Monterings-, vedlikeholds- og reparasjonsteknikk 8258512811 [PDF]

Zitiervorschau

Olav Wegge

Monterings-, vedlikeholdsog reparasjonsteknikk VK2 Automatikkmekaniker Bokmål/nynorsk

Yrkesopplæring ans 1998

© Yrkesopplæring ans, Oslo 1998

1. utgave, 1. opplag

Læreboka er godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i juli 1998 til bruk i videregående skole studie­ retning for mekaniske fag VK 2 Automatikkmekaniker i faget Monterings-, vedlikeholds- og reparasjonsteknikk. Godkjenningen er knyttet til fastsatt læreplan fra juni 1996, og gjelder så lenge læreplanen er gyldig.

Nynorskdelen er oversatt av Øystein Vigestad. Grafisk tilrettelegging: Elektronisk informasjonsbehandling AS Omslagsutforming: Grimshei Grafiske, Lørenskog Omslagsfoto: SPNL®Instrument AS Illustrasjoner: Olav Wegge, Atlas Copco Kompressorteknikk A/S, FESTO, Berendsen Hydraulikk AS, Kaare Lundgren, VIDUM A/S, SPM®Instrument AS

Printed in Norway by Falch Hurtigtrykk AS, Oslo 1998

ISBN 82-585-1281-1

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering som er gjort med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndraging og kan straffes med bøter eller fengsel. I denne boka er ca 40 % skrevet på nynorsk i hen­ hold til brev av 28.01.87 fra Kirke- og undervis­ ningsdepartementet.

Forord På dette kurset tar faget monterings-, vedli­ keholds- og reparasjonsteknikk en stor del av undervisningstiden. En vesentlig del av denne tiden vil bli brukt til praktisk arbeid i et verkstedmiljø. Det er meningen at boka skal være et teoretisk bidrag til den praktiske delen av undervisningen. Her kan eleven lese mer generelt om utstyr som finnes i verkstedene.

Det eneste kapitlet som er av ren teoretisk karakter, er kapitlet om vedlikehold. Her belyses tankegangen bak moderne ideer om vedlikehold. Hvordan de enkelte maskinelementene skal monteres, lar seg vanskelig beskrive i en bok. Det er noe som må læres gjennom prak­ tisk arbeid og erfaring. Under det praktiske arbeidet er det viktig at elevene og skolen har tilgang til informasjon og data om de aktuelle maskinelementene. Når det gjelder kunnskaper om de enkelte maskinelemen­ tene, tar jeg det for gitt at denne opplæringen er gitt i VK1, for eksempel gjennom min bok Monterings- og reparasjonsteknikk.

Bruk av boka Tilegnelse av teorien Å sitte stille og lese et kapittel hver for seg kan virke kjedelig, og utbyttet kan i stor grad diskuteres. Jeg vil foreslå at elevene danner grupper. Hver gruppe tar for seg et helt eller deler av et kapittel. De lager så et opplegg for

co

Bruk av annen støttelitteratur

framføring av stoffet for resten av klassen. Ta gjerne lysark-kopier av figurer. Det bør settes som et krav at framføringen ikke skal være ren opplesing.

I forbindelse med praktisk arbeid Hva den enkelte skole har av utstyr, varierer mye, og derfor er de kapitlene som beskriver praktisk utstyr, av generell art. Mitt ønske er at elevene skal bruke disse kapitlene til støtte for å kartlegge utstyr på det enkelte verksted.

Oppgaver De fleste kapitlene er etterfulgt av noen kontrollspørsmål, som bør besvares skriftlig.

Det er også etter hvert kapittel satt opp for­ slag til noen større oppgaver eller prosjekter. Jeg anser disse som vel så viktige som kontrollspørsmålene. I disse oppgavene må elevene selv ta kontakt med bedrifter og utstyrsleverandører for å finne ut av ting. Jeg mener at det ligger god pedagogikk i dette: Elevene henvender seg til den «virkelige» verden ved selv å ringe og sette fram sitt ærend. Gjennom dette kan også skolen skaffe seg verdifulle kontakter som kan være nyttige ved for eksempel ekskursjoner, og som også i enkelte tilfeller kan lede til over­ dragelse av utrangert utstyr.

Bruk av annen støttelitteratur Punktene i læreplanen om montasje av mas­ kinelementer har jeg funnet det vanskelig å få med på en grei måte. Dette er stoff som jeg

har behandlet i min bok Monterings- og reparasjonsteknikk for VK1 Elektromeka­ niske fag. Når det gjelder vedlikehold og reparasjonsteknikk for slike ting, må det henvises til data fra leverandørene. Dette har også en pedagogisk side: Elevene skal lære seg å ta fram leverandørkataloger og produktunderlag. Det er derfor svært vik­ tig at den enkelte klasse/skole skaffer seg et utvalg av slike ting og lager oppgaver ut fra dette. Her ligger kanskje den største utfor­ dringen i faget. Bruk av slik dokumentasjon blir mer og mer omfattende.

Tilbakemelding Både forlaget og jeg ønsker tilbakemelding om eventuelle svake sider ved boka. Vi ønsker derfor at brukerne tar kontakt og gir en konstruktiv kritikk av boka.

Bidragsytere Jeg vil gjerne takke følgende personer og fir­ maer for verdifulle bidrag i form av bak­ grunnsmateriale og figurer: Vedlikeholdskapitlet: Jostein Flatgård og Kristoffer Tøndel, Frol vg. skole, Levanger

Trykkluft og trykkluftinstallasjon: Atlas Copco Kompressorteknikk A/S, Langhus Festo, Oslo Hydrauliske anlegg: Berendsen Hydraulikk AS, Ski Smørjemiddel og smørjesystem: Kaare Lundgren, Oslo

Bidragsytere

Roterande utstyr - tilstandskontroll: SPM®Instrument A/S, Gjerdrum Lyfteinnretningar og lyftereiskapar: VIDUM A/S, Tønsberg Tønsberg, juli 1998

Olav Wegge

Forord ......................................................................................... 3 Bruk av boka..................................................................................................................... 3 Bruk av annen støttelitteratur.......................................................................................4 Tilbakemelding................................................................................................................ 5 Bidragsytere....................................................................................................................... 5

1 Vedlikehold .............................................................................. 9 Innledning......................................................................................................................... 9 Hva skal vedlikeholdet tjene til? .............................................................................. 10 Hva er vedlikehold? ..................................................................................................... 13 Motiver for å drive systematisk forebyggende vedlikeholdsarbeid ................ 17 Hvordan få et effektivt vedlikehold......................................................................... 19 Systematisk vedlikehold.............................................................................................. 28 Vedlikeholdsteknisk underlag og realisering av vedlikeholdsstrategien ... 35 Erfaringer og optimalisering....................................................................................... 37 Kostnader forbundet med vedlikehold .................................................................. 38 Forebyggende vedlikehold satt i system ................................................................ 39

2 Trykkluft og trykkluftinstallasjon ........................................ 45 Innledning....................................................................................................................... 45 Kompressortyper........................................................................................................... 45 Behandling av komprimert luft ................................................................................ 55 Installasjon .....................................................................................................................61 Luftberedning................................................................................................................ 65 Optimalisering .............................................................................................................. 66 Vedlikehold..................................................................................................................... 67

3 Hydrauliske anlegg .............................................................. 73 Innleiing ......................................................................................................................... 73 Materiale......................................................................................................................... 73 Montasje ......................................................................................................................... 75 Idriftsetjing ..................................................................................................................... 87 Ettersyn og vedlikehald ..............................................................................................90

4 Smørjemiddel og smørjesystem ........................................ 97 Innleiing ......................................................................................................................... 97 Klassifisering av smørjemiddel ................................................................................ 98

Innhold

Innhold

Smørjemetodar.......................................................................................................... 102 Pumpesystemet ....................................................................................................... 105

5 Roterande utstyr - tilstandskontroll................................. 111 Innleiing..................................................................................................................... Kvifor tilstandskontroll? ....................................................................................... Kva måler vi ved ein tilstandskontroll? ............................................................ Døme på utstyr.......................................................................................................... Metode for oppretting av akslar ..........................................................................

111 111 112 116 118

6 Lyfteinnretningar og lyftereiskapar.................................121 Innleiing..................................................................................................................... Definisjonar .............................................................................................................. Oppstilling................................................................................................................ Ettersyn og vedlikehald......................................................................................... Lyfteinnretningar..................................................................................................... Lyftereiskapar ..........................................................................................................

121 122 122 123 124 125

7 Kjemiske stoff og produkt................................................. 133 Innleiing..................................................................................................................... 133 Merking av stoff....................................................................................................... 133 Produktdatablad og stoffkartotek .......................................................................... 136 Verne- og førstehjelpsutstyr ................................................................................ 138 Løysemiddel.............................................................................................................. 138

Tilleggslitteratur .................................................................. 141

Stikkord ...................................................................................143

Innledning De fleste av oss har et begrep om hva vedli­ kehold er. Ut fra egne interesser vil vi ta vare på verdier i nærmiljøet. Vi er som regel opp­ tatt av å vedlikeholde det vi selv eier, det være seg bil, båt eller boligeiendom. For de fleste av oss har det kostet mye arbeid å anskaffe saker og ting som vi betrakter som nødvendige i hverdagen. Selv om ikke alle er like flinke til det, vet vi at hvis ting skal beholde mest mulig av sin verdi og fungere uten problemer, så må det vedlikehold til.

På tilsvarende vis som våre private eiendeler gjør innhogg i lommeboka, innebærer inn­ kjøp av maskiner og utstyr store investeringer for bedriftene. Mange bedrifter som pro­ duserer en vare, kjøper produksjonsmaskiner fra eksterne maskinleverandører. Disse maskinene er i de fleste tilfeller ikke «hyllevare» - utover en grunnkonstruksjon. De er således tilpasset kundens behov og spesifikasjoner. Det betyr igjen at den enkelte bedrift i stor grad må ha sitt eget vedlikeholdspersonell.

Vedlikehold

1 Vedlikehold

10

Hva skal vedlikeholdet tjene til?

I mange bedrifter var (og er) vedlikeholdet av maskinparken basert på reparasjoner ved akutte stopp, også kalt «brannslokking», og til nød noe vedlikehold ved planlagte stopp. Bedriftene så på vedlikehold som en ren utgiftspost; maskinparken skulle være i drift for å produsere varer. Etter hvert har mange av disse bedriftene kommet til at regelmessig vedlikehold og ansettelse og opplæring av eget vedlikeholdspersonell er «god butikk». Det bidrar til bedre driftssikkerhet i maskinparken og bedre totaløkonomi. De tar etter den bransjen som kanskje har drevet dette lengst, nemlig luftfarten. For flyselskapene er vedlikehold av flyparken minst like viktig som selve flygingen. Sel­ skapene er også underlagt nasjonale og inter­ nasjonale bestemmelser i forbindelse med vedlikeholdet.

Hva skal vedlikeholdet tjene til? Gjennom vedlikehold skal man sørge for at produksjonsanlegg, maskiner og utstyr til­ fredsstiller de oppsatte kravene til tilgjenge­ lighet, driftssikkerhet, levetid og arbeids­ miljø. Dette skal gjøres til lavest mulige kost­ nader.

Ut fra dette kan vi sette opp denne målset­ tingen for vedlikeholdsvirksomheten:

1 Krav til teknisk standard Produksjonsutstyret (maskiner, bygninger, transportutstyr osv.) skal holdes på et ytelsesnivå som tilfredsstiller de kravene som er spesifisert for produktene som utstyret skal framstille. Utstyret skal også sikres, slik at det ikke representerer noen fare for personer eller miljøet. Maskiner og utstyr må følgelig kvalitets­ messig være på et slikt nivå at de uten ytterligere kostnader kan produsere pro­ dukter med den forventede kvalitet. Man er altså interessert i utstyrets yteevne og kvalitet.

2 Krav til økonomi Kostnadene som kreves for å holde utsty­ ret på det ønskede kvalitetsnivået, må holdes under kontroll. Vedlikeholdet skal drives slik at bedriften oppnår best mulig total lønnsomhet, sett i bedriftens økonomiske helhetsperspektiv. Det er viktig å redusere slitasje og ødeleggelser, slik at verdien av maskinene og utstyret opprettholdes. Vedlikeholdet skal skje med minst mulig innsats av personell og materialer. 3 Krav til driftssikkerhet Maskiner og utstyr skal holdes disponi­ ble for drift til ønsket tid, det vil si at de skal være disponible for produksjon ved det tidspunktet produksjonsplanen forut­ setter. Det kan også være aktuelt med en løpende overvåking av driften.

Vedlikehold

Målsetting for vedlikeholdsvirksomhet

12

Hva skal vedlikeholdet tjene til?

De tre punktene i rammen over peker ut de områdene som vedlikeholdspolitikken må omfatte: yteevne/kvalitet, kostnader og at utstyret er klart til drift til ønsket tid. Målet med vedlikeholdspolitikken må nettopp være å oppfylle disse tre kravene. En forutsetning for at vedlikeholdspersonellet skal kunne yte den servicen som man for­ venter av det, er at de ovennevnte punktene vurderes nøye. Vurderingen bør resultere i et arbeidsprogram som forteller hvilken vedli­ keholdspolitikk og målsetting som best dek­ ker behovene i den aktuelle bedriften.

Kan svikt føre til personrisiko?

Nei

Kan svikt føre til uønsket utslipp?

Nei

Er objektet vitalt for produksjonen?

Nei Er reparasjonskostnadene høye?

Er teknisk tilstand kontrollerbar?

Nei

Tilstandsbasert vedlikehold - kjelekontroll - støtpulsmåling - ultralyd - oljeanalyser - tv-kontroll - osv.

Periodisk vedlikehold - overhaling - utskifting - osv.

Nei

1.1 Tankegangen rundt vedlikehold

Enkelt tilsyn. Kjør til maskinen er utslitt

Forebyggende vedlikehold

Hva er vedlikehold?

13

De umiddelbart mest iøynefallende og merk­ bare aktivitetene innenfor vedlikeholdsfunksjonen er de daglige reparasjons- og overhalingsarbeidene, innkjøp og adminis­ trasjon av reservemateriell og registrering av kostnadene i forbindelse med disse aktivite­ tene.

Vedlikehold

Også i «forrige generasjons produksjonsan­ legg» var vel dette de dominerende elemen­ tene i vedlikeholdsarbeidet. I den seinere tid har imidlertid vedlikeholdsbegrepet fått et noe endret innhold, tilpasset de stadig økende kravene som moderne industri- og offshoreanlegg stiller til regularitet og effek­ tivitet i produksjonen, til sikkerhet og til totaløkonomi.

Den raske teknologiske utviklingen har i høy grad preget vedlikeholdsfunksjonen, og den epoken i den industrielle historien da vedli­ kehold var ensbetydende med «å reparere når noe gikk i stykker», er forlengst forbi. Fagområdet har utviklet seg, og er i dag eta­ blert som en egen profesjon på høyt nivå.

Hva er vedlikehold?

Vedlikehold

Vi kan definere vedlikehold slik: Vedlikehold er å holde utstyret på det ønskede kvalitetsnivået til enhver tid og til riktig pris, å komme sammenbrudd i forkjøpet og sikre mot person- og miljø­ skader. Ut fra dette kan vi si: Oppgaven til vedlikeholdet er til lavest mulige kostnader å sørge for at anlegg, maskiner og utstyr tilfredsstiller de opp­ satte kravene til tilgjengelighet, driftssik­ kerhet, levetid og arbeidsmiljø. Forklaringer: Med krav til tilgjengelighet menes at mas­ kiner og utstyr er i en slik stand at man kan nå de oppsatte kvalitetskravene for produkter og tjenester.

Med krav til driftssikkerhet menes at man i størst mulig grad er sikret mot ikkeplanlagte stopp. Med krav til miljø menes at intensjonene i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø er oppfylt.

Definisjonen i rammen over forutsetter at man kjenner den kvaliteten man ønsker maskinenes ytelse skal ha, og den prisen vedlikeholdet kan tillates å belaste maskintimeprisen med. For å kunne holde et tilfreds­ stillende vedlikeholdsnivå må vedlikeholdslederen skaffe seg kjennskap til dette, og på grunnlag av disse kravene utarbeide en klar og tilstrekkelig detaljert plan for utførelsen av vedlikeholdsarbeidet. Han må med andre

Tankegangen rundt vedlikehold Nyanlegg i industrien koster mye. Ressurs­ knapphet tilsier at man forsøker å optimali­ sere levetiden for anleggene. Man investerer i vedlikehold for å holde maskinene i gang så lenge man oppnår den ønskede kvaliteten på produktene, og så lenge produktiviteten er tilfredsstillende. Kostnadene må hele tiden vurderes opp mot hva som forventes av inntekter i den gjenværende driftstiden.

Det er faktisk dette som er forskjellen på den moderne vedlikeholdsstyringen, som i dag kalles teroteknologi, og tidligere tiders tilfel­ dige akuttreparasjoner.

Teroteknologi Teroteknologi er den filosofi, teknologi og praksis som omfatter prosjektering, utforming, bygging, installasjon og igangkjøring av produksjonsutstyr med det for øyet at det skal trenge minst mulig vedli­ kehold, og at det nødvendige vedlikehol­ det skal kunne utføres så raskt, enkelt og billig som mulig. Videre skal vedlikehol­ det normalt kunne utføres planmessig, slik at man vet når man får bruk for en reservedel, og derfor bare trenger et mini­ malt lager av reservedeler.

Ordet «tero» kommer fra det greske ordet «terein», som betyr å overvåke, etterse, passe på, føre tilsyn med, kontrollere. Fremdeles ser vi i mange bedrifter at vedli­ keholdet blir betraktet som et nødvendig

15

Vedlikehold

ord utarbeide en rasjonell vedlikeholdspoli­ tikk.

16

Hva er vedlikehold?

onde. Vedlikeholdet blir nærmest en salde­ ringspost, og får tildelt ressurser hvis det er noe igjen. Typisk for slike bedrifter er at de bruker vedlikeholdssymbolene fra den tiden dampmaskinen ble oppfunnet: skiftenøkkel, oljekanne og pussefille. Bedrifter som har kostbare maskiner som bedriftens økonomi er basert på, må betrakte vedlikeholdet på like linje med produk­ sjonsutstyret og tildele de nødvendige res­ sursene deretter.

I disse bedriftene er vedlikeholdet en sentral faktor for å holde oppe konkurranseevnen. Det settes opp budsjett, og de løpende kost­ nadene, som sammen med budsjettene viser lønnsomheten til maskinene og gir retnings­ linjer for vedlikeholdstjenesten, følges opp hele tiden. Disse bedriftene har som mål å komme bort fra tilfeldigheter, det vil si å reparere midler­ tidig når noe går galt. I stedet inspiserer man produksjonsutstyret med visse mellomrom, helst uten å stoppe produksjonen, for å bringe tilstanden på det rene og planlegge det gunstigste tidspunktet for en utbedring. Målsettingen er at vedlikeholdsarbeidet skal gi så små økonomiske tap som mulig. For å makte dette må man på forhånd ha konkretisert den yteevnen man ønsker av maskinene, hvilke deler av maskinene som er kritiske for å skape denne ytelsen, og hva det koster å holde maskinene i ønsket stand.

Når man innfører et systematisk vedlikeholdsopplegg, kan man til enhver tid holde maskinparken på det ønskede ytelsesnivået - til forutsatt pris.

Behov for reparasjoner er ikke noe som opp­ står av seg selv, det er faktisk noe man har

V edlikeholdsmetoder

Tilfeldig vedlikehold Utbedre feil når behovet oppstår, ofte med stopptider og nødløsninger som medfølgende ulemper. Systematisk forebyggende vedlikehold A bygge opp et vedlikeholdssystem som tar sikte på å forutsi behov for reparasjo­ ner og overhalinger og utføre dem når det passer bedriften og fører til minst mulige økonomiske tap.

Motiver for å drive systematisk forebyggende vedlikeholdsarbeid I de seinere årene har det i mange land skjedd en merkbar forbedring når det gjelder teknisk vedlikehold. Flere bedrifter har gått bort fra å se på vedlikeholdet bare som en kostnad. I stedet setter man høy tilgjengelig­ het som mål for bedriften. Man har sett over organisasjonenes struktur og servicerutiner og innført avanserte og datastyrte planleg­ gings- og styringsmetoder. Foruten et radikalt forbedret vedlikehold og økt driftssikkerhet har disse forandringene også sterkt bidratt til å høyne statusen for vedlikeholdsarbeidet i disse bedriftene. I en del land har dette ført til at vedlikeholdsar­ beiderne har fått forholdsvis høy status. Ved-

17

Vedlikehold

bestilt ved anskaffelsen av utstyret. Før man kjøper inn en utstyrsenhet, må man ha helt klart for seg hva man er best tjent med: god kvalitet eller lav pris. Disse faktorene henger sammen.

18

Motiver for å drive systematisk forebyggende vedlikeholdsarbeid

likeholdsarbeidet er variert og krever lang yrkesutdanning. I forhold til tidligere er utskiftingen blant personalet betydelig redu­ sert, og den utskiftingen som finner sted, er ofte «positiv», det vil si at den innebærer en forflytning til en liknende jobb på et høyere lønnsnivå.

Det viser seg at kostnadene ved å framstille nytt utstyr - slik som bygninger, produk­ sjonsanlegg, kjøretøy, fartøy, maskiner osv. øker sterkt. Det er derfor ofte mer lønnsomt å vedlikeholde brukt utstyr enn å anskaffe nytt. Dette er den viktigste årsaken til den økende interessen for vedlikehold og drifts­ sikkerhet. Vi kan også finne motiv for forebyggende vedlikehold i det at man ønsker å bevare den kapitalen som er investert i produksjonsmaskiner og utstyr.

Motivasjonsfaktorer for systematisk forebyggende vedlikehold Man får gevinst i form av reduserte kost­ nader eller utgifter som uteblir. -

-

-

Man oppnår mer tilgjengelig tid for produksjon. Vedlikeholdskostnadene går ned. Færre produkter blir kassert på grunn av lav kvalitet. Behovet for kapital for å erstatte ut­ slitt utstyr blir redusert. Vedlikeholdsarbeidet blir bedre plan­ lagt.

Ettersom gevinsten ved forebyggende vedli­ kehold er summen av en hel rekke kostnads­ reduksjoner, er det vanskelig å sette opp totale overslag over besparelsene. Man vet

Det er også viktig at man under opplæring og utdanning av vedlikeholdspersonell prøver å motivere og skape gode holdninger til fore­ byggende vedlikehold, slik at de som arbei­ der med vedlikehold, forstår at både de selv og bedriften er tjent med at arbeidet gjøres systematisk og er godt planlagt.

Hvordan få et effektivt vedlikehold Definisjonen av vedlikehold peker på hen­ sikten med det, og for å kunne oppnå hen­ sikten er det nødvendig å samle inn en rekke data om produksjonsutstyret over lengre tid. Man må også samordne og organisere aktivi­ tetene. Systematisk vedlikehold forutsetter en orga­ nisert virksomhet som følger av en konkret plan med en bestemt målsetting. Skal en handling bli vellykket, må det fast­ settes et mål for handlingen. Målet må gjøres kjent for alle i organisasjonen, og det må være bred enighet om det.

Det er den som er ansvarlig for vedlikehol­ det, som må utarbeide de nødvendige pla­ nene for å nå målet. Han eller hun må ikke vurdere vedlikeholdsoppgavene separat, men betrakte vedlikeholdsfunksjonene som

19

'edlikehold

heller aldri hva som ville ha skjedd hvis man unnlot å drive forebyggende vedlike­ hold. Man kan derfor bare delvis bedømme lønnsomheten av det forebyggende vedlike­ holdet, og da i relative tall. Det vil si at man kan sammenlikne med tidligere forhold eller med tall som gjelder andre maskiner, og utstyr som er blitt behandlet på en annen måte.

20

Hvordan få et effektivt vedlikehold

et ledd i bedriften som helhet. La oss tenke oss at en bedrift har bestemt seg for å lage et produkt. De ansatte må da løse sine oppga­ ver som deler av helheten, og for å nå målet må de samarbeide systematisk etter en plan som er satt opp på forhånd.

Hver enkelt av de ansatte (f.eks. mekanike­ ren) bør også føle ansvar når det gjelder å følge opp jobbene. Mangler det verktøy, utstyr eller underlag, må man si fra til noen eller sørge for at det blir anskaffet. På den måten får man kontinuitet i avdelingen og letter arbeidet seinere.

Målsetting Som nevnt må vedlikeholdet ha en målset­ ting. Denne målsettingen kan vi illustrere med et eksempel. Vedlikeholdsverksted - målsetting for 1999 Hovedmål: — Legge til rette for at produksjonsutsty­ ret klarer de oppsatte produksjonsmå­ lene for 1999 For å oppnå dette «runde» hovedmålet settes det opp delmål som bygger på tidli­ gere erfaringer.

Delmål: - Satse videre på måleutstyr for å gjen­ nomføre tilstands- og vibrasjonskontroller - Satse videre på forebyggende vedlike­ hold - Forbedre planleggingen av vedlike­ holdet

-

-

-

Merknader: Slik det mekaniske verkstedet er organisert i dag, med fire linjeledere på produksjonsom­ rådene, vil de sette sine konkrete mål ut fra det som er satt opp i rammen over. De vil arbeide med konkrete forbedringer på pro­ duksjonsutstyret, forbedringstiltak innenfor planleggingen (kanskje noe av det viktigste), anbefalte satsingsområder innenfor opplæ­ ring og så videre.

Samarbeidssyklus Figuren på neste side viser at alle medarbei­ dere som får arbeidsoppgaver i et prosjekt, må samarbeide etter en på forhånd oppsatt plan - uansett hvilken stilling de har i bedriften. De må bli informert om den inn­ satsen som kreves av dem på et så tidlig tids­ punkt at de får tid til å forberede seg. Det må lages et system som gjør at medarbeiderne glir inn i en riktig arbeidsform, der de etter hvert finner seg til rette, og som blir naturlig

21

Sette i verk forbedringstiltak for å fjerne årsakene til tap og driftsstans i foregående år. Dette er budsjettposter i inneværende budsjett. Søke å fremme tanker om forbedrin­ ger og et miljø som stimulerer til slik tenkning Utvikle organisasjonen i takt med krav og ønsker fra driftsavdelingene Høyne kompetansen i avdelingen Opprettholde vernenivået i avdelin­ gen Sørge for at vedlikeholdsutgiftene ligger på 25 % av produksjonsverdien for bedriften

'edlikehold

-

22

Hvordan få et effektivt vedlikehold

for dem. På den andre siden er det en fare ved å stivne i en vane. En bedrift må alltid være ekspansiv og personalet våkent for nye krav som stilles til dem.

Bruker/kunde

1.2 Alle ledd i bedriftsorganisasjonen er viktige hvis man skal nå kvalitetsmålet

Utstyrsvedlikehold

innkjøp

TerminPlanle99er

Av figuren går det fram at hvert ledd i ringen rundt kvalitetsmålet er nødvendig og avhen­ gig av det foranstående leddet for at sluttpro­ duktet skal bli i samsvar med de målene bedriften har satt for det. Det stilles bestemte krav til alle ledd, og dersom produksjonsut­ styret ikke kan oppfylle disse kravene, må det gjøres en «vri» for å få produktet fram i det hele tatt. En slik «vri» kan ofte bli en kostbar nødløsning, og den blir ofte perma­ nent. Av figuren går det også fram at vedlikehold er satt inn som en atskilt funksjon i en rekke av funksjoner. Dette vil også være vanlig og hensiktsmessig i praksis, men det viser seg også at vedlikeholdspersonell må være med i den fasen der produktet utformes og kon­ strueres. Dette er et hovedprinsipp i vedlikeholdsstyringssystemene. Ut fra det vi har sagt ovenfor, må vedlikeholdsfunksjonen plasseres slik i organisasjo­ nen at vedlikeholdspersonellet kan orientere seg om forhold som er nødvendige for å kunne bringe produksjonsutstyret opp til det ytelsesnivået kvalitetsspesifikasjonene

Sett fra vedlikeholdspersonellets side vil det normalt være for sent å overhale maskinen i det øyeblikk den skal brukes. Ofte tar det lang tid å vurdere om det er lønnsomt med overhaling, eller om man heller skal kjøpe ny maskin, å vurdere overhalingsarbeidet, planlegge og legge det til rette, å innhente anbud, bestille reservedeler og utføre selve arbeidet. Ved å gjennomføre en grundig vur­ dering og planlegging kan man spare store beløp. Det er vanligvis helt nødvendig at vedlikeholdslederen blir orientert om fram­ tidige produksjonsplaner på et tidlig tids­ punkt, slik at han i tide kan vurdere de nevnte problemstillingene og ta de riktige beslutningene.

En forutsetning for å drive vedlikehold er at man på forhånd har fastlagt hvordan utstyret (produksjonsmaskinen) skal være, med andre ord at man har fastlagt kvalitetskriteriene for utstyret. I de fleste tilfeller er det produktspesifikasjonene som angir hvilke krav til ytelse man må sette til produksjonsutsty­ ret. Vedlikeholdslederen må derfor bli orien­ tert om disse kravene. Allerede ved utviklin­ gen og konstruksjonen av et produkt bør vedlikeholdsbehovet, både for selve produk­ tet (det kan få stor betydning for seinere ser­ vice) og for produksjonsutstyret, vurderes.

Produktets konstruksjon blir ofte bestem­ mende for framstillingsmetodene, og ved å ta hensyn til vedlikeholdet kan man velge metoder som krever maskiner og utstyr med lavere vedlikeholdskostnader. Man får også bedre tid til å vurdere hvilket alternativ som er det riktige: reparere, overhale eller kjøpe nytt.

23

Vedlikehold

krever, og til det tidspunktet produksjons­ planene forutsetter.

Viktig! - Vedlikehold er meningsløst hvis det ikke foretas med de kvalitetskravene som ligger i produktspesifikasjonene, som mål. - Bedriften må betraktes som en helhet som består av en rekke selvstendig en­ heter, men som alle er avhengige av at andre, eller foranliggende ledd funge­ rer som de skal. En feil ved én enhet kan blokkere og skade helheten.

Systemkonstruksjon Et system eller anlegg består oftest av en rekke forskjellige konstruksjoner. Det kan være maskiner, elektrotekniske installasjo­ ner og annet. Ved siden av vedlikeholdet av hver enkelt maskin vil det derfor være nød­ vendig å vurdere samspillet mellom et ofte stort antall faktorer. I første omgang setter man opp de forutsetningene som systemet skal arbeide under. Det vil si at man setter opp en liste over hva systemet skal gjøre, hvordan det skal gjøres, hvilke ressurser som står til rådighet for drift og vedlikehold, hvilke andre systemer som blir berørt, osv.

Man kan for eksempel sette som vilkår at ikke-planlagt stopptid maksimalt skal være et visst antall minutter. Innenfor denne tiden må feilen kunne oppdages uten omfat­ tende feilsøking, den ødelagte komponenten må hurtig kunne skiftes, og anlegget må kunne settes i drift igjen uten vesentlig juste­ ring og kontroll. I slike tilfeller vil det nok være aktuelt med utskifting av lett monterbare moduler, som må være lett tilgjengelige. Enkelte systemer, for eksempel atomkraft-

Vedlikeholdsstrategier Vedlikeholdsfunksjonen kan i prinsippet styres etter to forskjellige «hovedstrategier»: usystematisk og systematisk vedlikehold.

Ut fra det som er skrevet tidligere i kapitlet, må usystematisk vedlikehold («break-down maintenance») karakteriseres som en «forel­ det» strategi. Særlig for moderne produk­ sjonsanlegg, som har en stor grad av endimensjonal produksjon , og til dels høyt risikopotensial, vil en slik vedlikeholdsstrategi være ekstremt kostbar, risikofylt og helt uak­ septabel. Konsekvensene kan bli store pro­ duksjonstap, høye råstoff- og energikostna­ der, omfattende skader på maskineri og annet prosessutstyr, ukontrollerbare sikkerhetsforhold, høy og kostbar «reparasjonsaktivitet». Ikke minst viktig er det at det blir umulig å planlegge vedlikeholdet ut fra vari­ erende markeds- og produksjonsforhold. Dessuten vil vedlikeholdsarbeidet føles som en «vedvarende krisetilstand». Hovedstrategien systematisk kan vi beskrive slik:

vedlikehold

Produksjonslinjen der råvarene fortløpende blir bearbeidet fram til ferdig produkt.

25

'edlikehold

verk og andre varmekraftverk, store produk­ sjonsanlegg, skip og fly, er så komplekse at vedlikeholdsanalysen blir svært omfattende. I slike tilfeller må det settes opp tabeller eller matriser som spesifiserer og nærmere angir samspillet mellom delene (»kompatibilitetsmatrise»).

26

Hvordan få et effektivt vedlikehold

-

-

-

Identifisere og evaluere funksjoner og en­ heter som er kritiske for produksjonen Fastsette systemets pålitelighet/driftssikkerhet Arbeide for å forebygge svikt og/eller skade, forutsi utviklingen og planlegge ut fra det Planlegge og sette i verk nødvendige vedlikeholdsinngrep eller korrigerende til­ tak, tilpasset varierende produksjons- og markedsforhold

Målsettingen er å gjøre den nødvendige og riktige vedlikeholdsinnsatsen på riktig og ønsket tidspunkt, med minimale kostnader. Målet må være å oppnå økt produksjon og effektivitet og å opprettholde et fullt forsvar­ lig sikkerhetsnivå.

Produksjonssystemet skal være tilgjengelig og effektivt når det trengs i produksjonen, og det skal man prøve å oppnå med minst mulig bruk av ressurser. Vedlikeholdsinnsat­ sen må derfor differensieres for de ulike utstyrsenhetene. For å kunne planlegge en «optimal» vedlikeholdsstrategi for et pro­ duksjonssystem er det nødvendig å dele produksjonsutstyret inn i to prinsipielle «hovedkategorier»:

Kritisk utstyr/system: Dette er utstyrsenheter eller systemer der funksjonssvikt eller skade bedømmes som «kritisk» for økonomien og/ eller sikkerheten. Skader eller driftsstans her må man derfor prøve å forebygge gjen­ nom maksimal vedlikeholdsinnsats. Ikke-kritisk utstyr/system: Dette er utstyr­ senheter eller systemer der en funksjons­ svikt eller skade ikke bedømmes som «kri­ tisk» for økonomien og/eller sikkerheten. Skade eller driftsstans her vil det derfor bare

I et produksjonsanlegg vil selvfølgelig ikke en slik enkel «enten/eller»-klassifisering være realistisk eller mulig. Alle «graderin­ ger» innenfor disse to hovedkategoriene vil forekomme.

Vedlikeholdsvennlighet Under utviklingen av maskiner og utstyr må det vurderes hvordan vedlikeholdet skal utføres. Særlig for store systemer må man vurdere ulike alternativer, for eksempel hvor mye av vedlikeholdet som skal være fore­ byggende. Forebyggende vedlikehold vil si vedlikeholdsaktiviteter som tar sikte på å opprettholde funksjonsevnen til et system gjennom systematisk inspeksjon, tilstandskontroll, overvåking, smøring osv. Man må ha planlagt målepunkter, det vil si at man har planlagt hvilke tiltak som må settes i verk for å gjenvinne systemets funksjons­ evne etter at det har skjedd en fullstendig eller delvis svikt.

Når det gjelder det korrigerende vedlikehol­ det, er det naturligvis viktig at stopptiden blir så kort som mulig. Det korrigerende ved­ likeholdet kan vi dele inn i fire faser: 1 2

3 4

Oppdage feil og svikt (deteksjon) Lokalisere og påvise feil og svikt (diag­ nose) Skifte ut og reparere defekte deler Sluttkontroll

Konstruksjonsfaktorer er viktige for hvordan det kommende vedlikeholdet skal bli. Ned­ enfor er det angitt en liste over punkter som det kan være nyttig å tenke igjennom når

27

'edlikehold

i begrenset grad være nødvendig å fore­ bygge.

28

Systematisk vedlikehold

man planlegger å kjøpe inn maskiner og utstyr.

-

-

-

-

Montering: Rekkefølge, montasjevennlighet Håndtering: Muligheter for transport og løft Håndbøker og sjekklister Testutstyr og testpunkter Smøring: Oversikt over smøremidler og mengder Verktøy: Oversikt over både vanlig verk­ tøy og spesialverktøy Tilkomst: Hensiktsmessige åpninger i luker og deksler Merking og koding: Letter montasje- og vedlikeholdsarbeidet Sikkerhet: Skal tilfredsstille gjeldende krav Standardisering: Bør i størst mulig grad være i samsvar med gjeldende standar­ der Personellbehov: Antall og fagkompe­ tanse Enkel utskifting: Servicevennlighet Sikringer, kontakter: Hensiktsmessig plassering osv.

Opplistingen er generell og må selvfølgelig tilpasses det aktuelle utstyret. Man kan sette vekttall ved punktene for å rangere dem etter viktighet.

Systematisk vedlikehold Strategi - hovedelementer Hovedelementene i en systematisk vedlikeholdsstrategi er -

forebyggende (preventivt) vedlikehold korrigerende vedlikehold uforutsett vedlikehold

'edlikehold

29

Hvordan den systematiske strategien kan være bygd opp som en organisasjonsplan, er vist på figuren. Systematisk vedlikehold

Forebyggende (preventivt)

Korrigerende

Tidsbasert

►

Uforutsett

Modifikasjonsbasert

Evaluering

Produksjons­ planlegging

Vedlikeholdsplanlegging

Produksjonsavdeling

Vedlikeholdsavdeling

Ikke planlagte vedlikeholdsinngrep

1.3 Hvordan elementene i den systematiske vedlikeholdsstrategien settes i sam­ menheng med «vedlikeholdsgangen» i en bedrift Vi skal se nærmere på de tre hovedelemen­ tene.

Forebyggende vedlikehold Dette er tiltak som tar sikte på å forebygge at det oppstår skader. Man prøver å identifisere steder der det kan oppstå skader, på et tidlig tidspunkt. Man evaluerer tilstanden og føl­ ger utviklingen, samtidig som man prøver å planlegge nødvendige tiltak for å forhindre at det oppstår alvorlige skader. Man prøver å gjennomføre vedlikeholdsinngrepene med minst mulige ulemper for produksjonen.

30

Systematisk vedlikehold

Forebyggende vedlikehold Det forebyggende vedlikeholdet består av tre elementer:

Tilstan dsbasert (preven tivt) vedlike­ hold - Eventuelle korrigerende tiltak baseres her på evaluering av tilstandskriterier. Man kan benytte kontinuerlige målin­ ger og observasjoner (»online condition monitoring») eller periodiske målinger og inspeksjoner (fleksible perioder) for å finne ut om kriteriene for å sette i verk vedlikeholdstiltak er til stede. - Tidsbasert (periodisk) vedlikehold - Dette innebærer at komponentene blir overhalt etter faste tidsintervaller (kalendertid eller gangtid) selv om det ikke foreligger objektive feilindikasjo­ ner. Tidsintervallene baseres på statis­ tikk og erfaring. - Modifikasjonsbasert (eliminerende) vedlikehold - Gjennom denne typen av vedlikehold søker man å eliminere årsaken til de feilene som man prøver å holde under kontroll gjennom det tilstands- og tidsbaserte vedlikeholdet. Hensikten er dessuten å redusere konsekvensene av de feilene det korrigerende vedli­ keholdet i utgangspunktet har forut­ sett, men også å redusere konsekvensene av uforutsette feil.

-

1.4 Skjematisk oppsett av forebyggende vedlike­ hold

Tilstandsbasert vedlikehold Hovedhensikten med det tilstandsbaserte vedlikeholdet er å unngå unødvendig tidsbasert vedlikeholdsarbeid, å minimalisere hastverksarbeid og ikke-planlagte produksjonsavbrudd, og å redusere skaderisikoen. Det tilstandsbaserte vedlikeholdet skal også identifisere utstyr som krever korrigerende tiltak i tilstrekkelig god tid før en planlagt produksjonsstans.

Gjennom en løpende oversikt over tilstan­ den til anlegget og utstyrsenhetene, inklu­ dert en vurdering av den sannsynlige utvik­ lingen, kan man gjøre vedlikeholdsplanleggingen fleksibel og ta hensyn til produksjonsplanene og de varierende pro­ duksjons- og markedsforholdene.

32

Systematisk vedlikehold

Videre vil det være mulig å oppnå en opti­ mal prioritering av vedlikeholdstiltak ved produksjonsstans - innenfor rammen av til­ gjengelige ressurser og disponibel tid.

Tidsbasert vedlikehold Et fullstendig tidsbasert vedlikeholdsprogram er verken effektivt fra et teknisk syns­ punkt eller økonomisk særlig gunstig. Tidsbaserte programmer var vel mer eller mindre en «motesak» for noen tiår siden, men har utspilt sin rolle som eneste forebyggende til­ tak. Å demontere utstyr for å finne ut hvor­ for det fungerer så bra, kan til og med føre til at man introduserer feil, og dermed gjøre det mindre pålitelig og driftssikkert.

Kombinasjon av tilstandsbasert og tidsbasert vedlikehold Både tilstandsbasert og tidsbasert vedlike­ hold «aksepterer» i utgangspunktet at feil kan oppstå eller utvikles, men tar sikte på å identifisere dem og dermed forhindre en far­ lig utvikling. Begge metodene gjør det mulig å planlegge de vedlikeholdsinngrepene som må utføres, på en effektiv og mest mulig flek­ sibel måte.

Modifikasjonsbasert vedlikehold De to elementene i det forebyggende vedli­ keholdet som vi har omtalt ovenfor, er av «defensiv» karakter. I det modifikasjonsbaserte vedlikeholdet (»design-out maintenance») forsøker man derimot å eliminere årsaken til feil, og dette vedlikeholdet er der­ med av klart «offensiv» karakter. Enhver feil eller funksjonssvikt bør alltid analyseres for (om mulig) å få klarlagt årsaken, slik at man - ved modifikasjon - kan forhindre gjenta­ kelse. Dette er helt klart et uhyre viktig ele­ ment i det forebyggende vedlikeholdet, og

Vi vil imidlertid understreke at det i denne sammenhengen bare inngår modifikasjoner som er nødvendige eller ønskede for i størst mulig grad å kunne oppfylle målsettingen for vedlikeholdsfunksjonene.

Korrigerende vedlikehold Dette elementet i det systematiske vedlike­ holdet tar sikte på å «sortere ut» de kompo­ nentene og systemene der mer eller mindre kostbart forebyggende vedlikehold ikke er økonomisk gunstig, eller ikke nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker. En slik evalue­ ring tar utgangspunkt i hvilken funksjon de ulike komponentene og systemene har i pro­ duksjonssystemet, og konsekvensene av funksjonssvikt.

For komponenter og systemer som fyller kri­ teriene nevnt ovenfor, vil altså det å «kjøre til brudd» (»break down») være et resultat av en systematisk tenkning og en bevisst strategi.

Funksjonssvikt og skade er altså forutsett og prinsipielt akseptert, selv om det også i denne sammenhengen kontinuerlig må vur­ deres om det likevel vil være økonomisk rik­ tig - eller om det er nødvendig ut fra sikker­ hetshensyn - å sette i verk forebyggende til­ tak.

Uforutsett vedlikehold Det kan virke inkonsekvent å inkludere denne kategorien vedlikehold i en systema-

33

'edlikehold

må kunne betraktes som en naturlig og nød­ vendig videreføring av arbeidet i design- og utviklingsfasen for utstyret, men nå i full skala.

34

Systematisk vedlikehold

tisk vedlikeholdsstrategi. Imidlertid er det en kjensgjerning at det vil inntreffe uforut­ sett funksjonssvikt eller oppstå uventede skader. Den teknologiske utviklingen stiller nemlig krav om stadig videreutvikling av utstyr og prosesser. Feil og svakheter ved beregninger og vurderinger i utviklingsfa­ sen, og mangler ved kvalitetskontrollen i produksjonsfasen for utstyret, vil med stor sannsynlighet resultere i uforutsett svikt eller skade mens utstyret er i bruk. I en systematisk vedlikeholdsstrategi må man erkjenne dette og sørge for å kunne takle uforutsette problemer på en forsvarlig og effektiv måte. Det kan gjøres ved å sette i verk egnede organisatoriske og tekniske beredskapstiltak. I et systematisk vedlikehold vil uforutsett svikt og skade alltid føre til at man setter i verk forebyggende tiltak, eller man registre­ rer den uforutsette svikten som en seinere «forutsett» svikt, som man så vurderer om det er økonomisk forsvarlig eller sikkerhets­ messig nødvendig å forebygge. Dersom man finner det sikkerhetsmessig nødvendig og/ eller økonomisk riktig, setter man i verk ved­ likeholdstiltak.

Så snart en uforutsett skade eller svikt er «identifisert», vil altså vedlikeholdet auto­ matisk bli overført til forebyggende eller kor-

1.5 Uforutsett vedlikehold overføres til forebyggende eller korrigerende vedlike­ hold

Vedlikeholdsteknisk underlag og realisering av vedlikeholdsstrategien I produksjonsfasen vil den riktigste vedlike­ holdsstrategien være en kombinasjon av ulike former for forebyggende og Korrige­ rende vedlikehold, og strategien må tilpas­ ses hvert enkelt anlegg. Det må foretas en systematisk analyse av det totale produk­ sjonssystemet, som svært ofte består av flere produksjonsenheter. Med utgangspunkt i analysen av hvilken funksjon de enkelte utstyrsenhetene har i produksjonsprosessen, og konsekvensene av funksjonssvikt og feil, legger man så en riktig vedlikeholdsstrategi.

35

Vedlikehold

rigerende vedlikehold, eller man velger å «kjøre utstyret til brudd». Se figuren under.

36

Vedlikeholdsteknisk underlag og realisering av vedlikeholdsstrategien

Analysen skal inneholde både tekniske, sik­ kerhetsmessige og økonomiske sider.

Realisering av den fastlagte strategien forut­ setter etablering av det nødvendige organisa­ toriske og tekniske apparatet, og dessuten spesifikasjon av det tekniske underlaget som skal danne grunnlaget for de daglige vedlikeholdsaktivitetene. Med utgangspunkt i en detaljert beskrivelse av det aktuelle produksjonssystemet og den vedlikeholdsstrategien som er besluttet, kategoriseres de enkelte utstyrsenhetene med hensyn til vedlikeholdstaktikk. Kategoriene for vedlikeholdstaktikk kan se slik ut:

-

Kritisk utstyr Dette er utstyr der en stor grad av fore­ byggende vedlikehold vil være riktig av sikkerhetsmessige og økonomiske årsa­ ker.

-

Ikke-kritisk utstyr Dette er utstyr der et korrigerende vedli­ kehold vil være både sikkerhetsmessig forsvarlig og økonomisk riktig.

Som utgangspunkt for det videre arbeidet med spesifikasjon av teknisk underlag o.a., sammenfatter man et basisunderlag som består av -

-

offentlige forskrifter som gjelder for det aktuelle anlegget egne bestemmelser av overordnet karak­ ter som er utarbeidet for anlegget beskrivelser av tilgjengelig teknologi og anbefalte rutiner. Relevante underlag vil her blant annet være beskrivelser av tek­ nologi for tilstandskontroll, anbefalte ru­ tiner fra utstyrsleverandører og brukere

Som resultat av den ovennevnte evaluerin­ gen får vi disse spesifikasjonene for de enkelte utstyrsenhetene i det aktuelle pro­ duksjonsanlegget:

-

-

-

-

Tekniske rutiner og metoder for forebyg­ gende vedlikehold, herunder tilstandskontroll og inspeksjon, og for reparasjoner og rutinemessige overhalin­ ger Teknisk dokumentasjon som er nødven­ dig for å kunne gjennomføre vedlike­ holdsarbeidet i samsvar med de fastlagte rutinene. Dette trengs for å kunne doku­ mentere den vedlikeholdstekniske stan­ darden til anlegget (tekniske spesifikasjoner/data, tegninger og beregninger, håndbøker, revisjonsbøker osv.) Spesialutstyr som er nødvendig for å kunne utføre det spesifiserte vedlike­ holdsarbeidet (inspeksjonsutstyr, spesi­ alutstyr for reparasjoner osv.) Reservedeler, som omfatter både spesi­ elle reservedeler for de enkelte utstyrsen­ hetene og generelt materiell som anses som nødvendig å ha disponibelt

Vi vil igjen understreke hvor viktig det er å samkjøre spesifikasjon av produksjonssyste­ met, vedlikeholdsstrategien og det tekniske underlaget for vedlikeholdsfunksjonen. Et effektivt arbeid her vil være en forutsetning for et vellykket resultat når produksjonssys­ temet tas i bruk.

Erfaringer og optimalisering Hvorvidt den opprinnelig fastlagte kombina­ sjonen av de ulike elementene i vedlike-

37

Vedlikehold

av tilsvarende utstyr, og dessuten eget er­ faringsmateriale.

38

Kostnader forbundet med vedlikehold

holdsstrategien til enhver tid er optimal under de aktuelle forutsetningene, må løpende evalueres under hele produksjons­ fasen. Endringer i produksjons- og markeds­ forhold, erfaringer med drift og vedlikehold («feedback») og eventuell ny teknologi kan gjøre det nødvendig å foreta endringer i ved­ likeholdsstrategien.

Likeledes vil spesifiserte vedlikeholdsteknikker kreve teknisk dokumentasjon, spesi­ alutstyr og reservedeler som må vurderes og tilpasses endrede forutsetninger under hele produksjonsfasen. Rammebetingelsene vil med stor sannsynlighet endre seg etter hvert som det kommer nye forskrifter og nye tek­ nologiske forutsetninger, og etter hvert som man høster erfaringer. Utviklingen innenfor fagområdet «tilstandskontroll» vil være avgjørende for om man i økende grad tar i bruk tilstandsbasert vedlikehold, og dermed kan oppfylle kravet om «fleksibel tilgjenge­ lighet». Også selve utformingen av produksjonssys­ temet vil av ulike årsaker ofte måtte modifi­ seres for at det skal kunne tilfredsstille endrede teknologiske og økonomiske forut­ setninger. Evalueringsprosessen vil da måtte gjennomføres på nytt, og vi vil i denne sam­ menhengen understreke betydningen av at man i dette arbeidet tar et tverrfaglig utgangspunkt.

Kostnader forbundet med vedlikehold Som nevnt tidligere er synet på vedlikehold ganske forskjellig rundt om i bedriftene. Også oppfatningen av hva som er vedlike­ holdskostnader kan variere fra bedrift til

Kostnader som er direkte vedlikeholdskost­ nader:

-

-

-

-

-

-

Lønnskostnader Lønn til personell som utfører vedlike­ holdsarbeidet. Materialkostnader Kostnader til smøreoljer, malinger, pak­ ninger og annet materiell. Administrasjonskostnader Kostnader forbundet med administra­ sjonssystemet som brukes for vedlike­ hold. Lokaler og verktøy Kostnader til lokaler og hjelpemidler som brukes til vedlikehold. Innkjøpte tjenester Kostnader i forbindelse med arbeid som utføres av innleide personer eller bedrif­ ter. Ombygningskostnader Kostnader i forbindelse med ombygnin­ ger som skal redusere og forenkle vedli­ keholdet.

I tillegg kommer de indirekte vedlikeholds­ kostnadene. Til disse kostnadene regnes inn­ tektstap på grunn av pro duks jonsavbrekk ved uforutsett vedlikehold. Tapet ved drifts­ stans kan under visse omstendigheter bli svært stort, spesielt i prosessindustrien.

Forebyggende vedlikehold satt i system Forebyggende (preventivt) vedlikehold er en del av og en konsekvens av det systematiske

39

Vedlikehold

bedrift. Nedenfor har vi tatt med en liste som burde være ganske representativ, til tross for at det altså finnes ulike oppfatninger.

40

orebyggende vedlikehold satt i system

opplegget. Det er det planlagte vedlikehol­ det som bygger på systematiske inspeksjo­ ner. Målet med det forebyggende vedlikehol­ det er å finne feil og utbedre dem når det passer bedriften best, før det oppstår uøn­ sket stans i produksjonen. Som nevnt tidligere forutsetter forebyggende vedlikeholdsrutiner at man er godt kjent med hvor driftspålitelig utstyret er. Kjenn­ skap til dette får man gjennom de registre­ ringene man foretar under det systematiske arbeidet. Fordi forebyggende vedlikehold går ut på å inspisere maskinene - og særlig de delene som er særlig utsatt - før det oppstår feil, må man ha satt opp en form for statistikk for feilhyppigheten, slik at man inspiserer maskinen/delen før feilen oppstår. Vedlikeholdspersonellet må derfor samarbeide intimt med produksjonsplanleggerne, og især med produktutvikler/konstruktør, for å bli kjent med endrede krav som nye produk­ ter kan føre med seg.

Det forebyggende vedlikeholdet skal omfatte -

-

-

-

inspeksjon (ettersyn), rengjøring, smø­ ring og tilstandskontroll, og dessuten registrering dersom noe avviker fra den fastsatte normen planlegging og utførelse av de arbeidene som inspeksjonen avdekket at det var behov for, om mulig på tidspunkter som passer inn i produksjonsplanene oppbygging av reservedelslager for vitale deler som det har vist seg å være behov for registrering og analysering av alle viktige opplysninger som gjelder den tekniske og økonomiske kvalitetsnormen for den enkelte maskin

Praktisk eksempel på utføring av forebyggende vedlikehold I praksis vil det forebyggende vedlikeholdet foregå ved at en svært dyktig og erfaren repa­ ratør blir tildelt et ansvarsområde, det vil si en del maskiner og utstyr som han har fått anledning til å bli særlig godt kjent med gjennom montasje og igangkjøring. Han fore­ tar inspeksjonene i henhold til rutiner som maskinleverandøren og han selv har vært med på å utarbeide, og med en inspeksjonshyppighet som statistikken på maskinkortene angir og hans egen erfaring tilsier. Under inspeksjonen må han rengjøre inspeksjonsstedet, kontrollere om maskinen er i overensstemmelse med normen, og eventuelt smøre inspeksjonsstedet.

Dersom han ikke observerer avvik fra nor­ men, fortsetter han med inspeksjon av neste maskin. Dersom han observerer avvik som han kan utbedre umiddelbart, gjør han det, og skriver så en rapport til formannen om hva han har utført.

Dersom han observerer avvik som han ikke kan utbedre med det samme, vurderer han når dette må gjøres og skriver en rapport til formannen. Formann/vedlikeholdsleder, produksjonsplanlegger og inspektør avgjør når utbedringen må finne sted, og forbereder arbeidet. For at reparatøren skal kunne bruke sin tid til arbeid som han er kvalifisert for, og ikke bli en ren renholdsoperatør og smører, bør bedriften legge opp dette som egne rutiner for dertil opplært personell.

42

Forebyggende vedlikehold satt i system

Kan du svare? Spørsmål 1 Hvorfor er det viktig å ha et systematisk forebyggende vedlikehold framfor et til­ feldig?

Spørsmål 2 På hvilken måte kan vedlikeholdsarbei­ det være en motivasjonsfaktor for bedrif­ tene? Spørsmål 3 På hvilken måte kan vedlikeholdsarbei­ det virke motiverende på de ansatte i bedriften?

Spørsmål 4 Det blir sagt at en god systemkonstruksjon er en forutsetning for et godt vedli­ kehold. Hva legger du i god systemkonstruksjon, og hvorfor er dette en forutset­ ning for et godt vedlikehold? Spørsmål 5 Gjør kort rede for begrepene forebyg­ gende vedlikehold, korrigerende vedlike­ hold og uforutsett vedlikehold.

Forslag A Kontakt lokale bedrifter som skolen har forbindelse med, og få rede på hvilke rutiner de har for vedlikeholdsarbeidet. Lag en rapport som viser om bedriftenes vedlikehold kan sies å være i samsvar med vedlikeholdsteorien.

Forslag B Kontakt maskinleverandører for å få rede på hvordan vedlikeholdet på det maski­ neriet som de leverer til kundene, blir utført. Stikkord: dokumentasjon, opplæ­ ring, hvem tar vedlikeholdet: leverandø­ ren eller kunden? Med maskinleverandør menes leverandø­ rer av for eksempel tappeanlegg, pakkemaskiner og større anlegg, altså ikke min­ dre forhandlere av verktøy osv.

43

'edlikehold

Forslag til større oppgaver eller prosjekter

Når du har gått igjennom dette kapitlet, skal du -

kunne redegjøre for ulike kompressortyper

-

kunne redegjøre for beregning av trykkluftbehov

-

kunne redegjøre for installasjon av trykkluftanlegg

-

kunne redegjøre for vedlikehold av trykkluftanlegg

Innledning Trykkluft blir i dag brukt nesten overalt. De forskjellige bruksområdene stiller ulike krav til trykklufta med hensyn til kvalitet og mengde. Dette krever igjen ulike typer av utstyr for produksjon, etterbehandling og distribusjon av trykkluft. o

A kunne velge det riktige trykkluftutstyret krever spesialkompetanse. Når en bedrift skal anskaffe utstyr, er det vanlig at bedriften tar kontakt med aktuelle leverandører. De yter hjelp for å finne den optimale løsningen ut fra bedriftens behov. Det er også mulig å inngå avtaler om regelmessig service og ettersyn.

Kompressortyper Kompressorer finnes i mange utgaver. Hvil­ ken type som er aktuell å bruke, avhenger av

45

Trykkluft og trykkluftinstallasjon

2 Trykkluft og trykkluftinstallasjon

46

Kompressortyper

flere ting, blant annet hvilken mengde trykk­ luft man har bruk for, hvor høyt trykk man trenger, og hvilken kvalitet man ønsker. I industrien er noen typer mer utbredt enn andre, og typene har også endret seg gjen­ nom tidene. Figuren under viser hvordan kompressorer blir inndelt i forskjellige typer. Vi skal nå beskrive noen av disse typene nærmere; å ta for seg alle vil bli for omfattende. Nettopp på grunn av de mange alternativene, må bedriftene dra nytte av leverandørenes kompetanse. Kompressor l-ortrengning

Dynamiske

Hesiproke

Roterende En skrue

To skruer

2.1 Kompressortyper (Atlas Copco)

Fortrengningskompressorer Trykkøkningen foregår ved at man stenger lufta inne i et avgrenset volum for så å redu­ sere volumet på mekanisk vis. Velkjente

Stempelkompressoren Dette er den eldste kompressortypen. I dag blir den mest brukt der det er et mindre og varierende behov for trykkluft. Den vanligste konstruksjonen av kompresso­ ren trenger smøring. Det gjør at vi får noe olje med ut i den komprimerte lufta. Selv ikke montering av oljeutskillere fjerner all oljen. Ved å bruke plastmaterialet PTFE (polytetrafluoretylen) i for eksempel stempel og stempelringer kan vi unngå å bruke smø­ reolje. Vi oppnår da en fullstendig oljeffi trykkluft.

2.2 Stempelkompressor (Atlas Copco)

47

Trykkluft og trykkluftinstallasjon

typer er stempelkompressoren og membrankompressoren.

48

Kompressortyper

Ventilsystemet er selvvirkende, det vil si at det reagerer på trykkforskjeller i arbeidsforløpet i kompressoren. Ventiler som styres med kamaksel og støtstang, forekommer også.

2.3 Stempelkompressor-anlegg (Atlas Copco)

Membrankompressoren Membrankompressoren har ikke noe ffamog tilbakegående stempel i en sylinder, slik som stempelkompressoren. I stedet er den

Ventilplate

2.4 Ventilsystem (Atlas Copco)

Lager

2.5 Membrankompressor (Atlas Copco]

Rotasjonskompressorer Labyrintkompressoren «Scroll»-kompressoren Denne typen er forholdsvis ny og er anven­ delig ved mindre behov for oljefri trykkluft. Lufta komprimeres mellom en fast og en eksentrisk spiral. Labyrintelementet beveger seg eksentrisk og komprimerer lufta i et gradvis minkende volum inn mot sentrum, der utløpet er.

Trykkluft og trykkluftinstallasjon

49

utstyrt med et membransystem, noe som sik­ rer en fullstendig oljefri trykkluft.

50

Kompressortyper

Innsugingsport

Sugekammer

labyrintelement Utløpsport Kompresjonsrom

Eksentrisk roterende sneglehuselement

2.6 Labyrint-(scroll-) kompressoren og virkemåten for denne kompressoren (At­ las Copco)

Tannkompressoren Denne kompressoren brukes der det er behov for middels store mengder oljefri trykkluft. Komprimeringen skjer ved at to rotorer er utformet slik at de komprimerer lufta når de roterer.

LO

Aksialt plassert

_ x t , . Aksialt plassert Luftkjølt Lager Rotor/rotoraksel mnløpsport konstruksjon

Trykkluft og trykkluftinstallasjon

Akseltetninger Rotorer

2.7 Rotasjonskompressor (Atlas Copco)

1 Sugefase: Luft med inntakstrykk fyller kompresjonskammeret. Utløpet er stengt av hun-rotoren.

2 Kompresjonen starter: Innløpsporten og utløpsporten er stengt. Volumet minker og trykket øker. 3 Slutt på kompresjonen: Den innestengte lufta komprimeres til sitt maksimum. Innsuging av ny luft har allerede startet på rotorens underside.

4 Utblåsing: Uttaket i hun-rotoren åpner utløpet, og komprimert, oljefri luft strømmer ut.

2.8 Arbeidsprinsippet for rotasjonskompressoren (Atlas Copco)

52

Skruekompressoren

Kompressortyper

Denne kompressortypen er veldig vanlig i industri med forholdsvis stort trykkluftbehov. Ettersom skruene ikke berører hveran­ dre, er det i utgangspunktet ikke nødvendig med smøring. Kompressortypen er dermed i stand til å levere oljefri trykkluft. Det er imidlertid vanlig å sprøyte olje inn i kom­ pressoren. Oljen gjør kompressoren mer effektiv ved at den virker som tetning mel­ lom skruene og kjøler lufta under kompre­ sjonen.

Skruekompressoren har en konstruksjon som gir en jevn gange og lavt støynivå. Lufta komprimeres mellom to skruer. Hannskruen er festet til drivmotoren via en fleksi­ bel kopling. Hun-skruen drives av hannskruen via drev. Lufta drives framover i skruen og komprimeres fordi mellomrom­ met mellom skrueelementene etter hvert blir mindre.

2.9 Prinsippet for skrue­ kompressoren (Atlas Copco)

53 Luftkrets 1 Innsugingsfilter 2 Innsugingsventil 3 Kompressorelement 4 Tilbakeslagsventil 5 Luft/oljeseparator 6 Minimumstrykkventil 7 Etterkjøler 8 Varmeveksler luft/luft 9 Varmeveksler kuldemedium/luft 10 Vannutskiller med automatisk drenering

Oljekrets 11 Oljebeholder 12 Oljekjøler 13 Termostatstyrt bypassventil 14 Oljefilter 15 Oljestoppventil

Kjølekrets 16 Kompressor for kuldemediet 17 Væskeutskiller 18 Kondensator 19 Beholder for kuldemedium 20 Fordamper 21 Ekspansjonsventil

2.11 Flytskjema over et skruekompressoranlegg. Skjemaet vil se omtrent slik ut også ved andre kom­ pressortyper (Atlas Copco)

Trykkluft og trykkluftinstallasjon

2.10 Selve skrueelementet i skruekompressoren (Atlas Copco)

54

Strømningskompressorer

Kompressortyper

Trykkøkningen foregår her ved at den tilførte energien gjøres om til en kontinuerlig luft­ strøm. Trykkøkningen foregår over flere trinn. Kompressortypen brukes der det er behov for store og konstante mengder med trykkluft.

Radialkompressoren (sentrifugalkompressoren) Lufta ledes mot sentrum av et roterende hjul med vinger (blad). Sentrifugalkrafta gjør at lufta slynges ut mot ytterkanten i kompres­ soren. Før lufta ledes videre mot sentrum av neste vinge, passerer den en diffuser som omsetter den kinetiske energien i lufta til trykk.

2.12 Snitt gjennom en radialkompressoren (Atlas Copco)

Konstruksjonsmessig har denne kompres­ soren mange likhetstrekk med gassturbinen og jetmotoren. Lufta passerer aksielt langs kompressoren, der den passerer gjennom skiftende rekker av roterende og faste turbinblad. På grunn av konstruksjonen endres lufthastigheten, og dette utnyttes for å få til en trykkøkning.

2.13 Snitt gjennom en aksialkompressor (Atlas Copco)

Behandling av komprimert luft Tørking Lufta som omgir oss - og som også omgir et kompressoranlegg - inneholder vann. Den mengden vann lufta kan ta opp, varierer med trykket og temperaturen. Jo høyere tem-

55

Trykkluft og trykkluftinstallasjon

Aksialkompressoren

56

Behandling av komprimert luft

peratur, jo mer vann kan lufta ta opp før den er mettet. Det vil si at når kompressoren suger inn luft, tar den også med seg til dels store mengder vann. Dette vannet ønsker vi ikke ut i trykkluftsystemet. For å unngå dette tørker vi lufta etter at den er komprimert.

2.14 Vanninnhold i luft ved forskjellige fuktighetsgrader (Atlas Copco)

Kjøletørking Både den varme inngående lufta og den avkjølte utgående lufta blir ledet gjennom en luft-til-luft-varmeveksler. Her varmes den avkjølte utgående lufta opp, og dermed blir lufta tørrere. Lufta ledes så gjennom et kjøle­ system der den kjøles ned og skiller ut vann. Lufta kjøles ned til omkring +3 °C. Under

Trykkluft og trykkluftinstallasjon

57

denne temperaturen danner det seg rim og is i kjøledelen, og effektiviteten synker.

1 Våt luft inn 2 Luft/luft-varmeveksler 3 Luft/kuldemediumvarmeveksler 4 Vannutskiller med drenering 5 Temperaturindikering 6 Tørr luft ut 7 Kompressor for kuldemedium 8 Væskeutskiller 9 Kondensator 10 Vifte/viftemotor 11 Beholder for kuldemedium 12 Strømbryter for vifte 13 Filter 14 Trykkvakt 15 Seglass 16 Kuldemedium/ kuldemediumvarmeveksler 17 Ekspansjonsventil

2.15 Virkemåten ved kjøletørking og selve aggregatet (Atlas Copco)

58

Adsorpsjonstørking

Behandling av komprimert luft

Stiller vi svært strenge krav til tørr luft, tør­ ker vi lufta gjennom adsorpsjon. Den kom­ primerte lufta ledes gjennom et tørketårn der fuktigheten avsettes på overflata på tørkemiddelet (silisiumdioksid i granulert form). Det praktiske anlegget består av to tørketårn. Mens det ene er i bruk, regenereres det andre. Regenereringen foregår ved at det til­ føres tørket luft med atmosfæretrykk, og der­ med ledes fuktigheten ut til en vannutskiller. Atlas Copco oppgir en brukstid på 120180 s. og en regenereringstid på 95-145 s. for sine tørkeapparater. Vekslingen skjer automatisk.

Doggpunktindikator

2.16 Virkemåten ved ad­ sorpsjonstørking (Atlas Copco)

59

Absorpsjonstørking

Trykkluft og trykkluftinstallasjon

Ved denne metoden reagerer tørkemiddelet kjemisk med vanninnholdet i lufta. Tørkemidlene kan være faste og uoppløselige, eller de oppløses og blir flytende når de rea­ gerer med vannet. Metoden krever stadig etterfylling av tørkemiddel og er dermed kostbar. Den brukes derfor ikke mye i dag.

2.17 Virkemåten ved absorpsjonstørking (Atlas Copco)

Trykkluftbehov Når vi skal anskaffe en kompressor må vi vite hvor mye trykkluft vi trenger i verkste­ det. Tabellen tar utgangspunkt i et verksted der det finnes diverse luftdrevet verktøy.

60

Behandling av komprimert luft

Luftforbruk (1/s)

Verktøy

Utnyttel­ sesgrad

Antall

Luftbehov (1/s)

Slående muttertrekker < 1-2”

8

5

0,2

9

Vanlig muttertrekker M8

9

5

0,2

8

Vanlig muttertrekker M10

19

1

0,05

0,95

Bormaskin 12 mm

10

1

0,1

1

8

5

0,1

4

Slipemaskin < 6”

10

5

0,15

7,5

Slipemaskin 6”

27

2

0,15

8,1

Gjengemaskin

6

3

0,1

1,8

Skrutrekker

6

5

0,3

9

Blåsepistol

6

5

0,05

1,5

Filemaskin

Totalt luftbehov før korreksjoner

60

Korreksjoner Verktøy slitasje 5 %

3

Lekkasje 10 %

6

Framtidig ekspansjon 30 %

18

Dimensjonert luftbehov

87

Luftbehovet er et gjennomsnittlig behov basert på utnyttelsesgraden. Hvis det er i bruk et par store verktøy i anlegget, kan resultatet bli noe misvisende. Dette har betydning for den videre fastsettelsen av rørdimensjonen. Rørledningene bør være dimensjonert slik at de kan gi de største verktøyene den luftmengden de trenger. Når verktøyet blir slitt, øker luftbehovet, og der­ for er det lagt inn 5 % korreksjon for dette. Selv om luftanlegget skal være tett, legges det også inn en korreksjon for lekkasje på 10 %. Det er også viktig å ta hensyn til fram­ tidig luftbehov. Kjenner man ikke det framti-

På bakgrunn av en slik oppstilling kan vi så velge kompressor ut fra hvilke typer leveran­ døren kan levere. Illustrasjonen viser noen aktuelle skruekompressorer fra Atlas Copco. Tekniskadata Kompressortype

GA 30 - 7,5

Maks arbeidstrykk Full Feature utgaven bar (e)

Pack utgaven bar (e)

Kapasitet FAD (*) l/s

m3/ min

Motor­ effekt KW

KW

Støynivå

Vekt

db (A)

Full Feature utgaven kg

Pack utgaven kg

725

7,5

83

5,0

30

40

74

915

840

-10

9,75

10

70

4,2

30

40

73

945

870

■ 13

12,75

13

51

3,1

30

40

72

945

870

725

7,5

104

6,2

37

50

74

1035

965

9,75

10

82

4,9

37

50

73

1005

935

12,75

13

67

4,0

37

50

72

1035

965

GA 45 - 7,5

7,25

7,5

125

7,5

45

60

75

1065

995

- 10 - 13

9,75

10

104

62

45

60

74

1065

995

12,75

13

84

5.0

45

60

73

1065

995

GA 37 - 7,5

-10 - 13

(*) Data målt i henhold til standarden Pneurop/Cagi PN 2 CPTC 2 Referanseverdier: -Innsugingstrykk: 1 bar absolutt Kapasiteten er målt ved følgende trykk: -7,5 bar-utgaven ved 7 bar -10 bar-utgaven ved 9,5 bar -13 bar-utgaven ved 12,5 bar

Maksimal omgivelsestemperatur ved Full Feature med innebygd kjøletørke: 35 °C. Spesialversjon av Full Feature-kompressoren for høy omgivelsestemperatur kan leveres. (**)+/- 3 dB(A) ifølge Pneurop/Cagi målt på 1 m avstand Full Feature: Anlegg med tilhørende kjøle/tørke-innretning Pack: Bare kompressor

2.18 Eksempel fra en produktkatalog som kan hjelpe oss til å velge riktig utstyr (Atlas Copco)

Installasjon Kompressorsentralen Det anbefales å installere stasjonære kom­ pressorer i egne kompressorsentraler. Det gir

Trykkluft og trykkluftinstallasjon

61

dige luftbehovet, går en tommelfingerregel ut på at man bør legge til 30 %.

62

Installasjon

som regel de laveste installasjonskostnadene, da rommet kan tilpasses den aktu­ elle kompressoren. Under drift avgir kom­ pressoren varme, og ved å bruke et eget rom er det forholdsvis enkelt å innpasse et varmegjenvinningssystem. I kompressorrommet plasseres kompressoren slik at det er god avstand mellom kompressoren og veg­ gene. Det blir gjort for å gjøre det lett å utføre vedlikeholdsarbeid. Rundt den viste kom­ pressoren anbefaler Atlas Copco en avstand på minimum 0,8m, med fri høyde på minst l,2m.

2.19 Forslag til installasjon av en kompressorsentral fra Atlas Copco (GA Pack) 1 Kompressor 2 Utløpsventil for trykklufta

63

Utgående rør Ventilasjon Avtapping av kondensvann Kontrollpanel Elektriske kabler Forberedelse for energigjenvinning Filter Sikkerhetsventil Shuntrør fra tørkeenheten Utfelling av kondensat Forberedelse for oljeutskilling

Trykkluft og trykkluftinstallasjon

3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Punkt 11 og 12 brukes ved service, punkt 13 er ekstrautstyr.

Energigjenvinning Av den opptatte energien er bare ca. 4 % igjen i den ferdige trykklufta. Resten er energi som er går tapt i form av varme. Fabri­ kantene har utviklet systemer og komponen­ ter som tar vare på denne varmen. Figuren

Varmtvann til husholdning

Varmepanne. Forvarming av matevann Oppvarming av radiatorer

Forvarming av vann, luft osv.

94 % av akseleffekten Stråletap: 2 %

2. 20 Energiflyten i et trykkluftanlegg (Atlas Copco)

Oppvarming av lokaler mg av pannereturen

64

Installasjon

under viser energiflyten i et system og mulighetene for å ta i bruk spillvarmen.

Distribusjon Fra kompressoren føres trykklufta gjennom en hovedledning. Den kan med fordel utfø­ res som en ringledning. Ringledningen går rundt i lokalet, og vi tar ut stikkledninger fra den etter behov. Stikkledningene kopler vi så til maskiner og verktøy. Ringledningen med eventuelle tverrforbindelser sikrer en god og jevn luftforsyning.

2.21 Distribusjon av trykkluft ute i et verkstedlokale

1 2 3 4 5

Hovedledning Stikkledninger Stengeventiler Filter og 5a Trykkreduksjonsventil og smøreenhet

Luftberedning Å sørge for god og riktig behandling av trykklufta er svært viktig for å sikre god funksjonalitet i pneumatiske systemer. Etter komprimering og tørking har lufta behov for filtrering og i noen tilfeller smøring. Den oljen som under kompresjonen går fra kom­ pressoren og over i lufta, er ikke egnet som smøremiddel i pneumatiske systemer; den har vært utsatt for høye temperaturer og kan være brent.

Filtrering Filtre fjerner de partiklene som følger med trykklufta. Filterets finhet er ofte oppgitt etter hvor fine partikler som fjernes. En 5mikrons filterpatron fjerner partikler som er større enn 5°m. Det felles også ut noe vann under filtreringen; mengden avhenger av hvor tørr lufta er. Vannet samler seg i bun­ nen av filteret og tappes ut ved behov.

Tåkesmøring Tåkesmøreapparatene tilfører trykklufta olje, som smører komponentene. Det er vik­ tig å få justert oljemengden riktig, ettersom oljen til sist blir med den brukte lufta ut. Mye moderne utstyr krever ikke smøring. Filter og smøreapparat leveres hver for seg, men det er vanlig å sette dem sammen til en enhet.

65

Doseringsapparat (smøring) Hurtigkopling Luftslange og 11 Union (kopling) Spiralslange Balanseblokk (Atlas Copco)

Trykkluft og trykkluftinstallasjon

6 7 8 9 10 12

66

Optimalisering

2.22 Serviceenhet med filter og smøreapparat (FESTO)

Optimalisering Ved å planlegge trykkluftanlegget grundig kan vi optimalisere driften. Vi sikrer da hver del av anlegget optimal luftkvalitet og opp­ når maksimal levetid. Optimaliseringen består i å tilpasse kravene til trykkluftkvalitet på brukerstedene med hensyn til trykk, filtrering og smøring.

Vedlikehold For en bedrift innebærer innkjøp av et trykkluftanlegg en betydelig investering. Vedlike­ holdet av anlegget er derfor viktig for å opp­ rettholde en stabil trykkluftforsyning. Det går ikke bare på kapasitet og trykk, men også på kvalitet. Det stilles blant annet krav med hensyn til innhold av vann og olje.

Leverandørene selger vedlikeholdsavtaler, som kan omfatte alt fra et fast vedlikeholdsprogram utført av deres servicepersonell og ned til avtalte enkeltbesøk. Bedriften velger selv hva de synes er best, men de må tenke på at en stans i trykkluftforsyningen er mer kostbar enn en «kostbar» serviceavtale.

Trykkluft og trykkluftinstallasjon

2.23 Eksempel på optimalisering (FESTO)

68

Vedlikehold

Eksempel på serviceprogram og dokumentasjon utarbeidet av Atlas Copco VEDLIKEHOLDSRUTINER GA208 - 1408, GA11 - 75

[RESERVEDELER

ARBEIDSBESKRIVELSE A-Service Temperatur og trykkmåling Bytte av olje og oljefilter Bytte av innsugsfilter Kontroll av reguleringssystem og trykkinnstilling Kontroll av kopling Inspeksjon av olje- og etterkjøler Kontroll av evt. olje- og luftlekkasjer Kontroll av trykkfall over oljeseparator

Oljefilter Luftfilter

Nødvendige pakninger og o-ringer B-Service A-service Måling og kontroll av trykk og temperatur Kontroll og eventuelt bytte av oljeseparator Rengjøring av kondensutskiller Utvendig rengjøring av olje- og etterkjøler Smøring av motor i henhold til instruksjon Kontroll av tidsrelé for YD-starter og motorvem Kontroll av skrueforbindelser Kontroll av temperaturvakt

Som A-service

Eventuelt oljeseparator Pakningssett

Nødvendige pakninger og o-ringer C-service B-service Renovering av minimumstrykkventil Renovering av oljestoppventil Renovering av utluftingsventil Renovering av innsugsventil Renovering av tilbakeslagsventil Bytte av kileremmer (GA11-22) Kontroll av sikkerhetsventilens funksjon Rengjøring av aggregatet

Som B-service Servicesats Servicesats Servicesats Servicesats Servicesats Kileremmer

Nødvendige pakninger og o-ringer

BESØKSPLAN Ar

1 2 3 4 5 osv.

2000 Vår

A B A C A

4000 Uår

B C B C B

6000 Vår

8000 Vår

A-B A-C A-B A-C A-B

A-C A-C A-C A-C A-C

Starttidspunkt i besøkssekvensen vil avhenge av total driftstid og tidligere utført vedlikehold

69 SERVICERAPPORT GA/GR

Kunde:

Kompressortype:

Adresse:

Serienr.:

Dat o:

Timeteller:

Serviceordre nr.:

Oljetype:

Montør sign.:

MOTOR

Type service:

A D

BO

KONTROLL OG SERVICEPUNKTER

1

Bytte av innsugsfilter

2

Bytte av olje og oljefilter

3

Kontroll, reg. system og trykkinnst.

4

Inspeksjon av olje og etterkjøler

5

Utvendig rengjøring av kjølere

6

Funkjonskontroll, kondensutskiller

7

Rengjøring av kondensutskiller

8

Rengjøring av oljeretur/sil

9

Kontroll drivrem alt. kopling

10

Kontroll av lamper, målere

11

Kontroll av kabelanslutninger

12

Ytre rengjøring av motor

13

Renovering av utluftningsventil

14

Renovering av minimumstrykkventil

15

Renovering av oljestoppventil

16

Renovering av tilbakeslagsventil

17

Renovering av innsugsventil

18

Kontroll/bytte av separator

19

Kontroll av temperaturvakt *

20

Kontroll av skrueforbindelser

21

Kontroll av luft- og oljelekkasjer

22

Smøring av motor i h.h.t. instruks

23

Kontroll av tidsrelé og motorvern

Igangkj. Q A

B

C

Tot.

Bel.

Pålastet

Avlastet

Spenning

V

Strøm:

A

ANMERKNINGER

■ ■

24 25

Temp, kjøleluft/vann inn

26

Temp, kjøleluft/vann ut

’C

27

Temp, etter kompr. element

’C

■c

28

Temp, etter etterkjøler

’C

29

Oljetemp. før kjøler

•c

30

Oljetemp. etter kjøler

•C

31

Trykkfall innsugsfilter

mbar

32

Trykkfall separator

bar

33

Avlastningtrykk

bar

34

Pålastningstrykk

bar

35

Temp, etter LT GR

•c

36

Trykk etter LT GR

bar

37

Kontroll av sikkerhetsventil '

38 39

40

41

—

den

Inn- og utvendig rengjøring

Kundens sign.:

/

19

Trykkluft og trykkluftinstallasjon

Atlas Copco Kompressorteknikk A/S

Konfpressorteknikk A/s

Kontrollrapport for luftbeholdere

Kunde:

Fabrikat:

Adresse:

Serie nr.:

Prod. år:

Dato:

Voum:

Maks. arb. trykk:

Serviceordre nr.:

Foreligger kontrollbok

Montør sign.:

med sertifikater:

JA

□

NEI □

Tidligere vanntrykk orøvd:

1-ÅRS |---- 1

UTFØRT KONTROLL

2-ÅRS |

| 8-ÅRS |

|

UTVENDIG KONTROLL

I ~l I I I I

KONTROLL AV SIKKERHETSVENTIL KONTROLL AV MANOMETER

INNVENDIG KONTR./RENGJØRING

VANNTRYKK PRØVING, 1.3 X MAKS. ARB. TRYKK

I

SIGNERT I KONTROLLBOK

GODSTYKKELSE

1:............. 2:............. 3:............. 4:............5:............. 6:...................mm 7:............ 8:............ 9:............ 10:..........11:............ 12:..................mm

ORIGINAL GODSTYKKELSE, MANTEL:................... mm

GAVL:..................... mm

MINIMUM GODSTYKKELSE:........................ mm

Ski Papirindustri as

ANMERKNINGER:

NESTE KONTROLL ER: 1-ÅRS l I 2-ÅRS I___I

8-ÅRS l

J

den/19________________ Kundens sign.:

[

Arbeidstilsynets publikasjon nr. 192

Norsk Standard: NS5900, NS5930

Kristiansen/Tennung: Hydraulikk og pneumatikk for VK1 Elektromekaniske fag. Yrkesopplæring ans 1996

Kan du svare? Spørsmål 1 Avhengig av kompressortypen er lufta mer eller mindre oljeholdig. Kan du tenke deg tilfeller der det stilles krav om fullstendig oljefri trykkluft? Spørsmål 2 a Hvor mye vann inneholder luft med en temperatur på 30 °C og fuktighetsgrad r = 0,6? b Vi har luft med en temperatur på 40 °C og fuktighetsgrad r = 0,8, og vi ønsker luft med en temperatur på 20 °C og fuktighetsgrad r = 0,1. Hvor mye vann må vi fjerne? Spørsmål 3 Forklar tabellen som står i avsnittet «Trykkluftbehov». Hvilken kompressor ville du ha valgt for å tilfredsstille dette trykkluftb ehovet? Forslag til større oppgave eller prosjekt Innhent så mange opplysninger som mulig om det trykkluftutstyret som fin­ nes ved skolen, og hvordan trykklufta distribueres. Finnes det et organisert ved­ likehold av trykkluftsystemet? I så fall hvilket?

71

Trykkluft og trykkluftinstallasjon

Aktuelle publikasjoner:

MAL

Når du har gått igjennom dette kapitlet, skal du -

kunne gjere greie for kva slags materiale som blir brukte i slangar og rør

-

kunne gjere greie for korleis hydrauliske rørsystem skal monterast

-

kunne gjere greie for dimensjonering av hydrauliske rør og slangar

-

kunne gjere greie for korleis hydrauliske anlegg skal setjast i drift og haldast ved like

Innleiing Montering og vedlikehald av hydrauliske anlegg er utfordrande arbeidsoppgåver. Arbeidet krev ein stor grad av reinsemd og grannsemd. Eit hydraulisk anlegg som er rett montert og halde ved like på rett måte, er driftssikkert og til stor nytte for brukarane. Som i andre samanhengar krevst det også her spesielle kunnskapar. Manglar kunn­ skapane, kan konsekvensane bli store. Vi skal derfor heller ikkje nøle med å søkje hjelp hos ekspertisen (leverandørane) der­ som det er noko vi treng assistanse til.

Materiale Rørmateriale I røropplegget må det på trykksida berre bru­ kast saumlause presisjonsstålrør, DIN 2391 (skalfri, glødde, verna mot rust og innsette

73

Hydrauliske anlegg

3 Hydrauliske anlegg

74

Materiale

med olje) med stålkvalitet St. 35.29. Som sugeog returrør bruker vi stålrør laga etter NS582 (DIN 2448). For mindre oljestraumar bør det nyttast presisjonsrør også her. Galvaniserte rør må ikkje brukast i hydraulikkopplegg.

For røropplegg i korrosive miljø, til dømes der det finst sjøvatn, bør det absolutt brukast rustfrie og syrefaste rør. Aktuelle stålkvalite­ ter er NS14 450, SIS 2343 og AISI 316 (L). Koplingane kan til naud vere i vanleg karbonmateriale, men dei må vernast godt. Det blir tilrådd å bruke koplingar i rustfritt eller syrefast stål.

Slangemateriale Materialet i hydraulikkslangar er diverse gummitypar. Det utvendige gummilaget må tole mekaniske påkjenningar, medan det innvendige må vere glatt. Alt etter trykkområdet slangen skal brukast i, er han armert i eitt eller fleire lag. Armeringa gjer at slangen kan stå imot trykk. Slangane er standardi­ serte ut frå bruksområdet. Når vi skal kjøpe inn slangar, er det enklast å få tak i ein slangekatalog frå ein god leverandør. Katalogane er gode oppslagsverk, og leverandøren står til teneste med verdifulle råd.

75

Hydrauliske anlegg

3.1 Eit utval av hydraulikkslangar

Montasje Generelt Alle rør skal vere reine når dei blir sette på plass. Dei skal vere fri for faste og lause gra­ dar, sveiseslagg og sveisesprut, glødeskal, bitar av pakningar og tettingsmiddel og lo frå papir og filler.

Presisjonsstålrør er som regel fri for faste ureiningar (bortsett frå gradar frå kappinga]. Ein bruker reine filler (ikkje pussegarn eller papir) som ein trekkjer gjennom røra, og ein spyler så røra med rein olje før ein pluggar endane fram til røra skal monterast.

76

Montasje

Andre rør må avfeittast med eit høveleg løy­ semiddel (white-spirit eller tilsvarande) før ein beisar dei i ei syreoppløysing. Sveiseskøytar ved flensar, bend og forgrei­ ningar må gjerast grundig mekanisk reine for framande partiklar før ein avfeittar og beisar (syrevaskar) dei.

Beising gjer røra heilt reine og går føre seg i eit bad av saltsyre og vatn. Det er eit arbeid som krev stor grad av varsemd, ettersom væska er etsande og angrip auge, hud og klede.

Montasje av snittringsarmatur på hydrauliske rør 1

2

3

4

5

Røret skal kappast vinkelrett og gradast varsamt. Endeflata på røret skal vere plan, slik at røret botnar i kuplingshuset. Sjå etter at tettingsflata under snittringen ikkje er skadd. Træ på mutteren og monter snittringen rett veg. Smør snittringen, innerkonusen i kuplingen og gjenga med olje. Det blir tilrådd å nytte ein herda formonteringsnippel. Om du ikkje har ein slik, kan du bruke ein vanleg snittringskupling som formontering. Då bør det ikkje utførast meir enn tre formonteringar med det same kuplingshuset. Vi trykkjer røret med mutter og snittring mot motligget i kuplingsenden. Røret må alltid botne. Skru til mutteren heilt til røret ikkje lenger kan vridast med handemakt. Trekk til mutteren mellom tre kvart og ei heil omdreiing. Røret skal ikkje følgje med rundt.

7

8

3.2 Snittring

77

Demonter røret og sjekk at snittringen har skore opp ein krage rundt heile røret. Snittringen fjører tilbake og kan derfor vridast rundt, men han skal ikkje kunne forskyvast langs med røret. Ved sluttmonteringa set vi delane saman og trekkjer til endå ei halv omdreiing. Hugs å halde att kuplingen når du trekk­ jer til mutteren. Ved seinare demonteringar av kuplingen må du alltid halde att når du trekkjer til mutteren.

Hydrauliske anlegg

6

78

Montasje

3.3 Snittringsmontasje

Montasje av koplingar på hydrauliske slangar 1

2

Vi kuttar slangen i rett lengd. Endane skal reinskjerast. På somme slangetypar fjernar vi yttergummien. Vi festar hylsa i ei skrustikke og skrur slangen mot venstre inn i hylsa.

4

79

Før vi skrur inn nippelen, oljar vi nippe­ len og slangen lett. Nippelen skal skruast inn i hylsa til det er 1 mm klaring mellom hylsa og nippe­ len.

Hydrauliske anlegg

3

3.4 Påmontering av kopling

Slangemontasje o

A montere den ferdige hydraulikkslangen er eit etter måten enkelt arbeid. Når vi lagar til slangen, må vi vite kvar han skal brukast, og velje niplar ut frå det.

Ved montering må du passe på

80

Montasje

-

-

-

å bruke to fastnøklar slik at du unngår vriding at slangen har romslege bøyar, slik at han ikkje blir for stram. Bøyen bør ha rett fa­ song, sjå figuren. å følgje den minste bøyeradien som er oppgitt av fabrikanten at slangen ikkje blir lagd slik at han gneg mot skarpe kantar

Gale

Rett

Slangen for kort - og vridd

u

IT f*

n

God bukt er bra

Gjer slangen så lang at han slår ei lita bukt på «rette» strekk.

3.5 Rett og gal montasje av hydrauliske slangar

men slangen må ikkje vridast i bukta.

Skarpe bukter er uheldige, sjå innbyggingsforskriftene Bruk helst armatur som gir slangen rett retning.

Røra skal overføre store energimengder, og sjølve opplegget er svært viktig. Rørstrekket skal gå så direkte som råd frå pumpestasjo­ nen, via ventilar og fram til sylindrar eller hydraulikkmotorar. Vi bør unngå unødige vinklar og knekk. Røra må klamrast godt, slik at dei ikkje får høve til å kome i svingin­ gar ved belastningsvibrasjonar.

Klamring Klamringa er viktig. Det gjeld både valet av klammertypar og bruken av dei.

Eit klammer skal hindre røret i å kome i svingingar på tvers av lengderetninga, samti­ dig som det skal kunne forskyvast litt i leng­ deretninga. Klammeret må vere så sterkt mekanisk at det tek opp alle påkjenningar frå røret, til dømes vekta av røret, reaksjonar frå trykkslag og krefter frå lengdeendringar i røret. Klammeret må ikkje slite på røret eller sjølv bli slite av rørslene i røret. Det er ein fordel å bruke støydempande materiale i klammeret. Klammeret må vere lett å montere, kunne til­ passast avvik i senteravstanden mellom fleire parallelle rørstrekk og tillate at ein kan løyse rør einskildvis. Klammer av hardved dempar i nokon grad vibrasjonar og vernar røret mot mekanisk sli­ tasje. Klammera etter NS5555 gir ei god og fleksibel løysing. Stålklammer med og utan innlegg gir mindre bra resultat.

81

Hydrauliske anlegg

Opplegg av rør

82

Montasje

Utvendig rørdiameter

Klammeravstand

Opptil 10 mm

1,0 m

Mellom 10 og 25 mm

1,5 m

Over 25 mm

2,0 m

Blyinnlegg

Mindre bra løysingar

Gummikloss

Klammer i samsvar med NS 5555

3.6 Ulike rørklammer

Lengdeendringar Eit hydraulisk anlegg er i større eller mindre grad utsett for temperatursvingingar. Det gjer at lengda på røra endrar seg, noko vi må ta omsyn til ved monteringa. Ein temperatur­ skilnad på 80°C er nokså vanleg, til dømes +60°C i oljen og -20°C i utetemperatur. Eit stålrør utvidar seg med 1 mm per meter lengd ved ein temperaturauke på 80°C. Då er det etter måten lett å rekne seg fram til at lengdeutvidinga kan bli nokså stor ved len­

Dimensjonering Valet av rørdimensjon og rørtjukn er avhen­ gig av oljestraumen, trykket og bruksstaden. For å kunne velje rett dimensjon på rør og slangar nyttar vi oftast nomogram og tabel­ lar. Kjenner vi verdiane for volumstraum og strøymingsfart, kan vi finne ein høveleg røreller slangedimensjon. Den storleiken vi finn i nomogrammet, tilpassar vi ein standarddimensjon.

83

Hydrauliske anlegg

gre rørstrekk. For å kompensere for lengdeutvidinga kan vi leggje inn bukter på røret, eventuelt bruke slangar eller spesielle kom­ pensatorar.

84

Montasje

Sugeleidning

Stigande leidning

0,7-1 m/s

Fallande leidning

1-1,5 m/s

2 m/s

Returleidning Trykkleidning

Arbeidstrykk 5 MPa

3 m/s

Arbeidstrykk 10 MPa

4 m/s

Arbeidstrykk 20 MPa 6 m/s

og høgre

Gjennomstrøyming

Innvendig diameter MM

IGPM

UMIN.

TOMMAR

150

50

100

E

5

40

100

20 15

E ra c o "ra

CD

10

40 30

CO

E o O 0

20

15

10 9 8 7 6 5 4 3

5

E

4~

Q

3

2

1.5

50--2

E E ra ra E ra b

404L].1/2

30?' •1 20

3/4 15-

ra E E o

ra ra E ra

1/2

10

3/8

ra

E o

ra 0

50 -i-------- 3/16 4.0 4? 3.0 41

1 0.9 0.8 0.7 0.6 0.5

4

3

30

50

E o

FPS

200 4?

300

150

M/S

250^-10

r- 100

400

200

Gjennomstrøymingstar

1/8

2.5 -3-

2 —1

3.8 Nomogram til hjelp når ein skal velje rørdimensjon

ra

O ra

E

85 S-serie

L-serie

utv. diam. mm

Vegg mm

Trykk MPa (2

Oljestraum 1/min (1

utv. diam. mm

Vegg mm

Trykk MPa (2

Oljestraum 1/min (1

6

1,5

10

(2)

6

1,5

32

(2)

8

1,5

10

5

8

1,5

32

5

10

1,5

10

10

10

1,5

25

10

12

1,5

10

16

12

1,5

20

16

2,0

32

12

2,0

23

30

3,0

41

20

2,0

19

50

3,0

32

30

2,5

20

80

3,5

31

65

3,0

20

115

4,0

30

100

3,5

19

190

5,0

29

160

15

18

22

28

35

42

1,5

1,5

2,0

2,0

2,5

2,5

10

10

10

10

10

10

30

45

65

115

180

16

20

25

30

38

275

Støy Støy er ofte eit problem i samband med hydraulikkanlegg. Støyen kan vanskeleg eliminerast, men ved rett opplegg kan han reduserast vesentleg. Pumpa må vere sikra god tilførsel av olje. Det kan vere ein fordel å bruke fleksibel sugeleidning (slange). Sugeleidningen må vere heilt tett, slik at det ikkje blir trekt luft inn i oljen. Også trykkleidningen kan gjerast fleksibel (høgtrykksslange). Ein støytdempar vil absorbere svingingane frå pumpa.

Hydrauliske anlegg

3.9 Standard rørdimensjonar

86

Montasje

Ute i anlegget kan ein nytte slangar både som støydemparar og som lengdekompensatorar. Ein må unngå metallisk kontakt mel­ lom rør og underlag. Det gjeld både ved dei vanlege klammera og ved gjennomgangar i skott, dekke, vegger og golv. Vi set opp klam­ mera på vibrasjonsdemparar. For å oppnå best mogleg støydemping er det sjølvsagt vesentleg at aggregatet blir sett på vibrasjonsdemparar, og at ventilar ute i anlegget blir monterte med omtanke.

3.10 Tiltak for å førebyggje støy

Fylling av akkumulator Fylling av trykk-akkumulatorar må skje i samsvar med dei retningslinjene fabrikanten har gitt. Akkumulatorar skal ladast med nitrogen. Bruk av luft eller oksygen er livs­ farleg og kan føre til eksplosjon.

HUGS: FYLLING AV AKKUMULATORAR ER EKSPERTARBEID!

Idriftsetjing

87

Spyling av systemet

Hydrauliske anlegg

Eit rørsystem vil aldri vere heilt reint etter montasjen. Før anlegget blir teke i bruk, må rørsystemet spylast. Spylinga kan skje med eit eige spyleaggregat som leverer mykje olje, eller med aggregatet som seinare skal brukast. Sylindrar og motorar ute i systemet skal ikkje vere tilkopla. For å få spylt leid­ ningane heilt ut til sylindrane og motorane, kan rørendane føyast saman med ein slange e.l. Spylinga skal gå føre seg så lenge ein har tid, gjerne nokre timar. Medan arbeidet går føre seg, må oljefiltra kontrollerast jamleg og filterinnsatsen(-ane) bytast dersom han (dei) blir fylt. Under spylinga må det brukast filterinnsats med same finleik (eller finare) som anlegget seinare skal arbeide med. Etter spylinga skiftar vi alle filterinnsatsar. Oljen bør normalt ikkje skiftast.

88

Idriftsetjing

3.11 Spyleinnretning

Førebuing til igangkøyring Etter at anlegget er montert og det er fylt på olje, må desse punkta kontrollerast før anlegget kan setjast i gang: 1 2 3 4

5 6

Oljestand Nett- og styrespenning Dreieretning for pumpe og motor At overtrykksventilar, strupeventilar og straumreguleringsventilar er opne At eventuelle ventilar i sugeleidningen er opna At alle rørkoplingar er dregne godt til

Etter at punkta ovanfor er kontrollerte, kan vi begynne prøvekøyringa. Først dreier vi pumpeakslingen for hand for å kontrollere oljetransporten. Deretter løyser vi litt på ein eventuell lufteskrue på trykksida av pumpa og koplar motoren raskt inn nokre gonger for å sjå om pumpa syg som ho skal. Ved aksialstempelpumper med lekkoljeløp må vi fylle pumpa med hydraulisk olje før vi koplar inn den elektriske motoren. Etter at vi har prøvt sugeforholda, fyller vi anlegget ved lågt trykk og luftar heile syste­ met. Det gjer vi ved å opne luftekraner og lufteskruar varsamt. Ved større anlegg luftar vi på fleire stader. Vi begynner luftinga på den nærmaste staden, ved pumpa, og avslut­ tar lengst borte - på driveininga (motor, sylinder). Enkeltverkande sylindrar har som regel luftepluggar. Ettersom dobbelverkande sylindrar som oftast ikkje har slik opning, bør vi flytte stempelet fleire gonger frå endestilling til endestilling. Vi stengjer først luftepluggane når det kjem ut olje fri for bobler. Deretter prøver vi dei ulike styreorgana på aggregatet einskildvis, framleis ved lågt trykk. Dersom prøvene er tilfredsstillande, fører vi anlegget sakte opp til arbeidstrykk ved å regulere overtrykksventilen.

Kontroller no - at leidningsnettet er fritt for lekkasjar - at oljestanden i tanken er slik han skal vere - at arbeidstemperaturen held seg på eit ri­ meleg nivå Dersom vi oppdagar lekkasje i leidningane, må vi dra til forskruingane til etter at trykket er redusert. Er leidningssystemet tett, stiller

89

Hydrauliske anlegg

Igangkøyring

90

Ettersyn og vedlikehald

vi inn strupeventilar, overtrykksventilar, straumreguleringsventilar osv. Anlegget kan no trykkprøvast og er deretter driftsklart. Under innkøyringa skiftar vi ut filterinnsatsane med korte mellomrom. Dei første filterkontrollane bør gjennomførast etter 1 times, 10 timars og 25 timars bruk. Kontrollen kan utvidast til ei rutinemessig overvaking. Men vi kan ikkje utan vidare fastsetje rutinane, for dei vil vere avhengige av ymse driftsvil­ kår, som driftstid for anlegget, ytre påverk­ nader osv. Under innkøyringsperioden må vi passe på arbeidstemperaturen. Han bør van­ legvis liggje på 40-50°C.

Trykkprøving Rørsystemet skal trykkprøvast før anlegget blir sett i drift. Dersom det ikkje er oppgitt noko anna, kan vi nytte eit overtrykk på 50 % av maksimalt arbeidstrykk som utgangspunkt.

NB! Det er rørsystemet som skal prøvast, ikkje aggregatet og dei einskilde hydraulikk-komponentane (pumper, motorar og sylindrar).

Driftsaggregatet skal normalt ikkje nyttast under trykkprøvinga. Vi bør derfor nytte eit eige aggregat eller ei handpumpe.

Ettersyn og vedlikehald Den første tida under drift må anlegget sta­ dig overvakast. Ettersyn og vedlikehaldsar­ beid bør helst gå føre seg etter ein oppsett

Siktemålet med regelmessig ettersyn og ved­ likehald er å oppnå ei mest mogleg sikker og stabil drift. Eit regelmessig vedlikehald kan delast inn i tre hovudfunksjonar, med tilhøyrande underpunkt: 1

Ettersyn a) Måling av oljestand og -temperatur, trykk, oljestraum, tidsforbruk, trykk­ fall i filter osv. b) Kontroll av funksjonar, sjå etter at alt verkar cj Vere vaken for unormale lydar, end­ ringar i utsjånaden av oljen, lekkasjar o.l. d) Måle ureiningsnivået i oljen

2

Vedlikehaldsarbeid a) Halde anlegget reint, særleg rundt pustefilteret b) Skifte filterinnsatsar c) Etterfylle/skifte olje d) Justere ventilinnstillingar e) Smørje rørlege delar

3

Reparasjonsarbeid a) Reparere skadde delar b) Skifte ut utslitne delar og komponen­ tar c) Køyre inn reparerte/utskifta einingar og stille inn tilhøyrande ventilar osv.

Omfanget av vedlikehaldet blir bestemt av kva funksjon anlegget har, bruksområdet og resultatet av ettersynet, som blir utført dag­ leg, ein gong i veka, ein gong i månaden eller med lengre mellomrom.

91

Hydrauliske anlegg

vedlikehaldsplan, som blir bestemt av drifts­ forma og driftsforholda.

92

Ettersyn og vedlikehald

Det seier seg sjølv at det nødvendigvis må bli andre rutinar for vedlikehaldet på anlegg som går døgnkontinuerleg i viktige funksjo­ nar, enn på system som blir nytta kortvarig i ein hjelpefunksjon. På den andre sida må naudsystem haldast under strengt oppsyn og haldast nøye ved like, sjølv om dei kanskje aldri blir tekne i bruk. Dei må nemleg verke perfekt dersom behovet skulle melde seg. Same korleis driftsforholda er, vil ein vedlikehaldsplan lette vedlikehaldet og betre driftstryggleiken for anlegget.

3.12 Oversikt over vedlikehaldsmoment på hydrauliske anlegg Desse punkta bør kontrollerast jamleg:

Kontrollere

Kontrollperiode

Oljestand Oljetemperatur Ytre lekkasjar Trykkforhold Støy, vibrasjon Oljefilter (trykkfallsindikator)

Dagleg

Mekaniske feste Rør- og slangesamband, pakningar Vernekapper, belger Måleutstyr (manometer osv.) Luftfilter

Kvar veke eller kvar månad

Generell ytre tilstand, nedstøving, skadar Volumstraum/trykk Trykkakkumulatorar, forladetrykk

Kvar månad / kvart kvartal

Oljetilstand 2-4 gonger i året Oljetank/oljesystem innvendig

Årleg

Oljestand For låg oljestand kan føre til at pumpa syg luft. Det gir i første omgang innblanding av luft og skumdanning i oljen. Støynivået stig, belastninga på pumpa aukar sterkt, og ho kan bli heilt øydelagd på nokre få minutt. Låg oljestand kan også føre til at temperatu-

Som ein generell regel gjeld det at mineralol­ jar ikkje bør arbeide med temperaturar over 60-65°C. Det vil seie at det skal vere mogleg å la handflata liggje roleg mot ei tankflate eller eit rør utan at det kjennest utoleleg varmt.

Temperaturen er også kopla sterkt saman med viskositeten til oljen, som i større grad enn temperaturen har direkte innverknad på komponentane i systemet (pumper, motorar osv.).

Tilstanden til oljen Den fysiske og kjemiske tilstanden til oljen kan vi bestemme ut frå oljeprøver tekne frå anlegget. Prøvene sender vi til eit laborato­ rium, der dei nødvendige testane blir utførte. Men vi kan danne oss eit bilete av tilstanden til oljen ved å følgje nokre ret­ ningslinjer. Ei oversikt over desse retnings­ linjene er gitt på figuren nedanfor.

93

Hydrauliske anlegg

ren i oljen stig. Det er særleg viktig å kontrol­ lere oljestanden i tanken medan eit anlegg med rør, sylindrar og motorar blir fylt opp med olje frå aggregatet. Før vi kan rekne ei oppfylling som avslutta, må oljestanden vere kontrollert. Temperaturen i oljen vil elles endre seg med temperaturen i omgiv­ nadene og med belastninga.

94

Ettersyn og vedlikehald

3.13 Oversikt over feilindikasjonar når det gjeld tilstanden til oljen Inntrykk

Ureining

Moglege årsaker

Mørkfarging

Oksidasjonsprodukt

Høg temperatur, gammal olje, blanding av fleire oljetypar

Blakking

Vatn eller skum

Tilførsel av vatn (kondens), luftinnsuging eller innpisking

Utskiljing av vatn

Vatn

Tilførsel av vatn, t.d. frå kjølar

Luftblærer

Faste ureiningar

Slitasjepartiklar, smuss, aldringsprodukt

Forbrenningslukt

Aldringsprodukt

Overheting, forbrenning (i sylindrar - kontroller pakningar)

Aktuelle publikasjonar Publikasjon nr. 268 frå Arbeidstilsynet

Norsk Standard: NS5908, NS4036, NS5910, NS5911, NS5920, NS5922, NS5922, NS5930, NS-ISO 2942, NS-ISO 2944

Spørsmål 2 Bruk TESS slangehandbok eller tilsvarande og finn ut kva slags gjengesystem som finst på hydrauliske koplingar. Spørsmål 3 a) I ein oljeleidning passerer oljen med ein fart med 0,9 m/s. Kva slags leidning i systemet er dette, og kor stor blir volumstraumen når den valde slangediameteren er 15 mm? b) I eit hydraulisk rørsystem skal vi ha ein volumstraum på 501/ min. Kva rørdimensjon må vi velje når arbeidstrykket er 20MPa? Spørsmål 4 Kvifor er trykktesting av rørsystemet viktig? Forslag til større oppgåver eller prosjekt Forslag A Skaff informasjon om hydrauliske komponentar. Lag eit vedlikehaldsopplegg for dei komponentane du finn informasjon om. Bruk kapitlet om vedlikehald aktivt.

Forslag B Få tak i informasjon om hydraulikkoljar frå oljeselskapa. Lag ein liten rapport om ulike kvalitetar av oljane.

95

Hydrauliske anlegg

Kan du svare? Spørsmål 1 Under avsnittet «Rørmateriale» er det oppgitt ein del stålkvaliteter. Få tak i katalogmateriell eller liknande som fortel kva legeringselement som finst i desse kvalitetane.

Når du har gått igjennom dette kapitlet, skal du -

kjenne til ulike former for smørjemiddel

-

kjenne til korleis smørjemiddel er klassifiserte

-

kjenne til ulike smørjemetodar og smørjesystem

Innleiing Til liks med fleire andre område har smørjeteknologien vore igjennom ei rivande utvik­ ling. Før i tida var «smørjar» eit eige fag, og smørjaren vandra rundt med oljekanne, feittpresse og pussefille og etterfylte olje, smurde niplar og heldt maskinane reine. I dag blir det sett høge krav til effektivitet, og det gjer at val og bruk av smørjemiddel er blitt ein eigen «vitskap». Det er smørjemiddelleverandørane som er ekspertane i denne «vitskapen». Det kan vere ein fordel for ei bedrift å søkje assistanse hos leverandøren for å setje opp ein god smørjeplan med rett val av smørjemiddel og utstyr.

97

Smørjemiddel og smørjesystem

4 Smørjemiddel og smørjesystem

98

Klassifisering av smørjemiddel

Klassifisering av smørjemiddel Smørjeoljar Når vi skal velje smørjeolje, er det viktig at oljen har rett viskositet. Viskositeten til ein olje fortel oss kor lett oljen flyt. Vi skil mel­ lom dynamisk og kinematisk viskositet. Måling og fastsetjing av viskositeten til dei ulike oljane er eit arbeid som oljeselskapa utfører. For oss som brukarar gjeld det å kjenne til kva slags smørjeolje det kan vere aktuelt å bruke.

Dynamisk viskositet er eit mål som blir brukt i samband med væsker i rørsle (når det gjeld smørjemiddel, dreier det seg om olje). I ei væske er ulike lag i rørsle i forhold til kvarandre, og mellom desse strøymingslaga oppstår det krefter. Den dynamiske viskosi­ teten er eit utrykk for storleiken på desse kreftene.

Den kinematiske viskositeten er eit mål for den indre motstanden i oljen mot å flyte på grunn av tyngdekrafta. Ein metode for å fast­ setje den kinematiske viskositeten er å bruke eit kapillarviskosimeter. Det er eit tynt rør som øvst har plass til ei viss oljemengd. Vekta av oljen skaper ei strøymingskraft, og det er den tida oljen bruker på vegen gjen­ nom røret, som blir målt. Men det blir brukt ulike slags viskosimeter, og det gjer at det blir brukt ulike måleiningar for same visko­ sitet. Av dei ulike måleiningane kan vi nemne Saybolt-sekund (USA), Redwoodsekund (Storbritannia) og Engler-gradar (Tyskland). Ut frå desse einingane kan vi rekne oss fram til ei felles måleining for kinematisk viskositet - nemleg Stoke (St). I praksis bruker vi eininga cSt (centistoke).

4.1 Tabell over ISO VG-klassifisering ISO viskosi­ tetsgrad

ISO VG 2 ISO VG 3 ISO VG 5 ISO VG 7 ISO VG 10 ISO VG 15 ISO VG 22 ISO VG 32 ISO VG 46 ISO VG 68 ISO VG 100 ISO VG 150 ISO VG 220 ISO VG 320 ISO VG 460 ISO VG 680 ISO VG 1000 ISO VG 1500

Middels kinematisk viskositet (cSt) ved 40,0 °C

2,2 3,2 4,6 6,8 10 15 22 32 46 68 100 150 220 320 460 680 1000 1500

Grenser for viskositetsgradane (cSt) ved 40,0 °C

nedre

øvre

1,98 2,88 4,14 6,12 9,00 13,5 19,8 28,8 41,4 61,2 90,0 135 198 288 414 612 900 1350

2,42 3,52 5,06 7,48 11,0 16,5 24,2 35,2 50,6 74,8 110 165 242 352 506 748 1100 1650

Samanheng mellom viskositet og temperatur Viskositeten varierer med temperaturen i oljen og omgivnadene. Dette kan det vere viktig å ta omsyn til når ein skal velje olje. Samanhengen mellom viskositet og tempe­ ratur for ein del ISO-VG-gradar er vist i tabellen under.

99

Smørjemiddel og smørjesystem

1 cSt = 1 mm2/s. Det er ikkje ei måleining i SI-systemet, og det er etter kvart blitt vanleg å gi smørjeoljar ein ISO VG-klassifikasjon (VG = viskositetsgrad). Standarden ein bru­ ker i denne samanhengen, ISO 3448, gjer det lettare å velje rett olje. Når vi til dømes skal velje olje til ein veksel, er oljen oftast klassi­ fisert i samsvar med ISO VG av fabrikanten.

100

Klassifisering av smørjemiddel

4.2 Samanheng mellom viskositet og temperatur

Smørjefeitt Når det gjeld smørjefeitt, snakkar vi ikkje om viskositet, men om konsistens eller fastleik. Målingane blir gjorde ved at ein lét ein stan­ dardisert konus søkke ned i feittet i 5 sekund, ved ein temperatur på 25°C. Kor langt konusen søkk, blir målt i tidels milli­ meter. Skalaen er gjord om slik at låge tal står for mjukt feitt og høge tal for hardt feitt. Verdien blir oppgitt som NLGI-tal frå 000, via 00, 0, 1 og opp til 6. I NLGI-klasse 6 er

Til rullingslager er NLGI-klasse 2 det mest brukte smørjefeittet.

Tilsetjingar til smørjemiddel I ein del maskinar og produksjonsutstyr er det stor variasjon i forholda som smørjemiddelet skal arbeide under. Det kan påverke smørjemiddelet slik at det må tilsetjast spe­ sielle stoff. Forhold som kan krevje spesielle tilsetjingsstoff, kan vere

-

høgt flatetrykk ekstra høgt turtal ekstra lågt turtal fram- og tilbakegåande rørsle ekstra høge temperaturar ekstra låge temperaturar

Ut frå dette set ein til eitt eller fleire av desse stoffa: -

-

Polymerar Dette betrar viskositetsindeksen. Det gjer at smørjemiddelet kan brukast over eit større temperaturområde. Stoff som forsterkar smørjemiddelfilmen, reduserer friksjonen og hindrar tørrfriksjon Slike stoff er organiske sinksambindingar (i oljar), grafitt eller molybdensulfid (mest brukte i smørjefeitt) og høgtrykkstilsetjingar. Høgtrykkstilsetjingar blir også kalla EP-tilsetjingar (Extreme Pressure). Dei reagerer med metalloverflatene og er ofte klor-, svoveleller fosforsambindingar.

101

Smørjemiddel og smørjesystem

det nesten heilt fast feitt. NLGI står for Nati­ onal Lubricating Grease Institute, som har utvikla metoden.

102

Smørjemetodar

- Stoff som gir ein kleimande verknad, slik at smørjemiddelet blir sitjande ved høge turtal - Rust- og korrosjonshemmande tilsetjingsstoff - Reinsande tilsetjingar Desse tilsetjingsstoffa skal løyse opp ureiningar slik at dei kan skiljast ut i filter og liknande. - Antiskumtilsetjingar Skum hindrar at det kjem nok olje fram til smørjestadene, og det gir ein fjørande verknad i hydrauliske anlegg. Skummet framskundar også oksidasjonsprosessen i oljen. - Antioksidantar Gjer oljen meir stabil og varig. Forlengjer levetida og dermed skiftintervalla.

Smørjemetodar Smørjing med feittpresse og oljekanne Dette er den «gamle» forma for smørjearbeid. Metoden er manuell og dermed arbeidskrevjande. Vedlikehaldspersonellet vandrar rundt og smør. Frå gammalt av blei smørjeintervalla og mengda av smørjemid­ del bestemt av dei erfaringane personellet hadde. Etter kvart blei maskinar og utstyrseiningar leverte med oppsette smørjeplanar, slik at det blei lettare å planleggje arbeidet.

Sirkulasjonssmørjing Her blir smørjeoljen pumpa fram og levert til smørjestadene. Oljen blir samla opp og brukt om att. Metoden er til dømes brukt i verktymaskinar og ein del vekslar, og fordelen er at

103

Smørjemiddel og smørjesystem

det stadig blir pumpa olje direkte over bru­ kerstaden, til dømes eit tannhjul.

4.3 Sirkulasjonssmørjing

Intervallsmørjing Ved intervallsmørjing blir det brukt system som i større eller mindre grad er automati­ serte. Systema er bygde opp som sentralsmørjesystem. Mengda av smørjemiddel og smørjeintervalla kan stillast inn, slik at ein får ei økonomisk drift, samtidig som ein tek vare på miljøet.

104

Smørjemetodar

Einlinja sentralsmørjesystem I eit einlinja sentralsmørjesystem går smørjemiddelet gjennom ein leidning og fram til doseringsniplane via fordelingsblokkene. Pumpa kan vere driven på ulike måtar. Ho kan vere handdriven eller fotdriven, eller ho kan vere driven med ein elektrisk eller pneumatisk motor. Med elektrisk eller pneu­ matisk drift kan vi få til eit godt system for styring av smørjeintervall og feilmelding. Doseringsniplane må trykkavlastast mellom kvar smørjesyklus. Einlinjesystemet høver derfor til bruk i middels store anlegg og ved lettare drift. Statisk eller dynamisk smørjesystem

4.4 Einlinja sentralsmørjesystem

Tolinja sentralsmørjesystem

105

Dette er identisk med det einlinja systemet når det gjeld pumpa og drifta av ho. Skilna­ den er at vi har ein skiftventil i tillegg. Denne ventilen sjaltar om slik at dei to lin­ jene blir sette under trykk, og dermed leier smørjemiddel ut til smørjestadene, kvar sin gong. Tolinja sentralsmørjesystem bruker ein først og fremst i tyngre industri eller i maskinar eller maskingrupper med mange smørjepunkt. Ved å setje inn kontrollapparat kan ein få svært god kontroll med smørjearbeidet.

Smørjemiddel og smørjesystem

4.5 Tolinja sentralsmørjesystem

Pumpesystemet Pumpesystemet kan seiast å vere hjartet i systemet. På dømet vist nedanfor har pumpa regulerbart slagvolum, slik at ein kan fast­ setje kor mykje smørjemiddel kvar einskild smørjestad skal tilførast. På det viste anleg­ get justerer ein smørjemiddelvolumet, det vil seie slagvolumet til pumpa, ved å stille

106

Pumpesystemet

på reguleringsskruen til ein har nådd det ønskte volumet. Den rilla ringen fungerer som låsing, slik at den innstilte verdien ikkje endrar seg av seg sjølv under drift. På det viste anlegget endrar slagvolumet til pumpa seg med 0,06 cm3 per omdreiing på regule­ ringsskruen. Anlegget blir drive av den inn­ gåande tappen. Fabrikanten opplyser at denne typen ikkje må koplast direkte på ein drivande tapp. Det må nyttast ei fleksibel kopling mellom motoren og den inngåande tappen. Vi må også rekne med å bruke ein veksel mellom motoren og tappen. Pumpa i anlegget gir eit slag per 80 omdreiingar på tappen, og dette bruker vi som utgangspunkt når vi skal velje motor og veksel.

Regulerbare pumper med volum per slag frå 0,02 til 0,5 cm3

Maks. trykk: 105 bar Rør: 3/8" eller 10x1 mm Innvendig reduksjon: 80 :1

Maks. tillate turtal på tapp: 1000 o/1' [omdr./s ] Reduksjonsvekslar: 1:10, 15, 24, 30, 37, 47, 59, 73, 92, 144 eller 287

4.6 Sentralsmørjesystem - døme på pumpe (Radi­ al Major)

* 1 \ >

3 behaldarstorleikar 4,5 kg type AFA 9,0 kg type AFB 27,0 kg type AFC

■ * 3 grunnstorleikar for pumper . Maks. tal på pumperl 0 stk type 1448 o ....... 20 stk type 1449 ............ 30 stk type 1450

Smørjemiddelet blir ført inn til smørjestaden gjennom niplar. Her er det vist to måtar å gjere dette på.

1 Statiske doseringsniplar

4.7 Statiske doseringsniplar (BEKA DOSIER)

Verkemåte for BEKA DOSIER-ventilar Doseringskammeret blir tømt over smørjestaden idet pumpetrykket pressar stempelet i fyllkammeret fram i trykksyklusen (2). I omstillingsperioden (3) blir smørjemiddelvolumet overført mellom dei to kammera.

107

Smørjemiddel og smørjesystem

Verkemåten til smørjeniplar

108

Pumpesystemet

Mansjettpakningane syter for rett gjennomstrøymingsretning. Lengda av omstillingspe­ rioden varierer med smørjemiddeltypen og temperaturen.

Eigenskapar ved statiske doseringsniplar:

Tillét bruk av fleire typar smørjemiddel olje, flytefeitt eller feitt i klasse NLGI 2

Kan brukast med etter måten lita pumpe

Kan brukast ved anlegg med mange smørjepunkt og lange røropplegg

2 Dynamiske utmålingsniplar Dynamiske doseringsniplar (BEKAZUMESS) Verkemåte for BEKA ZUMESS-ventilar I trykksyklusen (2) slepp det forspente volu­ met i pumpa ut i systemet som ein trykkstøyt. Trykket er ca. 20 bar. Stempelet blir raskt pressa fram mot ventilsetet, og vidareføringsstempelet pressar smørjemiddelet vidare mot smørjestaden. Etter avslutta trykkslag (3) er smørjemiddelet ute, og omstillinga (4) tek til. Fjøra pressar stempe­ let tilbake, og nytt smørjemiddel passerer i klaringa mellom stempelet og ventilveggen. Omstillingstida er minst 5 s. for olje og ca. 20 s. for flytefeitt. Ventilen går i kvilestilling (1) til det kjem ein ny trykkstøyt.

109

Smørjemiddel og smørjesystem

4.8 Dynamiske utmålingsniplar (Beka Zumess)

— -

Eigenskapar ved dynamiske utmålings­ niplar: Har robust konstruksjon og er lite ømtolig for ureiningar

110

-

Pumpesystemet

-

Har kompakt byggjeform med små di­ mensjonar Er rimeleg i innkjøp på grunn av enkel konstruksjon Forslag til større oppgåve eller prosjekt

Få tak i informasjonsmateriell frå smørjemiddelleverandørar. Set opp ei oversikt over bruksområda for smørjemidla. Er det til dømes skilnad på smørjemiddel til vanleg bruk og middel som til dømes blir brukte i korrosive miljø? Kva med miljøskadelege verknader av midla?

111

tilstandskontroll Roterande utstyr

-

5 Roterande utstyr tilstandskontroll

Innleiing Stadig aukande konkurranse har ført til at bedriftene heile tida må optimalisere pro­ duksjonsutstyret. Som nemnt tidlegare, fører ein ikkje-planlagd driftsstans til store tap. Det har ført til at det er blitt utvikla metodar for overvaking av roterande utstyr. Det er mogleg å etablere ei kontinuerleg overvaking av tilstanden til utstyret, slik at ein unngår unødige stopp. Samtidig slepp ein å skifte ut komponentar som framleis har meir å gi.

I dette kapitlet er det berre mogleg å gi ei innføring i systema. Utstyret er komplisert, sjølv om bruken er enkel. Forhandlarane arrangerer derfor grundige kurs for kundane ved kjøp av utstyret.

Kvifor tilstandskontroll? Ved å ha eit system for tilstandskontroll kan vi -

auke produktiviteten ved å unngå ikkjeplanlagd driftsstans

112

Kva måler vi ved ein tiIstandskontrolI?

-

-

hindre kostbare «følgjeskadar», det vil seie situasjonar der det eine dreg det andre med seg forlengje levetida til maskinparken betre kvaliteten på produkta som blir framstilte auke driftstryggleiken og såleis kunne ut­ nytte råvarene betre oppnå optimal drift, noko som reduserer utslepp som skader miljøet redusere energiforbruket betre tryggleiken for dei tilsette

Kva måler vi ved ein tilstandskontroll? Den tilstandskontrollen vi skal sjå på her, baserer seg på måling og registrering av vibrasjonar av ulike slag. Metoden som er skildra, blir kalla SPM®-metoden. SPM står for støytpulsmetode, og metoden har sidan han blei introdusert i 1970 utvikla seg til å bli ein påliteleg reiskap i vedlikehaldsar­ beid.

Måling av vibrasjonar Alt maskineri framkallar vibrasjonar. Stor­ leiken på vibrasjonane fortel oss noko om tilstanden i maskineriet. Dårleg avbalanse­ ring, feiloppretting og lause fundament fører til at vibrasjonane aukar. Eit roterande lager genererer både ståande (kontinuerlege) og transiente vibrasjonar. Fordelinga av amplitudar og frekvensar i vibrasjonane blir påverka av dei normale driftsvilkåra, men og av den mekaniske tilstanden i lageret. Standarden ISO 2372 tilrår måling av vibrasjonstal for å vurdere driftstilstanden til ein

113

tilstandskontroll Roterande utstyr

-

maskin. Målinga blir gjord over frekvensom­ rådet 10-1000 Hz. Gjennom målinga fastset ein så vibrasjonstalet, som er ein fart uttrykt i eininga mm/s RMS. Standarden set grense­ verdiar for vibrasjonstalet, og ved å saman­ likne dei målte verdiane med grenseverdi­ ane kan vi danne oss eit bilete av tilstanden i maskineriet.

5.1 Skjematisk bilete av dei to vibrasjonstypane støytpulsar og vibrasjonar (SPM®Instrument ASj

114

Kva måler vi ved ein tiIstandskontroll?

5.2 Måling av vibrasjonar (SPM®Instrument AS)

Måling av støytpulsar Ved å måle støytpulsar med måleapparatur kan vi få informasjon om tilstanden i lagra når det gjeld mekanisk slitasje og smørjing. Støytpulsar kjem av ujamskapar i lageroverflata. Givaren filtrerer bort maskinvibrasjonane, slik at berre støytpulsane slepp fram til vidare analyse. Etter kvart som lagra blir slitne, aukar styrken i støytpulsane. Støyt­ pulsane blir delte inn i «High rate»-pulsar (HR) og «Low rate»-pulsar (LR). HR står for støytpulsar som kjem ofte, det vil seie har høg frekvens, medan LR står for kraftige støytpulsar med lågare frekvens. Skiljet mel­ lom HR og LR blir kalla delta-verdien, og det er dette området og verdien av LR/HR signa-

115

tilstandskontroll Roterande utstyr

-

let som dannar grunnlaget for å kunne slå fast tilstanden til lageret. Den målte tilstan­ den blir mellom anna brukt til å utvikle smørjerutinar.

5.3 Støytpulsmåling. Utstyret skil sjølv ut støytpulsane frå maskinvibrasjonane. (SPM®Instrument AS)

116

Døme på utstyr

LR

HR

5.4 Støytpulsar slik dei framstår grafisk (SPM®Instrument AS)

dBsv

Måleverdi for store støytpulsar som kjem med lange intervall Måleverdi for små støytpulsar som kjem med korte intervall Eininga for støytpulsmåling (desibel Shock Value)

Døme på utstyr Mobilt utstyr: SPM® analysator SPM®-analysatoren er ein handboren dataloggar som vi ber med rundt til målepunkta. Analysatoren samanliknar dei innsamla ver­ diane med innlagde data og gir eit tal- og bokstavbilete som fortel om resultatet av målingane. Vi kan også overføre resultata til ein PC med installert programvare. Det kjem då fram eit grafisk bilete av tilstanden i utstyret, og ein kan lagre data for å gi bed­ rifta ei oversikt over utviklinga av kvart ein­ skilt lager. Dette kan vere viktig når ein skal setje opp vedlikehaldsplanar.

tilstandskontroll

Roterande utstyr

5.5 Handboren dataloggar (SPM^ Instrument AS)

SPM® CMM-system CMM, er eit system som er installert perma­ nent. Det overvaker det maskinelle utstyret kontinuerleg, og utløyser ein alarm dersom grenseverdiane blir overskridne.

118

Metode for oppretting av akslar

Støytpuls Vibrasjon

4-20 mA analog

Støytpuls Temperatur

Trykk Volumstraum Turtal _ osv.

4-20

Til PC eller datastyrt "tilstandsovervaking

5.6 CMM-systemet for permanent overvaking (SPM® Instrument AS)

Metode for oppretting av akslar Feil i opprettinga mellom maskindelar er årsaka til dei fleste lager- og koplingshavari utanom dei havaria som kjem av normal sli­ tasje. Metodar for oppretting kjenner du sik­ kert til, og dei baserer seg stort sett på bruk av måleur og søkjarar. A arbeide etter desse metodane tek ofte lang tid og er derfor kost­ bart. Etter kvart som det maskinelle utstyret er blitt meir komplisert, krevst det også meir effektive arbeidsmetodar. Det har derfor også på dette området kome hjelpemiddel som forenklar arbeidet. Utstyret er elektronisk og viser desse parametrane: -

Vertikal og horisontal parallellforskyving Vertikal og horisontal vinkelforskyving Nødvendig flytting av maskinen i høgda og sidevegs, oppgitt for fremre og bakre føter

119

tilstandskontroll

Roterande utstyr

5.7 Utstyr for oppretting av akslar mellom mas­ kindelar (SPM® Instru­ ment AS)

Forslag til større oppgåve eller prosjekt Undersøk om det er mogleg å skaffe utstyr for tilstandskontroll. Lag så eit pro­ sjekt på ein rigg med lager osv. Bruk utstyret og set opp ein analyse av tilstan­ den.

Her lyt ein tenkje kreativt: Set inn defekte lager, lag skeiv oppretting, osv. Til faglæraren: Ein slik rigg kan brukast frå år til år. Ein legg inn feila på nytt for kvar ny elevgruppe. Siktemålet er at elev­ ane skal skrive ein rapport om det arbei­ det dei har utført.

Innleiing I det daglege arbeidet får ein automatikkmekanikar ofte bruk for lyfteinnretningar og lyftereiskapar. Det kan gjelde alt frå flytting av store maskindelar over eit etter måten stort område til bruk av ei lita kran som hjelp under mindre montasje- og repara­ sjonsarbeid. Det er lett å tenkje seg kva følgjer uforsiktig bruk av lyfteinnretningar og lyftereiskapar kan føre til. Derfor er bruk og konstruksjon av lyfteinnretningar og lyftereiskapar under­ lagt lovverk og forskrifter. Ulike norske og utanlandske standardar gir også retningslin­ jer for konstruksjon og bruk og tryggingsreglar i samband med bruk av lyfteutstyr. Brot på lovverk og forskrifter kan føre til at ein blir gjord straffeansvarleg.

121

Lyfteinnretningar og lyftereiskapar

6 Lyfteinnretningar og lyftereiskapar

122

Definisjonar

Definisjonar

Norsk Standard NS5516 gir desse definisjon­ ane:

Lyfteinnretning Samanbygd eining som blir brukt til heising av last, med eller utan horisontal forskyving.

Kran Lyfteinnretning der lasten i tillegg til den vertikale rørsla kan førast horisontalt i fleire retningar.

Lyftereiskap Forskrifter til arbeidsmiljølova om lyfteinnretningar og lyftereiskapar definerer ein lyf­ tereiskap slik (utdragj: Med «reiskap» meiner vi kjetting, sjakkel, ring, krok, koplingslykkje, svivel, plateklype, ståltau, bandstropp eller rundslings av kunst- eller naturfiber.

Oppstilling Ved oppstilling av lyfteinnretningar må vi passe på at det ikkje oppstår nokon fare når utstyret er i bruk. Arbeidstilsynet har fastsett reglar som går ut på at det skal vere 90 cm fri passasje rundt dei rørlege delane i lyfteutstyret i opptil 2 m høgd.

123

Lyfteinnretningar og lyftereiskapar

6.1 Arbeidstilsynet set krav til oppstilling

Ettersyn og vedlikehald Lyfteinnretningar og lyftereiskapar krev periodisk ettersyn og prøving av ein sakkun­ nig person. Med sakkunnig person meiner vi ein person som, etter avgjerd i Direktoratet for arbeidstilsynet, har tilstrekkelege teore­ tiske kunnskapar og praktisk erfaring til å utføre dette arbeidet.

Etter utført kontroll og prøving blir det utferda sertifikat for det aktuelle utstyret.

124

Lyfteinnretningar

Lyfteinnretningar

Kraner Traverskrana blir brukt i store industrihallar. Konstruksjonen gjer at krana ikkje kjem i vegen for utstyret som finst i lokalet. Dersom ein set inn ei kran allereie når ein byggjer hallen, vil det på sikt lette vedlikehaldsar­ beidet på utstyret, ettersom lytteutstyret då kan gjerast lett tilgjengeleg.

Elefantkran Elefantkrana er oftast ein heilt nødvendig reiskap når ein skal lyfte maskindelar ved montasjearbeid. Konstruksjonen gjer at krana kjem til nesten overalt. Som brukarar må vi passe på å ikkje overskride den maksi­ male lasten, som varierer med lengda av armen.

Lyftebord Lyftebordet er mykje brukt for å få maskin­ delar lyfta opp i rett arbeidshøgd. Moderne lyftebord blir stort sett manøvrerte med hydraulikk. Det gjer at ein får god kon­ troll på senke- og lyftefarten. Arbeidstilsynet har sett maksimal senkefart til 0,10 m/s og maksimal lyftefart til 0,15 m/s.

125

Lyfteinnretningar og lyftereiskapar

6.2 Lyftebordet er nyttig i verkstaden

Lyftereiskapar Lyftekrokar Kroken skal vere utført slik at det som blir hekta inn på kroken, ikkje kan skli ut. Vidare skal kroken vere utført slik at han ikkje kan hengje seg opp, og der det blir brukt mutter til innfesting av kroken, skal mutteren vere sikra.

Under ser du døme på krokar frå ein leverandørkatalog. Ut frå katalogen kan vi velje rett krok til vårt behov. På figurane finn vi uttrykket SWL. Det står for Safe Working Load, det vil seie tillaten arbeidsbelastning, her oppgitt i tonn.

126

K m/sDerreleooe

Lyftereiskapar

O ■ OIVI/ 8 (A

2-

R

l

:

SWL

Kjett

A mm B mm D mm p mm

R mm k mm

Vekt kg

B 202 S

1,20

5/6

9

25

71

24

86

19

0,26

B204S

2,00

7/8

10

28

82

31

101

23

0,465

B206S

3,20

10

13

38

98

34

120

29

0,85

B208S

5,10

13

16

43

123

45

153

35

1,7

B210S

8,00

16

21

54

158

48

250

46

3,115

..........

A

Ap

i—Jyy

Type

/Z/Y

Ib

J sl

_D_ _

704568069070

69070

LASTEKROK M/ØYE B202S 6MM

1

102,00

704568069071

69071

LASTEKROK M/ØYE B204S 8MM

1

135,00

704568069072

69072

LASTEKROK M/ØYE B206S10MM

1

179,00

704568069073

69073

LASTEKROK M/ØYE B208S13MM

1

280,00

704568069074

69074

LASTEKROK M/ØYE B210S16MM

1

540,00

6.3 Leverandørkatalogen hjelper oss til å finne rett lyftekrok (VIDUM A/S)

Spesielle lyftereiskapar Her er det vist eit utval av lyftereiskapar til­ passa lyft av gjenstandar og materiale som er vanlege i verkstaden.

6.4 Lyftereiskapar tilpassa spesielle formål (VIDUM A/S)

127

Ståltau

Lyfteinnretningar og lyftereiskapar

Eit ståltau består av partar og ein kjerne. Kvar part består igjen av fleire ståltrådar (kordelar) lagde i spiral rund ein kjerne. Kjernen er som regel av fiber, for det gir eit tau som er meir handterleg enn om kjernen skulle ha vore av stål. Dessutan gir fiberkjernen tauet ein viss elastisitet.

Nokre ståltautypar Seale-konstruksjonen har eit lag av tjukke yttertrådar omkring eit lag med like mange tynnare innertrådar. Konstruksjonen er mot­ standsdyktig mot slitasje, men gir eit etter måten stivt tau.

6.5 Ståltau av typen «Seale» Filler-typen er kjenneteikna ved at det er lagt inn fylltrådar i mellomrommet mellom dei andre trådane. Det gir større motstand mot trykk.

6.6 Ståltau av typen «Filler» Warrington-typen har eit ytre trådlag i to ulike trådtjukner. Dei tjukke trådane ligg i rillene mellom dei underliggjande trådane, medan dei tynne trådane ligg på toppen av dei underliggjande trådane. Dermed får kor­ delen ei jamn og rund overflate.

128

Endeavslutning Det er to metodar som er vanlege å bruke for å lage endeavslutning på ståltau:

1 Kausar og klemmer Figuren viser bruk av kausar og ståltauklemmer. Slike endeavslutningar kan vi lage sjølve i verkstaden, og tabellen gir oss halde­ punkt slik at vi kan utføre arbeidet i samsvar med forskriftene. 5 x d

6.8 Endeavslutning med kaus og klemmer - med tabell

V2

5/8 3/4 1 l'/4 l‘/2

50 75 100 125 150 175 225 250

'/4” 3/8” V2"

3/4” 1” l'/4” l'/2”

Passar til ståltaudiameter

Klemmetypar

mm

innbyrdes avstand i

3 3 3 3 4 4 5 6

__________

6 10 13 16 19 26 32 38

i

Talet på klemmer

'/4 3/8

Diam mm

% 1 >/4 l5/8 2 23/8 3 4 43/4

Diam i “

i

“

Klemmer og ståltaudimensjoner: Omkrins

Lyftereiskapar

6.7 Ståltau av typen « Warrington»

5- 6 7- 9 10-12 13-16 17-20 21-25 26-31 32-36

mm » » » » » » »

6.9 Endeavslutning med presslås

Kjetting, rundslingsar og bandstroppar Kjettingar, rundslingsar og bandstroppar er mykje brukte i verkstadene. Utviklinga av nye fibrar har gjort det mogleg å lage runds­ lingsar og bandstroppar som er så sterke at dei i stor utstrekning erstattar til dømes kjet­ ting. Rundslingsar og bandstroppar blir leverte i ulike fargar. Kvar farge står for ein viss styrke og gir ein lett identifikasjon av kva stroppen toler. Men fargen er berre eit hjelpemiddel. Kvar stropp skal vere påsett ein merkeetikett, som er identifikasjonen til rundslingsen eller bandstroppen. Kor mykje vi kan belaste utstyret med, er også bestemt av korleis rundslingsen eller bandstroppen

129

Påsetjing av presslåsar krev spesielt verkty og utstyr. Låsane skal vere påførte eit kjenne­ teikn for den verkstaden som har utført lås­ inga. Det gjer det lett for Arbeidstilsynet å finne fram til den ansvarlege dersom ein under ein kontroll skulle finne feil ved låsingane.

Lyfteinnretningar og lyftereiskapar

2 Presslås

130

Lyftereiskapar

skal festast til det vi skal lyfte. Tabellen under er frå ein leverandørkatalog, og han gir oss ei god rettleiing om kva som er tillate.

LØFT-RADGIVER KJETTING GRADE 8 (S.F. 4:1)

RUNDSLING

6.10 Lyfterådgivaren gir oss god hjelp (VIDUMA/S)

■ K»Anjl*»|cnsfsktor i forhold IU den nominelie lotfekapasrtel i grunntorm NOTE: I. jekoden nenvser IU deei nonuoeSe toltekapeanetefi i gnamlono Far, 1 Hvn st-nge< h bwkl ■ snaret ultørew skai Mmw liinne wt>e=csust (WU.) raseres med W%.

Fw

1 vindene oversttend» tsbeli« opogiti til vertikalen rtnkel i

All kop-wlng og ettertrykk lorfcucfl J’en tittateHe *ra VtCUM

Ikfl AAMOAL - 3’GC TONS6ERG ILPUIVI HF 33 32 30 33 FAX 33 32 22 24

131

Norsk Standard: NS4035, NS4036, NS5510, NS5511, NS5512, NS5513,

Kan du svare? Spørsmål 1 Kvifor er det viktig at lyfteinnretningar og lyftereiskapar er underlagde lovverk og forskrifter? Spørsmål 2 Har du som automatikkmekanikar utan vidare høve til å stå for prøving og etter­ syn av lyfteinnretningar og lyftereiska­ par?

Spørsmål 3 Kva vil du gjere dersom du finn feil og slitasje på lyfteutstyret? Forslag til større oppgåve eller prosjekt Finn ut kva slags lyfteutstyr som finst ved skulen, og om utstyret er i god stand.

Lyfteinnretningar og lyftereiskapar

Aktuelle publikasjonar Publikasjonane nr. 264, 291 og 295 frå Arbeidstilsynet

Innleiing Bruken av kjemiske stoff er svært utbreidd. Kjemiske stoff er nødvendig både i dagleg­ livet og ved framstilling av mange produkt i industrien. No er det likevel slik at desse stoffa ofte er helseskadelege og/eller brannfarlege. Det er derfor gitt lover og laga regel­ verk som styrer bruk og oppbevaring. Det er viktig å vere klar over dette, slik at vi kan unngå skadar.

Merking av stoff Merkinga av eit stoff eller eit produkt gir den første, kortfatta informasjonen eller åtva­ ringa til brukarane av stoffet. Det skal her vere opplyst om dei helseskadelege verkna­ dene av stoffet eller stoffblandinga, både akutte og kroniske.

Produsenten eller importøren skal klassifi­ sere og merkje kjemikala sine etter gjeldande lovverk og forskrifter. Merkinga skal inne-

133

Kjemiske stoff og produkt

1 Kjemiske stoff og produkt

134

Merking av stoff

halde faresymbol og fareklasse, åtvaringssetningar (risiko- og tryggingssetningar) og opplysningar om den kjemiske saman­ setjinga. Merkinga skal vere på norsk. Alt etter kva eigenskapar stoffa og stoffblandingane har, blir dei delte inn i fareklasser som vist på figuren.

Kjemikal som kan framkalle allergi, blir merkte med symbolet som tyder «helseska­ deleg». Kjemikal som kan framkalle kreft, skal merkjast med symbol for «giftig» eller «helseskadeleg», og det skal vere påskrive risikosetningar som opplyser om kreftfaren. Tilsvarande gjeld for kjemikal som kan skade arvestoff eller forplantningsevne. På stader i bedrifta der det blir brukt farlege stoff, kan ein setje opp plakatar for å hindre arbeidsuhell. Informasjonen på plakatane skal vere enkel og kan innehalde opplysnin­ gar om helsefare, førstehjelpstiltak, nødven­ dig verneutstyr og liknande.

135

Kjemiske stoff og produkt

LYNOL Inneheld: Toluen 60-100% ButyIacetat 10-30 % Etanol 10- 30 % HELSESKADELEG

FARLEG VED INNÅNDING, HUDKONTAKT OG SVELGING. Skal oppbevarast på ein godt ventilert stad. Skal haldast borte frå tennkjelder. - Røyking forbode. Ta forholdsreglar mot statisk elektrisitet. Dersom det ikkje er råd å få til effektiv ventilasjon, må det brukast høveleg vern for pusteorgana. Bruk høveleg vern for pusteorgana ved sprøyting. Bruk trykkluft- eller friskluftsmaske i tronge rom. MÅ OPPBEVARAST UTILGJENGELEG FOR BORN.

YL-tal: 3200-4000 m3/l

7.1 Døme på merking

Symbol for helsefare

SVÆRT GIFTIG

7.2 Forskriftsmessige symbol for ulike fareklasser

YL-gr. 5

136

Produktdatablad og stoffkartotek

Produktdatablad og stoffkartotek Produktdatablad Eit produktdatablad er ein systematisert pro­ duktinformasjon om eit giftig eller helseska­ deleg stoff. Det er den norske produsenten eller importøren av stoff og produkt som skal utarbeide produktdatablada. Informa­ sjonen på produktdatablada skal vere så fyl­ dig at brukaren kan handtere stoffa og pro­ dukta på ein forsvarleg måte. Eit produktda­ tablad skal gi så utfyllande opplysningar som råd om kvart av punkta nedanfor. Det skal vere oversiktleg og lettfatteleg, og inn­ haldet skal ajourførast etter kvart som det kjem ny kunnskap. Eit produktdatablad skal innehalde: 1 Handelsnamnet til stoffet eller produktet 2 Namn og adresse til norsk produsent eller norsk importør 3 Dato for utarbeiding av produktdatabladet, og kven som har utarbeidd det 4 Opplysningar om dei mest vesentlege bruksområda, og korleis stoffet eller pro­ duktet skal brukast 5 Ei kort skildring av stoffet eller produk­ tet, til dømes utsjånad, lukt, farge og aggregattilstand ved romtemperatur (gass, væske eller fast stoff) 6 Opplysningar om omtrentleg mengd av giftige og helsefarlege stoff i produktet 7 Yrkeshygieniske og toksikologiske data, det vil seie data som er nødvendige for å vurdere helsefaren knytt til stoffet eller produktet 8 Ei skildring og vurdering av helsefaren

Stoff kartotek Produktdatablada skal samlast i eit stoffkartotek, som arbeidsgivaren (bedrifta) er plik­ tig til å opprette. Kartoteket skal vere syste­ matisk ordna med innhaldsliste, og det må ajourførast. Bedrifta er pålagd å gi dei tilsette opplæring i bruk av stoffkartoteket, og dei skal ha lett tilgang til produktdatablada. Hovudverne-

137

Kjemiske stoff og produkt

9 Opplysningar om førstehjelpstiltak. Opp­ lysningane skal vere fagleg medisinsk kontrollerte. 10 Informasjon til helsepersonell om be­ handling ved uhell. Opplysningane skal vere fagleg medisinsk kontrollerte. 11 Opplysningar om førebyggjande vernetil­ tak. Det skal vere gjort greie for førebyg­ gjande tiltak som er nødvendige for sikker og forsvarleg bruk, framstilling, pakking og oppbevaring av stoffet eller produktet. 12 Opplysningar om reaktivitet og spesielle forholdsreglar i den samanhengen 13 Forholdsreglar som ein lyt ta ved de­ struksjon og reingjering 14 Opplysningar om kva tiltak som må set­ jast i verk ved søl og lekkasje 15 Fysikalske data og data som er nødven­ dige for å vurdere helsefaren knytt til stoffet eller produktet 16 Branntekniske opplysningar 17 Klassifiseringa og merkinga av stoffet eller produktet etter gjeldande forskrifter 18 Andre opplysningar som er vesentlege for å forstå helsefaren ved stoffet eller produktet, eller for å kunne handtere stoffet eller produktet på ein sikker måte

138

Verne- og førstehjelpsutstyr

ombodet skal ha eit eige eksemplar av stoffkartoteket.

Verne- og førstehjelpsutstyr For å hindre uhell ved bruk av kjemiske og farlege stoff krevst det eit utval av verneut­ styr. Mykje av utstyret er det same som vi bruker eller har tilgjengeleg ved vanleg arbeid i verkstadene eller på større anlegg.

Personleg verneutstyr er høvelege klede, vern for auge, øyre og hovud, og eventuelt ekstra vern for pusteorgana. Førstehjelpsutstyr kan vere vanleg forbindingsutstyr og bandasjar, nøytraliserande stoff for bruk ved forgiftingar, og utstyr for tilførsel av oksygen. Det er viktig at utstyret er plassert slik at det er lett tilgjengeleg. Det er også vesentleg at det er gitt fullgod opplæ­ ring i bruken av utstyret.

Løysemiddel Løysemiddel er mykje brukte, og i dei sein­ are åra er ein blitt merksam på kva helseska­ dar dei kan føre med seg. Dessverre er det slik at mange av skadane kjem i form av seinskadar, det vil seie at dei ofte kjem fleire år etter at stoffa er brukte. Vern mot desse stoffa er derfor noko av det viktigaste vi må passe på i den daglege arbeidssituasjonen.

Det er to eigenskapar som kjenneteiknar dei stoffa vi oftast kallar løysemiddel:

-

Dei løyser opp andre stoff, til dømes feitt, og blir derfor brukte til reingjering. Dei fordampar lett ved vanleg romtempe­ ratur og er derfor mykje brukte i måling og lakk for å oppnå rask tørking.

Løysemidla angrip hjernen og nervesys­ temet. Minnet og konsentrasjonsevna blir svekt, og ein blir trøtt, sløv og deprimert. - Augeskadar oppstår ved at løysemidla (dampen) kan skade hornhinna og gi smerter og tåreflaum. - Løysemiddeldampen irriterer luftvegane og kan føre til halskatarr og bronkitt. - Somme løysemiddel kan påverke hjartet direkte - med dødeleg utgang. Andre er kreftframkallande. - Andre skadar som kan oppstå, er leverog nyreskadar, hudirritasjon og eksem. — Løysemidla kan påverke forplantnings­ evna.

—

Personleg verneutstyr -

-

Vern for pusteorgana. Pass på å bruke rett filter og å byte filter til rett tid. Friskluftsmaske bruker vi der det ikkje er god nok ventilasjon. Bruk hanskar og verneklede. Bruk augevern.

Verneutstyr Der det blir brukt løysemiddel, må det set­ jast i verk vernetiltak og stillast krav til ver­ neutstyr. Kva som skal brukast av personleg verneutstyr, er avhengig av kva generelle vernetiltak som er sette i verk.

139

Kjemiske stoff og produkt

Skadar

140

Løysemiddel

Generelle vernetiltak: -

-

Nok ventilasjon Opplæring i bruk av utstyr (t.d. sprøytepistolar) Forskriftsmessig oppbevaring av løysemidla

Aktuelle publikasjonar Publikasjonane nr. 337, 445, 453 og 470 frå Arbeidstilsynet

Forslag til større oppgåve eller prosjekt Undersøk kva slags stoff som blir brukte hos dykk. Undersøk om stoffa er merkte, og om skulen har oppretta stoffkartotek.

Desse bøkene kan brukast som tilleggslitte­ ratur:

Olav Wegge: Monterings- og reparasjonstek­ nikk med maskinelement. VK1 Elektro­ mekaniske fag. Yrkesopplæring ans 1995. B: ISBN 82-585-1061-4 N: ISBN 82-585-1288-9 Mogens Boman: Maskindirektivet, 117 spørsmål og svar. Yrkesopplæring ans 1996. B: ISBN 82-585-1256-0

Ingvar Holtz: Kvalitetsteknikk. Yrkesopp­ læring ans 1996. B: ISBN 82-585-1157-2 N: ISBN 82-585-1158-0 I tillegg vil vi tilrå at verkstaden har eit utval av informasjon og data om maskinelement og anna utstyr.

141

Kjemiske stoff og produkt

Tilleggslitteratur

Stikkord

143

Stikkord A absorpsjonstørking 59 adsorpsjonstørking 58 akkumulator, fylling av 87 aksialkompressor 55 antioksidant 102 antiskumtilsetjing 102 Atlas Copco Kompressorteknikk A/S 2

B beising 76 C centistoke 98 D dimensjonering 83 distribusjon 64 dynamisk viskositet 98 dynamiske utmålingsniplar 108

E einlinja sentralsmørjesystem 104 energigjenvinning 63 Engler-gradar 98 EP-tilsetjing 101 ettersyn og vedlikehald 90 F filterinnsats 87 filtrering 65 fleksibel sugeleidning 85 flytskjema 53 fortrengningskompressor 46 fylling av akkumulator 86

G generelt 75

H hydrauliske slangar 78 I igangkøyring 89 intervallsmørjing 103 ISO VG-klassifikasjon 99 ISO VG-klassifisering 99 K kinematisk viskositet 98 kjøletørking 56 klamring 81 klassifisering av smørjemiddel 98 kombinasjon av tilstandsbasert og tidsbasert vedlikehold 32 kompressorsentral 61 komprimert luft, behandling av 55 korrigerende vedlikehold 33 kostnader og vedlikehold 38

L labyrint kompressor 49 lengdeendring 82 lengdeendring for kompensasjon 83 luftberedning 65 M modifikasjonsbasert vedlikehold 32 montasje 75 montasje av koplingar 78 montasje av snittringsarmatur 76 motivasjonsfaktor 18 målsetting for

oljestand 92 oljetilstanden 93 opplegg av rør 81 optimalisert drift 66

snittringsarmatur 76 SPM®-metoden 112 spyleaggregat 87 spyling av systemet 87 statiske doseringsniplar 107 stempelkompressor 47 strømningskompressor 54 støy 85 støytdempar 85 stålkvalitet 74 suge- og returrør 74 sveiseskøyt 76 systemkonstruksjon 24

P

T

polymerar 101 presisjonsstålrør 73 pumpesystem 105

tannkompressor 50 temperatursvinging 82 teroteknologi 15 tidsbasert vedlikehold 32 tilsetjingar til smørjemiddel 101 tilstandsbasert vedlikehold 31 tilstandskontroll 111 trykkluftbehov 59 trykkprøving 90 tåkesmøring 65

vedlikeholdsvirksomhet 11 målsetting i vedlikeholdsverkstedet 20 N

NLGI-klasse 100 NLGI-tal 100 O

R

radialkompressor 54 realisering av vedlikeholdsstrategien 35 Redwood-sekund 98 reinsande tilsetjing 102 rust- og korrosjonshemmande tilsetjingsstoff 102 rørklammer ulike 82 rørmateriale 73 S

samarbeidssyklus 21 Saybolt-sekund 98 sentrifugalkompressor 54 sirkulasjonssmørjing 102 skrueelement 53 skruekompressor 52 slangematerial 74 slangemontasje 79 smørjefeitt 100 smørjemetodar 102 smørjeoljar 98 smørjing med feittpresse og oljekanne 102

V

vanninnhold i luft 56 vedlikehold 14 vedlikehold, forebyggende 39 vedlikehold, uforutsett 33 vedlikeholdsmetode 17 vedlikeholdsstrategi 25 vedlikeholdsvennlighet 27 vibrasjonsdempar 85 viskositet og temperatur 99 viskositetsgrad 99