Mediekunnskap 2 [2] 8256240288 [PDF]

Zitiervorschau

53NKI Forlaget

Følgende har copyright til fotografi/kunst: s 5 NTB, s 12 NFS, s 18 NTB, s 29 NTB, s 30 Nordlandsposten, s 44 Samfoto, s 57 Scanfoto, s 67 NTB, s 77 Kontoret reklamebyrå, s 83 Samfoto, s 87 Rune Sævig, s 91 Tony Stone, s 94 Samfoto, s 100 Mimby Møller/ Samfoto, s 115 Tony Stone, s 121 v. Trygve Bølstad/ Samfoto, s 121 h. Victor Dimola/ Samfoto, s 125 Samfoto, s 128 Aftenposten, s 141 Tony Stone s 148 Gunilla Sterud, s 151 Benum, s 153 Benum, s 168 Espen Bratlie/ Samfoto, s 180 Gunilla Sterud, s 187 NTB, s. 195 Tony Stone, s 199 John Petter Reinertsen/ Samfoto, s 204205 Ingarth Skjærstad, s 210 ø Victor Dimola/ Samfot, s 210 n Edvard Munch / BONO 1997, s 220 Comedia Forlag, s 222 Per Anders Rosenkvist/ Samfoto, s 224 Karin Julsrud, s 227 - 235 Ingarth Skjærstad, s 237 Marianne Grøndahl/ Samfoto, s 240 Steinar Flaugberg/ Samfoto Alle illustrasjoner bortsett fra s 148 og s 180: Ragna Handrum

© NKI, 1997 1. utgave 1. opplag 1997

Utgiver: NKI, Hans Burums vei 30 Postboks 111, 1341 Bekkestua Tlf: Sentralbord: 67 58 88 00 Ordretelefon: 67 58 89 00 Språklig tilrettelegging: Kåre Skadberg Bilderedaktør: Grete Brandsø Omslag: Wanda Design as

Sats: PrePress as Trykk: Haslum Grafisk AS Boka er utgitt i samarbeid med Avis i Skolen Vestfold-Telemark-Buskerud.

Godkjent til bruk i den videregående skolen av Nasjonalt læremiddelsenter 22. oktober 1997. Godkjenningen er knyttet til fastsatt læreplan i mediekunnskap av september 1994.

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. ISBN 82-562-4028-8

6

Oppgaver.................................................................... 102 Evaluering.................................................................. 102

Journalistr ollen............................................................. 7 Hva er journalistikk? ............................................... 8 Ulike pressesystemer................................................. 17 Oppgaver...................................................................... 22 Hva er godt stoff?....................................................... 23 Fakta og kommentar ................................................. 31

Organiseringsfasen........................................................103 Sjanger og tekststruktur ..........................................102 Reportasjen - en mangfoldig sjanger ................... 107 Det konkrete og det generelle - en metode ......... 108 Oppgaver.................................................................... 109 Evaluering.................................................................. 109

Kildeetikk ........................................................................ 36 Stoff som kommer til redaksjonen........................... 38 Oppsøkende journalistikk......................................... 39 Skriftlige kilder........................................................... 40 Muntlige kilder........................................................... 43 Bruk flere kilder ......................................................... 49 Kildekritikk.................................................................. 51

Skrivefasen .................................................................... 111

Presseetikk........................................................................ 52 Personvernet i presseetikken ................................... 54 Sannhetskriteriet......................................................... 61 Forholdet til kildene................................................... 64 Integritet og troverdighet ......................................... 69 Oppgaver...................................................................... 75

Presentasjon.................................................................... 120 Tittelen........................................................................ 120 Grafisk utforming......................................................121 Bilder .......................................................................... 124 Layout ........................................................................ 126 Valg av kanal.............................................................. 127 Oppgaver.................................................................... 130 Evaluering.................................................................. 131

Kapittel 1: Arbeidsmåter og metoder i journalistikken

..........

Redaksjonen ....................................................................78 Redaksjonens oppbygging ....................................... 78 Arbeidsdagen i en avisredaksjon............................. 80 Radio og tv ..................................................................84 Oppgaver......................................................................85 Evaluering av prosess og produkt............................... 88

Kapittel 2: Det skrevne ord ............................................................. 91

Idéfasen ............................................................................96 Ideene utvikles ........................................................... 96 Vinkling....................................................................... 98 Oppgaver..................................................................... 98 Evaluering....................................................................99 Innsamlingsfasen ......................................................... 100 Nøyaktighet................................................................101

Revideringsfasen .......................................................... 112 Ingress og avslutning................................................112 Språket........................................................................ 113 Oppgaver.................................................................... 115 Evaluering.................................................................. 118

Kapittel 3: Lyd - tankens teater 133 God radio.................................................................... 136 Oppgaver.................................................................... 137 Lyd og hørsel ............................................................ 138 Lydmaterialet ............................................................ 139

Form og formater..........................................................142 Alltid nyheter ............................................................142 Reportasjen ................................................................ 144 Magasinet .................................................................. 145 Featureprogrammet..................................................146 Montasjen .................................................................. 147 Dokumentarprogrammet ....................................... 147 Hørespillet.................................................................. 147 Oppgaver.................................................................... 149 Teknisk utstyr................................................................ 150 Reportasjespillere......................................................150

Mikrofonter................................................................ 151 Den digitale radiostasjonen ................................... 152 Datastyrt utvikling................................................... 154 Oppgaver.................................................................... 156

Produksjonsteknikker ................................................. 156 Redigering.................................................................. 157

Evaluering av radioproduksjoner ............................. 189 Evaluering med poeng ........................................... 191 Oppgaver.................................................................... 192

Kapittel 4: Arbeid med levende bilder......................................... 197

Å skrive for radio......................................................... 161 Å skrive nyheter....................................................... 162 Inn-og utannonsering............................................. 164 Hva husker lytterne?............................................... 166 Oppgaver.................................................................... 167

Intervjuet - form og arbeidsredskap......................... 168 Forberedelser til intervjuet ..................................... 170 Intervjuteknikk......................................................... 171 Oppgaver.................................................................... 173 Reporteren på oppdrag........................................... 174 Oppgaver.................................................................... 177

Forberedelser til sending............................................. 178 Vi er på lufta!.................................................................. 180 Under sending ......................................................... 182 Redaksjonen i arbeid: Vi lager et magasinprogram....................................... 183 Planleggingsfasen..................................................... 184 Produksjon av innslag............................................. 185 Forberedelser til sending......................................... 186 Sending ...................................................................... 186 Evalueringsfasen ..................................................... 186

Hvilket medium egner historien din seg for? ......... 197

Filmens fortellerelementer ......................................... 198 Hvordan vi forteller med bildet............................. 199 Kameraposisjoner og akser..................................... 206 Hvordan vi forteller med lyd................................. 212 Klipping og redigering ........................................... 213 Fra idé til ferdig film ................................................... 215 Planlegging fra idé til manus ................................. 217 Planlegging fra manus til film ............................... 221 Opptak........................................................................226 Lyssetting................................................................... 232 Lyd .............................................................................. 235 Regi.............................................................................. 237 Redigering................................................................. 239 Redigering i kameraet............................................. 243 Reportasjefilm............................................................... 245

Nyheter på tv ............................................................... 252 Kildeliste ....................................................................... 256

Følgende forfatter har hovedansvaret for hver kapittel: Kapittel 1 Metoder og arbeidmåter i journalistikken: Svein Brurås Kapittel 2 Det skrevne ord: Jan-Arve Overland (Bygget på Søren Søgaard: At skrive - det er ingen kunst, Munksgaard 1995) Kapittel 3 Lyd - tankens teater: Ove Ingvaldstad Kapittel 4 Levende bilder: Tove Cecilie Sverdrup

arbeidsmåter og metode

1

Arbeidsmåter og metoder i journalistikken

Journalistrollen Hva tenker du på når du hører ordet "journalist"? Kanskje ser du for deg en horde av pressefolk som løper i flokk etter en eller annen kjen­ dis på vei inn eller ut av et hotell eller en rettssal mens alle skriker i munnen på hverandre - slik vi så ofte ser det på film og i tv-serier. Eller kanskje har du et bilde av journalisten som den ensomme sannhetsforkjemperen som jakter på skjulte og korrupte maktmennesker og skurker av ulike slag. Eller kanskje ser du for deg den litt sjaskete bohemen som det meste av tiden sitter på sin stamkafé og prater med folk, før han tar noen telefoner fra sitt rotete kontor og skriver noen

linjer til avisen. Det er kanskje et aldri så lite snev av sannhet i alle disse forestilling­ ene - men ikke mye. Stort sett er dette temmelig virkelighetsfjerne klisjeer. Arbeidsdagen til de om lag 8000 journalistene i Norge i dag har ikke så mye til felles med slike myter.

Selv om noen journalister av og til er på kjendisjakt, er det de nære og viktige sakene som står øverst på dagsordenen i de fleste redaksjoner. Selv om journalister fra tid til annen avslører både korrupsjon og andre forbrytelser, er det de trivielle, udramatiske og rutinemessige sakene som preger arbeidsdagen for journalister flest. Og selv om mange journalister bruker mye tid på å omgås folk og prate med folk, krever hverdagen disiplinert og hardt arbeid. Mye stoff skal produseres på kort tid. Vi skal i denne boka tegne et bilde av journalisten, av journalistrollen og av journalistyrket.

Det meste av boka handler om den praktiske utøvelsen av journalistikk, om det vi kan kalle "håndverket". Men journalistikk er mer enn et hånd­ verk. Det handler ikke bare om å "snekre" avisartikler og tv-programmer. Aller viktigst er formålet med det hele. Pressen spiller nemlig en viktig politisk og kulturell rolle i vårt samfunn. Den er på mange måter en forutsetning for et levende demokrati, og pressen formidler og skaper kultur. Derfor er det nødvendig at vi først fordyper oss litt i pressens rolle og funksjon i samfunnet og ser på hva journalistikk egentlig er.

Hva er journalistikk? Mediene er på den ene siden en næringsvirksomhet. En mediebedrift er en virksomhet som drives for å tjene penger og skape arbeidsplasser.

Fra denne siden sett er det ingen forskjell på en pølsefabrikk og en avis, et bilverksted og en tv-stasjon. I likhet med enhver bedrift er det viktig at mediebedriften tjener penger og går med overskudd. Den bedriften som ikke klarer det, vil ikke kunne leve lenge. Det er viktig at bedriften lager et produkt som flest mulig ønsker å kjøpe. Og mediebedriftenes eiere er som bedriftseiere flest: De ønsker størst mulig lønnsomhet og avkastning på pengene de har investert i bedriften. Men dette er bare den ene siden av medienes rolle i samfunnet. Mediene er ikke bare næringsvirksomhet. Det er ikke engang det vik­ tigste. De har nemlig også en kulturell og politisk oppgave i vårt sam­ funn. De har andre og viktigere oppgaver enn bare å tilby arbeidsplasser og sørge for profitt til eierne. Denne andre siden skal vi se litt nærmere på, fordi det er dette som ligger til grunn for hvordan journalistene ser på seg selv og sin oppgave i samfunnet.

Pressens oppgaver Det er i vårt land stor enighet om hva som er pressens oppgaver og funksjon i samfunnet. Både pressen selv, politikerne og folk flest vil kunne ha en felles oppfatning om hva som ideelt sett er pressens rolle. (På hvilken måte pressen klarer å oppfylle disse ideelle kravene, er det nok større uenighet om.)

Når vi her omtaler pressen, inkluderer det både trykte medier og etermedier. En journalist kan være en avis-, radio- eller fjernsynsjournalist.

Vi skal peke på noen av de oppgavene som pressen har i samfunnet i dag:

1

Informasjon og opplysning. Pressen skal formidle kunnskap om det samfunnet vi lever i. Den skal gi informasjon om saker som er viktige for oss alle, slik at vi har kunnskap nok til å delta i

arbeidsmåter og m folkestyret både gjennom valg og gjennom aktiv deltakelse i samfunnslivet ellers. Pressen har et informasjonsansvar både på lokalplanet, nasjonalt og i forhold til viktige internasjonale spørsmål. Informasjonen skal gå både fra myndigheter og poli­ tikere til borgerne, og motsatt vei.

2

Kommentar og debatt. I et sunt demokrati er det en levende debatt om viktige spørsmål. Mediene skal oppmuntre til og ta initiativet til en slik debatt. Pressen skal mene noe, den skal vurdere, analysere og kommentere det som skjer i samfunnet. Den skal også formidle meninger fra andre, både enkeltper­ soner, grupper og organisasjoner. Som det står i en offentlig utredning om akkurat dette: Mediene skal "vekke den slum­ rende opinion til bevissthet".

3

Overvåkning og kontroll. Pressen skal granske og kontrollere dem som har makt og innflytelse i samfunnet. Det er bak de skjulte dører, der folk flest ikke har innsyn, at maktmisbruk og korrupsjon kan finne sted. Både politikere, myndigheter, bedriftsledere og organisasjonsledere skal vite at pressen leter etter og setter søkelyset på kritikkverdige forhold og maktmis­ bruk.

4

Kommunikasjon mellom ulike grupper. Det norske samfunnet er sammensatt av mange ulike grupper som lett kan bli frem­ mede for hverandre. Det oppstår skillelinjer på grunnlag av bosted, alder, politisk syn, interesser, arbeid og yrke osv. Mediene skal sørge for at de ulike gruppene får kjennskap til, forstår og respekterer hverandre. Pressen blir av og til kalt for samfunnets "sement" - det som holder nasjonen sammen og skaper fellesskap på tvers av de mange skillelinjer.

5

Forbrukerveiledning. Pressen gir publikum hjelp til å klare seg i et stadig mer komplisert samfunn, blant annet ved å gi informasjon om varer og tje­ nester, om rettigheter og muligheter, og om hva som er godt og dårlig, trygt og farlig, sunt og skadelig.

Dette er en annen type infor­ masjon enn den vi pekte på i punkt 1 ovenfor, og det kan

te.

hjelper deg!

Slik blir røyken

Mivniu: FARLIG

diskuteres om dette egentlig bør være en prioritert oppgave for pressen. Her blir publikum nemlig behandlet som konsumenter, som forbrukere, og det er noe ganske annet enn å se på publikum som aktive deltakere i samfunnslivet med et politisk ansvar.

Kulturell opplysning og opplevelse. Massemediene er og har alltid vært kanaler for kunst og kultur. Dette skjer både ved at de informerer om kulturlivet og presenterer kunstnere for publi­ kum, og ved at mediene selv i sitt innhold er kulturytringer.

Begrepet kultur kan i denne sammenheng også forstås i vid forstand, som noe som slett ikke er begrenset til det som står på avisenes kultursider, eller som kommer fra kringkastingens kulturavdeling. Kommunikasjon er kulturformidling: Ved å lese eller høre om andre lærer vi deres kultur å kjenne. Samtidig får vi et bevisst forhold til vår egen kultur, vår identi­ tet og tilhørighet. Underholdning. Pressen skal også gi sitt publikum underhold­ ning, stoff til avslapping og atspredelse. Når leseren setter seg ned med avisen etter middagen, er det blant annet for å slappe av. Det skal følge litt hygge og fornøyelse med avisen - og selvsagt med de andre mediene.

Den gode historien På de foregående sidene har vi pekt på pressens rolle og oppgaver i samfunnet. Vi la vekt på den politiske rollen som pressen spiller i vårt samfunn som leverandør av viktig informasjon slik at folk kan være velorienterte og aktive deltakere i demokratiet. Et levende folkestyre forutsetter jo at folk har kunnskap - og pressen er i dag ved siden av skolen den fremste bidragsyteren til dette. Kanskje synes du det er stor avstand mellom disse ideelle målsettingene og det du faktisk leser i dagens aviser, hører på radio og ser på tv? Vi har pekt på høyverdige idealer og flotte målsettinger - men hvordan harmonerer dette med den underholdningsjournalistikken som mange av dagens medier tilsynelatende driver med? Aviser, radio og fjernsyn forteller jo om så mye som er uviktig i samfunnet; de legger ofte vekt på sensasjoner og kjendisstoff og annet som slett ikke bidrar til folke­ opplysning og politisk bevissthet blant folk.

Den gode historie fanger lytterens interesse

Det er en annen side - i tillegg til de ideelle målsettingene vi har pekt på - som vi også må ta med for å få et fullstendig bilde av hva journa­ listikk egentlig er:

Gjennom alle generasjoner har mennesker fortalt historier til hveran­ dre. Vi kjenner i dag til budskaper som er flere tusen år gamle, der et menneske - ved hjelp av bildeskrift hogd inn i fjellveggen - har fortalt andre om en skremmende jaktopplevelse, om hvordan han drepte dyret med spydet sitt, eller liknende. Hva snakket folk om rundt leirbålet i steinalderen? Vi må vel tro at de snakket om dagens opplevelser; de fortalte hverandre jakthistorier, historier om mennesker og dyr de hadde møtt, om farlige opplevelser, om morsomme opplevelser, om sykdom og død, om barna som lærte nye ting, om store og små hendelser - ikke så helt ulikt de samtalene vi i dag fører med hverandre. Ikke minst de som hadde vært langt av gårde fra hjemstedet, hadde historier å fortelle. Vi vet at det på 1500-tallet i Europa var omreisende kremmere og gjøglere som, når de kom til markedsplassen i en ny by, "sang ut om det lykkelige, det grufulle, det underbare, det skjønne eller det redselsfulle" som de hadde fått kjennskap til. (Høyer 1995: 42)

Mennesker har opp gjennom historien alltid møttes for å "høre nytt", for å fortelle hverandre historier om smått og stort - ved vannposten, på kirkebakken, på dampskipskaia, på krambua. Og historiene som ble fortalt, har alltid hatt to sider: det vesentlige - det som var viktig og nyttig å høre om: hvor fisket eher jakten var bra, om farer som truet, om uår, om nye redskaper og om leveranser av såkorn. Og på den annen side: det underholdende - historier til å le av, til å forskrekkes over, historier som ikke alltid var så viktige, men som likevel engasjerte, og som vekket interesse. I dag er massemediene et slikt møtested. Og historiene har fortsatt de samme to sidene: det vesentlige og det underholdende. Kanskje er det slik at de "underholdende" historiene har en større og dypere betydning enn bare å være underholdende? Også disse beret­ ningene kan ha en viktig kulturbyggende funksjon. De forteller noe om det samfunnet vi lever i, om hvem vi er, og om hvilke verdier og normer som gjelder i samfunnet. Alle slags helte- og skurkehistorier har alltid eksistert. Hvem som blir helter, og hvem som blir skurker, sier noe om normene i samfunnet og dette blir vi minnet om hver gang vi hører slike historier. Kjærlighetsfortellinger går aldri av moten, de er i dag som før "gode historier" og forteller oss noe om hva som er viktig i menneskelivet.

Den som har sett kongen dra forbi, har selvsagt alltid vært rask med å fortelle sine omgivelser om denne opplevelsen. Det er ikke noe nytt at folk er interessert i å høre om framstående skikkelser i samfunnet, om kjendiser. Og dette har en betydning utover det å tilfredsstille folks nysgjerrighet - det er identitetsskapende for en nasjon og et folk; historiene peker på et symbol som er samlende for folket.

Cruiseskipet Titanic sank i 1912, Det var en oppsiktsvekkende nyhet den gangen, og historien opptar oss fortsatt. En rekke bøker og filmer er laget med utgangspunkt i Titanics forlis.

Et folks kultur er skapt ved at historier er overlevert fra generasjon til generasjon. Fortellingene behøver ikke å handle om de store hendelser i nasjonens liv, om viktige slag og kongers avgjørende beslutninger. Ofte ser vi "det store i det små" - gjennom et glimt fra hverdagen blir vi minnet om våre røtter og våre idealer, og det styrker vår tilhørighet og identitet. Det journalister jakter på, er "den gode historien". Den kan handle om store og viktige ting, men den kan også handle om det helt nære, om små hendelser fra folks hverdag, om noe som egentlig ikke er "viktig", men som folk likevel er interessert i å høre om.

ST LOUIS POST-DISPATCH

'149 6011

HOM1 edition

2-THIRDS WOMEN IN PARTIAL LIST OFTHOSERESCUEf I il LOOISANS ARE EPOBIED SAFE ON

ABOUT ZMO PERSONS f WERE ABOARD ' TITAMC.

anA

— and WMe Re.CUevi.

r^ : - "US OnAn

P>dtt»^ir

f*

Når vi så skal skrive saken ut, skal vi være oss bevisst en meget vanlig og god teknikk: først enkeltmennesket, enkeltskjebnen - og med det som utgangspunkt går vi videre til temaet i full bredde.

r