Norsk start 8-10 grammatikk bokmål [5. oppl. ed.] 9788202361228, 8202361222 [PDF]

Zitiervorschau

Kirsti Mac Donald

Grammatikk

8–10

Bokmål

Norsk start Denne grunnleggende norske grammatikken inneholder en kombinasjon av forklaringer, regler og oppgaver. Boka kan brukes som en selvstendig støttebok, uavhengig av hvilke læremidler elevene ellers bruker. Den er tilpasset læreplanen Grunnleggende norsk for språklige minoriteter.

ISBN 978-82-02-36122-8

9

788202 361228 www.cappelendamm.no

Norsk start 8–10 Grammatikk Bokmål kirsti mac DoNalD

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2011 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstillng og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesse­ organ for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Norsk start følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget grunn­ leggende norsk og er lagd til bruk på grunnskolens ungdomstrinn. Illustratør: Smaapigerne Grafisk formgiving: Sandvik design Forlagsredaktør: Unni Wiel Trykk og ferdiggjøring: Livonia Print SIA, Latvia 2011 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978­82­02­36122­8 www.cdu.no http://norskstart.cappelendamm.no

FOTO iStockphoto: s. 4, 15, 29, 38, 49, 52, 59, 88 Scanpix: Cornelius Poppe s. 4 Fotolia: s. 6, 11, 12, 13, Thinkstock: s. 16, 19, 20, 21, 22, 24, 25, 27, 29, 31, 35, 40, 44, 45, 47, 53, 58, 63, 64, 68, 69, 70, 73, 76, 77, 79, 84, 86

Innhold 1

sUBstaNtiV 4 Egennavn og fellesnavn 4 Ubestemt artikkel 6 Bøyning av substantiv 7 Genitiv 12 Sammensatte substantiv 13 Pekeord + substantiv 15

2

ProNomEN 16 Personlige pronomen 16 Refleksivt pronomen 21

3

VErB 22 Infinitiv 22 Modalverb 23 Bøyning av verb 24

4

sEtNiNGEr 40 Fortellende setninger 40 Spørresetninger 42 Imperativsetninger 44

5

aDJEktiV 45

8

PrEPosisJoNEr 63 Sted 63 Tid 65 Tilhørighet 67

9

aDVErB 68 Måtesadverb 68

Tidsadverb 70 Stedsadverb 70 Gradsadverb 71 Setningsadverb 71 10 sEtNiNGslEDD 73 Subjekt 74 Objekt 74 Predikativ 75 Adverbial 76 Indirekte objekt 77 Analyse 78 Ordstilling i helsetninger 78 11 lEDDsEtNiNGEr 79 Ordstilling i leddsetninger 83

Bøyning av adjektiv 47

12 DET-sEtNiNGEr 84 6

tall 53 Grunntall 53 Ordenstall 56 Andre mengdeord 57

7

EiENDomsorD 58

13 tEkst 86 Konjungsjoner 86 Subjunksjoner 87 Adverb 87

1 sUBstaNtiV Ord som forteller hva noe eller noen heter, kaller vi substantiv.

Egennavn og fellesnavn 1

Hvem er dette? Hva heter de? Hvor bor de?

Når vi snakker om navnet på en bestemt person eller et bestemt sted, kaller vi det egennavn. Egennavn skriver vi med stor bokstav først: Tatiana, Nader, Oslo, London, Norge, Iran.

4 NORSK START

2

vi har også en annen type navn: Det jeg sitter på, heter en

.

Bøkene mine ligger i en

.

Når det er kaldt, må jeg ha på meg ei Oslo er en

og et

.

.

Norge er et

.

Ord som en stol, en sekk, en bag, ei lue, ei jakke, et skjerf, et skaut, en by og et land kaller vi fellesnavn fordi de er felles for alle av den typen. Ei jente er fellesnavn, for det er navnet på alle jenter. Tatiana er egennavn, for det er navnet på ei bestemt jente. Et land er fellesnavn, for det heter alle land. Norge, Polen, Sudan og Iran er egennavn, for det er navnet på bestemte land. 3

Fyll ut med fellesnavn og egennavn som passer. Fellesnavn en gutt

Egennavn Stanislav

et land en by ei jente ei elv et fjell en innsjø ei bok Polen Bagdad Safia Jamil

SUBSTANTIv 5

Ubestemt artikkel 4

Skriv inn riktig substantiv.

ei

en

et

ei

en

et

Ofte står det ei, en eller et foran et fellesnavn. Ei, en og et kaller vi for ubestemt artikkel.

Ubestemt artikkel viser hvilket kjønn ordene er: Hunkjønn: ei/en* jente, ei/en lue, ei/en sol, ei/en klokke, ei/en hjemmelekse Hankjønn: en gutt, en genser, en sekk, en stol, en venn, en film Intetkjønn: et flagg, et språk, et vindu, et bord, et skjerf, et sjal *De fleste steder i landet er det vanlig at folk bruker artikkelen ei i hunkjønn når de snakker. Men en er også riktig.

vanligvis kan vi ikke vite hvilken artikkel et ord skal ha. vi må lære artikkelen sammen med ordet. 5

Skriv disse ordene med artikkel på riktig plass. en ball, ei hånd, et bein, en shorts, et kne, en sko, et hode, ei fotballtrøye, en arm 1

9

2 3 4

7

6

5 8

5 4

6 7 8 9

6 NORSK START

2

3

1

Bøyning av substantiv Når vi bøyer et substantiv, forandrer vi det på bestemte måter.

ENtall oG flErtall Entall

Flertall

en kopp

fire kopper

ei flaske

to flasker

Ordene med strek under står i flertall: Nader og Stanislav er venner. Noen ganger gjør de lekser sammen. Men noen ganger ser de filmer i stedet for å gjøre lekser. 6

Substantiv i flertall a Se på teksten over. Hva skjer med et substantiv når det forteller at det er flere enn én? b Hva heter ordene med strek under når de står i entall?

7

Fyll ut med riktig form av ordene til venstre. Entall

Flertall

en elev

elever

Det er 15

ei jente

jenter

åtte

en gutt

gutter

sju

ei dør

dører

Det er ei

et vindu

vinduer

Det er fire

en stol

stoler

Det er atten

ei hylle

hyller

På veggen er det fem

!

i klassen, og . i klasserommet. her. i rommet. .

De fleste substantiv slutter på ­er i flertall.

SUBSTANTIv 7

ingen endelse i flertall Det er noen substantiv som ikke får endelse i flertall. Det gjelder intetkjønnsord som er korte (én stavelse), og noen hankjønns­ og hunkjønnsord. 8

Fyll ut med flertall av ordene til venstre. et år

Nader er 14

.

et ord

vi har lært mange nye

et spill

Jeg har fått to nye

et språk

Hvor mange

forstår du?

et fag

Hvor mange

har dere på skolen?

en ting

Jamil har mange

en feil

Jeg liker ikke å gjøre

ei mil

vi har reist mange

en meter

Jeg kastet 30

. til pc­en.

i sekken sin. når jeg snakker. i ferien. med ball.

-e i flertall Ord som slutter på -er i entall og forteller om personer, får -e i flertall: en fotballspiller – to fotballspillere, en tyrker – mange tyrkere, en baker – to bakere 9

Sett inn den riktige formen av ordene. en spiller

Hvor mange

er det på et fotballag?

en lærer

Hvor mange

har dere?

en iraker

Hvor mange

er det i klassen?

en somalier

Hvor mange

er det i klassen?

en inder

Hvor mange

er det i klassen?

8 NORSK START

spesielle former Noen ord har spesielle former i flertall.

10 Les ordene i entall og flertall. Etterpå kan dere dekke over høyre side og prøve å si riktig flertallsform. Entall Flertall ei søster to søstre en bror to brødre ei mor to mødre en far to fedre ei bok to bøker en fot to føtter en mann to menn et tre to trær et kne to knær 11 Lag så mange setninger som mulig med ett ord fra hver kolonne. For eksempel: Jeg har ei bok. Jeg har mange bøker.

Jeg har

et en ei to mange

jakker sykkel bøker brødre jakke spill lærere bok bror

BEstEmt form 12 Hvordan kan dere forandre ordene til venstre for at de skal passe bedre i setningen? (ei klokke)

er elleve.

(et friminutt)

Jeg gleder meg til

.

(en klasse)

Det er 18 elever i

min.

(en skole)

Jeg har noen venner på

(en venn)

De beste

. mine heter Abdil og Marek.

Klokka, friminuttet/friminuttene, klassen, skolen, vennene står i bestemt form.

SUBSTANTIv 9

I bestemt form får substantivet en endelse: Endelser i bestemt form Hunkjønn -a/-en * klokka/klokken

Hankjønn -en skolen

Intetkjønn -et brevet

Flertall -ene vennene

* I hunkjønn kan vi velge om vi vil bruke endelsen -a eller -en: klokka eller klokken. Men i dagligtalen er -a det vanligste de fleste steder i landet.

13 Når vil du si a, og når vil du si b? a Jeg har lest ei bok. b Jeg har lest boka. vi bruker ofte bestemt form når det vi snakker om, er kjent. Den vi snakker til, vet hva vi snakker om. 14 Sett inn ordene i bestemt form entall. et brev

Har du fått

ei jakke

Denne

en lærer ei bok

? er dyr! kan hjelpe oss.

Jeg har glemt

mi hjemme.

15 Sett inn ordene i bestemt form flertall. et friminutt

vi spiller basket i

en venn

Jeg spiller fotball med

et ord

Jeg husker ikke alle de nye

et dataspill

Skal vi prøve

ei jente

Hvordan er

10 NORSK START

. mine. . dine? i klassen din?

16 Ubestemt og bestemt form. a Les denne historien. Ei mus kom til en bekk. Det var ikke noen bro over bekken, så musa visste ikke hvordan den skulle komme over. Da kom det en rev gående. Den snakket vennlig til musa: – Jeg har mye lengre bein enn deg, så jeg kan klare å vasse over, sa den. Musa var litt redd for reven, men siden den var så vennlig i stemmen, ble musa stående der den var. – Hvis du vil, kan du sitte på hodet mitt, så kommer du tørr over bekken, sa reven. – Hvis du lover å være snill, så, sa musa usikkert. Og det lovet reven. Musa visste ikke hvordan den ellers skulle komme over bekken, så den bestemte seg for å si ja takk til reven. Reven bøyde seg ned slik at musa kunne klatre opp på hodet. Da musa var på plass, gjorde reven et kast med hodet og åpnet gapet, og så var musa borte. Og reven hadde vært snill – mot seg selv. Se på ordet mus i teksten. Første gangen vi hører om musa, står ordet i ubestemt form. Historien handler om ei mus som vi ikke kjenner. Etterpå vet vi hvilken mus det handler om, og da står ordet i bestemt form. b Sett strek under substantivene rev og bekk også, og se hva som skjer med dem. c Finn ordet hodet i teksten. Det ordet står i bestemt form også første gang det nevnes, for det er klart at det er revens hode. De fleste substantiv har disse formene:

ubestemt form

Entall bestemt form

ei/en jente ei/en dør

jenta/jenten døra/døren

en gutt en klasse

gutten klassen

et bilde et land

bildet landet

ubestemt form Hunkjønn jenter dører Hankjønn gutter klasser Intetkjønn bilder land

Flertall bestemt form jentene dørene guttene klassene bildene landene

SUBSTANTIv 11

▲

Du må ikke ha beina på stolen!

I flertall har nesten alle ord ­ene i bestemt form. Men det er noen få unntak: Barn og bein har -a i bestemt form flertall. De ordene som har ­e i ubestemt form flertall (se side 8), får ­ne i bestemt form. -a et barn et bein -ne en lærer en spiller

barnet beinet

barn bein

barna beina

læreren spilleren

lærere spillere

lærerne spillerne

Genitiv Når vi setter en ­s på slutten av et substantiv, forteller vi at substantivet har eller eier noe. (Jamil har ei søster.) (Norge har en konge.) (Skolen har en rektor.)

!

Jeg kjenner Jamils søster. Harald er Norges konge. Skolens rektor heiste flagget.

Ordet etter genitiv står i ubestemt form.

17 Skriv det som står i parentes, med genitiv. (Hovedstaden i Norge)

heter Oslo.

(sykkelen til Tatiana)

Jeg låner

(mobilen til Martin)

Noen har tatt

(historien om Sudan)

Hva kan du fortelle om

12 NORSK START

. . ?

Sammensatte substantiv 18 Hvilken ferie liker du best: sommerferien, høstferien, juleferien, vinterferien eller påskeferien? Hvilken ferie er lengst? Hvilken ferie er i desember? 19 Finn navnet på så mange baller som mulig. fotball,

20 Lag sammensatte ord. a sko til å bruke om vinteren

vintersko

sko som er laget av skinn støvler til å spille fotball i sko til å danse i b spill på data prøve i matte time i gym kamp i fotball prosjekt med film

SUBSTANTIv 13

Noen ord får -s etter seg når de står først i et sammensatt ord. Det gjelder for eksempel ungdom, selskap, sport og arbeid: ungdomsskole, sportsbutikk. 21 Lag nye ord. skole for ungdom klær til å bruke i selskap tid til arbeid utstyr til sport gjeng med ungdom Noen korte ord får -e etter seg, for eksempel barn, gutt og jul: barnesko, gutteklær, juletre. 22 Lag ordene. klubb for gutter ferie i jula skole for barn trær til jul

!

Et substantiv som står først i et sammensatt ord, står i ubestemt form entall: klær for jenter > jenteklær, fest i jula > julefest

23 Hva slags bil? bil som frakter varer bil som henter søppel bil for politiet bil som skal slukke brann bil som selger is

14 NORSK START

Pekeord + substantiv

▲ – Se på alle de buksene! – Jeg liker denne buksa best. Når vi peker på noe, kan vi sette pekeord foran substantivet. Når vi peker på noe som er et stykke borte, bruker vi den, det og de. Den genseren er super. Det bildet liker jeg. Se på de skoene! Når vi har tingene nær oss, bruker vi denne, dette og disse: Denne genseren er enda finere! Dette bildet har jeg malt. Disse skoene er for trange!

fjern nær

Hankjønn/hunkjønn den boka denne boka

Intetkjønn det stedet dette stedet

Flertall de bøkene disse bøkene

Substantiv har vanligvis bestemt form etter pekeordene. 24 Sett inn et substantiv som passer. Jeg liker ikke denne

!

Hva skal du gjøre med disse Dette

? kan du få!

Hvor mye koster den Er de De bor i det

? dine? der borte.

SUBSTANTIv 15

2 ProNomEN Pronomen betyr i stedet for navn og er ord som kan stå i stedet for substantiv.

Personlige pronomen Han, hun, de 1

Hvilket ord kan vi bruke i stedet for Safia i denne teksten?

Safia sitter på rommet og leser. Safia har mange lekser, og Safia er ganske trøtt. Men Safia er nødt til å bli ferdig før Safia skal legge seg. Hvis du setter inn pronomen, kan du heller si: Safia sitter på rommet og leser. Hun har mange lekser, og hun er ganske trøtt. Men hun er nødt til å bli ferdig før hun skal legge seg.

16 NORSK START

2

Hvilket pronomen kan du bruke i stedet for Nader? Nader sitter på rommet og leser.

3

og

er ganske trøtt. Men

før

skal legge seg.

har mange lekser, er nødt til å bli ferdig

Hvilket pronomen kan du bruke i stedet for Chaima og Jamil? Chaima og Jamil sitter på rommet og leser. og

er ganske trøtte. Men

før

skal legge seg.

han

har mange lekser, er nødt til å bli ferdige

hun

de

jeg, du 4

Sett inn jeg eller du. Husk stor bokstav i begynnelsen av en setning. Stanislav:

Hvor gammel er

, Nader?

Nader:

er 14 år. Hvor gammel er

Stanislav:

er 15 år.

?

vi – dere 5

Sett inn pronomen i stedet for ordene i parentes under teksten. Nader spør: Hvor gamle er

? Jamil sier:

(Chaima og du)

Nader spør: Hvor kommer (Chaima og du)

er 15 år.

(Chaima og jeg)

fra? Jamil sier:

kommer fra Marokko.

(Chaima og jeg)

PRONOMEN 17

Pronomen Entall 1. person 2. person 3. person Flertall 1. person 2. person 3. person 6

jeg du hun han

(vi snakker om: jente, dame) (vi snakker om: gutt, mann)

vi dere de

(vi snakker om: flertall)

Trekk linjer til riktig svar. Hva gjør Stanislav?

Hun lærer norsk.

Hva gjør dere?

vi snakker sammen.

Hva gjør Safia?

De danser.

Hva gjør Chaima og Jamil?

Du spør og spør.

Hva gjør jeg?

Jeg svarer på spørsmål.

Hva gjør du?

Han spiller fotball.

den – det Når vi snakker om noe som ikke er personer, kan vi bruke den og det i entall. vi bruker den hvis det står i stedet for et substantiv i hankjønn eller hunkjønn. vi bruker det hvis det står i stedet for et substantiv i intetkjønn. I flertall bruker vi de: Hvor er sekken? Hvor er kartet? Hvor er bøkene?

Den er her. Det er på side 10. De ligger i hylla.

Pronomen (Når vi snakker om: substantiv, hankjønn og hunkjønn) den (Når vi snakker om: substantiv, intetkjønn) det

18 NORSK START

▲ Oslo er hovedstaden i Norge. Hvor mange innbyggere har Oslo? Den har omtrent 600 000 innbyggere. (en by = den) Hvor ligger Marokko? Det ligger i Nord­Afrika. (et land = det) 7

Fyll ut med Det eller Den. Hvor mye er klokka?

er halv tolv.

Hva heter skolen?

heter Fagersjø.

Hvor er klasserommet?

er i oppgang B.

Hvem eier dette skjerfet?

er mitt.

Hvor er ballen?

ligger i skolegården.

Hva heter hovedstaden i Tyrkia?

heter Ankara.

Hvor ligger Marokko?

ligger i Nord­Afrika.

! 8

Legg merke til at vi skriver og uttaler disse ordene litt forskjellig: det (vi sier «de».) de (vi sier «di».)

Svar med pronomen. Hvor bor Ali?

bor i Bergen.

Hvor kommer foreldrene hans fra?

kommer fra Pakistan.

Hvor bor bestemoren hans?

bor i Pakistan.

Hva heter byen hun bor i?

heter Karachi.

Er Karachi større enn Oslo?

er mye større.

PRONOMEN 19

oBJEktform

▲

Pronomenene har ulike former: Subjektsformen bruker vi om personer som gjør den handlingen vi forteller om. Objektsformen bruker vi om personer som ikke gjør handlingen.

Entall 1. person 2. person 3. person Flertall 1. person 2. person 3. person

9

Jeg liker deg. Liker du meg?

Subjektsform

Objektsform

Jeg skriver. Hva gjør du? Hun danser. Han spiller fotball.

Læreren hjelper meg. Skal jeg hjelpe deg? vi kan se på henne. Jeg kan spille med ham/han.

Nå kommer vi snart. Dere er sene. De er ikke her.

Kan dere vente på oss? vi kan ikke vente på dere. Jeg kan ikke se dem.

Les setningene først. Dekk deretter over setningene til høyre. Jeg liker Anne, og Du liker Anne, og Lisa like Anne, og Ali liker Anne, og vi liker Anne, og Dere liker Anne, og De liker Anne, og

Anne liker meg. Anne liker deg. Anne liker henne. Anne liker ham/han. Anne liker oss. Anne liker dere. Anne liker dem.

10 Fyll ut med riktig pronomen. jeg – meg

Nå må

du – deg

Skal jeg vente på

? Når kan

han – ham/han

Hvor er Nader?

er ikke her. Jeg så

hun – henne

Hvor er Lisa? Jeg har ikke sett

vi – oss

gå. De andre venter på

komme?

Når skal

de – dem

Hvor er Chaima og Jamil? Der kommer

i skolegården.

i dag.

skal flytte. Du må besøke

dere – dere

20 NORSK START

.

flytte? Jeg skal besøke

er hjemme.

. . . Jeg ser

.

refleksivt pronomen Refleksivt pronomen Jeg vasker meg. Du vasker deg. Hun vasker seg. Han vasker seg. vi vasker oss. Dere vasker dere. De vasker seg. ▲

Gutten vasker seg.

Når objektsformen av pronomenet viser tilbake til den som gjør handlingen, sier vi at det er et refleksivt pronomen.

11 Skriv inn a og b på riktig plass. a Hun sminker henne. b Hun sminker seg.

12 Fortell om dem. Les setningene, og dekk over. Anja forteller: Jeg kjeder meg på skolen. Jeg gleder meg til sommeren.

Fortell om henne: Hun kjeder seg på skolen. Hun gleder seg til sommeren.

Tobias forteller: Jeg liker meg på skolen. Men jeg gruer meg til matteprøven.

Fortell om ham: Han liker seg på skolen. Men han gruer seg til matteprøven.

Tobias og Emma: vi har forsovet oss. vi må skynde oss til skolen.

Fortell om dem: De har forsovet seg. De må skynde seg til skolen.

PRONOMEN 21

3 VErB ▲ Henrik forteller: Etter skolen liker jeg å sitte på senga og høre musikk før jeg gjør lekser. Jeg har lyst til å lære å spille gitar. En dag i uka pleier jeg å spille sjakk i ungdomsklubben. Jeg liker også å tegne. 1

Hva liker Henrik å gjøre? Ord som forteller hva vi gjør, kaller vi verb.

Infinitiv Jeg liker å lese rydde

danse sykle gjøre lekser spille bandy reparere ting sove se på tv

se på film synge gå på ski svømme tegne rappe snakke jogge

Denne formen av verbet – danse, se, synge, snakke, rydde – kaller vi infinitiv. Det er infinitiv som står først i ordbøker.

22 NORSK START

Ofte har vi å foran infinitiv: Jeg liker å surfe på nettet. Jeg pleier å bruke pc på skolen. Jeg har lyst til å lære sjakk. Jeg har ikke tid til å gjøre lekser. 2

Fortell! Jeg liker å

.

Jeg har lyst til å

.

Om ettermiddagen pleier jeg å

.

Noen ganger har jeg ikke tid til å

.

Jeg liker ikke å

.

Modalverb Kan du svømme? Jeg vil sove lenger. Hun skal gjøre lekser. Dere må rydde. Dere bør ta på dere varme klær. Etter verbene kan, vil, skal, må og bør bruker vi infinitiv uten å. Disse verbene kaller vi modalverb. Jeg kan ikke svømme. Jeg kan ikke komme i morgen. De skal flytte. Han skal ha feriejobb. Jeg skal hjelpe deg. Vil du bli med på kino? Dere bør lese dette godt.

3

(Jeg har ikke lært det.) (Det er ikke mulig.) (De har bestemt det.) (Han har planlagt det.) (Jeg lover det.) (Har du lyst?) (Det er best å gjøre det.)

Lag hele setninger. I friminuttet skal jeg

.

Jeg vil ikke

.

Jeg kan ikke

.

Skal vi

?

Du bør ikke

.

vERB 23

▲

Bøyning av verb

verbene forteller ikke bare hva vi gjør, men også når vi gjør det: Presens: Preteritum: Presens perfektum: Presens futurum:

Jeg trener mye nå. Jeg trente mye før. Jeg har trent mye i høst. Jeg skal trene mye til sommeren.

PrEsENs Når vi forteller hva som skjer akkurat nå eller vanligvis, bruker vi presens. 4

Hva gjør de?

Han

Hun

De

Hun

24 NORSK START

Hun trener.

Presens lager vi nesten alltid ved å sette -r til infinitiv: Infinitiv: snakke Presens: vi snakker norsk i klassen. Infinitiv: gå Presens: Hun går på ungdomsskolen nå. Hva kan vi gjøre en vanlig dag? Det er litt forskjellig, men vanligvis må vi stå opp, vi må vaske oss, og vi må pusse tennene. Det er viktig at vi får tid til å spise også. Noen liker å lese litt på leksene før de går på skolen. Noen kan gå eller sykle til skolen. Andre må ta bussen, trikken eller toget. Noen må løpe til skolen fordi de hører skoleklokka ringe. 5

Hva gjør Maria en vanlig morgen? Du kan finne verbene i infinitiv i teksten over. Maria Hun

opp klokka sju. seg og

Klokka halv åtte

hun frokost.

Noen ganger

6

tennene. hun litt på leksene før hun

Hun

bussen til skolen.

Det

inn klokka halv ni.

på skolen.

Sett inn verbene. a spille eller spiller? I friminuttene liker jeg å Jeg

fotball.

fotball med vennene mine.

vi kan

fotball på idrettsplassen.

b snakke eller snakker? Jeg pleier å Jeg

norsk på skolen. alltid norsk med bestevennen min.

Det er vanskelig å

norsk noen ganger.

c ta eller tar? Jeg liker ikke å I dag må jeg Jeg

bussen. bussen. bussen når det regner.

vERB 25

Noen få verb lager presens på en annen måte: Infinitiv være vite gjøre spørre synes trives 7

Presens er vet/veit gjør spør syns/synes trives

Sett inn et av verbene over i hver av setningene. Om morgenen

jeg trøtt.

Jeg

gym er morsomt.

Jeg

ikke hva vi har i hjemmelekse.

Hva

du i friminuttene?

Hvorfor 8

Sett inn er eller har. Ali Han Ali

9

du?

syk. Han

varm, og han

ikke sulten, men han

feber. ganske tørst.

ei søster. Hun

ti år gammel.

Sett inn Anna eller Anna er. leser norsk. ikke norsk. trøtt. spiller basketball i friminuttene. spiser i kantina. leser norsk nå.

synonymer 10 Noen ganger kan to eller flere verb bety omtrent det samme. Sett en ring rundt det ordet til høyre som betyr omtrent det samme som verbet i setningen til venstre. Jeg skjønner nesten alt.

forstår

liker

gjør

Hun arbeider etter skolen.

handler

bor

jobber

De liker seg på skolen.

trives

leker

leser

Det skjer mye i timene.

gjør

lager

hender

26 NORSK START

PrEtEritUm I går sto Ida opp klokka sju. Hun vasket seg og pusset tennene. Klokka halv åtte spiste hun frokost. Hun hadde god tid, og hun leste litt på leksene før hun gikk hjemmefra. Ute snødde det, så hun greide ikke å få ut sykkelen. I stedet tok hun bussen. 11 Finn verbene i teksten over, og sett strek under dem. Hva heter verbene i infinitiv og presens? Når vi forteller om noe som hendte i fortida, og som er slutt nå, bruker vi ofte preteritum. svake verb De fleste verb har en endelse i preteritum: vasket, spiste, greide, snødde. De verbene som får endelse i preteritum, kaller vi svake verb. -et Noen verb får en -t etter infinitivsformen, slik at de ender på -et. Pusset og vasket i teksten om Ida over bøyes sånn. Mange av verbene som ender på -et, har to konsonanter foran -e i infinitiv (vaske, jobbe, hente). Alle disse verbene kan ha -a i stedet for ­et; jobba, vaska osv. Mange bruker formen med -a når de snakker, men formen med -et når de skriver. Begge formene er riktige. 12 Fyll ut. jobbe

I går

Mehmet hardt.

rydde

Først

han rommet sitt.

pusse

Etterpå

takke

Men tror du at søstera

krangle

Nei da, hun bare

snakke

Hun

angre, vaske

Men etterpå

han sin egen og søsteras sykkel. han? som vanlig. om at han ikke var forsiktig nok med sykkelen hennes. hun, og hun

opp for han.

vERB 27

-te Noen verb slutter på -te i preteritum, slik som spiste og leste i teksten om Ida på side 27. Disse verbene har ofte én konsonant foran -e i infinitiv: spise, lese, kjøre. Noen har to like konsonanter og mister den ene foran ­t: spille – spilte, drømme – drømte. 13 Lag setninger med verbene i preteritum. kjøpte

kjøpe

Når

du mobilen din?

lese

I går

jeg en engelsk fortelling.

trene

I går

vi hardt i gymmen.

spille

Etterpå

lære

I fjor

jeg å stå på snøbrett.

begynne

Når

du i ungdomsklubben?

vi fotball i friminuttet.

-de En del verb med v, g eller ei foran -e i infinitiv får -de i preteritum: prøve leve lage greie pleie leie

vi prøvde å bygge snømann. Før levde de fleste mennesker på landet. De lagde snømann i skolegården. I går greide jeg ikke oppgaven. Før pleide vi å leke i gata. I ferien leide de bil.

14 Skriv samme verb i preteritum. De leier et hus.

Før

de ei hytte.

Amina pleier å jobbe i helgene.

Før

hun å trene.

Tim prøver å snakke engelsk.

I går

han å snakke norsk.

De greier ikke alle oppgavene.

I går

de tre oppgaver.

-dde Noen korte verb får ­dde i preteritum: 15 Sett inn verbene i preteritum. bodde

bo

Før

tro

Jeg

bety

Jeg skjønte ikke hva ordet

snø

I går

skje

Hva

i skolegården?

blø

Han

mye da han falt.

ha

I Marokko

28 NORSK START

vi i byen. ikke det hun sa. .

det.

hun mange venner.

▲

Hva gjorde du i går? Jeg pugget engelske gloser. Etterpå leste jeg samfunnsfag. Og jeg prøvde å skrive en norsk fortelling. Jeg trodde det var lett.

De svake verbene har altså disse endelsene i preteritum: pugge lese prøve tro Infinitiv Preteritum pugget leste prøvde trodde

Noen svake verb får forandringer i tillegg til endelsen: gjøre spørre vite Infinitiv Preteritum gjorde spurte visste

fortelle fortalte

sette satte

fortsette fortsatte

16 Lag setninger med to av disse verbene i preteritum.

Sterke verb Noen verb får ikke endelse i preteritum. verb som ikke har noen endelse i preteritum, kaller vi for sterke verb. De skifter ofte vokal. I teksten om Ida på side 27 finner du de sterke verbene gikk og tok. 17 Les denne teksten først i presens og så i preteritum. I dag er Peter syk. Han ligger i senga og får hostesaft. I går var lå fikk Legen kommer og ser på han. Han sier at det går mye bedre. kom så sa gikk

vERB 29

18 Les gjennom spørsmål og svar. Etterpå kan dere dekke over setningene til høyre og spørre hverandre. Kommer Anna snart? Skal hun drikke te? Når skal Anna gå? Kan Anna hjelpe deg? Skal hun ta bussen?

Hun kom for en time siden. Hun drakk te for en time siden. Hun gikk for en time siden. Hun hjalp meg for en time siden. Hun tok bussen for en time siden.

Får dere tilbake stilene? Blir dere snart ferdige? Skal dere se film i dag? Skriver dere blogg? Skal dere treffe Abdil?

vi fikk dem tilbake i går. vi ble ferdige i går. vi så film i går. vi skrev blogg i går. vi traff han i går.

19 Fyll ut med infinitiv og presens der det mangler. Infinitiv

Presens

Preteritum

bli

ble

dra

dro finner

fant

få

fikk går

gikk

skrive

skrev

se

så tar

tok

være

var

20 Sett inn et verb i preteritum. I går I forrige uke

jeg et brev. læreren syk.

I samfunnsfagtimen Når Hvilken buss

30 NORSK START

vi en film. de til byen? de?

21 Fortsett disse setningene med verb i preteritum. Start med verbet. I fjor

.

I forrige uke

.

I 2009

.

Da jeg var liten,

.

Modalverbene har spesielle former i preteritum: skal vil kan Presens Preteritum skulle ville kunne

må måtte

bør burde

22 Sett inn preteritum av verbene. (skal)

Hvor

de?

(kan)

Da hun kom hit,

(vil)

Hvor er Nader? Han

(må)

Han

hun ikke mye norsk. ikke være med på trening. dra hjem.

I ordboka finner du verbet i infinitiv og endelsen i preteritum: lese, ­te (= leste) tro, ­dde (= trodde) Preteritum av sterke verb står i ordboka: gå; gikk.

▲

PrEsENs PErfEktUm

Jeg har solt meg.

vi kan også bruke presens perfektum til å fortelle om noe som har skjedd i fortida. vi bruker presens perfektum når vi ikke er opptatt av når noe skjedde, men heller av resultatet for oss nå. De har flyttet. Jeg har solt meg. vi har gjort leksene.

(De bor ikke her lenger.) (Jeg er solbrent.) (vi har fri resten av dagen.)

vERB 31

23 Les setningene flere ganger. Etterpå kan dere svare mens dere dekker over høyre side. Skal dere spise snart? Skal Jon flytte? Skal dere lese kapittel 4? Kan du kjøpe brød? Kan du hente boka? Kan du vaske bilen? Skal dere lære om verb? Skal dere ha gym nå? Skal dere gjøre lekser nå?

vi har spist. Han har flyttet. vi har lest det. Jeg har kjøpt brød. Jeg har hentet den. Jeg har vasket den. vi har lært om verb. vi har hatt gym. vi har gjort lekser.

svake verb

Infinitiv Preteritum Presens perfektum

1 pugge pugget har pugget

2 lese leste har lest

3 prøve prøvde har prøvd

4 tro trodde har trodd

Presens perfektum er satt sammen av hjelpeverbet har og perfektum partisipp av hovedverbet. I gruppe 1 er perfektum partisipp lik preteritum. I de andre gruppene er perfektum partisipp lik preteritum minus -e. Nå har jeg skjønt det.

↑

↑

hjelpeverb + hovedverb = perfektum partisipp Legg merke til at ha og gjøre får ­t i stedet for ­d i perfektum partisipp: ha gjøre Infinitiv hadde gjorde Preteritum Presens perfektum har hatt har gjort 24 Svar med presens perfektum. Skal du gjøre lekser nå? Nei, jeg Har hun feber?

32 NORSK START

Nei, men hun

leksene. feber.

sterke verb Presens perfektum av de sterke verbene varierer mer. Ofte skifter verbene vokal. Infinitiv bli dra drikke finne falle få gå komme legge løpe skrive slå stå sove se ta treffe være

Preteritum ble dro drakk fant falt fikk gikk kom la løp skrev slo sto sov så tok traff var

Presens perfektum har blitt har dratt har drukket har funnet har falt har fått har gått har kommet har lagt har løpt har skrevet har slått har stått har sovet har sett har tatt har truffet har vært

25 Svar med samme verb i presens perfektum. Skal du se den nye filmen? Når skal dere drikke te? Kan du hjelpe Abdil? Når skal du treffe Safia? Skal de dra til byen? Skal du ta sykkelprøven? Kan du skrive beskjeden?

Jeg har sett den. vi har drukket te. Jeg har hjulpet han. Jeg har truffet henne. De har dratt til byen. Jeg har tatt den. Jeg har skrevet den.

ordstilling De to delene av verbet i presens perfektum kan skille lag (se også side 78): Jeg I dag

har har Har Har

vi du dere

ikke ikke aldri

skrevet fått sett gått

stilen melk Nader

ennå. på skolen. i dag? på ski?

vERB 33

26 Fyll ut. a Sett inn jeg + verbet i presens perfektum. har jeg gjort

gjøre

Nå

oppgave 25.

sove

I helga

bake

I dag

få

________________________ et nytt dataspill.

mye. sjokoladekake.

b Sett inn du + verbet i presens perfektum. gå

Hvor lenge

snakke

Hvem

har du gått

på denne skolen? med?

slå

deg?

være

hos helsesøster?

27 Sett inn ikke i disse setningene. Jeg

har

lest ut

boka.

Jeg

har

spist

frokost.

Har

dere

trent

i dag?

Preteritum eller presens perfektum? Både preteritum og presens perfektum kan fortelle om den samme hendelsen i fortida. Hvis vi sier når det skjedde, bruker vi preteritum. 28 Sett inn preteritum eller presens perfektum av samme verb som i spørsmålet. Skal du se den nye filmen? Jeg

har sett

den. Jeg

så

den i går.

Skal du besøke Ahmed på sykehuset? Jeg

han. Jeg

han for tre dager siden.

Skal vi spise snart? Jeg

. Jeg

for en time siden.

Presens perfektum om nåtid Presens perfektum kan vi også bruke når vi forteller om noe som startet i fortida, og som fremdeles varer: De har bodd her i tre år. Han har vært syk i to uker.

34 NORSK START

Hun har vært lærer i mange år nå. Jeg har aldri/alltid likt å spille fotball.

29 Fortell. Jeg har bodd her i

.

Jeg har gått på denne skolen i

.

Jeg har alltid likt

.

Jeg har aldri likt

.

30 Les teksten og fyll ut. Bjørn forteller: Ali er den beste vennen min. Han kom til Norge for fire år siden. Ett år senere begynte han på vår skole. vi ble gode venner med det samme. For to år siden begynte vi å spille fotball på fotballaget Kvikk. Fortell om Bjørn og Ali. Bruk verbet i parentes i riktig form: Ali (bo) Bjørn og Ali (gå)

i Norge i fire år. på samme skole i tre år.

De (være)

venner i tre år.

De (spille)

fotball på fotballaget til Kvikk i to år.

!

vi bruker presens perfektum om en situasjon i nåtida når vi forteller hvor lenge den har vart. Presens: Jeg går på Fagersjø skole nå. Presens perfektum: Jeg har gått på Fagersjø skole i åtte måneder.

framtiD vi bruker flere ulike former av verbet når vi skal snakke eller skrive om framtida. Indira forteller: I morgen skal jeg reise på ferie. Sammen med broren min skal jeg reise med tog til Bergen. Der skal vi bo hos tanta og onkelen vår. Onkel kommer på stasjonen og møter oss. Det er alltid veldig hyggelig å besøke dem, og jeg håper vi kommer til å få det fint denne gangen også. Det er fin natur rundt Bergen, og vi kommer sikkert til å dra på mange turer. Kanskje kommer jeg til å lengte litt hjem, men ikke så mye, tror jeg. Det blir sikkert en fin ferie.

vERB 35

Presens futurum vi kan bruke skal + infinitiv når vi snakker om noe vi har planlagt å gjøre. Formen skal + infinitiv blir kalt presens futurum. Indira forteller: I morgen skal jeg reise på ferie. 31 Se teksten nederst på side 35. Finn flere eksempler på at Indira bruker skal + infinitiv. Strek under setningene. Kommer til å + infinitiv Jeg håper vi kommer til å få det fint. Dette uttrykket bruker vi ofte når vi tror, håper eller regner med at noe kommer til å skje. Finn flere eksempler i teksten nederst på side 35. 32 Sett inn skal der du tror det kan være riktig. Hvis du ikke tror skal passer, kan du sette inn kommer til å: a Jeg

ta toget til Drammen i ferien.

Jeg håper du

få en fin ferie.

Jeg

savne klassekameratene mine.

b vi

ha en prosjektoppgave i neste uke.

Jeg tror det

bli morsomt.

Du

til å like det, du også.

Presens Onkel kommer på stasjonen og møter oss. vi bruker ofte presens om framtid, særlig av verb som forteller om forandringer og flytting: blir, begynner, starter, slutter, kommer, drar. 33 Finn flere eksempler på at Indira bruker presens om det som skal skje i framtida. 34 Sett inn et verb som passer. Når

du på besøk?

Jeg

på besøk om ei uke hvis jeg

Når

du ferdig på treninga i kveld?

Treninga Når

36 NORSK START

klokka halv sju. skolen igjen etter ferien? I august.

frisk igjen.

Presens perfektum Når vi forteller om noe som er planlagt, kan vi også bruke disse formene: Jeg har tenkt å gå i svømmehallen i dag. Jeg har planlagt å bli advokat. 35 Fortell om planene dine. I morgen har jeg tenkt å

.

Jeg har planlagt å

.

S-VErB Noen verb ender på -s i alle former. De er mest brukt i presens, men noen brukes i andre former også: Infinitiv synes trives finnes møtes sees/ses snakkes

Presens synes/syns trives/trivs finnes/fins møtes sees/ses snakkes

Preteritum syntes trivdes fantes møttes

Presens perfektum har syntes har trivdes

Synes uttrykker en personlig mening: Jeg syns det er morsomt å danse. Finnes betyr eksisterer: Det fins isbjørn på Svalbard. Trives betyr å like å være et sted: Jeg trives på skolen. Møtes, sees og snakkes betyr møte, se og snakke med hverandre. vi bruker alltid flertall foran disse verbene: Vi møtes på treninga. Vi snakkes! Vi sees! 36 Lag setninger med s­verbene.

vERB 37

▲

Jeg synes det er vanskelig å gå på ski.

Syns og tror Disse to verbene betyr omtrent det samme, men de brukes litt forskjellig: Er læreren kjekk? Ja, det syns jeg. / Nei, det syns jeg ikke. (Man kan være uenig. Det fins ikke noe «riktig» svar.) Er hun fra Sudan? Ja, det tror jeg. / Nei, det tror jeg ikke. (Man kan være uenig, men man kan finne ut hvem som har rett.) For å synes noe, må man ha kjent/sett/prøvd det selv: Jeg syns det er vanskelig å gå på ski. (Jeg har prøvd det.) Jeg tror det er vanskelig å gå på ski. (Jeg har ikke prøvd ennå.)

37 Svar Det tror jeg (ikke), eller Det syns jeg (ikke). Er det pent i Bergen? Er Bergen den største byen i Norge? Er Bergen større enn Stavanger? Er matematikk vanskelig? Er gymnastikk morsomt? Er grammatikk det morsomste i verden?

38 Når vil du bruke a og når b? a Jeg tror broren til Synne er snill. b Jeg synes broren til Synne er snill.

38 NORSK START

PassiV Aktiv: Rektor heiser flagget klokka åtte. Passiv: Flagget heises klokka åtte. Når vi forteller hva rektor gjør, bruker vi aktiv form av verbet. Når vi forteller hva som skjer med flagget, bruker vi passiv form. Passiv kan ende på -s. Passiv form med -s bruker vi mye etter kan, skal og må: Aktiv Hvordan feirer dere nasjonaldagen? Dere må levere oppgaven i dag. vi kan kopiere programmet. Du kan laste ned musikken.

Passiv Hvordan feires nasjonaldagen? Oppgaven må leveres i dag. Programmet kan kopieres. Musikken kan lastes ned.

vi kan også lage passiv form med bli + perfektum partisipp: Aktiv vi feirer sankthans med bål. De maler skolen. De malte skolen. Noen stjal sykkelen.

Passiv Presens Sankthans blir feiret med bål. Skolen blir malt. Preteritum Skolen ble malt. Sykkelen ble stjålet.

39 Aktiv eller passiv? Sett kryss. Aktiv

Passiv

Læreren forklarer oppgaven. Oppgaven blir forklart. De stengte svømmehallen. Svømmehallen ble stengt. Han skal male skolen. Skolen skal males. Alle kakene ble spist opp. vi spiste opp alle kakene. Dere må gjøre dette! Dette må gjøres! Klassefesten ble avlyst. De avlyste klassefesten.

vERB 39

4 sEtNiNGEr vi setter ord sammen til setninger. En helsetning er en setning som er selvstendig og kan stå alene. Den starter med stor bokstav og slutter med punktum (.), spørsmålstegn (?) eller utropstegn (!).

Fortellende setninger 1

.

Lag en setning av disse ordene: i norsktimen

læreren eventyr

forteller .

vi må sette ordene sammen på bestemte måter for at setningen skal bli riktig. Legg merke til hvor vi plasserer verbet forteller: Læreren forteller eventyr i norsktimen. I norsktimen forteller læreren eventyr.

40 NORSK START

2

Bruk disse ordene i setninger. Husk stor bokstav. i dag

fri

vi har . .

på skolen

skriver på

pc jeg . .

Når vi ikke gjør noe, setter vi vanligvis ikke etter verbet: Læreren forteller ikke eventyr i klassen. Jeg skriver ikke på pc på skolen. 3

4

Sett inn ikke i disse setningene. Hun liker snø.

.

De snakker norsk.

.

Hun bor her.

.

Han skriver på pc.

.

Lag en setning av disse ordene også. i morgen

Per

og Kari

spille

fotball skal

Her har verbet to deler. Da har vi disse mulighetene: Per og Kari skal spille fotball i morgen. I morgen skal Per og Kari spille fotball. 5

Sett sammen ordene til setninger. Husk stor bokstav. nå

bruke

du kan pc-en .

i morgen

læreren skal

film vise .

SETNINGER 41

Ikke har sin plass etter første del av verbet og etter subjektet: Jeg skal ikke spille fotball. Du kan ikke bruke pc nå. Nå kan du ikke bruke pc. 6

7

Sett inn ikke. Jeg vil bruke pc.

.

Hun kan snakke norsk.

.

I dag skal vi ha engelsk.

.

Sett sammen ordene til en setning. ikke

i morgen

skal

de

fotball

spille .

Spørresetninger 8

?

Hvordan kan du lage et spørsmål av disse ordene? i norsktimen

læreren

eventyr

forteller ?

Når vi spør om noe, begynner vi ofte med verbet: Liker du fisk? Har dere pc i klasserommet? Forteller læreren eventyr i norsktimen? 9

Lag spørsmål av ordene. fotball spiller dere ? du forstår oppgaven ? snø liker du ?

10 Lag spørsmål. i morgen Per

og Kari spille fotball skal ?

42 NORSK START

Når verbet har to deler, begynner vi spørsmålet med den første delen av verbet: Kan du hjelpe meg med leksene? vil dere bli med på kino? Skal Per og Kari spille fotball i morgen? 11 Lag en fortellende setning og en spørrende setning av de samme ordene. Fortellende setning

Spørrende setning

Læreren snakker norsk.

Snakker læreren engelsk?

Jamil skriver arabisk.

? .

Liker han å danse?

Nader liker å sykle.

?

Per skal spille fotball.

? .

Kan elevene bruke pc­en?

sPørrEorD Hvis vi spør om spesielle ting, har vi egne spørreord. verbet kommer etter spørreordet: Når kommer dere? Klokka ni. Hva skal dere gjøre i dag? vi skal ha matte. Hvorfor kommer dere for sent? Fordi bussen var for sen. Hvem jobber du sammen med? Tatiana. Hvor kan jeg sitte? Her. Hvordan staver du navnet ditt? L­I­Z Hvilken oppgave skal vi gjøre? Nummer 13 (en oppgave). Hvilket kapittel skal vi lese? Kapittel 5 (et kapittel). Hvilke oppgaver skal vi gjøre? 13 og 14 (flertall). 12 Sett inn riktig spørreord. skal vi gjøre i dag?

Dere skal skrive en blogg.

ringer det inn?

Klokka ti på ni.

skal fortelle i dag?

Jamil.

skal han fortelle?

Han skal fortelle om dans.

er gymsalen?

Der borte.

klasse går du i?

9 B.

SETNINGER 43

13 Sett inn ordene på riktig sted. Husk stor bokstav. Eksempel: Jeg skal ta bussen. I dag skal jeg trene. Skal jeg vente på deg? Hvor skal jeg sitte? a Sett inn jeg + skal. I morgen

dra til byen. kjøpe bøker.

Når

komme på besøk?

b Sett inn du + skal. på fotballkamp i morgen? Når

dra?

Hvem

dra sammen med? ikke betale for boka. Den er gratis.

Imperativsetninger

!

Når vi vil få andre til å gjøre noe, kan vi bruke setninger med verbet i imperativ. Imperativ av et verb er lik infinitiv minus ­e: Fortell! Ikke gå så fort, er du snill!

Vent på oss! Ikke glem bøkene!

Smak på denne! Bare skriv resultatet her!

14 Hvordan kan du ... be noen være stille?

Vær stille!

be noen om å vente på deg? be noen om å kjøre forsiktig?

▲

be noen om ikke å bråke så mye?

44 NORSK START

Sitt!

5 aDJEktiV 1

Finn ord som forteller mer om boka, filmen og genseren. Jeg kjøpte en ______________________ genser. vi så en ___________________ film i går. Jeg kjenner en ___________________ gutt. Ord som beskriver noe eller noen, kaller vi adjektiv.

Adjektiv god kjedelig trist vi leser ei spennende bok. norsk tykk fin

Adjektiv varm gul dyr Jeg kjøpte en tykk genser. stripete stor moderne

ADJEKTIv 45

2

Sett inn adjektiv som passer. Jeg har lyst på ei

jakke.

Han har en

sykkel.

Naboen kjøpte en

bil.

Hun ga meg ei

bok.

vi har en

lærer.

synonymer vi kan ofte velge mellom flere adjektiv som betyr omtrent det samme. 3

Finn andre ord som betyr omtrent det samme. En genser som du liker godt, kan være fin. En person som ikke har det bra, kan være lei seg. flott

trist

lekker

deppa

nydelig super nedfor pen

antonymer Ofte fins adjektivene i par. Det ene adjektivet betyr det motsatte av det andre.

4

Finn adjektivene i disse setningene. Etterpå kan dere dekke over høyre side og prøve å svare. Er klassen liten? Er maten varm? Er maten god? Er sykkelen ny? Er skolen gammel? Er faren hans gammel? Er sekken lett? Er jakka dyr?

Nei, den er stor. Nei, den er kald. Nei, den er vond. Nei, den er gammel. Nei, den er ny. Nei, han er ung. Nei, den er tung. Nei, den er billig.

Adjektiv som beskriver nasjonalitet svensk marokkansk kinesisk

46 NORSK START

dansk fransk indisk

engelsk polsk somalisk

tysk pakistansk irakisk

iransk spansk italiensk

5

Hva er de? Tatiana kommer fra Russland.

Hun er russisk

.

Kjell kommer fra Norge.

Han er

.

Stanislav kommer fra Polen.

Han er

.

Safia kommer fra Pakistan.

Hun er

.

Nader er fra Iran.

Han er

.

Chaima er fra Marokko.

Hun er

.

Ali kommer fra Somalia.

Han er

.

Jeg kommer fra ...

Jeg er

.

Bøyning av adjektiv Noen ganger må vi bøye adjektivet. Det betyr at adjektivet får en endelse.

iNtEtkJøNN Hun har ei gul lue og et gult skjerf. De aller fleste adjektiv får -t når de beskriver et substantiv som er i intetkjønn. 6

Sett inn adjektiv som passer. Det er mange muligheter. Er huset

?

Pizzaen er

.

Pennalet er

.

Er eventyret

?

Kaka er

.

Skautet er

.

Noen ord får ikke -t i intetkjønn, for eksempel adjektiv for nasjonalitet og de som slutter på -ig: Hunkjønn/hankjønn Intetkjønn

ei spansk jente et spansk hus

Noen adjektiv får ­tt i intetkjønn: Hunkjønn/hankjønn ei blå lue Intetkjønn et blått skjerf

en hyggelig mann et hyggelig sted

en koselig by et koselig klasserom

en fri mann et fritt land

en ny bil et nytt skjørt

ADJEKTIv 47

7

Sett inn adjektiv med motsatt betydning. Er regntøyet dyrt eller

?

Er klasserommet varmt eller

?

Er huset gammelt eller Er pianoet billig eller

? ?

Er spørsmålet lett eller

?

flErtall Marie hadde fødselsdag, og faren hennes hadde bakt ferske, deilige boller. To store poser med boller sto på gangen utenfor klasserommet. I friminuttet skulle elevene spise boller. Alle var glade da det ringte ut, og elevene skyndte seg ut av klasserommet. Men plutselig hørte læreren høye rop fra elevene. På gangen var det to svære hunder som hadde klart å komme seg inn, og nå sto de og slafset i seg bollene. Gjett hvem som ble sure da? 8

Sett strek under adjektivene i teksten over. Hvordan bøyer vi adjektivet når det forteller om noe det er mer enn én av?

9

Fyll ut med ord som passer. Det er mange muligheter. Elevene er

.

Bøkene er

.

Rommene er

.

Er lærerne

?

Klærne er

.

Er vottene

?

De fleste adjektiv får en -e på slutten når de beskriver et ord i flertall.

48 NORSK START

liten Adjektivet liten har en spesiell bøyning: Hunkjønn ei lita jente

Hankjønn en liten gutt

Intetkjønn et lite hus

Flertall noen små gutter

10 Se godt på adjektivene. Så kan du dekke over høyre side. Er skolen liten? Er rommene små? Er vinduet lite? Er huset stort? Er hagen stor? Er trærne store?

Nei, den er stor. Nei, de er store. Nei, det er stort. Nei, det er lite. Nei, den er liten. Nei, de er små.

▲

BEstEmt form

Hun liker jakka. Hun liker den nye jakka.

Adjektiv foran substantiv i bestemt form har samme form som i flertall og slutter på -e. De har også en artikkel foran: Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall

den store genseren den fine lua det dyre dataspillet de billige skoene

den pene gutten den nye jakka det gamle huset de moderne klærne

ADJEKTIv 49

11 Bruk adjektiv til å beskrive substantivene. Jeg liker gutten.

Jeg liker den

Jeg kjøpte dataspillet.

Jeg kjøpte det

Jeg skal kjøpe skoene.

Jeg skal kjøpe de

Skal vi se filmen?

Skal vi se den

Hvor har du kjøpt skjerfet?

Hvor har du kjøpt det

!

gutten. dataspillet. skoene. filmen? skjerfet?

Legg merke til liten i bestemt form:

Hankjønn den lille bilen

Hunkjønn den lille jakka

Intetkjønn det lille huset

Flertall de små skoene.

12 Svar med det motsatte. Bruker du den gamle sykkelen? Kjøpte du de dyre skoene? vil du ha det mørke sjalet? Skal vi bruke den store ballen? Bruker dere det lille rommet? Skal vi henge opp de store bildene?

Nei, den nye. Nei, de billige. Nei, det lyse. Nei, den lille. Nei, det store. Nei, de små.

komParatiV 13 Lag en setning. Hva synes du? kjedeligere Matematikk er morsommere enn norsk. vanskeligere lettere vi kan lage komparativ ved å sette endelsen -ere til adjektivet. Som oftest står det enn etter komparativ.

14 Komparativ bruker vi når vi sammenlikner. Fyll ut. (kald)

Det er

i Norge enn i Irak.

(varm)

Det er

i Stavanger enn i Tromsø.

(sunn)

Det er

med frukt enn med boller.

(lett)

Synes du det er

50 NORSK START

med matte enn med språk?

Noen vanlige adjektiv lager komparativ litt annerledes: (stor) Iran er større enn Norge. (liten) Norge er mindre enn Iran. (gammel) Læreren er eldre enn elevene. (ung) Elevene er yngre enn læreren. (god) Jeg synes iransk mat er bedre enn norsk. 15 Hva kan du fortelle? er større enn

.

er mindre enn

.

er vanskeligere enn

.

er bedre enn

.

sUPErlatiV

KR 258,-

KR 150,-

16 Hvilken genser er dyrest? Hvilken er billigst? Hvilken er finest? Den røde genseren er

.

Den grønne genseren er

. er finest.

Superlativ har endelsen -(e)st og beskriver den høyeste graden. Finest betyr finere enn den eller de andre.

ADJEKTIv 51

▲ Noen adjektiv har spesiell bøyning: Positiv Komparativ ung yngre gammel eldre liten mindre god bedre stor større ille verre

Hvem er best?

Superlativ yngst eldst minst best størst verst

17 Fyll ut. (god)

Hva synes du er

(ung)

Hvem er

(gammel)

Hvem er

(lett)

Hva er

(vanskelig)

Hvilket fag er

(morsom)

Hvilket fag er

?

(stor)

Hvilken by er

, Moss eller Sarpsborg?

(ille)

Hvilket fag er

?

(morsom)

Hva er

52 NORSK START

, kinesisk eller marokkansk mat? i klassen? ? , matte eller norsk? på skolen?

, fotball eller basket?

6 tall Grunntall 0–20 0 null 1 en 2 to 3 tre 4 fire 5 fem 6 seks 1

7 8 9 10 11 12 13

sju åtte ni ti elleve (vi sier elve) tolv (vi sier tåll) tretten

Legg sammen tre og tre tall på linje: loddrett, vannrett og diagonalt. Hva finner du ut?

14 15 16 17 18 19 20

fjorten femten seksten (vi sier seisten) sytten (vi sier søtten) atten nitten tjue

4

9

2

3

5

7

8

1

6

TALL 53

2

Hva hører sammen? Sett strek. a fjorten 3 to 12 tretten 14 tre 13 elleve 4 en 2 fire 11 tolv 1

21–100 21 tjueen 22 tjueto 23 tjuetre 24 tjuefire 25 tjuefem 26 tjueseks 27 tjuesju 28 tjueåtte 29 tjueni

! 3

Pris Kr 5,50

30 35 40 50 60 70 80 90 100

b seks fem sytten åtte atten sju seksten femten

18 8 16 15 5 17 6 7

tretti trettifem førti femti seksti sytti (vi sier søtti) åtti nitti hundre

vi sier: Fem femti eller: Fem kroner og femti øre. vi sier og bare når vi sier kroner og øre.

Hva koster det? En flaske sjokolademelk koster

.

En banan koster

.

En yoghurt koster

.

To brødskiver med pålegg koster

.

12,50 7,90 5,50 18,75

54 NORSK START

101–1 000 000 000 101 hundre og en 130 hundre og tretti 200 to hundre 450 fire hundre og femti 1000 tusen 1066 tusen og sekstiseks 10 000 ti tusen 100 000 hundre tusen 1 000 000 en million 3 000 000 tre millioner 1 000 000 000 en milliard

KR 475,-

4

KR 2 780 000,-

Skriv prisen med bokstaver. Jakka koster

.

Tv­en koster

.

Huset koster

.

!

5

KR 3580,-

Legg merke til at vi sier og etter hundretallet: 301 – tre hundre og en 710 – sju hundre og ti 1580 – ett tusen fem hundre og åtti

Dekk over og si tallene: 250 875 2560 7777 8620

to hundre og femti åtte hundre og syttifem to tusen to hundre og seksti sju tusen sju hundre og sytti sju åtte tusen seks hundre og tjue

TALL 55

Årstall vanligvis sier vi årstall slik: 1814 1884 1997 1999

atten fjorten atten åttifire nitten nittisju nitten nittini

2002 2005 2012 2020

to tusen og to to tusen og fem to tusen og tolv to tusen og tjue

Det er også ganske mange som sier: tjue tolv (2012) og tjue tjue (2020). 6

Årstall a vet du hva disse årstallene og navnene forteller om? Fortell. 1994 Brasil 1998 Frankrike 2002 Brasil 2006 Italia 2010 Spania b Hva blir neste årstall på lista? Hvem vinner vM i fotball neste gang, tror du?

7

Svar med årstall. Når er du født? I

.

Når begynte du på denne skolen? I Når blir du ferdig på skolen? I 8

. .

Fortell! I 2009 bodde jeg

.

Ordenstall Jeg går i niende klasse. Klasserommet mitt ligger i 3. etasje. I dag har vi matte i første og andre time. Etterpå har vi engelsk i tredje time. I fjerde og femte time har vi samfunnsfag, og i sjette time har vi gym. Ordenstallene forteller hvilken plass noe har i en rekke. vi bruker ordenstall om klasser, om etasjer, om datoer og om skoletimer.

56 NORSK START

Ordenstall 0.–31. 0. nulte 8. 1. første 9. 2. andre 10. 3. tredje 11. 4. fjerde 12. 5. femte 13. 6. sjette 14. 7. sjuende 15. 9

åttende niende tiende ellevte tolvte trettende fjortende femtende

16. 17. 18. 19. 20. 21. 30. 31.

sekstende syttende attende nittende tjuende tjueførste trettiende trettiførste

Trekk linjer mellom tallene som hører sammen. a b 3. trettende 8. 5. tredje 20. 6. femtende 7. 15. sekstende 17. 13. sjette 18. 16. femte 12.

tolvte attende åttende sjuende syttende tjuende

Andre mengdeord vi har flere ord som kan fortelle hvor mye det er av noe: Til middag spiste jeg mange pølser og mye ris.

!

vi bruker mange, noen, få, ingen foran ord i flertall. vi bruker mye, noe, litt, lite foran ord som beskriver ting som vi ikke så lett kan telle.

10 Hvilke spørsmål kan du lage?

Kan du kjøpe

mange noen mye litt

sjokolader epler frukt sjokolade ost fiskekaker

?

11 Sett inn et av ordene til venstre i hver setning. mye mange

I vinter har det vært

snø.

lite

få

Det er

klasser på skolen vår.

noe

noen

Er det

nordmenn på hockeylaget?

TALL 57

7 EiENDomsorD ▲ Marius har en hund. Jeg liker ikke hunden hans. Eiendomsordene forteller hvem som har eller eier tingene.

Silje (Hun) har en bror. Marius (Han) har en hund. Søstrene mine (De) har en pc.

Jeg liker broren hennes. Jeg liker ikke hunden hans. Jeg kan bruke pc­en deres.

Hennes, hans og deres er eiendomsord. 1

Sett inn eiendomsord. a Nader forteller: – I dag skal jeg være med hjem til Eirik. vi skal sitte på rommet og gjøre lekser. Jeg håper jeg treffer søsteren Foreldrene

.

er også greie.

b Safia forteller: – I dag skal jeg være med hjem til Chaima. vi skal sitte på rommet og gjøre lekser. Jeg liker godt både Chaima og broren Jeg snakker også med foreldrene

58 NORSK START

.

.

▲

– Jeg finner ikke veska mi, og jeg har glemt bøkene mine og pennalet mitt. Men mobilen min har jeg heldigvis.

Mi – min – mitt – mine forteller at det er jeg som eier tingene. Eiendomsordene bøyes etter substantivet som det står til.

Jeg har mistet Har du mistet Hun har mistet Han har mistet Vi har mistet Har dere mistet De har mistet 2

Hunkjønn klokka mi klokka di klokka si klokka si klokka vår klokka deres klokka si

Hankjønn planen min planen din planen sin planen sin planen vår planen deres planen sin

Intetkjønn skjemaet mitt skjemaet ditt skjemaet sitt skjemaet sitt skjemaet vårt skjemaet deres skjemaet sitt

Flertall og pengene mine. og pengene dine? og pengene sine. og pengene sine. og pengene våre. og pengene deres? og pengene sine.

Hvilket eiendomsord skal stå her? a Jeg har mistet veska

.

Hvor er sekken

?

Hvor er vottene

?

Jeg har mistet skjerfet b Jeg liker jakka

! .

Jeg liker sykkelen Hvor er skjerfet Er vottene

. ? nye?

c Nader finner ikke pennalet

.

Han har glemt boka

.

Han har mistet mobilen Han liker vennene

. .

EIENDOMSORD 59

! 3

Substantivet foran eiendomsordet står i bestemt form.

Sett inn ordet under streken i riktig form. min kommer fra Marokko. I ferien besøker jeg (en familie)

(en slektning)

mine der.

min bor i en koselig liten landsby. (en bestefar)

mi har tre døtre og to sønner. Det morsomste jeg vet, er å være (ei tante)

sammen med

og (ei kusine)

4

Fortell om Silje og Marius. Les teksten, og dekk over. Silje sier: Jeg er glad i hunden min. Jeg liker fiskene mine. Jeg skal lese diktet mitt. Jeg trenger lua mi.

Fortell om Silje: Hun er glad i hunden sin. Hun liker fiskene sine. Hun skal lese diktet sitt. Hun trenger lua si.

Marius sier: Jeg liker ikke jakka mi. Jeg skal passe på broren min. Jeg må være på rommet mitt. Jeg skal bruke dataspillene mine.

Fortell om Marius: Han liker ikke jakka si. Han skal passe på broren sin. Han må være på rommet sitt. Han skal bruke dataspillene sine.

sin, hans eller hennes?

5

mine hele dagen. (en fetter)

Når vil du si a, og når vil du si b og c? a Silje leker med hunden sin. b Silje leker med hunden hennes. c Silje leker med hunden hans.

60 NORSK START

Joanna: Kristina: Joanna: Kristina:

Hei Kristina! Har du mobilen din? Ja da! Kan jeg låne den? Klart det!

Kristina har mobilen sin med seg.

(Kristina eier mobilen.)

Joanna får låne mobilen hennes.

(Joanna eier ikke mobilen. Det gjør Kristina.)

! 6

Sin peker tilbake til eieren. Eieren og den som setningen forteller om, er samme person. Sin er et refleksivt eiendomsord. (Se også side 21.)

Les teksten, og dekk så over høyre side. Elise har mistet klokka si. Elise har mistet pengene sine. Amir har mistet ballen sin Amir har mistet pennalet sitt. De har mistet mobilen sin. De har mistet pengene sine.

7

Jeg har funnet klokka hennes. Jeg har funnet pengene hennes. Jeg har funnet ballen hans. Jeg har funnet pennalet hans. Jeg har funnet mobilen deres. Jeg har funnet pengene deres.

Sin eller hans? Sindre har en bror. Han skal passe på broren Broren

.

heter vegard.

Jeg kjenner også broren 8

.

Sin eller hennes? Silje har en hund. Jeg liker ikke hunden Jeg synes at hunden Men Silje elsker hunden

. er skummel! .

EIENDOMSORD 61

9

Fyll ut. a Jamil og Chiama sier: vi liker oss på skolen. Norsklæreren vennene

heter Bjørg.

er hyggelige. Nå jobber vi med prosjektet

.

b Fortell om Jamil og Chaima: De liker seg på skolen. Norsklæreren Nå jobber de med prosjektet

heter Bjørg. .

10 Les teksten. Om ettermiddagen hjelper jeg ofte mora mi hjemme. Jeg passer broren min. Men om fredagen er jeg alltid sammen med vennene mine. Jeg spiller i et band sammen med den beste vennen min. vi er stolte av bandet vårt. a Fortell om Sindre. Om ettermiddagen hjelper Sindre ofte mora

b Fortell om Anna. Om ettermiddagen hjelper Anna ofte mora

Foranstilte eiendomsord Eiendomsordene står som oftest etter substantivet, men det er også mulig å sette dem foran: Mine besteforeldre bor i India. Våre skikker er litt annerledes. Suppatra tjener sine egne penger. Dette er ikke min oppgave!

!

Når vi setter et eiendomsord foran et substantiv, står substantivet i ubestemt form: mine foreldre, våre tradisjoner, din sykkel.

62 NORSK START

8 PrEPosisJoNEr Preposisjoner er små ord som forteller hvordan et substantiv eller et pronomen er knyttet til resten av setningen.

Sted Preposisjonene forteller hvor tingene er. 1

Sett strek mellom det som hører sammen. Mannen sitter Han har kneet Han legger kjetting Det er snø Mannen har skjerf Han har lue Han har hansker

under bilen. på bildekket. ved siden av bilen. rundt halsen. på hodet. på ei matte. på hendene.

PREPOSISJONER 63

I og på I og på er de preposisjonene som oftest forteller hvor noe er. vi bruker i om verdensdeler, land og byer og mange andre steder: i Asia, i Somalia, i Islamabad, i Bergen, i Groruddalen, i Nord-Norge, i Telemark. vi bruker på om de fleste øyer og om mange steder i Norge som ikke er by: på Cuba, på Filippinene, på Sri Lanka, på Tøyen, på Majorstua, på Bakklandet, på Voss. 2

3

Skriv i eller på og navnet på steder i nærheten. Jeg bor

.

Jeg handler

.

Jeg går på skolen

.

Jeg trener

.

I eller på? Kevin har en gullfisk og en katt. Gullfisken bor

en glassbolle.

Bollen står

bordet.

Fisken svømmer

vannet.

Katten sitter også Den ser Hva skjer

bordet. gullfisken. hodet til katten?

Hva tenker den

!

?

vi bruker i når noe er inni noe annet og på når noe er oppå eller utenpå.

Fra og til Fra og til bruker vi om bevegelse bort fra et sted og mot et sted. 4

Sett inn til eller fra. a – Når kom du – Kommer du – Skal dere

Norge? – Jeg kom hit for et år siden. Iran? – Nei, jeg kommer Irak i ferien? – Nei, vi skal

b – Når kommer du hjem

64 NORSK START

London,

skolen i dag?

– Jeg kommer sent hjem. Etter skolen skal jeg Og etterpå skal jeg hjem

Irak. Jeg kommer

Marek.

helsesøster.

Bagdad.

onkelen min.

Hos vi bruker hos sammen med navn på personer når vi er i huset eller på kontoret deres: Reza bor hos tanta og onkelen sin. Nader har vært hos tannlegen i dag. 5

Til eller hos? a I ferien drar vi ofte Der bor vi

Libanon. bestefaren min.

b Jeg har vært

helsesøster i dag.

Hun sier at jeg kan komme tilbake

henne.

Tid  kom til skolen

NÅ

matpause

skolen slutt

kl. 8.30

kl. 10.30

kl. 11.00–11.30

kl. 14.30

Sara forteller:

6

Skolen begynte for to timer siden. Jeg har vært på skolen i to timer. vi skal ha matpause om en halv time. Jeg må være sulten i en halv time til. Etter matpausen skal jeg være på skolen i tre timer.

Hvor lenge? Hvor lenge er Sara på skolen denne dagen?

.

Hvor lenge har de matpause på skolen hennes?

.

i vi bruker i for å fortelle hvor lenge noe varer – både i fortid, nåtid og framtid: I går trente jeg i to timer. Hun har vært syk i ei uke. 7

Svar med i. Hvor lenge har du bodd i Norge? I

.

Hvor lenge har du gått på denne skolen? I

.

Hvor lenge skal du være på skolen i dag? I

.

PREPOSISJONER 65

for – siden Når vi forteller hvor lenge det er siden noe skjedde, bruker vi for – siden og setter tidsangivelsen imellom: for ei uke siden, for lenge siden, for tre minutter siden. De kom til Norge for to år siden. De flyttet til Moss for tre måneder siden. Det ringte inn for fem minutter siden. Hun spilte sjakk for lenge siden. 8

Fyll ut. Jeg kom til Norge for

siden.

Jeg begynte på denne skolen for Det ringte inn for Jeg var hos tannlegen for 9

siden. siden. siden.

Hvilken form av verbet har vi sammen med for – siden?

om vi bruker om når vi forteller hvor lenge det er til noe skal skje i framtida: De skal flytte herfra om tre år. Det ringer ut om ti minutter. 10 Svar med om. Når begynner filmen? (en halv time)

.

Når kommer Jan? (to uker)

.

Når går toget? (et kvarter)

.

11 Les gjennom spørsmål og svar. Dekk over høyre side og svar med for et år siden, om et år eller i et år: Hvor lenge har du spilt fotball? Hvor lenge har de bodd her? Når skal han begynne på videregående? Når skal hun flytte? Når kom hun hit? Når begynte du å spille fotball?

66 NORSK START

I et år. I et år. Om et år. Om et år. For et år siden. For et år siden.

12 Svar med i et kvarter, om et kvarter eller for et kvarter siden. Når gikk bussen?

.

Når går bussen?

.

Hvor lenge må vi vente?

.

Når begynte filmen?

.

Når slutter han på treninga?

.

Når kommer han hit?

.

Tilhørighet Til Når noen har eller eier noe, kan vi bruke genitiv, eller vi kan bruke preposisjonen til. Genitiv: Til:

Nader fikk låne Tatianas sykkel. Nader fikk låne sykkelen til Tatiana.

13 Fyll ut. Genitiv

Preposisjon

Jeg liker

Anjas bror

broren til Anja.

Jeg hilste på

Naders foreldre

Jeg bruker

. pc­en til læreren.

Har du sett

lærerens bil

?

Erik er

Lises kjæreste.

.

vi skal kjøre i

bilen til Bjørg.

Hva heter

Bjørgs mann?

?

Har noen sett

Naders veske?

?

!

Substantivet står i bestemt form foran til og i ubestemt form etter genitiv.

PREPOSISJONER 67

9 aDVErB ▲ Hun løper fort og hopper langt. Fort og langt forteller ikke noe om personene, men om hvordan de gjør noe. Slike ord kalles adverb. Adverb betyr til verbet, og de fleste adverbene forteller noe om verbet i setningen. Mange av adverbene forteller hvordan noe skjer, når det skjer, eller hvor det skjer:

Måte: Tid: Sted:

vi kan spørre: (Hvordan snakker hun?) (Når snakker hun norsk?) (Hvor snakker hun norsk?)

Hun snakker høyt. Hun snakker alltid norsk. Hun snakker norsk hjemme.

Måtesadverb 1

Lag setninger med adverb som passer. Maten smaker

.

De synger

.

Hun sitter

.

Han lo

.

Han snakket

.

68 NORSK START

synonymer 2 Sett en ring rundt adverbet som betyr omtrent det samme som adverbet i setningen. Han snakker langsomt. Hun løp fort hjemover. Han smilte vennlig. Jeg skriver fælt. Du snakker utydelig. Hun spilte bra.

sent sint trist feil feil godt

lavt raskt hyggelig stygt uklart rart

antonymer 3 a Sett strek mellom ordene som har motsatt betydning. godt rolig fort pent høyt tydelig

langsomt stygt dårlig utydelig urolig lavt

b Sett inn noen av ordene over i disse setningene. Det er mange muligheter. Bilen kjørte

nedover gata.

Du skriver så

!

Læreren snakket

.

Elevene snakker

norsk. Adjektiv eller adverb? Adjektivene foreller om personer og ting. Adverbene forteller om hva de gjør. Adjektiv De er pene. Han er høy.

Adverb De synger pent. Han roper høyt.

4 Fortell! Kjolen hennes er Hun danser Hun holder hendene Hun står Hun er

. . . . .

ADvERB 69

Tidsadverb 5

Sett inn adverbene i rammen under i setningene. Jeg kommer

for sent på skolen.

Jeg spiser

norsk mat.

vi drar

på ferie til utlandet.

Norskleksa er

vanskelig.

Jeg liker å stå

opp om morgen.

sent – tidlig – ofte – sjelden – alltid – aldri

Stedsadverb ▲

Han klatrer opp. Han er snart oppe. Mange av stedsadverbene har to former: Én form forteller om noe som skjer på et sted. En annen form forteller om bevegelse til et sted. På stedet

Til stedet

Det er pent vær ute. Jeg vil ikke være inne. Jeg skal være hjemme i kveld. Hva har dere nede i kjelleren? Alle de andre er oppe. Her er jeg! vi bor der.

Nå skal jeg ut. Jo, nå må du komme inn. Når kommer du hjem? vi kan gå ned og se. vi kan gå opp til dem. Kom hit! Når flyttet dere dit?

6

Sett inn riktig ord. Hvor skal du?

Jeg skal Jeg må være

Skal du

?

Ja, jeg må Den har ikke vært

Nå må du komme

70 NORSK START

.

Nei, jeg vil ikke være

hjem / hjemme

. før fem. med hunden.

ut / ute

i dag. i dag.

inn / inne

Gradsadverb 7

Hva passer best for deg? Jeg trener

mye / litt / lite

.

Noen gradsadverb står foran et annet adverb eller et adjektiv: Jakka er altfor dyr. Jakka er veldig dyr. Jakka er nokså dyr.

(Jeg kan ikke kjøpe den.) (Jeg tror ikke jeg vil kjøpe den.) (Jeg er i tvil om jeg skal kjøpe den.)

Hun er nesten frisk. Hun er helt frisk.

(Det er bare litt igjen av sykdommen.) (Det er ikke noe igjen av sykdommen.)

8

Sett inn et av adverbene over i hver av setningene. Jamil liker

godt å danse.

Sania syns det er

kaldt her.

Marek snakker

riktig norsk.

Men nå er jeg Dette er

trøtt av adverb! vanskelig!

Setningsadverb Noen adverb forandrer betydningen av hele setningen: Han kommer i morgen. Han kommer ikke i morgen. Han kommer kanskje i morgen. Han kommer sikkert i morgen. Han kommer nok i morgen. Han kommer visst i morgen. Han kommer jo i morgen! 9

(Der er mulig.) (Jeg regner med det.) (Jeg tror det.) (Jeg har hørt det.) (Du burde huske det.)

Sett inn adverb slik at setningen betyr omtrent det samme som setningen i parentes. (Det er mulig at hun er syk.)

Hun er

syk.

(Jeg regner med at hun er syk.)

Hun er

syk.

(Du husker vel at hun er syk!)

Hun er

syk!

(Jeg har hørt at vi får ny lærer.)

vi får

ny lærer.

Setningsadverbialene kommer etter første del av verbet: Jeg har ikke sagt noe. De vil visst ikke komme. Du har jo lovet det.

ADvERB 71

10 Sett inn ikke i setningene. Abdil snakker norsk.

.

Abdil har gått hjem.

.

Abdil vil lære å gå på ski.

.

Adil liker å danse.

.

11 Sammenlikn setningene. Hva betyr de? a vi har kanskje fri i morgen. b vi har jo fri i morgen. c vi har visst fri i morgen. 12 Sammenlikn setningene. Hva betyr de? a Andreas er sikkert syk. b Andreas er nok syk. c Andreas er dessverre syk. 13 Lag setninger der du bruker noen av setningsadverbene over.

72 NORSK START

10 sEtNiNGslEDD En setning består av flere ledd. Disse leddene kaller vi subjekt, verbal, objekt, predikativ og adverbial. Setningsleddet kan være ett eller flere ord.

subjekt Jamil og Nader

verbal skal spille

subjekt Den nye jenta i klassen

verbal er

objekt det nye dataspillet

adverbial i friminuttet.

predikativ ganske hyggelig.

Verbal verbalet forteller hva som skjer. verbalet er alltid et verb, men kan bestå av flere ord. Jeg kommer snart. I dag skal Jamil og Nader spille fotball. vi har lest kapittel 10. I dag har jeg ikke vært på skolen.

SETNINGSLEDD 73

1

Sett inn verbal i disse setningene. Det er mange muligheter. Hva

du?

Hvor

du?

Jeg

fotballspiller når jeg blir eldre.

Hva

dere

I morgen

? jeg

til byen.

Subjekt Subjektet i en setning er den som gjør noe. vi kan finne subjektet ved å spørre: Hvem + verbalet? (For eksempel: Hvem kommer? Svaret er subjektet i setningen.) Jeg kommer snart. Den nye jenta i klassen kommer snart. I dag skal Jamil og Nader spille fotball. Liker du musikk? Subjektet er ofte et substantiv eller et pronomen. 2

Sett inn et subjekt som passer i setningene. går på ungdomsskolen. I dag har

hatt matteprøve.

Liker Hva skal

å spille fotball? gjøre?

Hva sier

?

Objekt Objektet i setningen kan vi finne når vi spør: Hva eller hvem + verbal + subjekt? (For eksempel: Hva har vi lest? Hvem liker Nader? Svaret er objektet.) vi har lest kapittel 10. Nader liker den nye jenta i klassen. Han liker henne. Jamil og Nader skal spille fotball. Objektet er ofte et substantiv eller et pronomen.

74 NORSK START

3

Finn objektet i disse setningene. De har en flink lærer. Han hjelper dem med norsken. vi har sett en god film. Alle likte den. Jeg har mistet mobilen min. Nå låner jeg pappas telefon.

4

Sett inn et objekt. Bruk pronomen. Hvor er Anna? Jeg har ikke sett

i dag.

Hvor er Stanislav? Jeg så

i klasserommet.

Hvor er Ali og Ana? Jeg møtte

i kantina.

Skal dere på trening? Ja, vil du være med Ja, gjerne. Kan dere vente på

? ? – Ja da. vi venter på

.

Predikativ Predikativet forteller mer om subjektet. Det står etter verb som være, bli, føle seg og se ut. vi kan spørre: Hva er Jamil? Hvordan ser den nye jenta i klassen ut? Svaret er predikativ. Jamil er marokkaner. Nader skal bli lege. Den nye jenta i klassen ser hyggelig ut. De føler seg syke i dag. Predikativet er vanligvis et substantiv eller et adjektiv. Hvis subjektet er i flertall, er også predikativet som regel i flertall: Entall: Flertall:

Chaima er marokkaner. Chaima og Jamil er marokkanere.

Jeg er elev. vi er elever.

Adjektivet bøyer vi også: Hankjønn Bilen er ny. 5

Intetkjønn Huset er nytt.

Flertall Klærne er nye.

Sett inn predikativ. a Jeg er

.

Jeg vil gjerne bli

.

Jeg føler meg b De er De ser vi føler oss

. . ut i dag. i dag.

SETNINGSLEDD 75

Adverbial

▲

En setning inneholder også ofte informasjon om når og hvor og hvordan noe skjer. Slike ledd er adverbialer. vi kan spørre: Når kommer du? Hvor bor de? Hvordan skal du reise? Hun kommer hjem. Hun reiser med toget.

Jeg kommer i morgen. Er dere hjemme i dag? De bor utenfor byen. vi skal reise med tog til byen. Adverbialet er ofte et adverb eller et substantiv med en preposisjon foran, det vi kaller en preposisjonsfrase. 6

Sett inn adverbialer som forteller hvor det foregår. Du kan bruke noen av dem som står i rammen under, hvis du vil. Familien hans kommer fra Polen. Jeg bor

.

Jeg har ikke vært

i dag.

Jeg liker å være På søndag var vi

i friminuttet. .

ute – hjemme – i byen – på skolen – på stranda – i skolegården – inne – her

7

Sett inn adverbialer som forteller når noe skjer. Du kan bruke noen av dem som står i rammen, hvis du vil. vi skal ha matteprøve Jeg er veldig trøtt Hun kom til Norge

. . . skal vi til Marokko. bodde de i Somalia.

i dag – i går – i morgen – om morgenen – for lenge siden – for mange år siden – i mai – til sommeren – i morgen – før

76 NORSK START

Noen adverbialer er også ord som forteller noe mer om hele setningen: Jeg kan ikke komme i morgen. De bor visst utenfor byen. vi skal heldigvis reise med tog. Jeg vil gjerne være med deg på trening. 8

Sett inn adverbialer som gjerne, sikkert, ofte, aldri, alltid, ikke, sjelden. Marek føler seg

glad.

Anna vil Safia er

være med på trening. på skolen i dag. Hun er

De krangler

syk.

i friminuttene.

Indirekte objekt Noen ganger får vi to objekter i en setning: et (direkte) objekt og et indirekte objekt. Et indirekte objekt er den som får objektet. vi kan spørre til hvem + verbal + subjekt + objekt? Til hvem sendte Jamil en melding? Til hvem ga læreren en ekstra oppgave? Jamil sendte Tatiana en melding. Læreren ga elevene en ekstra oppgave. vi ga ham en fotball. 9

Sett sammen ordene til en setning. Hvilket ord er indirekte objekt? en klem Jeg bestemor ga .

Det indirekte objektet er et substantiv eller et pronomen. Ofte bruker vi en preposisjonsfrase i stedet for indirekte objekt. En slik preposisjonsfrase står etter objektet, og vi regner det som adverbial: Læreren ga en ekstra oppgave til elevene. Jamil sendte en melding til Tatiana.

SETNINGSLEDD 77

Analyse Når vi analyserer setninger, finner vi ut hvilke setningsledd vi har i setningen. vi kan skrive bokstaver i stedet for hele navnet på setningsleddet: subjekt (S), verbal (v), objekt (O), indirekte objekt (IO), predikativ (P) og adverbial (A). S

v

A

O

A

S

Per slo visst Ola i magen. S

v

v

IO

O

A

Ola har gitt Per et slag i fjeset. P

A

Den nye jenta i klassen er veldig hyggelig.

v

S

A

v

O

I år har vi ikke hatt mye snø.

10 Skriv S, v, O og A over disse setningene: vi har to prøver i dag. I friminuttene kan vi spille basketball. 11 Sett inn S, v, A og P. I dag er Nader ikke frisk. Jeg vil gjerne bli danser. 12 Sett inn S, v, IO, O og A. Den nye læreren har gitt oss mange oppgaver i dag. Skolen har sendt foreldrene hennes et brev i dag.

Ordstilling i helsetninger vi plasserer som oftest setningsleddene i et bestemt mønster. Slik plasserer vi setningsleddene i de fleste helsetninger: subjekt/ adverbial verbal 1

Jeg Jeg Per og Kari På skolen vår Når

78 NORSK START

kan har skal har skal Skal

subjekt

vi de de

adverbial

verbal 2

ikke visst

komme blitt spille

ikke ikke

spille spille

objekt/predikativ

syk fotball musikkrom. fotball? fotball

adverbial

i dag. etter turen. i morgen.

i dag?

11 lEDDsEtNiNGEr ▲ Vi har det alltid gøy når vi er sammen. Noen ganger kan et setningsledd være en setning: S

v

A

Hun kommer når hun har tid. S

v

O

Læreren fortalte at det var sant. En setning som er et ledd i annen setning, kaller vi leddsetning. 1

Knytt en leddsetning som passer, til setningen til venstre, og les opp. Det kan være ulike muligheter. Leddsetninger Jeg blir glad når jeg kommer for sent. Jeg kan ikke komme fordi jeg er syk. Læreren blir ergerlig hvis det snør. Foreldrene mine klager når jeg er forelsket. Jeg skulker treninga når jeg ikke gjør lekser.

LEDDSETNINGER 79

Leddsetningen kan stå både først og sist i helsetningen. Hvis den står først, skal det være komma etter. verbalet i helsetningen kommer like etter leddsetningen: Jeg bodde på landet da jeg var liten. > Da jeg var liten, bodde jeg på landet. 2

Skriv det samme, men start med leddsetningen. Jeg kommer når jeg er ferdig med dataspillet. vi kan spille flere spill hvis du har lyst. De hadde fotballtrening selv om det snødde.

Når vi forteller at noen sier noe eller spør om noe, bruker vi ofte leddsetning. Læreren sier: Timen er slutt. Læreren sier at timen er slutt. Læreren spør: Er Nader syk? Læreren spør om Nader er syk.

! 3

Han forteller, sier, tror, syns at … Hun spør, lurer på, vet ikke, aner ikke om …

Gjør om til leddsetning. Bussen er forsinket. Er Marek på skolen? Oppgavene er vanskelige. Er oppgavene vanskelige? Liker Chaima å danse? Det kommer en fin film. Marcus skal flytte.

4

Han sier at bussen er forsinket. Han spør om Marek er på skolen. Han sier at oppgavene er vanskelige. Han spør om oppgavene er vanskelige. Han spør om Chaima liker å danse. Han sier at det kommer en fin film. Han sier at Marcus skal flytte.

Sett strek under leddsetningene. Hvis du kommer i morgen, kan vi dra på sykkeltur. Anita kommer ikke på skolen fordi hun er forkjølet. Da jeg var syk, måtte jeg holde senga. Læreren sa at vi skulle gjøre flere oppgaver. Hun spurte om vi forsto spørsmålene.

80 NORSK START

Når vi forteller hva noen har sagt eller spurt om, kaller vi det indirekte tale. I indirekte tale må vi ofte forandre pronomen.

5

Les godt på disse setningene før du dekker over høyre side. Direkte tale Marcus sier: Jeg skal flytte: Irma sier: Jeg trives her. Læreren spør: Er dere ferdige? Nader sier: Du må vente litt. Elevene sier: Vi har fri. Jamil spør: Kommer du?

Indirekte tale Marcus sier at han skal flytte. Irma sier at hun trives her. Læreren spør om vi er ferdige. Nader sier at jeg må vente litt. Elevene sier at de har fri. Jamil spør om jeg kommer.

Når vi har ikke eller andre setningsadverbialer i leddsetningen, plasserer vi adverbialet foran verbalet: Jeg liker ikke brus! Hun sier at hun ikke liker brus! 6

Lag leddsetninger av setningene til venstre. a Marius sier: Jeg har ikke tid.

Han sier at han ikke har tid.

Jeg har ikke lyst.

Han sier

.

Jeg har ikke råd.

Han sier

.

b Ida sier: Jeg vil ikke ha gym.

Hun sier at hun ikke vil ha gym.

Jeg liker ikke gym.

Hun sier

.

Jeg vil aldri gå på ski. Hun sier

.

Spørreord (se side 43) kan også innlede leddsetninger. Se på setningene under.

7

Les setningene først. Dekk deretter over høyre side. Hva gjør Tatiana? Hvor bor Jamil? Når kommer bussen? Når ringer det ut? Hvem er Marek forelsket i? Hvorfor er elevene inne?

Han spør hva Tatiana gjør. Han spør hvor Jamil bor. Han spør når bussen kommer. Han spør når det ringer ut. Han spør hvem Marek er forelsket i. Han spør hvorfor elevene er inne.

LEDDSETNINGER 81

!

I en leddsetning kommer subjektet foran verbalet. Helsetning: Hvor bor Jamil? Leddsetning: Hun spør hvor Jamil bor.

Som-setninger En spesiell type leddsetning er som­setninger. De kalles adjektiviske leddsetninger siden de beskriver et annet ledd omtrent som et adjektiv. De har en lærer. Han er streng. De har en lærer som er streng. 8

Streng er et adjektiv som beskriver læreren. Som­setningen beskriver læreren på omtrent samme måte.

Lag som­setninger. De har en lærer. Han heter Kjell. De har en lærer som heter Kjell. De har en lærer. Han hjelper dem. De har en lærer

.

Hun har en venn. Hun liker å danse. Hun har en venn

.

Han har en hund. Den heter Akki. Han har en hund

.

Hun har en venn. Han bor ikke her. Hun har en venn som ikke bor her. Hun har en venn. Han snakker ikke norsk. Hun har en venn

.

Hun har en hund. Den vil alltid leke. Hun har en hund

.

Han har en katt. Den vil aldri ut. Han har en katt

9

.

Lag som­setninger. De har en lærer. De liker ham/han. vi spilte en kamp. vi tapte den. Jeg har ei tante. Jeg bor hos henne. De har to katter. De er glad i dem. Hun har en venn. Hun er forelsket i ham/han. De har en lærer. De liker henne ikke. Jeg så en film. Jeg likte den ikke.

82 NORSK START

De har en lærer som de liker. vi spilte en kamp som vi tapte. Jeg har ei tante som jeg bor hos. De har to katter som de er glad i. Hun har en venn som hun er forelsket i. De har en lærer som de ikke liker. Jeg så en film som jeg ikke likte.

10 Fortell. Jeg går på en skole som

.

vi har en lærer som

.

vi bor på et sted som

.

Ordstilling i leddsetninger Leddsetninger starter vanligvis med et innlederord (en subjunksjon, se side 87). Deretter kommer subjektet. Dersom vi har ikke eller andre setningsadverb i setningen, kommer ikke etter subjektet, men foran verbalet. Det vanligste mønsteret ser slik ut: Subjunksjon

subjekt

adverbial

verbal 1

verbal 2

objekt/predikativ

adverbial

at fordi hvis som

han hun du jeg

ikke gjerne ikke ikke

kan vil vil liker.

forstå bli spille

oppgaven. lege fotball

senere. i dag.

11 Sett sammen ordene til setninger. blir når varmere det vi kan dra til stranda i morgen

.

hvis blir han frisk Han kommer på skolen i morgen

. fordi frisk ikke han er

Han kommer ikke på skolen i dag du Du kan bli med på trening

. hvis vil .

LEDDSETNINGER 83

12 DET-sEtNiNGEr Det er sommer.

Det er varmt i vannet.

Det er godt å bade.

Noen ganger er det ikke noen som gjør noe i en setning. Men likevel vil vi ha et subjekt i setningen. Da kan vi bruke det. vi kaller det for formelt subjekt. 1

Les teksten under, og finn eksempler på setninger med det som subjekt. En dag våkner Tatiana tidlig. Det er høst, og det er mørkt ute. Det regner, og det blåser. Hun synes det er kaldt, og hun trekker dyna over hodet og håper at det snart blir vår.

2

Fortell om været i dag.

84 NORSK START

Formelt og egentlig subjekt vi bruker også det som subjekt for å fortelle noe nytt, selv om det er et annet – et egentlig – subjekt i setningen. Det egentlige subjektet er i ubestemt form: Det skal være en fin konsert i neste uke. vi kaller det for formelt subjekt (FS) og en fin konsert for egentlig subjekt (ES).

FS

v

ES

A

Det skal være en fin konsert i neste uke.

3

Sett inn FS, v, A, og ES i setningen. Det har kommet et brev til deg.

4

Gjør om til det­setning. Tre elever sitter i kantina. >

5

Det sitter tre elever i kantina

.

En buss går klokka ni. >

.

En politibil stoppet utenfor. >

.

Ei pakke kom i posten. >

.

Noen bøker ligger på kateteret. >

.

Sett sammen ordene til setninger. heldigvis

regner i

dag

ikke det .

er mange hyggelige elever klassen vår i det . bor

dame det en gammel i naboleiligheten .

DET-SETNINGER 85

13 tEkst Ord og setninger må henge godt sammen slik at vi forstår innholdet riktig. Til å hjelpe med det har vi noen ord som knytter sammen de ulike delene av teksten.

Konjunksjoner Du kan få is eller kake til dessert.

Du kan få is og kake til dessert.

Konjunksjonene er bindeord som knytter sammen setninger eller ord. Og, men, eller, for og så er konjunksjoner.

1

Hvilke ord passer her? Det kan være flere muligheter. vil du ha vafler Jeg liker både matte Jeg liker vinteren, Jeg liker å stå på snøbrett, Jeg liker sommeren, Læreren er nokså streng,

86 NORSK START

rundstykker? naturfag. jeg synes det er gøy å stå på snøbrett. jeg liker vinteren best. jeg liker ikke å bade. han er rettferdig.

Subjunksjoner Subjunksjonene knytter leddsetninger til resten av helsetningen. vanlige subjunksjoner er: når, da, etter at, før, mens, hvis, selv om, fordi.

Subjunksjonene er viktige for betydningen av leddsetningen. Sammenlikn leddsetningene under:

De gikk ut

2

selv om det begynte å snø. før det begynte å snø. etter at det begynte å snø. da det begynte å snø.

Sett inn ulike subjunksjoner i setningene under. Diskuter hva setningene betyr. a Jeg hører på musikk b Han blir litt sur

jeg gjør lekser. de kommer for sent.

c Hun liker matematikkoppgavene

de er vanskelige.

Adverb Noen adverb knytter sammen setningene til en tekst. Før bodde de i byen. Nå bor de litt utenfor. Først laget vi indisk mat. Etterpå laget vi kinesisk. Først må vi lage maten. Så kan vi spise. Jeg lå på stranda og solte meg. Plutselig begynte det å regne. Anna hjalp Tomas med leksene. Da ble han glad. De er gode venner. Derfor hjelper de hverandre. De er gode venner. Likevel krangler de. 3

Sett inn derfor eller likevel. a Hun var forkjølet. Hun var forkjølet. b Anna liker ikke snø. Anna liker ikke snø.

gikk hun på skolen. ble hun hjemme. vil hun være inne i dag. vil hun være med oss på skitur.

TEKST 87

4

Fortell om igjen det som Emma og Jonas sier, men bruk adverb for å knytte setningene bedre sammen og gjøre teksten mer levende. a Emma forteller Jeg sto utenfor huset vårt. Det kom en bil i en fryktelig fart. Den kjørte forbi en halv meter fra meg. Jeg ble veldig redd og begynte å gråte. En dame kom og ga meg en sjokoladebit. Jeg følte meg bedre. b Jonas forteller: I dag har jeg vasket rommet mitt. Jeg har vært i butikken og handlet masse mat. Jeg har passet lillesøster. Jeg har gjort leksene. Jeg har tømt søppel. Jeg er litt trøtt.

5

Derfor eller fordi? Hanna ble forkjølet Hanna var forkjølet, og

6

hun var blitt våt og kald. måtte hun droppe treningen.

Likevel eller selv om? Harald kom på skolen

han var forkjølet.

Harald var forkjølet.

kom han på skolen.

88 NORSK START