Kirsti Mac Donald - Norsk Grammatikk - Norsk Som Andresprаk - Teoribok - 2009OPT [PDF]

Zitiervorschau

\'', .' l

\l'\

\

~'

\

\ '

\

\

l

.

fl.t( 'J

i .

~

.:~\:; ,.a... ........

..z': "'-"' Qj

".._-,

..._

-

,;,} ~ ... l'

4,

-...\:.

J

--

Q\PPElEN Dj\MM

Kirsti Mac Donald

Norsk grammatikk o

NORSK SOM ANDRESPRAK Teori bok

(/\TJTJELEN D)\MM

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2009 «Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografi loven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. » Grafisk formgiver: Ingunn Framgården Sats: Ingunn Framgården Omslagsdesign: Ingunn Framgården Forlagsredaktør: Liv Veum Seljevold Illustrasjoner: Line Jerner: s.l4, 19, 22, 23 , 25 , 33, 38, 55 , 64, 66, 71 , 73 , 82 , 93 , 123, 129. Robin Jensen: s. 40, 45, 46, 76, 81 , 86, l 02, 118. Scanpix: Laurent Gillieron/EPA s. 8. Samfoto: Tom Schandy/NN s. 18ø, Naumann s. 18n, Kerstin Mertens s. 24, Ove Bergersen/NN s. 29, Erlend Haarberg/NN s. 69. O. Væring Eftf. AS: ©Dagfin Werenskiold l BONO 2009 s Il . Rep ro: RenessanseMedia AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 20 Il 3. utgave 5. opplag ISBN 978-82-02-29254-6

www.norskgramrnatikk.cappelendatm11.no www.cappelendamrn.no

Forord Teoriboka i læreverket Norsk grammatikk. Norsk som andrespråk inneholder en systematisk oversikt over norsk grammatikk, med vekt på å beskrive strukturene og bruken av de ulike formene i et andrespråksperspektiv. Forklaringer og regler er formulert ut fra behovet til dem som ikke har norsk som morsmål. Læreverket består av • teoribok • arbeidsbok • www.norskgrammatikk.cappelendamm.no -gratis nettsted med fasit til arbeidsboka og øvelser Boka er beregnet på ungdom og voksne som lærer norsk som andrespråk/fremmedspråk, og på lærere som underviser i dette faget. For å ha utbytte av boka må man kunne en del norsk. Boka er bygd opp slik at ordklassene først gjennomgåes. De viktigste bøyningsmønstrene og formelle regler behandles, men mye av vekten ligger på hvordan de ulike formene brukes i praksis . I siste del av boka behandles setningsledd, setninger, og hvordan man knytter sammen setninger til større helheter. Det blir en del overlapping mellom de to delene. Brukerne får anledning til å se samme fenomen fra ulik synsvinkel, og det gir mulighet til repetisjon av vanskelig stoff. Innholdsfortegnelsen foran i boka gir hjelp til å finne hvor ulike emner er behandlet. I tillegg er det et stikkordregister bak i boka der man kan få hjelp til å finne fram til ulike steder der et emne er behandlet. Det er også en del henvisninger i tekstboka til steder der man kan finne mer om et emne. For lærere som underviser i norsk som andrespråk, vil boka kunne gi hjelp til å finne forklaringer på spørsmål som dukker opp i undervisningen. De kan også finne eksempler som belyser vanlige problemer i undervisningen i norsk som andrespråk. Arbeidsboka følger teoriboka og gir anledning til å gå grundigere inn på hvert emne. Ved å bruke arbeidsboka parallelt med teoriboka vil man få mange flere eksempler på de ulike strukturene, og dessuten få praktisert reglene gjentatte ganger, slik at systemet forhåpentlig blir klarere. Boka er en revisjon av Norsk grammatikk for fremmedspråklige fra 1999.

4

Innledning Norsk språkråd og Utdanningsdirektoratet utga i 2005 nye retningslinjer der de anbefaler grammatiske termer til bruk i skoleverket. Denne terminologien er tatt i bruk i denne boka. For at ikke terminologien skal gi unødige problemer for dem som er vant med andre begreper, følger her en kortfattet oversikt over de sentrale grammatiske ordene slik de er brukt i denne boka.

Ordklasser Substantiv er navn på personer, ting og fenomener: en mann, ei kake, et vindu, en tanke. Pronomen er ord som står i stedet for substantiv: han, hun, det, den, de, man. Spørrepronomen: hvem, hva, hvilken. Adjektiv beskriver andre ord: grønn, glad, gammel, pen. Også ordenstallene er adjektiv: femte, syttende. Determinativer er ord som står som bestemmelser til andre ord og inkluderer: Demonstrativer: det, den, de, denne, dette, disse Possessiver: min, ditt, hennes, vårt, deres K van to rer som inkluderer • artikler: en, ei, et • grunntallene:fem, ti, tolv • andre mengdeord som: mange, begge, alle, ingen Verb forteller om handlinger og tilstander: gå, leke, lese, bygge, bo. Tempusformene har til dels fått nye navn: • Formen har lest heter nå presens perfektum (før perfektum). • Formen skal lese heter nå presens futurum (før futurum). • Formen hadde lest heter nå preteritum perfektum (før pluskvamperfektum). • Formen skulle lese heter nå preteritum futurum (før fortidsfuturum el. kondisjonalis). Adverb forteller mer om handlinger og tilstander: nå, tidlig, opp, ut, dessverre. Spørreadverb: når, hvorfor, hvordan.

l

Preposisjoner danner sammen med et etterfølgende substantiv eller pronomen preposisjons/raser: i byen, til deg, om sommeren, enn læreren, som dem. Som og enn regnes som preposisjoner når de står foran substantiv eller pronomen. (Se også subjunksjoner under.) Konjunksjoner binder sammen ord og setninger: og, men, for, så. Subjunksjoner innleder leddsetninger: fordi, da, etter at, mens, hvis. Også som og enn er subjunksjoner når de innleder leddsetning. Infinitivsmerket å regnes som subjunksjon. (Se leddsetning under.)

Setningsledd Subjekt- den som gjør det verbet forteller om: Per lo. Vi gikk. Den gamle hesten stoppet. De unge har det vanskelig. Verbal - forteller hva som foregår i setningen: Per lo . De har stoppet. De skal .flytte. Objekt - den som handlingen rammer: Vi hjalp dem. Jeg liker naboen min. Jeg har fått brevet som du sendte. Indirekte objekt- den som mottar objektet: Du sendte meg et brev. De ga læreren en blomst. Predikativ- beskriver subjektet: Hun er snill. Han vil bli kokk. De er noen hyggelige elever. Adverbial - forteller mer om handlingene: De kommer i dag. Hun jobber .flittig. De kommer med buss. De bor utenfor byen. Setninger • Helsetning - en selvstendig setning: Det er varmt i dag. Kommer du? Da de kom, ble jeg glad. • Leddsetning - en del av en helsetning: Da de kom, ble jeg glad. Jeg håper at jeg får ny jobb snart. Infinitiv regnes også som leddsetning: Jeg håper å få ny jobb snart.

5

6

l

Innholdsfortegnelse Innledning

Kapittel l Substantiv

4 8

Kapittel 5 Verb

57

57 58 59

74 74 74

Kjønn (genus) Bøyning av substantiv Bruk av ubestemt og bestemt form Genitiv Egennavn Sammensatte substantiv

8 9 14 16 17

Kapittel 2 Pronomen

23

Personlige pronomen Ubestemt pronomen Spørrepronomen

23 26 27

Infinitiv Presens Preteritum og presens perfektum Bruk av preteritum og presens perfektum Presens futurum Preteritum perfektum og preteritum futurum Perfektum infinitiv Modale verb S-verb Passiv Imperativ Refleksive verb Sammensatte verb

Kapittel 3 Adjektiv

29

l