Frelst eller forført? : om hjernevask og psykologisk påvirkning i ny-religiøse sekter 8205164126 [PDF]

Zitiervorschau

NILS JOHAN LAVIK

FRELST ELLER FORFØRT? Om «hjernevask» og psykologisk påvirkning i ny-religiøse sekter

UB Rana. S605 Mb i

Gyldendal Norsk Forlag • Oslo 1985

© Gyldendal Norsk Forlag A/S 1985

Printed in Norway A.s Reistad Offset, Oslo Omslagsdesign: Brian Albers ISBN 82-05-16412-6

(f# Æ 7\)

Innhold

Forord

7

1. Fremveksten av moderne religiøsitet

9

2. Sekten — avgrenset gruppe med innflytelse på atferd 13 To illustrasjoner 15 Direkte erobring av identiteten 19 Ungdom i fokus 20 Kompetanse i overtalelsestrategi 20 3. Ny utfordring for religionspsykologi og psykiatri 22

4. «Hjernevask» — myte og realitet 24 Åtte kjennetegn ved hjernevask 27 Politiske og historiske forutsetninger for Kinas tankereform 32 Hjernevask i ny-religiøse sekter 33 5. Psykiatri og «profetparanoia»

36

6. Psykopatologi i store grupper — et ekstremt eksempel 38

7. Utviklingsfaser av sekttilhørighet 42 Rekruttering 44 Omvendelse 46 Sektmedlemskap 51 Frafall 53 Sammenfatning av utviklingsforløpet 59

8. Sekter i kulturelt og psykologisk perspektiv Kulturell brytningstid 63

62

Guruen — krystallisasjonspunkt mellom individuelle og historiske impulser 65 Et forsøk på å løse identitetsproblemet 68 Fange i kollektiv irrasjonalitet 71

Etterord Noter

75 78

Litteratur

81

Forord

Den foreliggende bok er skrevet både av praktiske og teoretiske grunner. Den praktiske side er at psykiatere, helsepersonell, lærere, prester og andre som har med ungdom å gjøre i de senere år er blitt konfrontert med konkrete saker. Ungdoms tilslutning til og eventuelt frafall fra ny-religiøse sekter har fått konsekvenser for dem selv og deres familier på en slik måte at de har søkt profesjonell assi­ stanse. Boken gir ingen umiddelbare oppskrifter på hvordan slik assistanse skal gis, men dens bakgrunnsin­ formasjon kan forhåpentlig være til en viss hjelp. Den teoretiske side av saken dreier seg om hvilken plass de religiøse og identitetssøkende behov skal ha i en totalforståelse av menneskets atferd. Etter min oppfat­ ning er dette et noe forsømt saksområde i norsk og nordisk psykiatri og psykologi. Fremveksten av de ny-religiøse sekter er en utfordring til en fornyet debatt om disse spørsmål. Boken er i første rekke skrevet ut fra en psykologisk/ psykiatrisk synsvinkel. Den må derfor oppfattes som et supplement til og ikke en erstatning for historiske, filo­ sofiske og teologiske tilnærminger til emnet. Hvor utbredt de ny-religiøse sekter er i Norge i dag er det vanskelig å være sikker på. I USA er de tallrike og de siste år har de vært gjenstand for stor offentlig interesse og diskusjoner både i massemedia og i fag­ pressen. Dette har bl.a. ført til en fornyet debatt om «hjernevask» — en diskusjon som var sterkt fremme i 1950-årene etter Korea-krigen. Jeg har derfor sett det som formålstjenlig å gi en redegjørelse for den ameri-

7

kanske psykiater Robert J. Liftons klassiske studie av «hjernevask» før jeg kommer inn på nyere undersøkelser fra de siste 10—15 år. Av hensyn til presisjon og trover­ dighet er disse studier referert relativt utførlig med til­ hørende litteraturhenvisninger slik at de lesere som er spesielt interessert, selv kan gå til kildene. Siste gang norsk psykiatri seriøst beskjeftiget seg med et tilsvarende emne er, såvidt jeg har brakt i erfaring, i 1942 da overlege Hans Evensen ga ut sitt skrift Profetskikkelser i lys av rettspsykiatrien. Han hadde der samlet et materiale av formentlig sinnssyke «profeter» fra mange år. Han skriver at slike tilfeller nå var blitt sjeldne på grunn av at «troen på overnaturlige krefters inngripen i dagliglivets hendelser ved den stigende opplysning har tapt sin tidligere makt over sinnene». Psykiatere må ta til etterretning at Evensens optimistiske hypotese om den stigende opplysnings gavnlige innflytelse dessverre ikke har slått til. Dette må den gjøre uten bebreidelse mot noen. Psykiatriens og legevitenskapens oppgave er å forsøke å forstå og å hjelpe menneskene slik de nå en­ gang er. Oslo mars 1985.

Nils Johan Lavik

1. Fremveksten av moderne religiøsitet

De siste ti-år har det vært en oppblomstring av moderne religiøse bevegelser i mange land i verden. Det er ikke helt dekkende å bruke ordet «moderne» fordi mange av dem er tydelig inspirert av de tradisjonelle verdensreli­ gioner som kristendom, buddhisme, hinduisme og islam. Når en likevel kan kalle dem «moderne» med noen rett, er det av flere grunner. De som representerer disse bevegelser presenterer seg som nye i den forstand at de i tillegg til gammelt tankegods refererer til nye erfaringer og åpenbaringer av ofte navngitte og nålevende profeter og guruer. De hevder som regel å ha et nytt budskap som er bedre og mer aktuelt enn de tradisjonelle religioner som de gjerne distanserer seg fra og eventuelt taler nedsettende om. Det synes også klart at de etablerte religioner og kirkesamfunn ikke aksepterer mange av de moderne religiøse bevegelser som en forlengelse av sin egen virksomhet. Tvert imot vil de på sin side opp­ fatte disse som uttrykk for forvirring og vranglære som det er om å gjøre å distansere seg fra.

Det er ikke så lett å anslå omfanget av de nye religiøse bevegelser. Det avhenger naturligvis også av hvor presist en definerer dem. Enkelte sensasjonelle oppslag i masse­ media kan kanskje ha bidratt til å fokusere så sterkt på dem at de tillegges større betydning enn de fortjener. På den annen side kan det også være mange familier som er blitt berørt av dem, men som unnlater å snakke om det fordi det oppleves som et vanskelig tema. Religionsforskeren Arild Romarheim anslår at det 9

bare i Skandinavia eksisterer omkring 30 ulike bevegel­ ser med ikke-kristen bakgrunn1. Dette illustrerer noe av mangfoldet. I USA er både utbredelse og antall atskillig større2. Der synes det å være ti-tusenvis av familier som har opplevd at ungdom har sluttet seg til slike beve­ gelser. Både nyhetsbildet, den offentlige debatt og det faglige engasjement for å forstå fenomenet har vært atskillig større. Det er både mangfold og likhetstrekk til stede når det gjelder disse bevegelser. Begge disse sider må en være oppmerksom på. Når det gjelder mangfoldet, kan de forsøksvis klassifi­ seres i 5 grupper3: — okkultisme med bl.a. spiritisme, satandyrkelse og heksekultus — hinduisk inspirerte bevegelser med bl.a. Hara-Krishna, Divine Light Mission og Transcendental medita­ sjon — buddhistisk inspirerte bevegelser med bl.a. tibetansk tantrisk buddhisme og Zen-meditasjon — islam-inspirerte bevegelser med bl.a. Subud og Bahai — kristendom-inspirerte bevegelser med bl.a. Children of God og Den forente familie

Det er utvilsomt bevegelser som det er vanskelig å plasere innenfor noen av disse tradisjoner som f.eks. scien­ tologien. Selv om det anføres en viss inspirasjon fra buddhismen, synes mange av dens trekk ikke å passe med noe av dette. Mangfoldet gjelder ikke bare arten av trosinnhold og historisk tradisjon. Det gjelder også størrelse, organisa­ sjonsform og virkemåte. Samlet sett betyr altså den store variasjon at generelle karakteristikker kan risikere å skape stereotyper om hva en har foran seg. På den annen side er det også klare likhetstrekk, og dersom en ikke får øye på disse, mister en også noe av helhetsbildet. 10

Det største fellestrekk er at alle tilbyr et moderne reli­ giøst alternativ som livsanskuelse og ramme for livet. De forenes i sin klare utfordring og frontstilling overfor dem som forsøker å forstå verden med erfaring og for­ nuft. De vender ryggen til den sekulære verden og det rasjonelle menneske. De tradisjonelle religioner, særlig kristendommen, har brukt mye tid og krefter på å komme til en forståelse mellom tro og vitenskap, mellom religiøs erfaring og fornuft. Dette er ikke temaer som de moderne religiøse bevegelser synes særlig interessert i. De prokla­ merer på nytt en religiøs verdensanskuelse uavhengig av denne problematikk. De moderne religiøse bevegelser har avkreftet anta­ gelsen om at den såkalte sekularisering av samfunnet bare ville fortsette. Dette har i noen grad endret utfordringen for de tradi­ sjonelle religioner og kirkesamfunn. For få ti-år siden var det store spørsmålet hvordan en skulle stå imot den stadig større sekularisering. I dag er spørsmålet hvordan en skal verge seg mot all den vranglære som følger med den moderne religiøsitet. Felles for disse bevegelser er derfor at de forsøker å gi et religiøst svar på de grunnleggende eksistensielle spørsmål som mennesker stiller seg: «Hva er hensikten med livet?», «Hvor kommer jeg fra?» og «Hvor går jeg hen?» Noen enkel historisk forklaring på at disse spørs­ mål igjen oppleves som påtrengende og at de religiøse svaralternativene igjen er mer attraktive er vanskelig å gi. Et umiddelbart psykologisk inntrykk ville være å si at «det rasjonelle menneske» har drevet den sektorielle analyse av tilværelsen for langt. Det hjelper ikke at en kan erobre verdensrommet, forstå menneskets biolo­ giske vesen som aldri før eller håndtere informasjons­ mengder av enorme størrelser så lenge tilværelsen og livet spriker i alle retninger. Da oppstår et sterkt behov etter noe som kan binde livet sammen dersom ikke per­ sonligheten skal sprenges. For mange unge mennesker som står på terskelen til å møte den moderne verden 11

blir inntrykkene kanskje så overveldende at det blir lette­ re å slutte seg til en profet eller guru med et autoritært og irrasjonelt budskap enn å høre på hundre liberale rasjonalister med uforpliktende synspunkter.

2. Sekten — avgrenset gruppe med innflytelse på atferd

De ny-religiøse bevegelser kjennetegnes ikke bare ved det trosinnhold og den ideologi de representerer. Ofte fremstår de som det fenomen en pleier å kalle en sekt. Dette er langt mer enn en gruppe individer som forfekter den samme livsanskuelse. Sekt er ikke lett å definere med noen få ord. Det kommer av det latinske secta som betyr parti eller tilhengerflokk. Det blir vanligvis brukt om en religiøs gruppe som har brutt ut av en annen religiøs gruppe. Grensen mellom sekt og religion og kirkesamfunn kan være vanskelig å trekke. Mange religioner kan en si har begynt som en sekt før de vokste seg store og mektige. De kan også ende som en sekt dersom de taper innfly­ telse. Ordet sekt har en klar språklig biklang. Det antyder at det dreier seg om en gruppe som er liten, har «ekstre­ me» synspunkter, at de som tilhører sekten er lite tilgjen­ gelige for motforestillinger og at de fører en avgrenset og lukket tilværelse i periferien av det store og «egent­ lige» samfunn. Ordet brukes også helst av en religiøs majoritet for å betegne en minoritet som det hefter noe mindreverdig eller 'ikke-seriøst' ved. Denne negative ladning av ordet viser klart språkets maktkarakter på det religiøse område. Det er for øvrig velkjent at sekt brukes helt analogt også når det gjelder politiske og sekulære ideologiske bevegelser. Både marxismens og psykoanalysens histo­ rie er full av «sektproblematikk». Faren ved å bruke ordet sekt er altså at en kan bidra til å marginalisere og stemple minoritetsgrupper. 13

På den annen side kommer en ikke bort fra at sekt dekker en historisk, sosial og psykologisk realitet. Den består av en gruppe mennesker som både formelt og uformelt lever i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre av noe særegen art. Som det senere skal rede­ gjøres for er det mest karakteristiske at det forener noe av familiens lojalitetsbånd og atmosfære med kravet på å representere en helhetsmessig samfunnsmessig tilvæ­ relse. Det er de ny-religiøse sekters evne til ut fra denne posisjon å influere på menneskers atferd som har brakt dem i fokus. Så lenge de ny-religiøse bevegelser forblir et rent teoretisk prosjekt vekker de mindre oppmerksomhet. Dersom et ungt menneske i en familie begynner å sympa­ tisere med andre religioner, vil mange opplyste familier ikke ta dette så tungt dersom vedkommende fortsetter kontakten med sin familie og holder ved sine utdannelsesplaner. Opposisjonelle meninger er det i dag stor toleranse for, og litt «salong-radikalisme» har alltid vært akseptert i gode borgerlige familier. Så lenge meningene ikke får konsekvenser for atferd er det ikke så mye å bry seg om. Men dersom en gutt eller en pike etter kontakt med en ny-religiøs sekt innskrenker og bryter kontakten med familien, gir opp utdannelses- og arbeidsplaner og kan­ skje gifter seg inn i sekten, blir reaksjonene ganske annerledes. Mange foreldre klarer ikke å akseptere dette og anstrenger seg sterkt for å «vinne sine voksne barn tilbake». Det sier seg selv at dette vil skape strid og konflikter. Unge mennesker har rett til å bestemme over sitt eget liv. Mange som slutter seg til en sekt vil nettopp hevde at dette har vært av stor betydning for dem, en slags redning fra noe som var vanskelig. Her er en ved den praktiske og psykologiske kjerne av saken. En sekt har en stor evne til å bryte opp et livs­ mønster slik at tanker, følelser og atferd forandres. Men dette «oppbrudd» blir en strid, fordi flere parter er in14

volvert. Det er å gripe inn på menneskers grunnleggende lojalitetsbånd til hverandre. Når disse rives opp og nydannes, skjer det i smerte.

Det er flere parter i dette bilde, noe som gjør at det ofte kan være vanskelig å skaffe seg et objektivt inntrykk av hva som faktisk skjer. Det er for det første de som rekruttertes til sektene — oftest unge mennesker. Deretter er det de som er ansvarlige ledere for bevegelsen og som står for rekrutteringsvirksomheten. Videre er det familie og venner som opplever at noe skjer med en av deres nærmeste. Endelig er det naturligvis offentligheten, media og eventuelle profesjonelle som blir tilkalt for å gi assistanse (psykologer, psykiatere, jurister, sjelesørgere). Motstridende rapporter hvor interessene skinner tydelig gjennom hos dem som fremstiller saken har derfor vært en side av nyhetsbildet og den offentlige diskusjon om saken særlig i USA. To illustrasjoner

I det følgende refereres to eksempler på unge mennes­ kers tilslutning til en sekt. De er hverken representative eller objektive. Hensikten er å illustrere hvordan en slik opplevelse kan forandre tanker, følelser og atferd og hvordan reaksjonene kan bli hos de nærmeste. Av konfidensielle grunner gjengis ikke autentiske til­ feller fra Norge. En av de mange «sekthistorier» ble vist i en film på norsk fjernsyn i mai 85 (filmen «Sekten» laget av Make Peace Production). Historien var som følger: En ung, tilsynelatende upåfallende gutt i 20-årsalderen drar en sommerferie rundt i USA for å se seg om. På gaten i San Francisco blir han tilsnakket av en ung pike som viser ham vennlig oppmerksomhet. I sin noe ensomme og planløse situasjon svarer han ja på en invitasjon til å besøke hennes bokollektiv, hvor det

15

angivelig arbeides for å bedre menneskers forhold til hverandre og til miljøet. Her møter han en gruppe mennesker som alle viser ham positiv oppmerksomhet og omsorg. Samtidig blir han trukket inn i en forsert og programmert aktivitet med lek, dans, sang, møter og taler. De som leder virksomheten gir inntrykk av at de har et svært godt fellesskap og et viktig budskap om livet. Han får etter hvert pågående spørsmål som får ham til å bli usikker, tvilende og forvirret om det som til nå har vært hans livsgrunnlag. Han får ikke anledning til å trekke seg tilbake til selvstendig reflek­ sjon og hans ønske om å dra bort og kontakte sine foreldre blir behendig avledet. Det viser seg at det er «Den forente familie» eller Moon-sekten han har fått kontakt med. Slik det videre utvikles blir det ikke anledning til å stille kritiske spørsmål og etter et første «innføringsseminar» er han blitt så fascinert at han slutter seg til fellesskapet. Nå blir han selv med på å bearbeide nykommere. Han tar standpunkt om å forbli i sekten og avanserer etter hvert til å bli en arbeidsom og disiplinert medarbeider. Han er nå stappfull av klisjéer og identifiserer seg helt og fullt med sektens overordnede mål. Verden utenfor oppfattes som fiendtlig og kontakt med foreldrene er brutt. All kommunikasjon og samarbeid skjer innenfor sektens rammer. Men hans foreldre arbeider i det skjulte. De har funnet ut hva som er skjedd med ham, og en dag kid­ napper de ham på gaten mens han holder på med sin propaganda. Han blir ført inn i en bil hvor familiens advokat forteller ham at han etter en bestemt lovpara­ graf er blitt satt under et midlertidig vergemål. Han blir ført til en bevoktet leilighet hvor han blir oppvartet av sin mor, men først og fremst utsettes for en intens overtalelseskunst (såkalt deprogrammering) fra to jevngamle unge mennesker. Dette er to tidligere sektmedlemmer som selv er blitt deprogrammert. De foreholder ham det irrasjonelle grunnlag for sekten og får frem hvordan han er blitt utnyttet og ført bak lyset. I begynnelsen lukker han seg til, gjør motstand og svarer på tiltale ved sitater og klisjéer. Han kaller endog sin

16

mor for et redskap for Satan. Etter noe dager slår imid­ lertid hans forsvar sprekker. Han forstår at han er blitt utnyttet. Sekten forsøker å kidnappe ham tilbake, men han klarer da i en konfrontasjon å fortelle at han nå tar avstand fra dem. Etter noen tids videre hjelp og selvre­ fleksjon starter han livet på nytt med følelsen av at han har vært gjennom en periode da han ble sterkt utnyttet.

Den refererte historie er preget av amerikanske forhold. Den er klart et partsinnlegg fra foreldres og de «frafalnes» side. Dette kommer særlig frem ved beskrivelsen av den vellykkede «deprogrammering». Hovedmodellen for sektforståelsen er at et uskyldig ungt menneske er blitt «offer» for noen som kynisk driver hjernevask. Både juridisk, psykologisk og etisk er saken mer komplisert enn slik den ble fremstilt. Likevel har nok historien en viss troverdighet når det gjelder å få frem den faktiske endring i et ungt menneskes livsmønster og de reaksjo­ ner dette vekker i omgivelsene. Den følgende illustrasjon er oppkonstruert på basis av bruddstykker av erfaringer fra mange personer. Hensikten er å få frem hvordan erfaring med sekter noen ganger også blir blandet sammen med psykiske sympto­ mer og problemer: En 22 år gammel mann fra en by i Norge hadde etter fullført videregående skole hatt tilfeldige jobber. Han brukte en del alkohol, var storrøyker og hadde også eksperimentert med hasj. Han var interessert i medita­ sjon og litteratur og følte seg tiltrukket av øst-asiatiske religioner og hadde vært et halvt år på tur i India. Han var i noe passiv, men likevel gjennomført opposisjon til sine foreldre som hadde et akademisk yrke og et liberalt humanistisk livssyn. Han hadde hatt lite reli­ giøs påvirkning under oppveksten, hadde få venner, hadde i en periode i gymnasiet vært sammen med en pike som hadde brutt forholdet. Under en interrailtur i Europa kom han i Tyskland i kontakt med sekten Hare-Krishna. Etter noen uker slutter han seg til denne og kommer helt under inn-

17

flytelse av sin leder (guru), slutter med alle nytelsesog rusmidler og skriver i et brev til sine foreldre at han psykisk har det bedre enn noen gang. Han går nå helt opp i sektens livsform, væremåte og ritualer. Han føl­ ger nøye dens regimer med hensyn til mat, og kjøtt er nå bannlyst. Han er med på all dans, sang og den rituel­ le oppramsing av ord som er knyttet til dette (HareKrishna, Hare-Rama-------- ). Han er med på de gjen­ tatte rituelle utførelser av dette hvert døgn. Guttens foreldre er fortvilet og bekymret. Faren oppsøker ham en gang i Tyskland, men har problemer med å få kontakt med ham. Han er utilgjengelig for motforestillinger og er noe mer avvisende og aggressiv enn tidligere. Etter et par års tid hvor foreldrene sporadisk hadde hørt fra ham, kommer han uventet hjem. Det er tydelig at han er kommet i konflikt med sekten og spesielt med sin veileder. Han virker nedfor, fraværende og ønsker å isolere seg fra omverdenen. Foreldrene søker kontakt med psykiater som finner tilstanden så alarme­ rende at han blir innlagt i psykiatrisk klinikkavdeling. Etter noe overtalelse går han frivillig med på dette. Han blir oppfattet som klart psykotisk, med vrangforestillinger og hallusinatoriske opplevelser. Etter psykoterapeutiske samtaler roer det seg ned og han blir utskrevet etter et par uker og er ikke nå lenger psykotisk. Han skaffer seg hybel og midlertidig arbeid. Etter ytterligere noen måneder er han blitt mer aktiv og begynner å legge konkrete planer for videre utdannelse.

Den ovennevnte historie viser hvordan en del psykiske symptomer og problemfylt atferd i første omgang bedres ved sekttilslutning. Senere går det imidlertid dårligere og han frembyr nye tegn på psykiske symptomer som dog blir av forbigående karakter. Hensikten med å referere historien er å fokusere på et meget omdiskutert spørsmål, nemlig om sekttilslut­ ning har en skadelig eller en helbredende virkning på mennesker med noe ustabilt sjelsliv. Dette kan ikke besvares helt entydig. Historien viser også hvordan et

18

menneske kan forlate en sekt etter eget ønske fordi fort­ satt tilslutning oppleves som problemfylt. De to illustrasjoner som er nevnt viser hvordan sekttilslutning får innflytelse over menneskers liv. Andre ek­ sempler ville vise andre aspekter og gjøre bildet mer nyansert. På tross av variasjonen synes det likevel klart at en kan se følgende psykologiske fellestrekk i de nyreligiøse sekters måte å arbeide på. Direkte erobring av identiteten Sekten retter sitt søkelys direkte mot personlighetens sentrum. Når den skal rekruttere nye medlemmer, tar den det for gitt at mennesker søker etter en dypere mening med livet uten å ha funnet den. Den spør etter hva mennesket er, hvor det hører til og den har også svaret rede. Ingen andre steder kan dette besvares bedre enn hos sekten selv. Den nører opp under menneskers tvil, usikkerhet, forvirring, samtidig som dens eget budskap gir løfter om forløsning. Sektledere har en sterk intuitiv erkjennelse av hvor viktig identitetssøkende krefter er hos mennesket. I enkelte situasjoner og faser av livet vil ønsket om tilhørighet og mening ha prioritet foran behovet for frihet, uavhengighet og rasjonell vur­ dering av informasjon. Da er omvendelsens øyeblikk inne. En snarvei blir etablert til disse dypere og frustrerte lag av mennesket. Denne snarvei kan på en overraskende måte gå bakenfor alle de lag som oppdragelse, undervis­ ning og kulturell innflytelse har tilført mennesket i det moderne samfunn. Når plutselig Moons spesielle åpen­ baringer fra Gud eller reinkarnasjon godtas som sann­ heter av ungdom i de vestlige samfunn, blir det ofte et slags kultursjokk for foreldre og omgivende miljø. Den sterke understrøm fra de identitetssøkende behov har plutselig brutt gjennom og fått en tilsynelatende bekref­ telse. 19

Ungdom i fokus Sekter er ikke de eneste som har ungdom som viktigste målgruppe for sin virksomhet. Aldersfasen fra puberte­ ten til slutten av 20-årene har alltid vært den viktigste rekrutteringsperiode for religiøse og politiske beve-

Dette har naturlig sammenheng med det som ble nevnt under forrige punkt. Ungdom og identitetsdannelse hører sammen. Uansett hvilken kultur en er vokst opp i, møter en spørsmål om hvem en er, hva en skal bli og hvor en hører til. I mange kulturer har det enkelte individ fått institusjonell hjelp av samfunnet for å arbeide seg gjennom slike spørsmål. Det var nedfelt i de såkalte initieringsritualer som tidligere hadde en langt mer frem­ tredende plass. Det tradisjonelle ungdomsarbeid som drives av religiøse, humanistiske og politiske bevegelser av mange slag når heller ikke frem til alle og det er kanskje særlig i denne gruppen uten tilhørighet at sek­ tene har sin sjanse.

Kompetanse i overtalelsesstrategi Rekrutteringsarbeid er preget av at sektledelsen har stor intuitiv sans til å oppfatte de identitetssøkende signaler hos relativt ubeskyttet ungdom. I dette psykologiske kraftfelt utvikles det en aktivitet og kommunikasjon som har evne til å beslaglegge individets oppmerksomhet, holde det i ånde og hindre kritiske spørsmål. Når dette lykkes, vil både familie og andre venner sitte igjen med at her har ungdom møtt en særegen kvalifisert overtalelseskunst. I tidligere tider ville slikt ofte bli oppfattet som trolldom og hekseri. Folk flest i dag vet at det finnes mer vitenskapelige og sekulære overtalelsesstrategier som kan omgå de bevisste og rasjonelle lag i mennesket, slik som suggestion, hypnose og «hjernevask». Særlig det sistnevnte begrep er blitt trukket frem som forkla­ ringsmodell når det gjelder den suksess enkelte sekter

20

har i sin rekruttering. Dette begrep har imidlertid et bestemt historisk og psykologisk innhold som går tilbake til Kina i årene etter revolusjonen. Dersom det mer pre­ sise innhold ikke kjennes, kan anvendelsen av begrepet hjernevask ha en mer tilslørende enn oppklarende karak­ ter.

3. Ny utfordring for religions­ psykologi og psykiatri

De psykologiske og psykiatriske spørsmål som er knyt­ tet til religiøs påvirkning og sektvirksomhet er natur­ ligvis ikke oppstått med den moderne religiøsitet. Alle religioner tar sikte på gjennom sin forkynnelse, opp­ dragelse, kultus og etikk å påvirke menneskers tanker, følelser og handlinger. Religion og ideologi utspiller seg alltid i et psykologisk og sosialt rom hvor prosesser settes i gang både hos den som forkynner et budskap og hos dem som tar imot. Det kan særlig være grunn til å understreke at både de tradisjonelle religioner og ideologier gjerne har sett ungdom som sin fremste målgruppe. Ofte har en et spesielt arbeid i gang for å få ungdom til å identifisere seg med sitt trosgrunnlag. Temaer som ofte går igjen i slik påvirkning er nettopp løfter om et meningsfullt liv og kampen mellom det onde og det gode. Belønning og straff, glede og angst, ansvar og skyld er elementer som både forkynnere og agitatorer vet å spille på og som har både individuell og gruppemessig resonansbunn. Når en tar opp de psykologiske aspekter ved dette betyr det selvsagt ikke at en mener at det er er noe suspekt ved at religiøs og ideologisk påvirkning har slike elementer i seg. Ingen religiøs eller ideologisk virksomhet kan foregå i et psykologisk og sosialt tom­ rom. Når jeg i det følgende vil forsøke å belyse de psykolo­ giske og psykiatriske aspekter ved ny-religiøse sekter, skjer dette derfor ut fra en fenomenologisk synsvinkel. Jeg ser det ikke som noen oppgave å vurdere den histo­ riske og filosofiske sannhetsgehalt. Det må bli opp til

22

teologer og partiideologer å vurdere eventuell grad av vranglære og villfarelser. Det syn som her legges til grunn, er at både psykiatri og psykologi har sin begrensning, men også sin legitimitet når det gjelder å bidra med en forståelse av de nyreligiøse sekter. Bevisstheten om begrensningen vil forhåpentlig for­ hindre det som ofte er blitt kalt psykologisk reduksjonisme, dvs. at en reduserer religiøse og ideologiske spørsmål til «bare» psykologiske fenomener. Eksempler på slik banal reduksjonisme er dersom en kaller gudsforestillingen for et «farssubstitutt» eller utøvelse av religiøse ritualer for en «kollektiv tvangsnevrose». Det legitime ligger i at hverken religion eller ideologi har noe krav på å bli unndratt psykologisk og eventuelt psykia­ trisk vurdering. Religion og ideologi etablerer seg i et psykologisk og sosialt rom og gjør noe med mennesker på flere plan. Når tanker, følelser og atferd blir mobilisert, kan psyko­ logien forsøke å beskrive og forstå dette. Dersom slike prosesser også fremkaller eller bedrer psykiske sympto­ mer og plager, har psykiatrien berettiget grunn til å inter­ essere seg for det som skjer. Da «hjernevask» er blitt et omdiskutert fenomen i forbindelse med de ny-religiøse sekter kan det være hensiktsmessig å gå videre med å redegjøre for et psykia­ trisk bidrag på dette område, av Robert J. Lifton1. Da må en tilbake til den historiske og kulturelle kontekst hvor dette oppsto.

4. «Hjernevask» — myte og realitet

Ordet «hjernevask» ble første gang brukt av den ameri­ kanske journalist Edward Hunter, som i 1951 utga boken Brainwashing in Red China1. Ordet er oversatt fra et kine­ sisk uttrykk som ble brukt av hans informanter når de fortalte om den tvangsmessige ideologiske omskolering de hadde vært utsatt for etter kommunistenes maktover­ tagelse i 1949. Begrepet ble raskt både populært og ut­ flytende. Det ble snart brukt for å betegne alt kommunis­ tene og venstreradikale foretok seg for å påvirke politiske prosesser. Det ble også flittig brukt i andre sammen­ henger hvor individer påvirker hverandre, slik som for­ kynnelse, undervisning og oppdragelse. Særlig ble det brukt for å karakterisere påvirkninger fra ideologier eller personer en selv mislikte og ville advare mot og lite som et kritisk selvransakende begrep. Denne utvannede bruk bør likevel ikke føre til tvil om at det hadde sitt utspring i en historisk og psykologisk realitet, nemlig det program for ideologisk omskolering som kommunistpartiet i Kina utviklet og gjennomførte etter revolusjonen. Det offisielle ord kinesere selv brukte for å beskrive dette program er blitt oversatt til «tankereform». Det synes klart at idéen om en ideologisk tankereform ble utviklet av toppledelsen i kommunistpartiet. Det innebar en anerkjennelse av menneskers tanker og følelser som en viktig ressurs for å omskape samfunnet. Det intellek­ tuelle liv måtte bringes ut av fortidens feiloppfatninger og bli styrt av partiets nye og overordnede mål. Program­ met var først og fremst utviklet med tanke på internt 24

bruk i Kina ved skoler og universiteter, men det ble også i mindre målestokk anvendt på utlendinger som ble fengslet eller internert i arbeidsleire etter 1949. Dette kunne være krigsfanger, misjonærer, forretningsmenn eller intellektuelle som av ulike grunner ble holdt tilbake etter maktovertagelsen. Det er kommet adskillige beretninger og litteratur som omhandler tankereform. Det mest grundige arbeid fra psykiatrisk hold er den tidligere nevnte bok av Robert J. Lifton2. Den er basert på et materiale av 25 personer fra Vesten (misjonærer, forretningsmenn, intellektuelle) og 15 kinesere (vesentlig studenter) som hadde gjen­ nomgått tankereform i Kina. Disse var blitt løslatt eller hadde greid å flykte til Hongkong. Her foretok Lifton omfattende psykiatriske dybdeintervjuer i 15 — 25 sesjo­ ner av to til tre timers varighet for hver person. Intervjue­ ne skjedde fra perioden umiddelbart etter løslatelsen og kunne strekke seg uker og måneder fremover. Noen ble også etterundersøkt flere år etterpå. I tillegg til å basere seg på selve intervjumaterialet, trekker han også inn historiske og kulturelle perspektiver i sin diskusjon. Det følgende er en sammenfatning av noen av Liftons hoved­ synspunkter. Generelt dreiet tankereformen seg om omvendelsens fundamentale prinsipper, død og gjenfødelse og om de to prosesser som er knyttet til dette, nemlig tilståelser og nyopplæring (re-education). Begge prosesser skjedde under tvang av fysisk, sosial og psykologisk art. Syste­ matisk bruk av psykiske og fysiske tvangsmidler for å presse frem tilståelser er kjent fra mange regimer som har benyttet seg av tortur. Historiske eksempler på raffinert bruk av tvangsmid­ ler i ideologisk øyemed er Inkvisisjonen og Moskvaprosessene. Det kunne da fremkomme bekjennelser som langt overskred forbrytelser begått i virkeligheten. Den kinesiske tankereform adskilte seg klart fra disse histo­ riske forløpere. De fysiske tvangsmidler i form av tortur var langt mindre fremtredende og fremfor alt var gjen25

fødelsen eller nyopplæringen den viktigste del av proses­ sen. Målet var ikke tilståelsen av den syndige fortid og etterfølgende straff. Målet var et nytt menneske, rede til ideologisk innsats for samfunnet. Lifton hevder at tankereformens metodikk i det vesentlige var et kinesisk produkt. Han avviser spekula­ sjoner om at metoden var importert fra Sovjet. Hverken Moskva-prosessene eller russisk psykologisk teori, inspirert av Ivan Pavlovs eksperimentelle fremkalling av dyrenevroser tillegges særlig betydning. Han hevder derimot at innflytelsen fra Konfucius er av betydning. Dette kan synes paradoksalt, fordi det ikke minst var konfuciansk etikk og livsform tankereformen ville bekjempe. Lojalitet mot fortiden og familien var viktige elementer i Konfucius' lære. Kommunistene tok imid­ lertid ikke sikte på å oppheve lojalitetsfølelsen i seg selv, men gjorde et forsøk på å skifte den over fra foreldre og forfedre til parti og statsmakt. Manipulering med lojali­ tet og fremkalling av skyld og skam ble derfor viktige elementer både når det gjaldt å fremkalle tilståelser og å etablere underkastelse under den nye partiautoritet. Tan­ kereformen synes å ha blitt utviklet og utprøvd blant partikadre i militære treningsleire i Yenan-provinsen under borgerkrigen. Da maktovertagelsen var et faktum, hadde partiet derfor en strategi, ikke bare for å omskape sam­ funnet materielt, men også for å omskape mennesket. Lifton foretar ut fra sitt materiale en omfattende syste­ matisering av tilståelses- og nyopplæringsprosessen. Han gjør dette i to sammenhenger. Han deler prosessen inn i hele 12 trinn som viser hvordan identiteten først nedbrytes gjennom skyldfremkallende prosedyrer under stor sosial og fysisk tvang for å fortsette med positive signaler hver gang individet viser tegn til å vise tillit til den nye autoritet3. Til slutt i sitt arbeid samler han tankereformens ele­ menter i 8 hovedpunkter som han mener er de karakteris­ tiske trekk både ved tankereform og ved psykologiske påvirkningsmekanismer i totalitære systemer generelt4.

26

Det er særlig disse elementer som er blitt trukket frem i den senere diskusjon om påvirkningsprosesser i de ny-religiøse sekter og de skal derfor kommenteres nær­ mere, o

Åtte kjennetegn ved hjernevask 1. Miljøkontroll Dette innebærer først og fremst kontroll over individets kommunikasjon med omverdenen. Alt som sees, leses, skrives, uttrykkes og utføres blir begrenset og styrt av en overordnet ledelse. Det innebærer ikke bare at informasjonen utenfra blir avsilt og forhindret, men også at hele døgnet blir programmert med den aktivitet ledelsen bestemmer. Søvn, hvile, mat, endog tidspunkt for naturlige funksjoner ble under den kinesiske tankere­ form nøye regulert, ofte på en slik måte at individet både ble utmattet og frustrert. Muligheten for å trekke seg tilbake til selvrefleksjon eller diskutere fritt med andre ble så godt som umulig. Individet ble dermed presset inn i en avmaktsituasjon som både ble truende og pinefull. Det mest alvorlige er kanskje at muligheten for selv­ stendig å teste ut realitetene ble avskåret, noe som i det lange løp er nødvendig for å skille sin egen identitet fra omgivelsene. Faren for forvirring og psykotiske utbrudd økte og fristelsen til å gi seg over til miljøets premisser ble større og større. Flere av Liftons informanter ble brakt i denne situasjon ved hjelp av hårdhendt fysisk behand­ ling, forstyrrelse av døgnrytme, frustrasjon av elementæ­ re behov kombinert med pågående spørsmål i gruppe­ sammenheng som det var umulig å besvare. Det forvand­ let over uker og måneder intellektuelt og karaktermessig velfungerende mennesker til forvirrede og hjelpeløse småbarn.

2. Mystisk manipulasjon Den mystiske manipulasjon innebærer at ledelsen signa­ liserer at de besitter en høyere innsikt i livets mål og mening. Andre har ikke forutsetninger for å fatte denne innsikt, men de kan bli delaktig i den dersom de under­ kaster seg og går med på ledelsens premisser. Miljøkon­ trollen baner veien for denne mystiske manipulasjon. Et individ som er fratatt muligheten for selvstendig tankevirksomhet og er brakt inn i utmattelse og avmakt, lengter etter en høyere sannhet. Ved tankereformen i Kina var partiet bærer av denne høyere innsikt. Motstand mot å anerkjenne den ble systematisk fortolket som moralske feiltrinn, selviskhet og manglende intellektuell evne til å gripe sannheten. 3. Kravet om renhet Under tankereformen ble det formidlet et ubetinget krav om renhet (purity). Dette betydde en konsekvent svart/hvitt tenkning som innebar at verden ble delt i to. I den aktuelle ideologiske sammenheng i Kina, betydde det at man enten var på folkets og partiets side eller var fiender av folket i form av kapitalister eller deres lakei­ er. Dette krav om todeling av hele tilværelsen ble frem­ satt både når det gjaldt forhold i samfunnet og i det enkelte menneskets liv. Alt i fortiden ble ubønnhørlig sett i dette lys. Hver enkelt måtte redegjøre for hva man hadde foretatt seg og om man i alle mulige situasjoner hadde vært på folkets side eller hadde vært folkets fiende. Kravene var så strenge at de var umulige å oppfylle. Derfor fremkom det stadig situasjoner og begivenheter hvor en hadde sviktet folket, tatt feil og vært på fiendens side. Dette betydde igjen at skyldfølelsen hopet seg opp. Nå er det slik at ethvert menneske bærer på en viss byrde av eksistensiell skyld og skam over feiltrinn en kan ha begått, eller over det ugjorte. Ved å koble dette potensiale for eksistensiell skyld­ følelse som alle mennesker har, sammen med tankerefor-

28

mens renhetsideologi oppnådde ledelsen å få et fotfeste innenfor individets egen personlighet. Når dette lykkes, har den fått et viktig overtak. En slik allianse med et menneskes potensiale for skyldfølelse er på mange måter det samme som Ingjald Nissen beskrev som den psykopatiske herskerteknikk. Noen utenfor en selv får kontrollen over det som en har samlet opp på livets gjeldskonto og påfører denne sine egne avbetalingsbetingelser. Allianse med et annet mennes­ kes skyldfølelse er og har alltid vært selve kongeveien i psykologisk manipulasjonsteknikk.

4. Tilståelsens kultus Renhetskravet mobiliserte skyld og skam og fremkalte et indre og ytre press etter å tilstå fortidens feiltrinn og synder. Disse kom på løpende bånd etter hvert som tankereformen skred frem. Presset ble så stort at tilståel­ sene ofte sprengte virkelighetens grenser. Mange tok fantasien i bruk og diktet opp synder som ikke var begått for å oppnå følelsen av å rense seg selv og å tilfredsstille ledelsen. Under tankereformen var det imidlertid ikke gjort med de første tilståelser. Disse ble sjelden akseptert. Individet fikk høre at de ikke var gode nok, at de var for lite konkrete etc. De måtte derfor stadig fremføres i nye og bedre versjoner både skriftlig og muntlig. Et viktig trekk i bildet var at tilståelsen ikke bare skulle gjelde en selv. Den skulle også omfatte familie, tidligere venner og organisasjoner en hadde arbeidet for. Heller ikke her var det nok med kritikk i generelle vendinger. Det ble for­ langt at de en tidligere hadde vært lojal imot, skulle nedrakkes og kritiseres konkret. Dette påtvungne forræderi av familie, tidligere venner og organisasjoner og idéer var særlig smertefullt og oppløsende for den personlige identitet. Eksempelvis ble en mangeårig katolsk pater og misjonær krevet til å regne opp feil og mangler hos sine tidligere overordnede og innrømme at hele den katolske kirkes misjonsinnsats i

29

Kina ikke hadde vært noe annet enn lakeivirksomhet for imperialismen. Tilståelsens kultus innebar derfor både en tømming av de tanker, følelser og idéer individet tidligere hadde ansett for verdifulle og en overklipping av de lojalitetsbånd som hadde satt livet inn i en me­ ningsfull sammenheng med omgivelsene. 5. Den sakrale vitenskap Enhver totalitær ideologi omgir sine basale dogmer med en aura av hellighet. De overordnede mål må ikke disku­ teres, men møtes med en ærbødig respekt. Her er det viktige tabugrenser, og overskrides disse, er det som å «banne i kirken». I det kommunistiske Kina presenterte ledelsen sine dogmer som vitenskapelige sannheter. Derved ble også forskjellen mellom tro og viten utvisket og skillet mellom det sakrale og det profane nedbrutt. Den som var uenig, kritiserte eller protesterte, begikk derfor både helligbrøde og var uvitenskapelig på en gang. Den sakrale vitenskap fremstår imidlertid også som en forlokkende syntese for dem som var blitt utmattet og splittet under hjernevasken. Dersom den ble godtatt og akseptert, fikk individet positive signaler tilbake. Under tankereformen ble slik akseptering belønnet med lettelse fra fysisk og sosial tvang og psykologisk aner­ kjennelse og støtte. Muligheten for å overleve ble på denne måte koblet sammen med at en godtok nye idéer intellektuelt og følelsesmessig. Fristelsen til å oppgi sin tidligere identitet og kritiske rasjonalitet ble derfor meget stor. 6. Ladning av språket Dette innebar en konsekvent bruk av stereotype, følelsesladede klisjeer for å beskrive alle fenomener i virke­ ligheten. Et begrenset sett av adjektiver og substantiver ble tillagt et metainnhold som symboliserte det gode og det onde. Nyanser og nøytrale saksvarende termer for­ svant. Eksempler fra den kinesiske tankereform var

30

adjektiver som «progressiv» og «reaksjonær» og sub­ stantiver som «folket», «imperialistene» og «lakeier». Slike ord og begreper kan vel ha saksvarende gyldighet i bestemte historiske situasjoner. Men i tankereformen begynte de å leve sitt eget liv og sto hele tiden til disposi­ sjon for ledelsen som en slags stemplingsblanketter de kunne betjene seg av hver gang det var fenomener de ville ha kontroll over. Bruk av klisjeer hos den som var utsatt for tankereform, ble tatt som et tegn på at for­ andringen gikk i riktig retning. For avmektige, usikre og forvirrede individer ble slike ladede klisjéer en følelsesmessig og intellektuell lettelse. Det bidro til at tvil og hjelpeløshet kunne ryddes av veien, både når det gjaldt ens egne og andres nyoriente­ ring. I tankereformen, som i alle ideologiske bevegelser, var det kanskje de nyfrelste som ble de ivrigste brukere av klisjéene. 7. Doktrine over personen Den klisjémessige ladning av språket er et tegn både på at nyanser forsvinner og at selvstendige vurderinger oppheves. Det personlige og individuelle særpreg utvis­ kes og blir borte, og dette savnes ikke i det nye felles­ skap, for doktrinen er nå overordnet mennesket. Dette er ikke lenger til for å utfolde seg etter sine egne evner og muligheter, men for å være det nye redskap for et overordnet mål. Den følelsesmessige gevinst av denne oppgitte selvstendighet er at trygghets- og tilhørighetsbehovet tilsynelatende er løst. Tankereformens mål var å gjøre individet til et ledd i en massebevegelse som skulle omforme samfunnet og historien. Da blir mange personlige sorger, feil og mangler underordnet. Ingen vet hvor mange som virkelig opplevde det på denne måte, men det er ikke tvil om at slike følelser kunne gi individer i enkelte øyeblikk en opplevelse av å være ett med verden.

31

8. Opphevelse av eksistens Med dette menes at det trekkes opp en grense mellom de mennesker som skal anerkjennes i det nye verdens­ bilde og de som frakjennes eksistensberettigelse. Den totalitære identitet må baseres på forestillinger om at det også er en fiende utenfor som fortjener hat og uforsonlighet. I tankereformens Kina ble «folket» stadig brukt i den betydning at de betegnet alle som hadde hjemstavnsrett i det nye samfunn. «Folkets fien­ der» var de som var utenfor, og et varierende antall personer og institusjoner kunne inngå blant disse. Dette uforsonlige skille kunne imidlertid også bli problemskapende i den totalitære psykologi. Det ubesvarte spørsmål er hvem som skal trekke opp skille ut fra hvilke premis­ ser. Dette kan skape angst og usikkerhet for at folkets fiender skal dukke opp i de nærmeste omgivelser, endog i ens egen sjel. Derfor gjelder det å være på vakt mot et mulig forræderi. Angst, usikkerhet og angiverholdninger er derfor det nye livs følgesvenner. Politiske og historiske forutsetningerfor Kinas tankereform

Selv om Lifton forsøker å generalisere erfaringene fra Kinas hjernevask til totalitære systemer i alminnelighet, må en være varsom med for vidtgående paralleller. Kina i 1950-årene bød på helt andre politiske og historiske forutsetninger enn Vestens samfunn i dag, hvor de fleste nyreligiøse sekter har oppstått. Det kinesiske samfunn etter revolusjonen i 1949 var totalitært. Makten var samlet i stat og parti som ønsket å ensrette folket i tan­ ker, følelser og handlinger. Den kinesiske tankereform ble så å si tredd nedover hodet på mennesker. Det var små muligheter for å unnslippe. De ny-religiøse sekter har liten eller ingen ytre makt å støtte seg til. De er oppstått og har utviklet seg i nisjer i samfunnet. Her blir de frivillig oppsøkt av potensielle medlemmer, og fysisk tvang i egentlig forstand er knapt mulig å utøve. 32

Tankereformen i Kina tok også sikte på å omforme samfunnet. Mennesker skulle bli mer ideologisk skikket til å løse materielle oppgaver her og nå etter den opp­ skrift partiet hadde. De fleste ny-religiøse sekter tar ikke sikte på å omskape samfunnet i verdslig og historisk forstand. Dens målsetting er snarere det motsatte. Uto­ pien er knyttet til å redde de få utvalgte ut fra denne verdens makt og fortredeligheter. Det er derfor ikke verdenserobring, men snarere verdensflukt som kjenne­ tegner dem. Kinas hjernevask oppsto også i et ideologisk overopp­ hetet samfunn. En langvarig borgerkrig og en seierrik revolusjon var til ende. Menneskene var herdet gjennom langvarig politisk, ideologisk og militær kamp. Et fattig og utmattet samfunn skulle nå bygges opp og all livsvirksomhet skulle meningsfullt underordnes disse opp­ gaver. Dagens vestlige samfunn er på dette området radikalt annerledes. De er ideologisk underkjølt, de har bak seg en lang periode med stor velstandsutvikling. De politiske problemstillinger har ofte vært knyttet til kamp om overflodens fordeling og skjerpes når denne reduseres. Livet er for de unge ikke breddfullt av mening, men et vakuum. Sterkt forenklet kan en derfor si at dagens vestlige samfunn historisk og kulturelt er en motpol til Kina i 1950-årene. Betyr dette at de psykologiske prinsip­ per Lifton forsøkte å utmynte på basis av Kinas hjerne­ vask er uten interesse for dagens ny-religiøse sekter? Dette ville være å gå for langt. En del av de fenomener Lifton beskrev forekommer i moderne sekter i modifisert grad. Hjernevask i ny-religiøse sekter

Flere forfattere har tidligere drøftet likheter og forskjeller mellom den kinesiske tankereform og psykologisk på­ virkning i moderne religiøse sekter5. Det synes å være enighet om at den viktigste forskjell er at sektene ikke 33

benytter seg av fysisk tvang. Det er også påpekt at tilståelsesprosessen og angrepet på den tidligere identitet er mindre fremtredende fordi den ungdom som søker til sekter i liten grad har bygget opp noen identitet som kan angripes. Det er nettopp en av grunnene til at de søker sekten. Når det gjelder likheter, kan en legge vekt på følgende: En sekt kan utøve miljøkontroll i begrenset grad ved sosiale og psykologiske midler. Fra og med et menneske kommer i kontakt med sekten vil ofte oppmerksomhet og bevegelighet bli indirekte kontrollert. Han eller hun blir avledet fra å besøke familien, som regel forhindret fra å trekke seg tilbake for selvrefleksjon og får ikke uten videre tilgang på informasjon fra massemedia. Det vil eksistere en sosial struktur som er sterkt programmert og som forhindrer at kritiske vurderinger får slippe frem. Sekten vil imidlertid ikke ha tvangsmidler til å holde vedkommende tilbake og et medlem kan både fysisk og juridisk trekke seg ut når det ønsker. I en sekt kan det videre sies å være en form for mystisk manipulasjon i den forstand at sektlederne gir inntrykk av å besitte en høyere og spesiell åpenbaring som er skjult for de uinnvidde. Andre kan bli delaktig i denne gjennom en anerkjennelse av sektledernes spesielle sta­ tus. Det innebærer at egen rasjonell vurdering må oppgis til fordel for den høyere visdom som en selv ikke kan kontrollere. Dette er elementer som finnes i de fleste større religioner og berører grunnleggende spørsmål om hvordan mennesket overhodet kan finne frem til den høyeste sannhet om livet. I de moderne sekter forkastes imidlertid mer reflekterte overveielser og den religiøse og vitenskapelige erkjennelses gjensidige begrensnin­ gen Både kirkens dogmer, marxistiske teser og human­ etiske idealer blir alle forkastet til fordel for en mystisk sannhet som forener både tro og viten og som skjuler seg i sektledernes private åpenbaringer. Kravet om renhet og tilståelsens kultus kan ta mange former i de ny-religiøse sekter. Den vil neppe være så 34

dramatisk som under en tankereform, fordi en i liten grad har for seg en sterk personlighet som skal redegjøre for fortidens feil og mangler. Det er snarere slik at det kommer en erkjennelse av egen forvirring, usikkerhet og en innrømmelse av at en trenger noe nytt. Også dette mobiliserer den eksistensielle skyldfølelse som er for­ bundet med om en har kastet bort livet eller ikke. Denne allianse gir grunnlag for at han/hun lettere blir mani­ pulert. En sakral vitenskap og ladning av språket er også elemen­ ter i moderne sekter. Sektens ideologi er ofte en blan­ ding av de spesielle åpenbaringer som tas for gitt og tilsynelatende rasjonelle deduksjoner ut fra disse pre­ misser. Ladning av språket med klisjéer er ofte til stede både i tale og skrift. Disse vil særlig komme frem når man snakker med nyomvendte sektmedlemmer. Doktrine over person og opphevelse av eksistens vil komme som den endelig bekreftelse på at man har sluttet seg til sekten. Tanker, følelser og livsførsel blir underordnet sektens overordnede mål. Andre mennes­ ker interesserer vesentlig som mulige proselytter og som økonomiske bidragsytere «til sekten. Hvordan det går med samfunnet utenfor og andre mennesker blir mer eller mindre likegyldig bare sekten består og utvikler seg. . En kan altså si at Liftons kriterier i noen grad beskriver på et generelt plan noe av det som skjer i moderne sek­ ter. Men den psykologiske forståelse kan ikke stoppe med dette. Her som ellers er det ikke nok å anvende begreper hentet fra andre historiske konstellasjoner. Sektene har krav på å bli forstått ved egne studier. I de følgende kapitler skal det redegjøres nærmere for endel empiriske undersøkelser som er foretatt.

5. Psykiatri og «profetparanoia»

Psykiatere har lenge vært oppmerksom på at ledere og medlemmer av ekstreme religiøse sekter kan ha avvi­ kende personlighetstrekk og vise sykelige symptomer. Betegnelsen «profetparanoia» finnes fortsatt i lærebøker, særlig av eldre årgang. Dette henspeiler gjerne på mennesker med sykelige vrangforestillinger om egen storhet og at de har et kall til å utbre en ny lære og religion. Ofte har dette vært forbundet med andre symptomer og avvikende personlighetstrekk. Det er riktig å si at psykiatrien stort sett har vært forsiktig med å anvende dette begrep og reservert det for tilfeller hvor klare sykelige symptomer virkelig kan dokumente­ res. Fra tid til annen har psykiatere gjort forsøk på en mental vurdering av mer kjente personligheter. Et inter­ essant og kontroversielt eksempel er overlege Johan Scharffenbergs kronikkserie i Arbeiderbladet sommeren 1933, hvor han forsøkte å dokumentere at Hitler led av profetparanoia. Scharffenbergs synspunkter møtte mot­ stand, ikke bare fra mennesker som sympatiserte med nazismen, men også fra andre som mente at dette var en avsporing og psykiatrisering av politisk-ideologiske spørsmål. Senere studier både av nazismens vesen og dets lederskap har imidlertid vist at mange psykopatologiske trekk var tilstede og at det kanskje var en svakhet at disse ting ikke ble tatt alvorlig på et tidlig tidspunkt. For øvrig viste Johan Scharffenberg ved sin innsats under krigen og okkupasjonen at hans erkjennelse av 36

nazismens psykopatologi ikke var til hinder for en frem­ ragende politisk og filosofisk analyse. En mer systematisk fremstilling av emnet i Norge er gitt av Hans Evensen som i 1942 utga Profetskikkelser i lys av rettspsykiatrien1. Arbeidet er en samling kasuistikker av sinnssyke profetskikkelser som i løpet av det siste århundre var blitt medisinsk observert eller behandlet av rettsapparatet. Fremstillingen dreier seg ikke bare om de individuelle tilfeller, men belyser også de forsøk på lokale menighetsdannelser som skjedde og de reaksjonsdannelser som ble konsekvensen av dette i lokalmiljøet. I innledningen til boken begrunner Evensen sitt arbeid bl.a. med følgende: Profeter er sjeldne nå til dags, hva gjør det vanskelig for en enkelt å samle tilstrekkelig erfaring om deres sjelelige forutsetninger og sinnsbeskaffenhet.

Dette er også hans begrunnelse for arbeidet, nemlig at en «sammenstilling av tilfeller kan være til nytte for den som får med slike tilfeller å gjøre». Evensen har videre en hypotese om hvorfor det er så få profetskikkelser nå til dags: Sjeldenheten beror dels på at troen på overnaturlige krefters inngripen i dagliglivets hendelser ved den stigende opplysning har tapt sin tidligere makt over sinnene.

Evensen viser her den rasjonalistiske utviklingsoptimisme som var en del av hans samtid. Dersom han hadde kunnet følge med i de siste årtier, ville han fått rikelig tilgang av nye erfaringer, men hadde også trolig måttet revidere sin oppfatning om at den stigende opplysning har fått øket makt over sinnene.

6. Psykopatologi i store grupper — et ekstremt eksempel

Den amerikanske psykiater Mare Galanter har fremhevet at et storgruppeperspektiv er viktig for å forstå de psyko­ logiske prosesser og den synlige adferd i ny-religiøse sekter. I en lederartikkel i American Journal of Psychiatry1 fremhever han at en sekt alltid preges av følgende for­ hold: 1. Et trossystem det er enighet om blant sektmedlemmene. 2. Et sterkt indre fellesskap. 3. Omfattende innflytelse over medlemmenes adferd og livsførsel. Det er mange måter disse kjennetegn viser seg på. Det mest ekstreme eksempel fra moderne tid på en sekts innflytelse over adferd er trolig «Folkets tempel». Her skjedde det en enorm mobilisering av destruktive følel­ ser som resulterte i at 911 personer begikk kollektivt selvmord i tropeskogen utenfor Jonestown i Sør-Ame­ rika. Forut for dette var et hav av primitive følelser pisket opp i gruppen, angst, fortvilelse, forenet med dyp avhengighet av sektlederen, Jim Jones. Gruppen synes å ha vært inne i en slags kollektiv trancetilstand hvor evnen til egen realitetstesting var fullstendig opphevet. «Folkets tempel» er blitt beskrevet av journalister, psykologer og tidligere sektmedlemmer. En egen undersøkelsesgruppe leverte også en omfattende rapport til det amerikanske utenriksdepartement2. Det fremlagte materiale har også ført til en fornyet debatt om massepsykologiske fenomener. Ullmann og Abse3 forsøker med

38

utgangspunkt i Freuds klassiske arbeid fra 1921, Group Psychology and the Analysis of the Ego4 å gi et psykoanaly­ tisk perspektiv på det som hendte. Freud postulerer et historisk utviklingsperspektiv og at mennesket engang har levd i primitive horder. Her var det en leder som fungerte som farsfigur for hele gruppen. Disse ga opp sitt eget egoideal og fulgte gruppens leder i tykt og tynt. Lederens egen psyke og det samspill som ble etablert mellom lederen og gruppens medlemmer ble avgjørende for gruppens følelsesliv og handlemåter. Gjennom denne dynamikk kan det vekkes til live evner, følelser og handlinger som overskrider det som enkeltmennesket kan makte alene. Men disse tendenser kan få både et konstruktivt og et destruktivt preg. Der­ som gruppelederen selv er full av angst, aggresjon og usikkerhet vil dette bli overført og spre seg i gruppen. Nettopp fordi disse har oppgitt sitt eget egoideal og er uten kritiske motforestillinger, vil slike destruktive følelser kunne bre seg enormt. Freud synes å ha vært klar over de destruktive resultater dette kunne føre til. Han skriver blant annet: Når individer kommer sammen i en gruppe, vil alle deres individuelle hemninger falle vekk og de gru­ somme, brutale og destruktive instinkter som ligger samlet i individet som levninger av en primitiv periode, blir vekket opp for fritt å kunne tilfredsstilles.

I en slik gruppe skjer det derfor det som kalles en regre­ sjon både på et individuelt og et kollektivt plan. Dette betyr at følelser og handlinger av mer primitiv og barns­ lig art kommer til uttrykk. Den sterke identifikasjon mellom leder og gruppemedlemmer vil gjøre at lederens følelsesmessige vibrasjoner oppnår resonans hos med­ lemmene og meget raskt setter disse i affekt. Når de samme følelser oppstår på én gang i en stor gruppe, skjer det en «kondensering» som kan resultere i voldsomme 39

utbrudd som ingen kan kontrollere. Ullmann og Abse hevder at det var dette som betinget utviklingen i «Fol­ kets tempel». De aggressive og destruktive følelser hos lederen forplantet seg til medlemmene som var bundet til ham i dyp og hjelpeløs avhengighet. Ifølge overlevende var sektlederen Jim Jones' siste budskap til medlemmene i «Folkets tempel» omtrent følgende: «Hvis dere elsker meg så mye som jeg elsker dere må vi alle dø eller bli ødelagt utenfra»5. Dersom en forsøker å analysere dette budskaps symbolverdi og hvordan det i den aktuelle gruppedynamikk kunne føre til de omfattende destruktive handlinger, kan en antyde følgende elementer i prosessen: Budskapet aksentuerer og fremkaller en inflasjon av de sterke kjærlighetspregede avhengighetsbånd som allerede eksisterte mellom sektleder og medlemmer: «Hvis dere elsker meg så høyt som jeg elsker dere.» En kan si at sektlederen med denne replikk setter kjærlighetsbåndene på prøve. Medlemmene i gruppen blir tvunget til å vise om de er hans kjærlighet verdig. Betin­ gelsene er imidlertid hårde og de kommer frem i budska­ pets neste ledd: «Vi må alle dø eller bli ødelagt utenfra.» Fra psykologisk synsvinkel kan en si at dette andre leddet av budskapet inneholder en enorm mobilisering av aggresjon i to retninger på en gang. Det skjer en introjeksjon i retning av selvødeleggelse og suicid (vi må alle dø) og samtidig skjer det en projeksjon, en understreking av at noe finnes utenfor som vil komme og ødelegge dem (eller bli ødelagt utenfra.) Når hele 911 sektmedlemmer ble fanget av dette budskap på en slik måte at aggresjonen slo innover i selvmord, er dette beviset for at avhengigheten var stor og at deres egen evne til realitetstesting, endog når det gjaldt eget liv, var fullstendig suspendert. «Folkets tempel» er en ekstrem variant av ny-religiøse sekter. Dens tragiske endeligt kan sies å være en aksentuert illustrasjon av de psykologiske prosesser som kan utløses. I så måte kan det skjerpe sansen for hvor 40

skjørt det enkelte mennesket er i storgruppesammenheng, hvor sterk regresjonen kan bli og hvordan destruktive impulser kan bryte igjennom og forme dets atferd. Det er heldigvis sjelden at resultatet blir så ille.

7. Utviklingsfaser av sekttilhørighet

For mange unge mennesker blir kontakten med en reli­ giøs sekt en prosess med flere utviklingsstadier. Det begynner med en rekruttering hvor en av mange grunner søker til eller blir tiltrukket av det en sekt står for. Dette stadium innebærer en utprøvning av forholdet som for noen fører til en omvendelse til sektens tro og livsform. Denne kan skje dramatisk eller mer langsomt. Resultatet blir en ny-orientering både på det indre og det ytre plan med forandringer i tanker, følelser og atferd og som regel et skifte i lojalitetsbånd og sosiale forpliktelser. De som er blitt omvendt, går så inn i et sektmedlemskap over tid. Nå vil den nye livsførsel vise seg i praksis. Denne periode kan vare fra få dager til livet ut. For mange medlemmer av ny-religiøse sekter varer den i hvert fall noen år. Ikke så få forlater imidlertid sekten — og da kommer en inn i siste stadium — frafall. Dette kan skje etter eget ønske fordi et medlem opplever konflikter mellom seg selv og sektens normer og livsførsel — eller det kan skje med mer eller mindre tvang som regel iverk­ satt av den unges familie. Som det senere skal redegjøres for et dette et kontroversielt tema både etisk, følelses­ messig og juridisk. Psykiatere har både ut fra kliniske erfaringer og syste­ matiske studier forsøkt å danne seg et bilde av hva som skjer i de ulike stadier. Det er naturligvis viktig å være klar over at det er mange typer av sekter. Den samlede kliniske erfaring og forskning gir derfor langtfra et enty­ dig bilde. Det bør også sies at det ikke er noen enighet blant psykiatere, psykologer og samfunnsvitere om hvordan en psykologisk og mentalhygienisk skal vur­

42

dere det som skjer i løpet av de ulike stadier. Dette kommer dels av at erfaringen er hentet fra ulike sekter, men også av at grunnholdningen er forskjellig. Enkelte synes å oppfatte sekttilslutning som en normal variant av unge menneskers utprøvning av sin identitet — og mener at dette hverken bør dramatiseres eller kalles for avvikende og sykelig. En slik holdning er ofte koblet sammen med en liberal og tolerant oppfatning av at unge mennesker må ha rett til å søke den religiøse tro og livsform de ønsker om den avviker aldri så mye fra det foreldre og samfunnet før øvrig står for. Andre psykiatere som kanskje er blitt konfrontert med store problemer hos ungdom både ved sekttilslutning og frafall vurderer saken noe mer alvorlig. Ofte anlegges også et familiepsykiatrisk perspektiv hvor en må for­ holde seg til foreldrenes fortvilelse og familiens brutte lojalitetsbånd. Det er ikke lett uten videre å forene disse perspektiver. På mange måter kan det bli minst to parter i saken: Den unge som i sektens nye livsform hevder å ha funnet noe positivt — og foreldre/familie som hevder at den unge er blitt forført og ikke forstår sitt eget beste. I et slikt perspektiv bør psykologi og psykiatri være forsiktig med å bilegge eller «harmonisere» religiøse og ideologiske motsetninger på overfladiske premisser. Dersom foreldrene er liberale humanister, vil de nødven­ digvis være i ideologisk konflikt til en ungdom som har sluttet seg til en ekstrem religiøs fundamentalistisk sekt. Dersom foreldrene er kristne, vil de være i konflikt med en ungdom som for eksempel slutter seg til en hinduistisk eller buddhistisk sekt. Dersom en i en slik situasjon formidler at nå gjelder det først og fremst å være tolerante og forstå hverandres synspunkter — vil en neppe være til noe hjelp. Begge parter vil antagelig føle at de ikke tas alvorlig. Det psykiatri og psykologi kan bidra med, er å klar­ gjøre hvordan tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre når en er i utviklingskriser i livet. I det føl-

43

gende skal gjengis en del studier fra USA, hvor en har forsøkt å klarlegge hva som skjer med mennesker på de forskjellige stadier av sekttilslutning. Rekruttering Når et ungt menneske slutter seg til en sekt, vil naturlig nok både familie og andre kjente prøve å finne forklarin­ ger. Disse kan gå ut på at vedkommende har vært ulykke­ lig, kontaktløs, hatt problemer eller er i ferd med å bli gal. Der hvor en ikke finner noen rimelig forklaring, vil omgivelsene ofte mene at vedkommende er blitt utsatt for utilbørlig påvirkning og hjernevask. Jeg vil nedenfor referere litt fra noen av de systema­ tiske undersøkelser av rekrutteringsgrunnlaget som er kommet ut: Professor Mare Galanter i USA har gjennomført slike studier i samarbeid med flere sekter som har vært inter­ essert i å avmystifisere sin virksomhet. De spørsmål en har forsøkt å belyse, har blant annet vært: Hvilke miljø og sosiale lag kommer sektmedlemmene fra? Er de preget av psykiske symptomer og problemer, f.eks. stoffmisbruk? Hvordan er familieforhold og sosial til­ pasning generelt? De fleste studier synes å bekrefte at de som rekrutte­ res, er unge mennesker fra middelklassen og den høyere middelklasse, de har god utdannelse, er som regel skoleungdom og studenter. Når det gjelder forekomst av følelsesmessige problemer og psykiske symptomer, ble det i et representativt utvalg av 237 individer som hadde sluttet seg til «Den forente familie» funnet at 39 % hadde følelsesmessige problemer som plaget dem før sekttilslutningen, 30 % hadde søkt psykiatrisk hjelp og 6 % hadde vært innlagt i psykiatrisk institusjon. Dessuten hadde 23 % hatt alvorlige problemer med stoffmisbruk1. Ut fra det en vet fra andre undersøkelser kan en si at disse tall viser noe, men ikke meget større forekomst

44

av psykiske symptomer enn det som er vanlig i gjennomsnittsbefolkningen. I en annen undersøkelse av 119 medlemmer av sekten «Divine Light Mission» var majoriteten ungdom i 20-årsalderen og 76 % hadde gått på college. Her ble det funnet at 38 % hadde søkt psykiatrisk hjelp før sekttilslutning, 9 % hadde vært innlagt i psykiatrisk klinikkavdeling og 27 % hadde noen gang vært arrestert. Hele 92 % hadde noen gang brukt marihuana, 68 % hadde brukt hallusinogener og 14 % hadde brukt heroin2. I en studie fra Canada ble 107 ungdommer som hadde sluttet seg til en rekke ulike sekter undersøkt ved omfat­ tende intervjuer av Levin Salter3. Alderen varierte fra 17 til 30 år med gjennomsnittsalder på 21,5 år. Det var 55 menn og 51 kvinner. Den sosiale bakgrunn var middel­ klasse og høyere middelklasse, omtrent alle hadde full­ ført high school og majoriteten hadde i det minste noen form for universitetsutdannelse. De fleste kom fra hjem hvor foreldrene fortsatt var gift og de hevdet å ha hatt et alminnelig godt forhold til foreldrene før sekttilslutningen. Deres familier var imidlertid alle negative til sekten. Forfatteren angir ikke forekomst av konkrete symptomer, men 46 % hevdet at de før sekttilslutningen hadde følt seg alene, triste, ensomme og uten tilhørlighet, og 43 % anga at de ikke synes livet hadde hatt noen mening. Hovedkonklusjonen er at det dreiet seg om ungdom fra rimelig god sosial bakgrunn, men med bety­ delige eksistensielle frustrasjoner. Undersøkelser fra enkelte andre sekter har vist større forekomst av psykiske symptomer blant dem som rekrutteres. Dette gjelder ikke minst mindre lokale sekter av mer kortvarige og forbigående karakter. Deutsch4 beskriver en slik sekt som oppsto i New York i 1973 rundt en guru som kom tilbake fra India. Han kalte seg Baba og begynte i en park i New York å samle mennesker rundt seg. Han forkynte nødvendighe­ ten av å vende seg bort fra verden og å følge hans anvis­ ninger. Han fikk i første omgang følge av 30 deltagere. 45

Etter en tid vokste sekten til over 100 og de dro ut av byen og slo seg ned på en høyde i en av øst-statene. Etter hvert ble sektlederen åpenbart psykotisk med hallusina­ sjoner og grimaser. Han foretok mange merkelige hand­ linger, kjøpte et elektrisk badekar som var ubrukelig. Han ble sadistisk overfor medlemmene og misbrukte flere kvinner seksuelt. På tross av dette sluttet med­ lemmene opp rundt ham i lang tid og mente hans hand­ linger kunne forklares ut fra at han var guddommelig inspirert. Ved nærmere vurdering av dem som holdt til i denne sekten fant man en stor overvekt av mennesker med store tidligere psykiske problemer, både i form av sosial isolasjon, stoffmisbruk og psykiske symptomer. Tilslutningen til sekten syntes altså å gi disse en slags midlertidig struktur både på deres atferd og indre kon­ flikter. Andre studier5 understreker at ungdom som har slut­ tet seg til sekter som regel har en kombinasjon av følgen­ de trekk: De har utilfredsstillende følelsesmessige rela­ sjoner til sine nærmeste, de er umodne og avhengige og opplever de voksnes verden som et truende kaos. Dette kombinerer de gjerne med en ideologisk hunger etter å finne noe å tro på. Når denne konstellasjonen er til stede, faller de lett som modne frukter for dyktige sektlederes innflytelse. Omvendelse

Religionspsykologen William James beskrev allerede i 1902 omvendelsen eller konversjonen som en psykolo­ gisk prosess hvor et «splittet, underlegent og ulykkelig menneske ble helt forenet og lykkelig»6. Psykiatrien har alltid vært klar over at omvendelse kan ha betydelig innvirkning på menneskers tanker, følelser og atferd. Det er imidlertid utført få systematiske studier. Det erfaringsmateriale en har bygget på har som regel vært kasuistiske beskrivelser av pasienter som har vært i psykiatrisk behandling og der fortalt om sine religiøse 46

opplevelser og videre at psykiatere har forsøkt å analy­ sere biografisk materiale hos kjente religiøse person­ ligheter. Flere av de undersøkelser som ble omtalt i forbindelse med rekruttering til sekter har også systematisk forsøkt å analysere og beskrive omvendelsens umiddelbare konsekvenser. I Galanters studie av de 237 som hadde sluttet seg til «Moon-sekten» ble nervøse plager målt ved et spørre­ skjema i 8 punkter. Informantene skulle her angi grad av plager både før omvendelsen og etterpå. 91 % av informantene anga en gjennomsnittlig bedring på 30 % av slike plager. Bedringen var størst hos dem som samti­ dig hadde fått det sterkeste religiøse engasjement. De fleste kom også med mange andre positive utsagn om sin nye livssituasjon. Noen få anga ingen forandringer og noen ytterst få anga en forverrelse7. I Galanters studie av de 119 som hadde sluttet seg til sekten «Divine Light Mission» ble det funnet en klar bedring av psykiske symptomer parallelt med en beslut­ ning om å slutte seg til sekten. Både intra-psykiske symptomer som angst og depresjon og rusmiddelbruk med alkohol og hasj ble betydelig bedret. Bedringen var særlig sterk hos dem som anga at de følte en sterk gruppetilhørighet etter omvendelsen. I denne sekten spiller meditasjon en viktig rolle og det ble også funnet at bedringen løp parallelt med omfanget og intensiteten av meditasjon8. Galanter har også utført en studie hvor han fra starten av (prospektivt) fulgte 104 «rekrutter» som gjennomgikk et innføringsseminar (work-shop) på 21 dager lagt opp av «Moon-sekten»8. Det hele startet med en weekendsamling på to dager med foredrag, aktiviteter og gruppe­ diskusjoner. De som ønsket å fortsette, gjennomgikk så et nytt program på en uke med videre intensive aktivite­ ter, foredrag og diskusjoner. Deretter ble status igjen gjort opp og de som ville fortsette gikk videre med mer avansert virksomhet den siste perioden. Denne omfattet 47

bl.a. deltagelse i ekstern virksomhet ved pengeinnsam­ ling og vitnesbyrd. Dette innføringsseminar vitner om «Moon-sektens» relativt høye organisasjonsnivå og at medlemmene verves ved et nøye planlagt program mer enn ved spontan virksomhet. I dette prosjektet ble alle «rekruttene» systematisk testet før start og senere flere ganger i løpet av 21-dagers perioden. En kunne da få frem hva som særpreget dem som endelig sluttet seg til sekten sammenliknet med de som droppet ut etter to dager og syv dager. Det ble anvendt fire testbatterier hver gang henholds­ vis for generelt psykisk velvære (general well-being scedule), tilhørighet og samfølelse (cohesion-scales), tro (creed-scales) og for mening og hensikt (sense and purpose scales). Før tilslutning til sekten var nivået av generelt psykisk velvære noe dårligere blant rekruttene enn blant en sammenlikningsgruppe av normalungdom. Den var også noe dårligere hos dem som forble i sekten sammen­ liknet med dem som droppet ut i løpet av rekrutteringsperioden. Dette gir støtte til det syn at de som blir medlemmer av sekten, har noe større problemomfang og opplevelse av utilfredshet enn annen ungdom. Men underveis — i løpet av 21-dagers perioden — forbedret alle sine resultater på denne skalaen. Når en videre sammenliknet dem som droppet ut på en tidlig fase i programmet med dem som sluttet seg til sekten og forble i 21 dager, fant en også forskjeller på de andre testbatteriene. De som droppet ut tidligere viste som en kunne vente lavere resultater på tros-skalaen. Der hvor forskjellene var størst var imidlertid på testen for tilhørighet og samfølelse. Det ble her skilt mellom kontakt og samfølelse mellom personer utenfor sekten (familie og venner) og kontakt og samfølelse med med­ lemmer av sekten. Det som karakteriserte dem som ikke droppet ut, var fremfor alt meget lave verdier på testene for samfølelse med familie og venner utenfor sekten. Denne undersøkelsen viser i og for seg ikke oppsikts­ 48

vekkende resultater. Den bekrefter den store betydning de følelsesmessige bånd til andre har for hva som skjer. Den er imidlertid en av de ytterst få studier som systema­ tisk og prospektivt (altså før starten) har samlet inn materiale for analyse. Derved unngår en de feilkilder som alltid ligger i retrospektive (dvs. tilbakeskuende) informasjon. Resultatene støtter og bekrefter den oppfatning at den fruktbare grobunn for rekruttering og omvendelse er den ungdom som har en kombinasjon av mangel på psykisk velvære, liten følelse av tilhørighet med sine vanlige omgivelser og et sterkt behov for en hensikt med livet. I tillegg til det som fremgår av systematiske spørre­ skjemaer og testbatterier er omvendelser ofte ledsaget av mange komplekse psykologiske opplevelser. I Galanters studie av de 119 som sluttet seg til «Divine Light Mission» var det 30 % som oppga at de i forbin­ delse med omvendelsen hadde hatt forbigående bevissthetsforstyrrelser og hallusinasjoner9. I de senere år er det også utført flere undersøkelser av omvendelsesprosessen i fundamentalistiske karisma­ tiske kristne miljøer slik som i «Jesus-bevegelsen», enkelte miljøer innen pinse-bevegelsen og i sekten «Children of God». (Sistnevnte vil neppe bli anerkjent som noen kristen sekt av de etablerte kirkesamfunn.)10 En modell for hva som skjer under en konversjon ble beskrevet i 1965 av Lofland og Stark basert på en inngå­ ende studie av en mindre sekt11. Flere senere studier har bygget på denne modell i modifiserte former. Modellen skisserer syv punkter som nærmest kan kalles for aktiviseringstrinn i omvendelsesprosessen. De tre første ble kalt for predisponerende faktorer og de fire neste for situasjonsfaktorer idet de utløste selve omvendelsen. Disse er som følger: Predisponerende faktorer: 1. Opplevelse av betydelig stress, spenning, forlatthet og frustrasjon.

49

2. Besittelse av et «religiøst», retorisk problemløsende perspektiv (i motsetning til et politisk eller psykiatrisk/terapeutisk perspektiv som begge er sekulære løsningsmodeller for konflikter og problemer). 3. Definering av seg selv som «religiøst søkende» samti­ dig som en avviser tradisjonell religion og sekulære utveier.

Situasjons/aktorer: 4. En når et «vendepunkt» — tidligere måter å handle på er ikke lenger «operative» og kontakt med sektmedlemmer etableres. 5. Utvikling av følelsesmessige bånd mellom «prekonvert» og sektmedlemmer (seriøse overveielser av sektideologien begynner). 6. Relativt svake eller nøytrale følelsesmessige bånd til personer og miljø utenfor sekten. (Og eventuelt posi­ tive bånd til andre «søkende» som forsterker og oppmuntrer til fortsatt kontakt.) Dette kulminerer i en «verbal konversjon». 7. Intensiv (i fellesskap) interaksjon med andre sekt­ medlemmer som resulterer i «total konversjon» og personen blir anvendbar som vitne og agent for sekten.

Som det fremgår legger denne modell vekt på de samme fenomener som er fremkommet ved de refererte empiris­ ke undersøkelser — følelsesmessig utilfredshet kom­ binert med eksistensiell frustrasjon og avvisning av tra­ disjonelle religiøse og sekulære løsninger. Mangelfulle følelsesmessige bånd til mennesker utenfor sekten og involvering med andre sektmedlemmer påskynder pro­ sessen. Personlighetens modenhetsnivå og evne til selvsten­ dighet har vært vurdert i andre undersøkelser. Simmonds tok for seg avhengighetsbehovene til 96 50

medlemmer som sluttet seg til Jesus-bevegelsen12. Sterke avhengighetsbehov fremkom på testbatteriene både før kortversjonen og etterpå. I omfattende intervjuer frem­ kom det at de som ble undersøkt klart vedkjente seg sine avhengighetsbehov, avmakt og manglende evne til selv å takle livets frustrasjoner. Før omvendelsen var de for en stor del avhengige av narkotikamiljø. Nå var de blitt avhengige av «Jesus» og det nye miljø i den bevegelse de hadde sluttet seg til. Forfatterene hevder at dette skifte av autoritet er uttrykk for en sunn mentalhygienisk tilpasning ut fra de gitte personlige forutsetninger. Dersom et menneske har sterke avhengighetsbehov, er det viktig at dette får tilfredsstillelse, ikke i destruktive former, men i miljøer som har positive perspektiver på livet. Avhengighetsbehov finnes hos alle mennesker, også i voksen alder — og de kan komme sterkere frem under livskriser. Dersom en da skal kunne hjelpes, forutsetter det en evne til gjennom en regresjon å vedstå seg disse avhengighetsbehov. Regresjon er utvilsomt en viktig del i en omvendelsesprosess. Dersom regresjonen er sterk og dramatisk, kan den være ledsaget både av endret bevissthetstilstand og hallusinatoriske opplevelser. Omvendelsen er kanskje det mest dramatiske punkt i sektopplevelsen. Men heller ikke de nye religiøse sekter kommer forbi det gamle ord om at «på fruktene skal treet kjennes». Dette fører til det neste spørsmål. Hvordan fungerer sektmedlemskapet over tid og hvilken atferd vedvarer?

Sektmedlemskap De fleste som blir omvendt til en sekt, forblir der i en kortere eller lengre periode. De studier som er referert har også forsøkt å kartlegge de langsiktige virkninger. I Galanters undersøkelse av de 237 individer som

51

hadde sluttet seg til «Moon-sekten» kom det frem at bedringen av nervøse plager ikke bare var et forbigående fenomen. Etter gjennomsnittlig tre års sektmedlemskap var de fortsatt mindre plaget enn forut for omvendel­ sen13. Det kom også frem at de som hadde den beste vedvarende symptomlindring var de som hadde det ster­ keste trosengasjement og viste størst aktivitet. En rimelig forklaring på dette er at sekten har gitt struktur og konfliktfrihet og mulighet for å kanalisere energi i en bestemt retning. De blir derved spart både for indre spenninger og motsetninger til andre mennes­ ker. I Galanters undersøkelse av de 119 som hadde sluttet seg til «Divine Light Mission» ble det også påvist at symptomlindringen vedvarte to år etter konversjonen. Også her ble det funnet størst bedring hos dem som var mest religiøst aktive og sluttet mest opp om meditasjons-ritualene14. Medlemskapet i sekten innebærer for de fleste et nytt liv på mange viktige områder. Behovet for å isolere seg fra omverdenen viser seg ofte territori­ alt. Sektmedlemmene bor gjerne i kollektiver eller i andre former for skjermet residens. Dette bidrar til utvikling av en sterk gruppefølelse og ofte en intim familieatmosfære. Gevinsten i dette er at behovene for tilhørighet blir tilfredsstilt. Prisen er at en sterk direkte og indirekte kontroll må aksepteres. Dette gjelder både kommunika­ sjon og atferd. Et fremtredende trekk i flere sekter er den sterke kontroll av seksualitet. Dette kan dels forstås som en generell reaksjon på den økende seksuelle frihet som fant sted i 1960-årene. Selv om det er flere unntak, vil mange sektideologier definere seksuell aktivitet som noe negativt og forsøke å beslaglegge dens energi for sine egne formål. Konkret viser dette seg i en stram regulering av inter­ aksjonen mellom de to kjønn for å forhindre at seksuelle tilnærminger kan oppstå. I enkelte sekter foregår det en egen institusjonalisering idet ekteskap blir bestemt og

52

satt i regi av ledelsen. «Moon-sekten» er bl.a. kjent for dette. Det er særlig blant mindre sekter eksempler på at sektlederen har rettigheter og privilegier på det seksu­ elle område som fører til utnyttelse av de andre sektmed­ lemmer. Dette varbl.a. tilfelle med den tidligere omtalte guru «Baba» og det er også rapportert fra «Folkets tempel». Noen ganger kan slik atferd være begrunnet i sektlederens allmakt eller det kan være mer ideologisk forankret i okkultisme og satandyrkelse. Det synes å være enighet om at den viktigste årsak til sektmedlemskapets stabilitet over tid er den sterke følelse av gruppetilhørighet og den sterke regissering av all aktivitet både innad i sekten og eksternt. Det er stadige rituelle handlinger hvor medlemmene kollektivt bekrefter sitt trosgrunnlag i form av bønn, regelmessige omkved, sang og dans. Utad vil virksomheten særlig bestå av pengeinnsamling og forsøk på å verve proselyt­ ter. Ofte er dagen både meget lang og anstrengende. I Galanters studier ble det f.eks. rapportert en gjen­ nomsnittlig arbeidsuke på 67 timer for de som hadde fullt medlemskap i sekten. Et slikt aktivitetsnivå vitner om hvor store menneskelige ressurser det er mulig å mobilisere hos ungdom når de arbeider innenfor en fast struktur og holdes fri for indre og ytre konflikter. Selv om mange forblir i sekten over tid, er det også mange som på et eller annet tidspunkt selv har forlatt sekten eller blir hentet ut av familie og andre. En må derfor si at selv om de moderne sekter er av ny dato har det etter hvert hopet seg opp betydelige erfaringer også om frafall og ettervirkninger. Frafall

Noen tallmessig oversikt over frafall fra sekter har ikke vært mulig å finne. Likevel er det ingen tvil om at mange — antagelig de fleste — forlater sektene etter kortere eller lengre tid. Dette kan skje ved eget ønske, ved at en

53

blir ekskludert eller at en ved tvang utenfra (oftest av de pårørende) blir fjernet. I tiden etterpå vil mange ha betydelige rehabiliteringsproblemer når de skal vende tilbake til samfunnet. Det er særlig spørsmålet om tvang og etterfølgende «deprogrammering» som naturlig nok har reist sterkest diskusjon i USA. Årsaken til dette er at to viktige prinsipper i det ameri­ kanske samfunn brytes mot hverandre. Det er på den ene siden retten til fri religionsutøvelse og på den annen side retten til å dra omsorg for sine nærmeste når de blir utsatt for overgrep. Saken har både etiske, psykologiske og juridiske aspekter. Det tidligere refererte eksempel omtalte en gutt som ble fjernet ved tvang. Den juridiske hjemmel for dette er loven om Conservatorship (vergemål). Denne gir grunnlag for rettslig oppnevnelse av verge for å dra omsorg for en person på grunn av sykdom eller «mental weakness or for any other cause is likely to be deceived or imposed upon by artful or designing persons»15.1 flere stater har foreldre og anti-sekt opinionen forsøkt å få frem lover som spesifikt gir hjemmel for oppnevnelse av vergemål for å fjerne ungdom fra sekter. The New York State Assembly har for eksempel to ganger vedtatt en slik lov, men begge ganger har guvernøren nedlagt veto. Motstanden kommer særlig fra American Civic Liberal Union som hevder at slik lov bryter prinsippet om religionsfrihet som er nedfelt i «First Ammendment». De ideologiske og sosiale grupper bak denne juridiske konflikt er på den ene side foreldre og anti-sekt-opinionen som med forferdelse, bekymring og skyldfølelse er innstilt på å redde sine barn fra sektmedlemskapet. På den annen side er det liberale og intellektuelle som ut fra prinsipielle betraktninger om rettsstaten er motstan­ dere av slike lover og mener at sektmedlemskapet og dets problemer må møtes med andre og åpne midler. Denne konflikt er en klar parallell til det en ser på andre kontroversielle områder hvor tvang diskuteres for 54

eksempel vedrørende stoffmisbrukende ungdom. I USA og andre deler av verden har en sett en økende mobilise­ ring av foreldreansvar og styrking av foreldreautoritet overfor tenåringsproblemer. Dette har ofte vært ledsaget av sterke ønsker om at myndighetene skal gripe beskyt­ tende inn. Ofte har denne nye foreldregruppering stått i et visst spenningsforhold til deler av det profesjonelle behandlingsapparat. Selv om meningene blant de siste er delte, er det mange som ser med skepsis og motvilje mot enhver form for tvang overfor slike problemer. Det er særlig i etterfasen av sektmedlemskap at psykia­ tere er blitt konsultert fordi mange unge får problemer når de skal vende tilbake til samfunnet. Initiativet til kontakten med psykiatere og psykologer kommer dels fra tidligere sektmedlemmer selv og dels fra familien. Noen erfaringer fra slikt rehabiliteringsarbeid skal refe­ reres. I en studie av 66 tidligere medlemmer av «Moonsekten» ble det funnet at 36 % hadde hatt betydelige følelsesmessige symptomer i perioden etterpå, og 24 % søkte profesjonell hjelp16. Deres problemer besto av skyldfølelse overfor sektledelsen og usikkerhet i kontakt med andre. Men hyppigheten av for eksempel stoffmis­ bruk forble betydelig lavere enn den hadde vært før de ble rekruttert til sekten. Av de 66 var det 9 som var blitt fjernet med tvang og deprogrammert. Disse hadde et negativt og fiendtlig bilde av sekten og anklaget dem for å ha misbrukt dem. De som hadde forlatt sekten etter eget ønske, hadde et mer nyansert syn. Årsaken til at de hadde forlatt sekten var konflikter med sine nærmeste overordnede og en øket erkjennelse av at sektens normer og forordninger sto i motsetning til deres egne behov. Noen av disse kunne likevel vedstå seg at sektperioden hadde gitt dem mye positivt og kunne dels hevde at tiden hadde vært en slags nødvendig utviklingsfase i livet som nå var forbi. Det er flere undersøkelser som viser at måten sekten forlates på er av betydning for rehabiliteringsfasen etter­

55

på. Ungerleider og Wellich undersøkte 50 medlemmer og tidligere medlemmer av flere sekter med intervjuer og psykologisk testing17. De ønsket særlig å få rede på betydningen av deprogrammering, og materialet ble delt i fire grupper.

— 22 var fortsatt sektmedlemmer, men var redde for å bli tvangshentet og deprogrammert; — 11 var blitt deprogrammert, men hadde senere vendt tilbake til sekten; — 9 var blitt deprogrammert og hadde forlatt sekten (6 av disse ledet nå selv deprogrammeringsarbeid); — 8 hadde forlatt sekten etter eget ønske. Av resultatene fremgikk det at ingen var psykotiske på tidspunktet for undersøkelsen og at alle ble ansett for fullt ut tilregnelige med hensyn til å ta avgjørelser på egne vegne. Når det gjaldt tvangsflytning med etterføl­ gende deprogrammering, var denne stort sett bare vel­ lykket når sektmedlemskapet hadde vart mindre enn et år. De som fortsatt var medlemmer skilte seg fra dem som hadde forlatt sekten ved at de hadde større proble­ mer med å kontrollere indre aggressive impulser. De hadde også større ensomhetsfølelse og syntes i større grad å «trenge» sektens regler og struktur. Den gruppen som hadde forlatt sekten på egen hånd, var minst preget av slike impulser og de syntes nettopp å ha forlatt sekten fordi den ytre gruppestruktur kom i konflikt med egne behov. Studien viser at selv om det er fellestrekk blant ung­ dom som slutter seg til sekter er det også viktige forskjel­ ler. Dette er nødvendig å være oppmerksom på når en skal bistå med hjelp i rehabiliteringsfasen. Dette er understreket i en annen studie av Maleson18. Han har foretatt en sammenlikning basert på erfaringer fra psykoterapi mellom pasienter som hadde forlatt sekter av fri vilje og andre som var blitt deprogrammert. De som hadde forlatt sekten av fri vilje, led særlig av 56

isolasjonstendens og depresjon. Etter flere timers støtteterapi bedret de seg som regel godt. Pasienter som var blitt deprogrammert, var mer umodne og ambivalente. Foreldrenes inngripen gjennom deprogrammering hadde skapt nye problemer i forhold til autoritet som var vanskelig å løse. Forfatteren understreker viktigheten av at de som forsøker å hjelpe, har tilstrekkelig kjennskap til sektens ideologi og praksis og ikke for sterkt identifi­ serer seg med foreldrenes deprogrammeringsforsøk. I enkelte stater i USA har terapeutisk arbeid med tid­ ligere sektmedlemmer fått et noe større omfang. Singer har rapportert et program for kombinert individualterapi og gruppeterapi for tidligere sektmedlemmer som om­ fattet 250 personer19. Blant de problemer som måtte bearbeides i rehabiliteringsfasen nevnes følgende:

— Sektmedlemmene hadde en tendens til å forvente enkle svar på alle problemer og frustrasjoner. De måtte oppøves i større toleranse for tvil og usik­ kerhet. — De måtte hjelpes til å vise eget initiativ og oppfinn­ somhet etter den strukturerte, harde og rituelle virk­ somhet de hadde vært med på i sektperioden. — De måtte overvinne mangler i tenkning og kommuni­ kasjon. Bruk av refleksjon og nyansert uttrykksform hadde vært forsømt i lengre tid. — Sektmedlemmene hadde en tendens til å «flippe ut» slik at alt begynte å «flyte» når en snakket med dem. I mange terapisesjoner både individuelt og i grupper henga pasientene seg ofte til en slik drømmende, «flytende» sinnstilstand hver gang de møtte utford­ ringer og vanskeligheter. — Mange led av en uttalt «akvariefølelse». Dette var opplevelsen av at de var som en fisk i et akvarium hvor alle mennesker kunne se dem fra alle sider og at de ikke i noen situasjon kunne finne et skjermet sted. Dette hang sammen med at alle møtte dem med 57

spørsmål — foreldre, venner og tidligere sektmedlemmer. Denne konstant spørrende holdning fra omgivelser medførte en vedvarende utrygghet.

Lederen av dette terapiprogrammet understreker at på tross av disse vanskeligheter var resultatene på lengre sikt gode. Det er tydelig en uenighet blant fagfolk om hvordan menneskers sekterfaringer skal vurderes i psykologisk sammenheng. Noen ser på det ensidig negativt og slutter da gjerne opp om deprogrammering som et egnet middel for å bryte kontakten med sekten20. Andre fagfolk går nærmest til den motsatte ytterlighet. De forsøker å for­ klare sekttilslutningen som en slags «kulturell avstikker» for å finne seg selv. Levine, som har arbeidet med sekter både forskningsmessig og terapeutisk, hevder dette syn i sin bok Radical departuresu. Han fremstiller her sektperioden nærmest som et utviklingspsykologisk trinn. Sektmedlemmene blir sett på som normalungdom, men som lever i et så tett forhold til foreldrene at de ikke har noen mulighet til å modnes gjennom vanlig sosial aktivi­ tet. Han hevder også at de fleste forlater sekten innen to år og at de finner tilbake til samfunnet uten vesentlige tilpasningsproblemer. Han nedtoner sterkt betydningen av psykiatriske pro­ blemer både ved rekruttering til og frafall fra sekter. En kan kanskje kritisk anføre at hans forskning med sektmedlemmer er noe lite representativt. Selv om de fleste forlater sektene, er det mange som sitter igjen med følelsen av å ha kastet bort en del av livet. Nå er opplevelsen av de tapte muligheter — «lost options» — noe som møter alle mennesker som et eksistensielt problem. Det er flere ungdommer enn de som har vært i befatning med sekter som etterpå sørger over ting de har gjort galt eller muligheter som er for­ spilt. Det er også andre og mer destruktive veier å gå i sin identitetssøken enn å slutte seg til sekter. Evnen til 58

å kunne se seg tilbake og erkjenne at en noen ganger valgte galt og å oppleve den smerte dette innebærer, er en del av livets vekst og utvikling.

Sammenfatning av utviklingsforløpet

De refererte undersøkelser gir et nyansert og mangefa­ settert bilde av menneskers opplevelser i de forskjellige utviklingsstadier av ulike sekter. Likevel kan en noe skjematisk skissere enkelte hovedtrekk i utviklingsforlø­ pet. De langt fleste som rekrutteres til sekter er ungdom i 20-årene. De har ofte bakgrunn i middelklassen og har, eller er i ferd med å skaffe seg, høyere utdannelse. Jevnt over har de litt, men ikke meget, mer psykiske sympto­ mer og atferdsproblemer enn sine jevnaldrende. Men en kan ikke si at dette er uttalt, så det er få holdepunkter for å hevde at rekruttering til sekter skyldes mentale forstyrrelser. En kan derimot hevde at blant dem som rekrutteres til sekter er det noen flere som i forsterket form har opplevd de utviklingskriser som normalt hører med til alderen. Dette kan begrunnes med at enkelte undersøkelser viser at de rapporterer noe dårligere kon­ takt med sine nærmeste enn andre og at de samtidig lider av en slags «ideologisk hunger» etter noe å tro på. Sagt på en annen måte er dette uttrykk for et forsterket identitetsbehov. Ved møte med sekten skjer det et slags «klaff» mellom disse forsterkede identitetsbehov og det budskap og det miljø sekten tilbyr. De følelsesmessige sider ved dette møte kommer da til å bety så mye at rasjonelle overveielser taper sin betydning. Omvendelsen til sekten blir en slags kulminasjon av en prosess som har bygget seg opp under rekrutteringsperioden. Den kan utkrystallisere seg i en akutt opplevel­ se — eventuelt med en forbigående innsnevring av bevisstheten, regresjon og noen ganger hallusinatoriske opplevelser — eller den kan finne sted mer gradvis. Indi­ videt opplever en slags eksistensielt vendepunkt hvor 59

avgjørende valg blir tatt. Det skjer samtidig en ny-orientering både på det indre og ytre plan. Dette viser seg ved at besværlige psykiske symptomer kan forsvinne og problematisk ytre atferd som rusmiddelbruk kan endres. Den det gjelder vil ofte spontant oppleve en hevet grunnstemning, større følelse av eget verd og mer energi og livslyst. I det ytre kommer de synlige, og for andre smertefulle endringer, i lojalitetsbånd og sosiale forplik­ telser. Omvendelse er derfor en mangslungen prosess rent psykologisk og finner sted på mange områder på en gang. De undersøkelser som er gjort over sektmedlemskap over tid viser at for mange vedvarer de endringer i symptomer og atferd som inntrådte ved omvendelsen. De nye lojalitetsbånd som er etablert og den regelmessi­ ge forsterkning av disse i rituelle handlinger bidrar til å vedlikeholde individets nye livsførsel. Dette viser i hvor stor grad psykologiske prosesser på storgruppenivå evner å forme menneskets tanker, følelser og handlinger. Når mennesker som har sluttet seg til sekter igjen møter familie og gamle venner, er disse ofte forbauset, rådville og eventuelt forferdet over hvor store forandringer som har skjedd og hvor hårdnakket individet holder fast på sin nye livsførsel. De fleste sekter stiller store krav til individet både når det gjelder etterlevelse av normer og arbeidsinnsats. Det kan være overraskende å se hvilken underordning og disiplin unge mennesker «finner seg i» i en sekt sammenliknet med tidligere. Som det har fremgått kan frafall skje på to måter. I USA har det skjedd en mobilisering av foreldre som med loven i hånd har forsøkt å «kidnappe» sine barn tilbake. Dette blir etterfulgt av en «deprogrammering» gjerne utført av tidligere sektmedlemmer. Denne metode kan en si i hovedsak er forankret i det syn at individet er blitt et slags offer for «hjernevask» som det gjelder å kurere med en tilsvarende motgift. Det er utvilsomt flere eksempler på at slik «deprogrammering» har vært tilsy­ nelatende vellykket, særlig overfor unge mennesker som

60

ennå er avhengige av en ytre autoritet for å finne ut av tilværelsen. De kontroversielle sider ved denne metode kommer imidlertid også klart frem av de amerikanske erfaringer. Det dreier seg her om vanskelige integritetsspørsmål hvor flere parter er involvert og hvor tradisjo­ nelle løsningsmodeller for etiske, juridiske og familiære konflikter ikke uten videre har vært anvendbare. De fleste som forlater en sekt, gjør det imidlertid etter eget ønske fordi det før eller senere blir konflikter mel­ lom deres egne behov og ønsker og sektens ledere og livsstil på den andre. Et slikt frafall er i første rekke problematisk for den det gjelder. Motstridende følelser kommer ofte til syne. På den ene side et ønske om frigjø­ ring fra sektens bånd — på den annen side skyldfølelse fordi sekten forlates. Ofte er individet usikkert og vil pendle frem og tilbake for en tid. Dette kan føre til at vedkommende til slutt blir utstøtt og ekskludert og på den måten slipper å ta valget selv. I en slik fase vil indivi­ det ofte lide av stor usikkerhet fordi egne vurderinger lenge har vært koblet ut og har vært erstattet av sektens kollektive ego. Psykiatrisk behandling med rehabilitering av tidligere sektmedlemmer viser også at evnen til å ta beslutninger rett og slett må trenes opp igjen. Den frafalne må igjen forandre sine lojalitetsbånd. Men nå er situasjonen ofte mer vanskelig, fordi en ikke uten videre kan koble tilbake på tidligere venner og familie. Dette vil gjerne være et prestisjenederlag og dessuten vil livet ha gått videre slik at tingene ikke lenger er som før. Den frafalnes psykologi er derfor gjerne fylt av tomhet, depresjon og apati og dessuten den særegne eksistensielle utrygghet som lig­ ger i «akvariefølelsen», det at alle kan se en, og at en ikke har noe skjermet sted. Likevel viser de fleste erfaringer at dette er forbigå­ ende fenomener og at den frafalne etter noen tid vil komme seg, og med eller uten støtte finne tilbake til det større fellesskap.

61

8. Sekter i kulturelt og psykologisk perspektiv

I det foregående er referert flere enkeltstudier som viser deler av en sammensatt virkelighet. I dette kapittel vil en forsøke å stille opp et helhetsperspektiv i fire punkter. For det første er det åpenbart historiske forutsetninger for oppblomstring av sekter. De oppstår i kulturelle brytningstider — særlig der hvor fremtidshåpet er utrygt og de troverdige utopier forsvinner. Det andre er tilstedeværelsen av sektledere som har særegne personlighetstrekk og derigjennom spesielle forutsetninger for i forsterket form å oppleve og tilby løsningsforsøk på tidstypiske følelsesmessige konflik­ ter. Uten guru — ingen sekt. Det tredje er en økende etterspørsel etter tilhørighet og mening fra enkeltmennesker som strever med å løse sine identitetsproblemer. I overveiende grad er dette ungdom fordi dette spørsmål står øverst på dagsorden i denne livsfase. Når guruens tilbud fanges opp av identitetssøkende ungdom, er forutsetningen til stede for sektdannelsen. Da oppstår det som drøftes i det fjerde punkt — nemlig et nytt sett av psykologiske spilleregler som opererer i sektens regi. For de utenforstående fortoner de seg som en slags kollektiv irrasjonalitet som bringer individet i et psykologisk og sosialt fangenskap, men for de inn­ vidde er de i høy grad meningsfulle.

62

Kulturell brytningstid

Religiøse sekter er ikke noe nytt historisk fenomen. De har tidligere blomstret opp under urolige tider med sterke politiske og kulturelle forandringer. 1500-tallet i Europa var preget av et stort tidsskifte med renessanse og reformasjon. I kjølvannet av Luther og Calvin utvik­ let det seg mange sektbevegelser som i lære, organisa­ sjonsform og praktisk virksomhet brøt med det etablerte langt mer radikalt enn reformatorene. De trodde på Jesu raske gjenkomst, opprettelse av tusenårsriket på jorden og brydde seg lite om kirkens og Bibelens autoritet, men stolte desto mer på sin egen fortolkning av denne. Noen av dem ble militante og ble en vesentlig inspirasjon for «bondeopprøret» som bl.a. Luther bekjempet. Et særlig markant tilfelle utviklet seg i Miinster i Westfalen hvor bakersvennen Jan van Leiden med sine tilhengere opprettet «Guds rike på jorden» med våpen i hånd. De praktiserte flerkoneri, eiendomsfellesskap og førte et autoritært og hardt styre over byen inntil den ble erobret utenfra1. Religionssosiologiske oversikter over sekter i moderne tid har også understreket hvordan kulturell forvirring og rask sosial forandring er viktige betingelser for deres oppkomst. Sektene blir et reintegrasjonsforsøk i et nytt fellesskap som på sin måte besvarer det klas­ siske religiøse spørsmål. «Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?»2 Sekten frigjør seg fra de lærde, fra ortodoksien og også fra den sekulære opposisjon til kirken. De er «religiøse amatører» som går løs på spørsmålet med ny frisk uten å være bundet av den gjennomarbeiding av de religiøse spørsmål som de store religionssamfunn kan tilby3. Sektene har i de siste årtier også hatt en stor opp­ blomstring i mange utviklingsland. Sosialantropolo­ giske studier fremholder det samme perspektiv, sosial forandring, rolleforvirring får særlig utrygge, usikre og 63

undertrykte grupper av mennesker til å søke mot dette alternativ. En omfattende fremstilling fra denne synsvinkel er bl.a. gitt av Lanternari i hans bok The Religion of the Oppressed4. Det er derfor grunn til å understreke at de psykolo­ giske prosesser som sekter utløser og befordrer ikke skjer i et historisk tomrom. Ungdoms søken etter identi­ tet og nye storgruppers opptreden må forståes ut fra dagens kulturelle situasjon. Det er ikke enkelt å trekke forbindelseslinjene direkte fra de store samfunnsproblemer til individets tanker, følelser og atferd. Men gjennom mange ledd fra den kulturelle arena i videste forstand via det sosiale nettverk inn til den nære familie forplanter det seg impulser, holdninger og stemninger som blir avgjørende for det enkelte menneskes utvikling. Det er vanskelig å bevise, men det er mange indisier på at slike «forplantningslinjer» eksisterer mellom de store verdensproblemer og det enkelte individs tanker, følelser og atferd. Blant de over­ ordnede historiske rammebetingelser i dag er både den store atomtrusel og verdens urettferdighet og konflikter som er svært synlige for den oppvoksende slekt. Denne bevisstgjøring og sterke mediaeksponering av de store problemer kombinert med for lite troverdige og oversikt­ lige løsninger avler avmaktsfølelse og forvirring. Mange unge finner derfor ikke frem til en forsoning med og en akseptering av det store samfunn som en arena for ens fremtidige virke. Den kulturelle brytningstid vi i dag lever i, nedbryter troverdigheten både ved de tradisjonelle meningsbæ­ rende institusjoner og til mange sekulære opposisjonelle bevegelser. Store grupper av ungdom tror hverken på det bestående eller på det klasseløse samfunn her på jorden. Dette skaper en utvidelse av «livssynsmarkedet».

64

Guruen — krystallisasjonspunkt mellom individuelle og historiske impulser

Alle sekter blir til rundt en person som hevder å besitte og kunne formidle en høyere innsikt og sannhet — uten profet eller guru ingen sekt. Hva er det som særpreger en sektleder eller guru og som gjør ham forskjellig fra andre? En sak for seg er at det med ytterst få unntagelser er en han — meget sjelden en hun. En kan selvfølgelig si at dette bare gjenspeiler den alminnelige likestillingsproblematikk og at kvinner også på dette område er svakt representert på topplan. Det er imidlertid sannsynlig at de særegne relasjoner som ofte finnes i sekter mellom guru og medlemmer når det f.eks. gjelder makt og dels kontroll av seksualitet sier noe mer spesifikt om masku­ line dominansbehov. En sektleder har en ekstrem autoritetsposisjon som få kvinner vil søke til og den innebærer en rolle som feministisk ideologi stort sett vil ta avstand fra. Hva er det som særpreger sektledere personlighetsmessig? Som allerede nevnt har tradisjonell psykiatri forsøkt å yte sitt bidrag til forståelse vesentlig ad to veier. En har studert åpenbart sinnssyke og grovt patologiske tilfeller som har kommet til psykiatrisk observasjon og behandling5. Svakheten ved denne metode er at den bare fanger opp et lite og skjevt utvalg av «profeter». Den andre metode er at en har tatt for seg biografisk materiale om historiske og nålevende innflytelsesrike personer som i tillegg har vist tendenser til storhetsidéer og vrangforestillinger, for eksempel Scharffenbergs analyse av Hitler. Denne metode kan et stykke på vei gi innsikt i hvordan barndom, ungdom og livssituasjon har formet kjente personligheter. Likevel har også denne metode sine svakheter. Når «profettendensene» blir oppfattet på linje med andre psykiske symptomer, forsvinner noe av det viktigste. En guru utvikler særegne relasjoner mellom seg selv, historiske impulser og andre mennesker — og arten av 65

disse relasjoner må inkorporeres i selve analysen. En slik mer omfattende «psyko-historisk» forståelse er frem­ hevet av psykoanalytisk inspirerte forfattere. Erikson forsøker i sine biografier både av Luther og Gandhi å legge et dobbelt utviklingsperspektiv til grunn6. Hans ambisjon er å vise hvordan individuelle konflikter og problemer både gjenspeiler og påvirker tidstypiske fenomener i samfunnet. Luther og Gandhi hadde i følge Erikson det til felles at de hadde uløste konflikter og frustrasjoner i sine utviklingsfaser som barn og ungdom. Disse ble ikke løst innenfor familie, yrke og det eksisterende sosiale system. Luther fant ikke fred i klosteret og Gandhi falt ikke til ro i kastesystemet. På grunn av personlig styrke, følsomhet og behov for utlevelse av konfliktene stoppet de ikke opp hverken ved resignasjon eller ved vanlig nevrotisk symptomdannelse. De levde både sine konflikter og sine løsningsforsøk ut på den samfunnsmessige arena. Luthers teser forble ikke hos ham selv, i familien eller i klostermiljøet, men ble slått opp på kirkedøren så pavekirken revnet. Gandhis innsikt og erfaring forble ikke en visdom for de innviede, men førte til utadrettede aksjoner som fikk den indiske kronkoloni til å sprenges fra imperiet. Den psyko-historiske «analysemodell» er blitt anvendt også på andre enn de heroiske profetskikkelser. Et ferskt eksempel fra samtidshistorien er The Mind of Watergate av den amerikanske psykoanalytiker Leo Rangell7. Ved en kombinasjon av biografiske data om hovedpersonen og de budskap som ble formidlet gjennom massemedia etter hvert som saken ble rullet opp forsøker forfatteren å vise hvordan et kompleks av uærlighet og irrasjonalitet var organisert rundt hovedpersonen. En stor gruppe av mennesker ble holdt sammen ved et nett av synlige og usynlige lojalitetsbånd. En kan derfor si at «profeter» og lederskikkelser gene­ relt har en spesielt stor evne både til å oppfatte og opp­ leve de konflikter og problemer som er kollektivets fel­ leseie og til å artikulere sine løsningsforsøk synlige for 66

andre. Dette bunner igjen i en mulig forsterkning både av narsistiske og ekshibisjonistiske personlighetstrekk. Den narsistiske side viser seg ved en tendens til å plasere seg selv i en «enerposisjon» og å oppleve verden som en tumleplass for egne idéer og prosjekter. Andre mennes­ ker blir da lett midler eller bipersoner som bedømmes etter om de gir en tilslutning eller ikke. Den ekshibisjo­ nistiske side viser seg i behovet for å blottstille seg for andre og helst spille en hovedrolle i det historiske drama. Lederne for flere av de ny-religiøse sekter må avfinne seg med en noe mer beskjeden og perifer rolle enn de store helter og skurker i historien. De kommer inn mer fra sidelinjen i forhold til de konflikter og problemer som utspiller seg innenfor den kulturelle hovedtradisjon. De er i utgangspunktet ofte mer avvikende og makter ikke å artikulere sine konflikter og følelser i et konvensjonelt språk og handlinger. Samtidig er utvilsomt både de nar­ sistiske og ekshibisjonistiske behov til stede i like stor grad. Ofte er det individer som i viktige utviklingsfaser har vært isolert og kanskje opplevd seg ekstremt eksklu­ dert. Dette avler frusterte kontaktbehov og søken etter spesielle veier for å gjenopprette kontakten med verden. Noen mener å lykkes med dette ved opplevelse av spesi­ elle åpenbaringer som gjerne innebærer å bli utpekt eller kallet til en unik oppgave. Da er kjernen i guruopplevelsen grunnlagt og det neste skritt er å meddele dette til andre. Men ofte er opplevelsen så spesiell at den ikke kan forstås og formidles på vanlig måte. Disiplene må samles ved delvis hemmelige innvielsesritualer. Jo mer ekstrem guruen og sekten er, jo større kontroll og mystifisering utvikles ofte rundt medlemsverving. Om guruer med ekstreme personlighetstrekk vil lyk­ kes i å samle tilhengere, avhenger om den kulturelle si­ tuasjon er gunstig. Oftest er det unge mennesker guruen er ute etter. Dersom den kulturelle situasjon skaper større grupper av ungdom som er på leting etter sin identitet, er tiden kommet.

67

Et forsøk på å løse identitetsproblemet

Påstanden om at unge menneskers befatning med sekter er et forsøk på å løse identitetsproblemet kan forstås i forlengelse av velkjent ungdomspsykologisk teoridan­ nelse. Erik Homburger Eriksons begreper om identitets­ dannelsen8 er av Marcia beskrevet som en prosess i flere stadier9:

1. 2. 3. 4.

Foreclosure (tillukning) Moratorium (ventetid) Oppnåelse av identitet Identitetsdiffusjon (oppløsning av identiteten)

Stadiene er ikke nødvendigvis kronologiske. De må heller ikke oppfattes som patologiske eller irreversible. Det er snarere deler en kan finne i enhver ungdoms utvikling. Identitetsproblemene i ungdomsårene starter ved pubertetens inntreden. Kroppen vokser, aksjonsradius øker, barneidentiteten blir for trang og må sprenges og utvides. Dette innebærer «vekstsmerter». Angst, usikker­ het og forvirring kan lett inntre når alle nye inntrykk oversvømmer et lite og usikkert jeg. Dette kan føre til en foreclosure (tillukning) som innebærer at en forskanser seg mot omverdenen og gjerne knytter seg til en ytre autoritet. Det kan være gjengen, en bestekamerat/venninne eller en organisasjon. Det kan også være foreldre, gjerne da som en masende blanding av klamring og opposisjon. En slik tillukning er ikke nødvendigvis unormal. Den kan betraktes som en midlertidig stasjon, «en hjelpeautoritet» på veien videre til det neste stadium: moratoriet (ventetiden). Dette er ikke en passiv periode hvor en bare sitter og venter på at noe skal hende. Den innebærer en aktiv utprøvning og utforskning av omverdenen, ikke bare i intellektuell, men også i sosial og fysisk forstand. Det 68

medfører erfaringer og opplevelser om at verden ikke bare er enkel, og at en kan kan møte motgang og neder­ lag. Men dersom også noe lykkes, vil en gradvis bevege seg videre mot neste stadium — oppnåelse av identitet. Dette betyr ikke at alt faller på plass, men at en define­ rer seg selv som et arbeidende og elskende menneske som hører hjemme i det samfunn hvor en eksisterer. Det er flere grunner til at prosessen ikke går frem til sluttstadiet. En kan stoppe opp ved foreclosure (tillukning) eller vende tilbake dit for å forhindre noe som er enda verre — identitetsdiffusjon (oppløsning av identi­ teten). Ungdom har det i dag materielt bedre enn tidligere. Likevel er denne prosess i dag mer problematisk — av følgende grunner. Ungdomstiden er blitt lengre enn før. Pubertetens inntreden, som markerer begynnelsen, starter gjennom­ snittlig to år tidligere enn for et par generasjoner siden. Avslutningen er senere, uskarp og er knyttet til når en blir ferdig med sin utdannelse. Verdiimpulsene fra samfunnet er flere, varierte og delvis motstridende. Arven fra hjemmet møtes med impulser fra skole, fritidsmiljø, massemedia og kulturen i videste forstand. Tanker, følelser og atferdsmønstre kommer inn i en sterkt brytningsprosess hvor det er vanskelig for det enkelte menneske å øyne sammen­ henger. Det eksisterer ikke lenger noen overgangsriter med autoritet slik en hadde i tidligere tider. Overgangsritene var en slags institusjonell løsning av identitetsproblemet fordi det var storsamfunnets måte å lose den unge over avgjørende terskler. Ungdomstiden byr derfor i dag på flere utfordringer og rikere utfoldelsesmuligheter enn før. De som har gode ressurser og makter å utnytte dem, utvikler moden­ het, sikkerhet og en selvhevdende kompetanse raskere enn før. Kanskje er vi i ferd med å få en ny ungdomselite som tidlig tar mål av en vei mot samfunnets makt­ 69

posisjoner. Men de mange utfoldelsesmuligheter blir også fallgruber for de usikre med konflikter og lite støttende miljø. Derfor øker problemomfanget blant ungdom i form av selvmord, stoffmisbruk og psykiske plager. Det kulturåpne samfunn som har vokst frem i etterkrigstiden har skapt et nytt etisk problem. Den utvikling som er god for noen, er samtidig ille for andre. Det er de sterkeste som overlever. Dette «neo-darwinistiske dilemma» er et springende punkt i dagens ungdomssituasjon10. De undersøkelser som er referert, viser hvordan ung­ dom som søker sekttilslutning strever med sin identitets­ utvikling. Kombinasjonen av problemer, manglende til­ hørighet og ideologisk hunger forsterker deres i og for seg normale problemer med opplevelsen av at tilværel­ sen er tom og sprikende. De orker ikke mer av morato­ riet eller ventetiden og sekttilslutningen blir derfor ut­ trykk for en slags drastisk tillukning. Sektens struktur og autoritet er mer attraktiv enn det truende kaos. Gevinsten ved sekttilslutning er en symptomlindring i første omgang. Indre spenninger, tomhetsfølelse og konflikter med omgivelsene forsvinner ved overgivelse til sektens ideologi. Omkostningen er imidlertid at ven­ tetidens utprøvning av muligheter med den erfaring og vekst dette innbærer uteblir. Hvordan det mentalhygieniske regnskap av denne tillukning skal vurderes, kan en neppe si noe generelt om. For noen blir det en midlertidig hjelpeautoritet som bidrar til å forhindre destruktive fallgruber. For andre kan det bli en avsporing de taper på. Her som ellers i psykologien og psykiatrien bør en derfor være forsiktig med å træ en teoretisk oppfatning ned over hodet på det enkelte tilfelle. Erfaringen og empirien skal korrigere teorien — og ikke omvendt.

70

Fange i kollektiv irrasjonalitet Når et menneske kommer under innflytelse av en sekt, skapes et sett av nye psykologiske spilleregler. Den nye storgruppe får en overordnet innflytelse og opphever delvis den styring personlig og familiær bakgrunn tid­ ligere har hatt på tanker, følelser og atferd. De nye psykologiske spilleregler er knyttet både til sektens mellomposisjon mellom familie og samfunn og at det inntrer en kollektiv regresjon. Sektens mellomposisjon gir den karakter av en slags storfamilie med sine mors- og farsfigurer og med et utvidet bror- og søsterskap. Dette vil av deltagerne bli oppfattet som en god, naturlig og berikende utvidelse av familiefellesskapet. Samtidig er en med i noe som er mer nært og personlig enn samfunnet som helhet. Husvarmen rekker til å fylle opp det nye forsamlingshu­ set, men vil dunste bort dersom den slippes ut på gaten. For mange som slutter seg til de ny-religiøse sekter vil denne overgang være svært behagelig fordi de opple­ ver storsamfunnet som kaldt og noen har kanskje også hatt et kjølig forhold i sin nære familie. Når dagens «ideologiske uteliggere» kommer inn i sektens varmestue, blir de underernærte sider av person­ ligheten stimulert gjennom det nye liv. Her blir en tilbudt en kjærlig autoritet, forpliktende bånd til andre mennes­ ker og deling av intime og personlige opplevelser. Dette vekker til live uforløste behov for hengivelse. Ut fra en psykoanalytisk betraktning kan en si at de libidinøse kjærlighetsbånd får en ny aksjonsradius og nye festepunkter i de andre sektmedlemmer. Det er også grunn til å anta at denne stimulering av de intime kjærlighets­ bånd kombinert med den strenge seksualmoral de fleste sekter praktiserer både skaper og kanaliserer det energioverskudd som mange sektmedlemmer utviser gjennom den lange arbeidsdag og utrettelige aktivitet for sektens utvidelse og beståen. Sektens overtagelse av de intime lojalitets- og hengi71

venhetsfølelser kommer også til uttrykk ved at båndene til de biologiske foreldre brytes og innskrenkes. Samtidig passer gjerne sektledelse på at engasjementet ikke «lek­ ker ut» til samfunnet i sin alminnelighet. Her atskiller sekten seg fra de mer ekspansive ideologier og religioner som føler omsorg og forpliktelse overfor samfunnet som helhet. De ny-religiøse sekter demonstrerer liten solida­ ritet med andre grupper på andre gruppers premisser. Humanitært hjelpearbeid eller diakonal virksomhet forekommer knapt. Genuin interesse for sosiale, kultu­ relle og politiske problemer er borte. Bekymringen for verden og den historiske utvikling er ofte erstattet med tilfredsheten om at sektens få og utvalgte på en eller annen måte skal overleve. Den kollektive regresjon er en annen viktig forutset­ ning for å forstå de nye psykologiske spilleregler som opererer i sektsammenheng. Dette uttrykk henspeiler både på det som skjer med det enkelte menneske og med sekten som helhet. Regresjonen betyr for det enkelte individ at det følel­ sesmessig og atferdsmessig beveger seg tilbake til et mer infantilt stadium. For sekten som helhet betyr det at denne viser mer primitiv gruppeatferd. Regresjonen for det enkelte individ innebærer at sektlederen blir det nye «jeg-ideal». Identifikasjonen med dette blir ofte så sterk at individets egne normer for rett og galt og evnen til realitetstesting blir suspendert. Denne mekanisme ligger bak det som skjer når sektmed­ lemmer plutselig hevder et nytt verdensbilde overfor sine tidligere venner og familie og tilsynelatende selv har mistet all dømmekraft. Regresjonen oppstår i et intimt samspill mellom det enkelte individs behov og de prosesser som utløses på storgruppenivå i regi av sektledelsen. Det er her viktig å være klar over at disse prosesser ikke bare kan forklares ved et to-personlig samspill mellom det enkelte sektmedlem og leder. Det er selve gruppeatmosfæren som på en avgjørende måte er med på sette betingelsene for det som skjer. 72

Freud var klar over denne regresjon på gruppenivå og han forsøkte å forklare den i et utviklingshistorisk perspektiv på samme måte som han forsøkte å forstå det enkelte individ ut fra dets personlige forhistorie: «På samme måte som det primitive menneske overlever som en mulighet i hvert individ, slik kan ur-horden gjenopp­ stå i en utgruppe; i den utstrekning mennesker vanligvis er influert av gruppedannelsen ser vi at ur-horden over­ lever i den.»11 Freuds synspunkt er altså at gruppen kan regrediere fra et sivilisert og differensiert organisatorisk nivå til en mer primitiv samling av mennesker hvor følelser raskt mobiliseres. I slike sammenhenger kan ubevisste behov raskt pro­ dusere følelser og spenninger som igjen kan utløse handlinger både i konstruktive og destruktive retninger. De ubevisste impulser utgår ofte fra ledere og gjennom «smitte» og resonanseffekter spres de gjennom gruppen, noen ganger til raske og voldsomme utbrudd. Det er dette ubevisste og irrasjonelle nettverk som binder enkeltindividet opp i de nye psykologiske spilleregler. Dersom denne sammenheng ikke erkjennes og utfors­ kes, vil forståelsen av det som skjer i sektsammenheng være ufullstendig.

Det helhetsperspektiv som er skissert i det foregående gir ikke umiddelbart noen oppskrifter eller konkrete råd for hvordan en skal møte mennesker som er berørt av sekter enten det er på egne vegne eller fordi noen i ens nære familie har valgt denne vei. Men det uttrykker en generell grunnholdning, nemlig at det etablerte samfunn ikke bare kan møte de ny-reli­ giøse sekter med forferdelse, indignasjon eller latterliggjøring. Menneskets søken etter mening er ikke et luksus­ behov, men et basalbehov. Også når det gjelder dette basalbehov må ungdom på veien til å bli voksen lære at det er mange frustrasjoner og at enkle løsninger og 73

oppskrifter som regel ikke fører frem. Men noe har ungdom krav på å finne. Derfor er realistiske fremtids­ håp og troverdige utopier i det lange løp den beste garanti mot sektlivets konkurrerende løsninger.

Etterord

Lifton forteller at da han fremla sine studier fra Kinas tankereform i USA, utløste det ofte spørsmål av følgende art. Finnes det ikke hjernevask overalt? Hva med forkyn­ nelsen i mange kirkesamfunn? Hva med den politiske propaganda? Hva med den påvirkning som foregår i oppdragelse og undervisning? Hva med innflytelsen fra massemedia? Hva med psykiatrisk behandling og rehabi­ litering? Terapeutiske samfunn har ofte vært den beste metode for å oppnå resultater ved f.eks. alkohol- og stoffmisbruk. I slike terapeutiske samfunn anvendes både miljøkontroll og flere av de andre ingredienser som inngår i hjernevask. Det kan kanskje derfor synes noe søkt å fokusere på de ekstreme ny-religiøse sekter. I et internasjonalt globalt perspektiv blir også vestens bekymring for innflytelse fra såkalte «kulturfremmede» sekter — med eventuell hjernevask — et noe perifert spørsmål for å si det mildt. Kulturimperialismen har i århundrer gått motsatt vei. Både religion og vitenskap har blitt importert fra vesten til den tredje verden — med og uten hjernevask i stor stil. Om det nå kommer spede tilløp til impulser motsatt vei, bør den europeiske kultur tåle dette — dersom den fortsatt har liv i seg. På tross av disse innvendinger er denne bok blitt skre­ vet både ut fra en teoretisk interesse og med et håp om at den kan gi en bakgrunn for de som av praktiske grun­ ner har møtt problemene — enten det er ungdom, deres familier eller andre som har blitt involvert. 75

Et økende antall av ungdom også i vårt land kommer tross alt i kontakt med sekter. Som dokumentert med­ fører det store endringer i opplevelse og atferd for den det gjelder, og det forandrer forholdet til familie og tidligere miljø i stor grad. Dersom dette kan stimulere til større forståelse og diskusjon om psykologisk påvirk­ ning også i andre sammenhenger, vil det bare være et gode. I den foreliggende bok har en forsøkt konsekvent å anvende en fenomenologisk synsvinkel og ikke gått inn på en vurdering av det filosofiske og ideologiske innhold i de ulike sekter. Det ville innebære å skrive en annen bok. Det ville bli en bok om hvorvidt sekter tjener det gode liv for menneskene, etter først å ha redegjort for hva det gode liv går ut på. Boken har ikke handlet om disse viktige overordnede mål for menneskelivet. Det har vært en bok om midlene, de psykologiske midler for å nå slike mål. Det ligger imidlertid normspørsmål inne­ bygget i selve emnet, f.eks. om det kan stilles opp etiske prinsipper for hvordan psykologisk påvirkning av men­ nesker kan og bør skje. Konfliktene og diskusjonene i USA omkring deprogrammeringen viste at dette i stor grad har med etikk å gjøre. Deprogrammeringen ble begrunnet med at sektmedlemmene hadde blitt utsatt for en etisk forkastelig påvirkning som de måtte reddes fra. Motstanden gikk ut på at den krenket andres rett til å bestemme over sitt liv. Det er neppe noen etisk løsning å sette opp et ideal om at religiøs og ideologisk påvirkning bare skal skje mellom modne mennesker som på jevnbyrdig basis utveksler synspunkter på saker. Slik er ikke livet hverken på det religiøse, politiske eller dagligdagse område. Menneskers forhold til hverandre er eksistensielt bundet opp av makt, avmakt, avhengighet, kjærlighet, hat, hen­ givenhet, angst og skyld. Alle slike følelser forsøker institusjoner og massebevegelser å mobilisere på det politiske og religiøse område. Det er derfor ikke bare 76

de ny-religiøse sekter som tilbyr ungdom løsning på sine identitetsproblemer véd hjelp av storgruppe-psykologiske metoder. Erkjennelsen av at ubevisste psykologiske påvirkningsprosesser er eksistensielle og universelle innebærer likevel ikke at den ene hjernevask kan være like god som en annen. Selv om det finnes en stor gråsone hvor det er vanskelig å si hva som er akseptabelt og forkastelig, er det antagelig mulig å gi eksempler på psykologiske påvirkninger som er så integritetskrenkende at de er etisk forkastelige. Det er alltid lettere å erkjenne slike fenomener ved ideologiske bevegelser en selv ikke liker. Derfor er det viktig med en selvransakende drøfting også av fenome­ ner på hjemlig mark. Ikke for noen religiøs eller politisk bevegelse finnes det uten videre noen vei til frelse som kan rettferdiggjøre at hensikten helliger midlet. Det gjelder også de psykologiske midler som skaper vibra­ sjoner inne i mennesket og mellom mennesker.

Noter

Kap. 1. Fremveksten av moderne religiøsitet

1. Arild Romarheim, Moderne religiøsitet, Oslo 1979 2. J. Smorlove et al., «The strange world of cults», News­ week, Jan 14 1984, p. 40—45 3. Romarheim, op.rit. Kap. 3. Ny utfordring for religionspsykologi og psykiatri

1. Robert J. Lifton, Thought reform and the Psychology ofTotalitarianism. A study of «Brainwashing» in China, New York 1961 Kap. 4. «Hjernevask» — myte og realitet

1. 2. 3. 4. 5.

Edward Hunter, Brainwashing in Red China, New York 1951 Lifton, op.rit. ibid.,s.65— 85 ibid., s. 419—437 J.T Richardson, M. Harder, R.B. Simmonds, «Thought reform and Jesus movement», Youth and Society 1972 Dec. 185 — 202; og R.D. Zablocki, The joyful Community, Balti­ more 1971

Kap. 5. Psykiatri og «profetparanoia»

1. Hans Evensen, Profetskikkelser i lys av rettspsykiatrien. Til­ legg til Den rettsmedisinske kommisjons beretning for året 1942 Kap. 6. Psykopatologi i store grupper — et ekstremt eksempel

1. M. Galanter, «Charismatic Religious Experience and Large-Group Psychology», Am. J. Psychiatry 1980:137: 1550—52 2. D.L.Blakey, «Affidavit Re: The treat and possibility of mass suicide by members of the Peoples Temple», i: The Assassination of Representative Leo f. Ryan and the Jonestown

79

Guyana Tragedy. Report of a staff investigative group to the committee on Foreign Affairs, U.S. House of Representatives, May 15 1979, U.S. Government Printing Office, Washington D.C. 1979 3. R.B. Ullman, D.W. Abse, «The Group Psychology of Mass Madness: Jonestown, Political Psychology 1983:4:63 7-661 4. Sigmund Freud, Group Psychology and the Analysis of the Ego (1931), i J. Strachey, The Standard Edition of the Complete Psychological Works by Sigmund Freud, The Hogarth Press, London 1973 5. J. Smorlove et al., op.cit. Kap. 7. Utviklingsfaser av sekttilhørighet

1. M. Galanter, R. Babkin, J. Babkin, A. Deutsch, «The Moonies»: A Psychological Study in Conversion and Membership in a Contemporary Religious Sect», Am. /. Psychiatry 1979:136:165 —170 2. M. Galanter, P. Buckley, «Evangelical Religion and Mediation: Psychoterapeutic Effects», /. New. Ment. Diseasel978:166:685—691 3. S.V. Levine, N.E. Salter, «Youth and Contemporary Reli­ gious Movements: Psychosocial Findings», Can. Psychiatr. Assoc.J. 1976:21:411—420 4. A. Deutsch, «Observations on a Sidewalk Ashram», Arch. Gen. Psychiatry 1975:32:166—175 5. J.T. Ungerleider, D.K. Wellich, «Coercive Persuasion (Brainwashing), Religious Cults and Deprogramming», Am.J. Psychiatry 1979:136:279 — 282 6. W. James, The Varieties of Religious Experience, New York Modern Library 1929 7. M. Galanter, «Psychological Introduction into the LargeGroup: Findings from a Modern Religious Sect», Am. J. Psychiatry 1980:137:1574—79 8. ibid. 9. se ovenfor, note 2 10. J.T. Richardson, M. Stewart, «Conversion Process Models and the Jesus Movement», Am. Behavioral Scientist 1977:20:819—838; og R. Davis, J.T. Richardson, «The Organization and Functioning of the Children of God», Soc. Analysis 1976:37:321 —339 11. J. Lofland, R. Stark, «Becoming a World-Saver: A Theory 80

12.

13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21.

of Conversion to a Deviant Perspective», Amer. Soc. Rev. 1965:30:862—874 R.B. Simmonds, «Conversion or Addiction», Amer. Behavioural Scientist 1977:20:909—924 se ovenfor, note 1 se ovenfor, note 2 M. Galanter, «Charismatic Religious Sects and Psychiatry. An OverView», Am. J. Psychiatry 1982:139:1539 —1548 M. Galanter, «Unification Church («Moonie») Dropouts. Psychological Readjustment After Leaving a Charismatic Religious Group», Am. J. Psychiatry 1983:140:984 — 989 se ovenfor, note 5 F.G. Maleson, «Dilemmas in the Evaluation and Manage­ ment of Religious Cultists», Am. J. Psychiatry 1981:138:925—929 M.T. Singer, «Therapy with Ex-Cults Members», /. Natio­ nal Assoc. Private Hosp. 1984:9:14—18 J.G. Clark, «Cults», JAMA 1979:242:279 —281; og E.M. Levine, «Deprogramming without Tears», Society 1980:17:34 —38 S.V. Levine, «Radical Departures», Psychology Today 1984, 18. Aug. 21 — 27

Kap. 8. Sekter i kulturelt og psykologisk perspektiv

1. 2. 3. 4. 5. 6.

7. 8. 9.

10. 11.

N. Cohn, Pursuit of the Millenium, London 1957 B. Wilson, Religious Sects, London 1970 H. Fallding, The Sociology of Religion, London 1974 V. Lanternari, The Religion of the Oppressed. A Study of Modern Messianic Cults, London 1963 Hans Evensen, op.cit. E. H. Erikson, Life History and the Historical Moment, New York 1975 L. Rangell, The Mind of Vdatergate: An Exploration of the Compromise oflntegrity, New York 1980 E. H. Erikson, Identity: Youth and Crisis, New York 1968 J.E. Marcia, «Development and Validation of Ego Identity Status»,/. PersonalSoc. Psychol. 1966:8:551—558 NJ. Lavik, En sunn sjel i et sykt samfunn, Oslo 1984 Sigmund Freud, Group Psychology. . .,op.cit.

Litteratur

D. L. Blakey, «Affidavit Re: The treat and possibility of mass suicideby members of the PeoplesTemple», i: The Assassination of Representative Leo J. Ryan and the Jonestown Guyana Tragedy. Report of a staff investigative group to the committee on Foreign Affairs, U.S. House of Representatives, May 15 1979, U.S. Government Printing Office, Washington D.C.1979 J.G. Clark, «Cults»,/ÆVL41979:242:279—281 N. Cohn, Pursuit of the Millenium, London 1957

R. Davis, J.T. Richardson, «The Organization and Functioning of the Children of God», Soc. Analysis 1976:37:321—339 A. Deutsch, «Observations on a Sidewalk Ashram», Arch. Gen. Psychiatry 1975:32:166—175 E. H. Erikson, Identity: Youth and Crisis, New York 1968 E.H. Erikson, Life History and the Historical Moment, New York 1975 Hans Evensen, Profetskikkelser i lys av rettspsykiatrien. Tillegg til Den rettsmedisinske kommisjons beretning for året 1942 H. Fallding, The Sociology of Religion, London 1974 Sigmund Freud, Group Psychology and the Analysis of the Ego (1981), i J. Strachey, The Standard Edition of the Complete Psychological Works by Sigmund Freud, The Hogarth Press, London 1973

M. Galanter, P. Buckley, «Evangelical Religion and Mediation: Psychoterapeutic Effects», /. Nerv. Ment. Disease 1978:166:685—691 M. Galanter, R. Babkin, J. Babkin, A. Deutsch, «The «Moonies»: A Psychological Study in Conversion and Membership 82

in a Contemporary Religious Sect», Am. J. Psychiatry 1979:136:165 —170 M. Galanter, «Psychological Introduction into the LargeGroup: Findings from a Modern Religious Sect», Am. J. Psychiatry 1980:137:1574 — 79 M. Galanter, «Charismatic Religious Experience and LargeGroup Psychology», Am.J. Psychiatry 1980:137:1550—52 M. Galanter, «Charismatic Religious Sects and Psychiatry. An OverView», Am.J. Psychiatry 1982:139:1539—1548 M. Galanter, «Unification Church» («Moonie») Dropouts Psychological Readjustment After Leaving a Charismatic Religious Group», Am.J. Psychiatry 1983:140:984—989

Edward Hunter, Brainwashingin Red China, New York 1951

W. James, The Varieties of Religious Experience, New York Modern Library 1929 V. Lanternari, The Religion of the Oppressed. A Study of Modern Messianic Cults, London 1963 NJ. Lavik, En sunn sjel i et sykt samfunn, Oslo 1984 M. E. Levine, «Deprogramming without Tears», Society 1980:17:34 —38 S.V. Levine, N.E. Salter, «Youth and Contemporary Religious Movements: Psychosocial Findings», Can. Psychiatr. Assoc. J. 1976:21:411— 420 S.V. Levine, «Radical Departures», Psycology Today 1984, 18.Aug. 21 — 27 Robert J. Lifton, Thought reform and the Psychology of Totalitarianism. A study of «Brainwashing» in China, New York 1961 J. Lofland, R. Stark, «Becoming a World-Saver: A Theory of Conversion to a Deviant Perspective», Amer. Soc. Rev. 1965:30:862 —874

G. F.

Maleson, «Dilemmas in the Evaluation and Management of Religious Cultists», Am. J. Psychiatry 1981:138:925—929 J.E. Marcia, «Development and Validation of Ego Identity Status» J. PersonalSoc. Psychol. 1966:8:551 —558

L. Rangell, The Mind of AJatergate: An Exploration of the Compromise oflntegrity, New York 1980 83

J. T. Richardson, M. Harder, R.B. Simmonds, «Thought reform and Jesus Movement», Youth and Society, 1972 Dec. 185 —202 J.T. Richardson, M. Stewart, «Conversion Process Models and the Jesus Movement», Am. Behavioral Scientist 1977:20:819 —838 Arild Romarheim, Moderne religiøsitet, Oslo 1979 R.B. Simmonds, «Conversion or Addiction», Amer. Behavioural Scientistl977:20:909—924 M.T. Singer, «Therapy with Ex-Cults Members», ]. National Assoc. PrivateHosp. 1984:9:14 —18 J. Smorlove et al., «The strange world of cults», Newsweek, Jan. 14 1984, p. 40—45

R.B. Ullman, D.W. Abse, «The Group Psychology of Mass Madness: Jonestown», Political Psychology 1983:4:636—661 J.T. Ungerleider, D.K. Wellich, «Coercive Persuasion (Brainwashing), Religious Cults and Deprogramming», Am. J. Psychiatry 1979:136:279 — 282 B.Wilson, Religious Sects, London 1970

R.D. Zablocki, Thejoyful Community, Baltimore 1971