Verktøy til husbruk 8203102336 [PDF]

Zitiervorschau

Horfen folkebibliotek

Robert Zetterlund *

Verktøy til husbruk Norsk utgave ved Olav-Hermann Jacobsen

FORLAGT AV

H. ASCHEHOUG & CO. (W. NYGAARD) OSLO 1980

Originalens tittel: Vcerktøj til husbehov

©J. Fr. Clausens Forlag 1977

Omslagsfoto: Mogens Aagren Omslagsutforming: Knut Brandstorp Tegninger ved forfatteren Printed in Norway Norbok, Oslo/Gjøvik ISBN 82-03-10233-6

Innhold

Forord Godt verktøy er halve arbeidet .........................

Elektrisk stikksag ......... 25

Boring i tre og metall ........ Spiralbor ......................... Borehastighet ................. Planlegging og material­ Valg av elektrisk bore­ valg ............................. 9 maskin ............................. Sponplate ....................... 9 Trespiralbor ................... Plater med plastlaminat . 10 Sentrumsbor ................... Kryssfinér ........................ 10 Plater av våtromskvalitet 11 Høvlet tre ........................ 13 Spiker og skruer ............... Spikring ........................... Planker ............................ 13 Hammer ......................... Skruetyper ..................... Oppmåling og oppmerking 14 Forboring til skruer .... Meterstokk og båndmål . 14 Skrutrekkere ................. Ansatsvinkel .................. 15 Pozidrive-skrutrekkere .. Stillbare vinkler (smygDemontering ................. vinkler) og kombinasjonsArbeider i metall ........... vinkler ............................. 16 Saging i metall ............... Linjal og rette skinne ... 17 Maskinskruer og bolter . Skjæring av materialer .... 18 Andre festemetoder ......... Opplegging og fastspenLiming ............................. ning ................................. 18 Hjelpemidler ved liming Håndsaging ..................... 20 PVA-lim ......................... Skjæring i finérplater ... .21 Fenollim ......................... Stikksag ......................... 23 Åpen plugging ............... Sirkelsag ........................... 23

7

26 26 27 29 30 31 32 32 34 35 36 40 41 43 45 47 47 50 50 51 52 52 53

Boring av plugghull .... Skjult plugging ............... Innfelling ......................... Bakksag ......................... Stemjern ......................... Rasp og surform ........... Fil .................................... Bruk av fil .....................

54 54 57 58 58 59 59 59

Tilpasning og overflatebehandling ......... Høvel .............................. Montering av kantlister . Slipestål ......................... Overflatebelegg ............. Overflate ......................... Skrapeverktøy ............... Sparkling ......................... Sparkel ........................... Sliping ............................. Sandpapir/slipepapir . ... Slipekloss ....................... Sliping med el-verktøy ..

62 62 63 64 65 66 67 67 68 68 69 69 69

Feste i mur ......................... 70 Stålstift ........................... 70

Murplugger ..................... Rawlplugg og Expandetmurplugg ......................... Fisher-Diibel ................. Fyllmasse ....................... Murboring ....................... Slagbor - Rawlplugg-bor Murbor ........................... Murborets hastighet .... Murborets skjær ...........

70 71 72 73 73 75 75 76

Reparasjon s verk tøy og annet hjelpeverktøy ......... Monteringsverktøy ........ Mutterverktøy ............... Tenger ............................ Hobbyverktøy ...............

77 78 .79 80 80

Oppbevaring og vedlikehold av verktøy ........................... Verktøykasse ................. Verktøytavle ................. Bryne .............................. Sliping av bor ............... Renslighet .......................

84 84 85 85 87 87

70

Forord

Godt verktøy er halve arbeidet

Overskriften er et gammelt håndverker-munnhell som i like høy grad gjelder for amatøren som har lyst til å gå i gang med en praktisk oppgave. For det finnes neppe noe så ødeleggende, både for materi­ aler og arbeidsglede, som det å bruke dårlig eller feil verktøy. At mange virkelig innser dette, er man ikke i tvil om når man ser det overveldende utvalg av godt verktøy som tilbys hos jernvarehandlerne. Men er det virkelig nødvendig å fylle hele huset med verktøy for å kunne løse de oppgaver som dukker opp? Jeg har i gjennomgangen av de alminneligste arbeidsoppgaver forsøkt å begrense verktøyet til det nødvendigste og riktige i hvert enkelt tilfelle, da det erfaringsmessig går best med enkle, gode redskaper. Ved å bruke stikkordregistret og emnekapitlene med tilhørende skjemaer, er det mitt håp at boken vil være til gagn for så vel den mer erfarne som den nybakte gjør-det-selv-håndverker. Robert Zetterlund

Det første utstyr som tas i bruk, er ofte tegneutstyret. Ved tegning av for eksempel et høyttalerkabinett kan det passe å sette sidene i hvert kvadrat på A-4 blokken til 2 cm. Skal man lage større ting, for eksempel en reol, må man skifte målestokk til kanskje 5 cm.

Planlegging og materialvalg

For hjemmehåndverkeren er det viktig å planlegge arbeidet skikkelig. Ikke minst fordi plassforhold og verktøybeholdning setter grenser for hvilke oppgaver det er mulig å løse. Det kan ofte lønne seg å foreta et orienterende besøk hos de lokale leverandører av materialer så snart som mulig etter at man har fått idéen til et prosjekt. Dels for å undersøke om de riktige materialer kan skaffes, og dels fordi det kan bety en stor arbeidsbesparelse å tilpasse prosjektet til standard formater av sponplater eller andre amatørvennlige halvfabrikata, for eksempel ferdighøvlede bord og lister, overflatebehandlede plater og plater belagt med edeltresfinér eller plastlaminat. Disse bearbeidede materialene kan i stor utstrekning lette arbeidet, men det koster selvfølgelig noe å bruke disse muligheter i stedet for å kjøpe uhøvlede materialer og sponplater i helformat. Sponplate

En av årsakene til den økte gjør-det-selv interesse er nok sponplaten som har gitt amatøren en sjanse til å begi seg ut i snekkerfaget. De alminnelige sponplater fremstilles av limblandede og sammen­ pressede trespon. Platene finnes i tykkelsene 10, 12, 16, 19 og 22 mm og i standardformatene 1220 x 2440 mm, 1220 x 2500 mm og 1220 x 2600 mm. For de fleste vil plater i hele formater være temmelig uhåndterlige, og til mange oppgaver vil det bli mye utskjæringsarbeid med store krav til nøyaktighet. Alle trelasthandlere og de fleste byggevareforretninger som fører sponplater, leverer flere mindre standardformater, vesentlig i tykkel­

9

sene 16 og 19 mm. Man bør så vidt mulig forsøke å få kjøpt plater med det breddeformat man skal bruke. På den måten unngår man de lengste og vanskeligste skjæreoppgavene.

Plater med plastlaminat

Til vegger i våtrom og til arbeids- og kjøkkenbord, hvor det ofte er bruk for en sterk og varmebestandig overflate, brukes ofte sponplater pålimt plastlaminat. Platene har på forsiden et dekorlaminat og på baksiden som oftest et sperrelaminat for å unngå at platen krummer seg. Platene leveres i standardformatene 60 x 300 Cm, 62 x 300 cm og 64 x 300 cm. Man kan også få kjøpt dekorlaminat i 1,4 mm tykkelse. Dette kan limes på ferdig tilskåret plateunderlag. Kryssfinér

Kryssfinér er et meget sterkt og smidig materiale som består av minimum tre krysslagte. sammenlimte finérplater. PLANKER

BORD

75 100 125

50

19

25

50

75 100 125 150 175

32

50

75 100 125 150

75

50

75

100 125 150 175 200

63

75

100 125 150 175

100 125 150 175 ___ 75

Norske standardformater på bord og planker.

10

____

uhøvlet 12 16 19 25 32 38

justert

9 15 18 21 28 34 45 58 70

høvlet

11 17 22 30

50 63 78 100 125 150

95 120 145

36 48 63 73 98 123

175

170

148

Vanlige norske dimensjoner på saget og høvlet tre.

Tykkelsen varierer fra 4 til 25 mm, og standardformaten kan sies å være 1200 x 2400 mm og 1220 x 2440 mm. Da kryssfinér ikke lages i Norge, men blir importert, kan man på enkelte steder komme til å finne også andre formater. På grunn av sin styrke og gode fuktmotstand er finérplater anvende­ lige innen mange områder, fra hobbyarbeider med løvsag til veggbekledning og forskalingsarbeider når det stilles store krav til glatt overflate. De aller fleste typer av plater leveres i formater med mål som er delelige med 60 cm. Det vil være fornuftig å arbeide ut fra dette når man planlegger et arbeid.

Plater av våtromskvalitet

Til utendørs bruk og til vegger og tak på for eksempel baderom må platene være av våtromskvalitet. Det anbefales likevel at alle kanter overstrykes med en polyurethanlakk. Sponplater i våtromskvalitet leveres i tykkelsene 12, 19 og 22 mm. Tilsvarende kryssfinér leveres i tykkelsene 6,9,12, 19 og 22 mm, men man vil sjelden finne samtlige av disse hos sin plateleverandør. 11

Reolen får sponplatens kanter lukket med en dekorlist som vannlimes på. Bakveggen er laget av en hard trefiberplate som er stiftet til sponplatene. Den andre kassen har pålimt en trelist i furu til støtte. 1 bakkanten er det laget en fals i sponplaten. Den som gir plass for stifting og liming av en 4 mm kryss finé rplate.

12

Høvlet tre

Til oppbygging av trekonstruksjoner, avstiving og paneling er det bruk for trevirke i form av lister, bord, planker og stokker. Lister lages i mange forskjellige profiler og er ferdige til bruk med en pen, høvlet overflate. Mål angis i millimeter for bredde og tykkel­ se, og listene har som oftest navn etter sitt anvendelsesområde, for eksempel kantlist, hjørnelist, fotlist osv. Bord er betegnelsen på trevirke som er tykkere enn 19 mm og tynnere enn 38 mm. Inntil for kort tid siden var det vanlig å oppgi dimensjonene for uhøvlet tre i tommer og for høvlet tre i millimeter. Man har etter hvert heldigvis gått over til å oppgi målene for begge kvaliteter i millimeter. Vi opererer ellers med følgende betegnelser:

• Uhøvlet. • Justert - én kant og én side er høvlet. • Høvlet - begge kanter og begge sider er høvlet.

Planker

Planker er betegnelsen på trevirke som er skåret tykkere enn 38 mm og tynnere enn 80 mm. Både bord og planker kan man regne med å få i lengder inntil 4,8 meter.

Oppmåling og oppmerking

Meterstokk og bandmål

Til måling benyttes oftest meterstokken eller båndmålet. Meterstokk ble tidligere kalt tommestokk, som henviste til dens opprinnelige måleenhet, og den kan fremdeles fås med tommeinndeling på den ene siden og millimeter på den andre siden. Hengslene, som gjør at man kan slå sammen meterstokken, er også dens svake side. Med tiden blir leddene løse, og man kan risikere flere millimeters feilmåling hvis et par hengsler er slitt. Meterstokkens største fordel er dens stivhet. Med en utslått meter­ stokk kan man nå å ta mål på ellers utilgjengelige steder, og den kan dessuten anvendes som linjal. I motsetning til meterstokken kan båndmålet, som er et tynt sammenrullbart stålbånd. bare bære seg selv i en lengde av ca 1 meter, og som linjal er det ikke egnet. Til gjengjeld har båndmålet stor målfasthet, og det kan vanligvis med etuiets låsesystem holde fast på et mål. Meterstokken kan fås i 1 og 2 meters lengde, og båndmålet kan fås fra 1 til 5 meters lengde i lommeformat og i lengder fra 10 til 100 meter for bruk i terrenget. Omregning fra gamle mål til metriske mål:

Måleenhet

Engelsk

Norsk

1 tomme (inch) 1 fot (foot) 1 alen 1 yard (3 feet)

25,4 mm 304,8 mm

26,15 mm 313,8 mm (12 tommer) 627,6 mm (2 fot)

14

914,4 mm

Meterstokk og båndmål med merkelær. Båndmålet er utstyrt med en herdet risse-egg på målebånde, etuiet og måletungen (til høyre på bildet). Dermed kan man overføre mål direkte til materialene uten bruk av blyant. På bildet ser man at man med uttrukket måletunge kan ta innvendige mål, for eksempel i bunnen av en kasse. Man legger bare til 10 cm på det avleste tall. Det er dessuten som regel markert tungetillegg med røde tall på båndmålet.

Ansatsvinkel

En vinkel som skal brukes både som oppmerkings- og kontrollverktøy, må være fremstilt av stål i tilstrekkelig kraftig kvalitet. Når vinkelens ene ben er tykkere enn det andre, kalles vinkelen en ansatsvinkel. I motsetning til den jevntykke tømmervinkelen, kan ansatsvinkelen legges an mot emnets sidekant. På den måten er man sikker på at vinkelen har et godt anlegg. Deretter kan man foreta På skissen er de av­ satte mål for saging målt fra platens kan­ ter. På den måten får man «gratis» en del like og vinkelrette snitt og i hvert fall fire platehjørner som er i vinkel.

15

Kontroll av en vinkel foretas ved å tegne en strek langs vinkellinjalen. Etter å ha snudd vinkelen kontrollerer man at linjalen følger den avsatte strek. Foreta denne prøven i butikken, da det vanligvis er umulig å foreta oppretting av vinkelen.

oppmerking med en hard blyant, en rissespiss eller en syl langs vinkelens tynne linjal. Da en vinkel også brukes som kontroll både under bearbeiding og ved sammensetting av emner, bør den alltid behandles med forsiktighet og kontrolleres med visse mellomrom. Se tegningen. Ansatsvinkelen kan også være forsynt med en kort anleggsflate, som danner 45 grader med linjalen. Denne anleggsflaten brukes ved oppmerking og kontroll av gjteringsvinkler, som man ser tor eksempel i hjørnene på en bilderamme.

Stillbare vinkler (smygvinkler) og kombinasjonsvinkler

Til overføring av vinkler som ikke er rette (90°), kan man bruke enten en smygvinkel eller en komhinasjonsvinkel. Smygvinkelen brukes til en direkte overføring av vinkler uten at man trenger å kjenne gradmå­ let, mens en komhinasjonsvinkel kan ha en stillbar gradskala fra 0 til 360°og en stillbar millimeterinndelt linjal. En annen type kombinasjonsvinkel består av en fast anleggsvinkeldel med en løs linjal som kan låses fast i ønsket avstand. Med en slik fastlåst linjal kan man avsette et fast mål hver gang, på samme måte som med et strekmål. Hvis man en sjelden gang har behov for oppmåling av skjeve vinkler, kan man bruke et stykke papp, en plastplate eller lignende som er tilpasset den vinkel man ønsker.

16

Til venstre en smygvinkel med fastspenningsskrue i enden. I midten en kombinasjonsvinkel med gradert, dreibar vinkel 0-360°og innebygget waterpass. Til høyre en kombinert ansatsvinkel og gjteringsvinkel (45T) som dess­ uten har waterpass og linjal som kan forskyves.

Linjal og retteskinne

Ved oppmerking av plater med blyant eller rissespiss er det en fordel å bruke stållinjal. Det kan naturligvis også gjøres med en list eller et bord, men det er ikke lett å finne noe som er helt rett. Hvis snittet skal skjæres med en håndsag, er det viktig at streken det skal sages etter, er helt rett. En retteskinne er et meget nyttig hjelpemiddel hvis man skal sage lange snitt med elektrisk sirkelsag. En retteskinne bør være av flatt stål på ca 3 meters lengde og med et tverrsnitt på for eksempel 10 x 40 mm. Et firkantstålrør med målene 25 x 25 eller 25 x 50 mm av den type som benyttes til stålmøbler, vil også med fordel kunne brukes. 2. Verktøy til husbruk

17

Skjæring av materialer

Opplegging og fastspenning

Etter oppmerking av plater eller andre materialer skal delene sages med så rette og vinkelrette snitt som overhodet mulig. Til dette kreves først og fremst at det som skal sages, ligger på et godt og stabilt underlag i en behagelig arbeidshøyde. Arbeidshøyden vil naturligvis avhenge av hvor høy man er, men normal spisebordshøyde (ca 700 mm) vil passe de fleste. Ved saging av lange snitt er det nødvendig at det man skal sage, ligger på et underlag som gir plass for sagbladet. To like bord stilt inntil hverandre er ideelt, men det har man sjelden til rådighet. Platen kan i stedet legges opp på fire bord, som igjen ligger på to bukker. Skjæringen kan så foretas mellom to av bordene, og som en sikring er det en fordel å spenne den ene delen fast med en eller to skrutvinger. Se tegningen. Saging av en hel spon- eller finérplate er både plasskrevende og vanskelig, så det kan være en god idé å planlegge på forhånd, slik at man kan kjøpe plater med mindre mål. På den måten reduseres tilpasningsarbeidet, og fastspenningen byr hel­ ler ikke på så store problemer. Ved fastspenning av mindre emner kan man som regel greie seg godt med en skrutvinge på en bordplate. En skrustikke til å spenne fast på arbeids- eller kjøkkenbord bør være det første hjelpeverktøy man skal overveie å skaffe seg. Man må imidlertid være klar over at man ikke kan få en skrustikke som kan tilfredsstille alle behov. Til trearbeid vil en snekkerskrustikke med bakker (kjever) til loddrett fastspenning av materialene være best. Maskinskrustikken er kraftigere konstruert og med sine smale, rillete bakker mest beregnet til reparasjonsarbeid på gjenstander av jern eller metall. Hvis den skal benyttes til fastspenning av trematerialer, bør man legge små bordbiter eller lignende imellom, slik at man unngår merker i materialene.

18

Forskjellige typer av bukker for oppsetting av arbeidsbord. Det finnes flere typer i handelen. Hvis man ikke av plasshensyn er avhengig av sammenlegg­ bare bukker, kan man med enkle midler lage sine egne. Egnede beslag kan man få hos sin jernvarehandler.

19

Skrustikkerfor montering på bord. Til venstre en maskinskrustikke og til høyre en snekkerskrustikke.

Håndsaging

Handsagen har for lengst fortrengt den gamle snekkersag med tre­ ramme og snorstramming, som man brukte på sløyden i gamle dager. Håndsager leveres i dag i flere kvliteter, og de er vel av de ting man bør kjøpe i en jernvarehandel i stedet for i et magasin for å unngå ergrelser. Sagingen startes ved at sagen trekkes mot kroppen i et par korte for­ siktige drag, mens tommelfingeren styrer sagbladet inntil det er dannet et spor. Siden sager man med lange rolige drag, mens man passer på at sagbladet føres vinkelrett gjennom materialet. Som sag til hus­ bruk vil en håndsag med universaltannet, tannspissherdet blad med 7-8 tenner pr. tomme og en bladlengde på 500-550 mm være passe. En universaltannet sag er en mellomting av en rett-tannet og en kløvtannet sag. Sager med rett-tannete tanning er beregnet til saging på langs av treets årer, mens en kløvtannet sag er best til kapping, det vil si saging på tvers av treets årer. I den senere tid er det kommet en tannform som kalles super-cut. Den er tannspissherdet og har en tanning som gjør at den egner seg både til kapping og kløving av de fleste typer byggematerialer. Generelt for alle sagtyper gjelder regelen om at finheten i snittet avhenger av antall tenner pr. tomme:

Få tenner gir grovt snitt. Mange tenner gir fint snitt. 20

Kappsaging med en V-løvtannet sag. Vinkelstillingen er kontrollert med en komhinasjonsvinkel. Bordet (Black & Deckers Workmate) er et eksempel på ett av flere arbeidsbord som finnes i handelen. De er stabile og gode å arbeide på og tar liten plass når de er nedklappet.

AA/\AAAA Rett filt

Kryssfilt

Skjæring i finérplater

Finért vil si at et materiale av relativ simpel kvalitet gjøres «finere» ved påliming av et tynt lag tre av en edlere tresort. Til skjæring i disse

21

Her ser man finérsagen i funksjon etter oppmerking med tømmervinkel og stållinjal. Når fmérsagensforkanttenner har kommet igjennom, vendes sagen og platen sages med «riktig» tannside.

Denne stikksagen, som har utskiftbart blad, krever en forholdsvis storforboring. På bildet erforboringen foretatt med hullsagbor som leveres i diametere fra 35 til 67 mm.

22

materialene er det en fordel med en sag med små (mange) tenner for å unngå oppriving av kantene. Finérsagen er en liten sag med firkantet blad. Det korte og relativt stive bladet gjør den også velegnet til skjæring av tynne bord og lister og for å lage hakk eller snitt i plater og trematerialer. Stikksag

Stikksagen er en håndsag med et kileformet, slankt blad forsynt med fine, rettfilte tenner som har en utpreget tendens til å flise opp treet på undersiden. Skjæring med stikksag bør derfor gjøres med materialets «forside» vendt oppover. For denne sagtype gjelder det at bladet skal være av beste kvalitet for å kunne holde til det relativt store sagetrykk i forhold til bredden på bladet. Derfor er det også her ofte en dårlig idé å benytte seg av såkalte «gode» tilbud. Sirkelsag

Med en håndsag kreves det trening og nøyaktighet for å lage lange, rette snitt. Med en elektrisk sirkelsag eller en sirkelsag-forsats på en elektrisk boremaskin (drill) er det mye enklere. Særlig hvis man skal arbeide mye med sponplater, kan sirkelsagen være en god investe­ ring. Hvis man skal kjøpe sirkelsag-forsats, bør man ta boremaskinen med seg til jernvarehandelen forå være sikker på at man får en forsats som passer. Boremaskinens hastighet (ubelastet) skal helst ligge på omtret 3000 omdreininger i minuttet for at maskinen ikke skal gå for langt ned i hastighet når det sages. Når det gjelder kjøp av blader til sirkelsagen, bør man også rådføre seg med en jernvarehandler. Hvis man for eksempel skjærer mye i sponplater, vil det lønne seg med det samme å kjøpe et overflatebehandlet sirkelsagblad med tenner av hardmetall. Disse tennene er laget av et slitesterkt materiale av sintrede karbider som bedre tåler slitasjen og varmeutviklingen fra bindemidlene i sponplatene. Bladets store omdreiningshastighet gjør sirkelsagen til et farlig verktøy hvis det ikke behandles med omtanke. Ved stopp i arbeidet, utskifting av blad eller innstillinger på mask inen skal støpslet tas ut av stikkontakten. Selv om man føler at eventuelle deksler eller skjermer er til hinder under arbeidet, må de ikke fjernes! Disse ting er anbrakt på maskinen 23

Hvis man bruker sirkelsag iforsats til en hobby-drill, vil man være avhengig av platekanten til styring. For å være sikker på å få et rett snitt i riktig vinkel bør man bruke en retteskinne, for eksempel som her et stykke firkantrør.

Blad til sirkelsag. Til venstre standardblad, / midten et fintannet blad til tynne plater og fine snitt, og til høyre hardmetallhelagt blad til bruk i sponplater. På grunn av limet i sponplatene vil varmeutviklingen raskt ødelegge et stan­ dardblad.

24

av sikkerhetshensyn. Alle moderne sirkelsager er forsynt med en «automatisk» beskyttelsesskjerm som dekker foran bladet når det ikke er i bruk. Likevel bør man venne seg til ikke å legge bort maskinen før motoren har stanset helt. Elektrisk stikksag

Her kan man også velge mellom en ferdig enhet eller en stikksagforsats til sin boremaskin. Stikksagen er ikke særlig egnet til skjæring av lange rette snitt. Til gjengjeld er den suveren til hull ogbuede snitt, og jernvarehandleren vil kunne vise hvordan man i mange tilfeller ikke en gang behøver å bore hull før man begynner sagingen. Det er også et stort utvalg av sagblader, noe som gjør at man kan skjære i praktisk talt alle materialer. Også for stikksagens vedkommende er det viktig å satse på kvalitet. De fleste jernvarehandlere har på dette området fagfolk som kan forklare detaljer og kvalitetsforskjeller ved disse verktøyene. Forsatser av de typer vi har omtalt her, krever en fornuftig tilrettelegging av arbeidet, slik at man unngår unødvendige og irriterende på- og avmonteringer av verktøy. For den særdeles aktive gjør-det-selv-håndverker vil det uten tvil kunne betale seg (tidsmessig) å anskaffe en stikksag eller sirkelsag med fast motor.

Stikksag-forsats til elektrisk drill kan starte fra et hull på ca 7 mm og kan lage buede snitt ned til ca 30 mm i diameter, og i vinkler fra 90 ° til 45 °i forhold til platens overflate. En del stikksagforsatser kan også leveres med utstyr slik at de kan brukes som stasjonær stikksag og løvsag.

25

Boring i tre og metall

Spiralbor

Spiralboret er det mest anvendelige bor for gjør-det-selvhåndverkeren. Det fremstilles i to stålkvaliteter, VS-stål (verktøystål) og HSS-stål (high speed steel). Bor i verktøystål vil være tilstrekkelig holdbare så lenge man borer med hånddrevne borema­ skiner i tre og stål. Før man starter boringen, er det en fordel å lage et merke med en kjørner på det sted man skal bore. Dermed hindrer man at boret glir på overflaten når boringen starter. Ved boring i tre kan en syl eller et vribor også brukes. Størstedelen av borarbeidet i hjemmet er boring av skruehuller i tre, lettbetong, murstein og betong, eventu­ elt supplert med litt boring i metall. Bortsett fra ved boring i murstein og betong vil man kunne klare seg med et hånddrevet bor som gir boret en rimelig hastighet uten at det er fare for overoppheting som verktøystålboret ikke kan tåle.

En lite utvalg små­ verktøy til oppmer­ king og forboring til skruer. Fra venstre kjørner, dor, syl, plattbor og spikerbor.

26

Den lille hånddrillen til venstre egner seg godt til boring av små hull i treverk. Med brystdriIlen kan man klare litt grovere borearbeid. Den kan innstilles på to hastigheter. Borvinde er selvskrevet til trespiralbor og skrujerninnsats. Borvinder bør være utstyrt med kulelager i begge håndtakene og når de, som denne, er utstyrt med skralle, kan man bore med mindre enn hele omdreinin­ ger der det ikke er plass til å dreie helt rundt. På den elektriske boremaskinen er det påmontert et kombiforbor med stillbar boredybde.

Borehastighet

Hvis man bruker en elektrisk boremaskin, er det best å kjøpe spiralbor i HSS-kvalitet. Disse har en langt større slitestyrke enn verktøystålet, og de er også mer motstandsdyktige mot den kraftige opp­ varming som ofte vil skje når man bruker større hastigheter. Ved for stor hastighet og for lite kjøling kan man imidlertid også ødelegge disse borene. Ved beregning av det tillatte antall omdreininger for borstålet i et bestemt materiale finner man ut hvor stor snitthastigheten må være for borskjærets ytterste punkt. Tillatt antall omdreinin27

ger varierer derfor etter borets diameter, da den lengde ytterste punkt for skjæret beveger seg, blir mye større for et bor med stor diameter enn for et med en liten diameter. For å gi en antydning om hvor mange omdreininger som kan brukes, er det nedenfor vist tillatt antall omdreininger for tre borstørrelser ved boring i tre: omdreininger i minuttet

borstørrelse

2 mm 5 mm 10 mm

HSS-bor

VS-bor

9500 3800 1900

6 300 2 500 1250

Ser vi på de tilsvarende omdreiningstall ved boring i stål, får vi følgende:

omdreininger i minuttet borstørrelse

2 mm 5 mm 10 mm

HSS-bor

VS-bor

4 700 1900 950

3 200 1200 630

Nå skal disse hastigheter sammenholdes med boremaskinhastigheten for å se om boret kan tåle å kjøres med full hastighet. De minste maskinene med bare én hastighet gjør som regel om lag 3000 om­ dreininger i minuttet ubelastet, noe som svarer til ca 2000 omdreinin­ ger under boring (ved belastning). Med HSS-bor vil det ved treboring ikke bli problemer før det brukes bor større enn 10 mm, mens det for VS-borets vedkommende blir «kritisk» allerede ved 6,5 mm. Man kan til en viss grad regulere hastigheten ved å starte og stoppe maskinen med så korte mellomrom at motoren ikke når opp til full omdreiningshastighet, eller hvis det ellers er praktisk mulig, å øke trykket på boret så hastigheten reduse­ res. 28

Metallbor bør oppbeva­ res skikkelig, enten i plastholdere som den ti! ven­ stre eller i borkasetter i stål med et sortiment med for eksempel fra l til 10 mm bor med en halv mil­ limeters forskjell i stør­ relse .

Valg av elektrisk boremaskin

Som nevnt tidligere, er det fornuftigste man kan gjøre å oppsøke en jernvarehandler med tilstrekkelig utvalg og ekspertise før man be­ stemmer seg. Det er ellers viktig å vurdere hvilke behov maskinen skal dekke. Skal den for eksempel brukes til boring av store hull, må hastigheten — som det er påpekt i avsnittet foran — ikke være for stor. Det samme gjelder ved boring i murstein, betong og metall. Men til små bor, og ved bruk av sirkelsagtilbehør, er det bruk for høy hastighet. I en slik situasjon må man derfor vurdere å kjøpe en maskin med innstilling for flere hastigheter og/eller trinnløs hastighetsregulering. I tillegg til dette kan man også få maskiner med innebygd slagboremekanisme til murboring. Det er også viktig ved valg av el-verktøy å se på leverandørens utvalg fforsatstilbehør. Selv om det ikke er aktuelt med tilleggsutstyr i øyeblikket, bør utvalget og kvaliteten vurderes nøye, da det ofte ikke er mulighet for å benytte forskjellige fabrikaters utstyr om hverandre på grunn av forskjellige sammenkoplingssystemer. Elektriske boremaskiner fås i forskjellige størrelser med effekt fra 280 W til 750 W. Stor effekt, trinnløs regulering, gir og slagboremeka­ nisme øker naturligvis prisen og betyr også en økning av maskinens størrelse og vekt. Hvis man derfor ikke har behov for boring i stål og betong eller for forskjellig tilbehør, kan det være en riktigere løsning å kjøpe en liten håndterlig maskin med mulighet for regulering av hastighet.

29

Trespiralbor

Trespiralbor er beregnet til å bli dreid med håndkraft i en borvinde. Trespiralbor føres i tommemål fra 3/16 tommer til 24/16 tommer (114 tomme) med 1/16 tommes sprang. Dette vil i metriske mål si fra ca 4,8 mm til ca 38,1 mm med ca 1,5 mm sprang. Lengden ligger normalt mellom 150 og 250 mm. Til boring av dype hull kan man få lengder i opp til 400 mm i diametere fra 6/16 til 20/16 tommer.

Spiralboret er montert i bor­ vinde n, og det i prinsippet til­ svarende sentrumsboret med skruespiss og løs kniv ses nærmest i bildet.

Bor av denne type skal alltid bore i tre av en viss tykkelse og ikke i tynne plater, da styringen skjer ved en forholdsvis lang sentrumsspiss, og den bratte vinkelen på borskjæret vil gjøre at man ikke får et pent snitt. For å få et penest mulig snitt er det en fordel å bore fra begge sider. Man kan skifte side så snart styrespissen kan ses på undersiden. Et pent snitt kan man også få ved å plassere et ekstra trestykke under borestedet og bore ned i dette.

30

Sentrumsbor

Et annet typisk trebor er sentrumsboret, som i likhet med spiralboret trekkes ned i treet av skruespissen. Sentrumsbor leveres for bruk av borvinde og for bruk av elektrisk boremaskin. Sentrumsbor til bor­ vinde leveres vanligvis i diametere mellom 8 og 40 mm. Sentrumsbor til elektriske boremaskiner er ikke forsynt med skruespiss, og de fås med skjær i tommemål fra 3/8 til 1 tomme, det vil si fra 9,5 til 25,4 mm. Til bruk i elektrisk boremaskin bør sentrumsboret være i HSS-kvalitet. Det finnes også stillbare sentrumsbor (se illustrasjon). Med disse kan man bore hull fra 16 til 78 mm i diameter. Det stillbare skjæret gjør det mulig å bore hull i en hvilken som helst størrelse innenfor de nevnte grenser, men samtidig betyr det også at man ved boring av forskjellige hullstørrelser må stille skjæret på ny, og helst lage en prøvebroing for kontroll av størrelsen. Festet av kniven er erfarings­ messig litt usikker, så det må tilrådes å kontrollere hvert hull hvis det skal bores flere like.

Store hull i tre og spon­ plater kan lages med sen­ trumsboret til venstre. Hullsagbor som kan bore både i tre og metall, fin­ nes i seks forskjellige størrelser beregnet til bruk i elektriske borema­ skiner.

31

Spiker og skruer

Spikring

Spikring er vel den arbeidsoperasjon som krever det enkleste verk­ tøy, nemlig hammeren. Valg av spiker og hammer til den aktuelle oppgave skjer ut fra ganske enkle retningslinjer. Spikring av planker og tømmer foretas med store, firkantede spiker og en tung hammer. Til tynnere bord og lister brukes mindre spiker eller firkantede eller runde dykkert og en lettere hammer. Dykkert har små hoder som kan slås ned i treet med mi dor (dykknagle), og så kan man skjule hullet med plastisk tre. Styrken av spikringen avhenger av at fibrene i treet spenner mot

A. Ved enkel overlappsspikring skal man plassere spikerne diagonalt og slik at spikerne ikke går gjennom det ytterste av begge trestykkene. B. Spiker i ende-ved skal være minst 3 ganger så lang som tykkelsen av bordet man skal spikre fast. Fiksering gjøres med den midterste spikeren, og deretter slår man de to ytterste inn på skrå. C. En mer stabil hjørneløsning får man ved å spikre mot en innvendig hjørnelist. D. Spikring i hardt trevirke krever forboring, eventuelt fulgt av dykking med dor.

32

Vanlig spiker: Til grovt trearbeid og tømring.

Bnr

Rund og firkantet dykkerstift: Til arbeider der hodet skal skjules, for eksempel paneling, golvplanker, og gjenstander som skal sparkles og males.

Pappstift: Til takpapp, myke kledningsplater og underlagsarbeid for tapetsering.

ør

Stålstift: Til arbeid i mur og hardt trevirke.

Kamstift: Til spikring av golv bord. Rillene gir stiften stor motstand mot uttrekning. Skrue stift: Har på grunn av utformingen god festeevne og kan i enkelte tilfeller brukes i stedet for skruer.

Merking av spikerstørrelser gjø­ res med en brøk, for eksempel 14/z5 hvor telleren (14) er spike­ rens tykkelse i tiendedels millime­ ter og nevneren (25) er spikerens lengde i millimeter. I dette tilfelle har vi altså en spiker med tyk­ kelse 1,4 mm og lengde 25 mm. 3. Verktøy til husbruk

33

spikerkroppen. Spikring bør derfor fortrinnsvis foregå på tvers av treets årer og altså ikke i endetre. Nesten samtlige spikertyper finnes i galvanisert (overflatebehandlet) utgave. De bør absolutt brukes hvis man arbeider utendørs eller i et fuktig rom, da ubehandlede spiker vil gi ruststriper i treet og dessuten hurtigere tæres opp. Hammer

Utvalget av hammere er meget stort, fordi det gjennom generasjoner er utviklet typer til å imøtekomme hvert enkelt håndverks helt spesielle hammerbehov. Til husbruk vil en snekkerhammer (klohammer) dekke de fleste behov. Snekkerhammere leveres i vektstørrelser fra 100 til 600gram. Til hjemmearbeid vil en snekkerhammer på ca 400 gram være anvendelig. En lett sløydhammer på 150 til 200gram kan også være godt å ha, ikke minst på grunn av den spesielle hodefasongen. Til finere liste- og rammearbeid er en lett glassmesterhammer (150 gram) et behagelig verktøy.

Fra venstre: glassmesterhammer, pennhammer, snekkerhammer, snekker­ hammer, kløfthammer, lektehammer og slager.

34

Mens knipetangen stort sett hare egner seg til å trekke ut spiker med, kan et brekkjern (kubein) også benyttes som slag- og løfteverktøy.

Hammerens type og kvalitet er avgjørende for sikkerheten og arbeidsgleden under arbeidet. Også her er det viktig å gå til fagman­ nen for å få råd. Man kan risikere at hammerhodet går i knas på grunn av billige skaftmonteringer og bruk av støpejern. Et godt hammerskaft er vanligvis laget av hickory eller ask, og hammerhodet skal være i smidd stål. Man kan nå også få hammere med glassfiber- eller stålrørsskaft. På disse kan kvaliteten variere fra det glimrende til det ubrukbare. Skruetyper

Bruken av skruer i steden for spiker gir, foruten et sterkere feste, også mulighet til å prøvemontere delene innen man gjør arbeidet endelig ferdig. De alminneligste skruetyper er vist på tegningen. Skruer fremstilles i forskjellige materiale og overflatebehandlinger alt etter de krav som stilles til styrke eller utseende. Ubehandlede skruer er de sterkeste, men egner seg bare til tørre rom. Galvaniserte skruer kan brukes utendørs der det stilles krav til sterke konstruksjo-

35

Skruene vises med de fire alminneligste hodeformene. Bortsett fra skruer med sekskanthode fås alle sammen med forsenkninger som passer til skrujerntypene nedenfor.

Flathodet

ner. Forniklede skruer er laget av messing, og de er derfor ikke mer enn halvparten så sterke som stålskruer. Ubehandlede messingskruer får med tiden en mørkebrun farge.

Forboring til skruer

Et pent skruearbeid begynner med en nøyaktig oppmerking ved hjelp av vinkel eller strekmål, slik at skruene plasseres like langt fra kanten og med like stor avstand. Marker med en syl eller et platbor hvor boringen skal skje. Velg et bor som måler det samme som skruens kjerne eller om lag halvparten av skruehalsens diameter. Spenn materialdelene sammen i den rette posisjon med skrutvinger og bor igjennom det øverste lag og et godt stykke inn i det nederste lag. Etter dette tas arbeidsstykket fra hverandre igjen og hullene i overdelen bores opp med et bor av samme diameter som borets hals. Skal det bruke flathodete eller linsehodete skruer, bores det en forsenkning med et forsenkerbor, slik at hodets kant kommer til å ligge plant med overflaten på treet. 36

lengde i millimeter

Små beslag og plater

Finér

tynn sponplate

12 mm platekonstruksjoner

16 mm platekonstruksjoner

19—22 mm platekonstruksjoner

25 mm platekonstruksjoner

(skruelengden er basert på endetrekonstruksjoner)

skruestør. i millimeter 2,7 3,0 3,3 4,1 4,8 5,5

lengde i tommer

10

RF RF RF LP L L

3/8

13

RF RF RF RF R LP LP LP L

1/2

16

RF RF RF RF RF LP L LP LP P

5/8

20

RF RF RF RF RF LP L LP LP LP

25

RF RF RF RF RF RF L L LP LP LP LP

F

3/4 1

35

F RF RF RF RF RF 1 1/4 L LP LP LP LP

40

F RF RF RF RF 11/2 L LP LP LP

45

F RF RF RF 13/4 L LP LP LP

50

F RF RF RF L LP LP

55

F RF

65

2

F 21/4 P

RF RF RF 21/2 L L LP

4

5

6

8

10

12

R = rundhodet, F = flathodet, L = linsehodet og p = pozidrive eller selvskjærende plateskruer. R og F føres i stål og messing. L fås i messing og forniklet messing, og p er el-forsinket.

37

I tynt tre og finer lønner det seg å lage et riss eller merke på tvers av treets åreretning for å unngå oppflising.

Rekkefølgen ved boring til en skrue som skal forsenkes. Hvis det bores uten dybdestopp, kan skruehullet bores med emnene atskilt, hvis man da ikke benytter kombiboret til høyre.

Veiledende borstørrelser til treskruer: Skrue nr. Forbor Frihull

38

4

5

6

7

8

10

12

1,5 2,5

2,0 3,0

2,0 3,5

2,0 3,5

2,5 4,0

3,0 5,0

3,5 5,5

innvendige målekjever millimeterl injal

tunge nomuslinjal

s utvendige målekjever

Nøyaktig måling er ofte ønskelig når det bores hull til skruer, eller når man skal bestemme borstørrelse. Med skyvelæret kan man foreta målinger med en tiende­ dels millimeters nøyaktighet. Først avle­ ses hele mm ved den første streken på noniuslinjalen, deretter finnes antall tiendedeler ved å lese av hvilken av noniuslinjalens streker som står rett ut for en strek på mm-Unjalen.

Dekking av skruehull med en trepropp krever at pluggbor og skruehullsbor passer sammen. Boring med pluggbor bør skje i borestativ. Lag proppen for lang og slip den ned til overflaten etter at den er limt på plass. .

39

Hvis man ønsker å skjule skruehodet, må man forbore hull i tilstrek­ kelig dybde og med samme diameter som skruehodet. Siden kan hullet fylles med plastisk tre. En enda bedre måte å løse dette på er ved propping. Skruen forsenkes da noen millimeter under treflaten med et spesielt forsenkerbor. Med et proppbor som passer til nevnte forsenker, bores det så en propp ut av et stykke tre av samme type og med samme åretegning som det det er boret skruehull i. Når man er ferdig med sammenskruingen, limes de utborede propper fast i skru­ ehullene, og når limet er herdet, slipes proppene ned i plan med overflaten. Skrutrekkere

Skrutrekkere er relativt rimelige verktøy, og det betaler seg verken å spare på antall eller kvalitet. Kvaliteten kan ofte være vanskelig å bedømme før man har hatt anledning til å bruke skrutrekkeren. Man kan imidlertid regne med at de største og mest kjente merkefabrikantene fremstiller gode klinger og solide håndtak. For å unngå at både skrutrekker og skrue blir ødelagt, skal det alltid brukes en klinge hvis bredde og tykkelse passer til skruen. Ved forsenkede skruer skal man også kontrollere at skrutrekkerklingen ikke er bredere enn skruehodet. På den måten unngår man å rive opp treet omkring skruen. Som et minimum bør man til vanlig hobbyarbeid ha minst seks skrutrekkere, og de bør være av følgende størrelser:

Klingens tykkelse og bredde: 0,4 x 2,5 mm 0,5 x 3,5 mm 0,8 x 5,5 mm 1,0 x 6,5 mm

0,6 x 4,0 mm 1,2 x 8,0 mm

Det vil ofte også være en fordel å ha skrutrekkeremed forskjellig lengde på klingen, og til elektrikerarbeid kan man fåskrutrekkere med isolering i hele klingens lengde. De større skrutrekkere kan det være en fordel å kjøpe med firkantet klinge, da det gir mulighet for å dreie skrutrekkeren ved hjelp av en skiftenøkkel. Skal man skru inn mange og store skruer, kan det være en fordel å gå til anskaffelse av en skrutrekkerklinge for montering i en borvinde.

40

En blanding av store og sma skrutrekkere til normalt hjemmearbeid. Ytterst til venstre en kraftig skrutrekkerforsynt med sekskant for skiftenøkkel. Ytterst til høyre en spiral-skrutrekker og i midten en Philips-skrutrekker med tverrhåndtak (kraft-trekker), som tross sitt lille format gir et mye bedre grep enn de normale skafttyper.

Disse klingene finnes i fra ca 5 mm til ca 13 mm bredde, og de kan altså dekke de fleste aktuelle skruedimensjoner. Hvis man velger å bruke en borvinde som skrutrekker, må man passe på at man ikke vrir så hardt til at skruehodet vris i stykker. I harde tresorter, som for eksempel mange av de edlere tresorter, kan det lette iskruingen å smøre skruen med et stearinlys eller et stykke såpe. Pozidrive-skrutrekkere

Pozidrive-skrutrekkere og skruer er en videreføring av de såkalte Philips-skruer eller stjerneskruer. Hvis man velger å satse på pozidrive-skrutrekkere, kan man dekke alle behov med tre størrelser 41

Foruten sekskantnøkler til unbrakoskruer vil et par spesialskrutrekkere være gode å ha. I midten et par vinkel-skrutrekkere til vanskelig tilgjengelige skruer, en slangeklemme-trekker hvor skjæret ikke hopper ut av sporet (og inn i hånden) og til sist en skrutrekker med splittskjær som holder skruen fast under montering. Den siste finnes ijlere utgaver og forskjellige skjærbredder.

av skrutrekkere. Med pozidrive-skruer oppnår man bedre kontakt mellom verktøyet og skruehodet. Dermed unngår man at verktøyet glir ut av sporet i skruehodet og ødelegger sporet, skrutrekkeren og ikke minst arbeidsstykket. Andre typer skruer med kryss-spor er også i ferd med komme på markedet. Som ved spikring vil et arbeidsstykke som limes i forbindelse med sammenskruingen, få betydelig økt styrke.

42

Demontering

Arbeidsstykker som kan tåle å bli satt sammen og tatt fra hverandre flere ganger, kan lages på mange måter. Illustrasjonene viser forskjel­ lige spesialskruer og beslag som er konstruert til dette formål.

Spikerbeslag finnes så vel til hjørnefester som til hyllefester (T-formet), og de krever bare en hammer som verktøy.

Montering medfesteklosser skjer ved å skru fast klossene i hver sin plate med ca 1 mm mellomrom mellom klos­ sene. Når platene skal føyes sammen eller demonteres, skjer dette enkelt og nøyaktig ved bruk av maskinskruer.

43

Pinnebolt med sarg og bensplint er en enkel og godfestemetode hvis man kan godta den synlige tverrmutter og tilhørende skruehode med underlagsskive. Det skal bores med et flatt spiralbor.

Feste med ekspansjonsbolt skjer ved at boltemutteren utvides når skruen dreies inn.

—o 44

Møbelskruen til høyre er en bøssing som utvendig erforsynt med ekstra grove gjenger og innvendig med metriske gjenger tilpasset maskinskruen som skal trekke platene sammen. Etter forboring i endetreet benyttes nøkkelen, som er vist til venstre, til å skru bøssingen inn i treverket med.

Arbeider i metall

Etter hvert som interessen for hobbyarbeid har bredt seg, har også utvalget av materialer økt betydelig. Hvis man for eksempel vil lage små reoler og understell til bord, kan man finne forskjellige profiler i stål eller aluminium. Det enkleste materialet å arbeide med når man skal lage slike ting, er firkantede rør i aluminium. Til dem kan man blant annet få spesielle skjøteledd i plast.

45

En kort baufilbue er i bruk ved fremstilling av bordunderstell i firkantrør av aluminium. Ved montering av beslag bør man bruke gummi- eller plasihammer.

Vinkelavretting av metallrørene gjøres best ved å spenne fast rørene i en skjærekasse som gjør det lettere å styre filen.

46

Saging i metall

Til saging i metall bruker vi en baufilbue som vi kan montere baufilblader av forskjellig hardhet og kvalitet på. Det finnes i dag blader som er praktisk talt umulig å brekke, og som skjærer alle materialer - selv herdet, rustfritt stål. Prisen på disse er da også forholdsvis hoy, og for saging av mykere materialer er det tilstrekkelig med et noe rimeligere blad. Saging i metall bør alltid starte på en plan overflate (med mindre man da skal sage i rør). På den måten kommer mange sagtenner i kontakt med arbeidsstykket og du får en bra start. Begynn aldri å sage mot et skarpt hjørne, da risikerer du at sagtennene brytes av. Tenk også på at en metallsag bare skjærer når den skyves forover. Du kan altså lette trykket på sagen ved returdraget og spare på kreftene - og på sagen. Maskinskruer og bolter

Ved sammenføying av metalldeler, konstruksjoner med beslag på tre eller arbeid med tømmer er det ikke tilstrekkelig med treskruer. Man bruker da i stedet maskinskruer, skiver og muttere. Maskinskruen fremstilles med de samme hodeformer som treskruene, altså rundhodet, linsehodet og med forsenket hode. Den rundhodede type er i ferd med å utgå og blir erstattet av to andre hodeformer. nemlig sylinderhode og panhode. Panhode ligner et lettere flattrykt rundhode. Maskinskruer og bolter leveres fremdeles med metriske gjenger og Whitworth-gjenger som i henholdsvis millimeter og tommer angir skruens diameter målt på toppen av gjengene. Etter internasjonal overenskomst er man nå blitt enig om at Whitworth-gjengene skal gå ut unntatt i forbindelse med angivelser på rør. Sammenføying med maskinskruer og bolter blir mye sterkere enn om man bruker treskruer av tilsvarende størrelse. For å unngå deformasjoner av treet og samtidig få en bedre forde­ ling av trykket bør det alltid plasseres underlagsskiver under mutter og skruehode. Låseskruer er laget med tanke på trekonstruksjoner hvor skruens flate halvrunde hodeform passer til den glatte overflaten på treet. En firkantet fortykning under hodet presses inn i treet ved fastspenning og sikrer skruen mot å dreie rundt når mutteren skrus til.

47

Stolpebeslag med maskin bo It

Mutter Sprengskive Eksempler på bruk av holter i trekonstruk­ sjoner der det kreves stor styrke. For å sikre seg mot dreining kan man legge inn en treforbinder mellom bordene.

Støttebeslag med bolt og mutter

48

Til mindre konstruksjoner kan man ofte klare seg med franske skruer som er vist i to størrelser, eventuelt sammen med et par bolter.

Øverst de fire typer maskinskruer: panhodet, Unsehodet, flathodet og rundhodet, og nedenfor fra venstre: fmgermutter, selvlåsende mutter, lukket mutter og vanlig mutter. Under disse ser man et par innersekskantskruer (som skrus med unhrako-nøkler). Helt til venstre ser man to maskinbolter. den til venstre forsinket og med låsemutter. Skivene er fra venstre: fjærskive, innvendig tannskive, utvendig tannskive (alle tre låsskiver), forniklet pynteskive, sluttskive og underlagsskive.

4. Verktøy til husbruk

Andre festemetoder

Liming

Liming er ofte det som gir det peneste resultat når man skal føye sammen arbeidsstykker. Den største ulempe ved lim er vel at emnene ikke kan tas fra hverandre igjen, videre er det nødvendig å ha en meget fin tilpasning for å oppnå tilstrekkelig styrke.

De to gjærkassene er i prinsippet like, men utførelsene er helt forskjellige. Skjarekassen til venstre krever en del rutine for å oppnå et perfekt hjørne. Jointmaster er forsynt med løse nylonpinner som kan flyttes rundt til skjæring av forskjellige vinkler. Den har spesielt høy sidestøtte som også krever en spesiell hakksag, men så er det også et godt sporsage-verktøy.

50

To spennverktøy til hjørneliming. Rammesnoren kan også brukes ved mer ir­ regulære former med maksimal omkrets 3,5 meter.

r MVA

V IXWWVI

Støtfeste med hjørnelist.

Falsing. Eventuelt med liming av to plater langs den stiplede linjen.

Notfeste med en strimmel trefiberplate i et 3 mm sirkelsagspor.

Hjelpemidler ved liming

Til fastspenning kan det brukes forskjellige spenne- og holdeverktøy for å holde emnene i press mens limet herder. Ved liming av små gjenstander kan sammenpressingen skje med klesklyper eller limklemmer av metall. De er laget på omtrent samme måte som kles­ klypene. De fleste konstruksjoner ellers kan holdes i spenn med en skrutvinge eller en hjørneskrutvinge hvis det dreier seg om rammelignende konstruksjonr. Med en båndjernstrammer kan alle fire hjør­ ner settes i spenn samtidig. Det beste resultat får man da hvis man 51

plasserer et vinkelbeslag utvendig i hvert hjørne før man strammer håndjernet. Hvis man bruker denne metoden; er det viktig at alle lister og vinkler er tilpasset nøyaktig. Ellers vil det være umulig å få en rettvinklet ramme ut av det.

PVA-lim

De fleste treliminger foretas med PVA (Poly Vinyl Acetat)-lim. som er vannoppløselig. og derfor enkel å fortynne og fjerne rester av. Res­ tene av lim bør imidlertid fjernes mens limet fremdeles er fuktig. PVA-lim skal helst benyttes ved normal stuetemperatur og ikke under 10 C. Etter at limet er påført, må limflatene ikke ligge åpne for lenge Og ved alminnelig stuetemperatur maksimalt 15 minutter. Limflatene bør holdes under press i minimum Vi time ved 20 C. Lavere tempera­ turer gir lengre herdetid, og høyere temperaturer gir noe kortere herdetid. Leverandørene er for øvrig blitt flinke til å lage gode bruksanvis­ ninger på emballasjen, og er man i tvil, så bør man som alltid søke råd hos en fagmann. PVA-lim er ikke vannfast og bør derfor ikke anven­ des utendørs eller i fuktige rom.

Fenollim

Vannbestandig lim til liming av vannfaste sponplater eller andre vannbestandige materialer er vanligvis av fenolharpikstypen. Det er hva vi kaller 2-komponent-lim. Det vil si at det leveres i to atskilte deler som så skal blandes umiddelbart før bruk etter det forhold leverandøren oppgir. Fjerning av limrester kan skje med sprit eller aceton og bare før limet har herdet. Blanding av lim og herder må ikke skje i beholdere av jern eller metall da disse etses i stykker. Benytt enten plast, glass eller emaljerte beholdere. Brukstiden innen den ferdige blanding blir for seig til å brukes kalles i fagspråket for Potlife og er avhengig av arbeidstemperaturen. Ved et blandingsforhold på 1 til 10 gjelder omtrent følgende brukstider: Temperatur i °C: Potlife i timer: 52

10 12

20 31/2

25 3

30 P/2

Er limflatene glatte og tette i strukturen, trenger man bare å bestryke den ene delen, mens det ved grove eller porøse overflater bør strykes lim på begge deler som så omgående settes under press. Også presstiden er avhengig av temperaturforholdene, og for et normalt blandingsforhold er presstiden slik: Temperatur i °C: Pressetid i timer:

10 130

20 7

25 4

40 I

30 2Vi

Full gjennomherding oppnår man først etter ca to døgn. Limtypene er ikke navngitt, da så godt som alle limfabrikker fremstiller likeverdige lim under betegnelser hvor PVA eller Fenol inngår i limets navn. Avvik fra dette kan selvfølgelig forekomme, så man bør under alle omstendigheter nøye følge leverandørens forskrifter.

OBS! For alle fenollim gjelder følgende sikkerhetsregler: Fenollim er skadelig for huden, så man bør benytte hansker under arbeidet. Er limet kommet i kontakt med huden, må man skylle godt med vann eller vaske av huden med sprit. Apen plugging

Den enkleste festemetoden, rent verktøymessig, er åpen plugging, da den i tillegg til merkeverktøy bare krever en bormaskin, et sylindrisk Boring og plugging etter at emnene er skrudd sammen

*____ 4, : ii 1 < 1 ■ i ______L __________ «I •' ' i 1 Y j

r Ti L 1! rr p

"

Plugghull skal bores nøyaktig, sa den beste løsningen er å bore begge hull samtidig, som vist på figuren til venstre. En annen løsning er vist til høyre, der skruer er brukt som spennverktøy. Etter herding skiftes skruene ut med plugger.

53

spiralbor i samme dimensjon som pluggen og eventuelt skrutvinger til å holde fast emnene under boring og liming. Pluggene er laget av hardt sammenpresset tre som er forsynt med langsgående riller for å øke limflaten. Pluggene leveres i forskjellige dimensjoner og lengder. Pluggdiameteren bør være ca ’/s av den tynneste av platene og plugglengden ca 2 ganger platetykkelsen. Et eksempel: Til 2 stykker 22 mm sponplater brukes 8 mm plugger i lengde 40 mm. Boring av plugghull

Pluggen skal passe lett, men ikke sitte løst i hullet. For å være sikker på at man har valgt riktig bor, er det fornuftig å gjøre en prøveboring i en bit av samme materiale. Mål pluggen med et skyveker og bruk et bor i samme diameter, så kan det ikke gå helt galt. Hullene skal bores så vinkelrett som overhodet mulig et par mm kortere enn pluggleng­ den, slik at pluggen stikker litt opp etter limingen. Dette gjøres fordi det er lettere å slipe ned pluggen etterpå enn å fylle et hull med trekitt. Pluggene ser forresten ikke ille ut i ubehandlet tre. Hull, plugger og limflater smøres med PVA-lim og monteres sam­ men straks, da pluggene utvider seg fort av fuktigheten i limet. Hvis det, som vist på tegningen, brukes skruer ved sammenlimingen, skal det ikke brukes skrutvinger, men ved samtidig plugging og liming er det nødvendig med en eller annen form for sammenspenning i herdetiden. Skjult plugging

Ved skjult plugging skal det foretas to nøyaktige oppmerkinger, én på hvert trestykke. Oppmerkingen av den ene delen gjøres som ved åpen plugging, ved hjelp av vinkel og rissespiss. Denne oppmerkingen overføres deretter til det andre trestykket ved hjelp av dykkert eller pluggstift som vist på tegningen. Som for alle andre festemetoder gjelder det også ved plugging at alle flater må være plane og vinkelrette hvis det endelige resultatet skal bli bra. Men selv med fine flater må man passe på at ikke skrutvinger e. 1. drar hjørnene ut av vinkel. Hjørnetvinger kan derfor være til god hjelp ved liming av reol- eller skaphjørner. Problemet kan også løses ved hjelp av et bord og en dykkertstift. eller ved en støttevinkel som vist på tegningen.

54

Med av bitt dykkert

Et par metoder til oppmerking av det andre emnet ved skjult plugging. I stedet for den noe primitive påstifting av en styrekloss kan man naturligvis bruke et par skrutvinger.

Plastpluggerfinnes også på markedet. De er her vist sammen med en spesiell type tvinger som holder hjørnene sammen under horing. Festemetoden er forbausende sterk - en prøve viste at sponplaten brakk før limingen løsnet. Sidestivheten til for eksempel en bokreol vil imidlertid være avhengig av at man setter på en bakplate. Det nederste bildet viser et par normale trepropper ved siden av to plastpropper.

Under limingen er det vanskelig å unngå at skrutvingene trekker em­ nene ut av vinkel. Med en hjemmelaget hjørne tvin­ ge som denne, laget av for eksempel 25 mm sponplate, unngår man skjevheter.

STØTTE-VINKEL

Endeplate

Inn felling av hjørner: Dybden a avsettes fra de x-merkede sider hvis fla­ tene skal ligge i samme plan. Sagingen gjøres best med en bakksag langs en styrekloss eller i en s kjære kasse.

56

Innfelling i kryss: Opp­ merking gjøres langs det emnet som skalfelles i det underste stykket. Etter å ha risset inn dyhdemålet skjærer man spor like inn­ enfor rissingen. Materi­ alet mellom sporene fjer­ nes med stemjern, rasp el­ ler surform. Siden pla­ neres hunnen med fil og slipepapir, og siden til­ passes bredden til det andre emnet.

Innfelling

Innfelling er en festemetode som kan benyttes både til hjørnekonstruksjoner og når to emner skal monteres i kryss. Innfelling skjer ved at man lager hakk tilsvarende halvparten av materialtykkelsen i begge emnene og i en bredde som tilsvarer det nedfelte trestykket. Oppmerkingen skjer med linjal og rissespiss eller ved å legge emnene på hverandre i den ønskede posisjon og risse langs kanten av emnene. Dybdemerkingen gjøres best ved hjelp av strekmål eller fast innstilt kombinasjonsvinkel. Innfelling av hjørner har åpning til tre sider og er derfor lett å sage nesten ferdig til pussing og oppretting med rasp eller fil. Man bør stadig kontrollere alle flater og vinkler under et slikt arbeid. Til pussing kan man for eksempel bruke en ansatsfil, mellomgrov og i 10 tommer ~ ca 250 mm lengde. Innfelling i kryss krever mer arbeid med stemjern, rasp eller fil enn 57

Stemjernet er nesten ikke til å unnvære ved innfellingsarbeider eller ved tapping (sinking) av for eksempel en tverrstiver (sarg) i et bord- eller stolben.

innfelling av hjørner, fordi hakket bare er åpent i endesidene. Dette medfører at arbeidet, etter sporsaging. vesentlig foregår på tvers av åreretningen i materialene, og det kreves en del tålmodighet for å unngå oppflising av emnet.

Bakksag

Bakksagen er en ca 35 cm lang bredbladet håndsag med en avstivningsskinne i ryggen. Dette gjør den spesielt egnet til skjæring i gjærkasse, og den er også velegnet til sporsaging i forbindelse med innfelling og lignende. Sagen har en fin tanning, vanligvis 10 til 13 tenner pr. tomme.

Stemjern

Der det ikke er mulig å komme til med sag, fil eller bor. er stemjernet uunnværlig, og det er et tradisjonelt snekkerverktøy. Bruken av stemjern fordrer en god fastspenning av emnet og at stemming skjer i retning vekk fra kroppen, da eggen er meget skarp. God skarphet er nødvendig både av hensyn til et pent resultat og til håndteringen av 58

jernet. Størrelsen på alminnelig stemjern angis ved bredden på skjæret enten i tommemål eller tilsvarende millimetermål. De vanlige bredder er 3, 6, 12, 16, 20, 25, 32 og 38 mm. Skal man anskaffe stemjern, kan 6, 12 og 20 mm være et godt utgangspunkt. Til de gammeldagse stemjern med treskaft må man bruke trehammer eller plasthammer, mens moderne stemjern med plastskaft ikke tar skade av en vanlig hammer. Rasp og surform

Tilpasning av materialene etter saging og annet forarbeid foretas med rasper og filer i forskjellige utforminger. Raspen er til den grove avvirkning og har derfor en meget åpen og grov struktur med spredte spisse tenner både på den plane og den buede side av stålet. Den mest anvendte rasp er kabinettraspen. Surform er et firmanavn, men er blitt betegnelsen på et verktøy som er en mellomting mellom en rasp og en høvel. Den har utskiftbare blader. Med sine rivjernsformede tenner kan bladet avvirke større mengder enn raspen, og ved utskifting av bladet til en finere tanning åpnes det for muligheten til å lage en glattere overflate.

Fil

Rasp og surform brukes hovedsakelig til tre og andre bløte materialer, mens filen dessuten kan brukes til uherdet stål og metaller. Samme fil bør imidlertid ikke brukes om hverandre til tre og metall hvis den skal beholde sin skarphet. Filer fremstilles i et utall av former og i mange hugningsmønstre og finheter alt etter det materiale den skal file i og etter den overflatefmhet man ønsker. Finere filer har en tilbøyelighet til å tette seg med spon, og skal derfor ofte renses med en stålbørste med kort bust, en såkalt filbørste. Eventuelle lakk- eller malingrester fjernes lettere hvis filen legges i bløt i terpentin til neste dag.

Bruk av fil

Filer, rasper og surform-høvler brukes på samme måte. De føres med begge hender og i hele sin lengde med et jevnt trykk over materialet. 59

Et godt utvalg av filer kan se slik ut. Fra venstre: nålefll. sagfil, rasp, metallfiler og en filbørste til rensing av filene.

De forskjellige filtyper er fra venstre: ansatsfil dobbelthugget, flat sagf il enkelthugget, halvrund fli og rund fil dobbelthugget. Disse filene er i grov hugning godt egnet til trevirke og i middels hugning til stål. Den runde raspen fås bare i middels og grov, kabinettraspen vil passe i fin hugning. Filene bør ha en lengde på ca 8 tommer = 20 cm. De to siste er sagfiler for henholdsvis rettfllte og kryssfilte sager. Sagfilene skai være av fin hugning og lengden er som regel 150 mm.

60

Den riktige filestilling krever at emnet er fastspent i riktig høyde, dvs. at skrustikkens overkant skal viere i albue-høyde.

Surformverktøyene er ovenfra og nedover: standardhøvel, kombihøvel (med vendbart håndtak), støthøvel, standardfil, minifil (flat), rundfil og nederst skrubbhøvel (med vendbart håndtak) og skrape. Til standardhøvelen, filen og kombifden finnes fire utskift bare skjær: standard (grov), fin, halvrund samt en spesiell til metall og plast. Støthøvel og skrubbhøvel harfint skjær, mens de resterende har standardskjær.

Avvirkningen reguleres ved å øke eller minske trykket på hvert enkelt skjær, det vil si at jo mer av filen som er i kontakt med materialet, jo større avvirkning får man. Ved å file med treets årer og litt på skrå minskes risikoen for flising av både kanter og flater. Det er vanskelig å file plant, så man bør hele tiden bruke stållinjal og vinkel for kontroll.

61

Tilpasning og overflatebehandling

Høvel

Skal man gjøre et skikkelig stykke snekkerarbeid, er det umulig å komme utenom dette klassiske verktøy. Høvelarbeid krever en god fastspenningsanordning som for eksempel høvelbenk, tvinge eller en god skrustikke, eller eventuelt mulighet for å kile fast emnet på arbeidsbordet. Den gamle høvel av tre, hvor høveljernet spennes fast ved hjelp av en trekile, krever det en del erfaring å stille inn. Med den moderne stålhøvel er innstillingen av høveljernet blitt lettere, da skjæredybden kan finjusteres med en fingerskrue, og med et lite grep kan man rette inn høveljernet i vinkel med sålen (høvelens anleggsflate).

Stanley* RB 10 er en god hohbyhøvet som kan bru­ kes til alle typer arbeid. Den ses her i en snekkerskrustikke i arbeid med falshøvling med påmontert sidestyring.

62

Det finnes flere typer moderne høvler i handelen, og her mer enn ellers er det viktig å konsultere sin jernvarehandler før man bruker penger på et relativt dyrt verktøy.

Montering av kantlister

Da sponplatenes kanter krever mye oppfylling og sliping hvis de skal stå pent til glatte maling- eller lakkflater, vil kanting med en list i mange tilfeller være en bedre løsning. Kantlisten kan være av tre eller plast og limes på med henholdsvis PVA-lim og kontaktlim. Forutset­ ningen for en pen kant er naturligvis at platekanten er rett og plan. Listen bør være bredere enn tykkelsen på platen. Derved er det lettere å få til en tilpasning etter pålimingen. Pussingen av overgangen mellom plate og kantlist kan skje med pusshøvel, surform-høvel. fil eller slipestål.

Selv om Sandviken hevder at deres slipestål kan erstatte både rasp, fil og slipepapir, er det nok finere arbeid det er best egnet til. En av fordelene ved slipestålet er slipepunktenes like høyde, noe som gir lik avvirkning enten slipeflaten er stor eller liten. Det betyr at slipestålet ikke hugger ellerfliser opp tynne kanter og hjørner. Slipestålet renses med en neglebørste og lakk- eller malingrester kan fjernes med terpentin eller lynol.

63

Dykket og limt (PVA)

Skrudd og limt (PVA)

□ Plastlist i not

Kontaktlimt finér/plast Varmlimt: spesiallister i plast

Festing av lister på platekanter er her vist i de mest alminnelige former, der plastlisten til notmontering er så spesiell at den enten krever et 3-4 mm saget spor (med sirkelsag), eller at platen kjøpes med ferdig not. Nedenfor er vist en kant-tvinge som er et godt hjelpemiddel hvis man ikke har store skrutvinger.

Siipestål

En av de få nyskapninger innen håndverktøy i de senere år er slipestålet fra det kjente verktøyfirma Sandviken. Slipestålet fås i forskjellige utførelser og med forskjellige grader av grovhet på slipeflaten. Det dekker derfor et område som strekker seg fra raspens og over til middels fint sandpapir. Slipeeffekten frembringes av en herdet stålplate som er forsynt med opphøyde punkter som er hardforkrommet for å oppnå stor slitestyrke.

Presslimt med PVA og stor skrutvinge

Presslimt med PVA og liten tvinge med kanttvinge

Overflatebelegg

Hvis man lager arbeidsbord, kjøkkenbord eller andre ting som trenger en slitesterk og vaskbar overflate, bør man belegge disse med et egnet materiale som for eksempel linoleum, vinyl eller plastlaminat. Overflatebelegget bør skjæres i et format som er noe større enn den underlagsplate det skal limes på. Linoleum og vinyl kan skjæres med en skarp kniv, for eksempel en Stanley-hobbykniv, mens plater av plastlaminat bør skjæres med en fintannet håndsag eller en sirkelsag. Begge plater skal deretter påføres et jevnt Xagkontaktlim ved hjelp av en tannsparkel eller en pensel. Etter påføringen skal limet tørke inntil det ikke kleber til fingrene (følg leverandørens bruksanvisning). Kontaktlim skal brukes ved temperaturer mellom ca 10°og 25°C. Som det fremgår av navnet hefter denne limtype i samme øyeblikk de innsmurte limflatene får kontakt. Det er derfor ikke mulig å rette eventuelle skjevheter etter sammenleggingen. Det kan derfor være en fordel å legge for eksempel et ark gråpapir eller lignende imellom og trekke dette unna når man har fått innstilt platene i forhold til hverandre. Som avslutning pusser man av den overskytende del av belegget. Utvalget av limtyper er etter hvert blitt så stort at vi vil anbefale at man ber om en limguide som fås hos de fleste fargehandlere, eller i hvert fall rådfører seg nøye med fagmannen.

Belegging med dekorlaminat utføres på følgende måte: Begge flater påføres kontaktlim som skal være fingertørtfør laminatet legges opp på lister eller et stykke tykt foldet innpakningspapir (med den blanke siden ut). Laminatplaten som bør være 4-5 mm større enn underlagsplaten støttes opp på sidene, og underlaget trekkes unna litt av gangen fra den ene enden. Den momentane kontaktliming hindrer justering, så nøyaktighet er absolutt nødvendig. Med en tykk trekloss som mellomlegg hamrer man over hele platen for å få best mulig kontakt. Til slutt files kantene forsiktig ned i plan med underlagets sider.

65

5. Verktøy til husbruk

Horten folkeViVndrft

Overflate

Småfeil på nytt arbeid og oppussing eller reparasjon av eldre ting stiller også krav til verktøysamlingen. Det vil ofte være nødvendig å fjerne gammel maling eller lakk, med etterfølgende oppfylling av hull og skrammer. Gammel maling og lakk fjernes lettest med et lakkfjerningsmiddel som mykgjør lakken så den kan skrapes av med en stålsparkel med kraftig blad. Man kan også mykgjøre maling og lakk ved hjelp av en gassbrenner, men da er det visse sikkerhetsregler som må overhol­ des: Arbeidet må foretas i friluft eller med god ventilasjon. Fjern alle brennbare væsker og kluter. Ha et spann vann med våte kluter i nærheten. Brenn av små områder om gangen.

Gammel maling kan brennes av med en gassbrenner (for eksempel skismøringsbrenner). Denne er montert på en campinggass-beholder som også kan utstyres med loddekolbe. En eleketrisk drill er også et godt hjelpemiddel til trettende slipe- og polérarbeid.

66

Skrapeverktøy

En gammel kniv eller en utslitt fil som er skarpslipt i tuppen, kan ofte være et godt nok skrapeverktøy. Men det er lettere å arbeide og man får et bedre resultat ved å bruke skikkelig skrapeverktøy. Det er mange typer skraper å få i handelen, personlig synes jeg at en trekantskrape (se tegningen) er grei å bruke, da den er lett å komme til med i hjørner og kroker. Man får kjøpt trekantskraper med utskiftbare blad, men bladene er også enkle å slipe opp med fil og bryne.

Sparkling

Utjevning av feil og hull i arbeidsstykker kan foretas med forskjellige fyllstoffer som for eksempel plastisk tre, plastic-padding eller sparkelmasse. Før man legger i fyllstoffer, må området renses ved skra­ ping eller sliping, og for sparkelmassens vedkommende må det grun­ nes med primer eller lignende (les bruksanvisningen). Til treverk innvendig kan benyttes cellulosesparkel og til ut- og innvendig bruk en oljesparkel. For begge gjelder at sparkelmassen under arbeidet skal være myk uten tørre partikler, da disse vil lage riper i overflaten. Til utbedring av skader på pussede eller gipsplatekledde flater kan man få gips-fillere som er rimelige og enkle å arbeide med. Disse vannoppløselige fyllstoffene er det best å blande i en myk plastkopp som er lett å gjøre ren ved å klemme litt på koppen når gipsmassen er helt tørr.

67

Sparkelen

For å få et pent resultat er det viktig at man bruker en ren, smidig sparkel av stål eller bakelitt. Den bør være så bred som arbeidsflaten tillater. Rens alltid sparkelen umiddelbart etter bruk, da den ellers er vanskelig å slipe helt ren når man skal bruke den neste gang. Til sparkling på krumme flater, bilskjermer og lignende, er det best å bruke en gummisparkel som føyer seg etter formen på underlaget.

Sliping

Til den siste finish før man foretar den endelige overflatebehandling med maling eller lakk, er sliping med forskjellige former for slipepapir den eneste gode mulighet. Her er det mer enn noen gang spørsmål om nøyaktighet og tålmodighet hvis man skal få et fint resultat.

Grovhets grad

Siliciumcarbid Aluminiumoxyd lerret og papir

Velegnet til:

GROV

maskestørrelse — nr. 36 40 50 80 100 120 150 180 220

▼

FIN

240 280 320 400

Grovsliping og i åpen kvalitet til elektriske pussemaskiner.

Finsliping før maling og lakkering.

Våt-finsliping og til sliping av metall.

Tabellen viser de ulike bruksområder for slipepapir. 68

Sandpapir slipepapir

Sandpapir brukes fremdeles i stor utstrekning i Norge, men er vel i ferd med å bli utkonkurrert av andre former for slipepapir. Grunnen til dette er at nye typer slipekorn, for eksempel siliciumkarbid eller aluminiumo.xid, er langt mer slitesterke og gir et bedre sliperesultat enn sandpapirets flintsteinskorn. Slipekornene fremstilles ved knu­ sing fulgt av sikting. Finheten angis med tall som forteller hvor mange masker pr. tomme det er i sikten. Denne målangivelse resulterer i en nummerering hvor det grove har et lavt nummer og det fineste et høyt nummer.

Slipe kloss

Både av hensyn til planheten på det ferdige arbeid og til holdbarheten av papiret er det en fordel å bruke slipe kloss. Det beste er å bruke en kloss av kork med omtrentlige mål 120 x 80 x 30 mm.

Sliping med el-verktøy

Til bruk i elektrisk boremaskin (drill) kan man få forskjellige slipeskiver og slipe ruller. Til slipeskiven av gummi kan man få sliperondeller i kornstørrelser mellom 40 og 180. Skiven er best egnet til grovslipearbeid på tre, stål og på stein eller murflater, da den lett gir slipemerker. Forsats for sliperuller kan man også få til boremaskin, og de finnes i to størrelser, én på ca 50 mm i diameter og én på ca 130 mm i diameter. Disse er meget effektive, men egner seg best på plane flater. Til sliping av store plane flater, som for eksempel bordflater, dører eller skap, er en pussemaskin det aller beste enten man velger en forsats til el-verktøyet eller en selvstendig maskin. Sålen på disse maskinene beveger seg fra 15 000 til 20 000 ganger i minuttet, og makinen egner seg like godt til pussing med grovt papir som til pussing av lakkerte flater med siliciumpapir opp til nr. 600.

69

Feste i mur

Feste i vegg, tak eller golv er ikke særlig verktøykrevende så lenge flatene er skruefaste som for eksempel i tre. Problemene melder seg først når man står overfor enten meget harde eller meget bløte og svake materialer.

Stalstift

Stifting i murstein og betong kan la seg gjøre med herdede stålstift, men da slagkraften må være stor og slaget må treffe helt rett, er det nesten umulig å unngå sprukne murstein eller knekte stifter. Det finnes spesielle stiftemaskiner som støtter og styrer stiften i slaget slik at all kraft overføres i et rent slag. Til opphenging av bilder eller andre lette gjenstander benyttes det også kroker med små stålstift, men de stiftes i virkeligheten bare inn i det ytterste pusslaget. Murplugger

Betegnelsen stammer fra den tid da man spikket en plugg av tre når en skrue eller spiker falt ut. Denne metoden er fremdeles en god løsning når det skal spikres eller skrus i gammelt murverk, og hvor man ikke greier å lage et pent hull til moderne murpluggtyper.

Rawlplugg og Expandet-murplugg

Rawlplugg er firmanavnet på en murplugg som er fremstilt av en plantefibermasse som er formet som et tykkvegget rør. Ved iskruing i

70

Figuren viser fire alminnelige festemetoder for skruer i mur. De tre murpluggtypene ses gjennomskåret for bedre å vise virkemåten. Man kan se at de to øverste typene i prinsippet følger skrueformen og altså er tykkest nær murens overflate. Pilene vi­ ser li vor innspenningen skjer, og at de to nederste typene er utformet slik at innspenningen skjer lengst mulig inne i mu­ ren. Det siste gir størst styrke og minsker faren for å spren­ ge puss laget.

Puss

Betong

dette rør med en skrue som har litt større diameter enn hullet, får man en ekspansjon som gir et jevnt trykk til alle sider. Expandet-mnrplugg er bygd opp etter samme prinsipp, men er utført i plast. Som fiberpluggen føres denne i diametere og lengder som passer til de fleste skruestørrelser. Utvidelsen av pluggen vil på grunn av skruens form skje først i forkant av hullet. For å unngå sprengning av pusslaget, skal pluggen slås helt inn i plan med murmaterialet. For å oppnå god styrke må murboringen utføres nøyaktig etter fabrikantens anvisninger.

Fisher-Diibel

Dette firma fremstiller sine plugger i nylon, som har stor styrke og elastisitet. Pluggen er utformet slik at ekspansjonen plasseres lengst inne i murhullet og uten fare for sprengning i forkanten. De er dessuten forsynt med et par små mothaker som hindrer pluggen i å dreie med skruen når iskruingen foregår. Disse små, men viktige detaljer gjør at Fisher-Diibel er meget godt egnet.71

Ekspandet-rosett (blå) til platevegger

Fisher NAnitteanker

Etter fastspen­ ning (fås også med krok og øye) Rosett med avstandstykke for stålskinner

Rosett, lang (rød) til betong og upusset mur

Ekspandet rosett og disse to Fisher-typer er beregnet til montering i plater. Fisher NA-nitteanker fås til skruestørrelsene 6-8-10 som passer til plater mellom 3 og 26 mm tykkelse. Fisher kipdiibel leveres til bare én skruestørrefse, skrue nr. 8(4 mm), men i to størrelser av tverrbjelken på henholdsvis 32 mm og 54 mm lengde. En lignende type fremstilt i metall fås med metrisk gjenging i størrelsene M3-M4-M6.

Fyllmasse

Det hender at muren er i dårlig forfatning, eller at skruen skal plasseres i et allerede ødelagt hull. Da kan man i stedet for en plugg fylle hullet med fyllmasse. Hullet bør først renses grundig for løs puss med støvsuger, pensel eller en piperenser. Fyllmassen kjøpes som regel i en sementaktig pulverform, eventuelt blandet med trådlignende fyllstoffer. Pulveret røres opp med vann til en grøtlignende konsi­ stens og fylles i hullet med en sparkel. Før fyllmassen har herdet (se bruksanvisningen), kan skruens plassering markeres ved å stikke en tynn spiker eller en tynn skrue inn i fyllmassen. Hvis den skrue som skal brukes skrus i før fyllmassen er herdet, må den ikke belastes før fullstendig herding er oppnådd.

72

Murboring

Ved boring av plugghull kan man som regel regne med at borets diameter = pluggens diameter målt med et skyvelær. Hullets dybde skal være litt over den samlede lengden av pusslag og plugg, og kontrollér også at hullet blir dypere enn skruens fulle lengde minus tykkelsen av det den skal spenne fast. Slagbor - Rawlplugg-bor

Rawlplugg-boret er et trekantet, spisst slagbor som brukes som en meisel. Det vil si at boret som er montert i et kraftig stålskaft, slås inn i muren med hurtige, ikke for kraftige, hammerslag mens boret dreies i små rykk. Ved denne fremgangsmåten vil borets trekantede spiss hele tiden knuse litt nytt murmateriale. Selve borspissen kan løsnes fra skaftet med en liten kile og derved skiftes ut med en annen borstørrelse når det er behov for det.

Murborene til høyre på bildet er såkalte råwlpluggbor som benyttes som hammerslagbor. Ved siden av ses to murbor med hardmetallspiss. Ytterst til venstre ses en rissedor med hardmetallspiss som gjør den anvendelig til oppmerking på harde materialer som fliser, glass, stein og stål. 6. Verktøy til husbruk

73

Skrue i mm 2,1—2,4 2,4—2,9 2,9—3,2 3,2—3,5 3,5—4,0 4,0—4,3 4,7-5,4 6,1—6,8

8 mm 10—12 mm (franske skruer)

Rawplugg nr. bor

Expandet farge bor

6— 4 mm 6— 4 mm

gul — 4 mm hvit — 5 mm hvit — 5 mm

8— 5 10—5,5 12— 6 14— 7

mm mm mm mm

16— 8 mm 22— 11 mm

rød — rød — grønn— blå —

6 mm 6 mm 7mm 8 mm

orange 10 mm grå —12 mm

Fisher-Dubel nr. bor S4 — 4 S5 — 5 S5 — 5 S6 — 6 S6 — 6 S8 — 8 S10—10

mm mm mm mm mm mm mm

S12—12 mm S14—14 mm

Waterpassets prinsipp bygger på at en luftboble alltid vil legge seg i over­ flaten av det huede rør­ stykket. Det tønneformede glassrøret gjør vater­ passet anvendelig i begge plan. Justering kan fore­ tas ved å løsne skruekransen. Når vaterpas­ set vendes skal boblen ha samme posisjon som før. Oppsetting av hyller eller reoler uten bruk av vaterpass er vanskelig. I stedet for et vaterpass kan man, i hvert fall til de loddrette opprettinger, benytte en loddcsnor som henges opp i en liten stift der det øverste hullet skal være.

Murbor

Skal man bore hull i mur med en elektrisk drill, benyttes et murbor. Det er et sylindrisk spiralbor. Spissen av boret er forsynt med skjær av hardmetall, et meget hardt og slitesterkt materiale av sintrede karbider. Normalt er dette boret beregnet til å bli brukt i elektriske boremaskiner med slagmekanisme, men det er også brukbart i en håndboremaskin når det skal bores i lett betong, kalksandstein og lignende. Som ved bruk av det manuelle slagbor, er det knusningen av steinen som gjør murboring med slagboremaskin så effektiv.

Murborets hastighet

Omdreiningshastigheten ved murboring med slagboremaskin skal ved 2-trinnsmaskiner være den laveste, og ved én-hastighetsmaskin reguleres den ved å bruke press på maskinen med korte mellomrom. På elektronisk styrte maskiner kan omdreiningene reguleres fra ca 200 omdreininger pr. minutt til en hastighet som ikke er større enn at boret unngår å bli for varmt. I skjemaet kan man se noen veiledende hastigheter for boring i forskjellige steinarter.

Murborets

Omdreininger pr. minutt

diameter

Betong/Sten/Porselen Marmor/Glass/Skifer

4 5 6 7 8 9 10 12

mm mm mm mm mm mm mm mm

630 550 425 360 315 280 250 210

1 500 1 200 1000 850 750 660 600 500

75

Som man kan se, er det relativt små hastigheter som kan tillates, i hvert fall over lengre tid. Til denne type arbeid kommer de elektro­ nisk styrte maskiner helt til sin rett. For å unngå at boret hopper vekk fra det oppmerkede punkt, kan man starte med å dreie boret med håndkraft inntil det er blitt en fordypning som kan styre boret. Dype hull eller lange boringer gjennom mur forårsaker en mengde mur- eller steinstøv som vil pakke seg sammen i borets spiral. Det er derfor nødvendig å trekke ut boret og rense det med jevne mellomrom under boringen.

Murborets skjær

Borets spiss er avpasset etter det materiale det skal bores i, og det skjer ved å forandre vinkelen på spissen. Spissvinkelen er den toppvinkel borets spiss danner, og den er for et 2-skjærs murbor på ca 90-100°i motsetning til for eksempel metallborets normale 118°. Skal man bore ofte i glasslignende materialer, bør man anskaffe spesielle trekantede glassbor med en spissvinkel på 60-80°. Boring i glass og porselen, for eksempel til innføring av ledning på en flaskelampe eller lignende, går lettere hvis det smøres og kjøles. Man bruker lett boretrykkk, og som kjølesmøremiddel kan brukes terpentin og petro­ leum eller en blanding av disse.

76

Reparasjonsverktøy og annet hjelpeverktøy

Til å fjerne isolering av ledningsender og til overklipping av kabel brukes en avbiter som, hvis den er av god kvalitet, også kan brukes til kapping av tynne spiker og søm. Om avbiteren er brukbar til ståltråd, ser man ved at tangen er merket Music Wire eller Piano Wire. Videre er det en fordel med en spiss tang som er et godt holderedskap når fingrene er for store eller når det skal loddes for å unngå å brenne fingrene. Loddebolt benyttes til tining av lettflytende loddetinn når man skal feste ledninger til stikkontakter eller andre forbindelser. Til dette vil en loddekolbe på ca 15-25 watt være tilstrekkelig.

/ den kuleopphengte skrustikken arbeides det med lodding av et elek­ tronisk byggesett med en liten termostatstyrt lod­ dekolbe. På bordet ser man ellers en avbitertang, en flat-tang, en litt større loddekolbe, en stang loddelim, en flaske loddevann og en klump salmiakk til å rense loddekolben på før man be­ gynner å lodde kobberkruset.

77

Til metallsløyd-lignende arbeider vil det være nødvendig med en loddebolt på mellom 100 og 300 watt, da større emner sluker mye varme. Til elektrisk loddearbeid brukes et trådformet loddetinn med «innebygd» rensemiddel, mens det ved lodding på metall ellers må renses omhyggelig med slipepapir og loddevann for å få loddetinnet til å feste på underlaget. En god lodding skal være like blank som den blanke siden av en aluminiumsfolie. Er loddingen grå og grynete eller ligger tinnet i perler, så har loddingen enten vært for varm eller for kald. Monteringsverktøy

Montering og demontering av sammenskrudde deler krever at verk­ tøyet passer nøyaktig til den aktuelle skrues form og størrelse hvis man vil unngå å ødelegge så vel skrue som verktøy. Skrutrekkere har

Litt sykkelverktøy der skiftenøkler og skrutrekkere også kan brukes i hushold­ ningen. Philips-trekkeren til høyre er ikke lenger på markedet. Den runde gjenstanden i midten er en skrunøkkelforhjuleiker, og den lange fastnøkkelen under de to dekkjernene er beregnet til å skru av pedaler med. Venstre pedal skal skrus til høyre når den skal av og høyre pedal til venstre når den skal av (høyregjenget).

78

vi snakket om tidligere. En annen type skruer som er mye benyttet, er Unbrako-skruen som har et hode med sekskantet hull, og til den må det benyttes et stykke sekskantet stål som skrunøkkel. På grunn av enkelte industrilands treghet med overgang til det metriske systemet, kan man fremdeles komme bort i Unbrako-skruer i tommemål, men stort sett leveres disse nå i millimetermål. Nøkkeltykkelsen måles over to parallelle sekskantflater.

Mutterverktøy

Skruer på sykkel, motorsykkel, bil og mange maskin- og verktøyartikler er som regel forsynt med sekskantede skruehoder. For å arbeide med slike muttere og skruer kan man bruke forskjellige typer nøkler med faste mål, eller skiftenøkler. Størrelsen på en skiftenøkkel angis ved lengden angitt i tommer. En 6 tommers skiftenøkkel er med andre ord 150 mm lang, men det sies ikke noe om hvor stor mutter eller hvor stort skruehode den kan spenne over, og det er vel egentlig den størrelsen man har bruk for å vite noe om.

Lengde i tommer

Spennvidde på kjevene i millimeter

Passende til skruestørrelse

4(4 1/4) 6 8 10 12

13 19 28 30 34

maks. 1/2 tomme maks. 3/4 tomme maks. 5/8 tomme maks. 3/4 tomme maks. 7/8 tomme

Skiftenøkler finnes også i større utgaver, men har man de tre-fire minste, rekker man vanligvis over de mest alminnelige «hjemmeopp­ gaver». Hvis man selv reparerer sykkel, motorsykkel, eller bil, vil det beste være å anskaffe noen faste nøkler, eller enda bedre: et helt sett med kombinasjonsnøkler. Kombinasjonsnøklene minsker slitasjen på skruehodene og gir samtidig et sikkert grep på skruehodet. Kom­ binasjonsnøkler fås i standardmål fra 4 til 42 mm nøkkelvidde.

79

Arbeid på bil, motorsykkel eller andre avanserte mekaniske konstruksjoner fortjener et godt sett fastnøkler, som her et mindre pipenøkkelsett og noen kombinasjonsnøkler . Det lille settet med fastnøkler i nøkkelringen er spesielt beregnet til innstilling av tenningssystemet på motorer. Ytterst til høyre en tennpluggnøkkel med kardangledd og ved siden et sett søkerblader til måling av gniståpning i plugg og fordeler. Den lille skrutrekkeren med ledning og krokodillekjeft er en prøvelampe (svakstrøm) til kontroll av tenning og andre elektriske forbindelser i bilen.

Tenger

I tillegg til de tenger vi har nevnt tidligere, er det en mengde andre tenger til forskjellige formål, men man trenger vel egentlig ikke å anskaffe disse før behovet melder seg. Vi kan nevne hovtang, endeavbiter, bøyetang. avisoleringstang, hullpipetang, selvlåsende universaltang og popnagletang. Hvis man selv foretar reparsjoner på hus eller hytte, kan det også være greit med en rørtang til rørleggerarbeid. Hobbyverktøy

Hver hobby stiller sine bestemte krav til verktøysamlingen, så på dette området vil vel den enkelte anskaffe det nødvendige etter hvert.

80

Et par rørtenger, pakkegarn og pakktape til arbeid med vannrør. Fra venstre en avbiter, en flat-tang, en universaltang og til sist en vannpumpetang.

De fleste prøver vel å hjelpe seg med det «hjemmeverktøy» de har når det dreier seg om diverse småarbeider, men ofte vil et spesialverktøy gjøre livet lettere. Skal man for eksempel arbeide med lær, myk plast eller lignende, går det mye lettere hvis man bruker en Stanley-hobbykniv med løse knivblader eller en skomakerkniv som består av et stykke knivstål viklet med lærstrimler som håndtak. Dette knivstålet må holdes skarpt ved hjelp av et bryne. Skarpe kniver er farlige, men en halvsløv kniv kan også være farlig fordi man da har lett for å bruke så mye makt at det kan gå utover styringen. Hull i papp, lær, gummi og lignende slås lettest med en hullpipe

81

Ytterst til venstre en selvlåsende universaltang. Ved siden av denne en limtang. Tangen med de små stiftene er en popnagletang til bruk ved sammenføyning av metallplater. Ytterst til høyre en platesaks til klipping i stål og metallpla­ ter. På den tredelte skissen ser man hvordan popnaglen plasseres i hullet. Deretter trykker tangen sammen naglen, hvoretter den knekker den innebygde trekkpinnen - og arbeidet er gjort. Popnaglene finnes i forskjellige dimen­ sjoner og materialer.

eller en hulltang. Hullpipen er et rørformet skarpt slagverktøy, mens hulltangen har et hjul med seks forskjellige hullpiper som kan dreies til den størrelse man ønsker på hullet. Til skjæring i materialer som kniv eller saks ikke kan klare, er det ofte nok med en løvsag. Løvsagen er bygd opp med en stor, dyp bue og brukes med meget tynne sagblader av forskjellig finhetsgrad. På grunn av de tynne bladene er løvsagen velegnet til å lage buede snitt og hull med.

82

Hobby- og reparasjonsarbeid krever ofte bruk av små skjære- og klippeverktøy. På platen ligger det en stållinjal. en rissedor og en skarp kniv (skalpell) samt en hulltang og en hullpipe til lærarbeid. Slåing av hull med en hullpipe skal helst gjøres på endeveden av en kraftig trekloss. Ved løvsagen ses et tubesett med et to-komponent epoxylim og bak buen et lite sett « urmakerskrutrekkere» til finere skruearbeider.

Oppbevaring og vedlikehold av verktøy

Verktøykasse

Oppbevaring av verktøy uten skarpe egger er ikke noe stort problem, hvis det bare oppbevares tørt så man unngår rust. I en verktøykasse med flere etasjer, som den på forsidebildet, kan det uten særlige problemer oppbevares nødvendig «husholdningsverktøy» som hammer, skrutrekkere, meterstokk, skrunøkler, filer, bryner osv. Ved å inndele en stor skuff i flere mindre rom avpasset etter verktøyet kan man få en god løsning på problemet hvis man bor i leilighet, da det ikke alltid er lett å skjule en verktøykasse. Hvis man ofte arbeider med reparasjoner, både ute og inne, vil det likevel være mest praktisk med en flyttbar verktøykasse. Har man plass til en skikkelig snekkerkasse med kraftige side- og

En skuff med verktøy for den som har lite plass. For eieren av denne skuf­ fen var det om å gjøre å utnytte plassen hest mu­ lig og likevel ha alt på rett sted.

84

Skjærende verktøy skal beskyttes, og en god løsning er denne kraftige lerretsposen med lommer til bor og stemjern. Som ek­ sempel på en enklere løsning er vist to stem­ jern med en stump av en vannslange som beskyttelse.

endevegger, så har man samtidig et utmerket underlag for enklere arbeider. Hvis skjærende verktøy skal oppbevares i samme kasse eller skuff som det øvrige hånverktøyet, er det nødvendig å lage spesielle rom eller beskytte dem på annen måte.

Vertøytavle

Den beste oversikt får man ved å plassere alt verktøyet på en veggplate eller i et verktøyskap hvor både skapet og innsiden på dørene benyttes som plass for opphenging av verktøy. Som verktøyplate kan man bruke en 8-10 mm sponplate eller en finérplate hvor det monteres skruer, kroker, bøyler og treklosser som er tilpas­ set det enkelte verktøy. Man kan også i handelen få kjøpt systemer basert på perforerte plater som underlag for diverse kroker, beslag og beholdere. Har man småbarn i huset, er det nok klokest å plassere skjærende verktøy og eventuelle farlige væsker og løsningsmidler på øverste hylle eller enda bedre i et avlåst skap.

Bryne

Bryner produseres delvis av syntetiske slipemidler og dels ved utsaging av spesielle steinarter som forekommer i naturen og som inne­ holder slipemiddel. Brynene produseres enten av aluminiumoksyd eller kiselkarbid. De impregneres med olje under produksjonen, og de finnes i tre finhetsgrader. Bryner av aluminiumoksyd anbefales for de fleste alminnelige 85

Stemjern og høveljern kan slipes i riktig vinkel ved hjelp av et slipelær som kan innstilles i vinkler mellom 25°(første innstilling) og 30°(fasvinkelen). Etter grovslipning på en karborundumsten finslipes fasen på en arkansassten.

slipeoppgaver. unntatt for sliping av hardmetall og sliping av spesielt fine egger. Bryner av kiselkarbid brukes for sliping av hardmetall, og hvis man ønsker stor materialavvirkning. Med de fineste naturbrynene, for eksempel hard arkansas, kan man få meget skarpe egger for eksempel på kirurgiske instrumenter. Hvis man bruker naturbryner, bør man smøre overflaten med vann eller olje for at ikke overflaten på brynet skal få et belegg med stålpartikler som ødelegger brynets slipeegenskaper. Ved valg av bryne bør man bruke det bryne som gir akkurat den egg man trenger. A bruke for eksempel et hardt arkansasbryne på en økseegg er bortkastet fordi en økseegg snart brytes ned om den er for fint slipt. I alminnelighet kan man si at de bryner man får kjøpt hos jernvarehandlerne med forskjellig finhetsgrad på de to sidene, dekker de fleste behov. Ved bryning av forskjellig skjærende verktøy er det viktig at man forsøker å bryne verktøyet med den vinkel det har fra tidligere. Hvis man sliper med hurtiggående slipemaskiner, er det en fare for overoppheting av stålet som vil føre til ødeleggelse av stålets herding. Ved maskinsliping skal derfor jernet ofte kjøles i vann, og stålet må ikke «anløpe» (blåfarges). o

86

Sliping av bor

Spiralbor bør være skarpe, da sløve bor gir for små hull og øker varmeutviklingen. Det finnes forskjellige typer bor-slipeholdere i handelen, og til elektrisk boremaskin kan det fås en forsats som sliper meget godt.

Snegle- og sentrumshor kan som regel slipes med en nålejil hvis horet er av verktøy stal. Ellers må man anskaffe seg et sett nålefilformede slipesteiner. Hvis man ikke har en elektrisk slipemaskin, kan spiralbor godt slipes opp på et horslipeverktøy som utfører den riktige kurveformede slipehevegelse med sine eksentrisk monterte hjul. Hjulene dreies av den friksjon som oppstår når verktøyet presses mot et stykke slipe-lerret i kornstørrelse 100-150.

87

Spiss vin kei

bieggsvinkel

avfasing

A En hors spissvinkel skal helst avpasses etter det materiale det hores i. Her ei noen retningslinjer å arbeide etter: stål-støpejern 118-124°, messing-bronse 180°, aluminium-kabber 120—140°, plast-akryl 50—80°, marmorskifer 80—90 . Som kontroll av riktig sliping skal bieggvinkel n viere ca 55°. 1 skjøre materialer som for eksempel støpejern, messing og akryl vil boret ha lett for å hugge og ødelegge kantene på borehullet ved gjennomhoring. Vea å slipe en liten fus på spissene av boreskjæret unngår man dette. Fotoet viset forskjellen i en akrylplate.

Renslighet

At verktøy er skarpt og forøvrig virker etter hensikten, er naturligvis det viktigste, men det er alltid mye hyggeligere å arbeide med renl verktøy. Verktøyet brukes ofte både ute og inne, og det er absolutt ikke hyggelig å komme i kontakt med «jomfruelig» treverk med et skittent verktøy. Godt verktøy har krav på godt vedlikehold hvis det skal holde seg og være med på å gjøre hobby og husarbeid til en fornøyelse.