Mediekunnskap 1 [1] 8256240253 [PDF]

Zitiervorschau

^NKI Forlaget

BILDELISTE:

Følgende har copyright til fotografi/kunst: s.5ø NRK 2, s.5n Månelyst/Egil Hansen, s.6 CNN, s.7 Norsk Filminstitutt, s.9 Reuters/Scan-foto, s.ll Tattoo Savage, s.14 NTB, s.16 Erik Sørli, s.l7n Aco-arkiv, s.22-23 Sipa Press/NTB, s.26 Camera Press/Scan-foto, s.29 Norsk Filminstitutt, s.32 Scan-foto, s.38 Bill Watterson;s.39 Sipa- Press/NTB, s.42 Scan-foto, s.44 NPS, s.45,63, V.G., s.65 Avis i skolen, s.69 Camera Press / Scan-foto, s.72 Novosti/Scan-foto, s.73 NPS, s.75 Aco-arkiv, s.79 Scan-foto, s.80-81 NRK, s.89 FPG/NPS, s.92 Norsk Filminstitutt, s.95 NTB, s.96 European Magazine, s.99 Boston Museum of Fine Art, s.100 NPS, s.103 Bill Watterson, s.105 Norsk Filminstitutt, s.107 Aco-arkiv, s.108 Norsk Filminstitutt, s.109 NTB, s.110-111 Norsk Filminstitutt, s.113 Beat, s.117 Dave Alex Ridett, s.118,119,121 NTB, s.126 Levis/Norge, s.128 JBR/Bjørn Opsahl/Oslo Kommune, s.129,130,131 Aco-arkiv, s.134 BulKs Presseservice, s.136 Bennetton, s.139 Levis/Norge, s.142 Avis i skolen, s.143,145,148 Scan-foto, s.150 Statens Filminstitutt/ Statens Informasjonskontor, s.164 NTB, s.165 World Press Photo, s.168,180,181ø Ingarth Skjærstad, s.l81n Scan-foto, s.184 Ingarth Skjærstad, s.188 Ellen Wilhelmsen,

s.192 RVS-media.

Alle illustrasjoner: Ragna Handrum

© NKI, 1997

1. utgave 1. opplag 1997

Utgiver: NKI, Hans Burums vei 30 Postboks 111, 1341 Bekkestua Tlf: Sentralbord: 67 58 88 00 Ordretelefon: 67 58 89 00 Språklig tilrettelegging: Trond Eidnes Bilderedaktør: Vigdis Bitustøyl Jacobsen

Boka er utgitt i samarbeid med Avis i Skolen Vestfold-Telemark-Buskerud.

Godkjent til bruk i den videregående skolen av Nasjonalt læremiddelsenter 1. august 1997. Godkjenningen er knyttet til fastsatt læreplan i mediekunnskap av september 1994.

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. ISBN 82-562-4025-3

Forord Mediekunnskap 1 er skrevet for studieretningsfaget mediekunnskap i den videregående skolen. Boka dekker modul 1, og er den første i en serie bøker som tilsammen dekker alle modulene i faget. Modul 1 er basis for mediekunnskapssfaget. I de tre andre modulene bygger ele­ vene videre på kunnskapen de tilegner seg her. De vil derfor ha nytte av denne boka også i arbeidet med de andre modulene. Mediekunnskap 1 gir basiskunnskaper om kommunikasjon, samspil­ let mellom medier, individ og samfunn, medienes utrykksformer og enkel produksjonslære. Mediekunnskap er et fag som spenner over mange felt, og den enkelte lærer har store muligheter til å skreddersy et undervisningsopplegg for seg og sin klasse. Men slike valg er ikke alltid enkle. Forfatterne av denne boka har også vært nødt til å gjøre valg. Vi har valgt ut det vi mener bør være med i en slik bok, og ikke minst har vi valgt bort alt det ikke ble plass til. Mange av emnene kunne vært utdypet mer. Valgene vi har gjort kan diskuteres, og det håper vi at brukerne av boka vil gjøre. Vi tar med glede i mot tilbake­ meldinger, både fra lærere og elever.

Vi har forsøkt å bruke eksempler og oppgaver som er aktuelle for ele­ vene. Boka må likevel suppleres med dagsaktuelle mediebegivenheter, både til analyse og som ideer til produksjon. Mediekunnskap 1 er utgitt i samarbeid med Avis i Skolen VestfoldTelemark-Buskerud, og deres innspill og kommentarer har vært svært verdifulle. Vi vil gjerne takke Kjell Bakken, Knut Håvard Andersson og Bente Christensen som har vært våre konsulenter. Den sammen takken går til de eksterne konsulentene: Marit Bakken ved Nordreisa videregående skole, Olav Håberg ved Hetland videregående skole, Kari Mette Aas ved Bodin videregående skole og Per Sundnes. Vi tak­ ker også Anne Sofie Opofte for velvillig utlån av stoff.

Juni 1997

Carsten Blom Ruud, Ove Ingvaldstad, Leif Lyngø, Harald Møller, Jan-Arve Overland, Lill Vibe Simonsen og Inger-Helen Wien

innholdsfortegnelse

Innledning.......................................................................... 5

Kapittel 1: Kommunikasjon................................................................ 9 Ikke bare ord................................................................. 11 Personlig kommunikasjon og massekommunikasjon.................................................... 12 Kommunikasjonsmodeller ............................................18

Kapittel 2: Fiksjon og fakta i medikene ......................................... 25 Sjanger og forventninger................................................27 Fiksjon, fakta og faksjon ................................................27 Flytende sjangergrenser og sjangerblanding.......... 28

Kapittel 3: En verden av nyheter................................................... 31 Hva er en nyhet?.............................................................. 33 Nyhetskriterier................................................................ 34 Fra begivenhet til nyhet ............................................... 36 Nyhetene og virkeligheten........................................... 38

Kapittel 4: Trykte massemedier........................................................ 41 En kort avishistorie ........................................................ 43 Norsk avisstruktur.......................................................... 49 PFU - Etikkens vokter .................................................... 52 Ukepressen ...................................................................... 56 Journalistikkens sjangrer................................................61

Kapittel 5: Lydmedier........................................................................ 69 Hva er lyd? ...................................................................... 72 Radioen - en følgesvenn i hverdagen ......................... 74 Kanalprofiler.................................................................... 78 Økonomi .......................................................................... 79 Norsk radio...................................................................... 80 Former og programformater ...................... 84

Kapittel 6: Bildemedier...................................................................... 93 Bilder ................................................................................ 95 Bildeanalyse .................................................................... 98

Tegneserier ....................................................................102 Film............................................................................... 105 Filmens sjangrer............................................................112 Fjernsyn.......................................................................... 116

Kapittel 7: Reklame..........................................................................125 Hva er reklame........................................................... 127 Valg av kanal............................................................... 130 Reklamens påvirkningskraft....................................... 132 Analyse av reklame ................................................... 134 Slik blir reklamen til................................................... 135 Lover og etiske normer ............................................. 136

Kapittel 8: Medier, individ og samfunn....................................... 143 Individet og mediene................................................... 145 Påvirkning...................................................................... 149 Modeller for påvirkning .......................................... 154 Påvirkning i mediesamfunnet ................................... 157 Makt og medier..............................................................158 Politikk og journalistikk .......................................... 161 Informasjonskløfter ..................................................... 163

Kapittel 9: Produksjonslære............................................................167 Avisproduksjon ............................................................169 Skoleavisa ...................................................................... 171 Svart på hvitt..................................................................172 Hvordan skrive godt oginteressant .......................... 174 Hvordan skal avisstoffetpresenteres ........................ 176 Lydproduksjon........................................................... 179 Teknisk utstyr................................................................ 179 Radiosendingen ......................................................... 183 Redigering...................................................................... 184

Bildeproduksjon......................................................... 187 Videokameraet ........................................................... 187 Fra idé til produkt ........................................................190 Redigering av bilde og lyd ....................................... 194 Bildeproduksjon......................................................... 196

5

innlednin II W» IWLom lederskribenthvor DU hor en egen mening M en bestemt sak efer begiven­ het. Valget er dittt

64

rykte massemedier

Oppgaver

oppgave Finn et portrettintervju i en avis. Les det og svar på spørsmålet: a) Hvem blir intervjuet av hvem, og hvorfor? b) Hvilke emner blir tatt opp? c) Hvordan er intervjuet bygd opp? d) Karakteriser intervjuobjektet. e) Hvorfor får du et slikt inntrykk av personen? f) Kan du si noe om journalisten som har skrevet intervjuet?

1

Hvilken modell er de fleste nyhetsartikler bygget opp etter? Hvilke spørsmål skal en slik artikkel gi svar på?

2

Hvilken forskjell er det på et saksintervju og et portrettintervju?

3

a) Sett opp en liste over objektive sjangrer og en liste over sub­ jektive sjangrer. Få tak i en avis og klipp ut et eksempel på hver av sjangrene.

b) Hvorfor er det viktig at leserne vet hvilke sjangrer artiklene i en avis tilhører? Hvilke metoder bruker avisene for å gjøre dette klart for leserne? 4

Klipp ut noen artikler fra en avis og finn ut hvilke sjangrer de tilhører. Les artiklene. Hva særpreger de ulike avissjangrene når det gjelder plassering i avisa, visuell utforming, plasse­ ring på sida, ordvalg og språk?

Avisas sideplan

"Bare de som leser aviser, har mulighet for å skjønne TV-nyhetene" Neil Postmann

Når du kjøper en avis, setter du deg ikke ned og leser den ord for ord, fra første til siste side. Du velger ut de artiklene som har størst inter­

esse for deg. Avisene gjør det lettere for oss å finne fram til det vi er interessert i, ved å plassere ulike stofftyper, for eksempel lokale nyhe­ ter eller artikler om næringslivet, på samme sted i avisa hver dag. Denne faste ordningen av stoffet kaller vi sideredigering eller sideplan. Vi finner mange stofftyper i en avis: • politisk stoff fra innland og utland • sportsstoff • • • • • •

næringslivsstoff kulturstoff reklame, kunngjøringer, meldinger nyhetsreportasjer kommentarer og innlegg underholdningsstoff

Ved å studere sideplanen i en avis kan vi finne ut hva avisa mener er vik­ tige nyheter. Redaksjonens prioriteringer kommer til syne gjennom hvor mye spalteplass hver stofftype får, og hvor stoffet er plassert i avisa.

trykte massem

Oppgaver 1

a) Ta for deg lokalavisa for tre forskjellige dager og lag en oversikt over avisas sideplan. Noter hvor de faste spaltene har sine plasser, og hvor de ulike stofftypene begynner og slutter.

Hvor mye skriver avisa om hver stofftype? Er stoffet samlet på egne sider eller spredt utover? Hvorfor har visse typer stoff en fast plass i avisen? b) Gjør tilsvarende med en meningsbærende, riksdekkende abonnementsavis. Er det noen sammenheng mellom sideplanen og den politiske profilen til avisa?

2

Klipp ut alle bildene (også bilder i annonser) i en avis. Lim bildene opp på ark som er like store som en avisside, og finn ut hvor mange sider med bilder det er i avisa.

Avisbildet Fotografiet er viktig. Særlig i løssalgsavisene har bildene fått en sentral plass, og mange artikler har et såkalt "bærende" bilde. Det vil si at bildet formidler viktig informasjon. Pressebildet kan brukes både som dokumentasjon, illustrasjon og informasjon. Bildet trekker til seg leser­ nes oppmerksomhet, derfor er det viktig å studere bildebruken når vi skal analy­ sere aviser. Layout

Når journalisten og fotografen har gjort jobben sin, går tekst og bilder videre til desken. Der blir layouten laget, det vil si at stoffet blir tegnet opp slik den ferdige avissida skal se ut. Layout-medarbei-

derne bestemmer hva som skal stå øverst og nederst på sida, om artik­ kelen skal få stor eller liten plass, hvor bildene skal plasseres, hvor store bokstaver som skal brukes, og hvordan tittelen skal lyde.

65

66

rykte massemedier De ulike sjangrene og stofftypene blir presentert på ulike måter. Sider med nyheter og kommentarer har mye tekst og små bilder, mens reportasjer fra sport eller kulturliv får flere og større bilder.

Noen hovedregler for god layout Bildene plasseres slik at de ikke forstyrrer leserytmen, som er fra venstre mot høyre. Bilder som er plassert høyt oppe på sida, tiltrekker seg oppmerksomhet. Store bilder får større oppmerksom­ het enn små.

En avisside med god layout er lett å lese og lett å finne fram i. Vi vet med en gang hvilke artikler som er viktige, og hvilken sjanger de hører til. Gode titler og fotografier gjør leseren nysgjerrig og gir lese­ lyst. Viktige saker får plass øverst på sida, mens mindre nyheter er plassert lenger ned. Øverst til venstre blir regnet for en bedre plasse­

ring enn øverst til høyre på sida. Førstesida er avisas viktigste side, og det blir lagt ned mye arbeid i å skape gode forsider. Hovedoppslaget er den saken som blir vurdert som aller viktigst i dagens avis. Andre viktige saker får ofte en henvis­ ning på forsida, det vil si at det står en kort oppsummering av artikke­ len og kanskje et lite bilde der, med et sidetall som viser hvor leseren

Bilder som likner hverandre for mye, gjør at leseren mister interessen.

kan finne mer om denne saken.

Overskrifter, tekstgrupper og bilder som hører sammen, holdes sammen.

Førstesida blir gjerne laget helt til slutt. Den holdes åpen så lenge som

Luft er et av de viktigste virkemidle­ ne. Mye luft gjør sida lettere å lese.

mulig, i tilfelle det skulle dukke opp en god sak i siste liten. Avisformatet har mye å si for utformingen av førstesidene. En fullformatside gir plass til mer stoff enn en tabloidside, men kan lett blir uover­

siktlig med mange titler, bilder og henvisninger. Løssalgsavisenes førstesider er salgsplakater som skal friste forbipas­

serende til å ta med seg avisa hjem. Men en god salgsplakat er ikke nødvendigvis en god avisside å lese.

Oppgaver

1

Hva er den viktigste funksjonen til forsida på en løssalgsavis?

Beskriv layouten på en slik side.

2

Hva menes med fullformat og tabloid?

3

Studer en avisside. Vurder layouten ut fra disse stikkordene:

• Er budskapet lett å oppfatte? • Er sida lett å lese? Er det lett å skille mellom de ulike arti­ klene og mellom tittel, brødtekst og bildetekst? • Er teksten lett å lese? Vurder bruken av skrifttyper og stør­ relsen på bokstavene i titler, ingresser og brødtekst.

Ved å studere førstesida, sideplanen og layouten i en avis kan vi finne ut mye om avisas prioritering, verdiorientering og særpreg. Kjennskap til de ulike sjangrene i journalistikken kan hjelpe oss i denne analysen.

4

Studer ulike aviser og gå på jakt etter bilder som blir brukt som dokumentasjon, illustrasjon og informasjon. Hva er forskjellen? Hvilke bilder gjør sterkest inntrykk? Hvorfor?

5

Få tak i Dagbladet og VG fra samme dag. Studer forsidene. a) Hvilken sak har avisene valgt som salgsplakat? Hvorfor? b) Pek på forskjeller og likheter i layouten. Hvilken avis synes du har den beste forsida?

6

Velg ut en lokalavis, en regionalavis og en meningsbærende, riksdekkende abonnementsavis fra samme dag som VG og Dagbladet i punkt 3. a) Hvilke saker har de andre avisene på forsida? b) Beskriv forskjellene mellom løssalgsaviser og abonnementsaviser.

c) Kan du finne en sak som er omtalt i flere av avisene? Hvordan presenterer de ulike avisene denne saken? Studer bruken av bilder. Er den lik eller ulik? Hva er likt/ulikt i innhold og vinkling?

7

Les Aftenposten, VG og Klassekampen. a) Hvilke språklige særdrag finner du? b) Finn eksempler på fremmedord, fagtermer o.l. c) Hvilken avis når flest lesere? Hvorfor?

8

Ta for deg to ulike aviser. a) I hvilke sammenhenger blir kvinner intervjuet eller omtalt? b) Hvor mange kvinnelige journalister har skrevet i avisene? Hvilke saker dekker de?

Aviser - en livsnødvendighet. Det blir fortalt at det en vinter døde mange uteliggere i New York. En avisstreik gjorde at det ikke kom ut aviser på flere uker. Byens mange husløse mistet på den måten sitt viktigste vern mot kulden, og flere av dem overlevde ikke vinteren.

68

rykte massemedier 9

Vi sier ofte at avisene bare inneholder dårlige nyheter om krig,

ulykker og vold. a) Finn eksempler på gladnyheter. b) Tell antall oppslag om vold, kriminalsaker, ulykker osv. i de ulike avisene. Hva kommer du fram til? c) Hvilken avis har flest negative nyheter, og hvilken avis har flest positive?

10 Undersøk hvem det er bilder av i avisene. a) Hvor mange menn og hvor mange kvinner er avbildet? I

hvilke situasjoner? b) Finner du bilder av barn, ungdom, eldre eller personer med fremmedspråklig bakgrunn? I hvilke situasjoner?

71

Lyd medier De fleste av oss kommer inn i denne verden med et vræl. Responsen på jordmoras dask på baken er det første forsøket vårt på å kommuni­ sere med lyd. Nyere forskning omkring kommunikasjon viser at sped­ barnet allerede de første ukene kommuniserer bevisst med lyd. Lenge før lydene har fått form av talespråk, er pludrelydene og skriket bevis­ ste forsøk fra barnets side på å komme i kontakt med omverdenen. En del av hverdagen Lyd er en så selvsagt del av livet vårt at vi knapt tenker over det før vi en dag står under en stjerneklar himmel langt inne i fjellheimen og "lytter til stillheten". Først når det er helt stille, forstår vi hvor stor del lydene utgjør av de ulike sanseinntrykkene vi mottar i løpet av dagen. Mange av lydene beriker livet vårt, blant annet i form av musikk og samtaler med andre. Andre lyder kan kalles støy, og den kan være både plagsom og skadelig. Det fins derfor lover som regulerer hvor høy lyd vi kan utsettes for, for eksempel på et diskotek, i nærheten av en flyplass eller på arbeidsplassen.

Lyd har stor påvirkningskraft, og den virker svært forskjellig på ulike mennesker. Det noen opplever som en berikelse, kan få andre til å gå helt fra konseptene. I butikker og heiser blir det ofte spilt svak musikk i høyt­ talerne, såkalt musak. Mange irriterer seg over denne musikken, men undersøkelser viser at folk handler mer når de blir innhyllet i lyd mens de trasker rundt på supermarkedet eller i klesforretningen. Lyd i forret­ ninger blir også brukt for å signalisere hvem som er kjøpergruppe for de aktuelle varene. Dunkende popmusikk opp mot smertegrensen gir klar beskjed om at her er det moteklær for "deg som er yngre enn mora di".

Tenker du etter, er det ikke få timer og minutter i løpet av dagen du bruker på ulike lydmedier. Kanskje er du av dem som våkner til lyd fra klokkeradioen, har musikk i øret fra en lommedisko store deler av dagen, før du sovner til klokkeradioen som fortsetter å gi lyd fra seg ennå en stund etter at du har sovnet. Men disse lydmediene, som vi tar som den største selvfølge, er stort sett oppfinnelser fra dette århundret.

72

Hva er lyd? Svingninger Eldre mennesker kan klage over at de ikke hører gresshoppene lenger, og legge skylda på den økende for­ urensningen av naturen. Selvsagt kan noen gresshopper ha blitt borte, men mest sannsynlig hører de ikke gresshoppene lenger fordi hørselen blir svekket med alderen. Det menneskelige øret kan grovt sett oppfatte svingninger mellom 20 og 20 000 Hz (= hertz, det vil si svingninger per sekund). Sving­ ninger under 20 Hz er nesten ikke hørbare, men vi kan merke dem når for eksempel kirkegolvet rister under de dypeste tonene fra et kirkeorgel.

Sovjetiske barn hører lyden av jagerfly. Bildet er tatt under andre verdenskrig.

Lydstyrke Vi måler lydstyrken i desibel (dB) på en logaritmisk skala. Det vil si at lydstyrken blir fordoblet fra 0 dB til 6 dB. Det menneskelige øret kan oppfatte lyder på 0-120 dB. En lyd­ styrke på rundt 120 dB opplever vi som smerte, men alt ved 80-90 dB når vi faregrensen for hørselsskade. Om lyden er skadelig, avhenger ikke bare av styrken, men også av hvor lenge vi blir utsatt for sterk lyd. Lyd på fire måter Når vi snakker om lyd i forbindelse med radio, er det vanlig å dele lyden i fire grunnelementer: tale, musikk, kontentum og effektlyd. Lyd er uttrykk. Når en arbeider med et radioprogram, er det sjelden snakk om bare en slags lyd: For å lage et spennende lydbilde må teknikeren kombinere alle disse uttrykkene på ulike måter.

Tale Taleformen kan være monolog eller dialog. Monologen kjenner vi for eksempel fra kåserier og taler. En god kåsør kan holde på oppmerk-

lydmediei somheten vår en stund, men generelt krever monologen mye av både sender og mottaker. Dialogen holder lettere på interessen fordi det som oftest er større variasjon i lydbildet, slik tilfellet er for eksempel i et intervju. Når mange radioprogrammer har mer enn én programleder i studio, er det blant annet for å gi et mer variert og spennende lydbilde. Musikk Musikk er for mange grunnen til at de i det hele tatt slår på radioen. Svært mye av sendetida til de fleste radiostasjo­ nene blir også fylt med musikk. Ofte er musikken det bærende programele­ mentet, andre ganger blir musikken brukt til å lage overganger mellom ulike innslag. Musikk kan også fun­ gere effektivt når det gjelder å sette lyt­ terne i bestemte stemninger. Når musikk blir brukt bevisst i forkant eller etter et innslag for å understreke noe i innslaget, kaller vi det aproposmusikk. Det kan for eksempel være å spille "Money" med Fink Floyd før et inn­ slag om julehandel.

Kontentum De lydkulissene som hører til på et sted, kaller vi stedets kontentum. Kontentum fra et supermarked er for eksempel lyden av kassaapparatene, handlevogner som blir trukket fra hverandre, småprat og kanskje en unge som skriker og vil ha is. En dyktig radioreporter kan raskt vurdere hva slags kontentum som er nødvendig for at lytterne skal kunne gjenkjenne ulike miljøer og danne seg bilder i hodet av disse stedene. Effektlyd Effektlyd er et viktig element både i radio og på film. En knirkende dør kan i visse sammenhenger få nakkehårene til å reise seg. En gon­ gong varsler at tida er ute under en konkurranse, mens et knivstikk i et kålhode kan gi den rette lyden i et hørespill om gatevold.

73

74

ydmedier

En liten radiohistorie 1895: Italieneren Guglielmo Marconi sender lydsignaler ca. tre kilometer av gårde uten hjelp av telegraflinjer. 1902: Marconi sender trådløse signa­ ler over Atlanterhavet. 1906: Den første kringkastingen i verden: Amerikaneren Reginald Audrey Fessenden sender fiolinspill og poesi som elektromagnetiske bøl­ ger. Dette blir regnet som verdens første radioprogram. 1920: Trådløs telefoni for første gang i Norge

1925: Et privat kringkastingsselskap, Kringkastingsselskapet A/S, sender de første offentlige programmene i Norge 29. april. 1933: Staten overtar driften av kringkastingen, og Stortinget vedtar å opprette Norsk Rikskringkasting (NRK). NRK får enerett på å drive kringkasting. 1940 - 1945: Under krigen blir radio­ lytting forbudt, men mange lytter illegalt på sendinger fra England. 1945 - 1960: Radioens gullalder: Programmer som Barnetimen og Ønskekonserten samler Norge til et radiorike.

Oppgaver 1

Tenk gjennom gårsdagen. I hvilke perioder og situasjoner

opplevde du stillhet? 2

Gi eksempler på situasjoner der lyden har satt deg i god eller i dårlig stemning.

3

Finn argumenter for og imot påstanden: Musikk og lekse­ lesing hører sammen.

4

Noen lyder kaller vi ulyder. Lag en liste over ti ulyder og sammenlikn med de andre listene i klassen.

5

Undersøk de tillatte øvre grensene for lyd/støy ved en flyplass, et diskotek, en arbeidsplass og en skole. Oppsøk biblioteket og be om å få låne arbeidsmiljøloven og andre aktuelle dokumenter.

6

Finn musikk som gir deg mange assosiasjoner. Spill musikken for klassen. Be medelever skrive ned de assosiasjonene musik­ ken gir dem.

7

Bruk reportasjespilleren og ta opp fire typer naturlig miljølyd. Spill av i samlet klasse og diskuter hvilke assosiasjoner disse lydene gir, og hva du kan bruke dem til i et radioprogram.

8

Planlegg og lag en liten fortelling basert på bare miljølyd. Fortellingen kan hete "Storefri", "De tre bukkene Bruse" eller

"Treningsinstituttet". Bygg opp fortellingen rundt korte lyd­ bilder med små pauser imellom. Planlegg lengden og rekke­ følgen på hvert lydbilde, slik at du slipper redigering. Diskuter i klassen hva lydfortellingen kommuniserer.

1960: Fjernsynet kommer, og radio­ ens gullalder er forbi.

1970: «Distriktenes tiår» i NRK 1981: Regjeringen Willoch (H) åpner for prøvesendinger med lokalradio. 49 radiostasjoner får tillatelse til å starte prøvesendinger.

1984: NRK P2 starter sendinger. De første lokalradioene får prøvekonsesjoner og starter sendinger 1. september.

Fortsetter neste side

Radioen - en følgesvenn i hverdagen Folks bruk av medier øker stadig. Men økningen handler mest om at vi ser mer på fjernsyn enn før. Radioen ser likevel ut til å passe det moderne mennesket godt, blant annet fordi vi kan høre på radio mens vi gjør noe annet. Radiolytting er i stor grad en sekundæraktivitet, noe vi gjør samtidig med noe annet, for eksempel når vi kjører bil eller smører matpakka til dagens lunsj. Undersøkelser viser at to av tre nordmenn hører på radio daglig, og i gjennomsnitt lytter nordmenn til radio mer enn to timer hver dag.

75

Lyttetida varierer sterkt med alderen. De yngste lytter minst, mens 40-50-åringene lytter mest. Det er færre kvinner som hører på radio enn menn, men de kvinnene som lytter, bruker mer tid på radio enn menn.

Radiobølger uten grenser "Lufta er til for alle," sa vi når vi ertet medelever på barneskolen med fakter og slag som sneide nesetippen. Radiobølgene kjenner ingen gren­ ser. Akkurat som lufta er de rundt oss overalt. Hvor vi enn er i verden, kan vi fange opp noen radiobølger dersom vi har en mottaker. Noen steder er lufta så full av radiobølger at det er et problem. De ulike radio­ bølgene forstyrrer hverandre, og for lytterne er det nesten umulig å skille sendingene fra hverandre. Det er helst radiobølger fra kringkas­ tingsselskaper vi tenker på når vi her snakker om radiobølger, men også mange andre er avhengig av radiobølger. I dag er det for få FM-frekvenser for radiosendinger. Det er myndighetene som fordeler frekvensene på FM-båndet i samsvar med internasjonale avtaler, og Norge har fem nett til disposisjon. Fire av dem er riksdekkende, mens det femte blir brukt til lokale sendinger. Også på kortbølge- og mellombølgebåndet blir radiostasjoner over hele verden enige om sendetid og frekvenser,

Fortsettelse fra forrige side 1988: Den første permanente konse­ sjonsperioden for lokalradio blir inn­ ledet og varer til utgangen av 1992. Reklame blir tillatt på radio. NRK blir en stiftelse.

1993: Den kommersielle kanalen P4 kommer på lufta, og NRK får sin tre­ dje kanal, NRK Petre. 1996: NRK blir aksjeselskap. Ny konsesjonstildeling for lokalra­ dio. Det blir gitt 309 konsesjoner i omtrent 150 reviderte konsesjons­ områder.

Lokalradioene sender tilsammen 750 000 timer.

gjennom internasjonale avtaler hvert år. NRK sender blant annet på norsk til nordmenn i utlandet på kortbølgen. Her deler Norge frekvens med flere andre land og slipper til på avtalte tidspunkter. Sendingen kan komme på ulike frekvenser, alt etter hvor i verden vi er.

Radioens særpreg Skal vi kunne utnytte radioen som massemedium best mulig, må vi kjenne til dette mediets spesielle egenskaper. Radioen har mange for­ trinn framfor andre medier. "Radioen har de beste bildene..." Slik skal en liten gutt ha svart da han ble spurt om hvorfor han likte så godt å høre på hørespill. Radio er lyd, men radioen skaper bilder inne i hodet på lytteren. "Tankens teater" er radioen blitt kalt. I dette ligger det enorme muligheter for en kreativ radioprodusent.

Under andre verdens­ krig sendte NRK radioprogrammer på norsk fra London.

76

ydmedier Tilgjengelig og intim Radioen er et lett tilgjengelig medium, både for mottakeren og sende­ ren. For en radioreporter er det enkelt å komme på lufta: Over en tele­ fon eller en egen liten sender kan reporteren komme med en situa­ sjonsrapport fra der hun er. Og mottakerapparater har vi snart overalt: i stua, på soverommet, på badet, i bilen og båten osv. Selv om mange etter hvert også har fått flere fjernsynsapparater, er radioen fortsatt suveren tilgjengelighet. Radioen er ofte personlig og direkte. Legg merke til hvordan radiostemmen henvender seg til nettopp deg. De fleste av oss hører vanligvis på radio alene, mens vi gjerne sitter flere sammen og ser på fjernsyn.

Rask, fleksibel og rimelig Mange mennesker ønsker å være oppdatert om hva som skjer i lokal­ miljøet, i landet og i det internasjonale samfunnet. Radioen er fleksibel og egner seg svært godt til rask nyhetsformidling. Radio er enkelt å produsere, og programmene kan formidles døgnet rundt. I forhold til avisproduksjon og fjernsynsproduksjon er det rimelig å lage radioprogrammer. Det gjør radioen til et massemedium der mottakerne kan snu på rollene og bli sendere, uten store investeringer eller lang tek­ nisk utdanning. For flere unge er det møtet med produksjonsmiljøet i en lokalradiostasjon som tenner lysten til videre journalistisk arbeid. Et øyeblikksmedium

Når vi leser en avis, kan vi bla fram og tilbake som det passer oss. Det kan vi ikke når vi hører på radio. Da må vi ta det som kommer, når det kommer. Det stiller store krav til senderen: Språket må være muntlig, presist og lett forståelig. Avisene ordner stoffet sitt ved å sette det på faste plasser: sport på sportssidene, utenriksstoff på utenrikssidene osv. På samme måte er radioen avhengig av faste sendetidspunkter for programmene sine. Det tar tid å etablere lyttervaner, og de faste postene skal helst ikke flyttes for mye rundt. Det skaper forvirring og irritasjon hos lytterne, som har vent seg til når de ulike programpos­ tene kommer. Det gjelder også rekkefølgen på innslag i et program.

Dersom en konkurranse er et fast innslag i et magasinprogram, bør konkurransen komme på omtrent samme tid hver gang programmet sendes. Et slikt tidsskjema blir dermed en slags kontrakt med lytteren. Hvor mye folk faktisk husker og legger merke til av det som blir sagt i radioen, er ikke så nøye kartlagt. Men det går vandrehistorier om hvordan åpenbare feil blir sagt for eksempel i nyhetene uten at noen reagerer. Blant annet fortelles det at et distriktskontor for en tid siden

77

leste opp en ett år gammel nyhetsmelding uten at verken nyhetsopple­ seren eller lytterne reagerte.

Radio er musikk "Musikk te arbe" sang Vaselina Bilopphøggers i slutten av 80-årene. Uansett hvor vi er - på jobb eller på fest, på skole eller hjemme hos oss selv - er musikk noe som rører ved strenger inni oss og setter oss i stemning. Når radioen har overlevd innføringen av fjernsynet, er det nok også mye på grunn av musikken. "Tapetradio" kaller noen det når radioen surrer og går i bakgrunnen med lett musikk. Lett formiddagsmusikk, rock eller klassisk - de fleste finner musikken sin på radioen. Ingen privatperson kan ha et tilsvarende utvalg av CD-er som en stor radiostasjon. I tillegg sender radioen opptak fra konserter og lar oss møte musikere gjennom intervjuer. Radioen har mulighet til å gjøre nye CD-er og artister kjent. En ukjent artist kan være avhengig av å bli spilt jevnlig på radio for å selge godt. Dette viser at det ligger stor makt hos diskjockeyer og andre programledere. Musikken blir til­ passet radioen som medium. Noe musikk blir produsert spesielt med tanke på at programlederne skal kunne prate over instrumentale introduksjonspartier. Musikk er et viktig kjennetegn ved en kanal og er med på å bygge opp kanalens særpreg.

Oppgaver 1

Det er stor forskjell på nyheter presentert i aviser og i radio. Finn en nyhetsartikkel i en avis og skriv den om til en tjue sekunders radiomelding. Husk at språket må være enkelt og lett å forstå, og pass på at du får med det viktigste i saken. Når du har skrevet meldingen, kan du lese den inn på bånd.

2

Finn eksempler på programmer der radioen a) skaper bilder b) er intim c) er et øyeblikksmedium d) "er tapetradio"

3

Lag en undersøkelse i klassen over hvilke radioprogrammer folk lytter til. Hva bestemmer valget: tidspunktet, musikktypen, temaet, vanen?

Lytterundersøkelser viser at folks antipatier er mye sterkere enn deres sympatier. Dersom en stasjon spiller musikk som målgruppa absolutt ikke liker, kan lytterne reagere sterkt. Det gjelder særlig yngre lyttere, som er mindre tolerante enn de eldre. En kanal som satser på en ungdomme­ lig lyttergruppe, må altså være eks­ tra forsiktig slik at den ikke trår feil i musikkvalget. I 1996 ble det gitt ut en CD som fikk navnet "Sensurert". Det var en samling låter som av ulike grunner var blitt "forbudt" i radio­ en. Dette fenomenet understreker at de fleste radiostasjoner tar musikkvalget alvorlig.

78

ydmedier Kanalprofiler Det var ikke bare i Norge at det skjedde mye på radiofronten i 80årene. Det var tilfellet også i resten av Europa. I begynnelsen av 70årene var det ca. 60 radiostasjoner i Europa. I begynnelsen av 90-årene var tallet steget til 12 000! Også salget av mottakerapparater øker, del­ vis som et resultat av fallende priser på teknologiske produkter. For å bli lagt merke til i mengden må kanalene henvende seg til en bestemt målgruppe og markere seg med en klar profil. På den måten kan lyt­ terne velge radiostasjon slik de velger avis: De vet ikke hva som kom­ mer, men kjenner igjen presentasjonsformen og stilen fra gang til gang. Dette kaller vi kanalprofil. En informasjonsdirektør i NRK delte programprofilene inn i seks typer: Den kjappe nyhetsradioen dekker raskt og effektivt nyhetsbildet fra time til time og gir lytterne en kort innføring i dagens aktuelle saker. Dette er en radio som utnytter mulighetene til alltid å være først. Nyhetsradioens styrke er å være "der det skjer, når det skjer".

NRK P1 er Norges største radio­ kanal. Hver dag lytter omlag 40 prosent av alle nordmenn på P1. P1 tar mål av seg til å være en heldekkende radiotilbud for alle over 30 år. Nyheter og aktualiteter, distriktssen­ dinger, trafikkradio, underholdning og voksen pop-musikk er hjørnestener i P1-tilbudet.

NRK P1 er Norges offisielle trafikk­ radio. Trafikkradioen samarbeider tett med Statens Vegvesen, politiet og andre organisasjoner for å tilby radiolytterne pålitelig trafikkinformasjon.

Den utdypende samfunnsradioen belyser og debatterer, orienterer om samfunnet vi lever i, og får lytterne til å ta standpunkt. Det kan være en radio som provoserer med sine mange meninger, og som dermed tvinger lytterne til ettertanke og reaksjon. Den lette serviceradioen serverer nyheter, lett musikk og praktiske råd om trafikk, vær og vind. Denne radioen gir underholdningstilbud og bringer meldinger om møter og tilstellinger: en ukontroversiell radio, som skal være til hygge og avslapping. Tapetradioen sender lett bakgrunnsmusikk som vi kan høre på når som helst og til hva som helst. Det er en radio som konkurrerer med CD-spilleren om lytterens gunst. Opplevelsesradioen har sammensatte programmer laget av ska­ pende og oppsøkende programledere som vil engasjere lytterne. Radioen ønsker å formidle innsikt og opplevelse. Det kan være en kulturradio med teater, opplesing, sammensatte programmer ("features") og dokumentarprogrammer som krever konsentrasjon, men som sti­ mulerer og utfordrer lytterens tankevirksomhet.

Den kontaktskapende og aktiviserende radioen bygger på toveiskom­ munikasjon mellom lytterne og de medvirkende i et program. Det er en radio som tar utgangspunkt i lytternes aktiviteter og initiativ: Det er lytternes innringinger som skaper stoffet til programmet.

De fleste radiostasjonene har deler av alle profilene i seg. Det er få eller ingen som rendyrker bare en profil. Ofte må flere små, ulike

79

lokalradioer dele sendetida på en frekvens. Det fører til store sprik i programinnhold og presentasjonsform, og lytterne kan svikte fordi de aldri vet hva de får når de setter på radioen.

Økonomi Selv om tanken om et kringkastingsmonopol er gitt opp, ser det ut til at det også i tida framover er politisk enighet om at radio og fjernsyn i Norge fortsatt skal ivareta visse verdier. Politikerne ønsker at radio og fjernsyn skal være med på å opprettholde og styrke demokratiet, sikre et allsidig kulturliv og stimulere til positiv aktivitet og deltakelse i lokalmiljøene. Derfor blir NRK opprettholdt som lisensfinansiert mediebedrift. Lokalradioene må oppfylle visse kriterier for å få konse­ sjon. NRK og P4 har status som allmennkringkastere og får operere på riksdekkende frekvenser. Som motytelse er de pålagt å styrke norsk språk, identitet og kultur. De må også ha en variert programmeny som inkluderer nyhetssendinger. Lisens og reklame Norske radiostasjoner får i hovedsak inntektene sine fra to kilder: lisens og reklame. I Norge er det bare NRK som har lisensinntekter, og størrelsen på lisensen blir hvert år fastsatt av Stortinget. Vanligvis utgjør lisensen rundt 90 prosent av NRKs driftsinntekter. Først i 1988 ble reklame tillatt i radio og fjernsyn. Selv om noen radio­ stasjoner har organisasjoner som økonomiske bidragsytere, er rekla­ meinntektene selve bærebjelken i økonomien både for store stasjoner som P4 og for brorparten av lokalradioene. Mange lokalradioer får i tillegg kommunal stønad, og radiobingo kan også være en viktig inn­ tektskilde. Reklameinntektene varierer fra noen få tusen kroner hos de minste stasjonene til flere titalls millioner hos de største. Konkurransen om reklamekronene er derfor beinhard. Mange lokalradiostasjoner sliter med en anstrengt økonomi, og det har vært nokså mange konkurser i bransjen de siste årene.

Etter at reklame ble tillatt i etermediene, er både radio- og fjernsyns­ programmene blitt kommersielle varer. Lytterne og seerne blir gjen­ stand for stadig mer oppmerksomhet. Mediebedriftene er nødt til å vite mest mulig om sitt publikum for å kunne tilpasse produktene til en bredest mulig målgruppe. Dersom de kan vise til store og veldefi­ nerte målgrupper, kan de kreve en høy pris for reklametida de selger til annonsørene. Dermed kan seertallet og lyttertallet bli styrende for

NRK og Sveriges Radio laget nattradio i samarbeid.

80

ydmedier hva vi får presentert i radio og fjernsyn. For å tilfredsstille reklamekjøpere og rådgivere foretar kringkastingsstasjonene riksdekkende og lokale lytterundersøkelser.

Norsk radio Norsk radio har gjennomgått store endringer siden begynnelsen av 80-årene. I dag finner vi nesten alltid en radiokanal som har noe som passer for oss. Valgmulighetene er mange. Da foreldrene våre vokste opp, var norsk radio én kanal på NRK. Skulle de høre på noe annet enn det NRK kunne tilby, måtte de "søke ut i verden". For ungdom som helst ville høre popmusikk, var løsningen Radio Luxembourg, en nederlandsk radiostasjon som sendte musikk døgnet rundt. I våre

dager er situasjonen helt annerledes: Radiostasjonene konkurrerer om å fange oppmerksomheten vår. Radiotilbudet i Norge består av både kommersielle og ikke-kommersielle kanaler. NRK har tre riksdekk­ ende kanaler - NRK Pl, NRK P2 og NRK Petre - i tillegg til distrikts­ sendinger, Såmi Radio og sendinger for nordmenn i utlandet (utenlandssendingen og Europakanalen). Den eneste riksdekkende kommersielle kanalen er P4.

NRK Radio NRK er det største kringkastingsselskapet i Norge. Kanalens send­ inger kan tas inn over hele landet, og dekningen er så godt som 100 prosent. NRKs hovedmål er å være en selvstendig, lisensfinansiert mediebedrift i allmennhetens tjeneste. I 1995 vedtok Stortinget å omdanne NRK til aksjeselskap. Det har løsnet på båndene til myndig­ hetene, særlig på det økonomiske området. NRK bygger på det samme verdigrunnlaget som det norske samfunnet, og disse verdiene ønsker NRK å fremme gjennom programmene sine. Det handler blant annet om demokrati, ytringsfrihet, menneskeverd, toleranse og mangfold. Spørreundersøkelser viser at NRK Radio og NRK Fjernsyn er de massemediene som har størst tillit hos folk. Den troverdigheten NRK har bygd opp hos publikum gjennom mange år, er nok den største konkurransefordelen de har.

Verken myndigheter eller andre pressgrupper skal kunne dirigere NRK i forhold til hva de skal sende. Dette prinsippet er nedfelt i NRKs programregler. Politikerne har likevel mulighet til å påvirke de over­ ordnete målene for NRK. Myndighetene mener for eksempel at NRK må være forpliktet til å lage kvalitetsprogrammer for barn og unge, samtidig som de styrker og formidler det kulturelle mangfoldet i

Norge gjennom norske produksjoner. Programmer laget i distriktene skal også prioriteres, og det skal satses på kvalitet. En allmennkringkaster som NRK må ikke la seg styre av lyttertall alene. Det er likevel viktig å kunne vise til gode lyttertall for å forsvare grunnlaget for den lisensen de mottar. Dette er et stort dilemma for NRK.

NRKs programvirksomhet

Det var ambisjonene om å nå et flertall av befolkningen som førte til at NRK i oktober 1993 delte programvirksomheten i tre kanaler. Her fulgte NRK eksemplet til de fleste lisensfinansierte stasjonene ellers i Europa, som tilbyr profilerte sendinger tilpasset klart definerte mål­ grupper. En slik strategi gjenspeiler konkurransen med de kommer­ sielle kanalene. Norgeskanalen Pl har et bredt publikum som målgruppe, nemlig voksne over 30 år i hele landet. Kanalens målesetting er å holde publi­ kum orientert om aktuelle begivenheter. Samtidig ønsker Pl å være en hyggelig følgesvenn gjennom dagen og ha god kontakt med lytterne, blant annet gjennom innringingsprogrammer. Hovedingrediensene er musikk, underholdning og nyheter. Kanalen har det bredeste musikk­ tilbudet, med vekt på populærmusikk for den aktuelle målgruppa. Distriktssendingene er knyttet til Pl.

49 prosent av den norske befolk­ ning over 9 år lyttet til NRK på en hverdag i andre kvartal 1997. Petre satte ny lytterekord med 13 prosent avslutning. NRK P1 og P2 hadde henholdsvis 36 og 5 prosent opp­ slutning. En prosent tilsvarer 38 000 lyttere. Disse tallene er hentet fra Riksradioundersøkelsen, Norges største markedsundersøkelse. Hver dag blir 200 personer intervjuet om sine lyttervaner. 60 000 blir inter­ vjuet i året.

Kulturkanalen P2 retter seg mot et smalere og bedre utdannet publikum. De fleste P2-lytterne er kvinner. Kanalen skal gi bak­ grunnsstoff, fordypning, debatt og kommentarer. Her finner vi spes­ ialstoff om økonomi, utenriksnyheter, kultur, opplesing og montasje. Samtaler og debatt har fått stor plass, og klassisk musikk er først og fremst å finne på denne kanalen. Kulturkanalen

Petre tar sikte på å nå lyttere under 30 år. Profilen er ung, moderne, uhøytidelig, personlig, engasjerende og skiftende. Jingler, kjenninger og en egen språktone gjør at vi raskt kjenner igjen kanalen. En ung­ dommelig profil betyr først og fremst mye musikk. NRK Petre har tatt konsekvensen av det, og musikken fyller rundt 70 prosent av sende­ tida. Men programmene skal ikke være tanketomme. Petre skal "sti­ mulere nysgjerrigheten og gjøre verden litt større for sin målgruppe", heter det i målsettingen for kanalen. Kanalen satser også på utstrakt bruk av "selvkjør"-metoden, det vil si at programlederen selv styrer teknikken. Mesteparten av verbalstoffet blir sendt direkte.

Lokalradio Lokalradioene har satt sitt preg på det lokale mediebildet siden 1981. Det store "nærradioslippet" i 80-årene førte til en voldsom aktivitet i

82

medier eteren. I begynnelsen ønsket alle å være med, og terskelen for å slippe til i radioen ble plutselig så lav at det nok i enkelte tilfeller gikk ut over kvaliteten. Kritikken lot ikke vente på seg. I stedet for mangfold i eteren hevdet mange at vi nå hadde fått enfold: popmusikk og intetsi­

gende pludring. Antallet lokalradioer steg jevnt fram til 1989, da vi hadde over 450 lokalradio-konsesjoner i landet. Senere har tallet gått noe ned, dels fordi kanaler som NRK Petre og P4 i stor grad vender seg til de samme lytterne. Lytterprosenten for lokalradioene har også gått ned etter 1989.

På mange steder ble lokalradioen et viktig supplement i det lokale mediebildet. Den bidrog til å vitalisere lokaldemokratiet, lokalkultu­ ren og organisasjonslivet. I NRK og andre store medier er det gjerne rikspolitikere, kjendiser og eksperter som uttaler seg, mens lokalradi­ oen slipper til flere stemmer og gir plass til den vanlige mann og kvinne. Her får også barn og unge legge fram synspunktene sine. På den måten er den lokale kringkastingen med på å gi et viktig bidrag til ytringsfriheten. Lokalradioenes store konkurransefordel sammenlik­ net med andre radiostasjoner er at de kan gi sendingene en lokal profil og engasjere innbyggerne i dekningsområdet. Det er grunn til å tro at lokalradioene ikke har utnyttet denne fordelen godt nok, ettersom NRK Petre og P4 så raskt kunne overta så mange av lytterne.

En lokalradio må ha konsesjon fra Statens medieforvaltning for å kunne sende. Et konsesjonsområde er oftest to eller flere kommuner som utgjør en geografisk enhet. Konsesjonene blir gitt for fem år om gangen. Av de noe over 300 lokalradioene som har konsesjon i 1997, er rundt halvparten såkalte allmennstasjoner, hvorav ca. 60 blir drevet av religiøse organisasjoner. Ellers er det skoler, organisasjoner, poli­ tiske partier og etniske grupper som lager radio.

P4 P4 gikk på lufta for første gang 15. september 1993. I 1997 var den Norges nest største riksdekkende kanal - etter Pl, men foran P2 og Petre. I konsesjonsvilkårene for P4 ble det slått fast at kanalen skal være en allmennkringkaster med tilbud til både brede og smale lyttergrupper. Videre heter det at kanalen skal "bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur". Da kanalen startet, hadde P4 Europas mest moderne teknologi. Hovedkontoret på Lillehammer lagret for eksem­ pel all musikk og all reklame på et datasystem som også underkonto­ rene i Bergen, Tromsø og Oslo var koplet til. P4 tar musikkvalget

83

svært alvorlig. En stor datamaskin er foret med en rekke opplysninger om målgruppa, som er i alderen 25-50 år. Datamaskinen velger så ut musikk etter de opplysningene som er kartlagt gjennom lytterundersøkelsen. Som den første riksdekkende radiokanalen i Norge med reklamefinansiering har P4 vært en suksess både økonomisk og når det gjelder antall lyttere. Alt to år etter sendestart hadde kanalen en daglig lytteroppslutning på over 20 prosent (ca. 800 000 lyttere). P4s profil er kjennetegnet av kjappe programledere, korte nyhetsinnslag og mye musikk. Rundt 70 prosent av sendetida er fylt med musikk. Kanalen har også en del debattprogrammer i samsending med TV 3. P4s nyheter blir lagt ut på Internett med tekst og lyd, noe som blant annet innebærer at nordmenn i utlandet med nettilknytning kan følge det hjemlige nyhetsbildet fra time til time. P4 samarbeider med en del lokalradiostasjoner om produksjon av nyheter fra distrik­ tene, men blir likevel regnet som en stor konkurrent til mange lokal­ radiostasjoner.

oppgave Finn ut hvor stor lytteroppslutning NRK P2 har, og hvor stor del av NRKs budsjett som går med til å drive denne kanalen. Hvilke argumenter taler for og imot drift av en slik kanal? (Årsmeldingen til NRK ligger på Internett.)

Oppgaver

1

Hvilke radiokanaler lytter du mest til? Hva slags profil har disse kanalene?

2

Hvor henter de fleste lokalradiostasjoner sine inntekter fra?

3

Hva menes med påstanden. «Radio- og fjernsynsprogrammer er blitt kommersielle varer» ?

4

Gjør opptak av favorittprogrammet ditt på radioen. Spill en del av dette opptaket for de andre i klassen og forklar hvorfor programmet er bra.

5

Gi eksempler på den kjappe nyhetsradioen og de andre kanalprofilene som er beskrevet foran. Gjør et lite opptak av hver profil og diskuter.

6

Hvilke lokalradiostasjoner fins i distriktet ditt? Lag en over­ sikt over målgruppa og profilen til hver stasjon, hvem som eier dem, hvor mange lyttere de har, og hvor store inntekter som kommer fra reklame.

7

Ta kontakt med Statens medieforvaltning og finn ut hva som kreves for å få konsesjon til å drive lokalradio.

Mens fjernsynet har sin beste sendetid ("prime time") på kvelds­ tid, er radioens beste sendetid om morgenen. Mellom klokka sju og åtte fra mandag til fredag hører ca. 30 prosent på radio. Utover dagen minker antallet noe, for så å stige til rundt 25 prosent ved 17-tida. Når fjernsynsnyhetene begynner om kvelden, faller oppslutningen om radiokanalene drastisk. Etter dette tidspunktet har radioen bare ca. 3-4 prosent oppslutning. Dette mønsteret stemmer ikke helt for P4. Kanalen har svært god oppslutning i formiddagstimene, og det kan se ut til at P4 har etablert seg som en radio som folk hører på på jobben.

8

Studer programoversikten for de tre NRK-kanalene og velg ut et radioprogram du aldri har hørt før. Skriv en anmeldelse av programmet, gjerne med terningkast, der du både presenterer

programmet for de andre elevene og kommer med din person­ lige mening. Til slutt kan klassen lage en veggavis. 9

Finn fram til noen P2- og noen P4-lyttere i nærmiljøet. Spør dem hvorfor de lytter til disse kanalene. Prøv så å sammen­ likne lyttergruppene ut fra alder, kjønn og andre kriterier.

10 Mange radiokanaler er i dag tilgjengelige på Internett. Finn fram til noen av dem. Hva særpreger disse kanalene?

Former og programformater Musikk, kontentum, effektlyd og tale er alle uttrykksformer som blir brukt i radio. De to grunnleggende formene for tale er monologen og dialogen. Vi kan også skille mellom kåseri, studiostikk og nyhets­ melding, som er ulike former for monolog, og mellom intervju, debatt og studiosamtale, som er ulike former for dialog. De ulike formene kan kombineres i et programformat, som er en type radioprogram. Former Et innslag på radio kan være en monolog, et intervju, en debatt, en reportasje eller en dramatisering. Dette kaller vi former. Lytterne gjen­

kjenner formene og har spesielle forventninger til dem. Vi har andre forventninger til sannheten og troverdigheten i et kåseri enn vi har til en nyhetsmelding. Grensene mellom programformene er ikke abso­ lutte. Et innslag som bryter med lytternes forventninger, kan være svært god radio. Monolog Den enkleste av alle programformer er monologen. Vi finner den i de fleste radioprogrammene, og vanligst er den i nyhetssendingene. Andre monologer er inn- og utannonseringer der en programleder forteller oss hva som følger, og en sportsreporters oppsummering av en fotballkamp. Noen monologer er forberedt ned til minste stavelse, for eksempel nyhetsmeldingene. Andre monologer er mer improvi­ serte, for eksempel overganger mellom innslag i direktesendte prog­

rammer og presentasjon av blant annet musikk.

Referat

Referatet er en monolog der reporteren oppsummerer en hending. Et referat skal være saklig og nøytralt. At det er nøytralt, betyr at report­ eren ikke trekker inn sine egne meninger. Radioreferatet kan presen­ tere en hending kronologisk, men det er vanligere å trekke ut det vik­ tigste og presentere det først. Referatet i sin rendyrkete form er ikke så vanlig lenger, men vi finner det i sportssendingene og i overføringer fra rettssaker og spesielle møter og debatter. Kåseri

Kåseriet er også en monolog, men til forskjell fra referatet har det en personlig og subjektiv form. Et kåseri er underholdende: Kåsøren bru­ ker humor og ironi for å sette fingeren på skjevheter i samfunnet eller særheter hos enkeltpersoner. Kåseriet kan virke ustrukturert, men det har et avgrenset tema, og avstikkere underveis bidrar til å belyse temaet fra flere vinkler. Intervju

Intervjuet er en dialog som fører inn en ny stemme. Det er ofte mer spennende å lytte til en dialog enn en monolog, og også lettere å for­ stå. Derfor er intervjuet mye brukt i radio. Radiointervjuet har sin styrke i at lytterne selv hører intervjuobjektets stemme og egne ord, og lett blir engasjert i det som sies. Følelser og sinnsstemninger kommer tydligere fram. Vi hører om vedkommende er glad, sint eller lettet. Meningsytringer gjør ofte sterkere inntrykk når personene selv får framføre dem. Dokumentasjonsverdien er høy i et radiointervju. Vi hører selv hva som blir sagt, og fester tillit til det. Intervjuet kan sen­ des direkte eller redigert. Et direkte intervju har sin egen nerve, der det stilles strenge krav til reporteren. Hun må være på høyde med situa­ sjonen og stille gode spørsmål. Intervjuene kan deles inn i grupper etter formålet med dem. Vanlige intervjuer er saksintervjuet, personintervjuet og miljø-/ stemningsintervjuet. Saksorienterte intervjuer kan igjen deles inn i faktaintervju og meningsintervju.

Faktaintervjuet fokuserer på saken, og reporterens oppgave er å få fram aktuelle opplysninger. Radioreporteren må alltid vurdere om et slikt intervju heller skal refereres eller blokkes. Lange og vanskelige utgreiinger kan være vanskelige å følge for lytteren, men det er et poeng i seg selv å få fram en annen stemme. Noen ganger er det virk­ ningsfullt å få intervjuobjektet til selv å avsløre viktige opplysninger.

86

medier Faktaintervjuet blir ofte fulgt opp av et meningsintervju. Det viser hvordan aktuelle personer ser på de faktaene som er lagt fram. Skulle en person eller institusjon bli kritisert eller anklaget, er det viktig at personen eller representanter for situasjonen får komme til orde for å svare på kritikken.

Personrettete intervjuer kan deles inn i personifiseringsintervjuet og portrettintervjuet. Personifiseringsintervjuet likner mye på saksintervjuet. Poenget er at journalisten trekker fram et menneske som kan representere eller eksemplifisere en sak. I radioen er det viktig å gjøre sakene konkrete og nære gjennom møte med personer, fordi tall og statistikk vanskelig lar seg presentere på en lettforståelig måte. Et møte med en arbeidsledig person er bedre radiojournalistikk enn tall og statistikker som viser økende ledighet. Portrettintervjuet tegner et bilde av en person. Intervjuobjektets per sonlighetstrekk, interesser, lidenskaper - alt som kan kaste lys over vedkommende - er relevant i et portrettintervju. Når vi skal lage et slikt intervju, er det svært viktig å gjøre grundig forarbeid. Jo mer vi kan finne ut om intervjuobjektet på forhånd, desto bedre er det. Da vet

vi hva vi skal spørre han eller henne om for å få greie på noe som ikke er sagt mange ganger før. En god reporter bør forberede seg så godt at hun kjenner svarene på de fleste spørsmål på forhånd. Denne regelen gjelder ikke minst her.

Radioen egner seg godt til personportretter fordi stemmen og måten en person snakker på, kan fortelle mye om personligheten. Portretter blir ofte tatt opp i intervjuobjektets hjem eller arbeidsmiljø. Det er all­ tid lettere å skape en fortrolig tone i et miljø som intervjuobjektet kjen­ ner. Forhåndssamtalen er viktig for et godt intervju. Hvis intervju­ objektet får tillit til og føler seg trygg sammen med intervjueren, er det større sjanse for at resultatet blir godt. Forhåndssamtalen mellom intervjueren og objektet er viktg for å skape en slik relasjon. Et miljø-/stemningsintervju skildrer et miljø og menneskene der. I slike intervjuer spiller kontentum, bakgrunnslydene som fins på stedet, en viktig rolle. Reporteren bruker på mange måter mikrofonen som kamera og fanger inn lydinntrykk på stedet. Sammen med samtaler med mennesker i miljøet gir lydene lytteren en opplevelse av miljøet og menneskene. Lydene skaper mentale bilder i hodet vårt, det er der­

for viktig at det er lett å identifisere lydene. Det hjelper ikke med masse lyd hvis ingen forstår hva de representerer.

lydmedieta|i|||B La oss si at et sirkus er kommet til byen, og at du skal lage et stemningsintervju. Det kan være lurt å ta en tur ut for å observere. Prøv å suge inn lyder og stemninger. Finn ut hva som vil passe på bånd. Planlegg hvilke folk det kan være fint å ta en prat med. Ofte er det lurt å gjøre avtale med en familie som skal besøke sirkuset. Dersom du gjør deg litt kjent med minstemann på fire år, får du kanskje noen gode beskrivelser av elefanten og klovnene også. Ta alltid opp ekstra kontentum, det er godt å ha når du skal redigere. Spilles det musikk på opptaksstedet, kan det oppstå kontinuitetsbrudd (sprang i lydbil­ det) under redigeringen. I slike tilfeller blir bakgrunnslyden lagt på etter at du har redigert sammen verbalinnslagene.

Debatt En debatt er en saksorientert diskusjon mellom flere personer. Journalisten opptrer som ordstyrer. En opphetet debatt kan ha stor underholdningsverdi, og det tenker journalistene på når de velger ut deltakerne. Debatter kan også være informerende og engasjerende. Et ideal er at debatten er frisk nok til virkelig å engasjere lytterne, sam­ tidig som den belyser en sak på en god og informerende måte.

I radioen må det ikke være for mange deltakere i en debatt, da blir det for vanskelig for lytterne å holde stemmene til debattantene fra hver­ andre. Når en velger ut deltakere til en debatt, er det også viktig å finne fram til personer som har noenlunde like forutsetninger både i saklig innsikt og som debattanter. Det er for eksempel "rått parti" å sette en fersk ungdomsrepresentant for et politisk parti opp mot en eldre, dreven politiker fra et annet parti. For at debatten ikke skal bli for vanskelig å følge, bør den være konsentrert om ett eller noen få emner. Det er alltid begrenset tid til rådighet, og det er journalistens oppgave å holde debatten innenfor de rammene som er satt. Underveis må programlederen hele tida spørre seg selv om dette er forståelig og relevant for lytterne. Det skal mye øving til for å bli en god debattleder. Programlederen må være godt forberedt og ha god kjennskap både til emnet for debatten

og til deltakerne. Reportasje Ordet reportasje kommer av det franske ordet "reporter", som betyr å bringe eller ta med tilbake. En god radioreportasje inneholder skil­ dringer som skaper bilder i lytterens hode. Reportasjen krever derfor at reporteren er flink til å formidle både gjennom litterære virkemid­ ler, lydeffekter og musikk, slik at reportasjen blir spennende å lytte til.

87

88

medier En reportasje er en kombinasjon av flere programformer. Reportasjen kan for eksempel bestå av monologer, ulike typer intervjuer og lyd­ bilder. En reportasje er en personlig skildring der reporteren kan gi uttrykk for sine oppfatninger og reaksjoner. Her kan det være både riktig og nødvendig å bruke jeg-formen. Reportasjen skal gi lytteren en opplevelse av å være til stede der det skjer. Den skal formidle infor­ masjon, men like viktig er formidlingen av opplevelse.

Reportasjer spiller ofte på kon­ traster. Vi bruker begrepspar som lys/mørk, kald/varm, stor/liten osv. Ved å sette det vonde opp mot det gode, det varme opp mot det kalde osv. trer konfliktene og problem­ ene tydeligere fram. Reporteren er ofte på jakt etter detaljer som kan beskrive helheten. Det kan for eksempel være å skildre guttungen som løper ut av banen midt under fotballkampen for å fange en som­ merfugl. Fotball er slett ikke like alvorlig for alle.

Reportasjen er en variert programform. Vi kan for eksempel lage en nyhetsreportasje fra et ulykkessted, en aktualitetsreportasje som for­ midler inntrykk fra et kongelig bryllup, eller en hverdagsreportasje der dagligdagse hendinger står i fokus. En hverdagsreportasje kan for eksempel skildre en dag på et sykehjem.

Programformater

Alle de nrogramformene vi nå har diskutert, kan være selvstendige send­ inger i radioen. Men formene kan også kombineres. Flere ulike program­ former kan inngå i det vi i dagligtale kaller et radioprogram. De ulike programtypene kaller vi programformater. Vi skiller mellom formater som magasinprogrammet, nyhetsprogrammet og musikkprogrammet. Magasinprogrammet Magasinprogrammet er en programtype som kombinerer ulike pro­ gramformer som intervju, monolog, debatt, reportasje og referat. Kjente magasinprogrammer er utvidete nyhetssendinger som Ukeslutt, Her og Nå og Dagsnytt 18 på NRK. Mange sendinger fra dis­ triktskontorene er også magasinprogrammer som kombinerer mono­ loger (nyhetsbulletiner og studioinnslag) med reportasjer fra begiven­ heter i distriktet. Et magasinprogram er kjennetegnet ved programtittel, signatur/kjenningsmelodi, fast sendetid og faste programledere. Magasinet kan sendes direkte eller være tatt opp på bånd på forhånd. Musikkprogrammet Musikk blir flittig brukt i mange programtyper. I magasinet er musik­ ken ofte viktig for å skape en spesiell profil. Det fins mange forskjel­ lige musikkprogrammer, men som hovedinndeling kan vi skille mel­ lom varierte og tematiske musikkprogrammer. I et variert musikkpro­ gram spiller en musikk av ulik karakter. Men selv i slike programmer holder en seg gjerne innenfor visse rammer. For eksempel er det sjel­ den at rock og klassisk musikk blir spilt i samme program. I et variert musikkprogram prøver programlederen å variere musikkinnslagene slik at det blir spilt både kjente og ukjente mannlige og kvinnelige

89

90

medier artister, grupper og soloartister, instrumentalt og vokalt, rolig og "raskt". I et musikkprogram er det også en fordel å spre de mest populære platene utover i programmet.

Magasinprogrammet har sine rot­ ter i USA. Dyktige programledere ble satt til å være studioverter i magasinpostene, mens andre repor­ tere laget innslagene. Denne arbeidsdelingen er også blitt vanlig i norsk radio. Programlederen binder magasinet sammen med sin person­ lige stil og rytme. Denne personen gir også programmet "ansikt". Programlederen innannonserer og utannonserer de ulike innslagene. Gjennom innanonnseringen skal programlederen "selge" de ulike innslagene og skape forventninger hos lytterne til det som følger.

Musikkprogrammene kan også skilles etter måten programlederen opptrer på. Musikken blir ofte pre­ sentert på en uformell måte, men i programmer med klassisk musikk er presentasjonsformen gjerne mer formell. Platepraterstilen er popu­ lær i mange ungdomsprogrammer. Studiostikkene kan ofte virke improvisert, men det ligger mye forarbeid til grunn for "tilfeldig­ hetene". Når en programleder snakker samtidig som introduksjonspartiet til en sang blir spilt, må han vite nøyaktig hvor mye tid han har til rådighet før vokalisten begynner å synge.

Et tematisk musikkprogram er bygd opp omkring et spesielt tema, for eksempel et musikalsk portrett av en artist. Det kan også presentere kultur eller tidsepoker gjennom musikk som femtitallsrock eller folke­ musikk fra Telemark. Mulighetene til å lage spennende programmer med musikk som bærende element er i det hele tatt mange.

Tittelprogrammet Navnet tittelprogram kommer av at tittelen på programmet forteller hva det handler om. Et tema blir belyst gjennom ett eller flere inter­ vjuer og reportasjer. Programmet er gjerne 20-30 minutter langt. Et tit­ telprogram gir lytterne bakgrunnskunnskaper om en sak og minner mye om en dyptgående tidsskriftartikkel. Temaet kan for eksempel være forebygging av kriminalitet eller situasjonen i Lillehammer etter de olympiske leker.

Montasjen Montasjen er lite brukt i norsk radio, men svært vanlig i for eksempel Storbritannia og Tyskland. En montasje vil si å sette sammen ulike lydklipp der kombinasjonen formidler et budskap som klippene ikke formidler hver for seg. De som arbeider med radiomontasje, ofte kalt montører, setter sammen flere lydbilder ved å overtone eller gradvis introdusere et nytt lydbilde over et annet. Gjennom en slik teknikk kan det oppstå konflikt mellom ulike lydmiljøer, noe som igjen kan skape spesielle assosiasjoner og bilder i lytterens hode. I radiomontasjen er det akustiske uttrykket (lydene) helt avgjørende. På samme måte som et dikt har montasjen en spesiell rytme som er like viktig som innholdet. Det er vanskelig å skille form fra innhold. Å lytte til en radiomontasje egner seg ikke som sekundæraktivitet. Skal du ha glede av montasjen, må du være en konsentrert lytter. En radio­

montasje skal fortelle en historie på flere plan. Det vi hører, skal danne grunnlag for individuelle tolkninger hos lytterne. I montasjen inngår forskjellig lydmateriale som er satt sammen slik at det utgjør en hel­ het. Slike produksjoner er både tidkrevende og kostbare.

Hørespillet Drama i form av sketsjer, dialoger og små eller store hørespill egner seg godt i radio. I Storbritannia blir hørespillet kalt "pieture of the mind", tankens teater eller film. Faktisk likner hørespillet mer på film

enn på teater, fordi det gir så store muligheter til skifte i tid og rom. Dersom lytteren virkelig skal få de rette "bildene i hodet", må lydku­ lissene være klare. Replikker er ofte nødvendig i tillegg til kontentum for at lytteren ikke skal være i tvil om åstedet for handlingen. Fuglekvitter kan for eksempel indikere både park, hage og skog. Med replikken "Det gir en egen fred i sjela å gå en tur i skogen" blir bildet tydelig. Fordi vi ikke kan se personene som deltar i et hørespill, er det ekstra viktig at karakterene har tydelige trekk. Personlighetene må være lette å skille fra hverandre. Det viktigste er at skuespillerne har stemmer som ikke kan forveksles. Telefonprogrammet Et kjennetegn ved massekommunikasjon er at kommunikasjonen stort sett går én vei, fra senderen til mottakeren. Telefonprogrammet er et forsøk på å endre dette ved å la mottakerne bli sendere. Selv om det bare er svært få lyttere som slipper til i et program, kan de velges ut slik at de blir representative for et flertall av lytterne. Et telefonprogram fungerer dårlig dersom innringerne er altfor sære og marginale i forhold til de fleste lytterne. Engasjementet oppstår når lytterne identifiserer seg med enkelte innringere og tar kraftig avstand fra andre.

For å få til et godt telefonprogram blir lytterne gjerne oppfordret til å ringe inn i god tid før programmet begynner, slik at produsenten kan velge ut en innringer som han vet kommer til å engasjere andre lyttere og få flere i tale.

Oppgaver 1

Hva betyr monolog og dialog?

2

Hvorfor egner intervjuer seg godt for radio?

3

Hva tror du er årsaken til at musikkprogrammer er så populære?

4

Hva slags kontentum passer til disse intervjuene? • Et intervju med en 6-åring om første skoledag. • Et intervju med utenlandske turister som besøker hjem­ stedet ditt. • Et intervju med en fotballspiller som har vært med på å vinne en landskamp.

Musikk kan fort bli for dominerende og overskygge de fine nyansene i et hørespill. Mange instruktører velger derfor å ikke bruke musikk, men musikken kan være et stemningsskapende element eller et akustisk signal, for eksempel for å indikere at tida går. Musikk kan også brukes som ledemotiv for å etablere en spesiell stil i hørespillet.

Bilde

95

Bildemedier Bilder Mediene konkurrerer om oppmerksomheten vår med ord, lyd og bilder, og bildene får stadig større plass. Fjernsyn, film, video og dataspill er typiske bildemedier, men også aviser, blad og bøker gjør bruk av bilder i mye større grad enn for bare et par tiår siden. Moderne mennesker er flinke til å "lese" bilder. Vi ser raskt hvilken sjanger bildet tilhører, og oppfatter oftest bud­ skapet med det samme. Vi kjenner igjen et nyhetsbilde, og skiller det oftest uten problemer fra reklamebilder og kunstfotografier. Bildeformidling Bildene har en viktig plass i dagens medietilbud. Profesjonelle fotografer, filmfolk og fjernsynsfolk gir oss et vell av bilder som vi møter på reklameplakater, i aviser og blad, på kino og fjernsyn. De største avisene og bladene har en bildesjef som har ansvaret for alle fotografier som blir brukt. Avisene kan ta sine egne bilder eller kjøpe fra bildebyråer i inn- og utland. Slik er det også for ukeblad og tidsskrifter. Gjennom nyhetsbyråer og bildebyråer mottar mennesker over hele ver­ den den sammen teksten og de samme bildene til samme tid.

Manipulerte bilder Et foto gjengir et utsnitt av virkeligheten. Vi ser ikke hva eller hvem som er utenfor bilderammen, og vi vet ikke hvordan motivet var før og etter fotograferingen. Likevel har vi lett for å betrakte et foto som en autentisk gjengivelse av virkelig-

NTBs bildearkiv

96

ildemedier heten. Men alle bilder er ikke like sanne. Dersom du har tilgang til en datamaskin med fotoprogram og kan skanne inn bilder, har du kan­ skje prøvd deg på bildemanipulasjon - å endre et foto. Et fotoprogram gjør at du kan endre bildene akkurat som du lyster, du kan forandre ansikt og uttrykk, kropp og hår, gjøre en tynn person tykk og skjev osv. Du kan mikse to bilder til ett om du vil, eller fjerne noen personer eller gjenstander og legge til andre. Manipulerte bilder forekommer også i mediene, særlig i reklame. Det er ikke mulig å se om et bilde er ekte eller manipulert. Selv før dataalderen ble bilder manipulert. Både Hitler, Mussolini og Stalin fjernet uønskete personer fra bilder de selv var med på. Men dagens datamaskiner med skanning og fotoprogrammer gjør det svært enkelt å endre originalbilder, og dermed er bildemanipulering blitt mye vanligere enn før.

“Vær varsom"-plakaten og medienes etiske regler hindrer skjult bilde­ manipulering i Norge. Dersom en fotograf manipulerer et bilde uten å gjøre redaktøren og leserne oppmerksomme på det, mister han job­ ben. Slik er det ikke av alle land. Avisa “The European" trykte et inter­ vju med erkebiskopen i Milano, kardinal Carlo Martini, som var illustrert med et bilde av en smilende kardinal med erkebiskopkjedet rundt halsen. Senere ble det kjent at bildet var manipulert, det var satt sammen av to ulike fotografier. Avisa gjorde dette for at kardinalen skulle stå fram slik de mente passet best til artikkelen. Bildekomposisjon Fotografer, tegnere og malere må gjøre en rekke valg før de utformer et bilde. De må velge motiv, hvor mange gjenstander eller personer som skal være med, hvor i bildet de skal plasse­ res, og om vi skal se dem fra nært hold eller fra lang avstand. Denne utformingen er en del av bildets komposisjon.

Erkebiskopen av Milano, Kardinal Carlo Martini. Bildet er manipulert.

Når vi deler et bilde i ni deler med to streker på langs og to stre­ ker på tvers, får vi en firkant midt på bildet. Denne firkanten er det gylne snitt. En hovedregel for bildekomposisjon sier at hoved­ motivet skal plasseres langs dette snittet, ikke midt i bildet. Når motivet blir plassert i det gylne snitt, virker bildet harmonisk. Dersom hovedmotivet er en person som ser mot venstre, bør han plasseres til venstre i bildet, og omvendt. Mennesker og gjenstander kan plasseres i forgrunnen, mellomgrunnen eller bakgrunnen av et bilde.

bildem Bildeutsnitt

Som seere kan vi oppleve at mennesker i et bilde er nær oss eller langt unna. Vi kan se et helt menneske eller bare et ansikt. Dette kaller vi bilde­ utsnitt. I film og tegneserier blir bildeutsnittet variert for å skape spen­ ning, gi seerne oversikt over et landskap eller miljø og styre oppmerk­ somheten mot detaljer. De ulike bildeutsnittene kan beskrives slik:

Ultratotalt bilde, oversiktsbilde: Et ultratotalt bilde gir seeren oversikt. Mennesker og gjenstander er langt borte, mens landskapet eller miljøet rundt dem trer tydelig fram.

Totalbilde: Fortsatt har vi god oversikt, men vi ser ikke lenger så mye av miljøet eller landskapet rundt personene i bildet. Menneskene blir tydeligere, vi ser klær og ansiktsuttrykk.

Halvtotalt bilde:

Nå ser vi ikke lenger hele mennesker, men vi ser det meste av kroppen og litt av miljøet rundt personene. Halvnært bilde: Fokuset er nå på personen i bildet. Vi ser lite eller ingenting av miljøet rundt.

Nærbilde:

Et nærbilde kan være ansiktet og en del av overkroppen til et men­ neske. Ansiktsuttrykket blir tydelig. Ultranært bilde: Et ultranært bilde viser en detalj av ansiktet til en person, for eksem­ pel øynene eller munnen. Ultranære bilder blir sjelden brukt.

Kameravinkel Kameraet kan plasseres i ulik høyde i forhold til menneskene som er i fokus. Når kameraet står høyere enn personene, slik at seerne ser ned på motivet, har vi et fugleperspektiv. Bilder tatt i fugleperspektiv får menneskene til a se små og sarbare ut. Når kameraet står lavere enn personene i fokus, kaller vi det froskeperspektiv. Et slikt perspektiv gjør at menneskene ser store og dominerende ut, men fordi kroppens pro­ porsjoner blir fordreid, kan det også virke komisk.

97

ildemedier

Denotasjon (beskrivelse) Bildets grunnbetydning, en nøytral beskrivelse av bildet: Vi beskriver (denoterer) bildet uten å tolke innholdet.

Konnotasjon (tolkning) De assosiasjoner og symboler bildet gir: Bildetema og kunnskaper om personer i bildet blir automatisk tol­ ket inn. Vi tolker (konnoterer) inn­ holdet i bildet ut fra vår egen kultu­ relle bakgrunn, våre erfaringer, vur­ deringer og forventninger.

Forslag til bildeanalyse av Edward Hoppers "Sommerkveld" (1947)

Denotativ beskrivelse: En ung mann og en ung kvinne lener seg mot rekkverket på en husveranda. Det unge paret er blikk­ fanget i bildet. Taklyset er på, men det er mørkt utenfor den hvitmalte verandaen. Vindusruta i døra har gardinene nesten trukket for, likevel kan vi se at det er mørkt innenfor. Kvinnen på bildet har på seg et miniskjørt og en liten topp. Munnvikene hennes peker nedover. Munnen er lukket. Hun har halvlangt hår, mens han kortklipt. Han har på seg en T-skjorte og en bukse. Han holder venstre arm opp mot hal­ sen og har den høyre armen ned mot rekkverket, mens hun ser ut til å støtte seg på rekkverket med begge armene. Det er ikke bevegelse i bildet.

Vi kunne nevne enda flere detaljer her - som at vi ser henne forfra og han fra sida, osv.

Fortsettelse neste side

Når vi bruker normalperspektiv, står kameraet omtrent i øyehøyde. Det er en objektiv kameravinkel. Alle enkeltbilder er resulta­ tet av en komposisjon, og denne komposisjonen prø­ ver vi å beskrive når vi ana­ lyserer bildet. Tegneserier

og film består av en serie bilder. Tegnere og malere kan gjøre bruk av ulike bildeutsnitt og vinkler, akku­ rat som fotografene, og det vi lærer om bildeanalyse, kan vi også bruke på tegneserier og film.

Bildeanalyse Et bilde er en tolkning av virkeligheten. Vi sier derfor at bildet har sin egen virkelighet, sitt eget univers. Dette universet kan vi analysere. Å analysere et bilde er et forsøk på beskrive hvordan bildet virker på oss, og hvorfor det får denne virkningen. Vi leter etter intensjonen med bildet, hva fotografen ønsker å fortelle oss, og hvilke virkemidler

som er tatt i bruk for å få dette fram.

bildeme Fortsettelse fra forrige side

«Sommerkveld» Edward Hopper Denotasjon og konnotasjon

Et bilde kan analyseres på to nivåer, et beskrivende (denotativt) nivå og et tolkende (konnotativt) nivå. På det beskrivende eller denotative nivået konsentrerer vi oss om det konkrete innholdet i bildet. Vi beskriver det vi ser på bildeflata, det vil si at vi registrerer det alle kan se. Ofte er det nødvendig å se flere ganger på et bilde for å få tak i alle detaljene og slå fast hva bildet handler om. Vi ser svært mange bilder hver dag, men det er sjelden vi tar oss tid til å se ordentlig etter og tenke over hva bildene egentlig forteller oss. Derfor er det viktig at vi setter ned tempoet og tar oss tid til å gå inn i bildet. Det tolkende eller konnotative nivået søker å finne dypere meninger i bildet og beskrive de assosiasjonene bildet gir. Det konnotative nivået kan gi ulike resultater alt etter hvem som tolker det. Vår egen erfa­ ringsbakgrunn, kunnskap og kultur påvirker tolkningen. Personer som har ulik kulturbakgrunn, kan tolke et bilde svært forskjellig. Konnotasjon er med andre ord en kulturell assosiasjon. I de fleste bildene kan vi finne et blikkfang, et element som fanger oppmerksomheten med det samme vi ser bildet. Oppmerksomheten blir tiltrukket av gjenstander som er i fokus, av kontraster, flater, lyse felt i bildet, skarpe farger og elementer som er i bevegelse.

Konnotativ tolkning: Vi kan legge ulike tolkninger og assosiasjoner i dette Hopper-bildet, men det sier i alle fall noe om for­ holdet mellom en mann og en kvin­ ne. Det ser ut til å herske en egen stillhet mellom dem. Kanskje bor de sammen i dette huset, kanskje har de gått ut på verandaen for å prøve å løse problemer seg imellom. Mørket inne i rommet og mørket utenfor dem kan tolkes negativt, som et symbol på problemene deres, mens lyset de står i, kan være tegn på at det er håp for dem. Både kvin­ nen og mannen er lettkledde, så det er sikkert sommer og varme som de kan nyte om de vil. Paret står for­ svarsløse der i lyset, hun har "åpen" kropp lik et kattedyr når den er helt trygg. Og trygge ser paret ut til å være; for selv om de er alvorlige, ser de avslappet ut. Det er en melan­ kolsk stemning i bildet som blir avslørt av de alvorlige ansiktene til de to personene. Bildet inneholder både fortapelse og håp. Kan du utdype denne tolkningen? Prøv å forklare hvorfor det ikke er bevegelse i bildet, hvorfor mannens ansikt er vendt bort, hvorfor de ulike elementene er plassert som de er i bildet, osv.

100

ildemedier

Forslag til modell for bilde­ analyse 1 Innledning Her blir bildet presentert. Hvem har fotografert, malt eller tegnet bildet? Når ble det laget? Hva vet du om senderen? Hva slags bilde er det? Gi en kort karakteristikk av bildet. 2 Denotasjon Hva ser du på bildet? Beskriv motivet.

3 Konnotasjon Hva forteller bildet? Hvilket bud­ skap formidler det? Hvorfor ble bildet laget? Hvilke virkemidler brukes for å få fram budskapet? Sett bildet inn i en historisk, sam­ funnsmessig og kulturell sam­ menheng. Hvem er målgruppa for bildet?

4 Avslutning Gi en helhetsvurdering av bildet. Formidler det budskapet på en god måte?

Fotografier kan også være kunst. Gi en denonativ beskrivelse av dette bildet. Hvilke konnotasjoner har det?

Oppgaver

1

Hva betyr det at et bilde er manipulert? Hvordan kan vi mani­

pulere bilder? 2

Hvor henter de trykte mediene bildene sine fra?

3

Tegn et enkelt motiv i normalperspektiv, fugle- og froske-

perspektiv. 4

Finn fram en tegneseriestripe som du

liker godt. Beskriv

"kameravinkelen" og bildeutsnittet.

5

Hvilken type informasjon kan et bilde formidle like godt som eller bedre enn en tekst?

6

De etiske reglene for norsk presse tillater ikke manipulasjon av bilder uten at leserne får vite at bildet er manipulert. Er det riktig og nødvendig med slike regler?

Hva tror du er årsaken til at mange trykte medier i andre land bruker manipulerte bilder? 7

Er det riktig at avisene bruker mer og mer plass på bilder? Sammenlikn dagens aviser med et par aviser fra 1960-årene og

et par fra 1980-årene. (Avisene finner dere på biblioteket.)

101

Hvordan er bildemotivene den gang i forhold til nå? Hvordan er bildetekstene? Hva er årsaken til endringene?

8

Velg en avistegning med tekst til. Hvordan utfyller tekst og tegning hverandre? Ville teksten klart seg uten tegningen eller omvendt? Grunngi svaret.

9

Velg et bilde og vis det i klassen. La medelevene se på bildet i ti sekunder, og spør dem så hva de husker av det. Vis bildet en gang til. Fikk noen med seg alle detaljer den første gangen?

10 Velg et pressebilde som du synes er godt. Gi en denotativ og en konnotativ beskrivelse av bildet.

Momenter til denotasjonsplanet: - I hvilke omgivelser inngår bildet? - Hvordan er bildet komponert og bygd opp? - Hvordan er fargene brukt? - Hvilke hendinger er avbildet? - Hvilke figurer fins på bildet? - Hvordan er lys og skygge? Momenter til konnotasjonsplanet: - Hvordan blir symbolene brukt? - Hvordan er komposisjonen utnyttet? - Hvilke følelser blir skapt? - Fins det ulike tolkningsmuligheter?

11

Lag et bildeessay (bildefortelling med begynnelse, midtdel og avslutning). Bruk helst lysbilder, men vanlige fotografier gjør også nytten. Presenter det ferdige produktet med bilder og tekst for resten av klassen. (Hvis dere velger å bruke vanlige fotografier, kan essayet lages som en veggavis. Hvis dere bru­ ker lysbilder, bør dere kommentere bildene muntlig ved fram­ føring.)

Planleggingsarbeid før dere begynner å fotografere Lag en skriftlig disposisjon for fortellingen dere ønsker å formidle (en skoledag, en årstid, en dag i barnehagen eller noe annet). - Prøv å tenke ut flest mulig av bildemotivene dere ønsker å ha med. Det kan være bra å begynne med et oversiktsbilde, ellers kan dere gjerne ta både nærbilder og ultranære bilder etter behov. Velg bare de 10-15 beste bildene til framvisning.

102

Tegneserier

"Tegneserien skildrer de hverdagsli­ ge hendingene i livet vårt og hjelper oss til å huske betydningen av de små øyeblikkene. Betydningen av ethvert kunstverk ligger i evnen til å uttrykke sannheter som gjør det let­ tere for oss å forstå vår egen verden. De hjelper oss til å le av vår egen dumhet og vårt eget hykleri."

Bill Watterson, mannen bak Tommy og Tigern

En tegneserie er en rekke tegnete bilder som forteller en historie. Vanligvis består en tegneseriestripe av én-fem bilderuter. Teksten er skrevet inn i bobler. Mange av dagens tegneserier har regelmessige ruter og enkel strek, for eksempel Hårek, mens andre har en mer avan­ sert ruteform og tegninger som likner mer på fotografier (Fantomet og Supermann). Med gode tegninger og få ord kan tegneseriestripa for­

midle stemninger, historier, livsvisdom og humor.

Tegneserien har en plass midt mellom stillbilde og levende film, og vi kan lære mye om film ved å studere hvordan tegneserien er bygd opp. Tegneren kan velge ulike utsnitt-, oversikts- eller nærbilder, og figu­ rene kan tegnes fra ulike vinkler - ovenfra eller nedenfra. Det er for­ resten ikke sjelden at tegneserietegnere har laget bildemanus til film. Tegneserienes historie Den aller første tegneserien, Den gule gutten ("The Yellow Kid"), stod første gang på trykk i avisa New York World 5. januar 1896. Tegneren het Richard Felton Outcault. Alt året etter hadde Rudolph Dirk stor suksess med Knoll og Tott ("The Katzenjammer Kids"). I serien om Hanz og Fritz Katzenjammer gikk handlingen over flere bilderuter, og dialogen var plassert i snakkebobler, akkurat som i moderne tegne­ serier. Ideen til suksessen hadde Dirk fått fra den tyske tegneserien Max og Moritz, som Wilhelm Busch tegnet for et magasin i Miinchen. Allerede i 1930-årene ble tegneseriene en storindustri i USA. Da kom også serieheftene. Først var det barn og familiekomikk som fylte tegneserierutene, men snart kom helter som Tarzan, Fantomet og Supermann. Kvinnene i tegneseriene var snille, pene og passive. Walt Disneys første filmhelt, Mikke Mus, fikk sin egen tegneserie i 1928, og snart fikk han følge av Donald Duck og flere andre dyreserier. Et par tiår senere kom en ny type serier - enklere tegninger som formidlet hverdagsfilosofi, for eksempel humorserien Knøttene ("The Peanuts"), tegnet av amerikaneren Charles M. Schulz. Det satiriske bladet Mad stammer også fra slutten av 1950-årene. Samtidig kom det en bølge av skrekkserier som førte til debatt om moralen i tegne­ seriene. Mange krevde at seriene skulle sensureres på samme måte som film.

Noen av de eldste tegneseriene, for eksempel Knoll og Tott, eksisterer ennå. Donald Duck er mest populær av alle de gamle seriene. Mange nye serier er kommet til, for eksempel Hårek, som har striper i hele

103

41 norske aviser. De fleste kjente seriene i dag blir laget i USA, men flere europeiske serier har også gjort seg gjeldende. Blant dem finner vi Lucky Luke (1941) og Asterix (1959). Av de eldre nordiske tegne­ seriene er kanskje Nr. 91 Stomperud (1937) og Mummitrollet (1939) mest kjent.

Publikasjon og omsetning Tegneserier fins i aviser, ukeblad, seriehefter og seriebøker, dels som korte, avsluttete episoder, dels som fortellinger som fortsetter i num­ mer etter nummer. Noen fins bare i hefter, andre bare i aviser og blad, og atter andre er alle steder. I Norge blir det omsatt tegneserier for om lag 380 millioner kroner hver år.

Det fins tegneserier for nesten enhver smak og aldersgruppe. Som annen litteratur har tegneseriene forskjellige sjangrer: westernserier, krigsserier, kjærlighetsserier, science fiction, skrekkserier, familieserier og humoristiske serier. Det som selger best, er tegneserier om dyr for de yngste, mens humor og action selger best hos dem som bru­ ker litt større sko. 90 prosent av tegneserieleserne er mellom sju og seksten år, og de fleste av dem er gutter.

De største avistegneseriene (Norge, 1996) Hårek

41 aviser

Fantomet

29 aviser

Tommy og Tigern

27 aviser

Pusur (Garfield)

27 aviser

Andy Capp

25 aviser

Billy

19 aviser

Jens von Bustenskjold

18 aviser

Knøttene

17 aviser

Blondie

11 aviser

Ernie

10 aviser

Dilbert

6 aviser

104

ildemedier JEG LURER PÅ OM DE ANDRE KAN VÆRE INDIANERE SOM ER KLEDD UT SOM KAVALERISTER?

Den første tegneseriehistorien om den ensomme cowboyen Lucky Luke stod på trykk i bladet "Spirou Almanac" høsten 1946. I Norge har Lucky Luke-serien vært på trykk siden 1960-årene. Lucky Luke er mannen som trekker raskere enn sin egen skygge. Han har likevel sjelden bruk for våpen i oppgjørene med sine erkefiender, brødrene Dalton. Brødrene er ikke de glupeste og fal­ ler helst for egne knep. Lucky Luke er mager, mørkhåret og har en hvit og usedvanlig sarkastisk hest ved navn Jolly Jumper. Den ugifte Lucky Luke har et lyst syn på livet, er avholdsmann og nyter ikke sterkere saker enn brus. Lucky Luke har opp­ trådt i tre helaftens kinofilmer og i mer enn 50 kortfilmer. Bare i Tyskland er det solgt mer enn 19 millioner tegneseriehefter om han.

Oppgaver 1

Hvilke tegneserier liker du å lese? Hva slags serier er dette? Hvilke tegneserier leste du da du var liten? Beskriv noen tegneserier som du husker. Hvorfor liker du disse?

2

Er tegneserier mest for barn? Kjenner du til noen serier som er laget spesielt for voksne?

3

Lag din egen tegneseriestripe med to hovedpersoner eller hovedfigurer. Serien må ha minst fire ruter.

4

Beskriv kjønnsrollemønsteret i noen av de eldste tegneseriene. Sammenlikn dette med noen nyere tegneserier. Er det noen serier som bryter med det tradisjonelle mønsteret?

5

Del klassen i grupper. Hver gruppe velger en tegneserie. Vurderer serien ut fra disse kriteriene: - sjanger - målgruppe - tegning, tekst og andre virkemidler - verdier og holdninger som blir formidlet - kjønnsrollemønstre Gruppene presenterer resultatet for resten av klassen.

6

De siste årene er det kommet ut flere nye norske tegneserier. Finn ut hvem som har laget dem, hva de handler om, og om de har solgt godt. Er norske tegneserier annerledes enn de amerikanske? Beskriv forskjellene.

"Tegneserieklassikere" 1897: Max und Moritz av Wilhelm Busch, Hanz og Fritz Katzenjammer av Rudolph Dirk 1928: Mickey Mouse av Walt Disney 1929: Tarzan av H. Foster

1936: The Phantom (Fantomet) av Lee Falk og Wilson McCoy 1938: Superman av J. Siegel og J. Shuster 1938: Donald Duck av Walt Disney 1950: Peanuts (Knøttene) av Charles M. Schulz

105

Film Film er kunst. Film er underholdning og opplevelse - kanskje ikke samme opplevelse for alle, for filmen appellerer til vår egen fantasi, våre drømmer og ønsker. Noen filmer går fort i glemmeboka, andre "blir sittende" og får oss til å tenke. Litteraturen kommuniserer med ord, musikken med lyd og filmen med ord, lyd og bilder. Film er kul­ tur som speiler samtid og fortid. Filmen lar oss kople av fra hverdagen og åpner dører til mennesker, livssituasjoner og steder vi ellers aldri ville ha møtt - på godt og vondt. Norsk film

Det koster mye å produsere film, og i Norge er det vanskelig å tjene penger på film. En viktig årsak er at befolkningen i Norge utgjør et lite marked, og at vi tilhører et lite språkområde. På det internasjonale markedet er konkurransen hard. Norsk filmproduksjon er derfor avhengig av økonomisk støtte fra det offentlige. Noen få norske filmer

"Søndagsengler”

106

Det norske filminstituttet Skolene kan leie eller kjøpe film, video og lysbilder gjennom Det norske filminstituttet. Her er både kort- og langfilmer, både klassikere og nyere filmer, fra Bunuels surrea­ listiske klassiker «En andalusisk hund» (1928) til Oliver Stones «Himmelens døtre» (1993) og Liv Ullmanns «Kristin Lavransdatter» (1995). Instituttet tilbyr mer enn 2500 titler i ulike sjangrer. Ved å henvende seg til filminstituttet kan skolen/klassen få tilsendt video- og filmkatalogen.

ildemedier har oppnådd internasjonal anerkjennelse. I 1951 vant Thor Heyerdahls film "Kon-Tiki" Oscar for beste dokumentar. Tre filmer har vært nominert til Oscar i klassen for beste fremmedspråklige film. De tre filmene er "Ni liv" (1957, regi: Arne Skouen), "Veiviseren" (1987, regi: Nils Gaup) og "Søndagsengler" (1996, regi: Berit Nesheim).

Det norske filminstituttet forvalter statens støtteordninger til produk­ sjon av norske kortfilmer, dokumentarfilmer og spillefilmer og til norske produsenters medvirkning i nordiske samproduksjoner. Filminstituttet formidler også norsk film til utlandet. Statlig støtte til filmproduksjon blir tilført gjennom blant annet Norsk Film A/S, som er et offentlig eid produksjonsselskap. Norsk Film har særlig til opp­ gave å sikre kontinuiteten i norsk filmproduksjon og være en motvekt mot den stadig økende internasjonal konkurransen. En liten filmhistorie

1895: 28. desember arrangerer brødrene Lumiére i Paris den første offentlige filmframvisningen. 1896: 6. april viser de tyske Skladanowsky-brødrene den første fil­ men i Norge, på Circus Varieté i Kristiania.

1900: Den første tyske lyd- og fargefilmen blir vist i Paris. Stortingsmelding nr. 32: 1993, Media i tiden, slår fast at filmen er en av våre viktigste kulturformidle­ re. Filmen er den kulturgreinen som når flest mennesker - både gjennom visninger på kino, video og fjernsyn: «Filmen er en svært viktig kulturfak­ tor som gjennom den vide spred­ ningen kan påvirke den kulturelle identiteten i et samfunn. Departementet ser det derfor som viktig å sørge for at film som speiler norske kulturytringer, norsk språk, natur, samfunn og fortellertradisjon har rimelige konkurransevilkår.»

1902: Den første filmavisa med ferske nyheter blir vist i London.

1904: Norges første kino, Kinematograftheatret i Kristiania, blir åpnet.

1908: "Fiskerlivets farer" innleder den norske filmproduksjonen. Regissør er Tancred Ibsen. 1912: Warner, Fox og Universal filmselskaper blir dannet.

1923: Walt Disney etablerer seg i Hollywood.

1927: "The Jazz Singer" med Al Jolson i hovedrollen er den første lydfilmen. Kinobesøket blir fordoblet. 1928: Walt Disney presenterer Mikke Mus på film. Mikke Mus får snart mer fanpost enn noen annen filmstjerne.

1929: Den første Oscar-utdelingen finner sted. 1930: Oslo Kinematografer viser lydfilmavisa "Verden rundt i 30 minutter". Dette er den første lydfilmavisa i Skandinavia. 1931: Den første norske lydfilmen, "Den store barnedåpen", blir laget. Regissør er Tancred Ibsen.

1939: Norsk Film A/S blir stiftet som offisielt norsk filmproduksjonsselskap.

bildemi

107

1941: "Citizen Kane" med Orson Welles i hovedrollen blir presen­ tert. Mange regner dette som verdens beste film.

1950: Premiere på Thor Heyerdahls Oscar-belønte film "Kon-Tiki".

1975: Ivo Caprinos "Flåklypa Grand Prix" har premiere. Det er en animasjonsfilm med spillefilmlengde som gjør stor suksess på norske kinoer. 1993: Jane Campion, regissør av filmen "Piano", blir den første kvinnelige vinneren av gullpalmen i Cannes. 1995: Filmens 100-årsjubileum blir feiret. 1996: Filmens Hus i Oslo åpner.

Circus Varieté. Mandag (2den Paaskedag)

Kl. 5 Kaffe-Concert med Optræden af de nye an­

komne Artister.

Kl. 8 Stor Forestilling. Fuldatandig nyt Program."^®

Kun i Paris og Christiania S 5

Cinematografen (Bioskop).

Morgenbladets Pariser Korre­ spondent skriver Gte Marta 1896 i en Correspondance om denne nye epokevækkende Opflndelse: •Folk staar i Queue hele D»gen •for at komme ind i Cinematograf• theatret ved Boulevard dea Capuoina*.

I Løbet af 15 Minutter optræder i Cinematograftheatret: Kammarintzky, 1. Italiensk Bonderuse. Nationaidans udføres af Dana (6 Brødre 2 Bern. Tccherpano®. 2. Kormsk Reck v. 7. 3erpentinda.ns Brødr. Milton. (Mdlle. Aneron). 3. Mr. Delevare m. 8. Brydckamp mel»in boxende lem Greiner fc Kænguruh. Sandoo. 4. Mr. Betra», Jong9. Apotheose (Brø­ lør. drene Sklado5. Akrobatisk Potnowaky. pourri (8 Peraoner).

Endridere Optræden af en Række nye Artister, ankomne fra Newyork, Marseille, Wien og Kjobenhavn. Til Slut

Dr. Frithjof Nansens Reise til Nordpolen i flere Tableauer.

Kinodrift Norge var det første skandina­ viske landet som viste levende bilder for publikum. Fra 6. apri] til 5. mai 1896 viste de tyske brødrene Max og Emil Skladanowsky et program med ni filmtitler i Circus Varieté i Kristiania. Den første perma­ nente kinoen åpnet i Kristiania i 1904. Den gang var det mulig å starte egen kino for den som hadde egnet lokale, et lerret og en filmframviser. Snart kom det private kinoer rundt om i de fleste norske byene. Den første tida ble filmene vist uten noen form for sensur, men i 1913 fikk Norge en egen kinolov: lov om offentlig forevisning av kinematografbilleder. Filmsensur var allerede innført i flere euro­ peiske land, og den norske loven kom etter sterke reaksjo­ ner mot umoralske innslag i fil­ mene. Kinoloven krever at fil­ mene blir kontrollert før vis­ ning, og at "uheldige" sekven­ ser skal klippes vekk.

En gruppe lærere fra Stavanger engasjerte seg i kampen for en norsk kinolov og sensurering av fil­ mer. Her er et lite utdrag av erfa­ ringen deres med skoleelever som har gått for mye på kino:

«..Naturligvis blir under saadanne omstændigheter skolearbeidet for­ sømt, og barnene kommer paa avveie. Meddelelserne fra Lindøen (forbedringsanstalt) viser, at elevene der for en stor del netop hører til denne type; størstedelen av dem har været lidenskabelige kinematografgjængere. 23 av folkeskolens lærere har erfaret, at de ivrigste kinematografsøkende barn er de daarligste i deres klasser. 4 lærere har iagttat at hyppige kinematografbesøk virker sløvende paa aandsevnerne. Det bidrar til at gjøre barn ustadige og flyktige, saa de vanskelig kan fast­ holde indtryk; de blir fordringsfulde og interesseløse for alt som ikke smaker av kinematograf...»

Fra Norsk Skoletidende, nr. 14, 1911.

108

Alfred Hitchcock

ildemedier

Filmkontroll Statens filmtilsyn (som den gang het Statens filmkontroll) ble oppret­ tet i 1913. Filmkontrollens oppgave var å kontrollere og sensurere fil­ mer etter § 8 i kinoloven: “De sakkyndige maa ikke godkjende bille­ der, hvis forevisning de mener vilde stride mot lov eller krænke ærbarhet eller virke forraaende eller moralsk nedbrytende. Andre bil­ leder maa de ikke negte at godkjende."

Fortsatt kontrollerer Statens filmtilsyn alle filmer som skal settes opp på norske kinoer. Filmtilsynet kontrollerer at filmene ikke krenker ærbarheten eller virker forrående eller moralsk nedbrytende. De fast­ setter også hvilke aldersgrenser som skal gjelde for filmene. I dag er enkelte filmer merket "tillatt for alle", mens resten får aldersgrenser på 7, 11, 15 eller 18 år. Sammen med en voksen kan et barn se en film selv om barnet er tre år yngre enn grensen tilsier. 18-årsgrensen er absolutt, da må publikum være 18 år eller eldre. Filmtilsynet vurderer

109

ikke om en film passer for en aldersgruppe, men om barn eller unge tar skade eller blir skremt av innholdet. En film som passer best for voksne, kan ha en aldersgrense på 7 år dersom den ikke inneholder skadelige scener.

Kommunal kinodrift I mange land står samme selskap for både filmdistribusjon (utleie av film) og filmframvisning på kino. I Norge er de fleste kinoene eid og dre­ vet av kommunene, mens filmene blir distribuert av private selskaper.

Kinoloven av 1913 gav kommunene ansvar for kinodriften. De kunne velge å drive kinoen selv eller gi konsesjon til private. Kinoene var en god inntektskilde for mange kommuner helt fram til 1960-årene, og overskuddet ble brukt til ulike investeringer. Både Vigelandsanlegget og Munchmuseet i Oslo er bygd for inntekter fra kinoene. Da fjernsynet kom i 1960, gikk besøkstallet ned, og mange kinoer måtte subsidieres. I Norge er det i dag omtrent 400 kinoer, inndelt i klasser etter størrel­ sen: A-kinoer (Oslo, Bergen og Trondheim), B-kinoer (årlig besøk over 35 000) og C-kinoer (årlig besøk under 35 000). 275 kinoer er eid av kommunene, resten er private. Mellom ti og femten kinoer går med overskudd. Det vil si at nærmere 250 kinoer går med underskudd og er avhengig av kommunale subsidier. De fleste større byene har flerkinosentre, som har vist seg å være den mest økonomiske driftsfor­ men. Kommunal kinodrift sikrer oss et variert filmtilbud. Private kinoer er i større grad styrt av markedskreftene og setter opp filmer som er sikre suksesser. Den kommunale kinoen er forpliktet til å sette opp et variert repertoar som også inkluderer "smale" filmer, det vil si fil­ mer som er av interesse for et mindre publikum. Kinobesøket i Norge er av de høyeste i Europa, og tallet har økt etter at mange kinoer innførte flerkinodrift.

I tillegg til de kommunalt drevne kinoene fins det også en ambulerende bygdekino som sørger for at folk i utkantstrøkene får se nye filmer. Bygdekinoen, drevet av Norsk kino- og filmfond, har 260 visningssteder. I tillegg fins det en rekke filmklubber rundt om i landet. Filmklubbene blir drevet av filmentusiaster, og mange av dem får økonomisk støtte fra kommunene. Filmklubbene viser kvalitetsfilm, kultfilm og gamle klassikere.

Filmregissøren Tancred Ibsen skriver i sine memoarer om møtet med den store filmskaperen D.W. Griffiths filmer: «Film var ikke anerkjent som kunst. Intet voksent menneske, i hvert fall i Kristiania, ville vedkjenne seg å være kinogjenger (...) forstod jeg at film også kunne være kunst, og bestemte meg til å finne ut om det var noe jeg kunne studere nærmere. Og fra nå av så jeg på filmen med helt andre øyne.»

Kong Harald deltar i åpningen av Filmens Hus i Oslo.

110

Distribusjonsselskaper i Norge: - Svensk Filmindustri Norge (distributør for Columbia film og Tri Star) - Kommunenes Filmcentral A/S , eid av norske kommuner (distri­ butør for blant annet Fox og Disney) - Europafilm (distribuerer blant annet uavhengige amerikanske produksjoner) - Norsk Filmdistribusjon A/S (eid av Schibsted A/S, distributør for Norsk Film A/S) - UIP (distributør for Paramount og United Artists) - Warner Bros. Norge

Tidenes mest sette film er «Tatt av vinden» (1939) Vivien Leigh og Clark Gable spilte hovedrollene. Det blir sagt at Clark Gable hadde kun­ stige tenner og dårlig ånde. Vivien Leigh var derfor ikke særlig lysten på å kysse ham - i motsetning til utallige kvinnelige Gable-fans verden over.

ildemedier Filmdistribusjon Hvert år blir det produsert godt over 3000 spillefilmer rundt om i ver­ den. I 1996 vurderte Statens filmtilsyn 208 titler for visning i Norge. Om lag halvparten var amerikanske, og nesten 70 prosent var engelsk­ talende film. 15 av filmene var norske, ni var svenske og ni var danske.

Kinoene leier ikke film direkte fra filmbyråene, men fra distribusjons­ firmaer. Ti-tolv private byråer driver filmdistribusjon til kinoene, i til­ legg til Kommunenes Filmcentral A/S (KF). Filmdistribusjonsselskapene har ofte faste avtaler med produksjonsselskapene, men de inngår også avtaler om å leie film på ulike filmfestivaler. Distribu­ sjonsselskapene står for teksting og markedsføring av filmene og leier kopiene ut til kinoene.

Tidenes mest sette filmer: 1 «Tatt av vinden» (1939) 2 «Star Wars» (1977) 3 «The Ten Commandments» (1956) 4 «The Sound of Music» (1965) 5 «Jaws» (1975) 6 «E.T.» (1982) 7 «Doktor Zhivago» (1965) 8 «Jungelboken» (1967) 9 «Snøhvit og de sju dvergene» (1937) 10 «101 dalmatinere» (1961)

Tidenes største kassasuksesser: 1 «Jurassic Park» (1993) 2 «Løvenes konge» (1994) 3 «E.T.» (1982) 4 «Forrest Gump» (1994) 5 «Ghost» (1990) 6 «Star Wars» (1977) 7 «The Bodyguard» (1992) 8 «Hjemme alene» (1990) 9 «Indiana Jones» (1989) 10 «Aladdin» (1992)

bildemedit

111

Oppgaver:

1 2 3

4 5

6

Hvor lenge har vi hatt kinodrift i Norge? Hva er bygdekinoen? Skriv ned titlene på kinofilmene du har sett de siste to måne­ dene? Hvor mange av filmene er amerikanske? Hvor mange er skandinaviske? Er det forskjell på hvilke filmer som vises på offentlig og privat eide kinoer? Hvorfor? Hva er årsaken til at filmer blir sensurert? Er det riktig og nødvendig å sensurere filmer som bare vises for voksne? Mange norske kommuner subsidierer den lokale kinoen. Er dette riktig bruk av penger?

«Citizen Kane» (1940), der Orson Welles både er regissør og hoved­ rolleinnehaver, er klassifisert som verdens beste film, mens "Casablanca" (1942), med Ingrid Bergman og Humphrey Bogart i hovedrollene, er kåret til tidenes mest viste fjernsynsfilm.

Orson Welles spiller hovedrollen i «Citizen Kane»

112

ildemedier Filmens sjangrer Vi deler filmene inn i sjangrer etter innhold og form. Det viktigste skil­ let går mellom fakta og fiksjon. Filmer som viser virkeligheten, kaller vi dokumentarfilmer. Fiksjonsfilmene kan deles inn i en rekke under­ grupper: komedie, melodrama, actionfilm. Filmer som blir klassifisert som melodrama, har stort sett kjærlighet som tema.

Sjangerbetegnelsene er en avtale mellom filmskaperen og publikum. Produsenter eller filmkritikere setter en merkelapp på filmen, slik at publikum vet litt om hva de kan vente seg. En komedie skal være mor­ som, mens en grøsser skal være skummel. I de fleste filmene finner vi elementer av flere sjangrer, og noen filmskapere har bevisst gått inn for å blande sjangrer eller bryte konvensjonene for en sjanger. Nedenfor finner du et forslag til sjangerinndeling:

Fakta

Dokumentar

Fiksjon

Komedie

- slapstick ("slå/falle" -komedie) - forvekslingskomedie - romantisk komedie

Melodrama

Action

Postmoderne film

- kjærlighetsfilmer - drama

- krigsfilm - gangsterfilm - kriminalfilm - western - «road movie» - thriller

- har gjerne trekk fra flere sjangrer - bryter konven­ sjoner

- spionfilm

Dramaturgi

Drama er et gresk ord som betyr handling. Dramaturgi vil si å lage handling eller å bearbeide en historie. All film har en historie å fortelle, og manusforfatteren og regissøren må dramatisere denne historien for at filmen skal engasjere publikum. Hvordan handlingen starter, hvor­ dan den fortsetter, hvilke hendinger og personer som skal være med, og i hvilken rekkefølge de kommer, hvilke konflikter som oppstår, og hvordan de løses - alt dette er en del av filmens dramaturgi.

Når flere filmer er bygd opp etter det samme mønsteret, sier vi at de har samme dramaturgiske modell. Filmene blir riktignok ikke laget etter en dramaturgisk modell, men modellene kan hjelpe oss til å for­ stå filmen og se virkemidlene. Mange av dagens filmer er en blanding av flere modeller. Selv om en film ikke passer inn i en bestemt drama-

bildem turgisk modell, men har elementer fra flere, kan modellene være gode å ha som utgangspunkt når vi skal prøve å analysere en film.

Klassisk Hollywood-film Den vanligste filmdramaturgien kaller vi klassisk Hollywood-dramaturgi. Denne modellen er særlig knyttet til populærfilm, spesielt ame­ rikanske fiksjonsfilmer, men vi finner klare paralleller i litteraturen. Aristoteles (384-322 f.Kr.) delte den gode historien i tre deler. I filmmodellen er dette blitt til introduksjon, komplikasjon og resolusjon. En konflikt blir introdusert allerede i anslaget for å fange seernes opp­ merksomhet. Konflikten driver handlingen framover og holder publi­ kum på "pinebenken" helt til slutt.

Det er ikke bare filmverdenens storprodusent USA som bruker Hollywood-modellen. Den samme grunnmodellen er i bruk verden over. Alt fra James Bond-filmer til den norske "Veiviseren" og animasjons­ filmer er bygd opp etter denne malen. Likheten i oppbygning gjør at seerne raskt kan sette seg inn i handlingen. Vi kjenner igjen spille-

Mia og Vincent danser i en twistkonkurranse på en kaffebar i filmen «Pulp Fiction» (1994) av Quentin Tarantino. Tarantino er en amerikansk filmprodusent og regis­ sør som har produsert filmer med mange voldelige innslag («Reservoir Dogs», «True Romance» og «Pulp Fiction). Han mikser surt og søtt, ulike sjangrer, klisjeer og stereo­ typer i samme gryte. Filmene hans har kjapt tempo og «puslespilIformasjon» - i tillegg til en saftig dialog. Filmene er uforutsigbare og bryter med Hollywood-dramaturgien. «Pulp Fiction» som ble kåret til tidenes beste film av musikkbladet «Beats» lesere, er et godt eksempel på at Tarantino bryter dramatur­ giske «regler» og blander sjangere.

114

ildemedier reglene og vet noenlunde hva vi kan vente oss av filmen. Vi lever oss inn i menneskenes liv, deres lykke og lidelse. Vi gråter og ler litt og puster stort sett lettet ut når vi har fått avklaringen. Vi skal rives med og glemme at det er en film vi ser på. Regissørens virkemidler skal være skjult. Det er handlingen som driver historien framover, og handlingen har en helt klar og logisk oppbygning. Alle delene er en bit av den samme helheten og har betydning for historien. Ingenting er med på slump.

Planting og høsting Planting er scener vi ikke forstår betydningen av med en gang, men som gir mening på et senere tidspunkt. I dramatisk film planter en ofte informasjon som skal gjøre handlingen troverdig. Ønsker vi at noen skal dø av vepsestikk, må vi på et tidligere tidspunkt ha fortalt at personen er allergisk. Da kan vi skape en dramatisk situasjon der see­ ren skjønner hva som kommer til å skje med det samme vepsen kom­

mer inn i handlingen. Konflikter Handlingen i klassisk Hollywood-dramaturgi utspiller seg rundt en eller flere konflikter. Hovedkonflikten får sin (for)løsning i slutten av filmen, mens delkonflikter oppstår og blir løst underveis. Det er viktig at den ene konflikten ikke blir løst før den neste er under utvikling.

Slik holder en temperaturen oppe. Roller/karakterer Dramatisk film har ofte tre sentrale karakterer eller roller: skurkerollen, helterollen og en hovedrolle som gjennomgår en utvikling i løpet av filmen. Dramaets konflikter dreier seg ofte om karakterenes krys­ sende behov og viljer. Andre dramaturgimodeller Det fins flere alternativer til Hollywood-modellen. En regissør kan for eksempel velge en mer stillestående dramaturgi når handlingen i fil­ men skjer på et psykologisk plan. Dersom filmen ikke har klare høy­ depunkter og vendepunkter, men mange små topper, kan vi si at den

følger en bølgeskvulpmodell. Denne modellen blir også kalt kvinnedramaturgi eller tilstandsdramaturgi. Slike filmer har gjerne hyppige, små avstikkere og assosiasjoner vekk fra hovedhandlingen, og model­ len er vanligst i filmer med et mindre kommersielt preg. Dramaturgisk sett kan filmen også likne en sirkel, med flere små histo­ rier vevd inn i hverandre.

bildeme Spenningskurven i klassisk Hollywood-dramaturgi:

Mer enn spillefilm Animasjonsfilm er fiksjonsfilm som er skapt bilde for bilde, som tegne­ film eller dokkefilm. Å animere betyr å gi liv. Vi har ulike typer ani­ masjonsfilm, og svært ofte blir flere teknikker blandet. Tegnefilmen kan for eksempel kombineres med dok­ ker eller leirfigurer. En animasjons­ film på ti minutter krever ca. 14 000 enkeltbilder.

1 Introduksjon Anslag Hovedkonflikten blir introdusert. Anslaget skal vekke interesse og få publikum til å "bite på kroken". Anslaget sier også noe om hvil­ ken sjanger filmen tilhører.

Presentasjon De viktigste personene og forholdet mellom dem blir presentert. Seeren blir kjent med miljøet.

2 Komplikasjon Opptrapping

Konfliktene utvikler seg. Jo mer motstand og jo flere hindringer, desto høyere blir temperaturen. Spenningen stiger, og situasjonen tilspisser seg. På vei mot klimaks passerer vi et vendepunkt ("point of no return") der vi skjønner at en konfrontasjon er uunngåelig. Klimaks Konflikten når høydepunktet og får sin avklaring.

3 Resolusjon Avrunding I den avsluttende fasen er konflikten løst og harmonien gjenopprettet.

Kortfilm - spennende studiemateriell Dagens spillefilmer er ofte på to klokketimer. Det kan derfor være vanskelig å få tid til å se en spillefilm på skolen. Kortfilmer egner seg deri­ mot godt til filmstudier i klassen. Kortfilmen tar i bruk alle virkemidle­ ne fra spillefilmen og kan analyseres ut fra dramaturgiske modeller. I dag har vi mange dyktige, unge norske kortfilmprodusenter, og det er stor bredde i utvalget av filmer.

Oppgaver

1 2

Hva betyr fakta og fiksjon? Hva slags filmer liker du best å se? Hvilken sjanger tilhører

de? Hvilke kjennetegn har filmene som gjør at du kan plassere dem i denne sjangeren? 3

Sammenlikn dramaturgien i en film som er bygd opp etter Hollywood-modellen, med et folkeeventyr. Hvilke likhets­ trekk finner du?

4

Se filmen «Herman» i klassen. a) Prøv å tegne en dramaturgisk modell for filmen.

Plasser filmen i en sjanger. b) Hvilke konflikter finner du? c) Lag en filmanmeldelse av «Herman». Bruk disse stikkordene: -handlingsgang og dramaturgisk oppbygning (ikke gjenfortelling) - budskap og formidling av budskap personlig vurde­

ring 5

Finn fram en avisanmeldelse av en film du har sett. a) Undersøk hvordan anmeldelsen er bygd opp (dispo­ sisjonen).

b) Ta stilling til anmelderens mening om filmen. Er du enig eller uenig? Grunngi hvorfor. 6

Se en kortfilm. (Det norske filminstituttet har mange filmer klassen kan leie.) Plasser filmen i en sjanger og analyser den ut fra det dere har lært om dramaturgiske modeller.

Fjernsyn Fjernsynet er en snedig oppfinnelse, synes du ikke? Hjemme i stua vår kan vi være tilskuere og lyttere til levende bilder og lyd fra hele ver­ den. Fjernsynet formidler nyheter samtidig som hendingene skjer, og det gir oss tilgang til underholdning, informasjon og opplæring. Norsk fjernsyn Verdens første prøvesendinger for fjernsyn ble sendt i 1931 fra en sen­ der på Empire State Building i New York. Noen år senere begynte BBC i London sine fjernsynssendinger. Fjernsynet i Norge ble offisielt

> :

c

f

c

ff rf

c

r

c

r

c

117

åpnet i 1960. Flere framtredende personligheter var sterkt imot at vi skulle få fjernsyn, og forfatteren Arnulf Øverland uttalte: "Vi kan like godt legge ned skriftspråket med en gang, for nå blir det bare jazz og boksing uansett." Men regjeringen og Stortinget godkjente et treårig prøveprosjekt i 1957, og i 1960 kom den første offisielle fjernsynssen­ dingen på norske skjermer. Sendeflata var begrenset, men en del prog-

Plastilinfigurene Wallace og Gromit er noen av Storbritannias største kjendiser i filmverdenen. Filmskaperen Nick Park har vunnet Oscar tre år på rad for animasjonsfil­ mer om disse to. Filmen "Robotbuksene" ("The Wrong Trousers") er den første animasjonsfilmen som er bygd opp som en amerikansk actionfilm.

118

ildemedier

"Jeg synes fjernsyn er lærerikt. Hver gang jeg setter det på, går jeg inn i et annet rom og leser en bok."

rammer fikk snart faste sendetider. Vi fikk film på mandag, fjernsyns­ teater på tirsdag, detektime på fredag, underholdning på lørdag og sport på søndag. I 1972 startet NRK med prøvesendinger i farger, og fra 1975 ble sendingene regulære.

(Grouche Marx, amerikansk komiker)

En liten fjernsynshistorie 1931: RCAs første prøvesending for fjernsyn, New York 1936: BBCs første fjernsynssending, London (lisensfinansiert) 1953: Oscar-utdelingen blir vist på amerikanske fjernsynsskjermer for første gang 1954: Reklamefinansiert fjernsyns­ produksjon, ITA (independent Television Authority), London 1954: NRKs første prøvesending for fjernsyn, Oslo 1960: NRKs første offisielle fjern­ synssending skjer 20. august, Oslo 1960: Utbygging av kabelfjernsynsnettet tar til 1969: Direktesendt fjernsynsoverfø­ ring fra månelandingen til romski­ pet Apollo 11 1972: NRKs første sending med fargefjernsyn (1. januar) 1975: NRK starter regulære fargefjernsynssendinger 1981: MTV starter musikksendinger i USA, snart også i Europa 1987: Nytt regionalt radio- og fjernsynssenter for NRK i Trondheim 1990: TV Norge og TV 3 sender kommersielt fjernsyn over kabel 1991: TV 2 får konsesjon til å etable­ re og drive riksdekkende, reklamefi­ nansiert allmennfjernsyn 1992: TV 2 starter sendinger, Bergen 1996: NRK2 starter sendinger

Kong Olav V var tilstede ved den offisielle åpningen av fjernsynet i 1960.

Allmennkringkasting De største kanalene i det norske fjernsynsmarkedet er NRK1 og TV 2. I tillegg er det et rikt utvalg av fjernsynsstasjoner som formidler send­ inger over kabel og satellitt. NRK og TV 2 er allmennkringkastere. Det vil si at kanalene ikke er opprettet og drevet for å tjene penger, men for å gi publikum informasjon, kultur og underholdning. Allmennkringkast­ ingens oppgave er kunnskapsformidling og kulturspredning med vekt på tradisjon og kvalitet. Kanalene skal produsere redaksjonelt uav­ hengig stoff og sørge for allsidig debatt og analyse av alle viktige emner. Allmennkringkastingen er en del av den norske kulturpolitikken. Fra monopol til mangfold Fra 1960 til 1988 hadde NRK enerett på å drive kringkasting av fjern­ syn i Norge. I 1988 ble monopolet opphevet, og privateide kanaler ble formidlet over kabel og satellitt. I 1990 vedtok Stortinget å opprette en riksdekkende, reklamefinansiert fjernsynskanal, og i september 1992 begynte TV 2 sine sendinger. TV 2 er privateid og har hovedkontor i Bergen. Høsten 1996 startet NRK en ny kanal, NRK2. Denne kanalen tilbyr flere sendinger for ungdom og gir plass til lange dokumentarprogrammer og undervisningssendinger. NRK-nettet dekket i 1997

99 % av Norge, mens TV 2 dekket 90 % av landet. NRK og TV 2 kon­ kurrerer med andre kanaler om å kjøpe programmer på det internasjo­ nale markedet. NRK produserer en stor del av sendingene sine selv, mens TV 2 kjøper det meste fra uavhengige produksjonsselskaper

både innenlands og utenlands.

119

Jerry Seinfeld, Jason Alexander, Michael Richards og Julia LouisDreyfus spiller hovedrollene som Jerry, George, Kramer og Elaine i fjernsyns­ serien «Seinfeld»

Fjernsynet fungerer som en time­ plan for mange seere. De innretter dagen sin etter fjernsynets sendetid, ser bestemte programmer til faste tider og organiserer gjøremålene sine rundt programmene.

Økonomi og eierinteresser Fra starten av var NRK en statlig forvaltningsbedrift, men i 1988 ble NRK omgjort til stiftelse og i 1996 til aksjeselskap. Disse endringene skulle gjøre NRK mer handlekraftig i en konkurransesituasjon. Et aksjeselskap kan ta raske beslutninger og har langt større handlefrihet enn en statlig forvaltningsbedrift. NRK blir hovedsakelig finansiert av lisensinntekter, som er en avgift som alle seere betaler. Stortinget fast­ setter størrelsen på lisensavgiften. TV 2 er et aksjeselskap som i hovedsak henter inntektene sine fra salg av reklametid. TV 2 har hatt en privilegert stilling som eneoperatør i det riksdekkende reklamemarkedet. De største av selskapets 81 aksjo­ nærer (eiere) er Schibsted, Egmont og A-pressen. Norsk Aller AS, Tinius Nagel-Erichsen og Bergens Tidende eier også aksjer i TV 2.

oppgave Finn fram til basen MedieNorge på Internett. Her finner du statistikk over hvor mye tid folk i Norge bru­ ker på fjernsyn, radio og aviser, hvil­ ke grupper som ser mest og minst, og hvilke programtyper som er populære. Basen blir administrert av Institutt for medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

120

Reklamefinansiert fjernsyn TV 2, TV Norge og den nordiske kanalen TV 3 finansierer virksomheten sin med reklame. Reklameomsetningen i fjernsyn, særlig hos TV 2, har økt de siste årene, og prognosene tyder på at omsetningen vil stige ytterligere i årene som kommer. TV 2 står for godt over halvparten av det totale kommersielle markedet.

Fra 1990 til 1994 økte fjernsynets andel av det samlete norske reklame­ markedet fra 5,8 til 20,8 prosent. Det er fortsatt under gjennomsnittlig EU-nivå, som ligger på 30 %. I USA utgjør fjernsynsreklamen 38 % av det totale reklamesalget. Det er ventet av reklameomsetningen i Norge vil øke i årene framover.

Nyhetsprodusentene fokuserer ofte på konflikter og dramatiske hendinger for å få oppmerksomhet fra flest mulig seere. Rekkefølgen på de ulike nyhetsinnslagene er ikke til­ feldig. Dramatiske og uventete hen­ dinger som jordskjelv, flomkatastrofer og liknende blir presentert først i sendingen, mens resten av innslage­ ne blir plassert slik at de passer best mulig sammen. Et nyhetsprogram kan derfor minne om en film bygd opp etter en dramaturgisk modell, med introduksjon, komplikasjon og resolusjon.

Fjernsynsvaner Fjernsynskanalene revurderer stadig programutvalget sitt på grunn­ lag av seeroppslutningen. Særlig er de kommersielle kanalene avhengig av en jevnt høy seeroppslutning, og derfor kan programmer med lave seertall bli tatt av sendeskjemaet eller flyttet til en annen sendetid. De ansvarlige for fjernsynskanalene følger nøye med i hvem og hvor mange som ser sendingene. Et representativt utvalg fjernsynsabonnenter i Norge har koplet en liten registrator til fjernsynet sitt. Når de ser et fjernsynsprogram eller skifter kanal, blir dette registrert. Det blir også registrert hvor mange som ser programmet, sammen med seernes kjønn og alder. På grunnlag av dette kan fjernsynsselska­ pene se hvor høy rating et program har. Allmennkringkasterne er pålagt å vise smalere programmer, det vil si programmer som er inter­ essante for en mindre grupper seere. Nordmenn flest bruker stadig mer tid på medier, og økningen gjelder særlig fjernsynet. Hvor mye tid vi bruker foran fjernsynsapparatet, varierer med alderen. Utdanning, inntekt og kjønn har mindre å si. I gjennomsnitt tilbringer fjernsynsseerne to og en halv time foran skjer­ men hver dag. På en gjennomsnittsdag i 1995 så 90 prosent av barn og unge i aldersgruppa 9-15 år fjernsyn. I aldersgruppa 16-19 år var det 85 prosent som så fjernsyn, mens andelen sank til 80 prosent for aldersgruppa 20-24 år. (Tallene er hentet fra Norsk Mediebaromenter.) De siste årene har sport, spørrekonkurranser, serier og annen underholdning fått flere seere, mens nyheter, informasjonsprogrammer og barne- og ungdomsprogrammer har fallende oppslutning. Vi ser altså mer underholdning og færre informerende programmer.

121

Programtyper Fjernsynsmediet har mange ulike programtyper eller sjangrer. Vi kan dele programmene inn i hovedsjangrene underholdning og fakta, som igjen kan deles inn i undergrupper. Til underholdning regner vi film, fjernsynsserier og ulike show, mens nyheter, debattprogrammer og aktualitetsprogrammer er fakta. Fakta: Nyheter Fjernsynsnyhetene bringer verden rett inn i stua vår. Nyheter presen­ tert med bilder virker sterkere enn det vi leser om i avisa eller hører på i radio. Nyhetene blir sett av mennesker som har svært ulik utdan­ ningsbakgrunn og kunnskap om verden. Nyhetssendingene har begrenset tid, og hvert innslag er kort. Informasjonen kan være over­ flatisk, og vi må ofte gå til andre programmer eller til avisene for å finne bakgrunnsstoff. Flere undersøkelser viser at seerne bare husker noen få nyhetsinnslag. Hvor mange innslag og hvilke innslag det gjel­ der, varierer med den betydningen de har for oss.

Fra såpeoperaen "Dallas"

122

ildemedier I alle kanaler er nyhetene redigert. Fra bildebyråer og utenlandske fjern­ synskanaler strømmer det uredigerte bilder fra krigs- og katastrofe­ områder. Redaksjonen må vurdere hva som er tilrådelig å sende. Selv om nyhetsformidlerne prøver å gi folk et mest mulig korrekt bilde av virkeligheten, viser de en redigert virkelighet.

Fiksjon: Underholdning Fjernsynsserier og føljetonger er en del av underholdningstilbudet i alle kanaler. Mange programmer i denne sjangeren er relativt rimelige å produsere, og de kan kjøpes billig. Serier og føljetonger blir laget i uendelig mange varianter og episoder. Seerne føler at de blir kjent med personene i fjernsynsseriene, og må følge med på det som skjer

med dem. Fjernsynsserier blir laget i flere sjangrer som komiserier, kriminalserier, westernserier og science-fiction-serier. En fjernsynsserie er bygd opp rundt et fast persongalleri, og hver episode har sin avslutning.

En føljetong er en fortelling som strekker seg over flere episoder. Hver episode blir avsluttet med en spenningstopp ("cliff-hanger"), for eksempel at skurken strammer reipet om heltens hals, slik at seerne skal bli motivert til å følge med også i neste episode. Føljetongene har ofte en hovedhandling og flere bihandlinger. En del intriger foregår parallelt uten at de har noen direkte sammenheng, mens andre er knyttet til hverandre.

Føljetonger kaller vi ofte såpeopera. Begrepet såpeopera stammer fra hørespillserier som kommersielle amerikanske radiostasjoner sendte på dagtid i 1930-årene. Mens en episode ble sendt, ble den neste laget. Fra begynnelsen av visste selv ikke forfatterne hvordan fortellingen ville ende. Målgruppa var hjemmeværende kvinner, og hørespillene som hadde kjærlighet, intriger og maktspill på menyen - var sponset av såpefabrikanter. Pausene ble fylt med såpereklame, derav navnet.

I 1950-årene ble betegnelsen såpeopera overført til tilsvarende fjern­ synsserier. Her hjemme sendte NRK den første "ekte" såpeoperaepisoden i 1983. Serien het Dynastiet, og den ble svært populær. Men mange var lite villige til å innrømme at de så den. Senere har flere amerikanske såpeoperaer gått i nærmest utallige episoder. Det er også laget norske serier som kan kalles såpeoperaer, for eksempel Offshore

og De sju søstre.

123

o

Apen dør for amerikansk kultur?

Da fjernsynet kom til Norge, manglet det ikke på dystre spådommer om norsk språk og kultur. "Vi kommer til å få amerikanske tilstan­ der," het det. Mange forståsegpåere hevdet at etter at fjernsynet fikk innpass i amerikanske hjem, var menneskene der blitt asosiale og fjernsynsfikserte. Flere har engasjert seg i diskusjonen om det uforholdsmessig høye antallet amerikanske filmer som går på norske kinoer og fjernsyns­ skjermer. Mange finner det uheldig at ett land er så til de grader ledende innenfor et så sterkt kulturelt medium som filmen. Og fjern­ synet tar etter. Særlig de kommersielle kanalene har mange ameri­ kanske filmer og serier på sendeskjemaet. Også de egenproduserte programmene i kommersielle kanaler, for eksempel nyheter, er bygd opp etter amerikansk mønster.

Oppgaver

1

Når ble fjernsynet innført i Norge? Når fikk vi fargefjernsyn?

2

Hvilke fjernsynsprogrammer pleier du å se? Hva slags sjanger tilhører de? Hvilke kjennetegn har programmene som gjør at du plasserer dem i denne sjangeren?

3

Hva betyr det at NRK er en allmennkringkaster? Synes du at NRK oppfyller forpliktelsene sine?

4

Hvor henter NRK, TV 2 og TV Norge inntektene sine?

5

Hva kan skje med et program som har lave seertall? Hvorfor?

6

Lag en undersøkelse i klassen. Hvor lang tid bruker dere på å se fjernsyn hver dag? Hvilke kanaler og programmer er mest populære? Still de samme spørsmålene til en annen gruppe, for eksempel lærerne eller foreldrene. Hvilke likheter og for­ skjeller er det mellom de to gruppene?

7

Ta opp nyhetssendingene fra to fjernsynskanaler den samme kvelden. Skriv ned rekkefølgen på nyhetene i begge kanalene og noter hvor lang tid innslagene tar. Har de to kanalene prioritert likt? Hvilke nyhetskriterier har de lagt vekt på? Kan eventuelle forskjeller si noe om kanalenes profil? Sett sammen din egen nyhetssending på bakgrunn av opptakene. Grunngi valgene dine.

8

Sammenlikn dagens avis med nyhetene i fjernsynet i går. Hvilke saker blir dekket i begge mediene? Er det forskjell på den informasjonen du får? Hva består denne forskjellen i? Hvorfor blir den sammen nyheten dekket forskjellig i de ulike

mediene? 9

Ta for deg en såpeopera eller en fjernssynsserie som du pleier

å se. Hvilken dramaturgisk modell er serien bygd over? Lag en liste med en kort beskrivelse av personene som er med i serien. Har noen av dem forandret seg i den tida du har sett serien? Hvilke trekk er typiske for kvinnene, og hva er typisk

for mennene? 10 Studer programoversikten for TV 2, TV 3 og TV Norge en hverdag. Hvor mange norske produksjoner blir sendt? Hvor lang sendetid har de av den totale sendetida? Hvor er resten av programmene produsert? I Iva slags type programmer kjø­

per kanalene fra utlandet? 11

Tenk deg at du besøker en venn. Hun ser et fjernsynsprogram og vil tydeligvis ikke slå det av. Hun blir sittende og se uten å snakke til deg. Hvordan reagerer du? Diskuter i klassen.

127

reklam

Reklame Hva er reklame? Reklame er en form for kommunikasjon gjennom massemedier. Budskap blir sendt til grupper av mottakere gjennom kanaler som dags-, uke- og fagpresse, kino, radio, fjernsyn og plakater på offentlige steder. Budskapet skal være betalt av en identifiserbar sender, det vil si at mottakeren av budskapet skal vite når hun står overfor reklame. I aviser skal for eksempel annonsene merkes med "annonse" dersom det er fare for at de kan bli forvekslet med redaksjonelt stoff. Reklame blir ikke bare laget for å fremme salget av varer og tjenester, men omfatter også propaganda for ideer av ulike slag, for eksempel politikk, religion, edruskap, miljøvern og trafikksikkerhet, og for å skaffe penger til veldedige organisasjoner. Holdningsskapende reklame går ut på å endre holdningene og levevanene våre. Et eksem­ pel er "stump røyken"-kampanjer. Litt historie Mye tyder på at reklamen har forekommet muntlig så lenge mennes­ kene har byttet varer og tjenester eller overbevist hverandre om sine meninger og ideer.

Under utgravingen av Pompeii (byen som ble begravd av aske fra vul­ kanen Vesuv i år 79 e.Kr.) fant arkeologene en steintavle utenfor inn­ gangen til det som hadde vært en bakerbutikk. På tavla var denne inskripsjonen hogd inn: "Her bakes det største brød - og det er billi­ gere enn det lille hos naboen." I Romerriket ble reklamebudskap fra næringslivet mangfoldiggjort i skrivestuene, og utropere formidlet budskapet direkte. Mange franske vinstuer hadde også egne utropere som anbefalte stedets utsøkte drikker. I begynnelsen av 1600-tallet kunne folk i Paris gå til et adressekontor og studere utlagte lister med tilbud og etterspørsel etter varer og tjenester. Slike annonsekontorer ble opprettet i flere europeiske land. I Kristiania supplerte en boktryk­ ker de betalte kunngjøringene med redaksjonelt stoff. Det ble til Norges første avis: Norske Intelligenz Seddeler (1763).

"Reklame er enhver form for kom­ munikasjon via et massemedium som er betalt av en identifiserbar sender og foretatt i den hensikt å fremme salget av varer og tjenester eller øke tilslutningen til bestemte ideer."

NOU 1974: 61

oppgave Ta en titt på kommunikasjons­ modellen på side 21 og sett reklamebegrepet inn i den.

Et eksempel på reklame i det gamle Athen: "For øyne som skin­ ner, for kinn som dagens gry, for skjønnhet som varer etter at pikeårene er svunnet - for priser med fornuft vil kvinnen som vet, kjøpe sin kosmetikk hos Aesclyptoe."

DK KULI.KSTK DUTTA SPYR UTKX KORVARSKL. '.I

Al le veit hvordan det er. Og hvorfor.

Det er vel ingen overraskelse at vi

Alltid er det noen som ikke kjenner sine

som jobber med å forebygge alkoholskader

egne grenser. Eller har glemt dem for

her i byen synes alle burde drikke

lengst. Så går det som det må gå.

mindre. Vi vet at det ville gjøre utelivet

Med litt flaks - på do. Med litt mindre

triveligere og byen tryggere. Vi vet

flaks - i drosja hjem. Lekkert.

også at mange synes vi maser om

delikat, mandig.

bagateller.

Det er sånt som gjør inntrykk

Gjennom å vise de pinlige og ubehagelige sidene ved å være «de fulleste gutta» eller å bli utsatt for deres selskap, ønsket Oslo kommune å skape en debatt rundt en utagerende drikkekultur som angår oss alle.

MH(

DKT KR NOK

Men norsk drikkekultur er

på jentene. Det er sånt de husker. Lenge.

voldsom. Og i Oslo drikkes det aller

De fulleste gutta husker liksom ikke en

mest. Med slagsmål, vold, ulykker og

dritt. Bortsett fra at de kanskje spør

kriminalitet som synlige resultater av

seg selv hvorfor det ikke ble noen

festen. For ikke å snakke om dem som

dame den kvelden heller. Godt spørsmål.

drikker med «stil», men likevel drikker

Enkelt svar. Som alle jenter veit.

på seg et alkoholproblem. Bagateller?

Vi synes ikke det. Derfor fortsetter vi å mase.

Oslo kommune Rusmiddelsekretariatet

Den industrielle revolusjonen førte til at varer ble masseprodusert, og med boktrykkerkunsten kom massemediene. I et industrisamfunn med stor avstand mellom produsenten (selgeren) og forbrukeren (kjøperen) har begge parter behov for informasjon. Reklamen gir mulige kjøpere informasjon om produktene, mens selgeren prøver å påvirke til kjøp av akkurat dette produktet. Økonomien vår er basert på masseproduksjon med arbeidsdeling og varebytte. Reklamen er med på å skape stor nok etterspørsel til å kunne masseprodusere.

Pressens økende utbredelse har hatt mye å si for det omfanget re­ klamen har fått. Mens det i 1953 ble brukt 193 millioner kroner til re­ klame i Norge, ble det totalt sett produsert og formidlet reklame for ca. 13 milliarder kroner i 1996. Det ser ut til at reklamens betydning og påvirkningskraft i samfunnet er økende. I dag er det ikke bare næringslivet som gjør bruk av reklame, men også myndigheter og institusjoner av ulike slag. I aviser, ukeblad, fjernsyn og andre masse­ medier er reklamen en viktig inntektskilde. Uten reklame ville mange få store vansker med å overleve. En avisannonse som det tidligere tok flere uker å produsere, kan i dag lages og sendes digitalt til avisa i løpet av fa timer. Reklamen kan der­ med hele tida være aktuell og dra nytte av begivenheter i nyhetsbildet.

Oppgaver

1

Studer reklameteksten på forrige side nøye, og gjør en språk­ bruksanalyse

No. i. Dnaajen Den^f^æati 1763.

Sa mana» langt bar forfanget og onffrt at fet nnttfgt fffttrrrtningtt

gtorge bttitffcnbt, mm man ogfaa tilligemeD ville forfitf rt fig om en beftanbig ftorraM af enbeel berttt tornet™ gjlaterier; farf forevtfes tet te Otnfte, fom en 'Prove, ber vifer hvortil famme fanb tiene, og (tat Sortfrtttelfen berefter tiWomme hver ©orstag ©og brtgaeS Mtt gevte og Denne breie nnttige 3ntretning fornemmelig paa alte ©atrioteri (BoDbrb og 'SilitgbeD, i at inbfenDe til -Sogtryttitiet alt b»aD Dertil

til «publicum.

$it tommer nu etSlap, fom ferirtRorff SBereming Om en 09 ernom Jing, fom ogfaa af UtorDen? liene tanO; fft eporOmaal! ®»! ®en 3o metr man flrirbe ftal, 09 base fy ®tn»ur! ftwr er De? for Zk : msnD! De finDe», fom om fRorge og< 8t fglttftgiore ©ij I «Utrflorflt faataltr; Orap. 5Ren boaD FaitD fRorge for, at aQt tj ®/.fon ogfaa nogn ooDt tonO tomme uD

3»

Pil ftt?

Orto-

- Hvilke språklige virkemidler har tekstforfatterne tatt i bruk? - Hvem er målgruppa for denne kampanjen? Finn noen eksempler på hvordan språket er tilpasset målgruppen. Tror du dette er vellykket?

2

Synes du at det er for mye reklame på fjernsynet, i aviser og ukeblader? Begrunn svaret ditt.

3

Annonser og reklamefilmer lover «ung hud», «nydelige øyne» og «skinnende rent gulv» hvis man bruker bestemte merkeva­ rer. Hvilke erfaringer har du med reklame? Holder produk­ tene det reklamen lover?

4

Kan reklame være nyttig for forbrukerne? Hvorfor/ hvorfor ikke?

5

Hvorfor kan vi si at reklame er viktig for å opprettholde vår materielle levestandard?

Kjøp norske sko derved stetter De

norsk arbeidsliv og bidrar til at norske kvinner og menn lår arbeide Alt norsk skotøi er i bunden stemplet NORSK A

130

klarne 'å

Valg av kanal Når reklamebudskapet skal formidles fra senderen til mottakeren, må reklamen sendes gjennom en kanal. For å velge det mediet som er best egnet for budskapet, må senderen ha informasjon om priser,

dekningsgrad og tekniske data. Senderen legger ofte vekt på: Distribusjonsegenskaper: Mediets evne til å nå bestemte mottakere (mål­ gruppa). Dersom senderen ønsker å nå ungdommen, må hun velge et medium som blir sett, lest eller hørt av denne målgruppa, for eksem­ pel kinoreklame fordi ungdom går mye på kino. Vi velger annonse­ ring i fagblad for å nå visse yrkesgrupper, mens annonsering i en riks­ dekkende avis er lite selektiv og egner seg for reklame rettet mot en bred målgruppe. I denne sammenhengen nevner en ofte mediets dekningsevne og opplagstall. Dekningsevne vil si hvor stor del av en aktuell målgruppe som er i kontakt med mediet. Slike opplysninger er basert på leser- og seerundersøkelser og blir brukt av mediene for å selge annonseplass.

Ordet «nigger» har alltid vært et skjells­ ord. Likevel ble det solgt ovnssverte med dette merkenavnet for bare førti år siden.

Presentasjonsegenskaper: Mediets evne til å formidle budskapet. I en avis begrenser midlene seg til bruk av tekst, bilde og farger, mens en

reklamefilm i tillegg bruker lyd og bevegelse.

Reaksjonsegenskaper: Mediets evne til å påvirke. Blir mediet sett på som troverdig av mottakeren? Blir mediet regnet for objektivt og pålitelig,

eller er det subjektivt i politisk eller religiøs retning?

Stopp! Se! Hør! Bileiere ! De kan nårsomhelst vente å bli stanset av lovens hevede hånd når De med en

cigarett i munnviken manøvrerer Deres bil i byen.

Ta derfor ingen risiko.

Ta

en CAROXIN istedet.

Caroxin medisinsk tyggegummi er velsmakende, rensende og forfriskende. gir

hvite

tenner

og

fjerner

Glimrende for røkere,

sykdomsspirer.

Fåes

på

De viktigste reklamekanalene

Annonser i dagspressen Den lokale kjøpmannen rykker inn en annonse i lokalavisa for å nå potensielle kunder i nærmiljøet. En bilimportør eller et flyselskap set­ ter annonsen inn i en regionalavis eller riksavis for å få en landsomfat­ tende spredning av budskapet. Gårsdagens avis er gammel og blir kastet, derfor har reklamebudskap i aviser kort levetid.

apotek.

Annonser i ukepressen Et ukeblad retter seg ofte mot en bestemt målgruppe, og det redaksjonelle stoffet er tilpasset målgruppa. Ukebladet er en god kanal for reklame som retter seg mot bladets målgruppe. I ukeblad for kvinner finner vi ofte annonser for hudpleieprodukter, dameklær og parfyme. Ukeblad har stor geografisk spredning. I motsetning til aviser tar folk vare på ukeblad og ser i dem flere ganger. Ukebladreklame kan derfor ha lang levetid.

reki Annonser i fagpressen Reklame for en ny lærebok blir sett av lærere dersom annonsen står i fagforeningsbladet Skolefokus. Det fins mange tidsskrifter som retter seg mot bestemte yrkes- eller interessegrupper. Skal vi for eksempel selge fiskeutstyr, kan vi rykke inn en annonse i bladet Jakt og Fiske. Som i ukepressen har annonser i fagtidsskrifter lang levetid.

T rafikkreklame

Langs veier og gater ser vi ofte reklameplakater med store bilder og lite tekst. Denne trafikkreklamen omfatter også lysreklame på bygninger og plakater på busser, tog og trikker. Budskapet må være kort og pre­ sist for at folk skal få med seg teksten før de kjører forbi. Reklamen når hvem som helst som passerer. Mediets evne til å velge ut mottakere er derfor dårlig. En lysreklame som vekselvis slokkes og tennes, tiltrekker seg større oppmerksomhet enn en som lyser hele tida. Direkte reklame (DM = «direct mail»)

Er du lei reklamebrev, brosjyrer og kataloger i posten? Eller synes du det er morsomt å være "spesielt utvalgt" og få reklametilbud med navnet ditt skrevet i gullskrift? Direkte reklame er alle trykksaker som blir sendt i posten, adressert eller uadressert. Kanalen kan være svært selektiv og tilpasset en smal målgruppe ut fra alder, kjønn, yrke, bosted osv. Enkelte firmaer selger adresselister til andre. Mange brev og kataloger inneholder salgsbrev med svarkupong.

Radioreklame

Et reklameinnslag i radio kan sammenliknes med en annonse i en avis. Lokale bedrifter kan kjøpe tid i en lokalradio, og større butikkjeder kan bruke P4, som er den eneste riksdekkende, kommersielle radio­ kanalen. Det blir hevdet at radioreklame kan være utslagsgivende når en forbruker velger en merkevare framfor en annen. Fjernsynsreklame

Fjernsynet er et sterkt reklamemedium. Vi kan se, høre og følge med i bevegelser og blir dermed påvirket gjennom flere sanser. Ved hjelp av seerundersøkelser vet medieformidlingsbyråene hvem som ser på de ulike fjernsynskanalene, og hvilke programmer som er populære hos de ulike målgruppene. De som kjøper sendetid på fjernsyn, velger kanaler og tidspunkter som gjør at reklamen blir sett av flest mulig potensielle kjøpere.

131

132

klame Kinoreklame Kinoreklame kan være lysbilder eller film. Det er dyrt å produsere en reklamefilm, men effekten kan bli svært god fordi alle som sitter i kinosalen, må se reklamen. Kinoreklame retter seg ofte mot ungdom, ettersom det er ungdom som går mest på kino. Sponsorreklame Sponsing er støtte fra en bedrift til for eksempel sports- eller kultur­ aktiviteter. Sponsorene spiller i dag en viktig rolle som finansierings­ kilde for idretten. På idrettsanlegg henger en opp store skilt og plakater (arenareklame), mens drakter, biler og programblad har sponsorenes firmamerke på seg. Tanken er at folk skal se firmanavnet og assosiere det med noe positivt.

Reklame på Internett Dersom du surfer på Internett, oppdager du fort at reklamen har gjort sitt inntog også der. Flere produsenter har egne hjemmesider med produktinformasjon, og nettavisene har annonser. Det spesielle med dette mediet er at reklamen i tillegg til tekst og bilder også kan gjøre bruk av lyd og bevegelse.

Reklamens påvirkningskraft Ordet reklame er avledet av det latinske "reclamare", som betyr å rope om og om igjen. Reklamens oppgave er å bli lagt merke til, og jo oftere budskapet når målgruppa, desto større er muligheten for at et produkt-

navn, et slagord eller en melodi blir husket. Mer eller mindre ubevisst blir vi hele dagen påvirket av bilder, sym­ boler, slagord og musikk fra radio, fjernsyn, aviser, ukeblad, trafikkreklame, DM og Internett. Reklamen bruker virkemidler som lys, lyd, lukt, form og farge for å påvirke det totale sanseinntrykket vårt. Vi klarer likevel ikke å registrere alle disse reklameinntrykkene, men vel­ ger ut informasjon som på en eller annen måte vekker interessen vår. Det er en selektiv prosess. Bilinteresserte leser om biler, mens nybakte

foreldre er opptatt av annonser om babyutstyr. Virkemidler Senderen av budskapet må ta utgangspunkt i spørsmålet: Hva skal jeg egentlig si for å oppnå den ønskelige effekten? Dersom vi leser en annonse med oppfordringen "Bruk hjelm når du sykler!" eller "Spis mindre fett!", og vi fortsetter å sykle uten hjelm og spise feit mat fordi

133

vi liker det, har ikke annonsene fått oss til å handle slik senderen ønsket. Kanskje var ikke appellene sterke nok? Reklamen prøver å overtale oss ved hjelp av rasjonelle eller emosjonelle appeller. Rasjonell argumentasjon bygger på faktaopplysninger om produktet. I en bilannonse kan det for eksempel dreie seg om motorstørrelse, laste­ kapasitet og drivstofforbruk. I de fleste reklamebudskapene finner vi emosjonell argumentasjon, det vil si at senderen appellerer til mottakerens følelser - tenk med hjertet, ikke med fornuften. Slike budskap blir ofte formidlet i varme farger som rødt, gult og oransje. I tillegg fins det elementer av frykt, skam og sosiale sanksjoner i reklamen. Reklamen kan være informerende og gi praktiske opplysninger om et produkt, men den kan også skape kjøpepress. I enkelte reklamebudskap blir kjøp og bruk av visse merkevarer knyttet til en bestemt livsstil. Flere reklamefilmer og annonser viser pene, unge mennesker som lever lykkelig sammen i fred og harmoni i naturskjønne omgivel­ ser takket være et bestemt produkt. Hvem kan vel ikke drømme seg bort fra virkeligheten og kanskje håpe at verden blir litt hyggeligere dersom en tar i bruk et visst produkt?

Språk

oppgaver 1

Hvis en produsent av joggesko ønsker å selge produktene sine til deg, hvilken reklamekanal bør han velge?

2

Noen hevder at trafikkreklame kan være årsak til ulykker, fordi sjåførene ser på reklamen istedet for veien. Hva er din mening om dette?

3

Arbeid sammen i par. Velg et produkt som dere skal markeds­ føre. Bestem målgruppen, og lag en liste over de reklamekanalene dere ønsker å bruke. Begrunn valgene deres. Lag et utkast til en reklameannonse eller en radi­ oreklame for produktet deres.

4

Har du tilgang til Internett? Hvis ja, prøv om du kan finne hjemmesidene til noen kjente merkevarer, og sammenlikn dem. Hvem har de beste sidene?

5

Lag en liste over positive og nega­ tive sider ved Internett som rek­ lamekanal for forbrukerne, og for bedrifter som skal selge en vare.

Reklamespråket inneholder ofte spesielle ord ("Ali kaffe kurerer gruff"), bruker korte eller ufullstendige setninger (Coca Cola har mak­ simalt fem ord i reklamen sin), tar i bruk slagord ("Lano for liten, Lano for stor") eller oppfordrer til en bestemt handling ("Stump røyken!"). Stoppeffekt For å bli lagt merke til i mengden er det viktig med en stoppeffekt. Hva er det som gjør at vi legger merke til en annonse framfor en annen? Bruk av kontraster, sterke farger og lyder, bevegelse, store flater, men­ nesker, dyr og statusgjenstander er noen av virkemidlene reklamen tar i bruk for å fange oppmerksomheten. Mange bruker kjendiser som trekkplaster, men faren er da at kjendisen får reklame, ikke produktet. Humor kan være et godt virkemiddel, men reklamens oppgave er å selge et produkt eller overbevise om en holdning, ikke å underholde.

Noen bedrifter bruker reklamekampanjer til å ta opp spørsmål som miljø- og naturvern, rasediskriminering, sykdom og krig. Den engelske butikkjeden The Body Shop selger kosmetikk som er laget uten bruk av miljøødeleggende stoffer, og produktene er ikke testet på dyr. Deres

134

klame QOQGEN

JEG V/LLE LIKE

REKLAHEINNSLAE) WN/-

MELLOm!

||o£s| & Reiner m reklame appellerer til kundenes miljøengasjement og omsorg for dyr. Klesprodusenten Benetton har engasjert seg i kampen mot sosial urett­ ferdighet, rasediskriminering og aids. I butikkene kan kundene få et magasin som inneholder artikler om aids, forurensning, kampen for bevaring av regnskogene i Brasil, rasisme osv. Benettons reklameplakater har også vakt stor oppmerksomhet: Et hvitt spedbarn som blir ammet av en svart kvinne, eller en prest og en nonne som kysser hver­ andre, vekker oppsikt i enkelte land, mens andre reagerer på plakater med bilde av et nyfødt barn eller en aidssyk pasient. Mange reagerer negativt på slike bilder i reklamen, men Benetton har mottatt flere pri­

ser for sin utradisjonelle reklame.

Når du skal gjøre en rask analyse av en annonse, kan du bruke denne kortversjonen: Hvem (senderen) sier hva (budskapet) til hvem (mottakeren/målgruppa)? Hvor (mediet), når (tidspunktet), hvorfor (hensikten) og hvordan (virkemidlene)?

Analyse av reklame Når du skal analysere reklame, er det greit å ha en huskeliste over aktuelle punkter. I tillegg til disse momentene kan du bruke kommu­

nikasjonsmodellen. (Se kapittel 1) • Hvor (hvilket medium) og når (tidspunkt) ble reklamen brukt?

Hvem er sender(e)?

• Hvilken målgruppe tar reklamen sikte på? Hvem er mottakere? • Hva er formålet med reklamen: informasjon eller påvirkning?

Hvilke behov tar annonsen sikte på å avhjelpe? • Hvilke opplysninger gir reklamen om varens pris, innhold, konstruk­ sjon, virkemåte, bruksområde, vedlikehold, kvalitet osv.? Har potensielle kjøpere bruk for disse opplysningene? Savner du noen opplysninger? Er

både positive og negative sider ved produktet nevnt i teksten?

reklam • Hvordan er språket i reklamen? Er det enkelt og lettfattelig, eller tar reklamen i bruk fremmedord og faguttrykk? Er språket muntlig, høytidelig, morsomt, vanskelig eller flertydig? Er setningene korte eller lange? Gjør teksten bruk av pluss- og minusord, gjentakelser, metaforer, overdrivelser, kontraster, paradokser, adjektiv, prono­ men, ordspill og klisjeer? • Hvordan blir budskapet formidlet i reklamen? Argumenterer den med fakta (tall, undersøkelser) eller med henvisning til autoriteter (vitenskapsfolk, kjendiser)? Spilles det på følelser (sentimentalitet, kjærlighet, sex) eller drømmer (popularitet, rikdom, karriere)? • Se på fotografiene eller tegningene i reklamen. Hvilken funksjon har de? Er det store eller små bilder? Hva er motivet? Husk at bilder kan beskrives (denotativt) eller tolkes (konnotativt). Det gjelder også reklamebilder. I analysen kan vi bruke begge teknikkene.

• Vurder layouten (måten hele reklamen er satt opp på). Studer skrift­ typer, fargebruk, kontraster, samspillet mellom tekst og bilde. • Hva er typisk for denne reklamen sammenliknet med andre rekla­ metekster, og hvordan skiller den seg ut? Tror du reklamen når fram til målgruppa og blir forstått av den? Er virkemidlene tilpasset for­ målet? Synes du det er en god reklame?

Slik blir reklamen til Ingenting er så lett som å kritisere innholdet, bildevalget, layouten eller teksten i en reklame. Men få ting er så vanskelig som å lage en virkelig god reklame. Hvem er det egentlig som lager reklamen?

Markedsavdelingen i avisene har medarbeidere som hjelper kundene med å lage annonser. Det meste av reklameutformingen blir likevel gjort av reklamebyråer. I byråene arbeider en vanligvis i grupper som består av «art director» (AD), som er ansvarlig for den grafiske utformingen: layout, skrifttyper, bruk av bilder (fotografier blir eventuelt tatt av en fotograf) tekstforfatter, som er ansvarlig for utformingen av all tekst (ikke minst overskriften, som er det eneste mange leser), og en konsu­ lent, som ivaretar kontakten med kundene og legger en plan for hele reklameopplegget. Konsulenten fungerer som rådgiver og har ofte bedriftsøkonomisk utdanning. En reklamerettslig ansvarlig (RRA-medarbeider), kontrollerer at det ferdige reklameproduktet ikke er lovstridig.

135

Et reklamebyrå trenger viktige opplysninger om kundene dersom resultatet skal bli bra. De må kjenne til kundens (annonsørens) markeds­ strategi, målgruppevalg og fakta/opplysninger om produktet. Dette kaller vi "briefing".

136

klame

Denne annonsen viser klærne til en sol­ dat som ble skutt og drept i krigen i det tidligere Jugoslavia. Annonsen ble dømt som ulovlig i Markedsrådet. Hva mener du om den?

Lover og etiske normer Hva er etikk? Ærlighet og hederlighet, rettferdighet og rimelighet, ansvarsfølelse i forhold til medmennesker er etiske krav som en mar­ kedsfører i rimelig grad må fylle for å bli godkjent av forbrukerne. De moralske grunnverdiene våre har endret seg lite i løpet av en mennes­ kealder. Vi kaller det god markedsetikk når markedsføringen og re­ klamen er i samsvar med forbrukernes alminnelige moralnormer.

reklam Reklamebyråforeningen har en egen “Vær varsom"-plakat. Den bygger på grunnprinsipper som sørger for at reklamen holder en høy faglig og etisk standard, følger lov og rett og ikke svekker vanlige menneskers tillit til bransjen. De etiske reglene understreker at reklamen skal være heder­ lig, ikke spille på frykt eller overtro, ikke oppfordre til vold, ikke villede forbrukerne, og den skal være varsom i forhold til barn og ungdom.

Lover som regulerer markedsføring Markedsføringsloven (1972) § 1 i denne loven er generalklausulen. Den slår fast at loven regu­ lerer kommersiell reklame, og at denne reklamen ikke må være urimelig i forhold til forbrukerne. Andre ledd rammer kjønns­ diskriminerende reklame: “Annonsør og den som utformer re­ klame, skal sørge for at reklame ikke er i strid med likeverdet mel­ lom kjønnene, og at den ikke utnytter det ene kjønns kropp eller gir inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann." Når en skal vurdere om loven er brutt, legger en gjerne vekt på om reklamen på grunn av utforming, format, omfang eller andre virkemidler framstår som særlig påtrengende. I tillegg forbyr markedsloven reklame som bruker villedende forret­ ningsmetoder (§ 2), utilstrekkelig veiledning (§ 3), tilgift (§ 4) og tilfeldighetskonkurranser/utlodninger (§ 5). Det er med andre ord ikke tillatt å kalle et produkt slankende dersom det ikke er vitenska­ pelig bevist, unnlate å nevne negative sider ved et produkt eller tilby noe i tillegg uten at det er en naturlig sammenheng mellom hovedproduktet og tilleggsproduktet. Dersom reklamen inneholder konkurranser/utlodninger, må det være en form for ferdighetseller dyktighetskonkurranse der det er mulig å plukke ut vinnere.

Forbrukerombudet (FO) fører tilsyn med at markedsføringsloven ikke blir brutt til skade for forbrukerne. Ombudet kan behandle saker etter eget initiativ eller på grunnlag av klager som kommer inn. Dersom FO finner at reklamen er lovstridig, prøver de å få den næringsdrivende til å følge loven. I motsatt fall går saken videre til Markedsrådet, som avgjør saken med bindende virk­ ning. I alvorlige saker kan FO anmelde forholdet til politiet. Det blir da en straffesak. Ombudets “forlengete" arm ute i distriktene er de lokale konkurransetilsynene.

137

138

klame Kringkastingsloven (1992) Kringkastingsloven regulerer hvor mye reklame fjernsynskana­ lene kan sende, og forbyr visse typer reklame. Det er for eksempel ikke tillatt å sende reklame som er rettet spesielt mot barn. Vurderingen skjer etter disse kriteriene: - Om reklamen gjelder et produkt eller en tjeneste som er av særlig interesse for barn - Sendetidspunktet for reklamen - Om det medvirker barn under 13 år - Om det blir brukt animasjon eller annen presentasjonsform som

særlig appellerer til barn

Det er ikke tillatt å sende reklameinnslag ti minutter før eller etter et barneprogram. Kringkastingsloven forbyr også reklame for våpen eller modeller av våpen og for livssyn og politiske budskap. Reklamen skal ikke utgjøre mer enn 15 % av selskapets daglige sendetid og maksimalt 12 minutter per time. Reklameinnslagene skal hovedsakelig sendes i blokker mellom programmene og skil­ les fra ordinære programmer ved hjelp av et spesielt lyd- eller bildesignal. Ellers gjelder markedsføringsloven også for reklame i radio og fjernsyn. I forbindelse med sponsing er det bare lov til å opplyse om sponsorens navn, varemerke og logo. Lov om reklame i kringkasting gjelder bare for fjernsynsselskaper med norsk konsesjon. Markedsføringsloven gjelder også for satel­ littkanaler når de retter reklame mot forbrukere i Norge. Statens medieforvaltning og Forbrukerombudet kontrollerer at bestem­ melsene i kringkastingsloven blir overholdt. Alkoholloven (1989) Alkoholloven forbyr reklame for drikkevarer som inneholder mer enn 2,5 % alkohol. Alkoholholdige varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester dersom de kan identifiseres. Det vil si at en møbelreklame kan vise bilde av et dekket bord med noe i glassene, så lenge etiketten på vinflaska ikke er synlig. Reklame for et brennevinsmerke på for eksempel opptrekkere eller askebegre er ikke tillatt. Tobakksloven (1973) Denne loven forbyr reklame for alle slags tobakksvarer og røykesituasjoner. Det vil si at det ikke er lov til å vise personer med en

reklam

139

sigarett i hånda i en annonse for møbler, klær, brus e.l. I tillegg for­ byr loven bruk av tobakksmerker på andre produkter, for eksem­ pel på klær. Åndsverkloven (1960) Åndsverkloven gir opphavsmannen enerett til kopiering og offent­ liggjøring av eget kunstverk. Det innebærer at et åndsverk ikke kan brukes i reklame uten kunstnerens tillatelse. Eksempler på åndsverk er romaner, avisartikler, tegninger, malerier, musikkverk, skulp­ turer, bygningskunst, film, fotografier og dataprogrammer. Vernetida er 70 år etter opphavsmannens død. Før et fotografi kan brukes i reklame, må den avbildete personen ha gitt sitt samtykke.

Diverse andre lover Legemiddelloven (1992) slår fast at all reklame for legemidler skal være godkjent av myndighetene. Vegloven (1963) har regler om reklame langs veiene, og plan- og bygningsloven (1985) har bestemmelser om reklame på husfasader og i tettbygde strøk. Regler om reklame i naturen finner vi i naturvernloven (1970). De som ønsker å sende direkte reklame til navngitte personer etter adresselister, må følge bestemmelsene i personregisterloven (1978) om lagring og bruk av personopplysninger og personregistre.

Utradisjonell buksereklame. Hvilket budskap formidler denne annonsen?

Oppgaver

1

Velg ut en annonse i en avis. Hvorfor valgte du akkurat den annonsen? Bruk annonsen til å forklare kommunikasjonsmodellen.

2

Bla gjennom et ukeblad eller et fagtidsskrift. Legg det fra deg og skriv ned produktnavn du husker fra annonsene. a) Skriv ned overskrifter, eventuelt slagord fra annonsene. Hvorfor tror du at du merket deg de annonsene du gjorde?

b) Bla gjennom ukebladet/tidsskriftet en gang til og se etter du har "glemt" noen annonser. 3

Det kan være underholdende å se på annonser fra gamle dager. Ta en titt på slike annonser i denne boka og sammenlikn dem med dagens annonser. Hva er likt, og hva er forskjellig?

4

Se etter i aviser og ukeblad om du finner annonser der kjen­ diser anbefaler et produkt.

Er det en naturlig sammenheng mellom kjendisen og produktet? En kjent idrettsmann anbefaler et bestemt varemerke. Hvorfor tror du vedkommende anbefaler deg å kjøpe akkurat det mer­ ket? Kjendiser opptrer også i holdningsskapende reklame­ kampanjer. Kan du nevne eksempler på det?

5

I tilknytning til populære barneprogrammer blir det ofte laget en rekke produkter, såkalte "spin-off"-produkter. I Norge har «Sesam stasjon» blitt en slager, og Walt Disneys tegnefilmer slår også godt an hos barn. Ta en titt i en leketøysbutikk eller en konfeksjonsbutikk og se etter om du finner produkter (leker, bøker, klær, sengetøy osv.) som er laget etter populære barnefilmer og -programmer.

Har du sett reklame for noen av disse produktene?

6

Gå sammen to og to. Velg et av annonseeksemplene i boka eller en annonse fra en avis eller et ukeblad som dere synes er bra. Analyser reklamen ved hjelp av momentene på side 134-135.

7

Modellene i en reklame er ofte unge, pene, sexy og drøm­ mende kvinner som reklamerer for kosmetikk, hygieneartikler eller vaskemidler. Menn opptrer gjerne med ulike varetyper i en arbeids- eller fritidssituasjon. Gå sammen i grupper der begge kjønn er representert. Finn annonser i aviser og ukeblad der menn og kvinner er avbildet. Hvilke produkter blir det reklamert for? Er det noen sammenheng mellom kjønn og produkt?

Uttrykker annonsene et kjønnsrollemønster?

Synes dere noen av annonsene er diskriminerende for kvinner eller menn? Husk at det er tillatt å vise nakne kropper dersom det faller naturlig sammen med produktet, og dersom model­ len poserer naturlig. Blir det brukt feminine og/eller maskuline ord i annonsene?

Klipp ut bildene og bytt dem slik at modellene får motsatt kjønn. Hvilken virkning får det på budskapet?

8

Merkevarer er produkter med navn og logo som folk husker og forbinder med nettopp de produktene. Byr vi på Solo eller Coca Cola, vet alle hvordan det smaker. Vi forbinder Toro med supper og SAS med fly. Norske Meierier brukte 40 millioner kroner på å introdusere Tine-merket på produktene sine. Hvorfor er det så viktig å gi produktene et navn og en logo?

10 I 1996 røykte 40 % av 16-19-åringer i Norge daglig eller av og til. Statens tobakksskaderåd visste at mer enn halvparten av dem ønsket å stumpe røyken. En ungdomskampanje mot røyking ble lansert, med reklamespots på kino, på fjernsyn, i radio og med informasjon på Internett. Kampanjen hadde en budsjettramme på 5,3 millioner kroner og ble gjennomført i slutten av 1996 og i begynnelsen av 1997.

142

eklame

oppgave «To tease» betyr å pirre, det vil si gjøre oss nysgjerrige. Såkalte teaserannonser er annonser der mottakerne blir presentert for stadig mer av et budskap, en slags nedtelling til hovedannonsen. Se eksemplet med Arion.

Prøv å lage teaserannonser for et skolearrangement eller et arrangement i en forening/et idrettslag.

medier, individ og samfunr

145

Medier, individ og samfunn Er du blitt advart mot å se for mye på fjernsyn? Mange mener det er lite nyttig å sitte foran skjermen i timevis. Negative kommentarer om løssalgsaviser og ukeblad kan vi også høre. Derimot blir det sagt at det er viktig å lese lokalavisa, Aftenposten eller andre såkalte seriøse aviser. Noen medier blir altså oppfattet som positive, mens andre blir påstått å ha en negativ innflytelse på mottakerne. Vi bruker mye tid på medier fordi de dekker noen behov hos oss, og fordi de har viktige funksjoner i samfunnet. Likevel er mange kritiske til mediene og hev­ der at de kan ha negativ innflytelse på mottakerne. Særlig har en vært bekymret for hva en omfattende og ukritisk bruk av medier kan gjøre med barn og ungdom.

Individet og mediene Menneskene har en rekke behov som de søker å dekke. Noen av disse behovene, for eksempel behovet for mat og klær, er svært grunnleg­ gende og må dekkes først, men vi har også andre behov. Vi føler blant annet behov for å høre til i en gruppe sammen med andre mennesker, og vi liker å føle at vi gjør nytte for oss. Mediene er med på å dekke noen av disse behovene.

Informasjon For å føle at vi hører til i et samfunn, må vi vite noe om hva som skjer der, og hva de andre medlemmene av samfunnet gjør. Vi har altså behov for informasjon, både fra lokalmiljøet og fra resten av verden. Har det skjedd noe spesielt i løpet av natta, ønsker vi gjerne å vite det før vi møter på skole eller jobb. Dagsavis, radio og fjernsyn oppdaterer oss på de store begivenhetene. Det er svært få programmer som sam­ ler et større publikum enn nyhetssendingene på fjernsyn.

Underholdning, avkopling og opplevelse Mediene kan også gi oss underholdning, avkopling og opplevelse, og denne funksjonen ser ut til å bli stadig viktigere. Jo mer press og stress vi utsettes for i dagliglivet, desto større behov har vi for å tenke på noe annet. Det gir nye krefter. I en tøff skolehverdag kan vi ha godt av en

Radioen dekker behovet for informasjon

146

Lokalaviser og nærradio gir oss informasjon om lokalsamfunnet. Under flomkatastrofen på Østlandet i juni 1995, da flere lokalsamfunn var truet av store vannmasser, var lokalradioene de best oppdaterte nyhets- og informasjonskildene. I Solør var informasjon gjennom lokalradioen nødvendig for å kunne omdirigere mannskaper etter hvert som elva holdt på å bryte gjennom demningene.

iedier, individ og samfunn liten virkelighetsflukt av og til. Mediene kan gi oss mange fine opple­ velser. Har vi tilgang til flere fjernsynskanaler, kan vi nesten alltid se en god film, høre en konsert eller følge med i en spennende sportssending. Underholdning formidlet gjennom mediene utkonkurrerer ofte de lokale tilbudene. Folk vil heller se en fotballkamp på fjernsynet enn å gå på en kamp med det lokale fotballaget. Sosiale behov Mediene kan også fylle sosiale behov. Fjernsyn og radio kan gi oss en følelse av fellesskap med andre mennesker. Det er et substitutt, en erstatning for et virkelig fellesskap, men mange opplever det likevel som meningsfylt og tilfredsstillende. I BBC verserer det en anekdote fra radioens barndom om en nyhetsoppleser som stilte i hvit skjorte, sløyfe og mørk jakke når han leste nyheter. Her hjemme blir det fortalt

at en eldre dame testamenterte hele formuen sin til en hallomann i NRK. Han var den eneste som hadde sagt god natt til henne de siste tjue årene. Identitet og selvfølelse Identitet og selvfølelse er en viktig del av personligheten vår. Gjennom mediene kan vi teste ut følelser knyttet til egen identitet og forholdet vårt til andre mennesker. Noen sider av følelseslivet blir utfordret når vi ser nød og brutalitet, andre sider når vi ser noe vakkert. Gjennom bilder av det motsatte kjønn kan følelser og drifter vekkes. Slik kan særlig bildemediene bekrefte vår identitet som mann eller kvinne. Noen fjernsynskanaler og mange bildeblad utnytter drifter og følelser i kommersiell hensikt. De bruker kvinnekroppen som et salgsargu­ ment og reduserer dermed kvinnene til å være seksualobjekter. Den personlige smaken er også en del av identiteten vår. Musikk er et typisk eksempel på det. Gjennom mediene kan nye artister og musikk­

stiler erobre verden og få mange tilhengere på kort tid.

Medier i samfunnet Mediene kan fylle en del av våre personlige behov, men de har også viktige samfunnsfunksjoner. Mennesker, medier og samfunn virker gjensidig på hverandre, vi inngår i et komplisert samspill. Forskere prøver å kartlegge mer av dette samspillet. En måte å studere samspil­ let på er å klarlegge hvilke funksjoner mediene fyller.

medier, individ og samfun Informasjon Informasjon er viktig for hver enkelt av oss, men den er også selve ner­ ven i det moderne samfunnet. Institusjoner og organisasjoner ønsker informasjon om hverandre, og det får de ofte gjennom mediene. Tenk for eksempel på aksjemarkedet. Når opplysninger om det økonomiske resultatet i en bedrift går ut gjennom radio og aviser, får det øyeblik­ kelig konsekvenser for aksjekursen. Er resultatet godt og overskuddet stort, stiger aksjekursen, mens et dårlig resultat fører til lavere kurser. Politiske partier bruker medier til å nå ut med budskapet sitt, og vel­ gerne bruker denne informasjonen til å avgjøre hvilket parti de skal stemme på ved neste valg. Meningsutveksling Gjennom mediene foregår det en offentlig meningsutveksling. Både enkeltmennesker og representanter for institusjoner og organisasjoner deltar. Denne meningsutvekslingen er viktig for utformingen av sam­ funnet. Mye av den offentlige dialogen foregår i mediene. Det er nes­ ten umulig å tenke seg et demokrati eller en valgkamp uten medier som bindeledd mellom velgerne og de politiske institusjonene.

Kunnskapsformidling Mediene er viktige kunnskapsformidlere. Skolen er avhengig av trykte medier og bildemedier. Mange institusjoner driver også med fjernunder­ visning, der blant annet video og Internett er gode hjelpemidler. Aviser, radio og fjernsyn kan også kombinere rollen som kunnskapsformidler med rollen som underholder, for eksempel i reportasjer eller dokumentarprogrammer. Her kan vi lære om spesielle sider ved vårt eget sam­ funn eller om kultur, natur, levekår og politikk i andre deler av verden.

147

148

Antallet arbeidsplasser innenfor informasjons- og foirmidlingsyrkene, det vi kaller tertiærnæringer, er totalt sett økende, mens det blir stadig færre arbeidsplasser i primærog sekundærnæringene.

iedier, individ og samfunn Arbeidsplasser Mediene sysselsetter mange arbeidstakere. Formidling av budskap er blitt en industri. Produksjon av aviser, radio- og fjernsynssendinger gir arbeid til journalister, kamerafolk, teknikere og programledere, men det er også behov for andre yrkesgrupper: Sekretærer, regnskaps­ medarbeidere, malere, snekkere, sminkører, språkkonsulenter og rekvisitører trengs for at alt skal fungere. Selv om tallene er noe usikre, regner vi med at mediesektoren står for om lag 21 000 årsverk og har en omsetning på nesten 20 milliarder kroner.

Internasjonalisering Mange mener at mediene bidrar til større internasjonalisering, særlig innenfor språk og kultur. Mediene gir oss en internasjonal kontakt­ flate som tidligere generasjoner ikke har hatt. Det har blant annet ført til at vi har fått en internasjonal ungdomskultur. Ungdom over hele verden er opptatt av de samme filmene, sportsbegivenhetene, klærne og musikken. Store sportsbegivenheter som OL når ut til millioner av mennesker. Et stort publikum er en forutsetning for å finanisere slike begivenheter. Mediene sørger for at folks oppmerksomhet blir rettet mot den byen som arrangerer de olympiske lekene, og at sponsorene får oppmerksomhet omkring produktene sine. Store deler av verdens befolkning konsentrerer seg om de samme begivenhetene, de samme joggeskoene og leskedrikkene. Her bidrar mediene både til internasjo­ nalisering og til kommersialisering av idretten.

Britiske marinesoldater stasjonert på øya Palau Tioman i Sør-Kinahavet får post hjemmefra. Bildet er fra 1971.

medier, individ og samfuni

Oppgaver

1

Hvilke behov dekker mediene hos deg? Lag en liten undersø­ kelse i klassen som kartlegger hvorfor dere bruker tid på medier. Sett opp en liste over årsakene i prioritert rekkefølge.

2

Hvilke medier bruker du for å dekke disse behovene: - nyheter - generell informasjon og kunnskap - underholdning og avkopling - identitet og tilhørighet

3

Hvilke funksjoner har mediene i samfunnet?

4

I mediene foregår det en offentlig meningsutveksling. Hva vil skje i et land der bare de som støtter makthaverne får delta i debatten?

5

Svært mange programmer i radio og fjernsyn er underholdnings­ programmer. Ofte velger folk bort tyngre informasjonsprogrammer til fordel for underholdning? Hva er årsaken til det?

Påvirkning Barn blir påvirket av kulturen og miljøet de vokser opp i, og dette er med på å forme personligheten. Også ungdom og voksne blir påvirket av miljøet og menneskene som omgir dem. Den første påvirkningen skjer i en liten, lukket verden, i samspillet mellom foreldre og barn i hjemmet. Etter hvert som barnet utvikler seg, lærer det ferdigheter og henter kunnskaper, oppfatninger og normer fra et større miljø. Det er viktig at det er et visst samsvar mellom de ulike miljøene individet henter erfaring fra. Dersom verdiene i skolen og i fritidsmiljøet ikke samsvarer med verdiene fra tidlige barneår, er det større sjanse for at erfaringene fra det nye miljøet blir avvist og ikke tatt opp som en del av personligheten. Påvirkningen i barndommen og i ungdomstida kaller vi sosialisering. Sosialisering er altså den prosessen individet må gjennom for å bli et selvstendig menneske. I de første leveårene over­ fører miljøet rundt barnet sine verdier, normer og ferdigheter til ham eller henne. Samtidig etablerer barnet gradvis et selvbilde og en bevissthet om egenverdien sin.

I det gamle bondesamfunnet skjedde overføringen av kunnskaper og verdier i hjem, skole og kirke. Alle sider ved livet var knyttet til hjemmet og nærmiljøet. Også skolen ble integrert i livet på gården når en

149

150

edier, individ og samfunn omgangsskolelærer kom noen uker i året og samlet barna i grenda. I dag har andre miljøer, for eksempel kameratflokken og fritidsmiljøet, stor betydning. Også normer og verdier som mediene presenterer, er med på å påvirke barn og unge. Dette blir en del av sosialiseringsprosessen. Direkte og indirekte påvirkning Mediene påvirker på flere måter. Det vanligste er å tenke seg at selve medieinnholdet påvirker, men det har også mye å si hvordan mediene formidler stoffet, hvilke virkemidler, bilder og teknikker som blir tatt i bruk. Det er vanlig å skille mellom direkte påvirkning og indirekte påvirkning. Påvirkning finner sted både over kortere og lengre tid, og vi snakker derfor om kortsiktige og langsiktige virkninger. Disse begrepsparene kan brukes i ulike kombinasjoner. Vi kan snakke om direkte eller indirekte kortsiktige virkninger, og direkte eller indirekte langsiktige virkninger.

Noen kjente situasjoner kan fungere som eksempler på dette: I aviser, radio og fjernsyn foregår det mye politisk debatt. De som skriver og uttaler seg, håper på en direkte langsiktig virkning, for eksempel å snu flertallet i Stortinget i en sak eller vinne nye velgere for sitt parti. Langsiktige virkninger kan også være indirekte. Reklame som bekref­ ter eller bryter med tilvante bilder av kvinner og menn kan være med på å stadfeste eller endre kjønnsrollemønteret, selv om de som laget reklamen ikke ønsket en slik virkning. Resultatet kan likevel bli slik, og da har reklamen en indirekte og langsiktig virkning.

Vi har også mange eksempler på kortsiktige virkninger. Slike virkninger er ofte direkte. Under en serie boliginnbrudd i Kristiansand ble dør­ låsene brutt opp på en måte som ble vist i et program på fjernsynet. Politiet hadde aldri sett denne teknikken før og mente at innbruddene skjedde etter direkte påvirkning fra fjernsynet. Det fins mange eksempler på kortsiktige virkninger, både direkte og indirekte. De kan forklare noe, men påvirkning er en sammensatt pro­ sess som er vanskelig å forklare fullt ut.

Da medieforskningen begynte, viste forskerne mest interesse for direkte og kortsiktige virkninger. Noen prøvde for eksempel å måle den kortsiktige, direkte påvirkningen i form av større aggresjon etter en voldsfilm. I dag er forskningen mer opptatt av de langsiktige, in­ direkte virkningene som kan endre kultur og samfunn over lengre tid.

medier, individ og samfun Virkninger på kunnskap, holdning og atferd Mediene påvirker oss på ulike måter. De kan tilføre oss nye kunnska­

per og endre holdninger eller atferd.

Kunnskap Mediene påvirker først og fremst kunnskapsmengden og måten vi samler kunnskap på. Mengden av kunnskap som er tilgjengelig for oss, øker stadig fordi overføringskapasiteten og lagringskapasiteten på data er nærmest uendelig. En hardplate (harddisk) er et slags elektronisk bibliotek. Antallet databaser øker raskt, og nettverkene gjør dem til­ gjengelige for mange brukere. Ingen har lenger noen oversikt over det totale antallet databaser. Tidligere var bøker synonymt med kunnskap. Den som hadde bøker, hadde også kunnskap, og kunnskapen hadde lang holdbarhet. Det moderne mennesket erfarer at kunnskap stadig må fornyes. Vi må hele tida ta til oss ny informasjon og oppdatere den kunnskapen vi har. Det er ikke alltid så viktig å ha kunnskaper, men å vite hvordan vi kan finne fram til de opplysningene og den kunnskapen vi trenger.

Mediene påvirker også hva vi samler kunnskap om. Dagens menneske er blitt kalt "elektronisk nomader". Nomader har ikke noe fast tilholds­ sted, men oppsøker ulike steder der de kan få dekket behovene sine. Vi kan streife omkring i elektroniske kunnskapsbaser og stoppe der vi finner noe nyttig eller interessant. Kunnskapen vår blir mer spesiali­ sert enn før. Vi kan søke i definerte baser og få del i ekspertenes kunn­ skap på et avgrenset område. Spesialiserte fjernsynskanaler som bare sender sport, nyheter eller film, har et stort publikum i mange land. Dette forutsetter at vi har et felles språk. Engelsk er blitt et slikt lingua franca - fellesspråk - over store deler av verden.

Atferd I perioden 1960-1995 var det en markert økning i voldskriminaliteten i Norge. Antall tiltaler for forbrytelser mot liv, legeme og helbred økte fra 220 tilfeller i 1960 til 3 275 tilfeller i 1995. Enkelte satte denne utvik­ lingen i sammenheng med økende bruk av vold som underholdning

på film og fjernsyn.

Forskerne har prøvd å forklare hvordan vi blir påvirket av vold i mediene. Noen har målt publikums reaksjon på vold gjennom eksperi­ menter. Det blir en form for laboratorieforsøk der forskeren kontrollerer betingelsene. Andre har prøvd å kartlegge påvirkningen ved hjelp av

151

Fjernsynsserien "Tod eines Schulers", som ble sendt i Tyskland i 1981 og i 1982, var laget for å skape forståelse for ungdommens problemer. Hovedpersonen i serien begikk selvmord ved å kaste seg foran et tog. Hver episode begynte med bilder av jernbanesporet og den døde kroppen. Antallet selv­ mord på den tyske jernbanen ble fordoblet i de aktuelle ukene serien gikk, sammenliknet med samme tidsperiode tidligere år. Ungdom som stod hovedpersonen nær i alder og i psykologiske og sosiale levekår, hadde størst økning i selvmordsfre­ kvens. (Aftenposten 5. april 1987, basert på opplysninger fra Bundesbahn og Neuer Zeitung) Økningen i selvmordsfrekvensen var trolig en kortsiktig og indirekte virkning fra fjernsynet.

152

edier, individ og samfunn

oppgave Hva kjennetegner mannsfiguren i underholdningsindustrien? Lag en liste over de egenskapene som blir verdsatt i mediene. Gjør det samme for kvinnefiguren. Hvordan sam­ svarer dette med idealene dine?

intervjuundersøkelser, der de stiller spørsmål til de samme personene før og etter at de er utsatt for fiksjonsvold. Forskning omkring vold kan også være ren observasjon, en studie av atferd i naturlige omgivel­ ser. Forskerne har vært opptatt av å finne forskjeller mellom stor­ konsumenter og lavkonsumenter, det vil si de som ser mye og de som

ser lite på fjernsyn og video. Forskerne har ikke klart å finne entydige forklaringer, men de fleste undersøkelsene tyder på at vold på fjern­ syn og på video kan skape en mer aggressiv atferd hos seerne. Likevel blir det for enkelt å forklare stigende voldskriminalitet i samfunnet med at det er mye vold på fjernsyn. Studiene har avdekket at medie­ bruk alene ikke kan forårsake eller forklare en atferdsendring hos et individ. Andre variabler som alder, oppvekstvilkår, fritidsinteresser og trivsel eller mistrivsel i skolen påvirker også individet i positiv eller negativ retning. Det er derfor vanskelig å måle graden av sam­

menheng mellom aggressiv atferd og stort forbruk av fiksjonsvold. Likevel er det på det rene at fiksjonsvold, i samspill med andre ele­ menter, kan stimulere til voldelig adferd hos enkelte individer.

Holdninger Kjønnsrollene er et eksempel på hvordan holdninger kan påvirkes av mediene. Underholdningsindustrien gir oss mer eller mindre tydelige kjønnsrollemønstre. Særlig ukeblad, tegneserier og såpeoperaer viser ofte menn og kvinner i tradisjonelle roller. Kvinner blir framstilt som manns- og ekteskapsjegere som prioriterer utdanning og arbeid lavere

medier, individ og samfun enn kjærlighetsforhold, mens menn blir framstilt som tøffe og handle­ kraftige. I krimserier og ukeblad blir kvinner ofte framstilt som elsker­ inner, ofre, statister og pynt. Menn er derimot kloke og kalde og ord­ ner opp i alle problemer. Mannsdominansen kommer også til uttrykk gjennom rocke- og musikkvideoer. Det er oftest guttene som leder showet, mestrer teknikken, bemanner popgruppene og blir gjenstand for dyrkelse. Kjønnsrollene i flere medier samsvarer ofte dårlig med likestillingsideologien som preger samfunnet ellers.

Oppgaver 1

Har det hendt at du har kjøpt en CD etter å ha hørt artisten på radio? Nevn andre eksempler på hvordan mediene påvirker vår adferd.

2

I en episode av "Emil i Lønneberget" heiser Emil lillesøster opp i flaggstanga. Det blir sagt at det i tida etterpå var mange norske gutter som prøvde det samme. Kan du huske episoder fra barndommen der du selv prøvde å imitere noe du hadde sett på fjernsynet? Hvilke idealer var det du ville etterlikne? Har du fortsatt slike forbilder som påvirker deg i noen grad?

3

NRK er reklamefri, men myndighetene kjøper likevel såkalte holdningskampanjer som oppfordrer seerne til å vise fjellvett, beskytte huset sitt mot brann eller lære førstehjelp. Synes du det er riktig? Lar du deg påvirke? Lar andre seg påvirke?

4

Hvorfor er det viktig at alle politiske partier slipper til i medienen under en valgkamp?

5

Noen har hevdet at det er sammenheng mellom kroppsfiksering i reklameindustrien og ukontrollert slanking hos tenå­ ringer. Hva mener du om det?

6

I fiksjonsfilm er skurken ofte mørkhudet eller orientalsk, mens helten nesten alltid er en hvit mann. Kan slike framstillinger, om de blir gjentatt ofte nok, påvirke oppfatningen vår av men­ nesker fra andre verdensdeler?

7

Kan mediene påvirke holdningene våre til alkohol? Hva eller hvem har påvirket holdningen din til alkohol?

153

154

edier, individ og samfunn Modeller for påvirkning Det er vanskelig å fastslå i hvor stor grad mediene påvirker oss, særlig når det gjelder holdninger. Vi mottar mange ulike impulser fra ulike kilder, og det er vanskelig å skille ut og måle påvirkningen fra akkurat mediene. Det hersker enighet om at mediene påvirker, men ulike men­ nesker blir påvirket på ulik måte, og graden av gjennomslagskraft varierer under ulike forhold. I løpet av de siste hundre årene har for­ skernes oppfatning av hvordan mediene påvirker, og hvor stor gjen­ nomslagskraft de har, stadig endret seg. Vi skal se nærmere på noen av de viktigste modellene. Stimulus-respons-modellen Den tidligste forskningen gikk ut fra at mediene var tilnærmet allmek­ tige. Forskerne trodde at mediene hadde stor gjennomslagskraft fordi mottakerne var nokså like og lette å påvirke. Dette synet på mennes­ ker som nærmest kritikkløse mottakere av et budskap har senere endret seg. Den industrielle revolusjonen førte til store endringer i bosettingsmønster og familieliv for mange mennesker. De flyttet inn til byene og mistet det sosiale nettverket fra landsbygda. En del av disse menneskene ble oppfattet som sosialt løsrevne, og forskerne mente at de var et lett bytte for mediepåvirkning. Det ble innført en streng lovgivning for filmframvisning i Norge, siden en fryktet at filmen ville gi sterke negative inntrykk på sosialt løsrevne mennesker. Den første teoretiske modellen for hvordan mediene påvirker motta­ keren, ble utarbeidet i mellomkrigstida. Den såkalte stimulus-responsmodellen sammenlikner mediebudskapet med en injeksjon som blir sprøytet i mottakeren og straks påvirker hele mennesket. På grunnlag av denne modellen søkte forskerne å kartlegge effekten av et mediebudskap. Modellen ble senere kritisert for å gi en for enkel forklaring av påvirkningsprosessen. Det dreier seg om en sammensatt og kom­

plisert prosess der mange psykologiske, individuelle og sosiale fakto­ rer også virker inn. Sosiologer og psykologer utviklet etter hvert nye og bedre metoder for

medieforskning. De ble klar over at menneskene ikke alltid er motta­ kelige for medienes forsøk på å påvirke. Vi mottar ikke alle budskap ukritisk, men har evne til å være kritiske og selektive, det vil si at vi velger hvilke deler av et budskap vi vil lytte til. Vi velger også hva slags påvirkning vi ønsker å utsette oss for. Vi oppfatter og husker bedre et budskap som stemmer overens med det verdensbildet vi alt har, enn et budskap som strir mot meningene og oppfatningene våre.

medier, individ og samfun Denne erkjennelsen førte til at nye teoretiske modeller for påvirkning ble utarbeidet. Tostegshypotesen Under presidentvalget i USA i 1940 forsket en gruppe på hva som påvirket folk til å ta standpunkt i valgkampen. De gjorde en viktig observasjon: Til tross for intense kampanjer var det forbausende få som ombestemte seg like før valget. De som ombestemte seg, gjorde det helst etter personlige samtaler med folk de hadde tillit til, og ikke etter den valginformasjonen mediene serverte. Forskningsprosjektet viste at den personlige kommunikasjonen fortsatt var viktig, kanskje til og med viktigere enn massekommunikasjonen. Dette svekket troen på de mektige mediene.

Noen intervjuobjekter utmerket seg ved å være bedre informert enn andre. De var de første til å oppfatte et budskap fra massemediene, og de formidlet budskapet videre til andre mennesker i nærmiljøet i en til­ passet form. Disse menneskene ble ofte uformelle ledere i nærmiljøet, såkalte opinionsledere. Budskapet gikk altså i to steg: først til opinionslederne, dernest til andre mennesker. Modellen fikk derfor navnet to­ stegshypotesen, og den blir fortsatt brukt i markedsføring. Klesbutikker kan for eksempel gi bort gratis klær til "ledere" i ungdomsmiljøer, såkalte trendsettere, for å påvirke andre til å kjøpe de samme klærne.

Mediebrukeren i fokus Fra omkring 1960 tar forskningen nye veier. De som studerer påvirk­ ning, begynner nå å interessere seg mer for mediebrukeren, og hvordan hun eller han får tilfredsstilt behovene sine gjennom mediene. Dette kaller vi bruksstudier i motsetning til de tidligere effektstudiene. Bruksstudiene har sin parallell og arvtaker i resepsjonsforskningen. Resepsjon betyr mottaking eller forståelse. Denne retningen studerte hvordan folk oppfatter og skaper mening av tekst, bilder og symboler. Ikke bare medier, men hele miljøet rundt oss er fullt av symboler som kan gi mening. Betydningene av alle disse bildene, tekstene og mel­ dingene er ikke fastlagte, de blir tolket ulikt av forskjellige mennesker. Menneskene er altså ikke passive mottakere av et budskap, men deltar aktivt i prosessen med å skape mening. Dette opplever du sikkert ofte: Dere er en vennegjeng som har sett samme film, men i diskusjonen etterpå viser det seg at dere kan ha nokså ulik forståelse av det dere har sett. Det samme kan forekomme i norsktimer når dere snakker om en bok dere har lest.

155

156

edier, individ og samfunn Fra individnivå til samfunnsnivå Etter 1970 har mye av forskningen dreid seg om hvilke langtidsvirk­ ninger massemediene påfører kultur og samfunn. Forskningen flyttet altså interesseområdet fra individ- til samfunnsnivå. På individnivået er vi klar over at mediebudskap er mer egnet til å bekrefte holdninger enn til å endre holdninger. Mediene kan til en viss grad påvirke holdninger i et samspill med personlig kommunikasjon.

Tegn kan ha ulik betydning i ulike samfunn. Vi rister på hodet når vi mener nei, og nikker når vi mener ja. I India og Sri Lanka har disse teg­ nene omvendt betydning. En nordeuropeer som ikke tar øyekontakt med en samtalepartner blir oppfat­ tet som unnvikende eller kanskje uærlig. I mange andre kulturer er dette et tegn på respekt.

I 1980- og 1990-årene har medieforskningen konsentrert seg mer om semiologi, som er læren om tegn og om tegnenes betydning. Hvert tegn har en betydning som vi kaller kode. En kultur har et bestemt system av tegn og koder. Noen teoretikere ser alle menneskeskapte ytringer som tegn. Tale, skrift, malerier, klær, frisyrer, arkitektur og musikk er alt sammen tegn som blir brukt til å overføre en kode fra et individ til et annet. Mediene bruker tradisjonelle tegn i gamle og i helt nye sam­ menhenger. De bruker også tabutegn. Mediene er derfor viktige bidragsytere til å opprettholde eller endre sammenhengen mellom tegn og kode. Når sammenhengen mellom tegn og kode blir endret, endrer også kulturen seg. Alle kulturer endrer seg over tid, men mange mener at mediene bidrar til å endre en kultur raskere.

Oppgaver 1

Bruk to-stegs hypotesen til å forklare hvordan en ny klesmote kan slå gjennom i et ungdomsmiljø.

2

Lag en liste over ti tegn eller symboler som er viktige i den kulturen du tilhører.

3

Klær hører til de viktigste tegnene vi bruker i samfunnet vårt. Hva kan du signalisere ved å velge spesielle klær? Hvorfor er klær med spesielle merker så attraktive?

4

Ungdomskulturer innfører ofte mange tegn som er uforstå­ elige for den eldre generasjonen. Hvorfor skjer det?

medier, individ og samfunn

157

Påvirkning i mediesamfunnet Mediene kan gi oss et glimt av verden utenfor oss selv. De kan være et kameraøye og en mikrofon som ser og hører for oss når vi ikke selv er til stede. Men mediene gir oss ikke hele virkeligheten. Journalister, pro­ dusenter og redigerere velger ut og tolker det de ser og hører, og sender sin redigerte versjon av virkeligheten videre til oss. Denne formidlerog fortolkerrollen er et viktig kjennetegn ved medienes rolle. Vi opp­ lever og lærer gjennom indirekte erfaring og forholder oss både til vår egen virkelighet og til en redigert virkelighet formidlet av mediene. Ofte har vi ingen mulighet til å undersøke om medienes tolkning stem­ mer med vår egen oppfatning av verden. Mange forskere er opptatt av hvordan dette kan endre virkelighetsbildet vårt på lang sikt.

De fleste studiene av mediepåvirkning er utført i USA, og resultatene kan ikke uten videre overføres til norske forhold. Men også her til lands har vi opplevd at fjernsynet kan ha stor gjennomslagskraft. Mange fulgte store deler av OL på Lillehammer i 1994 fra fjernsynskroken. Det er en indirekte erfaring av virkeligheten. Likevel følte mange nordmenn at de virkelig tok del i det som skjedde, og det norske folket som helhet ble påvirket av de olympiske lekene. OL innførte nye tegn og symboler som var med på å endre eller forsterke oppfatningen av hva det vil si å være norsk. Det gjorde også at nasjonalfølelsen ble sterkere, og mange var svært stolte over å være nordmenn.

Påvirkningens mange ansikter Massekommunikasjon skjer gjennom ulike kanaler og har mange for­ skjellige former. Budskapene kommer pakket inn på stadig nye måter, men medienes evne til å påvirke endrer seg ikke. Det er de samme grunnleggende teknikkene som blir brukt i dag som for femti år siden, selv om presentasjonsformen har endret seg radikalt. Den som vil nå ut med et budskap, må velge hvilken kanal hun vil bruke, og hvordan budskapet skal presenteres. Valg av kanal og utfor­ ming avhenger blant annet av forholdet til objektivitet og sannhet. Informasjon Hva legger du i ordet informasjon? Er det et positivt, negativt eller nøy­ tralt ord? Når vi mottar informasjon, venter vi at innholdet skal være objektivt og sant. De fleste menneskene aksepterer uten innvendinger at myndighetene driver informasjonskampanjer som handler om helse, sikkerhet og menneskerettigheter. Men kampanjer som rører ved ver­ diene våre, blir ofte kritisert, for eksempel kampanjer som informerer

En amerikansk forskergruppe har undersøkt hvordan kommersielle fjernsynskanaler presenterer verden for seerne. De fant ut at kvinner, barn og etniske minoriteter var underrepresentert i fjernsynspro­ grammene. Vold var i tillegg mye mer utbredt i fjernsynsseriene enn i virkeligheten. Forskerne fant også ut at storkonsumenter av film og fjern­ syn hadde en oppfatning av virkelig­ heten som samsvarte bedre med fjernsynsserienes framstilling enn med den virkelige verden. Det var ikke tilfellet for lavkonsumenter. Storkonsumentene vurderte ofte omfanget av vold og andre lovbrudd i sitt eget nærmiljø til å være større enn det i virkeligheten var.

På mange måtar medverkar media til å avgjere kva vi skal vere opptek­ ne av, glede oss over eller bekymre oss over til alle tider. Media skapar langt på veg vårt bilete av den verda som omgir oss.

(St. meId. 32: 1993 Media i tida)

158

edier, individ og samfunn

oppgaver 1

2

Har du vært på pakketur til syden? Var det samsvar mellom det bildet av feriestedet som ble presentert i katalogen,og slik du opplevde det i virkeligheten? Hva hadde turoperatøren lagt vekt på da de valgte ut informa­ sjonen som ble presentert i kata­ logen? Noen ganger ønsker vi at mediene skal gjenspeile virkelig­ heten mest mulig. Andre ganger ønsker vi oss fantastiske fortel­ linger, fantasi og avstand. Hvilke krav stiller du til - nyhetsformidling - såpeoperaer - kriminalfilmer - science fiction - sportsoverføringer - debatter

om hvordan vi kan beskytte oss mot seksuelt overførbare sykdommer. Det kan være fordi det er vanskeligere å trekke grenser for hva som er objektivt og sant, og hva som er verdiformidling i slike spørsmål. Grensen mellom informasjon og propaganda er ikke alltid tydelig.

Det er heller ikke alltid lett å avgjøre hva som er informasjon, og hva som er reklame. Det kan være nyttig for oss å vite at et produkt ikke inneholder kunstig farge eller er testet på dyr, men det er også en opp­ lysning som kan overtale oss til å kjøpe produktet. I dag engasjerer politiske partier markedsføringseksperter og reklamekonsulenter for å overtale flest mulig velgere til å stemme på dem. Det vil si at reklame og informasjon glir over i hverandre. Valgkampanjer er systematiske forsøk på å overtale oss til å stemme på et bestemt parti, men vi trenger også informasjon for å velge et parti som vil kjempe for de sakene vi mener er viktige. Utfordringen er å skille mellom det som er objektivt og sant, og det som er subjek­

tivt, ensidig eller usant. Propaganda Propaganda vil si å bruke påvirkning som middel bevisst og aktivt for å nå målet, som er overtalelse. Propaganda betyr egentlig å spre eller utvide. Vi knytter gjerne begrepet til Hitler-Tysklands krigføring i 1939-45, men propaganda blir også brukt i dag. Det er en type informa­ sjon som har til hensikt å styre, overtale, skape eller hindre holdninger og handlinger. Propaganda blir særlig brukt i land som er i krig eller i krigsliknende situasjoner. For propagandasenderne er det viktigere å nå målet enn å formidle sannheten. En krigsmakt kan gjerne skjule eller for­ dreie sannheten for å overbevise befolkningen om at den gjør det riktige.

Reklame Reklame og markedsføring handler om påvirkning. De som lager rek­ lame, prøver å overbevise oss om at et produkt er nyttig og nødvendig nettopp for oss. Mange regner reklame som den mest direkte formen for påvirkning. Derfor var det forbud mot reklame i norsk radio og fjernsyn fram til 1987. I dag er det forbud mot alkoholreklame, tobakksreklame og reklame som retter seg spesielt mot barn.

Makt og medier Mediene spiller flere roller i det politiske livet. Vi skal se nærmere på en av dem, nemlig det vi kaller medienes saklistefunksjon. Ved å rette søkelyset mot utvalgte saker kan mediene fastsette saklista for politi-

medier, individ og samfun

159

kerne. De sakene som får spalteplass og sendetid i aviser og fjernsyn, står i sentrum for politikernes oppmerksomhet, og de er også viktige for vanlige mennesker. Hedstrømsaken fra høsten 1995 er et godt eksempel på hvordan mediene styrer den politiske saklista. En avis avslørte at medlemmer av Fremskrittspartiet hadde nær kontakt med personer i rasistiske miljøer. Det førte til at innvandringspolitikken ble svært sentral i valg­ kampen. Saker som ikke når fram gjennom mediene, blir fort glemt, også av politikerne. Det er vanskelig å skape interesse for en sak som journalistene ikke er interessert i.

Mediene kan også fungere som ordstyrere, det vil si at de bestemmer hvem som får uttale seg i presse, radio og fjernsyn. Mennesker som ikke får formidlet synspunktene sine i mediene, blir lett usynlige i samfunnsdebatten. Mediene kan også velge ut hvilke sider av en sak som skal belyses.

Medier og politikere er gjensidig avhengig av hverandre. Politikernes utspill er godt stoff for pressen, og politikerne trenger massemediene for å nå ut til velgerne med budskapet sitt. Dette vekselspillet har begge par­ ter nytte av. Men mange politikere føler seg til tider utnyttet av mediene. De blir tvunget til å presentere politikken på en måte som egner seg for mediene, og til å arbeide med de sakene som mediene setter på saklista. Kampen for å få visse saker på saklista kan føre til et slags "utspillsdemokrati" der den langsiktige planleggingen forsvinner. I stedet er det mediene, eller de som greier å vekke journalistenes interesse, som avgjør hva allmennheten skal rette oppmerksomheten mot. Saker som er konkrete og personorienterte, egner seg godt for framstilling i en avisartikkel eller i et fjernsynsprogram. Det er verre å finne spalte­ plass eller sendetid til å presentere en teoretisk problemstilling eller en langsiktig målsetting. Mediene foretrekker konkrete saker og framstiller dem ofte på en for­ enklet måte. De kan tilspisse en konflikt, gi ordet til dem som har de mest motstridende meningene, overse personer som viser vilje til kompromiss, beskrive et uvanlig og utilsiktet fenomen i stedet for gjennomsnittstilfellet, eller skildre mennesker som enten gode eller vonde, ikke med en blanding av gode og dårlige egenskaper. Dette gjør mediene for å fange lesernes eller seernes oppmerksomhet. Det er lettere å forstå og ta stilling til en konkret og forenklet konflikt enn til et sammensatt problem med flere sider og nyanser. Dessuten er det

Regjeringen laget i 1994 en infor­ masjonsvideo for norsk medlemskap i EU. Den gikk svært kortfattet og litt ironisk gjennom alle de vanlige innvendingene mot EU-medlemskap og leverte samtidig på hvert punkt en massiv argumentasjon for EU. Motstanderne hevdet at dette var et sterkt partsinnlegg, og at videoen var mer propaganda enn informa­ sjon fordi den holdt tilbake nesten alt av motpartens synspunkter.

Hedstrømsaken Søndag 3. september 1995, en uke før stortingsvalget, avslørte Dagbladet at Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Øystein Hedstrøm var aktiv deltaker på et lukket møte arrangert av Den Norske Forening sammen med sen­ trale personer i det norske nazist- og rasistmiljøet. Senere fulgte flere artikler som påviste en tett forbin­ delse mellom medlemmer av Fremskrittspartiet og rasistiske orga­ nisasjoner Hedstrømsaken dominerte mediene den siste uka før stortingsvalget. Fremskrittspartiets leder Carl I. Hagen ble en sentral person i innspurten av valgkampen. Hedstrømsaken domi­ nerte forsida av Aftenpostens mor­ genutgave i fire av de siste sju utgi­ velsene før valget. VG og Dagbladet hadde saken på sine førstesider i to dager. Saken ble fikk også stor plass i radio og fjernsyn. Innvandrings­ politikk ble etter dette det domine­ rende temaet i valgkampen.

160

iedier, individ og samfunn mange som kjemper om interessen vår, og vi faller fort av lasset når vi må bruke tid og krefter på å forstå hva saken dreier seg om.

Slik opplevde tidligere stortings­ representant Torild Skard medienes dagsordenfunksjonen i sin tid på Stortinget. «Ofte gjaldt det begivenheter som hadde foregått dagen før og stod omtalt i dagens avis, og det hendte at jeg ble oppringt så tidlig om mor­ genen at jeg ikke engang hadde stått opp, langt mindre åpnet en avis. Journalistene kunne gi noen kjappe opplysninger over telefonen - og krevde så svar med det samme. Bad jeg om en time eller to til å tenke meg om, sjekke eller konfere­ re, fikk jeg nesten bestandig nei. Journalistene hadde ikke tid til det jeg måtte enten si noe der og da og ta sjansen på ikke å si noe altfor dumt, eller gi fra meg anledningen til å komme til orde.»

Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten inn­ blanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjen­ nom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser

(Fra Menneskerettighetene, artikkel 19)

Et samfunn der mediene styrer debatten og kontrollerer hva slags informasjon som kommer ut, kaller vi ofte et "medievridd samfunn". Skal mediene styres? Ytringsfrihet er en menneskerett. Den norske grunnloven garanterer trykkefrihet, og vi tolker det også som frihet for etermediene. Trykkefriheten sikrer alle mennesker rett til å si sin mening, på den måten og gjennom de kanalene den enkelte velger.

Ytringsfrihet er viktig for at et demokrati skal fungere. Ytringsfriheten sikrer innbyggerne rett til å si sin mening om måten landet blir styrt på, og dermed får myndighetene tilbakemelding og korrektiv fra befolkningen, også utenom valgene. Det sikrer at de ikke tar beslut­ ninger som strir mot hele folkets ønsker. En fri offentlig debatt er også et viktig forum for gode ideer. Her kan mennesker som ikke er poli­ tikere, gi råd og komme med innspill til dem som styrer landet. Ytringsfriheten sikrer den enkeltes mulighet til å delta i de demokratiske prosessene, noe som er en forutsetning for personlig utvikling og vekst.

Kampen mot monopolet - for ytringsfrihet? Mediene forvalter ytringsfriheten. Aviser, radio og fjernsyn er de vik­ tigste kanalene våre når vi ønsker å nå ut med et budskap til mange mennesker. Men selv om alle har rett til å ytre seg, får ikke alle adgang til avisspalter eller radio- og fjernsynsstudioer. Journalister, programskapere og de som eier mediene, kan unnlate å gi en person eller en gruppe personer adgang til massemediene. De kan også overse saker eller personer, mer eller mindre bevisst. Dette kan føre til at viktige emner blir glemt av mediene, eventuelt at ikke alle partene i en sak kommer til orde. Noen hevder at ytringsfriheten ikke var reell i etermediene før NRKmonopolet ble brutt i 1981. Ytringsfriheten var et viktig argument for å oppheve kringkastingsmonopolet. De fleste som søkte om konsensjon til å starte radio- eller fjernsynskanaler, fikk tillatelse. Terskelen for å slippe til på lufta ble like lav som for leserspaltene i lokalavisene. Det ble ikke stilt krav til innhold eller formidlingsevne. Mange opp­ fattet det nye mangfoldet som svært positivt for samfunnsdebatten,

mens andre hevdet at flere kanaler ikke nødvendigvis betydde at flere mennesker fikk slippe til. Noen mente at kommersialiseringen ville

161

medier, individ og samfuni resultere i ensretting av innhold og form, slik at det ble mer enfold enn mangfold på sikt.

oppgave

Politikk og journalistikk Medier er en viktig del av kommunikasjonssystemet i alle land, men mediene er organisert på forskjellig måte. Til grunn for organiseringen ligger alltid et syn på ytringsfriheten og på pressens oppgaver. Samfunns- og medieforskere kaller det medieideologi eller presseideologi. Det er nær sammenheng mellom ytringsfrihet og politisk system. I autoritære regimer er mediene ofte underlagt et departement og blir brukt som politisk styringsverktøy. I et slikt system risikerer en ofte straff for å formidle et budskap som strir mot makthavernes politikk. Slike betingelser for mediene er helt utenkelige i et demokrati. Internasjonale avtaler Å utforme lovgivning for mediene er vanskelig. Utviklingen skjer

1

Forklar hva som menes med medienes dagsordenfunksjon.

2

Hvorfor er ytringsfrihet så viktig i et demokrati?

3

Se på programoversikten for fjernsynet i dagens avis. Sammenlikn tilbudet i de ulike kanalene. Er tilbudet preget av mangfold, eller er kanalene like? Er det noen kanaler som bidrar spesielt til å øke mangfoldet?

4

Lag en liste over argumenter for og mot et kringkastingsmonopol.

raskt, og de politiske organene ligger alltid i etterkant. Dessuten er mange medier internasjonale. De har lyttere, lesere eller seere i flere land og lar seg derfor ikke regulere av norske lover. Det er nødvendig at flere land blir enige og inngår internasjonale avtaler om hvilke regler som skal gjelde for pressen.

Internett er et godt eksempel på at det ikke er mulig for myndighetene i ett land å regulere mediene gjennom lovverk. Internett er tilgjengelig for alle som har datamaskin og modem. En enkeltperson kan legge ut den informasjonen han ønsker, og informasjonen er da tilgjengelig for alle nettbrukere. Internett tar ikke hensyn til hvilket land brukeren er i, og kan derfor bare reguleres gjennom internasjonale avtaler. Europakommisjonen har oppfordret alle medlemslandene i EU til å sørge for at illegalt og skadelig innhold ikke blir spredt på Internett. Kommisjonen mener at medlemslandene må sørge for at Internett ikke krenker menneskeverd og personvern, og at barn blir beskyttet. Kommisjonen mener at den beste måten å regulere Internett på, er å sørge for at tilbyderne og brukerne tar ansvar og sørger for at skadelig innhold ikke blir spredt. De foreslår også å ta i bruk tekniske tiltak for å stoppe illegalt innhold. Dette må i så fall reguleres gjennom interna­ sjonale samarbeidsavtaler.

11996 innførte USA en lov som skulle forby spredning av visse typer innhold på Internett. Loven ble senere forkastet som grunnlovs­ stridig, men ble anket inn for ameri­ kansk høyesterett. Loven hadde ingen geografiske begrensninger og var uklar. Den amerikanske grunn­ loven beskytter sterkt ytringsfri­ heten, og lovforslag som strir mot dette prinsippet, blir ikke vedtatt.

162

edier, individ og samfunn Overordnete mål i mediepolitikken Det blir gjort mye for å samordne mediepolitikken, noe som er tydelig i utredningsdokumenter og i nytt lovverk. Lov om kringkasting regu­ lerer både riksradio og nærradio, riksfjernsyn og lokalfjernsyn. Lov­

verket blir laget med tanke på å oppfylle politiske mål. Mediene er blant annet viktige kulturformidlere. Styringsdokumentene for NRK inneholder målsettinger for kulturformidling. Kulturbe­ grepet er utvidet og omfatter idrett og ny musikk i tillegg til tradisjon­ elle kulturytringer som teater og klassisk musikk. Kravet om minst 25 prosent nynorsk i NRKs sendinger er også et kulturpolitisk virke­ middel, der målet er å styrke nynorsk som målform.

Styrking av norsk språk, kultur og identitet var viktig da politikerne brøt monopolet og tillot nærradio i 1981. Nærradioen skal være laget av og for lokalbefolkningen og bidra til å styrke lokal kultur og identi­ tet. Mange politikere håpet at nærradioen ville være et vern mot den

internasjonale kommersielle kulturen som kom utenfra.

NRK Radio har betydd mye for norsk musikkliv og norsk språk. NRK har egne orkestre, og distriktskontorene er bevisste på å bruke musikk av lokale utøvere og komponister i sendingene sine. Vern av svake grupper er også en målsetting for den offentlige mediepo­ litikken. Samfunnet ønsker å skjerme utsatte grupper. Dette blir stad­ festet i en offentlig utredning fra 1993, Media i tida, som sier at svake grupper må vernes mot voldsinnslag og "særleg sterke uttrykk".

Oppgaver

1

Hvilke regler gjelder for bruk av Internett på skolen din?

2

Tenk deg at du er voksen og har barn som bruker Internett. Hvilke regler vil du sette opp for barna dine? Hvordan vil du

kontrollere at reglene blir fulgt?

3

Finn eksempler på radio- og fjernsynsprogrammer på NRK som viser at NRK er en kulturformidler. Er du fornøyd med

kulturdekningen, eller er det noe du savner? 4

Nevn eksempler på såkalte svake grupper som skal beskyttes mot «særleg sterke uttrykk». Er dette en fornuftig bestemmelse?

medier, individ og samfum 5

163

Er det mulig å stoppe illegalt og skadelig informasjon på Internett? Bør myndighetene sette i verk tiltak for å hindre at for eksempel porno og rasistisk propaganda blir lagt ut på nettet? Hvordan kan de gjøre dette?

Inf ormas j onskløfter Goder og byrder er ujevnt fordelt i de fleste samfunn. I Matteusevangeliet i Bibelen står det at den som har, skal få mer enn han trenger, mens den som har lite, skal bli fratatt det han har. Opphoping av goder blir derfor ofte kalt Matteusprinsippet. Med goder mener vi blant annet inntekt, utdanning, sosial status, kunnskap og tilgang til informasjon.

Kunnskap er et gode som er ujevnt fordelt i det norske samfunnet. Noen mennesker har lang utdanning, leser flere aviser og tidsskrifter, snakker kanskje flere språk og vet hvordan de kan skaffe seg ny infor­ masjon. Andre grupper har mindre kunnskap, mindre skolegang, bryr seg ikke så mye om aviser og opplysningsprogrammer på fjernsyn, og de leser lite. De vet kanskje heller ikke hvordan de skal finne fram til ny informasjon, for eksempel på biblioteket, i avisene eller i databaser. Slike forskjeller i kunnskap og i tilgang til informasjon kaller vi informasjonskløfter. I samfunnet vårt er kunnskap en ressurs som kan være en kilde til makt. Kunnskapskløftene gjør at de som allerede har mye kunnskap og makt, er de første som tar til seg ny informasjon. Massemediene når ut med informasjon til mange mennesker, og vi skulle derfor tro at massemediene er med på å minske informasjonskløftene. Det er ikke tilfellet. I stedet skaper massemediene enda dypere kløfter. Totalt sett øker massemediene befolkningens kunnskapsnivå, men det skjer på en måte som gjør at enkelte grupper hele tida har et forsprang.

Hvorfor oppstår informasjonskløftene? Ulik utdanning er en viktig årsak til informasjonskløftene i et sam­ funn. Utdanning har ikke mye å si for hvor mye tid mennesker bruker på massemedier, men det er stor forskjell på hvilke medier folk med høy og lav utdanning bruker. Grupper med høy utdanning har en mer variert mediebruk, i tillegg har de bedre grunnlag for å forstå det som blir formidlet. Høyt utdannete personer velger medier som inneholder

Informasjonskløfter og demokrati En viktig forutsetning for å delta i et demokrati er at vi har informasjon og kunnskap om samfunnet. Her spiller mediene en sentral rolle. De kan gi oss variert informasjon og muligheter til å komme til orde med synspunktene våre. Informasjons­ kløftene gjør at innbyggerne i et samfunn har ulikt grunnlag for å delta i demokratiske prosesser. Derfor er informasjonskløftene ikke bare et problem for den enkelte, men også for samfunnet som helhet. Resultatet kan bli at de som mangler informasjon, ikke deltar i demokrati­ et og dermed blir fratatt retten til innflytelse og makt.

164

Mediene forteller ofte om sult og krig i afrikanske land. En nyansert presse?

iedier, individ og samfunn

mye informasjon, for eksempel tidsskrifter, aviser og bøker. Lavt utdannete velger det vi kan kalle informasjonsfattige og underhol­ dende medier, for eksempel fjernsyn og ukeblad. Til tross for at vi ser, leser eller lytter til nyheter, er det ikke sikkert at vi forstår budskapet eller husker det i ettertid. Undersøkelser viser for eksempel at mange ikke forstår nyhetssendingene på fjernsyn. Vanskelige ord og oppsplitting av nyhetene, det vi kaller punktbelysning, øker sannsynligheten for at nyhetsmeldingen bare blir oppfattet av noen få. Jo bedre forhåndskunnskaper vi har, desto mer husker vi

av nyhetene etter sending. Med andre ord: De som kan mye fra før, lærer mye av nyhetssendingene, mens de som kan lite, lærer lite nytt. Dette bidrar til å gjøre informasjonskløftene dypere. I samfunnet vårt har vi tilgang til store mengder informasjon. Det kan være vanskelig for den enkelte å holde oversikt over alt og finne fram til den informasjonen han eller hun trenger. I et samfunn med over­ flod av informasjon er det de som best kan sortere, lagre og finne fram til relevant informasjon, som kommer gunstigst ut. Menneskene har forskjellig utdanning og ulikt kunnskapsnivå, de velger ulike medier og forstår medienes budskap i ulik grad. Dette er med på å holde informasjonskløftene ved like og kanskje gjøre dem dypere.

medier, individ og samfun

165

Mennesker bosatt i ulike verdensdeler har ulik tilgang til mediene.

Informasjonskløfter skyldes ikke bare egenskaper ved publikum. Informasjonen kan bli presentert slik at den er vanskelig å forstå, eller på en måte som gjør at folk ikke oppfatter det som relevant informa­ sjon. Det kan være språket, innholdet eller presentasjonsformen som fører til at mange ikke tilegner seg informasjonen og kunnskapen.

166

edier, individ og samfunn

oppgaver 1

Forklar begrepet informasjonskløft.

2

Nevn eksempler på goder som er ujevnt fordelt i det norske sam­ funnet. Nevn eksempler på goder som er ulikt fordel mellom i-land og u-land.

3

Hvorfor bidrar ikke masse­ mediene til at kunnskap blir jevnere fordelt?

4

Finn fram til hjemmesidene ti! nyhetsbyrået IPS Norge på Internett, eller ring til kontoret i Oslo og be om informasjon. Hva er spesielt med dette nyhets­ byrået? Tror du at de bidrar til å redusere informasjonskløftene?

5

Vil innføringen av ny teknologi bidra til at infromasjonskløftene blir enda dypere? Begrunn svaret ditt. Hvem vil vinne og hvem vil tape på utviklingen?

Likevel er det ikke slik at massemediene er opphavet til informasjons­ kløftene. Det er andre ulikheter i samfunnet som er den egentlige årsa­ ken. Informasjonskløftene eksisterte før massemediene ble skapt.

Kløften mellom rike og fattige Informasjonskløfter eksisterer ikke bare mellom sosiale grupper innenfor et land, men også mellom ulike land og ulike grupper av land. Vi har lenge vært klar over den økende informasjonskløften mel­ lom rike og fattige land. Denne kløften viser seg både i mangelen på relevant informasjon og i konsentrasjonen av ny kommunikasjonstek­ nologi. En firedel av nasjonene i verden disponerer 90 prosent av informasjonsressursene og informasjonsteknologien i verden. 80 pro­ sent av verdens befolkning mangler telefon. Det er flere telefoner i bydelen Manhatten i New York enn i hele Afrika sør for Sahara. India har 8 millioner telefonlinjer og 900 millioner innbyggere. Nyhets­ meldinger går hundre ganger så ofte fra den nordlige halvkula til den sørlige som omvendt. Fattige land har få journalister, lite teknologi og ofte streng sensur. Det viser at den fattige delen av verden er under sterk innflytelse av vestlige land og vestlig kultur. Utbredelsen av fjernsynet har forsterket denne utviklingen. Fjernsynssendingene for­ midler en vestlig livsstil og vestlige verdier. Slik påvirkning kan vi kalle kulturimperialisme.

Informasjonskløfter i framtida Internett tar oss med på den "elektroniske informasjonsmotorveien" . Mange tror at den nye kommunikasjonsteknologien kommer til å endre kulturen vår like dramatisk som Gutenbergs boktrykkerkunst endret samfunnet i middelalderen. Det er fare for at ikke alle mennes­ ker får tilgang til teknologi og kunnskap om hvordan de skal finne fram i informasjonsstrømmen. Det kan føre til at informasjonskløftene blir dypere, noe som igjen kan resultere i at enkelte grupper mister eller får redusert mulighet til å påvirke fordelingen av goder og byr­ der i samfunnet. Men det er også mulig at nye kanaler for informasjon og kommunikasjon vil styrke demokratiet ved å gi flere grupper i samfunnet mulighet til å påvirke politiske avgjørelser.

laroiii

produksjonslære - avisproduksjoragi

169

Produksjon sl ære - Avisproduksjon En avis er en bedrift som består av flere avdelinger. Avdelingene har ulike oppgaver. Redaksjonen skriver tekst, tar bilder og redigerer stoff fra andre kilder, annonseavdelingen selger og utformer annonser, produksjonsavdelingen trykker avisa, distribusjonsavdelingen bringer den ut, og økonomiavdelingen har oversikt over inntekter og utgifter. Hvordan arbeidet blir fordelt, og hvor mange som jobber i hver avde­ ling, avhenger av størrelsen på avisa. I en liten lokalavis kan en person gjøre flere ulike jobber, mens de ansatte i store aviser ofte har spesiali­ serte oppgaver.

Redaksjonen En gjennomsnittlig avisredaksjon består av ansvarlig redaktør, journa­ lister, fotografer og en vaktsjef. Redaktøren er ansvarlig for alt som står på trykk i avisa. Han tar de endelige avgjørelsene i vanskelige spørs­ mål, for eksempel om avisa skal trykke en artikkel eller et bilde som er kontroversielt. Større aviser kan ha flere redaktører: Nyhetsredaktør, kulturredaktør, utenriksredaktør, sportsredaktør osv., der hver redak­ tør har ansvar for sin avdeling. Vaktsjefen er den daglige lederen i redaksjonen. Hun bestemmer hvilke saker avisa skal skrive om, og fordeler jobbene til journalistene og fotografene. Dette skjer ofte på et redaksjonsmøte, der journalistene og vaktsjefen diskuterer hvilke saker som er viktige den dagen. Vaktsjefen bestemmer i hovedsak også hvordan sakene skal priorite­ res på avissidene - hvilken sak som skal være morgendagens hovedoppslag, og hvilke saker som bare skal presenteres i notisform.

Journalistene begynner ofte dagen med å orientere seg i dagens nyhets­ bilde. De leser vanligvis flere aviser og hører nyhetene i radio, slik at de er godt oppdatert når de kommer til redaksjonsmøtet. Journalistene kan selv være med på å bestemme hvilke saker de vil dekke. Vaktsjefen lytter til meningene deres, men noen ganger blir journalistene pålagt å dekke bestemte saker.

Når en avis forlater trykkeriet og distribueres til aviskiosker, butikker og abonnenter, er redaksjonen alle­ rede igang med å forberede neste utgave. Nyhetene sover aldri!

170

Etter redaksjonsmøtet går journalistene i gang med dagens arbeid. Noen drar på pressekonferanser eller oppsøker intervjuobjekter, andre arbeider på kontoret hele dagen. Telefonen er et viktig arbeids­ redskap for journalistene. Det kan være et tidkrevende arbeid å få tak i de kildene som trengs for å skrive om en sak. Journalistene i de store avisene har gjerne sine spesialområder som de arbeider med og kan mye om. De kan spesialisere seg på politikk, kultur, økonomi, krimi­ nalitet, sport eller sosial- og helsestoff. I små aviser er ikke journalis­ tene så spesialiserte og må derfor dekke flere stoffområder. Fotografene får jobbene sine fordelt av vaktsjefen. De kan ofte dra sam­ men med en journalist for å dekke en pressekonferanse eller et arran­ gement, eller de kan reise ut for å ta bilder av spesielle personer eller

finne gode motiver som kan illustrere artikler. Desken

Desken kan vi godt kalle avisas kommandosentral. Her sitter vakt­ sjefen, og hun har full oversikt over alt som skjer. Hun vet hvilke saker journalistene arbeider med, og hva slags artikler hun vil få inn i løpet av dagen. Vaktsjefen følger også med på nyhetene i radio og fjernsyn, på NTB og andre nyhetsbyråer. Vaktsjefen vet hvor mange sider det skal være i morgendagens avis, og må prioritere de sakene hun ønsker å ha med. Hun leser det som kommer inn fra journalistene, og stram­ mer opp artikler som er for lange, eller der språket ikke er godt nok. Alt etter avisas størrelse finner vi også redigerere på desken. Sammen med vaktsjefen tegner de ut grovskisser av de enkelte sidene. De lager titler og bestemmer hvor mange og hvor store bilder som skal være med. Skissene går videre til desktypografene. Her blir sidene brukket om på dataskjermer, før de blir sendt elektronisk og laget om til trykkplater.

Tempoet på desken er ofte høyt, særlig når det nærmer seg “dead­ line", det tidspunktet da alt må være klart og avisa skal gå i trykken. Tidligere var det et klart skille mellom desken og den tekniske avde­ lingen som stod for selve produksjonen av avisa. Innføring av ny teknologi har gjort skillet mellom redaksjonen og den tekniske avde­ lingen mer flytende. Før datateknologien ble innført i avisredaksjo­ nene, utformet typografer avissidene. Fotografene tok bilder, mens journalistene skrev tekstene. Datateknologien endret de spesialiserte arbeidsoppgavene og resulterte i at flere og flere journalister selv begynte å brekke om på skjermen (plassere oppslag og bilder).

produksjonslære - avisproduksjo Journalistene utfører nå arbeid som tidligere bare var overlatt til typo­ grafer. Journalistene kan derfor mange steder selv bestemme hvordan presentasjonen skal være. Utfordringen er likevel å presentere avis­ sidene slik at sak og innhold blir interessant og lett tilgjengelig for avisleserne. Konsekvensen er at journalistene må få bedre kunnskap og innsikt i forholdet mellom tekst, bilde og presentasjon.

Skoleavisa Det fins mange framgangsmåter å velge mellom når dere skal lage skoleavis. I tillegg til valg av framgangsmåte er også evnen til sam­ arbeid og til å holde avtaler helt avgjørende for et godt resultat.

Ansvaret "Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!" Sitatet er hentet fra pressens "Vær varsom"-plakat. Selv om en skoleavis i det store og hele ikke kan sammenliknes med en dagsavis, hviler det samme ansva­ ret på dem som lager avisa. Å spre tekster gjennom et medium gir makt. Derfor har pressen en "Vær varsom"-plakat. Paragrafene i plakaten skal være en rettesnor for journalister, fotografer og grafisk personale for hva som kan trykkes. I avisredaksjonene diskuterer en stadig de etiske grensene, og dere bør arbeide på samme måte. "Vær varsom"-plakaten bør derfor henge på veggen i skoleavisas redaksjonsrom!

På en skole er rektor ansvarlig for alt som blir gitt ut i skolens navn. Rektor er altså egentlig skoleavisas ansvarlige redaktør, selv om skole­ avisa har egen redaktør. Hvordan dere vil ordne det praktisk med rek­ tor, må bli opp til dere selv, men det er viktig at linjene er klare!

Målgruppa Når dere skal lage skoleavis, bør dere bruke mye tid på å tenke gjen­ nom og diskutere hva dere vil med avisa, og hvem som er mottaker­ gruppe. Godt forarbeid lønner seg alltid. Husk at avisa skal bli lest, og at mottakerne skal se fram til neste utgave. Som medlem av skoleavisredaksjonen er du journalist og arbeider på samme måte som journa ­ lister i en vanlig avis. Skoleavisa skal informere, skape debatt og underholde. Innholdet Innholdet i skoleavisa bør være aktuelt når avisa kommer ut. Det tar ofte lengre tid å lage en skoleavis enn en først tror. Dersom dere vet at det kommer ut flere utgaver, kan det være nyttig alt fra starten å ha

171

172

ijonslaere - avisproduksjon faste innslag, for eksempel spørrespalter eller temasider. Faste vignet­ ter eller figurer fra nummer til nummer gjør at leseren kjenner seg igjen og lettere finner fram i avisa. Bestem formatet og sidetallet, da vet alle i redaksjonen hvor mye plass som står til disposisjon. Lag gjerne skisser av hver side for å avgjøre hvor oppslagene skal plasse­ res. På den måten ser dere også hvor mye plass oppslagene tar. Da får dere lett oversikt og ser om dere har nok eller for lite spalteplass. Organisering

Gi skoleavisa et navn som passer til avisas målgruppe og til innholdet. Dere kan gjerne knytte en logo til navnet eller et symbol som går igjen på ulike steder i avisa. Det forsterker avisprofilen.

Når dere har definert målgruppa og innholdet, er det viktig å bli enig om hvordan arbeidet skal fordeles i gruppa. Det tar tid å lage avis, og dere må finne en arbeidsmodell og en arbeidsfordeling som holder helt til avisa er klar for utsending. Hvordan arbeidsfordelingen i redaksjonen skal være, er det sikkert utallige meninger om. Uansett hvilken modell dere velger, kreves det en leder. Lederens viktigste oppgave er å ha oversikt, vite hva som skal gjøres, og hjelpe til dersom arbeidet stopper opp. Lederen kaller inn til redaksjonsmøter og passer på at tidsrammene blir holdt.

Er det mulig å få til, kan det være nyttig å besøke en virkelig avis­

redaksjon. Der kan dere diskutere arbeidsplanen dere har laget.

Svart på hvitt Journalistiske sjangrer og skrivemodeller Det fins mange journalistiske skrivesjangrer, for eksempel nyhetsartikkel, intervju, referat, leder, reportasje, notis, petit og bakgrunnsstoff ("feature"). Vi skal ta for oss nyhetsartikkelen, reportasjen, referatet og bakgrunnsstoffet. Nyhetsartikkelen Nyhetsartikkelen dominerer innholdet i dagspressen, og det bør også være den vanlige sjangeren for de fleste skoleavistekstene. To tommelfingerregler gjelder for nyhetsartikkelen. For det første skal den gi leseren svar på spørsmålene hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor: Hva skjedde? Hvem var innblandet? Når skjedde det? Hvor? Hva var årsaken? Hvordan skjedde det? Den andre regelen gjelder prinsippet om fallende viktighet. Det vil si at det viktigste skal komme tidligst mulig i ingressen. Ingressen er den teksten som står med uthevet skrift i innledningen til en artikkel. Resten av poengene i artikkelen blir så presentert videre i brødteksten etter hvor viktige journalisten mener at

produksjonslaere - avisproduksjonM de er. Skrivemodellen vi her gjør bruk av, er den omvendte pyramiden. For nokså få år siden, da avisa ble laget ved at tekstspaltene ble limt opp på store ark før avfotografering, var denne modellen hensikts­ messig. Ble plassen for liten, kunne en bare klippe artikkelen bakfra uten at viktige poenger gikk tapt. I dag, når sidene blir brukket om på skjerm, er det mye lettere å regulere plassen for å få artikkelen inn. Andre skrivemodeller har derfor vunnet fram i avisredaksjonene. De fleste bygger på prinsippet om fallende viktighet, men skiller seg fra den omvendte pyramiden ved å ta i bruk andre elementer.

Champagneglassmodellen skiller seg fra pyramiden gjennom slutt­ poenget: Glasset har en stett, artikkelen har et sluttpoeng. Ved at artik­ kelen ikke forsvinner ut i det store intet, kan journalisten skrive saken som en enhet: Hovedpoenget i ingressen, et godt sluttpoeng som innramming av nyhetsartikkelen. Hey-you-see-so er navnet på en annen modell. Her skal saken tidlig gripe tak i leseren: "Hey you!" Deretter følger poengene i saken etter hvor viktige de er. Halen peker på konsekvensene: "See so!"

Reportasjen Reportasjen er en utdypende nyhetsartikkel. Avisene bruker denne sjangeren i større saker som gjerne blir presentert gjennom flere artik­ ler. Reportasjen skal bære preg av at journalisten har vært til stede, og framstillingen følger de modellene vi har nevnt ovenfor. Referatet Ordet referere betyr å gjenfortelle. Det gamle avisreferatet kan minne om dagens direktereferat i radio: Alt som skjer, blir referert - som ved en fotballkamp. I dag har avisreferatet utviklet seg bort fra det vi kan kalle protokollreferat, til et journalistisk referat der fallende viktighet også er til stede. Slik kan vi definere referatet som en sammentrengt gjengivelse av noe som er sagt eller skrevet, bygd opp etter fallende viktighet. Som journalist leter vi altså etter nyheter i foredrag og debatter, meninger hos talere og vedtak i for eksempel kommunesty­ rer. Uansett hvilket emne referatet handler om, må journalisten sette hendingen inn i en spesiell sammenheng og forklare bakgrunnen. Referatet skal ikke være farget av journalistens meninger eller inne­ holde kommentarer, det vi kaller redaksjonell "hale".

173

174

roduksjonslære - avisproduksjon Bakgrunnsstoffet ("feature")

Bakgrunnsstoffet er en vanskelig sjanger å definere. I dagspressen fin­ ner vi ofte bakgrunnsartikler i lørdags- og søndagsutgavene. De er

Referatteknikken ligger til grunn for referatet som sjanger. Som jour­ nalistisk teknikk er den grunnleg­ gende og kan brukes i flere sam­ menhenger enn referatet. Blant annet er den en grunnteknikk i reportasjen. Det viktigste når vi skal referere, er god notatteknikk. Vi kan dele notatteknikken inn i fire trinn: 1 Lytte: Lytt aktivt før du skriver noe som helst på notatblokka. Spør deg selv: Hva er det vedkommende sier? Tenk mye, skriv lite! Sett ikke ett ord på papiret før du har hørt hele setningen. 2 Vurdere: Samtidig som du lytter, må du vurdere det som blir sagt. Spør deg selv: Hva er viktig her, hva bør jeg ta med? En god del er uvesentlig. Du er på jakt etter hovedpoengene og resonnemen­ tene i sin helhet.

3 Formulere: Du skal formulere det som blir sagt på en kort, konsis og sam­ tidig forståelig måte.

4 Skrive: Som nybegynner skriver du vanligvis for mye på notatblokka. Men konsentrerer du deg mest om å skrive, går mye av forståel­ sen og vurderingen tapt. Lær deg en rask, men forståelig hånd­ skrift. Forkortelser og symboler kan være til hjelp. Gode replikker, viktige opplysninger, sentra­ le data og fakta, tall og navn er det viktig å få med seg. Stol ikke på hukommelsen: 500 blir lett til 5000, Hansen kan lett komme til å hete Johansen.

gjerne stort anlagt, med en presentasjon som skiller seg fra sakene på nyhetssidene. Men bakgrunnsstoffet kan også være en kort artikkel. Vi kan si at bakgrunnsartikkelen handler om et emne som er aktuelt, men ikke hører til dagens nyheter. Den går gjerne i dybden og kan ta i bruk intervju og reportasje. Det som bærer artikkelen, er journalistens idé og vinkling av emnet, ofte sammen med en god presentasjon. Intervjuet Intervjuet er både en egen sjanger og en journalistisk arbeidsmetode. I norsk presse dukket de første intervjuene opp i 1880-årene, men det første kjente intervjuet stod på trykk i New York Herald i 1836. Referatet har derimot vært brukt siden den første avisa kom ut i 1605.

Intervjuet blir ofte brukt for å samle inn fakta til en nyhetsartikkel. Slike intervjuer kaller vi saksintervjuer. I saksintervjuet tar journalisten sikte på å bringe fram uttalelser som kan belyse et aktuelt spørsmål. Her som i all annen journalistikk gjelder det å skille mellom vesentlig og uvesentlig. Når intervjuet skal skrives ut, er det ikke om å gjøre å få med alle spørsmål og svar som er samlet på notatblokka. Journalisten bør gjøre seg opp en mening om hva som er overflødig snakk, og skjære det bort. Intervjuet som sjanger blir ofte blandet med nyhetsartikler og reportasjer, slik at noen av intervjuobjektets svar blir skrevet inn i journalistens tekst. Forutsetningen for et vellykket intervju er at intervjueren har kjenn­ skap til både intervjuobjektet og emnet. Jo bedre du har forberedt deg, desto lettere er det å vite hva du skal spørre om, og hvordan spørsmå­ lene skal stilles. En journalist som vekker tillit, har også større forut­ setninger for å skape den avslappete atmosfæren som må til for at intervjuobjektet skal yte sitt beste. Intervjuet kan også være et portrettintervju. Formålet er da å fortelle noe om et menneske - hvem hun er, hvilke tanker hun har om spesi­ elle saker, interesser, livsstil, personlighet osv.

Hvordan skrive godt og interessant? Journalister vet at det ligger mye arbeid bak en tekst. Den journalist­ iske skriveprosessen er en hjelp til å arbeide strukturert med tekster i en avis. Vi kan dele skriveprosessen inn i fire faser.

175

produksjonslære - avisproduksj Idéfase Når avisprofilen er bestemt, er det tid for å finne ideer til artikler som passer. Ideer kan utvikles på flere måter. En av journalistens viktigste redskaper er nysgjerrigheten! Se på omgivelsene med et nysgjerrig blikk. Hva kan bli til en skriveidé her? Snakk med elever, lytt til samta­ ler og delta i diskusjoner. Samtaleemner på fester eller hjemme ved kjøkkenbordet er ofte det som opptar menneskene. Holder dere på med en skoleavis, kan dere hente ideer fra andre skoleaviser og vanlige dagsaviser. Det kan også være nyttig å legge fram alle forslag til temaer for redaksjonen, som så har ansvaret for å godkjenne forslagene. Innsamlingsfasen For å utvikle en skriveidé må du samle stoff å skrive om. Du kan begynne med å tenke gjennom:

- Hva vet du om emnet? - Hva bør du vite? - Hvor kan du hente informasjon?

Når du er ute på oppdrag, bør du observere og legge merke til stemninger og miljøer. Noter detaljer som kan gjøre teksten mer interessant. Tenk på at kroppsspråket og ansiktsuttrykket til mennesker du snak­ ker med eller intervjuer, kan fortelle like mye som det personene sier. Les og gjør flittig bruk av avisartikler, tidsskrifter, oppslagsverk, lære­ bøker, databaser og annen elektronisk eller skriftlig informasjon. En journalist gjør som oftest bruk av mer enn en kilde. I saker med flere oppfatninger er det ekstra viktig å lytte til flere.

Struktureringsfasen Stoffet som er samlet inn, for eksempel i et intervju, skal nå skrives ut. Men først må journalisten lage en skriveplan. Planen skal inneholde rekkefølgen på de ulike poengene teksten er ment å presentere. Denne fasen er viktig. Dersom jobben ikke blir skikkelig gjort, kan teksten fort bli rotete. I denne fasen bør du velge sjanger og skrivemodell der­ som det ikke alt er gjort.

Vinkling En sak kan ses fra ulike sider. Avisa velger ofte én. Vinklingen av en sak kommer til uttrykk gjennom ordbruken i tittel og tekst, størrelsen på tittelen og plasseringen i avisa.

Forberedelser til intervju: 1 Gjør deg kjent med personen du skal intervjue. Det kan være nød­ vendig å lete i oppslagsverk, på Internett, i klipparkivet i avisene, eller spørre mennesker i og uten­ for redaksjonen som kanskje kjenner intervjuobjektet. 2

Sett deg godt inn i det emneom­ rådet intervjuet skal handle om. Kilder kan være leksikon og andre oppslagsverk, klipparkiv og muntlige kilder.

3

Formuler og skriv ned de viktig­ ste spørsmålene.

4

Avtal intervjuet på forhånd og møt presis.

Den journalistiske skriveprosessen: 1 2 3 4 5

Idéfase Innsamlingsfase Struktureringsfase Skrivefase Korrigeringsfase

En idé blir en skriveidé når du vet: HVA: - hva du vil si HVORFOR: - hvorfor du vil si det HVORFOR: - hvorfor leseren skal lese det.

176

Tenk gjennom dette når du vil formidle noe: Sender: Hvem er du når du skriver: skoleelev, journalist, hardrocker, idrettshater eller hva?

Budskap: Hva vil du si? Hvorfor vil du formidle nettopp det? Kanal: Hvor skal stoffet presenteres? I en klasseavis, skoleavis, foreningsblad eller lokalavis? Hvilken sjanger skal du bruke og hvilken presen­ tasjon skal du velge for at budskapet skal nå fram til leseren?

Mottaker: Hvem vil du si noe til: klasen, lærerne, rektor, foreldre eller andre?

Skrivefasen

Når du har samlet nok informasjon og laget en skriveplan, bør du straks skrive ut teksten. Du trenger ikke å skrive om alt du har fått vite. Vær kritisk og velg bort det som ikke interesserer leseren. Formuler hovedinnholdet i et par setninger, slik at du får fram kjernen i framstillingen. Viktige opplysninger siterer du ordrett, resten kan du oppsummere med egne ord. Begynn teksten på en måte som vekker interesse. Du trenger ikke å skrive kronologisk, begynn heller med det viktigste. Skriv fortløpende uten å stoppe opp for å rette ortografiske feil. Tenk på leserne når du skriver!

Korrigeringsfasen Gjennomgå teksten grundig. Nå er det tid for å rette språkfeil, kanskje må enkelte deler også strykes eller skrives om. Den beste måten å kon­ trollere din egen tekst på er å lese den høyt for en annen person. Da avslører en ofte ulogiske sammenhenger, dårlig språk og feil bruk av ord og uttrykk. Den spontane reaksjonen fra andre er viktig. Er det en god historie? Kommer det tydelig fram hva du vil si? Er innholdet interessant for leseren? Er teksten strukturert?

"Coaching" Gjennom alle fasene foran bør dere samtale med hverandre. I avisverdenen kaller en dette "coaching". Hovedhensikten er å bygge opp selvtillit hos skriveren, slik at også det journalistiske produktet blir bedre. Dersom du hele tida får tilbakemelding på det arbeidet du gjør, kan du sikre deg at teksten virkelig kommuniserer med leseren. "Coachen" skal ikke løse skriverens eventuelle problemer, men hjelpe hamtil å finne løsningen selv.

Hvordan skal avisstoffet presenteres? Å sette sammen tekst og bilder til ferdige sider er en svært viktig del

av avisarbeidet. Selv om innholdet er bra med interessante tekster og spennende bilder, kan dere risikere at færre leser avisa dersom dere slurver med denne delen av arbeidet. Lag oversiktlige og fengende sider. Få fram det som er typisk for avisa, slik at tekst og bilder til sammen utgjør en spennende avis, ikke bare et hefte med tekster.

Avissida skal være lett tilgjengelig. Det vil si at stoffet må ordnes. Plasser stoff som hører sammen nær hverandre, og skill stoff som ikke hører sammen. Når du slår opp i en avis, finner du ofte egne sider for sport, kultur, politikk osv.

177

Erfaring og forskning viser at bildene ofte fanger leserens blikk først. Øynene våre søker etter øynene til mennesker på bildene, på samme måte som vi ser andre mennesker i øynene når vi treffer dem. Avisbilder med mennesker skaper identifikasjon med leseren. Etter bildet kommer interessen for bildeteksten. Et bilde trenger ikke nødvendigvis å si oss så mye. Kanskje er det først når vi leser bildetek­ sten, at vi får tak i helheten og meningen med bildet. Hovedtittelen, ingressen og brødteksten sammen med plasseringen på avissida utgjør helheten og de ytre rammene for oppslaget.

I filmproduksjonen gjør en bruk av ulike dramaturgiske virkemidler. Det samme kan vi si om komposisjonen av en avisside. Journalistene kan blant annet gjøre bruk av virkemidler som titler (skrift og stør­ relse), ingresser (skrift og størrelse), grafiske illustrasjoner, farger og hvite eller svarte felt. Måten oppslagene er plassert på, sier også noe om leseretningen eller lese­ rytmen. Leseretningen forteller hva som først fanger blikket, og hvordan blikket orienterer seg over avissida. Leserytmen gjør at øyet automatisk streifer innom de oppslagene redaksjonen vil sette fokus på. Dette er en form for manipulering med leseren. Psykologer har nemlig funnet ut at øynene stort sett beveger seg i en Z-bevegelse når blikket løper over avissidene. Figuren nedenfor forteller om rekkefølgen i leserytmen. Valg av skrifttyper er et svært viktig element i avispresentasjonen. Med hundrevis av spennende skrifttyper på datamaskinen kan det være fris­ tende å ta i bruk de fleste. En god regel er likevel å begrense antall skrif­ ter i en avis. Velg gjerne en antikvaskrift til brødteksten. Antikvaskrifter er kjennetegnet ved at de har seriffer, det vil si små avslutninger i endene av strekene. Groteske skrifter har omtrent lik tykkelse på stre­ kene og mangler seriffer. Slike skrifter bør helst brukes i titler.

Ny-antikva

Grotesk

Gammel-antikva

Egyptienne

®oti|K

(Diverse skrifter (fatitasisf^rifter)

178

duksjonslære - avisproduksjon Et utall virkemidler kan tas i bruk på hver avisside, men det er trolig lite hensiktsmessig. Virkemidler bør bare brukes for å lette lesingen og forståelsen av innholdet. Avdempet virkemiddelbruk er en internasjo­

Evaluering av skoleavisa: Hva er vi fornøyde med?

nal trend i avisverdenen. Dere må ha tro på at leseren oppfatter det som står på sida uten å bli "ropt" til hele tida. Ta i bruk virkemidler,

men gjør det enkelt!

Hva kunne vært gjort annerledes? Fins det noe vi bør øve på til neste utgave? Hvordan skal vi få greie på lesernes mening om avisa?

Når avisa er ferdig Straks etter at avisa er publisert, bør redaksjonen komme sammen for å gjennomgå avisa, lese tekstene, vurdere utseendet og evaluere hva som er bra, og hva som kan gjøres bedre til neste utgave.

Hva har vært positivt med sam­ arbeidet i redaksjonen? Hva kan gjøres bedre neste gang?

Oppgaver

1

Lag en avis om skolen der foreldrene er målgruppe.

2

Lag en temaavis for elever på andre studieretninger eller års­ kurs, for eksempel om miljøproblemer, musikk, prosjekt, eller et annet land.

3

Gå gjennom ulike aviser for å finne forslag til logo, faste inn­

slag og bruk av fotografier. Diskuter hva dere kan bruke som ideer i egen avis.

produksjonslære - lydproduksj

Lydproduksjon Å lage radio vil si å skape bilder med lyd! Radioen appellerer til fanta­ sien på en annen måte enn film og fjernsyn. Radioen tar oss med bort fra virkeligheten, den skaper stemninger og følelser. Men radioen er også en svært effektiv kanal for formidling av nyheter. Teknisk sett er radio enklere enn fjernsyn, og derfor er det mindre tidkrevende å skape nyhetsprogrammer i radio enn i fjernsyn. For en fantasifull programskaper byr dette mediet på et utall muligheter og utfordringer.

Et radioprogram må planlegges grundig. Før selve produksjonen kan starte, er det en rekke viktige spørsmål som må avklares. Først må programskaperne definere hva de ønsker å formidle, hvilket budskap de har. De må utforme programideen og planlegge arbeidet - hva som skal gjøres, og når det skal gjøres. Et program skal gjerne være ferdig til et bestemt tidspunkt, derfor må produksjonsplanen sørge for at produksjonen kommer i mål til rett tid. Produksjoner tar ofte lengre tid enn planlagt. Uforutsette ting som forsinker eller kompliserer arbeidet, dukker ofte opp. Da kan det være godt å ha noe ekstra tid til rådighet.

Teknisk utstyr I radioens første tiår ble lyden lagret på plater. Rent teknisk foregikk det ved at lydbølgene nærmest ble risset inn i varm voks. Etter hvert ble lyden spilt inn på båndspillere og lyden lagret på bånd.

En båndopptaker eller kassettspiller er utstyrt med "lydhoder". Når bån­ det passerer disse hodene, blir det magnetisert, og dermed blir lyden registrert. Båndene registrerer lyden på ulike måter. Dersom lyden dek­ ker hele båndbredden, har vi en monoinnspilling. Et bånd med to spor er nødvendig for å kunne spille inn stereolyd. Det fins også bånd med opp­ til 36 ulike spor. Slike bånd blir brukt ved plateinnspillinger.

Fordel arbeidet: Hva skal gjøres? Hvem skal gjøre det?

Når skal det gjøres? Hvor skal det gjøres?

Hvordan skal det gjøres?

Hvorfor skal det gjøres?

180

duksjonslære - lydproduksjon Studioet Et radiostudio er et spesialbygd rom som gir best mulig kontroll over lyden som skal produseres. Å sitte i studio kan gi en følelse av tomhet: Rommet virker "dødt" fordi det gir minimal etterklang av lyd. De fleste studioene har egne kontrollrom. Gjennom et lydtett vindu kan teknikeren i kontrollrommet se dem som er i studio, og omvendt. Det er også teknisk kontakt mellom rommene, slik at folk kan snakke med hverandre. Inventaret i et studio består vanligvis av studiobord, stoler, mikrofoner, høyttalere, høretelefoner, veggklokke og en rød lampe.

Kontrollrom og radiostudio Kontrollrommet Alle lydopptak som inngår i et radioprogram, blir samlet og redigert i kontrollrommet. Teknikeren har ansvaret for å sy sammen pro­ grammet. Det skjer ofte i samarbeid med programlederen eller produ­ senten. Redigeringsarbeidet kan være vanskelig og tidkrevende fordi innslagene med overganger av lyder eller effekter skal passe til hel­

heten. Kontrollrommet og arbeidet som foregår der, kan sammen­ liknes med redigeringsarbeidet ved film- og videoproduksjoner.

Kontrollrommet er vanligvis utstyrt med lydmikser, spolebåndsopptakere, kassettspiller, platespiller, CD-spiller, DAT-spiller og utstyr for telefonintervju. Fordi kravene til lydkvalitet er så store, er profe­ sjonelle produsenter av lyd og radio helt avhengig av spesialbygde studio- og kontrollrom med teknisk godt utstyr. Selvkjør-studio Mange moderne radiokanaler organiserer mye av studiearbeidet etter selvkjør-modellen. Det innebærer at programlederen også tar seg av

181

det tekniske arbeidet under produksjonen. Hun ordner med musikk, effektinnslag og telefonintervjuer, samtidig som hun leder prog­ rammet. Resultatet er at programledere i dag må ha langt bedre fer­ digheter enn da produksjonen var fordelt på flere personer. På den måten sparer kanalene penger.

Båndspilleren I et kontrollrom står det oftest tre spolebåndspillere. Den ene spilleren gjør opptak av programmene som blir sendt. De andre spillerne blir brukt til å avspille ferdige innslag og til å redigere innslag. I de mest moderne studioene er spolebåndspillerne erstattet av datamaskiner, slik at både redigering, avspilling og opptak kan gjøres på hardplate. Fordelene med dataredigering av lyd er mange: Lydgjengivelsen blir optimal, lagringskapasiteten øker vesentlig, og redigeringsmulighe­ tene er uendelige. Den vanligste bærbare båndspilleren har i mange år vært den såkalte spolebåndspilleren. Fordelen med denne spilleren er at det samme spolebåndet som innspillingen skjer på, kan brukes ved redigering

Selvkjør-studio

Radiojournalist på reportasjetur - med små problemer

182

duksjonslære - lydproduksjon etterpå. Innspilling på vanlige kassettbånd må først kopieres over til et spolebånd før redigering. Ulempen med bærbare spolebåndspillere er at de er dyre og tunge å transportere.

En kassettspiller er lettere å bære med seg. De første kassettspillerne ble utviklet med tanke på amatører, men størrelsen var hensiktsmessig, og de ble etter hvert også tatt i bruk av profesjonelle. Lydkvaliteten fra kassettspilleren er blitt mye bedre, men kan likevel ikke måle seg med lydkvaliteten fra en spolebåndspiller. Da kassettspilleren i slutten av 1980-årene ble populær blant radiojournalister, kom neste generasjon kassettmedium, DAT-båndspilleren ("Digital Audio Tape"). En DATspiller er mer komplisert og dyrere enn en kassettspiller, men den har større lagringskapasitet og langt bedre lydkvalitet. En DAT-lydkassett av typen C60 kan lagre like mye lyd som fire vanlige spolebånd. Det er også mulig å gjøre opptak av lyd på bærbare hardplater. DAT-spilleren er sannsynligvis bare et mellomstadium før all lydbehandling

skjer på hardplate. Slik holder du mikrofonen

Mikrofonen Uansett hvor god kvalitet båndspilleren har, kan lyden aldri bli bedre enn det mikrofonen tillater. Mikrofonen er med andre ord det svak­ este leddet ved lydopptak. Mikrofoner har forskjellig karakteristikk, det vil si at de har ulik evne til å ta opp lydbølger som kommer fra for­ skjellige retninger. Mikrofoner kan være følsomme i visse retninger eller i alle retninger. Kulemikrofonen fanger opp lyd fra alle retninger og blir ofte brukt ved intervju. Nyremikrofonen tar opp lyd forfra og blir brukt ved sang og opplesinger. Åttetallsmikrofonen er mest brukt i studio. Den fungerer godt når to personer sitter mot hverandre, fordi

den ikke tar opp lyd fra sidene. Ved alle lydopptak er det viktig å plassere mikrofonen nær lydkilden. Ute i felten må reporteren ofte gjøre opptak på steder der miljølyden

kan være forstyrrende. Da er det viktig å bruke riktig mikrofon. Mikrofonen må kunne holdes i hånda uten at håndbevegelsene gir støy, den må kunne brukes nær munnen uten at pustelyder skaper problemer eller stemmeklangen blir endret, og den bør være lite føl­ som for vind. Når vi holder en mikrofon i hånda, er støy fra hånda eller fra kabelen ofte et forstyrrende element. Dynamiske kulemikrofoner med godt isolerte mikrofonstammer (den delen av mikrofonen du holder rundt) egner seg best ved intervju.

183

- lydproduksj Avstanden fra mikrofonen til intervjueren og intervjuobjektet er også avgjørende for gode lydopptak. Hovedregelen er at avstanden mellom mikrofonen og lydkilden bør være så lik som mulig hele tida. Varierer avstanden, endrer også lydkvaliteten seg. Bruker vi en kulemikrofon, skal mikrofonen plasseres mellom personene og holdes i ro der. Det er ikke nødvendig å rette mikrofonen mot oss selv eller intervjuobjektet, fordi kulemikrofonen tar inn lyd like godt fra alle kanter. En gunstig arbeidsavstand ved intervju kan være 30-40 cm fra kulemikrofonen til personene.

Det blir laget flere ulike spesialmikrofoner. Myggmikrofonen er liten og kan festes til klærne med en enkel klype. Slike mikrofoner blir ofte brukt i fjernsyn. Det fins spesielle mikrofoner for tale, musikk og best­ emte frekvensområder, mikrofoner med hostetast og utenomhusmikrofoner. Stereomikrofonen er den teknisk mest avanserte og dyreste mikrofontypen.

Radiosendingen Lyd i mediene kan formidles på to måter: enten direkte uten redige­ ring eller i redigert form. I direktesendinger blir lyden formidlet slik den er i virkeligheten. I et redigert program blir lyden først tatt opp på bånd eller datadiskett, senere bearbeidet og redigert. Det vil si at prog­ rammet blir produsert før sending. Lydopptak kan redigeres og settes sammen med nye stemmer, effektlyd eller musikk. For lytteren kan det være vanskelig å skille mellom et direkteinnslag og et innslag som er laget på forhånd. For den som lager produksjonen, innebærer et redigert innslag helt andre arbeidsoppgaver enn en direktesending.

Redigerte lydproduksjoner kan deles i to hovedtyper: Studioproduksjoner, også kalt båndlagte produksjoner, skjer i studio, mens uteproduksjoner foregår med transportabelt utstyr utendørs eller på steder der det ikke fins studio. Studioproduksjoner og uteproduksjoner kan igjen deles inn i undergrupper eller programformater. Kjøreplan Under avviklingen av et program er kjøreplanen det viktigste arbeids­ redskapet. Kjøreplanen er en skriftlig beskrivelse av de ulike innsla­ gene et program består av. For hvert innslag inneholder kjøreplanen opplysninger om kilden, det vil si om innslaget kommer fra studio eller ligger klart på bånd eller CD-plate, og hvor lang tid det tar. Dersom innslaget er verbalt, for eksempel et intervju på bånd, blir de

Kontroller utstyret! Før reporteren reiser ut for å lage et intervju eller en reportasje, må han kontrollere at han har med alt nød­ vendig utstyr, og at det virker som det skal. En sjekkliste før avreise kan se slik ut: - båndopptaker som er i orden -tilstrekkelig med bånd - batterier som er oppladd - ekstra batterier - hodetelefoner - papir og blyant - vindhette til mikrofonen

På opptaksstedet må reporteren passe på - at opptaket ikke blir forstyrret av lyd fra tog, fly, trafikk eller andre støykilder - at opptakeren og mikrofonene virker - å teste stemmen på intervju­ objektet - å gjøre et prøveopptak

Før og etter opptak bør båndet gå 15-20 sekunder. Etter opptaket bør reporteren kontrollere lyden ulike steder på båndet og eventuelt gjøre nye opptak. Til slutt bør det tas opp­ tak av miljølyden (kontentum). Selv om reporteren har forberedt seg godt, må han være innstilt på å leg­ ge om planene dersom det skjer uventete ting. Kanskje kan overras­ kelsene brukes når innslagene skal redigeres?

184

siste ordene i innslaget skrevet på kjøreplanen. Dermed vet program­ lederen og teknikeren når de skal gå over til et nytt innslag. Ved direktesendinger er detaljerte kjøreplaner helt nødvendige for å unngå rot. Jo mer detaljert en kjøreplan er, desto større er muligheten for at programmet skal bli vellykket, både teknisk og innholdsmessig. Kjøreplanen skal være oversiktlig og godt leselig. Stor linjeavstand gir plass til notater. Det kan jo tenkes at selv den beste kjøreplanen må endres underveis, og da bør det være plass til å notere endringene. Radiointervju Et intervju i radio er på mange måter forskjellig fra et avisintervju. Et

Kjøreplan for radiosending

Alle radio- og lydproduksjoner krever planlegging. Journalisten må nøye tenke gjennom hva han vil pro­ dusere, og hvem som er målgruppe. Programlederen må vite nøyaktig hvordan innholdet skal brukes, og hvilken presentasjonsform (format) innslaget skal ha.

Det er bedre å gjøre for mange opptak enn å ergre seg over for lite stoffutvalg når det er for sent!

avisintervju foregår nærmest som en samtale, der intervjuobjektet opplever situasjonen mer avslappet enn under et radiointervju. I et studio kan det ofte skje en "forvandling" når det røde lyset for opptak kommer på. Intervjuobjektet kan plutselig bli nervøs, pulsen øker, stemmen dirrer, og kroppen blir anspent. Et intervju på fjernsyn eller i radio kan sammenliknes med en opptreden framfor et ukjent publi­ kum. Intervjuerens viktigste oppgave er derfor å forberede intervju­ objektet best mulig, skape fortrolighet og trygghet rundt selve studie­ situasjonen, slik at intervjuobjektet greier å slappe av. Et radiointervju på gata virker derimot ikke så truende på intervjuobjektet. Uansett intervjusituasjon er forarbeidet før intervjuet og selve intervjukunsten helt avgjørende for et godt resultat.

Redigering Når alle lydopptak er gjort, er det tid for neste fase i programarbeidet: redigeringen. Rent praktisk består lydredigering i å ta bort de delene av et opptak som ikke skal være med i det ferdige innslaget. Reporteren hører kritisk gjennom opptakene og luker ut partier der intervjuet er langt og kjedelig, eller når uteopptaket blir forstyrret av for mye bakgrunnsstøy eller vind. Det kan også være at rekkefølgen på spørsmål og svar bør byttes, slik at helheten blir klarere. Reporteren må hele tida spørre seg hva opptaket skal brukes til, hvem som er målgruppe, hvorfor hun vil beholde enkelte deler, og hvorfor andre deler skal klippes bort. Det kan være vanskelig å velge ut hva som skal med av et råopptak, så det er viktig å ha hovedbudskapet klart for seg hele tida. Ved intervjuer kan det være nyttig å ta bort rene faktaopplysninger og heller prøve å få fram intervjuobjektets syns­ punkter og meninger. Reporteren kan selv sammenfatte faktaopplys­ ningene i spesielle sekvenser av programmet.

produksjonslære - lydproduk Telleren på avspilleren er nullstilt når reporteren begynner å lytte til råopptaket. Slik kan hun lett finne tilbake til bestemte sekvenser i inn­ slaget. Mens hun lytter, skriver hun ned inngangs- og utgangsordene i sekvensene som skal være med i det ferdige innslaget, og noterer tal­ lene på telleverket. Deretter lager hun en redigeringsplan. Ved hjelp av redigeringsplanen kan teknikeren redigere båndet uten at reporteren er til stede, men ofte samarbeider reporteren og teknikeren både om forarbeidet og redigeringen. Redigeringen kan skje ved hjelp av ulike teknikker. Klipp og lim I et radiostudio kan en redigere ved å bruke en redigeringsmaskin. Det er en båndspiller uten mulighet for innspilling. For å høre helt nøyaktig hvor det skal klippes, må en dra båndet fram og tilbake over lydhodet på redigeringsmaskinen. Deretter klipper en lydbåndet og skjøter det sammen med spesialteip. De delene av opptaket som ikke skal brukes, blir rett og slett klipt bort. På den måten kan opptakene finredigeres ned til minste detalj. Ulempen med denne metoden er at en klipper bort og kaster store mengder teip, og mange radiokanaler velger derfor andre redigeringsmetoder. Båndhastigheten har mye å si for kvaliteten på lyden. Jo høyere båndhastigheten er (jo raskere båndet går), desto sikrere er vi på å få gode klipp. En pause bruker for eksempel opp mer av båndlengden på et bånd som går raskt. Dessuten blir mindre mengder lyd lagret over en lengre del av båndet.

«Flying start» Når vi redigerer med "flying start", beholder vi alle opptak på originalbåndene. De delene som skal være med i det ferdige innslaget, kopierer vi over på et nytt bånd i den rekkefølgen vi ønsker. Vi trenger altså to båndspillere for å redigere på denne måten: én som spiller av råopptaket, og én som tar opp det ferdige innslaget. Ulempen er at klippene ikke alltid blir så nøyaktige som når vi klipper båndet fysisk. Datastyrt redigering Datastyrt redigering er teknisk sett enklere enn redigering på vanlige studiomaskiner. Båndspillere og kontrollbord blir koplet til en data­ maskin som kan programmeres til å redigere opptakene akkurat slik programlederen eller teknikeren ønsker. Denne teknologien blir mer og mer vanlig og gjør det lettere å være tekniker og programleder samtidig.

185

186

Hardplateredigering vil si at alle opptak fra for eksempel et intervju lig­ ger lagret på hardplate sammen med store baser av musikk og et stort utvalg lydeffekter. Datasystemet gjør det også mulig for flere pro­ gramledere å arbeide med det samme lydmaterialet samtidig. Denne formen for redigering er også kostnadsbesparende fordi programlede­ ren kan arbeide raskere og dermed bruke mindre tid på hver produk­ sjon. Digitalt lydarbeid og digital redigering blir stadig viktigere ved produksjon av radioprogrammer.

Oppgaver 1

Lytt til nærradioene i distriktet og finn ut hvilket programfor­ mat som oftest blir brukt. Prøv å finne årsakene til det. Ta gjerne direkte kontakt med nærradiostasjonene.

2

Hvilken programform passer best for direktesendinger, og hvilken passer best for redigerte sendinger?

3

Du skal intervjue en av medelevene dine om et emne som han eller hun er opptatt av. Før du intervjuer, må du snakke med eleven om aktuelle interesser eller hobbyer, slik at du kan planlegge intervjuet. Snakk gjerne med andre som kjenner personen. (Klassen kan også organisere dette ved at alle elev­ ene skriver noen linjer om seg selv.)

a) Gjennomfør intervjuet. Det skal vare i tre minutter.

b) Lytt på opptaket. Er alt like bra? Bruk redigeringsmulighe­ tene du har, og lag et redigert innslag som varer halvparten så lenge som opptaket. Du kan gjerne "blokke" deler av intervjuet. La klassen lytte til det ferdige innslaget.

produksjonslære - bildeproduksjonMMMM

187

Bildeproduksjon For den som skal bruke videokameraet for første gang, er det nyttig å få veiledning og kanskje noen gode ideer før en begynner. Det første og beste rådet er å lese bruksanvisningen nøye. Bruksanvisningen gir deg, steg for steg, innsikt i og kunnskap om kameraets muligheter. Når du så selv prøver, finner du fort ut hvordan kameraet fungerer. Ta deg tid til å gjøre mange opptak. Lek med kameraet og prøv ut alle mulighetene. Husk at du kan bruke den samme kassetten flere ganger, akkurat som en lydkassett.

Videokameraet Ordet video stammer fra latin og betyr å se. Gjennom linsa på video­ kameraet blir motivet fanget opp og omforma til et bilde. Bildet blir omdanna til elektroniske signaler som kalles videosignaler.

Videokameraer har en innebygd

Menuett: fokus

videospiller for opptak eller avspil­ ling av videobånd. Videokameraet er i prinsippet også en fjernsynsmottaker. Når du spiller av et videobånd kan du se opptaket gjennom søker­ en på kameraet. Du kan derfor kon­ trollere et opptak du har gjort mens du fremdeles er på opptaksstedet. Du kan også kople kameraet direkte til et fjernsynsapparat og bruke det som videospiller.

188

Blenderinnstilling

oppgaver 1

Gjør en rekke opptak under ulike lysforhold slik at du ser hvordan automatblenderen virker. Gjør opptak i motlys og bruk motlyskompensator hvis det finnes på kameraet ditt.

2

Gjør de samme opptakene som du gjorde i oppgave 1, men denne gangen bruker du manu­ elt innstilt blender. Varier blenderåpningen i motlys.

3

Se alle opptakene du har gjort på fjernsynsskjermen og sammenlikn resultatene. Kan du formu­ lere noen enkle regler for hvor­ dan blenderen skal brukes?

Videokameraet har oftest automatisk blenderinnstilling. Det vil si at kameraet selv avgjør hvor mye lys som skal slippe inn. Automatisk blenderinnstilling kan også føre til at kameraet lurer seg selv og tror at det er mer lys enn det egentlig er. Dersom du skal filme en person som står i motlys, for eksempel foran et vindu, kan du oppleve at personen blir helt mørk. For å unngå dette er det bra om kameraet også har manuell blenderinnstilling. Da kan du selv bestemme hvor mye lys som skal slippes inn.

Skarphet På de fleste kameraer kan du selv velge om du vil bruke automatisk eller manuell innstilling for å få et skarpt bilde. Ved automatisk inn­ stilling blir en infrarød lysstråle sendt ut fra kameraet. Strålen reflek­ terer i et punkt, og kameraet leser av avstanden til personen og stiller selv inn slik at bildet blir skarpest mulig. Dette kaller vi autofokus. En ulempe med autofokus er at den infrarøde strålen kan reflektere i et annet punkt enn du trodde. Dermed kan bildet bli uskarpt. Du kan også velge å kople ut automatikken og bruke manuell innstilling.

Hva skjer i studio?

189

produksjonslære - bildeproduksjo Hvitbalanse For å få korrekt fargegjengivelse under ulike forhold må kameraet stil­ les inn på riktig lystype der opptaket skjer. Når vi stiller inn hvitbalansen, viser vi kameraet hvordan hvitfargen ser ut i lyset på stedet. Dermed blir også de andre fargene korrekte. Hvitbalansen må justeres hver gang vi skifter miljø og skal gjøre nye opptak. Kameraer med automatisk hvitbalanse gjennomfører denne innstillingen selv, men i mange sammenhenger kan det være bedre å gjøre operasjonen manu­ elt. Da retter vi objektivet mot et hvitt ark mens vi holder hvitbalansetasten inne til et signal i søkeren viser at innstillingen er i orden. Framgangsmåten kan være forskjellig på ulike kameraer, og det er derfor viktig å studere bruksanvisningen.

Batterier Videokameraer har oppladbare batterier. Ved feil bruk kan batteriene temmelig raskt bli ødelagt. For å unngå det må vi tømme batteriet helt for strøm før vi lader det opp igjen. Dersom batteriet bare blir brukt en kort stund før vi lader det opp på nytt, "husker" batteriet at det skal gi fra seg litt strøm. Det kan føre til at batteriet bare fungerer i fem-ti minutter før det slutter å gi strøm. Dersom denne feiloppladingen skjer flere ganger, er det bare en ting å gjøre: Kast batteriet! Kamerabatterier er dyre.

Lyd Videolyden har lett for å bli dårlig på kameraer med monolyd. Årsa­ ken er at lyden blir lagret på et smalt lydspor på videobåndet, og at båndet går langsomt. Mikrofonen på kameraet er heller ikke spesielt god, og den har sjelden en rekkevidde på mer enn 4 meter. På noen kameraer hører vi også lyd fra motoren på lydsporet. Det beste er der­ for å bruke løs mikrofon. Videobåndet Bildene blir lagret på et videobånd. Ved opptak blir videobåndet mag­ netisert av elektriske impulser som ligger i lydhodet på kameraet. Lydhodet «leser av» bilder og lyd, som igjen blir lagret på videobån­ det. Det vanligste formatet er VHS («Video Home System»). Video 8 er et annet system med mindre kassetter enn VHS, og med en bånd­ bredde på bare 8 mm. VHS-C er en kompaktutgave av VHS (fullfor­ mat). Video 8 er senere videreutviklet til Hi 8, mens neste VHS-generasjon kalles S-VHS. Begge disse formatene gir bedre kopiering, men systemene kan ikke brukes om hverandre fordi båndene ikke har samme bredde. S-VHS-bånd, VHS-bånd og VHS-C-bånd har lik

oppgaver 1

Bruk kameraets manuelle innstilling: Velg et motiv. Zoom helt inn og still skarpt. Zoom ut og velg et passende bildeutsnitt. Gjør opptak av motiver i ulik avstand fra kameraet. Fokuser manuelt. Hvordan forandres dybdeskarpheten?

Øv på fokusskifte ved å gjøre opptak av vekslende motiver. Gjør opptak av en person som går mot kameraet. Hold motivet i fokus hele tiden.

2 Prøv kameraets autofokus: Lær deg hvilke muligheter og begrensninger ditt kamera har. Gjør opptak gjennom glass og netting, gjør opptak av flere objekter og av sorte flater.

190

duksjonslære - bildeproduksjon bredde. Video 8 og Hi 8 har også lik båndbredde, men den er forskjel­ lig fra VHS-båndene.

oppgaver 1

Lag et kort intervju med en venn. Først bruker du mikrofonen på kameraet, deretter bytter du til ekstern mikrofon. Gjør opptak først på et rolig sted, deretter på et sted med mye bakgrunnsstøy. Lytt på opptakene og analyser forskjellene.

2

Gjør korte opptak av elever i et frikvarter, i trafikken, i klasse­ rommet, på fotballbanen eller andre steder. Spill av opptakene sammen med ulike typer musikk eller med kommentarer. Diskuter resultatene.

3

Lei en kortfilm på video, gjerne en film som har mye lydeffekter. Del klassen i to. Den ene halvpar­ ten ser filmen med lyd, den andre halvparten ser filmen uten lyd. Etterpå diskuterer dere fil­ men i plenum. Hva handler den den om? Hvilken sjanger tilhører den? Hvilke sekvenser er mest spennende? Hva gjør lyden med bildene?

4

Spill av en sekvens av en film. Prøv å finne ut når lyden er synklyd, og når den er lagt på i etter­ tid. Begrunn svarene.

5

Velg ut en sekvens av en film på omtrent ett minutt. Legg på lyd som skaper en dyster og skum­ mel stemning, nøytral lyd og lyd som skaper en lett og leken stemning.

Synkpuls En videobåndspiller må vite hvordan den skal lese et videobånd. Derfor har spillere og videokameraer en såkalt synkpuls eller styre-

puls. Den kan sammenliknes med perforeringen (hullene) i filmstrimmelen, slik at bilde og lyd passer nøyaktig sammen. Videokameraet som videospiller Alle opptak som er gjort på videobåndet, kan spilles av igjen med det samme. Bildet ser vi i søkeren, og på enkelte kameraer kan vi høre lyden på opptaket. Videokameraet kan også koples direkte til en fjernsyns­ skjerm, og vi ser da bildet i fullt skjermformat. For å kunne gjøre denne operasjonen må vi trykke på funksjonstasten "Camera"/VTR ("Video ape Recorder"), som da skal lyse. På kameraet finner vi et tastatur som. er lik tastaturet på en videospiller. Når vi har gjort opptaket, kan vi altså se om vi er fornøyd, eller om vi må gjøre opptaket en gang til.

Fra idé til produkt Ved alle produksjoner, enten det gjelder tekst, lyd eller bilde, er plan­ legging helt avgjørende for at produksjonen skal bli vellykket. Først når det endelige produktet er klart, ser vi hvilke opptak som var nød­ vendige, og hvilke som ikke ble brukt i det hele tatt. Lar vi kameraet gå uten å tenke over hva vi egentlig vil filme, kan vi risikere å komme hjem med mange unødvendige opptak eller uten opptak av noe som var nødvendig å ha med. Dette unngår vi ved å forberede oss godt. Før vi kommer så langt som til en ferdig videoproduksjon, må vi gjøre mye arbeid og ta mange viktige avgjørelser. Vi skal nå se på arbeids­ gangen i en videoproduksjon. Synopsis Det første steget i en film- eller videoproduksjon er å utvikle en idé. De første tankene, enten det gjelder tekst til manuskriptet eller steder vi har lyst til å gjøre opptak på, må vi få ned på papiret snarest mulig. Skissene skal fungere som en grovkladd og som utgangspunkt for en synopsis. En synopsis er en kortfattet skriftlig framstilling av filmens innhold og form. Synopsisen kan være i stikkordform. Den kan være relativt kort, men må si noe om tema og handling og hvilke personer som skal være med

i produksjonen.

191

produksjonslære-bildeproduksjoriMBii^M^^^^^M Manuskript Neste steg mot ferdig produksjon er å utarbeide manuskriptet. Et manuskript, vanligvis forkortet til manus, er en utbygd historie i skrift­ lig form. Hele handlingsgangen med scenebeskrivelser, dialoger og alle detaljene rundt personene skal være med i manuset. Manuskript Torsdagsmordene Sceneannvisninger---------------------------- -------------------------------Dialog-Tekst

0 INTRODUKSJONSTEKST

Fortellerstemme Mitt navn er Thomas Lethe. Jeg har jobbet på knmmmalavdelingen i Oslo Politikammer hele mitt liv. Jeg har vært borti mye rart, men maken til dette har jeg aldn opplevd

I EXT SKUMMLE GATER KVELD -En bilmekaniker i tredveårene går inn i en pasasje, morderen ikledd spansk kostyme følger etter. Bilmekanikeren stopper opp for å fyre opp en røyk. Morderen stopper også, gjør klar bolaen og kaster den mot halsen til bilmekanikeren som detter død om.

2. INT. POLITIKONTOR DAG

Inspektør Lethe og-hans assistent sitter ved skrivebordet og gjennongår mordvåpenet (bolaen). Bolaen ligger i bevispose

Lethe Våpenet er en bola, brukes i Brasil og andre Sør-Amerikanske land omtrent som en lasso. Bolaen blir kastet mot bena til en løpende okse eller hest. Loddene i hver ende snurrer tauet rundt bena og stanser dyret. Men rundt halsen på en norsk bilmekaniker ?

Før vi begynner å skrive, må vi ha klart for oss hva vi vil formidle. Vi må vite hva som er hensikten eller målet med produksjonen, og hvem som er målgruppa. Det tar tid å skrive et godt manuskript, og under­ veis kan det oppstå mange diskusjoner. Når en endelig blir enig om et manuskript, innser en oftest at uenighetene har vært nyttige.

192

Dreiebok Synopsis og manuskript er utgangspunktet for neste fase i pro­ duksjonen, nemlig dreieboka. Dreieboka er regissørens og fotogra­ fens skriftlige videreføring av manuskriptet. Her er det tatt stilling til bildeutsnitt, kameravinkler, kamerabevegelser, lyd og lys. Ved å lese dreieboka kan vi på en måte "se" og "høre" filmen.

DREIEBOK LYD

BILDE

STORYBOARD BILDE

LYD

Dreieboka er et viktig arbeidsredskap under det praktiske filmarbeidet. Ved mindre produksjoner i skolesammenheng sløyfer en ofte dreieboka. I skrivefeltet på bildemanuset kan vi gjøre mange av de samme beskrivelsene som i dreieboka. Bildemanus

(«storyboard") Et bildemanus er dreieboka. Her ___ finner vi enkle skisser som viser bildeutsnitt og kamera­ vinkler. Bildemanuset inneholder også alle replikkene til person­ ene som er med i opp­ taket. Bildemanuset er uunnværlig når opp­ takene skal gjøres.

Innspillingsplan Når manuskriptet, dreieboka og bilde­ manuset er ferdig utfor­ met, og arbeidet med selve produksjonen er fordelt, skal det lages en innspillingsplan. Innspillingsplanen beskriver nøyaktig hva som skal gjøres av hvem, når og hvor. Innspillingsplanen er med andre ord en detaljert tidsplan. Kommunikasjon under opptak Under opptakene er flere personer til stede og har ulike arbeidsopp­ gaver. Det er derfor viktig at kommunikasjonen fungerer, og at alle følger med på det som skjer. Det trengs et felles begrepsapparat, både ved uteopptak og i studio. Misforståelser kan føre til at opptakene må

193

produksjonslære - bildeproduksjo gjøres på nytt, og det koster penger. Regissøren for en film bruker spe­ sielle kommandoord under innspillingsarbeidet. Fra kommandoordet "Kamera går!" til aktørene begynner å bevege seg eller snakke, bør det gå noen sekunder. Det er viktig å vente litt fordi videobåndet trenger tid på å bli helt aktivisert. På samme måte er det viktig at fotografen lar kameraet gå noen sekunder etter at regissøren har sagt "Takk!".

Filmopptak

Hvem gjør hva i et filmteam?

Regissør: Alle: Regissør: Fotograf: Regissør: Lydtekniker: Regissør:

I profesjonelle filmselskaper og videobedrifter er alle arbeidsopp­ gavene fordelt etter yrkesmessige kunnskaper og ferdigheter.

Innspilling

Produsenten er arbeidsleder og står økonomisk ansvarlig for produk­ sjonen. Han skal også ha full oversikt over produksjonen. En dyktig produsent legger seg minst mulig opp i den kunstneriske utformingen av filmen.

Regissøren er kunstnerisk leder, har det praktiske ansvaret og leder selve filmingen. Scripten er regissørens medhjelper. Scripten skal ha oversikt over stort sett alt ved produksjonen. Hun skal sørge for kontinuitet i opptakene, slik at for eksempel klærne til en skuespiller er identiske fra en produksjonsdag til den neste.

Fotografen har ansvaret for kameraopptakene. Fotografen er avhengig av bildemanuset, slik at alle scener blir med og får de kameravinklene og bevegelsene som er bestemt. En dyktig fotograf bruker også sin egen fantasi under innspillingen og utnytter alle muligheter for gode opptak. Lydteknikeren har ansvaret for alle lydopptak og skal også skape effektlyder som ikke fins under selve innspillingen. Effektlyd og musikk blir ofte lagt på etter at bilderedigeringen er ferdig.

Lysteknikeren har hovedansvaret for lyssettingen, selv om det i prinsip­ pet er fotografen som bestemmer. En dyktig lystekniker er avgjørende for produksjonen, både i studio og ved utendørsscener. Rekvisitøren har ansvaret for alle rekvisitter (klær, stoler, bord osv.). Det kan være vanskelig å finne de riktige rekvisittene, slik at rekvisitø­ ren ofte må låne private gjenstander.

Regissør:

- Er alle klare? -Ja! - Kamera? - Kamera går! - Lyd? - Lyd OK! - Vær så god!

-Takk!

Innspilling avsluttes

194

duksjonslære - bi Idéproduksjon Scenografen samarbeider ofte med rekvisitøren. Hun har ansvaret for mil­

jøet i selve produksjonen og trenger kunnskap om hvordan gjenstander fra ulike tidsepoker skal brukes for å skape den rette stemningen. Den som redigerer eller klipper sammen produktet, må ha oversikt over opptakene. Det er viktig å finne et mønster som filmen skal klip­ pes etter. Redigeringsarbeidet tar lang tid. Det er ikke uvanlig at fil­

mer blir klipt flere ganger før klipperen og regissøren er fornøyd med resultatet. Grafikeren har ansvaret for de grafiske effektene i fjernsynsprogram­ mer og bildeproduksjoner. Grafikeren må ha innsikt i ulike datapro­ grammer for videografikk og god følelse for form og uttrykk.

I fjernsynssammenheng har reporteren det journalistiske ansvaret for innslag og reportasjer. Reporteren arbeider ofte sammen med fotogra­

fen og lydteknikeren.

Redigering av bilde og lyd oppgaver 1. Se en kort dokumentarfilm i klas­ sen. Finn ut hvilket budskap fil­ men formidler, og hvem som er målgruppen for den. 2. Tenk deg at skolen skal starte en kampanje mot rasisme, rusmiddel­ bruk, røyking eller et annet aktu­ elt tema. Mediekunnskapsklassen skal lage en video som et ledd i kampanjen. Temaet hentes fra elevenes nærmiljø. Del klassen i grupper på fire. Hver gruppe utarbeider en idé til pro­ duksjonen. Ideen presenteres og begrunnes for klassen. Klassen velger til slutt den beste ideen.

Lag et synopsis over ideen som ble valgt.

Planlegg en kort video med maksimum fem biIdeskrift. Tegn et bildemanus.

Når alle opptak er ferdige, er det vanlig å gjøre en screening. Det vil si at vi ser gjennom alt som er spilt inn. For å sikre originalopptaket lager vi oftest en overspilling (kopi) i tilfelle noe skulle skje.

Etter den første screeningen ser vi gjennom alle opptakene en gang til. Så lager vi en bandprotokoll der vi skriver ned alle opptak eller takinger (i stikkordform), og hvor på båndet de fins. (Bruk telleverket og husk å nullstille det ved første opptak.) Båndprotokollen hjelper oss under den videre redigeringen, slik at vi slipper å spole fram og tilbake i

blinde for å lete etter et opptak. Til slutt lager vi en klippeliste der vi skriver ned den eksakte rekkeføl­ gen på opptakene som skal brukes etter den endelige redigeringen. Når screening, båndprotokoll og klippeliste er unnagjort, kan vi sette oss ned ved redigeringsbordet.

Å synke masterbåndet

Før vi begynner å redigere på et nytt videobånd, også kalt masterbån­ det, må teipen svertes, formateres eller synkes (synkroniseres). Alle disse uttrykkene betyr det samme. Rent praktisk gjør vi det ved å sette

produksjonslaere - bildeproduk kameraet på "record", dekke til objektivet og spille gjennom hele bån­ det. Lyden må da være koplet ut. Vi får nå et "svart" opptak.

Ved formatering aktiviserer vi teipen og gjør den klar for overføring og opptak av lyd og bilder fra den teipen vi brukte under selve opptakene. Formatering er helt nødvendig når vi skal bruke innfellingsredigering ("insert"-redigering). Innfellingsredigering ("insert"-redigering) vil si å bytte ut biter med hverandre. Denne metoden krever at masterbåndet er synket. Dersom vi glemmer å formatere ved innfellings­ redigering, får vi ikke lagt bilde og lyd på båndet. Det tomme video­ båndet som vi skal redigere over på, bør dessuten spoles fram minst tre minutter før vi går i gang med opptakene. Denne plassen er reservert for eventuelle rulletekster. Rulletekst og animasjoner blir vanligvis lagt på etter at bildene er redigert og festet på masterteipen. Redigering på videospilleren Ved redigering kopierer vi utvalgte deler av opptakene fra et bånd til et annet. Vi snakker om å "klippe" video på samme måte som vi klip­ per film. Videoredigering er en elektronisk prosess. Dersom vi ikke har tilgang til redigeringsutstyr, kan vi kople video­ kameraet til en videospiller og klippe ut de opptakene vi vil bruke. Ulempen med denne redigeringsmåten er at overgangene mellom klippene blir hakkete.

Utvalgsredigering Utvalgsredigering ("assemble"-redigering) vil si å hekte biter av film etter hverandre. Den enkleste måten å redigere på er å bruke metoden som spiller inn både bilde og lyd på båndet, samtidig som alt som tid­ ligere fantes der, blir visket bort. Utvalgsredigering krever ikke at masterbåndet er synket.

Lyd Synklyd (den lyden som er synkronisert med bildene under opptaket) blir klipt inn samtidig med bildene. Annen lyd, for eksempel musikk eller effektlyd, blir vanligvis lagt på etter at bilderedigeringen er ferdig. Skal vi lage en musikkvideo, bør vi legge på musikken først og klippe inn bildene etterpå. Lydarbeid er presisjonsarbeid og tar alltid lang tid.

196

duksjonslære - bildeproduksjon Bildeproduksj on

Bi (dekomposisjon Når vi ser film, video eller stillbilder, er det fem faktorer i komposisjonen av bildet som påvirker bildeforståelsen. Disse faktorene må du være oppmerksom på når du planlegger en produksjon, og under selve opp­ takene: 1

Store flater tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn små flater.

2

Gjenstander som er i fokus, til­ trekker seg mer oppmerksomhet enn gjenstander som er ute av fokus.

3

Lyse gjenstander tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn mørke gjenstander.

4

Sterke farger tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn duse farger.

5

Gjenstander i bevegelse tiltrek­ ker seg mer oppmerksomhet enn statiske gjenstander.

Bevegelsesretninger, blikkretninger og akser Når vi lager videoproduksjoner, ønsker vi ofte å vise personer som beveger seg fra et sted til et annet. Kameraet følger ikke personen hele veien, det ville ta for lang tid. I stedet vises korte glimt av reisen. Opptakene blir gjort på ulike steder langs reiseruten. Når vi gjør disse opptakene, må personens bevegelsesretning i forhold til kameraet

vurderes nøye. Tenk deg at Andreas går hjemmefra og til postkontoret for å hente en pakke. Dette skal du vise på film. Det første du gjør, er å gå gjennom gatene der det skal filmes og bestemme hvor du vil plassere kameraet og hvor mange scener (takinger) som skal tas. Deretter kan du tegne skisser eller oversiktstegninger som viser reiseruta og kameraplasseringene, slik som vist nedenfor.

produksjonslære - bildeproduksjor» Dersom du gjør opptak med kameraet i posisjon 1 til 4 på kartet, og viser scenene i den samme rekkefølgen som de er filmet, får du en filmsnutt som vist nedenfor.

Dette er en film om en person som går i ulike retninger! I scene log 3 går Andreas fra venstre mot høyre. I scene 2 og 4 går han fra høyre mot venstre. Denne filmen viser ikke Andreas som går hjemmefra til postkontoret, men Andreas som vimser rundt i byen i tilfeldige ret­ ninger. Det ble ikke slik du ville. Feilen er at kameraet er plassert slik at scenene vekselvis viser en person som går fra høyre mot venstre og fra venstre mot høyre. Det ser ut som om han har snudd og går i mot­ satt retning for hver scene. Når du vil formidle at en person beveger seg i en bestemt retning, må du passe på at han eller hun beveger seg i samme retning i forhold til kameraet i alle scenene. Hvis vi klipper sammen opptakene der And­ reas beveger seg i samme retning, viser filmen en person som går mål­ bevisst. Scene 1 og 3 viser Andreas som går hjemmefra til postkontoret. 1 begge scenene går han fra ven­ stre mot høyre. Bevegelses­ retningen og blikkretningen er den samme i begge scenene, og seerne er ikke i tvil om at han går i en bestemt retning.

Hvis vi klipper sammen scene 2 og 4 ser vi at Andreas går fra høyre mot venstre. Også i disse opptakene er bevegelsesretning og blikkretning den samme, og seerne oppfatter en person som går målbevisst.

198

duksjonslære - bi Idéproduksjon Dersom vi vil vise at en person går i den samme retningen gjennom flere scener, må alle takingene tas slik at personene beveger seg langs den samme aksen. En akse er en tenkt linje som viser personens bevegelses­ retning. Dette gjelder også for blikkretninger. Blikket til en person må gå langs den samme aksen i alle scenene dersom du ønsker å vise at han eller hun ser mot det samme objektet gjennom hele sekvensen.

Aksebrudd Det kan fort bli ensformig å se film av en person som går hvis alle sce­ nene er tatt fra samme vinkel. Det er godt mulig å bryte aksene for å gjøre scenene variert, men det må gjøres på spesielle måter slik at seerne ikke blir forvirret og tror at personen i bildet har snudd og beveger seg i motsatt retning. Vi skal nå se på tre ulike måter du kan

gjøre dette på.

Tenk deg at Knut sykler bortover en vei. Dette skal du filme. Du plas­ serer kameraet i posisjon 1, og filmer en scene. Deretter filmer du en scene fra posisjon 2.1 begge disse opptakene beveger Knut seg fra ven­ stre mot høyre. Vi har altså filmet to scener der han beveger seg langs den samme aksen. Deretter plasserer vi kameraet i posisjon 3, midt i veien, og filmer Knut forfra. Dette kalles en aksenøytral taking, fordi

produksjonslære - bildeproduksj seerne oppfatter at Knut sykler mot dem, ikke fra høyre mot venstre eller omvendt. Etter en aksenøytralt taking kan vi flytte kameraet over på andre siden av aksen, i posisjon fire, og filme en fjerde scene. Disse fire scenene kan klippes sammen i den rekkefølgen de er filmet. Seerne vil oppfatte dette som bevegelse langs en akse.

Vi har nå endret akse ved å klippe inn et aksenøytralt bilde.

En annen mulighet for å gjøre et aksebrudd er at personen i bildet endrer blikkretning og bevegelsesretning innenfor en taking, slik vi ser på tegningen under.

199

200

duksjonslære - bildeproduksjon Her plasserer vi kameraet i posisjon 1, og beveger kameraet slik at det følger syklisten som svinger, det vil si at han endrer blikkretning og bevegelsesretning. Vi holder oss på den samme siden av aksen gjen­ nom hele takingen. Seerne ser nå en syklist som svinger. Deretter kan vi flytte kameraet og ta neste taking langs en annen akse. Vi har nå endret akse ved at personen i bildet selv endrer bevegelsesretning og blikkretning i en taking. En tredje mulighet er å flytte kameraet over til den andre siden av aksen mens vi filmer, slik du ser på tegningen under.

Seerne følger bevegelsen, og denne scenen oppleves derfor ikke som forvirrende. Syklisten beveger seg fortsatt målrettet. Vi har nå endret akse ved å bevege kameraet over til den andre siden av aksen under en taking. «Mastershot»-teknikk Det kan være vanskelig å planlegge et opptak ned til minste detalj. Det er derfor nyttig å ha mange bildeutsnitt og scener å ta av når vi skal redigere. En måte å gjøre det på er å bruke "mastershot"-teknikk eller "etablerende bilde", det vil si et vidt bildeutsnitt som fanger hele scenen.

produksjonslære - bildeproduksj Framgangsmåten er å ta opp hele scenen i tre versjoner: - et vidt etablerende utsnitt - et halvnært utsnitt - et nært utsnitt

Fordi scenen blir tatt opp tre ganger, må vi gjenta hendingsforløpet. "Mastershot" er derfor vanligst i fiksjonsfilm, der vi har full kontroll over produksjonen og det som skal skje. Teknikken gir stor frihet i for­ hold til bildeutsnitt når vi skal redigere.

Oppgaver 1

Spill av en kort videosekvens. Hva er det som fanger opp­ merksomheten i bildene? Bruk stillbildeknappen og analyser noen enkeltbilder.

2

Lag en videoproduksjon med maksimalt åtte-ti takinger. Situasjon: En elev går rundt skolen, løper i idrettshallen, går gjennom korridoren eller kjøper noe i kantina. (Bruk fantasien!) Tegn en situasjonsskisse med kameraposisjoner, med eller uten bruk av bevegelsesakse. Rediger scenene.

3

Et videobrev er en enkel produksjon. Hvis klassen har en vennskapsklasse i inn- eller utland, kan et videobrev være en fin måte å presentere seg på. Gjør opptak av elevene, skolen og nærmiljøet og send videokassetten til vennskapsklassen. Det er ikke nødvendig å redigere et slikt brev.

4

«Skolen vår». Lag et enkelt videoprogram der elevene pre­ senterer skolen gjennom små opptak i timene, i frikvarterene og på ulike arrangementer. Videoen kan for eksempel vises i et friminutt. Redigering er ikke nødvendig.

201

202

ildeliste Almås og Mysen: Markedsføring 1, 1995 Baggerånås, Liv: Produksjonsplanlegging og produksjonsledelse

i fjernsyn 1993

Baugstø: Per H. og Trond Degnes (red): Visuell visjon i fritt fall? Skråblikk på nordisk avisdesign 1995

Bech-Carlsen, Jo: Avisreportasjen 1994 Berg, Mie: Mediesamfunnet 1987

Berger, Peter og Thomas Luckman: Den samfundsskabte virkelighed 1976 Blindheim og Rosendahl: Praktisk markedsføring 1 1995

Blom, Frammnes og Tjømøe: Markedsføringsledelse 1984

Bodahl-Johansen, Gunnar (red): Presseetikk fra A til Å 1996 Braaten, Lars Thomas: Filmfortelling og subjektivitet 1984 Cameron, lan: A pictoral history of crime films London 1975 Colbjørnsen, Jørgensen og Melhus: Radioarbeid

Engen, Geir E (red): MedieNorge 1995 Eriksen, Geir: Fortellerteknikk og dramaturgi for film og fjernsyn 1989 Eriksen, Trond Berg: Budbringerens overtak 1987

Evers, Hans: Stereoteknikk 1990 Fiske, John: Kommunikasjonsteorier 1994

Framnes: Innføring i markedsføring: 1978 Grønhaug: Grunnkurs i markedsføring 1984

Heradstveit, Daniel og Tore Bjørgo: Politisk kommunikasjon 1987

Hillesund, Terje: Står det noe nytt? 1996 Hoff: Thorstein: Coaching i VG

Holm, Espen: Intelligente idioter 1996

Holm, Steffen, Michael Morgensen og Lars Norman: Lyddias 1992

Hummelvoll, Gudmund, Nils Klevjer Aas og Bitten Lange: Levende bilder 1988 Høst, Sigurd: Det norske medielandskapet 1971 og 1996

Høst, Sigurd: Aviskonkurransen 1996 Jenninger, Claes: Medieboken. Rorliga bilder 1996

203 i iM• rra

Joramo, Arne (red): Desktop publishing på norsk 1988 Kjørup, Søren: Medier og mennesker 1991 Kolstad, Tom A.: Medias makt - «ofrenes» avmakt 1994

Løvaas: Bjønsons Ligfærd og andre adsprædelser 1987 Mathiesen, Thomas: Makt og medier 1993

Mc Leish: The Technique of Radio Production Opofte, Anne Sofie: Ressurshefte for Mediekunnskap i videregående skole Ottosen, Rune: Fra fjærpenn til Internett 1996

Rannem, Øyvind: Bokstav, bilde, budskap. Lærebok i typografi 1994 Ringheim, Gunnar: I pressens vold 1993 Rosendahl, Petterson og Petterson: Medieboken 1995 Røe, Knut: Radio 1994 Røe, Knut: Intervjuet i radio og fjernsyn 1994

Schjerven, Trond: Lydproduksjonsteknikk 1989 Schramm, Wilbur: Big media, little media 1977

Schwebs, Ture og Helge Østby: Media i samfunnet 1993 Sogstad: Layout 1996

Stensaasen, Sveint og Olav Sletta: Gruppeprosesser 1991 Svennik Høyer: Små samtaler, store medier 1989

Sørensen, Bjørn: Film og TV 1987 Saakvitne, Jostein: Den visuelle utfordringen 1996

Terum, Knut og Nils Klevjer Aas: Med film på timeplanen 1992

Vaage, Odd Frank (red): Norsk Mediebarometer 1995 1996 Werner,Anita m.fl.: Medietid 1989

Werner, Anita: Barn i fjernsynsalderen. Hva vet vi om medienes innflytelse? 1994 Østerud, Svein: Moskva-toppmøtet mellom Reagen og Gorbatsjov sommeren 1988 som fjernsynsshow 1995

Stortingsmelding nr. 32 (1992-93): Media i tida NOU 1995:3: Mangfold i Media

i»