Dagliglivets økonomi. 3 [3] 8203158285, 8203160921 [PDF]

Zitiervorschau

Dagliglivets økonomi Redigert av Leif H. Skare Redaksjonsråd

Arvid Scott Amundsen

Audun Korsvold Inger Louise Valle

Magnus Aarbakke BIND 3

SPGtb^teket Aschehoug

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 1989 Sats og trykk: Gjøvik Trykkeri A.s Binding: Gjøvik Bokbinderi A.s ISBN 82-03-15828-5 (komplett) ISBN 82-03-16092-1 (bind 3) Forlagsredaksjon Stein-Morten Omre

Bind og omslag Enzo Finger Design Tegninger Tor Bomann-Larsen

Fotoutvalg Lone Gunvald-Teilmann

Hovedredaktør Leif H. Skare, f. 1915. Siviløkonom NHH. Jernbanedirektør 1949-64, statens rasjonaliseringsdirektør 1964-80, opplærings- og konsulentvirksomhet i næringslivet. Deltatt i en rekke utvalg, styrer og råd, arbeidet internasjonalt som rådgiver for FN. Bøker om organisasjon, ledelse, bedriftsøkonomi og samfunnsforhold.

Redaksjonsråd Arvid Scott Amundsen, f. 1926. Siviløkonom NHH, disponent. Styremedlem/ formann i en rekke av handelens organisasjoner og utredningsutvalg, styreformann i Sjekkfondet.

Audun Korsvold, f. 1949. Siviløkonom. Planleggingsleder i Statens rasjoneringsdirektorat 1976-82, prosjektleder for Aksjon publikum (setvicekampanje) i Forbruker- og administrasjonsdepartementet 1982-85, direktør i Forbrukerrådet fra 1985. Styremedlem i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og Forbrukernes forsikringskontor. Inger Louise Valle, f. 1921. Cand. jur. Arbeidet i Forbrukerrådet 1958-71, forbrukerombud 1972. Statsråd 1971-80, statens rasjonaliseringsdirektør 1980-86, stortingsrepresentant 1980- 81, nå kommunestyrerepresentant i Bærum.

Magnus Aarbakke, d. 1934. Dr. jur., professor ved Universitetet i Oslo, underviser i skatterett og selskapsrett. Bøker om Skatt på inntekt og Skatt på formue, Ansvarlig selskap og Aksjeloven med kommentarer (sammen med H.F. Marthinussen).

INNHOLD

Barns økonomiske forhold

8

Hva koster barn på ulike alderstrinn? 8 Offentlig støtte til barnefamiliene 13 Barn har også et forhold til penger 15 Reklamen sikter mot bam og unge 17 Kan bam forvalte penger? 19 Jobber hjemme og ute 21 Bams rettigheter i økonomisaker 23 Utdannelse, yrkesvalg og attføring Utdannelsesøkonomi og yrkesvalg

26 26

Det norske utdannelsessystemet 28 Hvor mange tar en ut­ dannelse? 30 Opptak 31 Hvor meget koster det å utdanne seg? 35 Finansiering av utdannelsen 37 Utdannelse og kompetanse 39 Utdannelse og yrke 42 Utdannelse og arbeidsledighet 44 Fremtidsrettet utdannelse 46 Kan vi ha tillit til arbeidsmarkedet? 47 Hva skal vi velge? 48

Attføring

50

Helse og sykdom

60

Hvordan berøres vi økonomisk? Hvor utbredt er sykdom? 64

62

Hva feiler det oss? 65 Hvor ofte kontakter vi lege? 66 Følger av sykdom 67

Levevaner, helse og økonomi 67 Ulykker 70 Hva koster det å ta vare på helsen? Vanlige utgifter i livets løp 78

71

De store sykdomsgruppene 85 Overgangsalderen 89 Problemer i alderdommen 90

92

Folketrygdens ytelser Trygden og den enkelte

92

Dekning av utgifter 92 Trygdeytelser og prisutvikling 95 Kan vi stole på folketrygden? 95 Trygdekontoret 95

Når lønnsinntekt faller bort

96

Ved pensjonsalderen yt> Ved skade og sykdom 101 Ved dødsfall 106 Ved fødsel og i omsorgsperioder 109 Ved arbeidsløshet 111

6

INNHOLD

Lønnsinntekt etter nådd pensjonsalder

112

Alderspensjon pluss lonn 113 Uførepensjon pluss lønn 114 Etterlattepensjon pluss lønn 115

Ulønnet omsorgsarbeid og trygd Norsk trygd i utlandet 117

116

Sosiale tjenester og eldreomsorg Hvordan helse- og sosialtjenestene er organisert Sosialtjenestenes ytelser 121 Helsetjenestenes ytelser 125 Hjelp til spesielle grupper 127 Boligfinansiering for eldre og trygdede 134 Bostøtte og botilskudd 136 Frivillige organisasjoners arbeid 138

118

120

Tjenestepensjoner og private forsikringsordninger Statlige og kommunale pensjonsordninger 142

140

Statens Pensjonskasse 142 Kommunale og fylkeskommunale pensjonsordninger 147 Pensjonsavtale mellom forskjellige offentlige innretninger 147

Private tjenestepensjonsordninger

149

Pensjonskasse eller pensjon over driften 152

Private personforsikringer

154

Former for livsforsikring 154 Gruppelivsforsikring 157 Gjeldsforsiknng 158 Egen pensjonsforsikring 159 Livrenter 160

Viktige spørsmål om pensjons- og livsforsikring

161

Hvor mye koster de forskjellige pensjonsformene? 161 Premieberegning og betaling 163 Hvem får pengene? 164 Livsforsikring og lån 166

Ulykkesforsikring

167

Former for ulykkesforsikring 167 Premieberegning i ulykkesforsikring 168

Kan prisen på personforsikringer sammenlignes? Arv og skifte Skifte av dødsbo 172 Arveavgift og gaveavgift

168 170

175

Slektsarverett og ektefellearverett etter Arveloven 179 Testamentsarverett 180 Arverett og uskifterett for gjenlevende ektefelle 185 Arveoppgjør etter foreldre 191

Skadeforsikring Forsikring av hus, hjem og fritidsbolig

194 194

Hjemforsikring 196 Villaforsikring 196 Hytte og fritidsbolig 197

INNHOLD Hva omfatter hjem-, villa- og hytteforsikring? 197 Hus under bygging 199

Motorvognforsikring

200

Ansvarsforsikring 200 Vognskadeforsikring 201 Ukjent og uforsikret motorkjøretøy 203 Tilleggsforsikringer 203 Bilforsikring koster 204

Reiseforsikring

205

Kombinert reiseforsikring 205 Helårsforsikring 206

Verdisakforsikring 207 Skaden har skjedd . . . 207 Skadeoppgjør 209 Sluttoppgjør og renter 209

Forsikringsmarkedet vanskelig å orientere seg i?

210

Hvordan selges forsikring? 211 Forsikring i utlandet? 211 Hvilket selskap skal vi velge? 212 Rabatter 212

Offentlig service og foibrukerstøtte I spesielle livssituasjoner 214 Klager på offentlige vedtak og tjenester Å skylde penger til det offentlige 221

214

218

Når vi ikke betaler for tjenester 222 Når vi ikke betaler renter og avdrag 223 Restskatt og forhåndsskatt 223

Generelle rettigheter i forhold til det offentlige Hvem gjør hva i det offentlige? 225 Private rådgivningstjenester i økonomispørsmål

224

228

Advokater 231 Revisorer 234 Regnskapsbyråer 237 Eiendomsmeglere 237 Banker 238 Forsikringsselskaper 240 Fonds- og aksjemeglere 242 Andre finansinstitusjoner 242 Private konsulenter 244 Hva koster det? 244 Forfatterne av dette bindet

246

Fotoliste 247

Register

248

BARNS ØKONOMISKE FORHOLD

Har vi råd?

Per og Anne skal ha barn. Som så mange andre unge par har de store utgifter til bolig, og inntekten er så som så. Både Anne og Per har heltidsjobb, men de kan ikke vente toppinntekter ennå. Dessuten har de studielån. Har de råd til å ha bam også? For relativt få år siden var ikke dette et så vanlig spørsmål. Utgiftene til bolig tok mindre av inntektskaken. Prisene på boliger har gått opp. Kravet til egenkapital har økt, og rentene

Anne og Per må betale på både boliglån og studielån, tynger adskillig mer på budsjettet enn før. Boutgiftene steg langt mer enn andre priser i tiåret fra 1975 til 1985, selv uten at avdrag på lån tas med i den beregningen. Men avdrag skal også betales. Anne og Per må nok ta det også med i budsjettet sitt. Trenger de mer plass nar bamet kommer, må de regne med nye lån,

Boutgiftene

større avdrag og høyere renter (se Boligøkonomi, side 240, bd. 1). Utfallet på regnskapet vil også henge sammen med hva de kan trekke fra på selvangivelsen til enhver tid (se Personlig beskatning, side 182, bd. 2). La oss ga ut fra at Anne og Per ikke er helt nyetablerte. De har leilighet, møbler, vaskemaskin, fjernsyn og bil. Kan de beregne omtrentlig hva det vil koste å ha et bam - eller ett bam til?

Barn lærer først og fremst å forvalte penger av foreldrene. Er de opptatt av siste mote eller av hva naboen har, følger barna lettere etter.

Hva koster barn på ulike alderstrinn? Slike beregninger har vært gjort flere ganger, men noen er direkte misvisende: Noen overslag regner for eksempel den ene voksne som 1,0 «forbruksenhet», den andre som 0,7. Det er jo

9

10

Hvor stor er forskjellen i utgifter?

BARNS ØKONOMISKE FORHOLD ikke sikkert at utgiftene fordobles når antallet voksne fordobles. Bam 0-15 år regnes som 0,5 forbruksenhet. Det vil si at et ektepar (to personer) er 1,7 forbruksenhet, men en aleneforsør­

ger med ett bam under 15 år (også to personer) bare er 1,5 forbruksenhet. En 14 14-åring som vokser så det synes, legger i seg brød, potetgull, middag og cola, trenger kinobilletter, skiutstyr, tannregulering, kontingent i fotballklubben, teller bare halvdelen av det en voksen teller. I andre undersøkelser er ikke utgifter til barnetilsyn (barnehage, «dagmamma» eller tilsyn utenom skoletiden) tatt med. Slike undersøkelser kom­ mer til at store bam koster mer enn de små. Men legger vi til utgiftene til barnetilsyn, vil de små bli dyrere. En oversikt over utgifter på ulike poster i en husholdning vil fort bli foreldet fordi prisene forandrer seg. Det kan likevel være

interessant å se på hva for eksempel mat koster for et bam og for en voksen. Dette varierer ikke bare med prisene: Et lite bam spiser mindre enn en tenåring, en gutt i tenårene spiser dyrere enn en jente, billigere enn faren sin, men dyrere enn mor. Andre utgifter, for eksempel reisekostnader, varierer bare med alder, ikke med kjønn. Øker familien med én person, vil noen utgifter, for eksempel til mat, øke ganske mye, mens andre, som avgifter til fjernsyn og bil, er stabile. Reparasjoner av fjernsyn og bil kan derimot øke.

Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) presenterte i 1987 et standardbudsjett for forbruksutgifter. Ved å ta utgangs­ punkt i hva som var rimelig forbruk for voksne og bam, og så «kjøpe inn» mat, drikke, klær og sko, artikler til personlig hygiene og så videre kunne SIFO regne ut omtrentlig hva bam i ulike aldersgrupper koster.

Det er ikke sikkert at barn koster så mye mindre enn voksne...

11

HVA KOSTER BARN PÅ ULIKE ALDERSTRINN?

Standardbudsjett

(Oslo-priser fjerde kvartal 1986)

1. Mat og drikke Kjønn Alder Kr. pr. mnd.

1-3 630

1/2-1 490

Jenter 11-18 1000

4-6 820

7-10 1070

4-6 310

Jenter 7-10 11-14 360 410

Gutter Kvinner 19-70 11-18 1030 1260

Menn 19-70 1320

Gravide/ Menn Kvinner 71 og eldre 71 og eldre ammende 1150 1030 840

Gutter 15-18 480

Menn Kvinner 19 og eldre 19 og eldre 470 470

2. Klær og sko Kjønn Alder Kr. pr. mnd.

1-3 210

Under 1 240

Gutter 11-14 400

Jenter 15-18 470

3. Personlig hygiene - helsekostnader, tannlege - lege Kjønn Alder Kr. pr. mnd.

3 110

1-2 240

0 270

4-6 50

7-10 60

Jenter 11-14 150

Gutter 11-14 80

Jenter 15-18 170

1-3 110

0 50

4-6 160

7-10 190

Menn 19 og eldre 120

Kvinner 19-50 200

Kvinner 51 og eldre 160

4b. Utstyr

4a. Lek og fritid (ferie er ikke medregnet) Alder Kr. pr. mnd.

Gutter 15-18 100

11-14 200

15-18 310

0-3 620

19 og eldre 180

5. Reisekostnader (Oslo) Alder Kr. pr. mnd.

4-16 120

17 og eldre 250

Pensjonist 130

6. Forbruksvarer Antall personer Kroner pr. mnd.:

1 140

2 190

3 260

4 330

5 410

6 470

7 540

1 250

2 270

3 330

4 340

5 430

6 500

7 540

1 160

2 180

3 230

4 280

5 340

6 420

7 470

7. Husholdningsartikler Antall personer over 3 år Kroner pr. mnd.:

8. Møbler Antall personer over 7 år Kroner pr. mnd.:

9. Lek og fritid Kroner pr. mnd.. 410 pr. person over 16 år

10. Radio, fjernsyn, reparasjoner 160 kr. pr. mnd. pr. hushold (telefon ikke medregnet)

11. Bilkostnader Antall personer. Kr. pr. mnd.: Herav avskrivning:

1-4 2130 650

5-7 2820 1080

12. Barnehage Inntekt: Antall barn: Kostnad pr. mnd.: Herav avgift: kost:

1. barn 1156 974 182

Jnder 160 000 kr. 2. bam Øvrige bam 668 425 486 243 182 182

1. bam 1246 1064 182

Over 160 000 kr. 2. bam Øvrige bam 714 448 532 266 182 182

Friplass: Inntekt mindre enn 3,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Her betales bare kostpenger - 182 kr. pr. mnd. (Barnehagene i Oslo er 20 prosent dvrere enn det disse prisene viser.)

Utdrag fra Et standardbudsjett for forbruksutgifter utgitt av Statens Institutt for Forbruksforskning 1987

12 Koster barn like mye som voksne?

BARNS ØKONOMISKE FORHOLD Legger vi sammen postene fra budsjettet i rammen på forrige side, finner vi: 0-1 år: kr. 1050 + barnepass ca. kr. 1200 for 1. bam = kr. 2250, ca. kr. 700 for barnepass 2. bam = kr. 1750 1-3 år: kr. 1190 4~ barnepass 4-6 år: kr. 1460 4- barnepass 7-10 år: kr. 1800 Jenter 11-18 år: kr. 1880 Gutter 11-18 år: kr. 2170 Voksne kvinner: kr. 2130 Voksne menn: kr. 2340 Som vi ser, er det ingen grunn til å regne med at bam koster stort mindre enn voksne, unntatt i skolealderen. Vi vil igjen understreke at prisene i seg selv fort blir avleggs. Men selve forholdet mellom det bam koster og det voksne koster, skulle

være ganske stabilt. Så Per og Anne kan altså anslå noenlunde hva den nye verdensborgeren vil «komme på». Det vi ikke har tatt med her, er «etableringsutgiftene» - det utstyret nyfødte må ha. Her varierer totalutgiftene veldig, avhengig for eksempel av om vogn og seng kjøpes brukt eller ny - eller atves - og hvilke krav Anne og Per stiller til klær og annet utstyr.

Barn kan gi tap av inntekt...

Omsorgspermisjon

En ny verdensborger betyr ikke bare direkte utgifter. Et nytt bam kan også bety en belastning på budsjettet på andre måter enn ved de rene utgiftene dersom Anne og Per finner ut at en av dem ma slutte i jobben. Anne får i alle tilfeller nedkomstpermisjon. Etter Arbeidsmiljøloven har foreldre ved fødsel og omsorg for bam under ett år rett til ett års permisjon til sammen. Mor må ta permisjon i seks av disse ukene rett etter fødselen. Hun kan ta opptil tolv uker før fødselen. (Men dette kan bli endret slik at permisjon før fødsel kan bli sykepermisjon.) Dersom mor var yrkesaktiv i minst seks av de siste ti månedene før fødselen, har hun rett til fødselspenger i 22 uker. Etter de første seks ukene kan mor og far dele resten av permisjonstiden. Den som faktisk har omsorgen, kan ta permisjon. Hvis den ene er hjemmearbeidende, har den som arbeider ute, rett til permi­

sjon uten lønn i opptil ett år det første året barnet lever. Se mer om folketrygdens ytelser ved fødsel og omsorgspermisjon på side 109. Per kan også ta permisjon. I tillegg til permisjonsåret uten lønn, kan far få to uker uten lønn i forbindelse med fødselen. Når permisjonstiden er ute, må Anne og Per se på om utgiften til barnepass er velbrukte penger. (Om mulighet for å trekke en slik utgift fra på skatten, se Personlig beskatning, side

13

OFFENTLIG STØTTE TIL BARNEFAMILIENE

217, bd. 2.) Her teller trivsel så vel som økonomi. På dette om­ rådet er reglene nå for stivbente. Det burde vært lov til å ha ett års permisjon med lønn, slik svenskene har det. I det minste burde Anne og Per begge kunne opparbeide permisjonsrett og ta ut ett års permisjon med rett til et halvt års full lønn, enten de valgte et halvt år med full lønn eller et helt år med halv lønn hele tiden. Den andre siden av denne medaljen er inntektssiden: forsørgerfradraget i selvangivelsen, fradraget for dokumenterte utgifter til barnepass og barnetrygden. Legg merke til at utgiftene til barnepass må dokumenteres. Mange private «dag­ mammaer» vil slippe å betale skatt og gir derfor ikke kvittering for beløpet. Uten kvittering, intet fradrag. Barnetrygden begynner å komme regelmessig fra bamet blir født og varer til det er 16 år. For bam nummer to blir beløpet mer enn fordoblet, og for det tredje bamet blir «gevinsten» enda større. Det er grunnen til at noen mener familier med ti-tolv bam kan leve av barnetrygden. Men det stemmer ikke. Selv om beløpet har økt, forsørgerfradraget og fradragsberettiget utgift til barnepass likeså, har utgiftene til for eksempel barnehageplass

Ikke bare utlegg ...

Barnetrygd

økt langt mer.

Offentlig støtte til barne­ familiene Barnetrygden er bare én av måtene det offentlige støtter barnefamiliene på. Vi har og skal ha en stadig diskusjon om hvor langt den offentlige støtten bør gå. Ingen i vår tid mener at foreldrene skal ha ansvaret helt alene for alt bam trenger i oppveksten. Men meningene om hva det offentlige skal ta ansvaret for, varierer sterkt. Det er flere måter å yte økonomisk støtte til familiene på, mer eller mindre direkte. Vi kan for

eksempel skille mellom: 1. Drift og finansiering av institusjoner, som skoler, der det ikke koster foreldrene noe direkte å ha barna sine, 2. drift og delvis finansiering av institusjoner, for eksempel barnehager. Disse får betydelig støtte fra stat og kommune, men har også en ikke ubetydelig foreldrebetaling,

Typer av offentlig støtte

14

BARNS ØKONOMISKE FORHOLD 3. økonomiske overføringer, for eksempel barnetrygden og forsørgerfradraget, 4. annet, for eksempel indirekte støtte som jordbrukssubsidier for å få lavere priser på en rekke matvarer. Disse faktorene kan ikke skilles fra hverandre. De er prinsipielt forskjellige, men virkningen av den ene er avhengig av de andre. Det gavner for eksempel barnefamilien lite om den får høyere barnetrygd dersom foreldrebetalingen i barneha­ gen og/eller matvareprisene stiger mer enn tillegget i trygden. Likevel er det helt klart at dersom Anne og Per skulle betale alt av egen lomme, ville de ikke klare det. En barnehageplass ville da koste ca. 50 000 1988-kroner pr. år for Babys første tre år, 38 500 kroner for hvert av de neste årene. Bare 30 prosent av norske bam under skolealder får barnehageplass. Andre ord­ ninger har vi ikke direkte pris på, men 25 000 kroner i året skal ikke være uvanlig. Skolen ville koste 20 000-25 000 kroner i året. Skulle Per og Anne attpåtil betale for fødsel, svangerskapskontroll, helsestasjonen, tannlege og lege, samt de forsikringer (ulykke, sykdom) som da ville bli aktuelle, og kanskje på toppen dyrere studie- og boliglån, måtte de tjene bortimot en halv million kroner i året for å klare det nødven­ digste.

Barnefamiliens økonomiske stilling

En annen side ved dette er at barnefamilien kommer svakt ut når vi sammenligner med økonomien til ulike andre familietyper. De kommer dårligere ut enn enslige voksne, par uten bam og minstepensjonister. Lavinntektsproblemene fin­ ner vi nettopp hos barnefamiliene. Hittil har særlig minstepen­ sjonistene skapt problemer for politikerne. Nå blir imidlertid debatten om barnefamiliene stadig viktigere, blant annet fordi barnetallet går ned. Selv om barnefamiliene får barnetrygd, forsørgerfradrag og andre støtteordninger, har de hittil fått relativt lite av samfunnskaken. (I 1982 var barnetrygden 3,9 milliarder kroner på statsbudsjettet, pensjonene 30 milliarder.) Et offentlig utvalg (Befolkningsutvalget) foreslo i 1984 tiltak for barnefamiliene som ville beløpe seg til 10 milliarder 1984kroner. Utvidet permisjon ved barns fødsel til ett år ble beregnet til 1,5 milliarder kroner. Regjeringens bamehagemelding til Stortinget i 1982 pekte på at full utbygging av barne­ hager ville koste fem milliarder 1987-kroner, statens 40 prosent av driftskostnadene ville komme på 5,2 milliarder pr. år. Fore­ løpig er ingen av disse bevilgningene vedtatt.

Hvis Anne og Per skiller lag ...

Vi skal ikke her komme inn på alle de andre problemene som oppstår hvis Anne og Per skiller lag (se side 234, bd. 2), bare trekke frem de økonomiske konsekvensene. Vi kan i utgangs­

BARN HAR OGSÅ ET FORHOLD TIL PENGER

15

punktet slå fast at skilsmisse ikke er god forretning. Som regel vil begge parter komme dårligere ut, blant annet fordi det simpelthen er dyrere å holde to husholdninger i gang enn én. Hvis barna skal bo hos Per, kan heller ikke Anne klare seg med en hybel. Bama skal jo kunne overnatte, i blant bo også der

over lengre tid. Hvis Anne og Per skiller lag, øker barnetrygden. Enslig forsørger har krav på barnetrygd for ett bam mer enn det faktiske barnetallet. Har Anne og Per to bam, vil den som har bama boende hos seg, få barnetrygd for tre bam. Dermed er det også sagt at barnetrygden går dit hvor bama bor. Bor bama like mye hos Anne og Per, vil barnetrygden gå vekselvis til Anne og til Per. Bor den ene hos Per, den andre hos Anne, vil Anne og Per få hver sin halvdel hele tiden. Derfor må Anne og Per melde fra til trygdekontoret om hvordan de ordner seg med bama. Skattemessig vil den som har bama hos seg, få større fradrag. Men til gjengjeld må det skattes av barnebidraget (se nærmere om barnebidrag på side 256, bd. 2). For den som betaler bidrag, er dette fradragsberettiget. Derved blir skatten lavere, nettoinn­

Barnetrygd og barnebidrag

tekten synker jo.

Barn har også et forhold til penger Bam og penger dreier seg om mer enn utgifter og inntekter. Det blir stadig viktigere å være oppmerksom på hvordan bama selv skal lære å forvalte penger. Tegn i tiden tyder på at dette er en lærdom bam og unge får mer og mer bruk for, og lærer mindre og mindre om. Pengeforbruket blant unge øker jevnt i takt med kjøpepresset. Det er ingenting som tyder på at det vil avta i overskuelig fremtid. Nye undersøkelser i Norge og i Danmark viser at unge i 13_19-årsalderen har mye mer penger til personlig forbruk enn voksne. De bruker penger til musikk, underholdning og klær. Guttene bruker mer penger enn jentene til dyre ting, for eksempel sportsutstyr, datamaskiner og kiøretøyer. Guttene sparer mer enn jentene, noe de kanskje har råd til fordi de tjener mer. Guttenes forbruksmønster ligner mest på de

Barna skal lære å forvalte penger

Barnas personlige forbruk

16

BARNS ØKONOMISKE FORHOLD

Mote og make-up har gjort jentene og deres pengeforbruk mer synlig enn før.

voksnes, og synes å gå ut på å finne ut hva de kan klare, hva kroppen kan brukes til, samtidig som de etter hvert også eksperimenterer mer med moter og make-up. Jentene bruker mer penger til make-up og moter, de eksperimenterer mer enn guttene med hvordan de kan komme til å se ut. Samtidig er det klart at nettopp mote og make-up har gjort jentene og deres pengeforbruk mer synlig enn før. Jentene bruker mer til lesestoff, helst ukeblader - guttene leser mer tegneserier. Både jenter og gutter bruker penger til underholdning, kino, diskobesøk, fester, alkohol og mat av typen hamburgere, potetgull og snacks.

Striskjorte og havrelefse

Det er et tankekors at unge kan ha et personlig forbruk på flerfoldige tusen i måneden helt til den dagen de skal sette bo. Da må de, nesten natten over, begynne å dekke de nødvendige utgiftene til mat, bolig og reisekostnader. Mange unge får virkelig et sjokk når den økonomiske voksen-hverdagen kom­

17

REKLAMEN SIKTER MOT BARN OG UNGE

mer. De færreste har betalt det det koster hjemme. Noen betaler

et symbolsk beløp. Andre betaler ikke i det hele, selv om foreldrene ikke har juridisk forsørgelsesplikt når den unge er 18 år gammel, og til tross for at den unge tjener gode penger selv. 140-60-årsalderen har foreldrene topplønn, og boligen deres

har ofte steget voldsomt i verdi, lån er betalt. Foreldrene synes

med rette at de har det godt. Med minnet om trange ung­ domsår og en god voksen-økonomi er det fristende a la de unge slippe rimelig. Enkelte sier at vår tids ungdom er «dessertgenerasjonen som ikke fikk hovedretten», de kan ikke fa

rimelig bolig, rimelige lån. Noen unge har innsett dette selv. Enkelte klarer å sette av penger til bo-sparing, eller andre ordninger som kan gi uttelling på lengre sikt. Disse unge har fra tidlig av lært å forvalte, budsjettere og planlegge. Og de klarer å stå imot det

enorme kjøpepresset bam og unge utsettes for i dag.

Reklamen sikter mot bam og unge Markedsføringens folk er bekymret for det synkende barnetal­ let - hvordan skal det gå med salget av varene deres etter hvert? Det blir mer og mer om å gjøre å sikre seg kundene tidligst

mulig og befeste stillingen mest mulig. Forskning har vist at varepreferanser fra fire-fem-årsalderen vil holde seg eller dukke opp igjen når bamet er 18-19 år. Dessuten er bam utrolig virkningsfulle som «pådrivere» overfor foreldrene. Hvilken far eller mor kan stå imot når «Gullet» forlanger rosa, sukrede com-flakes i stedet for usminkede

havregryn til frokost? Og hvor mange foreldre er det ikke som har hørt - og ofte ikke greid å stå imot - argumentet «alle de

andre . . .»? I Norge brukes det mer penger pr. innbygger til reklame enn i noe annet europeisk land. Hittil har reklamen kommet på

Reklameinnsatsen er stor

trvkk i hlader og aviser som løpesedler og plakater. Men i disse dager legges det frem forslag til lov om forsøk med

reklame i NRK. Dette betyr at den totale «reklamekaken» i

TV-reklamen

18

BARNS ØKONOMISKE FORHOLD Norge kommer til å bli fordelt på nye måter, for det er ingen grunn til å tro at enda større beløp vil bli brukt i reklamen. Likevel blir det vi kan få i norsk TV, for svært lite å regne mot det vi i tillegg kan få gjennom utenlandske kanaler. Dette er sendinger som ofte er finansiert av nettopp reklamen. Hva som er program og hva som er reklameinnslag, kan mange ganger være vanskelig å avgjøre. Figurer, leketøy eller utstyr fra programmene dukker opp både i reklamen og i butikkene, gjeme før TV-seriene har begynt for alvor. Programog vareproduksjon går helt hånd i hånd. Og det er hevet over tvil at dette virker. I områder av Norge der familiene får inn disse programmene, blir etterspørselen etter nettopp disse lekene stor. På den måten kan vi si at bama blir langt mer produktbevisste enn bam i strøk der programmene ikke hører med til hverdagen.

Reklamen har andre virkninger også...

Illusjon og virkelighet i markedsføringen

Psykologi og konkurranse

Markedsførere er altså opptatt av bam. De vil sikre seg natidige og fremtidige kjøpere, og må arbeide for at markedsfø­ ringen skal virke - at produktene blir solgt. Vi kan ikke alltid ta argumentene deres for god fisk, selv om de neppe - med de markedslover vi har i Norge - går inn for å misvise. Men det er vi som voksne, som foreldre, som må være kritiske til reklamen og bry oss om de andre virkningene, ikke bare kjøpepresset. For hva er det som skjer: Reklamen skaper ønsker som kan ta utgangspunkt i, men likevel stå i direkte strid med det bam virkelig trenger. Bam trenger for eksempel næring for å leve, sunn mat for å vokse og holde seg friske. Når de da lærer at rosa og puffet er det som teller til frokost, ja, da kommer behovet for sunn ernæring unektelig i annen rekke. Vanskeligere kan det være å ta stilling til en rekke produkter som markedsføres som nødvendige for barns psykologiske utvikling, «gjør-det-selv»-programmer for å lære opp bam fra fire-seks-månedersalderen. Disse produktene er ikke vanlige i Norge ennå, men dukker opp i utenlandske reklamesendinger. De spiller på foreldres engstelse for at deres bam skal falle utenfor i konkurransen i skole og arbeidsliv. Foreldrene kan komme til å føle at de ikke strekker til dersom de ikke utvikler barnets medfødte evner helt fra første stund. Er da babygymnastikk eller babysvømming, lesetrening for toåringer, progres­ sive stimuleringsopplegg nødvendige for mitt bam? Eller går utviklingen like bra bare barnet får plass til å røre seg, trygge muligheter til a forske og prøve seg frem, lekekamerater, varierte læringstilbud - uten fiksfakserier? De fleste foreldre forstår at figurer fra fjernsynsserier ikke er

19

KAN BARN FORVALTE PENGER? produkter bam trenger. Mange av dem er krigs- og voldspreget og det er klart at både produsenter og markedsførere først og fremst vil selge produktene for å tjene penger. Det foreldre ikke alltid vet, og det markedsførere ikke

forteller, er at slike produkter i beste fall ikke har varig positiv verdi og i verste fall kan føre til ensrettet lek, preget av aggresjon og vold. Foreldrene vil også møte et annet problem: De må ta stilling til barnets krevende ønsker, barnets påstander

Har produktene en positiv verdi?

om «alle de andre . . .». Inn i denne problemstillingen kommer foreldrenes angst for at deres bam blir satt utenfor dersom ikke

han også har det forjettede leketøyet, eller merkejakken, eller

sesongens mote i skiutstyr. Til en viss grad kan foreldre ha rett,

Miljøets påvirkning

for i norske bamemiljøer såvel som ungdomsmiljøer viser det seg at det å ha akkurat «det rette» utstyret er inngangsbilletten til fellesskapet. Noen ganger må foreldre ta stilling til om barnet eller den unge skal holdes utenfor, eller om foreldrene må bite i det sure eplet og gi etter for barnets krav. Men da er det samtidig, særlig med større bam og ungdom, om å gjøre at foreldre formidler klart og entydig hva de gjør, grunnene til at de gjør det og grunnene til at de helst ville la det være. Et viktig moment i denne sammenhengen er hva bam og unge ser at foreldrene selv gjør. Hvis mor og far lar seg lokke til ønskekjøp og bruk av penger på ting de ikke trenger, er det ikke lett å

forlange at bam og unge skal forstå.

Kan barn forvalte penger? I skole og barnehage blir penger lett et teoretisk begrep og har i hvert fall lite med barnets egne penger å gjøre. Noen bam blir sendt i butikken for å handle til heimkunnskapen i O-fagstimene, men ellers omtales penger mest i praktisk regning ofte med priser som har lite til felles med dagens nivå. Det er først og fremst foreldrene bama lærer av. Noe lærer de simpelthen ved å se hvordan foreldrene forvalter sine penger.

Kjøper de hver gang de har lyst på noe? Er foreldrene opptatt av å holde tritt med naboene eller med siste nytt? «Nå er vi de eneste i hele gaten som ikke har kabel-TV». Både det som blir sagt, og det som skjer etterpå, gir bam kunnskap om foreldre­ nes verdier og pengebruk. Ler de av den rosa telefonen? Kjøper

Foreldrenes eksempel

20 Bruken av pengene delta i diskusjonen

BARNS ØKONOMISKE FORHOLD de den? Eller diskuterer de andre konsekvenser av en slik telefon enn at den står godt til dusj forhenget? Snakker de om hva de må unnvære for å få den, eventuelt hva de heller vil bruke de pengene til - og hvorfor? Får hama være med i diskusjonen? Får de vite hvorfor hus, lys, varme, mat og klær må betales først? En annen måte bam lærer på, er ved selv å ha penger til disposisjon. Mange familier lar bama få faste lommepenger, for eksempel fra fire-fem-årsalderen. På det trinnet kan vi ikke

Ansvar for egne penger

vente at bam skal ta ansvar for å skaffe noe de virkelig trenger, men det kan settes regler for lommepengene: «Nå kan du selv kjøpe lørdagsgodt.» Eller «dette er til sparegrisen». Eller «litt til godt, litt til sparegrisen». Noen familier praktiserer at lomme­ pengene stiger litt hver fødselsdag. Og når bam er syv-åtte år gamle, kan ansvaret for egne utgifter øke. Kanskje de da må sørge for presang når de skal i fødselsdag - med en utjevnet økning i beløpet tilsvarende det foreldrene ellers ville ytt til slike formål? Og så kan kanskje julegavene følge? Senere kan bam gradvis få ansvar for faste reisepenger, kino og andre fritidsaktiviteter, sokker, undertøy, og i 15-17-årsalderen for alle klesinnkjøp. Prinsippet er å øke beløpet og ansvaret i takt med et utjevnet månedsbeløp i samsvar med det reelle behovet. Og så må foreldrene ikke blande seg mer enn høyst nødvendig i barnets disposisjoner. Bamet lærer jo best av feilene: Har bamet brukt godtepengene på mandag, er det ikke noe igjen på lørdag. Har de brukt reise- og kino-beløpet til godteri, kommer de ikke på kino. Har de spart, kan de kjøpe seg noe dyrere de ønsker seg. Har de laget julegavene selv, har de penger til noe annet. Kjøper de klær på loppemarked eller syr de selv, kan det spares mye på kleskontoen. Har de spandert merkejakke, enda beløpet var beregnet på «vanlig» jakke, må de forsake noe annet.

Lære av egne erfaringer

Foreldre som gir bam penger, lommepenger eller lønn eller begge deler, må være villige til å la bama lære av erfaringer. Ofte er gode råd ikke særlig til hjelp, men diskusjoner om kvalitet, holdbarhet, behov kan komme til nytte i det lange løp, selv om det ikke alltid ser sånn ut med en gang. En 13-åring investerte for eksempel alle sparepengene sine i engelske pund da kursen var på vei ned. Han mente han ville bli rik, for kursen måtte opp igjen. Over de neste månedene fulgte gutten kursen fra dag til dag - og lærte mer om kurs­

svingninger og sjansene til å tjene seg fort rik enn han kunne gjort på noen annen måte. Til slutt trengte han en sovepose og måtte veksle inn pundene, med et samlet minimalt tap.

21

JOBBER HJEMME OG UTE

Barn lærer best ved egen erfaring: Lager de gaver selv, har de penger igjen til noe annet.

Andre foreldre oppdager hvordan synet på merke- og motevarer skifter raskt når den unge selv får ansvar for klesinnkjøpene. Og foreldrene slipper maset og argumentet «alle de andre får . . .» eller «alle de andre får lov til. . .» Dette er så godt som aldri et avgjørende argument og ofte heller ikke sant. Hvis foreldre konfererer med hverandre, oppdager de snart at alle bam sier dette. De unge har dessuten ikke vondt av å høre at dette argumentet ikke holder, at det er helt andre forhold som avgjør hva penger skal brukes til. Derfor har foreldre som lar bama få innsikt i familieøkonomien og lar dem si sin mening om fellesprosjekter (som ferieplaner), lettere for å få de unge til å akseptere familiens prioriteringer. Det er heller ingen skade skjedd hvis foreldre bøyer seg for gode argumenter. En familie sa for eksempel opp rengjøringshjelpen da de store bama foreslo at de skulle overta og heller få pengene selv. Betingelsene var at huset fortsatt skulle være akseptabelt rent til fastsatt tid.

Jobber hjemme og ute Spørsmålet om lommepenger er ofte knyttet til spørsmålet om lønn for jobber hjemme. Noen mener at dette er helt unødven­ dig - bam skal da ta sin del uten betaling! Andre mener at bam skal da ha noe igjen for det de gjør. Andre igjen mener at bam

Innsikt i familieøkonomien

22

BARNS ØKONOMISKE FORHOLD og unge skal slippe å gjore noe hjemme - de har da så mye likevel.

Ta oppgaver i fellesskapet

Mange arbeidsmuligheter

De fleste mener nå at bam kan og skal ta sin del av ansvaret for familiens fellesskap. Det som det ofte strander på, er å finne jobber eller deler av jobber som det er rimelig å anta at bam på ulike alderstrinn kan påta seg. En liste over hva femåringer faktisk gjør, kan være opplysende: Vanne blomster, gi katten mat, bære ut søppel, sortere klesvask etter farge, legge ren vask på de riktige rommene, støvsuge (i alle fall utenom krokene), skrubbe poteter, vaske skjeer og gafler, ta inn post, kjøre liten trillebår (med løv eller ugress), sette poteter der merkene står. Åtteåringer kan for eksempel steke pannekaker, bake boller,

støvsuge ordentlig, sette inn og ta ut av oppvaskmaskin. Ten­ åringer kan det meste - hvis de har hatt sjansen til å lære det før. Nyere norske undersøkelser viser da også at ti-tolvåringer bruker flere timer i uken på husarbeid - men som regel med «hovedjobb» å holde sitt eget rom i orden. Det er ikke et bidrag til fellesskapet. Hvis bam får betaling for de faste jobbene hjemme, bør beløpene være faste, både fordi det kan bli snakk om at det ene barnet betaler en annen for å overta, og fordi trekk i lommepengene kan være en naturlig konsekvens av «skulk».

Jobber utenfor hjemmet

Ekstrajobb hjemme

Mye foregår utenfor hjemmets fire vegger: Bam passer bam, vasker bilen for naboen, måker, går ærend, går tur med hunder. De større går med aviser (morgenruter først når de er 16 år), jobber som ryddemannskap i butikker, går til hånde på bensinstasjoner. Sommeijobber er ikke uvanlig når de kommer

opp i 15-17-årsalderen. Alt dette får de betaling for, men ikke alltid anerkjennelse. Spørsmålet hjemme blir om de unge skal kunne tjene ekstra hvis de tar større jobber, vasker hele huset eller en hel etasje, pusser vinduer eller sølvet, tar hele sylte sjauen eller julebaksten. Slike jobber kan gi de unge sjansen til å lære at ekstra innsats kan gi ekstra penger. Og da er det vel ingen grunn til at de skal ha mindre for jobben enn andre? Lik lønn for likt arbeid er et anerkjent prinsipp. Jobben kan ta lengre tid, men er den tilfredsstillende utført - hvorfor skal da bensinstasjonen ha mer for bilvask enn den unge? Eller hvorfor skal ikke barnet få det rengjøringshjelpen eller vinduspusseren ville fått for sin jobb? I hven fall i nettoutbetaling - den unge skal sjelden skatte av slik inntekt, i motsetning til rengjørings­ hjelp eller vinduspusser.

23

Barns rettigheter i økonomi­ saker Avtaler om hvem som skal gjøre hva, om forandringer i arbeidsfordeling, om penger må avpasses etter barnas alder. Når avtalene er klare, må bam såvel som voksne holde dem. For mange unntak kan gi inntrykk av at avtaler ikke teller eller

Avtaler skal holdes

at det alltid vil være smutthuller i systemet. For voksne nytter det ikke å be om mer penger på jobben dersom de enten har brukt dem ufornuftig eller har lyst på noe mer. Utveien kan være et lån. Hvis bam får et lån, skal de også lære at lån skal betales tilbake, at det fører til mindre tilgjengelige penger i neste omgang og at betalingsfrister skal overholdes. Om foreldre også vil ilegge renter er en smakssak, men blir det mye lån til nesten-voksne bam er det ingen grunn til at den unge ikke skal betale rente - om ikke samme rentesats som til banken. For unge over 18 år kan for eksempel betaling for kost

og losji hjemme betraktes som et lån. En annen side av saken er avtaler om hva selvtjente penger kan bmkes til. Så lenge bam er under 15 år, har foreldre jundisk rett til å bestemme dette innen visse grenser. Bam over tolv år skal kunne uttale seg om personlige forhold. Men spørsmålet er vel heller om jussen hjelper så mye i denne sammenhengen. Likevel vet vi at ungdom har så mye penger til personlig forbruk at det kan virke urimelig om de fritt skal kunne kjøpe akkurat det de har lyst til. Her gjelder vel mye av det samme som gjelder i andre forhold: Det de unge tidligere har lært om kvalitet, om behov, om verdien av å spare, er grunnlaget for det som skjer i tenårene. Det er jo også visse grenser for hva unge kan tjene på en lørdags- eller sommer­ jobb. Ifølge Arbeidsmiljøloven må arbeid for ungdom under 16 år heller ikke gå utover skolegang eller helse. Mange foreldre vil vel si at når de unge tjener selv, er det slutt på lommepenger, eventuelt klespenger, fra foreldrenes kasse. Kan de tjene pengene, er det liten grunn til at foreldrene fortsatt skal dekke de utgiftene. Foreldre har forsørgelsesansvar overfor bam til de er 18 år. Men det økonomiske foreldreansvaret begrenses gradvis, som i andre spørsmål. Bam har rett til å bruke selvtjente penger etter eget ønske når de har fylt 15 år. Men de kan ikke bruke arv, dåps- eller konfirmasjonspenger eller penger de har fått for eksempel til utdannelse. Det er penger de selv tjener, det dreier seg om. Men siden forsorgelsesbyrden bare skal dekke det

Rådighet over selvtjente penger

Hva sier loven?

24

BARNS ØKONOMISKE FORHOLD

Når barnet fyller 16 år er det slutt på barne­ trygden.

bamet virkelig trenger, kan foreldre godt kreve at barnet selv dekker «luksus». Er inntekten stor, skal bam fra 16-års alder forsørge seg selv etter evne. Evnen er som regel ikke så stor -

men det hender. Foreldre har da rett til å kreve noe for kost og losji, eller at bamet selv sørger for deler av de nødvendige utgiftene, for eksempel til klær elter fritidsaktiviteter. Da faller ogsa barnetrygden bort, mens plikten til å betale bidrag varer til bamet er 18 år elter ferdig med «vanlig utdannelse», som regel videregående skote. Under 18 år begrenset ansvar

Nar bamet ikke er bam tenger, men 18 år og voksen, kan det selv stifte gjeld, ta opp lån (behovsprøvet i Statens lånekasse for utdanning til de er 20 år) og tegne juridisk bindende kontrakter

(se side 63, bd. 1). Det er viktig å være klar over at bam og unge ikke har adgang til dette tidligere. De kan for eksempel ikke kjøpe et stort bokverk på avbetaling, ikke teie en videofilm med bindende ansvar før de er myndige. Hvis de likevel gjør dette, er det selger elter videoutleier som står ansvarlig.

BARNS RETTIGHETER I ØKONOMISAKER Hvis bam under 18 år er formuende, har som regel foreld­

rene i egenskap av verger ansvaret for formuen. Dersom én av foreldrene faller ifra, blir det oppnevnt verge, eller overformyn­ deriet i kommunen kan ha ansvaret for å forvalte formuen, eventuelt i samarbeid med den gjenlevende mor eller far. Se nærmere om arv på side 170.

UTDANNELSE, YRKES­ VALG OG ATTFØRING

Utdannelsesøkonomi og yrkesvalg Hva er utdannelse?

Utdannelse er tilegnelse av verdier, holdninger, ferdigheter og kunnskaper. Vanligvis brukes begrepet utdannelse bare om den undervisning og opplæring som skjer ved skoler og universiteter. Utdannelse kan være et ledd i den enkeltes oppdragelse til samfunnsborger, og den kan være et virkemiddel for å oppnå mer effektiv produksjon i bedrifter og offentlig administrasjon. For den enkelte er utdannelse en vei til større personlige ressurser, både som grunnlag for sosial, kulturell og politisk deltagelse i samfunnet og som grunnlag for yrkesdeltagelse og personlig økonomi.

Yrkeslivet betaler

Utdannelse er i økende grad blitt tillagt vekt som grunnlag for økonomisk vekst. En viktig drivkraft bak dette er de høye kravene som i dag stilles til jobbenes lønnsomhet. Jobbene skal gi inntekter som helst kan finansiere et like høyt materielt nivå som i andre rike land, både for de sysselsatte selv, deres familier og for dem som står utenfor arbeidslivet på grunn av alder, sykdom, uførhet eller lignende. Jobbene skal også finansiere goder som lønnet ferie, lønnet svangerskapspermi­ sjon og lønnet sykdomsfravær.

Skal vi følge med ...

Dette krever at arbeidstagere i Norge må være like flinke til å produsere og selge som arbeidstagere i andre land. Ifølge en perspektivanalyse for norsk økonomi frem til år 2003, som ble utarbeidet i Finansdepartementet i 1983, krever fortsatt vel­ standsutvikling at det norske folk i år 2003 må kunne produsere like mye som i 1983 på to tredjedeler av tiden.

Den «typiske» studen­ ten er ikke lenger den heltidsstuderende 20-åringen. Over halv­ parten av studentene er 25 år eller mer og har jobb ved siden av studiene.

For å oppnå dette er det nødvendig å satse på den mest effektive teknologi som finnes, tilpasse den til norske sam­ funnsforhold og sørge for at den raskt kommer i bruk. Dette krever ikke bare teknologisk innsikt, men også høy økono­ misk, administrativ, sosial og kulturell kompetanse i den norske arbeidsstyrken.

27

28

UTDANNELSE, YRKESVALG OG ATTFØRING

Ifølge en perspektivanalyse for norsk økonomi krever fortsatt velstands­ utvikling at det norske folk i år 2003 må kunne produsere like mye som i 1983 på to tredjedeler av tiden.

Det norske utdannelsessystemet Vi kan skille mellom tre skoleslag: grunnskoler, videregående skoler og universiteter og høyskoler. Hvilke valg stilles den enkelte overfor på veien oppover i dette skolesystemet?

Grunnskolen

Videregående skole

Skoler under lov om videregående opplæring

Åtte studieretninger

Grunnskolen strekker seg over ni år og er obligatorisk. Den er preget av idéen om enhetsskolen: en skole som skal gi alle en felles grunnutdannelse, uavhengig av sosial og geografisk bakgrunn. 1. oktober 1987 var det 3500 grunnskoler her i landet, med 503 700 elever på alle ni klassetrinn. 99,1 prosent av elevene i grunnskolen går på offentlige skoler. De videregående skolene er frivillige og gir inntil tre års påbyggende utdannelse utover grunnskolen. Som videregående skoler regnes:

- Skoler under lov om videregående opplæring. Dette er skoler der flertallet av elevene er i utdannelse som faller inn under lov om videregående opplæring. Skoleslaget omfatter blant annet de tidligere skoleslagene gymnas, verkstedskoler, tekniske fagskoler, husstellsskoler, handelsskoler og maski­ nistskoler. I 1984 var det 623 skoler under lov om videregående utdannelse. Dette skoleslaget er organisert i åtte studieretnin­ ger: en studieretning for allmenne fag og syv yrkesfaglige studieretninger: håndverks- og industrifag, handels- og kon-

29

UTDANNELSESØKONOMI OG YRKESVALG torfag, husflids- og estetiske fag, husholdningsfag, sosial- og

helsefag, fiskeri- og sjøfartsfag og idrettsfag. Hver studieretning er bygd opp av grunnkurs og videregå­ ende kurs I og II. Kursene er som regel ettårige. Hvert kurs

fører frem til avsluttende eksamen. Man kan bli fagarbeider ved å kombinere praksis i bedrift (lærekontrakt) med skolegang og avsluttende fagprøve. - Folkehøyskoler. Dette er skoler som går inn under Lov om folkehøyskoler. De har til formål å fremme allmenndannelse på ulike alders- og utdannelsestrinn. I alt er det 84 folkehøy­ skoler i Norge i 1988. Folkehøyskolene er tradisjonelt inter­ natskoler. De er pensumfrie og eksamensfrie. - Fagskoler i landbruket. I 1984 omfattet dette 57 landbruks­ skoler, åtte hagebruks- og gartnerskoler, ti skogbruksskoler samt fire andre skoler. - Videregående skoler ellers. Her kommer blant annet en rekke etatsskoler. En etat er en begrenset del av statlig virksomhet som hører inn under et departement. Etater som har egne skoler er for eksempel postvesenet, fengselsvesenet, tollvesenet og forsvaret. Etatsopplæringen omfatter gjeme personale som allerede er tatt inn i virksomheten som aspiranter eller som er ansatt på annen måte. Vanligvis får elevene eller aspirantene lønn i opplæringstiden. En del etater har krav om plikttjeneste av en viss varighet etter

Fagarbeider Folkehøyskoler

Fagskoler i landbruket

Etatsskoler

eksamen. Om lag 95 prosent av elevene under lov om videregående

opplæring går på offentlige skoler. I 1984 var det i alt 228 universiteter og høyskoler i Norge. (Alle de 15 avdelingene ved NKIs tekniske skole er da regnet som egne skoler.) Av disse var 66 private. Rundt 17 prosent av

studentene gikk ved private skoler. I norsk utdannelsesstatistikk blir følgende tolv læresteder regnet som universiteter: Norges landbrukshøgskole, Universi­ tetet i Oslo, Menighetsfakultetet, Norges veterinærhøgskole, Arkitekthøgskolen i Oslo, Norges idrettshøgskole, Norges Mu­ sikkhøgskole, Statens kunstakademi, Universitetet i Bergen, Norges handelshøyskole, Universitetet i Trondheim (Den all­ mennvitenskapelige høgskole og Norges tekniske høyskole) og Universitetet i Tromsø. Som høyskoler regnes: distriktshøyskoler (tolv læresteder), pedagogiske høyskoler, ingeniørhøyskoler, sosialhøyskoler. helsefaghøyskoler, militære høyskoler samt enkelte andre høy­ skoler.

Universiteter

Høyskoler

30

UTDANNELSE, YRKESVALG OG ATTFØRING

Arbeidsdirektoratets opplæring

I tillegg til dette tredelte utdannelsessystemet, gir Arbeids­ direktoratet yrkesrettet opplæring for arbeidsledige eller folk som står i en usikker sysselsettingssituasjon. Deltagerne får økonomisk støtte i opplæringstiden.

Voksenopplæring

Videre omfatter voksenopplæringen mange tiltak som faller utenom det ordinære utdannelsessystemet nevnt ovenfor, for eksempel studiearbeid i regi av opplysningsorganisasjonene, brevskoleundervisning og bedriftsintern opplæring utenom den som skjer i samarbeid med arbeidsmarkedsmyndighetene.

Hvor mange tar en utdannelse? Obligatorisk

I 1984 var det 550 136 elever i grunnskolene. Av disse var 67 518 i avgangsklassene (niende klasse). Av avgangskullet våren 1984 var 88 prosent i ny utdannelse høsten 1984. Det er altså blitt svært vanlig å fortsette med utdannelse etter den obligatoriske grunnutdannelsen. Om lag 82 prosent av avgangskullet gikk til videregående skoler, seks prosent til grunnskolens frivillige tiende år.

Allmennfaglig

Om lag 39 prosent av avgangskullet gikk til allmennfaglig studieretning ved videregående skole eller til folkehøyskoler. Om lag 43 prosent gikk til yrkesfaglige studieretninger eller til andre yrkesorienterte videregående skoler.

Yrkesfaglig

Studieretningene for håndverks- og industrifag og for han­ dels- og kontorfag har flest elever blant de yrkesfaglige studie­ retningene. Om lag tre fjerdedeler av elevene ved de yrkes­ faglige linjene gikk på disse to studieretningene.

Tradisjonell kjønnsfordeling

Høyere utdannelse

Flere kvinner

Kjønnsfordelingen følger et tradisjonelt mønster med stor andel kvinner på alle studieretninger utenom håndverks- og industrifag og fiskeri- og sjøfartsfag. Av elevene i siste klasse på allmennfaglig studieretning gikk 24 prosent direkte videre til annen utdannelse i videregående skoler eller gikk om igjen på allmennfaglig. 21,2 prosent gikk direkte videre til høyere utdannelse høsten 1984. Med høyere utdannelse menes slik som normalt krever mer enn tre års påbyggende skolegang etter niårig grunnskole. Det meste av denne utdannelsen skjer ved universiteter og høyskoler. Om lag 30 prosent av studentene var i 1984 på fagfeltet administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus og 23 prosent på fagfeltet industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk. Gjennom de senere år har det vært en forskyvning mot disse områdene.

Høyere utdannelse er mindre kjønnsdelt enn på videregåen-

31

UTDANNELSESØKONOMI OG YRKESVALG

Elever i videregående skole Studieretning

- Allmenne fag - Husflids- og estetiske fag - Handels- og kontorfag - Håndverks- og industrifag - Fiskeri- og sjøfartsfag - Helse- og sosialfag - Husholdningsfag - Idrettsfag Totalt

Prosent kvinner

Prosent menn

75 836

55,5

44,5

5 306

90,5

9,5

33 608

68,5

31,5

46 386

16,2

83,8

3 089

10,6

89,4

6 580 10 026 2 031

97,5 85,6 44,4

2,5 14,4 55,6

182 862

51,2

48,8

Antall elever

Tabellen viser antall elever ved forskjellige studieretnin­ ger i videregående skoler høsten 1984. Tabellen omfatter bare elever i utdannelsestyper som faller inn under Lov om videregående opplæring.

de nivå. Andelen kvinner har økt betydelig på mange tidligere mannsdominerte områder. For eksempel er om lag én fjerdedel av de nye studentene ved Norges tekniske høgskole kvinner. I 1985 var det i gjennomsnitt pr. måned 11 500 personer på arbeidsmarkedsetatens yrkesorienterende programmer/praksisplasser, arbeidsmarkedskurs og bedriftsintern opplæring. I skoleåret 1984-85 ble det satt i gang 83 100 voksenopplæ-

Annen opplæring

ringskurs med 921 900 deltagere. I undervisningsåret 1986-87 registrerte Statens lånekasse for utdanning i alt 6706 norske elever og studenter i utlandet.

Utlandet

Opptak Inntak til videregående skoler «kjer sentralt i det enkelte fylke, i regi av fylkesskolestyret. Kirke- og undervisningsdepartementet utarbeider retningslinjer. På de linjer der det er kamp om

Videregående skoler

32

UTDANNELSE, YRKESVALG OG ATTFØRING

Studenter ved universiteter og høyskoler Fagfelt

Antall studenter

- Humaniora og estetikk 9 686 - Undervisning 15 041 - Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 28 890 - Industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk 21 557 - Samferdsel 702 - Helsevern 11 129 - Jordbruk, skogbruk og fiske 885 - Tjenesteytelse og forsvar 778 - Allment fagfelt og uspesifisert fagfelt 4 869

Totalt

93 535

Prosent kvinner

Prosent menn

61,3 71,1

38,7 28,9

43,2

56,8

24,6 23,5 75,7

75,4 76,5 24,3

36,3

63,7

14,0

86,0

49,7

50,3

Tabellen viser antall studenter på ulike fagfelt høsten 1984. Utdannelsene er plassert på ulike fagfelt ut fra sitt faglig innhold. Inndelingen i fagfelt er gjort av Statistisk Sentralbyrå.

plassene, er karakterene fra ungdomsskolen - særlig i de teore­ tiske fag - av avgjørende betydning for opptaket. Men det kan også gis tilleggspoeng for alder, yrkeserfaring og annen utdan­ nelse etter grunnskolen. Funksjonshemmede og andre med spesielle behov eller forutsetninger kan dessuten bli opptatt på særskilte vilkår.

Søknadsskjema til de videregående skolene i et fylke, samt katalog over samtlige utdannelsestilbud kan fås på inntakskontoret under fylkesskolestyret. Både søknadsskjema og katalog sendes automatisk til elevene i avgangsklassene på ungdoms­ skolen.

33

UTDANNELSESØKONOMI OG YRKESVALG

Ved opptak til videre­ gående skoler kan det også gis tilleggs­ poeng for alder.

Søknadsfristene kan variere noe, men er vanligvis omkring 1. april. For å søke om opptak på særskilte vilkår er fristen før. Mange søker flere skoler og linjer og mange kommer også inn flere steder. Det er derfor flere opptaksrunder. Høsten 1986 ble det registrert 163 300 søkere til fylkenes fellesinntak for de videregående skolene. Av disse kom vel 70 prosent inn. Når vi deler inn søkerne etter deres første ønske om utdannelse, søkte 60 prosent på grunnkurs. Resten søkte på videregående kurs. Det var vanskeligst å komme inn på grunnkurs i helse- og sosialfag. Knapt halvparten av søkerne ble tatt inn. Det var lettest å komme inn på grunnkurs i allmenne fag. Inntatte elever utgjorde her 90 prosent av antall søkere. Studieretningen for håndverks- og industrifag var mest populær: Vel 32 prosent av søkerne til grunnkursene søkte her. Det er blitt stadig vanligere å ha fullført allmennfaglig studieretning før en elev kommer inn på populære yrkesfaglige

linjer. Det er ikke sentralt opptak til folkehøyskolene, og man må søke til hver enkelt skole. Informasjon om skolene og søknads­ skjema kan fås ved henvendelse til Informasjonskontoret for Folkehøyskolen. Det er ingen søknadsfrist. Skolene tar opp elever helt til undervisningen starter om høsten. Det er ingen spesielle krav til utdannelse eller karakterer, men det er en nedre aldersgrense på 17 år. Loven gir adgang til å ta opp elever som er inntil ett år under aldersgrensen.

Søknadsfrist

Hvor mange søker?

Folkehøyskolene

Ingen krav

34

Fagskoler i landbruket

Universiteter og høyskoler

UTDANNELSE, YRKESVALG OG ATTFØRING Søkningen til folkehøyskolene er gått noe tilbake i perioden 1984-86. I 1986 var bare 70 prosent av elevplassene besatt. Alle søkerne kommer likevel ikke inn, blant annet fordi de er for unge, og fordi det er grenser for hvor mange utenlandske søkere som tas inn. I 1987 var det 10 000 søkere fra utlandet. Høsten 1986 ble det registrert vel 6700 søkere til fagskoler i landbruket. Av alle som søkte, var det 3700 som begynte høsten 1986. Siden mange trekker seg i løpet av inntaksperioden, ble det gitt tilbud til vel 88 prosent av søkerne. På landsbasis var det 900 ledige elevplasser ved begynnelsen av skoleåret 1986-87. Kvinnene utgjorde 37 prosent av søkerne. Det kreves stort sett treårig påbyggende skolegang fra videre­ gående skole for å komme inn ved universiteter og høyskoler. Flere institusjoner stiller dessuten spesielle krav, for eksempel bestemte årskurs i visse fag fra videregående skole.

Ved konkurranse om plassene

Når det er konkurranse om studieplassene, skiller man gjeme mellom søkere med eksamen fra treårig videregående skole, allmennfaglig studieretning og andre søkere som krever særskilt vurdering. Konkurransepoeng beregnes ut fra karakte­ rene fra videregående skole. Det er i varierende grad mulig å få tilleggspoeng for yrkespraksis, alder og annen utdannelse utover videregående skole. Antall konkurransepoeng er som regel avgjørende for hvem som kommer inn.

Distriktshøyskoler

Det er ikke sentralt opptak til distriktshøyskolene. Informa­ sjon om studieopplegg og søknadsskjema må skaffes fra den enkelte skole. Søknadsfristen er gjeme rundt 25. juni. I alt 12 309 personer søkte ett eller flere studier ved distrikts­ høyskolene i 1986. Hver person søkte i gjennomsnitt 2,4 av de tolv lærestedene og sendte gjennomsnittlig fire søknader. (Det regnes da én søknad for hvert fag (studium) som hver person søker ved hvert lærested.) Det ble gitt ett eller flere tilbud om studieplass til 54 prosent av søkermassen. Kvinner var i flertall blant søkerne ved de fleste lærestedene. Fagfeltet «administrasjon, økonomi, samfunnsfag og jus» hadde flest søkere; 53 prosent av dem var kvinner. Det er spesielt stor konkurranse om å komme inn på toårige økonomisk-administrative linjer. De senere årene har det vært nødvendig med meget gode karakterer for å komme direkte inn på de mest populære linjene ved distriktshøyskolene like etter videregående skole. Den som er interessert, må søke hver ingeniørskole separat. Vi har tolv regionale ingeniørhøyskoler. Informasjon om sko­ lene og søknadsskjema får man ved den enkelte skole eller ved Ingeniørutdanningsrådet i Oslo. Søknadsfristen er 25. juni.

Søk på flere steder

Stor konkurranse

Ingeniørhøyskoler

35

UTDANNELSESØKONOMI OG YRKESVALG

I 1986 bestod søkermassen til ingeniørutdannelse av 5507 personer som i gjennomsnitt søkte til 2,5 læresteder og sendte nærmere fem søknader til ulike studier ved de forskjellige lærestedene. Vel 60 prosent av søkerne fikk tilbud om plass. Søkningen til ingeniørhøyskolene er gått noe ned etter 1984. I 1987 var det rundt 350 ledige plasser på maskinlinjen og

kjemilinjen. Opptaket til de pedagogiske høyskolene skjer sentralt, i regi av Lærerutdanningsrådet i Oslo. Søknadsskjema får man ogsa der. Det er to søknadsfrister: 1. februar og 25. juni. For å få tilleggspoeng utover det som beregnes på grunnlag av karakte­ rene ved videregående skole, må den første fristen overholdes. I 1986 var det 3880 kvalifiserte søkere til allmennlærer- og før-

Færre søkere

Pedagogiske høyskoler

skoleutdannelse. Disse søkerne førte i gjennomsnitt opp nær­ mere fire studiealtemativer på søknadsskjemaet. 90 prosent av søkerne fikk tilbud om studieplass. Helsefaghøyskolene har ikke sentralt opptak. Man må kontakte den enkelte skole. I 1986 søkte 6500 personer til disse skolene. De sendte i gjennomsnitt søknad til om lag fem ulike læresteder. Vel 30 prosent av søkerne fikk tilbud om

plass i første opptaksrunde. Rådet for sosialarbeiderutdanning har siden 1985 hatt sam­ ordnet opptak av søkere til barnevernpedagog- og sosionomutdannelse. I 1986 var det 1731 søkere til sosialhøyskolene. Hver av dem førte gjennomsnittlig opp tre studiealtemativer på søk­ nadsskjemaet. Det ble i første opptaksrunde gitt tilbud om studieplass til en fjerdedel av søkerne. Søkning om studieplass skjer til det enkelte universitet. Først må man immatrikuleres eller innskrives ved det universitetet man er interessert i å studere ved. Deretter kan man søke om opptak til studier med opptaksbegrensning (lukkede studier) eller melde seg til studier uten opptaksbegrensning (åpne

studier). Det har hittil i 1980-årene vært lett å komme inn på en rekke studier ved universitetene. Unntakene er særlig medisin, far­

Helsefaghøyskoler

Stor konkurranse

Sosialhøyskoler Stor konkurranse

Universiteter

Ledige plasser på mange studier

masi, veterinær og sivilingeniør.

Hvor meget koster det å utdanne seg? Kostnadene for den enkelte ved å ta en utdannelse består i (1) tapt arbeidsinntekt (2) skolepenger og (3) utgifter til under­ visningsmateriell. Tapet av arbeidsinntekt er som regel den største kostnaden.

Tapt arbeidsinntekt

36

UTDANNELSE, YRKESVALG OG ATTFØRING Det svarer til den inntekten man kunne hatt dersom utdannelsestiden i stedet hadde vært brukt til inntektsgivende arbeid.

Deltids- eller heltidsutdannelse?

Denne kostnaden er for det første avhengig av hvor mye tid utdannelsen tar. Deltidsutdannelse koster mindre tid pr. dag, men flere dager, flere semestre, flere år. Hvilken utdannelsesin-

tensitet som gir minst samlet tap av arbeidstid, varierer fra person til person og mellom ulike typer utdannelse. I noen tilfeller kan det være gunstig med deltidsutdannelse og lang faglig modningstid, men som regel vil heltidsstudium gi størst mulighet for effektiv gjennomføring av en utdannelse. For enkelte studier kan studentene korte ned på studietiden gjennom ekstra arbeidsinnsats. Dette øker tapet av mulig arbeidsinntekt pr. måned, men reduserer antall måneders studietid. Hvorvidt det samlede tapet av arbeidsinntekt blir mindre, er avhengig av type utdannelse og personlige egen­ skaper. Man unngår ikke å tape arbeidsinntekt ved å ta utdannelsen utenom ordinær arbeidstid. Den tiden som brukes til utdan­ nelse, har alltid en alternativ anvendelse, som regel også i inntektsgivende arbeid. Hvis det er umulig å få inntektsgivende

Den tiden som brukes til utdannelse, har alltid en alternativ anvendelse. Hvis det er umulig å få inntektsgivende arbeid, kunne for eksempel tiden vært brukt til å arbeide i eget hjem og dermed redusert behovet for inntekt.

37

UTDANNELSESØKONOMI OG YRKESVALG

arbeid, kunne for eksempel tiden vært brukt til å arbeide i eget hjem og dermed redusert behovet for inntekt. Størrelsen på inntektstapet er også avhengig av når i livsløpet vi tar utdannelsen. Normalt vil tapet være større jo senere i livsløpet utdannelsen tas, fordi inntekten normalt øker med ansiennitet og yrkeserfaring. Dette taler for å gjøre unna utdan­ nelsen så tidlig som mulig. Med skolepenger menes omkostninger knyttet til å få ad­ gang til skolenes undervisning, lokaler og utstyr. I det offentlige utdannelsessystemet kreves det ikke skolepenger, bortsett fra semesteravgifter i høyere utdannelse. De ligger på rundt 200 300 kroner pr. semester. Ved folkehøyskolene må elevene dess­ uten betale kost og losji på rundt 2000 kroner pr. måned. Ved private undervisningsinstitusjoner kreves det semesteravgifter på rundt 8000 kroner samt eksamensavgifter som kan komme

opp i rundt 5000 kroner årlig (1988). Utgifter til undervisningsmateriell varierer fra utdannelse til utdannelse. Bøker og skrivemateriell kan lett koste 5000 10 000 kroner pr. år. I tillegg kommer eventuelle utgifter til datautstyr. Det blir stadig vanligere at elever og studenter har

Vente med utdannelsen?

Skolepenger

Undervisningsmateriell

sin egen datamaskin.

Den typiske student Norges allmennvitenskapelige forskningsråds (NAVF) ut­ redningsinstitutt har i en undersøkelse påvist stor varia­ sjon i studentenes livssituasjon. Den tradisjonelle oppfat­ ning av «den typiske student» er en person i begynnelsen av tyveårene som studerer på heltid. Men bare 19 prosent av studentene er under 25 år, uten bam og med studielån som viktigste kilde til livsopphold. Over halvparten av studentene er 25 år eller mer. Like mange har jobb ved siden av studiene. Én av åtte studenter jobber mer enn 30 timer hver uke. 18 prosent av studentene har bam.

Finansiering av utdannelsen Den enkelte kan i utdannelsestiden selv bidra til å finansiere kostnadene på to måter: ved å akseptere et lavere forbruksnivå og ved å akseptere mindre fritid. Den første måten innebærer at tapet av arbeidsinntekt i noen grad dekkes ved å leve billigere i utdannelsestiden enn om man ikke hadde tatt en utdannelse. Denne finansieringsmåten

Lavere forbruksnivå

38

Mindre fritid

UTDANNELSE, YRKESVALG OG ATTFØRING er antagelig lettere å satse på jo yngre vi er, før vi har vent oss til et høyt forbruksnivå og før vi har fått familieforpliktelser. Den andre måten som den enkelte kan bidra på, innebærer å ta inntektsgivende arbeid i ferier og ved siden av studiene på bekostning av en del av den fritiden vedkommende ville hatt dersom han eller hun ikke hadde vært under utdannelse. Slik egeninnsats er som regel ikke tilstrekkelig til å finansi­ ere utdannelse, iallfall ikke på heltid. Det gjenstår da i prin­ sippet tre finansieringsmåter: å tære på egen formue, å få bidrag eller låne fra andre. o

Sparing pa forhånd

A tære på egen formue vil for de fleste forutsette sparing basert på forutgående yrkespraksis. Denne finansieringsformen vil derfor som regel bare være aktuell hvis utdannelsen tas etter

en del år i yrkeslivet. Kostnadene ved utdannelse er da som regel større, og tiden man får glede av utdannelsen i arbeidslivet blir kortere. Det er derfor neppe lønnsomt å basere en betydelig del av finansieringen på å spare opp på forhånd.

Bidrag fra andre

Lån

Bidrag fra andre kan være av flere slag. Støtte fra foreldre eller ektefelle/samboer kan bety mye, for eksempel i form av gratis kost og losji. Enkelte større bedrifter gir støtte til de ansattes utdannelse, både ved å gi permisjon med lønn og med hel eller delvis finansiering av utgiftene til undetvisningen. Statens lånekasse for utdanning gir utdannelsesstipend. Lån til utdannelse kan opptas både i private banker og i Statens lånekasse for utdanning som gir de beste tilbudene.

Studentenes viktigste kilde til livsopphold Norges allmenvitenskapelige forskningsråds utrednings­ institutt gjennomførte i 1984 en undersøkelse blant uni­ versitetsstudenter, som blant annet viser deres viktigste kilde til livsopphold. Studentene fordeler seg prosentvis på ulike kilder slik: - lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning - ektefelles eller samboers inntekt - gratis kost og losji hos foreldre eller andre slektninger - oppsparte midlerog arbeid i ferier - inntekt av egetarbeidi semesteret - andre kilder Sum

48 8 5 6 25 8

100

39

Utdannelse og kompetanse Kompetanse er innsikt og ferdigheter i hvordan man skal kunne løse problemer eller utføre oppgaver.

Kompetanse er innsikt og ferdigheter i hvordan man skal kunne lose problemer eller utføre oppgaver. (Begrepet brukes også i betydningen myndighet, beslutningsrett, for eksempel innenfor et saksområde eller geografisk område - juridisk eller formell kompetanse.) Kompetanse formes både av oppvekst­ forhold, utdannelse og yrkeserfaring. Kompetanse er altså noe

annet enn utdannelse. Hva slags kompetanse kreves i yrkeslivet? Hvilke deler av vår kompetanse kan styrkes ved skolemessig utdannelse? Vi kan skille mellom flere typer kompetanse, for eksempel

Kompetanse

Typer kompetanse

mellom - manuell kompetanse: fysisk styrke, utholdenhet, fingerferdighet, nøyaktighet og hurtighet - kommunikativ kompetanse: skriftlig og muntlig fremstil­

lingsevne samt språkkunnskaper - faglig kompetanse: spesiell faglig innsikt ervervet gjennom lang erfaring og utdannelse/opplæring - sosial kompetanse: evne til å arbeide sammen med andre.

Alle jobber stiller krav til en eller flere av disse typene kompe­ tanse. Undersøkelser tyder på at kravene til samarbeidsevne er særlig utbredt i arbeidslivet. Videre er det ofte slik at jobber med lave krav til faglig kompetanse stiller større krav til kommunikativ og sosial kompetanse eller til manuell kompe­ tanse og omvendt. Grunnskoleutdannelse skal gi alle et minimum av alle disse

Krav til kompetanse

40

UTDANNELSE, YRKESVALG OG ATTFØRING

Yrkesområder og jobber i verkstedindustrien

Størrelsen på hver sirkel er proporsjonal med antall personer som utfører den enkelte aktiviteten, enten som hovedaktivitet eller som biaktivitet (som tar mer enn 20 prosent av tiden). Overlappingsområdene angir omtrendig antall personer som kombinerer arbeidsoppgaver på de ulike yrkesområdene.

41

UTDANNELSESØKONOMI OG YRKESVALG

Ulik utdannelse til samme stilling

teologer

jurister

psykologer samfunnsvitere

sosialøkonomer

filologer

siviløkonomer realister

farmasøyter

landbruksakad.

sivilingeniører og arkitekter

veterinærer medisinere

odontologer

Størrelsen på sirklene viser antall ledige stillinger hvor de ulike utdannelsesgruppene er nevnt som aktuelle. Når to eller flere sirkler overlapper hverandre, betyr det at flere typer utdannelse er aktuelle for stillingene i overlappingsområdet. Ved NAVFs utred­ ningsinstitutt har de funnet at i halvparten av de stillingsannonsene som er aktuelle for personer med høyere utdannelse, blir det nevnt flere forskjellige utdannelser som kan passe til arbeidsoppgavene.

42 Utdannelse og kompetanse

Yrkespraksis og kompetanse

UTDANNELSE, YRKESVALG OG ATTFØRING

typer kompetanse. Utdannelse utover dette, og særlig høyere utdannelse, er særlig innrettet mot å øke den kommunikative og faglige kompetansen. Manuell og sosial kompetanse utvik­ les kanskje lettest i eller i tilknytning til en konkret jobb. Utdannelse tar tid, og de som ikke utdanner seg, bruker ofte denne tiden til å skaffe seg kompetanse via yrkespraksis, blant annet den slags kompetanse som vanskeligere kan tilegnes via skoleutdannelse. Utdannelse kan derfor innebære at vi styrker visse typer kompetanse på bekostning av andre, altså en vridning i «kompetanseprofilen». De fleste former for utdannelse gir økt kommunikativ kompetanse. Skolemessig utdannelse innebærer dessuten sosial omgang med andre og muligheter for utvikling av sam­ arbeidsevne. Uansett hvilken utdannelse vi velger, får vi derfor antagelig noe kompetanse som er nyttig i arbeidslivet.

Utdannelse og yrke Hva er et yrke?

Hva er egentlig et yrke? Et yrke består av et spesielt knippe av arbeidsoppgaver som gjeme er rettet inn mot et felles, overord­ net produksjonsmål. Disse oppgavene er ofte knyttet sammen slik at de kan passe som heltidsjobb for en person. Eksempler på yrker er vaktmester, butikkekspeditør, rørlegger, sykepleier, journalist, lege, advokat, økonomisjef og personalsjef.

Jobb arbeidsoppgaver

En jobb kan vi mer oppfatte som et knippe arbeidsoppgaver som skal utføres av en person. Jobber kan gå på tvers av tradisjonelle yrkesgrenser ved at en person for eksempel både har ansvar for regnskaps- og personalarbeid, både driver med produksjon og opplæring av nyansatte eller både driver med lagerarbeid og med transport. Hvis slike blandingsjobber blir vanlige, kan de oppfattes som nye yrker eller som kombinasjonsyrker.

Det viser seg ofte at bare en liten del av et yrkes reelle arbeids­ messige innhold er spesielt for det. Oppgavene kan være meget varierte innenfor det enkelte yrke. Mange oppgaver går igjen i en rekke yrker. For å utføre en jobb kreves som regel både håndlag og inn­ sikt. Mye av den kompetansen som er nyttig for å utføre jobben godt, må tilegnes i selve jobben, gjennom prøving, feiling, vei­ ledning og trening. Men også personlige forutsetninger, opp­ vekstvilkår og utdannelse er viktige for hvor godt vi er i stand til å utføre de ulike typer jobber. Som regel kan mange typer ut­ dannelse gi nødvendig basiskompetanse for å starte i et yrke.

43

UTDANNELSESØKONOMI OG YRKESVALG

Mye av den kompetansen som er nyttig for å utføre jobben godt, må tilegnes i selve jobben gjennom prøving og feiling.

I mange yrker har samfunnet likevel fastsatt bestemte utdannelseskrav for å komme inn, blant annet for å sikre seg et visst kompetansenivå hos dem som praktiserer i det. Om lag 20 prosent av de sysselsatte i Norge har jobber hvor det er bestemt ved lov eller av offentlige myndigheter, at det er nødvendig å ha en helt spesiell fagutdannelse for å få jobben. Dette er jobber som sykepleier, førskolelærer, prest, advokat, lege, tannlege, veterinær. I tillegg har arbeidsgiverne på eget initiativ fastsatt helt bestemte utdannelseskrav i vel ti prosent av jobbene.

Nye yrkeskombinasjoner I en undersøkelse i norsk verkstedindustri i 1986 viste det seg at 30 prosent av timeverkene ble utført av personer som brukte mer enn 20 prosent av sin tid på to

eller flere ulike yrkesområder. Det viste seg at slike kombinasjoner var særlig vanlige i bransjen for produksjon av utstyr for informasjonsbe­ handling. Denne bransjen har også størst satsing på forskning og utvikling innenfor verkstedindustrien, og angir antagelig en utviklingsretning for hele industrien. I så fall går tendensen i retning av mer varierte jobber, på tvers av oppdelinger i lagerarbeid, transportarbeid, pro­ duksjonsarbeid, personalarbeid, utviklingsarbeid etc.

Utdannelseskrav

44

UTDANNELSE, YRKESVALG OG ATTFØRING Også for mange andre yrker er det slik at visse typer ut­ dannelse er spesielt nyttige, men uten at de er absolutt nød­ vendige for å få ansettelse. I en rekke administrative jobber kan det for eksempel være meget nyttig å ha en økonomiskadministrativ utdannelse. Men ofte kan disse jobbene godt mestres av personer med en annen bakgrunn, kanskje sup­ plert med korte kurs i det de trenger av tilleggskompetanse.

Utdannelse og arbeidsledighet Utdannelse reduserer risiko for å bli arbeidsledig

Ikke fullført ungdomsskole

Yrkesrettet utdanning

Arbeidskraftsundersøkelsene som lages av Statistisk Sentral­ byrå, tyder på at sannsynligheten for å bli arbeidsledig minsker jo mer utdannelse en person har. De som hadde ungdoms­ skole, folkehøyskole, framhaldsskole eller tilsvarende som sin høyeste utdannelse, hadde en arbeidsledighetsprosent på 3,6 i

1985. De som i tillegg hadde en utdannelse tilsvarende ettårig grunnkurs i videregående skole, hadde en arbeidsledighet på 2,9 prosent. De som hadde to-tre års påbyggende skolegang etter grunnskolen som sin høyeste fullførte utdannelse, hadde en arbeidsledighet på 2,2 prosent. Blant personer med utdan­ nelse på universitets- eller høyskolenivå var 1,0 prosent ledig. Blant ungdom i alderen 17-19 år er arbeidsledigheten særlig stor for dem som ikke har fullført ungdomsskolen, som ønsker a ga ut i arbeidslivet etter det frivillige tiende året i ungdoms­ skolen eller etter folkehøyskole, eller som har avbrutt videregå­ ende utdannelse. Det er betydelig lavere arbeidsledighet blant ungdom med avsluttet utdannelse på studieretningene for handverks- og industrifag og handels- og kontorfag enn for ungdom som ønsker inntektsgivende arbeid med avsluttet utdannelse fra allmennfaglig studieretning. At yrkesrettet ut­ dannelse gir lavere sannsynlighet for arbeidsledighet enn allmennutdannelse, viser seg i mange undersøkelser og i en rekke land.

Men allmennutdannelse i videregående skole er den viktig­ ste veien til høyere utdannelse. Man bør derfor ikke velge bort denne typen utdannelse bare fordi de som ønsker å gå ut i arbeidslivet etter videregående skole har noe større overgangs­ problemer fra utdannelse til arbeid enn grupper med yrkes­ faglig utdannelse. Hvis man imidlertid ikke ønsker lengre utdannelse enn videregående skole, kan det være viktig å merke seg at en del av de yrkesfaglige studieretningene gir et meget godt fotfeste på arbeidsmarkedet. Mange av disse utdannelsene gir nå også muligheter for å gå videre til høyere utdannelse, eventuelt etter tilleggsopplæring i teoretiske fag.

45

UTDANNELSESØKONOMI OG YRKESVALG

Arbeidsmarkedet for nyutdannede kandidater med høyere utdannelse undersøkes regelmessig av NAVFs utredningsinsti­ tutt. Disse analysene får ofte stor oppmerksomhet i media, særlig hvis det viser seg at noen grupper har fått økte problemer med å få jobb. Men hovedinntrykket disse undersø­ kelsene gir, er at det stort sett har vært et godt arbeidsmarked for kandidater med høyere utdannelse helt siden undersøkel­

sen startet i 1972. Det er viktig å merke seg at denne undersøkelsen beskriver overgangen fra utdannelse til arbeid, og den må nødvendigvis ta tid. Kandidatene har gjeme høyt spesialisert utdannelse og bestemte ønsker om hva de vil drive med. Arbeidsgiverne kan ha bestemte oppfatninger om hva slags personell de trenger. En god tilpasning mellom de nyutdannedes ønsker og kvalifika­ sjoner på den ene siden og arbeidsgivernes behov for arbeids­ kraft på den annen krever innsats fra begge parter: De nyutdannede må skaffe seg informasjon om ledige jobber og skrive søknader. Arbeidsgiverne trenger tid til å behandle søknadene, til intervjuer og til å rangere søkerne. Noen av dem som får tilbud om jobb, vil vente med å bestemme seg til de kjenner resultatet av søknadsbehandlingen for andre jobber de har mer lyst på. Noen får tilbud om flere jobber. Tilbud avvises og går videre til personer lenger nede på listene. Noen nyut­ dannede tar kanskje en lang ferie før de går ut i arbeidslivet. Det er derfor ganske normalt at mange nyutdannede kandida­ ter med høyere utdannelse som ønsker jobb, fortsatt er uten jobb i samsvar med utdannelsen et halvt år etter eksamen. For nyut­ dannede kandidater på embetseksamensnivå har andelen uten arbeid i samsvar med utdannelsen et halvt år etter eksamen ligget på rundt ti prosent. For kandidater med kortere høyere utdan­ nelse, for eksempel cand.mag.-grad fra universitetene eller distriktshøyskolekandidater, ligger andelen noe høyere. Undersøkelser av kandidatenes situasjon lengre tid etter eksamen viser at dette er overgangsproblemer knyttet til tilpasningen på arbeidsmarkedet. Det grunner seg ikke i at samfunnet ikke trenger de kandidatene det gjelder. Om lag syv prosent av de arbeidssøkende kandidatene med høyere grads eksamen fra universitetene våren 1974 (inkludert de som har jobb) var uten arbeid i samsvar med utdannelsen et halvt år etter eksamen. Tre år etter eksamen ble kandidatene fra

vårkullet 1974 undersøkt igjen. Da var om lag én prosent uten arbeid i samsvar med utdannelsen. En undersøkelse ti og et halvt år etter eksamen viste at 0,7 prosent da var uten arbeid som svarte til utdannelsen, men alle hadde annet arbeid.

Liten akademikerledighet

Fra utdannelse til arbeid

Det tar tid å skaffe seg jobb

Lettest å få jobb for dem med lengst utdannelse

De fleste får jobb til sist

46

Fremtidsrettet utdannelse Utdannelse koster, både for den enkelte og samfunnet. Det er derfor viktig at de som utdannes, får jobber der de kan utnytte utdannelsen. Hvis myndighetene hadde regulert antall plasser innen de ulike utdannelsene i forhold til fremtidige behov for arbeidskraft, kunne den enkelte velge uten å bekymre seg over den fremtidige situasjonen på arbeidsmarkedet.

Myndighetenes planlegging

I noen grad planlegges også utdannelsessystemet ut fra vurderinger av fremtidige behov for arbeidskraft. Eksempelvis ble opptaket til de pedagogiske høyskolene redusert på begyn­ nelsen av 1980-tallet fordi man fryktet overproduksjon av lærere. Videre har myndighetene prioritert vekst innenfor teknologisk utdannelse for å styrke grunnlaget for teknologisk utvikling i næringslivet.

Den enkeltes ansvar

Mange er likevel i tvil om utdannelsessystemet er tilstrekke­ lig fremtidsrettet. Hvor mange som utdannes på bestemte områder, blir dessuten ofte bestemt av hvor mange som velger de ulike typene utdannelse. De som velger utdannelse har derfor selv et ansvar for å gjøre utdannelsesvirksomheten i vårt land fremtidsrettet. Følgende momenter kan være nyttige som bakgrunn for fremtidsrettede valg:

Vekst i konkurranseutsatte naeringer

- Norge er i dag (1988) i en økonomisk situasjon som stiller høyere krav enn før til produksjonsvekst og kompetansehe­ ving i de konkurranseutsatte næringene utenom oljevirk­ somheten. Dette er næringer hvor bedriftene ofte konkurre­ rer med utenlandske bedrifter om å få solgt sine produkter. Disse næringene må øke norsk eksport av varer og tjenester til utlandet. De må dessuten konkurrere mer effektivt på det norske marked slik at veksten i importen av varer og tjenester til Norge blir bremset. Bakgrunnen for dette er særlig fallet i oljeprisen i 1986. - Særlig oppfattes det som viktig å styrke konkurranseutsatt industri. Myndighetenes langsiktige perspektivet for den økonomiske utviklingen har lenge tydet på nedgang i industrisysselsettingen og sterk vekst i de tjenesteytende næringene. Nå er dette endret i retning av stabil eller økende industrisysselsetting. Det tilsier at teknologisk kompetanse blir enda viktigere i fremtidens produksjonsliv enn tidligere antatt.

Industrien må vokse

Styrket grunnlag for vekst i velferdssektorene

- En sterkere konkurranseutsatt sektor vil gi et sterkere øko­ nomisk grunnlag for vekst i helse-, sosial-, undervisnings- og kultursektorene. Dermed vil satsingen på kompetanse som

47

UTDANNELSESØKONOMI OG YRKESVALG

kan styrke vår utenriksøkonomi, bidra til å øke etterspørse­ len etter personell til yrker i velferdssektorene på lengre sikt. - Arbeidsgiverne kjenner ofte ikke de mulighetene til nye metoder og produkter som måtte ligge i de ulike utdannelse­ nes kunnskapsinnhold. Unge mennesker må ta et ansvar for

Ny kunnskap

å tilføre og iblant «påtvinge» samfunnet ny kunnskap. Det

må ikke bli et mål å unngå utdannelse eller deler av ut­

dannelse som gir kompetanse arbeidslivet ikke ser nytten av

akkurat nå. - Uansett hvilken utdannelse og yrke som velges, viser det seg at svært mange får behov for følgende typer kompetanse i løpet av sin yrkeskarriere: edb, administrasjon og ledelse. De fleste vil ha nytte av å legge inn noe opplæring på disse

feltene i sin utdannelse. - Norsk økonomi blir gradvis mer innvevd i internasjonal økonomi. Internasjonal markedsføring, internasjonalisering av norske bedrifter, forhandlinger i internasjonale organisa­ sjoner krever språkkunnskaper og kulturell innsikt. Det kan være nyttig å kombinere utdannelse på slike områder med annen utdannelse. - Høy omstillingsevne i norsk næringsliv vil gjøre norsk økonomi mindre sårbar overfor endringer i internasjonal økonomi. Arbeidstagere med to eller flere fagutdannelser vil

Ledelse og data

Internasjonal orientering

Bred utdannelse

stå sterkt på arbeidsmarkedet fordi de øker bedriftenes muligheter for effektiv bruk av de ansattes arbeidskraft. De øker også bedriftenes muligheter for å omstille produksjo­ nen uten å satse på omskolering og utskifting av ansatte.

Kan vi ha tillit til arbeidsmarkedet? Fremtidens arbeidsmarked vil antagelig gi muligheter for de

aller fleste til å få en jobb i noenlunde samsvar med sin utdan­ nelse. De fleste av de oppgaver som må løses i dagens samfunn, vil vi også stå overfor i fremtiden. Det vil derfor alltid være gode

Erstatningsbehov

muligheter for å utnytte utdannelsen for noen av dem som utdannes innen ulike fag. Om 50 år er alle dagens yrkesaktive døde eller pensjonerte. Dette skaper et erstatningsbehov som må dekkes av dem som utdanner seg i årene fremover. Arbeidsmarkedet har vist seg å ha stor evne til å skape jobber. For eksempel starter rundt 45 prosent av et nytt kull

sivilingeniører og siviløkonomer sin yrkeskarriere i nyopprett­ ede stillinger. Fra 1980 til 1986 økte antall sysselsatte i Norge

Jobbskaping

48

UTDANNELSE, YRKESVALG OG ATTFØRING

Om 50 år er alle dagens yrkesaktive døde eller pensjo­ nerte. Dette skaper et erstatningsbehov.

med 160 000 personer. Dette svarte i hovedsak til den tilgang på nye arbeidssøkere vi hadde i denne perioden. Arbeidsledighet

Når mange har utdannelse

Men arbeidsledighet er alltid en mulighet. 1 1984 var det nær 70 000 arbeidsledige i Norge. Arbeidsledighet skyldes imidler­ tid ikke at det norske folk har for mye utdannelse. Både for den enkelte og for samfunnet vil et høyt kompetansenivå øke mulighetene for å unngå arbeidsledighet. For den enkelte blir det dessuten viktigere å ta videre utdannelse jo flere andre på samme alderstrinn som også gjør det, dersom man vil være med å konkurrere om de mest populære jobbene.

Hva skal vi velge? Hvilken utdannelse skal den enkelte velge blant alle de mulig­ heter som finnes? Vi vil gi tre råd til dem som står overfor dette spørsmålet:

Egne forutsetninger

1. Din interesse og motivasjon for et spesielt fagområde eller en spesiell type arbeid er en av de viktigste ressurser du kan bringe med deg ut i arbeidslivet. Legg derfor avgjørende vekt på dine egne forutsetninger og interesser i ditt valg av utdannelse. Det er store muligheter for at du får anledning til å utnytte deler av utdannelsen gjennom hele resten av ditt yrkesaktive liv.

Gode råd blir dårlige

2. Situasjonen på arbeidsmarkedet endrer seg over tid. Du skal derfor ikke la ditt valg styres av hvordan arbeidsmarkedet er akkurat nå. Langt viktigere for dine fremtidige muligheter på arbeidsmarkedet er hvor mange som velger samme utdannelse som deg. Hvis for mange satser på utdannelser som i dag er sterkt etterspurt på arbeidsmarkedet, kan det

49

UTDANNELSESØKONOMI OG YRKESVALG

bli stor tilgang på folk med slik utdannelse i fremtiden, og dermed et vanskeligere arbeidsmarked for dem som utdan­ nes. Gode råd om utdannelsesvalg blir dårlige hvis for mange følger dem. 3. Lytt til arbeidsmarkedsprognoser for de typene utdannelse du er interessert i, men ikke overreager. Prognoser kan på samme måte som den aktuelle situasjonen pa arbeidsmar­ kedet, påvirke hva slags utdannelse som velges, og dermed gjøre gode råd til dårlige. En dyster prognose kan eksempel­ vis skremme bort så mange fra en utdannelse at det blir et godt fremtidig arbeidsmarked for dem som ikke lar seg

skremme. Vær også oppmerksom på at uttalelser om fremtidig arbeidsmarked ofte kan bygge på et tynt grunnlag og dessuten være knyttet til ønsker om å påvirke utviklingen i spesielle retninger. Arbeidsgiversiden vil naturlig nok gjeme ha rikelig til­ gang på den typen personell de trenger, helst slik at de kan

velge og vrake blant gode søkere.

Motiver for utdannelsesvalg Norges allmennvitenskapelige forskningsråds utred­ ningsinstitutt gjennomførte i 1980 en undersøkelse av utdannelses- og yrkesplaner blant avgangselever ved allmennfaglig studieretning i videregående skole. De som hadde en plan om videre utdannelse, ble der bedt om å krysse av motiver som var viktige for å utdanne seg videre. På en liste over ni motiver, ble de følgende hyppigst krysset av.

- interesse for yrket(ene) som utdannelsen kvalifiserer for - interesse og anlegg for faget - regner med at man må ha mer utdannelse for å få en brukbar jobb i dag - ønske om kunnskap generelt - mulighet for høy inntekt etter studiet

82 68 53 27 21

Tallene viser hvor mange prosent av dem som planla videre utdannelse, som mente motivet hadde vært viktig

for dem.

Prognoser

50

UTDANNELSE, YRKESVALG OG ATTFØRING

Arbeidstagerorganisasjonene kan se seg tjent med en knapphetssituasjon: Mangel på personell med en spesiell utdannelse gjør at lønningene presses opp. Lærerne ønsker seg elever og studenter innenfor de fag de selv underviser i, for å sikre sine stillinger. Disse gruppene kan imidlertid ha mange verdifulle råd å gi til dem som skal velge utdannelse. Men den uenigheten som iblant kan komme til uttrykk om behovet for ulike typer utdannet personell, kan ofte forstås bedre når vi tar i betraktning gruppenes posisjon på arbeidsmarkedet.

Attføring Med attføring mener vi det planmessige arbeid for å hjelpe yrkeshemmede personer til i størst mulig grad å klare seg selv og oppnå høvelig sysselsetting og sosial tilpasning. I det prak­ tiske arbeid kan vi skille mellom medisinsk attføring, yrkes­ messig attføring og sosial attføring. I denne fremstillingen vil det bli lagt særlig vekt på yrkesmessig attføring.

Yrkeshemning

Med en yrkeshemmet person mener vi en person som på grunn av fysiske, psykiske eller sosiale funksjonshemninger har vanskelig for å få eller beholde ordinært arbeid. Funksjons­ hemningene kan være medfødt eller de kan ha oppstått på grunn av sykdom eller skade. De kan være av varig eller forbigående karakter. Begrepet yrkeshemmet kan ha forskjellig innhold etter skiftende forhold på arbeidsmarkedet, hvilke krav som stilles til arbeidstagerne og ikke minst hvilke holdninger de funksjonshemmede møtes med. Yrkeshem­ mede som mangler yrkeserfaring eller har vært lenge borte fra arbeidslivet, vil ofte ha behov for rettledning, opplæring, arbeidstrening og tilvenning før de kan fylle en ordinær arbeidsplass. Dette kalles yrkesmessig attføring. I et arbeid som passer den enkeltes forutsetninger, og med nødvendig trening og kvalifisering kan mange yrkeshemmede fullt ut sidestilles med andre arbeidstagere.

Del av arbeidsformidlingens virksomhet

Yrkesmessig attføring er en del av arbeidsformidlingens virksomhet. Ved hvert distriktsarbeidskontor er det tjeneste­ menn som yter attføringsservice. Deres oppgave er å samar-

51

ATTFØRING beide med etaten for øvrig for å hjelpe yrkeshemmede til å få passelig arbeid, om nødvendig ved hjelp av forskjellige former for attføringstiltak. I samarbeid med den enkelte arbeidssøke­ ren blir det vurdert hvilke muligheter og begrensninger i forhold til arbeidslivet vedkommende har. Det kan være aktuelt å gå igjennom ett eller flere ulike yrkesforberedende

tiltak for å få arbeid som passer. Arbeidssøkerens egne motiver og ønsker er svært viktige i denne sammenheng. For å kunne gi best mulig bistand er det også ofte nødvendig a innhente opp­ lysninger fra andre fagfolk, for eksempel behandlende lege. Hvis en yrkeshemmet ikke kan skaffes arbeid direkte, vil arbeidsformidlingen og arbeidssøkeren i fellesskap legge opp en attføringsplan for hvordan arbeidssøkeren skal kunne kvalifisere seg eller trene seg opp for å få arbeid. Arbeidsfor­ midlingen vil også kunne hjelpe til med å tilrettelegge arbeids­ plassen slik at den passer for den enkeltes forutsetninger. De fleste arbeidstagere må av og til være borte fra arbeid på grunn av sykdom eller skade. Storparten av fraværene er korte, og arbeidet kan begynne igjen uten særlige problemer. Men for noen har kanskje sykdommen eller skaden ført til nedsatte muligheter for å få arbeidsinntekt i lang tid fremover, muligens for alltid. Det kan enten komme av at de ikke lenger klarer det vanlige arbeidstempoet, eller at de ikke mestrer enkelte ar­ beidsoppgaver de har hatt tidligere. Noen arbeidstagere har muligheter til å gå over i mindre belastende arbeid eller i et arbeid hvor sykdommen eller skaden ikke spiller noen særlig rolle. Mange glir imidlertid via en langvarig sykmeldingsperiode over i en yrkespassiv tilvæ­ relse. For noen skjer dette fordi de føler det vanskelig å fortsette i eller gå tilbake til arbeidet hvis de ikke kan fylle det fullt ut. Jo lengre en person er borte fra arbeidet, desto vanskeligere blir

det også å begynne igjen. Sykepenger, attføringspenger og uførepensjon fra folketryg­ den (se kapittelet Folketrygdens ytelser) er stønad som helt eller delvis er ment å skulle dekke det inntektstapet som opp­ står på grunn av sykdom eller skade. Det er også mulig å kom­ binere arbeidslønn og trygdestønad i de tilfellene en arbeidsta­ ger kan arbeide redusert tid eller full tid med redusert innsats. Trygdekontorene og arbeidskontorene gir nærmere opplysnin­ ger om mulighetene for slike kombinasjonsordninger. Mange yrkeshemmede kan skaffes arbeid uten å gjennomgå spesiell attføring på forhånd Dette er i de fleste tilfeller den beste løsningen. Hvis dette ikke er mulig, kan ett eller flere av

følgende tiltak være aktuelle.

Yrkesforberedende tiltak

Attføringsplan

Etter langvarig sykemeldingsperiode

52

UTDANNELSE, YRKESVALG OG ATTFØRING

Omskolering ved sykdom 40 år gammel mann med kone og to bam. Utdannelse: Fagbrev som sterkstrømsmontør. Yrke: Utendørs linjearbeider.

Funksjonshemning: Multippel sklerose. Svekkelse av muskulaturen har føn til at han må oppgi tungt kropps­ lig utendørsarbeid.

Attføringsplan: Arbeidsformidlingen bistår vedkommende med en attføringsplan som går ut på å finne frem til et innendørsarbeid hvor tidligere utdannelse og erfaring kan komme til gode. Planen gikk ut på å gjennomgå et kurs i tegning og konstruksjon for etter endt utdannelse og bli overført til bedriftens konstruksjonsavdeling. Finansiering: Attføringspenger og attføringshjelp fra fol­ ketrygden til klienten og hans familie. Søknad til trygde­ kontoret.

Yrkesutdannelse

Arbeidstilvenning i det vanlige arbeidsliv

Gode opplærings- og kvalifiseringstilbud er av stor betydning for den enkelte yrkeshemmede. Det blir et spørsmål om hva som er hensiktsmessig og nødvendig yrkesutdannelse, og hva det er mulig å gjennomføre. Så langt som mulig får den arbeidssøkende ordinære utdannelsestilbud. Dette gjelder både allmennfaglig og yrkesrettet utdannelse. I noen tilfeller anbefa­ les yrkeshemmede å gå spesielle attføringsskoler. Arbeidsfor­ midlingens arbeidsmarkedskurs blir også benyttet. Det er særlig nyttig å få arbeidstilvenning i vanlige bedrifter. Arbeidsgivere som tar inn yrkeshemmede i arbeid, kan få tilskudd. Tilskuddet skal dekke arbeidsgivers ekstra utgifter til nødvendig instruksjon, opplæring og arbeidstilvenning for grupper som faller inn under ordningen. Lønnstilskuddet skal som hovedregel brukes til å få arbeidssøkere inn i faste stillinger. Det kan imidlertid være hensiktsmessig å bruke tilskudd også for arbeidsplasser av mer midlertidig karakter som ekstrahjelp, vikarer og lignende, når dette etter nøye vurdering ansees å være en viktig innfallsport til arbeidslivet eller gir verdifull arbeidstrening og praksis. I slike tilfeller forutsettes det at arbeidets varighet er mer enn tilsagnsperiodens lengde. Lønnstilskudd kan gis ved inntak av yrkeshem­ mede, personer over 60 år, flyktninger, langtidsledige og til

53

ATTFØRING kvinner eller menn som søker utradisjonelle yrker. For yrkes­ hemmede ytes for tiden lønnstilskudd med inntil 75 prosent av lønn og sosiale utgifter i inntil seks måneder, og med 40 prosent av lønn og sosiale utgifter inntil to og et halvt år. Bedrifter for vernet arbeid er et tilbud til dem som har behov for arbeidstilvenning og trening for å kunne få arbeid i det ordinære arbeidslivet. De kan også gi sysselsetting over lengre tid for personer som ikke kan skaffes arbeid i det vanlige arbeidslivet, men som kan delta i bedriftens produksjon. Arbeidstagerne her har vanlig lønn fastsatt som i arbeidslivet for øvrig. Alle yrkeshemmede arbeidstagere som skal tas inn i bedrifter for vemet arbeid, skal godkjennes av arbeidsformid­ lingen. Før en yrkeshemmet begynner i en slik bedrift, kan han få anledning til å hospitere i bedriften. Hospiteringsperioden er vanligvis ti uker. Etter en periode med utprøving og arbeidstre­ ning i bedriften skal det foretas en attføringsfaglig vurdering med sikte på å klarlegge følgende alternative løsninger for den yrkeshemmede: formidling til ordinært arbeidsliv med eller uten lønnstilskudd eller sysselsetting over lengre tid, eventuelt overgang til arbeidssamvirke med en kombinasjon av lønn og trygd. Bedriftene for vemet arbeid har egne attføringsutvalg som gir råd og veiledning både til den enkelte yrkeshemmede og til bedriftens ledelse. Attføringsutvalget behandler alle saker om inntak i bedriften, oppfølging og avslutning av arbeidsforhold. Vi har bedrifter for vemet arbeid med påbygninger i alle landets fylker, for tiden nesten 100 bedrifter og ca. 30 filialer. Arbeidsforberedende trening er et hjelpetiltak for å vurdere og trene opp personer med usikre yrkesmessige mål og muligheter. Tiltaket er organisert som egne avdelinger under bedrifter for vemet arbeid og tar sikte på å gi praktisk arbeidstrening, individuelt tilrettelagt kvalifisering, sosial tre­ ning og personlig rådgivning. Arbeidsforberedende trening er et tilbud til yrkeshemmede av alle kategorier som ikke uten videre kan nyttiggjøre seg øvrige tilbud i forbindelse med yrkesmessig attføring. Oppholdstiden i arbeidsforberedende trening er begrenset. For den enkelte deltager kan denne tiden være fleksibel og sees i sammenheng med hvilke alternativer som finnes lokalt. Varigheten på deltagelse bør normalt ikke overstige åtte måneder. Den økonomiske støtten for deltagere i arbeidsforberedende trening vil vanligvis være attføringspenger eller uførepensjon. De som ikke kommer inn under slike eller tilsvarende vielser kan få støtte etter kap 4 i folketrygden Arbeidssamvirke har som formål å gi mer varig arbeidsplass for yrkeshemmede med så lav arbeidsevne at de ikke er i stand

Bedrifter for vernet arbeid

Arbeidsforberedende trening

Arbeidssamvirke

54

UTDANNELSE, YRKESVALG OG ATTFØRING

Arbeidstrening ved sosial mistilpasning 18 år gammel enslig kvinne.

Utdannelse: Mangelfull grunnskole. Yrke: Ingen fagutdanning. Flere kortvarige arbeidsforhold som hjelpepike i butikk, i næringsmiddelfabrikk, dårlig arbeidserfaring. Funksjonshemning: Stoffmisbruker, flere kriminelle for­ hold.

Attføringsplan: Den 18 år gamle kvinnen viste seg etter samtale med arbeidsformidlingen å kunne tenke seg arbeidstrening i en av arbeidsformidlingens arbeidstreningsgrupper. Attføringsplanen gikk ut på observasjon i arbeidstreningsgruppe for senere overføring til bedrift for vernet arbeid, eventuelt direkte til jobb på det åpne arbeidsmarkedet. Finansiering: Subsidiert lønn som andre deltagere i arbeidsformidlingens arbeidstreningsgrupper.

Utegrupper

til å gjøre nytte av andre arbeidstilbud. Sysselsettingen baserer seg på fremstilling av varer og tjenester som kan omsettes på det vanlige arbeidsmarkedet. I arbeidssamvirke kan det syssel­ settes yrkeshemmede godkjent av arbeidsformidlingen, som har eller har rett til uførepensjon eller annen trygdestønad. Det er således et tilbud til dem som trenger en mindre krevende form for vernet arbeid. Arbeidssamvirke organiseres stort sett som en filial tilknyttet bedrift for vemet arbeid. Bedriften har ansvaret for oppdrag, produktutvikling, markedsføring og lig­ nende. Arbeidssamvirke kan også organiseres som egen selv­ stendig enhet. Oppholdstiden i et arbeidssamvirke er ikke tidsbegrenset. Det er en forutsetning at deltagerne i et arbeids­ samvirke har rett til uførepensjon eller annen trygdestønad. Trygdeytelsen skal med deltagernes samtykke kunne utbetales gjennom avdelingen for arbeidssamvirke. Det kan i tillegg utbetales lønn/godtgjørelse til yrkeshemmede basert på resul­ tatet av verdiskapningen. Formålet med utegruppene er å skape flere arbeidstreningsplasser og utnytte ressursene i bedriftene for vemet arbeid best mulig. Utegruppene er etablert for yrkeshemmede som ikke umiddelbart kan gis tilbud om sysselsetting i ordinært arbeids-

ATTFØRING

55

Arbeidstrening ved psykisk utviklings­ hemning Ungdom 19 år gammel, hjemmeboende.

Utdanning: Mangelfull grunnutdannelse mens han var under omsorg av helsevernet for psykisk utviklingshem­

mede.

Yrke: Ingen fagutdannelse. Funksjonshemning: Psykisk utviklingshemmet. Attføringsplan: Etter testing og vurdering av arbeidsfor­

midlingens psykolog og etter drøftelser med tjeneste­ menn i kvalifiseringsfunksjonen på arbeidskontoret kom man frem til at observasjon ved en avdeling for arbeidsforberedende trening ved bedrift for vemet arbeid ville være hensiktsmessig. Dersom det ikke var mulig a skaffe plass i avdeling for arbeidsforberedende trening, ville

man forsøke å få plass i en avdeling for arbeidssamvirke

knyttet til bedrift for vemet arbeid. Finansiering: Attføringspenger fra folketrygden, eventuelt attføringspenger i ventetid på uførepensjon. Søknad til trygdekontoret.

liv. Gjennom utegruppene ansettes yrkeshemmede på engasje­ ment i bedrift for vemet arbeid, men utfører oppdrag for

offentlig eller privat oppdragsgiver utenfor bedriften. En utegruppe vil vanligvis bestå av seks-åtte yrkeshemmede arbeids­ tagere under ledelse av en arbeidsleder. De yrkeshemmede kan

jobbe enkeltvis eller i grupper hos én eller flere arbeidsgivere. De yrkeshemmede arbeidstagerne i utegruppene skal kun ha en midlertidig tilknytning til bedriften for vemet arbeid, og de engasjeres på tidsbegrensede arbeidskontrakter, inntil seks

måneder. Det forutsettes således ikke etablert noen varig, vemet arbeidsplass gjennom ordningen med utegrupper. Arbeids­ oppdragene vil også i seg selv være av tidsbegrenset varighet. Arbeidstagerne i utegruppene har ordinær lønn, men det ytes tilskudd til de yrkeshemmede arbeidstagerne etter samme

satser som bedriftene for vemet arbeid. For å gi yrkeshemmede flere muligheter for kvalifisering og for å tilby arbeidstrening kan det opprettes ekstra arbeidsplas­ ser i kommunale, fylkeskommunale og statlige etater. Arbeids­

Vernet arbeid i offentlig virksomhet

56

UTDANNELSE, YRKESVALG OG ATTFØRING forholdet er midlertidig og det skal underskrives en egen arbeidsavtale. Men arbeidstageren er for øvrig tilsatt på vanlige lønns- og arbeidsvilkår så lenge arbeidsforholdet varer. Fordi arbeidsplasser kan opprettes i tilknytning til alle typer offent­ lige oppgaver, kan det i stor utstrekning tas hensyn til den enkeltes ønsker og behov. Slike midlertidige arbeidsplasser skal være en mulighet for sysselsetting av registrerte, yrkeshemmede arbeidssøkere. Tilta­ ket skal gi kommuner, fylkeskommuner og statsetater anled­ ning til å få utført prioriterte arbeidsoppgaver, som det ellers ikke ville være plass til på deres ordinære budsjetter. Formålet er videre at den arbeidstrening og praksis som sysselsettingen normalt medfører, skaffer arbeidstagerne større sjanser til å komme i ordinært arbeid. Varigheten i tiltaket for den enkelte yrkeshemmede er for tiden begrenset til maksimalt tre år. Treårsgrensen gjelder bare i særlige tilfeller. Arbeidsformidlingen vurderer løpende hvor lang tiltaksperiode som er nødvendig for den enkelte innenfor maksimalgrensen. Allerede etter tre-seks måneder skal det foretas en attføringsfaglig vurdering med sikte på å klarlegge om det er aktuelt med formidling til vanlig arbeidsliv, til bedrift for vemet arbeid eller andre attføringstiltak.

Arbeidstreningsgrupper for ungdom med sosiale problemer

Formålet er å gi ungdom i alderen 18-28 år med uregelmes­ sig eller avvikende livsførsel, med stoff- eller alkoholmisbruk eller kriminell belastning trening i å stå i en jobb, erfaring om forhold til arbeidsgiver og arbeidskamerater og påvirke en mer strukturert døgnrytme og livsførsel. Tiltaket er et samarbeidstil­ tak mellom arbeidsformidlingen og en offentlig arbeidsgiver, vanligvis en kommune. Kommunen skaffer høvelige arbeidsoppgaver, for eksempel vedlikeholdsarbeid, skogsarbeid, servi­ cearbeid i sosialsektoren. Arbeidet ledes av en gruppeleder og en arbeidsleder. Et tverrfaglig team bistår i tilsynet og oppføl­ gingen. Ungdommen får vanlig lønn med refusjon fra arbeids­ formidlingen. Treningen er tidsbegrenset, vanligvis ca. tre måneder om gangen.

Spesielle attføringstiltak

Unge arbeidssøkere med alvorlige adferdsproblemer, herun­ der alvorlig stoffmisbruk eller kriminalitet, vil kunne ha behov for spesielle attføringstiltak. I denne forbindelse har arbeidsfor­ midlingen sammen med kommuner og andre initiativtagere etablert såkalte dagprosjekter for unge mistilpassede. Disse er stort sett organisert som private stiftelser. Hovedsiktemålet i disse tiltakene er yrkesmessig kvalifisering. Det er et vilkår for støtte at den ansvarlige innstans, etat, organisasjon eller institu­ sjon står for driften og den økonomiske administrasjonen av

57

ATTFØRING

tiltaket. Deltagere ved spesielle attføringstiltak vil kunne få stønad, reisehjelp og lignende. Stønaden begrenses til den tiden arbeidssøkeren er under aktiv yrkesmessig attføring. En yrkeshemmet kan maksimalt være i tiltaket i tre år. De tidligere attføringsinstituttene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø er nå omorganisert til arbeidsmarkedsinstitutter. De skal hjelpe arbeidssøkere og arbeidsformidlingen der det lokale attføringsapparat ikke strekker til. På instituttene er det blant andre ansatt leger, psykologer, fysioterapeuter, yrkeskonsulenter og sosialkuratorer. Instituttene driver funksjonsvurde ­ ring og arbeidstrening for å bistå yrkeshemmede som har behov for dette. De som trenger slik bistand søker om plass gjennom arbeidskontorene. Det er opprettet arbeidsmarkedssentra i Orkanger, SørTrøndelag, Førde i Sogn og Fjordane, Voss i Hordaland og Birkeland i Aust-Agder. I arbeidsmarkedssentrene ytes en samordnet service til arbeidssøkere som har behov for dette. I slike sentra finnes det vanligvis avdeling for arbeidsmarkedsinstitutt, arbeidsmarkedsopplæring og bedrift for vemet arbeid

A rbeidsformidlingen

og kommunene har i fellesskap satt i gang tiltak for å gi ungdom med uregelmessig og avvikende livsførsel trening i å stå i en jobb. Arbeidsmarkedsinstituttene

Arbeidsmarkeds­ sentrene

med påbygninger. Formålet er å gi en bedre samordnet service

til arbeidssøkerne. En del av de tiltak som nyttes i attføringsarbeidet er ikke representert i alle landets kommuner. Fra tid til annen må attføring derfor skje utenfor hjemstedet. Flere steder er det derfor etablert egne gjennomgangsboliger for yrkeshemmede hvor disse kan bo midlertidig den første tiden under opplæ­ ring, trening eller den første tiden i arbeid. Mange av gjennom-

Gjennomgangs­ boliger for yrkeshemmede

58

UTDANNELSE, YRKESVALG OG ATTFØRING gangsboligene er knyttet for eksempel til bedriftene for vemet arbeid.

Bedriftsintern attføring

Attføringsutvalg

Økonomiske ytelser

Noen arbeidstagere vil på grunn av sykdom, skade eller andre årsaker kunne få vanskeligheter med å fungere i sitt van­ lige arbeid. Formålet med bedriftsintern attføring er å stimulere private og offentlige arbeidsgivere til økt innsats for yrkeshem­ mede arbeidstagere ved at de tilrettelegger attføringstiltak for dem. Det tas også sikte på å gi yrkeshemmede arbeidssøkere anledning til å hospitere eller trenes midlertidig innenfor det ordinære arbeidsmarkedet som ledd i det bedriftsinterne attføringsarbeidet.

Bedrifter som samarbeider med arbeidsformidlingen om bedriftsintern attføring, skal ha egne organer for å ivareta dette arbeidet. Bedrifter med mer enn 50 ansatte skal etter Arbeids­ miljøloven etablere arbeidsmiljøutvalg. Lovens paragraf 24 sier at arbeidsmiljøutvalget også kan behandle spørsmålet om arbeid for yrkeshemmede. I større bedrifter kan det være praktisk å opprette egne attføringsutvalg som underutvalg til arbeidsmiljøutvalget. Underutvalgene vil i utgangspunktet være rådgivende i forhold til arbeidsmiljøutvalget. Arbeidsmiljøut­ valget kan vedta at de enkelte underutvalgene skal ha en viss avgjørelsesmyndighet. I bedrifter som ikke har etablert arbeids­ miljøutvalg, må det opprettes et eget attføringsutvalg for at arbeidsformidlingen skal komme inn med sin bistand. Det bedriftsinterne attføringsarbeidet er særlig viktig som en forebyggende attføringsvirksomhet, slik at yrkeshemmede kan hjelpes før de eventuelt må forlate en arbeidsplass. Mange yrkeshemmede som har behov for attføringstiltak, for eksempel opplæring, kan få finansiert attføringen ved hjelp av attføringspenger og attføringshjelp etter Folketrygdlovens para­

graf 5, se side 102. Attføringspenger er en løpende ytelse som skal erstatte arbeidsinntekt. Attføringshjelp kan gi dekning av øvrige utgifter som attføringstiltaket medfører. Arbeidsformid­ lingen samarbeider med trygdeetaten i slike saker, men det er den enkelte selv som må sette frem krav om ytelsen overfor det trygdekontoret.

De som ikke fyller de medisinske vilkår for å få attførings­ penger eller attføringshjelp, kan få finansiert attføringstiltak etter Folketrygdlovens paragraf 4. Denne ordningen administre­ res av arbeidsformidlingen. Funksjonshemmede som har behov for det, kan få økono­ misk hjelp til å skaffe tekniske hjelpemidler for å avhjelpe funksjonshemningen, se side 131. Ved nedsatt arbeidsevne er det mulig å kombinere lønn med

59

ATTFØRING

sykepenger, attføringspenger eller uførepensjon. Ved arbeidskontoret kan du få opplysninger om alle ledige jobber her i landet. Et eget edb-system gir til enhver tid oversikt

over hvor det er ledige arbeidsmuligheter, og hvilke jobber som finnes. Et annet edb-system gir oversikt over opplæringsmuligheter. Alle de tiltakene som er nevnt her, vil du også få nær­ mere opplysninger om hvis du henvender deg til nærmeste

arbeidskontor.

Nærmere opplysninger

HELSE OG SYKDOM

Vi snakker titt og ofte om a ha god helse eller dårlig helse, om å være frisk eller a være syk. Helsen er vårt viktigste livsgode, og den inntar ikke uten grunn en sentral plass i vår bevissthet. Hva legger vi egentlig i begrepet? God helse

A ha en god helse kan beskrives på mange måter. Noe for­ enklet kan vi uttrykke det slik at god helse betyr at vi fysisk og mentalt er i stand til å mestre dagliglivets situasjoner i det sam­ funnet som omgir oss. Kravene til situasjoner som må mestres, kan variere fra individ til individ, avhengig av den enkeltes ambisjoner, og de vil forandre seg gjennom hele livet. I barne­ årene er kravene helt spesielle, og det faller på foreldrene å mestre mange av bamas krav i tillegg til de situasjoner de selv møter. En 70-aring som klarer seg i tilværelsen uten bistand fra noe hold og som føler seg tilfreds, har ofte en god helse å takke for dette. Men det er langt fra sikkert at en slik helse vil strekke til for en 40-åring med dennes krav. Vi har eksempler på personer med alvorlig funksjonshem­ ning som klarer seg bra i tilværelsen med egnede hjelpemidler, og som selv gir uttrykk for at de har en god helse fordi de sjelden eller aldri er direkte syke. God helse er derfor et relativt begrep.

Dårlig helse

Luftveisinfeksjoner er av de viktigste årsakene til sykefravær.

Det faller noe vanskeligere å forklare presist hva som menes med dårlig helse, eller «uhelse» som noen kaller det, selv om de fleste av oss har en oppfatning av hva det betyr. Ut fra det som er sagt ovenfor, skulle dårlig helse bety en svekkelse som gjør at man ikke, eller bare delvis, klarer dagens gjøremål og derfor enten må avstå fra virksomhet, eller få hjelp fra andre. Men dårlig helse kan også bety nedsatt motstandskraft slik at man lettere enn andre blir satt ut av spillet ved fysiske og psykiske påkjennelser, og at man lettere og oftere rammes av sykdom enn folk med god helse.

Mange vil oppfatte helsen som en slags grunntilstand som er

61

62

HELSE OG SYKDOM en sum av anlegg og egen pleie eller vanrøkt. Sykdom er noe som kan støte til og svekke helsen, forbigående eller for bestandig.

Sykdom og helseskade

Uførhet

I medisinsk og i statistisk sammenheng skjelner vi ofte mellom sykdom og helseskade. Det siste uttrykket brukes for å markere følgen av en eller annen form for ulykke og adskiller seg i utgangspunktet fra sykdom. Gir skaden et mén, fysisk eller mentalt, kan det bli vanskelig å skjelne dette fra sykdom. Ulykken som har resultert i helseskade, kan være alt fra et fall på gulvet hjemme til en forgiftning med kjemikalier eller en påvirkning fra radioaktive stoffer som er sluppet ut i omgivel­ sene ved et uhell. Vi kommer tilbake til ulykker som helsepro­ blem i det etterfølgende. Uførhet, hel eller delvis, er selvsagt knyttet til helsebegrepet. Her fører vi inn en ny dimensjon, idet en eller annen form for svekkelse av helsen er koblet sammen med evnen til å fungere praktisk og sosialt i samfunnet. Denne evnen graderer vi i flere sammenhenger, for eksempel i retten til å motta trygdeytelser før man er blitt gammel nok til å få alderspensjon, eller i erstat­ ningsspørsmål. Vi kan for eksempel ha mistet ervervsevnen i større eller mindre grad, og det kan foreligge en erstatningsplikt fra et eller annet hold. Mer om dette finner vi i kapittelet Folke­ trygdens ytelser.

Hvordan berøres vi økonomisk? Økonomi er knyttet til helse og sykdom på mange vis gjennom hele vårt liv, ikke bare fra vuggen til graven, men allerede fra vi blir til i mors liv. Det koster å være syk

Sykdom, enten den rammer enslige eller hjemsøker en familie, vil alltid gripe inn i eller gå ut over den private øko­ nomi. Dette vil skje uansett de ytelsene man er berettiget til å motta fra det offentlige - selv i vårt moderne velstandssamfunn. Særlig iøynefallende er dette hvis sykdom eller helseskade fører til lengre tids fravær, og kanskje til hel eller delvis uførhet eller hvis det oppstår behov for krevende omsorg og kanskje

63

HVORDAN BERØRES VI ØKONOMISK?

tap av evnen til å klare seg selv. Det offentliges ytelser vil sjelden strekke til og kompensere for eventuelle merutgifter og tap. For øvrig har de fleste av oss, gjennom skatteseddelen, ytt bidrag slik at det offentlige har noe å betale ut.

På den andre siden koster det også noe å opparbeide og ta vare på en god helse. Fra det offendiges side satses det adskillig på det som kalles kollektive helsefremmende og helsebe-

Det koster å holde seg frisk

skyttende tiltak. Men for den enkelte er det ikke alltid så lett å registrere hvordan det offentliges utgifter til slike tiltak kommer ham eller henne til gode. Samfunnet vil likevel kunne regi­ strere nytten av slike kollektive investeringer - det kan være propaganda for et bedre kosthold og sunnere vaner, vaksina­ sjon av alle bam mot smittsomme sykdommer og lignende. Likevel er vi stort sett henvist til eget initiativ for å styrke helsen og vår villighet til å bære de merutgifter det medfører å holde den i orden, eventuelt å forbedre den. Dette er utgifter de fleste finner det verdt å ofre fordi vi åpenbart får langt mer igjen i form av økt trivsel og andre fordeler, også økonomiske, hvis vi

på denne måten kan unngå å bli syke. 1 en viss utstrekning har vi herredømme over vår egen helse. Vi kan styrke den og veme om den, men vi kan også ødelegge den gjennom våre livsvaner. Stress, rusmidler, uvettig kosthold og mangel på mosjon har undergravd mange nordmenns helse. Men det er selvsagt også mange tilfeldigheter som spiller inn og kan bestemme vårt forhold til det å ha en god eller dårlig helse, å være frisk eller syk. Slike tilfeldigheter føles ofte urettferdige. Noen mennesker har en god helse og holder seg friske

gjennom et langt liv uten nevneverdig egeninnsats, og har et minimalt behov for helsetjenester. Andre blir syke en del ganger i livet, men holder seg stort sett friske og bevarer stadig en god helse. Atter andre kan bli rammet av alvorlig sykdom eller pådra seg helseskader som merker dem for resten av levetiden. Slikt kan skje tidlig eller sent i livet og kanskje føre til at dette blir forkortet. Noen er født med en svak helse eller et handikap som de må slite med år ut og år inn, og de vil

Herredømme over egen helse

Noen er oftere syke enn andre

kanskje bukke under før andre hvis noe ekstra støter til. Vi vet

også at flere med tilsynelatende god helse kan være disponert for ulike sykdommer. Disse vil melde seg før eller senere, kanskje først i voksen alder. God eller dårlig helse har ofte noe med arveanlegg å gjøre. I noen slekter svnes en sterk fysisk og mental konstitusjon å gå igjen i ledd etter ledd. I andre slekter opptrer for eksempel sukkersyke, allergier, hjerte-karsykdom, kreft, psykiske lidelser

Arv

64

HELSE OG SYKDOM og annet påfallende ofte. Dette kan bero på arvelige anlegg som er bestemmende for eller medvirkende til at en bestemt sykdom utvikler seg. De fleste av oss opplever sykdom som noe som rammer blindt og tilfeldig, og det kan nok ofte være riktig. Det gjelder for eksempel de fleste smittsomme sykdommene, og det

gjelder sykdom som er følge av skade man har pådradd seg ved en ulykke. Forhold som vi har begrenset herredømme over, kan føre til at noen av oss blir storbrukere av helsetjenester, mens andre belaster helsevesenet bare i ubetydelig grad.

Syketrygd og solidaritet

I Norge, som i mange andre land, er det bygd opp et trygdesystem som er basert på solidaritetsprinsippet. Det betyr i prinsippet at de som til enhver tid er friske, betaler for dem som til enhver tid er syke eller av andre grunner ikke fungerer. Ingen vet om eller når vi kommer til å få bruk for trygdeytelser. Sammenfattende kan vi si at å ta vare på og bygge opp en god helse har sin utgiftsside. All sykdom, og særlig slik som forringer helsen, koster meget. Det er utgiftenes faktiske

størrelse og fordelingen av dem vi skal se nærmere på i det etterfølgende, men først må vi gjøre oss litt mer kjent med helseproblemene i den norske befolkningen.

Hvor utbredt er sykdom? Skal vi gå nærmere inn på hva sykdom betyr for økonomien hos folk flest, bør vi vite litt mer om hvor utbredt sykdom er, hva slags sykdommer det oftest dreier seg om, og hvilke følger sykdom har for de rammede. Sykdomsstatistiske kilder

Det er mange kilder vi kan ty til for å få kunnskap om slike forhold. Vi har landsomfattende, årlige statistikker om dødsår­ saker, forekomst av kreft og av smittsomme sykdommer. Vi har undersøkelser rettet mot bestemte sykdomsgrupper i deler av befolkningen, for eksempel hjerte-karsykdommer, forskjellige yrkessykdommer. I utvalgte geografiske områder registreres ulykker som medfører helseskade. Viktige opplysninger får vi også ved å studere årsak til innleggelse i sykehus, trygdeutbeta­ linger og så videre. Statistisk materiale av denne art er stort sett basen på meldinger fra lege eller institusjon.

65

HVOR UTBREDT ER SYKDOM?

En helt annen vinkling på dette får vi ved å gå ut til befolkningen og spørre om sykdom og hvilke problemer sykdom skaper. I regi av Statistisk Sentralbyrå blir det med ca. ti års mellomrom foretatt en omfattende helseundersøkelse ved å intervjue et utvalg av befolkningen i hele landet. Den siste helseundersøkelsen ble foretatt i 1985 og omfattet vel 13 000 personer, fordelt på 5500 husholdninger. Hensikten er å få opplysninger som kan belyse sykdomsforekomst og hvilke følger sykdom kan medføre. Videre får vi opplysninger om hvordan publikum bruker helsetjenestene. Undersøkelser av denne art gir også et visst innblikk i forhold som forårssaker helseproblemer. Nær halvparten av de spurte i 1985 opplyste at de hadde hatt ett eller flere syketilfeller ved innledningen til den 14-dagersperioden de skulle rapportere fra. Men man fanget nok inn adskillige relativt uskyldige lidelser slik spørs­ målene var stilt. Som antatt var det langt hyppigere sykdom blant de eldre (67 år og over) enn i gjennomsnittet - omtrent dobbelt så ofte. På den andre siden var ungdomsgruppen (16-24 år) bare halvparten så ofte syk som gjennomsnittet. For kvinner var andelen med sykdom ubetydelig større enn for menn. I gjennomsnitt fant man 1,7 tilfeller av sykdom for hver person som hadde rapportert om sykdom.

Helseundersøkelser

Hvor mange rammes av sykdom?

Hva feiler det oss? Helseundersøkelsen fra 1985 gav oss også et godt innblikk i hvilke sykdomsgrupper som dominerer. Tallene viser at innen den andelen av de spurte som var syke (omtrent halvdelen av samtlige - 494 pr. 1000), forekom disse gruppene hyppigst:

Sykdommer i skjelett-muskelsystemet Hjerte-karsykdommer Sykdommer i hud og underhud Sykdommer i åndedrettsorganene

Nervøse lidelser Øye- og øresykdommer Skader Sykdommer i nervesystemet Sykdommer i urin- og kjønnsorganer Fordøyelsessykdommer (utenfor magen) Magesykdommer Andre sykdommer (kreft o.a.)

pr. 1000 165 108 103 71 65 59 36 34 29 21

18 85

Hvilke sykdommer er mest utbredt?

66

Hvor ofte kontakter vi lege? Hvor ofte bringer sykdom oss til lege?

Bruk av legemidler

Av den samme undersøkelsen fremgikk at 292 av 1000 personer hadde søkt kontakt med lege i løpet av det siste halvåret. Det betyr at 60 prosent av dem som hadde meldt om sykdomstilfelle da de ble spurt, hadde søkt kontakt med lege i løpet av det siste halve året. Det sier noe om hvor alvorlige sykdomstilfellene har vært, og i hvilken utstrekning de hadde behov for tjenester fra helsevesenet. Igjen er det i de eldre aldersgrupper (67 år og over) vi finner de største brukerne av helsetjenester. Grovt sett har de eldre et dobbelt så stort behov som i aldersgruppen 25-44 år. Bruken øker sterkt etter 80 år. Andel personer med sykdom som medførte medisinforbruk, lå litt i overkant av andelen med behov for legekontakt. Medikamentforbruket synes jevnt over å ha vært høyt. Det var hjerte-karsykdommer som medførte det største forbruket, tett fulgt av sykdommer i skjelett- og muskelsystemet, i hud og

underhud samt nervøse lidelser. Et gjennomgående trekk er at enslige personer er mest utsatt for sykdom og er de største medikamentbrukere, dernest følger enslige foreldre med ett bam hjemme.

Enslige personer er mest utsatt for sykdom og bruker mest medikamenter.

67

Følger av sykdom Selv om det hefter store usikkerheter ved helseundersøkelser av den art som er beskrevet, gir de likevel et godt bilde av hva sykdom betyr for folk flest - og spesielt for personer over 16 år. For å kunne vurdere den personlige belastning og de økono­ miske følger av sykdom noe mer detaljert pleier vi å dele opp følgene av sykdom i disse kategoriene:

-

Følger av sykdom

nedsatt aktivitet i forhold til vanlig fravær fra arbeid nedsatt bevegelsesevne, syn og hørsel vanskeligheter med å utføre bestemte daglige gjøremål behov for hjelp fra andre i husholdet behov for hjelp fra utenforstående andre problemer av praktisk og sosial karakter

Av helseundersøkelsen finner vi at hver person i gjennomsnitt har ca. 35 dager i året med redusert aktivitet, ti av disse dagene måtte vedkommende helt eller delvis holde sengen. For yrke­ saktive med fem dagers uke betyr dette at de grovt regnet har et sykefravær på 14 arbeidsdager i året - litt mer for kvinner enn for menn. Fraværet er størst blant ufaglærte, og spesielt blant dem som har tungt arbeid.

Årlig sykefravær

Levevaner, helse og økonomi Livsstil og levevaner, helse og økonomi er uløselig knyttet sammen. Levevaner som går ut over helsen, har to typer utgifter. Først har vi de direkte, personlige utgiftene de får som er avhengige av tobakksrøyking, alkohol og andre rusmidler, og som kanskje dessuten velger å leve et stressende liv med mye uro, lite nattesøvn og lignende. Den andre typen utgifter er slike som påføres helsevesenet i form av skader og syketilfeller på grunn av et ufornuftig levesett og en uheldig livsstil. Tobakksrøyking har lenge vært i søkelyset som en livsstil faktor som kan svekke helsen. Helseundersøkelsen i 1985 fortalte at 35 prosent av alle voksne (over 16 år) røykte daglig Det var en nedgang på seks prosent siden forrige undersøkelse i 1975. Andelen kvinner som røyker er uforandret, så det er

Livsstil og helse

Røyking

68

HELSE OG SYKDOM voksne menn som har forbedret sine røykevaner, men fremde­ les er det flere menn enn kvinner som røyker daglig (henholds­

Alkoholbruk

vis 39 og 32 prosent). Det er interessant å konstatere at i de yngre aldersgruppene (16-24 år) røyker flere kvinner enn menn. Blant de eldre derimot (67 år og over) tar mennene sitt monn igjen. De røyker tre ganger så hyppig som kvinner. Folks alkoholvaner er det adskillig vanskeligere å få innblikk i. Dels skyldes dette at det er vanskeligere å fastslå størrelsen på alkoholforbruket, dels at det vil gjøre seg gjeldende forskjellige fortrengningsmekanismer - selv i en anonym undersøkelse. Røyking har tradisjonelt vært bedre akseptert i vårt samfunn og adskillig vanskeligere å holde skjult. At tre fjerdedeler av de spune i helseundersøkelsen oppgav å ha nytt alkohol det siste året, forteller ikke særlig meget. Mer opplysende er det at alvorlige alkoholproblemer rammer ca. ti

prosent av den voksne befolkningen. Det er betydelige forskjel­ ler i alkoholforbruk mellom yngre og eldre og mellom kvinner

Mosjon og trening

Kosthold og spisevaner

og menn. Aldersgruppen 25-44 år har klart det største alkohol­ forbruket i forhold til andre aldersgrupper. Blant eldre (67 år og over) er menn klart i overvekt i forhold til kvinner. Storforbru­ kere av alkohol finner vi påfallende hyppig blant menn i aldersgruppen 16-24 år - og det gir grunn til ettertanke. Det er heller ikke særlig enkelt å få rede på hvordan folk forsømmer eller tar vare på kroppen gjennom mosjon og trening. Det kan synes gledelig at 57 prosent av alle voksne spurte oppgav at de vanligvis mosjonerte eller trente, men hva den enkelte legger i dette kan nok variere adskillig. Som ventelig var andelen mosjonister høyest i aldersgruppen 16-24 år (68 prosent), og den sank deretter med stigende alder til 45 prosent for 67-åringer og eldre. Interessant er det imidlertid at de eldre synes å ta mosjonen mer alvorlig, og at svært mange har aktiv mosjon som en del av dagens program. Menn er noe flinkere enn kvinner. Blant yngre derimot er det kvinnene som er mest opptatt av mosjon og kroppspleie. Enda vanskeligere er det å få innblikk i hvordan folk innretter seg med måltider, og hva de spiser. Regelmessige måltider, hvorav ett hovedmåltid (middag) hjemme, mener mange til en viss grad borger for sunne spisevaner og skikkelig kosthold. Dessuten fyller det en sosial funksjon når det er flere i husholdet og de spiser samtidig. Omsetningen av ulike varer i dagligvarehandelen peker i retning av at kostholdspropagandaen som har vært drevet i de senere år, har gitt positive utslag. Fortsatt bekymrer det imidlertid at forholdsvis mange unge sjelden spiser middag hjemme, men benytter kantinemat,

69

LEVEVANER, HELSE OG ØKONOMI gatekjøkkenservering eller rett og slett stiller sulten ved stadig å

spise «kioskmat». Forbruket av frukt og grønnsaker har gått jevnt oppover i de siste årtiene. Av helseundersøkelsen fremgår at 73 prosent av alle spurte kvinner og 57 prosent av alle spurte menn spiste frukt minst fire dager i uken. For grønnsaker lå tallene atskillig høyere, henholdsvis 82 og 73 prosent. Det er aldersgruppen 45-66 år som er de største forbrukerne av frukt og grønnsaker. Det synes som om propagandaen for å senke fettforbruket i kosten har slått an. Stadig flere - og flere kvinner enn menn har bevisst redusert sitt fettforbruk ved å avstå fra å spise smør på brødet eller å drikke helmelk. Det er særlig i den yngre aldersgruppen (16-24 år) mange bevisst går inn for et lavt fettforbruk i kosten. Mange er opptatt av hva det koster den enkelte og samfunnet å ha helsenedbrytende levevaner. Det blir pekt på at storrøykere bruker mellom 15 000 og 20 000 kroner i året til å kjøpe tobakk. Storbrukere av alkohol vil komme opp i lignende beløp. Er man storrøyker med et høyt alkoholkonsum, hvilket ikke er noen uvanlig kombinasjon, kommer man lett opp i årlige utgifter i størrelsesorden 30 000 kroner. For en stoffmis­ bruker må dette beløp multipliseres med mellom fem og ti. Misbruk koster også samfunnet (deg og meg) store summer. Dette får vi et lite begrep om når vi vet at henimot én tredjedel av pasientene på store indremedisinske sykehusavdelinger har lidelser der tobakk eller alkohol er en vesentlig eller medvir­ kende årsak til tilstanden som førte til innleggelse. Hva det fører til av personlige memtgifter å svekke sin helse gjennom mangel på mosjon eller ufornuftig kosthold - og hva det koster helsevesenet - lar seg vanskelig dokumentere. At samfunnet påføres store utgifter, er i hvert fall sikkert. Koster det noe å fremme helsen gjennom mosjon, trening og riktig kosthold? Ungdom og yngre voksne (16-35 år) ble spurt om hva de årlig hadde av utgifter som medlem av foreninger som arrangerer mosjons- og treningsprogrammer, bruk av helsestudioer, innkjøp av treningsutstyr, spesiell helsekost m.v. Svarene viste sterkt varierende anslag - fra noen få hundre kroner til 5000-6000 kroner. Ingen fant utgiftene urimelige, og de fremhevet at utgifter av denne art kunne de jo bestemme over selv. Det kan jo i denne sammenheng også være spørsmål om hva som er nødvendige utgifter og hva som er mer lystpreget. Hva samfunnet på sikt får igjen for bedre trivsel og større arbeidsinnsats og mindre sykelighet, er ikke tilstrekkelig belyst. Vi er henvist til gjetninger - men det dreier seg om store beløp.

Sunt kosthold

Det koster å bryte ned helsen

Det koster å holde seg i form

70

Ulykker I de senere årene er oppmerksomheten i økende grad blitt rettet mot ulykker som medfører helseskade eller død. Allmennheten, presse og myndigheter er alarmert over de høye ulykkestallene og det store antallet dødsofre. Svært mange ulykker kunne ha vært unngått hvis de rette forebyggende tiltak hadde vært satt inn. Hver dag skades 1500 personer

Ut fra anslag foretatt i 1986 antas at årlig blir ca. 13 prosent av befolkningen utsatt for en ulykke som medfører skade som krever legebehandling. Eller sagt på en annen måte: Hver dag blir ca. 1500 personer skadet mer eller mindre alvorlig, men dog så meget at de søker kontakt med helsetjensten. Det anslås at i 1987 kostet personskader som følge av ulykker oss et beløp i størrelsesorden fem milliarder kroner. Dette inkluderer per­ sonlige utgifter og tap, utgifter til helsetjeneste og produksjonsbortfall på grunn av sykefravær, invaliditet og for tidlig død (tapte leveår).

Hver dag dør fem-seks personer av ulykker

I 1986 var det anslagsvis 25 000 personer som pådrog seg skader av særlig alvorlig art - omtrent fem prosent av alle skadede. 2056 personer omkom, det betyr at hver dag dør det fem-seks personer som følge av ulykke.

Fritidsulykker er hyppigst Hjemmeulykker fører til flest dødsfall

Eldre er særlig utsatte

Fallulykker

Ser vi nærmere på hva slags ulykker som har ført til en skade som karakteriseres som særlig alvorlig eller kritisk, finner vi at fritidsulykker dominerer med 49 prosent Deretter kommer ulyk­ ker i hjemmet (22 prosent), trafikkulykker (17 prosent) og ar­ beidsulykker (12 prosent). Dette gjelder alle aldre sett under ett Forfølger vi ulykkesstatistikken for å finne hva slags ulykkes­ skader som oftest ender dødelig, viser det seg at hjemmeulyk­ kene er ansvarlig for mer enn halvparten (52 prosent). Deretter kommer trafikkulykker (22 prosent) og fritidsulykker (19 prosent). Det er karakteristisk at jo eldre man er, desto oftere blir en skade kritisk og ender med død. Særlig fremtredende er dette når man har passert 80 år. Fordelingen av dødsulykker etter den dødes alder viser stor overdødelighet for menn i alle aldrer opp til 70 år. Over den alder er det oftest kvinner som dør.

Det gir grunn til ettertanke at ifølge Statistisk Sentralbyrås oppgaver fra 1986 skjedde 46 prosent av alle dødsulykker i sammenheng med fall, og 90 prosent av disse dødsfallene forekom blant personer over 70 år. De fleste har snublet og falt hjemme, på vei til butikken eller lignende. Kvinnene er hardest rammet, oftest som følge av lårhalsbrudd som det senere støter komplikasjoner til.

71

ULYKKER

Mange fallulykker kan unngås om man systematisk søker å identifisere «fallfellene».

Mange av disse fallulykkene kunne vært unngått hvis man mer systematisk hadde søkt å identifisere «fallfeller» og fjernet slikt som høye terskler og tepper som glir, utbedret trapper som er vanskelige å gå i for eldre, strødd glatte fortau.

Hva koster det å ta vare på helsen? 1 det følgende skal vi mer konkret og med eksempler fra dagliglivet se på hva det i alminnelighet koster den enkelte og familien å ta vare på helsen og få de nødvendige tjenester når helsen svikter. Fremstillingen blir disponert kronologisk, det vil si at den strekker seg fra livets begynnelse til dets slutt, fra

unnfangelse gjennom fødsel, spebarnsalder, barndom, ung­ dom, voksen alder, alderdom til død. For å unngå for mange gjentagelser kan det imidlertid være hensiktsmessig først å presentere en oversikt over de takster og priser som for tiden gjelder for forskjellige typer av helsetjenester. Det er i første

rekke såkalte egenandeler eller «mellomlegg» vi skal konsen­ trere oss om i denne forbindelse, det er de beløp vi må punge

Alminnelige utgifter

Egenandeler «mellomlegg»

72

Utgifter over skatteseddelen

HELSE OG SYKDOM

ut med av egen lomme, oftest som tillegg til det folketrygden eventuelt dekker. Størrelsen på egenandelene er i de fleste tilfeller avtalefestet, og beløpene er de som gjelder idet dette verket gis ut. Det er vanlig at takstene med visse mellomrom justeres i takt med prisstigningen for øvrig. I tillegg til de mer sporadiske utgiftene til legehjelp, fysikalsk behandling, behandling hos kiropraktor, psykolog, tannlege og lignende, kommer det for de fleste skatteytere over en viss inntekt faste utgifter over skatteseddelen. Den pensjonsgivende inntekten danner grunnlaget for be­ regning av helsedelen av avgiften til folketrygden. Den utgjør for tiden 4,7 prosent for inntekter som overstiger 15 500 kroner

i klasse 1 og 31 000 kroner i klasse 2. Det bidrag svært mange av oss er med på å yte til folketrygden på denne måten, virker også som en forsikringsordning. De friske av oss sparer folketrygden for utgifter, og gjør det derved mulig bedre å

tilgodese dem som er uheldigere stilt.

HVA KOSTER DET Å TA VARE PÅ HELSEN?

8. Utskrift av journal herunder joumalutskrift ved henvisninger/rekvisisjoner og søknader (utenom takst 616 i refusjonstariffen) kr. 41,00-74,00 9. Tillegg for bandasjemateriell og bedøvelsesmidler (beregnes etter utgiftene) 10. Spiral kr. 120,00

11. Tillegg for porto, emballasje og ekspedering ved forsendelse av visse prøver, henvisningsbrev, rekvisisjoner og søknader (beregnes etter utgiftene) 12. Kortere attester kr. 20,00 KONTROLL/FOREBYGGELSE UTEN SAMTIDIG

KONSULTASJON 13. Kontrollprøve (Hb, SR, TT o.l.) 14. Gravitest 15. Vaksinering 4- tillegg for vaksinen etter faktiske utgifter 16. Resept 17. Generell helseundersøkelse pr. time 18. Medisinsk veiledning/instruksj on vedr, kosthold, trening, m.v. pr. time 19. Kortere attester (inntil 15 min.) 20. Tidkrevende attester (inntil 39 min.)

kr. kr-

30,00 30,00

kr. 30,00 kr. 20,00 kr. 385,00

kr. 385,00 kr. 50,00 kr. 140,00

En del av folketrygdens ytelser får vi uten noen direkte egen­ betaling i tillegg. Det gjelder i første rekke innleggelse og opp­ hold i somatiske sykehus (sykehus for kroppens sykdommer) og som regel også for opphold i psykiatriske institusjoner, selv om fylkesmannen i enkelte tilfeller kan kreve dekning i pasientens dødsbo. Langvarig sykehusopphold kan imidlertid medføre en form for indirekte egenbetaling, idet personer som mottar sykepenger, kan få dem avkortet fra og med fjerde måned etter innleggelsesmåneden. Tilsvarende regler gjelder for opphold i A-klinikker (mot alkoholmisbruk), kursteder og avrusningsstasjoner. I rekonvalesenthjem og kurbad betaler pasienten en døgnpris, men kan få bidrag fra trygden til delvis dekning. Trygden kan i enkelte tilfeller dekke hele beløpet. Når det gjelder helsetjenester utenfor institusjon, er det vanligvis slik at pasienten og folketrygden betaler hver sin del av den samlede prisen. Totalt sett innebærer denne ordningen at omkring én tredjedel av de samlede utgiftene til slike

Opphold i institusjon

Helsetjenester utenfor institusjon

74

Honorarer og refusjon

HELSE OG SYKDOM tjenester betales ved pasientenes egenandeler. For noen tjenes­ ter er det slik at pasientene må betale hele beløpet, i andre tilfeller betaler trygden alt. I en lang rekke tilfeller fordeles utgiftene. For legehjelp er honorarene fastsatt etter forhandlinger mellom staten og Den norske lægeforening. Folketrygdens refusjonstakster fastsettes ved kongelig resolusjon. Forskjellen mellom honorar og refu­ sjonstakst blir egenandel eller «mellomlegg» som pasienten selv må betale direkte. Det betales egenandel for legekontakt, legebehandlig og røntgenundersøkelser.

Leger «uten avtale»

Leger som ikke har avtale med kommune/fylkeskommune, er ikke bundet av normaltariffen og kan derfor ta høyere honorarer fra pasientene. For poliklinisk behandling er egen­ andelen som hos privatpraktiserende spesialister. I en del tilfeller betaler trygden hele honoraret slik at det ikke blir noen egenandel for pasienten. Fritak for egenandel gjelder blant annet for:

Fritak for egenandel

- Kontrollundersøkelser under svangerskap, ved fødsel og ved behandling for sykdom i forbindelse med fødsel, samt for én undersøkelse etter fødselen - behandling og kontroll hos lege for tuberkulose - undersøkelse og behandling av slike kjønnssykdommer som er oppregnet i Lov om åtgjerder mot kjønnssykdommer - behandling av skader (sykdom) som skyldes yrkesskade/ krigsskade - behandling av militærpersoner - behandling av fengslede - psykoterapeutisk behandling av bam og ungdom under 18 ar 0

- behandling hvor pasientens tilstand er til hinder for at legen kan innkreve egenandelen, for eksempel ved alvorlige sinnslidelser, akutte større skader, bevisstløshet og dødsfall.

Under opphold ved helseinstitusjon er det ingen egenandel for behandling og røntgenundersøkelser. Takstsystemet omfatter også en rekke særtakster som laboratorieprøver, forskjellige spesialisttjenester og en del vanlige behandlinger. For disse takstene er det ingen egenandel. Hva brukeren må betale fullt ut

På den annen side er det enkelte legetjenester som må betales fullt ut av pasientene. Det gjelder for eksempel gene­ relle helseundersøkelser når det ikke foreligger sykdom eller mistanke om sykdom, diverse helbredsattester, som det er fast­ satt veiledende honorarnormer for, eksempelvis legeattest til

HVA KOSTER DET Å TA VARE PÅ HELSEN?

75

Pasientene kan avkreves tillegg for bandasjemateriell og bedøvelsesmidler.

førerkort, helbredserklæring for idrettsfolk. Endelig kan det også nevnes at pasienter kan avkreves tillegg for bandasjemate­

riell og bedøvelsesmidler. For fysikalsk behandling er hovedregelen at pasienten må betale en viss egenandel. For tiden vil en behandlingsserie på 12 ganger å 30 minutter (varme- og massasjebehandling)

Fysikalsk behandling

komme på 540 kroner i egenbetaling (45 kroner pr. gang). 1 en del tilfeller dekker imidlertid trygden utgiftene fullt ut: - enkelte kroniske og alvorlige lidelser - etterbehandling etter større kirurgiske inngrep og etter større skader - motoriske utviklings- og funksjonsforstyrrelser hos bam som ikke er i helseinstitusjon - yrkesskader og krigsskader.

Også sjømenn i utenriksfart og utenrikstjenestemenn under opphold i utlandet slipper egenandel. Det er heller ikke egen­ andel for fysikalsk behandling under opphold på sykehus. Under opphold på rekonvalesenthjem må imidlertid pasienten

vanligvis betale egenandel. For behandling hos kiropraktor dekker trygden en del av utgiftene såfremt pasienten er henvist til slik behandling av

Kiropraktorbehandling

76

HELSE OG SYKDOM lege. For tiden er refusjonsbeløpet fra trygden for hver slik behandling 25 kroner, og den gir refusjon for maksimalt ti behandlinger årlig. For flere behandlinger må pasienten betale fullt honorar, vanligvis omkring 100 kroner pr. behandling.

Behandling hos psykolog

Tannbehandling

Forebyggende tjenester

For behandling hos psykolog er egenandelen 65 kroner. Også her er det et vilkår at pasienten er henvist fra lege. Behandling hos psykologer som ikke har avtale med fylkes­ kommuner kan koste noe mer enn de veiledende takstene. Behandling i psykiatrisk institusjon er imidlertid gratis, og bam og ungdom under 18 år slipper egenandel. Når det gjelder tannbehandling, er hovedregelen at pasien­ ten betaler fullt ut. For tanntrekking og operative inngrep ved behandling av tann-, munn- og kjevesykdommer blir omkring halvparten av utgiftene dekket av trygden. Trygden dekker utgiftene fullt ut for kjeveortopedisk behandling for leppe- og ganespaltepasienter, det samme gjelder utgifter til tannbehand­ ling ved yrkesskade. 1 den offentlige tannhelsetjenesten kreves det ingen betaling for bam og ungdom under 18 år, for psykisk utviklingshemmede, for eldre og langtidssyke i institusjon og hjemmesykepleie. Dette gjelder for tannbehandling, men ikke for tannregulering. 19- og 20-åringer skal betale inntil 25

prosent av gjeldende takster for tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten. Av andre helsetjenester utenfor institusjon er hjemmesyke­ pleien vederlagsfri for brukerne, det samme gjelder helsesøster­ tjenesten, som i første rekke tar seg av forebyggende helsear­ beid. Tjenestene på helsestasjonene koster heller ikke bru­ kerne noe direkte. Bedriftshelsetjeneste betales av bedriftene (arbeidsgiver) i henhold til Arbeidsmiljøloven.

Skyss- og reisegodtgjørelse

Når det gjelder skyss-, ledsager- og oppholdsutgifter for reise til undersøkelse eller behandling som trygden yter støtte til, gjelder for tiden den regel at pasienten betaler en egenandel på 17 kroner pr. reise, (34 kroner tur/retur). Ved bruk av egen eller leid bil betaler trygden for tiden 75 øre pr. kilometer. En

egenandel pa 34 kroner trekkes ifra beløpet. Ved ambulanse­ transport betaler vi ikke egenandel. Dersom en reise medfører lengre fravær enn tolv timer, yter trygden for tiden kostgodtgjø­ relse med 80 kroner pr. døgn og losjigodtgjørelse med 120 kroner pr. døgn til delvis dekning av pasientens utgifter. Det Legemidler medisiner «Blå resept»

ytes også delvis dekning av utgifter til nødvendig ledsager. Legemidler/medisiner må som hovedregel betales fullt ut av pasientene selv. Etter Forskrifter om godtgjørelse av utgifter til viktigere legemidler dekker trygden en del av utgiftene til lege­ midler som skal brukes over lang tid ved kroniske sykdommer

77

HVA KOSTER DET Å TA VARE PÅ HELSEN?

- «legemidler på blå resept». Forskriftene inneholder en liste over de sykdommer og preparater som omfattes av ordningen. Det kan også unntaksvis gjøres vedtak (godkjent av Rikstryg­ deverket) om at utgifter til legemidler som ikke står på listen, skal dekkes på tilsvarende måte og på samme vilkår. Utgifter til bandasjemateriell, bleier og lignende i forbindelse med visse kroniske tilstander, utstyr ved diabetes, blødersykdom og kronisk lungesykdom dekkes likeså. For tiden må pasienten betale en egenandel pr. resept på 60 kroner. For bam under 16 år og for alders- og uførepensjonister er egenandelen 30 kroner. Dersom en resept gjelder for flere gangers ekspedisjon, skal det betales ny egenandel for hver utlevering som svarer til tre måneders forbruk. Egenbetaling bortfaller for legemidler for­ skrevet for tuberkulose og veneriske sykdommer, altså for de kjønnssykdommer som er regnet opp i Kjønnssykeloven. For en del av de helsetjenestene som er omtalt, og som det er egenandel for, ble det i 1984 innført en ordning med «utgifts­ tak». Den omfatter utgifter til legehjep, psykologhjelp, medisi­ ner på blå resept og reiser som trygden gir refusjon for. Det er Stortinget som hvert år fastsetter høyden på «utgiftstaket». For tiden er maksimumsbeløpet for egenandeler satt til 880 kroner. Hensikten med systemet er å skjerme barnefamilier og perso­ ner med stort forbruk av helsetjenester mot for store utgifter. Behandling hos tannlege, fysioterapeut, kiropraktor, logoped og audiopedagog faller utenfor ordningen. Utgiftene til de tjenester ordningen gjelder, kan føres på et kvitteringskort. Dette kortet kan innløses i et frikort når utgiftstaket er nådd. Det er derfor viktig å ta vare på nødvendige kvitteringer. Innløsningen foretas på det lokale trygdekontoret. For barnefa­

milier kan egenandelene for bam under 16 år legges sammen med egenandelene til én av foreldrene. Når summen av disse egenandelene når utgiftstaket, får hvert av bama og den ene av foreldrene frikort. I de tilfeller hvor det er betalt høyere egenandeler enn normaltariffens satser, kan overskytende beløp ikke tas med på kvitteringskortet. For reiser i forbindelse med tjenester som inngår i ordningen, kan utgifter som over­ stiger egenandelen på 17 kroner - 34 kroner tur/retur - tas med på kvitteringskortet.

«Utgiftstak» for legehjelp og lignende

Kvitteringskort og frikort

Høyere egenandeler enn normaltariffen

78

Vanlige utgifter i livets løp Livets begynnelse

Gravid eller ikke

Gratis kontroll

Menneskelivet begynner ved unnfangelsen. Et av de første tegn på graviditet er at menstruasjonen blir borte. Ikke så rent få kvinner har uregelmessige menstruasjonsperioder, og men­

struasjonen kan utebli også av andre årsaker. Mange vil i en slik situasjon finne det naturlig å oppsøke lege for å få fastslått om det foreligger graviditet eller ikke. Legen - i dette tilfelle en allmennlege - skal som beskrevet i oversikten tidligere i dette kapitlet ha en egenandel fra pasienten på 50 kroner for kon­ sultasjonen. Dersom den uteblitte menstruasjonen ikke skyl­ des graviditet, kan allmennlegen i visse tilfeller finne det på­ krevet å henvise pasienten til nærmere utredning hos en spesialist i gynekologi (kvinnesykdommer). I så fall må hun betale en egenandel på 65 kroner, som vanlig ved konsultasjon hos spesialister, eventuelt noe mer dersom det er en lege «uten avtale», se foran. For kontrollundersøkelsene under svanger­ skap dekker imidlertid trygden utgiftene fullt ut, hva enten de foregår hos lege eller jordmor. De laboratorieprøvene som inn­ går, er også gratis for pasienten. Prøvene omfatter nå også tilbud om HlV-testing.

Komplikasjoner

Komplikasjoner under svangerskapet kan føre til ekstrautgif­ ter. Under første tredjedel av svangerskapet er kvalme et ganske vanlig problem. Enkelte ganger kan den bli så alvorlig at det er nødvendig å legge pasienten inn på sykehus. I alminnelighet er mer hvile og endret kosthold tilstrekkelig behandling. Urinveisinfeksjoner er forholdsvis hyppig komplikasjon, og utgifter til nødvendig medisin må dekkes av pasienten.

Svangerskapskurs

Mange gravide deltar i «svangerskapskurs» eller fødselsforberedende kurs, ofte er også vordende fedre med. Kostnadene

Spesielle undersøkelser

varierer alt etter hvem som driver kursene. I noen tilfeller kan det være aktuelt med supplerende kontroller i forbindelse med graviditeten. Vi sikter da ikke bare til ultralydundersøkelser, som det er anbefalte rutiner for, men også til spesielle under­ søkelser for å få brakt på det rene om det foreligger alvorlige sykdommer eller misdannelser hos fosteret. Det er dette som kalles pre-natal diagnostikk, og som kan komme på tale når det er berettiget mistanke om alvorlig arvelig sykdom, for eksempel når et foreldrepar fra tidligere har et bam med alvorlige misdannelser eller en alvorlig arvelig sykdom. Forelø­ pig er slike undersøkelser sentralisert til Oslo helseråd i samarbeid med Institutt for medisinsk genetikk. I vårt land foregår nå de aller fleste fødsler i sykehus, og sykehusopphol­ det koster ikke noe direkte for de fødende. Trygden dekker

79

VANLIGE UTGIFTER I LIVETS LØP også fullt ut én kontrollundersøkelse og dessuten hjemmebe­ søk av helsesøster eller jordmor etter fødselen. Den første tiden etter en fødsel kan være vanskelig for mange kvinner. Ikke så rent få opplever depresjoner som kan

kreve psykiatrisk bistand. Også for bamet kan det første året etter fødselen - spebarns­ alderen - være en sårbar periode. Spebarn er ofte ganske lett mottagelige for infeksjonssykdommer. De aller første måne­ dene har de en viss beskyttelse på grunn av passiv motstands­ kraft (immunitet) overført fra moren. Denne avtar imidlertid etter hvert, samtidig som barnets eget immunapparat modnes. Det er i denne perioden helsedirektørens anbefalte vaksinasjonsprogram igangsettes. Det omfatter vaksinasjon mot en del av de mer alvorlige og noen av de mest smittsomme infek­ sjonssykdommene. Med unntak for BCG-vaksinasjonen som først gjennomføres i ungdomsskolens avgangsklasse, er vaksi­ nasjonsprogrammet ikke påbudt, men jo bedre oppslutningen er, desto større er muligheten for helt å få utryddet disse syk­

Hjemmebesøk

Spebarn og infeksjoner

Vaksinasjoner og kontroll

dommene.

I spebarnsalderen igangsettes helse­ direktørens vaksinasjonsprogram mot alvorlige og smitt­ somme sykdommer. I barneårene blir vaksinasjonene utført på helsestasjonene, i skolealderen blir det fulgt opp av helsesøster eller skolesykepleier. For vaksinasjonene betaler vi ingen egenandel, det samme gjelder bamekontrollene på helsestasjonene. I forbin­ delse med disse undersøkelsene formidles også viktig helse­ opplysning blant annet om spebamsstell og kosthold, og mødrene tilbys prevensjonsveiledning.

80

HELSE OG SYKDOM

Som nevnt er spebarn mottagelige for infeksjoner, særlig luftveisinfeksjoner, og legeundersøkelse kan derfor periodevis komme til å koste en del, se hva som foran er anført om egenandeler, reiseutgifter og lignende. Vi minner imidlertid om ordningen med frikort som innebærer at egenandelene for bama kan slås sammen med egenandelene for den ene av foreldrene.

Medfødte sykdommer

Komplikasjoner ved selve fødselen og medfødte sykdommer og skader rammer omkring to prosent av alle bam. Selv om både sykehusopphold og eventuelle tekniske hjelpemidler som etter hvert måtte trenges, dekkes av det offentlige, vil det ofte innebære at de pårørende får ekstraordinære omsorgsbyrder lagt på seg. Graden av belastning varierer selvsagt mye og er vanskelig å beregne i kroner og øre. Men uansett hvor stor del av dette det offentlige betaler, er det ikke til å komme forbi at omsorgen for et kronisk sykt bam også representerer en økonomisk belastning.

Utviklingsforstyrrelser

Enkelte utviklingsforstyrrelser lar seg først påvise på et senere trinn i spebarns- eller småbarnsalderen. Også av den grunn er det viktig å benytte seg av de forebyggende rutineundersøkelsene på helsestasjonene.

Foreldre bør i det minste lære seg noe elementær førstehjelp.

81

VANLIGE UTGIFTER I LIVETS LØP

Forebyggende tiltak i videste forstand er i det hele tatt et svært viktig element når det gjelder å fremme helse og hindre sykdom og skader. Sykdom og skader koster både samfunnet og den enkelte svært meget i det lange løp. Forebyggende tiltak kan derfor bidra til å spare oss alle for store utgifter. Når det har vist seg så vanskelig å vinne tilstrekkelig gehør for helsefrem­ mende og forebyggende tiltak, har det nok sammenheng med at mange av gevinstene først kan innkasseres etter forholdsvis lang tid. Gode og sunne levevaner må vi begynne å innarbeide allerede i tidlig barnealder. Den daglige hygienen med vask, tannpuss og lignende blir stort sett godt ivaretatt. Når det gjelder kosthold og spisevaner, er nok forholdene mer variable. Allerede fra småbarnsalderen av representerer ulykker et dominerende helseproblem, og sikringstiltak mot de vanligste barneulykkene kan vise seg å være en god investering. Foreldre bør i det minste lære seg noe elementær førstehjelp. Det kan bety mye i en akutt situasjon mens man venter på kvalifisert legehjelp, og i en rekke mer ufarlige situasjoner kan det gjøre legehjelp overflødig. Slik forebyggende satsing medfører utlegg, men vil nok stort sett virke besparende. Fra syvårsalderen av kommer i tillegg skolen inn med sitt oppdrageransvar, også når det gjelder å innarbeide gode helse­ vaner. I løpet av skoletiden videreføres vaksinasjonspro­ grammet i tilknytning til de rutinemessige helseundersøkel­ sene. Fortsatt er det ulykker og skader som er det største helse­ problemet for disse aldersgruppene, og det er ikke uten grunn blitt hevdet at opplysning, undervisning og opplæring med sikte på å redusere dette problemet burde tillegges betydelig større vekt. Her dreier det seg også om å innarbeide vaner, større aktsomhet og trene opp ferdigheter fra et tidlig tids­ punkt. Helsepedagoger har sagt: «Vi har lært at vi ikke skal kaste bananskall på gaten av hensyn til hva det kan føre til. Men vi har ikke lært å falle på den minst farlige måten dersom vi likevel skulle være så uheldige å skli på et bananskall.» Helsefremmende tiltak i form av sunne livsvaner omfatter så mangt: Den daglige hygienen og et sunt kosthold er allerede nevnt, hensiktsmessige klær, mosjon og friluftsliv, gode søvnvaner er andre. I og for seg medfører disse positive tiltakene ikke nevneverdige ekstrautgifter. Snarere er det vel ^slik at blir de forsømt, vil det kunne koste adskillig mer. A unngå å begynne med tobakksrøyking vil kunne bety mye både for

helsen og økonomien. Like viktig er det fra de tidligste ungdomsårene å få innpodet forståelse for alkoholens mange negative virkningen Både

Forebyggende tiltak

Sunne levevaner

Ulykker og skader

Skolebarnsalderen

Helsefremmende tiltak

Nei til røyk

Rusmidler

HELSE OG SYKDOM

helsemessig og økonomisk representerer misbruk og uvettig omgang med alkohol vårt mest utbredte problem. I et skrem­ mende stort antall av alle ulykker er alkoholpåvirkning enten direkte årsak eller viktigste medvirkende faktor. Alkoholskader i forskjellige grader rammer omkring ti prosent av den voksne befolkningen med ulykkelige følger også økonomisk. Misbruk av alkohol bryter dessuten ned helsen generelt og gjør misbru­ kerne mer utsatt for andre lidelser og sykdommer. På det forebyggende felt er også innsatsen mot narkotika av den største betydning. Den krever et godt samspill mellom mange berørte - foreldre, skole, helsemyndigheter og lokalmil­ jøet ellers.

Tannbehandling og -regulering

Den friskeste alder

Ungdommens helseutgifter

I utlandet

Nytten av forebyggende innsats er blitt spesielt godt demon­ strert når det gjelder tannhelsevemet. Forekomsten av tannråte er redusert til en brøkdel av hva den var tidligere, og skolebarn med feilfrie tenner er ikke lenger noen sjeldenhet. Som tidligere nevnt får bam og ungdom under 18 år gratis behand­ ling i den offentlige tannhelsetjenesten, mens 19- og 20-åringer skal betale inntil 25 prosent av gjeldende takster. Kjeveortopedisk behandling - tannregulering - dekkes imidlertid bare delvis av trygden. Det er en kostbar behandling og egenbetalin­ gen ligger vanligvis et sted mellom 3000 og 5000 kroner. Ofte vil flere bam i samme familie trenge slik behandling, og da kan utgiftene bli ganske tyngende.

Utviklingen fra ungdom til voksen betyr også seksuell utprøving. Ikke minst på grunn av AlDS-epidemien, men også fordi vi i den senere tid har fått enkelte andre, seksuelt overfør­ bare sykdommer med meget stor utbredelse og til dels alvorlige komplikasjoner (chlamydia, herpes 2), har skikkelig preven­ sjonsveiledning fått langt større aktualitet. Ellers er det verd å merke seg at aldersperioden fra 15 til 25 år vanligvis er den friskeste - i gjennomsnitt ligger sykeligheten bare på omkring halvparten av sykeligheten for personer over 65 år.

Statens institutt for forbruksforskning har foretatt noen undersøkelser for å bringe på det rene hva utgiftene til helse og hygiene beløper seg til for ungdom. Det viser seg at gutter i 17årsalderen gjennomsnittlig bruker ca. 100 kroner i måneden til slike formål, jenter i 15-årsalderen ca. 170 kroner. Det som vel slår sterkest ut for jentenes vedkommende er utgifter i forbin­ delse med menstruasjonshygiene. Flertallet av jentene får nå sin første menstruasjon allerede i 12-årsalderen. Siden ikke minst ungdommen nå reiser adskillig mer enn før, kan det være på sin plass her også å si noe om helse og sykdom under utenlandsreiser. Utgifter til sykehusopphold og

83

VANLIGE UTGIFTER I LIVETS LØP På grunn av AIDSH&V/ZÉ

PZX£F/f\/&£K

!

>Z4^e£7 .

legehjelp i andre land må dekkes av de reisende selv, såfremt det ikke er tegnet særskilt, privat forsikring. For trygdede blir utgifter refundert av trygdekontoret på bostedet i Norge, begren­ set oppad til hva tilsvarende legehjelp ville ha kostet i Norge. Slike utgifter er imidlertid ofte betydelig større i andre land. Det kan derfor være mye å spare på å tegne nødvendig forsikring som dekker slike eventualiteter. Vær imidlertid klar over kravet om at sykdommen må ha oppstått i utlandet. Utgiftene skal derfor kunne dokumenteres ved kvittering fra legen eller

epidemien og andre seksuelt overførbare sykdommer har skikkelig prevensjons­ veiledning fått langt større aktualitet i den senere tid.

Glem ikke forsikring

sykehuset på stedet. Andre helseutgifter i forbindelse med reiser til utlandet kan være utgifter til reisevaksiner, disse må betales av den reisende selv. Når vi reiser til steder i verden der hygienen er dårlig, er det ofte aktuelt på forhånd å beskytte seg med en gammaglobulin-injeksjon. Råd om slike forholdsregler får vi i alminnelig­

het ved det lokale helseråd. De fleste som ønsker «å ta lappen» (skaffe seg førerkort for bil), er ungdom. I den forbindelse kreves egenerklæring om helsetilstanden og attest fra lege på fastsatt skjema. For under­ søkelsen 02 utfvllingen av helbredsattesten må den førerkortsøkende selv betale legen et honorar på 120 kroner (1988). Selv om hovedtendensen lenge har vært større tilbakehol-

Førerkortattest

Andre attester

84

HELSE OG SYKDOM denhet med hensyn til å kreve helseattester, kan de likevel være nødvendige i forbindelse med yrker som setter særlige krav til helbredstilstanden, for eksempel til flyger- og dykkeryrkene. En rekke livsforsikringsselskaper, pensjons-, ulykkes- og

Rekvirenten må betale

private sykeforsikringsselskaper forlanger også helbredserklæring, i første rekke ved inngåelse av forsikringskontrakt. De veiledende honorarene for helbredserklæringer varierer, avhen­

gig av hvor omfattende undersøkelser de medfører. For en kort attest uten samtidig undersøkelse ligger taksten nå på 20 kroner, mens legeundersøkelse med helseerklæring for en yrkesdykker kommer på 910 kroner. Det er ellers en hovedre­ gel at den instans som rekvirerer eller forlanger helbredserklæringen, skal betale legehonoraret. Når Oljedirektoratet krever helsekontroll av yrkesdykkere, må det også dekke utgiftene.

«Helsesjekk»

For generell helseundersøkelse ellers, når det ikke foreligger mistanke om eller tegn på sykdom, må den enkelte selv bære utgiftene. Honoraret er for tiden 385 kroner pr. time. Foretas imidlertid en slik generell undersøkelse i tilslutning til en konsultasjon hos allmennlege eller spesialist, betales bare et tillegg svarende til egenandelen, altså 50 eller 65 kroner.

Bedriftslegeordninger

Rutinemessige helseundersøkelser inngår vanligvis i be­ driftslege- eller personallegeordninger som mange arbeidsplas­ ser har etablert. Det er svært delte meninger om berettigelsen av slike årvisse kontroller. Arbeidsgiver må som hovedregel dekke utgiftene til slike ordninger. Det offentlige yter imidlertid et visst tilskudd til bedrifter hvor arbeidets art eller arbeidsmiljøet innebærer mulig helserisiko. Bedriftslegen skal også overvåke arbeidsforholdene for de ansatte. Det kan være på sin plass også å dvele litt ved andre typer masseundersøkelser eller screening, som det kalles på fagsprå­ ket. Screeningundersøkelser er ikke noe nytt i vårt helsevesen. Statens skjermbildeundersøkelser for å påvise tuberkulose er et eksempel som de fleste vil kjenne til. Støvlungeundersøkelsene drives på samme måte. Rutineundersøkelsene i forbin­ delse med svangerskapskontroll er også en form for screening. Av nyfødte tas blodprøve blant annet for å påvise den sjeldne, arvelige og alvorlige stoffskiftesykdommen fenylketonuri eller Føllings sykdom. Nå kan slike bam reddes ved at de settes på en spesiell diett. Screening har også i ganske stor målestokk vært gjennomført i en del områder av landet for å få påvist livmorhalskreft. I noen tilfeller har lokale foreninger (husmor­ lag) tatt initiativet til slike undersøkelser. I en del fylker har Statens helseundersøkelser gjennomført hjerte-kar-undersøkelser med blodtrykksmåling og kolesteroltest i stor skala.

Masseundersøkelser - screening

Hjerte-karundersøkelser

85

De store sykdomsgruppene Infeksjoner, og i særlig grad luftveisinfeksjoner, er gjennom hele livet en svært utbredt og den nest viktigste årsaken til sykefravær i arbeidslivet. Vanligst av disse sykdommene er forkjølelse, som vi fortsatt ikke har noe effektivt botemiddel mot. Influensa har vi heller ikke mye å stille opp mot. Når virustypen er kjent på forhånd, kan imidlertid Statens institutt for folkehelse som regel tilby vaksine. Produksjonen er begren­ set og vaksinen forbeholdes derfor særlig utsatte grupper av befolkningen, fortrinnsvis svekkede bam og gamle. For enkelte utsatte grupper kan det være aktuelt å supplere denne beskyt­ telsen med vaksinasjon mot hepatitt B-sykdommen. For særlig utsatte yrkesgrupper er regelen at det er arbeidsgiveren som skal betale for vaksinen. Alt i alt koster infeksjonssykdommene samfunnet betydelige summer, selv om de ikke slår så sterkt ut

i den enkeltes økonomi. AIDS-epidemien er blitt en skremmende påminnelse om at infeksjonssykdommene ikke så lett lar seg utrydde bare ved rent medisinske tiltak. Betydningen av den enkeltes adferd og forholdsregler har fått en dramatisk ny aktualitet. En annen sykdomsgruppe som også har økt i omfang i våre dager, er de allergiske lidelsene. Dette har sannsynligvis sam­ menheng med at vi utsettes for påvirkning av så mange nye stoffer som kan utløse allergiske reaksjoner. De kan komme fra huden i form av eksem eller elveblest, fra luftveiene i form av snue eller astma, fra øynene i form av konjunktivitt. Men de viser seg også på en lang rekke andre og sjeldnere mater som for eksempel fordøyelsesallergier. En del allergier er også sporadiske og opptrer som episoder med sesongvarisjoner, slik som pollenallergiene. Når det dreier seg om mer forbigående tilstander, må i alminnelighet pasienten dekke utgiftene til legemidler fullt ut selv. Når episodene stadig gjentar seg eller går over i en kronisk form, og det er påvist allergi, kan de nødvendige medikamenter fås på «blå resept» etter de regler som er beskrevet på side 76. Også lunge- og andre infeksjoner kan gå over i mer kroniske former. Utgifter til legemidler dekkes i slike tilfeller etter tilsvarende regler. Ved overgangen fra ungdom til voksen øker hyppigheten av enkelte sykdommer som er forholdsvis sjeldne i yngre alders­ klasser, etter hvert tiltar disse i antall til å bli veritable folkesyk­ dommer. Diabetes eller sukkersyke er typisk i så måte. I alt har vi omring 100 000 diabetikere i Norge og omkring 20 000 av

Viktigste årsak til sykefravær

Arbeidsgiveren betaler

AIDS

Allergier

Folkesykdommer

Sukkersyke diabetes

86

HELSE OG SYKDOM dem er avhengige av insulin for å regulere sukkerinnholdet i blodet. Sykdommen fører til betydelig oversykelighet og over­ dødelighet. Hjerte-karsykdommer har således vært to-tre gan­ ger hyppigere hos diabetikere enn hos andre. Med dagens viten kan komplikasjonene for diabetikerne reduseres i betydelig grad. God behandling kombinert med grundig opplæring til egenomsorg har gitt meget oppmuntrende resultater. Insulinpreparater og andre midler til diabetesbehandlingen får pasien­ tene på blå resept, og utgifter som følge av fordyret kosthold kan bli kompensert med grunnstønad (etter spesielle satser) fra folketrygden.

Psoriasis

Sol og saltvannsbad

Grunnstønad og særfradrag

Behandlingsreiser

Nervøse lidelser

Hjerte-karsykdommer

I samme kategori som diabetes er det naturlig å plassere psoriasis. Denne sykdommen ytrer seg først og fremst ved utslett, men kan også ledsages av leddforandringer. Den er meget sjelden i barneårene, debuterer sjelden før puberteten, mange får den først i høy voksen alder. Til sammen rammes etter hvert godt og vel to prosent av befolkningen av denne sykdommen, det vil si omkring 100 000 personer - like mange som diabetikerne. Sol, saltvannsbad og forskjellige slags salver og kremer er hovedingrediensene i behandlingen for de fleste. Selv om en del av de aktuelle legemidlene omfattes av blå resept-ordningen, er det ikke til å komme forbi at sykdommen for mange medfører betydelige ekstrautgifter. Når psoriasis er dokumentert, kan pasienten i alminnelighet regne med å få grunnstønad fra folketrygden og dermed også halvt særfradrag ved skatteligningen. Ettersom soling og saltvannsbad betyr så meget for hårdtrammede pasienter, er det etablert en ordning med behandlingsreiser til institusjonen Panorama på Lanza­ rote. Pasienter kan søke gjennom sin vanlige lege. Hudavdelin­ gen på Rikshospitalet velger ut deltagere, og det er folketrygden som dekker reisen og oppholdet. Nervøse lidelser er sterkt utbredt i befolkningen. Selv om det virkelige omfang av mentale sykdommer kan være vanskelig å kartlegge nøyaktig, er det på det rene at det er slike lidelser som koster oss mest i totale sykdomsutgifter. De er også den viktigste årsak til varig uførhet, og bare pasienter med hjertekar-sykdom har et større legemiddelforbruk. For psykiske lidelser av alvorlig og langvarig karakter fås nødvendige lege­ midler på blå resept, forutsatt at behandlingen er instituert i psykiatrisk sykehus eller av spesialist i psykiatri. Hjerte-kar-sykdommer begynner å dominere sykdomsbildet først etter 45-årsalderen, men får etter hvert et ganske betydelig omfang. I aldersgruppen 45-66 år er det flest menn som rammes, senere rammes flest kvinner, men forskjellen mellom

87

VANLIGE UTGIFTER I LIVETS LØP

Hjerte-karsykdommer begynner å dominere sykdomsbildet først etter 45-årsalderen.

kjønnene i så måte er ikke så stor. At det dreier seg om en virkelig folkesykdom, forteller statistikken ganske klart: Blant

67-åringer lider ca. 30 prosent av mennene og ca. 40 prosent av kvinnene av hjerte-kar-sykdommer. Ser vi på undergruppen høyt blodtrykk, er anslagsvis ti prosent av befolkningen ram­ met av slik sykdom. 1 helseøkonomien slår dette selvsagt kraftig ut. Hjerte-kar-sykdommene er den sykdomsgruppen som krever flest liv, forårsaker flest tapte leveår, flest liggedager i sykehus, flest legekonsultasjoner og størst forbruk av legemid­ ler. I totale sykdomsutgifter rangerer den som nummer tre på statistikken, etter mentale lidelser og sykdommer i skjelett- og

Livsstil og stress

muskelsystemet. Hjerte-kar-sykdommene blir ofte karakterisert som livsstilsykdommer, fordi levevaner, kosthold og stress er viktige årsaksfaktorer. Disse kan i betydelig grad forebygges ved tiltak som mindre fett i kosten, mer mosjon, ikke å røyke. De fleste legemidler for kroniske hjertepasienter godtgjøres på blå

resept etter vanlige regler. Den mest omfattende sykdomsgruppen er ennå ikke omtalt.

Det dreier seg om «ykdommer i skielett-muskelsvstemet. som alt i alt rammer omtrent en sjettedel av hele befolkningen. Forekomsten øker med alderen. Blant personer over 67 år

Den mest omfattende sykdomsgruppen

88

Revmatiske lidelser

Funskjonshemning

HELSE OG SYKDOM

regner vi med at omtrent en tredjedel lider av slike sykdom­ mer. De vanligste former er ryggsmerter, revmatisme, artroser og leddgikt. Denne sykdomsgruppen er den viktigste årsaken til sykefravær, og sammen med hjerte-kar-sykdommene top­ per den statistikken for legekonsultasjoner. Som årsak til varig uførhet kommer den på annenplass, likeså når det gjelder totale sykdomsutgifter. Flere av de lidelser sykdomsgruppen omfatter, kan medføre varig funksjonshemning. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) har definert funksjonshemning på bakgrunn av rapporter om hvor mange som har vanskeligheter i forhold til en del livsområder og aktiviteter som de ikke klarer uten hjelp. Ut fra en slik definisjon har vi ca. 770 000 funksjonshemmede i Norge. Andelen av funksjonshemmede i befolkningen øker sterkt med tiltagende alder. For aldersgruppen 67-79 år ligger den tett oppunder 50 prosent, og for aldersgruppen over 80 år utgjør den hele 70 prosent. Konsekvensene i dagliglivet vil selvsagt

Hjelp til daglige gjøremål

Tekniske hjelpemidler

Kreftsykdommene

variere med graden og arten av funksjonshemning. Svært få i de yngre aldersgruppene har behov for daglig hjelp, mens omkring 40 prosent av de funsksjonshemmede over 67 år trenger hjelp til ett eller flere gjøremål som innkjøp, matlaging, rengjøring, av- og påkledning eller personlig hygiene. Noen kan i slike situasjoner ha behov for hjemmesykepleie, denne er i tilfelle gratis. For hjemmehjelp- og husmorvikarordningene må brukerne betale egenandel etter veiledende timesatser anbefalt av Norske Kommuners Sentralforbund. Til anskaffelse av tekniske og ortopediske hjelpemidler finnes det støtteord­ ninger som gir full dekning av utgiftene. Hørselssvekkede som trenger varslingslys til telefon og dørklokke, kan få slikt utstyr etter samme støtteordning mot en viss egenandel. Også for ortopedisk skotøy må pasienten betale en egenandel. Den siste av de store sykdomsgruppene som skal omtales særkilt, er kreftsykdommene. For tiden registreres omkring 17 000 nye krefttilfeller i Norge hvert år. Nest etter hjerte-karsykdommene er det kreftsykdommene som krever flest liv. Men det er verd å merke seg at behandlingresultatene for mange krefttyper har bedret seg betraktelig slik at nå omkring halvparten av all kreft kan behandles og gi varig helbredelse. De fleste typer av kreft øker med alderen. Endringer i befolk­ ningssammensetningen med flere gamle i årene som kommer, vil derfor føre til økt antall krefttilfeller. Verdens helseorganisa­ sjon har beregnet at omkring 80 prosent av alle krefttilfeller skyldes miljøfaktorer. Tobakksrøyking er årsak til omkring 15

89

VANLIGE UTGIFTER I LIVETS LØP prosent av tilfellene, uheldige kostvaner til omkring 30 prosent. Seksualvaner og seksualhygiene har betydning for utvikling av livmorhalskreft. Luftforurensning, ioniserende stråling (radon, røntgen) og arbeidsmiljøet kan også ha uheldig innvirkning. Hovedpoenget er at i dag er det mulig å forebygge kreft i en langt større grad enn de fleste tidligere har vært klar over. Legemidler som er viktige i den fortsatte behandling, kommer stort sett inn under blå resept-ordningen. For mange pasienter kan hjemmesykepleie bli aktuelt. Den dekkes, som tidligere nevnt, fullt ut av det offentlige, mens det påløper egenandeler

Hvem betaler?

ved bruk av hjemmehjelp- eller husmorvikarordninger.

0 vergangsalderen Med årene inntrer en rekke forandringer som ikke har direkte med sykdom å gjøre, men som likevel setter sitt preg og reduserer vitaliteten. Dette er ledd i en normal aldringsprosess. Denne prosessen kan slå nokså forskjellig ut, og for enkelte

Normal aldring

fører den til helseproblemer. For mange kvinner kan menstrua­ sjonens opphør, menopausen, følges av vanskelige år med hete- og svettetokter og perioder med labil sinnsstemning, undertiden alvorlige depresjoner. Om menn kan sies å ha en tilsvarende overgangsalder, strides de lærde. Men en kritisk alder er det også for dem, «infarktalderen» er den også blitt kalt. Mer ufarlig er det at de fleste på dette alderstrinnet får behov for sitt første par briller. Det dreier seg oftest om vanlige aldersforandringer, og riktig brillestyrke kan en optiker hjelpe med. Folketrygden yter normalt ikke støtte til vanlige briller eller kontaktlinser. For synshemning av spesielle årsaker kan det ytes støtte som for tekniske hjelpemidler ellers. Personer som er operert for grå stær på begge øyne, og personer med visse homhinnefeil kan også få dekket utgifter til briller eller kontaktlinser etter samme regler, likeså personer som er helt avhengig av samsyn for å kunne utføre sitt arbeid. Ikke alle har like lett for å avfinne seg med alderens virkninger, og mange er stadig på jakt etter den evige ungdoms eleksir. Så lenge den ikke finnes, er det nok noen som tyr til kosmetiske operasjoner for å rette på et aldrende utseende med ansiktsløfting, brystoperasjoner og lignende. Hovedregelen er at utgifter til rent kosmetiske operasjoner må bæres av vedkom­ mende selv. Unntak kan gjøres når tilstanden har medført

betydelig psykisk belastning.

Briller

«Evig ungdom»

Kosmetiske operasjoner

90

Problemer i alderdommen Alderssammensetningen av Norges befolkning endres stadig. 1 våre dager betyr det at de eldre øker i antall i forhold til de yngre årsklassene. Nær 600 000 av oss er pensjonister. Denne gruppen vil fortsette å øke frem til århundreskiftet, og særlig gjelder dette de aller eldste på 80 år og over. Eldrebølgen

Det er imidlertid lite som tyder på at de eldste blir eldre. Vår tilmålte levetid synes å ligge på omkring 85 år, men det er altså stadig flere som oppnår å komme i nærheten av denne alderen. Forklaringen på at så mange når en høy alder, er først og fremst at sykdommer som i tidligere tider tok mange unge og voksnes liv, er blitt forebygget eller bekjempet. Sagt på en annen måte: Eldrebølgen som vi nå opplever, er resultat av medisinske fremskritt og levekårsforbedringer.

Eldreomsorg en utfordring

Stilt overfor disse realitetene blir en av de største utfordrin­ gene for vårt samfunn gjennom resten av dette århundret å gi de eldre den omsorg de har behov for og krav på, og ta de økonomiske løftene dette fører med seg. Forståelig nok er mange bekymret over en utvikling som fører til at stadig færre i yrkesaktiv alder skal underholde en voksende gruppe av pensjonister og omsorgstrengende medborgere.

Eldre - en ubrukt ressurs

På den annen side er mange eldre også en ressurs som på langt nær er utnyttet i vårt samfunn i dag. Som nevnt plages de eldre oftest av sykdom og er de største forbrukerne av helsetjenester. Det samme gjelder forbmk av sosialtjenester. Det er imidlertid store forskjeller innen grup­ pen. Et mindretall synes å være storbrukere, mens svært mange ikke belaster helsetjenesten stort mer enn yngre grupper. Vi får et begrep om dette hvis vi ser nærmere på hvordan befolknin­ gen på 67 år og over fordeler seg etter omsorgsbehov:

I institusjon Fljemme, men avhengig av hjelp Hjemme og klarer seg selv

Omsorgsbehovet varierer sterkt

ca. 10 prosent ca. 20 prosent ca. 70 prosent

Det er selvsagt den første gruppen - de som oppholder seg i sykehjem og aldershjem, eller som belegger kostbare plasser i akuttsykehus - som er de største forbrukere av helse- og sosialtjenester. De som bor hjemme, men får hjelp til å klare seg, belaster de offentlige budsjettene i vesentlig mindre grad. Det er oppmuntrende at den tredje gruppen, de som klarer seg selv, eventuelt med mindre og tilfeldig hjelp, er så stor som den faktisk synes å være. I kapitlene om folketrygdens ytelser og

91

VANLIGE UTGIFTER I LIVETS LØP

sosial omsorg (side 92 og side 118) blir helse og sosialytelser overfor eldre behandlet mer utførlig. Vi vet at eldre blir rammet av kroniske sykdomstilstander og svekkelser som ganske klart henger sammen med alderen.

Sykdom hos eldre

Disse skyldes blant annet slitasje på organer og følger av

skader. I tillegg rammes de eldre av akkurat de samme sykdommene som andre. Forskjellen er at de får dem oftere, og rekonvalesensen kan bli langvarig. Mange eldre kan klare seg utrolig lenge hjemme, med eller uten hjelp. Hvis det imidlertid inntreffer en akutt sykdomsepisode eller skade som bringer dem på sykehus, og de er svekket pa forhand, skjer det altfor

ofte at de forblir i institusjon - kanskje for resten av livet. Hva kan vi så gjøre for å unngå at dette skal bli mønsteret? At aldersforandringer melder seg og fører til at livet avsluttes, må

vi bare akseptere. Det vi kan oppnå, er å utsette alvorlige

Nedkorting av den invalidiserende alderdom

svekkelser som fører til pleiebehov. Særlig må vi være på vakt overfor forhold som kan føre til alderdomssløvhet (senil demens), eller som kan påskynde en slik prosess. Halvparten av klientellet ved våre sykehjem bor der på grunn av alderdomssløvhet alene, eller denne kombinert med legemlige svekkelser. Det er meget vi kan utrette. Stikkord er:

- Bryte ensomhet som i seg selv virker sløvende. - Styrke motstandskraften generelt gjennom riktig kosthold og ved kosttilskudd. - Sørge for mosjon og opphold i frisk luft så sant ikke

legemlig uførhet hindrer det. - Kontrollere helsetilstanden hos lege for å få konstatert om det foreligger sykdom som kan utløse eller virke forverrende på demens (for eksempel høyt blodtrykk, sukkersyke). Få slik sykdom under behandling. Riktig behandling i rett tid kan stoppe prosessen og kanskje føre til bedring. - Kontrollere medikamentforbruk. Kutte ut eller redusere bruk av medikamenter som er til liten nytte, men som eldre er kommet i vane med å bruke. De kan virke sløvende og

forverre en begynnende demens. Oppgaver som de nevnte vil i økende grad falle på eldres pårørende. Helse- og sosialtjenesten vil måtte ta seg av dem

som ikke har pårørende, og mer vil den ikke makte. Omsorg og tilsyn utført av pårørende vil nødvendigvis måtte koste noe dels i direkte utlegg som det ikke gis refusjon for, dels i form av

tapt arbeidsfortjeneste eller fritid. Imidlertid er dette investeringer som gir godt utbytte - skjønt i annen form enn penger.

Pårørendes rolle

FOLKETRYGDENS YTELSER

Trygden og den enkelte

Folketrygdloven

Folketrygden er en forsikringsordning. Alle som er bosatt her i landet, er medlemmer av ordningen. Medlemskapet er pliktig. Folketrygdloven slår fast hvilke rettigheter vi har som medlem­ mer, og folketrygden finansieres ved særskilte avgifter fra medlemmene, fra arbeidsgiverne og ved vanlig skatt. Folketrygdloven ble vedtatt i 1966 og iverksatt i 1967. Senere er loven blitt endret en rekke ganger. Også utenfor selve Folketrygdloven er det kommet til lovgivning med bestemmel­ ser som fastslår den enkeltes rettigheter overfor folketrygden. Vi skal her begrense oss til de rettighetene som følger av folketrygdens regelverk. Og i hovedsak konsentreres fremstil­ lingen om lønnstagemes trygderettigheter. Det er særlig lagt vekt på den type trygdeytelser som erstatter lønnsinntekt når denne av ulike grunner faller bort. Denne gruppen trygde­ ytelser er det som økonomisk betyr mest for folk flest.

Dekning av utgifter Ut over de ytelsene som er aktuelle som erstatning for bortfalt lønnsinntekt, gir folketrygden også hjelp til å dekke bestemte utgifter. Av og til tar denne dekningen form av subsidierte

Folketrygden har gitt gamle og syke et økonomisk trygt grunnlag de i tidligere tider knapt drømte om.

priser på varer og tjenester - vi får for eksempel gratis opphold i sykehus eller slipper med en begrenset «egenandel» som betaling for legehjelp eller for bestemte legemidler. Ved sykdom og skade dekker folketrygden også utgifter til bestemte attføringstiltak og til tekniske hjelpemidler som kan bidra til å bedre pasientenes alminnelige funksjonsevne. På nærmere fastsatte betingelser kan det for eksempel gis økono-

93

94

Varige utgifter

Enslige forsørgere

Gravferdshjelp

Yrkesskader

Ved dødsfall yter trygden gravferds­ hjelp.

FOLKETRYGDENS YTELSER

misk bistand til kjøp av bil. Ved varig uførhet kan det også være aktuelt med hjelpestønad til å dekke utgifter ved tilsyn og pleie eller til annen hjelp i hjemmet. Andre varige uførhetsbetingede utgifter kan trygden dekke ved såkalt grunnstønad. Ytelser til å dekke bestemte utgifter er aktuelt også i andre situasjoner enn når de følger av skade og sykdom. For enslige forsørgere og for etterlatte ektefeller kan trygden bidra med stønad til utdannelse og dekning av utgifter til nødvendig barnetilsyn. Og ved nedkomst mottar enslige forsørgere en særskilt nedkomststønad. Også ved arbeidsløshet kan det settes inn ulike trygdefinansierte tiltak og gis dekning av den enkelte arbeidssøkers utgifter til for eksempel flytting. Ved dødsfall yter trygden gravferdshjelp - med et beløp som på langt nær svarer til de utgifter som vanligvis knytter seg til gravferd. Pr. januar 1988 er trygdeytelsen begrenset til 4000 kroner. Heller ikke de øvrige trygdeytelser som her er nevnt, gir vanligvis full dekning av de aktuelle utgifter. Men ved yrkes­ skade er hovedregelen at trygden skal gi full dekning for utgifter til ulike helsetjenester. Ved yrkesskade er det dessuten en rekke andre fordelaktige særregler om trygdeytelser.

95

Trygdeytelser og prisutvikling Satsene for de trygdeytelsene som gis til dekning av bestemte utgifter, endres hyppig. Endringene går stort sett i retning av høyere satser, noe som er nødvendig for å motvirke at prisutviklingen tapper ytelsene for kjøpekraft. Folketrygdens pensjonsytelser beregnes ved hjelp av det såkalte «grunnbeløpet». I april 1988 var grunnbeløpet 31 000 kroner, mens det var 5400 kroner da folketrygden ble iverksatt i 1967. Nesten hele denne utviklingen av grunnbeløpet har vært påkrevet som følge av prisutviklingen. Når grunnbeløpet forhøyes med ti prosent, blir folketrygdens grunnpensjon og tilleggspensjon også forhøyet med ti prosent. Hvis dette ikke er tilstrekkelig for å kompensere prisutviklingen, går det ut over pensjonens kjøpekraft. Etter de regler som Stortinget har fastsatt for sin regulering av grunnbeløpet, skal pensjonistene få kompensasjon for prisstigningen og ta del i den alminnelige velstandsøkning i samfunnet.

Kan vi stole på folketrygden? Våre trygderettigheter er politiske løfter i lovs form. Lovbestem­ melsene forplikter fellesskapet overfor den enkelte av oss. Men loven kan endres slik at fremtidige trygderettigheter blir annerledes og eventuelt svakere enn de som følger av den någjeldende lovgivningen. Foreliggende utredninger og den politiske debatten tyder ikke på at de som allerede er mottagere av pensjonsytelser fra folketrygden, behøver å frykte noen direkte reduksjon. Og alle­ rede opptjente tilleggspensjonsrettigheter i folketrygden synes forholdsvis sterkt vemet mot endnnger. Men svak regulering av grunnbeløpet vil kunne redusere pensjonenes kjøpekraft; og omlegging av regler for skatt og avgift vil kunne få negativ betydning også for pensjonistenes inntektsforhold.

Trygdekontoret Alle folketrygdens medlemmer har et bestemt trygdekontor å holde seg til. Trygdekontoret i bostedskommunen er rette instans å henvende seg til når det gjelder folketrygdens ytelser. Det kan gi detaljert og ajourført informasjon om den enkeltes rettigheter. Arbeidskontorene gir opplysninger om stønad ved

arbeidsløshet, se side 111.

Grunnbeløpet

96

Rikstrygdeverket

Trygderetten

FOLKETRYGDENS YTELSER Det sentrale forvaltningsorgan for folketrygden er Rikstryg­ deverket. Folketrygden har også regionale organ - fylkesnemn­ dene med sine sekretariater. Trygdeforvaltningens vedtak når det gjelder krav om ytelser etter Folketrygdloven, kan ankes inn for Trygderetten.

Når lønnsinntekt faller bort Folketrygden bærer en del av risikoen for at en arbeidstager skal miste sin lønnsinntekt for kortere eller lengre tidsrom. Vi skal ta for oss de av trygdens ytelser som er aktuelle når lønns­ inntekten helt eller delvis faller bort. Disse ytelsene er aktuelle ved: - alderspensjonering - sykdom og skade - dødsfall - fødsel og i omsorgsperioder - arbeidsløshet.

Ytelser til livsopphold

Det er tale om pensjoner, attføringspenger, overgangsstønad og ulike former for dagpenger - for eksempel sykepenger. Det kan også være aktuelt med andre trygdeytelser i situasjoner som nevnt, men vi konsentrerer oss om ytelser som trer i stedet for den bortfalte lønnsintekten - ytelser til livsopphold. Likevel gir vi en kort omtale av den mén-erstatningen som er aktuell fra folketrygdens side ved yrkesskade - såkalt «yrkesskadeerstatning».

Vi tar for oss de viktigste betingelsene som er satt for å få rett til de ulike ytelsene og størrelsen på dem.

Ved pensjonsalderen Alderspensjon

Den viktigste betingelsen som loven setter for alderspensjon fra folketrygden, er at pensjonsalderen på 67 år er nådd. Før fylte 67 år kommer det ikke på tale med alderspensjon, men det kan være aktuelt med uførepensjon eller etterlattepensjon. Fra fylte 67 år står det den enkelte fritt å ta ut sin alderspensjon. Den eneste hindringen er arbeidsinntekt. Det er nemlig satt

97

NÅR LØNNSINNTEKT FALLER BORT grenser for hvor stor arbeidsinntekt en person kan ha ved siden av alderspensjonen. Dette kommer vi tilbake til på side 113. Foreløpig forutsetter vi at den som ønsker å ta ut sin alders­ pensjon, slutter i arbeid og ikke har arbeidsinntekt ved siden av pensjonen. At det eventuelt foreligger andre inntekter - som tjenestepensjon - har overhodet ingen betydning for retten til alderspensjon fra folketrygden. Det samme gjelder formue og

inntekt av formue. Størrelsen på alderspensjonen er avhengig av nivået på arbeidsinntekten i de yrkesaktive årene. For hvert år fra og med 1967 har det vært mulig å tjene opp tilleggspensjon i folketryg­ den. Som vi skal komme tilbake til, vil antall opptjeningsår sammen med nivået på arbeidsinntekten bestemme størrelsen på tilleggspensjonen. Et annet forhold som virker inn på størrelsen av pensjonen, er botiden i Norge etter fylte 16 år. Den som ved fylte 67 år har mindre enn 40 års botid i Norge - etter fylte 16 år - risikerer redusert pensjon. I det følgende forutsetter vi at pensjonisten ikke mangler botid i Norge. Uten opptjening av tilleggspensjon vil pensjonisten få en alderspensjon på størrelse med folketrygdens minstepensjonsnivå.

Minstepensjon Folketrygdens minstepensjonsnivå i kroner pr. år med grunnbeløpet 31 000 kroner og særtilleggssatser som pr. april 1988. Enslige Pensjonist m/ektefelle som selv har pensjon fra folketrygden (pr. ektefelle) Pensjonist med forsørgingstillegg for ektefelle

49 170 kroner

39 823 kroner 64 920 kroner

Poengene for tilleggspensjonen Hvis grunnbeløpet (G) er 30 000 kroner i et år hvor brutto lønnsinntekt er 60 000 kroner, blir pensjonspoen­ gene beregnet ved at det gjøres fradrag for (G) 30 000 kroner i (lønnsinntekten) 60 000 kroner og differansebeløpet - 30 000 kroner - deles med G. Dette gir oss tallet 1,00, som er pensjonspoengtallet for vedkommende år.

Pensjonsnivå

98 Tilleggspensjon

FOLKETRYGDENS YTELSER Tilleggspensjonen i folketrygden får vi ved - år for år - å tjene opp såkalte pensjonspoeng. Vi blir godskrevet pensjons­ poeng hvis kalenderårets arbeidsinntekt er storre enn grunnbe­ løpet (G).

Arbeidsinntekt utover 8 G får redusert virkning for pen-

Samlet pensjon

sjonsopptjeningen da bare en tredjedel av slik arbeidsinntekt regnes med. Og for den del av arbeidsinntekten som måtte overstige 12 G, gis det ingen pensjonsopptjening i folketrygden. Nedenfor skal vi se hvordan samlet pensjonsdekning blir når vi tar utgangspunkt i ulike nivåer for arbeidsinntekt fornt for pensjonering. Pensjonsdekningen avhenger dels av nivået på arbeidsinntekten i opptjeningsårene, dels av antallet opptje­ ningsår, dels av pensjonistens fødselsår hvis det ikke foreligger full opptjening. I tabellen har vi lagt til grunn to alternativer full opptjening av tilleggspensjon og pensjonist som fyller 67 år

i 1992 og som da tar ut sin alderspensjon. 1 sistnevnte alternativ har ikke pensjonisten full opptjening. Men vi forutsetter at han har fått pensjonspoeng i alle år fra og med 1967, da ordningen med opptjening av tilleggspensjon startet. Opptjeningstid

Tabellen viser en pensjonsdekning på 56 prosent for den som har full opptjening på arbeidsinntektsnivå svarende til 5 G. Med utgangspunkt i G = 31 000 kroner (som i april 1988)

Pensjonsdekning for forskjellige inntekter Samlet pensjon fra folketrygden til enslig pensjonist. Pensjonsdekning (i prosent) ved full opptjening av tilleggspensjon og for pensjonist med opptjening av pensjonspoeng i alle år fra 1967 til fylte 67 år i 1992 da alderspensjonen tas ut.

Pensj onsgrunnlag (G=31 000 kroner) 4 5 6 7 8 10

G G G G G G

(kr. (kr. (kr. (kr. (kr. (kr.

124 000) 155 000) 186 000) 217 000) 248 000) 310 000)

Pensjonsdekning (pst.)

Full opptjeningstid

67 år i 1992

59 56 54 53 52 45

56 52 48 46 43 37

NÅR LØNNSINNTEKT FALLER BORT

99

vil altså pensjonen svare til ca. (155 000 x 0,56) = 87 000 kroner. Den som fyller 67 år i 1992, har hatt mulighet for opptjening av tilleggspensjonsrettigheter i folketrygden i årene 1967 - 1991. Dette gir ikke full opptjening og dekningsprosen­ ten på et opptjeningsnivå som svarer til 5 G, er ifølge tabellen 52 (mot 56 prosent ved full opptjening). På høyere pensjons­ grunnlag er forskjellen noe større når vi sammenligner pen­ sjonsdekning ved full opptjening med pensjonsdekning for den som fyller 67 år i 1992. Forskjellen vil stadig bli mindre etter hvert som nye kull når pensjonsalderen. Den som fyller 67 år i 1993, vil således få en pensjonsdekning som ligger noe høyere enn den som hadde samme nivå på arbeidsinntekt, men som fylte 67 år året før. Den som fyller 67 år i år 2007 eller senere har mulighet for å fylle lovens normalkrav til full opptjeningstid på 40 år. Vi merker oss ellers at pensjonsdekningen ikke er særlig høy når vi - som i tabellen - sammenligner brutto pensjonsinntekt med brutto arbeidsinntekt. Pensjonsdekningsprosenten faller med stigende arbeidsinntektsnivå, men selv ved så vidt lavt nivå som 4 G er altså ikke dekningsprosenten høyere enn 59 ved fullt opptjent tilleggspensjon. Dekningsprosenten blir vesentlig gunstigere om vi sammen­ ligner arbeidsinntekt og pensjonsinntekt etter fradrag for skatt og trygdeavgifter. Regner vi pensjonsdekning etter skatt og trygdeavgift - for 1988 - vil dekningsgraden ved pensjons­ grunnlag på 200 000 kroner og lavere bli over 70 prosent. Da har vi forutsatt fullt opptjent tilleggspensjon og lagt til grunn

standard fradrag ved skatteligningen. Den samlede pensjonen fra folketrygden består av flere pensjonsdeler som alle - med unntak av det såkalte «kompen-

Pensjonsdekning etter skatt

Pensjonsdeler

Kompensasjons­ tillegget er et fast årlig beløp på 500 kroner for enslig pensjonist.

100

FOLKETRYGDENS YTELSER sasjonstillegget» - er knyttet til folketrygdens grunnbeløp og er en funksjon av dette. Kompensasjonstillegget er et fast årlig beløp på 500 kroner for enslig pensjonist. For enslig pensjonist og for pensjonist med ektefelle som ikke selv mottar folke­ trygdpensjon, beregnes de ulike pensjonsdelene slik når hele

pensjonen tas ut, og pensjonisten har vært bosatt i Norge i minst 40 år etter fylte 16 år: a. Grunnpensjon = grunnbeløpet b. Særtillegg = 0,57 grunnbeløp minus eventuell tilleggs­ pensjon fra folketrygden c. Ektefelletillegg = 0,50 grunnbeløp d. Barnetillegg = 0,25 grunnbeløp pr. bam

Forsørgelsestillegg

Tillegg for ektefelle og bam forutsetter at disse ikke er selvforsørgende. De oppførte satsene for barnetillegg forutsetter for øvrig at bama er under 18 år, og at ektefellen ikke har arbeids­ inntekt som er større enn fire ganger grunnbeløpet. Også beregningen av tilleggspensjon er knyttet til grunnbelø­ pet. Ved full opptjening (40 år) beregnes denne slik: Grunnbeløp x sluttpoengtall x 0,45.

Sluttpoengtallet

Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de inntil 20 høyeste årlige opptjeningstallene i poengrekken fra og med inntekts­ året 1967 til pensjoneringsåret. Er den ene halvparten av de 20 høyeste poengtallene 3,50 og den andre halvparten 4,00, blir altså sluttpoengtallet

= 3,75. Og ved full opptjening

blir tilleggspensjonen: grunnbeløp x 3,75 x 0,45. Er antallet opptjeningsår lavere enn 40, blir tilleggspensjo­ nen forholdsmessig redusert. For dem som er født før 1937, blir likevel reduksjonen mer moderat. Siden pensjonsberegningen er knyttet til grunnbeløpet, jus­

teres pensjonen når grunnbeløpet endres, se side 95. Om pensjon for opptjening etter det år pensjonisten fylte 66 år, se side 112.

101

Ved skade og sykdom For de fleste arbeidstagere sikrer Folketrygdloven sykepenger som gir full dekning for bortfalt lønnsinntekt ved sykefravær av kortere varighet enn 54 uker. I de to første ukene av et syke­ fravær er det arbeidsgiveren som skal stå for sykepengene. Der­ etter overtar folketrygden utgiftene, og trygdekontoret står for

betalingen. Det viktigste unntaket fra hovedregelen om full dekning av bortfalt lønnsinntekt er at Folketrygdloven ikke gir grunnlag for krav om sykepenger for den del av arbeidsinntekten som

Sykepenger

Begrensning sykepengegrunnlag

overstiger 6 G.

Begrensning av sykepenger A tjener 20 000 kroner pr. måned. Dette gir en årlig inntekt på 240 000 kroner. Hvis grunnbeløpet er 30 000 kroner, overstiger As inntekt 6 G med 60 000 kroner. As sykepengegrunnlag etter Folketrygdloven begrenses til 180 000 kroner eller 15 000 kroner pr. måned. Begrens­ ningen gir A et tap på (20 000 - 15 000 —) 5000 kroner pr. måned (før skatt).

Vi understreker at begrensningen går på hva arbeidsgiver og trygdekontor plikter å dekke etter Folketrygdloven. Arbeids­ giveren kan gjennom avtale være forpliktet til å yte sykelønn utover det som følger av Folketrygdloven - både i de første 14 dagene (arbeidsgiverperioden) og under det påfølgende syke­ fravær. En annen viktig begrensning i folketrygdens regelverk er at det vanligvis ikke ytes sykepenger når helseproblemet medfø­ rer mindre enn en halvering av arbeidsevnen. Vi kan derfor ikke uten videre regne med sykepenger om sykdommen fører til at arbeidsinntekten blir begrenset med mindre enn halvpar­ ten. Loven åpner imidlertid for unntak fra betingelsen om

Delvis nedsatt arbeidsevne

minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne. En tredje viktig begrensning går på sykefraværets varighet. Trygden kan nemlig ikke yte sykepenger for mer enn 52 uker sammenhengende sykefravær. I tillegg kommer «arbeidsgiver­ perioden» på l4 dager, dik at samlet maksimal sykepengetid blir 54 uker. Fra folketrygdens side blir det deretter tale om

Begrenset periode

attføringspenger eller uførepensjon.

102 «Egenmelding»

FOLKETRYGDENS YTELSER For vi tar for oss de sistnevnte ytelsene, understreker vi at hovedbetingelsen for sykepenger er at det foreligger arbeids­ uførhet. Noe annet er at lønnsmottageren vanligvis selv - ved såkalt «egenmelding» - kan sykmelde seg for de første tre dagene av fire sykefravær pr. år. Med unntak for bams sykdom, se side 109, er det bare arbeidstagerens egen sykdom som gir grunnlag for sykepenger.

Endelig nevner vi som en av betingelsene for sykepenger at arbeidsforholdet må ha hatt en varighet på minst 14 dager. Også til denne betingelsen knytter det seg enkelte unntak, som når sykefraværet skyldes yrkesskade.

Attføringspenger

Den som ikke er arbeidsfør etter et sykefravær på 54 uker, vil vanligvis ha rett til attføringspenger eller uførepensjon fra folketrygden. Attføringspengene beregnes på samme måte som uførepensjonen. For dem som har svært lav arbeidsinntekt og tilsvarende tilleggspensjonsrettigheter, vil attføringspengene kunne bli mindre enn uførepensjonen. Attføringspenger ytes oftest i følgende sammenhenger: a. Som forlengede sykepenger - mens pasienten er under behandling med utsikt til bedring. b. Som stønad under yrkesmessige attføringstiltak.

c. Som stønad i påvente av at krav om uførepensjon skal bli avgjort. Attføringspenger kan ytes uten noen bestemt tidsbegrensning og slik sett kan attføringspenger betraktes som en «bro» som legger grunnlag for kontinuerlig inntekt fra sykepengene opphø­ rer og frem til det tidspunktet da arbeidstageren er tilbake i inntektsgivende arbeid. Men ofte viser det seg at attføringspenger avløses av uførepensjon i stedet for arbeidsinntekt.

Uførepensjon

Om en person blir varig arbeidsufør, er uførepensjon den aktu­ elle trygdeytelsen. Den ene av hovedbetingelsene for rett til uføre­ pensjon er nettopp dette at uførheten må være varig. Ervervs­ evnen må være «varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte», som det heter i Folketrygdloven.

Minst halvparten av ervervsevnen falt bort

At ervervsevnen må være varig nedsatt «med minst halv­ parten» innebærer betingelser om uførhetens innvirkning på lønnsinntekten. Den lønnsmottager som ville ha tjent 150 000 kroner uten uførheten, må regne med avslag på krav om pensjon hvis han - på tross av varig uførhet - stadig kan tjene 80 000 kroner. På den annen side hindrer ikke denne betingel­ sen at den som får inntekten redusert fra 300 000 til 150 000 kroner på grunn av uførhet, også kan motta pensjon. Dette med arbeidsinntekt ved siden av pensjon, kommer vi tilbake til på side 113.

103

NÅR LØNNSINNTEKT FALLER BORT Foreløpig forutsetter vi at det foreligger fullstendig og varig arbeidsuførhet i den forstand at det er rimelig å vente at den aktuelle person ikke vil komme til å ta inntektsgivende arbeid

Varig uførhet

av betydning. Videre forutsetter vi at årsaken er «skade, sykdom eller lyte», og at vi etter vurderinger fra medisinsk hold ikke kan regne med gunstigere utvikling ved ytterligere behandling eller attføringstiltak. Når disse forutsetningene foreligger, vil betingelsene for uførepensjonen være oppfylt. Når det foreligger varige helseproblemer som tilsier at

vedkommende for all fremtid er avskaret fra inntektsgivende arbeid av betydning, vil uføregraden bli fastsatt til 100 prosent. Uføregraden fastsettes etter en ren ervervsmessig vurdering. Det betyr at man ved vurderingen konsentrerer seg helt om de

Uføregrad

utslagene skaden eller sykdommen har på søkerens evne og muligheter til å skaffe seg arbeidsinntekt. Annerledes forholder

det seg når man fastsetter invaliditetsgrad for utmåling av ménerstatning, se side 105. Betingelsen om at nedsatt ervervsevne skal skyldes «syk­ dom, skade eller lyte» er moderert for arbeidstagere som har fylt 64 år. Fra denne alder godtas såkalt «alderssvekkelse» på lik

«Alderssvekkelse»

linje med «sykdom», og det vil heller ikke bli stilt betingelse om å forsøke attføring. Endelig nevner vi at øvre grense for rett til uførepensjon er 67 år, og at nedre aldersgrense er 16 år. Den som ved fylte 67 år mottar uførepensjon, vil få denne

avløst av alderspensjon. Uførepensjonen skal svare til alderspensjonen. Ved bereg­ ning av tilleggspensjon medregnes derfor opptjeningsår og

poengtall for årene fremover til pensjonsalder.

Beregning av uførepensjon A fyller 67 år i 1992. I 1990 blir han varig ufør, og uføregraden settes til 100 pst. A har i alle år fra og med 1967 opptjent pensjonspoeng, og vi tenker oss at poeng­ tallet var 4,00 i hvert av årene. Når vi beregner As uførepensjon skal vi ikke bare regne med poengtallene frem til 1990. Vi skal også regne med poengtallene for

årene 1990 og 1991. Poengtallene for disse to årene settes lik poengtallene i de tilbakelagte opptjeningsårene - som var 4,00. Dermed får A medregnet poengtall for 25 år (fra

og med 1967 til og med 1991). Antallet poengår - og sluttpoengtallet - blir det samme som ville blitt lagt til grunn ved beregningen av As alderspensjon om han hadde fortsatt å arbeide frem til fylte 67 år.

Fremtidig opptjening

104

FOLKETRYGDENS YTELSER Det fremtidige poengtall kan bli lavere enn det som svarer til den lønn som ville vært aktuell uten skaden eller sykdommen. Betingelsene for å få regnet med fremtidige poengtall kan lett medføre at for eksempel studenter og hjemmearbeidende kvinner blir uførepensjonert uten tilleggspensjon. Også den som nylig er startet i inntektsgivende arbeid når varige helse­ problemer melder seg, risikerer svak pensjonsdekning.

Om nivået for minstepensjon og for samlet pensjon fra folketrygden viser vi for øvrig til omtale av alderspensjon på side 97. Det som der er nevnt, gjelder tilsvarende for ugradert uførepensjon. Også til uførepensjonist kan det ytes særtillegg og forsørgelsestillegg for ektefelle og bam.

Yrkesskader

Foreligger det yrkesskade i Folketrygdlovens forstand, kan trygdeytelsene dels bli mer generøse enn ellers, dels vil det være lempeligere betingelser for rett til enkelte av trygdeytelsene. Dette gjelder blant annet attføringspenger og uførepensjon som ved yrkesskade alltid beregnes som om den skadede hadde full opptjeningstid med hensyn til tilleggspensjon. Dessuten bereg­ nes trygdeytelser med utgangspunkt i inntektsforholdene på skadetidspunktet hvis dette gir et gunstigere resultat enn de vanlige beregningsreglene for uførepensjon, se ovenfor. Som eksempel på lempeligere betingelser for uførepensjon nevner vi at det ved yrkesskade ikke kreves at ervervsevnen er redusert med så mye som halvparten. Pensjon kan ytes selv om uføregraden er satt såvidt lavt som 15 prosent.

Mén-erstatning

Invaliditet

Selv om det strengt tatt ikke har noe med bortfall av lønns­ inntekt å gjøre, nevner vi også at det ved yrkesskade kan fore­ ligge rett til mén-erstatning fra folketrygden. Slik erstatning er bare aktuell ved yrkesskade og har derfor fått betegnelsen yrkeskadeerstatning. Yrkesskadeerstatningen gis når yrkesska­ den er varig og betydelig og av medisinsk art. Den kommer da i tillegg til de trygdeytelser som skal dekke de spesielle skadebetingede utgiftene og bortfallet av arbeidsinntekten. Størrelsen på denne trygdeytelsen er avhengig av størrelsen på den varige invaliditetsgraden. Laveste erstatningsgruppe omfatter invaliditetsgrader i området 15-24 prosent, for eksem­ pel tap av syn på ett øye. Tap av syn på begge øyne gir invalidi­ tetsgraden 100 som omfattes av erstatningsgruppe 8 (se tabell). De fleste som får rett til yrkesskadeerstatning fra folketrygden, velger å utløse ytelsen som et engangsbeløp. I så fall beregnes (kapitaliseres) ytelsen etter bestemte regler.

105

NÅR LØNNSINNTEKT FALLER BORT

Størrelsen på yrkesskadeerstatningen er avhengig av størrelsen på den varige invaliditets­ graden.

Yrkesskadeerstatning fra folketrygden Gruppe

Invaliditetsgrad

Yrkesskade­ erstatning pr. år 7 % av grunnbeløpet

1

15 - 24 %

2

25 - 34 %

12%

»

3

35 - 44 %

18%

»

4

45 - 54 %

25%

»

5

55 - 64 %

33%

»

6

65 - 74 %

42%

»

7

75 - 84 %

52%

»

8

85 - 100 %

63%

»

Ved skade som er betydelig større enn skade som gir grunnlag for invali­ ditetsgrad på 100 % 75%

»

9

106

Ved dødsfall Etterlattepensjon

Både enker og enkemenn har rett til etterlattepensjon fra folke­ trygden. Men de regler som går på forholdet mellom pensjon og arbeidsinntekt, se side 98, medfører ikke sjelden at pensjo­ nen reduseres eller faller helt bort. Inntil videre forutsetter vi at gjenlevende ektefelle ikke har arbeidsinntekt, og at det heller ikke er rimelig å forvente noen slik inntekt for tiden. Og ektefellens lønnsintekt er altså falt bort i og med dødsfallet. Etterlattepensjon til andre enn bam forutsetter at det forelå formelt ekteskap ved dødsfallet. Hadde ekteskapet vart i minst fem år, vil gjenlevende ektefelle ha rett til etterlattepensjon. Hadde ekteskapet kortere varighet, setter loven som betingelse for rett til etterlattepensjon at ekteparet har - eller har hatt bam sammen, eventuelt at gjenlevende ektefelle tar hånd om avdødes særkullsbarn.

Overgangsstønad

Var ekteskapet barnløst og av kortere varighet enn fem år, kan det ytes overgangsstønad for et begrenset tidsrom. Slik stønad vil vanligvis opphøre etter tolv måneder. Beløpsmessig svarer overgangsstønaden til etterlattepensjonen, se nedenfor. Med forbehold for tilfeller hvor begge ektefeller har oppholdt seg i utlandet i mange år, vil etterlattepensjonen i det minste svare til folketrygdens minstepensjon til enslig alderspensjo­ nist; det vil si 49 170 kroner pr. april 1988 da særtillegget var 57 prosent av grunnbeløpet.

Nivå

Tilleggspensjon

Gjenlevende ektefelle kan også ha rett til en tilleggspensjon avledet fra avdødes opptjente tilleggspensjonsrettigheter i fol­ ketrygden. Hvis avdøde mottok tilleggspensjon eller ville ha fått slik pensjon i tilfelle varig uførhet, skal ektefellen tildeles 55 prosent av denne tilleggspensjonen.

Pensjonsdekning

Tabellen nedenfor viser pensjonsdekningen for samlet etter­ lattepensjon fra folketrygden til gjenlevende ektefelle på ulike

Etterlattepensjon A dør og har full opptjening på pensjonsgrunnlag svarende til 5 G. As tilleggspensjon beregnes slik (se side 98): G x 4,00 x 0,45 = 1,8 G. As enke får en tilleggspen­ sjon som svarer til 55 prosent av 1,8 G, og det blir 0,99 G. Ved denne tilleggspensjonen sikres enken et pensjons­ nivå som er (0,99 G - 0,55 G =) 0,44 G høyere enn minstepensjonen.

107

NÅR LØNNSINNTEKT FALLER BORT pensjonsgrunnlag for avdøde ektefelle med fullt opptjent

tilleggspensjon. Vi minner om at det ved beregningen av avdødes tilleggspensjon regnes med opptjening i årene fra og med dødsfallsåret og frem til pensjonsalderen, se omtale av uførepensjonen på side 114.

Etterlattepensjon og pensjonsgrunnlag Avdøde ektefelles pensjonsgrunnlag

Pensjonsdekning i prosent ved full opptjeningstid

(G=31 000 kroner) 4 5 6 7 8

G G G G G

(kr. (kr. (kr. (kr. (kr.

124 000) 155 000) 186 000) 217 000) 248 000)

10 G (kr. 310 000)

44 40 38 36 34 29

Folketrygdens etterlattepensjon til gjenlevende ektefelle,

sammenlignet med avdøde ektefelles pensjonsgrunnlag. Sammenlign tabellen på side 98.

Vi ser at gjenlevende ektefelles etterlattepensjon fra folketryg­ den svarer til en lav andel av avdødes lønnsnivå selv om vi her har lagt til grunn at avdøde hadde full opptjeningstid. Var avdødes pensjonsgrunnlag 5 G (som i april 1988 svarte til

155 000 kroner), vil etterlattepensjonen bare svare til 40 prosent av den bortfalte lønnsinntekten (før skatt og trygdeav­ gifter). Enda svakere blir pensjonsdekningen om vi tenker oss at gjenlevende ektefelle tar inntektsgivende arbeid etter døds­ fallet, se side 115. Avdødes bam har selvstendig pensjonsrett. Den viktigste betingelsen for rett til barnepensjon knytter seg til barnets alder. Som hovedregel kreves det at bamet er yngre enn 18 år.

Regelen har enkelte unntak, se nedenfor. Har bamet fortsatt den ene av sine foreldre i live, utgjør barnepensjonen 40 prosent av grunnbeløpet. Har bamet sø­ sken som også ei under 18 år, utgjør pensjonen 40 prosent av grunnbeløpet for det første bamet og 25 prosent av grunnbelø­

pet for hvert av de øvrige bama.

Barnepensjon

108

FOLKETRYGDENS YTELSER

Barnepensjon A som er 17 år gammel, har mistet den ene av sine foreldre. A har tre yngre søsken. Søskenflokkens barne­ pensjon beregnes slik: For A beregnes 40 prosent av grunnbeløpet. For As tre søsken beregnes 25 prosent av grunnbeløpet pr. bam. Samlet blir årlig barnepensjon 1,15 grunnbeløp. Beløpet fordeles likt på hvert av bama som derved får (1,15 G : 4)

0,29 G hver i årlig pensjon. Når A fyller 18 år, omregnes pensjonen, slik at det heretter ytes pensjon for tre bam: (0,4 G + 0,25 G 4- 0,25 G =) 0,9 G. Nå far As søsken 0,3 G hver i årlig pensjon.

Foreldreløse barn

Er begge foreldre døde, blir barnepensjonen vesentlig større. For enebarn svarer pensjonen til den etterlattepensjon som gis til gjenlevende ektefelle. Tilleggspensjonen beregnes etter den av foreldrene som hadde best opptjeningsgrunnlag. Er det flere bam under 18 år i barnekullet, skal pensjonen fordeles på bama. Først forhøyes det beløpet som skal fordeles, med 40

prosent av grunnbeløpet - pluss 25 prosent av grunnbeløpet for det antall bam som overstiger to. Hvis A og søskenflokken i eksempelet ovenfor hadde mistet begge sine foreldre, ville barnekullets pensjon blitt beregnet slik:

For A beregnes pensjonen svarende til gjenlevende ektefelles pensjon. For det første av de øvrige bama beregnes 40 prosent av grunnbeløpet og for de andre to 25 prosent av grunnbeløpet pr. bam.

Dette gir en samlet barnepensjon som svarer til 0,9 G pluss en etterlattepensjon beregnet som for gjenlevende ektefelle. Størrelsen på barnepensjonen er ikke avhengig av inntekts­ forholdene ellers i familien.

Etter fylte 18 år

Som nevnt bortfaller vanligvis barnas rett til barnepensjon når de fyller 18 år. Det kan gjøres unntak for foreldreløse bam som er under utdannelse, eller som av andre grunner har svært lav eller ingen inntekt. Men lenger enn til fylte 20 år kan det bare gjøres unntak ved dødsfall som skyldes yrkesskade. I et slikt tilfelle kan det ytes barnepensjon inntil bamet har fylt 21 o ar.

Yrkesskade

Ved dødsfall som skyldes yrkesskade, er det også andre sær­ regler.

109

NÅR LØNNSINNTEKT FALLER BORT Voksen person som aldri har vært gift med avdøde, har ingen rett til etterlattepensjon fra folketrygden. Dette gjelder selv om partene har vært samboere i mange år. Men de såkalte «etterlatte familiepleiere» kan få en minstepensjon. Det er her tale om ugifte personer som har vært hjemme i mer enn fem år

Samboere

«Etterlatte familiepleiere»

og pleiet foreldre eller nærstående. Ved den pleiedes død -

eller om pleieforholdet opphører av andre grunner - kan det ytes pensjon eller overgangsstønad som for etterlatt ektefelle. Men i motsetning til gjenlevende ektefelle får ikke den «etterlatte familiepleier» noen tilleggspensjon fra folketrygden.

Ved fødsel og i omsorgsperioder Til kvinner i inntektsgivende arbeid yter folketrygden fødsels­

Fødselspenger

penger som i størrelse svarer til sykepengene. Fødselspengene ytes for 22 ukers fravær fra arbeidet. Ved flerbamsfødsler er stønadsperioden lengre. Det er en betingelse for rett til fødsels­ pengene at kvinnen har vært i inntektsgivende arbeid i til sammen seks av de siste ti månedene før fødselen. Kvinner uten slik tilknytning til arbeidslivet utenfor hjemmet får ikke

fødselspenger, men ytes i stedet engangsstønad, som pr. april 1988 utgjorde 4730 kroner. Også en far kan få fødselspenger, men bare hvis barnets mor gjenopptar arbeidet før utløpet av maksimal stønadsperiode.

Faren kan i så fall ytes fødselspenger for gjenstående stønads­

periode, men ikke for mer enn 16 uker. Ved adopsjon som finner sted i løpet av et bams første leveår, yter folketrygden omsorgspenger. Omsorgspengene sva­ rer til sykepenger, men stønadsperioden er begrenset til 17

Adopsjon omsorgspenger

uker. Den som adopterer stebarn, har ikke rett til omsorgs­

penger. Sykepenger ytes vanligvis bare ved arbeidstagerens egen sykdom. Folketrygdloven har imidlertid regler som likestiller bams sykdom med arbeidstagerens egen sykdom. Dette gjelder bam under 16 år med livstruende eller annen alvorlig sykdom, og bare i bestemte situasjoner, for eksempel at vedkommende må oppholde seg i sykehus mens barnet er innlagt der. Når en arbeidstager er borte fra arbeidet på grunn av små

bams sykdom, vil det vanligvis foreligge rett til sykepenger. Retten til sykepenger på grunnlag av små bams sykdom gjelder til og med det året barnet fyller ti år. Pr. kalenderår kan det ytes sykepenger for ti fraværsdager Fr arbeidstageren alene om omsorgen for barnet, kan vedkommende få sykepenger for et

samlet fravær på 20 dager i løpet av et kalenderår.

Barns sykdom

110

Overgangsstønad til enslige forsørgere

FOLKETRYGDENS YTELSER Ved fravær som ikke overstiger ti dager, er det vanligvis arbeidsgiveren som betaler sykepengene. Enslig forsørger som er alene med omsorgen for bam, kan få overgangsstønad fra folketrygden. Full overgangsstønad er noe lavere enn minstepensjonen for enslig pensjonist. Overgangs­ stønaden består av en grunnpensjon og et særtillegg som i sum - pr. april 1988 - gir den enslige forsørgeren 157 prosent av grunnbeløpet - eller 48 670 kroner - til livsopphold pr. år. Hvis vi sammenligner overgangsstønad med nivået på bort­ falt arbeidsintekt, får vi dekningsprosenter som i tabellen nedenfor.

Overgangsstønad - arbeidsinntekt Bortfalt arbeidsinntekt

(G = 31 000 kroner) 4 G (kr. 5 G (kr. 6 G (kr. 7 G (kr. 8 G (kr. 10 G (kr.

124 000) 155 000) 186 000) 217 000) 248 000) 310 000)

Dekningsprosent Overgangsstønadens størrelse i prosent av arbeidsinntekten 39,3 31,4 26,2 22,4 19,6 15,7

Full overgangsstønad til enslig forsørger sammenlignet med bortfalt arbeidsinntekt. Dekningsprosent etter satser pr. april 1988.

Overgangsstønad underholdsbidrag

Som vi ser, gir overgangsstønaden sammenlignet med arbeids­ inntekt sterkt fallende dekningsprosenter når nivået på bortfalt arbeidsinntekt øker. Det gis ikke tilleggspensjon til den som mottar overgangsstønad som enslig forsørger. Tar den enslige forsørgeren inntektsgivende arbeid av betyd­ ning, blir overgangsstønaden redusert, se side 115. Dessuten samordnes overgangsstønaden med underholdsbidrag som den enslige forsørgeren eller bamet har krav på fra den andre av barnets foreldre. Bare det såkalte «minstebidrag» for bam 820 kroner pr. måned (juni 1988) kommer i tillegg til full overgangsstønad. Ovng underholdsbidrag skal den bidrags­ pliktige betale til bidragsfogden. Vi forutsetter her at det sam­ lede underholdsbidrag - utover «minstebidraget» for bam ikke er større enn overgangsstønaden.

111

NÅR LØNNSINNTEKT FALLER BORT Vi nevnte at den enslige forsørgeren måtte være alene om omsorgen for bamet for å få rett til overgangsstønad. Lever barnets foreldre sammen, uansett om de stadig er skilte eller eventuelt aldri har vært gift med hverandre, har de ikke rett til overgangsstønad. Overgangsstønaden bortfaller også hvis den enslige forsørgeren gifter seg - selv om ekteskapet inngås med en annen enn barnets far eller mor. Endelig bortfaller over­ gangsstønaden når det yngste bamet blir så gammelt at den

Alene om omsorgen

Selvhjulpne barn alder

daglige omsorgen for det ikke hindrer den enslige forsørgeren i å skaffe seg inntektsgivende arbeid. Stort sett regnes bamet for å ha nådd en slik alder ved utløpet av det tredje skoleåret.

Ved arbeidsløshet Når lønnsinntekten faller bort som følge av arbeidsløshet, kan det ytes dagpenger med sikte på delvis å erstatte den bortfalte inntekten. Dagpenger ved arbeidsløshet ligger på et betydelig lavere nivå enn sykepengene - de dagpengene som gis ved

Dagpenger

sykefravær. Det gis dagpenger for seks dager pr. uke og

Nivå

dagsatsen er to promille. Det regnes ikke dagpenger av årlig arbeidsinntekt over seks grunnbeløp. Og for arbeidstagere

under 64 år er det vanligvis ikke mulig å få dagpenger i mer enn 80 uker i løpet av to kalenderår som følger etter hverandre. Som betingelser for rett til dagpenger ved arbeidsløshet

Tidsbegrensning

krever loven at søkeren er:

- arbeidsfør - arbeidsløs uten egen skyld - reelt arbeidssøkende som har meldt seg til arbeidsformid­ lingen.

Den som setter frem krav om dagpenger, må dessuten ha hatt en arbeidsinntekt som minst svarer til 75 prosent av grunn­ beløpet i det siste avsluttede kalenderåret. Hvis vedkommende

ikke har det, må han i hvert fall ha hatt en så stor inntekt i gjennomsnitt de tre siste avsluttede kalenderårene før det året

kravet settes frem. Folketrygdloven har også bestemmelser om ulike former for økonomisk hjelp som kan gis for at arbeidsledige skal komme i inntektsgivende arbeid. Blant annet kan vedkommende få tilskudd til å dekke utgifter i forbindelse med reise og flytting. Arbeidskontorene gir nærmere opplysninger om slike ytelser og tiltak, og om dagpenger ved arbeidsløshet.

Arbeidskontoret

112

Lønnsinntekt etter nådd pensjonsalder Har det pensjonsmessige fordeler å fortsette i arbeid etter fylte 67 år? Har det noen betydning for størrelsen på pensjonen at mottageren har lønnsinntekt ved siden av? Slike spørsmål er aktuelle i forbindelse med så vel alderspensjon, uførepensjon som etterlattepensjon.

Vi understreker at det bare er lønnsinntekt og annen arbeidsinntekt, eller ervervsinntekt, som kan medføre fradrag i pensjon fra folketrygden. Formue og formuesinntekt er helt uten betydning i denne sammenheng. Fordeler ved utsatt alderpensjonering

Den som fortsetter med full lønn etter fylte 67 år, må vente med å ta ut alderspensjon fra folketrygden. Summen av pensjonen og den fortsatte lønnen skal nemlig ikke overstige 80 prosent av nivået på lønnen før pensjonering. De økono­ miske fordelene ved å fortsette i arbeid vil vanligvis være:

- Lønnen gir høyere inntekt enn den alternative pensjonen. - Pensjonsgrunnlaget forbedres ved fortsatt opptjening av pensjonspoeng.

Bedre pensjonsgrunnlag

De fordeler som ligger i forbedret pensjonsgrunnlag, vil stadig bli noe mindre i årene som kommer. Sterkest var fordelene for dem som nådde pensjonsalderen i årene frem til 1987. Den avtagende pensjonsmessige betydning av å fortsette med lønn etter fylte 67 år har sammenheng med at kravene til opptjeningstid skjerpes for hvert nytt årskull som når pen­ sjonsalderen. I tabellen på side 98 viste vi forskjellen mellom full pensjonsdekning og pensjonsdekning for dem som fyller 67 år i 1992. For inntektsgrunnlag opp til 5 G er det nettopp denne forskjellen vi kan utjevne ved å skaffe oss tre ekstra poengår gjennom lønnsinntekt utover grunnbeløpet i det år vi fyller 67, 68 og 69 år. I tabellen ser vi at det dreier seg om en forskjell i dekningsprosent på fire poeng når pensjonsgrunnla ­ get er 5 G, og tre poeng når pensjonsgrunnlaget er 4 G. Og differansene vil altså bli mindre etter hvert som nye årskull når pensjonsalderen. Dessuten vil mange av dem som slutter i arbeid ved fylte 67 år, likevel få lønnsinntekt som overstiger grunnbeløpet i pensjoneringsåret. Da vil det ikke være nødvendig å fortsette i arbeid for å vinne det ene av de tre ekstra poengårene.

113

LØNNSINNTEKT ETTER NÅDD PENSJONSALDER

Fra fylte 70 år er det ingen begrensning for størrelsen på lønn ved siden av folkepensjon.

Vi understreker også at det ikke er nødvendig å fortsette med full lønn for å sikre ekstra poengår. Det er tilstrekkelig at lønnsinntekten blir litt større enn det gjennomsnittlige grunn­ beløpet i opptjeningsåret. Størrelsen på inntekten vil ellers være av underordnet betydning for pensjonsgrunnlaget hvis det allerede er tjent opp tyve eller flere poengår uten spesielt svake poengtall, se side 98. Den forbedring av pensjonsgrunnlaget som vi oppnår ved å ha lønn utover grunnbeløpet i årene etter det året vi fyller 66 år, får vi glede av først ved fylte 70 år.

Alderspensjon pluss lønn Summen av folketrygdens alderspensjon skal - frem til fylte 70 år - ikke overstige 80 prosent av lønnsnivået før pensjonering. Hvis A ønsker å kombinere alderspensjonen med en vesent­ lig høyere lønn enn 60 000 kroner, må det i tilfelle bli tale om å ta ut bare en del av pensjonen. Nøyer A seg med å ta ut halvparten av pensjonen - 50 000 kroner - blir det plass til en årsinntekt på 110 000 kroner ved siden av. Fra fylte 70 år setter loven ingen begrensninger for størrelsen på inntekt ved siden av alderspensjon fra folketrygden.

Å ta ut en del av pensjonen

114

FOLKETRYGDENS YTELSER

Pensjon og lønn før fylte 70 år As lønnsnivå før pensjonering er 200 000 kroner. Derfor kan ikke A ta ut mer alderspensjon enn at denne

sammen med eventuell fortsatt lønn gir en sum-inntekt på 160 000 kroner (= 80 prosent av lønn før pensjone­ ring). Hvis hele As alderspensjon blir 100 000 kroner, kan altså A tillate seg å ha en lønn på inntil 60 000 kroner ved siden av pensjonen.

Uførepensjon pluss lønn Uføregraden

Den som krever uførepensjon, får vurdert hvordan den forelig­ gende skade eller sykdom virker inn på evnen og mulighetene til å skaffe seg arbeidsinntekt i årene fremover. Hvis inntekten blir lavere enn den inntekten vedkommende ville hatt som fullt arbeidsfør, foreligger et tap i arbeidsinntekt. Dette tapet måles mot vedkommendes inntekt som fullt arbeidsfør. As lønnsinntekt er 200 000 kroner idet han får varige helseproblemer som medfører at han må over i deltidsarbeid. As sak blir vurdert slik at han heretter bare kan regne med en årslønn på 80 000 kroner. Helseproblemene har altså medført et varig lønnstap på 120 000 kroner. Lønnstapet svarer til 60 prosent av den årslønn A ville hatt som frisk. Derfor blir uføregraden fastsatt til 60 prosent. Uføregrad er uttrykk for prosentvis varig tap i arbeidsinntekt.

Uføregrad - lønnstap i kroner 1 Lønn som frisk 100 150 200 300

000 000 000 000

2 Lønn som ufør

30 45 60 90

000 000 000 000

3 Lønnstap (1-2)

4 Uføregrad

70 000 105 000 140 000 210 000

70 70 70 70

Uføregrad 70 prosent kan innebære store forskjeller i størrelsen på lønnstapet i kroner.

115

LØNNSINNTEKT ETTER NÅDD PENSJONSALDER For den som får fastsatt sin uføregrad lavere enn 100 prosent, vil pensjonen bli forholdsmessig redusert. Om pensjonen ved uføregrad 100 prosent ville vært ca. 100 000 kroner, og den faktiske uføregraden er 70 prosent, blir pensjonen redusert til

(0,7 x 100 000 =) 70 000 kroner.

Etterlattepensjon pluss lønn Den som mottar etterlattepensjon eller overgangsstønad fra folketrygden, får fradrag i trygdeytelsene hvis lønnsinntekten overstiger det fastsatte fribeløpet for arbeidsinntekt. Fribeløpet svarer til halve grunnbeløpet, 15 500 kroner pr. januar 1988. For hver 100 kroner som lønnsinntekten overstiger dette nivået (pr. år), skal minst 40 kroner trekkes fra i trygdeytelsen. Av eksempelet ser vi at den arbeidsinntekten som gjenle­ vende ektefelle måtte skaffe seg, får sterkt reduserende innvirk­ ning på pensjonens størrelse. Et ektepar som har basert sin økonomi på at begge har arbeidsinntekt, vil derfor få liten eller ingen kompensasjon fra folketrygden når en av inntektene opphører ved dødsfall og gjenlevende ektefelle fortsetter i

inntektsgivende arbeid. For den som mottar særtillegg i stedet for tilleggspensjon, blir fradraget for lønnsinntekt mer enn 60 prosent av den lønnsinn­ tekten som overstiger halve grunnbeløpet. Det som her er nevnt om fradrag i etterlattepensjonen, gjel­ der tilsvarende for overgangsstønad.

Fradrag for lønn i etterlattepensjon Enken A mottar etterlattepensjon som består av grunn­ pensjon (31 000 kroner), tilleggspensjon (28 500 kroner) og kompensasjonstillegg (500 kroner). Samlet pensjon fra folketrygden er 60 000 kroner. Denne pensjonen skal reduseres med 40 prosent av den del av As lønn som måtte overstige halve grunnbelø­ pet. Vi setter at A får en årslønn på 100 000 kroner. Ved grunnbeløp 31 000 kroner blir fradraget i As pensjon (100 000 - 15 500) x 0,4 = 33 800 kroner. Dette fradraget fordeles på grunnpensjon og tilleggspensjon Dertil kom­

mer et særskilt fradrag i kompensasjonstillegget.

Fribeløp

Særtillegg - sterkere fradrag Overgangsstønad

116

Ulønnet omsorgsarbeid og trygd Svakere stilling enn lønnstagere

Dekning av utgifter

Ytelser til livsopphold

Svakere pensjonsnivå

Skilsmisse

Den som har arbeidsinntekt, har på mange måter en gunstigere trygderettslig stilling enn den som av en eller annen grunn av­ står fra inntektsgivende arbeid. Også den som har ulønnet om­ sorgsarbeid, vil komme i en svakere stilling enn lønnstagere. De trygdeytelsene som skal dekke bestemte utgifter, er i hovedsak de samme som for lønnstagere. Dette gjelder også trygdens dekning av utgifter som skyldes skade og sykdom. Men de spesielle trygdefordelene som knytter seg til yrkes­ skade, er ikke aktuelle hvis skaden skjedde i forbindelse med ulønnet omsorgsarbeid. For eksempel vil ikke en hjemmear­ beidende kvinne få de samme fordeler som en yrkesskadet arbeidstager med hensyn til vederlagsfri legehjelp, legemidler, fysikalsk behandling og lignende.

Foran i dette kapittelet har vi sett på hovedbetingelsene for rett til sykepenger, fødselspenger og dagpenger ved arbeidsløs­ het. Disse trygdeytelsene får ikke folk som har vært langvarig borte fra inntektsgivende arbeid, når de blir syke, skal føde eller søke arbeid. Den som «velger» ulønnet omsorgsarbeid i stedet for betalt arbeid, bør derfor ta i betraktning at valget kan få konsekvenser for fremtidig rett til trygdeytelser. Også personer som ikke har vært i inntektsgivende arbeid, har rett til alderspensjon, uførepensjon og attføringspenger. Men det forhold at arbeidet var ulønnet vil kunne få betydelige konsekvenser for størrelsen på disse trygdeytelsene. Det følger av beregningsreglene for folketrygdens tilleggspensjon. Lange perioder med ulønnet omsorgsarbeid vil ofte føre til at ved­ kommende må klare seg med minstepensjonen. At nivået på pensjonsytelsene er så sterkt knyttet opp til arbeidsinntekten før pensjonering, kan skape spesielle proble­ mer ved skilsmisse. Den som har avstått fra inntektsgivende arbeid over lang tid for å utføre ulønnet omsorgsarbeid, vil da kunne komme i en særlig svak posisjon i forhold til senere pensjonsdekning. I mange tilfeller vil det heller ikke foreligge rett til etterlattepensjon om den tidligere ektefellen skulle falle fra. I tilknytning til spørsmål om ulønnet omsorgsarbeid og trygdeytelser, viser vi også til omtale av enslige forsørgeres trygderettigheter på sidene 107 og 108 og om etterlatte familie­ pleiere på side 109.

117

Norsk trygd i utlandet Den som tar opphold i utlandet for mer enn tolv måneder, regnes som bosatt i utlandet, og medlemskapet i folketrygden opphører umiddelbart ved utreisen. Ved kortere utenlandsopp­ hold opprettholdes det. Dette gjelder også dem som arbeider i utlandet hvis bedriften svarer arbeidsgiveravgift til den norske

folketrygden. Når det pliktige medlemskapet opphører, kan det være aktuelt med frivillig medlemskap, for eksempel for arbeidsta­ gere ansatt i virksomhet med hovedsete i Norge. Frivillig medlemskap kan være begrenset til en del av folketrygden eksempelvis sykehjelp og gravferdshjelp. Om medlemskapet opprettholdes under opphold i utlandet, innebærer det ved fullt medlemskap som regel at medlemmet er sikret på samme måte som om vedkommende hadde holdt seg i Norge. Og opptjening av pensjonspoeng kan fortsette. Men utgifter til sykehjelp dekkes vanligvis bare med det beløp som folketrygden yter ved tilsvarende behandling i Norge. Enkelte ytelser pleier ikke å bli betalt til personer som oppholder seg utenfor Norge, for eksempel sykepenger. Slike begrensninger gjelder ikke for enkelte grupper av folketrygdens medlemmer - for eksempel sjømenn og statstjenestemenn som tjenestegjør i utlandet. Den som mottar alderspensjon fra folketrygden, kan bosette seg i utlandet uten at det får konsekvenser for retten til alders­ pensjon eller for størrelsen på pensjonen. Men «kompensa­ sjonstillegget» - 500 kroner for enslig pensjonist - får bare den som er bosatt i Norge. Retten til å få med seg en uførepensjon eller etterlattepen­ sjon ved bosetting i utlandet er mer betinget. Men også de fleste av disse pensjonistene fyller trolig betingelsene for å ta med seg

det meste av sin pensjon. Det at folketrygdpensjon blir utbetalt til mottagere i utlandet, er ikke ensbetydende med at vedkommende har opprettholdt sitt medlemskap i folketrygden, se ovenfor. Men de fleste pensjonister vil ha rett til frivillig medlemskap i folketrygden selv om de bosetter seg i utlandet. Dette gjelder alle pensjonis­ ter som har vært bosatt i Norge hele sitt voksne liv. Og det gjelder andre pensjonister som har gode grunner til å bosette seg i utlandet - for eksempel når flyttingen har helsemessige årsaker.

Tolv måneder

Frivillig medlemskap

Pensjonist bosatt i utlandet

SOSIALE TJENESTER OG ELDREOMSORG

Sosialdepartementet har ansvaret for store deler av det offent­ lige helse- og sosialbudsjettet. Departementets samlede bud­ sjett for 1989 er på over 113 milliarder kroner. Andelen utgjør 37,5 prosent av det totale statsbudsjettet, eller 25 500 kroner for hver innbygger i landet. Den største utgiftsposten er pensjoner og andre langtidsstønader. Som nummer to kommer helsein­ stitusjoner som sykehus og sykehjem, videre sykepenger/ dagpenger under arbeidsløshet og andre korttidsytelser. Så kommer sosialhjelp og sosiale tjenester, som omfatter kontant hjelp, hjemmehjelp og helsetjenester. Stadig flere mennesker får trygdeytelser i kortere eller lengre perioder av sitt liv. Nærmere 880 000 personer har i 1988 trygden som viktigste inntektskilde. Dette er 100 000 flere enn i 1980. Over 21 milliarder kroner overføres i 1988 til fylkeskommunene og kommunene. Tilskuddene bygger på at alle fylker og kommu­ ner i utgangspunktet skal ha de samme økonomiske forutset­ ningene for å løse oppgavene. Halvparten av det offentliges utgifter går direkte til enkeltpersoner og familier i form av subsidier og stønader. Målsetningen er å forebygge problemer, fremme økonomisk og sosial velferd, bedre levekårene og gjøre det mulig for alle i dette landet å leve og bo i trygghet.

Viktigste lover innenfor helse- og sosialfeltet Hjemmehjelpere tar seg av renhold, innkjøp og matlaging, og de er også viktige sosiale kontakt­ personer for mange gamle og enslige.

Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982

Sykehusloven av 19. juni 1969 Folketrygdloven av 17. juni 1966 Lov om sosial omsorg av 5. juni 1964 Lov om barnevern av 17. juli 1953 Lov om edmskapsvem av 26. februar 1932

119

120

Hvordan helse- og sosial­ tjenestene er organisert Sentralforvaltningen

De fleste regler og bestemmelser i sosiallovgivningen trenger et administrasjonsapparat sentralt og lokalt, som kan sette be­ stemmelsene ut i livet. Sentralt er sosiallovgivningen fordelt på flere departementer. Sosialdepartementet har ansvarer for tryg­ delovene, Sosialomsorgsloven, Lov om barnevern og edruskapsvem og andre. Helsedirektoratet under Sosialdeparte­ mentet overvåker helselovgivningen og lovene om godkjen­ nelse av helsepersonell. Kommunal- og arbeidsdepartementer har tilsyn med arbeidsmarkeds- og boligtiltakene. Forbrukerog administrasjonsdepartementet administrerer familie- og likestillingssakene. Kirke- og undervisningsdepartementet og

Fylkesmannen

Fylkeslegen

Fylkeskommunen Kommunen

Like ytelser over hele landet

Justisdepartementet ivaretar også oppgaver av sosial art. Fylkesmannen har ansvaret for statens virksomhet i fylket, og er klageinstans på avgjørelser som treffes i kommunene. Ved fylkesmannsembetet finnes det flere spesialavdelinger, blant annet en sosial- og familieavdeling med ansvar for barnevernet, barnehagene og sosial omsorg. Avdelingen forbe­ reder sakene for fylkesmannen og for departementet og gir råd og veiledning til kommuner og fylkeskommuner. Fylkeslegen leder den statlige fylkeshelseadministrasjonen. På vegne av helsedirektøren fører han tilsyn med helseforhol­ dene i fylket og godkjenner institusjoner. Fylkeslegen har også oppgaver med administrasjonen av folketrygden. Fylkeskommunen har viktige oppgaver når det gjelder sykehus- og institusjonshelsetjenesten.

Kommunene skal etter loven ha et felles helse- og sosial­ styre. Barnevernsnemnd, edruskapsnemnd og helseråd har fra 1. januar 1988 opphørt som lovbestemte nemnder, men kommunene har adgang til å velge underutvalg til helse- og sosialstyret. Vi nevnte innledningsvis at helse- og sosialtjenes­ tene finansieres gjennom statlige rammetilskudd. Tilskuddene er bygd opp med sikte på å sikre inntekts- og utgiftsutjevning mellom kommunene. Hensikten er å jevne ut kostnadsfor­ skjeller som hindrer likeverdige ytelser over hele landet, og oppveie ulikheter i skatteinntektene. Fordelingen skjer etter innbyggertall, alderssammensetning med mer. Det arbeides nå med en ny lov om sosiale tjenester m.v. Loven skal erstatte de tidligere lovene om sosial omsorg, lov om edruskap og edruskapsnemnder og lov om barnevern.

121

Sosialtjenestenes ytelser Forbruket av sosiale tjenester har økt i de senere år. Dette skyldes både at stadig flere trenger hjelp, og at det fra myndig­ hetenes side blir lagt vekt på å høyne nivået og kvaliteten på den hjelpen som gis. I perioden 1980 til 1985 økte antallet

sosialhjelpsmottagere med 71 prosent til ca. 109 000 personer. I 1987 ble det til sammen utbetalt mer enn 2 milliarder kroner i

sosialhjelp. Det kommunale helse- og sosialstyret kan yte pengehjelp til personer som ikke selv er i stand til å sørge for sitt livsopphold, eller som trenger hjelp for å overvinne en vanskelig livssitua­ sjon. De økonomiske ytelsene som kan gis, er penger for eksempel til mat, klær, husleie, brensel og nødvendig utstyr. Slike ytelser blir i alminnelighet gitt som bidrag, sjelden som lån. Lån blir i alminnelighet brukt når sosialhjelpen skal finansiere bolig eller yrkesutdannelse. Behandlingen av en søknad om stønad fra folketrygden kan ta tid. I enkelte tilfeller kan sosialkontoret forskuttere ytelsen, mot at lånet blir betalt når trygdestønaden er innvilget. Den som har underholdsplikt, er ansvarlig for sosialhjelp som blir gitt til ektefelle og bam så langt underholdsplikten rekker. Lån som er gitt til en fraskilt person eller en separert familie, kan altså kreves tilbake fra den som har underholds­ plikt. Dersom det ikke er fastsatt noe underholdsbidrag, kan fylkesmannen bestemme hvor stor del av sosialhjelpslånet

ektefellen skal være ansvarlig for. Undersøkelser viser at det særlig er enslige forsørgere og minstepensjonister som trenger hjelp, mange har for små inntekter i forhold til normale levekostnader. Direkte økono­ misk hjelp er bare én av flere hjelpeformer som helse- og sosialstyret kan gi. Andre former kan være hjelp til yrkesopp­ læring eller opphold i en helseinstitusjon. En kommune har gjeme bygd ut flere hjelpetiltak som kan bidra til at enkeltper­ soner eller familier kan klare seg bedre i sin livssituasjon. Klager på avslåtte søknader om sosialhjelp rettes først til det kontoret som har behandlet søknaden. Sosialkontoret/helseog sosialstyret behandler saken på nytt og legger den frem for

Økonomisk hjelp

Underholdspliktig er ansvarlig for sosialhjelp til ektefelle og barn

Enslige forsørgere og minstepensjonister trenger hjelp

Hvis søknad om hjelp avslås

fylkesmannen til avgjørelse. Søkeren har rett til å klage innen

tre uker etter at vedtaket er gjort. 1 alle kommuner er innført hielpeordninger for hjemmene. Ordningene omfatter hjemvikartjeneste og hjemmehjelp, og andre former for hjelp til hjem eller personer som er i en

Hjelpeordningene for hjemmene

122

SOSIALE TJENESTER OG ELDREOMSORG

Råd og veiledning Sosialkontoret har plikt til å gi råd og veiledning i sosiale spørsmål til alle som henvender seg på kontoret. Slik veiledning kan også de få som ikke søker økonomisk hjelp. Informasjonen er gratis. En sosialarbeider vil i slike situasjoner gi råd og veiledning om hvordan vedkom­ mende skal komme ut av situasjonen og bli selvhjulpen, formidle kontakt med andre offendige kontorer, gi opp­ lysninger om hvilke tilbud som finnes, og hjelpe til å planlegge for fremtiden. Sosialkontorene har en meget streng taushetsplikt.

vanskelig livssituasjon. Dette er ofte den beste form for hjelp til eldre og uføre. Egenandeler

Hjemmehjelp

Hjemvikartjenesten

Hjemkonsulent

Støttekontakter

Den enkelte mottager betaler en del av det hjelpen koster kommunen. Kommunenes Sentralforbund har gitt veiledende satser for betalingen, som de fleste kommunene benytter. Ved fastsettelse av betalingen blir det tatt hensyn til den økono­ miske situasjonen for den som mottar hjelp. Daglig renhold, innkjøp og matlaging er oppgaver hjemme­ hjelpere vanligvis tar seg av. De er også ofte viktige sosiale kontaktpersoner. I andre tilfeller kan det være selve omsorgs­ oppgavene de tar seg av. Slik hjelp kan gjeme alle få som bor i kommunen, når de trenger det. Hjelpetilbudet skal ikke avgrenses til spesielle gmpper, og skal gis uansett økonomi og botid i kommunen. Hjemmehjelperne steller sjelden personer som ligger til sengs. Søknad om hjemmehjelp behandles av sosialkontoret. I 1986 var det i alt 158 250 som fikk hjemme­ hjelp, 77 prosent var over 70 år. Hjemvikartjenesten (husmorvikarer) er et tilbud når den som har ansvaret for det daglige arbeid i hjemmet, er syk og ikke kan skjøtte sine vanlige plikter. Hjemkonsulenter kan tilby hjelp til vanskeligstilte familier. De gir råd og støtte for eksempel i planlegging av økonomien, løsning av konflikter, om barnestell og barneoppdragelse. De gir støtte og veiledning til å løse konflikter mellom bam og foreldre og forsøker å lette barnas tilpasning til skole og miljø. Det er ikke alle kommuner som har slike fagfolk. En støttekontakt kan ha som oppgave å bedre fritidstilbu­ dene og øke den sosiale kontakten både for voksne og bam, og bistå med personlig rådgivning. Det finnes ingen lovhjemmel for å pålegge å peke ut støttekontakter og dekke utgiftene.

123

SOSIALTJENESTENES YTELSER

Sosialdepartementet har likevel i rundskriv anbefalt at ordnin­ gen blir gjennomført som et ledd i den kommunale sosialtje­ nesten både for hjemmeboende og dem som bor i institusjoner. Det vil som regel være bostedskommunen som betaler utgif­

tene til støttekontakter. Krisesentre og kristetelefoner gir råd og hjelp i vanskelige situasjoner. De tilbyr ofte midlertidig bosted for mishandlede kvinner og bam. Det finnes også krisesentre og krisetelefoner som gir tilbud til menn. Kirkens SOS er et tilbud om samtale og sjelesorg gjennom telefonen. Den som ringer, behøver ikke å oppgi navn. Staten dekker 50 prosent av kommunenes utgifter til etablering og drift av krisesentre. I 1987 omfattet tilskuddene i alt 58 tiltak. I 1985 hadde sentrene 12 268 telefonhenvendel­ ser og 2300 kvinner og 1526 bam overnattet på sentrene. 1 noen tilfeller blir det krevd en viss egenbetaling av klientene, men dette varierer fra senter til senter. Telefontilskudd/telefonkontakt er et viktig trivselstiltak. Or­ ganisasjonen Telefonkontakt ble opprettet i 1971 og har lokalavdelinger i de fleste kommunene. Den gir eldre og uføre tilbud om regelmessig kontakt pr. telefon gjennom en «telefonvenn». Sosialkontoret kan gi opplysninger om det finnes et slikt tilbud i kommunen, og hvordan man kan oppnå kontakt. I rammetilskuddene fra staten til kommunenes sosialtjenester inngår det midler til tilskudd for å legge inn telefon og dekke abonnementsavgifter. Det gjelder personer som er bundet til

Krisesentre

Telefonkontakt

Krisesentre og krisetelefoner gir råd og hjelp i vanskelige situasjoner.

124

SOSIALE TJENESTER OG ELDREOMSORG

hjemmet, og som trenger telefon for å kunne ha en nødvendig kontakt med omverdenen og føle trygghet. Avlastningshjelp, omsorgslønn

Det er blitt hevdet at 80 prosent av pleie- og omsorgsarbeidet for syke, uføre og gamle blir utført av pårørende. Kommunehelsetjenesteloven gir adgang til å etablere ordninger med avlast­ ning for pårørende som pleier hjelpetrengende hjemme, og med lønn for omsorgsarbeid. Pårørende vil i alt vesentlig si hjemmearbeidende kvinner. Disse blir det stadig færre av. I 1960 hadde vi dobbelt så mange hjemmearbeidende kvinner som vi hadde eldre over 80 år. I dag er de to gruppene like store; i 1990-årene vil vi ha halvparten så mange hjemmear­ beidende kvinner som 80-åringer.

Å sikre pårørende

ferie og fritid

Formålet med ordningen er å gjøre det mulig for pårørende å få regelmessig fritid og ferie, og dermed kunne føre en tilnærmet normal tilværelse, sikre den som trenger det, tilfreds­ stillende omsorg når den pårørende har fri, og sikre lønn til den person som forestår omsorgen. Avlastningen kan foregå i hjemmet der den syke bor, i avlasterens hjem, eller i kommu­ nale alders- og sykehjem. Avlastningsoppholdet er ofte kombi­ nert med rehabiliterende tiltak og opptrening. Andre avlastningsformer er opphold i leirskoler og ferie/sommeropphold i hoteller og folkehøyskoler. Det er kommunen som avgjør hvor mange timer som skal godtgjøres. Departementet har anbefalt at kommunene bruker

samme timelønnssats som for hjemmehjelpere. Avlasteren får som regel dekket utgiftene til reiser, aktiviteter i arbeidet og lignende i tillegg til lønnen. Lønnen er skattepliktig, og gir rett til feriepenger og sykepenger, og pleieren tjener opp pensjons­ poeng i folketrygden. Omsorgskontrakt

For å sikre at den som trenger omsorg, får jevnlig legetilsyn, sykepleie og helsehjelp, og at den pårørende skal være sikret avlastning, skal det i alminnelighet bli inngått en omsorgskon­ trakt mellom pårørende og kommunen. Kontrakten kan inne­ holde bestemmelser om omfanget av det lønnede arbeidet, omfanget av avlastning, omfanget av andre kommunebaserte hjemmetjenester, for eksempel hjemmesykepleie, assistanse ved sykdom, akutthjelp, ferie og lignende. Eventuelle klager kan sendes til kommunestyret. Hvis avgjørelsen går klageren imot, kan vedtaket sendes fylkesmannen til overprøving.

125

Helsetjenestenes ytelser Ansvaret for å yte befolkningen helsetjenester er delt mellom staten, fylket og kommunen. I tillegg til den egentlige offentlige helsetjeneste har vi også en privat helsetjeneste - som lege- og tannlegetjeneste. Også innenfor den private helsetjenesten har det offentlige finansieringsansvar for deler av virksomheten,

gjennom folketrygden (se side 101) og på annen måte. Fylkeshelsetjenesten er fylkeskommunenes ansvar. Den om­ fatter institusjonshelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten uten­ for sykehus og tannhelsetjenesten. I hvert fylke skal det være et sentralsykehus (fylkessykehus) og flere lokalsykehus. Innleg­ gelse skjer etter henvisning fra lege. Sykehuset har plikt til a ta imot pasientene og vurdere behovet for innleggelse. Ved de vanlige sykehusene behandles det over 600 000 pasienter hvert år. Den gjennomsnitdige liggetiden for hver pasient er ti dager. Det vil si at 15 prosent av befolkningen hvert år får medisinsk behandling i vanlige sykehus. Noen steder finnes det daghospitaler knyttet til sentralsykehus, og dagplasser ved sykehjem og dagsentre. Dette er tilbud til pleietrengende eldre og funksjons­ hemmede som bor hjemme. Noen steder, særlig i byene, er det bygd sykehoteller. Syke­ hotellene er overnattingssteder hvor tilreisende pasienter kan bo i et beskyttet miljø mens de går til poliklinisk behandling

ved sykehus eller hos spesialist. Spesialisthelsetjenesten utenfor sykehus er oftest organisert som privat virksomhet med tilskudd fra fylkeskommunen og egenbetaling og refusjon pr. behandling fra folketrygden. Kommunehelsetjenesten forutsetter at alle landets kommu­ ner har plikt til å sørge for nødvendige helsetjenester for dem

som bor i kommunen.

Hva slags helsetjenester kan vi få? Helsetjenestens hovedoppgave er å forebygge sykdom. For å klare dette plikter alle kommuner å ha allmennle­ getjeneste, herunder legevakt som kan diagnostisere og behandle sykdom, foreta hygienekontroller og tilby hel­ setjenester i skolen. Det skal også finnes fysioterapitjeneste, helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie, herunder helsestasjonsvirksomhet med kontroll av gravide og spedbarn, avlastningsordning og ordning med omsorgs­ lønn for pårørende hjemmepleiere.

Fylkeshelsetjenesten

Dagpasienter og dagplasser

Sykehotell

Spesialisthelsetjenesten

Kommunehelse­ tjenesten

126

SOSIALE TJENESTER OG ELDREOMSORG

Mangel på kvalifisert personell

I de senere år har det ikke vært tilstrekkelig tilgang på kvalifisert helsepersonell. Dette har vært det største problemet i utbyggingen av helsetjenestene. Det er nylig vedtatt en lov som innfører stillingsstopp for leger, loven gir heller ikke anledning til folketrygdrefusjon til leger som ikke har samarbeidsavtale med kommunen. Det er på budsjettet for 1988 bevilget 87,5 millioner kroner til rekruttering av helsepersonell, spesielt spesialsykepleiere innen anestesi, operasjon- og intensivsyke­ pleie, og til 1000 nye barnehageplasser for helsepersonell m.v.

Institusjonene

Institusjonene er statlige, fylkeskommunale eller kommu­ nale. En del institusjoner drives av frivillige organisasjoner på vegne av det offentlige. Institusjonsopphold finansieres i alminnelighet gjennom folketrygden, og med en viss egen­ betaling.

Hjemmesykepleie

Hjemmesykepleie er et tilbud til funksjonshemmede som bor hjemme, men som trenger veiledning, hjelp til stell og enklere medisinsk pleie. Hjemmesykepleierne gir også ofte viktig informasjon og veiledning om sosiale og medisinske forhold og om økonomiske støtteordninger som finnes. De hjelper også ofte med å sette opp søknader. Hjemmesykepleie er gratis for den enkelte bruker. I noen kommuner har hjemmesykepleien døgnvakt. I andre kommuner disponerer de personell som kan ta nattevakter. Hjemmesykepleien kan også bidra med tekniske hjelpemidler og veilede om bruken av dem. Hjemmesykepleien behandlet i 1986 144 656 pasienter.

Erstatning for pasientskader Sosialdepartementet har nylig i samarbeid med Kommu­ nenes Sentralforbund utarbeidet forslag til en midlertidig erstatningsordning for pasientskader. Ordningen tar sikte på å gjøre det enklere å få erstatning for pasienter som er påført skade mens de oppholdt seg på offentlige soma­ tiske sykehus eller poliklinikker. Erstatning gis etter alminnelige regler, og avgjøres av en pasientskadenemnd. Ordningen trådte i kraft fra 1. januar 1988 og skal omfatte alle skader etter undersøkelser, diagnostikk, behandling, pleie eller informasjonssvikt. Det skal også gis erstatning når skaden er en følge av infeksjon, svikt ved teknisk-medisinsk utstyr eller ulykker som sykehu­ set er ansvarlig for. Ordningen administreres av Kommu­ nal Landspensjonskasse.

127

HJELP TIL SPESIELLE GRUPPER Helsesøster har som oppgave å veilede blant andre funk­ sjonshemmede, spedbamsforeldre og gravide i medisinske spørsmål, for eksempel orientere om tilbud og tiltak de kan ha nytte av. Helsestasjonene gir nærmere opplysninger. Tannhelsetjenesten utfører forebyggende tannhelsetjenester for hele befolkningen. Fylkeskommunene gir gratis tannbe­ handling til bam og ungdom til og med det året de fyller 18 år. Det samme gjelder for psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon og til grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og i hjemmesykepleien. Ungdom mellom 18 og 20 år får 75 prosent moderasjon. Dette tilbudet er ennå ikke bygd fullt ut i alle fylker. Trygdekontorene dekker en del av utgiftene til tannreguleringer. Den offentlige tannhelsetjenesten skal også gi regelmessige tilbud til eldre, langtidssyke og funksjonshem­ mede, herunder psykisk utviklingshemmede, i hjemmesyke­

Helsesøster

Tannhelsetjenesten

pleien og i institusjoner.

Hjelp til spesielle grupper Den statistiske levealder i Norge i 1988 er 79,6 år for kvinner og 72,7 år for menn. Mange lever vesentlig lenger. Det vil si at de fleste kan regne med en lang periode som pensjonist. Mens tallet på personer over 85 år i dag er 62 000 vil det ha steget til 108 000 i løpet av de neste 25 årene. Alderspensjonister vil da utgjøre 14,5 prosent av befolkningen. Dagens samfunn karak­ teriseres ved mange enpersonhusholdninger. Fra 1960 til 1980 økte tallet med 184 prosent, mens antallet flerpersonhusholdninger økte med 19 prosent. De eldre i fremtiden kan derfor i mindre grad basere seg på nærståendes støtte og hjelp. Fra 1. januar 1988 har kommunene fått ansvar for hele kjeden av omsorgstiltak for eldre og funksjonshemmede. Gjennomføringen betyr en tredobling av statens rammetil­ skudd til kommunenes helse- og sosialtjeneste. Blant annet har kommunene nå også ansvaret for bygging og drift av sykehjem. Fordelingen av eldre kan Urke overraskende for mange. Av de gamle over 70 år bor 7,5 prosent i sykehjem, 3-4 prosent bor i aldershjem og 1-1,5 prosent bor i ulike former for dag-

Eldre

Kommunens ansvar for eldre og funksjonshemmede

128

SOSIALE TJENESTER OG ELDREOMSORG

Om 25 år vil alders­ pensjonistene utgjøre 14,5 prosent av befolkningen, én fjerdedel av disse vil være over 80 år.

Eldresentra

Sykehjem/aldershjem

institusjoner. Det betyr at 80-90 prosent av befolkningen over 70 år ikke bor i institusjon, men hjemme. Vi regner med at av disse er det 20-30 prosent som trenger hjelpetilbud for å klare seg i eget hjem. 80 prosent av denne hjelpen blir gitt av på­ rørende familiemedlemmer. Eldresentre/helse- og velferdssentraler er steder i byer og tettbygde strøk hvor sosialkontoret samler de kommunale tilbudene til eldre på ett sted. Sentrene blir ofte karakterisert som sosialkontorets forlengede arm. Antall slike sentre har økt raskt fra 89 i 1975 til 239 i 1985. Tilbudene omfatter som regel hygienetiltak og hår- og fotpleie. I sentrene kan de eldre også ofte få kjøpt middagsmat. Der foregår kurser og klubbvirksom­ het, og det er ofte bibliotektjeneste der. Den kommunale transporttjenesten kan utgå fra sentrene. Tilbudene omfatter ofte besøkstjeneste. Mange kommuner har også innført ambu­ lerende vaktmestertjenester med tilbud om snørydding og gressklipping, og rengjøringspatruljer som utfører storrengjø­ ring for eldre som bor alene. Antallet eldre som bruker eldresentrene er anslått til ca. 100 000 personer. Vi har noe over 1200 alders- og sykehjem med vel 50 300 plasser, 134 psykiatriske sykehjem med til sammen 4660 plasser. Over halvparten av plassene i de psykiatriske syke­ hjemmene er belagt med eldre over 70 år. De somatiske syke­ hjemmene (for kroppens sykdommer) er kommunale institu­ sjoner, to tredjedeler av pasientene er over 80 år. Sykehjem­ mene har flere oppgaver. Eldre kan få korttidsopphold på sykehjem for å avlaste pårørende som vanligvis har hovedan­ svaret for pleien hjemme. Andre eldre som bor hjemme, men som trenger trening og rekreasjon, kan også få korttidsopp-

129

HJELP TIL SPESIELLE GRUPPER

Kommunale hjelpetjenester til hjemmene Antall kommuner som har bygd ut spesielle hjelpetje­

nester i hjemmene: Rengj øringspatrulj er Distribusjon av ferdiglaget mat Ambulerende vaktmester Avlastningstiltak, avløserordninger Andre særskilte hjelpetiltak

60 kommuner » 248 » 348 » 225 » 94

hold. Hoveddelen av pasientene på sykehjem er imidlertid eldre som trenger varig pleie. Psykiatriske sykehjem gir både

medisinsk behandling og pleie. Aldershjem er beregnet på friske, oppegående eldre som stort sett klarer seg selv til daglig, men som trenger opphold i en institusjon med felleshusholdning der de kan få nødvendig stell og pleie. Vi har ca. 10 000 trygdeboliger her i landet og ca. 5600 vernede boliger der det bor 6300 personer. Etter initiativ fra Sosialdepartementet er aldersgrensene fjer­ net i en rekke lover, dette gjør det mulig for eldre å fortsette i

Betaling for opphold i institusjon Beboere som har egne midler, kan bli pålagt å betale en del av utgiftene ved opphold i alders- og sykehjem. Årlig kan det av en inntekt inntil folketrygdens grunnbeløp (31 000 kroner i 1988) betales 75 prosent. Av inntekt ut­ over grunnbeløpet betales 85 prosent, oppover til ved­ kommende dekker inntil de reelle oppholdsutgiftene. Som inntekt regnes løpende pensjon og andre trygdeytel­ ser, aibeidsinntekt, renteinntekt, leieinntekt og annen avkastning av formue, etter fradrag av skatt og gjeldsren­ ter. Det kan ikke kreves betaling før etter utløpet av den andre kalendermåned etter innflyttingen. Vederlaget som betales omfatter kost, losji, nødvendig tannbehandling, medisiner og lignende, samt helsetjenester som kommu­ nen organiserer. Er vedkommende misfornøyd med betalingspålegget. kan avgjørelsen klages inn for fylkes­

mannen til prøving.

Spesielle tiltak for eldre

130

SOSIALE TJENESTER OG ELDREOMSORG

offentlige utvalg, styrer og råd uten øvre aldersgrenser. Det er likeledes mulig å kombinere arbeid og pensjon, slik at en person mellom 67 og 70 år delvis kan fortsette i arbeid. Det er også gjennomført en ekstra ferieuke for arbeidstagere over 60 år. Eldre er gitt vern mot oppsigelser. En arbeidstager kan ikke

sies opp uten at det er saklig begrunnet, og oppsigelse kan ikke skje bare med den begrunnelse at vedkommende har fylt 67 år. Det er gjennomført regler om gunstigere arbeidsløshetstrygd for arbeidstagere over 50 år og personer som har gjennomgått yrkesmessig attføring (se side 50). De kan få arbeidsløshets­ trygd til de kommer i arbeid, uten tidsbegrensning. Det er gjennomført en ordning som sikrer sluttvederlag for arbeidsta­ gere som har arbeidet i en bedrift i minst ti år og så blir sagt opp etter fylte 50 år uten selv å være skyld i det. Fellesutvalget for forberedelse til pensjonsalderen er en halvoffentlig organisasjon som arbeider for å forberede den enkelte og samfunnet på problemene i forbindelse med overgangen fra yrkesaktiv til pensjonist. Eldre og funksjonshemmede tas med på råd

Det finnes et eget forhandlings- og drøftingsutvalg av pensjo­ nister og funksjonshemmede som blir tatt med på råd hver gang et nytt statsbudsjett planlegges. Staten yter tilskudd til Norsk pensjonistforbund og de funksjonshemmedes organisa­ sjoner. Statens Eldreråd er et rådgivende organ for departementer, organisasjoner og andre som planlegger eldretiltak.

Undersøkelser i Oslo synes å vise at én av hundre gamle pasienter som får hjemmesykepleie, har vært mishandlet av slektninger og andre nærstående personer.

131

HJELP TIL SPESIELLE GRUPPER

Ulykker Fallskader, forbrenninger, forgiftninger og trafikkulykker

rammer årlig 60 000 eldre fra 65 år og oppover. 44 000 eldre personer behandles av lege, ca. 15 000 blir innlagt i

sykehus, og 1000 dør. Bare fallulykkene alene koster

samfunnet over én milliard kroner årlig. Eldreulykkene vies nå langt større oppmerksomhet fra myndighetenes side.

Hittil har oppmerksomheten særlig vært rettet mot ran av eldre, innbrudd eller vold begått av ukjente personer. Vold mot eldre, begått av nære slektninger eller andre nærstående, har hittil vært lite kjent. Problemet har i de siste par år vært viet oppmerksomhet i Norge. Det har vært foretatt spørreundersø­ kelser blant hjemmesykepleiere om omfanget, og det har vært holdt seminarer og konferanser med eldremishandling som tema. Undersøkelser foretatt av hjemmesykepleien i Oslo kan tyde på at én av hundre pasienter som får hjemmesykepleie, har vært mishandlet av slektninger, 81 prosent av de mishand­ lede var kvinner, 19 prosent menn. Antallet funksjonshemmede utgjør 7,2 prosent av befolknin­ gen mellom 16-66 år. 1 1988 ble det bevilget 16,5 milliarder kroner over folketrygdens budsjett til pensjoner, attføring og

Mishandling

Funksjonshemmede

andre uføretiltak. Funksjonshemmedes organisasjoner får også midler av staten til helse- og trivselstiltak. Bevilgningen var i 1988 på 37,7 millioner kroner. Gjennom lovgivning og på andre måter finnes det omfattende tiltak for funksjonshemmede. Utgangs­ punktet er at de uføre utgjør en naturlig del av befolkningen, og at det derfor skal legges vekt på å integrere dem i samfunnet og i nærmiljøet. Dette gjelder spesielt for medisinske og sosiale tilbud, utdannelse, sysselsetting og velferd. Regjeringen la våren 1987 frem en melding om tjenester for psykisk utviklingshem­ mede. Tanken bak meldingen er at funksjonshemmede skal møte et åpnere samfunn. I stedet for omsorgstilbud som hittil i stor grad har vært gitt i institusjoner, vil det nå bli en kom­ munal oppgave å integrere psykisk utviklingshemmede i åpen omsorg i kommunene. Folketrygden betaler i mange tilfeller anskaffelse og drift av forskjellige tvper hjelpemidler for funksjonshemmede (se side 92). Trygdekontoret gir opplysninger om hva som finnes. 1 mange kommuner er det tilsatt ergoterapeuter som kan hjelpe

Tekniske og andre hjelpemidler

132

Blinde

SOSIALE TJENESTER OG ELDREOMSORG

til med å tilpasse hjelpemidlene for den enkelte bruker. Det er forutsetningen for tilskudd at hjelpemidlet gjør det lettere å klare seg hjemme og på arbeidsplassen. Enkelte hjelpemidler er spesielt tilpasset den enkelte bruker. Hjelpemiddelsentraler med seksjoner for syns-, hørsels- og bevegelseshemmede er snart ferdig utbygd i tolv fylker og er under oppstarting i de andre fylkene. Hjelpemidler som kan være aktuelle: Blinde og svaksynte kan få hjelp til lese- og skriveutstyr, orienteringsmidler og andre midler som kan bedre funksjons­ evnen.

Døve

Døve og hørselshemmede kan få hjelp til lydforsterkere og varslingsanlegg. Trygden dekker fullt ut utgiftene til høreappa­ rat tilpasset ved godkjent hørselsentral.

Bevegelseshemmede

Bevegelseshemmede kan blant annet få stønad til rullestoler og til hjelpemidler for på- og avkledning og daglig hygiene. De som trenger det, har også rett til å få dekket utgiftene til orto­ pediske hjelpemidler, proteser og støttebandasjer og ortopedisk skotøy. I slike tilfeller må det betales en mindre egenandel.

Trygghetsalarm

Trygghetsalarmer er et nyttig tiltak, som er kommet til i de senere år. Ved hjelp av alarmen kan den som er syk og bundet til hjemmet, selv tilkalle hjelp. Signalene går til en bemannet sentral hvor mannskap kan rykke ut på kort varsel. Andre funksjonshemmede kan få nødvendige og hensikts­ messige hjelpemidler for å bedre den alminnelige funksjonsev ­ nen, dermed også ervervsevnen. Blant annet finnes det grunnmønstre for klær til personer med avvikende kroppsform. Sterkt funksjonshemmede kan få stønad til bil hvis de ikke kan bruke vanlige kollektive transportmidler. Familier med sterkt funksjonshemmede bam kan også ha rett til bilstønad. Det blir ikke gitt slik støtte til den som blir funksjonshemmet etter fylte 70 år.

Stønad til bil

Grunnstønad

Alkoholmisbruk

Grunnstønad kan tilstås for å finansiere drift av tekniske hjelpemidler, bl.a. også til drift av bil. Trygdekontoret hjelper til med søknad og gir råd og veiledning. Sosialkontoret og hjemmesykepleien er også nyttige adresser når vi vil ha hjelp til å skaffe hjelpemidler. Edruskapsvemet skal sørge for hjelp til personer med alkohol- og stoffproblemer gjennom sosialkontor og familievemkontor. Den tidligere modellen med å bygge ut alkoholist­ omsorgen med egne institusjoner og egne tiltak er ansett som foreldet. I stedet satses det på å bygge ut forskjellige hjelpetil­ tak. I særlige tilfeller kan det bli nødvendig å tvangsinnlegge misbrukere i sykehus eller kursted. Behandlingstilbud blir også

133

HJELP TIL SPESIELLE GRUPPER gitt i spesielle institusjoner, vernehjem og tilsynshjem. Det er sosialkontoret i kommunen som har plikt til å vurdere hvilke behandlings- og støttetiltak som kan være best egnet for den

enkelte misbruker. 1 1987 ble det bevilget 56 millioner kroner til å styrke be­ handlingsapparatet for stoffmisbrukere. I 1988 er beløpet økt til

Stoffmisbruk

98 millioner, en økning på 75 prosent. AKAN, arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani har som formål å forebygge alkohol- og stoffmisbruk på arbeidsplassene. Myndighetene prioriterer i dag barne- og ungdomsvernet meget høyt. Helse- og sosialstyret skal følge med i de forhold som bam og unge lever under, ha et hovedansvar for barnets helse og velferd og styrke familienes og bamas forankring i lokalmiljøet. Barnevernet kan sette i gang en rekke tiltak for å støtte og hjelpe bam og unge i vanskelige livssituasjoner. Loven om barnevern legger ansvaret for at bam og unge har best mulige oppvekstvilkår til den enkelte kommunen. I ca. 50 kommuner er det opprettet såkalte utekontakter. De driver oppsøkende virksomhet blant ungdom og «gatebarn» som har det særlig vanskelig, og hjelper blant annet til med bolig og arbeid og med de unges rusmiddelproblemer. Kommunene skal legge vekt på å bygge ut tilsyns- og omsorgsformer som hindrer at bam lever uten familie eller andre omsorgspersoner. Regjeringen har satt i verk en hand­ lingsplan for barne- og ungdomsvernet. Den omfatter også en utdannelsesplan for personell som arbeider med vanskelige barnevernssaker, og anbefaler en rekke forebyggende tiltak i forbindelse med barnemishandling og omsorgssvikt. I 1988 ble

det bevilget 45,3 millioner kroner til planen. Mødrehjem, barnehjem, ungdomshjem og familiehjem er institusjoner som tar hånd om bam. Vi hadde i 1988 91 bameog ungdomshjem med til sammen 951 plasser, og i tillegg mødrehjem med 104 plasser. Fylkeskommunen har ansvaret for å bygge og drive slike institusjoner. Staten gir tilskudd til fylkeskommunene både til byggingen og driften. I 1987 var det 45 godkjente familievemkontorer i drift, 20 av dem blir drevet av kommuner og fylkeskommuner, og 25 av Kirkens Familierådgivning. Familievemkontorene driver vei­ ledning og kursvirksomhet og hjelper gifte og enslige som har samlivsproblemer. Kontorene utfører også megling i ekteskaps­ saker. Staten bevilger midler til å etablere familievemkontorer og tilskudd til å drive dem. Det koster ikke noe å søke hjelp

ved familievemkontorene.

Barnevern/familievern

Mødrehjem, barnehjem, ungdomshjem og familiehjem

Familievemkontorer

134

Flyktninger og asylsøkere

SOSIALE TJENESTER OG ELDREOMSORG

I de siste årene har vi opplevd en kraftig økning i antallet asylsøkere til Norge. Vi mottok i 1987 ca. 1000 kvoteflyktninger og ca. 8000 asylsøkere. Et hovedprinsipp i norsk innvandrerpolitikk er at vi skal gi innvandrerne, flyktningene og asylsø­ kerne de samme rettighetene og pliktene som norske borgere har. Dette betyr store forpliktelser for alle kommunene som tar imot disse menneskene, men også store arbeidsressurser og kulturverdier. Fra 1987 er det etablert et statlig mottagningsapparat for asylsøkere i fem regioner. Fra samme tid er det opprettet et eget utlendingsdirektorat. Staten refunderer de utgiftene kommunene har ved å motta asylsøkere og etablere dem i en ny livssituasjon.

Boligfinansiering for eldre og trygdede Utbedringslån

Mange kommuner har tilbud om trygdeboliger eller aldersboli­ ger. Ordningen administreres gjennom kommunens sosial­ kontor eller fra boligkontoret. Husbanken (se side 265, bd. 1) kan gi utbedringslån på så­ kalt sosialt grunnlag. Forutsetningen er at både husstanden og boligen fyller visse vilkår. Husstanden må ha minst én person som er over 60 år eller er funksjonshemmet eller har særlig sosialt behov. Som funksjonshemmet regnes alle som har uførepensjon, grunnstønad eller hjelpestønad. Husstander med særlig sosialt behov, er i første rekke søkere med mange bam og dårlig økonomi. Boligen må være minst 30 år og i bruk som helårsbolig. Det kan i spesielle tilfeller gis lån selv om boligen er nyere. Utbedringslånet skal brukes til vedlikehold, reparasjoner, ny­ anskaffelser og endringer av boligen. Det gis også lån til påbygging hvis det kan bedre den funksjonshemmedes situa­ sjon i hjemmet. Det kan også søkes om lån fra sosialkontoret i kommunen. Lån på under 80 000 kroner søkes vanligvis fra kommunen. De fleste kommuner kan gi tilskudd til utbedring av boliger. Det er sosialkontoret eller boligkontoret som fordeler tilskud-

135

BOLIGFINANSIERING FOR ELDRE OG TRYGDEDE det. Vanligvis er tilskuddet på høyst 10 000 kroner, i Finnmark

15 000 kroner. Det gjelder ingen inntektsgrense for funksjons­ hemmede, som også kan få noe høyere beløp. Tilskuddene skal benyttes til vedlikehold, reparasjoner og moderniseringer for eksempel av kjøkken og bad og til gelendere, fjerning av terskler og lignende. I søknaden må søkeren beskrive hva tilskuddet skal brukes til, og hvor meget utbedringen vil koste. Arbeidet må ikke være påbegynt når det søkes. Sosialkontoret har søknadsskjema og hjelper til med å søke. 1 spesielle tilfeller kan man fra Husbanken og kommunen få støtte (lån og/eller tilskudd) til kjøp av ny bolig. For eksempel kan familier med funksjonshemmede bam fa hjelp til flytting og anskaffelse av bolig hvis det er nødvendig på grunn av

bamet. Funksjonshemmede som må flytte hjemmefra for å gjen­ nomgå attføring, kan i noen tilfeller fa en midlertidig gjennomgangsbolig. 1 noen kommuner finnes det internat- og pensjonatplasser og hybelbygg til slike formal. Husbanken har også mulighet til å yle lån på spesialvilkår når familien omfatter minst én funksjonshemmet. Det kan for eksempel gis lån til bygging av hus uten trapper og terskler for rullestolbrukere, bolig i bedre klima for folk med astma, boliger i rolige omgivelser for psykisk funksjonshemmede. I enkelte kommuner bygges det spesialboliger, hybelbygg, familieboliger og trygdeboliger. Det innredes også en del spesialboliger for funksjonshemmede i vanlige boligbyggelag. Boliger for funk­ sjonshemmede krever ekstra planlegging, arealet er ofte større, og de koster mer enn normalbygg. Husbanken har derfor

Ny bolig

Midlertidig bolig

Spesialboliger for funksjonshemmede

særregler for lån til slike boliger. Søkeren må dokumentere at det er direkte sammenheng mellom funksjonshemningen og behovet for større areal og dyrere bolig. Husbanken kan godkjenne inntil 10 prosent større areal til ekstra bad, badstu eller treningsrom. Lånet kan være høyere for å dekke økte kostnader. Slike boliger kan også få én prosent lavere rente enn den vanlige. Husbankens arkitekter gir inntil syv og en halv

timers gratis hjelp til planlegging. Lånet gis med 56-60 prosent av samlede kostnader til tomt og bygging. I 1988 regner Husbanken med at gjennomsnittlånet vil ligge på 397 300 kroner til boliger for funksjonshemmede. Spesialregler for boligfinansiering kan også tilbys familier som er særlig vanskelig stilt. Ordningen omfatter tidligere straffede personer, tidligere psykiatriske pasienter, omstreifere og andre som kan ha vansker med å skaffe seg bolig. Ordningen er strengt behovsprøvet.

Særlig vanskeligstilte

136

SOSIALE TJENESTER OG ELDREOMSORG

Spesialregler for boligfinansiering kan tilbys familier og dem som er særlig vanskelig stilt. Ordningen omfatter tidligere straffede personer og andre.

Husbanken kan også gi eivervslån i forbindelse med skifte ved skilsmisse eller død, og dersom en leieboer må kjøpe den boligen han leier. Lånet kan dekke opptil 80 prosent av kjøpesummen, 90 prosent dersom eiendommen er båndlagt som bolig for funksjonshemmet.

Bostøtte og botilskudd Vi har to statlige tilskuddsordninger som reduserer boutgiftene: 1. Husbankens bostøtte 2. Sosialdepartementets botilskuddsordning Husbankens bostøtteordning er den mest omfattende. Ord­ ningene administreres av sosialkontoret eller boligkontoret i kommunene. Husbankens bostøtteordning

Husstanden

Målsettingen med bostøtteordningen i Husbanken er å minske boutgiftene for husstander med lav inntekt i forhold til boutgiftene. Enslige hører også i disse tilfellene inn under begrepet «husstand». Ordningen er behovsprøvet og knyttet til husstanden og boligen og til forholdet mellom boutgift og inntekt. Hustanden må omfatte - bam under 18 år, eller person - over 65 år, eller med

137

BOSTØTTE OG BOTILSKUDD - uførepensjon, grunnstønad, hjelpestønad eller yrkesskadeerstatning, - attføringspenger, etterlattepensjon eller overgangsstønad - yrkesskadetrygd eller krigspensjon, eller - person som mottar sosialhjelp etter lov om sosial omsorg. Boligen må enten være bygd etter 1. januar 1978 (uansett finansiering) eller om den er eldre, være finansiert i Husbanken eller Landbruksbanken med byggelån, utbedringslån, reparasjonslån eller ervervslån. Skal husstanden få bostøtte, må minst ett av vilkårene for husstanden og ett for boligen være oppfylt. Inntektsgrensene er slik at uansett hvor høye boutgiftene er, innvilges likevel ikke bostøtte hvis husstandens inntekter er høyere enn 80 000 kroner for husstand med én person, opp til 135 000 for husstand med fem personer. For større husstander, er inntektsgrensen økt med 5000 kroner for hver person utover fem. Unntak kan gjøres når boligen er tilpasset funksjonshem­

mede. Boutgiftenes størrelse er også avgjørende. De nevnte inn­ tektsgrensene gjelder personer som har de høyeste godkjente boutgiftene. Grunnlaget for å fastsette boutgiftene er renter og avdrag på lån, avgifter til kommunen, driftsutgifter på boligen, eiendomsskatt og festeutgifter. For leieboere regnes husleien som boutgift. Andre utgifter, for eksempel til lys og varme, blir ikke tatt med. Hvis boutgiftene er større enn det som regnes som rimelig, får søkeren 70 prosent av utgiftsforskjellen i bostøtte. I 1987 fikk i alt 72 700 søkere Husbankens bostøtte. Søknad om bostøtte skal skrives på spesielt skjema som man kan få på sosialkontoret eller boligkontoret i kommunen. Søknadstidspunktene er februar, juni og oktober. Det bevilges årlig midler på statsbudsjettet som fordeles til kommunene for at sosialkontoret skal kunne dele ut videre til alders-, uføre- og etterlattepensjonister med høye boutgifter. For 1988 er det bevilget 188,8 millioner kroner. Inntekten for å få rett til botilskudd må ikke være høyere enn minstepensjonen pluss 10 prosent, (i 1988, 52 378 kroner for enslige, 84 592 kroner for ektepar og 71 940 kroner for unge uføre med garantert tilleggspensjon). Sosialkontoret kan fravike inntektsvilkåret for pensjonister med særlig høye boutgifter. Boutgiftene må som hovedregel overstige 15 prosent av den inntekt som er nevnt. Som boutgift regnes husleie, renter og avdrag på boliglån til kjøp eller innskudd, kommunale avgifter (vann, kloakk, renovasjon og feiing), vedlikehold (indre og ytre), forsikringspremie, oppvarmingsutgifter og lys, eiendoms­ skatt og festeavgift. Utgiftene bør dokumenteres.

Boligen

Inntektsgrensene

Boutgiftenes størrelse

Tilskudd til reduksjon av boutgifter fra sosialkontoret

138 Søknad om botilskudd

SOSIALE TJENESTER OG ELDREOMSORG

Søknad skal skrives på et bestemt skjema og sendes sosialkontoret i den kommunen hvor eiendommen ligger. Søknads­ fristen kunngjøres hven år i annonser fra sosialkontoret. Søkere som får avslag på søknaden, kan innen tre uker klage til fylkesmannen, som kan gjøre om vedtaket eller sende saken tilbake til sosialkontoret til ny behandling. Sosialkontoret har søknadsskjema, orienterer om ordningen og hjelper til med utfylling av søknaden. 50 000 personer har fått botilskudd fra Sosialdepartementets botilskuddsordning hven år de senere årene. Dersom de midlene som kommunen har fått tildelt fra staten, ikke rekker til 100 prosent dekning av alle de godkjente boutgiftene for alle søkerne, skal alle søkerne ha den samme prosentvise dekningen av boutgiftene. Kommunen kan fast­ sette et maksimalt tilskuddsbeløp.

Frivillige organisasjoners arbeid I tillegg til de offentlige myndighetene spiller de frivillige organisasjonene en viktig rolle i hjelpe- og bistandsarbeidet for enkeltpersoner og familier. Mange av disse organisasjonene ble i sin tid opprettet for å gjøre en høyst påkrevet innsats for folkehelsen generelt, for blinde og døve, for fengselsklientell, i slumstrøk og for andre som var særlig vanskelig stilt økono­ misk og sosialt. Veldedighetsmotivet, som kanskje var et sterkere element i hjelpearbeidet tidligere, er for lengst forkastet som motivasjon både i offentlig og frivillig sosialt arbeid. Erkjennelsen av at sosial og økonomisk trygghet er en rettighet for alle, har slått igjennom. Det betyr ikke at frivillige organisa­ sjoner er blitt overflødige, deres innsats har fremdeles stor betydning. 1 en rekke stortingsmeldinger i de senere år har de frivillige organisasjonene fått anerkjennelse for sitt arbeid og har oppgaver innenfor de aktuelle sosial- og helseplanene. Det er opprettet ulike samarbeidsråd for å knytte offentlig og privat helsearbeid nærmere sammen. Organisasjonene får betydelig økonomisk støtte fra offentlige myndigheter til sin virksomhet. Men de representerer også på egne vegne årlige millionbeløp i

FRIVILLIGE ORGANISASJONERS ARBEID

form av medlemskontingent og innsamlede midler. Ikke minst viktig er den frivillige innsatsen de representerer, de tusener av ulønnede medarbeidere som finner det meningsfylt å gi av sin tid til solidaritetsarbeid. Det er ikke tvil om at store deler av vårt sosial- og helsearbeid - for eksempel ved helsestasjonene for mor og bam, besøkstjeneste blant fanger, støttekontaktarbeid blant bam og ungdom, aktiviteter i eldresentrene, transport- og turtjeneste for funk­ sjonshemmede - ville bryte sammen uten denne frivillige innsatsen, og store deler av befolkningen ville miste et viktig helsetilskudd. Men også på en rekke andre områder betyr frivillige organisasjoners arbeid i form av sosial stimulans og økonomisk støtte for mange mennesker en betydelig hjelp i vanskelige livssituasjoner. Stressykdommer, ensomhet, sam­ livsproblemer, feilernæring, alkohol- og narkotikamisbruk har fulgt i det moderne samfunns kjølvann, og frivillige grupper yter meget verdifull hjelp, ofte som førstehjelp. Vi tenker kanskje ikke over det, men de fleste av oss møter situasjoner i livet der frivillige organisasjoner kommer oss til hjelp. En rekke sykehus, klinikker og skoler for eldre og funksjonshemmede drives i frivillige organisasjoners regi innenfor det offentlige helseapparatet. Men kanskje særlig de «lette troppene» bør trekkes frem i denne sammenhengen. Vi kan for eksempel tenke på hjelpekorpsene som rykker ut ved ulykker og katastrofer av enhver art, og yter gratis førstehjelp. Trivselstiltak for utsatte grupper og veiledning om offentlige ytelser betyr mye for alle som ellers kan føle seg stengt ute fra fellesskapet, og som ikke finner frem i det offentlige regelver­ ket. Klesutsalg og klesutdeling, varmestuer, arbeid ved slumstasjoner for vanskeligstilte har lange tradisjoner her hjemme, og er fortsatt et viktig element i sosialomsorgen. Telefonkontakt til ensomme, innsamling av ved til dem som bor dårlig og har små midler, avlastningstiltak for foreldre med tyngende om­ sorgsfunksjoner er eksempler på den lange rekken av hjelpetil­

tak som drives på frivillig basis.

139

TJENESTEPENSJONER OG PRIVATE FOR­ SIKRINGSORDNINGER

Interessen for å sikre seg mot nedgang i inntekten på grunn av sykdom eller alderdom og mot dødsrisiko, har vært sterkt stigende de siste 10-20 år. Det er trolig flere årsaker til denne utviklingen. Økt levestandard - delvis finansiert gjennom lån gunstige skatteregler både for enkeltpersoner og bedrifter for penger bmkt til forsikringsformål, og en større bevissthet blant folk flest om at det er viktig å trygge fremtiden, er noen av grunnene. Da folketrygden ble innført, trodde mange at det ville føre til nedgang i privat forsikring. Det stikk motsatte ble tilfellet. Gjennom diskusjonene om folketrygden ble folk for alvor klar over behovet for økonomisk trygghet. Og selv om folketrygden sikrer et godt grunnlag for alle, kan det være ønskelig å bygge videre på den med egne midler. Det gjelder å trygge familien og sikre seg selv en bedre alderspensjon - sett ut fra dagens krav til levestandard. 785 000 nordmenn har tjenestepensjon

2,4 millioner gruppelivsforsikret

Tjenestepensjon og forsikring kan sikre oss bedre levestan­ dard i alderdommen.

De kollektive forsikringsordningene - tjenestepensjonsord­ ninger og gruppelivsforsikringer - har økt mest. Ved utgangen av 1987 var 375 000 arbeidstagere i Norge sikret ca. 31,7 milliarder kroner i årlige fremtidige pensjoner gjennom private

tjenestepensjonsordninger. I tillegg til disse kommer de ca. 270 000 medlemmene av Statens Pensjonskasse og 145 000 kommunalt- og fylkeskommunalt ansatte med sine ordninger. Nordmenn var gruppelivsforsikret for i alt 322 milliarder kroner, her var også offentlig ansatte med. I alt hadde ca. 2,4 millioner personer en eller annen form for gruppelivsfor­ sikring. I tillegg til de nevnte emnene vil vi også ta for oss forskjellige former for ulykkesforsikring i dette kapittelet, og hvordan man beregner premiene for disse. Se dessuten side 149, bind 2.

141

142

Statlige og kommunale pensjonsordninger Offentlige ordninger

I tillegg til private forsikringsavtaler finnes en rekke offentlige pensjonsordninger som gir ytelser i tillegg til folketrygden. De største er Statens Pensjonskasse, som er en statsgarantert ordning for de statsansatte, og Kommunal Landspensjonskasse (KLP), som administrerer kommunale og fylkeskommunale tjenestepensjonsordninger. Begge disse er en del av det offent­ lige lønnsavtaleverk. Vi har også pensjonstrygder for sjømenn, skogsarbeidere, fiskere og andre, som administreres av Riks­ trygdeverket.

Et hovedprinsipp i alle slike pensjonsordninger i arbeidsfor­ hold, er at arbeidstageren har rett og plikt til å være medlem av ordningen. I offentlige ordninger betaler vanligvis arbeidstage­ ren selv et innskudd, mens private tjenestepensjonsordninger som oftest blir betalt av arbeidgiveren i sin helhet. Vi skal se litt på noen hovedregler i ulike tjenestepensjons­ ordninger.

Statens Pensjonskasse Hvem er med?

Alle statsansatte som arbeider mer enn 15 timer i uken eller har mer enn halv lønn for sin stilling, plikter å være medlemmer av Pensjonskassen. Det går an å kombinere flere små arbeids­ forhold slik at man kommer over minstegrensen. Det kan være aktuelt for timelærere, arbeidstagere i Post- og Televerket,

Statsbedrifter

rengjøringspersonale. Eldre statsforetak som Vinmonopolet og Norsk Medisinaldepot går inn under Statens Pensjonskasse, mens nye statsbedrifter som Jernverket og Statoil har egne pensjonsordninger.

Forskning, kultur

Gjennom årene er mange ansatte i vitenskap, forskning, kunst og kultur, hvor staten yter store tilskudd til driften, tatt med i Pensjonskassen. Denne praksis er blitt mer restriktiv etter hvert.

Helsepersonell

En rekke helseinstitusjoner er overført fra Statens Pensjons­ kasse til kommunal eller fylkeskommunal pensjonsordning. De har tatt med seg sine opparbeidede rettigheter over til den nye ordningen. Enkelte virksomheter er gått over til privat pensjonsordning. Medlemmene betaler et innskudd på to prosent av den faste lønnen, inkludert faste tillegg. Innskuddet trekkes fra brutto-

Hvem betaler kostnadene?

143

STATLIGE OG KOMMUNALE PENSJONSORDNINGER lønnen av arbeidsgiveren, slik at nettolønnen blir utbetalt til medlemmet. En rekke etater og institusjoner er pålagt å betale arbeidsgiverandel, mens det resterende blir dekket over stats­ budsjettet. Alminnelig aldersgrense er 70 år i offentlig virksomhet, men for en del yrkesgrupper er det fastsatt en lavere grense. Arbeidstageren har imidlertid rett til å fratre ved 67 år, eller når vedkommende har tre år eller mindre igjen til sin stillings aldersgrense. Ønsker en ansatt å benytte seg av denne retten, og ennå ikke har fylt 67 år, er det et vilkår at summen av vedkommendes alder og pensjonsgivende tjenestetid er minst 85 år. Et eksempel kan forklare dette: En sykepleier i stilling med aldersgrense 65 år kan slutte ved fylte 62 år dersom hun har 23 års pensjonsgivende tjenestetid eller mer (62 år + 23 år

Aldersgrense og pensjonsalder

= 85 år). Ved lønnsforhandlingene i 1988 forhandlet stats- og kom­ muneansatte seg frem til bedre pensjonsvilkår, som innebærer at arbeidstagere har rett til å fratre med pensjon straks fra fylte 66 år fra 1. januar 1989, og fylte 65 år fra 1. januar 1990. Detaljregler foreligger ikke ennå (juli 1988), men grovt sett innebærer avtalen at de som velger å gå av ved fylte 65 år, vil få

full pensjon fra denne alderen. Det er et hovedprinsipp at pensjonen avløser lønnen, og den blir derfor ikke utbetalt så lenge den ansatte har lønnet arbeid. Det er spesielle regler for såkalt «pensjonistavlønning». Pensjonen blir imidlertid ikke redusert om pensjonisten tar arbeid i privat bedrift. Pensjonsordningen virker som et tillegg til rettighetene gjennom folketrygden, og omfatter de samme pensjonsformer: alderspensjon, ektefellepensjon, barnepensjon og invalidepen­

sjon (uførepensjon). Størrelsen på alderspensjonen er avhengig av tre hovedfakto­ rer: - pensjonsprosenten - pensjonsgivende tjenestetid - pensjonsgrunnlaget

Pensjon - lønn

Hva slags pensjonsytelser gis?

Hvor stor blir pensjonen?

Den samme beregningsmåten blir også brukt om det er aktuelt

med ektefelle-, barne- eller uførepensjon. Full alderspensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (se nedenfor). For hvert bam under 18 år som pensjonisten forsørger, gis et tillegg på ti prosent av alderspensjonen. Samlet pensjon med tillegg ma ikke overstige 90 prosent av pensjons­

grunnlaget.

Pensjonsprosenten

144

TJENESTEPENSJONER OG PRIVATE FORSIKRINGSORDNINGER

Kortere tjenestetid mindre pensjon

Som pensjonsgivende tjenestetid regnes den tid vedkom­ mende har vært medlem av kassen. For å få full pensjon, kreves 30 års tjenestetid. Er tjenestetiden kortere, avkortes pensjonen forholdsmessig. 20 år gir for eksempel 20/30 av full pensjon.

Pensjonsgrunnlaget

Pensjonsgrunnlaget er den faste arbeidsinntekten, mens overtid holdes utenfor. Alle ordinære opprykk regnes med selv om det skjer kort tid før pensjoneringen. Pensjonsgrunnlaget beregnes av bruttolønnen før innskuddet på to prosent er trukket fra.

Utregning av pensjonsgrunnlaget

Inntekt opptil et nivå som svarer til 8 G (G = grunnbeløpet i folketrygden, som var 31 000 kroner pr. april 1988) regnes med fullt ut, og den overskytende del med 1/3. Lønn og faste tillegg utover 12 G (372 000 kroner) er ikke pensjons­ givende.

Reglene er fra og med 1988 samordnet med tilsvarende regler for tilleggspensjon gjennom folketrygden (se side 98), og avløser de tidligere regler som var knyttet til bestemte lønns­ trinn i statsregulativet. De nye reglene er gjort gjeldende for alle som har løpende pensjon. For en person på lønnstrinn 33 (244 307 kroner pr. 1. januar 1988) blir pensjonsgrunnlaget regnet slik:

kr. 239 200 + (— 244 307 ~ kr~ 239 200) = kr. 240 902

Oppsatt (utsatt) pensjon

Regulering av pensjonene

Den som slutter i tjenesten med mindre enn tre års tjenestetid, har ikke noen pensjonsrett. Med tre eller flere års tjenestetid får vedkommende rett til en oppsatt (utsatt) pensjon fra alders­ grensen, tidligst 65 år. Ved utregningen av den oppsatte pensjonen tas det hensyn til pensjonsgrunnlag, faktisk tjeneste­ tid og den samlede tjenestetiden vedkommene ville ha fått ved å fortsette til aldersgrensen. Pensjonsgrunnlaget blir regulert årlig frem til pensjonering.

Et eksempel kan gjøre dette klarere: En arbeidstager som ble medlem av pensjonskassen i 1978, sluttet i stillingen som 40åring i 1988 etter ti års tjenestetid. Stillingens aldersgrense er 70 år. Oppsatt pensjon blir i dette tilfellet 10/40 av full pensjon. 1 1986 gjorde Stortinget vedtak om endring av reguleringsmåten for statspensjoner. De skal økes i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp (G). En slik årlig regulering er ment å skulle fange opp den generelle lønnsøkning. 1. mai 1986 ble pensjonene økt med 8,11 prosent og pr. 1. mai 1987 med 6,78 prosent.

145

STATLIGE OG KOMMUNALE PENSJONSORDNINGER

Pensjonsberegning for Statens Pensjonskasse Full pensjon Lønnstrinn 27 ved fratreden. Full opptjeningstid: 30 år Kr. 191 064 x 66 % = kr. 126 102 Nedgang i pensjonsgrunnlag 20 års tjenestetid i lønnstrinn 27, de 10 siste årene før

pensjonering i lønnstrinn 20. Kr. 191 064 x 66 % x 20/30 = kr. 84 068 Kr. 141 110 x 66 % x 10/30 = kr. 31044 kr, 115 112

Dersom denne personen hadde hatt 30 års tjenestetid før lønnsnedgangen, ville han ha fått hele sin pensjon beregnet av det høyeste trinnet. Det er nemlig de 30 beste årene som skal legges til grunn.

Deltidsarbeid 20 år i 100 % stilling. 15 år i 50 % stilling. Lønnstrinn 20. Gj ennomsnittsgrunnlag: 20/30 x 100+10/30 x 50 = 83,34 %

Pensjonen blir: Kr. 141 110 x 66 % x 83,34 % = kr. 77 617 Også her blir de 30 beste år (med høyeste stillingspro­ sent) lagt til grunn. Det betyr at man etter 30 år i full stilling kan gå ned i redusert stilling uten at det får betydning for pensjonen.

NB. Lønnssatsene er fra 1987, og det er ikke tatt hensyn til samordningen med folketrygden. Pensjonen ville etter samordning ikke i noe tilfelle blitt lavere, snarere høyere,

se eksempel på side 148.

Et medlem har krav på invalidepensjon når vedkommende må slutte i arbeidet på grunn av hel eller delvis arbeidsuførhet. Pensjon kan innvilges for lavere uføregrad enn folketrygden opererer med. En lærer i kroppsøving kan for eksempel få invalidepensjon for de timer han ikke lenger kan gjennomføre i dette faget, selv om han fortsetter med andre fag.

Pensjon også ved delvis uførhet

146

TJENESTEPENSJONER OG PRIVATE FORSIKRINGSORDNINGER

Ektefellepensjon Samboere

Ektefeller etter medlemmer av pensjonskassen har med visse unntak rett til etterlattepensjon. Samboere har ikke slik rett. Ektefellepensjonen utgjør 60 prosent av den alderspensjo­ nen medlemmet hadde eller kunne ha fått ved aldersgrensen. Det er en del krav som må oppfylles for å få beholde ektefelle­ pensjonen ved skilsmisse, ved gjengifte, ved egen pensjonsrett og lignende. Dessuten er det bestemte regler for deling av ektefellepensjon mellom to eller flere ektefeller.

Enker og enkemenn likestilt

Det er også viktig å være oppmerksom på at det 1. oktober 1976 ble gjennomført full likestilling for enker og enkemenn i Statens Pensjonskasse. Samtidig ble ektefellepensjonen gjort ervervsprøvet etter samme regler som i folketrygden. Det betyr at pensjonen blir redusert med en viss prosent av egen inntekt. Enker etter avdød med medlemskap fra før 1. oktober 1976 får sin pensjon uten reduksjon for egen tjenestepensjon eller ervervsinntekt.

Egen inntekt mindre etterlattepensjon

Barnepensjon

Siden 1976 har det vært full likestilling mellom enker og enkemenn i Statens Pensjonskasse.

Etterlatte bam under 18 år har rett til pensjon. Pensjonstiden kan forlenges til 21 år dersom barnet holder på med utdan­ nelse.

147

STATLIGE OG KOMMUNALE PENSJONSORDNINGER

Størrelsen på barnepensjonen regnes i prosent av avdødes alderspensjonsrett. Som hovedregel blir barnepensjonen lavere når det ytes ektefellepensjon enn hvis begge foreldre er døde, eller når det ikke gis ektefellepensjon. Hvis mor eller far har rett til ektefellepensjon, utgjør barnepensjonen 20 prosent av alderspensjonen for ett bam og opptil 60 prosent for fem eller flere bam. Hvis det ikke ytes ektefellepensjon, blir barnepen­ sjonen 50 prosent av alderspensjonen for ett bam og 100 prosent for fem eller flere bam.

Kommunale og fylkeskommunale pensjonsordninger Alle kommuner og fylkeskommuner har pensjonsordning for sine ansatte. De er sydd over samme lest som statspensjonen og gir samme rettigheter og plikter for medlemmene. Sykeplei­ ere i kommunale stillinger har egen ordning, det samme gjelder sykehusleger, samt kommunale eller fylkeskommunale tillitsvalgte. 1 disse ordningene finnes en del spesialregler som vi ikke kan komme inn på her. Disse tjenestepensjonsordningene blir administrert av et eget forsikringsselskap, Kommunal Landspensjonskasse (KLP), som fungerer som et livsforsikringsselskap og drives etter de samme forsikringstekniske prinsippene. Hovedkontoret ligger i

Kommunal Landspensjonskasse

Oslo.

Pensjonsavtale mellom forskjellige offentlige innretninger En avtale mellom Statens Pensjonskasse og ulike kommunale og fylkeskommunale ordninger sikrer overføring av rettigheter mellom disse ordningene. Det er fastlagt gjennom avtalen at den ordningen som pensjonisten sist var medlem av, skal utbetale pensjon for den samlede tjenestetiden i alle ordninger vedkommende har vært med i. Det er reglene i siste pensjonsordning som blir utslagsgi­ vende for pensjonens størrelse, utbetaling m.m. Folketrygden ble innført i 1967. Alle arbeidstagere - også offentlig ansatte - kommer inn under folketrygden og får rett til pensjon derfra, og det er derfor behov for en samordning av rettighetene fra ulike pensjonsordninger.

Overføring av rettigheter

148

TJENESTEPENSJONER OG PRIVATE FORSIKRINGSORDNINGER

Samordning mellom folketrygd og statspensjon Kari Nordmann er født i 1921 og har full opptjening i Pensjonskassen (30 år), pensjonsgrunnlaget er lønns­ trinn 21. Hun har 21 poengår i folketrygden, sluttpoeng­ tall 4,0, se side 98. Hun er enslig. NB: Lønns- og trygdesatser fra 1987. Folketrygden Grunnpensjon Tilleggspensjon Kompensasjonstillegg Til sammen

kr. 29 900 kr. 47 092 kr. 500 kr. 77 492

Pensjonskassen Lønnstrinn 21 = kr. 147 705 x 66 % = kr. 97 486

Samordningsfradrag (se nedenfor) Grunnpensjon: 29 900 x 3/4 kr. 22 425 Tilleggspensjon kr. 47 092 kr. 69 517 Redusert statspensjon kr. 27 969 Samlet pensjonsutbetaling

Private pensjoner tilpasses Offentlige pensjoner samordnes

Samordningsfradraget

kr. 27 969 kr. 105 461

Private pensjonsordninger, se neste side, ble fra samme dag tilpasset folketrygden, mens offentlige pensjonsordninger, som delvis er finansiert av staten, ble samordnet gjennom en egen lov (Samordningloven). Denne samordningen skjer ved at ytelsene fra folketrygden blir utbetalt uavkortet, mens det gjøres betydelige fradrag i tjenestepensjonen (se eksempelet oven­ for). Det er likevel viktig å være oppmerksom på at den samlede pensjon fra folketrygden og pensjonsordningen aldri blir mindre enn den pensjonen vedkommende pensjonist har rett til etter lov om Statens Pensjonskasse eller kommunale avtaler. Det er Pensjonskassen eller KLP som beregner hvor stort samordningsfradraget blir etter å ha skaffet til veie opplysnin­ ger fra folketrygden om vedkommendes rettigheter der. Når grunnbeløpet i folketrygden forandres, blir pensjonene auto­ matisk omregnet etter disse grunnopplysningene. Disse fradragene blir gjort:

149

PRIVATE TJENESTEPENSJONSORDNINGER

- Tjenestepensjonen settes ned med 3/4 av folketrygdens grunnbeløp. - Tjenestepensjonen settes ned med et beløp som tilsvarer Tilleggspensjonen (eventuelt særtillegget) fra folketrygden. - For enker og enkemenn under 67 år blir hele grunnbeløpet trukket fra. Har pensjonisten redusert pensjon på grunn av manglende opptjeningstid, blir samordningsfradraget avkortet forholds­

messig. Det går an å klage på avgjørelser. Pensjonskassens avgjørelser kan klages inn for Trygderetten. Klagefristen er seks uker fra

Klagerett

det tidspunkt melding om Pensjonskassens avgjørelse er kommet. Klagen sendes til Statens Pensjonskasse, som videre­ sender den til Trygderetten.

Private tjenestepensjons­ ordninger I likhet med det offentlige er det også mange arbeidsgivere i det private næringsliv som har pensjonsordninger for sine arbeids­ tagere og deres familier. Vanligvis betaler arbeidsgiveren hele

kostnaden ved ordningen. På samme måte som privatpersoner får visse skattefordeler ved å sette av penger til livs- og pensjonsforsikringer, får også bedrifter skattefrihet for de pre­ miene de bruker til pensjonsordning for sine ansatte. Skal

bedriften få slik skattefordel, må imidlertid pensjonsordningen tilfredsstille bestemte krav som er gitt gjennom lover og forskrifter fra Sosialdepartementet. I regelverket er Statens Pensjonskasse valgt som mønster, men på mange felter vil

private tjenestepensjonsordninger kunne være annerledes. Pensjonsordningen skal som hovedregel omfatte alle ansatte som «er medlem av folketrygden», heter det. Det gjelder visse opptaksvilkår, normalt kreves minst ett års tjenestetid i bedrif­

ten for å komme med. Arbeidstagere som har vært med i andre pensjonsordninger før de ble ansatt, kan som regel komme inn med en gang. Ansatte som arbeider bare halv arbeidstid, og personer som har mindre enn ti år igjen til pensjonsalder når

de begynner i bedriften, kan holdes utenfor.

Alle skal være med

150

TJENESTEPENSJONER OG PRIVATE FORSIKRINGSORDNINGER

Vanligvis er det arbeidsgiveren i det private næringsliv som betaler hele kostnaden ved en pensjonsordning.

Tilpasses folketrygden

Når pensjonens størrelse skal fastsettes, er det vanlig å ta hensyn til ytelsene fra folketrygden. Sammenlagt skal den

Behovsdeler som vanligvis dekkes av pensjonsordning • Pensjon (alders-, ektefelle-, bame- og uførepensjon) i tillegg til folketrygden for å oppnå høyere pensjons­ nivå. • Pensjon fordi inntekt mellom 8 og 12 ganger grunnbelø­

pet bare regnes med med 1/3 i folketrygden. • Pensjon når tilleggspensjonen fra folketrygden er re­ dusert på grunn av manglende opptjeningstid. • Ektefellepensjon som ikke er behovsprøvet som i folketrygden. • Barnepensjon mellom 18 og 21 år. • Alderspensjon fra lavere pensjonsalder enn i folketryg­ den for visse yrkesgrupper (flygere, yrkessjåfører, syke­ pleiere, selgere m.fl.)

151

PRIVATE TJENESTEPENSJONSORDNINGER

ansatte få et tilfredsstillende pensjonsnivå, for eksempel 66 prosent av lønnen i alderspensjon. Det avgjørende er selvsagt hvor mye arbeidsgiveren er villig til å betale i premie. Det kan gis 100 prosent av lønnen, bare man holder seg under «taket» på 12 ganger G (grunnbeløpet i folketrygden). For å få full pensjon kreves minst 30 års tjenestetid. Ved kortere tjenestetid avkortes pensjonen forholdsmessig. En arbeidstager som slutter i en bedrift før pensjonsalderen,

Hvor stor blir pensjonen i alt? Kari Normann arbeider i en databedrift. Hun er født i 1941 og har i 1988 en årslønn på 200 000 kroner. Bedriften har en pensjonsordning som sammen med folketrygden skal gi de ansatte 66 prosent pensjon fra 67 års alder. I hennes tilfelle blir regnestykket slik: Fra folketrygden (antatt) kr. 115 044 Fra bedriftens pensjonsordn. kr. 16 956 Til sammen kr. 132 000

Ees mer om folketrygdens alderspensjon på side 96.

Pensjonsutbetaling fra folketrygden Pensjon i prosent av lønn

Grunnpensjon og tilleggspensjon fra folketrygden for person født etter 1940 og med full opptjeningstid (40 år).

Krav til tjenestetid

Rettigheter ved fratreden

152

TJENESTEPENSJONER OG PRIVATE FORSIKRINGSORDNINGER

beholder den pensjonsrettigheten han har opparbeidet. Den er hans eiendom. Han kan velge om han vil opprettholde forsikringen helt eller delvis ved å betale premien selv, eller få den omgjort til en «fripolise». Det betyr at han får en redusert «Fripolise»

pensjon i forhold til hvor lenge vedkommende har vært med i ordningen. Arbeidstageren skal ha en frist på to måneder til å bestemme seg for hva han vil velge.

Kort ansettelsestid liten pensjonsrettighet

Arbeidstagere som har kort ansettelsestid, vil ikke ha oppar­ beidet noen særlig stor pensjonsrettighet eller «premiereserve» som det heter på fagspråket. De fleste pensjonsordninger har regler om at hvis arbeidsta­ geren har vært med i pensjonsordningen mindre enn 1/10 av den tjenestetiden som kreves (30 eller 40 år), eller pensjons­ rettigheten utgjør mindre enn 1/4 av grunnbeløpet i folketryg­ den, skal den ikke gis arbeidstageren, men forbli i ordningen.

Skifte av arbeidssted?

Det kan føre til at personer som ofte skifter arbeidsgiver, ikke vil få opparbeidet «fulle rettigheter», fordi de ikke oppfyller kravet om minst 30 års sammenlagt tjenestetid, eller de vil i beste fall sitte med mange små pensjonsrettigheter fra flere

Hvor meget koster det?

pensjonsordninger. For de helt unge er ikke dette noe problem, men når man nærmer seg 40 års alder er det et moment å ta med i betraktningen ved skifte av arbeidsplass. Da kan det være god økonomisk fremtidsplanlegging å opprettholde pen­ sjonsordningen selv etter fratreden. På grunn av lavere felleskostnader vil en kollektivforsikring alltid være billigere enn en tilsvarende individuell forsikrings­ ordning. Denne lavere premien får vi beholde hvis vi fortsetter pensjonsforsikringen etter å ha sluttet i bedriften. Det vil lønne seg for de aller fleste. Lønnsomheten er bedre for eldre med familie, enn for yngre enslige.

Pensjonskasse eller pensjon over driften Pensjon over driften

En tjenestepensjonsordning kan være tegnet i et livsforsik­ ringsselskap. Andre bedrifter har opprettet egen pensjonskasse eller betaler ut pensjoner over driften. Pensjonsordning i for­ sikringsselskap eller pensjonskasse gir best sikkerhet for an­ satte. Pensjon som skal betales over driften, er avhengig av firmaets økonomi og vil falle bort om firmaet nedlegges.

Sluttlønn styrer pensjonen

Pensjonsordninger i arbeidsforhold - både offentlige og private - blir vanligvis regulert i takt med lønnsendringene for den ansatte frem til pensjonsalderen, slik at det er sluttlønnen som danner grunnlaget for pensjonsutregningen.

PRIVATE TJENESTEPENSJONSORDNINGER

153

Men når pensjonen «forfaller» som alders-, uføre-, ektefelle-

og/eller barnepensjon, stopper likheten. I offentlige pensjonsordninger - statlige og kommunale - får pensjonistene sine pensjoner regulert etter samme prosentsats som den årlig økning i folketrygdens grunnbeløp. I private tjenestepensjonsordninger finnes det ingen slik forhåndsgaran-

tert automatikk. Hittil har imidlertid også pensjonistene i private ordninger fått sine pensjoner regulert slik at de i noen grad har holdt tritt med inflasjonen. Hvor store disse tilleggene kan bli, er avhengig av selskapets drift, og da først og fremst

Ingen garantert pensjonsregulering

hvor stort overskudd selskapet kan få på kapitalplasseringene. I de senere år har selskapene oppnådd langt høyere rente på forsikringstagemes innbetalte premier enn forutsatt i premiene. Dette overskuddet betales tilbake til kundene, noe som rabatt i premiene til bedriften (forsikringstageren), men størstedelen i form av tillegg til pensjonistene. Vi skal gi en illustrasjon av

hvordan dette virker i praksis: Det gis vanligvis samme prosenttillegg til alle pensjoner (alders-, ektefelle-, bame- og uførepensjoner), men satsene kan

variere fra år til år og fra selskap til selskap, avhengig av selskapets overskudd. I de siste ti årene har økningen av pensjonene ligget på fem-syv prosent årlig.

Økning i årlig pensjon Pensjonist fra:

1975 1980 1985 1987 1988

Årlig

Tillegg

pensjons­ beløp

kr. 15 000 kr. 15 000 kr. 15 000 kr. 15 000 kr. 15 000

Samlet pensjon inkl, tillegg

i 1988 144 %

75% 19% 7% 0%

kr. kr. kr. kr.

36 600 26 250

17 850 16 050

kr. 15 000

Tabellen viser hvordan en årlig pensjon ved «pensjonstil­

fellet» på 15 000 kroner har økt frem til 1988

Overskuddet går til kundene

154

Private personforsikringer Ulike typer personforsikringer har til oppgave å dekke inn­ tektsbortfall på grunn av langvarig arbeidsuførhet, tidlig død og nådd pensjonsalder. De fungerer som tillegg, og utfyller de ret­ tigheter vi har gjennom folketrygd og eventuelle arbeidstagerordninger. Analyser behovet

I livs- og pensjonsforsikring er det som oftest langvarige kontrakter vi inngår, selv om også engangsbetaling forekom­ mer (se side 162). Derfor er det viktig å ta seg god tid til å finne frem til forsikringer som ikke bare dekker behovet, men som ogsa er tilpasset det budsjettet tåler av uttellinger over lengre tid. Det har liten hensikt å starte med en forsikring som er så

stor at den ikke kan vedlikeholdes forsikringstiden ut. Det koster a etablere forsikring, og det er penger du ikke får igjen om du bryter kontrakten.

Hva kan ventes fra folketrygd og arbeidsgiver?

Inntekter og livssituasjon endrer seg etter hvert for de fleste. Derfor bør spørsmålet om økonomisk vem gjennom egen forsikring tas opp med jevne mellomrom. Da er det viktig å tenke seg hvordan familiebudsjettet skal balanseres hvis noe uventet hender - sykdom eller død. Vil det føre til at inn­ tektene blir mindre - og hvor lenge? Vil alle utgifter gå ned eller blir de like store? Hvor mye kan familien vente å få av hjelp fra folketrygd og andre offentlige støtteordninger. Er du sikret ved pensjon og personforsikringer gjennom arbeidsgi­

ver? Slike ordninger vil komme i tillegg til ytelsene fra folke­ trygden.

Hva er ønskelig og mulig å få dekket med egne forsikringer utover dette? Som en generell regel bør risikodekning priorite­ res foran sparing for personer med forsørgeransvar.

Former for livsforsikring Med livsforsikring mener vi at det utbetales en kapital en gang for alle, mens pensjon og livrente blir utbetalt i porsjoner over flere år. Det er to hovedrisikoer en livsforsikring kan dekke: Risikoen for å dø, og risikoen for å leve lenge. Alle former for livsforsikring dekker minst én av disse risikoer, mange former kombinerer sikringen av en sum til de etterlatte med sparing til eget formål. Det kan også knyttes uførekapital til noen livsfor­ sikringer, det vil si at et beløp utbetales dersom forsikrede blir mer enn 50 prosent ufør på grunn av sykdom eller ulykke.

155

PRIVATE PERSONFORSIKRINGER Dødsrisikoforsikring kan tegnes for kortere eller lengre tids­ rom. Forsikringen utbetales bare hvis den som er forsikret, dør i forsikringstiden. Lever den forsikrede ved forsikringstidens utløp, betales det ikke ut noe fra selskapet. Denne forsikringen dekker behovet for økonomisk trygghet i en bestemt periode, for eksempel mens vi har små bam og/eller stor gjeld. Sammensatt livsforsikring eller kapitalforsikring, som den også blir kalt, er en kombinasjon av risiko- og spareforsikring. Den blir utbetalt ved en bestemt alder som avtales når for­

Dødsrisikoforsikring

Kombinasjon av sparing og risiko

sikringen kjøpes, eller hvis forsikrede faller fra tidligere. To ting oppnås gjennom en slik forsikring: Etterlatte sikres et beløp

om den som er forsikret dør, samtidig spares det opp en kapital til eldre år. Noen varianter av denne forsikringen er disse: Forsørgerforsikring er en sammensatt livsforsikring med ekstra høy risikodekning de første årene. Det spesielle med den er at om forsikrede faller fra i løpet av en bestemt tidsperiode

Forsørgerforsikring

(for eksempel 10, 15 eller 20 år fra tegningen), blir det utbetalt et tillegg som kan variere fra 100 til 400 prosent til grunnforsikringen. Størrelsen på tillegget avtales også når kontrakten inngås. Deretter fungerer forsikringen som en vanlig livsfor­

sikring som blir utbetalt ved død eller avtalt nadd alder. Ektefeller eller andre med et felles økonomisk ansvar, for eksempel samboere, kan tegne en tolivsforsikring, eller fellesforsikring som den også blir kalt. De er da forsikret under ett på

Ektepar/samboere

samme polise. Hvis én av dem skulle falle fra, blir forsikringen utbetalt til den andre. Den gjenlevende kan sikre seg rett til å

fortsette forsikringen på eget liv. Det kan være lurt fordi ingen vet sikkert om de beholder sin gode helse i fremtiden.

Forsikring med dobbel utbetaling ved nådd alder er en forsikring som tar sikte på å bygge opp en størst mulig kapital for utbetaling i fremtiden. Hvis den forsikrede oppnår avtalte alder, får han 100 prosent tillegg til forsikringssummen. Ved død blir forsikringen utbetalt uten dette tillegget. Denne formen passer godt for enslige personer uten forsørgeransvar. Livs- og uføreforsikring dekker både døds- og uførerisikoen for en avtalt periode. Flere varianter av forsikringen finnes. Noen er rene risikoforsikringer, mens andre kombinerer risiko­ dekning med oppsparing. Forsikringsformen markedsføres

under forskjellige betegnelser - livkasko og personkasko er to av dem, livsforsikring med uførekapital en annen. Enkelte selskaper tilbyr en forsikring med «enhetspremie». Det vil si at alle - uansett alder - betaler samme årlige premie, men forsikringssummen synker med stigende alder, den er lavere

For enslige uten forsørgeransvar

Livs- og uføreforsikring

156

TJENESTEPENSJONER OG PRIVATE FORSIKRINGSORDNINGER

Pris og ytelser 1. Forsikring med enhetspremie kr. 1500 pr. år. Alder Ugifte*) Kvinne Mann Død kr. 390 000 kr. 310 000 30 år Uførhet kr. 390 000 kr. 310 000 45 år

Død Uførhet

kr. 105 000 kr. 105 000

kr. kr.

75 000 75 000

*) Ektepar får høyere sum for samme premie

Dødsrisikoforsikringen fortsetter med samme premie etter en utbetaling av uføreerstatning.

2. Forsikring med enhetspremie kr. 1000 pr. år. Død kr. 816 000 kr. 720 000 30 år Uførhet kr. 408 000 kr. 360 000

45 år

Død Uførhet

kr. 174 000 kr. 87 000

kr. 160 000 kr. 80 000

Forsikringen går ut etter utbetaling av uføreerstatning.

3. Forsikring med variabel premie -fast sum Alder Premie pr. år (kvinne og mann) ™ o Død kr. 300 000 °ar Uførhet kr. 1756 kr. 300 000 o Død kr. 300 000 45 ar Uførhet kr. 3984 kr. 300 000 Rett til premiefritak ved arbeidsuførhet. Ved mer enn 50 prosent langvarig uførhet utbetales kontanterstatningen. Dødsrisikoforsikringen løper videre i avtalt tid med redusert sum og lavere premie. 4. Livsforsikring med uføredekning og oppsparing Alder Premie pr. år 30 år Død kr. 200000 Uførhet kr. 200 000 . Ved oppnådd kr' 7200

alder 55 år

kr. 200 000

Rett til premiefritak ved arbeidsuførhet. Andel av overskuddet ved utbetaling av forsikringen ved død, uførhet eller nådd alder.

157

PRIVATE PERSONFORSIKRINGER for menn enn kvinner. Ett tilbud gir billigere forsikring for gifte enn ugifte. Andre følger den vanlige premieberegningsmåten,

som går ut på at den årlige premien er høyere jo eldre personen er når kontrakten inngås, og man velger selv forsikringssum. Det finnes mange flere forsikringsformer, blant disse er studieforsikring, bameforsikring, gaveforsikring, utstyrsforsikring og det kommer stadig nye på markedet. Derfor skulle det

Andre forsikringsformer

være godt mulig for den enkelte forsikringstager å finne et produkt som kan skreddersys for hans eller hennes behov.

Det kan avtales at livsforsikringssummene skal reguleres i takt med stigningen i levekostnadene. Reguleringen kan stop­ pes når som helst, og tas opp igjen senere etter bestemte regler.

Indeksregulering

Det finnes mange former for livs­ forsikring, en av dem er studieforsikring.

G ruppelivsforsikring Gruppelivsforsikring er en dødsrisikoforsikring som blir utbe­

talt hvis den forsikrede dør. Uførekapital - en kontanterstatning som utbetales når arbeidsinnteken faller bort på grunn av varig og vesentlig reduksjon av arbeidsevnen - kan knyttes til, likeså ektefelleforsikring og barnetillegg.

Gruppe personer som hører sammen

158

TJENESTEPENSJONER OG PRIVATE FORSIKRINGSORDNINGER

Forsikringen tegnes på en gruppe personer som horer sam­ men - enten fordi de arbeider i samme bedrift eller fordi de er medlemmer av samme yrkesorganisasjon eller annen organisa­ sjon med økonomisk formål, for eksempel OBOS. Undersøk om arbeidsgiveren har slik forsikring, eller om du har mulighet for å være med i en gruppelivsforsikring gjennom en organisa­ sjon. Premien for en gruppelivsforsikring er lavere enn for en tilsvarende individuell livsforsikring.

Gjeldsforsikring Låntager

Gjeldsforsikring er en gruppelivsforsikring som dekker låneansvaret for den enkeltes gjeld i en låneinstitusjon, for eksempel i en bank. Forsikringssummen er lik lånesummen og reduseres i takt med nedbetalingen av lånet. Ved dødsfall eller 100 prosent invaliditet på grunn av ulykke dekker forsikringen restlånet og betales til låneinstitusjonen. Premien er lik for alle, uansett alder. Forsikringen kan dekke låntager alene eller låntager og ektefelle eller samboer med halv eller full dekning for begge. Forsikringen koster for tiden 0,7 prosent av restgjel­ den for full dekning av begge ektefeller, mot 0,4 prosent for bare én låntager eller halv dekning på hver.

Gjeldsforsikring Årlig premie

Restgjeld

En låntager eller Full dekning begge 50 prosent på hver ektefeller kr. 800 000 kr. 600 000 kr. 100 000

kr. 3200 kr. 2400 kr. 400

kr. 5600 kr. 4200 kr. 700

For de aller fleste vil dette være en fordelaktig måte å forsikre låneansvaret på, gunstigere jo eldre låntageren er. (Sammenlign med eksempelet på side 156.) Gjeldsfor­ sikring kan ikke kjøpes av enkeltpersoner. Det er låne­ institusjonen som er forsikringstager og tilbyr sine låne­ kunder forsikringen.

159

Egen pensjonsforsikring Som det fremgår av avsnittene foran, er mange sikret tilleggs­ pensjon til folketrygden gjennom sin arbeidsplass. Andre driver selvstendig næringsvirksomhet og må sørge helt ut for sin egen pensjonering. Det er særlig den siste gruppen som tegner egen pensjonsforsikring. De siste årene med større «offentlig» fattigdom har det vært diskutert om fremtidens yrkesaktive vil være villige til, og om de vil ha råd til å betale så store avgifter som skal til for å gi fremtidens pensjonister så gode pensjoner som etter reglene i folketrygden i 1988. Et offentlig utvalg foreslo i 1984 å sette et lavere tak på pensjons­ rettighetene, slik at inntekt over 6 G ikke skulle telle med. Med 1987-grunnbeløp på 29 900 kroner ville det bety at ingen ville opparbeide pensjonsrett i folketrygden for inntekt over ca. 180 000 kroner. I 1988 ventes en Stortingsmelding om folke­ trygdens økonomi, og da får vi sikkert klarere signaler om hvor veien vil gå. Usikre fremtidsperspektiver har ført til at også mange arbeidstagere sparer gjennom egen pensjonsforsikring for å sikre seg bedre levestandard i eldre år, og sin familie om vedkommende skulle falle fra. Gunstige skatteregler har oppmuntrert folk til å spare på denne måten. Skattereglene er for øvrig omtalt mer detaljert under Personlig beskatning på side

201, bind 2. En pensjonsforsikring blir utbetalt med månedlige beløp over flere år. Den kan bestå av disse forsikringsformene: - Alderspensjon med eller uten garanti - Ektefellepensjon - Barnepensjon - Uførepensjon En eller flere former kan velges, alt etter behov og økonomi. Alderspensjon ubetales med faste månedlige beløp fra pen­ sjonsalder 67 år eller lavere for spesielle yrker. Den kan være livsvarig eller begrenset til et tidsrom på for eksempel ti eller femten år fra pensjonsalderen, såkalt korttidspensjon. Pensjon med garanti blir utbetalt et visst antall år selv om forsikrede dør. Hvis den forsikrede dør før pensjonsalderen, blir utbetaling av pensjonen satt i gang, og vil løpe i så mange år som garanti­ tiden er satt til, for eksempel ti år. Hvis han dør etter pensjons­ alder, men før garantert antall årspensjoner er utbetalt, fortsetter utbetalingene i resten av garantitiden. Det koster litt ekstra å få slik garanti, men til gjengjeld vil det da alltid bli utbetalt et bestemt antall årspensjoner selv om den forsikrede faller fra. Denne garantien fungerer med andre ord

Selvstendig næringsdrivende

Arbeidstagere

Livsvarig - eller korttidspensjon?

Garantert utbetaling

160

Etterlattepensjon

Ektefellepensjon

Barnepensjon

Uførepensjon

Pensjonsforsikring gjennom fagforeningen

TJENESTEPENSJONER OG PRIVATE FORSIKRINGSORDNINGER som en form for etterlattepensjon, og er selvsagt mest aktuell for den som har noen å forsørge. Andre kan gjennom be­ gunstigelse bestemme hvem som skal få pensjonen, for eksem­ pel fraskilt ektefelle eller samboer. Ektefellepensjon kan tegnes som selvstendig forsikring eller knyttes til en alderspensjon. Pensjonen blir utbetalt fra forsikre­ des død og så lenge den navngitte ektefellen lever. Er den knyttet til en alderspensjon med garanti, begynner den å løpe først når garantitiden for alderspensjonen er ute.

Barnepensjon kan tegnes bare sammen med alderspensjon eller selvstendig ektefellepensjon. Pensjonen løper fra forsikre­ des død og til de bam som er nevnt i polisen fyller 21 år. Uførepensjon kan bare tegnes sammen med alders- eller selvstendig ektefellepensjon. Pensjonen skal dekke tapt ar­ beidsfortjeneste når forsikrede blir langvarig arbeidsufør på grunn av sykdom eller ulykke.

Medlemmer av yrkesorganisasjoner for leger, tannleger, bønder, advokater og andre kan ordne pensjon gjennom sitt medlemskap i foreningen. Det er organisasjonen som har inngått avtalen med forsikringsselskapet. Pensjonsytelsene skal i slike ordninger være like for alle. Det enkelte medlemmet betaler selv sin premie direkte til selskapet.

Livrenter Større fleksibilitet

Livrenter er en form for pensjonsforsikring. «Egen pensjonsfor­ sikring etter skattelovene» må tilfredsstille visse krav for å nyte godt av spesielle skattefordeler. Elvis den ikke passer til behovet, kan livrenteformen velges. Da kan man fritt velge når den skal begynne å løpe, når den skal opphøre, om den skal betales med årlige premier eller engangspremie. Livrenten kan gjenkjøpes. Skattemessig blir premiene til livrente behandlet som livsforsikringspremier. Ytelsene blir skattlagt etter spesielle regler, og verdien som står inne, blir ikke formuesbeskattet. Hvis en person ønsker å trappe ned eller førtidspensjonere seg før den vanlige pensjonsalder på 67 år, kan vedkommende kombinere livrente med egen pensjonsforsikring eller eventu­ ell tjenestepensjon.

161

Viktige spørsmål om pensjons- og livsforsikring For å holde tritt med inflasjonen kan vi få regulert pensjonsbe­ løpene i forsikringstiden. Reguleringen kan stoppes når som helst og tas opp igjen etter bestemte regler. Premien vil øke når avtalt pensjon skal økes. Avtalen har ingen garantert verdiregulering av pensjonene etter at de har begynt å løpe. Gjennom avkastningen på sparebeløpene dannes det et overskudd som kunden får tilbakeført i form av tillegg (bonus) til avtalt pensjonsbeløp. Bonusen blir delvis gitt som en oppskrivning av den årlige pensjonen når den begynner å løpe, for eksempel ved alders­ grensen. Deretter gis et årlig tillegg som for tiden ligger på åtteni prosent, altså noe høyere enn for pensjoner i arbeidsforhold, se eksempel på side 156. Tilleggene blir justert etter hvert. Grunntillegget blir større jo lengre tid det er mellom tegningsår og utbetalingsår. Forutsetter vi en gjennomsnittsrente på elleve prosent i tiden fremover, kan grunntillegget ved pensjonsalder

Pensjonen kan indeksreguleres

Overskudd gir tillegg til utbetalt pensjon

illustreres slik:

Antall år til pensjonsalder:

Årlig

30 år 20 år 10 år

224 prosent 119 prosent 48 prosent

Engangspremie

premiebetaling 661 prosent 287 prosent 97 prosent

Hvor mye koster de forskjellige pensjonsformene? Som nevnt tidligere er disse svært ofte en tilleggsytelse («gratis») for den ansatte fordi arbeidsgiveren betaler den helt eller delvis. Pensjonsordning i arbeidsforhold er et stort gode for den ansatte - en verdi som blir større jo eldre vi blir og jo høyere lønn vi får. Det er også et skattefritt gode. Foreningspensjon som kan tegnes gjennom egen yrkesorgani­ sasjon. betales fullt ut av den enkelte, men premiene vil være lavere enn for tilsvarende individuelle pensjoner. Det er derfor fornuftig å utnytte slike muligheter før tegning av egen forsikring.

Tjenestepensjon - et gratis gode

Foreningspensjon billigere

162

TJENESTEPENSJONER OG PRIVATE FORSIKRINGSORDNINGER

Egen pensjonsforsikring pensjonsbevis

Engangsinnskudd kontra årlig innbetaling

Egen pensjonsforsikring måtte tidligere etter regelen betales med årlige premier. Siden 1986 har vi fått et nytt tilbud: pensjonsbevis - dette betales med et engangsbeløp. Forsikrings­ formen markedsføres under forskjellige navn fordi hven sel­ skap har litt forskjellige varianter, som det har gitt et egennavn: Toppensjon, Unipensjon, Aktiv pensjon, Gladpensjon. Felles for alle er at forsikringstageren ikke binder seg til faste årlige innbetalinger. Kunden betaler et engangsinnskudd, og sikrer seg dermed et pensjonsbevis som gir rett til alderspen­ sjon i en 10-årsperiode, fra 67 til 77 år. Noen selskaper har knyttet en livsforsikring til, som blir utbetalt hvis den forsik­ rede dør før hele pensjonsperioden er omme. Ved å kjøpe flere bevis etter hvert som økonomien tillater det, kan vi bygge opp en tilfredsstillende alderspensjonering, men den kan ikke gi tilfredsstillende pensjonssikring av ektefelle og bam, og vi kan heller ikke få knyttet uførepensjon til den. Heller ikke premiefritak ved arbeidsuførhet, som vanligvis knyttes til en pensjons­ forsikring med årlig innbetaling, vil den få som velger å bygge opp pensjonen på denne måten. Skattemessig blir disse to formene behandlet likt, med visse fradrag for premien og full beskatning av pensjonen, se side 201, bind 2.

Sparing og pensjon Hvis det høye rentenivået holder seg i lang tid fremover, kan selv små beløp som settes inn, gi en betydelig utbetaling om 30-40 år. Er du 30 år og sparer ca. 4000 kroner én gang for alle i 1988, kan du få utbetalt hele 417 000 kroner - fordelt over 10 år fra du er 67 år. Da er det lagt til grunn 12 prosent rente og renters rente på beløpet i 37 år. Hva de 417 000 kronene vil være verd i forhold til i dag, er det ingen gitt å si noe sikkert om. Utbetalingen blir lavere for en eldre person, høyere for en yngre, fordi tiden pengene står inne til forrentning vil variere. Til sammenligning vil en 35 år gammel kvinne som betaler inn 5000 kroner pr. år frem til pensjonsalder, kunne sikre seg en årlig pensjon på ca. 35 700 kroner (uten beregnet overskuddstillegg). Med overskudd kan pensjonen bli ca. 200 000 kroner pr. år i ti år. Da har hun rett til premiefritak og kan også knytte den til andre

pensjonsformer.

163

Premieberegning og betaling Premiene i livs- og pensjonsforsikring er faste såfremt vi ikke regulerer forsikringsytelsen. Selskapet kan ikke legge på prisen om resultatet skulle bli dårligere enn beregnet. Premiene er beregnet som helårspremier, med betaling én gang i året. Vi kan dele betalingen på to eller fire terminer for året, men vi må da betale et termintillegg på tre-fire prosent. Enkelte forsikringer kan også betales med engangspremie. Premiene er sammensatt av en kostnads-, en risiko- og en sparedel for de forsikringsformer som innebærer en oppspa­ ring. Premiene er lavere for unge mennesker enn for eldre, både fordi risikopremien er lavere, og fordi innbetalingstiden for spareforsikring som oftest er lengre. De fleste livs- og pensjonsforsikringer tegnes med rett til premiefritak ved arbeidsuførhet. Hvis forsikringstageren blir mer enn 25 prosent arbeidsufør i mer enn tre måneder, kan han etter søknad få slippe å betale premien. Uføregraden, som må fastsettes av lege, er avgjørende for hvor stort fritaket blir. 50 prosent uførhet i ett år, gir 50 prosent reduksjon i årspremien. Dette er en særdeles viktig rettighet som sikrer at forsikringen opprettholdes kanskje helt gratis under langvarig arbeidsufør­ het - både forsikringsdelen og sparedelen. Ved forbigående betalingsvanskeligheter bør den forsikrede søke råd og hjelp hos selskapet. Oftest lar det seg gjøre å finne frem til en ordning uten at forsikringen må gå ut. Premiebeta­ lingen kan utsettes, det kan betales bare risikopremie en kortere periode, terminene kan forandres, forsikringssum og

dermed prisen nedsettes. Betales ikke premien i rett tid, er forsikringen i kraft én måned etter forfall. Vi får gjeme flere varsler med nøyaktig angivelse om når selskapets ansvar opphører. Ønsker forsik­ ringstageren innen seks måneder å ta den opp igjen, kan han kreve det selv om han i mellomtiden har fått dårlig helse. Etter lengre tid gjelder andre regler. Endring i familieforhold og økonomi kan føre til at det er ønskelig å forandre forsikringene. Skal forsikringsvemet økes, er det mest praktisk å tegne en ny forsikring i tillegg til de eksisterende. Er forsikringen for stor, kan den reduseres. Som hovedregel kan vi si at det som oftest er mer fordelaktig å forandre og tegne ny enn å si opp eksisterende forsikring. En livsforsikring med oppsparing og en egen pensjonsfor­ sikring som har vært i kraft i noen år, kan omgjøres til fripolise. Med det forstår vi en forsikring som holdes i kraft ved hjelp av

Premien er fast

Termintillegg

Premiefritak under arbeidsuførhet

Betalingsvansker

Forsikringen opphører

Billigere å forandre enn å kjøpe ny Fripolise

164

TJENESTEPENSJONER OG PRIVATE FORSIKRINGSORDNINGER

Forsikringen må betales i rett tid, den gjelder bare én måned etter forfall.

Gjenkjøpsverdi

Medgåtte kostnader trekkes fra Kunden har rett til overskudd

de premier som alt er betalt inn, men hvor ytelsen blir redusert. Forsikringstageren har når som helst rett til å bryte kontrak­ ten. En livsforsikring med oppsparing vil etter hvert få en verdi - gjenkjøpsverdi - som kan kreves utbetalt. En ren risikofor­ sikring har ingen slik verdi. Når det gjelder pensjonsforsikring, krever skattereglene at verdien på den må stå inne til pensjons­ tilfellet inntreffer. Den kan ikke gjenkjøpes, men fortsettes med reduserte ytelser. Livsforsikringen er som oftest en langsiktig kontrakt, og premien er beregnet under forutsetning av at avtalen holdes vedlike hele avtaletiden. Avbrytes kontrakten, trekkes medgått risikopremie og kostnader fra de innbetalte premiene. Derfor vil det ta noen år før en livsforsikring får noen gjenkjøpsverdi av betydning. Premien i livs- og pensjonsforsikring er beregnet med god sikkerhetsmargin fordi kontraktstiden ofte er svært lang. Det kan derfor bli et meget stort overskudd for selskapet, særlig på grunn av høy avkastning på forsikringskundenes sparepenger. Dette overskuddet føres tilbake til de forsikrede i form av et tillegg til forsikringssummer og pensjoner når de blir utbetalt. Størrelsen på disse tilleggene kan variere fra selskap til selskap, og blir beregnet særskilt for den enkelte forsikring. Fra og med 1986 blir denne gevinsten på livsforsikringer betraktet som renteinntekt og skattlagt etter bestemte regler, se side 190, bd. 2.

Hvem får pengene? Kreditorvern

Livspolisen har en spesiell rettsbeskyttelse; for den forfaller til utbetaling, kan ikke kreditorer røre den, selv om den er fullt betalt og har stor verdi.

VIKTIGE SPØRSMÅL OM PENSJONS- OG LIVSFORSIKRING En livsforsikring som forfaller ved nådd alder, blir utbetalt til forsikringstageren. Dør den som er forsikret, blir forsikringen utbetalt til dødsboet hvis ikke annet er bestemt. Hovedarvinger

er ektefelle og bam, dernest foreldre. Hvis forsikringstageren ønsker å omgå Arveloven, kan han gi selskapet skriftlig be­ skjed om at en bestemt person skal være begunstiget. Det kan gjøres når forsikringen tegnes eller når som helst senere. En vanlig begunstigelse kan trekkes tilbake på samme måte som et testament eller forandres. Hvis begunstigelsen gjøres ugjen­ kallelig, kan den ikke trekkes tilbake uten at den som er begunstiget er enig, eller er død. For samboere kan det være aktuelt å oppnevne hverandre som begunstiget, fordi de etter

loven ikke har noen arverett etter hverandre. Pensjonsforsikringer er tegnet på navngitte personer, og det er, som omtalt foran, ikke anledning til å fravike de standard­ regler som gjelder. For pensjon med garanti og midler i premiefond kan forsikringstageren i en viss grad selv be­

stemme hvem som skal begunstiges. For tjenestepensjonsordninger og

Utbetales til forsikringstageren

Begunstigelse

Standardregler for pensjoner og gruppeliv

gruppelivsforsikringer

gjelder standardregler som den enkelte ikke kan fravike. Reglene finnes på den årlige forsikringsoppgaven vi får. En livs- og pensjonsforsikringspolise er et verdipapir som må tas godt vare på. Livsforsikringen kan overdras, pantsettes eller gis bort. Pensjonsforsikringen kan ikke overdras eller pantsettes, heller ikke gjenkjøpes. Forsikringstageren eier poli­ sen og beholder disposisjonsretten over den også ved giftermål.

Kan alle få tegnet livs- og pensjonsforsikring? Når en person ønsker å forsikre seg, vil selskapet be om å

fa en del helseopplysninger som det trenger for å vurdere risikoen og fastsette premien. Den som har alminnelig god helse, får forsikring til «normal premie». Det vil si en

premie som er regnet ut på grunnlag av helsetilstanden og leveutsiktene for gjennomsnittsmennesket på dette alderstrinnet. Personer som lider av spesielt alvorlige sykdommer, kan få avslag eller utsettelse på søknaden, en begrenset forsikring eller må betale litt høyere premie enn vanlig. Det er en liberal praksis i norske selskaper, og ingen må unnlate å søke fordi de «tror» de ikke kan fa forsikring.

165

Disposisjonsrett og eiendomsrett til polisen Livsforsikring kan pantsettes og belånes

166

TJENESTEPENSJONER OG PRIVATE FORSIKRINGSORDNINGER

Skilsmisse

Han kan gjenkjøpe livsforsikringen, selge den, oppnevne begunstiget eller lignende uten samtykke fra ektefellen. Poli­ sens verdi blir felleseie, og hvis ekteskapet opphører ved separasjon eller skilsmisse, skal livspolisen og livrenter med gjenkjøpsverdi tas med i oppgjøret. Livs- og pensjonsforsikrin­ ger uten gjenkjøpsverdi holdes utenfor, men det er viktig å bestemme hva som skal gjøres med dem, om det for eksempel skal gis motytelser i boet for en pensjonsforsikring. Er det oppnevnt en ugjenkallelig begunstiget, holdes forsikringen utenfor.

Personer som lider av alvorlige sykdommer, kan få avslag eller utsettelse på søknad om forsikring.

Livsforsikring og lån En livsforsikring med gjenkjøpsverdi kan belånes i selskapet mot vanlig rente. Polisen må deponeres. Det kan også være aktuelt å stille den som sidesikkerhet for lån i annen låneinsti­ tusjon. Svært ofte brukes kundeforholdet til å få 1. prioritets boligpantelån i selskapet. På grunn av den store pågangen etter lån i selskapene, vil det bli tatt hensyn til kundeforholdets størrelse og varighet. Da vil både livs- og pensjonsforsikringer telle med.

167

Ulykkesforsikring En ulykkesforsikring kan gi erstatning ved død eller medisinsk invaliditet som er en følge av ulykke. Sykdom som årsak er holdt helt utenfor denne forsikringsdekningen, bortsett fra

Ulykke, ikke sykdom

enkelte yrkessykdommer. Vi kan tegne ulykkesforsikring som gir erstatning ved dod, invaliditet og midlertidig arbeidsuførhet (dagpenger). Invaliditetserstatningen gis ved varig - i betydningen livsvarig invaliditet, og utmålingen baseres på den samme tabellen som Rikstrygdeverket bruker ved fastsettelse av yrkesskadeerstat-

ning. Tap av enkelte legemsdeler er fastsatt til bestemte pro­ senter, slik at tap av tommelfinger på høyre hånd betyr 25

Tap av legemsdeler

prosent av forsikringssummen, mens synet på begge øyer betyr 100 prosent invaliditet i ulykkesforsikringen, uansett hvilket

yrke vi har. Andre former for invaliditet må bedømmes skjønnsmessig, og saken skal gjøres opp endelig senest tre år etter at skaden skjedde.

Former for ulykkesforsikring Vanlig ulykkesforsikring kjøpes av en enkelt person og gjelder både i arbeid og fritid overalt i verden. Familieulykkesforsikring er en fellesforsiknng for ektefeller og ugifte bam under 20 år som bor hjemme hos foreldrene. Bameulykkesforsikring gjelder inntil fylte 20 år. Dødsfalls-

Enkeltperson Familie

Barn

summen er begrenset til 10 000 kroner. Det er invaliditetser-

statningen som er viktigst for et bam. Faginvaliditetsforsikring tar sikte på å gi vesentlig høyere invaliditetsgrad for enkelte legemsdeler. Musikere, tannleger, kirurger er for eksempel spesielt avhengig av sine hender. Mange arbeidsgivere tegner kollektive ulykkesforsikringer for sine ansatte. Det gjelder både private og offentlige virksom­ heter. Enkelte kommuner har forsikret skoleelevene, slik at de har en bedre dekning enn folketrygden gir. Idrettslag, fotballklubber, husmorlag og andre organisasjoner kan tegne kollektive forsikringer for sine medlemmer. I mange foreninger er det vanlig med frivillig tilslutning og medlem­

mene betaler sin premie direkte til selskapet.

Fagfolk

Kollektiv

Klubber, skoler

168

Premieberegning i ulykkesforsikring Premie etter yrke

Barn ens premie

Begunstigelse

Premien for en individuell ulykkesforsikring baseres på ved­ kommendes yrke. Yrkene er delt inn i «fareklasser» etter risikoen for skade. Alder spiller ingen rolle for premiens størrelse, bortsett fra for bam under 20 år som har ens premie, for tiden 20-25 øre pr. 1000 kroner i forsiknngssum. For voksne varierer premien fra 35 øre til tre-fire kroner, alt etter yrke. Kollektive ulykkesforsikringer er langt rimeligere. Også på ulykkesforsikring kan vi oppnevne begunstiget til en dødsfallserstatning.

Kan prisen på person­ forsikringer sammenlignes?

Premiene varierer ikke mye

Lang kontraktstid

I 1988 var det elleve livsforsikringsselskaper som tilbød livs- og pensjonsforsikringer til privatpersoner og næringslivet. Det tolvte - KLP - forvalter pensjonsordninger for kommunale og fylkeskommunale institusjoner (se side 147). Når det gjelder livs- og pensjonsforsikring er premiene stort sett like, og denne er fast i hele kontraktstiden. Her spørs det hvor store garanterte tillegg (andel i overskuddet) som kan forventes i det enkelte selskap. Det er vanskelig å forutsi, fordi forsikringstiden som oftest er meget lang, 20-30 år. Den

virkelige prisen på en livs- eller pensjonsforsikring får vi egentlig ikke greie på før forsikringsytelsen eller pensjonen blir utbetalt, og det viser seg hvor stort overskuddet er blitt. Med de nye rutinene fra selskapenes side med oppgave over avkastnin­ gen på livsforsikringer hvert år er det blitt lettere å følge med utviklingen for kunden. Andel i overskuddet

Slik forholdene er i 1988, er forskjellene i avkastning fra det ene selskapet til det andre svært små. I markedsføringen

opererer mange med svært store beløp en gang i fremtiden kanskje om 20-30 år - under forutsetning av at rentenivået holder seg på elleve-tolv prosent. Dette er ytelser som forespeiles, men de er ikke garanterte, så det sikreste er å holde seg til det som står på polisen, og ta tilleggene som en «gave». Det vil imidlertid alltid være samsvar mellom det vi betaler inn og det vi får igjen i livs- og pensjonsforsikring. Lav premie gir lav

169

KAN PRISEN PÅ PERSONFORSIKRINGER SAMMENLIGNES?

ytelse, høy premie gir bedre avkastning og større utbetaling. Dersom livsforsikringssparingen kombineres med lånemuligheter, bør lånebetingelsene undersøkes i flere selskaper før vi binder oss. Her kan det være ulikheter både i rente og tilbake betalingsbetingelser. Men heller ikke renten på lån er fast over lengre tid.

Hvilke personforsikringer skal vi velge? Tilbudene og kombinasjonene er mange, så det er lett å bli forvirret. Diskuter behovet med en representant for bransjen. Vær ikke redd for å vise din uvitenhet, selv om opplysningene i denne artikkelen har gitt deg en viss informasjon. Noen generelle råd:

1. De fleste unge med forsørgeransvar - det gjelder både kvinner og menn - utearbeidende og hjemmearbeid­ ende - trenger en dødsrisikoforsikring. Den kan godt kombineres med uføreforsikring. Størrelsen på forsik­ ringen bør stå i forhold til inntektsnivå og forpliktel­

ser. 2. Sparing blir mer aktuelt når folk har etablert seg 40-45 års alder. Sparingen kan gjøres gjennom livsog pensjonsforsikringer. 3. Ulykkesforsikring er et rimelig tilleggsvem for hele familien. Premien er lav - men husk at den bare

gjelder ved ulykke - ikke sykdom. 4. Finn ut hvilke rettigheter du har gjennom folketryg­ den ved sykdom, tap av forsørger eller egen alderdom. 5. Undersøk også om din arbeidsgiver har noen forsik­ ringsordninger. De kan eventuelt redusere behovet for egen forsikring. Pensjon, gruppelivsforsikring og ulyk­ kesforsikring er de mest vanlige.

Når du har klarlagt behovet, gå så i gang med å finne den beste og rimeligste måten å dekke det på. a. Utnytt mulige kollektivordninger for det er de rime­ ligste forsikringene. Foreningsforsikringer, gjelds­

forsikring, se side 154 b. Dekk resten av behovet så langt økonomien tillater.

Sammenlign lånevilkår

ARV OG SKIFTE

Noen arver

Når vi er i den såkalte etableringsfasen av livet, drømmer vel noen hver av oss om å få en millionarv fra en ukjent onkel i Amerika. Men slike arveonkler hører dessverre hjemme i fanta­ siens verden. I virkelighetens verden forekommer det relativt sjelden at bam og unge mennesker arver. Gjør de det en sjelden gang, har det gjeme en trist bakgrunn, nemlig at de har mistet en av sine aller nærmeste, far eller mor. Det å arve er i det hele tatt ingen dagligdags affære, men noe som de fleste bare opplever én eller et par ganger i løpet av livet - hvis de lever lenge nok. Forholdet er at bam ofte ikke mottar arv etter sine foreldre før begge er døde, og det inntreffer som regel ikke før bama - arvingene - er omkring 50 år eller eldre. Det er i våre dager relativt sjelden at man mottar arv fra andre slektninger enn foreldre. Derimot må nødvendigvis den ene av ektefellene i alle ekteskap som opprettholdes «til døden skiller dere ad», nødvendigvis oppleve at den andre avgår ved døden. Den gjenlevende ektefellen har da vanligvis en særlig sterk

Viktige arvelover

Retten til arv oppstår først etter at personen er død.

De som vil studere nøyaktig og i detalj alle de lovreglene som gjelder for arv og skifte når en person bosatt i Norge dør, bør lese følgende lover: 1. Arveloven av 3. mars 1972 med senere endringer, 2. Skifteloven av 21. februar 1930 med senere endringer, 3. Arveavgiftsloven av 19. juni 1964 med senere endrin­ ger. Lovene finnes i lovsamlingen Norges Lover og kan dessuten kjøpes enkeltvis gjennom bokhandlene. Arveavgiftssatsene finnes ikke i Arveavgiftsloven, men besluttes hvert år av Stortinget for arv som arvinger mottar i det kommende kalenderåret.

171

172

ARV OG SKIFTE

En gang vil vi alle bli arvelatere.

Alle blir arvelatere

arverettslig stilling i forhold til det som den avdøde ektefellen etterlater seg. Likevel betyr nok oftest den ene ektefelles død at den gjenlevende får det vanskeligere økonomisk. Selv om ingen med sikkerhet vet om de noensinne vil komme til a arve noe, vet vi i hvert fall sikkert at vi en gang vil bli arvelatere: Alt vi eier før vi dør, skal overtas av våre arvinger. Ved å opprette testament kan vi selv ofte være med på å bestemme hvem som skal være våre arvinger eller hvem som skal overta de eiendelene vi setter mest pris på.

Skifte av dødsbo Avdødes gjeld

Når en person dør - og ektefellen ikke beholder avdødes formue i uskifte, se side 185, må det alltid først ordnes med avdødes - nå dødsboets - gjeld før nettoformuen blir arv for arvingene. Det innebærer at alle arvingene eller gjenlevende

173

SKIFTE AV DØDSBO

ektefelle må overta ansvaret for å betale denne gjelden såfremt de vil ordne med hele dødsboet og fordelingen - skiftet - av arven privat. Dersom ikke alle de myndige arvingene skriftlig bekrefter til skifteretten at de overtar ansvaret for avdødes gjeld, må boet skiftes offentlig, og det vil si at skifteretten på avdødes hjemsted må forestå hele booppgjøret. Her unntas dødsbo med bare små verdier, se nedenfor. Et dødsbo må også alltid skiftes

Offentlig eller privat skifte

offentlig av skifteretten dersom en arving krever det og arvingen er villig til å stille sikkerhet for skifteutgiftene om nødvendig.

Er alle arvingene umyndige, skal boet skiftes offentlig. Når noen, men ikke alle arvingene er umyndige, kan boet skiftes

privat dersom de umyndige arvingenes verge samtykker.

Når et dødsbo skal skiftes av skifteretten, må det betales et rettsgebyr til staten for bobehandlingen, og det utgjør fra 1. januar 1988 8750 kroner. I tillegg kommer ofte slike utgifter som takster og salær til bobestyrer. Når arvingene oppfyller vilkårene for å skifte et dødsbo privat, utferdiger skifteretten en skifteattest. Skifteattesten opp­ lyser om hvem som er arvinger, og den gir arvingene rett til i

Hva koster offentlig skifte?

Skifteattest

fellesskap å disponere over alle boets verdier, herunder av­ dødes faste Hvis et arvinger og skifteretten

eiendommer. bo skiftes offentlig eller privat med umyndige hver av disse antas å arve over 20 000 kroner, skal

Preklusivt proklama

i starten registrere boets formue og utferdige

preklusivt proklama. Preklusivt proklama er en offentlig kunn­ gjøring hvor alle som har krav mot dødsboet oppfordres til å

melde kravet til skifteretten innen seks uker fra kunngjøringen. Hvis kravet ikke blir meldt innen fristen, faller det bort. Også de som har kausjonert (stilt sikkerhet) for kravet, blir da fritatt for kausjonsforpliktelsen. Men etter loven er skattekrav, arbeidsgi­ veravgift og krav med pantesikkerhet unntatt fra denne proklamavirkningen. I andre bo som skiftes privat, kan arvingene også utferdige preklusivt proklama om de synes det er nødven­ dig. Etter Arveloven og Skifteloven har ingen slektsarving noen fortrinnsrett fremfor andre til å overta fast eiendom, gjenstander eller andre verdier som arvelateren eide ved sin død. Men det gjelder særlige regler om åsetesrett til odelsjord på skifte for arvelaterens etterkommere i Odelsloven av 28. juni 1974. Er avdødes gjenlevende ektefelle med blant arvingene når boet skal skiftes, har denne som regel en viss fortrinnsrett til å overta boligeiendom og innbo og løsøre på sin arvelodd

Dersom ektefellene hadde felleseie, utgjør dødsboet bare avdø­ des del av felleseiet. Det vil som regel tilsvare halvparten av

Ingen fortrinnsrett for slekten

Gjenlevende ektefelles rett på skifte

174

ARV OG SKIFTE

felleseiets netto. Den andre halvparten av felleseiet tilhører da gjenlevende ektefelle helt utenom dødsboet. Se mer om deling av felleseie på side 179. Avdødes livsforsikring

Hadde avdøde en livsforsikring som forfalt ved dødsfallet, går forsikringssummen inn i dødsboet hvis det ikke var oppnevnt noen begunstiget for forsikringen. Er det oppnevnt begunstiget, tilfaller forsikringssummen de berettigede og går ikke inn i dødsboet. Men er gjenlevende den berettigede og overtar boet i uskifte, går forsikringssummen inn i uskifteboet, se side 186.

Begravelse - utgift for dødsboet

Det er selvsagt at dødsboet må dekke alle utgifter til avdødes begravelse, til gravsted og til vedlikehold av gravstedet for gravens festetid. Arvingene blir også ofte enige om å yte en påskjønnelse til dem som har gjort særlig mye i forbindelse med dødsfallet.

Salg av boets eiendeler

Arvingene må i fellesskap bli enige om hva de skal gjøre med de verdiene som dødsboet består av. Blir de ikke enige om en fordeling, kan enhver arving kreve at eiendelene blir solgt.

Testamentariske gaver

Har avdøde testamentert enkelte eiendeler eller bestemte beløp til andre enn de som ellers arver hele boet, må slike

testamentsgaver oppfylles av boet. Det forutsettes da at arvelateren hadde rett til å testamentere over disse verdiene (se mer om testamentsarv på side 180). Når det gjelder arvelaterens faste eiendom, er avdødes gjenlevende ektefelle helt fritatt for dokumentavgift ved overta­ gelse av eiendommen. Andre arvinger er bare fritatt for dokumentavgift av sin arveandel etter Arveloven.

Arvinger og dokumentavgift Brødrene Per, Pål og Espen arver hver én tredjedel av hva deres avdøde mor etterlater seg. Per overtar morens faste eiendom for 600 000 kroner som sin del av arven, mens Pål og Espen overtar andre verdier av dødsboet, hver for 600 000 kroner. Per må betale to prosent dokumentavgift av to tredjedeler av eiendommens verdi, altså av 400 000 kroner, fordi hans arveandel etter Arveloven i eiendom­ men bare var én tredjedel. Når han overtok hele eien­ dommen, var det etter avtale med de andre to arvingene.

Selvangivelse og skatt for dødsboet

Skifteretten under offentlig skifte og arvingene under privat skifte er forpliktet til å sende inn selvangivelse for dødsboet. Dødsboet lignes i avdødes skatteklasse for dødsåret, for senere

175

ARVEAVGIFT OG GAVEAVGIFT

år i skatteklasse 0 - det vil si uten klassefradrag. Skal dødsboet gjøres opp og fordeles, kan det kreves forhåndsligning av boet. Når nettoformuen ved dødsboskiftets avslutning fordeles mellom arvingene, må de umyndiges arv sendes overformyn­ deriet på den umyndiges hjemsted til forvaltning dersom arven utgjør over 20 000 kroner. Er arven til en umyndig arving under 20 000 kroner, er det vergens ansvar å ta hånd om arven på den umyndiges vegne. 1 dødsbo av meget beskjeden størrelse - aktiva opp til samlet verdi på ca. 40 000 kroner, kan skifteretten overlate til én eller noen av arvingene å ordne hele boet. Disse arvingene må da betale begravelsesutgiftene og gjeld så langt boets verdier rekker, men de slipper noe personlig ansvar for restgjelden. Blir det noe til overs, skal det deles med alle arvingene som vanlig.

Umyndiges arv til overformynderi og verge

«Mini-dødsbo»

Arveavgift og gaveavgift Arveavgift beregnes og avregnes under offentlig skifte av skifte­ retten ved booppgjøret. Under privat skifte er det skattefogden i avdødes hjemfylke som er arveavgiftsmyndighet. Arvingene er da forpliktet til innen seks måneder etter dødsfallet å sende inn en arvemelding på fastlagt skjema til skattefogden. I arvemeldingen skal det gis nøyaktige opplysninger om alle boets aktiva (eiendeler, bankinnskudd etc.) og passiva (gjeld og utgifter til begravelse, gravsted, skatt, avvikling av boet etc.), og om hvem som er arvinger etter loven eller testament. Skattefogden kontrollerer om oppgavene i arvemeldingene er korrekte og kan i den forbindelse kreve tilleggsopplysninger, for eksempel ny takst over fast eiendom, bevis for gjeld og lignende. På basis av nettoformuen - aktiva minus passiva - fastsetter skattefogden arveavgiften for hver enkelt arving for den arv han eller hun har

fått. Arveavgiften forfaller til betaling én måned etter at arvingene har mottatt skattefogdens avgiftsfastsettelse, men tidligst ett år etter dødsfallet Sammen med avgiftsfastsettelsen skal arvin­ gene motta orientering om adgangen til eventuelt å påklage avgiftsfastsettelsen eller eventuelt å kreve boets eiendeler verd­

Arvemelding til skattefogden

Betaling av arveavgift

176

Ektefelle og uskiftebo - fritatt for arveavgift

ARV OG SKIFTE

satt ved rettslig skjønn. Klageinstans er Finansdepartementet, som også i helt spesielle tilfeller har adgang til å nedsette eller frafalle arveavgiften eller gi henstand med betalingen. Dersom arveavgiften ikke blir betalt ved forfall, må det betales morarenter, som for tiden er 15 prosent pr. år. Gjenlevende ektefelle er fritatt for all arveavgift. Mens gjenlevende ektefelle beholder et bo i uskifte etter loven eller etter gjensidig testament, skal det heller ikke betales arveavgift for avdødes andre arvinger. Det blir først aktuelt når uskifteboet blir skiftet. Blir uskifteboet først skiftet når begge ektefeller er døde, avgiftsberegnes en halvpart av boet som arv etter førstavdøde og den andre halvparten som arv etter lengstlevende.

Arveavgiftssatser Stortinget bestemmer hver høst arveavgiftssatsene for dem som kommer til å motta arv i det kommende kalenderår. For kalenderåret 1988 er det fastsatt slike avgiftssatser: 1. Av arv som tilfaller arvelaterens bam eller foreldre: For de første 100 000 kroner av arven ingen arveavgift. Av de neste 300 000 kroner av arven åtte prosent arveavgift og av overskytende arvebeløp 20 prosent arveavgift. 2. Av arv som tilfaller andre arvinger: For de første 100 000 kroner av arven ingen arveavgift. Av de neste 300 000 kroner ti prosent arveavgift og av overskytende arvebeløp 30 prosent arveavgift. Humanitære og veldedige organisasjoner blir etter søk­ nad til Finansdepartementet som regel fritatt for all arve­ avgift. Bam under 19 år som avdøde forsørget, får ekstra fradrag i arven før arveavgiften beregnes. Fradraget er i 1988 20 000 kroner for hvert år bamet mangler på 19 år ved forsørgerens død. I statsbudsjettet for 1989 er de øverste satsene foreslått økt fra 20 og 30 prosent til 25 og 35 prosent. Når et dødsbo skiftes av skifteretten, er det den verdi eiende­ lene har og de arveavgiftssatsene som gjelder ved booppgjøret, som legges til grunn for arveavgiftsfastsettelsen. Skiftes det privat, er det de verdiene eiendelene har, og de arveavgiftssatser som gjelder på dødsfallstidspunktet, som legges til grunn. Av og til vil det derfor i større bo «lønne seg» med offentlig skifte,

177

ARVEAVGIFT OG GAVEAVGIFT for eksempel når boets store aksjebeholdning synker i verdi fra dødsfallet inntil boet gjøres opp, slik at det da blir mindre arveavgift på arven ved booppgjøret enn ved dødsfallet. Motsatt kan det lønne seg med privat skifte dersom eiendelene stiger i verdi etter dødsfallet. Hadde arvelateren fast eiendom i utlandet, skal det ikke betales norsk arveavgift av eiendommens verdi, men arveavgift eller arveskatt for eiendommen til det landet hvor eiendom­ men er. Eide for eksempel arvelateren som var fast bosatt her i landet, en ferieeiendom i Spania, må arvingene betale arveav­ gift for eiendommen til Spania etter spanske avgiftsbestemmel ­ ser. Det kan bli en ubehagelig opplevelse for arvingene fordi mange land, deriblant Spania, har langt høyere arveavgiftssatser

enn Norge. Var arvelateren fast bosatt i utlandet, men hadde fast eiendom her i landet, må arvingene betale arveavgift til Norge for eiendommen. For avdødes andre verdier betales derimot vanligvis arveavgift i landet hvor avdøde bodde. Lovreglene om arveavgift gjelder også for alle større gaver og arve forskudd som arvingen mottar mens arvelateren selv lever. Var det ikke slik, ville det nok være altfor enkelt å omgå reglene om avgift på arv ved at arvingene fikk arven på forskudd som «gave». Lovens fulle navn er derfor Lov om avgift på arv og visse gaver. Etter loven er det først og fremst større gaver til giverens arvinger som blir avgiftspliktige eller som giver og mottager i alle fall har plikt til å melde fra om til skattefogden innen tre måneder etter at gaven er gitt. Det dreier seg vanligvis om gaver på 10 000 kroner eller mer. Hos skattefogden blir gavene notert på en såkalt «observasjonsfortegnelse». Først når giveren har gitt en av sine arvinger samlet for over 100 000 kroner i gaver, blir det på samme måte som ved arv beregnet gaveavgift. Etter arvelaterens død regnes disse gavene som aiveforskudd, slik at arveavgiften av arven beregnes på toppen av gavesatsene. Har for eksempel Ole mottatt samlet 80 000 kroner tidligere som gave fra sin mor og senere får en morsarv på 50 000 kroner, må han betale åtte prosent arveavgift av 30 000 kroner, fordi han på grunn av de tidligere gavene på 80 000 kroner bare får 20 000 kroner av arven fri for arveavgift. For å hindre omgåelser bestemmer loven at det skal betales gaveavgift også når gave ytes til arving etter givers ektefelle, som altså ikke er givers egen aiung. Arveavgiftslovens bestemmelser er i det hele tatt sterkt preget av at lovgiveren har ønsket å tette igjen alle mulige «smutthull» og muligheter for omgåelser. Loven er meget detaljert. 1 1964,

Arveavgift for fast eiendom her og i utlandet

Avgift på gaver og arveforskudd

Samordnet gaver, arv og avgift

Omgåelse skal forhindres

Arveavgiftsloven foreldet i dag?

178

ARV OG SKIFTE

da loven ble vedtatt, var arveavgiften langt høyere og mye mer progressiv enn den nå er. For en større arv måtte arvingene betale opptil 50-60 prosent i arveavgift. Denne avgiften er det altså lempet betydelig på i de senere årene. Det burde nok ha ført til at også Arveavgiftsloven var blitt forenklet, ja, kanskje helt opphevet. Det er ikke stor samlet inntekt staten har på arveavgiften når vi trekker fra utgiftene til å innkassere den.

Beregning av arveavgift Eksempel 1: Eva, 52 år, mottar i 1988 samtidig arv etter begge sine foreldre, idet hennes mor dør i uskiftet bo etter faren som døde i 1980. Samlet beregnes arven til én million, som fordeles med 500 000 kroner som farsarv og 500 000 kroner som morsarv. Arveavgiften beregnes slik: Farsarv: Kr. 100 000 - ingen arveavgift, Kr. 300 000 - 8 % arveavgift kr. 24 000 Kr. 100 000 - 20 % arveavgift kr. 20 000 Kr. 500 000 - samlet arveavgift kr. 44 000 Morsarv: beregning som for farsarven, tils. kr. 44 000 Av samlet arv på én million blir arveavgiften i alt kr. 88 000 Eksempel 2: Tor er 15 år når hans mor og forsørger dør. Skifteretten foretar booppgjør i 1988, og Tors morsarv blir på 220 000 kroner. Arveavgiften beregnes slik: Morsarv: Ekstra arvefradrag, 4 år å kr. 20 000, til sammen kr. 80 000, dvs. arv til arveavgift: kr. 220 000 4- kr. 80 000 = kr. 140 000. Kr. 100 000 - ingen arveavgift, Kr. 40 000 - 8 % arveavgift kr, 3 200 For hele arven på kr. 220 000 blir arveavgiften kr. 3 200

Eksempel 3: Ugifte og barnløse Peder As har i testament innsatt sin nevø Fredrik som arving til 100 000 kroner, sin søster som arving til 225 000 kroner og sin venninne Klara som arving til 500 000 kroner. Det blir ingen arveavgift på Fredriks arv, søsteren må betale 12 500 kroner i arveav­ gift (10 prosent av 125 000 kroner), og Klara må ut med 60 000 kroner i arveavgift (10 prosent av 300 000 kroner og 30 prosent av 100 000 kroner).

179

Slektsarverett og ektefellearverett etter Arveloven Ofte vil en gjenlevende ektefelle bli enearving i dødsbo av beskjeden størrelse. Det henger sammen med at gjenlevende har rett til å beholde alt som eneeie når det som ektefellene samlet eier, utgjør to ganger folketrygdens grunnbeløp (G) eller mindre. Selv om avdøde var insolvent - hadde mer gjeld enn aktiva - har ektefellen rett til å beholde avdødes innbo og løs­ øre som trenges i hjemmet, etter Dekningsloven av 8. juni 1984. Ellers gjelder følgende: Når en arvelater ikke har opprettet testament, må hele arveformuen deles etter Arvelovens bestemmelser. Arven deles da mellom avdødes nærmeste slektsarvinger og avdødes ekte­ felle - dersom avdøde var gift og ikke separert ved dødsfallet. Finnes det ikke arveberettigede slektninger eller ektefelle eller slektsarvinger etter tidligere avdød ektefelle, blir staten enear­ ving. Dette betyr med andre ord at skal andre arve noe, for eksempel avdødes samboer eller et pleiebarn, må arvelateren bestemme dette i et gyldig testament. Blant slektsarvingene står arvelaterens egne etterkommere, som bam, barnebarn i avdøde barns sted, i en særstilling. Disse arvingene kalles i Arveloven for arvelaterens livsarvinger. Arve­ latere som har livsarvinger, kan ikke testamentere fritt over hele sin formue, men bare over den del av formuen som ikke til­ faller livsarvingene som «pliktdelsarv» etter Arveloven. Pliktdelsarven utgjør samlet to tredjedeler av arvelaterens formue, men likevel ikke over én million kroner til hvert bam eller barns linje og slik at fjernere livsarvinger får minst 200 000 kroner. Ved siden av livsarvingene har arvelaterens gjenlevende ektefelle rett til arv etter loven med en fjerdedel av arvelaterens formue. Dersom arvelateren ikke har livsarvinger, kommer arvelate­ rens mor og far inn som nærmeste slektsarvinger etter Arvelo­ ven. Er en av disse døde, trer arvelaterens søsken, eventuelt halvsøsken, eventuelt slike arvingers livsarvinger inn i avdøde fars eller mors sted. Er det en gjenlevende ektefelle etter avdøde, arver denne i dette tilfelle en halvpart av det arvelateren etterlater seg. Ektefellearven i de to forannevnte tilfellene faller bort hvis gjenlevende ektefelle beholder dødsboet i uskifte helt frem til

sin egen død. Om uskifte, se side 185.

Ektefellens arv i småbo og insolvent bo

Arv etter loven

Arv til slekt og foreldre

Uskifte

180

Arv til ektefelle eller fjern slekt

ARV OG SKIFTE

Dersom det hverken finnes livsarvinger eller foreldre eller søsken eller søskens livsarvinger i live når arvelateren dør, arver avdødes gjenlevende ektefelle alt etter avdøde som enearving. Bare dersom det ikke finnes noen ektefelle etter arvelateren, blir arvelaterens besteforeldre, eller hvis de er døde, deres bam eller barnebarn, arvinger til arvelaterens formue. Besteforeldre ­ nes barnebarn er arvelaterens fettere og kusiner. Fjernere slektsarvinger, for eksempel fettere og kusiners bam, er ikke arveberettiget etter Arveloven.

Testamentsarverett Det hender ofte at arvelatere ønsker en annen fordeling av det de vil etterlate seg enn det som vil bli resultatet etter lovens bestemmelser. De fleste har da anledning til å endre på lovens ordning ved å skrive testament. Ingen testasjonsadgang

I enkelte tilfeller kan en enke eller enkemann som har overtatt sin avdøde ektefelles bo etter et gjensidig testament, bli helt avskåret fra å opprette noe nytt testament. Det skjer når det gjensidige testamentet har bestemmelse om navngitte universalatvinger, ubeslektet med lengstlevende, som skal arve alt når lengstlevende dør.

Hvordan et testament opprettes

Et testament opprettes skriftlig, og testator må underskrive eller vedkjenne seg testamentet og sin underskrift - i to vitners nærvær. Samtidig må de to testamentsvitnene underskrive på at de har vært vitner til opprettelsen av testamentet. Hvis ikke denne fremgangsmåten følges til punkt og prikke, er testamen­ tet ikke gyldig opprettet. Testamentsvitnene må ikke være i nær slekt eller ha nær tilknytning til dem som blir tilgodesett i testamentet. Et testament kan også bli ugyldig dersom testator var sinnssyk eller i høy grad hemmet i sjelelig utvikling eller i høy grad sjelelig svekket på testasjonstidspunktet. Men selv om testator var i en slik tilstand, blir testamentet likevel gyldig dersom den tilstand testator var i, ikke hadde innflytelse på testamentets innhold. Et testament blir også ugyldig dersom det

Ugyldige testamenter

181

TESTAMENTSARVERETT er en følge av at testator har vært utsatt for utilbørlig påvirkning, tvang, press og lignende. Det er blitt forholdsvis vanlig at barnløse ektefeller oppretter gjensidig testament for å sikre hverandre bedre. Det er nå også adgang for ugifte til å opprette et gjensidig testament. Særlig samboere, som jo ikke har arverettigheter etter hverandre etter loven, slik ektefeller har, anbefales å sikre hverandre ved gjensidig testament.

Gjensidige testamenter

Hvem kan opprette testament? Rett til å testamentere over alt de etterlater seg, har føl­

gende: 1. Ugifte eller gifte personer uten livsarvinger. Er testator gift, må ektefellen underrettes dersom testasjonen begrenser ektefellearveretten etter loven. 2. Enker og enkemenn uten livsarvinger dersom hun eller han var enearving etter avdød ektefelle, eller har skiftet boet etter avdød ektefelle, eller overtok ektefel­ lens dødsbo etter et gjensidig testament som gir gjenlevende ektefelle full testasjonsrett over hele boet. Begrenset testasjonsrett har følgende: 1. Alle som har livsarvinger kan bare testamentere fritt over den del av formuen som livsarvingene ikke skal ha som pliktdelsarv. Men testator kan bestemme at pliktdelsarv skal være livsarvingens særeie og dess­ uten gi en livsarving fortrinnsrett til bestemte eiende­ ler som ikke overstiger verdien av livsarvingens arv. 2. Enker og enkemenn uten livsarvinger, dersom hun eller han beholder sin avdøde ektefelles bo i uskifte til sin død, eller overtok ektefellens dødsbo etter et (gjensidig) testament som setter grenser for gjenlevende ektefel­

les testasjonsrett.

Når det gjelder gjensidige testamenter - som to nærstående oppretter sammen - er det viktig at testamentet såvidt mulig har med noe om arvefølgen ved lengstlevendes død. Ellers kan det lett bli rettstvister om hvem som blir arvinger på det tidspunktet. Testatorene kan, når de oppretter testamentet, være enige om en felles navngitt arving når de begge er døde.

Viktig ved gjensidige testamenter

182

ARV OG SKIFTE Men testamentet bør som regel utformes slik at den lengstlevende kan endre det helt eller delvis ved å opprette nytt testament. Den lengstlevende kan jo senere i livet oppleve situasjoner som skaper behov for at andre bør arve i hvert fall noe av det avdøde etterlot seg.

Testament o

Undertegnede Peder As, som ikke har livsarvinger, be­ stemmer hermed følgende om det som jeg etterlater meg når jeg dør: 1. Min hytte på Tromøya skal tilfalle min niese, Kari Hansen som særeie. 2. Norges Naturvernforbund skal ha utbetalt kr. 50 000 til et naturvernformål, helst en aksjon mot forsøpling av nærmiljøet. 3. Frelsesarmeen skal ha utbetalt kr. 100 000 til armeens arbeid for ungdom. 4. Aldershjemmet Kveldsro skal arve kr. 50 000, som skal anvendes til å betale for kunstnerisk underhold­ ning for de gamle på hjemmet. 5. Resten av det jeg etterlater meg, blant annet min selveierleilighet, skal tilfalle min gamle venninne Eva Fredriksen. Dersom hun dør før meg, skal hennes yngste datter, Elisabeth, arve i hennes sted. Oslo, 10. mai 1988. o

Peder As. o

Undertegnede, som er spesielt tilkalt av Peder As som hans testamentsvitner, bekrefter herved at han i vårt samtidige nærvær undertegnet dette testament. Samtidig underskriver vi som testamentsvitner dette testament. o Etter vår oppfatning var Peder As ved full sans og samling. Oslo 10. mai 1988.

Inger Moe, f. 10.06.50 Hans Olsen, f. 07.08.51 revisor, Lillegt. 5, Oslo 2. lærer, Kirkegt. 10, Oslo 3.

Dette eksemplet viser et vanlig, enkelt testament, oppret­ tet av en person uten livsarvinger.

183

TESTAMENTSARVERETT

Gjensidig testament Undertegnede Per Hansen og Eva Moe, som begge er uten livsarvinger, bestemmer med dette at den av oss som lever lengst, overtar alt det som den som dør først, etter­ later seg.

Fortsettelsen kan for eksempel ha ett av følgende alterna­

tiver: Alt.: 1: Når vi begge er døde, skal lengstlevendes arvinger etter loven eller testament aive alt. Alt. 2: Når vi begge er døde, skal førstavdødes slektsarvinger og lengsdevendes arvinger dele boet med en halvpart (eller annen brøkdel) på hver. Alt. 3: Lengsdevende kan disponere hele boet ved testa­ ment. Det som eventuelt ikke blir testamentert over av lengsdevende, tilfaller førstavdødes og lengstlevendes slektsarvinger med en halvpart på

hver slekt. Alt. 4: Når vi begge er døde, skal boet etter oss tilfalle Kreftforeningen som vår felles arving. Lengst­ levende skal likevel ved testament ha adgang til å endre denne bestemmelse for en halvpart (eller annen brøkdel) av boet. Dette testament bortfaller dersom vårt samboforhold opphører.

Bergen 15. januar 1988. Per Hansen

Eva Moe

Undertegnede, som er tilkalt som testamentsvitner be­ krefter at Per Hansen og Eva Moe samtidig og i vårt nærvær undertegnet dette gjensidige testamentet. Samti­ dig undertegner vi også som testamentsvitner i de to testatorers nærvær. Bergen, 15. januar 1988. Anne Berg, f. 12.06.30 kontorsjef Allegt. 2, Bergen

Ole Pedersen, f. 12.08.40 rørlegger Løvgt. 7, Bergen.

Dette eksemplet viser et gjensidig testament mellom personer uten livsarvinger.

184

ARV OG SKIFTE

Testament Undertegnede Eva Marianne Vik som overtok min av­ døde manns dødsbo i uskifte, men som senere har utbetalt hele farsarven til våre sønner, Per og Pål, bestem­ mer med dette følgende som min siste vilje: Min sønnedatter Berit har vært enestående hjelpsom mot meg i min høye alderdom og hun skal derfor arve kr. 50 000 etter meg. Dessuten skal hun ha min diamant­ ring og skatollet i stuen som er et arvestykke fra hennes oldemor. Kirkens Nødhjelp skal arve kr. 50 000 og Vikadals grendehus skal arve kr. 50 000 til oppussing eller nytt utstyr i grendehuset. Dersom dette overstiger det som jeg etter arveloven har adgang til å testamentere over, skal de tre arvebeløpene reduseres forholdsmessig.

Vikabygd, 13. april 1988. Eva Marianne Vik.

Undertegnede spesielt tilkalte testamentsvitner bekrefter at Eva Marianne Vik i vårt samtidige nærvær undertegnet dette testament og at hun var ved full sans og samling. Vi undertegner samtidig som testamentsvitner.

Vikabygd, 13. april 1988.

Kåre Hansen, f. 12.12.42 gårdbruker, Vikabygd

Testaments form for gaver

Tilbakekalling av testament

Følgen av å overta arv etter gjensidig testament

Lisbeth Hansen, f. 18.8.47 husmor, Vikabygd

Gaver som først skal overdras når giveren er død, må bekreftes av giveren i testaments form, ellers er gaven ugyldig. Alle gaver som arvelateren gir på sitt dødsleie, må også gis i testaments form for å være gyldige. Alle kan som regel tilbakekalle et testament. Det gjøres på flere måter, men den enkleste er å opprette et nytt testament og der nevne at tidligere testamenter er tilbakekalt. Selv om det ikke nevnes uttrykkelig, gjelder alltid det siste testamentet fremfor tidligere testament. Den som har opprettet et gjensidig testament sammen med en annen, må varsle medtestatoren om at testamentet tilbake­ kalles. Når den ene av de to som har opprettet et gjensidig testa­ ment dør, kan den gjenlevende velge om han eller hun vil benytte seg av testamentet eller ikke. Benyttes det, blir gjenle-

ARVERETT OG USKIFTERETT FOR GJENLEVENDE EKTEFELLE

Som regel kan alle tilbakekalle et testament...

vende også bundet av testamentets bestemmelser om arv til den dødes arvinger. Benyttes ikke testamentet av gjenlevende, skal avdødes bo straks skiftes på vanlig måte mellom avdødes andre arvinger. Men var de to som opprettet gjensidig testa­ ment gift med hverandre, kan jo den gjenlevende ha i behold ektefellearverett og uskifterett etter Arveloven. I så fall beholder den gjenlevende boet i alle fall, enten bundet av det gjensidige testamentets bestemmelser eller bundet av lovens bestemmel­ ser om arverett og uskifterett for gjenlevende ektefelle.

Arverett og uskifterett for gjenlevende ektefelle Ektefeller flest innretter sin tilværelse på at de skal bo og leve sammen i ubegrenset tid fremover. Uansett om de har felleseie eller helt eller delvis særeie, betrakter de nok til daglig det meste som «vårt». Derfor blir den ene ektefellens død en stor belastning for den gjenlevende som blir alene om å ta stilling til

185

186

ARV OG SKIFTE

mange nye spørsmål angående skifte og uskifte, som får betydning langt frem i tiden. Gjenlevende ektefelle som enearving

Uskifte for gjenlevende ektefelle

Hvor lenge utsettes skiftet?

Hvem arver i et uskiftebo?

Gjenlevende ektefelles rett til uskifte

Det er nok enklest for gjenlevende når vedkommende blir enearving etter avdøde - etter loven eller etter gjensidig testament. Men gjenlevende ektefelle må påta seg fullt ansvar for avdødes gjeld - unntatt i de helt små dødsboene, se side 175. - ellers må skifteretten forestå skiftet av boet. Det ville være uklokt av gjenlevende å «overta arv og gjeld» som det heter i skifterettens skjema, dersom «arven» i virkeligheten bare er gjeld.

Når avdødes ektefelle er enearving etter Arveloven, er avdødes slektsarvinger definitivt ute av bildet. Er ektefellen enearving etter et gjensidig testament, beror det på testamentets bestemmelser om avdødes arvinger kan komme inn som arvinger når den gjenlevende ektefellen dør. Men selv om den gjenlevende ektefellen ikke er enearving, vil denne ofte ha rett til å beholde hele dødsboet etter sin ektefelle, men da som såkalt uskiftet bo etter Arvelovens kapittel 3. Det betyr at skiftet av dødsboet utsettes til senere, og at gjenlevende ektefelle disponerer hele boet inntil skifte finner sted, senest etter at gjenlevende ektefelle er død. Dersom gjenlevende ektefelle inngår nytt ekteskap, skal boet etter loven skiftes, og gjenlevende ektefelle kan ellers selv når som helst kreve å få skifte uskifteboet. Når boet skiftes mens gjenlevende ektefelle lever, skal denne ha ektefellearverett av den avdøde ektefellens andel av det uskiftede boet. Skiftes det etter lengstlevendes død, faller denne ektefellearveretten bort. I det hele tatt har bare de av førstavdødes arvinger arverett som lever idet boet skiftes. Arvinger som er døde før dette skjer, utgår. Her finnes likevel et unntak: Når avdødes særkullsatving har sam­ tykket i uskifte og denne arvingen dør før uskifteboet skiftes, skal særkullsarvingens dødsbo ha arv av uskifteboet. Gjenlevende ektefelle har en ubetinget rett etter Arveloven til å beholde hele boet i uskifte når ektefellene hadde felleseie, og avdøde ikke hadde særkullsarvinger. Gjør gjenlevende bruk av sin rett til uskifte, blir vedkommende også automatisk ansvar­ lig for avdødes gjeld. Gjenlevende får fri rådighet over uskifte­ boet, men har ikke rett til å gi bort fast eiendom eller gi gaver som står i misforhold til boets formue. Bare dersom den gjen­ levende ektefellen sløser bort uskifteboet ved helt uansvarlig adferd, har den avdøde ektefellens arvinger rett til å kreve et uskiftebo skiftet. Gir den gjenlevende ektefellen arveoppgjør til én eller noen av førstavdødes arvinger før skiftet er gjort opp, har de øvrige arvingene rett til å kreve tilsvarende oppgjør.

ARVERETT OG USKIFTERETT FOR GJENLEVENDE EKTEFELLE

187

Bare dersom den gjenlevende ektefellen sløser bort uskifteboet ved helt uansvarlig adferd, har den avdøde ektefellens arvinger rett til å kreve et uskiftebo skiftet.

Gjenlevende kan også få rett til å sitte i uskiftet bo med avdødes særeie i henhold til ektepakt, hvis dette er bestemt i ektepakten eller arvingene samtykker. Men eiendeler som er blitt særeie som følge av en givers eller testators bestemmelse, kan ikke overtas i uskifte. Enten særeie går inn i et uskiftebo eller ikke, gjør det uskifteordningen mer komplisert. Barnløse ektefeller med særeie - som jo oftest har fri testamentsrådighet over alt de eier - kan ordne alt enklere ved å opprette gjensidig testament og der bestemme over alt de etterlater seg. Alt det den gjenlevende ektefellen erverver i uskiftetiden, gar inn i uskifteboet - med unntak av det som har å gjøre med gjenlevendes særeie utenom uskiftet. Den gjenlevende har fri adgang til å bruke og selge boets verdier, medarvingene har ingenting de skal ha sagt, selv om gjenlevende selger for eksempel «barndomshjemmet» eller eiendeler som tilhørte den avdøde ektefellen. De eneste arvingene som etter loven ikke behøver å finne seg i at gjenlevende ektefelle beholder hele boet i uskifte, er av­ dødes særlige arvinger, det vil si særkullsbarn, særkullsbamebam. Skal gjenlevende beholde også slike arvingers arv i uskifte, må disse samtykke. For umyndige arvinger må overfor­ mynderiet samtvkke Elvis særkullsarvingene ikke samtykker i uskifte, må gjenlevende ektefelle skifte med dem, men kan beholde resten av boet i uskifte med sine og avdødes felles

Uskifte med særeie

Hva som går inn i uskifteboet og disposisjonsretten over boet

Uskifte og avdødes særkullsarvinger

188

ARV OG SKIFTE

De eneste som etter loven ikke behøver å finne seg i at gjenlevende ektefelle beholder hele boet i uskifte, er avdødes særlige arvinger.

livsarvinger. Når uskifteboet senere skal skiftes, må det tas hensyn til at særkullsbarna tidligere har mottatt sin arv.

Uskifte etter delvis skifte Per som er gift med Kari, har én sønn, Tor, med henne og to særkullssønner. Ektefellene har felleseie når Per dør. Hver av de tre sønnene og Kari arver i dette tilfellet én fjerdedel hver av Pers dødsbo som igjen utgjør en halv­ part av det samlede felleseiet. De to særkullssønnene krever straks sin arvedel og far den utbetalt. Kari beholder resten av boet i uskifte, til sammen 6/8 av det opprinne­ lige boet. Av dette utgjør Karis del 4/8 av boet og 2/8 av avdøde Pers del. Dette må legges til grunn når uskifteboet senere skal skiftes. Da må det deles i forholdet 4:2 som henholdsvis Karis del og avdøde ektefelles restdel av boet. Etter Karis død deles da 2/3 av uskifteboet som mors­ arv etter Kari mellom hennes to døtre og sønnen Tor, mens 1/3 av boet blir farsarv til Tor.

Skifte av uskiftebo med særeie

Når et uskiftebo skal omfatte særeie, må også brokfordelingen mellom gjenlevende ektefelles del av boet og avdøde ektefelles del av boet bestemmes særskilt, helst ved avtale mellom ektefellen og avdødes arvinger.

ARVERETT OG USKIFTERETT FOR GJENLEVENDE EKTEFELLE I vanlige uskiftebo - hvor den avdøde ektefellen ikke har hatt særkullsarvinger som har fått arv, og hvor ektefellene bare har hatt felleseie - skal boet ved uskiftets opphør deles likt: En halvpart av boet skal skiftes som arv etter den før avdøde ekte­ fellen, og en halvpart tilhører den andre ektefellen - eller om

denne også er død, dennes arvinger. Lever den lengstlevende når uskifteboet skiftes, skal denne ha sin ektefellearv av avdødes bodel: En fjerdedel hvis avdødes arvinger er livsarvinger, og ellers halvparten av avdødes del når andre slektsarvinger arver. Det er uskifteboets formue på den tid uskiftet opphører som skal deles som nevnt. I våre dager innebærer det ofte en fordel

for førstavdødes arvinger fordi gjenlevende mange ganger øker formuen betydelig i uskiftetiden. Ved skifte av uskifteboet

tilfaller da halvparten av denne formuesøkningen førstavdødes arvinger som arv etter den tidligere avdøde ektefellen. Dette kan ofte virke lite rimelig, og det er nok mange enker og enkemenn som etter en tid har angret på at de valgte uskifte i stedet for å skifte dødsboet straks med arvingene.

Skifte med panterettsutlegg Marte dør og hennes ektefelle Peder blir eneforsørger for

bama, fem og åtte år gamle. Ved Martes død eide ekte­ fellene en enebolig, nylig kjøpt for 700 000 kroner, den var belånt med 600 000 kroner. I tillegg eide de en gammel bil, verd 30 000 kroner og innbo og løsøre for 30 000 kroner (brannforsikret for 150 000 kroner). Netto­ formuen var med andre ord 160 000 kroner - eller 80 000 kroner for hver ektefelle. Ved et skifte ville da de

to bama hver få en morsarv på 30 000 kroner. Peder en

ektefellearv på 20 000 kroner. Barnas morsarv kunne

ordnes med panterettsutlegg i boligen, prioritert etter lånet på 600 000 kroner. Peder valgte å beholde alt i uskifte, men måtte skifte etter noen år fordi han skulle gifte seg på ny. På skiftetiden ble boligen taksert til 1,2 millioner kroner, mens lånet var nedbetalt til 400 000 kroner. 1 tillegg eide han en bil, verd 80 000 kroner og innbo og løsøre for 80 000 kroner. Uskifteboets nettofor­ mue utgjorde altså 960 000 kroner og hver av bama skal da ha en morsarv på 180 000 kroner (3/16 av hele boet). I virkeligheten hadde det vært meget kostbart for Peder å beholde ektefellens dødsbo i uskifte.

Vanlig deling av uskiftebo med felleseie

Ektefellearv etter uskifte

Formuesøkning i uskifteboet

189

190

Panterettsutlegg for arv

ARV OG SKIFTE Velger gjenlevende å skifte med en gang, og medarvingene er ektefellenes felles livsarvinger som gjenlevende fortsatt forsør­ ger, får disse som regel sin arv i form av et såkalt panterettsut­ legg i stedet for i kontanter. Pantebrevet må tinglyses på gjenlevende ektefelles faste eiendom og skal forrentes med ti prosent pr. år. Gjenlevende slipper oftest å betale disse rentene så lenge hun eller han forsørger arvingene. Det er seks måneders gjensidig oppsigelse for panteutlegget, men foreldre og voksne bam blir nok oftest enige om når tiden er inne til å bytte om panterettsutlegg med kontanter. Har gjenlevende skiftet boet etter sin avdøde ektefelle, er all formuesøkning i fremtiden hennes eller hans alene.

Konsekvenser av uskifte Eva og Thor, et ungt barnløst ektepar med felleseie, kjøper selveierleilighet for 600 000 kroner og låner 550 000 kroner. I tillegg eier Eva verdier for 50 000 kroner. Thor omkommer etter tre års ekteskap, tatt av snøras på påsketur. Ved et eventuelt skifte etter Thors død, skulle Thors foreldre ha til sammen 25 000 kroner som arv (en halvpart av Thors halvpart av felleseieboet etter skifte). Eva velger uskifte. Etter ti år far hun en datter som ugift mor. Uskifteboets formue er da økt til 300 000 kroner. Hadde Eva da sørget for å skifte uskifteboet, ville Thors foreldres arv blitt tilsammen 75 000 kroner. Men Eva fortsetter å beholde boet i uskifte inntil hun etter ytterligere 20 år dør. Hun har da en nettoformue på 600 000 kroner. Av denne får hennes datter bare 300 000 kroner som morsarv, mens 300 000 blir arv til Thors søster i Amerika etter Thor. - Hele formuen etter Evas død hadde tilfalt hennes datter som morsarv dersom Eva tidligere hadde skiftet med Thors slektsarvinger.

Uskifte - god eller dårlig ordning?

Uskifteordningen passer nok godt for eldre ektepar som bare har felleseie og bare felles livsarvinger. 1 disse tilfeller er det både rimelig og praktisk at den gjenlevende ektefellen får beholde hele felleseiet så lenge han eller hun lever. For yngre enker eller enkemenn kan uskifte derimot være uheldig. Det er det dessverre ikke lett å forutse like etter ektefellens død når den gjenlevende må velge mellom skifte eller uskifte.

191

ARVEOPPGJØR ETTER FORELDRE

Barnløse ektepar vil som regel alltid være bedre tjent med selv å tilrettelegge en ordning ved gjensidig testament enn med uskifte. Har barnløse, yngre ektepar ikke opprettet gjensidig testament når den ene av dem dør, vil ofte et skifte være å foretrekke fremfor uskifte for den gjenlevende ektefellen. En enke eller enkemann i uskiftet bo kan bare testamentere over sin del av uskifteboet, og da bare over den del av boet som ikke er pliktdelsarv. Uskifte-ektefeller kan ikke testamentere over eiendeler i uskifteboet som har tilhørt den avdøde ekte­ fellen.

Testamentsadgang under uskifte

Arveoppgjør etter foreldre Barns arverettigheter og skiftemuligheter når deres foreldre dør, fremgår i det alt vesentlige av fremstillingen foran. Her skal bare tilføyes litt om forhold som spesielt gjelder for arv fra foreldre til bam. Det dreier seg om et kapittel i Arveloven som heter «Avkorting i arv og avtale om arv». Avkorting i arv betyr at den arven en livsarving skulle ha, kan bli redusert fordi arvingen har mottatt en gave eller et arveforskudd av arvelateren tidligere, og uten at arvelaterens andre livsarvinger har mottatt lignende ytelser. Det er bare større gaver som kan avkortes, og dessuten er det et vilkår at arvelateren selv har bestemt eller forutsatt at hans øvrige livs­ arvinger skulle få lignende gaver, senest ved arveoppgjøret. Det ligger i selve navnet «arveforskudd» at slike ytelser skal regnes med i det senere arveoppgjøret når arven fordeles mellom arve­ laterens livsarvinger. Når gave eller arveforskudd skal avkortes på et senere arveoppgjør mellom livsarvingene, må gaven eller arveforskuddet først plusses på avdødes etterlatte formue før denne fordeles mellom livsarvingene. Etter fordelingen kommer gaven eller arveforskuddet så til fradrag på den utregnede arven hos den arvingen som har mottatt gaven eller forskuddet. En livsarving kan gi sin mor eller far et bindende avkall på arv etter vedkommende av foreldrene. Men har livsarvingen ikke fått et rimelig vederlag for arveavkallet, betyr det bare at

Avkorting av gaver og arveforskudd

Avkall på arv

192

ARV OG SKIFTE

livsarvingens egne livsarvinger skal ha arven i hans eller hennes sted. En arving kan ikke bestemme noe over arv han venter, så lenge arvelateren lever eller sitter i uskiftet bo. Etter foreldrenes død kan arvingen gi avkall på arv, slik at arvingens livsarvinger arver isteden. Det gjelder imidlertid ikke dersom arvingens bo er under konkurs, da er det konkursboet som råder over arven. Når arvinger gir helt eller delvis avkall på arv, er det gjeme fordi de er oppe i årene og fra før av har tilstrekkelig av gods og gull. Det er da hensiktsmessig for dem at de lar noe arv gå direkte fra sine foreldre til sine bam - også fordi det på den måten spares arveavgift.

Når arvinger gir helt eller delvis avkall på arv, er det gjerne fordi de er oppe i årene og fra før har nok av gods og gull.

Avkorting ved arveforskudd o

Avdøde Marte As etterlater seg en formue, 700 000 kroner, som skal arves av hennes tre døtre. Datteren Anne har tidligere fatt et arveforskudd på 200 000 kroner, det skal avkortes i hennes arv. Arveformuen beregnes da til 900 000 kroner - 300 000 kroner til hver datter. Annes arv blir bare 100 000 kroner siden arveforskuddet 200 000 kroner skal avregnes.

193

ARVEOPPGJØR ETTER FORELDRE

Til slutt presiseres at rett til arv etter en person er en rett som først oppstår når denne personen dør. Det betyr for eksempel at bam - så lenge foreldrene lever - ikke har noen som helst rett som fremtidige arvinger til å forby foreldrene å forbruke, selge eller gi bort alt hva de ønsker av det de eier. Bare hvis den ene av foreldrene er død og den andre beholder dødsboet i uskifte, er dennes råderetten noe begrenset, se side 186. Det er derfor først når arvelaterens dødsbo skiftes, at arvingene får vite sikkert hva de arver - hvis det da i det hele tatt er noen formue igjen til arvingene.

Rett til arv

194

SKADEFORSIKRING

Plutselig og uforutsett

Ansvarsforsikring

Formuesskadeforsikring

En skadeforsikring skal erstatte det økonomiske tap vi får når ting blir skadet ved plutselige og uforutsette hendelser. Forsik­ ringen skal ikke dekke skader eller utgifter som er utslag av bruk og slitasje av den forsikrede gjenstanden, for eksempel rustskader på vannledningsrør eller biler og slitasje av klær. Det er også et hovedprinsipp at ingen skal tjene på en skade, derfor må vi tåle at det blir gjort fradrag for «elde og bruk» når en brukt ting skal erstattes. Foruten å dekke tapet av ting, kan vi også forsikre den økonomiske interessen vi har i å bruke gjenstanden, og det tapet vi får hvis gjenstanden blir skadet. En huseier kan forsikre seg både mot skade på bygningen og hus­ leietapet som oppstår ved at bygningen ikke kan brukes. Ansvarsforsikring er en forsikringsform som forutsetter en erstatningsplikt etter norsk rett. Den kan tegnes både for privat­ person og i næringsvirksomhet, for eksempel av leger og tann­ leger. Kredittforsikring kan vi kalle en formuesskadeforsikring fordi den sikrer den som gir lån mot pant hvis låntageren ikke kan oppfylle sin betalingsplikt.

Forsikring av hus, hjem og fritidsbolig Kombinerte forsikringer

Ulike forsikringstyper kan komme i betrakt­ ning for å dekke en kollisjonsskade.

De aktuelle forsikringer for privatpersoner er hjemforsikring for den som bor til leie, og villaeierforsikring for den som bor i eget hus. Er du den heldige eier av hytte eller fritidsbolig, er det nødvendig også å forsikre denne. For alle disse tre områdene, og flere til, har vi standardforsikringer som på én polise gir dekning mot flere ulike skadetyper. De blir ofte omtalt som «kombinerte forsikringer».

195

196

Hjemforsikring Innbo og løsøre

Kollektiv hjemforsikring

Forsikringssummen

Underforsikring

Hjemforsikringen er spesielt beregnet for den som leier leilig­ het eller hybel, i borettslag eller på annen måte. Den omfatter innbo og løsøre i hjemmet. Selve bygningen er forsikret av gårdeieren eller borettslaget. Med innbo og løsøre mener vi slike ting som møbler, tepper, gardiner, elektriske apparater, klær, sportsutstyr, verktøy. Vi kan skille mellom tre typer hjemforsikringen vanlige hjemforsikringer, utvidede og kollektive hjemforsikringen Ut­ videt hjemforsikring (superforsikring) dekker flere skadetyper enn de andre, for eksempel «kaskoskade» ved at innbo knuses. Slik forsikring er naturlig nok noe dyrere. Kollektive hjemforsikringer gjelder bare for medlemmer av enkelte yrkesorganisasjoner. De fleste forbund innenfor LO og YS har slike ordninger. Vilkårene er stort sett de samme som for vanlige hjemforsikringer. Den som er med i en kollektiv hjemforsikring behøver ikke å bestemme noen forsikringssum selv. Tingene er forsikret for det de er verd. Alle andre som tegner hjemforsikring må selv bestemme forsikringssummen. Utgangspunktet må være hva det vil koste å kjøpe nye ting av tilsvarende standard. Vær ikke for «beskjeden». Forsikringsselskapenes erfaring viser at de fleste tar for lite i når de bestemmer seg for forsikringssum. Forsikringen kan indeksreguleres for å holde tritt med prisstig­ ningen. Hjemforsikringen er en Jørsterisikoforsikring. Det betyr at alle skader opp til forsikringssummen dekkes fullt ut. Er skaden større enn forsikringssummen, blir det ingen erstatning for den delen som overstiger forsikringssummen.

Villaforsikring

Fullverdiforsikring

Den som bor i eget hus, kan tegne en villaforsikring tilpasset sitt behov. Forsikringen kan omfatte innbo og løsøre og skader på hus med hageanlegg m.m. Innbo og løsøre forsikres med en fast sum, slik som omtalt ovenfor. Det er for øvrig ikke noe i veien for å beholde kollektiv hjemforsikring for innboet og forsikre bygningene for seg. Bygningene er fullverdiforsikret, det vil si at de til enhver tid er forsikret for det det vil koste å bygge opp nye tilsvarende bygninger. Det er selskapets ansvar å passe på det. På bakgrunn av en oppgave fra huseieren, fastsettes et premieberegningsgrunnlag. Dette grunnlaget reguleres hven år i takt med bygge-

197

FORSIKRING AV HUS, HJEM OG FRITIDSBOLIG kostnadsindeksen. Ser grunnlaget ut til å bli for høyt, går det an å be om å få ny takst, en såkalt revisjonstakst. Uten at for­ sikringstageren ber om det, blir ikke slik omtaksering foretatt. Hvis det foretas større forbedringer - påbygg, garasje eller lignende settes opp - må selskapet få beskjed om dette. Ellers kan du risikere å bli underforsikret og ikke få full erstatning

Revisjonstakst

Meld fra om påbygg

ved skade.

Hytte og fritidsbolig Forsikringen for fritidsbolig er bygd opp på samme måte som en villaforsikring og omfatter både innbo og bygninger. Stort sett gir den erstatning for de samme type skader. Ting som befinner seg midlertidig på hytta, er omfattet av hjemforsikrin-

gen.

Hva omfatter hjem-, villa- og hytteforsikring? I tabellen på side 199 er gjengitt en del hovedpunkter i forsik­ ringene for hjem, villa og hytte. Det er alltid en forutsetning at skaden opptrer plutselig og uforutsett og ikke skyldes dårlig håndverksarbeid eller manglende vedlikehold. Det er en del ulikheter i de forskjellige selskapenes vilkår. Dessuten kan det være knyttet unntak, forbehold og begrensninger til ytelsene som er nevnt i tabellen, for eksempel egenandeler eller sumbegrensning på erstatningene. Kontroller derfor alltid vilkårene på egen forsikring for å være sikker på hva den dekker. Forsikringen gjelder først og fremst på forsikringsstedet den adressen som står i polisen. Ved flytting gjelder den også i den nye leiligheten, forutsatt at flyttingen skjer innen de nordiske land, og at adresseendring blir meldt til selskapet innen én måned. Den som skal flytte, kan tegne egen forsikring for transporten. Snakk med selskapet om det, og stol ikke helt og holdent på tilfeldige flyttebyråer eller medhjelpere. For innbo og løsøre som midlertidig er tatt med hjemmefra, på reise, på hybel for en tid eller på hytta, gjelder forsikringen (borteforsikring) innen de nordiske land. Natur-skadeforsikringen gjelder bare i Norge.

Det er viktig å legge merke til at hjemforsikringen ikke gjelder utenfor Norden. Dessuten gir den begrenset dekning for tyveri

Hvor gjelder forsikringen? Flytting

Borteforsikring

198

SKADEFORSIKRING

Stol ikke helt og holdent på tilfeldige flyttebyråer eller medhjelpere.

Tyveri bare fra bebodd bolig

uten innbrudd. Skal vi i det hele tatt få noen erstatning, må tyveriet ha skjedd fra bebodd bolig. Blir ting stjålet fra kontor, skole, restaurant, bil eller båt, dekker ikke hjemforsikringen tapet. Derfor bør verdifulle ting spesialforsikres enten med reiseforsikring eller verdisakforsikring for å fange opp tyveririsikoen for gjenstander vi tar med oss ut fra hjemmet.

Hvem gjelder forsikringen for?

Både hjem-, villa- og hytteforsikringen gjelder for den som er nevnt i polisen (i kollektiv hjemforsikring for den organiserte) og ektefelle. Bam og andre «medlemmer av den faste hus­ stand» er også omfattet, så sant de ikke har egen forsikring. Samboer er derfor omfattet, men det bør undersøkes om selskapet stiller spesielle krav til melding til folkeregisteret for å godkjenne husstandsmedlemmet.

Ansvar som privatperson

Til alle hjem-, villa- og hytteforsikringer er det knyttet en ansvarsforsikring som omfatter det rettslige ansvar forsikringstageren, ektefelle, bam og andre faste husstandsmedlemmet kan pådra seg som privatpersoner. Den omfatter ikke bil- og båtansvar siden disse dekkes av spesielle forsikringer. Videre gir forsikringene også en rettshjelpdekning, som dekker utgifter til juristhjelp i tvist hvor den forsikrede er part i egenskap av privatperson. Det er en rekke begrensninger i rettshjelpforsikringen. Blant annet er tvist i forbindelse med arvesaker og skils­ misse unntatt. Egenandelen er også ganske høy. Som det fremgår av tabellen, tilbyr selskapene flere varianter av forsikringer for hus og hjem. Disse utvidede forsikringene, som kan omfatte kaskoforsikring på innbo og løsøre, sopp og råteskader på villa, taklekkasje og så videre, koster derfor 25-30 prosent mer enn en vanlig forsikring.

Juristhjelp

«Superforsikring»

199

FORSIKRING AV HUS, HJEM OG FRITIDSBOLIG

Skader og forsikringstype Hytte m/innbo

Hjem

Villa m/innbo

Skadetyper

Vanlig

Utvidet

Vanlig

Utvidet

Vanlig

Utvidet

+ 4+ + +

+ + 4- 4+ 4-

+ + 4- + -

4- + 4- + + 4-

4- + 4- 44-

4- + 4- 4+ 4-

+ + +

+ + 4- 4-

+ + 4-

4- + + 4-

4- + 4-

4- 44- 4-

-

-

-

-

—

—

snøtyngde eller innvendig frost Utgifter til tining Hussopp og råte Hærverk i forbindelse med innbrudd Rene hærverksskader på bygning Innbruddstyveri fra låst rom eller bygning Tyveri uten innbrudd fra «bebodd bolig» (ikke

+ + + + + + + +

+ +

4- 4—

4+ + 4-

+ + 4+

+ +

+ 4+ +

+ +

+ 4-

4- 4— 4- 44- 4+ + + 4-

kontor, skole, hotell o.l) Tap av penger Veskenapping Tyveri av barnevogn og låst sykkel Skade på matvarer i fryser Skader på gjerde, hage, vannbasseng etc. Skade på egen bygningsmessig innredning i

+ + 4- + + 4+ + + +

+ + 4+ 4+

+ + 4+ + 4-

+ + + 4+ 4+ +

+ 4+ 4+

4- 4-

4- 4-

Brann, eksplosjon, lynnedslag, kortslutning Naturskader (skred, storm, flom, stormflo) Sprengning på forsikringsstedet Vannskade på grunn av rørbrudd, lekkasje (f.eks. oppvaskmaskin) eller oversvømmelse

Tilbakeslag fra kloakk Vannskade på utett gulv i bad, dusj- eller vaskerom Skade på bygning på grunn av upåregnelig

-

leid leilighet Setningsskader på bygning Ekstrautgifter ved å bo utenfor hjemmet etter

-

4-

skade Flytting- og lagringsutgifter p.g.a. skade Skade på deler og tilbehør til motorkjøretøy Brukstap på grunn av boligskade Rettslig erstatningsansvar

+ 4+ + 4+ + + 4+ +

+ 4+ 444- + 4- + + +

Rettshjelp

+ + — dekkes

-

44+ 4+

+ + + + 4-

4- 4+ + 4-

4- + + 4-

+ 44- 4-

4- = dekkes av noen selskaper

-

4- 4+ + + +

4- 4+ 4+ +

+ + + + — 4- 44- 44- 4-

—

4-

4- 4+ +

4- 4+ +

4- 44- 44- 4-

4- + 4- 44- 4-

4- 4+ + -

----- dekkes ikke

Hus under bygging Også i en byggeperiode er det viktig å ha husforsikringen i orden. Fra første spadetak er det verdier som står på spill. Dette forsikringsbehovet dekkes gjennom det vi kaller «forsikring for bolig under oppføring». Den omfatter de samme skadetyper som en vanlig villaforsikring, og det er byggherren (eieren) som

står som forsikringstager. Riktig forsikringssum skal tilsvare bygningens totale verdi i ferdig stand. Forsikringen omfatter både bygningen som er

Riktig forsikringssum

200

SKADEFORSIKRING

Innbo-nøkkel Standard og mengde: Svært enkel Under middels Middels Over middels Høy Svært høy

Antall rom + antall personer = vekttall 5 6 7 8 9 10

3

4

125

160

200

225

250

265

290

160 250

215 325

275 410

300 450

325 485

350 520

325 410 480

435 540 650

540 670 800

600 750 885

650 810 975

700 875 1050

11

12

315

325

350

375 570

415 610

435 650

465 690

760 945 1135

800 1000 1210

860 1080 1290

925 1150 1370

Veiledende forsikringssum i 1988 i hele 1000 kroner. Tell antall rom i boligen som brukes til boligformål, herunder stuer, kjøkken, soverom. Rom over 40 m2 regnes som to rom. Entré, toalett, kjeller, loft regnes ikke med. Legg til antall personer i husstanden (ikke leieboer). Tallet du far - vekttallet finner du på øverste tallrekke i tabellen. Så skal du bedømme standard og mengde. Velg det av de seks nivåene som svarer best til situasjonen. Eksempel: Fem rom + 4 personer = vekttall 9. Middels standard. Veiledende forsikringssum: 570 000 kr.

under oppføring, og tilhørende materialer. Glass i vinduer og dører må normalt tilleggsforsikres. Tyveri uten innbrudd blir ikke erstattet.

Motorvognforsikring Motorvognforsikring er fellesbetegnelsen på de forsikringsord­ ningene som knytter seg til motorkjøretøyer, enten de går på to eller fire hjul.

Ansvarsforsikring Alle motorvogner som kjøres på offentlig vei, skal være ansvarsforsikret. Det er bestemt i Bilansvarsloven av 1961. Der finner vi også reglene for ansvaret som forsikringen skal dekke. Ansvarsforsikringen (en annen betegnelse er trafikkforsikring) skal gi erstatning for alle skader motorvognen gjør på personer

201

MOTORVOGNFORSIKRING eller ting. Det er her tale om det som på lovspråket kalles «objektivt ansvar» - ansvar uten skyld. Om et bam løper ut i veien rett foran en bil og føreren umulig klarer å stanse, så har bamet krav på erstatning for skaden det fikk, selv om føreren ikke kunne noe for det. Erstatningen kan settes ned eller falle bort dersom skadelidte selv i stor grad har medvirket til skaden. Den regelen kan bli brukt dersom det er en voksen person som for eksempel går mot rødt lys og blir påkjørt og skadet. Også den som av egen fri vilje sitter på med en bil eller motorsykkel, når han vet at føreren ikke har lovlig førerkort, er beruset eller har stjålet kjøretøyet, mister retten til erstatning

om ulykken er ute. Ved kollisjon mellom to kjøretøyer må det påvises skyld eller uaktsomhet hvis ansvarsforsikringen skal komme inn i bildet. Har begge kjørt uaktsomt, blir ansvaret delt i forhold til graden av uaktsomhet (skylddeling).

Bilansvaret - uten skyld

Medvirkning

Skyldansvar ved kollisjon

Vognskadeforsikring Dette er en frivillig forsikring på egen bil eller motorsykkel. Selskapene opererer med forskjellige tilbud på slike forsikrin­

ger, og vi skal beskrive hovedformene. Vanlig kaskoforsikring dekker så å si alle plutselige og uforutsette skader som kan ramme kjøretøyet: brann, tyveri, hærverk, kollisjon, utforkjøring, glasskader og lignende. Forsik­ ringen omfatter også fast montert ekstrautstyr som lykter, radio, stereoanlegg, radiotelefon, men erstatningen er ofte begrenset til et visst kronebeløp. Når det gjelder kostbart «stylingutstyr» og spesiallakk, kan praksis være forskjellig. Noen lar standardforsikringen omfatte det, mens det i andre selskaper må spesialforsikres. Kaskoforsikringen for bil omfatter også en redningsforsikring, som blant annet dekker tauing til verksted etter kollisjon eller driftsstopp, samt utgifter til hjemreise for

fører og passasjerer etter bestemte regler. Noen selskaper tilbyr utvidet kaskoforsikring. Den dekker enda flere skadetyper enn vanlig kasko. Vilkårene kan variere fra selskap til selskap, men i hovedtrekk finner vi disse tileggene: maskinskadeforsikring (omfatter også gearkassen), bagasjeforsikring og bilsavnforsikring. Som navnet sier, er delkasko en mindre omfattende forsik­ ring. Den gir erstatning hvis bilen blir skadet ved brann, tyveri eller hærverk i forbindelse med tyveri. Skade på bilglass dekkes også, dessuten er redningsforsikring inkludert.

Kasko

Ekstrautstyr

Redning

Utvidet kasko

Maskinskade

Delkasko

202

SKADEFORSIKRING

Når lønner det seg å bruke kaskoen? En Ford Sierra-eier på Hamar har trafikk- og kaskoforsik­ ring og betaler en grunnpremie på 10 100 kroner. Med 50 prosent bonus er nettopremien 5050 kroner, ordinær egenandel 1500 kroner. Han kolliderer med en annen bil, og det blir skylddeling. Skaden på hans egen vogn kommer på 7500 kroner, som han må betale selv. Lønner det seg for ham å bruke forsikringen til å dekke denne skaden, når han tar hensyn til egenandel og bonustap? Etter bonussystemet i hans selskap, går han ned til 10 prosent, i stedet for opp til 60 prosent ved første premieforfall etter skaden. Regnestykket blir slik: Kaskoskade på egen bil: Forhøyet årspremie første år etter skaden: Årspremie uten bonustap: Premieforhøyelsen utgjør: Egenandel av skaden: Differansen mellom erstatning, premieforhøyelse og egenandel:

kr. 7500 kr. kr. kr. kr.

9090 4040 5050 1500

kr. 6550 kr.

950

Hvis vi forutsetter at han ikke får flere skader de første årene, må han også regne med fremtidig bonustap, fordi han blir forsinket i opprykket på bonusstigen. Andre året etter skaden vil bonustapet utgjøre 5050 kroner, tredje år 4040 kroner. Hvis han ikke har vanskeligheter med å legge ut et såvidt stort beløp, vil vi råde ham til å ta skaden på egen kappe. Hadde han hatt forhøyet egenandel, for eksempel 3000 kroner, som gav 30 prosent rabatt i årspremien, ville bildet ha blitt omtrent det samme det første året, men fremtidig tap lavere; ca. 3500 kroner andre året og 2800 kroner tredje år. I et annet bonussystem ville han ha fatt et påslag på 2500 kroner i premien og fortsatt opprykket med 13 prosent pr. år som før. 1 dette tilfellet ville differansen mellom erstatning og «merkostnad» blitt ca. 2900 kroner, og det ville ha lønt seg å bruke forsikringen.

203

MOTORVOGNFORSIKRING

Rettshjelp forsikring er knyttet til alle motorvognforsikringer. Denne forsikringen dekker utgifter til juridisk hjelp og saks­ omkostninger hvis eier eller fører av motorvognen er part i en

Juristhjelp

tvist.

Ukjent og uforsikret motorkjøretøy Har en ukjent eller uforsikret motorvogn forårsaket skade på person eller fast eiendom, blir tapet erstattet av Trafikkforsikringsforeningen i Oslo. Er bilen ukjent gis det ikke erstatning for skade på annet kjøretøy, for eksempel parkerte biler. Slike skader må eieren bære selv, eventuelt bruke sin kaskoforsik­ ring. Gjøres skaden av en uforsikret bil, svarer Trafikkforsikringsforeningen for skaden som om bilen var forsikret, men

Ukjent bil

Uforsikret bil

kan søke å få pengene tilbake hos eieren.

En utvidet kaskoforsikring kan også omfatte bilsavn.

Tilleggsforsikringer Bilsavnforsikring kan tegnes som en tilleggsforsikring. Den utbetales med et visst beløp pr. dag hvis bilen står inne på verksted etter en kaskoskade, eller er borte på grunn av tyveri. Fører- og passasierulvkkesforsikring kan også knvttes til motorvognforsikringen. Forsikringen erstatter ulykkesskader som fører til varig invaliditet eller død etter bestemte regler.

Bilsavn

Ulykkesforsikring

204

Bilforsikring koster Premiene for motorvognforsikringer, det gjelder både for biler og motorsykler, har steget kraftig i 1980-årene. Den viktigste årsaken, ved siden av at reparasjons-, bil- og deleprisene har

steget, er den voldsomme økning i antall skader pr. år. 1 1987 betalte forsikringsselskapene ut omkring 4,1 milliarder kroner

i erstatninger etter ca. 480 000 skadetilfeller. Hver fjerde bil er hvert år innblandet i en forsikringsskade - i de større byene hver tredje bil.

Kjørelengde Kjønn, alder

Det er tre forhold som tas med ved beregningen av bilpremiene: bilmerke, type, modell, bosted og årlig kjørelengde. Noen har forskjellig premie for kvinner og menn, ungdom og eldre. Man ma selv oppgi hvilken kjørelengdegruppe som passer; de varierer fra inntil 8000 km til over 30 000 km. Hvis det etter hvert viser seg at vi kommer til å kjøre lenger enn først antatt, må forsikringsselskapet varsles om det. Overskrides lengden, vil vi ved en forsikringsskade bare få erstatning i forhold til hvor mye premie som er betalt.

Bonus

Bonusordningen er en slags premiering av motorvogneiere som ikke bruker forsikringen sin. Bonussystemet gjelder både ansvars- og kaskoforsikringen. Bonusen blir redusert hvis forsikringen blir brukt til å dekke en skade, men blir økt når føreren har kjørt skadefritt et år. Bonussystemet er ikke likt i alle selskaper. Etter nåværende regler (1988) kan person- og stasjonsvogner oppnå inntil 80 prosent bonus. Motorsykler får inntil 70 prosent.

Overføring av bonus

Det kan normalt bare opparbeides bonus på ett kjøretøy om gangen. Om bil nummer én har full bonus, må bonus på bil nummer to opparbeides fra grunnen av. Noen selskaper gir mulighet til å fordele bonusen på begge biler, slik at 80 prosent på bil nummer én kan fordeles med 40 prosent på hver av dem. Bonus kan overføres mellom ektefeller og mellom foreldre og bam. Ved skilsmisse må partene selv bli enige om hvem som skal overta hele eller deler av bonusen. Opparbeidet bonus kan tas med over i et annet selskap og beholdes inntil to år om vedkommende er uten bil.

Egenandel

Ved skade som ansvarsforsikringen dekker, er det ingen egenandel hverken for bil eller motorsykkel. 1 erstatningsopp­ gjør der vognskadeforsikringen er brukt, blir det trukket fra et beløp som bileieren må dekke selv - egenandelen. Den varierer noe fra selskap til selskap, 1000 - 3000 kroner i 1988, enda høyere for ungdom i de fleste selskaper. Velger vi forhøyet egenandel vil det gi betydelig rabatt i

Egenandel - forhøyet

205

REISEFORSIKRING

premien. Det forutsetter imidlertid at forsikringstageren har god nok økonomi og en stor nok «reserve» i tilfelle det skulle

«smelle» en dag. Råd i forbindelse med valg av bilforsikring og selskap er gitt under kapittelet om biløkonomi på side 17, bind 2.

Reiseforsikring Er det nødvendig med noen spesiell forsikring på reise? Hjem­ forsikringen, som er omtalt foran, gir en viss dekning mot skader på ting vi tar med på reise innen de nordiske landene. Skulle vi bli syke på reise i Norden, får vi den samme øko­ nomiske hjelp gjennom sosialtrygdene som landets egne borgere, og den er på nivå med Norges. Beveger vi oss utenfor Norden blir forholdet annerledes. Vår folketrygd vil dekke oss etter satsene hjemme, men kostnadene til lege og sykehus kan bli langt høyere enn i Norge. Se også side 59, bind 2. Trygden dekker bare i beskjeden grad hjemsendelsesutgifter. Utenfor Norden er bagasjen overhodet ikke dekket av hjemforsikrin­ gen, se kapittelet Ferieøkonomi og fast fritidsbolig.

Hjemforsikringen begrenset

Dyrere å bli syk utenfor Norden

Kombinert reiseforsikring Reisende har mange forsikringsformer å velge mellom. De fleste kjøper en kombinert reiseforsikring for hver enkelt reise. Den gir en standarddekning med faste forsikringssummer og består av fire hoveddeler: Reisegodsforsikringen dekker tyveri og skade på bagasjen. Kostbare og tyveriutsatte enkeltgjenstander som fotoutstyr, smykker, ur, pels blir erstattet bare med et begrenset beløp, ca. 5000 kroner. Det samme gjelder penger og sjekker, hvor beløpsgrensen er noe lavere, 2000-3000 kroner. Pengene må den forsikrede ha båret på seg for å få dem erstattet ved tyveri. Reisegods som er gjenglemt, mistet eller forlagt, dekkes ikke. I 1988 var standard forsikringssum 10 000 kroner for reisegods for én person og 15 000 kroner for en familie. Denne summen kan økes etter behov. Reisesykeforsikringen dekker slike utgifter som til lege,

Reisegods

Reisesyke

206

SKADEFORSIKRING sykehusopphold med inntil 500 000 kroner, og nødvendig hjemtransport utenfor reiserute av medisinske årsaker eller ved dødsfall med ubegrenset beløp.

Reiseulykke

Reiseulykkesforsikringen gir erstatning etter samme regler som en vanlig ulykkesforsikring. Den er normalt begrenset til ca. 100 000 kroner ved død og samme sum ved 100 prosent invaliditet. Denne forsikringsdekningen faller bort ved 75 års alder i de fleste selskapers forsikringsdekninger.

Reiseansvar

Reiseansvarsforsikringen dekker det rettslige erstatningsan­ svar den reisende kan pådra seg i utlandet etter vedkommende lands rettsregler.

Helårsforsikring Helårsforsikring billigere

Prisene varierer

Flere og flere mennesker reiser ikke bare på den tradisjonelle sommerferien, men tar kortere og lengre turer både i inn- og utland flere ganger om året. For dem vil det være både praktisk og økonomisk å skaffe seg en helårs reiseforsikring eller fritidsforsikring, som den også kalles. Den kan gjelde for en enkelt person, for et par eller for en hel familie. Både pris og vilkår varierer en del fra selskap til selskap, så her bør vi undersøke markedet. Vær oppmerksom på at den tid man kan være sammenhengende på reise, er begrenset, i noen selskaper inntil én måned, i andre inntil tre måneder i løpet av forsikringsåret. Prisen på en helårs familieforsikring lå i 1988 på mellom 280 og 650 kroner. En 17 dagers forsikring kunne koste like mye, ja, faktisk mer! Avbestillingsforsikring er ikke inkludert i standardpakken, men må ordnes spesielt for hver enkelt reise.

Hvis uhellet er ute Husk at ran og tyveri skal meldes til politiet på stedet. Sørg for å fa kopi av meldingen. Andre skader eller sykdom skal bevitnes av reiseleder, lege eller sykehus. Ta vare på kvitteringer. Erstatningen blir normalt betalt når vi kommer hjem, men kan om nødvendig sendes til feriestedet. Ved alvorlige ulykker og sykdom gir forsikrin­ gen mulighet for å be om hjelp fra SOS-INTERNATIONAL A/S i København. Opplysninger om hvor du skal henvende deg finner du i polisen. Les forsikringsvil­ kårene - helst før du reiser!

207

Verdisakforsikring Mange verdifulle enkeltgjenstander er av en slik art at vi tar dem med ut fra hjemmet, og da er de ikke dekket fullt ut av hjem forsikringen for alle typer risiko. Det er særlig tyveririsikoen som er dårlig dekket utenfor hjemmet, dessuten gjelder jo ikke hjemforsikringen utenfor Norden. Vi tenker på kamera, smykker, dykkerutstyr, skiutstyr, musikkinstrumenter, kikkerter, for bare å nevne noen. Andre løse gjenstander tar vi ikke med ut, men likevel kan de bli utsatt for skader som ikke dekkes av den vanlige forsikringen. Malerier kan ødelegges, akvarium sprekke, vannseng punktere. De siste to vil dessuten kunne forårsake skader på annet innbo. Spesielle verdigjenstander og samlinger kan forsikres med verdisakforsikring. Den gir beste dekning mot de fleste typer skader tingene kan bli utsatt for overalt i hele verden. Det er viktig å merke seg at den kollektive hjemforsikringen har en beløpsgrense for verdigjenstander og samlinger på 50 000 kroner. Skulle den forsikrede eie et svært verdifullt maleri eller en frimerke-, våpen- eller annen samling, er det tilrådelig å tilleggsforsikre. Vanlig sølvtøy (bestikk) regnes ikke som «samling» i denne sammenheng. Prisen på verdisakforsikringene varierer med hva slags gjenstand det dreier seg om. I 1988 kostet det ca. 225 kroner i året å forsikre en pels for 30 000 kroner, mens smykker for samme verdi ville koste 275 kroner og fotoutstyr hele 600 kroner! Slalåmutstyr er enda dyrere å forsikre. Disse premieforskjellene forteller at særlig tyveririsikoen er svært forskjellig for de ulike gjenstandene. Selskapet forlanger kvittering eller takst når tingene skal forsikres.

Skaden har skjedd ... Blir skaden dekket av forsikringen? Dette er antagelig den første tanken som dukker opp enten det har skjedd en skade i hjemmet, på bilen eller på reise. Det beste stedet å undersøke det, er i forsikringsvilkårene eller ved å kontakte forsikrings-

Verdisaker tatt ut fra hjemmet

Verdigjenstander og samlinger

Begrensning i kollektiv hjemforsikring

Fotoutstyr dyrt å forsikre Takst

Skademelding

208

SKADEFORSIKRING

Blir skaden dekket av forsikringen? Det beste stedet å undersøke det er i forsikringsvilkårene eller ved å kontakte selskapet.

selskapet. Neste skritt er å melde skaden til selskapet, og har du flere forsikringer, så meld ifra til alle. Det betyr ikke at du får erstatning flere ganger, men den skal fordeles. Skademeldingen må fylles ut så nøyaktig som mulig og sendes inn til selskapet. Skaden må meldes innen seks måneder etter at den er skjedd, ellers kan retten til erstatning falle bort.

Takst

Bevisbyrden

Dokumentasjon

Fotografer!

Dreier det seg om en brannskade, vannskade, bilskade eller lignende, vil antagelig selskapet sende en takstmann for å vurdere den. Han kan ikke gi noe løfte på vegne av selskapet om hvorvidt skaden blir erstattet eller eventuelt med hvor stort beløp.

Skadelidte plikter å begrense skaden så mye som mulig, for eksempel ved å sette inn ekstra lås etter innbrudd eller å tørke opp vannsøl ved vannskade. Husk også at det hele tiden er skadelidte som har bevisbyrden for at forholdene er slik som det påstås. Ta derfor vare på skadede gjenstander og utskiftede deler. Selskapet kan også kreve dokumentasjon for at vi virkelig hadde de gjenstander det kreves erstatning for. Derfor er det lurt å ta vare på kvitteringer for verdifulle enkeltgjenstander som smykker, kamera, radio, stereoanlegg. Ta gjeme bilder av hjemmet og oppbevar disse utenfor hjemmet i tilfelle brann.

209

Skadeoppgjør I utgangspunktet skal erstatningen være så stor at den setter skadelidte i samme stilling som før skaden skjedde. Flere faktorer kan føre til at erstatningen faller helt eller delvis bort. Egenandel trekkes alltid fra, størrelsen kan variere. Hvis det i polisen er nevnt en forsikringssum, er denne alltid det maksimale vi kan få. Hvis skaden er større betyr det at vi er underforsikret. 1 enkelte forsikringsarter eksisterer også en forholdsmessighetsregel (pro rata-regelen). Det er tilfelle for villaforsikring, se side 196. For en del skadetyper vil det bli gjort fradrag i erstatningen etter hvor gammel den skadede gjenstanden er. Hos enkelte selskaper er dette gjort med faste prosentsatser, andre vurderer mer skjønnsmessig. Enkelte skader skyldes at skadelidte har vært uaktsom. Dersom graden av uaktsomhet er liten, vil den ikke få noen betydning for erstatningen. Men i de tilfeller hvor han har opptrådt grovt uaktsomt vil selskapet kunne sette ned erstat­ ningen, eller la den falle helt bort. Slike avkortningsavgjørelser blir lagt frem for en felles nemnd til avgjørelse. Forsikringssvindel er et problem og må straffes hardt. Vær klar over at her kan et lite forsøk på å lure til seg litt ekstra få store konsekvenser. Hvis vi bevisst fører opp skade på ting uten at dette er riktig, og selskapet finner ut av dette, vil hele erstatningen falle bort. Denne strenge regelen gjelder selv om «uriktigheten» bare dreier seg om en liten prosent av hele

Underforsikret

Aldersfradrag

Uaktsomhet

Forsikringssvindel

skaden.

Sluttoppgjør og renter Det kan noen ganger ta litt tid med erstatningsoppgjøret. Selskapet plikter ikke å betale før det har fått inn nødvendige opplysninger og dokumentasjon av kravet. Men skadelidte har krav på renter med 18 prosent pro anno (1988) fra én måned etter at skaden ble meldt og frem til erstatning utbetales. Skal selskapet erstatte et utlegg - det kan gjelde ved reparasjon av en bil - er regelen én måned etter at utlegget er gjort.

Renter

210

SKADEFORSIKRING

Uenighet mellom skadelidt og selskap Det er flere måter å løse tvister på. Skjønn: Dersom det gjelder verdsettelsen av skaden, kan både skadelidte og selskapet kreve skjønn. Det vil si at hver velger sin representant som verdsetter skaden. Denne verdsettelsen er bindende for begge parter. Hver betaler halvparten av utgiftene ved skjønnet. Klagemuligheter. Hvis skadelidte mener selskapet tar feil, kan han henvende seg til Forbrukernes Forsikrings­ kontor i Oslo. Dette kontoret gir gratis hjelp og blir drevet av Forbrukerrådet og forsikringsselskapene i samarbeid. Enkelte selskaper har egne interne klagenemnder som saken kan appelleres til. Rettshjelpforsikring: Siste utvei er å legge saken frem for domstolene. Vi må da engasjere privatpraktiserende advokat. I tilknytning til villa-, hjem-, motorbåt- og fritidsbåtforsikring har vi en rettshjelpforsikring som i noen grad kan dekke utgiftene til juridisk hjelp. Egenandelen er temmelig høy. Selskapet skal kontaktes før forsikrin­ gen benyttes. Advokaten vil hjelpe til med dette.

Forsikringsmarkedet vanskelig å orientere seg i? Priser og vilkår varierer

I 1980-årene har konkurransen i norsk forsikring - og spesielt innen skadeforsikring - økt sterkt. Selskapene har ikke lenger lov til å samarbeide om priser og vilkår, og dette har ført til en rekke nye forsikringsprodukter og tilbud. Både priser og vilkår kan derfor variere ganske sterkt fra det ene selskap til det andre. Dette gir kundene valgmulighet, men det setter også krav til kunden - at han er i stand til å vurdere de ulike tilbudene og sammenligne dem. Det forutsetter at kunden tar kontakt med flere selskaper. Dette virker uoverkommelig for mange fordi det kan se ut som det finnes hundrevis av selskaper. Så er heldigvis ikke tilfelle. De fleste firmaene i telefonkatalogens fagfortegnelse, som mange forsikringskjø-

FORSIKRINGSMARKEDET VANSKELIG Å ORIENTERE SEG I?

211

pere starter med, er agenter eller representanter for et begrenset antall selskaper. I 1988 var det ti skadeforsikringsselskaper som drev lands­ omfattende virksomhet og tilbød vanlige forbrukerforsikringer. Tre-fire utenlandske selskaper solgte enkelte forbrukerforsik­ ringer i skade.

Hvordan selges forsikring? Forsikringsselskapene tilbyr sine tjenester vesentlig gjennom personlig kontakt med publikum, via hoved- eller avdelings­ kontor, gjennom agenter eller assurandører. Etter hvert er det også ganske mange banker som selger forsikring, spesielt pen­ sjonsforsikringer. De tilbyr også gjeldsforsikring til sine låne­ kunder. Bankene opptrer alltid på vegne av et forsikringssel­ skap, for de har ikke lov til å drive forsikringsvirksomhet selv. Spesielt ved kjøp av livs- og pensjonsforsikringer har kunden behov for rådgivning og hjelp til å kartlegge sitt behov i forhold til totaløkonomien. Som et resultat av dette har vi fått en rekke assuranseforretninger som tilbyr det de kaller «total­ løsninger», det vil si både livs- og skadeforsikringer, alle typer lån, foruten annen økonomisk rådgivning.

Forsikring i utlandet? Som nevnt ovenfor arbeider det noen utenlandske selskaper i Norge, men ganske få på privatforsikringsmarkedet. Det er ikke noe i veien for at både privatpersoner og bedrifter kan tegne forsikringer direkte i utenlandske selskaper. Privatfolk har i meget liten grad gjort dette. Selv om det kan lønne seg fordi premien ofte ligger lavere, er det selvsagt mest praktisk å være forsikret i et norsk selskap, spesielt når vi tenker på skadeopp­ gjør for bil, innbrudd i leilighet, brann og lignende. A snakke samme språk og få personlig kontakt er av stor betydning for et raskt og riktig oppgjør, og for eventuell praktisk hjelp til taksering og utbedring. Den som ønsker å tegne forsikring i utlandet, må søke om valutalisens til dette formål.

Mange salgskanaler

Totalløsninger

212

Hvilket selskap skal vi velge? Prissammenligning

Oppsigelse

Sammenlign samme vare

Prisforskjeller

Det naturlige er å velge det selskap som kan tilby den beste forsikringen til den laveste prisen. For å komme frem til det, må vi undersøke tilbudene i forskjellige selskaper på de forsikringstypene som er aktuelle. I skadeforsikring er variasjonene i priser og vilkår betydelige. Det gjelder spesielt bilforsikring, men også for hjem-, villa-, hytte- og båtforsikring samt reiseforsikring er det forskjeller. Priser og vilkår for skadeforsikring kan endres av selskapet fordi avtalene her bare gjelder for ett år om gangen. Skal vi flytte forsikringer fra ett selskap til et annet, må vi huske at oppsigelsestiden er tre måneder før hovedforfall etter de regler som gjelder i 1988. Disse venter vi vil bli endret gjennom en ny avtalelov, og da blir det mulig å si opp når som helst. Har selskapet lagt på premien svært mye (20-25 pro­ sent), kan forsikringen sies opp omgående ved premieforfall også etter någjeldende regler, likeså ved skadetilfelle. Vær også oppmerksom på at det enkelte selskap har flere varianter av enkelte forsikringer. Når det gjelder bil, kan vi velge mellom delkasko, vanlig kasko og utvidet kasko. Villaforsikringen kan ha opptil tre varianter med forskjellig omfang, mens hjemforsikring bare har én eller to. Ved sammenligning er det derfor viktig å passe på å undersøke pris og vilkår på samme type forsikring. For en bygning verdsatt til én million kroner og innbo til 500 000 kroner, varierte i mars 1988 premien på en vanlig villaforsikring mellom 2825 kroner for den billigste til 3565 kroner for den dyreste. Det var i Oslo. I Bergen fant vi yttergrensene 3163 og 2475 kroner, mens det i en landkom­ mune, der det ofte er rimeligere å forsikre, ble mindre forskjeller. Kollektive hjemforsikringer har enhetspremie, det vil si den samme premie for alle. LO-forsikringen kostet i 1988 257 kroner pr. år. Disse medlemmene kan også benytte seg av et rimelig tilbud på kollektiv villaforsikring.

Rabatter Enkelte selskaper tilbyr rabatt hvis vi samler flere forsikringer i vedkommende selskap. Dessuten kan vi få til dels store rabatter i premien for villaforsikringer ved å gjennomføre sikkerhetstiltak som røykvarsler, sikkerhetslåser, vannstoppere.

FORSIKRINGSMARKEDET VANSKELIG Å ORIENTERE SEG I?

Ved å velge forhøyet egenandel er det mulig å oppnå lavere premie også for bil og hjem. Prøv å finne frem til det selskapet som kan gi best totaltilbud basert på premier, rabatter, egenandeler, og glem ikke - service og oppfølging.

213 Forhøyet egenandel Totalrabatt

Sjekkliste for skadeforsikringer Forsikringssum

Rabattmuligheter

For høy? For lav? Be om ny takst

Sikkerhetstiltak mot brann, vann, inn­ brudd Forhøyet egenandel

Sjekk forsikringssum - se veiledningen på

Sikkerhetstiltak, som ovenfor

Kollektiv hjemforsikring

side 200. Ingen forsikringssum. Begrensning på samlinger

Enhetspemie: ingen rabatt

VERDISAKFORSIKRING Spesielle verdigjenstander: pels, kamera, smykker, akvarium m.m.

Sjekk forsikringssum. Samsvar med verdi?

Ingen

Familieforsikring - alle medlemmer med?

Hvis mange reiser hvert år - overvei helårsforsikring.

Forsikringstype

VILLA/HYTTE Bygninger - fullverdi

INNBO OG LØSØRE Vanlig hjemforsikring

REISEFORSIKRING

Ny eller gammel bil? Full kasko eller delkasko? Riktig kjørelengde? Avhengig av bil: bilsavnforsikring ved selvforskyldt skade? ___________ ------------------------------------_______ d Samle flere forsikringer i samme selskap

MOTORVOGN­ FORSIKRING

Forhøyet egenandel Tyverialarm: ingen egenandel

Samlerabatt

OFFENTLIG SERVICE OG FORBRUKERSTØTTE

Det offentliges betydning for vår økonomi

Gjennom livet kommer vi i kontakt med mange offentlige institusjoner. Noen angår oss alle, som skolevesen og skatte­ myndigheter, andre gir hjelp i spesielle situasjoner, som helse­ vesenet, og atter andre kjøper vi tjenester av gjennom et helt liv. Det gjelder for eksempel Televerket og Postverket. I dette kapittelet skal vi se på hvordan offentlige beslutninger og offentlig tjenesteytelse virker inn på den enkeltes økonomi, og hvilken hjelp og veiledning det offentlige kan gi i økonomiske forhold. De viktigste områdene for offentlig innsats er utførlig behandlet i egne kapitler i dette bokverket. Her skal det offentliges innflytelse på den enkeltes økonomiske forhold summeres opp. Først skal vi se på de organene som er med på å styre økonomien i spesielle livsfaser og -situasjoner.

I spesielle livssituasjoner Utdannelse - lån og stipendieordninger

Det er sannelig ikke enkelt bestandig å vite hva slags støtteord­ ninger vi har krav på!

Statens lånekasse for utdanning (se side 38) gir økonomisk støtte til videregående allmenn- og yrkesopplæring, til høyere utdannelse, til lærlinger og elever i praktisk-teoretisk opplæ­ ring og til elever og studenter i deltidsutdannelse på nærmere fastsatte vilkår. Den utdannelsen det søkes støtte til, må vanligvis ha offentlig godkjennelse. Det gis støtte til utdannelse i Norge og Norden, og i utlandet etter nærmere regler. Støtten gis som lån og/eller stipend. Ved tildeling av lån tas det hensyn til søkerens inntekt og formue, og også til foreldre­ nes økonomi for søkere under 18-19 år, avhengig av tidligere skolegang. Lånet er rentefritt i utdannelsestiden.

215

216

Arbeidsformidling

Arbeidskontoret

Arbeidsmarkedstiltak

Trygd og sosiale støtteordninger

Bolig - leie, eie, ta opp lån

OFFENTLIG SERVICE OG FORBRUKERSTØTTE Folketrygden gir utdannelsesstønad til enslige foreldre og til attføring etter nærmere regler. Trygdekontoret gir opplysninger om folketrygdens stønadsordninger. Også sosialkontoret gir i enkelttilfeller økonomisk hjelp til yrkesopplæring. Norge er delt opp i 108 arbeidsformidlingsdistrikter. I hvert distrikt er det minst ett arbeidskontor der publikum kan hen­ vende seg og få hjelp til å orientere seg på arbeidsmarkedet og/ eller skaffe seg jobb.

Arbeidsformidlingens hovedoppgave er å skape kontakt mellom arbeidstagere og arbeidsgivere. Via EDB har arbeids­ kontoret god oversikt over ledige stillinger og ledige arbeidssø­ kere i eget distrikt og i landet for øvrig. Ved kontoret står telefon til disposisjon for arbeidssøkere som ønsker å ta kontakt med en mulig arbeidsgiver, og vedkommende kan blant annet få hjelp til å utforme søknader. Myndighetene har også satt i gang spesielle arbeidsmarkeds­ tiltak for å begrense arbeidsledigheten og for å gi arbeidsledige muligheten for raskt å komme over i nytt arbeid. Tiltakene varierer i takt med behovet på arbeidsmarkedet. Det arrangeres også arbeidsmarkedsopplæring og bedriftsintern opplæring. For attføring finnes det spesielle tiltak (se side 50). Økonomi i helse og sykdom (se side 60), folketrygdens ytelser (se side 92) og sosialhjelp og eldreomsorg (se side 118) er behandlet i egne kapitler i denne boken. Derfor skal vi her bare slå fast at: - helsetjenster betales i hovedsak over offentlige budsjetter, men også ved egenandeler for enkelte tjenester. - ved sykdom, skade, legemsfeil, svangerskap, fødsel, arbeids­ løshet, alderdom, uførhet, dødsfall, tap av forsørger og for enslige forsørgere gis det med få unntak stønad over folketryg­ den til alle som er bosatt i Norge. - det gis økonomisk og annen støtte til alle som «ikke er i stand til å sørge for sitt livsopphold eller til å dra omsorg for seg selv». I særlige tilfeller kan det også ytes hjelp til personer som ikke fyller vilkårene for å «ovetvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon». Kommunens sosialstyre eller sosial­ kontor er den instans som gir slik hjelp. Arbeidet omfatter råd­ givning, barne- og ungdomsvern, opptak i barnehager, støtte­ kontakter for bam, eldre og funksjonshemmede, edruskapsvem, hjelpetiltak for funksjonshemmede, hjelpeordninger for hjemmene og økonomisk bistand i vanskelige livssituasjoner. Boligøkonomien er behandlet i et eget kapittel, se side 240, bd. 1, og sosialtjenestens boligfinansiering og bostøtte på side 134. Kommunene leier i mange tilfeller ut leiligheter. Det varierer

217

I SPESIELLE LIVSSITUASJONER

svært hvor stor etterspørselen er på disse leilighetene, og ofte kan kommunen bare hjelpe dem som er spesielt vanskelig stilt. Vanskeligstilte kan søke sosialkontoret om botilskudd til dekning av boutgifter. Det finnes boligbyggelag som er stiftet på initiativ fra det offentlige, og som er beregnet på spesielle befolkningsgrupper. Eksempler er SIBO (innvandrerboliger) og FLYBO (flyktninge-

boliger). Kjøper man bolig, kan teknisk etat i kommunen gi opplys­ ninger om eventuelle reguleringsplaner for det området der boligen befinner seg. Grunnboken opplyser om eventuelle heftelser på eiendommen. I grunnboken blir kjøpsavtaler og skjøter, panteheftelser og lignende tinglyst. Tinglysningsmyndighet er sorenskriveren i landdistriktene, byskriveren eller

byfogden i byene. Skal man bygge, er det svært viktig å kontakte de kommu­ nale bygningsmyndighetene på et tidlig tidspunkt (se side 249,

bind 1). Ligningskontoret er det organet som beregner skatten, det gir opplysninger om fradragsordninger, hjelper ved spørsmål om utfylling av selvangivelse og sender ut skattekort (se side 228, bind 2). Kommunekassereren eller kemnerkontoret i kom­ munen står for innkreving av restskatt og tilbakebetaling av overskytende hvis man har betalt inn for mye. Domstolene er formelt underlagt Justisdepartementet, men er sikret uavhengighet av andre statsmakter. Domstolene dømmer etter landets lover, og hverken Storting eller regjering kan gi domstolene instrukser om hvilke rettsavgjørelser som skal treffes i den enkelte sak.

Fri rettshjelp Kommer man i den situasjon at man trenger juridisk hjelp uten å ha økonomisk mulighet for å betale en advokat, kan man søke fylkesmannen om fri rettshjelp. Fylkesmannen gir også opplysninger om ordningen. Det skilles mellom fritt rettsråd - det er fri rettshjelp utenfor

rettergang - fri sakførsel - fri rettshjelp under rettergang og fritak for rettsgebyr - altså dekning av behandlingsge­ byrer og en del andre utgifter forbundet med saken. Fri rettshjelp gis bare til folk med svært lave inntekter, og søkeren må betale en mindre egenandel. De fleste ad­ vokater tar på seg oppdrag innen fri rettshjelp-ordningen.

Boligbyggelag stiftet på initiativ av det offentlige

Å kjøpe bolig Grunnbok

Å bygge bolig

Skatt

Domstolene

218

Klager på offentlige vedtak og tjenester

Det finnes et klageapparat både for offentlige vedtak og for tjenester kjøpt gjennom det offentlige. Det offentlige fungerer både som myndighetsutøver og som

tjenesteyter. For vedtak som settes ut i livet, og som angår den enkelte av oss, eksisterer det et klageapparat, og det finnes også stort sett klagemuligheter for de tjenestene som kjøpes gjen­ nom det offentlige.

Klageordninger for forvaltningsvedtak Som hovedregel kan vi klage på vedtak som er fattet av offentlige organer. Forutsetningen er at det gjelder et såkalt enkeltvedtak - vedtak som dreier seg om den enkeltes rettigheter eller plikter. Stort sett er det faste regler for klagebehandling innen hvert forvaltningsom­ råde. I et eventuelt avslag eller annet vedtak skal det forvaltningsorganet som har fattet vedtaket, opplyse om hvor man kan klage og innen hvilken tidsfrist.

219

KLAGER PÅ OFFENTLIGE VEDTAK OG TJENESTER Vi skal ta for oss klageordningene for de offentlige instan­ sene som publikum oftest har kontakt med. Praksis for be­ handling av klager på kommunale tjenester kan variere noe fra kommune til kommune. Hvis søknad om ytelser fra folketrygden blir helt eller delvis avslått, kan man anke vedtaket til trygdekontoret på hjemste­ det. Trygdekontoret hjelper også med å fylle ut ankeerklærin­ gen hvis man ønsker det. Klagen avgjøres av Rikstrygdeverket eller trygderetten, avhengig av hva den gjelder. Har vi behov for advokathjelp i en trygdesak, kan vi i visse tilfeller få dekket utgiftene. Trygdekontoret gir opplysninger. Ligningsnemnda fastsetter inntektsansettelsen og skjønnsligner for inntekt og formue hvis man ikke har levert selv­ angivelse, eller selvangivelsen er så mangelfull at det ikke er mulig å beregne inntekt eller formue på en tilfredsstillende måte. Ligningsnemndens avgjørelser kan påklages til samme ligningsnemnd som behandlet ligningen. Klagen leveres lig­ ningskontoret innen tre uker fra den dagen da det blir kunngjort at skattelistene er lagt ut. Hvis fristen er for kort, kan

Ytelser fra folketrygden

Utligning av skatt

vi i første omgang sende en foreløpig klage. Hvis vi er uenig i den avgjørelsen ligningsnemnden fatter i klagesaken, er overligningsnemnden neste klageinstans. Klage­ fristen er tre uker fra den dato ligningsnemndens vedtak ble kunngjort. I visse tilfeller kan man også klage til fylkesskatte-

nemnden, og riksskattenemnden. En avgjørelse i en skattesak kan også prøves for domstolene. Søksmålet rettes mot den kommunen som har fastsatt lignin­ gen. Fristen for å gå til søksmål er seks måneder fra kunngjø­ ringen om at skattelistene er lagt ut. Har vi klaget over lignings­ avgjørelsen, regnes fristen til seks måneder etter at skatteyteren er blitt gjort kjent med avgjørelsen. Det kreves byggetillatelse for en rekke forskjellige byggetil­ tak. Er vi i tvil om det trenges tillatelse til det byggearbeidet vi har tenkt å sette i verk, bor vi kontakte de kommunale bygningsmyndighetene før vi setter i gang - det kan bli en dyr

fornøyelse å la være (se side 253, bind 1). Klage på vedtak hos de kommunale bygningsmyndighetene sendes til de samme myndighetene, som enten endrer avgjø­ relsen sin eller videresender klagen til fylkesmannen. Klager på avslag på søknad om sosialhjelp rettes først til det sosialkontoret som har behandlet søknaden. Sosialkontoret eller sosialstyret behandler saken på ny og legger den frem for fylkesmannen til avgjørelse. Klagen må fremmes innen tre uker etter at vedtaket er fattet.

Vedtak i byggesaker

Søknad om sosialhjelp

220

OFFENTLIG SERVICE OG FORBRUKERSTØTTE

Sivilombudsmannen De som mener at de er blitt urettferdig behandlet av et forvaltningsorgan, kan klage til sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen velges av Stortinget og skal se til at det ikke øves urett mot den enkelte borger. Forutsetningen for å få hjelp er at det er klageren selv som har vært utsatt for feil eller forsømmelse, at klagen fremmes innen ett år etter forvaltningens endelige vedtak om klagerens sak, og at det dreier seg om saker innen forvaltningens arbeidsområde.

Sivilombudsmannen har ingen besluttende myndig­ het. Men han kan kritisere forvaltningen dersom det er gjort feil eller forsømmelser, og han kan be det ansvarlige forvaltningsorganet om å rette opp forholdet. Han har ikke mandat til å gjøre om det vedtaket som det er klaget på. Men en henvendelse fra sivilombudsmannen blir tatt alvorlig i forvaltningen, som vanligvis retter seg etter kritikk, slik Stortingets hensikt er. Klagen må være skriftlig og undertegnet av klageren, eller av en person med fullmakt fra klageren. Den må redegjøre for hva klagen gjelder og hvilket forvaltningsor­ gan eller hvilken tjenestemann den er rettet mot.

Renovasjon, vann, avløp m.m.

Klage til ansvarshavende etat

Post

Elektrisitet

Telefon

Kommunen har anledning til å fastsette avgifter for tilknytning til kommunalt vann- eller kloakknett, og kan også bestemme gebyr for betaling av renovasjon og andre kommunale tjenester. Tjenestene og avgiftene betales i mange kommuner samlet som «eiendomsskatt og kommunale avgifter». Størrelsen på det samlebeløpet vi skal betale, avhenger av regler som kommu­ nestyret fastsetter. Vi kan klage på beregningsgrunnlaget til de respektive etatene i kommunen. Klage på selve tjenesten (for eksempel søppeltømmingen) rettes til den etaten i kommunen som har ansvaret.

Klager på forsinkelser i postgangen, feil ved utleveringen og lignende rettes til nærmeste administrative postkontor. Hvis saken ikke løses der, kan den oversendes Postdirektoratet. For postsendinger som blir borte, finnes egen etterspørselsordning. Man henvender seg til nærmeste postkontor for å få hjelp. Klager, både på energiforsyningen og på eventuell feilfakturering, rettes til det el-verket som leverer tjenesten. Klagen behandles så på ulike nivåer i organisasjonen. Hvis telefonregningen viser et antall tellerskritt som abonnen-

Å SKYLDE PENGER TIL DET OFFENTLIGE

221

Klage gjennom Forbrukerrådet og forbrukerkontorene Har vi problemer med å nå frem med en klage, kan vi søke hjelp hos Forbrukerrådet og forbrukerkontorene, som er Forbrukerrådets lokalkontorer på fylkesplan. Her kan vi også få hjelp til å klage på eventuelle dårlige offentlige tjenester. Som hovedregel må forbrukeren selv ha tatt opp saken med den instans klagen gjelder, før den fremmes for forbrukerkontoret i fylket. Kontoret legger skriftlig en klage frem for motparten til uttalelse, og vil deretter forsøke å komme frem til en minnelig ordning mellom partene. Forbrukerkontoret/Forbrukerrådet opptrer ikke som forbrukerens advokat eller repre­ sentant under klagebehandlingen, og er heller ingen domstol med myndighet til å avgjøre saken. Hvis partene ikke finner en minnelig løsning, vil saken bli avsluttet eventuelt med råd om hva klageren videre bør gjøre. Forbrukerrådet har i 1988 tatt initiativ til å bedre klage­ ordningene for en rekke offentlige tjenester. Forbrukerorganene er for øvrig nærmere behandlet på side 232, bind. 1.

ten ikke kan få til å stemme med sine egne beregninger, kan man klage på utmålingen av tellerskritt til det teleområdet telefonen er tilknyttet. Klagen blir så behandlet der. Får klageren ikke medhold, kan han anke til Teledirektoratet.

Å skylde penger til det offentlige Mange kommer dessverre i den situasjonen at de får alvorlige problemer med å overholde sine økonomiske forpliktelser - de har for eksempel vanskeligheter med å betale renter og avdrag på lån og med å betale for de tjenestene de kjøper. Det kan være greit å vite hvordan de viktigste offentlige tjenesteytere og låneinstanser forholder seg til klienter som har betalingsvan­ skeligheter. Opplysningene om kommunale forhold er hentet fra Oslo kommune. Praksis kan variere noe fra kommune til

kommune.

Teledirektoratet

222

OFFENTLIG SERVICE OG FORBRUKERSTØTTE

El-verket stenger strømtilførselen når regningen ikke betales etter gjentatte purringer.

Når vi ikke betaler for tjenester El-verket

Telefonen

Renovasjon, vann, kloakk m.m.

El-verket stenger strømtilførselen når regningen ikke betales etter første purrenota, påkrav og etter at man har forsøkt å ta kontakt med kunden for å diskutere situasjonen. El-verket forsøker å føre en rimelig praksis, særlig i ferietid og kuldeperioder, og diskuterer gjeme former for foreløpig delbetaling av regningen eller betalingsutsettelse i en begrenset periode. El­ verket stenger imidlertid forsyningen for kunder som stadig misligholder avtale og ikke deltar aktivt i å finne en løsning på sitt betalingsproblem. Ubetalt regning går til inkasso. Telefonen stenges etter én purring på ubetalt regning, og regningen går til inkasso. Kunden kan kontakte sitt teleområde og diskutere innbetalingsordninger.

For eiendomsskatt og kommunale avgifter som renovasjon, feier, vann og kloakk gjelder bestemmelser om at kommunen har første prioritets pant i eiendommen og kan begjære den solgt på tvangsauksjon hvis kunden ikke reagerer etter purre­ nota og påkrav. Det forekommer at man kommer frem til en minnelig ordning, der kommunen eventuelt tar pant i andre eiendeler.

223

Når vi ikke betaler renter og avdrag Offentlige låneordninger som angår mange, er Statens låne­ kasse for utdanning, Husbanken og Landbruksbanken. Post­ sparebanken er også en statlig låneinstitusjon. Alle disse har en gjennomtenkt holdning til kunder med betalingsvanskelig­ heter (se om akkord og konkurs på side 126, bind 1). Statens lånekasse for utdanning gir betalingslettelser i form av rentefritak og betalingsutsettelse (med løpende rente) når låntageren påbegynner annen videreutdannelse, avtjener verne­ plikt eller siviltjeneste og har inntektssvikt i forbindelse med det (ektefelle eller samboer kan også søke om betalingslettelser i denne situasjonen), ved sykdom, ved manglende inntekt under svangerskap, ved ulønnet omsorgsarbeid, i uforutsette, vanskelige økonomiske situasjoner og ved svært lav inntekt i full tids arbeid. Det må søkes om betalingsutsettelse - ellers tvangsinnkreves lånet etter to purringer samt påkrav. Husbankens bestemmelser tilsier at man for kunder med vanskelig økonomi kan gi utsettelse på innbetalingen av låneavdraget i en tidsavgrenset periode. Husbanken har også et samarbeid med sosialkontoret i slike tilfeller. Man strekker seg relativt langt for å hjelpe, men følger ellers vanlige inkassorutiner med tvangsauksjon etter nærmere regler etter to betalingsvarsler samt påkrav. Man kan søke Landbruksbanken om betalingsutsettelse i inntil fem - i spesielle tilfeller ni - måneder dersom betalings­ vanskelighetene er forbigående. Hvis terminen ikke blir betalt og betalingsutsettelse ikke er gitt, går annen gangs varsel ut, og ved ytterligere misligholdelse påkrav før eventuell auksjonsbegjæring sendes namsretten seks måneder etter utløp av forfallsmåneden. Postsparebanken driver etter vanlige forretningsmessige kri­ terier. Men banken søker å hjelpe kunder i vanskelige situasjo­ ner med å finne frem til bedre tilbakebetalingsordninger.

Restskatt og forhåndsskatt Et spennende spørsmål er hva vi kan forvente oss fra kommu­ nekassererens eller kemnerens side hvis vi ikke betaler rest­ skatt (se side 226, bd. 2). Oppfyller vi ikke våre betalingsfor­ pliktelser etter forfall, purring og påkrav risikerer vi utpanting. Men det er mulig å henvende seg til kemnerkontoret og søke å komme frem til en minnelig betalingsordning.

Statens lånekasse for utdanning

Husbanken

Statens Landbruksbank

Postsparebanken

224 Skattekort

OFFENTLIG SERVICE OG FORBRUKERSTØTTE Grunnen til at man får restskatt, er ofte at skattekortet ikke er i overensstemmelse med inntekten - tabelltrekket eller pro­ sentsatsen har vært for lavt satt. Skattekortet utstedes av Ligningskontoret i hjemstedskommunen, og tar utgangspunkt i forventet inntekt i det året kortet gjelder for. Hvis inntekten viser seg å være en annen enn den skattekortet tar utgangs­ punkt i, bør man søke om å få skattekortet endret. På større steder kan det ta lang tid å få behandlet søknaden om endring av skattekortet. Det går raskest hvis vi søker på eget skjema, som fås i Narvesen-kioskene og på ligningskontorene.

Generelle rettigheter i forholdet til det offentlige For mange mennesker er det å nærme seg et offentlig kontor forbundet med ulyst og usikkerhet på hva vi kan forlange. Det er ofte ikke lett å finne ut hvem som er rette instans for våre spørsmål eller for den saken vi vil fremme. Byråkratiet er mangslungent, og offentlige funksjonærers rykte er - ofte urett­ ferdig - ikke det beste. Se om opplysningstjenestene på side

Offentlighetsloven

Innsyn

227. Det finnes både lovverk og innarbeidet praksis som skal hjelpe publikum til å få best mulig service og den informasjo­ nen man har krav på: Offentlighetsloven sikrer allmenhetens rett til å få innsyn i og lese forvaltningens saksdokumenter. Loven gjelder for alle forvaltningsnivåer, både i statlige (for eksempel departementer og direktorater), kommunale og fylkeskommunale organer. Dokumenter kan unntas fra Offentlighetsloven etter bestemte kriterier. Den som ønsker innsyn i dokumenter, henvender seg til den myndigheten som oppbevarer dokumentene. En henvendelse om innsyn skal behandles raskt. Man har rett til å få lese igjennom dokumentene på stedet, og om mulig skal det gis kopier. Om anmodning om å få se dokumenter blir avslått, kan man klage til det organet som har gitt avslaget.

225

HVEM GJØR HVA I DET OFFENTLIGE Forvaltningsloven inneholder regler om hvordan myndighe­ tene skal behandle forvaltningssaker, blant annet om plikten til å gi forhåndsvarsel før vedtak treffes, plikten til å begrunne vedtaket, plikten til å underrette om adgang til å klage og retten til å se sakens dokumenter. Dessuten har den en bestemmelse om at en part i visse tilfeller kan få dekket sine sakskostnader av det offentlige. Loven fastslår også at det skal gis foreløpig svar hvis saksbehandlingen tar lang tid, og det foreløpige svaret skal angi hvor lang den forventede saksbehandlingstiden vil bli. Videre gir loven publikum rett til muntlig samtale med en saksbehandler i saken.

Forvaltningsloven

Foreløpig svar

«God forvaltningsskikk» Offentlige kontorer har i de siste årene gjort en omfat­ tende innsats for å imøtekomme publikums ønsker om god offentlig service. Målet er å sikre brukerne en vennlig og profesjonell behandling og høy kvalitet på tjenestene. Dette er et prioritert område i store deler av forvaltningen.

Hvem gjør hva i det offentlige? Det er likegyldig for publikum om en tjeneste ytes av statlige, fylkeskommunale eller kommunale organer, eller hvilket of­ fentlig organ som forvalter hvilket regelverk. Det som er vesentlig, er at tjenesten er god nok, at vedtaket er i pakt med gjeldende lov, at krav til informasjonsplikt overholdes, og at saksbehandlingstiden er rimelig. Men når vi skal ta oss frem i byråkratijungelen, er det en fordel å kjenne til hvordan den norske forvaltningen er bygd opp, og vite hvilket forvaltningsnivå som har ansvaret for de organene publikum oftest kommer i kontakt med. Noen av de kontorene publikum oftest forholder seg til er statlige kontorer underlagt et direktorat eller en avdeling, som igjen ligger under et departement.

Ulike forvaltnings­ nivåer

Statlig administrasjon

226

OFFENTLIG SERVICE OG FORBRUKERSTØTTE

I byråkratijungelen.

Departementer

Direktorater Lokalkontorer

Fylkesmannen

Fylkeskommunene

Departementene dekker hvert sitt fagområde og fungerer som politiske sekretariater for regjeringen, og i tillegg har de selvstendig avgjørelsesmyndighet på en del områder (for ek­ sempel ved utarbeidelse av forskrifter). Direktoratene er underlagt (eller er del av) departementene og arbeider først og fremst med enkeltsaker. Lokale statlige organer med stor publikumskontakt er arbeidskontor, biltilsyn, ligningskontor, politi (lensmann), trygdekontor og sorenskriver/byskriver. Fylkesmannen er statens administrator på fylkesplan og skal samordne den statlige virksomheten i fylket. Fylkesmannen har oppgaver på det sivilrettslige området (navnesaker, bidrags­ saker og fri rettshjelp) og kontroll med offentlige organer i kommunene. Han er klageinstans for mange kommunale ansvarsområder. Fylkeskommunen er et relativt nytt forvaltningsorgan med oppgaver av regional karakter - blant andre sykehusvesen, videregående opplæring, kraftforsyning og veier. Fylkeskom­ munen har en politisk ledelse - fylkestinget - og en admini­ strativ ledelse - fylkesadministrasjonen - som ledes av fylkesrådmannen.

HVEM GJØR HVA I DET OFFENTLIGE?

Kommunen er folks nærmeste forvaltningsorgan, og det organet de fleste forbinder med offentlig administrasjon. Kom­ munen har ansvaret for «de nære ting», med sosialkontor, skolekontor, helseråd og teknisk etat. Kommunene er politisk ledet av kommunestyret med ordføreren på toppen. Kommu­ nestyret nedsetter en rekke lovbestemte, faste utvalg og nemn­ der, som sosialstyret, skolestyret, helserådet og bygningsrådet. Kommuneadministrasjonen ledes ofte av en eller flere råd­ menn eller (for mindre kommuner) av en kontorsjef.

Sentral og lokal opplysningstjeneste Statens informasjonstjeneste i Oslo driver en telefontje­ neste og et informasjonssenter som skal hjelpe publi­ kum med å finne frem til rette vedkommende i statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning. Opplys­ ningstjenesten kan vi ringe til på lokaltakst fra hele

landet. 1 tillegg har over 100 norske kommuner etablert lokal opplysningstjeneste i samarbeid med Statens informa­ sjonstjeneste. Den har også til oppgave å hjelpe brukerne med å finne frem til riktig instans. Tjenesten er oftest knyttet til det lokale biblioteket eller til formannskapskontoret.

Opplysningsmateriale De fleste offentlige etater har utarbeidet opplysningsma­ teriale for publikum der det redegjøres for etatens arbeidsområde og hvilke tjenester som ytes. I tillegg gir Statens informasjonstjeneste (se ovenfor) ut håndbøkene Hvem svarer på hva i staten? og Samfunnsboka, som ajour­ føres med jevne mellomrom.

227 By- og herredskommunene

PRIVATE RÅDGIVNINGS­ TJENESTER I ØKONOMISPØRSMÅL

Uavhengig rådgivning

Rådgivning ved kjøp og salg

Det er flere yrkes­ grupper som kan gi økonomisk rådgivning!

Slår vi opp i telefonkatalogens yrkesliste på «Økonomisk råd­ givning» vil vi ikke finne noe. Prøver vi under «Økonomi», blir vi henvist til konsulenter i økonomiske spørsmål. Men det vi finner der, er lite eller ikke noe. Det er iallfall foreløpig ikke mange som kaller seg «økonomiske rådgivere» - og det på tross av at det i vårt samfunn ikke er mangel på personer som kan eller vil tilby råd om økonomiske spørsmål. Saken er at flere yrkesgrupper, institusjoner og lignende yter økonomisk rådgivning, men da ofte bare som en del av virksomheten - som en bibeskjeftigelse eller som et ledd i utøvelse av annen næringsvirksomhet. Dette gjør det ikke enkelt å få oversikt over hvor og til hvem det er klokt å henvende seg for å få råd i et økonomisk anliggende. Vi kan skjelne mellom uavhengig rådgivning, som er en form for næringsvirksomhet i seg selv, og ytes av personer som har spesialisert seg på forskjellige økonomiske spørsmål, og rådgivning i forbindelse med kjøp og salg, for eksempel forsikring, eiendom eller forbrukerkjøp. En forskjell mellom disse to typer rådgivning er måten tjenesten betales på. Den som yter uavhengig, spesialisert rådgivning som for eksempel en advokat, tar gjeme honorar etter faste satser. Dersom rådgivningen ytes i forbindelse med en forrretning, vil betalingen oftest være inkludert i prisen for den vare som kjøpes. Når det tegnes en forsikring, vil kostna­ den for den rådgivning selskapet normalt eller ofte yter i den forbindelse, i realiteten være tatt hensyn til ved fastsettelse av forsikringspremien, og betales ikke særskilt.

229

230

PRIVATE RÅDGIVNINGSTJENESTER

Vi kan skjelne mellom uavhengig rådgivning og rådgivning i forbindelse med kjøp og salg, for eksempel forsikring.

Uavhengig og objektiv vurdering

Hvilket produkt passer best?

En annen forskjell ligger i uavhengigheten og graden av objektivitet. Går man til en advokat eller konsulent for å få råd om hva man bør foreta seg, forventes helt nøytral og objektiv veiledning. Den samme grad av objektivitet er ikke å vente av eksempelvis et forsikringsselskap eller en leverandør av dataut­ styr. Også i slike situasjoner bør vi vente og kunne forlange en viss rådgivning, men denne vil ikke nødvendigvis være nøytral, iallfall ikke utenfor visse grenser. Det er naturlig å vente og forlange at en leverandør av datautstyr skal kunne gi råd om hva slags utstyr man bør anskaffe, men objektiviteten går normalt ikke lenger enn til bedriftens egne produkter. Det forventes ikke at utstyr fra en annen leverandør skal bli anbefalt - men kunden bør kunne vente at leverandøren kan forklare hvilket av bedriftens pro­ dukter som passer best, uten baktanke på å oppnå størst mulig salg. Av forsikringsselskapet bør vi kunne vente objektiv veiledning med hensyn til hvilke typer forsikring som er de gunstigste i ens egen situasjon, men neppe for eksempel en nøytral vurdering av hvorvidt plassering i aksjer på sikt gir bedre økonomisk uttelling enn en pensjonsforsikring. Dette må kunne sies å være alminnelig akseptert og etablert forret­ ningsmoral, selv om variasjon vel forekommer i begge retnin­ ger. Det viktige og nødvendige for den som søker råd i forbin­ delse med en påtenkt økonomisk disposisjon, er å være klar

231

ADVOKATER over hvilken grad av uavhengighet det er rimelig å forvente av den vi søker råd hos, og hvor langt og på hvilke områder nøytraliteten eventuelt gjelder. Er det klare økonomiske inter­ esser til stede, vil det normalt ikke være tilstrekkelig å søke råd bare fra én kilde. Ulike tilbud bør innhentes, alternativer undersøkes og vurderes. Derimot bør det være nok å kontakte én uavhengig rådgiver, hvis denne er spesialist på området. Advokater, revisorer og private konsulenter er eksempler på profesjonelle rådgivere som i utgangspunktet har en uavhengig status. I de fleste andre typer rådgivningstjenester vi skal gjen­ nomgå i det følgende er rådgivningen knyttet til en annen for­

retningsmessig ytelse. Det kan være passende å avslutte denne innledningen med noen ord om forholdet eller kommunikasjonen mellom den som søker råd, og spesialisten som skal svare. De økonomiske og lovmessige forhold i vår tid er så kompli­ serte at bare de som ferdes i miljøet til daglig kan ha noen mulighet til å holde oversikt over alle problemer og fallgruber innen selv et snevert område. Den som står utenfor vil kunne gjøre katastrofale feil ved å unnlate å rådføre seg med en profe­ sjonell rådgiver i betydelige økonomiske spørsmål. Dette betyr ikke at det er fornuftig å overlate alle problemer og all tankevirksomhet til rådgiveren. Vi kan forberede oss ved å finne litteratur om akkurat vårt spesielle problem, og ved generelt å holde oss orientert om de økonomiske sammenhen­ ger i samfunnet. Jo bedre vi er forberedt, desto lettere og mer effektivt kan vi kommunisere med rådgiver. På denne måten kan spørsmålene løses raskere og det blir færre misforståelser. Viktigst er det kanskje at egen kunnskap gjør det lettere å bringe frem alle relevante momenter til rådgiveren, slik at denne lettere og sikrere får den fulle oversikt over nettopp vår situasjon.

Advokater Den juridiske utdannelse er i motsetning til for eksempel revisorutdannelsen ikke rettet mot et bestemt yrke. Turister kan ha mange forskjellige typer stillinger innen offentlig og privat virksomhet.

Uavhengig status

Rådgiver må kjenne miljøet

Ikke overlat alt til rådgiver

232 Særskilt bevilling

PRIVATE RÅDGIVNINGSTJENESTER

Advokater er jurister som i henhold til særskilt bevilling har anledning til å drive alminnelig rettshjelp. For å få slik bevilling kreves foruten juridisk embetseksamen to års juridisk praksis. Nærmere opplysninger fås ved Den Norske Advokatforening. Advokatens yrke er å gi alminnelig juridisk rådgivning og rettshjelp. Advokater er profesjonelle rådgivere og i alminnelig­ het åpne for alle enkeltpersoner og bedrifter som måtte trenge slik bistand. Rådgivning ytes fra sak til sak og er ikke nød­ vendigvis basert på et fast kundeforhold. Slike faste kundefor­ hold forekommer imidlertid også i stor utstrekning.

Juridisk og økonomisk rådgivning

Skatt

Juridisk rådgivning vil ofte være nært knyttet til økonomisk rådgivning. Svært mange (kanskje de fleste) av de saker som advokater blir konsultert om, har en økonomisk side i tillegg til den juridiske. Dette kan skyldes at mange lover helt eller delvis har som siktepunkt å ivareta den enkeltes eller det offentliges økonomiske interesser, eksempelvis ekteskapslovgivningen, Arveloven, skatte- og avgiftslovgivningen, avtalelovgivningen og Lov om forbrukerkjøp. Selv om dette ikke skulle være formålet med loven, kan rettsvirkningene av mange lover indirekte få stor økonomisk betydning for den enkelte. Et typisk eksempel på et område for rådgivning av denne karakter er skattene. For mange er skatteforholdene vanligvis

Rådgivning ved arv Eva Hansen overtok etter sin avdøde mann en konfeksjonsforretning, som under hennes dyktige ledelse ble et lukrativt foretagende. Boet etter hennes mann ble ikke skiftet mellom henne og bama. På sine eldre dager, da bama var voksne og fraflyttet, ble hun trett av å sitte med en stor villa og kjøpte i stedet en mindre leilighet i byen. Villaen ble solgt til de to bama for et symbolsk beløp. Imidlertid hadde bama etablert seg hver på sin kant og ønsket ikke å flytte inn i barndomshjemmet, som i stedet ble utleiet. Nå døde Eva Hansen. Det ene av bama, Kari, hadde lenge arbeidet i forretningen og ville gjeme overta den. Sønnen Per ville heller få ut så stort kontantbeløp som mulig for å emigrere til USA. Situasjonen inneholder flere kompliserte forhold som vel best kan utredes av en advokat. En revisor kan være aktuell for beregning av forretningens verdi.

233

ADVOKATER

Den økonomiske side av en sak er en konsekvens av den juridiske.

enkle, idet det utlignes en bestemt skatt av en bestemt lønnsinntekt. De fleste kommer likevel en eller flere ganger i livet i en situasjon hvor ulike måter å innrette seg på kan gi vesentlig forskjellig økonomisk resultat, for eksempel ved arv eller skifte, salg av bolig, oppstarting av firma etc. 1 slike tilfelle kan advokaten gi verdifull veiledning. Selv om vi på forhånd har klart for oss hvordan forholdet eller saken skal ordnes, kan det likevel være betryggende å la en advokat ta hånd om formalitetene, slik at ikke formelle feil får uønskede økono­ miske eller andre konsekvenser senere. For advokaten er det formelt rettsspørsmålet som står i fokus. Den økonomiske side er en konsekvens av den juridi­ ske. Advokaten vil utrede de økonomiske sider av alternative rettssituasjoner eller alternative måter å innrette seg på dersom lovverket gir anvisning eller mulighet for dette. I praksis blir problemstillingen ofte snudd på hodet: Et bestemt økonomisk mål eller resultat er siktemålet, og advokatens oppgave er å finne den juridiske fremgangsmåte eller lovanvendelse som leder nærmest opp til det ønskede. Dersom det ikke er juridiske problemer involvert, vil man normalt ikke oppsøke en advokat bare for å få råd om hvordan det er best å innrette seg økonomisk. Utgangspunktet eller situasjonen vil vanligvis være at det er tvil om hvordan man skal innrette seg i forhold til eksisterende lov og rett for å komme i den gunstigste eller tryggeste økonomiske posisjon.

Formelt rettsspørsmål i fokus

Om juridiske problemer ikke er involvert...

PRIVATE RÅDGIVNINGSTJENESTER

234

En annen sak er at mange advokater nok kan ha spesiell kompetanse eller erfaring innenfor et fagfelt, som gjør dem kvalifisert til å yte utfyllende økonomisk rådgivning, uavhengig av den rettslige side.

Spesialisering

Det er forholdsvis alminnelig at advokater spesialiserer seg innenfor et juridisk område. Et slikt område, som har særlig økonomisk betydning, er allerede nevnt, nemlig skatteretten. Det er dessverre ikke slik, hverken i Norge eller andre land, at skatt alltid betales etter evne. Ofte kan skattebeløpet påvirkes av disposisjoner som ikke har direkte sammenheng med den økonomiske situasjon for øvrig, eller ved at det inngås avtaler som gjør det mulig å komme inn under andre skatteregler. Her har mange advokater funnet en etterspurt oppgave. Spesialistene på skatterett - skattejuristene - har vanligvis landets høyeste kompetanse i kompliserte skattespørsmål. Andre områder av spesiell økonomisk interesse kan være kontrakts- og avtaleforhold, salg og kjøp av eiendom, arv og skifte etc. Enkelte spørsmål vil være mest aktuelle for bedrifter, andre for privatpersoner. På disse områder vil advokater i realiteten yte økonomisk rådgivning, både i direkte og indi­ rekte forstand.

Revisorer To typer revisorer

Kvalifikasjoner

Det er to typer offentlig godkjente revisorer - de statsautoriserte og de registrerte. De statsautoriserte har den lengste utdannel­ sen. Begge grupper er autorisert av myndighetene til å utføre revisjon i revisjonspliktige virksomheter, men børsnoterte og større selskaper for øvrig må ha statsautorisert revisor. Opplysninger kan fås fra Norges Statsautoriserte Revisorers Forening og Norges Registerte Revisorers Forening. Revisorers utdannelse kvalifiserer til å utføre revisjon. Revi­ sjon vil si å granske Fedriftenes regnskaper og bokføring med sikte på å kunne bekrefte den økonomiske informasjon som bedriften gir i sitt årsoppgjør.

235

REVISORER

For å kunne gjøre dette, kreves høy kompetanse i en rekke økonomiske spørsmål, for eksempel skatte- og avgiftsspørsmål. Det kreves videre evne til å kunne forstå og vurdere bedriftens faktiske situasjon på grunnlag av opplysningene i et regnskap. Sammenhengene i økonomien må beherskes, og en revisor vil etter hvert kunne få betydelig innsikt i hvilke faktorer som bestemmer en bedrifts levedyktighet, og hvilke betingelser som må være tilfredsstilt for at bedriften skal overleve. Ofte vil revisor ha høyere kompetanse på en rekke økono­ miske spørsmål enn bedriftens egne folk, dette gjelder kanskje særlig skatte- og avgiftsspørsmål. Bedriftsledelsen kan da finne det nyttig å bruke revisor som rådgiver i økonomiske proble­ mer som dukker opp. Ofte kan det også hende at revisor under revisjonen har kommet under vær med problemer som han eller hun da selv blir bedt om å finne en løsning på. Følgelig vil revisor ofte bli anmodet av bedriften om å fylle en ytterligere funksjon, nemlig som bedriftens rådgiver på enkelte områder. I disse tilfelle yter revisor rådgivning til den bedrift som han eller hun også reviderer. Dette er et svært vanlig mønster. Rådgivning til andre enn de faste revisjonskundene er vanligvis en bibeskjeftigelse for de fleste revisorer, og utføres i begrenset utstrekning. Det er likevel ikke uvanlig at en revisor påtar seg mindre rådgivningsoppdrag overfor enkeltpersoner, for eksempel om skattespørsmål. Rådgivning i forbindelse med oppstarting av virksomhet, slik at det kan være tale om et fremtidig revisjonsoppdrag, vil ligge mer sentralt innenfor en revisors interesseområde. Vær også oppmerksom på at i første kvartal av året er alle revisorer svært opptatt med årsoppgjøret for sine faste kunder. Men hvis vi er kommet frem til at vårt eget spesielle problem best kan løses av en revisor, bør det uten vanskelighet la seg gjøre å finne en egnet person. Det forekommer ikke helt sjelden at revisorer går helt over i rådgivnings- eller konsulentvirksomhet, eksempelvis innen et konsulentfirma som også omfatter personer med annen akade­ misk bakgrunn, gjeme EDB-spesialister. Større revisjonsfir­ maer kan ha egne avdelinger eller tilknyttede selskaper som kun utfører rådgivning. Revisorene er uavhengige rådgivere, og det bør uten videre kunne forutsettes objektivitet og nøytralitet. Revisorer vil normalt ha størst kompetanse på de områder og spørsmål som oftest dukker opp under granskning av bedrifte-

nes regnskap og økonomiske status, hemnder - skatte- og avgiftsspørsmål, både for selskaper og privat­

personer

Forstå og vurdere bedriftens situasjon

Ikke bare faste kunder

Også enkeltpersoner

Uavhengige rådgivere

Størst kompetanse

236

PRIVATE RÅDGIVNINGSTJENESTER

-

vurdering av bedrifters soliditet vurdering av finansieringsbehov økonomiske kalkyler, budsjettering og planlegging arv og generasjonsskifte.

Derimot vil revisorer vanligvis ha mindre erfaring i markedsspørsmål, produktvurdering, organisasjon og lignende. De kan gjeme peke på hvilke økonomiske forutsetninger som bør være tilfredsstilt for at en bedrift skal kunne lykkes, men ikke nød­ vendigvis på de andre og vel så viktige organisasjons-, mar­ keds- og produktmessige forutsetningene.

Primært bedriften

Det bør også nevnes at revisorers primære arbeidsområde er bedrifter. Som rådgiver er revisor først og fremst bedriftsrådgi­ veren. I praksis vil dette ofte inkludere assistanse til privatper­ soner, særlig bedriftens ledelse og eiere, og en revisor vil normalt ha betydelig kompetanse også på dette område. Til slutt kan nevnes at revisors adgang til å yte ren rettshjelp er regulert i lov, og er sterkt begrenset.

Rådgivning ved kjøp av bedrift Berit Andersen har lenge vært lei av jobben som avde­ lingsbestyrer i et stormagasin og ønsker å begynne for seg selv. Gjennom en avisannonse får hun kontakt med en bedrift som er til salgs. Kjøpesummen for aksjene er

imidlertid forholdsvis høy, på tross av at bedriften hadde underskudd siste år. Prisen begrunnes med gode nye produkter, stort varelager og en gunstig husleiekontrakt. Siste års underskudd skyldtes angivelig helt spesielle forhold. Berit må i tilfelle ta opp et lån for å betale kjøpesum­ men, men er lite lysten på å gi ytterligere pant i leilig­ heten. Hun er også usikker på om bedriften kan inn­ bringe så meget at hun også kan betale renter og avdrag på lånet. I denne situasjon må Berit kontakte egen bank og bedriftens bank. Hun må også få bedriftens verdi nøytralt vurdert, gjeme av en revisor eller en privat konsulent.

237

Regnskapsbyråer Regnskapsbyråer fører regnskap for bedrifter, i alminnelighet mindre bedrifter, i samsvar med fast avtale og et fast kundefor­ hold. Det finnes ingen offentlig godkjenningsordning for regn­ skapsbyråer, skjønt dette har vært på tale. Det eksisterer imid­ lertid en frivillig godkjenningsordning. Nærmere opplysninger kan interesserte få ved Norske Regnskapsbyråers Forening. Enkelte regnskapsbyråer driver ordinær rådgivningsvirk­ somhet ved siden av regnskapsføringen. Dette kan skje ut fra det faste kundeforhold som er etablert for regnskapsføringen, eller det kan være en frittstående beskjeftigelse. I siste tilfelle må denne del av virksomheten karakteriseres som vanlig konsulentvirksomhet. Siden det ikke er noen offentlig godkjenningsordning for regnskapsbyråer, vil kvalifikasjonene for å yte økonomisk råd­ givning og omfanget av dem, variere meget fra byrå til byrå. En person som søker råd i et økonomisk spørsmål, vil vanligvis ikke henvende seg direkte til et regnskapsbyrå, dersom ikke dette annonserer at det også driver konsulentvirksomhet innen

Regnskap for mindre bedrifter

Ikke offentlig godkjenning

Rådgivning ved siden av

Sterkt varierende kvalifikasjoner

økonomi.

Eiendomsmeglere Eiendomsmegleren opptrer som mellommann ved omsetning eller utleie av fast eiendom. En del eiendomsmeglere driver også gårdsbestyrervirksomhet. Det kreves særskilt bevilling for å drive eiendomsmegling. For å oppnå slik bevilling kreves bestått særskilt eksamen og to års praksis innenfor yrket. Advokater kan drive eiendoms­ megling i henhold til sin advokatbevilling. I praksis er en stor del av eiendomsmeglerne advokater. Dette kan være naturlig idet eiendomsomsetning i endel tilfeller bringer med seg kompliserte juridiske spørsmål. 1 det enkleste tilfelle er eiendomsomsetning kun spørsmål om kjøp og salg, hvor hovedproblemet er å skaffe kontakt

Særskilt bevilling

Hva gjør en eiendomsmegler?

PRIVATE RÅDGIVNINGSTJENESTER

238

mellom riktig kjoper og selger. Det kan imidlertid også være et ledd i et større avtaleverk, for eksempel ved arv, skifte eller skilsmisse. I andre tilfelle kan forskjellige måter å gjennomføre transaksjonen på gi betydelig forskjell i beskatning. Her kommer også inn hvordan selger har ervervet eiendommen, om den har vært brukt som bolig etc. Behovet for rådgivning kan her være betydelig. Finansieringsbistand

Hvem betaler?

Et område hvor det i dag normalt ventes bistand fra megler, er med hensyn til finansiering. Tidligere ble dette regnet som kjøpers sak og oppgave. I dag tilbyr antagelig de fleste meglere i det minste rådgivning med hensyn til hvordan finansiering skal ordnes, men ofte også direkte bistand og hjelp til dette. Kostnadene ved eiendomsomsetning bæres vanligvis av kjøper, etter standardiserte satser som fastsettes av myndighe­ tene, og bare når handelen faktisk kommer i stand. Selger betaler da bare eiendomsmeglemes direkte utgifter, for eksem­ pel til taksering og annonsering. En viss veiledning og rådgiv­ ning ligger innbakt i standardsatsene. Er det nødvendig med mer omfattende rådgivning, som ved skifte, blir dette normalt å betale særskilt. Juridisk bistand i slike tilfelle kan bare ytes av eiendomsmeglere med advokatbevilling.

Banker

Bankens vurdering

Bankenes rådgivningsvirksomhet har oftest utgangspunkt i en lånesituasjon. En privatperson ønsker bankens hjelp til finansi­ ering av ny bolig, bil eller til investeringer. Det kan også dreie seg om en ny forretningsidé som det gjelder å finne kapital til å realisere. For banken er den naturlige synsvinkel i lånesaker å vurdere hvorvidt vedkommende har realistiske muligheter til å betjene det lånet det er tale om, det vil si kunne betale renter og avdrag. Bankens gevinst eller tap på utlånsvirksomheten avhenger av hvorvidt denne vurderingen blir gjort på forsvarlig og kompe­ tent måte. Dette medfører at banken ofte også må engasjere seg i rådgivning overfor lånesøkere.

239

BANKER

Bankenes rådgiv­ ningstjenester har oftest utgangspunkt i en lånesituasjon. Det kan for eksempel dreie seg om en forretningsidé som det gjelder å skaffe kapital til å realisere.

Det enkleste og mest oversiktlige tilfelle vil vanligvis være privatlånene, for eksempel til bolig eller bil. Lanesøkerens inntekter vil ofte være forholdsvis stabile, og for privatforbruket kan det fastsettes normer. Rentesats og skattesatser vil være kjent på vurderingstidspunktet, men disse satsene kan endres og representerer derfor en usikkerhet. Mange banker har programmer eller ferdige oppsett som gjor det enkelt å beregne lånesøkerens mulighet for å betjene det eventuelle lånet. Legges det inn varierende forutsetninger, sikkerhetsmarginer og alter­ native lånebeløp, kan bankens saksbehandler sammen med kunden beregne seg frem til hvilke lån lånesøkeren sannsyn­ ligvis kan betjene, og følgelig hvorvidt det aktuelle kjøp er realistisk eller ikke. Forretningsidéen, nyinvesteringen eller ekspansjon med be­ hov for mer driftskapital er vesentlig mer komplisert å vurdere. De kriterier bankene legger til grunn varierer fra bank til bank

Vanlig privatlån

Forretningsidéer, nyinvestering, ekspansjon

240

PRIVATE RÅDGIVNINGSTJENESTER og vil blant annet avhenge av saksbehandlers kompetanse og erfaring. Et felles kriterium vil imidlertid være at forutsetninger for sunn forretningsførsel er oppfylt, såsom tilfredsstillende organisasjon, profesjonelt oppsatte og realistiske budsjetter osv. Rådgivning i dette tilfellet kan være aktuelt der banken har fattet interesse for prosjektet, men finner at enkelte forhold eller spørsmål ikke er tilfredsstillende løst. Hvorvidt banken har tilstrekkelig kompetanse eller kapasitet til å bistå kunden med detaljert rådgivning, vil variere fra bank til bank, og mellom de enkelte avdelinger eller filialer. Banken vil i alle fall peke på de forhold som er utilfredsstillende, og antyde muligheter for å få dem løst. Det kan også være at banken anbefaler eller forlanger at kunden kontakter en profesjonell rådgiver.

Pengeplassering

Indirekte vil banken utføre rådgivning ved å kreve bestemte forutsetninger oppfylt for at et lån kan gis. I praksis er det vanligvis ikke nok å ha en god forretningsidé - det økono­ miske apparat må også være til stede. Ved å stille krav om dette utfører banken indirekte rådgivning, men dessverre ikke alltid på en slik måte at rådet blir oppfattet. Et annet viktig område for bankenes rådgivningsvirksomhet er pengeplassering. Det er ikke slik at den som har penger til plassering og ber banken om råd, automatisk blir henvist til å plassere beløpet på konto i banken. De fleste banker kan gi veiledning i andre plasseringsformer, for eksempel i verdipapi­ rer eller aksjefond. Enkelte banker har også egne rådgivningsavdelinger, men disse fungerer da på omtrent samme måte som private konsu­ lenter eller konsulentfirmaer, som yter spesialisert, profesjonell rådgivning mot honorar.

Forsikringsselskaper Hele spekteret av forsikring

Forsikringsselskapenes rådgivningsvirksomhet er naturlig kon­ sentrert om deres hovedoppgave som er å yte forsikringstjenester. De fleste større forsikringsselskaper dekker nå hele spekte­ ret av forsikring - pensjonsforsikring, livsforsikring, skadefor­ sikring og alle typer og varianter innen disse - slik at veiled­ ning kan gis om alle typer forsikring.

241

FORSIKRINGSSELSKAPER På grunn av de midler som samles opp i forsikringsselska­ pene ved livs- og pensjonsforsikring, må forsikringsselskapene regnes som våre betydeligste finansieringsselskaper, etter ban­ kene. Lånemulighetene avhenger i regelen av kundeforholdet, det vil si av forsikringsdekningen. De fleste selskaper gir lån etter faste normer, for eksempel 25 ganger årspremien mot betryggende sikkerhet. Har man ingen eller ikke tilstrekkelige forsikringer til å få det ønskede lån, kan de tegnes som et ledd i at lånesøknaden innvilges. Fordi forsikringsselskapenes hovedoppgave er forsikring, vil rådgivningstjenesten innen finansiering vanligvis være knyttet til en diskusjon av forsikringsdekningen. Forsikringsselskape­ nes konsulenter bør ha god innsikt i økonomisk planlegging over levetiden, hvor det både tas hensyn til folketrygd, indivi­ duelle livs- og pensjonsforsikringer og de skattemessige for­ hold. Forsikringsdekningen vil imidlertid stå i fokus, og man kan normalt ikke vente å få utførlig veiledning fra forsikrings­ selskapet om rene finansieringsspørsmål. Men her som ellers avhenger dette i praksis meget av den enkelte saksbehandlers interesse og kompetanse.

Rådgivning om pengeplassering Ekteparet Karl og Astrid Olsen har på sine eldre dager vunnet en forholdsvis stor gevinst i tipping. Karl har lenge hatt dårlig helse og ser dette som en god anledning til å fratre før pensjonsalder. Han drømmer om å kjøpe et hus i Spania hvor de begge kan bo på sine gamle dager. Astrid er uenig i dette og mener at han i stedet bør søke om uføretrygd. Hun er yngre og ønsker å fortsette i sitt arbeid en god del år til. Videre mener hun at de bør investere pengene på en slik måtte at de gir et godt løpende tilskudd gjennom hele resten av livet. Hun foreslår pensjonsforsikring eller plassering i et aksjefond. For å løse dette problemet bør ekteparet antagelig kontakte flere rådgivere, herunder et forsikringsselskap, bank og/eller finansmegler og muligens en advokat.

Lånemulighetene

Rådgivning knyttet til forsikring

242

Fonds- og aksjemeglere Omsetning av verdipapirer

Særskilt bevilling

Fonds- eller aksjemegleren opptrer som mellommann ved omsetning av verdipapirer. Størst praktisk interesse knytter det seg til omsetning av aksjer og obligasjoner, særlig børsnoterte, men også ikke-børsnoterte. De fleste fondsmeglerforetak er uavhengige og selvstendige, men bankene har egne avdelinger for fondsmegling. Hvorvidt dette er heldig, diskuteres stadig. Det kreves særskilt tillatelse eller bevilling for å drive fonds­ megling. For å få denne tillatelsen kreves bestått spesiell fondsmeglereksamen og tre års praksis innenfor yrket. A være mellommann kan bety at fondsmegleren mottar oppdrag om å kjøpe eller selge bestemte verdipapirer, som regel innenfor visse rammer med hensyn til kurs eller pris for papirene. En stor del av fondsmeglemes virksomhet består av slike spesifiserte oppdrag, men i tillegg anser fondsmeglerne seg i høy grad som rådgivere, og setter sin ære i å gi sine for­ bindelser de best mulige råd om hvilke verdipapirer eller aksjer som bør selges eller kjøpes til enhver tid, og til hvilke kurser. En utvidelse av denne rådgivningsvirksomheten, som er ganske vanlig, er at fondsmegleren får vide fullmakter til å kjøpe og selge verdipapirer etter egen vurdering. Rådgivningsvirksomheten er imidlertid normalt begrenset til omsetning av verdipapirer og går ikke inn på beslektede om­ råder som for eksempel finansiering i sin alminnelighet.

Andre finansinstitusjoner

Kredittforeninger

Dette kan være forskjellige typer virksomheter, som - kredittforetak (kredittforeninger) - finansieringsselskaper - selvstendige finans- eller kapitalmeglere (låneformidlere) - finansielle agenter Kredittforeninger er gjeme foreninger av låntakere, og skaffer hovedsakelig midler til utlånsvirksomheten ved utstedelse av ihendehaverobligasjoner.

243

FONDS- OG AKSJEMEGLERE OG ANDRE Finansieringsselskapene er vanligvis aksjeselskaper. De fleste eies av banker og forsikringsselskaper, som på denne måten har skilt deler av finansieringsvirksomheten ut fra den ordinære bank- eller forsikringsvirksomhet over i spesialiserte selskaper. Finansmeglere er i utgangspunktet frittstående virksomheter med begrensede egne midler, og som ser sin oppgave i å for­ midle lån mellom bestemte långivere og låntakere. Bedrifter og personer med ledige midler kan kontakte en finansmegler som plasserer midlene for dem, blant annet i lån til andre personer. Lån ytes mot meglerprovisjon. Finansielle agenter driver ikke selvstendig låneformidling, men opptrer som agenter for en annen finansinstitusjon, oftest et forsikringsselskap eller en bank. Også deres inntektskilde er provisjon. Alle disse typer virksomheter faller inn under lov om finansieringsvirksomhet og blir kontrollert av Kredittilsynet. Disse virksomhetene fremtrer som spesialister på finansi­ ering og pengeplassering. De markedsfører seg gjeme som fiansielle rådgivere i tillegg ti] disse formidlingstjenestene. For mange finansieringsselskaper er rådgivning blitt en viktig del

av den samlede virksomhet. I hovedsak er de fleste større finansieringsselskapenes virk­ somhet rettet mot bedriftsmarkedet, mot spesielle finansi­ eringsformer som leasing (leieavtaler) og factoring (driftskreditt), og mot generelle avtaler med for eksempel bruk av kredittkort. Finansmeglemes virksomhet er i større grad rettet direkte mot private personer og de mindre bedrifter, samt nyetablerin­ ger. Mange slike meglere averterer gjeme direkte med at profesjonell rådgivning gis på en rekke områder, herunder budsjettering, likviditetsanalyser og skatteplanlegging. Dette vil da kunne gjøres som et ledd i selve finansieringsoppdraget, for å sikre både låntakers og långivers interesser. Situasjonen vil ofte være svært lik den som er skissert foran i avsnittet om banker.

Finansieringsselskaper

Finansmeglere

Finansielle agenter

Rettet mot bedriftsmarkedet

Rettet mot privatpersoner

244

Private konsulenter Bedrifter - ikke privatpersoner

Prosjektmodell

Økonoimsk rådgivning avertert i pressen

Private konsulenter eller konsulentfirmaer kan vi finne på en rekke områder. Flere konsulentfirmaer har spesialisert seg på bedriftsledelse, økonomistyring eller økonomiske styringssyste­ mer, budsjettering og regnskapssystemer etc. Dette er i høy grad økonomisk rådgivning, men den er som regel rettet mot bedrifter og andre organisasjoner, ikke privatpersoner. Slike konsulenter eller konsulentfirmaer arbeider oftest etter en prosjektmodell, det betyr at de påtar seg oppdrag som organiseres som et prosjekt med deltagelse eller løpende kon­ takt med ledelsen eller de ansatte i den bedrift de påtar seg oppdrag for. Før oppdraget settes i gang, avtales betingelser, fremdrift etc. med konsulentfirmaets ledelse. Når det averteres med økonomisk rådgivning i aviser, tids­ skrifter eller på annen måte, dreier det seg i praksis oftest om rådgivning i tilknytning til kapitalformidling. Det kan også være at revisorer eller regnskapsbyråer tilbyr slike tjenester som ledd eller supplement til sin virksomhet for øvrig. Vi kan i dag også se enkelte eksempler på at private konsu­ lenter har etablert seg med tanke på å yte mer generelle og mindre omfattende rådgivningstjenester innen økonomi, og som da kaller seg økonomiske rådgivere. De satser mer på å være tilgjengelige for møter eller konsultasjoner hvor spørsmål kan besvares over bordet eller i alle fall på kort tid. Arbeidsfor­ men kan minne om advokatenes. Også slike konsulenter sikter gjeme mot bedriftsmarkedet, men noen spesialiserer seg også mot privatpersoner og familier. Det dreier seg imidlertid om såvidt få og enkeltstående tilfeller at vi foreløpig ikke kan tale om noen etablert yrkesgruppe.

Hva koster det? Faste satser

Profesjonelle rådgivere tar som nevnt i alminnelighet betalt etter faste satser, gjeme timesatser. Satsene varierer betydelig, også mellom forskjellige utøvere av samme profesjon.

245

HVA KOSTER DET? Timesatsene kan være vanskelige å vurdere mot hverandre, da timeberegningen ofte er forskjellig. 1 noen tilfeller beregnes honorar bare etter strengt effektiv tid, i andre tilfelle blir dodtid

Vanskelig å vurdere satsene

utjevnet på de forskjellige oppdragene. Det kan også variere hvorvidt kostnader til kontorpersonale, medarbeidere etc. blir belastet særskilt eller er inkludert i den ansvarlige rådgivers honorar. Det hender også at den enkelte rådgiver tar forskjellig betalt for forskjellige typer oppdrag. Begrunnelsen kan være at det stilles forskjellige krav til kompetanse. I praksis kan kundens betalingsevne og den økonomiske nytte kunden har av rådgiv­ ningen, også komme inn i bildet. Med disse forbehold kan antydes at advokaters timesatser vanligvis ligger på 500-800 kroner (1988). Fremtredende advokater og skattejurister kan ta honorarer som ligger betyde­ lig over dette, eksempelvis 1000 kroner pr. time og høyere. Enkelte advokater tar faste honorarer for bestemte typer (mer rutinemessige) oppdrag. Revisorers timehonorarer synes å være noe jevnere, og ligger stort sett mellom 400-700 kroner, avhengig blant annet av erfaring, grad (statsautorisert/registrert), yrkesform (selvsten­ dig/tilknyttet større revisjonsfirma) og kontorsted (Oslo/større

Advokaters timesatser

byer/distriktene). For private konsulenter kan erfaring, kompetanse og utdan­ nelse variere meget, og dette vil avspeile seg i større variasjon i timesatsene. Nivået vil imidlertid stort sett være det samme som for advokater og revisorer. Et godt råd til den som søker profesjonell rådgivning er på forhånd å be om et overslag over hva det kan komme til å koste. Utgiften må vurderes i forhold til den eventuelle nytte og sikkerhet som oppnås. Det er imidlertid ikke alltid det lønner seg å engasjere en rådgiver som tar et lavt timehonorar. Erfaring, sikkerhet og effektivitet kan fort oppveie en høy time­ sats. Andre typer rådgivere enn de nevnte tar som regel betalt i form av provisjon for en forretningsmessig ytelse. Betalingen eller provisjonen vil da vanligvis være proporsjonal med forretningens størrelse, eksempelvis en fast prosentsats av et lån som formidles eller en eiendom som kjøpes.

Revisorers timesatser

Privatkonsulenter

Et godt råd

246 Forfatterne av dette bindet Bams økonomiske forhold, side 8 Målfrid Grude Flekkøy, f. 1936. Cand, psychol, spesialist i klinisk psykologi. Barneombud fra 1981. Arbeid med og for bam som barnehagelærer, psykolog og pedagogisk-psykologisk rådgiver. Sekretær i Verdensorganisa­ sjonen for småbamsoppfostring (OMEP). Hovedredak­ tør av bokverket Bam og foreldre. Utdannelsesøkonomi og yrkesvalg, side 26 Knut Arild Larsen, f. 1947. Cand, oecon. Utrednings­ arbeid, forskningsstipendiat. Avdelingssjef ved Norges allmennvitenskapelige forskningsråds (NAVF) utred­ ningsinstitutt, avdelingen for høyere utdannelse og akademinsk arbeidskraft, 1979-87. Fra 1988 arbeid med studier av utdannelse ved ECON, Senter for økonomisk analyse. Publisert Hindringer for full syssel­ setting.

Attføring, side 50 Oddvar Sande, f. 1926.1 Arbeidsdirektoratet siden 1963, nå underdirektør i Markedsavdelingen med attførings­ tiltak som hovedoppgave. Publisert artikler om yrkes­ messig attføring. Medlem av Vocational Commission i Rehabilitation International, Verdensorganisasjonen for attføring.

Helse og sykdom, side 60 Christian Lerche, f. 1917. Dr. med. Direktør Statens institutt for folkehelse 1957-84. Avdelingsdirektør Helsedirektoratet 1984-87, fra 1987 engasjert utreder i direktoratet. Diverse tillitsverv i forskningsrådene, blant annet styreformann i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd i 1970-årene. Medarbeider i Helseplan for 1980-åra (1985). Helse og sykdom, side 60 Øyvin Aarflot, f. 1923. Cand. med. Diploma in Public Health (Eondon). Overlege Helsedirektoratet. 1 en rekke år distriktslege i Finnmark. Redigert stortings­ meldinger vedrørende norsk helsetjeneste. Redaktør av Norges Røde Kors Legebok. Folketrygdens ytelser, side 92 Bjøm-Inge Walmann, f. 1940. Cand. jur. Arbeid i Riks­ trygdeverket fra 1966 med forskjellige deler av trygde­ ordningene. Nå avdelingsdirektør, generell avdeling. Medlem/formann i en rekke utvalg for trygdereformer. Har skrevet Pensjonisthandboken.

Sosialtjenesten og eldreomsoig, side 118 Gerd Rødahl, f. 1925. Journalist, sosionom. Informa­ sjonskonsulent i Sosialdepartementet siden 1966. Redaksjon av departementets publikasjoner for publi­ kum innen familiepolitikk, eldreomsorg, sosialomsorg osv.. Frivillig sosialt arbeid, kvinnesak.

Sosialtjenesten og eldreomsorg, side 118 Reidar Rand, f. 1927. Cand, jur., byråsjef. Har arbeidet i Sosialdepartementet fra 1963, først med folketrygden, senere med eldreomsorg, sosialkontortjeneste og om­ sorg for funksjonshemmede i sosialavdelingen. Tjenestepensjoner og private forsikringsordninger, side 140 - Skadeforsikring, side 194 Inger Døving, f. 1930. Forsikringsfaglig utdannelse (For­ sikringsakademiet), i forsikringsarbeid siden 1953. In­ formasjonskonsulent i Norges Forsikringsforbund, tid­ ligere skolekonsulent. Kontakt med forbrukere og organisasjoner. Forsikringsfaglig medarbeider i Asche­ houg og Gyldendals Store Norske leksikon.

Arv og skifte, side 170 Anna Louise Beer, f. 1924. Cand. jur. Justitiarius i Oslo skifterett fra 1988, tidl, dommer der fra 1972. En rekke verv, formann i Norske Kvinners Nasjonalråd 1973-79. Foredrag om arv, skifte, konkurs for jurister og andre. Publisert: Hva du bør vite om arv og skifte. Redaksjonsrådsmedlem og forfatter i bokverket Husadvokaten.

Offentlig service og forbrukerstøtte, side 214 Klara Bøe, f. 1948. Cand, philol. Førstekonsulent i For­ bruker- og administrasjonsdepartementet, tidligere eget firma for forskningsformidling og informasjon. Arbeid med forbedring av offendige tjenester til publi­ kum og offentlig service. Utgitt Overlevelsesteknikk for dobbeltarbeidende. Håndbok i organisering av hjemmelivet sammen med P. Henriksen. Private rådgivningstjenester i økonomispørsmål, side 228 Ragnar Lystad, f. 1936. Cand, oecon., høyere revisorek­ samen. Statsautorisert revisor, eget firma. Variert prak­ sis som konsulent i offentlig og privat virksomhet. Publisert boken Økonomi og regnskap og en rekke tids­ skriftartikler.

247

Fotoliste Side Side Side Side Side Side Side Side Side Side

9: 27: 61: 93: 119: 141: 171: 195: 215: 229:

Kent Klich/Samfoto A/S Olle Lindstedt/Samfoto A/S Victor Dimola/Samfoto A/S Marianne Grøndahl/Samfoto A/S Samfoto A/S Anld Normann/Samfoto A/S Lone Gunvald-Teilmann Per-Anders Rosenkvist/Samfoto A/S Roger Stenberg/Samfoto A/S Lars Såfstrbm/Samfoto A/S

REGISTER

Abonnement I 66 - på avis 112 Abonnementsforhold 1 57f Adopsjon III 109 Advokater III 231 ff Advokaters timesatser III 245 AIDS III 82, 85 Akademikerledighet III 45 AKAN III 133 Akkord II 178 Akseptfrist I 56

Aksjefond I 142, 150, 158, Il 187, 191 , 221 Aksjefondloven I 152 Aksjeleiligheter II 263f Aksjeloven II 170f, 175, 178 Aksjemeglere III 242 Aksjer I 26, 124, 135, 153-159, 161, II 187, III 230 Aksjer, tap ved salg av II 203 - til underkurs 11 206 - utenlandske I 167 Aksjeselskaper I 171 Aksjespareklubber I 158 Aksjesparing med skattefradrag I 150 ff, 11 221 Aksjeutbytte I 135, 141, II 191, 213 Aksjeutvidelse I 154 Aksjonærkonto I 145 Aktiv pensjon III 162 Aktsomhetsplikt 1 59 Alderdomssløvhet 111 91 Aldersboliger III 134

Aldersforandringer III 91 Aldersfradrag III 209 Aldersgrenser I 63 Aldershjem III 127f

Aldring III 89 Aleneforeldre II 216 Alkohol III 81 Alkoholloven I 63, II 167 Alkoholmisbruk III 56, 132 Alkoholvaner III 68f Allergier III 85 Allmenne fag Ill 33 Allmennfaglig studieretning III 44 Alpinutstyr II 87 Amatørorkestre II 109 Amatørregler, idrettens II 81 f Amatørteater II 107 AMS I 150, 158, II 221 Anbud I 288 Andelseie II 69 Andelshytter II 56 Andelsleiligheter I 243, 246, 262, 277, 11 56, 210 Angrefrist I 58, 73 Angrefristloven I 237 Angrefristskjema I 73 Ankefrist 1 78f Anleggsmidler II 175 Annonseinntekter, avisenes II 113 Annuitetslån I lllf, 114, 265, II 14 ANS II 171 Ansettelsesforhold II 169 Ansiennitet II 133 Ansvar ved forsinkelser I 56 Ansvarlig selskap I 171, II 171, 224 Ansvarsforsikring 111 194, 198, 200 Ansvars kapital I 171

Alderspensjon III 159, se også Pensjon - pluss lønn Ill 113

Antikviteter, investering i 1 178ff Antikvitetsmarkedet I 181 Antirustgaranti II 15 Apex II 59

Alderssvekkelse III 103

Arbeidsavtaler I 65

249

REGISTER Arbeidsdirektoratet III 30 Arbeidsevne, nedsatt III 101 Arbeidsforberedende trening III 53 Arbeidsformidlingen III 51, 216 Arbeidsgiveransvar II 179 Arbeidsgiveravgift I 77, II 124, 145, 180 Arbeidsgiverregisteret II 175 Arbeidsinntekter 1 21 Arbeidskraft I 20 Arbeidsløshet II 213, III 44, 48, 94, 130 Arbeidsløshet og underholdsplikt 11 244 Arbeidsmarked III 47f Arbeidsmarkedsinstituttene III 57 Arbeidsmarkedskurs III 52 Arbeidsmarkedsprognoser III 49 Arbeidsmarkedssentre Ill 57 Arbeidsmarkedstiltak III 216 Arbeidsmiljøloven I 65, II 143, 169, 174f, III 12, 23

A vista innskudd I 139 - i tall II 113 Avkall på arv III 191 Avkastning I 132ff, 143 - på aksjer I 153 Avkastningsfond I 151 Avkorting i arv III 191

Arbeidsmiljøutvalg III 58 Arbeidssamvirke III 53 Arbeidstagere II 128, 164-181 Arbeidstilsynet II 174 Arbeidsulykker Ill 70 Arbeidstrening III 54ff Arealberegning 1 273 Arealplan I 252 Artroser III 88 Arv II 221,238, 240, 245, 250, 255, 263, Ill 23, 170-193,

Bagasjeforsikring III 201 Bandyskøyter II 89 Bankautomater I 94 Bankenes Betalingssentral I 87, 90 Banker III 238 Bankgebyrer I 143 Bankgiro I 86-90 Bankinnskudd I 26 Bankkort I 77, 96 Banksertifikater I 145, II 187 Banksparing I 137-146 Bankvirksomhet II 167 Bam og fjernsynsserier III 18 - og markedsføring III 18 Barnebidrag II 256ff, 265 Bameforsikring III 157 Barnehageplassenes pris III 14 Barnehager III 13, 120 Barnehjem III 133 Barneidrett II 80 Barneklær I 204f Barneloven II 190, 245 Barnepensjon I 150, II 151f, 198, 216, HI 107f, 146, 159f

232 Arv og skatt II 232ff Arveanlegg III 63 Arveavgift II 182, 232, 264, III 175ff, 192 Arveavgiftsloven III 170 Arvelig sykdom III 78 Arveloven II 237, III 165, 170, 186 Arvemelding til skattefogden III 175 Arverett II 237, 265 Asylsøkere 111 134 Attføring III 50-59 Attføringspenger III 102 Attføringsutvalg III 58

Avskjed 11 143 Avskrivning av bil II 11 - av båt II 48 - av driftsmidler II 196 - av motorsykkel II 32 - av seilbåt II 49 Avtaleloven I 52, 58f, 66f Avtaler I 52-81 - med bam III 23 - mellom ektefeller II 242

Avdragsfrihet 1112

Barnetillegg II 265 Barnetrygd I 33, II 267, III 13, 15, 24 Bameulykkesforsikring III 167 Barnevern Ill 120, 133 Barnevernpedagoger HI 34

Avgiftsplikt II 180 Aviser II 111 ff

Barnevernsnemnd III 120 - og penger III 15

Auksjoner I 55f, 180f Auksjonssalg 1 71 Autorisasjon I 292, II 168 Avbestillingsforsikring III 206

250 Bams inntekt H 198, 216 - sykdom III 109 - økonomiske forhold III 8-25 Bedrifter for vemet arbeid III 53 Bedriftshelsetjenesten III 76 Bedriftsidrettslag II 77

Bedriftsintern attføring III 58 Begravelse III 174 Begunstigelse III 165 Bensinmotor II 44 Bensinutgifter II 22

Besøksreiser i hjemmet II 198 Betalingsevne I 122 Betalingsfjemsyn II 119f Betalingsformidling I 82-101 Betalingskort I 99, 118ff Betalingsrisiko I 173 Betalingsterminaler I 95ff Betalingstidspunkt I 70 Betalingsutsettelse III 223 Betalingsvanskeligheter 11 177, III 222 Bevegelseshemmede III 132, se også Funksjonshem­ mede Bibliofili I 182 Biblioteker 11 101f, 116 Bidragsfogden II 258 Bidragsplikt II 256ff Bil II 186 - og friluftsliv II 79 Bilansvarsloven III 200 Bilberging II 60 Bildende kunst II 103 Bilforsikring II 8, 17f, III 204, 212 Bilgodtgjørelse I 33, II 204 Bilhold II 19 Billedmedier II 116-123 Bilrekvisita II 21

Bilreparasjoner I 20f Bilsavnforskring III 201, 203 Bilskade III 208 Bilstønad III 132 Bilutgifter II 195 Biløkonomi II 8-28 Bingospill II 193 Blandingsfond I 151 Blankettløse transaksjoner I 88 Blinde III 132 Blodtrykk III 87

REGISTER Blå resept III 76, 85ff Boformer I 243 Bokbusser II 102 Bokbåter II 102 Bokhandlere II 101 f Bokklubber II 101f Bokproduksjon II 101 Bokreditts Kjøpekort I 93 Bolig, kjøp av I 261 ff, 282 - oppføring av I 249-254 - utleie av I 271 Boligaksjeselskaper I 247, II 210 Boligareal 1 271

Boligbyggelag 1 246, 264, III 135, 217 Boligøkonomi I 240-282 Bondemøbler I 181 Bonus I 33, Ill 204 Bonustap III 202 Borettslag I 246, 262, 290, II 121, 188, 210, 262, 264 Borteforsikring III 197 Bosettelse II 184 Bostøtte I 265, III 1361 Botilskudd III 136ff

Boutgifter I 257, III 8, 137 - og barnebidrag II 257 Brannskade III 208

Bransjeavtalen mellom forlag og bokhandlere II 102 Brettseiling II 92 Brevskoleundervisning III 30 Briller III 89

Bristende forutsetninger I 59 Bruksareal I 274 Brukskonto I 137, 139 Bruksnummer 1 244 Bruksrett II 234, 250 - til bolig II 253f Bruktbil I 123 Bruktbilpriser II 13ff Bruktbåtpriser II 38, 47 Bruktkjøp I 232f Bruttoareal I 274

Bruttoformue II 186ff Bruttoskatt 11 137ff, 147, 180, 182, 205, 210 Bryllupsgaver II 240 Budsjettering 1 28-51 Budsjettkonto I 137 Butikkjeder I 186 Bygdeblader II 113

251

REGISTER Byggebudsjett 1 259 Byggelån I 115, 264, 270, 281 Byggeregnskap I 259 Byggetillatelse I 253ff, III 219 Byggvareinformasjon I 295 Bygningsloven I 252ff, II 66 Bygningsrådet I 252 Bytte I 66 Byttesentraler I 232 Børskrakk I 157 Båt II 34-52 Båtavgift II 42 Båtforeninger II 40 Båtkasko II 60 Båtplasser II 40

Camcorder I 226 Camping II 55f Campinghytter 11 55 Campingvogn II 26f, 56, 187 Cash and carry 1 190 Chartertrafikk II 57 Compu-card i 190 DA II 171 Dagbladet II 113 Daghospitaler III 125 Dagligvarer I 192-203 Dagmulkt 1 286 Dagpenger under arbeidsløshet II 213, III 111

Dagplasser III 125 Dagprosjekter for unge mistilpassede III 56 Dagsaviser 11 113 Datamaskin og privat økonomi 1 45 Datamaskiner 1 225 Dataspill 1 227 Datautstyr III 37 Debetkort I 118 Dekningsloven 1 129, III 179 Delepnser for bil 11 19f - for motorsykkel II 33

Delkasko 11 18,111 201 Delt ansvar, selskaper med II 171 Deltidsutdannelse III 36 Den Nationale Scene 11 106 Den Norske Opera I! 106

Deponering 1 77 Depositum I 248, 272

Depresjon I 16, 27,111 89 Det Norske Teatret II 106 Devaluering I 168 Diabetes III 85 Dieselmotor II 44 Direktesendende satellitter II 122 Disponibel realinntekt II 128, 136 Distriktenes utbyggingsfond II 175 Distriktshøyskoler III 29, 34 Distriktsskatteloven I 168 Distriktsutbygging I 168 Dokumentavgift III 174 Driftsløsøre II 196 Driftsmidler II 196 Drukningsulykker II 90 Dugnad I 290 Dukketeater II 106 DU-midler I 168 Dødsbo II 219, 221, 232,111 73, 165, 172ff, 181, 186 Dødsrisikoforsikring III 155 Dove 111 132

Edelmetaller, investering i I 178ff Edruskapsnemnd III 120 Effektiv rente I 75f, 101-108, 113 Effektiv rente på SMS-innskudd I 147 Effektiv pantobligasjon I 123 Effektivisering III 26 Egenandel, forhøyet III 213 - ved bilforsirking II 18 - ved forsikring III 204 - ved legebehandling 111 74ff Egenimport av bil II 16 Egeninnsats 1 282-295 Egenmelding II 142, III 102 Eiendom i utlandet III 177 Eiendomsmarkedet 1 173 Eiendomsmeglere 111 237 Eiendomsskatt 1 275, II 182, III 220 Eierboliger I 244 Eierleilighet I 262 Eksamensavgifter III 37 Eksport- og importprisindeksen I 15 Ekstrainntekter II 163 Ektefellearverett III 179 Ektefellebidrag 11 259f Ektefelleloven II 234 Ektefellepensjon II 151 f, Ill 146, 159f

252 Ektefeller og selvangivelse II 225 - og skatt II 214, 222 Ektefelletillegg i pensjonen II 265 Ektepakt II 236ff, 242f, III 187 Ektepaktregisteret II 237 Ekteskap og økonomi II 234-269 Ekteskapsloven I 63 Eldre Ill 127 Eldrebølgen III 90 Eldreomsorg III 90, 118-139 Eldresentre 111 128 Elektrisk arbeid I 292 Elektomisk bankkort I 96 Elever i videregående skole III 31 Emisjoner I 154f Endossement I 91 Energiøkonomisering 1 278 Engrosprisindeksen 1 15 Engrossalg I 76 Enhetsskolen III 28

Enkeltmannsforetak 11 169f, 172, 174 Enkepensjon I 150

Enmannsaksjeselskaper II 174f Entreprenører I 282-289 Entreprenørgaranti I 286 Enøk-tiltak I 278 Erstatning for pasientskader III 126 - for personskade II 191 Erversevne II 213 Erverslån III 136 Etableringsgebyr I 102, 109 Etableringslån I 265 Etatsskoler III 29

Etterlatte familiepleiere III 109 Etterlattepensjoner II 151, 266ff, III 96, 106f, 146 Etterlattepensjon pluss lønn III 115 Etterskuddsrente I 105ff Etterspørsel I 18 Etterspørselsdrag I 17 Eurosjekker II 62

REGISTER Familiebeskatning II 214-217 Familiehjem III 133 Familieulykkesforsikring III 167 Familievern III 133 Fast eiendom, investering i I 172f - i utlandet 11 189 Feil I 70ff Felleseie II 214, 234, III 174 Fellesferie II 54 Fellesforsikring III 155 Fellesligning II 214 Fellesskatt 11 211, 221

Fengselsvesenet III 29 Fenylketonuri III 84 Ferdighus I 282 Ferdighytter II 65 Ferdigtakst I 270 Ferie II 52-62, 143, III 26, 124 Feriebolig i Syden II 56 Feriehus I 251 Feriekolonier II 54

Ferieloven II 52, 127f, 143 Feriepenger I 77, II 128, 143, 145, 147 Ferievaner II 54 Ferieøkonomi II 52-71 Feste av tomt I 251 Festeavgift I 251 Festekontrakt II 63, 186 Festetid 11 64 Festetomt II 63

Festspillarrangementer II 109 Fettforbruket i kosten III 69 Film II 110 Filmklubber II 117 Finansielle agenter III 243 Finansiering II 175

- av utdannelsen III 37

Faginvaliditetsforsikring III 167 Faglitteratur II 197

Finansieringsselskaper III 241, 243 Finansieringsvirksomhet II 167 Finansinvesteringer I 130 Finansmeglere III 243 Finanssertifikater I 146 Finnerlønn II 193 Firma I 62,11 172, 174, 176 Firmabil II 24

Fagskoler i landbruket III 29, 34 Fallskader III 131 Fallulykker III 70

Firmaloven II 172 Fiskere III 142 Fjellski 11 86

Fabrikasjonsfeil I 72 Fagarbeidere III 29

253

REGISTER Fjellsykkel II 94 Fjernkontroll I 225 Fjernsyn I 224, II 111, 118 Fjensynsserier og bam III 18 Flerbamsfødsler III 109 Float I 143 Float-inntekter I 99f Fluortannkrem I 202 FLYBO III 217 Flyforsinkelser II 61 Flyktninger III 134 Flyreiser II 57 Flyteplagg II 90 Folkebiblioteker II 102 Folkehøyskoler III 29f, 33f, 37, 44 Folketrygden II 139, 151, 154, 190, 246, 259, III 92-117 - pensjonsavgiften til II 212ff Folketrygdloven II 155, 179, 191, 212, III 58, 92, 101 Fond for toppidrettsutøvere II 83 Fondsaksjer I 154 Fondsmeglere 111 242 Forbrenninger III 131 Forbruk pr. husholdning I 31 Forbrukerkjøp I 66, 68ff Forbrukerkredittkjøp I 75 Forbrukerleie 1 75 Forbrukernes forsikringskontor III 210 Forbrukerombudet I 76, 235 Forbrukerorganene I 232 Forbrukerrapporten I 215, 233, II 114 Forbrukerådet 1 80, 233, III 221 Forbrukerstøtte III 214-227 Forbrukertvistutvalget 1 80, 234 Forbrukervern I 237 Forbruket av frukt og grønnsaker III 69 Forbrukskreditt I 137 Forbruksutgift pr. husholdning 1 12 Forbruksutgifter III 10 Forbruksvarer, kjøp av I 184-239 Forebyggende tiltak III 81 Foreldreansvar III 23 Foreldrefradrag II 201, 216, 269 Foreldreløse bam III 108 Foreningspensjon III 161 Foretaksformer II 171 Foretaksregisteret I 62,1! 173, 176

Forfremmelser II 134

Forgiftninger III 131

Forhåndsskatt III 223 Forhåndsvarsel III 225 Forlik 1 80 Forliksrådet I 78, 80 Formuesfellesskap II 237 Formuesinntekt 111 112 Formuesskade I 76 Formuesskadeforsikring III 194 Formuesskatt II 182, 186ff Forretningshemmeligheter II 173 Forretningskommune II 172 Forretningsnavn II 172 Forsikring I 148f, 275 - av bil II 17 - av fritidsbåt II 39 - av motorsykkel 11 31 - av reiser, se Reiseforsikring - privat III 140-169 - i utlandet III 211 Forsikringslån I 125 Forsikringsselskaper III 240 Forsikringssvindel III 209 Forsikringstakst I 275 Forsikringsvirksomhet II 167 Forsinkelse, ansvar ved 1 56 - av vare I 69 Forsinkelsesavgift 11 225 Forskning og idrett 11 84 Forskuddsrente I 105ff Forsvaret III 29 Forsørgelsesansvar III 23 Forsørgelsesplikt II 245, III 17 Forsørgerforsikring III 155 Forsørgerfradrag II 217, 269 Forurensning I 77 Forvaltningsloven I 66, III 225 Forvaltningsskikk III 225 FOSFOR I 236 Fosterforeldre II 218 Fosterhjem II 218 Fotoutstyr 1 228 Fotturer II 55 Fradrag for gjeld II 188 - for livsforsikringspremie II 220 - i inntekten II 194-204 Franchiseavtaler I 191 Fremleie I 271, II 66 Fri bil II 207

254 Fri rettshjelp III 217 - sakførsel III 217 Friaksjer I 155 Friluftsaktivitet og inntekt II 79

Friluftsliv II 72 - og bil II 79 - og helse (rapport) Il 78 Frimerkesamling I 182 Fripoliser II 161, III 152, 163 Frister I 56 Fritak for rettsgebyr III 217 Fritid II 52 Fritidsbolig I 167, II 52-71, III 197 - i Syden I 168 Fritidsbåten II 34-52 Fritidseiendommer II 210 Fritidsforsikring III 206 Fritidshus II 62-71 - i utlandet II 69 Fritidsulykker III 70 Fritt rettsråd III 217 Frukt og grønnsaker, forbruket av III 69 Frynsegoder II 205 Fryseboks I 221 Fryseskap I 221 Fullmakt 1 60ff, 65, Il 243 Fullverdiforsikring III 196 Funboard II 92 Funksjonsforstyrrelser III 75 Funksjonshemmede I 267, III 32, 127, 130f, 134, se også Bevegelseshemmede Funksjonshemning III 50, 88 Fylkesbiblioteker II 102 Fylkeshelsetjenesten III 125 Fylkeskommunene III 226 Fylkeslegen III 120 Fylkesmannen III 226 Fysikalsk behandling III 75 Fysisk aktivitet 11 72, 77, 85 Føderåd II 213, 242 Fødselspenger III 109 Føllings sykdom III 84 Førerkortattest III 83 Førstehjelp III 81

Førsterisikoforsikring III 196

Gallerier I 178, II 104 Garanti I 72, 116, 125

REGISTER - på bil II 15

Garantiprovisjon I 102, 117, 166, II 200 Garasje I 253f Gartnerskoler III 29 Gaveavgift III 175ff Gaveforsikring III 157 Gaver II 182, 206, 238, 240, 248, 255, Ill 177, 184 - mellom ektefeller II 242

Gebyr I 76, 99f, 104, 109f, 141f, 144f, II 200 - på reisesjekker II 62 Gevinst ved bytte I 67 - ved salg II 192 - ved salg av bolig II 210 - ved salg av fritidseiendom II 211 - ved salg av tomter II 211 Gevinstbeskatning I 134 Girering I 86 Gireringskort I 89 Girosystemer 1 87-90 Git II 59 Gjeld II 188, 246f, Ill 172, 186 - og barnebidrag II 257 Gjeldsbrev I 78 Gjeldsbrevloven I 70 Gjeldsbrevlån I 114 Gjeldsforhandling I 127 Gjeldsforsikring I 276, III 158, 211 Gjeldskrav I 126 Gjeldsnemnd I 127 Gjeldsrenter II 188, 200 Gjenkjøpsverdi I 124, II 188, III 164 Gjennomgangsboliger for yrkeshemmede III 57 Gjerdehold I 250 Gjort obligasjon I 123 Gladpensjon III 162 Glass I 181 God forretningskikk I 60 God tro 1 60 Gore-Tex II 87 Grafikk II 104 - til hjemlån II 102

Gratis prøve I 57 Gravferdshjelp III 94 Graviditet III 78 Gro-dagen II 52 Grunnbeløp, folketrygdens III 95 Grunnboken I 122, 244, Ill 217 Grunnboksblad 1 250

255

REGISTER Grunnfondsbevis i sparebank I 159, II 187, 191 Grunnlønn II 124 Grunnrente I 21 Grunnskoleloven I 65 Grunnskolen III 28 Grunnstønad III 94, 132 Gruppelivsforsikringer II 268, III 140, 157 Grønne ruter II 59 Grå stær III 89 Gråmarkedet I 138, 166 Gull 1 178 Gullmynter 1 182 Gårdsnummer I 244 Handelskjøp I 69 Handelsloven II 167 Helbredserklæring III 75, 84 Helse III 60-91 - og friluftsliv, forhold mellom II 78 Helse- og sosialfag III 33 Helsedelsavgiften til folketrygden II 212f, III 72 Helsefaghøyskoler III 29, 35 Helsefare I 202 Helsekost III 69 Helsereiser II 203 Helseråd III 120 Helseskade I 77 Helsesportslag II 77 Helsestasjoner III 125 Helsesøster III 127 Helseundersøkelse, generell III 84 Helseundersøkelsen 1975 II 78 Helseundersøkelser III 65 Helseutgifter, ungdommens III 82 Heltidsutdannelse III 36 Heving av kjøp I 72 HIV-testing III 78 Hjelm II 94 Hjemforsikringer III 196, 207 Hjemkonsulenter III 122 Hjemlån I 66 Hjemmedatamaskiner I 227

Hjemmehjelp III 121f Hjemmekontor II 195, 209 Hjemmesykepleie III 126 Hjemvikartjene^ten III 122 Hjerte-kar-sykdommer III 86 Hockeyskøyter II 89

Honnørkonto I 145 Honorar til takstmenn 11 200 Honorarer III 245 - hos lege III 72, 74 Homhinnefeil III 89 Hotellstandard II 61 Husbanken I 257, 265ff, III 223 Hushjelploven I 66 Husleie I 70, 242, 272, 279 Husleieloven I 66, 247f Husleietvister 1 80 Husmorinnsats II 241 Husmorvikar III 88, 122 Hygiene I 202, III 81 Hyttepriser II 67 Hytter II 62-71, 250, III 197 Hyttetomter I 251 Hørselshemmede III 132 Høyesteretts Kjæremålsutvalg 1 79 Høyesterettssaker I 81 Høyrentefond I 152 Høyrentekonto! 138f, 141, 144 Høyskoler III 29 Hålogaland Teater II 106 Håndpant I 122 Håndverkere I 282-289 Håndverks- og industrifag III 33

IDA I 92 Idrett II 72-97 - for bam II 80 - fritid og levekår (prosjekt) II 76 Idrettens andel av tippeoverskuddet II 84 Idrettslag 11 77 Idrettstinget II 82 Ihendehaverobligasjoner II 187 Illojal konkurranse II 173 Importert prisstigning I 17 Indeksbestemmelser I 19 Indeksklausul I 19 Indeksregulering av pensjon III 161 Industriferie II 54 Industrisysselsetting III 46 Infarktalderen III 89 Infeksjonssykdommer III 85 Inflasjon I 10-18 133 281 11 131 133f, 147, 156 160 III 161 Influensa III 85

256 Informasjonsteknologi 11 123 Ingeniørhøyskoler III 29 Ingeniørutdanningrådet III 34

Inkasso I 126 Innbetalingskort I 89 Innbo II 186 Innkjøpsordning for norsk skjønnlitteratur II 101

Innskudd I 243 - i borettslag I 277 - på anfordring I 139 - på særvilkår I 139, 143f Innskuddsbevis I 144 Innsyn i dokumenter III 224 Inntekt av pensjonsgivende art II 212 Inntekter I 21, 33f, 50 - og beskatningstidspunkt II 208 Inntektsklasser I 14 Inntektsloven II 129 Inntektspolitikk II 128 Inntektsskatt II 182, 189-212 Inntektsstopp II 129 Inntjeningsrisiko I 173 Innvandrerpolitikk III 134 Interessekontor I 74, 189 Interessentskap 1 171 Internasjonalisering III 47 Interrail 11 55f Invalidepensjon III 145 Invaliditet III 70, 104, 167, 203 Invaliditetsgrad III 103 Investeringer I 130-183 Investeringsavgift II 180 Investeringsselskaper I 153 Jernverket III 142 Jobbskaping III 47 Joggesko I 213, II 95ff Jordbrukssubsidier III 14 Juridisk ansvar for næringsdrivende II 179 Juridisk rådgivning III 232 Juristhjelp III 198 Kabelnettsendinger II 121 Kameraer I 228 Kantine II 145, 205 Kapitalanskaffelser II 196 Kapitalavkastning II 191 Kapitalforbruksvarer I 215-231

REGISTER Kapitalforsikring III 155 Kapitalgevinster II 192 Kapitalinntekter 1 21f, II 213 Kapitalkonto I 138f, 144 Kasko II 18, Ill 201 - for båt II 60 Kassettopptak II 116 Kausjon I 77, 125, III 173 Kildeskatt I 167

Kino II 116f Kirkens Familierådgivning III 133 Kirkens SOS III 123 Kiropraktorbehandling III 75 Kjeller I 258 Kjæremål I 79 Kjøkkenmaskiner I 222 Kjøleskap I 221

Kjønnsfordeling blant studenter III 30 Kjønnssykdommer III 74, 77 Kjønnsykeloven III 77 Kjøp av bil 11 10ff, III 994 - av bolig I 261 ff, 282 - av bruktbil I 123 - av forbruksvarer I 184-239 - og salg I 52-81 - på kreditt II 243 Kjøpekraft 1 10 Kjøpepress III 18 Kjøpsloven I 66, 68ff, 237f, II 12 Kjørelengde II 10, III 204 - for motorsykkel 11 29 Kjøretøyshavari II 60 Klage på ligning II 227, 230 - på strømregning III 220 - på telefonregning III 221 Klagefrist I 71 f Klagenemnder I 239 Klager på hotellstandard 11 61 - på offentlige vedtak III 218 - på varer og tjenester I 238 Klassefradrag II 185, 222 KLP III 142 Klær I 203-212 Kollektiv forsikringer III 167 - hjemforsikringer III 196 Kollisjon III 201 Kombinert reiseforsikring III 205 Kombinerte forsikringer III 194

257

REGISTER - oppgjør II 128

Kringkastingsloven II 119

Komfyrer I 219

Krisesentre III 123 Kroppspleie III 68

Kommandittselskaper I 168ff, II 171, 224 Kommunal Landspensjonskasse III 126, 142, 147 Kommunale avgifter III 220

Kommunehelsetjenesten III 125

Krugerrand I 182 KS II 171 Kultur II 98-110

Kompaktkamera I 229 Kompaktplatespiller I 227

Kulturformål, bevilgninger til 11 100

Kompetanse III 39

Kulturpolitikk II 100

Komplementar I 171 Kondemnering av driftsmiddel II 197

Kulturøkonomi II 98-123

Kulturkontorer II 101

Konkludent adferd I 54f

Kunst 11 100, 109 - investering i 1 178ff - i skolen II 104

Konkurranseracer II 93

- på arbeidsplassen 11 104

Konkurranseski II 86

Kunstforeninger II 104

Konkurs 1 127, 129, Il 234, 243, Il 192 Konkursloven 1 127f Konsesjon i 251,11 167f

Kunsthåndverk II 105

Konfirmasjonspenger III 23

Kunstløp II 89 Kunstnerorganisasjoner II 103

Konsesjonsloven I 250f

Kursgevinst I 150f

Konsulenter III 244

- og skatt I 162 Kurtasje 1 157

Konsulentfirmaer III 244 Konsultasjonshonorar III 72

Kvittering 1 76

Konsumprisindeksen I 10, 13ff

Kontaktlinser III 89 Kontantautomater I 85 Kontantkort I 86 Kontingenter II 202 Kontokjøp I 76 Kontokredittavtaler I 75f

Landbruket, fagskoler i III 29, 34

Landbruksbanken I 265 Langtidsferie II 56, 69 Lavprisbutikker I 190 Lavrenteobligasjoner I 164

Kontraktører II 128

Leasing av bil II 26 Leddgikt III 88

Konvertering av lån I 115

Legater II 193

Konvertibel obligasjon I 164 Kosmetiske operasjoner III 89

Legaeattest III 74 Legehonorarer III 72, 74

Kosthold 1 198f, III 63, 68f, 81, 91 Kostnadspuff 1 17

Legekontakt III 66

Kostvaner III 89

Legeloven II 167 Legemidler III 76

Kreditt I 102-129 Kredittforeninger III 242

Legevakt III 125 Leie av bil I 73

Kredittforsikring III 194

- av hus I 78

Kredittilsynet 1 140, III 243

- av hytte II 68

Kredittkjøp I 75f Kredittkjøpsloven I 237

- av løsøre I 75

Kredittkort I 77, 93f, 110, 118ff, II 61 Kredittverdighet 1 138

Leiebil II 25 Leieboerinnskudd i borettslag II 188

Kriminalitet III 56

Leieboliger I 247 Leieinntekter fra bolig eller fritidsbolig II 191 fra egen bolig II 209 Lengdeløpsskøyter II 89

Kriminell lavalder I 63

Levekårsundersøkelsen 1980 11 78

Kreft III 88 Krigsskade III 74 f

258 Levering av vare I 69 Levestandard I 13f Levevaner III 67 Ligningsbehandling 11 226ff Ligningsloven 11 229, 232 Ligningsnemnd II 226 Ligningsverdi I 281 - av ny bolig I 276 Likedeling av felleseie II 246ff Likvidasjon 1 127, II 170 Likvidasjonsakkord, frivillig I 127 - tvungen I 128 Likviditet 1 132 Limit 1 157 Liten skatteevne II 202, 213 Litteratur II 101, 109 Livkasko III 155 Livmorhalskreft III 89

Livrenter II 190, 213, 242, 268, III 154, 160, 166 Livsarvinger II 264, III 179f, 190 Livsforsikring I 142, II 242, 268, III 154, 174 Livsforsikringspremie II 220 Livsforsikringspoliser 11 188 Livslengde II 158 Livslopsbolig I 267 Livspolise I 124, III 166 Livsstil og helse III 67 Livsstilsykdommer III 87 Lokal-TV II 119 Lommepenger III 20f Loppemarkeder I 206, 231 Lotter fra fiske I 33 Lotterigevinst II 193 Lotto II 84, 193 Lottoloven II 84 Luftveisinfeksjoner III 85 Lukningstid I 191 Lydaviser II 116 Lydbøker II 116 Lystbåt II 186 Lærerutdanningsrådet 111 35 Lønn I 17, 20f, II 124-163 - under ferie II 52 Lønnsgruppeplassering 11 132 Lønnsinntekt i pensjonsalderen III 112 Lønnskonto I 85f, 137 Lønnskontolån 1117 Lønnstagere I 142

REGISTER Løsøre II 186 Løsøreregisteret I 122, II 12 Lån I 23, 59, 101-129, 136, 162, III 241 - og livsforsikring III 166 - til bolig I 264-271 - til lav rente II 207

- til utdannelse III 38, 214 - subsidierte II 147 Lånerett 1 117 Lånesertifikater I 146 Lånetakst 1 114, 275 Lårhalsbrudd III 70

Magasiner og ukeblader II 114 Magnetstripekort 1 96f Mangel 1 70ff Maple leaf i 182

Marginalskatt I 173, II 136ff, 145 Markedsføring og bam III 18

Markedsføringsloven I 76, 235, II 176f Markedslån 1 112f, 115f, 125, 138, 165f Markedsrisiko I 173 Markedsrådet 1 76, 235 Markedsverdi av aksjer 1 156 Maskinskadeforsikring III 201 Massemedier, se Medier Masseundersøkelser III 84 Matprosessor I 222 Matvareutgifter 1 193 Medier II 110-123 Medietjenester II 98-123 Medikamentforbruk III 66, 91 Medisiner III 76 Medlemsavgift i kredittinstitusjon I 110 Meglerprovisjon 1 117, II 200 Megling I 78

Mellomfinansiering 1117 Mén-erstatning III 104 Menopause III 89 Merverdiavgift I 76, 232, II 180 - fritak for aviser II 114 - på ukeblader II 114 - ved bytte I 67 Merverdiavgiftsloven I 67 Midlertidig opphold i utlandet II 184 Mikrobølgeovner I 220 Miljø og levekår (prosjekt) Il 78

Miljøforstyrrelse I 77

259

REGISTER Mindreårige 1 63, 65 Minibanker I 94f Minikasko II 18 Minstebidraget for bam II 256 Minstefradrag II 198 Minstepensjon III 97 Minstepensjonister III 14, 121 Mishandling av eldre III 131 Mislighold av lån I 126ff Moms på bilreparasjoner II 21 Momsregisteret II 174 Mopeder II 28-33 Morarenteloven I 70 Morarenter I 70, 126, 286 Moratorium I 127 Mosjon III 63, 91 - og trening III 68 Mosjonssykkel II 93 Motepress I 206 Motorkjøretøyer II 8 Motorsykler II 28-33, 186 Motorvognforsikring III 200-205 Museer II 103 Museum for samtidskunst II 103 Musikk II 108 Musikkskoler II 109 Myndighetsalder I 65 Møbelfakta I 230 Møbler I 229 Mødrehjem III 133 Naboloven I 250 NAFs veitj eneste II 60 Namsretten I 79 Narkomani III 133 Narkotika III 82 Nasjonalgalleriet II 103 Nasjonalproduktets prisindekser I 15 Nationaltheatret II 106 Naturalytelser II 205, 207, 213 Naturalytelser i ansettelsesforhold II 189 Naturskadeforsikring III 197

NBII 240 Nedkomstpermisjon III 12 Nedkomststønad II 265f Nedsatt arbeidsevne iii 101 Negativ bokostnad I 280 - realrente I 280

- pantsettelseserklæring 1161 Nervøse lidelser III 86 Nettoinntekt II 182 Nettoskatt II 182 NIF II 82 NOK II 82 Nominell rente I 104 Nordland Teater II 106 Norges Bank I 84, 140 Norges Blindeforbund II 116 Norges Byggforskningsinstitutt I 240

Norges Hytteforbund II 68 Norges Idrettsforbund II 79f, 82 Norges tekniske høgskole III 31 Norsk Amatørteaterråd II 107 Norsk Byggtjeneste I 295 Norske Boligbyggelags Landsforbund I 246 NRK II 115 Nybilgaranti II 15 Nyhetstips og skatt II 193 Nylon I 204 Nytelsesmidler I 203 Næringsdrivende II 164 Næringsfrihet II 167 Næringslivets støtte til idretten II 82 Næringsmiddelloven 1 237 Næringstoffer i matvarer I 200 Næringsvirksomhet II 164, 172, 239 Nærradio II 116, 119 Objektivt ansvar III 201 Obligasjoner I 23ff, 123ff, 135, 159-164, Il 187 Obligasjoner, utenlandske I 167f Obligasjonsfond I 152 Obligasjonsleiligheter I 248, II 210 Odelsjord III 173 Odelsloven I 250, III 173 Odelsrett II 265 Offentlig service III 214-227 - støtte til kultur II 101 Offentlighetsloven III 224 Oljepriser I 17, 20, III 46 Omførselshandel I 191 Omløpsmidler II 175 Omsetning av verdipapirer III 242

Omsetningsskatt pa aksjers Kursverdi i 157 Omskolering ved sykdom III 52 Omsorgsarbeid III 116, 124

REGISTER

260 Omsorgskontrakt III 124 Omsorgspenger III 109 Omsorgspermisjon 11 141, III 12

Opera II 106 Oppdragstager 11 173 Oppføringslån I 265ff Oppgjør I 82 Oppgjørsfradrag II 198 Opphørssalg 1 187 Opplysningarbeid innen byggebransjen 1 295 Opplysningstjeneste III 227 Oppsatt pensjon II 162, III 144 Oppsigelse 1 139, II 143 - usakelig II 190 Oppsigelsesfrist II 144 Oppsigelsesvern II 143 Oppvaskmaskiner I 218 Opsjoner I 164f Optisk lesning I 89, 91 Ortopedisk skotøy 1214 Oslo Nye Teater II 106 Overbooking II 60 Overformynderiet III 25, 175 Overgangsalder III 89

Overgangstønad II 258, 266, III 106, 110, 115 Overtegning I 155 Overtid II 163 Overtidsarbeid I 19 Overtrekk I 92

Overømfintlighet I 202

Panda 1 182 Pantelån I 113 Panterettsutlegg III 189f Pantesikkerhet I 122ff Pantobligasjon I 133 Pantsettelse I 123f - av bolig II 239 Papirløst ekteskap II 260 Parabolantenner 11 119, 122 Partialobligasjoner I 159 Pasientskader III 126 Patent II 175f, 186 Patentstyret II 176 PC I 227, II 195 Pedagogiske høyskoler III 29, 35 Pendlere II 199

Pengemarkedsfond I 152

Pengemengde I 18f Pengeplassering I 130, III 240 Pengesedler og mynter I 84f Pengeverdi 1 10-18 Pensjon 1 149f, II 56, 133, 135, 139, 149ff, 190, 213, III 96 - og inntekt III 97, 112 - , indeksreguleringer av 111 161

Pensjonist bosatt i utlandet III 117 Pensjonister I 23,11 220, III 90 Pensjonsalder III 96 Pensjonsavgiften til folketrygden II 212ff Pensjonsberegning III 145 Pensjonsbevis III 162 Pensjonsforsikring I 135, 149, II 201, III 159, 164, 230 Pensjonsgivende inntekt II 180 Pensjonsnivå III 97 Pensjonspoeng III 98, 112 Pensjonspoengtall III 97 Pensjonspremier II 201 Pensjonsregulering II 152 Pensjonssparing med skattefradrag II 160 Personalrabatter II 205 Personkasko III 155 Personlig beskatning 11 182-233 Personlige lønnstillegg II 133 Personskader III 70 Plasseringskonto I 144 Plastkort I 90, 118 Pleiebarn III 179 Pliktdelsarv III 179, 181 Plikttjeneste III 29 Poliser II 188 Postgiro I 85, 87-90 Posthistorie I 182 Postordrehandel 1 191 Postordrekjøp I 54, 69 Postordresalg 1 73f, 215 Postsendinger som blir borte Ill 220 Postsjekker II 62 Postsparebankbok II 61

Postsparbanken I 86, 101 Postvesenet III 29

Preklusivt proklama 111 173 Premieberegning i ulykkesforsiknng III 168 Premiefond I 149f, 11 201 Premiefritak ved uførhet III 162f Premieobligasjoner I 135, 142, 164

261

REGISTER Premiereserve III 152 Prenatal diagnostikk III 78 Prioritet I 113f, 122

Priser I 10-18, 237 Prisindekser I 12, 15 Priskontroll I 188 Prisloven I 74, II 177

Rederiselskaper II 224 Redningsabonnement II 60 Redningsforsikring III 201

Redningsvester II 90f Registrering av foretak I 62,11 173

Regnearkprogrammer I 45f Regnskapsbyråer III 237

Prisregulering I 188

Regnskapsføring I 28-51 Regnskapsloven 11 178

Prisstigning I 10-18

Regnskapsplikt II 178

Pristap på bil II 15, 19

Prisvridning I 20

Regnskapsregisteret 11 178 Regnskapsskjema I 44

Privatkonsulenter III 245

Reguleringsplan I 252

Produksjonsled I 72 Produksjonsstøtte til aviser 11 113

Reiseansvarsforsikring III 205

Produktkontroll I 77 Proklama III 173

Reisegodtgjørelse III 76

Prisnemnder I 74

Prokura 1 61 f Proratarisk deltageransvar II 171

Prosjektinnbydelse I 173

Reiseforsikring II 59f, III 198, 205 Reisesjekker 11 62 Reisesykeforsikring III 205 Reiseutgifter II 194, 198 Reisevaluta II 62

Provisjoner II 200

Reklamasjon I 67, 71 Reklamasjonsnemnda for selskapsreiser II 61

Provisjonslønn 1 33 Prutning 1 188

Reklame og bam III 17 Reklamemidler i idrett II 76, 82

Psoriasis III 86

Rekreasjon II 54

PSV-lån I 265f, 271 Pulk II 89

Renhold I 202 Renvoasjon III 220 Renovasjonsavgift III 222

Prospekt 1 173

Punktfeste 11 64 Påhengsmotor II 51 Påkjæring I 79

Rentebindingstid I 23 Rentefradrag ved skatt I 270

Rentefrie lån II 207 Rabatt I 74 - på billetter II 106 - på campingvogn II 27

Renteinntekter II 191, 213

- på forsikring III 212

Rentejustert lån I 268f Rentenivå I 162f Renter I 16, 23ff, 59, 70, 75, 104-108, 141ff, 11 147, III

- ved bilforsikring II 18 - ved bilkjøp II 13

23, 209, se også Effektiv rente - på pensjonssparemidler II 156, 158

Rabattkort I 189

Renterisiko 1 173 Renteutgifter II 215 Renteutgifter og skat II 200 Representantvarer, prisindeksens 1 13

Radio II 111, 115 Ran III 206 Realavkastning I 133 Realinntekt II 136 Realinvesteringer I 130 Realisasjon I 76 Realkredittforeninger I 160

Realobjekter I 136

Realrente II 156, 160 Realverdier I 25

Reproduksjoner II 104 Reservekonto 1 137 Restskatt II 188, 230, III 223 Rettsevne I 62ff Rettshandel I 52

Rettshjelpforsi kring III 203, 210

Rettslig handleevne 1 60, 62ff

262 Revisjonsplikt II 178 Revisjonstakst III 197 Revisorer III 234 Revisorers timesatser III 245 Revmatisme III 88 Riksgalleriet II 103 Rikskonsertene 11 108 Riksskattenemnden II 227 Riksteatret II 106 Rikstrygdeverket III 96 Risiko I 69, 136, 173 Risikoforsikring I 148 Risikopremie I 135 Rogaland Teater II 106 Rusmidler III 63

Rustgaranti I 72 Ryggsmerter III 88 Rørleggerarbeid I 292 Røykevaner III 68 Røyking III 67ff, 81, 88 Røykvarsler III 212 Rådgivning om økonomi III 228-245 Rådighetsdeler II 234, 246f

Salg av arvede midler II 233 - av avskrivbare driftsmidler II 208 - av bolig II 210 - av fast eiendom i udandet II 212 - av fritidseiendom II 211 - av særeiemidler II 238 - av tomter II 211 Salgsnota I 76 Salgspant I 123 Salgstakst I 275 Samarbeidsevne III 39 Samboere II 203, 216, 260-269, III 109, 155, 179, 198 Samboerforhold og økonomi II 234-269 Sameie I 171, 245 Sameieloven I 244,11 240, 262 Samfunnsboka III 227 Samleobj ekter I 178ff Samliv uten vigsel II 260-269 Samlivsbrudd II 262 Satelitt-TV II 120 Scartkontakt I 225 Scenekunst II 106 Seddelomløpet I 84 Seilbrett II 92

REGISTER Seilbåt II 48 Seilervest II 91 Seksjonsleiligheter I 244

Seksualhygiene III 89 Selskapsformer I 171 Selskapsklær I 207 Selskapsloven 11 171 Selvangivelse II 215, 224ff, III 219 - for dødsbo III 174 Selvbetjening I 186 Selvbyggerlag I 246 Selveierboliger II 210

Selvskyldnerkausjon I 125 Selvstendig næringsdrivende II 164-181 Selvstendig næringsvirksomhet III 159 Semesteravgift III 37 Senil demens III 91 Sentralsykehus III 125 Separasjon II 215, 219, 221, 236ff, 240, 246-260, III 166 Serielån I lllf, 114 SIBO III 217 SIFO I 236 Signatur I 62 Sikkerhet for lån I 122ff Sikkerhetslåser Ill 212 Sikringsfond I 140 Simpel kausjon I 125 Sivilombudsmannen III 220 Sjekker I 77, 85, 90-93, 143f Sjekkfondet I 93 Sjekkloven I 90 Sjelesorg III 123 Sjømenn III 117, 142 Sjøpatruljen II 60 Skade på bagasjen III 205 Skadeforsikring III 194-213 Skademelding III 207 Skadeoppgjør III 209 Skadeserstatning I 70f - ved reiseforsinkelse I 56 Skadeserstatningsloven I 63 Skatt - personlig beskatning II 182-233 Skatt 1 18ff, 26, 46, 67, 78, 104, 112,134f, 148, 150, 156, 167, 171f, 272, 276f, 291, II 24f, 66, 160, 232, 268, III 99, se også Familiebeskatning - , ektefeller og II 214, 222 Skatteberegning II 221 ff Skattebetalingsloven II 230

263

REGISTER Skatteendringer og subsidierte lån II 147 Skatteevne II 202 Skattefordel ved å bo i egen bolig 1 279

Sogn og Fjordane Teater II 106 Solidarisk ansvar I 171

Skattefrihet for konsolideringsfond II 180

Somatiske sykehus III 73 Sommerferie, se Ferie Sommerhotell-pass II 55 Sommerjobber III 22

- for renter og utbytte I 141

Sommerleirer II 54

Skatteklasser II 185 Skattekort III 224

Sosialdepartementet III 119

Skattekreditt 1 168ff Skatteloven II 178

Sosiale tjenester III 118-139

Skattefradrag II 160, 217 Skattefrie ytelser II 205

Skatteplikt II 184

Skattepliktig erstatning II 191

- inntekt II 189f

Skattepolitikk I 281 Skattereduserende sparing 1 146-153 Skatterett III 234 Skatteseddel II 231 Skattesystemet i 1988 II 136ff

Sosiale rettigheter II 179

Sosialhjelp III 118 Sosialhjelpsmottagere, antall III 121 Sosialhøyskoler III 29, 35 Sosialomsorgsloven III 120

Sosionomer III 35 Spar ’83, ’84 og ’85 II 192 Sparedelen av livsforsikring II 1991 Sparekapital II 187

Skattetakst 1 275 Skattetrekkansvar II 180

Sparekonto 1 137 Sparing gjennom livsforsikring 1 148 - gjennom pensjonsforsikring I 149

Skifte III 136, 170-193

- med skattefradrag I 124, 135, 146f, II 218ff

Skifteattest III 173 Skifteloven 111 170

- og pensjon 111 162 Speilreflekskamera I 228

Skifteretten I 127 Skilsmisse II 215, 219, 221, 236f, 240, 246-260, III 15,

Spekulasjon I 25 Sponsormidler i idrett II 76, 82

116, 136, 166, 204 Skip, investering i I 173f

Sport II 72-97

Skiutstyr II 86 Skjevdeling i felleseie II 248

Sportsutstyr II 85 Språkkunnskaper 111 47

Skjulte feil 1 287 Skjønnlitteratur II 101

Standardfradrag II 198

Skjøte 1 249

Sko I 213f Skogbruksskoler 111 29 Skogsarbeidere III 142

Sportsklær 1 207

Standardsykkel II 93 Start av firma III 233 Statens informasjonstjeneste III 227

Statens innvandrerboliger III 217 Statens lånekasse for utdanning II 203, 214, III 24, 38,

Skoleferie II 52 Skolepenger Ill 37

214 Statens Pensjonskasse 11 150f, 201, 268, III 140ff Statens reiseregulativ II 195 Statens skjermbildeundersøkelser III 84

Skoler III 13

Statens spareobligasjoner II 192

Skrogfart II 43

Statoil III 142 Statskasseveksler I 146

Skole og idrett II 81 Skolebiblioteker II 102

Skøyter II 88 Slektsarverett Ill 179

Sluttseddel I 157 Smartkort I 98 SMS I 135, 146, II 218

Smugling II 167

Statslån 1 162 Statsobligasjoner I 16 Statssertifikater I 146 Statsskatt II 211 Statstjenestemenn III 117

264 Stereoanlegg 1 227 Stereomobel 1 227 Stillingsfullmakt 1 61 Stoffmisbruk Ill 56, 69, 133 Stress III 63, 87

Studentenes livssituasjon III 37 Studenter i utlandet III 31 Studieforsikring III 157 Studieretninger III 28f Stønad til bil 111 132 Støttekontakter III 122 Støvsugere I 223 Støy I 77

Støyskjerm 1 253 Subsidierte lån II 147 Substansverdi I 155 Sukkersyke III 85 Super-Apex II 59 Superforsikring III 196, 198 Supermarkeder 1 190 Svaksynte III 132 Svaleskap I 221 Svangerskap III 78 Svangerskapskurs 111 78 Svangerskapspermisjon II 141, III 26 Svart arbeid I 19 Svik I 58

Sykdom II 246, 259, III 60-91 - hos eldre III 91

- og underholdsplikt II 244 Sykdomsutgifter og skatt II 202 Sykefravær II 140ff, III 26, 67, 70, 101 Sykehjem III 127f Sykehoteller III 125 Sykehusloven III 118 Sykehusopphold i utlandet II 60, III 82f Sykelønn II 140

Sykepenger II 213, III 51, 73, 101, 109, 117, 124 Sykepermisjon III 12 Syketrygd III 64 Sykkel II 55, 93 Sykkelhjelm II 94 Sykkelulykker II 94

Symbolmerking for tekstiler I 210f Symfoniorkestrene II 108 Særeie II 214, 234, 237f, 240, 254ff, III 187 - spesifisert i ektepakt II 255 Særfradrag II 202, 218, 268

REGISTER Særinnskudd I 144 Særkullsarvinger III 186ff Særkullsbams intekt og formue II 216 Særskilt ligning II 214,222, 232 Særtillegg III 115 Sølv I 178 Sølvmynter 1 182

Taksering I 275 Tannbehandling III 76 Tannhelsetjenesten III 127 Tannregulering III 76, 82 Tannråte III 82 Tap av syn III 104 - ved salg II 203 Tariffavtaler 1 19, 21 Teater II 106 Teatersentrum II 107 Teatrenes kostnader II 107 Teatret Vårt II 106 Tegningsretter I 154f Teknologi III 26 Tekstiler I 204, 208f Tekst-TV I 225 Teledata I 225 Teledirektoratet III 221 Telefonkontakt III 123 Telefonregning, utbetalt III 222 Telefonsalg I 73 Telemark Teater 11 106 Telemarksski II 86 Tele-X-satellitten II 122 Termingebyr I 102, 109f Terrengsykkel II 94 Testament 1 52, II 264, III 172 Testamentariske gaver III 174 Testamentsadgang under uskifte III 191 Testamentsarverett III 180ff Tetasjonsadgang III 180 Testskjema for bil II 12 Tidligpensjonering II 160 Tidsinnskudd I 139 Tidsskrifter II 115 Tilbud I 54 Tilbudsvarer I 54 Tildelingsbevis I 155 Tilleggsgodtgjørelser II 205 Tilleggspensjon III 97f, 106

265

REGISTER Tilleggsskatt II 225 Tilleggsytelser til ansatte 11 124-163

Tvistemålsloven I 78

Timefortj eneste I 24 Tinglysning 1 122, 250, III 217 Tinglysningsgebyr I 102, II 200 Tippemidler til idrettsanlegg 11 84 Tjenestemannsloven 11 143

TV-shopping I 191

Tjenestepensjon II 135, 149ff, 111 97, 140-169

Uaktsomhet III 201, 209 Ubegrenset ansvar, selskaper med II 171

Tobakk III 69 Tolivsforsikring III 155

Tvister, økonomiske I 78-81

Tyveri III 197f, 203, 205f

Tørkeskap I 217

Tørketromler I 218

Uføreforsikring III 155

Toll ved bilimport II 16 Tollvesenet III 29 Tomt I 249, 253, 258, II 63, 186 Tomtefesteloven I 251, II 63

Uføregrad III 103, 114 Uførepensojn I 150, Ill 51, 96, 102f, 159f, 162

Tomtepriser 1 281

Ugift samliv og trygdeytelser II 265 Ugjenkallelig begunstigelse III 165 Ukeblader og magasiner II 114

Toppbonus II 17

Toppensjon III 162

- pluss lønn III 114 Uførhet I 148, II 202, 213, 246, III 62, 94

Toppidrett II 75, 83

Ultralydundersøkelser III 78

Topskatt 11 212f Totalbudsjett I 35

Ulykker III 70,81, 131 Ulykkesforsikring III 167, 168, 169, 203

Totalisatorspill II 193 Trafikkforsikring III 200 Trafikkforsikringsforeningen III 203

Umyndiggjøring I 63f Underholdsbidrag II 190, 198, 201, 215f, III 110, 196

Trafikkulykker III 70, 131 Transportvirksomhet II 167

Underpant i 122 Underskudd i boligselskap II 210

Trappetrinnskonto 1 141

Undervisningsmateriell III 37

Trening III 68

Ungdommens Selvbyggerlag 1 290

Treningsracer II 93 Treningsski II 86

Ungdomsherberger II 55f Ungdomshjem III 133

Treningstudioer II 77

Unipensjon III 162

Trygd i udandet III 117 Trygdeboliger III 134

Universiteter III 29

Trygdekontorene III 95 Trygderetten III 96, 149

Underholdsplikt II 234, 244f, 262, III 121

Urimelige priser I 74 Uskifte II 232, 237, 264, III 179, 185ff

Utbedringslån 1 265, III 134

Trygdeytelser I 23, II 265

Utbetalingskort I 89

Trygghetsalarm III 132

Utbytte fra aksjefond II 191

Trøndelag Teater II 106

Utbytteaksjer I 156

Tuberkulose Ill 77, 84 Turski II 86 Tursykkel II 93 Tvangsakkord I 128 Tvangsauksjon I 122

Utdannelse III 26-59 Utdannelseskrav III 43

Tvangsforretning I 79 Tvangsfullbyrdelse I 79 Tvangfullbyrdelsesloven I 78 Tvangsgrunnlag I 78

Tvangspant II 240 Tvangssalg II 240

Utdannelsesstipend III 38 Utdannelsesstønad III 216 Utdannelsesutvalg III 49 Utegrupper III 54 Utekontakter III 133

Utenlandsferie II 55 Utenlandsinvesteringer I 167 Utgifter I 34ff, 51

- til arbeidstøy 11 195

266 - til bam III 10 - til barnepass II 217, Ill 13 - til ervervelse av inntekt II 194ff - til helsereiser II 203 - til mat I 14 - til utdannelse II 197 Utgiftsgodtgjørelser II 204 Utkastelse I 70 Utlegg II 240 Utleie av bolig I 271 - av campingvogn II 28 - av hytte II 66 - av video II 117f Utpanting III 223 Utsalg 1 76 Utskrift av ligning II 231 - av selvangivelse II 231 Utstyrsforsikring III 157 Utviklingsforstyrrelser III 80 Utviklingsstipend i idretten II 83

Vaksinasjon III 63, 79

Valutagevinst ved devaluering I 168 Valutarisiko I 173 Valutering I 92, 143 Vannskade I 294, III 208 Varekunnskap I 188 Varemerke II 176 Vareskadesalg I 187 Variable nødvendighetsvarer I 35, 38 - valgvarer I 35, 39

Vaskemaskiner I 217 Vaskesymboler I 211 f Vedlikehold I 259, 278f - av båt II 48 Vedlikeholdsmerking 1 212 Vedlikeholdsutgifter II 209f Veitrafikkloven 1 63 Vekstfond I 151 Velferdstiltak II 205 Verdens Gang II 113 Verdipapirer 1 124, II 187, 192 Verdipapirsentralen I 161 Verdisaksforsikring III 198, 207 Verdispar ’82 II 192

Verdispar-obligasjonene I 142, 164

REGISTER Verdistigning i bolig 1 176 - på aksjer I 136 Verditakst I 176 Verdiutvikling I 132ff Verdiøkning I 133 Verge III 25, 175 Vergemålsloven I 63f Verkstedindustri III 40 Verkstedpriser II 20 Vemet arbeid III 53, 55 Veteranbil, import av II 17 Veteranmotorsykler II 30 Video I 225, II 117 Videogramregisteret II 118 Videregående skole III 28 - , elever i III 31 Viljeserklæring I 52, 56, 58 Villaforsikring III 196 Villedende opplysninger I 70 Vinmonopolet II 167, III 142 Vognskadeforsikring III 201 Voksenopplæring HI 30f Voldgift I 287 Voldgiftsretten I 80 VPS I 161

Yrker III 42 Yrkesfaglige studieretninger III 30

Yrkeshemmede, gjennomgangsboliger for III 57 Yrkeshemning III 50 Yrkeskjøring II 195 Yrkeskombinasjoner III 43 Yrkesopplæring III 216 Yrkesreiser II 194, 199f Yrkeskade III 74f, 76, 94, 104, 108 Yrkeskadeserstatning II 191, III 105 Yrkesvalg III 26-59 Økonomisk rådgivning III 228-245 Økonomiske problemer II 177 Øyeblikkskamera I 229

Åpent tilbud 1 57 o

Årsoppgjør II 178

- for udeie av fast eiendom II 210 Åsetesrett II 265, III 173