Den annen verdenskrig [PDF]

Zitiervorschau

B. H. LIDDELL HART

Den annen verdenskrig TIL NORSK VED

PER A. HARTUN

J. W. CAPPELENS FORLAG A-S

SANDEFJORD DIBUOTEK

Originalens ti tel: History of the Second World War

Copyright © Lady Liddell Hart 1970

Kart copyright © Cassell & Company Ltd. 1970 Tegnet av Richard Natkiel, redigert av Ann Fern Norsk utgave: © J. W. Cappelens Forlag a-s, 1971 Trykt i Dreyer Aksjeselskap, Stavanger 1971

INNHOLD

FØRSTE DEL: FORSPILLET

1. Kreftene som utløste krigen............................................... 2. Motstandernes styrker ved krigsutbruddet.....................

11 23

ANNEN DEL: UTBRUDDET 1939—1940

3. Polen blir nedkjempet......................................................... 4. Skyggekrigen......................................................................... 5. Finlandskrigen......................................................................

35 41 51

TREDJE DEL: FLODBØLGEN 1940

6^. 7. 8. 9. 10.

Overfallet på Norge........................................................... 59 Lynkrigen i vest.................................................................. 71 Slaget om Storbritannia1940 ................................................. 91 Motstøt fra Egypt................................................................... 111 Erobringen av ItalienskØst-Afrika....................................... 122

FJERDE DEL: KRIGEN SPRER SEG 1941

11. 12. 13. 14. 15. 16. 17.

Tyskerne tar Balkan og Kreta...................................................131 Hitler vender seg mot Sovjetunionen..................................... 139 Invasjonen i Sovjetunionen................................................... 153 Rommels entré i Afrika......................................................... 166 «Korsfarer» ............................................................................ 176 Oppflamming i Det fjerne Østen............................................ 191 X Japans erobringsbølge......................................................... 203 *’

f

FEMTE DEL: VENDEPUNKTET 1942

18. 19. 20. 21. 22. 23. 24.

Vendepunktet i Sovjetunionen............................................... 229 Rommels flodbølge............................................................... 251 Vendepunktet i Afrika............................................................ 265 «Fakkel» - den nye bølgenfra Atlanterhavet.................... 291 Kappløpet mot Tunis............................................................... 313 Vendepunktet i Stillehavet.................................................. 321 v Slaget om Atlanterhavet.........................................................346

SJETTE DEL: TILBAKESLAGET 1943

25. 26. 27. 28. 29.

Fienden ut av Afrika............................................................... 371 Sicilia - springbrettet til Europa............................................ 403 Invasjonen i Italia - kapitulasjon og stans........................ 416 Tyskernes tilbakeslag på Østfronten..................................... 443 Japanernes tilbakeslag i Stillehavet..................................... 462

SYVENDE DEL: FULLT TILBAKESLAG 1944

30. Erobringen av Roma og fastlåsing nummer to i Italia (jan.-des. 1944) ................................................. 485 31. Frigjøringen av Frankrike........................................................ 503 32. Frigjøringen av Sovjetunionen.............................................. 527 33. Bombingens crescendo - den strategiske luftoffensiven mot Tyskland..................................................................... 544 34. Frigjøringen av det sydvestlige Stillehav og Burma . . . . 566 X 35. Hitlers motoffensiv i Ardennene............................................ 589

ÅTTENDE DEL: SLUTTEN 1945

36. 37. 38. 39.

Fra Vistula til Oder............................................................... 611 Hitler mister taket påItalia.....................................................617 Tysklands sammenbrudd.........................................................623 Japans sammenbrudd............................................................ 628

NIENDE DEL: EPILOG

40. Epilog ...................................................................................... 645 Litteratur................................................................................... 657 Personregister............................................................................. 659

KART Europa ved krigsutbruddet 12-13 Lynkrigen mot Polen 34 Finlandskrigen 30 Invasjonen i Norge 38 Frankrikes fall 1940 72 Slaget om Storbritannia 92 Vest-ørkenen 112-113 Erobringen av Sidi Barrani 112-113 Fremstøtet til El Agheila 112-113 Slaget ved Beda Fomm 113 Italia mister sitt østafrikanske imperium 124-123 Tyskerne tar Balkan 130 «Barbarossa» - Hitlers invasjonsplan 140 Angrepet på Sovjetunionen 134 Stillehavet 8. desember 1941 192-193 * Angrepet på Pearl Harbor * 204 Invasjonen i Hong Kong 204 * Invasjonen på Filippinene 204X Invasjonen i Burma 203 V Invasjonen i Malaya og Singapore 203 K Sovjetunionen des. 1941 april 1942 228 Hitlers planer våren 1942 234 Tyskernes fremrykning til Stalingrad 237 Vendepunktet i Sovjetunionen 248 Nordvest-Afrika 264 Første Alamein 266 Slaget ved Alam Haifa 273

Annet Alamein 280 Slaget ved Midway 326X' Japanernes tilbakeslag i Stillehavet 331 X Slaget om Atlanterhavet 348-349 Rommels forsøk på å utflankere 1. armé 378 8. armé utflankerer Marethlinjen 387 Sluttfasen i Nord-Afrika 387 Invasjonen på Sicilia 404 Salernobrohodet 418 Landgangen i Syd-Italia 419 Fra Kaukasus til Kiev 442 Kursk-lommen 442 Operasjonene i Nord-Burma 476X Den langsomme fremryknin­ gen gjennom Italia 486-487 Anzio-brohodet 486 Argenta-gapet 487 Invasjonen i Normandie 304-303 Fra Caen til Rhinen 314-313 Frigjøringen av Sovjetunionen 326 Frigjøringen av det sydvest­ lige Stillehav * 367 Den amerikanske invasjonen på Leyte 367^ Fra Imphal til Rangoon 368 * Ardenner-slaget 390-391 Fra Vistula til Oder 608 De allierte møtes 622 Etterkrigs-Europa 646-647

FØRSTE DEL

KAPITEL 1

Kreftene som utløste krigen

Den 1. april 1939 kunne verdenspressen fortelle at den britiske regjering under statsminister Neville Chamberlain hadde stanset sin ettergivenhetspolitikk og lovet at Storbritannia ville forsvare Polen mot enhver trusel fra Tyskland, med det mål å trygge freden i Europa. Men den 1. september marsjerte Hitlers tropper over grensen til Polen. To dager senere gikk Storbritannia og Frankrike inn i kampen, etter for­ gjeves å ha krevd tilbaketrekning av de tyske styrker. En ny europeisk krig var begynt - og den utviklet seg til den annen verdenskrig. De vestallierte gikk inn i krigen med et tosidig mål for øyet. Den umiddel­ bare hensikt var å holde løftet om å bevare Polens uavhengighet; den ende­ lige hensikt var å fjerne en potensiell trusel mot de vestallierte selv og der­ med trygge deres egen sikkerhet. Det skulle vise seg at de ikke oppnådde noen av delene. De var ikke bare ute av stand til å hindre at Polen ble overmannet og deretter delt mellom Sovjetunionen og Tyskland; etter seks års krig ble de også tvunget til å samtykke i Sovjetunionens dominering av Polen og dermed til å bryte sitt løfte til de polakker som hadde kjempet på deres side. Ikke nok med det. Alle de anstrengelser som ble utfoldet for å knekke Hitler-Tyskland, resulterte i at vestmaktene ble stilt overfor en ny og større trusel. Europa var i mellomtiden blitt så herjet og svekket at dets mostandskraft var sterkt redusert, og Storbritannia var, i likhet med sine europeiske naboer, blitt utarmet og gjort avhengig av USA. Dette er de harde fakta bak seieren som det ble kjempet så iherdig for å nå, og som ble nådd med så store smerter - etter at både Sovjetunionens og Amerikas kolossale tyngde var kastet i vektskålen mot Tyskland. Utfallet knuste den seiglivede illusjonen om at «seier» er ensbetydende med fred. Det bekreftet den gamle erfaringen at seier ikke er annet enn «en luftspeiling i ørkenen» - den ørken som en langvarig krig skaper når den føres med moderne våpen og ubegrensede metoder. Det er umaken verd å oppsummere krigens følger før vi beskjeftiger oss med dens årsaker. Et klart bilde av hva krigen førte med seg gjør det nem­ lig lettere å få et realistisk syn på de krefter som utløste den. Under krigsforbrytersaken i Niirnberg var det tilstrekkelig å gå ut fra at krigsutbruddet og alt hva det senere trakk med seg, utelukkende var resultater av Hitlers

FINLAND Ladoga

Helsingfors ningrad

SVERIGE

Stockholm

•Ta inn

ESTLAND"

Riga

■ Moskva

LATVIA

SOCVJE TUN IONEN

obenhavn lO io

LITAUEN S Kaunas ,-^y

HVITEi ^RUSSLAND^'

ØSTPREUSSEN

a;

Warszawa

e

ND i^SCHLESIEN

aha

Lwow

&

R A I N A

"'3

Wien KRIKE

•K ha rkov

Kiev

Budapesj/ UNGARN

Æ

i

ROMANIA

Beograd

JUGOSLAVIA

Bukarest

V:

VAR T E H A VET

Donau

./■Sofia Istanbul

«TzgTirana JP

ALBANI^

■Ankara

HELLAS

Athen

TYRKIA

14

FORSPILLET

aggresjon. Men for vårt formål er det en altfor enkel og overfladisk forklaring. Det Hitler minst av alt ønsket, var å gi støtet til en ny storkrig. Hans folk, og spesielt hans generaler, fryktet oppriktig en slik mulighet - de hadde ennå den første verdenskrig i friskt minne. Å understreke de grunnleggende kjensgjerninger er ikke ensbetydende med å hvitmale den iboende aggres­ siviteten hos Hitler eller hos mange tyskere som ivrig fulgte i hans spor. Men Hitler var, skjønt han ikke eide skrupler, lenge svært forsiktig med å forfølge sine mål. Hans militære ledere var enda forsiktigere, og de fryktet enhver aksjon som kunne fremkalle en storkonflikt. En stor del av tyskernes arkiver ble erobret etter krigen. De røber en sterk frykt og en dyptgående mistillit til Tysklands evne til å føre en storkrig. Da Hitler i 1936 besluttet å gjenokkupere den demilitariserte sonen i Rhinland, ble hans generaler oppskremt. De var redde for franskmennenes reaksjoner. Generalenes protester førte til at det i første omgang bare ble sendt noen få symbolske avdelinger til Rhinland. Da Hitler ville sende troppehjelp til Franco under den spanske borgerkrig, protesterte generalene igjen og understreket hvilken risiko dette ville føre med seg. Hitler møtte dem på halvveien og begrenset hjelpen. Men han ignorerte deres betenkelig­ heter forut for innmarsjen i Østerrike i mars 1938. Da Hitler kort tid etter gjorde det klart at han aktet å sette tommeskruene på Tsjekkoslovakia for å få Sudetenland tilbake til Das Reich, utarbeidet generalstabssjefen, general Beck, et memorandum der han hevdet at Hitlers aggressive ekspansjonsprogram ville føre til en verdensomfattende katastrofe og Tysklands ruin. Han leste det opp på en konferanse blant de ledende generaler, og med deres samtykke sendte han det til Hitler. Da Hitler ikke viste noe tegn til å endre sin politikk, tok generalstabssjefen avskjed fra sin stilling. Hitler forsikret de andre generalene at Frankrike og Storbritannia ikke ville gå til kamp for Tsjekkoslovakias skyld. Men generalene lot seg ikke overbevise. Tvert om - de planla en militærrevolte som tok sikte på å arrestere Hitler og andre fremstående naziledere for å avverge risikoen for krig. Bunnen ble slått ut av denne sammensvergelsen da Chamberlain gav etter for Hitlers grådige krav overfor Tsjekkoslovakia og - sammen med fransk­ mennene - gikk med på å forholde seg passiv mens det ulykkelige landet ble berøvet både sitt territorium og sitt forsvar. For Chamberlain betydde Miinchen-avtalen «fred i vår tid». For Hitler var den en ny og enda større triumf - ikke bare over hans motstandere i utlandet, men også over hans egne generaler. Etter at deres advarsler gjen­ tatte ganger var blitt gjort så grundig til skamme gjennom hans lettkjøpte og ublodige seirer, mistet de naturlig nok både selvtillit og innflytelse. Og naturlig nok ble Hitler selv sterkt overbevist om at de lettkjøpte suksessene ville fortsette. Selv da det gikk opp for ham at ytterligere fremstøt kunne føre til krig, mente han at det i så fall bare ville bli en begrenset og kort­ varig krig. Den tvil han fra tid til annen kan ha følt, ble fullstendig druknet i den oppsamlede virkningen av berusende triumfer.

KREFTENE SOM UTLØSTE KRIGEN

15

Dersom Hitler virkelig hadde tatt sikte på en omfattende krig der Stor­ britannia var involvert, ville han ha anstrengt seg til det ytterste for å bygge opp en marine som var i stand til å utfordre britene på havet og bryte deres herredømme. Sannheten er at han ikke engang utviklet marinen til det be­ grensede nivå som var forutsatt i den tysk-britiske marinetraktaten av 1935. Han forsikret uavlatelig sine admiraler at det ikke fantes noen risiko for en krig mot Storbritannia. Etter Miinchen-avtalen sa han til dem at de i hvert fall ikke behøvde å regne med en tysk-britisk konflikt på de nærmeste seks år. Selv sommeren 1939, ja, så sent som 22. august, gjentok han slike for­ sikringer - men riktignok med mindre overbevisning. Hvordan kunne det da henge sammen at han ble trukket inn i den stor­ krigen som han så gjerne ville unngå? Svaret ligger ikke bare, ja, ikke en­ gang hovedsakelig, i Hitlers aggressivitet; det ligger i den oppmuntring han så lenge hadde fått gjennom vestmaktenes unnvikende holdning, paret med deres plutselige kuvending våren 1939. Reverseringen av vestmaktenes holdning var så brå og uventet at krigen med ett ble uunngåelig. Hvis du med åpne øyne tillater noen å fyre så hardt opp under en damp­ kjele at trykket stiger over farepunktet og kjelen eksploderer, er det du som har det virkelige ansvaret for eksplosjonen. Denne elementære sannhet fra det praktiske liv gjelder like mye i politisk vitenskap - og ganske særlig i ledelsen av internasjonale saker. Helt siden Hitler steg frem på maktens arena i 1933, hadde de britiske og franske regjeringer vist denne farlige autokraten en uendelig mye større ettergivenhet enn de noensinne hadde vært villig til å vise overfor Tysklands tidligere, demokratiske regjeringer. På hvert eneste kritisk punkt viste de en tendens til å ville unngå bråk og skrinlegge ubehagelige problemer — for å bevare sin øyeblikkelige komfort på bekostning av fremtiden. Hitler på sin side tenkte bare så altfor logisk igjennom sine problemer. Hovedretningen i hans politikk kom til å bli bestemt av ideer som han la frem i et «testamente» i november 1937; det er blitt bevart i det såkalte «Hossbach-memorandumet». Den var basert på overbevisningen om Tysk­ lands vitale behov for større Lebensraum, dersom det skulle være mulig å brødfø den ekspanderende befolkningen og opprettholde levestandarden. Et­ ter Hitlers oppfatning kunne ikke Tyskland gjøre seg håp om å bli selvfor­ synt, særlig ikke med matvarer. Heller ikke kunne det kjøpe alle sine fornø­ denheter i utlandet, fordi det ikke hadde tilstrekkelig fremmed valuta. Ut­ siktene til at Tyskland kunne oppnå en økt andel i internasjonal handel og industri var altfor begrenset, som følge av andre nasjoners tollmurer og lan­ dets egne finansielle problemer. Dessuten ville metoden med indirekte for­ syninger gjøre landet avhengig av andre nasjoner og utsatt for hungersnød i krigstilfelle. Hans konklusjon var at Tyskland måtte skaffe seg større «jordbruksnyttige landområder» i de tynt befolkede områdene i Øst-Europa. Det ville være fåfengt å håpe at dette kunne skje med det gode. «Historien har gjennom alle tider vist - i Det romerske imperium, i Det britiske imperium - at enhver territorial ekspansjon bare kan skje ved å bryte ned motstand og ta

16

FORSPILLET

risikoer. . . . Hverken i tidligere tider eller i dag har det eksistert territorier uten en eier.» Problemet måtte løses senest innen 1945 - «etter den tid kan vi bare vente oss en forandring til det verre». Mulige utveier ville da være blokkert, samtidig som en matvarekrise ville være nær forestående. Selv om disse ideene gikk mye lenger enn Hitlers opprinnelige ønske om å gjenvinne de områder som var fratatt Tyskland etter den første verdenskrig, er det ikke sant at vestlige statsmenn var så uvitende om dem som de senere forsøkte å gi inntrykk av. I 1937-38 var mange av dem svært så åpenhjer­ tige og realistiske i private diskusjoner, men ikke på offentlige talerstoler, og i britiske regjeringskretser ble det argumentert adskillig for at man burde tillate Tyskland en østrettet ekspansjon, for dermed å avverge en fare som ellers kunne true Vesten. De viste stor sympati for Hitlers ønske om Lebensraum - og de lot ham forstå det. Men de vek tilbake for å tenke igjennom hvordan eierne av disse østområdene skulle kunne overtales til å gi slipp på dem - unntatt gjennom bruk av overlegen militærmakt. De tyske dokumentene viser at Hitler ble særlig oppmuntret gjennom Lord Halifax’ besøk i november 1937. Halifax var dengang Lord President of the Council, dvs. visestatsminister. Ifølge det dokumentariske referat av samta­ len lot han Hitler forstå at Storbritannia var innstilt på å gi ham frie hen­ der i Øst-Europa. Halifax mente det kanskje ikke slik, men Hitler fikk inntrykk av at han gjorde det - og det skulle vise seg å få skjebnesvanger betydning. I februar 1938 ble så Anthony Eden drevet til å ta avskjed som utenriks­ minister etter gjentatte sammenstøt med Chamberlain - som bl.a. hadde besvart en av Edens protester med å be ham «gå hjem og ta en aspirin». Halifax ble utnevnt til ny utenriksminister. Noen dager senere hadde den britiske Berlin-ambassadør Sir Nevile Henderson en konfidensiell samtale med Hitler - en videreføring av Halifax’ besøk i november - og meddelte ham at den britiske regjering hadde stor forståelse for Hitlers ønske om «endringer i Europa» til Tysklands fordel. «Den nåværende britiske regje­ ring har en sterk sans for realiteter.» Dokumentene viser at disse begivenhetene påskyndet Hitlers aksjon. Han trodde at lyset hadde skiftet til grønt, at han hadde klar bane til å marsjere østover. Det var en meget naturlig konklusjon. Hitler ble ytterligere oppmuntret av den britiske og den franske regjerings elskverdige godtagelse av hans innmarsj i Østerrike og innkorporeringen av Østerrike i Det tredje rike. (Det eneste problem han hadde med dette lett­ vinte kuppet var faktisk at mange av de tyske stridsvognene brøt sammen underveis til Wien.) Og enda mer oppmuntret ble han da han etter Anschluss fikk vite at Chamberlain og Halifax hadde avvist russiske forslag om en konferanse om sikringstiltak mot ytterligere tyske fremstøt. Her bør det tilføyes at da truselen mot Tsjekkoslovakia ble tilspisset i september 1938, gjorde sovjetregjeringen det på nytt klart - både offentlig og privat - at den var villig til å gå sammen med Frankrike og Storbri­ tannia om tiltak for å forsvare Tsjekkoslovakia.'Tilbudet ble ignorert. Som om det ikke var nok, ble russerne demonstrativt holdt utenfor Munchen-

KREFTENE SOM UTLØSTE KRIGEN

17

konferansen hvor Tsjekkoslovakias skjebne ble avgjort. Vestmaktenes kalde skulder mot Stalin fikk skjebnesvangre følger året etter. Etter britenes tilsynelatende godkjennelse av Hitlers østrettede planer, ble han ubehagelig overrasket over deres sterke reaksjon og de delvise mobiliseringstiltak de gjennomførte etter at han satte press på Tsjekkoslovakia i sep­ tember. Men da Chamberlain gav etter for hans krav og aktivt hjalp ham med å bringe Tsjekkoslovakia til fote, fikk han inntrykk av at denne øye­ blikkelige truselen om motstand bare hadde hatt til formål å redde ansikt for den britiske regjering - at den var myntet på en stor del av den britiske opinion, anført av Winston Churchill, som energisk motsatte seg regjerin­ gens forsonings- og ettergivenhetspolitikk. Hitler ble ikke mindre oppmun­ tret av franskmennenes passivitet. Når de så lettvint hadde gitt sin tsjekko­ slovakiske forbundsfelle på båten — den av de små nasjoner som hadde den sterkeste forsvarsmakt - var det lite rimelig at de ville gå til krig for å verge noen annen del av sin tidligere alliansekjede i Øst- og Mellom-Europa. Hitler trodde dermed at han trygt kunne gjøre seg ferdig med Tsjekko­ slovakia — jo før, desto bedre — og deretter rykke videre østover. Til å begynne med hadde han ikke tenkt å gå mot Polen, selv om dette landet omfattet det største landområde som var blitt løsrevet fra Tyskland etter den første verdenskrig. Polen hadde, i likhet med Ungarn, truet Tsjek­ koslovakia i ryggen og dermed hjulpet Hitler med å bringe tsjekkoslovakene til fote. Dessuten hadde Polen benyttet anledningen til å sikre seg et stykke av Tsjekkoslovakias territorium. Hitler var tilbøyelig til å akseptere Polen som juniorpartner inntil videre, på betingelse av at det gav fra seg den tyske havnebyen Danzig og gav Tyskland fri passasje til Øst-Preussen gjennom «Den polske korridor». Fra Hitlers side var det et bemerkelsesverdig beskje­ dent krav under de rådende omstendigheter. Men under drøftelsene som på­ gikk utover vinteren, oppdaget Hitler at polakkene slett ikke var innstilt på å gi slike innrømmelser, og at de dessuten hadde overdrevne forestillinger om sin militære styrke. Likevel håpet han at de ville ta fornuften fatt etter videre forhandlinger. Så sent som 25. mars sa han til sjefen for hæren at han «ikke ønsket å løse Danzig-problemet med makt». Men han ombestemte seg etter et uventet britisk skritt som igjen var resultatet av et nytt skritt fra Hitlers side i en annen retning. I begynnelsen av 1939 var lederne for den britiske regjering mer tilfreds enn de hadde vært på lenge. De lullet seg inn i en forestilling om at deres akselererte opprustningstiltak, Amerikas gjenopprustningsprogram og Tysk­ lands økonomiske vanskeligheter hadde tatt brodden av den farlige situasjo­ nen. Den 10. mars uttalte Chamberlain privat at han mente utsiktene til fred var bedre enn noensinne, og at han håpet det kunne arrangeres en ny ned­ rustningskonferanse før året var omme. Dagen etter holdt Sir Samuel Hoare - Edens forgjenger som utenriksminister, og nå innenriksminister - en tale der han håpefullt antydet at verden stod på terskelen til «en gyllen tids­ alder». Regjeringsmedlemmer forsikret venner og kritikere at Tysklands økonomiske vanskeligheter gjorde det umulig for landet å begynne krig, og at tyskerne var nødt til å godta den britiske regjerings vilkår mot å få økono2 - Den annen verdenskrig

18

FORSPILLET

misk bistand gjennom en planlagt handelstraktat. To ministre, Oliver Stan­ ley og Robert Hudson, skulle til Berlin for å forhandle om den. Samme uke bragte Punch en karikaturtegning av «John Bull» som våk­ net av et skrekkelig mareritt, mens «krigsfrykten» fløy ut av vinduet. Aldri hadde britene til de grader vært ført på villspor av absurde optimistiske illu­ sjoner som i uken forut for 15. mars 1939I mellomtiden hadde nazistene stimulert separatistiske bevegelser i Tsjek­ koslovakia som drev undergravning innenfra. Den 12. mars erklærte slova­ kene sin uavhengighet, etter at deres leder, fader Tiso, hadde besøkt Hitler i Berlin. Polens utenriksminister, oberst Beck, uttrykte nokså blindt sin fulle sympati for slovakene. Den 15. mars marsjerte tyske tropper inn i Praha etter at Tsjekkoslovakias president hadde gitt etter for Hitlers krav om oppret­ telse av et «Protektorat» i Bøhmen og dermed militær okkupasjon av landet. Høsten i forveien, da Miinchen-avtalen kom i stand, hadde den britiske regjering forpliktet seg til å garantere Tsjekkoslovakia mot aggresjon. I Underhuset erklærte Chamberlain at garantien måtte anses som ugyldig i og med at Slovakia hadde revet seg løs, og at han dermed ikke lenger anså seg bundet av den. Samtidig som han uttrykte beklagelse over det som var skjedd, meddelte han Underhuset at han ikke betraktet det som noen grunn til en «svingning» i britisk politikk. Men noen dager senere gjorde Chamberlain fullstendig kuvending - en kuvending så brå og så vidtrekkende at den forbløffet verden. I huj og hast bestemte han seg for å blokkere eventuelle videre fremstøt fra Hitlers side, og den 29. mars sendte han Polen et tilbud om støtte mot «enhver aksjon som truet Polens uavhengighet, og som den polske regjering følgelig anså det livsviktig å stå imot». Det er umulig å avgjøre hva som var den sterkeste drivkraften bak Chamberlains impulshandling - om det var presset fra en indignert britisk opi­ nion, hans egen indignasjon, hans raseri over at Hitler hadde lurt ham, eller hans ydmykelse over å ha blitt gjort til narr i sitt eget folks øyne. Storparten av de briter som hadde støttet og hyllet hans tidligere ettergivenhetspolitikk, gjorde en like voldsom kuvending. Reaksjonen ble skjer­ pet av bebreidelsene fra den «andre halvpart» av nasjonen som hele tiden hadde sett med skepsis og mistro på denne politikken. Kløften ble murt igjen og nasjonen forenet gjennom en altoppslukende bølge av fortvilelse. Den betingelsesløse formulering av garantien la faktisk Storbritannias skjebne i hendene på Polens ledere - menn med nokså tvilsom og ustabil dømmekraft. Dessuten var det umulig å oppfylle garantien uten Sovjetuni­ onens hjelp; likevel var det ikke tatt noen forberedende skritt for å finne ut om Sovjetunionen ville gi - og Polen ta imot - slik hjelp. Da det britiske kabinett ble anmodet om å godkjenne garantien, fikk det seg ikke engang forelagt rapporten fra Den militære sjefnemnd. Den ville ha gjort det klart hvor umulig det var - i praktisk forstand - å gi Polen noen effektiv beskyttelse.1 Det er imidlertid tvilsomt om rapporten, dersom 1 Dette ble fortalt meg like etterpå av daværende krigsminister Hore-Belisha, og likeså av Lord Beaverbrook, som hadde hørt om saken fra andre medlemmer av regjeringen.

KREFTENE SOM UTLØSTE KRIGEN

19

den var blitt fremlagt, ville ha gjort noe fra eller til, slik stemningen dengang var. Da garantien ble drøftet i Parlamentet, ble den hilst med tilfredshet tvers over partigrensene. Lloyd George stod alene da han advarte Underhuset om .at det var selvmorderisk galskap å påta seg så vidtrekkende forpliktelser uten først å forvisse seg om Sovjetunionens støtte. Garantien til Polen var det sikreste middel til å utløse en snarlig eksplosjon og en verdenskrig. Den kombinerte en maksimal fristelse med en uttrykt provokasjon. Den tilskyn­ det Hitler til å demonstrere hvor håpløst det var å gi en slik garanti til et land langt utenfor Vestens rekkevidde, samtidig som den gjorde de halstarrige polakkene enda mindre tilbøyelige til å overveie innrømmelser til Hitler, og den gjorde det umulig for ham å trekke følehornene tilbake uten å miste ansikt. Hvorfor aksepterte Polens ledere et så skjebnesvangert tilbud? Delvis fordi de hadde absurde og overdrevne forestillinger om slagkraften i sitt militære forsvar, som for en stor del var avlegs — de snakket i skrytende ordelag om en «kavalerimarsj til Berlin». Delvis av personlige årsaker: oberst Beck sa like etterpå at han bestemte seg til å akseptere det britiske til­ budet mellom «to asketupper» på sigaretten han røkte. Han forklarte at han under møtet med Hitler i januar hadde funnet det vanskelig å fordøye Hit­ lers bemerkning om at Danzig matte tilbakeføres til Tyskland, og at han hadde grepet det britiske tilbudet som en utvei til å gi Hitler et slag i ansik­ tet. Denne impulsive handlingen var dessverre bare så altfor typisk for den måte et helt folks skjebne ofte blir bestemt på. Nå lå den eneste utvei til å unngå krig i å skaffe støtte fra Sovjetunionen — den eneste nasjon som kunne gi Polen direkte hjelp og dermed sette en bremse på Hitler. Men i denne farlige og presserende situasjonen opptrådte den britiske regjering likevel nølende og halvhjertet. Chamberlain nærte en sterk uvilje mot Sovjetunionen og Halifax en intens religiøs antipati, og begge undervurderte Sovjetunionens styrke like sterkt som de overvurderte Polens. Selv om de nå innså ønskeligheten av en forsvarsavtale med Sovjet­ unionen, ville de ha den på sine egne vilkår; de skjønte ikke at de ved sin forhastede garanti til Polen hadde satt seg selv i en slik situasjon at det var russerne som kunne stille betingelser - ikke britene. Men Stalin skjønte det. Bortsett fra de britiske ledernes egen vaklevorenhet var det også andre problemer. Den polske regjering og de andre små nasjonene i Øst-Europa protesterte mot militærhjelp fra Sovjetunionen - de fryktet for at det ville bli ensbetydende med en russisk invasjon. Tempoet i de britisk-russiske for­ handlingene ble følgelig den rene begravelsesmarsj. Hitlers reaksjon på den nye situasjonen var ganske annerledes. Storbritan­ nias voldsomme reaksjon og forserte opprustning rystet ham, men virknin­ gen ble stikk motsatt av det som var tilsiktet. Han innså at britene ville mot­ sette seg ytterligere fremstøt østover, og var redd for å bli blokkert dersom han nølte. Han trakk den konklusjon at han måtte akselerere sin marsj mot Lebensraum. Men hvordan kunne han det uten å utløse en storkrig? Hans løsning var preget av det bilde han gjennom historielesning hadde dannet

20

FORSPILLET

seg av britene. Han betraktet dem som klartenkte, fornuftspregede mennes­ ker som ikke lot følelsene løpe av med seg, og han var sikker på at de ikke ville drømme om å gå til krig for Polens skyld uten å ha sikret seg russernes støtte. Følgelig bet han i seg alt sitt hat og frykt mot «bolsjevismen» og satte alle krefter inn på å komme til forsoning med Sovjetunionen. Målet var at russerne skulle stå som passive tilskuere til det som videre ville skje. Det var en kuvending enda mer forbløffende enn den Chamberlain hadde gjort - og den skulle få like skjebnesvangre konsekvenser. Noe som bidrog til å lette Hitlers frieri til Sovjetunionen, var at Stalin nå betraktet vestmaktene med skepsis og mistillit. Russernes forståelige indig­ nasjon over den måten Chamberlain og Halifax hadde behandlet dem på i 1938, var blitt ytterligere forsterket etter Hitlers innmarsj i Praha, da deres nye forslag om en felles forsvarsallianse fikk en lunken mottagelse samtidig som den britiske regjering styrtet hodekulls inn i en separat avtale med Polen. Intet kunne ha vært mer egnet til å skape mistro og mistenksomhet. Den 3. mai kom en advarsel som man måtte være blind for å overse: mel­ dingen om at Sovjetunionens utenriksminister Litvinov var «løst» fra sin stilling. Litvinov hadde lenge vært den ivrigste talsmann for samarbeide med vestmaktene og motstand mot Nazi-Tyskland. Hans stilling ble overtatt av Molotov, som etter sigende hadde større smak for å forhandle med diktatorer enn med liberale demokratier. De første skritt i retning av en russisk-tysk entente begynte i april. Men begge parter viste den ytterste varsomhet - de hadde ingen tillit til hver­ andre, og de mistenkte hverandre gjensidig for bare å forsøke å forpurre den annen parts sjanser til en avtale med vestmaktene. Men de langdryge britisk-russiske forhandlingene oppmuntret tyskerne til å utnytte alle sjanser og presse på for å komme britene i forkjøpet. Molotov var imidlertid ikke villig til å slutte noen avtale før i midten av august. Da skjedde en betydningsfull endring. Bakgrunnen kan dels ha vært tyskernes villighet - i sterk kontrast til britenes nøling og reservasjoner - til å akseptere Stalins vidtrekkende betingelser, særlig om å få frie hender overfor de baltiske land. Men tids­ punktet kan også ha hatt forbindelse med det åpenbare faktum at Hitler ikke hadde råd til å utsette en aksjon i Polen lenger enn til begynnelsen av septem­ ber, på grunn av værforholdene. Når den tysk-russiske avtalen først kom i stand i slutten av august, ville Hitler og vestmaktene altså ikke få tid til å slutte en eventuell ny «Miinchen-avtale» som kunne innebære en trusel mot Sovjetunionen. Den 23. august fløy Ribbentrop til Moskva, og pakten ble undertegnet. Den ble ledsaget av en hemmelig avtale om deling av Polen mellom Sovjet­ unionen og Tyskland. Denne pakten gjorde krigen uunngåelig, særlig på grunn av det sene tids­ punktet. Hitler kunne ikke slå retrett i Polen-konflikten uten å miste ansikt overfor Moskva. Dessuten hadde Hitler større grunn enn noensinne til å føle seg overbevist om at den britiske regjering ikke ville gå til en håpløs krig for å bevare Polens uavhengighet, og at den egentlig slett ikke ønsket å trekke Sovjetunionen innJI slutten av juli hadde nemlig Chamberlain,

KREFTENE SOM UTLØSTE KRIGEN

21

gjennom sin betrodde rådgiver, Sir Horace Wilson, begynt private forhand­ linger med Hitler om en tysk-britisk pakt. Men den tysk-sovjetiske pakten, som kom så sent, hadde ikke den virk­ ning på britene som Hitler hadde regnet med. Tvert om; den vakte «bulldog»-ånden til live - en blind besluttsomhet uten hensyn til konsekvensene. Nå kunne Chamberlain ikke lenger stå uvirksom uten både å miste ansikt og bryte sine løfter. Stalin var fullt på det rene med at vestmaktene lenge hadde vært tilbøye­ lige til å la Hitler få ekspandere østover - i retning mot Sovjetunionen. Det er mulig at han betraktet den tysk-sovjetiske pakten som et beleilig middel til å svinge Hitlers aggressive kraftutfoldelse i motsatt retning. Med andre ord: Stalin kalkulerte kanskje med at han gjennom dette smarte sidespranget kunne få sin umiddelbare og sine potensielle motstandere til å brase sammen. I det minste ville dette redusere truselen mot Sovjetunionen, og i beste fall ville begge parter bli så utmattet at Sovjetunionen etter krigen kunne frem­ stå som en ny ledernasjon. Pakten innebar at Polen ble eliminert som buffersone mellom Tyskland og Sovjetunionen. Men russerne hadde alltid trodd at polakkene snarere kom til å være spydspissen i en tysk invasjon i Sovjetunionen enn en barriere mot den. Ved å samarbeide med Hitler om å erobre Polen og dele landet med ham, oppnådde russerne ikke bare å få tilbake sine landområder fra før 1914; de ville også kunne omdanne Øst-Polen til en fendersone som - selv om den var smalere - var okkupert av deres egne tropper. Pakten la også veien åpen for russisk okkupasjon av de baltiske landene og Bessarabia - en yt­ terligere utvidelse av fendersonen. Etter at Hitler i 1941 hadde sendt sine styrker inn i Sovjetunionen, kom Stalins sidesprang i 1939 til å fortone seg som en kortsynt og skjebnesvanger manøver. Det er sannsynlig at Stalin overvurderte vestmaktenes evne til å stå imot, og dermed utmatte, tyskerne. Det er også sannsynlig at han overvur­ derte sine egne styrkers motstandskraft i krigens første fase. Det får være som det vil; når man i dag ser tilbake på begivenhetene, virker det ikke like opplagt som det gjorde i 1941 at den tysk-sovjetiske pakten bare var til ulempe for Sovjetunionen. Men for vestmaktene innebar pakten umåtelige skadevirkninger. Hoved­ ansvaret for det ligger hos dem som var ansvarlige for en politikk som var preget vekselvis av halstarrig forhalingstaktikk og ubetenkte impulshandlinger - ansikt til ansikt med en åpenbart eksplosiv situasjon. I sitt verk om den annen verdenskrig skriver Sir Winston Churchill, etter å ha omtalt hvordan Storbritannia tillot Tyskland å ruste opp og deretter oppsluke Østerrike og Tsjekkoslovakia, samtidig som det vendte den kalde skulder til Sovjetunionens forslag om en felles aksjon:

Og nå, etter at all den hjelp og alle de fordeler som her er nevnt, er sølt bort og kastet for hundene, nå begynner Storbritannia å røre på seg. Det tar Frankrike ved hånden og står frem og garanterer Polens integritet - det selvsamme Polen som med en hyenes appetitt bare seks måneder tidligere hadde forsynt seg av det tsjekkoslovakiske dødsbo.

22

FORSPILLET

Det var mening i å slåss for Tsjekkoslovakia i 1938 da den tyske hær kunne stille snaue seks divisjoner med linjetropper på Vestfronten, da den franske hær med nesten seksti-sytti divisjoner kunne ha rullet over Rhinen eller inn i Ruhr. Men da ble det stemplet som uvettig, overilt og under det moderne menneskes intelligens og moralske verdighet, mens nå, endelig, de to vestlige demokratier hadde erklært seg rede til å sette livet på spill for Polens territoriale integritet. Det heter seg at historien først og fremst er en oppregning av menneskehetens forbrytelser, dumheter og elendighet: vi må finkjemme den for å finne noe til­ svarende til dette plutselige og fullstendige politiske omslag. I fem-seks år hadde vi forsøkt å slippe så billig vi kunne fra alle vanskeligheter og drevet forsonings­ politikk for enhver pris; på en eneste natt var vi uten videre rede til å godta en krig på meget verre vilkår og i meget større omfang enn noen gang før ... Her forelå da endelig en beslutning, tatt på det ugunstigst mulige tidspunkt og det slettest mulige grunnlag, en beslutning som måtte komme til å koste millioner av menneskeliv.1 Dette er en knusende dom over Chamberlains tåpelighet, skrevet i etterpåklokskap. For Churchill hadde selv, i øyeblikkets opphisselse, ivrig ap­ plaudert Chamberlains uoverveide garantitilbud til Polen. Det er bare så alt­ for åpenbart at i 1939 handlet han, i likhet med de fleste av Storbritannias ledere, i øyeblikkets opphisselse istedenfor med den nøkterne dømmekraft som engang var karakteristisk for britisk statsmannskunst. 1 Winston S. Churchill: Den annen verdenskrig, 1. bind, Cappelen 1948. (Fullstendige bibliografiske opplysninger om alle bøker som er nevnt i teksten, finnes på side 657.)

KAPITEL 2

Motstandernes styrker ved krigsutbruddet

Fredag den 1. september 1939 invaderte de tyske armeene Polen. Søndag den 3. september erklærte den britiske regjering krig mot Tyskland, i sam­ svar med den garanti den tidligere hadde gitt Polen. Seks timer senere fulgte den franske regjering, noe mer nølende, britenes eksempel. Da den syttiårige statsminister Chamberlain hadde gitt Underhuset den skjebnetunge kunngjøringen, sluttet han med å si: «Jeg håper at jeg vil få oppleve den dag da hitlerismen er knust og et frigjort Europa er gjenreist.» Mindre enn en måned senere var mesteparten av Vest-Europa oppslukt av krigens flodbølge. Og selv om Hitler til sist ble styrtet, ble et fritt Europa ikke gjenreist. Da arbeiderpartiets talsmann Arthur Greenwood gav sin tilslutning til krigserklæringen, uttrykte han sin lettelse over at «den utålelige uvisshetens pine vi alle har vært i, nå er over. Nå vet vi det verste.» Det veldige koret av hurrarop som hilste uttalelsen, gjorde det klart at han hadde storparten av Huset med seg. Han sluttet slik: «Måtte krigen bli rask og kortvarig, og måtte den fred som følger for bestandig kneise stolt over de knuste ruinene av et ondt navn.» Ingen fornuftig beregning av de respektive stridskrefter og ressurser par­ tene disponerte, gav noe som helst grunnlag for å tro at krigen ville bli «rask og kortvarig», ja, ikke engang for å tro at Storbritannia og Frankrike alene ville være i stand til å beseire Tyskland - uansett hvor lenge krigen varte. Enda tåpeligere var den oppfatning at «nå vet vi det verste». Det hersket illusjoner om Polens styrke. Lord Halifax - som i egenskap av utenriksminister burde ha vært godt informert - trodde at Polen var av større militær verdi enn Sovjetunionen, og foretrakk å sikre Polen som bri­ tenes allierte. Det opplyste han til den amerikanske ambassadør den 24. mars, noen dager før den plutselige beslutningen om å tilby Polen en britisk garan­ ti. I juli besøkte generalinspektøren i den britiske hær, general Ironside, den polske armé og avla ved hjemkomsten en «meget gunstig» rapport om den, etter hva Churchill har fortalt.1 Når det gjaldt den franske armé var illusjonene enda større. Churchill hadde selv, den 14. april 1938, karakterisert den som «den mest fullkom1 Churchill: Den annen verdenskrig, 1. bind.

24

FORSPILLET

ment trenede og pålitelige mobile stridsstyrke i Europa». Da han bare noen dager før krigsutbruddet møtte sjefen for den franske hær, general Georges, og fikk seg forelagt komparative oppgaver over tyskernes og franskmenne­ nes stridskrefter, ble han så imponert at han sa: «Men det er jo dere som er overlegne.»1 Dette kan nok ha bidratt til å øke den iver han la for dagen da han kastet seg inn i anstrengelsene for å få også franskmennene til å erklære krig til støtte for Polen; i en rapport fra den franske ambassadør heter det: «En av de ivrigste var Winston Churchill; stemmen hans kom i salver som fikk telefonen til å dirre.» I mars hadde Churchill også erklært seg «fullstendig enig med statsministeren» om å tilby Polen britisk garanti. I likhet med de fleste andre av Storbritannias ledere hadde Churchill dvelt ved planens verdi som fredsbevarende middel. Lloyd George var en ensom ulv da han påpekte at garantien ville være både ugjennomførbar og farlig - og hans advarsel ble av The Times karakterisert som «et utbrudd av utrøstelig pessimisme fra Lloyd George, som nå later til å leve i en underlig og fjern verden helt for seg selv». For å få balanse i bildet bør det nevnes at disse illusjonene om hva man kunne oppnå ikke ble delt av mer nøkterne militære kretser.2 Men stort sett var den fremherskende stemning i øyeblikket ladet med følelser som druknet sansen for påtrengende realiteter og tåkela en mer langsiktig vurde­ ring. Kunne Polen ha holdt ut lenger? Kunne Frankrike og Storbritannia ha gjort mer enn de gjorde for å lette tyskernes press på Polen? De rent tallmessige oppgaver over partenes væpnede styrker som vi nå kjenner, skulle ved første blikk tilsi at svaret på begge spørsmål måtte bli ja. Polen hadde tilstrekkelig mange soldater til å stanse de tyske styrkene på sin front, eller i det minste bremse deres fremrykning ganske lenge. Det er like åpenbart, om man fortsatt bare ser på talloppgavene, at franskmennene burde ha vært i stand til å beseire de tyske styrkene som var tilbake i vest. Den polske armé bestod av tredve aktive divisjoner og ti reservedivisjoner. Den hadde også ikke mindre enn tolv store kavaleribrigader, men bare en av dem var motorisert. Landets tallmessige militære styrke var enda større enn antallet divisjoner viser - det hadde nemlig også 2 500 000 «trenede menn» som kunne mobiliseres. Frankrike mobiliserte en styrke tilsvarende 110 divisjoner, derav ikke mindre enn femogseksti aktive divisjoner. Blant disse var det fem kavaleridivisjoner, to mekaniserte divisjoner og en panserdivisjon som var i ferd med å bli organisert. Resten var infanteri. Av den samlede styrken kunne den franske overkommando, selv etter at den hadde disponert tropper til forsva­ ret av Syd-Frankrike og Nord-Afrika mot en mulig trusel fra Italia, konsen1 Churchill: Den annen verdenskrig, 1. bind. 2 Min egen strategiske vurdering som ble skrevet ved krigsutbruddet, gikk blant annet ut på at Polen snart ville være nedkjempet og at Frankrike sannsynligvis ikke ville fort­ sette kampen særlig lenge. Jeg oppsummerte mitt syn slik: «Konklusjonen er at ved å gå i stilling på en strategisk usunn standplass er vi kommet opp i en meget stygg knipe - kan­ skje den verste i vår historie.»

MOTSTANDERNES STYRKER VED KRIGSUTBRUDDET

25

trere femogåtti divisjoner på nordfronten mot Tyskland. Dessuten var 5 000 000 mann mobiliseringsklare. Britene hadde lovet å sende fire regulære divisjoner til Frankrike ved krigsutbruddet - foruten å sørge for forsvaret av Midt-Østen og Det fjerne Østen - og sendte faktisk en styrke tilsvarende fem divisjoner. På grunn av problemene med sjøtransport og den lange omveien man måtte ta for å unngå luftangrep, kunne denne første kontingenten imidlertid ikke nå frem før i slutten av september. I tillegg til sin lille, men høyeffektive regulære armé var Storbritannia nettopp i ferd med å organisere og utstyre en territorial feltarmé på seksogtyve divisjoner, og ved krigsutbruddet hadde regjeringen besluttet å øke den totale styrken til femogfemti divisjoner. Men den første kontingenten av denne nye styrken ville ikke være klar til å sendes i kamp før i 1940. I mellomtiden måtte Storbritannia yde sitt viktigste bidrag med maritime strids­ krefter som gjennomførte en sjøblokade — en form for press som virket meget langsomt. Storbritannia hadde en bombeflystyrke på noe over 600 — dobbelt så mange som Frankrike, men under halvparten av hva tyskerne hadde. På grunn av flyenes begrensede lastekapasitet og rekkevidde kunne de ikke fremkalle noen alvorlige virkninger gjennom direkte angrep på Tyskland. Tyskland mobiliserte åtteognitti divisjoner, herav toogfemti aktive divi­ sjoner (innbefattet seks østerrikske). Av de øvrige seksogførti divisjoner var bare ti kampklare ved mobiliseringen, og selv i disse divisjonene var storparten av mannskapene rekrutter som bare hadde tjenestgjort i en måneds tid. De øvrige seksogtredve divisjonene bestod hovedsakelig av veteraner fra den første verdenskrig, førtiåringer som hadde lite kjennskap til moderne våpen og taktikk. De hadde lite av artilleri og andre våpen. Det tok lang tid å få disse divisjonene trenet og organisert kollektivt til et operativt nivå — enda lenger enn man hadde regnet med i den tyske overkommando, som var bekymret over hvor tregt det gikk. Den tyske armé var ikke rede til å gå i krig i 1939 - en krig som arméens ledere, som stolte på Hitlers forsikringer, ikke hadde ventet. De hadde motstrebende bøyd seg for Hitlers ønske om en rask ekspansjon av arméen; de ville ha foretrukket en gradvis oppbygningsprosess på basis av trenede kadrer, men Hitler hadde gjentatte ganger forsikret dem at det ville bli rike­ lig tid til slik trening. Han ville ikke risikere en storkrig før tidligst i 1944. Arméen hadde også altfor lite utstyr i forhold til den store mannskapsstyrken. /'Senere ble det likevel en alminnelig oppfatning at tyskernes overveldende seirer i krigens første faser skyldtes en stor overlegenhet både i tropper og våpen. Dette var en seiglivet illusjon. I sine krigsmemoarer hevdet Chur­ chill for eksempel at tyskerne hadde minst ett tusen «tunge stridsvogner» i 1940. Sannheten er at de dengang ikke hadde tunge stridsvogner i det hele tatt. Ved krigsutbruddet hadde de bare en håndfull middelstunge stridsvog­ ner som veide snaue 20 tonn. Storparten av de stridsvognene som ble brukt i Polen var meget lette og hadde tynn pansring.1 1 Liddell Hart: The Tanks, bind 2, tillegg V.

26

FORSPILLET

Regner man sammen de relative styrkeforholdene, kommer man til at franskmennene og polakkene tilsammen disponerte en styrke tilsvarende 130 divisjoner, mot tyskernes niogåtti divisjoner hvorav seksogtredve manglet både organisasjon og trening. I antall «trenede soldater» var de alliertes overlegenhet over tyskerne enda større. I motsatt retning virket det faktum at denne vektigere kombinasjonen var splittet i to av Tysklands sentrale posi­ sjon. Tyskerne var i stand til å angripe den svakeste av de to partnerne, mens franskmennene måtte angripe tyskernes forberedte forsvar dersom de skulle avlaste sin allierte. Like fullt hadde polakkene, kvantitativt sett, tilstrekkelig store styrker til å bremse opp den angrepsstyrken som ble satt inn mot dem - og som bestod av åtteogførti aktive divisjoner. Disse ble etterfulgt av omkring et halvt dusin av reservedivisjonene som var mobilisert, men felttoget sluttet før de kom i aksjon. Tilsynelatende hadde franskmennene en tilstrekkelig overlegenhet til å knuse de tyske styrkene i vest og bryte igjennom til Rhinen. De tyske gene­ ralene ble både forbauset og lettet over at de ikke gjorde det. De fleste av dem hadde nemlig en tendens til å resonnere på bakgrunn av situasjonen i 1918, og de overvurderte de franske styrker like mye som britene gjorde. Men spørsmålet om hvorvidt Polen kunne ha holdt ut og Frankrike kunne ha gitt det en mer effektiv hjelp, fortoner seg annerledes når man gransker det nøyere og med en større forståelse av den nye krigføringsteknikken som for første gang ble praktisert i 1939. Fra dette moderne synspunkt virket det umulig, selv før krigen brøt ut, at begivenhetenes utvikling kunne ha blitt endret. Om Polens sammenbrudd sa Churchill blant annet: Hverken i Frankrike eller i Storbritannia hadde det vært noen effektiv forståelse av konsekvensene av det nye faktum at panserkjøretøyer kunne settes i stand til å motstå artilleriild, og at de kunne rykke frem ett hundre og seksti kilometer om dagen.1 Denne uttalelsen er bare så altfor sann, når det gjelder storparten av de le­ dende militære og politikere i begge land. Men det var i Storbritannia disse nye mulighetene først var blitt gjennomtenkt og forklart, offentlig og utret­ telig, av en liten gruppe progressive militære tenkere. I sin omtale av Frankrikes sammenbrudd i 1940 kom Churchill med en bemerkelsesverdig, om enn noe reservert, innrømmelse:

Fordi jeg gjennom så mange år ikke hadde hatt adgang til offisielle opplysnin­ ger, fattet jeg ikke hvilken voldsom revolusjon som var skjedd siden siste krig ved innføringen av en masse høymobile, tunge panserkjøretøyer. Jeg kjente til det, men det hadde ikke endret mine innerste overbevisninger slik det burde ha gjort.21 2 1 Churchill: Den annen verdenskrig, 1. bind. 2 Churchill: Den annen verdenskrig. 2. bind.

MOTSTANDERNES STYRKER VED KRIGSUTBRUDDET

27

Denne uttalelsen — fra en mann som etter den første verdenskrig hadde spilt en så fremtredende rolle som talsmann for moderne, mekaniserte strids­ midler — var oppsiktsvekkende. Den var også et uttrykk for en prisverdig oppriktighet. Churchill hadde vært finansminister frem til 1929, og Den eksperimentelle panserstyrke - verdens første - var blitt organisert på Sa­ lisbury Plain i 1927 for å utprøve i praksis de nye teoriene som talsmennene for høymobil panserkrigføring hadde propagert for i flere år. Churchill hadde kjennskap til deres ideer; han hadde sett eksperimentstyrken i aksjon og hadde kontakt med dette arbeidet i årene som fulgte. Den manglende evne til å fatte de nye krigføringsidéene, og den offisielle motstanden mot dem, var enda større i Frankrike enn i England - og enda større i Polen enn i Frankrike. Denne manglende forståelsen var roten til begge arméenes fiasko i 1939, og til den franske armés enda mer katastro­ fale fiasko året etter. Den fremherskende militære tenkning i Polen var antikvert, og det samme gjaldt for en stor del organiseringen av landets væpnede styrker. De hadde ingen panser- eller motoriserte divisjoner, og deres gammeldagse avdelinger hadde altfor lite panservern- og luftvernartilleri. Polens militære ledere satte fremdeles sin lit til slagkraften i masseformasjoner av ridende kavaleri, og de hadde en patetisk forestilling om mulighetene for å gjennomføre kavaleriangrep, etter gammelt mønster. Forsåvidt kan det med full rett sies at deres idéer lå åtti år tilbake i tiden, ettersom det nytteløse i å gjennomføre kavalerisjokk i stor skala kom klart frem allerede i den amerikanske borgerkrig. Men gamle kavalerister hadde vanskelig for å ta seg denne lærepengen ad notam. De lukket øynene for det de ikke ønsket å se. Det faktum at alle arméer under den første verdenskrig opprettholdt store beredne styrker, i et fåfengt hap om a fa anledning til å bruke dem, var stillingskrigens største tragikomedie. På den annen side hadde franskmennene mange av de ingredienser som utgjør en moderne armé. Men de hadde ikke organisert dem som sådan, fordi toppledelsens militære tenkning lå tyve år tilbake i tiden. Stikk i strid med alle de legender som oppstod etter Frankrikes fall, hadde franskmen­ nene flere stridsvogner enn tyskerne hadde bygget ved krigens utbrudd mange av dem var større og hadde sterkere pansring enn noen av de tyske, selv om de var langsommere.1 Men den franske overkommando betraktet fremdeles stridsvogner ut fra en synsvinkel fra 1918 - som'støttevåpen for infanteriet, eller som rekognoseringsmidler som skulle supplere kavaleriet. Som følge av denne avlegse innstillingen hadde de somlet med å organisere sine stridsvogner i panserdivisjoner - slik tyskerne hadde gjort - og var fremdeles tilbøyelige til å bruke dem i mindre grupper. Franskmennenes, og enda mer polakkenes, mangel på tidsmessig organi­ serte landstridskrefter kom til å virke enda sterkere fordi de manglet tilstrek­ kelige flystyrker til å gi sine arméer dekning og taktisk støtte. For polak­ kenes vedkommende lå årsakene til dette hovedsakelig i manglende produk­ sjonsressurser. Franskmennene kunne ikke unnskylde seg med det. I begge 1 Liddell Hart: The Tanks, 2. bind, s. 5-6.

28

FORSPILLET

land var behovet for luftmakt blitt neglisjert til fordel for en oppbygning av store arméer — fordi generalene hadde mest å si når det gjaldt fordelingen av militærbudsjettet, og fordi generalene naturlig nok favoriserte den for­ svarsgren de selv hadde kjennskap til. De hadde på langt nær noen reell for­ ståelse av i hvilken grad landstridskreftenes effektivitet nå var avhengig av tilstrekkelig flydekning. Både den franske og den polske armés nederlag kan føres tilbake til en skjebnesvanger selvtilfredshet i toppledelsen. Franskmennenes falske selvtil­ lit hadde sin bakgrunn i deres seier i den første verdenskrig og den respekt deres allierte hadde vist overfor Frankrikes angivelig overlegne militære innsikt. Polakkene var ennå beruset av sin seier over russerne i 1920. I begge land hadde de militære ledere i årevis lagt for dagen en arrogant selvtil­ fredshet både når det gjaldt deres stridskrefter og deres militære teknikk. I rettferdighetens navn må det innskytes at en del yngre franske offiserer, blant dem oberst Charles de Gaulle, hadde vist våken interesse for de nye idéene om panserkrigføring som hadde sitt utspring i England. Men det høyere skikt av franske generaler hadde liten interesse til overs for disse britiskfødte «teoriene» - samtidig som den nye skole av tyske generaler studerte dem ivrig.1 Tross tyskernes interesse for panser var den tyske armé ennå langt fra å være en virkelig effektiv og moderne organisert stridsmakt. Den var ikke bare som helhet uforberedt til å gå i krig, men storparten av de aktive divi­ sjoner hadde et foreldet organisasjonsmønster, og tenkemåten i de høyere kommandoledd hadde en tendens til å følge gamle spor. Men den hadde klart å opprette et lite antall moderne avdelinger innen krigsutbruddet seks panser- og fire «lette» (mekaniserte) divisjoner, og dessuten fire moto­ riserte infanteridivisjoner som skulle virke som støttetropper. Tallmessig sett utgjorde disse avdelingene bare en liten del av arméen, men de skulle komme til å bety mer enn hele den resterende del. Samtidig hadde den tyske overkommando — noe nølende — akseptert den nye teorien om høymobil krigføring og var villig til å sette den på prøve. Dette skyldtes fremfor alt den ivrige argumentasjonen til general Heinz Guderian og enkelte andre, og det gehør deres argumenter vant hos Hitler. Han var interessert i enhver idé som kunne muliggjøre en rask seier. Som konklusjon kan man si at den tyske armé oppnådde sin forbløffende serie av triumfer ikke fordi den hadde overveldende mannskapsstyrker eller var gjennomgående moderne organisert, men fordi den var noen grader mer avansert enn sine motstandere. Situasjonen i Europa i 1939 understreket igjen og la en helt ny betydning i Clemenceaus berømmelige uttalelse under den siste store konflikt mellom nasjonene: «Krig er en altfor alvorlig affære til å overlates til soldater.» For nå kunne den ikke overlates til soldatene, selv om man hadde hatt den ster1 Det er nesten tragikomisk å tenke på hva som skjedde etter at jeg i min bok The Defence of Britain, som utkom like før krigen, uttrykte bekymring over at Polens militære ledere fremdeles hadde en kullsviertro på kavaleriangrep mot moderne våpen. De polske militære ble så indignert over dette negative synet på deres dømmekraft, at de fremtvang en offi­ siell protest gjennom Utenriksdepartementet.

MOTSTANDERNES STYRKER VED KRIGSUTBRUDDET

29

keste tillit til deres dømmekraft. Makten til å holde krigen gående, om ikke til a utløse den, la ikke lenger på det militære plan, men på det økonomiske. Etter som maskinell kraft og stridsmidler fikk stadig større betydning på slagmarken enn mannskapsstyrkene, kom industrielle og økonomiske ressur­ ser til a skyve frontarméene i bakgrunnen når det gjaldt helhetsstrategien. Dersom forsyningene fra fabrikkene og oljefeltene ikke kunne holdes gå­ ende uten avbrudd, ville arméene ikke være annet enn uvirksomme masser. For en sivil tilskuer kunne nok de marsjerende kolonnene virke svært så imponerende, men i den moderne krigsvitenskapsmanns øyne var de bare marionetter pa et transportbånd. Og i det synet lå den potensielle faktor som kunne redde sivilisasjonen. Dersom det bare hadde vært de eksisterende arméer og rustninger som betydde noe, ville bildet ha vært adskillig dystrere. Miinchen-avtalen hadde endret den strategiske balansen i Europa og i hvert fall for en tid gjort den meget ugunstig for Frankrike og Storbritannia. Ingen akselerasjon av deres rustningsprogrammer ville særlig lenge kunne oppveie tapet av Tsjekkoslovakias femogtredve velutstyrte divisjoner, og den dermed følgende avlastning av de tyske divisjonene som tsjekkoslovakene ellers kunne ha engasjert. Den økning i rustningene som Frankrike og Storbritannia hadde prestert innen mars, ble mer enn oppveid av det tyskerne vant ved sitt smertefrie inn­ tog i Tsjekkoslovakia, der de overtok hele landets militære utstyr og ammu­ nisjonsfabrikker. Bare i tungt artilleri fordoblet tyskerne sine ressurser med ett slag. For å gjøre utsiktene enda verre hadde tysk og italiensk hjelp satt Franco i stand til å fullbyrde tilintetgjørelsen av det republikanske Spania. Dermed var det oppstått en sfære som innebar en ytterligere trusel mot Frank­ rikes grenser og mot Frankrikes og Storbritannias sjøverts kommunikasjoner. Strategisk sett kunne intet annet enn en forsikring om Sovjetunionens støtte gi håp om å gjenopprette balansen innen overskuelig fremtid. Fra Sovjetunionens side var det strategisk sett heller ikke noe tidspunkt som kunne fortone seg så gunstig til å gjøre felles sak med vestmaktene. Men strategiens vektskål hvilte på et økonomisk underlag, og det var tvilsomt om den under krigens press kunne tåle vekten av Tysklands styrker særlig lenge. Det var omkring tyve grunnprodukter som var livsviktige for krigførin­ gen. Kull for produksjonen som helhet. Oljeprodukter til drivstoff. Bomull til sprengstoff. Ull. Jern. Gummi til transport. Kobber til en lang rekke rustningsprodukter og elektrisk utstyr. Nikkel til stålproduksjon og ammuni­ sjon. Bly til ammunisjon. Glyserin til dynamitt. Cellulose til røykfritt krutt. Kvikksølv til detonatorer. Aluminium og bauxitt til fly. Platina til kjemiske apparater. Antimon, mangan osv. til stålproduksjon og metallurgisk produk­ sjon i det hele tatt. Asbest til våpen og maskiner. Glimmer til isolasjons­ materialer av mange slag. Salpetersyre og svovel til sprengstoff. Bortsett fra kull manglet Storbritannia selv storparten av de produkter som trengtes i store kvanta. Men så lenge britene hadde herredømmet på havet, kunne de fleste av dem skaffes fra Det britiske imperium. Av nikkel for eksempel kom hele 90 prosent av verdensforbruket fra Canada, og stor­ parten av de resterende 10 prosent fra den franske kolonien Ny Caledonia.

30

FORSPILLET

De viktigste mangelvarer var antimon, kvikksølv og svovel, og petroleumressursene var utilstrekkelige til å dekke krigsbehovet. Det franske imperium kunne ikke dekke disse manglene, og hadde dess­ uten for lite av bomull, ull, kobber, mangan, gummi og en del andre pro­ dukter. Sovjetunionen hadde store ressurser av de fleste produktene, men manglet antimon, nikkel og gummi, og hadde utilstrekkelige forsyninger av kobber og svovel. Best stilt var De forente stater, som hadde to tredjedeler av verdens olje­ produksjon, halvparten av bomullsproduksjonen og nesten halvparten av kobberproduksjonen, og som bare var avhengig av å importere antimon, nikkel, gummi, tinn og delvis mangan. En skarp kontrast til dette bildet var den situasjon trekanten Berlin-RomaTokyo befant seg i. Italia måtte dekke sitt behov for nesten alle produkter med import, selv kull. Japan var nesten like avhengig av utenlandske kilder. Tyskland hadde ingen egen produksjon av bomull, gummi, tinn, platina og bauxitt, og landets forsyninger av jernmalm, kobber, antimon, mangan, nik­ kel, svovel, ull og olje var helt utilstrekkelige. Ved okkupasjonen av Tsjek­ koslovakia hadde tyskerne et stykke på vei fått avhjulpet sin mangel på jernmalm, og ved intervensjonen i Spania hadde de vært i stand til a sikre seg ytterligere malmforsyninger på gunstige vilkår, samt en del kvikksølv. Men tilførslene var sårbare, for de forutsatte sjøtransport. Tyskland hadde likeså klart å dekke en del av ullbehovet med et nytt erstatningsprodukt; omkring tredjeparten av oljebehovet ble dekket av innenlandsk drivstoffproduksjon, og en femtedel av gummibehovet kunne dekkes med erstat­ ningsstoffet «buna», som imidlertid kostet mye mer i fremstilling enn naturgummi. Her lå den største svakhet i aksemaktenes krigskapasitet, i en tid da arme­ ene var blitt stadig mer avhengige av motorkraft og da flystyrkene var blitt et livsviktig element i den militære makt. I tillegg til derivater av steinkull hadde Tyskland en produksjon på omkring en halv million tonn olje fra egne brønner, og et bagatellmessig supplement fra Østerrike og Tsjekkoslo­ vakia. For å dekke sitt fredsbehov hadde landet måttet importere nærmere fem millioner tonn. Hovedleverandørene var Venezuela, Mexico, Neder­ landsk Vestindia, De forente stater, Sovjetunionen og Romania. I krigstid ville de fire førstnevnte automatisk falle bort, og de to andre kildene kunne bare opprettholdes gjennom erobring. Ikke nok med det: Tysklands krigsbehov av olje var anslått til tolv millioner tonn årlig eller mer. På bakgrunn av dette var det høyst usannsynlig at en økning i produksjonen av oljeerstatningsstoffer kunne rekke til, uansett hvor stor den måtte bli. Bare en erob­ ring av Romanias oljebrønner - som produserte 7 millioner tonn årlig i uskadet stand kunne gi håp om å dekke underskuddet. Italias behov, dersom det gikk med i krigen, ville øke uttappingen ytter­ ligere. Av landets anslåtte krigsbehov på cirka fire millioner tonn årlig kunne bare omkring 2 prosent dekkes av import fra Albania - og da var det en forutsetning at skipstrafikken over Adriaterhavet kunne opprettholdes.

MOTSTANDERNES STYRKER VED KRIGSUTBRUDDET

31

Å tenke seg selv i motstanderens bukser er en god medisin mot å skjelve for mye i sine egne. De militære utsiktene var dystre, men Tysklands og Italias utilstrekkelige ressurser for langvarig krigføring gav god grunn til optimisme - dersom bare de makter som stod imot dem, kunne tåle de første sjokk og påkjenninger. I den konflikten som nå brøt ut, var aksemaktenes skjebne avhengig av hvor fort krigen kunne bringes til ende.

ANNEN DEL

Utbruddet 1939-1940

3 - Den annen verdenskrig

KAPITEL 3

Polen blir nedkjempet

Felttoget i Polen var den første demonstrasjon i krig av - og det første bevis for — teorien om mobil krigføring med panser- og luftstridskrefter i kombinasjon. Dengang teorien ble utviklet i Storbritannia, brukte man gjerne betegnelsen °«lightning warfare» - lynkrig. Karakteristisk og ironisk nok skulle den nå bli kjent verden over som «Blitzkrieg». Polen var bare sa altfor godt egnet til en demonstrasjon av Blitzkrieg. Det hadde langstrakte grenser - cirka 5 600 kilometer ialt. Den 2 000 km lange grensen mot Tyskland var nylig blitt utvidet til 2 800 km ved okku­ pasjonen av Tsjekkoslovakia. Dette hadde ført til at også Polens sydflanke ble lagt åpen for invasjon, slik landets nordflanke - mot Øst-Preussen allerede var. Vest-Polen var blitt en bred tunge som stakk inn mellom Tysk­ lands kjever. De polske slettene var et flatt og temmelig lett terreng for en mobil angri­ per - skjønt ikke så lett som Frankrike. Det var knapt om gode veier i Polen, og utenfor veiene var det en god del dyp sand og strekninger med skog og innsjøer. Men tidspunktet for invasjonen reduserte disse ulempene til et minimum. For den polske armé ville det ha vært klokere å gå i stilling lenger inne i landet, bak de brede elvene Vistula og San som dannet naturlige barrierer. Men det ville ha medført at noen av landets mest verdifulle områder defini­ tivt måtte oppgis. Kullfeltene i Schlesien, som frem til 1918 hadde tilhørt Tyskland, lå nær grensen. De viktigste industriområdene for øvrig lå noe lenger bak, men vest for elvebarrieren. Det er vanskelig å tenke seg at polak­ kene kunne ha klart å holde de fremre områdene selv under de gunstigste omstendigheter. Men de økonomiske argumentene for å forsøke det, og der­ med sinke fiendens fremrykning til den viktigste industrisonen, ble styrket av polakkenes nasjonale stolthet og overdrevne tro på sin militære styrke, og dessuten av urealistiske forestillinger om hva Polens vestallierte kunne gjøre for å lette presset. Den manglende realisme som preget polakkenes holdning generelt, gikk igjen i den måten de disponerte sine tropper på. Omtrent en tredjedel av styrkene ble konsentrert i eller nær den såkalte «korridoren», hvor de var ytterst utsatt for en dobbelt omringning - fra Øst-Preussen og vestfra sam­ tidig. Dette utslaget av nasjonal stolthet - et forsøk på å hindre at tyskerne

36

UTBRUDDET ( 1939-40)

igjen bemektiget seg sine gamle territorier fra før 1918 — skjedde på be­ kostning av områder som var mer vitale for Polens forsvar. I syd, rett imot fiendens viktigste fremrykningsveier, hadde polakkene bare spredte styrker. Samtidig var ytterligere en tredjepart av hæren oppmarsjert i reserve nord for sentralaksen mellom Lodz og Warszawa, under øverstkommanderende, marskalk Smigly-Rydz. Denne grupperingen legemliggjorde polakkenes of­ fensive ånd. Mens dens formål, nemlig å sette inn et motangrep, var ikke i samsvar med den polske armés sterkt begrensede evne til forflytning, som nå dessuten ble ytterligere redusert gjennom tyskernes luftangrep mot veier og jernbanelinjer. Ved at polakkene konsentrerte seg i fremskutte stillinger, forspilte de sine muligheter til å føre oppholdende strid. Deres armé som måtte gå på sine ben, var ganske enkelt ikke i stand til å komme seg tilbake til stillinger som kunne holdes, før invasjonshærens mekaniserte kolonner rente dem ned. På Polens vidstrakte sletter var mangelen på mekanisering av troppene et langt verre handicap enn det faktum at landet var blitt overrumplet før det rakk å mobilisere alle sine reserver. Manglende mobilitet ble mer skjebnes­ vanger enn ufullstendig mobilisering. Helt i tråd med dette viste det seg at de omkring førti infanteridivisjoner av vanlig type som tyskerne brukte i invasjonen, utrettet mye mindre enn deres fjorten mekaniserte eller delvis mekaniserte divisjoner. Seks av disse var panserdivisjoner, fire var lette divisjoner (motorisert infanteri med to panseravdelinger) og fire motoriserte divisjoner. Det var deres hurtige og dype fremstøt som avgjorde felttoget, i samarbeide med Luftwaffe som ødela det polske jernbanenettet og knuste storparten av det polske flyvåpen før det rakk å komme i aksjon. Luftwaffe opererte i små grupper med stor spredning, istedenfor i konsentrerte formasjoner, og spredte dermed en kry­ pende lammelse over det størst mulige område. En annen tungtveiende fak­ tor var det tyske radiobombardementet, kamuflert som polske sendinger, som bidrog sterkt til å øke forvirringen og demoraliseringen i polakkenes bakre linjer. Alle disse faktorene fikk en mangedoblet effekt etter som polakkenes tillit til sin egen styrke sprakk som en såpeboble og vek plassen for en lam­ mende håpløshet. De tyske styrkene hadde krysset Polens grense like før klokken 0600 den 1. september; flyangrepene var begynt en time i forveien. I nord ble invasjo­ nen gjennomført av Bocks armégruppe, som bestod av 3. armé (under Kuchler) og 4. armé (under Kluge). Den førstnevnte rykket sydover fra sin flankeposisjon i Øst-Preussen, mens den andre støtte østover og krysset Den polske korridor for sammen med 3. armé å omringe polakkenes høyre flanke. Rundstedts armégruppe i syd spilte hovedrollen. Den var nesten dobbelt så sterk som Bocks gruppe i infanteri, og hadde dobbelt så store panserstyrker. Den bestod av 8. armé (under Blaskowitz), 10. armé (under Reichenau) og 14. armé (under List). Blaskowitz på venstre fløy skulle rykke frem mot industribyen Lodz og hjelpe til med å isolere de polske styrkene i Poznanlommen, samtidig som han dekket Reichenaus flanke. På høyre fløy

POLEN BLIR NEDKJEMPET

37

skulle List støte frem mot Krakow og samtidig svinge polakkenes flanke i Karpatene; med Kleists panserkorps skulle han forsere fjellpassene. Det av­ gjørende slag skulle imidlertid leveres av Reichenau i sentrum, og han dis­ ponerte derfor storparten av stridsvognstyrkene. Noe som bidrog sterkt til invasjonens suksess var de polske ledernes inn­ stilling til defensiv strid. Det var noe de foraktet, og derfor hadde de for­ sømt å bygge permanente forsvarsanlegg. De foretrakk å basere seg på mot­ angrep; de trodde at deres armé var i stand til det, selv om den manglet ma­ skiner. De mekaniserte invasjonstroppene hadde følgelig ikke store vanske­ ligheter med å finne og utnytte udekkede fremrykningsveier. Storparten av polakkenes motangrep brøt sammen under den kombinerte virkningen av hard motstand i fronten og en stadig sterkere tysk trusel i ryggen. Den 3. september, da Storbritannia og Frankrike erklærte krig, hadde Kluges 4. armé trengt igjennom Den polske korridor og nådd Nedre Vistula, mens Kiichlers press fra Øst-Preussen mot Narev var under full utvik­ ling. Enda viktigere var det at Reichenaus panserstyrker hadde trengt igjen­ nom til Warta og forsert elven. Samtidig var Lists armé i ferd med å omringe Krakow fra begge flanker og tvang dermed Szyllings armé i denne sektoren til å oppgi byen og falle tilbake til linjen Nida-Dunajec. Den 4. september hadde Reichenaus fremskutte avdelinger nådd og krys­ set Pilica, åtti kilometer fra grensen. To dager senere hadde hans venstre fløy nådd forbi Lodz, etter å ha erobret Tomaszow, og hans høyre fløy hadde rykket inn i Kielce. Dermed var den polske general Rommels armé, som forsvarte Lodz-sektoren, utflankert, og Kutrzebas armé befant seg ennå langt fremme i nærheten av Poznan og risikerte å bli avskåret. De andre tyske arméene hadde alle hatt fremgang og spilt den rolle de var tiltenkt i den store omringningsmanøvren som var planlagt av generalstabssjefen, general­ oberst Franz Halder, og ledet av sjefen for hæren, feltmarskalk Walther von Brauchitsch. De polske arméene var splittet opp i ukoordinerte avdelinger; noen av dem trakk seg tilbake mens andre avleverte planløse angrep mot den nærmeste fiendtlige styrke. Den tyske fremrykningen kunne ha gått enda raskere om det ikke hadde vært for en konvensjonell tendens til å bremse de mobile stridskreftene før de kom altfor langt foran infanteristyrkene som skulle støtte dem. Men tys­ kerne innså fort at enhver slik risiko ble mer enn oppveid av motstandernes forvirring, og følgelig slo de inn på en dristigere kurs. Et av Reichenaus pansrede korps utnyttet en åpning mellom Lodz og Pilica og stormet gjen­ nom utkanten av Warszawa den 8. september - og hadde dermed lagt 224 kilometer bak seg på en uke. Dagen etter nådde de lette divisjonene på Reichenaus høyre fløy frem til Vistula lenger syd, mellom Warszawa og Sandomierz. Deretter svingte de nordover. I mellomtiden hadde Lists mobile styrker i nærheten av Karpatene gått over Dunajec, Biala, Wisloka og Wislok i tur og orden, frem til San på begge flanker av den berømte festningen i Przemysl. I nord hadde Guderians panserkorps (spydspissen i Kiichlers armé) gått over Narev og angrep nå Bug-linjen bak Warszawa.

38

UTBRUDDET ( 1939-40)

På dette stadium av invasjonen hadde tyskerne gjort en viktig avvikelse fra planen. Deres umiddelbare overblikk over situasjonen ble hindret av den enorme forvirring som hersket blant polakkene, der troppekolonner lot til å bevege seg i mange forskjellige retninger samtidig, og pisket opp svære støvskyer som vanskeliggjorde observasjoner både fra bakken og luften. Dette førte til at den tyske overkommando trodde at storparten av de polske styrkene i nord allerede hadde unnsluppet over Vistula. På den bakgrunn gav de ordre om at Reichenaus armé skulle krysse Vistula mellom Warszawa og Sandomierz for å avskjære polakkenes formodede tilbaketrekning til den sydøstlige del av landet. Men Rundtstedt protesterte; han var overbevist om at storparten av de polske styrkene fremdeles var vest for Vistula. Etter en del argumentasjon trakk han det lengste strå, og Reichenaus armé rykket nordover for å opprette en blokkeringsposisjon langs Bzura vest for Warzawa. Som følge av dette ble storparten av de gjenværende polske styrker fan­ get som i en felle før de kunne komme seg over Vistula. I tillegg til den enorme fordel tyskerne hadde oppnådd ved sin strategiske fremrykning langs den minste motstands linje, fikk de nå fordelen ved et taktisk forsvar. For å fullbyrde sin seier behøvde de bare å holde stillingen — mot ukoordinerte angrep fra en armé som var avskåret fra sine baser, som manglet forsynin­ ger og som ble presset i flankene og ryggen av Blaskowitz’ og Kluges ar­ méer som rykket østover i samspill med hverandre. Selv om polakkene kjempet voldsomt og viste en tapperhet som imponerte deres fiender, var det bare et lite antall av dem som greide å slå seg igjennom om natten og slutte seg til garnisonen i Warszawa. Den 10. september hadde marskalk Smigly-Rydz gitt ordre om alminnelig retrett til Sydøst-Polen, der general Sosnkowski fikk kommandoen med det oppdrag å organisere en forsvarslinje over en relativt smal front som det kunne være mulig å holde i lengre tid. Men dette var nå et fåfengt hap. Samtidig som den tyske ringen rundt de polske styrkene vest for Vistula ble strammet inn, trengte tyskerne dypere inn i området øst for Vistula. Dess­ uten hadde de forsert både Bug-linjen i nord og San-linjen i syd. På Kiichlers front kjørte Guderians panserkorps sydover i en vid, utflankerende beve­ gelse mot Brest-Litovsk. På Lists front nådde Kleists panserkorps byen Lwow den 12. september. Her ble tyskerne stanset, men de svingte nordover for å møte Kiichlers styrker. Invasjonsstyrkene begynte å merke den påkjenningen som slike lange fremrykninger fører med seg. Blant annet hadde de knapt om drivstoff. Men det polske kommandosystemet var så katastrofalt oppsplittet at det ikke kunne dra fordel hverken av fiendens midlertidige tomgang eller av den trassige kampvilje som mange isolerte polske avdelinger ennå viste. De bruk­ te opp sin energi på planløse anstrengelser mens tyskerne i god orden full­ førte omringningen. Den 17. september krysset sovjetiske arméer Polens østgrense. Dette dol­ kestøtet i ryggen beseglet Polens skjebne, for det var nesten ingen tropper igjen som kunne stå imot denne invasjon nummer to. Dagen etter gikk den polske regjering og overkommando over grensen til Romania; øverstkom-

POLEN BLIR NEDKJEMPET

39

manderende sendte en melding tilbake til Polen og oppfordret sine tropper til å fortsette kampen. Det var kanskje like bra at meldingen ikke nådde frem til de fleste av dem. Men mange fortsatte tappert å kjempe i dagene som fulgte, selv om motstanden bit for bit smuldret sammen. Garnisonen i Warszawa holdt ut til den 28., til tross for voldsomt bombardement både fra luften og bakken, og den siste polske avdeling av noen størrelse overgav seg ikke før den 5. oktober. Geriljamotstanden fortsatte til langt utpå vinteren. Omkring 80 000 mann unnslapp over nøytrale grenser. Tyskerne og russerne hadde møtt og hilst hverandre som partnere langs en linje fra Øst-Preussen forbi Bialystok, Brest-Litovsk og Lwow til Karpa­ tene. Samarbeidet ble beseglet, men ikke befestet, gjennom en deling av Polen.

I mellomtiden hadde franskmennene bare klart å lage et lite hakk i tys­ kernes vestfront. Det virket som — og var - en temmelig vissen anstren­ gelse for å lette presset på deres forbundsfelle. Men også her vil en dypere analyse korrigere den tilsynelatende så åpenbare konklusjon som kan trekkes når man bare studerer talloppgaver over de stridende styrker på begge sider. Selv om den franske nordgrensen var 800 kilometer lang, kunne fransk­ mennene bare angripe på den smale sektoren mellom Rhinen og Mosel - en strekning på 144 km - medmindre de skulle krenke Belgias og Luxembourgs nøytralitet. Tyskerne på sin side kunne konsentrere de beste av sine disponible styrker på denne trange sektoren, og de spekket adkomstveien til sin Siegfried-linje med minefelter og forsinket dermed angriperne. Enda verre var det at franskmennene ikke var klare til å begynne sin offensiv før omkring den 17. september, bortsett fra noen mindre, prøvende fremstøt. På det tidspunkt var Polen allerede så godt som nedkjempet, og franskmennene hadde dermed en god unnskyldning for ikke å sette inn en energisk offensiv. Denne manglende evnen til å slå til på et tidligere tidspunkt var en følge av det franske mobiliseringssystemet, som var håpløst foreldet. Franskmen­ nene baserte seg på en vernepliktsarmé, som ikke kunne tre effektivt i ak­ sjon før massen av «trenede reserver» var innkalt fra sine sivile stillinger og oppsatt i avdelinger. Forsinkelsen ble ytterligere økt gjennom den franske overkommandos uvilje til å gi slipp på gamle taktiske idéer - særlig den oppfatning at enhver offensiv måtte forberedes gjennom et massivt artilleribombardement etter mønster fra den første verdenskrig. De betraktet frem­ deles tungt artilleri som en uunnværlig «hermetikkåpner» til å angripe for­ beredte forsvarsstillinger med. Men storparten av franskmennenes tunge ar­ tilleri måtte først hentes frem fra arsenalene, og det var ikke disponibelt før i siste stadium av mobiliseringen - den 16. dagen. Dette forholdet var det som ble bestemmende for franskmennenes forberedelser til en offensiv. I flere år hadde en av Frankrikes politiske ledere, Paul Reynaud, utrette­ lig argumentert mot disse avlegse forestillingene og inntrengende påpekt nødvendigheten av å opprette en mekanisert styrke av yrkessoldater som til enhver tid ville være parat til øyeblikkelig aksjon - istedenfor fortsatt å

40

UTBRUDDET ( 1939-40)

basere seg på mobiliseringsavdelinger som det nødvendigvis matte ta tid a sette opp. Men Reynauds stemme hadde vært en enslig røst i ødemarken. Han ble ikke hørt, hverken av politiske eller militære ledere. De satte enna sin lit til vernepliktshæren, og det var antallet soldater som var avgjørende for dem. De militære begivenhetene i 1939 kan oppsummeres i to setninger. I øst ble en håpløst foreldet armé hurtig tilintetgjort av en liten stridsvognstyrke som opererte sammen med et overlegent flyvåpen og praktiserte en helt ny militær teknikk. I vest var en armé i langsom kino samtidig ute av stand til å utøve et effektivt press før det var for sent.

KAPITEL 4

Skyggekrigen

«The phoney war» - skyggekrigen1 — var et uttrykk som amerikanske aviser oppfant. I likhet med så mange andre malende amerikanismer kom det snart til å bli brukt på begge sider av Atlanterhavet. Det har senere vun­ net hevd som betegnelse på perioden fra Polens sammenbrudd i september 1939 til åpningen av Hitlers offensiv i vest den følgende vår. Uttrykkets opphavsmenn mente å si at krigen var uekte, fordi ingen store slag ble utkjempet mellom de fransk-britiske og de tyske styrker. I virke­ ligheten var perioden preget av en intens og skjebnesvanger aktivitet, men den foregikk bak kulissene. Midt under det hele ble en tysk stabsoffiser ut­ satt for et merkverdig uhell. Episoden skremte Hitler, og i ukene som fulgte ble den tyske militærplanen fullstendig forandret. Den gamle planen ville ikke hatt på langt nær de samme sjanser til suksess som den nye fikk. Men alt dette var ukjent for verden. Folkene overalt kunne ikke se annet enn at det hersket stillhet på frontene, og de trodde derfor at krigsguden hadde tatt seg en lur. Årsakene til denne tilsynelatende passive tilstand ble forklart på mange måter. Én populær forklaring var at Storbritannia og Frankrike i virkelig­ heten ikke var innstilt på å føre krig, til tross for at de hadde erklært krig for Polens skyld, og at det eneste de nå ønsket var å forhandle seg frem til fred. En annen forklaring gikk ut på at de var listige. Den amerikanske pressen bragte stadig «meldinger» om at den allierte overkommando hadde utarbeidet en subtil plan for forsvarsstrategien, og at tyskerne ville bli lokket i en felle. Begge deler var ganske feilaktig. Utover høsten og vinteren brukte de allierte regjeringer og overkommandoen mye tid på å drøfte offensive pla­ ner mot Tyskland eller Tysklands flanker - noe de med sine knappe ressur­ ser ikke hadde mulighet til å gjennomføre - istedenfor å konsentrere seg om forberedelser til et effektivt forsvar mot Hitlers forestående angrep på dem. Etter Frankrikes fall erobret tyskerne den franske overkommandos arki­ 1 Phoney betegner egentlig svindel, bløff, humbug, juks osv. Jeg har valgt å beholde betegnelsen skyggekrigen som er vel kjent - bl.a. fra Churchills store verk om den annen verdenskrig - og som dekker meningen godt. Tyskerne snakket gjerne om «Sitzkrieg» - også en ganske rammende betegnelse. O.a.

42

UTBRUDDET (1939-40)

ver - og offentliggjorde en samling sensasjonelle dokumenter fra dem. Dokumentene viste hvordan de allierte ledere hadde brukt vinteren til å over­ veie offensive planer rundt begivenhetenes periferi - om angrep mot Tysk­ lands bakre flanke gjennom Norge, Sverige og Finland, om angrep mot tys­ kernes fjerne østflanke gjennom Hellas og Balkan, om avskjæring av tysker­ nes lånekilder til olje ved å slå til mot de russiske oljefeltene i Kaukasus. Det var en fantastisk samling av dagdrømmer - forfengelige håp hos alli­ erte ledere som befant seg i en drømmeverden like til Hitlers egen offensiv rammet dem som en iskald dusj. Hitler, som alltid la sine planer i god tid, begynte å tenke på en offensiv i vest allerede før felttoget i Polen var bragt til ende, og før han offentlig fremsatte sitt forslag om en alminnelig fredskonferanse. Han var sikkert allerede klar over at et slikt forslag ikke ville bli tatt alvorlig av de allierte. Men foreløbig lot han bare sine aller nærmeste medarbeidere få vite hva han hadde i tankene. Selv generalstaben fikk ikke vite noe om det før han den 6. oktober hadde fremsatt sitt fredstilbud, og før tilbudet var blitt avvist. Tre dager senere la han frem sine synspunkter i et langt direktiv1 til de tyske hærledere, der han begrunnet sin overbevisning om at Tyskland nå ikke hadde andre muligheter enn en offensiv i vest. Det er et meget opplysende dokument. Hitler mente at en langvarig krig mot vestmaktene ville tappe Tysklands ressurser og utsette det for et dødelig angrep i ryggen fra Sovjet­ unionen. Han var redd for at den tysk-sovj etiske pakten ikke ville trygge Sovjetunionens nøytralitet ett sekund lenger enn det passet Stalin. Denne frykten lå bak hans ønske om å påtvinge Frankrike en fred gjennom en rask offensiv. Så snart Frankrike var falt, ville det være mulig å komme på tale­ fot med britene - trodde Hitler. Han regnet med at han i øyeblikket hadde styrke og utstyr nok til å slå Frankrike, fordi Tyskland hadde overlegne ressurser av moderne våpen som spilte den viktigste rolle:

Panservåpenet og flyvåpenet har nå nådd tekniske høyder - ikke bare som offen­ sive, men også som defensive våpen - som ingen annen makt har nådd. Deres strategiske operasjonspotensial er sikret gjennom deres organisasjon og erfarne ledelse, som er bedre enn i noe annet land.

Han erkjente at Frankrike var bedre rustet med eldre våpen, særlig tungt artilleri, men hevdet at «disse våpen ikke har noen som helst avgjørende betydning i mobil krigføring.» Med sin tekniske overlegenhet i nye våpen kunne han også oppveie Frankrikes tallmessige overlegenhet i trenede tropper. Han hevdet videre at dersom han ventet, i håp om at franskmennene ville bli trette av krigen, «vil utviklingen av britenes kampkraft gi Frankrike et nytt kampelement som vil være av stor verdi for det, både psykologisk og materielt.» 1 Nuremberg Documents C-62.

SKYGGEKRIGEN

43

Det som fremfor alt må forhindres, er at fienden får anledning til å bøte på svakhetene i sine egne rustninger, spesielt når det gjelder panservern- og luftvernvåpen - og dermed til å opprette en maktbalanse. I den henseende repre­ senterer hver måned som går et tidstap som er ugunstig for den tyske angrepsevne.

Det fremgikk at Hitler var engstelig for at den tyske soldats «krigsvilje» kunne dabbe av når den stimulerende virkning av den lettkjøpte seieren i Polen begynte å svekkes. «Hans selvrespekt er nå like stor som den respekt han nyter fra andre. Men seks måneders forhalingskrig og en effektiv propaganda fra fiendens side kan få disse verdifulle egenskaper til å svekkes igjen».1 Hitler mente at han måtte slå til raskt, før det ble for sent. Han sa: «I den nåværende situasjon må tiden anses som vestmaktenes allierte og ikke som vår.» Memorandumet konkluderte med at «angrepet vil bli iverksatt i høst dersom forholdene i det hele tatt gjør det mulig.» Han insisterte på at Belgia måtte innbefattes i angrepsområdet, ikke bare for å gjøre det mulig for de tyske tropper å utflankere den franske Maginotlinjen, men også for å avverge risikoen for at fransk-britiske styrker rykket inn i Belgia og deployerte seg langs grensen mot Ruhr «og dermed bringer krigen nær hjertet av vår rustningsindustri». (Som de franske arkivene viser, var det nettopp dette den franske øverstkommanderende, Gamelin, hadde gått inn for.) Hitlers direktiv kom som et sjokk for hærens øverstkommanderende, feltmarskalk von Brauchitsch. Like sjokkert ble hans stabssjef, generaloberst Halder. I likhet med de fleste eldre stabsoffiserer delte de ikke Hitlers over­ bevisning om at deres moderne våpen var tilstrekkelig til å oppveie fiendens tallmessige overlegenhet. På tradisjonell måte sammenlignet de antallet divisjoner på begge sider, og hevdet at den tyske armé på langt nær var sterk nok til å knekke vestmaktenes arméer. De påpekte at de åtteognitti divisjo­ ner Tyskland hadde klart å mobilisere, var en betydelig mindre styrke enn hva motparten rådde over, og at seksogtredve av disse divisjonene både var utilstrekkelig utstyrt og manglet trening. De var også bekymret for at kri­ gen kunne utvikle seg til en ny verdenskrig, som ville få en katastrofal ut­ gang for Tyskland. De var så bekymret at de overveide desperate tiltak. Likesom under Miinchen-krisen et år i forveien begynte de å sysle med planer om å styrte Hitler. Tanken var å sende en utvalgt styrke fra fronten til Berlin. Men general Friedrich Fromm, sjefen for hjemmehæren, nektet å være med på dette og hans medvirkning var helt nødvendig. Fromm hevdet at dersom solda­ tene fikk ordre om å gå imot Hitler, ville de nekte - fordi storparten av de vanlige soldatene hadde tillit til Hitler. Det hadde han antagelig helt rett i. 1 Begivenhetene viste at Hitler engstet seg unødig. Franskmennenes moral led langt sterkere enn tyskernes av den syv måneder lange dødgangen som fulgte. De alliertes pro­ paganda var ikke effektiv - det ble snakket altfor mye om å styrte Tyskland, og gjort altfor lite for å skjelne mellom vanlige tyskere og nazilederne. Og enda verre: Den bri­ tiske regjering kastet vrak på de sjansene som bød seg gjennom hemmelige henvendelser fra grupper i Tyskland som ville styrte Hitler og slutte fred med de allierte, dersom de bare kunne få tilfredsstillende forsikringer om hvilke fredsvilkår de allierte i så fall ville kreve.

44

UTBRUDDET ( 19 39-40)

Fromms vurdering av troppenes reaksjon blir støttet av storparten av de offi­ serer som hadde umiddelbar kontakt med soldatene og som ikke visste hva som ble drøftet i de høyere sirkler. Storparten av de tyske soldater og det tyske folk var - om de ikke var beruset av seirene hittil - mentalt narkotisert av Goebbels’ propaganda om at Hitler ønsket fred mens vestmaktene var fast bestemt på å knuse Tyskland. Uheldigvis var både allierte statsmenn og pressen i de allierte land svært uforsiktige i sine uttalelser; de forsynte Goebbels med mange godbiter som han kunne bruke i sine anstrengelser for å fremstille de allierte som en stor, stygg ulv som ville ete det lille tyske lammet. Denne krigstidens første sammensvergelse mot Hitler ble altså dødfødt. Han klarte likevel ikke å starte sin offensiv i løpet av høsten slik han hadde håpet. Som ved en skjebnens ironi skulle dette vise seg å bli til stort hell for ham og til stort uhell for resten av verden - det tyske folk innbefattet. Den foreløbige dato for åpningen av offensiven var 12. november. Den 5. gjorde Brauchitsch et nytt forsøk på å overtale Hitler til å vente; han gav en lang og detaljert begrunnelse for sitt syn. Men Hitler avfeide alle hans argumenter, gav ham en kraftig dragelse og insisterte på at angrepet skulle begynne den 12. Men den 7. november ble ordren kansellert - på grunn av dårlige værmeldinger. Offensiven ble foreløbig utsatt i tre dager; senere fulgte en rekke utsettelser. Det dårlige været som satte inn var utvilsomt god nok grunn til utsettelse. Hitler var likevel rasende over at han hadde måttet bøye seg, og han følte seg slett ikke overbevist om at det ikke også var andre årsaker som lå bak. Han innkalte hele den militære ledelsen til en konferanse den 23. november. Her gikk han energisk inn for å overbevise dem om at en offensiv var nød­ vendig. Han uttrykte engstelse for truselen fra Sovjetunionen og understre­ ket at de vestallierte ikke var interessert i hans fredstilbud og at de nå brukte tiden til å styrke sin militære posisjon. «Tiden arbeider for vår motstander . . . Vi har en Akilleshæl, nemlig Ruhr . . . Dersom Storbritannia og Frankrike rykker gjennom Belgia og Nederland inn i Ruhr, kommer vi til å sveve i den største fare.» Han fortsatte med å bebreide de militære lederne for manglende iver, og lot dem forstå at han mistenkte dem for å sabotere hans planer. Han påpekte at de hadde motsatt seg alle hans fremstøt like siden okkupasjonen av Rhinland, at utviklingen hver gang hadde vist at han hadde rett, og at han nå ventet at de uten å nøle ville følge hans ideer. Brauchitsch forsøkte å for­ klare at situasjonen nå var en ganske annen, men oppnådde ikke annet enn å få en ny og kraftigere irettesettelse. Feltmarskalken svarte med å forlange avskjed fra sin stilling, men Hitler avfeide ham og bad ham lystre ordre. Været viste seg imidlertid å være en bedre sabotør enn generalene. Det førte i første omgang til en ny serie utsettelser i første halvdel av desember. Så besluttet Hitler å vente til over nyttår, og soldatene fikk julepermisjon. Like etter jul var været igjen dårlig, men den 10. januar fastsatte Hitler offensivens begynnelse til den 17. Men samme dag som Hitler tok denne beslutningen, skjedde en meget

SKYGGEKRIGEN

45

dramatisk «intervensjon». Det finnes tallrike beretninger om episoden; den mest konsise av dem er gitt av sjefen for tyskernes luftbårne styrker, general Student: Den 10. januar fløy en major som jeg hadde attasjert som forbindelsesoffiser til 2. luftflåte, fra Miinster til Koln for å drøfte noen ubetydelige detaljer i planen med flyvåpenet. Han hadde imidlertid med seg den komplette operasjonsplanen for angrepet i vest.

Det var kulde og sterk vind, og han kom ut av kurs over den frosne og snedekte Rhinen og fløy inn i Belgia, hvor han måtte foreta nødlanding. Han klarte ikke å brenne hele det vitale dokumentet. Viktige deler av det - og dermed omrisset av den tyske planen for vestoffensiven - falt i belgiernes hender. Den tyske flyattasjé i Haag rapporterte at den belgiske konge samme kveld hadde en lang telefonsamtale med dronningen av Nederland. På det tidspunkt visste tyskerne naturligvis ikke nøyaktig hva som var skjedd med dokumentene, men de fryktet naturlig nok det verste og måtte regne med det. I denne krisen holdt Hitler hodet kaldt, i motsetning til en del andre. General Student fortsetter:

Det var interessant å legge merke til reaksjonene på denne episoden hos Tysk­ lands ledende menn. Mens Goring raste, forble Hitler ganske rolig og beher­ sket . . . Først ville han slå til øyeblikkelig, men heldigvis lot han det være og besluttet å kassere den opprinnelige operasjonsplanen i sin helhet. Den ble erstattet av Manstein-planen. General Walter Warlimont, som var nestkommanderende i operasjonssta­ ben i Oberkommando der Wehrmacht under Jodl, har fortalt at Hitler den 16. januar bestemte seg til å endre planen, og at «dette hovedsakelig skyldtes fly-episoden».1 Dette viste seg å være svært uheldig for de allierte, selv om de nå fikk en galgenfrist på fire måneder til forberedelser - fordi den tyske offensiven nå ble utsatt på ubestemt tid mens planen ble fullstendig omlagt. Da offen­ siven kom den 10. mai 1940, kastet den de allierte ut av balanse og førte til at de franske arméene raskt brøt sammen, mens britene med nød og neppe slapp unna sjøveien fra Dunkirk. Det er nærliggende å spørre om den tyske majorens nødlanding i Belgia virkelig var et uhell. Man kunne ha ventet at enhver av de tyske generalene som var involvert, etter krigen med begjærlighet ville ha grepet sjansen til å stille seg selv i et gunstig lys hos seierherrene ved å hevde at han hadde arrangert hele affæren som en advarsel til de allierte. Men det var ingen som gjorde det, og alle virket ganske overbevist om at uhellet var ekte nok. Likevel vet vi at den tyske kontraspionasjens sjef admiral Canaris, som senere ble henrettet, tok mange skjulte forholdsregler for å forpurre Hitlers mål, og at han forut for angrepet på Norge, Nederland og Belgia sørget for at de truede landene ble advart. At disse landene ikke brydde seg om advars1 Liddell Hart: The Other Side of the Hill, s. 155.

46

UTBRUDDET ( 1939-40)

lene, er en annen sak. Vi vet også at Canaris arbeidet på mange mystiske måter og var en mester i å dekke sine spor. Hva som lå bak den skjebne­ svangre episoden 10. januar 1940 vil følgelig forbli et åpent spørsmål. Opprinnelsen til den nye planen er ikke omgitt av slik usikkerhet. Den utgjør en annen merkverdig episode - skjønt merkverdig på en ganske annen måte. Den gamle planen, som var utarbeidet av generalstaben under Halder, hadde gått ut på at hovedangrepet skulle settes inn gjennom det sentrale Belgia - akkurat som i 1914. Det skulle gjennomføres av armégruppe «B» under Bock, mens armégruppe «A» under Rundstedt rettet et sekun­ dært angrep på venstre fløy gjennom de skogkledde Ardennene. Man regnet ikke med noen store resultater der, og alle stridsvogndivisjonene var plasert i Bocks styrke. Generalstaben mente nemlig at terrenget i Ardennene ikke gjorde det mulig for stridsvogner å operere effektivt.1 Stabssjefen i Rundstedts armégruppe var Erich von Manstein, som av sine kolleger ble betraktet som den dyktigste strateg blant de yngre genera­ lene. Han mente at den første planen var altfor åpenbar og i altfor stor grad en repetisjon av Schlieffen-planen fra 1914. Det var nettopp et slikt frem­ støt den allierte overkommando ville være forberedt på. En annen ulempe var at tyskernes hovedstyrke ville støte på den britiske armé, som Manstein anså som en hardere motstander enn den franske. Dessuten ville man ikke kunne oppnå noe avgjørende resultat. Dette begrunnet han slik:12 Vi kunne kanskje beseire de allierte styrker i Belgia. Vi kunne erobre kanalkysten. Men det var sannsynlig at vår offensiv ville bli definitivt stanset ved Somme. Da ville det oppstå en lignende situasjon som i 1914 ... det ville ikke være noen sjanse til å oppnå fred. Manstein tenkte igjennom disse problemene og unnfanget en dristig løs­ ning: å sette inn hovedangrepet gjennom Ardennene, der fienden minst av alt ville vente det. Men det var ett stort og avgjørende spørsmål han ikke visste svaret på, og det spurte han pansereksperten Guderian til råds om i november 1939. Guderian forteller:

Manstein spurte meg om det ville være mulig å rykke frem med stridsvogner gjennom Ardennene i retning mot Sedan. Han forklarte meg sin plan, som tok sikte på å bryte igjennom Maginot-linjens utvidelse nær Sedan, for dermed å unngå den gammeldagse Schlieffen-planen som fienden hadde kjennskap til og antagelig regnet med å få oppleve på nytt. Jeg kjente terrenget fra den første 1 Det samme mente den franske generalstab og likeså den britiske. Da jeg i november 1933 var blitt spurt om hvordan våre hurtige stridsvognavdelinger - som krigsdeparte­ mentet hadde gått i gang med å opprette - best kunne brukes i en eventuell ny krig, hadde jeg foreslått at vi ved en eventuell tysk invasjon i Frankrike burde sette inn et mot­ angrep med stridsvogner gjennom Ardennene. Jeg fikk da vite at «Ardennene var ugjen­ nomtrengelige for stridsvogner», hvortil jeg svarte at jeg selv hadde studert terrenget og anså et slikt syn som aldeles feilaktig. Det samme hadde jeg understreket i flere bøker i mellomkrigsårene. 2 Liddell Hart: The Other Side of the Hill, s. 152.

SKYGGEKRIGEN

47

verdenskrig, og etter a ha studert kartet bekreftet jeg hans syn. Manstein over­ beviste deretter general von Rundstedt, og et memorandum ble sendt til O. K. H. (hærens overkommando, under Brauchitsch og Halder). O. K. H. nektet å aksep­ tere Mansteins idé. Men han klarte å bringe sin idé til Hitlers kunnskap.1

Det var Warlimont som, etter en samtale med Manstein i midten av desem­ ber, gjorde Hitlers hovedkvarter oppmerksom på hans plan. Dette gjorde han via sin overordnede Alfred Jodl, sjefen for operasjonsstaben i O.K.W. Men det var først etter fly-episoden i januar 1940, da Hitler begynte å se seg om etter en ny plan, at han kom til å tenke nærmere over Mansteins for­ slag. Og selv da gikk det en måned før han for alvor ble interessert i planen. Den endelige beslutningen kom i stand på en underlig måte. Brauchitsch og Halder følte seg støtt på mansjettene av den foretagsomme Manstein som med sine radikale idéer hadde opponert mot deres plan. De bestemte seg til a fjerne ham fra hans stilling og sette ham i spissen for et infanterikorps — dermed ville han være utenfor de høyere sirkler og hadde liten eller ingen anledning til å forfølge sine idéer. Manstein ble forflyttet. Men like etter ble han innkalt til en samtale med Hitler, og fikk dermed anledning til å redegjøre i detalj for sitt forslag. Samtalen kom i stand på initiativ av Hit­ lers sjefadjutant, general Schmundt, som var en glødende beundrer av Man­ stein og syntes han hadde fått dårlig behandling. Deretter presset Hitler idéen på Brauchitsch og Halder så ettertrykkelig at de lot all opposisjon fare og omarbeidet angrepsplanen etter Mansteins prinsipper. Det var meget motstrebende Halder lot seg omvende, men han var en glimrende stabsoffiser, og da omvendelsen først var skjedd gikk han 1 gang med den detaljerte utarbeidelsen og presterte et stykke planlegningsarbeide som det står respekt av. Karakteristisk nok klarte Hitler, da han først hadde gått inn for den nye planen, ganske fort å overbevise i hvert fall seg selv om at den var hans eget verk. Det eneste han fant grunn til å rose Manstein for, var at han hadde sagt seg enig: «Blant alle de generaler jeg snakket med om den nye planen i vest, var Manstein den eneste som forstod meg.» Om vi analyserer begivenhetenes utvikling etter at offensiven var begynt i mai, blir det klart at den gamle planen nesten sikkert ikke ville ha ført til Frankrikes fall. Den ville kanskje ikke ha ført til annet enn at de allierte styrkene ble presset tilbake til den franske grensen. Tyskernes hovedstyrke ville da nemlig ha kommet i kollisjon med franskmennenes og britenes ster­ keste og best utstyrte avdelinger, og den ville ha vært nødt til å kjempe seg frem gjennom et landområde som var oversådd med hindringer - elver, kanaler og store byer. Ardennene kunne ved første blikk fortone seg enda vanskeligere, men hvis tyskerne raskt kunne forsere dette skogkledde åslandet i Syd-Belgia før den franske overkommando øynet faren, ville Frankrikes vidstrakte sletter ligge åpne for dem - et ideelt terreng for en panseroffensiv. Dersom den gamle planen var blitt opprettholdt, og dersom operasjonene 1 Liddell Hart: The Other Side of the Hill, s. 153-54.

48

UTBRUDDET ( 19 3 9-40 )

hadde kjørt seg fast slik de sannsynligvis ville gjøre, ville krigens fortsatte utvikling ha fortonet seg helt annerledes. Selv om det er lite trolig at Frank­ rike og Storbritannia på egen hånd kunne ha beseiret Tyskland, ville en stans i den tyske offensiven ha gitt dem tid til å ruste seg bedre, særlig med fly og stridsvogner, og dermed til å opprette en maktbalanse for disse nye våpnenes vedkommende. Hitler ville ikke i det lange løp ha kunnet skjule at hans seiersfremstøt hadde endt med fiasko, og etter hvert ville dette ha undermi­ nert tilliten hos hans soldater og hans folk. En stillstand i vest ville dermed ha gitt Hitlers motstandere hjemme en god anledning til å vinne økende støtte og utvikle planer for å styrte ham, som et forspill til fredsforhandlin­ ger med de allierte. Og uansett hvordan begivenhetene hadde utviklet seg etter stillstanden på fronten, ville Europa trolig ha blitt spart for mye av de ødeleggelser og den elendighet som Frankrikes sammenbrudd ble opptakten til. Hitler høstet altså enorme fordeler av fly-episoden som førte til at han endret angrepsplanene, og den ble til stor ulykke for de allierte. En av de merkverdigste detaljer i hele historien er at de gjorde så lite for å utnytte den advarselen de hadde fått. De dokumentene den tyske stabsoffiseren hadde med seg, ble nemlig ikke særlig mye ødelagt av ilden, og belgierne sendte omgående kopier av dem til den franske og den britiske regjering. Men re­ gjeringenes militære rådgivere var tilbøyelige til å tro at dokumentene var blitt «plantet» av tyskerne i et bevisst forsøk på å narre de allierte. En nokså urimelig tanke - for det ville ha vært et tåpelig forsøk på narrespill å risi­ kere at belgierne ble alarmert og drevet inn i et nærmere samarbeide med Frankrike og Storbritannia! I så fall ville de kanskje åpne grensene og slippe de fransk-britiske arméene inn for å styrke sitt forsvar, før tyskerne rakk å slå til. Enda merkverdigere var det at den allierte overkommando ikke gjorde noen forandringer i sine egne planer, og ikke tok noen forholdsregler for å møte den sannsynlige situasjon - nemlig at den erobrede planen var ekte, og at tyskerne da naturligvis ville forandre den og sette inn sitt hovedangrep et annet sted. I midten av november hadde det allierte krigsråd sluttet seg til Gamelins plan «D», en hasardiøs videreføring - som den britiske staben først hadde stilt seg tvilende til - av en tidligere plan. Plan «D» gikk ut på at den for­ sterkede venstre fløy av de allierte arméer skulle gå inn i Belgia så snart Hitler satte offensiven i gang, og rykke østover så langt som mulig. Denne planen gav Hitler alle fordeler; den passet som hånd i hanske til hans egen angrepsplan. Jo lenger inn i Belgia de alliertes venstre fløy trengte, desto lettere ville det bli for hans panseravdelinger å komme bak den og avskjære den. Utfallet av det hele ble ytterligere beseglet ved at den allierte overkom­ mando satte storparten av sine mobile styrker inn i fremstøtet i Belgia, og bare disponerte spredte styrker av annenrangs divisjoner til flankesikring der hvor tyskernes stridsvognavdelinger skulle komme brasende ut fra de «ugjen­ nomtrengelige» Ardennene. For å gjøre det hele enda verre var det området

SKYGGEKRIGEN

49

de måtte bite seg fast i, særlig vanskelig å forsvare - et gap mellom slutten av Maginot-linjen og britenes befestede front. Churchill nevner i sine memoarer den bekymring man følte på britisk hold utover høsten med hensyn til dette gapet. «Krigsminister Hore-Belisha tok saken opp i krigskabinettet ved flere anledninger . . . Kabinettet og våre militære ledere var naturlig nok varsomme med å kritisere dem hvis arméer var ti ganger sterkere enn vår egen.»1 Etter Hore-Belishas fratreden i begyn­ nelsen av januar som følge av det rabalder hans kritikk hadde vakt, var man naturligvis enda mindre tilbøyelig til å forfølge saken. Churchill erklærte i en tale den 27. januar at «Hitler har tapt sin beste sjanse». Denne trøsterike forsikringen ble neste dag slått opp med svære titler i avisene. Det var akku­ rat på denne tiden Hitler begynte å sysle for alvor med sin nye angrepsplan. 1 Churchill: Den annen verdenskrig, 1. bind.

4 - Den annen verdenskrig

KAPITEL 5

Finlandskrigen

Etter delingen av Polen var Stalin sterkt oppsatt på å sikre Sovjetunionens baltiske flanke mot en fremtidig tysk trusel. Følgelig spilte ikke sovjetregjeringen tiden, men gikk i gang med å sikre seg strategisk kontroll over Russlands gamle bufferområder i Baltikum. Den 10. oktober var det kommet i stand avtaler med Estland, Latvia og Litauen som gav russerne adgang til å besette en rekke nøkkelpunkter i disse landene. Den 9. oktober begynte drøftelsene med Finland, og den 14. formulerte sovjetregjeringen sine krav. De hadde tre hovedformål: For det første å dekke sjøveien til Leningrad ved (a) «å gjøre det mulig å blokkere Finskebukten med artilleri fra begge kyster for å hindre at fiendt­ lige krigsfartøyer eller transportskip trenger inn i bukten»; (b) «å gjøre det mulig å hindre enhver fiende i å vinne adgang til øyene i Finskebukten vest og nordvest for innløpet til Leningrad». Finnene ble bedt om å avstå øyene Hogland, Seiskari, Lavansari, Tytarskari og Loivisto mot å få andre områder i bytte, og videre om å leie ut halvøya Hango i tredve år, slik at russerne der kunne opprette en marinebase med kystartilleri som sammen med Paldaskibasen på den motsatte kysten kunne blokkere adkomsten til Finskebukten. For det andre å skaffe bedre dekning av den landverts adkomsten til Lenin­ grad ved å flytte Finlands grense på Det karelske nes så langt tilbake at Leningrad ikke kunne tas under beskytning med langtrekkende artilleri. Denne grensejusteringen ville ikke berøre hovedforsvarsverkene i den finske Mannerheim-linjen. For det tredje å justere grensen i nord «i Petsamo-området, der grensen var uhensiktsmessig og kunstig opptrukket». Den eksisterende grensen gikk i en snorrett linje gjennom det smale eidet på Ribatsji-halvøya, slik at den vestlige delen av halvøya var finsk territorium. Grensejusteringen hadde åpenbart til hensikt å sikre sjøveien til Murmansk ved å hindre at en fiende fikk fotfeste på Ribatsji-halvøya. Til gjengjeld for disse territoriale justeringene tilbød Sovjetunionen å av­ stå Repola- og Porajorpi-områdene til Finland. Finland ville, vel å merke ifølge den finske hvitboken om forhandlingene, ha fått et samlet område på 5 463 kvkm mot å avstå 2 730 kvkm til russerne. En objektiv granskning av disse vilkårene tyder på at de hadde en fornuf-

52

UTBRUDDET ( 19 3 9-40)

tig basis, og at de tok sikte på å øke Sovjetunionens territoriale sikkerhet uten nevneverdig å forringe Finlands. De ville ganske åpenbart ha forhin­ dret at Finland ble brukt som springbrett for et tysk angrep mot Sovjetunio­ nen. De territoriene russerne tilbød å avstå til Finland ville faktisk ha utvidet Finlands ubehagelig trange «livlinje». Vilkårene ville følgelig neppe ha gitt Sovjetunionen noen nevneverdig fordel ved et angrep på Finland. Nasjonale følelser gjorde det imidlertid vanskelig for finnene å gå med på en avtale etter disse linjene. De sa seg villige til å avstå alle øyene unn­ tatt Hogland, men derimot absolutt ikke til å gi slipp på havnebyen Hangd på fastlandet. Det ville, hevdet de, være i strid med deres nøytralitetspolitikk. Russerne tilbød seg da å kjøpe dette området, noe som de hevdet ikke kunne være i strid med Finlands forpliktelser som nøytral stat. Men finnene avslo tilbudet. Forhandlingene tilspisset seg, tonen i de russiske pressekommentarene ble truende, og den 28. november kansellerte sovjetregjeringen den finsk-sovjetiske ikke-angrepspakten av 1932. To dager senere begynte den russiske invasjonen. Det første fremstøtet endte med en total stans som forbløffet verden. Et direkte angrep fra Leningrad oppover Det karelske nes ble stanset i de fremre lag av Mannerheim-linjen. På den andre enden av fronten avskar russerne havnebyen Petsamo ved Ishavet, for å blokkere eventuell hjelp til finnene den veien. To andre fremstøt som var mer umiddelbart truende, ble satt inn mot mid­ ten av Finland. Det nordligste ble rettet forbi Salla og nådde Kemijårvi, halvveis til Den botniske bukt, før det ble stanset og drevet tilbake av en finsk divisjon som var blitt sendt opp med jernbanen sydfra. Den sydligste av de to angrepskilene, forbi Suomussalmi, ble stanset av et motangrep i januar 1940. Finnene opererte på invasjonstroppenes flanker, avskar deres forsyninger og retrettlinjer, ventet til russerne var utmattet av sult og kulde, og slo deretter til og pulveriserte avdelingene. I vest hersket det en sterk sympati og beundring for Finland, som på en så forbløffende måte hadde klart å stå imot en angripende stormakt. Denne stemningsbølgen fikk vidtrekkende følger. Den var en av drivkreftene bak den franske og den britiske regjerings planer om å sende en ekspedisjonsstyrke til denne nye krigsskueplassen - ikke bare for å hjelpe Finland, men også for å sikre de svenske gruvene i Gållivare som forsynte tyskerne med jernmalm, og dermed opprette en posisjon som truet Tysklands flanke i Østersjøområdet. Dels på grunn av protester fra Norge og Sverige ble det ingenting av dette prosjektet før Finland brøt sammen. Frankrike og Stor­ britannia ble dermed spart for å komme i krig også med Sovjetunionen på et tidspunkt da deres egen forsvarsevne var uhyggelig svak. Men den åpenbare truselen om en alliert aksjon i Skandinavia fremskyndet Hitlers okkupasjonsplaner mot Norge. En annen følge av Finlands kraftige motstand i krigens første fase, var at de alminnelige tendensene til å undervurdere Sovjetunionens militære makt ble styrket. Denne oppfatningen kom klart til syne i Winston Churchills kringkastingstale den 20. januar 1940, der han sa at Finland «hadde stilt

FINLANDSKRIGEN

53

Den røde armés militære evneløshet til skue for hele verden». Denne feil­ beregningen ble til en viss grad delt av Hitler — med betydningsfulle følger året etter. En mer nøktern granskning av felttoget vil imidlertid bedre vise årsakene til at russernes første angrep slo feil. Det var ingen tegn til skikkelige for­ beredelser til en storoffensiv, furnert med store kvanta ammunisjon og ut­ styr fra Sovjetunionens veldige arsenaler. Tvert om var det klare tegn til at sovjetmyndighetene var blitt ført på villspor av sine informasjonskilder om situasjonen i Finland. Istedenfor å regne med alvorlig og innbitt motstand, forestilte de seg at de ikke behøvde å gjøre annet enn å støtte en reisning av det finske folk mot en upopulær regjering. Finland var et meget vanskelig land a angripe; det var fullt av naturlige hindringer som snevret inn de mu­ lige innfallsveiene og gav forsvarerne alle muligheter til å føre oppholdende strid. Grensen mellom Ladoga og Ishavet virket svært lang på kartet, men området var i virkeligheten et villnis av skog og sjøer - et ideelt terreng både for bakholdsangrep og gerilja. Dessuten var kommunikasjonene på den russiske side av grensen dårlige. Den 1 280 kilometer lange jernbane­ strekningen fra Leningrad til Murmansk hadde bare ett sidespor inn til fin­ skegrensen. Dette var årsaken til at de to angrepene som ble rettet mot Fin­ lands «livlinje» - operasjoner som fortonet seg svært omfattende i de sterkt farvede meldingene fra Finland - bare ble foretatt med én divisjon på hvert sted, og at bare to divisjoner ble satt inn i flankeoperasjonen nord for Ladoga. Langt den beste adkomsten til Finland gikk gjennom Det karelske nes mellom Ladoga og Finskebukten, men den var blokkert av Mannerheimlinjen og finnenes seks aktive divisjoner, som hadde vært stasjonert der fra første stund. De russiske operasjonene lenger nord hadde, selv om de gikk dårlig, ingen annen hensikt enn å trekke finske reserver dit mens fjorten divi­ sjoner ble bragt i stilling til et avgjørende angrep på Mannerheim-linjen. An­ grepet begynte den 1. februar under ledelse av general Meretskov. Hoved­ tyngden var konsentrert på en femten kilometer lang sektor ved Summa, som ble tatt under et voldsomt artilleribombardement. Etter som festningsverkene ble pulverisert, rykket stridsvogner og sledetrukket infanteri frem, og det sov­ jetiske flyvåpenet ble satt inn for å splitte finske forsøk på motangrep. Etter litt over to uker gav denne metodiske prosessen resultater, og de sovjetiske styrkene slo igjennom Mannerheim-linjen i hele dens dybde. Angriperne bøyde deretter av til sidene for å utflankere de finske styrkene, før de rykket videre til Viborg. En bredere flankeoperasjon ble gjennomført av tropper som rykket frem over den tilfrosne Finskebukten fra øya Hogland og nådde fastlandet bak Viborg. Finnene sloss hårdnakket i flere uker foran Viborg, men landets begrensede styrker ble helt uttappet i forsøket på å holde Det karelske nes. Så snart russerne hadde slått igjennom og kunne true finnenes kommunikasjoner, var utfallet gitt. Kapitulasjon var finnenes eneste utvei til å unngå sammenbrudd. Den tilbudte fransk-britiske ekspedisjonsstyrken var på dette tidspunkt nesten seilklar - men det var for sent. Den 6. mars 1940 sendte den finske regjering en delegasjon for å for­ handle om fred. Russerne gjentok sine tidligere vilkår, og dessuten forlangte

54

UTBRUDDET ( 19 3 9-4 0 )

de avståelse av hele Det karelske nes, områder i Salla og Kuusamo og i den finske del av Fiskerhalvøya, og at finnene skulle fullføre den påbegynte jernbanestrekningen fra Kemijårvi til grensen. Den 13. mars ble det kunn­ gjort at de russiske betingelsene var akseptert. Under de radikalt endrede omstendigheter som nå forelå - spesielt etter det katastrofale finske sammenbruddet i Summa-sektoren av Mannerheimlinjen den 22. februar - må man si at russernes krav var moderate. Feltmarskalk Mannerheim, som var mer realistisk innstilt enn mange statsmenn og som dessuten med rette så med skepsis på det fransk-britiske hjelpetilbu­ det, gikk da også inn for å godta betingelsene. Ved å øke sine krav sa lite som han gjorde, viste Stalin stor klokskap. Naturligvis var han interessert i å få slutt på et felttog som hadde lagt beslag på en halv million av Sovjet­ unionens soldater og en stor del av landets fly og stridsvogner, særlig fordi den avgjørende våren 1940 nå nærmet seg. Mens terrenget i Polen var gunstigere for en lynoffensiv enn noe annet område i Europa, var Finland en meget ugunstig skueplass for en slik fore­ stilling - særlig på den årstid da invasjonen ble satt i gang. Tyskerne kunne rykke inn over Polens grenser fra mange kanter samti­ dig. De hadde gode kommunikasjoner, mens polakkenes kommunikasjoner og dermed evne til større troppeforflytninger, var ytterst sparsomme. Den polske armé var i sterkere grad oppfostret med offensive tradisjoner enn de fleste andre arméer, og hadde desto vanskeligere for å utnytte sine sparsom­ me ressurser i en defensiv aksjon. I Finland var situasjonen stikk motsatt. Forsvarerne hadde et langt bedre kommunikasjonssystem - både veier og jernbanelinjer - enn hva angriper­ ne hadde på sin side av grensen. Finnene hadde flere jernbanespor som gikk parallelt med grensen og kunne hurtig forflytte sine reserver i nord-sydlig retning; russerne hadde bare den ene jernbanestrekningen mellom Leningrad og Murmansk, med ett sidespor inn til grensen. Alle andre steder måtte rus­ serne rykke frem mellom 80 og 250 kilometer fra jernbanen før de krysset grensen, og adskillig lenger før de kunne true noe punkt av strategisk betyd­ ning. Dessuten måtte fremrykningen skje i et lende som var oversådd med innsjøer og tett skog, og langs dårlige veier som nå var nedsnedd. Disse forholdene satte meget snevre grenser for russernes geografiske valgmuligheter for offensiven. Det eneste område hvor det var praktisk mu­ lig for dem å gjennomføre og opprettholde offensiven, var Det karelske nes - gjennom den sterkt forsvarte Mannerheim-linjen. Det karelske nes er en smal landtange med en største bredde på 112 kilometer. Strategisk sett var det enda smalere, fordi halvparten var sperret av den brede Vuoksi-elven, og en stor del av det øvrige lendet bestod av en serie innsjøer med skog imellom. Bare i området ved Summa var det plass til å deployere styrker av noen størrelse. I tillegg til de strategiske vanskelighetene med å samle større styrker ved denne åpenbart utsatte delen av Finlands grense og rykke dypt inn i fiendens land, kom de taktiske vanskelighetene med å overvinne en forsvarer som kjente terrenget og kunne utnytte dets fordeler. Innsjøer og skog virket som

FINLANDSKRIGEN

55

naturlige sperringer som gjetet invasjonsstyrkene inn i smale korridorer som kunne dekkes med maskingeværild, og bød på utallige muligheter til utflankerende operasjoner og geriljavirksomhet. Å invadere et slikt land som forsvares av rutinerte og besluttsomme styrker, er risikabelt nok om som­ meren. Enda vanskeligere er det i den arktiske vinteren med de problemer den skaper for troppenes bevegelighet. Selv om marskalk Mannerheim åpenbart tok en risiko ved å holde alle sine reserver helt i syd til russerne hadde vist sine hensikter, ble hans stra­ tegi i det store og hele rettferdiggjort av de muligheter fiendens første frem­ støt gav for finske motstøt — spesielt i et slikt terreng under vinterforhold. At russernes første fremstøt endte med fiasko, var ikke annet enn man kunne vente. Planer som er basert på falske forutsetninger, må nødvendigvis slå feil når de blir satt på prøve. Det er ikke i seg selv noe bevis for militær ineffektivitet i vedkommende armé. Riktignok er autoritære regimer mer tilbøyelige enn andre til å basere seg på situasjonsrapporter som stemmer overens med deres ønsketenkning. Men man skal være klar over at ingen nasjon er immun mot en slik risiko. Det er verd å huske at kanskje de aller falskeste av alle militære forutsetninger i moderne historie var de som Frankrike baserte sine planer på i 1914 og 1940.

TREDJE DEL

Flodbølgen 1940

KAPITEL 6

Overfallet på Forlaget har i dette kapitel tilføye! opplysninger i fotnoter merket med stjerne

Den seks måneder lange bedrageriske stillheten etter Polens nederlag endte med et brått lynnedslag. Det kom ikke der hvor stormskyene var tettest, men i Skandinavia. To fredelige nasjoner, Norge og Danmark, ble rammet av Hitlers Blitz. Dagens største nyhet i avisene den 9. april var at franske og britiske sjøstridskrefter den foregående dag hadde trengt inn i norsk territorialfarvann og lagt minefelter for å blokkere skipstrafikken på Tyskland. Begeistrede kommentarer over dette initiativet var blandet med forsøk på å rettferdig­ gjøre krenkelsen av Norges nøytralitet. | Men kringkastingen bragte denne morgenen en enda ferskere og enda mer sjokkerende nyhet: tyske styrker hadde gått i land på en rekke steder langs norskekysten, og hadde dessuten invadert Danmark. Disse dristige tyske fremstøtene, rett for nesen på Storbritannias overlegne sjømakt, forbløffet og sjokkerte de allierte lederne. Da den britiske stats­ minister Chamberlain om ettermiddagen gav en erklæring i Underhuset, sa han at tyskerne hadde gått i land på Norges syd- og vestkyst, blant annet i Bergen og Trondheim, og la til: «Det er også kommet meldinger om en lignende landgang i Narvik, men jeg tviler sterkt på at de medfører riktig­ het.» For de britiske myndighetene virket det ganske utrolig at Hitler skulle ha våget en landgang så langt nord - så mye mer som de visste at deres egne sjøstridskrefter befant seg i området for å dekke mineutleggingen og dessuten foreta andre planlagte operasjoner. De trodde at «Narvik» var en skrivefeil for «Larvik». Før dagen var omme ble det imidlertid klart at tyskerne hadde sikret seg Norges hovedstad, Oslo, og alle de andre viktigste havnebyene - Narvik innbefattet. Hvert eneste av deres koordinerte fremstøt over havet hadde ført frem1_^A TJmden britiske regjering fort ble berøvet sin illusjon på dette punktet, falt den snart som offer for en ny. Winston Churchill, som på dette tidspunkt var marineminister, sa to dager senere i Underhuset:

Etter min oppfatning, som deles av mine erfarne rådgivere, har herr Hitler be­ gått en alvorlig strategisk feil. Vi har vunnet stort på det som er skjedd i Skan­ dinavia ... Langs norskekysten har han påtatt seg militære byrder som han nå

60

FLODBØLGEN ( 1940)

vil måtte kjempe for, om nødvendig hele sommeren igjennom, mot makter som besitter langt overlegne sjøstridskrefter og som er i stand til å transportere dem til åstedet lettere enn han kan. Jeg kan ikke se noen fordel han har vunnet. . . Jeg mener at vi har stor fordel av . .. det strategiske feilgrep som vår døds­ fiende er blitt provosert til.1

Disse nydelige ordene ble ikke fulgt opp i handling. De britiske mottil­ takene var langsomme, nølende og klønete. Da det kom til stykket viste det seg at Admiralitetet, til tross for sin før så uttalte forakt for luftmakt, var lite lystne på å risikere sine krigsfartøyer på steder hvor de virkelig kunne ha utrettet noe. Troppesendingene var enda mer utilstrekkelige. Det ble satt i land tropper på en rekke steder, men etter snaue fjorten dager ble de truk­ ket ut igjen. Den eneste unntagelse var Narvik-området - som ble oppgitt en måned senere etter den tyske offensiven i vest. Churchills forhåpninger hadde slått feil. De hadde vært bygget på en grunnleggende misforståelse av situasjonen og av de endringer som var skjedd i moderne krigsteknikk - spesielt når det gjaldt virkningen av luft­ angrep mot sjøstridskrefter. Da hadde det vært adskillig mer fornuft og betydning i Churchills avslutningsord i Underhuset da han etter å ha fremstilt Norge som en felle for Hitler, omtalte den tyske invasjonen som et skritt som Hitler var «blitt pro­ vosert til». Den mest forbløffende oppdagelse som etter krigen ble gjort om dette felttoget, var nemlig at Hitler egentlig - skjønt han fullstendig mang­ let skrupler - ville ha foretrukket at Norge forble nøytralt, og at han tok beslutningen om invasjonen først etter at han var blitt provosert gjennom merkbare tegn på at de allierte forberedte en aksjon i dette området. Det er fascinerende å spore begivenhetenes utvikling bak kulissene på begge sider - selv om det er tragisk og skremmende å se hvor voldsomt offensivt innstilte statsmenn reagerer mot hverandre for å fremkalle en eks­ plosjon av destruktive krefter. Den 19. september 1939 hadde Churchill (som det fremgår av hans memoarer) i kabinettet energisk gått inn for en plan om å legge et minefelt «i norsk territorialfarvann» for dermed «å stanse den norske transporten av svensk jernmalm fra Narvik» til Tyskland. Han hevdet at et slikt skritt ville være «av den aller største betydning for å lamme fiendens krigsindustri». Ifølge Churchills notat til sjefen for marinen «lot kabinettet, uten­ riksministeren (Lord Halifax) innbefattet, til å være sterkt innstilt på denne aksjonen.» Dette er nokså overraskende. Det tyder på at kabinettet var tilbøyelig til å gå inn for målet uten nøye å vurdere midlene — eller hva de kunne føre med seg. * Et lignende prosjekt var blitt drøftet i 1918, men innstillingen var dengang en annen, som det fremgår av marinens offisielle historie: 1 Churchill: Taler i krig. * Tross Churchills ovennevnte notat til sjefen for marinen er det imidlertid klart at hans aktivisme ble bremset ned både av statsminister Chamberlain, utenriksministeren og storparten av det øvrige kabinett, og Narvik-planen ble på dette tidspunkt skjøvet til side.

OVERFALLET PÅ NORGE

61

... øverstkommanderende (Lord Beatty) sa at det ville være høyst avskyelig for flåtens offiserer og mannskaper å seile med overveldende styrke inn i farvannet til et lite, men stolt folk og øve tvang mot dem. Dersom nordmennene gjorde motstand, noe de antagelig ville gjøre, ville det bli blodsutgytelse; dette, sa øverstkommanderende, «ville være en forbrytelse like grov som noen som tys­ kerne hadde begått andre steder.»

Det er tydelig at marinefolkene var mer hensynsfulle enn statsmennene, eller at den britiske regjering var mer hensynsløst innstilt ved krigsutbruddet i 1939 enn mot slutten av den første verdenskrig. Staben i Utenriksdepartementet klarte imidlertid å slå kaldt vann i blodet pa kabinettet ved å påpeke hva en slik krenkelse av Norges nøytralitet kunne resultere i. Churchill sier med beklagelse: «Utenriksdepartementets argu­ menter om nøytralitet var vektige, og jeg kom ikke videre. Jeg fortsatte . . . å forfølge mine argumenter med alle midler og ved alle anledninger.» Saken ble diskusjonsemne i stadig videre kretser, ja, endatil i pressen. Det var nett­ opp den riktige måten å vekke tyskernes engstelse på og provosere dem til en aksjon. Den første alvorlige drøftelse av saken på tysk side skjedde - etter hva man kan konstatere gjennom de erobrede tyske arkivene - i begynnelsen av oktober da sjefen for marinen, admiral Raeder, overfor Hitler uttrykte frykt for at nordmennene ville åpne sine havner for britene og redegjorde for hvilke strategiske ulemper en britisk okkupasjon ville skape for Tyskland. Han antydet også at det ville være en stor fordel for tyskernes ubåtoperasjoner «å oppnå baser på norskekysten - f.eks. i Trondheim - ved hjelp av russisk press». Men Hitler skjøv saken til side. Han konsentrerte seg nå helt om planene for offensiven i vest med sikte på å tvinge Frankrike til en fredsslutning, og han ønsket hverken å spandere tid og arbeidskraft på perifere operasjoner eller å splitte opp tyskernes ressurser. Et nytt og mye sterkere insitament for begge parter ble skapt i og med den russiske invasjonen i Finland i slutten av november. Churchill øynet her en ny mulighet til å angripe tyskerne i flanken under dekke av hjelp til Finland: «Jeg hilste denne nye og gunstige vinden som et middel til å oppnå den viktigere strategiske vinning for oss som lå i avskjæringen av de livs­ viktige tyske jernmalmforsyningene.»1 I en note den 16. desember mobiliserte han alle sine argumenter for et slikt skritt, som han karakteriserte som «en viktig offensiv krigsoperasjon». * Han innså at operasjonen kunne føre til at tyskerne invaderte Skandinavia, for, som han sa: «Skyter man på fienden, svarer han med skudd.» Men han forsikret at «vi vil ha mer å vinne enn å tape ved et tysk angrep på Norge eller Sverige». (Han kom overhodet ikke inn på hvilke lidelser som ville 1 Churchill: Den annen verdenskrig, bind 1. * Det Churchill foreslo i noten, var minelegging i to eller tre områder i norsk ter­ ritorialfarvann, med sikte på å tvinge tyske malmskip ut i åpent hav hvor den britiske marine kunne ta seg av dem. Dette ville unektelig være en krenkelse av Norges nøytra­ litet - men noen offensiv aksjon mot Norges landterritorium var det ikke tale om.

62

FLODBØLGEN (1940)

ramme de skandinaviske folk dersom deres land ble gjort til en slagmark.) Men storparten av kabinettet hadde fremdeles sterke betenkeligheter ved å krenke Norges nøytralitet. Tross alle Churchills anstrengelser ble prosjek­ tet foreløbig ikke godkjent. De gav imidlertid den militære sjefnemnd bemyndigelse til å «planlegge en landgangsstyrke til Narvik» - som var endepunktet for jernbanelinjen til malmfeltene i Gållivare i Nord-Sverige og videre til Finland. Det erklærte formålet med en slik ekspedisjon var å hjelpe Finland, men det underliggende og viktigste formålet var å dominere de svenske malmfeltene. Samme måned kom en betydningsfull og dyster gjest til Berlin fra Norge: Vidkun Quisling, tidligere forsvarsminister og nå leder for det lille norske nazipartiet som nærte sterke sympatier for Tyskland. Han møtte admiral Raeder og understreket faren for at britene snart kunne komme til å okku­ pere Norge. Han bad om penger og hjelp til å organisere et kupp for å styrte den norske regjering, og hevdet at en rekke ledende norske offiserer var villige til å støtte ham. Så snart Quisling hadde fått makten, ville han be om tysk proteksjon av Norge og dermed komme en britisk innmarsj i forkjøpet. Raeder overtalte Hitler til å ta imot Quisling personlig, og de møttes den 16. og 18. desember. Referatene av deres samtaler viser at Hitler sa at «han ville foretrekke at Norge og det øvrige Skandinavia forble fullstendig nøy­ tralt», fordi han ikke ønsket «å utvide krigsskueplassen». Quisling ble lovet pengehjelp og fikk forsikring om at spørsmålet om militær støtte ville bli overveid. Likevel viser den tyske marinestabs krigsdagbok den 13. januar 1940, alt­ så nesten en måned etter Quislings besøk, at de fremdeles mente at «den gun­ stigste løsning ville være at Norges nøytralitet ble opprettholdt», selv om de var blitt meget engstelige for at «England aktet å okkupere Norge med den norske regjerings stilltiende samtykke». * Hva skjedde på den andre siden? Den 15. januar sendte den franske øverstkommanderende, general Gamelin, en note til statsminister Daladier om betydningen av å åpne en ny krigsskueplass i Skandinavia. Han la også frem en plan for en alliert landgang i Petsamo i Nord-Finland, kombinert med «besettelse av havner og flyplasser på Norges vestkyst». Planen tok videre sikte på «en utvidelse av operasjonene til Sverige og okkupasjon av jcrnmalmgruvene i Gållivare». En kringkastingstale av Churchill, som oppfordret de nøytrale til å gjøre felles sak med vestmaktene i kampen mot Hitler, bidrog naturlig nok til å øke tyskernes frykt.1 De hadde nå all mulig grunn til å regne med at de allierte forberedte en aksjon. * De forskjellige tyske kilder som ble tilgjengelige etter krigen, er på ingen måte entydige når det gjelder ønskeligheten av å bevare Norges nøytralitet eller av å okku­ pere Norge. Tyskernes første stabsplanlegning av en mulig operasjon mot Norge ble satt i gang allerede under Quislings opphold i Berlin. I januar var dette utkastet ferdig og hadde sirkulert i våpengrenene under betegnelsen «Studie N» (N for Nord). 1 I en kringkastingstale den 20. januar viste Winston Churchill til de allierte sjø-

OVERFALLET PÅ NORGE

63

Dette er en del av bakgrunnen for Hitlers beslutning den 27. januar, da han gav sine militære rådgivere uttrykkelig ordre om å utarbeide omfattende planer for en invasjon i Norge om nødvendig. Den spesielle planlegningsstaben møttes for første gang den 5. februar. Samme dag trådte det allierte krigsråd sammen i Paris. Chamberlain var ledsaget av Churchill. På dette møtet ble det approbert planer for opprettelse av en «hjelpestyrke til Finland» som skulle bestå av to britiske divisjoner og en noe mindre fransk kontingent. Styrken skulle kamufleres som «fri­ villige» for å minske risikoen for åpen krig med Sovjetunionen. Men det hersket uenighet om hvilken vei styrken skulle ta. Statsminister Chamber­ lain understreket vanskelighetene ved en landgang i Petsamo og fordelene ved å velge Narvik - spesielt «å få kontroll over malmfeltene i Gållivare». Det skulle være hovedmålet, og bare en del av styrken skulle dra videre til Finland. I diskusjonen som fulgte trakk britene det lengste strå, og det ble besluttet at styrken skulle seile i begynnelsen av mars. * En skjebnesvanger episode skjedde den 16. februar. Et tysk transportskip, Altmark, som hadde britiske fanger fra Syd-Atlanteren ombord, ble forfulgt av britiske jagere og søkte tilflukt i Jøssingfjord på sydvestkysten av Norge. Churchill sendte en direkte ordre til kommandørkaptein Philip Vian på H.M.S. Cossack om å gå inn i norsk territorialfarvann, borde Altmark og redde fangene. Det gjorde han. To norske kanonbåter befant seg på åstedet, men kunne ikke gjøre noe for å hindre bordingen og måtte forholde seg som passive tilskuere til det som skjedde. Den norske regjering protesterte ener­ gisk mot denne krenkelsen av Norges nøytralitet, men protesten ble avvist av britene. ** Hitler betraktet protesten utelukkende som et knep for å føre ham bak lyset, og følte seg overbevist om at den norske regjering gikk britenes ærend - ikke minst fordi de norske marinefartøyene hadde forholdt seg passive, og fordi Quisling hevdet at den britiske jagerens intervensjon var «arrangert på forhånd». Etter hva de tyske admiraler har fortalt, var det Altmark-affæstridskrefters seierrike operasjoner, og sammenlignet tapene av nøytrale skip som følge av ubåtangrep med den trygghet allierte fartøyer nøt når de gikk i konvoy. Etter en rask situasjonsoversikt sa han så: «Men hva ville skje dersom alle disse nøytrale nasjonene jeg har nevnt - og noen andre som jeg ikke har nevnt - i én spontan impuls gjorde sin plikt... og stod sammen med det britiske og det franske imperium mot aggresjon og ond­ skap?» (Into Battle, Churchills taler i krig.) Denne nokså direkte oppfordringen skapte stort oppstyr. Pressen i Belgia, Nederland, Danmark, Norge og Sveits var ikke sen om å avvise forslaget, og på offisielt hold i London ble det understreket at Churchills ut­ talelser bare var uttrykk for hans personlige mening.

* Petsamo var på denne tiden under russisk kontroll. En forutsetning for operasjonen via Norge og Sverige var norsk og svensk samtykke, i hvert fall passivt.

** Den britiske aksjonen i Jøssingfjord var en grov krenkelse av Norges nøytralitet. Men Altmark var på ingen måte et uskyldig fartøy. Kapteinen satte seg ut over de rettig­ heter han hadde på gjennomfart i norsk farvann, hadde ulovlig radioforbindelse med den ulovlige radiostasjonen i den tyske ambassade i Oslo, nektet å la seg visitere og gav falske opplysninger. De to norske marinefartøyene handlet i samsvar med både nøytralitetsinstruks og gjeldende folkerett, som ikke pålegger den nøytrale plikt til å sette makt mot over­ makt.

64

FLODBØLGEN ( 1940)

ren som overbeviste Hitler om at en intervensjon i Norge var ønskelig; den var gnisten som fikk kruttønnen til å eksplodere. * Den 20. februar innkalte Hitler general von Falkenhorst, utnevnte ham til sjef for den påtenkte operasjonen mot Norge og gav ham i oppdrag å organisere styrkene. «Jeg har fått underretning om at engelskmennene akter å gå i land der,» sa han, «og jeg ønsker å være der før dem. Britenes beset­ telse av Norge ville bli en omgående bevegelse som ville føre dem ned i Østersjøen, hvor vi hverken har tropper eller kystbefestninger . . . Fienden ville da være i en slik stilling at han kunne rykke frem mot Berlin og knekke ryggraden på våre to fronter.» Den 1. mars utstedte Hitler sitt direktiv for den fullstendige forberedelse til invasjonen. Danmark skulle også okkuperes - som et nødvendig strate­ gisk springbrett og en sikring av kommunikasjonslinjene. Men ennå hadde ikke Hitler tatt den endelige og ugjenkallelige beslutning om å slå til. Referatene av Raeders konferanser med Hitler viser at han fremdeles vaklet mellom sin overbevisning om at «en opprettholdelse av Norges nøytralitet er det beste» for Tyskland og sin frykt for en nær fore­ stående britisk landgang der. Da han la frem marineplanene den 9- mars, dvelte han ved risikoen i en operasjon som var «i strid med alle prinsipper for maritim krigføring», samtidig som han understreket at den var «presserende ** nødvendig». I uken som fulgte ble tyskerne stadig mer nervøse for at de allierte skulle komme dem i forkjøpet. Den 13. mars ble det meldt at britiske ubåter var konsentrert utenfor kysten av Sørlandet, den 14. oppsnappet tyskerne en radiomelding som gav allierte transportskip ordre om å gjøre seg seilklare, og den 15. ankom en del franske offiserer til Bergen. Tyskernes forberedelser var ennå ikke fullført. Hvordan var den faktiske situasjonen på de alliertes side? Den 21. februar gikk statsminister Daladier energisk inn for at Æ/w^rÅ-affæren skulle bru­ kes som påskudd for «en øyeblikkelig besettelse» av norske havnebyer ved «en overraskende aksjon». Han sa: «Jo hurtigere operasjonen blir gjennom­ ført og jo mer vår propaganda kan utnytte minnet om Norges nylige med­ virkning i Æ/»wr£-episoden, desto mer berettiget vil en slik aksjon fortone seg i verdensopinionens øyne.» Man må si at det var et resonnement som minte svært mye om Hitlers. Den franske regjerings forslag ble mottatt med adskillig skepsis i London; ekspedisjonsstyrken var ennå ikke klar, og Cham­ berlain håpet fremdeles at den norske og den svenske regjering ville gå med på å slippe de allierte troppene inn. Men på et møte i krigskabinettet den 8. mars la Churchill frem en plan * Men allerede før Altmark-affæren var tyskernes planlegning kommet så langt at alle de landgangspunkter som senere ble okkupert den 9. april, var fastlagt, og transportene i det store og hele skissert. ** Spørsmålet om det nøyaktige tidspunkt for Hitlers definitive beslutning om å angripe Danmark og Norge er meget omstridt. Men det er på det rene at han den 3. mars gav ordre om at Operasjon «Weseriibung» skulle utføres før aksjonene mot Nederland og Belgia. Og at disse vestvendte operasjonene skulle iverksettes så snart som mulig, dvs. så snart været tillot det, er hevet over tvil.

OVERFALLET PÅ NORGE

65

som gikk ut på å seile mot Narvik med større styrker og sette en avdeling i land øyeblikkelig. Prinsippet var «å vise makt for å unngå å måtte bruke den». Kabinettet trådte sammen igjen den 12. og «besluttet å gjenopplive planene» for en landgang i Trondheim, Stavanger, Bergen og Narvik. Styrken som skulle landsettes i Narvik, skulle straks rykke videre over grensen til Sverige for å sikre seg malmfeltene i Gållivare. Alt skulle gjøres klart til å sette planen i verk den 20. mars. Men planene ble veltet av Finlands militære sammenbrudd og kapitula­ sjonen for russerne den 13. mars. De allierte hadde mistet sitt viktigste på­ skudd til en invasjon i Norge. Det første resultat av denne kalddusjen var at to divisjoner som var avsatt til den påtenkte operasjonen i Norge, ble sendt til Frankrike isteden. Fremdeles var en styrke tilsvarende én divisjon disponibel. Et annet resultat var at regjeringen Daladier falt. Paul Reynaud ble statsminister i Frankrike; han kom til makten på en opinionsbølge som var basert på krav om en mer offensiv politikk og raskere aksjoner. Reynaud reiste til London for å delta i det allierte krigsråds møte 28. mars, fast be­ stemt på å presse frem en omgående gjennomførelse av det prosjektet Chur­ chill så lenge hadde gått inn for. Men det var ikke lenger behov for noe press. Chamberlain var nå, for å bruke Churchills ord, «sterkt innstilt på en aggressiv aksjon av et eller annet slag». Likesom våren 1939 hoppet han i det med begge bena når han først hadde tatt sin beslutning. Ved åpningen av rådsmøtet argumenterte han sterkt ikke bare for en aksjon i Norge, men også for Churchills andre yndlingsprosjekt - å minelegge Rhinen og andre tyske elver fra fly. Reynaud uttrykte en viss skepsis om denne operasjonen, og sa at han måtte ha samtykke fra den franske krigskomité. Men operasjonen i Norge gikk han ivrig inn for. Det ble bestemt at mineleggingen i norske territorialfarvann skulle skje den 5. april, og understøttes med landsetting av tropper i Narvik, Trondheim, Bergen og Stavanger. Den første troppekontingenten, som hadde Narvik som mål, skulle seile den 8. april. Men så oppstod en ny forsinkelse. Den franske krigskomité ville ikke gå med på å slippe miner i Rhinen; de var redde for tyske represalier «som ville ramme Frankrike». De viste ingen bekymrin­ ger for de represalier som ville ramme Norge som følge av den andre ope­ rasjonen - og Gamelin hadde endatil understreket at et av formålene med den var «å lokke fienden i en felle ved å provosere ham til å gå i land i Norge». Chamberlain forsøkte imidlertid å insistere på at begge operasjo­ nene skulle iverksettes, og avtalte med Churchill at denne skulle dra til Paris den 4. april for å gjøre et nytt forsøk - som skulle vise seg å være få­ fengt - på å overtale franskmennene til å gå med på Rhin-planen. Dette innebar en kortvarig utsettelse av «Wilfred» - den planlagte land­ gangen i Norge. Det er underlig at Churchill gikk med på dette, for i krigskabinettets møte tre dager tidligere var det blitt fremlagt rapporter fra krigs­ departementet og Utenriksdepartementet som viste at et stort antall tyske skip var konsentrert - med tropper ombord - i de havnene som lå nærmest Norge. Nokså absurd ble det antydet - og forbløffende nok trodd — at 5 - Den annen verdenskrig

66

FLODBØLGEN ( 19 40)

disse styrkene lå i beredskap for å rette et motstøt mot en britisk invasjon i Norge. Iverksettelsen av «Wilfred» ble utsatt i tre dager - til den 8. april. Denne ytterligere forsinkelsen skulle vise seg å få skjebnesvangre følger; den gjorde det mulig for tyskerne å komme de allierte i forkjøpet. Den 1. april hadde Hitler tatt sin endelige beslutning og gitt ordre om at invasjonen i Norge og Danmark skulle begynne klokken 0515 den 9. Hans beslutning ble tatt etter en foruroligende rapport om at norske luftvern- og kystbatterier hadde fått tillatelse til å åpne ild uten å avvente ordre fra høy­ ere hold - noe som tydet på at de norske styrkene ble gjort klare til kamp og at Hitler ville forspille sjansene til overrumpling dersom han nølte. * I morgentimene den 9. april ankom frempartier av den tyske angrepsstyr­ ken - for det meste ombord på krigsskip - til alle de viktigste havne­ byene i Norge, fra Oslo i syd til Narvik i nord. De tyske sjefene gav de lokale myndigheter beskjed om at de var kommet for å beskytte Norge mot en nær forestående alliert invasjon - en erklæring som allierte talsmenn omgående benektet, og fortsatte å benekte. Lord Hankey, som var medlem av det britiske krigskabinett, har uttalt:

.... fra planlegningen begynte til den tyske invasjonen fant sted, arbeidet både Storbritannia og Tyskland mer eller mindre parallelt med sine planer og forberedelser. Storbritannia begynte faktisk sin planlegning litt tidligere. .. begge planer ble iverksatt nesten samtidig, men Storbritannia var fireogtyve ti­ mer tidligere ute med sin såkalte aggresjonshandling. Men Tysklands sluttspurt var raskere og mer energisk. Tyskerne vant kapp­ løpet med meget snau margin - det var nesten en «fotofinish». Et av de mest tvilsomme forhold ved krigsforbryterprosessene i Niirnberg var at planlegningen og gjennomføringen av aggresjonen mot Norge ble tatt med blant de viktigste tiltalepunkter mot tyskerne. Man kan vanskelig forstå at den franske og den britiske regjering ikke unnså seg for å appro­ bere denne anklagen, eller hvordan de offisielle anklagere kunne kreve fel­ lende dom på et slikt grunnlag. En slik fremgangsmåte var et av de mest iøynefallende utslag av hykleri som historien rommer. Men la oss komme tilbake til selve felttoget. Det er overraskende å kon­ statere hvor beskjeden den tyske styrken var som klarte å besette Norges ho­ vedstad og de øvrige viktigste havnene i det første kuppet. Den bestod av syv kryssere, fjorten jagere, et antall hjelpefartøyer og omkring 10 000 sol­ dater - frempartiene i de tre divisjoner som ble brukt i invasjonen. Ikke noe sted var den første landgangsstyrken på mer enn 2 000 mann. En fallskjermjegerbataljon ble også satt inn for å ta Fornebu lufthavn ved Oslo og Sola ved Stavanger. Dette var første gang fallskjermavdelinger ble brukt i krig, og de viste seg meget effektive. Men den mest avgjørende faktor i tyskernes suksess var Luftwaffe, som satte inn en styrke på omkring 800 kampfly (jagere og bombere) og 250 transportfly i invasjonen. Det skremte * Avgjørende for tidspunktet var for øvrig isløsningen i danske farvann, månefaser, flo og fjære, daglengden og andre faktorer.

OVERFALLET PÅ NORGE

67

i første omgang det norske folk, og paralyserte senere de alliertes mottrekk. Hvordan kunne det ha seg at britenes sjøstridskrefter ikke klarte å av­ skjære og senke de mye svakere tyske sjøstridskrefter som transporterte invasjonsavdelingene? Det vidstrakte sjøområdet, norskekystens geografiske na­ tur og den dårlige sikten var betydelige ulemper for britene og tilsvarende store fordeler for tyskerne. Men det var også andre faktorer, ulemper som man lettere kunne ha unngått. Gamelin forteller at da han den 2. april inn­ trengende oppfordret Ironside, sjefen for imperiets generalstab, til å frem­ skynde ekspedisjonsstyrkens avreise, svarte denne: «Hos oss er Admiralitetet allmektig; det liker å organisere allting metodisk. Det er overbevist om at det kan forhindre enhver tysk landgang på Norges vestkyst.» Det kan ofte bli kostbart å overvurdere seg selv. Klokken 1325 den 7. april observerte britiske fly «sterke tyske sjøstrids­ krefter som raskt beveget seg nordover» gjennom Skageraks utløp mot nor­ skekysten. Churchill sier: «I Admiralitetet hadde vi vanskelig for å tro at denne styrken skulle til Narvik» - og det til tross for «en melding fra København om at Hitler aktet å besette den byen». Den britiske hjemme­ flåten seilte kl. 1930 fra Scapa Flow, men det lot til at både Admiralitetet og admiralene til sjøs var oppslukt av tanken på å innhente de tyske slagkrysserne. I sine anstrengelser for å engasjere disse fartøyene i kamp overså de den mulighet at tyskerne aktet å gå i land, og forspilte dermed en sjanse til å avskjære de mindre tyske krigsfartøyene med invasjonstropper ombord. Når en alliert ekspedisjonsstyrke allerede var embarkert og seilklar, hvor­ for var den da så sen om å gå i land i Norge og kaste tyskerne ut før de hadde klart a konsolidere sitt grep på de norske havnene? Hovedårsaken ligger i svaret på foregående spørsmål. Da Admiralitetet fikk melding om at de tyske slagkrysserne var observert, ble krysserskvadronen i Rosyth beor­ dret til «å sette soldatene i land, om nødvendig uten utstyr, og slutte seg til flåten i sjøen». Samme ordre ble sendt til skipene i Clyde som var opplastet med tropper. Hvorfor gjorde ikke nordmennene sterkere motstand - mot en så liten invasjonsstyrke? Først og fremst fordi deres styrker ikke engang var mobi­ lisert. Tross advarsler fra den norske minister i Berlin og inntrengende hen­ stillinger fra generalstabssjefen, ble ikke mobiliseringsordren gitt før natten mellom 8. og 9. april - bare noen timer før invasjonen. Det var for sent, og tyskernes lynraske aksjon forpurret prosessen. * Dessuten var den norske regjering, som Churchill sier, «på den tid hoved­ sakelig bekymret over britenes aktivitet». Det var en skjebnens ironi at den britiske mineleggingen til de grader avledet nordmennenes oppmerksomhet fra tyskerne i de avgjørende fireogtyve timene før invasjonen skjedde. Nordmennenes sjanse til å komme til hektene etter det første slaget ble * Det var tidligere opprettet nøytralitetsvakt, som tildels grep meget forstyrrende inn i tyskernes timeplan. Etter at den tyske invasjonsarmadaen mot Oslo like før midnatt 8. april hadde senket det norske kystvaktfartøyet «POL III» (kaptein Welding Olsen) mellom Torbjørnskjær og Ferder, ble den ca. 5 timer senere tatt under ild fra Oscarsborg festning. Senkningen av «Blucher», som skjedde her, skulle få vidtrekkende betydning for Norges fortsatte motstandskamp.

68

FLODBØLGEN ( 194 0)

minsket av deres manglende kamperfaring og foreldede militære organisa­ sjon. De var på ingen måte i stand til å stå imot en moderne blitzkrig, selv ikke i det begrensede omfang den her hadde. Hvor svak motstanden var, kom klart til syne da invasjonshæren i stor fart rykket frem gjennom de dype dalene og oversvømmet landet. Hadde motstanden vært hardere, ville snesmeltingen i dalsidene - som vanskeliggjorde flankeringsoperasjoner - ha blitt en langt alvorligere hindring for tyskernes suksess. Den mest forbløffende i hele serien av tyske landgangsoperasjoner var den som skjedde i Narvik, for denne havnebyen i Nord-Norge lå ca. 1 900 kilometer fra de tyske marinebasene. To norske kystforsvarsskip åpnet tap­ pert ild mot de tyske jagerne, men ble raskt senket. Landforsvaret gjorde liten motstand i første omgang. Dagen etter seilte en britisk jagerflotilje inn i fjorden og utkjempet et slag med tyskerne som påførte begge par­ ter adskillige tap, og den 13. ble de tyske fartøyene senket av en enda ster­ kere flotilje støttet av slagskipet Warspite. Men da hadde tyskerne allerede satt seg fast i og omkring Narvik. Trondheim ble inntatt uten vanskelighet etter at de tyske fartøyene hadde løpt spissrot mellom kystbatteriene som dominerte innløpet til fjorden - en risiko som hadde bekymret allierte eksperter som hadde studert problemet. Ved å innta Trondheim hadde tyskerne sikret seg en strategisk nøkkel til de sentrale deler av Norge, selv om det ennå var et åpent spørsmål om deres tallmessig beskjedne avdelinger der kunne få forsterkninger sydfra. I Bergen ble tyskerne påført en del tap av norske krigsfartøyer og kystbatterier, men hadde bare små vanskeligheter da de først kom i land. I innløpet til Oslo led tyskernes hovedstyrke et alvorlig tap. Den store ' krysseren Bliicher, som bl.a. hadde den militære staben ombord, ble senket av torpedoer og granater fra Oscarsborg festning. Tyskerne oppgav deretter å forsere innløpet, til festningen samme ettermiddag hadde kapitulert etter et voldsomt luftbombardement. Dermed kom erobringen av Norges hoved­ stad til å bli gjennomført av fallskjermjegerne som hadde landet på Fornebu; om ettermiddagen gikk denne styrken i parademarsj inn i byen. Men forsin­ kelsen gjorde det mulig for kongen og regjeringen å unnslippe nordover for å organisere motstanden. Tyskernes innmarsj i København skulle etter planen falle sammen med erobringen av Oslo. Den danske hovedstaden var lett tilgjengelig fra sjø­ siden, og like før kl. 0500 seilte tre små transportfartøyer inn i havnen, dek­ ket av fly. Tyskerne møtte ingen motstand ved landgangen, og en bataljon marsjerte av sted for å ta byens garnison ved overrumpling. Samtidig rykket tyske tropper over den danske grensen i Sønderjylland, og etter en kort skuddveksling ble motstanden oppgitt. Okkupasjonen av Danmark førte til at tyskerne langt på vei fikk en beskyttet sjøkorridor fra sine egne havner til Syd-Norge, og at de fikk fremskutte flyplasser som gjorde det mulig å gi troppene i Norge luftdekning. Selv om danskene kanskje kunne ha kjempet lenger, var landet deres så sårbart at det neppe var mulig å forsvare det mot et kraftig angrep med moderne våpen. En raskere og mer besluttsom alliert aksjon ville kanskje ha ført til gjen-

OVERFALLET PÅ NORGE

69

erobring av to av de nøkkelpunktene tyskerne inntok denne morgenen. Da tyskerne gikk i land, befant hovedstyrken av de britiske sjøstridskreftene under admiral Forbes seg på høyde med Bergen. Han ville sende en styrke inn for å angripe de tyske fartøyene der. Admiralitetet sa seg enig, og fore­ slo dessuten å angripe de tyske fartøyene i Trondheim. Litt senere ble det imidlertid besluttet å utsette angrepet mot Trondheim til de tyske slagkrysserne var lokalisert. I mellomtiden gikk en styrke bestående av fire kryssere og syv jagere mot Bergen, men da rekognoseringsfly meldte at det lå to tyske kryssere der — istedenfor én som tidligere meldt — fikk Admiralitetet be­ tenkeligheter og avblåste angrepet. Da tyskerne først hadde fått fotfeste i Norge, ville det beste middel til å løsne det være en avskjæring av deres forsyningslinjer. Det kunne bare opp­ nås ved å blokkere sjøveien mellom Danmark og Norge. Men det ble snart klart at Admiralitetet ikke var villig til å sende annet enn ubåter inn i Skagerak, av frykt for luftangrep. Denne frykten bar bud om at Admiralitetet omsider var blitt oppmerksom på hvor effektivt et moderne flyvåpen er mot sjøstridskrefter, noe de ikke hadde vært før krigen. Men den var en tvilsom attest til Churchills dømmekraft da han gikk inn for å utvide krigen til Skandinavia - for medmindre tyskernes forsyningslinje kunne blokkeres, var det intet som kunne hindre dem i å bygge opp sin styrke i Syd-Norge, og de ville få stadig større fordeler etter som tiden gikk. Ennå lot det til å være en sjanse til å forsvare de sentrale deler av Norge, dersom de to lange fjell-defiléene nordover fra Oslo kunne holdes og den tyske styrken i Trondheim raskt ble nedkjempet. Britene konsentrerte seg nå om dette. En uke etter det tyske kuppet gikk britiske styrker i land i Namsos og Åndalsnes som en opptakt til hovedangrepet, som skulle settes inn direkte mot Trondheim. Denne beslutningen ble fulgt av en serie underlige uhell. General Hotblack, en dyktig soldat med moderne idéer, ble utnevnt til militær øverst­ kommanderende. Etter å ha blitt orientert om oppgaven forlot han Admirali­ tetet ved midnatt for å gå tilbake til sin klubb, og noen timer senere ble han funnet bevisstløs på Duke of York’s Steps. Han hadde tydeligvis fått slag. En ny øverstkommanderende ble utnevnt neste dag og reiste med fly til Scapa Flow, men flyet stupte i bakken da det skulle gå inn for landing på flyplassen der. I mellomtiden skjedde en brå og markert endring i innstillingen både hos den militære sjefnemnd og Admiralitetet. Den 17. april hadde de approbert planen, men dagen etter satte de seg imot den. Operasjonen fortonet seg altfor risikabel. Selv om Churchill ville ha foretrukket å konsentrere seg om Narvik, ble han meget oppskaket over denne kuvendingen. Den militære sjefnemnd anbefalte nå at troppene i Namsos og Åndalsnes skulle forsterkes og at det deretter skulle rettes et knipetang-angrep mot Trondheim. På papiret virket sjansene gode, for det var mindre enn 2 000 tyske soldater i området, mens de allierte hadde satt i land 13 000. Men det var lange distanser som måtte tilbakelegges, sneen hindret fremrykningen, og de allierte soldatene viste seg langt dårligere skikket enn tyskerne til å

70

FLODBØLGEN ( 1940)

overvinne vanskelighetene. Fremrykningen sydover fra Namsos ble hindret av en trusel i ryggen fra flere mindre tyske avdelinger som hadde gått i land innerst i Trondheimsfjorden, støttet av den eneste jageren tyskerne hadde der. Troppene som rykket frem fra Åndalsnes klarte ikke å svinge nordover mot Trondheim; isteden kom de i defensiv kamp mot tyske avdelinger som hadde rykket nordover fra Oslo gjennom Gudbrandsdalen og nedkjempet motstanden fra nordmennene. De allierte troppene ble ustanselig angrepet av tyske fly og hadde selv ingen luftstøtte. Deres ledere anbefalte derfor eva­ kuering. Re-embarkeringen av de to styrkene var fullført henholdsvis 1. og 2. mai, og dermed hadde tyskerne kontroll over både det sydlige og det sen­ trale Norge. De allierte konsentrerte seg nå om å gjenerobre Narvik - mer for å redde ansikt enn fordi de håpet å kunne nå frem til de svenske malmfeltene. Den første britiske landgangen i dette området var blitt foretatt allerede 14. april, men på grunn av general Mackesys overdrevne forsiktighet var det ikke blitt rettet noe raskt angrep mot byen - tross uavlatelige purringer fra ad­ miral Lord Cork, som var blitt stilt i spissen for de alliertes kombinerte styr­ ker her. Selv da landstyrkene var bygget opp til 20 000 mann gikk det såre tregt. Fienden disponerte bare 2 000 østerrikske alpejegere og omtrent like mange gaster fra den tyske marine, men de ble dyktig ledet av general Dietl og utnyttet til siste trevl alle de muligheter det vanskelige terrenget bød en forsvarer. Først den 27. mai ble de drevet ut av Narvik by. På denne tiden hadde de tyske styrkene i vest trengt langt inn i Frankrike, som var på sammenbruddets rand. Den 7. juni ble derfor de allierte styrkene i Narvik evakuert, og samme dag forlot Norges konge og regjering landet. I hele problemet om Skandinavia hadde de allierte regjeringer vist en overdreven aggressivitet, parret med en sviktende sans for tidsfaktoren noe som skulle bringe store lidelser over det norske folk. Hitler deri­ mot hadde til en forandring nølt lenge før han besluttet å slå til. Men da beslutningen om å komme vestmaktene i forkjøpet først var tatt, kastet han ikke bort tiden - og hans tropper opererte med en fart og dristighet som helt oppveide deres beskjedne tallmessige styrke i den avgjørende fasen.

KAPITEL 7

Lynkrigen i vest

Verdenshistoriens gang i vår tid tok en ny retning, med vidtrekkende følger for alle folks fremtid, da Hitlers styrker brøt igjennom vestmaktenes forsvar i mai 1940. Dette rystende dramaet begynte den 10. mai, og den avgjørende akt begynte den 13. da Guderians panserkorps krysset Meuse ved Sedan. Den 10. mai ble også Neville Chamberlain etterfulgt som Storbritannias statsminister av den dynamiske Winston Churchill. Den smale bresjen var snart utvidet til et bredt gap. De tyske stridsvog­ nene som rullet gjennom det, nådde kanalkysten på mindre enn en uke, og avskar dermed de allierte armeene i Belgia. Denne katastrofen førte til at Frankrike falt og at Storbritannia ble isolert. Skjønt Storbritannia klarte å holde ut i ly av Den engelske kanal, kom redningen først etter at en forlen­ get krig hadde utviklet seg til en verdensomspennende konflikt. Hitler ble til sist styrtet ved Amerikas og Sovjetunionens forenede anstrengelser, men Europa var herjet og utmattet av krigen og lå i skyggen av kommunistveldet. Etter katastrofen ble sammenbruddet i den franske fronten vanligvis an­ sett som uunngåelig, og Hitlers angrep som uimotståelig. Men dette bildet var langt fra sannheten; det vet vi nå. Den tyske armés ledere hadde liten tro på at offensiven kunne lykkes. Det var Hitler som hadde insistert på den, og de hadde motstrebende gitt etter. Hitler selv ble fylt av en plutselig tvil i det avgjørende øyeblikk, og han gav ordre om to dagers stans i fremrykningen i samme øyeblikk som hans spydspiss hadde slått igjennom franskmennenes forsvar og hadde fri bane. Dette ville ha blitt katastrofalt for Hitlers seierssjanser dersom franskmen­ nene hadde vært i stand til å utnytte pusterommet. Men det merkeligste av alt var at mannen som ledet spydspissen - Guderian - midlertidig ble fjernet fra sin kommando. Hans overordnede ble sjokkert over det tempo han satte opp for å utnytte gjennombruddet. Hadde det ikke vært for Guderians «forseelse», ville invasjonen høyst sannsynlig ha slått feil - og verdensbegivenhetene ville ha utviklet seg annerledes enn de gjorde. Hitlers arméer hadde slett ikke den tallmessige overlegenhet som de er blitt tillagt. Tvert om, tallmessig sett var de motstanderen underlegne. Selv om hans stridsvognfremstøt viste seg å få avgjørende betydning, hadde han

Frankrikes fall 1940

NEDERLAND

HaagzM^

Rotterdam^

Dordrecht

NORDSJØEN 26. MAI -2. JUNI B

10. MAI

Moerdijk'

ARMÉGRUPPE B IBock)

ALLIERTE STYRKER EVAKUERES FRA DUNKIRK ENGLANDj

TYSKLAND

_Ll_..L.L.

39. P. KORPS

Gravelines

'£_16.P.K0Rl

OiÅeTx

Boulogne

O

FT.ÉBÉN^fc,.

p EMAEL* &KORPS

Abbevilie

\ ARMÉGRUPPE /I (Rundstedt)

J KORPS

Dinant

20. MAI

KLEISTS &$f9.P. KORPS P GRUPPE «rl-, (Gudarian)

Amiens -StMenges

FRONTLINJEN 5. JUN11940

km 0

Tyske panserangrep

°

FR. 2. ARME

MAGINOT-UNJEN

150

Tyske infanteri- og panserangrep

$LUXEmbOURG

aaaaaj

T*

Allierte posisj. etter fremrykn. med venstre «skulder» Brit, utbruddsforsøk 21. mai Tyske flybårne landinger 10. mai

LYNKRIGEN I VEST

73

færre stridsvogner - og ikke så kraftige stridsvogner - som de allierte. Bare i luftstyrker, den mest vitale faktor, var han overlegen. Dessuten ble utfallet faktisk avgjort av en liten del av hans styrker før storparten kom i aksjon. Den avgjørende fraksjonen bestod av ti panserdivisjoner, en fallskjermdivisjon og en flybåren divisjon — foruten flyvåpenet - av de tilsammen ca. 135 divisjoner han hadde samlet. Den forbløffende virkningen av det de nye elementene utrettet, har tåke­ lagt ikke bare det faktum at de var tallmessig små, men også hvor knepen seieren i virkeligheten var. Deres suksess kunne lett ha blitt forpurret om det ikke hadde vært for de glimrende muligheter de alliertes feilgrep gav dem - feilgrep som hovedsakelig skyldtes inngrodde og foreldede idéer. Selv i denne situasjonen, selv med all den hjelp tyskerne fikk av de alliertes svaksynte ledere, avhang invasjonens suksess av at en rekke usikre og risi­ kable faktorer falt heldig ut - og av viljen hos én enkelt mann, Guderian, til å gripe og utnytte alle de sjanser han fikk. Slaget om Frankrike er et av historiens mest slående eksempler på den avgjørende effekten av en ny idé som virkeliggjøres av en dynamisk ekse­ kutør. Guderian har fortalt om hvordan han i årene før krigen ble fyr og flamme for idéen om dyptgående operasjoner med uavhengige panserstyrker - stridsvognfremstøt langt bak fiendens front for å avskjære hans for­ synings- og kommunikasjonslinjer. Guderian forstod hvilke muligheter som lå i denne idéen, som var en frukt av en ny militær tenkning i Storbritannia etter den første verdenskrig, og som Royal Tank Corps hadde vært den første til å demonstrere under fredsmanøvrer. Storparten av de ledende tyske generaler stilte seg like skeptisk til den nye idéen som de britiske og franske myndigheter hadde gjort - de trodde ikke at den ville gi praktiske resul­ tater i krig. Men da krigen kom, grep Guderian sjansen til å gjennomføre den, tross sine overordnedes uttalte skepsis. Virkningen viste seg å bli like avgjørende som andre nye idéer hadde vært tidligere i historien - bruken av hesten, langspydet, falanksen, den fleksible legion, dragningsmarsjen, bueskytteren til hest, langbuen, musketten, repetergeværet, organiseringen av arméer i separate og manøvrerbare divisjoner. Ja, den viste seg å være mer umiddelbart avgjørende. Den tyske invasjonen i vest begynte med dramatiske suksesser på høyre flanke, mot nøkkelpunkter i forsvaret av det nøytrale Nederland og Belgia. Disse fremstøtene som ble innledet med luftbårne tropper, avledet i flere dager de alliertes oppmerksomhet fra hovedfremstøtet - som skjedde i sen­ trum, gjennom Ardennenes skoger og åser mot hjertet av Frankrike. Nederlands hovedstad, Haag, og det livsviktige kommunikasjonssenteret Rotterdam ble angrepet av flybårne tropper i morgentimene den 10. mai, samtidig som tyske tropper gikk over grensen 150 kilometer lenger øst. Den forvirring og det sjokk dette dobbelte slaget skapte, ble ytterligere økt av det allestedsnærværende Luftwaffe. Tyske panserstyrker utnyttet forvirrin­ gen til å smette gjennom en åpning i den sydlige flanken, og allerede den tredje dagen sluttet de seg til de flybårne styrkene i Rotterdam. De nådde sitt mål rett for nesen på franskmennenes 7. armé, som nå ilte nederlenderne

74

FLODBØLGEN ( 1940)

til hjelp. Den femte dagen kapitulerte nederlenderne, til tross for at deres hovedfront ennå var ubrutt. Overgivelsen ble fremskyndet av truselen om luftangrep mot deres tettbefolkede byer. De tyske styrkene her var mye mindre enn de som stod imot dem. Dess­ uten ble det avgjørende støtet gjennomført av bare én panserdivisjon - den 9. - den eneste som kunne avses til angrepet på den nederlandske fronten. Dens fremrykningsvei ble krysset av kanaler og brede elver som det burde ha vært lett å forsvare. Dens sjanser til suksess avhang av effekten av det luftbårne kuppet. Men det nye våpenet var også meget lite - forbløffende lite sett i for­ hold til hva det oppnådde. I mai 1940 hadde Tyskland bare 4 500 trenede fallskjermjegere. Av disse ble 4 000 brukt i angrepet på Rotterdam. De ut­ gjorde fem bataljoner og ble støttet av en lett infanteridivisjon på 12 000 mann som ble fraktet med transportfly. Hovedpunktene i planen kan best gjengis ved å sitere general Student, sjefen for tyskernes luftbårne tropper:

På grunn av vår begrensede styrke måtte vi konsentrere oss om to mål - de punkter som virket mest avgjørende for invasjonens utfall. Hovedangrepet, som jeg selv ledet, var rettet mot broene ved Rotterdam, Dordrecht og Moerdijk der hovedveien fra syd krysset Rhinens munning. Vårt oppdrag var å ta broene før nederlenderne rakk å sprenge dem, og holde dem til våre mobile bakkestyrker var ankommet. Min styrke bestod av fire fallskjermbataljoner og ett flybåret re­ giment (på tre bataljoner). Vår suksess var total, og vi mistet bare 180 mann. Vi våget ikke å slå feil, for gjorde vi det ville hele invasjonen ha slått feil.1 Student ble selv såret i hodet av en kule fra en skarpskytter, og var ute av kamp i åtte måneder. Et sekundært angrep ble rettet mot den nederlandske hovedstaden, Haag. Hensikten var å overrumple lederne i regjeringen og sentraladministrasjonen på deres kontorer, for dermed å sette nederlendernes organisasjonsapparat ut av spillet. Angrepet ble utført av en fallskjermbataljon og to flybårne regi­ menter under general Graf Sponeck. Dette angrepet slo feil, skjønt det skapte adskillig forvirring. Invasjonen i Belgia fikk også en sensasjonell åpning. Her ble angrepet på bakken gjennomført av den effektive 6. armé under Reichenau (som bl.a. bestod av Hoeppners 16. panserkorps). Styrkene måtte forsere en meget vanskelig barriere før de kunne deployeres effektivt. Bare 500 fallskjerm­ jegere kunne disponeres til dette angrepet. De ble brukt til å ta og holde to broer over Albert-kanalen og fortet Eben Emael, Belgias mest moderne for­ svarsanlegg, som flankerte denne vannveien. Det var denne lille avdelingen hele operasjonen stod og falt med. Adkom­ sten til den belgiske grensen her gikk nemlig over en smal utløper av Nederlands territorium som kalles «Maastricht-lommen», og så snart den tyske armé krysset den nederlandske grensen, ville de belgiske grensevaktene bli 1 Dette og andre sitater i dette kapitlet er gjengitt etter Liddell Hart: The Oher Side of he Hill.

LYNKRIGEN I VEST

75

alarmert og ha rikelig tid til å sprenge broene før invasjonsstyrkene rakk å krysse den femogtyve kilometer brede stripen. Flybårne tropper som dalte stille ned fra nattehimmelen var en ny metode, og den eneste mulige metode, til å ta de viktige broene intakt. Det lille antall fallskjermjegere tyskerne brukte i Belgia, stod i sterk kon­ trast til alle ryktene om at tyske fallskjermtropper dalte ned på snesevis av steder, i antall som sammenlagt utgjorde flere tusen. Student har gitt for­ klaringen på det: for å oppveie knappheten på faktiske ressurser, og sam­ tidig skape så mye forvirring som mulig, kastet tyskerne ut dukker i fall­ skjerm på en rekke steder. Krigslisten lykkedes over all forventning, kanskje ikke minst fordi opphissede mennesker har en tendens til å overdrive alle tall.

Student forteller: Operasjonen ved Albert-kanalen var også Hitlers egen idé. Den var kanskje den mest originale idé hos denne mannen som hadde så mange innfall. Han innkalte meg og spurte om min mening. Etter en dags overveielse bekreftet jeg at et slikt foretagende var mulig, og fikk ordre om å gå i gang med forberedelsene. Jeg brukte 500 mann under kaptein Koch. 6. armés sjef, general von Reichenau, og hans stabssjef, general von Paulus - begge erfarne generaler - betraktet dette foretagendet som et eventyr som de ikke hadde noen tiltro til. Det overrumplende angrepet på fort Eben Emael ble utført av en lilleputtavdeling på 78 fallskjerm-pionerer under kommando av løytnant Witzig. Av disse ble bare seks mann drept. Denne lille avdelingen landet helt overraskende på taket av fortet, overmannet luftvernpersonellet der og sprengte de pansrede kup­ lene og kasemattene til alle kanonene med et nytt høyeffektivt sprengstoff som til da hadde vært hemmeligholdt. Overrumplingsangrepet på Eben Emael var basert på bruken av dette nye våpenet, som i stillhet ble transportert til målet av et annet nytt våpen - et transport-glidefly. Fortet var meget moderne og var beregnet på å møte enhver tenkelig tru­ sel, unntatt fiendtlige tropper som dalte ned på taket av det. Fra fortets tak holdt løytnant Witzigs lille styrke hele besetningen på 1 200 mann i sjakk i fireogtyve timer, helt til de tyske bakkestyrkene innfant seg. De belgiske vaktpostene på de to broene ble også tatt ved overrumpling. På en av broene rakk de å tenne lunten til sprengladningene, men mannska­ pet på et tysk glidefly løp inn i blokkhuset og greide å slukke lunten i siste sekund. Etter et døgn hadde tyskerne fått tilstrekkelig mange tropper over kana­ len til å slå hull på den grunne belgiske forsvarslinjen bak den. Deretter kjørte Hoeppners to panserdivisjoner (3. og 4.) over de intakte broene og spredte seg utover slettelandet på den andre siden. Dette stormangrepet fikk de belgiske styrkene til å begynne alminnelig retrett - i samme øyeblikk som britiske og franske tropper kom for å hjelpe dem. Dette gjennombruddet i Belgia var ikke den avgjørende operasjon i felt­ toget i vest, men det fikk en viktig innflytelse på utfallet. Det ledet de alli­ ertes oppmerksomhet i feil retning og absorberte den mest mobile del av de

76

FLODBØLGEN ( 1940)

allierte styrkene i slaget som utviklet seg der, slik at disse mobile divisjo­ nene ikke i tide kunne trekkes ut og sendes sydover for å møte den langt større truselen som den 13. mai plutselig kom til syne ved Frankrikes grense der den var svakest - vest for den uferdige Maginot-linjen. De mekaniserte fortroppene i Rundstedts armégruppe hadde nemlig i mellomtiden kjørt gjennom Luxembourg og Ardennene mot Frankrike. Etter å ha forsert den drøye 100 kilometer lange strekningen i Ardennene og feid til side spredt og planløs motstand, krysset de Frankrikes grense og nådde frem til bredden av Meuse - på offensivens fjerde dag. Det var dristig gjort å sende et stort antall stridsvogner og hjulkjøretøyer gjennom et så vanskelig terreng, som av konvensjonelle strateger lenge hadde vært betraktet som «ugjennomtrengelig» for enhver større offensiv, og alde­ les umulig for stridsvognoperasjoner. Men nettopp dette økte sjansene til overrumpling, og den tette skogen bidrog til å skjule fremrykningen og holde motstanderen i villrede om hvor store styrkene var. Det var imidlertid den franske overkommando som bidrog mest til Hit­ lers suksess. Den knusende virkning av Ardenner-fremstøtet skyldtes for en meget stor del den franske planen, som passet som hånd i hanske - fra tyskernes synspunkt - med Hitlers reviderte angrepsplan. Det som ble skjeb­ nesvangert for franskmennene var ikke, som man vanligvis forestiller seg, deres defensive holdning eller «Maginot-linje-kompleks», men den mer of­ fensive del av planen. Ved å rykke inn i Belgia med sin venstre fløy gjorde de nøyaktig det fienden ønsket og spaserte rett i en felle. Det var det samme som hadde skjedd med deres nesten katastrofale Plan XVII i 1914. Men nå ble resultatet verre fordi fienden var mer mobil: han kjørte bil og stridsvogn nå, istedenfor å gå på sine ben. Straffen for feilberegningen ble også mye hardere fordi fremstøtet på venstre fløy - som ble foretatt av tre franske arméer og den britiske — omfattet de alliertes mest mobile og mest moderne utstyrte avdelinger. For hvert skritt disse arméene tok under sin ilmarsj inn i Belgia, ble de stadig sterkere truet i ryggen av Rundstedts flankeoperasjon gjennom Ar­ dennene. Enda verre: dreiepunktet i den allierte fremrykningen var bare dek­ ket av noen få annenrangs franske divisjoner, bemannet med eldre mannska­ per og sparsomt utstyrt med panservern- og luftvernkanoner - nettopp de våpen de fremfor alt hadde bruk for. Ved å opprette en så dårlig flankesikring satte den franske overkommando under Gamelin og Georges kronen på verket av grove feilgrep. Tyskernes fremrykning gjennom Ardennene var en problematisk opera­ sjon, og det var et glimrende stabsarbeide som lå bak den. Før daggry den 10. mai var den største konsentrasjon av stridsvogner som noensinne hadde vært sett i krig, samlet nær grensen til Luxembourg. Styrken bestod av tre panserkorps som var deployert i en dyp formasjon inndelt i tre hovedpuljer - med stridsvogndivisjoner i de to forreste og motoriserte infanteridivisjo­ ner i den tredje. Avantgarden ble ledet av general Guderian, og hele styrken stod under kommando av general von Kleist. Til høyre for Kleists gruppe lå et separat panserkorps, det 15. under

LYNKRIGEN I VEST

77

Hoth, som hadde i oppdrag å trenge gjennom den nordlige del av Ardennene, frem til Meuse mellom Givet og Dinant. De syv panserdivisjonene var bare en liten del av de væpnede massene som denne morgenen lå i utgangsstilling ved Tysklands grense, parat til å pløye inn i Ardennene. lalt var det omkring femti divisjoner, som var pak­ ket tett sammen på en smal og meget dyp front. Sjansene for et heldig utfall avhang først og fremst av hvor hurtig de tyske stridsvognavdelingene kunne trenge frem gjennom Ardennene og krysse Meuse. Først når de hadde forsert denne elve-barrieren, ville strids­ vognene ha plass til å manøvrere. De måtte krysse Meuse før den franske overkommando skjønte hva som foregikk og samlet reserver for å stanse dem. Tyskerne vant kappløpet, men med liten margin. Resultatet kunne ha blitt annerledes dersom forsvarerne hadde vært i stand til å utnytte de forsinkelser tyskerne ble påført som følge av sprengninger som ble gjennomført i sam­ svar med forsvarsplanene. Det var skjebnesvangert for Frankrikes sikkerhet at sprengningene ikke ble fulgt opp med motstøt fra tilstrekkelig store av­ delinger. Franskmennene hadde vært tåpelige nok til å basere seg på at deres kavaleridivisjoner skulle kunne bremse angriperne. Et kraftig motangrep med stridsvogner mot tyskernes flanke på dette sta­ dium ville antagelig ha paralysert fremrykningen — gjennom sin virkning på de høyere sjefene. Selv det svake motstøtet franskmennene nå var i stand til å rette mot angripernes venstre flanke, fikk en midlertidig bremsende virkning - men det var ikke nok. Kleist hadde allerede den 12. mai, da han så hvor godt fremrykningen gikk, sagt seg enig med Guderian i at stridsvognene burde forsere Meuse uten å vente på at infanterikorpset skulle nå dem igjen. Men det var sørget for en massiv flydekning, bl.a. med tolv skvadroner stupbombefly, for å lette elveovergangen. Flyene begynte angrepene tidlig på ettermiddagen den 13., og opprettholdt et så kontinuerlig bombardement at storparten av de franske skytterne holdt seg i dekningsrommene til natten falt på. Guderian konsentrerte angrepet om en to og en halv kilometer lang strek­ ning av Meuse like vest for Sedan. Lendet i denne sektoren gav ypperlige muligheter for en forsering av elven. Meuse svinger skarpt nordover mot St. Menges og deretter sydover igjen og danner en landlomme. Høydedra­ gene på nordbredden er skogkledde, og tyskerne hadde dermed dekning for sine angrepsforberedelser og kanonstillinger og ypperlige observasjonsmuligheter for artilleriet. Fra høydene ved St. Menges hadde de utsikt over hele elvelommen til de skogkledde høydene i Bois de Marfé som dannet bakteppet på den andre siden. Angrepet ble åpnet klokken 1600 av panserinfanteri som krysset elven i gummibåter og flåter. Snart hadde de fått i gang flere ferger som fraktet lette kjøretøyer over. Landlommen ble hurtig tatt og sikret, og angriperne presset videre på og inntok Bois de Marfé og høydedragene på sydsiden. Ved midnatt var kilen nesten åtte kilometer dyp, og det var slått bro for stridsvognene ved Glaire (mellom Sedan og St. Menges).

78

FLODBØLGEN ( 1940)

Likevel var tyskernes fotfeste fremdeles usikkert den 14. - de hadde bare fått én divisjon over elven, og bare én bro som forsterkninger og for­ syninger kunne føres frem over. Broen ble utsatt for harde angrep av allierte fly, som hadde en midlertidig fordel i og med at Luftwaffe nå var opptatt på andre kanter. Men luftvernartilleriregimentet i Guderians korps opprett­ holdt en tett paraply av sperreild over den livsviktige broen, og de allierte angrepene ble slått tilbake med store tap. Utpå ettermiddagen hadde alle de tre panserdivisjonene krysset elven. Et­ ter å ha slått tilbake et fransk motangrep som kom altfor sent til å ha noen effekt, svingte nå Guderian brått vestover. Neste kveld hadde han brutt igjennom den siste forsvarslinjen, og veien mot vest - til kanalkysten lå åpen for ham. Likevel skulle det bli en prøvelsens natt for Guderian, men det skyldtes ikke fienden: Det kom en ordre fra pansergruppens hovedkvarter om å stanse fremrykningen og holde troppene i det brohode som var vunnet. Jeg ville ikke og kunne ikke etterkomme denne ordren, for det innebar at vi forspilte overraskelsesmomentet og hele vår innledende suksess.

Etter en hissig argumentasjon på telefonen med Kleist, gikk denne med på «å tillate en fortsettelse av fremrykningen i ytterligere fireogtyve timer — for å utvide brohodet». Guderian utnyttet denne motstrebende tillatelsen til det ytterste. Hans tre panserdivisjoner satte opp farten og drog videre vestover, og møtte Reinhardts to divisjoner som hadde krysset elven ved Monthermé og likeså Hoths to divisjoner som hadde krysset den ved Dinant. Dette energiske fremstøtet førte til en tiltagende oppsmuldring av den franske motstanden; det var et militært tomrom tyskerne trengte frem gjennom. Om kvelden den 16. hadde tyskerne tilbakelagt ytterligere åtti kilometer i retning mot Kanalen og hadde nådd Oise. Men igjen ble bremsene satt på - ikke av fienden, men fra høyere hold. Tyskernes militære ledere var forbløffet over hvor smertefritt det hadde gått å forsere Meuse. Dette var for godt til å være sant - de ventet frem­ deles at det ville komme et kraftig fransk motstøt mot deres flanke. Hitler delte denne frykten. Følgelig beordret han to dagers stans i fremrykningen for at infanterikorpset skulle få tid til å danne flankesikring langs Aisne. Etter at saken var henvist til høyere hold, ble Guderian gjeninnsatt og fikk en betinget tillatelse til å utføre «sterk rekognosering». Dette uttrykket tolket han svært elastisk, og han utøvet et betydelig offensivt press i de to dagene som gikk før infanterikorpset i 12. armé hadde begynt å danne en sterk flankesikring langs Aisne og han fikk tillatelse til å rykke videre mot Den engelske kanal. Tyskerne hadde vunnet så mye tid i de innledende faser av offensiven og skapt en slik forvirring blant motstanderne at den to dager lange pausen ved Oise ikke fikk noen alvorlige følger for deres videre operasjoner. Men den

LYNKRIGEN I VEST

79

avslørte en betydningsfull divergens i tidsoppfatningen blant de tyske leder­ ne. Kløften mellom den nye og den gamle skole på tysk side var større enn mellom tyskerne og franskmennene. Gamelin skrev etter krigen om tyskernes strategiske utnyttelse av Meuseovergangen:

Det var en bemerkelsesverdig manøver. Men var den helt ut beregnet på for­ hånd? Jeg tror ikke det - ikke mer enn Napoleon hadde forutsett manøveren ved Jena eller Moltke hadde forutsett manøveren ved Sedan (i 1870). Den rom­ met en perfekt utnyttelse av omstendighetene. Den viste tropper og en komman­ do som kunne manøvrere, som var organisert slik at de kunne operere hurtig noe som stridsvogner, fly og radiosamband satte dem i stand til. Det er kanskje første gang et slag som skulle få avgjørende betydning, er blitt vunnet uten at storparten av styrkene behøvde å bli satt inn.

Ifølge general Georges, den franske øverstkommanderende på fronten, regnet man med at de planlagte hindringene i det belgiske Luxembourg «i minst fire dager ville forsinke» tyskernes ankomst til Meuse. Stabssjefen, general Doumenc, sa:

Vi regnet med at fienden ville følge vår egen fremgangsmåte, og trodde ikke at de ville forsøke å krysse Meuse før de hadde fått frem tilstrekkelig mye artil­ leri: de fem-seks dager det ville ha krevd, ville ha gitt oss god tid til å styrke våre egne disposisjoner. Det er forbløffende hvor godt disse franske beregningene stemte overens med dem som ble gjort på ledende hold «på den andre siden av åsen». Man ser at de franske lederne hadde grunnlag - et bedre grunnlag enn hva som fremgikk umiddelbart etter begivenhetene - for sine fundamentale anta­ gelser om den tyske offensiven. Men det var én individuell faktor de ikke hadde tatt med i beregningen: Guderian. Hans praktiske gjennomføring av teorien om dyp strategisk gjennomtrengning med panserstyrker som ope­ rerte uavhengig, hans glødende overbevisning om at den var gjennomførbar, og dermed hans sterke tendens til å gå lenger enn hans overordnede ville dette var det som kullkastet den franske overkommandos beregninger i en grad som den tyske overkommando aldri ville ha gjort på eget initiativ. På hvert enkelt stadium av offensiven var det tidsfaktoren som bestemte utfallet. De franske motangrepene slo gjentatte ganger feil fordi de kom for sent til å passe inn i den stadig skiftende situasjonen, noe som igjen skyldtes at de tyske fortroppene opererte raskere enn den tyske overkommando hadde regnet med. Franskmennene hadde basert sine planer på en formodning om at angre­ pet mot Meuse ikke ville komme før den niende dagen. Dette var akkurat den tidsplan de tyske lederne opprinnelig hadde i sinne, før Guderian inter­ venerte. Da den ble kullkastet, skulle verre ting komme til å skje. De fran­ ske lederne som var opplært i de langsomme metodene fra 1918, var mentalt uforberedt til å henge med i panserkrigens lynraske tempo, og dette skapte en stadig mer omfattende lammelse blant dem.

80

FLODBØLGEN ( 1940)

En av de få menn blant de allierte som i tide øynet faren, var den nye franske statsminister Paul Reynaud. Før krigen hadde han som utenfor­ stående kritiker innstendig anmodet myndighetene om å opprette panserstridskrefter. Han skjønte bare så altfor godt hvilken effekt dette nye våpe­ net hadde, og om morgenen den 15. mai ringte han til Churchill og sa: «Vi har tapt slaget.» Churchills svar var: «All erfaring viser at en offensiv stopper opp etter en tids forløp. Jeg husker den 21. mars 1918. Når fem-seks dager er gått, må fienden stanse for å få frem forsyninger, og da har man sjansen til mot­ angrep. Alt dette hørte jeg dengang fra marskalk Fochs egen munn.»1 Da­ gen etter fløy han til Paris, og argumenterte mot en tilbaketrekning av de allierte armeene i Belgia. Men under enhver omstendighet nølte Gamelin altfor lenge med å trekke dem ut. Han planla nå en motoffensiv etter møn­ ster fra 1918 - med tett konsentrerte infanteridivisjoner. Churchill satte fremdeles sin lit til dette. Det var synd at Gamelins militære tankegang fulgte gamle spor, for han var en mer handlekraftig mann enn noen annen i Frankrike. > Denne dagen bestemte Reynaud seg også til å skifte ut Gamelin, og kalte Weygand, Fochs gamle assistent, hjem fra Syria. Weygand kom ikke før den 19-, og dermed kom det til å herske uvisshet i overkommandoen i tre dager. Den 20. mai nådde Guderian kanalkysten og avskar dermed kommu­ nikasjonslinjene til de allierte armeene i Belgia. Dessuten var Weygands militære tenkning enda mer avlegs enn Gamelins, og han fortsatte å plan­ legge etter prinsipper fra 1918. Dermed svant alt håp om redning. Som konklusjon kan man si at de allierte lederne gjorde tingene for sent eller gjorde ting de ikke burde ha gjort, og til slutt gjorde de intet effektivt for å avverge katastrofen.

At den britiske ekspedisjonsstyrken slapp unna i 1940, kunne den hoved­ sakelig takke Hitlers personlige intervensjon for. Etter at hans stridsvogner hadde oversvømmet Nord-Frankrike og avskåret den britiske arméen fra dens base, stanset Hitler dem akkurat idet de skulle til å rykke inn i Dunkirk - den siste embarkeringshavn britene hadde til rådighet. I dette øye­ blikket befant storparten av den britiske ekspedisjonsstyrken seg ennå flere mil fra havnen. Men Hitler holdt sine stridsvogner uvirksomme i tre dager. Hans aksjon reddet de britiske styrkene i et øyeblikk da intet annet kunne ha reddet dem. Ved å gjøre det mulig for dem å slippe unna, satte han dem i stand til å organisere seg på nytt i England, fortsette krigen og bemanne kystene for å møte truselen om en tysk landgang. Dermed la han grunnen til sin egen undergang - og Tysklands - fem år senere. Britene, som var fullt oppmerksom på hvor knepen redningen hadde vært, men som ikke skjønte årsaken til det, snakket om «mirakelet i Dunkirk». Hvordan kom Hitler til å gi denne skjebnesvangre stoppordren, og hvor­ for? Dette forble på mange måter en uløst gåte også for de tyske generaler, og det vil aldri bli mulig å fastslå med sikkerhet hvordan han kom frem til 1 Churchill: Den annen verdenskrig, 3. bind.

LYNKRIGEN I VEST

81

denne beslutningen og hvilke motiver han hadde. Selv om Hitler hadde gitt en forklaring, ville den neppe ha vært troverdig. Menn i høye stillinger som gjør skjebnesvangre feil, pleier sjelden å si sannheten etterpå. Og Hitler var ikke utpreget sannhetskjærlig. Hans eventuelle forklaring ville snarere ha tåkelagt sannheten enn åpenbart den. Det er også høyst sannsynlig at han ikke kunne ha gitt en sannferdig forklaring selv om han hadde villet, fordi hans motiver ofte var så blandet og hans impulser så svingende. Dessuten er det et faktum at de fleste menneskers hukommelse lett blir farvet av det som senere skjer. En grundig granskning av denne kritiske begivenheten har imidlertid gjort det mulig for historikerne ikke bare å danne seg et bilde av hendelsenes utvikling, men også av den årsakskjeden som trolig førte frem til den skjebnesvangre avgjørelsen. Etter å ha brutt forsyningslinjene til de alliertes venstre fløy i Belgia, hadde Guderians panserkorps nådd kysten nær Abbeville den 20. mai. Der­ etter svingte han nordover med kurs mot kanalhavnene og baktroppene i den britiske armé — som ennå befant seg i Belgia og stod overfor et frontalan­ grep av Bocks infanteristyrker. Til høyre for Guderian i dette nordlige frem­ støtet var Reinhardts panserkorps, som også var en del av Kleists gruppe. Den 22. hadde Guderian isolert Boulogne, og dagen etter Calais. Han hadde nå nådd Gravelines, knappe seksten kilometer fra Dunkirk - den britiske ekspedisjonsstyrkes siste utskipningshavn. Reinhardts panserkorps hadde nådd kanalen Aire-St. Omer-Gravelines. Men der ble fremstøtet stan­ set etter ordre fra høyeste hold. Pansergeneralene fikk ordre om ikke å krysse kanalen.1 De bombarderte sine overordnede med inntrengende spørsmål og protester, men fikk til svar at det var «der Fiihrers personlige ordre». Før vi går nærmere inn på bakgrunnen for denne reddende intervensjonen, skal vi se hva som skjedde på den britiske siden og følge utviklingen i den storstilte evakueringsaksjonen. Den 16. mai trakk øverstkommanderende, general Lord Gort, den britiske ekspedisjonsstyrken et skritt tilbake fra den fremskutte linjen foran Brussel. Men før den rakk å komme i sine nye stillinger langs Schelde, var denne posisjonen blitt underminert av Guderian som hadde avskåret britenes kom­ munikasjoner lenger syd. Den 19- fikk kabinettet melding om at Gort «over­ veide en mulig tilbaketrekning mot Dunkirk dersom han ble tvunget til det». Kabinettet gav ham imidlertid ordre om å marsjere sydover inn i Frank­ rike og slå seg igjennom det tyske nettet som var blitt kastet over hans bakre linjer - til tross for at de fikk vite at han bare hadde forsyninger for fire dager og ammunisjon til å utkjempe ett slag. Disse instruksene stemte overens med den nye planen som Gamelin, den franske øverstkommanderende, så altfor sent hadde utarbeidet og kunngjort samme morgen. Om kvelden ble Gamelin avskjediget og etterfulgt av Weygand, hvis første tjenestehandling var å kansellere Gamelins ordre mens han 1 Det er ikke Den engelske kanal det er snakk om her, men en innlandskanal som munner ut ved Gravelines. O.a. 6 — Den annen verdenskrig

82

FLODBØLGEN ( 194 0)

studerte situasjonen. Etter tre dagers ytterligere forsinkelse la han frem en plan som lignet nokså mye på forgjengerens. Den ble aldri noe annet enn en papirplan. I mellomtiden hadde Gort — skjønt han hevdet at kabinettets ordre ikke var gjennomførbar - forsøkt et angrep sydover fra Arras med to av sine tretten divisjoner og den eneste stridsvognbrigaden som var blitt sendt til Frankrike. Da dette motstøtet ble satt i gang om kvelden den 21., skrumpet det inn til en fremrykning med to svake stridsvognbataljoner fulgt av to infanteribataljoner. Stridsvognene gjorde en del fremgang, men fikk ikke støt­ te fordi infanteriet ble hardt angrepet av stupbombefly. Franskmennenes 1. armé som befant seg i nærheten, skulle ha bidratt med to av sine tretten divisjoner, men det bidrag den faktisk gav var bagatellmessig. I disse dagene ble franskmennene uavlatelig paralysert av den moralske effekten av tysker­ nes stupbombefly og stridsvogner. Det er imidlertid forbløffende å se hvilken virkning dette beskjedne bri­ tiske panserfremstøtet hadde på en del av tyskernes øverste ledere. De over­ veide faktisk et øyeblikk å stanse sine egne fremskutte panseravdelinger. Rundstedt karakteriserte senere situasjonen som «et kritisk øyeblikk» og sa: «En kort tid fryktet vi at våre panserdivisjoner ville bli avskåret før infanteri­ divisjonene kunne nå frem og støtte dem.»1 En slik effekt viste hvilken vital forskjell det kunne ha gjort for utfallet dersom det britiske motangrepet var blitt gjennomført med to panserdivisjoner istedenfor bare to stridsvognbataljoner. Etter det kortvarige forsøket ved Arras gjorde de allierte arméene i nord ingen flere anstrengelser for å bryte ut av fellen, og den forsinkede avlastningsoffensiven fra syd som Weygand planla, var så ineffektiv at den nesten var en tragikomedie. Den ble uten vanskelighet parert av den barrikaden de tyske motoriserte divisjonene hadde etablert langs Somme for å sikre panserdivisjonene arbeidsro til å kjøre nordover og lukke fellen. Med de langsom­ me styrkene Weygand hadde til rådighet, hadde hans bombastiske ordrer like liten praktisk effekt som Churchills bønnfallelser til soldatene om å «kaste fra seg tanken på å motstå angrep bak betonglinjer og naturlige hindringer» og gjenvinne overtaket «gjennom voldsomme, uopphørlige angrep». Mens de høyeste kretser fortsatte å diskutere ugjennomførbare planer, falt de allierte arméene i nord tilbake til en linje nærmere kysten. De var under økende frontalt press fra Bocks infanteriarméer - men de ble spart for et dødelig dolkestøt i ryggen fra panserdivisjonene. Den 24. klaget Weygand bittert over at «den britiske armé på eget ini­ tiativ hadde gjennomført en retrett på førti kilometer mot havnene på et 1 Med sikte på nøyaktig en slik situasjon som den som oppstod i 1940, hadde The Times og andre fra 1935 gått inn for at Storbritannias militære anstrengelser burde kon­ sentreres om å skaffe et sterkere flyvåpen og to eller tre panserdivisjoner som kunne rette et motangrep mot et eventuelt tysk gjennombrudd i Frankrike — istedenfor å sende en ekspedisjonsstyrke av infanteridivisjoner, som franskmennene selv hadde nok av. Dette prinsippet ble akseptert av kabinettet i slutten av 1937, men vraket i begynnelsen av 1939 til fordel for en ekspedisjonsstyrke etter vanlig mønster. I mai 1940 var det ialt blitt sendt tretten infanteridivisjoner til Frankrike - uten en eneste panserdivisjon - og de viste seg ute av stand til å redde situasjonen.

LYNKRIGEN I VEST

83

tidspunkt da våre styrker som rykker frem fra syd, har vunnet terreng nord­ over, dit hvor de skulle møte sine allierte». Sannheten var at de franske troppene fra syd ikke hadde hatt noen merkbar fremgang - Weygands ord viste bare hvor liten kontakt han hadde med realitetene. Men om kvelden den 25. tok Gort den definitive beslutning om å trekke styrkene tilbake til Dunkirk. Åtteogførti timer i forveien hadde de tyske panseravdelingene nådd kanalen ved Gravelines, bare seksten kilometer fra Dunkirk. Den 26. tillot det britiske kabinett krigsdepartementet å sende Gort et telegram som godkjente hans beslutning og «bemyndiget» ham til å gjennomføre retret­ ten. Dagen etter kom et nytt telegram hvor han fikk ordre om å evakuere styrken sjøveien. Samme dag brast den belgiske armés forsvarslinjer i sentrum under Bocks angrep, og det fantes ingen reserver som kunne fylle tomrommet. Kong Leopold hadde allerede sendt gjentatte advarsler til Churchill, gjennom ad­ miral Keyes, om at situasjonen var i ferd med å bli håpløs. Nå var den med ett slag blitt håpløs. Storparten av Belgia var overrent av tyskerne, og ar­ méen stod med ryggen mot havet, klemt inne i en smal landstripe som også var fullpakket med sivile flyktninger. Sent på ettermiddagen besluttet kon­ gen derfor å be tyskerne om våpenhvile, og ordren «ild opphør» ble gitt tidlig neste morgen. Belgiernes overgivelse økte risikoen for at den britiske ekspedisjonsstyrken kunne bli avskåret før den nådde Dunkirk. Churchill hadde nettopp sendt kong Leopold en appell om å holde ut; til Lord Gort uttalte han privat at det var «jevngodt med å be dem om å ofre seg for oss». Det er forståelig at de omringede belgierne, som allerede var klar over at den britiske ekspedisjonsstyrken forberedte evakuering, ikke så appellen i samme lys som Churchill gjorde. Kong Leopold var heller ikke villig til å følge Churchills råd om at han selv burde «komme seg unna med fly før det er for sent». Kongen følte at han «måtte bli hos sin armé og sitt folk». Hans beslutning var kanskje uklok i det lange løp, men i øyeblikkets situasjon var det en hederlig beslutning. Churchills senere kritikk av den var neppe redelig, og de voldsomme fordømmelser som den franske statsminister og den franske presse kom med var grovt urettferdige - i betraktning av at Belgias fall var et resultat av det franske sammenbruddet ved Meuse. Britenes retrett mot kysten ble nå et kappløp for å komme seg til sjøs før fellen smalt igjen - uten hensyn til franskmennenes bitre protester og be­ breidelser. Til alt hell var det truffet forberedende tiltak i England en uke i forveien - skjønt det skjedde på en annen bakgrunn. Den 20. hadde Churchill approbert tiltak «for å samle et stort antall småfartøyer i bered­ skap til å seile til havner og innløp på franskekysten», i den hensikt å eva­ kuere avdelinger av ekspedisjonsstyrken som eventuelt kunne bli avskåret under styrkens forsøk på å rykke sydover i Frankrike i samsvar med den eksisterende plan. Admiralitetet kastet ikke bort tiden. Kommandanten i Do­ ver, admiral Ramsay, var blitt stilt i spissen for operasjonen allerede den 19. Et antall ferger, mindre marinefartøyer og små kystskuter ble straks satt i beredskap for den planlagte «Operasjon Dynamo». Fra Harwich og helt

84

FLODBØLGEN ( 1940)

rundt til Weymouth drog transportoffiserer for å ta opp fortegnelse over alle skip på inntil 1 000 tonn. I dagene som fulgte ble situasjonen raskt verre, og det ble snart åpenbart for Admiralitetet at Dunkirk var den eneste mulige embarkeringshavn. «Dy­ namo» ble satt i verk om ettermiddagen den 26. - fireogtyve timer før bel­ gierne bad om våpenstillstand, og før kabinettet hadde godkjent evakue­ ringen. Til å begynne med regnet man ikke med å kunne redde mer enn en liten del av den britiske ekspedisjonsstyrken. Admiralitetet gav Ramsay ordre om å ta sikte på å evakuere 45 000 mann innen to dager, og sa at det var sann­ synlig at fienden da ville ha gjort videre evakuering umulig. Det skulle vise seg at bare 25 000 mann var bragt tilbake til England om kvelden den 28., men heldigvis ble galgenfristen betydelig lengre. Flaskehalsen i evakueringsarbeidet de fem første dagene var at det ikke var tilstrekkelig mange småbåter som kunne bringe troppene fra strendene til skipene som ventet lenger ute. Selv om Ramsay forlengst hadde påpekt dette behovet, var det ikke blitt skikkelig dekket. Men Admiralitetet gjorde nå større anstrengelser for å skaffe og bemanne et større antall småbåter; marinepersonellet ble forsterket med en armé av sivile frivillige - fiskere, red­ ningsmannskaper, seilere og andre som hadde erfaring i å håndtere båter. Ramsay har fortalt at en av de fineste bragdene ble gjort av mannskapet på sjøbrannsprøyten Massay Shaw fra Londons brannvesen. Til å begynne med hersket det også stor forvirring på strendene, noe som igjen skyldtes den desorganiserte tilstanden blant troppene som ventet på å bli evakuert - på det tidspunkt hovedsakelig basepersonell. Ramsay mente at forholdet ble forverret «av det faktum at arméoffisers-uniformer ikke er til å skjelne fra andre graders uniformer», og han oppdaget at «tilsynekom­ sten av marineoffiserer i sine umiskjennelige uniformer, bidrog til å gjen­ opprette orden . . . Senere, da kampavdelingene begynte å nå frem til stren­ dene, forsvant disse problemene.» Det første kraftige luftangrepet kom om kvelden den 29-, og «det var bare en skjebnens tilskikkelse som forhindret at den vitale havnekanalen i Dunkirk ble blokert av synkende skip på dette tidlige tidspunkt». Det var av avgjørende betydning at kanalen ble holdt intakt, for storparten av trop­ pene ble embarkert fra Dunkirk havn, og mindre enn en tredjepart fra stren­ dene. I de følgende tre dagene ble flyangrepene stadig mer intense, og den 2. juni måtte evakueringen innstilles så lenge det var lyst. Britiske jagerfly fra baser i Syd-England gjorde sitt ytterste for å holde Luftwaffe i sjakk, men de var ikke i stand til å opprettholde en tilnærmelsesvis tilstrekkelig luftdekning - dels fordi de var tallmessig underlegne, og dels fordi de på grunn av den store avstanden ikke kunne operere over Dunkirk særlig lenge om gangen. De stadige bombeangrepene var en hard påkjenning for soldatene som ventet på strendene, selv om den myke sanden reduserte virkningene. Langt større materiell skade ble gjort til sjøs, der tapene omfattet seks jagere, åtte personellskip og over 200 småbåter - av ialt 860 britiske og allierte

LYNKRIGEN I VEST

85

fartøyer av alle størrelser som ble brukt i evakueringen. Det var heldig at den tyske marine ikke gjorde særlig energiske forsøk på å blande seg inn, hverken med ubåter eller E-båter. Til alt hell var evakueringen også begun­ stiget av meget godt vær. Den 30. mai var 126 000 mann evakuert, og resten av den britiske ekspedisjonsstyrken var ankommet til brohodet ved Dunkirk - unntatt noen mindre avdelinger som var blitt avskåret under retretten. Forsvaret av bro­ hodet mot fiendens omringningsfremstøt på land ble følgelig mye mer ef­ fektivt. Tyskerne hadde forspilt sin sjanse. Uheldigvis hadde de franske militære sjefer i Belgia fortsatt å rette seg etter Weygands umulige plan, og følgelig nølt med å trekke seg tilbake til kysten så fort som mulig sammen med britene. Resultatet var at nesten halv­ parten av det som var tilbake av den franske 1. armé var blitt avskåret nær Lille den 28. mai og tvunget til å kapitulere. Men deres tapre, tre dager lange forsvar hjalp de øvrige - og britene - til å slippe unna. Ved midnatt den 2. juni gikk den britiske baktroppen ombord, og der­ med var evakueringen av den britiske ekspedisjonsstyrken fullført: 224 000 mann var bragt trygt hjem, og bare ca. 2 000 gikk tapt med fartøyer som ble senket underveis til England. Omkring 95 000 allierte soldater, fleste­ parten franske, var også evakuert. Neste natt ble alle anstrengelser gjort for å redde de gjenværende franskmennene, tross stadig økende vanskeligheter, og ytterligere 26 000 ble evakuert. Uheldigvis ble noen få tusen av bak­ troppen etterlatt - noe som skapte bitterhet i Frankrike. Om morgenen den 4. juni, da operasjonen ble avbrutt, var ialt 338 000 britiske og allierte soldater bragt til England. Det var et forbløffende resul­ tat sett i sammenligning med hva man hadde trodd var mulig, og en fantas­ tisk prestasjon av den britiske marine. Men samtidig er det klart at det ville ha vært ganske umulig å bevare den britiske ekspedisjonsstyrkes evne «til å kjempe igjen en vakker dag» uten Hitlers aksjon da han stoppet Kleists panserstyrker utenfor Dunkirk tolv dager tidligere, den 24. mai. På det tidspunkt var det nemlig bare én britisk bataljon som forsvarte elvekanalen Aa på den toogtredve kilometer lange strekningen mellom Gra­ velines og St. Omer, og kanallinjen var ikke stort bedre forsvart på den nitti kilometer lange strekningen videre innover i landet. Mange av broene var ennå ikke sprengt, og mange var ikke engang underminert. Derfor hadde de tyske pansertroppene ingen vanskeligheter med å sikre seg brohoder over kanalen på en rekke steder den 23. mai - og som Gort sa, var kanalen «den eneste stridsvognhindring på denne flanken». Når tyskerne hadde krys­ set kanalen, var det ingenting som kunne stanse dem og hindre dem i å etablere seg tvers over britenes retrettlinje til Dunkirk - ingenting annet enn Hitlers stoppordre. Det er imidlertid klart at Hitler hadde vært nervøs og irritabel helt siden gjennombruddet i Frankrike. Den usedvanlig smertefrie fremrykningen, den svake motstanden hans styrker møtte, gjorde ham engstelig. Det var for godt til å være sant. Virkningene av dette kan spores i dagboken som general-

86

FLODBØLGEN ( 1940)

stabssjefen, Haldet, førte. Den 17. mai, dagen etter at den franske forsvars­ linjen ved Meuse så dramatisk hadde brutt sammen, skrev Haldet: «Temme­ lig ubehagelig dag. Der Fuhrer er forferdelig nervøs. Skremt av sin egen suksess er han redd for å ta sjanser og vil heller legge bånd på oss.» Det var denne dagen Guderian brått ble stanset mens han kjørte mot kys­ ten alt hva remmer og tøy kunne holde. Neste dag, den 18., skriver Halder: «Hver time er dyrebar. Men der Fuhrer ser det helt annerledes. Der Fuhrer bekymrer seg fortsatt for sydflanken. Han raser og skriker at vi er i ferd med å ruinere hele felttoget.» Først sent samme kveld, da Halder kunne forsikre ham at infanteriarméen nå gikk i stilling langs Aisne som flanke­ sikring, gikk Hitler med på å la panserstyrkene fortsette. De nådde kysten to dager senere, og avskar dermed kommunikasjonene til de allierte arméer i Belgia. Denne strålende suksessen later til å ha druk­ net Hitlers tvil i øyeblikket. Men tvilen meldte seg på nytt da panserstyrkene svingte nordover, og særlig etter den bestyrtelse det britiske stridsvognangrepet fra Arras skapte - så beskjedent det enn var. Hitlers panserstyrker, som han betraktet som så verdifulle, hadde nå kurs for den sonen som var okku­ pert av britene, som han anså som særlig harde motstandere. Samtidig var han engstelig for hvilke planer franskmennene i syd kunne ha. Det later til å ha vært uheldig for Hitler at han valgte å besøke Rund­ stedts hovedkvarter om morgenen den 24. mai, et kritisk øyeblikk. Rundstedt var nemlig i bokstavelig forstand en forsiktig general og en varsom strateg; han tok omhyggelig alle ugunstige faktorer i betraktning og unn­ gikk all falsk optimisme. Av den grunn var han ofte et godt korrektiv til Hitler ved å legge frem en kjølig og balansert vurdering av situasjonen men ved denne anledning bidrog han ikke til å øke tyskernes sjanser. I sin oversikt over situasjonen dvelte han ved de tap stridsvognstyrkene hadde lidd under den lange og hurtige fremrykningen, og påpekte at man måtte regne med å møte angrep både fra nord og syd, særlig det siste. Ettersom Rundstedt kvelden i forveien hadde fått ordre fra Brauchitsch, sjefen for hæren, om at fullførelsen av omringningen i nord skulle overlates til Bock, var det naturlig at han nå konsentrerte seg om neste fase - i syd. Dessuten lå Rundstedts hovedkvarter fremdeles i Charleville nær Sedan - like bak Aisne og i sentrum av den tyske fronten mot syd. Denne belig­ genheten skapte en tendens til å rette blikket mer mot det som skjedde i syd og mindre mot det som foregikk på ytterste høyre flanke, der seieren lot til å være sikret. Dunkirk befant seg billedlig talt i periferien av Rundstedts synsfelt. Hitler «var helt ut enig» i Rundstedts reservasjoner, og han understreket den altoverskyggende betydning av å bevare panserstyrken med sikte på frem­ tidige operasjoner. Ved tilbakekomsten til sitt eget hovedkvarter om ettermiddagen sendte Hitler bud på øverstkommanderende. Det ble «en meget ubehagelig sam­ tale» som endte med at Hitler gav uttrykkelig ordre om å stanse panserstyrkenes fremrykning. Halder noterte sørgmodig i dagboken denne kvelden:

LYNKRIGEN I VEST

87

Den venstre fløyen, som består av panser- og motoriserte styrker, vil dermed bli stanset i fremrykningen etter direkte ordre fra der Fiihrer. Å gjøre slutt på den omringede fiendtlige armé skal overlates til Luftwaffe!

Var Hitlers stoppordre inspirert av Rundstedt? Dersom Hitler hadde ment at hans ordre var kommet i stand på Rundstedts initiativ, ville han nesten sikkert ha nevnt det blant de unnskyldninger han gav for beslutningen etter at britene slapp unna. Han var svært flink til å legge skylden for alle feil­ grep over på andre. Men i dette tilfelle er det intet som tyder på at han i sine senere forklaringer har nevnt Rundstedts innflytelse som en medvir­ kende faktor. Slike «negative beviser» kan også være meget betydningsfulle. Det virker mer trolig at Hitler drog til Rundstedts hovedkvarter i håp om å finne ytterligere støtte for sin egen tvil og for den endring i planene han ville påprakke Brauchitsch og Halder. Hvis beslutningen overhodet ble til­ skyndet av noen andre, kom det første puffet antagelig fra Keitel og Jodl, de to ledende militære medlemmer av Hitlers egen stab. I den retning peker en uttalelse av general Warlimont, som på denne tiden stod i nær kontakt med Jodl. Warlimont ble forbløffet da han ryktevis hørte snakk om stoppordren, og gikk til Jodl for å få vite hva som foregikk:

Jodl bekreftet at ordren var gitt, og han var temmelig utålmodig over alle mine spørsmål. Han tok selv samme standpunkt som Hitler, og understreket at ikke bare Hitlers, men også Keitels og hans egne personlige erfaringer fra Flandern under første verdenskrig beviste hinsides all tvil at stridsvogner ikke kunne operere på marsklandet i Flandern, i hvert fall ikke uten store tap - og slike tap hadde man ikke råd til i betraktning av panserkorpsets allerede reduserte styrke og deres oppgaver i det kommende annet stadium av offensiven i Frankrike.

Warlimont la til at dersom initiativet til stoppordren hadde kommet fra Rundstedt, ville han og de andre i O.K.W. sikkert ha fått høre det, og at Jodl - som forsvarte beslutningen - «sikkert ikke ville ha unnlatt å utpeke feltmarskalk von Rundstedt som den som hadde inspirert ordren eller i det minste støttet den». Dette ville i så fall ha bragt kritikken til å forstumme, på grunn av «Rundstedts ubestridte autoritet i operative saker blant alle ledende generalstabsoffiserer». På denne tiden fikk jeg imidlertid kjennskap til en annen grunn til stoppordren - nemlig at Goring hadde dukket opp og forsikret der Fiihrer at hans flyvåpen ville fullføre resten av omringningen ved å stenge sjøsiden av lommen fra luften. Han overvurderte sannelig effektiviteten av sin egen våpengren. Disse uttalelsene fra Warlimont bekreftes av den siste setningen i Halders dagboksnotat for 24. mai, som er sitert ovenfor. Dessuten har Guderian for­ talt at han fikk ordren fra Kleist med ordene: «Dunkirk skal overlates til Luftwaffe. Dersom erobringen av Calais skulle by på vanskeligheter, skal festningen der likeledes overlates til Luftwaffe.» Guderian bemerket: «Jeg tror det var Gorings forfengelighet som førte til at Hitler tok den skjebne­ svangre beslutningen.» Samtidig er det ting som tyder på at heller ikke Luftwaffe ble brukt i en

88

FLODBØLGEN ( 19 40)

slik utstrekning eller med en slik intensitet som det kunne ha blitt - og noen av våpenets ledende offiserer hevder at det var Hitler som satte brem­ sene på også her. Alt dette førte til at det i høyere kretser oppstod mistanke om et politisk motiv bak Hitlers militære begrunnelser. Blumentritt, som var Rundstedts operative planlegger, sammenholdt det med den overraskende måten Hitler hadde snakket på da han besøkte deres hovedkvarter: Hitler var i meget godt humør; han medgav at utviklingen i felttoget hadde vært «et desidert mirakel», og hevdet at krigen ville være slutt i løpet av seks uker. Når det var skjedd, ville han slutte en rimelig fred med Frankrike, og da ville veien ligge åpen for en avtale med Storbritannia. Så forbauset han oss ved å snakke med beundring om Det britiske imperium, om nødvendigheten av dets eksistens og om den sivilisasjon Storbritannia hadde gitt verden. Med en skuldertrekning bemerket han at britene hadde skapt sitt imperium med midler som ofte var harde, men «der hvor det høvles, der spret­ ter flisene». Han sammenlignet Det britiske imperium med den katolske kirke - og sa at de begge var viktige elementer for stabiliteten i verden. Han sa at det eneste han forlangte av Storbritannia var at det skulle anerkjenne Tysklands posisjon på kontinentet. Å få Tysklands tapte kolonier tilbake ville være ønskelig, men ikke essensielt, og han ville endatil tilby seg å støtte Strobritannia med trop­ per dersom det skulle komme i vanskeligheter noe sted i verden. Han bemer­ ket at koloniene først og fremst var en prestisjesak, for de kunne ikke holdes i krig, og det var få tyskere som kunne bosette seg i tropene. Han konkluderte med å si at hans mål var å slutte fred med Storbritannia på et grunnlag som britene ville finne det forenlig med sin ære å akseptere.

Når Blumentritt senere reflekterte over begivenhetenes utvikling, tenkte han ofte tilbake på denne samtalen. Han hadde en følelse av at «stoppordren» var gitt av mer enn militære grunner, og at den var ledd i en politisk plan som skulle gjøre det lettere å oppnå fred. Dersom den britiske ekspe­ disjonsstyrke var blitt tatt til fange i Dunkirk, ville britene kanskje ha følt det som en plett på sin ære som de måtte viske ut. Ved å la styrken slippe unna håpet Hitler å komme på talefot med dem. Fordi denne fremstillingen kommer fra generaler som var meget kritisk innstilt til Hitler, og som åpent innrømmer at de selv ønsket å gjøre ende på den britiske armé, er den av desto større betydning. Deres fremstilling av Hitlers uttalelser i tiden omkring Dunkirk-dramaet stemmer overens med mye av det han selv hadde skrevet tidligere i Mein Kampf — og det er på­ fallende hvor nær han levde opp til sitt testamente i andre henseender. Det var elementer i hans fremferd som tyder på at han nærte en blandet følelse av hat og kjærlighet overfor britene. Tendensene i hans uttalelser om Stor­ britannia på denne tiden fremgår også av Cianos og Halders dagbøker. Hitlers karakter var så sammensatt at en enkel forklaring neppe kan rom­ me hele sannheten. Det er langt mer sannsynlig at hans beslutning vokste frem av et nettverk av mange tråder. Tre av dem er klart synlige: hans ønske om å bevare panserstyrkens slagkraft med sikte på neste fremstøt, hans gamle frykt for det myrlendte terrenget i Flandern og Gorings forsik-

LYNKRIGEN I VEST

89

ringer om at Luftwaffe kunne klare resten. Men det er høyst sannsynlig at også en politisk tråd var vevet sammen med disse militære - i tankene til en mann som hadde en forkjærlighet for politisk strategi og som hadde så mange merkelige innfall. Franskmennenes nye front langs Somme og Aisne var lengre enn den opprinnelige, og samtidig var styrkene som skulle holde den sterkt redu­ sert. I felttogets første stadium hadde franskmennene mistet tredve av sine egne divisjoner foruten hjelpen fra sine allierte. (Bare to britiske divisjoner ble igjen i Frankrike, og to til som ikke var fullt utdannet ble nå sendt over.) lalt hadde Weygand samlet niogførti divisjoner til å holde den nye fronten, foruten de sytten som forsvarte Maginot-linjen. Det var ikke mye som kunne gjøres for å befeste fronten på den korte tiden som var til rådig­ het, og mangelen på mannskaper oppveide virkningene av et forsinket for­ søk på å bruke metoden med dybdeforsvar. Fordi storparten av de mekani­ serte divisjonene dels var gått tapt og dels var sterkt redusert, hersket det også mangel på mobile reserver. Tyskerne derimot hadde bragt sine ti panserdivisjoner opp til full styrke igjen med forsyninger av nye stridsvogner, og deres 130 infanteridivisjoner var nesten helt intakte. Forut for den nye offensiven ble troppene omgrup­ pert. To nye arméer (2. og 9.) ble satt inn for å øke slagkraften på Aisnesektoren (mellom Oise og Meuse), og Guderian fikk kommandoen over en gruppe på to panserkorps som skulle gå i beredskap i denne sektoren. Kleist hadde to panserkorps som skulle rykke frem fra brohodene over Somme henholdsvis ved Amiens og Péronne, i en knipetangbevegelse som skulle lukkes ved nedre del av Oise nær Creil. Det siste panserkorpset, under Hoth, skulle rykke frem mellom Amiens og havet. Offensiven ble åpnet den 5. juni, først på den vestlige strekningen mel­ lom Laon og havet. Franskmennene gjorde hard motstand de to første dage­ ne, men den 7. brøt det vestligste panserkorpset igjennom på veiene til Rouen. Forsvaret brøt sammen i forvirring, og tyskerne møtte ingen alvor­ lig motstand da de krysset Seinen den 9. Men det var ikke her de hadde planlagt sin avgjørende manøver, så de stanset opp, og det var heldig for den lille britiske styrken under general Alan Brooke; mesteparten av den klarte å gjennomføre en evakuering nummer to da franskmennene kapitulerte. Kleists knipetangfremstøt gikk imidlertid ikke etter planen. Den høyre kjeven i knipetangen klarte å bryte igjennom den 8. juni, men den venstre som støtte frem fra Péronne, ble stanset av hard motstand nord for Compiégne. Den tyske overkommando besluttet da å trekke Kleists gruppe til­ bake og flytte den østover for å understøtte gjennombruddet som var gjort i Champagne. Offensiven der begynte ikke før den 9. juni, men den franske motstanden brøt hurtig sammen. Så snart infanteriet hadde forsert elveovergangene, fei­ de Guderians stridsvogner gjennom bresjen mot Chålons-sur-Marne og der­ etter østover. Den 11. hadde Kleist utvidet gjennombruddet og krysset Marne ved Chåteau-Thierry. Fremstøtet fortsatte i voldsomt tempo over

90

FLODBØLGEN ( 1940)

Plateau de Langres til Besangon og den sveitsiske grensen — og alle franske styrker i Maginot-linjen var dermed avskåret. Så tidlig som den 7. hadde Weygand rådet regjeringen til å be om våpen­ hvile straks, og dagen etter erklærte han at «slaget om Somme er tapt». Det hersket delte meninger i regjeringen, som nølte med å gi etter, men den 9. besluttet den å forlate Paris. Den vaklet mellom valget av Bretagne eller Bordeaux som midlertidig oppholdssted, og traff til slutt et kompromissvalg: Tours. Samtidig appellerte statsminister Reynaud til president Roose­ velt om hjelp og erklærte: «Vi vil kjempe foran Paris; vi vil kjempe bak Paris; vi vil forskanse oss i en av våre provinser. Og dersom vi skulle bli drevet ut, vil vi dra til Nord-Afrika . . .» Den 10. juni erklærte Italia krig. Mussolini var nokså sent blitt tilbudt forskjellige koloniale innrømmelser, men kastet vrak på dem i håp om å bedre sin posisjon overfor Hitler. Det ble imidlertid ikke satt i gang noen italiensk offensiv før ti dager senere, og den ble lett stanset av de svake franske styrkene. Den 11. fløy Churchill til Tours i et forgjeves forsøk på å oppmuntre de franske lederne. Dagen etter talte Weygand til regjeringen. Han erklærte at slaget var tapt, la skylden for begge nederlag på britene og erklærte der­ etter: «Jeg anser meg forpliktet til å gjøre det helt klart at en innstilling av fiendtlighetene er tvingende nødvendig.» Det er liten tvil om at han hadde rett i sin vurdering av den militære situasjonen, for de franske arméene var nå splittet opp i småavdelinger, og flesteparten av dem gjorde små forsøk på å holde stand - de gikk ganske enkelt i oppløsning i en sydgående strøm. I regjeringen hersket det fortsatt delte meninger; noen var innstilt på kapi­ tulasjon og andre på å fortsette krigen fra Nord-Afrika. Det eneste som ble besluttet, var at regjeringen foreløbig skulle flytte til Bordeaux, og Wey­ gand fikk ordre om å forsøke å holde stand ved Loire. Tyskerne rykket inn i Paris den 14. og støtte samtidig dypere frem på flankene. Den 16. nådde de Rhone-dalen. I mellomtiden fortsatte Weygand sine forsøk på å få regjeringen til å be om våpenhvile, og han hadde fleste­ parten av de ledende militære med seg. Churchill gjorde et nytt forsøk på å avverge en slik beslutning og sikre seg fortsatt fransk motstand fra NordAfrika; han fremsatte et vidtgående forslag om en fransk-britisk union. Forslaget gjorde lite inntrykk på franskmennene, bortsett fra at det skapte irritasjon. Det ble tatt opp til avstemning i det franske kabinett og forkastet med stort flertall, hvoretter kabinettet besluttet å be om våpenhvile. Reynaud gikk av som statsminister, og et nytt kabinett ble dannet av marskalk Pétain. Om kvelden den 16. ble Frankrikes anmodning om våpenhvile fremlagt for Hitler. Hitlers betingelser ble meddelt de franske utsendinger den 20. juni - i den samme jernbanevognen i Compiégne-skogen hvor de tyske representan­ tene hadde undertegnet våpenhvilen i 1918. Den tyske fremrykningen fort­ satte over Loire mens drøftelsene pågikk, men den 22. ble tyskernes vilkår akseptert. Våpenhvilen trådte i kraft klokken 0135 den 25. juni, etter at en ledsagende våpenhvileavtale med Italia var kommet i stand.

KAPITEL 8

Slaget om Storbritannia 1940

Skjønt krigen begynte den 1. september 1939 med Tysklands invasjon i Polen, som to dager senere ble fulgt av Storbritannias og Frankrikes krigserklæringer til Tyskland, hadde Hitler og den tyske overkommando ikke lagt planer eller gjort forberedelser til å møte Storbritannias motstand. Dette er en av de forunderligste kjensgjerninger i historien. Enda merkeligere er det at ingenting ble gjort i løpet av den nesten ni måneder lange pausen før tyskerne åpnet sin storoffensiv i vest i mai 1940. Selv ikke etter at Frank­ rikes motstand begynte å smuldre og landets forestående sammenbrudd der­ med var åpenbart for enhver, ble det lagt slik planer. Det blir dermed helt klart at Hitler regnet med at den britiske regjering ville gå med på en kompromissfred på de gunstige betingelser han var inn­ stilt på å tilby, og at han tross all sin ærgjerrighet ikke ønsket å presse kon­ flikten med Storbritannia frem til en avgjørelse med våpenmakt. Tvert om; han lot sine generaler forstå at krigen nå var slutt. Permisjoner ble innvilget og avdelinger av Luftwaffe forflyttet til andre potensielle fronter, og den 22. juni gav Hitler ordre om demobilisering av femogtredve divisjoner. Selv da Churchill med ettertrykk avviste ethvert kompromiss og gjorde det klart at han var fast bestemt på å føre krigen videre, tviholdt Hitler på sin overbevisning om at dette var en bløff. Han mente at Storbritannia var nødt til å erkjenne sin «militært håpløse situasjon». Dette håpet var seiglivet. Først den 2. juli gav Hitler ordre om en granskning av problemet med å beseire Storbritannia ved en invasjon, og han tvilte fremdeles på at et slikt tiltak virkelig ville bli nødvendig da han to uker senere, den 16. juli, endelig gav ordre om å sette i gang forberedelser til invasjonen, som fikk kodenav­ net «Operasjon Sjøløve». Han sa imidlertid at ekspedisjonen måtte være klar innen midten av august. Og selv da kom Hitlers bakenforliggende reservasjoner — eller i det minste hans tvesyn - frem i en uttalelse til Halder den 21. juli om at han nå aktet å konsentrere seg om det russiske problemet og om mulig ville angripe Sovjetunionen samme høst. Den 29. sa Jodl til Warlimont i O.K.W.

SLAGET OM STORBRITANNIA

93

at Hitler var fast bestemt på å gå til krig mot Sovjetunionen. Flere dager tidligere var operasjonsstaben i Guderians pansergruppe blitt sendt tilbake til Berlin for å utarbeide planer for panseroffensivem i et slikt felttog. Ved Frankrikes sammenbrudd var den tyske armé på ingen måte parat til å gi seg i kast med et slikt prosjekt som en invasjon i England. Staben hadde ikke overveid det og langt mindre studert det; troppene var ikke trenet til sjøtransport og landgangsoperasjoner, og intet var gjort for å bygge de landgangsfartøyer som trengtes. Det eneste som i øyeblikket var mulig, var skyndsomme, provisoriske tiltak for å samle fartøyer, bringe lektere fra Tysk­ land og Nederland til kanalhavnene, og gi soldatene elementære øvelser i embarkering og debarkering. Det var bare den midlertidige «nakenheten» til de britiske styrkene, som hadde tapt storparten av sine våpen og utstyr i Frankrike, som gav en slik hastig improvisasjon noen som helst sjanse til å lykkes. Hovedrollen i operasjonen ble tildelt feltmarskalk von Rundstedt og hans armégruppe A, som skulle sette inn 16. armé (general Busch) på høyre fløy og 9. armé (general Strauss) på venstre. Embarkeringen skulle skje i havnene mellom Scheldes og Seinens utløp. De sjøbårne styrkene skulle gå i land på Englands sydøstkyst mellom Folkestone og Brighton, mens en luft­ båren divisjon skulle innta området Dover-Folkestone bak de hvite klip­ pene. Ifølge «Sjøløve»-planen skulle det i den første invasjonsbølgen settes i land ti divisjoner i løpet av fire dager, for å opprette et bredt brohode. Etter cirka en uke ville hovedfremstøtet innover i landet begynne. Det første operasjonsmålet var å innta det høytliggende lendet i en bue fra Themsens munning til Portsmouth, og i neste stadium skulle London avskjæres fra vest.' En støtteoperasjon skulle iverksettes av 6. armé (feltmarskalk von Reichenau) av armégruppe B, med tre divisjoner i den første bølgen, som skulle seile fra Cherbourg og gå i land i Lyme-bukten vest for Portland Bill, for deretter å rykke frem nordover mot Severn-munningen. Invasjonsbølge nummer to skulle bestå av en mobil styrke på seks panserog tre motoriserte divisjoner i tre korps, og den ville bli etterfulgt av en tredje bølge på ni infanteridivisjoner og en fjerde bølge på åtte infanteri­ divisjoner. Det var ingen regulære panserdivisjoner i den første bølgen, men den ble tildelt omkring 650 stridsvogner som alle skulle være i den første av de to hovedpuljene (den tedondé puljen utgjorde litt over en tred­ jedel av den første invasjonsbølgens totale styrke på 250 000 mann.) Sjø­ transporten av denne todelte første bølgen krevde 155 fransportskip på ialt ca. 700 000 tonn, foruten mer enn 3 000 mindre Tartøyer - 1 720 lektere, 470 taubåter og 1.160 motorbåter. Forberedelsene kom først i gang i slutten av juli, og marinestaben er­ klærte at et så enormt oppbud av skip ikke kunne være parat til å sette «Sjøløve» i verk før tidligst i midten av september - mens Hitler altså hadde forlangt at forberedelsene skulle være fullført innen midten av august. (Faktum er at marinestaben i slutten av juli anbefalte at operasjonen burde utsettes til våren 1941.) Men dette var ikke det eneste problemet. De tyske generalene var meget

94

FLODBØLGEN ( 1940)

bekymret for den risiko styrkene ville løpe under overfarten. De hadde liten tro på at den tyske marine eller Luftwaffe kunne klare å holde passasjen åpen, og gikk innstendig inn for at landgangen måtte skje på en tilstrekke­ lig bred front (fra Ramsgate til Lyme-bukten) til å strekke ut og distrahere de britiske forsvarsstyrkene. De tyske admiralene var enda mer bekymret for hva som ville hende når den britiske marine innfant seg på skueplassen. De hadde liten eller ingen tillit til sin egen evne til å holde britiske sjøstrids­ krefter på avstand, og fra første stund hevdet de at en så bred front som den generalene forlangte, ville være helt umulig å beskytte. Admiralene gikk inn for at overfarten måtte skje i en forholdsvis smal, minedekket korridor — med styrker av mindre størrelsesorden. Dette var begrensninger som igjen bidrog til å øke generalenes betenkeligheter. Admiral Raeder understreket fremfor alt at overlegenhet i luften over invasjonskorridoren var absolutt nødvendig. Etter en diskusjon med Raeder den 31. juli aksepterte Hitler marinestabens syn - at «Sjøløve» ikke kunne settes i verk før midten av september. Men operasjonen var ennå ikke definitivt utsatt til 1941, for Goring forsik­ ret at Luftwaffe ville klare ikke bare å holde den britiske marine på av­ stand, men også å jage britene vekk fra himmelrommet. Hærens og mari­ nens ledelse hadde ingenting imot å la Goring forsøke seg med en preliminær luftoffensiv, som ikke forpliktet dem til noe som helst medmindre den skulle vise seg vellykket. Det gjorde den som kjent ikke, og derfor ble krigen i luften hovedtrek­ ket - ja, faktisk det eneste trekk - i slaget om Storbritannia. Luftwaffes overlegenhet over Royal Air Force var ikke så stor som de fleste innbilte seg på den tiden. Det var ute av stand til å holde i gang et kontinuerlig angrep med bølge etter bølge av bombefly slik det britiske folk hadde fryktet, og tyskernes jagerflystyrker var ikke mye større enn britenes. Offensiven ble hovedsakelig gjennomført av 2. og 3. luftflåte under feltmarskalkene Albert Kesselring og Hugo Sperrle - den førstnevnte ba­ sert i Nederland, Belgia og Nordøst-Frankrike, den andre basert i Nord- og Nordvest-Frankrike. Hver av luftflåtene var en selvstendig styrke som om­ fattet alle komponenter - en integrasjon som hadde vist seg meget fordel­ aktig under samarbeidet med de fremrykkende hærstyrkene i Polen og i vest, men som var mindre gunstig i en ren luftkrig. Hver enkelt luftflåte utarbeidet sine egne planer og la dem frem separat; noen samlet plan eksi­ sterte ikke. Den 10. august, da offensiven skulle begynne for alvor, hadde 2. og 3. luftflåte tilsammen 875 vanlige (høytflyvende) bombefly og 316 stupbom­ befly. (Stupbomberne viste seg å være så sårbare for britiske jagerfly at de den 18. august ble trukket ut av slaget og holdt i beredskap for invasjonen.) Dessuten hadde 5. luftflåte i Norge og Danmark, under general Stumpff, 123 høytgående bombefly. Men den deltok i slaget om Storbritannia bare én dag, den 15. august, og hadde så store tap at tyskerne ikke fant det klokt å gjenta eksperimentet; distansen som måtte tilbakelegges til kampområdet

SLAGET OM STORBRITANNIA

95

var jo meget lang. 5. luftflåtes nærvær utenfor selve skueplassen hadde imidlertid en distraherende virkning fordi den britiske jagerkommandoen så seg nødt til å holde en del av sine styrker i Nordøst-England, og i slutten av august skaffet den omkring 100 bombefly som erstatning for de tap 2. og 3. luftflåte hadde lidd. Disse avdelingene hadde 929 jagerfly til rådighet da slaget begynte den 10. august. Storparten var enmotors maskiner av typen Messerschmitt 109, men 227 var av typen Me 110 - tomotors maskiner med forholdsvis stor rekkevidde. Me 109, hvis prototype var laget i 1936, hadde en topphastighet på over 560 km/t, og den klatret raskere enn noen av de britiske jagerne. Til gjengjeld viste den seg mindre manøvrerbar i kamp med dem. Dessuten hadde den til å begynne med ingen panserbeskyttelse for piloten - i mot­ setning til de britiske flyene - men derimot skuddsikre bensintanker, som de britiske jagerne manglet. Begrenset rekkevidde var en avgjørende faktor for tyskernes enmotors jagere i dette slaget. Me 109’s offisielle operasjonsradius på 670 km var meget villedende. Dens virkelige operasjonsrekkevidde - frem og tilbake - var ikke stort mer enn 160 kilometer, dvs. at den fra Pas de Calais eller Cotentin-halvøya såvidt kunne nå frem til London, med meget snau tid til å utkjempe kamper der. Eller for å si det på en annen måte: den hadde bare drivstoff nok til å være i luften i snaue 95 minutter om gangen, hvilket gav den en taktisk flytid på bare 75 til 80 minutter. Da de store tapene av bom­ befly og deres åpenbare sårbarhet gjorde det nødvendig å gi dem jagereskorte, kunne ikke mer enn 300-400 bombefly brukes i løpet av en dag selv mot mål i Syd-England - når hver av bomberne måtte ha to jagere som eskorte. Me 109 var også et vanskelig fly å håndtere ved start og landing, og den hadde et svakt understell - en mangel som gjorde seg sterkt gjeldende på de hastig improviserte landingsstripene langs franskekysten. Den tomotors Me 110 hadde en nominell topphastighet på 544 km/t, men viste seg i praksis å være betydelig langsommere. Ofte presterte den ikke mer enn 480 km/t eller ikke engang det, og ble dermed lett utdistansert av den raske Spitfire-jageren. Samtidig var den seig i akselerasjonen og tung å manøvrere. Me 110 var tenkt som «den operative blomst blant Luftwaffes jagerfly», men den viste seg å være den verste tekniske fiasko av dem alle, og til slutt måtte den selv eskorteres av Me 109-jagere. Men de tyske jagernes verste handicap var det primitive radioutstyret de hadde. De hadde radiotelefoni for interkommunikasjon under toktene, men apparatene var dårligere enn britenes, og de kunne ikke kontrolleres fra bakken. Etter at R.A.F. under krigen i vest hadde tapt mer enn 400 jagerfly, var styrken i midten av juli igjen kommet opp i 650 - samme tall som da tys­ kerne åpnet sin offensiv i mai. De fleste var Hurricane- og Spitfire-jagere, men omkring 100 maskiner var av andre og eldre typer. Denne frapperende gjenreisningsinnsatsen skyldtes for en stor del anstren­ gelsene til Lord Beaverbrook, som var blitt utnevnt til minister for flypro-

96

FLODBØLGEN (1940)

duksjonen - et nyopprettet embede - da Churchill dannet sin regjering i mai. Beaverbrooks kritikere påstod at hans energiske innblanding hadde en uheldig virkning på den langsiktige fremgangen. Men jagerkommandoens sjef, Sir Hugh Dowding, erklærte at «resultatet av denne utnevnelsen bare kan karakteriseres som magisk». Ved midtsommertid var produksjonen av jagerfly økt to og en halv gan­ ger, og i hele året 1940 produserte Storbritannia 4 283 jagerfly, mens Tysk­ land samme år produserte litt over 3 000 én- og tomotors jagere. Den relative situasjonen når det gjaldt bevæpningen er vanskeligere å av­ gjøre. Hurricane- og Spitfire-jagerne var utelukkende bevæpnet med mitral­ jøser; de hadde åtte stykker av dem, montert i forkant av vingene. Det var amerikanske Browning-mitraljøser kaliber 12,7 mm - et våpen som var blitt valgt fordi det var driftssikkert nok til å kunne avfyres ved fjernkon­ troll, samtidig som det hadde meget høy skuddhastighet - hele 1 260 skudd pr. minutt. Me 109-jagerne var vanligvis bevæpnet med to faste 7,9 mm mitraljøser i motordekselet og to 20 mm maskinkanoner i vingene - et våpen som var blitt utviklet på grunnlag av erfaringer fra den spanske bor­ gerkrig, som var blitt brukt som prøvefelt for Luftwaffe. Me 109 var blitt satt på praktisk prøve der, i likhet med andre jagertyper som nå var utskiftet. Adolf Galland, det tyske fly-«esset», var senere ikke i tvil om at Me 109’s bevæpning hadde vært den beste. På britisk side var meningene delte. Browning-mitraljøsenes høye skuddtakt var en fordel når man skjøt korte salver. Men man var klar over at et halvt dusin 20 mm granater kunne gjøre langt mer skade enn en tilsvarende lang Browning-salve - og noen av de britiske jagerflyverne klaget bittert over at selv når de var helt sikre på at de traff en motstander, «hendte ingenting». Karakteristisk nok ble omkring tredve Spitfire-jagere utstyrt med to 20 mm Hispano- (Oerlikon-) kanoner i løpet av slaget, og Hurricane-jagere med fire kanoner ble tatt i bruk fra oktober. Noe som er ganske klart, og som var klart allerede fra første stund, var at de tyske bombeflyene var for dårlig bevæpnet - med bare noen få drei­ bare mitraljøser - til å kunne slå de britiske jagerne tilbake uten å ha egen jagereskorte. Den respektive situasjon når det gjaldt jagerpiloter var mer komplisert, og i de første fasene av slaget var den langtfra gunstig for britene. R.A.F.s jagerflyvere var av høy standard, men det var altfor få av dem. Flyskolene ekspanderte langsomt, og den utilstrekkelige kapasiteten fikk stor betyd­ ning for slagets gang. Spillprosenten måtte holdes på et minimum selv om det innebar at noen tyske raid slapp igjennom. Det var flyvere og ikke fly som var Dowdings største hodepine. Ved forsiktig disponering av sine ressurser i juli klarte Dowding å øke tallet på jagerflyvere til 1 434 i begynnelsen av august; det hjalp noe at han fikk «låne» åtteogseksti mann fra marinens luftvåpen. Men en måned senere var tallet kommet ned i 840, og samtidig lå tapene på gjennomsnittlig 120 pr. uke. Til sammenligning kan det nevnes at R.A.F.s operative treningsavdelinger ikke utdannet mer enn 250 jagerflyvere i hele august. I septem­ ber ble knappheten verre; tallet på erfarne flyvere sank, og de nye flyverne,

SLAGET OM STORBRITANNIA

97

som var utdannet i huj og hast, var mye mer sårbare fordi de manglet erfa­ ring. Nye skvadroner som ble satt inn for å avløse kamptrette avdelinger, mistet ofte flere mann enn avdelingen de avløste. Trettheten var i mange tilfelle ledsaget av synkende moral og tiltagende «nerver». Tyskerne hadde i begynnelsen ikke noe slikt alvorlig tallmessig handicap. Til tross for de store tapene på kontinentet i mai og juni, utdannet flyskolene deres flere piloter enn frontskvadronene kunne absorbere. Men moralen ble underminert av Gorings og andre Luftwaffe-lederes tendens til å betrakte og behandle jagervåpenet utelukkende som et «defensivt» våpen av sekundær betydning. Dessuten ble det tappet for en god del av sine beste piloter for å dekke tapene i bomber- og stupbomberavdelingene. Goring kritiserte uav­ latelig jagerflyverne for manglende aggressivitet og gav dem skylden for Luftwaffes fiaskoer - som hovedsakelig skyldtes hans egen mangel på fremsyn og feilgrep i planlegningen. De britiske jagerflyvernes moral ble derimot styrket gjennom bevisstheten om at de i disse kritiske månedene ble betraktet og hyllet som «Churchills få» - blomsten av Royal Air Force og nasjonens helter. Påkjenningene på det tyske jagervåpenet - både menn og maskiner ble mangedoblet fordi de i stadig økende grad ble brukt til og bundet til eskorteoppgaver. De tok av to-tre ganger om dagen, undertiden fem ganger. Goring ville ikke tillate hviledager, og heller ikke rotasjon av frontavdelinger. Følgelig kom ren og skjær tretthet på toppen av det fysiske og følel­ sesmessige presset som de harde tapene skapte. I september var moralen blitt ganske lav. Noe som bidrog til det, var en stadig sterkere tvil om at det virkelig ville bli noen invasjon; fra luften kunne jagerflyverne selv se hvil­ ke ubetydelige og amatørmessige forberedelser som ble gjort, så de begynte mer og mer å tro at de bare ble ofret for å opprettholde en fasade for en operasjon som faktisk var skrinlagt. Bombeflymannskapene led under harde tap og under følelsen av hvor sår­ bare de var for R.A.F.s jagerangrep. Derfor hadde deres synkende moral en tendens til å bli enda mer markert, selv om de tappert fortsatte å utføre ordre. Mens begge parter var omtrent jevngode når det gjaldt ferdighet og mot i slagets første fase, ble britene hjulpet til å få overtaket etter som slaget utviklet seg av det faktum - og enda mer av den følelse - at fienden led større tap og verre påkjenninger enn de selv gjorde - selv om de var ille nok. Et konstant handicap for tyskerne under hele slaget var dårlig etterret­ ningsvirksomhet. Luftwaffes grunnleggende rettesnor for offensiven var en «blåbok» fra førkrigstiden som inneholdt de tilgjengelige opplysninger om> beliggenheten og innretningen av Storbritannias industribedrifter, og resul­ tatene av en omfattende fotorekognosering som var utført «under prøveflyvninger på sivile ruter». Dette materialet ble utilstrekkelig supplert av Luftwaffes egen etterretningsavdeling - som bare ble ledet av en major. I en rapport om R.A.F. som denne major Schmid utarbeidet i juli 1940, un­ dervurderte han sterkt den britiske jagerproduksjonen. Han oppgav den til mellom 180 og 300 fly pr. måned, mens produksjonen faktisk steg til 460— 7 - Den annen verdenskrig

98

FLODBØLGEN ( 1940)

500 fly bare av typene Hurricane og Spitfire i august og september, som en følge av Beaverbrooks anstrengelser for å sette fart i programmet. (Det falske inntrykk tyskerne fikk som følge av denne grove vurderingsfeilen, ble ytterligere økt av rapporter fra general Udets produksjonsavdeling som dvelte ved Hurricane- og Spitfire-jagernes ulemper uten å nevne deres for­ deler.) I major Schmids oversiktsrapport stod det ingenting om R.A.F.s velorga­ niserte forsvarssystem - dets radarstasjoner, operasjonsrom og høyfrekvens radiosamband. Og det til tross for at den britiske radarforskningsstasjonen i Bawdsey på kysten av Suffolk og de høye gittermastene som ble reist langs kysten, hadde ligget åpne for observasjon allerede lenge før krigen. I 1939 virket det ikke mulig at tyskerne kunne mangle opplysninger om disse nøkkeltrekkene i britenes varslingssystem. Tyskerne visste allerede i 1938 at britene eksperimenterte med radar, og de erobret endatil en mobil radarstasjon på stranden i Boulogne i mai 1940, men deres vitenskapsmenn betrak­ tet apparatene som primitive. Adskillig mer omfattende opplysninger om britenes radar var lett tilgjengelige i Frankrike, som følge av franskmen­ nenes skjødesløshet med sikkerheten, da tyskerne oversvømte storparten av landet. Men det later ikke til at tyskerne fikk noen nytte av det. Goring selv brydde seg lite om radarens potensielle innflytelse på ope­ rasjonene. Det var faktisk først da tyskerne hadde etablert sine lyttestasjoner langs franskekysten i juli at det gikk opp for dem - som følge av strømmen av signaler som bølget ut fra radarmastene på den engelske kysten - at de stod overfor noe nytt som ville få vital betydning. Selv rekkevidden og effektivi­ teten av britenes radar ble undervurdert av Luftwaffes ledere, og det ble ikke gjort nevneverdige forsøk på å forstyrre eller ødelegge den. Tyskerne ble heller ikke så bekymret som de burde ha blitt da de oppdaget at de britiske jagerflyene opererte under stadig radiokontroll fra bakken - de trakk den konklusjon at systemet gjorde jagerkommandoen uelastisk, og at massean­ grep ville sprenge systemet. Tendensen til å overdrive motstanderens tap under intense luftkamper var en vanlig feil på begge sider, men den ble et større handicap for tyskerne. Til å begynne med hadde Luftwaffes etterretningsvesen korrekt anslått Dowdings ressurser til ialt ca. femti skvadroner Hurricane- og Spitfire-fly med en operativ styrke på omkring 600 maskiner, hvorav mellom 400 og 500 var stasjonert i Syd-England. Men etter at slaget begynte, oppstod det feilberegninger og forvirring som følge av en overvurdering av britenes tap og en undervurdering av den britiske flyproduksjonen. Luftwaffes piloter ble først forbløffet og deretter deprimert da de oppdaget hvordan britene klarte å opprettholde sine flystyrker. Det ble rapportert langt flere nedskutte fly enn dem som faktisk eksisterte. En annen årsak til feilberegninger var at Luftwaffe-sjefene hadde for vane, når de bombet en av den britiske jagerkommandoens baser, å sette en rød strek over nummeret til R.A.F.-skvadronen som var stasjonert der. Dette skyldtes delvis dårlig fotorekognosering og delvis en altfor optimistisk ana-

SLAGET OM STORBRITANNIA

99

lyse av resultatene. Luftwaffe regnet for eksempel med at inntil 17. august var ikke mindre enn elleve flyplasser blitt «permanent ødelagt» - mens i virkeligheten bare én av dem, nemlig Manston, ble satt ut av spillet for lengre tid. Dessuten kastet tyskerne bort tid og krefter på å angripe en rekke flyplasser i Sydøst-England som ikke inngikk i jagerkommandoens organi­ sasjon. Samtidig var Luftwaffe-sjefene ikke klar over den vitale betydning av sektorstasjonene - som Biggin Hill, Kenley og Hornchurch - i jager­ kommandoens organisasjon, og de visste ikke at operasjons rommene her lå oppe i dagen og følgelig var lett sårbare. Derfor ble Luftwaffes knusende angrep mot sektorstasjonene i slutten av august ikke fulgt opp. Et annet handicap for tyskerne var været - i dobbelt forstand: været i Den engelske kanal var ofte ugunstig for angriperne, og fordi det vanligvis kom fra vest, fikk britene som oftest først kjennskap til det. Tyskerne hadde klart å bryte koden som ble brukt i de britiske værrapportene fra Atlanter­ havet, men de fikk ikke mye praktisk nytte av det og kom ofte ut for dårlig vær. Det var særlig rendezvous’ene mellom deres bombere og jagereskorten som ofte ble hindret av uventede skyer og dårlig siktbarhet. Tett skydekke over Nord-Frankrike og Belgia førte til at bombeflyene ble forsinket (fordi mannskapene hadde for liten erfaring i blindnavigasjon), med den følge at de kom for sent til møtestedet. Og jagerflyene, som ikke hadde råd til å brenne opp drivstoff til ingen nytte, måtte henge seg på andre avdelinger av bombefly. Alt dette førte til at én bombeavdeling kunne ankomme til Eng­ land med dobbelt eskorte, mens den neste innfant seg uten noen som helst eskorte - og led harde tap. Da høsten nærmet seg og været ble dårligere, hendte dette stadig oftere, med katastrofale resultater. I én henseende nøt tyskerne imidlertid godt av bedre planlegning. Den britiske luft-sjøredningstjenesten arbeidet til å begynne med svært planløst, og det var de rene tilfeldigheter som avgjorde om en nedskutt pilot som hadde havnet i sjøen, ble funnet og reddet i land. Fra midten av august ble dette desto alvorligere som to tredjedeler av alle luftkamper som endte med nedskytning, fant sted over havet. Tyskerne var bedre organisert. De brukte cirka tredve Heinkel-sjøfly til redningsarbeide; dessuten var både deres jagerpiloter og bombeflymannskaper utstyrt med oppblåsbar gummibåt, flytevest, signalpistol og et kjemisk stoff som laget en stor, grønn flekk på hav­ flaten. En jagerpilot som måtte sette flyet ned på sjøen, kunne regne med å ha 40-60 sekunder på seg før det sank. Uten den trygghet som rednings­ tiltakene skapte, ville Luftwaffes moral antagelig ha blitt undergravd ras­ kere enn den gjorde. Luftwaffes offensiv møtte motstand også fra andre enn R.A.F.s jagerfly - nemlig fra luftvernbatteriene som var opprettet for forsvaret av Stor­ britannia. Luftvernkanonene ble skaffet til veie av hæren og tilhørte den, men operativt var de tilknyttet og underordnet R.A.F.s jagerkommando. Selv om de skjøt ned relativt få tyske bombefly under slaget om Storbritan­ nia, bidrog de sterkt til å øke presset på angriperne generelt, og særlig til å ødelegge deres treffsikkerhet. Luftvernkommandoens sjef var generalløytnant Sir Frederick Pile. Han

100

FLODBØLGEN ( 1940)

var opprinnelig artillerist, men var blitt overført til Royal Tank Corps stridsvognkorpset - da det ble permanent opprettet som eget våpen i 1923, og ble snart en av de mest dynamiske eksponenter og talsmenn for mobile panserstridskrefter. Men i 1937 ble han, etter å være forfremmet til general­ major, utnevnt til sjef for 1. luftvernartilleridivisjon, som dekket London og Syd-England. Året etter ble de to eksisterende LVA-divisjonene økt til fem, og deretter til syv. I slutten av juli 1939, like før krigsutbruddet, ble «Tim» Pile forfremmet til sjef for hele styrken, inklusive de lette batteriene som nå ble opprettet for å forsvare flyplasser og andre vitale punkter mot lavangrep. Et annet verdifullt element i forsvaret mot slike angrep var sperreballongene - rekker av pølseformede ballonger som ble forankret med stålkabler i opptil 5 000 fots høyde. Ballongforsvaret ble skaffet til veie og ble administrert av R.A.F., og var underlagt jagerkommandoen. I disse førkrigsårene var ekspansjonen av luftvernstyrkene til hjemmeforsvaret i beste fall blitt motstrebende akseptert, og ofte sterkt motarbei­ det, av armé-rådet - som hadde en tendens til å betrakte dette forsvaret som et beklagelig minus for armeens styrke. Piles anstrengelser for å ut­ vikle luftvernstyrkene og deres effektivitet møtte derfor mye motstand fra krigsdepartementet og bragte ham i miskreditt der - med høyst uheldige konsekvenser for hans utsikter til å avansere videre i arméen. Men heldig­ vis for Storbritannia hadde han klart å opprette et nært og harmonisk forhold til Dowding - som ikke var den letteste å komme ut av det med - og de arbeidet forbløffende godt sammen. Ved krigsutbruddet i september 1939 omfattet luftvernkommandoens ap­ proberte organisasjonsplan ialt 2 232 tunge luftvernkanoner - nesten dob­ belt så mange som ifølge den såkalte «idealplanen» som var blitt forkastet to år tidligere - foruten 1 860 lette luftvernkanoner og 4 128 søkelys. Men som følge av foisinkelser og sommel var bare 695 tunge og 253 lette kanoner disponible for deployering da krigen brøt ut - cirka en tredjedel av de tunge og en åttendedel av de lette kanoner som var approbert. (Men dette var likevel en stor bedring i forhold til situasjonen under Miinchenkrisen et år i forveien, da bare 126 tunge LV-kanoner var aksjonsklare.) Når det gjaldt søkelys, var situasjonen relativt god, ettersom 2 700 av de approberte 4 128 var deployert - altså mer enn to tredjeparter. Etter krigsutbruddet oppstod det en ny komplikasjon da Admiralitetet forlangte å få 255 tunge kanoner til å forsvare sine seks flåtehavner - et krav som ikke var blitt stilt før krigen, da Admiralitetet hadde vist stor til­ tro til at marinefartøyene kunne slå luftangrep tilbake med sitt eget luftvernskyts. Nå ble det bedt om ikke mindre enn seksognitti kanoner til å beskytte Rosyth-basen i Firth of Forth - like mange som man dengang hadde til rådighet i hele London, og fire ganger så mange som det fantes i Derbyområdet hvor Rolls Royce hadde sine livsviktige motorfabrikker. Ekspedisjonen til Norge i april 1940 la beslag på ytterligere et stort antall både tunge og lette LV-kanoner. Etter Frankrikes fall i juni ble situasjonen for Storbritannias luftforsvar

SLAGET OM STORBRITANNIA

101

radikalt forverret. Landet var nå omgitt av en kjede av fiendtlige flybaser fra Norge til Bretagne. Luftvernkommandoens disponible styrke var nå økt til 1 204 tunge og 581 lette kanoner - henholdsvis nesten det dobbelte og over det dobbelte av hva man hadde ved krigsutbruddet. I løpet av de neste fem ukene kom et supplement på 124 tunge og 182 lette kanoner, men nesten halvparten av de tunge og fjerdeparten av de lette måtte disponeres dels til treningsformål og dels til beskyttelse av oversjøiske baser som nå var truet i og med at Italia hadde gått inn i krigen på Tysklands side. Ved utgangen av juli dis­ ponerte luftvernartilleriet fremdeles bare drøyt halvparten av de tunge og snaut tredjeparten av de lette kanoner som var ansett som nødvendige ved krigsutbruddet - da de strategiske omstendighetene hadde vært langt gun­ stigere enn de nå var blitt. Søkelys hadde man flere av, ialt nesten 4 000 eller tilnærmelsesvis så mange som var forutsatt - men de endrede omsten­ dighetene krevde nå en stor økning også på dette området. I den innledende fasen av slaget om Storbritannia skjedde det en gradvis utvikling av tyskernes luftoperasjoner mot britisk skipsfart og havner langs Kanalen, sammen med rykkvise forsøk på å lokke britiske jagerskvadroner på vingene. Først den 6. august ble det sendt nøyaktige instrukser for gjen­ nomføringen av offensiven til sjefene for tyskernes 2. og 3. luftflåte Kesselring og Sperrle - noe som forklarer hvorfor mønsteret i disse tidlige operasjonene var så underlig.1 Regulære angrep mot skipsfarten begynte den 3. juli, og neste dag gikk en styrke på syvogåtti stupbombere, eskortert av Me 109-j agere, til angrep på flåtehavnen i Portland, men uten nevneverdige resultater. Den 10. angrep en liten gruppe bombefly med sterk jagereskorte en konvoy utenfor Dover, og Me 110-flyene klarte seg karakteristisk nok dårlig mot britenes Hurricane-jagere som ble sendt ut for å forsvare konvoyen. Etter et kraftigere angrep på en konvoy i samme område den 25. juli beslutfet Admiralitetet at konvoyene bare skulle passere Stredet ved Dover om natten, og en del vel­ lykkede angrep på marinefartøyer førte til at jagere som var stasjonert i Dover ble trukket tilbake til Portsmouth. Om kvelden den 7. august ble en annen konvoy observert av tysk radar fra klippene nær Wissant, og dagen etter ble den angrepet av eskorterte bølger av stupbombere, opptil åtti om gangen. De klarte å senke fartøyer med en samlet tonnasje på 70 000 - men prisen de betalte var enogtredve fly. Den 11. august tapte R.A.F. toogtredve jagerfly i en serie forvirrede luft­ kamper. Men i denne fasen fra 3. juli til 11. august mistet tyskerne 364 fly mens R.A.F.s samlede tap var 203 jagere - et tap som ble oppveid av en ukes produksjon fra fabrikkene.

Etter at Hitler den 1. august omsider hadde gitt Luftwaffe ordre om «å ødelegge fiendens flyvåpen så fort som mulig», og etter Gorings drøftelser 1 Jeg fikk daglig fra general Pile tilsendt diagrammer over tyskernes angrep, i håp om at jeg kanskje kunne finne en nøkkel til mysteriet, men jeg var ikke i stand til å påvise noe bestemt mønster eller hensikt.

102

FLODBØLGEN ( 1940)

med sine ledende feltoffiserer, ble åpningen av den store offensiven fastsatt til 13. august - «Ørnedagen». Overoptimistiske rapporter om Luftwaffes resultater i den innledende fasen hadde overbevist Goring om at han kunne få overtaket i luften i løpet av fire godværsdager. (Da Ørnedagen opprant, var været imidlertid mindre gunstig enn tidligere.) I en kortvarig godværsperiode på selve Ørnedagen gikk Luftwaffe til angrep mot britiske jagerflyplasser og radarstasjoner i Sydøst-England. Fly­ plassene i Manston, Hawkinge og Lympne ble stygt skadet, og noen av radarstasjonene ble satt ut av drift i flere timer. Stasjonen i Ventnor på Isle of Wight ble fullstendig ødelagt, men tyskerne ble holdt uvitende om dette ved hjelp av signaler fra en annen sender. Selve radartårnene hadde en ten­ dens til å avlede stupbombernes oppmerksomhet fra operasjonsrommene i de forskjellige basene, og dessuten trodde tyskerne - feilaktig - at ope­ rasjonsrommene lå under jorden. I denne forbindelse er det på sin plass å gi honnør til de kvinnelige radarplotterne i W.A.A.F. - Womens Auxiliary Air Force - som ufortrødent fortsatte å rapportere angrepene helt til deres egen stasjon ble bombet. Det tette skydekket over Sydøst-England førte til at Goring besluttet å ut­ sette hovedangrepet til utpå ettermiddagen. Men flere avdelinger fikk ikke melding om dette og ødslet sine krefter på ukoordinerte angrep. Da det store angrepet kom om ettermiddagen, var det altfor lite konsentrert, og re­ sultatene var skuffende. I løpet av denne dagen fløy Luftwaffe 1 485 sor­ tier, dobbelt så mange som R.A.F. Tyskerne tapte femogførti bombere og jagere, og klarte selv bare å skyte ned tretten britiske jagere - skjønt de hevdet å ha ødelagt sytti. I denne åpningsfasen av hovedoffensiven ødslet Luftwaffe en stor del av sine anstrengelser på å angripe flyplasser som ikke tilhørte jagerkommandoen - som burde ha vært deres primære mål. Det var også dårlig koordi­ nasjon mellom tyskernes bombeflyavdelinger og deres eskorte. Neste dag, den 14. august, førte det tette skydekket til at tyskernes an­ grep ble redusert til tredjeparten av den vekt de hadde på åpningsdagen. Men da været klarnet opp om morgenen den 15., satte Luftwaffe inn sin største kraftanstrengelse under hele slaget - tilsammen 1 786 sortier der over 500 bombefly ble brukt. De første angrepene var rettet mot flyplas­ sene i Hawkinge og Lympne. Den førstnevnte, som var den viktigste av dem, unngikk alvorlig skade, men Lympne ble satt ut av spillet i to dager. Tidlig på ettermiddagen fløy mer enn 100 bombere fra 5. luftflåte i to formasjoner over Nordsjøen for å angripe flyplasser nær Newcastle og i Yorkshire. Den største formasjonen, som bestod av ca. femogseksti bombere fra Sola ved Stavanger, hadde en eskorte på omkring tredve Me 110. Men disse viste seg å ha liten beskyttende effekt, og styrken møtte så hard mot­ stand fra 13. jagergruppe av R.A.F. og fra luftvernartilleriet at den ikke klarte å gjøre alvorlig skade noe sted. Femten av de tyske flyene ble skutt ned, mens R.A.F. ikke mistet noen. Den andre angrepsstyrken, ca. femti bombere som hadde tatt av fra Aalborg i Danmark, hadde ingen jagereskorte. Men til tross for at britenes 12. jagergruppe sendte opp tre skvad-

SLAGET OM STORBRITANNIA

103

roner for å møte angriperne, klarte de å slå seg igjennom til R.A.F.s bombeflybase i Driffield i Yorkshire hvor de gjorde stor skade. Syv av de tyske bombeflyene gikk tapt. I syd var det britiske forsvaret mindre vellykket - under en mer intens og variert serie angrep på kortere hold. Tidlig på ettermiddagen nådde en gruppe på tredve bombere med sterk jagereskorte frem til Rochester og bombet Short-selskapets flyfabrikker der, og omtrent samtidig gjorde fireogtyve jagerbombere stor skade på R.A.F.s jagerflyplass i Martlesham Heath i Suffolk. Mangfoldigheten av tyske angrep gjorde radarbildet komplisert og forvirret, og de britiske jagerskvadronene, som ble sendt ut hver for seg, jaget frem og tilbake etter fienden. Til alt hell for britene hadde ikke 2. og 3. luftflåte koordinert sine angrep på en effektiv måte, og mistet dermed den store fordel de kunne hatt om britene var blitt holdt i ånde med en fruktesløs jakt. Først kl. 1800 kom et virkelig massivt angrep da omkring 200 fly fra 3. luftflåte strømmet over Kanalen for å angripe flyplasser i den midtre del av Syd-England. Takket være god radarvarsling presterte 10. og U. jagergruppe - som forsvarte Syd-England - å sende ikke mindre enn fjorten skvadroner med ialt 170 jagere på vingene for å møte dette massive angrepet, og det gav derfor små resultater. Like etter angrep 2. luftflåte i sydøst med omkring 100 fly, men dette angrepet møtte også øyeblikkelig motstand. Selv i de tilfelle da angriperne nådde frem til målet, fant de de britiske jagerne godt spredt og godt kamuflert. Denne dagen - kanskje den mest avgjørende i hele slaget - var tysker­ nes samlede tap over hele England femogsytti fly, mens britene mistet fireogtredve jagere. Karakteristisk nok hadde Luftwaffe brukt mindre enn halv­ parten av sine disponible bombefly - et klart uttrykk for at de var avhen­ gige av jagereskorte. Nesten alle de tyske jagerflyene var i aksjon. Dess­ uten hadde dagens operasjoner vist hvor dårlig egnet de tyske stupbomberne - de hittil så skremmende Stukas - var til å løse den oppgaven de nå hadde forsøkt seg på. Det samme gjaldt Me 110, som tyskerne hadde satt så store forhåpninger til. Det var denne dagen som inspirerte Churchill til å si: «Aldri i menneske­ hetens krigshistorie har så mange skyldt så meget til så få.» Men neste dag, den 16. august, gjorde Luftwaffe et nytt kraftig forsøk. Tyskerne trodde nemlig at R.A.F. hadde mistet 100 jagerfly dagen i for­ veien, og bare hadde 300 igjen. Selv om angrepene gjorde skade flere ste­ der, var de som helhet en skuffelse. Den 17. kom det ingen større angrep, tross ganske godt vær. Den 18. resulterte et nytt og kraftigere forsøk i at tyskerne tapte enogsytti fly (derav halvparten bombere), mens R.A.F. mistet syvogtyve jagere. Fra da av ebbet angrepene ut. Faktum var at tyskernes «hedge-hopping raids» - lavangrep på kloss hold - mot Kenley og Biggin Hill hadde gjort stor skade og hadde vært vanskelige å bekjempe fordi radaren ikke registrerte fly i så lav høyde. Men dette visste ikke tyskerne, og de mente at tapene hadde vært for harde til at de kunne fortsette slik. Dårlig vær skapte så en pause i slaget.

104

FLODBØLGEN ( 1940)

Goring hadde innkalt sine ledende generaler til en ny konferanse den 19. august, og etter en del diskusjon ble det besluttet å fortsette luftoffensiven - med et nytt krafttak for å sette britenes jagerstyrke ut av spillet. I de to ukene etter 10. august mistet Luftwaffe 167 bombefly (derav førti stupbombere), og sjefene for bombeavdelingene forlangte derfor sta­ dig sterkere jagereskorte. Spenningsforholdet og friksjonen mellom de to våpnene ble ytterligere økt av Gorings tendens til å ta parti for bombeflyverne og gi jagerflyverne skylden for alle fiaskoer. Men det var friksjon på den britiske siden også, spesielt mellom luftvisemarskalk Keith Park som var sjef for 11. jagergruppe i den livsviktige sydøstlige delen av England, og sjefen for 12. jagergruppe i Midlands, luftvisemarskalk Trafford Leigh-Mallory. Park understreket betydningen av å møte tyskerne foran deres mål og skyte ned deres bombefly for dermed å presse dem til å bruke stadig flere av sine Me 109 til næreskorte - en opp­ gave de ikke var egnet til. Leigh-Mallory mente at denne fremgangsmåten la altfor stort press på R.A.F.s jagerpiloter fordi de da i enda større grad risikerte å bli tatt på bakken, bl.a. mens de fylte drivstoff, eller før de hadde nådd tilstrekkelig høyde til å operere. Det var andre konfliktspørsmål også. «Leigh-Mallory-fraksjonen» gikk inn for en avskjæringstaktikk basert på en såkalt «stor-wing» - en massiv og konsentrert styrke - mens Park holdt på at man burde basere seg på de muligheter radaren gav til å sende opp avskjæringsavdelinger etter som tys­ kerne innfant seg - såkalt «spredt konsentrasjons»-taktikk. Det ble også hevdet at Dowding i forståelse med Park satte altfor mye inn på å opprettholde de fremskutte jagerflyplassene i sydøst, av hensyn til sivilbefolkningens moral, til tross for at det ville være klokere å trekke dem tilbake nord for London hvor de tyske bomberne og deres Me 109-eskorte ikke kunne nå dem. Jagerkommandoen hadde mistet fireognitti piloter i perioden 8.-18. au­ gust, og seksti var blitt såret. Men ennå var det ingen mangel på fly, selv om 175 jagere var gått tapt i løpet av perioden og ytterligere femogseksti var blitt alvorlig skadet, mens tredve fly var blitt ødelagt på bakken. Da været bedret seg den 24., satte Goring i gang sitt nye forsøk på å vinne herredømmet i luften. Denne gangen var det bedre planlagt. 2. luftflåte under Kesselring praktiserte nå å holde en del fly i luften over franskekysten på den andre siden av Kanalen, og dette holdt Park i uvisshet, fordi ra­ daren ikke kunne skjelne mellom bombere og jagere og heller ikke kunne gi beskjed om når en flyformasjon plutselig ville sette kursen mot England. I denne nye fasen ble 11. jagergruppes fremskutte flyplasser påført større skader enn tidligere, og Manston måtte oppgis helt. Et annet trekk i den nye planen var intense angrep på R.A.F.s stasjoner og anlegg rundt London - og dette førte til at det ved ren uaktsomhet ble sluppet bomber over selve London. Om kvelden den 24. kom cirka ti tyske bombefly ut av kurs mens de var underveis til målområder i Rochester og Thameshaven, og slapp lasten i sentrum av London. Denne feiltagelsen ut­ løste et britisk repressalieangrep mot Berlin med cirka åtti bombefly neste

SLAGET OM STORBRITANNIA

105

natt, et raid som ble fulgt opp av flere andre - noe som igjen førte til at Hitler, etter at hans trusler var blitt ignorert, gav ordre om repressalieangrep mot London. Forut for den nye offensiven ble storparten av 3. luftflåtes Me 109-jagere overført til 2. luftflåte for å øke eskortestyrken i området rundt Pas de Calais. Denne politikken lønte seg. R.A.F.s jagerfly møtte større vanskelig­ heter og ble påført større tap i sine anstrengelser for å trenge igjennom tys­ kernes jagerskjerm, og det ble lettere for bombeflyene å nå frem til målene. Dessuten hadde tyskerne utviklet en ny taktikk med å splitte opp sine angreps­ styrker i mindre grupper så snart de hadde nådd gjennom radarskjermen. På åpningsdagen, den 24. august, var det bare takket være luftvernkano­ nene at sektorstasjonene i North Weald og Hornchurch ble reddet. Luftvern­ artilleriet reddet også marinehavnen i Portsmouth som ble voldsomt angre­ pet av 3. luftflåte, men selve byen ble stygt herjet av bomber som falt spredt over store områder. Etter dette angrepet gikk 3. luftflåte over til nattbombing og angrep Liverpool fire netter i trekk fra den 28., men mange av bombeflyene fant ikke frem til Merseyside-området, dels som følge av util­ strekkelig trening i instrumentnavigasjon og dels fordi britene forstyrret de tyske radionavigasjonsbølgene. Men disse angrepene viste også hvor util­ strekkelig det britiske forsvaret var mot nattangrep. 3 De to siste dagene i august ble svarte dager for jagerkommandoen. Karak­ teristisk nok opererte små tyske bombeavdelinger på femten-tyve fly med en eskorte som var tre ganger så tallrik. Den 31. led R.A.F. sine hardeste tap under hele slaget; niogtredve jagere ble skutt ned mens tyskerne tapte enogførti fly. En slik tapsfrekvens var mer enn R.A.F. kunne tåle med sin be­ grensede styrke, og anstrengelsene for å drive angriperne vekk begynte å svikte. Flesteparten av flyplassene i sydvest var nå stygt medtatt, og noen av dem var så rasert at de overhodet ikke kunne brukes. Selv Dowding overveide å trekke sine skvadroner i sydøst tilbake - uten­ for Me 109-jagernes rekkevidde. Han ble også kritisert fordi han holdt tyve jagerskvadroner i den nordlige del av landet, som bare var blitt angrepet én gang i dagslys - et angrep som ikke var blitt gjentatt. Dessuten ønsket skvadronene i 12. jagergruppe, stasjonert i East Anglia og Midlands, å ta mer direkte del i slaget, samtidig som Park beklaget seg over at de ikke samarbeidet på den måten han ønsket. Det spente forholdet mellom Park og Leigh-Mallory, og mellom Dowding og Newall, sjefen for flystaben, skulle ikke gjøre det lettere å finne en smidig løsning på problemet. ' 1 august måned mistet jagerkommandoen 338 Hurricane- og Spitfirejagere, mens 104 ble sterkt skadet. Tyskerne mistet 177 Me 109, og fireogtyve ble sterkt skadet. Det var et tap på 2 mot 1 i jagerfly. Ytterligere tap som skyldtes andre årsaker var for R.A.F.s vedkommende toogførti jagere og for tyskernes vedkommende fireogfemti Me 109. Dermed hadde Goring i begynnelsen av september god grunn til å tro at målet - å ødelegge Storbritannias jagervåpen og dets anlegg i sydøst - nå var i sikte. Men han skjønte ikke nødvendigheten av å følge opp den for­ delen han hadde oppnådd.

106

FLODBØLGEN ( 1940)

Den 4. september ble Luftwaffes konsentrasjon om jagerkommandoens baser svekket gjennom en serie angrep mot britiske flyfabrikker - Shortfabrikken i Rochester og Vickers-Armstrong-verkene i Brooklands. Denne variasjonen var i og for seg ganske effektiv, men den medførte ét minsket press på jagerkommandoen. Dette var så mye mer verdifullt som pilotenes utholdenhet og nerver nå var anstrengt til bristepunktet, og deres ytelser hadde vist en markert nedgang. Dowding, som hadde en utpreget sans for hva som var viktigst, gav ordre om maksimal jagerflydekning av flyfabrikkene i syd, og et nytt angrep på Brooklands to dager senere ble slått tilbake. Det samme ble angrep på fem sektorstasjoner omkring London. Under hele toukers-perioden 24. august til 6. september ble 295 britiske jagerfly ødelagt og 171 sterkt skadet, mens flyfabrikkene i samme periode leverte 269 nye og reparerte fly. Luftwaffes tap av Me 109 var snaut halv­ parten, men det hadde også tapt over 100 bombefly. Luftwaffes tap, sammen med kravene om en mye sterkere jagereskorte, fikk nå en sterkt negativ innvirkning på prestasjonene. Mens tyskerne tidli­ gere hadde fløyet ca. 1 500 sortier pr. dag, og forbigående økte tallet til mellom 1 300 og 1 400 i de to siste dagene av august, klarte de i den første uken av september aldri å komme over 1 000 pr. dag. I slagets to første måneder - et slag som var blitt en ren utmattelseskrig - hadde Luftwaffe tapt mer enn 800 fly. Kesselrings 2. luftflåte, som hadde båret hovedbyr­ dene, var nå redusert til omkring 450 brukbare bombefly og 530 Me 109jagere. Ved utgangen av denne slagets tredje fase begynte vektskålen der­ med endelig å vippe i britenes favør. Det skulle den komme til å gjøre enda mer definitivt i slagets fjerde fase - godt hjulpet av Luftwaffes egne omdisponeringer. Den 3. september hadde Goring i Haag holdt en ny konferanse med sine øverste ledere i felten, og den hadde bekreftet den skjebnesvangre beslut­ ningen om å omdirigere dagbombeoffensiven til London - noe Kesselring hadde vært stemt for hele tiden, og som Hitler nå hadde gått med på. Samtidig skulle de 300 bombeflyene i 3. luftflåte brukes til en nattbombeoffensiv. Sperrle var svært tilfreds med det, for han hadde alltid vært mest stemt for å bombe skipsfarten og havnene og stilt seg skeptisk til mulig­ heten for å knekke den britiske jagerkommandoen og ødelegge dens baser. Om ettermiddagen den 7. stod Goring og Kesselring på klippene i Cap Blanc Nez mellom Calais og Wissant og så en armada på mer enn tusen fly fra 2. luftflåte - over 300 bombere eskortert av 648 jagere - krysse Kanalen med kurs for London. Den var inndelt i tette formasjoner og i to bølger, som fløy i flere skikt mellom 4 100 og 5 900 meters høyde. Den tyske jagerskjermen brukte en ny taktikk - én eskortegruppe fløy et godt stykke foran hovedformasjonen i mellom 7 300 og 9 100 meters høyde, mens en annen eskorte gav bomberne nærdekning på alle kanter i en avstand av snaue 300 meter. Denne nye teknikken viste seg vanskelig å parere, men ved denne første

SLAGET OM STORBRITANNIA

107

anledningen var den neppe nødvendig. For i 11. jagergruppes hovedkvarter hadde operasjonskontrollen regnet med et nytt angrep på de indre sektor­ stasjonene, og de av jagerskvadronene som befant seg i luften - det var fire av dem - var for det meste konsentrert nord for Themsen. Dermed lå veien til London åpen. Den første bølgen fløy direkte til dokkene i London, mens den andre fløy over Midt-London og deretter tilbake over East End og dok­ kene. Bombingen var ikke så nøyaktig som tyskerne hadde regnet med; mange av flyene slapp lasten for tidlig, men i de tettbefolkede områdene på Londons østkant resulterte dette i store tap blant sivilbefolkningen. I dette første massive dagangrepet på London - som også ble det siste - ble over 300 sivile drept og over 1 300 alvorlig såret. Det hadde vært en forferdelig kveld for jagerkommandoen. Men selv om dens skvadroner for det meste innfant seg for sent på skueplassen og der­ etter ble overrasket av tyskernes nye takfekk, klarte de å skyte ned enogførti fly mens de selv tapte åtteogtyve.^ØEi største sjokket for tyskerne var et særlig voldsomt angrep som ble utført av den polske 303-skvadronen fra Northolt. Brannene i East End tjente som landemerke for nattangrepet som fulgte, og som varte fra kl. 2000 til bortimot kl. 0500. Goring ringte til sin hustru og fortalte henne triumferende at «London står i flammer». Den forholds­ vis svake motstanden førte til at han og mange av hans underordnede trodde at den britiske jagerstyrken nå var på det nærmeste utmattet. Følgelig gav han neste dag ordre om en utvidelse av det området i London som skulle bombes. I mellomtiden hadde ansamlingen av invasjonsfartøyer på den andre siden av Kanalen vokst seg større dag for dag, og om morgenen den 7. septem­ ber hadde den britiske regjering sendt ut et forvarsel om en eventuell inva­ sjon. Etter flyangrepet som fulgte så tett på, ble det lagt altfor mye i dette varselet, med den følge at frivillige avdelinger ble innkalt og at det ble ringt i en del kirkeklokker - som skulle varsle invasjonen. På grunn av mangelen på egnede nattjagere var forsvaret av London og andre byer - i denne kritiske tiden hovedsakelig avhengig av luftvern­ artilleriet. Om kvelden den 7. var det bare 264 kanoner som forsvarte Lon­ don, men takket være Piles energiske innsats ble tallet fordoblet i løpet av åtteogførti timer. Dessuten begynte han fra den 10. å bruke sperreild; hvert eneste kanonmannskap hadde ordre om å skyte så mye de kunne så snart et angrep nærmet seg. Selv om antallet treff var lite, hadde denne voldsomme sperreilden en kraftig oppstivende virkning på befolkningens moral - og på tyskerne hadde den den virkning at de var nødt til å gå høyere og dermed fikk mindre sjanser til treff. Kesselring satte i verk sitt annet dagangrep mot London om ettermidda­ gen den 9. Denne gang var 11. jagergruppe parat med ni skvadroner i posi­ sjon, supplert av andre skvadroner fra 10. og 12. gruppe. Avskjæringen var så effektiv at flesteparten av de tyske formasjonene ble splittet lenge før de nådde London. Mindre enn halvparten av bombeflyene kom igjennom, og nesten ingen av dem klarte å ramme sine mål.

108

FLODBØLGEN (1940)

Den langt viktigste effekten av denne tyske offensiven var at den lettet presset på jagerkommandoen, som var blitt påført store skader så lenge tys­ kerne konsentrerte seg om den, og som nærmet seg bristepunktet da de om­ dirigerte sine anstrengelser mot den britiske hovedstaden. De herjinger ho­ vedstaden ble påført og de lidelser som rammet dens befolkning, skulle vise seg å være den faktor som berget landets forsvar. De skuffende resultatene den 9. september førte dessuten til at Hitler enda en gang utsatte sin ti-dagers varselperiode forut for invasjonen - nå til den 14., med sikte på invasjon den 24. Dårlig vær gav Londons forsvarere en kort respitt, men den 11. og den 14. slapp en del bombefly igjennom, og de møtte så spredt motstand at Luftwaffe optimistisk rapporterte at den britiske jagerkommandoen holdt på å bryte sammen. Skjønt Hitler på nytt utsatte invasjonsvarselet, nøyde han seg denne gang med en tre dagers utsettelse - til den 17. Kesselring satte i verk et nytt storangrep om morgenen søndag den 15. Denne gangen var jagerforsvaret bedre planlagt og dirigert. Skjønt den tyske armadaen ble angrepet hele veien fra kysten av ialt toogtyve britiske skvadroner som opererte enkeltvis eller parvis, klarte 148 bombere å nå frem til London — men de klarte ikke å sikte seg skikkelig inn på målene, og storparten av bombene falt spredt over et stort område. Idet tyskerne satte kursen hjemover, kom 12. jagergruppes Duxford-wing feiende inn fra East Anglia, og skjønt angrepet mistet en del av effekten fordi jagerne ikke var kommet tilstrekkelig høyt, var det massivt nok til å gi tyskerne et alvorlig sjokk. Om ettermiddagen var skydekket til fordel for angriperne, og et stort antall fikk fri bane helt frem til London. Bombene gjorde stor skade, særlig i de tettbefolkede husene i East End. Men omkring en fjerdedel av alle de bombefly som angrep England denne dagen ble satt ut av spillet, og mange flere ble skadet. Ikke så få av dem vendte tilbake til sine baser med en eller flere drepte og sårede ombord — noe som fikk en farlig innvirkning på moralen. Det viste seg senere at tyskerne denne dagen tapte seksti fly. Det var rik­ tignok mindre enn tredjeparten av det tallet som det britiske flydepartementet triumferende oppgav, nemlig 185, men det var et oppmuntrende tall sammenlignet med R.A.F.s tap på seksogtyve jagere (halvparten av pilo­ tene ble reddet). Tapsfordelingen var faktisk den gunstigste for britene på mange uker. Goring la fremdeles skylden for fiaskoen på sine jagerflyvere og regnet optimistisk med at den britiske jagerstyrken ville være ferdig i løpet av fire-fem dager. Men hverken hans underordnede eller hans over­ ordnede delte lenger denne optimismen. Den 17. sa Hitler seg enig med marinestaben i at R.A.F. ennå på langt nær var beseiret. Dessuten var det dårlig vær i vente. Han utsatte invasjonen «inntil videre». Dagen etter gav han ordre om at det ikke skulle konsentre­ res flere skip i kanalhavnene, og at de som lå der kunne disponeres til andre formål. Hele 12 prosent av transportskipene (21 av 170) og 10 prosent av lekterne (214 av 1 918) var blitt senket eller skadet av britiske flyangrep. Den 12. oktober ble «Sjøløve» definitivt utsatt til våren 1941 - og i januar

SLAGET OM STORBRITANNIA

109

bestemte Hitler at alle forberedelser, bortsett fra noen få langsiktige tiltak, skulle opphøre. Han vendte nå for alvor blikket østover. Goring fortsatte fremdeles med sine dagangrep, men resultatene ble sta­ dig dårligere, tross en og annen suksess i avsidesliggende havner. Flyfabrik­ kene i Filton nær Bristol ble sterkt skadet den 25. september, og dagen etter ble Spitfire-fabrikken ved Southampton midlertidig satt ut av spillet. Men et storangrep mot London den 27. ble en stygg fiasko, og i det siste store dagangrepet som kom den 30. september nådde bare en brøkdel av flyene frem til London. Syvogførti av dem ble skutt ned, mens R.A.F. mistet tyve jagere.

Etter de skuffende resultatene i annen halvdel av september og de store tapene av bombefly, begynte Goring å bruke jagerbombere som opererte i stor høyde. I midten av september hadde de tyske jageravdelingene som del­ tok i slaget, fått ordre om å avgi en tredjedel av sine maskiner. De skulle ombygges til jagerbombere, og det ble produsert ialt ca. 250 av dem. Men det var altfor knapp tid til å trene pilotene skikkelig, og den bombelasten flyene kunne føre var altfor beskjeden til å gjøre særlig mye skade. Dessuten hadde pilotene en lett forståelig tendens til å slippe bombene på måfå så snart de ble engasjert i kamp. De oppnådde ikke stort annet enn en midlertidig nedgang i tyskernes tap, samtidig som presset på R.A.F. ble opprettholdt. Men ved utgangen av ok­ tober steg de tyske tapene igjen til det gamle nivået, og det stadig dårligere været økte presset på jagerbombeflyverne, som opererte fra improviserte og gjørmete flystriper. I oktober mistet tyskerne 325 fly - et langt større tap enn britenes. Storbritannias eneste alvorlige plage var nå nattbombingen som ble utført av «vanlige» bombere. Fra 9. september opererte de 300 bombeflyene i Sperrles 3. luftflåte etter et standardmønster, og i syvogfemti netter ble London angrepet av styrker på gjennomsnittlig 160 fly.

I begynnelsen av november utstedte Goring en ny ordre som innebar en markert endring av fremgangsmåten. Luftoffensiven skulle utelukkende konsentreres om nattbombing - mot byer, industriområder og havner. 2. luftflåtes maskiner ble gjort disponible for dette, og den samlede styrken var henimot 750 fly - men bare omkring tredjeparten av dem ble brukt på en gang. Fordi de kunne fly med mindre hastighet og i lavere høyde, kunne de føre større bombelast enn i dagslys. Opptil 1 000 tonn bomber ble sluppet på en eneste natt. Men presisjonen var dårlig. Den nye offensiven ble åpnet om kvelden den 14. november med angrepet på Coventry. Klart måneskinn og en spesiell «stifinner»-styrke bidrog til tyskernes suksess. De oppnådde imidlertid på langt nær slike resultater i en rekke storangrep som fulgte mot andre byer - Birmingham, Southampton, Bristol, Plymouth og Liverpool. Den 29. desember ble det gjort stor skade i London, særlig i City, men deretter ebbet angrepene ut til været bedret seg i mars. En serie harde angrep kulminerte med et raid som gjorde store øde­

110

FLODBØLGEN ( 1940)

leggelser i London om kvelden den 10. mai - årsdagen for Hitlers Blitzkrieg i vest. Men på himmelen over Storbritannia tok «blitzen» slutt den 16. mai - etter den tid ble storparten av Luftwaffe sendt østover for å gjøre seg klar til invasjonen i Sovjetunionen. Den tyske luftoffensiven fra juli til utgangen av oktober 1940 hadde gjort langt større skade og skapt langt mer kaos enn det ble innrømmet, og virkningene ville ha blitt mye alvorligere dersom tyskerne konsekvent hadde presset på med stadig gjentatte angrep mot de store industrisentrene. Men de hadde ikke klart det de hadde satt seg fore - å knekke R.A.F.s jagerstyrke og det britiske folks moral. Under hele slaget om Storbritannia, fra juli til utgangen av oktober, tapte tyskerne 1 733 fly - ikke de 2 698 som britene hevdet. R.A.F. tapte 915 jagerfly - ikke de 3 058 som tyskerne hevdet.

KAPITEL 9

Motstøt fra Egypt

Med gjennombruddet på den improviserte Somme-Aisne-fronten hadde Hit­ lers offensiv i vest nådd et punkt hvor Frankrikes nederlag bare var et tids­ spørsmål. Mussolini ville gjerne være med og høste seierens frukter, og den 10. juni 1940 gikk Italia inn i krigen. Fra hans synspunkt virket beslutnin­ gen nesten risikofri; for Storbritannias posisjon i Middelhavet og Afrika var den skjebnesvanger. Dette var den svarteste tid i Storbritannias historie. For selv om en stor del av de britiske styrkene i Frankrike hadde unnsluppet sjøveien, hadde de vært nødt til å etterlate storparten av sine våpen og utstyr, og i denne ubevæpnede tilstand stod de overfor en umiddelbar invasjonstrusel fra de seierrike tyskerne. Ingenting fantes for hånden til å forsterke den lille delen av den britiske armé som voktet Egypt og Sudan mot en over­ hengende invasjonstrusel fra de italienske arméene i Libya og Italiensk ØstAfrika. Situasjonen var så mye verre fordi Italias inntreden i krigen hadde gjort sjøveien gjennom Middelhavet altfor risikabel til troppetransport, og for­ sterkningene måtte derfor sendes den lange omveien rundt Kapp - nedover langs vestkysten av det afrikanske kontinent og oppover langs østkysten til Rødehavet. En liten kontingent på 7 000 mann som hadde vært klar til å seile i mai 1940, nådde ikke frem til Egypt før i slutten av august. Tallmessig var de italienske arméene ti ganger så sterke som de britiske styrkene som stod overfor dem, under general Sir Archibald Wavell. I juli 1939, da de første skritt ble tatt for å forsterke avdelingene i Midt-Østen, var Wavell etter forslag fra krigsminister Hore-Belisha blitt utnevnt til den nye stillingen som øverstkommanderende i området. Men selv nå var det bare omkring 50 000 britiske tropper som stod overfor en samlet styrke på 500 000 italienere og kolonitropper. På de sydlige frontene mønstret Italias styrker i Eritrea og Abyssinia mer enn 200 000 mann, og de kunne ha rykket vestover inn i Sudan - som ble forsvart av bare 9 000 britiske og sudanesiske soldater - eller sydover inn i Kenya, hvor garnisonen var like fåtallig. De store avstandene og det van­ skelige lendet, sammen med italienernes ineffektivitet og deres problemer med å kue etiopierne, var det som mer enn noe annet beskyttet Sudan i denne kritiske perioden. Bortsett fra to små fremstøt i grenseområdet ved Kassala og Gallabat skjedde det ingen offensiv fra italienernes side.

Dema

" /x k p

\

d ar -

Mechili

Solluch

—

.

Bomba is

,„Haleg'h Eleba

ai-=-;Tobruk

Sidi Rezegh® Sidi Breghisc* Acroma*

Msus

Bir el Gubi '. *Ber Gabr Saleh'^ Bir Gibr

=Reda Fomm • Antelat

Agedabia

C

El Haseiat

’ ^*44

Mersa Brega

TRIPOLI-1 TAN1A

TR

El Agheila Jarab

J____ X

Sidi Barrani w 10. DFS

Buq-Buq

-

Meiktila

9. DES

4. P. BRIG

Tummar Øst 9. DES.

REG. IND. DIV.

•'PICCADILLY' 7.-8. DES.

□ CONNORS STYRKE FRA MERSA MATRUH

Erobringen av Sidi Barrani M Italienske befestede leirer

30 km

0

Fremstøtet til El Agheila

M/DDELHA VET

Benghazi ^7. FEB

Derna

*Barce

"Z

200 km

frkhdar ^Mechili

Tobruk 22. jan ABardia 6. JAN. 1941

Fort Capuzzog

Msus 5. FEB

CYRENAICA Antelat Agedabia

Sidi 7. P. DIV.

Barrani

.< EGYPT El Agheila 9. FEB.

Til Benghazi 32 km

Slaget ved Beda Fomm 0

30 km

Solluch Ghemines STØTTE­ GRUPPE

Sceleidima

6.-7. FEB. 7. P. DIV. FRAMECHIU

ITALIENSKE KOLONNER PA RETRETTl 7. HUSARREG.

(4. P.BRIG.) 5.-6. FEB.

3. HUSARREG. 5.-6. FEB. ITAL. STRIDSV.

ENGASJERES

Antelat 5. FEB. ETTERM. «COMBEFORCE» OPPRETTER BLOKERINGSPOSISJ.

> Til El Agheila 160 km

6.-7. FEB. 7. P. DIV. HOVEDKV.

114

FLODBØLGEN ( 1940)

På den nordafrikanske fronten stod en enda større styrke i Cyrenaica un­ der marskalk Graziani overfor de 36 000 britiske, new zealandske og in­ diske tropper som bevoktet Egypt. Vestørkenen på innsiden av den egyptiske grense skilte de to partene på denne fronten. Britenes forreste posisjon var i Mersa Matruh, 192 km fra grensen og 320 km vest for Nil-deltaet. Istedenfor å forholde seg passiv brukte Wavell imidlertid sin ene ufull­ stendige panserdivisjon som en offensiv dekningsstyrke på fremre høyre fløy i ørkenen. Styrken var meget offensiv — den opprettholdt en kontinuerlig serie angrep over grensen mot de italienske postene. Allerede fra felttogets begynnelse fikk dermed general Creaghs 7. panserdivisjon — som snart skulle bli berømt under navnet «ørkenrottene» - et moralsk overtak over fienden. Wavell hadde særlig sterke lovord om 11. husarregiment (som var oppsatt med panserbiler) under oberstløytnant J. F. B. Combe. «De var sta­ dig i frontlinjen, og vanligvis bak fiendens linjer, i hele denne perioden.» Den 14. juni rettet en mobil kolonne under brigadegeneral J. A. C. Caunter et overrumplende angrep mot Fort Capuzzo, og de erobret dette viktige støttepunktet på grensen. Men britene forsøkte ikke å holde det permanent; deres strategi var å holde seg mobile - som «ørkenens herrer» - og lokke italienerne til å konsentrere seg og dermed gi dem angrepsmål. Italienernes tapsliste for de tre månedene frem til midten av september omfattet 3 500 mann. Britene tapte bare litt over 150, til tross for at de ofte ble bombet og beskutt fra luften, hvor de forholdsvis tallrike italienske flyene møtte liten motstand i denne tiden. Det var først den 13. september italienerne, etter å ha konsentrert over seks divisjoner, begynte en forsiktig fremrykning inn i vestørkenen. Etter å ha rykket frem åtti kilometer, mindre enn halvveis til den britiske posisjo­ nen i Mersa Matruh, slo de seg til ro ved Sidi Barrani og etablerte seg i en kjede av befestede leirer - som lå altfor spredt til å kunne støtte hver­ andre. Ukene gikk uten at de forsøkte å rykke videre. I mellomtiden fikk Wavell ytterligere forsterkninger, deriblant tre panserregimenter som i all hast var blitt sendt fra England med tre hurtiggående lasteskip - på Chur­ chills initiativ. Wavell bestemte seg nå til å angripe italienerne, siden de ikke gjorde mine til å angripe ham. Angrepet skulle komme til å få en enorm virkning; det førte til at hele den italienske arméen gikk i oppløsning og til at itali­ enernes grep på Nord-Afrika på det nærmeste brøt sammen. Men et så dramatisk resultat hadde Wavell ikke regnet med på forhånd. Angrepet var planlagt ikke som en vedvarende offensiv, men som et raid i stor skala. Wavells hensikt var å gi italienerne en så kraftig smekk at de midlertidig ble lammet, slik at han trygt kunne sende en del av sine styrker sydover til Sudan for å slå tilbake den andre italienske arméen der. Derfor ble det uheldigvis ikke gjort tilstrekkelige forberedelser til å følge opp den overveldende seieren som faktisk ble vunnet. Mye skyldtes en radikal endring som ble gjort i angrepsplanen etter at en feltprøve hadde skapt tvil om at planen var gjennomførbar. En indirekte fremrykning for å ta fienden i ryggen ble besluttet istedenfor det opprinne­

MOTSTØT FRA EGYPT

115

lig planlagte frontalangrepet som sannsynligvis ville ha slått feil - blant annet fordi fienden høyst sannsynlig hadde lagt minefelter foran sine stillin­ ger. Den nye løsningen ble foreslått av en stabsoffiser, brigadegeneral Dorman-Smith, som av Wavell var blitt sendt for å overvære feltprøven. For­ delene ved en slik fremgangsmåte ble øyeblikkelig forstått og begjærlig grepet av sjefen for styrkene i vestørkenen, general O’Connor, og seieren som fulgte skyldtes hovedsakelig hans ledelse av troppene i felten. De høy­ ere sjefene, Wavell og generalløytnant H. M. Wilson, befant seg nemlig altfor langt fra skueplassen til å kunne ha noen direkte innflytelse på et slag som utviklet seg raskt. Men de hadde uheldigvis en betydelig negativ innflytelse - som vi senere skal se. O’Connor hadde 30 000 mann, mot fiendens 80 000 - men han hadde 275 stridsvogner mot 120. De femti tungt pansrede «Matilda»-stridsvognene i 7. stridsvognregiment var usårlige for de fleste av fiendens panservernvåpen og kom til å spille en meget avgjørende rolle i dette og de føl­ gende slag. Om kvelden den 7. desember la styrken ut fra Mersa Matruh på sin 112 kilometer lange marsj i ørkenen. Neste natt passerte den gjennom en åpning i fiendens kjede av leirer, og i morgentimene den 9. stormet infanteriet i 4. indiske divisjon (general Beresford-Peirse) Nibeiwa-leiren bakfra, med 7. stridsvognregiment som fortropp. Garnisonen ble fullstendig overrumplet, og 4 000 fanger ble tatt. Angriperne hadde små tap — av stridsvognpersonellet bare syv mann. Stridsvognene førte så an nordover mot en leir som ble kalt «Tummar Vest» og som ble stormet om ettermiddagen, og senere på denne triumfens dag falt også «Tummar Øst». I mellomtiden hadde 7. panserdivisjon1 rykket vestover og nådd kystveien og hadde dermed avskåret fiendens retrettlinje. Neste dag gikk 4. indiske divisjon nordover mot klyngen av italienske leirer omkring Sidi Barrani. Fienden var nå alarmert, og voldsomme sand­ stormer hindret fremrykningen. Men etter en kortvarig stans ble et knipetangangrep fra begge flanker - bl.a. med ytterligere to stridsvognregimenter som var sendt bakover fra 7. panserdivisjon - satt i gang samme ettermiddag, og storparten av Sidi Barrani-posisjonen var erobret før dagen var omme. Den tredje dagen ble reservebrigaden i 7. panserdivisjon sendt opp mot kysten for å foreta en videre omringning i vest, og på kystveien ved BuqBuq avskar den en stor kolonne italienere på retrett. Her ble det tatt 14 000 fanger og åtteogåtti kanoner, og dermed var byttet kommet opp i nesten 40 000 fanger og 400 kanoner. Restene av den italienske invasjonsarméen flyktet over grensen igjen og søkte tilflukt i kystfortet Bardia. Der ble de raskt isolert av 7. panserdivi­ sjon som omringet stillingen. Uheldigvis hadde britene her ingen infanteri­ divisjon for hånden som kunne utnytte fiendens demoraliserte tilstand. De høyere britiske sjefene hadde nemlig bestemt seg til å trekke 4. indiske divi1 7. panserdivisjon ble i dette slaget ledet av brigadegeneral J. A. C. Caunter, under general Creaghs midlertidige sykdomsfravær.

116

FLODBØLGEN ( 1940)

sjon ut så snart Sidi Barrani var tatt, og sende den tilbake til Egypt og der­ fra videre til Sudan. De befant seg så langt fra slagmarken at de hadde vanskelig for å forstå hvilken avgjørende seier O’Connor hadde vunnet, og hvilke veldige muligheter den bød. De holdt derfor fast på ordren om å til­ bakekalle 4. indiske divisjon. Slik hadde det seg at den 11. desember, på slagets tredje dag, stormet de slagne italienerne vestover i panikk mens halvparten av seierherrens styrker marsjerte østover! Det var et selsomt skue, og det medførte en skjebnesvan­ ger forsinkelse. Det gikk nemlig tre uker før 6. australske divisjon ankom fra Palestina for å delta i den videre britiske fremrykningen. Den 3. januar 1941 ble angrepet på Bardia endelig satt i gang, med toog­ tyve Matilda’er fra 7. stridsvognregiment som «bokseåpnere». Forsvaret brøt hurtig sammen, og den tredje dagen hadde hele garnisonen overgitt seg 45 000 fanger, med 462 kanoner og 129 stridsvogner. Den australske divi­ sjonssjefen, generalmajor I. G. Mackay, sa at for ham var hver eneste Matilda-stridsvogn verd en hel infanteribataljon. Umiddelbart etter erobringen av Bardia kjørte 7. panserdivisjon vestover for å isolere Tobruk til australierne kunne nå frem og angripe dette kyst­ fortet. Tobruk ble angrepet den 21. januar og falt neste dag. Det ble tatt 30 000 fanger, 236 kanoner og syvogåtti stridsvogner. Bare seksten Matilda-stridsvogner kunne disponeres til dette angrepet, men igjen var det de som gjorde utslaget. Denne kvelden satt noen av stridsvognmannskapene og hørte radio, og de hørte kommentatoren si: «Såvidt vi forstår ble angrepet ledet av et berømt kavaleriregiment.» En av karene ble så rasende at han sparket til radioen og utbrøt: «Du må enten tilhøre kolonitroppene, svartingene eller kavaleriet for å få hederlig omtale i denne . . . krigen!» Det var en fullt forståelig reaksjon. For aldri i krigshistorien har én enkelt av­ deling spilt en så avgjørende rolle for utfallet av en serie slag som 7. strids­ vognregiment gjorde i Sidi Barrani, Bardia og Tobruk. Britenes raske fremrykning i Cyrenaica var så mye mer bemerkelsesverdig som den skjedde under et nytt handicap. Forsterkninger, transportmidler og fly som skulle ha vært sendt til O’Connor, ble holdt tilbake i Egypt, og noen avdelinger ble endatil tatt fra ham. Churchill hadde nemlig fått et nytt innfall. Stimulert av minnet om sine bedrifter i den første verdenskrig, og ikke minst av grekernes tapre motstand mot italienerne, tenkte han seg muligheten av å skape en sterk kombinasjon av Balkan-landene mot Tysk­ land. Det var et lokkende bilde, men det var urealistisk - for de primitive Balkan-arméene hadde ingen mulighet til å stå imot Tysklands luft- og panserstridskrefter, og Storbritannia kunne ikke gi dem mye hjelp. I begynnelsen av januar besluttet Churchill å presse grekerne til å ta imot en kontingent av britiske stridsvogn- og artilleriavdelinger, som skulle land­ settes i Saloniki. Wavell fikk ordre om straks å treffe forberedelser til å avgi en slik styrke - selv om det innebar at O’Connors allerede beskjedne stridskrefter ble ytterligere redusert. Men general Metaxas, daværende statsminister i Hellas, avviste forslaget. Han hevdet at den styrken Storbritannia tilbød, bare ville provosere en tysk

MOTSTØT FRA EGYPT

117

invasjon, uten å være sterk nok til å kunne slå den tilbake. Dessuten uttalte den greske øverstkommanderende, general Papagos, at britene ville gjøre klokt i å fullføre erobringen av Afrika før de forsøkte seg på noe annet og splittet sine anstrengelser. Dette høflige avslaget fra den greske regjering kom samtidig med erob­ ringen av Tobruk, og den britiske regjering besluttet nå å la O’Connor få gå enda ett skritt og erobre havnebyen Benghazi. Det ville fullføre erobrin­ gen av Cyrenaica, den østlige halvdel av Italiensk Nord-Afrika. Men Chur­ chill hadde ennå ikke gitt slipp på Balkan-prosjektet, og Wavell fikk ordre om ikke å gi 0’Connor noen forsterkninger som måtte tas på bekostning av den påtenkte styrken til Balkan. Da O’Connor fikk tillatelse til å fortsette, oppnådde han igjen mye mer enn man kunne vente med de knappe ressutser han hadde. (Hans mobile våpen, 7. panserdivisjon, var skrumpet inn til bare femti krysserstridsvogner og femognitti lette stridsvogner - som hadde meget tynt panser og ingen effektiv panserbrytende kanon.) Da han konstaterte at fienden hadde en sterk posisjon i Derna på kystveien, planla han å vippe dem ut av den ved hjelp av et flankeangrep så snart han fikk de nødvendige forsyninger og krysserstridsvogner. Han ventet å få dem tidsnok til å kunne gjenoppta of­ fensiven 12. februar. Men den 3. februar viste luftrekognosering at fienden gjorde seg klar til å evakuere Benghazi-hjørnet og trekke seg tilbake til Agheila, en naturlig flaskehals hvor de kunne sperre veien fra Cyrenaica til Tripolitania. Store kolonner var allerede underveis. O’Connor bestemte seg til å gjøre et dristig fremstøt for å avskjære fien­ dens retrett. Han brukte bare den reduserte 7. panserdivisjon under general Creagh, og sendte den tvers gjennom det indre av ørkenen med sikte på å nå kystveien et godt stykke syd for Benghazi. Den måtte tilbakelegge cirka 250 kilometer fra sin posisjon i Mechili, og den første lange strekningen gikk gjennom et meget vanskelig lende. Avdelingen drog ut med proviant for bare to dager og temmelig snaue forsyninger av bensin - det var et av de dristigste fremstøt og mest åndeløse kappløp i moderne krigshistorie. Caunters 4. panserbrigade startet kl. 0830 den 4. februar, hakk i hæl på 11. husarregiments panserbiler. (Den andre panserbrigaden, den 7., var blitt redusert til bare én avdeling, 1. stridsvognregiment.) Ved middagstid kom det en foruroligende melding: luftrekognosering viste at den retretterende fienden allerede befant seg syd for Benghazi. For å påskynde avskjæringen sendte Creagh ordre til Caunter om å organisere en styrke av motorisert in­ fanteri og artilleri som var oppsatt utelukkende på hjulkjøretøyer, og sende den i forveien sammen med 11. husarregiment under kommando av oberst Combe. Caunters protester mot dette ble sterkt støttet av den forvirring og forsinkelse som det medførte å trekke ut disse avdelingene fra kolonnens bakre ledd og organisere transport og samband for dem. Utpå ettermidda­ gen møtte de dessuten så vanskelig terreng at stridsvognene nesten nådde igjen den hjulbårne styrken. Caunter drev på til etter midnatt, da han gav sine stridsvognmannskaper noen timers hvile i den månelyse natten.

118

FLODBØLGEN (1940)

Om morgenen den 5. ble terrenget lettere, og «Combe-styrken» gjorde bedre fart. Utpå ettermiddagen hadde den etablert en blokkeringsposisjon syd for Beda Fomm, tvers over fiendens to retrettveier. Samme kveld overrasket den en meget forvirret kolonne av italienske artillerister og sivile. Caunters stridsvogner hang på og nådde hovedveien syd for Beda Fomm ved 17-tiden om ettermiddagen. De splittet to artilleri- og transportkolonner før mørket falt på. På treogtredve timer hadde de tilbakelagt 272 kilometer - en rekord i panserfremrykning som aldri er blitt slått. Det uveisomme og ulendte terrenget gjorde bedriften enda mer forbløffende. Neste morgen begynte fiendens hovedkolonner å dukke opp, eskortert av stridsvogner. Det var over 100 nye italienske krysserstridsvogner ialt, mens Caunter bare hadde niogtyve krysserstridsvogner. Til alt hell kom de itali­ enske stridsvognene i små grupper og ikke i en konsentrert formasjon, og de holdt seg til landeveien eller i nærheten av den, mens de britiske strids­ vognene manøvrerte behendig og fant seg ildstillinger hvor de hadde skroget beskyttet av lendet. En serie stridsvognkamper pågikk hele dagen igjennom. De største byrdene ble båret av de ni krysserstridsvognene fra 2. stridsvognregiment. Utpå ettermiddagen var de redusert til syv, men da ankom 1. stridsvognregiment fra den andre brigaden med ti kryssere. 3. og 7. husarregiment brukte sine lette stridsvogner på en frekk og dristig måte og gjorde mye for å distrahere og plage fienden. Da natten falt på, var seksti italienske stridsvogner ødelagt. Ytterligere førti ble funnet etterlatt neste morgen. Bare tre britiske stridsvogner ble ødelagt. Det italienske infanteriet og andre tropper overgav seg flokkevis da stridsvognene deres ble satt ut av spillet og de var uten beskyttelse. Combes styrke virket som baksikring og plukket opp de avdelingene av fiendens styrker som unnslapp 4. panserbrigade. Italienernes siste utbrytningsforsøk ble gjort mot denne bakre stillingen like etter daggry med seks­ ten stridsvogner som fortropp, men de ble stanset av 2. bataljon av riflebrigaden. Tilsammen ble det tatt 20 000 fanger, 216 kanoner og 120 stridsvogner i dette slaget ved Beda Fomm. Britenes samlede styrke - i både Combes og Caunters grupper - var 3 000 mann. Da Bardia og dens garnison overgav seg den 4. januar, hadde Anthony Eden, som nylig hadde vendt tilbake til Utenriksdepartementet som viseminister etter syv måneder i krigsdeparte­ mentet, kommet med en ny versjon av Churchills berømte ord: «Aldri har så mye blitt overgitt av så mange til så få.» Dette gjaldt om mulig enda mer slaget ved Beda Fomm.1 Men seierens stråleglans sluknet snart. Den fullstendige utslettelsen av 1 Mye av æren tilkommer en mann som ikke deltok i felttoget - generalmajor P. C. Hobart, som var blitt utnevnt til sjef for panserdivisjonen i Egypt da den ble opprettet i 1938, og som hadde utviklet dens høye manøvreringsevne og mobilitet. Men hans ideer om hvordan en panserstyrke skulle håndteres, og hva den kunne oppnå ved å operere strategisk uavhengig av ortodokse avdelinger, hadde vært i strid med det fremherskende syn blant hans overordnede. Hans «kjetteri», parret med en kompromissløs holdning, hadde ført til at han høsten 1939 ble fjernet fra sin kommando - seks måneder før tyskernes panserstyrker omsatte de samme idéene i praktisk handling og beviste hvor gjennomførbare de var.

MOTSTØT FRA EGYPT

119

Grazianis armé hadde gitt britene fri passasje gjennom flaskehalsen Agheila til Tripoli. Men nettopp da O’Connor og hans soldater håpet å kunne fort­ sette fremstøtet dit - og kaste fienden ut av hans siste bastion i NordAfrika - ble de stanset etter ordre fra det britiske kabinett. Den 12. februar sendte Churchill et telegram til Wavell, hvor han etter å ha uttrykt sin glede over at Benghazi var «erobret tre uker før vi hadde ventet det», gav ham ordre om å stanse fremrykningen, etterlate en mini­ mal styrke til å holde Cyrenaica og gjøre seg klar til å sende en størst mulig styrke til Hellas. Nesten alt O’Connor hadde av luftstridskrefter ble fjernet øyeblikkelig; han ble sittende igjen med bare én jagerskvadron. Hva var det som hadde fremkalt denne saltomortalen? General Metaxas var plutselig død den 29. januar, og den nye greske statsminister var en mann som ikke hadde så lett for å si nei. Churchill øynet en ny sjanse til å sadle sin balkanske kjepphest, og han lot den ikke gå fra seg. Igjen presset han sitt tilbud på den greske regjering - og denne gang ble de overtalt til å akseptere det. Den 7. mars gikk den første kontingenten av britiske trop­ per på 50 000 mann i land i Hellas, med Wavells samtykke. Den 6. april invaderte tyskerne Hellas, og britene ble raskt drevet til et «Dunkirk nummer to». De unnslapp med nød og neppe en total katastrofe da de ble evakuert sjøveien — alle deres stridsvogner, storparten av deres øvrige utstyr og 12 000 mann falt i tyskernes hender. O’Connor og hans stab var sikre på at de kunne ha inntatt Tripoli. En slik operasjon krevde at man brukte Benghazi som basehavn, og en del av transportfartøyene der var blitt reservert for hasardspillet i Hellas. Men alt dette var tatt med i beregningen. General de Guingand, som senere ble Montgomerys stabssjef, har fortalt at den felles planlegningsstab i Midt-Østen var overbevist om at Tripoli kunne inntas og italienerne drives ut av Afrika før våren kom. General Warlimont, et ledende medlem av Hitlers stab, har fortalt at tys­ kerne mente nøyaktig det samme: På den tiden kunne vi ikke forstå hvorfor britene ikke utnyttet italienernes vanskeligheter i Cyrenaica ved å rykke videre frem til Tripoli. Det fantes ingen­ ting som kunne stanse dem. De få italienske troppene som var tilbake der, var redselsslagne og ventet at britiske stridsvogner ville dukke opp hvert øyeblikk.

Den 6. februar, samme dag som Grazianis armé ble definitivt utslettet ved Beda Fomm, ble en ung tysk general, Erwin Rommel - som med stor dyktighet hadde ledet 7. panserdivisjon under felttoget i Frankrike - inn­ kalt til Hitler. Han fikk ordre om å ta kommandoen over en liten tysk meka­ nisert styrke som skulle sendes til unnsetning for italienerne. Den skulle bestå av to reduserte divisjoner, 5. lette divisjon og 15. panserdivisjon. Men transporten av den første kunne ikke fullføres før midten av april, og av den andre ikke før ved utgangen av mai. Det var et langsomt program og britene hadde ennå fri bane til Tripoli. Den 12. fløy general Rommel dit. To dager senere ankom et tysk laste­

120

FLODBØLGEN ( 1940)

skip med en oppklaringsbataljon og en panservernbataljon som første kon­ tingent. Rommel kjørte dem i all hast frem til fronten, og supplerte disse sparsomme styrkene med kulissestridsvogner som han i en fart hadde fått laget, i håp om å skape en følelse av militær styrke! Kulissene var forresten ikke helt livløse - de var nemlig montert på folkevogner. Først den 11. mars ankom stridsvognregimentet i 5. lette divisjon til Tripoli. Da Rommel oppdaget at britene ikke fortsatte fremrykningen, fant han ut at han selv ville prøve et offensivt trekk med det han hadde til rådighet. Hans første mål var bare å okkupere flaskehalsen ved Agheila. Det gjorde han den 31. mars, og det gikk så glatt at han bestemte seg til å fortsette. Det var åpenbart for ham at britene overvurderte hans styrke - kanskje på grunn av de falske stridsvognene. Dessuten hadde tyskerne overtaket i luf­ ten, og det bidrog til å holde den britiske kommandoen i villrede om hvor sterke - eller svake - de var på bakken. Det førte også til at R.A.F. avla en del villedende rapporter under slagene som fulgte. Rommel hadde også valgt et gunstig tidspunkt. Britenes 7. panserdivisjon var i slutten av februar blitt sendt tilbake til Egypt for å hvile og foreta nødvendige reparasjoner og vedlikehold. Dens plass ble overtatt av en del av den nyankomne og uerfarne 2. panserdivisjon — den andre delen var sendt til Hellas. 6. australske divisjon var også sendt til Hellas, og 9. divi­ sjon som avløste den, manglet både utstyr og trening. 0’Connor hadde fått permisjon og var blitt avløst av Neame, en uprøvet sjef. Dessuten trodde ikke Wavell på rapportene om at et tysk angrep var nær forestående; det har han selv innrømmet. Tallene berettiget hans oppfatning, og han kan neppe bebreides for at han ikke kjente Rommel og hans meget spesielle egen­ skaper. Rommel ignorerte ordre fra høyere hold om å vente til utgangen av mai. Han gjenopptok fremrykningen den 2. april med femti stridsvogner, lang­ somt etterfulgt av to nye italienske divisjoner. Ved mobilitet og list søkte han å gi fienden et skremmende bilde av sin beskjedne styrke. Og det klarte han. Etter sjokket av Rommels første angrep kom hans to tynne angrepsfingrer - nesten 150 kilometer fra hverandre - til å fortone seg som store, skremmende tyrehorn. Virkningen av hans dristige fremstøt var magisk. De britiske styrkene falt raskt tilbake i forvirring, og den 3. april evakuerte de Benghazi. I denne krisen ble O’Connor beordret til fronten som rådgiver for Neame, men under retretten kjørte den ueskorterte bilen deres inn i en tysk for­ tropp bakfra, natten til 6. april, og begge ble tatt til fange. Britenes eneste panserbrigade hadde i mellomtiden mistet nesten alle sine stridsvogner under den lange og hastige retretten. Dagen etter ble sjefen for 2. panserdivisjon, med en nyankommet motorbrigade og andre avdelinger, omringet i Mechili og narret til å overgi seg. Rommels menn kamuflerte sine sparsomme stridsvognressurser ved å kjøre frem kolonner av lastebiler som pisket opp enor­ me støvskyer og gav britene inntrykk av at de stod overfor veldige panserstridskrefter. Italienerne hang fremdeles etter. Den 11. april var alle britiske styrker drevet ut av Cyrenaica og over

MOTSTØT FRA EGYPT

121

grensen til Egypt, med unntagelse av en liten styrke som hadde forskanset seg i Tobruk. Britene måtte nå begynne fra bunnen av i sine anstrengelser for å renske Nord-Afrika, og under langt større handicap enn før - frem­ for alt Rommels nærvær. De måtte betale en høy pris fordi de hadde forspilt den glimrende sjansen i februar 1941.

KAPITEL 10

Erobringen av Italiensk Øst-Afrika

Da det fascistiske Italia gikk inn i krigen i juni 1940 på Mussolinis initia­ tiv, var dets styrker i Italiensk Øst-Afrika (som siden 1936 også hadde om­ fattet Etiopia) umåtelig mye større enn de britiske, akkurat som i NordAfrika. Ifølge italienernes egne oppgaver bestod styrkene i dette området av cirka 91 000 hvite soldater og nærmere 200 000 innfødte - skjønt en stor del av de sistnevnte later til å ha vært «papirsoldater»; det faktiske tallet kan mer sannsynlig anslås til halvparten av det som ble oppgitt. På denne vidstrakte krigsskueplassen, en dobbelt krigsskueplass, var ita­ lienerne nesten like trege med å ta initiativet som de var i Nord-Afrika. En viktig årsak til dette var at de visste at de neppe ville klare å få frem ytter­ ligere forsyninger av drivstoff og ammunisjon gjennom den britiske bloka­ den. Men det var neppe en god grunn, ettersom den gjorde det enda vik­ tigere for italienerne å utnytte sin store tallmessige overlegenhet før de bri­ tiske styrkene i Afrika fikk tilstrekkelige forsterkninger. I begynnelsen av juli rykket italienerne nølende frem fra Eritrea i nord­ vest og okkuperte byen Kassala, ca. tyve kilometer inne på Sudans område. De satte inn en styrke på to brigader, fire kavaleriregimenter og fireogtyve stridsvogner - ialt 6 500 mann - mot en utpost som ble holdt av et kom­ pani på ca. 300 mann fra det sudanesiske forsvar. Øverstkommanderende i Sudan, generalmajor William Platt, hadde dengang bare tre britiske infante­ ribataljoner til å forsvare hele det enorme området; de lå i garnison hen­ holdsvis i Khartoum, Atbara og Port Sudan. Han var fornuftig nok til ikke å sette dem inn i kampene før han så hvordan den italienske invasjonen ut­ viklet seg. Istedenfor å fortsette, stanset de italienske styrkene opp - etter å ha tatt noen få andre grenseposter, deriblant Gallabat i det nordvestlige Etiopia og Moyale på Kenyas nordgrense. Det var først i begynnelsen av august italienerne satte i gang en mer alvor­ lig offensiv operasjon, og den ble igjen rettet mot det lettest tilgjengelige mål - nemlig Britisk Somaliland, kyststripen på den afrikanske siden av Aden-bukten. Selv denne begrensede operasjonen hadde et defensivt motiv. Mussolini hadde da også gitt de italienske styrkene ordre om å holde seg på defensiven. Men hertugen av Aosta, som var visekonge av Etiopia og mili­ tær øverstkommanderende der, mente at havnebyen Djibouti i Fransk Soma­ liland kunne komme til å gi britene en bekvem innfallsport til Etiopia. Der­

EROBRINGEN AV ITALIENSK ØST-AFRIKA

123

for besluttet han å okkupere det tilstøtende, større området - Britisk Somaliland. Den britiske garnisonen der, under brigadegeneral A. R. Chater, bestod av bare fire afrikanske og indiske bataljoner, mens én britisk bataljon, 2. Black Watch, var underveis. Den italienske invasjonsstyrken bestod av seksogtyve bataljoner med artilleri og stridsvogner. Men det lille somaliske kamelkorpset forsinket italienernes fremrykning meget effektivt, og gene­ ralmajor A. R. Godwin-Austen nådde frem og kunne overta kommandoen samtidig som invasjonshæren nådde passet Tug Argan på veien til Berbera, hovedstaden ved kysten. Ved Tug Argan kjempet forsvarerne så innbitt at angriperne ble holdt i sjakk i fire dager. Men av mangel på ytterligere for­ sterkninger og forsvarsposisjoner ble det besluttet å evakuere den britiske styrken sjøveien fra Berbera; mesteparten av den ble sendt til Kenya for å forsterke den militære oppbygningen som nå pågikk der. Britene hadde på­ ført italienerne et tap på mer enn 2 000 mann, med egne tap på bare 250, noe som skulle få en vidtrekkende strategisk innvirkning på italienernes fremtidige aksjoner. De britiske styrkene i Kenya, under generalløytnant Sir Alan Cunningham som overtok i november 1940, bestod av 12. afrikanske divisjon under Godwin-Austen (1. sydafrikanske, 22. østafrikanske og 24. gullkystbrigade), og ble snart supplert med 11. afrikanske divisjon. Utpå høsten var de britiske styrkene i Kenya økt til omkring 75 000 mann - 27 000 sydafrikanere, 33 000 østafrikanere, 9 000 vestafrikanere og ca. 6 000 briter. Tre divisjoner var dannet — 1. sydafrikanske og 11. og 12. afrikanske divisjon. I Sudan var det nå 28 000 mann, innbefattet 5. in­ diske divisjon, og 4. indiske divisjon skulle sendes dit etter å ha deltatt i første fase av det briljante motstøtet mot italienerne i Nord-Afrika. En stridsvogneskadron var sendt dit fra 4. stridsvognregiment, og i tillegg kom det sudanesiske hjemmeforsvaret - Sudan Defence Force. Statsminister Churchill mente at så store britiske styrker burde kunne utrette mer enn de hittil hadde gjort, og han presset gjentatte ganger på for å få satt i gang mer aggressive aksjoner. Wavell, som var øverstkomman­ derende i Midt-Østen, foreslo i forståelse med Cunningham at en offensiv fra Kenya mot Italiensk Somaliland skulle begynne i mai eller juni, etter vårregnet. Wavells skepsis ble økt av den harde motstand som Platts første fremrykning på nordfronten hadde møtt i november, da britene angrep Gallabat med 10. indiske brigade under brigadegeneral W. J. Slim, en beslutt­ som leder som skulle bli en av de alliertes mest berømte generaler. Det første angrepet på Gallabat ble vellykket, men et oppfølgende angrep på nabogarnisonen Metemma ble stanset av en italiensk kolonibrigade av om­ trent samme styrke. Det skyldtes hovedsakelig en uventet fiasko av en bri­ tisk bataljon som nettopp var blitt innlemmet i denne indiske brigaden - i strid med Slims råd - for å forsterke den. Senere begivenheter viste også at italienernes styrker på denne nordlige sektoren var mye hardere enn de øvrige. De eneste lyspunktene i vinterens løp var virksomheten til brigadegeneral D. A. Sandford, en pensjonert offiser som var blitt innkalt igjen ved krigs-

Port SudanS''-" 160 km

JEM

< ERITREA Massawa 8. APR

Keren

Atbara

1.APR.

j£ Agordat Keru Kassala^J* GEN.PLATT 4. IND. orv. 5. IND. DIV. SUOANS HJ. FORSV.

Barentu

Assab

v*

FRANSK SOMALILANE ±Amba Alagi

‘C

Khartoum

AOSTA KAPfTUL 19. MAI

Gondar Gallabat •VMetemm

De bra Tabor

Dessye Direl

Tanna'sjøen

te ITAL MOTST OPPHØRER 27 NOV.

T

il

Addis Abeba

A N G L O

APR.

Gimbi

E G Y P/T I S

SUDAN

0

Jimma*

Shashaman

JaballoM

Rudolf-siøen

Italia mister sitt østafrikanske imperium

0

200

400 km

126

FLODBØLGEN ( 1940)

utbruddet, og som senere ble sendt til Etiopia for å få de innfødte høvdin­ gene i høylandet rundt Gondar til å gjøre oppstand mot italienerne. Denne virksomheten ble utover vinteren støttet og utvidet av den enda mer uorto­ dokse kaptein Orde Wingate som ledet en sudanesisk bataljon og den legen­ dariske «Gideon-styrken». Den landflyktige keiser Haile Selassie vendte til­ bake til Etiopia med fly den 20. januar 1941, og vel tre måneder senere, den 5. mai, kunne han igjen marsjere inn i sin hovedstad Addis Abeba sammen med Wingate - langt tidligere enn selv Churchill hadde tenkt seg mulig­ heten av. For under fortsatt press fra Churchill, og fra Smuts i Syd-Afrika, var Wavell og Cunningham blitt ansporet til å åpne invasjonen i Italiensk Somaliland fra Kenya i februar 1941. Det gikk overraskende lett a innta hav­ nebyen Kismayu, noe som forenklet forsyningsproblemet, og deretter krys­ set Cunninghams styrker Juba-elven og rykket videre ca. 400 km til hoved­ staden Mogadishu, som ble inntatt knapt en uke senere, den 25. februar. Akkurat som i Kismayu hadde fremrykningen gått så raskt at italienerne ikke rakk å utføre sine planlagte sprengninger, og britene erobret enorme mengder bil- og flybensin. God flystøtte var en annen viktig faktor i den raske offensiven. Cunninghams styrker marsjerte deretter mot nord, inn i Syd-Etiopia, og den 17. mars ble Jijiga nær provinshovedstaden Harar inntatt av 11. afri­ kanske divisjon etter en fremrykning på 640 km. Dermed var de kommet nær grensen til det tidligere Britisk Somaliland, hvor en mindre styrke fra Aden var blitt landsatt den 16. Etter en del hardere motstand ble Harar inn­ tatt den 29. mars, og Cunninghams styrker svingte så vestover mot den etio­ piske hovedstaden Addis Abeba, som lå 480 km unna. Cunninghams styr­ ker okkuperte den bare en uke senere, den 6. april — en maned før keiser Haile Selassie vendte tilbake til sin hovedstad eskortert av Wingate. Italie­ nerne gjorde bemerkelsesverdig liten motstand, noe som dels skyldtes skrem­ mende meldinger om de grusomheter som irregulære etiopiske styrker be­ gikk mot italienske kvinner. I nord var motstanden imidlertid langt hardere, som den hadde vært helt fra begynnelsen. Her hadde general Frusci omkring 17 000 velutstyrte itali­ enske soldater ved fronten i Eritrea, og mer enn tre divisjoner lenger bak. General Platts fremrykning, som begynte i den tredje uken av januar, ble gjennomført av de effektive indiske divisjonene - 4. og 5. Hertugen av Aosta hadde gitt de italienske styrkene i Eritrea ordre om å trekke seg til­ bake før det britiske angrepet utviklet seg, og britene møtte derfor ikke alvorlig motstand før de nådde Keru, nitti kilometer øst for Kassala og seksti kilometer innenfor Eritreas grense. De to indiske kolonnene støtte på hardere motstand i fjellområdene ved Barentu og Agordat, henholdsvis toogsytti og 112 km øst for Keru. Heldig­ vis klarte 4. indiske divisjon under general Beresford-Peirse å nå det fjer­ neste målet først, noe som lettet 5. indiske divisjons angrep på Barentu. Wavell skjønte nå at han hadde sjanse til å erobre hele Eritrea, og gav general Platt en ny ordre i samsvar med det. Men hovedstaden Asmara lå

EROBRINGEN AV ITALIENSK ØST-AFRIKA

127

mer enn 160 km fra Agordat (og havnebyen Massawa enda lenger borte), og omtrent på halvveien måtte britene forsere italienernes forsvarsposisjoner i fjellene ved Keren - en av de sterkeste forsvarsstillinger i Øst-Afrika og den eneste mulige innfallsport til Asmara og italienernes flåtebase i Massawa. De første forsøkene på å bryte igjennom, som begynte i morgentimene den 3. februar, endte med fiasko. I dagene som fulgte ble britene gang på gang slått tilbake. Sjefen for de italienske avdelingene i området, general Carnimeo, viste en glimrende kampånd og taktisk dyktighet. Etter mer enn en ukes anstrengelser ble angrepet oppgitt, og en lang dødperiode fulgte. Offensiven ble ikke gjenopptatt før i midten av mars, da de britiske styrkene ved Keren var blitt forsterket med 5. indiske divisjon. Igjen ble striden lang­ varig og seig, og en serie motangrep kastet angriperne tilbake. Men den 27. mars klarte en eskadron tungt pansrede «infanteri»-stridsvogner fra 4. stridsvognregiment å slå hull på den italienske fronten - den samme faktor som i hendene på 7. stridsvognregiment hadde vist seg å få avgjørende be­ tydning i serien av slag fra Sidi Barrani til Tobruk i Nord-Afrika. Dermed var slaget om Keren vunnet, etter treogfemti dager. General Fruscis styrker trakk seg sydover inn i Etiopia, og den 1. april okkuperte britene Asmara. Deretter rykket de videre til Massawa, åtti kilometer lenger øst, og erobret byen etter en del motstand den 8. april. Felttoget i Eritrea var full­ ført. Resten av de italienske styrkene under hertugen av Aosta hadde gjort retrett sydover inn i Etiopia, og ville forsøke å holde stand i en fjellposisjon ved Amba Alagi, ca. 130 km syd for Asmara. Han hadde bare 7 000 mann og førti kanoner igjen, og forsyninger for snaut tre måneder. Dessuten var italienernes kampmoral sterkt redusert som følge av meldingene om etiopiernes fangebehandling. Derfor var hertugen, skjønt han var en tapper soldat, mer enn villig til å kapitulere «på hederlige vilkår». Overgivelsen fant sted den 19. mai og bragte tallet på italienske fanger opp i 230 000. Fremdeles var det noen isolerte italienske styrker under general Gazzera i den sydvest­ lige delen av Etiopia, og i nordvest under general Nasi i nærheten av Gondar, men de overgav seg i løpet av sommeren og høsten. Dermed var Mussolinis kortlivede afrikanske imperium gått over i historien.

FJERDE DEL

Krigen sprer seg 1941

9 - Den annen verdenskrig

KAPITEL 11

Tyskerne tar Balkan og Kreta

Noen hevder at det var berettiget å sende general Wilsons styrke til Hellas — selv om ekspedisjonen endte med en hodekulls evakuering — fordi det førte til at tyskerne måtte utsette sin invasjon i Sovjetunionen i seks uker. Påstanden er blitt avvist og operasjonen fordømt som et politisk hasardspill av en rekke militære som hadde godt kjennskap til situasjonen i Middel­ havet — ikke minst general de Guingand, senere stabssjef hos Montgomery, som satt i den felles planlegningsstaben i Cairo. De hevder at en glimrende mulighet til å utnytte italienernes nederlag i Cyrenaica til å erobre Tripoli før tyskerne rakk a sende hjelp, ble forspilt til fordel for en omdirigering av utilstrekkelige styrker til Hellas - styrker som ikke hadde noen reell mu­ lighet til å berge landet fra tysk invasjon. Dette synet ble bekreftet av utviklingen. Etter tre uker var Hellas nedrent av tyske styrker og britene kastet ut av Balkan, og i Cyrenaica ble de britiske styrkene drevet ut av tyskernes Afrika-korps, som uhindret hadde gatt i land i Tripoli. Disse nederlagene førte til et meget skadelig prestisjemessig og militært tap for britene, og fremskyndet de store lidelsene som rammet det greske folk. Selv om man kunne konstatere at felttoget i Hellas hadde forsinket tyskernes invasjon i Sovjetunionen, ville ikke det være noen unnskyldning for den britiske regjerings beslutning - for det var jo ikke det målet britene tok sikte på. Det er imidlertid av historisk interesse å klarlegge om felttoget faktisk hadde en slik virkning. Det mest konkrete indisium på at det forholdt seg slik, ligger i den kjensgjerning at Hitler opprinnelig hadde gitt ordre om at forberedelsene til angrepet på Sovjetunionen skulle være fullført innen 15. mai, og at han i slutten av mars utsatte den foreløbige datoen omkring en måned, og deretter fastsatte den til 22. juni. Feltmarskalk von Rundstedt sa at forberedelsene i hans armégruppe var blitt sinket av den sene ankom­ sten til panserdivisjonene som hadde deltatt i Balkan-felttoget, og at dette var nøkkelfaktoren bak forsinkelsen, i kombinasjon med været. Feltmarskalk von Kleist, som ledet panserstyrkene under Rundstedt, har uttrykt seg enda klarere. «Det er riktig,» sa han, «at de stridskreftene vi satte inn på Balkan ikke var store sett i sammenligning med vår totale styrke. Men vi brukte forholdsvis mange stridsvogner der. Storparten av de strids­

132

KRIGEN SPRER SEG (1941)

vognene jeg ble tildelt for offensiven mot den russiske fronten i Syd-Polen, hadde deltatt i Balkan-offensiven og trengte overhaling, og mannskapene trengte hvile. Et stort antall av dem hadde kjørt så langt sydover som til Peloponnes, og måtte bringes hele den lange veien tilbake.»1 Rundstedts og von Kleists syn bar naturlig nok preg av at offensiven på deres front i særlig stor grad var avhengig av panserdivisjonene som hadde vært brukt på Balkan. Andre generaler har tillagt Balkan-felttogets virkninger mindre betydning i denne sammenheng. De understreket at hoved­ rollene i offensiven mot Sovjetunionen var tildelt feltmarskalk von Bocks sentrale armégruppe i Nord-Polen, og at seierssjansene stod og falt hoved­ sakelig med dens fremgang. En minskning av Rundstedts styrker, som spilte en sekundær rolle, ville kanskje ikke ha påvirket utfallet, fordi russerne hadde vanskelig for å omdirigere sine styrker. En slik situasjon ville kanskje endatil ha motvirket Hitlers tilbøyelighet til å konsentrere innsatsen i sydlig retning i invasjonens annet stadium — en tilbøyelighet som skulle fa skjeb­ nesvangre konsekvenser for sjansene til å erobre Moskva før vinteren satte inn. I et knipetak kunne invasjonen ha vært satt i gang uten de forsterknin­ ger Rundstedts armégruppe ventet fra Balkan. Det var imidlertid ogsa helt andre hensyn som talte for en utsettelse: tyskerne tvilte pa at bakken var tørr nok til at invasjonen kunne settes i gang tidligere. General Halder mente at værforholdene ikke var gunstige før den tid da invasjonen faktisk begynte. Generalenes tilbakeblikk er imidlertid ingen sikker pekepinn om hva som kanskje ville ha blitt besluttet dersom komplikasjonene på Balkan ikke hadde eksistert. Når det først var tatt en beslutning om å utsette den foreløbige invasjonsdatoen, var det naturlig å vente til de ekstra divisjonene var kommet tilbake derfra. Men det var ikke felttoget i Hellas som førte til utsettelsen. Hitler hadde allerede regnet med denne operasjonen da erobringen av Hellas ble medtatt i programmet for 1941, som en opptakt til angrepet på Sovjet. Den avgjø­ rende faktor i tidsendringen var det uventede statskuppet som skjedde i Jugoslavia den 27. mars, da general Simovitsj og hans forbundsfeller styrtet regjeringen som nettopp hadde inngått en pakt med aksemaktene. Hitler ble så rasende over denne ubehagelige nyheten at han samme dag besluttet å sette i gang en knusende offensiv mot Jugoslavia. Denne operasjonen krevde innsats av større land- og luftstridskrefter enn felttoget i Hellas alene ville ha gjort, og dermed ble Hitler tvunget til å ta den mer vidtrekkende og mer skjebnesvangre beslutningen om å utsette angrepet på Sovjetunionen. Det var hverken frykten for en britisk landgang i Hellas eller det faktum at en slik landgang skjedde som hadde tilskyndet Hitler til å angripe landet, og utfallet av den gjorde ham tilfreds. Landgangen formådde ikke engang å hindre Jugoslavias sittende regjering i å slutte en avtale med Hitler. Men den var kanskje en medvirkende årsak til Simovitsjs vellykkede forsøk på å styrte regjeringen og trosse Hitler - det siste mindre vellykket. Enda mer opplysende var den beretning som ble gitt om operasjonene i 1 Liddell Hart: The Ot her Side of the Hill, s. 251.

TYSKERNE TAR BALKAN OG KRETA

133

Balkan-felttoget av general von Greiffenberg, stabssjefen i feltmarskalk Lists 12. armé som gjennomførte felttoget. Greiffenbergs fremstilling understreket, med henvisning til det allierte fotfestet i Saloniki i 1915 som utviklet seg til et avgjørende strategisk frem­ støt i september 1918, at Hitler i 1941 fryktet at britene igjen ville gå i land i Saloniki eller pa sydkysten av Trakia. Dermed ville de komme i ryg­ gen på tyskernes armégruppe «Syd» når den rykket inn i Syd-Russland. Hit­ ler antok at britene ville forsøke å rykke inn på Balkan slik de før hadde gjort, og han minte om hvordan den allierte Balkan-arméen mot slutten av den første verdenskrig hadde bidratt vesentlig til utfallet. Derfor besluttet han - som et sikringstiltak før invasjonen i Sovjet - å okkupere kysten av Syd-Trakia mellom Saloniki og Dedeagach (Alexandoupohs). 12. armé (List) var øremerket for denne operasjonen, og omfat­ tet bl.a. Kleists pansergruppe. Arméen gikk i utgangsstilling i Romania, krysset Donau inn i Bulgaria, og skulle derfra trenge gjennom Metaxaslinjen og rykke frem med sin høyre fløy mot Saloniki og sin venstre mot Dedeagach. Sa snart kysten var nådd, skulle bulgarerne overta okkupasjo­ nen av den sammen med et mindre antall tyske tropper. Hovedstyrken av 12. armé, spesielt Kleists pansergruppe, skulle sendes nordover via Romania for å gå i aksjon pa den sydlige sektor av Østfronten. Den opprinnelige planen tok ikke sikte på okkupasjon av de øvrige delene av Hellas. Da denne planen ble forelagt kong Boris av Bulgaria, sa han at han ikke stolte på Jugoslavia, som kunne komme til å true 12. armés høyre flanke. Tyske representanter forsikret kong Boris at de på grunnlag av 1939-pakten mellom Tyskland og Jugoslavia ikke regnet med noen trusel fra den kant, men de hadde inntrykk av at kongen ikke følte seg overbevist. Det skulle vise seg at han hadde rett. Da 12. armé skulle begynne sine operasjoner fra Bulgaria i samsvar med planen, skjedde kuppet i Beograd som førte til at regenten, fyrst Paul, måtte abdisere.

Det lot til at visse kretser i Beograd var uenige i fyrst Pauls pro-tyske politikk og ville ta parti for vestmaktene. Om vestmaktene eller Sovjetunionen støttet kuppet på forhånd, kan vi som soldater ikke bedømme. Men det var i hvert fall ikke iscenesatt av Hitler! Tvert om kom det som en meget ubehagelig overras­ kelse, som nær hadde kullkastet hele operasjonsplanen for 12. armé i Bulgaria. *

Blant annet måtte Kleists panserdivisjoner øyeblikkelig rykke nordvestover fra Bulgaria mot Beograd. En annen improvisasjon var at 2. armé (Weichs) med raskt oppmarsjerte avdelinger måtte rykke sydover til Jugoslavia fra Kårnten og Steiermark. Oppblussingen på Balkan gjorde det nødvendig å utsette felttoget mot Sovjetunionen fra mai til juni. Forsåvidt fikk kuppet i Beograd en vesentlig innvirkning på åpningen av Hitlers angrep i øst. Men været spilte også en vesentlig rolle i 1941, og det var en tilfeldighet. Øst for San-Bug-linjen i Polen er det vanskelig eller umulig å gjennomføre bakkeoperasjoner før i mai, fordi de fleste veiene er gjørmete og lendet som 1 Blumentritt i Liddell Hart: The Other Side of the Hill, s. 254.

134

KRIGEN SPRER SE G(1941)

helhet et morass. De mange uregulerte elvene oversvømmer vidstrakte om­ råder. Jo lenger øst man kommer, desto større blir disse ulempene, særlig i de sumpige skogområdene ved Rokitno (Pripet) og Beresina. Selv i nor­ male år er det meget vanskelig å ta seg frem før i midten av mai, og 1941 var ikke noe normalt år. Vinteren hadde vært usedvanlig lang, og selv så sent som i begynnelsen av juni gikk elven Bug over sine bredder pa mile­ lange strekninger. Det var tilsvarende forhold lenger nord. General von Manstein, som da var sjef for et panserkorps i Øst-Preussen, sa at det var sterk nedbør der i slutten av mai og begynnelsen av juni. Det er åpenbart at dersom invasjonen var blitt satt i gang tidligere, ville utsiktene ha vært meget dårlige. Det er høyst tvilsomt om en tidligere åpningsdato i det hele tatt ville ha vært gjen­ nomførbar, som Halder også bemerket, - rent bortsett fra komplikasjo­ nene på Balkan. Like gunstig som været hadde vært for invasjonen i vest i 1940, like ugunstig var det for invasjonen i øst i 1941. Da tyskerne invaderte Hellas i april 1941, etter at en liten britisk forsterkningsarmé hadde gått i land i Saloniki, var den greske arme hovedsa­ kelig konsentrert om forsvaret av fjellovergangene fra Bulgaria, der de tys­ ke styrkene hadde samlet seg. Men det ventede fremstøtet gjennom Strumadalen maskerte et mindre direkte angrep. Tyske mekaniserte kolonner sving­ te vestover fra Struma, oppover Strumica-dalen parallelt med grensen, og over fjellpassene inn i den jugoslaviske del av Vardar-dalen. Dermed slo de en bresje mellom de greske og de jugoslaviske armeer, og utnyttet gjennom­ trengningen til å foreta et lynfremstøt nedover Vardar-dalen til SalonikL En stor del av den greske armé, som var stasjonert i Trakia, var dermed avskaret. Tyskerne fulgte opp dette fremstøtet, ikke med en direkte fremrykning sydover fra Saloniki forbi Olympos-fjellet hvor den britiske arméen hadde gått i stilling, men med en ny omgående bevegelse gjennom Monastir-passet lenger vest. Videreføringen av dette fremstøtet i retning mot den greske vestkysten avskar de greske divisjonene i Albania, utflankerte britene og skapte gjennom en ny retningsforandring en trusel mot de allierte styrkenes retrettvei. Dette førte til at all motstand i Hellas raskt brøt sammen. Stor­ parten av de allierte og britiske styrkene ble evakuert sjøveien til Kreta. Erobringen av Kreta ved en invasjon som skjedde utelukkende med luft bårne styrker, var en av krigens dristigste og mest forbløffende bedrifter. Den var også krigens mest frapperende luftbårne operasjon. Det ble en kostbar lærepenge for britene — en påminnelse om at man i fremtiden ikke bør avfeie risikoen for lignende overraskelser «rett ut av tomme luften». Klokken 0800 den 20. mai 1941 hoppet ca. 3 000 tyske fallskjermjegere ut over Kreta. Øya ble holdt av 28 600 britiske, australske og new zealandske tropper, og nesten like mange greske fordelt på to divisjoner. Angrepet hadde vært ventet, som en oppfølging av tyskernes erobring av Balkan, og gode opplysninger om forberedelsene var skaffet til veie av bri­ tiske agenter i Hellas. Men truselen om invasjon fra luften ble ikke tatt alvorlig nok. Churchill har fortalt at general Freyberg, som etter hans for­

TYSKERNE TAR BALKAN OG KRETA

135

slag var blitt utnevnt til sjef for styrkene på Kreta, den 5. mai rapporterte: «Forstår ikke all nervøsiteten; er ikke det minste engstelig for flybårne an­ grep . . .»i Han var mer bekymret for at en invasjon kunne komme sjøveien - en fare som imidlertid ble avverget av den britiske marine. Men Churchill var bekymret over truselen, «særlig fra luften». Han opp­ fordret general Wavell til å sende «minst ytterligere et dusin «I» — (infan­ teri-) stridsvogner» til Kreta som supplement til det halve dusinet som fan­ tes der.2 En enda mer fundamental svakhet var den totale mangelen på flystøtte — til a bekjempe de tyske stupbomberne og avskjære fallskjermtroppene. Selv luftvernkanoner var det knapt om. Allerede den første kvelden var tallet pa tyske tropper på øya mer enn fordoblet, og det ble stadig økt - ved fallskjermutsprang, med glidefly og fra den andre kvelden også ved hjelp av transportfly. De begynte å lande på den erobrede Maleme-flyplassen mens den ennå lå under ild fra forsva­ rernes artilleri og bombekastere. Det samlede antall tyske tropper som kom luftveien var omkring 22 000. Mange ble drept eller såret ved nedstyrtninger, men de som overlevde var de hardeste soldater som fantes, mens deres tallmessig overlegne motstandere ikke hadde så god trening; noen av dem led også fremdeles under sjokket av nederlaget i Hellas. Verre var det at de hadde for lite og for dårlig utstyr. Særlig manglet de radioutstyr til nærsamband. Ikke desto mindre kjempet mange av disse soldatene godt, og deres harde motstand fikk betydelige virkninger som først senere ble kjent. Den første tiden hersket det optimisme på høyere britisk hold. På grunn­ lag av de rapporter han hadde mottatt, sa Churchill i Underhuset den andre dagen at «storparten» av de luftbårne invasjonsstyrkene var utslettet. Og hovedkvarteret for Midt-Østen fortsatte ennå i to dager å snakke om at tys kerne ble «rensket ut». Men den syvende dagen, den 26., rapporterte den britiske sjefen på Kreta: «Etter min oppfatning har troppene under min kommando nådd grensen for sin utholdenhet ... vår posisjon her er håpløs.» En slik uttalelse fra en så tapper soldat som Freyberg ble ikke trukket i tvil. Evakueringen begynte om kvelden den 28. og ble avsluttet om kvelden den 31. Under sine anstren­ gelser for å evakuere så mange soldater som mulig, led den britiske marine store tap som følge av tyske flyangrep. Tilsammen 16 500 mann ble reddet, blant dem omkring 2 000 grekere, mens resten ble etterlatt - døde eller som fanger - i tyskernes hender. Marinen hadde over 2 000 falne. Tre kryssere og seks jagere ble senket. Tretten andre skip ble sterkt skadet, deriblant to slagskip og det eneste hangarskip Middelhavsflåten hadde. Tyskerne hadde omkring 4 000 falne og rundt regnet halvparten så mange sårede. Deres permanente tap var altså mindre enn tredjeparten av britenes - grekere og lokale Kreta-tropper ikke medregnet. Men fordi storparten av tyskernes tap rammet elitesoldatene i Tysklands eneste fallskjermdivisjon, hadde det en uforutsett virkning på Hitler som skulle vise seg å bli til Stor­ britannias fordel. 1 Churchill: Den annen verdenskrig, 5. bind. 2 Churchill: Den annen verdenskrig, 5. bind.

136

KRIGEN SPRER SEG (1941)

I øyeblikket virket imidlertid sammenbruddet på Kreta som en katastrofe. Den rammet britene så mye hardere fordi den fulgte hakk i hæl på to andre ulykker. I april var nemlig de britiske styrkene blitt drevet ut av Cyrenaica på ti dager av Rommels Afrika-korps, og i Hellas ble de drevet ut bare tre uker etter at den tyske invasjonen begynte. Wavells triumf tidligere pa aret da han erobret Cyrenaica fra italienerne fortonet seg nå bare som en bedra­ gerisk sprekk i det svarte skydekket. Med denne nye serien av nederlag og oppblussingen av luft-«blitzen» mot England — virket utsiktene enda dystrere enn i 1940. Men Hitler fulgte ikke opp sine seirer i Middelhavsområdet på noen av de måter britene hadde ventet - et fremstøt mot Kypros, Syria, Suez eller Malta. En måned senere begynte han invasjonen i Sovjetunionen, og fra da av neglisjerte han alle de muligheter som lå åpne for ham til å drive britene ut av Middelhavet og Midt-Østen. At han forspilte disse mulighetene skyld­ tes ikke bare at han var opptatt av felttoget i øst; det skyldtes også hans reaksjon etter seieren på Kreta. Den prisen han hadde betalt for seieren, de­ primerte ham mer enn erobringen oppmuntret ham. Den stod i sterk kon­ trast til hans tidligere, lettkjøpte seirer og langt større erobringer. I Jugoslavia og Hellas hadde hans nye panserstridskrefter vist seg like uimotståelige som på slettelandet i Polen og i Frankrike. De hadde feid som en hvirvelvind gjennom begge land og slått fiendens arméer over ende som korthus. Feltmarskalk Lists armé tok 90 000 jugoslaver, 270 000 grekere og 13 000 briter til fange, og hadde selv bare 5 000 falne og sårede, ifølge oppgaver som senere ble tilgjengelige. På den tiden regnet de britiske avi­ sene med at tyskernes tap kom opp i mer enn en kvart million mann, og selv en offisiell rapport anslo det til «sannsynligvis 75 000». Ulempen med Hitlers seier på Kreta var ikke bare den mye større taps­ prosenten, men det faktum at den midlertidig hadde svekket den eneste landstyrken han hadde som kunne brukes til å erobre oversjøiske områder uten å risikere å komme ut for den britiske marine - som fremdeles, tross store tap, var herre på havet. Hitler hadde forstuet håndleddet på Kreta. Etter krigen fortalte general Student, sjefen for tyskernes luftbårne styr­ ker, at Hitler overraskende nok ikke var særlig lysten på å angripe Kreta, og at han motstrebende lot seg overtale til å godkjenne planen:

Han ville avbryte felttoget på Balkan etter å ha tatt den sydlige del av Hellas. Da jeg hørte dette, fløy jeg for å oppsøke Goring og la frem planen om å ta Kreta utelukkende med luftbårne styrker. Goring - som alltid lett lot seg be­ geistre - øynet fort mulighetene i denne idéen og sendte meg videre til Hitler. Da jeg først forklarte prosjektet, sa Hitler: «Det lyder bra, men jeg tror ikke det er gjennomførbart.» Men jeg klarte å overbevise ham til slutt. I denne ope­ rasjonen brukte vi vår eneste fallskjermdivisjon, vårt eneste glideflyregiment og 5. bergdivisjon, som ikke hadde noen tidligere erfaring med lufttransport.! 1 Dette og de følgende sitater i dette kapitel er fra Student, referert i Liddell Hart: The Other Side of the Hill, og i senere arikler.

TYSKERNE TAR BALKAN OG KRETA

137

Flystøtten ble skaffet til veie av stupbomberne og jagerflyene i Richtofens 8. flykorps, som hadde vært et avgjørende redskap i angrepet på Belma oe Frankrike i 1940. 6

Ingen tropper kom sjøveien. En slik forsterkning var opprinnelig planlagt, men den eneste sjøtransport som fantes var et antall greske kaiker. Det ble planlagt at en konvoy av disse småfartøyene skulle frakte ekspedisjonens tyngre våpen — luftvern- og panservernkanoner, feltkanonene og en del stridsvogner — sammen med to bataljoner av 5. bergdivisjon. De fikk beskjed om at den britiske flåte enna befant seg i Alexandria — mens den faktisk var underveis til Kreta. Konvoyen seilte med kurs for Kreta, støtte på den britiske flåte og ble spredt. Luft­ waffe tok hevn for dette tilbakeslaget ved å «plukke en god del hår» ut av den britiske marines skalp. Men våre operasjoner på land, i Kreta, ble sterkt hem­ met av mangelen på tyngre våpen som vi hadde regnet med å bruke. Ikke pa noe tidspunkt den 20. mai klarte vi helt å okkupere en flyplass. Størst fremgang oppnådde vi pa Malemeflyplassen, hvor det verdifulle angrepsregimentet kjempet mot utvalgte new zealandske tropper. Natten mellom 20. og 21. mai var kritisk for den tyske kommando. Jeg måtte ta en viktig beslutning. Jeg bestemte meg til å bruke alle fallskjermreservene, som jeg ennå hadde til rådighet, til å gjennomføre erobringen av Malerne flyplass. Hvis fienden hadde gjort et organisert motangrep i løpet av natten eller om morgenen den 21., ville han sannsynligvis ha klart å drive ut de hardt medtatte og utmattede restene av angrepsregimentet - spesielt fordi de var hemmet av mangel på ammunisjon. Jeg hørte senere at den britiske kommandoen hadde ventet at det foruten det luftbårne angrepet ville komme en tysk hovedstyrke sjøveien til kysten mellom Malerne og Canea, og at de følgelig lot sine styrker holde kysten okkupert. I denne avgjørende perioden tok den britiske kommando ikke risikoen på å sende disse styrkene til Malerne. Den 21. klarte de tyske reservene å erobre flyplassen og landsbyen Malerne. Om kvelden kunne 1. bergbataljon landsettes, som de før­ ste lufttransporterte tropper - og slik ble slaget om Kreta vunnet av Tyskland.

Men seierens pris var mye større enn planens talsmenn hadde regnet med - delvis fordi de britiske styrkene på øya var tre ganger så store som tys­ kerne trodde, men også av andre grunner. En stor del av tapene skyldtes dårlige landinger - det var få egnede steder på Kreta, og vinden blåste for det meste fra det indre av øya mot havet. Av frykt for å slippe troppene i sjøen hadde pilotene en tendens til å slippe dem for langt inne på øya - noen av dem landet rett i de britiske linjer. Våpenbeholderne falt ofte langt fra troppene - et handicap som også bidrog til våre altfor store tap. De få britiske stridsvognene som fantes der, rystet oss kraftig i begynnelsen det var bra det ikke var mer enn to dusin. Infanteriet, særlig new zealenderne, kjempet hardt til tross for at de ble overrumplet. Der Fiihrer var meget oppskaket over fallskjermavdelingenes store tap, og kom til den konklusjon at de hadde mistet sin overraskende effekt. Senere sa han ofte til meg: «Fallskjermtroppenes dager er talte.» Da jeg fikk Hitler til å akseptere Kreta-planen, foreslo jeg også at vi burde følge den opp ved å erobre Kypros fra luften, og så et hopp videre fra Kypros for å erobre Suez-kanalen. Hitler virket ikke uvillig innstilt til idéen, men han

138

KRIGEN SPRER SEG (1941)

kunne ikke binde seg definitivt til prosjektet - tankene hans var så opptatt av den kommende invasjonen i Sovjetunionen. Etter sjokket over de store tapene på Kreta nektet han å forsøke en ny stor luftbåren operasjon. Jeg presset idéen på ham gjentatte ganger, men til ingen nytte.

Derfor var britenes, new zealendernes og australiernes tap pa Kreta ikke bortkastet. Students plan om å erobre Suez-kanalen ville kanskje ikke ha vært gjennomførbar, medmindre også Rommels panseravdelinger i NordAfrika var blitt betydelig forsterket. Men å erobre Malta ville kanskje ha vært en lettere oppgave. Hitler ble overtalt til å forsøke det et ar senere, men så ombestemte han seg og kansellerte planen. Student sa: «Han mente at hvis den britiske marine innfant seg på åstedet, ville alle de italienske ski­ pene sette kursen hjemover og la de tyske luftbårne styrkene i stikken.»

KAPITEL 12

Hitler vender seg mot Sovjetunionen

Hele krigens perspektiv ble brått og radikalt endret da Hitler invaderte Sovjetunionen den 22. juni 1941 — dagen før årsdagen for Napoleons inva­ sjon i 1812. Dette skrittet skulle vise seg å bli like katastrofalt for Hitler som det hadde blitt for hans forløper, selv om slutten ikke kom så fort. Napoleon ble tvunget til a sla retrett fra Russland før året var omme, og russerne marsjerte inn i hans hovedstad i april det andre året etter hans inva­ sjon. Hitler ble ikke drevet ut av Sovjetunionen før tre år var gått, og rus­ serne nådde ikke hans hovedstad før i april det fjerde året. Han hadde trengt dobbelt sa langt inn i Russland som Napoleon hadde gjort, skjønt han ikke klarte å kopiere Napoleons illusoriske triumf ved å erobre Moskva. Hitlers dypere inntrengen skyldtes hans overlegne mobilitet. Men den alene var ikke tilstrekkelig til at han kunne nå sitt mål. De enorme avstandene ble først hans problem og deretter hans nederlag. Historien gjentok seg ogsa nar det gjaldt bivirkningene av angriperens selvmordshandling. Storbritannia slapp helskinnet ut av en situasjon som for­ tonet seg håpløs for de fleste mennesker utenfor landets egne øygrenser. For dem var det åpenbart hvilken desperat posisjon et lite øyrike befant seg i på randen av et fiendtlig kontinent som omsluttet det mye sterkere enn i Napoleonstiden. Havbarrierens beskyttende virkning var blitt minsket av et nytt stridsmiddel - fly. Industrialiseringen av øya hadde gjort den avhengig av import og dermed mangedoblet effekten av tyskernes ubåtkrig. Ved å nekte å overveie noe som helst fredstilbud hadde den britiske regjering bundet landet til en kurs som under slike omstendigheter nødvendigvis måtte føre via økende utmattelse til fullstendig sammenbrudd - selv om Hitler avholdt seg fra å forsøke en rask erobring ved en invasjon. Den kompromissløse kursen var jevngod med langsomt selvmord. De forente stater kunne kanskje pumpe inn «luft» for å holde Storbritan­ nia flytende, men det ville bare tjene til å forlenge prosessen - ikke til å avverge utfallet. Dessuten ble virkningene av denne respitten oppveid av Churchills beslutning sommeren 1941 om å fortsette bombingen av Tysk­ land med hele den beskjedne bombeflystyrke Storbritannia kunne mønstre. Slike bombeangrep kunne ikke bli annet enn nålestikk, men de tjente til å bremse Hitlers tilbøyelighet til å vende oppmerksomheten i andre retninger.

HITLER VENDER SEG MOT SOVJETUNIONEN

141

Men det britiske folk grublet ikke mye over situasjonens dystre kjens­ gjerningen De var instinktivt trassige og strategisk uvitende. Churchills inspirerende taler bidrog til a motvirke depresjonen etter Dunkirk, og gav øyboerne den stimulans de ønsket. De ble oppmuntret av hans utfordrende tone, og stanset ikke opp for a spørre om den var strategisk berettiget. . Mer dyptgående enn Churchills innflytelse var Hitlers effekt. Hans erob­ ring ay Frankrike og hans tilsynekomst nær britenes hjemlige kyst vakte dem pa en mate som intet tidligere vitnesbyrd om hans tyranni og aggressi­ vitet hadde gjort. Atter reagerte de på sin tradisjonelle måte - fast bestemt på å holde tennene i Hitlers skinn, koste hva det koste ville. Aldri hadde deres kollektive bulldog-karakter blitt så tydelig demonstrert — og vært så berettiget - i all sin sublime dumskap. Atter en gang ble en erobrer forbløffet over et folk som «ikke skjønte at de var slatt». Hitler forstod dem bedre enn Napoleon hadde gjort, noe som fremgår av Mein Kampf, og han hadde derfor strukket seg usedvanlig langt for ikke a krenke deres stolthet. Men han hadde regnet med deres praktiske sans, og ble forbløffet over at de ikke fattet hvor håpløs situasjo­ nen var, og heller ikke skjønte at de vilkår hans fredstilbud omfattet, var usedvanlig milde i betraktning av omstendighetene. I denne forvirringen nølte han med a beslutte sitt neste skritt — og så vendte han seg i samme retning som Napoleon hadde gjort. Han ville erobre Sovjetunionen som en opptakt til en endelig ordning med Storbritannia. Det var ingen plutselig ombestemmelse han tok; den skjedde gradvis. Den var ogsa komplisert i sin årsakssammenheng — mer komplisert enn Napoleons kuvending - og den kan ikke forklares med en enkelt faktor eller årsak. Luftwaffes harde tap over Syd-England var strategisk mindre avgjørende, skjønt taktisk mer avgjørende, enn den franske flåtes fiasko utenfor Kapp Finisterre i 1805. For Gorings nederlag hadde ikke en så øyeblikkelig virk­ ning på Hitlers tankegang som Villeneuves retrett hadde hatt på Napoleons. Foreløbig fortsatte Hitler sine anstrengelser for å knekke britenes motstandsvilje; han endret bare sin form for press - fra et forsøk på å knuse det britiske flyvåpen til nattbombing av industribyene. Den periodiske minsk­ ning av presset skyldtes - foruten været - at Hitler ikke riktig kunne bestemme seg. Det later til at han nødig ville gå til ytterligheter mot Stor­ britannia dersom han på noen mulig måte kunne overtale landet til å aksep­ tere fred, og han klamret seg til håpet mens han fortsatte å forfølge målet på en klosset måte. Samtidig ble han stadig sterkere opptatt av planer i en helt annen retning, som ble stimulert av hans økonomiske behov og frykt og mangedoblet av hans fordommer. Selv om Hitlers pakt med Stalin hadde banet veien for hans seier i vest, hadde hans erobringer der hovedsakelig vært et resultat av omstendighetene, mens han derimot alltid hadde ønsket å beseire Sovjetuni­ onen. For ham var denne idéen noe annet og mer enn et praktisk tiltak for å nå sine ambisjoner; anti-bolsjevismen var hans dypeste følelsesmessige over­ bevisning.

142

KRIGEN SPRER SEG (1941)

Denne østrettede impulsen ble sterkt stimulert av Storbritannias motstand, men den hadde fått ny kraft allerede før britene forkastet Hitlers fredstilbud. I begynnelsen av juni 1940, mens Hitler ennå var opptatt med felttoget i Frankrike, hadde Stalin benyttet anledningen til å okkupere Litauen, Est­ land og Latvia. Hitler hadde gått med på at de baltiske landene skulle ligge innenfor Sovjetunionens innflytelsessfære, ikke at de skulle okkuperes, og han følte seg nå bedratt av sin alliansepartner. Dette til tross for at storpar­ ten av Hitlers rådgivere helt realistisk anså russernes innmarsj i de baltiske land som en naturlig forsiktighetsregel, inspirert av frykten for hva Hitler kunne komme til å gjøre etter sin seier i vest. Hitlers dype mistillit til rus­ serne kom klart til syne ved at han under hele felttoget i vest bekymret seg over at han bare hadde ti divisjoner til å vokte grensen i øst, der russerne hadde hundre divisjoner. Den 26. juni sendte sovjetregjeringen - igjen uten å varsle sin allianse­ partner på forhånd - et ultimatum til Romania og forlangte å få tilbake­ ført Bessarabia og det nordlige Bukovina til Sovjetunionen som «en liten kompensasjon» for at den var blitt «frarøvet» sin tidligere provins i 1918. Den rumenske regjering, som hadde fått en svarfrist pa fireogtyve timer, falt til fote for truslene. Øyeblikkelig svermet russiske tropper inn i provin­ sen, både til lands og i luften. Dette var verre enn «et slag i ansiktet» for Hitler, fordi russerne nå kom i farlig nærhet av de rumenske oljekildene som han var avhengig av, na da han var avskåret fra oversjøiske leveranser. I de følgende ukene ble han stadig mer nervøs for denne risikoen, og engstelig for de konsekvenser den kunne få for luftoffensiven mot England. Tilsvarende mistenksom ble han når det gjaldt Stalins virkelige hensikter. Den 29. juli snakket han med Jodl om muligheten for å gå til krig mot Sovjetunionen dersom russerne forsøkte å ta de rumenske oljefeltene. Noen uker senere begynte han som et mottrekk mot denne truselen å overføre to panser- og ti infanteridivisjoner til Polen. I et direktiv av 6. september til kontraspionasjen het det: «Østområdene vil bli sterkere bemannet i de kommende uker. Disse omgrupperingene må ikke gi Sovjetunionen inntrykk av at vi forbereder en offensiv i øst.» De tyske avdelingenes styrke skulle kamufleres ved hyppige forflytninger:

På den annen side vil Sovjetunionen forstå at sterke og veltrenede tyske tropper er stasjonert i generalguvernementet, i østprovinsene og i protektoratet. Den bør trekke den konklusjon at vi er parat til å beskytte våre interesser, spesielt på Bal­ kan, med store styrker mot russisk besettelse. Dette direktivet hadde en defensiv gjennomgangstone. Hensikten var å skape en motvekt mot risikoen for russisk aggresjon, ikke å legge opp til en tysk aggresjon. Men fordi det var lang avstand fra Hitlers front til olje­ feltene han måtte sikre, kunne han ikke regne med å være i stand til å gi dem direkte beskyttelse. Dette tilskyndet ham til å overveie en offensiv av­ ledning på den polske fronten - en tanke som snart vokste seg større og

HITLER VENDER SEG MOT SOVJETUNIONEN

143

utviklet seg til en plan for en omfattende invasjon, for å forebygge denne spesielle risikoen ved å eliminere hele faremomentet. I midten av september begynte det å komme meldinger om at propagan­ daapparatet i Den røde armé hadde slått inn på en tyskfiendtlig linje. Årsa­ ken var at russerne hadde reagert med mistenksomhet på den første øknin­ gen av tyske styrker i øst, og at de ville forberede sine tropper mentalt på en eventuell tysk-russisk konflikt. Men Hitler oppfattet det som et utslag av deres offensive hensikter. Han begynte å tro at han ikke hadde råd til å vente - til han hadde fullført og konsolidert sin seier i vest - før han tok seg av Sovjetunionen. Hans frykt, ambisjoner og fordommer reagerte på hverandre og gav hans nye tankebaner økt drivkraft. I en slik sinnstilstand ble hans mistenksomhet lett vakt. Uforstående overfor britenes manglende evne til å erkjenne sin håpløse stilling, vendte han blikket mot øst for å finne forklaringen. Gang på gang i månedene som fulgte sa han til Jodl og andre at britene åpenbart håpet på en russisk intervensjon, ellers ville de forlengst ha gitt opp. Det måtte allerede eksistere en hemmelig avtale mellom Sovjet­ unionen og Storbritannia. Da Sir Stafford Cripps ble sendt til Moskva og hadde samtaler med Stalin, tolket Hitler det som et bevis for en slik sam­ mensvergelse. Tyskland måtte skynde seg med å slå til, ellers ville det bli kvalt. Hitler var ute av stand til å forstå at russerne fryktet hans aggresjon. Planen for en offensiv mot Sovjetunionen var allerede blitt skissert da general Paulus (som senere skulle bli berømt som sjef for den tyske arméen som ble avskåret av russerne ved Stalingrad) ble generalstabens nestkom­ manderende i begynnelsen av september. Han fikk instruks om å «studere mulighetene». De mål som ble fastsatt for operasjonen var - til å begynne med - å knuse de sovjetiske arméene i det vestlige Russland, og dernest å rykke så dypt inn i landet at risikoen for flyangrep mot Tyskland fra øst ble eliminert. Offensiven skulle føres frem til en linje mellom Arkangelsk og Volga. I begynnelsen av november var planen utarbeidet i detalj, og den ble der­ etter prøvekjørt i et par krigsspill. Hitler var nå blitt mindre bekymret for en russisk offensiv - men mer tilbøyelig til å ta offensiven mot Sovjet­ unionen. Utarbeidelse og vurdering av omfattende strategiske planer hadde alltid en berusende virkning på ham. Den skepsis hans generaler gav ut­ trykk for da han lot dem forstå hvilke planer han hadde, tjente bare til å befeste dem enda mer. Hadde han ikke bevist at han hadde rett i hver eneste sak der de hadde tvilt på hans evne til å lykkes ? Han måtte bevise at de tok feil enda en gang - ikke minst fordi de tross alt sitt øyentjeneri åpenbart ennå hadde mistillit til ham og betraktet ham som en amatør. Dessuten nærte både hans generaler og admiraler store betenkeligheter når det gjaldt en sjø­ båren invasjon i England - og han kunne jo ikke forholde seg passiv. Han hadde riktignok lagt planer om en operasjon gjennom Spania mot Gibraltar for å stenge Middelhavets vestlige utløp, men den operasjonen var altfor liten til å tilfredsstille hans gigantiske ambisjoner. En ny begivenhet i slutten av oktober fikk direkte innflytelse på Hitlers beslutning - og på lengre sikt en mye større innvirkning på utfallet av den.

144

KRIGEN SPRER SEG (1941)

Mussolini satte i gang sin invasjon i Hellas uten å spørre Hitler til rads. Hitler ble irritert over sin juniorpartners freidighet, som kom pa tverke for hans eget program, og han ble engstelig for at italienerne kunne etablere seg i en sfære som han hadde tiltenkt seg selv. Den siste risikoen forsvant riktignok i og med italienernes tilbakeslag, men Mussolinis uavhengige aksjon fikk Hitler til å påskynde sine egne trekk på Balkan. Han hadde fått en ny og god grunn til å utsette fullførelsen av programmet i vest, og ble dermed ytterligere stimulert til å konsentrere oppmerksomheten i østlig retning. Han måtte nå først og fremst vinne kappløpet med sine italienske forbundsfeller om kontrollen på Balkan; dernest måtte han ta Sovjetunionen, og så fikk Storbritannia komme til slutt. Ennå var ikke den endelige avgjø­ relsen tatt, men planen hadde i det minste tatt form i der Fiihrers tanker. Den 10. november kom Molotov til Berlin for å drøfte en lang rekke spørsmål, deriblant det tyske forslaget om at Sovjetunionen skulle slutte seg til aksemaktene. Etter drøftelsene ble det utsendt et felleskommuniké hvor det het: «Meningsutvekslingen fant sted i en atmosfære av gjensidig tillit, og førte til gjensidig forståelse om alle viktige spørsmål som berører Tysk­ land og Sovjetunionen.» Også privat var de tyske deltagerne ganske godt tilfreds med resultatene, som den 16. november ble oppsummert slik:

Foreløbig vil det ikke bli noen fast traktat. Sovjetunionen later til å være villig til å slutte seg til Tremaktspakten etter at en rekke ytterligere spørsmål er blitt klarlagt. . . Molotov er gjort kjent med Tysklands planlagte aksjon på Balkan til støtte for Italia, og har ingen innvendinger. Han foreslår at det skapes for­ hold som er gunstige for sovjetisk innflytelse i Bulgaria, tilsvarende den tyske innflytelse i Romania, men tyskerne går ikke inn på dette forslaget. Tyskland uttrykker imidlertid at det ikke er interessert i Tyrkias herredømme over Dardanellene, og at det har sympati for russernes ønske om å oppnå baser der ...

Men den «gjensidige tillit» manglet totalt, og dette diplomatiske klisjéuttrykket har aldri hatt en hulere klang. Den 12. november hadde Hitlers krigsdirektiv nr. 18 erklært: Det er satt i gang politiske drøftelser i den hensikt å klargjøre Sovjetunionens holdning i øyeblikket. Uansett hvilke resultater disse drøftelser gir, skal alle forberedende tiltak i øst, som allerede er beordret muntlig, fortsette. Mens diplomatene snakket sammen, fortsatte tyskernes militære planlegning. Hitler var ikke så tilfreds med resultatet av de diplomatiske drøftelsene som enkelte andre; han betraktet Molotovs «ytterligere spørsmål» om tremakts­ pakten som rene påskudd, og nærte et stadig sterkere ønske om å ta offen­ siven. Raeder, som snakket med ham den 14., bemerket at «der Fiihrer er fremdeles tilbøyelig til å sette i gang konflikten med Sovjetunionen». Etter at Molotov hadde reist hjem, innkalte Hitler en rekke av sine nærmeste medarbeidere og gjorde det klart for dem at han aktet å invadere Sovjet­ unionen. De forsøkte å snakke ham fra det, men til ingen nytte. Da de på­ pekte at dette betydde krig på to fronter - en situasjon som hadde vist seg å bli katastrofal for Tyskland i den første verdenskrig - avfeide Hitler dem

HITLER VENDER SEG MOT SOVJETUNIONEN

145

med at det var umulig å stole på at Sovjetunionen ville forholde seg passiv til Storbritannias motstand var brutt. For å knekke Storbritannia var det nødvendig å styrke marinen og flyvåpenet, noe som igjen innebar en svek­ kelse av hæren - og en slik svekkelse kunne Tyskland ikke ta risikoen på så lenge Sovjetunionen utgjorde en levende trusel. Situasjonen var blitt end­ ret på grunn av «Sovjetunionens upålitelighet, som er åpenbar i landene på Balkan». Derfor måtte «Operasjon Sjøløve» utsettes. Den 5. desember mottok Hitler en rapport fra Halder om planen for østoffensiven, og den 18. utstedte han «Direktiv nr. 21 - Sak Barbarossa». Det begynte med følgende erklæring: «Tysklands væpnede styrker må være beredt til å knuse Sovjetunionen i et hurtig felttog før krigen mot England kan bringes til avslutning.» For dette formål vil arméen måtte bruke alle tilgjengelige avdelinger, med det forbehold at de okkuperte land vil måtte sikres mot overraskende angrep. Konsentrasjonen av marinens hovedinnsats forblir utvetydig mot England! I påkommende tilfelle vil jeg beordre konsentrasjon av troppene for aksjon mot Sovjetunionen åtte uker før operasjonenes planlagte begynnelse. Forberedel­ ser som krever lengre tid skal - om de ikke allerede er blitt gjort - begynne øyeblikkelig, og skal være fullført innen 15. mai 1941. (Dette ble ansett som det tidligst mulige tidspunkt for gunstige værforhold.) Stor varsomhet må vises slik at hensikten om å angripe ikke blir åpenbart. Storparten av den sovjetiske armé i Vest-Russland skal ødelegges gjennom dris­ tige angrep ved å drive inn fire dype kiler med stridsvogner, og det må for­ hindres at fiendens kampklare tropper trekker seg tilbake inn på Sovjetunionens vidstrakte områder.

Det het videre at dersom disse resultatene ikke var nok til å lamme Sov­ jetunionen, kunne landets siste industriområde i Ural elimineres av Luft­ waffe. Sovjet-marinen ville bli lammet så snart dens baser i Baltikum var satt ut av spillet. Romania ville hjelpe til med å engasjere de russiske styr­ kene i syd og med støttetjeneste i de bakre linjer. I november hadde Hitler forhørt seg hos landets nye diktator, general Antonescu, om rumensk del­ tagelse i et angrep på Sovjetunionen. Uttrykket «i påkommende tilfelle» virker unektelig nokså vagt, men det kan neppe være tvil om at Hitler på dette tidspunkt hadde tatt sin beslut­ ning. Forklaringen ligger kanskje i en annen setning i direktivet: «Alle ordrer som skal utstedes av de øverstkommanderende i samsvar med denne instruks, skal formuleres på en slik måte at de kan oppfattes som sikrings­ tiltak dersom Sovjetunionen skulle endre sin nåværende holdning overfor oss.» Planen skulle kamufleres bak et utspekulert narreprogram, og på dette området falt det helt naturlig for Hitler å ta ledelsen. Dessuten var det ikke bare fienden han måtte narre, men også sine egne. Så mange av dem han luftet planen for var engstelige for risikoen ved en invasjon i Sovjetunionen - særlig fordi den betydde krig på to fronter at han fant det klokt å late som om det ikke var tatt noen endelig beslutning. Dette ville gi dem tid til å akklimatisere seg til den nye vindretningen, og 10 - Den annen verdenskrig

146

KRIGEN SPRER SEG (1941)

Hitler ville få tid til å fremskaffe vektigere beviser for russernes fiendtlige hensikter. Særlig Hitlers generaler var så betenkt at han ble engstelig for hvilke konsekvenser deres skepsis kunne få. Riktignok kunne han forlange lydighet av dem i samsvar med den eden de hadde avlagt til ham, men det alene var ikke nok til å skape den besluttsomhet hos dem som var en helt nødvendig forutsetning for seier. Fordi Hitler måtte bruke dem som sine redskaper, var han nødt til å overbevise dem. Den 10. januar ble det undertegnet en ny tysk-sovjetisk traktat som rom­ met resultatene av forhandlingene med Molotov i november om grensespørs­ mål og økonomiske saker. Dermed ble overflaten preparert så den virket enda glattere. Men Hitlers private meninger kom til syne i hans uttalelse om at Stalin var en «iskald utpresser». Samtidig kom det foruroligende meldinger fra Romania og Bulgaria om sovjetisk aktivitet der. Den 19. fikk Hitler besøk av Mussolini, og under dette møtet snakket han om sine problemer med Sovjetunionen. Han røbet ikke sine angrepsplaner, men nevnte karakteristisk nok at han hadde mottatt en skarp protest fra russerne mot konsentrasjonen av tyske tropper i Romania. En av Hitlers ut­ talelser til Mussolini kaster klart lys over hans tankegang: «Tidligere ville ikke Sovjetunionen ha vært noen som helst fare for oss, for den kan ikke true oss det minste; men nå i luftmaktens tidsalder kan de rumenske olje­ feltene forvandles til rykende ruiner ved luftangrep fra Sovjetunionen og Middelhavet, og aksens liv er avhengig av disse oljefeltene.» Dette var også Hitlers argument til sine egne generaler, som mente at risikoen for en mulig russisk invasjon kunne møtes forsvarlig ved å øke styrkene innenfor Tysk­ lands egne grenser istedenfor å sette i gang en offensiv mot Sovjetunionen. Den 3. februar godkjente Hitler den endelige tekst til «Barbarossa»-planen, etter et møte med sine militære ledere i Berchtesgaden hvor planen ble gjennomgått punkt for punkt. Keitel anslo fiendens styrker i Vest-Russland til omkring 100 infanteridivisjoner, femogtyve kavaleridivisjoner og meka­ niserte styrker tilsvarende tredve divisjoner. Dette var ikke så langt fra sann­ heten, for da invasjonen begynte hadde russerne i vest 88 infanteridivisjoner, syv kavaleridivisjoner og fireogfemti stridsvogn- og motoriserte divisjoner. Keitel bemerket deretter at tyskernes styrke ikke ville bli fullt så stor, men «langt overlegen i kvalitet». Invasjonsarméenes faktiske styrke var 116 in­ fanteridivisjoner (derav fjorten motoriserte), én kavaleridivisjon og nitten panserdivisjoner - foruten ni forsyningslinje-divisjoner. Oppregningen av styrkeforholdet tok ikke sikte på å dempe generalenes bekymringer, for den viste klart at de gav seg i kast med en storoffensiv uten å ha noen tallmessig overmakt, og med utpreget ugunstige odds i det avgjørende element panserstyrkene. Det var åpenbart at planleggerne satset stort på kvalitativ overlegenhet. Keitel fortsatte: «Russernes operative hensikter er ukjente. Det er ingen store styrker ved grensen. Enhver retrett kan bare bli av lite omfang, etter­ som de baltiske statene og Ukraina er livsviktige for russerne av forsyningsmessige årsaker.» Dette virket rimelig nok dengang, men viste seg å være en altfor optimistisk antagelse.

DE TYSKE ARMÉGRUPPENE I ØST1 Diagram over endringer i betegnelser og sjefer juni 1941 - mai 1945 Nord 1941 Juni

von Leeb

Des. 1942 Jan.

Sentrum

Syd

von Bock

von Rundstedt

von Kluge

von Reichenau

von Bock

von Kuchler

L

B

List

von Weichs

Juli

Hitler

Sept. Nov.

Don (fra 11. armé)

von Kleist

von Manstein 1943 Feb.

°PP løst

Okt. 1944 Jan.

Mars

Busch

Model

Nord-Ukraina

Lindemann

Juni Juli

S; rd

Model

Friessner Schorner

Friessner Reinhardt J

Sept.

X

Wohler Rendulic Kkurland

lord

V istula (ny) S SUMATRA\h». /^-"borneo

Kuala LumpuC» (.

------------ \-----------V»1 n gapore------------

_ t

NED E^RlTA N DS K OS TI ND

Batavh

JAVA

DET

INDISKE

HAV

Stillehavet 8. desember 1941 |g||| Japansk-okkupert område des. 1941

Dar

X Altu%

Dutch Harbor , .■■■■'- V'

.Kiska

Amtsjitka

A'eU

» e*

f: ■O -Q8* 81

HOKKA1DO

■si

HONSHU

g'

/Tokyo iPAN KU

Si Kure- M,dway

Bonin-øyene 'Iwo Jima

Oahu

Pearl Harbor * -Wake(US)

Hawaii-øyene

Marianene

H

TinianzSaipan *Guam

A

(US)

V

Hawaii

Eniwetok

Kwajalein

Truk

Marshall øyene

•Majuro

Palmyra

k a r o I i n e n e

Makin

Tarawa'-'

INEA

Christmas-øya

_______________________________________ Gilbert-øyene

X

Nauru‘ Apa^

.

Rabauf^

i \

Salomon-øyene

Ellice-øvene

Port“ Moresby

Z. * GuadalcanaP»

/

ula81

'*.•>

Korallhavet

, Santa Cruzs øyene

Malden Phoenix-øyene Victoria _ , , Tokelau-øyene

Samoa-øyene .

Ny * Hebridene \ Fiji-øyene

ownsville*k^ I ^QUEENSLAND

Ny Caledonia

Rockhampton

• Cook-øyene

; Vennskapsøyene

• . ' •

(Fr.) •^Brisbane

Mercators projeksjon

194

KRIGEN SPRER SEG (1941)

rinebasen på Hawaii. Angrepet kom før krigserklæringen, og fulgte dermed mønsteret for angrepet mot Port Arthur i 1904 — japanernes åpningsslag i krigen mot Russland. Frem til begynnelsen av 1941 hadde japanernes plan i tilfelle av krig mot De forente stater tatt sikte på å bruke marinens hovedstyrker i det sydlige Stillehav, kombinert med et direkte angrep mot Filippinene, til å avskjære en amerikansk unnsetningsaksjon over havet til garnisonen der. Det var dette trekket amerikanerne ventet at japanerne ville foreta, og antagelsen var blitt styrket av japanernes nylige okkupasjon av Indokina. Men i mellomtiden hadde admiral Yamamoto klekket ut en ny plan — om et angrep på Pearl Harbor. Angrepsstyrken gjorde en lang omvei rundt Kurilene og nærmet seg Hawaii nordfrå uten å bli oppdaget, og søndag mor­ gen før soloppgang ble angrepet satt i gang med 360 fly fra en posisjon nes­ ten 500 km fra Pearl Harbor. Fire av de åtte amerikanske slagskipene ble senket og de andre sterkt skadet. På litt over en time hadde japanerne vun­ net kontroll over Stillehavet. Med dette slaget var veien ryddet for en uforstyrret sjøbåren invasjon i de amerikanske, britiske og nederlandske territoriene i Stillehavsområdet. Mens den japanske angrepsstyrken hadde nærmet seg Hawaii, hadde andre marinefartøyer eskortert konvoyer av troppetransportskip inn i den sydvest­ lige del av Stillehavet. Nesten samtidig med angrepet på Pearl Harbor be­ gynte landgangen både på Malaya-halvøya og Filippinene. Målet for den førstnevnte landgangen var britenes store marinebase i Singapore. Men det ble ikke gjort noe forsøk på å angripe den fra sjøsiden - Singapores forsvar var nemlig lagt opp hovedsakelig med tanke på et slikt angrep. Samtidig som en mindre landgang ble foretatt ved Kota Bharu på nordøstkysten av Malaya, for å erobre flyplassene og avlede britenes opp­ merksomhet, ble hovedstyrken satt i land på det smale eidet av halvøya nær grensen mot Thailand, omkring 800 km nord for Singapore. Fra disse lan­ dingsplassene øverst i nordøst strømmet de japanske styrkene nedover langs zw/kysten av Malaya og utflankerte i tur og orden forsvarslinjene der de britiske styrkene forsøkte å stanse dem. Japanerne trakk fordel ikke bare av sitt uventede valg av en så vanskelig rute, men også av de mange muligheter for uventet infiltrasjon som den tette vegetasjonen ofte bød på. Etter seks ukers nesten uopphørlig retrett ble de britiske styrkene i slutten av januar tvunget til å trekke seg tilbake fra fastlandet til øya Singapore. Natten mellom 8. og 9. februar satte japanerne i gang sitt angrep over det halvannen kilometer brede sundet, kom seg i land på en rekke steder og begynte ny infiltrasjon langs en bred front. Den 15. februar måtte forsvarerne strekke våpen, og med dem var nøkkelen til det sydvestlige Stillehav gått tapt. Allerede 8. desember hadde japanerne åpnet en mindre, separat opera­ sjon mot den britiske kronkolonien Hongkong, og 1. juledag kapitulerte ko­ lonien og dens garnison. På Luzon, den største øya i Filippinene, var de første landsettingene nord for hovedstaden Manila raskt blitt etterfulgt av en landgang bak hoved-

OPPFLAMMING I DET FJERNE ØSTEN

195

staden. Dette skapte en flersidig trusel mot de amerikanske forsvarsstyrkene, som før utgangen av desember oppgav storparten av øya og trakk seg tilbake til den lille Bataan-halvøya vest for Manila. Der var forsvarssituasjonen langt gunstigere, ettersom amerikanerne bare var åpne for frontalan­ grep på en meget smal sektor, og de klarte å holde ut helt til april før de ble overmannet. Lenge før den tid, også før Singapores fall, hadde japanernes erobringsbølge rullet over Malaya-arkipelet. Den 11. januar gikk japanske styrker i land på Borneo og Celebes, og større styrker fulgte den 24. Fem uker senere, den 1. mars, åpnet japanerne et angrep på Java, hjertet i Nederlandsk Ostindia, etter at øya var blitt isolert gjennom flankerende bevegelser. Knapt en uke senere hadde hele Java falt i hendene på dem som en moden frukt. Men den tilsynelatende overhengende truselen mot Australia utviklet seg ikke videre. Japanerne konsentrerte nå sine anstrengelser i motsatt retning - vestover - med sikte på å erobre Burma. Den direkte fremrykningen på bred front fra Thailand mot Rangoon var et indirekte fremstøt mot japaner­ nes hovedmål på det asiatiske fastland: å lamme Kinas motstandsevne. Ran­ goon var nemlig importhavnen for britiske og amerikanske forsyninger som ble sendt til Kina langs Burmaveien. Samtidig var denne offensiven et utspekulert trekk for å fullføre erobrin­ gen av den vestlige innfallsporten til Stillehavet og opprette en barriere over de hovedrutene som eventuelt kunne bli brukt ved en senere angloame­ rikansk motoffensiv. Den 8. mars falt Rangoon, og to måneder senere var Burma rensket for britiske tropper, som måtte trekke seg tilbake over fjellene til India. Japanerne hadde dermed sikret seg en dekningsposisjon som var så na­ turlig sterk at ethvert forsøk på gjenerobring ville være sterkt hemmet og nødvendigvis måtte ta lang tid. Det gikk også lang tid før de allierte bygde opp styrker som var store nok til å forsøke en gjenerobring av de områder japanerne hadde tatt - og de begynte i den østlige enden. Her hadde de fordelen av at Australia var in­ takt, og hadde dermed en omfangsrik base nær kjeden av japanske utposter. Japan var det eneste land utenfor Europa og Nord-Amerika som hadde nådd et avansert industrielt nivå - takket være en rask moderniseringspro­ sess som hadde begynt under keiser Meijii i 1868. Likevel var det japanske samfunnet innerst inne «feudalt», et samfunn der krigeren ble forherliget - ikke fabrikkeieren eller forretningsmannen. Keiseren var guddommelig og den herskende klasse allmektig. De militæres innflytelse var enorm. De var glødende patriotisk innstilt og nærte ofte et bittert fremmedhat, og deres store håp var å kunne gi Japan en herskerstilling i hele Øst-Asia. Særlig var det Kina de ville beherske. Fra 1930-årene hadde de, ved hjelp av trusler og politiske mord, praktisk talt fått bukten og begge endene i landets politikk. Japans innstilling til politiske og strategiske problemer var sterkt preget av at landet aldri hadde lidd nederlag siden moderniseringsprosessen begynte. Folkets tillit til Japans uovervinnelighet ble enorm etter krigen mot Russ-

196

KRIGEN SPRER SEG (1941)

land i 1904-5, da landets styrker både til sjøs og til lands hadde demonstrert sin overlegenhet - og vist at europeernes herrevelde over verdens øvrige folk kunne brytes. I august 1914 hadde Japan, som Storbritannias allierte siden 1902, tatt Tsingtao og Shantung, de tyske konsesjonene i Kina, og likeså Marshalløyene, Marianene og Karolinene, som alle var tyske kolonier. Erobringene ble bekreftet i Versailles-traktaten etter den første verdenskrig - og Japan ble dermed den dominerende makt på vestsiden av Stillehavet. Men det ja­ panske folk var ikke tilfreds med disse vinningene; de satt igjen med en følelse av at Japan var en av de «eiendomsløse» nasjoner i likhet med Ita­ lia. Etter hvert kom de dermed til å føle et fellesskap med Italia og Tysk­ land. Denne frustrasjonsfølelsen utviklet seg trolig av Japans mislykkede for­ søk på å kontrollere Kina i 1915, da dets «21 krav» måtte trekkes tilbake etter amerikanske protester. Karakteristisk nok hadde Kina vært hovedmålet for den japanske armé fra den japansk-kinesiske krig i 1895 og fremover. Selv om den keiserlige forsvarspolitikk ved slutten av den første verdens­ krig utpekte De forente stater som den primære potensielle fiende, i sam­ svar med marinens syn, var arméen alltid mer bekymret for russerne, hvis store landevinninger i Det fjerne Østen ble betraktet som en langt farligere trusel mot Japans kontinentale planer. Så kom en serie ydmykelser for Japan i årene 1921-24. Først avslo britene høflig å fornye alliansen med Japan. Dette bruddet ble til en viss grad frem­ kalt av forskjellige tegn på japanernes ekspansjonistiske planer i Stilleha­ vet, men den definitive beslutning ble tatt under sterkt press fra De forente stater. Japanerne oppfattet den som en fornærmelse og som et vidnesbyrd om at de hvite folk samlet seg mot dem. Deres indignasjon ble ytterligere økt av en serie amerikanske restriksjoner på innvandringen fra Japan - re­ striksjoner som i 1924 kulminerte med et lovvedtak som helt utelukket asia­ ter som immigranter. Dette dobbelte «tap av ansikt» skapte dyp bitterhet. I mellomtiden hadde britene kunngjort planer om bygging av en marine­ base for Det fjerne Østen i Singapore, stor nok til en slagflåte. Hensikten var åpenbart å legge bånd på Japan, og japanerne oppfattet det som en utfordring. Alt dette ble til skade for de japanske politikerne, som ble sterkt kriti­ sert fordi de hadde akseptert en basis på 3-5-5 i forhold til de amerikanske og britiske slagflåtene; dette var blitt avtalefestet i Washington-traktaten av 1921 om begrensning av de tre landenes maritime styrke i området. Andre klagemål var at de hadde gått med på å tilbakeføre Shantung-provinsen til Kina, og at de senere hadde undertegnet nimakts-traktaten av 1922 som ga­ ranterte Kinas integritet. Faktisk - og ironisk nok - bidrog Washington-traktaten til å fremme Japans senere ekspansjonistiske trekk ved at den svekket de to andre lan­ denes motforholdsregler mot japanerne i Stillehavet. De prosjekterte ame­ rikanske og britiske marinebasene der ble enten forsinket eller for dårlig be­ festet. Japanerne selv fant det lettere å omgå spesifikasjonene av bestyk-

OPPFLAMMING I DET FJERNE ØSTEN

197

ning og tonnasje i de tretten år som gikk før de åpent nektet å vedkjenne seg traktaten. Japans mer liberale politiske ledere tapte også terreng som følge av den internasjonale økonomiske krisen som utviklet seg i 1929. Krisen rammet Japan særlig hardt og gav støtet til en voksende misnøye i folket som mili­ taristene utnyttet til å fremme sine argumenter om at ekspansjon var den ene­ ste mulige løsning på landets økonomiske problemer. I september 1931 gav «Mukden-episoden» de lokale japanske armélederne et beleilig påskudd og anledning til å rykke inn i Mandsjuria, som ble omgjort til en japansk marionettstat under navnet Mandsjukuo. De ja­ panske troppene som bevoktet Syd-Mandsjuria-banen i samsvar med traktatrettigheter, angrep og avvæpnet de kinesiske garnisonene i Mukden og na­ bobyene under påskudd av at de handlet i selvforsvar mot en angrepstrusel. Sakens kjensgjerninger var uklare, og ble med hensikt tåkelagt, og i løpet av noen måneder invaderte japanerne hele Mandsjuria. Selv om okku­ pasjonen ikke ble anerkjent av Folkeforbundet eller De forente stater, førte protestene og den omfattende kritikken til at japanerne i 1933 gikk ut av Folkeforbundet. Tre år senere sluttet de seg til det nazistiske Tyskland og det fascistiske Italia i Antikomintern-pakten. I juli 1937 førte et påstått sammenstøt på Marco Polo-broen - atter en meget suspekt «episode» - til at den japanske Kwantung-arméen rykket inn i selve Nord-Kina. Invasjonen fortsatte og ble utvidet i de to følgende år, men japanerne kjørte seg stadig mer fast i kampen mot de kinesiske nasjonaliststyrkene under Chiang Kai-sjek, og sommeren 1937 led de et til­ bakeslag da de angrep Shanghai. Dette viste seg imidlertid å bli til deres for­ del i det lange løp, fordi det ansporet dem til å korrigere taktiske feilgrep og tendenser til overmodighet som hadde sin rot i den russisk-japanske krig. Men først fikk japanerne enda en lærepenge, og det var sovjetarméen som gav dem den da det kom til kamp om de omstridte grensetraktene i VestMandsjuria. I Nomonhan-regionen ble en japansk styrke på omkring 15 000 mann omringet, og over 11 000 av dem gikk tapt, da russerne i august 1939 kjørte frem fem mekaniserte brigader og tre infanteridivisjoner.1 I samme måned førte den uventede meldingen om den tysk-sovjetiske pakten til en bølge av avsky i Japan, og en ny moderat regjering kom til makten. Men denne reaksjon varte bare til Hitler erobret Vest-Europa i 1940, og i juli kom en aksevennlig regjering under fyrst Konoye til makten ved armeens hjelp. Den japanske ekspansjonen i Kina ble påskyndet, og i september undertegnet Japan «tremakts-pakten» med Tyskland og Italia en pakt som forpliktet alle tre land til å gå til krig mot ethvert nytt land som sluttet seg til de allierte, og som i første rekke var rettet mot en interven­ sjon fra Amerika. I april 1941 forsikret japanerne seg ytterligere ved å inngå en nøytralitetsavtale med Sovjetunionen. Dermed kunne Japan frigjøre en del av sine styr­ ker for ekspansjonistiske operasjoner i sydlig retning - skjønt den inngrod1 Nærmere omtalt i Harrison E. Salisbury: Krig mellom Sovjet og Kina? (Cappelen 1970.)

198

KRIGEN SPRER SEG (1941)

de mistenksomheten mot Sovjetunionen og dens planer førte til at bare elle­ ve divisjoner ble frigjort for slike operasjoner, mens tretten ble holdt i Mand­ sjuria og toogtyve i Kina. Den 24. juli overtok japanerne Fransk Indokina, med Vichy-regjeringens motstrebende samtykke. To dager senere «frøs» president Roosevelt alle ja­ panske aktiva, en aksjon som raskt ble fulgt av den britiske og den neder­ landske regjering. Dermed stanset handelen med Japan, og spesielt olje­ eksporten dit. Japan måtte dekke 88 prosent av sitt fredsforbruk av olje ved import. Da embargoen trådte i kraft, hadde landet beholdninger som dekket tre års freds­ forbruk eller halvannet års forbruk under full krig. En undersøkelse som det japanske krigsdepartement hadde foretatt, viste dessuten at beholdningene ville ta slutt før de tre år var gått som ble regnet som nødvendige for å fullføre krigen i Kina. En seier der ville altså være desto mer betydnings­ full. Den eneste tilgjengelige tilførselskilde var oljefeltene i Nederlandsk Ostindia, og selv om det ble ansett som sannsynlig at nederlenderne ville ødelegge anleggene før de kunne erobres, regnet man med at de kunne repa­ reres og tas i bruk før lagrene i Japan var blitt altfor uttappet. Olje fra Java og Sumatra ville redde situasjonen og gjøre det mulig å fullføre erob­ ringen av Kina. Erobring av denne regionen i Sydøst-Asia, innbefattet Malaya, ville dess­ uten gi japanerne kontroll over fire femtedeler av verdens gummiproduksjon og to tredjedeler av dens tinnproduksjon. Det ville ikke bare være en meget verdifull gevinst for Japan; det ville også ramme dets motstandere hardere enn tapet av oljen. Dette var de hovedfaktorer Japans ledere måtte overveie da de ble stilt overfor handelsembargoen. Medmindre Amerika kunne overtales til å heve den, hadde de valget mellom å oppgi sine ambisjoner - og i så fall høyst sannsynlig risikere at arméen overtok makten ved et kupp - eller å ta oljen og slåss mot de hvite maktene. Det var et hardt alternativ. Hvis de fort­ satte felttoget i Kina, men trakk seg ut av Indokina og stanset ekspansjonen sydover, var det mulig at embargoen ville bli lempet. Men da ville Japan selv bli svakere - og mindre skikket til å motstå nye krav fra De forente stater. En naturlig nøling overfor et valg som innebar alt eller ingenting, kan forklare hvorfor japanerne var så sene med å slå til og utsatte avgjørelsen i fire måneder. Dessuten hadde de militære lederne et naturlig ønske om å få god tid til å fullføre forberedelsene, og endelig diskuterte de lenge hvil­ ken strategi som skulle følges. En fraksjon var optimistisk nok til å tro og hevde - at Amerika ville forholde seg passiv hvis Japan nøyde seg med å okkupere britiske og nederlandske territorier. Den 6. august anmodet Japan inntrengende De forente stater om å opp­ heve embargoen. I samme måned kom den amerikanske beslutningen om å holde hele øygruppen Filippinene i tilfelle av krig, og den japanske anmod­ ningen om at strømmen av forsterkninger dit måtte bli stanset. Amerikaner­ nes svar på dette var en bestemt advarsel til Japan mot ytterligere aggresjon.

199

OPPFLAMMING I DET FJERNE ØSTEN

Etter ytterligere to måneders intern argumentasjon ble fyrst Konoyes re­ gjering skiftet ut med en regjering under general Hideki Tojo - en be­ givenhet som sannsynligvis var avgjørende. Likevel fortsatte diskusjonen, og beslutningen om å gå til krig ble ikke tatt før den 25. november. En av de faktorer som fremkalte den, var en rapport som viste at olebeholdningene hadde skrumpet inn med femogtyve prosent mellom april og septem­ ber. Men likevel fikk øverstkommanderende for den japanske kombinerte flå­ testyrke, admiral Yamamoto, samme dag ordre om at angrepet på Pearl Har­ bor skulle kanselleres dersom de fortsatte forhandlingene i Washington mot formodning skulle gi positivt resultat. De stridende parters sjøstridskrefter i Stillehavet i desember 1941 frem­ går av denne tabellen:1 Slagskip

Storbritannia USA

Nederland Frie franske Allierte total Japan

Hwar7

2

— Tunge Lette kryssere kryssere

\

1

9 — —

___ A-

—

— —

11 10

3 10

14 18

X

Jagere

Ubåter

7 11

13 80

—

56

3 1 22 18

7 —

13 —

100

69 63

113

Det viktigste poeng man bør merke seg er at mens de to partene var noen­ lunde jevnbyrdige på de fleste områder, var Japan langt bedre stilt enn de allierte når det gjaldt hangarskip - det avgjørende våpen. Dessuten for­ teller en slik tabell ingenting om det kvalitetsmessige styrkeforholdet mel­ lom partene. Den japanske styrken var kompakt og veltrenet, særlig i nattoperasjoner; den var ikke hemmet av kommandomessige eller språklige van­ skeligheter slik som de allierte. Det var en havstrekning på 10 000 km mel­ lom de alliertes to hovedbaser, Pearl Harbor og Singapore. Materielt var den japanske marine mye bedre. De hadde mange nyere fartøyer, og storparten av deres fartøyer var bedre bestykket og raskere enn de alliertes. Av slagskipene var det bare H.M.S. Prince of Wales som i så måte kunne måle seg med de japanske. Av arméstyrkene brukte japanerne bare elleve divisjoner - av ialt enogfemti - til sine operasjoner i det sydvestlige Stillehav. Det var mindre enn en kvart million kamptropper, og medregnet administrative tropper kom det samlede tall antagelig opp i ca. 400 000. For de alliertes vedkommende er tallene mer usikre. Da japanerne bestemte seg til å angripe, regnet de med at britene hadde 11 000 mann i Hongkong, 88 000 i Malaya og 35 000 i Burma - tilsammen 134 000, at amerikanerne hadde 31 000 mann på Fi1 Tallene er hentet fra Roskill: The War at Sea, bind 1.

200

KRIGEN SPRER SEG (1941)

lippinene, pluss omkring 110 000 filippinske tropper, og at nederlenderne hadde 25 000 regulære tropper og en milits på 40 000 mann. Ved første blikk kunne det fortone seg som et dumdristig vågespill å sette i gang en vidtrekkende offensiv med så små odds. I virkeligheten var det et velberegnet vågespill, fordi herredømmet på havet og i luften ville gi japanerne en lokal tallmessig overlegenhet de forskjellige steder - et overtak som ville bli ytterligere økt gjennom deres erfaring og bedre trening - særlig i landgangsoperasjoner, jungelkrig og nattangrep. Av flystyrker brukte japanerne bare omkring 700 av sine ialt 1 500 førstelinjes arméfly, men de ble supplert med 480 marinefly fra 11. luftflåte som var basert på Formosa, pluss de 360 som ble brukt til angrepet på Pearl Harbor. Mot disse mektige japanske flystyrkene stod amerikanernes 307 opera­ tive fly på Filippinene, deriblant femogtredve langdistansebombere av ty­ pen B 17, men forøvrig av dårligere kvalitet, videre 158 britiske førstelinje-fly i Malaya, de fleste av foreldede typer, og nederlendernes 144 fly i deres territorier. I Burma hadde britene dengang bare syvogtredve jager­ fly. Japanernes kvantitative overlegenhet ble mangedoblet gjennom en over­ legen kvalitet - det gjaldt særlig deres Zerojagere. I et slikt havområde med en vrimmel av øyer og sund fikk japanerne og­ så stor nytte av den teknikk de hadde utviklet i amfibiekrig. Deres eneste alvorlige svakhet var at de hadde en forholdsvis liten handelsflåte - på litt over 6 millioner tonn - men dette ble ikke noe avgjørende handicap før på et senere stadium av krigen. I det store og hele gikk japanerne inn i krigen med en betydelig over­ makt, særlig kvalitativt. I åpningsstadiet var den eneste alvorlige fare for dem at amerikanernes Stillehavs-flåte kunne intervenere - men den faren avverget de ved å angripe Pearl Harbor. Etterretning er ytterligere en faktor, som man sjelden tar tilstrekkelig hen­ syn til ved vurdering av styrkebalansen. Stort sett var japanerne meget dyk­ tige på dette området, takket være en lang og omhyggelig studie av om­ rådene på forhånd. Men de allierte hadde en uhyre stor fordel i og med at amerikanerne sommeren 1940 hadde brutt japanernes diplomatiske kode (en prestasjon som skyldtes oberst William F. Friedman). Fra da av kunne den japanske utenrikstjenestens og overkommandoens hemmelige meldinger le­ ses av amerikanerne, og under forhandlingene i førkrigstiden kjente de inn­ holdet i de siste forslag fra Tokyo før de ble overrakt. Bare den nøyaktige dato og punktene for angrepet ble ikke meddelt den japanske ambassadør. Selv om amerikanerne ble fullstendig overrumplet i Pearl Harbor var de­ res kjennskap til japanernes koder en stor grunnleggende fordel, som ble en­ da større da de lærte å utnytte det bedre. Japanernes strategi hadde et dobbelt mål; den var både defensiv og offen­ siv. Det gjaldt å sikre landet de nødvendige oljeforsyninger til å nedkjempe motstanden i Kina, som i den samme prosessen ville bli avskåret fra de for­ syninger det trengte for å holde motstanden ved like. Da de japanske le­ derne besluttet å ta den risiko som lå i å utfordre De forente stater - et land

OPPFLAMMING I DET FJERNE ØSTEN

201

hvis potensial var uendelig mye større enn deres egen - hentet de opp­ muntring fra begivenhetenes utvikling i Europa, der aksemaktene nå domi­ nerte nesten hele kontinentet. Dessuten var Sovjetunionen altfor hardt pres­ set av Hitlers angrep til å kunne intervenere i Det fjerne Østen. Dersom japanerne kunne virkeliggjøre sin drøm om å opprette en konsentrisk forsvarsring fra Aleutene i nord til Burma i syd, håpet de at De forente stater, etter forgjeves forsøk på å bryte ringen, til slutt ville akseptere Japans erob­ ringer og opprettelsen av den såkalte «Stor-øst-asiatiske samfremgangssfære». Planen hadde en grunnleggende likhet med Hitlers tanke om ved offen­ sive midler å opprette en forsvarsbarriere fra Arkangelsk til Astrakhan for å lukke Asia ute. Den japanske planen hadde opprinnelig gått ut på å erobre Filippinene og deretter avvente den amerikanske motaksjonen, som japanerne regnet med ville komme gjennom øyområdet som USA hadde mandat over, sam­ tidig som de konsentrerte sine styrker for å slå den tilbake. (Krigsplanen var delt i tre faser: japanerne regnet med å fullføre erobringen av Filippinene på femti dager, Malaysia på 100 dager og hele Nederlandsk Ostindia etter 150 dager.) Men i august 1939 ble admiral Yamamoto, som var en gløden­ de tilhenger av hangarskip, utnevnt til øverstkommanderende for den japan­ ske kombinerte flåte. Han var klok nok til å innse nødvendigheten av et plut­ selig og overrumplende slag for å lamme amerikanernes flåte i Stillehavet - som han kalte «en dolk som er rettet mot Japans strupe» - og forsinke dens mottiltak. Den japanske marinestaben stilte seg skeptisk til hans ar­ gumenter og aksepterte dem motstrebende. Problemene med åpningsangrepet ble komplisert av tidssoneforskjellen (søndag 7. desember i Hawaii var mandag 8. desember i Malaya). Men det ble bestemt at alle hovedoperasjoner skulle begynne mellom kl. 1715 og kl. 1900 Greenwich Mean Time, og at alle angrep skulle skje tidlig om mor­ genen lokal tid. På amerikansk hold hadde det lenge vært ansett som politisk uheldig å oppgi Filippinene. Men de militære hadde trukket det lengste strå med sine argumenter om at det var umulig å forsvare disse øyene, som lå 8 000 km fra Pearl Harbor, og planen tok følgelig bare sikte på å bevare et fotfeste - på den befestede Bataan-halvøya på Luzon, nær hovedstaden Manila. I august 1941 ble planen imidlertid forandret, og det ble besluttet å holde he­ le øygruppen. En av årsakene til denne planforandringen var presset fra general Douglas MacArthur, som hadde vært militær rådgiver for Filippinenes regjering siden 1935, og som i slutten av juli 1941 var blitt gjeninnkalt til aktiv tje­ neste i den amerikanske armé og utnevnt til kommanderende general i Det fjerne Østen. President Roosevelts store respekt for MacArthurs dømme­ kraft var tidligere blitt demonstrert da han i 1934 forlenget hans fire-års termin som stabssjef i arméen med ett år. En annen faktor var at president Roosevelt mente at siden Tyskland var blitt opptatt med å bekjempe Sov­ jetunionen, kunne han tillate seg å føre en hardere politikk overfor Japan -

202

KRIGEN SPRER SEG (1941)

slik han hadde gjort da han innførte oljeembargoen. En tredje faktor var den optimisme som ble skapt av de nye, langtrekkende B 17-bombeflyene — som amerikanerne regnet med å kunne bruke ikke bare mot Formosa, men også mot selve Japan. Men Japan slo til før noe stort antall B 17-fly rakk å forsere flystyrkene på Filippinene. Dessuten la amerikanernes militære ledelse ingen alvorlig vekt på truselen om et japansk angrep mot Pearl Harbor.

KAPITEL 17

Japans erobringsbølge

Admiral Yamamoto preget gjennomføringen av angrepsplanen mot Pearl Harbor i like stor grad som han hadde preget opplegget av den. Gjennom mange måneder kom det en strøm av opplysninger, særlig om amerikanske skipsbevegelser, fra de trenede etterretningsoffiserene fra marinen som var blitt postert i det japanske konsulat i Honolulu. I den japanske flåten gjen­ nomgikk mannskapene på skipene og flyene en intens trening for å kunne utføre operasjoner i all slags vær. Bombeflymannskapene foretok minst femti øvelsestokter. Noe som bidrog sterkt til et vellykket utfall av planen var at Zero-jagerflyene nylig hadde fått økt rekkevidde, noe som igjen betydde at hangar­ skipene ikke behøvde å støtte operasjdnene i den sydvestlige del av Stille­ havet. Dessuten gjorde japanerne seg nytte av erfaringene fra det britiske angrepet på Taranto i november 1940, der den britiske marines flyvåpen med bare enogtyve torpedobombefly hadde klart å senke tre italienske slagskip som lå i en sterkt befestet havn. Selv da hadde det ikke vært ansett som mu­ lig å slippe flytorpedoer i sjøen der hvor dybden var mindre enn 23 meter - hvilket var omtrent gjennomsnittsdybden i Taranto havn - og Pearl Har­ bor hadde følgelig vært betraktet som immun mot denslags angrep, etter­ som dybden der var mellom 9 og 14 meter. Men i 1941 hadde britene, på grunnlag av erfaringene fra Taranto, klart å slippe torpedoer på mindre enn 12 meters dybde med godt resultat. Dette oppnådde de ved å utstyre torpe­ doene med finner av tre som hindret dem i å «stupe» og ramme sjøbunnen. Etter å ha fått rede på disse detaljene fra sine ambassader i Roma og Lon­ don, ble japanerne stimulert til å forsøke lignende eksperimenter. For å gjøre det planlagte angrepet enda mer effektivt, ble deres høytgående bombefly utstyrt med 38 cm og 40,7 cm panserbrytende artillerigranater som var for­ synt med finner slik at de falt som bomber. De ble sluppet vertikalt, og det eksisterte ikke noe dekkpanser som kunne stå imot dem. Den amerikanske flåten kunne ha motvirket «Taranto»-risikoen med å ut­ styre sine større fartøyer med torpedonett - og denne muligheten bekymret japanerne - men Stillehavsflåtens sjef, admiral Husband E. Kimmel, hadde i likhet med marinedepartementet inntatt det standpunkt at de tungvinte torpedonettene som dengang fantes, var en altfor stor hindring for raske for-

------

Bata an - hah/ø ya

206

KRIGEN SPRER SEG (1941)

flytninger av skipene og for båttrafikken. Begivenhetene viste at denne be­ slutningen faktisk dømte flåten i Pearl Harbor til døden. v Det var en kombinasjon av flere faktorer som avgjorde angrepsdatoen. Japanerne visste at admiral Kimmel alltid bragte flåten tilbake til Pearl Har­ bor til helgen, og at skipene ikke var fullt bemannet da, noe som økte effek­ ten av et overrumplende angrep. Det var altså naturlig å velge en søndag. Etter midten av desember ville været være ugunstig for landgangsoperasjoner i Malaya og Filippinene, fordi monsunen da ville nå høydepunktet, og likeså for bunkring i sjøen av den styrken som skulle angripe Pearl Harbor. Den 8. desember (Tokyo-tid), dvs. søndag 7. desember Hawaii-tid, ville det ikke være måneskinn, og mørket ville gjøre det lettere for hangarskipstyrken å nærme seg Hawaii uten å bli oppdaget. Tidevannet der ville også være gunstig for landgangsoperasjoner - en idé som til å begynne med ble overveid, men som senere ble oppgitt både på grunn av mangel på troppetransportskip og fordi en slik invasjonsstyrke sannsynligvis ville bli opp­ daget. Tre alternative ruter for den maritime angrepsstyrken ble overveid. Den ene var en sydlig rute via Marshall-øyene, en annen var en sentral rute via Midway-øyene. Begge disse rutene var relativt korte, men de ble vraket til fordel for en mer nordlig rute via Kurilene. Den var lengre og innebar at skipene måtte bunkre i sjøen, men den gikk godt klar av de vanlige skipsledene og reduserte risikoen for at styrken kunne bli oppdaget av amerikanske rekognoseringsfly. Japanerne benyttet seg også av en metode som er blitt kalt «angrep i to ulike etapper». Hangarskipene nærmet seg Hawaii i mørke; flyene tok av så snart det lysnet av dag og fløy en kort etappe til målet, og deretter en lengre etappe til en helt ny posisjon dit hangarskipene i mellomtiden hadde for­ flyttet seg. Med andre ord: de japanske flyene kunne klare seg med én kort og én lang etappe, mens derimot de amerikanske flyene som gikk opp for å forfølge dem, ville være nødt til å fly to lange etapper - frem og tilbakg,. Dette var noe de amerikanske forsvarsplanleggerne overhodet ikke hadde tenkt på. ^Japanerne hadde prioritert sine mål i denne rekkefølgen: de amerikan­ ske hangarskipene (de håpet at seks av dem, eller i det minste tre, ville ligge i Pearl Harbor), slagskipene, oljetanker og andre anlegg i havnen, flyene på hovedbasene Wheeler, Hickam og Bellows. Japanernes angrepsstyrke be­ stod av seks hangarskip med ialt 423 fly, hvorav 360 ble brukt i angrepet -104 høytgående bombere, 135 stupbombere, førti torpedobombere og enogåtti jagerfly. Eskortestyrken bestod av to slagskip, tre kryssere, ni jagere, tre ubåter og åtte tankskip; den ble ledet av admiral Nagumo. Det var også planlagt et samtidig angrep med dvergubåter for å utnytte det ventede kaos. Den 19. november forlot ubåtgruppen marinebasen Kure i Japan med fem dvergubåter på slep. Hovedeskadren samlet seg den 22. i Tankan-bukten på Kurilene, og seilte den 26. Den 2. desember fikk den melding om at angrepsordren var bekreftet, og skipene ble mørklagt. Men selv nå var det stående ordre at angrepet skulle kanselleres dersom eskadren ble observert

JAPANS EROBRINGSBØLGE

207

av amerikanerne før den 6. desember — eller dersom det i siste øyeblikk ble oppnådd enighet i Washington. Den 4. skjedde den siste bunkringen, og farten ble økt fra 13 til 25 knop. Via Japan mottok eskadren løpende underretninger fra konsulatet i Honolulu. En skuffende melding innløp den 6. desember, umiddelbart før an­ grepet: det lå ingen amerikanske hangarskip i Pearl Harbor. (Et av dem be­ fant seg ved kysten av California, et annet var underveis til Midway med bom­ befly, et tredje hadde nettopp levert jagerfly til Wake, og tre befant seg i Atlanterhavet.) Derimot ble det rapportert at åtte slagskip lå i havnen, uten torpedonett, så admiral Nagumo bestemte seg til å fortsette. Flyene tok av mellom kl. 0600 og 0715 neste morgen (Hawaii-tid), fra en posisjon ca. 450 km rett nord for Pearl Harbor. I ellevte time fikk amerikanerne to advarsler som kunne ha påvirket ut­ fallet, men som ikke gjorde det. Den første var at den japanske ubåtgruppen ble observert flere ganger fra kl. 0355 utover natten. En av ubåtene ble senket kl. 0615 av amerikanske jagere og en annen kl. 0700 av marinefly. Deretter oppdaget den nordligste av de seks amerikanske radarstasjonene på øya en stor flystyrke - åpenbart mer enn hundre fly - som nærmet seg like etter kl. 0700. Men informasjonssenteret trodde det var en sveit B 17fly som var ventet fra California — til tross for at denne sveiten bare telte tolv maskiner som dessuten skulle komme østfra, ikke nordfrå! Angrepet begynte kl. 0755 og varte til kl. 0825; så kom en ny bølge av stupbombere og høytgående bombefly kl. 0840. Men det var torpedobomberne i den første bølgen som gjorde utslaget. Av de åtte amerikanske slagskipene ble fire senket (Arizona, Oklahoma, West Virginia og California), og de fire andre (Maryland, Nevada, Pennsylvania og Tennessee) ble sterkt skadet, selv om de ennå fløt. (Nevada ble satt på grunn, og California ble senere hevet). Tre jagere og fire mindre fartøyer ble også senket, mens tre lette kryssere og et moderskip for sjøfly ble sterkt skadet. Av amerikanernes fly ble 188 fullstendig ødelagt og treogseksti skadet. Japanerne mistet bare niogtyve fly, mens sytti ble skadet og dessuten gikk de fem dvergubåtene tapt i et angrep som var en total fiasko. Amerikanernes personelltap var 3 435 drepte og sårede. Det japanske tallet er mer usikkert, men de hadde i hvert fall ikke over 100 drepte. De returnerende japanske flyene landet på hangarskipene mellom kl. 1030 og 1330. Angrepseskadren vendte tilbake til Japan den 23. desember.V. Kuppet gav japanerne tre store fordeler. Den amerikanske Stillehavsflåte var satt fullstendig ut av spillet. Operasjonene i det sydvestlige Stillehav var dermed sikret mot maritim innblanding, og angrepsstyrken fra Pearl Har­ bor kunne brukes til å støtte disse operasjonene. Japanerne fikk nå mer tid på seg til å utvide og konsolidere sin forsvarsring. Den største ulempen var at angrepet ikke hadde rammet de amerikanske hangarskipene - det primære målet, og et nøkkelmål i fremtiden. Japanerne hadde heller ikke greid å ødelegge oljetankene og andre viktige anlegg; hadde de klart det, ville det ha tatt amerikanerne mye lengre tid til å komme til hektene igjen, fordi Pearl Harbor var den eneste fullt utbygde flåtebasen.

208

KRIGEN SPRER SEG (1941)

Fordi angrepet hadde kommet før det forelå noen krigserklæring, skapte det en enorm indignasjon i Amerika og samlet folkeopinionen bak president Roosevelt i et voldsomt raseri mot japanerne. Ironisk nok hadde japanerne tenkt å holde seg innenfor folkerettens gren­ ser, samtidig som de ville utnytte overraskelsesmomentet. De ville med andre ord gå så langt de kunne uten teknisk sett å bryte folkeretten. Deres svar på de amerikanske kravene av 26. november skulle oversendes den japanske ambassadør i Washington sent på kvelden lørdag den 6. desember, og skulle overleveres den amerikanske regjering kl. 1300 søndag, dvs. kl. 0730 om morgenen Hawaii-tid. Dermed ville De forente stater ikke ha noen særlig sjanse - bare en snau halvtimes frist - til å varsle sine militære ledere på Hawaii og andre steder om at krigen var brutt ut, samtidig som fremgangs­ måten kunne påstås å være legalt korrekt ifølge folkeretten. Men fordi den japanske noten var meget lang (5 000 ord), tok det lang tid å dechiffrere den i den japanske ambassade, og ambassadøren kunne ikke få overlevert den før kl. 1420 Washington-tid - cirka 35 minutter etter at angrepet mot Pearl Harbor hadde begynt. Voldsomheten i de amerikanske fordømmelsene av Pearl Harbor-angrepet som en barbarisk handling, og den totale overraskelse det var, var egentlig nokså forbausende sett i historisk perspektiv. Det japanske angrepet hadde nemlig en nær parallell og presedens i deres angrep på den russiske flåten i Port Arthur. I august 1903 hadde Japan og Russland begynt forhandlinger om sine tvistemål i Det fjerne Østen. Men etter fem og en halv måned kom den japanske regjering til den konklusjon at russernes holdning ikke gav mulig­ heter for noen tilfredsstillende løsning, og den 4. februar bestemte den seg til å bruke makt. Den 6. ble forhandlingene avbrutt — men uten noen krigserklæring. I all hemmelighet satte den japanske flåte under admiral To­ go kursen for russernes marinebase i Port Arthur. Om kvelden den 8. sendte Togo sine torpedobåter mot den russiske eskadren som lå for anker i Port Arthur. Overrumplingen var fullstendig, og han satte to av russernes beste slagskip og en krysser ut av spillet - med den følge at Japan ble herre på havet i Det fjerne Østen. Først den 10. erklærte japanerne krig, og den rus­ siske krigserklæringen kom samtidig. Britene hadde inngått en entente med Japan to år tidligere, og deres hold­ ning etter Port Arthur stod i ironisk kontrast til deres oppslutning om ame­ rikanernes fordømmelser av Japans opptreden syvogtredve år senere. I en kommentar i The Times i februar 1904 het det:

Takket være Mikadoens og hans rådgiveres mandige beslutning har Japans marine tatt initiativet og åpnet krigen ved en dristig handling ... Som følge av sin posi­ sjon på den ytre red var den russiske eskadren åpen for, og innbød til, angrep. Innbydelsen er blitt akseptert med en fart og presisjon som gjør stor ære på vår tapre alliertes marine . . . Den moralske virkning av denne bedriften vil antagelig bli enorm, og kan komme til å få innflytelse på og prege hele krigens forløp . . . Gjennom disse besluttsomme handlinger har den japanske marine utnyttet det

JAPANS EROBRINGSBØLGE

209

initiativ som er tillagt dem gjennom statsmannskunst, og har skaffet seg et mo­ ralsk herredømme over situasjonen. Artikkelen om «Japan» i 1911-utgaven av Encyclopaedia Britannica roser også Japans aksjon da det valgte krig og grep til våpen «mot et militærdiktatur og en egoistisk restriksjonspolitikk». Den 21. oktober 1904 - 99-årsdagen for slaget ved Trafalgar - ble admiral Sir John Fisher sjef for den britiske marine. Overfor kong Edvard VII og i andre innflytelsesrike kretser begynte han straks å forfekte tanken om at den økende fare den tyske marine utgjorde, burde avverges ved å «københavne» den, dvs. rette et overrumplende angrep mot den uten krigser­ klæring. Han gikk endatil så langt at han propaganderte offentlig for et slikt kupp. Naturligvis kom dette den tyske regjering for øre, og like naturlig ble det tatt mer høytidelig av dem enn av politiske kretser i England. Det er ikke klart om admiral Fishers forslag ble bragt på bane før eller etter japanernes kupp i Port Arthur. Men Nelsons kupp i København da han uten noen krigserklæring ødela den danske flåte, var i hvert fall en be­ rømt del av Storbritannias maritime historie, noe som enhver sjøgutt kjente til. Som ung marineoffiser hadde Togo tilbragt syv år i England med å lære seg yrkets finesser. Derfor er det meget mulig at Nelson hadde inspirert Togo like mye til hans initiativ i 1904 som Togo hadde inspirert Fisher. For amerikanerne kom Pearl Harbor-kuppet i 1941 som en så forferde­ lig overraskelse, tross historiens lærdommer, at sjokket førte ikke bare til en omfattende kritikk mot de amerikanske myndigheter med president Roosevelt i spissen, men også til en dyp mistanke om at det var andre og dystrere faktorer enn kortsynthet og forvirring som lå bak katastrofen. Slike mistanker modnet seg spesielt blant Roosevelts kritikere og politiske mot­ standere, og de har vært svært seiglivet. Det er riktig nok at president Roosevelt lenge hadde vært innstilt på å trekke Amerika inn i krigen mot Hitler. Men de amerikanske «revisjonistiske» historikernes påstander om at Roosevelt planla eller arrangerte Pearl Harbor-katastrofen i en slik hensikt, oppveies fullstendig av de mange vidnesbyrd om likesælhet og feilberegninger i arméens og marinens hovedkvar­ ter, og av de ytterst spinkle indisier en slik formodning er basert på.

HONGKONGS FALL Det tidlige tapet av denne britiske utposten i Det fjerne Østen var det kla­ reste av alle eksempler på hvordan strategi og sunn fornuft kan bli ofret til ingen nytte av prestisjemessige årsaker.1 Selv japanerne begikk aldri en slik 1 I mars 1935 bad general Dill, som var blitt direktør for militære operasjoner og etterretning, meg om å komme til krigsdepartementet for å drøfte aktuelle og fremtidige forsvarsproblemer med ham. Samtalen gjaldt hovedsakelig Det fjerne Østen, og spesielt spørsmålet om hvorvidt vi burde forsøke å holde Hongkong i tilfelle av krig mot Japan. Samme kveld skrev jeg et notat om samtalen der det heter: «Jeg antydet, og han lot til å være enig i, at det ville være bedre å risikere å tape den (Hongkong) ved å holde den for lett enn å styrke den så mye at den moralsk sett ville bli et «Verdun» eller «Port Arthur» med store skadevirkninger for vår prestisje dersom den gikk tapt.» 14 - Den annen verdenskrig

210

KRIGEN SPRER SEG (1941)

dårskap for å «redde ansikt» som britene gjorde i dette tilfellet. Hongkong var åpenbart det svake punktet i Storbritannias posisjon, og uendelig mye vanskeligere å holde enn Singapore. Denne øy-byen like ved Kinas kyst lå knapt 640 km fra japanernes flybaser på Formosa, men den lå 2 560 km fra den britiske flåtebasen i Singapore. I en oversikt over situasjonen i begynnelsen av 1937 utpekte de britiske tjenestegrensjefene Japan som en potensiell fiende nummer to nest etter Tyskland, og de vurderte Singapore på linje med selve Storbritannia som et nøkkelpunkt som Det britiske samveldes fortsatte eksistens var avhen­ gig av. De understreket derfor at hensynet til de britiske interessene i Mid­ delhavet ikke måtte hindre overføringen av en flåtestyrke til Singapore. Om Hongkong sa de at det ville ta minst nitti dager å unnsette kolonien, og videre at selv om en forsterket garnison kunne holde selve kolonien, ville havnen kunne nøytraliseres av japanske luftstridskrefter som opererte fra For­ mosa. Men på en mer forhåpningsfull og mindre realistisk måte enn situa­ sjonens fakta gav grunnlag for, avviste de den logiske konklusjon av dette med den begrunnelse at en evakuering av garnisonen ville medføre et pre­ stisjetap, og at det var nødvendig å oppmuntre kineserne til fortsatt mot­ stand mot Japan. Deres konklusjon var at «Hongkong bør betraktes som en viktig, skjønt ikke livsviktig, utpost som bør forsvares så lenge som mu­ lig».1 Denne konklusjonen dømte garnisonen på forhånd. To år senere, i begynnelsen av 1939, munnet en ny situasjonsrapport ut i den samme generelle konklusjon, men den rommet en meget betydnings­ full endring forsåvidt som den gav sikkerheten i Middelhavet prioritet frem­ for Det fjerne Østen. Dette betydde indirekte at det ble enda vanskeligere å forsvare Hongkong, så mye mer som en japansk ekspedisjonsstyrke nå hadde samlet seg på det kinesiske fastlandet nord og syd for Hongkong, og dermed isolerte denne britiske utposten og utsatte den for angrep fra land­ siden. I august 1940, etter Frankrikes fall, ble situasjonen vurdert på nytt av en ny gruppe tjenestegrensjefer - der Dill representerte arméen ettersom han nå var sjef for imperiets generalstab. Denne gang innså de det faktum at Hongkong ikke lot seg forsvare, og anbefalte tilbaketrekning av garnisonen, som da bestod av fire bataljoner. Deres syn ble akseptert av krigskabinettet under ledelse av Winston Churchill. Men ingenting ble gjort for å omsette konklusjonen i praksis. Dessuten gjorde tjenestegrensjefene kuvending et år senere og rådet Churchill til å akseptere den kanadiske regjerings tilbud om to bataljoner for å forsterke garnisonen — et tilbud og en politisk helom­ vending som skyldtes det optimistiske synet til generalmajor A. E. Grasett, som selv var kanadier. Han hadde nylig vært militær øverstkommanderende i Hongkong, og underveis tilbake til England hadde han sagt til sjefen for den kanadiske generalstab at et slikt tilskudd ville gjøre garnisonen sterk nok til å holde stand i lang tid. Tjenestegrensjefene i Storbritannia rådet alt­ så regjeringen til å takke ja, og begrunnet dette blant annet med at selv i verste fall ville slike forsterkninger sette garnisonen i stand til å yde et «mer 1 Official History: The War Against Japan, bind 1.

JAPANS EROBRINGSBØLGE

211

verdig» forsvar av øya - atter et «prestisjeargument». Den 27. oktober 1941 seilte de to kanadiske bataljonene til Hongkong og økte dermed det bort­ kastede offeret med nesten femti prosent. Det japanske angrepet fra fastlandet begynte tidlig om morgenen den 8. desember. Det ble utført av en velbevæpnet styrke på over en divisjon (tolv bataljoner) med rikelig flydekning og artilleristøtte. Dagen etter hadde bri­ tene trukket seg tilbake til den såkalte «Gindrikker»-linjen på Kowloon-halvØya> om morgenen den 10. inntok en japansk avdeling en av skansene der. Dette førte til at britene raskt evakuerte hele «Gindrikker»-linjen og trakk seg tilbake til øya Hongkong, mens japanerne ennå drev på med å gå i stilling for et hovedangrep på linjen. De første forsøkene på å krysse sundet ble slått tilbake, men førte til at forsvarernes linjer ble strakt ut. Natten mellom 18. og 19. desember gikk den japanske hovedstyrken i land i det nordøstlige hjørnet, og satte inn et konsentrert angrep som raskt bragte dem helt til Dypvannsbukten i syd og splittet forsvarerne i to grupper. En av dem overgav seg om kvelden 1. jule­ dag, og den andre fulgte etter 2. juledags morgen. Tross forsterkningene hadde Hongkong altså bare holdt stand i atten dager - en femtedel av den tiden man hadde regnet med. Japanerne mistet mindre enn 3 000 mann, og de tok hele den forsterkede garnisonen på nærmere 12 000 mann til fange. Ta­ pet av øya skjedde på 100-årsdagen for britenes okkupasjon av den, og på 99-årsdagen for kinesernes formelle avståelse av den til Storbritannia.

FILIPPINENES FALL

Kl. 0230 den 8. desember ble den amerikanske militærkommandoen på Fi­ lippinene alarmert av meldingen om japanernes angrep på Pearl Harbor. Det planlagte japanske luftangrepet mot øyene var i mellomtiden blitt forsinket på grunn av morgentåke på Formosa. Men denne ulempen viste seg å bli til japanernes fordel. På amerikansk side hersket det usikkerhet - som senere har vært årsak til en stadig kontrovers - om hvorvidt man straks skulle sende B 17-flyene av sted for å bombe Formosa. Som følge av dette fikk de ordre om å gå på vingene og fly rundt den store øya Luzon for å unn­ gå å bli tatt på bakken. Kl. 1130 landet de igjen for å gjøre seg klar til an­ grepet - samtidig som de forsinkede japanske flyene innfant seg. Som følge av det mangelfulle amerikanske varslingssystemet ble storparten av de ame­ rikanske flyene ødelagt denne første dagen, særlig B 17-bomberne og de mo­ derne jagerflyene av typen P 40 E. Dermed hadde japanerne sikret seg herre­ dømmet i luften, og de beholdt det i tiden fremover med sine 190 arméfly og 300 landbaserte marinefly som opererte fra Formosa. Den 17. desember ble de ti siste B 17-flyene evakuert til Australia, og de få overflateskipene i admiral Harts såkalte «asiatiske flåte» ble også sendt bort; bare hans niog­ tyve ubåter holdt seg fortsatt i området. De amerikanske landstyrkene var deployert på en måte som bidrog til å lette japanernes invasjon. Til tross for beslutningen - som MacArthur stod

212

KRIGEN SPRER SEG (1941)

bak - om å holde hele Filippinene, hadde han holdt storparten av sine 31 000 soldater - amerikanere og filippinske jegertropper - konsentrert nær Manila, slik at de vidstrakte kyststrekningene bare var dekket av kvali­ tetsmessig svake filippinske tropper med en nominell styrke på 110 000 mann. Uansett hvor klok denne beslutningen kunne være strategisk sett, innebar den at japanerne ikke noe sted ville få særlige vanskeligheter med å ta seg i land. Invasjonen ble foretatt av japanernes 14. armé under general Homma. Han satte inn 57 000 mann i landgangsoperasjonene og de første operasjonene på land. Relativt sett var ikke dette noe stort tall,- noe som gjorde overrumplingsmomentet og herredømmet i luften desto viktigere. Det var også nød­ vendig for japanerne å sikre seg noen øyer i periferien og en del svakt for­ svarte kyststrekninger slik at de raskt kunne bygge flystriper til sine arméfly som hadde forholdsvis kort aksjonsradius. Den første dagen inntok de hovedøya i Batan-gruppen, 192 km nord for Luzon, og den 10. gjorde de et nytt hopp til Camiguinøya like nord for Luzon. Samme dag gikk to andre avdelinger i land ved Aparri og Vigan på nordkysten av selve Luzon, og den 12. klarte en avdeling som kom fra Palau-øyene å ta seg i land ved Legaspi på sydøstspissen av Luzon, uten å møte motstand. Disse operasjonene ryddet veien for hovedinvasjonen, som skjedde i Lingayen-bukten bare 192 km fra Manila, fra 22. desember. Femogåtti transportskip satte i land 43 000 mann fra general Hommas armé. Den 24. gikk en annen styrke på 7 000 mann, som kom fra Ryukyu-øyene (Okinawa) i land i Lamon-bukten på Luzons østkyst, rett overfor Manila. Ingen av disse styrkene møtte alvorlig motstand. Den utrenede og dårlig utstyrte filippinske arméen gav fort opp, særlig når de så japanske strids­ vogner komme rullende, og amerikanerne kom altfor sent til unnsetning. Japanerne hadde hittil mistet mindre enn 2 000 mann. Allerede den 23. hadde MacArthur skjønt at han ikke kunne gjennomføre planen om å slå invasjonsstyrkene tilbake før de hadde sikret seg skikkelig fotfeste på land, og følgelig tok han opp igjen den gamle planen om en til­ baketrekning til Bataan-halvøya med resten av sine styrker. Beslutningen ble fremskyndet av rapporter som overvurderte japanernes styrker med nesten 100 prosent. Den 26. ble Manila erklært for åpen by. Tross forvirringen som hersket til å begynne med, klarte MacArthurs styrker å gjennomføre en trinn­ vis tilbaketrekning under press, og den 6. januar hadde de etablert seg på Bataan-halvøya - takket være det faktum at japanerne bare hadde halvpar­ ten så store styrker som de amerikanske. Men da de først hadde forskanset seg på denne halvøya - som var om­ kring førti kilometer lang og tredve kilometer bred — kom amerikanerne under et press som planen ikke hadde regnet med: de fikk 100 000 mun­ ner å mette, sivile medregnet, istedenfor 43 000. Dessuten var Bataan et forferdelig malariahull, og det varte ikke lenge før amerikanernes stridende styrker var redusert til en snau fjerdepart. De første japanske angrepene på halvøya ble slått tilbake, og det samme ble deres forsøk på amfibieoperasjoner i flanken. Den 8. februar måtte de, etter en måneds forgjeves forsøk, innstille sine angrep fordi deres styrker

JAPANS EROBRINGSBØLGE

213

var blitt alvorlig svekket. Omkring 10 000 mann var syke av malaria, og 48. divisjon var blitt trukket ut for å være med i angrepet på Nederlandsk Ostindia. I begynnelsen av mars var det bare omkring 3 000 soldater som bemannet de japanske linjene, men amerikanerne - som ikke var klar over dette — gjorde intet forsøk på å ta offensiven. Dessuten var deres strids­ dyktige styrke nå redusert til en femtedel av den opprinnelige, og moralen fikk en ny knekk da MacArthur den 10. mars reiste til Australia. Det var og­ så åpenbart at det ikke ble gjort noen anstrengelser for å unnsette dem beslutningen om dette var blitt tatt i begynnelsen av januar av myndighe­ tene i Washington. I slutten av mars fikk japanerne forsterkninger på over 22 000 mann, foruten flere fly og mer artilleri. De gjenopptok sine angrep den 3. april, og amerikanerne ble presset stadig lenger nedover halvøya, inntil sjefen for de amerikanske styrkene, general King, den 6. april så seg nødt til å kapi­ tulere betingelsesløst for å unngå «massenedslakting». Kampen ble nå konsentrert om den befestede øya Corregidor, som hadde en garnison på nesten 15 000 mann (medregnet garnisonene på tre små naboøyer). Men sundet mellom Bataan og Corregidor var bare tre kilometer bredt, og japanerne var derfor i stand til å holde fjellfestningen under et intenst artilleribombardement, i tillegg til kontinuerlige flyangrep. Denne uavlatelige hamringen fortsatte i uke etter uke. Forsvarsverkene ble gradvis pulverisert og storparten av de amerikanske kanonene satt ut av spillet, sam­ tidig som øyas vannforsyning ble rammet. Bombardementet steg til et vold­ somt crescendo den 4. mai, da det falt 16 000 granater på øya. Like før mid­ natt den 5. mai krysset japanerne sundet med 2 000 mann. De møtte vold­ som motstand og mistet over halvparten av sin styrke før de kom seg i land. Det var landsettingen av stridsvogner som til slutt gjorde utslaget og fikk forsvaret til å smuldre opp - til tross for at bare tre av stridsvognene kom i aksjon. Neste morgen, den 6. mai, kringkastet kommandanten på Corregi­ dor, general Wainwright, en kapitulasjonsmelding for å unngå ytterligere nedslakting til ingen nytte. General Homma avslo til å begynne med å akseptere en slik lokal ka­ pitulasjon. Amerikanske og filippinske avdelinger på de sydligste øyene drev nemlig fortsatt på med geriljakrig, og det samme gjorde andre avdelinger i mer avsidesliggende deler av Luzon. Wainwright gikk med på å gi ordre om alminnelig kapitulasjon, av frykt for at den nå avvæpnede garnisonen på Corregidor ellers ville bli massakrert. Men noen av disse avdelingene nektet fremdeles å strekke våpen; i samsvar med MacArthurs inntrengende oppfordringer fra Australia fortsatte de kampen, og først 9. juni ble all mot­ stand definitivt oppgitt. Amerikanerne hadde mistet omkring 30 000 mann på Filippinene, og de­ res filippinske allierte omkring 110 000. En stor del av de sistnevnte hadde desertert, men det var ialt ca. 80 000 mann som overgav seg på Bataan, og ca. 15 000 på Corregidor. Japanernes tap er vanskeligere å beregne, men det later ikke til at de mistet mer enn 12 000 mann i kamp - foruten dem som bukket under for sykdom.

214

KRIGEN SPRER SEG (1941)

Likevel klarte forsvarerne på Filippinene, tross sammenbruddet i første omgang, å holde ut lenger enn forsvarsstyrkene noe annet sted - fire måne­ der på Bataan, og seks måneder på Filippinene som helhet - og det til tross for at de ikke fikk noen effektiv støtte eller forsyninger utenfra.

MALAYAS OG SINGAPORES FALL

I den japanske planen var oppgaven med å erobre Malaya og Singapore til­ delt general Yamashitas 25. armé, som bestod av tre divisjoner pluss støttetropper - en total styrke på ca. 110 000 mann, derav 70 000 stridende. Mangelen på transportskip gjorde at bare en fjerdedel av styrken - 26 000 mann, derav 17 000 stridende - kunne sendes direkte over Siam-bukten. Dette frempartiet skulle innta flyplassene i nord. Storparten av Yamashitas armé skulle rykke frem over land fra Indokina, gjennom Thailand og ned­ over Kra-eidet, for å forsterke den sjøbårne styrken så hurtig som mulig og deretter fortsette fremrykningen nedover vestkysten av Malaya-halvøya. Tilsynelatende var det en meget beskjeden styrke, sett i forhold til det om­ fattende oppdrag den hadde, og tallmessig var den svakere enn britenes sam­ lede Malaya-styrker på 88 000 mann under general Percival (19 000 britis­ ke tropper, 15 000 australske, 37 000 indiske og 17 000 malayiske). Men forsvarsstyrkene var en blanding av flere nasjonaliteter, og de var dårlig ut­ styrt og trenet sammenlignet med de japanske. Yamashitas tre divisjoner keisergarden, 5. divisjon og 18. divisjon - var blant de beste i den japanske armé. De ble støttet av 211 stridsvogner, mens britene ikke hadde noen strids­ vogner i Malaya, og 560 fly - nesten fire ganger så mange som britene hadde i Malaya, og av langt bedre kvalitet. Dessuten regnet japanerne med at monsunen, som varte fra november til mars, ville hindre britenes mot­ trekk mot deres fremrykning fordi bare de beste veiene ville være brukbare i regntiden. De regnet også med at Malayas «ryggrad» av jungelkledde fjell på opptil 2 200 meters høyde ville splitte forsvaret og lette japanernes drei­ ning fra øst- til vestkysten. Den grunnleggende ironien i britenes disposisjoner var at bakkestyrkene var spredt vidt utover for å bevokte flyplasser som ikke rommet noen til­ strekkelige luftstridskrefter, og at disse flyplassene var etablert for å dekke en marinebase som ikke inneholdt noen flåte. Det var japanerne som kom til å nyte godt av både flyplassene og marinebasen. Japanernes største landsettinger ble foretatt i Singora og Patani i den thailandske delen av Malaya-halvøya, og fire mindre landsettinger skjedde lenger nord på kysten av Thailand. Dessuten ble det gjort landgang i Kota Bharu, like innenfor Malayas grense. Denne styrken skulle, etter å ha inn­ tatt den britiske flyplassen der, gjennomføre en avledningsoperasjon ned­ over østkysten samtidig som hovedfremrykningen skjedde langs vestkysten. Disse landgangsoperasjonene ble gjennomført tidlig om morgenen den 8. desember lokal tid - landgangen i Kota Bharu med en styrke på 5 500 mann skjedde faktisk mer enn en time før angrepet på Pearl Harbor. Fly­

JAPANS EROBRINGSBØLGE

215

plassen der ble oppgitt etter en kortvarig kamp, og flyplassene på thailandsk område falt enda lettere i japanernes hender. Britenes planlagte trekk for å avverge en slik situasjon, «Operasjon Matador», kom altfor sent i gang fordi britene nølte med å krysse grensen før Thailands nøytralitet var blitt kren­ ket av japanerne. Britiske speiderfly hadde observert en japansk flåtestyrke i Siam-bukten den 6. desember, men det satte inn med dårlig vær som ka­ muflerte dens videre bevegelser og hensikter. De forberedende skritt til «Matador»-offensiven tjente ikke til annet enn å forpurre britenes egne forsvarsdisposisjoner. Om morgenen den 10. desember hadde japanernes 5. divi­ sjon allerede nådd frem til vestkysten, krysset Malayas grense og rykket inn i Kedah langs to forskjellige veier. Denne dagen ble britene rammet av en avgjørende katastrofe til sjøs. Etter beslutningen i juli om å stanse oljeeksporten til Japan, hadde Winston Churchill for sent «innsett de formidable virkninger av embargoen», og en måned senere, den 25. august, foreslo han at det skulle sendes en «av­ skrekkende» flåtestyrke til Østen. Admiralitet hadde planer om å sende Nel­ son, Rodney og fire eldre slagskip dit, sammen med en slagkrysser og to eller tre hangarskip. Churchill foretrakk å bruke «det minst mulige antall av de beste skipene», og foreslo å sende et slagskip av den nye King Geor­ ge K.-typen, sammen med en slagkrysser og et hangarskip. Den 29. august skrev han til Admiralitetet: Jeg tror ikke noe på at Japan vil gå imot en kombinasjon av De forente stater, Storbritannia og Sovjetunionen ... Det beste vi kan gjøre for å øke japanernes betenkeligheter, er å sende den styrken jeg nevnte, og fremfor alt en K.G.V. Det vil kunne sette en virkelig skrekk i livet på dem.1 Følgelig ble Prince of Wales og slagkrysseren Repulse sendt til Singa­ pore - men uten noe hangarskip. Hangarskipet som skulle ha ledsaget dem, gikk på grunn i Jamaica og måtte dokksettes for å bli reparert. Et annet han­ garskip befant seg i Det indiske hav og kunne ha gått til Singapore, men fikk ikke ordre om å gjøre det. Dermed var de to store fartøyene hen­ vist til å få luftdekning av landbaserte jagerfly - og slike fly hadde britene knapt om, selv før japanerne tok flyplassene i nord. Prince of Wales og Repulse nådde Singapore den 2. desember, og dagen etter ankom admiral Sir Tom Phillips for å overta kommandoen over «Fjer­ ne Østen-flåten». Den 6. desember ble, som allerede nevnt, en stor japansk konvoy av transportskip rapportert underveis fra Indokina i retning mot Ma­ laya. Ved middagstid den 8. fikk Phillips melding om at de satte i land tropper i Singora og Kota Bharu, dekket av minst ett slagskip av Kongoklassen, fem kryssere og tyve jagere. Sent på ettermiddagen seilte Phillips kjekt nordover med sin såkalte «Styrke Z» - de to store fartøyene og en eskorte på fire jagere - for å slå til mot de japanske transportskipene, til tross for at de britiske skipene ikke kunne få flydekning fra land så langt nord, etter at japanerne hadde tatt flyplassene der. 1 Churchill: Den annen verdenskrig, 6. bind.

216

KRIGEN SPRER SEG (1941)

Om kvelden den 9. klarnet været opp, og dermed kunne Phillips ikke lenger forflytte seg usett. Hans Styrke Z ble observert av japanske fly, så han vendte og satte kursen sydover mot Singapore. Men om natten fikk han et telegram derfra med en rapport - som senere viste seg å være feilaktig - om en japansk landgang i Kuantan, omtrent midtveis mellom Kota Bharu og Singapore. Phillips regnet med at en overrumpling kunne være mulig og at risikoen var berettiget, så han endret kurs for Kuantan. Japanerne var meget godt forberedt på enhver innblanding fra Styrke Z, hvis ankomst til Singapore var blitt kringkastet over hele verden. En elite­ avdeling fra den japanske marines flyvåpen, 22. luftflotilje, var basert på fly­ plassene rundt Saigon i den sydlige del av Indokina. Dessuten hadde de opp­ rettet en patruljelinje med tolv ubåter som dekket adkomsten fra Singapore til Kota Bharu og Singora. Allerede om ettermiddagen den 9. desember hadde den østligste ubåten i denne skjermen observert og rapportert Styrke Z’s fremrykning nordover. Da meldingen kom inn, hadde 22. luftflotilje gjort seg klar til et bombeangrep mot Singapore. I all hast ble bombene byttet ut med torpedoer, og flyene gikk opp for å rette et nattangrep mot Styrke Z, men de fant den ikke på grunn av Phillips’ kursforandring sydover. Men luftflotiljen gikk opp igjen like før daggry, og denne gangen ble Styrke Z funnet nær Kuantan. Japanerne brukte fireogtredve høytgående bombefly og enogfemti torpedobombere; de førstnevnte åpnet angrepet like etter kl. 1100, og torpedoflyene fulgte etter i flere bølger. Begge typer av bombing viste seg å være forbløffende treffsikker - til tross for at angrepet var ret­ tet mot fartøyer som manøvrerte i stor fart, ikke oppankrede skip som ble overrumplet slik som i Pearl Harbor. Dessuten hadde Prince of Wales 175 luftvernkanoner som kunne fyre av 60 000 granater pr. minutt. Begge ski­ pene ble senket; Repulse gikk ned kl. 1230 og Prince of Wales kl. 1320. Eskortejagerne klarte å plukke opp over 2 000 av de to store skipenes sam­ lede mannskap på 2 800, men admiral Phillips var blant dem som omkom. Japanerne avholdt seg fra å hindre redningsarbeidet. De mistet bare tre fly. Før krigen hadde Admiralitetet hånlig avvist tanken om at slagskip kun­ ne senkes ved flyangrep, og Churchill hadde vært tilbøyelig til å støtte denne oppfatningen. Dessuten, som Churchill sa: «ble japanernes effektivitet i luft­ krig på denne tiden sterkt undervurdert både av oss og av amerikanerne»1. Dette slaget beseglet Malayas og Singapores skjebne. Japanerne kunne nå uhindret fortsette landsettingen av tropper og opprette flybaser i land. Deres betydelige overlegenhet over britenes beskjedne luftstyrker var en ho­ vedårsak til at de britiske troppenes motstand smuldret sammen og til at ja­ panernes divisjoner kunne rykke nedover Malaya-halvøya og ta seg inn i Singapore bakveien. Singapores fall var et resultat av tidligere feilvurderin­ ger og manglende fremsyn - hovedsakelig i London. Fra den 10. desember ble britenes retrett nedover vestkysten nesten kon­ tinuerlig. Veisperringer, som den store sperringen i Jitra, ble forsert enten av japanske stridsvogner og artilleri eller gjennom flanketrusler fra japansk infanteri som tok veien gjennom jungelen. Sjefen for de britiske styrkene 1 Churchill: Den annen verdenskrig, 5. bind.

JAPANS EROBRINGSBØLGE

217

i Nord-Malaya, general Heath, håpet å kunne holde stand ved Perak-elven, men denne linjen ble rullet opp av en japansk kolonne som overraskende støtte frem fra Patani. En sterk posisjon ved Kampar lenger syd ble utflankert fra sjøsiden av japanske tropper som brukte erobrede småfartøyer. Den 27. desember overtok generalløytnant Sir Henry Pownall som øverst­ kommanderende for styrkene i Det fjerne Østen etter luftmarskalk Sir Ro­ bert Brooke-Popham. I begynnelsen av januar trakk britene seg tilbake til elven Slim, som dek­ ket Selangor-provinsen og adkomsten til flyplassene i syd omkring Kuala Lumpur. Men natten mellom 7. og 8. januar brøt en japansk stridsvogneskadron igjennom det dårlig organiserte forsvaret og kjørte på for å ta broen - som lå nesten tredve kilometer bak frontlinjen. Forsvarsstyrkene nord for elven ble avskåret, og dermed mistet britene 4 000 soldater og alt deres utstyr, mens japanerne bare mistet seks stridsvogner og et mindre antall sol­ dater. 11. indiske divisjon ble smadret. Denne katastrofen førte til at hele det sentrale Malaya måtte oppgis, og gjorde det tvilsomt om det nordlige Johore kunne holdes så lenge at tilstrekkelige forsterkninger nådde Singapore sjø­ veien fra Midt-Østen. Samme dag ankom general Wavell til Singapore underveis til Java for å overta den nyopprettede stillingen som øverstkommanderende for A.B.D.A. (de amerikanske, britiske, nederlandske og australske styrker). Pownall ble hans stabssjef, og det tidligere britiske hovedkvarter for Det fjerne Østen ble nedlagt. Wavell besluttet at forsvaret skulle baseres i Johore, og at de beste troppene og alle forsterkninger skulle holdes der. Dette betydde en raskere tilbaketrekning, istedenfor den trinnvise general Percival hadde plan­ lagt. Kuala Lumpur ble oppgitt den 11. januar og flaskehals-posisjonen ved Tampin den 13. (istedenfor den 24.). Ved at japanerne nå fikk adgang til det bedre veinettet i Johore, kunne de sette inn to divisjoner samtidig iste­ denfor etter tur - noe som førte til at australiernes harde motstand ved Gemas ble nedkjempet. Dermed ble tilbaketrekningen gjennom Johore enda raskere enn planlagt. Samtidig hadde de britiske styrkene på østkysten foretatt en tilsvarende retrett. Kuantan og flyplassen der ble oppgitt den 6. januar og Endau den 21., etter en ny japansk landgangsoperasjon, og den 30. var både «Øststyrken» og «Veststyrken» drevet tilbake til sydenden av Malaya-halvøya. Baktroppene krysset sundet til øya Singapore neste natt. Japanernes armé-flyvåpen, som var mindre effektivt enn marinens flyvåpen, hadde ikke hindret retretten nevneverdig, og hadde bare vist seg effektivt mot flyplassene. Slik erobret japanerne Malaya på fireogfemti dager. Deres samlede tap var bare omkring 4 600 mann - mens britene hadde tapt omkring 25 000 (de fleste av dem var tatt til fange) og store mengder utstyr. Det var natten mellom 8. og 9. februar 1942 at de to ledende divisjo­ nene av den japanske invasjonsstyrken, som hadde avansert 800 kilometer nedover kysten av Malaya-halvøya, krysset kanalen som skiller øya Singa­ pore fra fastlandet. Overfarten skjedde på en tretten kilometers sektor av det femti kilometer lange sundet, som her er mindre enn halvannen kilome­

218

KRIGEN SPRER SEG (1941)

ter bredt. Denne sektoren ble forsvart av tre bataljoner av 22. australske bri­ gade. Pansrede landgangsfartøyer transporterte de første bølgene av angripere, men de øvrige fulgte etter i småbåter av alle mulige slag, og en del japanere svømte endatil over sundet - med våpen og ammunisjon. Noen av båtene ble senket, men storparten av angrepsstyrken kom seg trygt i land - delvis takket være en rekke feil i forsvaret som det aldri er blitt gitt noen skikkelig forklaring på. Lyskasterne på stranden ble ikke brukt, sambandsmidler brøt sammen eller ble ikke brukt, og artilleriet somlet altfor lenge med å åpne sperreild. Ved daggry hadde 13 000 japanere kommet seg i land, og australierne hadde trukket seg tilbake til stillinger lenger inne på øya. Før middag var angripernes styrke økt til over 20 000 mann, og de hadde satt seg godt fast i den nordvestlige delen av øya. Senere gikk en tredje japansk divisjon i land, og det samlede tallet kom dermed opp i mer enn 30 000. Japanerne hadde to divisjoner til inne på fastlandet, men general Yamashita mente at han ikke kunne få deployert dem effektivt på Singaporeøya. Han sendte imidlertid et stort antall tropper over for å erstatte tapene i dagene som fulgte. Tallmessig sett hadde forsvarerne mer enn tilstrekkelige styrker på øya til å slå invasjonen tilbake, spesielt fordi den kom nettopp i den sektoren hvor de hadde ventet den. Selv nå hadde general Percival omkring 85 000 mann under sin kommando - hovedsakelig briter, australiere og indere, pluss en del lokale malayiske og kinesiske tropper. Men storparten av dem var altfor dårlig trenet til å kunne måle seg med japanernes elitetropper som var spesielt utvalgt til formålet, og de var gjentatte ganger blitt utmanøvrert i den tette jungelen og på gummiplantasjene. Forsvarernes ledelse var stort sett dårlig. Britenes flystyrker hadde vært underlegne både tallmessig og kvalitetsmes­ sig fra begynnelsen av felttoget, og det lille som var igjen av dem ble eva­ kuert i det siste stadiet. Mangelen på beskyttelse mot japanernes voldsom­ me og uopphørlige luftangrep virket moralsk nedbrytende på troppene, som allerede var sterkt deprimert etter den lange retretten nedover Malaya-halvøya. Følgene av at den britiske regjering hadde forsømt å skaffe den nødven­ dige luftdekning, ble ikke oppveid av de appeller Churchill og hans mili­ tære rådgivere nå sendte om at «slaget må føres til den bitre slutt, koste hva det koste vil», og at sjefene måtte «falle sammen med sine soldater» for «Det britiske imperiums ære». Han og hans militære rådgivere gjorde det ikke lettere for troppene å hol­ de stand gjennom sine ordrer om å gjennomføre «den brente jords politikk» og å ødelegge alt som okkupanten kunne gjøre seg nytte av «uten tanke på å redde troppene eller spare befolkningen». Alt dette viste bare de bri­ tiske myndigheters mangel på psykologisk innsikt. Kampmoralen til soldate­ ne i frontlinjen ble ikke bedre da de så fete røykskyer som steg mot him­ melen fra brennende oljetanker bak dem. Det oppmuntret dem heller ikke å vite at de var dømt til døden eller til fangenskap. Et år senere, da Hitler

JAPANS EROBRINGSBØLGE

219

hadde gitt ordre om at Tunis måtte holdes for enhver pris, brøt selv de jernharde tyske veteranene i Afrika hurtig sammen da deres front ble brutt og de stod med ryggen mot havet — hvor fienden hadde herredømmet. Å oppfordre soldatene til å «kjempe med ryggen mot muren» i en slik situa­ sjon, har sjelden noen gunstig virkning på innsatsen. I Singapore kom slutten søndag den 15. februar — nøyaktig en uke etter japanernes landgang. Forsvarerne var nå drevet tilbake til forstedene i byen Singapore, som ligger på sydkysten av øya. Provianten holdt på å ta slutt, og vannforsyningen kunne bli brutt hvilket øyeblikk som helst. Om kvelden drog general Percival ut med et hvitt flagg for å kapitulere for den japan­ ske kommandanten. Det var et bittert skritt for en tapper mann, men over­ givelsen var blitt uunngåelig, og han valgte å dra selv i håp om å oppnå bedre behandling av troppene og befolkningen. Disse to svarte søndagene i Singapore ble skjebnesvangre for Det bri­ tiske imperiums maktposisjon — et verdensrike som i mange år med stolthet var blitt kalt «imperiet hvor solen aldri går ned». Men britenes mislykkede motstand mot den japanske armés angrep var ikke hovedårsaken. Singapores kapitulasjon var et etterspill etter det mari­ time nederlaget to måneder tidligere. Den var også sluttresultatet av en lang rekke forsømmelser og feilgrep. Utbyggingen av den nye basen og dens forsvar hadde gått ynkelig langsomt. Det skyldtes ikke bare politisk motvilje mot å bruke penger. I årene etter beslutningen om å bygge denne basen hadde det vært kranglet lenge og vold­ somt i Whitehall om hvordan den best kunne forsvares. Aller sterkest krang­ let tjenestegrensjefene - Chiefs of Staff Committee - som angivelig skulle være en samlet treenighet. Trenchard, sjefen for flyvåpenet, kjempet drabe­ lig for sitt eget stridsmiddel - fly. Beatty, sjefen for marinen, gikk inn for grovkalibrede kanoner, og han fnyste hånlig av idéen om at fly kunne utgjøre noen alvorlig trusel mot slagskip. Begge var berømte menn - og sterke menn. Regjeringen var lite lysten på å ta parti, og kontroversen pågikk lenge etter at de hadde gått av med pensjon. Til syvende og sist var det den eldste tje­ nestegrenen som fikk overtaket. De grovkalibrede kanonene ble skaffet til veie, men ikke flyene. Da det japanske angrepet omsider kom, kom det dessverre ikke fra den kanten kanonene pekte mot, men bakfra. En rekke militære som hadde studert problemet, begynte i 1930-årene å antyde at angrepet kanskje ville komme bakveien, via Malaya-halvøya. Dette virket så mye mer sannsynlig som marinebasen var blitt plasert på nord­ siden av Singapore-øya, ved den smale kanalen mellom øya og fastlandet. Blant de militære som resonnerte slik var Percival, som var stabssjef for styrkene i Malaya i 1936-37. Hans syn fant tilslutning hos øverstkomman­ derende der, general Dobbie, som i 1938 begynte å anlegge en forsvarslinje i den sydlige del av Malaya-halvøya. Hore-Belisha, som nå var blitt krigsminister, innså nødvendigheten av å øke den lille garnisonen - et av hovedtrekkene i det forsvarsprogram han fremla ved sin tiltredelse, var nettopp en styrkelse av imperiets forsvar

220

KRIGEN SPRER SEG (1941)

fremfor det kontinentale. Faren for krig både mot Tyskland og Italia var nå blitt så akutt at en styrkelse av forsvaret i Middelhavet nødvendigvis måtte få første prioritet, men han fikk overtalt regjeringen i India til å sende to brigader til Malaya - noe som betydde en tredobling av garnisonen der. Noe mer enn det var neppe mulig med de begrensede førkrigsressursene. Da krigen kom i september 1939, begynte Storbritannias ressurser å bli mangedoblet. Men ettersom krigen var begrenset til Vesten, var det natur­ lig at storparten av ressursene ble disponert der. Så kom katastrofene i mai og juni 1940, da Frankrike brøt sammen og Italia gikk inn i krigen. Det første og viktigste som måtte gjøres i denne rystende krisen, var å bygge opp Storbritannias hjemmeforsvar, og det neste var å sørge for et skikkelig for­ svar i Middelhavsområdet. Det var vanskelig nok å dekke disse to behovene samtidig. Churchills dristigste aksjoner var faktisk de risikable skritt han tok for å styrke forsvaret av Egypt før Storbritannia selv var sikret mot in­ vasjon. Det ville ikke være rettferdig å kritisere de forholdsregler som ble tatt i Malaya i denne perioden. Omstendighetene tatt i betraktning var det be­ merkelsesverdig at garnisonen ble forsterket med seks brigader vinteren 1940-41. Uheldigvis skjedde det ingen tilsvarende forsterkning av luftfor­ svaret - som var enda viktigere. I begynnelsen av 1940 hadde den nye sjefen for styrkene i Malaya, gene­ ral Bond, uttalt at forsvaret av Singapore var avhengig av forsvaret av Ma­ laya som helhet. Han mente at tre divisjoner var det nødvendige minimum av landstridskrefter, og foreslo samtidig at R.A.F. burde overta hovedan­ svaret for forsvaret. Myndighetene hjemme i Storbritannia aksepterte hans syn prinsipielt, men med en betydningsfull modifikasjon. Mens de militære le­ derne i Malaya hevdet at en styrke på over 500 moderne fly var nødvendig, mente tjenestegrensjefene at omkring 300 burde være tilstrekkelig, og selv ikke denne styrken kunne skaffes til veie før utgangen av 1941. Den fak­ tiske styrken av førstelinjefly da det japanske angrepet kom - i desember 1941 - var ikke mer enn 158, og de fleste av dem var av foreldede typer. I løpet av 1941 ble storparten av de moderne jagerfly som kunne avses etter at hjemmeforsvaret var tilgodesett, sendt til Middelhavsområdet for å støtte de mislykkede felttogene der. I annet halvår 1941 ble omkring 600 fly sendt til Sovjetunionen. Men Malaya fikk nesten ingen. Ingen langdistansebombere ble sendt dit, til tross for at hundrevis ble brukt hver natt til angrep på Tyskland, noe som var åpenbart bortkastet på dette stadium av krigen. Det er helt tydelig at Malayas forsvarsbehov ikke ble viet tilstrek­ kelig oppmerksomhet. Nøkkelen til gåten har Churchill selv gitt i sine krigsmemoarer. I begyn­ nelsen av mai sendte sjefen for imperiets generalstab, Sir John Dill, et brev til statsministeren der han argumenterte mot en ytterligere oppbygning av an­ grepsstyrkene i Nord-Afrika på bekostning av Storbritannia selv eller Singa­ pore. Skulle vi tape Egypt, ville det være en ulykke, men jeg anser det ikke som sann­

JAPANS EROBRINGSBØLGE

221

synlig . . . Vårt endelige nederlag kan bare tenkes dersom det skulle lykkes fien­ den å gjennomføre en invasjon. Derfor er det Storbritannia, og ikke Egypt, som er livsviktig, og forsvaret av Storbritannia må komme foran alt annet. Egypt er ikke engang nest viktigst, for i vår strategi har det vært en hevdvunnen regel at i verste fall kommer Singapores sikkerhet foran Egypts. Likevel tilfredsstiller Singapores forsvar fremdeles langt fra kravene. Naturligvis må man ta risikoer i krig, men da må det være velberegnede risi­ koer. Vi må ikke gjøre den feil å skusle bort sikkerheten på livsviktige punkter.1

Churchill ble opphisset over Dills brev, for det gikk på tvers av hans idé om a ta offensiven mot Rommel og vinne en avgjørende seier i Nord-Afri­ ka på et tidlig tidspunkt. «Å følge de rådene han (Dill) gav, ville ha be­ tydd en fullstendig omlegning til defensiv krigføring ... Vi ville berøve oss selv alle midler til å gripe initiativet.» I et skarpt svar skrev han:

Såvidt jeg forstår, kunne De heller tenke Dem å tåle tapet av Egypt og Nil-dalen, foruten overgivelse eller ødeleggelse av den armé på en halv million mann vi har stående der, enn å miste Singapore. Jeg deler ikke dette syn, og heller ikke tror jeg det er sannsynlig at dette alternativ vil bli aktuelt... dersom Japan skulle gå med i krigen, vil De forente stater etter all sannsynlighet stille seg ved vår side; og under alle omstendigheter taler sannsynligheten mot at Japan i første omgang vil gå til beleiring av Singapore, da denne operasjonen ville by på langt større farer for japanerne og langt mindre skader for oss enn en spred­ ning av japanske kryssere og slagkryssere langs Østens handelsruter.2 Det er noksa apenbart at Churchill i sin opphisselse forvrengte Dills syn. Det var ikke snakk om å svekke Egypts forsvar, men bare om å utsette den offensiven som Churchill hadde gjort til sitt hjertebarn og som han hadde overdrevne forventninger til. Som før fortalt ble juni-offensiven i NordAfrika en fiasko, og den fornyede offensiven i november som ble gjennom­ ført med nye store forsterkninger, førte ikke til noe avgjørende resultat. Churchills svar til feltmarskalk Dill viser hvor alvorlig han feilvurderte ri­ sikoen for Singapore. Det er forbausende at han senere med stolthet kunne si: Mange av de regjeringer jeg har kjent, ville ha veket forskrekket tilbake overfor en så alvorlig meningsytring fra den høyeste hær-autoritet, men jeg hadde ingen vanskeligheter med å overbevise mine politiske kolleger, og jeg fikk selvfølgelig støtte av sjefene for marinen og flyvåpenet. Mitt syn seiret derfor, og strømmen av forsterkninger til Midt-Østen fortsatte uforstyrret.3 I juli sendte president Roosevelt sin personlige rådgiver, Harry Hopkins, til London for å gjøre det klart for britene at han tvilte på klokskapen i denne politikken og for å advare om den risiko man løp andre steder «ved å forsøke å gjøre for mye» i Midt-Østen. Amerikanske militære og ma­ ritime eksperter sluttet seg til advarselen og mente at Singapores forsvar bur­ de prioriteres fremfor Egypt. 1 Churchill: Den annen verdenskrig, 6. bind. 2 Churchill: Den annen verdenskrig, 6. bind. 3 Churchill: Den annen verdenskrig, 6. bind.

222

KRIGEN SPRER SEG (1941)

Ingen av disse argumentene endret Churchills syn: «Jeg ville ikke finne meg i tanken om å oppgi kampen om Egypt, og var fast bestemt på å betale hva det skulle være i Malaya.» Men han trodde ikke på noen virkelig fare der: «Jeg medgir at i mine tanker lå den japanske trusel i et dystert skumringslys, sammenlignet med våre andre behov.» Det er klart at hovedansva­ ret for at Malayas utilstrekkelige forsvar ikke ble styrket i tide lå hos Chur­ chill selv - og at årsaken var hans iver etter å sette i gang en forhastet offensiv i Nord-Afrika.

De umiddelbare strategiske virkninger av Singapores fall var katastrofale. Det ble hurtig fulgt av japanernes erobring av Burma og Nederlandsk Ostindia - et fremstøt på to fløyer som bragte japanerne farlig nær India på den ene flanken og Australia på den andre. Nesten fire års kamp fulgte, med enorme omkostninger, før Singapore ble gjenvunnet som følge av at Japan selv bukket under for krigens påkjenninger og sjokket etter atombomben. Men de langsiktige og mer omfattende følger av Singapores fall var ubote­ lige. Singapore hadde vært et symbol - det fremste symbol på Vestens makt i Det fjerne Østen, en maktposisjon som var skapt og ble opprettholdt av Storbritannias sjømakt. Siden den første verdenskrig var det blitt lagt så stor vekt på opprettelsen av en stor flåtebase i Singapore, at dens symbolske be­ tydning overgikk selv dens strategiske verdi. Japanernes lette erobring av denne nøkkelposisjonen i februar 1942 var et knusende slag mot Storbri­ tannias - og Europas - prestisje i Asia. Ingen senere innmarsj kunne utslette dette inntrykket. Den hvite mann hadde mistet overtaket da hans magi ble knust. Han var tross alt sårbar og bevisstheten om det skapte og oppmuntret asiatiske revolter mot euro­ peisk dominering og inntrengen i etterkrigsårene.

BURMAS FALL Storbritannias tap av Burma var en snarlig konsekvens av Malayas fall. Det satte japanerne i stand til å fullføre sin erobring av den vestlige innfalls­ porten til Kina og Stillehavet, og dermed til å fullføre den store forsvarsbarrieren som deres strategiske plan tok sikte på. Selv om Burma-felttoget var en videreføring av det som skjedde i Malaya, var det en separat opera­ sjon, og det ble gjennomført av 15. armé under generalløytnant S. lida. Denne «arméen» bestod bare av to divisjoner på tilsammen 35 000 mann, støttetropper medregnet. Dens oppgave var å okkupere Thailand, inklusive storparten av Kra-eidet, og dekke ryggen av 25. armé mens den rykket syd­ over mot Malaya fra landgangsplassene i Singora-området på eidet. Deretter skulle 15. armé gå i gang med sin egen invasjon i Burma, med erobring av hovedstaden Rangoon som det første mål. Å klare en så stor oppgave med en så liten styrke lot seg gjøre fordi styr­ kene som forsvarte Burma var meget beskjedne - både tallmessig og kva­ litativt. Opprinnelig utgjorde de ikke stort mer enn en divisjon, og de bestod

JAPANS EROBRINGSBØLGE

223

hovedsakelig av nyopprettede burmesiske avdelinger med en «hard kjerne» av bare to britiske bataljoner og en indisk brigade. Ytterligere en indisk bri­ gade var underveis til Burma som reserve. Da krisen kom, ble storparten av de disponible forsterkningene omdirigert til Malaya - altfor sent til å kunne redde Singapore — og først i slutten av januar begynte den halvtrenede og ufullstendige 17. indiske divisjon å ankomme til Burma som for­ løper for større forsterkninger som var lovet. Situasjonen var enda verre nar det gjaldt luftstridskrefter. Det fantes bare syvogtredve fly til å møte japanernes 100 — og den japanske styrken ble fordoblet ved overføring av en ny luftbrigade etter Manilas fall i begynnelsen av januar. Den japanske invasjonen i Burma hadde begynt allerede i midten av de­ sember, da en avdeling av 15. armé rykket inn i Tenasserim på den burme­ siske siden av Kra-eidet for å ta de tre viktige flyplassene der og dermed sperre veien for britiske flyforsterkninger til Malaya. Den 23. og 25. desem­ ber ble det rettet harde japanske luftangrep mot Rangoon, noe som førte til at indiske arbeidere flyktet fra forsvarsverkene de arbeidet på og blokkerte veiene. Den 20. januar begynte det direkte angrepet med en fremrykning fra Thailand mot Moulmein, som ble okkupert den 31. etter hard, men for­ virret motstand - der forsvarerne, som hadde det brede Salween-deltaet i ryggen, med nød og neppe unngikk å bli avskåret og tatt til fange. I slutten av desember hadde Wavell sendt sin generalstabssjef i India, generalløytnant T. J. Hutton, til Burma for å overta kommandoen der. Hutton hadde igjen stilt de forskjellige avdelingene som forsvarte Moulmein og adkomsten til Rangoon, under kommando av sjefen for den nyankomne 17. indiske divisjon, generalmajor J. G. Smyth. Etter Moulmeins fall presset japanerne på mot nordvest, og klarte i første halvdel av februar å krysse elven både ved Moulmein og ca. førti kilometer lenger oppe. Smyth hadde bedt om tillatelse til å foreta en strategisk tilba­ ketrekning til en posisjon som det var mulig å holde, men først da det var for sent, fikk han tillatelse til å organisere et slikt forsvar langs Bilinelven, som var smal og dessuten så grunn at den kunne vades flere steder. Denne stillingen ble hurtig rullet opp. Så ble det et kappløp for å bringe troppene tilbake til den halvannen kilometer brede Sittang-elven, femti kilo­ meter lenger bak (og 112 km fra Rangoon). Som følge av britenes forsinkel­ ser klarte japanerne å komme dem i forkjøpet, til tross for at de måtte fore­ ta sine flankeringsbevegelser gjennom jungelen, og da den vitale Sittangbroen ble sprengt i morgentimene den 23. februar var storparten av Smyths tropper fremdeles på østsiden av elven. Knapt 3 500 av dem kom seg over pa forskjellige mater, og mindre enn halvparten av dem hadde våpnene sine i behold. Japanerne utnyttet sitt overtak, og den 4. mars omringet de Pagu, et vei- og jernbaneknutepunkt hvor resten av Smyths tropper og noen få forsterkninger hadde samlet seg. Dagen etter ankom general Sir Harold Alexander for å overta komman­ doen i Burma etter general Hutton. Denne krisebeslutningen som Churchill tok var nokså naturlig under disse omstendighetene, og spesielt fordi det raske sammenbruddet ikke hadde vært forutsett på høyere militært hold. Men

224

krigen

Sprer

seg (19 41)

den var urettferdig mot «Tom» Hutton som ikke bare hadde uttrykt tvil om mulighetene til å holde Rangoon, men som også hadde vist klokt fremsyn ved å sende forsyninger til Mandalay-området 600 km nord for Rangoon, samtidig som han påskyndet byggingen av en fjellvei fra den indiske staten Manipur som et tilknytningsledd til Mandalay og Burmaveien til Chungking. Både i denne perioden og tidligere ble innstillingen hjemme i Stor­ britannia sterkt, influert av Wavells påstander om at japanernes dyktighet var blitt sterkt overvurdert — en myte som kunne avlives ved energiske mottil­ tak. Ved ankomsten insisterte Alexander til å begynne med pa at Rangoon måtte holdes, og han gav ordre om en motoffensiv for å gjenopprette situa­ sjonen. Men forsøket førte ikke frem, tross store anstrengelser fra den ny­ ankomne 7. panserbrigade og en del infanteriforsterkninger. Det varte ikke lenge før Alexander aksepterte Huttons syn, og den 6. mars gav han ordre om at Rangoon skulle evakueres, etter sprengninger som ble foretatt neste ettermiddag. Dermed rykket japanerne den 8. mars — til sin store overras­ kelse - inn i en forlatt by. Likevel var de britiske styrkene he.'dige som i det hele tatt slapp unna, langs veien nordover til Prome, takket være at de fant et hull i den japanske omringningen. Nå oppstod det en pause, og de japanske styrkene ble forsterket med yt­ terligere to divisjoner, 18. og 56., pluss to stridsvognregimenter, foruten at deres flystyrke ble fordoblet - til over 400 fly. Britene fikk langt min­ dre troppeforsterkninger. I luften hadde deres tre reduserte jagerskvadroner og de to fra den amerikanske frivillig-gruppen (utlånt av Chiang Kaisjek) gjort en meget effektiv innsats med å slå tilbake japanske flyangrep mot Rangoon, og de hadde påført angriperne uforholdsmessig store tap. Men etter evakueringen av Rangoon ble flesteparten av de britiske flyene trukket tilbake til India - hvor en første forsterkning på ca. 150 fly (bom­ bere og jagere) ankom fra Midt-Østen i slutten av mars. Tapet av Rangoon hadde forstyrret varslingssystemet, slik at de gjenværende britiske flyene ikke var i stand til å by japanerne noen effektiv motstand - på samme måte som tidligere i Malaya. I begynnelsen av april rykket den forsterkede japanske 15. armé nord­ over langs Irrawaddy mot Mandalay, for å avskjære Burmaveien til Kina. Bri­ tene, som nå hadde omkring 60 000 mann, holdt en øst-vestlig forsvarslinje ca. 240 km syd for Mandalay - med bistand av kinesiske styrker på den østlige flanken. Men japanerne foretok en dristig bevegelse rundt deres vest­ lige flanke, omringet dens forsvarere og erobret oljefeltene i Yenang-yaung 1 midten av april. General Joseph Stilwell, den amerikanske offiseren som var Chiang Kai-sjeks høyre hånd, utarbeidet en plan som tok sikte på å lok­ ke japanerne til å rykke oppover Sittang-elven og deretter ta dem i en knipetang-operasjon. Nfen før denne planen kunne komme til utførelse, foretok japanerne en enda større omgående bevegelse rundt den østlige flanken, mot Lashio på Burmaveien. Forsvarerne på denne flanken måtte raskt trek­ ke seg tilbake, og det ble fort klart at hverken Lashio eller forsyningsruten til Kina kunne holdes.

JAPANS EROBRINQSBØLGE

225

Derfor besluttet Alexander klokelig ikke å holde stand ved Mandalay - som japanerne hadde håpet at han ville gjøre - men isteden å trekke seg tilbake mot grensen til India. Den mer enn 300 kilometer lange tilbake­ trekningen begynte den 26. april, dekket av baktropper, og Ava-broen over Irrawaddy ble sprengt den 30. - dagen før den japanske flankefremrykningen nådde Lashio. Hovedproblemet var nå å rekke frem til den indiske grensen og Assam før monsunregnet begynte i midten av mai og oversvømte både de mellom­ liggende elvene og veiene. Japanerne rykket raskt oppover Chindwin-elven for å avskjære den britiske retretten, men britenes baktropper klarte å kom­ me seg igjennom ved å gjøre en omgående bevegelse, og de nådde Tamu i Assam en uke før monsunregnet satte inn. I hastverket mistet de mye av sitt utstyr, deriblant alle stridsvognene, men storparten av troppene ble reddet. Likevel var britenes tap under Burma-felttoget tre ganger så store som ja­ panernes - 13 500 mot 4 500. At troppene i Burma i det hele tatt klarte å gjennomføre den 1 600 km lange retretten og komme seg unna, skyldtes hovedsakelig innsatsen fra 7. panserbrigades stridsvogner som foretok uav­ latelige motangrep for å bremse japanerne, og den kaldblodige måte retret­ ten ble administrert på etter at beslutningen om å evakuere Rangoon var tatt.

CEYLON OG DET INDISKE HAV Mens den japanske armé ufortrødent og tilsynelatende uovervinnelig ryk­ ket frem fra Rangoon til Mandalay, ble britene også alarmert av den japan­ ske marines inntrengen i Det indiske hav. Den store øya Ceylon utenfor In­ dias sydøstlige hjørne ble nemlig av britene ansett som livsviktig - som et potensielt springbrett som den japanske marine kunne bruke til å true Stor­ britannias troppe- og forsyningsrute til Midt-Østen rundt Kapp det gode håp og Syd-Afrika, og sjørutene til India og Australia. Dessuten var gummien fra Ceylon blitt meget viktig for Storbritannia etter tapet av Malaya. Wavell fikk underretning fra tjenestegrensjefene om at det var vikti­ gere å holde Ceylon enn Calcutta. Av den grunn ble ikke mindre enn seks brigader brukt til å holde Ceylon på et tidspunkt da styrkene i Burma var åpenbart utilstrekkelige og styrkene i India var farlig svake. Dessuten ble nye sjøstridskrefter bygd opp der i mars under kommando av admiral Sir James Somerville - fem slagskip (hvorav fire var gamle og umoderne) og tre hangarskip, hvorav det ene (Hermes) var både lite og gammelt. Samtidig forberedte japanerne et offensivt trekk fra Celebes inn i Det in­ diske hav med en større styrke - fem hangarskip (de samme som hadde vært brukt mot Pearl Harbor) og fire slagskip. Utsiktene til å holde Cey­ lon virket dermed dårlige da meldingen kom. Men truselen var ikke så al­ vorlig og heller ikke så stor som den hadde fortonet seg. Den japanske sjøoffensiven var hovedsakelig av defensiv karakter. Japanerne hadde ikke tropper nok til å invadere Ceylon. Deres hensikt var å foreta et raid - for 15 - Den annen verdenskrig

226

KRIGEN SPRER SEG (1941)

a splitte britenes maritime styrke som ble bygd opp der, og for å dekke sine egne troppeforsterkninger som var underveis til Rangoon sjøveien. Somerville ventet et angrep den 1. april. Hans sjøstridskrefter var inn­ delt i to grupper — den raskeste og mest effektive av dem, Styrke A, hadde vært på patrulje inntil den ble sendt for å bunkre i Addu Attol, en ny hem­ melig base på Maldive-øyene, ca. 900 km sydvest for Ceylon. Det japanske angrepet kom den 5. april, da over 100 fly angrep havnen i Colombo, gjor­ de stor materiell skade og slo tilbake britiske fly som gjorde motangrep. Et nytt angrep kom om ettermiddagen, da femti japanske bombere bl.a. klarte å senke to britiske kryssere. Somervilles todelte styrke, som kom for sent til å gripe inn, trakk seg deretter tilbake - de gamle slagskipene til Øst-Afrika og de raskere fartøyene til Bombay. Men etter et vellykket angrep mot Trincomalee den 9-, og etter å ha senket treogtyve koffardiskip med en sam­ let tonnasje på 112 000 tonn i Bengal-bukten, trakk den japanske flåten seg tilbake. Dette var et nytt ydmykende nederlag for britenes sjømakt, men det ut­ viklet seg heldigvis ikke videre. Dersom britene ikke hadde invitert til et slikt fremstøt ved å forsøke å bygge opp en flåte av åpenbart foreldede far­ tøyer på Ceylon, ville japanerne antagelig ikke ha angrepet i det hele tatt - det inngikk nemlig ikke i deres planer. En annen følge av disse begivenhetene, som medførte en ny påkjenning på britenes forhold til franskmennene og dessuten en oppsplitting av styr­ kene, var at en kombinert armé- og flåtestyrke ble sendt for å okkupere hav­ nebyen Diego Suarez på den franske øya Madagaskar - i den hensikt å kom­ me en mulig japansk okkupasjon i forkjøpet. Dette temmelig kostbare fore­ tagendet i mai ble etterfulgt av en enda større ekspedisjon i september for å overta hele øya. Akkurat som da den franske flåte ble senket i marinebasen Mers-el-Kebir i Algerie i 1940, viste det seg at frykten var en dårlig rådgi­ ver.

FEMTE DEL

Vendepunktet 1942

KAPITEL 18

Vendepunktet i Sovjetunionen

I 1940 hadde tyskerne åpnet sitt felttog den 9. april med overfallet på Norge og Danmark. I 1941 hadde de åpnet det den 6. april med offensiven på Bal­ kan. Men i 1942 ble det ingen slik tidlig åpning. Dette viste hvilken ut­ mattende virkning tyskernes forgjeves anstrengelser i 1941 på å vinne en rask seier over Sovjetunionen hadde hatt på dem, og i hvilken grad deres offen­ sive krefter var blitt absorbert der. For selv om været var ugunstig for en tidlig varoffensiv på Østfronten, fantes det ingen slike hindringer for et frem­ støt mot den østlige eller den vestlige fløyen av Storbritannias utsatte posi­ sjon i Middelhavet. Likevel utviklet det seg ingen ny tysk trusel i dette nøk­ kelområdet for britenes oversjøiske kommunikasjoner. På Østfronten pågikk Den røde armés motoffensiv i mer enn tre måneder etter at den var satt i gang i desember, men med minskende fremgang. I mars hadde russerne rykket frem over 400 km i enkelte sektorer. Men tyskerne beholdt grepet på hovedbastionene i sin vinterfront — byer som Sjlisselburg, Novgorod, Rsjev, Viasma, Briansk, Orel, Kursk, Kharkov og Taganrog til tross for at russernes angrepskiler hadde nådd mange kilometer vest for de fleste av disse stedene, ved å rykke frem mellom dem. Disse bastionsbyene var store hindringer fra et taktisk synspunkt, og stra­ tegisk sett hadde de en dominerende betydning fordi de var knutepunkter i det sparsomme kommunikasjonsnettet. Selv om de tyske garnisonene på dis­ se nøkkelpunktene ikke kunne hindre infiltrasjon i de vidstrakte områdene mellom dem, tjente disse kommunikasjonssperringene til å hemme russernes bevegelighet og minske deres muligheter til å utnytte ethvert gjennombrudd. Dermed oppfylte disse punktene - i større målestokk - den bremsende funksjon som de franske fortene i Maginot-linjen var beregnet på å oppfylle, noe de vel også ville ha gjbrt dersom kjeden av festningsverker langs Frank­ rikes grense ikke hadde sluttet på halvveien slik at tyskerne hadde god plass til å utflankere dem. Fordi Den røde armé ikke klarte å avskjære disse bastionene tilstrekke­ lig til at de brøt sammen, kom russernes dype fremrykning i områdene mel­ lom dem til å bli en ulempe for dem senere. De områdene russerne klarte å ta, var naturlig nok langt vanskeligere å forsvare enn befestede byer, og

230

VENDEPUNKTET (1 942)

det krevdes derfor et uforholdsmessig stort antall tropper til å holde dem, samtidig som de lettere kunne bli avskåret ved flankefremstøt fra tysker­ nes bastioner når disse ble brukt som offensive springbrett. Våren 1942 var fronten i Russland blitt så ujevn og opphakket at den lignet mest på et bilde av norskekysten - med dype fjorder som skjærer seg inn i landet. Den måten tyskerne hadde klart å holde «halvøyene» på, var et forbløffende vidnesbyrd om hvor effektivt et moderne forsvar kan være når det ledes med dyktighet og utholdenhet og har tilstrekkelig tilgang på våpen. Det var en lærepenge som i enda sterkere grad enn russernes forsvar i 1941 kullkastet de lettvinte slutningene som var blitt trukket av de raske angrepssuksessene tidligere i krigen mot et svakt forsvar - i situasjoner der angriperen hadde en overveldende materiell overmakt eller stod over­ for et forvirret og dårlig forberedt forsvar. Situasjonen var en gjentagelse i større skala av erfaringene fra St. Mihiel-lommen i den første verdens­ krig, der en teoretisk uholdbar posisjon ble forsvart i fire år. Erfaringene fra vinterfelttoget 1941 bekreftet også det mer langsiktige historiske syn at faren er størst i de første stadier, og at den minsker dersom det plutselige sjokket som rammer delvis omringede tropper, ikke fører til øyeblikkelig sammen­ brudd. Når man i dag ser tilbake på begivenhetene, står det klart at Hitlers for­ bud mot enhver omfattende retrett førte til at de tyske soldatene gjenvant selvtilliten, og at det antagelig reddet dem fra et omfattende sammenbrudd. «Pinnsvin»-forsvaret som han insisterte på, gav dem også betydelige for­ deler i begynnelsen av 1942-offensiven. Likevel betalte de indirekte en høy pris for dette hardnakkede forsvaret. Det var så vellykket at tyskerne trodde det kunne gjentas med like godt re­ sultat de følgende vintrene, da forholdene var langt verre. Et mer umiddel­ bart handicap var at Luftwaffes styrke var blitt hardt presset under de lang­ varige anstrengelsene for å frakte forsyninger luftveien - under vinterfor­ hold - til disse mer eller mindre isolerte bastionsbyene. På grunn av dår­ lig vær var ulykkesfrekvensen høy, og i perioder med godt vær måtte et ufor­ holdsmessig stort antall fly settes inn for å forsøke å ta igjen det forsømte; det hendte at mer enn 300 fly ble brukt på en dag for å føre forsyninger til ett enkelt armékorps. Påkjenningene ved å skulle holde en så omfattende luftbro i gang til en lang rekke fremskutte stillinger skadet Luftwaffes tran­ sportorganisasjon, og forflytning av erfarne flyavdelinger til andre krigsskueplasser reduserte Luftwaffes kampeffektivitet på Østfronten. Vinterfelttogets enorme påkjenninger på en armé som ikke hadde vært forberedt på det, hadde også langtidsvirkninger på andre måter. Før vinte­ ren var omme, var mange divisjoner redusert til knapt en tredjedel av sin opprinnelige styrke. De ble aldri helt gjenoppbygd, og sommeren kom før de engang var i stand til å forsøke seg på offensive operasjoner. De ekstra divisjonene som ble oppsatt i Tyskland i løpet av vinteren, førte dessuten til at de tallmessige oppgaver over tyskernes totale styrke ikke hadde noe med virkeligheten å gjøre. Fra 1942 og fremover ble en rekke divisjo­ ner som på det nærmeste var ødelagt under harde kamper, opprettholdt som

VENDEPUNKTET I SOVJETUNIONEN

231

kamuflasje uten at hullene i rekkene ble fylt. Disse nominelle divisjonene bestod ofte bare av to-tre bataljoner. Hitler hadde fått beskjed av sine generaler om at de trengte ytterligere 800 000 mann dersom det skulle bli mulig å gjenoppta offensiven i 1942. Albert Speer, som var minister for rustningsindustrien, sa at det var umulig å frigjøre et så stort antall fra fabrikkene til arméen. Problemet ble til slutt forsøkt løst gjennom en radikal organisasjonsmes­ sig endring. Infanteridivisjonene ble reorganisert på basis av syv bataljoner istedenfor ni, og infanterikompanienes stridende styrke ble skåret ned fra 180 til 80 mann. Denne reduksjonen tjente et dobbelt formål. Det hadde nemlig vist seg at de yngre offiserene som måtte overta som kompanisjefer etter som de eldre og mer erfarne falt fra, hadde lett for å miste kontrollen når de skulle lede et kompani av den gamle størrelsen. Likeså hadde det vist seg at de større kompaniene var utsatt for hardere tap, samtidig som de ikke var så mye mer effektive at det stod i rimelig forhold til mannskapsstyrken. Disse reduksjonene - både i kompanienes størrelse og i antall bataljoner pr. divisjon - skapte i de følgende år en virkelighetsfjern tendens hos de allierte etterretningsorganene til å betrakte tyskernes divisjoner som om de fremdeles var av samme størrelse som de alliertes. Det ville ha vært mer rea­ listisk å regne to tyske divisjoner som likeverdige med én britisk eller ame­ rikansk. Og selv dette forholdstallet var ikke lenger noen pålitelig rettesnor fra sommeren 1944, da storparten av tyskernes divisjoner ikke engang hadde full styrke etter den reduserte oppsetningsplanen. Forut for felttoget i 1942 skjedde det også en økning i den tyske armés stridsvognstyrke som var mer innbilt enn reell. I løpet av vinteren ble det opprettet to nye panserdivisjoner - delvis ved konvertering av de beredne kavaleriavdelingene som hittil hadde vært opprettholdt, og som hadde vist seg å være av liten verdi. De motoriserte infanteridivisjonene fikk et lite til­ skudd av stridsvogner, men knapt halvparten av de tyve eksisterende panserdivisjonene fikk full oppsetningsmessig styrke, noe som skyldtes Hitlers beslutning om å prioritere ubåtproduksjonen fremfor produksjonen av strids­ vogner. Totalt sett hadde tyskerne dermed et nokså spinkelt grunnlag for en gjen­ opptagelse av offensiven. Selv gjennom de mest intense anstrengelser kunne de knapt nok gjenvinne sin tidligere tallmessige styrke, og de kunne bare gjøre det ved stadig sterkere å utnytte sine alliertes styrker, som kvalitativt var dårligere enn de tyske. De hadde ingen margin til å dekke tapene i et nytt kostbart felttog. Et enda større handicap var at de var ute av stand til å utvikle sine to viktigste angrepsvåpen - flyvåpenet og panservåpenet til det nivå som var nødvendig for å sikre overtaket.1 Den tyske generalstab var fullstendig klar over situasjonens uheldige si­ der, men generalstabens ledere hadde enda mindre innflytelse på Hitlers be­ 1 Dette var åpenbart selv for fjerne iakttagere i vest. I en kommentar jeg skrev i mars 1942, konkluderte jeg med at «det er rimelig å anta at denne sommeren ikke bare vil bringe en gjentagelse av tyskernes frustrasjon siste høst, men at den vil føre med seg en avgjørende endring i utviklingen.»

232

VENDEPUNKTET (1942)

slutninger enn før. Hitlers press var altfor sterkt til at de kunne stå imot det, og begivenhetenes press var for sterkt for Hitler. Han var nødt til å fortsette og fortsette.

Spørsmålet om å gjenoppta offensiven i 1942 ble drøftet i november 1941 - allerede før det siste forsøket på å erobre Moskva. Under disse drøftel­ sene gikk Rundstedt ikke bare inn for en omlegning til defensiv krig; han understreket også tilrådeligheten av å trekke fronten tilbake til den opprin­ nelige utgangslinjen i Polen. Det hevdes at Leeb var enig med ham. Selv om de øvrige generalene ikke gikk inn for en så total endring, hadde de fles­ te av dem etter hvert fått meget bange anelser om hvor utviklingen på Øst­ fronten kunne føre hen, og de viste ingen iver etter å gjenoppta offensiven. Det mislykkede angrepet på Moskva i desember og vinterens harde prøvel­ ser økte deres skepsis. Men vekten av den militære opposisjonen ble svekket av endringene i de høyere kommandoledd som fulgte det mislykkede felttoget i 1941. Etter eget ønske var Rundstedt blitt løst fra sin stilling i slutten av november, da Hitler hadde avvist hans forslag om å innstille det sydlige fremstøtet mot Kaukasus og rykke tilbake til en vinterforsvarslinje ved elven Mius. Rund­ stedt var i det minste heldig med tidspunktet og måten han fratrådte på. Da hele verden visste at felttoget var blitt en fiasko, ble Brauchitsch’s fratredel­ se offisielt kunngjort på en måte som klart gav til kjenne at det var hans feil. Dette tjente et dobbelt formål: Hitler hadde sikret seg en syndebukk, og han hadde skaffet seg en gunstig anledning til selv å overta den direkte kommando over arméen. Bock, den altfor ivrige tilhenger av Hitlers siste fremstøt mot Moskva, hadde meldt seg syk i midten av desember; påkjen­ ningene og bekymringene hadde gitt ham en mavelidelse. Hans avskjedsansøkning ble innvilget den 20. desember. Leeb beholdt sin kommando foreløbig; det var ikke så lett å få gitt ham skylden for at han ikke hadde greid å erobre Leningrad, ettersom hans planlagte angrep på byen var blitt stanset ved en ordre fra Hitler personlig i samme øyeblikk som det skulle begynne - av frykt for de store tap gatekamper i byen kunne medføre. Men da Leeb innså at intet kunne bevege Hitler til å gå med på en tilbaketrekning fra Demjansk-lommen, søkte han avskjed. Da Brauchitsch og de tre opprinnelig armékorpssjefene forsvant, ble det ikke lenger så lett for generalstabssjefen, Halder, å virke som en bremse på Hitler. I samme retning virket de nye sjefenes naturlige tendens til å bite tvilen i seg og gi etter for der Fiihrers ønsker. Hitler visste godt hvordan forfremmelser kan sløre en manns dømmekraft og gjøre ham ettergivende. Profesjonell ærgjerrighet kan sjelden motstå fristelser av den sorten. Rundstedt ble etterfulgt av Reichenau, Bock av Kluge, og Leeb - noe senere - av Kiichler. Bocks fratreden fra kommandoen over armégruppe Sentrum skyldtes en forbigående sykdom, og da Reichenau døde brått av et hjerteattakk i januar, ble Bock gjeninnsatt som hans etterfølger. Han fra­ trådte imidlertid for godt i juli, da styrkene i syd ble reorganisert under

VENDEPUNKTET I SOVJETUNIONEN

233

sommeroffensiven. Deler av armégruppe Syd ble reorganisert som en spe­ siell «armégruppe A» for å fortsette offensiven mot Kaukasus, under kom­ mando av feltmarskalk List. Resten av armégruppe Syd ble omdøpt til «armégruppe B»; den ble til å begynne med ledet av Bock og senere av Weichs.

Planen om en ny storoffensiv utkrystalliserte seg i begynnelsen av 1942. Hitlers beslutning ble påvirket av presset fra hans økonomiske eksperter. De erklærte at Tyskland ikke kunne fortsette krigen uten å få forsyninger av olje fra Kaukasus og hvete og jernmalm — en påstand som senere ble mot­ bevist av begivenhetene. Tyskland klarte å holde det gående i ytterligere tre år uten oljen fra Kaukasus. Men Hitler var svært mottagelig for slike øko­ nomiske argumenter fordi de falt sammen med hans instinktive trang til å utrette noe positivt og offensivt. Bare tanken på en retrett vakte intens aver­ sjon hos ham, uansett hvilken lettelse og potensielle fordeler den kunne føre med seg. Og siden han ikke ville gjøre et slikt tilbakeskritt, kunne han ikke se andre muligheter enn å gjøre et nytt fremstøt. Denne innstillingen gjorde ham immun mot ubehagelige kjensgjerninger. Den tyske etterretningstjenesten fikk for eksempel rede på at russernes fabrikker i Ural og andre steder produserte mellom 600 og 700 stridsvog­ ner pr. måned. Men da Halder la rapporten frem for Hitler, slo der Fiihrer neven i bordet og erklærte at en slik produksjonstakt var aldeles umulig. Han lot simpelthen være å tro det han ikke ønsket å tro. Han måtte imidlertid innse at Tysklands ressurser var så beskjedne at den nye offensiven måtte holdes innenfor en begrenset ramme. Ifølge de planer som ble formulert tidlig på vårparten, skulle offensiven føres på beg­ ge flanker, men ikke på hele fronten. Hovedinnsatsen skulle skje på sydflanken nær Svartehavet, i form av en konsentrert fremrykning nedover korridoren mellom elvene Don og Donets. Etter å ha nådd og krysset Dons nedre løp, mellom dens sydlige sving og utløpet i Svartehavet, skulle styrkene rykke sydover mot oljefeltene i Kauka­ sus - og også østover mot Stalingrad ved Volga. Da Hitler formulerte dette tosidige målet, hadde han opprinnelig den idé at en erobring av Stalingrad kunne åpne veien for en dreining nordover for å komme i ryggen på de russiske arméene som dekket Moskva, og noen i hans omgangskrets snakket endatil om en fremrykning til Ural. Men etter adskillig argumentasjon klarte Halder å overbevise ham om at dette var et umulig prosjekt, og det mål som ble fastsatt for fremrykningen var at den ikke skulle føres lenger øst for Stalingrad enn nødvendig for å sikre dette strategiske nøkkelpunktet. Dessuten ble hensikten med å erobre Stalingrad nå definert som et middel til å opprette strategisk flankedekning for frem­ rykningen til Kaukasus. For Stalingrad lå ved Volga og behersket landstrekningen mellom den og Don, og som kommunikasjonssentrum dan­ net den en potensiell kork i denne flaskehalsen. Hitlers plan for 1942 omfattet også en sekundær offensiv for å erobre Leningrad i løpet av sommeren. Rent bortsett fra den prestisjemessige ver-

t Uralfjellene

VENDEPUNKTET I SOVJETUNIONEN

235

dien av en slik erobring, ville den være av stor betydning for å opprette land­ verts forbindelse med Finland og dermed bryte finnenes isolerte situasjon. På de øvrige deler av Østfronten skulle de tyske arméene holde seg på defensiven og nøye seg med å utbedre sine befestede posisjoner. Den tyske offensiven i 1942 var kort sagt begrenset til de to fløyene. Denne begrens­ ningen viste i hvilken grad tyskerne nå hadde sluppet opp for reserver. Of­ fensiven i syd kunne dessuten bare gjennomføres ved at Tysklands allierte skaffet til veie storparten av flankedekningen for fremrykningen etter som den utviklet seg. Selve tanken om en slik dyp fremrykning på den ene flanken, uten noe samtidig press mot fiendens sentrum, var stikk i strid med de strategiske læresetninger de tyske generalene var blitt innpodet med fra ungdommen av. I tillegg til de prinsipielle betenkelighetene ved enhver slik operasjon, kom det faktum at de tyske troppene måtte løpe spissrot mellom russernes hovedarméer og Svartehavet. Noe som gjorde generalene enda mer betenkt, var det faktum at beskyttelsen av deres flanke inne i landet hovedsakelig måtte overlates til rumenske, ungarske og italienske tropper. Men Hitler be­ svarte alle deres skeptiske spørsmål med å erklære at Tyskland bare kunne fortsette krigen ved å sikre seg oljen i Kaukasus. Når det gjaldt risikoen ved å overlate flankedekningen til allierte tropper, sa han at disse troppene skulle brukes til å holde linjene ved Don og ved Volga mellom Stalingrad og Kaukasus; elvene var i seg selv naturlige hindringer som ville bidra til beskyttelsen. Erobringen av Stalingrad, og senere forsvaret av dette nøkkel­ punktet, skulle utføres av tyske tropper. Som en opptakt til hovedoffensiven på fastlandet gjorde de tyske styrkene på Krim den 8. mai et fremstøt for å erobre den østlige delen av den, Kertsjhalvøya, der russerne hadde klart å stanse dem om høsten. Et velforberedt an­ grep, dekket av stupbombefly, brøt igjennom forsvarslinjene. Tyskerne ut­ nyttet straks gjennombruddet til å dreie nordover, og avskar dermed forsva­ rernes forbindelse til fastlandet. En stor del av dem ble fanget i en felle med havet i ryggen, og stupbomberne tvang dem snart til å kapitulere. Etter at tyskerne på denne måten hadde ryddet seg vei, feide de nedover den åtti kilometer lange halvøya. Etter en midlertidig stans ved «Tartargrøften» en historisk forsvarslinje tyve kilometer fra spissen av halvøya - erobret de selve Kertsj den 16. mai og hadde dermed drevet russerne ut av Krim — unntatt festningen Sevastopol i det sydvestlige hjørnet, som lenge hadde vært isolert. Dette kuppet var tenkt som en brekkstang som skulle gjøre det lettere å nå hovedmålet - ved å forsere det smale Kertsj-stredet til Kuban-halvøya, den vestlige delen av Kaukasus. Men hovedoffensiven langs fastlandsruten til Kaukasus utviklet seg så raskt at denne brekkstangen ble overflødig. Det som mer enn noe annet lettet tyskernes fremrykning, var en russisk offensiv mot Kharkov som begynte den 12. mai. Russerne angrep Paulus’ 6. armé, som selv hadde gått i stilling for å eliminere den russiske Izjumlommen. Forsøket skjedde for tidlig, og det oversteg langt den russiske ar­ més evner på dette tidspunkt - overfor tyskernes høyt oppdrevne defensive

236

VENDEPUNKTET (1 942)

taktikk. De ærgjerrige målene og store forventningene fremgår klart av mar­ skalk Timosjenkos «dagsordre» til troppene, som begynte slik: «Jeg gir herved troppene ordre om å åpne den avgjørende offensiv.» Denne Kharkov-offensiven kom som bestilt for tyskerne; den absorberte en altfor stor del av russernes reserver og blottstilte dem dermed for et dødelig motstøt. Russerne trengte igjennom det tyske forsvaret i Kharkov-området og spredte seg mot nordvest og sydvest. Etter ordre fra Hitler ble den planlagte offen­ siven mot Izjum-lommen fra Paulus’ 6. armé og Kleists 1. panserarmé frem­ skutt én dag, og russernes fremstøt ble stanset av Bocks motoffensiv. To sov­ jetiske arméer og deler av to andre ble fullstendig smadret, og ved utgangen av mai hadde tyskerne tatt 214 000 fanger. Russerne hadde altfor knappe reserver til å møte tyskernes hovedfremstøt da det begynte i juni. Den tyske offensiven var inndelt etappevis både i tid og sted. Den skulle skje på hele den tyske fronten i Syd-Russland, fra kysten nær Taganrog og langs Donets mot Kharkov og Kursk. Det var en front i flere skikt. Av­ delingene lengst bak, på venstre fløy, skulle begynne først. De mer frem­ skutte avdelingene til høyre skulle vente til venstre fløy kom på høyde med dem før de selv begynte fremrykningen, men i mellomtiden skulle de ut­ øve flankepress mot russerne og dermed svekke motstanden mot venstre fløy. På høyre side stod 17. armé, og 11. armé på Krim. Ved siden av 17. ar­ mé, lenger bak, stod 1. panserarmé. Etter 9- juli inngikk de to arméene i Lists «armégruppe A» som skulle invadere Kaukasus. Til venstre for den stod Bocks «armégruppe B» som omfattet 4. panserarmé, 6. armé, 2. armé og 2. ungarske armé. De to panserarméene skulle rette de avgjørende støtene - begge fra tyskernes bakre flanke mot russernes mest fremskutte posisjo­ ner - 1. panserarmé fra Kharkov-sektoren og 4. fra Kursk-sektoren. «Infanteri»-arméene skulle følge på og støtte dem. Den 7. juni ble det - som en umiddelbar opptakt til hovedoffensiven - satt i gang et beleiringsangrep mot festningen Sevastopol, med Mansteins 11. armé. Tyskerne møtte hard motstand, og selv om de til slutt klarte å nedkjempe den gjennom overlegen tyngde og dyktighet, var det først den 4. juli de definitivt hadde sikret seg festningen, og dermed hele Krim. Rus­ serne ble dermed berøvet sin viktigste flåtebase i Svartehavet. Men deres flå­ te var ennå «levende» - selv om den faktisk skulle komme til å forholde seg passiv. Dette åpningstrekket på Krim ble etterfulgt av en annen viktig avledningsoffensiv nærmere punktene hvor hovedoperasjonen ble forberedt. Den 10. juni utnyttet tyskerne Izjum-kilen til å forsere Donets og vinne fotfeste på elvens nordbredd. Etter gradvis å ha utvidet dette fotfestet til et solid brohode, rettet de et kraftig panserfremstøt nordover fra det den 22., og i lø­ pet av to dager nådde de knutepunktet Kupiansk, ca. seksti kilometer nord for elven. Dermed hadde de skaffet seg en verdifull brekkstang i flanken til å bidra til hovedfremstøtet, som ble åpnet den 28. På venstre fløy av hovedoffensiven pågikk det harde kamper i flere da­ ger, til russerne slapp opp for reserver og 4. panserarmé brøt igjennom i sek­ toren mellom Kursk og Bjelgorod. Etter dette gjennombruddet fulgte en rask

Tyskernes fremrykning til Stalingrad

Bjelgorod

o

80

Volkhans

Tyske infanteriangrep

Kharkov*

Frontlinjen 28. mai 1942 Frontlinjen 22. juli Frontlinjen 18. nov.

B.ARME

•iKupiansk

Krasnogra Izjum

300 km

0

2. ARME |X

Slavjansk

Kursk T

4. PANSER

Voronesj

GRUPPER

Bjelgorod 6. ARME

ARMÉGRUPPE SYD

panserarmE

Den russiske offensiv 12. mai 1942

ARME- \ARME

Kh arkov

1.

Rossosj

238

VENDEPUNKTET (19 42)

fremrykning på mer enn 160 km over slettelandet frem til Don nær Voronesj. Dette kunne se ut som en opptakt til et direkte fremstøt over øvre Don og bak Voronesj for å avskjære jernbaneforbindelsen fra Moskva til Stalingrad og Kaukasus. Men tyskerne hadde ikke slike hensikter. De hadde ordre om å stanse når de nådde elven, og gjøre den til en defensiv flankedekning for en sydøstlig videreføring av angrepet. 2. ungarske armé ble sendt frem for å avløse 4. panserarmé, som deretter rullet sydøstover gjennom korri­ doren mellom Don og Donets, etterfulgt av 6. armé - som hadde i opp­ drag å ta Stalingrad. Hele operasjonen på denne venstre fløyen bidrog til å kamuflere truselen som utviklet seg på høyre fløy. For mens oppmerksomheten var konsentrert om fremstøtet fra Kursk mot Voronesj, ble et farligere fremstøt gjort av Kleists 1. panserarmé fra Kharkov-sektoren. Han utnyttet de russiske styr­ kenes dårlig organiserte posisjon etter deres mislykkede offensiv, og Kupiansk-kilen inn i deres flanke. Etter å ha oppnådd et raskt gjennombrudd kjørte Kleists panserdivisjoner østover gjennom Don-Donets-korridoren til Tsjertkovo ved jernbanelinjen Moskva-Rostov. Deretter svingte de sydover, forbi Millerovo og Kamensk mot nedre Don ovenfor Rostov. Venstre fløy forserte elven den 22. juli uten å møte særlig motstand etter en fremrykning på mer enn 400 km fra utgangsposisjonen. Neste dag nådde høyre fløy forsvarsstillingene rundt Rostov og slo en kile inn i dem. Byen lå på Dons vestbredd og var meget sårbar for slike fremstøt, og un­ der den raske retretten var ikke forsvaret blitt skikkelig organisert. Tyskernes flankefremstøt økte forvirringen, og byen falt raskt i deres hender. Dermed mistet russerne oljeledningen fra Kaukasus, og de ble nå avhengige av å transportere oljen med tankskip over Det kaspiske hav og videre med jern­ bane langs et nytt spor som i all hast var blitt lagt over steppene lenger vest. Dessuten hadde de mistet ytterligere en stor del av sin matvareforsyning. Den eneste ulempen ved dette frapperende tyske kuppet var at de denne gang tok på langt nær så mange fanger som i 1941, selv om ganske store russiske avdelinger var blitt splittet. Tempoet hadde vært stort, men ikke rik­ tig stort nok. Dette skyldtes mindre russernes motstand enn det tidligere ta­ pet av en stor del av tyskernes beste stridsvogntropper, og tendensen til å gå forsiktigere til verks. Panser«gruppene» fra 1941 var blitt reorganisert som panser«arméer» med større innslag av artilleri og infanteri, og denne økningen av støttetroppenes antall medvirket til å redusere farten. Selv om et stort antall russiske soldater ble midlertidig isolert ved tysker­ nes fremrykning, klarte mange av dem å komme seg i sikkerhet før tyskerne rakk å fange dem inn. Tyskernes fremrykningsretning mot sydøst gjorde det naturlig for russerne å trekke seg tilbake mot nordøst. Dermed klarte russer­ nes militære ledelse å samle dem i eller nær Stalingrad-området, hvor de ble en farlig trusel mot flanken av den tyske offensiven mot Kaukasus. Dette fikk en viktig innvirkning på felttogets neste fase, da de tyske arméene for­ grenet seg utover på forskjellige kurser - noen mot oljefeltene i Kaukasus og andre mot Volga ved Stalingrad. Etter å ha krysset nedre Don kjørte Kleists 1. panserarmé sydøstover gjen-

VENDEPUNKTET I SOVJETUNIONEN

239

nom dalen langs Manitsj-elven, som via en kanal er knyttet til Det kaspiske hav. Ved a sprenge den store demningen der og sette dalen under vann, klar­ te russerne midlertidig å stanse stridsvognenes fremstøt. Men etter to da­ gers forsinkelse klarte tyskerne å sette over elven; de spredte seg ut på en vid front og fortsatte fremrykningen inn i Kaukasus. Oppmuntret av det åpne lendet og mangelen pa motstand, kjørte Kleists høyre kolonne nesten rett syd­ over gjennom Armavir til det store oljesenteret Maikop, 300 km sydøst for Rostov, som den nådde den 9. august. Samme dag feide fortroppen i hans midtre kolonne inn i Pjatigorsk, 240 km øst for Maikop ved foten av Kaukasus-fjellene. Hans venstre kolonne tok en enda mer østlig retning, mot Budenovsk. Mobile elementer var blitt sendt i forveien, og dette gjorde at tempoet i denne fremrykningen hinsides Don i de første dagene av august ble enormt. Men tempoet sakket av nesten like brått som det hadde utviklet seg. Ho­ vedårsakene var at kjøretøyene manglet drivstoff og at de hadde vanskelig for å operere i det ulendte fjellterrenget. Denne dobbelte bremsevirkningen ble senere ytterligere forsterket av fjernvirkningene av slaget om Stalingrad, som absorberte en stor del av de styrkene som ellers kunne ha gitt frem­ rykningen i Kaukasus en avgjørende drivkraft. Det var meget vanskelig å holde i gang den kontinuerlige strøm av driv­ stofftilførsler som så dyptgående operasjoner krevde. Problemene ble enda større fordi transportene måtte skje pr. jernbane via flaskehalsen Rostov, og fordi sporet måtte bygges om fra russisk bredspor til europeisk standardbredde. Å bruke sjøtransport kunne ikke tyskerne ta risikoen på så lenge den russiske Svartehavsflåten eksisterte. Begrensede mengder ble sendt med fly, men den sammenlagte kapasiteten av fly- og jernbanetransport var ikke til­ strekkelig til å opprettholde farten i fremrykningen. Fjellene var en naturlig barriere, og deres bremsevirkning ble økt av den stadig hardere motstand tyskerne møtte da de nådde dette området. Tidli­ gere hadde de ikke hatt særlige vanskeligheter med å omgå de russiske avdelingene som forsøkte å stanse fremrykningen, og russerne hadde hatt en tilbøyelighet til å trekke seg tilbake før de ble avskåret, istedenfor å slåss så innbitt som de hadde gjort i 1941. Det er mulig at forandringen skyldtes en mer elastisk forsvarsstrategi, skjønt den tyske kommandoen ble overbevist om - på grunnlag av avhøring av fanger - at russiske soldater som kom på vidvanke, var tilbøyelige til å ta veien hjemover; det gjaldt særlig trop­ per fra de asiatiske deler av Sovjetunionen. Men da tyskerne nådde Kauka­ sus, ble motstanden hardere. Forsvarsstyrkene her bestod hovedsakelig av lokalt rekrutterte avdelinger. Følgelig hadde de en sterk følelse av at det var sitt eget hjem de forsvarte, og de kjente terrenget ut og inn. Disse faktorene mangedoblet forsvarets effektivitet, samtidig som terrenget var av en slik art at angripernes stridsvogner ble kanalisert inn i smale sektorer og ikke kunne operere på bred front. Mens 1. panserarmé hadde gjennomført sitt flankerende sveip inn i Kaukasus, hadde 17. armé marsjert til fots gjennom flaskehalsen ved Ros­ tov og derfra dreid sydover mot Svartehavskysten.

240

VENDEPUNKTET (1 942)

Etter erobringen av oljefeltene ved Maikop ble Kaukasusfronten delt opp, og ytterligere mål ble fastsatt. 1. panserarmé fikk ansvaret for hovedstrekningen mellom elven Laba og Det kaspiske hav. Dens første mål var å erobre fjellseksjonen av hovedveien fra Rostov til Tiflis; neste mål var å innta Baku ved Det kaspiske hav. 17. armé fikk ansvaret for det smalere området fra Laba bakover til Kertsj-stredet. Dens første oppgave var å rykke sydover fra Maikop og Krasnodar, over den vestlige enden av Kaukasus-fjellkjeden, og innta havnebyene Novorossisk og Tuaptse. Dens neste mål var å åpne en passasje langs kystveien nedenfor Tuaptse - og videre til Batum. Mens kystveien sydover fra Tuaptse gikk under et overheng av høye fjell­ skrenter, kunne 17. armés første oppgave fortone seg forholdsvis lett. Ar­ méen stod mindre enn åtti kilometer fra kysten, og denne vestlige delen av fjellkjeden skrånet jevnt nedover i lave åser. Men oppgaven var ikke lett da det kom til stykket. Tyskerne måtte krysse Kuban-elven, som nær mun­ ningen var omgitt av et vidstrakt sumpland, og åsene lenger øst var ulendte nok til å hindre fremmarsjen. 17. armé klarte ikke å erobre Novorossisk før bortimot midten av september. Den nådde aldri Tuaptse. 1. panserarmé på hovedsektoren gjorde forholdsvis bedre fart, men tem­ poet ble stadig mindre og pausene lengre. Bensinmangel var et avgjøren­ de handicap under fremrykningen til fjellene. Det hendte at panserdivisjo­ nene ble stående uvirksomme i dagevis og vente på forsyninger. Dette førte til at tyskerne mistet sin største sjanse - til å storme fjellpassene mens de ennå kunne overrumple fienden, og før russerne rakk å styrke sitt forsvar. Når det gjaldt å kjempe seg frem i fjellene var 1. panserarmé dårlig stilt, for storparten av de erfarne bergtroppene var blitt tildelt 17. armé med sik­ te på å åpne kystveien fra Tuaptse til Batum. Den første alvorlige stansen skjedde ved elven Terek, som dekket adkom­ sten til fjellveien til Tiflis og til de utsatte oljefeltene i Grozni nord for fjellene. Terek har ikke Volgas imponerende bredde, men dens sterke strøm viste seg å være en meget alvorlig hindring. Kleist forsøkte deretter en manøver mot øst - med strømmen - og klarte å forsere elven nær Mozdok i den første uken av september. Men hans styrker kjørte seg fast på nytt i den tette skogen på åsene syd for elven. Grozni lå bare åtti kilometer fra overgangsstedet ved Mozdok, men de klarte ikke å nå frem, uansett hvor mye de anstrengte seg. En viktig årsak til det var at russerne sendte en styrke på flere hundre bom­ befly til flyplassene nær Grozni. Deres plutselige tilsynekomst viste seg å være en meget effektiv bremse på Kleists fremrykning, for flesteparten av hans luftvernkanoner og en stor del av hans flystyrker var blitt trukket tilbake for å brukes i fremstøtet mot Stalingrad. De russiske bombeflyene kunne der­ med uhindret herje med Kleists armé, og de økte prøvelsene ved å sette fyr på store skogstrekninger som tyskerne forsøkte å ta seg igjennom. Russerne skapte også en ytterligere avledning ved å sende kavaleriavdelinger nedover kysten av Det kaspiske hav for å angripe Kleists utsatte øst­ lige flanke. I disse operasjonene over steppelandet mot en vidt utstrakt forsvarsskjerm kunne det russiske kavaleriet utfolde sine beste egenskaper. I

VENDEPUNKTET I SOVJETUNIONEN

241

dette vidstrakte området kunne de trenge igjennom Kleists utposter så mye de lystet og avskjære forsyningene. Russernes økende konsentrasjon på denne flanken ble godt hjulpet av jernbanen de hadde bygget sydover fra Astrakhan. Sporet var lagt rett på steppen; det trengtes hverken fundamentering eller skjæringer. Tyskerne oppdaget snart at de ikke vant noe særlig på å sprenge sporet: så snart en bit var ødelagt, var russerne øyeblikkelig på pletten og monterte nye skinner. Samtidig var det umulig for tyskerne å få kjørt fien­ den fast noe sted, og hans flanketrusel økte stadig. Skjønt noen av tysker­ nes mobile avdelinger nådde helt frem til kysten av Det kaspiske hav, ble synet av dette havet bare en «luftspeiling i ørkenen» for dem. Gjennom hele september og oktober fortsatte Kleist sine forsøk på å tren­ ge sydover fra Mozdok ved overraskende angrep på en rekke steder. Han ble stanset hver gang. Så bestemte han seg til å flytte hovedtyngden til høyre del av sentrum og rette et knipetangangrep mot Ordsjonikidse, porten til Darjal-passet som hovedveien til Tiflis går gjennom. Dette fremstøtet skjed­ de i den siste uken av oktober, og Kleist hadde for anledningen fått all den flystøtte som kunne avses. Den høyre delen av «knipetangen» inntok Naltsjik i en vestlig flankeringsoperasjon, og deretter Alagir — utgangspunktet for den alternative militærveien over Mamison-passet. Fra Alagir støtte styr­ kene videre frem mot Ordsjonikidse, samtidig som venstre del av «knipe­ tangen» rykket frem gjennom Terek-dalen. Regn og sne forsinket fremryk­ ningen, men Kleists styrker hadde nesten klart å nå sitt første mål da rus­ serne satte i gang et godt forberedt og velrettet motangrep. Dette førte til at en rumensk bergdivisjon, som hadde klart seg bra under fremrykningen, men nå var begynt å merke påkjenningen, brøt fullstendig sammen. Kleist måtte slå retrett og oppgi angrepet. Fronten ble deretter stabilisert, og tys­ kerne befant seg ennå foran fjellbarrieren som de forgjeves hadde forsøkt å trenge igjennom. Dette endelige tilbakeslaget i det sentrale Kaukasus falt sammen med åp­ ningen av den store russiske motoffensiven ved Stalingrad. Et nytt fremstøt i det vestlige Kaukasus var også blitt planlagt, men det kom aldri. For Hitler hadde, altfor sent, bestemt seg til å spille ut sin luft­ bårne trumf som han så lenge hadde hatt i bakhånd. Fallskjermdivisjonen - som av sikkerhetsmessige grunner fremdeles ble kalt 7. luftdivisjon var blitt samlet i og nær Krim med sikte på et angrep mot kystveien mellom Tuaptse og Batum, samtidig med et nytt fremstøt fra 17. armé. Men så kom den russiske offensiven ved Stalingrad, og deretter et nytt russisk angrep ved Rsjev - hvor Sjukovs arméer nesten hadde klart å bryte igjennom da de i august satte inn et angrep for å gi Stalingrad indirekte avlastning. Hitler ble så alarmert over denne dobbelte truselen at han oppgav enhver tanke på å ta Batum og beordret fallskjermstyrkene sendt med jernbane nordover til Smolensk som forsterkninger til sentralfronten. Alle disse fiaskoene og farene var resultater av frustrasjonen ved Stalin­ grad, der et sekundært formål gradvis hadde utviklet seg til å bli en prin­ sipal innsats som absorberte alle de land- og luftreserver som trengtes for å nå det primære mål, og som til slutt tappet ut tyskernes krefter til ingen nytte. 16 - Den annen verdenskrig

242

VENDEPUNKTET (1 942)

Det var en skjebnens ironi at tyskerne i første fase mislykkedes fordi de etterlevde den ortodokse strategis læresetninger, og deretter mislykkedes for­ di de satte dem til side. Av den opprinnelige kraftkonsentrasjonen utviklet det seg en skjebnesvanger splittelse av anstrengelsene. Den direkte fremrykningen mot Stalingrad ble gjennomført av 6. armé under Paulus. Den rykket frem langs nordsiden av korridoren mellom Don og Donets. Takket være det store panserfremstøtet som skjedde på sydsiden, gjorde 6. armé god fremgang til å begynne med. Men etter som fremryknin­ gen ble lengre, ble farten og kraften mindre, fordi stadig flere divisjoner matte disponeres til å dekke den stadig lengre nordflanken langs Don. I tillegg til denne uttynningen mistet arméen mannskaper både som følge av kamphandlinger og på grunn av de harde påkjenningene ved lang og hurtig marsj i stor varme. Disse tapene ble stadig mer merkbare hver gang de retretterende russerne bet seg fast i en stilling og måtte nedkjempes. Har­ dere kamper betydde større tap - og dermed mindre muligheter til å ned­ kjempe motstanden neste gang. Virkningene av alt dette ble åpenbare da 6. armé nærmet seg den store østlige svingen i Don. Den 28. juli nådde en av dens mobile fortropper el­ ven nær Kalatsj — 560 km fra utgangslinjen og snaue seksti kilometer fra Volgas store vestlige sving ved Stalingrad. Her ble fremrykningen sterkt hem­ met av hard motstand fra russerne i Don-svingen. Den sammentrengte fron­ ten og det svakere innslaget av mobile tropper i 6. armé, sammenlignet med panserarméene, hemmet dens manøvreringsevne. Det tok fjorten dager før tyskerne greide å nedkjempe de russiske styrkene i elvesvingen, og ytterli­ gere ti dager før de etablerte brohoder over elven. Den 23. august var tyskerne klare til å begynne på siste stadium av sin fremrykning mot Stalingrad - et knipetangangrep med 6. armé fra nord­ vest og 4. panserarmé fra sydvest. Samme kveld nådde tyskernes mobile av­ delinger Volgas bredd femti kilometer ovenfor Stalingrad, og femogtyve ki­ lometer syd for byen kom de nær den store Volga-svingen. Men kjevene i knipetangen ble holdt fra hverandre av forsvarerne. I neste fase satte tys­ kerne inn et angrep fra vest og presset dermed på fra tre kanter. Hvor spent situasjonen var, fremgår av tonen i en oppfordring til de russiske styrkene om å holde ut til siste mann. De svarte på denne oppfordringen med en fan­ tastisk utholdenhet, for de kjempet under nervepirrende forhold som også skapte store problemer for forsyninger og forsterkninger. Den tre kilometer brede elven bak ryggen på dem var ikke bare en ulempe. Når troppene var av en slik kvalitet, bidrog den snarere til å gjøre motstanden enda mer innbitt. Langs hele den russiske forsvarsbuen fulgte det ene tyske angrepet på det andre i en tilsynelatende endeløs strøm - stadig på nye steder og med nye metoder, men med små gevinster og store tap for angriperne. Forsvars­ linjene ble flere ganger brutt, men fremstøtene kunne ikke føres så langt at de skapte annet enn lokale tilbaketrekninger. Oftest brøt angrepene ikke igjennom. Etter som den ene stansen avløste den andre, økte stedets psykolo­ giske betydning - akkurat som Verdun hadde gjort i 1916. Og i dette til-

VENDEPUNKTET I SOVJETUNIONEN

243

feilet ble stedets betydning mangedoblet av dets navn. «Stalingrad» ble et inspirerende symbol for russerne - og et hypnotisk symbol for tyskerne, og særlig for deres Fuhrer. Det hypnotiserte Hitler til de grader at han tapte alle strategiske vurderinger fullstendig av syne, og likeså enhver tanke på fremtiden. Stalingrad ble mer skjebnesvanger enn Moskva - fordi navnet betydde mye mer. Ulønnsomheten og risikoen i de fortsatte anstrengelsene var åpenbare for enhver militært skolert analytiker som holdt hodet kaldt. Slike gjentatte an­ grep lønner seg sjelden, medmindre forsvarerne blir avskåret fra forsterknin­ ger og forsyninger eller landets reserver som helhet slipper opp. Men i dette tilfelle var det tyskerne som var minst skikket til å tåle en lang utmattelseskamp. Tross Sovjetunionens enorme tap var dens reserver mye større enn Tysk­ lands. Russernes største problem var ikke mannskaper, men utstyr. Det var materiellmangelen som følge av tapene i 1941 som delvis var årsak til de nye nederlagene i 1942. Artilleri måtte i stor utstrekning erstattes med bom­ bekastere som ble transportert på lastebiler. Motorkjøretøyer av alle slag, stridsvogner medregnet, var det også knapt om. Men mot slutten av somme­ ren kom en strøm av nytt materiell fra de nye fabrikkene i de bakre områ­ dene, og dessuten kom det fart i hjelpesendingene fra Storbritannia og De forente stater. Samtidig begynte den omfattende personellinnkallingen etter krigsutbruddet å bære frukter, og tallet på nye divisjoner fra Asia økte. Kampområdet ved Stalingrad lå så langt øst at det var desto mer tilgjen­ gelig for tilførsler østfra. Dette bidrog til å lette forsvaret av byen, og selv om omfanget av direkte forsterkninger ble hemmet av den taktiske situasjo­ nen, hadde den økende styrken i de russiske arméene på den nordlige flan­ ken en indirekte effekt som var jevngod med betydelige direkte forsterk­ ninger. Deres motpress på denne flanken ville ha gitt avgjørende resultater lenge før det gjorde, om det ikke var blitt hemmet av mangelen på de vik­ tigste moderne våpen. Men virkningene økte etter som tyskerne brukte opp sine begrensede reserver av mannskaper og materiell i et lokalt utmattelsesslag. I et slikt slag var det nødvendigvis angriperne som måtte tape mest - og de hadde minst råd til det.

Den tyske generalstaben forstod snart hvilke farer situasjonen rommet. Etter sine daglige konferanser med Hitler slo Halder ofte ut med hendene i en fortvilet gestus som fortalte hans assistenter om enda et forgjeves for­ søk på å få der Fuhrer til å ta fornuften fatt. Etter som vinteren nærmet seg ble Halders argumenter mot å fortsette offensiven stadig mer inntrengende, og den kombinerte virkningen av stabssjefens argumentasjon og felttogets dårlige resultater gikk Hitler på nervene, slik at forholdet etter hvert ble uut­ holdelig for dem begge. Hitler hadde fortsatt for vane å slå ut med hånden over kartet i en storslagen gestus når han drøftet operasjonene - selv om fremgangen nå var så bagatellmessig at den knapt var til å skjelne. Jo van­ skeligere det ble for der Fuhrer å feie russerne vekk, desto mer tilbøyelig ble han til å feie obsternasige rådgivere ut av sitt kontor. Han hadde alltid

244

VENDEPUNKTET (1 942)

følt at de «gamle generalene» hadde liten tiltro til hans planer, og jo min­ dre fremgang de kunne oppvise, desto sterkere ble hans følelse av at det var generalstaben som satte bremsene på. Følgelig tok Halder avskjed i slutten av september - en del av hans assistenter var allerede forsvunnet — og ble etterfulgt av Kurt Zeitzler, en mye yngre mann som på denne tiden var stabssjef hos Rundstedt i vest. I 1940 hadde Zeitzler vært stabssjef i Kleists pansergruppe, og det var hoved­ sakelig takket være hans dyktige forsyningsplanlegning at den lange panserfremrykningen fra Rhinen til Den engelske kanal hadde vært admini­ strativt mulig. Bortsett fra denne viktige kvalifikasjonen mente Hitler at han ville få mindre vanskeligheter med en yngre soldat når det gjaldt de langsiktige problemene med fremrykningen til Det kaspiske hav og Volga - særlig når denne mannen plutselig var blitt forfremmet til den høyeste stabsstillingen. Zeitzler oppfylte til å begynne med Hitlers forhåpninger i sa mate, for han plaget ikke der Fiihrer med ustanselige innvendinger slik Halder hadde gjort. Men før lang tid var gått, begynte også Zeitzler å bli meget bekymret, og etter som mulighetene til å erobre Stalingrad ble min­ dre, begynte han å hevde at det var upraktisk å opprettholde den tyske fron­ ten så langt mot øst. Hitler likte ikke Zeitzlers råd noe bedre da det viste seg at hans advarsler var høyst berettiget, og fra 1943 inntok han en kjølig holdning til ham, slik at hans innflytelse ble stadig mindre.

De samme faktorer som lå til grunn for tyskernes frustrasjon ved Stalin­ grad, bidrog på en skjebnesvanger måte til å lette russernes endelige mot­ offensiv. Jo tettere tyskerne trakk sine styrker sammen om byen, desto mer hemmet ble deres manøvreringsevne. Omvendt førte innsnevringen av fronten til at forsvarerne lettere kunne forflytte sine reserver raskt til truede punkter på den minskede forsvarsbuen. Samtidig mistet tyskerne den fordel de tidligere hadde hatt ved at russerne ble holdt i villrede om deres egentlige hensikter. I sommerfelttogets åpningsfase frem til Don, hadde uvissheten om tyskernes mål bidratt til å lamme motstanden. Men nå var deres mål blitt åpenbart, og den russiske ledelsen kunne trygt disponere sine reserver. Dermed ble an­ gripernes maktkonsentrasjon om Stalingrad stadig mindre effektiv som så­ dan - et konsentrert angrep møtte konsentrert motstand. Samtidig tappet tyskernes konsentrasjon om Stalingrad uavlatelig reser­ ver fra deres flankedekning, som allerede var farlig uttynnet fordi flanken var blitt så lang - nesten 600 km fra Voronesj langs Don til Stalingrad«eidet», og omtrent like lang derfra til Terek over Kalmuk-steppene. Selv om den golde ødemarken på den sistnevnte strekningen var en naturlig bar­ riere mot et effektivt russisk motangrep der, gjaldt dette ikke Don-sektoren. Selv om den var dekket av elven, ville den bli meget utsatt når elven frøs til eller når russerne fant ubevoktede punkter hvor de kunne sette over store styrker. Dessuten hadde de klart å holde et brohode over Don nær Serafimovitsj, 160 km vest for Stalingrad. Hvor sårbar denne langstrakte flanken var, kom klart frem da russerne i

VENDEPUNKTET I SOVJETUNIONEN

245

tiden fra august og fremover satte inn en rekke mindre, sonderende angrep. De oppdaget da at flankedekningen var meget tynn, og at den for det meste var overlatt til tyskernes allierte - ungarske tropper fra Voronesj og syd­ over, italienere i sektoren der flanken svingte østover nær Novaja Kalitva, og rumenere på de to sektorene nærmest Stalingrad, både ovenfor og ne­ denfor byen. Denne lange flankefronten hadde bare et lite innslag av tyske tropper, oftest bare et enslig regiment eller en divisjon som her og der var satt inn mellom de allierte troppene. Divisjonssektorene var opptil seksti ki­ lometer lange, og det fantes ingen skikkelig befestede forsvarsstillinger. En­ depunktene på jernbanesporene lå ofte halvannet hundre kilometer eller mer bak fronten, og landet var så snaut at det ikke fantes trevirke til å bygge for­ svarsstillinger av. En dyster erkjennelse av disse problemene førte til at den tyske general­ stab allerede i august gav Hitler beskjed om at det ville være umulig å holde Don-linjen som forsvarsflanke vinteren igjennom. Han tok ikke hensyn til advarselen. Alle defensive hensyn kom i annen rekke; det store målet var å erobre Staligrad. Den inneklemte karakter denne altfor direkte offensiven hadde fått, ble enda mer markert etter midten av september, da tyskerne trengte inn i for­ stedene og deretter inn i fabrikkområdet. Å bli innviklet i gatekamper er alltid et handicap for en angriper, og det var særlig uheldig for en armé hvis største styrke lå i overlegen manøvreringsevne. Forsvarerne på sin side satte nå inn arbeideravdelinger, som kjempet som løver for sine hjem og arbeids­ plasser. Under slike omstendigheter var dette lokale innslaget en veldig hjelp for de regulære russiske avdelingene - 62. armé under general Tsjuikov og deler av 64. armé under general Sjumilov - i de kritiske ukene før strømmen av forsterkninger utenfra begynte å snu situasjonen. 62. armé var nemlig hardt medtatt etter kampene vest for Don, og i første omgang var det nesten umulig for sektorsjefen, general Eremenko, å skaffe til veie re­ gulære forsterkninger. Tyskernes inntrengen i de bebygde områdene bidrog også til å splitte deres offensiv opp i en serie lokale angrep - noe som igjen førte til at offen­ siven mistet sin karakter av en voldsom flodbølge. Det samme forholdet blås­ te liv i den gamle vanen - som infanteri-tenkende sjefer vanskelig blir kvitt - med å bruke stridsvogner i mindre grupper istedenfor i en stor bølge. En rekke angrep ble foretatt med bare tyve-tredve stridsvogner om gangen, og selv om det i noen av de større angrepene ble satt inn opptil 100 strids­ vogner, betydde dette tallet at det bare var én stridsvogn pr. 300 mann som var engasjert. Med et så svakt innslag av stridsvogner fikk panservernvåpnene naturlig nok overtaket. Samtidig som disse svake innslagene av stridsvog­ ner bidrog til å svekke angrepstaktikken, var de et vidnesbyrd om en stadig verre materiell mangelsituasjon hos tyskerne. Dette ble like markert når det gjaldt flystøtten. Tyskerne holdt på å slippe opp for de to våpen som i første rekke hadde skaffet dem deres seirer. Som en naturlig følge av det ble in­ fanteriets byrder tyngre, og prisen for ethvert fremskritt større. Tilsynelatende ble forsvarernes situasjon stadig farligere - ja, likefrem

246

VENDEPUNKTET (1 942)

desperat - etter som sirkelen trakk seg sammen og fienden nærmet seg byens sentrum. Det mest kritiske øyeblikket kom den 14. oktober, men det tyske angrepet ble stanset av general Rodimtsevs 13. gardedivisjon. Selv etter at denne krisen var overvunnet var forsvarernes situasjon alvorlig, fordi de nå stod med ryggen så nær Volga at de hadde liten plass til å bruke sjokkabsorberende taktikk. De hadde ikke lenger råd til å vike for å vinne tid. Men under overflaten arbeidet grunnleggende faktorer til deres fordel. Angripernes moral led sterkt under de økende tapene, den voksende frustrasjonsfølelsen og vinterens ankomst, og deres reserver var så uttappet at de altfor lange flankene ikke eide elastisitet. De var derfor blitt modne for det motstøtet den russiske militærledelsen forberedte, og som den nå hadde samlet tilstrekkelige reserver til å gjøre effektivt. Motoffensiven ble satt i gang den 19. og 20. november. Tidspunktet var meget velvalgt; offensiven begynte i den korte perioden mellom den første harde frosten som gjør bakken fast og dermed muliggjør raske forflytnin­ ger, og de første sterke snefallene som hemmer bevegelsene. Fiendens trop­ per befant seg i en tilstand av den ytterste utmattelse og depresjon etter den mislykkede offensiven. Russernes motoffensiv var listig planlagt både strategisk og psykologisk; den var indirekte i dobbelt forstand. En «knipetang» med mange kjever på hver side ble rettet mot angripernes flanker, for å isolere 6. armé og 4. panserarmé fra armégruppe B. Angrepskjevene ble satt inn på sektorer hvor flankedekningen stort sett bestod av rumenske tropper. Planen var utarbei­ det av et dyktig triumvirat i den sovjetiske arméledelsen - Sjukov, Vasilevski og Voronov. Hovedaktørene var general Vatutin, som var sjef for sydvestfronten, Don-frontens sjef general Rokossovski, og general Eremenko, som ledet styrkene på Stalingrad-fronten. Her bør det innskytes at Østfronten som helhet av russerne var inndelt i tolv «fronter» som stod direkte under hovedkvarteret i Moskva. Isteden­ for å organisere dem permanent i større grupper, pleide russerne å sende en ledende general og en stab fra hovedkvarteret i Moskva for å koordinere de «fronter» som var berørt i forskjellige serier av operasjoner. «Frontene» be­ stod som oftest av ca. fire «arméer» hver - de var mindre enn vestmak­ tenes arméer - og hver av disse ledet vanligvis de divisjoner den omfattet uten mellomkomst av noe armékorps-hovedkvarter. Pansertroppene og de motoriserte troppene var organisert i grupper av brigader som ble kalt «korps», men som nærmest tilsvarte store divisjoner, og disse korpsene var underlagt «fronten»s sjef. Korpssystemet ble gjeninnført av russerne sommeren 1943 før det nye sy­ stemet fikk sjanse til å vise sin verdi. For ved å eliminere enkelte ledd i kommandokjeden og gi de høyere sjefene et større antall «underavdelinger» å lede, oppnådde russerne å påskynde operasjonene og øke sin manøvreringsevne. For hvert eneste ledd i en kommandokjede er en hemsko. Det fører til tidstap både når informasjoner skal sendes bakover til den høyere sjef, og når det gjelder å få hans operasjonsordrer frem til dem som skal sette dem ut i livet. Dessuten svekker det hans kontroll både ved å gjøre

VENDEPUNKTET I SOVJETUNIONEN

247

hans inntrykk av situasjonen mindre umiddelbart, og ved å minske hans per­ sonlige innflytelse på utøverne. Jo færre hovedkvarterer det finnes i kommandokjeden, desto mer dynamiske vil operasjonene bli. Samtidig vil en økning av det antall avdelinger et hovedkvarter har til rådighet, bedre manøvreringsevnen ved å skape større elastisitet. En mer elastisk organisasjon kan oppnå større slagkraft fordi den lett kan innrette seg etter raskt skif­ tende situasjoner og konsentrere seg om det avgjørende punkt. Dersom en mann bare hadde en eller to fingrer i tillegg til tommelen, ville han finne det adskillig vanskeligere å få tak på en gjenstand - eller en motstander - enn med alle fem fingrer. Hånden hans ville ha mindre elastisitet og mindre evne til konsentrert press. Denne hemmende begrensningen kom til syne i vestmaktenes arméer, hvor de fleste formasjoner og avdelinger bare bestod av to-tre manøvrerbare deler. Nordvest for Stalingrad støtte russiske fortropper frem langs bredden av Don til Kalatsj og til jernbanen fra Donets-bassenget. Sydøst for Stalingrad støtte kjevene i venstre del av knipetangen vestover til jernbanesporet som førte sydover til Tikhoretsk og Svartehavet. Etter å ha avskåret denne linjen rykket de videre mot Kalatsj, og den 23. oktober var omringningen full­ ført. Den ble enda fastere konsolidert i dagene som fulgte. Tyskernes 6. armé og et korps av 4. panserarmé satt nå i fellen. I løpet av disse få dagene hadde russerne ved sin raske manøvrering snudd den strategiske situasjo­ nen samtidig som de beholdt sitt defensive taktiske overtak - en dobbelt gevinst som en slik indirekte fremgangsmåte ofte fører til. For tyskerne var nå nødt til å fortsette sine angrep - ikke for å bryte inn, men for å bryte ut. Deres anstrengelser for å komme seg tilbake var like fåfengte som deres an­ strengelser for å rykke frem hadde vært. Samtidig hadde en annen større russisk styrke brutt ut av brohodet ved Serafimovitsj og spredt seg over området vest for Don-svingen i en flergaflet fremrykning sydover gjennom Don-Donets-korridoren mot Tsjir, hvor den skulle møte venstre del av knipetangen fra Kalatsj. Denne ytre omringnin­ gen var av vital betydning for hele planens utfall, for den kullkastet fien­ dens operasjonsbase og senket et jernteppe tvers over de mer direkte rutene som tyskerne kunne ha brukt for å komme Paulus til unnsetning. Da den tyske unnsetningsaksjonen kom i midten av desember, kom den derfor fra sydvest, langs jernbanelinjen fra Kotelnikovo til Stalingrad. I all hast hadde tyskerne skrapt sammen en styrke under Mansteins hovedkvar­ ter for 11. armé, som var trukket ut av armégruppe Sentrum og omdøpt til «armégruppe Don». Dens beskjedne størrelse berettiget neppe en så impo­ nerende betegnelse, og til dette forsøket på å unnsette Stalingrad måtte Man­ stein basere seg på knappe reserver, deriblant 6. panserdivisjon som var trans­ portert med jernbane helt fra Bretagne i Frankrike. Ved dyktig taktikk gjorde Manstein mest mulig ut av sine snaue panser­ styrker, og han klarte å drive en dyp kile inn i russernes dekningsposisjon. Men denne hastig improviserte fremrykningen kjørte seg fast femti kilo­ meter fra den beleirede arméen, og ble deretter gradvis presset tilbake gjen-

^Livni

Vendepunktet i Sovjetunionen Kursk

Frontlinjen 18. nov. 1942

'Voronesj

Stari Oskol

V0R0NESJFRONTEN

Mansteins motangr. 12.-18. des.

Bjelgorod 200 km

0 Kharkov

SYDVEST-

Novaja Kalitva1 ARMÉ­

|don-fronten]

FRONTEN

8. UAL ARMÉ

GRUPPE B

19. NOV. 1942 RUSS. MOTOFFENSIV BEG.

>7

Stalingrad * C/f 'alatsj? * —■

x^Morozovsk Gukovo

Stalino

OMRINGET

c-

Millerovo *

ARMÉGRUPPE SYD

6. ARME

Serafimovitsj

|STAUNGRAD-FRONTEN|

^ARMÉGRUPPE DON\

Taganrog ManupolT^^v^^

Kotelnikovo.

Rostov

Proletarskaja Astrakhan

Salsk

Elista

Tikhoretsk

\ARMÉGRUPPÉa[ Kertsj ^halvøya

Krasnodar

Stavropol ULT. DES. 1942

Novorossisk

Maikop

1. PANSERARMti

RUSS. OFFENSIV

I

Tuapse

SVARTEHAVET • Grozni

|kaukasus-fronten|

VENDEPUNKTET I SOVJETUNIONEN

249

nom russiske angrep i flanken. Etter dette feilslåtte forsøket fantes det ikke lenger noe håp om å redde Paulus’ styrker, for tyskerne hadde ingen reser­ ver til å gjøre et nytt forsøk. Manstein klamret seg imidlertid til sin utsatte stilling så lenge han kunne - og mye lenger enn trygt var - for å dekke den spinkle luftbroen som bragte forsyninger til den dødsdømte arméen. I mellomtiden hadde russerne satt i gang en ny omringningsaksjon langt mot vest. Den 16. desember sendte sjefen for Voronesj-fronten, general Golikov, sin venstre fløy over midtre Don på en rekke punkter i den nitti kilo­ meter lange sektoren mellom Novaja Kalitva og Monastirsjtsjina - en sek­ tor som ble forsvart av den italienske 8. armé. Etter et kraftig artilleribombardement som hadde drevet en stor del av italienerne på flukt, krysset strids­ vognene og infanteriet den hardfrosne elven ved daggry. Snestormer dempet den vesle motstand som ble gjort, men de stanset ikke russerne, som raskt rykket sydover mot Millerovo og Donets. Samtidig angrep Vatutins styrker sydvestover fra Tsjir mot Donets. På mindre enn en uke hadde disse koor­ dinerte fremstøtene sopt nesten hele Don-Donets-korridoren ren for fien­ der. Forsvaret var så tynt og spredt og russernes fremrykningstakt så voldsom at de i første omgang ikke rakk å ta særlig mange fanger. Men i neste stadium ble et større antall fiendtlige avdelinger innhentet og fanget, og ved utgangen av den andre uken - som også var årets utgang — var tallet på fanger kommet opp i 60 000. Dette sveipet truet ryggen av samtlige tyske arméer i nedre Don og Kaukasus. Men sterkt snefall og den harde motstanden fra de tyske troppene i Millerovo og en rekke andre kommunikasjonsknutepunkter nord for Do­ nets avverget faren foreløbig. Likevel var truselen så åpenbar, og dens videre utvikling så sannsynlig, at Hitler endelig ble tvunget til å innse at det uvegerlig ville komme en ka­ tastrofe enda større enn Stalingrad-omringningen dersom han fortsatte sine drømmer om å erobre Kaukasus og tvang sine arméer der til å bite seg fast, mens deres flanke var blottlagt på en tusen kilometer lang strekning. I ja­ nuar fikk de derfor ordre om å begynne retretten. Beslutningen ble tatt akku­ rat tidsnok til at de unngikk å bli avskåret. Den vellykkede retretten forlen­ get krigen, men den innvarslet det endelige nederlaget ved Stalingrad og gjorde det klart for hele verden at krigens tidevann var begynt å gå den andre veien. Gjennomføringen av russernes motoffensiv hadde vært preget av general Sjukovs dyktige valg av angrepspunkter - et valg som var basert like mye på psykologi som på topografi. Han rammet de moralske akilleshæler i tys­ kernes disposisjoner. Dessuten hadde han demonstrert sin evne til å utvikle en alternativ form for trusel så snart hans angrepsstyrker mistet det umid­ delbare lokale overtaket, og dermed til å fremkalle et generelt sammenbrudd. Fordi et konsentrert fremstøt har en stadig avtagende evne til å presse en forsvarers motstandskraft, hadde han fornyet den første sjokkeffekten gjen­ nom en vidstrakt serie av fremstøt med sikte på å øke presset. Dette vil van­ ligvis være en mer lønnsom, og mindre slitsom, form for strategi når en

250

VENDEPUNKTET (1 942)

motoffensiv utvikler seg til en offensiv og ikke lenger har sin opprinnelige rekylfjæreffekt. Bak alle andre faktorer av materiell og moralsk karakter som dikterte be­ givenhetenes utvikling, lå det grunnleggende forholdet mellom landområ­ der og styrkeressurser. Avstandene var så enorme og områdene så vidstrak­ te på Østfronten at en angriper alltid kunne få plass til utflankerende man­ øvrer såfremt han ikke konsentrerte seg om et altfor opplagt mål - som Moskva i 1941 og Stalingrad i 1942. Derfor hadde tyskerne vært i stand til å vinne sine offensive seirer uten å ha noen tallmessig overlegenhet, så lenge de var kvalitativt overlegne. Det faktum at landområdene var så dype på Østfronten, var imidlertid en reddende faktor for russerne i den perioden da de ikke kunne måle seg med tyskerne i mekanisert makt og manøvreringsevne. Men tyskerne hadde mistet dette tekniske og taktiske overtaket, og sam­ tidig hadde de brukt opp en stor del av sine mannskapsstyrker. Med denne innskrumpingen av styrkene var Russlands vidstrakte landområder blitt de­ res fiende - en trusel mot deres evne til å holde en lang front. Spørsmålet var nå om de kunne gjenvinne balansen ved å trekke fronten sammen, eller om de hadde tappet sin styrke så katastrofalt at de ikke lenger hadde noen sjanse.

KAPITEL 19

Rommels flodbølge

Felttoget i Afrika i 1942 rommet enda voldsommere og mer vidtrekkende skiftninger i krigslykken enn de som hadde skjedd i 1941. Det begynte med at de stridende arméene stod overfor hverandre på Cyrenaicas vestgrense — nøyaktig der de hadde stått ni måneder tidligere. Men det nye året var bare tre uker gammelt da Rommel satte i gang enda et av sine strategiske mot­ støt, som bragte ham mer enn 400 km østover og feide britene tilbake to tredjedeler av veien til den egyptiske grense før de klarte å komme til hek­ tene. Der krystalliserte fronten seg, på Gazala-linjen. Nær slutten av mai slo Rommel til igjen og kom en britisk offensiv i for­ kjøpet — akkurat som britene hadde kommet hans offensiv i forkjøpet i november. Denne gangen ble britene, etter enda et hvirvlende slag med lyn­ raske skiftninger, slått på retrett - så fort og så langt at de ikke stanset før de nådde Alamein-linjen, selve innfallsporten til Nil-deltaet. Denne gangen hadde Rommel rykket frem mer enn 480 km på en uke. Men farten og kraften i hans fremstøt nærmet seg utmattelsespunktet. Hans forsøk på å presse videre på til Alexandria og Cairo ble stanset, og han var nederlaget nær før slaget endte med gjensidig utmattelse. Etter å ha fått forsterkninger gjorde han i august et nytt forsøk på å vinne en avgjørende seier. Men britene hadde fått enda større forsterknin­ ger, og de hadde fått en ny gruppe militære ledere under general Sir Harold Alexander og general Sir Bernard Montgomery. De stanset Rommel og tvang ham til å gi slipp på sine første små landevinninger. I slutten av oktober gjenopptok så britene offensiven, med større styrker enn noensinne - og nå med avgjørende resultat. Etter tretten dagers kamp var Rommels ressurser uttømt. Han hadde nesten ingen stridsvogner igjen; hans front brøt sammen, og han var heldig som klarte å slippe unna med restene av sin armé. De var altfor svake til å kunne holde stand noe sted, og ved utgangen av året, åtte uker senere, var han drevet tilbake til Buerat i Tripolitania - 1600 km fra Alamein. Og selv det var bare en foreløbig stans i en retrett som endte i Tunis i mai året etter, med den endelige utslet­ telse av de tyske og italienske styrker i Afrika.1 I begynnelsen av 1942 betraktet britene sitt tilbakeslag ved Agedabia bare som en midlertidig stans i fremrykningen mot Tripoli. De hadde det travelt 1 Se kartene s. 112-113.

252

VENDEPUNKTET (1 9 42)

med å legge planer og bygge opp styrkene til denne operasjonen — som meget treffende ble kalt «Akrobat». Før måneden var omme, hadde de gjort en hel serie saltomortaler - baklengs. Den 5. januar hadde en konvoy på seks skip, som hadde klart å slippe gjennom den britiske sjø- og luftblokaden, nådd Tripoli med et nytt parti stridsvogner som bragte Rommels styrke opp i litt over ett hundre. Med disse forsterkningene, og på bakgrunn av en rapport som viste hvor svake britenes fremskutte styrker var, hadde han i all hemmelighet begynt å plan­ legge et omgående motstøt. Han satte det i gang den 21. januar. Den 23. kom den italienske krigsminister til hans hovedkvarter for å protestere, men da hadde Rommels fortropper allerede tilbakelagt 160 km østover, og britene fjernet seg enda raskere. Da Rommel slo til, bestod britenes fremskutte styrke hovedsakelig av en nyankommet panserdivisjon, den 1., hvis panserbrigade (med 150 krysser­ stridsvogner) bestod av tre konverterte kavaleriregimenter. De hadde liten erfaring i panserkrigføring og ingen som helst erfaring i ørkenkrig. Denne ulempen gav seg enda sterkere utslag fordi Rommels nye stridsvogner av typen KW III var bedre pansret (med 50 mm tykke plater) enn de gamle, samtidig som de tyske panservernskytterne hadde raffinert sin offensive tak­ tikk i samspill med egne stridsvogner. Heinz Schmidt forteller om dette:

Med våre tolv panservernkanoner gjorde vi sprangvis fremrykning fra den ene skytestillingen til den neste, mens våre stridsvogner, som stod stille med skro­ get i dekning, om mulig gav oss dekningsild. Deretter etablerte vi oss for a gi dem dekningsild når de rykket videre frem. Denne taktikken virket godt, og tross fiendens kraftige ildgivning klarte hans stridsvogner ikke å stanse vår fremryk­ ning. Han led stadig tap og måtte hele tiden gi etter. Vi fikk en sterk følelse av at vi nå ikke stod overfor de harde og erfarne motstanderne som hadde plaget oss så ille på Trigh Capuzzo.1 Enda verre var det at de tre britiske stridsvognregimentene ble sendt i aksjon hver for seg. De mistet nesten halvparten av sine stridsvogner i de første kampene, da tyskerne overrumplende gikk til angrep mot dem nær Antelat. Nå skjedde det en kortvarig stans i Rommels fremrykning fordi den italienske krigsminister, general Cavallero, innfant seg og nektet å la det italienske mobile korps følge etter Afrika Korps. Men britene gjorde seg ingen nytte av denne pausen, og da de ikke forsøkte noe kraftig mottrekk ble Rommel oppmuntret til å fortsette fremstøtet den 25. til Msus. Han brøt igjennom linjen som ble holdt av den britiske gardebrigaden og 1. panser­ divisjon - som trakk seg tilbake nordover, bort fra tyskernes fremrykningsretning, med sine gjenværende tredve stridsvogner. Rommels dype og truende fremstøt mot Msus førte til at det ble gitt ordre om at 4. indiske divisjon i Benghazi skulle evakuere byen, som nå var full av forsyninger, og trekke seg tilbake til linjen Derna-Mechili. Det kom imidlertid kontraordre samme kveld, og det ble gitt ordre om forberedelse 1 Schmidt: With Rommel in the Desert.

ROMMELS FLODBØLGE

253

av en motoffensiv etter at Auchinleck var kommet med fly fra Cairo for å møte Ritchie i 8. armés hovedkvarter. Men Auchinlecks intervensjon viste seg ikke så effektiv som i november. Resultatet ble nemlig at britene ble spredt i statiske posisjoner i et forsøk på å dekke den 224 km lange strek­ ningen fra Benghazi til Mechili, mens Rommel fra sin sentrale posisjon i Msus hadde rikelig tid og anledning til å utvikle sin aksjon videre, og til å velge mellom alternative mål. Denne variable truselen fra Rommels side førte i de følgende dager til «ordrer, kontraordrer og uorden» i det britiske hovedkvarteret. En av føl­ gene var at armékorpssjefen, Godwin Austen, bad om å bli løst fra sin kom­ mando fordi armésjefen hadde drevet på med å gi direkte ordrer til GodwinAustens underordnede. Verre resultater fulgte. Siden Rommel hadde så små styrker til rådighet, bestemte han seg i neste omgang til å rykke vestover mot Benghazi for å kvele en mulig trusel mot sine bakre linjer fra den kanten, samtidig som han narret britene til å tro at han rykket østover mot Mechili. Knepet virket fortreffelig og narret den britiske ledelsen til å sende forsterkninger til Mechili, mens den vidt ut­ strakte 4. indiske divisjon var helt uten støtte. Rommels brå kursforandring mot Benghazi kom som et sjokk og førte til at havnebyen i all hast ble oppgitt med°alle sine velfylte forsyningsdepoter. Rommel utnyttet sjokkvirkningen ved å sende to små stridsgrupper østover. Ved sitt freidige fremstøt drev de britene til å oppgi en serie mulige forsvarsposisjoner og falle tilbake til Gazala-linjen - og det til tross for at storparten av Afrika Korps ennå ikke var nådd lenger øst enn til Msus, som følge av manglende forsyninger. Det var den 4. februar britenes 8. armé gikk i dekning i forsvarsverkene ved Gazala, men først i begynnelsen av april var Rommel, etter å ha over­ vunnet den italienske overkommandoens skepsis, i stand til å bringe sine styrker nær de britiske stillingene. På denne tiden var Gazala-posisjonen i ferd med å bli utviklet til en virkelig forsvarslinje, ved bygging av befestninger og utlegging av vid­ strakte minefelter. Men disse forsvarsarbeidene ble snart overskygget av plan­ legningen av en ny britisk offensiv, og selv om Gazala-linjen var velegnet for det formålet, var den ennå ikke særlig egnet for defensive operasjoner. Dertil var den for rett og på langt nær dyp nok. Unntatt i kystsektoren lå de befestede punktene for langt fra hverandre til å kunne yde gjensidig ildstøtte. De strakte seg åtti kilometer sydover fra kysten, med stadig større mellomrom. Den venstre flankeposisjonen lå i Bir Hacheim, som ble holdt av 1. frie franske brigade under general Koenig. Derfra var det seksogtyve kilometer til neste posisjon i Sidi Muftah. En annen komplikasjon for for­ svaret var den fremskutte basen og jernbaneknutepunktet som var etablert i Belhamed med sikte på en ny offensiv. Den var et opplagt mål for et utflankerende fremstøt fra fienden, og nødvendigheten av å beskytte de enor­ me mengder materiell som var lagret der ble en stadig bekymring for de britiske feltlederne og en hemsko for deres bevegelsesfrihet. Planlegningen led også under motstridende synspunkter på britisk side om hvorvidt en tidlig offensiv var ønskelig og gjennomførbar. Fra februar gikk

254

VENDEPUNKTET (1942)

statsminister Churchill hardt inn for en snarlig aksjon; han påpekte at bri­ tene hadde 635 000 mann som var uvirksomme på krigsskueplassen i Midt­ østen, mens russerne kjempet desperat og Malta var i ferd med a bli hakket i stykker av Kesselrings uavlatelige flyangrep. Men Auchinleck, som hadde en sunn forståelse av de britiske styrkenes tekniske og taktiske svakheter, ville vente til Ritchies styrker var økt til et nivå som garanterte at de kunne oppveie Rommels kvalitative overlegenhet. Til slutt bestemte Churchill seg til å avfeie hans argumenter og gi ham en definitiv ordre om å angripe; Auchinleck måtte «enten adlyde eller bli fratatt sin kommando». Men Rom­ mel slo til først, den 26. mai - og dermed hadde han enda en gang kommet britene i forkjøpet. Deres offensiv skulle ha begynt i midten av juni. Forsterkninger hadde nå gitt begge parter større styrke enn de hadde hatt i begynnelsen av november-slaget, «Operasjon Korsfarer», selv om antallet divisjoner var det samme. Tyskerne hadde tre (derav to panserdivisjoner) foruten seks italienske divisjoner (derav en panserdivisjon) mot britenes seks (derav to panserdivisjoner). Om man regner med antall divisjoner, som både statsmenn og generaler vanligvis gjør, angrep Rommel med ni mot seks — og det er nettopp denslags militær regnekunst som er blitt brukt som be­ grunnelse for britenes nederlag. Men det virkelige komparative styrkeforhold var ganske annerledes, og det viste hvor villedende det kan være a regne med antall divisjoner. Fire av de fem små italienske infanteridivisjonene var ikke motorisert, så de kunne ikke ta aktiv del i et mobilt slag med raske manøvrer - som dette slaget om Gazala utviklet seg til å bli. Britenes 8. armé hadde ikke bare en overflod av motorkjøretøyer, men også to uavhengige motorbrigadegrupper og to «armé»-stridsvognbrigader i tillegg til sine seks divisjoner. Og en av dens to panserdivisjoner (den 1.) hadde to panserbrigader istedenfor én, som nå var det vanlige. Tilsammen hadde 8. armé fjorten stridsvognavde­ linger på skueplassen, og tre til underveis dit, til å møte Rommels syv hvorav bare de fire tyske var utstyrt med virkelig effektive stridsvogner. Britene hadde ialt 850 stridsvogner i 8. armés panseravdelinger, og ytter­ ligere 420 disponible som forsterkninger. Deres motstandere hadde sammen­ lagt 560 stridsvogner, men 230 av dem var foreldede og upålitelige itali­ enske vogner, og femti av de 330 tyske var lette stridsvogner. Bare de 280 tyske kanonbevæpnede, middelstunge stridsvognene ville telle i kamp, og det var ingen i reserve - bortsett fra tredve stykker som var til reparasjon og en ny gruppe på ca. tyve som nettopp var kommet i land i Tripoli. Rea­ listisk regnet hadde britene dermed en tallmessig overlegenhet på 3 mot 1 i det første pansersammenstøtet, og 4 mot 1 dersom det ble en utmattelseskamp. I artilleri hadde britene en tallmessig overlegenhet på 3 mot 2, men den fordelen forspilte de stort sett ved å fordele alle sine kanoner mellom divi­ sjonene, mens Rommel derimot gjorde meget effektiv bruk av en mobil reserve på seksogfemti middelstunge kanoner som han beholdt under sin egen kontroll. . I luften var de to partene mer jevnbyrdige enn i noe annet slag. Det bri-

ROMMELS FLODBØLGE

255

tiske ørkenflyvåpenet hadde en førsteiinjestyrke på ca. 600 fly (380 jagere, 160 bombere og 60 rekognoseringsfly) mot en tysk-italiensk samlet styrke på 530 (350 jagere, 140 bombere og 40 rekognoseringsfly). Men de 120 tyske Me 109-jagerne var kvalitativt bedre enn britenes Hurricane- og Kittyhawk-jagere. 6 Et større tvilsspørsmål er det kvalitative forholdet mellom de to partenes stridsvogner. Etter 8. armés nederlag mente britene - naturlig nok - at deres stridsvogner var dårligere enn fiendens, og dette synet ble fremlagt som et faktum i Auchinlecks offisielle depesje. Men det støttes ikke av en analyse av tekniske data og testresultater for deres respektive kanoner og panser. Storparten av tyskernes middelstunge stridsvogner var bevæpnet med den korte 50 mm-kanonen, som hadde litt mindre gjennomslagskraft enn britenes 2-punder, som hadde høyere utgangshastighet, og som alle de britiskbygde stridsvognene var utstyrt med. Når det gjaldt pansringen, hadde flesteparten av de tyske stridsvognene i 1941 vært dårligere beskyttet enn de nyere britiske krysserstridsvognene (maksimal pansertykkelse 30 mm mot 40 mm), men nå var de bedre beskyttet unntatt på tårnet. Noen av de nyeste vognene Rommel hadde fatt, hadde tykkere skrogpanser (50 mm), og res­ ten hadde fatt ekstra plater montert på de mest utsatte deler av skroget. Men alle de tyske stridsvognene var mer sårbare enn britenes Matilda (78 mm panser) og Valentine (65 mm). En ny tysk middelstung stridsvogn, KW III (J) Spesial, kom i aksjon i dette slaget. Den var utstyrt med en langløpet 50 mm-kanon av samme type som panservernkanonen. Men bare nitten av disse vognene hadde nådd fron­ ten, og like mange var nettopp losset i Tripoli. Denne forsterkningen ble mange ganger oppveid av et parti på over 400 nye amerikanske Grant-stridsvogner som var kommet til Egypt. Da slaget begynte, hadde de to britiske panserdivisjonene fatt nesten 170 av disse Grant-stridsvognene, som var ut­ styrt med en 75 mm-kanon som hadde enda større gjennomslagskraft enn den tyske KW III (J) Spesials langløpede 50 mm- og dessuten bedre pansring (57 mm pansertykkelse mot 50 mm). Det finnes dermed intet faktisk grunnlag for den stadig gjentatte pastanden om at britenes stridsvogner var dårligere enn tyskernes. Tvert om, britene hadde både en kvalitativ og en meget stor kvantitativ overlegenhet.1 Også når det gjaldt panservernkanoner hadde britene nå fått et kvalitets­ messig overtak gjennom sin nye 6-punder (kaliber 57 mm) som hadde 30 prosent større gjennomslagskraft enn tyskernes langløpede 50 mm. Det var kommet tilstrekkelig mange nye 6-pundere til å utstyre både de motoriserte infanteribrigadene og panserbrigadenes motorbataljoner. Selv om tyskernes 88 mm-kanon fremdeles var den mest effektive «stridsvogndreper» som fantes, hadde Rommel bare atteogførti av disse kanonene, og den høye mon­ teringen gjorde dem mer sarbare enn noen av de vanlige panservernkanonene på begge sider. En analyse av de tekniske faktorer gir altså ingen rimelig forklaring på 8. armés nederlag ved Gazala. Alle kjensgjerninger viser klart at det i første 1 Disse forholdene er nærmere omtalt i Liddell Hart: The Tanks.

256

VENDEPUNKTET (1 942)

rekke skyldtes tyskernes overlegne taktikk generelt, og særlig deres taktiske samspill mellom stridsvogner og panservernkanoner. Den befestede Gazala-linjen ble holdt av 13. korps, som na stod under kommando av generalløytnant «Strafer» Gott, med to fremskutte infanteri­ divisjoner - 1. sydafrikanske divisjon til høyre og 50. divisjon til venstre. 30. korps, som fremdeles ble ledet av Norrie og omfattet flesteparten av stridsvognene, skulle dekke sydflanken og dessuten ta brodden av et even­ tuelt tysk panserfremstøt i sentrum - noe de britiske sjefene underlig nok betraktet som det mest sannsynlige trekk fra Rommels side. Denne tosidige oppgaven førte til at de britiske stridsvognene kom i ugunstige posisjoner. 1. panserdivisjon ble holdt i nærheten av Trigh Capuzzo, mens 7. panser­ divisjon (som bare hadde én stridsvognbrigade) var postert omkring seks­ ten kilometer lenger syd, og dessuten var vidt utstrakt for a dekke og støtte den frie franske brigaden som holdt Bir Hacheim. Auchinleck hadde skre­ vet til Ritchie og foreslått en tettere konsentrasjon, men uheldigvis ble hans forslag ikke tatt til følge av lederne i felten. Den månelyse natten mellom 26. og 27. mai rykket Rommel raskt rundt den britiske flanken med sine tre tyske divisjoner og to fra italienernes mo­ bile korps, men de fire umotoriserte italienske divisjonene dukket opp for­ an Gazala-linjen som avledning. Til tross for at hans utflankerende beve­ gelse (med mer enn ti tusen kjøretøyer) ble observert og rapportert allerede før mørket falt på, og igjen ved daggry idet styrkene rundet Bir Hacheim, trodde de britiske lederne fremdeles at hovedangrepet ville komme i sen­ trum slik de hadde regnet med. De britiske panserbrigadene var trege til å komme i gang, og dermed kom de i aksjon i mindre grupper. I mellom­ tiden ble de to fremskutte motorbrigadene på sydflanken splittet før de hadde fått noen støtte. Hovedkvarteret for 7. panserdivisjon ble overrent av fien­ den, og sjefen, generalmajor F. W. Messervy, ble tatt til fange. Han klarte imidlertid å rømme igjen. Dette var den andre ulykken som hadde rammet ham på noen få måneder, for han hadde vært sjef for 1. panserdivisjon da den ble overrumplet og splittet av Rommel ved Antelat i januar. Men til tross for Rommels innledende suksess klarte han ikke å slå seg igjennom til havet og dermed avskjære divisjonene i Gazala-linjen, slik han hadde håpet. Hans panserdivisjoner fikk et sjokk da de for første gang møtte Grant-stridsvognene og deres 75 mm-kanoner. De ble plutselig tatt under ødeleggende ild på så stor avstand at de selv ikke kunne slå igjen, og de klarte ikke å komme videre før de kjørte frem panservernkanoner, deriblant tre batterier med 88-millimetere, samtidig som deres egne stridsvogner ar­ beidet seg rundt flanken av de britiske. De britiske stridsvognavdelingene og deres motorbrigader var spredt vidt utover og dermed desto mer sårbare for slikt flankepress. Likevel klarte de tyske panserdivisjonene bare å avan­ sere fem kilometer nord for Trigh Capuzzo før natten falt på, med store tap, og de befant seg ennå tredve kilometer fra havet. Rommel skrev i sin dagbok: «Vår plan om å renne ned de britiske styrkene bak Gazala-linjen har ikke lykkes ... De nye amerikanske stridsvognenes ankomst har revet

ROMMELS FLODBØLGE

257

store huller i våre rekker . . langt mer enn en tredjedel av de tyske strids­ vognene er gått tapt i løpet av en dag.»1 Rommels fornyede anstrengelser for å nå havet den andre dagen bragte liten fremgang og større tap. Da natten falt på hadde hans forsøk på å vinne en rask seier allerede slått feil, skjønt britene ikke gjorde noe for å utnytte hans tap av balanse — deres beste mulighet til å knekke ham. Men Rommels situasjon var så mye mer kritisk som hans forsyningskolonner måtte gjøre en lang omvei rundt Bir Hacheim - med stadig risiko for å bli avskåret og ødelagt av britiske stridsvogner eller fly. Selv unnslapp Rommel med nød og neppe å bli tatt til fange da han kjørte frem til kampområdet i sin bil - og ved tilbakekomsten til felthovedkvarteret oppdaget han at «under vårt fravær hadde britene overrumplet min stab». Afrika Korps hadde nå bare 150 operasjonsdyktige stridsvogner igjen, og italienerne nitti, mens bri­ tene hadde 420. Etter enda en dag med bortkastede anstrengelser gav Rommel sin angreps­ styrke ordre om å gå i forsvarsposisjon. Den var meget utsatt, for den lå bak den befestede Gazala-linjen, og den britiske garnisonen og deres vid­ strakte minefelter skilte Rommel fra resten av hans styrker. Å kjempe «med ryggen mot muren» er ille nok, men å kjempe med ryggen mot et minelagt område er verre. I dagene som fulgte lot det britiske flyvåpenet bombene hagle over denne posisjonen, som meget treffende ble kalt «Heksegryten», mens 8. armé an­ grep den på bakken. Avisene var fylt av triumferende meldinger om at Rommel nå satt i fellen, og i det britiske militære hovedkvarteret bredte det seg en behagelig følelse av at de kunne gjøre seg ferdige med ham i ro og mak, og at han ville bli tvunget til å kapitulere. Men om kvelden den 13. juni hadde hele situasjonen endret seg. Den 14. oppgav Ritchie Gazala-linjen og begynte en rask retrett til grensen slik at garnisonen i Tobruk ble liggende isolert. Den 21. hadde Rommel erobret denne festningen og tatt 35 000 fanger, foruten enorme mengder forsynin­ ger og materiell. Det var den verste ulykke som hadde rammet britene under hele krigen, nest etter Singapores fall. Dagen etter oppgav resten av 8. armé sin posisjon på grensen nær Sollum og begynte en rask retrett øst­ over gjennom ørkenen med Rommel i hælene. Hva var det som hadde skapt denne dramatiske vendingen? Sjelden er det blitt utkjempet et så innfløkt slag, og trådene er aldri blitt plukket skik­ kelig fra hverandre. «Heksegrytens mysterium» har gjennom årene for­ bløffet alle som har forsøkt å skrive beretningen om det fra britisk side, og er blitt gjort enda mer mystisk av alle de myter som har oppstått. Myten om at Rommel var overlegen når det gjaldt stridsvogner har vi allerede nevnt. En annen myte ville ha det til at vektskålen vippet avgjø­ rende og at storparten av britenes stridsvogner gikk tapt i løpet av en eneste skjebnesvanger dag, den 13. juni. Men den 13. juni var i virkeligheten bare kulminasjonen av en serie katastrofale dager. Nøkkelen til «Heksegrytens mysterium» finner vi i Rommels egne notater: 1 The Rommel Pap ers. 17 - Den annen verdenskrig

258

VENDEPUNKTET (1 942)

Om kvelden den 27. mai var jeg, tross den prekære situasjonen og de vanskelige problemene, full av forhåpninger om slagets videre utvikling. For Ritchie hadde kastet sine stridsvogner inn i slaget stykkevis og på forskjellige tidspunkter, og hadde dermed gitt oss sjansen til å engasjere dem ved hver anledning med ak­ kurat tilstrekkelig mange av våre egne stridsvogner ... Britene burde aldri ha latt seg narre til å splitte opp sine styrker. Han noterte deretter at han tok opp den tilsynelatende så farlig utsatte forsvarsposisjonen . . . i den sikre formodning at britene ikke ville våge å bruke noen større del av sine stridsvognstyrker til å angripe italienerne i Gazala-linjen så lenge tyske panserstridskrefter var i en slik posisjon at de kunne true dem . . . Jeg forutså der­ for at britenes mekaniserte brigader ville fortsette å renne hodet mot vår vel­ organiserte forsvarsfront og ødsle all sin styrke på det.1

Rommels beregninger slo bare så altfor godt til. Britene fortsatte med en serie ukonsentrerte angrep på hans posisjon, og led harde tap. Slike direkte angrep var den verste form for forsiktighet. Rommel slo dem tilbake, og dessuten nedkjempet han den isolerte «boksen» i Sidi Muftah som ble holdt av 150. infanteribrigade bak ryggen på ham, og ryddet vei gjennom mine­ feltene til sine forsyningskolonner. Fire dager senere, den 5. juni, satte Ritchie inn et mer omfattende angrep mot Rommels posisjon. Men det ble også gjennomført på en oppstykket måte, og forsvarerne fikk nå nytte av den lange fristen de hadde hatt til å organisere og befeste stillingen. Den kompliserte angrepsplanen led av en rekke feil og resulterte i en ukoordinert serie av altfor direkte angrep som ble slått tilbake i tur og orden. Den andre kvelden var britenes stridsvognstyrke gjennom kamptap og mekaniske feil skrumpet inn fra omkring 400 til 170. Dessuten hadde Rommel den første kvelden utnyttet angripernes for­ virring til å sette inn et knipetangformet motstøt som splittet en av brigadene i 5. indiske divisjon og deretter lukket seg rundt en annen, som ble utslettet dagen etter, sammen med alt det artilleri som støttet divisjonen. Erobringen av fire artilleriregimenter pluss 4 000 fanger var et ganske betydelig «bytte». De britiske panserbrigadene ble holdt i sjakk mens denne operasjonen på­ gikk. Deres unnsetningsforsøk kom rykkevis og ukoordinert - kontrollen sviktet så mye mer ettertrykkelig som sjefen for 7. panserdivisjon, Messervy, var blitt jaget fra skueplassen kvelden i forveien da hovedkvarteret for 5. indiske divisjon ble nedrent av de tyske stridsvognene. Dette var hans uttreden nummer to fra åstedet i dette slaget. Samtidig forsøkte Rommel også å amputere en annen viktig seksjon av 8. armés posisjon. For om kvelden den 1. juni, umiddelbart etter at han hadde utslettet «boksen» ved Sidi Muftah, hadde han sendt en tysk stridsgruppe og Trieste-divisjonen for å angripe den enda mer isolerte «boksen» Bir Hacheim på sydflanken som ble holdt av 1. frie franske brigade. Mot­ standen der var imidlertid så hard at Rommel personlig måtte ta komman1 The Rommel Papers.

ROMMELS FLODBØLGE

259

doen over angrepsstyrkene, og han sier: «Intet sted i Afrika måtte jeg kjem­ pe hardere.» Det var først den tiende dagen han klarte å bryte igjennom forsvaret - og flesteparten av franskmennene kom seg unna i ly av mørket. Rommel kunne nå rette et nytt og lengre støt. Skjønt de britiske panser­ brigadene gjennom forsterkninger hadde fått en samlet styrke på 330 strids­ vogner - mer enn det dobbelte av Afrika Korps’ gjenværende styrke — var deres selvtillit alvorlig rokket, og tyskerne været seier. Den 11. juni rykket han østover, og dagen etter klarte han å klemme to av de tre britiske panserbrigadene mellom sine panserdivisjoner; han tvang dem til å kjempe i et inneklemt område hvor han kunne legge dem under kryssild. Det er mulig de ville ha anstrengt seg mer for å bryte ut av fellen dersom de ikke på nytt var blitt berøvet sin ledelse ved at Messervy var avskåret fra trop­ pene - for tredje gang på tre uker - av fiendens fremrykning mens han var underveis til armésjefen. Utpå ettermiddagen den 12. satt de to panser­ brigadene i fellen, og bare noen rester av dem slapp unna, mens den tredje brigaden som kom til unnsetning, ble påført harde tap av tyskerne som lå i velvalgte stillinger. Den 13. dreide Rommel nordover og klemte britene ut av «Knightsbridge-boksen» samtidig som han fortsatte å angripe det som var igjen av de britiske panseravdelingene. Da mørket falt på var deres styr­ ke redusert til snaut 100 stridsvogner. Rommel var nå for første gang tall­ messig overlegen i stridsvogner, og fordi han behersket slagmarken kunne han berge og reparere mange av sine skadede vogner, i motsetning til britene. De to divisjonene som holdt Gazala-linjen stod nå i overhengende fare for å bli avskåret og fanget, for den 14. juni sendte Rommel Afrika Korps nordover forbi Acroma mot kystveien. Men det ble forsinket av minefeltet der og slapp ikke igjennom før sent på ettermiddagen - og stridsvognmannskapene var nå så dødsens trette at de sovnet der de stanset ved mørkets frembrudd, fullstendig døve for Rommels oppfordringer om å presse på og avskjære kystveien. Det var heldig for sydafrikanerne, hvis motorkolonner strømmet østover langs veien hele natten igjennom. Men en del av deres bak­ tropp ble avskåret da de tyske panserstyrkene neste morgen fortsatte frem til kysten. Den andre divisjonen i Gazala-linjen, den britiske 50. divisjon, hadde ingen annen mulighet for å komme seg unna enn å bryte ut vestover gjennom italienernes front, og deretter dra en lang omvei mot syd og videre østover til grensen. Etter å ha kommet seg ut langs kystveien fortsatte også 1. sydafrikanske divisjon sin retrett tilbake til grensen, som lå over 160 km borte, og 110 km fra Tobruk. Et så langt tilbakeskritt var i strid med Auchinlecks hensikter, og hans instruks til Ritchie gikk ut på at 8. armé skulle holde stand ved en linje vest for Tobruk. Men Ritchie forsømte å fortelle sin overordnede at Gazala-styrkene var på vei tilbake til grensen, og da Auchinleck ble klar over det, var det altfor sent å få stanset dem. Og enda verre: de britiske styrkene «falt mellom to stoler». For den 14. juni, samtidig som den britiske retret­ ten pågikk, sendte Churchill en melding til den britiske militærledelsen i Midt-Østen hvor han sa: «Går ut fra at det ikke er spørsmål om å oppgi

260

VENDEPUNKTET (1 942)

Tobruk under noen omstendighet.» Han gjentok dette i telegrammer den 15. og den 16. Dette fjerne rådet fra London satte kronen på verket. For den hastige beslutningen om å etterlate en del av 8. armé i Tobruk mens resten trakk seg tilbake til grensen, gav Rommel anledning til å nedkjempe den isolerte styrken i Tobruk før dens forsvar var blitt skikkelig organisert. Etter fremstøtet til kysten dreide Rommel sine panserstyrker igjen øst­ over. De svingte rundt forsvarslinjen ved Tobruk, nedkjempet eller isolerte de avdelinger av 8. armé som var lagt igjen som baktropper, og presset videre på for å erobre flyplassene ved Gambut øst for Tobruk. Under dette fremstøtet feide de til side restene av de britiske panserbrigadene, som der­ etter trakk seg tilbake til grensen. Men Rommel forfulgte dem ikke ennå. For så snart han hadde sikret flyplassene i Gambut, svingte han igjen sine styrker vestover, og forbløffende raskt organiserte han et angrep på Tobruk. Den forsterkede garnisonen der bestod av 2. sydafrikanske divisjon (som også omfattet 11. indiske brigade) under general Klopper, gardebrigaden og 32. armé-stridsvognbrigade - med sytti stridsvogner. Men de hadde sett at Rommels panserstyrker kjørte østover og regnet derfor ikke med et angrep. Følgelig var de heller ikke forberedt på å møte det. Kl. 0520 den 20. juni begynte et orkanaktig bombardement mot en sektor i den sydøstlige del av forsvarslinjen fra artilleri og fly, fulgt av et infanteriangrep. Kl. 0830 strømmet tyske stridsvogner gjennom en bresje i forsvaret, og Rommel var selv til stede for å påskynde operasjonene. Utpå ettermiddagen hadde stridsvog­ nene nedkjempet de forvirrede forsvarerne og rykket inn i byen. Neste mor­ gen kom garnisonssjefen, general Klopper, til den konklusjon at fortsatt motstand var nytteløs, og retrett umulig, så han tok den skjebnesvangre beslutningen om å kapitulere. Noen mindre grupper av forsvarerne klarte å komme seg unna, men 35 000 mann ble tatt til fange av tyskerne. Følgen av denne katastrofen var at Ritchies gjenværende styrker i huj og hast trakk seg tilbake til Egypt, skarpt forfulgt av Rommel. Under denne jakten fikk Rommel stor nytte av de forsyninger han hadde erobret i To­ bruk. Stabssjefen i Afrika Korps, Bayerlein, har fortalt at 80 prosent av Rommels transportkjøretøyer på denne tiden var erobrede britiske biler! Men selv om dette store krigsbyttet skaffet ham de kjøretøyer, drivstoff og pro­ viant han trengte for å opprettholde sin mobilitet, gjenopprettet det ikke hans kampstyrke. Da Afrika Korps nådde grensen den 23. juni hadde det bare fireogførti operasjonsdyktige stridsvogner igjen, og italienerne hadde bare fjorten. Likevel var Rommel fast bestemt på å fortsette; igjen fulgte han den gylne læresetningen om å holde motstanderen på stadig flukt og ikke gi ham pusterom. Dagen etter Tobruks fall kom feltmarskalk Kesselring med fly fra Italia for å argumentere mot en fortsatt fremrykning i Afrika, og for å forlange å få sine flyavdelinger tilbake. De skulle brukes i det planlagte angrepet på Malta. Den italienske overkommando i Afrika var også sterkt imot å fortsette fremrykningen, og den 22. gav Bastico faktisk ordre til Rommel om å stanse - hvortil Rommel svarte at han ikke ville «akseptere dette

ROMMELS FLODBØLGE

261

rådet», samtidig som han spøkefullt inviterte sin offisielle overordnede til a spise middag med seg i Cairo. Han kunne trygt ta seg friheter etter en slik seier, sa mye mer som en melding fra Hitlers hovedkvarter fortalte at han var forfremmet til feltmarskalk som belønning for seieren. Samtidig ap­ pellerte Rommel direkte til både Hitler og Mussolini for å få tillatelse til å fortsette. Hitler og hans militære rådgivere var blitt meget skeptiske når det gjaldt den planlagte operasjonen mot Malta; de hadde en sterk mistanke om at den italienske marine ville svikte dem i det avgjørende øyeblikk når den ble stilt ansikt til ansikt med britenes sjømakt, og at de tyske fallskjerm­ jegerne som ble sluppet ned på Malta, ville bli latt i stikken uten forsynin­ ger og forsterkninger. En måned tidligere, den 21. mai, hadde Hitler bestemt seg til å kansellere «Operasjon Herkules» - angrepet på Malta - dersom Rommel klarte a innta Tobruk. Mussolini følte seg også lettet over mulig­ heten for et mindre skremmende alternativ til «Herkules», og var ivrig etter å gi sin tilslutning til et mer gloriøst prosjekt. Følgelig fikk Rommel tidlig om morgenen den 24. et telegram: «Duce godkjenner Panzerarmés hensikt å forfølge fienden inn i Egypt.» Noen dager senere fløy Mussolini til Derna; i et annet fly ble det transportert en hvit ridehest som han skulle bruke når han inntok Cairo i triumf. Selv Kesselring later til å ha skiftet mening — ifølge italienske kilder — og sagt seg enig i at en innrykning i Egypt var a foretrekke fremfor et angrep på Malta, da han hørte at britene trakk seg tilbake fra grensen. Denne forhastede retretten, allerede før Rommel hadde nådd grensen, var både en berettigelse for og en bekreftelse på hans dristighet. Den var en slående demonstrasjon av den moralske effekten, og av Napoleons ofte si­ terte læresetning om at «i krig forholder moralen seg til materiellet som tre til en». For da Ritchie bestemte seg til å oppgi grensen - «for å vinne tid med avstanden» som han telegraferte til Auchinleck - hadde han tre nesten intakte infanteridivisjoner der, en fjerde helt ny divisjon underveis, og tre ganger så mange operasjonsdyktige stridsvogner som Afrika Korps. Men sjokket etter meldingene fra Tobruk hadde fått Ritchie til å oppgi ethvert forsøk på å holde grensen - en beslutning han tok natten mellom 20. og 21. juni, seks timer før Klopper hadde bestemt seg til å overgi byen. Ritchies hensikt var å holde stand ved Mersa Matruh og avgjøre saken der med de divisjonene han hadde trukket tilbake fra grensen, pluss 2. new zealandske divisjon som nettopp ankom fra Syria. Men om kvelden den 25. juni overtok Auchinleck selv den direkte kommandoen over 8. armé etter Ritchie. Etter å ha gått igjennom problemet med sin ledende stabsoffiser, Eric Dorman-Smith, kansellerte han ordren om å holde den befestede posi­ sjonen i Mersa Matruh, og besluttet å utkjempe et mer mobilt slag i Alamein-området. Det var en vanskelig beslutning å ta. Den medførte ikke bare store vanskeligheter med å få troppene og forsyningene vekk; den måtte også nødvendigvis vekke ny bestyrtelse hjemme, spesielt i Whitehall. Ved å ta denne beslutningen viste Auchinleck kjølig dømmekraft og sterke ner­ ver. Selv om en ny tilbaketrekning ikke kunne rettferdiggjøres gjennom den materielle styrkebalansen, var den antagelig fornuftig på grunnlag av svak­

262

VENDEPUNKTET (1 942)

heten i Mersa Matruh-posisjonen, som lett kunne omgåes av fienden, og på grunnlag av den moralske styrkebalansen. For selv om troppene som strømmet tilbake fra grensen ikke var demoralisert, var deres selvtillit sterkt rok­ ket, og det hersket stor forvirring. Generalmajor Sir Howard Kippenberger, den new zealandske offiseren og krigshistorikeren, så dem ankomme til Mersa Matruh-området, og han har fortalt at de var «så fullstendig for­ virret og desorganisert» at han «ikke kunne skjelne en eneste organisert kampavdeling, hverken av infanteri, artilleri eller panser».1 Rommel hadde ikke gitt dem noe pusterom til å reorganisere seg, og den fart forfølgelsen foregikk med, drepte fullstendig Ritchies argument om at han oppgav grensen «for å vinne tid med avstanden». Da Rommel natten mellom 23. og 24. juni hadde fått «grønt lys» fra Roma, rykket han over grensen og inn i den egyptiske ørken i måneskin­ net, og om kvelden den 24. hadde han tilbakelagt mer enn 160 km og nådde kystveien øst for Sidi Barrani hakk i hæl på britene, tidsnok til å avskjære en del av deres baktropper. Neste kveld stod hans styrker nær britenes posi­ sjoner i Mersa Matruh og noe lenger syd. Fordi fienden lett kunne omgå Mersa Matruh, var de mobile avdelinger av Gotts 13. korps blitt postert i ørkenen i syd, støttet av den new zealandske divisjon, mens forsvaret i selve Matruh ble holdt av 10. korps (Holmes) med to infanteridivisjoner. Det var en åpning på nesten seksten kilometer, dekket av et minefelt, mellom de to korpsene. Det ble ikke gjort noen pause for å iverksette et omhyggelig forberedt angrep. Rommel hadde så små styrker å operere med at han måtte basere seg på fart og overrumpling. Mens britenes panseravdelinger nå var blitt for­ sterket så de hadde ialt 160 stridsvogner (hvorav nesten halvparten var amerikanske Grant-vogner), hadde Rommel knapt 60 tyske stridsvogner (hvorav fjerdeparten var lette KW II) foruten en håndfull italienske. Den totale infanteristyrken i hans tre tyske divisjoner var ikke mer enn 2 500 mann, og de seks italienske divisjonene telte omkring 6 000 mann. Det var ren og skjær hasard å sette i gang noe som helst angrep med en så beskje­ den styrke - men dristigheten lønte seg, takket være den moralske effekten kombinert med fart. De tre sterkt reduserte tyske divisjonene ledet fremrykningen og begynte sitt angrep om ettermiddagen den 26. juni. To av dem befant seg foran den minelagte strekningen. 90. lette divisjon var heldig nok til å gå løs på den grunneste sektoren av minebeltet, og ved midnatt befant den seg nitten kilo­ meter bak det (den nådde kystveien igjen neste kveld og blokkerte dermed den direkte retrettlinjen fra Matruh). 21. panserdivisjon trengte lengre tid for å komme igjennom det dobbelte minebeltet den støtte på, men da det lysnet av dag hadde den trengt tredve kilometer inn og svingte deretter rundt, i ryggen på den new zealandske divisjonen i Minqar Qaim, og splittet en del av dens transportavdelinger før den ble stanset. Lenger syd støtte 15. panser­ divisjon på britiske stridsvogner og ble holdt i sjakk mesteparten av dagen. Men 21. divisjons raske og dype inntrengen, og den trusel den skapte mot 1 Kippenberger: Infantry Brigadier.. .

ROMMELS FLODBØLGE

263

ryggen av de britiske avdelingene, hadde en slik effekt at Gott om etter­ middagen gav ordre om tilbaketrekning. Den utviklet seg snart til en meget forvirret retrett. Den new zealandske divisjonen ble liggende isolert, men klarte å slå seg igjennom tyskernes tynne linjer etter at mørket falt på. 10. korps i Matruh fikk ikke melding om 13. korps’ retrett før bortimot dag­ gry neste morgen - ni timer etter at dets retrettlinje var blitt sperret. Nes­ ten to tredjedeler av Matruh-styrken klarte imidlertid å unnslippe neste natt ved å bryte ut sydover i små grupper i ly av mørket. Men 6 000 mann ble tatt til fange - et større antall enn hele Rommels angrepsstyrke - og store mengder utstyr og forsyninger ble etterlatt, til glede for Rommel. I mellomtiden fortsatte hans panserspisser fremrykningen med en slik fart at de fullstendig knuste britenes håp om å kunne holde midlertidig stand ved Fuka. Ved sin raske ankomst til kystveien der om kvelden den 28., avskar og nedkjempet de restene av en indisk brigade som var blitt spredt under åpningsangrepet, og neste morgen slo de ned på noen av kolonnene som hadde unnsluppet fra Matruh. 90. lette divisjon, som hadde ryddet opp i Matruh, gjenopptok sin fremrykning østover langs kystveien samme etter­ middag, og ved midnatt hadde den tilbakelagt 144 km og nådd igjen panserspissene. Neste morgen, den 30. juni, skrev Rommel jublende til sin hus­ tru: «Det er bare 160 km igjen til Alexandria!» Om kvelden stod han snaue nitti kilometer fra sitt mål. Nøkkelen til Egypt så ut til å være innen rekke­ vidde.

KAPITEL 20

Vendepunktet i Afrika

Den 30. juni rykket tyskerne frem til Alamein-linjen, en forholdsvis kort fremrykning, mens de ventet på at italienerne skulle innfinne seg. Denne korte pausen for å samle styrke viste seg å bli meget ugunstig for Rommels sjanser. For denne morgenen lå restene av de britiske panserbrigadene frem­ deles i ørkenen syd for kystveien, uten å ane at de var blitt utdistansert av Rommels panserspisser. Det var bare forfølgernes fåtallighet som reddet dem fra å bli avskåret og fanget før de rakk å komme seg i sikkerhet bak Alamein-linjen. Det er mulig at årsaken til Rommels pause var feilaktige etterretnings­ rapporter om Alamein-posisjonens styrke. I virkeligheten bestod den av fire «bokser» som var plasert på den seksogfemti kilometer lange strekningen mellom kysten og det bratte stupet ned mot den store Qattara-depresjonen der salt, dynd og finkornet sand hindret utflankerende manøvrer. Den største og sterkeste «boksen» lå ved kysten i Alamein, og ble holdt av 1. sydafri­ kanske divisjon. Den neste, som nylig var etablert, lå i Deir el Shein og ble holdt av 18. indiske brigade. Den tredje, elleve kilometer lenger syd, var Bab el Qattara (som tyskerne kalte Qaret el Abd) hvor 6. new zealandske brigade befant seg. Lengst i syd, toogtyve kilometer fra Bab el Qattara, lå den fjerde og siste «boksen», Naqb el Dweis, med en brigade av 5. in­ diske divisjon. Mellomrommene ble dekket av en kjede av små mobile ko­ lonner fra disse tre divisjonene og fra de to andre som hadde bemannet Mer­ sa Matruh. Da Rommel planla sitt angrep den 1. juli, visste han ikke om den ny® «boksen» i Deir el Shein. Han visste heller ikke at de britiske stridsvognene var blitt utdistansert av hans fremrykning og bare såvidt var nådd tilbake til Alamein. Han regnet med at de sannsynligvis ville være postert i syd for å dekke flanken der. På basis av dette planla han et klemmeangrep der, etter­ fulgt av en rask dreining nordover med Afrika Korps for å bryte igjennom linjen på strekningen mellom Alamein og Bab el Qattara. Følgen var at Afrika Korps rente inn i den «ukjente» forsvarsstillingen i Deir el Shein, og ble oppholdt til utpå kvelden før de greide å erobre stillingen og ta stor­ parten av forsvarerne til fange. Deir el Shein hadde holdt ut akkurat lenge nok til å kullkaste Rommels håp om et hurtig gjennombrudd og en lynrask utnyttelse av det. De britiske stridsvognene innfant seg for sent til å kunne

VENDEPUNKTET I AFRIKA

267

redde «boksen», men de bidrog til å hindre Afrika Korps i å fortsette frem­ rykningen. Rommel gav troppene ordre om å rykke videre i måneskinnet, men de ble hindret av britiske fly som utnyttet måneskinnet til å bombe og splitte de tyske forsyningskolonnene. Denne dagen - onsdag 1. juli - var det mest kritiske øyeblikk under hele krigen i Nord-Afrika. Den ble krigens vendepunkt i større grad enn avvisningen av Rommels nye angrep i august, og i større grad enn oktober-slaget som endte med Rommels retrett - det slaget som på grunn av sitt mer åpenbart dramatiske utfall har fått et slags monopol på navnet «Ala­ mein». I virkeligheten var det en serie slag om Alamein, og «første slaget ved Alamein» var det mest avgjørende av dem. Meldingen om at Rommel hadde nådd Alamein hadde ført til at den bri­ tiske flåte hadde forlatt Alexandria og trukket seg tilbake gjennom Suez­ kanalen til Rødehavet. Svarte røykskyer steg fra skorsteinene i det militære hovedkvarteret i Cairo, der arkivene i all hast ble brent. Med dyster humor kalte soldatene dagen for «askeonsdag». Veteraner fra den første verdens­ krig husket at det var årsdagen for åpningen av Somme-offensiven i 1916, da den britiske armé mistet 60 000 mann - det hardeste tap på en eneste dag i hele arméens historie. Da befolkningen i Cairo så de svarte sotflakene som hvirvlet fra skorsteinene, tok de det naturlig nok som et tegn på at bri­ tene var i ferd med å rømme Egypt, og jernbanestasjonen ble stormet av folk som ville vekk. Da meldingen nådde utenverdenen, trodde de fleste at Storbritannia hadde tapt krigen i Midt-Østen. Men da kvelden falt på var situasjonen ved fronten blitt lysere og for­ svarerne mer tillitsfulle - i sterk kontrast til den panikkstemning som hers­ ket bak fronten. Rommel fortsatte sitt angrep den 2. juli, men Afrika Korps hadde mindre enn førti brukbare stridsvogner igjen, og soldatene var fullstendig utkjørt. Det nye angrepet kom ikke i gang før utpå ettermiddagen, og det stanset snart da tyskerne fikk øye på to store avdelinger av britiske stridsvogner den ene rett i fronten og den andre på vei rundt tyskernes flanke. Auchin­ leck hadde bedømt situasjonen nøkternt; han hadde forstått hvor svake Rom­ mels angrepstropper var og planlagt det han håpet ville bli et avgjørende motstøt. Hans plan ble ikke gjennomført etter hensikten, og feilgrepene i gjennomføringen kullkastet Auchinlecks håp. Men han oppnådde i hvert fall å forpurre Rommels mål. Rommel gjorde et nytt forsøk den 3. juli, men Afrika Korps hadde nå bare seksogtyve stridsvogner igjen. De ble stanset av britiske panseravde­ linger denne morgenen, men et nytt forsøk om ettermiddagen bragte tys­ kerne fjorten kilometer videre før de ble stoppet. Et koordinert angrep fra Ariete-divisjonen ble også slått tilbake, og under denne aksjonen klarte 19. new zealandske bataljon å erobre nesten alt hva Ariete-divisjonen eide og hadde av artilleri gjennom et plutselig motstøt mot dens flanke. Og «resten tok til bens i panikk».1 Dette sammenbruddet var et klart tegn på at angri­ perne hadde overanstrengt seg. 1 The Rommel Papers.

268

VENDEPUNKTET (1 94 2)

Dagen etter, den 4. juli, skrev Rommel bedrøvet hjem: «Tingene går dessverre ikke som vi gjerne ville. Motstanden er for sterk, og vår styrke er uttappet.» Hans fremstøt var ikke bare blitt parert, men møtt med rystende motstøt. Hans tropper var både for trette og for fåtallige til å kunne gjøre et nytt forsøk foreløbig. Han var nødt til å avbryte angrepet og gi dem en pause, selv om det betydde at Auchinleck fikk tid til å bringe frem forsterk­ ninger. Dessuten hadde Auchinleck gjenvunnet initiativet, og han klarte nesten å snu situasjonen på en avgjørende måte allerede før forsterkningene nådde frem. Hans plan denne dagen var omtrent den samme som dagen før - å holde tyskernes stridsvognangrep i sjakk med Norries 30. korps, mens Gotts 13. korps fra syd slo til mot fiendens rygg. Men denne gangen ble storpar­ ten av de britiske stridsvognene disponert i nord under 30. korps, skjønt 13. korps også omfattet den nylig reorganiserte 7. panserdivisjon som nå ble betegnet som en «lett panserdivisjon» og bestod av en motorisert brigade, panserbiler og Stuart-stridsvogner. Den hadde for liten slagkraft, men den hadde mobilitet nok til å gjøre en rask og vid sving mot fiendens rygg mens den sterke new zealandske divisjonen angrep hans flanke. Uheldigvis førte manglende radiosikkerhet til at den tyske lyttetjenesten oppsnappet Auchinlecks planer og kunne advare Rommel om dem. 21. pan­ serdivisjon ble trukket tilbake for å møte angrepet fra 13. korps, og dette mottrekket kan ha bidratt til å øke de britiske feltledernes nøling med å gjennomføre Auchinlecks plan. En lignende nøling ble vist i nord. Da 21. panserdivisjon trakk seg tilbake, begynte noen av 1. panserdivisjons Stuartstridsvogner å rykke frem, og denne ubetydelige fremrykningen fikk en meget betydelig effekt - en brå panikk blant de fåtallige troppene i tys­ kernes 15. panserdivisjon (hvis stridende styrke nå var omkring femten stridsvogner og 200 geværmenn). En slik panikk blant så garvede tyske tropper viste tydelig hvor utmattet de var. Men fra britisk side ble intet gjort for å utnytte situasjonen til et storangrep - med panserdivisjonen og korpset - som meget vel kunne ha fått avgjørende virkning. Samme kveld gav Auchinleck sine tropper en enda mer ettertrykkelig ordre om å gjennomføre angrepet. Han sa: «Vår oppgave er fortsatt å øde­ legge fienden så langt øst som mulig og ikke la ham slippe unna som en eksisterende styrke . . . fienden må ikke få noen hvile ... 8. armé vil an­ gripe og ødelegge fienden i hans nåværende posisjon.» Men dessverre klarte ikke Auchinleck å forplante sin egen gnistrende kampånd ned gjennom kommandokjeden. Han hadde flyttet sitt taktiske hovedkvarter frem i nær­ heten av 30. korps’ hovedkvarter, men det lå nesten tredve kilometer bak fronten og like langt fra 13. korps’ hovedkvarter i syd. Hovedkvarteret for tyskernes pansertropper lå bare ni kilometer bak fronten, og Rommel selv var ofte blant de fremskutte troppene for å oppildne dem på stedet. Rommel er blitt sterkt kritisert av mer ortodokse militære, både tyske og britiske, fordi han så hyppig var borte fra hovedkvarteret og hadde en slik forkjær­ lighet for å ta direkte ledelse av kampen. Men denne direkte ledelsen var - selv om den riktignok også var grunnen til noen av hans vanskeligheter

VENDEPUNKTET I AFRIKA

269

— en av hovedårsakene til hans store bedrifter. Den var en moderne versjon av den innflytelse fortidens store feltherrer hadde hatt på sine soldater. Den 5. juli utrettet 13. korps lite, og 30. korps enda mindre, for å gjen­ nomføre Auchinlecks ordrer. Brigadene i den new zealandske divisjonen, som skulle spille en hovedrolle i angrepet mot fiendens rygg, fikk ikke en­ gang kjennskap til sin øverstkommanderendes hensikter og hva han ventet av dem. Det kan være rimelig nok å kritisere Auchinleck for at han lot storparten av stridsvognene være hos 30. korps istedenfor å sende dem til 13. korps for å forsterke dettes planlagte ryggstøt mot tyskerne, men det er liten grunn til å tro at de ville ha blitt utnyttet mer effektivt der enn de ble i sentrum - hvor et kraftig fremstøt lett kunne ha gitt resultater, så svak som fienden var. 1. panserdivisjon hadde nå fått økt sin styrke til niognitti stridsvogner, mens den tyske 15. panserdivisjon som stod overfor den, bare hadde femten igjen - og hele Afrika Korps knapt tredve. Den beste unnskyldning, og i bunn og grunn den mest sannferdige for­ klaring, var at troppene ganske enkelt var utkjørt etter de langvarige an­ strengelsene. Dette var den faktor som i denne første kritiske fasen omsider avgjorde saken og skapte en fastlåst situasjon. På kort sikt var dette antagelig en fordel for tyskerne og italienerne, men på lengre sikt var det en ulempe for dem. Britenes situasjon var aldri så des­ perat som den fortonet seg, mens Rommels styrker den 5. juli var nærmere et totalt sammenbrudd enn de noensinne hadde vært en total seier. I den korte pausen som fulgte nådde resten av de italienske infanteridivi­ sjonene frem, og de overtok den nå statiske fronten i nordsektoren, slik at de tyske styrkene ble frigjort til et nytt fremstøt som Rommel planla i den sydlige sektoren. Men den 8. juli, da han var klar til å sette i gang, var den stridende styrken i hans tre tyske «divisjoner» økt til bare femti stridsvog­ ner og omkring 2 000 infanterister, og de syv italienske «divisjonene» (inn­ befattet den nyankomne Littorio panserdivisjon) hadde bare fireogfemti stridsvogner og 4 000 infanterister. De britiske styrkene var blitt forsterket med 9- australske divisjon, som hadde forsvart Tobruk så energisk i 1941, og to nye stridsvognregimenter som gav dem en styrke på mer enn 200 stridsvogner. Den australske divisjonen ble innlemmet i 30. korps, som nå hadde fått ny sjef - generalløytnant W. H. Ramsden, tidligere sjef for 50. divisjon. Rommels fremstøt i sydlig retning kom som bestilt for Auchinleck, hvis nye plan gikk ut på å bruke australierne til et angrep vestover langs kystvei­ en. Da tyskerne drog sydover, trakk new zealenderne seg tilbake østover og evakuerte «boksen» i Bab el Qattara. Tyskerne oppnådde følgelig ikke annet med dette fremstøtet den 9. juli enn å innta den tomme forsvarsstillingen. Tidlig neste morgen begynte australierne sitt angrep nær kysten, og de nedkjempet raskt de italienske divisjonene som holdt denne sektoren. Selv om angrepet ble stanset og slått noe tilbake av tyske tropper som ble sendt frem, førte denne sterke truselen mot Rommels forsyningsrute til at han måtte oppgi sitt fremstøt i syd. Auchinleck forsøkte straks å utnytte effekten gjennom et fremstøt mot det svekkede sentrum av Rommels linje på Ruwei-

270

VENDEPUNKTET (1 942)

sat-åsen. Men atter en gang slo en god plan feil som følge av mangelfull gjennomføring i lavere kommandoledd og mangel på taktisk samvirke mel­ lom infanteri og stridsvogner - som hadde gitt tyskerne så stor fremgang. Den sviktende taktiske kombinasjon av de forskjellige våpen ble ytter­ ligere forverret fordi det britiske infanteriet lenge hadde hatt en voksende følelse av at de ikke kunne regne med skikkelig støtte fra egne stridsvogner dersom de under et angrep støtte på motangrep fra Rommels panserstyrker: På denne tiden hersket det i hele 8. armé, ikke bare i den new zealandske divisjon, en intens mistro, nesten hat, til våre egne stridsvognstyrker. Over­ alt hørte man beretninger om at de andre våpnene ble latt i stikken; det ble betraktet som et aksiom at stridsvognene aldri nådde frem i tide dit de trengtes.1 Likevel førte angrepet til et ytterligere press på Rommels snaue ressurser, og et motangrep han forsøkte i nordsektoren gav magre resultater. Selv om de britiske stridsvognene var for sene til å møte tyske panserfremstøt mot britenes infanteri, bidrog de til å skremme det italienske infanteriet til å overgi seg i stort antall. Den 17. juli skrev Rommel hjem:

Tingene går rent ut sagt dårlig for meg i øyeblikket, i hvert fall militært sett. Fienden utnytter sin tallmessige overlegenhet, særlig i infanteri, til å ødelegge de italienske avdelingene en etter en, og de tyske avdelingene er altfor svake til å kunne stå alene. Det er til å gråte over.2

Neste dag utviklet 7. panserdivisjon en trusel mot Rommels sydflanke for å utvide presset mens Auchinleck forberedte et nytt og kraftigere angrep med nye forsterkninger som nå var ankommet. Det tok igjen sikte på å opp­ nå et gjennombrudd i sentrum, men denne gang på sydsiden av Ruweisatåsene, i retning mot El Mireir. En ny panserbrigade, den 23., som nettopp var ankommet (med 150 Valentine-stridsvogner), skulle brukes i dette an­ grepet - men et av dens tre regimenter ble sendt for å støtte australierne i et avledningsangrep mot Miteiriya-åsene i nord. Utsiktene virket så mye bedre som 8. armé med denne nye brigaden og ytterligere forsterkninger til de andre nå hadde nesten 400 stridsvogner. Rom­ mels stridsvognstyrke var enda mindre enn britene var klar over - Afrika Korps hadde mindre enn 30 stridsvogner igjen. Men ved en kombinasjon av hell og militær dømmekraft ble de postert nettopp på det stedet hvor det britiske hovedangrepet truet - og dessuten ble bare en liten del av de bri­ tiske stridsvognene satt inn der. Auchinlecks plan tok denne gangen sikte på å bryte igjennom fiendens sentrum ved hjelp av et nattangrep på bred front med infanteri - 5. indiske divisjon - som rykket frem langs Ruweisat-åsene og gjennom dalen syd for dem, etter at motstanden var blitt svekket av et nordgående flankeangrep fra den new zealandske divisjonen. Ved daggry skulle så den nye 23. panser­ brigade rykke frem til El Mireir i enden av dalen, hvoretter 2. panserbri1 Kippenberger: Infantry Brigadier. 1 The Rommel Papers.

VENDEPUNKTET I AFRIKA

271

gade skulle overta og føre fremstøtet videre. Det var en utmerket plan, men den krevde en grundig gjennomarbeidelse av detaljene på det utøvende nivå, og det var nettopp her det sviktet. På en korpskonferanse forut for angrepet ble samvirket mellom avdelingene ikke skikkelig koordinert, og Gotts un­ derordnede fikk ikke noe klart bilde av sine respektive oppdrag. Angrepet ble satt i gang om kvelden den 21. juli, og new zealenderne nådde sitt mål. Men tyske stridsvogner rykket frem og angrep dem i mørke og skapte stor forvirring. Ved daggry knuste de den mest fremskutte new zealandske brigaden - før britenes 22. panserbrigade, som skulle ha be­ skyttet new zealendernes flanke, hadde nådd frem. Sjefen for 22. brigade hadde nemlig - i motsetning til tyskerne - erklært at stridsvogner ikke kunne operere i mørke. I mellomtiden hadde 5. indiske divisjons nattangrep slått feil. Og enda verre: divisjonen hadde ikke ryddet vei gjennom minefeltene for 23. panser­ brigade, som skulle følge etter. Da 40. og 46. stridsvognregiment fra denne brigaden satte i gang angrepet om morgenen, møtte de inderne som trakk seg tilbake, men de fikk ingen klar beskjed om hvorvidt det var ryddet vei gjennom minefeltet. De kjørte tappert videre og gjennomførte et «virkelig Balaklava-angrep» - som new zealenderne beundrende, men dessverre så altfor treffende, kalte det. De oppdaget snart at det ikke var ryddet vei gjennom minefeltet, og at de hadde kjørt seg fast i en tredobbelt felle: de kom under intens ild fra tyske stridsvogner og panservernkanoner da de kom ut i minefeltet og ble stående der. Bare elleve stridsvogner vendte tilbake. Den eneste trøsterike side ved dette mislykkede angrepet var at de to stridsvognregimentene hadde bidratt til å gjenopprette infanteriets, og særlig new zealendernes, tillit til at deres egne panseravdelinger ikke ville la dem i stik­ ken. Brigadens tredje regiment hadde vist et like energisk pågangsmot i det nordlige angrepet. Men de betalte en høy pris: britene mistet ialt 118 strids­ vogner denne dagen, mens tyskerne bare mistet tre. Like fullt var britenes stridsvognstyrke ti ganger så stor som Rommels. Men fiaskoen med åpningsangrepet hadde en så dempende virkning at det bare ble gjort små anstren­ gelser for å utnytte de britiske styrkenes potensielt overveldende tyngde. Etter en pause på fire dager som gikk med til reorganisering og regruppering, ble det gjort enda et forsøk på å slå igjennom Rommels front — i den nordlige sektoren. Angrepet åpnet godt; australierne tok Miteiriya-åsene ved et nattangrep i måneskinn, og lenger syd gjorde 50. divisjon også god fremgang. Men sjefen for 1. panserdivisjon, som skulle følge opp og bryte igjennom, var ikke overbevist om at det var ryddet en tilstrekkelig stor åp­ ning i minefeltet. Hans nøling ødela utsiktene for angrepet som helhet. De første stridsvognene begynte ikke å kjøre igjennom minefeltet før utpå for­ middagen, og der kom de under ild fra tyske stridsvogner som var sendt nordover. Infanteriet på den andre siden av minefeltet ble avskåret og der­ etter påført store tap gjennom et tysk motangrep. Samtidig var australierne også blitt drevet ned fra åsene, og noen av dem ble avskåret på lignende måte. Auchinleck besluttet nå motstrebende å utsette angrepet. Mange av trop-

272

VENDEPUNKTET (1 942)

pene viste tegn til utmattelse etter de langvarige kampene, og en økende tendens til å overgi seg så snart de ble isolert. Det var også klart at forsva­ rerne hadde fordelene på en så begrenset front, og at fordelene økte med de forsterkninger som nå omsider nådde Rommel - i begynnelsen av august hadde han fem ganger så mange stridsvogner som den 22. juli. Selv om slaget endte med skuffelse for britene, var deres situasjon langt bedre enn da det begynte. Den siste setningen i Rommels egen beretning om slaget gir i et nøtteskall en vurdering av det: «Selv om britenes tap i dette Alamein-slaget var større enn våre, betalte Auchinleck likevel ikke en for stor pris. Det eneste som virkelig betydde noe for ham, var å stanse vår frem­ rykning, og det hadde han dessverre klart.»1 Britenes 8. armé hadde tapt mer enn 13 000 mann under julislaget ved Alamein, men den hadde tatt over 7 000 fanger, derav mer enn ett tusen tyskere. Prisen ville ha vært lavere og vinningen mye større dersom Auchin­ lecks planer var blitt gjennomført på en mer energisk og effektiv måte. Men likevel var tapsdifferansen mellom partene ikke særlig stor, og Rom­ mel hadde mye mindre råd til å lide tap. Hans frustrasjon ville nesten sikkert vise seg å bli skjebnesvanger, på bakgrunn av den flom av britiske forsterk­ ninger som nå strømmet til Egypt. Hans egen beretning gjør det klart hvor nær han var et fullstendig neder­ lag i midten av juli. Enda klarere er hans innrømmelse i et brev til sin hus­ tru den 18. juli: «Gårsdagen var særlig hard og kritisk. Vi klarte oss igjen. Men det kan ikke fortsette slik lenge, ellers vil fronten briste. Militært sett er dette den vanskeligste periode jeg noensinne har vært igjennom. Natur­ ligvis er det hjelp i sikte, men det er et åpent spørsmål om vi lever lenge nok til å få se den.»2 Fire dager senere måtte hans tropper - med enda knappere reserver - møte et enda hardere slag, og de var heldige som i det hele tatt overlevde det. I sin senere beretning om slaget gir Rommel stor honnør til den britiske øverstkommanderende: «General Auchinleck, som personlig hadde tatt kommandoen ved El Alamein, ledet sine styrker med stor dyktighet . . . Han lot til å vurdere situasjonen med stor nøkternhet, for han lot seg ikke for­ lede til - på grunn av noen av våre manøvrer - å godta en «annenklasses» løsning. Dette ble meget klart etter som slaget fortsatte.»3 Men hver eneste av de «førsteklasses» løsninger som Auchinleck i tur og orden klekket ut (godt hjulpet av sin idérike ledende stabsoffiser, DormanSmith) gikk overstyr i tredjeklasses-kupéene ombord i utøvernes somletog. Dessuten ble korridorene blokkert. En viktig grunn til det var blandingen av troppekontingenter fra forskjellige land i Det britiske samvelde, under så krevende forhold, og det faktum at feltoffiserene ble distrahert av engste­ lige spørsmål og advarsler fra sine respektive regjeringer. Selv om denne engstelsen var forståelig nok etter de ulykksalige begivenhetene i de siste måneder, førte den til at krigens vanlige friksjoner ble mangedoblet. 1 The Rommel Papers. 2 The Rommel Papers. 3 The Rommel Papers.

VENDEPUNKTET I AFRIKA

273

Det var ogsa naturlig at skuffelsen etter slaget i juli fornyet det inntryk­ ket av en dårlig ledelse som katastrofen i juni hadde skapt, og førte til en impulsiv følelse av at det trengtes drastiske endringer i de høyere kommandoledd. Som vanlig var kritikken rettet mot toppen av stigen, istedenfor mot det sjiktet lenger nede der feilgrepene og forkludringen faktisk hadde skjedd. En bedre begrunnelse for kravene om endringer var behovet for å gjenopprette troppenes selvtillit, som på nytt var blitt alvorlig rokket av fias­ koen i Auchinlecks motoffensiv. Under slike omstendigheter er en om­ møblering pa sjefsplanet den enkleste utvei til å skape en stimulans — uan­ sett hvor urettferdig det kan være mot den sjef som blir skiftet ut. Churchill bestemte seg til å fly til Egypt for å ta mål av situasjonen. Han kom til Cairo den 4. august — på årsdagen for Storbritannias inntreden i den første verdenskrig. Selv om Auchinleck hadde klart å «stanse fiendens springflo», som Churchill innså og gav uttrykk for, var det ikke like åpen­ bart at krigens tidevann allerede hadde snudd, som det er i dag når man ser tilbake på begivenhetene. Rommel stod fremdeles snaue nitti kilometer fra Alexandria og Nil-deltaet - uhyggelig nær. Churchill hadde allerede tenkt på å foreta en endring i kommandoen, og denne tilbøyeligheten ble til en fast beslutning da Auchinleck sterkt motsatte seg Churchills krav om en rask gjenopptagelse av offensiven og insisterte på at den måtte utsettes til september for å gi de nye troppene tid til å bli akklimatisert og til å få tre­ ning under ørkenforhold. Hans beslutning ble også påvirket og befestet av samtalene med den syd­ afrikanske statsminister, feltmarskalk Smuts, som på Churchills anmodning hadde fløyet til Egypt. Churchills første idé var å tilby kommandoen til den meget dyktige sjefen for imperiets generalstab, general Sir Alan Brooke. Men Brooke var, både av kollegiale og politiske grunner, ikke innstilt på å forlate krigsdepartementet og overta Auchinlecks plass. Etter ytterligere drøftelser telegraferte Churchill til de øvrige medlemmene av krigskabinettet i London at han foreslo å utnevne Alexander til øverstkommanderende og Gott til sjef for 8. armé - et besynderlig valg sett på bakgrunn av denne tapre soldatens lite overbevisende prestasjoner som korpssjef under de siste slagene. Men Gott omkom neste dag da flyet hans styrtet ned underveis til Cairo. Til alt hell ble nå Montgomery beordret fra England for å overta den ledige sjefsstillingen i 8. armé. To nye korpssjefer ble også beordret til Egypt - generalløytnant Sir Oliver Leese overtok 30. korps og general­ løytnant Brian Horrocks den ledige stillingen som sjef for 13. korps. Men en følge av disse endringene var - som ved en skjebnens ironi at den britiske offensiven ble utsatt mye lenger enn Auchinleck hadde fore­ slått. Den utålmodige statsministeren måtte nemlig gi etter for Montgomerys faste beslutning om å vente til forberedelsene og treningen av de nye troppene var fullført. Dette innebar at Rommel igjen fikk initiativet og en ny sjanse til å søke seier i det som senere ble kalt «slaget om Alam Haifa» - men i virkeligheten betydde det bare at han fikk «tilstrekkelig tau til å henge seg».

18 - Den annen verdenskrig

274

VENDEPUNKTET (1 942)

I august fikk Rommel bare to nye avdelinger - en tysk fallskjermbrigade og en italiensk fallskjermdivisjon. Begge innfant seg i «nedrigget» til­ stand for å bli brukt som infanteri. Samtidig ble imidlertid tapene i de divi­ sjonene som allerede var engasjert, langt på vei erstattet gjennom nyinnkalling og nye materielltilførsler - skjønt de italienske divisjonene fikk mye mer enn de tyske. Umiddelbart før angrepet, som Rommel hadde planlagt å sette i gang i slutten av august, hadde han omkring 200 kanonbevæpnede stridsvogner i de to tyske panserdivisjonene, og 240 i de to italienske. Mens de italienske stridsvognene fremdeles var av den gamle modellen, som nå var mer avlegs enn noensinne, hadde Rommel fireogsytti KW III-vogner som var utstyrt med den langløpede 50 mm-kanonen, og syvogtyve av hans KW IV var utstyrt med den nye lange 75 mm-kanonen. Det var en betydelig kvalitativ forbedring. Men britenes stridsvognstyrke ved fronten var nå økt til over 700 (derav ca. 160 Grant-stridsvogner). Bare ca. 500 av dem ble imidlertid brukt i panserslaget - som denne gang ble kortvarig. Den befestede fronten ble ennå holdt av de samme fire infanteridivisjo­ nene som i juli, med gjenoppbygd styrke, og 7. (lette) panserdivisjon var fremdeles der, mens 1. panserdivisjon ble trukket tilbake for reparasjon og reorganisering og ble erstattet av 10. panserdivisjon (generalmajor A. H. Gatehouse), som bestod av to panserbrigader - 22. og den nyankomne 8. Likeså ble 23. brigade, som hadde fått nytt utstyr, underlagt 10. divisjon etter at slaget begynte. En nyankommet infanteridivisjon ble også sendt frem til fronten for å holde de bakre stillingene på Alam Halfa-åsene. Det ble ikke foretatt noen radikale endringer i det forsvarsopplegg som var utarbeidet av Dorman-Smith og godkjent av Auchinleck mens han frem­ deles hadde kommandoen. Etter at slaget var vunnet, ble det påstått i det vide og brede at planen var blitt fullstendig omlagt etter sjefsskiftet. Derfor bør det understrekes at Alexander i sin offisielle rapport la frem kjensgjerninger som helt slår bena under slike påstander. I hans offisielle rapport om situasjonen da han overtok kommandoen, heter det blant annet: Planen var å holde så sterkt som mulig området mellom havet og Ruweisat-kjeden, og å true fra flanken enhver fiendtlig fremrykning syd for kjeden fra en sterkt forsvart forberedt posisjon på Alam Halfa-kjeden. General Montgomery, som nå hadde kommandoen over 8. armé, aksepterte denne planen i prinsippet, hvilket jeg var enig i, og håpet at han, dersom fienden gav oss tilstrekkelig tid, ville være i stand til å forbedre våre posisjoner ved å styrke den venstre eller sydlige flanken. Alam Halfa-posisjonen ble forsterket før Rommel angrep, men dens for­ svar ble ikke satt på noen alvorlig prøve - for slagets utfall ble avgjort av den vel gjennomtenkte plasering av de britiske stridsvognene og deres meget effektive forsvarsaksjon. Sektorene i nord og i sentrum av fronten var så sterkt befestet at den syd­ lige strekningen på fireogtyve kilometer mellom new zealendernes «boks» på Alam Nayil-åsen og Qattara-depresjonen var den eneste del av fronten

,'8 km

^E1 Hamma

276

VENDEPUNKTET (1 942)

hvor et hurtig gjennombrudd hadde noen som helst sjanse til å lykkes. Rom­ mel var følgelig tvunget til å angripe der. Dette var åpenbart - og det var nettopp en slik situasjon Auchinlecks forsvarsplan hadde tatt sikte på å fremkalle. En overrumpling når det gjaldt angrepsmålet var følgelig umulig, så Rommel måtte basere seg på overrumpling i tidspunkt og fart. Det han håpet var at han ved raskt å bryte igjennom på den sydlige sektoren kunne komme bak 8. armés kommunikasjonslinjer og dermed kaste den ut av ba­ lanse. Hans plan gikk ut på å ta det minelagte beltet ved et nattangrep, hvoretter Afrika Korps og en del av italienernes mobile korps skulle fort­ sette ca. femti kilometer østover før daggry, og deretter dreie nordøstover mot kysten i retning av 8. armés forsyningsområde. Han håpet at denne truselen ville lokke de britiske stridsvognene til å ta opp forfølgelsen, slik at han fikk sjanse til å lure dem i en felle og ødelegge dem. Samtidig skulle 90. lette divisjon og resten av det italienske mobile korps danne en beskyt­ tende korridor som var sterk nok til å stanse motangrep nordfrå inntil han hadde vunnet panserslaget i britenes bakre område. I sin egen beretning sier han at han «særlig baserte seg på den langsomme reaksjonen i britenes kom­ mando, for erfaringen hadde vist oss at det alltid tok en del tid for dem å komme frem til beslutninger og sette dem i verk». Men da angrepet ble satt i gang om kvelden den 30. august, oppdaget tys­ kerne at minefeltet var mye dypere enn de hadde trodd. Ved daggry befant Rommels panserspisser seg bare tretten kilometer bak det, og storparten av Afrika Korps kunne ikke begynne fremrykningen østover før kl. 1000. Da ble de utsatt for et voldsomt bombardement fra det britiske flyvåpenet. Korpssjefen, general Walter Nehring, ble såret på et tidlig tidspunkt, og under resten av slaget ble Afrika Korps ledet av stabssjefen, generalløytnant Fritz Bayerlein. Da det ble klart at enhver overrumplingseffekt var forsvunnet og at tem­ poet i fremrykningen var dårligere enn beregnet, overveide Rommel å av­ bryte angrepet. Men etter en diskusjon med Bayerlein - og i samsvar med sin naturlige tilbøyelighet - bestemte han seg til å fortsette det, men med modifiserte og mer begrensede mål. Fordi det var åpenbart at de britiske stridsvognene hadde fått tid på seg til å innta sine kampposisjoner og der­ med kunne true flanken av en dyp fremrykning, følte han seg tvunget til «å foreta en raskere dreining nordover enn hensikten hadde vært». Han gav derfor Afrika Korps ordre om øyeblikkelig å dreie av med kurs mot punkt 132 - det dominerende trekket i Alam Halfa-åsene. Denne retningsforandringen førte til at tyskerne satte kursen rett mot området hvor britenes 22. panserbrigade var postert - og også mot et område med fin sand hvor det var vanskelig å manøvrere. Den opprinnelige fremrykningslinjen som var planlagt, hadde gått klar av dette «seige» området. Den britiske 8. panserbrigades kampposisjoner lå ca. seksten kilometer sydøst for 22. brigade - de var valgt mer med sikte på å stanse en forbimarsj enn for å rykke frem som en indirekte flanketrusel. Montgomery var klar over risikoen ved å legge brigadene så langt fra hverandre, men han

VENDEPUNKTET I AFRIKA

277

baserte seg pa at hver av dem hadde nesten like mange stridsvogner som hele Afrika Korps, og dermed burde kunne holde stand til den andre kom til unnsetning. 8. brigade nådde imidlertid ikke sine utpekte posisjoner før kl. 1630. Det var heldig at fienden var blitt så sterkt forsinket, for ifølge Rommels opp­ rinnelige plan ville hele Afrika Korps ha marsjert mot det samme området og ankommet dit før daggry. En kollisjon i mørke eller et angrep tidlig om morgenen før 8. brigade var kommet i posisjon, ville lett kunne ha skapt en prekær situasjon, særlig for tropper som var i aksjon for første gang. Fordi Rommel måtte svinge nordover tidligere enn han hadde beregnet, kom angrepet til å falle direkte på 22. panserbrigade, men det skjedde først sent på dagen. Stadige flyangrep og forsinkelser i ammunisjon- og drivstofftransportene hadde nemlig en slik bremsevirkning på Afrika Korps at det ikke engang kunne begynne sin forkortede nordlige fremrykning før sent på ettermiddagen. Da de tyske panserkolonnene nærmet seg Alam Haifa og 22. brigades stridsposisjoner, kom de under en storm av ild fra de velplaserte britiske stridsvognene og fra artilleriavdelingene i denne kombinerte brigadegruppen - som ble ledet av en ny og ung sjef, «Pip» Roberts. Gjen­ tatte fremrykninger og forsøk på utflankeringer ble stanset, helt til mørket falt på og bragte en velfortjent respitt til forsvarerne og depresjon blant angriperne. At det tyske angrepet slo feil, skyldtes imidlertid ikke bare denne harde motstanden fra 22. brigade. Afrika Korps hadde så lite drivstoff at Rommel allerede midt på ettermiddagen hadde kansellert sin ordre om å angripe punkt 132. Da det grydde av dag den 1. september var det fremdeles en slik mangel på drivstoff at Rommel måtte oppgi enhver tanke på å gjennomføre større operasjoner denne dagen. Han kunne ikke makte annet enn et lokalt og begrenset angrep med én divisjon, den 15., for å ta Alam Haifa. Afrika Korps var nå i et meget prekært dilemma, og det led økende tap da bom­ bardementet som hadde pågått om natten fra britiske fly og fra artilleriet i Horrocks’ 13. korps, fortsatte utover dagen. De stadig svakere angrepene fra de tyske stridsvognene ble stanset i tur og orden av et forsterket forsvar - for tidlig samme morgen hadde Montgomery, som nå var sikker på at fienden ikke rykket østover mot hans bakre område, gitt de to andre pan­ serbrigadene ordre om å konsentrere seg side om side med Roberts’. Om ettermiddagen gav Montgomery «ordre om å begynne planlegningen av et motstøt som vil gi oss initiativet». Hensikten var å korke flaskehalsen og få tyskerne i en klemme ved å sende new zealenderne sydover. Han beor­ dret også hovedkvarteret for 10. korps fremover «for å lede en forfølgelsesstyrke» som skulle være «beredt til å slå igjennom til Daba med alle til­ gjengelige reserver». De tyske panseravdelingene hadde nå bare drivstoff nok til én dags for­ bruk - dvs. tilstrekkelig til å kunne forflytte seg nitti kilometer. Etter enda en natt med nesten kontinuerlig bombing besluttet Rommel å avbryte offensiven og foreta en gradvis tilbaketrekning.

278

VENDEPUNKTET (1 942)

Utover dagen kunne britene se at de tyske avdelingene ved Alam Haifa begynte å trekke seg vestover. Men anmodninger om tillatelse til å forfølge dem ble avslått - Montgomery ville ikke risikere at hans stridsvogner ble lurt i fellen av Rommel, slik det så ofte hadde hendt tidligere. Samtidig gav Montgomry ordre om at det sydrettede angrepet fra new zealenderne, forsterket med andre avdelinger, skulle begynne natten mellom 3. og 4. september. Men den 3. september begynte Rommels styrker en generell retrett, og de ble bare etterfulgt av patruljer. «Innestengnings»angrepet begynte denne nat­ ten mot fiendens bakre flanke, som ble bevoktet av 90. lette divisjon og den italienske Trieste-divisjonen. Angrepet utviklet seg på en forvirret måte og påførte britene så store tap at det måtte avbrytes. De to følgende dagene, den 4. og 5. september, fortsatte Afrika Korps sin gradvise retrett, og det ble ikke gjort noen flere forsøk på å avskjære det. Bare mindre britiske grupper holdt kontakten med tyskerne. Den 6. stanset tyskerne på et høydedrag ni kilometer øst for sin opprinnelige front, og det var åpenbart at de aktet å holde stand der. Dagen etter besluttet Mont­ gomery, med Alexanders samtykke, å avbryte slaget. Rommel satt altså igjen med denne lille landevinningen i syd etter alle sine anstrengelser. Det var en mager trøst etter de store tap han hadde lidd, og den definitive slutten på hans opprinnelige forhåpninger. Troppene i 8. armé var skuffet over at de ikke hadde klart å avskjære fienden, men skuffelsen ble mangefold oppveid av det trøsterike synet av tyskerne på retrett. Dette var et klart vidnesbyrd om at krigens tidevann virkelig hadde snudd. Montgomery hadde allerede skapt en ny og voksende selvtillit blant sine soldater, og deres tillit til ham ble ytterligere befestet. Det er fremdeles et åpent spørsmål om britene ikke forspilte en glimrende anledning til å knuse fiendens evne til videre motstand mens Afrika Korps «satt i flasken». I så fall ville de ha spart alle de senere vanskelighetene og omkostningene ved å angripe ham i hans forberedte stillinger. Likevel var slaget ved Alam Haifa - så langt det utviklet seg - en stor suksess for britene. Da det endte, hadde Rommel definitivt mistet initiativet - og med den stadige strøm av forsterkninger britene nå fikk, måtte det neste slaget for Rommel nødvendigvis bli «et slag uten håp» - som han selv så tref­ fende kalte det. I lys av alt det vi i etterkrigsårene har fått vite om partenes styrker og ressurser, kan vi slå fast at Rommels endelige nederlag ble sannsynlig alle­ rede fra det øyeblikk da hans fremstøt inn i Egypt ble stanset i det «første slaget om Alamein» i juli, og følgelig kan dette slaget betraktes som det avgjørende vendepunkt. Like fullt fortonet han seg ennå som en stor trusel da han satte i gang sitt nye og sterkere angrep i august, og fordi partenes relative styrkeforhold var jevnere enn det hadde vært både før og siden, hadde han ennå en mulighet for seier - og ville kanskje ha oppnådd det dersom hans motstandere hadde feilet og somlet like ettertrykkelig som ved flere tidligere anledninger da deres overtak virket mye større. Slik det var, svant Rommels mulighet for seier definitivt. Den vitale betydningen av

VENDEPUNKTET I AFRIKA

279

«Alam Haifa» symboliseres ved det faktum at skjønt dette slaget ble ut­ kjempet i det samme området som de andre slagene ved Alamein, har det fått sitt eget navn. Taktisk sett har dette slaget også spesiell interesse. For det ble ikke bare vunnet av forsvarerne; det ble avgjort gjennom en rent defensiv strid uten noen motoffensiv — ja, uten noe alvorlig forsøk på å utvikle en motoffen­ siv. Dermed star det i skarp kontrast til de fleste «vendepunkt»-slagene i den annen verdenskrig og tidligere kriger. Selv om Montgomerys beslut­ ning om ikke a forfølge sin defensive suksess på en offensiv måte forspilte sjansen til å fange og knuse Rommels styrker - i øyeblikket en meget god sjanse - rokket den ikke slagets fundamentale og avgjørende betydning som felttogets vendepunkt. Fra dette øyeblikk visste de britiske troppene at de ville vinne, og det høynet moralen. Tyskerne derimot fortsatte sitt strev besjelet av en følelse av håpløshet; de visste at uansett hvor mye de anstreng­ te seg og uansett hvilke ofre de ydet, kunne de ikke oppnå annet enn å for­ lenge den bitre sluttprosessen. Alam Haifa rommer også mye taktisk lærdom. Plaseringen av de britiske styrkene og valget av kampområde hadde stor innvirkning på utfallet. Det samme hadde disposisjonenes elastisitet. Viktigst av alt var den velberegnede kombinasjonen av luftstridskrefter med bakkestyrkenes plan. Luftstyr­ kenes effektivitet ble økt av slagets defensive mønster: bakkestyrkene som holdt forsvarsringen mens flyene konstant bombet arenaen - nå en felle som Rommels styrker var lokket inn i. Flystyrkene kunne operere friere og mer effektivt fordi de visste at alle styrker som befant seg innenfor ringen, var fiendtlige og dermed angrepsmål - i motsetning til den måte luftope­ rasjonene er handicappet på i et mer bevegelig slag. Det gikk syv uker før britene satte i gang sin offensiv. Statsminister Churchill var utålmodig og formelig skummet over forsinkelsen, men Montgomery stod på sitt: han ville vente til alle forberedelser var fullført slik at han kunne være noenlunde sikker på suksess. Og Alexander støttet ham. Churchill, hvis politiske posisjon på denne tiden var meget vaklende etter den serien av katastrofer som hadde rammet Storbritannia i årets løp, måtte bøye seg for deres argumenter og gå med på å utsette angrepet til slutten av oktober. Den nøyaktige D-dagen ble bestemt av månefasene. Offensiven skulle nemlig begynne med et nattangrep - for å redusere virkningen av fiendens ildgivning - samtidig som det trengtes måneskinn for å rydde åpninger i minefeltene. Følgelig ble det bestemt at angrepet skulle settes i gang om kvelden den 23. oktober. Det var fullmåne den 24. En av hovedårsakene til Churchills utålmodighet var at den planlagte amerikansk-britiske landgangen i Fransk Nord-Afrika - «Operasjon Fak­ kel» - skulle skje i begynnelsen av november. En avgjørende seier over Rommel ved Alamein ville oppmuntre franskmennene til å hilse velkommen en frigjøring fra tysk herredømme, og den ville også gjøre general Franco mindre tilbøyelig til å la tyske tropper rykke inn i Spania og Spansk Marok-

VENDEPUNKTET I AFRIKA

281

ko - et mottrekk som kunne få farlige følger for den allierte landgangen. Men Alexander regnet med at dersom hans angrep, «Operasjon Lettfot», ble satt i gang fjorten dager før «Fakkel», ville denne tiden «være tilstrek­ kelig lang til at vi kan ødelegge storparten av den akse-arméen som står overfor oss, og samtidig vil den være for kort til at fienden kan begynne å forsterke Afrika i noe betydelig omfang». Under enhver omstendighet men­ te han det var livsviktig å legge grunnen til et heldig utfall i sin del av Nord-Afrika dersom det skulle bli gode resultater av den nye landgangen i den andre enden. «Den avgjørende faktor for meg var min overbevisning om at å angripe før jeg var rede til det, ville være risikabelt, for ikke å si jevngodt med å utfordre skjebnen.» Denne argumentasjonen trakk det lengste strå, skjønt 23. oktober var nes­ ten en måned senere enn den dato Alexander hadde foreslått for Auchinleck. På det tidspunkt var britenes overlegenhet - både tallmessig og kvali­ tetsmessig — større enn noengang tidligere. Dersom man på tradisjonell måte regnet «i divisjoner», kunne partene fortone seg noenlunde jevnbyr­ dige, ettersom begge hadde tolv «divisjoner», hvorav fire var panseravde­ linger. Men det relative styrkeforholdet var i virkeligheten ganske anner­ ledes: 8. armés stridende styrke var 230 000 mann, mens Rommel hadde mindre enn 80 000 - derav bare 27 000 tyskere. Dessuten hadde 8. armé syv panserbrigader og ialt treogtyve panserregimenter, mens Rommel hadde fire tyske og syv italienske panserbataljoner. Enda mer slående var forskjel­ len i antall stridsvogner. Da slaget begynte hadde 8. armé tilsammen 1 440 kanonbevæpnede stridsvogner, hvorav 1 229 var aksjonsklare - og under et langvarig slag kunne den supplere styrken fra en reserve på omkring 1 000 vogner som befant seg på basedepotene og verkstedene i Egypt. Rom­ mel hadde bare 260 tyske stridsvogner (hvorav tyve var til reparasjon og tredve var lette KW II-vogner), og 280 italienske - samtlige av foreldede typer. Bare de 210 tyske kanonbevæpnede stridsvognene ville telle i et panserslag. I realiteten hadde britene derfor en overlegenhet på 6 mot 1 i ak­ sjonsklare stridsvogner, og en rundelig reserve til å dekke sine tap. Når det gjaldt kampkraft i et slag hvor stridsvogner møtte stridsvogner, var britenes overtak enda større. I tillegg til sine Grant-stridsvogner hadde de nå fått en enda nyere og mer effektiv type som kom fra Amerika i stort antall: Sherman. Da slaget begynte, hadde 8. armé over 500 Sherman- og Grant-stridsvogner, og flere var underveis, mens Rommel bare hadde tredve - fire flere enn ved Alam Haifa - av de nye KW IV (med den kraftige 75 mm-kanonen) som kunne måle seg med disse nye amerikanske strids­ vognene. Hans arsenal av 88 mm panservernkanoner var blitt økt til seksogåtti, som var blitt supplert med åtteogseksti erobrede russiske 76 mm-kanoner. Men hans vanlige panservernkanoner av kaliber 50 mm kunne ikke slå igjennom panseret på Sherman-, Grant- og Valentine-stridsvognene unntatt på kort hold. Dette var et meget farlig handicap fordi britenes nye ameri­ kanske stridsvogner var utstyrt med høyeksplosive granater som satte dem i stand til å ødelegge tyskernes panservernkanoner på langt hold. I luften hadde britene også et større overtak enn noen gang tidligere. Sir

282

VENDEPUNKTET (1 942)

Arthur Tedder, øverstkommanderende for flyvåpenet i Midt-Østen, hadde nå seksognitti operative skvadroner til rådighet, derav tretten amerikanske, tret­ ten sydafrikanske, en rhodesisk, fem australske, to greske, en fransk og en jugoslavisk skvadron. De hadde sammenlagt mer enn 1 500 førstelinjefly, hvorav 1 200 var basert i Egypt og Palestina og dermed kunne støtte 8. armés angrep, mens tyskerne og italienerne sammenlagt bare hadde ca. 350 fly til å støtte Afrika Korps. Denne sterke britiske overlegenhet i luften fikk stor betydning både når det gjaldt å hemme fiendens operative bevegelser og hindre den direkte tilgang på forsyninger til hans divisjoner, og for å be­ skytte 8. armé mot tilsvarende inngripen fra fiendens flyvåpen. Men langt større innvirkning på slagets utfall fikk den indirekte og strategiske aksjon fra flyvåpenet, og fra den britiske marines ubåter, mot fiendens forsyningsruter over havet. I september ble nesten en tredjepart av de tysk-italienske styrkenes forsyninger som ble sendt sjøveien, senket i Middelhavet, og mange skip måtte gjøre vendereis. I oktober ble britenes innhugg i transportene enda sterkere, og mindre enn halvparten av de avsendte forsyninger ankom til Nord-Afrika. Det ble så knapt om artilleriammunisjon at nesten ingen­ ting kunne disponeres til å motvirke britenes bombardement. Men det tyngste tap for aksemaktene var senkningen av tankskipene. Ikke ett eneste av dem nådde Afrika i de siste ukene forut for den britiske offensiven, og da slaget begynte hadde fienden bare tiendeparten av den drivstoffreserve som ble ansett som et nødvendig minimum. Denne mangelsituasjonen hemmet motmanøvrene på enhver måte. Den tvang fienden til å splitte opp sine mobile styrker, hindret en rask konsentrasjon av dem på angrepspunktene, og satte dem ut av spillet i stadig stigende grad etter som kampen utviklet seg. Mangelen på matvareforsyninger førte også til økende sykdom blant trop­ pene - et forhold som ble ytterligere forverret av mangelfulle sanitære forhold i skyttergravene, særlig italienernes. Allerede under juli-slaget hadde skitten og stanken i de italienske dekningsstillingene ofte drevet britene til å rømme dem etter at de hadde erobret dem, og mer enn en gang hadde det hendt at britiske avdelinger på denne måten var blitt overrumplet i åpent lende av tyskerne før de hadde rukket å grave nye stillinger. Men tilsideset­ telsen av sanitære forholdsregler ble til slutt en boomerang som spredte dy­ senteri og smittsom gulsott ikke bare blant de italienske troppene, men også blant deres tyske allierte - og blant ofrene var en del ledende offiserer i Afrika Korps. Det mest betydningsfulle sykdomsofferet var Rommel selv. Han var blitt syk allerede i august, før angrepet mot Alam Haifa. Han kom seg såpass til hektene igjen at han kunne ta kommandoen under slaget der, men senere forverret sykdommen seg, og i september måtte han dra tilbake til Europa for å få behandling og hvile. Han ble midlertidig erstattet av general Stum­ me som sjef for de tysk-italienske styrkene, og kommandoen over Afrika Korps ble overtatt av general von Thoma. Begge kom fra Østfronten. Rom­ mels fravær og de nye ledernes manglende erfaring i ørkenkrig var et ytter­ ligere handicap under forberedelsene til å møte britenes offensiv. Dagen etter at den begynte kjørte Stumme frem til fronten, kom inn i en voldsom

VENDEPUNKTET I AFRIKA

283

ildgivning, falt ut av bilen og døde av hjerteslag. Samme kveld ble Rom­ mels rekonvalesens i Østerrike avbrutt av en telefonoppringning fra Hitler som spurte om han kunne dra tilbake til Afrika. Rommel fløy til Afrika neste dag, den 25. oktober, og ankom til Alamein om kvelden - for å over­ ta ledelsen av et forsvar som angriperne allerede hadde gjort store innhugg i, og som hadde mistet nesten halvparten av sine effektive stridsvogner denne dagen under en serie fruktesløse motangrep. Montgomerys plan hadde opprinnelig gått ut på å åpne angrepet på begge fløyer samtidig - med Oliver Leeses 30. korps i nord og Brian Horrocks’ 13. korps i syd — og deretter kjøre på med storparten av stridsvognene (konsentrert under Herbert Lumsden i 10. korps) for å kutte fiendens forsyningsruter. Men i begynnelsen av oktober kom han til at denne planen var for ærgjerrig, «på grunn av den mangelfulle treningsstandard i arméen», og gikk følgelig over til en mer begrenset plan. Ifølge denne nye planen for «Operasjon Lettfot» skulle angrepsstøtet konsentreres i nord, på den seks kilometer brede strekningen mellom åsryggene Tell el Eisa og Miteiriya — samtidig som 13. korps rettet et sekundært angrep i syd for å dis­ trahere fienden, men uten å presse på medmindre forsvaret smuldret opp. Denne forsiktige og begrensede planen førte til en langtrukken og kostbar strid, som kanskje kunne ha vært unngått dersom den dristigere opprinne­ lige planen var blitt fulgt — på basis av 8. armés veldige styrkemessige overlegenhet. Slaget ble en utmattelsesprosess, mer preget av hardt og møy­ sommelig strev enn av raske manøvrer, og en tid så det ut til at forsøket balanserte på randen av fiasko. Men styrkeforskjellen mellom de to partene var så stor at selv en meget ulik utmattelsesgrad måtte virke til fordel for Montgomerys hensikt - når han presset på med den urokkelige beslutt­ somhet som var et særmerke på ham i alt hva han foretok seg. Innenfor de planmessige begrensninger han selv hadde valgt, viste han også en fullkom­ men evne til å variere retningen av sine fremstøt og utvikle taktisk flankepress som vippet motstanderen ut av balanse.

Etter femten minutters orkanaktig bombardement fra mer enn 1 000 ka­ noner, ble infanteriangrepet satt i gang kl. 2200 fredag den 23. oktober. Angrepet fikk en vellykket begynnelse - delvis takket være fiendens man­ gel på artilleriammunisjon, som førte til at Stumme måtte gi sitt artilleri ordre om ikke å beskyte britenes oppmarsj stillinger. Men minefeltenes tett­ het og dybde viste seg å være en større hindring, og det tok lengre tid å rydde vei gjennom dem enn britene hadde regnet med. Da dagen grydde, befant de britiske stridsvognene seg dels i de minefrie gatene og dels like foran utløpet av dem. Det var først den andre morgenen, etter nattangrep fra infanteriet, at fire panserbrigader klarte å gjennomføre en vellykket deployering på den andre siden - ni kilometer bak den opprinnelige fron­ ten - og de var blitt påført store tap da de kjørte gjennom de smale passa­ sjene. Samtidig hadde det subsidiære angrepet fra 13. korps møtt lignende vanskeligheter og måtte innstilles den andre dagen, 25. oktober. Men kilen som var blitt drevet inn i forsvaret i nord, virket så truende

284

VENDEPUNKTET (1 9 4 2)

at forsvarerne kastet sine stridsvogner frem i smågrupper utover dagen for å forsøke å hindre at kilen ble utvidet. Det var dette Montgomery hadde reg­ net med, og hans stridsvogner, som nå befant seg i velvalgte stillinger, gjor­ de store innhugg i fiendens rekker under disse rykkevise motstøtene. Om kvelden hadde 15. panserdivisjon bare en fjerdedel av sine stridsvogner i kampdyktig stand - 21. divisjon befant seg fremdeles i den sydlige sektoren. Neste dag, den 26. oktober, gjenopptok britene angrepet, men deres for­ søk på å rykke frem ble stanset, og deres stridsvognavdelinger måtte betale en høy pris for det mislykkede forsøket. Sjansene for å utvide kilen til et definitivt gjennombrudd var blitt mindre, og den massive britiske panserkilen var omgitt av en sterk kjede av tyske panservernkanoner. Lumsden og hans divisjonssjefer hadde allerede den andre kvelden protestert mot at deres stridsvogner ble brukt på en slik måte - til å slå en passasje gjennom så smale korridorer - og følelsen av at stridsvognene ble misbrukt ble stadig sterkere både blant offiserene og soldatene etter som tapene ble mangedob­ let i de ennå smale fremrykningssektorene. Samtidig som Montgomery utad viste all mulig selvtillit, var han blitt klar over at hans første fremstøt hadde slått feil, at bresjen var blokkert og at han måtte klekke ut en ny plan mens han gav sine angrepsstyrker en pause. Hans villighet til å endre sine mål etter omstendighetene - både ved denne og senere anledninger - var en bedre oppstiver for soldatene og en større tributt til hans lederevne enn hans forkjærlighet for senere å snakke om begivenhetene som om alt hadde «gått etter planen». Ironisk nok har denne vanen bidratt til å skjule hans fleksibilitet og oppfinnsomhet, og der­ med til å minske den velfortjente ros han burde hatt for det. Den nye planen ble døpt «Operasjon Kompressor» - et ypperlig navn som gav utøverne inntrykk av at den var helt forskjellig fra den gamle og hadde mye bedre utsikter til å lykkes. 7. panserdivisjon ble bragt nordover som forsterkning. Men Rommel benyttet også anledningen til å regruppere sine styrker i pausen, og 21. panserdivisjon var allerede på vei nordover, fulgt av Ariete-divisjonen. Det sekundære angrepet i syd fra britenes 13. korps hadde ikke nådd sitt mål, som var å avlede fiendens oppmerksomhet og få ham til å holde en del av sine stridsvogner i dette området. Resultatet ble at det oppstod en sterkere konsentrasjon hos begge parter i den nordlige sektoren, hvilket var en taktisk fordel for Rommel. Britene ble på denne måten mer avhengige av rå kraft og utmattelseskamp. Heldigvis for dem var deres tallmessige overlegenhet så stor at selv om de var mye mer utmat­ tet enn fienden, måtte en slik form for strid nødvendigvis komme til å av­ gjøre saken i deres favør, så lenge de drev på med urokkelig besluttsomhet. Montgomerys nye offensiv begynte om kvelden den 28. oktober - med et fremstøt nordover mot kysten fra den store kilen som var drevet inn i fiendens front. Montgomerys hensikt var å avskjære fiendens «lomme» ved kysten og deretter slå igjennom mot vest langs kystveien, i retning mot Daba og Fuka. Men det nye fremstøtet hengte seg opp i minefeltet, og ut­ siktene for videreføringen svant med Rommels raske motstøt da han sendte 90. lette divisjon opp til denne flanken. Likevel priste Rommel seg lykkelig

VENDEPUNKTET I AFRIKA

285

da det britiske angrepet stanset, for nå var hans ressurser i ferd med å ta slutt. Afrika Korps hadde bare nitti stridsvogner igjen, mens britenes 8. armé fremdeles hadde mer enn 800 operasjonsdyktige stridsvogner på ste­ det. Selv om britenes stridsvogntap var nesten fire ganger så stort som tys­ kernes, hadde deres tallmessige overlegenhet likevel økt til 11 mot 1. I et brev til sin hustru den 29. skrev Rommel: «Jeg har ikke mye håp igjen. Om natten ligger jeg med øynene vidt åpne, ute av stand til å sove, pa grunn av byrdene som hviler pa mine skuldrer. Om dagen er jeg dødsens trett. Hva kommer til a skje hvis det går galt her? Det er den tanken som plager meg dag og natt. Jeg kan ikke se noen utvei hvis det skjer.»1 Av dette brevet fremgår det klart at påkjenningene hadde undergravd ikke bare troppene, men ogsa deres sjef, som fremdeles var syk. Tidlig om morgenen denne dagen hadde han overveid en tilbaketrekning til Fuka-posisjonen, nitti kilometer lenger vest, men han hadde vært lite lysten på å ta et slikt skritt fordi det innebar at han ville bli nødt til å ofre en stor del av sitt umobile infanteri. Han utsatte derfor en så skjebnesvanger beslutning i håp om at en ny stans ville få Montgomery til å avbryte sin offensiv. På lengre sikt skulle det vise seg a bli en fordel for britene at deres angrep mot kysten kjørte seg fast. Dersom Rommel hadde slått retrett i dette øyeblikket, ville nemlig hele den britiske planlegningen ha blitt skiplet. Så snart Montgomery skjønte at hans fremstøt mot kysten hadde slått feil, besluttet han a ga tilbake til sin opprinnelige fremrykningslinje — i håp om å nyte godt av at fienden hadde flyttet sine knappe reserver nordover. Det var en veloverveid beslutning og et nytt eksempel på Montgomerys fleksibilitet. Men hans tropper var ikke like fleksible, og den tiden som gikk med til regruppering førte til at det nye fremstøtet ikke kom i gang før den 2. november. Denne nye pausen etter en serie feilslåtte angrep forverret depresjonen og engstelsen i London. Churchill var bittert skuffet over offensivens lang­ somme utvikling, og ble med nød og neppe avholdt fra å sende et syrlig telegram til Alexander. Dagens byrder falt først og fremst på sjefen for imperiets generalstab, general Sir Alan Brooke - som gjorde alt han kunne for å berolige regjeringen, men som selv følte en økende tvil og undret seg på om «jeg tok feil og Monty var slått». Selv Montgomery var ikke så til­ litsfull som han foregav utad, og privat innrømmet han sine bekymringer. Det nye angrepet, som ble satt i gang i morgentimene den 2. november, fikk igjen en dårlig start - som styrket inntrykket av at det kanskje ville bli nødvendig å avbryte offensiven. Igjen viste det seg at minefeltene skapte større forsinkelser og at motstanden var hardere enn britene hadde regnet med. Da det lysnet av dag befant den ledende panserbrigaden seg «foran munningene på den mektige skjermen av panservernkanoner langs Rahmanruten, istedenfor bak den som planlagt».2 I denne inneklemte posisjonen ble den utsatt for motangrep av de stridsvogner Rommel hadde igjen, og mistet tre fjerdeparter av sin stridsvognstyrke i løpet av dagen. Men resten holdt 1 The Rommel Papers. 2 Alexanders offisielle depesje.

286

VENDEPUNKTET (1 942)

tappert stand og gjorde det dermed mulig for de følgende brigadene a sla seg igjennom åpningen, men de ble i sin tur stanset like bortenfor Rahmanruten. Da mørket falt på og gjorde slutt på kampene, hadde britene mistet nesten 200 stridsvogner i kamp og som følge av mekaniske feil. Så dyster situasjonen enn kunne virke etter denne nye stansen - særlig sett på langt hold - var skydekket i ferd med å sprekke opp. Da dagen var omme, var Rommels ressurser nemlig uttømt. Det er forbløffende at forsvaret holdt ut så lenge som det gjorde. Den harde kjernen i det var de to panserdivisjonene i Afrika Korps, men allerede i begynnelsen av slaget hadde deres mannskapsstyrke bare vært ca. 9 000, og under kampene ble den redusert til litt over 2 000. Enda verre var det at Afrika Korps bare hadde tredve operasjonsdyktige stridsvogner igjen, mens britene ennå hadde mer enn 600 - altså tyve ganger så mange. De italienske stridsvognene, som var dårlig pansret, var blitt fullstendig pulverisert av britenes ild, og mange av de overlevende mannskapene hadde tatt flukten vestover fra slag­ marken. Denne natten besluttet Rommel å gjennomføre en to-trinns tilbaketrek­ ning til Fuka-posisjonen. Retretten var i full gang da det ved middagstid den 3. kom kontraordre fra Hitler: han insisterte pa at Alamein-posisjonen måtte holdes, koste hva det koste ville. Rommel, som aldri før hadde vært utsatt for Hitlers innblanding og heller ikke hadde lært at det iblant kunne være nødvendig å neglisjere en ordre, stanset retretten og kalte tilbake de kolonnene som allerede var på vei vestover. Denne kuvendingen spolerte mulighetene for a holde stand lenger vest, samtidig som det viste seg umulig å gjenoppta en forsvarsstilling ved Ala­ mein. Allerede tidlig på dagen den 3. var tyskernes retrett blitt observert fra luften og rapportert til Montgomery, som naturlig nok ble stimulert til å fortsette og intensivere sine anstrengelser. Selv om to forsøk på å komme rundt fiendens forsvarsskjerm ble stanset i løpet av dagen, klarte et infantenangrep neste natt i sydvestlig retning (gjennomført av 51. høylenderdivisjon og 4. indiske divisjon) å slå en bresje mellom Afrika Korps og italienerne. Like etter daggry den 4. kjørte de tre britiske panserdivisjonene gjennom bresjen og deployerte seg, med ordre om å svinge nordover og avskjære fiendens retrettlinje langs kystveien. Fremstøtet ble forsterket med den mo­ toriserte new zealandske divisjonen og en fjerde panserbrigade som for an­ ledningen var underlagt den. Nå hadde britene en glimrende anledning til å avskjære og ødelegge hele Rommels armé. Sjansen var så mye større fordi sjefen for Afrika Korps, Thoma, ble tatt til fange under forvirringen om morgenen, og fordi ordren om retrett ikke ble gitt før om ettermiddagen. Først dagen etter kom Hitlers forsinkede samtykke til retretten. Men så snart Rommel hadde gitt retrettordren, satte de tyske troppene i gang i forrykende fart og pakket seg sam­ men i alle kjøretøyer som kunne oppdrives - mens britenes utnyttelse av situasjonen nå som før ble hemmet av overdreven forsiktighet, nøling, trege forflytninger og trang manøvrering. Etter å ha passert gjennom bresjen og deployert seg, ble de tre panser-

VENDEPUNKTET I AFRIKA

287

divisjonene beordret nordover mot kystveien ved Ghazal, bare seksten kilo­ meter fra den gjennombrutte fronten. Denne trange dreiningen gav restene av Afrika Korps en sjanse til å blokkere dem gjennom et raskt og kort sideskritt. Etter a ha avansert noen fa kilometer ble de britiske stridsvognene stanset av denne tynne skjermen og holdt i sjakk til utpå ettermiddagen, da de tysk-italienske styrkene begynte retretten som beordret. Da mørket falt pa, stanset britene forsiktigvis opp for natten. Det var så mye mer uheldig som de befant seg ovenfor og bakenfor storparten av de tysk-italienske styrkene. Neste dag, den 5. november, var avskjæringsbevegelsene igjen for trange og for langsomme. 1. og 7. panserdivisjon ble først beordret til Daba, bare seksten kilometer bak Ghazal, og de ledende troppene kom ikke dit før ved middagstid — bare for å oppdage at fienden hadde sluppet forbi dem. 10. panserdivisjon var blitt dirigert til Galal, femogtyve kilometer lenger vest, og nådde frem tidsnok til å avskjære fiendens baktropper og erobre ca. førti stridsvogner. De fleste var italienske vogner som hadde sluppet opp for bensin. Det ble ikke gjort noe forsøk på å ta opp jakten på fiendens hovedkolonner før utpå kvelden, og da mørket falt på stanset de britiske strids­ vognene for natten som de pleide - etter en kort fremrykning på bare syt­ ten kilometer. De befant seg fremdeles ni kilometer fra sitt neste mål, høyde­ draget ved Fuka. Den new zealandske divisjonen og dens panserbrigade hadde fått ordre om å rykke mot Fuka så snart gjennombruddet ble oppnådd. Men den ble forsinket da den fulgte etter de tre panserdivisjonene gjennom bresjen — delvis som følge av mangelfull trafikkontroll - og mistet deretter enda mer tid på å plukke opp italienske fanger. Den var derfor bare nådd halv­ veis til Fuka da mørket falt på den 4. november. Den nådde målet ved mid­ dagstid den 5., men stanset foran noe som så ut til å være et minefelt - og som i virkeligheten var et «falsk» minefelt som britene selv hadde lagt for å dekke sin egen retrett til Alamein. Det begynte å mørkne igjen før new zealenderne hadde konstatert at området var ufarlig og kjørte igjennom det. I mellomtiden var 7. panserdivisjon, etter sin altfor tidlige innkutting ved Daba, blitt sendt inn i ørkenen igjen med ordre om å kjøre til Baqqush, femogtyve kilometer bortenfor Fuka. Men den ble forsinket da den skulle krysse new zealendernes baktropp, og deretter av det «falske» minefeltet og måtte så gjøre holdt for natten. Neste morgen samlet disse tre forfølgende divisjonene seg rundt Fuka og Baqqush - men fienden hadde allerede nådd lenger vest. Alt britene fikk tak i, var noen hundre etternølere og en håndfull stridsvogner som var etter­ latt på grunn av bensinmangel. Sjansen til å få tak i Rommels kolonner avhang nå av 1. panserdivisjon - som, etter å ha kommet for sent til å knipe dem i Daba, hadde fått ordre om å gjøre en lengre fremrykning gjennom ørkenen for å avskjære kystveien vest for Mersa Matruh. Men fremrykningen stanset to ganger på grunn av bensinmangel - og den andre gangen befant divisjonen seg bare noen få kilometer fra kystveien. Dette var så mye mer nedslående for divi-

288

VENDEPUNKTET (1 942)

sjonssjefen som både han og andre hadde bedt inntrengende om at i hvert fall én av panserdivisjonene burde bli klargjort til en lengre forfølgelse i retning mot Sollum, ved å laste opp en del av transportkjøretøyene med eks­ tra drivstoff istedenfor ammunisjon. Om ettermiddagen den 6. begynte det å regne i kystområdet, og regnet tiltok utover natten. Dette la en bremse på hele forfølgelsen og hjalp Rom­ mel til å slippe unna. Været ble etterpå brukt som en hovedunnskyldning for at britene ikke klarte å avskjære Rommels styrker. Men når man i dag ser tilbake på begivenhetene, står det klart at de beste mulighetene allerede var blitt forspilt før regnet satte en stopper for forfølgelsen — gjennom for begrensede bevegelser, for stor forsiktighet, for liten sans for tidsfaktoren, uvillighet til å fortsette i mørke, og ved at britene konsentrerte seg så sterkt om selve gjennombruddsslaget at de ikke tok hensyn til de grunnleggende behov en effektiv utnyttelse av gjennombruddet skapte. Dersom forfølgelsesaksjonen var blitt drevet dypere inn i ørkenen med sikte på et blokkeringspunkt lenger borte, som for eksempel det bratte høydedraget ved Sollum, ville hverken været eller fienden ha grepet forstyrrende inn - det regner nemlig sjelden inne i ørkenen, i motsetning til kystområdet. I løpet av natten mellom 7. og 8. november trakk Rommels styrker seg tilbake fra Mersa Matruh til Sidi Barrani, og gjorde en kort stans der mens transportkolonnene langsomt kom seg igjennom flaskehalsen på grensen via passene opp til høydedraget ved Sollum og Halfaya, som ble intenst bombet av det britiske flyvåpenet. En tid var det en enorm trafikkork på kystveien, og en førti kilometer lang kø, men takket være en velorganisert trafikkkontroll klarte storparten av køen å slippe igjennom neste natt, tross den britiske bombingen. Den 9-, da omkring ett tusen kjøretøyer ennå ventet på å slippe gjennom flaskehalsen, gav Rommel sine baktropper ordre om å trekke seg tilbake til grensen. Montgomery hadde i mellomtiden organisert en spesiell forfølgelsesstyrke som bestod av 7. panserdivisjon og den new zealandske divisjon, og gitt de to andre panserdivisjonene ordre om å ligge som sikring. Hensikten var både å unngå drivstoffmangel og å avverge muligheten for at Rommel kunne rette et av sine fryktede motstøt mot en styrke som hadde kjørt seg fast. Denne lengre forfølgelsen begynte den 8., men new zealenderne nådde ikke grensen før den 11. De to stridsvognbrigadene i 7. panserdivisjon ryk­ ket frem gjennom ørkenen syd for kystveien og krysset grensen om etter­ middagen den 10., men kom akkurat for sent til å avskjære fiendens bak­ tropper da de forlot Capuzzo neste dag. Selv om Rommel hadde sluppet ut av Montgomerys klør og med hell hadde unnsluppet alle fremstøt for å avskjære retretten, var han for svak til å kunne opprette en ny forsvarslinje på grensen - eller lenger inne i Cyre­ naica. Hans stridende styrke i øyeblikket var ca. 5 000 tyskere og 2 500 italienere, med elleve tyske og ti italienske stridsvogner, femogtredve tyske panservernkanoner, femogseksti tyske feltkanoner og noen få italienske ka­ noner. For selv om ca. 15 000 tyske kamptropper hadde kommet seg unna, hadde to tredjedeler av dem mistet alt sitt utstyr, og en enda større del av

VENDEPUNKTET I AFRIKA

289

de unnslupne italienerne hadde etterlatt seg alt materiell. 8. armé hadde, foruten a ha drept flere tusen av fiendens soldater, tatt til fange omkring 100 000 tyskere og over 20 000 italienere — medregnet administrativt per­ sonell - foruten ca. 450 stridsvogner og mer enn 1 000 kanoner. Det var en ganske god kompensasjon for dens egne tap på 13 500 mann, og for skuffelsen over at Rommel var sluppet unna og kunne «kjempe igjen en dag». Etter en kort pause for å føre frem forsyninger ble den britiske fremryk­ ningen gjenopptatt. Men den var nå snarere en etterfølgelse enn en forføl­ gelse, og Rommels tidligere motstøt hadde gjort et så varig inntrykk på britene at fremrykningen skjedde varsomt langs kystveien istedenfor tvers gjennom ørKenen syd for den store Benghazi-buen. De ledende stridsvognavdelingene nådde ikke Mersa Brega før den 26. november, mer enn to uker etter at de hadde krysset Cyrenaicas østgrense - og lenge etter at Rommel hadde kommet seg i ly bak denne flaskehalsposisjonen. De eneste alvorlige vanskeligheter og farer hans styrker hadde vært utsatt for under retretten gjennom Cyrenaica, skyldtes drivstoffmangel. I Mersa Brega fikk han forsterkning av en ny italiensk panserdivisjon, Centauro, og avdelinger av tre italienske infanteridivisjoner. Men de sistnevnte var ikke motorisert, og de ble derfor mer et problem enn en hjelp. Nå ble det ytterligere fjorten dagers pause mens britene kjørte frem for­ sterkninger og forsyninger for å angripe posisjonen i Mersa Brega. Mont­ gomery utarbeidet igjen en plan som tok sikte på «å tilintetgjøre fienden i hans stilling» - ved å klemme Rommel fast med et sterkt frontalangrep samtidig som en annen stor styrke ble sendt i en vid, utflankerende bue for å blokkere hans retrettlinje. Frontalangrepet skulle settes i gang 14. desem­ ber, etter en rekke omfattende raid natten mellom 11. og 12. med sikte på å avlede Rommels oppmerksomhet fra flankeoperasjonen gjennom ørkenen som da skulle settes i gang. Men Rommel forsvant natten mellom 12. og 13. desember og kullkastet dermed britenes plan. Han gjorde et langt og hurtig hopp til en posisjon nær Buerat, 400 km vest for Mersa Brega og dobbelt så langt fra 8. armés nye fremskutte base i Benghazi. Rommel holdt fremdeles Buerat-posisjonen ved årets utgang, for denne gang oppstod det en månedlang pause før Montgomery hadde rukket å for­ flytte styrkene og bygge opp forsyningsapparatet og kunne gjenoppta frem­ støtet. Men ikke desto mindre var det helt åpenbart at krigens tidevann i Afrika definitivt hadde snudd. Det var liten sjanse for at Rommels armé kunne bringes opp i en styrke som var i stand til å måle seg med 8. armés oppbygnings-kapasitet, og samtidig var hans bakre områder og mulige bakre posisjoner i ferd med å bli truet av den anglo-amerikanske 1. armés frem­ rykning østover fra Algerie mot Tunisia. Men Hitlers illusjoner levde fortsatt i beste velgående, og Mussolini klam­ ret seg til sine fordi han ikke orket tanken på å miste Italias afrikanske imperium. Ja, deres illusjoner var mer levende enn noensinne på et tidspunkt da det ennå var høyst usikkert om Rommel kunne klare å unnvike forføl­ gerne og berge restene av sin medtatte armé. Da han nådde trygt frem til 19 - Den annen verdenskrig

290

VENDEPUNKTET (1 942)

Mersa Brega, fikk han ordre om å holde linjen der «uansett hva det måtte koste», og å hindre britene i å trenge inn i Tripolitania. Som for å styrke dette virkelighetsfjerne kravet ble han på nytt stilt under marskalk Basticos kommando - som han hadde vært før innmarsjen i Egypt. Under et møte med Bastico den 22. november hadde Rommel sagt rett ut til ham at ordren om å «gjøre motstand til det siste» på denne ørkengrensen var ens­ betydende med en fullstendig ødeleggelse av de gjenværende styrkene. «Vi har valget mellom å miste denne posisjonen fire dager tidligere og redde arméen, eller å miste både posisjonen og arméen fire dager senere.» Den 24. ble Rommel oppsøkt av Cavallero og Kesselring. Han gjorde dem da oppmerksom på at bare 5 000 av hans tyske tropper hadde våpen, og at han for å kunne holde Mersa Brega-posisjonen straks måtte ha femti KW IV-stridsvogner bevæpnet med den nye langløpede 75 mm-kanonen, femti panservernkanoner av samme type og tilstrekkelige mengder ammu­ nisjon og drivstoff. Det var i virkeligheten et meget beskjedent krav, men det var bare så altfor tydelig at det ikke ville bli oppfylt — fordi mestepar­ ten av de disponible forsterkninger og utstyr nå ble dirigert til Tunisia. Like­ vel insisterte Kesselring og Cavallero på at Mersa Brega måtte holdes. I håp om å få Hitler til å innse situasjonens realiteter, fløy Rommel til der Fiihrers hovedkvarter nær Rastenburg i Øst-Preussen. Han fikk en kjø­ lig mottagelse, og da han antydet at den klokeste politikk ville være å eva­ kuere Nord-Afrika, «bruste Hitler opp i raseri» og ville ikke høre på flere argumenter. Denne eksplosjonen bidrog mer enn noen tidligere begivenhet til å rokke Rommels tillit til der Fiihrer. I sin dagbok skrev han: «Jeg begynte å forstå at Adolf Hitler ganske enkelt ikke ønsket å se situasjonen slik den var, og at han reagerte følelsesmessig mot det som hans intelligens måtte ha fortalt ham var riktig.» Hitler insisterte på at «det var en politisk nødvendighet fortsatt å holde et brohode i Afrika, og at det derfor ikke ville bli noen tilbaketrekning fra Mersa Brega-linjen».1 Men da Rommel besøkte Roma på tilbakeveien, oppdaget han at Musso­ lini var mer mottagelig for fornuft. Il Duce var også mer klar over vanske­ lighetene med å få sendt tilstrekkelige forsyninger til Tripoli og derfra til Mersa Brega. Rommel klarte derfor å få Mussolinis tillatelse til å forberede en mellomposisjon i Buerat, flytte det umotoriserte italienske infanteriet dit i god tid og å trekke resten av sin spinkle styrke dit dersom og når britene gikk til angrep. Det var denne tillatelsen Rommel kjapt benyttet seg av til å rømme stillingen i Mersa Brega så snart britene viste tegn til å angripe. Dessuten hadde han allerede bestemt seg til ikke å holde stand hverken i Buerat eller foran Tripoli, hvor Montgomery ville ha en god sjanse til å få ham i klemmen. Rommels plan, som allerede var klar, gikk ut på å trekke seg tilbake helt til den tunesiske grensen og flaskehalsen i Gabes, hvor britene vanskelig ville kunne utflankere ham, og hvor han ville kunne rette æt motstøt med de forsterkninger som der ville være nærmere for hånden.

1 The Rommel Papers.

KAPITEL 21

«Fakkel» - den nye bølgen fra Atlanterhavet Den allierte landgangen i Fransk Nord-Afrika skjedde den 8. november 1942. Denne aksjonen i Afrikas nordvestlige hjørne kom fjorten dager etter åpningen av britenes offensiv mot Rommels posisjon ved Alamein, i Afri­ kas ytterste nordøstlige hjørne, og fire dager etter at denne posisjonen var brutt sammen. På «Arcadia-konferansen» i Washington julen 1941 - den første allierte konferanse etter japanernes overfall på Pearl Harbor som bragte De forente stater inn i krigen - la statsminister Churchill frem «Nordvest-Afrikaprosjektet» som et skritt i retning av «å lukke og stramme ringen rundt Tyskland». Han fortalte amerikanerne at det allerede eksisterte en plan, «Gymnast», for en landgang i Algerie dersom 8. armé oppnådde en tilstrek­ kelig avgjørende seier i Cyrenaica til å kunne rykke vestover mot den tunesiske grense. Han foreslo at «amerikanske styrker, under forutsetning av fransk samtykke, samtidig burde gå i land på den marokkanske kyst etter invitasjon». President Roosevelt likte planen; han innså straks dens for­ deler i den politiske strategi. Men hans militære rådgivere følte seg ikke sikre på at den var praktisk gjennomførbar, og dessuten var de engstelige for at den kunne redusere utsiktene til et tidlig og mer direkte slag mot Hitlers grep på Europa. De ville ikke strekke seg lenger enn til å gå med på at studiet av operasjonen, som nå ble omdøpt til «Super-Gymnast», burde fortsette. I de følgende måneder konsentrerte drøftelsene seg om et angrep over Kanalen som eventuelt kunne settes i gang i august eller september, for å imøtekomme Stalins krav om en «annen front». Cotentin- (Cherbourg-) halvøya ble etter hvert foretrukket som angrepsområde, spesielt av general Marshall, den amerikanske generalstabssjefen, og av generalmajor Eisenhower som han hadde valgt og sendt til London som sjef for de amerikanske styrkene i Europa. Britene understreket ulempene ved en forhastet landgang på kontinentet med utilstrekkelige styrker, og påpekte risikoen for at et slikt brohode kunne bli «korket igjen» eller nedkjempet før det rakk å gi russerne noen nevneverdig avlastning. Men president Roosevelt gikk inn for prosjektet, og da utenriksminister Molotov gjestet Washington i mai, fikk han forsikring om at presidenten «håpet» og «regnet med» å opprette «en annen front i Europa i 1942».

292

VENDEPUNKTET (1 942)

Det som førte til at prosjektet med en landgang i Nordvest-Afrika ble gjenopptatt, var særlig det uventede britiske sammenbruddet i Nordøst-Afri­ ka i juni, etter Rommels plutselige angrep på Gazala-linjen. Slaget om Gazala hadde allerede tatt en farlig vending da Churchill den 17. juni fløy til Washington sammen med sine stabssjefer, for å ha nye kon­ feranser med amerikanerne. Umiddelbart etter ankomsten reiste Churchill med fly til Hyde Park, Roosevelt-familiens hjem ved Hudson-elven, for å ha en privat samtale med presidenten. Her understreket han igjen ulempene og farene ved en forhastet landgang i Frankrike, og foreslo en gjenoppta­ gelse av «Gymnast» som et bedre alternativ. De britiske og amerikanske stabssjefene, som møttes i Washington den 21. juni, var uenige om Cherbourg-prosjektet. Derimot var de skjønt enige om at Nord-Afrika-prosjektet var utilrådelig. Deres felles negative konklusjon om dette prosjektet ble snart kullkastet av begivenhetenes press, sammen med Roosevelts sterke ønske om en posi­ tiv aksjon i 1942 som kunne oppfylle hans løfte til russerne - selv om det ble på en mindre direkte måte enn han gjerne hadde sett. Den 21. juni kom meldingen om at festningen Tobruk hadde kapitulert for Rommels styrker, og at restene av den britiske 8. armé var på retrett til Egypt. I de følgende ukene ble britenes situasjon verre, og argumentene for en direkte eller indirekte amerikansk intervensjon i Afrika ble tilsvarende ster­ kere. I slutten av juni nådde Rommel Alamein-linjen hakk i hæl på de bri­ tiske styrkene og begynte å angripe den. Den 8. juli telegraferte Churchill til Roosevelt at «Slegge» - planen for en invasjon i Frankrike i 1942 måtte skrinlegges, og han argumenterte igjen inntrengende for å gjenoppta «Gymnast». Han fulgte dette telegrammet opp med en melding gjennom feltmarskalk Sir John Dill, som nå var sjef for den britiske stabsmisjonen i Washington: «Gymnast er det eneste middel hvorigjennom De forente sta­ ter kan ramme Hitler i 1942.» Dersom denne planen ikke ble iverksatt, hevdet han, ville begge de vestallierte måtte forbli «uvirksomme» i 1942. De amerikanske stabssjefene reagerte på Churchills argumenter med nye innvendinger mot «Gymnast» - Marshalls fordømmelse av den som «kost­ bar og ineffektiv» ble støttet av admiral Kings erklæring om at det var «umulig å dekke de maritime forpliktelser i andre kampområder og sam­ tidig skaffe til veie den skipstransport og eskorte som vil være helt nød­ vendig dersom denne operasjonen blir iverksatt». De var også skjønt enige om å betrakte britenes uvilje mot en invasjon i Frankrike i 1942 som et klart bevis for at britene egentlig ikke ønsket å ta risikoen i 1943 heller. Følgelig foreslo Marshall, støttet av King, en radikal endring i De forente staters strategi: medmindre britene aksepterte den amerikanske planen for et snarlig angrep over Kanalen «bør vi konsentrere oss om Stillehavet og slå avgjørende til mot Japan; med andre ord innta en defensiv holdning overfor Tyskland, unntatt for flyoperasjonenes vedkommende, og bruke alle tilgjen­ gelige midler i Stillehavet». Men president Roosevelt protesterte mot å stille sine britiske allierte over­ for et slikt ultimatum. Han misbilliget sterkt den foreslåtte strategiske om­

«FAKKEL» - DEN NYE BØLGEN FRA ATLANTERHAVET

293

legningen, og gav sine stabssjefer klar beskjed om at dersom de ikke kunne overtale britene til å sette i gang en operasjon over Kanalen i 1942, måtte de enten åpne en offensiv i Fransk Nord-Afrika eller sende store forsterk­ ninger til Midt-Østen. Han understreket at det politisk var av den aller største viktighet å gå til en offensiv aksjon før årets utgang. Stilt overfor en slik beslutning fra presidenten, kunne man ha ventet at de amerikanske stabssjefene ville foretrekke å sende forsterkninger til bri­ tene i Midt-Østen fremfor å gi seg i kast med «Gymnast»-planen som de så sterkt og konsekvent hadde gått imot. Dessuten hadde Marshalls planlegningsstab, etter å ha studert de to alternativene, kommet til den konklusjon at det førstnevnte var det minste av to onder. Men stikk i strid med hva man kunne vente gikk både Marshall og King nå inn for «Gymnast». Dette var det alternativ de foretrakk da de i midten av juli kom til London sammen med Harry Hopkins - som Roosevelts representanter - og konstaterte at de britiske tjenestegrensjefene stilte seg negativt til Eisenhowers plan om en snarlig landgang nær Cherbourg. Marshalls viktigste motiv for å velge Nord-Afrika som alternativ frem­ for en forsterkning til Midt-Østen, var ifølge Harry Hopkins «de vanskelig­ heter som ville oppstå ved å blande våre tropper med de britiske i Egypt». Selv om en kombinert operasjon i Nordvest-Afrika også ville føre til en blanding av troppene, var det åpenbart at eventuelle amerikanske forsterk­ ninger til Midt-Østen ville bli underlagt den britiske øverstkommanderende der. Det ble oppnådd enighet om «Super-Gymnast» på to nye møter mellom de amerikanske og britiske tjenestegrensjefene i London den 24. og 25. juli - og planen ble deretter godkjent av Roosevelt. I sitt telegram under­ streket han også at landgangen burde skje «ikke senere enn 30. oktober», en instruks som Hopkins hadde foreslått i et personlig budskap til presi­ denten «for å unngå sommel og forsinkelser». På Churchills initiativ ble operasjonen omdøpt til «Fakkel», et mer inspirerende navn. Det ble også oppnådd enighet om at den øverste ledelse av operasjonen skulle ligge hos amerikanerne; Churchill var mer enn villig til å salve de amerikanske tjenestegrensjefenes emosjonelle sår på denne måten, og den 26. juli fikk Eisenhower telegram fra Marshall om at han var utpekt til øverstkomman­ derende. Selv om avgjørelsen om «Fakkel» nå var definitiv, var beslutningen tatt før spørsmålene om tid og sted var avgjort. Ja, de var ikke engang skikke­ lig utredet. Dermed oppstod det nye meningsbrytninger om begge disse problemene. Når det gjaldt tidsspørsmålet, foreslo de britiske tjenestegrensjefene ansporet av Churchill - 7. oktober som invasjonsdato. Men de amerikanske anbefalte 7. november som «den tidligste rimelige dato for landsetting av styrkene, basert på tilgangen på landgangsfartøyer». I spørsmålet om invasjonsområdet hersket det enda mer delte meninger. Britene gikk sterkt inn for at invasjonen måtte skje på nordkysten av Afrika - i Middelhavet - slik at det ville bli mulig å foreta en hurtig fremryk­

294

VENDEPUNKTET (1942)

ning til Tunisia. Men de amerikanske tjenestegrensjefene holdt seg til det begrensede mål for «Gymnast»-planen slik den var blitt modifisert i juni, da operasjonen var tenkt som et rent amerikansk foretagende, og ville at landgangen skulle skje i Casablanca-området på vestkysten — Atlanterhavs­ kysten - av Marokko. De fryktet ikke bare faren for fransk motstand, men også en fiendtlig spansk reaksjon og et tysk motstøt som kunne korke Middelhavet gjennom en erobring av Gibraltar. Britene på sin side var skuf­ fet over en så forsiktig innstilling til det strategiske problemet. De hevdet at en landgang ved Casablanca ville gi tyskerne tid til å ta Tunisia, stimu­ lere eller erstatte den franske motstanden i Algerie og Marokko og dermed forpurre den allierte operasjonens mål.1 Eisenhower og hans stab var tilbøyelige til å være enige med britene. Hans første planutkast, som ble formulert den 9- august, var et kompromiss. Det foreslo samtidige landsettinger både innenfor og utenfor Middelhavet, men ikke lenger øst enn Alger — på grunn av risikoen for fiendtlige fly­ angrep fra Sicilia og Sardinia - bortsett fra en mindre landgang ved Bone for å ta flyplassen der (Bone ligger 432 km øst for Alger, men 178 km vest for Bizerte). Dette kompromisset tilfredsstilte ikke de britiske plan­ leggerne fordi det ikke fylte det viktigste vilkåret for suksess, som de for­ mulerte slik: «Vi må ha okkupert nøkkelpunktene i Tunisia innen 26 dager etter at Gibraltar er passert, og helst innen 14 dager.» Etter deres oppfatning var en større landgang i Bone, eller enda lenger øst, nødvendig for a oppna en tilstrekkelig rask fremrykning til Tunisia. Disse argumentene overbeviste president Roosevelt, som gav Marshall og King instruks om å granske prosjektet på nytt. De hadde også gjort inn­ trykk på Eisenhower, som rapporterte til Washington at de amerikanske medlemmene av hans stab nå var overbevist om fornuften i det britiske resonnementet, og at han var i ferd med å skissere en ny plan som ville eli­ minere landsettingene ved Casablanca og fremskynde datoen for de øvrige. Den 21. august fremla Eisenhowers stab et planutkast nummer to som i store trekk fulgte britenes idéer. Casablanca-landgangen ble kuttet ut, og planen tok sikte på en amerikansk landgang i Oran, 400 km øst for Gibral­ tar, og britiske landganger i Alger og Bone. Men Eisenhowers egen tilslut­ ning til planen var nokså lunken; han understreket at en slik ekspedisjon, som i sin helhet foregikk i Middelhavet, ville bli meget utsatt i flanken. Dette synet stemte godt med Marshalls oppfatning. Dette andre planutkastet var like uakseptabelt for de amerikanske tjeneste­ grensjefene som det første hadde vært for de britiske. Marshall sa til presi­ denten at «en eneste kommunikasjonslinje gjennom Stredet (ved Gibraltar) 1 Jeg ble spurt om mitt syn på Nordvest-Afrika-prosjektet den 28. juni, umiddelbart etter Washington-konferansen der gjenopptagelsen av det ble bragt på bane. Da jeg fikk vite at man tenkte seg hovedlandingsområdet ved Casablanca på Atlanterhavskysten, på­ pekte jeg at dette området lå 1 700 km fra Bizerte ° og °Tunis, de to strategiske nøkkel­ punktene, og at den beste sjanse til en rask suksess la i a erobre disse punktene sa hurtig som mulig, hvilket igjen betydde at landgangen måtte skje så nær dem som mulig. Jeg understreket også at en landgang på nordkysten av Algerie, «i ryggen på franskmennene», ville bidra til å minske den motstand som høyst sannsynlig ville møte et frontalangrep mot, og en langsom fremrykning fra, Casablanca.

«FAKKEL»-DEN NYE BØLGEN FRA ATLANTERHAVET

295

er altfor risikabelt» og at han var imot at det ble foretatt landgangsoperasjoner i Middelhavet lenger øst enn Oran (som ligger 900 km vest for Bizerte). Churchill mottok nyheten om disse amerikanske betenkelighetene da han kom tilbake til London etter et besøk sammen med general Brooke i Egypt og Moskva - der Stalin hadde gitt ham adskillige stikkpiller fordi vest­ maktene enna ikke hadde holdt sitt løfte om å åpne en «annen front». Med hån i stemmen hadde sovjetlederen spurt: «Har dere tenkt å la oss gjøre alt arbeidet mens dere står og ser på? Har dere aldri tenkt å begynne å slåss? Dere vil oppdage at det slett ikke er så ille når dere først har begynt!» Disse bemerkningene hadde svidd hardt, men Churchill hadde klart å få Stalin interessert i de muligheter «Fakkel» ville åpne, og hadde gitt ham en liv­ full beskrivelse av hvordan operasjonen indirekte ville avlaste Sovjetunionen. Følgelig ble han sjokkert over å oppdage at amerikanerne faktisk foreslo å nedtrappe planen. Den 27. august sendte Churchill et langt telegram til Roosevelt og pro­ testerte mot de endringer de amerikanske tjenestegrensjefene hadde foreslått. Han hevdet at de kunne bli «skjebnesvangre for hele planen», og at «hele kjernen i operasjonen vil gå tapt dersom vi ikke tar både Alger og Oran den første dagen». Han understreket hvilket dårlig inntrykk en innsnevring av målet ville gjøre på Stalin. Roosevelt svarte den 30., og insisterte på at «under alle omstendigheter må en av våre landgangsoperasjoner skje på Atlanterhavskysten». Følgelig foreslo han at amerikanerne skulle gjennomføre operasjonene ved Casa­ blanca og Oran, og at britene skulle ta seg av de øvrige. Dessuten reiste han et nytt spørsmål: Det er min bestemte mening at de innledende angrep bør utføres av en uteluk­ kende amerikansk markstyrke ... Jeg vil endog gå så langt som til å si at jeg er temmelig sikker på at en samtidig landgang av briter og amerikanere ville resultere i full motstand fra alle franskmenn i Nord-Afrika, mens en innledende amerikansk landgang uten britiske landstridskrefter gir en virkelig sjanse for at det ikke vil bli noen fransk motstand, eller bare en symbolsk motstand . . . Det er vår oppfatning at tyske fly og fallskjermtropper ikke kan nå frem til Alger eller Tunis i større antall før minst to uker etter det første angrepet.l Britene var bestyrtet over tanken om en ukes pause før de foretok landgangsoperasjonene i øst, som var viktigere og mer presserende for det stra­ tegiske mål enn de vestlige landgangene, og de delte på ingen måte ameri­ kanernes optimistiske tro på at tyskerne ikke ville intervenere effektivt på minst to uker. Churchill var helt igjennom villig til å utnytte innflytelsen til den ameri­ kanske ambassadør hos Vichy-regjeringen, admiral Leahy, i retning av å lette prosessen både politisk og psykologisk. Selv om han var «ivrig etter å bevare ekspedisjonens amerikanske preg» og derfor villig til å holde de britiske 1 Churchill: Den annen verdenskrig, 8. bind.

296

VENDEPUNKTET (1 942)

styrkene «så mye i bakgrunnen som det var fysisk mulig», mente han at det ikke ville la seg gjøre å skjule den kjensgjerning at storparten av transportskipene, flystøtten og sjøstridskreftene ville være britiske - og disse elementene ville bli synlige først, før bakkestyrkene. Han berørte disse punk­ tene i et taktfullt svar til president Roosevelt den 1. september, og under­ streket at «jeg er enig med Dem i at det er gode sjanser for en politisk ublodig seier, men hvis det skulle gå galt med den, vil det skje en militær katastrofe med meget store konsekvenser». Han fortsatte: Endelig forekommer det oss, til tross for vanskelighetene, å være av livsviktig betydning at Alger blir besatt samtidig med Casablanca og Oran. Her har vi det mest vennligsinnede sted og det som gir oss de største forhåpninger, og den poli­ tiske reaksjon her vil bli avgjørende for hele Nord-Afrika. Å oppgi Alger på grunn av en tvilsomt gjennomførbar landing i Casablanca, er etter vår mening et meget alvorlig skritt. Hvis det skulle føre til at tyskerne kom oss i forkjøpet, ikke bare i Tunis, men også i Algerie, ville resultatet til syvende og sist bli beklagelig i hele Middelhavet.1

Denne gode argumentasjonen for å opprettholde landgangen i Alger som et ledd i planen, nevnte ikke betydningen av å foreta landgang også lenger øst - en utelatelse og innrømmelse som fikk skjebnesvangre konsekvenser for mulighetene til en rask strategisk suksess. Den 3. september svarte Roosevelt på Churchills telegram og sa seg enig i at en landgang i Alger burde inkluderes i planen, samtidig som han foreslo at de amerikanske troppene skulle gå i land først, «etterfulgt innen en time av britiske tropper». Churchill aksepterte omgående denne løsningen, under forutsetning av at den styrken som var øremerket for Casablanca, ble redu­ sert så mye at landgangen i Alger ville bli garantert effektiv. Roosevelt gikk med på dette i en modifisert form, idet han foreslo en reduksjon på «en regiments-kampgruppe» i Casablanca og en tilsvarende reduksjon i Oran for å skaffe «10 000 mann til bruk i Alger». Churchill telegraferte tilbake den 5. september: «Vi samtykker i det militære arrangement De foreslår. Vi har masser av tropper som er ypperlig utdannet for landgang. Hvis det pas­ ser, kan de bruke amerikanske uniformer. De vil være stolte over å gjøre det. Det er i orden med tonnasjen.» Samme dag svarte Roosevelt med et tele­ gram som bare inneholdt ett ord: «Hurra!» Slik ble saken endelig avgjort gjennom denne telegramvekslingen mellom Roosevelt og Churchill. Tre dager senere fastsatte Eisenhower landgangsdatoen til 8. november, samtidig som han avslo Churchills tilbud om å iføre de britiske commandosoldatene amerikanske uniformer, fordi han var svært oppsatt på å bevare de første operasjonenes helt igjennom amerikanske ka­ rakter. Churchill forsonet seg med forsinkelsen og med modifikasjonen i planen. Ja, i et senere telegram til Roosevelt — den 15. september — er­ klærte han underdanig: «I hele «Fakkel», både når det gjelder den poli­ tiske og den militære side av tiltaket, betrakter jeg meg som Deres stedfor1 Churchill: Den annen verdenskrig, 8. bind.

«FAKKEL»-DEN NYE BØLGEN FRA ATLANTERHAVET

297

treder, og det eneste jeg ber om er å få legge mine synspunkter klart frem for Dem.»1 Roosevelts «Hurra»-telegram den 5. september satte punktum for det som så treffende ble kalt «den transatlantiske stilskrivningskonkurransen» — selv om Marshall fortsatt uttrykte tvil og hans politiske overordnede, krigsmi­ nister (dvs. minister for hæren) Henry Stimson, beklaget seg bittert til pre­ sidenten over beslutningen om å gå i land i Nord-Afrika. Men presidentens beslutning gjorde det mulig å sette i gang en forsert innsats med detaljplanlegningen for å bøte på de forsinkelser som allerede var skjedd. Planen hadde imidlertid en tveegget kompromisseffekt. Ved å minske sjansene for raskt a oppnå en avgjørende seier i Nord-Afrika, gjorde den en langvarig avledning av de alliertes anstrengelser i Middelhavsområdet enda sikrere noe som amerikanske offisielle historikere har innsett og understreket.2 Ifølge den endelige planen skulle landgangen for å erobre Casablanca gjennomføres av den helt igjennom amerikanske ekspedisjonsstyrken på 24 500 mann under generalmajor George S. Patton, transportert av den vest­ lige maritime ekspedisjonsgruppe under kontreadmiral H. Kent Hewitt. Den seilte direkte fra Amerika - hovedgruppen fra Hampton Roads i Virginia — og bestod av 102 fartøyer, derav niogtyve troppetransportskip. Erobringen av Oran var tildelt ekspedisjonsstyrke Sentrum som bestod av 18 500 amerikanske soldater under generalmajor Lloyd R. Fredendall, men ble eskortert av en britisk marinestyrke under kommandør Thomas Troubridge. Den seilte fra Clyde, ettersom den var sammensatt av amerikanske avdelinger som var sendt til Skottland og Nord-Irland i begynnelsen av august. Den maritime ekspedisjonsstyrke Øst, som skulle gå til Alger, var også helt igjennom britisk og stod under kommando av kontreadmiral Sir Harold Burroughs, men angrepsstyrken (landstyrkene) bestod av 9 000 amerikanere og 9 000 briter, og dens sjef, generalmajor Charles Ryder, var amerikaner. Dessuten var amerikanske tropper innkorporert i de 2 000 mann sterke bri­ tiske commandoavdelingene. Denne besynderlige blandingen var inspirert av et håp om å få franskmennene til å tro at angrepsstyrken var helt igjennom amerikansk. Den 9. november, dagen etter landgangen, ble komman­ doen over alle allierte tropper i Algerie overtatt av sjefen for den nyopp­ rettede britiske 1. armé, generalløytnant Kenneth Anderson. Angrepsstyrkene for både Oran og Alger seilte sammen fra Storbritannia i to store konvoyer, en langsom konvoy som seilte 22. oktober og en hurtig konvoy som seilte fire dager senere. Tidsplanen var lagt opp med sikte på at de skulle passere gjennom Gibraltar-stredet samtidig, og derfra ble de dekket av deler av den britiske Middelhavsflåten under admiral Sir Andrew Cunningham. Dens nærvær var nok til å avholde den italienske flåten fra å gripe inn, også etter at landgangen var foretatt. Cunningham bemerket etterpå beklagende at hans mektige sjøstridskrefter følgelig hadde vært nødt 1 Churchill: Den annen verdenskrig, 8. bind. 2 Se spesielt den meget dyktige og klare analyse som er gitt i Strategic Planning for Coalition Warfare av Maurice Matloff og Edwin M. Snell.

298

VENDEPUNKTET (1 942)

til «å krysse uten å ha noe å bestille». Men han hadde nok å henge fingrene i, spesielt fordi han var alliert sjømilitær øverstkommanderende og som sådan ansvarlig for hele den maritime siden av operasjon «Fakkel». Med­ regnet materielltransportfartøyer som var sendt i separate konvoyer allerede i begynnelsen av oktober, var det mer enn 250 koffardiskip som seilte fra Storbritannia, derav ca. førti transportfartøyer (innbefattet tre amerikanske), mens de britiske sjøstridskreftene som var engasjert i operasjonen som es­ korte og dekning telte ialt 160 krigsskip av forskjellige typer. Det diplomatiske forspillet til landgangsoperasjonene minte ikke så lite om en blanding av spionroman og «western» med enkelte komiske innslag, utspilt på historiens arena. Robert Murphy, De forente staters diplomatiske hovedrepresentant i Nord-Afrika, hadde utfoldet en energisk virksomhet for å berede grunnen for operasjonene gjennom diskrete forespørsler hos franske offiserer som han mente ville stille seg sympatisk til prosjektet og yde hjelp. Han baserte seg særlig på general Mast, sjefen for troppene i Alger-sektoren (og tidligere stabssjef hos general Juin, den franske øverst­ kommanderende) og general Béthouart som hadde kommandoen over trop­ pene i Casablanca-sektoren - til tross for at denne sektoren som helhet sor­ terte under admiral Michelier, et faktum som amerikanerne ikke var klar over. Mast hadde inntrengende bedt om at en ledende militær representant for de allierte i hemmelighet måtte komme til Alger for å drøfte planene bak kulissene med Juin og andre. Følgelig reiste general Mark Clark (som nett­ opp var blitt utnevnt til nestkommanderende for operasjon «Fakkel») til Gibraltar sammen med fire ledende stabsoffiserer, og gruppen gikk der om­ bord i en britisk ubåt, H.M.S. Seraph, som skulle føre dem til kysten av Algerie ca. nitti kilometer vest for Alger, der møtet skulle holdes i en villa. Ubåten nådde kysten om morgenen den 21. oktober, men for sent til å kunne landsette Clark & Co. før det lysnet. Den måtte ligge neddykket hele dagen, mens den franske gruppen forundret og skuffet drog hjem med uforrettet sak. En radiomelding til Gibraltar fra ubåten, videresendt til Alger via en hemmelig radiokjede, bragte Murphy og noen av franskmennene til­ bake til villaen neste natt, da Clarks gruppe kom i land i fire seildukskanoer - hvorav den ene veltet da de gikk ombord. De var blitt ledet til møte­ stedet av en lykt med et hvitt laken bak som lyste gjennom et vindu. Mark Clark fortalte Mast, uten å komme for mye inn på detaljer, at det ble organisert en stor amerikansk styrke som skulle sendes til Nord-Afrika, og at den ville bli støttet av britiske luft- og sjøstridskrefter - en uttalelse som jo ikke var helt oppriktig. Dessuten unnlot han, av sikkerhetsmessige årsaker, å gi Mast nøyaktige opplysninger om tid og sted for de allierte landgangsoperasjonene. Dette overdrevne hemmelighetskremmeriet overfor en mann hvis hjelp var av vital betydning, var meget uklokt, fordi det berø­ vet ham og hans kolleger de opplysninger og den tid de trengte for å kunne planlegge og gjennomføre samarbeidstiltak. Clark gav Murphy tillatelse til å informere Mast om datoen umiddelbart før operasjonene begynte - men selv ikke da fikk han lov til å røbe hvor landgangen ville skje. Dette var for sent til at Mast kunne rekke å varsle sine kontakter i Marokko.

«FAKKEL»-DEN NYE BØLGEN FRA ATLANTERHAVET

299

Konferansen ble midlertidig, og dramatisk, avbrutt da det mistenksomme franske politiet innfant seg. Mark Clark og hans ledsagere ble i all hast gjemt i en tom vinkjeller mens politiet ransaket villaen. Faren ble akutt da en av de britiske commandooffiserene som hadde loset selskapet, begynte å hoste. Mark Clark stakk til ham en bit tyggegummi for å få slutt på hosten, men det varte ikke lenge før han bad om mer og sa at det var svært så lite det smakte av denne tyggegummien. «Det er ikke så rart,» sa Clark, «jeg har tygd på den i to timer!» Omsider fjernet politimennene seg, men de var fremdeles mistenksomme og ville sannsynligvis komme tilbake. Clark og hans selskap møtte nye vanskeligheter da de i skumringen skulle gå om­ bord i kanoene, for brenningen var nå blitt ganske kraftig, og Clark unn­ gikk med nød og neppe å drukne da kanoen hans kantret. De gjorde et nytt forsøk like før daggry; da kantret de andre kanoene, men omsider klarte hele selskapet å komme seg gjennom brenningene og ombord i ubåten velberget, men våte til skinnet. Neste dag ble de overført til en flybåt som førte dem tilbake til Gibraltar. Et viktig spørsmål som ble tatt opp til fornyet drøftelse på denne konfe­ ransen, var hvilken fransk leder som var best skikket til å samle de franske styrkene i Nord-Afrika på de alliertes side. Deres øverstkommanderende, Juin, hadde riktignok privat uttrykt sympati for de alliertes planer, men samtidig hadde han vist en tilbøyelighet til å forholde seg avventende så lenge som mulig og en klar motvilje mot å ta initiativet. Hans nærmeste underordnede sjefer manglet tilstrekkelig prestisje, og dessuten var de like uvillige som Juin til å ta noe definitivt skritt i strid med Vichy-regjeringens ordre. Admiral Darlan, Vichy-regjeringens militære øverstkommanderende og Frankrikes potensielle statssjef dersom marskalk Pétain skulle falle fra, hadde i 1941 gitt Leahy og senere Murphy et vink om at han kunne tenke seg å bryte med tyskerne og stille Frankrikes stridskrefter på de alliertes side dersom han fikk forsikringer om amerikansk militærhjelp i tilstrek­ kelig stort omfang. Men han hadde gått i spann med Hitler så lenge at disse antydningene ikke ble tatt alvorlig. Dessuten hadde han en utpreget antibritisk innstilling, som naturlig nok var blitt økt etter britenes aksjoner mot den franske flåten i Oran og andre steder etter Frankrikes sammenbrudd i 1940. Vanskelighetene med å skjule det faktum at britene spilte en stor rolle i «Fakkel» gjorde hans innstilling enda mer tvilsom. General de Gaulle ble utelukket av den motsatte årsak - at hans trass mot Pétain i 1940 og senere andel i Churchills aksjoner mot Dakar, Syria og Madagaskar ville gjøre alle franske offiserer som var lojale mot Vichyregjeringen uvillige til å akseptere hans lederskap - selv de som var svært ivrige etter å kaste av seg det tyske åket. Dette ble understreket av Murphy og akseptert av Roosevelt, som hadde fått en dyp mistillit til de Gaulles dømmekraft og mislikte hans arroganse. Churchill, som nylig hadde kalt seg selv «Deres stedfortreder», lystret sin herres røst, og de Gaulle fikk ikke vite noe om landgangsoperasjonene før de var gjennomført. Under disse omstendighetene aksepterte amerikanerne - fra presidenten

300

VENDEPUNKTET (1942)

og nedover - det syn general Mast og hans medarbeidere hadde gitt uttrykk for, nemlig at general Giraud var den mest ønskelige og akseptable kandi­ dat til å ta kommandoen over de franske styrkene i Nord-Afrika. Dette synet hadde Murphy gjort klart for presidenten allerede før møtet med franskmennene fant sted. Giraud, som hadde ledet en fransk armé i mai 1940, var blitt tatt til fange av tyskerne, men i april 1942 hadde han klart å unnslippe og ta seg frem til den uokkuperte delen av Frankrike, der han fikk lov til å bli etter å ha lovet å støtte Pétains autoritet. Han bosatte seg nær Lyon. Selv om han ble overvåket, klarte han å komme i kontakt med mange offiserer, både i Frankrike og Nord-Afrika, som delte hans ønske om å organisere en revolte mot tyskernes dominering, med amerikansk hjelp. Giraud uttrykte sitt syn i et brev til en av sine tilhengere, general Odic: «Vi ønsker ikke at amerikanerne skal befri oss; vi ønsker at de skal hjelpe oss til å befri oss selv, og det er ikke riktig det samme.» Under sine private samtaler med dem gjorde han det videre til en betingelse at han skulle være øverstkommanderende for de allierte troppene på fransk territorium overalt hvor franske tropper kjempet. Av en melding han mottok fikk han det inntrykk at hans vilkår var blitt akseptert av Roosevelt, men det kom som en fullstendig overraskelse for Eisenhower da Giraud kom til Gibraltar for å møte ham der den 7. november - umiddelbart før landgangen i NordAfrika. På et møtested ved Frankrikes sydkyst var Giraud blitt hentet av den bri­ tiske ubåten H.M.S. Seraph, som hadde bragt Mark Clark på hans hemme­ lige oppdrag til den algirske kysten.1 Han ble deretter overført til en flybåt (og holdt på å drukne da det skjedde), og fløyet til Gibraltar. Ved ankom­ sten dit ble han forbløffet og bestyrtet over meldingen om at de allierte landgangsoperasjonene i Nord-Afrika skulle skje allerede neste morgen han hadde nemlig fått vite at de først ville skje i neste måned - og også over å oppdage at det var Eisenhower og ikke han selv som skulle ha kom­ mandoen. Dette førte til en voldsom disputt hvor Giraud henviste til sin høyere rang og til de forsikringer han hadde fått. Han hevdet at å akseptere noe mindre enn den øverste ledelse av operasjonene ville være jevngodt med å gi både sin egen og Frankrikes prestisje på båten. Men da drøftelsene ble gjenopptatt neste morgen, den 8., forsonet han seg med situasjonen etter å ha fått uttrykkelige forsikringer om at han skulle lede de franske styrkene og administrasjonen i Nord-Afrika - et løfte som snart skulle bli brutt både av praktiske årsaker og på grunn av admiral Darlans sterkere stilling. Da amerikanerne bragte frihetens «Fakkel» til Fransk Nord-Afrika, hadde de oppnådd overraskelse bare så altfor grundig - en overraskelse som for1 Av politiske grunner hadde Giraud forlangt at et amerikansk fartøy måtte bli sendt for å hente ham. Dette kravet ble imøtekommet ved at Seraph nominelt ble stilt under kommando av en amerikansk marineoffiser, kaptein Jerauld Wright, og fikk med seg et amerikansk flagg som kunne vises om nødvendig. Giraud var ledsaget av sin sønn og to unge stabsoffiserer. En av dem, kaptein André Beaufre, hadde spilt en viktig rolle i planlegningen av dette dramatiske trekket for å få den franske armé i aksjon mot tysk­ erne. Både Wright og Beaufre ble senere forfremmet til høye stillinger i sine respektive tjenestegrener, og i NATOs kommandostruktur.

«FAKKEL»-DEN NYE BØLGEN FRA ATLANTERHAVET

301

virret deres venner og hjelpere langt mer enn fienden. Deres franske hjelpere var på ingen måte parat til å bistå effektivt med å rydde veien, og sjokket av den plutselige invasjonen førte til at flesteparten av de franske militære sjefene reagerte på den måte som var naturlig under slike omstendigheter, og i samsvar med deres lojalitet mot de legitime myndigheter, representert ved marskalk Pétain i Vichy. Derfor møtte landgangsoperasjonene motstand til å begynne med - skjønt mindre i Alger enn i Oran og Casablanca. I Casablanca mottok den franske divisjonssjefen, general Béthouart, sent på kvelden den 7. en melding om at landgangen ville skje kl. 0200 den 8. Han sendte noen av sine tropper for å arrestere den tyske våpenhvilekommisjonen og posterte noen offiserer for å hilse amerikanerne velkommen på stranden ved Rabat, åtti kilometer lenger nord. Han gikk ut fra at det var der amerikanerne ville gå i land, fordi byen ikke hadde noen kystbatterier og dessuten var setet for den franske regjering i Marokko. Etter disse innledende skritt drog Béthouart selv med en bataljon for å okkupere armeens hovedkvarter i Rabat, og sendte armésjefen bort under eskorte. Béthouart hadde også skrevet til general Nogués, generalresidenten (og øverstkommanderende for styrkene) i Marokko, og til admiral Michelier og informert dem om at amerikanerne kom til å gå i land, at Giraud var ventet for å overta kommandoen over Fransk Nord-Afrika som helhet, og at han selv av Giraud var blitt utnevnt til sjef for arméen i Marokko. I brevene til Nogués og Michelier bad han dem om å støtte den ordre han hadde gitt om at amerikanerne skulle få gå i land uten å møte motstand eller eventuelt å holde seg borte inntil de fant det for godt å akseptere fait accompli. Da Nogués mottok brevet, forsøkte han å «sitte på gjerdet» til situasjo­ nen var blitt klarere. Mens Nogués nølte, tok Michelier omgående aksjon. Hans fly- og ubåtpatruljer hadde ikke observert armadaen som nærmet seg før natten falt på, så han gikk ut fra at Béthouart måtte ha blitt narret. Micheliers forsikringer om at ingen stor styrke var observert utenfor kys­ ten, ble trodd av Nogués. Selv da de første meldingene om landgangen nådde ham like etter kl. 0500, trodde han at det bare dreide seg om commandoraid. Han hoppet derfor ned fra gjerdet, på den anti-amerikanske si­ den, og gav de franske styrkene ordre om å gjøre motstand samtidig som han arresterte Béthouart for forræderi. Pattons største landgangsoperasjon skjedde i Fedala, fireogtyve kilome­ ter nord for Casablanca, med subsidiære landinger i Mehdia, åtteogåtti kilo­ meter lenger nord, og i Safi, 224 km syd for Casablanca. Fedala var den gunstigste av de mulige landingsplasser som lå forholdsvis nær Casablanca og dens sterkt befestede havn - den eneste store og velutstyrte havn på Marokkos Atlanterhavskyst. Mehdia ble valgt fordi den lå nær flyplassen i Port Lyautey — den eneste flyplass i Marokko som hadde rullebaner av betong. Safi ble valgt fordi en flankeoperasjon derfra kunne hindre sterk motstand fra den store franske garnisonen i Marrakesh, og også fordi den hadde en havn hvor det var mulig å sette i land middelstunge stridsvogner. De nye L.S.T.-fartøyene (Landing Ship Tank - landgangsskip for strids­

302

VENDEPUNKTET (1942)

vogner) som nå var i produksjon, var nemlig ikke klare til å brukes i ope­ rasjon «Fakkel». Da den amerikanske armadaen nærmet seg Marokkos kyst den 6. novem­ ber etter en smertefri overfart, ble det meldt om «tung sjø» på kysten, og varselet for den 8. gikk ut på at brenningene ville være så høye at det ikke ville være mulig å gjøre landgang. Men admiral Hewitts egne meteorologer mente at vinden ville løye, og han bestemte seg til å ta risikoen på å gjen­ nomføre landgangen etter planen. Den 7. begynte sjøen å legge seg, og den 8. var det bare moderat dønning. Brenningene var lavere enn de hadde vært noen dag tidligere i måneden. Likevel skjedde en rekke uhell som følge av manglende erfaring. Men gjennomføringen gikk i hvert fall glattere enn Patton hadde spådd i'en karakteristisk og bombastisk tale på den siste konferansen før embarkeringen, da han bitende hadde erklært til marinefolkene at deres omhyg­ gelig utarbeidede landgangsplaner ville slå feil «etter fem minutter» og at «marinen aldri i historien har landsatt en armé på fastsatt tid og sted. Men hvis dere landsetter oss et sted ikke mer enn åtti kilometer fra Fedala og innen en uke fra D-dagen, skal jeg gå videre og vinne.» Til alt hell var forvirringen og nølingen blant franskmennene så stor at angrepsbølgene kom seg trygt i land før de ble utsatt for alvorlig beskyt­ ning, og da var det tilstrekkelig lyst til at de amerikanske marinefartøyene kunne ta kystbatteriene under ild. Men det oppstod vanskeligheter på bro­ hodet på stranden og under utvidelsen av det som følge av landgangsavdelingenes manglende erfaring, og Patton rettet nå sin eksplosive kritikk mot sine egne styrker og sin egen våpengren. Både soldatene og båtene var over­ lesset. Selv om fremrykningen mot Casablanca kom i gang den andre dagen og ikke møtte alvorlig motstand, ble den brått stanset på grunn av mangelen på utstyr - som hopet seg opp på stranden og ikke kom videre til troppene. Det ble gjort liten fremgang den tredje dagen, og da ble motstanden sterkere, så utsiktene begynte å se dystre ut. Situasjonen ville ha vært langt vanskeligere dersom franskmennenes mari­ time trusel ikke var blitt eliminert allerede den første dagen. Utenfor Casa­ blanca ble det utkjempet et slag som minte ganske mye om svunne tiders stil. Det begynte like før kl. 0700, da kystbatteriet på Kapp El Hank og Jean Bart inne i havnen - franskmennenes nyeste slagskip som ennå var uferdig og ikke kunne forlate ankerplassen - åpnet ild mot kontreadmiral R. L. Giffens dekningsgruppe, som bestod av slagskipet Massachusetts, to tunge kryssere og fire jagere. Ingen av dem ble truffet, selv om en del gra­ nater slo ned temmelig nær dem, og deres svar var tilstrekkelig effektivt til å bringe både kystbatteriet og Jean Bart til taushet foreløbig. Men de ble så opptatt av denne livlige trefningen at de forsømte sitt oppdrag, som var å hindre de andre franske marinefartøyene i å forlate havnen. Kl. 0900 hadde en lett krysser, syv jagere og åtte ubåter sluppet ut i rom sjø. Jagerne satte kursen mot Fedala, hvor de amerikanske transportskipene var hjelpeløse skyteskiver. Heldigvis ble de franske fartøyene stanset og drevet bort av en tung krysser, en lett krysser og to jagere som admiral Hewitt hadde beordret

«FAKKEL» -DEN NYE BØLGEN FRA ATLANTERHAVET

303

til å avskjære dem. Deretter seilte den amerikanske dekningsgruppen opp for å avskjære deres retrett. Takket være godt sjømannskap, bruk av røykslør og et avledende angrep fra deres ubåter, klarte franskmennene å over­ leve denne overveldende konsentrasjonen av ild med et tap på bare en jager, og deretter gjorde de et nytt tappert forsøk på å nærme seg transportområ­ det. I dette andre engasjementet ble enda en fransk jager senket, og bare åtte av fartøyene nådde uskadd tilbake til havnen. Der ble ytterligere to av dem senket og noen andre sterkt skadet av bombing. Men dette resultatet var ikke avgjørende, for El Hank-batteriene og ]ean Bart hadde gjenopptatt ildgivningen, og samtidig hadde de amerikanske far­ tøyene brukt så mye ammunisjon at de kanskje ikke ville ha vært i stand til å drive bort de franske krigsskipene som var stasjonert i Dakar, dersom de hadde innfunnet seg - noe amerikanerne fryktet at de ville gjøre. Til alt hell ble situasjonen i Casablanca og på Atlanterhavskysten som helhet avgjørende endret gjennom en gunstig politisk utvikling i Alger. Sent på ettermiddagen fikk general Nogués en underhåndsmelding om at de franske myndighetene der, under ledelse av admiral Darlan, den 10. no­ vember hadde gitt ordre om at fiendtlighetene skulle opphøre. Nogués reagerte raskt på denne ubekreftede meldingen, og gav sine underordnede sjefer ordre om å innstille all aktiv motstand i påvente av en våpenhvile.

De amerikanske landgangsoperasjonene i Oran hadde møtt noe hardere motstand enn den ekspedisjonsstyrke Vest støtte på i Casablanca-området. Likevel var det en bemerkelsesverdig god felles planlegning og operativt samarbeide mellom den amerikanske angrepsstyrken og den britiske marinestyrken som satte den i land. Dessuten var angrepsspissen, den amerikanske 1. infanteridivisjon under generalmajor Terry Allen, en gjennomtrenet av­ deling, og den ble støttet av halvparten av 1. panserdivisjon. Planen gikk ut på å erobre havnen og byen Oran med en dobbelt omringning - to av Terry Allens regiments-kampgrupper gikk i land på stren­ dene i Arzeu-bukten, åtteogtredve kilometer øst for byen, og den tredje (under brigadegeneral Theodore Roosevelt) gikk i land på strendene i Les Andalouses, toogtyve kilometer vest for den. Deretter skulle en lett panserkolonne kjøre innover i landet fra brohodet i Arzeu, og en mindre kolonne fra et tredje landgangspunkt i Mersa Bou Zedjar, femti kilometer vest for Oran, for å innta flyplassene syd for byen og avskjære den i ryggen. Det var uhyre viktig å avskjære den hurtig, fordi man regnet med at Orans egen garnison på 10 000 mann i løpet av fireogtyve timer kunne bli nesten fordoblet av forsterkninger fra garnisoner inne i landet. Operasjonen begynte godt. I skumringen den 7. november hadde kon­ voyen passert Oran og seilte videre østover som en avledningsmanøver, men i ly av mørket kuvendte den og satte full fart på. Landsettingen begynte i samsvar med planen på slaget 0100 i Arzeu, og bare en halv time forsinket i Les Andalouses og Mersa Bou Zedjar. Overrumplingen var total, og an­ griperne møtte ingen motstand på strendene. Til tross for at tretten kystbatterier dekket denne strekningen, åpnet de ikke ild før etter daggry, og

304

VENDEPUNKTET (1942)

selv da gjorde skytingen liten skade, takket være marinefartøyenes effek­ tive støtte og røykskjermen de la ut. Debarkeringen og landsettingen gikk stort sett glatt, selv om den ble forsinket noe fordi soldatene hadde for mye å bære på. Hver mann hadde en pakning på nesten førti kilo. De middels­ tunge stridsvognene ble losset på kaien i Arzeu etter at havnen var erobret. Det eneste alvorlige tilbakeslaget skjedde under forsøkene på å ta hav­ nen i Oran ved et direkte angrep for å hindre sabotasje mot havneanleggene og skipene der. To små britiske kuttere, H. M. S. Walney og Hartland, med 400 amerikanske soldater ombord og ledsaget av to motorbarkasser, ble brukt til å gjennomføre denne dristige planen - som de amerikanske marinemyndighetene hadde karakterisert som ren hasard. Utfallet bekreftet deres påstand om at det var et «selvmordsoppdrag». Uheldigvis var fremstøtet planlagt å begynne like etter H-timen, da franskmennene var blitt alarmert av landgangsoperasjonene andre steder. Båtene førte store amerikanske flagg, men det avholdt ikke franskmennene fra å svare med en konsentrert ildgivning som ødela begge kutterne og drepte halvparten av alle som var om­ bord. Resten ble tatt til fange, og storparten av dem var såret. Fremrykningen fra brohodene kom i gang kl. 0900 eller tidligere, og like etter kl. 1100 nådde oberst Waters’ lette panserkolonne fra Arzeu fly­ plassen i Tafaroui, som en time senere ble rapportert klar til å ta imot fly fra Gibraltar. Men da kolonnen svingte nordover, ble den stanset før den nådde flyplassen i La Sénia, og det samme ble oberst Robinetts kolonne fra Mersa Bou Zedjar. De koordinerte infanteriangrepene fra Arzeu og Les Andalouses ble også stanset da de møtte motstand underveis til Oran. Den andre dagen ble det ikke gjort stor fremgang. Franskmennenes mot­ stand ble hardere, og et motangrep i flanken mot Arzeu skiplet hele ope­ rasjonsplanen gjennom en trusel som ble mangedoblet av dystre rapporter - som fikk general Fredenhall til å avdele styrker fra andre oppdrag. Fly­ plassen i La Sénia ble inntatt om ettermiddagen, men flesteparten av de franske flyene hadde da forlatt den, og den kunne ikke brukes på grunn av et vedvarende artilleribombardement. Den tredje morgenen ble det satt i gang et konsentrisk angrep mot Oran, etter at noen av motstandslommene på veiene inn til byen var blitt omgått i nattens løp. Infanteriangrepene fra øst og vest kjørte seg igjen fast, men bidrog til å låse fast forsvarernes opp­ merksomhet, samtidig som de to lette panserkolonnene kjørte inn i byen syd­ fra uten å møte annen motstand enn spredt ildgivning fra snikskyttere. Ved middagstid nådde de det franske hovedkvarteret, og de franske sjefene gikk med på å overgi seg. Amerikanernes tap i de tre dager lange kampene var under 400 mann, og franskmennenes tap enda mindre. Disse små tapene, og særlig den minskende motstanden den siste dagen, skyldtes for en stor del at den franske militærledelsen i Oran nå var klar over at det pågikk for­ handlinger i Alger. Landgangen i Alger hadde gått glattere og tatt en mer direkte vei, takket være sjefen for de franske avdelingene der, general Mast, og hans medar­ beidere. Det ble ikke gjort alvorlig motstand noe sted, unntatt da angriperne på et tidlig tidspunkt forsøkte å sikre seg havnen - akkurat som i Oran.

«FAKKEL»-DEN NYE BØLGEN FRA ATLANTERHAVET

305

Et av transportskipene, det amerikanske Thomas Stone, ble midlertidig satt ut av spillet ved daggry den 7. da det ble rammet av en ubåttorpedo ca. 250 km fra Alger. Bortsett fra dette støtte den sjøbårne operasjonen ikke på noen vanskeligheter. Konvoyen ble observert av noen fiendtlige rekog­ noseringsfly mens den var på vei østover fra Gibraltar, men det kom ingen luftangrep før den etter mørkets frembrudd dreide sydover mot landgangsplassene. En gruppe gikk i land nær Kapp Matifou, ca. femogtyve kilometer øst for Alger, en annen nær Kapp Sidi Ferruch seksten kilometer vest for byen, og den tredje gruppen seksten kilometer lenger vest ved Castiglione. Av hensyn til den politiske kamuflasje ble operasjonene nærmest Alger gjennomført av amerikanske tropper med et innslag av britiske commandos, mens den britiske hovedstyrken gikk i land lengst i vest ved Castiglione. Her begynte landsettingen presis kl. 0100, og ble gjennomført uten uhell til tross for at strendene var steinete og farlige. Franske tropper som britene støtte på et kort stykke inne i landet, sa at de hadde fått ordre om ikke å gjøre motstand. Ca. kl. 0900 nådde britene flyplassen i Blida. På østsiden av Algerie skjedde landgangen noe forsinket, og det oppstod en del forvirring, men takket være en total mangel på motstand lot det seg raskt gjøre å rette på situasjonen. Den viktige Maison Blanche-flyplassen ble inntatt like etter kl. 0600, etter at franskmennene der hadde fyrt av noen få skudd som symbolsk mot­ stand. Selve fremrykningen mot Alger ble imidlertid forsinket i en landsby der forsvarerne gjorde virkelig motstand og blant annet kjørte frem tre strids­ vogner. Kystbatteriet på Kapp Matifou avviste også oppfordringer om kapi­ tulasjon, og innstilte først motstanden etter at det om ettermiddagen to gan­ ger var blitt bombardert av krigsskip og fly. Forsøket på å ta havnen i Alger ved et raskt kupp falt mindre heldig ut. De britiske destroyerne Broke og Malcolm, som førte store amerikanske flagg og hadde en amerikansk infanteribataljon ombord, ble brukt til denne operasjonen - som ble satt i gang tre timer etter landsettingene, i håp om at de franske troppene i havnen da ville være trukket tilbake. Malcolm ble stygt rammet og måtte vende. Broke klarte etter fire forgjeves forsøk å ta seg inn i havnen, hvor den gikk til kai og satte troppene i land. Til å begynne med fikk de lov til å okkupere havneanleggene uhindret, men kl. 0800 begynte franskmennenes kanoner å bombardere Broke, som ble nødt til å kaste loss og forlate havnen. Landgangspartiet ble omringet av franske og afrikanske tropper og tvunget til å overgi seg like etter kl. 1200, da de slapp opp for ammunisjon og ingen unnsetning var i sikte. Det var imidler­ tid tydelig at franskmennene skjøt mer for å stanse landgangstroppene enn for å ødelegge dem. Under landgangen vest for Alger ved Kapp Sidi Ferruch oppstod det mye mer forvirring og forsinkelser. En del av landgangsbåtene kom på feil kurs og ankom til den britiske sektoren lenger vest. Komponenter av de forskjel­ lige bataljoner ble spredt over en femogtyve kilometer lang kyststrekning, og mange av landgangsfartøyene ble ødelagt i brenningen eller forsinket av motorvansker. Heldigvis fikk troppene en vennligsinnet eller passiv motta20 - Den annen verdenskrig

306

VENDEPUNKTET (1 942)

geise til å begynne med, fordi Mast og noen av hans kolleger innfant seg for å møte dem og rydde veien - ellers ville operasjonene på dette avsnittet ha blitt en kostbar fiasko. Men da kolonnene etter en hastig reorganisering rykket videre mot Alger, møtte de motstand flere steder. Mast var nå nem­ lig blitt fratatt sin kommando, hans ordre om samarbeide var kansellert, og hans tropper hadde fått ordre om å bekjempe de alliertes fremrykning. De alliertes kontakter i Alger hadde klart å utrette forbløffende mye i betraktning av det meget korte varsel de fikk om landgangen og hvor lite de egentlig visste om dens mål. Deres egne planer for å bistå en slik landing ble omgående satt i verk. Offiserer ble postert langs kysten for å møte og veilede amerikanerne, kontrollpunkter ble besatt av organiserte grupper, te-, lefonsambandet ble i stor utstrekning brutt, politiets hovedkvarter og utpos­ ter ble okkupert, fiendtligsinnede høyere tjenestemenn ble sperret inne og radiostasjonen ble overtatt med sikte på en kringkastingstale av Giraud eller på hans vegne som man håpet ville få avgjørende effekt. Mast og hans like­ sinnede oppnådde tilstrekkelig mye til å paralysere motstanden da landgan­ gen skjedde, og de beholdt kontrollen over byen like til kl. 0700 - lenger enn de hadde regnet med, og lenger enn de hadde trodd ville bli nødvendig. Men fremrykningen fra landgangsstedene gikk for sent. Da amerikanerne ikke innfant seg til den tid som var ventet, ble det åpen­ bart hvor liten innflytelse kollaboratørene hadde på sine landsmenn. Og da de kringkastet en appell på vegne av Giraud, som heller ikke hadde innfun­ net seg som ventet, falt den pladask til jorden. De hadde overvurdert hans prestisje. De begynte snart å miste kontrollen over situasjonen, og ble skjøvet til side eller arrestert. I mellomtiden pågikk det avgjørende drøftelser på et høyere plan. En halv time etter midnatt hadde Murphy oppsøkt general Juin, fortalt ham at strids­ krefter med overveldende styrke var i ferd med å gå i land, og oppfordret ham til å samarbeide ved øyeblikkelig å gi instruks om at franskmennene ikke skulle gjøre motstand. Murphy sa at troppene kom etter oppfordring av Giraud for å bistå Frankrike i dets frigjøringskamp. Juin viste imidlertid ingen vilje til å akseptere Girauds lederskap eller til å betrakte hans autori­ tet som tilstrekkelig, og sa at appellen måtte rettes til admiral Darlan, som tilfeldigvis befant seg i Alger akkurat da; han hadde fløyet dit for å besøke sin sønn som var alvorlig syk. Darlan ble vekket midt på natten av en telefonoppringning og anmodet om å komme til Juins villa for å motta et bud­ skap fra Murphy. Han kom, og da han fikk vite hva som forestod, utbrøt han rasende: «Jeg har lenge visst at britene er dumme, men jeg har alltid trodd at amerikanerne var mer intelligente. Nå begynner jeg å tro at dere gjør like mange feil som dem.» Etter en del diskusjon gikk han omsider med på å sende et telegram til marskalk Pétain for å sette ham inn i situasjonen og be om fullmakt til å handle på marskalkens vegne. I mellomtiden var villaen blitt omringet av en væpnet gruppe av anti-Vichy-franskmenn, så Darlan var faktisk under bevoktning. Men en stund senere ble de drevet vekk av en avdeling gardes mobiles, som arresterte Murphy. Deretter drog Darlan og Juin, som nå be­

«FAKKEL» -DEN NYE BØLGEN FRA ATLANTERHAVET

307

traktet hverandre med mistankens skjerpede blikk, til hovedkvarteret i Al­ ger. Her tok Juin forholdsregler for å gjenvinne kontrollen; han slapp fri general Koeltz og andre som Mast hadde arrestert, og satte isteden Mast og hans folk under arrest. Darlan sendte imidlertid et nytt telegram til Pétain like før kl. 0800, der han understreket at: «Situasjonen blir verre og forsva­ ret vil snart bli overveldet» - et tydelig vink om at det ville være klokest å bøye seg for force majeure. Pétains svar gav ham den bemyndigelse han bad om. Like etter kl. 0900 hadde den amerikanske chargé d’affaires i Vichy, Pinkney Tuck, oppsøkt Pétain for å overlevere Roosevelts brev med anmod­ ning om samarbeide. Pétain overrakte ham et svar som allerede var ferdig­ skrevet, og som uttrykte «forvirring og sorg» over amerikanernes «aggre­ sjon», og erklærte at Frankrike ville motstå et angrep selv når det kom fra gamle venner. «Dette er den ordre jeg gir.» Men han opptrådte meget venn­ lig mot Tuck og gav slett ikke inntrykk av å være sørgmodig. Hans opp­ treden gav faktisk inntrykk av at hans formelle svar hadde til formål å av­ verge mistanke og intervensjon fra tysk side. Men noen timer senere ble utenriksminister Pierre Laval presset til å akseptere et tilbud fra Hitler om tysk flystøtte - og samme kveld var aksemaktene i full gang med å for­ berede troppesendinger til Tunisia. Darlan hadde på eget ansvar gitt de franske troppene og krigsfartøyene i Alger-området ordre om å stanse skytingen. Selv om denne ordren ikke gjaldt Casablanca- og Oran-området, fikk Juin bemyndigelse av Darlan til å arran­ gere en ordning for hele Fransk Nord-Afrika. Dessuten ble det tidlig på kvelden oppnådd enighet om at kontrollen over Alger skulle overføres til amerikanerne kl. 2000, og at de allierte skulle ha råderett over havnen fra daggry neste dag, den 9- november. Om ettermiddagen den 9- kom Mark Clark til Alger for å føre de mer omfattende forhandlinger som trengtes, og Kenneth Anderson kom for å overta kommandoen over de allierte troppene forut for marsjen mot Tunisia. Giraud kom også - noe tidligere - men oppdaget at han slett ikke var velkommen blant sine ledende landsmenn i Alger. Han tok inn hos en fami­ lie som bodde på et avsidesliggende sted. Mark Clark bemerket at han «prak­ tisk talt gikk under jorden» - men han innfant seg neste morgen for å delta i Clarks første konferanse med Darlan, Juin og deres nærmeste med­ arbeidere. Her gikk Clark hardt inn på Darlan for å få ham til å gi ordre til de franske styrkene overalt i Nord-Afrika om å innstille kamphandlingene. Da Darlan nølte og sa at han hadde sendt et sammendrag av vilkårene til Vichy og måtte avvente ordre derfra, ble Clark hissig. Han slo neven i bordet og erklærte at dersom Darlan ikke ville gi ordren, skulle han få Giraud til å gjøre det isteden. Darlan repliserte med å påpeke at Giraud hverken hadde den legale myndighet eller den personlige prestisje som trengtes. Han hev­ det også at en slik ordre «ville resultere i at Syd-Frankrike omgående ble okkupert av tyskerne» - en spådom som snart skulle vise seg å være riktig. Etter en del videre argumentasjon og hissige neveslag i bordet, sa Clark rett

308

VENDEPUNKTET (1 942)

ut til Darlan at dersom han ikke gav ordren, ville han bli arrestert. Clark hadde tatt den forholdsregel å postere væpnede vakter rundt bygningen. Etter en kort diskusjon med sin stab aksepterte Darlan dette ultimatumet, og ord­ ren ble gitt kl. 1120. Da meldingen nådde Vichy, var Pétain selv innstilt på å godkjenne ordren. Men Laval, som var på vei til Munchen som svar på en brysk innkalling fra Hitler, fikk melding om saken og telefonerte fluksens til Pétain og over­ talte ham til å si nei. Tidlig på ettermiddagen fikk Clark melding om at Vichy hadde avvist våpenhvilen. Da han fortalte Darlan dette, sa Darlan nedslått: «Jeg har ikke annet valg enn å tilbakekalle den ordren jeg under­ tegnet i formiddag.» Clark repliserte hissig: «Det gjør De aldeles ikke! Ordren skal ikke tilbakekalles, og for å gardere meg mot det akter jeg å sette Dem under arrest.» Darlan, som allerede selv hadde ymtet om en slik utvei, hadde ingenting imot å bli arrestert. Han sendte et svartelegram til Pétain: «Jeg annullerer min ordre og anser meg som fange.» «Tilbakekal­ lelsen» av ordren var utelukkende beregnet på Vichy og tyskerne. Neste dag kunngjorde Pétain, under press fra Hitler via Laval, at all myndighet i Nord-Afrika var blitt overført til Nogués. Men han hadde da allerede sendt Darlan en hemmelig melding om at dette var skjedd under tysk press og i strid med hans eget ønske. Dette dobbeltspillet var en nødvendig følge av den prekære situasjonen i Frankrike, men det er ikke så merkelig at situa­ sjonen og de franske militære lederne i Afrika utenfor Alger ble meget forvirret. Heldigvis bidrog Hitler til å klargjøre situasjonen og fjerne deres tvil ved å gi sine styrker ordre om å rykke inn i den uokkuperte delen av Frankrike som i samsvar med våpenhvileavtalen av 1940 hadde stått under Vichy-regjeringens kontroll. Den 8. og 9. november hadde Vichy vegret seg for å aksep­ tere de tilbud om væpnet hjelp Hitler kom med, og hadde tatt reservasjoner som styrket hans mistanker. Den 10. ankom Laval til Munchen og møtte Hitler og Mussolini, og om ettermiddagen insisterte Hitler på at havneby­ ene og flybasene i Tunisia måtte stilles til rådighet for aksemaktene. Laval forsøkte fremdeles å vri seg unna; han sa at Frankrike ikke kunne gå med på en italiensk innrykning, og under enhver omstendighet måtte saken fore­ legges for Pétain. Hitler mistet tålmodigheten. Det var etter denne samtalen han gav sine styrker ordre om å rykke inn i den uokkuperte delen av Frank­ rike, og å ta de tunesiske flybasene og havnebyene sammen med italienerne. Syd-Frankrike ble raskt oversvømmet av tyskernes mekaniserte styrker, og seks italienske divisjoner marsjerte inn fra øst. Tyske fly hadde begynt å ankomme til en flyplass nær Tunis om ettermiddagen den 9-, sammen med eskortetropper som skulle beskytte dem på bakken, men var blitt holdt innen­ for flyplassområdet av en ring av franske tropper. Nå, fra den 11. og utover, ble luftbroen mangedoblet og de franske troppene ble avvæpnet, samtidig som stridsvogner, kanoner, transportkjøretøyer og forsyninger ble bragt sjø­ veien til Bizerte. Ved utgangen av måneden var det kommet 15 000 tyske tropper med omkring 100 stridsvogner, men en stor del av disse troppene var administrativt personell som skulle organisere basen. Omkring 9 000

«FAKKEL»-DEN NYE BØLGEN FRA ATLANTERHAVET

309

italienere var også kommet, for det meste landeveien fra Tripoli, og de ble hovedsakelig brukt til å dekke sydflanken. Til å være en raskt improvisert operasjon, på et tidspunkt da aksemaktene var hardt presset overalt, var dette ganske fint levert. Men denne styrken var temmelig beskjeden sammenlig­ net med hva de allierte hadde bragt til Fransk Nord-Afrika, og den ville ikke hatt store sjanser til å stå imot dem dersom «Fakkel»-planen hadde omfattet større styrker som skulle brukes til innmarsjen i Tunisia, eller der­ som den allierte kommandoen hadde fått fremrykningen i gang raskere enn den gjorde. Den tyske innmarsjen i Syd-Frankrike bidrog mer enn noe annet til å lette de alliertes situasjon i Nord-Afrika gjennom det sjokk den gav de franske militære lederne der. Om morgenen den 11., før nyheten hadde nådd frem, hadde det vært en ny kontrovers i Alger. Det første tegnet viste seg da Clark oppsøkte Darlan og presset ham til å ta to viktige forholdsregler - å be­ ordre den franske flåte i Toulon til en nordafrikansk havn, og å gi guver­ nøren i Tunisia, admiral Estéva, ordre om å bekjempe tyskerne. Darlan for­ søkte til å begynne med å vri seg unna; han sa at hans ordre kanskje ikke ville bli fulgt etter kunngjøringen i radio om at han var avsatt fra komman­ doen over de franske styrkene, og da han ble presset ytterligere, nektet han ganske enkelt å gå med på Clarks krav. Clark marsjerte rasende ut og smelte døren igjen etter seg. Men om ettermiddagen ble han bedt om å komme til en ny samtale med Darlan, og nå gikk Darlan helt og holdent med på Clarks forlangender — på bakgrunn av utviklingen i Frankrike; selv om hans mel­ ding til flåtesjefen i Toulon var formulert mer som en henstilling enn en ordre. En annen gunstig utvikling var at general Nogués, som av Vichy var oppnevnt som Darlans etterfølger, gikk med på å komme til Alger til en konferanse neste dag. Men i morgentimene den 12. fikk Clark en ny ubehagelig overraskelse: Darlans ordre om motstand mot tyskerne i Tunisia var blitt tilbakekalt. Han innkalte Darlan og Juin til sitt hotell, og det ble fort klart at endringen skyldtes Juin, som hevdet at det ikke var tale om en tilbakekallelse, men bare en foreløbig suspensjon av ordren i påvente av general Nogués’ an­ komst. En så formalistisk holdning var ganske typisk for de franske militærlederne, men for Clark stod den som det rene flisespikkeri. Selv om de bøyde seg for hans krav om å sende ordren ut på nytt, uten å vente på at general Nogués skulle komme, ble hans mistenksomhet igjen vakt da de var uvillige til å ha Giraud med på konferansen. Clark ble så oppgitt over deres forhalingstaktikk at han truet med å arrestere alle de franske lederne og låse dem inne ombord i et skip på havnen, dersom de ikke innen fireogtyve timer kom frem til en tilfredsstillende løsning. Darlans posisjon i forhold til de andre franske lederne i Nord-Afrika var nå blitt styrket gjennom et nytt hemmelig budskap fra Pétain, som bekreftet sin tillit til Darlan og understreket at han selv var i accord intime med presi­ dent Roosevelt, selv om han på grunn av tyskernes nærvær naturligvis var avskåret fra å si sin oppriktige mening. Dette hjalp Darlan, som hadde en klarere sans for realiteter enn mange av sine landsmenn, til å sikre seg No-

310

VENDEPUNKTET (1942)

gués og de andres bistand til en avtale med de allierte, innbefattet en aner­ kjennelse av Giraud. Deres drøftelser på en ny konferanse den 13. ble sti­ mulert av en ny trusel fra Mark Clark om å sette hele bunten i arrest. Denne ettermiddagen kom avtalen endelig i stand, og den ble godkjent av general Eisenhower som var kommet i fly fra Marokko. Vilkårene gikk blant annet ut på at Darlan skulle være høykommissær og øverstkommanderende for de franske sjøstridskreftene; Giraud ble øverstkommanderende for luft- og landstridskreftene; Juin ble sjef for østsektoren og Nogués for vestsektoren foruten generalresident i Fransk Marokko. Et aktivt samarbeide med de alli­ erte for å frigjøre Tunisia skulle begynne straks. Eisenhower sluttet seg mer enn gjerne til denne avtalen; i likhet med Clark var han blitt klar over at Darlan var den eneste mann som kunne få franskmennene til å kjempe på de alliertes side, og han husket Churchills bemerkning om ham like før han drog fra London: «Om jeg kunne møte Darlan, ville jeg — uansett hvor inderlig jeg hater ham - gladelig krype på alle fire en hel mil dersom jeg ved å gjøre det kunne få ham til å bringe sin flate inn i de alliertes krets.» Eisenhowers godkjennelse av avtalen ble deretter like omgående tiltrådt av Roosevelt og Churchill. Men en slik «hestehandel med Darlan» - en mann som lenge var blitt fremstilt i pressen som en dyster nazi-drabant - vakte en storm av protester i Storbritannia og Amerika - en langt verre storm enn Churchill og Roose­ velt hadde regnet med. I Storbritannia var rabalderet størst, ettersom de Gaulle befant seg der, og hans tilhengere gjorde alt de kunne for å stimulere utbruddet av folkelig indignasjon. Roosevelt forsøkte å gyte olje på følelse­ nes opprørte hav gjennom en offisiell erklæring der han brukte et sitat fra Churchills private telegram til ham og sa at avtalen med Darlan var «bare en temporær, praktisk utvei, som utelukkende er begrunnet av kampens press.» Under en fortrolig, informativ pressekonferanse beskrev han dess­ uten avtalen som en praktisk anvendelse av et gammelt ord i den ortodokse kirke: «Mine barn, i en tid med stor fare er det dere tillatt å vandre med djevelen selv inntil dere har krysset broen.» Roosevelts karakteristikk av avtalen som en «temporær utvei» kom natur­ ligvis som et sjokk for Darlan, som følte seg lurt. I et protestbrev til Mark Clark bemerket han bittert at både Roosevelts offentlige uttalelse og hans private bemerkning lot til å vise at han - Darlan - bare ble betraktet som «en sitron som amerikanerne vil kaste så snart de har presset den tørr». Roosevelts uttalelser vakte enda større bestyrtelse og indignasjon blant de franske sjefene som hadde støttet Darlan i hans bestrebelser på å komme til enighet med de allierte. Meget bekymret telegraferte Eisenhower til Was­ hington at «franskmennenes følelser i øyeblikket tilsvarer ikke engang fjernt våre tidligere beregninger, og det er av aller største betydning at det ikke skjer noen forhastet aksjon som kan komme til å velte den balanse vi har klart å etablere.» General Smuts, som besøkte Alger underveis fra London tilbake til Syd-Afrika, telegraferte til Churchill: «Med hensyn til Darlan, har de offentliggjorte erklæringer hatt en oppskakende virkning på de lo­ kale franske ledere, og det vil være farlig å gå videre på denne linjen. No-

«FAKKEL»-DEN NYE BØLGEN FRA ATLANTERHAVET

311

gués har truet med å gå av, og ettersom han kontrollerer den marokkanske befolkning, kan et slikt skritt få meget vidtrekkende konsekvenser.» I mellomtiden hadde Darlan kommet frem til en detaljert avtale med Mark Clark om det praktiske samarbeidet. Han overtalte også de franske lederne i Vest-Afrika til å følge hans eksempel og stille den viktige havne­ byen Dakar og flybasene til rådighet for de allierte. Men julekvelden ble han myrdet av en ung fanatiker, Bonnier de la Chapelle, som tilhørte den rojalistiske og gaullistiske kretsen som hadde forlangt at Darlan skulle fjer­ nes. Denne forhastede «fjernelsen» bidrog til å løse de alliertes intrikate politiske problem og til å bane veien for de Gaulles fremtreden, samtidig som de allierte allerede hadde høstet gode frukter av sin «hestehandel med Darlan». Churchill skriver i sine memoarer: «Så stor en forbrytelse mordet på Darlan enn var, befridde det de allierte for den forlegenhet de følte under samarbeidet med ham, og samtidig beholdt de alle de fordeler han hadde kunnet gi dem i de avgjørende timer da de allierte landganger fant sted.» Morderen ble omgående stilt for krigsrett etter ordre fra Giraud, og hen­ rettet. Dagen etter valgte de franske lederne Giraud til høykommissær etter Darlan. Han «fylte tomrommet» - en kort tid. Dersom de allierte ikke hadde klart å sikre seg Darlans hjelp, ville deres problem ha blitt mye verre enn det nå ble. Franskmennene hadde nemlig bortimot 120 000 tropper i Nord-Afrika - ca. 55 000 i Marokko, 50 000 i Algerie og 15 000 i Tunisia. Selv om de var spredt over et stort område, kunne de ha utgjort en alvorlig hindring dersom de hadde fortsatt å kjempe mot de allierte. Det eneste viktige punkt der Darlans hjelp og autoritet ikke førte til den ønskede virkning, var den franske marines hovedstyrke som lå i Toulon, og som de allierte ville ha over til Nord-Afrika. Dens sjef, admiral Laborde, nølte med å reagere på Darlans oppfordring uten bekreftelse fra Pétain, og en spesiell kurer som Darlan sendte for å overbevise ham, ble tatt av tyskerne. Labordes nøling ble forlenget og hans bekymring dulmet av tyskerne, som var smarte nok til å stanse utenfor marinebasen og fortsatt la den være en uokkupert sone garnisonert av franske tropper. Samtidig forberedte de et kupp for å ta flåten intakt, og det ble satt i gang den 27. november, etter at utløpet fra havnen var blokert med et minefelt. Men selv om forsinkelsen hadde forspilt Labordes sjanse til å evakuere fartøyene, klarte franskmennene å senke flåten så raskt at tyskerne ikke rakk å kapre den - og dermed opp­ fylte de den forsikring Darlan hadde gitt under sin første konferanse med Mark Clark i Alger den 10. november: «Under ingen omstendighet vil vår flåte falle i tyskernes hender.» De alliertes skuffelse over at flåten ikke hadde nådd Nord-Afrika ble oppveid av deres lettelse over at tyskerne i hvert fall ikke kunne bruke den mot dem. En annen årsak til lettelse i denne kritiske perioden, og særlig i de første dagene, var at Spania hadde avholdt seg fra enhver intervensjon og at Hitler ikke hadde forsøkt å gå bakveien gjennom Spania mot Middelhavets vest­ lige innfallsport. Den spanske armé kunne ha gjort både havnen og flyplas­ sen i Gibraltar ubrukelig med artilleriild fra Algegiras, og de kunne også

312

VENDEPUNKTET (1942)

ha avskaret forbindelsen mellom Pattons armé og de allierte styrkene i Al­ gerie, fordi jernbanen fra Casablanca til Oran gikk bare tredve kilometer fra grensen til Spansk Marokko. Da «Fakkel» var på planlegningsstadiet, hadde britene sagt at dersom Franco intervenerte, ville det bli umulig å bevare Gibraltar som base,1 og Eisenhowers planlegningsstab regnet med at en styrke på fem divisjoner ville være nødvendig for å okkupere Spansk Marokko, og at det ville ta tre og en halv måneder å gjennomføre oppgaven. Heldigvis nøyde Franco seg med å stå som passiv tilskuer til begivenhetene — som aksemaktenes «ikke-stridende» allierte. Han var vel fornøyd med det, ikke minst fordi De forente stater både kjøpte spanske varer og lot ham få olje fra Det karibiske hav. Aksemaktenes arkiver viser dessuten at Hitler, etter tidligere å ha konstatert hvor flink Franco var til å vri seg unna hans ønske om å gå gjennom Spania mot Gibraltar, ikke hadde noen alvorlige planer om å forsøke et slikt motstøt i 1942. Idéen ble først vakt til live igjen - og da av Mussolini - i april 1943 da aksemaktenes styrker i Tunisia var hardt presset og en alliert invasjon i Italia ble ansett som sann­ synlig. Men selv da skjøv Hitler Mussolinis argumenter til side, både fordi han fryktet at en fremrykning gjennom Spania ville bli energisk og vold­ somt bekjempet av hans «ikke-stridende» allierte, og fordi han trodde at aksemaktenes styrker kunne bevare sitt grep på Tunisia. Denne tillitsfølelsen var ikke minst inspirert av det de fåtallige aksestyrkene som ble sendt til Tunisia i slutten av november, hadde klart å utrette mot den allierte frem­ rykningen på det tidspunkt. 1 Dette var ingen ny konklusjon. Jeg hadde understreket dette i mange artikler, fore­ drag og private diskusjoner etter at den spanske borgerkrig brøt ut i 1936 - med tanke på den fare som kunne oppstå dersom Spania ble dominert av et fascistregime, og der­ som dette regimet skulle velge å samarbeide med aksemaktene.

KAPITEL 22

Kappløpet mot Tunis

Fremrykningen mot Tunis og Bizerte begynte med en sjøbåren operasjon som imidlertid var av svært begrenset rekkevidde - nemlig til havnebyen Bougie, ca. 160 km øst for Alger og bare fjerdeparten av distansen til Bizerte. Dette var en innskrenkning av den opprinnelige planen. Den hadde, under forutsetning av raskt og fullt samarbeide fra franskmennene, gått ut på at fallskjermjegere og sjøbårne commandos skulle ta flyplassene i Bone, Bizerte og Tunis henholdsvis den 11., 12. og 13. november - mens en sjø­ båren reserve av de styrkene som var landsatt i Alger skulle ta havnebyen Bougie og Djidjelli-flyplassen seksti kilometer øst for den fremskutte basen. Imidlertid var situasjonen etter landgangen ved Alger så uklar at planen virket for risikabel, og de mest vidtgående operasjonene i den ble derfor sløyfet. Isteden ble det den 9. besluttet å okkupere Bougie og flyplassen, og deretter å sende en styrke til jernbaneknutepunktet i Souk Ahras nær den tunesiske grensen, mens en annen styrke ble sendt sjø- og luftveien for å okkupere Bone. I kveldingen den 10. seilte to godt beskyttede konvoyer fra Alger med den ledende brigadegruppen (den 36.) av den britiske 78. divisjon (general­ major Vyvyan Evelegh) og ekspedisjonens forsyninger. Tidlig neste morgen befant den seg utenfor Bougie, men mistet mye tid ved å gå i land på stren­ dene nær byen - i tung brenning - av frykt for en fiendtlig mottagelse. Det viste seg imidlertid at denne frykten var ugrunnet. På grunn av tung brenning ble en planlagt landgang nær Djidjelli sløyfet, og okkupasjonen av flyplassen ble gjennomført så sent at det ikke kunne skaffes effektiv jagerflydekning før to dager senere, med den følge at flere skip ble ødelagt av luftangrep. Tidlig om morgenen den 12. inntok en commandogruppe havnen i Bone samtidig som en avdeling fallskjermjegere tok flyplassen der, og begge ble godt mottatt av franskmennene. Den 13. fortsatte brigadegruppen i Bougie fremmarsjen, mens andre elementer av divisjonen rykket frem landeveien fra Alger, raskt etterfulgt av en nylig landsatt panserkolonne som bestod av 17./21. lansenerregiment og attasjerte støttetropper under oberst R. A. Hull. Denne styrken som ble kalt «Sverdblad», var den første kontingenten av 6. panserdivisjon.1 For å 1 I 17./21. lansenerregiment og andre panserregimenter i denne divisjonen, var to av de fire stridsvogntroppene i hver eskadron oppsatt med vogner av den nye og hurtig-

314

VENDEPUNKTET (1 942)

lette dens fremrykning ble det besluttet å slippe en britisk fallskjermbatal­ jon den 15. ved Souk el Arba, inne på tunesisk område ca. 128 km fra hovedstaden Tunis, og en amerikansk fallskjermbataljon nær Tebessa for å dekke sydflanken og ta flyplassen der. Det amerikanske fallskjermangrepet ble gjennomført etter planen, og to dager senere rykket denne bataljonen, under oberst E. D. Raff, 130 km sydøstover for å sikre flyplassen i Gafsa, snaue 115 km fra Gabes-bukten og «flaskehalsen» på veien fra Tripoli. Den britiske fallskjermaksjonen ble forsinket en dag på grunn av været, og de ledende bakketroppene rykket så raskt frem at de også nådde Souk el Arba den 16. På det tidspunkt var også den lille tunesiske havnebyen Tabarka på veien til Bizerte tatt av en annen kolonne som rykket frem langs kystveien. Neste dag, den 17., gav general Anderson 78. divisjon ordre om «å rykke frem til Tunis og ødelegge aksemaktenes styrker» så snart divisjonen hadde fullført sin fremskutte konsentrasjon. Pausen for å konsentrere styrkene var kanskje nødvendig, men den var høyst uheldig fordi aksemaktene hittil bare hadde rukket å sende meget beskjedne styrker til Tunisia - den 11. var et redusert fallskjermregiment på to bataljoner sendt med fly fra Italia til Tunis, og til Bizerte var det kommet to bataljoner (en fallskjerm-pionerbataljon og en infanteribataljon). Den 16. ankom general Nehring - den tidligere sje­ fen for Afrika Korps som var blitt såret i slaget ved Alam Haifa og bare såvidt var kommet på bena igjen - sammen med en eneste stabsoffiser for å ta kommandoen over denne styrken på ca. 3 000 mann som skulle danne kjernen i «90. korps». Ved månedens utgang hadde det fremdeles bare én divisjons styrke. Tyskerne tok seg ikke tid til å konsentrere styrkene, men rykket raskt vestover - og ved denne dristigheten kamuflerte de sin svakhet. De langt sterkere franske troppene i Tunisia trakk seg tilbake for å unngå et sam­ menstøt med tyskerne før de allierte forsterkningene kom. Den 17. rykket en tysk fallskjermjegerbataljon (på bare ca. 300 mann) under kaptein Knoche vestover langs veien Tunis-Alger, og den franske gruppen som var postert der, trakk seg tilbake til veiknutepunktet Medjez-el-Bab (seksogfemti kilometer vest for Tunis) med den viktige broen over Medjerdaelven. Her ble franskmennene om kvelden den 18. forsterket av elementer fra «Sverdblad», blant dem en britisk fallskjermbataljon og en amerikansk feltartilleribataljon. (17./21. lansenerregiment og deres stridsvogner var ennå ikke kommet; den ledende eskadronen nådde Souk el Arba den 18., men ble ikke sendt videre.) Kl. 0400 ble den franske øverstkommanderende i Tunisia, general Barré, kalt dit for å møte en tysk utsending som la frem et ultimatum fra general Nehring om at de franske troppene måtte trekke seg tilbake til en linje nær Tunisias grense. Barré forsøkte å forhandle, men tyskerne forstod at det bare var et forsøk på å vinne tid, og ved daggry observerte de allierte trop­ per som nærmet seg. Følgelig avbrøt de forhandlingene kl. 0900, og et gående typen Crusader III, væpnet med den kraftige 6-punderkanonen, mens de to andre troppene hadde Valentine-stridsvogner, væpnet med 2-pundere. Disse vognene hadde la­ vere toppfart enn Crusader, men var tyngre pansret og viste seg dessuten mer driftssikre.

KAPPLØPET MOT TUNIS

315

kvarter senere åpnet de ild. Halvannen time senere gikk tyske stupbombefly til angrep for å gi bløffen ekstra vekt. Etter bombingen, som rystet forsva­ rerne sterkt, foretok de tyske fallskjermjegerne to små angrep på bakken, og de klarte å gi motstanderne et overdrevent inntrykk av sin styrke. De franske lederne mente at de ikke kunne holde stillingen medmindre de fikk større forsterkninger - og de instrukser general Anderson hadde fått, hind­ ret en slik hjelp i påvente av at den allierte konsentrasjonen skulle bli full­ ført forut for angrepet på Tunis. Etter mørkets frembrudd svømte de tyske fallskjermjegerne i små grup­ per over elven og klarte meget effektivt å simulere et angrep med økende styrke. De allierte troppene trakk seg tilbake fra broen og etterlot den intakt. Like før midnatt innkalte den britiske sjefen på stedet den franske sjefen til sin kommandopost og insisterte på at styrkene straks måtte trekke seg tilbake til en sikrere posisjon på høydedraget tolv kilometer lenger vest. Dette ble gjort, og tyskerne okkuperte Medjez-el-Bab. Det var et skoleeksempel på en frekk og vellykket bløff som ble gjennomført av en liten avdeling som stod overfor en mer enn ti ganger så sterk motstander. Lenger nord hadde major Witzigs fallskjerm-pionerbataljon fra Bizerte med noen stridsvogner rykket vestover langs kystveien. Ved Djebel Abiod støtte tyskerne på den ledende bataljonen av 36. infanteribrigadegruppe. Men selv om tyskerne nedkjempet en del av bataljonen, holdt den ut til resten av brigaden kom til unnsetning. I mellomtiden hadde mindre tyske grupper som var sendt sydover, sikret nøkkelbyene ved adkomsten fra Tripoli - Sousse, Sfax og Gabes. Omkring femti fallskjermjegere bløffet den franske garnisonen i Gabes til å evakuere byen. De ble forsterket den 20. av to italienske bataljoner som hadde mar­ sjert fra Tripoli, og som innfant seg akkurat tidsnok til å stanse et ameri­ kansk angrep mot Gabes av oberst Raffs fallskjermjegere. Den 22. klarte en liten tysk panserkolonne å drive franskmennene ut av det sentrale veiknutepunktet Sbeitla. Tyskerne ble avløst av en italiensk avdeling der før de drog tilbake til Tunis, men italienerne ble omgående jaget ut av en annen avdeling fra Raffs bataljon. Likevel hadde Nehrings spinkle styrke ikke bare klart å bevare brohodene i Tunis og Bizerte, men hadde utvidet dem til et meget stort brohode som omfattet mesteparten av den nordlige halvdel av Tunis. Andersons planlagte offensiv for å ta Tunis begynte først den 25. I mel­ lomtiden var tyskernes beskjedne styrke blitt tredoblet, men fremdeles bestod dens stridende komponent bare av to små fallskjermregimenter (hver på to bataljoner), en bataljon fallskjermpionerer, tre utskrevne infanteribataljoner og to kompanier av en panserbataljon (den 109.) med tredve stridsvogner. Noen av disse var av den nye typen KW IV med den lange 75 mm-kanonen. Dermed hadde den veldige styrkeforskjellen mellom de alliertes og aksemaktenes styrker minsket som følge av Andersons langvarige pause nær Tunisias grense for å konsentrere styrkene. Selv hadde Anderson den 21. uttrykt tvil om at han hadde tilstrekkelige styrker til å fullføre oppdraget. Etter ordre fra Eisenhower var han derfor

316

VENDEPUNKTET (1942)

i all hast blitt forsterket med flere amerikanske avdelinger, særlig kampkommando B fra 1. panserdivisjon, som ble sendt helt fra Oran, 1 120 km bak fronten - stridsvognene ble sendt med jernbanen og hjulkjøretøyene tok landeveien for egen maskin.1 Men bare en del av disse forsterkningene nådde frem tidsnok til å være med på åpningen av operasjonen. Operasjonen ble gjennomført langs tre akser - med 36. infanteribrigade til venstre nær kysten, den mye større «Sverdblad»-styrken i sentrum, og 11. infanteribrigadegruppe til høyre langs hovedveien inne i landet. Alle grup­ pene var blitt forsterket med amerikanske panser- og artilleriavdelinger. Angrepsstyrken til venstre startet en dag etter de andre, og til å begynne med tok den seg svært forsiktig frem langs kystveien gjennom åsene. Etter to dager hadde den bare tilbakelagt atten kilometer. Witzigs lille fallskjermpionerbataljon trakk seg like langsomt tilbake. Den tredje dagen satte an­ griperne farten opp og tilbakela en dobbelt så lang distanse, men falt i et bakhold i et trangt pass nær Djefna-stasjonen, og den ledende bataljonen ble sterkt medtatt. Et større angrep den 30. møtte sterkere motstand og ble stanset, og angrepet ble deretter oppgitt. Dette tilbakeslaget ble igjen skjeb­ nesvangert for en amfibieoperasjon av en blandet britisk-amerikansk commandogruppe som gikk i land på kysten nær Djefna neste morgen og blok­ kerte veien lenger bak, øst for Mateur, men som etter tre dager ble nødt til å trekke seg tilbake da forsyningene tok slutt og det ikke var tegn til assi­ stanse vestfra. I sentrum var «Sverdblad»-styrken blitt ytterligere forsterket med en ame­ rikansk lett stridsvognbataljon (1. bataljon av 1. panserregiment, oppsatt med Stuart-stridsvogner), slik at den nå hadde adskillig over 100 stridsvog­ ner. Den 25. avanserte styrken over femti kilometer til Chouigui-passet, etter å ha brutt igjennom en utpostlinje som ble holdt av en liten fiendtlig avde­ ling. Men neste dag kjørte angriperne seg fast da en tysk avdeling - en stridsvogneskadron på ti vogner fulgt av to infanterikompanier - angrep sydover fra Mateur. Åtte av tyskernes stridsvogner ble ødelagt, de fleste av amerikanske 37 mm panservernkanoner, men denne flanketruselen førte like­ vel til at den britiske ledelsen avbrøt «Sverdblad»s fremstøt og distribuerte styrken som flankedekning for den høyre angrepsaksen. Begge parter «famlet i krigens tåke», men en slik forsiktighet i et avgjø­ rende øyeblikk var meget uklok og stod i skarp kontrast til tyskernes dris­ tighet - så mye mer som en liten avdeling av «Sverdblad» den foregående ettermiddag ved en ren tilfeldighet hadde gitt tyskernes ledelse en alvorlig skrekk i livet. Oberst Hull hadde gitt den amerikanske lette stridsvognbataljonen under oberstløytnant John K. Waters i oppdrag å rekognosere bro­ ene over Medjerda-elven nær Tebourba og Djedeida. Kompani C under ma­ jor Rudolph Barlow ble sendt ut på dette oppdraget, og kom tilfeldigvis over den nye flyplassen i Djedeida som nettopp var tatt i bruk. Barlow så 1 En amerikansk panserdivisjon bestod i denne perioden av to stridsvognregimenter, som hvert bestod av en lett og fire middelstunge bataljoner, et panserinfanteriregiment på tre bataljoner og tre pansrede feitartilleribataljoner. Divisjonen hadde 390 stridsvogner - 158 lette og 232 middelstunge. Operativt var den inndelt i to såkalte kampkommandoer, A og B - senere ble en tredje plusset på.

KAPPLØPET MOT TUNIS

317

hvilken glimrende anledning han hadde, og han lot den ikke gå fra seg. Med sine sytten stridsvogner dundret han tvers over flyplassen og raserte tyve fly - i rapportene ble tallet fordoblet til førti. Denne dype inntrengningen - som også fikk adskillig større proporsjoner i rapportene som nådde general Nehring - virket så sjokkerende at han trakk sine tropper tilbake for nærforsvar av Tunis. De allierte styrkene på høyre fløy, som rykket frem langs hovedveien, var ganske tidlig blitt stanset da de angrep Medjez-el-Bab,1 og små motangrep fra tyskerne resulterte i en desorganisert tilbaketrekning. Men etter mørkets frembrudd den 25. gav Nehring - sjokkert over Djedeida-raidet — for­ svarerne ordre om å trekke seg tilbake. Han var redd for at de ville bli knust så snart det kom et nytt angrep. Den allierte kolonnen fulgte etter og okku­ perte Tebourba, toogtredve kilometer lenger øst, i morgentimene den 27. Men etter en kort fremrykning ble den brått stanset neste dag ved Djedeida, nitten kilometer fra Tunis, av en blandet bataljonsgruppe. Et nytt angrep den 29- ble også slått tilbake. General Evelegh anbefalte nå en pause til ytter­ ligere forsterkninger nådde frem og det var skaffet bedre flydekning mot de tyske stupbomberne, som i stadig større grad herjet de allierte troppene. Denne anbefalingen ble akseptert av Anderson og likeså av Eisenhower. Han besøkte det fremre området disse to dagene og ble av amerikanske offi­ serer møtt med «den stadige beklagelsen: «Hvor er det fordømte flyvåpenet vårt? Hvorfor ser vi ikke annet enn tyskere?»» I sine memoarer skriver han: «Hver eneste samtale langs veikanten avspeilte en forbløffende over­ drivelse» av skadene, men det var ikke desto mindre nedslående å høre slike kommentarer som: «Troppene våre blir nødt til å trekke seg tilbake; men­ nesker kan ikke eksistere under slike forhold.»»1 2 Samtidig var feltmarskalk Kesselring på besøk i Tunis, og han bebreidet Nehring fordi han var for forsiktig og defensiv. Han fnyste av Nehrings argumenter om at de allierte styrkene var så mye større enn aksemaktenes, og at transporten av tyske forsterkninger ble alvorlig hemmet av de alliertes bombing av flyplassene. Kesselring kritiserte beslutningen om å oppgi Med­ jez-el-Bab og gav Nehring ordre om å gjenvinne det han hadde tapt, i det minste så langt som til Tebourba.3 Derfor ble det den 1. desember satt i gang et motangrep med tre panserkompanier som hadde ca. førti stridsvog­ ner og en del støtteavdelinger, deriblant et feltbatteri på tre kanoner og to kompanier med panservernkanoner. Motstøtet ble ikke rettet direkte mot den styrken som hadde angrepet Djedeida; det kom nordfrå mot Chouigui-passet i de alliertes flanke, for så å svinge rundt og ramme dem i ryggen ved Tebourba. Tyskerne rykket frem i to kolonner og rammet først «Sverdblad»1 Medjez-el-Bab ble holdt av en tysk fallskjermjegerbataljon, et italiensk panservernkompani og to 88 mm-kanoner, støttet av et kompani av 190. panserbataljon, med 17 stridsvogner. 2 Eisenhower: Crusade into Europe. 3 De ledende elementene av 10. panserdivisjon var nylig ankommet til Tunisia, og om­ fattet to kompanier av en ny panserbataljon - med 32 KW III og to av de nye KW IV. Disse to kompaniene ble omgående brukt til motangrepet sammen med et kompani av panser­ bataljonen som var kommet tidligere.

318

VENDEPUNKTET (1 942)

styrken som var spredt over et stort område i sin flankedekningsrolle, og som delvis ble nedrent og ødelagt. Om ettermiddagen støtte tyskerne videre frem mot Tebourba, men ble stanset av artilleriild og flybombing før de nådde sitt mål og kunne avskjære hovedveien. Men deres fortsatte press skapte en så overhengende trusel for denne vik­ tige kommunikasjonsåren at de alliertes fremskutte styrker ved Djedeida ble trukket tilbake til en posisjon nærmere Tebourba. Den 3. ble presset økt til et dødelig kvelertak da Nehring kastet inn alle de tyske avdelinger som fantes i nærheten, og bare beholdt en minimal styrke til å forsvare Tunis. Denne kvelden ble de alliertes fortropper drevet ut av Tebourba og klarte med nød og neppe å komme seg unna. De måtte bruke en kjerrevei langs elvebredden og var nødt til å etterlate seg et stort antall kjøretøyer og annet materiell. Tyskerne tok over 1 000 fanger og mer enn femti stridsvogner. Det er verd å nevne at de tyske forsterkningene blant annet omfattet fem av de nye seksogfemti tonns Tiger-stridsvognene, væpnet med 88 mm-kanoner. Disse uhyrene var et «hemmelig våpen», men Hitler hadde besluttet å sende noen få av dem til Tunisia for å prøve dem i kamp, og to av dem var attasjert kampgruppen i Djedeida som gjennomførte motangrepet ved Te­ bourba. I dagene som fulgte planla de allierte lederne en rask gjenopptagelse av offensiven med økt styrke. Men utsiktene ble snart minsket av Nehrings raske aksjon for å følge opp seieren ved Tebourba. Han planla nå å bruke sin lille panserstyrke til å gjenerobre Medjez-el-Bab gjennom en vid, utflankerende bevegelse syd for Medjerda-elven. Her var kampkommando B fra den amerikanske 1. panserdivisjon nettopp blitt deployert. En fremskutt av­ deling var postert i Djebel el Guessa, et høydedrag sydvest for Tebourba med utsikt over det flate lendet lenger syd. Som en opptakt til sin utflankerende bevegelse angrep tyskerne dette observasjonspunktet om morgenen den 6. desember og nedkjempet forsvarerne, som var blitt desorganisert un­ der forsøket på å trekke seg tilbake. Forsterkninger ble sendt, men det tok tid før de nådde frem, og da de gjorde det ble de slått tilbake med store tap. Denne nye tyske truselen førte til at den nyankomne sjefen for det britiske 5. korps, generalløytnant Allfrey, trakk sine tropper tilbake nord for elven, fra posisjonen nær Tebourba til en ny stilling på Høyde 290 (som britene kalte «Longstop Hill») nærmere Medjez-el-Bab. Han anbefalte dessuten en lengre tilbaketrekning til en linje vest for Medjez-el-Bab. Forslaget ble ak­ septert av Anderson, men avvist av Eisenhower. Longstop Hill ble imidler­ tid evakuert. Den 7. desember skrev Eisenhower i et brev til en venn, general Handy: «Jeg tror den beste karakteristikk av våre operasjoner til nå er at de har krenket hvert eneste anerkjent prinsipp for krigføring, er i strid med alle operasjons- og forsyningsmetoder som lærebøkene foreskriver, og at de i sin helhet kommer til å bli fordømt i undervisningen på Leavenworth og krigs­ skolen i de kommende femti år.» Tyskerne gjenopptok sitt flankefremstøt den 10. desember med en styrke som blant annet hadde tredve middelstunge og to Tiger-stridsvogner. De

KAPPLØPET MOT TUNIS

319

ble stanset tre kilometer fra Medjez-el-Bab av et velplasert fransk batteri, kjørte seg fast da de tok av fra veien for å forsøke å utflankere det, og måtte deretter trekke seg tilbake da en avdeling av den amerikanske kampkommando B truet dem i ryggen. Men de oppnådde en indirekte og uforut­ sett suksess da kampkommando B etter mørkets frembrudd begynte å trekke seg tilbake fra sin utsatte posisjon, og som følge av feilaktige meldinger om en ny tysk trusel endret kurs og kjørte inn på en gjørmevei langs elven, der mange av stridsvognene og andre kjøretøyer ble sittende fast og ble opp­ gitt. Denne katastrofen virket foreløbig lammende, og på lengre sikt redu­ serte den mulighetene for en rask gjenopptagelse av det allierte fremstøtet mot Tunis. I øyeblikket hadde kampkommando B bare fireogførti strids­ vogner igjen — dvs. fjerdeparten av sin fulle styrke. De to tyske motangre­ pene hadde meget effektivt kullkastet de alliertes planer og sjanser. I mellomtiden hadde Hitler sendt generaloberst Jurgen von Arnim til Tunisia for å overta kommandoen over aksemaktenes stridskrefter, som ble omdøpt til 5. panserarmé. Han overtok etter Nehring den 9. desember, og etter å ha fått flere forsterkninger gikk han i gang med å ekspandere de to forsvarslinjene rundt Tunis og Bizerte til et omfattende brohode som ble dannet av en 160 km lang kjede av forsvarsstillinger og strakte seg fra kys­ ten ca. toogtredve kilometer vest for Bizerte til Enfidaville på østkysten. Området var delt i tre sektorer; den nordlige ble holdt av den improviserte von Broich-divisjonen, den midtre (fra et punkt vest for Chouigui til Pontdu-Fahs) av 10. panserdivisjon, som var ankommet i flere mindre kontin­ genter, og den sydlige av italienernes Superga-divisjon. Den allierte etter­ retningstjenesten anslo i midten av desember aksemaktenes styrker til om­ kring 25 000 stridende tropper og et administrasjonspersonell på 10 000, med ialt ca. åtti stridsvogner. Dette viste seg å være for høyt regnet. De alliertes effektive stridende styrke telte bortimot 40 000 mann - 20 000 bri­ ter, 12 000 amerikanere og 7 000 franskmenn - og deres totale styrke var adskillig større, fordi deres administrative organisasjon var mer om­ fattende. Forsinkelser i oppbygningen, delvis på grunn av dårlig vær, førte til at Anderson utsatte gjenopptagelsen av offensiven. Men den 16. besluttet han at offensiven skulle starte den 24., for å utnytte fullmånen til et nattangrep med infanteri. Angrepet skulle gjennomføres av britenes 78. divisjon og 6. panserdivisjon, sammen med deler av den amerikanske 1. infanteridivisjon. For å skaffe styrkene plass til deployering ble det foretatt innledende angrep for å gjenerobre Longstop Hill og dessuten Høyde 466 på den mer nordlige adkomstlinjen til Tebourba. Begge angrepene ble hemmet av dårlig vær og utviklet seg til langtrukne slag som bølget frem og tilbake, med den følge at hovedoffensiven måtte utsettes. Den 25. desember hadde tyskerne helt gjenerobret sine tidligere stillinger - og naturlig nok omdøpte de Longstop Hill til «Julehøyden». Allerede på julekvelden hadde Eisenhower og Anderson motstrebende be­ sluttet å avblåse den planlagte offensiven, både på grunn av disse tilbake­ slagene og ikke minst på grunn av det voldsomme regnet som forvandlet

320

VENDEPUNKTET (1 942)

slagmarken til et morass. De allierte hadde dermed tapt «kappløpet mot Tunis». Men som ved en skjebnens ironi skulle denne fiaskoen vise seg å bli til stor velsignelse for de allierte. For uten en slik alliert fiasko ville Hitler og Mussolini hverken ha fått tid til eller sett noen grunn til å pøse enorme forsterkninger inn i Tunisia og bygge opp forsvaret av dette brohodet til en styrke på en kvart million mann - som måtte kjempe med ryggen mot et havområde der fienden hadde herredømmet, og som ikke ville ha en sjanse til å slippe unna dersom de ble beseiret. Da aksemaktenes styrker omsider ble beseiret - i mai 1943 - var Syd-Europa nesten uten forsvarere, og følgen var at de alliertes invasjon på Sicilia i juli gikk meget smertefritt. Hadde det ikke vært for den allierte fiaskoen i desember som igjen førte til det store «jaktbyttet» i mai, er det meget sannsynlig at de alliertes invasjon i Syd-Europa ville ha blitt slått tilbake. Det området som Churchill hadde en forkjærlighet for å kalle Europas «myke underliv», var så fullt av fjell at det var et meget vanskelig terreng for en invasjonshær. «Mykt» ble det først i det øyeblikk det manglet forsvarere.

KAPITEL 23

Vendepunktet i Stillehavet

Japans offensive mål i Stillehavet for å opprette den såkalte «Stor-østasiatiske sam-fremgangssfære» var praktisk talt blitt nådd i løpet av fire måne­ der. Malaya og Nederlandsk Ostindia var fullstendig erobret, og likeså Hongkong, nesten hele øygruppen Filippinene og den sydlige del av Burma. I løpet av ytterligere en måned hadde fjellfestningen Corregidor kapitulert, og dermed hadde Amerika mistet sitt siste fotfeste på Filippinene. En uke senere var britene drevet ut av Burma og inn i India, og Kina var dermed isolert fra sine forbundsfeller. Denne enorme erobringsbølgen hadde bare kostet japanerne omkring 15 000 mann, 380 fly og fire jagere. Etter en slik serie av lettkjøpte triumfer var japanerne naturlig nok lite lystne på å gå over til defensiven - som deres strategiske plan foreskrev. De fryktet at en slik endring kunne føre til en gradvis undergravning av kampmoralen, samtidig som deres vestlige fiender, som økonomisk var mye sterkere, ville få tilstrekkelig tid og pusterom til å komme til hektene. Særlig var den japanske marine ivrig etter å eliminere de to mulige basene for en amerikansk gjeninntreden i Stillehavsområdet - Hawaii og Austra­ lia. De påpekte med rette at den amerikanske marines hangarskipstyrke ennå kunne operere fra Hawaii, samtidig som Australia åpenbart ble gjort til et springbrett og et støttepunkt. Den japanske armé, som fremdeles konsentrerte sin oppmerksomhet om Kina og Mandsjuria, var ikke villig til å frigjøre de troppestyrker som trengtes til slike ekspedisjoner. En eventuell invasjon i Australia ville åpen­ bart kreve et enormt oppbud av tropper. Arméen hadde allerede avslått å være med på en plan marinestaben hadde lagt for å ta Ceylon. Marinen håpet fremdeles at enda et vellykket fremstøt i en eller annen retning ville få armélederne til å oppgi sine betenkeligheter og skaffe til veie de troppestyrker som trengtes til en av de påtenkte ekspedisjonene men innen marinen hersket det delte meninger om hvilket mål man helst burde ta sikte på. Admiral Yamamoto og den kombinerte flåtestab gikk inn for en plan om å ta Midway-øyene (1 760 km vest for Pearl Harbor), for å lokke den amerikanske Stillehavsflåten i aksjon og deretter knuse den. Marinestaben foretrakk imidlertid et fremstøt via Salomon-øyene for å ta Ny Caledonia, Fiji og Samoa, og derigjennom blokkere sjørutene mellom Amerika og Australia. Et sterkt argument for denne siste planen var at japa21 - Den annen verdenskrig

322

VENDEPUNKTET (1 942)

nerne allerede var kommet et godt stykke på vei med å gjennomføre den. I slutten av mars hadde de nemlig rykket frem fra Rabaul til Salomonøyene og dessuten besatt nordkysten av Ny Guinea. Debatten om de alternative marineplanene ble avbrutt og avledet av det amerikanske flyangrepet på Tokyo den 18. april 1942.

TOKYO-RAIDET

Dette flyangrepet mot Japans hovedstad, selve hjertet av japanernes hjem­ land, var inspirert av tanken om å ta hevn for overfallet på Pearl Harbor, og planlegningen hadde begynt i januar. Fordi avstanden fra alle intakte ameri­ kanske landbaser til Tokyo var altfor stor, måtte angrepet nødvendigvis skje fra hangarskip. Amerikanerne visste at japanerne hadde marinepatruljer opp­ til 800 km fra den japanske kyst; følgelig måtte angrepet skje fra en posi­ sjon 880 km fra kysten. Skulle man bruke marinefly, innebar dette en til­ bakelagt distanse på 1760 km - og det fantes ingen marinefly som hadde en slik rekkevidde. Dessuten ville den amerikanske marines fåtallige og verdifulle hangarskip komme i stor fare dersom de skulle ligge og vente i området til flyene kom tilbake. Følgelig ble det bestemt at man skulle bruke bombefly fra den amerikanske armés flyvåpen, som hadde større rekkevidde, og at de etter angrepet på Tokyo skulle fly vestover og gå ned på kinesiske flyplasser. Dette betydde at man måtte bruke fly som kunne tilbakelegge 3 200 km, og som dessuten kunne starte fra hangarskip. Typen som ble valgt, var B 25 Mitchell. Disse bomberne kunne, med ekstra bensintanker, frakte en bombelast på 1 000 kg over en 3 840 km lang strekning. Pilotene, ledet av oberst­ løytnant James H. Doolittle, trente iherdig i kortdistanse-start og lange flyvninger over havet. Bare seksten fly ble brukt; de var for store til å kunne stues under dekk, og de måtte ha tilstrekkelig plass til å starte. Den 2. april seilte hangarskipet Hornet fra San Francisco med sin eskorte av kryssere og jagere. Den 13. møtte den Ekspedisjonsgruppe 16, organisert omkring hangarskipet Enterprise, som skulle gi flystøtte - fordi Hornets egne fly var stuet under dekk. Tidlig om morgenen den 18. april ble hangarskipstyrken observert av en japansk patruljebåt da den ennå var mer enn 1 040 km fra Tokyo. Etter en rask konferanse ble sjefen for de amerikanske marinestyrkene, viseadmiral William F. Halsey, enig med Doolittle om at det beste ville være å sende bombeflyene opp straks - til tross for at de måtte tilbakelegge en større distanse enn planlagt. Det viste seg å være en meget klok beslutning. Bombeflyene startet i tung sjø mellom kl. 0815 og 0924. De nådde Japan på mindre enn fire timer, overrumplet luftforsvaret fullstendig, og slapp sine bomber (spreng- og brannbomber) over Tokyo, Nagoya og Kobe. Der­ etter fløy de til Kina med vinden i ryggen. På grunn av en misforståelse var Chuchow-flyplassen uheldigvis ikke klar til å ta imot dem, så mannskapene måtte dels buklande og dels hoppe ut i fallskjerm. Av de ialt toogåtti mann

VENDEPUNKTET I STILLEHAVET

323

som deltok i aksjonen, vendte sytti tilbake - tre av dem som ikke gjorde det, ble henrettet av japanerne for å ha bombet sivile mål. De to hangarski­ pene gjorde uhindret vendereis og nådde Pearl Harbor den 25. april. Den japanske patruljebåten hadde naturligvis rapportert den amerikanske hangarskipstyrken. Men japanerne regnet med at angrepet ville komme en dag senere enn det gjorde - den 19. april; først da regnet de med at hangar­ skipene ville være tilstrekkelig nær den japanske kyst til å sende flyene opp. Da ville også luftforsvaret ha vært parat, og admiral Nagumos hangarskip ville ha nådd sine planlagte posisjoner for å sette i gang et motangrep. Angrepets største verdi lå i at det stivet opp amerikanernes moral, som var sterkt medtatt etter overfallet på Pearl Harbor. Men det tvang også japa­ nerne til å holde fire armé-jagerflygrupper i beredskap for hjemmeforsvaret, og et annet resultat var at de sendte en straffeekspedisjon på treogfemti batal­ joner som skulle rykke gjennom Chekiang-provinsen, der de amerikanske flyene hadde landet. En enda viktigere ettervirkning av det amerikanske luftangrepet, som uvegerlig førte til en ytterligere oppsplitting av japaner­ nes styrke, var beslutningen om å avverge flere angrep ved å gjennomføre Midway-operasjonen, og likeså fremstøtet for å avskjære Australia fra Ame­ rika. Den dobbelte virkningen av dette ødela japanernes konsentrasjon av ressurser og styrker. Første trekk i den reviderte japanske planen gikk ut på en dypere frem­ rykning på Salomon-øyene for å ta Tulagi, som skulle brukes som sjøflybase for å dekke et videre skritt i sydøstlig retning, samtidig med et fremstøt mot Port Moresby på Ny Guineas sydkyst, som ville bringe Queensland innenfor de japanske bombeflyenes rekkevidde. Deretter skulle den kombi­ nerte flåte under admiral Yamamoto gjennomføre okkupasjonen av Midwayøyene og nøkkelpunkter i den vestlige del av Aleutene. Etter at den planlagte ødeleggelsen av den amerikanske Stillehavsflåten var gjennomført, ville tredje trekk bli å gjenoppta fremrykningen i sydøst for å avskjære sjørutene mellom Amerika og Australia. Det første av disse trekkene førte til slaget i Korallhavet, det andre til slaget ved Midway, og det tredje førte til den langvarige og intense kampen om Guadalcanal, den store øya like ved Tulagi. En utilsiktet bivirkning av denne japanske planen var at den bidrog til å avbøte en svakhet i den amerikanske planlegningen og kommandoord­ ningen. I begynnelsen av april hadde De forente stater påtatt seg ansvaret for hele Stillehavsområdet unntatt Sumatra; britene skulle fortsatt ha ansvaret for Sumatra og området rundt Det indiske hav. Kina var en egen krigsskueplass, under amerikansk innflytelse. Det amerikanske området ble delt i to - det sydvestlige Stillehavsområdet under general MacArthur, som nå hadde sitt hovedkvarter i Australia, mens den øvrige del av Stillehavet sorterte under admiral Chester W. Nimitz. Begge var sterke og dynamiske personligheter som lett kunne komme i kollisjon. Japanernes ekspansjonsplan gav dem begge rikelig anledning til å utfolde sine evner og sin virkelyst. Dessuten gikk grensen mellom deres respektive områder i Salomon-arkipelet, hvor

324

VENDEPUNKTET (1 942)

japanernes amfibietrusel krevde et samvirke mellom MacArthurs landstyrker og Nimitz’ sjøstridskrefter. Derfor var de nødt til å finne frem til et praktisk samarbeide.

SLAGET I KORALLHAVET Japanernes land- og luftstyrker til den første operasjonen samlet seg i Rabaul på Ny Britannia, og marinestyrkene i Truk på Karolinene, 1 600 km lenger nord. Bak amfibiegruppene som skulle gjennomføre de to invasjonene lå en hangarskipstyrke som var parat til å slå tilbake en eventuell amerikansk intervensjon. Den bestod av hangarskipene Zuikaku og Shokaku, med en eskorte av kryssere og jagere, og hadde ialt 125 marinefly (42 jagere og 83 bombere). På Rabaul befant det seg ytterligere 150 fly som kunne tre støttende til. Den amerikanske etterretningstjenesten hadde fått rede på hovedtrekkene i den japanske planen, og admiral Nimitz beordret alle sine disponible styr­ ker sydover - hangarskipene Lexington og Yorktown -fra. Pearl Harbor, med 141 fly (42 jagere, 99 bombere) og to kryssergrupper til å eskortere dem. (De to andre amerikanske hangarskipene, Enterprise og Hornet, som hadde vendt tilbake fra sin innsats i angrepet på Tokyo, fikk også ordre om å gå til Korallhavet, men kom for sent til å delta i slaget.) Den 3. mai gikk japanerne i land i Tulagi og tok øya uten å møte mot­ stand; den lille australske garnisonen der var nemlig blitt varslet i tide og hadde trukket seg tilbake. På dette tidspunkt var Lexington i ferd med å bunkre i sjøen, mens Yorktoivn under kontreadmiral Fletcher befant seg lenger borte fra skueplassen. Men dagen etter gikk amerikanske fly fra Yorktown til angrep flere ganger fra en posisjon 160 km fra Tulagi. Angre­ pene hadde liten virkning, bortsett fra at en japansk jager ble senket. York­ town var heldig som unnslapp en gjengjeldelse fra japansk side - de to japanske hangarskipene var nemlig blitt sendt til Rabaul for å levere jager­ fly. Dette var begynnelsen på en serie feilgrep og misforståelser på begge sider som amerikanerne i det lange løp høstet de største fordeler av. Admiral Takagis hangarskipgruppe gikk nå sydover, øst for Salomonøyene og inn i Korallhavet, i håp om å overraske den amerikanske hangarskipstyrken bakfra. Samtidig styrte Lexington og Yorktown nordover for å avskjære den japanske invasjonsstyrken som var underveis til Port Moresby. Den 6. mai - samme dag som Corregidor kapitulerte - lette de to stri­ dende hangarskipstyrkene etter hverandre uten å oppnå kontakt, skjønt de på et tidspunkt ikke var mer enn 112 km fra hverandre. Tidlig om morgenen den 7. meldte japanernes rekognoseringsfly at de hadde observert et hangarskip og en krysser, hvorpå Takagi omgående gav ordre om å bombardere fartøyene fra luften. Begge ble raskt senket. Men i virkeligheten var det et tankskip og en eskorte jager japanerne hadde tatt knekken på, så de hadde kastet bort sine anstrengelser til liten nytte. Samme kveld forsøkte japanerne et nytt og mindre angrep, med den følge at de mistet

VENDEPUNKTET I STILLEHAVET

325

tyve av de syvogtyve fly som ble satt inn i aksjonen. Samtidig var også Fletchers hangarskip ført på villspor av en falsk melding, og anstrengte seg for å ødelegge nærforsvaret for de japanske invasjonsstyrkene i Port Moresby. De senket det lette hangarskipet Shoho, som gikk ned i løpet av ti minut­ ter — en av de raskeste senkninger under hele krigen. Et viktigere resultat enn senkningen av Shoho var at japanerne besluttet å utsette invasjonen, og gav sine styrker ordre om å vende tilbake. Som ved en skjebnens ironi fikk amerikanerne dermed stor nytte av at de hadde angrepet feil skip. Det var også ett av mange blindskudd denne dagen. Om morgen den 8. mai kom de to hangarskipgruppene endelig i tottene på hverandre. Partene var temmelig jevnbyrdige, ettersom japanerne hadde 121 fly og amerikanerne 122, og når det gjaldt sjøstridskrefter var forholdet omtrent det samme: japanerne hadde fire tunge kryssere og seks jagere, mens amerikanerne hadde fem tunge kryssere og fem jagere. Men japanerne be­ fant seg i et område med tungt skydekke, mens amerikanerne måtte operere under skyfri himmel. Det viktigste resultatet av dette var at hangarskipet Zuikaku unngikk deres oppmerksomhet. Men Shokaku fikk tre bombetreffere og måtte trekkes ut av slaget. På den andre siden fikk Lexington to tor­ pedoer og tre bomber, og eksplosjoner i skipets indre førte til at dette stolte fartøyet - som marinegastene kalte «Lady Lex» - måtte oppgis. Y orktown, som manøvrerte lettere, slapp fra det med bare en bombetreffer. Om ettermiddagen gav Nimitz hangarskipstyrken ordre om å trekke seg tilbake fra Korallhavet, spesielt fordi truselen mot Port Moresby foreløbig var avverget. Japanerne trakk seg også tilbake; de trodde at begge de ame­ rikanske hangarskipene var senket. Amerikanerne hadde mindre tap av fly enn japanerne - fireogsytti mot åtti - og deres personelltap var bare 543 mot over 1 000. Men de hadde mistet et stort og viktig hangarskip, mens japanerne bare hadde tapt et lett hangarskip. Viktigere var det imidlertid at amerikanerne hadde forpurret fiendens strategiske mål - å ta Port Moresby på Ny Guinea. Og gjennom overlegen teknisk kapasitet klarte de å reparere Y orktown så raskt at det kunne delta i det neste viktige stadium av Stillehavskrigen, mens ingen av de to japanske hangarskipene som deltok i Korallhavet rakk å bli klare til denne andre og mer avgjørende trefningen. Slaget i Korallhavet var det første i historien som ble utkjempet mellom sjøstridskrefter som aldri fikk hverandre i syne, og på avstander som ble ut­ videt fra slagskipets maksimale rekkevidde på ca. tredve kilometer, til 160 km og mer. En større repetisjon skulle snart følge.

SLAGET VED MIDWAY Det keiserlige hovedkvarter i Japan hadde allerede satt dette neste stadium i sving gjennom sin ordre av 5. mai. Planen, som var utarbeidet av den kombinerte flåtes stab, var usedvanlig omfattende og detaljert, men den manglet fleksibilitet. Nesten hele marinen skulle brukes i operasjonen. Blant

VENDEPUNKTET I STILLEHAVET

327

de ialt ca. 200 fartøyene var det 8 hangarskip, 11 slagskip, 22 kryssere, 65 jagere og 21 ubåter. De ble assistert av over 600 fly. Admiral Nimitz klarte ikke å skrape sammen mer enn 76 fartøyer, og en tredjedel av dem, som tilhørte Nord-Stillehavsflåten, kom aldri i aksjon. Til hovedoperasjonen ved Midway brukte japanerne (1) en fremskutt ubåtstyrke som patruljerte i tre skjermer med sikte på å stanse amerikanske maritime mottrekk, (2) en invasjonsstyrke under admiral Kondo på tolv eskorterte transportskip med 5 000 mann ombord, med næreskorte på fire tunge kryssere og en fjerndekning på to slagskip, et lett hangarskip og fire tunge kryssere, (3) Nagumos 1. hangarskipstyrke på fire store fartøyer med over 250 fly — eskortert av to slagskip, to tunge kryssere og en jagerskjerm, og (4) slagflåten under Yamamoto bestående av tre slagskip med jager­ skjerm og et lett hangarskip. Et av slagskipene var den nybygde giganten Yamato på 70 000 tonn, bevæpnet bl.a. med ni 18-tommers kanoner. Til operasjonen mot Aleutene disponerte japanerne (1) en invasjonsstyrke på tre eskorterte transportskip med 2 400 mann ombord, med en støttegruppe på to tunge kryssere, (2) to lette hangarskip, og (3) en dekningsstyrke som bestod av fire eldre slagskip. Slaget skulle begynne i Aleutene, med luftangrep mot Dutch Harbor den 3. juni, etterfulgt av landgang på tre punkter den 6. I mellomtiden skulle fly fra Nagumos hangarskip den 4. juni angripe flyplassen på Midway, og dagen etter skulle Kure-atollet (nitti kilometer lenger vest) okkuperes for å brukes som sjøflybase. Den 6. juni skulle krysserne bombardere Midway, og deretter skulle troppene settes i land, dekket av Kondos slagskip. Japanerne regnet med at det ikke ville være noen amerikanske fartøyer i Midway-området før landsettingen var skjedd, og de håpet at den amerikan­ ske Stillehavsflåten ville ile nordover så snart den fikk melding om det første luftangrepet mot Aleutene. Dermed ville japanerne få en sjanse til å klemme den amerikanske styrken mellom sine to hangarskipgrupper. Men i sine bestrebelser for å nå dette strategiske målet - å ødelegge de ameri­ kanske hangarskipene - handicappet japanerne seg selv gjennom sine tak­ tiske arrangementer. På grunn av den gunstige månefasen i begynnelsen av juni var ikke Yamamoto villig til å vente til Zuikaku hadde erstattet sine flytap i Korallhavet og kunne forsterke de andre hangarskipene. Av de åtte disponible hangarskipene ble to sendt til Aleutene og to ble brukt til å led­ sage slagskipsgruppene. Flåtens bevegelser var hemmet av de langsomme troppetransportskipenes hastighet. Dessuten er det vanskelig å skjønne hen­ sikten med en avledende operasjon mot Aleutene dersom japanernes hoved­ mål var å ødelegge de amerikanske hangarskipene, og ikke ganske enkelt å erobre Midway. Men det verste var at japanerne ved å programforplikte seg til å erobre et bestemt sted på et bestemt tidspunkt, forspilte enhver strate­ gisk fleksibilitet. Admiral Nimitz’ største bekymring var japanernes overlegne styrke. Etter katastrofen i Pearl Harbor hadde han ikke ett eneste slagskip, og etter sla­ get i Korallhavet var bare to hangarskip i operativ stand - Enterprise og Hornet. Men ved en forbløffende kraftinnsats ble tallet økt til tre, i og med

328

VENDEPUNKTET (1 942)

at Yorktown ble reparert på to dager istedenfor tre måneder som beregnet. Nimitz’ eneste - og avgjørende - fordel var at han hadde bedre etter­ retnings- og informasjonskilder. De tre amerikanske hangarskipene med 233 fly ombord var stasjonert et godt stykke nord for Midway, for at de japanske rekognoseringsflyene ikke skulle oppdage dem, og samtidig ble de i god tid holdt underrettet om japanernes bevegelser av sine langtrekkende Catalina-flybåter som var stasjonert på Midway. Takket være åpninger i det søkemønsteret de japanske flyene fulgte, klarte de amerikanske fartøyene å nærme seg usett fra nordøst. Det hjalp dem også godt at Yamamoto og Nagumo følte seg overbevist om at de lå i havn. Om morgenen den 4. juni satte Nagumo i gang et angrep med 108 av sine fly mot Midway, samtidig som en ny bølge av samme størrelse ble gjort klar til å angripe eventuelle amerikanske krigsskip som måtte vise seg. Den første angrepsbølgen gjorde stor skade på anleggene i Midway, uten selv å lide nevneverdige tap, men rapporterte til Nagumo at det var behov for enda et angrep. Ettersom hans egne hangarskip nå ble bombet av fly fra Midway, fikk han inntrykk av at det var nødvendig å nøytralisere flyplas­ sene på øya. Han gav derfor sin angrepsbølge nummer to ordre om å bytte torpedoene ut med bomber; ingen amerikanske skip var ennå observert. Like etter ble en gruppe amerikanske fartøyer rapportert 320 kilometer borte, men til å begynne med trodde japanerne at gruppen bare bestod av kryssere og jagere. Kl. 0820 kom en mer nøyaktig rapport som fortalte at det var et hangarskip i gruppen. Dette var et ubehagelig øyeblikk for Na­ gumo, for storparten av hans torpedobombefly var nå lastet opp med bom­ ber, og mesteparten av jagerflyene var ute på patrulje. Dessuten måtte han ta imot flyene som var på vei tilbake etter det første angrepet mot Midway. Nagumo endret kurs mot nordøst, og det hjalp ham til å unngå den første bølgen av stupbombefly som ble sendt mot ham fra de amerikanske hangarskipene. Og da tre bølger av torpedobombere - forholdsvis lang­ somme maskiner - angrep de japanske hangarskipene mellom kl. 0930 og 1024, ble femogtredve av de ialt enogførti flyene skutt ned av japanske jagere og luftvernkanoner. I det øyeblikket følte japanerne at de hadde vun­ net slaget. Men de gledet seg for tidlig. To minutter senere stupte syvogtredve ame­ rikanske stupbombere fra Enterprise (under kapteinløytnant Clarence W. McClusky) ned fra 19 000 fots høyde - så fullstendig uventet at de ikke møtte motstand. De japanske jagerflyene som nettopp hadde skutt ned den tredje bølgen av amerikanske torpedobombere, rakk ikke å stige for å gå til motangrep. Nagumos flaggskip, hangarskipet Akagi, ble rammet av flere bomber mens mannskapene var i gang med å skifte over fra torpedoer til bomber på sine egne fly, og flere av torpedoene eksploderte på dekk. Skipet måtte forlates. Hangarskipet Kaga fikk treffere som blåste broen i stykker og satte det i brann fra baug til akterstavn; det sank samme kveld. Hangar­ skipet Soryu fikk tre treffere av 500 kilos bomber fra Yorktoiuns stupbom­ befly, som nå hadde innfunnet seg, og mannskapet gikk fra borde etter en halv time.

VENDEPUNKTET I STILLEHAVET

329

Det eneste av japanernes store hangarskip som ennå var intakt, Hiryu, slo igjen mot Yorktoivn og rammet det så alvorlig at det måtte oppgis. Skipet var blitt svekket av de provisorisk utbedrede skadene fra Korallhavet. Men fireogtyve amerikanske stupbombefly, derav ti fra Yorktown, kastet seg over Hiryu sent på ettermiddagen og rammet det så hardt at mannskapet måtte gå fra borde i morgentimene den 5. juni. Kl. 0900 gikk skipet ned. Dette sjøslaget den 4. juni rommet den voldsomste skiftning i krigslyk­ ken som marinehistorien kjente til, og samtidig demonstrerte det hvor ube­ regnelig utfallet kan være av et slag som utkjempes på den nye måten, med langtrekkende aksjoner til sjøs og i luften. Admiral Yamamotos første reaksjon på meldingen om katastrofen som hadde rammet hans hangarskipstyrke, var å sende frem sine slagskip og trekke tilbake sine lette hangarskip fra Aleutene — i håp om å kunne ut­ kjempe et sjøslag i mer tradisjonell stil og dermed bøte på noe av skaden. Men en ny melding om tapet av Hiryu, og Nagumos øvrige dystre rappor­ ter, fikk ham til å ombestemme seg, og tidlig om morgenen den 5. besluttet Yamamoto å oppgi angrepet på Midway. Han håpet fremdeles å kunne lokke amerikanerne i en felle ved å trekke seg tilbake vestover, men dette håpet ble forpurret gjennom den fine kombinasjon av dristighet og forsiktighet som sjefen for de to amerikanske hangarskipene Enterprise og Hornet, ad­ miral Raymond A. Spruance, utviste i dette skjelsettende slaget. I mellomtiden var det japanske angrepet mot Aleutene i den nordlige del av Stillehavet blitt satt i gang som planlagt om morgenen den 3. juni, da de to lette hangarskipene som var disponert til denne operasjonen sendte treogtyve bombefly med en eskorte på tolv jagere mot Dutch Harbor. Styrken var for liten til at den kunne anrette særlig mye skade unntatt ved ren slump, og den oppnådde da også svært lite, ettersom det var lavt skydekke over bakken. Ved et nytt angrep neste dag, da været hadde klarnet noe, oppnådde japanerne en del treff, men ingen drastiske resultater. Og så, den 5. juni, ble hangarskipene beordret sydover for å delta i hovedoperasjonen. Den 7. gikk imidlertid den lille sjøbårne japanske styrken i land på - og erobret uten motstand - to av de tre øyene som var fastsatt som mål for operasjo­ nen, Kiska og Attu. Den japanske propagandaen gjorde et stort nummer av denne bagatellmessige seieren for å tåkelegge det knusende nederlaget ved Midway. Ved første blikk kunne erobringen av disse punktene fortone seg som en viktig strategisk vinning, fordi øykjeden Aleutene strakte seg tvers over den nordlige del av Stillehavet nær den korteste ruten mellom San Francisco og Tokyo. Men i virkeligheten var disse golde og steinete øyene, som ofte var oppslukt av den arktiske havtåken eller pisket av voldsomme stormer, fullstendig uskikket som fly- eller marinebase for en fremrykning over Stillehavet - både i retning vest-øst og omvendt. Operasjonene i juni 1942 var som helhet et knusende nederlag for japa­ nerne. I Midway-slaget hadde de mistet fire store hangarskip og 330 fly, hvorav de fleste gikk ned med hangarskipene, foruten en tung krysser mens amerikanerne bare hadde mistet ett hangarskip og omkring 150 fly. Stupbombeflyene hadde vært nøkkelvåpenet på amerikansk side, mens der-

330

VENDEPUNKTET (1 942)

imot mer enn 90 prosent av torpedoflyene ble skutt ned, og hærens store B 17-bombefly hadde vist seg fullstendig ineffektive mot skip. Foruten de grunnleggende strategiske feilgrep som er nevnt tidligere, var det en rekke andre feil av forskjellige slag som fikk ulykksalige følger for japanerne. Iøynefallende svakheter på kommandoplanet var at Yamamoto på broen av slagskipet Yamato var praktisk talt isolert, Nagumos vaklende besluttsomhet i et kritisk øyeblikk og den maritime tradisjon som førte til at Yamaguchi og andre ledere gikk ned med sine skip istedenfor å forsøke å gjenvinne initiativet. Admiral Nimitz befant seg i land, og dermed kunne han, i motsetning til Yamamoto, til enhver tid ha fullstendig oversikt over den strategiske situasjonen. Japanernes problemer ble mangedoblet gjennom en rekke taktiske feil­ grep - utilstrekkelig flyrekognosering som førte til at de amerikanske far­ tøyene ikke ble oppdaget i tide, dårlige brannvern tiltak, manglende jagerflydekning i stor høyde, taktikken med å sende opp flyene fra alle fire hangarskip under ett — noe som innebar at flyene måtte tas ned igjen og lastes opp samtidig, slik at hangarskipstyrken en tid var helt uten slagkraft - og videre at fartøyene styrte mot fienden mens flyene ble klargjort, slik at amerikanerne fikk sjansen til å lokalisere Nagumos styrke og gå til an­ grep før japanerne kunne slå igjen eller forsvare seg med sine jagerfly. De fleste av disse feilene kunne føres tilbake til overdreven selvsikkerhet. Da japanerne hadde mistet disse fire store hangarskipene og deres veltrenede mannskaper, var deres fortsatte tallmessige overvekt i slagskip og kryssere lite verd. Disse fartøyene kunne bare våge seg ut i havområder som kunne dekkes av deres egne landbaserte fly - og japanernes nederlag i den langvarige kampen om Guadalcanal skyldtes hovedsakelig at de manglet tilstrekkelig luftdekning. Slaget ved Midway gav amerikanerne et uvurder­ lig pusterom til de i slutten av året begynte å få sine nye hangarskip av Ejjtfx-klassen. Det er derfor riktig å si at Midway var vendepunktet som rommet kimen til Japans nederlag.

DET SYDVESTLIGE STILLEHAV ETTER MIDWAY Selv om utfallet av Midway-slaget alvorlig hemmet og bremset japanernes fremrykning i den sydvestlige del av Stillehavet, stanset den ikke opp. Til tross for at japanerne ikke lenger kunne bruke sin flåte til å støtte frem­ rykningen slik de hadde tenkt, valgte de å fortsette den - på to parallelle akser: på Ny Guinea hvor de rykket frem over land mot Papua-halvøya i øst, og på Salomon-øyene hvor de gjorde en serie korte fremsprang fra øy til øy, under dekning av fly som opererte fra nybygde feltflyplasser.

NY GUINEA OG PAPUA Da japanerne gikk inn i krigen i desember 1941, kjempet storparten av Australias operative styrker i britenes 8. armé i Nord-Afrika - men de

Kapp Sansapor

Vogelkophalvøya

t ^w’'0'"d'

|j4P.

•Wakde

18. ARMÉ\ Admiralitets-øyene

bO'*'

• Emirau

Hol andia NEDERL. NY GUINEA

NY IRLAND

Wewak

x?N.E. NEW GUINEA Madan

D ii m p u

BISMARCKHAVET ie, •^°

C

jTBSio >Arawe i3«—iFinschhafen

NY Bougainvilie BRITANNIA

jLHuon -bukten \3L\Nassau-bukten

^^Morobe DES. 1942 GRENSEN FOR JAP. FREMRYKN.

' (0

W

Umen

pW^Pskov

J

| NORDVEST-FRONTEN

”l J

ARMÉ- \f GRUPPE ' /| NORD

5.-10. JUU

OMRÅDE OPPGITT

AV TYSKERNE

MARS Belii * V: ? ' *'sJev . Viasma

Vitebsk\z-^A

S(moIcnskA^!^C

jrOrsja • • nMogilev

Roslavl •

Kursk VORONESJ-FRONTEN

IMoskva

ARMÉ GRUPPE SYD (Manstein)

S1 f \

H J [vest fronten]

i-15 JULI

(Vatutin)

TYSKERNE ANGRIPER 4. AUG.

Briansk

.

Kursk

Voronesj VORONESJFRONTEN

[• Korosten Sjitomir | Kiev'

0

2. UNG. ARMÉ

Bjelgorod^

OVERGIR SEG

Poltava

Izjum

22%

Dnjepropetrovsk

Krivoi Rog •

* X.««

ARMÉGRUPPE øoN j “7

—, -z* Taganroi ~f Melitopol

SVARTE

.---

Azovha vet

Salsk

Frontlinjene — Ult. des. 1942 -—12. juli 1943 ........ Ult. des. 1943

Elista

steppen

Iarmégruppea] ■Armavir

HA VET:

Fra Kaukasus til Kiev

Ka /m u k Manitsjsjøen

KRIM

Sevastopol *

| sydfronteT]

Rostov

Nogaisk-stepPj^*Fastov

VpHi _ ZSÆl J

Bjelgorod’*■ AUG-

• Tula 23. AUG.

Rogatsjev

Silobin

SENTRAL FRONTEN (Rokossovski)

O-

1943

Kirov'

* ANGRIPE

ARME GRUPPE I SENTRUM (Kktge)

Kalinin

frlOpotsjkal • . \/


Milano 2. MAI

Pavia

Af

GRUt

Alessandna

Genova 27. APR.

La Spezia,

ARNO-UK

Korsika

Sardima

e

Be uno

Trento

iJdine-^

VENETO

Tneste 2. MAI^

Padua

^Vzenezia

(j 28. APR

ffe

10. ARME

Comaccmo

dena >

BRIT.

Z^Ravenna

Bologna

'kan. ?

POL. 2.

M.Battaaliå .BRIT.

X’_AM 2.—

BRIT.

GOTISKE LINJE

JUGO Riminii

A.13

SLAVIA San • ▲ ?? Marino

Pesaroé=

W ..a®

POL 2 KAN 1

AD R!ATER

BRIT 5

Siena

HAVET

TRASIMENE-UNJEN

Trasimenesjøen

San --