Sprengstoff : studiebok om bruk og håndtering av sprengstoff 8200356833 [PDF]

Zitiervorschau

Hogskolen i Agd

■■■■

91.UK06337 Grimstad

B

Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket

A. Harstad. • L. J. Juterud

SPRENG STOFF Studiebok om bruk og håndtering av sprengstoff

j UTGåK/RAUBA f Depotbiblioteket

Norsk fjernundervisning

Universitetsforlaget

UNIVERSITETSFORLAGET 1984 ISBN 82-00-35683-3 2. opplag 1988 Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med av­ taler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Tegninger: Arvid Andreassen Omslagsfoto: Arne Harstad Omslag: Øyvind Torp Trykk: Lie & Co.s Boktrykkeri A.s, Oslo 1988

FORORD

Det gjelder strenge lover og forskrifter for all behandling av eksplosiver. Blant annet er det krav om sertifikat for å bli «godkjent bruker». Direktoratet for brann og eksplo­ sjonsvern (DBE), tidligere Statens sprengstoffinspek­ sjon krever at man består en skriftlig prøve for å få et slikt sertifikat. Lover og forskrifter er ofte utformet på en måte som kan gjøre det vanskelig å få med seg hva de egentlig inneholder. Vi har sett det som et mål å lage læremidler som kan være en hjelp til å sette seg inn i og forstå det som er viktig i disse lovene og forskriftene. I samarbeid med Statens teknologiske institutt, NissenLie Consult A/S Centralfilm og Universitetsforlaget har vi laget to videogrammer og en studiebok. Vi har lagt opp til at folk med ulik bakgrunn og målsetting skal kunne arbeide med stoffet på en måte som passer for den enkelte.

Vi retter en takk til alle som har bidratt under arbeidet med prosjektet.

Oslo, våren 1988 NORSK FJERNUNDERVISNING

Spørsmål til eller synspunkter på studieopplegget kan rettes til: NORSK FJERNUNDERVISNING Prinsens gate 6 0152 OSLO 1

T|f. (02) 41 02 90

INNHOLD

INNLEDNING..................................................................

7

STUDIEOPPLEGGET.................................................... Tilpassing ...................................................................... Målsetting....................... Arbeidsmåter.................................................................. Selvstudium 10 Studiegruppe uten leder 10 Klasseromsundervisning 10 Kombinert undervisning 11 Studieboka og videogrammene i bruk........................

8 8 9 10

OVERSIKT OVER LOVER OG FORSKRIFTER.......... Lov om eksplosive varer .............................................. Kjøretøyforskriftene .................................................. .. Trykk 425 .................................................................... Lov om statskontrol med skibes sjødyktighet ............ Oppbevaring av eksplosiver ........................................ Tillatelse til oppbevaring av eksplosive varer ............

12 12 13 14 14 14 14

11

DEL I Kjøp, transport og lagring av sprengstoff

REGLER FOR KJØP/ERVERV AV EKSPLOSIVER

18

TRANSPORT ................................................................ Vegtransport .................................................................. Transport med jernbane .............................................. Transport med ferge ....................................................

20 20 21 22

LAGRING........................................................................ Sikkerhetsavstander ved lagring hos forbruker ..... ISO-containere som sprengstofflåger ........................

24 24 25

DEL II Bruk og behandling av sprengstoff på arbeids­ plassen

GODKJENNING AV BRUKER ......................................

28

TENNSYSTEMER.......................................................... Svartkruttlunte ................................................................ Detonerende lunte ........................................................ NONEL-tenning ............................................................ Elektrisk tenning ............................................................

29 29 30 30 30

BORING .........................................................................

33

LADING ...........................................................................

34

KOPLING OG SKYTING

..............................................

35

................................................................

36

SLUTTORD ....................................................................

37

EMNENE I VIDEOGRAMMENE ..................................

38

FORSAGERE

INNLEDNING

Dette studieopplegget er laget for å gi deg en bedre forståelse av de lover og forskrifter som gjelder og som skal følges når du håndterer og bruker eksplosive varer. De omhandler kjøp, transport, lagring og bruk av eksplosive varer til bygg og anleggsarbeid.

Først og fremst er opplegget beregnet på de som skal være ansvarlige for den direkte utførelsen av arbeidet I loven er slike personer definert som «godkjent bruker» (tidligere kalt skytebas).

Studieopplegget vil også egne seg godt for andre personer som i sitt arbeid kommer i kontakt med eksplosiver eller i kontakt med godkjent bruker. Det kan være ingeniører og arbeidsledere, folk i politi- og lensmannsetaten, militært personell, lærere ved yrkesutdanningsinstitusjoner, brannetatens folk og tekniske utdanningsinstitusjoner og verneombud. I studieopplegget tar vi sikte på at du skal kunne forstå innholdet i lovene og forskriftene på en slik måte at det blir mulig for deg å følge dem i din egen arbeidssitua­ sjon. Det er derfor lagt vekt på å vise arbeidssituasjoner og arbeidsoppgaver som best mulig illustrerer den praktiske gjennomføringen av arbeidet. Det er en forut­ setning at man har tilgjengelig siste utgaven av lover og regler fra Direktoratet for brann og eksplosjonsvern (DBE).

7

STUDIEOPPLEGGET

Studieopplegget består av heftet «Lov om eksplosive varer av 14. juni 1974 nr. 39 med forskrifter av 22. mars 1977 med endringer av 7. desember 1982 og 25. september 1979» (senere kalt lovheftet), en videokas­ sett med to videogrammer og denne studieboka. Lovheftet inneholder lov med forskrifter som gir grunn­ laget for hvordan arbeidet skal utføres. Videogrammene setter de viktigste lovene og reglene inn i praktiske arbeidssituasjoner. Det første video­ grammet (Del I) tar for seg kjøp, transport og lagring. Det andre videogrammet (Del II) handler om bruk og behandling av sprengstoff på arbeidsplassen.

Studieboka binder lovheftet og videogrammene sam­ men. Her finner du: • • ® • ® ®

Veiledning i bruk av studieopplegget Forslag til arbeidsmåter Utfyllende bestemmelser til lovheftet Kommentarer til lovheftet og videogrammene Kontrolloppgaver og diskusjonsoppgaver Liste over emnene i videogrammene

De forskjellige delene av studieopplegget er slik at ingen av dem kan fungere fullstendig alene. Du må derfor arbeide med alle tre delene parallelt for å få fullt utbytte av opplæringen.

Tilpassing Måten du bør bruke materiellet på, vil variere alt etter ditt behov for kunnskap og målsettingen din for å gjen­ nomføre det.

Som tidligere nevnt, er materiellet laget for å dekke behovet for kunnskap hos den som skal være godkjent bruker. Andre kan i noen grad velge ut oppgaver og 8

problemstillinger som de mener er aktuelle for deres arbeidssituasjon. Du må derfor tidlig i arbeidet bestemme deg for hvilken målsetting du har.

Nedenfor gir vi tre målsettinger som kan passe for mange. Forsøk å finne en beskrivelse som passer for deg. Hvis du ikke gjør det, kan du lage din egen der det er satt av plass.

Målsetting 1 Jeg er eller skal bli godkjent bruker, og min målsetting er å kjenne de lover og forskrifter som er nødvendige for å kunne utføre arbeidet på en sikker og forsvarlig måte. Jeg skal kunne bestå denne delen av eksamen for skytebas­ er fastsatt av Statens sprengstoffins­ peksjon.

Konsekvens Du må bruke hele opplegget og løse alle oppgavene. Det er nødvendig for deg å bli så godt kjent i lovheftet a$ du raskt kan finne fram til svar på spørsmålene.

2

Jeg er ingeniør eller arbeidsleder og har som oppgave å tilrettelegge ar­ beidsforhold og planlegge og følge opp sprengningsarbeid. Det er nødven­ dig at jeg er godt kjent med de lover og regler som angår kjøp, transport, lag­ ring og bruk slik at jeg kan legge til rette for å kontrollere og støtte godk­ jent bruker i arbeidet.

Du bør gå gjennom hele opplegget slik at du er godt kjent med innholdet, og du bør løse de fleste oppgavene. Spe­ sielt må du passe på å få med deg alt om mengder, transportmåten lagringsbestemmelser, sikkerhetsavstander og varsling.

3

Jeg er ikke direkte involvert i utførelsen av sprengningsarbeid, men har behov for å skaffe meg kunnskaper om lover og forskrifter og få bedre forståelse for hvilken arbeidssituasjon de blir brukt i. Jeg skal lett kunne finne fram i lover og forskrifter.

Du bør gå gjennom hele materiellet og senere velge spesielt ut de delene som er interessante for deg. Du bør løse alle diskusjonsoppgavene.

4

Her kan du sette inn din egen målset­ ting og forsøke å plukke ut hvilke emner som du vil legge vekt på:

9

Arbeidsmåter Nå har du bestemt deg for hvilken målsetting du har og dermed fastlagt hvilke emner du må legge spesiell vekt på. Du er nå klar til å starte studiearbeidet.

Materiellet kan brukes av enkeltelever, studieringer og studiegrupper uten faglig leder eller i en klassesituasjon med lærer. Selvstudium Start med å se gjennom begge videogrammene på videokassetten. Det gir deg en god oversikt. Deretter bør du lese gjennom studieboka og lovheftet parallelt slik at du blir kjent med dem. Løs ikke oppgaver første gang du leser gjennom stoffet.

Etter at du har gjort deg kjent med lærestoffet, bør du lese kapittel for kapittel og løse kontrolloppgavene etter hvert. Underveis vil du ha nytte av å se gjennom videogrammene bit for bit. Til slutt bør du se videogrammene sammenhengende som en repetisjon. Det vil også være nyttig å løse diskusjonsoppgavene nå. Studiegruppe uten faglig leder Start med å se gjennom begge videogrammene. Der­ etter bør alle deltakerne lese gjennom studieboka og lovheftet uten å løse oppgavene.

Det kan være en god arbeidsmåte at dere deler stoffet mellom dere og tar en del hver som dere leser spesielt nøye igjennom og løser oppgavene til. Når dere har gjort det, kan dere orientere de andre om hver deres del, og gjennomgår alle oppgavene sammen. Spill gjerne deler av videogrammene parallelt med oppgaveløsnin­ gen.

Spill til slutt gjennom begge videogrammene som repetisjon. Klasseromsundervisning Læreren starter med å spille av videogrammene. Der­ etter går elevene gjennom den faglige delen av studie­ boka og lovheftet. Læreren kommenterer og utdyper. Til støtte kan videogrammene spilles bitvis.

10

Læreren bør velge ut oppgaver som hver enkelt skal svare på og oppgaver til diskusjon i plenum eller i grupper.

Som oppsummering bør hele begge videogrammene spilles en gang til og diskusjonsoppgavene løses. Kombinert undervisning Kombinert undervisning er en kombinasjon av selv­ studium og klasseromsundervisning med støttelærer.

Støttelæreren spiller gjennom videogrammene på første samling. Deretter orienteres elevene kort om hvordan studieboka er bygd opp og hvordan det er meningen den skal fungere sammen med videogram­ mene og lovheftet. Elevene leser gjennom stoffet, løser kontrolloppgavene og forbereder diskusjonsoppgavene på egenhånd hjemme til neste samling. Hvis den tiden som er til rådighet for støtteundervisning strekker til, kan støttelæreren vise videogrammene en gang til på siste samlingen og deretter gå gjennom diskusjonsoppgavene muntlig i plenum.

Studieboka og videogrammene i bruk Oppdelingen (i del I og del II) og rekkefølgen av emnene er den samme i studieboka og videogrammene. Enten du er enkeltelev, leder av studiesirkel eller lærer er det derfor en fordel at du kjenner til hvor de enkelte emnene er i studieboka og videogrammene.

Bakerst i studieboka finner du en tabell over emnene i videogrammene og sidetallene for hovedemnene i studieboka. Les av telleverket og skriv tallene i tabellen etterhvert som du kommer til emnene første gang du ser gjennom videogrammene. Du kan nå lett finne fram under studiearbeidet. Støttelærer bør gjøre dette ar­ beidet før første samling. Ved å se gjennom videogrammene først får du en god oversikt. Senere kan du spille videogrammene bit for bit samtidig som du leser tilsvarende emner i lovheftet og studieboka.

11

OVERSIKT OVER LOVER OG FORSKRIFTER

I dette kapitlet får du en oversikt over de viktigste lover og forskrifter som gjelder for behandling av eksplosiv vare i forbindelse med bygg og anleggsarbeid. Siden mange av forskriftene er svært omfattende, har vi trukket ut deler av dem som gjelder for dette arbeidet. Dette er delvis skrevet inn i teksten der det hører hjemme, og delvis er det trykt opp slik det står i den originale forskriften. På enkelte steder er det satt inn sidehenvisninger til lovheftet for at det skal bli lettere å finne fram.

Lov om eksplosive varer Lov om eksplosive varer av 14. juni 1974 nr. 39 med forskrifter av 22. mars 1977 med endringer, sist av 7. desember 1982, og forskrifter av 25. september 1979, er i likhet med mange andre lover skrevet slik at den hovedsakelig gir grove retningslinjer eller rammer. Til loven er det knyttet forskrifter som utfyller den og gir mer detaljerte beskrivelser. Loven og forskriftene ovenfor er samlet i ett hefte, og beskriver blant annet:

® Hva og hvor loven gjelder. Hva som er eksplosiv vare s

1-2

• Tillatelse til tilvirkning av sprengstoff

s

7

• Hva som kreves for å få tillatelse til salg. Hvem som kan selge

s

10

• Hvilke forutsetninger som må være til stede for at en kan kjøpe sprengstoff

s

10

• Bestemmelser for transport av eksplo­ siver og maksimal mengde for for­ skjellige kjøretøygrupper

s 58-61

• Kjøretøy som transporterer sprengstoff s

31

• Detaljerte forskrifter for bruk av sprengstoff og tennmidler til sivile sprengningsarbeider

s 36-54

• Regler for oppbevaring av eksplosive varer

s 28-29

• Hva søknaden skal inneholde

s 54-56

12

Kjøretøyforskriftene Kjøretøyforskriftene av 31. de­ sember 1969 med endringer de­ finerer de forskjellige kjøretøytypene. Lov om eksplosive varer (side 60) viser hvilke mengder eksplosiver det er tillatt å trans­ portere i de forskjellige kjøretøytyper. Disse typene er nærmere definert i kjøretøyforskriftene.

Kjøretøyforskrifter Definisjoner

Som bil regnes også motorvogn som hovedsakelig er innrettet for å trekke annet kjøretøy og som er konstruert for en hastighet av 30 km/t eller mer.

Bil inndeles i følgende grupper: a) Personbil: Bil som hovedsakelig er innrettet for transport av per­ soner og som er registrert for høyst 8 personer foruten fører. Til personbil henregnes også bil som hovedsakelig er innrettet for transport av gods, har tillatt totalvekt mindre enn 3500 kg og som bak førersetet er utstyrt med fast setearrangement eller fe­ ster, beslag, brønn m.v. for slikt. b) Buss: Bil som hovedsakelig er innrettet for transport av personer og som er registrert for mer enn 8 personer foruten fører. c) Varebil: Bil som hovedsakelig er innrettet for transport av gods, har tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg og som bak førersetet ikke er utstyrt med fast setearrangement eller fester, beslag, brønn m.v. for slikt. Varebil deles i to klasser: Varebil klasse 1: Varebil som har tillatt totalvekt 2200 kg eller mindre og høyde 1,15 m eller mindre mellom gulv og fast tak i mer enn halvparten av varerommets lengde. Varebil klasse 2: Varebil som har tillatt totalvekt over 2200 kg eller høyde over 1,5 m mellom gulv og fast tak i minst halvparten av varerommets lengde. Varebil med åpent lasteplan («pick-up») anses som varebil klasse 2. d) Lastebil: Bil som hovedsakelig er innrettet for transport av gods, har tillatt totalvekt 3500 kg eller mer og ikke mer enn en seterad. e) Kombinert bil: Bil som hovedsakelig er innrettet for transport av personer og gods og som har minst en seterad bak førersetet og har hel, fast vegg mellom fører-/passasjerrom og godsrom/lasteplan.

13

Trykk 425 Trykk 425, NSB, «Forskrifter for transport av farlige stoffer på Norges Statsbaner» forteller hvordan og i hvilke mengder eksplosiver kan transporteres med jernbane. Siden det i liten grad er du selv som hånd­ hever disse bestemmelsene, vil du finne de nødvendige informasjoner i selve emneteksten.

Lov om statskontrol med skibes sjødyktighet Lov om statskontrol med skibes sjødyktighet m.v. av 9. juni 1903 nr. 7, med «Forskrifter av 30. november 1979 om transport på skip av spesielle eller farlige laster i bulk eller som pakket gods», beskriver og begrenser transport av eksplosiver sjøveien. Mest interessant i denne forbindelse er transport med ferge eller lokalbåt. Selv om det også foregår en del transport langs kysten, vil denne form for transport først og fremst være aktuell for forhandlere og ved storleveranser.

Oppbevaring av eksplosiver Oppbevaring av eksplosiver, utarbeidet av Spreng­ stoffinspeksjonen og revidert 1981, gjelder fortsatt i den utstrekning den ikke strider mot bestemmelsene i lov og forskrifter om eksplosive varer. Heftet beskriver nærmere hvordan eksplosiver må eller bør oppbevares hos forhandlere og forbrukere. Her finner du videre beskrevet lagring i kasser, skur, con­ tainere og bergrom.

Tillatelse til oppbevaring av eksplosive varer Skjemaet «Tillatelse til oppbevaring av eksplosive var­ er» som blir utstedt av DBE (for mengder over 250 kg), gir på baksiden generelle vilkår for tillatelsen, og spe­ sielle betingelser for oppbevaring i bergrom eller con­ tainer. 14

DIREKTORATET FOR BRANNOG EKSPLOSJONSVERN

T.„

,

.

Tillatelse til oppbevaring av _____________________________ eksplosive varer_________ J nr

Ark nr

Sakid.

i medhold av lov om eksplosive varer av 14. juni 1974 nr. 39, § 22. samt Kommunal- og arbeidsdepartementets forskrifter om eksplosive varer § 7—4, 1 ledd, gir direktoratet

Innehaver (navn og adresse)

Tlf

tillatelse å oppbevare

Oppbevaringssted

Gnr. Søknadsdato

Br.nr.

Kommune Srtuasjonsplan

Fylke

Dato

Ansvarshavende (navn og adresse)

Sist revidert Tlf

Tillatelsens varighet Gjenpart av denne tillatelsen er sendt

Tillatelsen er gin på etterfølgende vilkår

DIREKTORATET FOR BRANN- OG EKSPLOSJONSVERN, TØNSBERG

15

Kjøp, transport og lagring av sprengstoff

I det følgende finner du kommentarer og opplysninger som sammen med lovheftet og videogrammet (Del I) gir deg grunnlaget for selve studie-arbeidet. Rekkefølgen av emnene i studieboka er den samme som i videogrammet.

Det er en fordel om du både leser lovheftet og ser videogrammet i sin helhet før du begynner å løse oppgavene.

REGLER FOR KJØP/ERVERV AV EKSPLOSIVER

For å få tillatelse til erverv må du være godkjent som bruker (skytebas) for den type sprengning de aktuelle arbeider sorterer under.

Videre må du til politi eller lensmann for å få skrevet ut en kjøpetillatelse på det kvantum og de typer eksplosi­ ver du skal kjøpe. I en del politidistrikter forlanges det også at du har sprengningstillatelse for hver jobb.

Først når du har dette i orden, kan du ta med deg tillatelsen til forhandleren og kjøpe det partiet eksplosi­ ver du skal ha. Denne typen kjøpetillatelse gjelder altså bare for ett kjøp om gangen, og har en begrenset gyldighetstid. Når du kommer til forhandleren med en slik (spesiell) kjøpetillatelse, skal han/hun kontrollere at tillatelsen ikke er for gammel. Han/hun skal normalt ikke kunne dele det oppgitte kvantumet. Du skal altså ikke kunne ta det ut i flere omganger. Forhandle­ ren beholder kjøpetillatelsen slik at du må ha ny tillatelse neste gang du skal kjøpe sprengstoff eller tennmidler. For mange som jevnlig har behov for eksplosiver, vil det ofte være enklere å søke om en generell (løpende) kjøpetillatelse. Den får du etter søknad til den lokale politimyndighet. En generell tillatelse er normalt gyldig i 2 år. Denne tillatelsen skal inneholde opplysninger om hvilken forhandler som vil bli brukt. Tillatelsen skal sendes til forhandleren og bli oppbevart der. Når du skal kjøpe, skal du ha med deg en skriftlig bestilling (rekvi­ sisjon) som forteller nøyaktig hva du skal ha. Når forhandleren utleverer varene, beholder han rekvisisjo­ nen. Ordningen med skriftlig bestilling varierer noe fra forhandler til forhandler. I tillegg til kjøpetillatelsen, sprengningstillatelsen osv. må du merke deg at det i lovheftet (side 53) stilles krav om at du i en del tilfeller er pliktig til å melde fra til f.eks. politi, NSB, vegvesen, før arbeidene settes i gang.

18

- Jeg skal bare ha en kjøpetilatelse til å sprenge den steinen

- Vi skulle egentlig skaffe oss generell kjøpetillatelse

Kontrolloppgaver 1 Hvor gammel må du være for å kjøpe spreng­ stoff? 2 Hvilke «papirer» må være i orden for at du kan kjøpe sprengstoff?

Diskusjonsoppgaver Du arbeider til vanlig i Stavanger, men har tatt på deg en sprengningsjobb utenfor Kristiansand. Hvordan vil du velge å ordne deg for å få kjøpt sprengstoff og tennmidler for den tiden disse arbeidene pågår? Begrunn ditt standpunkt.

TRANSPORT

Vegtransport De mengder eksplosiv vare som kan transporteres, varierer ganske mye med hva slags kjøretøy du skal bruke. Les gjennom i Lov om eksplosive varer kapittel 10 og 11 i lovheftet (side 31 - 36) og Forskrifter for vegtransport av eksplosiv vare (side 58 - 61), samt hele utdraget av Kjøretøyforskriftene som står i studieboka på side 14.

§6 (side 58 - 61) gir i maksimalmengder for de enkelte kjøretøytyper. Kjøretøyforskriftene av 31. des. 1969 med senere endringer gir nærmere definisjoner av «personbil», «varebil» osv. Merk deg at det vi ofte kaller «stasjonsvogn» i denne sammen­ hengen, er å regne for personbil.

- Det er ikke sånt flagg du skal bruke!

§3 (side 59) gir spesielle regler for kjøretøy som skal transportere større mengder enn 2000 kg. Føreren av en slik transport skal være godkjent av Sprengstoff­ inspeksjonen. Det stilles her helt bestemte krav til merking av kjøretøy som transporterer sprengstoff. Disse kravene finner du igjen i §3 (side 60).

Kontrolloppgaver

1 Du skal hente 1500 kg sprengstoff og 1200 tennere hos din forhandler. Transporten fra forhandlerens lager til ditt lager på anlegget skal du selv utføre med kjøretøy(er) fra ditt eget firma.

20

a) Hvordan ville du utføre transporten med så få turer som mulig? b) Hva slags kjøretøy vil du bruke? c) Hva forlanges av utstyr og merking for turen(e)? Begrunn svarene dine, tegn om nødvendig enkle skisser og vis til hva du har støttet deg til i lovheftet. 2 Du skal hente 3 kasser dynamitt og 190 tennere på lageret hos din forhandler og transportere det ut til anlegget med din egen bil, en vanlig personbil. a) Hvordan vil du laste bilen? Angi mengder og plassering. b) Hvor mange turer må du kjøre? c) Hva forlanges det av utstyr og merking for slike turer? 3 Din forhandler har en bil som er godkjent for transport av inntil 3000 kg sprengstoff. " Hvilke krav stilles det til dette kjøretøyet om: a) Drivstoff? b) Elektrisk anlegg? c) Lasteplan? d) Brannslokkingsutstyr?

Transport med jernbane Trykk 425 gir i liten utstrekning beskjed om maksimale mengder som kan transporteres med jernbane. Punkt 2.1 sier klart ifra at vi ikke kan sende mer enn 50 kg eksplosiv vare med tog som også har passasjerer. Videre stilles det svært bestemte krav til emballasje, merking, utfylling av fraktbrev og avhenting av eksplosiv vare. Merk deg at du er pålagt å hente eksplosiver innen 2 timer etter at du er blitt underrettet om at varene er kommet. I hovedsak er det speditøren, NSB eller Lin­ jegods som skal håndheve disse reglene, og det er ikke nødvendig at du har detaljert kjennskap til dem. Du bør kjenne til at reglene finnes og gjøre fraktselskapet oppmerksom på at du skal frakte eksplosiver. Fraktsels­ kapet vil da kunne gi deg de nødvendige retningslinjer. Det er derfor ikke laget kontroll- og diskusjonsoppgaver til dette emnet.

21

Transport med ferge Transport av eksplosiv vare med ferge som også fører passasjerer (det betyr i praksis ferge eller lokalbåt som går i rute), er sterkt begrenset gjennom gjeldende forskrifter. På skip i «liten kystfart og mindre fart» kan du frakte inntil 500 kg sprengstoff og samtidig maksimalt 500 stk. tennere eller fenghetter. Hvis tennere/fenghetter føres alene som eksplosiv vare, kan du ta med inntil 5000 stk.

Eksplosiv vare skal være forskriftsmessig merket og pakket. Du skal straks gjøre de ansvarlige om bord oppmerk­ som på at du vil ta med eksplosiv vare på turen. Hvis du f.eks. transporterer lovlige mengder i en personbil og skal være med en bilferge, er det jo ikke usannsynlig at det er andre om bord som også fører eksplosiver. Videre skal de ansvarlige om bord vurdere hvordan den en­ kelte transporten skal plasseres og eventuelt bevoktes eller kon­ trolleres. Dersom eksplosiver blir sendt som fraktgods, skal fraktpapirene inneholde opplysninger som i tilstrekkelig grad beskriver var­ ens art og mengde. De ansvarlige ombord skal vurdere om den enkelte transport skal bevoktes

Hvis det er behov for å transportere større mengder med ferge er det som regel den enkleste og beste løsningen å bestille en ekstratur der det verken er med passasjerer eller andre kjøretøyer.

22

Diskusjonsoppgaver 1 a) Hva tror du er grunnen til at vi ikke får transportere større mengder sprengstoff sammen med ten­ nere? b) Hva kan etter din mening være grunnen til at du ikke får ta med deg passasjerer når du trans­ porterer eksplosiv vare? c) Mener du at reglene er for strenge på disse punktene? Begrunn dine standpunkter.

2 I anleggsdrift og transport blir det ofte brukt lastebiler eller dumpere med eksosoppvarmet lastekasse. a) Hva sier forskriftene om transport av eksposiv vare på slike kjøretøyer? b) Hva mener du er årsaken til at forskriftene er såpass klare på dette punkt?

23

LAGRING

Lov om eksplosive varer reguler­ er i meget liten grad lagring av eksplosiver: Branntilsynet på stedet gir tillatelse til lagring av mengder inntil 250 kg, og Spreng­ stoffinspeksjonen gir tillatelse til lagring av mengder over 250 kg. Oppbevaring av eksplosiver besk­ river nærmere hvordan eksplo­ siver bør eller skal oppbevares.

- Kassen skal jo være tom i ferien, så jeg tar med meg dynamitten til hytta! ■

Eksplosiver må oppbevares under lås, og nøklene må oppbevares slik at ikke uvedkommende får tak i dem. Tennere må oppbevares slik at eksplosjon ikke kan overføres til sprengstoff som blir lagret på det samme stedet. Oppbevarer du mer enn 5 kg, må du alltid gjøre det i et særskilt rom i en ubebodd bygning. Sprengstoff kan også oppbevares i en spesielt skikket kasse, f.eks. «Sprengstoffkasse modell 36». Kassen skal helst lenkes til grunnen, og den bør ha 2 låser. Kassen skal om mulig være tom i helger og i ferier. Merk deg at det i enkelte politidistrikter forlanges at kassene er tomme i helger o.l.

Sikkerhetsavstander ved lagring hos forbruker Mindre mengder Avstanden skal som en grov huskeregel ved mindre mengder minst være (i meter): (2 X antall kg sprengstoff) til bolighus og (1 X antall kg sprengstoff) til veg. Ingen av disse sikkerhetsavstandene må være mindre enn 10 meter.

24

Større mengder I tabellen finner du veiledende sikkerhetsavstander for oppbevaring av større mengder eksplosiver.

Maksimalt kvantum kg

Avstand til: hus, bygninger m

veg, kai, jernbane m

100 250 500

100 135 170

60 80 105

1000 2000 3000

215 270 310

130 165 190

4000 5000 6000

340 370 390

205 220 235

For lagring i nærheten av sykehus, skoler, tankanlegg, kulturminnesmerker, fyr, fyrlykter, flyplasser, radio- og radarstasjoner vil det ofte være pålagt spesielle sikker­ hetsavstander, og Sprengstoffinspeksjonen bør kon­ taktes i hvert tilfelle.

Kontrolloppgave

I forbindelse med en mindre sprengningsjobb skal du lagre inntil 8 kg sprengstoff og 20 tennere. a) Hva må minste sikkerhetsavstand være til bolighus og offentlig veg? b) Hva slags lager kan du bruke?

JSO-containere som sprengstofflager Stålcontainere brukes i økende utstrekning som «lagerbod». DBE stilte f.o.m. 10.4.78 bestemte krav til slike lagre:

®

Ingeniør- og Distriktsh' Biblioteket

Det skal være bestemt at containeren kun skal brukes til dette formålet. Den skal altså ikke være sprengstofflager den ene uken og tilfeldig verktøybod den neste uken. 25

•

Døren skal være utstyrt med innvendig sylinderlås. Denne låsen skal være dekket av en bom med hengelås. Bøylen på hengelåsen skal være av stål, og den skal være så trang at den ikke kan brytes opp med kubein, stålstang eller liknende.

•

Gulv og vegger skal ha innvendig kledning av finer, bord eller liknende.

•

Containeren skal ha fire ventiler på hver langvegg.

•

Sprengstoff og tennmidler kan ikke oppbevares samtidig i samme container.

•

Det skal gå fram av søknad om lagring at søker ønsker å bruke container.

•

Sprengstoffinspeksjonen avgjør i hvert enkelt til­ felle om container kan brukes.

Kontrolloppgaver 1 a)

b) c)

d)

2

Du skal utføre en større sprengningsjobb, og du har behov for å lagre inntil 500 kg sprengstoff. Hvor skal du henvende deg når du søker om lagringstillatelse? Hvor stor avstand må det være mellom lager og bolighus? Hvor stor avstand må det være mellom lager og offentlig veg? Du regner med å søke om å bruke container som lager. Hvilke krav stilles til containeren?

Hvor skal du sende søknad om lagring av eksplo­ siver i mengder inntil 250 kg?

Diskusjonsoppgaver Oppbevaring av eksplosiver sier at sprengstoffkasser bør være tomme i helger og ferier. I en del politidistrikter forlanges det at kassene er tomme i perioder som nevnt ovenfor.

a)

b)

26

Hva kan en etter din mening oppnå ved at kassene er tomme i helger o.l.? Hva tror du er grunnen til at det flere steder for­ langes at kassene er tomme?

SIPIREDWSTOEF OEL DD Bruk og behandling av sprengstoff på arbeidsplassen

Denne delen bygger i sin helhet på kapittel 12 i lovhef­ tet (s. 36 -54). Sammen med videogrammet (del II) gir det i hovedsak all informasjon du har bruk for, og det er derfor svært få ekstra kommentarer.

Det er en fordel om du både leser lovheftet og ser videogrammet i sin helhet før du begynner å løse oppgavene. 27

GODKJENNING AV BRUKER

Ved sprengnmgsarbeider skal det være en ansvarlig person, en såkalt godkjent bruker. Den ansvarlige skal være tilgjengelig til enhver tid, og skal gå god for at de andre som deltar i arbeidet, kan jobben sin. Den godkjente brukeren har ansvaret for det som skjer. Vilkårene for å bli godkjent bruker finner du i lovheftet (side 37).

Kontrolloppgaver

1

2 3 4

Hva er minstealderen for å kunne bli godkjent bruker? Hva er praksiskravet? Kan du med et C- sertifikat ta deg betalt jobb som godkjent bruker? Hvilken kategori sprengningssertifikat må du ha for å kunne drive med tomtesprengning, grøftesprengning o.l.?

Diskusjonsoppgaver Forskriftene stiller krav om minstealder på godkjent bruker. a)

b)

28

Hva er etter din mening årsaken til at det er satt en minstealder? Mener du forskriftenes minstealder er passe? Begrunn dine standpunkter.

Den ansvarlige skal være tilgjengelig til enhver tid.

TENNSYSTEMER

Som du ser av forskriftene i lovheftet og på video­ grammet, er det flere forskjellige tennsystemer i bruk. For at du skal kunne arbeide korrekt etter forskriftene, må du ikke bare kjenne innholdet i dem. Du må også ha faglig erfaring og teknisk kunnskap om tennsyst­ emer. Dette studieopplegget tar ikke sikte på å gi deg denne formen for teknisk kunnskap, men det finnes et variert tilbud om opplæring på området. Spesielt viktig er det at du legger merke til sikkerhetsstander, ventetider, regler om koplingsmåter og sam­ mensetning av utstyret.

Svartkruttiunte Svartkruttiunte brukes i en viss utstrekning. Aktuelle bruksområder er: Mastehull og små groper og enkelt skudd. Videre brukes svartkruttiunte og fenghette en del sammen med detonerende lunte og NONEL-tennere. Det er altså fremdeles nødvendig å kjenne til bruk og kontroll av svartkruttiunte.

Kontrolloppgaver 1

2 3

4

5

Du skal kontrollere brenntiden på en svartkrutt­ iunte. a) Hvor lange prøvestykker skal du bruke? b) Hvor lang skal brenntiden være? Hva er kortest tillatte luntelengde? Hvor langt utenfor skal lunta stikke? Hva er en varsellunte, når skal den brukes og hvordan skal du bruke den? Hvor lenge vil en lunte på 4 m brenne?

Svartkruttiunte (Kontroll av brenntid)

29

Detonerende lunte Detonerende lunte er meget hurtigdetonerende og kraftig. Den er forholdsvis følsom overfor ytre påkjen­ ninger og det stilles ganske bestemte krav til bruken av den for at sikkerhet og funksjon skal være ivaretatt.

Kontrolloppgaver

1

2 3

Du skal bruke detonerende lunte til å tenne en salve. Hvordan skal du skjøte lunta, hvor lang fri ende må du ha i skjøten og hvordan kan du tenne den detonerende lunta? Tegn en skisse som viser hva du mener. Hva er minste avstand mellom to detonerende lunter som ligger ved siden av hverandre? Hvordan skal du kappe detonerende lunte?

NONEL-tenning NONEL-tenning er en forholdsvis ny tennertype. Den er beregnet til bruk på steder der vi på grunn av elektro­ statisk energi (f.eks. nærliggende høyspentlinjer) eller krypstrøm ikke kan bruke elektriske tennere. Hvis du skal bruke NONEL-tenning, kan du bruke koplingsblokker eller bunte slangene sammen med detonerende lunte. Selve avfyringen skjer med avfyringspistol, elektrisk tenning eller fenghette.

Kontrolloppgaver 1

2

Hva er den største slangelengden du kan ha i opptenningslinjen når du bruker NONEL-tennere? Hva er den minste avstanden mellom en NONELslange og en detonerende lunte?

Elektrisk tenning Ved elektrisk tenning må du holde deg til samme tennertype og fabrikat i en og samme salve. For å holde tennerne fra hverandre kan du se på utforming og ledningsfarge. I lærebøker eller håndbøker for sprengningsarbeid finner du informasjon om de ulike tennernes egenskaper. Elektrisk tenning

30

Forskriftene stiller spesifiserte krav om fremgangs­ måten ved koplingsarbeid og sikkerhetsavstander fra elektriske kabler (se side 42) og radiosendere (se side 44). Det er viktig at du lærer deg å bruke disse tabellene. Tabell 1

Tabell 2

1. Gruppe 1 tennere Fordelingsnettets driftsspn. (kV)

Luftledning avstand i m.

0.4- 6 20 7-12 50 13-24 70 25-52 100 > 52 200 2. Gruppe 2 - og gruppe 3 tennere

Jordkabel avstand i m.

2 3 6 10 16

Fordelingsnettets driftsspn. (kV)

Luftledning avstand i m.

Jordkabel avstand i m.

245

5 6 10 12 16

2 3 10 10 16

Avstandene regnes som horisontalavstand unntatt for ladearbeid under jord, hvor de er å betrakte som totalavstand.

Utstrålt effekt i watt

Avstand i meter

Utstrålt effekt i kilowatt

Avstand i meter

5 10 50 100 200 300 500

4 10 15 20 25 30 35

1 5 10 50 100 200 300 500 750 1.000 2.000

40 75 95 150 200 250 300 350 400 500 650

X) Ved bruk av trege tennere i gr. 2 og 3 kan avstan­ dene reduseres inntil det halve av det angitte. Opplysninger om radiosenderens effekt og fre­ kvens fås ved å kontakte senderstasjonen.

Sikkerhetsavstandene gjelder ikke for radaranlegg.

Kontrolloppgaver 1

2 3 4 5

6 7

8

Hvor nær en høyspent luftledning på 50 kV kan du sprenge med tennere i gruppe 1? Hva blir avstanden med tennere i gruppe 2? Hvor nær en høyspent jordkabel på 25 kV kan du sprenge med tennere i gruppe 1? Hva blir avstanden med tennere i gruppe 3? Hvilke praktiske tiltak kan du selv gjøre for å redu­ sere farene for utidig tenning på grunn av krypestrømmer? Hva sier reglene om elektriske tennere og tor­ denvær? Hva er godkjent skytekabel, og hvor nær vannledninger eller trykkluftrør kan du strekke en slik kabel? Når du kopler en salve i serie, kan du regne ut resistansen (den elektriske motstanden) ved å gange resistansen for en tenner med antall tennere.

Eksempel

En salve med 30 tennere a 1,8 Q koplet i serie gir en resistans på: (30 x 1,8 Q) = 54 Q.

31

Du har seriekoplet en salve på 50 tennere i gruppe 2 der hver tenner er på 3,5 Q. a) Regn ut hvor stor resistans du kommer til å måle? b) Hva slags måleapparat skal du bruke?

Diskusjonsoppgaver Regelverket foreskriver minsteavstander mellom to detonerende lunter og mellom detonerende lunte og NONEL-slange.

Hva kan årsaken være? Hvorfor tror du det ikke er forlangt samme sikkerhetsavstand mellom detonerende lunter som mellom detonerende lunte og NONEL-slange? c) Hva mener du er årsaken til at det ikke skal brukes elektriske tennere av forskjellig type eller fabrikat i samme salve. Begrunn dine standpunkter.

a) b)

32

BORING

Boring utføres med varierende utstyr og borehullsdiametere. Det stilles i lover og forskrifter ikke krav til den rent tekniske siden av boringen, men mulighetene for samtidig boring og lading er regulert i regelverket

Hva sier reglene om samtidig boring og lading?

Borstenger som har vært i kontakt med sprengstoff eller som på annen måte er blitt tette, har vært årsak til en rekke ulykker. Kontrolloppgaver 1 2 3

Hva skal du gjøre med tette borstenger? Hvor nær et tidligere ladet hult kan du bore? Hva sier reglene om samtidig boring og lading?

Diskusjonsoppgaver Reglene stiller bestemte krav til samtidig boring og lading.

Hvordan vil du vurdere reglene på dette punkt når du også tenker på at pallhøyden (bordybden) kan variere sterkt? b) Hvor farlig mener du det er å bore på sprengstoff?

a)

33

LADING

Under ladearbeidet og selve avfyringen er det en rekke ting du skal passe på: Du skal ha rent borehull, plassere tennpatronen riktig, sikre tenneren mot uttrekkning og presse sammen ladningen på korrekt måte. Kontrolloppgaver 1 2

3

Hvor i borehullet skal tennpatronen plasseres? Tegn en skisse av en tennpatron og vis hvordan den skal plasseres i borehullet Hva slags materiale kan du bruke til forladning?

Diskusjonsoppgaver Forladningen (fordemningen) i et borehull regnes for å være svært viktig.

a)

Hva er etter din mening forladningens viktigste funks­ joner? b) Hva mener du er årsaken til at tennpatronen (tenne­ ren) ikke skal plasseres vilkårlig i borehullet? Begrunn dine vurderinger.

34

KOPLING OG SKYTING

Kopling av elektriske tennere blir vanligvis ikke regnet for å være vanskelig. Likevel er gale eller dårlig utførte koplinger den vanligste årsaken til at det oppstår feil på salva. Det er viktig og påkrevd at du kopler korrekt, at du kan regne ut resistansen, og at du også måler den på rett måte. Varsling

Videre er det viktig at den påbudte prosedyren for varsling og skyting blir fulgt

Kontrolloppgaver

1 2

3 4 5 6

Hvordan regner du ut resistansen i en salve? Hvordan vil du forholde deg under tordenvær eller når tordenvær nærmer seg? Kan du kappe ledningene på tennere i gruppe 2og 3? Hvem er ansvarlig for skader på omgivelsene, og hva kan gjøres for å verne dem mot skade? Beskriv hvordan det skal varsles før avfyring. Hva er sikkerhetsprosedyren etter at salva har gått?

Diskusjonsoppgaver Ta for deg og se på hva reglene sier om vern mot skade på omgivelsene.

Hvor stor del av ansvaret mener du ligger på godkjent bruker? b) Mener du dette er riktig og rettferdig? Begrunn dine standpunkter.

a)

35

FORSAGERE

En forsager er en ladning som ikke har gått av når den skulle. Hvis du har fått en forsager og det er igjen udetonert sprengstoff i salva, må du ta spesielle hensyn slik at det ikke oppstår farlige situasjoner. Forskriftene stiller bes­ temte krav til fremgangsmåter. Legg spesielt merke til at det er forbudt å bore gjenstående ladning, krasse den opp, eller blåse den ut med trykkluft.

- Skal si kaffen ble kruttsterk!

(Ubrukbart sprengstoff kan brennes på bål)

Ubrukbart eller ubrukt sprengstoff som skal tilintetgjøres, kan f.eks. brennes på bål. Merk deg hva forskriftene sier om slik tilintetgjøring.

Kontrolloppgaver 1

2 3

Hvor lenge skal du vente når du har fått en forsager og du bruker: a) Elektrisk tenning? b) Detonerende lunte? Hva skal du ellers gjøre når du får en forsager? Hvordan skal du behandle den?

Diskusjonsoppgaver Hvor lenge du skal vente når du har fått en forsager er avhengig av hvilke tennsystemer du bruker.

Hva tror du er årsaken til at det er forskjellige ventetider? Ventetidene kan kanskje virke lange. b) Hva er din mening om dette7 Begrunn dine standpunkter.

a)

36

SLUTTORD

Du er nå ferdig med gjennomgangen av lover og forskrifter for bruk og behandling av eksplosiv vare. Ha alltid lovheftet tilgjengelig og kikk gjerne gjennom det med jevne mellomrom. Hold deg orientert om endringer i lover og forskrifter. Det er viktig at disse forskriftene blir etterlevd slik at det er mulig å oppholde seg trygt og sikkert på og i nærheten av sprengningsstedet for deg som yrkesutøver og for omgi­ velsene for øvrig. Vi håper du får utbytte av studiearbeidet og ønsker deg lykke til videre i arbeidet

Emnene i videogrammene Her kan du sette inn referanse fra videospillerens telleverk. Du finner også sidehenvisninger til studieboka.

SPRENGSTOFF DEL I Teller

Emne

KJØP/ERVERV .........................................

SPRENGSTOFF DEL II Side

Teller

Emne

Side

GODKJENNING AV BRUKER .................... 28

18

sprengningstillatelse

skytebas = godkjent bruker

spesiell kjøpetillatelse

sertifikatkategoriene

generell kjøpetillatelse

praksiskrav for A og B bestått prøve

TRANSPORT .............................................

20

--------

godkjent bruker er den ansvarlige røyking

brannslokkingsapparater

SVARTKRUTTLUNTE ................................. 29

maksimalmengder for de enkelte kjøretøygrupper

kontroll av brenntid korteste tillatte luntelengde

samtidig transport av tennere og sprengstoff

kapping av lunte

forbud mot å ta med passasjerer

krymping av fenghette varsellunte

LAGRING ...................................................

24

|

over 250 kg

DETONERENDE LUNTE ............................ 30

under 250 kg

kapping

lagring av mindre mengder i kasser

teiping av tenner til detonerende lunte

tomme kasser i helgene

skjøting forgrening I I-------

minsteavstand mellom detonerende lunter

påkrymping av forsinkerelementer

38

Teller

Emne

IKKE-ELEKTRISKE TENNERE (NONEL- TENNERE) ..............

Side

Teller

Emne

KOPLING OG SKYTING ...........

Side

35

30 telling av tennere i salva

minste avstand detonerende lunte og NONEL- slange

beregning av motstand i salva

måling av motstand i salva

ELEKTRISK TENNING . .............

30

kjenne måleapparater og tennapparater

tilkopling av mellomledning og skyteledning

valg av tennertype

tordenvær

høyspentlinjer

tennere i gruppe 2 og 3

krypestrøm

ansvar for skade på omgivelsene

skyteledning og mellomledning avstand til vannrør og trykkluftrør

dekking av salve

vaktposter

BORING............ ...................

33

bruk av rødt flagg

tette borstenger

særskilt varsling

hull som inneholder eller kan inneholde sprengstoff

varsel rop kontroll av salve etter skyting

hvem som kan utføre ladearbeid

klarsignal

borstenger som har vært i kontakt med sprengstoff

FORSAGERE

LADING .......

borehullene skal være åpne montering av tennere enkelt halvstikk

34

36

varsling av involverte ventetider ved forsaging

avsperring ved forsaging praktisk håndtering av forsagere

ladestokken forladning

39