Kommunazismen : analyse av totalitære ideologier [PDF]

Zitiervorschau

Fridthjof Søgaard m/fl.

KOMMUNAZISMEN — ANALYSE AV TOTALITÆRE IDEOLOGIER

Nå forlag

Fridthjof Søgaard m/fl.

/W//I

Kommunazismen - Analyse av totalitære ideologier Trykk: Harald Lyche & Co. A.s Omslag: S. Davidsen/R. Sehlman ISBN 82.505.02.094

INNHOLDSFORTEGNELSE: FORORD

Kapittel I VÅRT UTGANGSPUNKT A) Hvorfor denne bok B) Oversikt over innholdet

Side 4

9 9 I4

Kapittel II KOMMUNAZISME-BEGREPET 19 A) Rammedefinisjon av totalitarisme/kommunazisme 20 B) Kort historisk gjennomgåelse av totalitære idéer og sam­ funnssystemer. Den fundamentale forskjell fra individualis­ tiske og humanistiske tradisjoner. Totalitarismen i det 20. århundre. Bakgrunnen for begrepet «kommunazisme» og studiet av totalitære ideologier 22 C) Kommunisme, nazisme, fascisme og enkelte nyanser ideologiene imellom 34 Kapittel III KOMMUNAZISTISKE IDEOLOGIERS TEORETISKE FUNDAMENT 41 A) Objektiv innsikt i sanne historiske lover 41 - objektiv forklaring og forståelse 49 - nøkkelen til historien 55 - marxismen-leninismens nøkkel til historien 57 - fascismens/nazismens nøkkel til historien 62 B) Objektivt menneskesyn 70 - objektiv innsikt i menneskelig bevissthetsdannelse 71 - objektiv innsikt i menneskenes bevissthet; behov, ønsker og «egentlige» vilje 74 - bevisstgjøring av massene - en objektivt riktig historisk oppgave 80 - individenes objektive plikt til å tjene fellesskapet, dvs. staten, 100% underdanig 82

Side Den nye moral - hensikten (definert ut fra ledernes ver­ densanskuelse) helliger middelet 90 - teotetiske eksempler på totalitær umoral; terror, tvangsarbeide, vold, løgn og propaganda 96 - eksempler på forsvar av terror og tvangsarbeide 97 - eksempler på forsvar av krig, vold og likvideringer 101 - om forherligelse og rettferdiggjøring av krig 102 - om forherligelse og rettferdiggjøring av vold 104 - om rettferdiggjøring av masselikvideringer 105 - eksempler på forsvar av løfte-/avtalebrudd og skruppelløs propaganda 107 - om rettferdiggjøring og forherligelse av løfte- og avtale­ brudd 108 - om rettferdiggjøring og forherligelse av all slags propa­ ganda no D) Det teoretiske utgangspunkt for utforming av «idealsam­ funnet»; Samfunnet må innrettes slik at det best tjener fel­ lesskapet, dvs. staten og lederen. Eksempler: syn på økono­ misk organisering og syn på forholdet til omverdenen 116 - synet på den økonomiske organisering av samfunnet det teoretiske utgangspunkt 117 - det fascistiske syn på den økonomiske organisering av samfunnet 121 - det kommunistiske syn på den økonomiske organisering 130 av samfunnet - totalitarismens syn på forholdet til omverdenen 132 - militarismen og imperialismen i den fascistiske og nazis­ tiske ideologi 133 - militarismen og imperialismen i den kommunistiske ideologi 136 C)

Kapittel IV KOMMUNAZISTISKE IDEOLOGIER I PRAKSIS A) Partioppbygning og arbeidsmetodikk - det kommunistiske partis oppbygning - kommunistpartiet og demokratisk sentralisme - det nazistiske og fscistiske partis oppbygning - nazist- og fascistpartiet og demokratisk sentralisme - det demokratiske partis oppbygning

141 141 141 142 144 146 147

Side - enkelte konklusjoner - hva skiller de totalitære partier fra de demokratiske? 148 - de totalitære partiers arbeidsmetodikk 150 B) Betingelser for ideologienes og bevelelsenes fremvekst 154 - sosialøkonomiske kriser 154 - politiske kriser 159 - «motpartens» politikk 162 - demoktatiets måte å behandle/motarbeide de totalitære partier og bevegelser på 167 C) Selve maktovertagelsen 169 D) Opphevelsen av de demokratiske rettigheter og friheter strukturendringer efter maktovertagelsen 172 - kommunismens oppfatning av demokrati og frihet 172 - nazismens og fascismens oppfatning av demokrati og fri­ het 1^6 - den totale gjennomorganisering av samfunnet - den korporative stat 179 E) Samarbeidet mellom kommunister og nazister i Weimarrepublikkens Tyskland (1918-33) og Den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakt. To historiske eksempler på kommunazistisk moral i praksis 183 Kapittel V OPPSUMMERING OG ENKELTE KONKLUSJONER. PLASSERING AV TOTALITARISME I FORHOLD TIL DEN «VANLIGE» POLITISKE SKALA

193

Appendix I: Maktsyke - det psykopatiske individ ” IL Bevisstgjøringen av det nord-koreanske folk ” III: De innbilte fiender ;; IV: Tidligere nazister i ledende stillinger i ØstTyskland ” V: Hvilken sosialisme er den «venstre»-orienterte? ” VI: Verdenserklæringen om Menneskerettighetene

199 209 213

KILDER OG NOTER

231

ORDLISTE

245

217 225 227

FORORD

Denne bok er resultatet av en utredning foretatt av et ut­ valg som ble oppnevnt av Moderat Ungdom (MU) i 1978. Vårt mandat var å foreta en nærmere analyse av de totali­ tære ideologiers (først og fremst nazismens, fascismens og kommunismens) fellestrekk og felles egenskaper. På det tidspunkt tilsa verken vårt pretensjons- eller ambisjonsnivå at resultatet skulle bli en Aoåutgivelse. Da arbeidet ble påbegynt, hadde vi nokså løse tanker om hvorledes sluttproduktets form og innhold ville bli. Den opprinnelige plan var å utarbeide et slags manifest eller en bulletin, inneholdende en samling gjennom-arbeidede argumenter, for ytterligere å styrke et av MU’s hovedsyns­ punkter: at kommunazismen, både ideologisk og i prak­ sis, utgjør den største trusel mot vårt demokrati og våre frihetsidealer — både nasjonalt og globalt. En bokutgivelse ble først aktuell på et stadium da ar­ beidet på det nærmeste var fullført. Noe av innholdet kan derfor bære preg av å være en utredning mer enn en bok. En overordnet målsetting har hele tiden vært å få sammeheng i resonnementene hele boken igjennom, altså å unngå at den fikk preg av å være en artikkel-samling. Det er likevel viktig å presisere at vi hver for oss står hovedansvarlige for våre egne bidrag til boken. Til tross for dette må man primært betrakte boken som et produkt som står i organisasjonen Moderat Ungdoms navn. Hovedsynspunktene som her hevdes, vil være dekkende for MU’s grunnoppfatning av denne problematikk.

4

Vi skylder mange vår takk for verdifull bistand under arbeidet med boken. Vi har her lyst til å fremheve sivil­ ingeniør Morten H. Soma og stud.polit. Per Danielsen for gode råd, korrektur-lesning og skrivearbeide — samt professor Jan Brøgger, cand.polit. Jon Skard og konsulent Arne Slettebøe for god hjelp og veiledning underveis, spesielt i sluttfasen. Vi vil også få takke stud.philol. Geir Thompson for et viktig skriftlig bidrag til boken. Like­ ledes har stud.oecon. Trond Håberget utført et helt nød­ vendig oversettelsesarbeide. De fleste av tegningene i bo­ ken er ført i pennen av Pierre Matte, efter vår oppfatning på en helt glimrende måte. Disse illustrasjoner burde da også høyne bokens kvalitet og øke leser-vennligheten. Ellers må det bemerkes at boken aldri var blitt en reali­ tet uten alle dem som daglig yder sitt bidrag til Moderat Ungdoms arbeide og fremgang, både tillitsmenn og «fot­ folk». Oslo, oktober 1979 Stud, oecon. Fridthjof Søgaard Stud.philol. Kåre Petter Hansen Stud.polit. Jan Erik Romstad

P.S. Opprinnelig bestemte vi oss for å forsøke å få boken utgitt på Pax Forlag. Efter to da­ ger kom imidlertid vårt manus i retur, med følgende påskrift: «Takk for tilbudet, men prøv NÅ Forlag.» Det har vi altså gjort. D.S.

5

«Grunnlaget for marxismen og nazismen er det samme» (ADOLF HITLER, februar 1941)

6

«Frihet og liv er ett.» (NORDAHL GRIEG) «De som virkelig ønsker å gi fra seg livsviktig fri­ het for å kjøpe litt foreløpig sikkerhet, fortjener verken frihet eller sikkerhet.» (BENJAMIN FRANKLIN)

7

Kapittel I VÅRT UTGANGSPUNKT. «Marxister og fascister i alle land, brenn arkivene deres! Deres tid er forbi!» (VLADIMIR MAXIMOV — Russisk eksil-forfatter, 1979)

A) Hvorfor denne bok. Det var flere årsaker til at en gruppe medlemmer av Moderat Ungdom høsten 1978 kom sammen for å sette i gang arbeidet med en utredning som skulle ta for seg de totalitære iedologiers felles ideologiske røtter og deres slektskap i den politiske praksis. Først og fremst hadde vi i flere år studert på hvordan det i vårt opplyste demokrati ålment kunne være aksep­ tert at totalitære ideologier som kommunisme og nazisme betraktes som politiske motpoler. Helt siden de totalitære ideologier for alvor begynte å utgjøre en trusel mot menneskeheten, er f.eks. fascismen og nazismen blitt stemplet som «ÆøyreekStremistisk» mens venstresosia­ lismen og kommunismen har fått etiketten «venstreekstremistisk». Vårt utgangspunkt er at disse og andre totalitære ideo­ logier sammen må betraktes som en motsetning til vårt demokratiske samfunnssystem — ikke bare fordi de alle

9

utgjør en trusel mot våre menneske- og samfunnsidealer, men også fordi de ideologisk og idémessig i sterk grad bygger på en felles verdensanskuelse. Det er bl. a. dette vi vil søke å vise gjennom denne utredning. Mange har vært opptatt av de totalitære ideologier og f.eks. av spørsmålet om man kan si at de har sin histo­ riske spire i en autoritær reaksjon mot forsøkene på å libe­ ralisere de før-industrielle enevoldssamfunn. Peter Skagestad påpeker dette i sin omtale av Friedrich A. Hayeks bok «Veien til ttelldom»: 11 54

Nøkkelen til historien. «What has always made the state a hell on earth has been precisely that man has tried to make it his heaven.» (F. HOELDERLIN)

Vi skal nå gå litt nærmere inn på de kommunazistiske ideologiers historesyn, nemlig 1. deres felles oppfatning av at drivkraften for den historiske utvikling kan spores tilbake til én kilde. Denne kilde består av et motsetningsforhold som alltid har eksistert, i ethvert organisert samfunn til enhver tid, og vil, som en naturlov, vedvare inntil den ene part, også som en naturlov, vinner den endelige seier. Dette kan man kalle en konfliktteoretisk historieoppfatning eller en syndebukkfilosofi, der én del av befolkningen tildeles ansvaret for verdens ulykke gjennom tidene. 2. Likeledes deler de kommunazistiske ideologier opp­ fatningen og den hellige overbevisning om at den altomfattende historiske konflikt (enten den er av sosial, økonomisk, kulturell eller rasemessig karak­ ter) uunngåelig vil ende opp i et avgjørende neder­ lag for verdens «syndebukk». Dette vil, også som en «objektiv lov», skape den nødvendige grobunn for paradisets opprettelse på jorden fordi revolusjonen uunngåelig vil spre seg. «Utopia» vil tre frem, og all menneskelig ondskap vil være utryddet. Vi kommer snart tilbake til en nærmere utdypning av

55

disse oppfatningene. Vi skal bl.a. vise at kommunazistenes tro på at de har funnet «nøkkelen til historien» er begrunnet ut fra den samme overbevisning om at det er mulig å finne frem til «objektiv innsikt» i absolutte sann­ heter gjennom en bevisstgjøringsprosess. Først skal vi imidlertid kort se litt mer generelt på historieoppfatningen som ligger naturlig innebygget (i større eller mindre grad) i alle totalitære ideologier. Menneskene har til alle tider fundert over om historien har noen mening og om det finnes noen overordnet kraft som bestemmer den historiske utvikling. Hvis man kunne finne almengyldige lover som forklarer fortidens begiven­ heter, burde det også være mulig å forutsi med stor grad av sikkerhet hva resultatet av historiens gang må bli. De samme lover som har dirigert fortiden, bør jo i tilfelle også gjelde i fremtiden.

56

Ideologier som bygger på en fast overbevisning om at historien er forutbestemt av et slikt generelt lovverk, kal­ les deterministiske. Determinisme (forutbestemthet) er kanskje det mest typiske nettopp for totalitære ideologier. Kommunismen og fascismen/nazismen innebærer en hel­ lig overbevisning om at det er mulig å skaffe seg objektiv innsikt i generelle lover for den historiske prosess og det «uunngåelige» resultat av denne. Rammene for disse lovet er trukket opp i punktene 1 og 2 over. Kort sagt har altså totalitaristene «objektiv innsikt» i den «egentlige» driv­ kraft (som er et motsetningsforhold) for all utvikling, samt hva dette motsetningsforhold før eller senere vil måt­ te resultere i (det endelige oppgjør med den ene part i motsetningsforholdet og opprettelsen av «Utopia»).

Marxismen-leninismens nøkkel til historien. «Hele samfunnets historie frem til nå er historien om klassekamp.» (KARL MARX)

Som en representant for «den vitenskapelige sosialisme», hevdet Stalin at den kommunistiske livsanskuelse gjør det mulig for dens tilhengere å tfinne den rette holdning til enhver situasjon, forstå samtidige begivenheters indre sammenheng, forutsi deres retning, og oppfatte ikke bare hvordan og i hvilken retning de utvikler seg i nåtiden, men hvordan og i hvilken retning de er nødt til (vår uthevning) å utvikle seg ifremtiden, f2 Fordi det klasseløse marxist-leninistiske «Utopia» vil måtte oppstå som en historisk «nødvendighet» før eller se­ nere, er kommunistenes «plikt» kun å fremskynde denne prosess. Den uunngåelige utvikling frem mot proletaria57

tets revolusjon og diktatur, samt opprettelsen av «det kommunistiske paradis», vil likeledes gjelde alle nasjoner og folkeslag før eller senere. En rett-troende kommunist arbeider derfor aldri ensidig for revolusjon i eget land. Po­ litisk misjonering og infiltrasjon samt militær ekspan­ sjonisme er helt nødvendige elementer innenfor en kommunistisk strategi. Ledende kommunister som Lenin og Stalin, hevdet da også at et proletariatets diktatur og et kapitalistisk system aldri vil kunne eksistere side om side over lengre tid. Dette kommer vi imidlertid tilbake til se­ nere (D i skjemaet). Ifølge marxismen er historiens grunnleggende drivkraft en motsetning mellom forskjellige økonomiske klasser. Et menneskes klassetilhørighet er automatisk definert ut fra dennes forhold til produksjonsmidlene — om ved­ kommende (eller hans/hennes foreldre) er arbeidsgiver (eier produksjonsmidler), eller„om han/hun «utbyttes» ved bare å selge sin arbeidskraft. Kilden til verdens ondskap ligger med andre ord i den private eiendomsrett, og driv­ kraften bak utviklingen frem mot «proletariatets endelige seier» er kampen mellom utbytterklassen og den utbyttede klasse. Dette vil i det «kapitalistiske samfunn» si «borger­ skap» og «proletariat». Marxister forenkler altså historien ved å hevde at all ut­ vikling har sin årsak i materielle forhold (organiseringen av produksjonsmidlene i et samfunn), og at den samme utvikling bygger på et dialektisk forhold (motsetningen mellom to økonomiske klasser). Den historiske klasse­ kamp har som sin målsetting å fremskynde «den endelige revolusjon», der proletariatet tar makten i sine egne hen­ der. (Lenin mente at et bevisstgjort eliteparti var nød­ vendig for å lede massene til og i denne revolusjon). Kommunistenes viktigste oppgave er derfor å fremme og skjerpe motsetningene og dermed klassekampen. Le58

nin hevdet således at (Proletariatet søker sin frelse ikke ved å unngå klassekampen, men ved a utvikle den..... » På samme måte uttalte formannen i AKP (m-1), Pål Steigan, i radioens «Politisk Kvarter» 20.3.76 at (...uroen på arbeidsplassene — eller klassekampen som vi kaller den — den er det ikke AKP (m-l) som har skapt.» (...vi frem­ mer (vår uthevning) denne klassekampen overalt hvor vi kan.» Fanatismen som ligger i det å fremme uro som organi­ sert kommunist, kommer bl.a. klart frem i Norges Kommunistiske Studentforbunds (NKS’) blad «Hva Må Gjøres», der folk for et par år siden ble oppfordret til å melde seg inn i bevegelsen med denne begrunnelse: (NKS har som målsetting å fostre studentene i den kommu­ nistiske verdensanskuelsen. Dette har stor betydning i kampen for revolusjonen.» Dette kan vi bare klare (når du som støtter kampen mot undertrykkinga av studentene og andre deler av det arbeidende folket, når du som hater og vil slåss mot imperialismens herjinger og krigstrusler, når du som virkelig ønsker et rettferdig sosia­ listisk samfunn — slutter opp om rekkene og fullt ut deltar i kampen som organisert kommunist.» Her trer det også klart frem hvilket nødvendig element hatet er innenfor en kommunistisk verdensanskuelse. I den forbindelse er det tilstrekkelig å tilhøre en bestemt so­ sial gruppe for å bli utsatt for fanatikernes vrede. Er man født inn i «borgerklassen», er man automatisk klasse­ fiende. William Ebenstein beskriver dette fenomen slik: (Stalin fylte sine slave-arbeidsleire med millioner av men­ nesker, slik som kulakkene, eller velstående bønder, og overlevende medlemmer av borgerskapet, som ble straf­ fet, ikke for å ha gjort noe galt, men for å være i gal sosial kategori}» Et uttrykk for en slik justis kan man da også f.eks. finne i dagens Kina, der tilbakesendte flyktninger 59

med høy sosial status (eller med høy sosial bakgrunn) får en langt hardere dom enn flyktninger med lav sosial status (jfr. bl.a. Amnesty International rapport). Når det gjelder det «uunngåelige resultat* av den histo­ riske prosess, er alle marxistiske teoretikere svært klare i sine skrifter. Vi har i denne sammenheng sakset ut et sitat av professor Lombardo Radice, et fremtredende medlem av det italienske kommunistparti: «Ville noen del avfolket ønske å se et tilbakeskritt fra sosialismen, et fall fra en høyere samfunnsform til en lavere? Det er helt uhistorisk såvel som urimelig å anta at de skulle ønske å skru klokka tilbake. Siden et slikt tilbakeskritt både er uhistorisk og urimelig, tilkommer det partiet å sørge for at det ikke skjer, til folkets bestet Den historiske prosess frem mot det sosialistiske samfunn betraktes altså som en objektiv, historisk lov. Noen annen utvikling er uhistorisk. Hvor har Radice fått denne «objektive kunnskap» fra? Hvor har Marx, Lenin, Stalin og Mao fått denne «åpenbaring» fra? Man kan også se av det ovenstående at Radice har god innsikt i hva som er «folkets beste», og hva som derfor er partiets oppgave. Dette er et emne vi kommer tilbake til.

De kommunistiske sjefsideologier var alle hellig overbevist om at de hadde funnet nøkkelen til historien, dvs. svaret på historiens gåter. 60

Både Marx, Engels, Lenin og Mao har beskrevet det kommunistiske Utopia — «det klasseløse samfunn» — nokså inngående. Man blir forespeilet et paradis uten statsmakt, med evig fred og materiell overflod. Det nye samfunn baserer seg på en ny type mennesker som vil stå frem, efter at verdens klassemotsetninger har fått sin endelige løsning. Karl Marx beskriver sin utopi som et samfunn fder ingen har et spesielt yrke, men der enhver kan blifremstående på det område han vil, der samfunnet regulerer den alminnelige produksjon og tillater meg å gjøre en ting i dag, noe annet i morgen — jakte om morge­ nen, fiske på eftermiddagen, passe buskapen om kvelden, bedrive kritikk efter middagen, presis som det behager meg, uten at jeg noensinne blir verken jeger, fisker, gjeter eller kritiker, f7 Dette sitat burde tale godt nok for seg selv. Det som i denne forbindelse er viktig, er at de historiske klasse­ motsetninger og proletariatets revolusjon vil måtte ende opp i det utopiske samfunn — et samfunn som bl.a. ford­ rer fullkomment rasjonelle og «gode» mennesker. Slutt­ produktet kan bare sammenlignes med et religiøst nir­ vana, men til forskjell fra et religiøst nirvana er det klasse­ løse samfunn materielt og historisk forutbestemt — ikke metafysisk og åndelig. —

61

Fascismens/nazismens nøkkel til historien. «Hele historien viser en ubrutt kjede av konflikter mellom jøder og ikke-jøder i nesten alle land.» «Jødeproblemet er nøkkelen til verdenshistorien.» (HALLDIS NEEGÅRD ØSTBYE — norsk nazist)

«Så lenge det finnes mennesker på jorden, kom­ mer kampen mellom mennesker og umennesker til å være en historisk regel. Så langt vi kan se tilbake er jødenes kamp mot folkene en del av livets natur­ lige gang på vår planet. Man kan rolig komme til den overbevisning, at denne striden på liv og død er like så mye naturlov som pestbasillenes kamp mot det sunne legeme.» (HEINRICH HIMMLER, 1935)

Som ovenstående sitater illustrerer, mente de nazistiske ideologer, akkurat som de marxistiske, å ha funnet årsa­ ken til denne verdens ondskap, og på hvilken måte menneskeheten kunne reddes ut av den århundrelange og fundamentale «konflikt». Verdens skjebne stod og falt med utfallet av krigen mot verdens «syndebukk» — jødene — folkeslaget som angivelig stod bak både den inter­ nasjonale bolsjevisme, de vestlige lands «korrupte» finanskapitalisme og alle andre «trusler» mot den germanske ra­ se og deres nasjon. Hitler og hans medløpere mente her (eller bedre: hadde en hellig overbevisning om) å ha fått tildelt en historisk misjon (akkurat som f.eks. Marx og Lenin) som verdens frelsere. Hitler skrev det selv på denne måte: < Seirer jødene ved hjelp av sin marxistiske tro over folkene i denne verden, så blir menneskehetens dødsdans deres krone, så kommer denne planeten på nytt som for 62

årmillioner siden, til å fare mennesketom gjennom eteren. Den evige natur hevner det ubønnhørlige, at dens bud blir brutt. Derfor tror jeg i dag at jeg handler efter den all­ mektige skapers vilje: Når jeg verger meg mot jødene, kjemperjeg for Herrens verkf6 Kommentar til dette skrekkeksempel på menneskelig psykopati og fanatisme er selvsagt overflødig. Vi skal der­ imot utdype mer inngående hva som ligger i et nazistisk historiesyn, hvor simpelt og frastøtende dette syn enn kan virke. Den tyske marxistiske statsviter Reinhard Kiihnl skri­ ver at i...den fascistiske ^verdensanskuelsen» (beror) på at de historisk oppståtte og følgelige foranderlige samfunns­ messige forhold fremstilles som naturgitte og følgelig uforanderlige. Dette er i en viss grad det teoretiske kjerne­ punkt og det propagandistiske trick ved alle ideologier som virkelig tar sikte på å bevare bestående herskerforhold. Fornuften og dens krav blir stilt opp mot naturalistisk-irrasjonelle makter som blod og jord. Folk og folkefellesskap, familie og privateiendom, autoritet og kamp om tilværelsen gjelder for slike ideologier som urgittheter som menneskene må respektere f9 «Naturalistisk-irrasjonelle makter» og «urgittheter som menneskene må respektere» er kjernen i enhver totalitær historieoppfatning. Spesielt for nazismen/fascismen er disse ideologiers svært enkle fremstilling av verden i hvitt og svart, godt og ondt, samt at fienden først og fremst er representert av andre folk og raser. Kiihnl skriver at