Mediekunnskap 3 [3] 8256243694 [PDF]

Zitiervorschau

B

Rasjonalbiblioteket ^ePotbiblioteket

nkiv Forlaget

© NKI Forlaget 1998

1. utgave, 1. opplag 1998 Utgiver: NKI Forlaget Hans Burums vei 30, Postboks 111, 1341 Bekkestua Telefon: sentralbord 67 58 88 00 ordrekontor 67 58 89 00

Språklig tilrettelegging: Øyalf Endresen Omslag: Wanda Design as Sats: PrePress as Trykk: Haslum Grafisk AS

Boka er gitt ut i samarbeid med Avis i Skolen Vestfold-Telemark-Buskerud Godkjent til bruk i den videregående skolen av Nasjonalt læremiddelsenter 26. juni 1998. Godkjenningen er knyttet til fastsatt læreplan i mediekunnskap av september 1994. Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. ISBN 82-562-4369-4

Følgende har copyright til fotografi / kunst: s 7 AKG Berlin, s 12 AKG Berlin, s 13 Camera Press Ltd./Scan Foto, s 18 Christian Krogh (1889) Væring Eftf. A.S., s 24 Camera Press Ltd./Scan Foto, s 26 Scan Foto, s 31 NTB, s 35 NFS, s 43 Mary Evans Picture Library, s 50 Sipa Press, s 52 AKG Photo, s 57 58 59 NTB, s 67 Karina Jensen/Scan Foto, s 70 Hallvard Skauge, s 73 Kim Hart/Samfoto, s 75 Camera Press/Scan Foto, s 82 Scan Foto, s 93 Popperfoto, s 95 Trygve Bølstad/Samfoto, s 101 Thomas Wester/Bildhuset, s 114 Bård Løken/Samfoto, s 117 Ingar Storfjell/Scan Foto, s 121 NPS, s 128 Scan Foto, s 135 Jamie Parslow/Samfoto, s 147 Dag RøtterengNN/Samfoto, s 163 Per Anders Rosenkvist/Samfoto, s 165 185 Scan Foto, s 186 NTB, s 197 Scan Foto, s 199 Scan Foto, s 203 NTB, s 215 Scan Foto s 255 Mary Evans Picture Library s 278 Scan Foto

■.■.\*'.7Z»Ziftnholdsfortegnelse iiri» rra Juiiii

Kapittel 1:

Kapittel 4

Fra Gutenberg til Internett .......................................... 7 Språk og kommunikasjon ...................................... 10 Aviser, telegrafi og nyhetsbyråer .......................... 11 Avisjournalistikkens utvikling .............................. 15 Oppgaver ...................................................................21 Filmindustriens raske framvekst .......................... 22 Radioens gjennombrudd ........................................ 26 Fjernsynet, det nye bildemediet ............................ 29 Oppgaver ...................................................................31 Fra analog til digital teknologi .............................. 33 Faser i medieutviklingen ........................................ 39 Oppgaver .................................................................. 40

Mediebruk og påvirkning .......................................... 93 Våre daglige medievaner........................................ 97 Mediebruk og sosial bakgrunn ............................ 102 Oppgaver .................................................................104 Hvordan påvirker mediene oss? ........................ 105 Publikum tolker budskapene............................... 113 Oppgaver .................................................................119

Kapittel 2 Når levende bilder forteller........................................ 43 Filmens sjangrer og dramaturgi ............................ 46 Oppgaver .................................................................. 48 Filmkunstens pionerer ............................................ 49 Underholdningsfilm og kunstfilm ........................ 52 Dokumentarfilm ...................................................... 58 Oppgaver ...................................................................60 I filmens fotspor: fjernsynet.................................... 61 Oppgaver....................................................................65

Kapittel 3 Mediene og demokratiet ............................................ 67 Informasjonskløfter ................................................ 71 Ytringsfrihetens vilkår ............................................ 74 Medienes definisjonsmakt....................................... 76 Oppgaver....................................................................79 Statlige medieidealer Fra holdning til underholdning ............................ 87 En endret offentlighet ............................................ 91 Oppgaver .................................................................. 91

Kapittel 5 Mediemarked og medieøkonomi ............................ 121 Medieinnholdet må stadig fornyes .................... 125 Private goder og offentlige goder........................ 126 Når publikum blir en vare.................................... 129 Konkurransen mellom mediene .......................... 131 Oppgaver .................................................................132 Markedskonkurranse og markedsmakt ............ 133 Avisene og annonsemarkedet .............................. 138 Oppgaver .................................................................137 Teorier om aviskonkurranse ................................ 138 Fjernsynskonkurranse .......................................... 140 Kommersialisering og markedsstyring .............. 143 Oppgaver .................................................................146

Kapittel 6 Mediestrukturen i Norge .......................................... 149 Avisene .....................................................................149 Utgivelseshyppighet og avistyper ...................... 150 Eierkonsentrasjon i avisbransjen ........................ 153 Pressestøtte, statsannonser og momsfritak .... 155 Oppgaver .................................................................158 Ukepresse, fagpresse og andre publikasjoner........................................ 159 Bokbransjen .............................................................161 Radio - fra monopol til konkurranse .................. 166 Fjernsynskonkurranse .......................................... 167 Levende bilder - film og video ............................ 169 Eierkonsentrasjon og konkurranseregulering .................................. 172 Oppgaver .................................................................174

4

oldsfortegnelse

Kapittel 7

Kapittel 9

Den globale medieindustrien .................................. 179 Nyhetsimperialsime .............................................. 181 Globale medier ...................................................... 185 Oppgaver ................................................................ 190 Børsnotert medieindustri...................................... 191 Internett og den digitale revolusjonen .............. 194 Hva betyr utviklingen .......................................... 196 Oppgaver ................................................................ 198

Journalister, kilder og kildekritikk ........................ 229 Elitekildene dominerer .............................................. 231 Kildene arbeider profesjonelt .................................... 232 Medietrenging.............................................................. 238 Oppgaver ...................................................................... 239 Når kildene og journalistene danser ........................ 240 Oppgaver ...................................................................... 247 Informasjonshindre .................................................... 248 Oppgaver ...................................................................... 254

Kapittel 8 Nyhetsmedier og nyhetskriterier ............................ 199 Nyhetsmediene ............................................................ 202 Nyheter og andre sjangrer ........................................ 210 Hva har nyhetens interesse? ...................................... 212 Nyhetskriterier ............................................................ 214 Oppgaver ...................................................................... 220 Nyhetsdramaturgi ...................................................... 221 Hvor får publikum nyheten fra? .............................. 223 Nyhetsjournalistikkens begrensning ........................ 225 Oppgaver ...................................................................... 226

Kapittel 10 Journalistikk og presseetikk .................................... 255 Noen sentrale begreper .............................................. 258 «Trykkefrihet bør finde Sted» .................................... 260 Når æren krenkes ........................................................ 261 Oppgaver ...................................................................... 266 Vær Varsom-plakaten ................................................ 267 Pressens etiske normer .............................................. 268 Oppgaver ...................................................................... 274 Bukken som passer havresekken? ............................ 275 Oppgaver ...................................................................... 281

Kildeliste ...................................................................... 282 Stikkordregister .......................................................... 286

. iM. IM M11 il

Forord I Kirke, utdannings- og forskningsdepartementets læreplan for vide­ regående opplæring i mediekunnskap er det stilt opp en rekke ambisi­ øse mål for dette faget. Et felles mål for de ulike trinnene - eller modu­ lene - er blant annet at elevene skal kunne presentere et historisk over­ blikk over medieutviklingen, ha kjennskap til norsk og internasjonal mediestruktur og medieøkonomi, kunne forklare hvordan de ulike mediene kan påvirke folks oppfatning av seg selv og virkeligheten, samt ha innsikt i journalistfagets etikk og arbeidsmetoder. Og mye, mye mer! For Mediekunnskap 3 er det framhevet tre overordnete mål­ settinger: Elevene skal ha kunnskap om medieutviklingen i et kultur­ historisk perspektiv, ha innsikt i den internasjonale makt og mediestrukturen og kunne fordype seg i og kunne presentere ett av flere temaer. Til de siste hører emner som epoker i medieutviklingen og medienes rolle i aktuelle hendelser og politiske spørsmål.

Problemet med slike målsettinger, både for elev, lærer og lærebokforfatter, er selvsagt at den som skal ha med seg "alt", sjelden kan gå i dybden. Jeg har valgt å tolke læreplanen som et ønske om at de ele­ vene som velger faget dels skal få nødvendige basiskunnskaper om medienes økonomi, struktur og historie, men også økt teoretisk og yrkesmessig innsikt i faget journalistikk. De mediene som samlet blir viet størst oppmerksomhet i boka er derfor de klassiske nyhetsmedi­ ene; aviser, radio og fjernsyn.

Disposisjon Boka er delt inn i tre hoveddeler. Kapittel 1-3 tar opp ulike sider ved massemedienes historiske utvikling. Kapittel 4-7 er viet bruken av medi­ ene, mediestruktur og medieøkonomi, både på nasjonal og internasjonal basis. Kapittel 8-10 handler om journalistikk, kilder og presseetikk. Læreplanens mål om at eleven skal kunne fordype seg i spesielle temaer er ikke dekket direkte i noe spesielt kapittel. Det finnes stoff som er relevant til flere av de temaene som læreplanen nevner, men dette målet nås best gjennom et prosjektarbeid, der det også trekkes inn andre kilder.

Bokas kilder Mediekunnskap 3 er en forskningsbasert lærebok, dvs. at jeg innenfor de emnene som tas opp bygger på og henviser til sentrale arbeider i norsk og - i enkelte tilfeller - internasjonal medieforskning. På noen utvalgte områder, blant annet om forholdet mellom kilder og journalis­ ter og avisenes økonomi, har jeg selv slik forskningserfaring. Men på

de fleste områder har jeg selvsagt måtte dra veksler på andres arbeid. Både i akademisk forskning og i nyhetsjournalistikken (se kapittel 9) er det vurdert som en dyd å være nøyaktig med å oppgi kilden, dvs. klar­ gjøre hvem man har informasjonen fra, eventuelt hvilket kildemate­ riale (for eksempel bøker, rapporter og lignende) man har brukt. Det finnes flere viktige begrunnelser for slike kildehenvisninger. For det første er det viktig for at leseren skal kunne vite mer om bakgrunnen for informasjonen som formidles. Slik kunnskap gjør det lettere å vur­ dere kildens troverdighet. For det andre gir kildehenvisninger leseren en mulighet til selv å vurdere kildematerialet, eventuelt til å søke etter alternative kilder. I tillegg til dette kommer den moralske normen at den som sitere andres arbeid, ikke skal framstille det som sitt eget. I lærebøker i den videregående skolen er det vanligvis relativt sparsomt med kilde- og litteraturreferanser. En begrunnelse kan være at læreboka uansett skal være godkjent til undervisningsbruk og "til å stole på". En annen kan være at elevene ikke skal "forstyrres" med henvisninger til stoff som ikke direkte er pensum. Etter mitt syn er ikke dette holdbare argumenter. Kildereferanser gir leserne muligheter til å oppsøke originallitteraturen på et felt, og det får også fram at lærebø­ ker i praksis bygger på mange typer av kildemateriale. Litteraturreferansene er laget slik: (Syvertsen, Trine 1997: 15). Dette er en henvisning til litteraturlisten bak i boka, samt den siden der sitatet eller opplysningen er hentet fra. Hvis det finnes flere bøker fra samme forfatter i ett enkelt år, er dette markert med a og b.

Oppgaver Det er laget oppgaver til hvert hovedavsnitt i teksten, hvilket vil si at de kommer forholdsvis ofte. Oppgavene er delt inn i to typer: repetisjonsoppgaver og drøftingsoppgaver. Repetisjonsoppgavene er knyttet direkte til teksten. NKI Forlaget er ansvarlig for denne delen av boka.

En takk Jeg har under arbeidet med boka fått verdifulle innspill og kritikk fra NKI Forlagets konsulenter, Marit Bakken og Elisabeth Aune, og fra Avis i Skolen Vestfold-Telemark-Buskerud. En takk til forlagsredaktør Reidun Mangrud for tålmodig oppmuntring underveis i skrivearbei­ det. Jeg har også fått hjelp og nyttig kritikk fra Sigurd Høst og Alf Magnussen, begge kolleger ved Institutt for Journalistikk, samt fra Helge Østbye og Nils Øy. De mangler som måtte finnes er - som alltid - forfatterens ansvar.

Oslo 18. mai 1998 Sigurd Allem

Fra Gutenberg til Internett Jeg frykter tre kritiske aviser mer enn tusen bajonetter. Napoleon Bonaparte (1769-1821), fransk keiser

Kommunikasjon er et ord med flere betydningen Opprinnelsen til begrepet er et latinsk verb, communicare, som betyr å forbinde. Kommunikasjon brukes både om formidling av budskap mellom folk og om reiser og transport av personer og gjenstander. Det er den første betydningen vi vil legge vekt på her. At mennesker kan kom­ munisere med hverandre, er en forutsetning for at begreper som sam­ funn og sosialt fellesskap skal ha noen mening. Den amerikanske samfunnsforskeren Harold D. Lasswell begynte en artikkel i 1948 med en sammenfatning som har blitt en av de mest siterte i forskning om massekommunikasjon og medier:

En kommunikasjonshandling kan på en passende måte beskrives gjennom å besvare følgende spørsmål: Hvem? Sier hva? I hvilken kanal? Til hvem? Med hvilken effekt?

Dette har siden blitt sitert som "Lasswells formel", og danner grunnla­ get for den grafiske framstillingen av kommunikasjonsprosessen (McQuail & Windahl 1996: 13) som er vist i figur 1.1.

Kommunikasjon forutsetter at det minst er to parter, én sender og én mottaker, og at det overføres meningsfylte budskap mellom dem. Noen ganger skjer det i form av en dialog: Begge parter snakker, og begge lytter. Samtaler mellom venner er normalt av denne typen. Andre ganger er kommunikasjonen enveis: Den ene legger fram argu­ menter og synspunkter, den andre lytter eller leser. Læreren som fore­ leser uten å bli avbrutt av spørsmål, er et kjent eksempel. Ofte finner vi kommunikasjonsformer som ligger mellom disse ytterpunktene. Men uansett handler mellommenneskelig kommunikasjon om relasjoner mellom sendere og mottakere. Kommunikasjon er dessuten en pro­ sess som foregår i tid og rom, i omgivelser som påvirker det som skjer.

Massekommunikasjon forutsetter en regelmessig overføring av infor­ masjon fra én sender til et stort antall mottakere. I utgangspunktet er det her ingen samhandling og dialog mellom partene, og de som mottar budskapene, er innbyrdes ukjente for hverandre. Massekommunikasjon forutsetter også en teknologi som gjør massespredning av budskap mulig, for eksempel gjennom trykking eller spredning av elektromagnetiske bølger. Massemedier omfatter blant annet aviser, radio og fjernsyn, men i videre forstand omfatter begrepet også ukeblader, bøker, film, video og ulike typer musikkopptak. Medium stammer fra det latinske ordet "medius", som betyr midtre,

Fortsetter neste side

Hvem?----------------------- - Avsender Sier hva?-------------------- *■ Budskap I hvilken kanal?---------- * Medium Til hvem?-------------------- - Mottaker Med hvilken effekt?- — Effekt Eigur 1.1 Kommunikasjonsprosessen

Denne læreboka tar i første rekke opp de tre første leddene i kommu­ nikasjonsprosessen. Vi vil drøfte hvem som eier, kontrollerer og kommer til orde gjennom massemediene, studere ulike typer av mediebudskap og rettet søkelyset mot de mediekanalene som brukes. Kapittel 4, som handler om mediebruk og mediepåvirkning, går nær­ mere inn på de to siste leddene i figur 1.1, nemlig mottakerne og effek­ tene av mediebudskapene.

Språk og kommunikasjon Samtale forutsetter et felles språk. Talespråkets opprinnelse ligger flere hundre tusen år tilbake. Før mennesket kunne skrive, kunne det fortelle. Erfaringer og kunnskap ble overlevert muntlig, fra generasjon til generasjon. Om lag 5 000 - 6 000 år før vår egen tidsrekning begynte utviklingen av skriftspråk, dvs. at det ble laget tegnsystem for å gjengi ord slik at de kunne oppfattes av øyet. Først kom billedskrift, knyttet til hele ord, deretter bokstavskrift, som gjengav de enkelte lydene. Skriftkulturen gav muligheter til å bevare språklige ytringer ut over selve talesituasjonen, dvs. at evnen til å kommunisere i tid og rom økte sterkt. Brev og manuskripter kunne oppbevares lenge, og de kunne transporteres over store avstander.

Selv om et manus i tidligere tider kunne formidles i flere eksemplarer gjennom avskrift, fantes det ikke teknologiske muligheter til noen massespredning. Men visse ansatser til "offentlige medier" kunne spores. Allerede noen tiår f.Kr. fantes det for eksempel håndskrevne nyhetsmeldinger eller veggaviser, Acta Diurna, som ble slått opp på et sentralt sted i Roma. I tillegg fantes det utropere som var ansatt for å gå omkring og fortelle om nyheter. Her hjemme kan opplesning av meldinger på kirkebakken ses som en slik tidlig nyhetskanal.

11

frsf.SgUffenberg&.*mtef Først fra midten av 1400-tallet, da tyskeren Gutenberg oppfant trykkekunsten, ble det lagt et teknologisk grunnlag for massemediene i form av trykt skrift: bøker, pamfletter og aviser. Trykkerne var også de første forleggerne og aviseierne, ja, mange aviser og blader ble etablert net­ topp for å sikre trykkeriene faste oppdrag. Lenge representerte trykkekunsten bare et potensial for å kommuni­ sere med de mange. Trykt skrift var i flere århundrer et privilegium for de få, dvs. for overklassen og de lærde. Og utviklingen gikk lang­ somt. Først 150 år etter Gutenbergs oppfinnelse, tidlig på 1600-tallet, fikk Europa de første avisene. Nye 150 år gikk før den første avisen i vårt eget land, Norske Intelligenz-Seddeler, ble etablert i 1763.

I dag er mediene langt flere, og mediebruk er en sentral del av daglig­ livet vårt. Vi leser aviser, ukeblader og tidsskrifter, studerer de siste nyhetene på tekst-tv, lytter på radio og musikkopptak og ser på fjern­ syn, kinofilm og video. Via pc-en kan vi fra hjemmet eller kontoret bruke cd-rom og utnytte Internett til å søke informasjon eller kommu­ nisere med andre. Mediene kjenner ingen geografiske grenser, de når over hele verden. Både informasjon og underholdning er en interna­ sjonal handelsvare. For store grupper ungdom i Norge er alt dette en selvfølge. Men vi trenger ikke gå mange år tilbake for å finne en periode med mindre mangfold i mediebruken. Hjemme-pc, Internett og cd-rom ble ikke vanlig før etter 1995. Reell kanalkonkurranse i fjernsynet fikk vi først da TV2 ble etablert i 1992. Videospilleren, cd-plater, tekst-tv og inter­ nasjonale, satellittoverførte fjernsynssendinger var medienyheter i tiåret før dette. Faste sendinger med fargefjernsyn startet i Norge først på midten av 1970-årene, dvs. i det tiåret da 1990-årenes studenter ble født. For de fleste av dagens besteforeldre var radiosendingene på kveldstid det store underholdningstilbudet i barne- og ungdoms­ årene. Regulære fjernsynssendinger i Norge startet først i 1960. Kunnskap om fortiden kan hjelpe oss å forstå utviklingstrekk i vår egen tid. I dette kapitlet skal vi se på noen viktige historiske faser i massemedienes utvikling.

Aviser, telegrafi og nyhetsbyråer De første avisene var for det meste små meldingsblader, mange av dem med nyheter av interesse for forretningslivet. Mot slutten av 1500-tallet sendte mellomeuropeiske boktrykkere ut småskrifter med nyheter om naturkatastrofer, branner og viktige politiske begivenheter.

Fra forrige side

dvs. et middel som noe blir spredt igjennom. Det vesentlige kjenneteg­ net ved et massemedium er at det finnes organisasjoner og teknologi som gjør det mulig å nå store grup­ per mottakere med samme budskap på omtrent samme tidspunkt. Bøker, aviser, blader, radio og fjernsyn er slike medier. Elektronisk publisering er siste skudd på denne stammen. Verken pc eller elektronisk post dr i seg selv noe massemedium, men via Internett og World Wide Web ("Verdensveven") er det etablert elektroniske oppslagstavler og nett­ aviser som gjør det mulig å spre budskap til mange og ukjente bru­ kere.

Johan Gutenberg (1397 - 1468) blir regnet som oppfinneren av boktryk­ kerkunsten. Tidligere var det ekspe­ rimentert med avtrykk av hele boksi­ der fra utskårne tretavler og gjort andre forsøk med trykking fra løse typer. Gutenberg forente disse tek­ nikkene og utviklet en effektiv pro­ duksjonsmetode, blant annet ved å støpe løse typer. Gutenberg konstru­ erte en trykkpresse ved å bygge om en vinpresse. Den første boka, Biblia Latina Vulgata, er et praktverk i to bind på til sammen nesten 1300 sider. Trykkingen av denne bibelen ble sannsynligvis avsluttet i 1455.

12

utenberg til internett

Dansk pioner i Norge: Det første trykkeriet i Norge ble åpnet i Kristiania (Oslo) i 1643 av den danske boktrykkeren Tyge Nielssøn. I 1805 var det fortsatt ikke mer enn fire trykkerier i Norge, som trykte noen bøker og små aviser. De fleste bøkene som ble solgt i Norge, kom ut i København. Det fantes også en viss import av aviser fra Danmark.

Den første ordinære ukeavisen ble utgitt i Strasbourg i 1609, og den første dagsavisen var tyske Leipziger Zeitung i 1660. Men disse avisene var små og for det meste beregnet på samfunnseliten. Industrialisering, pengeøkonomi og utdanningsreformer som lærte folk flest å lese og skrive, var en nødvendig betingelse for at de trykte mediene kunne utnyttes til massekommunikasjon i ordets fulle betydning. Aviser i masseopplag, beregnet på store befolkningssjikt, fikk først sitt gjennombrudd i USA, Frankrike og England i 1830årene. I siste del av århundret begynte det også å komme populære ukeblader og underholdningsromaner som ble solgt for en billig penge og fikk store opplag.

Nye teknologiske oppfinnelser var en viktig betingelse for effektiv masseproduksjon av aviser og bøker. Opprinnelig ble papir produsert ved å utnytte cellulosen i filler og kluter av bomull. Etter hvert som trykkeribransjen vokste, ble mangelen på slike råvarer prekær. Dette ble løst gjennom å lage papir av tremasse, noe som her i landet førte til utbygging av ny papirindustri. Utviklingen av rotasjonspressen, der trykkingen kan foregå uavbrutt på sammenhengende papir fra store ruller, gjorde det lettere å trykke store opplag raskt. Samtidig førte framskrittene i transportsektoren til at det ble lettere å distribuere dagsaviser i større områder. Den framvoksende kapitalistiske storindustrien skapte allerede i for-

13

rige århundre et ver­ densmarked. Selv om det fantes en viss eksport og import av bøker og aviser, var de trykte mediene i hoved­ sak basert på lokale, regionale eller nasjonale markeder. Både analfa­ betisme, språklige barri­ erer, papirmangel og dårlige kommunikasjo­ ner begrenset mulighe­ tene til å ekspandere. Men allerede midt på 1800-tallet fantes kimen til det vi kan kalle glo­ bale medier. Oppfinnel­ sen og utbredelsen av telegrafien revolusjo­ nerte mulighetene til rask kommunikasjon over store avstander. Det var viktig for handel, skipsfart og industri. Telegrafien førte også til at de første telegrambyråene ble opprettet. Behovet for raske, pålitelige nyheter om økonomiske forhold og politikk økte, ikke minst i forretningslivet. De nasjonale og regionale avisene kunne raskt bringe informasjon fra områder i eget land som lå langt fra de store byene. Gradvis ble også internasjonale rapporter faste innslag i de ledende avisenes nyhetsbilde.

Tre byråer med globale interesser ledet an i utviklingen: det britiske Reuters, det franske Havas og det tyske selskapet Wolff. Allerede i 1859 etablerte de en konkurranseregulerende sammenslutning, et kartell, og delte verden mellom seg både med hensyn til produksjon og distribu­ sjon av nyheter til aviser og andre kunder. Byråene var nær knyttet til

Telegrafisten på skipet Titanic

sine hjemlands internasjonale interesseområder. Senere klarte to ameri­ kanske byråer, Associated Press (AP) og United Press (UP), å erobre en større del av dette nyhetsmarkedet. Wolff startet blant annet Norsk Telegrambyrå (NTB) i 1867 og kontrollerte den internasjonale nyhetspro­ duksjonen til og fra Norge fram til 1918, da NTB ble overtatt av norske aviser. Samtidig skiftet NTB til Reuters som internasjonal forbindelse, noe som førte til at utenriksnyhetene i Norge endret karakter. Fra å være åpent protyske ble de preget av en mer britiskorientert holdning.

Faser i historien til norske aviser Utviklingen av den norske pressen kan deles inn i fire hovedfaser (Høyer 1982). Fram til 1860 var det en etableringsperiode, der nye aviser ble stiftet og klarte å befeste sin stilling.

I perioden 1860 - 1915 var det en sterk vekst, og i slutten av denne ekspansjonsperioden fantes det flere konkurrerende aviser i alle større byer. I denne perioden vokste det ikke bare fram sterke, privateide aviser som ble drevet på forretningsmessig grunnlag, det ble også eta­ blert en aktiv partipresse. Framveksten av de politiske partiene førte til at mange aviser valgte side og ble knyttet til partiene. Politiske par­ tier startet også nye aviser. Partienes medlemmer og velgere ble brukt som lesergrunnlag. En rekke av avisene ble også støttet økonomisk av partiene, og redaktørene var ofte aktive politikere. De sterke båndene mellom de politiske partiene og pressen ble først revet av i 1970- og 1980-årene. Men fortsatt er de fleste avisene knyttet til den politiske tradisjonen de har sine røtter i. Den tredje fasen omfatter mellomkrigstiden, som karakteriseres som en overgangsperiode, med både hyppige nedlegginger og nyetable­ ringer. Mange av avisene som sognet til Arbeiderpartiet, ble dannet i denne perioden.

Okkupasjonsårene under annen verdenskrig må regnes som en sær­ egen periode, fordi den førte til at mange aviser ble stoppet. Det gjaldt blant annet nesten hele arbeiderpressen. Disse avisene måtte reetable­ res etter krigen. Aviser som Aftenposten og Adresseavisen, som fortsatte å komme ut under okkupasjonsmaktens kontroll, styrket i løpet av krigsårene sin stilling både på leser- og annonsemarkedet. Den fjerde ordinære fasen som Høyer nevner er perioden etter 2. ver­ denskrig. Her er markedskonsentrasjon et viktig utviklingstrekk. De

største avisene blir stadig mer dominerende, mens det blir færre byer der det finnes aviskonkurranse.

Men dette er bare en del av bildet i etterkrigstida. Fra og med 1970årene kan vi i praksis snakke om en femte fase som preges av nyeta­ bleringer og voksende aviskonsum. Nyetablering av mindre lokalavi­ ser har, til tross for at avisdøden i byene fortsetter, ført til at det sam­ lete avistallet ikke har gått særlig tilbake i perioden. Lokalavisene har i praksis styrket sin stilling på markedet (Høst 1996). Dette blir grundigere behandlet i kapittel 6 om mediestrukturen i Norge.

Avisjournalistikkens utvikling Journalistikk var i flere hundre år, helt fram til radioen kom i 1920årene, identisk med avisjournalistikk. Avisjournalistikkens metoder og presentasjonsformer har også satt et sterkt preg på journalistikken i nyere medier og er derfor et naturlig utgangspunkt når journalistik­ kens historiske utvikling skal bedømmes. Allmenne trekk ved nyhetsjournalistikken og de ulike nyhetsmedienes særegne karakter blir nærmere vurdert i kapittel 8. Tar vi for oss utviklingen av avisjournalistikken fra dens barndom og fram til i dag, ser vi at det har skjedd store forandringer både når det gjelder form og innhold. Samfunnsutviklingen har i ulike perioder ført til skiftende syn på hva som har nyhetsinteresse, hvilke stoffområ­ der som bør dekkes og prioriteres. Dessuten har det skjedd en utvik­ ling av de journalistiske sjangrene som benyttes. Med sjanger mener vi hva slags type artikkel det er snakk om, og vi legger da vekt på artik­ kelens oppbygning, fortellerteknikk og språklige stil. Nyhetsmeldingen, reportasjen og kommentaren er eksempler på slike sjangrer. Journalistikkens grafiske og visuelle presentasjonsform har dessuten gjennomgått store forandringer. Det har ført til en kraftig utvidelse av journalistikkens repertoar både når det gjelder innhold og form. Men langt fra alt er nytt. Noen av de journalistiske sjangrene som er typiske i dag, fantes som eksperimenter og unntak for lenge

siden. Avisene på 1700-tallet var - bortsett fra annonsestoffet - dominert av essayet, dvs. den resonnerende artikkelen. Forfatteren legger her fram sine refleksjoner om et aktuelt emne, og stilen kan være nøktern og saklig eller lekende og mer flertydig. Essayet representerer en grunn­ form i kommentarjournalistikken, og fra den er det senere utviklet en rekke undersjangrer som kronikk, kommentar, lederartikkel, anmel-

Essay er et engelsk ord, avledet av det franske essai, som betyr forsøk. Den franske forfatteren og tenkeren Michel de Montaigne (1533 - 1592) blir regnet som banebryteren for denne litterære og journalistiske sjangeren. Hans betraktninger om menneskene og livet i de berømte Essais (utgitt i tre bøker) er preget av humanisme og toleranse. Montaigne blir regnet som en for­ løper for opplysningstiden.

deise, kåseri og det lille, ironiske eller humoristiske sideblikket, peti­ ten. Debattartikkelen, der leseren legger fram sine meninger, hører også hjemme her. Noen ganger finner vi slike sjangrer i blandingsfor­ mer, for eksempel når kommentar og kåseri smeltes sammen for å gi artikkelen en mer uformell, personlig stemme og ironisk snert.

Intervjuet: Den amerikanske avis­ mannen James Gordon Bennett blir vanligvis regnet som avisintervjuets "far", og debuten var et intervju (i 1836) med en bordelleier ("hore­ mamma") som hadde vært vitne til et drap. I Norge fant intervjuet fram til avis­ spaltene først i 1880-90-årene. En av de første og beste intervjuerne i norsk presse var maleren, forfatte­ ren og journalisten Christian Krohg. I perioden 1890-1910 var han fast knyttet til Verdens Gang.

En annen tidlig journalistisk sjanger var meldinger om aktuelle begi­ venheter, inkludert anekdoter og småstoff av mer kuriøs interesse. Dette skapte nyhetsjournalistikken, skjønt nyhetene på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet var sjelden ferske. Ofte kunne det gå flere uker og til og med måneder fra det hadde hendt en alvorlig ulykke eller krigs­ handling, til den ble omtalt i avisene. Større nyhetsartikler var skrevet for "å opplyse", og de var ofte både lange og belærende. Bedre kom­ munikasjoner og større krav til rask informasjon i handel og annet næringsliv bidrog fra siste del av 1800-tallet til at meldingenes aktuali­ tet økte. Som nevnt er det i denne perioden de første nyhetsbyråene dannes. Oppfinnelsen av telegrafien gjorde det mulig med daglig nyhetsdekning fra fjern og nær. Nyhetstelegrammet, som i få ord sum­ merer opp det viktigste innholdet i en sak, fikk sitt gjennombrudd. Nyheter og aktualitetsstoff kan samles inn på ulike måter. En tidlig journalistisk metode - og undersjanger i spaltene - var referatet, dvs. at journalisten var til stede og refererte det hun mente var vesentlig og viktig for leserne å vite noe om. Det tok lang tid før journalisten ble noe mer enn en slik referent. I Norge dominerte referatet nyhetsjournalistikken helt fram til tidlig på 1900-tallet. Rapport og reportasje stammer fra det samme latinske ordet, reportare, som betyr "å bære tilbake", altså i utgangspunktet den samme rollen som referenten har. Men reportasjen kom til å betegne en journalistisk sjanger med flere elementer: Journalisten kunne undersøke et emne eller gjøre en reise på mer selvstendig grunnlag. Et viktig arbeidsredskap her ble evnen til å stille spørsmål og kreve svar, altså intervjuet. Avisintervjuet er en journalistisk oppfinnelse fra 1800-tallet. Først var det en metode for å samle inn stoff, men gradvis ble artikler presentert som et intervju for leserne. Også det ble en ny jour­ nalistisk sjanger. Journalisten trådte fram i lyset som spørreren, inter­ vjupersonen som en åpen kilde. Det gjorde samtidig at avisjournalistik­ ken ble mer personlig, den kom nærmere leseren. Oppfinnelsen av tele­ fonen i slutten av århundret gjorde det dessuten mulig å intervjue noen uten at man møttes ansikt til ansikt. Vi fikk nyhetsintervjuer og saksintervjuer, intervjureplikker som elementer i reportasjer og intervjuer som grunnlag for en klassisk undersjanger, portrettet.

Kort sagt ble journalisten gradvis mer pågående og journalistikken dristigere. Allerede i de første tiårene av 1800-tallet fikk vi både her hjemme og i andre land de første eksemplene på artikler som var kri­ tiske mot dem som hadde makt og myndighet. Dette var langt fra et typisk trekk, men slikt stoff i enkelte aviser bidrog til at både presse­ folk selv og makthaverne begynte å vurdere pressen som en samfunnskritiker, en "fjerde statsmakt" (se kapittel 3). Avisbransjens økonomiske utvikling påvirket journalistikken på mange måter. Industrialisering og handelsvekst gav større muligheter for annonseinntekter, men bidrog også til interesse for stofftyper som var gunstige for å skaffe seg annonser. Enkelte aviser satset mest på aktivt løssalg til en svært lav pris. Slike aviser henvendte seg til et massepublikum, noe som økte behovet for journalistiske oppslag med appell til de mange. "Sensasjonen" ble en nyskaping og kriminaljournalistikken et velegnet felt for rystende rapporter fra virkeligheten. Underholdningsnyheter, ikke minst om kjente mennesker, ble popu­ lær lesning. I norske debatter om løssalgs- og tabloidjournalistikk kan man få inn­ trykk av at sensasjons- og kjendisstoff er en relativt ny oppfinnelse, og at den representerer en moderne forflating av den "klassiske" journa­ listikken. Det er en historieløs oppsummering. Pågående, sensasjonsorienterte løssalgsaviser har i de gamle avisnasjonene vært på marke­ det i over 150 år. Etter at den engelske forfatteren Charles Dickens besøkte USA i 1842, skrev han romanen Martin Chuzzlewit. Her lar han hovedpersonens møte med New Yorks avisgutter symbolisere det han oppfattet som den nye tids ånd: New Yorks Kloakk her! Her er....det beste stoff om varemarkedet og alle sjø­ far tsnyheter og hele fire spalter med korrespondanser fra utlandet og en utførlig beskrivelse fra ballet hos fru White i går hvor alt hva New York eier av skjønnhet og eleganse, var samlet, og dessuten Kloakkens detaljerte skil­ dringer av de tilstedeværende damers privatliv!.. .Her er Kloakkens avslø­ ringer av Wall Street-banden og Kloakkens avsløring av Washington-banden og en artikkel med enerett for Kloakken om en uærlighet som statssekretæren gjorde seg skyldig i da han var åtte år gammel, framskaffet med store omkost­ ninger direkte fra hans egen barnepikes munn. Kloakken her! Løssalgsjournalistikken var på sitt verste vulgær og triviell og sensa­ sjonene overflatiske og spekulative. Men det er på ingen måte hele historien. Gjennom årenes løp utviklet også denne journalistikken seg. På sitt beste førte viljen til avsløringer ( og manglende respekt for pengefolk og myndigheter, ) til at det ble rettet et offentlig søkelys mot samfunnsproblemer som korrupsjon, embetsforsømmelser og

18

utenberg til internett maktmisbruk. En annen posi­ tiv faktor var at de nye og mer folkelige avi­ sene utviklet et journalistisk språk og en presentasjons­ form som trakk til seg nye lesergrupper.

Møkkagraving er en norsk overset­ telse av det amerikanske uttrykket "muckraking". Opprinnelig ble det brukt som et skjellsord av president Theodoor Roosevelt i USA. I en tale i 1906 gikk han til angrep på journa­ lister som hadde laget kritiske repor­ tasjer om regjeringens arbeid. Men noen av de mest kjente kritiske jour­ nalistene gjorde raskt uttrykket til en hedersbetegnelse. Etter hvert ble møkkagravere et vanlig navn på journalister som bruker under­ søkende metoder for å avdekke pro­ blemer som korrupsjon, økonomiske misligheter, ukjente maktallianser og sosiale problemer. Disse reportasjene ble i møkkagravingens glansperiode før første verdenskrig stort sett trykt i de store populære amerikanske magasinene, ikke i dagspressen.

Dette var en positiv kontrast til de mer tradi­ sjonelle avisens akademiske og byråkratiske språk og stil. De beste løssalgsavisene var dessuten Christian Krohg: Avisguttene (1898) (sammen med illustrerte magasiner) pionerer i utviklingen av pressebildet og foto­ journalistikken. Et annet interessant historisk utviklingstrekk er synet på subjektivitet og objektivitet i journalistikken. I de tidlige avisene var redaktørens og journalistens røst en personlig stemme, med synspunkter og kommen­ tarer. Avisene engasjerte seg ofte i kampanjer for bestemte saker og løsninger. Dette er blitt kalt korstogsjournalistikk, og reportasjene ble sterkt farget av redaktørenes og journalistenes holdninger i de sakene

som ble tatt opp.

Etter første verdenskrig oppstod det, i første rekke inspirert av ameri­ kanske aviser og telegrambyråer, et objektivitetsideal i journalistikken. Det hadde flere årsaker. Journalistisk stilte reportasjen og intervjuet krav til etterrettelighet. Både for kilder og lesere var det viktig å kunne stole på at intervjupersoner ble referert korrekt. Næringsliv og myn­ digheter hadde behov for mest mulig korrekte opplysninger hvis de skulle kunne bruke aviser som en informasjonskilde i økonomiske og politiske spørsmål. Senere kom lignende "balanseidealer" til å prege statseid kringkasting, som skulle være "i offentlighetens tjeneste” (public service), som BBC og NRK.

fraf gutenberg til inter

19

Men det fantes også et mer direkte økonomisk og markedsmessig motiv. I stadig flere byer i USA og mange andre land ble økonomisk svake aviser nedlagt. Stadig flere steder ble det bare igjen én avis i hver by. Mange slike aviser ble kjøpt opp av aviskjeder. Disse avisene skulle nå fram til alle, ha solid annonsetilgang, og eierne ønsket ikke stofftyper som kunne provosere viktige annonsører eller lesergrupper. Kravet om en nøytral og "balansert" nyhetsdekning var et forsøk på å imøtekomme slike behov. Det samme gjaldt for internasjonale nyhets­ byråer, som skulle sende nyhetsartikler til mange og ulike aviser. Nøyaktighet og etterrettelighet er den dag i dag viktige normative krav til kvalitetsjournalistikk. Redaksjonens egne meninger hører hjemme i lederartikler og kommentarer, ikke i nyhetsartikler. Men objektivitetstradisjonen ble samtidig en ideologi som dekket over at all journalistikk, uansett hvor nøyaktig opplysningene samles inn, og hvor balansert de presenteres, alltid er sett fra et kulturelt ståsted. Virkeligheten gjengis ikke, den er i beste fall en virkelighetsnær fortel­ ling. Utvalg og journalistisk vinkling er påvirket av verdier og interes­ ser. Ideologien om balanse og objektivitet førte ofte til en prioritering av det tradisjonelle og trygge, dvs. en tilpasning til de verdiene som samfunnselitene kunne enes om. I en slik journalistikk ble selvsensuren et viktig problem. I 1960-årene kom det et opprør mot denne journalistiske tradisjonen. Aller tydeligst var dette i den retningen som ble døpt nyjournalistikk (new journalism). Her ble reporterens evne til å være skildrende og subjektiv dyrket. I sin mest ekstreme form ebbet dette forsøket raskt ut. Svært få journalister mestret sjangeren, og den ble aldri noe mer enn en effektiv kontrast til den tradisjonelle nyhetsrapportens kjed­ sommelighet. Men kritikken hadde en langsiktig virkning: Nyjournalistikken bidrog til en styrking av det stoffet som med et eng­ elsk uttrykk blir kalt feature i pressen. På norsk er begrepet forsøkt oversatt til pregjournalistikk. Journalisten prøver å gripe det særegne i en situasjon eller et miljø, samtidig som hun ønsker å få fram det som er karakteristisk og har allmenn interesse. Journalistens holdning er på samme tid subjektiv og reflekterende. Som fortellerkunst er featurejournalistikk mer utførlig, mer malende og sanseorientert enn annen journalistisk fortellerteknikk (Bech-Karlsen 1988). Denne journalistiske sjangeren lever i dag side om side med den mer tradisjonelle nyhetsjournalistikken, og den gir rom for fortellinger der journalisten er friere til å bruke litterære teknikker og til å gi reporta­ sjen en personlig stemme.

Aasmund Olavsson Vinje (1818 - 1870) er blitt kalt den første moderne reportasjejournalisten i Norge. Han er mest kjent som dikter, men var en fremragende bladmann, først som "hovedstadskorrespondent" for Drammens Tidende, senere som utgiver, redaktør og reporter i "vikubladet" Dølen. En særutgave av bladet, reportasjeboka Færdaminne frå Sumaren 1860, inneholder frie observasjoner i et ledig, skildrende språk. Først i det neste århundret ble dette vanlige journalistiske virkemidler.

20

Fotojournalistikk: En av fotojournalistikkens pionerer var dansk-amerikaneren Jacob Riis. Han var opprinnelig krimreporter, men forstod at kriminalitet ble avlet av slum og fattigdom. I tiden rundt århundreskiftet laget han en dokumentarbok med bilder av forholdene i New York-slummen (How the Other Half Lives). Riis så ikke på seg selv som fotograf, men som en reporter med kamera. Senere ble denne dokumentariske fototradisjonen tatt opp og videreutviklet av mange andre, blant annet Lewis W. Hines, som laget fotoreportasjer om innvandrere og barnearbeid i USA.

Fra 1930-årene ble det amerikanske billedmagasinet Life en viktig arena for fotoreportasjen, med Margaret Bourke-White som et av de sentrale navnene. I Tyskland spilte det radikale Arbeiter-lllustrierte Zeitung (AIZ) en lignende rolle. I det siste magasinet ble det i mellomkrigstiden også eksperimentert med fotomontasjer, eller manipulerte bilder, en sjanger som med sine satiriske montasjer av Hitler, Goring og andre ble et viktig våpen i kampen mot nazismen. Johan Heartfield var her den fremste utøveren. Flere av de store pressefotografene på 1900-tallet har vært krigsfotografer. En av de mest kjente er ungareren Robert Gapa. Også han var en fotojournalist og arbeidet i den dokumen­ tariske tradisjonen. Capa dekket den spanske borgerkrigen, annen ver­ denskrig og første del av krigene i Indokina, inntil han ble drept av en landmine i Vietnam i 1954. Han foto­ graferte primært mennesker, og kameraet vurderte han som sitt våpen i den antifascistiske kampen. Capa dannet i 1947 det uavhengige fotobyrået Magnum, sammen med Henri Cartier-Bresson og andre kjente internasjonale fotografer. Helt fram til i dag har fotografer fra dette byrået representert den dokumenta­ riske fotojournalistikkens fremste kvaliteter. En av de store internasjo­ nale fotojournalistene, dels før, men særlig etter annen verdenskrig, er amerikaneren W. Eugene Smith. Han laget store dokumentariske arbeider Avisgutter tilbringer natten i trykkeriet til avisen The Sun, New York fra landsbygda i Spania og gruvene i (ca 1898). Foto: Jacob Riis. © Museum of the City of New York. Wales. Hans mest kjente "fotoessay" er bildene fra Minimata i Japan. Der fotograferte Smith mennesker som hadde blitt ofre for kvikksølvforgiftning på grunn av utslipp fra en kjemisk fabrikk. Han gjorde forbrytelsene mot mennesker og miljø synlig for en hel verden. I vår egen tid er brasilianeren Sebastiåo Selgado en framtredende representant for denne store tra­ disjonen i fotojournalistikken. Han har blant annet utført en rekke store dokumentariske fotoreportasjer om bondeliv i Latin-Amerika, tørkekatastrofen i Sahel-regionen i Afrika og et omfattende arbeid om manuelt arbeid i ulike deler av verden.

Repetisjonsspørsmål 1 Forklar begrepet kommunikasjon.

2 Hva spesielle kjennetegn har massekommunikasjon? Hva er massemedier? 3 Hva var de første ansatsene til "offentlige medier"?

4 Når ble den første norske avisen grunnlagt? 5 Hva slags stoff dominerte de tidligste avisene? 6 Hvilken betydning fikk oppfinnelsen av telegrafien?

7 Hvilke telegrambyråer var dominerende i andre halvdel av av 1800-tallet? 8 Vi kan dele norsk presses historie i fire faser. Beskriv disse fasene. 9 Er kjendis- og sensasjonsstoff et fenomen som tilhører vår tid?

Drøftingsoppgaver 1 Hvorfor fikk oppfinnelsen av trykkekunsten så stor betydning for samfunnsutviklingen?

2 Hvorfor tok det 200 år fra Gutenberg til det første norske tryk­ keriet ble åpnet? Prøv å finne ut noe om samfunnsforholdene i Norge på 1400-tallet. Sammenlign dette med forholdene i 1650. Beskriv de viktigste endingene. 3 Skisser dagens medievirkelighet og sammenlign dagens situa­ sjon med forholdene i 1950.

4 Hva preger korstogsjournalistikk? Hvilke positive og negative konsekvenser kan denne typen journalistikk ha? 5 Hvilke ideelle og praktiske målsettinger ligger bak objektivitetsidealet og balanseidealet i pressen? Kan disse to idealene komme i konflikt med hverandre?

Forslag til prosjektarbeid: Velg ut en avis på hjemstedet ditt eller en region- eller riksavis. Se nær­ mere på historien til avisen. Hvilken politisk tilknytning har avisen hatt? Er tilknytningen fortsatt viktig i dag? Hvordan har journalistikken endret seg? Hva med forsidene? Finn ut hvordan opplagstallet har utviklet seg over tid. Kan du finne noen forklaringer på det? Sett histo­ rien til avisen i sammenheng med de fire hovedfasene i norsk presse­ historie.

Filmindustriens raske framvekst Etter det industrielle gjennombruddet for masseavisen gikk medieut­ viklingen raskt også på andre områder. I siste del av 1800-tallet kom to viktige oppfinnelser, nemlig mekanisk lagring av lyd og bilder, for­ løperne for grammofonen, lydbåndet og filmen. I 1877 gjorde ameri­ kaneren Thomas A. Edison det første fonografopptaket i USA, og i 1904 ble det første grammofonopptaket gjort i Norge.

Med filmteknologien gikk overføringen fra land til land enda raskere. En av de viktige tekniske forutsetningene for filmen var en oppfin­ nelse som gjaldt fotografiet. Kodak-konsernet klarte å erstatte fotogra­ fiske glassplater med fotografisk film på celluloidbasis. Samtidig klarte flere oppfinnere å konstruere apparater for filmopptak og fram­ visning av bilder på skjerm. En av dem var Edison. To andre var de franske brødrene August Lumiére og Louis Lumiére. Den første offentlige filmframvisningen i verden fant sted i Grand Café i Paris 28. desember 1895, organisert av Lumiére-brødrene. Det ble vist 12 kort­ filmer. En av dem viste et dampende tog som ankom til en jernbane­ stasjon, og bildene fikk mange i salen til å dukke seg i setene, og noen flyktet mot utgangen! Men framvisningen ble en suksess, og i løpet av 1896 ble Lumiéres kortfilmer vist over hele verden. Kinofilm ble svært raskt et internasjonalt medium.

Lumiére-brødrene brukte det nye filmmediet til å lage dokumentarskildringer av dagliglivet, og fra disse første forsøkene går det en direkte linje til filmavisene, dokumentarfilmene og dagens fjernsynsvideoer fra begivenheter verden rundt. I 1906 ble det vist en daglig film­ avis, Day by day, i London. Lenge etter fjernsynets gjennombrudd etter annen verdenskrig ble slike nyhetsfilmer fortsatt vist på kinoer rundt om i verden. Men filmmediet åpnet også for ulike typer av fiksjons­ film, dvs. filmer med oppdiktete handlinger og skuespillere i rollene. En av Lumiére-brødrenes landsmenn, magikeren Georges Méliés, for­ stod raskt at filmteknologien kunne brukes til manipulasjon for å skape nye former for fantasifull underholdning. Han bygde sitt eget studio i 1897 og lanserte i årene etter en rekke eventyr- og trikkfilmer. Fra ham går det en direkte historisk linje til dagens fantasi-, katastrofeog spenningsfilmer.

Allerede noen år etter den første lanseringen var industrialiseringen av det nye mediet i gang. I Frankrike bygde Charles Pathé, som kjøpte Lumiére-brødrenes patent i 1902, opp et internasjonalt filmimperium, med kinoer, studioer for filmopptak, fabrikker som produserte filmut-

styr, og datterselskaper i Storbritannia, Spania, Russland, Italia og Amerika som både distribuerte og produserte film. I 1908 kontrollerte selskapet Pathé Fréres en tredjedel av den raskt voksende internasjo­ nale filmbransjen. Men allerede før første verdenskrig begynte i 1914, hadde den amerikanske filmindustrien tatt over kontrollen. I USA ble underholdningsfilmer tidlig masseprodusert for å vises i små, billige kinoteatre. Filmen ble hurtigere enn noe annet nytt medium big business, og allerede tidlig i 1920-årene var amerikansk filmindustri helt dominert av noen få store foretak, ledet av kjente produsenter som Mayer, Fox og Warner. Det ble bevisst satset på underholdningsfilm, og de fremste skuespillerne ble lansert og dyrket som stjerner. Hollywood erobret plassen som den internasjonale drømmefabrikken. På slutten av 1920-årene ble lydfilmen innført. Det trakk enda større publikum til kinosalene, men førte også til at det gamle produksjonsutstyret måtte skiftes ut. Det førte til store kapitalutlegg og økte selskapenes avhengighet av kreditter fra bankene. Økonomisk fikk de ledende filmselskapene sterke bånd til de store selskapene i amerikansk industri- og finansliv, den makten som gjerne forbindes med finanslivets hovedgate i New York, Wall Street. Rask industrialisering av filmproduksjonen skjedde også i mange andre land, blant annet i Frankrike og England. Men det var produk­ tene fra den amerikanske filmindustrien som vant et virkelig interna­ sjonalt marked. I 1925 stod amerikanske filmer for 90 prosent av de samlete inntektene fra visning av spillefilm i Storbritannia, Canada, Australia, New Zealand og Argentina og over 70 prosent av filminntektene i Frankrike, Brasil og Skandinavia.

Før og etter annen verdenskrig klarte rett nok en rekke land å bygge opp en betydelig nasjonal filmindustri. Når det gjelder produksjon av spillefilm, har amerikanske selskaper langt fra vært enerådende eller dominerende. Land som India, Japan, Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og Italia er alle store filmprodusenter. Ingen land i verden produserer for eksempel flere spillefilmer per år enn India. Men eksportmarkedene domineres fortsatt av de amerikanske selskapenes tilbud. I europeiske land, blant dem Norge, har amerikanske filmer van­ ligvis 60-70 prosent av det totale publikumsmarkedet. Det henger selv­ sagt sammen med evnen til å lage underholdningstilbud som slår an i store befolkningsgrupper. Men det handler også om USAs markeds­ makt og om selskapenes gigantiske markedsføringsbudsjetter. De store amerikanske selskapene satset etter annen verdenskrig på en sterk internasjonal ekspansjon, spesielt i Europa. Deres egne distribu-

Hollywood, en forstad til Los Angeles i California, USA, ble eta­ blert som produksjonssted for film i 1911. Produsentene ble tiltrukket av billig arbeidskraft, et stabilt solrikt klima og av Californias varierte natur. Selskapene ønsket dessuten å etablere seg der for å prøve å komme unna kontrollen til Edisonkonsernet, som utnyttet visse paten­ trettigheter på film i et framstøt for å bli eneleverandør og enedistributør på det amerikanske markedet. I 1915 erklærte amerikansk høyeste­ rett Edisons forsøk på å etablere et monopol som ulovlig. I løpet av 1920-årene ble Hollywood en magnet som tiltrakk seg filmtalenter fra hele verden, ikke minst fra Europa. Perioden 1930 - 49, da en håndfull produsenter og studioer dominerte både den amerikanske filmindustrien og det internasjonale underholdningsmarkedet, blir regnet som Hollywoods storhetstid. I løpet av de neste ti-femten årene ble den årlige produksjonen halvert, først og fremst på grunn av konkur­ ransen med fjernsynet.

"Drømmefabrikken" Hollywood har også blitt kjent for sin grådig­ het, kynisme og overflatiskhet. Skuespilleren Marilyn Monroe for­ mulerte erfaringene slik: et sted der de betaler deg 50 000 dollar for et kyss og 50 cents for din sjel.

Mala Sinha var en av 60-tallets store stjerner i indisk film. Hun startet som «bakgrunnsdanserinne», men hennes utse­ ende brakte henne ganske raskt helt til topps. Også i dag er «Bolh/wood»-produkter romantiske kjærlighetsfilmer fylt med sang og dans. I tillegg til gode skuespillere krever indisk kinopublikum at heltene er gode dansere. Norge er også represen­ tert i Bollywood. Norsk-Indiske Monica Bedi reiste til moderlandet for å prøve lykken i 1994. I dag har Bedi signert mer enn 10 filmer.

sjonsselskaper ble prioritert, samtidig som de investerte tungt i euro­ peisk filmproduksjon. Den britiske filmindustrien ble i stor grad kjøpt opp av amerikansk kapital. I Frankrike førte dette til at myndighetene, med nasjonale og kulturpolitiske argumenter, grep direkte inn for å støtte og beskytte sin egen filmindustri mot virkningene av den ameri­ kanske filmekspansjonen i Europa. Heller ikke den lille norske film­ bransjen ville eksistert uten en omfattende statlig støtte. Utviklingen av medieteknologien har senere ført til at filmen må ses i sammenheng med andre audiovisuelle medier. Elektroniske kameraer brukes innenfor både film- og fjernsynsproduksjon. Tradisjonell kino­ film vises av fjernsynskanalene, og filmindustrien produserer ikke bare kinofilm, men også seriefilmer for fjernsynsselskapene. Videokassettene har gjort hjemmet til en ny "kinosal". Den internasjo­ nale filmkapitalen har de siste tiårene smeltet sammen med annen medie- og underholdningsindustri i flernasjonale selskaper.

Filmen i Norge Allerede i 1896, året etter den første filmframvisningen i Paris, ble noen korte filminnslag vist under en forestilling på Circus Varieté i Kristiania. I 1900 ble holmenkollrennet filmet, og i 1904 var den første norske kinoen etablert. Fire år senere ble den første norske spillefil­ men produsert.

De fleste filmene som ble vist i Norge, var importert. Det meste var enkel underholdningsfilm, med erotikk og vold som sentrale innslag. Det førte raskt til krav om kontroll og sensur. I 1913 vedtok Stortinget en kinolov som slo fast at filmer som skulle vises, måtte være godkjent av et offentlig organ, Statens Filmkontroll, samt at kommunene fikk rett til å bestemte hvem som skulle stå for kinodriften lokalt. Gradvis førte dette til at kommunal kinodrift ble mer og mer dominerende. Staten var også tidlig inne på produksjonssiden. Gjennombruddet for lydfilmen i slutten av 1920-årene økte kravene til teknologisk utstyr og økonomi. Norsk Film AS ble opprettet i 1932. Noen år senere åpnet filmatelierene på Jar utenfor Oslo. Ulike typer statlig støtte har helt fram til i dag vært avgjørende for at det finnes en begrenset norsk filmproduksjon. I årene etter annen verdenskrig var kinobesøkene i Norge i sterk vekst, med et toppunkt på slutten av femtitallet. Da var det om lag 35 millioner besøkende i året. Tjue år senere var dette halvert, og fra 1981 kom en ny nedgang. I første del av nittiårene lå besøkstallet i de fleste årene i overkant av ti millioner. Fjernsynets utbredelse er den viktig­ ste forklaringen på nedgangen, dernest utbredelsen av videoen. Men

26

utenbergtiJinternett likevel har filmen som medium på ingen måte blitt svekket. Salg og utleie av video gjelder i stor grad spillefilm. Vi har fått egne fjernsyns­ kanaler for film, og de fleste vanlige fjernsynskanalene har hver uke en rekke filmtilbud.

Radioens gjennombrudd Like etter første verdenskrig kom gjennombruddet for et nytt masse­ medium, radioen. Oppfinnelsen av telegrafien hadde allerede på 1800tallet gitt muligheter til rask kommunikasjon over store avstander. Utforskingen av elektrisiteten førte etter århundreskiftet til utvik­ lingen av trådløs overføring av telegrafi og telefoni. Det lyktes å omdanne lydbølger til elektromagnetiske bølger, der tale og musikk kunne overføres. I 1920 ble de første prøvesendingene med radio sendt fra Pittsburgh i USA, og noen få år senere var 500 amerikanske radio­ sendere i drift. I løpet av kort tid begynte også en rekke andre land med radiodrift. I radioens pionertid var det en nær kommersiell kob-

ling mellom sender og mottaker. De som produserte radiomottakere, investerte også i faste programsendinger for å øke lyttertallet og sti­ mulere etterspørselen etter deres eget radioutstyr. Når det gjaldt organiseringen og finansieringen av dette kringkastingsmediet, utviklet det seg internasjonalt to helt ulike modeller, med ringvirkninger helt fram til vår egen tid. Hovedskillet går her mellom kringkasting med privat, kommersiell og reklamefinansiert drift og kringkasting som er organisert som en lisensfinansiert offentlig tje­ neste ("public service").

Den første modellen er typisk for USA, der det i 1920-årene var fri eta­ bleringsrett for kringkastingsstasjoner. For å overleve måtte disse sta­ sjonene slå seg sammen i kjeder. Det blir kalt en nettverksmodell. Det første av disse nettverkene, National Broadcasting Company (NBC), ble etablert i 1926 av det kapitalsterke Radio Corporation of America (RCA). I 1927 kom det enda en kjede, nemlig Columbia Broadcasting Service (CBS). I løpet av noen år hadde NBC organisert to landsomfattende nettverk, men det ene av dem måtte selges i 1941 etter press fra poli­ tiske myndigheter, som fryktet en monopolisering. Det nye, uavheng­ ige selskapet fikk navnet American Broadcasting Corporation (ABC). Den andre modellen for kringkasting var typisk for Europa, og det mest kjente internasjonale eksemplet er den løsningen som ble valgt i Storbritannia. British Broadcasting Corporation (BBC) ble dannet i 1922 og ble fra 1926 organisert som en public seruzce-institusjon. Selskapet ble finansiert gjennom en avgift, eller lisens, og hadde ikke inntekter fra reklame. Inntektene skulle brukes til drift og ikke gi noen inntekt eller profitt ut over det. Tjenestene skulle være tilgjengelige for alle, og kringkasting var et statlig monopol. Programmene i denne kring­ kastingen skulle ikke i første rekke underholde lytterne, men infor­ mere, veilede og utdanne dem.

Globale kortbølgesendinger Kringkasting av radiosendinger hadde fra første stund en internasjo­ nal karakter, ettersom lydbølgene ikke lot seg stoppe av politiske eller statlige grenser. Kommunikasjonen kunne skje uten ledning eller kabel. De fleste sendingene, både i USA, Europa og andre verdensde­ ler, var selvsagt produsert for og beregnet på et nasjonalt eller regio­ nalt publikum. Men folk i andre land kunne like fullt ta dem inn. Og for den som hadde et mottakerapparat, var lyttingen gratis. Dette gjorde det raskt nødvendig med internasjonal regulering, der land og stasjoner fikk fordelt frekvensområder for sendingene for å hindre at det nye mediet brøt sammen på grunn av gjensidige forstyrrelser.

Allerede i slutten av 1920-årene gjorde utviklingen av kortbølgesendinger det mulig å lage sendinger som billig og effektivt kunne kring­ kastes globalt fra ett enkelt land. Noen av de første kringkastingsselskapene som produserte kortbølgesendinger for et internasjonalt publikum, var amerikanske kringkastingsnettverk som NBC og CBS. For å øke lyttingen begynte de å sende på flere språk, blant annet med sendinger på spansk til latinameri­ kanske land. Men manglende reklameinntekter gjorde at dette ikke ble noen økonomisk suksess. Et av de reklamefinansierte kringkastingstilbudene som klarte å overleve i Europa, var Radio Luxemburg, som ble etablert allerede i 1933. Spesielt i 1950-årene og første del av 1960årene var den en svært populær musikkanal, også blant norsk ungdom. Selv om reklamefinansierte internasjonale radiosendinger hadde en begrenset suksess, var det mange regjeringer som forstod radiomediets betydning som opinionsdanner og propagandaverktøy. En viktig del av den internasjonale propagandakrigen i mellomkrigsårene ( og under annen verdenskrig ) foregikk via kortbølgesendingene. Sovjetunionen begynte med kortbølgesendinger på fremmede språk i slutten av 1920årene, og Italia gjorde det samme etter at Mussolini og fascistene kom til makten. Nazi-Tyskland gjorde det også da Hitler kom til makten i 1933.

Den ledende internasjonale radiokringkastingen i denne pionerperio­ den var likevel BBC, som startet internasjonale nyhetssendinger med høy journalistisk kvalitet. I 1938 begynte BBC med sendinger på andre språk enn engelsk, og på det meste kringkastet BBC på hele 46 språk. Under annen verdenskrig var radiosendingene en unik mulighet til å spre informasjon, også i områder som var okkupert. Ingen nyhetssen­ dinger var mer populære blant norske lyttere under krigen enn dem som ble formidlet av "stemmen fra London". På begge sider i krigen var kontrollen over informasjonskanalene en viktig del av krigføringen. Den amerikanske regjeringen tok for eksempel over de internasjonale kortbølgesendingene til NBC og CBS og etablerte Voice of America som en statsfinansiert og statskontrollert kringkasting. Denne stasjonen ble et viktig propagandavåpen da "den kalde krigen" mellom USA og Sovjetunionen, NATO og Warszawapakten, startet noen år etter annen verdenskrig.

Radio i Norge De første regulære radiosendingene i Norge ble åpnet av et privat sel­ skap i 1925, og kort tid etter kom det lignende lokale radioselskaper i Bergen, Ålesund og Tromsø. Alle disse hadde offentlig konsesjon, og

virksomheten var regulert av telegrafiloven. Finansieringen var basert på lisens, stempelavgift på radiomateriell og noen inntekter fra reklame. Reklamefinansiert lokalradio fantes altså her i landet seksti år før den omtalte "nærradiorevolusjonen" på 1980-tallet! I Norge ble den private etableringsperioden raskt erstattet av offentlig drift. I 1933 vedtok Stortinget prinsippet om statsdrift, konkretisert gjennom kringkastingsloven og etableringen av Norsk rikskringkas­ ting (NRK). NRK fikk gjennom loven monopol på kringkasting av "muntlige meddelelser, musikk, billeder og lignende". Det var ikke teknologien som var bakgrunnen for dette monopolet, selv om det begrensete antallet radiofrekvenser gjorde det nødvendig med offent­ lig kontroll og regulering. Hovedmotivet for monopolet var politisk, både i Norge og de fleste andre land der det ble etablert et statsmono­ pol på kringkasting. Både radio og fjernsyn ble sett på som sentrale medier for informasjon og påvirkning. Å sikre en landsomfattende utbygging av sendere var det uansett bare staten som kunne påta seg. Men kontroll over kringkastingen gav også myndighetene muligheter til å bruke radiomediet i kulturpolitisk øyemed. Det statlige radiomonopolet i Norge varte helt til utgangen av 1981.

Fjernsynet, det nye bildemediet Fjernsynsteknologien ble utviklet i slutten av 1920-årene, og de første fjernsynsbildene ble sendt ut til offentligheten som et eksperiment i New York i 1931. I 1936 startet BBC med regelmessige fjernsynssen­ dinger. Men disse sendingene nådde bare fram til et lite og penges­ terkt publikum. Det store gjennombruddet for fjernsynet som masse­ medium kom først i årene etter annen verdenskrig, og da med ameri­ kansk fjernsyn i lederrollen. Både NBC og CBS begynte med regelmes­ sige fjernsynssendinger i 1948.

De amerikanske nettverkene var alle basert på private selskaper, og de brukte de store inntektene sine fra radiomarkedet til å utvikle fjernsynsmediet både med hensyn til teknologi og programmer. Organisasjonsmodellen ble den samme som for radio: Nettverkene distribuerte programmer og reklameinnslag til lokale fjernsynsstasjo­ ner. Økonomisk var forutsetningen at nettverkene kunne tilby det rette publikumet til dem som var interessert i å kjøpe reklameplass. Det ble derfor tidlig utviklet publikumsundersøkelser for å finne ut hvor mange og hvilke typer seere som så de ulike programmene. Behovet for reklameinntekter påvirket også måten programmene ble bygd opp på. I tillegg til dette ble det vanlig med sponsing, dvs. at ett

Norsk kortbølge: NRK begynte i 1938 med enkelte kortbølgesendinger rettet til nordmenn i utlan­ det. Under annen verdenskrig ble slike programmer sendt fra en radio­ stasjon i Boston, USA. I 1948 ble Utenlandssendingen formelt oppret­ tet, med sjøfolk i utenriksfart og hvalfangere som prioriterte lyttergrupper. Utenlandssendingen feiret 3. januar 1998 sitt 50-årsjubileum. Måneden før dette ble sendingen også lagt ut på Internett.

eller flere selskaper gav økonomisk støtte til å produsere bestemte pro­ grammer. Til gjengjeld fikk de ofte plassert sine egne produkter i sen­ dingene (produktreklame) og enerett til å vise reklameinnslag i til­ knytning til programmene. Etermedier: I dagligtale blir medier som radio og fjernsyn ofte kalt for etermedier. Bakgrunnen er at fysikere i slutten av forrige århundre på feilak­ tig måte antok at elektromagnetiske bølger måtte ha et stoff å forplante seg i. Dette stoffet ble kalt eter, som var den betegnelsen grekerne brukte om de høyere luftlagene.

I Storbritannia var hovedprinsippet for fjernsynet som for radioen: Det skulle være en offentlig tjeneste. I startfasen var også fjernsynet et stat­ lig monopol. BBC var etter annen verdenskrig forsiktig og konservativ med hensyn til utvikling og satsing på det nye mediet. I 1954 tillot bri­ tiske myndigheter at det ble etablert en konkurrerende, reklamefinan­ siert og kommersiell fjernsynskanal, ITV. Den britiske public semce-modellen hadde samtidig stor gjennom­ slagskraft også på fjernsynsmarkedet i en rekke europeiske land. Det begynte samtidig å komme alternativer. Finland var det første nor­ diske landet som etablerte en privat kanal ved siden av den statlige. I Vest-Tyskland ble det opprettet en blandingsmodell, nemlig statlige fjernsynskanaler som ble delfinansiert med reklame.

Fjernsynet, ingen hastesak i Norge I Norge hadde lovgiverne vært forutseende og allerede i 1930-årene slått fast at den statlige kontrollen over all kringkasting også gjaldt bilder. Men på dette mediefeltet gikk Stortinget og regjeringen svært forsiktig og skrittvis fram. Fjernsynsutbygging ville bety nye offentlige utgifter, og det var mange andre oppgaver som stod i kø etter krigs­ årene. Dessuten fantes det i Stortinget en utbredt kulturkonservativ skepsis mot det nye billedmediet. Iallfall hastet det ikke! Etter forslag fra NRK vedtok Stortinget i 1957 å gå i gang med en tre års prøvedrift. Sommeren 1960 ble NRK Fjernsynet offisielt åpnet. Da hadde allerede familier i grensestrøkene mot Sverige kunnet ta inn svensk fjern­ syn i flere år. I lang tid var de svenske sendingene også det eneste alter­ nativet til NRKs fjernsynssendinger, og det gjaldt bare i deler av landet. Først tidlig i 1980-årene kom det neste spranget i fjernsynsutviklingen, og det skyldtes i første rekke den teknologiske utviklingen og omdan­ ningen av det internasjonale fjernsynsmarkedet. Ved å leie sendere på kommunikasjonssatellitter kunne fjernsynsselskaper sende signaler til mottakere i en rekke land. Disse signalene kunne distribueres videre gjennom parabolantenner og kabelanlegg. Et britisk selskap, som senere fikk navnet Sky Channel, ble det første som sendte signaler som kunne tas opp her i landet. Norge, representert ved regjeringen Willoch, var av de første europeiske land som lot private kabeloperatører videresende kanalen. Etter noen år var det flere ivrige utbyggere på kabelmarkedet. I løpet

31

av kort tid kom det flere nye satellittkanaler, blant annet den privat­ eide, reklamefinansierte TV3, med sendinger fra England til det skan­ dinaviske fjernsynsmarkedet. En annen reklamefinansiert kanal som ble etablert, med satellitt- og kabeldistribuerte sendinger fra Norge, var TVNorge. Også satellittsendinger fra norsk territorium krever konsesjon etter kringkastingsloven, men i praksis har dette blitt inn­ vilget til dem som har søkt. Myndighetene gav dessuten konsesjoner til å drive lokalfjernsyn. I 1990 ble det flertall for å gi konsesjon til en ny bakkesendt, reklamefinansiert kanal som kunne konkurrere med NRK. Det var TV2, som startet sine sendinger høsten 1992.

Fra 1980-årene fikk vi også medier som kombinerer flere egenskaper ved de gamle, for eksempel tekst-tv som en kombinasjon av avis og fjernsyn og video som en kombinasjon av lydbånd og fjernsyn.

Repetisjonsspørsmål 1 Hvilke to oppfinnelser var nøvendige tekniske forutsetninger for utviklingen av filmen? 2 Hvor og når fant verdens første filmvisning sted? Når skjedde det samme i Norge? 3 Hvilken posisjon hadde amerikansk filmindustri i 1920-årene?

4 Hvilke land er de største filmprodusentene i verden? 5 Når ble Norsk Film AS opprettet?

6 Hvorfor vedtok Stortinget en kinolov? 7 Hvilken oppgave fikk Statens Filmkontroll? 8 I boka nevnes to hovedmodeller for radiodrift. Hva er forskjel­ len på dem? Hvor har hver av de to modellene vært domine­ rende?

9 I hvilke situasjoner har radio vært benyttet til propaganda? 10 Når ble regulære radiosendinger satt i verk i Norge? Hvordan ble de første sendingene finansiert? 11 Når hadde fjernsynet sitt internasjonale gjennombrudd?

12 Hvorfor tok det så lang tid før vi fikk fjernsyn i Norge? 13 Hvorfor kalles radio og fjernsyn etermedier?

Drøftingsoppgaver

1 Undersøk når den første lydfilmen kom, hva den het, og hvem som lagde den. 2 Undersøk hva slags film som ble laget i Norge tidlig i 1920-årene? 3 Finn ut hvor stor andel av filmene som vises på norske kinoer i dag som er laget i Norden. Hvor mange er norske? Hvilke land er dominerende? Hva tror du er forklaringen på dette? 4 Kinobesøket i Norge hadde en topp i slutten av 1950-årene. I dag er det bare omkring 1 / 3 så mange som går på kino? Hva er årsa­ ken til dette? 5 Begrunn påstanden "radioen er et globalt medium". 6 Drøft fordeler og ulemper ved de to radiodriftmodellene som skisseres på side 27.

7 Hvilken betydning tror du at NRKs kortbølgesendinger for nordmenn i utlandet har og har hatt i ulike situasjoner?

8 Diskuter fordeler og ulemper ved et statlig monopol på kringkas­ ting. Hvorfor varte det norske mediemonopolet helt til 1982?

Fra analog til digital teknologi På tampen av det 20. århundret har det skjedd en revolusjonerende utvikling som har fått betydning for alle de gamle mediene: over­ gangen fra analog til digital teknologi. Denne omveltningen innebæ­ rer at dataspråket blir brukt til å overføre alle typer informasjon, enten det dreier seg om tekst, lyd eller bilder. Mest kjent er elektronisk publisering, som finnes i mange former. Gjennom bruk av personlige datamaskiner er vi blitt fortrolig med at for eksempel tekst og grafikk kan lagres elektronisk, hentes fram og leses på skjerm - og skrives ut på papir. I en tidlig fase av denne elektroniske revolusjonen ble det snakket mye om det papirløse kontor. I praksis har det vist seg at bruken av datamaskiner heller stimulerer behovet for papir: vi nøyer oss ikke med skjermen, men "printer" ut en rekke brev og dokumen­ ter. I forlagsbransjen gir elektronisk lagring muligheter for publise­ ring på forespørsel. Bøker og hefter som er lagret elektronisk, kan raskt produseres når det er behov for nye utgaver.

Den digitale revolusjonen har også gitt oss en rekke multimediepublikasjoner, som kan utgis på diskett eller på ulike varianter av CDmediet. Slike publikasjoner kan bestå av både tekst, grafikk, kart, lyd, stillbilder og video og finnes både i form av spill, billedpublikasjoner for barn, omfattende undervisningsverk og leksika. Endringene i telefonteknologien er en del av den samme utviklingen. De gamle telefon­ linjene overførte lyden analogt, dvs. at frekvens og styrke på det over­ førte signalet var i samsvar med frekvens og styrke på talen. Lange avstander betydde svakere forbindelse og større muligheter for for­ styrrelser i form av støy. I moderne telefoner blir talelyden kodet om til siffer (digitalisert), overført og dekodet tilbake til lyd. Det har gitt større overføringskapasitet og mindre støy. Den samme teknologien har for lengst gitt oss CD-plater i stedet for vinylplater.

Det neste steget i utviklingen er digital kringkasting. Det engelske navnet på digital lyd i radio er Digital Audio Broadcasting (DAB), og slike sendinger gir en lydkvalitet på nivå med en CD. Vi vil også få digitalt fjernsyn. Allerede nå ser vi en tendens til at PCen og fjernsy­ net nærmer seg hverandre, selv om datamaskinen er digital og fjern­ synets billedrør fortsatt er et analogt medium. Men allerede før digi­ talt fjernsyn er innført, kan du - ved å kjøpe et spesielt kort - ta inn fjernsynssendinger på dataskjermen. I framtiden vil de ulike mediene snakke samme digitale språk, og derfor kunne kombineres på nye måter. Den gamle typen mediebedrifter blir i økende grad multime­ dier, dvs. at datanettet brukes i tillegg til gamle formidlingsformer.

Analog stammer fra to greske ord, nemlig ana som betyr "i samsvar med" og logos som betyr "forhold". Analoge data gjengir fysiske størrel­ ser med andre fysiske størrelser. Analog kringkasting er en teknikk som overfører lyd og bilder som lyd­ bølger gjennom eteren.

Digital er avledet fra det engelske ordet digit som betyr "(desimal)siffer", opprinnelsen var det latinske ordet for finger, digitus. Digital kringkasting er en teknikk hvor lyd og bilder blir gjort om til datamaskinspråk, dvs. tallkoder i form av kombinasjonsrekker av 0 og 1. I elektronisk form er 0 fraværet av en impuls, mens 1 er tilstedeværel­ sen av den samme impulsen. Når lyd­ bølgene er forvandlet til slike koder, kan de lagres, redigeres, distribueres og mottas praktisk talt støyfritt.

Som det oppsummeres i en bok om den digitale revolusjonen: "Da er det ikke lenger snakk om telefon eller data eller radio eller TV. Det er bits alt sammen. Og de overfører den samme informasjonen over mange kanaler "(Haraldsen 1996: 45-46). Dette får også konsekvenser for utviklingen i næringslivet, noe Internettsamarbeidet mellom telesel­ skapet Telenor og mediekonsernet Schibsted er et norsk eksempel på. En resultat av utviklingen er økte valgmuligheter. Dagens kringkastingsteknologi gir mange alternativer, men de er alle knyttet til å se det som blir sendt når det blir sendt. Hvis ikke må du selv ordne med et videoopptak og spille av i ettertid. Du kan velge mellom ulike kanaler og når du vil bruke på/av-knappen. Framtidens informasjonstekno­ logi vil gi helt andre muligheter til å bestille akkurat hva du vil se og til å bestemme når du vil se det, dvs. at programmene blir viktigere enn kanalene. Selv om kommunikasjonen fortsatt er basert på sendere som formidler budskap, vil mottakerne ha langt større muligheter enn før til å foreta personlige medievalg.

Internett-revolusj onen Det fremste og mest omtalte uttrykket for den digitale revolusjonen er utvilsomt Internett. Ofte blir Internett også omtalt som medium, på linje med bøker, aviser, blader, film, radio og fjernsyn. Enkelte henvi­ ser for eksempel til opplysninger som de har "funnet på Internett". I praksis er det en like upresis opplysning som å oppgi at man har "hørt det i telefonen" eller lest det "på papir". For Internett er en distribu­ sjonskanal, et nett av datanettverk, og ikke et nytt medium. Internett er altså ikke en selvstendig informasjonskilde, men en ny, digital vei til ulike informasjonskilder, der du kan motta budskap som formidles digitalt eller sende informasjon til andre. Utviklingen av Internett kan spores tilbake til slutten av 1950-årene og begynnelsen av 1960-årene, en periode som var preget av den kalde krigen mellom supermaktene USA og Sovjetsamveldet. Etter Sovjetsamveldets suksess med satellittoppskyting (Sputnik) og en bemannet romferd, satset USA store summer på utvikling av romfartsteknologi og nye våpensystemer. Som et ledd i dette investerte ameri­ kanerne i utviklingen av datateknologi til militære formål. Blant annet ble det stilt som en målsetting at forsvarets datamaskiner, i tilfelle en ny verdenskrig, skulle kunne kommunisere med hverandre uavhengig av en sentral datamaskinenhet, fordi en slik lett kan ødelegges. Kommunikasjonen måtte kunne foregå på kryss og tvers av datanett­ verkene.

35

Forskningsprosjektene ble organisert av Arpa (Advanced Research Projects Agency), og førte til at fire amerikanske universiteter koblet sammen sine store datamaskiner i 1969. Etter hvert kom flere med. Dermed var forgjengeren til Internett, Arpanet, skapt. 1969 regnes derfor som året da Internett ble født. Nettkoblingen gjorde det mulig for forskere å dele på datakapasiteten ved de ulike universitetene og kommunisere ved hjelp av datamaskinene. I 1972 begynte man å sende elektroniske brev, såkalt e-post. En stund senere ble systemet utnyttet til å lage fora for gruppediskusjon på nettet. Det viktigste gjennombruddet for utviklingen av Internett skjedde i 1973 da det ble laget felles regler for hvordan datamaskinene skal kommunisere med hverandre. Dette dataspråket kalles en protokoll. De første internasjo­ nale tilslutningene til Arpanet kom fra forskningsmiljøer i Storbritannia og Norge (Håger og Stromblad 1997: 15-23). Tidlig på 1980-tallet ble det amerikanske nettet delt opp i en militær og en sivil del. Nettverkene som forbandt datamaskinene ble stadig større og fra 1983 ble Internet den felles betegnelsen på det nye, internasjo­ nale nettet. Internett ble raskt et fellesskap som nærmest levde sitt eget uavhengige liv, i de fleste tilfeller med unge forskere, programmerere og studenter som entusiastiske drivkrefter. Organisasjonsmodellen var i disse pionerårene anarkistisk og ikke-kommersiell, preget av akade­ misk åpenhet og samarbeid. Internett hadde ikke- og det er fortsatt til­ fellet - noen sentral ledelse. Utviklingen var verken styrt av regjeringer, organisasjoner eller investorer og aksjeeiere.

36

World Wide Web Teknisk sett består “verdensveven" av tre sentrale komponenter (Maartmann-Moe 1995: 220): For det første inneholder den et adressesystem, som gjør det mulig å referere direkte til hver enkelt informasjons-bit i nettet.

For det andre inneholder den en nettverksprotokoll for utveksling av informasjon: HyperText Transfer Protocol (HTTP). For det tredje er det definert et eget språk som brukes for å tilrettelegge informasjon for publisering på veven: HyperText Markup Language (HTML). Et sentralt ord i disse definisjonene er hypertekst. Det første leddet er hentet fra det greske ordet hyper, som betyr ‘over1. En hypertekst betyr at det er knyttet eksplisitte referan­ ser mellom ulike deler av teksten. Disse kalles på engelsk links, som på norsk er blitt oversatt med 'pekere'. Slike pekere bygger på kunnskap om innholdet i dokumentene. De som har laget dokumentet og lagt det ut på 'verdensveven', har framhevet bestemte ord og gir deg dermed et hint om at referansene er viktig og kan forfølges.

Hypermedia er i tråd med dette betegnelsen på et multimediesystem med eksplisitte referanser mellom ulike informasjonsbiter, for eksempel, fra bilde til tekst, fra tekst til lyd osv.

Fram til 1990 var Internett likevel lite kjent utenfor de akademiske mil­ jøene og personer med særlig stor interesse. To forhold sørget raskt for å endre dette: For det første ble personlige datamaskiner, spesielt i den industraliserte og teknologisk utviklete del av verden, vanlig både på arbeidsplassene og i hjemmene. For det andre ble World Wide Web (WWW eller "verdensveven"), utviklet. Gjennom dette systemet ble det mulig for vanlige PC-brukere å hente inn ulike typer informasjon fra alle kanter av verden. "Verdensveven" opprettet referanser i form av pekere (lenker) mellom de ulike dokumentsidene som er lagt ut på nettet. En slik tekst kalles en hypertekst (se margsaken om World Wide Web), og kjennetegnes ved at bestemte ord (eller bilder) er uthevet eller understreket, slik at brukeren kan få fram mer informasjon om ordet eller uttrykket ved å peke og klikke. Informasjonen i "verdensve­ ven" består i første rekke av tekst, bilder og grafikk, men etterhvert også av lyd og video. Det er dessuten utviklet stadig bedre program­ mer ("web-lesere"), noe som gjør det lett for de som ikke er spesielt interessert i data eller teknologi å bruke Internett.

"Verdensveven" har skapt en illusjon av at vi forholder oss til én data­ maskin i stedet for et mylder av maskiner. Vi trenger ikke tenke på hvor informasjonen fysisk er lagret. Alt vi trenger for å utnytte infor­ masjonskildene på Internett er en PC med et modem (alternativt et fjernsynsapparat med noe tilleggsutstyr), tilgang til en telefonlinje og et abonnement fra en av de tjenesteleverandørene som formidler til­ gang til Internett.

Tabell 1.1 Internettbrukere i ulike verdensdeler/regioner, mai 1998. Verdensdel USA og Kanada Europa Asia/Oseania Sør-Amerika Afrika og Midtøsten Verden

Antall brukere 70.0 millioner 23.5 millioner 17.3 millioner 7.0 millioner 1.8 millioner 119.5 millioner

Andel 59% 20% 14% 6% 1% 100%

Kilde: Nua Internet Surveys, Irland

Fra 1995-96 økte bruken av Internett med voldsom hastighet, også i enkelte land i det som regnes som "Den tredje verden", som India, Indonesia, Iran, Egypt og Argentina. Noen nøyaktig oversikt over

hvor mange brukere som finnes på verdensbasis finnes ikke. En statis­ tisk sammenfatning fra mai 1998, basert på undersøkelser om Internett-bruk over hele verden, oppsummerer (tabell 1.1) at det på dette tidspunktet var i underkant av 120 millioner brukere på verdens­ basis. Instituttet som har laget denne oversikten karakteriserer selv resultatet som en "kvalifisert gjetning". Tallene må altså tas med mange klyper salt. Men selv om feilkildene kan være tallrike, forteller denne oversikten oss likevel noe viktig om hvordan Internett-brukere er fordelt på verdensdeler og regioner. Nesten 80 prosent av de som er "online", bor i Nord-Amerika eller Europa. Selv om Internett-bruken internasjonalt øker raskt, er det svært langt fram til at "alle" har til­ gang til informasjonen på nettet. Internett forutsetter blant annet at folk har tilgang på datamaskiner, strøm og telelinjer og i mange deler av verden er dette fortsatt en luksus som er forbeholdt privilegerte mennesker i storbyene.

Tjenester og medier på Internett Internett består i dag av en rekke ulike tjenester. De viktigste bruks­

områdene er disse:

"Verdensveven" (World Wide Web/WWW) er som nevnt et middel til å finne fram til informasjon som er lagt ut på datamaskiner over hele verden.

Elektronisk post (e-post) er en av de eldste tjenestene på Internett. E-post er en svært rask kommunikasjonsform sammenlignet med brev og andre typer beskjed, og den kan benyttes hele døgnet. I bedrifter og institusjoner er det i dag vanlig at e-post også brukes til intern kom­ munikasjon. Hvis du har e-post på jobben og PC med modem hjemme, kan du dessuten koble deg til nettverket på arbeidsplassen, dvs. at du slipper å oppsøke jobben fysisk for å lese e-posten som er kommet til din elektroniske postkasse der. Til e-postbrevene kan man også legge ved filer eller større tekstdokumenter. Gjennom e-postlister går det også an å diskutere med andre om alle mulige emner. Nyhetsgrupper er betegnelsen på et forum på Internett som kan sam­ menlignes med en offentlig oppslagstavle. Enhver som vil være med kan utnytte dette. Her finner du fora for de fleste emner, fra de særeste hobbyer til vitenskapelige meldinger og debatter.

Interaktiv kommunikasjon: Det går an å kommunisere direkte med noen via Internett ved å skrive meldinger til hverandre. Meldingen vises direkte på skjermen hos den man har kontakt med, og etter å ha lest

den kan som har mottatt meldingen svare ved å skrive inn sin mel­ ding. På Internett går dette under den engelske betegnelsen chat, som betyr å småprate. At Internett ikke er et eget medium, men en digital distribusjonskanal for ulike typer budskap, gjør at det også kan utnyttes av andre medier. Aviser, magasiner og tidsskrifter har for lengst forstått dette, og lagt ut sine egne nettsider med informasjon. I startfasen var dette i stor grad stoff som var identisk med det man fant i papirutgaven. Men etter­ hvert har det i tillegg kommet redaksjoner som utnytter Internett til å formidle en mer døgnkontinuerlig nyhetstjeneste. Noen av disse er nettaviser som bare formidler informasjon i en elektronisk form. Som nevnt kan Internett også brukes til å formidle lyd, bilder og video. Dette er i ferd med å bli tatt i bruk av kringkastingsstasjoner over hele verden. For slike datatyper (lyd og bilder tar mye plass i digital form) kreves det egne programmer for å få utbytte av det. Kvaliteten kan være vekslende, men en fordel er at man for eksempel på radio kan lete opp hjemlige, lokale nyheter hvis man befinner seg i en helt annen verdensdel. Du kan også se nyhetene når du vil, eventuelt også gå til­ bake og hente fram gårsdagens nyhetssendinger på fjernsynet. I kapit­ tel 8 og kapittel 9, som omhandler nyhetsmediene, kilder og kildekritikk vil du finne stoff om noen av de informasjonsmulighetene som finnes via Internett og om norske medier som aktivt bruker Internett.

En ny markedsplass Den amerikanske dataguruen Nicholas Negroponte (1995) har skrevet at det i prinsippet er to slags varer som kan omsettes gjennom datanet­ tet: atomer og bits. Å kjøpe 'atomer' betyr at du betaler for å få et fysisk produkt, for eksempel en bok, en plate - eller kolonialvarer fra super­ markedet. Da kan du for eksempel betale ved levering, eventuelt oppgi et kredittkortnummer som avsenderen kan sjekke. Hvis du kjøper 'bits' (som en elektronisk bok), er varen konsumert med en gang den er overført i nettet. Problemet for selgeren er at det er vanskelig å sjekke kjøperens identitet, uten å legge inn en tidsforsinkelse. De store kommersielle aktørene har derfor satset hardt på å finne fram til former for elektronisk betaling som gjør det mulig med full kommer­ siell utnyttelse av nettet. De ulike tjenesten på Internett, særlig 'verdensveven', er for lengst blitt en sentral arena for selskaper som ønsker å bruke nettjenestene til å tjene penger. Dette skjer blant annet gjennom abonnementsordninger og stykkprissalg, blant annet fra kommersielle databaser. Innen næringslivet har dette vært en etablert praksis uavhengig av World Wide Web. Prising av informasjon kolliderer i dag med den 'gratis-

kulturen' som har vært typisk for "verdensveven" på Internett. Det er vanskelig å få aksept for at folk flest skal betale når det finnes så mange fritt tilgjengelige tilbud. Foreløpig er det derfor Internett-brukernes oppmerksomhet som har blitt den viktigste varen: De som ope­ rerer nettaviser og andre informasjonstilbud, forsøker å selge sitt publikums oppmerksomhet som en vare, på lik linje med det som gjøres av papiraviser, blader og kringkastingsstasjoner.

Faser i medieutviklingen Som vi har sett, går nye medier som introduseres, gjennom ulike faser. Medienes utvikling og oppslutningen om dem har ofte blitt sammen­ lignet med hvordan andre typer av oppfinnelser blir kjent og utbredt. Et sentralt begrep her er diffusjon, som betyr spredning. Først kommer det en lanseringsfase, der noen fornyere går i spissen for å utvikle mediet og ta det i bruk. Gradvis vokser oppslutningen. Vi får en spredningsfase, der stadig flere blir kjent med mediet. Etter hvert har de fleste kjennskap til mediet, oppslutningen er stor, men det er ikke lenger nye grupper som kan mobiliseres. Det blir kalt stabiliseringsfasen. Ofte kommer det også en viss nedbyggingsfase, fordi det blir en hardere konkurranse fra nye medietyper. Disse fasene henger spesielt sammen bruken av mediene, og slike opp­ gangs- og nedgangsperioder er observert for ulike medier i mange land. Samtidig er det grunn til å advare mot det "dødsstempelet" som teknologientusiaster ofte gir eldre medier når ny informasjonstekno­ logi blir introdusert. Aviser og bøker er som kjent våre eldste masse­ medier, og deres tilbakegang og sammenbrudd har blitt proklamert hver gang et nytt massemedium har kommet på banen. Men begge medier holder fortsatt stand, i vårt eget land har både avis- og bokopplagene økt gjennom hele fjernsynsalderen. Som nevnt har ikke reduserte besøkstall i kinoene ført til at filmmediet har brutt sammen. Det lever videre i beste velgående, styrket av nye distribusjons- og framvisningsformer.

Et annet eksempel: Fjernsynets framvekst sørget for at radioen mistet posisjonen som det sentrale mediet for folk i kveldstimene. Musikkassetter ble også en konkurrent. Radiolyttingen har definitivt gått ned siden radioens glansdager. Lyttertiden i Norge gikk ned med 20 prosent, og radioen mistet posisjonen som det samlende mediet på kveldstid. Men nye kanaler og programformer sørger stadig for at dette mediet fortsatt spiller en viktig rolle for de fleste mennesker, både når det gjelder informasjon og underholdning. Ny teknologi

spiller også her en rolle. Radio er ikke lenger et møbel i stua, men noe du kan ha i lomma eller holde i handa mens du går eller jogger. Mange bruker mye tid i bilen hver dag, og under bilkjøring har radioen et naturlig monopol sammenlignet med fjernsyn og aviser. Offentligheten er et uttrykk som brukes om det som er åpent til­ gjengelig for alle i samfunnet, i mot­ setning til det som gjelder privatsfæ­ ren. Offentlig stammer fra det tyske ordet offen, som betyr åpen. Offentligheten er en arena for meninger og debatt, et forum for kritikk og politisk danning. Derfor ser vi på en offentlighet basert på ytringsfrihet som en forutsetning for politisk demokrati.

Fram til tidlig i 1990-årene var bruken av ulike kommunikasjonstilbud gjennom pc og tilknytning til Internett i en lanseringsfase og gikk fra 1995 over i en spredningsfase. I løpet av noen få år har store folke­ grupper blitt fortrolige med dette kommunikasjonstilbudet, og flere vil følge etter. Om en del år vil flertallet i den rikeste del av verden ha til­ gang til det. Som nevnt fører datarevolusjonen også til at mediene må tilpasse seg ny teknologi og en ny markedssituasjon. Det vil ikke lenger være hensiktsmessig å dele inn mediene i forhold til lagrings­ form eller distribusjonsteknologi. Men de historiske erfaringene bør nå ha lært oss at dette ikke innebæ­ rer at nye medier kommer til å erstatte eller utradere de gamle. Etter flere tusen års medieutvikling og en rekke teknologiske revolusjoner er den muntlige fortellingen fortsatt en grunnleggende form for men­ neskelig kommunikasjon.

Repetisjonsoppgaver

1 Forklar kort forskjellen på analog og digital teknologi. 2 Skisser de fire utviklingsfasene nye medier går gjennom.

3 Nevn de viktigste tjenestene på Internett.

Drøftingsoppgaver

1 Hvilke valgmuligheter tror dere mennesker i framtiden får når det gjelder medier? Hva blir konsekvensene av innføringen av digital teknologi?

2 Har den såkalte nedbyggingsfasen vært en realitet for noen

medier som vi kjenner i dag? 3 Har det skjedd endringer med radiomediet som følge av økende konkurranse fra fjernsynet? Hvilke endringer kan du påpeke. Gi

gjerne eksempler. 4 Drøft konsekvensene av at vi mer aktivt og selvstendig kan velge hva vi vil bli informert om?

5 Fram til idag har kjøp og salg på internet ikke blitt en stor

suksess. Hvorfor? Hva tror du må endres før folk flest kan tenke seg å handle over nettet?

6 Skriv en dagbok for en skoleelev i år 2020. Hvilke medier er han

eller hun i kontakt med? Hvordan brukes de?

.'f:

J y

V J?/vcwk 5*K>