandre. Det gjør vi for eksempel når en pumpe skal koples til en motor, altså ved sammenkopling av to sepa­ rate maskinenheter. Figur 4.1 viser en kom­ plett maskinoppstilling der koplingen er et av maskinelementene.

Figur 4.1 Maskinelementer i en pumpe med elektromotor.

Ulike former for koplinger blir også brukt der vi har behov for å skjøte aksler. I mange tilfel­ ler har vi en såkalt sentral transmisjonsdrift. Her overfører en lang maskinaksel krefter fra en sentral driftsmotor til ulike operasjoner. Fra akselen er det tatt ut drifter i form av reimer og kjeder. Slike aksler kan bli veldig lange, og de er derfor delt opp i kortere lengder. For å skjøte disse lengdene bruker vi ulike former for kop­ linger. Det gjør vi blant annet for å lette monterings- og servicearbeidet.

Figur 4.2 De fire bevegelses- eller forskyvningsartene i en kopling, a) Radiell bevegelse (parallellforskyvning), b) Aksiell bevegelse, c) Bøyning, c) Dreiing.

I tillegg til det å forbinde to aksler kan vi ha behov som gjør at koplingen skal • Kunne ta opp skjevheter i akselføringen. • Fange opp støtbelastninger. • Utføre ut- og innkoplinger mellom de to akselendene ved et bestemt moment. • Begrense turtallet ved innkopling. • Begrense dreiemomentet ved innkopling. Vi bør også tenke på følgende ved valg av kop­ linger: • Koplingen skal være lett og montere og demontere. • Vi må ta hensyn til koplingens byggemål ut fra den plassen vi har til rådighet. • Koplingen må være avbalansert slik at vi unngår ubalanse i maskinen under drift.

57 4 Akselkoplinger

Ved montering av aksler så kan vi få skjev­ heter og forskyvninger der akselkoplingene skal sitte. Figur 4.2 viser de ulike formene for slike Hva som godtas av skjevheter, varierer med koplingstypene og fabrikatet. Det er viktig å lese databladet til den aktuelle koplingen for å finne ut hvilke avvik som tolereres.

58

Maskinelementer

• Manøvrerbare koblinger bør være lette å betjene. • Koplingen bør tilpasses resten av konstruk­ sjonen. • Tunge koplinger plasseres mellom to lagre. Ut fra disse kriterier kan vi dele inn kopling­ ene i fire grupper: • Faste koplinger • Elastiske koplinger • Fleksible koplinger • Manøvrerbare koplinger

Faste koplinger Faste koplinger gir en stiv forbindelse mellom akselene, og det stiller store krav til oppretting og opplagring av disse. Faste koplinger brukes ved akselforbindelser der det ikke oppstår plutselige sjokkartede endringer i turtall og dreiemoment. Hylsekoplinger

Hylsekoplingen er en fast kopling der en hylse er trædd over begge akslene. Koplingen som er vist på figur 4.3 kalles også en klemkobling eller skålkopling. Kraft­ overføringen skjer ved at det er friksjon mel­ lom aksel og nav, kilesporet med kile har bare en sikkerhetsmessig funksjon. Koplingen består av to halve skåler som blir skrudd sammen med standard skruer. For å oppnå at koplingen kan overføre foreskrevet dreiemoment, er det viktig at skruene blir trukket til med riktig moment. Koplingen har den fordelen at den er delt i to skåler. Dermed kan den monteres og demonteres på en enkel måte. Ulempen er at den har store byggemål, og i forhold til disse er overførbart moment forholdsvis lite.

59

4 Akselkoplinger Figur 4.3 Hylsekoplinger. a) For like akseldiametere, b) For forskjellige akseldiametere.

Hylsekoplingen som er vist på figur 4.4 bruker klemringer for fastsetting. Disse sitter på et konisk parti på hylsene.

Figur 4.4 Hylsekopling med klemringer.

Figur 4.5 Sellerkopling.

Sellerkoplingen på figur 4.5 får klemvirkningen ved at to utvendige koniske ringer plasse­ res inne i en hylse. Disse blir dratt sammen med langsgående skruer. Flenskopling

Flenskoplingen på figur 4.6 består av to halv­ deler som sitter på hver sin aksel. Halvdelene er utført som flenser, og kraftoverføringen skjer ved at disse halvdelene er skrudd sam­ men. Kopling og aksel er utstyrt med kilespor i henhold til Norsk Standard. Skruene som benyttes er sylindriske passbolter. Passboltene

Maskinelementer

60

har en stamme som er laget med en nøyaktig toleranse. Ved å lage skruehull med tilsva­ rende toleranse, får vi en skrueforbindelse som er så nøyaktig at det er dem som overfører skjærkreftene i koplingen. Flenshalvdelene er i tillegg utstyrt med styrekanter som medvir­ ker til at sentreringen blir riktig. Flenskoplingen kan også være utført med faste flenser. Her er flensene sveiset eller smidd til akslene, ellers er den lik koplingen med løse flenser.

Figur 4.6 Skivekopling (flenskopling).

Elastiske koplinger

Figur 4.7 Hardy-kopling.

De elastiske koplingene skal i tillegg til å kople to aksler sammen dempe for støtbelastninger. Støtbelastningene blir tatt opp av ulike former for gummielementer. For svakere støtbelast­ ninger så har disse elementene form av en gummiskive, figur 4.7, eller boltene er innkapslet i gummi, figur 4.8. I tillegg til støtbe­ lastningene kan de elastiske koplingene til en viss grad ta opp skjevheter mellom akslene. Hvor store skjevheter som kan tas opp, varie­ rer med koplingstypen, men et vinkelawik på 1-4° er vanlig. De fleste elastiske koplinger er servicevennlige. Det mest aktuelle vedlikeholdet består i å skifte gummielementene ved slitasje.

Figur 4.8 Elastisk boltkopling.

Figur 4.9 Gummiringkoplinger. a) og B) Aksler, c) Hel gummiring.

Fleksible koplinger Hvis vi har akselforbindelser som har stort avvik i forhold til hverandre, bruker vi fleksi­ ble koplinger, også kalt leddkoplinger. De ulike maskinenes konstruksjon er ofte slik at den krever aksler i flere plan, så akselawiket her må ikke forveksles med mangel på skikke­ lig oppretting. Tannkopling

Hvis vi har aksler med en skjevstilling på inntil 6°, er tannkobling mye brukt. Yttermantelen har innvendig sylindrisk fortanning. De to koplingshalvdelene har en fortanning som er buet. De festes til hver sin aksel, og krafto­ verføringen skjer via tennene. Det er denne buede formen på koplingshalvdelene som gjør at akslene kan skjevstilles. Koplinger som skal

61

4 Akselkoplinger

Har vi et maskineri med kraftige støt er løs­ ningen å velge en høyelastisk kopling. Den koplingen som er vist på figur 4.9 har en gummiring som kan ta opp støtene.

62

Maskinelementer

overføre store krefter, er av stål, og den fylles med olje eller fett. Mindre koplinger kan lages av nylon, og de går uten smøremiddel.

Figur 4.10 Tannkopling. a) Awinkling, b) Akslene forsatt (radielt avvik), c) Akslene forsatt og awinklet, d) Lengdesnitt.

Universalleddkoplinger

Disse koplingene brukes der vinkelawiket er ekstra stort. Vi bruker både universalleddkoplingen med kuleledd på figur 4.11, og universalleddkoplingen med gaffelkryss på figur 4.12. Ved bruk av disse koplingene får vi en aksel mellom leddene. Dette kalles en mellomaksel eller kardangaksel. Den er velkjent for drift av kjøretøyer, men er også mye brukt innen maskinkonstruksjoner.

63

4 Akselkoplinger Figur 4.11 Universalledd med kule. Øverst de fem hoveddelene, nederst komplett.

Manøvrerbare koplinger De koplingstypene som er beskrevet tidligere i dette kapitlet, har det til felles at de danner en fast forbindelse mellom akslene. Det betyr at vi ikke kan kople den ene akslen fra den andre under drift. I flere maskinkonstruksjoner er det imidlertid ønskelig å kunne kontrollere den ene akselens drift i forhold til den andre. Til dette bruker vi ulike typer av manøvrerbare koplinger. Disse koplingene kan være • mekanisk manøvrerte • elektromekanisk manøvrerte • pneumatisk manøvrerte • hydraulisk manøvrerte Hvilken manøvreringsmåte vi velger, er avhengig av bruksområdet og hva slags kraftmedium vi har tilgang til. Koplinger med mekanisk manøvrering har den ulempe at kraften vi må bruke på manøverarmen, kan bli forholdsvis stor. Dessuten krever konstruksjonen stor plass.

Figur 4.12 Awinkling av kardangaksel.

Maskinelementer

64

I den pneumatiske koplingen blir luft ledet inn i et stempel som igjen trykker på lammellen. Ved fullt trykk på luften klarer koplingen omtrent 3000 inn og utkoplinger pr. time. Da får vi også en innkopling som skjer veldig brått. I den elektriske koplingen benytter vi oss av magnetisme. Sett i forhold til trykkluft så er elektrisk strøm et raskt kraftmedium. Elek­ triske koplinger reagerer derfor hurtigere og brukes der vi trenger en rask reaksjon. Den hydrauliske lamellkoplingen virker etter samme prinsipp som den pneumatiske. Fordi vi som regel har et høyere trykk i hydrauliske anlegg enn i pneumatiske, er disse koplingene egnet til å overføre større krefter. Friksjonskoplingen

Figur 4.13 Friksjonskopling.

Friksjonskoplingen (lammellkoplingen) på figur 4.13 brukes der hvor vi ønsker en myk og rykkfri innkopling av akslene. Når vi skyver på trykkplata, danner koplingsskiva (lamellen) forbindelse mellom akslene. Lamellen er laget av et materiale som gir stor friksjon mot pla­ tene. Ved innkopling slurer lamellen mot pla­ tene inntil kraften blir så stor at den kan over­ føre hele dreiemomentet. Hydrodynamiske koplinger

I den hydrodynamiske koplingen er det ikke noen mekanisk forbindelse mellom akslene slik lamellene danner i lamellkoplingene. Vi bruker en hydraulisk olje som overfører krefter mellom pumpen og turbinen som vist på figur 4.14.Oljen vil da gradvis trekke med seg turbinhjulet, og den drevne akselen får en myk og hurtig akselrasjon opp til det ønskede tur­ tallet. Fabrikanten oppgir flere oljemengder

4 Akselkoplinger

65

som vi kan fylle på koplingen. Ut fra oljemengden kan vi bestemme hvor raskt den drevne akselen skal akselrere.

Figur 4.14 Tverrsnitt av hydraulisk kopling. De små pilene viser oljestrømmen mellom de to hjulene.

Friløpskoplinger

Friløpskoplingene kan bare overføre dreiemo­ mentet i en retning. Figur 4.15 viser prinsippet for koplingen. Den består av en drivende ytterring og en innerring med utskjæringer for to eller flere ruller. Hvis ytterringen roterer mot urviserne, vil rullene følge med og bli klemt mellom ringene. Roterer ytterringen med urviseren, frikopler koplingen.

Forslag til praktisk oppgave innen oppretting av akselkoplinger Kopling og oppretting mellom roterende mas­ kiner utføres mer og mer etter bestemte prose­ dyrer. Dette er helt nødvendig, sett ut i fra driftsmessige hensyn og kravet til lang levetid. Selv mindre pumper som blir koplet til motor med fleksible koplinger, setter store krav til oppretting.

Figur 4.15 Rullesperrekopling.

66

Maskinelementer Figur 4.16 Vanlig pumpe/motor arrangement.

Her er en opprettingsmetode der man bruker måleur festet på de roterende akselflensene og til motorfundamentet. Metoden er upåvirket av senteret i akselflensene. Opprettingen gir svært stor nøyaktighet i sentrisiteten. Som du ser av figur 4.17 avleser måleurene den skjevheten som er mellom akslingene i «aksen» når motor og pumpe roterer. Pumpe/Kompressor er fastmonteret, mens motor/turbin justeres sideveis med justeringsskruer og opp og ned med skimsunderlag.

Figur 4.17

Måleur B

fra pumpe

pumpeaksel

Måleur

Figur 4.18

4 Akselkoplinger

67

Feste av måleur krever en del forberedelser. Vi må kanskje lage en del spesielt tilpasset festeverktøy (medbringere). Figur 4.18 viser hvor­ dan vi kan feste måleurene til motor og pumpeflens.

Flens på motor

5 Kjeder og reimer Som vi så i kapitlet om koplinger, har vi ofte behov for å forbinde akslinger med hverandre. Vi bruker koplinger når akslene danner en for­ lengelse med hverandre. I mange tilfeller lig­ ger akslene parallelt med hverandre, og da må vi ha andre løsninger. Her er det kjeder og rei­ mer brukes. I tillegg til å overføre krefter kan vi også til en viss grad bruke kjeder og reimer til å gire akslenes turtall opp eller ned. Skal vi ha et stort utvekslingsforhold, må vi sette inn gir­ kasser.

Beregninger Figur 5.1 viser en skjematisk tegning av en reimdrift. Forholdet mellom diametere og tur­ tall går fram av formelen