Tragediens annen akt [17] 8202049504, 8202049601 [PDF]

Zitiervorschau

Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket

CAPPELENS VERDENSHISTORIE BIND 17

T ragediens annen akt THOMAS MAGNUSSON NIELS ERIK ROSENFELDT JORGEN WEIBULL

•o e p S ^ e t

J. W. CAPPELENS FORLAG A-S

Nordisk hovedredaktør: E R L IN G B JØ L Norsk redaktør: K N U T M Y K L A N D

O versatt av: O d d v a r D ah l (til s. 219 H åkon Bergset (220-333) © J. W. Cappelens Forlag a-s 1986 Billedredaksjon og layout: Anders Røhr og Knud Sandvej Grafisk tilrettelegging: Axel Surland Billedtekster: Forfatterne og Knud Sandvej Cappelens Verdenshistorie er satt med 10/12 Baskerville hos Alfabeta a.s, Halden og trykt hos Otava, Finland, 1986 Illustrasjonene er reprodusert av Scanlith, København Omslag og bokbind ved Reidar Gjørven ISBN 82-02-04950-4 (ib .)-bind 17 ISBN 82-02-04960-1 (komplett)

\

t

Innhold

F orord ............................................

7

USA i mellomkrigstiden ...................

9

D en svarte torsdagen, 9. «Back to norm alcy», 10. D en annen industrielle revolusjon, 11. Næringslivets m enn ved m akten, 14. K votelovene, 16. F o r­ budstiden, 17. F ra krig til krise, 19. Jordbrukskrise, 20. D et store krakket, 22. Krisens årsaker, 24. Hoovers krise­ politikk, 25. V algkam pen 1932, 27. New Deal, 27. Roosevelts reform poli­ tikk, 31. K am p en om New Deal, 34. V alget av T ru m an , 37. W allaces fall, 40.

Weimarrepublikkens T yskla n d ...........

42

Næringsliv og arbeidsledighet, 73. E ttervirkningene fra Versailles, 76. Irlands selvstendighet, 76. K ullkrisen i 1919—21,78. D en første Labour-regjering, 81. Gull, kull og storstreiker, 84. F ra L abour-regjering til nasjonal sam ­ ling, 87. U n d er konservativt styre, 89. O p p ru stn in g og «appeasem ent», 91.

F rankrike ........................................ K rigens følger, 94. T yskerhatet, 98. Forsoning og frem gang, 99. Skyer i øst, 100. D en kollektive sikkerhet, 101. Fransk sikkerhetspolitikk, 104.

163

H ossbach-protokollen, 164. D en grønne og den røde planen, 166. H it­ lers fredsappell, 167. U t av Folkefor­ bundet, 168. K u p p e t i Ø sterrike, 170. Saar-om rådet, 172. V erneplikten gjeninnføres, 172. R h in lan d , 173. Aksem aktene og A ntikom internpakten, 176.

Middelhavsjascismen ............................

94

138

Hvem valgte H itler?, 138. M akten i Tyskland, 142. SA og riksvernet, 144. De lange knivers n att, 146. Jødeforføl­ gelsene, 148. Sensur og p ro p ag an d a, 152. Skole, universitet og kirke, 154. Fagforeningene, 158. O m stilling til krig, 159.

Hitlers utenrikspolitikk .........................

73

109

Borgerkrigens år, 109. Ny økonom isk politikk, 111. P arti og sam funn, 113. Veier til sosialismen, 115. D et for­ bannede problem , 117. Stalin-revolusjonen, 120. O m kostninger og resulta­ ter, 124. S taten og sosialismen, 127. De store utrenskningene, 128. D et tyske spørsmål, 131. V est og øst, 133. Pakten med H itler, 135.

Hitlers T y sk la n d .....................................

D em okratiets endelikt, 42. Veien m ot d ik tatu ret, 45. W eim arforfatningen, 48. D olkestøtlegenden, 50. K appkuppet, 52. K rigsskadeserstatningen, 53. R apallo og R u h r, 55. Biirgerbråukeller, 58. Internasjonal avspenning, 60. M ot avgrunnen, 63. Vold og ter­ ror, 66. Hitlers m aktovertakelse, 69.

Storbritannia ...........................................

Sovjetunionen ............................ ...............

179

Italia etter krigen, 179. M ussolinis m aktovertakelse, 181. D en k o rp o rati­ ve stat, 182. Italiensk im perialism e, 184. K rigen i E tiopia, 185. D en spans­ ke borgerkrig, 187. N onintervensjonskomitéen, 189.

M ot tragediens annen a k t ....................... Ø st-E uropa i storm aktspolitikken, 192. Tsjekkoslovakia, 194. Polske

192

276. H jem m efronten, 278. Sabotører og partisaner, 280. S am ordning og konflikter, 281.

problem er, 196. R om ania og Ju g o s la ­ via, 197. Ø sterrikes «Anschluss», 199. Sudettyskerne i Tsjekkoslovakia, 203. K apitulasjonen i M iinchen, 207. D anzig og Polen, 209. H itler-Stalinpakten, 213. K rigsutbruddet, 216.

Krig i E uropa ...................................

Diktaturenes nederlag ............................

220

Det polske felttoget, 220. D en finske vinterkrigen, 222. En slingrete vei m ot fred, 225. W eseriibung, 226. K rig en i D an m ark og Norge, 228. O k k u p a ­ sjonstiden, 231. «The phoney w ar», 233. De tyske angrepsplanene, 233. Frankrikes fall, 235. D unkerque, 237. Invasjonsplanene, 239. Slaget om S to rb ritan n ia, 241. Sovjets del av k a ­ ken, 244. Mussolinis krig, 245. B alkan, 246. B arbarossa-felttoget, 247. Seire i øst, 250. D en russiske vinter, 252. T il­ bakeslagets årsaker, 254.

USA og Japan .........................................

257

Det kinesiske interm ezzoet, 257. J a p a n etter M eiji, 260. Pearl H arb o r, 261. USAs støtte til Storbritannia, 262. A tlanterhavserklæ ringen, 263. J a p a n s offensiv, 264. Singapores fall, 266. Veien til K in a , 266.

283

S am arbeid m ed Sovjet, 283. R ingen sluttes, 284. F ra M oskva til Stalingrad, 285. S talingrad, 286. Panserslaget ved K ursk, 287. K atynskogen, 290. K rigen i N ord-A frika, 291. Slaget ved El Alamein, 293. O perasjon T orch, 294. Fra C asablanca til T eheran, 296. Invasjo­ nen i Italia, 298. M ussolinis fall, 300. Ja p a n sk dilem m a, 302. K orallhavet og M idw ay, 303. U båtkrigen, 304. O pe­ rasjon O verlord, 306. Ingen vei til­ bake, 308. A rnhem og A rdennene, 309. Strategisk bom bing, 311. Am eri­ kansk presisjonsbom bing, 312. Flod­ bølgen fra øst, 313. Polen-spørsm ålet, 314. Balkans frigjøring, 315. D e tre store ija lta , 316. T ysklands sam m en­ bru d d , 318. F ra W arszaw a til Berlin, 320. Sluttoffensiven m o tja p a n , 322. K rigen i K ina, 324. V eien til H iro­ shim a, 325.

Regningen og rettferdigheten ................ 328 T ap en e og ødeleggelsene, 328. Niirnbergprosessen, 330.

Neuropa .............................................. *,.... 268 D et tyske E uropa-kartet, 268. U t ­ plyndring, 271. Finland og F ortsetteF seskrigen, 272. Molotovs d ik tat, 274. Tilintetgjørelsen, 275. Die E ndldsung,

Litteraturveiledning ................................

334

Illustrasjonskilder ...................................

336

Kart Sovjetunionens utvidelser mot vest ................ Tsjekkoslovakia høsten 1938........................ Finland under vinterkrigen 1939—40 ........... Frankrikes delingfra juni 1940.................... Østfronten sommeren 1941. Barbarossafeltoget ..................................................... Japans ekspansjon i Detfjerne østen 1941-42 ..................................................

136 211 224 238 248 265

Hitlers dominans i Europa ved utgangen av 1941 ........................................................ Østfronten 1942-45 ..................................... De alliertesfelttog i Nord-Afrika nov. 1942 —mai 1943. Operasjon Torch ................. Invasjonen i Normandie 6. juni 1944 ............ Tysklands inndeling i okkupasjonssoner 1945

268 289 291 308 318

F orord Første verdenskrig ble den store skjellsettende begivenheten i v å rt århundres historie. M en selv om v åp n en e tiet høsten 1918, var ikke tragedien avsluttet. S nart fulgte en enda fryk­ teligere annen akt: A nnen verdenskrig. T id en mellom 1918 og 1939 ble i realiteten bare en lang våpenhvile. I 1920-årene kunne m an frem deles gjøre seg illu­ sjoner om å leve i internasjonal avspenning og m ateriell frem ­ gang. M en fra om kring 1930 beveget m an seg fra en etter­ krigstid inn i en ny førkrigstid. D et økonom iske oppsvinget b rast som en såpeboble un d er det store krakket i W all Street høsten 1929, og i 1931 ble det igjen grepet til våpen da J a p a n overfalt K ina. D eretter gikk det slag i slag inntil storm aktene tørnet sam m en i et gigantisk væpnet oppgjør som denne gang ikke bare i navnet, m en også i realiteten ble en verdenskrig. D en kom også, p å g runn av flyenes terro rb o m b in g og naziste­ nes konsentrasjonsleirer, til å ram m e sivilbefolkningen i langt høyere grad. De to svenske historikerne professor Jdrgen Weibull og do­ sent Thomas Magnusson, begge fra G oteborgs universitet, h ar b eh an d let denne perioden i Cappelens V erdenshistorie. P ro­ fessor W eibull h a r skrevet om m ellom krigstiden, mens dosent M agnusson h a r ta tt seg av A nnen verdenskrig. Den danske sovjeteksperten m agister JViels Erik Rosenfeldt h a r p å ta tt seg å skildre utviklingen i Stalin-tidens R ussland (s. 109-137) - en periode som uten overdrivelse m å betegnes som den frykte­ ligste i hele verdenshistorien. Det h a r vært en vanskelig opp­ gave, for mye av det som skjedde, var så utro lig forferdelig, a t d et stiller helt usedvanlige krav til frem stillingen. Billedredaksjonens oppgave h a r vært å prøve å gi et så autentisk in n ­ trykk av perioden som m ulig. Også dette h a r vært vanskelig fordi en stor del av det dokum entariske billedm aterialet er fotografier ta tt u n d er ekstrem e forhold. J . W . Cappelens Forlag

USA i mellomkrigstiden

«I dag er vi i A m erika nærm ere den endelige seier over fattig­ dom m en enn noe land tidligere h a r vært i sin historie,» sa H e rb e rt H oover d a h an 4. m ars 1929 avla eden og tiltrådte som president. H a n fortsatte: «M ed G uds hjelp vil vi snart se den dagen opprinne d a fattigdom m en for godt er forvist fra denne nasjon .. .J e g næ rer ingen frykt for v å rt lands fremtid. D en lyser m ot oss full av lyse forhåpninger.» D enne dagen stod H erb ert H oover selv som et levende bevis for troen på p riv at initiativ og am erikansk individualis­ me. Energi og dyktighet hadde gjort ham til sin egen lykkes smed. Kanskje representerte han m er enn noen annen den am erikanske drøm m en om den fattige farm ersønnen fra Iow as prærie, som nå hadde nådd landets høyeste embete. O g h an hadde gjort det etter en rask karriere som industriog forretningsm ann. «For første gang i v år historie,» skrev en av landets ledende kom m entatorer, «har vi en president som h a r teknisk utdannelse og ingeniørerfaring, som h a r regjeringserfaring og økonom isk innsikt og som derfor virkelig er kvalifisert for forretningsm essig lederskap.»

D en sv a r te to r sd a g e n Seks m åneder senere, torsdag den 24. oktober 1929, brøt det u t panikk på børsen i W all Street i New Y ork. K ursene sank plutselig og drastisk, og ved m iddagstider ble aksjene budt u t til salg uten at det fantes kjøpere i det hele ta tt. Den tid ­ ligere britiske finansm inister W inston C hurchill fulgte for­ u n d re t skuespillet fra børsens tilskuerbenk. Sam tidig kom USAs ledende b ankm enn sam m en til en konferanse i de indre gem akker. De bestem te seg for øyeblik­ kelig å bidra m ed 40 m illioner dollar hver for å rette opp kursene. M en alle anstrengelser var forgjeves. K ursene fort­ satte å falle. V erdien av de børsnoterte aksjene falt med 40 prosent på noen få uker - noe som in n eb a r et kurstap på 26 m illiarder dollar. M er enn 1500 b anker innstilte betalingene. I løpet av denne svarte torsdagen og de næ rm este ukene ble 1920-årenes høykonjunkturer og frem tidsoptim ism e forvand­ let til økonomisk krise og n attsv art pessimisme.

Motstående side: v. Fremtiden lyser mot oss full av lyse forhåpnin­ ger,» uta lte Herbert Hoover i sin t il­ tredelsestale som president den 4. mars 1 929. Og fremtiden fortonet seg lys. Industriproduksjonen økte i stadig raskere takt. Amerikanerne kunne, som Hoover sa i en av sine valgtaler, regne med at de «ikke bare ville få velfylte spiskamre, men også velfylte garasjer». Gatene i New York - hvor dette bildet er fra -v a ra lle re d e fylta v biler som tutet og bråket for å stange seg fram gjennom de store folkemassene som var uteforå handle i de velas­ sorterte butikkene. Pengene fløt, man nærmet seg slutten av «de glade tjueårene». Men ingen ante at det gikk mot slutten og at krisen stod for døren. Bare fjorten dager før krakket på børsen var et faktum, uttalteen av USAs ledendeøkonomer at «aksjene utvilsomt ville stige betraktelig i de nærmeste månede­ ne».

10

USA i m ellom krigstiden

Etter krakket på børsen i oktober 1929 fulgte depresjon og arbeids­ løshet. Mange savnet både det daglige brød og tak over hodet. Rundt industribyene, hvorfabrikkene stod stille, vokste det fram hele brakkebyer, bygd av rustne blikkplater og plankebiter. En storm av protester rettet seg mot presidenten for at han ikke foretok seg noe for å få slutt på krisen og for å avhjelpe nøden. Brakkebyene fikk navnet «Hoovervilles», og d e t­ te bildet erfra en av dem. «Hard times are still Hoover'ing over us» står det på en plakat beboerne har satt opp. Med en lett omskrivning av det engelske ordet «hover» gir den uttrykk for at «de harde tider fremdeles svever over oss» og an­ tyder samtidig hvis skyld det er.

T re år senere, i ju n i 1932, sam let krigsveteranene fra Første verdenskrig seg foran C apitol i W ashington. De krevde at Kongressen bevilget den pensjonen som de tidligere v ar b litt lovet. D a kravet ble avslått, slo de leir p å plassen foran C a p i­ tol, m idt i W ashington. D er reiste 15 000 m ann en rø n n eb y av teltduk og bølgeblikk - fast bestem t p å å bli til kongressen gav etter og bevilget de pengene de m ente de hadde krav på. K rigsveteranene døpte sin rønneby «Hooverville». D a K ongressen skulle perm itteres i slutten av juli, fo rla n g te ' krigsveteranene å få m øte presidenten. Av frykt for k o m m u ­ nistiske kom plotter avslo H erb ert H oover å ta imot dem eller selv oppsøke dem . E tter at de h a d d e h a tt enkelte m indre sam m enstøt m ed politiet, innkalte regjeringen føderale tro p ­ pestyrker. De gikk til angrep m ed blanke bajonetter, anført av general D ouglas M acA rthur, som hadde m ajor D w ight D. Eisenhow er ved sin side. K rigsveteranenes Hooverville ble storm et og jevnet m ed jorden. D em onstrantene ble d rev et på flukt, og tvunget til å vende hjem til arbeidsløshet og sult. Spørsm ålet m elder seg: H va var årsaken til den utvikling som førte fra de glade tyveårene - «the roaring twenties» - til 1930-årenes arbeidsledighet og økonom iske verdenskrise?

« B a c k to n o r m a lc y » På det republikanske partiets landsm øte i Chicago i ju n i 1920 v ar det hard kam p m ellom partiets to hovedkandidater. D en ene var general L eonard W ood, som representerte T h eo d o re Roosevelts progressive tradisjon innen partiet. Den a n d re v ar guvernør F rank L ow den fra Illinois, som representerte k ap i­ talinteressenes og næringslivets m enn. D a ingen av dem o p p ­ nådde tilstrekkelig flertall til å bli nom inert, samlet partiets ledende m enn seg i «de røykfylte rom m ene» og ble enige om å nom inere en ren outsider, senator W arren G. H a rd in g fra O hio. H ans frem ste kvalifikasjoner var lojalitet m ot p a rtie t og en personlig vennlighet. H arding godtok nom inasjonen og holdt en tale der h a n form ulerte sitt program med ordene: «Americas present need is not heroics b u t healing; not nostrum s but norm alcy; n o t revolution b u t restoration . . . » («D et A m erika nå tren g er er ingen heltedåd m en helbredelse, ingen patentm edisiner m en norm ale tilstander, ingen revolusjon m en gjenoppbygging.») T alen skapte et n y tt ord i det engelske språk, «norm alcy», som ble et kjennetegn p å H ardings politikk. M ed slagordet «Back to norm alcy» («Tilbake til d et norm ale») seiret h an ved presidentvalget i novem ber 1920. H a n fikk 16 m illioner

Den éhriéif Ind u strielle revolusjon

11

stem m er, mens den dem okratiske p residentkandidaten Jam es M . Cox fikk ni m illioner. D et store flertall av de am erikanske velgerne som ved presi­ dentvalget i 1920 støttet kravet «Tilbake til d et norm ale», trodde a t m an nå skulle vende tilbake til forholdene før 1914, som var preget av kapitalism e, reform liberalism e og populis­ me. M en forutsetningene hadde endret seg. Livet i USA ble ikke slik det var før krigen —like lite her som i verden for øvrig. I USA var det i første rekke den tekniske utvikling som skapte en ny situasjon.

D e n a n n e n in d u s t r ie lle r e v o lu s jo n D et lå ingen dram atiske oppdagelser eller nye revolusjone­ rende oppfinnelser bak den raske teknologiske og økonomiske utvikling i USA i m ellom krigstiden. Å rsaken til forandringen

Warren G. Harding (1865-1923), USAs 29. president, var opprinne­ lig journalist og aviseier i Ohio. Etter å ha gjort politisk karriere i sin hjemstat, var han 191 5-21 en av Ohios senatorer i Washington. Under forberedelsene til president­ valget i 1920 ble han nærmest ved et tilfelle valgt til det republikanske partiets presidentkandidat og vant en overveldende seier under slag­ ordet «Back to normalcy». Som president førte Harding en kqpservativ republikansk politikk. Etter hansplutseiigedød i august 1923 ble det imidlertid avslørt flere tilfe l­ ler av underslag og korrupsjon, hvorflereav hans nærmeste rådgi­ vere og medlemmer av regjeringen var innblandet. Det synes ikke som om Harding selv hadde vært inn­ blandet, blant annetfordi han som president i høy grad overlot regje­ ringsansvaret til sine medarbeide­ re, den såkalte Ohio Gang. Selv ofret han seg mer for selskapelig omgang og golf som han interes­ serte seg like sterkt for som hans senere etterfølger, D w ight D. Eisenhower. Visepresident Calvin Coolidgeetterfulgte Harding høs­ ten 1923.

12

USA i m ellom krigstiden

lå i at de oppdagelser og oppfinnelser som var gjort i tiåren e før krigen og som ble utviklet under krigen, nå fikk sitt gjen­ nom brudd. D ette gjaldt for eksempel bilen og elektrisiteten, husholdningsm askinene og radioen, telefonen og filmen. Økonomisk sett v a r m asseproduksjonen av biler m est iøy­ nefallende og viktigst. Disse tallene viser utviklingen i 1920åren e:

År 1915 1920 1925 1929 1930

Bilen ble mer enn noeannet symbolet på de glade tjueårene i USA. Ikke bare millionærer og topp-politikere, gangstere og film ­ stjerner kjørte bil, også den alm in­ nelig mann hadde råd til å kjøpe seg sin egen vogn. I Detroit —b iIbyen fre m foralle-rullettusenvis av biler ut fra Ford-fabrikkene hver uke. Bildet, som erfra 1925, viser bilene ved enden av samlebåndet.

A ntall biler produsert årlig 970000 2 227 000 4 428 000 5 622 000 3510000

T otalt antall regi­ strerte biler i U SA 2 446 000 9 232 000 19 937 000 26 501 000 26524000

Tidoblingen av a n tall registrerte biler i perioden 1915-1930 innebar at bilen praktisk talt var blitt allemannseie. D ette førte igjen til en d rin g er i byplanlegging og bosetningsmønster. De tett befolkede boligom rådene i storbyene ble su p p lert m ed forsteder m ed eneboliger, m ed alle de sosiale, økonom is­ ke og politiske konsekvenser dette m edførte. E tt resultat v a r at de små næ rbutikkene og «kjøpm annen på hjørnet» ble slått ut i konkurranse m ed superm arkeder som ofte var eid av varehuskjeder. De kollektive transportm idlene fikk færre pas-

DéTlannen inaubi, >e!!o revolusjon

sasjerer, noe som førte til at de ble helt avviklet mange steder. Jern b an en e hadde tidligere h att m onopol på alle lengre transporter og spilt en dom inerende rolle for handel og næ­ ringsliv. Nå fikk de m indre betydning. Det var i stedet bilin­ dustrien som ble den ledende bransjen. I 1929 svarte den for 12,7 prosent av industriproduksjonen og sysselsatte direkte 7,1 prosent av industriarbeiderne i USA. Ringvirkningene var enda større - som eksempel nevner vi at 15 prosent av stålproduksjonen gikk til bilindustrien, som direkte og indi­ rekte sysselsatte over 3,7 millioner arbeidere. ' D et var imidlertid ikke bare bilindustrien som vokste i USA i 1920-årene. Også andre industrigrener ble bygd ut og økte sin produksjon i rask takt. Den største fornyelsen skjedde kanskje i den kjemiske industrien, der syntetiske m aterialer som celluloid, bakelitt og rayon nå fikk sitt gjennom brudd. På samme tid ble strøm produksjonen m er enn doblet fra 1920 til 1929. Dermed kom elektrisk kraft i alm innelig bruk. Så sent som i 1916 hadde bare 16 prosent av husholdningene i USA h a tt tilgang til elektrisitet. I 1927 var tallet 63 prosent. D ette innebar at det ble skapt et stort m arked for all slags elektrisk utstyr, som lam per og varm eovner, komfyrer, støv­ sugere og kjøleskap. Det vokste fram storindustrier for å dek­ ke disse nye behovene. I 1920-årene utviklet det seg en helt ny industri med eks­ plosjonsartet fart, nemlig den elektroniske. I mellomkrigsti­ den var den i første rekke representert ved radioindustrien. De første ordinære radiosendingene begynte i 1920. To år senere fantes det tre millioner radioapparater, og i 1929 reg­ net m an at 40 prosent av alle hjem i USA hadde egen radio. Utviklingen i USA i mellomkrigstiden, og særlig i 1920årene, ligner på mange m åter den som preget Europa i 1950og 1960-årene. Dette gjelder for øvrig ikke bare den rent tek­ niske og økonomiske utvikling. Også hverdagsliv og kultur­ former ble radikalt forandret. M assemediene preget livet i USA i form av aviskonserner med et sterkt innslag av sensasjonsjournalistikk, kringkasting - der de store nasjonale sel­ skapene raskt kom til å spille en dom inerende rolle - og kino­ ene, der filmene fra Hollywood ble vist fra kyst til kyst. En sentralisert nyhets- og meningsformidling, et ensartet kultur­ tilbud og reklam ekam panjer som var nasjonalt organisert, forvandlet det tidligere sterkt differensierte samfunnet til et massesamfunn som etter Annen verdenskrig også preget ut­ viklingen i de øvrige deler av den industrialiserte verden. De m ange kontrollforanstaltninger og statlige engasjemen­ ter i næringslivet som ble innført under krigen, ble avviklet i

13

Da den store økonomiske krisen kom for alvor i 1930, vardet instal­ lert elektrisk strøm over så godt som hele USA, og husholdningsmaskinenefulgte i dens spor. Av dem var det neppe noen som ble verdsatt høyere enn den elektriske vaskemaskinen, selv om støvsuger og kjøleskap også i høy grad for­ enklet husmødrenes arbeid. I 1928, da denne ABC Companion kom på markedet, var den elektris­ ke vrimaskin med gummivalser blitt vanlig tilleggsutstyr til vaske­ maskinen.

14

USA i mellomkrigstiden

tw o cievices h a v e r e v o lu tio n iz c d T dgdio" AGNAVOX Radio equipment takes the feeble sound vibrations produced by your receiving set and builds them up into full, round tones in exaet accordance with the original broadcasted speech or music. The development of the Magnavox is one of Radio’s spectacular achievements.

M

R 2 M agnavox R e p ro d u c e r w ith 1(Finch curvex horn: th e utm ost in amplifying powen requires only .6 of an ampere for field . $6 0 .0 0

Mode! C Magnavox Pow er AmpUfier insures gettingthe largest possible power inpuC for your Magnavox Reproducer . . 2 stage $55.00 3 stage 75.00 Magnavox Products can be had from good dealers everywhere. Write /or new Ixrøkiet.

R 3 M ag n av o x R e p ro d u c e r w ith 14-inch curvex hom : ideal for hornes, etc. $3 5 .0 0

THE M AGNAVOX CO . O akland, Cal. N ew York: 370 Seventh Ave.

M agnavox R 3 R ep ro d u cer and 2 stage Power AmpUfier, as illustrated . . $ 90.00

i

TAGNAVOX JRcidw

(JfieJ^ep ro d u cerS u p rem e \ første halvpart av 1920-årene var radioen også i ferd med å bli alle­ mannseie. Fremdeles var krystallapparatet med hodetelefoner det mest vanlige (se illustr. bd. 16, s. 328 f ) . Men høyttaleren, som det annonseres for her, ble høyeste mote fra omkring 1925.

raskt tempo allerede i W oodrow Wilsons siste år som presi­ dent (1919-20). Statens kontroll m ed og regulering av tele­ graf- og telefonvesenet opphørte allerede den 1. august 1919. Jernbanene, som under krigen ble adm inistrert av et fellesstatlig styre - og som for øvrig aldri før hadde fungert så effek­ tivt - gikk tilbake til privat drift den 1. mars 1920, til tross for at frem tredende representanter i Wilsons eget parti ønsket at fellesforvaltningen skulle fortsette. D en statlige kontroll med jernbanene ble overtatt av «Inter State Commerce Commission» (IC C ), som imidlertid fikk svært begrensede fullmakter. Handelsflåten, som under krigen ble bygd ut i ren statlig regi, ble på fordelaktige betingelser overlatt til private firmaer. De fikk også subsidier til fortsatt drift, b lan t annet i form av klek­ kelig godtgjørelse for å frakte post. Overgangen fra krigsproduksjon til fredsøkonomi ram m et b lant annet jern- og stålindustrien og kullgruvene hardt. Stil­ lestående lønninger og dårlige arbeidsforhold kombinert med et raskt stigende generelt prisnivå førte til uroligheter på arbeidsplassene innen disse industrigrenene. I 1919 og 1920 brøt det ut omfattende streiker. I denne situasjonen overtok det republikanske partiet m akten, da W arren G. H arding den 4. mars 1921 etterfulgte Wilson som president.

N æ r in g s liv e ts m e n n v ed m a k te n Den faktor som fremfor noen preget opinionen i USA i årene omkring 1920, var reaksjonen m ot statsinngrep og regulerin­ ger. I det republikanske partiet, som kom til makten i 1921, førte dette også til en reaksjon m ot de kravene til progressive og sosiale reformer som hadde spilt en fremtredende rolle i amerikansk politikk siden T heodore Roosevelts presidenttid (1901 -08). D a H arding overtok m akten i 1921, ble næringsli­ vets interesser satt i sentrum. H ard in g uttrykte sin innstilling med slagordet «Less governm ent in buSiness, more business in government». Hans etterfølger i presidentstolen, Calvin Coolidge (1923-29) gav uttrykk for den samme tankegang med ordene «The business of Am erica is business». Begge levde i høy grad opp til de krav som disse mottoene stilte. Den tredje presidenten i den republikanske perioden var H erbert Hoover (1929-33). H an var en fremgangsrik industri- og næringslivsmann som i sine offisielle oppdrag mer opptrådte som forretningsm ann enn som politiker. H an var sterkt over­ bevist om den frie økonomiens velsignelser, og han mente at forutsetningen for rask økonomisk vekst og allmenn velstand var en fri og uhem m et konkurranse. Som handelsminister

N æringsfivetSrhelfri vJdnW kten

både i H ardings og Coolidges regjeringer b ar han sammen med finansminister Andrew Mellon —en annen av de store industri- og finansmennene i W all Street - hovedansvaret for utformingen av den økonomiske politikken i USA i 1920årene. Hardings politikk som president (1921-23) gikk i første rekke ut på å senke skattene og å øke tollsatsene. Videre unnlot han å gripe inn i næringslivets disposisjoner. Det inne­ bar blant annet at antitrustlovene, som ble innført i de to første tiårene av vårt århundre, ikke ble praktisert. Priskartel­ ler og m onopoler ble tvert om betraktet som en konsekvens av markedskreftenes frie spill. De bidrog til å øke næringsli­ vets slagkraft. W arren G. H arding klarte im idlertid ikke å mestre de kref­ ter som denne politikken utløste. Trass i en stor personlig sjarm som gjorde ham svært populær, viste det seg snart at harwrnanglet evner til a lede utviklingen. Hans nærmeste personlige venner, «The Ohio Gang», tok makten. Disse «vennene» utnyttet presidentens tillit på en skandaløs måte, noe som først ble avslørt da H arding plutselig døde i august 1923. Innenriksm inister Albert B. Fall hadde eksempelvis fraskrevet staten rettighetene til store oljefunn, blant dem «Eik Hills» og «Teapot Dome», som gikk til private firmaer. De hadde gitt ham hundretusener av dollar som takk for denne handelen. Justism inister H arry M. D augherty ble ikke uten grunn anklaget for å ha tatt im ot bestikkelser og for å ha unnlatt å gripe inn mot korrupsjon. I egenskap av visepresident tiltrådte Calvin Goolidge em betet da H arding døde. H an innledet sin presidentperiode med å foreta en høyst nødvendig utrenskning i administrasjo­ nen. M en de viktigste personene ble sittende i de politisk vik­ tigste stillingene, blant dem utenriksm inister Charles Evans Hughes, finansminister Andrew M ellon og handelsminister H erbert Hoover. De hadde på ingen m åte vært innblandet i H ardings skandaler, og de fortsatte den politikk de hadde påbegynt under den avdøde presidenten. Før presidentvalget i 1924 ble Coolidge nesten enstemmig nom inert som det republikanske partiets kandidat, og han vant valget med stor majoritet. Før valget i 1928 avslo han å stille til gjenvalg. H an ble etterfulgt av regjeringens ledende m ann, H erbert Hoover, som vant presidentvalget med over 21 millioner stemmer. Den demokratiske kandidaten, staten New Yorks populære guvernør A. L. Sm ith, fikk bare 15 mil­ lioner. Det republikanske partiet kunne uten avbrudd gjen­ nomføre sin politikk gjennom alle 1920-årene.

15

BIBLIOTEKET

Herbert Hoover (1 874-1964), USAs 31. president. Samtidig kari­ katurtegning av Justin Murray i The Reporter. Hoover var utdannet gruveingeniør, men var blitt all­ ment kjent for sin store innsats som leder for hjelpen til flyktningene og befolkningen i de okkuperte land under Første verdenskrig. Han var handelsminister både i Hardings og Coolidges presidentperioder og spilte en dominerende rolle under utformingen av USAs økonomiske politikk i 1920-årene. Bare et halv­ år etter at Hoover selv var blitt pre­ sident i mars 1 929, ble landet im id­ lertid rammet av børskrakket og depresjonen, og det satte sitt preg på hele Hoovers presidenttid (1929-33).

16

USA i mellomkrigstiden

K v o te lo v e n e Av alle de lover som ble gjennom ført i 1920-årene, var lover som gjaldt innvandring antakelig de viktigste. Fram til 1914 var det sosiale liv og den økonomiske utvikling i USA i høy grad preget av innvandrerstrøm m en. I årene fra 1900 til 1915 kom det gjennomsnittlig en million mennesker i året til landet. Av naturlige grunner var det praktisk talt stans i innvandringen under krigen. M en i samme øyeblikk våpenstillstandsavtalen trådte i kraft, vokste strømmen av im m i­ granter som en lavine. I 1917 ble det vedtatt et krav om at innvandrerne m åtte kunne lese. D et skjedde for øvrig m ot Wilsons veto. M en det viste seg at dette ikke var nok til å stanse eller begrense innvandrerstrøm m en. I 1920 og 1921 økte antallet innvandrere raskt, og nådde snart det samme omfang som før krigsutbruddet i 1914. Som en følge av frem m edhat og kommunistskrekk ble det i denne situasjon reist sterke krav om straks å begrense in n ­ vandringen, og våren 1921 trådte den første kvoteloven i kraft. Den begrenset den årlige innvandrerkvoten fra et land til tre prosent av antallet personer fra denne nasjonen som nå var bosatt i USA - såkalte «foreign born». U tgangspunktet for denne utregningen var folketellingen i 1910. Dette inne­ bar at tallet på innvandrere fra Nord- og Vest-Europa ble begrenset til 200 000 i året. D et tilsvarende tall for Sør- og Øst-Europa var 160 000 årlig. Disse bestemmelsene ble y tter­ ligere skjerpet da The N ational O rigin Act ble vedtatt i 1924. Etter den tid la m an folketellingen fra 1890 - ikke 1910 — til grunn for beregningene og brukte tallene for «national origin» i stedet for «foreign born». Dermed ble i realiteten innvandrere fra Sør- og Ø st-E uropa utestengt, mens folk fra Etter krigen økte innvandringen til USA igjen, og østeuropeere og ita­ lienere utgjorde en stor prosentdel. To italienske innvandrere-fiskehandleren Bartolomeo Vanzetti og skotøyarbeideren Nicola Saccotiltrakkseg i 1 920-årene hele ver­ dens oppmerksomhet. De to, som var anarkister, ble i mai 1920 arre­ stert og anklaget for å ha drept to menn og ranet dem for 15 000 d o l­ lar. Bakgrunnen forden interesse rettssaken ble fulgt med, var det fremmedhat og den kommunist­ skrekk som på denne tid preget opinionen i USA. Dennetegningen av de to anklagede er laget i rettssalen av kunstneren Ben Shahn (se også neste side).

i I " Forbudstiden

§1 ;,}> ' 1 :ij jjl; ^ : *2i i,

H st |U. ' liE

De britiske øyer ble favorisert. Det totale antall innvandrere ble sam tidig begrenset til bare 164 000 i året. Hensikten var, som Goolidge uttrykte det, at «America m ust be kept Ameri­ can», noe som for ham var identisk med hvitt, anglosaksisk og protestantisk. Dermed var den store immigrasjonens tid definitivt slutt - en epoke som i nesten 100 år hadde spilt en viktig rolle i USAs og i verdens historie.

F o r b u d s tid e n Den lovgivning som kanskje m er enn noe annet satte sitt preg på hverdagslivet i 1920-årene, var forbudslovene. Allerede i 1917 vedtok kongressen det såkalte 18. tillegg til konstitusjo-

17

Ben Shahn laget også dette male­ riet som han kalte The Passion of Sacco and Vanzetti, fra rettssaken m o tde to italienerne. Nå i Whitney Museum of Modern Art. I sentrum av bildet sees dommer Webster Thayer. At Sacco og Vanzetti var anarkister og nesten ikke kunne et ord engelsk er hevet over tvil. Men det var nesten like opplagt at de var uskyldige i det rovmord de var an­ klaget for. Likevel ble de dømt til døden etter en rettssak hvor trusler om hevn og falske vitneutsagn spilte en avgjørende rolle. Dom­ men falt i 1921 og retten avviste alle appeller om nåde i seks år. Den 23. august 1927 ble de henrettet i den elektriske stol. På bildet her ligger de allerede i sine kister. For store grupper nye innvandrere fremstod Sacco og Vanzetti som ofre for en urettferdig konservativ statsmakt. Den amerikanske folke­ sangeren Woodrow Wilson Guthrie skrev flere ballader om Sacco og Vanzetti, og de er hovedpersoner i Upton Sinclairsroman B o sto n -e n av de utallige bøker om saken. I 1977 ble saken gjenopptatt, og femti år etter henrettelsene kunne Massachusetts' guvernør renvaske deto italienernes navn.

NORIH ClICåMONCA

WINERY.

Bomto wiMtkf m. i

nen. Det innebar forbud mot å fremstille eller importere, sel­ ge eller transportere drikkevarer som inneholdt mer enn en halv prosent alkohol. E tter at et tilstrekkelig antall stater hadde ratifisert forslaget, trådte totalforbudet i kraft i jan u ar 1920. D et var edruskapsbevegelsen som - på bakgrunn av krigen og de krav den stilte - klarte å få drevet forbudet gjennom. Den regnet med at dette raskt ville skape en bedre helsetil­ stand og økt arbeidsinnsats, en radikal forbedring av de sosia­ le forhold, særlig i storbyenes slum om råder, og føre til m indre krim inalitet. M en resultatet ble faktisk bare en viss reduksjon av antall dødsfall som følge av alkoholisme og færre arresta­ sjoner for fyll. På ett om råde ble virkningen imidlertid den stikk motsatte av hva bevegelsen hadde håpet og ventet. K rim inaliteten økte i en takt og i et omfang som aldri før. For store befolkningsgrupper var alkohol en naturlig del av hver­ dagslivet - folk fra Sør-Europa var vant til å drikke vin til m aten mens britiske og tyske im m igranter foretrakk øl på puben og til maten. Store grupper av borgere som ellers var lovlydige, ble tvunget til enten å endre sine hverdagsvaner eller begå kriminelle handlinger. M ange valgte det siste. Ulovlig produksjon av alkoholholdige drikker, spritsmugling og ulovlig skjenking fikk snart et stort omfang. Dette gav et økonomisk grunnlag for en organisert krim inalitet som u ta r­ tet seg til det reneste gangstervelde i storbyene. Den mest kjente formen for slik virksomhet var Al Capones organisa­ sjon i Chicago. H an hadde blant annet en privat hær på over tusen gangstere og drev T am m any H all i New York, der brennevinskongene allierte seg med demokratenes partiorga­ nisasjon. Det førte til en sterkt korrupt kom munalforvaltning.

L K afc B fttW ijsé &«»..!

at»,.»*

Omstilling til krig

råd utøvet en stadig m er om fattende kontroll av næringslivet. Im porten av ferdigvarer ble skåret drastisk ned, mens inn­ førselen av råm aterialer og eksporten av tyske varer økte. Det førte til at handelsbalansen ble forbedret fra 1935. M en denne gunstige utvikling ble m otvirket av en raskt økende opprustning. D a finansminister H jalm ar Schacht protesterte mot opprustningen, ble sam ordningen av råvareim porten og fordelingen av disse varene overført til H erm ann Gbring som ensidig favoriserte opprustningen. I oktober 1936 fikk Goring også ansvaret for å gjennomføre den fireårsplan for industriproduksjon og opprustning som nettopp var ved­ tatt. M ålet var å gjøre Tyskland selvforsynt både når det gjaldt m atvarer og råvarer for krigsindustrien. Hitlers økonomiske politikk førte til skarpe motsetninger mellom Schacht og Gbring. Schacht ville prioritere eksporten for å bedre Tysklands økonomiske situasjon, mens Gbring satte opprustning og krigsforberedelser høyest av alt. K on­ flikten førte til at Schacht m åtte gå høsten 1937. H itler m arkerte slutten på denne utviklingen under en konferanse i rikskanselliet den 5. novem ber 1937, der han overfor den militære og utenrikspolitiske toppledelse erklærte at han gikk inn for en aggressiv utenrikspolitikk som klart hadde krig som siktemål. Produksjonen og næringslivet m åtte underordne seg denne målsettingen. De som hadde støttet H itler i forbindelse med utrenskningene i partiet og opposi­ sjonen den 30. juni 1934 og i forbindelse med besettelsen av stillingen som rikspresident etter H indenburgs død, hadde nå utspilt sin rolle. Det gjaldt ikke minst hærens ledende menn, generalene von Blomberg og von Fritsch, som motsatte seg Hitlers aggressive politikk på konferansen i rikskanselliet den 5. november 1937. I slutten av jan u a r 1938 dukket det opp en skandale, som gav H itler en passende anledning til å omorganisere over­ kom m andoen og forsvarsledelsen. Krigsm inister og øverst­ kom manderende, general von Blomberg - m annen som frem­ for noen hadde støttet H itler og i 1934 hadde fått riksvernet L„ i

161

Motstående side: «Hå kan også du reise», lyder teksten på denne Kraft durch Freude-plakaten som lokker med reisertil fremmede land. Man skulle bare skaffe seg et«Reisesparkarte» hvor man kunne sette inn ukentlige beløp. Innen Hitler i 1938-39 satset alt på sin utenriks­ politikk, ble også mange tyske ar­ beideres drøm om en billig ferie i utlandet oppfylt.

Søylehallen på arenaen i Nurnberg, hvor de store paradene ble holdt og H itler ta lte på partidagene, v a r-i likhet med de fleste andre monumentalbygg i Hitler-Tyskla n d - tegnet av Hitlersfavorittarkitekt Albert Speer. Han søkte sine forbilder i det gamle Roma og kombinerte dem med funksjonalismensenklelinjer. Hitler og naziste­ ne foretrakk en realistisk, lett idea­ lisert kunst og kolossalstatuerav unge vakre mennesker. Man be­ kjempet den såkalte «entartete K unst»-detvil si de modernistiske retninger som varkommettil ut­ trykk i kubismen og ekspresjonis­ men. En samling avdenne kunsten ble i 1937 utstilt i Munchen som et avskrekkende eksempel i forhold til den raserene, idealiserte kunsten etter nazistisk oppskrift, som fantes i«Hausderdeutschen Kunst» i samme by. Liksom man i 1933 brente bøker, brente man i 1 939 mer enn 4000 malerier og andre kunstverk som ble betraktet som «entartete».

1 62

HitlersTyskland

Autostradaene - motorveiene gjennom det tysKe riket var H itlers stolthet. Det ble satt inn store arbeidsstyrker på disse veianleg­ gene, og den arbeidstjeneste-som ved siden av verneplikten ble obli­ gatorisk for all ungdom -ble i stor utstrekning utnyttet til dette for­ målet. Riktignok var planeneforet Autobahn-system i Tyskland ut­ formet allerede i 1926, og den førstestrekningen mellom Koln og Bonn varåpnet i 1932, åretfør Hit­ ler kom tiI makten. Men Hitler akselererte takten i utbyggingen, ikke minst på grunn av veienes militærstrategiske betydning. Under ledelse av den effektive ingeniøren FritzTodt bledet i 1930-årene anlagt ikke mindre enn 7000 km motorveier i Tyskland. Dette bildet er fra innvielsen av strekningen Frankfurt- Darmstadt i 1935, og det er Hitlers egen bil som «klipper snoren».

til å fylke seg bak rikskansleren - giftet seg i jan u a r 1938 med en yngre kvinne som tidligere hadde vært registrert hos - og fått advarsler av - sedelighetspolitiet i Berlin. Etter at saken var blitt alminnelig kjent, ikke minst takket være Goring, ble von Blomberg tvunget til å trekke seg tilbake. Aksjonen ble utvidet til også å omfatte sjefen for hæren, W erner von Fritsch, som på grunn av falske vitnem ål, produsert av Gesta­ po, ble beskyldt for å ha homoseksuelle forbindelser. H an m åtte også gå av. Dermed var det skapt m ulighet for en omorganisering av krigsmakten, von Blombergs stilling som krigsminister og øverstkom m anderende ble elim inert, og H itler overtok selv personlig stillingen som krigsmaktens øverstkom m anderen­ de. Direkte under ham stod Oberkommando der Wehrmacht (O K W ), som overtok de oppgaver som krigsministeriet og dets Wehrmachtsamt hittil hadde hatt. En av Hitlers mest lojale håndlangere, general Wilhelm Keitel, ble utnevnt som sjeffor O K W . Hærens generalstab, som sam m en med krigsministeriets W ehrm achtsam t tidligere hadde vært de viktigste orga­ nene i den militære planlegging, hadde dermed mistet sin store innflytelse. Riksvernet og generalstaben som i W eimartiden hadde vært en stat i staten, m istet nå definitivt den siste rest av sin tidligere sentrale stilling i tysk politikk.

Hitlers utenrikspolitikk

Den 5. november 1937, klokken 16.15, møttes Tysklands øverste politiske og militære ledelse i rikskanselliet i Berlin. Foruten H itler selv deltok hans nærmeste m edarbeider i p a r­ tiet og regjeringen, H erm ann Goring, som også adm inistrerte opprustningen og var sjef for flyvåpnet. Videre m øtte krigs­ ministeren og øverstkom m anderende W erner von Blomberg, hærsjefen W erner von Fritsch, marinesjefen Erich R aeder og utenriksminister K onstantin von N eurath. Dessuten deltok Hitlers adjutant Friedrich Hossbach. H an tok notater, som han fem dager senere sam menfattet i den såkalte Hossbachprotokollen.

Tre rikt dekorerte opprustningsmenn: Til venstre: General, fra 1936 generalfeltmarskalk Werner von Blomberg (seogsås. 144). I midten: General og friherre Werner von Fritsch som var hovedansvar­ lig for hærens gjenoppbygging. Til høyre: Storadmiral Erich Raeder som var den tyske krigsmarinens øverste sjef 1935-43. Hermann Goring (som ikke er med her) var sjeffor flyvåpenet og haddefra 1 936 hovedansvaret for opprust­ ningen.

164

H itlers utenrikspolitikk

Da De olympiske leker 1936 ble lagt til Tyskland, fikk Hitler en ene­ stående sjanse til å propagandere forsittrike. Ingen anstrengelser var for store når det gjaldt å imponere de titusener av utlendinger som kom til landet. Vinterolympiaden ble holdt i Garmisch-Partenkirchen, hvor de skandinaviske land feiret mange triumfer. Fra Norge vant Sonja Henie, Ivar Ballangrud og Oscar Mathiesen gull på skøyter og Birger Ruud og Oddbjørn Hagen gullmedaljer på ski. Svens­ kene Erik Larsson og Elis Wiklund fikkgull i langrenn. Undersommerolympiaden i Berlin vanten neger fra USA, Jesse Owens, mest oppmerksomhet. Han varsineariske konkurrenter klart overlegen i klassiske grener som 100- og 200-meter lengdeløp. På bildettil høyre sees han i det lengdehoppet som skaffet ham gull i denne gre­ nen. Owens vant i alt fire gullme­ daljer, og hans overlegenhet var et skår i gleden for Hitler og hans venner.

H o s s b a c h -p r o to k o lle n H itler innledet m øtet med å understreke at han hadde viktige ting på hjertet. Saken gjaldt Tysklands utenrikspolitiske stil­ ling. H an hadde en grunnleggende oppfatning av hvilke m uligheter og krav som fantes og burde fremmes, og om den politikk som på lengre sikt burde føres med utgangspunkt i hans fortolkning. M ålet for denne politikken var å trygge det tyske folks videre eksistens og utviklingsmuligheter. Saken gjaldt derfor i første rekke behovet for «livsrom» (Lebensraum). U tgangspunktet var et studium av Tysklands m uligheter på den ene side til å bli selvforsynt, på den annen side å løse problem et ved et sterkere engasjement i og en større andel av verdensøkonomien. M en begge disse m ulighetene ble forkas­ tet, fordi de på lengre sikt enten var utilstrekkelige eller ikke lot seg gjennomføre. M ed hensyn til den siste mulighet un d er­ streket H itler at så lenge Storbritannia behersket verdensha­ vene ville det vanskeliggjøre Tysklands stilling i en krigssitua­ sjon. Derfor lå de beste mulighetene for det tyske folk «mit seinem starken Rassenkern» - med sin sterke rasekjerne - på det europeiske kontinent. M en nå som før ville en erobrerm akt m øte m otstand hvis den forsøkte å besette et landom råde. For Tyskland var derfor spørsmålet: H vor kunne m an oppnå størst gevinst med minst mulig innsats? H itler understreket også at tyskerne i sine politiske overveielser m åtte regne med at de to «Hassgegnern» - de hatefulle m otstanderne - Stor-

Hossbach-protokollen

165

Plakaten forsommerolympiaden i Berlin 1936. Det nye store stadion som var bygd i Lustgarten, ble se­ nere benyttet under de kolossale partimøtene som ofte var lagt til Berlin. Allerede ved inngangen til olympiastadion ble deltakere og publikum møtt av den nye ånd som nå satte sitt preg på Tyskland. «Ad­ gang forbudt for jøder» stod det. Et annet utslag av raseideologien var at Hitler nektet å dele ut medaljene til eller gratulere Jesse Owens, som han betegnet som et «Untermensch» fordi han var neger. Man­ ge av de i alt 4379 idrettsut­ øverne fra 49 nasjoner som var med i Berlin-olympiaden, deltok under protest. Propagandaen for det nye Tyskland og den nazistiske ideologien kom enda klarere til ut­ trykk i den teknisk og kunstnerisk settfremragendefilmen som Leni Riefenstahl senere produserte, og hvor de tyske triumfer ble frem­ hevet.

b ritan n ia og Frankrike, ville oppfatte et stort og sterkt Tysk­ land som en torn i øyet. I en slik situasjon var det bare mulig å løse det tyske proble­ m et med vold, konstaterte Hitler. Det var im idlertid ikke helt ufarlig, og vedtaket om å bruke vold reiste spørsmålene: N år og hvor? Hitler skisserte selv tre ulike m uligheter. For det første en avgjørelse i 1943-45. E tter dette tidspunkt kunne m an bare vente seg en endring til det verre, mente H itler. Da skulle opprustningen av hær, flåte og flyvåpen være avsluttet. D eretter risikerte man at våpensystemene ble

foreldet og at de hemmelige våpnene som fantes, ble allm ent kjent. Det var derfor hans bestemte og ugjenkallelige beslut­ ning at Tysklands Lebensraum -problem m åtte finne sin løs­ ning senest 1943-45. M en det kunne også bli nødvendig å gå til aksjon tidligere. Den andre m uligheten forutsatte at de sosiale motsetninge­ ne i Frankrike økte, og førte til en innenrikspolitisk krise som bandt den franske hær så sterkt at den ikke hadde noen m ulig­ het til å gripe inn m ot Tyskland. Det var på ingen m åte u ten ­ kelig i betraktning av den krisen som folkefrontregjeringen skapte i Frankrike. D a var i så fall tidspunktet kommet for Tyskland til å gå til aksjon mot Tsjekkoslovakia. Den tredje m ulighet åpnet seg hvis Frankrike kom i krig med et annet land, slik at det ikke kunne gripe inn overfor Tyskland. I en slik situasjon m åtte tyskernes mål være å besei­ re og annektere Tsjekkoslovakia og Østerrike. U tgangspunk­ tet for en slik situasjon var motsetningene mellom Italia på den ene siden og Frankrike og Storbritannia på den andre. O g disse motsetningene skyldtes to ting: Italias erobring av Etiopia og Mussolinis åpne støtte til Franco i den spanske borgerkrig. U nder slike forhold var det ingen grunn til å fryk­ te at Italia ville sette seg imot at Tyskland erobret Tsjekkoslo­ vakia eller - hvis Mussolini ennå var i live —at det annekterte Østerrike. Skulle det åpne seg en m ulighet for å innlede og gjennomføre et felttog m ot Tsjekkoslovakia, måtte det skje lynraskt, sa Hitler til slutt. I diskusjonen som fulgte, pekte generalene von Blomberg og von Fritsch på hvor vesentlig det var at Storbritannia og Frankrike ikke sluttet seg til Tysklands m otstandere. De gjor­ de også oppmerksom på at de tsjekkiske grensefestningene var godt utbygd. Utenriksm inister von N eurath innvendte at den italiensk-britisk-franske konflikten ennå ikke var akutt, noe H itler avfeide med at det kunne den nok bli innen sommeren 1938. Siste punkt på dagsordenen var spørsmålet om den videre opprustning, som var en forutsetning for den politikk H itler hadde skissert.

D e n g rø n n e og d e n r ø d e p la n U nder Niirnbergprosessen mot det nazistiske Tysklands øverste ledere etter krigen var de refererte utdrag av p ro to ­ kollen fra m øtet i rikskanselliet i novem ber 1937 et av ak to ra­ tets viktigste bevis for at H itler og hans nærmeste m ed ar­ beidere bevisst hadde planlagt en politikk som hadde militær aggresjon som mål, og at de hadde forberedt en angrepskrig.

Hitlers fredsappell

M en historieforskerne har senere stilt spørsmålstegn ved dette. D et er blitt hevdet at Hitler på dette m øtet bare gav en generell utenrikspolitisk redegjørelse for å understreke kravet om en fortsatt rask opprustning. Disse historikerne hevder at hans uttalelser ikke skiller seg fra det han skrev i «Mein Kam pf» allerede i 1920-årene eller fra det han senere ofte hevdet både i private samtaler, i sine taler i Riksdagen og på partim øter. På ett punkt er det imidlertid en vesensforskjell på de syns­ punkter H itler la fram på dette novem berm øtet i 1937 og hans andre uttalelser i samme retning: E tter dette m øtet gikk han til handling og fullførte raskt og konsekvent den politikk han skisserte der. Den 21. desember sam me år utferdiget øverstkom m anderende von Blomberg en ordre som omfattet en tofrontskrig med tyngdepunkt mot sørøst, og denne ordren erstattet de tidligere planer. Denne planens forutsetninger er direkte og delvis ordrett hentet fra Hitlers uttalelser på møtet den 5. november. Konsekvensene ble da også at forberedelse­ ne til et militært angrep på Tsjekkoslovakia, den såkalte «grønne plan» (Fall Grtin), ble høyere p rioritert enn utbyg­ gingen av forsvaret i vest, den såkalte «røde plan» (Fall R ot). Utenriksm inister von N eurath som på m øtet i novem­ ber hadde innvendinger mot Hitlers plan, og som i jan u ar 1938 stilte seg direkte avvisende til denne aggressive politik­ ken, innleverte som følge av disse begivenheter sin avskjeds­ søknad i februar. H an ble erstattet av Joachim von Ribbentrop. Sam tidig ble, som tidligere nevnt (s. 162), hærens leden­ de m enn, øverstkom m anderende von Blomberg og sjefen for hæren, von Fritsch, tvunget til å gå av. Også de hadde tatt til motmæle mot Hitlers militære angrepsplaner på novem­ berm øtet. E tter dette sørget Hitlers lydige m enn for at krigs­ m akten stilte seg lojalt bak hans politikk. Problem et gjelder ikke i så høy grad H itlers planer og den rolle de spilte for utbruddet av Annen verdenskrig. Dette går klart nok fram av kildem aterialet. M en hvordan kunne H it­ ler på m indre enn fem år skape seg en maktposisjon som gjor­ de det mulig å gjennomføre disse planene - og hvordan kunne både Folkeforbundet og stormaktene i øst og vest være så rådville overfor hans aggressive politikk?

H it le r s fr e d s a p p e ll Hitlers m aktovertakelse den 30. ja n u a r 1933 førte ikke til um iddelbare endringer i tysk utenrikspolitikk, slik den gjorde på de fleste andre om råder. En av grunnene var den innflytel-

167

Joachim von Ribbentrop (18931 946) var salgssjef og medeierisin svigerfars vinfirma Henkel da han i 1 932 traff Hitler og sluttet seg til hans parti. Under Første verdens­ krig hadde han deltatt som offiser og varblantannetadjutanti den tyske delegasjonen under fredsfor­ handlingene i Versailles 1 91 9. Språkkyndig og bereist som han var ble von Ribbentrop snart Der Fuhrers fremste utenrikspolitiske rådgiver. Han ledet blant annet de forhandlinger som førte fram til flåteavtalen i London i 1935 og til antikominternpakten i 1936. Sam­ me år ble han ambassadør i Lon­ don, og i 1 938 etterfulgte han Konstantin von Neurath som uten­ riksminister. Hans fremste innsats i denne stillingen var ikke-angrepspakten med Sovjetunionen i 1939. I Niirnberg ble han kjent skyldig i forberedelser til angrepskrig, dømt til døden og deretter henrettet den 16. oktober 1946.

se Utenriksdepartementets folk hadde over utformingen og ledelsen av landets utenrikspolitikk. Riktignok hadde det nasjonalsosialistiske parti et utenrikspolitisk kontor, ledet av Alfred Rosenberg, men H itler sørget for at det ikke fikk spille noen vesentlig rolle. For ham gjaldt det å unngå konflikter med andre m akter til han hadde etablert sin stilling i Tysk­ land og styrket landets militære slagkraft. Hans utenrikspoli­ tikk var derfor preget av stor tilbakeholdenhet, og kravene om en revisjon av V ersailles-traktaten holdt seg innenfor de ram m er som W eim arrepublikken hadde satt fram. Ved nedrustningskonferansen i Genéve som kom i gang i 1932, hadde vestmaktene gjort store innrømmelser allerede før H itler kom til m akten. Tyskernes krav om jevnbyrdighet når det gjaldt krigsutstyr var for eksempel i prinsippet go d tatt i desember 1932. M en m an var ikke blitt enige om hvordan dette skulle gjennomføres. Den 17. mai 1933 holdt H itler en tale i Riksdagen, der han tok opp spørsmålet om nedrustning og fred. H er avviste han kategorisk at SA og SS hadde militære funksjoner, noe særlig franskmennene hadde hevdet. H an benektet også at u tb y g ­ gingen av disse styrkene - og av politiet —skulle innebære en styrking av tyskernes militære m akt og at Tyskland derm ed brøt med bestemmelsene i Versailles-traktaten. SA og SS hadde ingenting med riksvernet å gjøre og hadde ingen m ili­ tær utdanning, forsikret Hitler. Disse avdelingene var uteluk­ kende opprettet for å demme opp for trusselen fra kom m unis­ tene og for å bekjempe den kommunistiske terror i landet. H an understreket at Tyskland bare hadde ett ønske: å bevare sin uavhengighet og å kunne forsvare sine grenser. Tyskland var derfor når som helst klar til å la seg underkaste en in tern a­ sjonal kontroll av sin opprustning hvis de andre statene gjor­ de det samme. Den tyske regjering ville heller ikke stille seg avvisende til et forbud mot et hvilket som helst våpen hvis dette forbudet om fattet alle nasjoner, sa Hitler. Den tyske regjering var innstilt på å ta opp ethvert internasjonalt kon­ troversielt politisk eller økonomisk spørsmål og å løse dem gjennom fredelige forhandlinger. H itler gikk i denne talen helt og fullt inn for fred og nedrustning.

U t av F o lk e fo r b u n d e t M en i virkeligheten førte H itler en helt annen politikk. Alle­ rede seks uker før han holdt sin 17. maitale, den 4. april, hadde han opprettet et «riksforsvarsråd», som under hans ledelse planla og koordinerte den raske opprustningen som

U ta v Folkeforbundet

169

Persondyrkelsen i Tyskland i 1 930-årene kom blant annettil ut­ trykk ved at alle rettroende tyskere måtte ha et portrett av Hitler på veggen. Dette idealiserte og forskjønnede portrettet, malt av en ukjent kunstner, var meget popu­ lært.

To kvinner er på utkikk etter det Hitler-portrett de helst vil ha på sin egen vegg.

allerede var i gang i all hem m elighet. T il tross for H itlers løf­ ter og forsikringer ble im idlertid Tysklands forhold til vest­ m aktene stadig dårligere i løpet av 1933. Kjensgjerningene viste seg å være ganske annerledes enn det H itler gav u ttrykk for i sin tale. Både fengslinger og terroraksjoner m ot an n erle­ des tenkende m ennesker og jødeforfølgelsene vakte allm enn avsky. Sam tidig talte SAs voksende styrke, de store bevilgnin­ gene til riksvernet, de m ange troppeparadene og m ilitariseringen av livet i T yskland sitt tydelige språk. Alt dette førte til a t Frankrike nektet å skjære ned sine militære styrker. Forslagene som var u tarb e id e t p å nedrustningskonferansen i Genéve ble stadig m er urealistiske. O g konferansen fikk sitt definitive dødsstøt d a T yskland i oktober 1933 forlot både den og Folkeforbundet. B eslutningen som var svært populæ r i T yskland, ble bekreftet ved en folkeavstem ning der 40 m il­ lioner tyskere støttet H itlers utenrikspolitikk, mens b are to m illioner stemte imot. E n annen konsekvens av a t T yskland gikk ut av Folkefor­ b u n d et, var at landet ikke lenger deltok i de konferanser og diplom atiske forhandlinger som ble ført innenfor forbundets

170

H itle rs utenrikspolitikk

Plakat som oppfordrertil å delta i Hitlerjugends verdensmøte i juli-august 1935. Gutteneskortbuksede og speiderlignende uni­ form har nå fått et mer militært t il­ snitt. Ungdomsorganisasjonen presenterte seg nå åpent som en forskole til soldatutdannelse og militærtjeneste.

ram m er. D et in n eb a r at utenrikspolitikken ikke lenger ble skjøttet bare av fagfolk. Tyske dip lo m ater av den gamle skole begynte å m iste innflytelse. H itler tok selv over ledelsen av landets utenrikspolitikk. D en 30. ja n u a r 1934, på dagen ett år e tte r m aktovertakel­ sen, redegjorde H itler i Riksdagen for hv a som v ar oppnådd og trakk opp retningslinjene for sin frem tidige politikk. H an understreket a t «Tysklands utenrikspolitikk både overfor de dem okratiske og de anti-dem okratiske stater, er behersket av sam m e m ålsetting: Å finne løsninger som kan jevne ut de m otsetninger som eksisterer og løsninger som kan føre til in­ ternasjonalt sam arbeid.» H itler la til og m ed an en forsonlig holdning overfor Stalin og Sovjetunionen. M ed glede hilste h an utviklingen m ot et stabilere Ø st-E u ro p a og et system av allianser - en østpakt - som kunne b id ra til å sikre freden i dette om rådet. Som et bevis på T ysklands gode vilje pekte h an på den ikke-angrepspakt som nylig v a r in n g å tt med Po­ len, og som in n e b a r at Tyskland forpliktet seg til å løse alle uoverensstem m elser m ed polakkene gjennom fredelige for­ h andlinger og uten å bruke vold. H a n frem hevet at den tyske regjering var villig og beredt til å utvikle og styrke både de politiske og økonom iske forbindelser m ed Polen. H itler sluttet dette avsnitt av talen med å si at h a n v a r særlig glad for at også den nasjonalsosialistiske regjeringen i D anzig hadde o p p n åd d en avtale m ed Polen, som in n e b a r a t m otsetningene m ellom dem v a r fjernet. H itler innbød også Frankrike til fo rhandlinger for å fore­ bygge eventuelle konflikter, særlig m ed hensyn til Saarom rådet. I henhold til V ersailles-traktaten skulle det snart holdes en folkeavstem ning der som skulle avgjøre om om ­ råd et skulle tilhøre Frankrike eller T yskland. Sam tidig for­ søkte H itler å dem pe den frykt for tysk o p p ru stn in g som særlig hadde gjort seg gjeldende i F rankrike b la n t an n et på grunn av styrkingen av SA og Tysklands beslutning om å forlate nedrustningsforhandlingene i Genéve og å gå u t av Folkefor­ bundet.

K u p p e t i Ø s t e r r ik e N å r det gjaldt Ø sterrike var tonen i talen den 30. ja n u a r 1934 en annen. H itler frem holdt at forholdet m ellom tyskere og østerrikere v a r b litt dårligere, og d et v a r ikke den tyske regje­ ringens skyld. «Spekulasjoner om a t T yskland skulle ha til hensikt å gripe til vold overfor den østerrikske stat, er absur­ de,» sa H itler. H a n understreket sam tidig sin og det tyske

Kuppet i Ø sterrike

folks beundring for Mussolini og de sterke vennskapsbånd som forente nasjonalsosialistene i Tyskland og fascistene i Italia. D enne talen var opptakten til den politikk som førte til et nazistisk forsøk på statskupp i Østerrike i ju li 1934. O pprørs­ forsøket ble im idlertid slått ned etter m ordet på forbunds­ kansler Engelbert Dollfuss. Og Hitler trakk raskt tilbake den støtten han tidligere hadde gitt de nazistiske kuppm akerne, da Mussolini dem onstrativt tok parti for den lovlige regjering i Wien og dirigerte en motorisert divisjon til den østerrikske grensen i Brennerpasset. Den politiske utvikling i Østerrike som førte til dette forsø­ ket på statskupp, hadde sin årsak i landets situasjon etter Første verdenskrig. Ved fredsavtalene i Saint G erm ain i 1919 og T rianon i 1920 ble dobbeltm onarkiet oppløst, og Østerrikes om råde ble begrenset til de tysktalende deler av riket nærmest hovestaden W ien. Fra et økonomisk synspunkt var landet neppe levedyktig. E tter krigen var Ø sterrike avhengig av internasjonal hjelp, og i årene 1922-26 ble det gjennom ­ ført en sanering av landets finanser under ledelse av Folkefor­ bundet. Krigens seierherrer forbød i V ersailles-traktaten dessuten uttrykkelig Østerrike å forene seg med Tyskland, noe som for m ange østerrikere ville ha vært den naturlige løsning på landets problem er. Den fattigdom som ram m et både arbeidere, bønder, bor­ gerskap og overklassen i Østerrike, førte i mellomkrigstiden til dype politiske m otsetninger mellom sosialdem okratene på den ene siden og de borgerlige på den andre. D en borgerlige fløy var tilknyttet det kristelig-sosiale parti, som hadde hatt regjeringsmakten i 1920-årene og fra 1932 ble ledet av Engel­ bert Dollfuss. Da den internasjonale økonomiske krisen ram ­ met Østerrike ekstra hardt, satte Dollfuss i m ars 1933 parla­ m entet ut av spill og grep selv makten. I ja n u a r 1934 førte dette til et blodig oppgjør med de østerrikske sosialdemokratef. Dollfuss-regimet var imidlertid også under press fra det nasjonalsosialistiske partiet, som vokste raskt med støtte fra m oderpartiet i Tyskland. Samtidig satte H itler i juni 1933 i verk økonomiske sanksjoner mot Østerrike, noe som ytterlige­ re forverret landets økonomi. I juli 1934 kulm inerte denne politikken i det nazistiske kuppforsøket, gjennom ført med direkte støtte fra tysk side. Etter at kuppet hadde slått feil delvis fordi kupp-planene hadde lekket ut på forhånd - ble K u rt Schuschnigg forbundskansler i stedet for den m yrdede Dollfuss. U nder hans ledelse kjempet nasjonen energisk for å

171

Friluftsliv, gymnastikk og idrett var høyt prioritert i H itler-Tyskland. På denne plakaten fra 1938-39 sam­ ler en pike fra «Bund deutscher Mådel» inn penger for at det skal kunne bygges flere ungdomsher­ berger. Den vekt Kraft durch Freude la på friluftsliv og idrett kunne ha vært positiv, hvis den ikke fra begynnelsen av hadde vært så militært preget.

172

Hitlers utenrikspolitikk

hevde sin selvstendighet og m otarbeidet alle forsøk på en nazistisk m aktovertakelse. H itler hadde mislykkes i sitt k u p p ­ forsøk på å innlem m e Østerrike i det tyske rike.

S a a r -o m r å d e t På andre om råder var Hitler m er heldig med sin utenrikspoli­ tikk. H an vant sin første seier da Saar-om rådet ble innlem m et i Tyskland igjen i ja n u a r 1935. Dette om rådet med sine rike kullgruver ble etter Versailles-traktatens bestemmelser for­ valtet av Folkeforbundet etter krigen. Samtidig ble om rådet økonomisk innlem m et i Frankrike, som også overtok kullgru­ vene som en del av krigsskadeserstatningen. Fredstraktaten slo im idlertid også fast at etter 15 år skulle befolkningen i om rådet ved en folkeavstemning selv avgjøre om de ville tilhøre Tyskland eller Frankrike. Da befolkningen i sin helhet var tyskspråklig og den katolske kirke, som hadde stor innflytelse i om rådet, støttet kravet om en tilslutning til Tyskland, var det liten tvil om resultatet av folkeavstem nin­ gen. Den ble holdt den 13. ja n u a r 1935 under internasjonal kontroll, og resulterte i et overveldende flertall - over 90 prosent - for en tilslutning til Tyskland omgående. D a Saar ble gjenforent med Tyskland den 1. mars 1935, utnyttet H it­ ler situasjonen og fremstilte gjenforeningen som en stor nasjo­ nal seier og som et resultat av hans og nasjonalsosialistenes utenrikspolitikk.

Den østerrikske forbundskansleren Engelbert Dollfuss (1892-1 934) som i 1933 satte parlamentet ut av spill og begynte å regjere som dik­ tator. I februar 1934 ble det borgerkrigslignende tilstander i landet og sosialdemokratene ble knust. Dollfuss var også i sterk opposi­ sjon til nazistene i Østerrike, og den 25. juli 1934 ble han drept under et nazistisk kuppforsøk.

Motstående side, øverst: Mens Saar var forvaltet av Folkeforbun­ det, ble området besatt av en inter­ nasjonal militærstyrke. Her sees en svensk soldat på vakt. Nedenfor: Den 1. mars 1 935 rykket tyske tropper inn i Saar, hvor de ble hilst med jubel av befolkningen.

V e r n e p lik te n g je n in n fø r e s Hitler utnyttet straks denne gunstige utenrikspolitiske situa­ sjon. Den 11. m ars 1935 kunngjorde Goring at forsvaret hadde opprettet et flyvåpen. Noen dager senere ble det of­ fentliggjort en lov om at verneplikt var gjeninnført i Tysk­ land. Begge disse beslutningene var i direkte strid med be­ stemmelsene i V ersailles-traktaten. Det førte da også til at Storbritannia, Frankrike og Italia øyeblikkelig protesterte, men det var bare Frankrike som forlangte at Folkeforbundet skulle gripe inn. Den britiske regjering m arkerte at den ikke var særlig engasjert da to av dens mest fremstående m ed­ lemmer, utenriksm inister Jo h n Simon og ministeren for folkeforbundsspørsmål, Anthony Eden, ti dager senere reiste på offisielt besøk til Berlin. D a Folkeforbundet den 17. april 1935 skarpt påtalte Tysklands brudd på gjeldende bestemmelser, fikk det ingen praktiske følger.

Rhinland

Fordi Tyskland gjeninnførte verneplikten, møttes repre­ sen tan ter for den britiske, franske og italienske regjering i Stresa i april 1935. De ble enige om en resolusjon, som un d er­ streket de tre nasjoners enighet og deres bestrebelser på gjennom forhandlinger å trygge sikkerheten i Ø st-E uropa og støtte Ø sterrike i dets kam p for å bevare sin selvstendighet. D enne politikken førte også til en b istan d sp ak t som ble in n ­ g ått m ellom Frankrike og Sovjetunionen d en 2. mai 1935. D en felles front som ble etablert m ot H itle r i Stresa, viste seg im idlertid å være nokså skrøpelig. A llerede noen uker senere innledet den britiske regjering forhandlinger med T yskland om å begrense kam pstyrken til sjøs. D et førte i ju n i til en flåteavtale mellom S to rb ritan n ia og T yskland som gikk ut p å a t den tyske flåten ikke m åtte overstige 35 prosent av den britiske. For H itler betydde denne av talen med Storbri­ tan n ia dels en internasjonal anerkjennelse av Tysklands rett til å ruste opp, og dels a t enigheten m ellom vestm aktene var sprengt p å et viktig punkt. H itler had d e ytterligere styrket sin stilling både hjem m e og ute. I N orden ble den tysk-britiske flåteavtalen tolket som en britisk avskrivning av Østersjøen.

R h in la n d D en 7. m ars 1936 foretok H itler sitt hittil dristigste utenriks­ politiske sjakktrekk. Tyske militære styrker rykket inn i R h in ­ land, som ifølge V ersailles-traktaten skulle være dem ilitari­ sert. Aksjonen var også et direkte b ru d d p å Locarno-avtalen av 1925, der Tyskland sam m en m ed S to rb rita n n ia, Frankri-

173

174

H itle rs utenrikspolitikk

Ifølge Versaiiles-traktaten skulle Tyskland ikke ha noe flyvåpen, og alt som lignet militærfly varforbudt. Men denne bestemmelsen, som så mange andre, ble overtrådt så snart H itler kom til makten, og i mars 1 935 ble flyvåpenet under Hermann Gdrings ledelse oppret­ tet. Men lengefør det hadde Hitlerjugend arrangert kurser i seilfly­ ging som en forberedelse til ut­ dannelsen av piloter for flyvåpenet. Det bildet som er gjengitt her, er fra en seilflyleir i 1 934.

ke, Belgia og Italia uttrykkelig h a d d e forpliktet seg til å res­ pektere b lant an n et de bestem m elsene om dem ilitarisering av R h in la n d som V ersaiiles-traktaten slo fast. Hvorfor grep ver­ ken F rankrike eller noen av de a n d re Locarno-m aktene inn m o t dette åpenbare brudd på avtalen? H itler hadde valgt tidspunktet for aksjonen med om hu. Fem m åneder tidligere, i oktober 1935, hadde italienske styr­ ker invadert Etiopia. M ålet v ar å innlem m e landet i «D et rom erske im perium », som var M ussolinis endelige politiske m ål. E tter avtalen som ble in n g å tt m ed vestm aktene i Stresa i april, både håp et og regnet M ussolini med at aksjonen m ot E tio p ia kunne gjennomføres uten m o tstan d fra S torb ritan n ia og Frankrike. M en hans fo rhåpninger ble gjort til skamme. Presset av en sterk opinion gikk regjeringene i S torbritannia og F rankrike im ot Italia. På britisk in itiativ stemplet d eretter Folkeforbundet Italia som angriper, og besluttet å sette i verk sanksjoner m ot italienerne for å tvinge dem til å avbryte a k ­ sjonen m ot E tiopia. Sanksjonene som b lan t annet om fattet forbud m ot å eksportere krigsm ateriell og viktige råv arer til b ru k i krigføringen, viste seg im idlertid å være ineffektive. T yskland nektet å være med p å sanksjonene, og utn y ttet si­ tuasjonen til å nærm e seg Italia. I m ars 1936 rykket de italienske tro p p er seirende fram i E tiopia, og det var bare et tidsspørsm ål n å r hele landet ville være erobret. I Folkeforbundet gav vestm aktene sin fulle stø t­ te til den etiopiske keiseren, H aile Selassie, og m otsetningene m ellom vestm aktene og Italia v a r n å så store at alt sam arbeid dem imellom syntes utelukket. I den n e situasjon hadde H itle r

Rhinland

1 75

Mussolini og Hitler møttes flere ganger i 1930-årene. D etgodeforhold dem i mellom ble grunnlagt da Hitler unnlot å delta i sanksjo­ nene mot Italia under krigen i Etio­ pia 1935-36 og dermed gav M us­ solini en politisk støtte av stor be­ tydning. Mussolini stø ttettil gjen­ gjeld Hitlerda han i mars 1 936 remilitariserte Rhinland - et direkte brudd på Locarno-avtalen som blantannet Italia hadde underteg­ net. Mussolini grep heller ikke inn da Tyskland innlemmet Østerrike i 1 938. Forbundet mellom deto dik­ tatorene ble videre utbygd ved den såkalte Stålpakten av 22. mai 1939.

p å forhånd fått forsikringer om at M ussolini ikke ville gripe inn m ot en rem ilitarisering av R hinland. Sam tidig tilspisset kam pen seg mellom de borgerlige p ar­ tier og folkefronten i Frankrike, som skulle velge ny nasjonal­ forsam ling våren 1936. D a den franske m ilitærledelse dess­ uten, p å g ru n n lag av sterkt overdrevne forestillinger om T ysklands m ilitære styrke, krevde m obilisering for å gripe inn, nøyde den franske regjering seg m ed å re tte en henven­ delse til S to rb ritannia. M en her avviste m a n tanken om en m ilitæ r aksjon m ot Tyskland. R esultatet av d e t hele innskren­ ket seg til a t Folkeforbundet i skarpe o rdelag fordøm te den tyske aksjonen og stem plet den som et b ru d d p å gjeldende avtaler. D erm ed ble saken stilt i bero. I R h in la n d ble de tyske styrkene m ø tt m ed jubel, og for H itler var rem ilitariseringen av om rådet en viktig seier. Til tross for at både øverstkom m anderende og generalstaben h ad d e ad v art ham og frem holdt at den tyske hæ r ikke hadde m uligheter til å holde stillingen hvis franskm ennene gikk til m otaksjon, had d e H itler beordret innm arsjen. H ans autori­ tet overfor hæ ren og generalstaben ble d e rm ed avgjørende styrket. M en h an styrket ikke bare sin stilling innen landets grenser. T yskland stod nå igjen fram som en storm akt jevn­ byrdig m ed S to rb ritan n ia og Frankrike. Som m eren og høsten 1936 videreførte og avsluttet Hitler den politikk som in n eb ar en fullstendig tilsidesettelse av de bestem m elser i V ersailles-traktaten som g ja ld t Tyskland. H a n tok et skritt i den retning da han i august forlenget verne­ plikten til to år. H a n tok et nytt skritt d a alle vannveier i

176

H itle rs utenrikspolitikk

Tyskland som i henhold til V ersailles-traktaten skulle være internasjonale trafikkårer, igjen ble lagt under ren tysk suve­ renitet. Også bestem m elsene vedrørende de tyske je rn b a n e n e og de alliertes innflytelse over dem ble definitivt a n n u llert. De hadde eksistert siden 1924 som en garan ti for at krigsskadeserstatningene ble betalt, m en m an hadde ikke p ra k tise rt bestemmelsene lenge. I en tale i R iksdagen den 30. ja n u a r 1937, på fireårsdagen for m aktovertakelsen, kunne H itler erklære at T yskland n å på alle om råder var likestilt m ed a n d re nasjoner, og at V e rsa ­ illes-traktaten ikke lenger var gyldig. H a n tilføyde at h a n n å «høytidelig trakk tilbake den tyske underskrift som en svak regjering m ot bedre vitende had d e la tt seg presse til å sette på det dokum ent som la skylden for krigen på T yskland». V ersailles-traktaten var derm ed definitivt satt ut av kraft, og begrunnelsen for dens bestem m elser var tydelig og offisielt underkjent.

Motstående side: Tyske tropper er klare til å gå over Rhinen den 7. mars 1 936. Da Frankrike under fredsforhandlingene i Versailles avstod fra kravet om at de tyske områdene vest for Rhinen skulle skilles ut som egen stat og for lang tid holdes besatt av allierte tropper, ble det i stedet bestemt at dette om rådet-detsåkalte R hinlandskulle være demilitarisert for all fremtid. Bestemmelsen om dette ble bekreftet på ny i Locarno-avta len fra 1 925, som ikke bare Tysk­ land og Frankrike, men også S tor­ britannia, Italia og Belgia stod som garantister for. Den tyske innmar­ sjen og remilitariseringen av Rhinland var et eklatant brudd på disse bestemmelsene, og den tyske ge­ neralstaben hadde motsatt seg aksjonen fordi den tyske hæren ikkeville kunne holde stillingen hvis Frankrike satte inn militære styrker. Men Hitlers politiske be­ dømmelse viste seg å holde stikk. Frankrike og dets allierte nøyde seg med diplomatiske protester. Hitlers prestisje i hjemlandet nådde uanede høyder.

A k s e m a k te n e o g A n t ik o m in te r n -p a k te n H itler utnyttet dyktig de m otsetninger mellom Italia og v est­ m aktene som krigen i E tiopia skapte. Så godt som alle v e r­ dens nasjoner fordøm te italienernes krig i Etiopia, m en H itle r stilte seg åpenlyst p å Mussolinis side og gav ham sterk stø tte i form av leveranser av krigsviktige varer. Og høsten 1936 anerkjente T yskland som første nasjon Italias erobring av Etiopia og V iktor E m anuel som landets keiser. I en tale k o rt etter, den 1. novem ber, betegnet M ussolini forholdet m ellom Berlin og R om a «som en akse, om kring hvilken alle eu ro p eis­ ke stater som ønsker sam arbeid og fred, samles». Sam tidig hadde H itler ta tt kon tak t m ed Jap an , den tred je av de nasjonene som i likhet m ed T yskland og Italia h a d d e g ått ut av Folkeforbundet. U tenrikspolitisk h a d d e ja p a n stå tt uten forbundsfeller etter a t det okkuperte M anchuria i 1931, noe som førte til a t lan d et forlot Folkeforbundet året etter. I 1935 blusset så krigen m ot K in a opp igjen. Ja p an e rn e hilste derfor Hitlers initiativ m ed glede, og den 25. novem ber 1936 undertegnet de to landene den såkalte A ntikom internpakten. Form elt inneholdt den bare en forpliktelse om å h o l­ de hverandre u n d e rre tte t om K om interns aktiviteter. H vis et av de to landene skulle kom m e i krig med Sovjetunionen, skulle det andre lan d et in n ta en nøytral holdning og ikke foreta seg noe som kunne være til fordel for sovjetrusserne. O g endelig skulle ingen av de to landene inngå avtaler m ed

Sovjetunionen som stred m ot in n h o ld e t i den tysk-japanske pakten. M en reelt betydde p ak ten en tilnærm ing mellom de to land og v ar et forvarsel om våpenfellesskapet mellom T ysk­ land og J a p a n un d er Annen verdenskrig. Borgerkrigen i Spania, som v a r b ru tt ut i 1936, førte til a t kløften m ellom vestm aktene og Ita lia ble enda større, i tak t m ed M ussolinis økende engasjem ent p å Francos side. D e r­ m ed ble Ita lia utenrikspolitisk stadig m er isolert. D a H itler derfor inviterte Mussolini p å offisielt besøk til Tyskland i septem ber 1937 og m ottok h am m ed store æresbevisninger, m edførte det en fasttøm ring av aksen R o m a -B e rlin og en understreking av den nære sam hørigheten mellom det fascis­ tiske Italia og det nasjonalsosialistiske Tyskland. F orbindel­ sene mellom de to land ble ytterligere styrket da Italia den 6. novem ber sam me år dem o n strativ t sluttet seg til A ntikom intern-pakten. D et var på denne bakgrunn H itle r den 5. novem ber 1937 sam let de fremste representantene for den tyske forsvarsm ak­ ten og den utenrikspolitiske ledelsen til en konferanse i rikskanselliet og skisserte sine p laner om en aggressiv utenrikspo­ litikk som i første om gang tok sikte på en erobring av Tsjekkoslovakia og en innlem m else av Ø sterrike i T yskland (ses. 199 ff og 2 0 3 II).

Middelhavsfascismen

Italia ble h ard t ram m et av Første verdenskrig. Landet kjem­ pet fra mai 1915 på vestmaktenes side. M en militært hadde ikke nasjonen h a tt de fremganger som italienerne hadde håpet og ventet. Trass i elleve angrep m ot de østerrikskungarske styrker ved Isonzo i årene 1915-17, nådde ikke den italienske hær m er enn halvveis til det første m ålet - havne­ byen Trieste. N ederlaget i slaget ved C aporetto i oktober 1917 beseglet den italienske hærs skjebne. Nesten 300 000 m ann ble tatt til fange og mer enn 400 000 deserterte. Først i krigens aller siste fase kunne en reorganisert italiensk hær med fransk og britisk støtte igjen gå offensivt til verks. De italienske tap under krigen - som for det meste foregikk p å italiensk jord —var også svært store. Tapstallene var cirka en og en halv million falne og sårede.

I ta lia e tte r k r ig e n Også utenrikspolitisk ble krigen en skuffelse for Italia. Selv om landet var en av de seirende m akter, ble ikke forvent­ ningene om å fremstå som en av de ledende m akter i middel­ havsom rådet innfridd. U nder fredsforhandlingene i Versail-

To avfascismens fedre: Gabriele d'Annunzio (1863-1 938) og Benito Mussolini (1883-1945). Den patriotiske diktatoren d'Annunzio (til høyre) hadde i år­ tier begeistret italienerne med sin sensuelle poesi, sine realistiske romaner og dramatiske teaterstyk­ ker- fo r en stor del skrevet til og for hans elskerinne, den berømte skuespillerinnen Eleonora Duse. I 1919 forsøkte d'Annunzio å reali­ sere drømmen om et italiensk im­ perium. I spissen for en mindre styrke inntok og besatte han byen Fiume (nåværende Rijeka) ved den dalmatiskekyst. Regjeringen, som nokdelte hans ønske om å erobre byen og området, kunne imidlertid ikke godta hans metoder og ble tvunget av de allierte til å få ham overtalt til å trekke seg utav Fiume. Mussolini overtok i tidens løp meget av d'An nu nzi os teatrals­ ke og bombastiske form for opp­ treden.

180

Middelhavsfascismen

Etter at marsjen mot Roma var lyk­ kelig gjennomført og Mussolini hadde overtatt regjeringsmakten, arbeidet han energiskforågjøre Italiatil fascismens høyborg. En måte å gjøre fascismen populær på, var å blande seg med folket og delta i deres daglige gjøremål. Her sees h a n -i hvitskyggelue-blant en gruppe arbeidere,

les og Saint G erm ain i 1919, satte Italia fram krav om koloni­ er i Afrika. De ville også annektere Trieste og D alm atia med byen Fiume (i dag Rijeka), men kravene ble ikke im øtekom ­ met. Samme år ble det under ledelse av forfatteren G abriele d ’Annunzio gjort et mislykket forsøk på å besette og in n ­ lemme Fiume i det italienske rike. De italienske styrkene ble tvunget til å rømme byen i november 1920. Italia var økonomisk sterkt svekket etter krigen, og lan d et ble ram m et av massearbeidsledighet. Denne situasjon kombinert med innføring av allm enn stemmerett i 1918 førte til at det sosialistiske partiet vant valget i 1919, men uten å få rent flertall i deputertkam m eret. U te i landet var det uro. I mange byer og sm åbyer i Nord- og M ellom -Italia overtok kommunistiske arbeiderorganisasjoner makten med vold, mens syndikalistiske fagforeninger i 1920 besatte fabrikkene i N ord-Italia. Den borgerlige venstreregjering som bare fikk støtte av en koalisjon av de liberale gruppene i d e p u te rt­ kammeret, stod maktesløs overfor den økende uroen i landet. Okkupasjonen av fabrikkene og de mange streikene la m ­ m et næringslivet. D et førte i 1920-21 til en forverring av den økonomiske krisen og til slutt til en avvikling av okkupasjonen

M ussolinis m aktovertakelse

av de norditalienske fabrikkene. Sam tidig ble arbeiderbeve­ gelsen splittet i tre konkurrerende fraksjoner. Av dem var det bare den kom m unistiske som betrak tet okkupasjonen av fa­ brikkene som første skritt på veien m ot en sosialistisk revolu­ sjon. På g ater og torv var hverdagen p reg et av åpen vold m ellom nasjonalistiske og kom m unistiske organisasjoner. O g i 1920—21 v ar det konstant uro på arbeidsm arkedet. D et vir­ ket som om p arlam en tet og regjeringen i R o m a hadde utspilt sin rolle. D et var i denne situasjon at den såkalte m arsjen m ot R o m a ble startet etter en stor fascistkongress i N apoli i okto­ ber 1922. Benito M ussolini som leder av fascistpartiet krevde regjeringsm akten. K ongen kapitulerte overfor kravet, som b lan t a n n et ble sterkt støttet av hærens offiserer. Den 30. okto­ ber 1922 d a n n et M ussolini regjering.

M u s s o li n is m a k t o v e r t a k e ls e R egjeringen som M ussolini d an n et i okto b er 1922, var en nasjonal sam lingsregjering, der det - i tillegg til ham selv — bare satt tre m edlem m er av fascistpartiet. Å ret etter ble d et im idlertid v ed tatt en ny valglov som la g ru n n lag e t for en full­

181

Kardinal Pietro Gasparri og M us­ solini undertegner den såkalte Lateranavtalen mellom pavestolen og den italienske stat den 11. februar 1929. Konkordatet innebar at Italia anerkjente Vatikanstaten som suveren stat samtidig som paven oppgav kravet på Roma. Dermed ble en nærmere sytti år gammel konflikt ryddet av veien. Den var oppstått da Italia i 1871 hadde besatt restene av Kirkesta­ ten, det vil si R om a-som dermed ble Italias hovedstad, mens paven ble «fange i Vatikanet».

182

' M iddelhavsfascism en

stendig fascistisk m aktovertakelse. Ifølge denne loven skulle det partiet som fikk m er enn fjerdeparten av stemmene, få to tredjedeler av m andatene i deputertkam m eret. Sam tidig økte terroren m ot dem som gikk im ot regim et. Et utslag av dette var m ordet på den sosialistiske deputerte G iacom o M atteotti, som b lant an n et h ad d e re tte t skarp kritikk m ot den nye valgloven. D ik tatu ret ble gradvis skjerpet i 1923-24, slik at Mussolini i ja n u a r 1925 kunne erklære at han nå h ad d e overtatt ansvaret for landets ledelse, og at alle andre p a rtie r enn det fascistiske hadde sluttet å eksistere. Den katolske kirken var en m aktfaktor av stor betydning i Italia. Mussolini hadde fra første stund forsøkt å få kirkens støtte og hadde godkjent at katolisism en skulle være landets offisielle religion. M ed det såkalte konkordatet i 1929 tok h a n skrittet fullt ut. De m otsetninger som h ad d e eksistert m ellom V atikanet og den italienske stat helt siden 1870-årene, ble derm ed bilagt, stort sett på pavestolens vilkår. Til gjengjeld gav den katolske kirke og dens presteskap m ed paven i spissen M ussolini og den fascistiske stat sin sterke støtte.

Motstående side: Drømmen om det gamle romerske imperium lå bak det meste Mussolini foretok seg. Når han h oldtsineflammende taler om Romas forgangne og Ita lias kommende storhet, kunne han knapt velge et mer passende sted enn Forum Romanum, hvorde romerske keiserne haddefeiretsine triumfer i antikken.

D e n k o r p o r a tiv e s ta t D et mest karakteristiske trekk ved fascismen i Italia var o p p ­ rettelsen av den korporative stat. Fascistpartiet hadde helt fra begynnelsen bygd opp egne fagforeninger m ed ledere som v a r «nasjonalt innstilt», det vil si fascister, og hvor arbeiderne ikke selv kunne velge sine tillitsm enn. E tter at partiet h ad d e overtatt all m akt i 1926, ble de fascistiske fagforeningene de eneste som var tillatt. I den nye Carta del Lavoro, arbeidets grunnlov, ble det i 192 7 fastslått a t både arbeidere og arbeids­ givere skulle danne fagforeninger. Innenfor hver enkelt bransje skulle de så sam arbeide i forbund, som igjen tilhørte hver bransjes riksforbund, en konføderasjon, som altså bestod av både arbeidsgivere og lønnsm ottakere innenfor de respek­ tive næringsgrener. Disse korporasjonene fungerte ikke b are som de ledende organer innen sin bransje, m en fikk også fra 1928 adgang til å foreslå k a n d id a te r til deputertkam m eret. I 1939 ble statsforfatningen endret og den ren t korporative sta t innført. F ra da av ble d e p u tertk am m eret erstattet av et k am ­ m er valgt av korporasjonene. Mussolini erklærte i en tale i 1928 at den fascistiske sta t betydde innføringen av et n y tt økonom isk system. 1800tallets kapitalistiske økonom i var b litt erstattet av 1900tallets korporative. M otsetningene m ellom kapital og arb eid v ar opphevet, og selve hjørnesteinen i d et marxistiske system

Ifii,

s*ps**»1 ; S ^ if !

184

Middelhavsfascismen

«Fascio di combattimento» kalte Mussolini sine første kampavde­ linger i 1 91 9. Denne betegnelsen og det gamle romerske fascessymbolet (se bd. 4, s. 35) hargitt navn til fascismen. Symbolet som gjengis nedenfor ble i antikken et­ ter hvert et verdighetstegn, og i Mussolinis Italia bledeetsymbol på hans bevegelses maktbegjær og brutalitet.

var dermed ryddet av veien, hevdet han. Nå skulle arbeidere og arbeidsgivere sammen utvikle hver sin bransje, som deret­ ter skulle danne grunnlaget for staten og i fellesskap ha m ak­ ten over statsmaskineriet. Resultatet av den korporative stat ble imidlertid verken frihet eller økonomisk fremgang. I stedet ble korporasjonene et ledd i et autoritæ rt statssystem. De ble organer for en totali­ tær statsmakt, i et system der all m akt kom ovenfra, fra partiet og dets ledere - og ikke nedenfra, fra medlemmene og folket.

I ta lie n s k im p e r ia lis m e Parallelt med innføringen av d ik ta tu re t og oppbyggingen av den korporative stat, ble det drevet en intens propaganda om Italias tidligere storhet og berettigede krav på å gjenopprette et romersk im perium med M iddelhavet som et Mare nostrum - V årt hav. M en i 1920-årene stod ikke landets militære styrke i forhold til de stormaktsvisjoner som Mussolini talte lenge og høyt om. Mussolinis aggressive utenrikspolitikk fikk sitt første klare uttrykk i den såkalte Kerkyra-(Korfu-)affæren i 1923. Bak­ grunnen var m ordet på en italiensk general og hans m edar­ beidere i forbindelse med forhandlinger om grensen mellom Hellas og Albania. Til tross for at den greske regjering øye­ blikkelig forpliktet seg til å undersøke saken og betale en eventuell erstatning, gav likevel Mussolini den italienske m arinen ordre om å åpne ild m ot byen Kerkyra og å okkupe­ re øya med samme navn. Aksjonen krevde mange sivile ofre. Først etter at Hellas hadde b etalt 50 millioner i erstatning, trakk de italienske troppene seg tilbake fra Kerkyra. Mussolini hadde en viss politisk fremgang da han i 1924 forhandlet med Jugoslavia om grensene mellom de to land. Italia fikk overdratt byen Fium e - men ikke dens om land. K ort tid etter ble byen besatt av italienske tropper, noe som i Italia ble fremstilt som en stor seier for Mussolinis utenriks­ politikk. I sitt forhold til stormaktene næ rm et Italia seg Storbritan­ nia i 1920-årene, mens Mussolini stod i et visst motsetnings­ forhold til Frankrike, som var hans m otstander i kampen om m akten i Nord-Afrika. Her forsøkte Italia systematisk å utvi­ de sin m akt ved å ekspandere i Libya, noe ikke minst den franske befolkningen i Algerie og T unisia fulgte med stor uro. Mussolini forsøkte også å styrke Italias maktstilling innen­ for Østerrike-Ungarns gamle enem erker. Etter at adm iral Miklos H orthy hadde grepet m akten i U ngarn i 1920, hadde

Krigen i Etiopia

m ålet for landets politikk vært å få rev id ert T rianon-traktaten, som hadde frata tt landet m er enn halvparten av dets territorium . D enne politikken had d e im idlertid ført til u ten ­ rikspolitisk isolasjon. M en ved å næ rm e seg Italia i 1927 ble denne isolasjonen bru tt. M ussolini stø ttet denne politikken i den såkalte R om a-protokollen fra m ars 1934, som stadfestet at de politiske bånd og de økonom iske forbindelsene mellom Italia, Ø sterrike og U n g arn skulle styrkes. E t direkte resultat av denne politikken var Italias klare avvisende holdning til det nazistiske kuppforsøket i Østerrike i ju li 1934 (ses. 171). Den italienske opp tred en i denne situa­ sjon fikk avgjørende betydning. A t Ita lia h ad d e reddet Ø sterrikes selvstendighet, førte til a t forbindelsene mellom de to nasjoner ble ytterligere utviklet. D erm ed kom Italia til å frem stå som den viktigste garantist for V ersailles-traktatens bestem m elser om at Ø sterrike ikke m åtte forenes med Tysk­ land. D en italienske tilknytning til vestm aktene ble ytterligere styrket da landet i likhet m ed S to rb rita n n ia og Frankrike øyeblikkelig protesterte m ot innføringen av verneplikt i Tysk­ land. Forståelsen mellom Ita lia og vestm aktene ble også u n derstreket i forbindelse m ed Stresa-konferansén i april 1935, der Mussolini traff S to rb ritan n ias og Frankrikes statsog utenriksm inistre. Den italienske, franske og britiske regje­ ring ble her enige om å opptre sam let n å r Frankrike om kort tid ville sette fram klare anklager m ot T yskland i Folkefor­ b u n d et. Sam tidig gav de tre nasjonene u ttrykk for at de ville gripe inn hvis Østerrikes selvstendighet ble truet. De fordøm ­ te også Tysklands ensidige bestem melse om gjenopprustning. Ita lia stilte seg helt åpent på vestm aktenes side og søkte deres støtte for sin politikk på Balkan og i Ø st-E uropa.

K r ig e n i E tio p ia I tillegg til sin E uropa-politikk o p p retth o ld t Italia kravene om å bygge ut sitt kolonirike i Afrika. (Se Historisk atlas, kart nr. 138.) D et første m ålet var å erobre E tiopia, som en gang tidligere - i slaget ved A dua i 1896 —h a d d e slått tilbake et italiensk erobringsforsøk. Italienerne h ad d e begynt forbere­ delsene til en m ilitær aksjon m ot E tio p ia lenge før konferan­ sen i Stresa, hvor verken Italias kolonikrav eller planene om et etiopisk erobringstokt, ble berørt. M en Mussolinis tilnær­ m ing til vestm aktene i Stresa h a r uten tvil vært et viktig ledd i de diplom atiske forberedelser til hans Afrika-politikk.

185

Mussolini tegnet av Ragnvald Blix i 1 930-årene.Tegningen giret sterkt uttrykk for Mussolinis bruta­ litet, hans hensynsløshet og hans antiintellektuelle og føielseskalde karakter. Mussolinis selvsikre o pp­ treden fikk mange mennesker i Europa til å tro på hans påstand om at han «hadde reddet Italia fra kommunismen, befridd landet fra en dypt korrumpert parlamentarisk regjering og gitt italienerne sin nasjonalstolthet tilbake».

186

M iddelhavsfascism en

77/ venstre: Den etiopiske keiser Haile Selassie deltok i Folkefor­ bundets møte i 1 936 og bad for­ gjeves om hjelp til å gjenvinne sitt land, som han hadde måttet forlate etter italienernes seier i mai. Folke­ forbundets foranstaltninger be­ grenset seg til en handelsboikott av Italia, men den ble uten særlig effektfordi Tyskland ikkeville del­ ta. Ti!høyre: Den britiske satirike­ ren David Low ssyn på situasjo­ nen. M ussolini går med bestemte skritt inn i Etiopia, mens pikeneGoebbels, Ff itler og Gdring -v in kertil ham og ønsker lykke til.

R esu ltatet av Stresa-konferansen styrket Mussolini i hans tro på at han ustraffet kunne gå til aksjon m ot Etiopia. I løpet av som m eren ble derfor forberedelsene intensivert i Italiensk Som aliland og E ritrea, sam tidig m ed at en rekke grenseepiso­ d e r m ellom de to italienske koloniene og Etiopia skjerpet m otsetningene mellom Etiopia og Italia. T il tross for at Etio­ pia gjentatte ganger gjorde F olkeforbundet oppm erksom på forholdene, og bønnfalt om hjelp m ot trusselen fra Italia, foretok det seg ingen ting. M an lot seg berolige av de italiens­ ke forsikringer om at tvistem ålene skulle løses med voldgift. D en 3. oktober 1935 gikk im idlertid italienske tropper fra E ritrea og Italiensk Som aliland over grensen til Etiopia i den hensikt å erobre landet ved en stor m ilitæ r aksjon. Folkefor­ b u n d e t stem plet noen dager senere Ita lia som angriper, og generalforsam lingen satte ned en spesiell kom ité som skulle planlegge sanksjoner m ot Italia. R e su lta tet ble en internasjo­ nal finans- og handelsboikott, som trå d te i kraft i november 1935. M en det ble aldri vurd ert å gå til militære sanksjoner m ot Italia. L edende politikere i Frankrike og S torbritannia næret im idlertid et sterkt ønske om å bevare de gode forbindelsene m ed M ussolini for derm ed å kunne opprettholde en u b ru tt front m ot H itler. I tråd med denne politikken utarbeidet den britiske utenriksm inister Sam uel H o a re og hans franske kolle­ ga Pierre L aval en plan, som gikk u t p å å presse Etiopia til

Den spanske borgerkrig

store landavståelser for derm ed å få, slutt på krigen. M en H oare-Laval-planen reiste en storm av protester da den ble kjent i desember 1935.1 S torbritannia var reaksjonen så vold­ som at planen straks m åtte oppgis, og utenriksminister H oare m åtte gå av. H an ble erstattet av A nthony Eden, som i Folke­ forbundet hadde gått inn for sanksjoner mot Italia. Til tross for at i alt 51 stater i Folkeforbundet gikk inn for økonomiske sanksjoner m ot Italia, fikk de ikke den virkning m an hadde ventet og håpet. En av grunnene var at m an fra begynnelsen hadde u n n ta tt en rekke varer fra eksportforbudet, blant annet olje, jern og kull. En annen grunn var at en av Italias viktigste handelspartnere, Tyskland, var blant de stater som ikke sanksjonerte. D et fikk også avgjørende betydning for selve krigføringen at m an av folkerettslige grunner ikke mente å kunne forby Italia å benytte Suez­ kanalen. Spørsmålet om en skjerpelse av sanksjonene, blant annet i form av en total oljeboikott, ble ta tt opp våren 1936, men førte ikke til noe. E tter at Addis A beba falt den 5. mai 1936 og hele Etiopia kort etter ble besatt av italienske soldater, ble sanksjonene avviklet i løpet av sommeren. Politisk sett fikk resultatet av Etiopia-krigen stor betyd­ ning: Italia forlot Folkeforbundet og Mussolini ble Hitlers forbundsfelle. G runnlaget ble lagt for aksen B erlin -R o m a, og H itler fikk frie hender - først til remilitariseringen av R hinland i mars 1936, deretter overfor Østerrike og Tsjekko­ slovakia i 1938.

D e n sp a n sk e b o r g e r k r ig E tter krigen var det politiske liv i Spania - som forholdt seg nøytralt under Første v erd en sk rig -p reg et av sterke regionale m otsetninger, store partisplittelser og stadig skiftende regjeringer. Dette og en vedvarende kolonikrig i Spansk M arokko førte i 1923 til et statskupp. General Primo de Rivera tok m akten, oppløste parlam entet og regjerte diktatorisk med kong Alfons 13.s samtykke. Til tross for at de Rivera gikk sei­ rende ut av krigen i M arokko og også fikk bukt med urolighe­ tene på arbeidsm arkedet, hadde han ikke tilstrekkelig støtte til å slå ned m otstanden fra den militære ledelse og de radikale republikanerne i 1930. K ort tid etter Primo de Riveras fall ble også kong Alfons tvunget til å abdisere. Den såkalte annen republikk ble innført i 1931. H elt fra begynnelsen var den annen republikk preget av dype motsetninger. De første valg til parlam entet, Cortes, i

187

General Francisco Franco (18921 975) ble kort etter at opprørs­ fanen var reist, lederfor de spanske opprørsstyrkene under borgerkri­ gen. Etter krigen, som han vantfor en stor del takket være den hjelp han mottok fra Tyskland og Italia, styrte han Spania med diktatorisk makt og organiserte landet nær­ mest etter italiensk fascistisk m o­ dell. Flan kalte seg selv El Caudillo Føreren - og beholdt makten helt tils in d ø d i 1975.

188

Middelhavsfascismen

FOR WHOM THE BELL TOLLS

Intellektuelle fra mange land del­ tok aktivt i kampen mot Franco. Ernest Hemingway varkrigskorrespondent og utgav i 1940 en ro­ man som for mange ble selve bo­ ken om borgerkrigen: For Whom the B ell To/ls (Klokkene ringer for deg). Briten George Orwell (den høye nesten utviskede skikkelsen bakerst på bildet nedenfor) deltok aktivt i den internasjonale brigade og skrev selvbiografien Homage to Catalonia (1 938) om opplevelsene i Spania.

1931 gav venstrefløyen flertall. De u tn y tte t situasjonen blant annet til å få v ed tatt flere sterkt antikirkelige lover, og kon­ fiskerte store deler av kirkens og klostrenes eiendommer. Det utløste en sterk reaksjon, som i 1934—35 førte de konservative og m oderat-liberale til makten. D a de opphevet forgjengernes kirkefiendtlige anordninger og lot være å oppfylle sine løfter om en jordreform og andre viktige sosiale reformer, ble m otsetningene ytterligere skjerpet. R esultatet ble streiker og terror. Ved valget i 1936 fikk de sosialistiske partiene, den såkalte folkefronten, et absolutt flertall i Cortes. Den sosialistiske regjeringen u tn y ttet sin maktstilling til å avsette den m odera­ te republikaneren Alcalå Zamora, som hadde vært landets president siden 1931. Han ble erstattet med den venstreradi­ kale M anuel A zana. På landsbygda ble landeiendom m er besatt av landarbeidere, samtidig som radikale sosialister plyndret kirker og klostre. I konservative kretser var reaksjo­ nen sterk, og hæren fikk støtte av en stor del av befolkningen - særlig på landsbygda - da den gikk til aksjon i juli 1936. O pprøret som startet i Spansk M arokko, spredte seg raskt til de fleste garnisonsbyene i det sørlige og vestlige Spania. M ed støtte fra troppene i Marokko erobret opprørsstyrkene under general Francisco Francos ledelse disse delene av lan­ det og nådde i november 1936 M adrids forsteder. H er ble de im idlertid m øtt av en hårdnakket m otstand fra regjeringsstyrkene, som hadde sin base i de nordlige og østlige deler av

IM onintervensjonskom itéen

landet. I tillegg til M adrid var Bilbao, B arcelona og Valencia regjeringstroppenes viktigste støttepunkter. (Historisk atlas, k art nr. 139.) K rig en som opprinnelig var en ren spansk borgerkrig, u t­ løst av dyptgående regionale, religiøse og sosiale m otsetnin­ ger, utviklet seg i løpet av vinteren 1936-37 til en konflikt av u tp reg et internasjonal karakter. A llerede i forbindelse m ed tran sp o rten av tropper fra N ord-A frika støttet italienerne opprørerne. M en trusselen om et fascistisk m ilitæ rdiktatur i S pania førte også til at sosialistregjeringen fra høsten 1936 fikk økende støtte fra Sovjet­ unionen. Sam tidig organiserte arbeiderbevegelsen i de dem o­ kratiske land i V est-Europa en internasjonal brigade som kjem pet p å den lovlige regjeringens side. D a opprørsstyrkene med sterk støtte fra italienske avdelin­ ger og tyske fly i fe b ru a r-m a rs 1937 forsøkte å avskjære M ad rid s forbindelseslinjer østover, ble de kastet tilbake etter h a rd e k am p er blant annet ved elven J a r a m a sør for byen og ved G u a d ala ja ra i nordøst. Særlig i det siste slaget i mars 1937 spilte regulære italienske styrker en frem tredende rolle på opprørernes side, mens D en internasjonale brigade gjorde en betydelig innsats på regjeringssiden. D en spanske borgerkri­ gen h ad d e utviklet seg til en styrkeprøve m ellom fascismen og kom m unism en i E uropa.

N o n in t e r v e n s j o n s k o m it é e n For å h in d re at den spanske borgerkrig utviklet seg til en in ­ ternasjonal konflikt, hadde den franske regjering kort etter k rig su tb ru d d et ta tt initiativet til fo rhan dlinger for å isolere krigen og hindre militære inngrep utenfra. D et førte i august 1936 til den såkalte nonintervensjonsavtalen, som ble under­ tegnet av Frankrike, S torbritannia, Sovjetunionen, Tysk­ land, Ita lia og en rekke m indre europeiske stater. Det ble d a n n e t en nonintervensjonskom ité som skulle passe på at for­ b u d e t m ot våpeneksport - noe alle nasjoner i E uropa hadde sluttet seg til - ble overholdt. K om itéen som had d e sitt første m øte i L ondon den 9. septem ber 1936, eksisterte så lenge kri­ gen varte. M en den var verken i stand til å hindre den rent m ilitæ re støtten som særlig italienerne, m en også tyskerne, gav F ran co - eller stoppe den strøm av frivillige som kom fra de dem okratiske land for å kjempe p å regjeringens side. R e­ su ltatet av komiteens arbeid ble i realiteten a t det ble langt vanskeligere å eksportere våpen til den lovlige spanske regje­ ring enn til Franco.

189

Den spanske borgerkrigen gav H it­ ler en kjærkommen anledning til å prøve nye våpen og nye former for krigføring. Det tyske flyvåpenet som ble utbygd i rask takt under Gorings ledelse på denne tiden sendte en eskadre, den beryktede Legion Condor, til Spania. Den gav ikke bare effektiv støtte tii Francos styrker, men bombet også sivile mål og utførte rene terrorangrep. På bildet sees noen av bombeflye­ ne over en spansk by.

190

M iddelhavsfascism en

Bombeangrepet mot den lille nordspanske byen Guernica i april 1937 viste for første gang for hele verden hva en moderne storkrig kunne innebære. Byens innbygge­ re ble begravd under husenesom raste sammen, andre omkom etter at brannbomber hadde satt fyr på bygningene. Desom kom seg ut på gatene, ble meiet ned avjagerflyenes mitraljøser. Hendelsen inspi­ rerte Pablo Picassotil hansstore og berømte maleri Guernica. Teg­ ningen som er gjengitt her, eren forstudie til maleriet.

E t forsøk p å å sperre Spanias grenser for våpenim port i februar 1937 mislyktes, og i ju n i tok Ita lia ogj Tyskland sk rit­ tet fullt ut og forlot nonintervensjonskoijuiéen. Fra d a av deltok italienske avdelinger åp en t i krigen. Tyskerne støttef F ranco gjennom den såkalte C ondor-legionen, som bestod av 400 krigsfly og m indre panseravdelinger. D a den sovjetrussis­ ke støtten til regjeringen etter h v ert ble redusert, ble F rancostyrkenes m ilitære overlegenhet stadig større, og i 1938 k u n n e deres ofifensiv ikke lenger stoppes. I april nådde opprørerne u t til kysten langs elven E bro, og d erm ed splittet de regjerin­ gens om råde i to. I ja n u a r 1939 falt Barcelona, og da M a d rid kapitulerte den 28. m ars 1939, v ar krigen forbi. Franco hadde allerede un d er krigen dannet en politisk Organisasjon, den såkalte Falangen. E tte r at han vant b o rg e r­ krigen ble den det eneste lovlige p a rtie t i landet med F ran co selv som el Caudillo, føreren. Spania hadde lidd svære tap u n d e r borgerkrigen. O ver en m illion av landets innbyggere v ar falt eller hadde forlatt la n ­ det. Jern b an en e var sterkt ødelagt, og m ange av byene lå i ruiner. Produksjonen hadde g å tt katastrofalt tilbake b åd e innen jo rd b ru k et og industrien. S p an ia stod foran en lang og vanskelig periode med fattigdom og en langsom g jen o p p ­ bygging.

Nonintervensjonskom itéen

I mars 1939 sluttet landet seg til A ntikom internpakten for å markere det nye Spanias utenrikspolitiske kurs, og i juni gikk landet ut av Folkeforbundet. Ved u tb ru d d et av Annen verdenskrig forholdt Spania seg imidlertid nøytralt. M en et­ ter Frankrikes sam m enbrudd i juni 1940, erklærte landet seg som ikke-krigførende på aksemaktenes side. Til tross for dette og Hitlers sterke press avviste Franco bestem t å gå med i kri­ gen og å delta i en tysk-spansk aksjon m ot G ibraltar og Nord-Afrika. D erim ot deltok spanske frivillige i den såkalte «Blå legion» i felttoget m ot Sovjetunionen i 1941. De ble imidlertid kalt hjem igjen to år senere, da Franco på ny er­ klærte at Spania var nøytralt. Det la grunnlaget for at han fortsatt kunne beholde m akten i landet etter Tysklands ne­ derlag i 1945.

191

Bombeflyene kommer - «Aviones! Aviones!» Innbyggerne i Madrid stirrer engstelige mot himmelen. Den spanskesivilbefolkningen ble utsatt for store lidelser under bor­ gerkrigen. Tapene er beregnet til mer enn 1,2 millioner menneskeliv. Den 1. april var krigen over, Franco var seierherre. Et halvt år senere brøt Annen verdenskrig ut, men den holdt Spania seg utenfor.

Mot tragediens annen akt

Motstående side: H itler demon­ strerer sin styrke ved å la 120 000 mann av sine stormtropper og sol­ dater marsjere opp på stadion i Nurnberg den 1 2. september 1 938. I den talen Hitler holdt på denne partidagen, rettet han voldsomme angrep mot Tsjekkoslovakia og dets president Eduard Benes. H it­ ler krevde at de områder av landet som var bebodd av sudettyskere skulle få sin frihet, og hvis de selv ønsket det, skulle de forenes med Tyskland. Saken måtte løses om­ gående og han lovet sudettyskerne sin fulle støtte. Talen ble signalet til voldsomme demonstrasjoner og uroligheter i blantannet Egerog Karlsbad (ses. 2 0 3 ff).

Ø st-E u ro p a i s to r m a k ts p o litik k e n Den aggressive utenrikspolitikk som H itler hadde skissert på konferansen i rikskanselliet den 5. november 1937, og som gav støtet til at utenriksm inisteren og den øverste militære ledelse ble skiftet u t (se s. 163), var rettet m ot øst. Situasjonen i Ø st-E uropa og på Balkan hadde vært labil helt siden krigen sluttet i 1918. Og den var preget av de store territoriale endringer som fredsavtalene i Versailles, Saint Germain og N euilly i 1919, i T rianon i 1920 og i R iga i 1921 hadde medført. (Historisk atlas, kart nr. 134.) Tsjekkoslova­ kia, Polen, Jugoslavia og Rom ania var blitt tildelt store om ­ råder, hvilket betydde at betydelige grupper av nabolande­ nes befolkning ble innlem m et i disse statsdannelsene. Ø ster­ rike, U ngarn og Bulgaria derimot mistet mye land og ble bare sittende igjen m ed kjernen av sine tidligere om råder. Det var storm aktene som bestemte hovedlinjene i disse nasjonenes utenrikspolitikk. Frankrike hadde således helt siden freden i Versailles betraktet det som et viktig ledd i sin sikkerhetspolitikk å få etablert et system av allianser i ØstEuropa for å gardere seg mot en tysk revansjepolitikk. Et første ledd i denne politikken var, som tidligere nevnt, o p p ret­ telsen av Den lille entente mellom Tsjekkoslovakia, Ju g o sla­ via og R om ania i 1920—21. Et annet ledd var de forsvarsalli­ anser Frankrike inngikk med Polen i 1921, med Tsjekkoslova­ kia i 1924, m ed R om ania i 1926 og med Jugoslavia i 1927. Frankrike spilte ikke bare en politisk, men også en viktig kul­ turell og økonomisk rolle i dette om rådet i 1920-årene. Frankrikes viktigste konkurrent når det gjaldt å skaffe seg innflytelse i Ø st-E uropa, spesielt på Balkan, var Italia, som i første rekke utviklet sine forbindelser med Østerrike, U n g arn og Albania. Forholdet til Jugoslavia var vanskeligere både på grunn av grensekonfliktene mellom de to land og på grunn av spørsmålet om minoritetenes stilling i Jugoslavia. Italia støttet blant a n n et det østerrikske og ungarske kravet om en grenseregulering, eller i hvert fall lokalt selvstyre for om råder som var innlem m et i Jugoslavia. Etter Hitlers maktovertakelse spilte Tyskland en stadig større rolle i Ø st-E uropa, mest på det økonomiske om råde,

’ .y

i

y

y

y

s y

' nf

m M raiå^ I

194

M o ttra g e d ie n s a n n e n akt

m en også kulturelt og politisk. T yskerne gikk systematisk inn for å øke handelssam kvem m et m ed landene i Sørøst-E uropa for derm ed å gjøre dem økonomisk avhengige av Tyskland. Politisk ble dette blant annet u tn y tte t til å skjerpe m otset­ ningene og forsterke den indre uroen ved å støtte ytterliggå­ ende nasjonalistiske organisasjoner og ved å oppm untre de sterke antisem ittiske holdningene som allerede eksisterte på m ange hold. Både Polen og R om ania stod i et skarpt m otsetningsforhold til Sovjetunionen fordi begge landene etter krigen hadde fått store tidligere russiske om råder. Polakkene hadde overtatt svære, ren t russiskspråklige o m råd er i H vite-R ussland etter krigen m ellom Sovjetunionen og Polen i 1920. R om ania h ad d e o v ertatt hele Bessarabia, d et vil si om rådet mellom D nestr og Prut. V ed fredsslutningen i 1919 hadde Tsjekkoslo­ vakia fått det såkalte K a rp ato -U k ra in a , som riktignok hadde tilhørt U n g a rn tidligere, men som befolkningsmessig og kul­ tu relt utgjorde en del av U kraina. O g i U n g a rn hadde kom ­ m unistene —som under Béla K uns ledelse tok m akten i 1919 og i flere m åneder førte et regulæ rt terrorregim e - utløst en sterk antikom m unistisk innstilling. D et preget i hele m ellom ­ krigstiden det nasjonalistiske regim et, som ble ledet av riksforstanderen, adm iral Miklos H orthy. B ulgaria var det eneste landet som ikke stod i et direkte m otsetningsforhold til Sovjetunionen. M en i begynnelsen av 1920-årene var bulgarernes politiske liv dels preget av grense­ tvister m ed Hellas og Jugoslavia og dels av en indre uro, som førte til både kommunistiske og nasjonalistiske kuppforsøk og til blodige terrorhandlinger. Situasjonen stabiliserte seg først i 1926. U tenrikspolitisk ble Bulgarias kurs i m ellom krigstiden p reget av landets nære tilknytning til Italia.

Motstående side, øverst: Buda­ pests corso ved Donaus bredd med Elisabeth-broen i bakgrunnen. Foto fra 1 930-årene. Folk nyter solskinnet uten en tanke om at idyllen snart vil bli erstattet av krig og ødeleggelse. Nedenfor: Tomas Masaryk (1 850-1 9 3 7 ),tsjekkisk filosofiprofessor og statsmann, som under Første verdenskrig ar­ beidet utrettelig for opprettelsen av et uavhengig Tsjekkoslovakia. Da dette målet ble nådd i 1918, ble han landets president, en stilling han innehadde til han i 1 935 trakk seg til bake- 8 5 år gammel.

T s j e k k o s lo v a k ia S ett fra et politisk synspunkt v a r Tsjekkoslovakia den mest stabile staten i Sør- og Ø st-E uropa i m ellom krigstiden. L an ­ d et v ar blitt selvstendig under T om as M asaryks ledelse etter verdenskrigen. I 1920 ble det v e d ta tt en dem okratisk konsti­ tusjon, som utviklet en parlam entarisk styreform m ed M asa­ ryk som president (1920-35). K oalisjoner der de borgerlige tsjekkiske partiene dom inerte, h ad d e regjeringsm akten. L an ­ d e t opplevde en rask økonomisk utvikling og var i m ellom ­ krigstiden m er industrialisert og h ad d e en høyere levestan­ d a rd enn de øvrige land i denne del av E uropa.

195

■i

Tsjekkoslovakia

Tsjekkoslovakias svake punkt var m otsetningene mellom de ulike befolkningsgrupper i landet. T sjekkerne dom inerte nasjonen både politisk, økonomisk og kulturelt. M en det store tyske m indretall i S udetlandet kunne m ed hell ta opp kon­ ku rran sen n å r d et gjaldt industriell utvikling, k u ltu relt nivå og generell levestandard. Slovakene v ar im id lertid tallmessig sett en like stor gruppe som den tyske, og u n d e r A ndrej Hlinkas ledelse krevde de et u tstrakt selvstyre. D et ble bestemt avvist av den tsjekkiske regjeringen i P rah a. D et fantes også ungarske, polske og russiske m indretall som alle opprettholdt forbindelsen m ed sitt opprinnelige hjem land og stadig var uberegnelige faktorer i tsjekkoslovakisk politikk. L andets utenrikspolitikk, som i m ellom krigstiden ble ledet av E d u ard Benes, inntil han etterfulgte M asary k som presi­ d en t i 1935, var preget av en nær tilknytning til Frankrike. Tsjekkoslovakia hadde for eksempel spilt en ledende rolle

196

M o ttra g e d ie n s annen a k t

under opprettelsen av Den lille entente, og det forsøkte også å styrke Folkeforbundets stilling i internasjonal politikk. U tenfor Frankrike var Benes den fremste talsmann i forsøke­ ne på å gi Folkeforbundet reelle m aktm idler, og h a n v a r hovedm annen bak den såkalte Genéve-protokollen i 1924 (se s. 84 f). Forbindelsene m ed T yskland ble bedre etter at tysker­ ne gikk inn i Folkeforbundet i 1926, m en ble dårligere igjen etter 1935, d a den tsjekkiske regjering i stadig sterkere o rd e ­ lag ble beskyldt for å forfordele den tysktalende befolkningen i Sudetlandet. D ette og de slovakiske krav om selvstyre, kom til å spille en skjebnesvanger rolle for Tsjekkoslovakia i slu tten av 1930-årene.

P o ls k e p r o b le m e r Polen ble en selvstendig stat etter Første verdenskrig, og den 17. mars 1921 fikk landet en ny forfatning som b lan t a n n e t skulle garantere dem okrati og parlam entarism e. Som i de fleste nye statsdannelser m edførte dette i løpet av k o rt tid store partisplittelser og stadig skiftende regjeringer. D ype sosiale m otsetninger, store økonom iske problem er og en raskt

Eduard Benes (1884-1 948), uten­ riksminister i heleTomas Masaryks lange regjeringsperiode og Tsjekkoslovakias president fra 1 935. Som utenriksministerarbeidet Benes intenst for å oppnå garantier for landets sikkerhet. I den anled­ ning tok han initiativet til dannel­ sen av Den lilleentente med J u g o ­ slavia og Romania. Kort etter gikk landet inn i en forsvarsallianse med Frankrike, deretter også med S ov­ jetunionen. Benes forsøkte sam ti­ dig å oppnå ytterligere sikkerhet ved å styrke Folkeforbundets forpliktelser til kollektive sanksjoner gjennom den såkalte Genéveprotokollen, som etter sin o p p ­ havsmann også kalles Benesprotokollen. Etter Mune hen-avta­ len ble Benes i oktober 1938 tv u n ­ get til å trekke seg tilbake. Han reiste til Storbritannia hvor han under krigen ledet en tsjekkisk eksilregjering. I juni 1946 ble Benes igjen valgt til Tsjekkoslovakias presi­ dent.

Romania og Jugoslavia

stigende arbeidsledighet førte til at m arskalk Jo z e f Pilsudski som i 1918 hadde stått i spissen for landets frigjøring og vært riksforstander til 1922 - igjen grep m akten i 1926. D eretter regjerte han landet til sin død i 1935, i perioden 1926-30 som m inisterpresident og d e re tte r uten å ha noe form elt em bete. V ed den endring av forfatningen som ble gjennom ført i 1935 fikk presidenten og regjeringen m er om fattende fullm akter. Pilsudskis død, bare noen uker etter at den nye forfatningen v ar trå d t i kraft, utløste en m aktkam p som endte m ed at den reelle m akt ble o v ertatt av en gruppe godseiere og m ilitære — de såkalte oberster, som førte en konservativ og nasjonalistisk politikk. Polen var i m ellom krigstiden preget av stor sosial ulikhet. M en økonomisk sett v ar lan d et stadig i første rekke et jo rd ­ bruksland, der over tre fjerdedeler av befolkningen levde av jo rd a. U tenrikspolitikken ble dom inert av hensynet til de store om rådene som lan d et had d e fått seg tildelt etter krigen, både fra Sovjetunionen i øst og fra Tyskland i vest. Forsvars­ alliansen med Frankrike og de m eget nære økonomiske og kulturelle forbindelsene m ed franskm ennene ble derfor det faste holdepunkt. I begynnelsen av 1930-årene kom Stalins d ik ta tu r i Sovjetunionen og H itlers m aktovertakelse i T ysk­ land til å bety at alliansen m ed Frankrike ikke lengre v ar til­ strekkelig garanti for Polens sikkerhet. I denne situasjon for­ søkte Pilsudski gjennom sin utenriksm inister J å z e f Beck å o p p rette direkte avtaler m ed nabolandene. D et resulterte i en ikke-angrepspakt m ed Sovjetunionen i 1932 og en lignende p ak t m ed Tyskland i ja n u a r 1934. Pakten m ed T yskland førte til økt handel m ellom de to landene, men ellers v ar ikke v er­ dien av de to avtalene stor. D et var de ledende m enn i Polen fullstendig klar over. Likevel førte avtalene til en skjebne­ svanger polsk overvurdering av egen styrke og betydning.

R o m a n ia o g J u g o s la v ia I likhet m ed Polen h ad d e også R om ania innlem m et store o m råd er fra nabostatene etter krigen. L andet var også preget av sterke regionale og sosiale m otsetninger. D en dem okratis­ ke forfatning m ed alm innelig stem m erett, som ble innført i 1923, førte derfor ikke til noen egentlig dem okratisk, p a rla ­ m entarisk styreform. F ram til 1928 hadde det nasjonalliberale p artiet regjeringsm akten, og utøvet den halvt diktatorisk m ed streng sensur og m ilitæ r unntakstilstand i de urolige d e­ ler av landet. M en i novem ber 1928 ble regim et styrtet og bondelederen Iuliu M a n iu d a n n e t en regjering som b lan t

197

Jozef Beck (1894-1944), polsk diplomat og utenriksminister fra 1 932. Beck, som var off iser av u t­ dannelse, forsøkte å balansere mellom Tyskland og Sovjet. Da russerne i 1930-årene nærmet seg Frankrike, som Polen lenge hadde hatt en forsvarsallianse med, s lu t­ tet Beck en ikke-angrepspakt med Tyskland. Men i lengden var denne balansepolitikken umulig, og da Tyskland brøt Miinchen-avtalen og besatte resten av Tsjekkoslova­ kia i mars 1939, vendte Beck seg til Storbritannia. På dette bildet fra april 1939 kommer Beck til Lon­ don foråsluttføre forhandlingene om garantienefor Polens grenser.

annet opphevet sensuren og reduserte de militæres m akt. E tter at C arol 2. vendte tilbake i 1930, ble m otsetningene skjerpet igjen, ikke m inst på grunn av den økende innflytelse den ren t nazistiske Jern g ard en fikk i løpet av 1930-årene. Sam tidig styrket kongen litt etter litt sin m akt, og etter en hissig konflikt m ed Jern g ard en i 1937, ble d et o p p rettet et kongelig d ik ta tu r i landet. M otsetningene til Sovjetunionen og U n g a rn bestem te R om anias utenrikspolitikk. L andets ytre sikkerhet var dels g a ra n tert gjennom medlem sskapet i D en lille entente fra 1921 - som ble supplert m ed en forsvarsallianse m ed Polen sam m e år og m ed F rankrike i 1926 - dels gjennom den såkalte Balkan-pakten. D en ble inngått mellom R o m an ia, H ellas, Ju g o ­ slavia og T y rk ia i 1934 med det form ål å opp retth o ld e status quo p å Balkan. Jugoslavia v a r en statsdannelse som bestod av flere in n ­ byrdes m eget ulike landsdeler. N avnet v a r d a også o p p rin n e­ lig D et serbisk-kroatisk-slovenske kongerike. M en det bodde også m ennesker av tysk, ungarsk og bulgarsk avstam ning i den nye staten. Spørsm ålet om statens enhet i forhold til de ulike delstate­ nes krav om selvstendighet, dom inerte landets politiske liv helt fra første stund. Til å begynne m ed spilte den serbiske kongefam ilien - Peter 1. som døde i 1921 og hans sønn Alex­ ander 1 ., som etterfulgte ham som landets regent - en viktig rolle som sym boler for rikets enhet. M en d a separatistenes virksom het i 1928 kulm inerte m ed en terro rh an d lin g i p a rla ­ m entet og regulære opprør blant a n n e t i K ro a tia , grep Alex­ ander 1. selv m akten i ja n u a r 1929 og innførte d ik tatu r. L andets p av n ble endret til Jugoslavia, forvaltningen ble sentralisert pg alle separatistiske bevegelser ble forbudt. E tter at A lexander 1. ble m yrdet i et a tte n ta t i M arseille i 1934 sam m en m ed den franske utenriksm inister Louis B arthou, ble A lexanders m indreårige sønn, Peter 2., hans etterfølger, mens prins P aul overtok statsroret. D ette førte til a t d ik ta tu re t etter hvert ble e rstatte t av en parlam entarisk regjering, og at pres­ set på m inoritetene ble mindre. I likhet m ed Polen og R om ania v a r Jugoslav ia en av Frankrikes sam arbeidspartnere i Ø st-E u ro p a. Jugoslavias politikk v a r dessuten bestem t av naboenes krav om grensere­ guleringer som førte til skarpe konflikter både m ed Italia, Ø sterrike og U n g arn . Det var i denne situasjon forsvarsalli­ ansen m ed Frankrike ble opprettet for å styrke landets stil­ ling, og de forhandlinger som ble ført m ed Frankrike d a Alex­ ander 1 . ble m yrdet, hadde også som m ål å styrke alliansen

Østerrikes «Anschluss»

199

med franskmennene. D et var av samme grunn Jugoslavia sluttet seg til B alkan-pakten i 1934. M en i slutten av 1930årene vokste tyskernes innflytelse i landet på grunn av et raskt økende handelssamkvem.

Ø s te r r ik e s « A n s c h lu s s » M otsetningene mellom Tyskland og Østerrike var blitt ytter­ ligere skjerpet etter nazistenes mislykte forsøk på å gripe m akten i juli 1934. M ordet på Dollfuss hadde gjort et sterkt inntrykk, og rettssaken mot kuppm akerne avdekket klart at det tyske nasjonalsosialistiske parti hadde stått bak og gitt kuppforsøket sterk støtte. Sam tidig styrket Østerrike sin stil­ ling overfor Tyskland som følge av Italias tilnærming til vest­ m aktene. Det resulterte i konferansen i Stresa i april 1935, der Italia, Frankrike og Storbritannia igjen bekreftet garantiene for Østerrikes selvstendighet. På den annen side gjenvant det nasjonalsosialistiske partiet sin styrke i løpet av vinteren 1935-36, og var fra 1936 igjen en betydelig faktor i Østerrike. M en Østerrikes internasjonale posisjon ble på kort tid ytterst vanskelig. Etiopia-krigen, som brøt ut i oktober 1935, medførte et brudd mellom Italia og vestmaktene, og i løpet av vinteren 1935-36 forverret forholdet seg ytterligere, blant annet på grunn av sanksjonene m ot Italia, som også førte til en tilnærming mellom Italia og Tyskland. Mussolinis for­ håndsløfte om ikke å sette seg im ot en remilitarisering av R hinland i mars 1936 var også et illevarslende tegn. D a Italia sommeren 1936 stod som den ubestridte seier­ herre i Etiopia-krigen, var tiden inne for østerrikerne til å finne et nytt grunnlag for sin eksistens som fri og selvstendig nasjon. Samme vår ble det derfor innledet forhandlinger med Tyskland, og den 1 1 . juli 1936 forelå det en avtale, som inne­ b ar at det skulle gjenopptas norm ale forbindelser mellom de to land. Tyskland og Østerrike forpliktet seg gjensidig til ikke å blande seg inn i hverandres indre anliggender. Avtalen førte ikke til noen virkelig avspenning i forholdet mellom Østerrike og Tyskland. De østerrikske nazister for­ sterket i løpet av 1937 sine anstrengelser for å få gjennomført en sammenslutning med Tyskland. D et var helt åpenbart at de stod i nær kontakt med m oderpartiet i Tyskland, som også støttet og dirigerte dem. I mangel på støtte utenfra og stilt overfor det økende press i landet, tok forbundskansler K u rt von Schuschnigg i februar 1938 initiativet til et møte med H itler i håp om å oppnå en avtale gjennom direkte forhandlinger. Det fant sted den 12.

Den elleve årgamle Peter 2. av Jugoslavia (1923-70) som over­ tok tronen etter mordet på faren, Alexander 1 den 9. oktober 1934 (se illustr. s. 105). Regjeringen ble ledet av hansformynder prins Paul, som i mars 1941 sluttet seg til Tremaktspakten, det vil si til Tyskland. Det ledet til et statskupp som er­ klærte den 18 år gamle Peter før myndig og erstattet formyrfderregjeringen med en regjering som nektet å godkjenne tyskernes krav. Det førtetil atTyskland mindre enn to uker senere angrep og okkuperte Jugoslavia. Peter 2. flyktet til Lon­ don og i november 1945 ble han avsatt som konge i Jugoslavia. Han dødesom forretningsmann i USA.

200

M o ttrag ed iensannen akt

Dr. Kurtvon Schuschnigg (18971977), den østerrikskejustis- og undervisningsminister som over­ tok stillingen som forbundskansler etter mordet på Dollfuss i 1934. Schuschnigg beholdt den diktato­ riske makt som hans forgjenger hadde skaffet seg, men møtte i løpet av kort tid store politiske vanskeligheter. Den tyskinspirerte nasjonalsosialistiske propaganda­ en -s o m krevde at Østerrike sluttet seg til Tyskland-økte i styrke sam­ tidig som støtten fra Italia ble redu­ sert i takt med Mussolinis tilnær­ ming til Hitler. Etterat Schusch­ nigg bletvungettil å kapitulere for Tysklands militære styrke i 1938, ble han fengslet. Han satt i konsentrasjonsleirtil krigens slutt i 1945.

februar, og under m øtet beskyldte H itler i sterke ordelag Schuschnigg og den østerrikske regjering for å ha brutt avta­ len av 11. juli 1936. H an forlangte store innrømmelser fra østerrikerne før forbindelsene mellom de to land kunne for­ bedres. D a Schuschnigg kom tilbake til W ien, imøtekom han i noen grad Hitlers krav, ved blant annet å utnevne A rthur Seyss-Inquart til innenriksminister. M ed ham som leder ven­ tet og håpet nå nazistene i Østerrike p å at det ville bli mulig å erobre regjeringsmakten i landet. U roen vokste raskt, kraf­ tig tilskyndet av nazistene etter direkte ordre fra Berlin. I løpet av kort tid var situasjonen nærmest uholdbar. Det virket som det bare var et tidsspørsmål før nazistene overtok m akten og Østerrike ble innlemmet i det tyske rike. I denne situasjon gikk Schuschnigg til et uventet og desperat skritt: D en 9. mars 1938 meddelte han at det ville bli holdt en folke­ avstem ning om landets selvstendighet. D en skulle avholdes allerede fire dager senere, den 13. mars. E n slik folkeavstemning som uten tvil ville gi et solid flertall for et fritt og selvstendig Østerrike, satte planene om en nazis­ tisk m aktovertakelse og en «frivillig» tilslutning til Tyskland i fare. H itler grep da også øyeblikkelig inn for å hindre folke­ avstemningen. Nazistene i Østerrike ble mobilisert, og de fikk frie hender til å skape gateuorden. Sam tidig ble det forlangt at Schuschnigg skulle gå av til fordel for Seyss-Inquart. Den tyske hær fikk ordre om å forberede en øyeblikkelig innmarsj i Østerrike. N atten til den 11. mars ble grensen mellom Tysk­ land og Østerrike stengt. En militæraksjon syntes um iddel­ b a rt forestående. I denne situasjon gav Schuschnigg etter for presset. Om form iddagen den 1 1 . mars bestemte han seg for å utsette fol­ keavstemningen. Senere samme dag innleverte han sin av­ skjedssøknad. M en den østerrikske president, Wilhelm Miklas, nektet stadig å etterkomme kravet om å utnevne SeyssIn q u a rt til forbundskansler. Til tross for at kravet nå ble fremført i ultim atum s form, nektet presidenten å gi seg. Seyss-Inquart grep da selv makten, og etter direkte ordre fra Goring bad han om at det snarest m ulig ble sendt tyske trop­ per til Østerrike for å opprettholde ro og orden. Hitler hadde im idlertid gitt hæren marsjordre før denne anmodningen nådde Berlin. De tyske styrkene gikk over grensen om morgenen den 12. m ars og besatte hele landet i løpet av kort tid. Folket hilste dem med jubel, samtidig som SS-avdelinger i samarbeid med østerrikske nazister gjennomførte en hensynsløs utrenskning

Østerrikes «Anschluss»

201

En av det østerrikske nazistpartiets plakater foran folkeavstemningen om en tilslutning til Tyskland eller ikke - som med meget kort varsel varsatttil den 13. mars 1938. Fol­ keavstemningen, som uten tvil ville ha gitt en klar majoritet for et selv­ stendig Østerrike, var utlyst av for­ bundskansler Schuschnigg den 9. mars som et mottrekk til Hitlers krav om en avtale som de facto ville gi nazistene makten i landet. Stilt overfor dette, valgte H itler å ta sjansen på en militæraksjon, og dagen førfolkeavstemningen skul­ le ha funnet sted, rykket tyske trop­ per over grensen og besatte Øster­ rike. Det såkaite/4r7sc/j/t/ss var der­ med etfaktum.

blant dem som tidligere hadde satt seg im ot en tilslutning til Tyskland eller til nazismen. Schuschnigg ble selv arrestert og ble sittende i konsentrasjonsleir til Hitlers fall i 1945. Flere av hans m edarbeidere led samme skjebne, mens andre begikk selvmord. Aksjonen mot Ø sterrike kom brått og var ikke planlagt av H itler i den form den ble gjennomført. Hitlers plan synes å ha vært en mer eller m indre lovlig overtakelse av det øster­ rikske nazistparti, som deretter skulle sette fram krav om at landet m åtte forenes med Tyskland. M en da Schuschnigg bestemte seg for en folkeavstemning, m åtte H itler slå til tid ­ ligere enn planlagt. O g det var ikke lenger mulig å skjule Tysklands aggressive politikk: Tyskerne var blitt tvunget til åpent å kreve Schuschniggs avgang, til å diktere valget av

202

M o ttra g e d ie n s annen akt

Tidlig om morgenen den 12. mars 1938 ble grensebommene mellom Tyskland og Østerrike hevet. Tyske tropper rykket inn. Under Niirnbergprosessen forsvarte Gdring aksjonen slik: «Det var ingen som kastet bomber mot oss - de kastet bare blomster.» Der de tyske trop­ pene rykket fram, samlet det seg virkelig mange mennesker, og ikke få hilste soldatene med entusiasme.

hans etterfølger og til å marsjere inn i Østerrike før den nye m akthaver hadde rukket å sende den tyske regjering en offisi­ ell anm odning om hjelp. Det var ikke bare de militære tiltak som i all hast m åtte improviseres i denne situasjonen. Også de diplomatiske for­ bindelsene med fremmede makter ble satt på prøve. Den viktigste av dem v ar Italia. H itler skrev et personlig, h å n d ­ skrevet brev til Mussolini kvelden før innm arsjen for å forvisse seg om hans samtykke. Mussolini svarte: «M in holdning er diktert av det vennskap mellom våre to land som aksen h ar beseglet.» Innm arsjen i Østerrike førte til britiske og franske protes­ ter. Men britenes protest ble i noen grad svekket av Cham berlains klare ettergivelsespolitikk, som noen dager tidligere hadde forårsaket A nthony Edens avgang som utenriksm inis­ ter. Det var bare Frankrike som i skarpe vendinger gikk imot Hitlers politikk. M en landets handlekraft var lam m et av en regjeringskrise, som førte til at Frankrike var uten regjering i

S u d ettyskern e i Tsjekkoslovakia

203

de skjebnesvangre dagene fra den 10. til 13. m ars 1938. Siden S to rb ritan n ia ikke reagerte kraftigere nøyde F rankrike seg m ed å gjenta sin forsikring til Tsjekkoslovakia om at det ville få støtte hvis det ble u tsatt for et angrep eller for angrepstrusler. Ikke engang her stod britene på Frankrikes side: I en tale den 14. m ars u nnlot C ham berlain å gi Tsjekkoslovakia noen form for garantier.

S u d e tty s k e r n e i T s j e k k o s lo v a k ia D a den østerrikske krisen nådde sitt høydepunkt om kvelden den 1 1 . mars, få tim er før de tyske styrkene gikk over grensen, h ad d e G oring en sam tale m ed den tsjekkiske am bassadør i Berlin. H an gav am bassadøren sitt æresord på at Tsjekkoslo­ vakia ikke hadde den m inste g runn til engstelse og at T ysk­ lan d ikke næret noen fiendtlige følelser overfor landet. Senere p å n atten gjentok h an sin forsikring, og la til at han nettopp h ad d e snakket m ed H itler og at h an derfor også kunne uttale seg på hans vegne. Etter at Østerrike i mars 1 938 var b litt innlemmet i Det tyske riket, ble den østerrikske nasjonalisten A rthur Seyss-lnquart (1 8 9 2 1946) utnevnt til riksstattholder og i 1 9 3 9 til riksministerfor Østerrike. Etter seieren over Polen fungerte han en tid som sjef forden polske administrasjon, men i 1 940 ble Seyss-lnquart rikskommissær for det okkuperte Nederland. Hans terrorregime der resulterte i en an­ klage for krigsforbrytelser ved Nurnbergprosessen. Han ble fu n netskyldig, døm ttil døden og hen­ rettet den 16. oktober 1 946.

204

M o t tragediens annen akt

M otstående side: Hitler og hans gamle kamerat og medarbeider Hermann Goring (til høyre) plan­ legger nye aksjoner. Hermann Goring (1 893-1946), som under Første verdenskrig var blitt kjent som en heltemodig flyger og mot slutten av krigen hadde vært sjef for den berømte Richthofeneskadren, sluttet seg til nasjonal­ sosialistene i 1922 og deltok i H it­ lers kuppforsøk i Munchen 1 923. Etter seiersvalget i 1 932 ble han president i Riksdagen og klarte takket være dette å få vedtatt den fullm aktslov som i mars 1933 gjor­ de H itle rtil Tysklands diktator. Som medlem av regjeringen og innenriksminister i Preussen, var Goring samtidig ansvarlig for u t­ renskningene av politiske mot­ standere og opprettelsen av de første konsentrasjonsleirene. I 1 935 ble han sjef for flyvåpenet og året etter også for en fireårsplan for opprustning. Det var da han lan­ serte slagordet «Kanoner i stedet for smør». I forbindelse med krigs­ utbruddet i 1 939 utnevnte Hitler ham o ffisielt til sin etterfølger, og etter flyvåpenets suksesser i Polen og Frankrike ble Goring riksmarskalk. U nderkrigenvarhan blant annet ansvarlig for deportasjonene av slavearbeidere til Tyskland og for å ha tatt initiativettil «Die Endlosung» (se s. 276 f). Under Nurnbergprosessen ble han dømt til døden som krigsforbryter, men unngikk galgen ved å begå selv­ mord den 1 5. oktober 1946.

M en allerede lenge før denne sam talen fant sted, hadde nasjonalsosialistene b lan t det tyske m in d retall i Tsjekkoslova­ kia - de såkalte sudettyskerne, som m ed sine 3,5 m illioner var landets største befolkningsgruppe e tte r tsjekkerne - ta tt kon­ tak t m ed m o d erp artiet i Tyskland. Selv om sudettyskernes leder K o n ra d H enlein og hans p a rti hadde fått støtte fra T yskland h eit siden 1935, hadde ikke dette påvirket Tsjekkoslovakias forbindelser m ed Tysk­ land fram til som m eren 1937. Sudettyskernes krav om like­ stilling m ed tsjekkerne - fremmet i F olkeforbundet i 1936 var overhodet ikke blitt berørt m ellom de to land. Like etter annekteringen av Ø sterrike økte den tyske akti­ viteten i Tsjekkoslovakia. Fire dager e tte r innm arsjen i Ø ster­ rike hadde den tyske am bassadøren i P ra h a en sam tale m ed H enlein. H er ble d et avtalt at det sudettyske p artiet i ett og alt skulle følge Tysklands utenrikspolitiske linje og adlyde ordre fra Berlin. T o uker senere, den 28. m ars, hadde H itler et m øte m ed H enlein, der han trakk opp retningslinjene for det sudettyske partiets politikk. H itle r frem holdt at H enlein p å sudettyskernes vegne skulle reise krav som den tsjekkiske regjering ikke kunne godta og stadig skjerpe kravene så de ikke kunne oppfylles. I overensstem m else med ordrene fra H itler satte H enlein fram en rekke krav p å en partid ag i K arlsb ad den 24. april 1938. H a n forlangte at sudettyskerne skulle ha full likestilling og selvstendighet, erstatning for alle tap de var blitt påført etter 1918 og frihet til åpent å erklære at de sluttet seg til «tyskheten» og den tyske verdensanskuelse. Hvis disse krave­ ne var blitt oppfylt, ville de i virkeligheten ha ført til at Tsjekkoslovakia ble delt i tre innbyrdes uavhengige deler en tsjekkisk, en tysk og en slovakisk. D et ville også h a ført til at den tyske del av landet fikk rett til å slutte seg til den to tali­ tære ideologien som hersket i T yskland. I løpet av m ai 1938 økte spenningen m ellom T yskland og Tsjekkoslovakia raskt. På grunn av rykter om tyske troppekonsentrasjoner besluttet den tsjekkiske regjering den 20 . m ai å mobilisere deler av hæren for å forsterke forsvaret langs grensen m ot T yskland. M en ryktene om en tysk m ilitær o p p ­ marsj var im idlertid helt grunnløse p å d ette tidspunkt. M en ute i E u ro p a - og i P raha - ble den tsjekkiske m obilise­ ringen likevel frem stilt som et bevis p å Tsjekkoslovakias styr­ ke, og - i den grad ryktene om de tyske m ilitære disposisjoner ble trodd - som en seier over trusselen fra T yskland. D erm ed bidrog episoden ytterligere til å sette fart i H itlers aggresjons­ politikk m ot Tsjekkoslovakia. «D et er m in ugjenkallelige

206

M o t tragediens annen a k t

Konrad Heniein (1898-1945), den sudettyske nazi-lederen som etter Munchen-avtalen og tyskernes innmarsj den 1. oktober 1938, ble rikskommissærog senere riksstattholder i de sudettyske områdene. Etter krigen ble han tatt til fange, men begikk selvmord før man rakk å stille ham for retten. Til høyre på bildet - halvveis med ryggen t i l ­ står Hans Frank (1900-46), en av SA-lederne som trofast støttet og fulgte Hitler heltfra kuppforsøket i Munchen i 1923. Etter okkupasjo­ nen av Polen i 1939 ble han generalguvernørforden del av landet som ble kalt Generalguvernementet Polen, og var i denneegenskap i høy grad ansvarlig for den terror som kjennetegnet regimet i dette området.

beslutning at jeg innen kort tid skal knuse Tsjekkoslovakia ved en m ilitær aksjon,» skrev H itler den 30. m ai i en instruks til øverstkom m anderende for hæren, m arinen og flyvåpenet, som fikk ordre om u m id d elb art å forberede et angrep p å Tsjekkoslovakia, den såkalte «grønne plan», Fall Griin. Slik situasjonen var, stolte Tsjekkoslovakia på støtte fra Frankrike og S torbritannia. G jennom sin utenrikskom m issær M aksim Litvinov hadde også Sovjetunionen erklært at de ville støtte tsjekkoslovakene. H a n foreslo i forbindelse m ed den tsjekkiske m obiliseringen i m ai 1938 at de franske, tsjek­ kiske og sovjetiske generalstabene skulle innlede forhandlin­ ger om en felles opptreden overfor trusselen fra T yskland. H a n bad i den forbindelse Frankrike om å forsøke å skaffe den røde arm é tillatelse til å passere gjennom Polen og R o m an ia, for å kom me Tsjekkoslovakia til hjelp hvis det ble nødvendig. M en både polakkene og rum enerne, som b etraktet sovjetrus­ serne —og ikke tyskerne - som sin potensielle fiende, avviste dette på det mest bestem te. E nda m er avgjørende for Tsjekkoslovakias sikkerhetspoli­ tiske situasjon var den britiske regjeringens innstilling. C ham berlains appeasem ent-politikk (se s. 91 f), som gikk u t p å å sikre freden ved å gi innrøm m elser n å r det gjaldt krav som lå innenfor ram m ene for folkegruppenes lokale selvråde­ rett, hadde bred tilslutning i store deler av det britiske folk. D et var også m ange, særlig i d et konservative partiet, som hadde større m istillit til Sovjetunionen og b etraktet sovjetrus­ sernes arbeid for en kom m unistisk verdensrevolusjon som den virkelige trusselen m ot fred. K am p en for verdensrevolusjo­ nen kom b lan t annet til uttrykk i støtten til de kom munistiske p artier ru n d t om i E uropa og i m ilitær hjelp til den sosialistis­ ke regjering i Spania. Sam m enlignet m ed dette virket tysker­ nes krav om en revisjon av de p y n k ter i V ersailles-traktaten som å p en b a rt stred m ot prinsippene om folkenes selvbestem ­ melsesrett, nærm est berettiget. V ed å gi etter overfor T ysk­ land, kunne m an også styrke fronten m ot Sovjetunionen og kom m unism en. M istilliten til britenes politikk kom også nå og da til u t­ trykk j M oskva: Stalin var overbevist om at C ham berlains politikk - som in n eb ar at T yskland ble sterkere og F rankrike stadig m er avhengig av S to rb ritan n ia - egentlig var rettet m ot Sovjetunionen, rap p o rte rte den am erikanske am bassa­ døren i M oskva etter en sam tale m ed den sovjetiske statssje­ fen. C ham berlains første skritt for å m øte krisen, som var u n d er rask utvikling m ellom T yskland og Tsjekkoslovakia, var å

Kapitulasjonen i Munchen

207

undersøke mulighetene for en løsning av de innenrikspolitiske motsetningene i Tsjekkoslovakia. H an gav den liberale politi­ keren lord W alter R uncim an i oppdrag å lede en uoffisiell britisk kommisjon, som skulle forsøke å megle mellom den tsjekkiske regjering og sudettyskerne. I begynnelsen av septem ber klarte Runcim an etter lang­ varige forhandlinger a bevege den tsjekkiske regjering til å gå med på praktisk talt alle de krav som Henlein hadde satt fram på partidagen i K arlsbad: Fullt indre selvstyre for sudettys­ kerne og Tsjekkoslovakias uttreden av enhver koalisjon som var rettet mot Tyskland. M en noen dager senere krevde H it­ ler i en tale full av hatefulle angrep m ot Tsjekkoslovakia, at landet omgående skulle avstå hele det om råde som var befol­ ket av sudettyskere, til Tyskland. Dagen etter avslo Henlein den tsjekkiske regjeringens forslag til en overenskomst og for­ langte unntakstilstanden i om rådet opphevet, sam t at tsjek­ kisk politi og militære ble trukket tilbake. Sam tidig sluttet han seg til Hitlers krav om at alle om råder med mer enn 50 prosent tysk befolkning straks skulle avstås til Tyskland. U roen i om rådet økte sterkt i denne perioden ikke minst på grunn av den tyske propagandaens voldsomme utfall mot tsjekkerne. E tter Hitlers tale den 12. septem ber og Henleins ultim a­ tum til den tsjekkiske regjeringen dagen etter, stod landet på randen av en borgerkrig. D et virket som om en tysk militær­ aksjon kunne ventes når som helst. K a p itu la sjo n e n i M u n c h e n C ham berlain ville for enhver pris unngå krig og tilbød seg derfor å komme til Tyskland for å forhandle med H itler om en løsning på Tsjekkoslovakia-spørsmålet. M øtet ble holdt allerede dagen etter, den 15. septem ber, på Berghof i Berchtesgaden. H er satte H itler fram sitt ultim atum - enten folke­ avstem ning eller krig. De ble enige om å følge prinsippet om selvbestemmelsesrett, og C ham berlain lovet å foreslå for franskmennene og tsjekkerne å løse spørsmålet om sudettyskernes statstilhørighet på denne m åten. Tsjekkoslovakias president Benes satte seg im idlertid imot det tyske kravet. Begrunnelsen var først og fremst at flestepar­ ten av de forsvarsanlegg som var reist langs grensen mot Tyskland lå i Sudetlandet. Hvis han gav avkall på dette om rådet, og det ville uunngåelig bli konsekvensen av en fol­ keavstemning, ville Tsjekkoslovakia bli liggende åpent uten m ulighet til å forsvare seg m ot Tyskland. Først etter at den britiske og franske regjering hadde truet med å overlate Tsjekkoslovakia til sin egen skjebne, bøyde regjeringen seg.

Lord Runciman (1870-1 9 4 9 ),den britiske skipsrederen og politikeren som i august 1938fikk det utakk­ nemlige oppdraget å lede en uoffi­ siell delegasjon med oppgave å megle mellom den tsjekkiske regje­ ringen og Konrad Henleins sudettyske parti. Med tanke på de krav partiet senere stilte - og som vi nå vet at de hadde ordre om stadig å øke-varoppgaven døm ttil å mis­ lykkes. Lord Runciman er herfotografert ved avreisen fra London den 2. august 1938.

208

M o t tragediens annen akt

Neville Chamberlain hilses ved ankomsten til Munchen den 29. september 1 938 av en æresvakt og mottas av Hitler (til venstre) og Joachim von Ribbentrop (til høy­ re). Innbydelsen til konferansen var sendt av Hitler den 28. september-altså dagen fø r-o g nådde Chamberlain mens han stod på ta­ lerstolen i det britiske parlamentet. På stående fot besluttet han seg for åtakkejatil å delta ienfiremaktskonferanse i Munchen. Det ble med andre ord svært knapp tid til å forberede seg på britisk og alliert side.

Samme dag som Benes i en radiotale offentliggjorde beslut­ ningen om å gi etter for tyskernes krav - den 22 . septem ber m øtte C ham berlain igjen Hitler, denne gang i Bad Godesberg ved R hinen. Cham berlain hadde oppfylt alle de krav H itler hadde stilt i Berchtesgaden. Likevel var ikke rikskansleren fornøyd. H an forlangte nå at tyske tropper skulle beset­ te Sudetlandet senest den 1. oktober og avviste enhver tale om erstatning for de tsjekkiske naturressurser og statseiendom ­ m er som derm ed ville tilfalle Tyskland. U nder disse om sten­ digheter ble det av praktiske grunner umulig å gjennomføre en folkeavstemning før landet var okkupert av Tyskland. H itler sam m enfattet sine krav i et ultim atum som innebar at tyske tropper ville besette Sudetlandet den 1. oktober, overta alt militært utstyr og alle industrianlegg som lå innenfor dette om rådet uten noen form for erstatning. Intet m åtte fjernes eller ødelegges. Alternativet var krig, sa Hitler. Alle Chamberlains forsøk på et kompromiss var forgjeves. Krisen gikk nå raskt mot et klimaks. Den 25. septem ber ble det i Tsjekkoslovakia opprettet en nasjonal samlingsregjering som gjorde et siste forsøk på å bevege britene til å sette seg im ot de tyske kravene og til å få H itler til å m oderere dem. M en H itler var umedgjørlig. Den 26. septem ber holdt han igjen en stor tale, der han betegnet Benes som en forbryter og krigshisser, sam tidig som han erklærte at det eneste som kun­ ne redde freden var å godta tyskernes ultim atum betingelses­ løst. På Mussolinis initiativ møttes V est-Europas ledende stats­ m enn i M unchen tre dager senere, den 29. september. For-

Danzig og Polen

209

u ten H itler og M ussolini deltok C h am b erlain og Frankrikes statsm inister E douard D aladier. H itler stod fast på sine krav, og gjentok det u ltim atum han hadde stilt i B ad Godesberg og i sin tale tre dager senere. C ham berlain og D aladier bøyde raskt unna. Tsjekkoslovakia som ikke en g an g hadde fått være m ed p å konferansen, fikk forkynt storm aktenes beslutning og rettet seg etter d ik tatet under protest. D en tsjekkiske regje­ ring fastslo at dette d ik tat innebar at forsvarsanlegg og krigs­ m ateriell for m illiarder falt i tyskernes h en d er. D en 1. oktober rykket tyske tro p p er in n i Tsjekkoslovakia og besatte Sudetlandet. D et ble aldri holdt noen folkeavstem­ ning. H itler stod som seierherre, selv om h an m idlertidig m åtte gi opp planene om straks å erobre hele Tsjekkoslova­ kia. H a n hadde tvert im ot - i et tillegg til M unchen-avtalen - uttrykkelig forpliktet seg til å g a ra n tere Tsjekkoslovakias nye grenser.

D a n z ig o g P o le n D en 15. m ars 1939 rykket tyske tro p p e r over grensen til Tsjekkoslovakia og okkuperte resten av lan d et. Derm ed h a d ­ de H itle r åpent b ru tt avtalen som var in n g å tt i M iinchen et h alv t år tidligere. R eaksjonen m ot okkupasjonen av resten av Tsjekkoslova­ kia v a r voldsom i alle dem okratiske land. H itle r hadde m istet sin troverdighet. H ans erobringspolitikk begrenset seg ikke lenger til en revisjon av V ersailles-traktaten og en innlem m el­ se av de tyske m inoriteter utenfor rikets grenser. Den hadde

I slutten av september 1 938 nådde urolighetene i Sudetlandet sitt k li­ maks. Frikorpsene ble mobilisert av Henlein og hans nazister og ble hilst med jubel, Sieg-Heil-rop og Hitler-hilsen av den tyskspråklige befolkning. Sammenstøt mellom tsjekkisk politi og militære - noen steder med dødsofre-skjerpet spenningen ytterligere.

210

M o t tragediens annen a k t

'v

Treavdeltakerne i Munchenkonferansen den 29. september 1938. M ussolini hilser på den franske statsministeren Eduard Daladier. Hitler og tolken Paul Schmidtsees i bakgrunnen. På andre versjoner av dette fotografiet har man retusjert bort tolken og erstattet ham med statsminister Chamberlain, som var den fjerde deltakeren i Munchen-konferansen.

avslørt seg som en klar m aktpolitikk som siktet m ot et re n t tysk herredøm m e i E uropa. Noen dager etter innm arsjen i Tsjekkoslovakia gikk tyske styrker fra Ø st-Preussen over grensen til L itauen og okkuper­ te det såkalte M em el-om rådet og byen M em el. Befolkningen i om rådet v ar hovedsakelig tysk, og i V ersailles-traktaten v a r det blitt stilt un d er internasjonal adm inistrasjon, men ved et kupp var det blitt innlem m et i L itau en i 1923. I henhold til den såkalte M em elkonvensjonen b eholdt om rådet im idlertid indre selvstyre, selv om det statsrettslig sett tilhørte L itauen. En stor del av innbyggerne ønsket im idlertid tilslutning til Tyskland. D a L itauen stod uten m ilitære m aktm idler, og ingen av storm aktene hadde m ulighet til å gripe inn, v a r det ingen av M em elkonvensjonens signatarm akter som satte seg im ot a t M em el ble innlem m et i T yskland den 22. m ars 1939. D anzig - den store tyske handelsbyen ved Wisfas utløp i Østersjøen - befant seg i en lignende situasjon som M emel. I henhold til V ersailles-traktaten v ar D anzig med nærm este omegn en fristat u n d er Folkeforbundets beskyttelse. D en v ar

Danzig og Polen

forent m ed Polen gjennom en tollunion, og kunne ikke forenes med T yskland u ten Folkeforbundets godkjenning. N asjonal­ sosialistene hadde h a tt flertall i byens Volkstag siden 1933 og behersket dens regjering, senatet. F ra 1936 ble alle p a rtier u n n ta tt det nasjonalsosialistiske forbudt, og senatets politikk ble i alt vesentlig sam ordnet med Tysklands. Trass i pakten m ed Polen fra 1934 hadde H itler aldri o p p ­ gitt kravet om at D anzig skulle gjenforenes m ed T yskland. I oktober 1938, like etter M iinchen-avtalen, reiste tyskerne kravet m ed fornyet styrke. E tter okkupasjonen av hele Tsjekkoslovakia i m ars 1939, ble det igjen frem m et - og n å i en atskillig skarpere tone. Polens utenriksm inister JåzefB eck avviste im idlertid b lan k t de tyske kravene og erklærte a t enhver endring av D anzigs status ville bli b etra k te t som et angrep på Polen og føre til krig. Beck hadde sterk støtte for sin faste politikk i S to rb ritan n ia. Den britiske opinion forlangte nå at det ble satt en stopper for den ettergivende politikk og at det ble ta tt et k lart stan d p u n k t m ot Hitlers politikk. Som en konsekvens av dette og stilt over­ for en u m id d elbar trussel om tysk innm arsj i D anzig, sa C ham berlain i U n d e rh u se t den 31. m ars 1939 a t S to rb rita n ­ nia følte seg forpliktet til å støtte Polen m ed alle m idler hvis den polske regjering p å noen m åte m ente at landets selvsten-

211

Barn med hakekorsflagg og voksnesom hever armen til Hitlerhilsen ønsker de tyske troppene velkommen til Brno den 1 5. mars 1939. Tyskerne rykket da inn i de deler av Tsjekkoslovakia som ifø l­ ge M iinchen-avtalen ikke skulle besettes. Bildet, som er et tysk propagandabilde, skildrer ikkesannheten. Majoriteten av det tsjekkis­ ke folk m ottok tyskerne med fo r­ bitrelse og avmektig sinne. Hitler brøt ved okkupasjonen av Tsjek­ koslovakia Munchen-avtalen og demonstrerte for all verden at hans politikk ikke begrenset seg til å samle alle tysktalende innenfor Stor-Tysklands grenser, men at han var en erobrer som ønsket å vinne makten i hele Europa.

dighet var truet. Britene hadde derm ed gitt polakkene en ensidig og ubetinget garanti. Eller som H itler tolket det, gitt den polske regjering carte blanche til å fortsette sin uforson­ lige politikk overfor T yskland. Sett utenfra ble im idlertid ikke H itlers reaksjon så voldsom som ventet. D en britiske garantien til Polen ble tiet ihjel i tysk presse. D erim ot gav H itler den 3. april krigsm akten o rdre om å forberede et angrep p å Polen, den såkalte «Plan Weiss» som hadde som m ål å knuse de militære styrker og okkupere la n ­ det. Situasjonen i E u ro p a forverret seg ytterligere da M ussolini langfredag den 7. april besatte A lbania og forente det m ed Italia. N å grep USAs president Franklin D. Roosevelt inn. I et budskap til H itler og Mussolini anm odet h an dem om å gi bindende løfter om ikke å angripe en rekke navngitte nasjo­ ner de nærm este ti år. De nevnte nasjoner v ar naboer m ed eller hadde nære forbindelser med T yskland og Italia. Den 28. april holdt H itler en tale, d er h a n i opprø rte ven­ dinger tilbakeviste enhver tanke om at T yskland skulle ha p laner om å gå til angrep p å noen av sine naboland. For y tte r­ ligere å understreke dette, tilbød han seg straks å inngå ikkeangrepspakter m ed sam tlige av de land Roosevelt h ad d e nevnt - et tilbud h a n u tn y ttet til et stort p ro p ag a n d an u m m er. Av alle de nordiske land som fikk d ette tilbudet, v a r det bare D anm ark som svarte ja til forhandlinger, og den 31. m ai

1939 ble det in n g å tt en ikke-angrepspakt m ellom D an m ark og Tyskland. H itler b en y ttet sam tidig anledningen til å gjenta kravet om en innlem m else av D anzig og om fri ad g an g til Ø st-Preussen gjennom den polske korridor. H an sa at T yskland til gjen­ gjeld var villig til å godta de eksisterende grenser m ellom T yskland og Polen og slutte en 25-årig ikke-angrepspakt m ed polakkene. M en Polen avviste tilbudet. O m tre n t sam tidig hevdet H itler at de gjensidige polsk-britiske garantiene var uforenlige m ed den polsk-tyske ikke-angrepspakten fra 1934 og erklærte at h an derfor oppfattet den som ikke-eksisterende. M ed sam m e begrunnelse sa han sam tidig opp den flåteavtalen h an h ad d e in n g ått m ed britene i 1935. K o rt etter H itlers tale den 28. april begynte den tyske p ro ­ p ag an d aen å h am re løs p å Polen. I stadig stigende tem po og styrke ble de polske m yndigheter og det polske folk i løpet av som m eren 1939 beskyldt for overgrep og vold m ot landets tyske m indretall. H itler hadde tatt sin beslutning: «Plan Weiss», an g rep et p å Polen, skulle gjennom føres senest høsten 1939. D en aktuelle oppgave var å få skapt en diplom atisk gunstig utgangsposisjon.

H it le r - S t a lin - p a k te n På den 18. partikongressen den 10. m ars 1939 hadde S talin i skarpe ordelag kritisert vestm aktenes appeasem ent-politikk, og at de derm ed h ad d e oppgitt prinsippene om kollektiv sik­ kerhet og solidarisk opptreden m ot en angrepsm akt. I en slik situasjon m ente Stalin det m åtte være Sovjetunionens poli­ tikk å få skapt vennskapelige forbindelser m ellom alle frem ­ m ede m akter og ikke la seg trekke inn i noen konflikt. D a H itler noen d ager senere okkuperte Tsjekkoslovakia, og det syntes å foreligge en trussel både m ot Polen og R o m a ­ nia, foreslo den sovjetiske utenrikskom m issær M aksim Litvinov a t det skulle innledes forhandlinger m ed F rankrike og S to rb ritan n ia for å få opprettet en felles front m ot H itler. M en både Polen og R o m an ia avslo å delta i et m ilitæ rt sa m ar­ beid m ed Sovjetunionen. E tter at situasjonen var blitt ytterligere tilspisset ved M emels innlem m else i Tyskland og Italias innm arsj i Al­ bania, tok F rankrike og S torbritannia i april 1939 initiativet til nye forhandlinger m ed sovjetrusserne. Sovjetunionens svar kom den 18. april i form av et forslag til en gjensidig bistands­ pakt m ed vestm aktene. D ette var o p p tak ten til langvarige forhandlinger, som dels var preget av britenes uvilje m ot å

binde seg til en gjensidig p ak t med Sovjetunionen, dels av de truede sm åstatenes m istenksom het overfor russerne. De viste motvilje m ot å la d en røde arm é - selv om den v a r en alliert - m arsjere inn i lan d et, og disse holdningene la hin d rin g er i veien for et positivt resultat. Sam tidig m ed forslaget om et forbund m ed vestm aktene hadde den sovjetiske am bassadøren i Berlin la tt den tyske regjering forstå at Sovjetunionen var interessert i å bedre for­ holdet til T yskland. D enne invitten ble ytterligere u n d erstre­ ket av at den vestm aktsorienterte Litvinov den 3. m ai ble erstattet av V jatsjeslav M olotov i stillingen som utenrikskom missær. I løpet av som m eren arbeidet sovjetrusserne energisk for å utvide forbindelsene m ed Tyskland, særlig p å det h a n ­ delspolitiske om råde. I slutten av ju li 1939 benyttet den tyske utenriksledelsen seg av de m uligheter som åp n et seg under handelsdrøftingene m ed russerne. M ed stor m ålbevissthet tok tyskerne m idt i august initiativet til forhandlinger m ed Sovjetunionen om en avtale. De førte raskt til resultater. Den 23. august ble det undertegnet en ikke-angrepspakt mellom T yskland og Sov­ jetunionen i M oskva. De to land forpliktet seg i denne avtalen til ikke b are å avstå fra enhver fiendtlig han d lin g m ot hverandre, m en også til ikke å delta i noen m aktgruppering som var rettet m ot den annen part. H itler h a d d e derm ed fått frie h ender til å angripe Polen uten å risikere en krig m ed Sovjetunionen. D et hørte im idlertid også en hemm elig tilleggsprotokoll m ed til ikke-angrepspakten. Den inneholdt en langt m er vidtrekkende politisk avtale enn det som u m id d elb art gikk fram av den offentliggjorte delen. T illeggsprotokollen ble først kjent langt senere. D en skisserte en oppdeling ikke bare av Polen, m en av hele Ø st-E uropa. H er ble F inland, E stland og L atvia i nord og Bessarabia i sørøst lagt innenfor den sov­ jetrussiske interessesfære. Den tysk-sovjetrussiske pakten hadde også et viktig avsnitt om økonomi i tillegg til de territoriale bestem m elser. I h en ­ hold til avtalen skulle T yskland få m ulighet til å inngå imp ortkontrakter av vital betydning hvis landet skulle kom m e i krig med vestm aktene. M eldingen om den tysk-russiske ikke-angrepspakten slo ned som en bom be. I 1930-årenes E uropa syntes m an ikke bare at en pakt m ellom d et nazistiske T yskland og d et kom ­ munistiske R ussland v ar utenkelig, det var aldeles uforståe­ lig. I hele m ellom krigstiden hadde m otsetningene m ellom fascisme og kom m unism e vært hovedskillelinjene i praktisk

H itler-S talin-pakten

215

Den britiske karikaturtegneren David Lowssyn på ikke-angrepspakten mellom Hitler og Stalin, med offeret Polen liggende midt i mellom dem. Replikkenetil tegnin­ gen er lett fordreide sitater fra hen holdsvis Hitlers og Stalins tidligere uttalelser. Hitler hilser Stalin med ordene: «Jordens avskum, skulle jeg tro», mens Stalin svarer «Ar­ beidernes jævla snikmorder, for­ moder jeg.»

talt alle indre og ytre konflikter. M ange steder hadde dette m otsetningsforholdet gitt seg voldsomme utslag, som for ek­ sempel i kampene mellom kom m unister og nazister i Tysk­ land i 1920-årene og begynnelsen av 1930-årene. U nder bor­ gerkrigen i Spania 1936—39 var sosialister og kommunister fra hele verden gått sammen under folkefrontens fane for å be­ kjempe den fascisme som åpenlyst m ottok støtte fra Italia og Tyskland. Et sam arbeid mellom Tyskland og Sovjetunionen var mot denne bakgrunn totalt uforståelig. I ettertid virker den tysk-sovjetrussiske pakten fra 1939 mer forståelig. Begge nasjoner hadde en åp en b ar interesse av å få revidert de grenser som var trukket i E uropa etter Første verdenskrig. For Tyskland innebar pakten at landet kunne angripe Polen uten fare for at det ville føre til krig med Sovjet­ unionen. Polen hadde derm ed mistet den eneste forbunds­ fellen som kunne ha gitt en effektiv m ilitær hjelp. Dessuten gav avtalen med Sovjetunionen store økonomiske fordeler hvis angrepet på Polen - trass i den tysk-sovjetiske pakten, og m ot Hitlers formodning - likevel skulle føre til krig med vest­ m aktene og dermed til en blokade av Tyskland. For Sovjet-unionen var pakten med Tyskland en m ulighet til å komme ut av den utenrikspolitiske isolasjon som landet hadde m åttet leve med i hele mellomkrigstiden. V idere åpnet avtalen m u­ ligheter for sovjetrusserne til å flytte fram sine stillinger og skape en ytre forsvarssone innenfor landets såkalte interesse­ sfære. Dessuten vant Sovjetunionen tid til en militær reorga­ nisering og opprustning hvis landet kunne holde seg utenfor en krig mellom de kapitalistiske storm akter.

216

M o t tragediens annen akt

Motstående side: M ussolini og Hitler mottar folkets hyllest under Mussolinis besøk i Berlin i septem­ ber 1937. Det politiske samarbei­ det mellom de to diktatorene fikk sin begynnelse da Tyskland støttet Italia og nektet å delta i sanksjone­ ne mot landet under Etiopia-krigen 1935-36. Samarbeidet ble videre utviklet gjennom deres felles støtte til Franco under Den spanske bor­ gerkrig og blefasttømret i den så­ kalte Stålpakten som ble underteg­ net i Berlin den 22. mai 1939.

K r ig s u tb r u d d e t Den 22. august 1939, dagen før den tysk-russiske ikke­ angrepspakten ble undertegnet i Moskva, gjorde Hitler de øverstkom m anderende for krigsmakten kjent med sine pla­ ner. E tter å ha redegjort for motivene for pakten, fremholdt han at det var svært lite sannsynlig at vestmaktene ville gripe inn mot en tysk militær aksjon i Polen. M en om det likevel skulle skje, ville Storbritannia og Frankrike på dette tids­ punkt ikke ha noen mulighet til å beseire Tyskland, verken ved en blokade eller ved en offensiv i vest. Tidspunktet for angrepet på Polen ble foreløpig fastsatt til lørdag morgen den 26. august. Tyskland stod im idlertid ikke alene. Sam arbeidet med Italia innenfor ram m ene av den såkalte Berlin-Roma-aksen var blitt ytterligere styrket i 1938-39. Den 22. mai 1939 var sam holdet blitt befestet i en vennskaps- og bistandspakt, den såkalte Stålpakten. H er ble det blant annet slått fast at hvis et av de to land kom i krig med en annen m akt, skulle for­ bundsfellen tre støttende til med alle tilgjengelige militære maktmidler. I et tillegg til traktaten, som inneholder en rede­ gjørelse for hva Hitler og Mussolini hadde avtalt i forbindelse med undertegnelsen av Stålpakten, erklærte imidlertid Musso­ lini at Italia m åtte få tid til å forberede seg. Først mot slutten av 1942 kunne italienerne garantere at landet var i stand til å oppfylle forpliktelsene om å gå til krig mot de «plutokratiske» nasjoner. Før eller senere var en krig med dem uunngåelig. H itler skriver i et brev til Mussolini den 25. august 1939 at situasjonen på grensen mellom Tyskland og Polen nå var blitt så spent at fiendtlighetene kunne bryte ut når som helst. Mussolini svarte straks at hvis et tysk angrep på Polen førte til at Storbritannia og Frankrike gikk til m otangrep mot tys­ kerne, kunne Italia bare støtte Tyskland hvis det øyeblikkelig fikk store m engder krigsmateriell og råvarer. H an understre­ ket at det på m øtet i mai 1939 ikke hadde vært tale om krig før i 1942, og at Italia for øyeblikket ikke var i stand til å gripe inn i overensstemmelse med planene. Sam tidig gav Cham berlain i London uttrykk for at britene stod fast ved sine løfter til Polen. For ytterligere å understreke dette, undertegnet Storbritannia og Polen en gjensidig bi­ standspakt den 25. august. Samme dag la H itler i Berlin fram et forslag til en politisk overenskomst mellom Tyskland og Storbritannia, ettersom det polske spørsmål var blitt løst etter de retningslinjer han hadde trukket opp. Samtidig gav den militære overkom m an­ do den endelige ordren om angrepet på Polen neste morgen.

218

M o t tragediens annen akt

Hermann Goring og Erich Raeder fotografert noen få dager før krigs­ utbruddet høsten 1939. Goring hadde siden 1 936 vært øverste ieder av opprustningen og sjef for Luftwaffe. Raeder var ansvarlig for den såkalteZ-planen og forden langsiktige planleggingen avden tyske strategi og sjef for marinen. Deres årelange forberedelser skulle om få dager settes på sin avgjøren­ de prøve.

O m etterm iddagen fredag den 25. august fikk H itler dels m elding om at Ita lia ikke var b eredt til å stille opp i en krig m o t britene og franskm ennene, dels a t Storbritannia tidligere sam m e dag hadde u n d erteg n et bistandstraktaten m ed Polen og altså utvilsom t ville kom me polakkene til hjelp. I denne situasjonen tilbakekalte H itler angrepsordren sent p å e tte r­ m iddagen til tross for a t d et v ar forbundet med store p ro b le­ m er å avbryte den oppm arsj som allerede var påbegynt. De m ilitære styrker som h ad d e forlatt sine forlegninger og v ar p å vei m ot den polske grensen, ble kalt tilbake. D et ble fra ulike hold gjort forsøk p å å få til en fredelig løs­ ning på konflikten m ellom T yskland og Polen. A ppeller fra b åd e Roosevelt og pave Pius 12. om besindighet og fred, ble overhørt. Frankrikes statsm inister E douard D aladier h e n ­ vendte seg på nytt til H itler i et brev den 26. august m ed en henstilling om å finne en fredelig løsning på Danzig-konflikten og tilbød seg sam tidig å tre inn som megler. F ra britisk side ble det gjort forsøk p å å bevege Tyskland og Polen til å føre direkte forhandlinger om en fredelig løsning på krisen. M ussolini prøvde å overtale H itler til å gå med på det britiske forslaget, sam tidig som h an forsøkte å gjøre det så akseptabelt som mulig for H itler. D en 29. august erklærte H itler at han var villig til å for­ han d le i overensstemmelse m ed det britiske forslaget, m en forlangte at en polsk forhandler, u tsty rt med alle nødvendige fullm akter, øyeblikkelig innfant seg i Berlin. Den polske regje­ ring avslo im idlertid å forhandle p å Hitlers betingelser og foreslo i stedet et m øte i et nø y tralt land eller i Italia, slik a t forhandlingene k unne foregå på like vilkår. V ed m idnatt n a tte n mellom den 30. og 31. august ble den britiske am bassadøren, Neville H enderson, innkalt til et m øte m ed R ibbentrop. H a n gjorde m untlig rede for T ysklands endelige forslag til en løsning av D anzig-spørsm ålet og den polske korridor. D a H enderson bad om å få forslaget, et o m ­ fattende dokum ent m ed 16 punkter, i skriftlig form, ble d ette avvist av R ibbentrop. H a n nektet også å tilkalle den polske am bassadøren. D agen etter - den 31. august - ble de tyske kravene offent­ liggjort. De gikk b la n t an n et u t p å a t Danzig u m id d e lb art skulle innlemmes i T yskland, og at en folkeavstem ning skulle avgjøre om den polske korridor skulle tilhøre T yskland eller Polen. E tter sterkt press fra britisk og fransk side erklærte den polske utenriksm inister Beck at h an v a r beredt til å fortsette m eningsutvekslingen m ed den tyske regjering på g ru n n lag av de frem lagte krav, m en d et m åtte ikke oppfattes som om h a n

på forhånd var klar til å imøtekomme kravene. D a den polske am bassadøren i Berlin sent på etterm iddagen den 31. august ble m o ttatt av R ibbentrop for å meddele ham Becks forslag, ble han avvist med den begrunnelse at h an ikke hadde de forhandlingsfullm akter som tyskerne hadde forlangt. På dette tidspunkt hadde Hitler allerede gitt ordre om å angripe Polen neste morgen. Krigen var derm ed uunngåelig. I Riksdagen 1. septem ber 1939 erklærte H itler at han hadde fulgt den britiske anm odningen om forhandlinger og u ta r­ beidet et forslag til et grunnlag for disse forhandlingene. Den polske regjering hadde imidlertid, ifølge H itler, avslått å sen­ de en forhandler med de nødvendige fullm akter. Tyskland hadde derfor sett seg tvunget til å avbryte forhandlingene og gripe til våpen. Tre dager senere, søndag den 3. septem ber 1939, erklærte Storbritannia og Frankrike Tyskland krig på grunn av angre­ pet på Polen.

Tyske soldater hever grensebommen og rykker inn i Polen tidlig om morgenen den 1. september 1939. Storkrigen var et faktum.

Krig i Europa

Motstående side: Startskuddet til det som utviklet seg til Annen ver­ denskrig ble avfyrt i grålysningen den 1. september 1939. Mellom­ krigstidens vaklende fred ble brutt da Hitlers panseravdelingerrullet inn overgrensen til Polen og på knappe fjorten dager erobret hele den vestlige delen av landet. Ut­ trykket BHtzkrieg - lynkrig - opp­ stod etter at man hadde opplevd angrepene på byer som Poznan, Krakow og Gdynia som ble rammet som ved et lynnedslag. De polske styrkene som i fredstid omfattet 370 000 mann, kunne utvides til tre millioner mann ved å mobilisere reservene. Men man nådde ikke det, og den polske hærs stolthet, de elleve kavaleribrigadene ble meiet ned av de tyske panseravde­ lingene. Etter litt over en måned var det hele overstått. Storbritannia og Frankrike, som den 3. september hadde gått inn i krigen for å støtte Polen, iakttok lammet og på av­ stand det som skjedde i øst.

D e t p o lsk e f e lt t o g e t Tidlig på m orgenen fredag den 1. september 1939 gikk tyske tropper over den polske vestgrensen. Samtidig trengte en armégruppe fra det tyske Øst-Preussen inn i Polen. D et pols­ ke forsvaret var gruppert nær vestgrensen med en offensiv reserve um iddelbart bak seg. Troppenes bevegelighet var svært liten. I ettertid står det klart at polakkenes grunntaktikk var et feilgrep; den bygde på forestillingen om at det skulle være mulig å gjennomføre raske m otangrep mot de tyske ang rip er­ ne. De tyske m otoriserte troppestyrkenes og de lette panserstyrkenes angrepshastighet førte imidlertid til at de polske enhetene raskt m istet kontakten med hverandre. Dessuten opererte det tyske luftvåpen sammen med panserdivisjonene. Dertil kom at det ble skapt fullstendig kaos i forsvarernes signalkorps på grunn av falske meldinger, sendt av tyskerne over det polske kom m unikasjonsnettet. Tyskernes m ålsetting var raskest mulig å slå en kile rett inn i Polens hjerte, W arszaw a, samt å stenge de polske styrkene inne vest for W ista ved en omringningsmanøver. Hele den tyske angrepsoperasjonen ble gjennomført i løpet av et par uker, selv om polske styrker her og der gjorde h å rd ­ nakket m otstand så sent som i oktober. Den 17. septem ber brøt russerne inn fra øst i overensstemmelse med den tysksovjetiske paktens hemmelige klausul, og den 5. oktober falt den siste polske stilling. Polens skjebne var beseglet. For om verdenen virket det tyske felttoget i Polen som en militær styrkeprøve mellom en m oderne og en foreldet arm é. Blant annet ble polakkenes kavaleriavdelinger frem hevet som håpløst antikverte sammenlignet med de tyske pansertroppene. Bedømmelsen av så vel den tyske som den polske krigsm ak­ ten var im idlertid noe overdreven. Den tyske opprustningen var langt fra avsluttet. Luftvåpenet var riktig nok vel utbygd, men til bakkeoperasjonene hadde tyskerne bare lette, raske stridsvogner. D et er sant at polakkene overvurderte sin egen militære slagkraft, selv om motoriseringen av en del polske

222

Krig i Europa

Tyske bombefly av typen Stuka og Heinkel fra Gorings Luftwaffe brakte død og ødeleggelse med seg. Her er det gått ut over en for­ svarsløs polsk landsby. Fotogra­ fiet, som viser innbyggernes for­ gjeves kamp mot flammene, er fra midten av september 1939.

En avisgutt i London bringer ny­ heten: «The World Wardeclared official» den 3. september 1939.

avdelinger var påbegynt, og det fantes store infanterireserver utover de 40 mobiliserte divisjonene. H itler hadde tatt manglene ved utrustningen på tysk side med i betraktningen. Etter hans m ening var det ikke nødven­ dig å ha hele den tyske krigsmaskinen ferdig til angrepet på Polen. D et prinsippet Hitler fulgte, kan sammenfattes i to krav: avgrensing av de militære operasjoner til bare en front - og stor hastighet. Den såkalte lynkrigen var ikke minst vik­ tig ettersom raske om ringningsoperasjoner med lette panser­ avdelinger dypt inne på fiendtlig territorium med sikkerhet ville ha stor moralsk og psykologisk effekt på m otstanderen. H itler hadde ikke regnet med noen særlig alvorlig reaksjon fra vestmaktenes side i forbindelse m ed felttoget i Polen. Deres svar kom imidlertid allerede på krigens tredje dag. Den 3. septem ber erklærte Storbritannia og Frankrike Tyskland krig. Storkrigen hadde rammet E uropa. T re m åneder senere nådde den Norden.

D e n fin s k e v in te r k r ig e n Den 30. novem ber 1939 angrep Sovjetunionen Finland. Før angrepet hadde det vært ført flere harde forhandlinger mel­ lom den sovjetiske ledelsen og en finsk forhandlingsdelegasjon i Moskva. Den 5. oktober hadde Finland m o tta tt et krav om forhand­ linger fra de sovjetiske lederne som ville diskutere «konkrete politiske spørsmål». Molotov og Stalin, som personlig deltok i forhandlingene - på finsk side deltok verken statsministeren

Den finske vinterkrigen

223

eller utenriksm inisteren - uttrykte til å begynne med en i og for seg ventet russisk interesse for Finskebukta og for Leningrads sikkerhet. Deres krav til Finland var: «Finland skulle la Sovjetunionen forpakte Hango i 30 år.Videre skulle øyene lengst inne i Finskebukta overlates til Sovjetunionen. Den langt fremskutte grensen ved Leningrad skulle flyttes tilbake slik at byen i det minste kom utenfor skuddhold av artilleribeskytning. En grensejustering på Fiskerhalvøya i Petsamo-området skulle foretas slik at den finske vestre delen av halvøya tilfalt Sovjetunio­ nen.» Som erstatning for en eventuell finsk im øtekom m enhet på disse punktene skulle Sovjetunionen overlate Finland et om råde av det sovjetiske K arelen som tilsvarte om trent et dobbelt så stort landom råde som det russerne hadde krevd av Finland. Den finske sjefsforhandleren Ju h o Paasikivi og hans medforhandler, den sosialdemokratiske Våino T anner, ble tre ganger tvunget til å avbryte forhandlingene for å innhente instrukser fra sin egen regjering. Innen denne fantes det flere som ikke tok de sovjetiske kravene på alvor, og regjeringen holdt fast ved sin avvisende holdning. I m idten av novem ber var det klart at det ikke lenger var mulig å få til en overenskomst. Nå var det de militæres tu r til å ta hånd om saken, som Molotov sa. Den 30. november 1939 bom bet russerne en rekke av F in­ lands større byer og rykket samtidig over grensen. Invasjonen fant sted på fem frontavsnitt: D et karelske neset, om rådet like nord for Ladoga, Suomussalmi, Salla og lengst m ot nord i Petsamo-området. De sovjetiske styrkene - til sammen cirka 30 divisjoner - var i stor grad m otorisert og forsterket med stridsvogner. D et fins­ ke forsvaret bestod av cirka ni divisjoner som var våpenmessig dårlig utrustet, og dessuten manglet panservern. På D et ka­ relske neset, hvor det åpne terrenget og de tilfrosne sjøene skapte ideelle forhold for de sovjetiske stridsvognene, ble de finske forsvarerne flere ganger grepet av panikk under de sovjetiske panserfremstøtene. M annerheim linjen, det vil si det finske festningsanlegget mellom sjøen Vuoksi og Finske­ bukta, holdt likevel stand, og det første sjokket la seg litt etter hvert. Angrepet ved Suomussalmi kom russerne sent til å glem ­ me. Hensikten var å nå fram til O ulu (Uleåborg) og derm ed skjære Finland over på m idten. Om lag tre divisjoner over­ skred den finske grensen i Suomussalmi-området med tilsyne-

Den 30. november 1939 brøt de finsk-russiske forhandlinger sam­ men. Russerne greptil våpen og bombet flere av de største finske byene. Dette bildet er fra Helsinki, hvor folk med fare for sitt liv fo r­ søker å redde noen av sine eiende­ ler ut i snøen. Etter at den første panikken hadde lagt seg, samlet finlendingene seg til et seigt fo r­ svar av sitt land. Russerne måtte stanse opp. I Helsinki ble det gravd skyttergraver i parkene, og sivilister overtok vaktholdet. Alle soldater blesendttil fronten, mens kvinner og barn ble evakuert.

224

Krig i Europa FINLAND UNDER VINTERKRIGEN 1939-40

•t r D r n S Ø N O R G E / ' ' X ~ \ / ^ F w k a r h a l v ø y a ' _ m i /• I ,' ' - ^ ' P e t s a i n o

\'

'V i

V £ :

|) Kola-

-

^

co

\

M urm ansk

-=Ial)a^

halvøya

:,Kem ijåm I

m

TT~.

R ovantem T t v •T o rnio ^