Mellom brødre: 1780-1830 [7] 8203220207, 8203220134, 8203220355, 8203220282 [PDF]

Zitiervorschau

HISTORIE

Mellom brødre 1780-1830 av Ståle Dyrvik og Ole Feldbæk Hovedredaktør: Knut Helle Medredaktører: Knut Kjeldstadli, Even Lange, Sølvi Sogner

Forlagsredaksjon: Stein-Morten Omre Billedredaksjon: Trond Bjorli Grafisk formgivning: Kåre Haugerud og Kristian Ystehede Lay-out: Nini Anker

Kapitlene 1, 2, 7, 8 og 12 er skrevet av Ole Feldbæk; de øvrige kapitlene av Ståle Dyrvik. © 1996 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo Boken er satt med ITC Berkeley Old Style 10,5/12,5 punkt medium som brødskrift, 36 og 14 punkt halvfet kursiv som titler hos Bokverkstedet Aschehoug, Oslo 1996

Datakart og diagrammer: ArtNet a.s. v/Johs Ensby Repro: Offset Kopio OY, Helsinki, Finland 1996 Papir: 135g Gallerie Art, Glittet Printed in Finland: Werner Soderstrom OY, Porvoo 1996 ISBN 82-03-22020-7 (bd.7, ord.) ISBN 82-03-22013-4 (kpl, ord.) ISBN 82-03-22035-5 (bd.7, skinn) ISBN 82-03-22028-2 (kpl., skinn)

Innhold I godeog onde dager Staten nordmennene tilhørte Kongens «Riger og Lande» • «Vi Christian den Syvende» • Maktens apparat • Helstatens vilkår • Opinionsstyrt enevelde

Storpolitikk Defensiv nøytralitet • Tyttebærkrigen • Offensiv nøytralitet • Eksistenskampen i 1801

Det norske samfunnet i 1801 Folketall, bosetning og etnisitet • Et ungt folk • Bygde-Norge - bare bønder? • Kjøpstaden - et økonomisk mangfold • Hvordan gikk de sosiale skillene? • Bondesamfunnet var todelt • På ytterfløyene i bygdesamfunnet • Høy og lav i kjøpstaden • Forskjell på folk - og på landsdeler

Næringsliv i stormvær Holdt matproduksjonen følge? • Værlag i ulage • Svart hav? • Kornmagasinene • Gaven fra Peru • En utadvendt og sårbar økonomi Fra gullalder til jerntid

32

60

Protest og vekkelse En bondefører trer fram • «Fjellbøndene kommer!» • Timeglasset renner ut • Hvem var opprørerne? • Hva skyldtes urolighetene? • Opprørerne dømmes • Jesu forening • Konflikten med kirken • Prosessen • Hauge-bevegelsens betydning

Regimet reformerer Endring i Danmark, stillstand i Norge • Friere handel • Rettsvesenet megler før det dømmer • Knoppskyting i lokalstyret

For Norge, Kjcempers Fødeland «En forpagtet Colonie» • Universitetskravet blir nasjonalt • Norges Vel

88

Danmark-Norge i krig Krigen når Danmark-Norge • Helstat og statsdeler • Kampen for Norge • Skjebnevalget i 1812

Den store styrkeprøven Sjøkrigens strategi • Kristiansands kapertid • Farer i nordlige farvann • Krigsforberedelser ved grensen • Landkrigen 1 8 0 8 -0 9 • Frosne, sultne, syke • Den gule feberen

y / r-.

/

r

%

John

M4rW f'4*H $v M o f e s. ,* #? « p x x i ?

4 «xxiÆm w i i w u |cj,

3nSfri?* s 6 tJ> ffu wcl

i .jj 2cnf«fe6&ri *g woctaj** i

C^rijiranfun» ig j *4

2. Lsd f

iCe» jjl m*a*mHne«t «f 2)

Nær atskillelsen

108

En norsk regjering? • Matforsyningen • Svensk statskupp og ny forfatning • Wedels tapte union • Tilbake under eneveldet • Lisensene gav pusterom

Den norske oppstanden Tronfølgeren i Norge

118

Mannen og oppgaven • Et splittet folk? • Tapere og vinnere • De handlendes venn • Prinsen former sin lederrolle

Norge og Danmark skilles

126

Lenket til Napoleon • Håpet som brast • Freden i Kiel • Fredrik 6. og Norge

Våge liv og blod Tanke og handling • «En forskrækkelig Politisering» • «Hjemfalden til det norske Folk» • Folkeeden til selvstendigheten • Valget til friheten • Regentskapet • Motstanderen

136

146

Eidsvoll Åpning og virke • All makt i denne sal? • Hovedsaken - Grunnloven • Grunnlovens innhold • Demokrater mot aristokrater? • De som vant på Grunnloven • Fikk nordmennene friheten i gave? • Broderkjede

156

Inn i unionen Diplomatisk press • Forhandlingene låser seg • Krigen • Mossekonvensjonen • Nytt storting - eller ny grunnlovsforsamling? • Grunnloven revideres • En konge drar, en kronprins kommer

Det nye broderskapet 168

Den nye staten blir til Embetsmannsstat eller rettsstat? • Kristiania blir den nye hovedstaden • Regjering og departementer • Statens finanser • Unionspartneren og andre stater

176

En gjeld å betale Fredskonjunkturene ble flaue • Papir og sølv • De vanlige skattene • Toll og avgifter • De tunge ekstra byrdene • Skulle taperne straffes?

Opprør og oppbud

182

«Pragt og Klynken» • «Mangel driver os til Raseri»* Oppgjørets time • Eidsvoll blir slått konkurs • En klasse går under

Livets revolusjon

192

Hva skyldtes dødelighetsfallet? • Hva betydde koppevaksineringen? Hva betydde poteten? • Kvinnenes bidrag • Utbygging av et elementært helsevesen • Dødelighetsfallet i tid og rom

Kampen fo r Grunnloven

202

Valgordningen i praksis • Stortinget finner sin form • Kongen mot Grunnloven? • Grunnlovskonservatisme er det beste forsvar • Striden stilner

Embetsmann, borger og bonde 210 Pleiet embetsmennene egne interesser? • Bøndenes belønning • Fogden som skulle styre sunnmøringene • Sogndal - et Eidsvoll i det små • Sogndalsbøndene lærer styre og stell • Oppdragelse til likeverd

Norges vei 1780-1830

222

Tilbakeblikk • Den gamle tiden • Krigen og selvstendighetsverket • Den nye tiden • Mellom brødre

Litteratur, Billedliste, Register 234

D

en 14. januar 1814 underskrev forhand­ lere i Kiel en fredsavtale hvor kong Fredrik 6. av Danmark-Norge avstod Norge til

kong Karl 13. av Sverige. En mørk vinternatt opphørte 434 års politisk forbindelse mellom Danmark og Norge. Avståelsen skjedde i hertugdømmet Holstein, som var en del av Fredrik 6.s rike. Her stod den danske hæren overfor en overlegen svensk styrke anført av kronprins Karl fohan. Den svenske inn­ marsjen sørfra hadde skjedd i desember 1813. Den danske kongen så seg snart nødsaget til å innlede forhandlinger fo r å hindre en invasjon av hele Jylland. Dårlige kommunikasjoner gjorde at meldingen om invasjonen og fredsforhandlingene tok uker på å nå Norge. Norge ble overgitt uten selv å vite om det. Ett syn på den dramatiske atskillelsen i januar 1814 har derfor vært at Norge lå som en kasteball i hendene på fremmede makter. Det var napoleonskrigene og Fredrik 6.s feilslåtte uten­ rikspolitikk som satte punktum fo r et nesten halvt årtusens forbindelse mellom Danmark og Norge. Men et annet syn har gått ut på at Norge alt lenge fø r Kielf reden hadde begynt å vokse seg ut av foreningen med Danmark. Norge var forberedt fo r en selvstendigere plass blant Europas stater. Karl Johans innmarsj i Holstein tjente bare til å utløse en atskillelse som ville ha kommet uansett. Hvem har rett? I bindets første hoveddel skal vi følge de siste 34 årene av foreningen med Dan­ mark. Det blir en kontrastrik beretning om kongetroskap og fedrelandssinn, om overflod og nød, om fred og krig.

Staten nordmennene tilhørte Forrige oppslag: Prospekt over Bergen sett fra fjor­ den, tegnet i 1803 av ukjent kunstner. Da var byen med sine vel 18 000 innbygge­ re Danmark-Norges tredjestørste, etter København med knapt 100 000 og Altona med godt 25 00 0 .1 denne «florissante» handelsperioden ligger ski­ pene tett langs kaie­ ne. Et større fartøy er krenget over på siden slik at gammel tjære kan brennes av skroget. For anker ute på Vågen ligger et stort avtaklet orlogsskip, trolig et nederlandsk, som har søkt ly i den nøytrale havnen under festningens kanoner.

Kongemonogramme­ ne (forbokstav og nummer) opptrer ofte på bygninger og gjenstander i Norge. Her er Nore stavkir­ kes inngang prydet med Fredrik 4.s monogram fra 1723. Det året stod våpen­ huset i kirken ferdig.

12

Norge var en del av en større stat som kongen hersket over. Det visste folk i byene. Det visste presten, fog­ den og sorenskriveren og kongens andre embets­ menn. Og det hadde de mange som for til sjøs, erfart ved selvsyn. Men de fleste nordmenn reiste ikke. Hel­ ler ikke reiste mange fra statens andre deler til Norge. Blant borgerne og embetsmennene i Kristiania var en del fra Danmark; folk fra Flensburg satte sitt preg på Trondheims handelsliv; i Kristiansand var det et merk­ bart innslag av jyder; og i Bergen hadde ikke så få fra kongens tyske provinser, også fra Fyn, løst borger­ skap. Men kongen hadde ikke vært i Norge siden 1749, da Fredrik 5. i seks uker hadde reist i traktene rundt Oslofjorden. Kristian 7., som mange mente ikke var riktig i hodet, så aldri sitt arverike. Hans sønn, derimot, reiste i Norge sommeren 1788. Sam­ me høst vendte han tilbake for å følge med den nor­ ske hæren, som under kommando av prins Karl av Hessen marsjerte mot Gøteborg. Men ved hver eneste gudstjeneste bad nordmenne­ ne trofast for kongen og for hele det kongelige hus. Alle embetsmenn: fogder, sorenskrivere, amtmenn, prester, magistratspersoner, hærens og flåtens offise­ rer hadde personlig svoret kongen troskap. Når de norske regimentene ble samlet til mønstring, avla sol­ datene kompanivis den befalte troskapseden. Om bord på flåtens skip, der normalt to tredjedeler av de vernepliktige matrosene var nordmenn, besvarte mannskapet sjefens opplesning av sjøkrigsartiklene med forsikringen om at de ville våge «Gods, Liv og Blod» for kongen og for hans «retmæssige Arve-Successorer» med et lydelig «ja, det skal ske, saa sandt hjælpe mig Gud ved sit hellige Ord!» I byenes råd­ stuer og på bygdenes ting hadde nordmennene hørt opplest kongens forordninger, noe som var en forut­ setning for deres rettsgyldighet. Hver og en begynte de med de samme ordene: «Vi Christian den Syven­ de, af Guds Naade Konge til Danmark og Norge, de Venders og Goters, Hertug udi Slesvig, Holsten, Stormarn og Ditmarsken, Greve udi Oldenborg og Delmenhorst, gør vitterligt: ...»

Kongens «Riger og Lande» Uttrykket «de Venders og Goters» var en levning fra middelalderen. Men ellers var kongetitulaturen uttrykk for politiske realiteter. Kristian 7. hersket over et rike som strakte seg fra Nordkapp til Elbe -

en avstand som fra Lindesnes til Gibraltar. Han var konge over Danmark og over Norge med de gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland. Han var regjerende hertug i Slesvig og Hol­ stein med de sørvestholsteinske landskapene Stor­ mara og Ditmarsken. Inntil 1773 hadde han også vært regjerende greve i kongeslektens stamland Oldenburg-Delmenhorst nær Bremen. Dette året byt­ tet han de to grevskapene bort mot deler av Holstein omkring Kiel, som inntil da hadde vært regjert av den gottorpske hertugen. Ut over dette omfattet Kristian 7.s rike noen små, men verdifulle kolonier i de over­ sjøiske områdene: øyene St. Thomas, St. Jan og St. Croix i Vestindia; en rekke slaveforter langs Gullkys­ ten i det nåværende Ghana; og i India koloniene Trankebar og Frederiksnagore samt øygruppen Nikobarene. Denne sammensatte staten var et resultat av en fyrstelig ekteskapspolitikk som gikk helt tilbake til middelalderen. Året var 1359, da Valdemar Atterdag hadde trolovet sin seksårige datter Margrete med kong Håkon 6. Bryllupet stod hre år senere. I 1375 hadde Margrete etterfulgt sin far som regent i Dan­ mark. Ved Håkons død i 1380 ble hun også regent i Norge, og i de følgende 434 år ble så de to kongerike­ ne regjert av den samme hersker. Fra gammel tid hadde Slesvig vært et len under den danske krone. Holstein var derimot en del av den middelalderske statsdannelsen som bar navnet Det hellige romerske rike av den tyske nasjon - som vittige skribenter som Voltaire hevdet verken var hellig, romersk eller et rike. Men denne veldige politiske konstruksjonen midt i Europa var ikke desto mindre en realitet. For Danmark betydde det at kongen som hertug av Hol­ stein var keiserens lensmann og kunne anklages og

STATEN NORDMENNENE TILHØRTE

dømmes ved hoffretten i Wien og ved rikskammerretten i Wetzlar. Det var et forhold som ikke var uten betydning i enevoldskongens maktkamp med de aris­ tokratiske godseierne i hertugdømmene: det mektige slesvig-holsteinske ridderskapet. Kongens riker og land var vidt forskjellige med hensyn til økonomisk og sosial oppbygning, befolk­ ningsstørrelse, språk og kultur, fortidserfaringer og fremtidsforventninger. Forskjellene var betydnings­ fulle så vel for helstaten som for de enkelte statsdelene. Norge hadde en bemerkelsesverdig moderne og variert økonomi bygd både på jordbruk og på tøm­ mer, fisk, jern og kobber. Danmark og de to hertug­ dømmene hadde derimot en tradisjonell landbruks­ økonomi grunnet på store gods som ble drevet av stavnsbundne leilendinger - i deler av Holstein av livegne bønder. Umiddelbart skulle man forvente at en statsdel som Norge med sin sterke økonomi ville innta en tilsvarende politisk betydningsfull stilling i helstaten. Men det var ikke tilfelle. Den politiske makten, personifisert ved de menn som ble ministre i geheimestatsrådet, presidenter i kollegiene og høye hoffunksjonærer, ble rekruttert blant dansker, hol-

steinere og utlendinger. Det stod ingen steder skrevet at man for å nå maktens sentrum skulle være adelig eller godseier. Men det var normen under eneveldet, og Norge hadde ikke lenger en godsrik adel. Politisk var det på kort sikt en svakhet, men i et lengre per­ spektiv skulle det vise seg å være en styrke. I dag ville vi kalle helstaten multinasjonal. Men denne moderne betegnelsen er ikke hensiktsmessig. Det skyldes at den tids mennesker ennå ikke tenkte og følte nasjonalt. Norge bestod av en rekke lands­ deler med sterkt varierende språk og levevis. Identi­ teten var lokal, og til dels regional. Men den var ennå ikke nasjonal, selv om nasjonale tanker og følelser i 1780 var begynt å gjøre seg gjeldende blant embets­ menn og borgere på en måte som skapte bekymring i helstatens hovedstad. Nasjonalismen med sitt krav om sammenfall mellom stat og nasjon brøt først igjennom på 1800-tallet. Derfor er det mer hensikts­ messig å bruke den mer nøytrale betegnelsen konglomeratstat om statsdannelser der befolkningen hadde forskjellig språk og forskjellig religion, kultur og his­ torisk tradisjon. I Europa før den franske revolusjon var slike konglomeratstater normen snarere enn unn-

Fra sine unge år var kronprins Fredrik sterkt opptatt av militærvesenet, og som regent og konge foretrakk han klare ordrer og en kom­ mando administra­ sjon. C.A. Lorentzen har malt den 19-årige prinsen omgitt av høyere offiserer mens han leder Den kongelige livgarde til hest på manøver utenfor København. Ministrene og folke­ meningen hadde lite til overs for prinsens militære interesser.

13

I GODE OG ONDE DAGER

1 1780 hersket kon­ gen av Danmark og Norge over et rike som strakte seg fra Nordkapp til Elbe - en avstand som f ra København til NordAfrika. På dette tids­ punktet foregikk skipsfarten til de nordatlantiske statsdelene Island, Fær­ øyene og Grønland - og til Finnmark, som i virkeligheten lå isolert som en øy i havet - med skip fra helstatens hovedstad. Fartøyer under kon­ gens flagg drev hval­ fangst oppunder Svalbard, eller Spits­ bergen som navnet den gang var. Men ingen stat hevdet suverenitet over øyene.

Motstående side: I revolusjonsåret 1789 malte Jens Juel kong Kristian 7. i salvingsdrakt med krone, septer og rikseple samt Dannebrogs- og Elefantordenens kjeder og insignier. Bildet var tenkt som en gave til «keiseren» av Marokko, som imid­ lertid døde innen det kunne overrekkes.

14

taket. Keiseren hadde for eksempel en herskertitulatur som fylte en tett bokside med titler som erkehertug av Østerrike, konge av Bohmen, konge av Ungarn, markgreve av Måhren, hertug av Kårnten, hertug av Steiermark, greve av Tirol, storhertug av Toscana og hertug av Milano - og med ytterligere titler i det nåværende Belgia og på Balkan. Også Russland, Stor­ britannia og Sverige var konglomeratstater. Det var i virkeligheten også Spania og Frankrike. Dette var stater som var resultatet av for lengst avsluttede ekteskapstraktater og av kriger, som var holdt sam­ men av fyrstens person og hans arverett, og som - i alle fall formelt - bare var underlagt hans vilje. Det var stater der utviklingen av nasjonale tanker, følelser og ambisjoner ville få en stor sprengkraft. 1 det lange perspektiv satt disse fyrstene på en kruttønne. Lun­ ten ble tent i Paris den 14. juli 1789. Norge som del av en helstat regjert fra enevoldskongens residensstad representerte derfor i en euro­ peisk sammenheng det normale mønsteret. Sett på et kart levde kongens norske undersåtter langt fra mak­ tens sentrum. Men det gjorde de frie bøndene i Dit­ marsken også. Imidlertid er det et spørsmål hvorvidt avstanden mest meningsfullt måles i mil. Bonden i Trøndelag og i Ditmarsken har ikke nødvendigvis følt seg fjernere fra kongen og maktens sentrum enn en

dansk festebonde som levde i landsbyen Haslev under overhoffmarskalk Adam Gottlob Moltkes gods Bregentved på Sjælland, bare en kort dagsreise fra hoved­ staden. I virkeligheten forholdt det seg kanskje tvert imot! Leilendingen i Haslev levde i et lukket godssamfunn, normalt uten kontakt med kongens embetsmenn, for ikke å si maktens menn. Derimot levde en bonde i Hell i Trøndelag og i Hemmingstedt i Ditmarsken i et åpent bondesamfunn med umiddel­ bar forbindelse til kongens embetsmenn og med lange og sterke tradisjoner for å klage til kongen når de mente seg forurettet. Avstand og nærhet var mange ting i det gamle samfunn, og tid var noe annet enn i dag. Men bonden i Hell, i Hemmingstedt og i Haslev hadde én ting til felles: De levde i en stat - den oldenborgske er den blitt kalt - som ble holdt sammen av en eneste person: kong Kristian 7.

«Vi Christian den Syvende » 1 1780 var enevoldskongen syk. Symptomene peker i retning av schizofreni. Som 16-åring hadde han i 1766 etterfulgt sin far på tronen, og som valgspråk hadde han tatt det bemerkelsesverdige: «I kærlighed til fedrelandet vil jeg søge min ære.» Det var et

STATEN NORDMENNENE TILHØRTE

15

I GODE OG ONDE DAGER

Dette samtidige stik­ ket viser henrettel­ sen av Struensee på skafottet på Østre Fælled utenfor København den 28. april 1112. Utkommanderte soldater og matroser holder til­ skuerne på avstand.

16

bevisst - og oppfattet - signal om nye menn og nye ideer. Men 14 år senere var han for lengst redusert til en underskriftsmaskin som apatisk tegnet sitt keitede «Approberet. Christian Rex» under de talløse «fore­ stillingene» og resolusjonene som skiftende maktha­ vere med alle utvendige tegn på ærbødighet la foran ham. Men innholdet og rekkevidden av dem fattet han ikke. På det tidspunktet var eneveldet 120 år gammelt. Arvehyllingen hadde funnet sted i København i 1660 og i Kristiania i 1661, og stendene hadde i 1661 med sine underskrifter på arveenevoldsregjeringsakten bekreftet overdragelsen av den absolutte makt til kongen og hans etterkommere. I 1665 hadde Fredrik 3. underskrevet og beseglet det nye eneveldets forfat­ ning, Kongeloven, og Kristian 5. hadde i Danske lov og Norske lov utmålt de barbariske straffene som ville ramme den som satte seg opp mot eneveldet. I 1700-tallets Europa var eneveldet den fremhers­ kende styreformen. Fredrik 3.s enevelde var imidler­ tid enestående ved dels å være nedfelt i en egentlig forfatningslov - normalt var fyrstenes enevelde basert på praksis - og dels ved å gi kongens maktbeføyelser en rekkevidde som gjorde hans enevelde til det mest

uinnskrenkede i kristenheten. I ham, og ham alene, var den lovgivende, utøvende og dømmende makt samlet. Han alene kunne utnevne og avskjedige alle militære, sivile og geistlige embetsmenn. Bare han kunne erklære krig og slutte fred og etter forgodtbe­ finnende utskrive og oppkreve skatter, avgifter og tje­ nester av enhver art. Kongelovens eneste krav var at han skulle bekjenne seg til og opprettholde den augsburgske trosbekjennelsen, samt at han ikke måtte dele riket eller forringe sin egen enevoldsmakt. Alt, og ikke minst arvegangen, var presisert i Kongeloven. En ting stod det likevel ikke noe om: Hvordan skulle man forholde seg hvis enevoldskongen ble ute av stand til å regjere? Faktisk var det blitt drøftet hva man skulle gjøre såfremt kongen, som en tysk rådgi­ ver uttrykte det, ble «bløt i hodet». Men ingen hadde våget å nevne muligheten og peke på en løsning. Hundre år senere stod så staten overfor problemet. Det var på et tidspunkt da eneveldet som statsform og styreform ganske visst var solid etablert, men også da opplysningstidens nye og farlige tanker hadde brutt igjennom med krav om at alt - også institusjoner som enevelde og kirke - skulle stilles for fornuftens dom­ stol. Dette synet hadde fremfor alle Ludvig Holberg

STATEN NORDMENNENE TILHØRTE

argumentert for, men selv klokelig unnlatt å leve opp til. Ute i Europa hadde skribentene derimot for lengst satt spørsmålstegn ved om eneveldet av Guds nåde var den eneste - og den beste - statsformen. Den unge kongens tiltagende apati hadde rystet eneveldet og fått fremtredende menn til å overveie en annen forfatningsform. Eneveldet overlevde rystel­ sen. Dels skjedde det fordi kongetroskapen var så utbredt som den var, og dels fordi sentraladministra­ sjonen og lokalforvaltningen i de forløpne godt hundre år var blitt så solid grunnfestet at staten kunne funge­ re tross kaos i den politiske ledelsen. Det skjedde også fordi rystelsen hadde vært så kortvarig. Bare i 16 måneder regjerte Johann Friedrich Struensee - kon­ gens lege og den unge ensomme dronning Caroline Mathildes elsker - som diktator. Målet hans hadde vært å reformere det han ut fra sin lesning av opplys­ ningstidens forfattere oppfattet som et foreldet og ineffektivt statsapparat. Han hadde begynt med en hensynsløs omdannelse av sentraladministrasjonen. Men da han deretter forlangte innsparinger på militærbudsjettet - og blant annet opphevet Livgarden med dens populære norske soldater - gjennomførte offiserene i forståelse med kongens stemor, enkedronning Juliane Marie, tidlig om morgenen den 17. januar 1772 en palassrevolusjon. Struensee og hans nærmeste hjelpere ble lagt i lenker i Kastellet, og dronningen ble ført til Kronborg. Etter en hastig gjen­ nomført skilsmisse forlot Caroline Mathilde sitt rike og sine to barn og tok opphold på slottet i Celle i Tyskland, der hun døde tre år senere. Struensee og hans nærmeste hjelper, Enevold Brandt, ble anklaget for en kommisjonsdomstol, dømt for majestetsforbrytelse og henrettet offentlig etter hele det barbar­ iske ritualet fra Kristian 5.s tid. Henrettelsen av de to grevene stred klart mot tidens mildere syn på forbrytelse og straff. Den var da også en bevisst og kynisk demonstrasjon som skulle avskrekke enhver fra å søke å få makten over kongen og kontrollen med hans underskrift. Fram til 1784 lå makten hos kongefamiliens faktiske overhode, enkedronningen; og Ove Høegh-Guldberg, arveprins Fredriks lærer og kongens geheimekabinettssekretær, ble den ledende politiske skikkelsen. Det ble fast­ holdt som fiksjon at kongen selv regjerte, at han i statsrådet hørte sine ministre og kollegiesjefer fore­ legge sine saker og at han traff beslutninger og under­ skrev aktene. Men i stigende grad gikk Guldberg, i virkeligheten akkurat som Struensee, over til å regje­ re ved hjelp av kabinettsordrer til kollegier og enkelt­ personer. Guldberg ble styrtet ved et kupp den 14. april 1784. Den dagen trådte den 16-årige kronprins Fred­ rik for første gang inn i statsrådet. Her fikk han med stor kaldblodighet sin far til å underskrive en resolu­ sjon som opphevet kabinettstyret, gjeninnførte stats-

rådsstyret og utnevnte nye ministre. Samtidig sikret tronfølgeren seg sin fars underskrift på et reskript om at enhver kongelig ordre for fremtiden skulle være medunderskrevet av kronprinsen for å være gyldig. I virkeligheten stred kronprinsens maktovertagelse like mye mot Kongeloven som Juliane Maries - og Struensees - hadde gjort. Kuppet i 1772 hadde blitt feiret med gledesfester og takkegu ds tjenester overalt i helstaten. Det følgende styret til den borgerlige og nasjonalsinnede Guldberg hadde vært populært. I offentligheten var reaksjonen denne gangen derfor demonstrativt taus, og i private samtaler misbillig­ ende. På den annen side ble meddelelsen om at kon­ gens eneste sønn var tiltrådt som kronprinsregent, mottatt med lettelse som en realistisk politisk løsning på et forfatningsmessig uløselig problem. Den spink­ le, albinoaktige prinsen med den kantete væremåten og den uttalte forkjærligheten for det militære og militære ordrer ble derfor gjenstand for en populari­ tet som ikke stod i rimelig forhold til hans personlige kvalifikasjoner. Maktovertagelsen sikret staten mot ytterligere rystelser. Hans personlige hengivenhet og respekt overfor statsmannen Andreas Peter Bernstorff, som Guldberg i 1780 hadde gitt avskjed som utenriksminister, men sor kronprinsen straks etter kup­ pet kalte tilbake, garanterte stabiliteten i den politiske ledelsen. Det var til denne tyske aristokraten det norske og det danske borgerskapet satte sin lit i de 13 årene han fungerte som helstatens faktiske regjeringssjef. Han ledet reformpolitikken, som i 1788 truet med å utløse en alvorlig politisk reaksjon blant de danske godseierne. Han viste toleranse og klokskap som garan­ terte skribentene en vidtgående ytringsfrihet på et tidspunkt da kron­ prinsen ønsket skarpe forholdsregler overfor det han kalte «Skrivefrækheden». Han førte den forsiktige og forutseende nøytralitetspolitikken under revolusjonskrigene som skapte høykonjunktur for statens kjøpmenn og redere. Derfor var det også at en krets av «Kongen og Fædrelandet hengivne dans­ ke og norske Mænd» i 1795 overrakte ham en me­ dalje, som foruten hans portrett prydet med den romerske borgerkrans viste en kompassrose med nålen rett i nord og med den anerkjennende innskrif­ ten: «Uden Misvisning». Men i 1797 døde den gamle statsmannen, og staten fikk en ny ledelse. Kronprinsen gjorde det klart at han

Jens Juels portrett av Andreas Peter Bernstorff er malt omkring 1112. Det året trådte Bemstorff inn igjen i stats­ tjenesten som uten­ riksminister etter Struensees fall.

17

I GODE OG ONDE DAGER

Den felles orlogsflåten ble stasjonert i København og kunne da operere både i Østersjøen og Nord­ sjøen. T.E. Lønnings gouache viser fabrikkmester Hen­ rik Gemers to nybygde skipene «Neptunus» og «Odin» på prøvetur i 1791.

18

heretter ville være sin egen førsteminister. Som hans svigerfar prins Karl av Hessen riktig tolket det, ville han «være enevolds». Hans mål og stil var et person­ lig og effektivt enevelde med bruk av militære kommandoveier og uniformerte embetsmenn etter fransk mønster. Krigen med Storbritannia i 1801 fikk ham til å styrke grepet ikke bare om den militære administra­ sjonen, men også den sivile. Ministrene i geheimestatsrådet fikk seg fortsatt forelagt viktige saker til drøftelse. Men de visste at kronprinsen normalt alle­ rede hadde truffet sin beslutning. Ved krigsutbruddet i 1807 var kronprinsregenten i virkeligheten gått over til det kabinettsstyret som han i 1784 hadde latt sin far avskaffe. Så lenge Kristian 7. levde, unnlot han likevel å gripe makten direkte. Men i 1807 var kongens dager talte, og kronprinsen var tydelig utålmodig.

Maktens apparat I 1660 hadde Fredrik 3.s militærmakt vært en forut­ setning for adelens kapitulasjon og innføringen av eneveldet. Men eneveldet ble ikke holdt oppe ved militær maktbruk. Unntaksvis kunne en mindre styr­ ke bli satt inn, som i 1786 og 1787 for å arrestere Kristian Lofthus, som i 1794 for å fengsle streikende københavnske tømrersvenner, som i 1795 for å dem-

Nordmenn i koloniene Helstatens kolonier i de oversjøiske områdene hadde vidt forskjellige funksjoner. Hensikten med å ha dem og administrere dem var imidlertid den samme: å støtte sjøfarten og handelen under kon­ gens flagg. Opprinnelig hadde de store handels­ kompaniene i København monopol på kolonihandelen. Men i 1754 ble farten på de tre vestindiske øyene frigitt, i 1772 slo frihetens time for den indiske handelen, og endelig i 1792 ble seilasen på slavefortene på Gullkysten åpnet for alle kongens undersåtter. I den florisante (blomstrende) perio­ den deltok et betydelig antall norske skip i trans­ porten av råsukkeret fra Vestindia til de hjemlige raffinaderiene. Kun to norske skip, «Brødrene» av Tønsberg og «Haabet» av Kristiania, gikk inn i slavetransporten over Atlanterhavet. Bare ganske få norske skip søkte lykken hinsides Kapp det gode håp. I India ville de ellers ha fått en varm norsk velkomst. Her var nemlig Peter Anker, Carsten Ankers tre år eldre bror, guvernør i Trankebar fra 1788 til 1806. Oppe i Bengalen var trønderen Ole Bie kongens sjef i Frederiksnagore fra 1776 til sin død i 1805. Nok en nordmann, Jacob Krefting, etterfulgte ham i sjefsposten her de følgende 23 årene.

STATEN NORDMENNENE TILHØRTE

pe uro i Flensburg som følge av høye brødpriser, og som i 1802 for å tvinge lærdølene til å stille soldater. Men dette var unntakene som bekreftet regelen. Ene­ veldet demonstrerte sin militære makt, men brukte den ikke. Ikke i noen av tilfellene ble det løsnet et skudd. Den norske og danske hær og den felles flåten tjente alene som statens forsvar mot ytre fiender. Grunnleggende var eneveldet svakt. Derfor hand­ let det forsiktig. I det ytre demonstrerte det Kongelovens maktfullkommenhet. Men hverdagens poli­ tikk og forvaltning avspeilte at styret var avhengig av at de enkelte statsdelene - i Norge kjøpmennene, bøndene og embetsmennene - innså og aksepterte nødvendigheten av de skatter, avgifter og tjenester som ble avkrevd dem. For så vidt kunne kongens for­ ordninger bare ha vært innledet med ordene: «Thi byde og befale Vi ...» . Men de ble innledet med ord­ rike forklarende og appellerende fortaler om de enkelte kravs nødvendighet og nytte. Styret unngikk å stille krav som kunne utløse åpen motstand eller tvinge det til prestisjeundergravende tilbaketog. Sent­ raladministrasjonen hadde for lengst lært at det var klokt å rådspørre det norske embetsverket før det igangsatte sine planer. Råd fra sorenskrivere, fogder og amtmenn om å sette kikkerten for det blinde øyet i vanskelige situasjoner ble normalt fulgt i kollegiene på Slottsholmen. Styrets ideal var å samle alle lokal- og regionalfor­ valtningens tråder i sentraladministrasjonen i hoved­

staden, å oppkreve skatter, avgifter og tjenester etter ensartede retningslinjer, og dømme etter samme lover eller i det minste samme rettsprinsipper. Den endelige dommen skulle avsies av Høyesterett, og så skulle kongen avgjøre i geheimerådet hvorvidt straf­ fen skulle formildes eller i noen tilfeller bortfalle helt. I Danmark og Norge nådde eneveldet langt i sitt enhetsstrev, men ikke i hertugdømmene. Likevel ble ingen nordmann minister i geheimestatsrådet. I 1789 mente styret å komme stemningen i Norge i møte ved å utnevne den vellikte stiftamtmannen i Akershus, Jørgen Erik Skeel, til geheimestatsminister. Men det var også alt. Ingen nordmann ble sjef for noe kollegium. Carsten Tank Anker avan­ serte til å bli deputert i Bergverksdirektoriet, det eneste særnorske kollegiet, som ble opprettet i 1773 som en gest overfor Norge - og som allerede i 1791 ble nedlagt igjen. Juristen Christian Colbjørnsen nådde den nest høyeste posten i Danske kanselli da han i 1788 ble utnevnt til generalprokurør. Men da embetet som president i Danske kanselli skulle beset­ tes i 1799, falt valget på et medlem av den mektige «Moltke-mafiaen». På høyeste hold fant man tilsyne­ latende at Colbjørnsen med sitt sterke temperament og sine kompromissløse holdninger var for norsk for eksellensene. Samme vurdering gjorde man ti års tid senere av den unge grev Herman Wedel Jarlsberg. I sentraladministrasjonen kunne norske embetsmenn enten kvalifisere seg til embetet som amtmann i et av

Utenfor fortene på Gullkysten losset skipene fra Europa forsyninger og han­ delsvarer. Slavene, som var kjøpt inne i landet, ble fraktet om bord i kanoer til den lange reisen over Atlanterhavet fram til de umettelige markedene i Vest­ india og Amerika. G. Webster malte omkring 1790 engelske slaveskip som tar inn sin levende last utenfor Fort Christiansborg - i dag presidentpalasset i Ghana.

19

I GODE OG ONDE DAGER

N2

vende kraften bak kravet om et norsk universitet, og som i 1768 hadde fått kallet Spydeberg i Østfold, var født i Lemvig i Danmark. Han var ikke den eneste som i disse årene i Norge fant og fikk sitt rette fedre­ land. Overfor Norge gjennomførte regimet sin admi­ nistrative helstatspolitikk meget langt. Norge fikk verken en stattholder, et universitet, et kommersekollegium, en bank eller sitt eget kollegium i hoved­ staden. Lovgivningen og rettsvesenet var ens for de to kongerikene så langt det praktisk var mulig. I forhold til dette hadde hertugdømmene en langt mer selv­ stendig stilling i staten. De hadde en stattholder, et universitet, en bank og sitt eget Tyske kanselli i København, og de hadde sine egne lover. I Slesvig ble det dømt etter Jyske lov fra 1241, og i Holstein etter romerretten og keiser Karl 5.s strafferett. Forskjellene avspeilte grunnleggende de faktiske maktforholdene i 1700-tallets helstat. Det som enevoldskongen hadde fått gjennomslag for i Norge, maktet han ikke å sette igjennom i sine tyske provin­ ser. Da styret i København kort etter 1800 tvang igjennom en soldatutskrivning og en skattereform i likhet med forvaltningen i kongerikene, utløste det en krise i forholdet til det mektige ridderskapet. Og da Fredrik 6. under krigen 1 8 0 7 -1 4 innledet en «Danisierung», en fordanskning, i hertugdømmene til fordel for danske embetsmenn og dansk språk, tvang motstanden i Tyske kanselli kongen til retrett.

liii.

Soldaten på bildet fra 1767 tilhørte en av de to skiløperbataljonene i den nor­ ske hæren. De var på 500 mann hver og lå under hen­ holdsvis Oplandske og Første trondhjemske infanteriregi­ ment. Som gutt elsket Johan Nordal Brun å følge med den nordenfjelske bataljonen på vinterøvelse.

20

de mindre norske amtene eller avansere til sjefer for de norske kontorene i de enkelte kollegiene. Gustav Strømbo, som eide Kjørbo og Nesøya, kom i et debatt­ innlegg i 1773 inn på emnet. Han vedgikk at vel hadde det nå og da vært «employerede nogle Nordmænd, men særdeles faae, i de nederste Deele af et eller andet Kollegium i København; men» - tilføyde han - «Norge har haft det Uheld, at disse Landsmænd gemeenlig er bleven Landet arrigere [hårdere mot det] end de Danske og Tydske selv.» I Norge, derimot, var embetsmennene på slutten av 1700-tallet helt overveiende født i Norge. Det gjaldt prester, sorenskrivere og tollere, og trolig også fogder. Det samme var offiserene i den norske hæren, men relativt få av offiserene i den felles flåten. Amt­ mennene - med generalprokurør Henrik Stampes ord: «Kollegiernes Øjne» - var derimot for godt halv­ delens vedkommende menn som var sendt opp fra København, og de overtok i regelen de største og vik­ tigste amtene. For lokalforvaltningens vedkommen­ de kan man i den forbindelse spørre: Var fødestedskriteriet det ene avgjørende? Samtiden var oppmerk­ som på at danske embetsmenn og prester som kom opp fra København, undertiden ble mer norske enn nordmennene selv. Den patriotiske presten og skri­ benten Jacob Nicolaj Wilse, som i 1793 var den dri­

Helstatens vilkår 1 København sysselsatte geheimestatsrådet og sent­ raladministrasjonen seg med hele spekteret av norske saker, fra de største til de minste, med landsdekkende emner som odelsrett, kornmonopol, skoglovgivning og skatter. De stelte med regionale anliggender som forholdet mellom kjøpsteder og landdistrikter, laugsvesen og handelen på Finnmark. De brukte krefter på å overføre Kapellanløkken til inntekt for rektor ved den såkalte danske skole i Tønsberg og klarerte et uniformsreglement for borgerkorpset i Tromsø. Den 14. mai 1783 sendte Danske kanselli med posten gjennom Sverige et kongelig reskript til biskopen i Trondheim: Med synderlig Misfornøjelse har Kongen erfaret, at iblandt den haabefulde Ungdom i Trundhjems latinske Skole, som under den brave Rectors og de øvrige duelige Læreres omhyggelige Anførsel skul­ de veiledes til Lærdom og Sædelighed, et ungt Men­ neske, ved Navn Johan Wilhelm Fischer, har anstif­ tet saa megen Forargelse, snart ved frekke Eeder og anden ugudelig Snak, snart ved Kirkens og Skolens egenraadige Forsømmelse, snart ogsaa ved en trodsende og spottende Ulydighed mod sine Foresatte.

STATEN NORDMENNENE TILHØRTE

Kongen bemyndiget derfor rektor til å gi ham grun­ dig pryl for å innprente ham og de øvrige elever «Gudsfrygt, Sædelighed og Flid, god Orden, Lydighed og Ærbødighed». Trondheimsgutten Torden­ skjold må ha smilt i sin himmel! Men de norske sakene ble ikke behandlet på sam­ me måte i København gjennom hele 1700-tallet. Behandlingen endret seg med konjunkturene. De første 30 årene etter Den store nordiske krig 1 7 0 9 -2 0 hadde vært preget av lave priser på norsk tømmer og dansk korn, av knappe ressurser og av en politisk påkrevd sanering av statsfinansene. Her hadde regjeringen arbeidet meget bevisst på å utnyt­ te fordelene ved det økonomiske rom som helstaten utgjorde, og forsøkte å skape et beskyttet marked for de enkelte statsdelenes produkter. Kornmonopolet i 1735 og det såkalte norske jernm onopol i 1730 hadde vært karakteristiske eksempler på denne øko­ nomiske helstatspolitikken. Den sterke statlige styr­ ingen av økonomien med hardhendte privilegier og monopoler sprang likevel ikke ut av kullsviertro på en bestemt økonomisk teori. Fremtidsmålet var fak­ tisk den friest mulige produksjon og handel. Men konjunkturene tilsa en stram styring. Så snart prise­ ne begynte å gå opp omkring 1750, ble det lempet på lovgivningen, og for første gang tok nå eneveldet undersåttene med på råd. I 1755 inviterte overhoffmarskalk Adam Gottlob Moltke i Fredrik 5.s navn «alle retskafne Patrioter» til å sende inn forslag til forbedringer av økonomien og statsfinansene. Under redaksjon - og sensur - av den tidligere bergensbiskop og nå universitetsrektor Erik Pontoppidan ble det fra 1757 til 1764 utgitt åtte svære bind av Dan­ marks og Norges økonomiske Magasin. 1 perioden da sensuren var opphevet under Struensee, kom en sann flom av småskrifter og bøker om statens og statsdelenes økonomi. De nye konjunkturene avspeilte seg i tidens mote­ ord: økonomi, statistikk, frihet og patriot. Allerede i 1750-årene argumenterte de franske fysiokratene for den friest mulige produksjon og omsetning. I 1776 utkom så den skotske filosofen Adam Smiths bok An Enquiry into the Nature and Causes o j the Wealth o f Nations. Den rettet skarp kritikk mot den ensidige handelsbalansepolitikken som var ført inntil da, og skapte i den forbindelse begrepet merkantilisme om fortidens økonomiske uforstand. Adam Smiths bud­ skap var at arbeid utgjorde kilden til velstand, og at fri handel og arbeidsdeling representerte veien til vekst. Boken ble oversatt til dansk allerede i 1779. Skjønt det er rettere å si at den ble oversatt til norsk, for det var nordmenn som tegnet seg for størstedelen av subskripsjonen bak oversettelsen. Umiddelbart kan det derfor se ut som om over­ gangen fra merkantilisme til liberalisme i helstats­ politikken falt sammen med regjeringsskiftet i 1784.

I de følgende årene kom det en rekke bemerkelses­ verdige økonomiske reformlover. 1 Danmark var det landbo-reformlovene som dominerte bildet. For Nor­ ges vedkommende var det frigivelsen av handelen på Finnmark i 1787 og opphevelsen av kornmonopolet året etter. I begge riker søkte man å fremme økono­ misk vekst gjennom opprettelsen av Den kongelige kreditkasse i 1786 og Den danske og norske speciesbank i 1791. Den 1. februar 1797 kom den lenge for­ beredte forordningen om tollen og kjøpstadkonsumpsjonen i Danmark og Norge, som med et pen­ nestrøk avskaffet den mengden av forbud som hadde hopet seg opp siden den siste store tollforordningen i 1762. Det er likevel et spørsmål om ikke liberalismen heller skal søkes i politikernes språkbruk og forordningenes fortaler enn i lovgivningens konkrete inn­ hold. Et studium av reformlovene etter 1784 viser at styret fastholdt en del av den gamle styrings- og beskyttelsespolitikken og at den bare liberaliserte i den grad de berørte næringene var konkurransedyk­ tige. Den store tollforordningen siktet først og fremst mot å redusere fortjenestemuligheten til de profe­ sjonelle smuglerne ved å legalisere en handel med

Danskenes hang til å fremstille Norge som et vilt og farefullt land kom etter hvert til å prege nordmen­ nenes eget selvbilde. Å styre en kløvhest ned fra Gausta i Telemark på en stige er ingen enkel kunst! Bilde av W.M. Carpelan ca. 1820.

21

1 GODE OG ONDE DAGER

Det håndtegnede kartet over Køben­ havn i 1760-årene viser hvordan mak­ ten var konsentrert i helstatens hovedstad. Byen med Kastellet var statens hovedfestning, på Gammelholm og på Nyholm ble flåtens skip bygd og vedlikeholdt, og i Flådens Leje ved Mastekranen lå de for anker. På Slotsholmen lå den sivile makten samlet: geheimekonseilet, kan­ selliene og kollegiene samt statens høyeste domstol, Høyesterett.

22

moderate tollsatser og dermed skaffe flere penger i statskassen. Når Adam Smiths liberalistiske evangelium opp­ nådde så begrenset innflytelse på helstatens politi­ kere, og på de øvrige regjeringer på kontinentet, var det fordi den friheten som var hensiktsmessig for en utviklet økonomi som den britiske, ville hatt øde­ leggende virkninger på den mindre utviklede økonomien som Storbritannias kontinentale kon­ kurrenter med møye hadde bygd opp i den senere fasen av den såkalte merkantilismen. Men frihet var på alles lepper, også på nordmenn­ enes da kronprins Fredrik sommeren 1788 reiste i Norge. Det var alminnelig kjent at han var helstatens faktiske regent. Besøket fra den 19. ju n i til den 7. august var derfor i virkeligheten en kongereise. Slik ble den også oppfattet. Politisk var reisen omhyggelig forberedt. Bare fem­ ten måneder tidligere var Kristian Lofthus arrestert

på kongens befaling. Den reisningen han hadde ledet, hadde vært vendt mot de lokale embetsmennenes ublu sportelkrav. Nå kom kongens sønn til Norge med palmegrener i hendene: forordningen av 6. jun i 1788 om den endelige opphevelsen av det forhatte kornmonopolet, og det detaljerte sportelreglementet av 11. juni, som inntil siste skilling klargjorde hva kongens embetsmenn i Norge hadde rett til å kreve. På denne bakgrunnen ble tronarvingens reise et sant triumftog - inspeksjon av den norske hæren, som var samlet i to store feltleirer ved Fredrikstad og ved Trondheim, talløse men hastige besøk på bedrifter og institusjoner, taler, illuminasjoner og konserter og parader av byenes borgerlige korps og øredøvende kanonsalutter, samt ridende eskorter av bevæpnede odelsbønder. Enda 55 år senere husket den gamle Jacob Aall hvordan han som 15-åring hadde sett Ski­ en ta imot kronprinsen. En æresport var reist, prydet med grankvister. Her så han samlet

STATEN NORDMENNENE TILHØRTE

en Skare af 100 Telebønder, hvoraf nogle med Langskæg, og alle udstafferede i deres ægte Nationaldragt, med hvide Vadmelskofter, sorte rynkede vide Bukser, store Tolleknivslirer ved Siden, store Søljer i Skjorten, og brede Økser eller gamle Sværd i Hænderne. Alle red paa de modige borkede sortmanede og tykhalsede Heste, og i Spidsen for dem red min Onkel, Jacob Aall, ogsaa udrustet med et gammelt Sværd, paa en borket Hest, iført gul Trøje og Skindbukser. Disse oppbud av ridende bevæpnede bønder med gamle våpen var et gjennomgående trekk under hele reisen. Fra Lier, Røyken og Hurum møtte hundre bønder til hest med sine våpen og faner fra Den store nordiske krig. Og kvinnene - kunne man lese i avisen N orske Intelligenz-Seddeler - var «i deres Høytids Dragt, efter enhver Bøygds Skik». Men gjennom skyene av kongerøkelse trengte også krav - i samtaler med kronprinsen, i offisielle taler og i hyllestdikt. Det ble ikke lagt skjul på at nordmenn­ ene var misfornøyde med å se sin hersker så sjelden. Ved en byste av Kristian Kvart, den gamle sjøkongen, ble ønsket utformet på vers: Kom da, kom tidt til os tilbage. Vaag over elskte Rigers Floer! Og Fierde Christians blide Dage Besøge skal vort stolte Nord. Ønsket var politisk begrunnet. Det var viktig at regenten ved selvsyn kjente Norges forhold og kunne lytte til krav og klager. Hva nordmennene ønsket, ble den høye gjest ikke latt i uvitenhet om: I Graners stille Lye skal Viisdoms Tempel bygges; hvor Vid, hvor Fliid og Smag sin Værd og Agt skal naae; hvor Handels Rettighed mod sneedig List betrygges, og Landets Krigere som Fiæld i Kampen staae. Norge ønsket - fortsatt - et universitet og en opp­ hevelse av Københavns økonomiske privilegier på nordmennenes bekostning. Det innebar også at lan­ det fikk en bank. Da ville kongen til gjengjeld kunne stole på nordmennenes troskap i en krig med arve­ fienden Sverige. Men Norge fikk ikke hva det bad om, verken i 1788 eller senere. Høykonjunkturen og liberalise­ ringen av økonomien medførte en gradvis løsning av de stramme økonomiske båndene. I det siste fredsåret 1806 ville det neppe ha vært mulig å fremføre klager over økonomisk tilsidesettelse av helstatspolitisk art. Men ønsket om universitet ble konsekvent avvist, både i 1788 og i 1793, da kravet fikk nasjonal støtte

og ble fulgt opp av løfter om betydelige private bidrag. Utover henvisninger til økonomiske betenke­ ligheter fikk nordmennene aldri noen virkelig begrunnelse for avvisningen. I 1771 hadde Peter Frederik Suhm i et skrift åpent skrevet «at de Danske af en nedrig Misundelse, og af en ildegrundet Frygt, lade dette Rige raadne i Vankundighed». Og Wessels venn Ove Gjerløw Meyer hadde samme år forklart uviljen mot trondheimsbispen Johan Ernst Gunnerus’ plan om et universitet med «at Norge des bædre maa holdes i Lydighed». Avvisningen av ønskene om en bank kan muligens helt eller delvis ha vært begrunnet i konkrete økonomiske overveielser. Det Norge oppnådde i 1791 med opprettelsen av Den danske og norske speciesbank, var bare filialer - i 1797 i Kristiania og året etter i Bergen og Trondheim. Men hertugdømmene forlangte og fikk likevel sin egen bank i Altona i 1788. Avvisningen av universitetskravet - og også den måten kravet i 1811 nødtvungent ble imøtekommet på - etterlater unektelig en sterk mistanke om at Ove Gjerløw Meyer hadde rett i sin tolkning. Norske institusjoner ville føre til separatisme og til sprengning av helstaten. Men det var ikke tanker som politikerne betrodde papiret. Til gjengjeld var de villige til å betale for ro i Norge ved å oppheve ekstraskatten og skrive ut lavere skatter i forhold til innbyggertallet enn i Danmark og hertug­ dømmene. Neiet ble husket. I desember 1795 demonstrer­ te agent Gabriel Kielland i Stavanger trassig sin skuffelse ved å døpe sitt nybygde skip «Det norske Akademi». Hans svigersønn Jens Zetlitz - forfatteren av den populære og beske visen «At Slyngler hæves til Ærens Top» hyllet universitetssaken i et dikt. Men ene- // veldet var urokkelig i sin helstatspolitikk.

En brudgom fra Øvre Telemark. Figuren er laget av Den Kongelige Dan­ ske Porcelainsfabrik med statuene ved Fredensborg slott i Nord-Sjcelland som forbilde. I den kuns­ tig anlagte «Nordmandsdalen» der stod det oppstilt 60 statuer som forestilte norske allmuespersoner.

Opinionsstyrt enevelde Likevel foregikk det en løpende dialog mellom eneveldet og undersåttene. På slutten av 1700-tallet var det endatil en meget raffinert og artikulert dialog. Som Jens Arup Seip har formulert det, kan man tale om et opinionsstyrt ene­ velde. I en eneveldig stat var enhver kri­ tikk i siste instans en kritikk av monarken og hans handlinger. Det var bakgrunnen for sensuren. Rettslig stod alle undersåttene likt - i betyd­ ningen like rettsløse - overfor kongen og staten. Virkeligheten var likevel mer mangfoldig. Eneveldet hadde en elementær egeninteresse i å vite hva som rørte seg. Det var villig til å aksepte-

23

1 GODE OG ONDE DAGER

re debatt og tåle kritikk så lenge det skjedde i sømme­ lige og konstruktive former eller i en lett litterær eller vitenskapelig forkledning. Under Fredrik 4. og Kristian 6. hadde Holberg med sitt forfatterskap vist veien. Under Fredrik 5. ble sen­ suren brukt ytterst lemfeldig, men den virket til dels likevel på grunn av den såkalte stille sensur, der for­ fatterne sensurerte seg selv. Da Struensee i 1770 lot Kristian 7. oppheve sen­ suren, var resultatet en eksplosjon av skrifter som kriti' serte alt og alle også Struensee. Guldberg-

Den nordmannen som nådde høyest i eneveldets maktpyramide, var Christian Colbjørnsen, som i 1787 ble generalprokurør og den ledende kraft i Danske kanselli. I den offentlige debat­ ten i årene rundt 1790 om det opinionsstyrte enevelde var han dets mest fremtredende bor­ gerlige talsmann. Jens Juels portrett er fra denne tiden.

24

styret førte deri­ mot en klart restriktiv politikk på ytringsfrihetens område. Guldberg ønsket likevel ikke å stå for en gjeninnføring av den for­ håndssensuren som Struensee hadde avskaffet. Men han gav politimesteren i København fullmakt til å idømme vilkårlige bøter for kritiske skriverier, og samtidig holdt Guldberg et våkent øye med de nye borgerlige klubbene. De mennene som kom til makten ved kuppet i 1784, markerte like fra starten at de var innstilt på å tillate en fri offentlig debatt og også selv gjøre bruk av den i sin politikk. De følgende 15 årene ble da også rike på debatt og nye tanker. Nå hadde opplys­ ningstidens ideer definitivt slått gjennom, og opti­

mismen med hensyn til samfunnets og det enkelte menneskes fremtid var grenseløs. Norge ble storavtager av de tidsskriftene og den litteraturen som i disse årene ble trykt i hovedstaden, og Kristiania-bokhandlernes annonser i lntelligenz-Seddeler vokste eksplosivt. En viktig forskyvning av sentrale politis­ ke begreper hadde på dette tidspunktet funnet sted fra konge og undersått til stat og borger. Også det nye begrepsparet fedreland og folk hadde begynt å tegne seg i horisonten. Christen Pram redigerte sam­ men med Knud Lyhne Rahbek disse årenes tonean­ givende frisinnede tidsskrift Minerva. I sitt oppgjør med godseiere og aristokrati ble Christian Colbjørnsen borgerskapets yndling. Nyhetene fra Paris om Bastillens fall og kunngjøringen av menneskerettig­ hetene ble mottatt med begeistring. Det var den al­ minnelige oppfatningen at den frihet og likhet som franskmennene måtte tilkjempe seg gjennom revolu­ sjon og borgerkrig, hadde man allerede under Kris­ tian 7. - eller i det minste var man i ferd med å få den. For de fleste stod eneveldet som en progressiv stats- og styreform. Umiddelbart måtte enevelde og frihet virke som uforenlige begreper. Men i 1784 var Kongelovens enevelde av Guds nåde foreldet teori. Suvereniteten, den høyeste makten, lå hos folket, som i 1660 hadde overdratt den til kongen. Det var likevel et ømtålig spørsmål hvorvidt denne overdragelsen var endelig, eller om den kunne tilbakekalles. Når og hvordan kunne det i så fall skje? Her tilbød teorien om et opi­ nionsstyrt enevelde en funksjonell løsning. Den hev­ det at det eksisterte en allmenn vilje som hkk uttrykk i den offentlige mening, i opinionen. De borgerlige debattantene var ikke et øyeblikk i tvil om at det var de, den borgerlige middelstand, som var opinionens sanne tolk og talerør. De skulle tydeliggjøre opinio­ nen overfor monarken, kontrollere at de styrende ret­ tet seg etter den, og påtale det så fremt de ikke gjorde det. I teorien inngikk det en oppfatning av at enevoldskongen stod over stridende interesser og garan­ terte for sosial likhet, for eksempel overfor et privile­ gert aristokrati. Teoriens mest iøynefallende svakhet var selvsagt: Ville kongen lytte og la seg lede av opinionen? Den formen som teorien ble fremført i, var da også appel­ lerende og besvergende. Men foreløpig valgte enevel­ det å følge fiksjonen, og innkassere den politiske gevinsten som het popularitet og politisk støtte. Men trykkefriheten var bare tolerert, aldri garantert. Radi­ kale skribenter slet regimets toleranse ned. I 1799 var tålmodigheten oppbrukt. Det året ble det utstedt en forordning «som nærmere forklarer og bestemmer Trykkefrihedens Grændser», og som gikk så langt i sine innskrenkninger som det var mulig om ikke regimet skulle beskyldes direkte for å ville gjeninn­ føre den forhatte forhåndssensuren. Umiddelbart

STATEN NORDMENNENE TILHØRTE

etterpå gjorde eneveldet det klart at det også hadde i sinne å gjøre bruk av forordningen. To av regimets mest løsmunnede kritikere ble dømt til landsforvis­ ning. Men det som var sagt, kunne ikke gjøres usagt. De nye tankene om frihet og likhet var kommet for å bli. På universitetet, der embetsmennene ble utdannet, ble de nye tankene dosert. I 1805 sendte jusprofes­ soren J.FW . Schlegel ut andreutgaven av sin lærebok om naturretten - førsteutgaven var kommet året før trykkefrihetsforordningen. Her fastholdt han klart borgernes rett til tale- og skrivefrihet, religionsfrihet og næringsfrihet samt likhet for loven og eiendoms­ rettens ukrenkelighet. Skatter skulle avpasses etter den enkeltes skatteevne, æresbevisninger skulle kun tildeles for virkelige fortjenester, og kongens benådningsrett burde innskrenkes fordi den grep inn i lov­ ene og i domstolenes virke. Det var borgerskapets evangelium professor Schle­ gel forkynte i 1805. Men selv var han av denne ver­ den, og det er tydelig at han kjente teorien om det opinionsstyrte enevelde. Riktignok fant han det uhel­ dig at den lovgivende, den dømmende og den ut­ øvende makt var samlet hos én og samme person. Men om uheldige virkninger skrev han besvergende: Lykkeligviis tør man imidlertid haabe, at disse sielden ville indtreffe, fordi Fyrstens Interesse er nøie foreenet med Folkets, og hans egen Magt og Anse­ else staaer og falder med Undersaatternes Mængde, Velstand og med deres Hengivenhed til den indførte Regiering. Professoren fant at «Frihed og Lighed kunne være vel saa store under Monarkiet, som under Demokratiet». Og borgernes deltagelse i lovgivningen «vil ikke sav­ nes, naar Lovene stedse affattes saaledes, som Folket burde eller i det mindste kunde have givet sig dem». Det må på den annen side være blitt dødsstille i auditoriet når han om eneveldet sa: Monarken bør stedse ansee sig som værende til for Folkets Skyld, og ingenlunde handle, som om Folket var til for hans Skyld. Han maa derfor ei behandle dem som Trælle, eller som umyndige Born, men som frie Mænd. Den borgerlige Frihed maa under denne Constitution være ligesaa stor, som under Demokra­ tiet. Overskrider Monarken disse Grændser, bliver han Despot. I auditoriet satt de unge men­

nene som på Eidsvoll i 1814 skulle omsette rettsteori til politikk. Despot ble Fredrik 6. vel ikke, verken som kron­ prinsregent eller som konge. Å leve under eneveldet var på den annen side som å leve i et sommerlandskap som nok var lyst og mildt, men der de kjølige pustene fra den fjerne breen aldri lot noen glemme ismassene. Følte eneveldet seg truet, var rettsprinsippene glemt. Der det var dommer i egen sak, kunne det ikke regnes med mildhet og nåde. Kristian Lofthus satt i lenker på Akershus i fem år før dom­ men på livsvarig fengsel falt. Hans Nielsen Hauge ble knekket av mange års festningsarrest før det ble avsagt endelig dom. Bonden Anders Olsen fra Ljøsne måtte bøte med livet under bøddelens øks på Nordnes i Bergen en tidlig junimorgen i 1803. Det skjedde fordi han overfor en ny tids kongekrav om soldatutskrivning stod steilt på det han så som sin og lærdølenes gamle frihet.

Kartet over Bergen stammer fra 1823. Ytterst på Nordnes (øverst midt i bildet) lå retterstedet. De fleste henrettede var alvorlige kriminelle. Men det hendte også at økseeggen rammet folk som hadde våget å trosse konge og øvrighet: i dag ville vi ha talt om henret­ telse av politiske fanger. Øksen på bil­ det gjorde tjeneste i Bergen i første del av 1800-tallet, i mange år i hendene på den godmodige bøddelen fra Hardanger, Sam­ son Isberg.

25

Storpolitikk

Europas stater i 1789, umiddelbart jør de franske revolusjonshærene fo r­ andret de gamle og dynastisk bestemte grensene.

I 1780 var det krig. Storbritannia stod alene mot de tre sjømaktene Frankrike, Spania og Nederlandene, som støttet de 13 amerikanske kolonienes opprør mot den britiske kronen. I denne krigen holdt Danmark-Norge seg nøytralt, og utnyttet nøytralitetens fordeler til det ytterste. Samme sommer etterkom Kristian 7. oppfordringen fra tsarina Katarina 2. om å tre inn i et væpnet nøytralitetsforbund under Russlands ledelse. Forbundet skulle hevde en rekke vidt­ gående nøytralitetsprinsipper. Situasjonen i 1780 gir de vesentligste punktene for å forstå helstatens utenrikspolitiske stilling og vilkår på slutten av 1700-tallet. Med freden i 1720 hadde eneveldet for godt oppgitt en gjenerobring av de nor­ ske og danske provinsene som var avstått til Sverige. Det sentrale politiske målet var heretter å forsvare det gjenværende landområdet, å holde seg nøytral i de hyppige stormaktskrigene og utnytte denne nøytrali­ teten til å fremme sjøfart og handel. Krig og fred i Norden var for lengst blitt et stormaktsanliggende som de to nordiske maktene selv bare hadde liten innflytelse på. Formelt var utenrikspolitikk et forhold mellom likeberettigede fyrster. Reelt førte de enkelte stor­ maktene en maktbalansepolitikk der de mindre stat­ ene var klienter i stormaktenes alliansesystemer og stilte sine maktmidler til rådighet som betaling for vedkommende stormakts beskyttelse. Marerittet for

• \>- Det tyskromerske rike

Russland Nederlandene De østerrikske Nederlandene Bayern Sveits Venezia Lombardia Genova Parma Modena Lucca Toscana Kirkestaten

en mindre stats utenriksminister var å stå isolert, utenfor alliansene. Etter Frankrikes nederlag i Sjuårskrigen 1 7 5 6 -6 3 hadde Danmark-Norge godtatt posi­ sjonen som klient av den nye stormakten Russland. I 1773 hadde de to statene undertegnet «Den evige alliansen» der de forpliktet seg til å komme hveran­ dre til hjelp i tilfelle av angrep. Traktaten var ensidig vendt mot Sverige. Her hadde Gustav 3. året før gjen­ nomført et statskupp som gjorde ham eneveldig og satte ham i stand til å føre en aggressiv utenrikspoli­ tikk med sikte på å vinne Norge og gjenerobre de fin­ ske provinsene som Sverige hadde avstått til Russ­ land i 1721 og 1743. I Den evige alliansen var tsarinaen den sterke, og kongen var av sikkerhetspolitiske grunner nødt til å følge en kurs som ikke krysset vik­ tige russiske interesser. Dette var bakgrunnen for at han valgte å godta tsarinaens innbydelse sommeren 1780 til å tre inn i det væpnede nøytralitetsforbundet, til tross for at dette ikke var til fordel for sjøfarten under det nøytrale Dannebrog (det danske flagget). Ledelsen av statens utenrikspolitikk lå fra 1751 til 1810 med et par korte avbrudd i hendene på den høyadelige tysk-danske godseierslekten Bernstorff. Fra 1773 til 1797 var Andreas Peter Bernstorff utenriks­ minister, og fra 1797 til 1810 hans sønn Christian Bernstorff. Kongens sendemenn ved de fremmede hoffene stammet fra Danmark, hertugdømmene og utlandet. To fremtredende og meget profesjonelle diplomater, Fredrik Anton Wedel Jarlsberg og Niels Rosenkrantz, var ganske visst født i Norge, men ingen av dem oppfattet seg som norske. Derimot ble embetene som konsuler langs de viktigste sjøfartsrutene ofte ivaretatt av nordmenn med nære forbin­ delser til norsk eksport og sjøfart. En fremstående representant for dem var Peter Anker. Han var konsul og generalkonsul i Storbritannia fra 1773 til 1786, da han søkte og fikk stillingen som guvernør i Trankebar. Helstatens utenrikspolitikk hadde altså flere mål. Men fra Gustav 3.s statskupp i 1772 til 1814 var det helt overordnede målet - i tidens diplomatiske språk­ bruk: conditio sine qua non (den absolutte betingel­ sen) - å bevare Norge i helstaten.

Defensiv nøytralitet De amerikanske kolonienes opprør i 1775 utviklet seg til et verdensomspennende oppgjør mellom de

26

STORPOLITIKK

store sjømaktene. For den dansk-norske kongens undersåtter åpnet krigen alle de kjente mulighetene til å gå inn og overta den handel og transport som de krigførende selv ikke maktet å føre videre. For Norge var det tale om både handel med egne produkter som tømmer, fisk, jern og kobber, og om fraktfart. Nøytrale sjøfartsnasjoner hevdet prinsipielt at de hadde lov til å handle med hvem de ville, hvor de ville og med hva de ville. De forfektet at de krigføren­ de bare var berettiget til å gripe inn når de nøytrale fraktet egentlig krigsmateriell. Det rettsgrunnlaget som ble påberopt, var dels de eksisterende tosidige traktatene, dels sterkt interessepregede utlegninger av hva som angivelig skulle være gjeldende folkerett. Under alle omstendigheter var aktivitetene under nøytrale flagg til størst skade for den av de krigføren­ de som var sterkest til sjøs, nemlig Storbritannia. De britiske domstolene som dømte i saker om oppbrakte nøytrale skip, dømte da også etter sin egen regjerings direktiver. Under Sjuårskrigen 17 5 6 -6 3 hadde de bri­ tiske prisedomstolene trukket meget snevre grenser for utnyttelsen av nøytraliteten. Danmark-Norge hadde i denne situasjonen ført en utpreget defensiv politikk og trukket seg tilbake når det truet med å utvikle seg en sak om prinsipper. Hensikten var å kunne fastholde og fremsette prinsippene på ny på et senere og bedre tidspunkt. Prinsippene fra Sjuårskri­ gen ble da også fremsatt igjen under den amerikanske frihetskrigen. Ut fra maktforholdet mellom Storbritannia og Danmark-Norge måtte man forvente at enhver kon­ flikt om nøytralitetsprinsippene ville bli avgjort til Storbritannias fordel. Men dels kunne kongen hente støtte hos andre nøytrale, og dels vek Storbritannia tilbake for en hardhendt fremferd som kunne drive Danmark-Norge i armene på Frankrike. Dette var et forhold som Bernstorff var vel vitende om og bevisst spilte på. Men selv under denne krigen, der Storbri­ tannia var mer presset enn i noen tidligere, unnlot Bernstorff å fremsette de mest vidtgående nøytralitetsprinsippene om at fritt skip gir fri ladning, og om nøytrale konvoiers ukrenkelighet. I praksis ble det under dekke av det nøytrale Dannebrog transportert meget store mengder av de krigførendes gods, for­ melt oppført som tilhørende kongens undersåtter. Flagget ble likeledes brukt til å dekke Frankrikes, Spanias og Nederlandenes forbindelser med sine iso­ lerte oversjøiske kolonier. Varepriser og fraktrater steg til tidligere ukjente høyder, og regjeringen lot orlogsflåtens linjeskip og fregatter yte konvoi både til de vestindiske øyene og til India for skip med last som både ministre og embetsmenn hadde investert betydelige private beløp i. Regjeringen spilte helt bevisst på Storbritannias ulyst til å ta en konflikt med de nøytrale. Det ble seilt tett opp mot vinden i disse årene, men det gikk godt. Krigen 1778—83 kom til å

markere det absolutte høydepunktet i den blomst­ rende perioden både når det gjaldt antallet skip og mengden og verdien av lastene. Når Russlands invitasjon til å delta i en nøytral fellesopptreden overfor de krigførende - det vil i den konkrete situasjonen si Storbritannia - kom på tver­ ke for regjeringen, hadde det flere grunner. Dels ville Russland, som reelt ikke selv hadde noen handels­ flåte, bruke det væpnede nøytralitetsforbundet som et maktmiddel i sin politikk på kontinentet, og det på en måte som stred mot Danmark-Norges interesser. Dels var regjeringen ikke lysten på å yte politisk støt­ te og konvoi til konkurrerende sjøfartsnasjoner som Sverige og Preussen. Helstaten fikk mer ut av å ope­ rere på egen hånd. Men av sikkerhetspolitiske grun­ ner kunne den ikke avvise tsarinaens invitasjon. Underhånden lot Bernstorff likevel den britiske uten­ riksministeren forstå at Danmark-Norge ikke ville gjøre bruk av sitt medlemskap i forbundet overfor

Gustav 3. var gift med Fredrik 5.s dat­ ter Sophie Magdalene, men hele sitt liv var han DanmarkNorges uforsonlige fiende. Etter stats­ kuppet i 1772 da han gjorde seg ene­ veldig, fikk erobring­ en av Norge høyeste prioritet i svensk utenrikspolitikk. Han ble myrdet i 1792, men hans nor­ ske politikk gikk i arv til sønnen Gus­ tav 4. Adolf. Her har Alexander Roslin malt ham i kroningsdrakt i 1777.

27

1 GODE OG ONDE DAGER

Storbritannia. Som Guldberg formulerte det i 1781, midt under høykonjunkturen: Det var mest fordel­ aktig å «snakke for os selv, og liste os igennem, som bedst vi kan».

Tyttebærkrigen

Under marsjen mot Goteborg tilkjempet det norske ekspedisjonskorpset seg Kvistrum bro under dekke av feltartille­ riet sitt. Fra høyde­ draget til høyre på A.C. Rudes maleri fra 1790 følger kronprins Fredrik rytteriets fremryk­ ning. Tapene på norsk side var fire drepte og et tjuetall sårede, og på svensk side fem drepte og 62 sårede.

28

I 1783 kom freden, og med den nye problemer. I Den evige alliansen hadde staten betalt for sin territoriale integritet med å avgi en del av sin utenrikspolitiske handlefrihet. Men nettopp med freden i 1783 skulle det vise seg å være prisen verd. Den krigstrettheten som alltid meldte seg ved avslutningen av en storkrig, prøvde Gustav 3. å utnytte til å ta Norge. Planen skulle opprinnelig ha vært satt i verk allerede i 1783, men ble utsatt til 1784. Strategien var imidlertid den samme. Felttoget skulle ikke føres mot Norge. Sporene fra Karl 12.s invasjon skremte, og kongen ønsket ikke et beseiret og ødelagt rike. Angrepet skulle rettes mot Sjælland og København, akkurat som Karl 12. med hell hadde gjort i 1700. Strategien var å sikre seg sjøherredømmet i Øresund, føre hæren hurtig over fra Skåne til Sjælland og erobre København med et lynangrep. Gustav 3.s planer og strategi var kjent i Køben­ havn. Danmark-Norges forsvarspolitikk var lagt opp for å motstå et slikt angrep. Norge skulle forsvares av den norske hæren med tyngdepunkt i festningsforsvaret i Østfold. Den danske hæren var plassert dels i Danmark, dels i hertugdømmene, med forsvaret kon­ sentrert om festningene København og Rendsburg. Det avgjørende vernet mot det planlagte angrepet var imidlertid flåten. Regjeringens flåtepolitikk var nett­ opp innsiktet på å skape og holde en beskjeden, men avgjørende overlegenhet til sjøs i forhold til den sven­

ske linjeskipsflåten, som admiralitetet kjente styrken til gjennom spionrapporter fra Karlskrona. Det var grunnen til at den felles flåten ble holdt samlet på ett sted, i København. Som svar på den svenske trusselen ble også Københavns sjøforsvar i disse årene bygd ut med faste forter og spesialfartøyer. Fram til omkring 1780 hadde denne flåten vært den sterkeste i Øster­ sjøen. På dette tidspunktet innledet Katarina 2. sitt store flåteprogram som gav Russland en klar over­ vekt. Men den dansk-norske flåten ble værende ster­ kere enn den svenske, dels som følge av skipenes antall og væpning, dels på grunn av det effektive vernepliktssystemet i de to rikene og i Slesvig. Særlig var det store antallet øvede norske matroser en betyd­ ningsfull faktor, slik utlandet vurderte det. Gustav 3. gjennomførte imidlertid ikke sitt plan­ lagte angrep. Den avgjørende betingelsen sviktet da Katarina 2. avviste den svenske kongens forslag om velvillig nøytralitet. I stedet planla kongen et angrep mot St. Petersburg for å tvinge igjennom en tilbakegivelse av de avståtte finske provinsene. Etter forgjeves å ha forsøkt å overtale regjeringen i København til å holde seg nøytral angrep han Russland i ju li 1788. Tsarinaen reagerte øyeblikkelig med å forlange hjelp fra sin forbundsfelle i samsvar med Den evige allian­ sen fra 1773. Bernstorff valgte foreløpig å begrense hjelpen til flåtestøtte til russiske orlogsskip i Øresund og til å sende et hjelpekorps inn i Sverige. Det var en politisk konstruksjon som gjorde det mulig å hevde at kongen ikke var krigførende, men nøytral. Hjelpe­ korpset bestod av en styrke på vel 10 000 mann fra den norske hæren under kommando av prins Karl av Hessen - og med den 20-årige kronprins Fredrik som en ivrig frivillig. Det gikk over grensen ved Svinesund den 25. september 1788 og rykket langsomt fram mot

STORPOLITIKK

Goteborg. Hærens forsyningstjeneste fungerte dårlig, og soldatene måtte spise det de kunne finne. Dette gav felttoget navnet «Tyttebærkrigen». I Finland var angrepet på Russland gått i stå; offi­ serene var på randen av mytteri, og angrepet fra Nor­ ge reddet i virkeligheten Gustav 3.s politiske liv. Nå kunne han forlate hæren i Finland og ile til for å red­ de fedrelandet. Før han - og den norske hæren - nåd­ de Goteborg, ble felttoget imidlertid brakt til stans. Den britiske sendemannen i København Hugh Elliot hadde på eget initiativ reist for å møte Gustav 3. i Vårmland. Storbritannia ønsket ikke en ytterligere svekkelse av Sverige. Med støtte fra den prøyssiske diplomaten Heinrich von Borcke ble det tvunget gjennom en våpenstillstand, og på lengre sikt ble kongen presset til å holde seg fullstendig nøytral i krigen mellom Sverige og Russland. For den norske hæren var derfor felttoget forbi nesten før det var begynt. Uten tap vendte soldatene tilbake over gren­ sen den 12. november - men her begynte dødelige epidemier å herje i forlegningene. Til Bernstorffs store lettelse endte krigen uavgjort med freden i 1790. For ham hadde marerittet nettopp vært en russisk seier og erobring av Finland. Det ville ha gjort Russland uinteressert i Danmark-Norge som forbundsfelle - og interessert i å sikre Sverige et vederlag for Finland i form av Norge. Akkurat dette var det som skjedde i 1809. Gustav 3. gav ikke opp sine norgesplaner. Mordet på kongen i mars 1792 fikk likevel faren til å drive over for en tid. Men Gus­ tav 4. Adolf arvet planene.

Offensiv nøytralitet I 1793 brøt storkrigen ut på ny mellom Storbritannia og det revolusjonære Frankrike, og snart ble også Spa­ nia og Nederlandene trukket inn i det globale oppgjø­ ret. Danmark-Norge utnyttet sin stilling som nøytral på samme måte som under de tidligere krigene. Men

det stod klart at denne gangen var det en ny form for konflikt. Før 1789 hadde det vært kongenes kriger. Nå ble det - i hvert fall for Frankrike og dets allierte folkenes krig. Begge parter søkte å tvinge motstande­ ren i kne økonomisk, og kampen om herredømmet til sjøs ble ført med en hittil ukjent heftighet. Ved krigsutbruddet hadde hovedstadens kjøp­ menn og redere oppsøkt utenriksministeren grev Bernstorff og bedt om konvoistøtte, akkurat som under den forrige krigen. Men greven hadde svart: «Ønsker De Krig? Den kan jeg skaffe Dem den Dag i Morgen. Men faa os ud af Krigen igen: det overskri­ der mine Kræfter.» Grossererne hadde forstått svaret, og hadde bukkende forlatt gemakket. Et sammenstøt med orlogsfartøyer fra de krigfø­ rende maktene kunne få helt uoverskuelige politiske følger. Det visste Bernstorff. Så lenge han var uten­ riksminister, avviste han derfor konsekvent ønskene om konvoi. Men i 1797 døde han. Hans 28-årige sønn Christian Bernstorff, som fulgte ham i stilling­ en, hadde nok sin fars innsikt, men ikke hans autori­ tet i geheimestatsrådet. Kronprins Fredrik, flåten og handelen ønsket konvoiering. I januar 1798 ble det derfor besluttet å gi handelsskipene eskorte. Dette skjedde selv om forslagsstilleren, handelsminister Ernst Schimmelmann, åpent vedgikk at det var tale om konvoi av skip og ladninger som tilhørte de krig­ førende. I 1798 gikk Danmark-Norge således over fra en defensiv til en offensiv nøytralitetspolitikk. Den var basert på prinsippet om nøytrale konvoiers ukrenkelighet. De krigførende skulle ifølge dette akseptere konvoisjefens erklæring om at handelsski­ penes last var nøytral eiendom, og avstå fra å under­ søke dem. Forventningene om at Storbritannia ville respek­ tere en fast holdning, ble oppfylt i begynnelsen. Stor­ britannia - og de britiske sjøoffiserene - vek i en pres­ set situasjon tilbake for å ta en konflikt med Danmark og de øvrige nøytrale statene om prinsippet, skjønt

T.E. Lønnings samti­ dige gouache gjengir realistisk fregatten «Freyas» kamp mot de fire britiske fre­ gattene. En båt er på vei fo r å visitere det nærmeste av kon­ voiens seks handels­ skip. I forgrunnen en britisk lugger.

29

I GODE OG ONDE DAGER

det reelt sett undergravde landets stilling som sjømakt. Men i 1800 valgte Storbritannia å ta konflikten. Den 25. ju li nærmet en liten konvoi under fregatten «Freya» seg munningen av Den engelske kanal. Den hadde seilt fra Flekkerøy fire dager i forveien og bestod av tre Altona-skip, en københavnerbrigg, en galeas fra Svendborg og stavangerbriggen «Den raske Bonde» med trelast fra Fredrikshald bestemt for Cartagena i Spania. Konvoisjefen kaptein Peter Greis Krabbe hadde ufravikelig ordre om å avvise ethvert krav om visitasjon av konvoien, uansett hvor stor styrke som ble stilt bak kravet. Men sjefen for den eskadren på fire fregatter som denne ettermiddagen seilte opp mot Freyas konvoi, hadde en like ufravike­ lig ordre om å tvinge igjennom en visitasjon. Dermed var utfallet gitt på forhånd. Etter en kort kamp med sårede og drepte på begge sider strøk kaptein Krabbe flagget sitt og overgav seg og konvoien. I august sendte Storbritannia en flåte til Øresund for å tvinge igjennom en oppgivelse av konvoiprinsippet eller i det minste en innstilling av konvoieringen. Overgangen fra defensiv til offensiv nøytra­ litetspolitikk hadde ført til en storpolitisk krise. Det skulle snart vise seg at for Danmark-Norge ble det et spørsmål om å overleve.

C.A. Lorentzens maleri fra 1801 viser stillingen i Kongedypet den 2. april 1801, etter at kampen hadde rast i drøyt to timer. Kom­ mandør Olfert Fischers flaggskip «Dannebrog» er skutt i brann, og flere av de mindre fartøyene har truk­ ket seg ut av slaglinjen.

30

Eksistenskampen i 1801 Kronprins Fredrik reagerte på Freya-affæren og den britiske flåtens ankomst til Øresund med å appellere til sin allierte og beskytter, tsar Paul, om å stille seg i spissen for et nytt væpnet nøytralitetsforbund. For Russland rommet et forbund av nøytrale stater under dets ledelse høsten 1800 en mulighet for å utøve avgjørende innflytelse på den freden som på dette tidspunktet tegnet seg i horisonten etter sju års krig. Tsar Paul inngikk derfor sammen med Danmark, Sve­ rige og Preussen et væpnet nøytralitetsforbund. Det skulle sommeren 1801 sende ut en flåte på 30 linje­ skip og 10 fregatter for å tvinge Storbritannia til en gang for alle å akseptere de omtvistede nøytralitetsprinsippene. Ett av dem gjaldt nettopp nøytrale konvoiers ukrenkelighet. Storbritannia svarte med å sende en sterk flåte til Østersjøen i mars 1801, før forbundets sjøstridskref-

ter kunne forene seg. Sjef var Hyde Parker, men den som skulle føre flåten i kamp, var Horatio Nelson. Ordren lød på å ødelegge først den danske flåten, dernest den russiske og endelig den svenske i Karls­ krona, såfremt de respektive regjeringene ikke trådte ut av forbundet. Kronprins Fredrik avviste steilt ethvert tilbud fra Storbritannia om en forhandlingsløsning. Like fullt visste han at det flytende forsvaret på 18 blokkskip og kanonprammer som i mars 1801 var lagt ut i Kongedybet for å beskytte hovedstaden og den operasjonel­ le orlogsflåten i Flådens Leje mot bombardement og ødeleggelse, ville bli knust av den overlegne britiske styrken. Utad måtte hans fullstendige avvisning av en kompromissløsning virke som en meningsløs lojalitet overfor de allierte i forbundet, og det så mye mer som regjeringen kjente til at kong Gustav 4. Adolf under sitt besøk i St. Petersburg i desember 1800 hadde bedt tsaren om å gi ham frie hender til å ta Norge. Kronprinsens avvisning skyldtes lojalitet. Men det var langt fra noen meningsløs lojalitet. En helt ny storpolitisk situasjon var nemlig inntruffet. I januar 1801 hadde de to tidligere hendene, tsaren og den franske førstekonsulen, general Napoleon Bonaparte, gått sammen i en allianse mot Storbritannia. Konti­ nentets havner fra Arkhangelsk til Adriaterhavet var i mars lukket, eller skulle umiddelbart lukkes, for bri­ tiske skip. Det som de to selvherskerne kunne bli eni­ ge om, var lov. I februar 1801 hadde de utvetydig latt kronprins Fredrik forstå at såfremt han ikke utviste lojalitet mot sine allierte og tok opp den håpløse kampen mot den britiske flåten, ville prøyssiske trop­ per okkupere Holstein, Slesvig og Jylland, og Sverige ville få frie hender til å bemektige seg Norge. Tok han derimot opp kampen, ville helstaten bli belønnet etter at Storbritannia var endelig beseiret. Utad stod kampen på Københavns red skjærtors­ dag den 2. april 1801 som en kamp for nøytralitetsprinsipper og for frihet på havene. I virkeligheten - men det visste bare kronprinsen og hans nærmeste rådgivere - var det en kamp for helstatens fortsatte eksistens. Derfor var det blitt arbeidet så intenst for å utruste og legge ut defensjonslinjen, rekken av kanonfartøyer, i Kongedybet, og derfor var alt blitt gjort for å skaffe de nødvendige 5000 mann. Matrose­ ne fra Norge kunne ikke komme ned med skip. Men det lyktes å få 1 5 0 0 -1 6 0 0 mann ned i marsjkolonner fra Fredrikshald til Hålsingborg og over Øresund, og få dem fordelt på defensjonens fartøyer før Nelson angrep. Defensjonen skulle forsvare helstatens hovedstad og helstatens flåte mot et bombardement fra de britis­ ke krigsskipene. Men motstanderen var den profesjo­ nelle britiske krigsmaskinen. Etter tre dagers obser­ vasjon og planlegging gikk Nelson med en 50 pro­ sents overlegenhet i artilleri og med en bevegelig og

STORPOLITIKK

Slaget om en helt Etter sin hardt vunne, men totale seier i slaget på Københavns red den 2. april 1801 skal lord Nel­ son ha fremhevet overfor kronprins Fredrik en av de unge motstanderne sine og sagt at han burde gjøres til admiral. Kronprinsen svarte at skulle han gjøre alle sine tapre offiserer til admiraler, ville han ikke ha noen løytnanter og kapteiner til­ bake. Belegg for at dette ordskiftet har funnet sted, eksisterer ikke. Men Nelson og kronprinsen talte slik i virkeligheten. 80 år senere utfoldet det seg en innbitt dansk-norsk diskusjon om hvorvidt Nelson hadde ment sjefen for flåtebatteri nr. 1, den 17-årige sekondløytnanten Peter Willemoes, eller sjefen på stykkprammen «Haien», den 26årige norske sekondløytnanten Jochum Nicolai Muller. Striden om den nasjonale tilhørigheten førte ikke til noe resultat. Men dersom ordskiftet virkelig har foregått, taler mye for at Nelson har hatt Muller i tankene. Vi vet at han og offiserene hans oppe fra akterdekket på «Elephant» med beundring hadde fulgt «Haiens» fire timer lange kamp. Som fange om bord på admiralens skip fikk Muller som den eneste lov til å beholde sabelen sin, og Nelson snakket med ham. Willemoes ble aldri admiral. Han falt i 1808 om bord på flåtens siste linjeskip «Prinds Christian Frederik» ved Sjællands odde. Men Muller, som i 1814 søkte Fredrik 6. om avskjed for å gå over i Norges nye marine, avsluttet faktisk sin begivenhetsrike kar­ riere som admiral.

fleksibel styrke til angrep på en forankret og ubevege­ lig defensjon. At defensjonen holdt ut så lenge som den gjorde - de sørligste blokkskipene var i kamp i nesten fem timer - var en bedrift. Men en seier var det ikke. Ut på ettermiddagen var defensjonen ned­ kjempet for godt, og hovedstaden og flåtens anlegg og skip lå åpne for bombardement. I denne situasjo­ nen valgte kronprinsen som øverstkommanderende å motta Nelsons tilbud om forhandlinger. Meldingen den 8. april om at tsaren, som hadde tvunget kron­ prinsen til å kjempe den ulike kampen, var blitt myr­ det den 23. mars, gjorde det mulig å få sluttet en våpenstillstand med de britiske admiralene. For Danmark-Norge ble nederlagets pris - utover tapet av defensjonen og 1000 drepte og sårede - et formelt avkall på de avgjørende nøytralitetsprinsippene: fritt skip gir fri ladning, og nøytrale konvoiers ukrenkelighet. På forsommeren 1801 søkte Gustav 4. Adolf å utnytte nederlaget og lammelsen av flåten til å søke storpolitisk støtte til å ta Norge. Men atter var det forgjeves. Hverdagen hadde vendt tilbake i nor­ disk politikk. 1801 hadde vært et varselskudd, og advarselen ble forstått. I de følgende års intense oppgjør mellom Storbritannia og Napoleon Bonaparte holdt regjering­ en fast ved en ytterst forsiktig nøytralitet. Men spørs­ målet presset seg sterkere og sterkere på: Ville det i fremtiden overhodet være mulig å forbli nøytral i det gigantiske oppgjøret? Svaret kom i 1807.

CA. Lorentzens andre maleri av sla­ get på Reden viser den britiske forhand­ leren som rekker viseadmiral Nelsons brev opp til en av kronprins Fredriks offiserer. Forhandle­ rens hvite flagg midt i bildet skal vise at det var Nelson som måtte be om stans i skytingen. Myten om en seier eller i det minste en uavgjort kamp ble til allerede den 2. april.

31

Det norske samfunnet i 1801

Bondestue fra Jæren. Litografi ca. 1830 etter tegning av J.M. Calmeyer. Mennene driver små trearbei­ der med kniv, mens kvinnene hesper gam. Verken gjen­ nom utseende eller klesdrakt har kunst­ neren forsøkt å sette noe annenrangs sosialt stempel på personene.

32

Søndag 1. februar 1801 og de følgende prekensøndagene var en travel tid for prestene i Danmark og Nor­ ge. Regjeringen i København hadde bestemt at inn­ gangen til det nye århundret - som man mente begynte i 1801 og ikke i 1800 - skulle markeres med en folketelling. En helt ukjent foranstaltning var dette ikke. Det hadde vært holdt en fullstendig folke­ telling i rikene én gang tidligere, i 1769. Det nye nå i 1801 var at innbyggerne ikke bare skulle telles og inngå i forskjellige summer på et skjema. Prestene fikk tilsendt lister der hver person skulle føres inn på en linje med angivelse av navn, alder, sivilstand, stil­ ling i husholdningen og yrke. Den 1. februar 1801 skjedde det således for første gang i Norges historie at hver eneste innbygger - ung som gammel, høy som lav - ble registrert og gjort kjent for ettertiden. Slik var i alle fall målsetningen. I landdistriktene var det prestene som skulle føre listene. Etter gudstjenesten den 1. februar kalte de sammen husfedrene og hkk rede på hvem som hadde oppholdt seg hos dem den foregående natten, eller hørte hjemme hos dem. Arbeidet var så omfattende at mange prester måtte fordele det på flere av de etter­ følgende søndagene. I byene var det magistraten, bystyret, som hadde ansvaret for tellingen. 1801-listene er bevart så å si fullstendig. Bare Holt

prestegjeld i Aust-Agder mangler. I ettertid er det nok kommet for dagen enkelte mindre hull og svikt i registreringen, blant annet for reisende og omstreife­ re. For sin tid er tellingen likevel usedvanlig god. I 1970-årene ble hele materialet overført til datama­ skin, og det kan da behandles på den samme effektive måten som de moderne folketellingene. Etter denne restaureringen foreligger 1801-tellingen som et ene­ stående skarpt og detaljrikt familieportrett av det norske folket ved inngangen til 1800-tallet. Det er et bilde som fortjener å granskes, ikke bare med det blotte øye, men også med lupe.

Folketall, bosetning og etnisitet Den 1. februar 1801 ble det talt opp 883 603 innbyg­ gere i Norge. Det er bare vel femteparten av dagens folkemengde på 4,3 millioner. Denne forskjellen knytter seg ikke så mye til landdistriktene som til tettstedene og byene. Oslo, som den gangen het Kris­ tiania, hadde bare 8000 innbyggere innenfor grense­ ne. Landets største by, Bergen, nådde ikke engang 20 000. Bare ti prosent av befolkningen bodde i kjøp­ steder og ladesteder, som var de juridiske betegnel­ sene på den tids byer. I 1990-årene hører over 70 pro­ sent av alle nordmenn hjemme i byer og tettsteder. Også befolkningens fordeling på landsdeler var noe forskjellig fra nåtidens. 49 prosent av alle nord­ menn bor i dag på Østlandet. I 1801 var andelen 45 prosent. De tre nordligste fylkene har i dag knapt 12 prosent av folketallet. I 1801 bodde 9 prosent her. Mellom disse to tidspunktene ligger 1800-tallets flyttestrøm mot Nord-Norge og vårt århundres sentrali­ sering mot hovedstadsområdet. Instruksen for folketellingen nevnte ikke kjenne­ tegn som språk, etnisitet (folkegruppe) eller nasjona­ litet. Man kan tenke seg at helstatens administratorer oppfattet slike skiller som uvedkommende eller kan­ skje truende for det flerkulturelle statsfellesskapet. Men skillene fantes. I Norge levde det både samer og innvandrede finner (kvener). Sogneprestene fant for­ skjellige måter å registrere disse gruppene på. Noen prester enset dem ikke. Slik er det for eksempel i Grue, i Ofoten, i Skjervøy og i Alta. Noen prester skil­ ler ut samene, men bare fordi de er bosatt i sine egne fjellstrøk og har sitt spesielle livsgrunnlag i reindrif­ ten. Dette gir listene for Røros, Vefsn, Kistrand og Kautokeino eksempler på. I det sistnevnte prestegjel-

DET NORSKE SAMFUNNET I

1801 Amtsgrenser, kjøp­ steder og ladesteder i Norge i 1801.

33

I GODE OG ONDE DAGER

Folkedrakter fra Nord-Norge, tegnet og fargelagt av sog­ neprest Iver A. Holtzen i Rana 1831. Øverste rekke viser nordranvceringer til venstre og sørranværinger til høyre. I nederste rekke ser vi samer i henholds­ vis høytids- og reisedrakter.

det blir de fastboende karakterisert med yrker, mens reindriftssamene blir ført i store grupper uten yrkes­ betegnelse, men med en sluttkommentar om at alle disse er «Fieldfinner» som lever av reindrift. 1 preste­ gjeld som Lødingen, Lyngen, Hasvik, Måsøy og Kistrand opptrer derimot etniske betegnelser syste­ matisk på hver eneste familie, oftest i yrkeskolonnen og foran selve yrket: «Nordmand, driver Fiskerie». Her kan det virke som om presten har gjort slik tilhørighet til det viktigste kriteriet for sosial inn­ deling. Men vi vet ikke om det skyldes særtrekk ved presten, eller om de etniske forskjellene har vært tydeligere i akkurat disse lokalsamfunnene. På grunn av den skiftende praksisen folketellerne imellom er det altså ikke mulig å lese ut antallet samer og kvener av 1801-listene.

Et ungt folk Den totale befolkningens sammensetning etter alder, kjønn og sivilstand i 1801 viser viktige forskjeller i forhold til i dag. Avbildet i en såkalt alderspyramide har 1801-befolkningen klar pyramideform med mange barn og unge nederst og få gamle i toppen. 1990-årenes «pyramide» er snarere en sekk med rette sider og omtrent like mange 60-åringer som 10-åringer. Sju­ ende far i huset var meget sjelden i gamle dager, og befolkningen var så dominert av ungdom at bare våre dagers u-land kan oppvise maken. Hva forklarer en slik aldersfordeling? Siden pyra-

34

midens høyde begrenses av menneskets maksimale livslengde, vil man gjerne anta at formen har noe med dødeligheten gjennom livsløpet å gjøre. Når dødsrisi­ koen er høy, tæres et fødselskull raskere ned på sin vandring opp gjennom pyramiden. Slik skulle den

Folketelling på datamaskin Etter mange års arbeid med opptellinger og summeringer ble noen hovedresultater av 1801-tel­ lingen offentliggjort helt på slutten av foreningen med Danmark. Deretter havnet listene i det dan­ ske riksarkivet og ble senere avlevert til det nor­ ske. Men sist i 1960-årene, mens informasjons­ teknologien ennå var i sin barndom, startet et pro­ sjekt som gikk ut på å skrive hele tellingen inn på hullbånd og mate den inn i en datamaskin. I 1980 var arbeidet ferdig, og Statistisk sentralbyrå kun­ ne kjøre ut ny statistikk over den norske befolk­ ningen i 1801. Historisk institutt ved Universite­ tet i Bergen leverte papirlister og mikrofilmkort av tellingsmaterialet til historikere, slektsforskere og skoler. Med den personlige datamaskinens gjen­ nombrudd ble materialet flyttet over til bruk på denne nye maskintypen. Straks tellingen var til­ gjengelig i standardformat på disketter, ble det mulig å benytte et vanlig databaseprogram til søk­ ing og analyse. Et meget stort antall nordmenn har på denne måten lært å kombinere historie og databehandling. I disse dager blir den elektronis­ ke versjonen av 1801-tellingen nok en gang tilret­ telagt, og nå for bruk over Internett.

DET NORSKE SAMFUNNET I

gradvise innsmalningen oppstå. Omvendt skulle gode leveutsikter føre til at innsnevringen først ville inn­ treffe i de høyeste aldersgruppene. Det er riktig nok at forventet levealder ved fødse­ len i 1801 bare var på anslagsvis 3 5 - 4 0 år, m ot rundt 78 år i dag. Men like fullt er forklaringen feil! Pyramidens form er ikke bestem t av dødeligheten, men av fødselshyppigheten. Den forteller at hvert foreldrepar i midten av pyramiden ikke formerer seg med to barn - sitt eget antall - men med fire-fem barn i gjennom ­ snitt. Selv om dødeligheten falt kraftig gjennom hele 1800-tallet, var det først med barnebegrensningen og tobarnsfamilien i begynnelsen av vårt eget århundre at den norske alderspyramiden fikk rette sider. Uttrykk for den høye dødeligheten skal vi finne andre steder i 1 8 0 1 -befolkningen. De to halvsidene av pyramiden som representerer henholdsvis menn og kvinner, ser ved første øyekast jevnstore ut. Men det er de ikke. Det er i hovedsak biologisk bestem t at det fødes anslagsvis 105 gutter for hver 100. jente. Dette gjelder så langt bakover i tid som vi har data. Men måler vi dette forholdet opp­ over i aldersgruppene i 1801, finner vi en gradvis dreining til overvekt av kvinner. Blant de eldste over 70 år går det tre kvinner på hver mann. I befolkning­ en under ett er det derfor bare 92 m enn pr. 100 kvin­ ner. Det er to mulige forklaringer på dette forholdet. Den ene kan være at Norge hadde en flytteutveksling med utlandet som tappet det for menn. Vi vet for eksempel at norske sjøfolk drog ut for å tjene i den dansk-norske marinen i København og i den neder­ landske handelsflåten. Men det er lite trolig at dette forklarer mye. Det som gjenstår, er en forskjell i dødelighet mellom menn og kvinner. Den gang som nå komm er et arvelig kvinnelig fortrinn til syne, og det forsterkes av at kvinnene gjennom levesett, arbeidsroller og ulykkesrisiko skjerm et seg bedre enn menn. Slik sett var 1801-samfunnet ikke kvinnediskriminerende. Likevel var bedre leveutsikter en blandet fordel for kvinnene. Skraveringene på søylene i alderspyramiMenn pr. 100 kvinner

Alder

1801

Fødselsår (ca.):

90+

1701-1715 1716-20 1721-25 1726-30 1731-35 1736-40 1741-45 1746-50 1751-55 1756-60 1761-65 1766-70 1771-75 1776-80 1781-85 1786-90 1791-95 1796-1800 50 000

50 000

0

den viser sivilstand. Gifte tenåringer er meget sjeld­ ne. Først godt oppe i 20-årene skyter giftermålene fart. Fra rundt 40 år synes overgangen fra ugift til gift å være fullført. M ønsteret tyder på en gjennom snittlig giftermålsalder opp m ot 30 år, - noe høyere for menn enn kvinner. Livet i parforhold startet altså vesentlig senere den gang enn i dag. Samtidig ser vi virkningen av den høye dødeligheten ved at det alt fra unge år begynner å opptre enker og enkemenn. Ekteskap oppløses ved at en av makene dør. Men det er en klar forskjell mellom de to kjønnene. Gruppen av enke­ menn tiltar ikke nevneverdig med alderen, enda til­ siget bare skulle øke. Dette må skyldes at enkem enn­ ene gjennom omgifte har vendt tilbake i kategorien gifte. Enkene har bare i mindre grad fått en slik sjan­ se. Forklaringen ligger i kvinneoverskuddet: Det var ganske enkelt ikke maker nok for alle kvinnene, og enkemennene foretrakk tydeligvis å gifte seg på nytt med yngre ugifte kvinner fremfor eldre enker. Dødelighetsforskjellen skapte - den gang som i dag - en gruppe av utsatte eldre og enslige kvinner. Folketellingen i 1801 har etterlatt et materiale som ikke bare gjør det mulig å tegne de store omriss, men også å hente fram mer kuriøse trekk. En gjennom ­ gåelse av aldersoppgavene viser at fordelingen på de enkelte aldersår ser ganske normal ut til man kom ­ mer opp blant de voksne. Men fra rundt 30 års alder setter det inn en uregelmessighet ved at stadig flere foretrekker partall for oddetall, altså oppgir seg som 32, 3 4 eller 36 i stedet for 31, 33 eller 35. Over denne

Alderspyramiden viser med liggende søyler størrelsen på femårs aldersgrup­ per med de yngste nederst og de eldste i toppen. Menn dan­ ner venstre halvdel og kvinnene høyre. På søylene er også antallet ugifte, gifte og fø r gifte markert.

Kjønnsproporsjonen forteller om tallforholdet mellom menn og kvinner opp gjen­ nom aldersgruppene. Kvinneovers kuddet tiltar raskt allerede fra ungdomsårene.

35

I GODE OG ONDE DAGER

så sent som den 18. ju n i 1801, bre og en halv måned etter telletidspunktet. Signaturen «Mz Reinhardt» til­ hører den 27 år gamle Momm Mouriz Reinhardt som virket som personlig kapellan hos sin far sogneprest Joh an Henric Reinhardt. Den unge mannen brukte lang tid på arbeidet, og førte listene meget sirlig og ordentlig. Av de 3821 innbyggerne i Vågå står hele 2743 uten yrkesopplysning. Som alt nevnt hadde befolkningen et usedvanlig stort innslag av barn og unge. Likevel er 72 prosent yrkespassive et høyt tall i utgangspunktet. Men ut av gruppen må det lukes personer med beteg­ nelser som ikke har noe med yrke å gjøre, for eksem­ pel «Vanvittig», «hos Moderen» eller «Jomfrue». En svær yrkesgruppe er på den andre siden gjem t i en annen kolonne, kalt «Hvad enhver Person er i Fam i­ lien». Her figurerer hele 44 7 kvinnelige og mannlige tjenestefolk. Disse komm er i tillegg til de 25 tjenerne som er oppgitt i yrkeskolonnen. I sum blir faktisk tjenestefolkene den suverent største yrkesgruppen i Vågå. Slik ser toppen av rankinglisten ut:

Kleivrudlia bestod av husmannsplasser utskilt fra gården Kleivrud i Sel i Gud­ brandsdalen. Plasse­ ne dannet gjeme egne grender høyt oppe i liene. Dit opp krøp bosetningen når den beste jorden i dalbunnen og de sørvendte hellingene var tatt i bruk. Der­ fo r var plassene gjeme brattlendte, som her, og lå ofte unna solen.

formen for avrunding komm er det til syne en enda sterkere opphopning på de runde aldrene 40, 50 og så videre. Enten man velger å tolke dette som uttrykk for at alder var uviktig for voksne og eldre i 1801samfunnet eller mer bastant som pekepinn om «opp­ lysningsnivået», er det i alle fall et trekk som kan bru­ kes til å sammenligne grupper. Den norske befolkningen i 1801 kjennetegnes alt­ så av et stort innslag av barn og unge, av en høy gjen­ nom snittlig giftermålsalder, men også av at hvert ektepar bkk ganske mange barn. Befolkningen hadde en høy dødelighet sammenlignet med i dag, men det var en dødelighet som lot kvinnene komm e best ut og skapte mange enslige i de høyere aldersgruppene.

Bygde-N orge - bare bønder ? I tillegg til å gi opplysninger om folketall og befolk­ ningsstruktur var det et klart siktemål for tellingsarbeidet at det skulle skaffe myndighetene innsikt i næringsliv og leveveier. Det er særlig i kolonnen med overskriften «Personernes Titel, Embede, Forretning, Haandværk, Næringsvei, eller hvad de leve af» denne inform asjonen er å finne. Men den omstendelige ord­ lyden med en sammenblanding av sosiale og økono­ miske opplysninger skaper vansker for utnyttelsen. To lokale eksem pler - en østnorsk dalbygd og en vestnorsk kjøpstad - kan illustrere dette. Tellingslistene for Vågå prestegjeld er undertegnet

36

Tjenestefolk Husmenn med jord Gårdbrukere Føderådsfolk Innerster Husmenn Soldater Dagarbeidere

472 260 216 139 105 99 43 37

Denne oversikten synes å vise det vi også kunne ven­ te i utgangspunktet, nemlig at jordbruk og skogbruk var hovednæringene i Vågå i 1801. Gårdbrukerne er greie nok. Føderådsfolkene er «pensjonerte» gård­ brukere, så denne gruppen er også indirekte forsørget av jordbruket. Husmenn med jord skal i prinsippet også være jordbrukere, men her blir uvissheten stør­ re når det opptrer enkelte «uden Jord». Da blir det straks vanskelig å si noe sikkert om dem som bare står med den snaue tittelen husmann. Vi støter også på det uvante yrket «innerst». Felles for disse beteg­ nelsene er at de forteller om en måte å bo på og ikke om et levebrød. Husmenn uten jord bor i hus (eget eller leid) oppsatt på festet tomt, og innerster bor til leie i huset hos andre. Soldatene levde heller ikke av å stå i m ilitærtjenesten. Litt klarere blir det med dag­ arbeiderne, det vil si folk som tok seg forefallende arbeid for et avtalt antall dager om gangen. Hvilket arbeid de tok, sies derimot ikke, men oftest dreide det seg nok om gårdsarbeid. For tjenestefolkenes del er det hovedpersonens yrke som må gi en pekepinn. Omtrent alle oppholdt seg hos gårdbrukere. Kanskje er det mer interessant å begynne i den andre enden og systematisk søke etter yrker utenfor modernæringen for å kartlegge graden av arbeids-

DET NORSKE SAMFUNNET I

£> p t e fl n j i f e * / i G / a y e a!c.. nde ere pectragciite fBibnpc tit bet ISicgcty sort Jtctrc; innb, scrt Sfiorge !fat [ibt, Og'enb (iber seb ttøcjvcts J»(gcr‘, langt fattigere, enb feis ben for.btfaratbe' ©tcvMfFye. ©isfe Jetgcr tttaa, Fan og (Fat. afl)jtelpc6 seb forenebe Siprmenba feaftfutbe. ©aab, ntl ba UsejrSfFgcrnc fsitibe, titt ba Jetten milbt gjcnfiraalcc i sote trtjgge Og .tblige ©ale. alorge, sort gamfe flotte'fitippetaub, ffa! atter f)«sc fig nicb fornpet©fanbs. 9Forge« Jjtebcv og Jjeib ffal vevre OlerfFc ©onncrS forfie Itanfc og tfsjefte Jcrmaat. © a (Fat U.sejpyt gJennnefl, beta ©ppt «Dflette», og feis biafe, i bct .bc fotnbe, fFa! tvinge fie!D og £«Pcr boer sort cljFcbe Jabtcfanb. © a fFatlfscc fjlottiianb fmmefige.meb Stohlfcb: fjimtItscjrfont, htén Oiorges ©onner saltes; — $lin’t ttsejr rafebe, men ttiorges ©onner flobe tncb ureffet /jc!tcfeaft; — f)iint tlvcjv fsanbt, og cftcrlob, fig fetgeftgé: fOliubebmarfcr, men . SiorgcS ©onner-Icutbc og sirfebc meb forenet firaft for bet libenbe, bet gjenfobte JotDtclatib. ijpUfett !)elfig ©lotic omflraalcr DiorgeS Wiget Pjsitfen fmiiehbe ilbfigt i Jremtibcu! 2l!!e SRorgeS Brase og tegte ©onner, 6(usfcnbe af i? raft, be trenfe, be 'ffanble, be sir fe ene ‘og alene for bet feettebs Jnbrcianb. Olorgcs fBorn fFiicbe tflleberfanbcts Ultjffet, bets tnjt: fenbe fff!ang(er, Dets tunge © asn, og be jlrcebe, be ile i.enigt ©amfunb ti! bet |io!te Jop ntaaf, at forcBpggc; [fine, at affjcéfpc bisfe. • Dg {jsab fovmaaer iffe Øeébre(anb6fj«vligl)eb, boab ubrcttec iffe ffere forenebe fBrobreS fotfFjcflige krafter? Dp!pstttng ubBrcbcs, 3ovb; bptfniug fremmes, ©fooBtug forabtes, ^uiuaflib fotoges, JaBvtfcr antagges, !)ocr Jjnbnfirie; green optfjatpes og Beforbres, Jjuor Dplpsningcns og iBirfromlfcbcns tnllbe ©traafer faa; !ebc6 !t)fe, ber trives, ber flammer teen og flat ben ab!ere, ftojete SUoralitet tpaa betme Ælippcgrunb Ifsilcr ©tat og Jc!f trpggere, om mttfigt, enb ©oste paa fin. esige ©vanitfob. tpaa bentte ^liopcgtimb fsile sott gobe gamfe Sflorge!!! Sfjorges iSJlenb! ©fjent og cctseft og f)ojt ev bet i Jarens ©tunb, naor iionge og Jebtelanb falbe, ftisilligeit og meb manbigt S rp fl at tvobfc Jarer, at ftcrnpc imob ©ob og ttnbergang, at afoenbe bisfe fra Jabrelanbet? gamle llrncflebcr. SJien iffe minbre fFiont og ebelt og foft cr bet, i Jtebcns roligere ©age tttcb tibfolbcnbc ifraft, meb «fortroben 3scr, meb fovboBletSlnptengelfc at ftcmffpnbe og Bcfocbtc kongens cnefle, fjojefte 'Jitttase og

kalte det. Et møte i 1798 som skulle blåse nytt liv i bladet, ble tillyst med det revolusjonsklingende uttrykket «National-Sammenkomst». Men interessen for Hermoder var ikke tilstrekkelig stor, og i 1800 måtte dette norske Minerva gå inn. Andre ting opp­ tok sinnene disse årene: Den florisante handelen og sjøfarten og de rikdommene den skapte, og de hek­ tiske forsvarsaktivitetene i de norske byene i 1801 da man forberedte seg på britisk landgang. Faren drev over - for denne gangen. Men den felles innsatsen og bevisstheten om at Norges forsvar berodde på nord­ mennene selv, har vanskelig kunnet unngå å etterlate tanker om landets og nasjonens fremtid. I 1807 kom så krigen.

N orges Vel 1 krigsårene 1 8 0 7 -1 4 var Norge for alvor henvist til sine egne ressurser. En rekke administrasjons- og sty­ ringsoppgaver som i fredstid ble ivaretatt i Køben­ havn, ble nå overført til det norske sivile og militære

Under fes tmiddagen den 29. desember 1809 i anledning av den populære prins Christian Augusts avskjed med Norge sirkulerte det en trykt innbydelse til å danne et Selskabfor Norges Vel. Under innbydelsen stod navnene til initiativtageme: prins Fred­ rik av Hessen og 27 fremtredende menn med biskop Frederik Julius Bech, rektor Jacob Rosted og grev Herman Wedel Jarls­ berg i spissen.

85

I GODE OG ONDE DAGER

fikk amtmannen og Danske kanselli til å overveie saksanlegg etter den strenge trykkefrihetsforordningen fra 1799. Men aksjonen ble avblåst. Det stod snart tydelig at kravet hadde meget stor oppslutning. Den 9. desember var heller ingen tilfeldig dato. Denne dagen besluttet nemlig en rekke fremtredende menn, blant dem grev Herman Wedel, biskop Frederik Julius Bech og rektor Jacob Rosted, å skape et helt nytt landsdekkende patriotisk selskap. Grev Wedel var den drivende kraften, og hans politiske forhåp­ ninger kom til å prege den innbydelsen som ble sendt ut. Det var på hans foranledning at den underdanige lovprisningen av Fredrik 6. ble strøket. Det var også han som trumfet igjennom at stiftelsesfesten skulle feires den 29. desember 1809, da Kristiania skulle ta avskjed med den populære hertug Christian August av Augustenborg, som hadde ledet krigen mot Sverige som militær øverstkommanderende og som den sven­ ske riksdagen nå hadde valgt til svensk tronfølger. Festen den 29. desember ble en sterk norsk-nasjonal manifestasjon der seirene i krigen og Norges evne til å stå på egne ben var gjennomgangstemaet. Inn­ bydelsen til å danne Selskabet for Norges Vel gikk rundt, og deltagerne tegnet seg begeistret, med den kommanderende general i det sønnafjelske Norge

Grev Herman Wedel Jarlsberg. Bildet er malt rundt 1805 og henger på Bogstad herregård. Året etter ble greven amtmann i Buskerud.

Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762-1838) var amtmann i Små­ lenene (Østfold) 1804-07, medlem av regjeringskommisjonen til 1810 og der­ etter stiftamtmann i Akershus til 1812. Han fungerte i regje­ ringen i 1814-15 og var siden flere gang­ er representant på Stortinget. Bildet er fra rundt 1800 og er malt av C.A. Lorentzen.

86

embetsverket. M obiliseringen av hæren og kampene langs grensen styrket den nasjonale selvtilliten. Mange opplevde i disse årene at det folkelige fellesskapet som de borgerlige poetene før krigen hadde besunget i høystemte vendinger, også kunne romme realiteter. En snever krets omkring den unge grev Herman Wedel Jarlsberg hadde nært tanker om å søke en fremtid for Norge sammen med Sverige. Nå mistet de foreløpig sitt grunnlag i 1809, da kongen sluttet fred med Sverige. Kampen for Norges vel og Norges interesser ble ført videre. En svakhet i denne nasjonale kampen hadde vært at landet var delt i regioner med sterkt varierende tradisjoner og interesser og manglet et landsdekkende organisatorisk nettverk. Over det meste av landet fantes det lokale patriotiske premieselskaper. Det første var Det nyttige Selskab, som ble opprettet i Bergen i 1773. Flere kom til i de følgende årene. I 1791 forsøkte man å danne et landsomfatten­ de nettverk i form av Det korresponderende topogra­ fiske Selskab for Norge, som utgav sitt første hefte av Topografisk Jou rn a l fo r Norge følgende år. Etter en energisk start døde imidlertid interessen ut, og siste nummer kom i 1808. Men nye tiltak var på vei. Sommeren 1809 ble universitetskravet reist på ny, og oppslutningen i offent­ ligheten var også denne gangen meget kraftig. Rek­ ken av innlegg nådde et foreløpig høydepunkt den 9. desember 1809 med et skarpt formulert krav fra pas­ tor Peter Hount om et universitet og en bank. Det

FOR NORGE, KJÆMPERS FØDELAND

prins Fredrik av Hessen, grev Wedel, stiftamtmann Marcus G jøe Rosenkrantz og Peder Anker i spissen. Fredrik 6. var ytterst oppmerksom på de politiske undertonene i de norske kravene. Han overså ikke at den underdanige anmodningen om å få kalle selska­ pet Det kongelige Selskab for Norges Vel, som straks ble bifalt, ik k e var underskrevet av Wedel og Peder Anker. Da han i januar 1810 utnevnte prins Fredrik av Hessen til vises ta ttho Ider, ble prinsen uttrykkelig instruert om å motsette seg kravet om en «Nationalbank» og motvirke de fremherskende og farlige ten­ densene til å skille de to rikene som nettopp universitetskravet var uttrykk for. Selskabet for Norges Vel ble ikke det landsdekken­ de nettverket som initiativtagerne i Kristiania hadde ønsket. Både Trondheim og Bergen holdt seg tilbake. Men selv da var det tale om et massivt norsk krav, og kongen våget ikke å overhøre det. Oppslutningen bak kravet og frykten for grev Wedels svenske politiske kontakter tvang kongen til å gi etter. Han forsøkte først å isolere universitetet ved å legge det til Kongs­ berg, men den 10. april 1812 måtte han tillate at det ble opprettet et universitet i Kristiania. «Det kongelige Fredriks Universitet» ble innviet med sterke tilkjennegivelser av lojalitet overfor kon­ gen og fellesstaten. Ved å gi etter i universitetssaken lyktes det Fredrik 6. å opprettholde kongetroskapen og helstatslojaliteten til det siste. Men det var i et annet Norge enn det han i 1784 hadde gjort seg til regent over. Innenfor bare én generasjon hadde det utviklet seg en sterk nasjonal identitet i de lag som uttrykte den artikulerte offentlige mening - embets­ menn, prester, offiserer, akademikere, m enn i frie yrker og næringsdrivende borgere. Det var menn med bevissthet om eget verd både i staten og i samfunnet, noe de hadde dokumentert med seieren i 1812 i den universitetssaken som gjennom alle årene hadde hatt en så sterk symbolverdi. De var likevel få. De fleste som ytret seg, var dess­ uten fra Østlandet. Men de hevdet å tale på nasjonens vegne. Med de brede folkelag hadde de imidlertid ingen nasjonal kontakt. Det språket denne befolk­ ningen talte, tilla de ingen nasjonal betydning. Deres nasjonale identitet var både forstandsmessig og følel­ sesmessig, og deres krav om likhet for Norge i helstaten innebar umiddelbart en styrking av deres egen posisjon. De konkrete fremtidsforventningene deres var derimot uklare - og måtte være det. En snever eli­ te omkring grev Wedel så en forening med Sverige som det beste for Norge. Men de fleste ønsket ikke å gå sammen med Sverige. I 1812 stod et selvstendig Norge heller ikke for dem som noe realistisk fremtidsmål. Men ved utgangen av 1812 var klokken slagen. I København hadde den 19-årige studenten Conrad Nicolai Schwach og hans kamerater feiret ju l «aldeles

paa norsk M aneer», som han skriver i dagboken sin, med risengrøt og fylte glass. Da de deretter «animerede, Nogle vel endog temmelig beskjænkede» drog over Kongens Nytorv, stemte de trassig i den sangen som også fedrene deres hadde sunget som studenter: «For Norge, Kjæmpers Fødeland». Lite ante de da at den gamle helstatens tid allerede den natten var forbi. I ju n i hadde Napoleon rykket inn i Russland med en hær på 4 3 0 0 0 0 mann. Ti dager før de opprømte nor­ ske studentene nå støtte sammen med de københavn­ ske vekterne, hadde restene av Den store armé, fattige 10 00 0 mann, reddet seg over elven Nemunas (N jem en). Resten forble i Russland: falne, fangede eller ihjelfrosne. Fra Napoleons nederlag i Russland til Fredrik 6.s kapitulasjon i Kiel den 14. januar 1814 gikk det en rett linje. Den ledet til avståelsen av Norge til kongen av Sverige, og til at kongen løste nordmennene fra troskapseden deres. Dermed ble for første gang et selvstendig Norge gjort til en politisk mulighet.

Rjukanfossen gjen­ gitt av J. Flintoe i 1821. Naturen har fått et stemningsfullt og nesten mystisk preg, og gir et helt annet inntrykk enn Torghatt-hildet hos Pontoppidan (side 83).

87

Danmark-Norge i krig

! j

! !

I

I 1801 hadde varselskuddene lydt på Københavns red. Kronprins Fredrik og hans utenriksm inister Christian Bernstorff hadde forstått advarselen. Danmark-Norges nøytralitetspolitikk ble snudd 180 gra­ der - fra offensiv til defensiv. Ø konomisk var det fort­ satt rom for en omfattende utnytting av nøytraliteten. Men politisk forsøkte staten å gjøre seg usynlig. Freden i Amiens i 1802 mellom Napoleon Bona­ parte og Storbritannia viste seg bare å være en kortva­ rig våpenhvile. I mai 1803 brøt krigen ut på nytt, og i de følgende fire årene utviklet krigen mellom Frank­ rike - der Napoleon i 1804 lot seg krone til keiser - og Storbritannia seg til en kamp på liv og død mellom ver­ dens sterkeste sjømakt og kontinentets herre. I dette forløpet ble nøytralitet gradvis umulig. I oktober 1805 beseiret Nelson den forente fransk-spanske flåten ved Trafalgar på Spanias atlanterhavskyst. En effektiv blo­ kade fram til freden i 1814 forhindret at restene av de to maktenes flåter viste seg på havet. På kontinentet gjorde Napoleon opp med sine motstandere én etter én og tvang dem til å underordne seg hans herredømme. I desember 1805 ble Østerrike beseiret ved Austerlitz. I 1806 overvant han Preussen ved Jena og Auerstådt. Fra Berlin utstedte den franske keiseren i november samme år dekretet om fastlandssperringen. Med den innledet Frankrike, dets allierte og de fransk-okkuperte områdene på kontinentet en handelsblokade av Storbritannia. Det britiske svaret ble en erklæring i januar 1807 som forbød nøytrale å seile på havner som britiske skip var utestengt fra. I 1807 forfulgte Napo­ leon de vikende russiske hærene østover. Han seiret i februar ved Eylau og avgjørende den 14. ju n i ved Friedland, bare hundre kilometer fra Russlands grense. I denne situasjonen valgte tsaren å søke en avslutning på krigen. Napoleon og Aleksander 1. forhandlet i ene­ rom på en flåte på grenseelven Nemunas og sluttet den 7. ju li fred i Tilsit. Napoleon gav her Russland frie hen­ der til å ta Finland. Til gjengjeld lovet tsaren å slutte seg til fastlandssperringen og sammen med Frankrike tvinge de gjenværende nøytrale statene til å lukke sine havner for alt økonomisk samkvem med Storbritannia. De gjenværende nøytrale statene var i 1807 Portu­ gal, Sverige og Danmark-Norge.

K rigen når Danm ark-Norge I 1801 hadde kronprins Fredrik selv provosert fram konflikten ved sin offensive nøytralitetspolitikk. I

88

årene fram til 1807 hadde regjeringen til gjengjeld opprettholdt en streng nøytralitet og avvist alle opp­ fordringer fra de krigførende om å engasjere seg i oppgjøret på kontinentet. Med dyp bekymring hadde den fulgt med i hvordan den gamle fleksible maktbalansepolitikken ble avløst av en fastlåst blokkpoli­ tikk. Våren 1807 hadde den som en demonstrasjon av sin absolutte nøytralitet til og med unnlatt å utrus­ te den mindre eskadren som i de foregående årene hadde hevdet nøytraliteten i Øresund. I seks år hadde regjeringen konsekvent avvist å velge side. Etter Tilsit ble denne nøytraliteten im id­ lertid umulig. Danmark-Norges skjebne kom til å avhenge av hvem av de krigførende som reagerte hur­ tigst. Det gjorde Storbritannia. Den 6. august presenter­ te den franske utenriksm inisteren i Paris Napoleons ultimatum for den danske sendemannen: fastlandssperring eller krig. Samme dag presenterte en ut­ sending fra London britenes ultimatum i kronprins Fredriks hovedkvarter i Kiel: allianse eller krig. Britene kunne ikke under noen omstendighet akseptere at den dansk-norske flåten kom under Napoleons kontroll. De fryktet ikke først og fremst at den skulle bli brukt til en invasjon av Storbritannia. Men for dem var uhindret passasje gjennom de dan­ ske stredene av livsviktig betydning siden østersjøhandelen var en hovedhjørnestein i finansieringen av Storbritannias og dets alliertes krigsinnsats mot Napoleon. Kravet i Kiel lød derfor på enten en allian­ se som innebar at flåten ble stilt under britisk kom ­ mando, eller en utlevering av flåten til Storbritannia som pant på helstatens nøytralitet. Den 10. ju li hadde den britiske utenriksm inisteren m ottatt en hemmelig innberetning fra Tilsit om at tsaren og Napoleon hadde innledet fredsforhandlinger. På et møte den 13. ju li besluttet kabinettet å sende en sterk flåte og en sterk hær m ot Danmark for å forhindre at flåten i København skulle falle i Napoleons hender. Begivenhetene gikk raskt. Den 3. august ankret admiral Jam es Gambier opp i Øresund med en landgangsstyrke, og godt en uke senere ankom general W illiam Cathcart med det britiske ekspedisjonskorpset fra Rugen. Den 16. august gikk hæren i land 20 kilom eter nord for København, og byen ble inneslut­ tet fra land- og sjøsiden. Kronprins Fredrik hadde blankt avvist det britiske ultimatumet og gitt ordre om å forsvare hovedstaden. Men britene rådet over

DANMARK-NORGE I KRIG

Jacques Louis David har malt kjempebildet av Napoleons keiserkroning i Notre-Dame i Paris den 2. desember 1804. Etter at paven hadde salvet ham, tok Napoleon kronen fr a ham og satte den selv på sitt hode. Deretter kronet han keiserinne Joséphine. Sentralt i bildet tro­ ner Bonaparte-søsknenes mor Maria Letizia i sin losje.

89

I GODE OG ONDE DAGER

Den unge akademieleven C.W. Eckersberg viser på sin teg­ ning kalt «Englcendemes sidste Daad i København 1807» hvordan linjeskipene på Nyholms bed­ dinger ble ødelagt.

tidens mest moderne beleiringsskyts: brannraketter. I tre netter ble København utsatt for krigshistoriens første terrorbombardement mot en europeisk storby. Den 5. september sendte kommandanten under press fra innbyggerne en forhandler, og den 7. september ble kapitulasjonen undertegnet. Det første punktet i den gjaldt utlevering av orlogsflåten og alt dens mate­ riell. I de følgende seks ukene gjorde britene flåten seilklar. Den 20. oktober forlot de Sjælland. Med seg førte de en fullt utrustet flåte på 15 linjeskip, 15 fre­ gatter og sju brigger samt et antall mindre fartøyer. I forveien var et linjeskip i dokk og tre under bygging blitt ødelagt. Lynangrepet mot København hadde også vært ment som en advarsel til Russland om ikke å slutte seg for tett til Napoleon. Etter Københavns kapitula­ sjon hadde britene forsøkt å presse Danmark-Norge til å gå med i krigen mot Napoleon. Trusselen var at hvis ikke kronprinsen svarte im øtekommende, ville Sverige med britisk støtte okkupere Sjælland og København, og dessuten innta Norge. Napoleons ultimatum var først nådd fram til København etter den britiske landgangen, som kron­ prinsen hadde besvart med krigserklæring. Ultimatu­ met ble derfor omhyggelig hemmeligholdt for at det ikke skulle gi den engelske krigspropagandaen et kjærkom m ent påskudd for overfallet. Etter flåtetapet var Napoleon den eneste som kunne og ville garante­ re Danmark-Norges territoriale integritet. Med trak­ taten i Fontainebleau i oktober 1807 betalte tvilling-

90

rikene for denne garantien med å love å slutte seg til fastlandssperringen og sammen med Frankrike og Russland tvinge Sverige til å gjøre det samme.

Helstat og statsdeler I 1807 hadde kronprins Fredrik reelt ikke noe valg. En utlevering av flåten var uantagelig av prestisjegrunner; og et forbund med Storbritannia ville bety krig med Frankrike og Russland og føre til at Dan­ mark-Norge forsvant fra europakartet. «Den evige alliansen» med Russland fra 1773 ble aldri oppsagt, men i praksis brast den nå etter 34 år. I 1807 var Napoleon den eneste som kunne og ville garantere for helstatens territoriale integritet, tilbakelevering av flåten og erstatning. Om dette rådet det ingen uenig­ het mellom kronprins Fredrik - som ved Kristian 7.s død 13. mars 1808 ble kong Fredrik 6. - og hans ministre og rådgivere. Ikke desto mindre har man tol­ ket kongens politikk under krigen som ledet av hevntørst overfor Storbritannia og av en overdreven lojali­ tet overfor Napoleon, og tillagt den preg av sviktende vurderingsevne. At han følte seg krenket i sin rettsbe­ vissthet og at han besatt en sterk personlig æresføl­ else, kan ikke avvises. Det er også en kjensgjerning at han tenkte og handlet dynastisk. Det går klart fram av hans utallige brev fra disse årene. Men han analyserte den storpolitiske situasjonen og dens muligheter rasjonelt, og beslutningene hans var uttrykk for virkelighetssans, i alle fall slik han måtte se virkelig-

DANMARK-NORGE I KRIG

heten. Han var ikke under politisk innflytelse fra adjutantene sine, de ille likte «røde fjær». Hans uenighet med Niels Rosenkrantz, som i 1810 etter­ fulgte Christian Bernstorff som utenriksminister, var grunnleggende saklig. Fredrik 6.s overordnede mål var å opprettholde den staten han hadde fått i arv. I forhold til dette målet måtte alle motargumenter vike, enten de kom fra hans nærmeste rådgivere eller fra de enkelte statsdelene. Ingen enkelt del av staten kunne kreve særli­ ge hensyn og bedre kår enn de øvrige. Hans politiske og militære analyse av situasjonen var korrekt. Å hol­ de Norge fast i hels ta ten var avhengig av tilførsler av korn: til den norske hæren, til sivilbefolkningen og til de orlogsfartøyene som opererte fra norske havner. Dette kornet kunne reelt sett bare komm e ett sted fra - fra Jylland. På tilsvarende måte kunne forsyningen av hovedstaden, hæren og resten av flåten bare kom ­ me fra de danske øyene og Holstein. Denne analysen var det ingen som trakk i tvil. Det var heller ingen i 1807 og i de følgende årene som var i tvil om hva et brudd med Napoleon ville medføre: Da ville Holstein, Slesvig og Jylland øyeblikkelig bli okkupert, og Nor­ ge ville av mangel på korn bukke under for Sverige. Etter tapet av flåten ville det være umulig å avverge en invasjon av Fyn og Sjælland, enten med franske tropper fra den jyske halvøya eller med svenske fra Skåne. Kongen var fullstendig klar over at denne helstatspolitikken måtte ramme noen statsdeler hardere enn andre og at den ville gå verst ut over de nordatlantis­ ke øyene og Norge. Men han kunne ikke tillate Nor­ ge å føre sin egen utenrikspolitikk. Ikke bare ville det utgjøre en trussel mot helstaten; det ville også utløse en konflikt med Napoleon og dermed føre til at hel­ staten forsvant. Det kongen kunne gjøre, og det han også gjorde med alle de midler som stod til hans rådighet, var å skynde på korntilførslene til Norge. Hans sluttord i ordren til komm andørkaptein Frederik Christian Riisbrich, som fra Ålborg skulle sam­ ordne de farlige kornseilingene, kunne like gjerne ha vært sagt av Kristian 4.: «At handle og virke til Hensigtens Opnaaelse er det vigtigste Formaal, og alle Form aliteter maa forvises til Helvede, som haver skabt samme.» En energisk krigsinnsats på Napo­ leons side var det eneste som kunne skaffe DanmarkNorge fred. Han viste forståelse for de klager hans helstatspolitikk avfødte hos nordmennene og hans embetsmenn i Norge. Derimot var han døv for klager fra kjøpm enn og redere. Han fastholdt sitt overord­ nede mål - helstatens bevaring. Danmark-Norges skjebne avhang av krigslykken på kontinentet. Fredrik 6. ville først komme til å stå overfor et valg når Napoleon og hans militærmakt ble truet eller eventuelt svekket. Denne valgsituasjonen oppstod i 1812.

Kampen fo r Norge Krigen var derfor i bunn og grunn en kamp for Nor­ ge. Den ble ført både i Norge, i Danmark og i hertug- I dømmene, og de enkelte delene av den kan ikke I atskilles. Krigen ble ført med mange våpen. En konsekvent opprettholdelse av fastlandssperringen var hver­ dagen, og en viktig del av krigføringen. Stater og pro­ vinser som ikke levde opp til den franske keiserens krav om økonom isk krig mot Storbritannia, ble gans­ ke enkelt besatt og deretter administrert av franske tollembetsmenn. En nokså fremtredende del av kri­ gen var forsøkene på å ramme den britiske sjøfarten. Det viktigste operasjonsområdet her var de danske stredene, Øresund og især Storebælt, men også Ska­ gerrak var et viktig farvann. Kampen ble ført med marinefartøyer - i danske farvann helt overveiende kanonbåter, m en under norskekysten også med orlogsbrigger. Et særlig trekk ved krigføringen var at man utrustet kapere, der investorene kunne forene økonom isk gevinst med patriotisk krigsinnsats. Noen kapere hadde hellet med seg. Gjennomgående gav de norske kaperne likevel underskudd, og intet tyder på at de danske kaperne - særlig fra København og Helsingør klarte seg bedre. Marinefartøyenes innsats avtvinger respekt. Men det gjør i ikke mindre grad den profe­ sjonelle britiske flåten, som straks fra starten organi­ serte et effektivt konvoisystem mellom britiske hav­ ner, Gøteborg og Østersjøen. Noen handelsskip ble

Siden midten av 1790-årene hadde kronprins Fredrik hatt det altfor travelt til å la seg male. Tronovertagelsen i 1808 skapte imidler\ tid et akutt behov fo r kongeportretter. I 1809 lot han seg male av den holsteinskfødte F.C. Grøger i generalsuniform med Elefantordenens blå I bånd over brystet.

91

I GODE OG ONDE DAGER

Kanonsjalupp og kanonjolle fra napoleonskrigene, malt av skipsbyggmester Tønnes Rolfsen. Etter jlåteranet måt­ te det utvikles krigsfartøyer som var enkle og slagkrafti­ ge, selv om de ikke kunne hevde seg på åpent hav.

92

skåret ut av konvoiene, og noen mindre britiske krigsfartøyer ble lammet av vindstille og erobret av kanonbåtene. Men gjennom hele krigen holdt den britiske flåten den livsviktige østersjøhandelen i gang. Det var den handelen Napoleon hadde beordret skulle stanses. Danmark-Norge hadde forpliktet seg sammen med Frankrike og Russland å tvinge Sverige til å slutte seg til fastlandssperringen. Det fransk-spanske hjelpe­ korpset som i 1808 m arsjerte opp i Jylland for å delta i invasjonen av Skåne, kom imidlertid aldri i kamp. De spanske troppene gjorde mytteri og ble evakuert til Spania av den britiske flåten for å kjempe mot Napoleon. Den isbroen over de danske stredene som Napoleon som ung offiser hadde lest om i sine krigshistoriske bøker, kom verken i 1808 eller i 1809. Fra tidlig vår til sen høst behersket den britiske flåten de danske farvannene. I Norge utmerket den norske hæren seg i en rekke trefninger og drev de svenske

angrepsstyrkene tilbake over grensen, som vi senere skal høre mer om. Men krigen i Norge ble kort. Den 14. mars 1808 hadde Fredrik 6. erklært Sverige krig. Den 7. desember samme år ble det inngått våpenstill­ stand, og den kom til å gjelde helt fram til freden i Jonkoping den 10. desember 1809. Under den korte krigen fikk Norge likevel sin egen stemme i utenrikspolitikken. Straks ved krigsutbrud­ det hadde det vært nødvendig å delegere viktige administrative fullmakter til Den interimistiske regjeringskom m isjon for Norge. Den fikk som preses (le­ der) den kommanderende general i det sønnafjelske militærdistrikt, hertug Christian August av Augusten­ borg. Kom m isjonens altoverskyggende innsats ble å forsyne Norge med korn. Men mens den ivaretok disse livsviktige norske interessene, kom den også med utenrikspolitiske initiativer overfor kongen. I februar 1809 la kom m isjonen et sterkt press på kon­ gen for selv å få lov til å slutte våpenstillstand med

DANMARK-NORGE I KRIG

Storbritannia og Sverige og dermed heve hungerblokaden. I ju n i samme år satte den på nytt i sterke vendinger fram ønsket om våpenstillstand til lands og til vanns og frigivelse av handelen. Begge initiati­ vene ble avvist av kongen med helstatspolitiske begrunnelser. M en nye toner var anslått. Innvevd i krigens historie ligger begivenhetene i tilknytning til det politisk høyspente valget av en svensk tronfølger etter avsettelsen av Gustav 4. Adolf i mars 1809. I ju li ble hertug Christian August valgt, og svenskene håpet at den populære prinsen ville dra Norge med seg. Hans død ett år senere resulterte i valget av Napoleons marskalk Bernadotte til svensk kronprins under navnet Karl Johan. Den avgjørende utenrikspolitiske begivenheten var imidlertid freden i Fredrikshamn den 17. septem­ ber 1809, der Sverige avstod hele Finland til Russ­ land. Det fikk Fredrik 6. til å skynde på sin fredsslut­ ning med Sverige, og til å komme Norge i møte med

et forbud m ot kapervirksomhet. Forbudet var i kraft fra 2. august 1809 til nyttår 1810. Britene besvarte det med å åpne sjøfarten på basis av lisenser. Avståelsen av Finland skapte en helt ny politisk situasjon i Nor­ den. I Fredrikshamn hadde russerne foreslått for de svenske forhandlerne å søke Norge som erstatning. En av Karl Johans første handlinger som kronprins var å gjøre det klart at ervervelse av Norge, med fransk eller russisk støtte, hadde høyeste prioritet i svensk politikk. Under oppmarsjen til Napoleons felttog m ot Russland våren 1812 ble det tatt beslut­ ninger som skulle bli avgjørende for helstaten. Den 7. mars fornyet Danmark Fontainebleau-traktaten fra 1807 og lovet i tillegg å stille et sterkt hærkorps til rådighet for Napoleon - ikke i Russland, men i NordTyskland mellom Oder og Zuidersjøen, der det skulle dekke keiserens nordlige flanke. I St. Petersburg lovet tsaren den 5. april at russiske tropper sammen med svenske skulle angripe Sjælland og tvinge Fredrik 6.

93

I GODE OG ONDE DAGER

Den norskfødte diplo­ maten Niels Rosenkrantz satt fo r male­ ren F.C. Grøger i 1809, det året han som Fredrik 6.s for­ handler undertegnet freden med Sverige. Året etter avløste han Christian Bemstorff som utenriksminister. 1 1812 stod Napoleon på maktens tinde, og med fastlandssperringen forsøkte han å tvinge Storbritannia i kne. Men de mange seirene bar i seg kimen til nederlag. I Spania drev Welling­ ton de franske hære­ ne tilbake over Pyre­ neene. 1 Tyskland og Italia ulmet motstan­ den, og felttoget mot Russland 1812 ble begynnelsen til slut­ ten. Slutten i militær forstand ble markert med nederlager i oktober 1813, i det såkalte folkeslaget ved Leipzig-

BH □ ■ i □

til å avstå Norge til Sverige. Til gjengjeld skulle Karl Johan dernest i spissen for et svensk-russisk korps operere på kontinentet i ryggen på Napoleon. Avtalen om angrepet på Sjælland ble fornyet i august 1812 på et møte mellom tsaren og Karl Joh an i Åbo i Finland. På dette tidspunktet - i ju li - sluttet Sverige dessuten fred med Storbritannia etter den formelle krigstil­ standen som hadde hersket siden 1810. Først i mars 1813 sluttet Storbritannia seg til de svensk-russiske avtalene om at Sverige skulle overta Norge. Men fron­ tene i Norden ble definitivt trukket opp i 1812.

Skjebnevalget i 1812 I ju n i 1812 gikk Napoleon over grenseelven Nemunas med en hær på 4 3 0 000 mann. I sine fortrolige brev til visestattholderen i Norge, prins Fredrik av Hessen, var Fredrik 6. full av optimisme: «Et Par Batailler vil afgjøre Ruslands Skæbne.» Optimismen vokste mens Den store armé kjem pet seg vei til Moskva. Den 29. september kunne kongen meddele at keiseren den 14. i samme måned hadde holdt sitt inntog i den russiske hovedstaden. Det han ikke betrodde til papiret, var at han nett­ opp hadde hatt en alvorlig prinsipiell m eningsutveks­ ling med Niels Rosenkrantz. Utenriksm inisteren hadde den 19. september i en utførlig skrivelse opp­ fordret kongen til å legge Danmark-Norges politikk radikalt om. Det Fredrik 6. så som keiserens seier, så Rosenkrantz som hans nederlag. Han fryktet i denne

Det franske keiserdømme Satellittstater Allierte stater Nøytrale og fiendestater

94

situasjonen et svensk-russisk angrep på Sjælland for å tvinge igjennom en avståelse av Norge. «Danmark skal udslettes af de uafhængige Staters Tal,» skrev han. Han bønnfalt dessuten kongen om å gjøre seg fri fra alliansen med Napoleon og forsone seg med Stor­ britannia. Med Napoleon isolert i Moskva og Tysk­ land blottet for regulære tropper kunne man ikke umiddelbart vente et fransk angrep opp på Jylland. Bare på denne måten kunne kongen frelse sitt fedre nerike. På bakgrunn av sin vurdering av den storpolitiske situasjonen stilte utenriksministeren kongen overfor et valg. Men Fredrik 6. så ikke keiseren som krigens taper, tvert imot. For kongen ville et brudd med Napoleon derfor bety okkupasjon av den jyske halv­ øy samt tap av Norge, muligvis også av Sjælland. Han takket derfor dagen etter sin utenriksminister for et åpent og ærlig råd. Men kongen stod fast: «Jeg vedbliver følgelig mit System og er allieret med Frankrig, hvorefter De aldeles og uforandret har at rette Dem.» Det gjorde også Rosenkrantz - til den bitre slutt. Mindre enn en måned senere startet Napoleon og de 100 000 mann han ennå hadde i behold, det fryk­ telige tilbaketoget gjennom den russiske vinteren. Da Den store armé den 8. desember nærmet seg Nemu-

DANMARK-NORGE 1 KRIG I

nas, bestod den av 10 0 0 0 mann. Keiserens nederlag var en kjensgjerning. 1813 ble året for jakten på Napoleon og for de alliertes innbyrdes rivalisering om hvordan fredens Europa skulle se ut. Klokken gikk svært fort - fortere enn Fredrik 6. kunne følge med. Samtidig med at de siste franske soldatene krysset Nemunas, m ottok Fredrik 6. tsarens og Sveriges krav om å avstå Norge mot å få landområder i Nord-Tyskland i bytte. Kongen avslo blankt kravet. Da den fran­ ske sendemannen på sin herres vegne den 6. januar forespurte om Napoleon fortsatt kunne regne med kongen som sin allierte, var svaret et ubetinget ja. Fredrik 6. var på den andre siden ikke lenger innstilt på å forholde seg passiv. En uke etter tilsagnet til Napoleon innledet han med den største forsiktighet fredssonderinger overfor Storbritannia gjennom en agent i Fondon. Da Napoleon - uten å rådspørre kongen - hadde akseptert Østerrike som fredsmegler, bad kongen direkte den britiske regjeringen om fred. Men det var for sent. I sitt svar henviste utenriksm i­ nister lord Henry Robert Castlereagh kongen til for­ handlinger i Stockholm . Der gav den engelske sende­ mannen to dager senere sin regjerings formelle til­ sagn til Sverige om støtte til å vinne Norge. Et tilsva­ rende tilsagn gav Preussen noen dager senere. På dette tidspunktet var Fredrik 6. imidlertid blitt grepet av en optimisme som Rosenkrantz bare delvis delte. I slutten av mars var fyrst Sergej Dolgorukij ankommet fra tsaren for å få Fredrik 6. til å gå med i kampen mot Napoleon. Hos kongen og Niels Rosen­ krantz etterlot henvendelsen et inntrykk av at tsaren var innstilt på å skyte spørsmålet om Norge ut i frem­ tiden. I de første dagene av april sendte derfor den dansk-norske regjeringen høytstående offisielle for­ handlere til tsarens hovedkvarter og til Fondon for å forhandle om Fredrik 6.s deltagelse i kampen mot Napoleon og om fred. Kongens vilkår var at helstaten ikke skulle avstå landområder. I de følgende ukene utspilte det seg en rekke begivenheter i og omkring Hamburg som avspeiler hvor uavklart den politiske situasjonen var, og som viser at Fredrik 6. ikke var totalt forstenet i sin klamring til Napoleon. Kongen var fleksibel, vel å merke så fremt hans ufravikelige vilkår om å bevare Norge i helstaten ble oppfylt. Mar­ skalk Fouis Nicolas Davouts korps hadde evakuert Hamburg, som deretter var blitt besatt av en mindre russisk styrke. Nå rykket overlegne franske avdeling­ er mot Hamburg for å gjenerobre byen. I denne situa­ sjonen gav Fredrik 6. den 2. mai ordre om at danske tropper fra hæren i Holstein skulle rykke over grensen og støtte de russiske dersom franskmennene forsøkte å krysse Elbe. I noen hektiske dager kjempet derfor danske tropper side om side med russerne mot fransk­ mennene. De på sin side trodde selvsagt at danskene var deres allierte, og sendte derfor tilfangetagne

danske soldater tilbake med mange unnskyldninger. Men kaos ble snart avløst av klarhet. Den 18. mai fikk Fredrik 6. melding fra Fondon om at den britiske regjeringen hadde avslått fredsvilkårene hans. Sam­ me dag ble det sendt en kurer til den kommander­ ende general ved sørgrensen med ordre om å avblåse aksjonen. På dette tidspunktet var optimismen i København for lengst blitt avløst av pessimisme. Den 24. april hadde fyrst Dolgorukij nemlig meddelt at tsaren forlangte en øyeblikkelig avståelse av hele Trondheim stift til Sverige. Dagen før hadde Sverige etter et ultimatum brutt de diplomatiske forbindel­ sene med København, og den 30. april innløp så inn­ beretningen fra den danske utsendingen til hoved­ kvarteret i Reichenbach. Den kunne fortelle at tsaren insisterte på øyeblikkelig avståelse av Trondheim stift og på en senere avståelse av resten av Norge mot vederlag i Nord-Tyskland. 1 denne situasjonen hadde Fredrik 6. kun én å set­ te sin lit til i storpolitikken: Napoleon og hans krigs­ lykke. For å styrke Norges forsvar spilte han ut sitt siste kort. I slutten av april fattet han sin beslutning om å sende Danmark-Norges tronfølger og arving, prins Kristian Fredrik, til Norge. Han skulle overta som stattholder og militær øverstbefalende.

Straks etter sin ankomst til Sverige i 1810 lot kronprins Karl Johan seg male av FranQois Gérard i svensk generalsuniform og med de høy­ este svenske ordener.

95

Den store styrkeprøven

I slaget ved Sjcellands odde 22. mars 1808 gjorde en bri­ tisk flåteavdeling ende på det mest ver­ difulle dansk-norske krigsskipet som hadde overlevd flåteranet, «Prinds Christian Frederik». Skipet ligger i en røyksky som num­ mer tre fra venstre.

Det britiske angrepet på København i august-september 1807 og bortføringen av den dansk-norske marineflåten kom som et sjokk på myndigheter og inn­ byggere i både Danmark og Norge. Men uforberedt var de ikke. Etter slaget på Københavns red i 1801 var det klart at de nøytrale statene ikke lenger ville kun­ ne danne en sikker tredje blokk. Britenes maktbruk hadde vist hvilken trussel de representerte på havene og langs kystene. I 1 8 0 3 -0 4 ble opptakten til et norsk kystvern gjort, og utskrivningen av sjøfolk til m ari­ nen ble omorganisert, blant annet med en geografisk utvidelse til Nord-Norge. Så trakk skyene altså sammen, og Storbritannia og Danmark-Norge erklærte hverandre krig henholdsvis 13. og 16. august 1807. Straks ble et eget sentralt sty­ ringsorgan opprettet i Norge. Etter britenes angrep på København fulgte nye danske foranstaltninger slag i slag. All britisk eiendom i tvillingrikene ble beslag­ lagt ved forordning av 9. september og flere påfølgen­ de kunngjøringer. Oppbringelse av britiske skip ble regulert ved en kaperforordning den 14. samme måned. Året 1807 gikk ut med forordningen av 24. desember, der Danmark-Norge sluttet seg til Napo­ leons fastlandssperring. Dermed var de administra­ tive og politiske forutsetningene lagt for en tilstand som skulle påføre Norge uante prøvelser. Norge var for det første, sammen med Russland, den eneste deltageren i fastlandssystemet som i 1807

hadde landgrense til en fiende, nemlig Sverige-Finland, som var Storbritannias eneste allierte. Disse to måtte betale med en landkrig som de andre slapp, og mens Russland hadde gevinster i utsikt, kunne Norge bare vente seg lidelser og tap. For det andre var Norge den eneste «øy» i fastlandssystemet, det vil si den eneste delen av alliansen som britenes flåte kunne avskjære og isolere. Fastlandssystemet hadde som hensikt å knekke en handelsstormakt gjennom øko­ nomisk utestenging. For Norge måtte denne økono­ miske krigføringen bli en katastrofe: I utgangspunktet ble en svært stor del av produksjonen i Norge byttet i varer fra andre land. Handelsrestriksjoner ville derfor ramme vårt land uforholdsmessig sterkt - sannsynlig­ vis hardere enn noe annet europeisk land, Storbritan­ nia medregnet. Videre gikk omtrent all norsk handel sjøveien, som britene langt på vei kontrollerte. På top­ pen av dette gjaldt handelsblokaden nettopp Storbri­ tannia, som Norge var forholdsvis sterkere bundet til enn noen av de andre statene i systemet. Men det ver­ ste gjenstår å nevne: For Norge var ikke utenrikshan­ delen et spørsmål om varer og penger, men om det daglige brød. Helt siden middelalderen hadde Norge vært avhengig av store tilførsler av korn. Selv ett enkelt års stans i tilførslene ville uvegerlig føre til mat­ mangel og sult. For første gang i historien var Norge nå havnet i motsetningsforhold til en fremmed makt som var innstilt på å utnytte denne fundamentale stra­ tegiske svakheten for alt den var verdt.

Sjøkrigens strategi Første runde utspilte seg i 1807 og var en lynaksjon utført av verdens ledende sjøm akt m ot lille DanmarkNorge. Utbyttet var som nevnt det aller meste av den dansk-norske krigsflåten. Samtidig la de to krigføren­ de partene beslag på alt de kunne nå av den andres skip og aktiva. Av Norges betydelige handelsflåte på anslagsvis 1500 skip ble 30 0 eller femteparten et øye­ blikkelig bytte for britene. Allerede det første krigs­ året hadde Norge båret en stor del av omkostningene. Deretter skulle mer og mer av det britiske militære presset rette seg mot Norge: 1 en langtrukken konflikt med faser av skjerping og mildning prøvde britene å kvele norsk skipsfart og utenrikshandel og uskadelig­ gjøre det norske kyst- og sjøforsvaret. Danmark for­ søkte å komm e til unnsetning, men måtte mer enn én gang være maktesløst vitne til Norges ensomme strid.

96

DEN STORE STYRKEPRØVEN

Vi har hørt at britenes ran av den dansk-norske flåten ikke bare var motivert av frykten for at den skulle brukes i en invasjon av Storbritannia, men også av behovet for å trygge egen skipsfart i nordlige farvann. For flåtemakten Storbritannia var trelast og skipsvirke en livsviktig vare, og den ble ikke bare hentet fra det allierte Sverige-Finland, men også fra russisk territorium både ved Østersjøen i sør og Kvit­ sjøen i nord. Allerede dette forklarer britenes nærvær i danske og norske farvann. Den militære delen av dette nærværet var fryktinngytende. I tillegg til den tallmessige overlegenheten hadde de britiske krigsfartøyene en størrelse og bevæpning som gjorde dem overmektige i de fleste sammenstøt. Dertil ble de drevet av offiserer og mannskaper med erfaring, dyktighet og djervhet som det var vanskelig å måle seg med. Skipene var også utrustet for kom bi­ nerte aksjoner: Mange av dem førte med seg marineinfanteri som kunne operere på land eller foreta bor­ ding. Medbrakte rofartøyer som barkasser og sjalup­ per tjente som bevegelige bordings- så vel som landgangsfartøyer og kunne i nødsfall brukes til å buksere moderskipene. Denne avskrekkende krigsmaskinen eskorterte egne handelsskip, men ble nå også brukt offensivt mot Norge. Alt i september 1807 meldte krigen seg ved Kris­ tiansand. Den 11. september ble Flekkerøya angre­ pet. Engelskmennene ødela den nedlagte kystfestningen der, tok fanger og plyndret til seg matfor­ syninger. Det egentlige målet for aksjonen var de to krigsskipene «Lougen» og «Prinds Christian Frederik», som hadde vært på tokt og dermed unngått å bli tatt i København. Den 27. september kom britene til­ bake og truet nå med å angripe selve Kristiansand dersom ikke skipene ble utlevert. Men nå var det for sent: Begge var unnsluppet til den norske basen i Fredriksværn (Stavern). «Lougen» klarte seg siden gjennom hele krigen og gjorde en stor innsats på norsk side. «Prinds Christian Frederik» gikk til Dan­ mark året etter, og her fikk britene has på den i slaget ved Sjællands odde. Neste år, i 1808, la også den fiendtlige flåten opp sitt stengsel mellom Danmark og Norge. Krigsskipe­ ne patruljerte Skagerrak i tre parallelle linjer i retning sørøst-nordvest, den ytterste fra Vest-Jylland til Jæren. Et britisk fyrskip ble postert ved Skagen. Landstøtte hadde britene hos sin allierte Sverige i Goteborg og langs den svenske vestkysten. I 1809 satte de seg dessuten fast på den danske øya Anholt i Kattegat. Noen okkupasjon på den norske kysten kom ikke, men frykten var der, og nordmennene for­ beredte seg på det verste. De norske forsvarstiltakene i sjøkrigen med Stor­ britannia var av tre slag: De fleste byene og viktige havnene fikk befestninger og artilleri til vern mot angrep fra sjøsiden. Det gjaldt å skape sikre tilflukts­

steder for den sivile skipsfarten og dekke de varebe­ holdningene og lagrene som var konsentrert til kjøp­ stedene. For det andre ble det opprettet et kystvern i tillegg til de vanlige hæravdelingene som bemannet forsvarsanleggene. Kystvernet skulle fungere som forsterkning for dem og dessuten være i stand til å møte britiske landgangsforsøk der de måtte komme. Endelig ble det gjort forsøk på å bygge opp en flåte­ styrke til erstatning for den tapte. Disse fartøyene skulle både beskytte handelsskip og kunne operere direkte mot fienden. Sjøkrigen kom til å arte seg noe forskjellig langs den lange norske kysten, og derfor skal vi i det føl­ gende rette søkelyset mot tre avgrensede områder: Agder, Nordmøre og Finnmark.

Kutterbriggen «Lou­ gen» var et annet av de dansk-norske krigsskipene som unngikk flåteranet i 1807. Den gjorde en stor innsats de fø l­ gende årene langs hele kysten fra Ska­ gerrak til Finnmark. Her erobrer den briggen «Seagull» fra fienden utenfor Kristiansand som­ meren 1808.

Kristiansands kaper tid Alt høsten 1807 fikk britene merke at Kristiansand hadde fått et ganske effektivt artilleriforsvar nærmest rundt byen. Utbyggingen og forsterkningen fortsatte

97

I GODE OG ONDE DAGER

Prospekt av Kris­ tiansand, laget av J.L. Dreier i 1824. I kraft av sin belig­ genhet ble byen et sentrum fo r militær aktivitet og kapervirksomhet i løpet av krigsårene.

98

gjennom de følgende årene. Mannskaper fra Vesterlenske regiment ble trukket til Kristiansand etter krigsutbruddet. Sammen med de vervede festningsstyrkene var det på det meste rundt 3 0 0 0 militære stasjonert i eller ved Kristiansand. Kystvernet ble organisert sommeren og høsten 1807. Kristiansand stift ble delt i et hierarki av 8 divisjoner, 18 seksjoner og over 2 0 0 roder, og den totale mannskapsstyrken kom opp i over 5000 mann. Høsten og vinteren 1 8 0 7 -0 8 ble det på seks verft i Kristiansand bygd 23 kanonjoller og kanonsjalupper. Det ble altså satset på små, men bevegelige farkoster som egnet seg godt til innenskjærs forsvar. Av større fartøyer kom «Lougen» tilbake, og den fikk tilslut­ ning av nybygde krigsskip fra Danmark og et par erob­ rede britiske brigger. Når de opererte i Skagerrak, var det særlig for å eskortere sivile fartøyer på den åpne havstrekningen fra Kristiansand til Stavanger. «Lou­ gen» kunne også gå til angrep, som i ju n i 1808, da den sammen med fire kanonbåter overvant det brit­ iske krigsskipet «Seagull» rett utenfor Kristiansand. Men ellers var den offensive krigen vel så mye et pri­ vat foretak - det var kapernes virkefelt. Kjøpmann Niels Moe i Kristiansand var som reder blitt hardt rammet ved krigsutbruddet: Ufattelige 200 000 riksdaler beregnet han sitt skipstap til. Etter å ha svevd et års tid på fallittens rand greide han å skape seg ny rikdom som Kristiansands største

kaperreder. For å drive som kaper trengte man et bevæpnet fartøy og en bevilling fra myndighetene. Stiftamtmannen utstedte et såkalt kaperbrev mot betaling av et gebyr beregnet etter kaperskipets antall kanoner. Geskjeften bestod så i å stanse og overman­ ne fiendtlige skip, bringe dem inn til Kristiansand og få dem dømt som «god prise» i priseretten, en spesiell domstol som skulle avgjøre om det oppbrakte skipet virkelig var fiendtlig. Stiftamtmann Nicolai de Thygeson hadde somme­ ren 1807, alt før angrepet på København, gitt seg til å oppmuntre til kaperfart på Agder. Under krigen 1 8 0 7 -1 4 ble det bare i Kristiansand by utrustet et syt­ titall kaperskip. Til samme by ble det brakt inn rundt 3 0 0 skip som bytte. Niels Moe hadde åtte kaperskip i sjøen. Et av dem tok i 1810 et handelsskip med en last te som ble solgt på auksjon for over én million riksdaler. Selv om pengeverdien på dette tidspunkt var på full vei nedover, var det ene skipet langt på vei vederlag for rederens tap i 1807. Stemningen i byen var nærmest ekstatisk da kaperskip den samme som­ meren 1810 greidde å skjære 47 handelsskip ut av en konvoi og tvinge dem inn til Kristiansand. Vel var de ikke av samme verdi som te-skipet, men 7,5 millioner daler ble gevinsten. Utsiktene til fortjeneste drev også innsatsen opp. Niels Moe slo til sist stort på og lot bygge et lite krigsskip med ti kanoner, «Den norske Gut». Dessverre m istet gutten masten under et

DEN STORE STYRKEPRØVEN

angrep og ble i stedet selv tatt og ført til Skottland med hele besetningen. Disse sjøfolkene kom til å dele skjebne med et stort antall som hadde bem annet skip britene tok i sine egne havner eller i åpen sjø. Fangenskapet i Storbri­ tannia, som ble omtalt som «prisonen», artet seg ulikt for offiserer og matroser. Offiserene fikk til dels privat innkvartering og levde på dagpenger, men hadde begrenset bevegelsesfrihet. Vanlige mannska­ per havnet på fangeskipene, der de bodde trangt og usunt. I begge fangegruppene var det mange som etter hvert knyttet kontakter med fienden - lærte språket, fikk fatt i bøker og lærte om engelske sam­ funnsforhold, ikke minst politikk og religion. Kve­ kerne, som drev sosialt arbeid blant fangene, vant sympatisører som skulle bli forkynnere hjemme i Norge etter krigen. Svært mange av de norske sjøfol­ kene synes å ha gjennom levd prisonen uten bitre følelser mot britene. Slik sett var krigen også en bro­ bygger mellom to naboland ved Nordsjøen. K jenn­ skapet til Storbritannia og engelsk språk og kultur skulle senere komme til nytte da utvandringen til Nord-Amerika startet. Styrken på impulsene mellom Storbritannia og Norge kan delvis måles gjennom antallet fanger: Rundt 50 0 0 nordmenn satt i prisonen i løpet av årene 1 8 0 7 -1 4 . Av dem var hele 2000 fra Agder, det vil si nesten hver tiende voksne mann i den landsdelen.

Til tross for dette spesielle folketapet til interne­ ring og fangenskap i Storbritannia er krigsbildet for Agder ganske klart. Den militære oppladningen, byg­ gingen av festninger og skip, vedlikeholdet på mili­ tære og sivile fartøyer, den innbringende kaperfarten - alt dette skapte en høykonjunktur i Kristiansand som lettest lar seg lese ut av folketallet: Det steg fra 4 8 0 0 i 1801 til 7200 i 1815.

F a rer i nordlige farvann Mens brennpunktet for den britisk-norske sjøkrigen hadde vært Skagerrak i 1807 og 1808, kom nordlige farvann gradvis mer inn i bildet i 1809 og 1810. Kornskipningen mellom Danmark og det sønnafjel-

Kaperskipet «Den norske Gut» var utrustet i Kristian­ sand som et lite krigsskip med ti kanoner og et mann­ skap på 50. Men etter kort tid i sjøen ble det selv kapret høsten 1808 og ført til Storbritannia av den britiske fregat­ ten «Tartar». I mai samme år hadde «Tartar» forsøkt å ta seg inn mot Ber­ gen, men var blitt stanset av en norsk roflotilje ved Alvøen sørvest fo r byen (nederste bilde).

99

I GODE OG ONDE DAGER

Prisonfangens tilba­ kekomst. Slike gledesscener ble det mange av etter hvert som de norske sjøfol­ kene vendte hjem fra Storbritannia.

Modell av en fregatt, visstnok laget i pri­ sonen av Kristoffer Olsen Dalene fr a Fjære ved Grimstad. Modellen er over en meter lang.

100

ske Norge var bare én av livslinjene i den norske øko­ nomien. En annen var jekteseilingen mellom det nordlige Norge og Bergen, som brakte fisk nedover til eksport og tok korn og andre forsyninger tilbake til Nord-Norge. Øverstkommanderende i det nordafjelske, general George Frederik von Krogh i Trondheim, hadde alt mange år før krigen rettet søkelyset mot ett bestem t sted der denne lange seilingsleden var spesielt sårbar: utenfor Nordmøre. Her lå en liten kjøpstad med førs­ teklasses havn slik plassert at trafikken kunne blok­ keres fullstendig. Det gjaldt både nordlandsjektene og alle skip til og fra Trondheim. Da krigen kom, fryktet han at britene ville sette seg fast akkurat her. Kristiansund fikk den 19. ju n i 1808 sitt første besøk av korvetten «Cygnet», trolig ute etter å ta skip i havnen. Men byen var blitt befestet før 1807, og kanonene drev krigsskipet vekk. Det ble mer alvor 7 .-8 . ju li da «Cygnet» kom tilbake sammen med fre­ gatten «Tartar». Æ rendet var uklart. Skipene tok seg helt inn på havnen, og britene truet med å svi av hele byen. Den norske motstanden avverget aksjonen, men krigsskipene kom seg unna ved en blanding av dristighet og krigslist. Etter disse episodene ble for­ svaret av Kristiansund ytterligere forsterket, og en optisk telegraf (semafor) ble anlagt herfra til Trond­ heim, der den militære ledelsen satt. En engelskfødt deltager i borgerkorpset i Kristiansund, W illiam Dall,

kom i samvittighetskvaler. Han søkte om fritak for tjenesten mot i stedet å gi en klekkelig pengesum til et sivilt formål i byen. Det ble innvilget. Den samme Dall m istet sommeren 1809 sluppen «Fortuna» på vei til Arkhangelsk etter korn. Den ble tatt av britene. Fra og med 1809 forflyttet krigen seg for alvor til Nord-Norge, og da i første rekke til Finnm ark. Nå var britene ute etter å ta kvelertak på pomorhandelen, som var den eneste mulighet nordlendingene hadde til å bytte til seg korn mot fisk etter at bergenshan­ delen var stanset. Det kystvernet som ble stablet på bena i Nord-Norge i 1807, hadde ingen militære tra­ disjoner å støtte seg til, og mangelen på utstyr var påtagelig. I Trondenes i Sør-Troms skulle 124 skyte­ våpen, 7 sabler og 305 primitive spyd fordeles på 520 mann. I Hammerfest sogn fikk hver av de 122 kystvaktsoldatene en rød-hvit kokarde som merke, men av våpen fantes det bare 29 rifler og 61 spyd. Det eneste festningsanlegget var gamle Vardøhus med en liten vervet garnison. Siden det bare ble skrevet ut marinefolk i Nord-Norge (fra 1803) og ikke vanlige soldater, var det kystvernet som måtte forsterke denne festningen, foruten de anleggene som i full fart ble oppført i Hammerfest og Tromsø sommeren 1808. Mannskapsmangelen gjorde det nødvendig å hente styrkene langveisfra. Trondenes seksjon ble hver sommer fra 1809 til 1814 avkrevd 150 mann til vakttjeneste, de fleste i Vardø. Til dels elendig innkvarte-

DEN STORE STYRKEPRØVEN

Prisonen Navnene på de britiske fangeskipene på Themsen og ved Plymouth hadde en dyster klang under kri­ gen 1807-14, og har hatt det siden. Noen av de omkring 7000 tilfangetatte sjøfolkene fra Norge, Danmark og hertugdømmene kom oven i kjøpet - som for å føye spott til skade - til å tilbringe tiden om bord på noen av sine egne orlogsskip som bri­ tene hadde ranet til seg i 1807. Noen havnet til og med på skip der de selv en gang hadde gjort tje­ neste som vernepliktige matroser. Fangenskapet var en hard tid, også for familiene hjemme. Men alt som kunne gjøres, ble gjort for å hjelpe. Penger fra statskassen i København ble regelmessig for­ delt av generalkonsulen og presten i London. Midler ble også reist ved innsamlinger. Den kon­ gelige skuespilleren Hans Christian Knudsen reis­ te utrettelig rundt overalt i Danmark-Norge og oppførte sine appellerende fedrelandske tablåer til inntekt for sjøfolkene i fangenskap. Britiske opp­ fordringer om å ta hyre på handels- eller krigsskip ble i de fleste tilfellene avvist. De få som lot seg lokke til denne formen for frihet, ble behandlet med forakt. Fangene fikk tiden til å gå med blant annet å fremstille og selge små gjenstander i bein fra prisonskipets kabyss. Særlig kunne de minu­ tiøst utførte skipsmodellene være rene kunstver­ ker.

ring og forpleining gjorde at mannskapene slet vondt, særlig under den alvorlige matmangelen i 1812. Trefningene startet for fullt allerede midtsommers 1809. De tre britiske krigsskipene «Snake», «Nightingale» og «Fancy» patruljerte utenfor finnm arks­ kysten og tok en rekke priser, som ble sendt til Eng­ land. Den 4. ju li gikk «Snake» til angrep på handelsog kirkestedet Hasvik. Etter kort beskytning ble en styrke satt i land, og så begynte fem dagers systema­ tisk plyndring og ødeleggelse. Alt av verdi ble tatt om bord i krigsskipet, fra kjøpm ann Kristian Petter Killengreens pengekoffert, som han i full fart hadde gravd ned, til støvlene som ble trukket av bena hans. Husdyrene ble slaktet og varelageret tømt. Fattigbøssene i kirken ble brutt opp og inventaret skjendet. Den 9. gikk så «Snake» videre til Hammerfest, men skipet ble beskutt fra de to nybygde bastionene og trakk seg unna. Men det var bare midlertidig. Den 22. ju li kom «Snake» og «Fancy» tilbake, gikk helt inn på havnen i Hammerfest og la seg i artilleriduell med de to bastionene. Etter to timer gikk forsvarerne tom for amm unisjon og rømte til fjells. Så begynte britene en ukelang herjing i den lille kjøpstaden. Først jevnet de forsvarsanleggene med jorden, og deretter trålet de hus etter hus på ja k t etter verdisa­ ker. Bare hos distriktskirurg Niels Kristian Suhr fikk de med seg medisinsk utstyr for 570 riksdaler, mer enn det hadde kostet å bygge de to bastionene i byen!

Fangeskipet «Fyen» tegnet av Anders Simonsen Bruun fra Tønsberg. Det ligger ved Chatham nær London. Det tidlige­ re dansk-norske marinefartøyet er gjennomskåret på langs fo r å vise det mangfoldige livet innenfor. Fangene ble sysselsatt både med arbeid og undervisning. Vok­ terne er kledt i rødt og hvitt.

101

I GODE OG ONDE DAGER

Ryktene om de tre britiske krigsskipene og deres angrep på handelsfartøyer og landstasjoner nådde øst til Arkhangelsk og fikk tragiske følger for kornforsyningen derfra. Bare de færreste russiske skipperne våget å seile så lenge fienden patruljerte. Siste sjanse var i september, da man håpet at britene hadde avsluttet sesongen. I mørke og storm gjorde russerne et desperat forsøk på å komme av gårde. Av 3 8 lodjer (russeskuter) havarerte tolv, 15 returnerte til Ark­ hangelsk og bare 11 nådde fram til Finnm ark med sin livsviktige last. Fra norsk side innså man at dette ikke kunne gjen­ ta seg. Den følgende sommeren 1810 ble omtrent halvparten av de havgående norske krigsskipene sendt nordover med «Lougen» i spissen. De fem far­ tøyene dannet den såkalte Finnmarkseskadren, som patruljerte rundt Nordkapp hele sommeren. De tok elleve handelsskip som priser, og britene holdt seg på avstand. Men russerne nøyde seg nå oftest med å gå til Ø st-Finnm ark; risikoen med seilasen rundt Nord­ kapp og sørover ble overlatt til norske skippere. Faren for oppbringelse lenger sør ble forsøkt redusert ved at man anla artilleribeskyttede havner i Tromsø og Hundholmen (Bodø) i tillegg til Hammerfest. De norske krigs fartøyene gjentok vaktholdet utenfor Finnm ark både i 1811 og 1812. Begge disse årene hadde britene en overlegen flåtestyrke i samme far­ vann uten at det kom til nevneverdige sammenstøt. Men på eskadrens nedtur fra Finnm ark i august 1812 utviklet det seg til kamp da den møtte den tunge bri­ tiske fregatten «Horatio» (oppkalt etter Nelson) ved Tromsø. I lukket og smult farvann utnyttet britene sine rofartøyer og sitt infanteri til å borde de delta­ gende norske fartøyene. De ble tatt med til England som priser, men «Horatio» var skadet og måtte slå følge.

K rigsforberedelser ved grensen Etter det britiske angrepet hadde den danske stats­ ledelsen ikke sett noen annen utvei enn å knytte seg | fullt og helt til Napoleon. Rett før hadde den russiske tsaren gjort det samme ved avtalen i Tilsit. Napoleons motkrav til de nyankomne medlemmene av fastI landssystemet lot ikke vente på seg: De skulle ned­ kjempe Sverige, som var Storbritannias siste allierte. Vinteren 1 8 0 7 -0 8 ble det lagt opp til et angrep fra tre I hold: Russerne skulle rykke inn i Finland, nordmen­ nene skulle presse fra vest, og i sør skulle en kom bi­ nert fransk-spansk-dansk styrke krysse Øresund og invadere Skåne. Sverige stod overfor en formidabel militær trussel, I men Gustav 4. Adolf lot seg ikke skremme. Det skulle også snart vise seg at krigen tok en annen retning enn planlagt. Den 21. februar 1808 gikk russiske styrker på 16 000 mann inn i Finland uten krigserklæring.

102

En krigshelt Den danskfødte løytnant Hans Carl Bodenhoff var nestkommanderende på den norske eskadren som hadde patruljert utenfor Finnmark somme­ ren 1812. På tilbaketuren ved Tromsø den 30. juli oppdaget et av skipene den store engelske fre­ gatten «Horatio». Følgende morgen gikk den til angrep på de norske med rofartøyer og marineinfanteri. Til sist var bare Bodenhoffs skonnert til­ bake, og de overmektige britene prøvde å borde den. Men Bodenhoff egget sine folk til innbitt motstand, og først etter fire forsøk greidde britene å komme seg om bord. Her begynte en blodig nærkamp. Bodenhoff fikk en rekke hugg i hodet og armen, men gav seg ikke. Til slutt styrtet han i dekket, og bare en snarrådig britisk løytnant hindret at han ble drept. De britiske offiserene var fulle av beundring over hans heltemot, og han fikk straks sin sabel tilbake som tegn på respekt. Den 3. august seilte alle fartøyene til Storbritan­ nia, med Bodenhoff som fange på «Horatio». Han ble operert flere ganger under overfarten og ber­ get både livet og den skadede venstrearmen. I England havnet han i prisonen i Reading, men som offiser fikk han etter en tid bo privat og fer­ des fritt. Fra København kom det melding om at kongen hadde gjort ham til ridder av Dannebrog. 1 1814 ble han gift med en ung britisk arkitektdatter, miss Cooper. Etter krigen bodde han dels i Danmark, der han steg i gradene til kommandør, dels i Storbritannia der han seilte i handelsflåten. Krigen kunne avle hat, men bygde også broer.

DEN STORE STYRKEPRØVEN

Den 14. mars erklærte Danmark-Norge krig. På dette tidspunktet var det fransk-spanske korpset på plass på Sjælland, og det hastet med invasjonen av Skåne innen seilingssesongen åpnet med britiske krigsskip på patrulje i Øresund. Da begynte ting å gå galt. Brite­ ne kom før noen hadde ventet, og gjorde ende på «Prinds Christian Frederik», et av de få dansk-norske krigsskipene som hadde unngått flåteranet og nå var kommet fra Norge med vesentlig norsk mannskap for å beskytte invasjonen. Deretter løp det inn melding fra Spania om reisning mot Napoleon, og da nektet de spanske militære på Sjælland alt videre samarbeid med franskmennene. Den spanske styrken ble til sist fraktet på britiske skip til hjemlandet der den første kontinentale front mot Napoleon ble åpnet i 1808, til britenes og svenskenes store lettelse. Den franske øverstkommanderende for den kombinerte styrken på Sjælland, marskalk Jean Baptiste Bernadotte, måtte da konstatere at det britiske flåtenærværet og det spanske mytteriet hadde gjort invasjonen av Skåne umulig. Langt om lenge trakk også franskmennene seg tilbake, etter å ha levd på den danske stats regning og nærmest bunnskrapt statskassen. Noe personlig nederlag for marskalken var ikke dette tilbaketoget; det skulle vise seg et par år etter. Etter dette var det nordmennene som skulle opp­ fylle kronprins Fredriks forpliktelse overfor Napo­ leon. Han tenkte seg en innmarsj i Sverige, men vir­ keligheten fortonte seg annerledes i Kristiania enn i København. Med stort og smått kunne den norske hæren mønstre rundt 36 000 mann. Selv om større angrep bare kunne tenkes å komme mot Trøndelag og m ot Østlandet fra Solør til Svinesund, var det allerede vanskelig å gi full dekning til disse område­ ne. I tillegg kom at store styrker var bundet opp i kystforsvaret. I motsetning til i tidligere kriger var det bare en beskjeden kontingent som kunne overføres

-♦ V • -

Norske troppers stillinger 1808 Svensk troppebevegelse Kamp, trefning Festning, skanse Kystbatteri Kystsignallinje med hovedstasjoner 1809

Krigsskueplassen i 1808. Krigen ble ført på norsk grunn, men etter det første fa r ­ lige fremstøtet mot Blaker og Romerike ble svenskene presset tilbake mot grensen.

Øverstkon anderende GAHN

ARMFELT M0RNER Svenske styrker ca. 13.500 i alt.

iten 'restebakke 10 /6

fra Vestlandet. En plagsom uvisshet knyttet seg igjen til britenes rolle. Hvis de dukket opp med en inva­ sjonsstyrke slik som under flåteranet, var i prinsippet hele Sør-Norge et tenkbart mål. Særlig farlig ville det være å åpne flanken ved for eksem pel å la strekning­ en fra Kristiania til Agder ligge uten forsvar. Bare tred­ jeparten av den teoretiske styrken kunne dermed i praksis forlegges til grensen: Vel 3 0 0 0 mann i Inn­ trøndelag og på Røros, 3 5 0 0 i den sørlige Østerdalen og ved Kongsvinger, 3 0 0 0 i Smålenene (Østfold) og 1300 som en bakre mur på Romerike. Den svenske hæren visste de norske øverstkom­ manderende mindre om. Man antok at rundt 20 000 soldater kunne settes inn mot Norge, av disse anslagsvis 15 000 mot Østlandet. Det ville gi et styr­ keforhold på to m ot én i svensk favør. Men svenske­ nes lange oppmarsj område stjal mannskaper til transport og vakthold, og i tilfelle av en invasjon på norsk side ville de også komme i konflikt med norske festningsmannskaper, som ikke inngikk i tallene ovenfor. Om motstanderens utstyr og stridserfaring visste den norske hærledelsen mindre. Ettertiden har gitt raske karakteristikker som går ut på at nord­ m ennene hadde bedre geværer, men problemer med am m unisjonen, mens svenskene rådde over det beste artilleriet. Ellers var avdelingene stort sett av samme sort og ganske jevngode. Eller rettere sagt jevndårlige: Problemene med klær, fottøy og ikke minst mat­ forsyninger var store på begge sider og skulle etter hvert lamme begge hærene.

Landkrigen 1 8 0 8 - 0 9 I slutten av mars 1808 var den norske hæren på plass i grensetraktene. Den svenske hæren gikk til angrep den 1. april, og felttoget utspant seg deretter på norsk

I

To infanterister (fot­ soldater) fra slutten av 1700-tallet. Når soldater opptrådte i sluttet formasjon, var det praktisk å ha en sterk og lett gjen­ kjennelig farge på våpenfrakkene, og rødt var vanligst i den norske hæren. Men alt i 1787 fikk Kongsvinger lette infanterikompani (soldaten til venstre) en hvit vinteruniform med tanke på kamuflasje.

103

I I GODE OG ONDE DAGER

I sin dagbok tegnet soldatem Jakob Ras­ mussen Vassbotn (se hovedteksten) en detaljert kartskisse over slagstedet og troppebevegelsene ved Berby der han deltok den 12. sep­ tember 1808. Selv detaljer og effekter har han fått med: «Ilden hvor de var­ mede sig» og «Krudrøgen a f begge Armeer».

104

side av grensen. Det første angrepet rettet seg mot Brekken ved Røros. Det var uten strategisk betydning ut over at det bidrog til å binde den norske styrken der. Senere i konflikten gjorde nordmennene to dype innfall fra Trøndelag inn i Jem tland, men mest som slag i luften. Det egentlige krigsteateret skulle bli de norske grensebygdene på Østlandet. Øverstkomman­ derende sønnafjells var den slesvigske prins Chris­ tian August av Augustenborg. Han hadde lagt styrke­ ne ut spredt på hele den sårbare strekningen, men var innstilt på å bruke motangrep som defensiv taktikk. Han var klar over svakheten med denne disponering­ en dersom svenskene gikk til et konsentrert fremstøt. Men i så fall aktet han å utnytte avdelingenes marsjevne til å angripe fienden i flankene. Den svenske hærføreren, general Gustaf Mauritz Armfelt, aktet å angripe samtidig over en bred front for å binde de norske avdelingene, men å sette hovedstyrken på 90 0 0 mann inn på sin høyre fløy mot Kongsvinger. Derfra håpet han å svinge støtet direkte mot Kristiania. Gjennom føringen ble forkludret. I Aurskog-Høland gav de norske rekkene etter så mye at svenskene raskt nådde fram til Glomma ved Fet­

sund og Blaker. Men lom m en ble snørt sammen av Christian August, som førte opp forsterkninger fra sør og satte punktum for fremstøtet den 20. april ved Toverud. Et svensk angrep ved Halden kunne ha blitt alvorlig i denne situasjonen, men det kom ikke. Der­ med flyttet nordmennene oppmerksomheten mot Kongsvinger-avsnittet. Et innfall via Finnskogen ble stoppet ved Trangen. Det var her den legendariske kaptein Nicolai Peter D rejer kommanderte sine folk fra stubben. Så ble troppene trukket mot Kongs­ vinger. Selv om Armfelt lenge beholdt initiativet, gikk offensiven i stå før den hadde nådd hovedstøttepunktet Kongsvinger. Et norsk motangrep ved Mobekk i mai feilet, og dermed låste fronten seg inntil Armfelt i ju n i fikk ordre om retrett. I Østfold drog svenskene seg gradvis ut. Etter et par måneders kamper stilnet alt av. Det skyldtes ikke bare likhet i styrke. Det skyldtes også regelrett matmangel. I over ett år stod så norske og svenske styrker over­ for hverandre langs grensen, tæret av hunger, sykdom og kulde. Bare ved én anledning kom det til en mer alvorlig trefning. Det var den 12. september 1808, da svenskene trengte inn i Enningdalen sør for Halden og kom i kamp med en underlegen norsk styrke ved Berby. Motstanden var likevel hard nok til at angri­ perne valgte å avbryte og trekke seg tilbake i god orden. Denne trefningen ved Berby var ilddåpen for Jakob Rasmussen Vassbotn fra Volda, soldat i Det bergenhusiske grenaderregiment. Han førte en dagbok som gir den menige soldatens bilde av krigen. Avdelingen hans lå det meste av tiden innkvartert på gårdene i Borge. Mens hovedparten av mannskapene var truk­ ket godt tilbake fra fronten og hovedsakelig fordrev tiden med eksersis og lediggang, var mindre grupper til enhver tid utplasserte som feltvakter helt fremme ved grensen. Det var en slik forpost som ble angrepet ved Berby. Jakob forteller fra selve trefningen der nordmennene satte seg til motverge: Da vi har staaet omtrent en Halv Time, Da falt min Side Cammerat Siur Engeberg. Han stod og Ladde sit Gever, og med samme han skulde Legge an og fyre, da kom en Svenske Kugle, og gik igienem hans Pande, at Blod spiren styrtede paa min venstre Skulder, men ei hk Tid at see efter Ham! Han blev død strax, og mine Skoe blev fulde av hans Blod. Da angrepet var over, kunne Jakob begynne å lete etter sine andre kamerater: Og i samme vi kom over Broen fant vi der først en Svensk Soldat som Laa ved Bruenden, som var død, og vi kom Længere frem et Stykke til, da fant vi Knud Mork i fra Ørsten var for dervet skudt, men han dog levede, og har faaet Kugle igienem begge

DEN STORE STYRKEPRØVEN

sine Knee; og Levede siden i 12 Dager, og døde siden, og blev begravet paa præstebakke Kirke gaard. Da vi kom længer frem fant vi Død Joen Følsviig, har faaet en Kugle igienem Brystet. Atter kom vi op til fieldet, da fant vi Ole Wasbak var fordervet skudt, men dog levede, men Havde dog ikke Sandser, og døde paa veien mens de bar Ham til Berbye; og blev begraven paa Præstebakke Kirke gaard. Om denne begravelsen skriver han: Alle deres Kiister var malet sordte, med Blom ster straaet paa veien hvor de bar dem hen til Graven. Og alle 9 blev satte i en grav saa Lang, at ligesom det var en Seng, som de har sat Kartofler i.

Frosne, sultne, syke Kirkegården som en potetåker - bildet kan virke makabert, men høsten 1808 var starten på en lidelsestid som ikke bare rammet soldatene, men også sivilbefolkningen. Tanken på den daglige føde, og på døden som det truende alternativet, opptok de fleste.

Etter trefningen ved Berby fortsatte Jako b Vassbotn med tjenesten som feltvakt. Vinteren satte inn, og med den kom snø og kulde. I de folketomme skoge­ ne var soldatene uten annet losji enn det de selv kun­ ne skaffe seg: primitive koier, i verste fall barhytter. Dagboken sier: Naar je g da blev op Vaagnet, da var jeg stiv frosen at jeg nepe kunde Røre mig. Min stovel [støvel] var [så] Frosen, at jeg maatte tage min Bajonette af mit Gever og En steen i min Haand og støde af, førend jeg fik den løs. Tog min Feldt Keedel, varmed brød og Vand til sammen, og spiiste dene Masse. Da byndte mit Legem at veder Qvæges, og gik til min Post igien.

Det første dype sven­ ske innfallet mot Romerike ble stanset av norske motangrep i flankene. Kobber­ stikket av N. Truslev viser den norske hovedstyrken i natte­ leir ved Trøgstad kirke 18.-19. april 1808. Neste dag ved Toverud måtte den svenske styrken gi tapt. Prins Christian August fulgte sine menn i felten - her stående midt på bildet.

I kjølvannet av frostskader og underernæring kom sykdommen, «koldfeberen». Jakob greide å ta seg fram til sykehuset i Fredrikshald, som var overfylt. Men som veteran fra Berby fikk han god behandling: Jeg hk da en god opred Seng, og hk god pleie og laa der paa samme sted i 10 Dager, og der var 2 Gren-

105

I GODE OG ONDE DAGER

Hodeskalle fr a Lille Årøya i Altafjorden. Den har tilhørt et barn på 7-8 år. Ska­ der i kalkoppbyggingen i skjelettet viser at barnet har lidd av alvorlig sult eller sykdomsan­ grep. Dype tverrfurer i tannemaljen forteller likeledes om store helsemessige påkjenninger.

naderer af mine Cammerader var kommen forud. Da der Døde i samme Huus Runt om kring mig, paa begge mine Side hvor ieg laae, og tilsiste blev ieg liggende allene igien. Han overlevde, og kom avkreftet tilbake til sin avde­ ling. Men sykdommen grep mer og mer om seg: Jeg kan Erindre i Faste-Lavens tide var ikke flere som var friske eller 10 Mand som kunde giøre Vagter, i steden vi var til samen 100 Grenaderer. Af vore Division laa meste Delen i Holms Kirke Sogn, og en og anden af os blev Transporterte til Fredrichstad paa Syge Huusene, men var dog faa af Dem som kom igien der fra Levende. Der Døde hver Dag ligesom Fluver [fluer], og lige dan på Fredrichshald. Grenaderen Jakob Vassbotn fortsatte å ligge i Østfold også utover våren og sommeren. Bondesønnen fra det nedbørrike Vestlandet fikk da oppleve noe nytt: Anno 1809 da jeg var paa samme sted, blev Kornet Lidet af Tørk, som indtraf samme Sommer, da J o r ­ den blev ganske tør. Ågeren i Jorden Sprak i smaa Rifler, Lige som smaa ruder i Jorden, af Tørken, som vi tilsidste ikke kunde finde der Vand at Koge vor mad i.

General G.F. von Krogh (1732-1818) var langt over pen­ sjonsalder da han i 1807 ble satt til å lede det norske fo r ­ svaret nordafjells. Han tok britene på alvor og viste stor handlekraft i arbei­ det fo r å sikre kysten og innseilingene til byene mot angrep.

106

Det denne dagboken har fanget inn, er den første kri­ sen under krigs- og nødsårene 1 8 0 7 -1 4 . Vi har tidli­ gere hørt at kornavlingene slo alvorlig feil i det søn­ nafjelske Norge i 1808. Denne ulykken ble forsterket av den britiske flåteblokaden og krigen med Sverige. Blokaden hindret korntilførselen fra Danmark og før­ te til at de tapte avlingene ikke kunne erstattes gjen ­ nom import. Krigen hadde som følge at hæren med sitt store forsørgelsesbehov ble lagt midt inn i de kriserammede områdene. Det offentliges oppkjøp av korn til de militære magasinene bidrog til å skjerpe mangelen og presset prisene ytterligere i været. Situa­ sjonen på Østlandet vinteren 1808-09 ble derfor sær­ deles alvorlig. På toppen av dette brøt det så ut epidemier sen­ høstes, og i løpet av vinteren og våren 1809 steg dødeligheten til rekordhøyder. Verst var det blant sol­ datene, som kamperte tett og under uhygieniske for­ hold. Men også blant sivile slo sykdommene hardt ned. De to mest omtalte sykdommene er «blodgang» og «forråtnelsesfeber», eller dysenteri og flekktyfus med våre dagers betegnelser. At epidemiene spredte seg over hele Østlandet fra et konsentrert område i Østfold, tyder på at militærleirene var yngleplassen. Det er derfor vanskelig å hevde at sykdommene var en direkte følge av hungeren. De kan derimot hyppi­ gere ha fått en dødelig utgang på grunn av under­ ernæringen i befolkningen.

Kirkebøkene viser store dødstall, selv om sammen­ ligningen med normale år er vanskelig på grunn av de fremmede militære. Hele Akershus stift hadde hatt gjennomsnittlig rundt 8 0 0 0 dødsfall årlig siden 1801. I 1808 steg tallet til nesten 13 000, og i 1809 til over 21 000. Men i et så stort geografisk område blir utslagene glattet ut og dempet ned. I Borge prestegjeld i Østfold døde det i 1809 fire ganger så mange som normalt. Det tilsvarte ett dødsfall for hver tiende innbygger. Krisen på Østlandet i 1 8 0 8 -0 9 skyldtes en kom bi­ nasjon av uår, avsperring, krig og epidemier. I de to følgende årene normaliserte disse forholdene seg langt på vei. Men det uåret som kom igjen i 1812, skulle bli det verste av alle, og nå tok britene atter til å legge en tettere sperring mellom Danmark og Sør-Norge. Hungersnøden den følgende vinteren og våren 1813 slo likevel ikke ut i så mange dødsfall som i 1 8 0 8 -0 9 . En viktig grunn til det er at troppesamlingene ikke hadde samme omfang. De militære konkurrerte derfor ikke med de sivile om maten, og epidemiene fikk hel­ ler ikke så gode vilkår for spredning. I Akershus stift døde vel 12 000 i 1813; det var en halv gang mer enn i normale år. Men disse tallene forteller ikke om de svære lidelsene til de mange som tross alt overlevde.

D en gule feb eren Den andre delen av landet som opplevde ekstremt vanskelige forhold under nødsårene, var Nord-Norge, og da særlig Finnm ark. Denne landsdelen hadde liten kornproduksjon og ble mindre berørt om avlingene skulle slå feil. Til gjengjeld betydde tilførs­ lene omtrent alt, og situasjonen kunne forverres ytterligere dersom det samtidig ble svikt i fisket som skulle gi byttemidlet for kornet. Svakt fiske og brudd i samferdselen til Bergen i 1808 tilsvarte derfor fullt

DEN STORE STYRKEPRØVEN

uår på Østlandet. Likevel klarte Nord-Norge seg tåle­ lig bra når det gjaldt dødelighet. Fisken kan ha avver­ get sveltihel. Etter hvert kom det forsyninger østfra, noe vi skal høre mer om i neste kapittel. Men fra øst kom også sannsynligvis den merkelige sykdommen som enkelte kalte «den gule feber», og som skulle ta mange liv i Nord-Norge i løpet av krigsårene. Opp­ svinget i pomorhandelen, som ble om talt side 76, hadde sin pris ved at Russland nå kunne formidle sykdommer direkte fra de store folkerike områdene i Midtøsten og Asia. Det første større utbruddet av feberen kom i Alta allerede vinteren 1 8 0 2 -0 3 og er godt kjent fordi VestFinnmark hadde distriktskirurgen Niels Kristian Suhr, som tok opp kampen mot sykdommen og etterlot seg skriftlige beretninger om den. Utstyrt med medika­ menter og forskjellige slags sykekost reiste han rundt til gårder og grender langs Altafjorden. Mange steder lå hele familier syke til sengs, døende eller døde. I de trange stuene eller gammene måtte folk samle alt de trengte for å overleve, også mat: 1 Tønde, eller smaa Foustager, fyldt med suur Mel­ ke-Valle, eller som Nordmanden kalder Syre, der bruges at blande med Vand til daglig Lædskelse. Frossen Fisk i helle Stabler findes og udi dette indskrænkede Rum, i Hensigt for at optøe den forinden den kaages, og derefter til at stille Hungeren med. Doktor Suhr fant også annen fisk, saa som spæget Sild, Lax og Qveite, der ikke smager Almues-Manden, med mindre samme er suur, hvorved forstaaes, at samme er overgaaet i Putrefaction [forråtnelse].

Hele vinteren var legen på reisefot, men da sommeren 1803 kom og epidemien ebbet ut, hadde 1000 av rundt 3 6 0 0 m ennesker i Alta, Loppa og Kjøllefjord vært syke, og 3 0 0 hadde bukket under. Dødsfallene var hyppigere blant sjøsamene enn blant kvener og nordmenn. Det kan skyldes at legen la mer vekt på å oppsøke og behandle de sistnevnte gruppene. På slut­ ten av epidemien ble de døde fraktet til en massegrav på Lille Årøya i Altafjorden. Denne sykdommen bredte seg i de følgende årene like ned til Helgeland. I årene 1 8 1 1 -1 3 brøt den ut igjen med full kraft, og dødeligheten toppet seg i Lofoten og Vesterålen. Også i Alta vendte den tilba­ ke i 1 8 1 2 -1 3 . Denne gangen påla am tm annen stans i all samferdsel «m ellem de befængte og de uangrebne Steder», med unntak for distriktskirurgen som igjen la ut på en strabasiøs rundreise i om rådet m el­ lom Alta og Hammerfest. Han delte ut både m edisi­ ner og mat. Det døde færre denne gangen enn under de tidligere utbruddene, trolig fordi sm ittespred­ ningen var bedre kontrollert. Men det var et pro­ blem å få begravet likene vinterstid. De ble derfor bare lagt i snøen på Lille Årøya i påvente av vår og teleløsning. Da ble motvillige kystvaktm annskaper utkom m andert til gravleggingen, og sjefen deres forteller:

Vardø med Vardøhus festning var det norske forsvarets ytterste post mot nord og øst. Her er anlegget tegnet av nederlenderen L Apol i 1878.

Dette ubehagelige Arbejde med de forraadnede Lig, hvoraf Lugten var uudstaaelig, vilde ingen bekvem­ me sig til, uden et tilstrækkeligt Kvantum god Rum, som jeg ogsaa fandt billigt [rimelig] at tilstaa dem. Den utrettelige legen i Alta hørte til de em betsm enn som så folkets store nød og forsøkte å komm e til unn­ setning.

107

Nær atskillelsen Det norske samfunnet ble utsatt for voldsomme påkjenninger under krigen 1 8 0 7 -1 4 , og de bygget seg opp til et foreløpig klimaks i 1809. Hva enten vi sammenligner landsdeler eller sosiale grupper, er det lite som tyder på at krisen rammet likt. Men det fak­ tum at alle hver på sin kant måtte gi et offer, stort eller lite, kan også ha styrket samfølelsen i folket. Større avstand til Danmark og et dobbelt fiendepress mot landet kan ha skjerpet særnorske holdninger. De dypere stemningsskiftene i folket lar seg likevel ikke avdekke med enkle grep, og de danner derfor et underliggende tema gjennom det meste av denne fremstillingen. I dette kapitlet skal vi vende oss mot det politiske landskapet for å se om den store styrke­ prøven skapte institusjoner, lederskikkelser og visjo­ ner som pekte fremover mot et selvstendig Norge.

En norsk regjering? Øverst: Grev Gebhard Moltke (17641851), stiftamtmann i Akershus 1802-1809. Malt av C. Dunker. Over: Enevold de Fal­ sen (1755-1808) ble belønnet med en nøk­ kelstilling i den nor­ ske regjeringskommisjonen av 1807. Etter ett års overmenneske­ lig arbeid var Falsen knekt både fysisk og psykisk. Til høyre: Christian August (1768-1810) tilhørte en sidegren av det danske konge­ huset. Han viste store evner som offiser og ble general bare 22 år gammel. Han kom til Norge i 1804 og ble øverstkommanderen­ de sønnafjells. Fra krigsutbruddet i 1807 til utgangen av 1809 var han Norges mili­ tære og politiske leder.

108

Den 24. august 1807, bare dager etter at krigen med Storbritannia var brutt ut, ble en såkalt regjeringskom m isjon opprettet i Kristiania. Den ble uttrykkelig kalt «interim istisk», det vil si midlertidig, og den skulle ikke erstatte kollegiene i København. Men krigen gjorde det nødvendig å ha et styringsorgan i Norge som kunne treffe avgjørelser på kort varsel. Den fikk derfor fullmakt til «paa eget An- og Tilsvar, at afgjøre Alt, hvad den til Landets Tarv anseer fornødent, og hvortil den ei betimelig kan erhverve speciel Kongelig Resolution». Dette la også en betydelig makt i regjeringskom m isjonens hånd. Men det ville avhenge av medlemme­ nes dyktighet og interesser hvor­ vidt de tok sine fullmakter i bruk. Form ann ble den slesvigske her­ tug og prins Christian August av Augustenborg; han tilhørte en sidegren av kongefamilien. Han var komm et til Norge i 1803 og var generalm ajor og øverstkommanderende for hæren på Østlandet. Med seg i kom m isjonen hadde han to personer. Den ene var stiftamtmannen i Akershus, grev Gebhard Moltke. Han var dansk av fødsel, men hadde god kjennskap til norske forhold og gikk for å være en venn av bøndene og skeptisk til

det østlandske handelsborgerskapet. Den andre var justitiarius i stiftsoverretten i Akershus, Enevold Fal­ sen. Noen uker etter oppnevnelsen fikk disse tre følge av et fjerde medlem, amtmannen i Smålenene (Østfold), Marcus Gjøe Rosenkrantz. Med sine nære kontakter til de store næringsdrivende rundt O slo­ fjorden representerte han en motvekt til Moltke. Alle disse medlemmene fikk arbeidet i regjeringskom m isjonen i tillegg til sine vanlige embetsplikter. Dette la klare begrensninger på hvor mye kom m i­ sjonen kunne utrette. Men til tross for det ugunstige utgangspunktet skulle regjeringskom m isjonen kom ­ me til å utfolde en stor og variert virksomhet. Den første oppgaven som meldte seg, var å skaffe kreditt til næringslivet. Krigen rammet særlig sterkt de store eksportørene som om sommeren hadde sendt trelast til Storbritannia og nå plutselig ikke fikk oppgjør. Regjeringskom m isjonen utarbeidet planer for en låneinstitusjon som både det offentlige og de næringsdrivende kunne hente ut midler fra. Denne «almindelige Laane-lndretning», som fikk kongelig sanksjon i november 1807, gav lån mot pant i fast eiendom og verdifaste varer. Lånene ble utbetalt i en spesiell type penger, såkalte assignasjonsbeviser. Lokale kom iteer i hver kjøpstad ble oppnevnt til å vurdere pantene. Det viste seg raskt at låneinnretningen im øtekom ønskene til trelasteksportørene på Østlandet, men ble lite benyttet ellers.

M atforsyningen Den neste oppgaven skulle bli den største under hele krigen: å skaffe landet korn. Den brit­ iske avsperringen hindret alle normale tilførsler til landet og hadde fra første stund som hoved­ mål å stenge den viktigste forsyningsveien fra Jylland og hertugdømmene til det sønnafjelske Norge. Allerede i september hadde grev Herman Wedel Jarlsberg vendt seg til regjeringskom m isjonen og tilbudt hjelp til å fremme kornhandelen. Han tok øyeblikkelig fatt, og senere om høsten ble arbeidet form alisert ved at man opp­ rettet en såkalt providerings- eller forsyningskomm isjon under regjeringskom m isjonen. I provider-

NÆR ATSKILLELSEN

ingskom m isjonen fikk W edel form annsvervet. Opprinnelig forsøkte man ved tilskudd og premier å holde den private kornhandelen gående, men dette slo feil. Staten måtte gradvis engasjere seg på en rek­ ke områder: I Danmark og hertugdømmene ble det innført pliktleveranser av korn til det offentlige. Wedel samarbeidet med lokale em betsm enn og kjøp­ menn for å få dette kornet transportert til lagre ved utskipningshavnene. På begge sider av Skagerrak rekvirerte det offentlige skip med garanti for erstat­ ning i tilfelle oppbringelse. I Norge arbeidet Wedel for å fremme byggingen av småfartøyer til denne spe­ sielle farten. Med flere og mindre båter ble risikoen spredt, og flere ville komme igjennom britenes sper­ ring. Gradvis mer av trafikken ble styrt til Vest-Jylland, der blokaden var minst effektiv, og seilingene ble dirigert på grunnlag av etterretning om hvor fiendeskipene befant seg. G jennom en slik storstilt orga­ nisering lot det seg gjøre å holde kornforsyningen oppe på nesten normalt nivå. M en tapene var svære, og apparatet kunne slett ikke svare da avlingene i SørNorge sviktet i 1808. Den katastrofen som fulgte, har vi alt hørt om i forrige kapittel. Wedel hadde først og fremst sin styrke i iverkset­ telsen. Men opplegget for provideringen ble i hoved­ trekkene utformet i København. Det var også på ini­ tiativ derfra den andre forsyningsveien ble åpnet. Regjeringen i København lot sin sendemann i St. Petersburg, Otto von Blome, inngå avtale om kornleveranser med to handelshus i Arkhangelsk. Det vik­ tigste var ledet av Vasilij Popov. Utskipningen startet allerede sommeren 1808, og Popovs skuter gikk så langt som til Nordland. Året etter forsøkte britene å legge blokade ved Finnm ark, men som det tidligere er fortalt, lyktes dette bare delvis. Forsyningene fra Arkhangelsk ble opprettholdt gjennom samtlige krigsår. De hjalp ikke bare Nord-Norge, men ble for­ delt videre sørover like til Bergen. I sju lange år var det Russlands hjelp som holdt hungeren på avstand for kystbefolkningen fra Finnm ark til Vestlandet. Støtten til eksportnæringene og organiseringen av korntilførslene var to av de største sakene regjeringskom m isjonen arbeidet med. De viser at kom m isjo­ nen ikke maktet å bli et organ for hele Norge, til tross for medlemmenes gode vilje og dyktighet. I de første krigsårene falt landet på en måte i to: Et sønnafjelsk Norge som ble ledet av regjeringskom m isjonen og forsynt fra Jylland og hertugdømmene, og et norda­ fjelsk Norge som ble ledet fra København og forsynt fra Russland. Delingen faller nøye sammen med den handelspolitiske orienteringen vi tidligere har vært inne på, nemlig trelastdistriktene med bånd til Stor­ britannia og fiskeridistriktene med tilknytning til kontinentet og Middelhavet. Denne splittelsen skulle bli enda tydeligere da begivenhetene i 1809 gav regje­ ringskom m isjonen en utenrikspolitisk rolle å spille.

Svensk statskupp og ny forfatning Som vi hørte i forrige kapittel, begynte landkrigen mellom Norge og Sverige med en svensk offensiv i april 1808, men utpå sommeren var partene tilbake til utgangspunktet, og fiendtlighetene hadde ebbet ut. Deretter ble hærene stående passive overfor hver­ andre i halvannet år før freden ble inngått i desember 1809. For nordmennene kan denne lammelsen for­ klares med en desperat forsyningssituasjon. Svenske­ ne på sin side måtte bruke kreftene mot en større fiende som presset fra øst. I Sverige rådet det katastrofestemning på ettervin-

Norges komforsyninger under krigen 1807-14 kom i all hovedsak fra Dan­ mark og hertugdøm­ mene SlesvigHolstein og fra Nord-Russland.

109

I GODE OG ONDE DAGER

Georg Adlersparre (1760-1835), malt av F. Westin i 1809. Han hadde deltatt i krigen mot Russland 1788-90, men forlot i 1794 sin militære løpebane fo r å ofre seg fo r sine litterære og vitenskapelige interesser. 1 1808 gikk han igjen inn i det militære, og i mars 1809førte han sine tropper mot Stockholm fo r å avsette Gustav 4. Adolf. Adlersparre var tilhenger av prins Christian August som ny svenskekonge. Etter statskuppet, svensk regjeringsråd 1809-10. Han trakk seg deretter tilbake til et sivilt embete som landshøvding i Skaraborg lån og gjenopptok på ny sine historiske og lit­ terære arbeider.

Gustav 4. Adolf (1778-1837) var umyndig da han kom på tronen i Sve­ rige etter sin drepte fa r i 1792. Da han fik k politisk innfly­ telse fra 1796, søkte han å gjennomføre et autoritært, men øko­ nomisk liberalt sty­ resett, som minner om Fredrik 6.s. Manglende krigslyk­ ke utløste statskup­ pet i 1809. Det nye svenske regimet fo r ­ utsatte at han skulle ta fast opphold i Basel i Sveits. Men den avsatte kongen led av mentale fo r ­ styrrelser og kom til å føre et omflakken­ de liv. På bildet sit­ ter han i arrest etter kuppet i 1809.

110

teren 1809. Det foregående året hadde russerne erob­ ret Finland. Nå startet de en ny krigssesong med å angripe selve Sverige dels over land rundt Bottenviken og dels med ilandsettinger av styrker lenger sør. Svenske offiserer opplevde dette som både en militær og politisk krise. Den 13. mars 1809 ble Gus­ tav 4. Adolf avsatt ved et statskupp og riksdagen inn­ kalt. Den utarbeidet en regjeringsform som erstattet det gustavianske eneveldet med et konstitusjonelt styre. I begynnelsen av ju n i ble konstitusjonen ved­ tatt og ny konge valgt. Nøkkelmannen i kuppet var oberstløytnant Georg Adlersparre, som førte kommandoen over styrkene ved norskegrensen. Den 7. mars hadde han brutt opp med en større avdeling og begitt seg på marsj mot Stockholm. Å blottlegge grensen var en dumdristig sjanse å ta, men Adlersparre hadde kontakt med den norske øverstkommanderende, prins Christian August. På Kongsvinger den 10. mars avtalte svenske og norske forhandlere med Christian August i spissen at nordmennene skulle holde seg i ro. Til gjengjeld antydet den svenske utsendingen at prinsen ville være en aktuell kandidat når det skulle velges ny monark i Sverige etter kuppet. Med dette tilbudet begynte et dobbelt drama: for prinsen personlig og for hele den dansk-norske forbindelsen. Det svenske utspillet overfor Christian August lar seg tolke på forskjellige måter. Det kan ha vært en ren krigslist for å holde den norske hæren i ro inntil omveltningen i Stockholm var gjennom ført. Men det er også mulig at de svenske offiserene virkelig så en ny leder i den dansk-norske prinsen: De visste at han var meget folkekjæ r i Norge, de kjente av egen erfa­ ring hans militære dyktighet, og de kunne gå ut fra at han ville gjenopprette fredelige forbindelser mellom de to nordiske rikene. Den dristigste tolkningen går ut på at offiserene tilsiktet en nytegning av det poli­

tiske kartet ved at nordmennene valgte å følge Chris­ tian August over i forening med Sverige i stedet for Danmark. Hvis det bare var en krigslist, ble den straks avslørt. Christian August satte som betingelse at den avmarsjerte svenske styrken bare skulle brukes til kuppet. Dette vilkåret ble oppfylt fra svensk side. Han forbeholdt seg videre rett til å angripe dersom han bkk sin konges ordre om det, eller hvis de allier­ te russerne krevde det. Noen slik ordre kom ikke i de kritiske ukene i mars 1809. Men den kom senere, og da mønstret prinsen alle mulige påskudd for ikke å adlyde. Var han da likevel kjøpt av fienden? Det mis­ tenkelige ligger i at prinsen ikke røpet det svenske til­ budet for Fredrik 6. før i slutten av mai, to og en halv måned etter at det først var fremsatt. Men det kan skyldes at han i mellomtiden faktisk var kommet til at han ikke aktet å benytte seg av det. Etter å ha ledet provideringsarbeidet fra høsten 1807 ble grev Herman Wedel Jarlsberg i desember 1808 utnevnt til medlem av regjeringskom m isjonen i Kristiania. Hans faglige dyktighet må ha gjort utsla­ get, for i København kjente man grevens ønske om en tilnærming til Storbritannia og hans skepsis til ene­ veldet og dets ineffektive byråkrati. Wedel ønsket nettopp å bruke regjeringskommisjonen til å føre uten­ rikspolitikk. Høsten 1807 hadde kom m isjonen for­ søkt å nærme seg Storbritannia, men var blitt satt på plass av kongen. Nå ble det begivenhetene i Sverige som gav Wedel mulighet til å gjenoppta spillet. Den planen som Wedel, Christian August og resten av regjeringskom m isjonen synes å ha forent seg om i mars 1809, var å lansere Fredrik 6. som kan­ didat til den ledige svenske tronen. Det ville sikre en varig fred i Norden. Men det kunne også få som følge at den konstitusjonelle og representative styreformen som Sverige antok etter kuppet, ble innført i Dan-

NÆR ATSKILLELSEN

hadde prinsen skilt lag med Wedel i politiske mål, selv om vennskapet fremdeles bestod.

Wedels tapte union Wedel hadde bare brukt noen uker på å innse at den danske kongen blokkerte både for union og konstitu­ sjon. Han begynte å tenke seg en løsning der Norge forlot eneveldet og på egen hånd inngikk i statsforbindelse med Sverige. Historikeren Jacob S. WormMuller har formulert grevens plan på denne måten:

En norsk greve Ingen enkeltperson spilte en så viktig rolle i det unge Norge som Herman Wedel Jarlsberg. Han hadde vært embetsmann under eneveldet i årene 1806-13 og han deltok både på riksforsamlingen og det ekstraordinære stortinget i 1814. I den nye unionen virket han som norsk statsråd fram til 1821, som stortingsmann i 1824-30 og endelig som stattholder fra 1836 til sin død i 1840. Alltid markerte han seg som en lederskikkelse. Men i det demokratiske og nasjonalstemte samtidsmiljøet tegner Wedel seg med uvanlige trekk: Han var noe så «unorsk» som greve. Han var født i Montpellier i Sør-Frankrike i 1779 og hadde vokst opp i Napoli, Haag og London, der hans far hadde gjort tjeneste som dansk diplomat. Før han bosat­ te seg fast i Norge fra 1806, hadde han bare hatt to korte opphold i landet. Men kosmopolitten brant for landet og skrev i 1800: «Jeg venter, naar først er endt min Prøvetid, og Nornen mig til Norge henter, at ofre for mit Land hver Daad.» Den ade­ lige Wedel ble i de samme årene omtalt som en overspent demokrat, påvirket av den franske revolusjonen. Senere dempet nok hans nasjona­ listiske og demokratiske holdninger seg noe, men karaktertrekk som handlekraft, mot og personlig integritet skulle prege ham livet gjennom.

mark og Norge. Utover våren 1809 gikk en rekke utspill fra Norge til København i denne saken. Fredrik 6. grep meget raskt ideen om å bli svensk konge. Men han hadde sine egne tanker om måten og betingelsene. Han ville fullføre den militære beseiringen av Sverige sammen med russerne, for det var under alle omstendigheter de som kom til å få det sis­ te ordet i den eventuelle nordiske nyordningen. Den eneveldige styreformen aktet han slett ikke å oppgi. Han var grunnleggende skeptisk til å motta en sym­ bolsk krone fra menn som nettopp hadde gjort opp­ rør m ot sin egen fyrste. Mot slutten av mai 1809 var det klart for alle at Fredrik 6. hadde satt seg utenfor ved sin steile holdning. Da først var det Christian August lot det skinne igjennom at han selv hadde vært, og fremdeles var, i svenskenes søkelys. Dermed var spenningen mellom prinsen og kongen komm et til overflaten. Samtidig

Det synes som Wedel har tænkt sig at sikre sig magten ved et militært oprør og en bondereisning og derefter indkalde en repræsentativ forsamling, som skulde overlate Christian August styret og beslutte at indgaa en forening med Sverige paa basis av «at Norge har sin egen repræsentation efter lighedens grundsætninger - sine egne love, finance-indretninger m.v.» Men denne aksjonen hvilte på en absolutt forutset­ ning, nemlig den at prins Christian August var villig til å forene rollene som norsk opprører og svensk tronpretendent. Det var han bestemt ikke. I slutten av mai hadde prinsen forsøkt å rydde opp i sin dobbeltrolle. Overfor kongen gav han til kjenne sitt svenske kandidatur, som nå var presisert til å gjel­ de stillingen som tronfølger. Overfor sine kontakter i Sverige gjorde han det klart at han inntil videre var bundet av sitt troskapsløfte til Fredrik 6. Det drama­ tiske høydepunktet ble nådd da han i slutten av ju n i to ganger m ottok angrepsordre fra København, men unnlot å sette seg i bevegelse. Han unnskyldte seg med at det ikke var kontakt med den allierte russiske hærledelsen, og at de norske angrepstroppene stod uten forsyninger.

Fredrik av HessenKassel (1771-1845) nådde generals grad i 1808 og ble forflyt­ tet til tjeneste i Nor­ ge i 1809, fra 1810 til 1813 som visestattholder. I slutten av 1813 tjenestegjor­ de han i hertugdømmene og har æren fo r at de danske styrkene ikke ble nedkjempet av Karl Johan. Han var dat­ tersønn av kong Fredrik 5. og dermed Fredrik 6.s søskenj barn.

111

I GODE OG ONDE DAGER

Christian August, nå kalt Carl August, deltok i en militærparade i Skåne den 28. mai 1810. Plutse­ lig falt han av hesten, og døde kort etter. Dermed måtte sven­ skene se seg om etter en ny tronfølger.

Neste side: Sankthansfest på plassen foran masovnshytten på Bærums Værk. Bildet er et veggmaleri på Bogstad herregård utført av Carl Vogt rundt 1814. Under: Da Fredrik 6. i 1809 ante at Norge var på glid ut av for­ bindelsen med Dan­ mark, plasserte han den dyktige og kongetro Frederik Julius Kaos (1758-1827) som stiftamtmann i Akershus og medlem av den norske regjeringskommisjonen. Han har en vesentlig del av æren for at grev Wedels spill for en norsk forbindelse med Sverige ble stanset.

112

Men i ju li og august kom avklaringen. General von Krogh nordafjells gjorde i ju li et harmløst innfall i Jem tland uten å få kontakt med russerne. Dermed kunne ikke kongen bebreides av sine allierte. Den 18. ju li ble Christian August valgt til svensk tronføl­ ger. Før budskapet om dette nådde København, hadde Fredrik 6. forfremmet ham til stattholder og marskalk i Norge og utnevnt sin svoger prins Fredrik av Hessen til ny kommanderende general sønnafjells. Slik ble Christian August belønnet for sin lojalitet og befridd for noen av samvittighetskvalene over even­ tuelle m ilitæraksjoner m ot svenskene. Samtidig bestemte kongen at prinsen ville bli løst fra sin troskapsed så snart det var sluttet formell fred med Sve­ rige. Svenskene startet sine forhandlinger med Russ­ land i august og undertegnet freden den 17. septem­ ber med avståelse av Finland og tilslutning til fastlandssystemet med dets blokade av Storbritannia. Da ble oppgjøret med Danmark-Norge enkelt. Fred ble inngått i Jonkoping den 10. desember 1809. Ettertiden har vært meget opptatt av den vanske­ lige og ubehagelige dobbeltrollen som «Gustenborgeren» fikk å spille mot slutten av den krigen som hadde begynt med å gjøre ham til folkehelt. Men skyggene svant igjen ved den store avskjedsfesten i Kristiania den 28. desember, der han ble hyllet og takket både som menneske og som symbol for et samfunn som hadde stått sin hittil frykteligste prøve. Den 4. januar 1810 forlot han Norge. Da hadde hel­ sen begynt å skrante. Han døde av hjertesvikt under en manøver den 28. mai. Han var komm et til sitt nye fedreland uten nordmennene, og døde ensom. Det har vært mindre påaktet at også grev Wedel befant seg i en etisk knipe sommeren 1809. I m otset­ ning til Christian August hadde han ingen skrupler med å oppsi sitt troskapsforhold til Fredrik 6. og bry­ te forbindelsen med Danmark. Vanskeligere var hans dobbelte rolle som leder av arbeidet med kornforsyningene og som agitator for forbindelsen med Sve­ rige. Jo verre mangelen og nøden ble, desto sterkere ville antidanske holdninger bryte fram. Om Wedel kan ha vært fristet til å slakke på hjelpearbeidet av

den grunn, kom han i alle fall ikke langt i praksis før den politiske planen begynte å rakne. Kuppet i Sverige i mars 1809 hadde utløst et spill der grev Wedel straks så muligheter for fred, for en norsk konstitusjon, for en ny statsforbindelse og en ny utenrikspolitikk. Bortsett fra freden ble intet av dette virkeliggjort. Hva var det som gikk galt for gre­ ven? Det første var at den dansk-norske enevoldskongen med sine autoritære og steile holdninger ute­ lukket seg selv som svensk tronkandidat. Det andre, og ganske sikkert det aller viktigste, var at da Chris­ tian August bestemte seg for troskap mot sin konge, fantes ikke lenger den ene lederen som kunne samle og føre nordmennene - og uten prinsen heller ikke offiserene, soldatene eller bøndene. Det tredje var at russerne ved fredsslutningen i september påtvang Sverige akkurat den antibritiske utenrikspolitikken som Wedel ville ha Norge bort fra. Og det fjerde: Wedel hadde ikke nordmennene med seg. Utover sommeren begynte hans beste støtter, de store næringsdrivende på Østlandet, å trekke seg unna. De kunne nok tenke seg en friere stilling for Norge, men ikke en union med Sverige. For ett økonom isk fak­ tum var ikke til å rikke: Kornkammeret for det sønnafjelske Norge lå ikke i Sverige, men i Danmark.

Tilbake under eneveldet Hvordan så da den norske utviklingen i 1809 ut fra dansk ståsted? Allerede i m ars-april grep Fredrik 6. inn for å holde regjeringskom m isjonen under stram­ mere kontroll. Den ble pålagt å rapportere hyppigere om sine gjøremål. Dernest ble Gebhard M oltke for­ flyttet til em betet som stiftamtmann på Fyn, og hans ledige plass som stiftamtmann i Akershus og medlem av regjeringskom m isjonen ble inntatt av Frederik J u ­ lius Kaas. Denne dyktige og steile personen ble straks oppfattet som det han også i virkeligheten var, nem ­ lig kongens mann. Han fulgte nøye med i alt som rør­ te seg og rapporterte tilbake til København. Det utviklet seg etter hvert så store spenninger mellom Kaas og de andre at han ble tilbakekalt om høsten. Da var han blitt erstattet av kongens svoger, Fredrik av Hessen. Det er likevel viktig å understreke at Kaas også påvirket kongen på regjeringkom m isjonens vegne. Det var han som personlig reiste med kom m isjonens store brev av 24. ju li 1809, der landets håpløse situa­ sjon ble utredet. Dette dokumentet er blitt oppfattet som en av de viktigste meningsytringene fra norsk hold i det vanskelige året, og kanskje det enkeltinitiativ som sterkest kom til å påvirke København. Etter to års krig hadde Norge i virkeligheten kapi­ tulert. Men til all lykke for Fredrik 6. stod det ingen fiende klar til å overta landet. Derfor kunne lands­ faderen i København trekke det rolig og bestemt til-

NÆR ATSKILLELSEN

113

I GODE OG ONDE DAGER

bake til sitt velde. Det skjedde som en «gi og ta»-ope­ rasjon. Det ble gitt på det økonom iske området og tatt på det politiske. Etter Christian Augusts avreise i jan uar 1810 ble hans plass overtatt av Fredrik av Hessen. Hans tittel var visestattholder, men for øvrig ledet han regjeringskom m isjonen som sin forgjenger. Sommeren 1810 foretok kongen en rekke innskrenkninger i kom m isjonens oppgaver og fullmakter, og samme høst ble den nedlagt. Visestattholderens embete over­ tok de gjenværende funksjonene. Dermed var det foreløpig satt punktum for et organ som i alle fall i kortere perioder hadde markert seg politisk overfor København.

Lisensene gav pusterom På det økonom iske området begynte lyspunkter å vise seg, både med og uten regjeringens medvirkning. Viktigst var det at kornavlingene i Norge i 1809 teg­ net til å bli rimelig gode. Dermed var den verste nøden overstått. I 1808 var silda kom m et tilbake til Vestlandet, og med den en meget viktig matressurs. Og ikke minst: I den europeiske storkonflikten fikk Danmark-Norge en mulighet for å jen k e seg, og det skulle bli til særlig fordel for Norge. Det såkalte fastlandssystemet som var bygd opp i årene 1 8 0 5 -0 7 , var Napoleons forsøk på å knekke Storbritannia ved å stanse all handel og alt samkvem Peder Anker (1749-1824) med hustruen Anna Eli­ sabeth Cold og dat­ teren Karen, malt av Jens Juel i 1192. Peder Anker bygde opp et storslått godsog forretningsimperium der herre­ gården Bogstad og Bærum jernverk var to av juvelene. Han var politisk på linje med grev Wedel, som var blitt hans svigersønn i 1807. Etter 1814 fungerte Anker som den første norske statsminister i Stockholm. Til høyre Bærum jern­ verk i 1790-årene, gravert av H. A. Grosch etter original av C. A. Lorentzen.

114

NÆR ATSKILLELSEN

med øyriket. Denne blokaden hadde Fredrik 6. til­ trådt i desember 1807, og ingen europeisk makt hadde praktisert den mer lojalt og effektivt enn Danmark-Norge. Men erfaringene de følgende par årene viste at selv Frankrike tillot unntak og smutthull i blokaden. Britene oppfordret naturligvis til brudd på det systemet som var rettet m ot dem. For betaling var de villige til å la fiendtlige skip få seile i fred, i det m inste så lenge de førte varer til og fra britisk havn. Den ene staten etter den andre laget dispensasjoner som kunne kjøpes under navn av leidebrev eller lisenser. Slik startet den såkalte lisensfarten, og med forbudet mot kapervirksomhet av 2. august 1809 ble i virkeligheten dette systemet godtatt også i Danmark-Norge. Resultatene lot ikke vente på seg: Eks­ porten kom i gang øyeblikkelig, og dermed ble krisen i de store næringene raskt avløst av normalisering, ja, av høykonjunktur. Men lisenssystemet var uoversikt­ lig og risikabelt, og da kapervirksomheten i europeis­ ke farvann bare fortsatte, ble den også sluppet løs igjen i Danmark-Norge fra 1810, riktignok med atskillig strammere regler enn før 1809. Alle visste at lisensene kunne inndras så snart den utenrikspolitis­ ke situasjonen tilsa det. For Norge skulle dette pusterommet vare til slutten av 1812. Lisensfarten var et strakstiltak som regimet kunne høste umiddelbar politisk fordel av. Av en helt annen art var skattepolitikken, som ble styrt med langsom­ me bevegelser og små utslag. Men også i den kommer en politisk prioritering til syne. Etter eksperimentet med ekstraskatten i 1760-årene hadde regimet valgt å holde en lav direkte beskatning i Norge. På grunn av inflasjonen letnet skattetrykket gradvis gjennom siste del av århundret, men dette kunne ikke forenes med de store offentlige utgiftene som meldte seg med opp­ rustningen etter slaget på Københavns red i 1801. Ved forordning av 1. oktober 1802 ble det innført et nytt beskatningssystem på «besittelse og bruk» der alle som eide eller leide gårdsbruk på landet eller hus i byene, skulle betale en viss prosent av takstverdien i årlig skatt. Systemet ble innført i Norge uten protes­ ter. Deretter ble satsene økt to ganger før krigen kom i 1807, men dobbelt så mye i Danmark som i Norge. Spesielt med utbruddet av landkrigen i 1808 økte de norske statsutgiftene dramatisk, noe som krevde m ottiltak på inntektssiden. Et allerede benyttet mid­ del var å snu den vanlige overføringen av offentlige midler fra Norge til Danmark. I nødsårene ble blant annet de store kornkjøpene både i Danmark og Russ­ land betalt av danske kasser. Men i april 1808 innløp det et varsel om skatteskjerpelser i Norge. Da gikk regjeringskom m isjonen til det drastiske skrittet å hemmeligholde forordningen for ikke å undergrave krigsmoralen. I neste omgang m otsatte kom m isjonen seg de nye satsene med et fordelingsargument: Skat­ tetrykket ville falle urimelig hardt på den vanlige

bondebefolkningen som allerede bar den tyngste belastningen med soldatutskrivningene. I stedet ut­ arbeidet kom m isjonen et forslag som la ekstrabeskatningen over på ulike slags luksusgj ens tander som bare var å finne hos borgere og embetsmenn. Regje­ ringen i København aksepterte beslutningen. Ved neste skatteøkning i 1809 ble Norge helt fri­ tatt. Selv om dette ikke gjentok seg ved forhøyelsene de følgende årene, innebar utviklingen nå reelt sett en skattelettelse fordi inflasjonen langt oversteg skattepåslagene. Staten løste altså ikke sitt desperate penge­ behov gjennom beskatningen. Dette er så mye mer bemerkelsesverdig som flere av de indirekte statsinn­ tektene sviktet samtidig, særlig tollen under handelsblokaden i 1 8 0 7 -0 9 og igjen fra 1812. Etter et kort intermesso rett etter 1800 kom altså den lempelige beskatningen av Norge tilbake igjen under krigen. Bondebefolkningen ble særlig tilgode­ sett. Det er vanskelig å oppfatte dette som annet enn en politisk gestus fra regjeringen i København. Men staten skulle finansieres, og pengene måtte et eller annet sted komm e fra. Man valgte seddelpressen og dermed inflasjonen. Hvordan den slo ut i Norge i for­ hold til Danmark, hadde myndighetene liten kontroll med. De sosiale virkningene av det svimlende fallet i pengeverdien var trolig enda mer uoverskuelige. Dette skulle den nye stattholderen som kom til Nor­ ge våren 1813, få erfare.

fe

•

|

J o h n

|

M o / e s .

fin ri Æøi» r ^ t ! uLJeiiKins.8^ 1. „

.. m

t Q ty ttii m e % g t w

;

25«nf©ftfctøf

*§*

[g>'

il >ifSHtScmfrcntøi

ClmfUajjftsn* 1820»

..

A , '

"

. s ■ ■

£ &

.■ # Å

Salen på Bogstad herregård stammer fr a 1780-årene. Her møttes forretningseliten i Kristiania til tallrike fester i årene opp til 1814.1 dette miljøet var man reservert mot Fred­ rik 6.s utenrikspoli­ tikk og de uheldige følgene den hadde fått fo r Norges eksportnæringer. Man ønsket bedre kontakter til Storbri­ tannia og dets allier­ te Sverige.

Etter stansen i myntproduksjonen på Kongsberg i 1805 oppstod det tiltagen­ de mangel på små­ mynt. Myndighetene gav da privatperso­ ner tillatelse til å sette i omløp papir­ penger med lavt pålydende. Men utstederne måtte fo r­ plikte seg til å ta dem tilbake mot vederlag i autoriser­ te sedler. Bildet viser en «tolvskilling» laget av kjøpmann John Moses fra Kris­ tiansund, den senere eidsvollsmannen.

115

D

a Norge den 14. januar 1814 ble avstått til kongen av Sverige, satt den danske tronfølgeren prins Kristian Fredrik som statt­

holder i Kristiania. Ti dager senere mottok han

den første meldingen om freden. I protest mot avståelsen startet han en reisning som snart skulle vokse til en norsk folkebevegelse. I løpet av fire måneder gav den Norge en demokratisk fo r­ fatning og status som selvstendig kongedømme med Kristian Fredrik på tronen. Hvordan kunne dette skje? Det skyldtes ikke bare dyktig ledelse og stor oppslutning om selvstendighetspro grammet. Det skjedde også fordi, som det er blitt sagt, «den svenske kongen ikke umiddelbart kunne gripe det den danske var blitt tvunget til å slippe». Det var langtfra makten i Kiel til opprørerne i Kristiania. Ikke fø r i juli var Karl Johan og hans stridsvante soldater tilbake på svensk jord. Da stod de overfor en ny norsk stat som hadde forkastet Kielfreden og rukket å organisere seg. Det følgende oppgjøret ble dels militært og dels politisk. Nordmennene tapte krigen og måtte opp­ gi sin suverene stat. Karl Johan og stormaktene tvang dem inn i den unionen flertallet ikke ønsket. Men nordmennene vant den politiske dragkampen. Bak skallet av union klarte de å bevare alt det vesentlige av demokratiet og selv­ stendigheten. Slik ble 1814 like fullt det utrolige året i Norges historie.

Tronfølgeren i Norge Forrige oppslag: Eidsvold Værk, kopi etter Peder Balkes maleri.

1809 hadde vært det første krisepunktet i løpet av de sju krigsårene fra 1807 til 1814. Da hadde nøden i Norge vært den verste i manns minne, det militære presset på land og sjø hadde vært faretruende, og politisk så Norge et øyeblikk ut til å gli ut av forbind­ elsen med Danmark. Men regjeringen i København innså faren, og med fred og handelslettelser ble like­ vekten gjenopprettet. De underliggende spenningene og problemene var imidlertid ikke løst. Den europeiske storkonflikten fortsatte, og mot slutten av 1812 startet tilstramming­ en mot den krisen som skulle bli den endelige. Kornhøsten i Norge dette året hadde slått feil og varslet en hungersnød på høyde med den i 1809. Napoleons mislykte felttog m ot Moskva hadde brakt Russland over på Storbritannias side, der Sverige hadde vært hele tiden, mens Danmark-Norge famlet og ble heng­ ende fast ved sin franske allianse. Dermed kom også presset mot Norge tilbake: Lisensfarten gikk i stå, den britiske sjøblokaden ble gjenopptatt, og den militære oppladningen langs grensen startet på ny.

M annen og oppgaven

Prinsesse Charlotte Frederikke var blitt gift med sitt søsken­ barn Kristian Fredrik i 1806. De fikk to sønner. En levde opp og ble den senere danske kongen Fredrik 7. Så gikk ekteskapet i oppløsning og endte med skilsmisse i 1810. Charlotte Frederikke ble til sist boende i Italia der hun døde i 1840. Prins Kristian Fredrik malt av F.C. Grøger i 1813, sam­ me år han kom til Norge som statthol­ der. Bildet henger på Rosenborg slott i København.

118

I denne krisesituasjonen ble det besluttet å sende en ny prins til Norge. Denne gangen het han ikke Chris­ tian August. Nå kom selve arvingen til den dansk­

norske tronen, prins Kristian Fredrik. Den 22. mai 1813 landet tre små skuter ved Hvaler etter en dra­ matisk overfart blant fiendtlige fartøyer. Den unge prinsen kunne tre ut av forkledningen som matros og starte ferden mot Kristiania som Norges nye statthol­ der. Umiddelbart skapte han omkring seg en stem ­ ning av begeistring og hengivenhet. Nordmennene hadde fått en virkelig folkefører. Prins Kristian Fredrik var sønn av arveprins Fred­ rik, som igjen var bror av den sinnssyke Kristian 7. som hadde regjert Danmark-Norge fra 1766 til 1808. Kristian 7. hadde bare den ene sønnen Fredrik som regjerte som kronprins fra 1784 og som kong Fredrik 6. fra 1808. Fredrik hadde bare døtre, og derfor var det søskenbarnet Kristian Fredrik som stod nærmest til tronen. Han var født i 1786. Både fysisk og intellek­ tuelt var han meget forskjellig fra sine nære kongelige slektninger - vakker, levende, sjarmerende, med et utpreget lett hode. Han hadde fått en god og allsidig utdannelse og imponerte særlig med sine språkkunn­ skaper og sin evne til å uttrykke seg i både tale og skrift. Men i København savnet han utfordringer. Før han ble sendt til Norge, hadde han vært nestkom ­ manderende for hærstyrkene på Sjælland - en ren æresfunksjon i og med at han ikke var yrkesmilitær. Oppgaven i Norge skulle dermed for første gang for­ løse hans allsidige begavelse. Han var også særskilt

TRONFØLGEREN I NORGE

fortreder er ubekymret: «Prøv dem alle. De vil med motivert for å virke i Norge. Han stod i et slags sønDeres Iver og gode Hoved let udfinde det rigtige.» neforhold til Carsten Anker på Eidsvoll, som hadde Så følger politikken, og tre større emner blir bodd i København i prinsens oppvekstår. Anker hadde lenge talt varmt for at prinsen burde ta opp­ berørt, nemlig forsyningsproblemene, utenrikssituasjonen og den militære strategien. Kongens oppfat­ hold i Norge, og han ble hans usvikelige støtte her. ninger er kontante: «Det vigtigste for Norge, og hvor­ Kristian Fredrik var altså gjennom interesser og evner en klar kandidat til en politisk oppgave i Nor­ ved Norge bedst kan befæstes imod alle Fiender, er Tilførsel af Korn. [... ] Freden med England er og bli­ ge. Men rollen var ikke fri. Den var bestemt av den vanskelige innen- og utenrikspolitiske situasjonen og ver det vigtige Ønske til Befæstelse af vores politiske Tilværelse.» Kongen tenker her på Storbritannias ytterligere trukket opp i et brev fra kongen av 10. mai 1813. Det har en muntlig og personlig form som gir avgjørende plass som marked for norske varer. «Det et sterkt vitnemål både om Fredrik 6.s tillit til tron­ værste for os er, om Freden med England ei sluttes; thi da er Krigen med Sverige uundgaaelig, da vil han følgeren og hans omsorg for Norge. Kongen omtaler angribe os i Holsten og gjøre Tentativer [forsøk] paa først behovet for å ha en representant som kan bringe «Enhed i Tingene», og med dette forstår han også det jydsk Kyst; men da vil et Angreb fra Norge være nød­ å være et samlingsmerke for folket. Prinsen bør reise vendig, dog først naar Krig med Sverige er udbrudt.» omkring i landet, møte undersåttene og vinne deres Akkurat da disse ordene ble skrevet, var svenske tropper under overføring til Nord-Tyskland for å del­ kjæ rlighet og lojalitet på kongens vegne. I et enevel­ ta i felttoget mot Napoleon. Herfra var det bare noen dig system vil også mange meningsytringer og klager dagsmarsjer til Holstein. Kongen skulle bli sørgelig finne veien opp til fyrsten, og kongens råd til sin sted­

Utsikt mot Kristia­ nia fr a Strømsveien, malt av Carl F. Vogt ca. 1825. I det store grønne landskapet er Norges neststørste by bare en liten rød­ brun flekk. Men under Kristian Fredriks opphold her 1813-14 ble Kris­ tiania løftet opp til landets hovedstad.

119

DEN NORSKE OPPSTANDEN

Trondheim tegnet av M.F. Dalager i 1813. Utsikten er fra Steinberget mot øst. Inne i byen ruver tårnene til Vår Frue kirke i midten og Domkirken til høyre. Også Stiftsgården løfter sin storslåtte fasade over den lave bebyggelsen. Krigs­ tiden preger bildet: Festningsanleggene på Munkholmen til venstre og Kristiansten bak til høyre var i beredskap, og på Ilevollen i fo r ­ grunnen ekserserer det frivillige borgervemet.

Det ble eksperimen­ tert både med bark, mose og lav som erstatningsføde i nødsårene. Best egnet var den myke innerdelen av barken på furu, bjørk og spesielt alm. Men selv om barkemelet ble tilsatt litt vanlig mel, smakte brødet beskt. Barkebrød var imidlertid kjent lenge før. Dette eksemplaret, som nå oppbevares på Norsk folkemuseum, ble bakt i Valle i Setesdnl i

120

sannspådd bare seks måneder senere. I tilfelle krig skulle den norske hærens oppgave være å gå mot Goteborg. Den offensive strategien var nødvendig for å skaffe til veie de forsyningene som manglet i Norge. Kongen antyder regelrett plyndring, «thi kan Fred ei faaes med Sverige, da bør man gjøre dette Land al optænkelig Ulykke».

Et splittet folk? Hvilket Norge var det Kristian Fredrik møtte i mai 1813? Det han visste i forveien, var at landet hadde betalt en uhørt pris i løpet av snart seks års krigstil­ stand. Fred, handel, tilførsler - det var midlene han ville bruke for å komme nordmennene i møte. Han visste også at størstedelen av befolkningen stadig var lojal m ot kongehuset, men at det fantes svenskvennlige holdninger særlig innenfor handels­ standen på Østlandet. Vi har imidlertid sett i de foregående kapitlene at krigen hadde virket både samlende og splittende på det norske folket. Krigsinnsatsen mot overmektige ytre fiender hadde styrket fellesskapsfølelsen. De økonom iske påkjenningene hadde derimot slått forskjellig ut. Med Storbritannia som hovedfien­ den hadde Trelast-Norge mistet selve markedet sitt, mens Fiske-Norge hadde m istet atkomstveiene til sine. Fiske-Norge hadde fått

sine kornforsyninger fra Russland og såvidt berget seg gjennom uårene. Trelast-Norge hadde derimot lidd sterkt under avsperringen fra sitt forsyningsom­ råde i Danmark og hertugdømmene. Men her var det forskjell mellom Agder, som fanget opp en uforholds­ messig stor del av de knappe tilførslene, og Østlan­ det, som kom i annen rekke. Fra høsten 1809 hadde lisensfarten satt næringslivet i gang på ny, men igjen på ulikt vis. Handelen på Storbritannia fikk flest for­ deler, og dette favoriserte Trelast-Norge fremfor F is­ ke-Norge. Konjunkturene etter 1807 hadde derfor bare virket til å skjerpe landsdelenes forskjeller i næringsliv og utenriksorientering. Hvordan hadde så de ulike samfunnsgruppene blitt berørt? Åpen nød og matmangel rammer de sva­ keste og gjør sosial ulikhet tydeligere. Men samfun­ net hadde mekanismer som til en viss grad kunne omfordele virkningene av dårlige og gode tider. Det vi har sett, tyder på at det offentlige gjennom sin skat­ te- og avgiftspolitikk bevisst unnlot å velte ekstra byr­ der over på de svakeste. Under den første kritiske fasen i 1 8 0 7 -0 8 ble det også reist kreditt for de for­ retningsdrivende for at disse skulle kunne gjøre opp sitt mellomværende med råvareleverandørene og arbeidsfolkene, det vil si allmuen. Også dette kan oppfattes som en viss lempning til beste for de sva­ keste. Den offentlige kornforsyningen innebar likele­ des en klar subsidiering av maten for de mange. Bedre tilgang på korn forhindret ikke at nøden nå atter grep om seg i store deler av befolkningen. Selv

TRONFØLGEREN I NORGE

S elsk a betfo r Norges Vel På den store avskjedsfesten for prins Christian August i Kristiania den 29. desember 1809 ble det lagt fram tegningslister til et nytt landsomfattende patriotisk selskap, Selskabet for Norges Vel. Det konstituerte seg den 18. januar 1810 og hadde allerede i august fått 1450 medlemmer. Det var langt mer enn i de to selskapene det avløste, nem­ lig det patriotiske selskapet for Akershus stift av 1778 og det topografiske selskapet av 1791. Disse hadde til sammen bare hatt vel hundre medlem­ mer. Et stort antall mennesker ble nå trukket med i det nye selskapets arbeid for å fremme kunst, vitenskap og næringsliv i Norge. Selskabet ble inn­ delt i distrikter, hvert ledet av en distriktskommisjon på tre-fem medlemmer. Disse startet et iher­ dig arbeid for å opprette sogneselskaper, som skul­ le være organisasjonens grasrot. Selskabet for Nor­ ges Vel utgav bladet Budstikken, som ble et viktig redskap for formidling av tanker og holdninger i de avgjørende årene før 1814. Det har vært gjettet på at grev Wedel planla å bruke selskapets organi­ sasjon til en norsk politisk reisning etter Kielfreden, men dette ble ikke realisert på grunn av gre­ vens fravær i Danmark i de avgjørende ukene. Ikke minst politisk er det derfor interessant at Selskabet for Norges Vel hadde sitt desiderte tyngdepunkt i Sørøst-Norge. Av 1450 medlemmer i august 1810 var bare 34 bosatt i Bergen stift, 146 i Trøndelag og 10 i Nord-Norge. Unionstilhengeme i riksforsam­ lingen hadde en omtrent tilsvarende utbredelse!

om dødeligheten i 1813 var falt over hele landet sam­ menlignet med 1812, var matmangelen desperat på grunn av den totale avlingssvikten foregående år og avsperringen om vinteren. 1813 representerer noe ganske enestående i norsk historie ved at det denne våren og sommeren brøt ut regelrette hungersopptøyer i en rekke norske byer. Tidligere hadde man bare opplevd sjeldne og lokale utbrudd av denne typen uroligheter, som i enkelte østlandsbyer i 1795. Nå kom de som en bølge. Var selve samfunnsordenen truet? Den første større oppstanden foregikk i Molde i slutten av mars og spredte seg til Trondheim og Kris­ tiansund en måned senere. I mai ble Trondheim hjem søkt på nytt, og så Bergen og Kristiansand. M idt­ sommers var det uroligheter i Arendal og for andre gang i Kristiansand. Forløpet var alle steder det samme: Bønder fra omlandet strømmet til byen på en avtalt dag, stimlet sammen hos byens høyeste embetsmann og forlangte korn. Påstanden var at kjøpm ennene satt med skjulte reserver som de ville beholde til prisene steg enda høyere. Øvrigheten måtte da vende seg til kjøpm ennene og be om opp­ klaring. Av og til kunne kornhandlerne vise bøndene sine tomme lagre; andre ganger måtte de krype til korset og selge ut sin dyrebare beholdning. I Bergen valgte stiftamtmannen å åpne de militære magasin­ ene for å stagge mengden. Selv om det har vært umulig å blinke ut ledere blant bøndene, vitner disse oppløpene om en påfal-

j

| [

| ;

DEN NORSKE OPPSTANDEN

Handlende Håndverkere Arbeidsfolk Gårdbrukere Tjenestefolk Embetsmenn Sjøfarende Husmenn Innerster Antall (10 0 0 )

200

Hvem tapte og vant på krigen i Norge? Christen Prams store regnestykke viser at både næringer, sosi­ ale grupper og landsdeler ble meget ujevnt berørt, men at flertallet måtte beta­ le konflikten dyrt.

Riksbankdalerseddel fra 1813. Ved å opp­ rette en ny bank og ta i bruk en ny myntenhet håpet myndighetene å leg­ ge den onde krigstidsinflasjonen bak seg. Håpet brast etter få måneder.

150

10 0

50

0

50

100

lende evne til å opptre kollektivt og slagkraftig for å nå et mål. Det har til og med vært gjettet på en indre sammenheng mellom noen av dem på grunn av sam­ menfallet i tid, slik som i Trondheim og Kristiansund. Aksjonene var preget av skarp ordbruk og voldsom­ me anklager m ot kjøpm enn og «kornpugere», men innslaget av fysisk vold var lite. Hos øvrigheten mer­ ker man en dårlig skjult sympati for bøndene og irri­ tasjon over å være blitt uforskyldt skyteskive på grunn av kjøpm ennenes egennytte. Her ligger trolig forklaringen på at hungersopptøyene ikke utartet i anarki. Tilskuerne - særlig em bets­ mennene - så med forståelse og medfølelse på krave­ ne fra de utsultede flokkene. Disse på sin side viste et måtehold i sine aksjonsform er som gjorde militær maktbruk unødvendig. Hvis opptøyene hadde noen virkning på forholdet samfunnsgruppene imellom, må det snarest ha vært i retning av å knytte embets­ menn og allmue tettere sammen med front mot deler av handelsborgerskapet.

Danmark, Norge og hertugdømmene. Deretter delte han innbyggerne i disse tre geografiske områdene inn i sosiale grupper ved hjelp av yrkesoppgavene i folketellingene i 1801 og 1803. Resultatet var opp­ siktsvekkende og politisk brennbart: Mens 8 prosent av befolkningen i Danmark hadde tapt på krigen, gjaldt det 48 prosent i hertugdømmene og hele 78 prosent i Norge. De få som etter Prams vurdering hadde høstet fordeler i Norge, var kjøpm enn, fabri­ kanter og håndverkere i byene, deres tjenestefolk, rundt tredjeparten av gårdbrukerne på landet, samt alle løsarbeidere i by og på land. Byrdene var falt på em betsstanden, alle typer rentenister, to tredjeparter av gårdbrukerne, samtlige husmenn og tjenestefolk på landet og på alle med næring innen sjøfart eller fiske. Pram grunngav plasseringen slik: Em betsmennene tapte fordi de m ottok pengelønn og hadde embetsgårder som ikke gav overskudd. De handlende i bye­ ne hadde skodd seg stort på lisensfart og kapervirksom het - mer enn nok til å oppveie tapene i de magre årene. Håndverkerne i byene hadde under blokaden sluppet konkurransen fra innførte varer. Landbefolkningen kom tapende ut med unntak for det mindre­ tallet av gårdbrukere som produserte korn for salg. Sjøfolk og fiskere led på grunn av krisen i eksport­

Tapere og vinnere

Carsten Tank (1766-1832) var kjøpmann i Fredrikshald (Halden). Han hørte til den østlandske handelseliten som hadde kontakter til Sverige, og ønsket en politisk forbindelse med naboen i øst.

122

Også i de gruppene som var sikret det daglige brød, oppstod det nye forskjeller. Alle møtte nemlig på en eller annen måte problemet som var skapt med den katastrofale uordenen i pengevesenet. Inflasjonen hadde begynt å galoppere alt før krigen, og i perio­ den fram til begynnelsen av 1813 falt kursen på den danske kurant-daleren, det vil si sedlene, til mindre enn tiendeparten av sin opprinnelige verdi. Generelt vet vi at inflasjon er til ulempe for dem som har sin inntekt i penger, fordi lønn har en tendens til å sak­ ke etter priser. Videre gir det tap å låne ut penger eller ha tilgodehavender som er satt i en nominell pengesum. Den norskfødte økonom en Christen Henriksen Pram laget i 1811 en beregning over hvem som hadde tapt og vunnet i løpet av de foregående krigs­ årene. Han skilte da først mellom de tre statsdelene

næringene. Løsarbeiderne vant fordi utskrivningene til m ilitærtjeneste hadde skapt en alminnelig mangel på arbeidskraft. Pram la altså ikke skjul på det alle følte og visste: at krigen hadde rammet Danmark-Norges innbyggere forskjellig. Men han var også ute etter å ta brodden av eventuell kritikk m ot myndighetene ved å nedtone selve pengepolitikkens rolle i utviklingen. Hans påstand gikk ut på at mengden av realverdier i form av jord, hus, skip, varer og lignende var viktigere enn antallet nuller på byttemiddelet, dalerseddelen. Men Pram kunne naturligvis ikke bortforklare det faktum at regjeringen under krigen hadde gjort et viktig valg: Den hadde ikke oppveid den veldige forhøyningen av statens utgifter direkte gjennom økte skatter og avgif­ ter, men indirekte gjennom lån og spesielt gjennom

TRONFØLGEREN I NORGE

bruk av seddelpressen. Siden rikdommen ikke kunne skapes av papiret selv, var det altså noen som betalte for krigen gjennom inflasjonsm ekanism en. Så langt Pram selv ønsket å vise det, var det i alle fall på over­ flaten et nokså broket bilde: Landbefolkningen hadde måttet bære byrder, men med visse unntak. De største taperne var slett ikke det misfornøyde og kritiske handelsborgerskapet, men kongens egne lojale og tause embetsmenn. Hungersopptøyene og den upålitelige pengeerstat­ ningen var hver på sin måte tegn på at krisen var kom m et tilbake i Norge i 1813. Men de gav ingen tydelige anvisninger for den nye stattholderen som skulle vinne folkets kjærlighet. M isnøyen, slik den ble følt og ytret, stod ikke lenger i noe klart forhold til de virkelige byrdene. Spriket mellom levekår og meninger gjorde Kristian Fredriks første oppgaver meget krevende. Grunnleggende viktig var det å beholde taket på styringsverket. Men det egentlige politiske hovedmålet var å vinne Trelast-Norge til­ bake i lojalitet til det oldenborgske monarkiet.

D e handlendes venn Etter bare en drøy uke i Kristiania la stattholderen i slutten av mai 1813 ut på reise for å m øte sine norske undersåtter. Turen gikk først til Smålenene, der han blant annet besøkte storkjøpm annen Carsten Tank i Fredrikshald (Halden). Så gikk veien tilbake til Eids­ voll. Oppholdet på Verket hos vennen Carsten Anker varte bare noen dager, men skulle ikke bli det siste. Ferden gikk så videre til kystbyene like vest til Kristiansand. Underveis bodde prinsen hos store næringsdrivende som brødrene Niels og Jacob Aall i Telemark og Ole Mørch i Kristiansand. Både valget av reiserute og vertskap tyder på at Kristian Fredrik ønsket å knytte kontakt med de kret­ sene som under krisen i 1809 hadde vist svenskvennlige holdninger, og som nå igjen målbar kritikk over de handelshindringene som regjeringens uten­ rikspolitikk hadde ført til. Prinsen kunne ikke gi mange løfter, men han maktet å vinne folk for seg ved å lytte, forklare og sjarmere. Under oppholdet på Eidsvoll hadde han den 10. ju n i i et åpent brev oppfordret folket til måtehold under den alvorlige matmangelen: De velstående burde innskrenke forbruket av «alle Gryn- og Melspiser»: «Husk, at hver Mundfuld, du nyder mere, end du og dine behøver, berøves din lidende Medbor­ ger. » Men på reisen videre ble solidaritetskravet van­ skelig å etterleve. Det ble utfoldet en overdådig sel­ skapelighet som måtte virke anstøtelig på noen, sær­ lig i Kristiansand, der det var hungersoppløp omtrent samtidig med prinsebesøket. Kontrasten viser hvor stor vekt Kristian Fredrik la på å vinne handelsbor­ gerskapet for seg.

Prinsen vek ikke engang tilbake for å oppsøke åpenlyse motstandere. I Tønsberg hadde han en leng­ re samtale med grev Herman Wedel Jarlsberg. Kris­ tian Fredrik visste at dette var den fremste represen­ tanten for de svensk-sinnede i Norge. Han kjente gjennom sine spioner til at greven nylig hadde hatt kontakt med utsendinger fra den svenske kronprin­ sen. De to kom da heller ikke lenger enn til å klargjø­ re sine motstridende standpunkter. Greven hadde i mars 1813 gått av som amtmann i Buskerud og viste

Ulefoss i Telemark ble i 1722 overtatt av f am ilien Leopo ldus, senere Løvenskiold. Fra 1782 var den i familien Aalls eie. Hovedbygningen i empirestil ble opp­ ført i årene 1802-07. Maleri av facob Munch 1824.

123

DEN NORSKE OPPSTANDEN

liten interesse for prinsens tilbud om å tre inn igjen i kongens tjeneste.

Prinsen fo rm e r sin lederrolle

Jacob Aall (1773-1844) hadde embetseksamen i teologi, men ble så eier av Nes jernverk ved Tvedestrand i 1799. Han deltok på riksforsamlingen, der han sluttet seg til unionsvennene. Senere var han regelmessig repre­ sentant på Stortinget til 1830. Hans opp­ tegnelser fr a 1814 ble først utgitt i 1844-45, etter hans død.

124

Den første uken etter sin ankomst til Kristiania i mai 1813 hadde Kristian Fredrik brukt til å gjennomgå landets stilling sammen med den avtroppende visestattholderen, Fredrik av Hessen. En gruppe fagmili­ tære fikk i oppdrag å lage en rapport om forsvaret. Med den som bakgrunn benyttet prinsen første delen av sin reise i ju n i til å inspisere festningene i Fredrik­ stad og Fredrikshald, til å møte offiserer og mønstre tropper. Men etter denne energiske begynnelsen svant Kris­ tian Fredriks interesse for sin militære oppgave. I september 1813 kom den krigen med Sverige som lenge hadde ligget i luften. Etter den personlige instruksen fra kongen skulle da den norske statthol­ deren innlede angrepskrig og marsjere mot Goteborg. Angrepsordren kom, men Kristian Fredrik holdt trop­ pene i ro. Han hevdet at soldatene manglet utstyr og forsyninger. Det var akkurat det samme påskuddet som Christian August hadde benyttet i 1809. Kristian Fredrik kan ha hatt mange forskjellige grunner til å nøle: årstiden, den uoversiktlige militære situasjonen i Nord-Tyskland, trolig også ønsket om å unngå et felttog som måtte virke formålsløst på de fleste nord­ menn. Med senere begivenheter i tankene kan man heller ikke utelukke at prinsen var lite lysten på å blottstille seg i den uvante rollen som feltherre. Han følte seg betydelig mer hjemme i det sivile administrative arbeidet. Det lå i hans mandat å gjen­ opprette regjeringskom m isjonen og de øvrige sær­ norske organene som hadde eksistert i årene 1 8 0 7 -1 0 . Han sørget da også for at de to høyeste domstolene, overkriminalretten og overadmiralitetsretten, kom i funksjon. Også innenfor finansforvaltningen trådte egne norske kontorer i virksomhet. Men selve regje­ ringskom m isjonen ble ikke virkeliggjort. Fredrik av Hessen hadde til sin store skuffelse blitt fratatt kom ­ m isjonen da han ble visestattholder i 1810. Men han hadde utarbeidet en plan for en ny norsk sentralad­ m inistrasjon i 1813, og planen gikk i arv til Kristian Fredrik. Det kan virke som om utsettelsen med å opprette regjeringskom m isjonen bunnet i at den nye stattholderen hadde egne synspunkter. I stedet for et kollegium med felles ansvar og bare formannsrolle for stattholderen tenkte han seg en virkelig regjering med arbeidsdeling mellom statsrådene og beslut­ ningsmyndighet hos stattholderen i egenskap av kon ­ gens representant. Militær- og utenrikssakene ønsket han å reservere fullstendig for stattholderen. Kristian Fredrik omformet på denne måten den rollen han var blitt tildelt i mai 1813. Han ønsket å skape seg en sterkere og mer selvstendig maktplatt-

form i Norge. Dette utspillet trengte kongen tid på å vurdere. Samtykket fra København kom ikke før begivenhetene tok ny fart og retning ved slutten av året. Men planene skulle senere bli virkeliggjort i et Norge utenfor helstaten. I mellomtiden synes stattholderen å ha greid seg godt uten regjering. Hans vilje til personlig styring gikk utmerket i par med den sakkunnskapen, over­ sikten og utrolige arbeidsevnen han var i besittelse av. To saker skulle Kristian Fredrik sette sitt særlige stempel på. Med uår og ny blokade mot slutten av 1812 var forsyningsspørsmålet igjen blitt akutt, og kongen hadde da også pålagt prinsen å prioritere denne saken over alle andre. Etter forgjeves å ha for­ søkt å overtale Wedel til å gå inn igjen i ledelsen av 0 verp ro videringskommisj onen tok han denne rollen selv. Det var to lyspunkter: Selv om Russland fra 1812 var komm et over på m otsatt side av Danmark-Norge 1 den europeiske konflikten, fortsatte handelen med korn fra Arkhangelsk. Det kom også i gang salg av tørrfisk fra kystbyene i vest og nord til Østlandet, og sildefisket fra 1808 av sørget også for tilførsler av mat. Den største utfordringen lå derfor i kornhan­ delen med Danmark. Allerede under Wedels ledelse fram til 1810 var det offentlige engasjementet i provideringen blitt sterkt, og i Fredrik av Hessens stattholderperiode fram til våren 1813 var denne tendensen utviklet videre. Han hadde både kongen og bondeallmuen i ryggen når det gjaldt å fordømme den priva­ te kornhandelen som et egoistisk spekulasjonstiltak. Men Kristian Fredrik valgte å skifte kurs. I andre halvdel av 1813 ble system et lagt om med redusert offentlig innsats og større tumleplass for private handelsinteresser. Det ligger nær å se dette som enda et tegn på prinsens ønske om å komm e på god fot

TRONFØLGEREN I NORGE

med de forretningsdrivende i de østnorske byene. I samme retning kan man tolke den andre store saken, som gjaldt bank- og kredittvesen. Den 15. desember 1813 ble representanter for de norske kjøp­ stedene innkalt til et møte i Kristiania, og den 5. januar 1814 var forhandlingene ferdige; utkastet til en «Norges private garanterede Låne- og Diskontokasse» kunne vedtas. Kongelig godkjennelse ble gitt den 14. januar 1814 som den antagelig siste handling av denne typen mens Norge ennå var i forening med Danmark. Slik sett var saken symbolsk på flere måter. Kravene om eget universitet og egen bank var kom ­ met til overflaten hver gang nordmennene fikk ytre seg om spørsmål som gjaldt helstaten. Universitetet var omsider innvilget i 1811, og nå fulgte tilsyne­ latende banken i tolvte time. Det var derfor lett for prinsen å slå politisk mynt på vedtaket den 5. januar. Her gikk et gammelt ønske i oppfyllelse for storhandlerne, især Østlandets trelasteksportører. Banken var et tegn på et mer selvstendig Norge, men samtidig en gestus fra kongehuset. Likevel steg nok stemningen noe høyere enn realitetene skulle tilsi. Noe særskilt norsk pengevesen innebar denne banken ennå ikke. Flere kyndige personer hadde faglige innvendinger mot statuttene for banken, og enkelte mistenkte

institusjonen for å være en utvei for fortsatt statlig skakkjøring av pengevesenet. I begynnelsen av 1813 var det nemlig vedtatt i København å opprette en ny riksbank og innføre en ny sanert riksbankdaler. Myn­ dighetene bandt seg til å la denne banken holde en kontrollert pengemasse. Men nesten umiddelbart var det komm et for dagen at staten ikke kunne klare seg uten flere papirpenger. Låne- og diskontokassen i Norge kan derfor også oppfattes som det hjelpem id­ delet stattholderen trengte for finansielt å få friere hender i denne riksdelen. Da året 1813 ebbet ut, kunne den unge statthol­ deren se tilbake på åtte måneders hektisk virke. Det meste var riktignok skjedd i det sønnafjelske Norge. Han hadde fulgt sin konges instruks til overmål når det gjaldt arbeidet for å vinne nordmennenes hjerter. Mye arbeid var lagt i den viktige kornforsyningen. Men på to områder var prinsen i ferd med å stake ut kursen på egen hånd: Han hadde avstått fra fiendtlig­ heter m ot Sverige og derigjennom revet opp kongens militære strategi på et tidspunkt da Danmark-Norge svevde i stor fare. Han la dessuten planer for en sterk sentraladministrasjon i Kristiania med en udiskuta­ bel lederrolle for seg selv. Den rollen skulle begiven­ hetene nå spille ham rett i hendene ...

Carsten Anker kjøp­ te Eidsvold Vcerk i 1794 og foretok sto­ re utvidelser på hovedbygningen alt året etter. Men først i 1810 tok familien fast bolig i huset. Utsnitt av maleriet på side 116-117.

125

Norge og Danmark skilles I de siste dagene av april 1813 stod det klart for Fred­ rik 6. at Russland ikke ville betale for hans deltagelse i kampen mot Napoleon med å garantere at Norge skulle bli værende i helstaten. Til det hadde de allier­ te altfor mye bruk for Karl Johan og den svenske hæren, og til det hadde tsaren altfor mye behov for at Sverige skaffet seg Norge som vederlag for tapet av Finland i 1809. Fredrik 6. rustet seg derfor til den avgjørende kampen. I mai 1813 ble tronfølgeren, prins Kristian Fredrik, sendt til Norge som statthol­ der og militær øverstkommanderende, og kongen instruerte ham om «ved idelige Rejser søge at virke paa Folket den Kjærlighed, de skylder mig». Selv for­ beredte kongen seg på det oppgjøret på kontinentet som ville avgjøre Norges skjebne.

Lenket til Napoleon

Støpejernsovn, anta­ gelig fra Nes jern­ verk ca. 1810. Jern­ verkene var meget dyktige til å bruke samtidens begiven­ heter og personer når de formgav sine produkter. Napo­ leons byste var ufar­ lig som utsmykning så lenge Frankrike var Danmark-Norges allierte.

126

Den 5. desember 1812 forlot Napoleon de sørgelige restene av sin store armé i Russland. I rasende fart gikk det med slede og vogn til Paris, dit han nådde den 18. desember. Hans hensikt var å befeste sitt her­ redømme i Frankrike, spille sine motstandere ut mot hverandre og reise nye hærer. De russiske hærene forfulgte de vikende franske styrkene vestover gjennom Polen. I takt med fremryk­ ningen deres falt Napoleons tyske allierte fra. Preussen erklærte keiseren krig den 16. mars. Den 14. april gikk Østerrike inn som væpnet megler: Så fremt Napoleon ikke aksepterte Østerrikes fredsforslag, ville landet slutte seg til hans motstandere. Foreløpig ble det inngått en våpenstillstand i Poischwitz den 4. juni. Men de allierte stolte ikke på Napoleons freds­ vilje, og på et møte i Trachenberg mellom tsaren, kongen av Preussen, den svenske kronprinsen og representanter for Østerrike og Storbritannia ble det videre felttoget mot Europas store fredsforstyrrer planlagt. For Danmark-Norge ble sommermånedene i 1813 preget av forberedelsene til det store oppgjøret. I april og mai hadde Fredrik 6. fått visshet for at verken Russland eller Storbritannia ville garantere hans rikes ukrenkelighet. I slutten av mai hadde han avvist et svensk-britisk krav om øyeblikkelig avståelse av Trondheim stift mot kom pensasjon i Nord-Tyskland etter krigen. Nå lenket kongen seg til Napoleon. Det skjedde med traktaten av 10. ju li 1813. De to partene garanterte hverandres territorium i og utenfor Euro­

pa. Hvis våpenstillstanden ikke førte til fred, ville kei­ seren erklære Sverige krig, og kongen ville tilsvaren­ de lyse krig m ot Russland, Sverige og Preussen. Kon­ gen lovte å stille et korps på 12 600 mann til keise­ rens rådighet i Nord-Tyskland helt øst til elven Wisla, og keiseren lovte på sin side å la et korps på 20 000 mann forsvare den jyske halvøya. Partene forpliktet seg til ikke å slutte særfred. Svensk Pommern ble stilt kongen i utsikt som belønning. Dobbeltm onarkiets skjebne avhang nå av Napo­ leon. Han ønsket i virkeligheten ikke fred. Da våpen­ stillstanden utløp den 10. august, overtok derfor generalene etter diplomatene. Fredrik 6. oppfylte lojalt sin del av traktaten. Det danske korpset som stod klart i Holstein, rykket inn i Mecklenburg. Den 3. september erklærte han Sverige krig, og den 20. okto­ ber fulgte krigserklæringene mot Russland og Preus­ sen. Krigsskueplassen var det sentrale Tyskland. Her seiret Napoleon i slutningen av august i noen trefninger ved Dresden. Men i det tre dager lange slaget

NORGE OG DANMARK SKILLES

Bulletin nr. 2 9 Den 5. desember 1812 forlot Napoleon sin hær, som få dager senere reddet seg over elven Nemunas’ is forfulgt av tsarens kosakker. De 10 000 uthungrede og demoraliserte soldatene var de sør­ gelige restene av Den store armé på 430 000 mann som godt fem måneder tidligere hadde angrepet Russland og kjempet seg fram til Moskva. Der hadde de funnet en forlatt by, stukket i brann av russerne selv. Den franske generalinspektøren for veier og broer, Charles Joseph Minard, viser i sitt diagram fra 1861 - verdens beste i sitt slag, er det blitt kalt - at Napoleon i virkeligheten hadde tapt felttoget allerede før han i horisonten øynet Kremls tårn og forgylte kupler. Tallenes tale om tapene og kulden er i sin brutalitet langt tydeligere enn en fortelling i ord. Her ble det i virkeligheten satt sluttstrek for det historiske forløpet som hadde startet i Paris den 14. juli 1789. I forhold til dette er Waterloo bare det formelle punktumet. I slede og vogn hastet keiseren tilbake til Paris, der den offisielle avisen Le Moniteur den 17. desember 1812 offentliggjorde hans mest berømte bulletin med nummeret 2 9 .1 denne kunngjorde Napoleon skjebnen til Den store armé: beseiret ikke av fien­ den, men av vinteren som var kommet tidligere enn ventet. Frankrike og Europa - medregnet Fre­ drik 6. - forstod bulletinens truende sluttord: «Hans Majestets befinnende har aldri vært bedre.»

ved Leipzig 1 6 .-1 9 . oktober ble han fullstendig over­ vunnet, og med restene av hæren sin trakk han seg tilbake over Rhinen. Napoleons nederlag i det store «foike-slaget» be­ seglet Danmark-Norges skjebne. Da de første meldingene nådde fram den 30. oktober, nektet Fredrik 6. å tro dem. Men de skulle snart vise seg å være san­ ne. De betydde at dobbeltmonarkiets territorium i løpet av kort tid ville bli krigsskueplass. I november og desember rykket de alliertes tre store hærer vestover m ot den franske grensen. Nordarmeen ble ført av Karl Johan. Han drog behendig fordel av den uavklarte storpolitiske situasjonen og den innbyrdes rivaliseringen mellom de allierte. Nå ville han tvinge igjennom den ervervelsen av Norge som hadde vært målet for hans politikk siden den dagen for fire år siden da han første gang satte foten på svensk jord. Tsarens og Østerrikes krav om at han skulle marsjere mot Nederlandene, var halvhjertede. Han førte derfor en styrke på 50 0 0 0 -6 0 000 mann mot nord over Elbe, der det danske korpset måtte trekke seg tilbake. Den 5. desember rykket Karl Joh an inn i Ltibeck. Det franske korpset som skulle beskytte Jylland, forskanset seg i Hamburg. Karl Joh an utnyttet nå profesjonelt det mellomrommet som med dette oppstod mellom de danske og de fran­ ske troppene. Allerede den 7. desember fant den før­ ste trefningen sted i det sørligste Holstein, og under

j j

j

j

Generalinspektør Charles Joseph Minards diagram fra 1861 viser at Napo­ leon allerede hadde tapt felttoget fø r han kunne se Moskva.

127

DEN NORSKE OPPSTANDEN

«Den høje elskede Familie» er den loja­ le tittelen på Johan­ nes Senns bilde av Fredrik 6., som her spaserer utenfor København med dronning Marie og døtrene Caroline og Wilhelmine. Men idyllen dekker over en dyster virkelighet. Året er 1813, statsbankerottens og den tapte krigens år.

H il

i

•i i fl

W

K

kamper trakk prins Fredrik av Hessen korpset sitt opp mot elven Eider på grensen til Slesvig, der han ville gå i forsvarsstilling. Men Karl Joh an omgikk hans vestlige flanke og tvang ham til å redde seg inn i festningen Rendsburg. Magasinene her ville bare rek­ ke til midten av januar. Karl Joh an slo opp hoved­ kvarteret sitt i Kiel. Fler godtok han den 15. desember en to ukers våpenstillstand, som ved utløpet igjen ble forlenget til midnatt den 5. januar. Militært hadde Fredrik 6. med dette tapt kampen for Norge. Holstein og Slesvig var okkupert. De første kosakkene viste seg ved Ribe og Kolding. Jylland lå åpent og forsvarsløst for invasjon. Allerede den 25. desember hadde Fredrik 6. nemlig gitt ordre om å sam­ le størsteparten av hæren på Fyn. 1 et krigsråd med sine høyeste offiserer på Amalienborg den 30. desem­ ber hadde kongen deretter forlangt å høre deres mili­ tære vurdering. Spørsmålene hans hadde vært defensi­ ve, og svarene ble det samme. Hæren på 18 800 mann ble derfor stående tilbaketrukket på Fyn. Korpset i Rendsburg fikk frie hender til enten å holde ut lengst mulig eller til å bryte ut og kjempe seg vei opp i Jylland og over til Fyn. Det siste var militært sett urealistisk.

128

Da Fredrik 6. ankom til herregården Hindsgavl ved Middelfart sent om natten til den 5. januar, før våpen­ stillstanden utløp, var den militære stillingen derfor håpløs. Psykisk var han sammenbruddet nær etter seks års krig. Men på dette tidspunktet hadde diplo­ matene atter tatt over for generalene. Kongen var på nippet til å kapitulere.

Håpet som brast I København hadde diplomatene siden slutten av november overtatt scenen. Den 27. november var det ankommet en spesiell utsending fra den østerrikske utenriksm inisteren Clemens von M etternich. Den 33-årige grev Louis Philippe de Bombelles var m este­ rens sanne læregutt når det gjaldt tvetydig tale, halvkvedede viser og løse løfter. Men han kom til en kon­ ge som var villig til å gripe det ringeste halmstrå. Den politiske bakgrunnen for det østerrikske ini­ tiativet var komplisert. Det langsiktige målet for M etternich var en europeisk fred med to like sterke flankemakter, Russland og Frankrike. Østerrike skul­ le være den kraftige megleren mellom de to, med

NORGE OG DANMARK SKILLES

Preussen som en annenrangs makt og med Storbri­ tannia engasjert på havet og utenfor Europa. Metternichs ønske om å få Fredrik 6. med i koalisjonen representerte derfor, antagelig, et forsøk på å bremse Russlands og Preussens fremmarsj. I alle fall stilte han Fredrik 6. i utsikt en mulig redning av Norge, men uten å ha sikret seg samtykke fra Russland og Preussen, enn si fra Karl Johan. Hva Bombelles sa til utenriksm inister Niels Rosenkrantz, var at kongen foreløpig kunne nøye seg med å avstå Trondheim stift, og enda kreve erstatning. Hva han antydet, var at de allierte var misfornøyde med Karl Johan, at et norsk opprør kunne forhindre at svenskene overtok Norge, og at en utsettelse av forhandlingene til den endelige fred ville gi kongen en mulighet for å redde dobbeltmonarkiet. Utenriksm inisteren karakteriserte da også beretningen til kongen om den første sam­ talen med Bombelles som «af større Vigtighed end nogen anden Beretning, som i halvandet Aarhundrede af en Undersaat er bleven forelagt nogen af Dan­ marks Konger». Kongens svar til Rosenkrantz var imidlertid en fullstendig avvisning: «Et saadant Folk kan je g ikke forlade.» M en Fredrik 6. var på nippet til å gi etter. I seks år hadde han vært sin egen førsteminister og krigsmi­ nister. Siden han besteg tronen i mars 1808, hadde han konsekvent unnlatt å innkalle og høre geheimestatsrådet. Nå valgte han å lytte til sine rådgivere. Et egentlig statsråd innkalte han ikke. Men den 3. desember ble «de tro Mænds Råd» samlet - de tre gjenværende geheimestatsrådene og sju av de høyes­ te sivile embetsmennene. De skulle høre utenriksm i­

nisterens fremstilling og gi kongen råd. Rosenkrantz anbefalte at de rådet kongen til å anta Østerrikes megling. I m otsatt fall ville Holstein, Slesvig og Jy l­ land øyeblikkelig bli okkupert, Norge ville tape sine korntilførsler, og til våren ville de danske øyene bli angrepet. Tross disse dystre utsiktene var det bare finansminister Ernst Schimmelmann som sluttet seg til utenriksm inisterens anbefaling. De øvrige våget eller ville ikke råde kongen til å avstå en del av sitt norske arverike. Inntil da hadde Rosenkrantz omhyggelig sørget for at den østerrikske utsendingen ikke fikk møte kon­ gen. Han fryktet at Fredrik 6. i sin stahet og hissighet skulle si et nei som han siden ikke kun­ ne gå fra. M en nå insisterte Bombelles på en audiens. Den fant sted den 5. desember, og ved å tale om en norsk oppstand og om storm aktenes sym­ pati for Fredrik 6. fremfor den sven­ ske kronprinsen fikk han kongen til å overveie meg­ lingsforslaget. Nes­ te dag trådte «de tro Mænd» atter sam­ men og hadde fått de foruroligende opplys­ ningene at det franske korpset hadde forskanset seg i Hamburg, og at Karl Joh an på dette tidspunktet måtte forventes å ha rykket inn i Holstein. Nå rådet de kongen til å god­ ta det østerrikske tilbudet. Samme kveld kunne Rosenkrantz - i vage vendinger - meddele Bombelles at kongen antok Østerrikes megling og sluttet seg til koalisjonen, og at han aksepterte avståelsen av Trondheim stift som forhandlingsgrunnlag. Kongens tilbud om våpenstillstand og avståelse av Trondheim stift ble imidlertid blankt avvist av Karl Johan. Nå stod han med en overlegen hær i Holstein. Situasjonen var dermed en annen. Kravet hans var nå: hele Norge. 1 disse ukene red kurerene vinterveiene mellom hovedkvarterene til søle. De militære og politiske for­ handlingene var hektiske og kompliserte. Men ten­ densen var for så vidt klar. Den storpolitiske utvik­ lingen arbeidet til fordel for Karl Johan, siden Øster­ rike ble presset av sine allierte til å støtte de svenske kravene. De to partene førte en nervekrig der Fredrik 6. forsøkte å vinne tid, mens den svenske kronprin-

Friherre Gustaf a f Wetterstedt (17761837) fulgte Karl Johan i felten ogforhandletmed den dan­ ske diplomaten Edmund Bourke i K iel. Utenriksminister Lars von Engestrom kriti­ serte ham fordi han hadde godtatt Bourkes ønske om å unnta Island, Færøyene og Grønland da Norge ble avstått. Ukjent kunstner.

Grev Louis Philippe de Bombelles (1780-1843). På J.A.D. Ingres' teg­ ning fr a 1822 bærer han Dannebrogsordenen, som han mot­ tok da han i årene etter 1814 var øster­ riksk sendemann ved hoffet i København.

129

DEN NORSKE OPPSTANDEN

Bergenseren Johan Christian Dahl, hed­ re kjent som J.C. Dahl, var i 1813 elev ved Kunstakademiet da han malte Fre­ drik 6. på en ridetur på Østerhro utenfor København. Kongen er ledsaget av sine adjutanter, de mis­ likte «røde fjær». Mange mente de bedrog kongen og holdt ham fast i alli­ ansen med Napo­ leon.

130

sen, som stod under påtrykk fra sine allierte om å fortsette mot Napoleon, med tilbud og trusler prøvde å få kongen til å gi etter. Samtidig nærmet urviseren seg ubønnhørlig midnatt den 5. januar, da våpenstill­ standen utløp og krigen skulle gjenopptas. For å være nærmere begivenhetene reiste Fredrik 6. den 3. januar fra København, og natten til 5. januar kom han til Hindsgavl og opprettet hovedkvarteret sitt der. Sam­ me natt ankom m ajor Ludvig Frederik Brock med viktige brev fra prins Kristian Fredrik, og klokken fem neste morgen overrakte han dem til kongen. I de følgende dagene var det imidlertid Holstein, og ikke Norge, som opptok kongens og utenriksministerens tanker. Diplomaten på dansk side var Edmund Bourke, som den 4. januar hadde forhandlet i kronprins Karl Johans hovedkvarter i Kiel. Den 6. januar ankom han til Niels Rosenkrantz, som samme morgen var nådd fram til Middelfart. Med seg brakte han meldingen om at Østerrike nå trakk seg som megler, og han la fram Karl Johans alternativ for fred. Kongen kunne velge mellom to forslag som begge innebar at han sluttet seg til de allierte og at Karl Joh an trakk seg ut

av Holstein. Det ene krevde avståelse av Trondheim stift og grensefestningene i Østfold straks, og resten av Norge ved fredsslutningen. Det andre krevde avståelse av hele Norge straks i bytte for en million svenske riksbankdaler, svensk Pommern og Karl Johans løfte om å søke å skaffe ytterligere vederlag ved den endelige freden. For Rosenkrantz, som visste at de alliertes fredskrav ville bli hardere, var det avgjørende at kongen godtok et av kronprinsens alternativer. Hvilket kon ­ gen valgte, var mindre viktig. Men selv anbefalte han avståelse av hele Norge nå, med henvisning til de fremsatte betingelsene. Men Fredrik 6. ville ikke gi etter, verken overfor Rosenkrantz eller overfor Bourke, som den 7. januar avla rapport for kongen om forhandlingene i Kiel. Det skulle verken bli Rosenkrantz eller Bourke, enn si Brock, som fikk kongen til å kapitulere. Det skulle bli den sjarmerende og særdeles profesjonelle unge utsendingen fra M etternich. Den 7. januar om kvel­ den ankom Bombelles til Middelfart. Her fikk han vite at Bourke var vendt tilbake fra Kiel uten en for­ lengelse av våpenstillstanden. Da han deretter av

NORGE OG DANMARK SKILLES

Rosenkrantz erfarte at Bourkes instruksjon ikke hadde svart til det som var avtalt mellom de to i København, gikk han sporenstreks til kongen. I to timer var de to i enerom. Hva de sa til hverandre, vet vi ikke. Men da Bombelles trådte ut av kongens gemakk, var det endegyldige punktum satt for 4 3 4 års statsfellesskap mellom Norge og Danmark. Det var M etternichs utsending som fikk kongen til å kapi­ tulere. Sent samme aften red kongens kurer fra Hindsgavl. Med seg brakte han et brev fra utenriksm inisteren der han offisielt meddelte den svenske kronprinsen at kongen ubetinget aksepterte hans fredsalternativ, og at kongens forhandler ville komme til Kiel med ube­ grenset fullmakt til å slutte fred.

Freden i Kiel Sent den 10. januar nådde Bourke Kiel. Allerede sam­ me kveld hadde han samtaler med den svenske for­ handleren, baron Gustaf af W etterstedt, og med den britiske forhandleren Edward Thornton. De følgende bre dagene forhandlet Bourke nesten sammenheng­ ende med de to, men han var en altfor trenet diplo­ mat til å la seg trette. Tvert im ot var han i stand til å utnytte presset fra Karl Johans allierte til å sikre seg innrømmelser på en rekke punkter. Sent om kvelden den 14. januar var forhandlingene omsider til ende. Skriverne gikk i gang med å renskrive dokumentene. Ved fire tiden om morgenen den 15. januar kunne de tre forhandlerne samles hos W etterstedt for å under­ skrive og utveksle de to fredsavtalene. Fredstraktaten med Sverige var et omfattende dokument på 28 artikler, en særskilt artikkel og to særskilte og hemmelige artikler. Men alle handlet de direkte eller indirekte om en eneste ting: Fredrik 6.s avståelse av Norge. De avgjørende bestemm elsene om hva kongen avstod og til hvem, var likevel samlet i en enkelt artikkel, den fjerde. I oversettelsen av den franske teksten til dansk, som ble offentliggjort umid­ delbart etter, lyder den i sin helhet slik: Kongen af Danmark frasiger Sig, saavel for Sig Selv, som for Sine Efterfølgere til Tronen og til Kongeriget Danmark, ugienkaldeligen og for bestandig til Fordeel for Kongen af Sverrig og for Hans Efterføl­ gere til Tronen og Kongeriget Sverrig, alle sine Rettigheder og Adkomster til Kongeriget Norge, nem ­ lig til de her opregnede Bispedømmer og Stifter: Christiansand, Bergen, Aggershuus og Trondhiem med Nordlandene og Finm arken lige indtil Grændsen af det Russiske Rige. Disse Bispedømmer, Stif­ ter og Provinser, der udgiøre hele Kongeriget Nor­ ge, tilligemed alle Indvaanere, Byer, Havne, Fæstninger, Fandsbyer og Øer paa alle Kyster af dette Kongerige, saavelsom de tilhørende Besiddelser -

Grønland, Færøerne og Island ikke deri indbegrebne - ligesom alle Forrettigheder, Rettigheder og Fordele, skal for Fremtiden tilhøre Kongen af Sver­ rig med fuld Eiendomsret og Souverænitet, og dan­ ne et Kongerige forenet med det Svenske. Til den Ende forpligter Kongen af Danmark Sig paa den høitideligste og meest forbindende Maade, saavel for Sig, som for Sine Efterfølgere og for hele Konge­ riget Danmark, til aldrig at giøre nogen directe eller indirecte Fordring paa Kongeriget Norge eller paa nogen af dets Bispedømmer, Stifter, Øer og Fandstrækninger, hvis Indbyggere alle ere, ved og i Kraft af denne Afstaaelse, løste fra den Hyldings- og Troskabs-Eed, som de have svoret Kongen og Dan­ marks Krone. Innskuddet mellom de to strekene, «Grønland, Fæ r­ øerne og Island ikke deri indbegrebne», er også et innskudd i den franske traktaten. Form uleringen og forklaringen er blitt diskutert like siden. Vi vet at Bourke formulerte det og ønsket det innført. Vi vet at W etterstedt ikke reiste innvendinger mot det, og at Karl Joh an heller ikke avviste det. Vi vet også at den

Forholdene i NordTyskland bestemte dansk-norsk uten­ rikspolitikk. Grev­ skapet Oldenburg hadde tilhørt helstatenfram til 1773. Da avstod kongen det i bytte for den gottorpske hertugens besittelser omkring Kiel. Vor-Pommem med Riigen var den siste resten av det svenske østersjøveldet. 11814 overlot svenskekongen det til Fredrik 6. som vederlag fo r Norge. Men Preussen ønsket området, og Fredrik 6. fik k i stedet Lauenburg, som lå i kurfyrstedømmet Hannover i 1815.

131

DEN NORSKE OPPSTANDEN

Prins Kristian Fredrik i gallauni­ form. Portrettet er malt av den danske maleren J. L. Lund i 1813 og henger i Eidsvollsbygningen.

132

svenske utenriksm inisteren Lars von Engestrom nok irettesatte W etterstedt i Stockholm for å ha akseptert Bourkes påstand om at de nordatlantiske statsdelene aldri hadde tilhørt Norge, men at han på den andre siden ikke bebreidet ham for å ha godkjent innskud­ det. Senere forskning har antydet et britisk initiativ for å sikre Danmark de nordatlantiske statsdelene, men dette er ikke blitt dokumentert eller sannsynlig­ gjort. Intet tyder på at man fra svensk side har ønsket og m ent annet og mer enn Fastlands-Norge. Bourkes ønske om et presiserende innskudd må sees som en definitiv utelukkelse av fremtidige svenske krav basert på det fortolkelige uttrykket «besiddelser», som for øvrig er en upresis oversettelse av tekstens franske «dépendances». Også et annet punkt i traktatens fjerde artikkel har opptatt forskningen. I det opprinnelige svenske utkastet stod det at Norge for fremtiden skulle til­ høre kongeriket Sverige og innlem m es i det. En tilsvarende form ulering inngikk i den instruksjonen som Rosenkrantz gav Bourke. Men i det traktatutkastet som W etterstedt presenterte, og som Bourke aksepterte som arbeidsgrunnlag, var teksten endret - med W etterstedts håndskrift - til at Norge skulle tilhøre kongen av Sverige og danne et kongerike forent med det svenske. Forskningens forklaring på denne endrede formuleringen virker overbevisende. Sveriges bestrebelser på å vinne Norge hadde siden Gustav 3.s statskupp i 1772 vært basert på to for­ skjellige modeller. Den ene var en regulær innlem ­ melse av Norge i Sverige. Den andre var en forening som tok hensyn til norske ønsker. Opprinnelig hadde Karl Joh an operert med begge modellene. Men over­ for nordmennene hadde han i sin propaganda for­ pliktet seg til en forening som kom nordmennene i møte, og der han ikke ønsket Norge innlemmet i Sve­ rige. Innlemmelsesmodellen hadde sine tilhengere i svenske kretser som ønsket en erstatning for tapet av Finland. Men Karl Joh an vurderte de politiske mulig­ hetene mer profesjonelt. I Kiel m ottok han løpende rapporter fra sine agenter i Norge om at nordmenneI ne og Kristian Fredrik ville reagere med væpnet m ot­ stand på en innlemmelse. Derfor var det viktig å komm e den norske opinionen i møte. I tillegg kom at Storbritannia i mars 1813 hadde akseptert en svensk ervervelse av Norge på betingelse av at det ble tatt hensyn til det norske folkets «lykke og friheter». Karl Johan var vel vitende om den offentlige menings vekt i britisk politikk. I Kiel handlet den svenske kron­ prinsen under press og med klar forståelse for situa­ sjonens muligheter. Da Edmund Bourke ved firetiden om morgenen den 15. januar satte navnet sitt under fredstraktaten, opphørte den dansk-norske helstaten å eksistere. Kureren red straks av sted med de to traktatene som nå var sluttet med Storbritannia og Sverige. Den siste

inneholdt også to hemmelige artikler som fremstilte Karl Joh an s en m illion riksdaler til den danske kon­ gen som militære subsidier til det danske korps mot Napoleon og garanterte Fredrik 6.s personlige eien­ domsrett til grevskapet Larvik. Om morgenen den 16. januar nådde kureren fram til Hindsgavl med dokumentene som man hadde ven­ tet på i slik spenning. Her hadde Kristian Fredriks fortrolige sendebud, m ajor Ludvig Frederik Brock, i tolv samfulle dager biet på kongens svar på prinsens inntrengende spørsmål om Norges fremtid.

Fredrik 6. og N orge Fredrik 6. avstod Norge. Han avstod det uten å våge kamp og uten å spørre nordmennene. Han hadde tungtveiende grunner til det, og hans norske politikk etter avståelsen hang nøye sammen med det hektiske begivenhetsforløpet i ukene før og etter den skjeb­ nesvangre 7. jan uar 1814. Den 15. november året før hadde Kristian Fredrik i et brev til kongen utmålt Norges desperate stilling, og han hadde her antydet muligheten av at Norge selv kunne «arrangere sig med England». Kongens svar den 30. november hadde vært et klart nei: «At udsondre Norge fra Danmark er alt for farligt og bør aldrig ske. Disse Rigers Interesse er ens, og hvem der vil forebringe Dem sligt, fjærn den fra Deres Side.» I brevet hadde kongen samtidig meddelt at Østerrike hadde tilbudt å megle på grunnlag av en avståelse av Trondheim stift, men at han ville avvise denne «skam­ melige Deklaration». Men etter dette skjøt begivenhetene fart. Den 6. desember sam tykket kongen i å innlede forhandling­ er på basis av en avståelse av Trondheim stift. Bombelles’ antydninger om en oppstand i Norge hadde gjort inntrykk på ham, og her så han en mulighet for å vinne tid. Dagen etter skrev han til stattholderen og innviet ham i sin strategi. Han spurte nå også prinsen direkte hva han mente ville skje dersom trønderne sa: «Vi vil blive hos vor Konge.» Prinsen m ottok kongens spørsmål den 23. desem­ ber, og to dager senere skrev han ned sitt svar. I mer enn en måned hadde tankene hans kretset om en selvstendig norsk vei til fred. Brevet hans var fullt av personlige lojalitetsforsikringer og av løfter om at Norge når tiden kom, atter ville vende tilbake til kon­ gen. Men først måtte Norge ha mulighet for å handle uavhengig av det truede Danmark. Han var sikker på at trønderne ville motsette seg en avståelse til Sverige. Og han anså det for mulig at nordmennene ville opp­ fatte avståelsen som «det første Skridt til Norges Underkuelse af Sverig», og at de derfor ville erklære: «Vi staa og falde med Trønderne.» Så kom hans svar, formulert som et spørsmål: «Skal je g stille mig i Spidsen for det norske Folk og handle uafhængig af For-

NORGE OG DANMARK SKILLES

133

DEN NORSKE OPPSTANDEN

Den halvoffisielle avisen Tiden brakte i en ekstrautgave den 25. januar den første meldingen til det norske fo lk om Kielfreden. Oppslaget fortalte om fred, men unngikk behendig å fortelle noe om fredsvilkårene.

ø p t r a » $ Q r a i > .

25i>e 3. 2j)cn

SlargangS ijlc *5inb.

ipwilegeret til gorfenkffe meb be kongelige «Xtbepofler.

©anilet of ^3aflor 9£. SBul fé&erg* C b t i f t i a n i a , trpft &o3 € . © r ø u b a & h . xoococvccod£)occcoc>ccooocxx>coooooocoooooocpOOOOOOoc

S e n nterfe 09 for mettneiMiga Stine utgjeiwemtcamgefige Saage et fplittet, 09 et ©timt a f ©otené ^tavfjet) fctenbec ncefien t>et glat>e jiirtent>e D ie. g r e t ) ,

g r e t )

i

Sf t

0 1 1 e n!

S ette giafce S5ut>j?a&, fom Ifogiwrett et tempn&iget at fu n b g jm , i(et Pan peroet) at m et>t>ete._ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ . _ bindelsen med Danmark, eller skal jeg erklære de troeste af Deres M ajestæts Undersaatter for ulydige og forlade et Riges Styrelse, som jeg ikke mere kan røgte i Deres Majestæts Navn?» Et mer ledende spørsmål kan man vanskelig fore­ stille seg. Svaret sendte han med m ajor Brock, som var hans fortrolige, og som ville kunne informere kongen fyllestgjørende om tilstanden og stemningen i Norge. Sent om natten den 4. januar 1814 nådde Brock Hindsgavl. Klokken fem om morgenen den 5. januar kunne han overrekke kongen prinsens brev. Men noe svar fikk han og prinsen ikke, verken den dagen eller de følgende tolv. Da Brock ankom, var det for lengst truffet beslut­ ning om ikke å kjempe. Om en norsk oppstand var derimot meningene delte. Sjefen for generalstaben, general Frantz C. Biilow, var ikke avvisende, så vidt Brock kunne tolke ham. Men utenriksm inisteren var skarpt imot. Kongen ble stadig mer betenkt etter som dagene gikk. En annen norsk offiser ved hovedkvarteret, premierløytnant Jørgen Conrad Falsen, så kongen den dagen han tok den tunge beslutningen om å avstå Norge. Karl Johan, skrev han til prins Kristian Fred­ rik, hadde nå krevd hele Norge, og Bourke hadde fått fullmakt til å slutte fred på det vilkåret. «Kongen er mere død end levende, den smerteligste Sorg staaer malet paa hans blege Kinder. Gud forlade de Adju­

134

tanter, som raader ham fra at slaas. Norges Skæbne staar i Deres Højheds Haand.» Det var kongens - og utenriksm inisterens - opp­ fatning at en kamp ville være militært meningsløs, og at en avvisning av kravet om Norge ville føre til resten av statens undergang. I et brev til sin eneste politisk fortrolige, søsteren Louise Augusta, forklarte kongen på vei tilbake fra Hindsgavl til København hvorfor avståelsen hadde vært «en uomgjængelig Fornødenhed». Den danske hæren var håpløst underlegen i forhold til Karl Johans styrker. Jylland ville bli besatt liksom hertugdømmene. Til våren ville britene angri­ pe Øyene. Finansene var ødelagt. Og «Norge kunde ikke mere udholde at fødes af Haanden, deels for Pengemangel, deels fordi Skiibe mangle; thi den 1/3 Deel tabes hvert Aar af Provisionen og Kornskibe, som anvendes for at forsyne Norge i Krigstiider». Helt tilsvarende synspunkter gav Rosenkrantz ut­ trykk for på den tiden. Den 14. januar foretok Fredrik 6. sin formodentlig siste handling som regjerende konge av Norge, da han meddelte stattholderen sitt «allerhøjeste Biefald» i anledning opprettelsen den 5. januar av den norske lånekasse. Samme dag underskrev han den formo­ dentlig første skrivelsen som viser hans norske poli­ tikk etter avståelsen. Det var en ordre til provideringsadministrasjonen i Ålborg og andre danske for­ syningsmyndigheter om å se bort fra alle formaliteter

NORGE OG DANMARK SKILLES

og «fremme Norges Forsyning, medens det endnu er Tid». Hjelpen til det avståtte Norge var hos kongen grunnet både på forstand og følelse. M en for å redde resten av staten var han nødt til å gjøre alt han for­ mådde for å utsette en norsk oppstand. Da m ajor Brock kom til Hindsgavl, var kongen gått inn på prinsens forslag om å stille seg i spissen for det norske folk som dets fører eller konge. Etter avgjørel­ sen om å avstå Norge sa kongen til Brock: «Nu har jeg givet ham hele Landet, nu faaer han see, hvad han kan gjøre med det.» Men under innflytelse av generalstabssjefen og særlig av utenriksm inisteren hadde kongens betenkeligheter gradvis vokst. Det som Fred­ rik 6. fryktet, var at en norsk oppstand ville få Karl Joh an til å bli stående i hertugdømmene og kanskje til og med gjenoppta krigen. Til søsteren betrodde han: «At de norske skulde modsætte sig, det er mueligt; for mig vilde det ikke være got; thi da havde vi vist mange Uleiligheder deraf.» Dronning Marie pek­ te overfor Kristian Fredrik på den faren en norsk opp­ stand kunne utsette Danmark for. Ved avreisen fra København m ottok Brock kongens advarende ord om at det som nordmennene og prinsen gjorde, «mulig kunde falde tilbage paa Danmark». Da oberstløytnant Carl Rømer, en av kongens adjutanter, den 24. januar om kvelden nådde fram med budskapet om freden, brakte han også med seg en muntlig beskjed til prin­ sen fra kongen om at han frarådet et forsøk på å for­ svare Norge. I sin politikk overfor Norge innskrenket kongen seg imidlertid ikke til muntlige appeller m ot en norsk oppstand. Sammen med utenriksm inisteren gjorde han også det han kunne for å desinformere prinsen og dermed forsinke oppstanden. Allerede den 13. januar hadde Rosenkrantz presi­ sert overfor kongen at «Maalet, som er Hertugdømmernes Befrielse, skal fremmes, inden maaskee Efterretning om Opstand eller Uroeligheder i Norge naaer det svenske Hovedkvarter». Straks etter at freden var undertegnet, presset Rosenkrantz på for at kongens - desinformerende - befalinger til Kristian Fredrik skulle nå fram før det kom brev til prinsen fra den svenske regjeringen. Det var brev som ville opplyse prinsen om sakenes sanne sammenheng. Dette var grunnen til at oberstløytnant Rømer ble sendt direkte til prinsen, mens m ajor Brock fikk et sinkende ærend i København og derfor først nådde fram til prinsen i Trondheim den 7. februar. De skrivelsene kongens adjutant brakte med seg, var i sann­ het desinformerende. I sitt brev til prinsen forklarte kongen «den uheldige Fred» med en detaljert gjen­ nomgåelse av den håpløse militære stillingen. Men om fredsvilkårene var han påfallende taus. Han skrev bare at «de Artikler, der særdeles ere vigtige for Dem at vide af Traktaten, følger hermed, lige som den

hemmelige artikel om Laurvig». Prinsen fikk også ordre om å vende tilbake til Danmark så snart han hadde utnevnt kommissærer til overleveringen av festningene. Det kongen fant for godt å meddele prinsen av fredstraktatens innhold, var bare en artikkel om våpenhvile til lands og til vanns samt tre artikler om rømningen av hertugdømmene og overleveringen av svensk Pommern til Fredrik 6. Ikke noe ble derimot sagt om freden med Storbritannia eller om våpenhvi­ len med Russland og Preussen. Den sentrale artikkel 4 om avståelsen av Norge ble ikke nevnt med ett ord. I margen hadde Rosenkrantz tilføyd enkelte kom ­ mentarer, blant annet at prinsen skulle overlevere de norske festningene så hurtig som mulig. I artikkel 16 hadde Rosenkrantz simpelthen strøket avsnittet om at innbyggerne øyeblikkelig ble løst fra sin ed - den bestemm elsen som Kristian Fredrik i sitt brev til kon ­ gen den 25. desember nettopp hadde bedt uttrykkelig om, slik at han legalt kunne stille seg i spissen for nordmennene. Siktemålet var så opplagt å forsinke en norsk reis­ ning av hensyn til rømningen av hertugdømmene. Med seg brakte kongens adjutant derfor også den nødvendige kongelige fullmakten for de mennene som prinsen skulle utnevne til å overdra festningene, og likeledes et reskript som befalte at orlogsfartøyene i Norge straks skulle seile til dansk havn. Dette var Fredrik 6.s norske politikk umiddelbart etter avståelsen. På lengre sikt støttet han derimot den norske motstanden, samtidig som han offisielt tok avstand fra den. Viktigst her var kongens aktive omtanke for kornforsyningene til Norge. Men dette dobbeltspillet kunne kun gjennom føres noen m åne­ der, inntil storm aktene og Sverige tvang Fredrik 6. til å innstille sin hjelp til det nye Norge.

Europa etter Wienkongressen. Frankri­ ke er tilbake bak sine gamle grenser; Øster­ rike har fått tilbake sine områder i tillegg til noen småland i Nord-Italia; Russ­ land har det meste av Polen; Preussen er sterkt utvidet. Stor­ britannia ønsker ikke en stormakt ved de viktige elvemunning­ ene like utenfor egen stuedør, og de øster­ rikske Nederlandene forenes med det nært beslektede området i nord til Kongeriket Nederlandene. Norge har allerede skilt lag med Danmark, og Finland med Sverige. For øvrig er mye til­ bake til tiden fø r revolusjons- og Napoleonskrigene. Fyrstenes «legitime» rettigheter i sine land knesettes som prin­ sipp, og stormaktenes dominerende stilling i internasjonal poli­ tikk fastslås. Wienkongressen innledet en reaksjonstid, som ikke tok hensyn til de nye liberale og nasjo­ nale bevegelsene i tiden.

* v - Det tyske forbunds grense Holstein Storhertugd. Mecklenburg Kongeriket Hannover Storhertugd. Oldenburg Kongeriket Sachsen Storhertugd. Luxemburg Pfalz (bayersk) Kongeriket Wurttemberg Storhertugd. Baden Republikken Sveits Kongeriket Sardinia Lombardia-Venezia Hertugd. Parma Modena Storhertugd. Toscana

135

Våge liv og blod «Da meldingen om Kielfreden kom til Norge, reiste Christian Frederik nordmennene til motstand mot den.» Slik uttrykker historikeren Sverre Steen seg i sin 1814-studie fra 1951. Form uleringen har fått mange senere historikere til å protestere heftig: Steen lar en utenrikspolitisk begivenhet innta plassen som årsak til den norske oppstanden, ikke århundrers indre norsk vekst og forberedelse. Han gjør videre en dansk prins til aktør, ikke det norske folket selv. I dette kapitlet skal vi følge begivenhetene fra Nor­ ge ble avstått i Kiel 14. janu ar 1814 fram til riksfor­ samlingen m øtte på Eidsvoll den 10. april. Hva fore­ gikk i folket, og hvem påvirket utviklingen i disse tre månedene på veien fra union til selvstendighet, fra enevelde til konstitusjonelt styre?

Tanke og handling At stattholder Kristian Fredrik skulle bli en sentral «aktør», gav seg selv. Han var sendt til Norge for å bevare denne riksdelen for det oldenborgske monar­ kiet. Han og kongen må ha diskutert hva som kunne skje under gitte forutsetninger, og han må mentalt ha forberedt seg på det som hendte i januar 1814. Han kunne derfor umiddelbart tre inn på skueplassen og handle. Annerledes var det med det norske folket: Folke­ meningen kjenner vi ikke, i alle fall ikke i gallupens prosenter. Vi har mer eller mindre tilfeldige ytringer fra toneangivende lag, men hvor allmenngyldige disse er, vet vi ikke. Ved inngangen til 1814 fantes det tro­ lig en viss misnøye med Norges stilling i dobbelt­ monarkiet. Men regjeringskom m isjon, universitet og bank var ferske beviser på at mye kunne vinnes uten brudd med Danmark. For flertallet var det fremdeles selvsagt å være Fredrik 6.s undersåtter. Et mindretall, sterkest representert i handelskretser på Østlandet og Agder, ønsket en forbindelse med Sverige fordi det ville gi en gunstigere utenrikspolitisk plassering og dessuten sette punktum for eneveldet. Særdeles få synes å ha tenkt seg at det folkefattige og økonom isk ruinerte Norge kunne utgjøre en selvstendig stat. Hvis denne stemningsmålingen er riktig, var derfor store deler av det norske folket m entalt uforberedt på den situasjonen som oppstod ved Kielfreden. Dette gav Kristian Fredrik et viktig forsprang både i tanke og handling. Men det er mulig å argumentere for at også Kris­

tian Fredrik var overrum plet av situasjonen. Avstå­ elsen hadde ikke skjedd ved et svensk angrep på Norge, slik det var forsøkt i 1808, men ved et strate­ gisk støt direkte m ot Danmark. M otstanderens plas­ sering i Holstein var dobbelt farlig: Derfra kunne han kvele Norges kornforsyning, og derfra kunne Danmark knuses dersom fredsavtalen ikke ble respektert. Et viktig psykologisk forhold måtte Kris­ tian Fredrik også ta hensyn til: O ppgjøret hadde foregått ved forhandlingsbordet, ikke på slagmar­ ken. Man trengte ikke stort politisk klarsyn for å innse at nordm ennene måtte oppfatte en slik avstå­ else som unnfallende og lite ærefull. Snart skulle det da også lyde i Norge: Hvad er da forefaldet, siden kong Frederik saaledes ved et Pennestrøg fraskriver sig 9 0 0 0 0 0 af sine tro Undersåtter, der i 5 Aar har lidt meget og spist Barkebrød for saaledes at bortgives som andet Kvæg? Er Rendsborg erobret eller sultet ud? Er hele Jy l­ land okkuperet? Er den danske Armé total slaget? [... ] Intet er forefaldet! Kongen og Staben staar i al rolig Sikkerhed paa Hindsgavl og Arméen i Fyn. Ingen er sat over til Jylland! Intet Liv er vovet, ingen rask Daad er forsøgt! - Ubegribeligt! Kristian Fredrik hadde derfor ingen mulighet for å velge alternativet «vi vil forblive hos vaar Konge». Det var utenrikspolitisk håpløst, det ville true Dan­ mark med utslettelse, og gløden ville slukne i nord­ m ennene straks den fulle sannheten om Kielfreden kom ut. Prinsen satset derfor djervt på et alternativ som mange hadde streifet i tankene, men som virket så urealistisk: et selvstendig Norge. Men det som for nordmennene kunne fortone seg som bare en drøm, var faktisk diskutert på alvor i andre kretser alt høsten 1813. I København var det vurdert hvorvidt det var mulig å overlate Norge til den danske tronfølgeren straks for å hindre at det gikk tapt til erkefienden senere. Alternativet hadde klare fordeler. Ved neste tronskifte i Danmark ville rikene bli gjenforent, og Norge ville være berget for dynastiet. På kort sikt ville det kaste et slør over det forsmedelige nederlaget i Kiel, og når ideen først fenget, ville den skape en mektig bevegelse i det nor­ ske folket. Haken ved alternativet var selvsagt en uunngåelig konflikt med Sverige. Men den kunne dempes dersom noen av storm aktene skiftet syn.

VÅGE LIV OG BLOD

Kristian Fredrik satset på Storbritannia. Alt ville stå og falle med forståelse der. Historikeren Knut Mykland har i sin 1814-beretning fra 1979 kalt forholdet mellom Fredrik 6. og Kristian Fredrik ettervinteren 1814 for «det store dobbeltspill». På den ene siden måtte kongen til punkt og prikke oppfylle betingelsene fra Kiel. Fre­ den ble kunngjort, nordmennene løst fra sin troskapsed, festninger beordret overlevert, stattholderen hjemkalt. Alt skjedde form elt riktig, om enn i lang­ somt tempo. Den andre delen av spillet vet vi mindre om, ganske enkelt fordi den skulle hemmeligholdes. Men kongens sympati og støtte for Kristian Fredrik komm er til overflaten i brevvekslingen dem imellom, og aller tydeligst i handling: I kongens regi ble det i den nærmeste tiden etter Kielfreden satt i gang en storstilt overføring av korn fra Danmark til Norge. Av de foregående krigs- og nødsårene hadde ledelsen i København lært at Norge ville være lammet uten kornforsyninger. Da de allierte oppdaget trafikken og Fredrik 6. måtte la den innstille fra den 2. april, hadde man allerede et avgjørende grunnlag for reisningen i Norge på plass.

«En forskræ kkelig Politisering » Den første meldingen om Kielfreden kom til Kristian Fredrik i Kristiania med kurer den 24. januar 1814. Prinsen fikk vite at Norge var avstått, og at han selv skulle legge ned sitt verv der og begi seg til Danmark.

Bare deler av fredstraktaten fulgte med, og ikke det sentrale punkt 4 om avståelsen av Norge. Hva som ellers ble meddelt muntlig av budbringeren, oberst­ løytnant Carl Rømer, vet vi ikke. Men det prinsen skrev i sin dagbok samme kveld, tyder på full usik­ kerhet om kongens egentlige mening. Dermed hadde Fredrik 6. oppnådd sin første hensikt, nemlig å holde tilbake inform asjon som kunne gi prinsen grunnlag for en oppstand i Norge - i alle fall inntil fienden hadde forlatt Holstein. Videreformidlingen av budskapet skjedde slik: Det store publikum fikk kjennskap til avtalen i et oppslag i det halvoffisielle bladet Tiden den 26. januar, men i intetsigende vendinger: «Fred, fred i Norden.» De høyeste sivile og militære em betsm ennene mottok orientering om en «preliminærfred» i rundskriv av 28. og 29. januar sammen med innskjerping av lydigheten m ot prinsen som stattholder og øverstkom­ manderende. Prinsen sendte altså videre enda mindre informa­ sjon enn han selv hadde mottatt. At Norge var avstått til Sverige, ble foreløpig bare røpet for prinsens nær­ meste medarbeidere, stiftamtmann Nicolai de Thygeson, verkseier Carsten Anker og oberst Didrik Hegermann. Men rykter om avståelsen spredte seg nesten umiddelbart. Raskt tok prinsens planer form. Den 30. januar holdt han møte med sine fortrolige hos Carsten Anker på Eidsvoll. På dette tidspunktet var beslut­ ningen om en reisning m ot Kielfreden fattet. Her ble

Dovrefjell i vinterbelysning. Her passerte Kristian Fredrik på sin reise til Trond­ heim i begynnelsen av februar 1814. På riksforsamlingen ble Dovre brukt som bil­ de på norsk samhold og enhet, da eidsvollsmennene etter den siste middagen 20. mai dannet broderkjede og ropte i kor: «Enige og troe, indtil Dovre falder!» ifølge Nicolai Wergelands skildring.

137

DEN NORSKE OPPSTANDEN

Munkegaten i Trondheim, malt som akvarell av Christense Henriette Geelmuyden 1815. Vi ser til venstre Domkirken og deret­ ter mot høyre befals­ skolen, katedralsko­ len og til sist Har­ monien (som brant under siste krig). Munkegaten var rammen om opptog og parader under Kristian Fredriks besøk 5.-9. februar 1814.

Carl Valentin Falsen (1787-1852) var bror av Christian Magnus Falsen og sønn av Enevold de Falsen. Han var by skriver i Trond­ heim og forfattet den erklæringen som ble overrakt prins Kris­ tian Fredrik under besøket i byen i februar 1809. Falsen gjorde seg i den til talsmann fo r at Nor­ ge burde få et konsti­ tusjonelt styre til erstatning fo r ene­ veldet.

138

det skrevet utkast til en offentlig kunngjøring om tronovertagelsen og til brev til de europeiske hoffene. Prinsen planla å la seg utrope til konge med hen­ visning til suverenitetsakten for Norge av 1661 og Kongeloven av 1665. Folket skulle svare med å avleg­ ge troskapsed i kirkene. Det kan videre ha vært pla­ nen at prinsen skulle ta kongsnavn i Trondheim. Dit var prinsen nå på vei. Han kan ha hatt flere grunner til å legge ut på en så lang og strevsom reise midtvinters: Han ville lodde folkestemningen og påvir­ ke den, og han kunne på denne måten utsette kontak­ ten med svenske utsendinger og unngå å røpe sine pla­ ner. Reisen gikk opp Gudbrandsdalen og over Dovre. Følget kom til Trondheim den 5. februar. Ideen om å la seg utrope til norsk konge i Nidarosdomen var nå for­ latt. Samtidig som prinsen stadig klarere omtalte Nor­ ges selvstendighet i sine taler, begynte andre forestil­ linger å vekkes blant de menneskene han møtte. I Trondheim var det laget en adresse eller skriftlig hen­ stilling til prinsen, ført i pennen av Carl Valentin Fal­ sen. Den inneholdt blant annet en anmodning «om at tillade Nationen ved Deputerede af alle Stænder at sammentræde i en Kongres, for at lægge Grundvolden til Rigets Koristitution for Fremtiden».

Kristian Fredrik startet tilbaketuren den 9. februar og fikk rikelig tid til å tenke i sleden på vei over Røros og ned Østerdalen. Den 7. februar hadde major Lud­ vig Frederik Brock brakt de fulle opplysningene om Kielfreden til prinsen i Trondheim. Han hadde under hele reisen konstatert at folkestemningen var upåkla­ gelig: Man «ville være norsk, ikke svensk». Men for prinsen ble det stadig vanskeligere å holde fast på den opprinnelige planen. Tilbake på Eidsvoll den 14. februar gjorde Kristian Fredrik et tillegg til utkastene til kunngjøringer der han antydet, riktignok som en mulighet på noe leng­ re sikt, en folkeforsamling og en ny forfatning. Men var denne ettergivelsen tilstrekkelig? I Kristiania hadde det i hans fravær foregått «en forskrækkelig Politisering», som en tilskuer uttrykte det. Man snak­ ket især om forfatningsspørsmål. Hos sorenskriver Christian Magnus Falsen på Vollebekk i Ås hadde en mindre gruppe gått i gang med å lage utkast til en grunnlov. Fram til midten av februar hadde prinsen vært agitator for selvstendighetsprogram met med seg selv som samlingsmerke, og tilsynelatende med stor fremgang. «Hvergang vi nævne Fødeland, Vort Hjer-

VÅGE LIV OG BLOD

te hylder Christian,» ble det sunget i Kristianias dom kirke den 25. februar. Men når det gjaldt den politiske form som selvstendigheten skulle kles i, kom presset fra grupperinger i folket. M eningene steg til overflaten akkurat da prinsen måtte treffe de strategiske valgene for selvstendighetsprogram met sitt. Ved tilbakekom sten fra Trondheim m ottok han kongens åpne brev av 18. januar, der han løste alle nordmenn fra troskapseden. Brevet måtte kunngjø­ res raskt, og en ny troskap sverges. Det var heller ikke lenger mulig å holde de forskjellige svenske utsendingene på avstand.

«Hjem falden til det norske Folk» Kristian Fredriks svar kom den 19. februar i et åpent brev og en kunngjøring til det norske folk. Det åpne brevet gav i kort og presis form de faktiske opplys­ ningene, mens kunngjøringen tilførte dem argumen­ tasjon og appell. Budskapet var i korte trekk dette: Prinsen tok makten i landet med henvisning til sin arverett og til et «kall» fra det norske folket. Med tit­ tel av prinsregent skulle han styre inntil en folkevalgt forsamling hadde møtt for å gi landet en konstitusjon

og velge konge. Denne forsamlingen skulle tre sam­ men på Eidsvoll den 10. april. Dette var den beslutningen prinsen hadde nådd fram til i løpet av ukene etter at Kielfreden var blitt kjent. Selvstendighetsprogrammet hans hadde m od­ net tidlig. Men frihetsprogrammet som nå føyde seg til, hadde bare eksistert i tre dager. Det som hadde skjedd ved tilbakekomsten fra Trondheim, var at rådgiverkretsen var blitt utvidet, og dermed slapp nye tanker og målsettinger inn i prinsens reisning mot Kielfreden. Av mennene i den innerste sirkelen rundt prinsen skal det ha vært stiftamtmann Nicolai de Thygeson som gjorde seg til tals­ mann for en bredere rådføring. Prinsen kalte derfor inn 21 høytstående og fortrolige personer til et møte på Eidsvoll 1 6 .-1 7 . februar. Ettertiden har kalt det for notabelm øtet eller stormannsmøtet. På grunn av den korte tidsfristen var det bare personer bosatt på det sentrale Østlandet som kunne delta. Forsamlingen omfattet 15 embetsmenn og seks kjøpmenn. Av de 15 em betsm ennene var sju militære. Her ble det talt svært fritt, og Kristian Fredrik lot seg nå overbevise om at han og nordmennene ville være bedre tjent med en annen basis for oppstanden

I

J i

J

j

DEN NORSKE OPPSTANDEN

om å få den ved et valg. Kompromisset skaffet prin­ sen en gruppe skyldnere, m enn som hadde solgt seg og som han kunne bruke til sine formål: Prinsen hadde vunnet. Men m øtet kan også leses på en annen måte: Prin­ sen lytter, lar seg informere og påvirke, og etter hvert blir han et redskap for politiske oppfatninger som hadde ynglet og slått rot på de få ukene siden Kielfreden var blitt kjent. En mektig folkebevegelse hadde reist seg, og nå feide den prinsen med seg: Fol­ ket hadde vunnet. Av forskjellige grunner kjenner nordmenn seg mest tiltrukket av den sistnevnte tolkningen. Henrik Wergeland har udødeliggjort den i Georg Sverdrups mandige ord til Kristian Fredrik: «Ingen haver nu større Ret end jeg eller enhver Anden til Norges Krone, der er hjem ­ falden til det norske Folk.» Og prinsen utbryter: «Pro­ fessor Sverdrup har overbevist mig.» Tre dager senere kom så kunngjøringene om at «af Nationen valgte oplyste Mænd skal samles den 10. April førstkommen­ de i Eidsvold udi Akershus Amt, for at antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv.» På dette tidspunktet var et brev fra den svenske kongen til det norske folk fortsatt underveis. Det var skrevet den 8. februar og inneholdt dette løftet: Slik åpner Kristian Fredriks dagbok fra året 1814. «I dag begynte den mest kritiske perioden fo r Norge,» skriver han den 16. januar. Dag­ boken er en sentral kilde fo r å forstå prinsens tanker, holdninger og hen­ sikter under de dra­ matiske begivenhete­ ne. Men hvor per­ sonlig og ekte er den? Fungerte den som et hemmelig til­ fluktssted fo r erindring og ettertanke, eller er den skrevet med tanke på andre lesere? Hvorfor valg­ te Kristian Fredrik å uttrykke seg på fransk? Spørsmålene vil aldri kunne få endelige svar.

140

enn den som prinsen først hadde tenkt seg: All den tid danskekongen hadde avstått Norge, var det vans­ kelig å godta at en dansk tronarving lenger skulle ha noe rettmessig krav på landet. Suvereniteten, den høyeste politiske makt, lå nå hos folket. Det måtte få velge en riksforsamling og gjennom den bestemme landets fremtid. Deltagere på møtet lot prinsen forstå at han ville bli valgt til konge. Han ble oppfordret til i mellomtiden å styre som regent. Kristian Fredrik lot seg overtale, men han fryktet for at denne prosessen ville ta tid og gi motstandere og fiender bedre anled­ ning til å blande seg inn. Det som foregikk på storm annsm øtet, kan frem­ stilles slik det er gjort her, nemlig som en utvidelse av innholdet i den norske reisningen: Den omfattet ikke lenger bare selvstendighet, i betydningen Norge som et rike for seg, men også frihet, det vil si folkesuvere­ nitet, grunnlov og en eller annen form for representa­ tivt styre. Men kunne det tenkes at disse to delene av bevegelsen, selvstendigheten og friheten, ikke gikk helt godt sammen, eller hadde hver sine forkjem ­ pere? Stormannsmøtet endte i fred og høystemt forening. Likevel har historikere i ettertiden hatt en tendens til å oppfatte Kristian Fredrik og rådgiverne hans som innviklet i en kamp som uvegerlig måtte ende med en vinner og en taper. Møtet kan studeres som et kompromiss, eller mer brutalt sagt som en hestehandel. Kristian Fredrik gir generøst avkall på å ta en krone ved arv. Men en slik gest fordrer en motytelse, nemlig et stilltiende løfte

Vor General-Gouverneur vil derfor høre Eders meest agtede Mænd, for derefter at kunne forelægge Os, til Vor Stadfestelse, et Forslag til en Constitution, der svarer til Eders Behov, og beskyt­ ter Eders Lykke. I Forveyen garantere Vi Eder, at Grundvolden til denne Constitution skal lægges paa de tvende skiønneste Rettigheder, et frit og bravt Folk bør have - National-Representation og Beskattnings-Rettighed. Da prinsen lot det bekjentgjøre i Tiden den 23. febru­ ar, var det i trygg forvissning om at nordmennene hadde satt seg høyere mål enn å bli hørt av en svensk generalguvernør.

Folkeeden til selvstendigheten Den 19. februar gikk det ut rundskriv til biskoper, stiftamtmenn og militære sjefer fra stattholderkontoret med praktisk inform asjon om valgene til den grunnlovgivende forsamlingen. På en ekstraordinær bededag - 25. februar eller en senere dag, alt etter hvor raskt ordren kunne nå ut - skulle hver menighet i landet først avlegge ed på å forsvare Norges selv­ stendighet, og deretter peke ut valgmenn som i sin tur skulle velge representanter til den kommende nasjonalforsamlingen. I hver menighet skulle det set­ tes opp en adresse, det vil si en fullmakt, som repre­ sentantene skulle ha med seg til Eidsvoll.

VÅGE LIV OG BLOD

Georg Sverdrup (1770-1850) hadde vært professor i København f ør han i 1813 ble tilsatt som professor i gresk og senere filo so f ved det nye Kongelige Frederiks Universi­ tet i Kristiania. Han fikk en avgjørende innflytelse på den politiske utviklingen under stormannsmøtet den 16. februar 1814 og var en ledende selvstendighetsmann på riksfor­ samlingen. Pastell av Chr. Homemann 1813.

«Från uråldriga tider » Den ratifiserte Kieltraktaten ble utvekslet i København den 9. februar 1814, og den 13. ble grev Hans Henrik von Essen utnevnt til svensk generalguvernør over Norge. Hans instruks gikk ut på at han skulle marsjere inn i landet med en svensk hær, overta alle festningsanlegg og heise det blå-gule flagget som "från uråldriga tider" hadde tilhørt Sverige og Norge. Alle innbyggerne skulle avlegge troskapsed til Karl 13. General­ guvernøren skulle lede en regjering bestående av fem patriotiske nordmenn som sjefer for like mange departementer. Det skulle være et norsk selvstyre i den forstand at landet skulle ha sin egen statskasse og bruke sine egne innfødte embetsmenn. For å blidgjøre folket ble von Essen pålagt å skaffe kornforsyninger, sette ned vernepliktstiden til det halve og allment arbeide for å fremme handel og sjøfart. Løftet om konstitusjon var formulert vagt: Når en gang (!) folkets repre­ sentanter var hørt, skulle kongen gi landet en grunnlov. Riset hang dessuten klart bak speilet: Ved minste antydning til uroligheter skulle gene­ ralguvernøren reagere med strenghet og innføre krigstilstand.

I reglene for dette valget ble det ikke sagt bent fram hvem som hadde stemmerett, bare hvem som kunne utpekes til valgmenn og representanter: Det var menn over 25 år som enten hadde embete eller borgerskap, eller som drev matrikulert jord (var gårdbrukere). Dette utelukket alle kvinner, og store mannsgrupper som for eksempel husm enn og arbeidsfolk. Mandatfordelingen ble bestemt på følgende måte: Hvert amt fikk tre utsendinger, men de skulle repre­ sentere landdistriktene. Kjøpstedene ble tilgodesett slik at Bergen fikk fire, de andre stiftsbyene to, og resten én hver. Men så ble m ilitæretaten tildelt en stor representasjon helt utenfor dette systemet. Her valgte avdelingene tilsvarende menighetene i det sivile, og det militære skulle få 33 av de 112 utsendingene til nasjonalforsamlingen. Så begynte avviklingen av valgene over hele lan­ det, men ikke samtidig. Kunngjøringene og tilordningen av gudstjenester bredte seg ut fra Kristiania som langsomme ringer i geografien. Sogneprest Jacob von der Lippe Parelius i Meldal i Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag) fikk beskjeden den 6. mars og tok ut onsdag 16. mars til bededag. Han lot skolehol­ derne (omgangsskolelærerne) reise rundt i preste­ gjeldet for å kalle inn alle «Husfædre» til høytidelig­ heten. «Ingen Fruentim m er eller Ungdom eller Børn tillades at være tilstede ved Forretningen,» var hans ordre. Så opprant dagen: Etter salmesang, bønner og en kort og oppflammende tale av presten samt opp­ lesning av regentens kunngjøringer gikk forsamling-

en til selve den politiske handlingen. Den kan deles i tre: Edsavleggelsen, valget og oppsettingen av full­ makt. Eden foregikk ved at presten stilte spørsmålet: «Sværge I at hævde Norges Sælvstendighed, og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreneland?» De fremmøtte skulle da svare i kor med løftede fingrer: «Det sværge vi, saasandt hjælpe os Gud og hans hel­ lige Ord!» Den høytidelige og alvorlige edsavleggelsen kunne ikke unngå å styrke samhold og fedrelandssinn. Det var også slik den var tenkt. Men man avla ed på et politisk program. Hva gjorde de som ikke var enige? De hadde ingen mulighet for å ta forbehold. Lettere ble det ikke når «de tilstedeværende Øvrighedspersoner og Embedsmænd, samt 12 af Menighedens agtværdigste Mænd» også måtte bekrefte eden skriftlig. Hvis man ser handlingen i lys av forestillingen om folkesuvereniteten, kan man tolke den slik at det norske folket fikk avgjøre selvstendighetsspørsmålet direkte, ved en folkeavstemning i form av en ed. Frihetsspørsmålet - utarbeidelsen av en grunnlov - ble derimot avgjort indirekte gjennom valgte represen­ tanter. En slik tolkning leder videre til to konstateringer: Folkeavstem ningen hadde karakter av et over­ grep fordi det bare var mulig å stemme «ja». Riksforsamlingen var dessuten fratatt m uligheten for å ta opp igjen selvstendighetssaken, siden den nå var avgjort ved avstemningen. Den manglende muligheten for å si nei blir likevel

i J

i |

I

j

j

141

DEN NORSKE OPPSTANDEN

Hustømmermenn jr a Hosanger ved Bergen tar en hvil i arbeidet og samtaler med to kvinner. Våren 1814 var Kielfreden og valgene til riksfor­ samlingen det store samtaleemnet. Lito­ grafi fra ca. 1830 etter tegning av J.M. Calmeyer.

mest en formell innvending dersom det under alle omstendigheter var et klart flertall for ja. Vi har ingen grunn til å tro annet enn at m ajoriteten av nordmen­ nene følte og stemte for selvstendighet våren 1814. Det skulle også være klart at edsavleggelsen ikke representerte noen meningstvang, siden det ville være helt urimelig å stille folk til ansvar for et påtvunget løfte. Men om opposisjonen ikke kunne knebles, hadde Kristian Fredrik med selvstendighetseden likevel gjort det langt vanskeligere å hevde en annen politisk linje blant nordmennene.

Valget til frih eten Etter edsavleggelsen fulgte valget av representanter til riksforsamlingen. Siden reglene sa noe om hvem som kunne velges og ikke om hvem som kunne vel­ ge, ble stemmeretten tydeligvis fastlagt gjennom lokal fortolkning. Sognepresten i Meldal kalte inn husfedrene, det vil si det mannlige overhodet i hvert hushold. Dette utelukket tjenestekarer, leieboere av alle slag, og en del kårfolk. Men selv husmenn, innerster og arbeidere ble tatt med, bare de hadde sitt eget hushold. Det var heller ikke satt noen nedre alders­ grense. Slik sett gjaldt en mye videre stemmerett ved

142

valget av riksforsamlingen enn for de senere stor­ tingsvalgene. Det springende punktet ligger ikke her, men i kvo­ teringen av representanter. Talte én stemme like mye overalt i landet? Det gjorde den slett ikke. Mest opp­ siktsvekkende var den voldsomme overkvoteringen av forsvarsmakten. Hær og flåte, som med full m o­ bilisering kan ha omfattet 30 0 0 0 -4 0 0 0 0 personer (riktignok bare m enn) fikk 33 representanter, men landets største by Bergen med 15 0 0 0 innbyggere fikk fire! Men Bergen hadde liten grunn til å klage i sam­ menligning med Søndre Bergenhus amt, hvor 60 000 innbyggere ble tildelt tre utsendinger til riksforsam­ lingen. Altså: Kjøpstedene oppnådde mer enn land­ distriktene, og de militære fikk langt mer enn kjøp­ stedene igjen. Siden amtene og de vanlige kjøpstede­ ne ble tildelt et fast antall representanter hver uansett folketall, oppstod det også store skjevheter innenfor disse gruppene. Samlet gav kom binasjonen av mange garnisoner, små kjøpsteder og folkefattige amt en klar fordel til kyststrekningen fra svenskegrensen til ÅnaSira. Det er vel usikkert om en overrepresentasjon for dette Trelast-Norge kan ha vært regentens formål. Derimot må han helt klart ha tilsiktet et tungt innslag

VÅGE LIV OG BLOD

av embetsmenn. I tillegg til de mange militære ville amtenes landdistrikter opplagt sende en mengde fog­ der, sorenskrivere og prester. Særlig i de mindre kjøp­ stedene ville også byfogder, tollere og lignende være aktuelle kandidater. Embetsm ennene var å regne som lojale mot regenten, ja , om offiserene kunne man kanskje si lydige. Selv om bondeallmuen forholdsvis var tildelt færrest representanter og nok ville sende mange embetsmenn, var det etter samtidens mål like­ vel en svært bondevennlig tendens i regentens valgopplegg. Det kan være uttrykk for at han ville gi riks­ forsamlingen bred legitimitet, men det kan også tol­ kes slik at han aktet å utnytte bøndenes tradisjonelle konge troskap. Det tredje og avsluttende leddet i bededagens ritu­ al var oppsettingen av adressen eller fullmakten. Den skulle være en undertegnet bekreftelse på utfallet av valget og følge menighetens to valgmenn til det påføl­ gende amtsmøtet, der de egentlige representantene skulle kåres. Disse skulle til sist legge amtets samtlige fullmakter i regentens hånd, het det i instruksen. Det store flertallet av valgforsamlingene oppfattet adres­ sene som et middel til å overbringe regenten takk, troskapserklæringer og hyllest. Presten Niels Dahl i Eivindvik (Gulen) i Sogn er ganske representativ for tonen i disse dokumentene når han skriver at preste­ gjeldets allmuesmenn iile med at tolke Dem disse vore glade og reene Taknemmeligheds Følelser ved at kaste os i Deres Kon­ Riksforsamlingens medlemmer etter landsdel

Østlandet

Telem ark/Agder

Vestlandet

Trøndelag

Riksforsamlingens medlemmer etter stand

Embetsm. Kjøpmenn

gelige Høyheds Norges Skytsengels Arme - Modtag os - Modtag vor Tak! - Modtag vore V elsignelser!!! Kristian Fredrik lot senere adressene trykke, og man kan forstå hvorfor. Mot slutten av mars var valgene nådd nordligst i Trøndelag. Da var tiden utløpt dersom representant­ ene skulle nå fram til Eidsvoll på den fastsatte dagen 10. april. Fra Nord-Norge kom ingen.

Regentskapet Den 19. februar hadde Kristian Fredrik proklamert seg som regent i Norge og tatt den makt Fredrik 6. hadde frasagt seg. Dermed var han med stilltiende samtykke fra nordmennene blitt enevoldshersker inn­ til riksforsamlingen hadde avklart konstitusjon og kongevalg. Samtidig var det formelle bruddet med hele det sentrale styringsapparatet i København et faktum. Det måtte skapes en ny sentraladm inistrasjon i Norge, og nå kunne Kristian Fredrik sette ut i livet de planer han hadde tumlet med siden han ble statthol­ der. Den 2. mars opprettet han et regjeringsråd. Val­ get av ordet «råd» i stedet for «kom m isjon» er talen­ de. Regenten ønsket et organ som norm alt skjøv avgjørelsene opp til ham, vel å merke fulgt av grunn­ gitte anbefalinger. Han ville begrense saksutveksling rådene imellom med tilhørende mulighet for kollek­ tiv opptreden og opposisjon overfor regenten. Det ble skapt fem departementer som ble benevnt med nummer, men som fikk følgende innhold: Det første var et finansdepartement, det andre et ganske sammensatt innenriksdepartem ent, det tredje forval­ tet rettsvesenet, det fjerde handels- og tollsaker og det femte fabrikker og bergverk. Finansdepartem en­ tet fikk to sjefer, general Frederik G ottschalck Haxthausen og kjøpm ann Carsten Tank. For øvrig ble Antallet velgere bak departementene gitt til henholdsvis Jonas Collett, hver utsending til Matthias Sommerhielm, Niels Aall og Carsten Anker. riksforsamlingen. De to første av disse var amtmenn, de to siste bruksØverste del av figu­ ren viser hvor sterkt eller verkseiere. Men mer betydningsfull enn kanskje embetsmenn og noen av disse ble regjeringssekretæren, Carl Henrik brukseiere var over­ von Holten. Hans oppgave var å fordele sakene til representert og bøn­ departementene i nært samråd med regenten, og han dene underrepresen­ hadde fullmakt til å blande seg inn i departementenes tert i riksforsamling­ interne saksbehandling. en. Også mellom Viktige fagfelter ble liggende utenfor denne struk­ landsdelene var det turen. Undervisningsvesenet ble inntil videre styrt av forskjeller som begunstiget Tele­ en komité, en ordning som trolig ble valgt på grunn mark, Agder og av personstridigheter. Mer interessant er det at regen­ Trøndelag fremfor ten selv ville ha hånd om forsvaret, forsyningsvesenet det øvrige Østlandet og utenrikspolitikken. samt Vestlandet. Alt dette tyder på at Kristian Fredrik la opp til et Nord-Norge rakk personlig og direkte styre med stor beslutnings- | ikke å sende repre­ makt hos regenten i en del saker og fullstendig sentanter.

143

I DEN NORSKE OPPSTANDEN

Den landverts trafik­ ken mellom Goteborg og Kristiania krysset grensen ved Svinesund, som her er avbildet av Erik Pauelsen i 1789. De veifarende og hest­ ene deres ble ferget over, og i gjest­ giveriet under fjellet kunne man kjøpe seg mat, drikke og over­ natting.

144

m onopol i andre. Han ønsket en sentraladm inistra­ sjo n som kunne tjene som iverksetter mer enn som diskusjonsforum . Hele byggverket taler sitt tydelige språk om regentens aspirasjoner - og om hans dyk­ tighet. Dyktigheten kom heller ikke til kort overfor den største mangelen i den nye sentraladministrasjonen, nemlig bortfallet av helstatens nettverk av sende­ menn og kontakter i andre europeiske stater. G jen­ nom en omfattende offisiell og personlig korrespon­ danse forsøkte Kristian Fredrik å informere om hva som skjedde i Norge og vinne sympati for landets sak. Men bare Storbritannia kunne avgjøre et selvstendig Norges videre skjebne. Der lå innflytelsen ikke ved hoffet, men hos parlamentets mange og sterke politi­ kere. Det var et miljø Kristian Fredrik ikke kjente. Han så seg om etter en person som kunne virke som Norges talsmann der, og valget falt på regjeringsråden

for sjette departement, hans næreste og mest lojale venn og medarbeider, Carsten Anker. Den 66-årige verkseieren visste hvor viktig og vans­ kelig ærendet var. Men fra sitt virke som næringsdri­ vende hadde han mange engelske kontakter og godt kjennskap til engelske samfunnsforhold. Han la ut på reisen den 28. februar og fikk langt om lenge skips­ leilighet fra Kristiansand til Leith i Skottland. Så inn­ traff nye forsinkelser, og først den 24. mars nådde han London. Her hkk han allerede to dager senere foretrede for førsteministeren, Robert Banks Jenkinson, lord Liverpool. Etter en halv times samtale var det tindrende klart at Storbritannia ville stå ved sine avtaler med Sverige og Russland. Det var ingen støtte å hente for et selvstendig Norge. Dermed var den norske oppstanden i virkeligheten dømt. Men Carsten Anker fortsatte å arbeide blant politikerne i London og gikk over til å søke støtte hos

VÅGE LIV OG BLOD

opposisjonen. Ingen av hans brev til Norge kom fram før mot slutten av ju n i, og ingen livstegn hjemmefra nådde ham. Derfor skulle heller ikke den dårligste av alle nyheter få slukke håp og drømmer hos de menn som den 10. april tok fatt på sin viktige oppgave på Eidsvoll. Fra København nådde det derimot Kristian Fred­ rik et brev som Fredrik 6. hadde skrevet den 21. mars. Kongen så ikke lenger noen mulighet for at selvstendighetslinjen kunne føre fram: Tæ nk at Dine Æ dle Hensigter skuffes, og Du selv styrter Dig i en Fare, der neppe er tænkelig at kun­ ne Udrive Dig fra. Kan ske vil den 10de April eller ogsaa før, skaffe Dig Feilighed til at frasige Dig en Ting, Du ei veed Du kan sætte Dig i Spidsen for, grib enhver Feilighed, søg derved at opholde Nor­ ges Selvstændighed, skaf Norge ved Sverigs Konge saadanne Vilkaar, at det bliver en føderativ Stat under den svenske Konge. Kortpustet og intenst kom rådene om å avvikle spillet og se Norge vel av gårde til foreningen med Sverige. Igjen talte realismen og kjensgjerningene sitt dystre språk. Men prinsen la brevet bort, og steg ut i den norske våren.

M otstanderen Da ryktene om Kielfreden og avståelsen av Norge til Sverige begynte å spre seg i slutten av januar, dannet det seg straks en opinion hvor tanken om et selvsten­ dig Norge utgjorde kjernen. Snart ledet Kristian Fred­ rik denne opinionen, snart fulgte han den, snart utnyttet han den. Men gikk alt i én lei? Fantes det ingen m otsatte meninger, ingen opposisjon? Alle opplyste personer i Norge, medregnet prin­ sen, visste at det fantes en annen tankeretning, og at den hadde en selvskreven leder i grev Herman Wedel Jarlsberg. I 1809 hadde han forsøkt å utnytte stats­ kuppet i Sverige og valget av tronfølger der til å bringe Norge ut av foreningen med Danmark og inn i union med Sverige. Motivet for en slik overgang var dobbelt: å gi Norge en naturligere utenriks- og han­ delspolitisk stilling, og å skifte ut eneveldet med et konstitusjonelt styresett. Men forsøket hadde slått feil. Nå hadde Kielfreden plutselig lagt alt til rette for den forbindelsen som greven ønsket. Ikke bare var den villet og traktatfestet av alle de m aktene Norge var avhengig av, først og fremst Storbritannia. Den var også forutsatt å skje med Norge definert som et rike, knyttet til en svensk konge og ikke innlem m et i en svensk stat, og det var gitt løfter om en grunnlov. Men så skjedde et av de skjebne treff som året 1814 er så rikt på: I januar 1814 oppholdt grev Wedel seg i

Danmark, og på grunn av isvansker i Kattegat og Ska­ gerrak var det umulig for ham å komm e tilbake. En hovedmann var dermed avskåret fra å påvirke utvik­ lingen i landet, og Kristian Fredrik fikk frie hender. Det er riktignok funnet et brev på fransk (kron­ prins Karl Johans språk) stilet til kongen av Sverige og underskrevet «Den norske regjering». Det stam­ mer fra februar 1814 og er tydeligvis ført i pennen av godseier Severin Føvenskiold, en av Wedels meningsfrender. Innholdet tilkjennegir en positiv holdning til foreningen mellom Norge og Sverige, men hevder fol­ kets rett til å velge sin regjering, og det markerer sterkt at Norge er en likeverdig part som ikke vil akseptere undertrykkelse. Mennene og meningene var der altså, men m otet til å stå fram sviktet da lede­ ren manglet. Grev Wedel måtte til sist ta landeveien fatt gjen­ nom Sverige. Her ble han oppholdt i flere dager. Svenskene kjente hans grunnleggende sympatier, men var engstelige for hva som holdt på å skje i Nor­ ge. Wedel understreket at en forening måtte være basert på gjensidig respekt og likeverd. Først den 3. mars nådde han Kristiania og søkte straks audiens hos Kristian Fredrik. Han gav tydelig uttrykk for mis­ nøye med den kurs begivenhetene hadde tatt i hans fravær. «Hvad er det for dumme streker I gjør her i Norge,» sa han til Jaco b Aall i forværelset. Overfor regenten var hans tale litt mindre heftig, men like klar. Kristian Fredrik påla ham å avstå fra «svensk tale» offentlig. Han krevde også at greven skulle avlegge selvstendighetseden. Wedel gav den skriftlig, men tok forbehold om å stå fritt dersom han ble valgt til riksforsamlingen. Begge rustet seg nå til det forestående oppgjøret.

I

Severin Løvenskiold (1777-1856) ble eier av Fossum jernverk etter sin fa r i 1802, men gjorde først og fremst karri­ ere som embetsmann og politiker. Han tje­ nestegjorde i Køben­ havn 1797-1803, og deretter som amt­ mann i Bratsberg (Telemark) til 1813. Han var statsråd og statsminister i lange perioder etter 1814. 1 1841-56fungerte han som stattholder, et embete han over­ tok etter sin poli­ tiske allierte grev Wedel.

145

Eidsvoll

De fire representan­ tene fr a Bergen reis­ te med båt til Lærdal i Sogn og tok seg derfra over Fillefjell til Eidsvoll. De benyttet denne vengbåten, som her er fotografert rundt 1880. Det var en utprydet sunnfjordsjekt med en veng, det vil si et hus som de fornemme reisende kunne ha ly i.

146

Mot slutten av påskeuken 1814 begynte utsendinge­ ne til riksforsamlingen å strømme til Eidsvoll. Det var i verste teleløsningen med snøslaps og søle. Mange hadde tatt seg fram til fots de siste milene til Verket. Her ble de henvist til rittm ester Iver Elieson, som var utnevnt til «marskalk» ved riksforsamlingen, det vil si den ansvarlige for alle praktiske ting som innkvar­ tering, mat og ikke m inst drikke. Rittmesteren send­ te så representantene ut til de gårdene og plassene der han hadde leid losji. Snart begynte protestene å hagle: Noen var havnet flere timers vei borte på den andre siden av Vorma, andre fant hus og seng altfor kum ­ merlige, atter andre beklaget seg over romkamerater eller vertskap. Men Elieson var suveren, og litt etter litt roet ståket seg. Utsendingene forsamlet seg første gang til påskegudstjenesten i Eidsvoll kirke søndag den 10. april. Regenten var midtpunktet, også i sogneprest Chris­ topher M unthe Legangers preken - mange fant den altfor lang og altfor underdanig. Etterpå drog følget til Verket, og der fikk nå alle delegatene foretrede for Kristian Fredrik for å hilse og overlevere sine full­ makter. Det skjedde høytidelig, men vennlig. Der­ etter ble det servert middag mens militærmusikere underholdt i trappen. Sorenskriver Arnoldus Koren fra Hardanger skriver: Det var en sand henrivende Glæde at see Generaler og Soldater, Kammerherrer og Bønder, Bisper og Klærke at sidde ømtfølende glade, ved hinandens Side, og at see alles Øyne tindre af frydefuld Tilfridshed i Haabets Forventninger om deres felles Fædrenelands Frelse.

Stemningen av likeverd, fellesskap og samhold skulle prege forsamlingen gjennom alle de følgende seks ukene, til tross for alle harde meningsoppgjør.

Å pning og virke Følgende dag møtte representantene klokken elleve i den trange salen i verksbygningens andre etasje, der forsamlingen fra nå av skulle arbeide. Så steg regen­ ten inn og holdt åpningstalen. Det var sterke og manende ord om selvstendigheten og om det forestå­ ende arbeidet med konstitusjonen. Han kommenterte den utenrikspolitiske situasjonen og sa at han hadde kunngjort Norges ønske om fred med alle stater, men at det ennå ikke forelå svar. Deretter gikk han over til organiseringen av riksforsamlingen. Han foreslo at det ble valgt en president (møteleder) som skulle veksle hver uke, og en fast sekretær. Det burde ned­ settes en egen komité til å utarbeide utkast til grunn­ lov. Han antydet videre at det kunne bli aktuelt med en kom ité til å gjennomgå rikets økonom iske til­ stand, og at forsamlingen ville bli bedt om å ta stilling til spørsmålet om en norsk riksbank. Så valgte for­ samlingen president, visepresident og sekretær, slik regenten hadde invitert til. Første president ble Peder Anker. Det viktige sekretærvervet gikk til en soren­ skriver fra Vestlandet, W ilhelm Koren Christie. Der­ etter forlot regenten salen. Utsendingene ble så enige om å utpeke en hurtigarbeidende reglementskomité. Den skulle til neste dag ha ferdig forskrifter for det praktiske arbeidet i riksforsamlingen. Sammen med presidentskapet og sekretæren skulle den også for­ fatte et takkebrev til regenten for hans tjenester for det norske folk. Den 11. april hadde riksforsamlingen dermed kon­ stituert seg. Selve arbeidet pågikk så fram til de siste store vedtakene den 17. mai. Representantene møttes for siste gang den 20. mai. For oversiktens skyld kan det være gunstig å dele dette tidsrommet opp i tre faser. I den første fasen, som varte fra 11. til 19. april, la riksforsamlingen opp arbeidet sitt og fattet en rek­ ke viktige praktiske og prinsipielle beslutninger. Her kan nevnes reglement for arbeidet i forsamlingen, takkeadresse til prinsregenten, nedsettelse av en kon­ stitusjonskom ité, godkjennelse av den første prin­ sippskissen fra denne, nedsettelse av en finanskomi­ té, og ordskifte om utenrikspolitikken og riksforsam­ lingens fullmakt. Etter 19. april kom et lengre tids-

EIDSVOLL

Wilhelm Frimann Koren Christie (1778-1849) var sorenskriver i Nord­ hordland da han i 1814 ble valgt til riksforsamlingen. Her fungerte han som fast sekretær. På det ekstraordi­ nære stortinget om høsten ble han lan­ dets politiske fører. Men han steg raskt ut av den rollen igjen. Han virket som stiftamtmann i Bergen 1815-25 og deretter tollinspektør samme sted til sin død.

rom der det vesentlige arbeidet foregikk i komiteene, særlig konstitusjonskom iteen, og der plenum bare møtte til referat og valg av nye presidenter. Tredje fasen i riksforsamlingens arbeid startet 4. mai, da den begynte å gjennomgå forslaget til grunnlov. Dette var hovedbeskjeftigelsen fram til 11. mai. En komité på tre mann fikk da i oppdrag «at sætte Konstitutionen i Stil og Orden». Så fulgte de viktigste vedtakene: Inn­ stillingen fra finanskom iteen kom opp til behandling i plenum 1 3 .-1 4 . mai. Den 16. mai godkjente riksfor­ samlingen den endelige redigeringen av Grunnloven. Samme dag oppnevnte den de kom iteene som skulle arbeide videre etter at riksforsamlingen selv var avsluttet. Den 17. mai ble Kristian Fredrik valgt til konge. Dagen etterpå skrev representantene under Grunnloven, og den 19. mai oppløste kongen riksfor­ samlingen.

All makt i denne sal? Takkeadressen var m ent som en ren høflighetshandling overfor regenten. Men da den kom til behandling den 12. april, utløste den for første gang grunnleg­ gende meningsbrytninger i forsamlingen. Represen­ tanten Nicolai Wergeland, residerende kapellan i Kristiansand, mente at riksforsamlingen burde benyt­ te denne anledningen til å bekrefte Kristian Fredriks regentskap, siden det som var skjedd 16. og 19. feb­ ruar (se side 1 3 9 -4 0 og 143) bare hadde foreløpig karakter inntil folket selv kunne bestemm e gjennom sine valgte representanter. Underforstått: Suverenite­ ten var nå overført til riksforsamlingen. Nei, ble det protestert. Folkeviljen angående regentskapet var allerede kom m et til uttrykk ved eden under valgene, og riksforsamlingens oppgave var begrenset til å utarbeide en grunnlov. Wergeland fikk bare en håndfull andre over på sin side i disku­ sjonen. Men et viktig tema var kastet fram, og mange flere delte hans prinsipielle syn. Som grev Wedel mente de likevel at takkeadressen ikke var en viktig nok sak å forfekte det på.

Men en bedre anledning meldte seg allerede den 16. april. Da la konstitusjonskom iteen fram elleve hovedpunkter som den ønsket forsamlingens tilslut­ ning til innen den gikk videre i arbeidet med G runn­ loven. Det første lød: «Norge bør være et indskrænket og arveligt M onarchie.» Form uleringen gjorde Norge til et eget rike, men utelukket ikke en forbin­ delse med et annet. Det gjorde derimot forslaget fra sorenskriver Christian Magnus Falsen, som innførte ordleggingen «et frit, uafhængigt og udeleligt Kongerige». Ved avstemningen falt 33 stemmer på komitéforslaget, mens Falsens versjon fikk 78. Igjen lå suverenitetsspørsmålet under. Flertallet ville sikre den selvstendigheten folket hadde svoret seg til, mens mindretallet ønsket å beholde frie hender i riksfor­ samlingen. Med dette hadde to «partier» begynt å tegne seg, og «selvstendighet» og «union» ble mer­ kelappene på dem. Den 19. april sluttet godværet, og mens småregn og tåke innhyllet Eidsvollsbygningen, stod selve hovedslaget mellom partene. Regenten hadde bedt om en finanskomité og ble møtt av kravet om en

Skisse over riksforsamlingens arbeid på Eidsvoll i a p ril-m a i 1814

10. II. i i

4.

19.

April

Valg av kom iteer Drøfting av forsamlingens m andat ------- Åpning —

Konstituering

II

J ________________ l

Arbeid i komiteene Konstitusjonskomiteen lager utkast til grunnlov

17.18.19.

I I I

Mai

Grunnloven gjennomgås Grunnloven renskrives i plenum Finanskomiteens forslag vedtas Kongevalg, Grunnloven vedtas — Representantene undertegner G ru n n lo v e n -----Kongen oppløser riksforsamlingen ------

Oversikt over riks­ forsamlingens arbeid fra 10. april til 19. mai 1814.

147

DEN NORSKE OPPSTANDEN

Nicolai Wergeland (1780-1848) (øverst) var en av de få embetsmennene som på riksforsam­ lingen tok avstand fra Kristian Fredriks politikk og gikk inn fo r forbindelsen med Sverige slik den var foreskrevet i Kielfreden. Han argumen­ terte skarpt og kon­ sekvent fo r riksfor­ samlingens suvereni­ tet på folkets vegne, . men støtte mange medrepresentanter fra seg ved sin svulstighet og arroganse. Hans brevveksling med hustruen Alethe Dorothea Thaulow (17 8 0 -1 843)nederste bilde - er dessverre borte. Hun styrte hjemmet i Kristiansand der de to barna Henrik og Camilla tumlet rundt, knapt nok vitende om den skjebnestund deres fa r var med på å lose Norge gjennom.

utenrikskom ité fra de unionsvennlige. Kravet var i tråd med det synet at riksforsamlingen hadde folkets myndighet til å ta opp alle spørsmål. Det de antok, var at en gjennom gåelse av den utenrikspolitiske stil­ lingen ville vise at Norge var helt isolert og at selvstendighetspolitikken dermed var dømt til å mislyk­ kes. For regenten og hans tilhengere var det like vik­ tig å hindre en slik avsløring. Etter at finanskomiteen var opprettet den 18. april, foreslo derfor Falsen at forsamlingen skulle begrense sitt videre arbeid til å lage grunnlov og velge konge. Deretter skulle den oppløse seg selv. Alle var klar over at riksforsamling­ en nå stod ved sin mest avgjørende korsvei rent poli­ tisk. Innleggene ble mange, og talerne svingte seg til

de store høyder. Ved avstemningen stod det 55 mot 55. To fraværende ville ganske sikkert stemt mot Fal­ sens forslag. Nå avgjorde presidentens dobbeltstem­ me: Han stemte for. Dermed var det avgjort at riksforsamlingen skulle utarbeide grunnlov og ikke blande seg i regentens politikk. Men unionsvennene kunne ikke unnlate å påpeke inkonsekvensen i at utenrikspolitikken og selvstendighetsspørsmålet skulle være utelukket fra forsamlingens mandat, mens finansspørsmålene skulle ligge innenfor. Derfor fikk debatten 19. april også etterdønninger da finanskomiteens innstilling ble diskutert den 13. mai. Men regenten trengte handlingsfrihet til upopulære finansielle tiltak - og fikk det. De «partiene» som gradvis utkrystalliserte seg på Eidsvoll, var ingenting annet enn to løse og uklare meningsgrupperinger. At synspunktene ikke var sam­ menfallende i alle spørsmål, viser det ustabile stem ­ metallet. Men det var en vedvarende opposisjon i riksforsamlingen med et tjuetall representanter i den mer stabile kjernen. Sentrale skikkelser var grev Wedel, Peder Anker, Severin Løvenskiold og Nicolai Wergeland, men det er vanskelig å påstå at noen enkelt person dominerte eller dikterte. Men hva stod unionsvennene egentlig sammen om? På Eidsvoll spilte de først og fremst rollen som konsekvente forfektere av riksforsamlingens ube­ grensede mandat. Slik sett er det lett å se dem som motpoler til regenten, arvtageren etter den gamle enevoldsmakten. Men hvor demokratiske var de egentlig av sinnelag? De så unionen med Sverige som den eneste realistiske løsningen for landet. Var de dermed unasjonale? Her er det lett å ta feil - av to grunner. For det første kan de ha ment at unionen var nødvendig eller uunngåelig, men det vil ikke uten videre si at den var det høyeste de ønsket. For det andre talte også unionsvennene varmt om Norge som folk, som nasjon og som rike. De må altså ha sett for seg unionen som en forbindelse, ikke som en sam­ mensmeltning. Hva skjulte seg så bak disse standpunktene igjen? Unionspartiet hadde en klar geografisk forankring til Østlandet og Agder, og særlig til kysten fra Drammen til Kristiansand. Sosialt var innslaget av store næringsdrivende ganske påtagelig. Altså ligger det nær å slutte at næringsinteressene hadde brakt disse personene i opposisjon til Danmark-Norges utenriks­ politikk etter 1807, og derfra videre til ønsket om en union som ville gi fred og åpne handelen. Men hvor komm er da konstitusjonen og friheten inn?

Hovedsaken - Grunnloven Det er en merkelig motsetning mellom de til dels stormfulle plenumsseansene og det stille og systema-

148

EIDSVOLL

tiske arbeidet i den viktigste av alle komiteene på Eidsvoll, konstitusjonskom iteen. 15 mann var blitt oppnevnt allerede den 12. april. Nesten samtlige var embetsmenn med bred erfaring fra administrasjonens ulike grener. Fire av de 15 var unionsvenner. For­ mann ble sorenskriver Christian Magnus Falsen, og til sekretær pekte forsamlingen ut juristen byfogd Christian Adolph Diriks. Komiteen hadde sin første sammenkomst den 13. april og valgte å gå fram i to skritt: først å få riksforsamlingens samtykke til de grunnleggende prinsippene i en grunnlov, og deretter å utforme et fullstendig utkast som plenum kunne ta stilling til. Prinsippene var ferdige til behandling allerede den 16. april. Førsteutkastet til hele G runn­ loven var ferdig ti dager senere. Det var en forbløff­ ende prestasjon. Komiteen holdt sine møter i et av de mindre rom­ mene i Eidsvollsbygningen. Arbeidsdagen gikk i to økter, fra 10.00 til 14.00 og fra 16.00 til 19.00. Stort mer var ikke mulig når det skulle være tid til reiser til og fra innkvarteringene og til måltidene på Verket. Til gjengjeld måtte hver dag benyttes. I mellomtiden hadde de øvrige representantene det heller makelig med sjeldne plenumsmøter og mye fritid. Først med behandlingen av grunnlovsutkastet fra 4. mai startet hardkjøret for alle.

Det effektive arbeidet i kom iteen har flere forkla­ ringer. M edlemmene var dyktige og fant fort sam­ men. I Diriks hadde de en enestående ryddig sekretær og i Falsen en formann som var vel forberedt til opp­ gaven. De startet heller ikke på bar bakke. Fra februar av var det laget en rekke grunnlovsutkast av forskjel­ lige privatpersoner. Bladet Tiden hadde endatil hatt en konkurranse der ni forskjellige skisser ble bedømt. Vi kjenner til sammen godt 20 forslag til konstitusjon, og det må ha eksistert minst 30. De fleste var laget av em betsm enn, men også borgere og bønder hadde forsøkt seg. Ett av utkastene hadde vunnet særlig status ved å være trykt og i tillegg rost av regenten. Det var laget av lektor Joh an Gunder Adler og Christian Magnus Falsen, som altså nå var valgt til leder i komiteen. Utkastene spenner over et stort register, fra nesten enevelde til nesten republikk. To hovedtyper lar seg skjelne: I den ene har folkerepresentasjonen bred vel­ ge rbasis, men dens oppgave er begrenset til å bringe forslag og ønsker fram for fyrsten. I den andre er fol­ keforsamlingen gitt reell makt, men den er da valgt med en mer innskrenket stemmerett. Adler-Falsens forslag var av den sistnevnte typen. Her var prinsip­ per og m ønster lånt utenfra. Blant skribentene og i komiteen selv var det flere som hadde inngående

Eidsvollsbygningen slik den står i dag. Eieren i 1814 var Carsten Anker, en nær venn og nesten som en norsk foster­ fa r fo r Kristian Fredrik å regne. Dette bekjentskapet sammen med byg­ ningens størrelse og strategiske plasse­ ring er trolig årsake­ ne til at stormannsmøtet i februar 1814 og etterpå riksfor­ samlingen fik k til­ holdssted her.

149

DEN NORSKE OPPSTANDEN

Christian Magnus Falsen (1782-1830) hadde laget det mest kjente av grunnlovs­ utkastene sammen med Johan Gunder Adler. Med tyngde og autoritet kunne han derfor tafatt på arbeidet i konstitu­ sjonskomiteen. Han ble oppfattet som den viljesterke og pågående lederen fo r selvstendighetspartiet. Motstanderne fryktet hans arro­ ganse og påvirk­ ningskraft. Etter 1814 falmet heltebildet mye. Falsen ble forbigått av mer radikale politikere, og han ble beskyldt fo r å ha latt seg kjø­ pe av Karl Johan fo r å fremme sin egen karriere. Han var sorenskriver i 1814, men avanserte til stiftamtmann og til sist høyesterettsjusti­ tiarius.

kjennskap til britisk statsskikk. Noen hadde gransket USAs konstitusjon. Den svenske forfatningen fra 1809, med forbilder fra frihetstiden 1 7 2 1 -7 2 , synes også å ha gitt eksempler. Men ellers var mye generelt tankegods hentet fra alle de konstitusjonene som var forfattet og forkastet i kjølvannet av den franske revo­ lusjonen. Allerede på første arbeidsdag den 13. april valgte kom iteen en maktfordelingsmodell av den franske 1700-tallshlosofen Montesquieus type. Den er utfor­ met i fem av de elleve grunnsetningene som kom ite­ en søkte riksforsamlingens tilslutning til. De øvrige grunnsetningene gjaldt borgernes rettigheter, der gjennom gangstem aet er frihet og likhet. Den første grunnsetningen gjaldt rikets status. I plenumsdebat­ ten den 16. april ble den omformet, som vi har hørt ovenfor. Forsam lingen godkjente de øvrige, men bøl­ gene reiste seg om den ellevte setningen, som gjaldt alm innelig verneplikt. Her ble avgjørelsen utsatt. Med denne tilbakemeldingen kunne grunnlovsmennene gå løs på hovedoppgaven.

Grunnlovens innhold I den grunnloven som ble underskrevet en drøy måned etter at riksforsamlingen hadde trådt sammen, var kongens rolle helt sentral. Arven fra eneveldet og fra Kristian Fredriks stattholder- og regentskap var klar. Kongen hadde hånd om hele administrasjonen. Han utnevnte alle ansatte fra statsrådene til skriverne. Han hadde full kontroll med krigsmakten og utenriks­ politikken, og kunne egenmektig starte krig og slutte fred. Lettest er det å oppregne hva han ikke kunne: I motsetning til enevoldskongen kunne han ikke gi lover, og han kunne heller ikke pålegge skatter eller andre økonomiske tyngsler, oppta lån eller gjøre inn­ grep i pengevesenet. Disse områdene ble lagt under

150

en folkevalgt forsamling som fikk navnet Stortinget. Stortinget var altså det demokratiske innslaget i Grunnloven, den ene siden av «friheten». Folket skulle gis medbestemmelse, men dette folket ble defi­ nert gjennom stemmerett og tøylet gjennom diverse mekanismer i et representativt system. «Folket» bestod utelukkende av menn. De måtte være over 25 år, og det ble stilt krav til yrke og eiendom: Bare embetsmenn, gårdbrukere, byborgere eller byfolk med eiendom over en viss verdi hadde stemmerett. Disse kravene reduserte «folket» til 3 0 - 4 0 prosent av de voksne mennene igjen. Så trådte silingsmekanismene i funksjon: For å få bruke stemmeretten måtte man «sværge Constitutionen Troeskab». Valgene var indirekte: Man stemte på valgmenn som i sin tur valgte representantene til Stortinget. I Stortinget ble initiativer bremset: I behandlingen av lovsaker delte det seg i to avdelinger, Odelstinget og Lagtinget. Beg­ ges samtykke var nødvendig. Var Lagtinget uenig, kunne det to ganger sende saken tilbake til ny gjen­ nomgåelse i Odelstinget. Slik vedvarende uenighet om et lovforslag skulle til sist avgjøres i plenum, der det krevdes to tredjedels flertall. Til tross for begrensninger og sperrer fikk det nor­ ske Stortinget et langt bredere velgergrunnlag enn noen annen nasjonalforsamling i samtidens Europa. Den inndelingen av representantene i stender, kam­ mer eller hus som man brukte i andre forsamlinger for å gi høyere sosiale lag en særskilt innflytelse, ble i Stortinget bare benyttet til å omstendeliggjøre visse viktige beslutninger. Hvor fullkommen ble så balanseringen av de tre statsmaktene? Den tredje, den dømmende makt eller domstolene, skulle være fri og uten innblanding fra de to andre. Men alle dommere ble utnevnt av kon­ gen, og kongen hadde rett til å benåde forbrytere etter dom i Høyesterett. 1 forholdet mellom den lovgiven­ de og utøvende makt skjedde det også gjensidige inn­ grep: Stortinget skulle bare møte en kortere tid hvert tredje år, og mellom sesjonene hadde kongen rett til å utstede «provisoriske anordninger», altså gi midlerti­ dige lover. Kongen måtte også samtykke i eller sank­ sjonere lover som via Odelsting og Lagting var blitt ferdig vedtatt av Stortinget. Hvis kongen nektet sank­ sjon (nedla veto), måtte loven gå tilbake til behand­ ling på et nytt storting. Men kongens vetorett hadde grenser: Om han hadde brukt den to ganger, ble loven gyldig uten hans samtykke etter tredje gangs vedtak i Stortinget. Denne muligheten for den ut­ øvende makt til å gripe inn i den lovgivende hadde sitt motstykke i forskriftene om riksrett: Stortinget kunne stille personer fra den utøvende makt til ansvar ved å la Odelstinget tiltale dem for en domstol bestående av Lagtinget og Høyesterett, altså instanser fra den lovgivende og dømmende makt. Det som kom til å kjennetegne Grunnloven, var alt-

EIDSVOLL

Jonas Rein (1760-1821) var sogneprest i Nykir­ ken i Bergen da han ble valgt til riksfor­ samlingen våren 1814. Som medlem av konstitusjonsko­ miteen var han pas­ siv i det daglige arbeidet, men kunne bli en glødende agi­ tator når han følte selve frihetstanken i fare. Mest kjent er hans innlegg fo r Eidsvollsgarantien den 13. mai.

så den relativt sterke maktstillingen og det brede vel­ gergrunnlaget den gav nasjonalforsamlingen. Slik sett skjedde det noe merkelig under konstitusjonskom iteens arbeid: I massen av forslag og tanker valgte den systematisk de mest ytterliggående, slik at sluttpro­ duktet fikk en langt mer radikal karakter enn noen av foreleggene. Man heftet seg riktignok lite ved opplis­ ting av rettigheter og fundamentale prinsipper; ten­ densen gikk snarere i retning av å søke etter fornufti­ ge og funksjonelle løsninger, og da kom den praktiske administrative erfaringen i kom iteen godt med.

D em okrater mot aristokrater? Under sluttbehandlingen i plenum fra den 4. mai stod det naturligvis representantene klart at de holdt på å utforme m onarkrollen for en konkret person, nemlig Kristian Fredrik. Tilsvarende innså de mulig­ heten for å bruke Grunnloven til å legge inn eller fjer­ ne sperrer m ot en eventuell forbindelse med Sverige eller Danmark. På disse områdene kom de kjente meningsskillene i riksforsamlingen til syne igjen. Denne fektningen ligger i overflaten og er lett å følge i debattene. Vanskeligere er det å finne ut om synet på selvstendighet eller union også gav seg utslag i de underliggende spørsmålene om maktfordeling og medråderett, eller i siste instans «frihet» og «likhet». Brytningene på Eidsvoll gjaldt ikke bare et saklig innhold, men gikk på form og midler. Kristian Fred­ rik bodde i Eidsvollsbygningen under hele riksfor­ samlingen. Selv på noen kortere reiser holdt han seg detaljert underrettet om alt som foregikk. Lederne av selvstendighetspartiet diskuterte alle viktige spørs­ mål med ham, og regenten grep inn med råd og enda­ til trusler på flere punkter i grunnlovsarbeidet. Han hadde få hemninger mot å presse sine motstandere:

Da en prom inent person som Severin Løvenskiold kom til Eidsvoll uten å ha avlagt selvstendighetseden, ble han ikke bare avkrevd eden skriftlig, men fikk grei beskjed av regenten: «Træk ikke andre med D em !» Grupperingene beskyldte hverandre gjensidig for å manipulere og kjøpe stemmer. Ikke minst velplassert i så måte var marskalken, Elieson, som por­ sjonerte ut ekstra rødvin og det som sterkere var til dem som vaklet i troen på selvstendigheten. For m en­ nesker som var oppdradd under eneveldet til å tale underdanig og forsiktig, ble det et sjokk å skulle del­ ta i ordkampene på Eidsvoll. Særlig var det mindre­ tallet som følte seg krenket. Wedel uteble i dagevis fra møtene etter å ha vært skyteskive, og den fredelige Jaco b Aall skrev mismodig hjem til sin kone: Vi er paa dette Sted forsamlede forat undersøge Landets Tilstand og frimodigen ytre vore Tanker om de fordelagtigste Beslutninger for Fædrelandet, og hvo som vover at være af en anden Mening end den herskende, forfølges og forhaanes paa det skammeligste. Dersom denne Tone vedbli ver, saa drager je g med Dig og vore Børn til Danmark, og je g ved Du følger mig til Verdens Ende. Men mindretallet kom til orde. I konstitusjonskom ite­ en hadde Wedel fått gjennomslag for regler som ville grunnlovfeste departementsstrukturen og gjøre det mulig for statsrådene å hindre avgjørelser de var ueni­ ge i. Opprinnelig hadde også Falsen vært inne på disse tankene, men Kristian Fredrik hadde tilkjennegitt sterk motstand mot en slik innskrenking av kongens makt. Da paragrafene kom til behandling i plenum, hadde signalet nådd ut til regentens tilhengere, og Wedels forslag ble nedstemt. Dermed kom statsrådet og departementene til å bli en tro kopi av den sentral­ administrasjon Kristian Fredrik hadde planlagt som

Theis Lundegaard (1774-1856) var fra Austad i Lister og Mandals amt og hadde slått seg opp på skutefart og jord ­ bruk. Han møtte både på riksforsam­ lingen og en rekke storting like til 1840-årene. Med sitt djerve frispråk talte han især embetsmannsveldet imot og ble en forløper fo r politiske holdninger som først brøt igjen­ nom fo r alvor rundt 1830. Mindre ære har han høstet fo r sitt impulsive utspill mot jødenes adgang til riket (se ramme på side 152).

151

DEN NORSKE OPPSTANDEN

stattholder og realisert som regent den 2. mars. Selvstendighetsfolkene fikk inn i en paragraf at kongen «stedse» (alltid) skulle ha bekjent seg til den evangelisk-lutherske religion. Dermed var Karl Johan, som var født katolikk, umuliggjort som konge. Men den samme flertallsgruppen, som naturligvis visste at Kristian Fredrik var tronfølger i Danmark, la ikke ned protest mot paragrafen om at kongen også kunne inneha en annen krone, bare to tredjeparter av Stor­ tinget gav sitt samtykke til det. M eningene om det representative organet, Stor­ tinget, er vanskeligere å få opp i dagen. Wedel ønsket nok et tokammersystem med Lagtinget som et kon­ servativt «overhus», men den samme oppbygningen lå i selvstendighetsmannen Falsens utkast. Både Wedel og Falsen tenkte seg sterkere begrensninger på stemmeretten enn de som ble vedtatt. I disse spørs­ målene gikk tydeligvis meningsskillene på tvers av gruppene. Derfor vil det være forhastet å stille et «demokratisk» selvstendighetsparti opp m ot et «aris­ tokratisk» unionsparti. Men dette gjelder så lenge vi betrakter den delen av «friheten» som ytrer seg i politisk deltagelse. Men «friheten» komm er også til syne i de rettighetene Grunnloven tilkjente borgerne og i de pliktene de la på dem. Knippet av paragrafene 9 5 -1 0 9 uttalte seg om dette. Her nevnes for eksempel at fengsling bare må skje etter lov og dom, at det skal være trykkefri­ het, at det ikke må foretas innskrenkninger i nærings-

«Dog ere Jø d e r udelukkede» Blant de elleve grunnsetningene som konstitu­ sjonskomiteen presenterte for riksforsamlingen den 16. april 1814, fastslo den åttende at staten skulle være evangelisk-luthersk, men at det ellers skulle herske religionsfrihet - med unntak for jøder. I debatten tok grev Herman Wedel Jarls­ berg til orde for å fjerne dette unntaket. Men han fikk ikke forsamlingen med seg. Selv Nicolai Wergeland mente at jødene «kunne gjerne lade os beholde for os selv denne Afkrog paa Kloden». Debatten fikk en kontant avslutning om vi skal tro referatet til representanten Thomas Bryn: Omsider stod en Bonde fra Lister rask op og raabte: «Staae op alle, som ingen Jøder ville have i Landet» - hvilket strax, som ved et elek­ trisk Stød, blev fulgt. Det forblev derpaa ved Grundsetningen. Bonden fra Lister må ha vært den fargerike Theis Lundegaard. Da den fulle grunnlovsteksten kom til behandling den 4. mai, var det selveste sekre­ tæren i forsamlingen, Wilhelm Koren Christie, som foreslo at ikke bare jødene, men også jesuit­ ter og munkeordener skulle være utestengt fra riket. Og slik «forblev» det enda en gang.

friheten, at det skal gis erstatning ved ekspropriasjon, at odelsretten skal bestå, og at nye adelsgodser ikke må opprettes. Konstitusjonskom iteen hadde gitt tros­ frihet i paragraf 2, riktignok med unntak for jøder. I plenum ble dette innstrammet ved at den entydige setningen om «fri Religions Øvelse» falt ut, og jø d e­ ne fikk nå følge av «Jesuiter og M unke-Ordener». Det meste av dette gikk glatt igjennom under vote­ ringen. Det som reiste strid, var oppgjøret med eneveldets privilegievesen og innføringen av en ny borgerbyrde, nemlig alm innelig verneplikt. I disse sake­ ne viste det seg at forsamlingen ikke kunne enes om hvorvidt frihet alltid var det samme som likhet. Enevoldsregimet hadde brukt privilegievesenet til å gjøre forskjell på folk. Noen privilegier plasserte personer i et hierarki av rang eller status. Ordener og ærestitler var mest av ytre verdi, mens adelskap både kunne være tittel og håndfaste rettigheter i forhold til andre. Begge privilegietypene var representert i forsamling­ en: Falsen var adelsmann i navn og rang, mens Wedel var greve med et grevskap. Likevel var denne formen for privilegier forholds­ vis lite utbredt i Norge. Viktigere var privilegier knyt­ tet til næringsdrift. Her betydde ordet at myndighet­ ene hadde gitt særfordeler eller særordninger til enkeltbedrifter eller til yrkesgrupper. I pakt med rådende liberalistiske ideer var det sterke røster i for­ samlingen som ville avskaffe disse merkantilistiske reguleringene og skape et næringsliv der alle stilte likt, og dermed fritt. Her tok enkelte av de store næringsdrivende til motmæle. Ett av argumentene var at en avvikling av privilegiene ville være et inn­ grep i eiendomsretten på grunn av privilegienes kon­ sekvenser for bedriftenes lønnsom het og verdi, altså en slags ekspropriasjon. Prinsippet om tvungen verneplikt ble heftig debat­ tert. Med krigsfare på alle kanter var det vanskelig for motstanderne å parere beskyldningen om å lure seg unna forsvaret av landet. Men de ønsket et forsvar bygd på frivillighet og ikke tvang, og argumenterte altså mot verneplikten i frihetens navn. Prinsippet ble likevel vedtatt. Samlet betraktet kjenner vi ordskiftet og stemme­ givningen omkring borgerrettighetene altfor ufull­ stendig til å kunne hevde at selvstendighetspartiet stod for likhet og frihet, mens unionspartiet ville beholde gammel ulikhet i frihetens navn. En tendens lar seg likevel ane, og forklaringen kan ligge i unionspartiets innslag av store næringsdrivende. Men noen lammende strid voldte ikke disse spørsmålene. Privilegier ble avskaffet for fremtiden, ikke for dem som allerede hadde dem. Den konkrete utformingen av vernepliktsregelen ble også overlatt til senere lov­ givning. Det vakte nok en viss oppsikt i forsamlingen da Falsen stod opp og sa seg villig til å fraskrive seg sitt adelskap. Wedel tok ikke utfordringen og ble sitt-

EIDSVOLL

ende. Men alle skjønte at prisen ikke ville være den samme for de to.

D e som vant på Grunnloven Noe av den sosiale arven fra privilegiesystemet fikk altså lov til å leve - inntil videre. Men ble også Grunnloven et middel for nye grupper til å vinne seg særvilkår? Søkelyset går uvegerlig m ot embetsstan­ den. Som andel av befolkningen utgjorde statens tje­ nere i Norge anslagsvis to prosent. Av riksforsamling­ ens 112 medlemmer var 57 em betsm enn, det vil si 51 prosent - flertallet. I den sentrale konstitusjonskom i­ teen var 13 av 15 personer embetsmenn, som er 87 prosent. Hvilket rom ryddet denne lille og sterkt overrepresenterte gruppen for seg selv? Som den utøvende makts virkelige utøvere hadde em betsm ennene naturligvis fordel av den sterke kon­ gemakten som Grunnloven foreskrev. Den makten som Wedel ville frata kongen og gi til statsrådene, hadde liten interesse, knapt nok for statsrådene selv. Forflytningen ville bare legge inn en motvekt og svekke handlekraften i hele embetsverket. På dette punktet hadde nok fogder, prester og kapteiner sam­ me interesse som Kristian Fredrik, og fikk det altså som de ønsket.

Men em betsm ennene ønsket mer, og noe man ikke skulle tro var mulig i lys av maktfordelingsprinsippet: De ville også ha grepet på den lovgivende makt. Em betsmennene ble den eneste større samfunns­ gruppen som fikk uavkortet stemmerett. I en slik dobbeltrolle ligger faren for lojalitetskonflikter. Eller tenkte de å unngå den ved å beherske begge? Den eneste formelle sikringen mot konflikt av denne typen var Grunnlovens regel om at den indre sirkelen av embetsmenn rundt kongen (statsrådene og depar­ tements- og hoffansatte) ikke var valgbare. Det over­ veldende flertallet av landets em betsm enn kunne der­ med opptre på begge arenaer. For at em betsm ennene skulle være helt på den sik­ re siden i dette muligens vanskelige dobbeltspillet som tjenere og opponenter, skulle de bare kunne sus­ penderes av kongen, og «skulle da strax tiltales for Domstolene; men de maae ej, uden efter Dom afsættes, ej heller, mod deres Villie, forflyttes». Unntak fra dette gjaldt igjen bare den nærmeste gruppen under kongen, nå riktignok definert etter plasseringen i komm andohierarkiet og ikke som ovenfor etter skil­ let sentral-lokal. Ingen enkelt samfunnsgruppe i Norge ville bli så sterkt berørt av en union med Sverige som nettopp embetsstanden. Enhver administrativ samrøring med

I Eidsvollsbygningen finnes en portrettsamling som omfatter nesten samtlige av representantene. Den kunne Oscar Wergeland benytte da han i 1887 malte det be­ rømte bildet av riks­ forsamlingen, som i dag henger i Storting­ et. Ved bordet står Christian Magnus Falsen, og ved sin side har han sekretæ­ ren, Wilhelm Fri­ mann Koren Christie. 1 bakgrunnen ved døren drar man kjen­ sel på Nicolai Wergeland. Men kunstneren har bare fått plass til rundt 60 av de 110 representantene. - Salen var ikke så stor og virket trang og trykkende under de lange og bevegede plenumsmøtene.

153

DEN NORSKE OPPSTANDEN

j

I ! !

et nytt og større land ville bety konkurranse og ut­ fordringer for em betsm ennenes stillinger, rutiner og kunnskaper. Derfor var det ikke bare unionsvennene som valgte side ut fra næringsinteresser. Tendensen er vel så tydelig for selvstendighetspartiets em bets­ menn. Ingen brukte grunnlovsarbeidet så målbevisst til å fremme egen trygghet og innflytelse. Men em betsm ennenes svakhet var deres ekstreme fåtallighet. Skulle de lykkes på stortingsarenaen, var ikke full stemmerett tilstrekkelig garanti. Velgerplattformen burde om mulig utvides inn i andre sosiale grupper. Her har mange villet se forklaringen på bøn­ denes plass i det nye Norge. Bøndene på Eidsvoll fyl­ ket seg i selvstendighetspartiet sammen med embets­ mennene, men de spilte en ganske passiv rolle og betydde mer ved avstemningene enn i debattene. Var det slik em betsm ennene tenkte seg stortingene i fremtiden? Så helt sikre kunne de ikke være: I krigsårene før 1814 hadde nok forsyningsproblemer og feltliv ført em betsm enn og bønder nærmere hverandre. Men ikke mye lenger tilbake i tid lå sterke bondebevegelser med brodd mot embetsmennene: først uroen omkring ekstraskatten i 1760-årene, så Lofthus-reisningen i 1 7 8 6 -8 7 og endelig fra 1796 den farligste og varigste, Hauge-bevegelsen. Hvis em betsm ennene på Eidsvoll så for seg en allianse med bøndene, må de også ha vært klar over risikoen - eller prisen.

Fikk nordm ennene frih eten i gave? M ellom det politiske systemet som var trukket opp i Eidsvollsgrunnloven og det enevoldsregimet den skulle avløse, var forskjellen skarp. Det var en omveltning som av og til lokker fram et så sterkt ord som revolusjon. Bruddflaten virker så hard og glatt at man vanskelig kan innse at noe viktig levde videre fra den ene tilstanden til den andre. Men hvis 1814demokratiet ikke hadde røtter i den lange foreningen med Danmark, tvinges man til å oppfatte det som et importprodukt, en gave av omstendighetene, et lyk­ ketreff. Vi bør altså dvele litt ved spørsmålet om hvor­ dan Grunnloven lar seg forstå i lys av det norske sam­ funnet før og i 1814. Det er enklest å beskrive Grunnlovens virkninger negativt, gjennom det den ikke berørte. Slik den ut­ øvende makt ble nedfelt i Grunnloven, var den top­ pen av et isfjell. Under overflaten lå det lokale og for­ grenede administrasjonsapparatet som var skapt i dansketiden, og som Grunnloven ikke omtalte med et ord. Det levde uforstyrret videre. Den lille delen over vannskorpen var i virkeligheten heller ikke ny. Den hadde vært utsatt for forskjellige småprøver, senest i regjeringskom m isjonens tid 1 8 0 7 -1 0 , og ble så formet av Kristian Fredrik i 1 8 1 3 -1 4 , realisert under regentskapet og deretter kopiert inn i Grunn­

154

loven. Hopper vi helt over til den tredje statsmakt, den dømmende, blir bildet det samme. Institusjonene var på plass lenge før Eidsvoll. De var blitt reformert i 1790-årene og hadde fått sin øverste instans i Norge i krigsårene etter 1807. Så langt er det altså sammen­ heng bakover, om enn ikke alltid like langt. Det nye er i virkeligheten bare å finne i den lovgivende makt, men her er til gjengjeld absolutt alt nytt. Til tross for navnet kan vi si at Grunnloven ikke ble lagt i bunnen, men i toppen. Underskogen var den umåtelige mengden av lover, forordninger og påbud som var utstedt under eneveldet. Eidsvollsverket var så å si uten betydning for dette omfattende lovmaterialet. Riktignok ble det bestem t at det skulle utarbeides en ny lovbok, men foreløpig ble det med planene. Enevoldstidens lovverk levde videre uten noe som helst brudd. Innebygd i dette lovverket lå det en rettsbevissthet og et uttrykt eller underforstått sett av borgerrettig­ heter som også fulgte med inn i det nye regimet. Kodifiseringen i Grunnlovens siste del var hoved­ sakelig formell, ikke reell. Man må lete med lys og lykte etter rettigheter som ikke fantes fra før. Trykke­ friheten er en av dem. Hadde Grunnloven innvirkning på forholdet sam­ funnsgruppene im ellom? Den gikk et skritt lenger i å avskaffe den utvendige delen av stands- og rangshierarkiene, men denne tendensen var der allerede lenge før 1814. Vi har også sett at den hevet to grup­ per - em betsm ennene og med dem bøndene. Men nettopp det som ble sagt ovenfor om embetsverkets kontinuitet, gjør det forsvarlig å si at det var den dansk-norske staten som hadde skapt og forberedt den gruppen som nå sikret seg en nøkkelposisjon. Bøndenes plass i 1814-verket vil være umulig å forstå uten å se bakover til hva de hadde tilkjem pet seg, eller fått, under de mange Kristian’er og Fredrik’er. Altså: Grunnloven forutsatte, eller tok opp i seg, et enormt tilfang av institusjoner, lovregler og sosiale forhold som var formet under forbindelsen med Dan­ mark. Det eneste store nye den skapte, var et folke­ valgt lovgivende og bevilgende organ, Stortinget. Til­ synelatende søkte konstitusjonskom iteen sitt forbil­ de i utenlandske forfatninger. Likevel laget den noe mer enn en skrivebordskonstruksjon. Stemmeretten, valgordningen og Stortingets oppbygning og funk­ sjonsmåte gjenspeiler det norske samfunnet. Igjen kom arven til syne. Napoleon og Karl Joh an var to av aktørene i den historiske situasjonen som gjorde det aktuelt for 112 nordmenn å møtes på Eidsvoll akkurat i april 1814 for å utarbeide en konstitusjon og skape en stat. Men Napoleon og Karl Joh an utløste, de gav ikke. Forut­ setningene for å makte oppgaven lå i en lang utvik­ ling under foreningen med Danmark. Nå i midten av mai var verket i ferd med å fullføres.

EIDSVOLL

B roderkjede Riksforsamlingens gjennomgang av grunnlovspara­ grafene varte fra 4. til 11. mai. Mens en kom ité fore­ tok en språklig finpuss, foregikk det storm fulle møtet 1 3 .-1 4 . mai om rikets finansielle stilling. Utfallet ble slik Kristian Fredrik ønsket: fullmakt til å trykke flere pengesedler. Den 17. mai begynte med opplesning av den sluttredigerte Grunnloven. Deretter ble det valgt med­ lemmer til tre kom iteer som skulle fortsette arbeidet i forlengelse av Grunnloven: lovkom ité til forbere­ delse av ny lovbok, finanskom ité og vernepliktkom ité. Dagens høydepunkt fulgte så: kongevalget. Det foregikk ved navneopprop, og hvert svar ble ført til protokolls. De unionsvennlige med Peder Anker i spissen ønsket å utsette handlingen, m en møtte pro­ tester: «Valget er frit; man kan nævne hvem man vil, men En maa nævnes.» Da ble Kristian Fredrik enstemmig valgt til norsk konge. En deputasjon på 20 representanter begav seg så til prinsen, som bad om betenkningstid. Men det ble bem erket at alle for­ melle forberedelser var gjort. Kristian Fredrik hadde altså ventet å få tilbake det han frivillig avstod den

16. februar. Med denne handlingen valgte selvstendighetspartiet sin union: gjenforening med Dan­ mark. Den 18. mai ble så det ferdige og renskrevne eksemplaret av Grunnloven undertegnet av samtlige representanter - én trengte en hjelpende hånd. Den 19. tok Kristian Fredrik høytidelig im ot kongenavnet og oppløste forsamlingen formelt, og deretter gikk alle til gudstjeneste. Den 20. fulgte endelig avskjed og oppbrudd, men først samlet de 112 seg for siste gang i møtesalen, grep hverandres hender i broderkjede og ropte: «Enige og troe, indtil Dovre falder!» Selv den tidligere så krenkede Jaco b Aall bemerket: «Alle tilstædeværende vare bevægede og man saae endog Taarer i manges Øjne. En saadan Ende havde denne Forsamling.» Seks nesten uvirkelige uker var omme. På Eidsvoll hadde representantene arbeidet som om Norge svevet alene omkring i en god verden - eller befant seg i det magiske frie øyeblikket på vei fra en hånd som hadde sluppet m ot en annen som enda ikke hadde rukket å gripe. Men nå overtok den harde virkeligheten igjen. Nordmennene var ikke lenger alene. De befant seg kanskje ikke engang blant frender.

Nyheten om grunn­ lov og kongevalg brukte tid på å nå ut til landsendene. I Bergen ble den kunngjort den 21. mai med militær pomp og prakt. Bil­ det er laget av J.F.L. Dreier.

155

Inn i unionen Kristian Fredrik og hans «parti» hadde seiret på Eids­ voll: Det riksforsamlingen hadde vedtatt gjennom kongevalget, var en union med Danmark et stykke fremme i tiden, ikke en øyeblikkelig union med Sve­ rige. Men grev Wedel og hans meningsfeller hadde gang på gang utesket regenten i utenrikspolitikken, uten at han ville vise kortene. Begge parter ante imid­ lertid at det var her den endelige avgjørelsen ville falle. Kristian Fredrik så håpet svinne gradvis. 1 mars hadde han fått brevet fra Fredrik 6. der kongen opp­ fordret ham til å redde seg ut av den norske oppstan­ den. Etter som april og mai forløp uten nytt fra Cars­ ten Anker i London, ebbet forventningen om britisk støtte ut. Nyheten om Napoleons fall utløste gruble­ rier om samholdet mellom de allierte seierherrene og om innholdet i den endelige fredsavtalen. Kristian Fredrik klynget seg til Storbritannia. Den 25. mai utnevnte han en tremannsdeputasjon ledet av Niels Aall som skulle dra til London i et nytt forsøk på å få den britiske regjeringen i tale. Men da utsendingene kom fram, hadde britene for lengst valgt standpunkt. Når Kristian Fredrik tross mangelen på utenriks­ politiske lyspunkter begynte sin kongsgjerning i til­ synelatende ro og trygghet, kan det ha vært en påtatt maske. Det er også mulig at han allerede i mai hadde innsett hva enden ville bli og derfor var i stand til å ta motgangen uten store sinnsbevegelser. Også et tilba­ ketog kan gjøres strategisk. Den første og mest utsat­ te skansen i eidsvollsverket var kongens egen person. Han blokkerte for selve unionen med Sverige. Den andre skansen var Grunnloven. Ville det være mulig å berge den inn i unionen? Det fantes også alternati­ ve midler for å holde stand: Kristian Fredriks styrke lå uten tvil i forhandlingsveien, der han kunne utnyt­ te sjarm, talegaver og kløkt. Bruk av våpen var også en mulighet, om enn begrenset. Den første skansen så i en kort overgang ut til å la seg holde. Nyheten om Napoleons fall utløste speku­ lasjoner om hvem som skulle overta makten i Frank­ rike. En opplagt kandidat var Karl Johan, og hvis han vraket Sverige for Frankrike, var det tenkelig at tronfølgerplassen i Sverige kunne tilbys den nye norske kongen. Selvstendighetsmannen Christian Magnus Falsen støttet denne løsningen i et skrift som han gav ut i begynnelsen av ju n i: Storunion av de tre nordis­ ke rikene under Kristian Fredrik! Det smakte av dag­ drømmer. I realiteten falt denne forposten allerede

den 28. mai, da Karl Joh an steg i land i Karlskrona og fremdeles var svensk tronfølger. Kristian Fredrik visste nå at hans dager som norsk konge var talte. Men samtidig åpnet forhandlingsspillet seg.

Diplomatisk press Den 31. mai landet den engelske sendemannen Joh n M orier i Kristiansand og begynte sin ferd østover gjennom kystbyene. Han sonderte stemninger og holdninger i Norge, som var den ene delen av hans instruks. Den andre begynte den 6. ju n i da han var kom m et til Kristiania og fikk audiens hos kongen. Hans oppgave var å overbringe meldingen fra den britiske regjeringen om at den stod ved alle inngåtte avtaler med de allierte, medregnet Sverige. Det var det samme som å si at unionen med Sverige skulle fullbyrdes. Men hvordan? Morier synes ikke å ha reist noe spørsmålstegn ved Grunnloven og viste full forståelse da Kristian Fredrik hevdet at bare et ekstraordinært storting kunne ta im ot hans abdikasjon og vedta for­ ening med et annet kongerike. Han forklarte utsen­ dingen at å få valgt og samlet et storting ville ta tre-h re måneder. 1 mellomtiden ønsket han at Stor­ britannia skulle megle fram en løsere forbindelse med Sverige enn den som var foreskrevet i Kieltraktaten. Morier hadde ikke fullmakter til det, men han ble værende en tid i Kristiania og inngav kongen løse forhåpninger om en blidere holdning fra London. Samtidig begynte kongen å forberede innkalling av et storting. M orier ble snart etterfulgt av flere og viktigere sen­ demenn. På svensk anmodning var det i april blitt bestem t at de hre allierte - Russland, Preussen, Øster­ rike og Storbritannia - skulle la en delegasjon foreta undersøkelser i København angående den danske regjeringens befatning med oppstanden i Norge og deretter dra videre til Kristiania for å overtale Kristi­ an Fredrik til å forlate landet og nordmennene til å gå inn i unionen. Utover i mai kom de hre delegasjons­ medlemmene på plass i København. De lot seg over­ bevise av utenriksm inister Niels Rosenkrantz om at Danmark hadde gjort alt som stod i dets makt for å overholde Kielfreden. De hkk så med seg strenge ord­ rer til den danske tronfølgeren i Norge om at han måtte returnere til Danmark. I slutten av ju n i drog

INN I UNIONEN

Norske soldater fra sommeren 1814, teg­ net av svensken C.J. Ljunggren. De tre infanteristene i mid­ ten var en tradisjo­ nell soldattype som ble ført i felten i slut­ tet formasjon med ildgivning under kommando. De to jegerne på sidene representerte en ny taktikk, der soldate­ ne dannet løsere lin­ je r og fik k større fri­ het til å utnytte ter­ renget og sine indivi­ duelle skyteferdigheter.

delegasjonen nordover gjennom Sverige og hadde samtaler med høytstående em betsm enn og militære, og unngikk ikke å legge merke til at krigsforberedel­ ser var i gang. Den 1. ju li var delegatene M ichail Orlov, Friedrich von Martens, August Ernst Steigentesch og Augustus Jo h n Foster fremme i Kristiania, og samtalene kunne begynne. Utgangspunktet var vanskelig. Utsendingene forholdt seg utelukkende til Kieltraktaten. De kjente ikke til hva som var skjedd i Norge, og kongens henvisning til folkets ønske og folkesuvereniteten vant kanskje gehør hos briten Foster, mens østerrikeren Steigentesch utbrøt hånlig: «Pøh, folket! Folket har ikke noe å si i suverenenes råd! Det ville være å snu opp ned på verden.» Kongen noterte i dagboken: Det vanskeligste derved er, at de Herrer slet ikke er med: Deres Anskuelser om Folkenes Rettigheder er endnu bestandig de samme, og han [Steigentesch] sagde ganske ligefrem til mig, at det norske Folks Exempel kunde blive farligt - (det vil sige: for F o l­ kenes Undertrykkere). Utsendingene hevdet til slutt at de var kom m et for å forkynne de bre storm aktenes vilje, ikke for å for­ handle Når de likevel gled inn i forhandlinger, var det for­ di de også var pålagt å treffe avgjørelse om «hvilke Betingelser der kunde sikre det norske Folks Lykke». Kristian Fredrik greidde å få selv den reaksjonære Steigentesch til å forstå at eidsvollsverket var en slik betingelse, i alle fall oppfattet han deres utsagn slik «at der ikke var Tale om at undertrykke det norske

Folk; det kunde stille alle mulige Betingelser, naar det blot vilde anerkjende Kongen af Sverige som Konge». Den 7. ju li leverte de kongen et tilbud om våpen­ stillstand fram til 30. september. Følgende betingel­ ser skulle legges til grunn: 1. Kongen skulle innkalle Stortinget og abdisere. 2. Svenskene skulle få besette grensefestningene og landet østenfor Glomma. 3. Sjøblokaden skulle oppheves delvis. Dette tredje punk­ tet var uproblematisk. Det første inneholdt både en uventet seier - for Grunnloven - og et ventet neder­ lag - for Kristian Fredrik. Det andre skulle vise seg å bli det vanskelige.

Forhandlingene låser seg Den 7. og 8. ju li satt kongen og statsrådet i møte på kongsgården på Bygdøy. Spesielt innkalt var Christi­ an Adolph Diriks, mannen som hadde vært sekretær for konstitusjonskom iteen på Eidsvoll. Han hadde gjennomgått grunnlovsteksten og ju stert den slik at den kunne gjelde i en norsk union med Sverige. Utkastet ble enstemmig godkjent som grunnlag for de kommende forhandlingene med den svenske kon­ gen. Senere ville det bli opp til Stortinget å vedta endringene. Det ble også satt opp et dokument med en del andre vilkår og klargjøringer for unionen. Så holdt kongen en utredning om den utenrikspolitiske og deretter den militære situasjonen, og bad statsrå­ dene gi sin mening om den svenske overtagelsen av festninger og landområder. Kongens svar til de fire sendemennene ble kunn­ gjort den 14. ju li. Første punkt ble godtatt. Derimot var man fra norsk side ikke villig til å akseptere punkt

157

DEN NORSKE OPPSTANDEN

Rakkestad kirke malt av ukjent kunstner tidlig på 1800-tallet. Kirken og prestegården (i kanten av bildet) hviler her i søndagsfred. I begynnelsen av august 1814 vrimlet stedet av norske offiserer med kong Kristian Fred­ rik i spissen. Her lå det militære hoved­ kvarteret en tid. Det var dette stedet kon­ gen den 5. august gav ordre til stort norsk motangrep fo r deretter å tilba­ kekalle ordren igjen.

158

2 uten videre. Kongen kunne trekke de norske styr­ kene tilbake over Glomma, men nektet å overgi grensefestningene til svenske tropper. Han foreslo at de kunne overtas av norske borgerkompanier eller av allierte styrker. Vedrørende det tredje punktet ønsket han full opphevelse av blokaden til sjøs. Kommissærenes gjensvar av 15. ju li var i ordlyd helt avvisende til at Kristian Fredrik tok seg den fri­ het å foreslå noe som helst. De overlot til den svenske majesteten å vurdere om han ville komme nordmen­ nene i møte. Underhånden røpet de likevel at den steile holdningen var inntatt for å berolige Karl Johan. Men han aktet ikke å fire: Svensk overtagelse av norske militæranlegg var fastslått i Kieltraktaten. Dermed hadde forhandlingene i virkeligheten kjørt seg fast. Appellen til Karl Joh an førte heller ikke fram. Stormaktsutsendingene kunne bare dra bort. Konflikten stod i ferd med å flyttes over på en annen arena. Eidsvollsgrunnloven var indirekte godkjent gjen­ nom notevekslingen. Hvorfor betraktet da Kristian Fredrik og hans rådgivere spørsmålet om overgivelse av grensefestningene som så viktig at de ofret hele avtalen? De hevdet at en svensk innmarsj ville reise en storm i norsk opinion, og kanskje føre til borger­ krig. Fremfor alt viste de til Grunnlovens paragraf 25 om at «ingen fremmede Krigsfolk maae inddrages i Riget uden Storthingets Samtykke». For første gang ser man her at grunnlovstroskapen og pukkingen på paragrafer blir et våpen i den norske motstanden i

1814. Kanskje skjønte man heller ikke fra norsk side hvor langt motstanderen var komm et i sine forbere­ delser.

K rigen Da Karl Joh an i slutten av mai vendte tilbake til Sve­ rige, gikk han straks i gang med å planlegge felttoget m ot Norge. I tillegg til et hovedangrep fra sørøst mot Kristiania tenkte han seg en landgang i Vestfold, og han syslet med ideen om å la et russisk hjelpekorps seile nordfrå for å angripe Trøndelag. Til sin disposi­ sjon hadde han rundt 45 0 0 0 mann som i hovedsak var veltrente og velutstyrte styrker med krigserfaring fra kontinentet. Han disponerte en flåte med store fartøyer og øvelse i å frakte og ilandsette tropper. På norsk side var det allerede ved krigsutbruddet høsten 1813 lagt til grunn at svenskene ville bruke samme taktikk som i 1808, nemlig å rette hovedstøtet mot Kongsvinger og gå m ot Kristiania derifra. Den norske hæren talte 30 0 0 0 mann. Den var plassert relativt tilbaketrukket, muligens med tanke på beve­ gelige motangrep av den typen Christian August hadde lykkes så godt med sju år tidligere. Flåten bestod bare av noen få brigger, for øvrig kanonbåter. De fleste fartøyene var stasjonert ved Hvaler. Men ingen krig pleier å bli som den forrige. Den norske forsvarsplanen var kjent av svenskene, og Karl Joh an aktet å dra maksimal fordel av overtaket til sjøs. Noen landgang ved Larvik eller ved Trond-

INN I UNIONEN

-*■ Svensk troppebevegelse * Kamp, trefning • Festning, skanse m > Norsk frontlinje

C

Eidsvoll verk Odal #

Norske^styrker ca. 25 OOO i alt

Kongsvinger

Uer 2/8

Matrand \ \ GAHN Skotterudyg

Blaker Kristiania

^ 1 1 / 8 KREBS Høland

t Spydeberg,

^J

“

Svenske styrker

^ ca- 45 000 I alt \ 13/8

Konvensjon 14/8

M f Fredrikstad

heim ble det ikke, men i stedet fulgte hovedstyrken og flåten hverandre i angrepet nordover fra Båhuslen. Krigen startet den 26. ju li med en rask marineaksjon m ot de norske kanonbåtene ved Hvaler. De greidde å unnslippe, men trakk seg innover fjorden og deltok ikke i det videre oppgjøret. Mens den store styrken brøt inn ved Halden, omringet Fredriksten festning og strømmet videre nordover, ble 6000 mann landsatt på Kråkerøy den 3. august. Allerede dagen etter overgav Fredrikstad seg. Dermed begynte det å danne seg en svensk knipetang om den norske hæren, som nå stod med tyngdepunkt i Rakkestad. På Kongsvinger-avsnittet var partene mer jevnster­ ke, og her ble det svenske angrepet stanset. Seieren ved Matrand den 5. august var i realiteten det eneste lyspunktet fra norsk side sett. I Østfold hadde det stadige tilbaketoget og tapet av Fredrikstad svekket kampmoralen både blant offiserer og menige. Kris­ tian Fredrik var kom m et til fronten den 3. august og lot seg overtale til å endre strategi. Styrkene ved Rak­ kestad utgjorde omtrent 60 0 0 mann og kunne brukes til å ta et hovedslag med svenskene. Ordren til m ot­ offensiv ble gitt den 5. august, men tilbakekalt bare timer etterpå. Gradvis rømte nordmennene landet øst for Glomma, og de siste trefningene gjaldt overgang­ ene over elven. Så stilnet krigen av. Karl Joh an hadde begynt felttoget, og selv om det gikk planmessig fremover, sendte han alt den 3. august ut følere om fredsforhandlinger. I norsk stats­ råd på Spydeberg prestegård den 8. august ble den

militære situasjonen gjennomgått. Det ble ansett for uråd å demme opp mot den svenske overmakten, og dessuten hadde hæren bare igjen matforsyninger for et par uker. Det svenske tilbudet ble derfor godtatt. Den 10. august begynte forhandlingene i Moss m el­ lom Kristian Fredrik og den svenske utsendingen oberst Magnus Bjornstjårna. Den 14. august var enig­ het oppnådd og våpenstillstand trådte deretter i kraft. Den vikende norske krigføringen og det tidlige svenske fredstilbudet tyder på at verken Karl Johan eller Kristian Fredrik anså de militære midlene som tilstrekkelige til å løse konflikten. Kristian Fredrik er blitt beskyldt for å være en dårlig feltherre, men hans ledelse blir forståelig nok dersom man forutsetter at han anså krigen for nytteløs og ville spare norske liv. M en dermed kom han paradoksalt nok til å krenke nettopp den samme militære æresfølelsen som hadde medvirket til å utløse krigen, nemlig spørsmålet om svensk overtagelse av festningene. Hæren var skuffet over ikke å få slåss, og slik var stemningen også blant folk flest. Den 19. august ble general Haxthausen utsatt for store opptøyer i Kristiania og beskyldt for å ha hatt hemmelig forbindelse med fienden. Indirekte gikk misnøyen ut over kongen, som tapte førerglansen. Det kan ha vært en del av hensikten til den som startet krigen, Karl Johan. Hva mer kunne så den svenske tronfølgeren vin­ ne? Først og fremst oppnådde han den militære kon­ trollen i Norge som var blitt avvist under forhand­ lingene. Kontrollen ble faktisk et hakk hvassere som politisk våpen når den som nå var knyttet til en våpenstillstand, for da kunne nordmennene hele tiden holdes under press ved trusler om at kamp­ handlingene ville bli gjenopptatt. Presset, tidsmo­ mentet, synes å ha vært avgjørende for Karl Johan. Skulle han sette inn de svenske stridskreftene, var det gunstig å handle mens de ennå var på feltfot etter til­ bakekom sten fra Tyskland, mens det var sommer, og

Krigsskueplassen i juli-august 1814. I motsetning til i 1808 (se side 103) angrep svenskene nå fr a sør. Det ble inngått våpenstillstand fø r det kom til et hoved­ slag, som i såfall ville ha funnet sted i traktene ved Rakke­ stad.

Moss jernverk, teg­ net av John William Edy omkring 1800. I hovedbygningen til venstre foregikk de svensk-norske freds­ forhandlingene 10.-14. august 1814. Bygningen er et av de viktigste minnesmerkene fr a 1814 og kalles nå Konvensj onsgården.

159

DEN NORSKE OPPSTANDEN

Y. , r*'sy Ss/siy ■A '•' «> K

(

'

'

,/

.

- /fa rrf Y

r sr

' fy

fr-A r'/., y *< -

«r*