Bedriftsøkonomi 3 [3, 3 ed.] 8200431118 [PDF]

Zitiervorschau

ØisteiriBenestad, Jan-Jørgen Holtskog og Bjarne Ugland

Bedriftsøkonomi 3

For 8-timerskurset på samfunnsfaglig linje i allmenn studieretning Bokmål

3. utgave

NORG-S KQMMUW* L- C ; SCSIALHOG5KO4.fi LiwLiOILKLT

UNIVERSITETSFORLAGET AS l%7-

4 4K (

© UNIVERSITETSFORLAGET AS 1980 2. utgave 1982 _ 3. utgave 1987

ISBN 82-00-43111-8

Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» og «Avtale mellom staten og rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet». Brudd på disse bestemmelsene vil bli meldt til politiet.

Boka er godkjent av Rådet for videregående opplæring i februar 1987 til bruk i den videregående skolen.

w------- 7 ganger

Gjennomsnittlig kreditt-tid:

3 60 57 6

q

,

= 54,8 dager

Dersom vi bare hadde tilgang til bedriftens offisielle regnskap, ville vi funnet tallene for utestående fordringer 1.1. og 31.12. og salgsinn­ tekten uten merverdiavgift på kr 320 000. Omløpshastighet og kreditt-tid finner vi da slik: Salgsinntekt inklusiv merverdiavgift: 320 000 • 1,2 = 384 000 384 000 6,86 ganger Omløpshastighet: 56 000 360 = 52,5 dager Gjennomsnittlig kreditt-tid: 6,86

Jo større omløpshastighet eller kortere kreditt-tid, desto raskere får bedriften inn sine utestående fordringer, og desto bedre er likvidi­ teten. Den kreditt-tiden som vi beregner, må sammenliknes med bedrif­ tens salgsbetingelser. Dersom den faktiske kreditt-tiden er lengre enn den avtalte, kan bedriften forbedre likviditeten ved å arbeide for at kundene overholder salgsbetingelsene. Likviditeten kan selv­ følgelig også forbedres ved å redusere avtalt kreditt-tid. Dersom salgsbetingelsen for bedriften i eksemplet ovenfor er betaling innen 30 dager, ser vi at kundene forhaler denne tiden med nesten 25 dager. Denne bedriften bør derfor sette i verk tiltak som kan redusere kreditt-tiden. Dette kan være bedre purrerutiner, morarente og bruk av inkasso.

Omløpshastighet og kreditt-tid fra leverandører Omløpshastighet til leverandører vil si hvor mange ganger gjennom­ snittlig gjeld til leverandører blir skiftet ut i løpet av ett år. Bereg­ ning av omløpshastighet og kreditt-tid fra leverandører er helt parallell til de samme beregningene for kunder. Omløpshastighet for leverandører finner vi ved å dividere utbeta­ linger til leverandører med gjennomsnittlig leverandørgjeld.

138

Dersom vi ikke kan finne hvor mye bedriften har betalt til leverandørene i løpet av året, kan vi beregne omløpshastigheten på grunnlag av kredittkjøpet. Vi må også her korrigere for merverdiav­ giften. Gjennomsnittlig kreditt-tid finner vi ved å dividere 360 med omløpshastigheten. Omløpshastighet:

. utbetaling tfl leverandør

gjennomsnittlig leverandørgjeld 360 Gjennomsnittlig kreditt-tid: —----- ----- —---omløpshastighet

Eksempel 32 I en bedrift finner vi disse kontoene: Leverandørgjeld

1.1.-31.12. Betalt 31.12. UB

1.1. IB 1.1.-31.12. Kjøp

345 000 70 000 415 000

79 000 336 000 415 000

Varekjøp 1.1. Beholdning 1.1.-31.12. Kjøp

124 000 280 000 404 000

Gjennomsnittlig leverandørgjeld: Omløpshastighet:

31.12. Svi. 31.12. Beholdning

79 000 + 70 000

292 000 112 000 404 000

= 74 500

= 4,63 ganger

Gjennomsnittlig kreditt-tid:

= 77,8 dager

Dersom vi bare har tilgang til bedriftens offisielle regnskaper, bruker vi varekjøpet i stedet for utbetalinger til leverandører.

Varekjøp inklusiv 20% merverdiavgift: 280 000 • 1,2 = 336 000 Omløpshastighet:

= 4,51 ganger

Gjennomsnittlig kreditt-tid:

= 79,8 dager

I en likviditetsanalyse er det viktig å se om bedriften overholder betalingsforpliktelsene sine. Dersom den ikke gjør det, kan det være et tegn på dårlig likviditet. Vanligvis er leverandørkreditt en dyr finansieringsform. Det betyr gjerne at bedriften forsøker andre finansieringsformer før den 139

Vurdering av likviditetsanalysen

bruker leverandørkreditt fullt ut. Dersom den gjennomsnittlige kreditt-tiden til leverandørene øker, kan det tyde på at bedriften forsøker å bedre likviditeten sin ved økt leverandørgjeld. Som vi har vært inne på tidligere, er det en rekke usikkerhetsfaktorer ved en likviditetsanalyse som bare bygger på tallene i regnska­ pet på ett tidspunkt. For det første blir dette en ren statisk analyse. Balansen viser bare situasjonen på ett bestemt tidspunkt. Det er ikke sikkert at situasjo­ nen er den samme ellers i året. For det andre er det usikkerhet med hensyn til grupperingen av postene i balansen, for eksempel kassekreditt. Ubenyttet kassekre­ ditt er også en likviditetsreserve som burde vært lagt til omløpsmid­ lene. For det tredje er det usikkerhet med hensyn til vurderingen av eiendelene. Verdien av varebeholdningen er for eksempel i en viss grad skjønnsmessig. Det beste målet for bedriftens framtidige likviditet finner vi ved hjelp av likviditetsbudsjetter.

OPPGAVER 114

Forklar disse begrepene: a) likviditet b) likviditetsgrad 1 c) likviditetsgrad 2 d) omløpsmidler e) mest og mindre likvide omløpsmidler f) kortsiktig gjeld g) arbeidskapital h) omløpshastighet og lagringstid for varelageret i) omløpshastighet og kreditt-tid til kunder j) omløpshastighet og kreditt-tid fra leverandører 115

Hvilke svakheter har en likviditetsanalyse som bygger på tall fra balansen?

140

116

En bedrift har følgende balanse: Eiendeler Omløpsmidler Kontanter Kundefordringer Vekselfordringer Varebeholdning

Anleggsmidler Inventar Bil

1 5 4 10 20

Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Kassekreditt

000 000 000 000 000

Langsiktig gjeld

12 000 15 000 27 000

Sum eiendeler

8 000 12 000 20 000

3 000

Egenkapital

24 000

Sum gjeld og egenkapital

47 000

47 000

a) Hva kan du si om bedriftens likviditet på grunnlag av balansen ovenfor? b) Hvilken betydning har det for likviditeten at bedriften har en kassekreditt med limit på kr 20 000? 117

I en bedrifts regnskap finner vi denne vare kontoen: Varekjøp

Debet 1.1. 1.1.-31.12. 31.12. 31.12.

Inngående balanse Kjøp Til resultat Til balanse

100 000 1 000 000 960 000 140 000

1 100 000

På a) b) c)

Kredit

1 100 000

grunnlag av denne kontoen skal du beregne: gjennomsnittlig varebeholdning omløpshastigheten til varelageret gjennomsnittlig lagringstid for varene

118

En forretning har en omløpshastighet på varelageret på 10. a) Hvor lenge ligger varene i gjennomsnitt på lager? b) Hvor stor er solgte varers inntakskost når gjennomsnittlig varela­ ger er kr 160 000? 119

Solgte varers inntakskost er kr 1 080 000 i en bedrift. Varelagerets omløpshastighet er 9. a) Hvor stor er gjennomsnittlig varebeholdning? b) Hvor stor er utgående beholdning per 31.12. når inngående beholdning per 1.1. var kr 140 000? 141

120

I en bedrift finner vi disse kontoene: Kundefordringer

Debet 1.1. 1.1.-31.12. 31.12.

Inngående balanse Posteringer Til balanse

60 000 650 000

Kredit

630 000 80 000

710 000

710 000

Debet

Kredit

Leverandørgjeld

1.1. 1.1.-31.12. 31.12.

Inngående balanse Posteringer Til balanse

600 000 60 000 660 000

40 000 620 000 660 000

Beregn gjennomsnittlig kreditt-tid til kunder og leverandører. (Du forutsetter at det ikke er bokført noen rabatter eller kreditnotar på verken kundefordringer eller leverandørgjeld.) 121

I regnskapet til en bedrift finner vi disse kontoene: Varekjøp Debet

1.1. 1.1.-31.12. 31.12. 31.12.

Inngående balanse Kjøp Til resultat Til balanse

Kredit

3 000 50 000

48 000 5 000 53 000

53 000

Debet

Kredit

Kundefordringer

1.1. 1.1.-31.12. 1.1.-31.12. 31.12.

Inngående balanse Varesalg Betalt Til balanse

8 000 80 000

82 000 6 000 88 000

88 000

Debet

Kredit

Leverandørgjeld

1.1. 1.1.-31.12. 1.1.-31.12. 31.12.

Inngående balanse Varekjøp Betalt Til balanse

15 000 60 000 65 000 20 000 85 000

142

85 000

122

Nedenfor har vi gjengitt balansen for AS Gråberg. Eiendeler

Omløpsmidler Kontanter................................................................................................... Kundefordringer ................................................................................... Råvarer................................................................................................... Varer i arbeid........................................................................................ Ferdige varer...........................................................................................

Anleggsmidler Aksjer i datterselskap.......................................................................... Inventar................................................................................................... Maskiner................................................................................................ Bygninger................................................................................................

8 00 117 000 30 000 20 000 60 000 235 000

20 30 80 150 280

000 000 000 000 000

Sum eiendeler.......................................................................................... 515000

Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld ................................................................................... 120 000 Skatter........................................................................................................ 30000 Kassekreditt............................................................................................. 60000 210 000

Egenkapital Aksjekapital........................................................................................... 250 000 Reservefond........................................................................................... 55 000 305 000 Sum gjeld og egenkapital..................................................................... 515 000

Bedriften opplyser at det er skjulte reserver i råvarelageret på kr 10 000 og i maskiner på kr 20 000. Per 1.1. var kundefordringene kr 99 000 og leverandørgjelden kr 128 000. Innbetalinger fra kunder i løpet av året er kr 820 000. Utbetalinger til leverandører er kr 650 000. Bedriftens vanlige kreditt-tid til kunder er 30 dager, mens den selv får 60 dagers kreditt av sine leverandører. a) Beregn virkelig kreditt-tid til kunder og leverandører. Hva kan du si om disse kreditt-tidene i forhold til salgsbetingelsene. b) Gi en uttalelse om bedriftens likviditet.

143

Analyse av finansieringen Å finansiere en bedrift vil si å skaffe den kapitalen som trengs for å starte og drive bedriften. Den trenger anleggsmidler, for eksempel bygninger, maskiner, verktøy og inventar, som det tar lang tid å tjene inn. Den trenger varebeholdning slik at den hurtig kan utføre ordrene som kommer inn. Dessuten selger de fleste bedrifter varene på kreditt. På denne måten kommer som regel bedriftens utgifter før inntektene, og det er dette tidsintervallet som er årsaken til bedriftens kapitalbehov. Bedriften kan finansieres på forskjellige måter, ved kortsiktige eller langsiktige lån eller ved egenkapital. I kapitlet om finansiering i Bedriftsøkonomi 2 behandler vi nærmere disse finansieringsfor­ mene. I kapitlet om kapitalbehov i den samme boka ser vi nærmere på hvordan bedriften kan beregne kapitalbehovet sitt. I dette kapitlet skal vi se på hvordan vi på grunnlag av balansen kan si noe om hvordan bedriften er finansiert. Med finansierings­ analyse mener vi en analyse av hvilke typer kapital bedriften er finansiert med, og hvordan denne kapitalen er anvendt. Analysen av finansieringen kan foretas ved hjelp av et skjema. Vi skal vise det ved et eksempel:

AS Zeta har denne balansen per 31.12. Eiendeler

Gjeld og egenkapital

Mest likvide omløpsmidler Kontanter, bank Kundefordringer Vekselfordringer

Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Vekselgjeld Merverdiavgift ol. Utbytte Skatter

50 200 50 300

000 000 000 000

Sum omløpsmidler

50 40 60 150 450

000 000 000 000 000

Anleggsmidler Inventar Maskiner Bygninger

50 80 395 525

000 000 000 000

Sum eiendeler

975 000

Mindre likvide omløpsmidler Ferdige varer Varer i arbeid Råvarer

144

Langsiktig gjeld

Egenkapital Aksjekapital Reservefond Disposisj onsfond

Sum gjeld og egenkapital

250 120 5 5 40 420

000 000 000 000 000 000

55 000

400 75 25 500

000 000 000 000

975 000

Disse balansetallene setter vi inn i følgende skjema: Finansiert ved

Forholdet med fi­ nansieringsanalysen

Lang­ siktig gjeld

Egen­ kapital

Eien­ deler

Kort­ siktig gjeld

Mest likvide omløpsmidler Mindre likvide omløpsmidler

300 000 150 000

300 000 120 000

0 30 000

0 0

Sum omløpsmidler Anleggsmidler

450 000 420 000 0 525 000

30 000 25 000

0 500 000

Sum balanse

975 000

420 000

55 000

500 000

Skjemaet fyller vi ut slik: Vi starter med å fylle ut kolonnen for eiendeler. Den svarer til hovedpostene på debetsiden av balansen. Så fyller vi ut linjen for sum balanse. Den svarer til hovedpostene på kreditsiden av ba­ lansen. Deretter tar vi for oss kolonnen for kortsiktig gjeld. Vi plasserer så mye vi kan i linjen for mest likvide omløpsmidler og fortsetter med så mye vi kan av mindre likvide omløpsmidler. Den delen av mindre likvide omløpsmidler som det ikke er plass til i kolonnen for kortsiktig gjeld, plasserer vi i den neste kolonnen (langsiktig gjeld) osv. Finansieringsanalysen går nå ut på å se på to forhold:

• forholdet mellom kapitalen på kreditsiden av balansen og eiendelene på debetsiden • forholdet mellom de forskjellige kapitalformene på kreditsiden av balansen Langsiktig kapital og anleggsmidler

Et forholdstall som er interessant, er det som viser forholdet mellom langsiktig kapital (langsiktig gjeld, og egenkapital) og anleggsmidler. Den langsiktige kapitalen bør være større enn anleggsmidlene, slik at den langsiktige kapitalen også finansierer en del av omløpsmidlene. Et annet forhold er sammenhengen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (likviditetsgrad 1). Med utgangspunkt i likviditetsanalysen har vi tidligere sagt at omløpsmidlene bør være større enn den kortsiktige gjelden. Vi kan summere opp definisjonen av arbeidskapitalen slik:

Arbeidskapital

Arbeidskapital = omløpsmidler - kortsiktig gjeld Arbeidskapital = langsiktig kapital - anleggsmidler 145

I eksemplet ovenfor ser vi at arbeidskapitalen er kr 30 000. Det betyr at kr 30 000 av omløpsmidlene er finansiert med langsiktig kapital. Det betyr også at omløpsmidlene er kr 30 000 større enn den kortsiktige gjelden. Det er vanskelig å si om arbeidskapitalen i dette eksemplet er stor nok. Det som kan være interessant, er å se på utviklingen i arbeids­ kapitalen over flere år. På kreditsiden av balansen har det størst interesse å se på forholdet mellom egenkapital og gjeld. Det er vanlig å beregne egenkapitalen i prosent av totalkapitalen: Egenkapitalprosenten

Egenkapitalprosent: egenkapital • 100 totalkapital I eksemplet ovenfor blir egenkapitalprosenten: 500 000 • 100 975 000

--------------------- = J 1,3 /o

—----

Jo større egenkapitalen er i forhold til totalkapitalen, desto mer solid er bedriften. Det blir ofte satt som et mål at egenkapitalprosenten skal nå opp i 50. Egenkapitalprosenten i norske bedrifter ligger stort sett langt under dette målet. I 1982 lå for eksempel den gjennomsnittlige egenkapitalprosenten i bedrifter i industri og berg­ verk på vel 16%. I tillegg er det et ønske for bedriften at den langsiktige kapitalen er stor i forhold til den kortsiktige gjelden. Det gir et roligere og sunnere gjeldsforhold.

Oppgaver 123

Forklar hva vi mener med å finansiere en bedrift. 124

a) Hva mener vi med en finansieringsanalyse? b) Hvilke forhold forsøker en å se nærmere på ved en finansierings­ analyse? 125

Forklar hva vi mener med egenkapitalprosenten. 126

Nedenfor følger årsoppgjøret for AS Enkel for 1986. 146

Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt........................................................................................ 188 Varekostnad ..................................................................................... - 60 Lønn og sosiale kostnader............................................................... -75 Andre driftskostnader ..................................................................... - 35 Avskrivninger ................................................................................ - 5 Driftsresultat................................................................................... 10

000 000 000 000 000 000

Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter.............................................................................. 2 000 Rentekostnader ................................................................................... - 9 000 Resultat av finansposter ..................................................................... - 7 000 Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner...............................................

6 000

Årsoppgj ørsdisposis j oner Skatter............................................................................................... - 3 000 Årsoverskudd .................................................................................. 3 000

Balanse Eiendeler: Omløpsmidler Kontanter, bank................................................................................ Kundefordringer................................................................................ Råvarelager........................................................................................ Varer i arbeid..................................................................................... Ferdige varer.....................................................................................

1 11 33 15 45 105

000 000 000 000 000 000

Anleggsmidler Aksjer ............................................................................................ 3 000 Maskiner, inventar .......................................................................... 20 000 Bygninger........................................................................................... 5 000 Tomter................................................................................................ 3 000 31 000

Sum eiendeler........................................................................................

136 000

Gjeld og egenkapital: Kortsiktig gjeld Kassekreditt ................................................................................. 6 000 Skyldig merverdiavgift, investeringsavgift, skattetrekk osv. ... 10 000 Skatter................................................................................................ 3 000 Leverandørgjeld................................................................................ 27 000 46 000 Langsiktig gjeld Pantegjeld....................................................................................... 70 000 Egenkapital Aksjekapital ................................................................................. 15 000 Reservefond ..................................................................................... 4 000 Disposisjonsfond................................................................................ 1 000 20 000

Sum gjeld og egenkapital..................................................................... 136 000

147

Med utgangspunkt i dette regnskapet skal du på grunnlag av beregninger uttale deg om denne bedriftens

a) rentabilitet (egenkapital- og totalkapitalrentabilitet) b) likviditet c) finansiering

127

AS Minisalg har denne balansen per 31.12. Balanse Eiendeler: Omløpsmidler Kontanter, bank............................................................................... 6 400 Kundefordringer................................................................................... 65 000 Vekselfordringer................................................................................... 10 000 Varebeholdning ................................................................................ 96 000 177 400

Anleggsmidler Inventar.......................................................................................... 18 000 Bygninger........................................................................................... 115 000 133 000 Sum eiendeler........................................................................................

310 400

Gjeld og egenkapital: Kortsiktig gjeld Vekselgjeld....................................................................................... 30 000 Skyldig merverdiavgift, investeringsavgift, skattetrekk osv........... 7 000 Leverandørgjeld................................................................................ 50 000 87 000 Langsiktig gjeld Pantegjeld.......................................................................................

80 000

Egenkapital Aksjekapital .................................................................................. 100 000 Reservefond ...................................................................................... 40 000 Disposisjonsfond ............................................................................. 3 400 143 400 Sum gjeld og egenkapital..................................................................... 310 400

Du skal gjøre de beregningene som er nødvendige for å uttale deg om bedriftens likviditet og finansiering.

148

128

En bedrift har denne balansen per 31.12.: Balanse

Kontanter Kundefordringer Varelager Inventar

20 40 30 20 110

000 000 000 000 000

Leverandørgjeld Kassekreditt Egenkapital

30 000 40 000 40 000

110 000

Bedriften regner med at det er skjulte reserver i varelageret på kr 10 000 og i inventar på kr 5 000. a) Korriger og grupper balansen. b) Hvor stor er bedriftens arbeidskapital? c) Gjør de beregningene som er nødvendige for å gi en uttalelse om bedriftens likviditet og finansiering.

129

AS Ajax har denne balansen per 31.12.: Balanse

Kontanter Postgiro Kundefordringer Vekselfordringer Ferdige varer Varer i arbeid Råmaterialer Inventar Maskiner Forskuddsbetalt forsikring

8 14 80 35 100 30 50 50 200

000 000 000 000 000 000 000 000 000

5 000

572 000

Leverandørgjeld 100 000 50 000 Skatter 60 000 Kassekreditt Skyldig merverdiavgift 15 000 Skyldig arbeidsgiver12 000 avgift 15 000 Utbytte Avsetning tap på 8 000 fordringer 20 000 Avskrivning inventar 80 000 Avskrivning maskiner 150 000 Aksjekapital 50 000 Reservefond Disposisjonsfond 12 000 572 000

a) Grupper balansen ifølge bestemmelsene i aksjeloven. b) Gjør de nødvendige beregninger, og uttal deg om bedriftens likviditet og finansiering. 149

130

AS Knall og fall har denne balansen per 31.12.: Balanse Kontanter Kundefordringer Vekselfordringer Varelager Bil Inventar

10 40 10 50 35 40 185

000 000 000 000 000 000 000

Leverandørgjeld Kassekreditt Vekselgjeld Egenkapital

50 55 30 50

000 000 000 000

185 000

Bedriften har gått dårlig de siste årene. For at den ikke skulle vise et regnskapsmesig underskudd, er inventaret ikke avskrevet de to siste årene. Avskrivningen burde vært 20% av anskaffelsesverdien kr 50 000. Det er også en del ukurante varer på lager som skulle tilsi en nedskrivning av varelageret med kr 5 000. a) Korriger og grupper balansen. b) Gjør beregninger, og uttal deg om bedriftens likviditet og finan­ siering. 131

En bedrift har disse balansene per 1.1. og 31.12. 1986. Alle tall er i 1 000 kroner. Eiendeler

Gjeld og egenkapital

Kontanter Kundefordringer Varer Maskiner, inventar

1.1. 100 5 000 4 000 800

Eiendommer

5 000

14 900

31.12. 200 5500 4500 800

1.1. Leverandørgjeld 4 500 Kassekreditt 2 900 Langsiktig gjeld 5 000 Avsetning tap på fordringer 500 4500 Egenkapital 2 000

15 500

31.12. 5 000 3 700 3 850 550 2 400

14 900 15 500

Bokført resultat for 1986 er kr 890. Du får disse tilleggsopplysning­ ene til regnskapet: 1 1.1. er det en skjult reserve i varelageret på kr 500, 31.12. er denne skjulte reserven kr 700. 2 Avsetning tap på fordringer blir hvert år foretatt med 10% av kundefordringene. Bedriften mener at 15% gir et bedre uttrykk for tapene i bedriften. 3 I 1985 er maskiner og inventar avskrevet med kr 50 for mye. Ingen skjult reserve i maskiner og inventar 1.1. 4 Riktig verdi av eiendommene er 1.1. kr 5 700 og 31.12. kr 5 500. 5 Det bokførte resultatet på kr 890 er resultat før årsoppgjørsdis150

posisjoner. Det er ingen ekstraordinære inntekter og kostnader i regnskapet dette året. Bokførte rentekostnader er kr 1 000.

På grunnlag av opplysningene ovenfor skal du

a) sette opp korrigerte balanser per 1.1. og 31.12. b) finne korrigert resultat for 1986 c) foreta beregninger og gi en uttalelse om bedriftens rentabilitet, likviditet og finansiering

Bruk av nøkkeltall De nøkkeltallene vi har lært å beregne i dette kapitlet, kan brukes på to måter, enten ved tidssammenlikninger eller ved bedriftssammenlikninger. Tidssammenlikninger vil si at vi sammenlikner forholdstallene for en periode med tilsvarende tall for tidligere perioder. Vi kan da få et inntrykk av utviklingen i bedriften over tid, og kan gjøre oss opp en mening om bedriften er inne i en positiv eller en negativ utvikling. For at slike sammenlikninger skal ha noen mening, må bedriften bruke de samme vurderingsreglene for alle årene som blir brukt til sammenlikning.

Eksempel 34 Bedriften Sølvfaks AS har de siste årene beregnet likviditetsgrad 1 (omløpsmidler dividert med kortsiktig gjeld) slik: År Likviditetsgrad 1

1983 2,4

1984 2,2

1985 2.1

1986 1.6

Selv om likviditeten i denne bedriften ikke er urovekkende svak, bør en nok reagere på utviklingen, som hele perioden har vist en synkende likviditet. Ved bedriftssammenlikninger forutsetter en at det finnes nøkkel­ tall for andre liknende bedrifter som en kan sammenlikne med. Slike sammenlikningstall blir utarbeidet for eksempel av bransjefor­ eninger. Slike nøkkeltall må likevel brukes med varsomhet. Det er ikke sikkert at tall fra en bedrift uten videre kan sammenliknes med tall fra en annen. Det kan skyldes at bedriftene vurderer eiendelene sine forskjellig, at driftsformen kan variere fra bedrift til bedrift (grad av mekanisering), og at det er vanskelig å sammenlikne bedrifter med forskjellige eierforhold. Dersom en bruker nøkkeltallene, samtidig som en vet hvilke svakheter disse forholdstallene har, kan de si noe om de svake og de sterke sidene ved bedriften og hvilke forhold i bedriften som en bør undersøke nærmere.

151

Strømningsanalyser (Finansieringsanalyser) En strømningsanalyse eller finansieringsanalyse er en oversikt som viser hvordan en bedrift har fått tilført finansielle midler i løpet av en periode, og hvordan disse midlene er anvendt. Analysen skal gi et bilde av utviklingen i finansiering, investering og likviditet i bedriften i løpet av perioden. Vanligvis ser en på utviklingen i bedriften i løpet av ett år. Aksjeloven og regnskapsloven har bestemmelser som krever at i store bedrifter skal finansieringsanalysen være en del av bedriftens offisielle årsoppgjør. Departementet kan gi nærmere regler om hvordan finansieringsanalysen skal settes opp. Slike retningslinjer har departementet ennå ikke gitt. Norges Statsautoriserte Reviso­ rers Forening har gitt en anbefaling om hvordan en slik analyse bør settes opp. Her skal vi følge denne anbefalingen. Vi sammenlikner balansene i begynnelsen av året og slutten av året. Vi kan da lage et oppsett som viser endringene i eiendeler, gjeld og egenkapital i løpet av året. Dette kaller vi en endringsbalanse.

Eksempel 35 For en bedrift som har disse balansene per 1.1. og 31.12., har vi utarbeidet endringsbalanse. Eiendeler Kontanter Kundefordringer Varebeholdning Inventar Bygninger

Gjeld og egenkapital Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld Pantegjeld Egenkapital

1.1.

31.12.

15 000 40 000 120 000 30 000 200 000

10 000 50 000 132 000 41 000 195 000

405 000

428 000

80 000 17 000 90 000 218 000

99 000 20 000 80 000 229 000

405 000

428 000

Endringsbalanse

+ + + -

5 000 10 000 12 000 11 000 5 000

+ + +

19 000 3 000 10 000 11 000

Denne endringsbalansen kan vi bruke til å undersøke hvordan bedriften har skaffet seg kapital i løpet av året, og hva den har brukt denne kapitalen til. 152

Bedriften bruker kapital når den: - kjøper eiendeler (økning av eiendeler) - nedbetaler gjeld (reduksjon av gjeld) - går med underskudd (reduksjon av egenkapital) Bedriften anskaffer kapital når den: - selger eller avskriver eiendeler (reduksjon av eiendeler) - tar opp nye lån (økning av gjeld) - går med overskudd eller får innbetaling av ny egenkapital (økning av egenkapitalen)

Av endringsbalansen i eksemplet ovenfor kan vi se at bedriften har brukt kapitalen slik i løpet av året: Bruk av kapital økt kundefordringer................................................................................... 10 økt varebeholdningen............................................................................. 12 økt inventaret.............................................................................................. H redusert pantegjelden............................................................................. 10 43

000 000 000 000 000

Anskaffelse av kapital redusert kontanter.................................................................................. 5 000 redusert bygninger.................................................................................. 5 000 økt leverandørgjelden................................................................................ 19 000 økt annen kortsiktig gjeld........................................................................ 3 000 økt egenkapital ........................................................................................... H QQQ 43 000

Denne oppstillingen viser to forhold som har gitt bedriften dårligere likviditet: Den har redusert betalingsmidlene sine med kr 5 000. Den har hatt en netto økning av omløpsmidler på kr 17 000 (10 000 + 12 000 - 5 000). Kortsiktig gjeld har samtidig økt med kr 22 000. Arbeidskapitalen er redusert med kr 5 000.

Bedriftens finansiering har også hatt en ugunstig utvikling: Bedriften har redusert langsiktig gjeld med nesten like mye som egenkapitalen har økt. Samtidig har den anskaffet nytt inventar for kr 11 000. Disse nye anleggsmidlene er dermed finansiert med kortsiktig gjeld.

For å kunne si noe mer om bedriftens utvikling dette året må vi ha flere opplysninger. Vi skal derfor utvide finansieringsanalysen med tall fra resultatregnskapet. De størrelsene vi har bruk for i finansie­ ringsanalysen, er avskrivninger og overskudd.

153

NSRF anbefaler denne oppstillingsmodellen for en finansierings­ analyse: Tilførsel av midler: Ig Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner - Skatter + Avskrivninger 1 ^0 — 500 -1-

—

—

+ 4-

| Ol/S* s

1 f'

t,sj?

Tilført fra årets virksomhet Utbytte Nytegnet aksjekapital

Egenfinansiering Avgang anleggsmidler, bokført verdi Økning langsiktig gjeld Sum A

Bruk av midler: Investert i anleggsmidler -1- Reduksjon langsiktig gjeld =

Sum B

Endring i arbeidskapital A - B = sum C

Hl X

Spesifikasjon av endring i arbeidskapital: +/- Økning/nedgang i betalingsmidler r +/- Økning/nedgang i kortsiktige fordringer +/- Økning/nedgang i varebeholdning +/- Økning/nedgang i kortsiktig gjeld

— Økning/nedgang (+/-) i arbeidskapital = sum C I forhold til den analysen vi foretok ovenfor, har vi nå gjort disse endringene:

1 Endringen av egenkapitalen er spesifisert. Vi starter med resulta­ tet før årsoppgjørsdisposisjoner og trekker fra skatter som vil føre til en utbetaling. Til nettoresultatet etter skatter legger vi til den kostnaden som ikke fører til utbetaling, avskrivning. Det er egentlig den delen av overskuddet som er holdt tilbake i bedriften og som skal sikre at bedriften har mulighet til å skaffe seg nye driftsmidler når de gamle må skiftes ut. Summen av nettoresultatet og avskrivninger er de midlene driften av virksomheten har ført til. Fra dette beløpet trekker vi 154

det som skal betales i utbytte, og legger til en eventuell nytegning av aksjekapital. Det vi nå kommer fram til, er bedriftens selvfinansiering.

2 Når avskrivninger er trukket inn som egen post under selvfinansieringen, vil de to andre postene som gjelder anleggsmidler, være uten avskrivninger. Det som er investert i anleggsmidler skal omfatte den totale bruttoinvesteringen før en har trukket fra avskrivningene.

3 Anleggsmidler blir behandlet som en post, det samme blir lang­ siktig gjeld. 4 Det blir nå en differanse mellom anskaffelsen og bruken av kapital. Denne differansen blir lik endringen i arbeidskapital. Det følger av de tidligere definisjonene vi har gitt av arbeidskapitalen.

Eksempel 36 Vi skal utvide eksemplet foran med noen tilleggsopplysninger.

1 Avskrivninger på anleggsmidler er kr 10 000. 2 Årets resultat før årsoppgjørsdisposisjoner er kr 20 000. Det er avsatt kr 8 500 til skatter og kr 500 til utbytte. 3 Det er ikke solgt noen anleggsmidler. Dette betyr at bedriften må ha kjøpt nye anleggsmidler for kr 16 000. Det kan vi vise ved følgende konto (vi har slått sammen inventar og bygninger): Anleggsmidler 1.1. IB Kjøp

230 000 16 000 246 000

31.12. Avskrivninger 31.12. UB

10 000 236 000 246 000

Tilførsel av midler: Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner............................ 20 000 - Skatter............................................................................... 8 500 + Avskrivninger ................................................. = Tilført fra årets virksomhet ............................................... 21 000 - Utbytte................................................................................ 500 + Nytegnet aksjekapital.......................................................... = = Egenfinansiering................................................................. 21 000 + Avgang av anleggsmidler, bokført verdi............................. + Økning i langsiktig gjeld..................................................... = Sum A ..................................................................................21 000 155

1000

Bruk av midler: Investert i anleggsmidler........................................... 16 000 + Reduksjon langsiktig gjeld.............................................. 10 000

= Sum B.................................................................................. 26 000 Endring i arbeidskapital A - B = sum C.......................... - 5 000

Spesifikasjon av endring i arbeidskapital: - Nedgang i betalingsmidler.............................................. - 5 000 + Økning i kortsiktige fordringer...................................... 10 000 + Økning i varebeholdning................................................. 12 000 - Økning i kortsiktig gjeld.............................................. - 22 000

= Nedgang i arbeidskapital..............................................

- 5 000

Av denne finansieringsanalysen kan vi se:

- Bedriften har gjennom driften det siste året skaffet et kontanttilskudd på kr 30 000 (resultat pluss avskrivninger). Av dette skal kr 8 500 betales i skatter og kr 500 i utbytte. Netto tilskudd fra driften blir derfor kr 21 000. - Bedriften har fått tilført mindre langsiktige midler enn den har brukt, slik at arbeidskapitalen har gått ned. - Bedriften har fått svekket betalingsevnen sin i perioden; både arbeidskapitalen og beholdningen av betalingsmidler er gått ned.

Gjennom denne formen for finansieringsanalyse kan en sette søke­ lyset på flere forhold: - Hvordan er nye investeringer finansiert, med langsiktig eller kortsiktig kapital? - Har bedriften en inntjening som er stor nok til å dekke den økningen i aktivitet som den ønsker? - Hvilke endringer har oppstått i arbeidskapitalen i løpet av året? Vi skal vise finansieringsanalysen gjennom enda et eksempel:

Eksempel 37 AS Fortuna har disse balansene 1.1. og 31.12. Alle tall er i tusen kroner. Eiendeler: Omløpsmidler Kontanter, bank................................................................ Kundefordringer ............................................................. Varebeholdning................................................................

1.1.

31.12.

30 60 50 140

20 70 85 175

Anleggsmidler..................................................................

80

100

Sum eiendeler ..................................................................

220

275

156

Gjeld og egenkapital: Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld................................................................ Skatter................................................................................ Utbytte .............................................................................

Langsiktig gjeld ............................................................... Egenkapital Aksjekapital..................................................................... Reservefond .....................................................................

Sum gjeld og egenkapital

50 20 8 78

35 30 10 75

27

40

80 35 115

100 60 160

220

275

Resultatregnskap

driftsinntekter og driftskostnader varesalg .................................................................................................. 1 000 - varekjøp.................................................................................................. 800 - lønn.......................................................................................................... 80 - arbeidsgiveravgift................................................................................. 11 - andre driftskostnader............................................................................ 43 - avskrivninger........................................................................................... 10

= driftsresultat.............................................................................................

56

finansinntekter og finanskostnader - rentekostnader.......................................................................................

6

= resultat før årsoppgjørsdisposisjoner....................................................

50

årsoppgjørsdisposisjoner - skatter .....................................................................................................

25

= årsoverskudd .......................................................................................... som fordeles slik: Utbytte...................................................................................................... Reservefond ...........................................................................................

25 10 15

Aksjekapitalen er utvidet med 20 til kurs 150%. Overkursen er lagt til reservefondet.

Vi lager først endringsbalansen: Eiendeler: Omløpsmidler Kontanter, bank............................................... Kundefordringer ............................................ Varebeholdning............................................... Anleggsmidler Sum eiendeler

157

1.1.

31.12.

Endring

30 60 50 140 —

20 70 85 ___ 175 —

- 10 + 10 + 35

80 — 220

100 — 275

+ 20

31.12.

Endring

Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld ............................... ........... Skatter................................................. ........... Utbytte............................................... ...........

1.1.

50 20 8 78

35 30 10 75

- 15 4- 10 4- 2

Langsiktig gjeld................................. ...........

27

40

4- 13

80 35 115

100 60 116

4- 20 4- 25

220

275

Egenkapital Aksjekapital....................................... ........... Reservefond....................................... ...........

Sum gjeld og egenkapital................. ...........

Med utgangspunkt i endringsbalansen og opplysningene ovenfor lager vi denne finansieringsanalysen: Tilførsel av midler: Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner....................................... - Skatter.......................................................................................... 4- Avskrivninger...............................................................................

50 25 _10

= Tilført fra årets virksomhet......................................................... - Utbytte.......................................................................................... 4- Nytegnet aksjekapital.................................................................

35 10 30

= Egenfinansiering.......................................................................... + Avgang av anleggsmidler, bokført verdi + Økning i langsiktig gjeld .............................................................

55

= Sum A..............................................................................................

_68

Bruk av midler: Investert i anleggsmidler....................................................... + Reduksjon i langsiktig gjeld.......................................................

= SumB..............................................................................................

13

30

_30

Endring i arbeidskapital A - B = sum C = 68 - 30 = 38 Spesifikasjon av endring i arbeidskapital: - Nedgang i betalingsmidler.......................................................... 4- Økning i kortsiktige fordringer.................................................. 4- Økning i varebeholdning............................................................. 4- Nedgang i kortsiktig gjeld ..........................................................

- 10 4-10 4-35 +3

= Økning i arbeidskapital...............................................................

+ 38

- Bedriften har investert kr 30 i anleggsmidler. Den har samtidig hatt et tilskudd på kr 55 fra driften og økt den langsiktige gjelden med kr 13. Den har altså økt langsiktig kapital med kr 68. Arbeidskapitalen har økt med kr 38. - Arbeidskapitalen er økt med kr 38. Men betalingsmidlene er samtidig redusert med kr 10. Dette kan være en uheldig utvikling.

158

På de følgende 4 sider finner du utdrag fra en Årsberetning.

Årsberetning og regnskap 1985

Schindler

9. DRIFTSÅR

Reber Schindler Heis A/S 159

RESULTATREGNSKAP Beløp i 1000 kr.

1985

1984

150.716 553 151.269

138.382 287

Forbruk av materialer.................................................... Økning varer i arbeid...................................................... ... (2) Lønninger og sosiale kostnader..................................... ... (4) Andre innkjøps-, tilvirknings- og administrasjonskostnader............................................. Ordinære avskrivninger................................................. ... (1)___

53.210 - 7.523 69.280

48.965 — 2.635 59.023

23.940 2.589

21.387 1.928

Totale driftskostnader ..................................................

141.496

128.668

Driftsresultat ............................................ '...........

9.773

10.001

Andre finansinntekter.................................................... Rentekostnader ...............................................................

5.955 22 541

4.257 22 585

Netto finansinntekter ....................................................

5.436

3.694

Salgsgevinst varige driftsmidler...................................

145 15.354

30

Driftsinntekter og driftskostnader Driftcinntpktpr

Noter

..................................................

Andre driftsinntekter .................................................... Totale inntekter...............................................................

Finansinntekter og finanskostnader ........................................

Rpnfpinntplrtpr

Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner og skatter ...

138.669

13.725

Årsoppgjørsdisposisjoner Skattemessig regulering avskrivninger...................... Øket avsetning lagerreserve......................................... Nedskrivning med salgsgevinst varige diiftsmidler . Øket avsetning til garantiarbeid................................... Avsetning til konsolideringsfond................................ Avsetning til skatter ...................................................... Kontraktavskrivning ...................................................... Økning avsetning til etterarbeid samt tap på solgte anlegg . . Reduksjon kontraktsavskrivning varer......................

4.225 0 619 * 288

1.079 263 30 274 2.509 4.202 765 - 71 0

Netto årsoppgjørsdisposisjoner...................................

10.684

9.051

4.670

4.674

1.500 1.340 1.830

1.500 1.490 1.684

4.670

4.674

Årsoverskudd

som foreslås disponert slik: I Ithvtfp

..................................................

Reservefond..................................................................... Disposisjonsfond.............................................................

160

2.324 752 145 246 2.661

BALANSE PR. 31. DESEMBER Beløp i 1000 kr.

EIENDELER

1985

Noter

1984

Omløpsmidler: Kontanter, bank og postgiro...................................................... Kundefordringer...................................................................... (3) Andre fordringer............................................................................ Lager av råvarer............. ........................................................ (2) Anlegg under utførelse........................................................... (2) Forskudd til leverandører.............................................................

51.108 20.499 9.322 6.285 24.564 94 111.872

88.310

5.771 15.327 340

5.103 9.121 340

21.438

14.564

133.310

102.874

11.268 2.206 10.511 60.436 3.014 1.500

10.272 1.616 6.994 44.555 2.768 1.500

39.973 16.704 8.008 6.387 17.041 197

Anleggsmidler: Maskiner, inventar og transportinnretninger......... ......... (1) Bygninger ..................................................................... ......... (1) Boliger ............................................................................ ......... (1) Sum eiendeler ...............................................................

GJELD OG EGENKAPITAL Kortsiktig gjeld: Skyldig mva., skattetrekk, lønn, feriepenger, folketrygd etc................................................................................... Tidsavgrensede inntekter ............................................................. Diverse kreditorer .......................................................................... Forskudd fra kunder..................................................................... Garantiavsetning ............................................................................ Utbytte ............................................................................................. Annen kortsiktig gjeld (inkl, skatter)............. 6.753

6,561

95.688

74.266

3.886

4.255

5.935 2.384 2.456 312 6.914

2.701 1.765 1.704 600 4.253

Langsiktig gjeld: Pantelån ...........................................................................................

Betinget skattefrie avsetninger: Anleggsreserve ........................................................................ (1) Avsatt etterarbeid samt fremtidig tap på solgte anlegg......... Lagerreserve..................................................................................... Avskrivning på varekontrakter.................................................. Konsolideringsfond....................................................................... Kontraktavskrivning - bygg..................... ,........ 0

765

_______ 18.001_______ 11,788 Egenkapital: Aksjekapital..................................................................................... Reservefond..................................................................................... Disposisjonsfond............................................................................

8.000 3.897 3.838

8.000 2.557 2.008

_______ 15.735_______12.565 Sum gjeld/egenkapital .................................................................

6 - Bedriftsøkonomi 3 BM

161

133.310

102.874

FINANSIERINGSANALYSE TILFØRSLER AV MIDLER: Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner................................................ -r Skatter ................................................................................................ 4- Øket avsetning til garantiarbeid................................................... + Ordinære avskrivninger..................................................................

15.354 4.225 246 2.589

= Tilført fra årets virksomhet........................................................... 4- Utbytte.................................................................................................

13.472 1.500

= Sum ......................................................................................................

A 11.972

ANVENDELSE AV MIDLER: Investert i anleggsmidler........................................................................ + Reduksjon langsiktig gjeld .............................................................

9.463 369

= Sum ......................................................................................................

B

9.832

Endring i arbeidskapitalen (A - B)..................................................

C

2.140

SPESIFIKASJON AV ENDRING I ARBEIDSKAPITAL: Økning i betalingsmidler........................................................................ + Økning varebeholdning/anlegg under utførelse........................ + Økning kortsiktige fordringer....................................................... 4- Økning forskudd fra kunder......................................................... -e- Økning kortsiktig gjeld ..................................................................

11.135 7.421 5.006 15.881 5.541 2.140

162

OPPGAVER 132

Forklar disse begrepene: a) Endringsbalanse b) Bruk og anskaffelse av kapital

133

Hva forstår vi med en strømningsanalyse (finansieringsanalyse), og hva kan en lese av en slik analyse?

134

Sett opp en finansieringsanalyse for AS Nyland på grunnlag av balansene nedenfor: Eiendeler: Omløpsmidler Kontanter, bank................................................................ Kundefordringer ............................................................. Varebeholdning................................................................

Anleggsmidler..................................................................

Sum eiendeler .................................................................. Gjeld og egenkapital: Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld................................................................ Kassekreditt ..................................................................... Skatter................................................................................ Utbytte .............................................................................

1.1.

23 30 82 135

000 000 000 000

20 000

Sum gjeld og egenkapital ...............................................

163

15 40 100 155

000 000 000 000

61 000

155 000 216 000

20 45 15 5 85

000 000 000 000 000

35 52 12 5 104

000 000 000 000 000

30 000

Langsiktig gjeld ................................................................

Egenkapital Aksjekapital..................................................................... Reservefond .....................................................................

31.12.

50 000 20 000 70 000

50 000 32 000 82 000

155 000

216 000

Resultatregnskap

driftsinntekter og driftskostnader varesalg....................................................................................... 364 000 - varekjøp........................................................................................... 180 000 ~ lønn................................................................................................... 90 000 - arbeidsgiveravgift......................................................................... 15 OOO - andre driftskostnader ................................................................. 30 000 - avskrivninger................................................................................. 9 000

= driftsresultat...................................................................................

40 000

finansinntekter og finanskostnader - rentekostnader ............................................................................

11 000

= resultat før årsoppgjørsdisposisjoner

29 000

.......................................

årsoppgjørsdisposisjoner - skatter...............................................................................................

= årsoverskudd ................................................................................... som blir fordelt slik: Utbytte........................................................................................... Reservefond.......................................................................................

12000 17000 5 000 12000

135

I årsoppgjøret for AS Nema finner vi disse balansene. Eiendeler: Omløpsmidler Kontanter, bank................................................................ Kundefordringer................................................................ Råmaterialer..................................................................... Varer i arbeid ................................................................... Ferdige varer..................................................................... Anleggsmidler Inventar ............................................................................. Maskiner ...........................................................................

Sum eiendeler ................................................................... Gjeld og egenkapital: Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld................................................................ Skatter................................................................................ Kassekreditt ..................................................................... Avgiftsbetaling................................................................... Utbytte .............................................................................

164

1.1.

60 100 20 10 90 280

31.12.

000 42 000 75 000 40 000 20 000 60 000 237

40 000 100 000 140 000

000 000 000 000 000 000

42 000 85 000 127 000

420 000 364 000

50 25 150 35 10 270

000 60 000 20 000 84 000 30 000 12 000 206

000 000 000 000 000 000

Egenkapital Aksjekapital..................................................................... Reservefond ..................................................................... Disposisjonsfond .............................................................

Sum gjeld og egenkapital ...............................................

100 40 10 150

000 000 000 000

420 000

100 44 14 158

000 000 000 000

364 000

I årsoppgjøret finner vi også disse tilleggsopplysningene: 1 Avskrivning på inventar er kr 8 000. Avskrivning på maskiner er kr 15 000. 2 Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner er kr 40 000. Beregnet skatt i resultatregnskapet er kr 20 000. 3 Årsoverskuddet blir da kr 20 000, som er fordelt slik: Utbytte: kr 12 000 Reservefond: kr 4 000 Disposisjonsfond: kr 4 000

På grunnlag av disse opplysningene skal du sette opp en finansi­ eringsanalyse for AS Nema.

136

Nedenfor er gjengitt balansen per 1.1. og 31.12. for Stabilex AS. Eiendeler: Omløpsmidler Kontanter, bank.................................................... Kundefordringer .................................................. Råmaterialer.......................................................... Varer i arbeid ....................................................... Ferdige varer..........................................................

Anleggsmidler Inventar og maskiner............................................ Transportmidler....................................................

Sum eiendeler.......................................................

Gjeld og egenkapital: Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld .................................................. Skatter..................................................................... Kassekreditt.......................................................... Utbytte ..................................................................• Langsiktig gjeld Gjeldsbrevlån

165

1.1. 38 000 255 000 300 000 15 000 187 000 795 000

31.12. 62 000 367 000 320 000 25 000 225 000 999 000

870 000 440 000 1 310 000

710000 480000 1 190 000

2 105 000

2 189 000

670 000 300 000 ______ 970 000 285 000

549000 98 000 237000 70000 954000 358 000

Egenkapital Aksjekapital......................................... .............. Reservefond......................................... ..............

Sum gjeld og egenkapital................... ..............

700 000 150 000 850 000

700 000 177 000 877 000

2 105 000

2 189 000

Du får disse tilleggsopplysningene til balansene: 1 Det er ikke anskaffet nytt inventar eller maskiner i løpet av året. 2 Det er kjøpt nye transportmidler for kr 150 000 i løpet av året. 3 Beregnet skatt i balansen per 31.12. er lik den skatten som er ført som fradrag i resultatregnskapet. 4 Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner kr 195 000.

a) Sett opp en finansieringsanalyse for Stabilex AS. b) Ledelsen arbeider med planer om en større utvidelse av virksom­ heten. Den har klart å skaffe tomt til et nytt industribygg. Utvidelsen vil kreve store investeringer i bygning og maskiner. Gi en oversikt over, og en vurdering av de finansieringsmåtene som kan komme på tale i denne sammenhengen. 137

For AS Juliett har vi balansene per 1.1. og 31.12. Eiendeler: Betalingsmidler.................................... Kortsiktige fordringer......................... Varebeholdning.................................... Omløpsmidler......................................

.............. .............. .............. ..............

1.1. 60 000 90 000 100 000 250 000

31.12. 30 000 120 000 150 000 300 000

Anleggsmidler...................................... ..............

1 000 000

1 200 000

Sum eiendeler...................................... ..............

1 250 000

1 500 000

Gjeld og egenkapital: Kortsiktig gjeld .................................... Langsiktig gjeld.................................... Egenkapital ......................................... Sum gjeld og egenkapital...................

150 700 400 1 250

250 800 450 1 500

.............. .............. .............. ..............

000 000 000 000

000 000 000 000

Vi får disse tilleggsopplysningene: 1 Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner er kr 110 000. 2 Avskrivninger er kr 100 000. 3 Skatt er kr 50 000. 4 Det er betalt avdrag på langsiktig gjeld med kr 50 000. 5 Utbytte er fastsatt til kr 10 000.

Lag en finansieringsanalyse for AS Juliett, og uttal deg om den finansielle utviklingen i bedriften dette året.

166

138

AS Fixen legger fram dette regnskapet for 1986 (alle tall er oppgitt i hele tusen kroner): Resultatregnskap for 1986 Driftsinntekter og kostnader Salgsinntekter...................................................................................... Vareforbruk........................................................................................ Lønn o.a................................................................................................ Diverse driftskostnader..................................................................... Avskrivninger..................................................................................... Driftsresultat ......................................................................................

Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter................................................................................... Rentekostnader...................................................................................

-

2 480 626 799 171 300 584

45 - 149 -104

Resultat før ekstraordinære poster..................................................

480

Ekstraordinære inntekter og kostnader Gevinst ved salg av anleggsmidler ..................................................

40

Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner............................................

520

Å rsoppgjørsdisposisjoner Skatter................................................................................................ Årsoverskudd..................................................................................... Som fordeles slik: Utbytte................................................................................................ Reservefond........................................................................................ Disposisjonsfond................................................................................

Balanse per

31.12.85

Eiendeler: Omløpsmidler: Kontanter, bankinnskudd............................................... 510 Kundefordringer................................................................ 1 050 Varebeholdninger............................................................. 950 2 510

280 240 120 80 40

31.12.86

570 900 1 200 2 670

Anleggsmidler..................................................................

2 300

2 450

Sum eiendeler ..................................................................

4 810

5 120

167

Gjeld og egenkapital: Kortsiktig gjeld: Leverandørgjeld................................................................ 1 560 Utbytte ............................................................................. 100 Skatter................................................................................ 200 Diverse kortsiktig gjeld .................................................. 180 2 040 Langsiktig gjeld Pantegjeld........................................................................... Langsiktig gjeld ................................................................

1 600 120 280 170 2 170

900 350 1 250

850 260 1 110

Egenkapital: Aksjekapital..................................................................... 1 000 Reservefond ..................................................................... 400 Disposisjonsfond ............................................................. 120 1 520

1 200 480 160 1 840

Sum gjeld og egenkapital

5 120

............................................... 4 810

Du skal analysere regnskapet og beregne: a) Totalkapitalens rentabilitet b) Egenkapitalens rentabilitet c) Resultatgraden og kapitalens omløpshastighet d) Likviditetsgrad 1 og 2 e) Finansieringsanalyse for 1986

168

Kort orientering om EDB

PC

Minimaskin

Stormaskin

Det er vanlig å dele datamaskinene i tre grupper. Denne inndelin­ gen sier noe om hvor store og dyre maskinene er og hvor stor datakraft de har, det vil si hvor store mengder data de klarer å bearbeide. En personlig datamaskin (PC) er en liten borddatamaskin som vanligvis ikke blir brukt av mer enn en person om gangen. Slike datamaskiner kaller vi også mikrodatamaskiner. Minidatamaskiner er større og kraftigere maskiner. Til slike maskiner kan det knyttes flere skjermterminaler slik at de kan brukes av flere personer samtidig. En skjermterminal består av en skjerm og et tastatur og er knyttet til en datamaskin. Stormaskiner er enda større maskiner. En stormaskin stiller store krav til omgivelsen som jevn temperatur og fuktighet, liten vibra­ sjon og fuktighet og stabil elektrisitet. En stormaskin bør stå i eget rom og behandles av spesielt utdannet personale. Til slike maskiner kan det selvsagt også knyttes en rekke skjermterminaler. Datamaskinen består av to deler, det fysiske utstyret, maskinva­ ren (hardware), og instruksjonene som gjør at den kan brukes, programvaren (software). Vi skal svært kort gjennomgå hovedtrekk i datamaskinens maskinvare og programvare.

Oppbygningen av datamaskinen Det er vanlig å dele en datamaskin i fire enheter, en inn-enhet, en sentralenhet, en ut-enhet og et ytre lager. Vi skal se nærmere på disse fire enhetene. 169

Sentralenheten

Regneenhet

Styreenhet

Indre lager

Inn-enhet

Ut-enhet

Ytre lager

Inn-enheten Inn-enhet

En inn-enhet sørger for at datamaskinen får data. Gjennom denne enheten blir det lest inn data. Vanligvis skjer det ved hjelp av et tastatur, som på en skrivemaskin, og en skjerm der vi kan se hva vi har skrevet. Inn-enheten kan også være følere som kan lese strekkoder (EANkoder) eller optisk skrift. Det skjer for eksempel i enkelte kasseapparater og i Postverkets posteringsmaskiner.

Sentralenheten (CPU, central processing unit) Sentralenhet

Denne enheten tolker og utfører instruksjoner. Sentralenheten består av tre enheter: det indre lageret, styreenheten og regneen­ heten.

Mikrodatamaskinene kan utføre de samme arbeids­ oppgavene som de store, gamle datamaskinene kun­ ne gjøre. Sentralenheten er en mikroprosessor.

170

I det indre lageret er det ingen bevegelige deler, slik at flytting, henting og kopiering av data skjer raskt. I dette lageret finnes de dataene som er nødvendige for den databehandlingen en holder på med for øyeblikket, det kan være data som er innlest gjennom innenheten, data som er hentet fra det ytre lageret eller data som forteller maskinen hvordan databehandlingen skal gjennomføres. Alle mellomresultater og ut-data blir også oppbevart i det indre lageret. Styreenheten henter instruksjoner fra det indre lageret i riktig rekke­ følge, tolker instruksjonene og utfører dem.

Ut-enheten Ut-enhet

Hensikten med databehandlingen er å nå fram til et resultat. Data­ maskinen kan presentere dette resultatet på forskjellige måter. Det vanligste er å få skrevet resultatene ut på dataskjermen eller på papir ved hjelp av en skriver. Det er også mulig å få overført resultatene fra datamaskinen til mikrofilm.

Det ytre lageret Ytre lager

Det er grenser, både tekniske og økonomiske, for hvor stort det indre lageret kan være. For å kunne oppbevare store mengder data har vi derfor det som kalles ytre lager. Styreenheten sørger for å hente data fra det ytre lageret når instruksjonene ber om det. De vanligste mediene for ytre lagre er magnetplatelagre, disketter (fleksiplater) og magnetbånd. Et magnetbånd kan vi best sammen­ likne med et lydbånd eller et videobånd. I mange år var magnetbånd det mest brukte ytre mediet. Ulempen med magnetbåndet er at en må lese data fra begynnelsen av båndet og fortsette til en kommer til de dataene en har bruk for. Vi sier at dataene er lagret sekvensielt. I dag blir magnetbånd mest brukt til sikkerhetskopiering («back-up») og når nesten alle dataene på båndet skal bearbeides. En magnetplate, eller en disk, kan sammenliknes med en gram­ mofonplate. En samling av slike magnetplater kaller vi en (magnet)platepakke eller bare et platelager. Platepakken roterer med stor hastighet. Som på en grammofonplate kan en flytte lese/skrivehodet (pickupen) til et hvilket som helst sted på platen for å lese data (hente data til det indre lageret) eller skrive data (kopiere data fra det indre lageret til det ytre lageret). En diskett (fleksiplate, «floppy disk») er egentlig en liten magnet­ plate. Den består av en bøyelig plastskive som ligger inni en firkantet konvolutt. En slik diskett kan i tillegg til å fungere som ytre 171

En fleksiplate eller en dis­ kett er på størrelse med en single grammofonplate. Den kan lagre både pro­ gram og data. Til høyre en mikropro­ sessor.

Bit

Byte

Post Fil Database

Mikroprosessor

Kilobyte

Megabyte

lager også brukes til å lagre inn-data eller ut-data. Resultater av databehandlingen i en maskin kan overføres til diskett og transpor­ teres til en annen maskin. Den minste dataenheten en datamaskin kan oppfatte, kaller vi en bit (binært siffer). En bit er ett av to siffer, enten 1 eller 0. En datamaskin bruker elektriske signaler for å framstille en bit. 1 blir framstilt med «strøm på» og 0 ved «strøm av». En gruppe med 8 bits kaller vi for en bitgruppe eller byte. De åtte nullene og ett-tallene i en bitgruppe kan kombineres på 256 måter. Hver av disse kombinasjonene betyr et tegn. Tegnene kan være bokstaver (små og store), tall og spesielle symboler. For eksempel betyr 10110111 tallet 7 og 01000100 bokstaven D. En gruppe tegn utgjør til sammen et felt eller dataelement, for eksempel telefonnummeret 05 657900. En gruppe med beslektede felt kaller vi en post, for eksempel navnet, adressen og telefonnum­ meret til en kunde. En gruppe med beslektede poster kaller vi en fil, for eksempel et kunderegister. En database er et svært godt organi­ sert sett med flere filer. En integrert krets (IC) er en bitte liten elektronisk enhet, en brikke («chip»), som inneholder en mengde mikroskopiske kretser. En mikroprosessor er bygd opp av mange slike integrerte kretser. Mikroprosessoren utgjør styre- og regneenheten. Mikroprosessorens ordlengde er det antallet bits den kan håndtere på en gang. Det kan være 4, 8, 16, 32 eller 64 bits. En datamaskin som kalles en 8-bits maskin, har en mikroprosessor med en ordstørrelse på 8 bits. Det betyr at den kan lagre eller hente fram 8 bits på en gang. Størrelsen på lageret blir målt i byte. For at tallene ikke skal bli så store, bruker vi kilobyte (kb). En kilobyte svarer til 1024 byte. Et lager på 8 kb svarer derfor til 8 196 byte. Størrelsen på det ytre lageret kan være fra noen hundre kilobyte til flere megabyte (Mb). En megabyte svarer til ca. 1 000 kilobyte. 172

Personlig datamaskin (PC)

Litt om programvaren

Program

Maskinspråk

Assemblerspråk

Høynivåspråk

For å få datamaskinen til å gjøre en jobb må du gi den instruksjoner i en form som prosessoren kan forstå, det vil si som elektriske signaler. Et sett med slike instruksjoner som prosessoren kan bruke, kaller vi et program. Det språket som datamaskinen kan forstå, kaller vi maskinspråk. Dette språket består av kombinasjoner av tallene 1 og 0. Det er svært tidkrevende å skrive programmer i maskinspråk, og det er lett å gjøre feil. Derfor ble det utviklet et assemblerspråk. I dette språket er det en symbolkode for hver maskinkodeinstruksjon. Et spesielt program, som kalles assembler, omdanner disse symbolkodene til maskin­ språk. Vi kaller også assemblerspråket for lavnivåspråk, fordi det ikke likner på et språk vi forstår. Deretter ble det utviklet programmeringsspråk som liknet mer på vårt ordinære språk. Slike språk kaller vi høynivåspråk. En setning

173

Brukerprogram

Applikasjonsprogram

Systemprogram

Operativsystem

som er skrevet i høynivåspråk, kan svare til en rekke maskininstruk­ sjoner. Setningene i høynivåspråk må derfor oversettes til de tilsva­ rende maskinkodeinstruksjonene. Dette kan gjøres på to måter, ved tolking eller ved kompilering. En tolk tar en setning om gangen og oversetter den til maskin­ kode. På denne måten må maskinkoder oversettes på nytt av tolken hver gang programmet blir brukt. Det vanligste tolkede språket er Basic. Det er relativt enkelt å lære, og kan brukes på nesten alle typer datamaskiner. En kompilator oversetter alle setningene i et program til maskin­ kode under ett, og lagrer den kompilerte versjonen. Det betyr at programmet bare trenger å bli oversatt en gang. De mest utbredte kompilerende språkene er Cobol, Fortran og Pascal. Det finnes to typer programvare: brukerprogram og systempro­ gram. Et brukerprogram er et program som gjør noe for den som bruker maskinen. Vi kan dele brukerprogrammene inn i to grupper: vanlige brukerprogram og applikasjonsprogram (brukertilpasset program). Eksempler på vanlige brukerprogram er tekstbehand­ lingsprogram, databasesystem, elektronisk regneark, grafikkpro­ gram eller integrerte pakker som inneholder alle disse elementene. Et applikasjonsprogram utfører en spesiell oppgave, for eksempel regnskap, lønninger, lagerstyring eller produksjonsstyring. Systemprogrammet arbeider sammen med datamaskinen, og ikke med brukeren. Det kontrollerer og styrer de forskjellige enhetene i datamaskinen. Den viktigste delen av systemprogrammet er opera­ tivsystemet. Det består av flere programmer som vanligvis er skrevet i assemblerspråk, og som fungerer som et mellomledd mellom brukeren, prosessoren og brukerprogrammet. De fleste personlige datamaskiner bruker i dag operativsystemene PC-DOS, MS-DOS eller variasjoner av dem. Tidligere var operativsystemet CP/M mye brukt for slike maskiner.

Hva kan datamaskinen brukes til? Til å begynne med ble datamaskinene først og fremst brukt til store og kompliserte tekniske og økonomiske beregninger. I dag blir de brukt på en rekke områder til et utall av arbeidsoppgaver. Det er særlig enkle rutiner der det er store datamengder å holde styr på, som har egnet seg godt for behandling i datamaskin. Men som vi skal se av gjennomgåelsen nedenfor, blir datamaskinen nå også brukt til en rekke andre arbeidsoppgaver.

174

Minibank

Fakturering Bestillingene fra kundene blir registrert på datamaskinen. Når varene er plukket ut og står klar for ekspedering, skriver maskinen faktura. Maskinen har fra før lagret nødvendige opplysninger om kunden som navn, adresse og spesielle salgsvilkår. Fakturaen blir samtidig registrert i bedriftens kontobok og ført i bedriftens kassedagbok. Det forutsetter at bedriften også fører det ordinære regn­ skapet sitt over det samme dataprogrammet.

Lønn Bedriften har registrert i datamaskinen alle faste opplysninger om arbeidstakerne sine, som navn, adresse, fødselsnummer, skatte­ kommune, skattetrekk og andre trekk. Hver gang det skal betales lønn, får maskinen bare opplysninger om de dataene som varierer fra uke til uke eller måned til måned. Maskinen vil da skrive lønnsslipper til hver arbeidstaker, oppgaver annenhver måned til det offentlige for skattetrekk og arbeidsgiveravgift, og årlige lønnsog trekkoppgaver. I tillegg blir lønnen samtidig registrert og bokført i bedriftens kassedagbok.

Finansregnskap En rekke bedrifter fører hele regnskapet sitt på edb. Det vil si at posteringen i kassedagbok blir gjort ved inntasting på en datama­ skin. Maskinen overfører automatisk posteringene til kontobok og hovedbok. Maskinen kan også etter behov skrive ut andre regn-

175

skapsrapporter som lønnsoppgaver, oppgaver for innbetaling av merverdiavgift og investeringsavgift, årsoppgjør osv. Bedriften kan føre regnskapet over sin egen datamaskin. En kan få kjøpt en rekke standard regnskapsprogram for både mikromaski­ ner og minimaskiner. Bedriften kan også overlate regnskapsføring­ en til et regnskapsbyrå.

Lagerregnskap En datamaskin er et godt redskap for å holde oversikt over bedrif­ tens lager. Når et vareparti kommer på lageret, blir det registrert i maskinen, og det samme blir gjort når det blir solgt varer. På denne måten kan bedriften til enhver tid se hvor mange enheter av hver vare som finnes på lageret. Dette har særlig betydning når lageret består av mange varetyper. Et slikt datasystem er også en god hjelp til å holde lageret så lavt som mulig.

Produksjonsstyring Dette bruksområdet gjelder i første rekke industribedrifter. I tillegg til et lagerregnskap består slike programmer av beregning av pro­ duksjonstider, kapasitetsoversikter og produksjonsplaner. Et slikt system kan også bindes sammen med bedriftens drifts­ regnskap. På denne måten kan en få rapporter om forbruk av råmaterialer og arbeidslønn.

Tekstbehandling Tekstbehandling er et skriveprogram som gjør det enklere å rette og redigere en skrevet tekst. En kan også lagre skrevet tekst, for eksempel standardbrev. Et tekstbehandlingsprogram reduserer og forenkler skrivearbeidet.

Kasseapparat De fleste varer er i dag utstyrt med en strek-kode. Den inneholder opplysninger om varens art, enhet og pris. Nye kasseapparater kan være utstyrt med lesehoder som kan lese denne koden. Bruker en et slikt kasseapparat, kan varene bare passere forbi lesehodet. En behøver ikke foreta noen innslag i kasseapparatet.

Direkte systemer («on-line») En rekke bedrifter, for eksempel reisebyråer og flyselskaper, bruker datamaskiner for reservering av plasser på fly. Hvert salgskontor 176

Produksjonsrobot

har terminaler som er direkte knyttet til en sentral datamaskin. Kunden får dermed umiddelbar beskjed om reservasjonen er i orden.

Maskinstyring Datamaskinen kan brukes til å styre maskiner, for eksempel roboter eller andre enklere maskiner. Datamaskinen kan lære enkle arbeids­ operasjoner og kan på egen hånd gjenta disse operasjonene.

Konstruksjoner og tegning Det finnes konstruksjons- og tegneprogrammer for ingeniører og arkitekter.

Database Vi har sagt at en database er et svært godt sett med flere filer. En database som er tilgjengelig for alle mot betaling av en inngangsbil­ lett, er «Lovdata». Den inneholder samtlige av Norges lover. Her kan en lete seg fram til riktig lov på flere måter, ved navnet på loven, årstallet, et eller annet stikkord som går på innholdet i loven o.l. En database kan en bygge opp selv, eller en kan knytte seg til eksisterende databaser.

177

Teleteks Televerket står for et viktig ledd i datakommunikasjonen. Kommu­ nikasjonen mellom to datamaskiner eller en datamaskin og termina­ ler kan foregå over Televerkets linjer. Teleteks er et system som over telenettet overfører store tekst­ mengder, for eksempel en A 4-side med tekst på ca. ti sekunder.

Elektronisk post Datamaskiner eller terminaler som er knyttet sammen, kan brukes til å sende meldinger og brev fra en terminal til en annen. På denne måten kommer meldingene svært hurtig fram. En avansert form for en slik elektronisk post er de såkalte data-konferansene. Innleggene til deltakerne på en konferanse blir formidlet til andre deltakere over terminaler.

Undervisning Databehandling kan være et godt redskap for å lære andre fag. I dag finnes det dataprogrammer for de fleste fagområder fra musikk til matematikk.

Kostnadsreduksjon

Dersom en bedrift skal ta i bruk elektronisk databehandling, bør målet være å redusere kostnadene til bedriften. En slik kostnadsre­ duksjon kan skje på flere måter, for eksempel:

• Produksjonen kan planlegges bedre. Det kan føre til bedre produktivitet ved at råmaterialer og arbeidskraft blir bedre ut­ nyttet. • Bedre kontroll med utestående fordringer, som kan føre til at det blir bundet mindre kapital i kundefordringer. • Bedre kundeservice ved at en kan gi omgående og nøyaktige svar på forespørsler om for eksempel priser, leveringstider o.l. • Bedre styring av bedriften ved at regnskapet lettere kan holdes a jour samtidig som en enkelt kan få andre regnskapsrapporter.

Vern mot misbruk En datamaskin kan ikke utrette noe på egen hånd. Det er alltid mennesker som må styre maskinen. Mennesker kan gjøre feil. Det kan tenkes at det blir gjort feil i programmet, eller at inndata er feil. Slike feil fører til at utdataene blir gale. Det kan også tenkes at slike feil fører til at informasjoner blir gitt til uvedkommende.

178

Datadisiplin

Lov om person­ register

Datatilsynet

Det stilles store krav til nøyaktighet hos dem som bruker en datamaskin. Det er derfor viktig at alle som arbeider med elektro­ nisk databehandling, nøye følger de instruksene som er gitt for arbeidet. Dette kaller vi datadisiplin. Når det blir innført edb i en bedrift, blir som regel arbeidsoppga­ vene til de ansatte endret. Ofte blir også bedriftens organisasjon endret. 1 1975 ble det inngått en rammeavtale mellom LO og N.A.F. om «Innføring og bruk av datamaskinbaserte systemer». I denne avtalen er det blant annet bestemt at bedrifter skal kunne ha en eller flere datatillitsvalgte. En slik tillitsvalgt skal ivareta de ansattes interesser når bedriften planlegger og innfører bruk av edb i be­ driften. Vi har også forsøkt å bygge opp et lovverk som kan beskytte den enkelte mot misbruk av data som er lagret i et eller annet register, både manuelt og på en datamaskin. En rekke offentlige instanser har registre med opplysninger om innbyggerne i landet. Slike registre finnes på skoler, hos politiet, på sykehus, ligningskontorer, kemnerkontorer osv. I tillegg finnes registre av forskjellig slag hos private bedrifter, for eksempel medlemskartotek og kundekartotek. Data som står i slike registre, må sikres slik at uvedkommende ikke får innsyn i dem. Når slike registre blir lagret på en datamaskin, må en lage strenge rutiner for å sikre opplysningene. Datamaskinene gjør det mulig å kjøre opplysninger i to eller flere registre mot hverandre, slik at en kan få inngående opplysninger om enkeltmennesker. Det er viktig å lage så strenge regler at en hindrer en slik kopling av registre. Lov om personregistre av 1978 gjelder både for manuelle og datamaskinbaserte personregistre. Loven har bestemmelser om hvem som kan lage slike registre, hvilke opplysninger som skal beskyttes, og hvordan registrene skal bygges opp og sikres for at det ikke skal skje misbruk. Med grunnlag i personregisterloven er det opprettet et Datatilsyn. De viktigste oppgavene til dette organet er

• å gi råd og veiledning i spørsmål om personvern • å kontrollere at lover og forskrifter om personopplysninger blir overholdt • å behandle og avgjøre saker om tillatelse til å opprette personre­ gistre

179

10 Repetisjonsoppgaver

Finansregnskap 1000

a) Avslutt regnskapet for AS Serco på grunnlag av følgende saldo­ balanse per 31.12.86 og tilleggsopplysninger: K°nt°

Debet

Kontanter, bank..................................................... Kundefordringer .................................................. Aksjer..................................................................... Varebeholdning..................................................... Maskiner, inventar osv........................................... Leverandørgjeld .................................................. Skatter..................................................................... Langsiktig gjeld..................................................... Aksjekapital.......................................................... Reservefond.......................................................... Avgiftspliktig salg.................................................. Arbeidsgiveravgift ............................................... Varekjøp................................................................ Lønn........................................................................ Andre driftskostnader.......................................... Rentekostnader .....................................................

115 96 40 190 751

Kredit

000 200 000 500 900

158 2 110 500 195 1 525

68 572 418 208 29

800 000 000 000 000 000

000 700 000 600 900

2 490 800

2 490 800

Opplysninger til oppgjøret: 1 Aksjene har en verdi på kr 50 000 ved utgangen av året. 2 Avskrivninger på maskiner og inventar er kr 140 000. 3 Varebeholdning til inntakskost 31.12. er kr 230 000. Den skal nedskrives med kr 20 000 på grunn av ukurans.

180

Skyldig arbeidsgiveravgift per 31.12. er kr 10 500. Skyldig lønn per 31.12. er kr 3 500. Det er betalt forskuddsrente med kr 5 000 for neste år. Ved eventuelt overskudd skal bedriften avsette 50% til skatt. Den skal dele ut 10% utbytte til aksjonærene. Resten blir avsatt til reservefond. Et eventuelt underskudd skal dekkes av reserve­ fondet. 8 Aksjenes pålydende er kr 100.

4 5 6 7

b) Utarbeid balanse og resultatregnskap etter spesifikasjonskra­ vene i aksjeloven. 1001

På grunnlag av resultatkontoen nedenfor skal du sette opp resultat­ regnskapet etter aksjeloven for AS Sport per 31.12. 1986. Resultatregnskap for 1986 1 800 000 Varekostnad 300 000 Lønn 60 000 Arbeidsgiveravgift 150 000 Andre driftskostnader 50 000 Varebilkostnader 48 000 Avskrivning på inventar 36 750 Avskrivning på biler 48 500 Rentekostnader 90 000 Skatter 77 000 Overskudd 2 660 250

Salgsinntekt Renteinntekter

2 649 250 11 000

2 660 250

Årsoverskuddet skal fordeles med kr 50 000 til utbytte og kr 2 700 til reservefond. 1002

AS Stabil har følgende balansekonto per 31.12. 1986 (alle tall er i tusen kroner): Balanse per 31.12. 1986

Kontanter Folioinnskudd Varelager Kundefordringer Biler, inventar osv. Bygninger

1 000 1 400 2 500 5 900 2 000 30 000 42 800

Leverandørgjeld Kassekreditt Skattetrekk o.l. Pantegjeld Aksjekapital Reservefond

Aksjenes pålydende er kr 100. Utarbeid balanse etter spesifikasjonskravene i aksjeloven. 181

5 400 500 3 100 15 000 13 000 5 800 42 800

Kostnadsbegreper 1003

En bedrift har planer om å lansere et nytt produkt på markedet. Dette vil føre til følgende ekstra investeringer og kostnader for bedriften:

Nye maskiner vil koste kr 100 000, beregnet levetid er 5 år, ingen utrangeringsverdi. Lineær avskrivning. Ekstra driftskapital er beregnet til kr 150 000. Bedriften regner 15% rente på investert kapital. Andre faste kostnader er kr 7 000 per år. Hvor store faste kostnader får bedriften per år?

1004

Beregn kostnaden for en periode på grunnlag av disse opplysning­ ene: a) Lønn Betalt lønn i perioden ........................................................................ kr 50 000 Forskuddsbetalt lønn ved begynnelsen av perioden.......................... kr 5000 Skyldig lønn ved slutten av perioden............................................... kr 2000 Forskuddsbetalt lønn ved slutten av perioden .................................. kr 3000

b) Andre driftskostnader Betalte andre driftskostnader i perioden ....................................... kr 10 000 Forskuddsbetalte driftskostnader ved begynnelsen av perioden............................................................ j 599 Skyldig andre driftskostnader ved slutten av perioden ............................................................... kr 2 399

c) Materialer Kjøp av direkte materialer............................................................. Inngående beholdning av direkte materialer . . . /................... Utgående beholdning a direkte materialer.................................

kr 260 000 kr 94 000 kr 76 000

d) Diverse tilvirkningskostnader Betalte diverse tilvirkningskostnader ......................................... Skyldig diverse tilvirkningskostnader ved begynnelsen av perioden ............................................................... Forskuddsbetalte diverse tilvirkningskostnader ved begynnelsen av perioden.......................................................... Forskuddsbetalte diverse tilvirkningskostnader ved slutten av perioden ..................................................................

182

kr 145 000 kr 23 000 kr

5 000

9 999

1005

Avgjør om disse postene er kostnader i perioden 1. mai til 31. mai: a) b) c) d)

2. mai, inngående faktura per 1 måned på en regnemaskin. 7. mai, betalt husleie for mai 11. mai, betalt telefonregning for 1. kvartal 15. mai, betalt lønn for mai

1006

Nedenfor følger balansene 1.1. og 31.12. for Kilefjorden Sagbruk. Eiendeler Kontanter, bank............................................................... Kundefordringer ............................................................. Varebeholdninger............................................................. Maskiner ........................................................................... Bygninger........................................................................... Gjeld og egenkapital Skattetrekk osv................................................................... Leverandørgjeld............................................................... Pantegjeld........................................................................... Egenkapital........................................................................

1.1.

31.12.

48 60 120 40 175 443

000 000 000 000 000 000

30 80 160 44 170 484

500 000 000 000 000 500

13 100 100 230 443

000 000 000 000 000

17 120 95 252 484

500 000 000 000 500

På grunnlag av balansene ovenfor skal du beregne kalkulatorisk rente for denne bedriften. Renten skal regnes med 20% av gjen­ nomsnittlig investert kapital med fradrag av leverandørgjeld.

Driftsregnskap i handelsbedrifter 1007

Lillevik Magasin, Lillevik. Oskar Nilsen er eneeier av handelsbedriften Lillevik Magasin. Nil­ sen eier også forretningsgården Storgata 8, der forretningen har lokalene. En del av gården blir leid bort til andre. Forretningen er delt i to salgsavdelinger, avdeling A og avdeling B. I tillegg har forretningen en hjelpeavdeling, transportavdelingen. Kostnadene i denne avdelingen blir fordelt på de to salgsavdelingene, avdeling A og avdeling B, i forholdet 3:2. I første kvartal har bedriften bokført følgende på en del kontoer: 183

Debet

Varekjøp avdeling A....................................................... Varekjøp avdeling B ....................................................... Lønn................................................................................... Arbeidsgiveravgift .......................................................... Driftskostnader avdeling A............................................ Driftskostnader avdeling B ............................................ Andre driftskostnader..................................................... Pantegjeldsrenter............................................................. Andre rentekostnader..................................................... Driftskostnader lastebil .................................................. Driftskostnader Storgata 8 ............................................ Tap på fordringer............................................................. Avgiftspliktig varesalg avdeling A................................. Avgiftspliktig varesalg avdeling B................................. Driftsinntekter Storgata 8 ...............................................

Kredit

496 800 8 800 329 700 6 700 88 500 1 500 18 100 12 700 7 000 36 800 1 200 8 200 4 500 6 400 14 200 300 2 160 159 000 899 000 93 000 503 000 24 200

Tidsavgrensninger:

1.1.

Skyldig lønn ..................................................................... Skyldig arbeidsgiveravgift............................................... (Kostnaden beregnes som 17% av lønnskostnaden) Forskuddsbetalt andre driftskostnader......................... Forskuddsbetalte driftskostnader lastebil .................... Forskuddsbetalte driftskostnader Storgata 8 .............. Skyldige driftskostnader Storgata 8............................... Forskuddsinnkassert husleie fra leieboer...................... Varebeholdning avdeling A............................................ Varebeholdning avdeling B............................................

5 000 8 100

8 000

5 000

5 500 1 000 1 800

31.3.

800 2 400 136 000 111 000

1200 124000 108000

Kostnadsfordeling: Lønn: Kr 6 000 blir belastet transportavdelingen. Resten blir fordelt på avdelingene A og B i forholdet 2:1. Arbeidsgiveravgift blir fordelt i samme forhold som lønn. Andre driftskostnader blir fordelt på avdeling A og B i forholdet 5 : 4. I tillegg regner bedriften med disse kalkulatoriske kostnadene: __________________________________

Eierlønn......................................... Renter ............................................ Avskrivninger................................. Husleie av forretningens lokaler i Storgata 8 ......................................... Tap på fordringer .........................

184

Transport Avdeling Avdeling Drift avdeling A________ B Storgata 8

600 2 000

8 000 2 900 1 750

4 000 2 100 1 500

10 000 6 000 2% av netto varesalg

8 000 5 000

a) Sett opp driftsregnskap for første kvartal. b) Beregn avansen i prosent i avdeling A. c) I avdeling A har bedriften kalkulert med en gjennomsnittsavanse på 55%. Gjør greie for årsakene til differansen mellom kalkulert og realisert avanse. 1008

Nedenfor følger råbalansen per 31.12. for handelsbedriften til Tomine Rudi. Bedriften har to salgsavdelinger, avdeling A og avdeling B. Råbalanse per 31.12.

Debet

Kredit

Diverse eiendeler Varebeholdning avdeling A Varebeholdning avdeling B Inventar Diverse gjeld Egenkapital Eier privat Kjøp av inventar Varekjøp avdeling A Varekjøp avdeling B Lønn Husleie Andre driftskostnader Rentekostnader Varesalg avdeling A Varesalg avdeling B

900 80 50 30 400

000 000 000 000 000

550 000

140 6 470 300 30 4 40 33 140 90

000 000 000 000 000 000 000 000 000 000

848 000 540 000

2 713 000

2 713 000

650 000 125 000

Opplysninger for oppgjøret:

1 Varebeholdning avdeling A er etter inntakskost kr 70 000. Varebeholdning avdeling B er etter inntakskost kr 40 000, vare­ beholdningen skal nedskrives med kr 5 000 på grunn av ukurans. 2 I begynnelsen av året ble det kjøpt inventar for kr 6 000. Inventa­ ret skal avskrives med 20% av bokført verdi. 3 Ubetalte lønninger per 31.12. er kr 2 000. 4 Forskuddsbetalt forsikring per 31.12. er kr 1 500.

a) Avslutt finansregnskapet. Bedriften fører også driftsregnskap. I driftsregnskapet regner den med kr 48 000 i kalkulatoriske renter. De kalkulatoriske avskriv­ ningene blir satt lik de finansielle. Kostnadene blir fordelt slik på de to avdelingene, A og B : Lønn skal fordeles i forholdet 5:3.

185

Husleie skal fordeles likt på avdelingene. Andre driftskostnader skal fordeles i forhold til solgte varers inntakskost for de to avdelingene (avrundes til hele hundre kroner). Kalkulatoriske renter og avskrivninger skal fordeles i forholdet 2 : 1.

b) Sett opp driftsregnskapet. c) Beregn tilleggsprosenten for avanse og indirekte kostnader for avdeling A.

1009

Du skal sette opp driftsregnskap AS Lang Lunte for sist år på grunnlag av disse opplysningene: Registrerte utgifter og inntekter i løpet av året: 300 Varekjøp i avdeling A............................................................... 301 Varekjøp i avdeling B.................................................................. 310 Lønn.............................................................................................. 320 Arbeidsgiveravgift........................................................................ 330 Diverse kostnader avdeling A..................................................... 331 Diverse kostnader avdeling B..................................................... 340 Diverse felleskostnader............................................................. 460 Driftskostnader biler.................................................................. Salg avdeling A............................................................................. Salg avdeling B.............................................................................

Tidsavgrensinger: 310 Ubetalt lønn ............................................................. 320 Ubetalt arbeidsgiveravgift....................................... 330 Beholdning av emballasje avdeling A.................... 331 Ubetalte trykksaker avdeling B............................... 360 Forskuddsbetalt forsikring av biler ....................... 360 Ubetalt garasjeleie .................................................. 300 Varebeholdning avdeling A.................................... 301 Varebeholdning avdeling B.................................... Kalkulatoriske kostnader: Kalkulatoriske renter........................................................... Kalkulatoriske avskrivninger.............................................

1 320 000 1 060 000 226 000 50 600 15 000 11200 76 000 15 500 1 680 000 1 310 000

1.1. 3 000 2 800 700 190 000 140 000

31.12. 5 000 4 200 1 000 800 400 194 000 130 000

33000 45000

Fordelingsnøkler: 310 320 340 360

186

Lønn..................................................................... Arbeidsgiveravgift ............................................... Diverse felleskostnader .................................... Driftskostnader biler......................................... Kalkulatoriske kostnader.................................

Avd. A 6 6 2 1 3

: : : : :

Avd. B 4 4 3 1 2

1010

Nedenfor følger et utdrag av saldobalansen til handelsbedriften Garnspesialisten AS for januar. Garnspesialisten har to avdelinger, en for garn og en for ferdig strikkede klær. Avdelingene blir kalt avdeling A og avdeling B: Kredit

Debet Varekjøp avdeling A............................................ Varekjøp avdeling B............................................ Lønn........................................................................ Husleie .................................................................. Andre driftskostnader......................................... Rentekostnader.................................................... Salg avdeling A .................................................... Salg avdeling B ....................................................

Tidsavgrensninger:

610 390 44 12 40 3

000 000 000 000 000 000 710 000 490 000

1.1.

Varebeholdning avdeling A .............................. Varebeholdning avdeling B................................. Ubetalt lønn.......................................................... Ubetalt husleie .................................................... Forskuddsbetalt forsikring .................................

31.1.

80 000 50 000 2 000

90 000 40 000 1 000 1 500

Kalkulatoriske kostnader per måned: Kalkulatorisk rente.......................................................................... Kalkulatorisk avskrivning...............................................................

Kostnadsfordeling

Avdeling B

Avdeling A

Lønn......................................................................... Husleie .................................................................... Andre driftskostnader........................................... Rentekostnader...................................................... Avskrivning ...........................................................

4 1 3 2 2

9 000 12 000

: : : : :

3 1 2 1 1

a) Sett opp driftsregnskap for bedriften for januar. Driftsregnskapet skal vise resultatet av begge avdelinger hver for seg og totalt for bedriften. b) Beregn tilleggssatsene for indirekte kostnader og avanse i begge avdelinger. c) Kalkuler utsalgsprisen med 20% merverdiavgift på en genser som blir kjøpt inn for kr 250. Bruk de tilleggssatsene du beregnet i spørsmål b.

187

1011

Vi henter disse tallene fra regnskapet til en handelsbedrift: Varebeholdning 1.1.............................................................................. 280 Varebeholdning 31.12.......................................................................... 336 Varekjøp.............................................................................................. 1 200 Varesalg................................................................................................ 1 500

000 000 000 000

a) Beregn realisert avanse i kroner og prosent.

b) Begge varebeholdningene er nedskrevet med 20% av inntaks­ kost. Beregn korrigert realisert avanse.

1012

Nedenfor er det gjengitt et sammendrag av saldobalansen per 31.12. 1986 for Kort og Godt AS. Kort og Godt AS er en liten handelsbe­ drift med to salgsavdelinger, avdeling A og avdeling B. Debet

Diverse eiendeler................................. Diverse gjeld.......................................... Egenkapital............................................ Varebeholdning avdeling A................. Varebeholdning avdeling B................. Varekjøp avdeling A............................ Varekjøp avdeling B............................ Lønn....................................................... Husleie .................................................. Andre driftskostnader......................... Driftskostnader bil.............................. Tap på fordringer................................. Rentekostnader.................................... Varesalg avdeling A ............................ Varesalg avdeling B..............................

..............

Kredit

277 707 166 387 235 000

.............. .............. .............. .............. .............. .............. .............. .............. .............. ..............

72 115 382 668 101 11 47 11 4 6

000 000 954 046 997 000 652 267 142 313 446 311 850 380

1 698 078

1 698 078

Varebeholdning i avdeling A til inntakskost 31.12. er kr 75 000. Varebeholdningen i avdeling B er til inntakskost kr 120 000. Den skal nedskrives med kr 20 000 på grunn av ukurans. Kalkulatorisk tap på fordringer skal regnes som */2 % av årets nettosalg. Beløpet skal rundes av til hele 100 kroner. Kalkulatorisk avskrivning er kr 21 000. Kalkulatorisk rente er kr 20 000. Husleie for desember er ikke betalt, kr 1 000. Skyldig rente per 31.12. er kr 1 200. Forskuddsbetalt lønn per 31.12. er kr 1 500.

188

Kostnadsfordeling: Lønn blir fordelt på avdeling A og B i forholdet 1 : 4. Husleie blir fordelt etter gulvarealet i avdelingene, som er 100 m2 og 300 m2. Av andre driftskostnader er kr 10 000 spesielle kostnader for avde­ ling A. Resten blir fordelt med 40% på avdeling A og 60% på avdeling B. Driftskostnader for biler blir fordelt på avdelingene i forholdet 2:1. Kalkulatorisk tap på fordringer blir fordelt etter salget. Kalkulatoriske renter og avskrivninger blir fordelt i forholdet 1 : 2.

a) Sett opp driftsregnskap for de to avdelingene og totalt for bedriften. b) På grunnlag av driftsregnskapet skal du beregne for hver avde­ ling og totalt for bedriften: - indirekte kostnader i kroner og prosent - fortjeneste i kroner og prosent - avanse i kroner og prosent

1013

I årsregnskapet til en handelsbedrift finner vi disse opplysningene: Avgiftspliktig varesalg Sendingsutlegg . . . .

824 000 5 000

Bedriften bruker generell fob-kalkyle. Varene blir kalkulert med 40% avanse. Varebeholdningen var kr 90 000 1. januar, og gjen­ nomsnittlig omløpshastighet for varelageret er 6.

a) Du skal beregne: • solgte varers inntakskost • varebeholdningen per 31.12. • avansen i kroner • varekjøp i året

Bedriften har planer om å anskaffe en del nytt utstyr til forretning­ en. I den forbindelsen regner den med at de faste driftskostnadene vil øke med kr 5 714 per år. b) Hva er den minste omsetningsøkning bedriften må ha for at fortjenesten ikke skal bli redusert? (De variable kostnadene, som er proporsjonale, består av inntakskosten for de solgte varene.)

189

1014

Nedenfor finner du konto for resultat for AS Markedshallen. Bedriften eier Strandgata 77. En del av eiendommen bruker den til egen varehandel. Resten er bortleid. Konto for resultat (alle beløp i tusen kroner)

Varekostnader 9 500 Lønn og sosiale kostnader 3 100 Driftskostnader varehandelen 2 116 Driftskostnader Strandgt. 77 210 Avskrivning inventar 80 Avskrivning Strandgt. 77 60 Pantegjeldsrenter 55 Andre rentekostnader 85 Tap på fordringer 64 Tap ved salg av inventar 20 Skatter 12 15 302

Varesalg Leieinntekter Strandgt. 77 Årsunderskudd

14 000

340 962

15 302

a) På grunnlag av konto for resultat og opplysningene nedenfor skal du utarbeide driftsregnskap for AS Markedshallen for dette året. Alle beløp skal føres i hele tusen kroner. Opplysninger til driftsregnskapet:

1 Skjemaet for driftsregnskapet skal ha disse rubrikkene:

Inntekter/Kostnader

Sum

Varehandelen

Strandgata 77

2 I finansregnskapet har en ikke bokført leie av de lokalene i Strandgata 77 som blir brukt til varehandel. Årlig leie for disse lokalene er satt til kr 120 000. 3 Lønn og sosiale kostnader belastes Strandgata 77 med kr 98 000. 4 Kalkulatoriske avskrivninger på inventar er kr 98 000 og kalkula­ torisk avskrivning på Strandgata 77 er kr 90 000. 5 Kalkulatorisk rente regnet av totalkapitalen, utgjør kr 240 000 og blir fordelt i forholdet 3:5. 6 Kalkulatorisk tap på fordringer blir regnet etter 0,6 % av salgsinn­ tekten.

b) På grunnlag av driftsregnskapet skal du lage et dekningsdiagram for varehandelen. Varekostnaden blir behandlet som proporsjo­ nale variable kostnader, og alle de andre kostnadene som faste. Målestokk: 1 cm = 1 million kroner.

190

c) Ved hjelp av diagrammet og nødvendige beregninger skal du svare på spørsmålene nedenfor. - Hvor stor er dekningsgraden? - Ved hvilken omsetning ligger dekningspunktet? - Med hvor stort beløp må bedriften redusere de faste kostna­ dene neste år for å dekke totale kostnader dersom salgsinntekt og variable kostnader blir de samme som i år? - Med hvor mange prosent må bedriften redusere de variable kostnadene neste år for å dekke totale kostnader dersom salgsinntekt og faste kostnader blir de samme som i år?

Driftsregnskap i industribedrifter Selvkostmetoden 1015

Du skal avslutte driftsregnskapet for november for bedriften Metall­ produkter AS. Bedriften fører tilleggskalkulasjon etter selvkostme­ toden. I driftsregnskapet har bedriften tre avdelinger, materialavde­ ling, tilvirkningsavdeling og salgs- og administrasjonsavdeling.

Finansregnskapet viser disse utgiftene og inntektene i november: Kjøp av råmaterialer (direkte materialer).......................................... 52 000 Kjøp av hjelpematerialer (indirekte materialer).............................. 4 600 Direkte lønn........................................................................................... 48 000 Indirekte lønn......................................................................................... 7 000 Diverse indirekte driftskostnader........................................................... 18 400 Diverse indirekte salgs- og administrasjonskostnader ................... 10 200 Salgsinntekt ........................................................................................... 152 000

Bedriften regner med disse kalkulatoriske kostnadene per måned: Kalkulatorisk rente................................................................................ Kalkulatorisk avskrivning..................................................................... Tidsavgrensinger: Beholdning av råvarer.................................................... Beholdning av hjelpematerialer.................................... Beholdning av varer i arbeid ......................................... Beholdning av ferdige varer............................................ Ubetalt direkte lønn.......................................................... Ubetalt indirekte lønn .................................................... Forskuddsbetalte indirekte driftskostnader................. Ubetalte indirekte driftskostnader................................. Ubetalte indirekte salgs- og administrasjonskostnader...............................................

191

1.11. 18 1 16 46 4

400 700 500 800 200 400 1 200

1 600 3 800 30.11.

21000 1600 20000 45475 6 200 600 700

2 400

3 300

Fordelingsnøkler: Material­ avdeling

Hjelpematerialer Indirekte lønn Diverse indirekte driftskostnader Kalkulatoriske kostnader

1 1 2 3

Tilvirknings­ Salgs- og adm.avdeling avdeling

: : : :

9 7 8 5

:

2

:

2

Tilleggssatser: Materialavdeling: 12% av direkte materialkostnad. Tilvirkningsavdeling: 60% av direkte lønn. Salgs- og administrasjonsavdeling: 10% av solgte varers tilvirknings­ kost. 1016

Du skal utarbeide driftsregnskap for Avveien Mek og Sveis for oktober. Bedriften har delt driftsregnskapet i følgende kostnadsste­ der: material-, tilvirknings- og administrasjonsavdeling.

I finansregnskapet er disse utgiftene og inntektene postert i oktober: Kontonr.

Konto for

300 310 320 330 331 332 800

Råmaterialer............................ Lønn.......................................... Arbeidsgiveravgift................. Brensel.................................... Husleie.................................... Diverse kostnader ................. Salg............................................

Debet

Kredit

...................... ...................... ......................

105 000 124 000 10 000

2 500

...................... ...................... ......................

4 000 15 000 61 000

Tidsavgrensninger: Beholdning av råvarer............................ Beholdning av brensel............................ Beholdning av varer i arbeid................. Beholdning av ferdige varer................... Ubetalt lønn............................................ Forskuddsbetalt lønn............................... Ubetalt arbeidsgiveravgift ...................... Forskuddsbetalt husleie......................... Ubetalte diverse kostnader...................

30.9.

........... ........... ........... ........... ...........

...........

50 4 7 11 2

000 000 600 000 000

1 000

324 000

31.10. 52 3 8 16 3 2 9 1 3

500 000 500 850 000 000 000 000 000

Kalkulatoriske kostnader: Kalkulatoriske renter er kr 3 000 per måned. Kalkulatorisk avskrivning er kr 5 000 per måned. Kalkulatorisk tap på fordringer er kr 1 000 per måned. Kostnadsfordeling: Av lønnskostnader er kr 75 000 direkte kostnad, resten er indirekte. 192

De indirekte kostnadene blir fordelt på avdelingene etter disse fordelingsnøkler: Material- Tilvirknings- Administraavdeling sjonsavdeling avdeling

4 2 2 Lønn Arbeidsgiveravgift fordeles som lønn (avrundes til hele hundre kroner) 2 2 1 Brensel 1 1 1 Husleie 3 2 1 Diverse kostnader 2 3 1 Kalkulatorisk rente 2 2 1 Kalkulatorisk avskrivning 1 Kalkulatorisk tap på fordringer

Tilleggssatser: Materialavdeling: 18% av direkte materialkostnad. Tilvirkningsavdeling: 45% av direkte lønn. Administrasjonsavdeling: 18% av solgte varers tilvirkningskost.

Driftsregnskapet skal vise: 1 periodens tilvirkningskost 2 tilvirkningskost for ferdige varer 3 tilvirkningskost for solgte varer 4 selvkost for solgte varer 5 produktresultat 6 produksjonsresultat 1017

Birkenes Møbelverksted fører driftsregnskap etter selvkostmetoden med driftsoppgjør hvert kvartal. Regnskapet har disse kostnadsste­ dene: material-, tilvirknings- og administrasjonsavdeling. Finansregnskapet for 1. kvartal viser disse inntektene og utgiftene:

Materialkjøp.............................................. Lønn........................................................... Arbeidsgiveravgift .................................... Diverse kostnader....................................... Reklame...................................................... Salgsinntekt.................................................

Tidsavgrensninger: Beholdning av råmaterialer....................... Beholdning av varer i arbeid.................... Beholdning av ferdige varer .................... Skyldig arbeidsgiveravgift......................... Forskuddsbetalt lønn................................. Forskuddsbetalt diverse kostnader..........

7 - Bedriftsøkonomi 3 BM

193

Debet Kredit 604 000 4 000 151000 30 000 40 000 5 000 174 000 1 038000 1.1. 30 000 9 000 15 000 25 000 1 000 1 000

31.3. 33 000 9 500 14 000 20 000

500

Kalkulatoriske kostnader: Kalkulatorisk rente er kr 36 000 per år. Kalkulatorisk avskrivning er kr 24 000 per år. Kostnadsfordeling: Av råmaterialforbruket er kr 7 000 indirekte kostnad som blir fordelt på materialavdelingen og tilvirkningsavdelingen i forholdet 2 : 5. Av lønnskostnaden er kr 50 000 indirekte lønn som blir belastet administrasjonsavdelingen. Resten er direkte lønn. Arbeidsgiveravgiften blir fordelt i det samme forholdet som lønn.

Diverse kostnader blir fordelt i forholdet 1:7:2. Reklame blir belastet administrasjonsavdelingen. Kalkulatoriske kostnader blir fordelt i forholdet 1:4:1. Tilleggssatser: Materialavdeling: 1,5% av direkte materialkostnad. Tilvirkningsavdeling: 60% av direkte lønn. Administrasjonsavdeling: 10% av solgte varers tilvirkningskost. Utarbeid driftsregnskap og finn disse størrelsene: 1 periodens tilvirkningskost 2 tilvirkningskost for ferdige varer 3 tilvirkningskost for solgte varer 4 selvkost for solgte varer 5 produktresultat 6 produksjonsresultat b) Svar på følgende spørsmål: 1 Hva er forskjellen mellom produksjonsresultatet og produktresultatet? 2 Analyser og forklar årsakene til dekningsdifferansene. a)

1018

AS Sjøfarten er en liten bedrift som arbeider i offshorevirksomhet. Bedriften fører driftsregnskap etter selvkostmetoden. I januar har bedriften registrert disse utgiftene og inntektene i finansregnskapet: Materialer..................................................................................... 105 000 Lønn ............................................................................................. 69 000 Sosiale kostnader.......................................................................... 0 Husleie........................................................................................... 12 000 Elektrisk kraft ............................................................................. 0 Forsikringer................................................................................... 9 000 Diverse kostnader........................................................................ 18 600 Salgsinntekt uten merverdiavgift............................................... 285 000

194

Tidsavgrensninger: 1 Materialbeholdning per 1.1. er kr 100 000 og per 31.1. kr 90 000. 2 Forskuddsbetalt lønn per 1.1. er kr 1 000 og per 31.1. kr 0. 3 Sosiale kostnader blir i internregnskapet beregnet med 25% av lønnskostnaden. 4 Husleie er betalt forskuddsvis i januar for to måneder. 5 Elektrisk kraft i januar er beregnet til kr 2 000. 6 Forsikringer er betalt i januar for 1. kvartal. 7 Diverse kostnader var 1.1. forskuddsbetalt med kr 1 100, 31.1. skylder bedriften kr 1 300 i diverse kostnader. Kalkulatoriske kostnader: 1 Kalkulatorisk rente er kr 10 000 per måned. 2 Kalkulatorisk avskrivning er kr 12 000 per måned. Bedriften har følgende kostnadssteder: materialavdeling, sveiseav­ deling, monteringsavdeling, maleavdeling og salgs- og administra­ sjonsavdeling. Materialavdelingen er en hjelpeavdeling, og kostna­ dene i denne avdelingen skal fordeles på de fire andre avdelingene i forholdet 2:2: 1 : 0. Av lønnskostnaden er kr 41 000 direkte lønn, resten er indirekte. Av materialkostnaden er kr 12 000 indirekte materialer. De indi­ rekte kostnadene skal fordeles på de fem avdelingene etter disse fordelingsnøklene: Materialavd.

Indirekte materialer Indirekte lønn Husleie Elektrisk kraft Forsikringer Diverse kostnader Kalkulatoriske kostnader

1 5 1 1 1 1 2

Sveise- Monteringsavd. avd. 4 1 3 10 1 1 2

3 1 4 6 2 1 2

Maleavd.

Salgs- og adm.-avd.

2 4 3 2 1 1 2

0 4 1 1 1 3 2

De sosiale kostnadene blir fordelt etter lønn. Den direkte lønnen har oppstått i de tre produksjonsavdelingene, kr 15 000 i sveiseavde­ lingen, kr 16 000 i monteringsavdelingen og kr 9 000 i maleavdelingen.

Normalsatser: Sveiseavdelingen: 200% av direkte lønn i avdelingen Monteringsavdelingen: kr 190 per maskintime. I januar er det brukt 140 maskintimer. Maleavdelingen: 30% av direkte materialforbruk. Salgs- og administrasjonsavdeling: 10% av solgte varers tilvirknings­ kost. 195

Beholdningsendringer: Beholdningsøkning av varer i arbeid: kr 12 000. Beholdningsreduksjon av ferdige varer: kr 10 000.

a) Sett opp driftsregnskap etter selvkostmetoden for januar. b) Gjør rede for mulige årsaker til dekningsdifferansen i monte­ ringsavdelingen. c) Kalkuler selvkost for et produkt som krever kr 1 500 i direkte materialer og kr 500 i direkte lønn; av dette kan kr 200 henføres til sveiseavdelingen. Det går med 2 maskintimer i monteringsav­ delingen.

1019

Nedenfor finner du resultatregnskapet til en bedrift (alle tall i 1 000 kroner): Resultatregnskap Direkte materialkostnad Direkte lønnskostnad Indirekte lønnskostnad Avskrivning på maskiner Avskrivning på bygning og inventar Renter Andre driftskostnader Skatter Utbytte Reservefond Disposisjonsfond

2 000 2 200 800 300

Salgsinntekter Salgsgevinst av maskin Aksjeutbytte

150 200 600 190 80 50 60 6 630

6 600 20 10

6 630

a) Hvor stort var overskuddet før skatter dette året? Bedriften kalkulerer produktene sine etter selvkostmetoden. Den regner med disse kalkulatoriske kostnader per år:

Kalkulatorisk avskrivning på maskiner Kalkulatorisk avskrivning på bygning og inventar Kalkulatorisk rente (beregnet av totalkapitalen)

400 000 200 000 360 000

De indirekte kostnadene blir fordelt på tre avdelinger, materialav­ deling, tilvirkningsavdeling og salgsavdeling etter disse fordelingsnøklene: Indirekte lønnskostnad ........................................................................ Kalkulatorisk avskrivning på maskiner ............................................ Kalkulatorisk avskrivning på bygning og inventar........................... Alle andre indirekte kostnader ..........................................................

196

1:2:5 0:1:0 1:2:1 1:3:2

Bedriften bruker disse normalsatsene: Materialavdelingen: 15% av direkte materialkostnad. Tilvirkningsavdelingen: 55% av direkte lønnskostnad. Salgsavdelingen: 15% av solgte varers tilvirkningskost.

Det er ingen endring av beholdning av varer i arbeid og ferdige varer fra 1.1. til 31.12.

b) Du skal sette opp driftsregnskap for dette året og beregne: • kalkulert tilvirkningskost for ferdige varer • kalkulert selvkost for solgte varer • produktresultat • produksjonsresultat c) Gjør greie for årsakene til at avskrivningene blir ført med forskjellige beløp i driftsregnskapet og i finansregnskapet.

1020

Vi har fått disse opplysninger fra regnskapsavdelingen i en industri­ bedrift om siste regnskapsår: Direkte materialforbruk........................................................................ Direkte lønn........................................................................................... Indirekte kostnader materialavdeling................................................. Indirekte kostnader tilvirkningsavdeling............................................ Indirekte kostnader salgsavdeling....................................................... Avgiftspliktig salg................................................................................ 1 Beholdningsøkning av varer i arbeid.................................................. Beholdningsreduksjon av ferdige varer...............................................

400 600 10 120 60 476 10 10

000 000 000 000 000 000 000 000

Bedriften bygger driftsregnskapet og kalkylene på selvkostmetoden. I kalkylene og driftsregnskapet bruker den disse tilleggssatsene: Materialavdeling: 3% av direkte materialforbruk. Tilvirkningsavdeling: 25% av direkte lønn. Salgsavdeling: 4% av tilvirkningskost for solgte varer. a) På grunnlag av disse opplysningene skal du beregne årets pro­ duktresultat og årets produksjonsresultat.

Bedriften antar at dette året kan regnes som et normalår med hensyn til produksjon og kostnader. Den vil derfor bruke driftsregn­ skapet for dette året til å beregne nye tilleggssatser. b) Beregn de nye tilleggssatsene for de tre avdelingene. Kalkula­ sjonsgrunnlaget skal være det samme som tidligere. 197

1021 Vi har hentet disse regnskapstallene for en periode fra regnskapet til en industribedrift: Direkte materialforbruk..................................................................... Direkte lønn......................................................................................... Indirekte kostnader materialavdeling............................................... Indirekte kostnader tilvirkningsavdeling.......................................... Indirekte kostnader salgsavdeling..................................................... Avgiftspliktig salg................................................................................ Beholdningsreduksjon av varer i arbeid.......................................... Beholdningsøkning av ferdige varer..................................................

1 500 000 2 000 000 225 000 1 500 000 500 000 6 000 000 50 000 80 000

a) Avslutt driftsregnskapet (uten normalsatser) og finn: • tilvirkningskost for ferdigproduserte varer • tilvirkningskost for solgte varer • periodens produksjonsresultat

b) Beregn tilleggssatser for de indirkete kostnadene i de tre avde­ lingene. Du skal bruke følgende kalkulasjonsgrunnlag: Materialavdelingen: prosent av direkte materialforbruk Tilvirkningsavdelingen: prosent av sum direkte kostnader Salgsavdelingen: prosent av solgte varers tilvirkningskost.

c) Bruk de satsene du beregnet under punkt b, til å kalkulere selvkost for et produkt der materialforbruket forholder seg til lønn som 2:3. Produktet legger beslag på en arbeidstime å kr 60.

1022 En industribedrift kalkulerer varene sine etter selvkostmetoden. Ved innkalkulering av de indirekte kostnadene bruker den disse normalsatsene: Materialavdeling Tilvirkningsavdeling Salgsavdeling

8% av direkte materialkostnad 80% av direkte lønnskostnad 12% av solgte varers tilvirkningskost

Fra driftsregnskapet for mars får vi disse opplysninger: Salgsinntekt uten merverdiavgift.......................................................... Direkte materialkostnad........................................................................ Direkte lønnskostnad............................................................................. Virkelige indirekte kostnader materialavdelingen............................ Virkelige indirekte kostnader tilvirkningsavdelingen...................... Beholdningsreduksjon av varer i arbeid............................................ Beholdningsreduksjon av ferdige varer............................................... Produksjonsresultat................................................................................

198

650 250 150 18 127 10 5 21

000 000 000 000 000 000 000 000

a) Beregn - tilvirkningskost for ferdige varer - tilvirkningskost for solgte varer - selvkost for solgte varer - produktresultat - de virkelige indirekte kostnadene i salgsavdelingen

Resultatet i finansregnskapet for mars var kr 40 000.

b) Gjør greie for årsakene til at driftsresultatet kan bli forskjellig fra resultatet i finansregnskapet.

1023

En industribedrift som bruker selvkostkalkyle, har i en periode hatt disse virkelige indirekte kostnadene: Materialavdelingen.................................... 4 600 Tilvirkningsavdelingen ............................ 56 000 Salgsavdelingen............................................ 21 400

I materialavdelingen viser internregnskapet en overdekning på kr 400, i tilvirkningsavdelingen en overdekning på kr 1 500, og i salgsavdelingen en underdekning på kr 1 000.

Tilleggssatsene for de indirekte kostnadene er: Materialavdelingen: 10% av direkte materialkostnad Tilvirkningsavdelingen: 100% av direkte lønnskostnad Salgsavdelingen: I prosent av kalkulert tilvirkningskost for solgte varer Det har ikke vært noen endring i lageret av varer i arbeid og ferdige varer.

a) b) c) d)

199

Finn Finn Finn Finn

de innkalkulerte kostnadene i perioden. direkte lønns- og materialkostnad. periodens kalkulerte tilvirkningskost for solgte varer. tilleggssatsen for indirekte kostnader i salgsavdelingen.

1024

Industribedriften AS Kotex kalkulerer produktene sine etter selv­ kostmetoden. Den bruker følgende normalsatser: Materialavdelingen: 15% av direkte lønnskostnad. Tilvirkningsavdelingen: 50% av direkte lønnskostnad. Administrasjonsavdelingen: 10% av solgte varers tilvirknings­ kost. Siste måned viste driftsregnskapet et underskudd (negativt pro­ duksjonsresultat) på kr 2 000. Fra driftsregnskapet har vi dessuten hentet tallene nedenfor: Overdekning i materialavdelingen .................................................... 1 500 Underdekning i tilvirkningsavdelingen............................................... 3 500 Underdekning i administrasjonsavdelingen....................................... 3 000 Salgsinntekt.............................................................................................. 355 000 Beholdningsøkning av varer i arbeid.................................................. 4 000 Beholdningsreduksjon av ferdige varer............................................... 7 000 Virkelige kostnader i materialavdelingen......................................... 10 500

a) På grunnlag av disse opplysningene skal du beregne: • produksjonsresultat • solgte varers selvkost • solgte varers tilvirkningskost • ferdige varers tilvirkningskost • periodens tilvirkningskost • direkte materialkostnader og direkte lønnskostnader b) Analyser årsakene til dekningsdifferansene i tilvirkningsavde­ lingen og salgsavdelingen.

200

1025

Industribedriften Leco AS kalkulerer produktene sine etter selv­ kostmetoden. Den bruker disse tilleggssatsene ved innkalkulering av indirekte kostnader:

Materialavdelingen: 18% av direkte materialkostnad. Tilvirkningsavdeling: 100% av direkte lønnskostnad. Salgsavdeling: 12% av tilvirkningskost for solgte varer. En periode er disse kostnadene innkalkulert på avdelingene: Materialavdelingen................................. 54 000 Tilvirkningsavdelingen ........................... 180000 Salgsavdelingen......................................... 123000

Beholdning av varer i arbeid ble i perioden redusert med kr 27 000. Varesalget i perioden var kr 1 200 000. a) For denne perioden skal du beregne: • kalkulert tilvirkningskost for tilvirkningen • kalkulert tilvirkningskost for solgte varer • kalkulert selvkost for solgte varer • produktresultat • beholdningsendring for ferdige varer Tilleggssatsene er beregnet i en periode med normal beskjeftigelse i alle avdelingene. De innkalkulerte indirekte kostnadene i denne perioden er i tabellen nedenfor delt i faste og variable. Tabellen viser også beskjeftigelsen i denne perioden i prosent av normal beskjeftigelse. De variable indirekte kostnadene er proporsjonale, og en regner med at det er samsvar mellom virkelige og innkalku­ lerte variable indirekte kostnader. Innkalkulerte indirekte kostnader

Materialavdeling Tilvirkningsavdeling Salgsavdeling

Faste

Variable

19 600 76 500 88 000

34 400 103 500 35 000

Beskjeftigelsesgrad

70% 85% 110%

På grunnlag av disse opplysningene skal du beregne: b) Dekningsdifferansene i de tre avdelingene denne perioden c) Produksjonsresultatet denne perioden

201

1026

Industribedriften Bornitt AS bruker selvkostkalkulasjon med nor­ malsatser i driftsregnskapet. Vi får disse opplysningene fra regnska­ pet i september: Variable

Direkte materialkostnad Direkte lønnskostnad . Indirekte kostnader Materialavdelingen . Tilvirkningsavdelingen Salgsavdelingen ....

Faste

80 000 120 000 32 000 80 000 52 500

8 000 32 000

Dekningsdifferanser:

Material­ avdeling

Underdekning Overdekning

Tilvirknings­ avdeling

Faste

Variable

Faste

1 600

800

2 000

Salgs­ avdeling

Variable

Faste

2 400

4 500

Beholdningsøkning av varer i arbeid.................................... 5 000 Beholdningsreduksjon av ferdige varer.............................. 35 000 Salgsinntekt i september...................................................... 460 000

Kalkulasjonsgrunnlaget i materialavdelingen er direkte material­ kostnad. I salgsavdelingen er tilvirkningskost for solgte varer kalku­ lasjonsgrunnlag. a) Beregn: - periodens kalkulerte tilvirkningskost - kalkulerte tilvirkningskost for ferdige varer - kalkulerte tilvirkningskost for solgte varer - kalkulerte selvkost for solgte varer - produksjonsresultat b) Hvilke normalsatser bruker bedriften for faste og variable kost­ nader i materialavdelingen?

c) Analyser og kommenter dekningsdifferansen i tilvirkningsavde­ lingen.

202

1027

AS Pyritt bruker selvkostkalkulasjon med normalsatser i driftsregn­ skapet. Normalsatsene er beregnet på grunnlag av et budsjett for en måned med normal beskjeftigelse. I tilvirkningsavdelingen er det budsjettert med disse indirekte kostnader: Variable indirekte kostnader................ 69 600 Faste indirekte kostnader...................... 139 200 Sum indirekte kostnader ...................... 208 800

Normal beskjeftigelse i tilvirkningsavdelingen er 5 800 maskintimer. Kostnadene i denne avdelingen blir innkalkulert med et fast tillegg per maskintime. I januar er det registrert disse indirekte kostnadene i tilvirknings­ avdelingen: Variable indirekte kostnader................ 86 400 Faste indirekte kostnader...................... 144 000 Sum indirekte kostander........................ 230 400

Beskjeftigelsen i tilvirkningsavdelingen var 7 200 timer i januar. Analyser og kommenter dekninsdifferansene i tilvirkningsavde­ lingen. 1028

En bedrift har en tilvirkningsavdeling (avdeling 1) som produserer tre forskjellige slags halvfabrikater, som blir bearbeidet videre i en annen tilvirkningsavdeling (avdeling 2). Bedriften fører regnskap etter selvkostmetoden, men kostnads­ stedene er inndelt i kontoer for faste og variable kostnader. Budsjettet for avdeling 1 er beregnet på grunnlag av disse tallene: Halvfabrikat A 4 000 stk. å 1 time Halvfabrikat B 2 000 stk. å 3 timer Halvfabrikat C 1 000 stk. å 2 timer Budsjettert tidsforbruk

= 4 000 timer = 6 000 timer = 2 000 timer 12 000 timer

Budsjetterte faste kostnader er kr 72 000. I den perioden budsjettet er satt opp for, ble det tilvirket: 3 600 stk. A 2 200 stk. B 600 stk. C

I den samme perioden påløp faste kostnader i avdeling 1 med kr 75 000. a) Vis avviket på de faste kostnadene i avdeling 1. b) Kommenter avviket, og antyd mulige årsaker til at det har oppstått. 203

1029

En bedrift bruker for tilvirkningsavdelingen en kalkulasjonssats på kr 60 per time (av dette skal kr 36 dekke de faste kostnadene). Tilleggssatsen er en normalsats og beregnet på grunnlag av budsjet­ terte indirekte kostnader i tilvirkningsavdelingen ved normal kapa­ sitetsutnyttelse, som er 2 000 timer. En periode var kapasitetsutnyttelsen i tilvirkningsavdelingen 2 200 timer. De indirekte kostnadene i avdelingen var i samme periode kr 129 000 (av dette beløpet er kr 74 000 faste kostnader).

a) Hva utgjorde de innkalkulerte indirekte kostnadene i tilvirk­ ningsavdelingen denne perioden? b) Analyser dekningsdifferansene i tilvirkningsavdelingen. c) Hva kan årsakene til dekningsdifferansene i tilvirkningsavdeling­ en være?

1030

I en industribedrift blir de indirekte kostnadene i tilvirkningsavde­ lingen innkalkulert med et tillegg på kr 10 per arbeidstime. Av dette tillegget er kr 4 dekning for indirekte variable kostnader og kr 6 dekning for indirekte faste kostnader. Tilleggssatsen er beregnet på grunnlag av et normalforbruk på 5 000 arbeidstimer per periode. I en periode har avdelingen brukt 5 400 arbeidstimer. Påløpne indirekte kostnader i avdelingen var kr 53 000. Av disse var kr 21 000 variable kostnader. Gi en analyse av dekningsdifferansene i denne perioden for faste og variable kostnader i tilvirkningsavdelingen.

1031

En bedrift benytter tilleggskalkulasjon med normalsatser i produktkalkylene. Bedriften innkalkulerer de faste og de variable kostna­ dene hver for seg. Tilleggssatsene for variable og faste materialforvaltningskostnader er beregnet på grunnlag av materialforbruket. Materialforvaltningsavdelingen: Materialforbruk ved normal produksjon................................. 1 000 000 Variable materialforvaltningskostnader ved normal produksjon................................................................ 10 000 Faste materialforvaltningskostnader.......................................... 50 000

a) Finn de tilleggssatsene for de variable og de faste materialforvaltningskostnadene som bedriften bruker i kalkulasjonen. 204

Siste år hadde bedriften et materialforbruk på kr 1 200 000. De virkelige materialforvaltningskostnadene utgjorde: Variable materialforvaltningskostnader............................................... 13 800 Faste materialforvaltningskostnader.................................................... 50 000

b) Beregn beskjeftigelsesgraden under forutsetning at beskjeftigel­ sen blir målt ved forbruket av direkte material.

c) Beregn de innkalkulerte faste og variable materialforvaltnings­ kostnadene. d) Analyser dekningsdifferansene for faste og variable materialfor­ valtningskostnader. e) Angi mulige årsaker til dekningsdifferansene.

1032

En industribedrift fører driftsregnskap etter selvkostmetoden. Fra et kostnadssted henter vi disse dataene for en periode: Virkelige faste indirekte kostnader Virkelig timeforbruk i perioden Normalsats faste indirekte kostnader

kr 90 000 2 375 timer kr 40 per time

a) Beregn dekningsdifferansen for de faste indirekte kostnadene.

I den samme perioden var de virkelige variable indirekte kostna­ dene kr 109 000. Normalsatsen for variable indirekte kostnader er kr 50 per time. b) Beregn den totale dekningsdifferansen for kostnadsstedet.

1033

Karlsons Trevarefabrikk hadde i mars disse inntektene og kostna­ dene: salgsinntekt eksklusiv merverdiavgift............................................... 2 200 000 direkte materialkostnad..................................................................... 600 000 direkte lønnskostnad........................................................................... 800 000 virkelige indirekte kostnader materialavdelingen......................... 60 000 virkelige indirekte kostnader tilvirkningsavdelingen ................... 240 000 virkelige indirekte kostnader salgsavdelingen ............................... 340 000

Driftsregnskapet i mars hadde disse dekningsdifferansene: materialavdelingen tilvirkningsavdelingen salgsavdelingen

205

underdekning underdekning underdekning

6 000 40 000 9 200

Bedriften innkalkulerer de indirekte kostnadene med prosenttillegg på direkte materialkostnader for materialavdelingen, på dirkete lønnskostnader for tilvirkningsavdelingen og på solgte varers tilvirk­ ningskost for salgsavdelingen. Det har ikke vært endringer i behold­ ningene av varer i arbeid og ferdige varer i mars.

a) Beregn produkt- og produksjonsresultatet for mars. b) Beregn de tilleggssatsene bedriften har brukt i mars. Beskjeftigelsen i mars anses som normal i alle avdelingene, og bedriften vil bruke tallmaterialet til å beregne nye tilleggssatser.

c) Beregn de nye tilleggssatsene. d) Hva kan årsakene være til forskjellene mellom de gamle og de nye tilleggssatsene? 1034

I en industribedrift som kalkulerer etter selvkostmetoden har en disse opplysninger om tilvirkningen for april: Produksjonsordre nr. Direkte materialkostnad Direkte lønnskostnad Maskintimer

39

40

41

42

43

6 000 15 000 130 t

5 500 14 000 128 t

8 000 17 000 135 t

6 500 16 500 135 t

2 000 5 000 40 t

De indirekte kostnadene blir innkalkulert med disse tilleggssatsene: Materialavdelingen: 25% av direkte materialkostnad. Tilvirkningsavdelingen: kr 100 per maskintime. Salgsavdelingen: 12% av tilvirkningskosten for solgte varer. 1.4. bestod ferdigvarelageret av produksjonsordre nr. 38. Tilvirk­ ningskost for denne ordren var kr 32 000. Bedriften hadde 1.4. ingen beholdning av varer i arbeid. I løpet av april ble ordrene nr. 38, 39, 40 og 41 solgt for til sammen kr 175 000. Ordre nr. 42 er per 30.4. ferdig tilvirket, men ikke solgt. Ordre nr. 43 er fortsatt i arbeid ved slutten av måneden.

Driftsregnskapet viser disse dekningsdifferansene for april: Materialavdelingen....................................................... underdekning Tilvirkningsavdelingen..................................................... overdekning Salgsavdelingen............................................................. underdekning

kr 215 kr 420 kr 320

a) Du skal beregne - tilvirkningskost for tilvirkningen - tilvirkningskost for ferdige varer - tilvirkningskost for solgte varer - produksjonsresultatet b) Hva kan årsakene være til dekningsdifferansen i salgsavde­ lingen? 206

1035

Industribedriften AS Rotor kalkulerer produktene etter selvkost­ metoden. I driftsregnskapet blir indirekte kostnader fordelt på tre avdelinger, materialavdelingen, tilvirkningsavdelingen og salgsav­ delingen.

For april foreligger disse opplysningene: Direkte råmaterialkostnader............................................................... 64 Virkelige indirekte kostnader i materialavdelingen......................... 17 Underdekning i materialavdelingen.................................................... 1 Direkte lønnskostnader........................................................................ 85 Underdekning i tilvirkningsavdelingen............................................... 4 Beholdningsøkning av varer i arbeid.................................................. 10 Beholdningsøkning av ferdige varer.................................................... 15 Underdekning i salgsavdelingen.......................................................... 5 Salgsinntekter........................................................................................ 220

000 400 400 000 000 000 000 000 000

De indirekte kostnadene i materialavdelingen blir innkalkulert i prosent av direkte materialkostnad. De indirkete kostnadene i tilvirkningsavdelingen blir innkalkulert med kr 250 per maskintime. I april har det vært brukt 216 maskin­ timer. De indirekte kostnadene i salgsavdelingen blir innkalkulert med 10% av solgte varers tilvirkningskost.

a) For april skal du beregne: - selvkost for solgte varer - produktresultat - produksjonsresultat - tilleggssatsen i materialavdelingen - virkelig indirekte kostnader i materialavdelingen og tilvirk­ ningsavdelingen I en normalperiode arbeides det 240 maskintimer.

b) Hvor stor var beskjeftigelsesgraden i april?

207

1036

I april hadde Eide Møbelindustri disse kostnadene: direkte materialkostnader..................................................................... direkte lønnskostnader........................................................................... indirekte kostnader i materialavdelingen............................................ indirekte kostnader i tilvirkningsavdelingen....................................... indirekte kostnader i salgsavdelingen..................................................

125 360 26 285 222

000 000 200 900 600

Bedriften kalkulerer etter selvkostmetoden. Kostnadene i material­ avdelingen blir innkalkulert med 20% av direkte materialkostnader, kostnadene i tilvirkningsavdelingen med 75% av direkte lønns­ kostnader og kostnadene i salgsavdelingen med 30% av solgte varers tilvirkningskost. I april økte beholdningen av varer i arbeid med kr 18 000 og beholdningen av ferdige varer med kr 110 500. Salget utgjorde kr 960 000. a) Du skal beregne produkt- og produksjonsresultatet for april. b) Du skal drøfte mulige årsaker til dekningsdifferansen i salgsav­ delingen.

208

1037

Industribedriften Tanor AS driver ordreproduksjon og kalkulerer produktene etter selvkostmetoden. De indirekte kostnadene blir i driftsregnskapet fordelt på materialavdelingen, tilvirkningsavdeling­ en og salgsavdelingen. Ved innkalkuleringen av indirekte kostnader bruker bedriften disse tilleggssatsene: Materialavdelingen: 10% av direkte materialkostnader. Tilvirkningsavdelingen: 50% av direkte lønnskostnader. Salgsavdelingen: 10% av solgte varers tilvirkningskost.

For januar har vi disse opplysningene: 1.1. bestod ferdigvarelageret av ordre nr. 14 som hadde en tilvirk­ ningskost på kr 410 000. Ordre nr. 15 var i arbeid, og tilvirknings­ kost per 1.1. utgjorde kr 250 000.

Tilvirkningen i januar har ført til disse direkte kostnadene: Ordre nr. Direkte materialkostnad Direkte lønnskostnad

15

16

17

18

30 000 78 000

120 000 180 000

130 000 135 000

140 000 364 000

Ordre nr. 14, 15, 17 og 18 er solgt i januar for til sammen kr 2 150 000. 31.1. er ordre nr. 16 fortsatt i arbeid.

Driftsregnskapet viser disse dekningsdifferansene: Materialavdelingen Tilvirkningsavdelingen Salgsavdelingen

underdekning underdekning overdekning

kr 6 000 kr 15 000 kr 25 500

a) For januar skal du beregne: - tilvirkningskost for tilvirkningen - tilvirkningskost for ferdige varer - tilvirkningskost for solgte varer - selvkost for solgte varer - produktresultat - produksjonsresultat

b) Drøft årsakene til dekningsdifferansen i tilvirkningsavdelingen.

209

Bidragsmetoden 1038

For AS Gåseflå Treskofabrikk skal du sette opp driftsregnskap for tredje kvartal etter bidragsmetoden. Regnskapet er noe forenklet, ved at alle indirekte tilvirkningskostnader er slått sammen. Det samme er gjort med de kalkulatoriske kostnadene. I finansregnskapet finner vi disse utgiftene i kvartalet: Kjøp direkte materialer.................................................... Direkte lønn......................................................................... Diverse indirekte tilvirkningskostnader ........................... Diverse indirekte salgskostnader.................................... Salgsinntekter.......................................................................

Debet 215 000 305000 106000 61 000 162944

Kredit 5 000

977 664

Tidsavgrensninger: 1.7. Beholdning av råmaterialer............................................ 50 000 Beholdning av varer i arbeid............................................ 12 000 Beholdning av ferdige varer............................................ 18 000 Ubetalt lønn........................................................................ 2 500 Forskuddsbetalt lønn....................................................... Forskuddsbetalt diverse indirekte tilvirkningskostnader....................................................... 4 000 Ubetalt diverse indirekte tilvirkningskostnader........... Forskuddsbetalt diverse salgskostnader.........................

30.9. 60000 10000 20000 2 500

5 000 1 000

Av diverse indirekte tilvirkningskostnader er kr 80 000 faste, resten er variable og blir fordelt på materialavdelingen og tilvirkningsavde­ lingen i forholdet 3:4. Av diverse indirekte salgskostnader er kr 20 000 faste. Kalkulato­ riske kostnader, kr 60 000 for et kvartal, er faste kostnader. Tilleggssatser for indirekte variable kostnader: Materialavdelingen: 7% av direkte materialforbruk. Tilvirkningsavdelingen: 6% av direkte lønnskostnad. Salgsavdelingen: 8% av solgte varers tilvirkningskost. Sett opp driftsregnskap og finn: • kalkulert merkost for perioden • kalkulert merkost for ferdigproduserte varer • kalkulert dekningsbidrag • virkelig dekningsbidrag • produksjonsresultat

210

1039

For Møre Småindustrier AS skal du sette opp driftsregnskap etter bidragsmetoden for første kvartal. Driftsregnskapet er bygd opp med tre avdelinger, materialavdeling, tilvirkningsavdeling og salgs­ avdeling. Hver avdeling har en rubrikk for faste kostnader og en for variable.

I finansregnskapet finner vi disse bokførte utgiftene: Kontonr.

Konto for

300 310 311 320 330 800

Direkte råmaterialer................... ................. 100 000 Direkte lønn................................. ................. 120 000 Indirekte lønn.............................. ................. 60 000 Arbeidsgiveravgift ......................... ................. 25 000 Diverse kostnader......................... ................... 30 000 Salgsinntekter.............................. ................... 98 000

Debet

Kredit

588 000

Tidsavgrensninger: 31.1.

1.1.

Beholdning av råmaterialer............................................ Beholdning av varer i arbeid............................................ Beholdning av ferdige varer............................................ Ubetalt direkte lønn.......................................................... Ubetalt arbeidsgiveravgift............................................... Ubetalt diverse kostnader............................................... Forskuddsbetalt diverse kostnader.................................

20 13 20 15 7

000 000 000 000 500

10 000 16 000 15 000 20 000 8 500 2 000 1 000

De indirekte kostnadene blir fordelt på kostnadsstedene etter dette fordelingsskj emaet: Material­ avdeling

Sum

60 000 Arbeidsgiveravgift ................................ 26 000 Diverse kostnader................................. 31 000 Kalkulatorisk rente ............................. 10 000 Kalkulatorisk avskrivning ................ 15 000 Kalkulatorisk tap på fordringer . . . . 6 000 Indirekte l