Dagliglivets økonomi. 1 [1]
 8203158285, 8203160905 [PDF]

  • 0 0 0
  • Gefällt Ihnen dieses papier und der download? Sie können Ihre eigene PDF-Datei in wenigen Minuten kostenlos online veröffentlichen! Anmelden
Datei wird geladen, bitte warten...
Zitiervorschau

J ’

Dagliglivets økonomi Redigert av Leif H. Skare

Redaksjonsråd Arvid Scott Amundsen

Audun Korsvold Inger Louise Valle Magnus Aarbakke

BIND 1

NB Rana Depotbiblioteket

Aschehoug

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 1989 Sats og trykk: Gjøvik Trykkeri A.s Binding: Gjøvik Bokbinderi A.s ISBN 82-03-15828-5 (komplett) ISBN 82-03-16090-5 (bind 1) Forlagsredaksjon Stein-Morten Omre

Bind og omslag Enzo Finger Designstudio

Tegninger Tor Bomann-Larsen Fotoutvalg Lone Gunvald-Teilmann

3 32 Hovedredaktør Leif H. Skare, f. 1915. Siviløkonom NHH. Jernbanedirektør 1949-64, statens rasjonaliseringsdirektør 1964-80, opplærings- og konsulentvirksomhet i næringslivet. Deltatt i en rekke utvalg, styrer og råd, arbeidet internasjonalt som rådgiver for FN. Bøker om organisasjon, ledelse, bedriftsøkonomi og samfunnsforhold. Redaksjonsråd Arvid Scott Amundsen, f. 1926. Siviløkonom NHH, disponent. Styremedlem/ formann i en rekke av handelens organisasjoner og utredningsutvalg, styreformann i Sjekkfondet.

Audun Korsvold, f. 1949. Siviløkonom. Planleggingsleder i Statens rasjoneringsdirektorat 1976-82, prosjektleder for Aksjon publikum (servicekampanje) i Forbruker- og administrasjonsdepartementet 1982-85, direktør i Forbrukerrådet fra 1985. Styremedlem i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og Forbrukernes forsikringskontor. Inger Louise Valle, f. 1921. Cand. jur. Arbeidet i Forbrukerrådet 1958-71, forbrukerombud 1972. Statsråd 1971-80, statens rasjonaliseringsdirektør 1980-86, stortingsrepresentant 1980- 81, nå kommunestyrerepresentant i Bærum.

Magnus Aarbakke, d. 1934. Dr. jur., professor ved Universitetet i Oslo, underviser i skatterett og selskapsrett. Bøker om Skatt på inntekt og Skatt på formue, Ansvarlig selskap og Aksjeloven med kommentarer (sammen med H.F Marthinussen).

INNHOLD Forord Pengeverdi og priser Konsumprisindeksen

8 10 10

Fattig og rik 14

Inflasjon og depresjon 16 Kostnadspuff og etterspørselsdrag 17 Når alle priser stiger, stiger ikke alle priser like sterkt 19 Inntektene under inflasjon 21 Formuens verdi når prisene stiger 24

Kunsten å bevare det man har Den enkelte og nasjonen 27

25

Budsjettering og regnskapsføring Økonomi - hva er det? 28 Hva har vi bruk for - hva vil vi ha? 30 Hva bruker vi inntekten til? 31 Hvordan planlegger og budsjetterer vi? 32

28

Inntektsbudsjettet 33 Utgiftsbudsjettet 34

Praktisk gjennomføring 41 Regnskap og kontroll 43 Personlig datamaskin til privatøkonomisk styring

45

Regnearkmodell 46 Budsjettmodellens oppbygging 47 Grafisk fremstilling 49

Avtaler, kjøp og salg, tvister Avtaler 52 Rettsevne og rettslig handleevne Kjøp 65 Økonomiske tvister 78

52

62

Betalingsformidling Sedler og skillemynt 82 Kontobetalingsmidler 85

82

Lønnskontoordningen 85 Postgiro og bankgiro 87 Sjekksystemet 90 Betalings- og kredittkort 93

Bankautomater, minibanker 94 Betalingsterminaler 95 Utenlandsbetalinger 98 Kostnader, gebyrer og «float» i betalings­ formidlingen 99 Valg av betalingsmåte og bankforbindelser

101

6

INNHOLD Kreditt, lån og lånekostnader Hvordan beregner vi renter? 104

102

Effektiv rente 104 Etterskuddsrente eller forskuddsrente 105 Kortere terminer enn ett år 107

Gebyrer 109 Nedbetalingsmåter

110

Sammenligning mellom serielån og annuitetslån 111

Hvilken lånetype skal vi velge?

113

Pantelån 113 Gjeldsbrevlån 114 Byggelån 115 Markedslån 115 Lønnskontolån 117

Kredittkort/betalingskort Sikkerhet for lån 122

118

Pantesikkerhet 122 Pantsettelse 123 Kausjon 125 Garantier 125

Mislighold av lån

126

Utsettelse av betaling 126 Gjeldsforhandling 127 Tvangsakkord 128 Konkurs 129

Investeringer Hvordan skal vi investere? Banksparing 137

130 130

Renter og gebyrer 141 Storre pengeplasseringer i bank 144

Skattereduserende sparing Aksjer 153

146

Vanlige småaksjonærer 157 Grunnfondsbevis 159

Obligasjoner og markedslån 159 Utenlandsinvesteringer 167 Kommandittselskaper 168 Flere organisasjonsformer for selskaper 171

Fast eiendom og skip

173

Investering i fast eiendom gjennom K/S og ANS 174

Kunst, antikviteter og edelmetaller

178

Samleobjekter som investering 179

Kjøp av forbruksvarer Målsettinger i forbruksvaremarkedet

184 184

Kostnads- og prisvirkninger 186 Utvikling av nye konkurranseformer i detaljhandelen 190

Dagligvarer

192

Budsjettenng av dagligvareforbruket 195 Innkjop og lagring av dagligvarer 195 Pris-og kvalitetsbevissthet ved innkjøp 196 Mat og drikke 197 Varer til renhold og personlig hygiene 202 Nytelsesmidler 203

Tekstil og bekledning

203

Tekstil 204 Kjop og vedlikehold av sko 213 Spesielle behov 213 Klager 214

7

INNHOLD 215

Kapitalforbmksvarer

Vaskemaskiner 217 Tørkeskap og -tromler 217 Oppvaskmaskiner 218 Komfyrer 219 Mikrobølgeovner 220 Kjøle- og fryseenheter 221 Kjøkkenmaskiner 222 Støvsugere 223 Fjernsyn 224 Video 225 Lydutstyr 226 Data - hjemmedatamaskiner 227 Foto og fotoutstyr 228 Møbler 229

Bruktkjøp 231 Forbrukerorganene

232

Forbrukerrådet 233 Forbrukertvistutvalget 234 Forbrukerombudet 235 Statens institutt for forbruksforskning 236 Forbrukervern 237 Klager på varer og tjenester 238

Boligøkonomi De forskjellige boformene

240 243

Eierboliger 244 Andelsleiligheter 246 Leieboliger 247

Oppføring av egen bolig

249

Lover som har betydning ved tomtekjøp 250

Økonomisk planlegging av eget nybygg

255

Kjøp av bolig 261 Finansiering 264 Husbanken 265

Utleie av bolig 271 Arealberegning 273 Taksering 275 Forsikring 275 Beskatning 276 Hva koster det å bo? 279

Entreprenører, håndverkere, egeninnsats Hva omfatter avtalen? 284 Betaling og prisregulering 285

Priser

288

Priser på materialer, armatur osv. 289

Egeninnsats - dugnad

290

Hva kan vi utføre selv? 292 Opplæring og informasjon angående egeninnsats 294

Forfatterne av dette bindet Fotoliste

296

296

282

FORORD

Hver dag må den enkelte av oss ta økonomiske avgjørelser som får betydning for vår privatøkonomi. Enten vi skal låne penger, tegne forsikring, kjøpe klær eller dra på ferie, står vi overfor mange valgmuligheter. Og etter hvert som samfunnet er blitt stadig mer komplisert, er valgmulighetene blitt flere - og mer uoversiktlige. Med Dagliglivets økonomi presenterer Aschehoug et bokverk som søker å dekke det voksende behov for økonomisk kunnskap og innsikt hos folk flest, gjør det lettere å orientere seg og være til hjelp og støtte i de daglige økonomiske disposisjoner. Verket gir ikke bare informasjon om rent økonomiske forhold som vi alle trenger kunnskaper om, for eksempel om priser og pengeverdi, kjøp og salg, lån og investeringer. Det går også inn på mange andre områder i livet som har en viktig økonomisk side, ofte med tilknytning til lover og regelverk og samfunnets institusjoner. I hele fremstillingen er det lagt stor vekt på forbrukerforhold og forbrukerøkonomi. De spesielle, økonomiske forhold og emner som gjelder næringsdrivende, ligger utenfor rammen. Men kapittelet Arbeidstager eller selv­ stendig næringsdrivende gir en orientering om hva det betyr å drive egen virksomhet. Gjennom en enkel språkform, praktiske eksempler og illustrasjoner er stoffet gjort så lett tilgjengelig som mulig for lesere uten forkunnskaper. Men mange økonomiske forhold er kompliserte og stiller krav til leserens eget arbeid med emnet. Det gjelder særlig lønnsforhold, trygder, pensjoner og skattefor­ hold. Samlet gir verket ikke bare direkte informasjon og rådgiv­ ning i økonomiske spørsmål. Det gir også i stor utstrekning samfunnsinformasjon på mange områder som har tilknytning til den enkeltes eller husstandens økonomi. De første kapitlene tar opp rent økonomiske emner: Penge­ verdi og priser, budsjettering og regnskapsføring, betalingsfor­ midling, lån og lånekostnader og investeringer. Spørsmål om avtaler og kontrakter i tilknytning til kjøp og salg er så viktig at

FORORD

de har fått eget kapittel. Så følger forbrukerkjøp og anskaffelser og bruk av viktige varer og tjenester: Dagligvarer, bolig, bil og båt, feriereiser, hytter, sport og kultur. Deretter behandles personlige, økonomiske forhold med tilknytning til lønn, egen næringsvirksomhet, personlig beskat­ ning, ekteskap og samboerforhold, bams økonomi, utdannelse, helse og sykdom, trygdeytelser, sosial hjelp, arv og skifte og forsikring. De to siste kapitlene gir en veiledning om offendig service og støtte og private rådgivningstjenester i økonomispørsmål. Mange av disse emnene har mer eller mindre sammenheng med hverandre. For eksempel har kapittelet Boligøkonomi tilknytning til kapidene Entreprenører, håndverkere, egeninn­ sats, Lån og lånekostnader og Personlig beskatning. Kapittelet Lønn, tilleggsytelser, ekstrainntekter har på samme måte til­ knytning til kapitlene Personlig beskatning, Folketrygdens ytelser og Tjenestepensjoner og private forsikringsordninger. I slike tilfeller er det gitt henvisninger til andre kapider som gir leseren oversikt over sammenhengene. Stikkord i margen, i tillegg til overskriftene, gjør det lettere å finne frem i stoffet. Ofte vil brukerne ha størst nytte av verket ved å lese et helt kapittel - eller flere - i sammenheng. Det kan for eksempel være innledningskapittelet om pengeverdi og priser, kapidene om boligøkonomi, om bams økonomi eller om utdannelsesøkonomi og yrkesvalg. Avhengig av hvilke spørsmål og proble­ mer som er aktuelle for den enkelte leser, vil det være naturlig å konsentrere lesningen om utvalgte kapider i første omgang. Deretter kommer turen til de andre kapitlene. I de fleste hjem vil alle kapitler ha interesse og gi større økonomisk innsikt og forståelse. Men Dagliglivets økonomi er også i høy grad et oppslagsverk som gir svar på spørsmål og forklarer aktuelle begreper. Hva betyr realrente og effektiv rente? Hva er bruttoskatt? Hva er Forbrukerrådet, og hvilken hjelp kan det gi? Hva bør vi passe på når vi kjøper tekstiler? Hvilken syketrygd har vi krav på? Hvem får barnetrygd? Bør vi sette opp testament? Et stikkordre­ gister til slutt gjør det lett å finne frem til det vi søker. Verket inneholder mange eksempler på priser, skattesatser og avgifter, satser for godtgjørelser og annet tallmateriale. Slike tall vil ofte bli foreldet etter en tid, men de beholder likevel sin verdi som eksempler. For øvrig planlegger forlaget en årlig publikasjon som både vil holde verket å jour og gi orientering om økonomiske forhold som er aktuelle og viktige i dagliglivet.

9

PENGEVERDI OG PRISER

Inflasjonen er en lommetyv

De fleste av de beslutningene vi treffer som inntektsmottagere og som forbrukere, innebærer noe om pengeverdi og priser. Fra de senere årene er vi vel kjent med inflasjonen. Prisene har steget fra år til år. Kronene kjøper stadig mindre varer. Pengene blir mindre verdt. I mange økonomiske vurderinger og disposisjoner må vi sammenligne inntekter eller utgifter på forskjellige tidspunk­ ter. Da kommer svingninger i pengeverdien inn som en forstyrrende faktor. I en tid med inflasjon kan man ta opp et lån i «gode kroner» og betale det tilbake i «dårlige kroner». Vi tjener på inflasjonen. Dette er bare ett eksempel. I virkeligheten finnes det mange, og de har å gjøre både med våre eiendeler og vår gjeld, med våre inntekter og utgifter. Vi skal se nærmere på dette, men først må vi skaffe oss et mål for hvor sterkt prisene stiger fra et tidspunkt til et annet. Det er det samme som hvor sterkt kronen mister verdi.

Konsumprisindeksen Pengenes kjøpeevne

Priser og økonomi kan også synes infløkt. Men med god veiledning kan vi mestre slike problemer.

Det er lett å vite hvor mye en avis koster. Det står trykt på den. Det stod det også i fjor. Dersom et løssalgseksemplar i løpet av de siste årene er gått opp fra fire til fem kroner, vet vi at pris­ stigningen har vært 1/4 eller 25 prosent. Eller for å si det på en annen måte: 1 fjor kunne vi for ti kroner kjøpe (10 : 4 =) to og en halv aviser. 1 år kan vi for ti kroner bare kjøpe to aviser. Kronens kjøpekraft overfor aviser er redusert fra to og en halv til to, eller med 20 prosent. Det finnes folk som er gale etter aviser, men neppe noen som bruker alle sine penger til å kjøpe bare det. En oversikt

11

12

PENGEVERDI OG PRISER

over prisstigningen for aviser har derfor begrenset betydning for folk flest. Vi må åpenbart ha prisutviklingen for et bredere vare­ utvalg, og for dette vareutvalget vil vi regne ut den gjennom­ snittlige prisendring. Dette uttrykker vi ved en prisindeks. Det reiser to spørsmål: • Hvilket vareutvalg skal vi ta med, og • hvordan skal vi beregne den gjennomsnittlige prisstignin­ gen?

Begge spørsmålene kan besvares med et nytt spørsmål: For hvem lager vi prisindeksen? En gjennomsnitts­ husholdning

Hvis svaret er «for folk flest», må vi finne frem til det vareutvalget som folk flest kjøper. Dette er en oppgave for Statistisk Sentralbyrå. Med jevne mellomrom ber byrået et utsnitt av det norske folk om å føre regnskap over sine innkjøp av varer og tjenester. Som regel er det et utvalg på noen tusen, og hver av disse familiene skal føre regnskap i én måned. For å fange opp prisendringer over året blir ikke alle regnskapene ført for den samme måneden. 1/12 av regnskapene gjelder januar, 1/12 februar osv. På grunnlag av alle regnskapene finner man de gjennomsnittlige utgiftene samlet og for grupper av utgifter. En slik oppstilling er gjengitt i tabellen på side 14.

Forbruksutgift pr. husholdning fordelt på vare- og tjenestegrupper 1983-85 Matvarer 18,6 Drikkevarer og tobakk 3,7 Klær og skotøy 8,0 Bolig, lys og brensel 20,1 Møbler og husholdningsartikler 8,2 Helsepleie 2,0 Reiser og transport 21,4 Fritidssysler og utdanning 10,3 Andre varer og tjenester 7,7 I alt 100,0 Tall i prosent.

Tabellen viser at reiser og transport var den største utgiftsgruppen i norske husholdninger, tett fulgt av bolig, lys og brensel og av matvarer. Dette utgiftsmønsteret gjaldt på en bestemt tid, nemlig i årene 1983-85.

13

KONSUMPRISINDEKSEN I hver enkelt utgiftsgruppe er det bestemte varer og tjenester: x liter H-melk, y stykker kneippbrød, 25 watts matt lyspære, sixpence lue, enkeltbillett og månedskort på trikk og forstads­ bane i Oslo og Trondheim, ordbøker, ukeblader og meget, meget annet. Dette er prisindeksens representantarer. Hvis man multipliserer hver av disse varemengdene med prisene på utgangstidspunktet, får man en gitt utgiftssum. Dette er utgiftssummen i basismåneden. Spørsmålet bak pris­ indeksen er enkelt nok: Hvor meget vil det koste å kjøpe nøyaktig de samme mengdene varer og tjenester på et senere tidspunkt? Dette beregner man ved å multiplisere de gitte mengdene med prisene i en senere måned, beregningsmåneden. Den summen som dette gir for en bestemt måned, settes i forhold til den tilsvarende summen for basismåneden. Da finner man indeksverdien. Dersom summen for beregningsmåneden er ti prosent større enn summen for basismåneden, har den gjennomsnittlige prisstigningen vært ti prosent. Setter man utgiftssummen i basismåneden lik 100, vil indekstallet for beregningsmåneden bli 110. En tabell med verdier for prisindeksen over et visst tidsrom viser utviklingen av de priser som inngår i indeksgrunnlaget. Hver vare og tjeneste gis en vekt som uttrykker den betydning det har i grunnlaget - prisene på matvarer får større vekt enn prisene for lesestoff. Etter tabellen foran skal matvareprisene gis en vekt på 18,6 prosent av totalen, mens lesestoff får en vekt på 2,4 prosent. Konsumprisindeksen blir derfor representativ for det forbru­ ket en norsk gjennomsnittshusholdning hadde i utgangssitua­ sjonen. Dette er i orden for korte tidsrom, men over tid reiser det problemer fordi utgiftsgmnnlaget skifter over tid. Det grunnlaget som ble konstatert i 1983-85 er ikke representativt for det grunnlaget som gjaldt i 1960 eller 1950 eller i mellom­ krigstiden. Vårt forbruk skifter stadig innhold. Tidligere brukte norske husholdninger en større del av sin inntekt på mat og mindre på bil. Og før 1960 var det nesten ingen som hadde fjernsyn. Dette går frem av tabellen på neste side, som viser indeksens grunnlag på forskjellige tidspunkter. Tabellen forteller meget om den norske levestandarden i de senere tiårene. Når vi i dag bruker en langt mindre del av vår intekt til matvarer enn tidligere, skyldes dette at vi er blitt rikere. Vi har stort sett hatt en tilfredsstillende emæringsstandard i dette landet i etterkrigstiden, og den kan vi opprettholde med en stadig mindre del av vår inntekt. Dermed blir det penger til overs til å dekke andre behov.

De enkelte varer og tjenester

Basismåned

Et veid prisgjennomsnitt

Konsumprisindeksen

PENGEVERDI OG PRISER

14

Vektgrunnlaget i konsumprisindeksen 1958 1973 1979 1983-85 Matvarer 39,7 24,1 19,8 18,6 Drikkevarer og tobakk 4,4 4,9 3,8 3,7 Klær og skotøy 12,8 10,6 10,0 8,0 Bolig, lys og brensel 13,6 12,9 16,4 20,1 8,2 Møbler og husholdningsart. 8,6 9,4 9,5 2,3 2,2 Helsepleie 2,0 1,9 Reiser og transport 21,4 8,9 19,6 19,7 Fritidssysler og utdannelse 9,8 11,4 10,3 6,1 Andre varer og tjenester 7,3 7,7 4,0 6,4

Den sterke veksten i utgifter til reiser og transport er dels et utslag av høyere levestandard og dels en refleks av endret bosetning. Den høyere levestandarden ligger bak den drama­ tiske økningen av bilismen og av den voldsomme utbredelsen av ferier i Syden. Men de stadig voksende byene og tettstedene gir lange arbeidsreiser for svært mange, og det slår også ut i reisebudsjettet.

Fattig og rik Forbruksmønsteret foran gjelder en norsk gjennomsnittshus­ holdning. Men ikke alle husholdninger er like. Noen har trang økonomi - andre har god råd. Noen bor i byer - andre på landet. Noen bor i kalde deler av landet, mens andre kan klare seg med mindre fyringsutgifter. Noen kjøper fisken i forretning, mens andre trekker den selv opp av havet. Alt dette skaper mange forskjeller. Her skal vi bare hefte oss ved hva inntekten betyr. Statistisk Sentralbyrå har delt befolkningen inn i åtte inntektsklasser. Det er markante forskjeller mellom utgifts-

Maten teller mest for de fattige,

bilen mest for de rike

mønsteret i disse klassene. Vi så foran at norske husholdninger i gjennomsnitt brukte 18,6 prosent av sine utgifter til mat. Dette dekker over en variasjon fra 34 prosent i den fattigste gruppen til 14 prosent i den rikeste. Det samme mønsteret gjelder utgiftene til bolig, lys og brensel. De fattigste brukte 31 prosent av inntektene til dette, mens de rikeste nøyde seg med 17 prosent. Og enda lever de rikeste naturligvis i langt rommeligere og bedre utstyrte hus

KONSUMPRISINDEKSEN

15 For rikfolk utgjør maten en relativt liten del av de totale utgiftene.

enn de fattigste. På den andre siden brukte de mest velstående 27 prosent på reiser og transport, mens de som hadde minst å rutte med, bare brukte tre prosent til det formålet. Den indeksen vi hittil har omtalt, er Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks. Den beregnes hver måned, og avisene pleier å være opptatt av den. Viser den ekstraordinære hopp opp eller ned - pleier avisene gjeme å intervjue en statsråd. Noen forsøker også å slå politisk mynt på det siste tallet; har prisstigningen vært sterk, får regjeringen det glatte lag; har den vært svak, soler regjeringen seg i sin egen fortreffelighet. Konsumprisindeksen er bare én av mange norske prisindek­ ser. Engrosprisindeksen viser utviklingen i de prisene som butikker og storforbrukere betaler; eksport- og importprisindeksen viser prisene på varene Norge bytter med utlandet, og nasjonalproduktets prisindekser viser utviklingen i prisene på alle de varene og tjenestene som produseres i Norge. Vi skal ikke gå nærmere inn på alle disse, men bruke konsumprisin­ deksen som mål for den alminnelige prisutviklingen.

Andre indekser

16

Inflasjon og depresjon Etter første verdenskrig gikk prisene ned

Etter annen verdenskrig gikk prisene opp

I de senere tiårene har inflasjon hørt med til dagens orden. Den vedvarende prisstigningen har vakt bekymring, men hittil har myndighetene ikke maktet å få bukt med den. I mellomkrigstiden var situasjonen en annen. Både i 1920årene og 1930-årene hadde Norge perioder med nedgang i prisene. Da var det også depresjon i landet, med høy arbeids­ løshet og fabrikker som stod stille. I figuren under viser vi prisutviklingen både i mellomkrigs­ tiden og i årene etter annen verdenskrig. Den viser at prisstig­ ningen var særlig sterk omkring de store krigene: Første og annen verdenskrig, Koreakrigen (1950-53) og Vietnamkrigen setter alle sitt preg på prisutviklingen også i vårt land. Men det er ikke hele historien.

Siden 1900 har rentene på statsobligasjoner vist beskjedne endringer. 1 1980-årene viste de en betydelig stigning. Men prisene har vist voldsomme endringer: Sterk prisstigning under første og andre verdenskrig, under Koreakrigen (1950-53) og i 1970- og 1980årene. I mellomkrigstiden var det perioder med markert prisfall. Resultatet av den forskjellige utvikling i renter og priser er at realrenten (nominell rente korrigert for inflasjon) viste sterke utslag: I inflasjonsperioder gikk den sterkt ned og ble gjeme negativ. Under prisfall var den positiv og meget høy.

17

INFLASJON OG DEPRESJON

I 1973-74 maktet Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) å heve prisen på råolje meget drastisk; det var tale om en firedobling. I 1979-80 gjentok den operasjonen, men denne gangen var det tale om «bare» en fordobling. Med den sentrale stilling oljen inntar både som drivstoff for biler og båter, som oppvarmingskilde og som råstoff i industrien er det ikke rart at en prisstigning her får store ringvirkninger. Med sin åpne økonomi er Norge sårbar for prisstigninger utefra, slik som de OPEC skapte. Men vi kan også lage vår egen prisstigning. Det skjer når vi «overopphetet» økonomien tillater «en for stor etterpørsel å jage en for liten varemengde». Ser vi på prisstigningen i en lengre periode, vil vi måtte konstatere at den skyldes både impulser utefra og svak innenlandsk politikk. De to fenomenene er innfiltret i hver­ andre, og det er ikke lett å skille dem i praksis. Likevel kan det være grunn til å skille mellom dem når vi skal studere årsakene til inflasjon.

Overopphetet økonomi

Kostnadspuff og etterspørselsdrag Impulser utefra forbinder vi med en sterk prisstigning på de varene vi importerer. Dette skaper et kostnadspuff i norsk økonomi. Med dyrere importerte råvarer og andre innsatsvarer i norsk industri vil ferdigvarene fra industrien også bli dyrere. Snart vil alle varer bli omsatt til høyere priser. Når prisstignin­ gen først er kommet inn i landet, har den lett for å spre seg. Bedrifter som produserer i konkurranse med utenlandske, oppdager at de utenlandske varene har steget i pris; da kan de også sette opp prisen på sine varer. De høyere prisene vil gi større fortjenester, og bedriftene vil forsøke å produsere mer. Da søker de etter flere ansatte, og det kan de bare få dersom de setter opp lønningene. Snart vil storparten av landets priser ha steget. Hvis staten ikke tar dette inn igjen i form av høyere skatter, vil den private etterspørselen i samfunnet stige. Hvis produksjonen øker mindre enn etterspørselen, vil prisene gå

opp. Det er altså klart at en prisstigningsimpuls fra utlandet snart slår over i en alminnelig, bred prisstigning som rammer så godt som hele det norske næringsliv. Bak denne brede prisstignin­ gen ligger det forhold at den opprinnelige prisstigningsimpulsen utefra førte til en dårligere økonomisk styring innenlands. Myndighetene tillot et «etterspørselsdrag». For å rendyrke dette fenomenet skal vi se på en krigstidssituasjon.

Importert prisstigning

Inflasjonen brer seg

18

PENGEVERDI OG PRISER Under krigen var Norge okkupert av tyske styrker. De trengte mat og brakker, og de bygde flyplasser og andre forsvarsanlegg. Dette skulle nordmenn betale, ikke så meget gjennom direkte skatter som gjennom inflasjon. Riktignok var inflasjonen ikke så åpenbar, for prisene ble kontrollert. Det var undertrykt inflasjon. Eksempelet viser en del om hvordan en moderne økonomi fungerer. Derfor skal vi gå litt nærmere inn på det.

Større etterspørsel

Når etterspørselen er større enn det som kan tilfredsstilles ved uforandrede priser, snakker vi om «over­ opphetet» økonomi.

De varene og de tjenestene okkupasjonsmakten krevde, kom i tillegg til dem som nordmenn etterspurte. Varetilgangen var begrenset, blant annet fordi Norge var avskåret fra sine viktigste handelspartnere. Etterspørselen økte altså med det tyskerne forlangte, samtidig som varetilbudet ble redusert. Den naturlige utviklingen ville være stigende priser. Dette tillot ikke okkupasjonsmakten på de viktigste varene. Derfor ble prisstig­ ningen bare åpen for de mindre viktige godene i økonomien, og folk flest brant inne med store deler av sin inntekt som de ikke kunne få kjøpt noe for. Noen lagret seddelbunker på kistebunnen, de fleste brukte bankene. Der hopet innskuddene seg opp, og da låneetterspørselen samtidig nesten tørket inn, sank rentesatsene til rekordlave nivåer. Denne ubalansen i økonomien skyldtes altså at etterspørse­ len økte langt raskere enn tilbudet. Inflasjonen - som ble undertrykt - var et resultat av dårlig etterspørselsstyring. Den førte også til en sterk økning i pengemengden. Okkupasjons­ makten ville nemlig ikke finansiere sine kjøp med skatter. I stedet valgte de den lettvinte vei å beordre Norges Bank til å trykke sedler. Disse sedlene rekvirerte den tyske administrasjo­ nen, og de ble brukt til å kjøpe varer og tjenester for. Slik ble

19

INFLASJON OG DEPRESJON anleggsarbeiderne betalt, og for disse midlene «kjøpte» vememakten smør, sement og alle de andre varene de trengte. Økningen i pengemengden var en følge av økningen i etter­

spørsel. En slik utvikling kan også finne sted i fredstid og uten fremmed okkupasjon. Gjennom sin politikk kan myndighe­ tene «overopphete» økonomien - å la etterspørselen bli større enn det som kan tilfredsstilles ved uforandrede priser. Dersom stat og kommuner prøver å legge beslag på en større del av samfunnets ressurser uten at de samtidig skjærer ned på den delen som de private legger beslag på, kan summen bli for stor. Etterspørsel kan bare bli lik tilbud ved høyere priser. Myndighetene har altså et ansvar for å styre den samlede etterspørselen, men deres politikk påvirker også tilbudet. Høye skattesatser - særlig på overtidsarbeid - kan gjøre folk mindre interessert i å arbeide, i alle fall i den «hvite delen» av økonomien. Svart arbeid kan florere. Skattepolitikken kan også påvirke bedriftenes investeringer, og dette vil i neste omgang bestemme hvor meget som kan produseres, altså det samlede tilbud. Høy investering gir stor tilvekst i produksjonskapasitet. Etter at inflasjonen først er startet, kan det være vanskelig å stoppe den. Det kommer an på de avtalene og institusjonene man har. Et eksempel er enkelt - indeksbestemmelser. Etter at en prisstigning er startet, vil den slå ut i konsumprisindeksen. Levekostnadene er gått opp. Dersom arbeidstagerne har «indeksklausul» i sine tariffavtaler, har de krav på lønnsøkning for å kompensere for prisstigningen. Denne lønnsøkningen vil virke som et kostnadspuff, og dermed får prisstigningen ny næring. Prisstigningen vil vare lengre tid enn den ville gjort uten indeksbestemmelser. En del av den antiinflasjonspolitikken som alle industriland drev i 1970- og 1980-årene, har blant annet gått ut på å avvikle indeksbestemmelser.

Når alle priser stiger, stiger ikke alle

priser like sterkt Inflasjon er en situasjon der så godt som alle priser stiger. Vi bruker ikke ordet om prisstigning innen en mindre sektor. Men selv om alle priser stiger, stiger de ikke like sterkt. Noen varer blir relativt dyrere, andre relativt billigere. Disse forskyv­ ningene i de forskjellige prisforholdene gjør det lønnsomt å legge om forbmket.

Hvitt og svart arbeid

Indeksen holder liv i inflasjonen

20 Prisvridning

PENGEVERDI OG PRISER

Et eksempel er oljesjokkene som OPEC lagde. En så sterk prisstigning på olje, bensin og andre petroleumsprodukter gjorde at husholdninger og bedrifter så seg om etter alternative varer. Husholdninger som hadde muligheter for å varme opp med elektrisitet, gjorde det i så stor utstrekning som mulig. De ventet med å tenne oljefyren. Det samme gjorde industribedrif­ ter som hadde kjeler som kunne varmes enten med strøm eller med olje. Prisvridningen var i dette eksempelet et plutselig fenomen. Ofte skjer endringene langsommere, men over tid kan de bli betydelige.

Dyrere arbeidskraft

Vi skal nevne et eksempel på en prisvridning som betyr meget i samfunn med økonomisk vekst. Over tid stiger prisen på arbeidskraft - lønn - gjennom­ gående raskere enn prisen på varer. Det skyldes at vareproduk­ sjonen kan rasjonaliseres langt mer enn ren arbeisinnsats. Se på produksjonen og reparasjonen av sko. Skoindustrien har opp gjennom årene gjennomgått store tekniske nyskapninger, og fremstillingen er blitt stadig mer mekanisert. De samme mulighetene har vi ikke hatt i sko reparasjonen. Mens arbeids­ innsatsen er blitt stadig mindre i skoproduksjonen, er den omtrent uforandret i reparasjonen. Derfor er det blitt relativt dyrere å reparere sko. Følgen er at folk bruker hvert par kortere enn tidligere. De kaster og kjøper nye. Dette kan også skyldes at folk synes de er blitt så meget rikere at de kan skifte sko oftere.

Skifte ut, ikke reparere

Et annet eksempel kan vi hente fra bilreparasjonene. Også der har det vært sterk lønnsøkning i de senere tiårene. Dette har preget arbeidet. Mens reparatørene tidligere ville finne hvilken del i bilen som fusket og så reparerte denne, går de nå over til å fjeme den gamle og sette inn en ny. Det lønner seg ikke å reparere deler. Nye deler kan masseproduseres av maskiner, nesten uten hjelp av menneskehånd.

Staten rammes

En konsekvens av vridningen i pris mellom tjenester og varer er at statens og kommunenes kostnader stiger raskere enn gjennomsnittet. Den offentlige sektoren kjøper nemlig gjen­ nomgående mer arbeidskraft for sin virksomhet enn bedrifter. Offentlig administrasjon, undervisning, helsepleie og sosialve­ sen er i hovedsak personlige tjenester. Også i forsvaret spiller mannskapsinnsatsen en betydelig rolle. Da de offentlige utgif­ tene stort sett må betales med skatter, vil dette forholdet alene føre til stigende skattetrykk over tid. Slik har det også vært i praksis, men det betyr ikke at stat og kommuner ikke har muligheter for å effektivisere sin virksomhet mer.

21

Inntektene under inflasjon Før het det at prisene løp foran og lønningene kom etter. Derfor ville arbeidstagerne alltid tape. Med de sterke organisasjonene vi har på arbeidsmarkedet, er det langt fra sikkert at dette er riktig. Det finnes mange eksempler på at organisasjonene har presset frem store lønnsøkninger, og disse har senere skapt prisstigning. Forholdet mellom priser og lønninger sier også noe om de andre inntektene i samfunnet - kapitalinntektene, pensjonene, trygdeytelsene og så videre. Hvis prisene stiger først og lønnin­ gene henger etter, vil kapitalinntektene stige. Prisen på varer kan betraktes som inntekter for de forskjellige innsatser. 1 moderne industriproduksjon setter man inn arbeid og kapital. I landbruksproduksjon skal prisen også dekke «grunnrenten» - avkastningen på naturressursene, altså jordbruksarealet. Hvis prisene på det vi produserer går opp, mens produksjonsforhol ­ dene og arbeidslønnen er de samme, må hele inntektsøknin­ gen som følger av prisstigningen, tilfalle kapitaleierne. Eierinntektene vil stige. Hvis lønningene blir regulert hvert år - det svarer til en toårig tariffavtale med justeringsoppgjør midt i perioden - kan vi få følgende forløp: En ny tariffavtale hever lønningene betydelig. Dette slår straks ut i høyere priser. En del av de lønnstilleggene arbeidstagerne fikk, blir derfor straks spist opp av prisstignin­ gen. Og tilsvarende for kapitalinntektene: Den nedgang i kapitalinntekt som var en konsekvens av lønnsøkningen, blir gjenopprettet ved prisstigningen. Resultatet blir at alle inntekter øker, men forholdet mellom dem er det samme. Dette er et «yttertilfelle» som vi aldri finner i praksis. Som regel kan bedriftene ikke heve prisene fullt ut, altså i så stor utstrekning som lønnsøkningen skulle tilsi. Markedet vil ikke akseptere dette, kjøperne vil kjøpe mindre. Når prisene ikke settes opp like sterkt som lønningene, vil kapitalinntektene skrumpe. Ofte er det slik at den prisstigningen som skal til for å kompensere lønnsøkningen, bare kan skje gradvis. Inntil bedriftene har fått full kompensasjon, vil kapitalinntekten være mindre enn tidligere. I løpet av perioden stiger gjeme andre priser i samfunnet. Dette gjør det lettere for den berørte bedriften å sette opp sine priser, og dette vil slå ut i bedriftens kapitalinntekter. Dersom prisstigningene fører til en større økning i kostna­ dene for en husholdning, justeres vanligvis lønningene midt i tariffperioden. Dermed begynner en ny omgang på skruen -

Arbeidsinntekter og kapitalinntekter

Lønnen presser overskuddet

22

PENGEVERDI OG PRISER lønnsinntektene øker først, mens kapitalinntektene sleper noe etter.

Sterke organisasjoner hever lønningene

Det norske lønns­ nivået er blitt for høyt...

Resonnementet foran er generelt. Hvordan det passer på spesielle markeder og bransjer avhenger først og fremst av organisasjons- og avtaleforholdene på arbeidsmarkedet og be­ driftens stilling i varemarkedet. Sterke organisasjoner i arbeids­ markedet har bedre muligheter for å presse gjennom lønnsøkninger enn svake, og bedrifter med en sterk stilling i vare­ markedet har større muligheter for å presse gjennom prisstig­ ninger. Det siste betyr at bedrifter som selger på et marked der kjøperne vil kjøpe et gitt kvantum «uansett pris», har gode muligheter for å sette opp prisene. Annerledes er det i markeder der konkurransen er sterk. Det siste kan skyldes at bedriftene har konkurranse fra import. Tekstil kan være et eksempel. Selv om de norske lønningene settes opp, er det ikke sikkert at de norske bedriftene kan sette opp prisene på sine varer. Dette skyldes at de konkurrerer med utenlandske tekstilprodukter som ikke settes opp i pris. I så fall vil kapital­ inntektene i norsk tekstilindustri gå ned. Dersom dette skjer gjennom lengre tid, vil kapitalinntektene komme under en kritisk grense. Dette betyr at ingen er interessert i å fomye og vedlikeholde produksjonsutstyret. Etter en tid vil bedriftene bli nedlagt. Det norske lønnsnivået er blitt for høyt for bedriftene.

23

INFLASJON OG DEPRESJON

I en inflasjonstid vil selgerne bli stadig mer oppmerksomme på at det gjelder å sette opp prisene i takt med den alminnelige prisstigningen. Mens de tidligere kanskje hadde et avslappet forhold til prisendringer, blir de stadig mer aktive etter som inflasjonen varer ved. Hvis de har kontrakter som forhindrer dem i å justere prisene, blir de mer oppsatte på å komme seg ut av slike kontrakter. Dette ser vi tydelige eksempler på i husleiemarkedet og i lånemarkedene. Huseiere vil i en inflasjonstid stå fritt i å sette opp leiene minst i takt med kostnadene. Hvis gamle kontrakter hindrer dem i dette, forsøker de å få kontraktene revidert. På lånemar­ kedet har det vært vanlig med lange kontrakter med faste renter. I obligasjonsmarkedet var det tidligere ikke uvanlig med lån som løp over 30 år og der renten var fastsatt engang for alle, nemlig ved inngåelsen av låneavtalen. Etter at inflasjonen hadde vart en tid, ble det i 1970-årene stadig vanskeligere å oppnå lån med faste renter. Lånetiden kunne stadig være lang, men rentebindingstiden ble kortere - ett år, tre år, fem år. Noen lange lån forsvant også fra markedet, og låntagerne ble henvist

til korte lån. De som eier fordringer, for eksempel obligasjoner, har rentene som inntekt. Hvis rentene ikke justeres, vil eieme tape realinntekt i løpet av lånetiden. For å opprettholde kjøpekraf­ ten av renteinntektene må rentesatsene stadig settes opp. Staten har tradisjonelt vært langsom i sine prisdisposisjoner, men dette er gradvis endret. Dyrtiden under første verdenskrig rammet de statsansatte hardt fordi de hadde lønnsavtaler uten indeksklausuler. De hadde heller ikke rett til å forhandle om sine lønnsbetingelser. Som følge av den sterke nedgangen i realinntekt samlet de statsansatte seg i fagforeninger og fikk tilkjempet seg forhandlingsrett. I dag har de fleste statsansatte gjennomgående den samme lønnsutviklingen som den de private har. En gruppe som blir stadig mer tallrik, er de trygdede. Inntil nylig har de måttet akseptere den økningen i satsene som politikerne fastsatte suverent. Etter hvert som politikerne er blitt klar over at tallet på alderstrygdede har vokst sterkt og vil fortsette å vokse, er de også blitt klar over at de trygdede representerer en betydelig del av velgerne. Slikt legger politi­ kere vekt på, og de er villige til å gi de trygdede en mer direkte innflytelse over justeringer av trygdeytelsene. Noen egentlige forhandlinger slik lønnsmottagerne har, kan det imidlertid neppe bli tale om. De alderstrygdede har ingen konfliktmidler. Streik hører ikke hjemme i de trygdedes verden.

Hyppige prisendringer

Faste og flytende renter

Staten er treg

Pensjonistene forhandler?

24

PENGEVERDI OG PRISER

Alt i alt er inntektsdannelsen i det norske samfunn blitt stadig sterkere preget av ordninger som skal holde folk skadesløse overfor prisstigninger. En stadig større del av befolkningen får sine inntekter fastsatt slik at de ikke skal sakke akterut i forhold til andre inntektsmottagere. Dette gjør det norske samfunn mer inflasjonsorientert. Når inflasjonen først er kommet inn i systemet, vil den holde seg der lenger enn dersom man ikke hadde hatt slike ordninger. Rammen nedenfor viser utviklingen i konsumpriser og lønninger i Norge siden 1960.

Konsumpriser og timefortjeneste

Figuren viser at både priser og lønninger har steget hvert år siden 1960. Timefortjenesten for menn i industrien er mer enn tolvdoblet, mens prisene er mer enn seksdoblet. Dette betyr at halvparten av de lønnstilleggene arbeids­ tagerne har fått, er blitt tapt i inflasjonen. Målet for den økonomiske politikken er å fa til en like sterk økning i reallønningene, men med langt svakere prisstigning.

Formuens verdi når prisene stiger Inflasjon virker ikke inn bare på utviklingen av de forskjellige inntektsslagene. Også formuen blir påvirket, men her er det store forskjeller etter hvordan formuen er plassert. Et par eksempler vil vise det. Obligasjoner gir tap når renten stiger

Eiere av obligasjoner med fast rente vil, som vi alt har vært inne på, tape formuesverdi når renten går opp. Anta at en obligasjon utstedes på en tid da renten er fem prosent. Kjøper

25

KUNSTEN Å BEVARE DET MAN HAR

vi en slik obligasjon for 1000 kroner, får vi 50 kroner i rente hvert år. Noen år senere er rentesatsen steget til ti prosent. Da vil 1000 kroner plassert i obligasjoner gi 100 kroner i rente. De gamle obligasjonene kan kjøpes og selges. Ingen vil naturligvis kjøpe dem hvis de gir mindre i avkastning enn de nye. Det betyr at en gammel obligasjon må selges for en lavere pris enn den ble kjøpt for. En obligasjon som ble kjøpt for 1000, må kanskje selges for 800. Selgeren lider et tap. (Hvor høy salgs­ prisen blir, avhenger av hvor lang den gjenstående løpetiden er. Når løpetiden er ute, får eieren de 1000 kronene tilbake. Hvis løpetiden er uendelig lang, blir salgsprisen i vårt eksempel 500 kroner.) En slik utvikling vil forekomme under inflasjon. Når prisene stiger, har også rentene en tendens til å stige. Derfor vil inflasjon redusere verdien av formue som er plassert i verdipa­

pirer med fast avkastning. Den motsatte utviklingen kan forekomme med formue som er bundet i realverdier, men dette er igjen et mangfoldig begrep. Hus i sentrale deler av landet stiger sterkt i pris i en inflasjonstid, mens bra boliger i fraflytningsområder taper i verdi. Oppgang i skipsfartsratene slår over i prisen på brukte skip. En reder kan gjøre en stor formue ved å selge på det riktige tidspunktet - og han kan tape like meget ved å sitte med skipene for lenge. I en knapphetsperiode kan brukte biler bli solgt til høyere verdi enn nye, fordi de nye er rasjonert. I en verden med et overveldende tilbud av nye biler faller bruktbil­ prisene dramatisk.

Kunsten å bevare det man har De fleste mennesker er ikke villige til å spekulere med store verdier. De kan kjøpe lodd i Pengelotteriet og i statens premieobligasjonslån. De kan tippe og spille Lotto, og noen er frelst i galopp- og travløp. Men folk flest vil ikke satse huset sitt i en spekulasjon. Derimot er folk flest opptatt av å bevare det de møysommelig har spart opp. Derfor er de villige til å høre på råd om hvordan

Realverdien kan gi gevinst

26

PENGEVERDI OG PRISER

Folk flest er opptatt av å bevare det de møysommelig har spart opp.

de skal plassere formue og ordne gjeld. Et slikt regnestykke er langt fra enkelt, både fordi prisutviklingen fremover er usikker, og fordi skattereglene er innviklede og kan bli endret. De siste er viktige. Når det gjelder formue er det tre sorter skatter som er viktige:

Tre skatter

Kapitalens avkastning

• skatt på formue, • skatt på inntektene av formuen (for eksempel renter), og • skatt på formuesgevinst (for eksempel ved salg). En viktig side ved skattene er at de er forskjellige alt etter hvilke måter formuen blir plassert på. Formue i bankinnskudd, obligasjoner, aksjer og andre papirer (finansinvesteringer) blir beskattet etter sin fulle verdi. Formue plassert i bolig blir beskattet etter en meget lav verdi­ ansettelse. Innbo og kunst blir bare beskattet i liten utstrekning. Stort sett gjor reglene for formuesskatt det lønnsomt å plassere midler i realverdier i motsetning til finansielle verdier. Avkastningen av bankinnskudd, obligasjoner og andre papi­ rer blir igjen skattet etter den fulle verdien. For bolig fastsetter man en inntekt som er 2,5 prosent av den lave skattetaksten. Slik inntekt er derfor gjenstand for svak beskatning. Aksjer kan stige og synke i verdi. Hvert år skal man i selvangivelsen føre opp markedsverdien. Denne blir grunnlag for formuesskatt. Hvis man selger aksjene innenfor en gitt frist etter anskaffelsen - to år - og man får en gevinst, blir denne beskattet med 35 prosent. Les mer om personlig beskatning i bind 2, og om investeringer på side 130.

27

Den enkelte og nasjonen Svingninger i pengeverdien skaper usikkerhet og vanskelig­ heter for de fleste. Det er ikke lett å vite hvordan man skal planlegge fremtiden når pengene ikke er en pålitelig måle­ stokk. Hvis vi var sikre på at en krone vi lånte, skulle betales tilbake med en like god krone, hadde vi noe fast å holde oss til. Og hvis vi visste at en krone spart ville beholde sin verdi, slapp vi å bli drevet inn i spekulasjon. Livet ville være enklere. Men også for politikerne som har ansvaret for nasjonens økonomiske utvikling, er inflasjon og depresjon store utfor­ dringer. Historien er full av eksempler på at store inflasjoner og dype depresjoner har vært skjebnetimer i landenes historie.

Store skjebner

BUDSJETTERING OG REGNSKAPSFØRING

Økonomi - hva er det?

Økonomi og ressurser

Med skikkelig budsjettering og regnskap rekker pengene lenger, og vi kan få oppfylt ønsker som ellers ville vært utenfor rekkevidde.

De aller fleste av oss må hver dag ta økonomiske avgjørelser. Noen av dem er store enkeltsaker som gjelder fremtiden, mens andre hører til vår daglige økonomi og teller lite hver for seg, men sammenlagt får stor betydning. Vår oppgave her er å gi deg impulser og ideer til hvordan du på en praktisk måte kan innrette deg for å planlegge og holde orden på dine økonomiske ressurser. Fremstillingen er ikke spesielt myntet på dem som koser seg med tall og papirer, men mer på dem som synes tall er kjedelige og helst vil slippe. Den er beregnet på deg som spør: - Hvordan kan pengene ta slutt så fort? - Hvorfor strekker ikke lønnen til? - Hva var det egendig jeg kjøpte? Vi kjenner oss igjen. Økonomien glipper og vi har ikke oversikt. En mulighet er å skaffe flere penger. Det er ikke alltid like lett. Alternativet blir å drøye de pengene vi har. De viktigste ingrediensene i oppskriften er: - litt planlegging - litt oversikt en smule kontroll. Hensikten er å vise hvordan du på en enkel og grei måte skal kunne få en velordnet økonomi for deg og din familie.

Økonomi er forvaltning av verdier, velkjent fra avis- og |emsynsomtale av næringslivets bedrifter og av offendig virksomhet Familien med sin husholdning er også en bedrift i minifor-

29

30

BUDSJETTERING OG REGNSKAPSFØRING

mat. Den har på den ene siden inntekter som skal komme alle medlemmene til gode, på den annen side utgifter til varer og tjenester som skal tilfredsstille våre behov, ønsker og krav. Dette kan være forbruksvarer som vi trenger i det daglige, kapitalvarer som skal vare i lengre tid eller ferie- og fritidsønsker som skal oppfylles. De store investeringene krever at vi tenker på lenger sikt. Vi må finansiere dem med sparing, lån eller avbetaling.

Vi måler i kroner

Når vi snakker om økonomi, bruker vi både for inntekter og utgifter fellesnevneren kroner. Vi har en målestokk som gjør at vi kan sammenligne, uansett om det er sko, brød eller lønn vi snakker om. Dermed blir det mulig for oss å planlegge og holde oversikt. Men kronens verdi endrer seg, det må vi huske i vår planlegging.

Hva har vi bruk for hva vil vi ha? Det er ikke grenser for hva vi har lyst på - men det er alltid grenser for hva vi kan få. Vi kjøper fordi vi har behov. Men har vi behov for alt vi kjøper?

Våre nødvendige behov

Luksus

Hva trenger vi for å overleve? Mat, drikke, klær, hus og varme er fundamentale og primære behov. Uten å tilfredsstille dem kan vi ikke eksistere. Disse behovene må vi prioritere fremfor noen andre. Kan vi leve uten fjernsyn, bil og sydenferie? Goder som en gang var forbeholdt de få, er blitt allemanns­ eie og oppfattes av mange i dag som nødvendige. Overgangen fra det nødvendige til det mer luksuriøse er gradvis. Vi kan forestille oss at vi beveger oss oppover en stige hvor nødvendigheten av å få behovene tilfredsstilt avtar etter hvert som vi klatrer oppover.

Velferdsutviklingen har gjort det lettere å leve - og mer komplisert. Vi har mange flere muligheter til å velge, men realiteten er fortsatt at vi ikke kan bruke mer enn vi har. Det gjør plan­ legging og oversikt mer nødvendig enn noen gang. Vi har et sosialt ansvar for å klare oss selv.

31

Hva bruker vi inntekten til? Statistisk Sentralbyrå har foretatt en undersøkelse som viser hva gjennomsnittshusholdningen i Norge bruker sin inntekt til. Når vi skal planlegge vår egen økonomiske hverdag kan det være nyttig med et slikt utgangspunkt som eksempel og som kontroll på det vi selv mener. Fordelingen mellom de ulike varegruppene er omtrent den samme uansett familiens størrelse, bosted og inntekt. Skatter og avdrag på boliglån er trukket fra før fordelingen er gjort. Figuren viser altså hvordan den disponible delen av inntekten brukes. Det er Kari og Ole og sønnen Hans som er grunnlaget for eksempelet. De skal også være våre guider i fortsettelsen. Men ingen er like, og selv om figuren gir et bilde av hvordan Kari, Ole og Hans fordeler inntekten, gir dette bare en rettesnor. Den enkelte må tilpasse fordelingen av sine ressurser til egne behov.

Gjennomsnittsfamiliens forbruk av varer og tjenester Ferie--------Innbo, utstyr

Reise, transport, bil -----------------

Fritidsartikler kino, teater hobby Tobakk, alkohol selskapelighet Telefon, porto aviser, blader

Gjennomsnittsfamiliens forbruk av varer og tjenester. Statistisk Sentralbyrås Fbrbrukerundersøkelser.

Kari og Ole bruker omtrent 55 prosent av sin disponible inn­ tekt til varer som er nødvendige, og som de derfor ikke kom­ mer utenom. Resten kan langt lettere fordeles etter egne ønsker. Vi må imidlertid huske at penger ikke er alt. De er nød­ vendige, men de er et middel og ikke et mål. Gode venner og helse kan ikke kjøpes.

Hvilke varer og tjenester kjøper vi?

32

Hvordan planlegger og budsjetterer vi? Budsjett, hva er det?

Sunn økonomi

Balanse mellom inntekter og utgifter.

Å budsjettere betyr å planlegge. Det gjelder både i det daglige

forbruket og for å kunne realisere ønsker på lengre sikt. Veien til en sunn økonomi er enkel: - hold balanse mellom inntekter og utgifter. Uansett hvordan vi skal løse dette må vi: - skaffe oversikt over inntektene - planlegge hvordan pengene skal brukes - tallfeste inntekter og utgifter - justere til det blir balanse Denne planleggingen kalles budsjettering. Budsjettet er det best mulige overslaget over de inntektene vi kan disponere i en kommende periode, og en plan for hvordan de skal bmkes. Gjennom budsjettarbeidet tvinger vi oss selv til å tenke

33

HVORDAN PLANLEGGER OG BUDSJETTERER VI? igjennom morgendagen. Da unngår vi usikkerhet, stress og konflikter om bruk av penger på ting vi har lyst på, men strengt tatt ikke har råd til. Våre guider Kari og Ole, har funnet ut at det er enklest og mest oversiktlig om de deler opp budsjettarbeidet i flere deler. De tar derfor først for seg inntektene og setter opp et budsjett for disse, før de begynner å planlegge og tallfeste utgiftene. Til slutt setter de delene sammen til et totalbudsjett. Det skal brukes som kontrollinstrument etter hvert som budsjettperio­

Budsjettets ulike deler

den passerer.

Inntektsbudsjettet Å budsjettere inntektene er som regel den enkleste delen av arbeidet. De aller fleste av oss har vår faste regelmessige lønn. Arbeids­ giver har trukket skatt slik at det vi får utbetalt, er det beløpet vi disponerer til avdrag på lån og forbruk. Overtid, bilgodtgjørelse og barnetrygd kan gi ekstra tilskudd. Når vi budsjetterer inntekten, må vi ta hensyn til dette. Vi må også huske at det er halvt skattetrekk i desember, og at det ikke trekkes skatt i det hele tatt i feriemåneden. De som har ujevn inntekt, enten det er provisjonslønn, bonus, lotter fra fiske eller oppgjør fra salgslaget, må så langt mulig ta hensyn til dette også når de mottar pengene. Andre i husholdningen kan ha inntekter utenom hjemmet. Når disse er tilskudd til husholdningen, må vi ta dem med også. Det samme gjelder om noen av bama er så store at de klarer seg selv økonomisk, men fortsatt bor hjemme. Det de

betaler for seg, må inkluderes. Det er viktig å holde inntekter og utgifter fra egen nærings­ virksomhet for seg om du er selvstendig næringsdrivende. Inntekter som tas ut fra egen næring, må du regne som lønn. Under ser du Karis og Oles inntektsbudsjett. Når du skal lage ditt eget, kan du bruke dette som modell. De enkelte inn­ tektspostene må føres inn med dine tall i de riktige rubrikkene. Kari og Ole har funnet ut at det er en fordel å budsjettere de regelmessige månedlige inntektene i én rubrikk. Inntekter som kommer uregelmessig, fører de inn i en annen rubrikk, der de noterer de forventede beløpene og når de kommer. På den

måten får de god oversikt og husker alt. Kari har deltidsstilling med fast lønn, så denne er det bare å

Inntekter som er faste

Provisjon - lotter m.v.

Inntekt av egen næring

34

BUDSJETTERING OG REGNSKAPSFØRING føre opp. Ole har også fast lønn, men han får i tillegg utbetalt provisjon i august og januar. Beløpene stipulerer han så godt som mulig.

Ole har bilgodtgjørelse. Den kommer med så likt beløp hver måned at de kan budsjettere med den som regelmessig inn­ tekt. Det samme gjør de med leien for hybelen i kjelleren. Hans som er skoleelev, får de barnetrygd for.

Delbudsjett

Regelmessige Uregelmessige

inntekter

Disponibel inntekt

Kr. pr. mnd.

Lønnsinntekt

Ola Kari

Kr. pr. utbet.

3000 -

81002575,-

Pensjonsinntekt Inntekt fra næring Bilgodtgjørelse Utleieinntekt hybel m.v. Rente-aksjeinntekt Provisjoner - bonus Barnetrygd Bostøtte Barnebidrag Andre trygdeinntekter

60006001200-

Merutbetaling des. og jult p.g.a. mindre skattetrekk

850,600,■ 65002000-

599-

Sum inntekter

12 724-

Pr. år

152 688- 19 300-

Bonus aug. jan.

171 988,-

Eksempel på inntektsbudsjett

Utgiftsbudsjett Vi har faste utgifter som husleie, TV-lisens, busskort og lignen­ de, og vi må ha penger til primærbehov som mat og klær. Vi er også nødt til å være forberedt på uforutsette utgifter og at noen av de mer kostbare gjenstandene vi har, må fornyes. Kari og Ole har delt opp utgiftene i tre grupper: Utgiftene våre

- Utgifter som kommer fast hver måned eller til bestemte tider i året, for eksempel husleie, busskort, avdrag, renter. - Dette kalles de faste utgiftene.

35

HVORDAN PLANLEGGER OG BUDSJETTERER VI? - Utgifter som vi har regelmessig hver måned, men hvor beløpet i noen grad varierer: mat, hygiene, bil, og så videre. Dette kalles de variable nødvendighetsvarene. - Utgifter som Kari og Ole selv kan velge om de vil ha, for eksempel ferie, teater, selskapelighet, nye ski. - Dette kalles de variable valgvarene. Denne inndelingen gjør det lettere å fordele pengene og bestemme hvor store «bevilgninger» den enkelte utgiftsposten

skal ha. Kari og Ole har laget seg et utgiftsbudsjett for hver av grup­ pene og bruker dem som hjelpebudsjetter før de setter alt sam­ men i totalbudsjettet. Budsjett for faste utgifter inneholder utleggene som Kari og Ole har bundet seg til å betale regelmessig én eller flere ganger

hvert år. For noen av disse utgiftene kjenner de det nøyaktige beløpet. De har for eksempel allerede fått husleieheftet fra borettslaget og har fått avregningsgiroene fra E-verket. De vet også hva de skal betale i avdrag og renter til banken for bil- og huslånet. Noen av utgiftene, som telefonregningen, har litt forskjellig beløp fra gang til gang, men Kari og Ole vet noenlunde størrelsen og budsjetterer med dette. Andre utgifter som kommer til fast tid, vet de vil øke fra i fjor til i år, så de plusser på for prisøkning. Kari og Ole forsøker å planlegge slik at de kan legge litt til side hver måned. Dels kan de utnytte skattefordelene, dels vet de da at de har litt penger i bakhånd som de kan bruke om det skulle skje noe den daglige økonomien ikke har rom for. De mest vanlige faste utgiftene er tatt med i Karis og Oles budsjett, men vi har ikke alle de samme forpliktelsene og ønskene. Budsjettoppstillingen er imidlertid så generell at du kan bruke den som eksempel når du skal budsjettere dine egne, faste utgifter. De faste utgiftene skal betales til faste tider på året. Budsjettet må derfor vise når de kommer for at vi skal kunne ordne oss slik at vi har penger til å betale dem. Kari og Ole har som du ser, løst dette ved å lage rubrikker for hvor mye de skal betale ut i alt og pr. gang. De helgarderer seg ved å skrive når ut­ betalingene kommer. Variable nødvendighetsutgifter er utgifter som vi trenger til daglig for å eksistere. Det gjelder ikke bare mat, drikke og andre husholdningsutgifter, men også utgifter til klær, sko, lege og så videre. Kari og Ole vet av erfaring hvor meget som går med til mat,

Faste utgifter

Sparing

Utgifter til nødvendige varer og tjenester

36 Delbudsjett Faste utgifter

Boutgifter Husleie Strøm og brensel Avgifter Vedlikehold Renter - avdrag lån m.v. Renter Avdrag Forsikringer Hus - innbo Bil Personforsikringer Reiseutgifter Tog - båt - buss trikk m.v. Abonnementer Avis Tidsskrift - ukeblad Avgifter - lisenser Bil m.v. TV - radio Telefon Kontingenter Idrettsklubb m.v. Velforening Barnepass Dagmamma Barnehage Sparing SMS - AMS Formålssparing Sparing til res.fond

BUDSJETTERING OG REGNSKAPSFØRING

Kroner pr. utbet.

Tidspunkt for utbet.

Kroner pr. år

750324-

månedlig 15/1, 15/3, 15/5, 15/9,15/11

9000,1620,-

300-

månedlig

3600,-

91505750-

Bil 1/7, 1/12 Hus 25/3, 25/9

21301700200-

15/6 23/10 21/12

2130,1700,200,-

290-

månedlig

3480,-

625-

1/8

9504501000-

90-

1/3 1/2, 1/8 1/2, 1/5, 1/8, 1/11

1/10

18300,11500,-

625,-

950,900,4000,-

90,-

100-

månedlig unntatt juli

1100,-

300-

månedlig

3600,-

300-

månedlig

3600,-

Sum faste utgifter

Eksempel på budsjett for faste utgifter.

66395,-

HVORDAN PLANLEGGER OG BUDSJETTERER VI?

drikke, hygiene og andre husholdningsartikler. Dersom de har ført regnskap tidligere, kan det være til god hjelp. De baserer sitt budsjett på dette og plusser på ti prosent, som skulle være i overkant av prisøkningen, for å være sikre. Det lar seg gjøre å beregne hvor store utgiftene til disse varene er, men faren for å komme skjevt ut, eller å drukne i detaljer er stor. Da er det bedre å bruke en måned som testmåned og samle alle kvitteringene. Første gang Kari og Ole budsjetterte, gjorde de det og brukte som budsjett det beløpet de kom frem til, da de summerte kvitteringslappene. De oppdaget etterpå at de hadde truffet rimelig bra og at det ikke var nødvendig med justeringer av budsjettet. De fleste utgiftene til klær og sko kan vi gjøre lite for å påvirke. Er vi flinke til å planlegge, kan vi anskaffe det vi vet blir nødvendig når det er utsalg, men ofte må slike ting kjøpes når behovet melder seg. Kari og Ole forsøker så godt det lar seg gjøre å vurdere hva som trenges av nytt tøy og sko til seg og Hans når de budsjetterer. De vet ikke riktig når behovet kommer, og de vet ikke riktig hvor mye det koster. Derfor anslår de så godt de kan, hva de tror de må kjøpe neste år. Fordi de ikke vet når utgiftene kommer, setter de opp en tolvte­ del hver måned. På neste side ser du resultatet av Karis og Oles budsjett for slike regelmessige, nødvendige variable utgifter. Det kan hende du og din familie har andre utgifter som skal med, men de viktigste er med i budsjettet til Kari og Ole. Bruker du deres budsjett som mønster, får du med alt du trenger for å overleve. Utgifter som vi selv kan velge (variable valgvarer) kan høre til den hyggelige delen av budsjettarbeidet. Kari og Ole synes det meste er gjort når de kommer hit. De drømmer om ferie og hobbyer de gjeme vil sette i gang med, og de synes at de går altfor lite på kino og i teater. Men det er bunn i pengeposen, og Kari og Ole har erfart at de må prioritere. De må velge hvor mye de skal sette av til ferie, og de må vurdere hvor mye de skal bruke til sport og fritid. Budsjettet til disse utgiftene vil være meget individuelt, men utgiftstypene er alltid nokså like. Du kan derfor godt bmke budsjettskjemaet på side 39, selv om du prioriterer og velger helt annerledes enn Kari og Ole. Som du ser, er utformingen av skjemaet lik den for de faste utgiftene. Noen av disse utgiftene kommer nemlig også med ujevne mellomrom eller én eller få ganger i året. Vi må vite når de kommer, og budsjettere så vi har penger til dem da.

37

Utgifter til varer vi kan velge om vi vil ha

BUDSJETTERING OG REGNSKAPSFØRING

38

Variable nødvendighetsvarer Matvarer Melvarer, gryn, brød Kjøtt, fisk Hermetikk Pålegg Melk, fløte, ost, smør Grønnsaker, frukt, poteter Kaffe, te, mineralvann, øl Krydder, sukker, salt Husholdningsartikler Rengj øringsmidler Vask, rens Reparasjoner Kjøkkenutstyr Glass, kopper m.v. Hygieneartikler Hår- skjønnhetspleie Kosmetikk m.v. Såpe, shampo, barbersaker Helsepleie Lege Tannlege Fysikalsk, optisk hjelp Medisiner, helseartikler m.v. Klær, skotøy Yttertøy, utesko Innetøy, innesko Undertøy, trikotasjevarer Gam, stoffer Reparasjon Reiseutgifter

Tilfeldige reiseutgifter Drosje

Pr. mån.

Pr. år

- 3200,-

38400,-

50,-



100,-

20,1200,-

2040,-



14400,-

50,-

600,-

Bil

1000,-

12000,-

Sum nødvendighetsvarer

5620,-

67440,-

Eksempel på budsjett for variable nødvendighetsvarer

39

HVORDAN PLANLEGGER OG BUDSJETTERER VI?

Delbudsjett Variable valgvarer Ferie, restaurant m.v. Ferie, selskapsreise m.v. Restaurant, kafebesøk Reiseeffekter Ur, smykker Hobby, sport, fritid m.v. Hobbyutstyr Fritidsutstyr Sportsutstyr Kurs Kino, teater, tipping m.v. Kino > Teater Tipping m.v. Bøker, ukeblad Tobakk, alkohol Selskapelighet r Fornyelse av innbo m.v. l

Kroner pr. utbet.

Tidspunkt for utbet.

Kroner pr. år

2750,7000,400,-

Påske, april Sommer, juli månedlig

2750,7000,4800,-

500,450,2500,750,-

april des., nye ski juni, nytt telt 1/9

500450,2500,750,-

250,-

månedlig

3000,-

160,-

månedlig

1920,-

1200,2700,7000,-

aug. og sept. juni des.

Sum valgvarer

2400,1 i 970035770-

Eksempel på budsjett for variable valgvarer

Totalbudsjettet er et resultat av de delbudsjettene vi har arbeidet med til nå. Veien til en velordnet økonomi var balanse mellom inntek­ ter og utgifter. Foreløpig har vi ikke tenkt så mye på det, bare forsøkt å sette tall på det vi mener vi har bruk og behov for. Alle budsjettene viser totaltall for året og tiden er kommet for å se om vi har planlagt å leve «på større fot» enn vi har råd til, eller om vi kan unne oss enda litt ekstra. Er utgiftene større enn inntektene, må vi til med sparekni­ ven. De utgiftene som vi lettest kan justere, er de som befinner seg øverst på behovsstigen, der nødvendigheten er minst. Mat, klær og husleie må vi ha og betale, men sydenferie og nye skøyter kan sløyfes om vi ser at vi ikke har penger til det. Slik må vi vurdere hva som kan reduseres, post for post. Denne ubehagelige prosessen må fortsettes til det er balanse mellom inntekter og utgifter.

Totalbudsjettet

40

BUDSJETTERING OG REGNSKAPSFØRING

Kari og Ole har i sitt budsjett et lite overskudd. Det lar de bare stå som en reserve. Totalbudsjettet til Kari og Ole er vist nedenfor. Det har utgangspunkt i hovedpostene i de delbudsjettene som er laget. Alle inntekter og utgifter er fordelt på måneder.

Årsbudsjett

Jan.

Disponibel inntekt Variable nodv. utg.

1. Mat, husholdn. hygiene

Mars

April

Mai

Juni

Juli

Aug.

Sept.

Okt.

Nov.

14724 12724 12724 12724 12724 12724 21724 19224 12724 12724 12724

Des.

Sum

14524 171988

3200

3200

3200

3200

3200

3200

3200

3200

3200

3200

3200

3200 38400

1200 170 1000

1200 170

1200

1200 170

1200 170

50

1000 50

1200 170 1000 50

1200 170

1000 50

1200 170 1000

5. Diverse

1200 170 1000 50

1000 50

1000 50

1200 170 1000 50

1200 170 1000 50

1200 14400 170 2040 1000 12000 50 600

Sum 2-5

2420

2420

2420

2420

2420

2420 29040

6. Boutgifter 7. Renter, avdrag

1374

1050

1374

1050

1374

2. Klær, skotøy 3. Helse 4. Bil

Faste utg.

Febr.

8. Forsikring 9. Tog, trikk, buss 10. Abb., avg. m.v. 11. Sparing

50

170 1000 50

2420

2420

2420

2420

2420

2420

1374

1050

1374

1050

1050 9150

1050

290

290 2075 600

600

100

100

90 600 100

4115

8114

3830

3364

11390 66395

6535 10534

6250

5784

13810 95435

5750 2130

290

12. Diverse

600 100

290 1450 600 100

Sum 6-12

2364

3490

9064

2040

3364

4170

4784

5910 11484

4460

5784

6590 13510

Sum nødv. og faste utg. 2-12

5750

290 950 600 100

290

600 100

600

100

290 1000 600 100

11090

600

290

290

1700 290

1050 14220

9150 29800 200 4030 290 1000 600

290 600

100

100

3480 6565 7200 1100

Variable valgutg.

2750

7000

9750

13. Ferie, rest. m.v. 14. Hobby, sport

400

400

400

400

400

400

400

400

400

400

400

400

4800

15. Kino, teater 16. Bøker m.v.

250 160

250 160

250 160

250 660

250 160

250 2660

250 160

250 1360

250 2110

250 160

250 160

250 610

3000 8520

7000

9700

Selskapelighet, tobakk. alkohol 17. Innbo, losore 18. Kurs m.v. Sum 13-18

2700

810

810

810

4060

810

6010

7810

Sum utgifte

8794

9920 15494

11720

9794 15800 24520

Rest til disposisjon

5930

2804 -2770

1004

2930 -3076 -2796

Eksempel på totalbudsjett

2010

2760

810

11745 16494 10260 7479 -3770

2464

810 9794

8260 35770

25270 169605

2930 -10746

2383

41

Praktisk gjennomføring Kari og Ole har nå en meget gjennomtenkt og god oversikt over hvordan de vil økonomien skal fungere neste år. Er det viktig å ha en plan, er det minst like viktig å ha en ordning i det daglige som er så praktisk og oversiktlig at den

Hvordan innrette seg i praksis

kan gjennomføres. Kari og Ole har forsøkt seg frem og funnet en rutine som de

synes er fornuftig i så måte. De har opprettet to konti, konto 1 og konto 2. Konto 1 bruker de til mat-, husholdnings- og hygieneutgifter. Beløpene de har budsjettert med til disse varene, har de spesifisert i månedsbudsjettet og beløpet, 3200 kroner, setter de inn på denne kontoen hver måned. De kaller kontoen for «matkontoen». Når de handler mat og lignende, betaler de med penger fra «matkontoen». På den måten har de hele tiden kontroll med hva som er igjen til resten av måneden, og om de må spare eller kan være litt rause. Den andre kontoen, konto 2, bruker Kari og Ole til resten av det de kaller nødvendige variable og faste utgifter i sitt budsjett. De setter inn på kontoen 1/12 av årsbudsjettet hver måned, og utgiftene som hører til denne delen av budsjettet, betaler de med penger fra denne kontoen. Fordi de faste utgiftene ikke kommer med like store beløp hver måned, vil noen måneder ha «overskudd» og noen «underskudd». Siden Kari og Ole har delt årets totalutgifter i tolv og budsjettert med en tolvtedel hver måned, vet de at selv om det er overskudd én måned, vil utgiftene komme senere. «Overskuddet» må derfor bli stående på konto. Hvis noen av de faste utgiftene kommer tidlig på året, er det ikke sikkert at de har rukket å spare opp tilstrekkelig «over­ skudd» til at det er penger nok på konto. Da må det sørges for reservekapital slik at det ikke oppstår problemer i form av pengemangel. Kari og Ole undersøker dette på forhånd. Det månedlige beløpet de skal sette inn på konto 2, er: Kr. 95 435,- : 12 = kr. 7 953,I januar settes dette inn første gang Utgifter i januar er budsjettert med Resten (overskuddet) spares til februar

I februar settes inn og brukes mens resten spares til mars

kr. » »

7 953,4 784,3 169,-

» » »

7 953,5 910,— 5 232,-

Har vi alltid penger nok?

42

BUDSJETTERING OG REGNSKAPSFØRING

I mars settes inn og brukes mens resten spares til april

» » »

7 95311 484,1 701-

og slik fortsettes resten av året. Når Kari og Ole har laget dette regnestykket for alle månedene i året, ser de at deres budsjett ikke har noen «underskuddsmåneder», og at det er igjen noen ganske få kroner på konto ved årets utgang. De har nå sikret seg at de har dekning for alle daglige nød­ vendighetsvarer og faste utgifter. De vet også at dette er av­ hengig av at de holder seg til budsjettet og fører nøye kontroll med: - at budsjettet følges - at de ikke bruker penger tidligere enn budsjettert - at de ikke bruker mer penger enn budjsettert

Resten av sine inntekter kan Kari og Ole bruke etter ønske, men de har prioritert enkelte ting som koster meget, for eksempel sommerferie. Vil de være helt sikre på at de har midler til de prioriterte ønskene, bør de legge til side slik at de får nok penger når ønskene skal realiseres.

Først må alle nødvendige og faste utgifter dekkes. Resten av sine inntekter kan Kari og Ole bruke etter ønske...

43

Regnskap og kontroll For å kunne kontrollere at budsjettet følges, og at forbruket holder seg innenfor de «bevilgninger» som er gjort, må det føres et regnskap. Skal dette ha praktisk nytte, må det inneholde alle inntekter og utgifter. Det behøver imidlertid ikke føres å jour hver dag. Hensikten er å se om forbruket holder seg innenfor de planene som er lagt. Er dette på månedsbasis, som Kari og Ole har gjort, skulle det være tilstrekkelig å føre regnskapet hver 14-dag. Da rekker de å reagere om det brukes for mye penger på noen av budsjettpostene. Når det gjelder husholdningsutgifter og lignende, betaler Kari og Ole det budsjetterte beløpet, 3200 kroner, inn på «matkontoen» en gang i måneden. Når dette først er gjort, fører de ikke annen kontroll enn at de vurderer hva som er igjen til resten av måneden, og om de må spare eller kan være litt rause. Regnskapet fører de når de setter inn pengene på konto 1. Resten av nødvendighetsvarene og de faste utgiftene får de stort sett regninger på. Kari og Ole har faste betalingsdager et par ganger hver måned. Til den kommer, henger de regningene på en regningskrok på innsiden av en skapdør. Slik vet de alltid hva de har av regninger som skal betales, og hvor de er. Ved forfall tar de ned regningene og betaler i banken eller på postkontoret med penger fra konto 2. Kvitteringene henger de på en tilsvarende krok for betalte regninger til de skal føre regnskap. Slik vet de også alltid hvor alle betalte regninger er. Når de er ført i regnskapet, oppbevarer Kari og Ole regningene i en eske. Kommer det spørsmål eller purringer på betalte regninger, tar de frem esken og finner kvitteringen. De kunne også brukt en perm, en regningsmappe eller lignende. Må de betale en regning uten at de får kvittering, lager de seg et notat på regningen om når og hvordan den er betalt. Resten av utgiftene er til ting Kari og Ole ikke har budsjettert spesielt og øremerket til bestemte andre formål enn som lommepenger. Unntatt fra dette er de litt større utgiftene de har planlagt til fornyelser av innbo, ferier og sportsutstyr. Til dette legger Kari og Ole penger til side, resten bruker de. Kari og Ole fører regnskap hver 14-dag, og de fører et regnskap for hver måned. Hensikten er å holde kontroll med forbruk mot budsjett. På neste side kan du se det regnskapsskjemaet de bruker. De fører både inntekter og utgifter med

Regninger og betaling

Regnskap og kontroll

44

BUDSJETTERING OG REGNSKAPSFØRING

REGNSKAP FOR

måned Var. nødvendige utgifter

Dag

Tekst

Klær sko m.m.

Helse

2

3

Bil

4

Div.

5

Faste utgifter

Boutg.

6

Renter avdrag 7

Forsikr.

8

Tog, trikk m.m.

9

Var. valgutgifter

Aviser Sparing avgifter

10

11

Div.

12

Ferie Innbo, Div. + hobby løsøre rest.mv

13-14

17

Total

1516-18

nntekt

14724

Vlat,hush.hyg

3200

Sum utg.

ludsjett utg.

1200

170

1000

50

1374

-

-

290

-

600

100

400

410

8794

Eksempel på regnskapsskjema

tekst og dato for at de enklest mulig skal finne tilbake om det blir nødvendig. De har delt opp skjemaet etter budsjettets ulike utgiftstyper og fører utgiftene i den kolonnen der de hører hjemme.

45

PERSONLIG DATAMASKIN TIL PRIVATØKONOMISK STYRING På nederste linje har Kari og Ole ført inn månedens budsjett for å kunne sammenligne med forbruket. På den måten får de både god oversikt og styring med økonomien og kan slå på bremsene om det blir nødvendig. Regnskapsskjemaet kan akkurat som budsjettskjemaene brukes av de aller fleste. De er så enkle at de uten særlig besvær kan kopieres i en skrivebok eller lignende. Både banker og Forbrukerrådet har dessuten laget regn­ skapsbøker som kan brukes. Karis og Oles system er enkelt og greit når du først har startet opp, men kan hende vil du trenge å tilpasse det til eget bruk. Gjør du det, må du passe på å få med alle utgifter og inntekter. Budsjett og regnskap må lages på samme måte for at du ikke skal miste kontrollmuligheten.

Personlig datamaskin til privatøkonomisk styring En PC er meget anvendelig når du skal styre privatøkonomien. Til budsjettering og regnskap bør man velge et regnearkpro­ gram. Til mer spesifiserte oppgaver som skatteberegning finnes det spesialprogrammer. Hvis du har en PC tilgjengelig som ikke allerede brukes til dette formålet, bør du se nærmere på mulighetene. Regnearkprogram er et av de vanligste programmene til personlige datamaskiner, og er tilgjengelig for de fleste PCbrukere. Et regnearkprogram tillater brukeren av datamaskinen å arbeide med en mengde informasjon som er plassert i 'celler’ på et stort ’ark’. Cellene i arket er organisert i bokstavinndelte kolonner og nummererte rekker. Av kanskje 250 kolonner og 16 000 rekker gir skjermbildet tilgang til omkring åtte kolonner og 20 rekker om gangen, med andre ord en liten del av arket. Cellene i arket kan være tomme eller inneholde tall, tekst, eller en matematisk formel. Hver celle har sitt eget navn eller

Regnearkprogram

Beskrivelse av programvare

BUDSJETTERING OG REGNSKAPSFØRING

46

'adresse’ og blir som regel referert til ved hjelp av kolonnens bokstav og rådens nummer, eller et navn som representerer disse. Den store styrken i regnearket ligger i at hver gang én celle blir endret, vil alle celler som er avhengig av denne, enten i en formel eller et regnestykke bli oppdatert. Regneark har en mengde funksjoner, og disse finner vi beskrevet i bruksanvisningen til programmet. De fire viktigste av disse er: 1. 2. 3. 4.

Mulighetene til å kunne redigere innholdet i en celle. Bruk av matematiske funksjoner. A kunne lagre informasjon fra arket vi arbeider med. A kunne fremstille tallene i arket i form av tekst og grafikk, både på en skriver og på en skjerm.

Regnearkprogrammer som omfatter disse funksjonene, koster (1988) fra 900 til 6500 kroner. Til privat bruk er de rimeligste regnearkprogrammene mer enn gode nok.

Regnearkmodell

Retting

Grafisk fremstilling Skatt

Det er relativt enkelt å sette opp en regnearkmodell for privat budsjettering, selv for en uerfaren bruker. Er vi nøye første gangen og legger litt ekstra arbeid i å bygge opp modellen, slipper vi mange ergrelser senere. Den ferdigutviklede model­ len gjør det svært enkelt å følge opp eller å endre det oppsatte budsjettet. Vi kan også benytte de samme oppsettene for senere års budsjetter. Mens vi følger budsjettene til Kari og Ole, setter vi opp delbudsjettet og årsbudsjettet, slik som vist på side 48 og 49. Som du ser, får du ved hjelp av PCen frem nøyaktig de samme oversiktene, men retting av et beløp vil medføre at alle tall hvor dette inngår, automatisk korrigeres. Siden de aller fleste regneark og personlige datamaskiner kan fremstille tall grafisk, blir bruken av grafikk omtalt. Grafikk i regneark gir en enestående og oversiktlig fremstilling av tall. På inntektssiden for regnearkmodellen på side 48 er det forutsatt at det allerede er trukket skatt. Skatteberegning er komplisert og en såvidt viktig del av privatøkonomien, så dette er viet et eget kapittel. Vi kan få kjøpt egne frittstående programmer, se kapittelet Personlig beskatning, eller program­ mer som integreres i regneark for å beregne skatt. Det mest anvendelige er skatteprogram som integreres i regneark, da kan vi planlegge budsjett og skatt samtidig.

PERSONLIG DATAMASKIN TIL PRIVATØKONOMISK STYRING

Ved siden av + (pluss), - (minus) og * (multiplikasjon) er kun den funksjonen som legger isammen tall i et avgrenset område av regnearket, aktuell å bruke. Funksjonen fremstilles i de fleste tilfeller slik: SUM (Første celle . . Siste celle) I SUM-formelen er første celle og siste celle avgrensningen på det området av celler som skal legges sammen. En regnearkdetalj som er nyttig, men ikke helt påkrevet, er muligheten for å kunne gi en celle eller et område av celler eget navn som erstatter celleadressen, nevnt foran. Er du i tvil om bruken av eller virkemåten til noen av regnearkfunksjonene, kan du lese om dem i bruksanvisningen til regnearket ditt.

47

De viktigste regnearkfunksjonene

Budsjettmodellens oppbygging Regnearkmodellen kan bygges opp etter budsjettet til Kari og Ole med fire delbudsjetter og ett årsbudsjett. Når regnearkmo­ dellen bygges opp, kan det være lurt å benytte tallene i Karis og Oles budsjett slik at man kan kontrollere om fremgangsmåten i regnearket er riktig. Tallene kan siden byttes ut med egne. Eksempel på delbudsjett er vist på neste side. Det er i oppbygging helt likt delbudsjettet for inntekter til Kari og Ole. I regnearket er den første kolonnen (A) avsatt til å beskrive postene i budsjettet. En kolonne (B) viser regelmessige inntek­ ter, «Kroner pr. måned», og en kolonne (C) viser inntekter som kommer uregelmessig. For utgiftsbudsjettene er det også laget en kolonne som viser sum pr. år for hver utgift. Hver kolonne med tall summeres nederst i kolonnen ved hjelp av SUMfunksjonen. Før vi gjør oss ferdige med delbudsjettene, bør vi gi cellene/celleområdene som skal brukes i årsregnskapet, egne navn. Dette forenkler oppbyggingen av årsregnskapet betrakte­ lig når tall skal overføres fra delbudsjettene. Vi kan for eksempel skrive «+MÅNEDSINNTEKTER» fremfor «+G12» eller en annen celleadresse når månedsinntektene skal overfø­ res fra inntektsbudsjettet til årsbudsjettet. Som du ser, er det også mulig å gi en forklarende tekst. Denne plasseres i en egen

kolonne. Systematikken i oppbyggingen av delbudsjettene for faste utgifter, variable nødvendighetsvarer og variable valgvarer er den samme som for inntektsbudsjettet. Disse budsjettene består også av kolonner for tekst og beløp med summer som skal overføres til et totalt årsbudsjett.

Delbudsjetter

BUDSJETTERING OG REGNSKAPSFØRING

48

Delbudsjett A 1 DELBUDSJETT 2 Disponibel Inntekt 3

B

C

Regelmessige

Uregelmessige

Inntekter

Inntekter

Kr. pr. mnd.

Kr. pr. utbet.

D

4 Lønnsinntekt

5 Ola

8100

6 7 Kari

2575

3000

Merutbetalinger

6000

i des. og juli

600

p.g.a. mindre

1200

skattetrekk

14 Provisjoner - Bonus

6500

Bonus i august

15

2000

og januar

8 9 Pensjonsinntekt 10 Inntekt fra næring 11 Bilgodtgjørelse

850

12 Utleieinntekt hybel m.v.

600

13 Rente - Aksjeinntekt

16 Barnetrygd

599

17 Bostøtte

18 Barnebidrag 19 Andre Trygdeinntekter

20 SUM INNTEKTER 21 PR. ÅR

12 724

19 300

152 688

19 300

171 988

Eksempel på utskrift fra PC.

Årsbudsjettet

Det er en forutsetning at alle delbudsjettene er ferdig utfylt før vi setter i gang med årsbudsjettet. Dette skyldes at alle tallene i årsbudsjettet kommer fra delbudsjettene. Som nevnt overføres beløpene fra delbudsjettene til årsbudsjettet ved hjelp av regnearkfunksjoner. Bygger vi opp årsbudsjettet på denne måten, vil dette automatisk oppdateres hver gang vi foretar en endring i ett av delbudsjettene. Eksempel på oppsett av årsbudsjett med tall fra budsjettet til Kari og Ole er vist på neste side. Det er verdt å merke seg at alle tallene fremstiller resulta­ ter av regnearkfunksjoner som bygger på tall fra delbudsjettene. For eksempel er utgiftene til klær og skotøy i delbudsjettet for variable nødvendighetsvarer overført til årsbudsjettet ved hjelp av en formel: «SUM (KLÆR SKOTØY)». Denne ligger 'skjult’ i

49

PERSONLIG DATAMASKIN TIL PRIVATØKONOMISK STYRING

Årsbudsjett AD

AE

AF

AG

Okt

Nov

Des

Sum

14724 12724 12724 12724 12724 12724 19924 19224 12724 12724 12724 16324

171988

U

T 1 ÅRSBUDSJETT

2 DISPONIBEL INNTEKT 3

1. Mat. Husholdn. Hygiene

4

2. Klær, Skotøy

5

3. Helse

6

4. Bil

7

5. Reiseutgifter m.v.

8 SUM 2-5

9

6. Boutgifter

10

7. Renter, Avdrag

11

8. Forsikring

12

9. Tog, Trikk, Buss

Jan

3200

Feb

3200

W Mars

3200

X April

3200

Y

Mai

3200

Z

Juni

3200

AA Juli

3200

3200

3200

3200

38400

1200

1200

1200

14400

1200

1200

1200

1200

170

170

170

170

170

170

170

170

170

170

170

170

2040

1000

1000

1000

1000

1000

1000

1000

1000

1000

1000

1000

1000

12000

50

50

50

600

2420

29040

50

50

50

50

50

50

50

50

50

2420

2420

2420

2420

2420

2420

2420

2420

2420

2420

2420

1374

1050

1374

1050

1374

1050

1050

1050

1374

1050

1374

5750

9150

5750

1700

2130 290

600

290

290

1450

950

600

600

290

290

290

290

600

600

600

600

100

16 SUM 6-12

2364

3490

9064

2040

3364

4170 11090

17

6740

3614 -1960

5064

3740

2934

400

400

400

3150

400

250

160

250

160

250

160

250

160

400

3214

7400

600

290

600

1050

14220

9150

29800

200

4030

290

3480

290

290

90

1000

600

600

600

7200

100

100

1100

6565

100

100

100

4115

8114

3830

3364 11390

66395

9489 -1010

3274

3740

-686

38153

400

400

400

14550

450

4200

400

400 750

2500

500

19 14. Hobby, Sport, Fritid

290

2075

1000

100

22

3200

1200

100

21 16. Bøker, Selskapelighet

3200

1200

100

20 15. Kino, Teater

Sept

1200

100

18 13. Ferie, Restaurant m.v.

Aug

AC

1200

100

15 12. Barnepass, m.v.

AB

1200

13 10. ABB, Avgifter, m.v.

14 11. Sparing

V

250

250

250

250

250

3000

160

1360

1360

160

160

160

4320

7000

9700

7810

2010

2760

810

810

8260

35770

9794 15800 24520 11745 16494 10260

9794 25270

169605

2464

2930 -8946

2383

250 160

250

160

250

Tobakk, Alkohol 2700

23 17. Innbo, Løsøre, Div. 24 SUM 13-17

810

810

810

4060

25 SUM UTGIFTER

8794

9920 15494 11720

26 REST. BELØP TIL DISP.

5930

2804 -2770

1004

810

6010

2930 -3076 -4596

7479 -3770

Eksempel på utskrift fra PC.

hver av cellene i rad 4 i årsbudsjettet slik at kun beløpet 1200 kroner er synlig. «KLÆR SKOTØY» er navnet på et celleområde i delbudsjettet for variable nødvendighetsvarer som represente­

rer kles- og skotøyutgiftene.

Grafisk fremstilling Til å fremstille tallene i budsjettsmodellen grafisk kan vi benytte stolpediagram. Vi viser tre enkle fremstillinger, men her står hver enkelt fritt og kan velge. De tre grafiske fremstillin­ gene henter sine tall fra årsbudsjettet. Før du fortsetter, bør du være sikker på hvordan grafikken fungerer i regnearket ditt.

50

BUDSJETTERING OG REGNSKAPSFØRING Start med å velge stolpediagram. Neste trinn er å velge på hvilken basis du er interessert i å fremstille tallene. Her er det naturlig å velge cellene der månedene står skrevet. Dette grunnoppsettet vil gjelde for alle de tre grafiske fremstillingene. Siden det første budsjettet er disponibel inntekt, viser også det første grafikkeksempelet en oversikt over disponibel inn­ tekt. Som første tallserie vi skal studere på månedsbasis, velger vi alle månedsinntektene. Etter at første tallserie er valgt, er bildet klart til å vises på skjermen. Det neste grafikkeksempelet vi skal se på, er utgiftene. Siden utgiftene består av flere delutgifter, blir det flere tallserier som skal vurderes på månedsbasis. Den første tallserien er variable nødvendighetsutgifter, den neste blir faste utgifter, og den siste blir variable valgfrie utgifter. Det siste grafikkeksemplet viser hvor mye vi har igjen etter hver måned. Tallserien er det beløpet som heter «Resterende beløp til disposisjon» i årsbudsjettet.

Disponibel inntekt pr. måned

Skjermbildet kan utbedres ved d tilføre små kosmetiske detaljer som titler og så videre.

PERSONLIG DATAMASKIN TIL PRIVATØKONOMISK STYRING

Penger til disposisjon etter hver måned

I figuren er det lett å se hvilke måneder som går med overskudd, og hvilke som går med underskudd. Vi kan også vise dette akkumulert slik at vi kan kontrollere at vi har penger nok til å betale utgiftene.

51

AVTALER, KJØP OG SALG, TVISTER

Avtaler Avtaleloven

Avtaler er regulert i Avtaleloven av 31. mai 1918 nr. 4. En avtale kan sies å være det to eller flere parter blir enige om, og som partene stoler på er riktig. Partene må kunne innrette seg etter en avtale - det vil si at den må være rettslig bindende; da blir den en rettshandel.

Hva er en avtale? I kong Christian Vs Norske Lov av 1687 har vi bestem­ melser om avtaler som fortsatt gjelder. Formuleringene her er litt spesielle, men legg merke til innholdet:

En hver er pligtig at efterkomme hvis [det som] hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver. Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere. Christian Vs Norske Lov, 1687, 5. bog, cap. 1, art. 1 og 2

Ligger det an til en tvist her, tro? - eller klarer de å få i stand en avtale?

De forskjellige typer avtaler som kan tenkes inngått, er nesten dekket av det gjengitte utdraget fra Christian Vs Norske Lov. Skjønt vi har også en del spesiallover for enkelte avtaletyper. Ekteskap er en slik spesialavtale, som dekkes av egen lov (se bind 2). Den form for viljeserklæring som går ut på å sette opp et testament, er behandlet i Arveloven (se kapittelet om arv og skifte i bind 3).

r

'

53

54 Tilbud/Aksept

Tilbud i forbruksvarehandelen

Muntlig eller skriftlig avtale

Postordrekjøp

Konkludent adferd

AVTALER, KJØP OG SALG, TVISTER Når det gjelder avtaler, bruker vi begrepene tilbud og aksept. Tilbud er det forslag om å inngå en avtale som en part frem­ setter til en eller flere andre. Dersom avtale kommer i stand, vil den være akseptert - det er gitt aksept. Innen handelen med forbmksvarer er imidlertid begrepet tilbud ofte forstått som kortvarige prisnedslag på en vare, enten en prisreduksjon fra den vanlige utsalgspris i vedkommende forretning eller en vare som er kalkulert ekstra lavt som følge av gunstig innkjøp. Tilbudsvarer er i mange tilfeller blitt et begrep som også forbindes med uriktig og villedende markedsføring. Men egentlig er enhver vare som forretningen tilbyr kunden, et tilbud, og således er varen en tilbudsvare. En avtale er like bindende enten den inngås muntlig eller skriftlig. Problemet med muntlige avtaler er at det i etterhånd kan være vanskelig å fastslå hva partene egentlig var enige om - hva avtalen gikk ut på. En spesiell form for avtaler som er blitt mer og mer popu­ lære i de senere år, er postordrekjøp. Dette er en skriftlig avtale. Selgeren gir et tilbud, ofte i form av en katalog eller reklame­ trykksak, som havner i de mulige kjøpernes postkasse. Dersom du fyller ut en bestillingsseddel og sender denne inn til selgeren, er avtale inngått. Du har bundet deg til å motta varen og betale for den. Forutsetningen må være at du mottar varen innen rimelig tid, og at pris og kvalitet er som oppgitt i katalogen. (Se også side 68). En avtale kan også inngås ved såkalt «konkludent» adferd. Det vil si at vi ved vår opptreden markerer at avtale er inngått. Vi inngår slike avtaler nesten hver dag. Når vi går om bord i et offentlig transportmiddel, slutter vi en avtale: Vi aksepterer å betale et bestemt beløp og forventer å bli transportert til et bestemt sted. Avtalen inngås når vi går inn i transportmidlet og godtar at dette forlater påstigningsstedet. Selv om ikke betalin­ gen skjer før transportmidlet er i bevegelse, må man kunne anta at vi har gjort oss kjent med transportbetingelsene og godtatt disse før det er for sent å snu. Når vi går inn i en forretning for å handle, er handelen inngått når vi legger betaling på disken og får overlevert varen eller får tillatelse til å ta den med oss ut av forretningen. I begge disse tilfellene leveres ytelse og motytelse så å si samtidig. Begge parter er samtidig klar over at avtalen er inngått og ønsket. Som regel vil det ikke oppstå diskusjon om hvorvidt det foreligger en bindende avtale. Går vi imidlertid på feil buss, vil det som regel aksepteres at vi ikke er bundet av avtalen, forutsatt at vi sier ifra så snart feilen er oppdaget. Se nærmere

55

AVTALER

En muntlig avtale er like bindende som en skriftlig ifølge Christian Vs Norske Lov.

om såkalt «bristende forutsetninger» på side 59. Men vi må være forsiktige med å si ja hvis vi mener nei. En mundig avtale er like bindende som en skrifdig, se utdraget fra Christian Vs lov. En avtale er bindende når den er sluttet eller inngått. Men når er så en avtale sluttet? Når begge parter er til stede idet avtalen inngås, er det som regel greit å konstatere at en avtale er inngått. Dette skjer da ofte ved «konkludent» adferd, ved at partene innretter seg etter avtalen (varen tas med ut av forretningen), eller avtalen bekreftes skriftlig. Dersom overenskomsten bare er muntlig, kan det i ettertid være vanskelig å klarlegge om en avtale ble inngått, og hva den i tilfelle gikk ut på. En god regel er derfor

alltid d bekrefte avtaler skriftlig. Selv om avtalen i utgangspunktet er bindende, kan det være tvil om hva som er ment med det som står skrevet. Avtalen må da fortolkes. Det kan også foreligge ugyldighetsgrunner, dette vil vi komme tilbake til. Når partene inngår en muntlig avtale uten å befinne seg på samme sted, bør den ene eller begge parter sende et brev som refererer det som ble avtalt, og derved bekrefte avtalen. Et slikt brev vil være et godt indisium (indirekte bevis) på hva som faktisk ble avtalt. Dersom mottageren ikke er enig i innholdet, må vedkommende omgående si ifra om dette. Hvis ikke kan passiviteten tolkes slik at avtalen ble som beskrevet. På en auksjon kan vi lett komme til å gi et bud, kanskje uten

Når er avtale bindende?

Hva går avtalen ut på?

Avtalepartnere på forskjellige steder

Bud på auksjon

56

AVTALER, KJØP OG SALG, TVISTER egentlig å mene å kjøpe den gjenstanden som auksjoneres ut. Har vi gitt et tegn som markerer en bestemt pris, eller ropt ut en pris, er dette et bindende tilbud. Vi kan ikke gå ifra et bud hvis auksjonarius gir tilslag.

Regler for bindende avtale

Avtaleloven har nærmere regler om hva som skal til for at tilbud og aksept av tilbudet skal kunne sies å være bindende for avsenderen, og om når avtale kan sies å være kommet i stand. I dagliglivet møter vi for eksempel disse reglene når vi gir bud på en leilighet eller verdipapirer:

Vi mottar tilbud om kjøp av en leilighet, med svarfrist 14 dager. Dersom tilbudet er gjort i brev, regnes fristen fra den dag brevet er datert. Er tilbudet gjort i telegram, regnes fristen fra det øyeblikk det er innlevert til avsendelsesstedets telegrafstasjon (Avtaleloven, § 2). Det kan imidletid stå andre frister i tilbudsbrevet. Vi legger inn et bud om kjøp av leiligheten. Budet anses for å være kommet frem innen den fastsatte frist dersom tilbudet er selgeren i hende innen fristens utløp. Det er altså ikke nok at vi har postlagt det innen fristens utløp (Avtaleloven, § 2). Har tilbyderen ikke fastsatt noen akseptfrist i sitt brev eller telegram, må aksepten være kommet frem til ham innen utløpet av den tid som måtte antas å gå med, da tilbudet ble fremsatt (Avtaleloven, § 3). Ensidig viljeserklæring

Ensidige viljeserklæringer er bindende når de er kommet til den begundstigedes kunnskap. Dersom du for eksempel vil gi en gave, og erklærer overfor en humanitær organisasjon at du har besluttet å gi den 10 000 kroner, er dette et bindende gavetilsagn.

Rutetabeller bindende?

Er det tilbud om persontransport som et ruteselskap gir, et bindende tilbud om transport til fastsatte tider når rutetiden er publisert i en rutetabell? Dette spørsmålet har hittil ikke vært satt på spissen i den form at en reisende har saksøkt et transportselskap for skadeserstatning fordi toget eller bussen ikke gikk til annonsert tid. Vi har imidlertid eksempler fra rettspraksis på at en passasjer er blitt tilkjent erstatning fordi vedkommende ikke kom med på det fly hvor det var bekreftet setereservasjon. Men disse to tilfellene er ikke helt like. Som regel vil det i transportselskapets vilkår overfor passasjerene være tatt inn en klausul som fritar selskapet for ansvar ved forsinkelser - se liten skrift på baksiden av billetten eller transportselskapets offentliggjorte transportvilkår. Eksempelvis har SAS følgende kontraktsvilkår inntatt på sine flybilletter: «9. Fraktfører forplikter seg til å gjøre sitt beste for å frakte passasjeren og bagasjen med rimelig rask ekspedisjon. Tider

Fritak for ansvar

57

AVTALER som er angitt i tidtabeller eller andre steder, garanteres ikke og utgjør ingen del av denne kontrakt.» Den som får et skriftlig tilbud, tvinges ikke til å reagere hvis han ikke ønsker å inngå noen avtale. Men tilbyderen er bundet hvis vi aksepterer innen rimelig tid. Tilbyderen kan også ha fremsatt tilbudet som et såkalt «åpent tilbud». Det vil si at han ikke venter svar innen en bestemt dato. Tilbyderen vil da være bundet av sitt tilbud dersom mottageren kommer tilbake til dette og vil inngå avtale.

Om vi får et skriftlig tilbud «Åpent tilbud»

«Åpent tilbud» Et fjernsynsapparat averteres til salgs 1. september for 5000 kroner. En måned senere er prisen satt til 6000 kroner. Den som bestiller etter første annonse, har krav på å få apparatet til 5000 kroner om han bruker bestillingsseddelen som fulgte annonsen, hvis selgeren ikke har tatt prisfoibehold.

Tilbyderen kan imidlertid i en slik situasjon avslutte sitt «åpne tilbud» ved å rette en ny forespørsel. Avtalelovens paragraf 8 dekker dette forholdet. Den sier at han som har fått tilbudet, likevel plikter «paa forespørsel at gi svar, hvis han vil akceptere tilbudet. Gjør han ikke det, er tilbyderen fri.» Vi møter av og til en form for markedsføring som lett kan binde en uforsiktig forbruker: Du får for eksempel tilsendt den første grammofonplaten fra en plateklubb gratis. Så blir du oppfordret til å bestille den neste platen, som du også skal få «gratis». Men bestiller du den, blir du fanget. Da vil du som regel ha inngått en avtale med selgeren; den medfører at du kommer inn i et fast abonnementsforhold og må betale med mindre du avbestiller i god tid. Selgeren gir i forbindelse med slike tilbud ofte informajon som overses av forbrukerne. I tillegg kommer det forhold at den første platen bare til nød kan sies å være gratis - som reklame. Når du kjøper de øvrige, må du regne med at prisen for disse er satt slik at den også dekker de første platene som du har fått tilsendt (i tillegg til at prisen på platene til alle dem som avslo etter «gratis»-platen, også er kalkulert inn i de øvrige). Les derfor nøye gjennom alle vilkår for en bestilling før du sender den inn, slik at du vet hva du innlater deg på, og ikke gjør noe som binder deg mer enn du

Avslutte åpent tilbud

Gratis prøve

Fast abonnementsforhold

Les alle vilkår

58

Angrefrist

AVTALER, KJØP OG SALG, TVISTER egentlig ønsker. Vær dessuten klar over at i og med at du bestiller plate nummer to, så har du derved også gått med på et fast abonnement, selv om det innrømmes en angrefrist - men angrefristen gjelder som regel bare hver enkelt av de påføl­ gende leveranser, ikke hele serien under ett. Se side 73 om Angrefristlovens bestemmelser. Ofte kommer slik markeds­ føring fra klubber som er unntatt fra Angrefristloven.

Frivillighet Ugyldig avtale

Som formuleringen i Christian Vs lov undestreker, må avtalen være inngått frivillig for at den skal binde partene. Det vil si at tvang ikke kan brukes for å få den annen part til å gå med på en avtale.

Ugyldig viljeserklæring

Avtaleloven har også regler om dette. Dersom en viljeserklæ­ ring rettsstridig er fremtvunget ved vold, trusler, eller ved annen rettsstridig adferd, binder den ikke den som har avgitt den. En viljeserklæring er ikke bindende om den annen part kjente til eller burde ha kjent til at det ble utøvet tvang. (Det er ikke alltid at den som utøver tvangen, er den som nyter godt av viljeserklæringen.) Tilsvarende regler er gitt dersom viljeserklæringen er blitt fremkalt ved svik. Dersom viljeserklæringen avgis overfor en utenforstående, må den som har avgitt erklæringen, si ifra om at den er ugyldig snarest mulig når tvangen er forbi, om den ikke skal være bindende.

Nødstilstand, uforstand, osv.

En avtale blir heller ikke bindende dersom man har utnyttet en annens nødstilstand, lettsinn, uforstand, uerfarenhet eller

Vi er bundet av avtalen når varen er levert og pengene betalt. Egen dumhet kan vi ikke løpe ifra.

59

AVTALER

avhengighetsforhold. Men det er ikke enhver lettsindig disposi­ sjon som kan medføre at avtalen ikke er bindende etter denne bestemmelsen. Vi kan for eksempel ikke hevde at en teppeselger eller en pelsselger utnyttet vårt lettsinn ved å prakke på oss et teppe eller en pels vi egentlig ikke hadde tenkt å kjøpe. Vi er altså fortsatt bundet av avtalen når varen er levert og pengene betalt. Egen dumhet kan vi ikke løpe ifra. Om en av partene går ifra handelen, er begge forpliktet til å gi tilbake det som er mottatt, eller verdien av det. 1 tillegg vil den skadelidende, hvis rettshandelen angår pengelån, kunne kreve rente fra leveringstidspunktet. Hvis en viljeserklæring ved feilskrift eller på annen måte har fått et annet innhold enn tilsiktet, er den som har gitt erklæringen, ikke bundet av innholdet, dersom den erklærin­ gen er avgitt til, burde innse at det forelå en feil. Dersom viljeserklæringen er forvansket ved feiltelegrafering, blir den som har avgitt den, ikke bundet av erklæringen i den skikkelse den er kommet frem. Det samme gjelde dersom en muntlig viljeserklæring som sendes med bud, blir brakt frem i forvans­

Å gå ifra en handel

Uforskyldte feil

ket skikkelse.

Uforskyldt feil Avsenderens beskjed: «Børskursene synker, ikke kjøp.» Mottager far følgende beskjed: «Børskursene synker ikke, kjøp.»

Men dersom forvanskningen skyldes avsenderen, plikter ved­ kommende å erstatte mottageren det tap han måtte ha lidt. Avsenderen vil stå overfor problemet å bevise hvilken medde­ lelse som ble sendt. Vi bør derfor alltid sørge for å ta en kopi av forsendelsen. Mottageren av en beskjed har også en viss aktsomhetsplikt. Han kan bli ansvarlig for et eventuelt tap dersom denne aktsomhetsplikten ikke overholdes. I Avtalelovens paragraf 33 heter det: «Selv om en viljeserklæ­ ring ellers maatte anses for gyldig, binder den ikke den, som har avgit den, hvis det paa grund av omstændigheter, som forelaa, da den anden part fik kundskap om erklæringen, og som det maa antages, at han kjendte til, vilde stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde erklæringen gjældende.» Vi er for eksempel ikke bundet av et gaveløfte, dersom gavemottageren har begått en forbrytelse vi ikke kjente til da

Forvanskning ved egen skyld

Aktsomhetsplikt

Bristende forutsetninger

60

AVTALER, KJØP OG SALG, TVISTER

løftet ble gitt, og som ville vært avgjørende for om løftet i det hele tatt ville bli gitt (såkalt bristende forutsetninger).

Ikke bindende/ bindende viljeserklæring

Imidlertid kan vi risikere at en viljeserklæring som ikke var bindende da den ble avgitt, likevel blir det fordi tredjepersoner har innrettet seg etter den.

God tro

Det vil ofte bli spørsmål om god tro når vi skal vurdere om en avtale er bindende eller ikke. Da er det verdt å merke seg lovens paragraf 39: «Naar efter denne lov en viljeserklærings forbindende kraft er betinget av, at den anden part ikke kjendte eller burde ha kjendt et bestemt forhold eller forøvrig var i god tro, kommer det an paa det tidspunkt, da viljeserklæringen kom til hans kundskap. Dog kan, hvis særlige grunde tilsiger det, hensyn tages til, at han efter dette tidspunkt, men før han endnu har indrettet sig efter viljeserklæringen, har faat eller burde ha faat kjendskap til forholdet.» Vi kan altså ikke uten videre late som om vi intet vet og tro at vi kan komme unna med det.

I strid med god forretningsskikk

Mangle rettslig handleevne

Bruk av fullmektig Fullmaktsgiver fullmektig

Fullmaktens omfang

En av Avtalelovens bestemmelser det er verdt å merke seg, er paragraf 36. Den sier at en avtale helt eller delvis kan settes til side eller endres for så vidt det ville «virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner. Ved avgjørel­ sen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig. Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktsrettslig sed­ vane». Selv om vi ikke kan vise til noen av de ugyldighetsgrunnene som er nevnt foran, vil avtalen likevel kunne vise seg å være ugyldig fordi den ene part mangler rettslig handleevne. Se om rettsevne og rettslig handleevne på side 62. Vi må ikke selv være til stede og underskrive dokumenter eller inngå avtaler; vi kan sende en annen. Når vi gir en annen rett til å opptre på våre vegne, er vedkommende vår fullmektig - vedkommende har fått vår fullmakt til å opptre. Avtaleloven regulerer hva en slik fullmakt innebærer. Inngår fullmektigen en rettshandel i fullmaktsgiverens navn og innenfor fullmak­ tens ramme, stiftes det derved en rett og plikt for fullmaktsgive­ ren. Fullmektigen vil som regel være utstyrt med skriftlig full­ makt. Fullmakten kan enten gjelde en konkret disposisjon (for eksempel kjøp av en bestemt vare eller eiendom innenfor en fastsatt pris), eller den kan gjelde for en angitt periode (full­

AVTALER

61

makt til å ordne med nødvendig vedlikehold av en leilighet mens fullmaktsgiveren er i utlandet), eller på ubestemt tid (fullmakt til å forvalte fullmaktsgiverens eiendom, bankinn­ skudd eller verdipapirportefølje). Er fullmakten skrifdig og på ubestemt tid, kalles den tilbake ved at den skriftlige fullmakten tilbakeleveres eller ødelegges.

Fullmakt Jeg gir herved Ola Sindig fullmakt til å disponere min bankkonto nr. 9999.00.00099 i tiden 1.1. 1988 - 1.7. 1988. Oslo, 10.12. 1987

Fullmakten kan også være en stillingsfullmakt. En bank­ kasserer har bankens fullmakt til å ta imot og utlevere penger til bankens kunder. En slik fullmakt tilbakekalles når vedkom­ mende slutter i stillingen. Den som opptrer som fullmektig for en annen, innestår for at han har den fornødne fullmakt. Dersom fullmektigen går utenfor sin fullmakt, vil han bli erstatningansvarlig for den skade som eventuelt forvoldes. Men den som handler med fullmaktsgiveren gjennom vedkommendes fullmektig, kan risikere at fullmektigen ikke har noe å betale eventuell erstatning med dersom han skulle gå utenfor sin fullmakt. Det er derfor ofte fornuftig å kontrollere at fullmektigen har fullmakt og handler innenfor den. 1 handel og vandel brukes uttrykket prokura (av latin procurare: besørge eller bestyre noe i en annens sted og i hans navn). Etter lov om prokura av 21. juni 1985 nr. 80, paragraf 1, er dette definert slik: «Har en næringsdrivende gitt noen en fullmakt som uttrykkelig er kalt prokura, eller på annen måte betegnet noen som sin prokurist, er denne bemyndiget til å opptre på vegne av foretaket i alt som hører til driften av dette.» Prokuristen må imidlertid ha uttrykkelig fullmakt til det for å kunne overdra eller behefte fast eiendom eller løsøre som kan registreres i skipsregisteret eller luftfartøysregisteret. Det samme gjelder om han skal kunne opptre på vegne av foretaket i søksmål.

Stillingsfullmakt

Hvis fullmektigen går utenfor sin fullmakt

Prokura

62

AVTALER, KJØP OG SALG, TVISTER

Tegne firma

Når en prokurist undertegner en avtale på vegne av opp­ dragsgiveren, vil han «tegne firmaet» - det vil si skrive fore­ takets navn - og dessuten tilføye sitt eget navnetrekk. Han markerer da prokuraen ved å legge enten p.p. eller pr. prokura eller annen forkortelse av disse ordene til sitt eget navnetrekk.

Signatur

Det å ha prokura er ikke det samme som å ha et foretaks signa­ tur. Den som har signatur, vil i tillegg til å utføre de funksjoner som prokuristen har anledning til, også kunne forplikte fore­ taket blant annet ved salg av fast eiendom. Ethvert næringsdri­ vende foretak og alle aksjeselskaper skal registreres i foretaks­ registeret i Brønnøysund. Registreringmeldingen skal opplyse om hvem som tegner firma, det vil si hvem som har prokura, og hvem som har foretakets signatur. Dersom vi er i tvil om en person har fullmakt til å opptre på vegne av foretaket, kan vi få klarlagt dette ved å kontakte foretaksregisteret.

Rettsevne og rettslig handleevne Rettsevne

Rettslig handleevne

Det å ha rettsevne betyr at vi har eller kan skaffe oss rettigheter, eller at vi kan påta oss forpliktelser. Men selv om en person har rettsevne, er det ikke sikkert at vedkommende har rettslig handleevne - selv om han i spesielle tilfeller kan inngå en avtale eller for eksempel bli erstatningansvarlig. Et spebarn kan av flere grunner ikke inngå en avtale: Barnet har ikke rettslig handleevne. Men det er ikke noe i veien for at barnet kan eie gods og gull, altså ha rettsevne. Når det gjelder

RETTSEVNE OG RETTSLIG HANDLEEVNE

den manglende rettslige handleevne, er ett forhold det at barnet ikke kan lese eller skrive, eller ikke kan forstå hva en avtale går ut på. Et annet forhold er at en mindreårig ikke så lett kan forstå rekkevidden av en avtale og se konsekvensene av den eller av handlinger som foretas. Mange lover har derfor bestemmelser om aldersgrenser, avhengig av lovens formål, for når en person kan anses som så moden at vedkommende kan ta konsekvensene av sine handlinger. Skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26, paragraf 1-1, bestemmer for eksempel at også barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, dersom det er rimelig når man tar hensyn til alder, utvikling, utvist adferd og lignende. Vergemålsloven av 22. april 1927, nr. 3, fastslår i paragraf 1 at de er umyndige som enten er mindreårige, eller som er umyndiggjorte. Mindreårige er de som ikke har fylt 18 år. Umyndiggjorte er de som er satt under vergemål med hjemmel i lov om umyndiggjøring av 28. november 1898. Det vil si at man må være sinnssyk, åndssvak eller lignende og ikke i stand til å dra omsorg for seg eller sitt gods.

Begrensning av rettslig handleevne Stemmeberettiget ved valg er den som har fylt 18 år, se lov av 1. mars 1985 om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg.

Etter Alkoholloven av 5. april 1927 må man ikke selge eller skjenke brennevin til noen som åpenbart er under 20 år. Ingen kan straffes for noen handling foretatt før fylte 14 år (den kriminelle lavalder), se også Straffeloven av 22. mai 1902.

Den som skal ha førerkort for personbil, må ha fylt 18 år, se Veitrafikkloven av 18. juni 1965. Den som er under 18 år, kan etter Ekteskapsloven av 1918 ikke inngå ekteskap uten samtykke fra den eller dem som har foreldreansvaret, og tillatelse fra Kongen.

63

Aldersgrense

Umyndig Umyndiggjort

64

AVTALER, KJØP OG SALG, TVISTER

Man må ikke selge eller skjenke brennevin til noen som åpenbart er under 20 år.

Umyndige og inngått avtale

Handel med umyndige

Ifølge Vergemålsloven kan ikke den som er umyndig, selv råde over sine midler eller binde seg ved rettshandel, med mindre annet spesielt er bestemt i lov. Det vil si at den umyndige ikke er bundet av en inngått avtale. Har ynglingen kjøpt bil og kjørt rundt med denne i noen tid, har vergen lov til å kreve avtalen ugjort. Bilen kan altså tilbakeleveres, og selgeren må gi ifra seg betalingen for den. Ynglingen plikter ikke å betale for eventuell verdireduksjon på bilen fordi den ikke lenger er å anse for ny. Men han må betale en rimelig leie for den tiden han har brukt bilen. Siden den umyndige ikke er bundet av avtalen, sier Vergemålslovens paragraf 36 at den annen avtalepart i de fleste tilfeller heller ikke er bundet. (Imidlertid kan den annen part ikke gå ifra en avtale med en umyndig om personlig arbeid så lenge denne oppfyller sine forpliktelser.) Vi må ikke forstå disse reglene slik at en umyndig aldri kan kjøpe eller selge en vare. Daglig kjøper og selger bam dagligva­ rer eller klær eller holder basar. Den som handler med bam, må stort sett kunne tro at bamet har fått lov til dette av sine foreldre eller verger. Som regel vil avtalen også omgående bli oppfylt ved at bamet betaler for varen eller leverer den fra seg. Så lenge det er tale om mindre beløp, må den annen part kunne innrette seg etter den i god tro - slik at avtalen anses som gyldig. Men hvis det gjelder større beløp, bør den voksne

65

KJØP medkontrahent være skeptisk og kreve at barnet legger frem skriftlig fullmakt fra sine verger om at avtalen kan inngås. Loven skjelner mellom umyndige (de som ikke har nådd myndighetsalder) og umyndiggjorte når det gjelder spørsmålet om vedkommende er bundet av inngåtte avtaler. Umyndig­ gjorte som har lov til å drive ervervsvirksomhet, kan gjøre rettshandler som går inn under denne ervervsvirksomheten, bortsett fra kjøp, salg eller pantsettelse av fast eiendom. Se for øvrig om inngåelse av arbeidsavtaler. Både umyndige, forutsatt at de har fylt 15 år, og umyndig­ gjorte kan disponere over midler tjent ved egen virksomhet eller som vergen eller andre har gitt dem til egen rådighet. Videre kan en mindreårig som har eget hushold, foreta disposisjoner som er vanlige i den sammenheng. Dette gjelder

dog ikke leie av husrom. Umyndige som har fylt 15 år og har tatt seg arbeid som de kan forsørge seg med, kan si opp avtalen og ta annet arbeid. Men vergen kan med rimelig varsel si opp arbeidsavtalen såfremt han finner at hensynet til den mindreåriges oppfostring eller velferd krever det. Også umyndiggjorte kan treffe avtale om arbeid eller si opp en slik avtale. Arbeidsmiljøloven av 4. februar 1977 sier at det er forbudt å benytte skolepliktige etter Grunnskoleloven av 1969 og perso­ ner under 15 år til en del typer arbeid som nevnes i loven. Personer som har fylt 13 år, kan imidlertid benyttes til arbeid som ikke vil være til skade for deres helse, utvikling eller skolegang. Arbeidsmiljøloven har også flere andre bestemmel­ ser som begrenser bruken av barn og ungdom i arbeid.

Disponere egne midler

Arbeidsavtaler

Unge i arbeid

Kjøp Vi handler nesten daglig, det vil si at vi er innom en forretning eller et kioskutsalg og tar med oss varer hjem mot å legge igjen noen kroner: Vi kjøper varer. Som regel har vi også faste kjøpsavtaler, for eksempel abonnerer vi på én eller flere aviser som blir lagt i postkassen daglig. Slike avtaler løper enten kortsiktig,

Faste kjøpsavtaler

66

Ulike kjøpsavtaler

Kjøpsloven

Andre lover for avtaler

AVTALER, KJØP OG SALG, TVISTER

vi betaler månedsabonnement på forskudd, eller langsiktig ved at avtalen løper inntil vi sier ifra at vi ikke ønsker varen lenger. En arbeidsavtale er også en kjøpsavtale, en avtale om kjøp av tjenester. Vår arbeidsgiver kjøper arbeidsinnsats mot et avtalt vederlag. Når vi er i banken og setter inn eller tar ut penger på kontoen, er vi i en avtalesituasjon med banken. Banken selger tjenester til oss, eller vi yter banken en tjeneste som vi får betalt for.

Den viktigste loven når det gjelder kjøp og salg, er Kjøpslo­ ven av 13. mai 1988 nr. 27. Den gjelder imidlertid ikke for kjøp og salg av fast eiendom - her vil Avtaleloven være grunnlaget ved fortolkningen av den rettshandel som er inngått. Kjøps­ loven gjelder heller ikke der hvor det finnes andre lover som er mer aktuelle for den enkelte avtale, for eksempel Arbeidsmiljø­ loven, lov om offentlige tjenestetvister og Hushjelploven når det gjelder arbeidsavtaler. Se Husleieloven når det gjelder kjøp av utleietjenester vedrørende bolig. Når det gjelder tjenester ytet av det offentlige, må vi gå inn på den enkelte type tjeneste og se om det er noen bestemt lov for det aktuelle område. For øvrig er det også nyttig å sette seg inn i Forvaltningsloven av 10. februar 1967. Avtaleloven vil være den lov som kommer til anvendelse når det er spørsmål om å fortolke en inngått kjøpsavtale. Kjøpslo­ ven regulerer bestemte forhold der partene ikke har avtalt noe annet, eller hvor annet ikke følger av handelsbruk eller annen sedvane. Enkelte bestemmelser i Kjøpsloven kan imidlertid ikke fravikes ved avtale. Slike ufravikelige regler finnes blant annet for forbrukerkjøp. Se nærmere om dette på side 68. Vi skal i det følgende gå litt inn på de mest sentrale bestemmel­ sene vedrørende kjøp og salg.

Når er en kjøpsavtale inngått?

Når er en kjøpsavtale inngått? Dersom det er tvil om svaret på dette spørsmålet, må vi gå til Avtaleloven for å få hjelp. Se også side 55. Men det kan være praktisk å vite hva enkelte avtaleformer som ofte inngås i tilknytning til en kjøpssituasjon, innebærer:

Hjemlån

Hjemlån innebærer at kunden får lov til å ta med seg en vare hjem for en kortere periode. Dersom varen ikke tilbakeleveres innen en fastsatt frist, må en kjøpsavtale anses for å være inn­ gått. Dersom hjemlånet har skjedd mot depositum av en sjekk eller et kontantbeløp (deponering), må dette tilbakeleveres ved retur av varen. Varen forutsettes returnert i samme stand som ved overtagelsen.

Deponering

Bytte

Bytte er som regel egentlig to kjøp. En bytteavtale kan skje enten ved at partene bytter to varer, eller ved at de bytter en vare

67

KJØP mot en tjeneste, eller ved at begge parter yter hverandre tjenester. Ofte vil myndighetene være interessert i å få fastslått hvilket vederlag som er ytet eller mottatt ved en byttehandel. En selger som er registreringspliktig etter Merverdiavgiftsloven, plikter som regel å beregne merverdiavgift ved salg av de fleste varer og tjenester. Merverdiavgift skal beregnes av salgsvederla­ get. Når varene byttes, vil vederlaget for den ene vare bli det den annen vare kan sies å være verdt dersom den var søkt solgt på det åpne marked. Også skattemyndighetene kan være interes­ sert i å se nærmere på hva vederlaget egentlig utgjør ved bytte av varer eller tjenester, siden vederlaget helt eller delvis kan utløse inntektsbeskatning.

Gevinst Dersom Per og Pål bytter hyttetomter, vil begge risikere inntektsbeskatning av en beregnet gevinst. Gevinsten vil

bli beregnet slik (satser for 1988): Pers tomt, kjøpt i 1950 for Antatt salgssum i 1988 Kostprisjustering - 38 år GEVINST

kr 10 000 kr 500 000 kr 41600 kr 459 400

Påls tomt, kjøpt i 1980 for Antatt salgssum i 1988 Kostprisjustering - 8 år GEVINST

kr 300 kr 500 kr 432 kr 68

000 000 000 000

Salg av brukte varer medfører i de fleste tilfeller plikt til å inn­ kreve merverdiavgift dersom selgeren i løpet av tolv måneder har en omsetning på minst 12 000 kroner; dette er grensen for registreringsplikt ifølge Merverdiavgiftsloven. Tilbakelevering av en vare som følge av reklamasjon er ikke det samme som å levere en vare tilbake fordi vi angrer på kjøpet. Les også om levering og mangler på side 69f, om angre­ frist på side 73 og om informasjon på side 76. Om vi angrer på kjøpet uten at Angrefristloven kan anvendes, har vi ikke rett til å få hevet kjøpet. Selgeren kan nekte å bytte en vare med mindre sedvane tilsier at kjøperen har en bytterett, eller selgeren på forhånd har sagt at vi kan få bytte den.

Brukte varer

Tilbakelevering

68

AVTALER, KJØP OG SALG, TVISTER

Forbrukerkjøp Med forbrukerkjøp menes kjøp fra yrkesselger når tingen hovedsakelig er til personlig bruk for kjøperen, hans familie, husstand eller omgangskrets med mindre selge­ ren på avtaletiden hverken visste eller burde ha kjent til at tingen ble kjøpt til slikt formål. Kjøp av fordringer og rettigheter regnes ikke som forbrukerkjøp. Kjøpsloven, § 4, nr. 2.

Forbruker

Enkelte bestemmelser har partene ikke anledning til å fravike om den ene part er «forbruker» og den andre yrkesselger.

Den som kjøper varer som skal brukes til personlige formål og ikke i næringsøyemed, er ansett for å stå i en mer utsatt stilling enn den som yrkesmessig driver kjøp og salg. Den førstnevnte type kjøper blir gjeme i dagligtale nå betegnet som forbruker, på tross av at enhver kjøper av en vare vel kjøper den for å bruke den på en eller annen måtte og derved forbruker den. I Kjøpsloven er det enkelte bestemmelser som partene ikke har anledning til å fravike dersom den ene part opptrer i egenskap av «forbruker» og den annen part opptrer som yrkesselger.

69

KJØP Yrkesselger er den som selger en vare han ikke har eid privat. Den som regelmessig kjøper og selger en vare, er altså yrkesselger når det gjelder den varen. Også en personlig næringsdrivende er forbruker i lovens forstand når han kjøper varer til sitt personlige bruk og ikke til virksomhetens. Med betegnelsen forbrukerkjøp mener vi kjøp til personlig bruk. Av og til møter vi også uttrykket handelskjøp. Ved handelskjøp menes kjøp som sluttes mellom handlende i eller for deres bedrift. Når vi kjøper en vare, har selgeren risikoen for varen inntil levering er skjedd (Kjøpsloven, § 13). Det vil si at kjøperen ikke behøver å betale kjøpesummen før levering er skjedd, og kanskje også kan kreve selgeren for erstatning på grunn av for sen levering. Erstatning kan også komme på tale dersom varen er skadet i tiden fra avtaleinngåelsen til levering. Levering regnes for å ha skjedd når varen leveres til kjøperen direkte. Er det ikke gitt utsettelse fra noen av partene, plikter ikke selgeren å levere salgsgjenstanden før kjøpesummen sam­ tidig betales, og kjøperen plikter heller ikke å betale kjøpesum­ men før salgsgjenstanden samtidig stilles til hans rådighet. Dette kan bare skje når begge parter eller deres representanter (fullmektiger) er på samme sted samtidig. Kjøpsloven tar som utgangspunkt at en vare skal leveres der selgeren bor, eller har forretning dersom salget har forbindelse med forretningsvirksomheten. Skal selgeren sende gjenstanden fra ett sted til et annet for kjøperens regning, ansees levering å ha skjedd når gjenstanden er overgitt til fraktføreren som har påtatt seg forsendelsen fra

Yrkesselger

Forbrukerkjøp Handelskjøp

Fra avtale til levering

Utsettelse Betalingstid

Leveringssted

vedkommende sted. Dersom selgeren selv skal besørge transporten av gjenstan­ den til et nærmere angitt sted, anser man ikke varen for å være levert før den er kommet i kjøperens besittelse. Ved postordrekjøp vil som regel avtalen gå ut på at varen er levert når den er hentet og eventuelt betalt på poststedet. Selgeren har rett til å hindre at varen leveres ut til kjøperen så lenge kjøpesummen

ikke er betalt. Dersom kjøperen lar være å hente eller å ta imot varen til rett tid, kan selgeren for kjøperens regning ta ansvaret for gjenstan­ den og eventuelt selge den på kjøperens bekostning. Risikoen for varen kan da bli overført til kjøperen. Dersom varen blir forsinket, det vil si at den ikke blir levert til avtalt tid, kan kjøperen velge mellom å kreve levering og heve kjøpet. Dersom forsinkelsen er uvesentlig, kan kjøpet bare heves i spesielle tilfeller. På visse betingelser kan det

Uavhentet vare

Forsinkelse

70

Morarenter

Betalingstidspunkt

Feil og mangel ved varen

Villedende opplysninger

AVTALER, KJØP OG SALG, TVISTER

kreves skadeserstatning. Loven krever at kjøperen så snart som mulig skal si ifra til selgeren om forsinkelsen og gjøre oppmerksom på konsekvensene. Dersom kjøpesummen betales senere enn avtalt mellom partene, kan dette medføre erstatningsansvar for kjøperen. Selgeren har i visse tilfeller også rett til å heve kjøpet. Den vanligste reaksjon er imidlertid at kjøperen blir forpliktet til å betale renter, såkalte morarenter (jfr. Kjøpsloven, § 71, og Morarenteloven av 17. desember 1976, nr. 100). Renten løper fra forfallsdagen når den er fastsatt i forveien, og ellers fra én måned etter at fordringshaveren har sendt skyldneren skriftlig krav med oppfordring om å betale. Legg merke til at loven gir Kongen fullmakt til å fastsette høyest tillatte rente i forbruker­ forhold. Den er for tiden (1988) 15 prosent (kgl. res. av 20. desember 1985 nr. 2239). Ellers er høyeste lovlige rente 18 prosent med mindre annet er avtalt eller bestemt med hjem­ mel i lov. Dersom det ikke er fastsatt noe om betalingstiden, har skyldneren i et gjeldsbrevforhold rett til å betale når han vil. Men han plikter å betale så snart den som har kravet (kreditor), krever det. I husleieforhold risikerer vi ikke utkastelse med en gang selv om vi ikke betaler ved husleiens forfallstidspunkt, uansett om en slik klausul er inntatt i leieavtalen. Utkastelse på grunn av manglende betaling av leien kan bare kreves hvis leien ikke er betalt innen 14 dager etter at skriftlig krav har funnet sted på eller etter forfallsdag. Vi risikerer imidlertid å få krav om renter (morarenter) dersom leien ikke er betalt ved forfall. Gjeldsbrevloven av 17. februar 1939 fastslår at dersom skyldneren ikke betaler i tide, skal han svare rente etter morarenteloven. Dersom det er en feil ved varen, en såkalt mangel, kan kjøperen - avhengig av mangelens omfang og omstendighe­ tene for øvrig - enten heve kjøpet, kreve ny vare eller prisavslag og eventuelt skadeserstatning. Er mangelen uvesentlig, kan kjøperen ikke heve kjøpet eller kreve ny vare med mindre selgeren har handlet svikaktig eller har kjent til mangelen på et nærmere angitt tidspunkt. Når man skal avgjøre om gjenstan­ den lider av en mangel, er det tidspunktet for da risikoen gikk over på kjøper, som legges til grunn. Har du for eksempel kjøpt glass og mister pakken idet du er på vei ut av forret­ ningen, er dette ditt tap og ikke forretningens. I forbrukerkjøp med en yrkesselger anses mangel å foreligge dersom det på gjenstandens emballasje, i annonse eller annen meddelelse er gitt uriktige eller villedende opplysninger om

71

KJØP

gjenstandens egenskaper eller bruk, og dersom opplysningen kan antas å ha innvirket på kjøpet. Videre er det en mangel dersom en vare er solgt «som den er», men gjenstanden ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt. Det samme gjelder om selgeren har unnlatt å gi opplysninger om egenskaper ved gjenstanden som han måtte kjenne til, og som kjøperen burde kunne regne med å få, eller om gjenstanden er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen behøvde å regne med på bak­ grunn av prisen og forholdene ellers. I auksjonssalg kan ikke kjøperen påberope seg at gjenstan­ den lider av noen mangel, med mindre gjenstanden ikke svarer til den beskrivelse som er gitt, eller om selgeren har handlet svikaktig. Hvis det foreligger en mangel ved varen, har selgeren rett til å forsøke å få reparert den eller å levere en ny, såfremt dette kan skje uten vesentlig forsinkelse. Kjøperen kan holde kjøpesum­ men tilbake inntil en mangel er avhjulpet, eller til han har fått ny vare utlevert. Men kjøper kan likevel ha rett til å kreve skadeserstatning om han kan dokumentere behov for det. Kjøperens krav som følge av mangel kan ved forbrukerkjøp som hovedregel gjøres gjeldende også mot den som har levert varen til selgeren. Du kan for eksempel gå direkte på en møbelfabrikk dersom møbelet lider av en mangel. Du er ikke nødt til å ta saken opp med møbelforretningen først og så overlate til den å gå på fabrikken. Dette er særlig aktuelt der­ som for eksempel butikken ikke lenger eksisterer når mange­ len viser seg. Den som kjøper en vare, har både rett og plikt til å undersøke om den er i god stand. Viser det seg at den solgte gjenstanden lider av en mangel, må kjøperen - såfremt han vil påberope seg mangelen - varsle selgeren om dette snarest mulig. Dersom kjøperen ikke sier ifra, selv om han har opp­ daget eller burde ha oppdaget mangelen, kan han ikke senere komme tilbake til saken. I forbrukerkjøp skal klage over en mangel anses fremsatt i tide når kjøperen underretter selgeren om mangelen innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget den. Det samme gjelder dersom kjøperen vil heve kjøpet eller kreve etterlevering eller omlevering. Hvis vi vil gjøre krav gjeldende overfor den som har solgt varen til selgeren, må vi underrette om dette så snart det er rimelig

anledning til det. Kjøperen må klage på en mangel som hovedregel innen to år, senere enn dette kan han ikke gjøre gjeldende noe krav, med mindre selgeren har gitt lengre garanti eller har handlet

Auksjonssalg

Ved mangel/feil på varen

Krav mot den som har levert varen til selgeren

Reklamasjon

Klagefrist

To års klagefrist

72

Fem års frist for kapitalvarer Garanti

Klage på mangel garantitid

Fabrikasjonsfeil

Heving av kjøp

AVTALER, KJØP OG SALG, TVISTER svikaktig. Vil kjøperen gjøre krav gjeldende mot den som har levert varen til selgeren, må også denne underrettes før to år er omme. Men han kan ikke som følge av denne bestemmelsen vente i nesten to år med å si ifra om en mangel. Denne toårsbegrensningen gjelder ikke hvis selgeren har handlet svikaktig eller har gjort seg skyldig i grov uaktsomhet, slik at det er blitt påført kjøperen stor skade. Når tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger, er fristen i forbmkerkjøp for å reklamere fem år.

Mange varer selges med garanti. For eksempel selges mange biler med seks års rustgaranti - det betyr at selgeren vil betale nødvendig reparasjon dersom bilen får nærmere bestemte rustskader i løpet av de første seks år etter salgstidspunktet. Dette gjelder selv om det ikke forelå noen mangel i form av rustskade på bilen da den ble solgt. De fleste garantier gir kjøperen en trygghet om at skader som han ikke behøver bevise er fabrikasjonsfeil eller annen mangel på leveringstidspunktet, vil bli bekostet reparert av selgeren dersom de oppstår eller påvises i garantitiden. En mangel som forelå ved leveringstidspunktet, må imidler­ tid selgeren bære ansvaret for, selv om den først viser seg etter at garantitiden er utløpt. Eksempelvis kan vi tenke oss at stempelet i en bilmotor skjærer seg etter ett års bruk på grunn av en produksjonsfeil. Selgeren gav en seks måneders garanti da bilen ble kjøpt. Dette forhindrer ikke at kjøperen har krav på erstatning for fabrikasjonsfeilen dersom feilen reklameres i rimelig tid etter at den ble oppdaget. Men kjøperen kan neppe regne med å få medhold i sitt krav dersom det går tre-seks måneder fra bilskaden inntraff til forholdet ble meldt fra til selgeren. Dersom det er en slik mangel ved varen at kjøperen har rett til å heve kjøpet, plikter selgeren å betale tilbake kjøpesum­ men mot å få varen udevert. Kjøperen har på den annen side ikke rett til å få pengene tilbake uten ved å levere tilbake varen. Kjøperen har rett til å holde varen tilbake inntil selgeren svarer skyldig erstatning eller stiller betryggende sikkerhet for den. Kjøperen plikter å vise omsorg for gjentanden inntil den er levert tilbake til selgeren. - Dersom kjøperen bor et annet sted enn selgeren (varen er for eksempel blitt sendt hjem til kjøperen, eller han har flyttet etter at kjøpet fant sted), så kan kjøperen forlange at selgeren henter varen hjemme hos ham. Kjøperen er ikke forpliktet til å bringe varen til selgerens forretningssted. Selv om gjenstanden skulle være ødelagt eller er sterkt forandret, vil kjøperen på bestemte forutsetninger kunne heve kjøpet.

73

KJØP

Kjøperen plikter å vise omsorg for gjen­ standen inntil den er levert tilbake til selgeren.

Selv om det er inngått en kjøpsavtale, som forsåvidt skulle være bindende, gir loven angrefrist på visse typer avtaler. Angrefrisdoven av 24. mars 1972 kommer til anvendelse når kjøpsavtale enten er inngått på et annet sted enn selgerens for­ retningssted, eller ved telefonavtale eller postordresalg. Loven anvendes også på forbrukerleieavtaler om løsøre hvor avtalen varer i mer enn 30 dager - for eksempel når en privatperson inngår en langvarig avtale om leie av bil. Loven gjelder ikke for leie- eller kjøpeavtaler på under 200 kroner, for kjøp av matvarer eller i forbindelse med medlemskap i klubber og

lignende. En kjøper kan gå ifra avtalen eller ordren dersom han underretter selgeren om dette innen ti dager etter at varen er mottatt og han har fått overlevert angrefristskjema. Dersom kjøperen ikke har fått angrefristskjema, løper fristen ut tre måneder etter at han mottok varen. Selgeren plikter å levere en kjøper angrefristskjema når det inngås avtale i forhold som nevnt foran. Avtalen blir imidlertid ikke ugyldig selv om slikt skjema mangler. Skjemaet skal tydelig gi opplysninger om kjøperens rett etter loven. Ved telefonsalg og postordresalg er det tilstrekkelig at formularet

sendes sammen med varen. Dersom kjøperen angrer, plikter selgeren å gi tilbake betalin-

Angrefrist

Å gå ifra avtalen

Angrefristskjema

74

Priser

Urimelige priser, fortjenester og forretningsvilkår

Urimelig høy pris

Rabatt

AVTALER, KJØP OG SALG, TVISTER gen innen rimelig tid etter at kjøperen har gjort varen klar til henting. Kjøperen kan nekte å utlevere den hvis han ikke får tilbake sin egen ytelse. Dersom varen er sendt i posten, plikter kjøperen å sende den tilbake på samme måte, såfremt selgeren har ordnet med hensiktsmessig innpakning og returporto. Ved postordresalg kan imidlerid kjøperen ikke vente med å sende varen tilbake inntil han får betalingen i retur, såfremt selger har ordnet med hensiktsmessig returpakning. Utgiftene til tilbake­ sendingen må imidlertid kjøperen selv normalt dekke. Prisloven av 26. juni 1953 har til formål å tjene som et ledd i arbeidet for å fremme full sysselsetting, nytte produksjonsmu­ lighetene effektivt, motvirke avsetningskriser og fremme en rimelig fordeling av nasjonalinntekten. Prismyndighetene, det vil si Prisrådet, Prisdirektoratet, Statens Pristilsyn og de kom­ munale prisnemnder skal motvirke priser, fortjenester og forretningsvilkår som virker urimelige. Prisloven setter derfor forbud mot å ta, kreve eller avtale for høye priser (§ 18). Heller ikke må det kreves, betales eller opprettholdes forretningsvilkår som virker urimelig overfor den annen part, eller som åpenbart er i strid med allmenne interesser. Om vi har inngått en kjøpsavtale, men uten å fastsette prisen, plikter kjøperen å betale det selgeren forlanger, med mindre kravet kan sies å være urimelig. Det er ofte vanskelig å si om en pris er urimelig høy. En handels- eller produksjonsbedrift må ha lov til å kalkulere inn omkostningene i sine priser. Noen er flinke til å redusere utgiftene og kan derfor ha en lav kalkyle, mens andre for eksempel driver i dyre lokaler og derfor må beregne seg tilsvarende mer for å dekke inn husleien. Så det forhold at vi kanskje får kjøpt en vare til halv pris ett sted i forhold til et annet, betyr ikke nødvendigvis at den sistnevnte selgeren tar en urimelig høy pris.

En forbruker vil under henvisning til Prislovens paragraf 18 for eksempel kunne kreve samme rabatt som den selgeren gir til medlemmer av et interessekontor (et innkjøpskontor for personalet i en virksomhet). Vanligvis vil den rabatten som ytes medlemmer av et interessekontor, være kalkulert inn i den prisen som kreves av andre kunder. Dersom disse kundene blir krevet for en høyere pris enn interessekontor-medlemmene, vil dette være urimelig overfor ikke-medlemmene. Der­ som du mener at en vare blir solgt i strid med denne bestem­ melsen i Prisloven, kan du ta forholdet opp med den lokale prisnemnd. Elvis prisen kan påvises å være urimelig høy, er det mulig å få betalt tilbake den ulovlige merprisen.

75

KJØP

Ved kjøp av løsøre på kreditt, såkalt kredittkjøp, og ved inngåelse av kontokredittavtaler og ved visse former for leie av løsøre, kommer Kredittkjøpsloven av 21. juni 1985 til anven­ delse. Loven gjelder blant annet for motorvogner som kan registreres i motorvognregisteret. Kredittkjøp er kjøp av løsøre der det er avtalt å utsette betalingen av hele kjøpesummen eller en del av den. Også kjøp av løsøre når kjøpesummen helt eller delvis dekkes ved lån, og kreditten gis av selgeren eller av en annen på grunnlag av avtale med selgeren, regnes som kredittkjøp. Det samme gjelder leie eller annen bruk av løsøre som i realiteten tjener til å sikre salgssummen. Forbrukerleie er forretningsmessig utleie av løsøre hovedsa­ kelig til personlig bruk for leietageren, hans husstand og om­ gangskrets, eller andre personlige formål. Forbrukerkredittkjøp defineres tilsvarende, men avtalen gjel­ der her kjøp på kreditt og ikke leie.

Kredittkjøp Før det inngås avtale om kredittkjøp (forbrukerkreditt­ kjøp) med mer enn 30 dagers kreditt regnet fra utløpet av leveringsmåneden, plikter selgeren ifølge Kredittkjøpslovens paragraf 4 å gi kjøperen følgende

opplysninger skriftlig:

- om kontantpris: den pris selgeren ville krevd ved kon­

tant betaling - kontantinnsats: det beløpet som kjøperen skal betale kontant - kredittkostnadene: summen av alle renter og andre tillegg til kontantprisen som kjøperen skal betale på grunn av kreditten - kredittkjøpsprisen: summen av kontantprisen og kre­ dittkostnadene - altså hva kjøperen i alt skal betale - kredittiden: hvor mange måneder gjelden skal betales over, og når de enkelte avdrag skal betales - effektiv rente: kredittkostnadene angitt som en årlig etterskuddsvis rente, beregnet av den del av kontant­ prisen som kjøperen far kreditt for - kredittbeløpet, og i tilfelle under hensyn til nedbetalingen av kredittbelø­ pet i løpet av kredittiden.

Kredittkjøp

Forbrukerleie

Forbrukerkredittkjøp

76 Kontokjøp

AVTALER, KJØP OG SALG, TVISTER Vi har å gjøre med kontokjøp når kjøpesummen helt eller delvis dekkes på grunnlag av avtale mellom kjøperen (som er kontohaver) og kredittyteren (som også er selger) om løpende kreditt (kontokredittavtale). Når vi inngår kontokredittavtale for forbrukerkjøp, plikter kredittyteren skriftlig å opplyse om renter, gebyrer og andre kredittkostnader som i alt belastes kontohaveren, og effektiv rente, slik at det går frem hva renten blir ved ulike måter å utnytte kreditten på.

Informasjon

Utsalg, realisasjon til nedsatt pris

Effektiv rente

Merke varene med utsalgspris

Erstatning ved personskade

Erstatning ved formuesskade

Det er forbudt for næringsdrivende å anvende uriktig eller annen villedende fremstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen eller tilbudet av varer, tjenester eller andre ytelser (Markedsføringsloven av 16. juni 1972). Blant annet nevner loven at kunngjøring eller andre meddelelser om utsalg, realisasjon, eller annen form for salg i detaljhandelen til nedsatte priser bare må anvendes når prisene på de tilbudte varer virkelig er nedsatt. Det må også gis tilstrekkelig veiledning om varen. Forbrukerombudet og Markedsrådet er satt til å administrere Markedsføringsloven, og det er dit vi kan hen­ vende oss med eventuelle klager. Selgeren plikter å gi kjøperen angrefristskjema når salget skjer, slik at Angrefristloven kommer til anvendelse. Etter loven, nevnt ovenfor, om kredittkjøp plikter selgeren eller långiveren å gi kjøper/låntager den informasjon som loven nevner. I selve markedsføringen, for eksempel i annonser eller annen skriftlig markedsføring der man henvender seg til en ukjent krets personer, plikter den næringsdrivende å opplyse om den effektive renten. For eksempel vil 14,75 prosent rente pro anno som betales hvert halvår etterskuddsvis, tilsvare en rente på 15,3 prosent pro anno som betales én gang i året etterskuddsvis (effektiv rente). Handlende som selger varer i detalj til forbruker, plikter, så langt det er praktisk gjennomførlig, å merke varene med utsalgspris eller å ha oppslag om prisene på en slik måte at kundene lett kan se dem. Dersom kjøperen krever det, skal selgeren gi kjøperen kvittering. Ved engrossalg må det leveres salgsnota. Prisen skal alltid oppgis inkludert merverdiavgift. Erstatning for skade på person skal dekke selve skaden, tap i fremtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden (Skadeserstatningsloven, § 3-1). Erstat­ ning for tingskade og annen formuesskade skal dekke den skadelidtes økonomiske tap. Dersom den skadelidte eller erstatningssøkeren har medvirket til skaden ved egen skyld, kan erstatningen settes ned eller falle bort. (Se Skadeserstat­ ningsloven, § 5-1, nr. 1.)

77

KJØP Dersom en vare skader kjøperen, vil dette kunne anses som en mangel ved varen. Men det kommer an på hva slags vare det dreier seg om. Kjøper du en kniv og kommer til å skjære deg på den, kan selgeren ikke holdes ansvarlig for den skaden. Kjøper du derimot en hund som viser seg å være gal, slik at den biter deg, er det at hunden er gal, en mangel ved den. Enhver som tilvirker, innfører, bearbeider, omsetter, bruker eller på annen måtte behandler et produkt som kan medføre helseskade, miljøforstyrrelse i form av fomrensning, avfall, støy eller lignende, skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slik virkning. (Se lov av 11. juni 1976 nr. 79 om produktkontroll.) Som eksempel kan nevnes at pro­ duksjon, innførsel og bruk av rullebrett var forbudt i Norge en periode. Dersom en person likevel brukte brettet i forbudspe­ rioden, må en slik bruk karakteriseres som en grovt uaktsom handling som kunne medføre straffeansvar etter Produktkontrollovens paragraf 12. I tillegg vil en person som måtte bli skadet ved rullebrettbruken, kunne ha et sterkere grunnlag for erstatningssøksmål både mot den norske produsenten, impor­ tøren og mot brukeren, enn om denne loven ikke var overtrådt. Dersom du kjøper arbeid, det vil si ber en person personlig utføre en bestemt arbeidsoppgave, kan det bli spørsmål om du er å betrakte som arbeidsgiver. I så fall kan du bli forpliktet til å trekke skatt av det som utbetales i lønn. Du vil måtte betale arbeidsgiveravgift, og den som har utført arbeidsoppgaven, vil kunne ha krav på feriepenger. I tillegg må du melde deg til arbeidsgiverregisteret og sende inn lønnsoppgave på arbeidstageren ved slutten av inntektsåret. Kjøper av arbeidstjenester er den som ansetter en person fast i sin tjeneste, for eksempel som daghjelp eller hjemmehjelp. Det spiller ingen rolle om arbeidet skal utføres på heltid eller bare én dag eller noen timer i uken. Den vanligste måten å betale på er å levere kontant det be­ løpet som selgeren forlanger, samtidig med at handelen inngås. Betaling i form av kredittkort, bankkort eller sjekk anses like­ verdig med rede penger. Dersom kjøperen ikke betaler kon­ tant, er dette kredittkjøp. Se om kredittkjøp på side 75. Den som mottar en sjekk, har ingen sikkerhet for at betaleren har dekning for beløpet som sjekken lyder på, før pengene er mottatt. Se kapittelet Betalingsformidling. Når kjøperen ikke betaler en vare eller tjeneste kontant, kan selgeren som et ledd i avtalen kreve at kjøperen deponerer kontanter eller gjenstander inntil kjøpesummen betales. Dess­ uten kan selgeren også forlange at kjøperen stiller kausjon (se mer om dette i kapittelet Kreditt, lån og lånekostnader).

Om varen skader kjøperen

Helseskade, miljøforstyrrelse

Arbeidsgiverplikten ved kjøp av tjenester

Fast ansettelse

Forskjellige betalingsformer

Deponering

78

Økonomiske tvister Tvangsgrunnlag

Domstolskjennelse

Tvangsgrunnlag i seg selv

Megling

Forliksrådet

Henvisning til retten

Ankemuligheter

For at et krav skal kunne inndrives ved tvang, må det foreligge et tvangsgrunnlag. Regler om dette finnes i Tvangsfullbyrdelses­ loven av 13. august 1915 nr. 7. Tvangsgrunnlag er for eksempel en rettskraftig dom eller kjennelse avsagt av en domstol. Dette innebærer at dersom vi mener å ha et krav mot en annen person, som denne ikke vil betale, så må vi først gå til domstolene for rettslig å få fastslått at kravet er korrekt. Det er imidlertid enkelte krav som er tvangsgrunnlag i seg selv. Slike krav er nevnt i Tvangsfullbyrdelseslovens paragraf 3. Det gjelder blant annet skatter og avgifter. Videre er skriftlig over­ enskomst om leie av hus, husrom eller annen fast eiendom tvangsgrunnlag når overenskomsten inneholder klausul om at leieren kan kastes ut uten søksmål etter at leietiden er ute, eller hvis leiesummen ikke betales ved forfall. Tvangsgrunnlag er også gjeldsbrev som lyder på en bestemt pengesum, og som inneholder erklæring om at gjelden kan drives inn uten søksmål; underkriften må i slike tilfeller være stadfestet av to vitner eller i samsvar med fastsatte forskrifter. Den som vil reise et søksmål, det vil si bringe en sak inn for domstolene, må først innkalle sin motpart til megling i Forliks­ rådet. Hovedregelen er at alle saker må inn for megling. Noen unntak finnes imidlertid; paragrafene 273 og 274 i Tvistemålsloven av 13. august 1915, nr. 6 handler om de reglene som gjelder. Rene pengekravssaker må behandles i Forliksrådet. I Forliksrådet skal partene møte personlig og uten at advokat er til stede. Dersom en part uteblir uten å ha gyldig forfall, eller om partene krever det, kan Forliksrådet avsi dom. Dersom det kommer i stand et forlik, vil dette ha samme virkning som en rettskraftig dom. Et forlik kan innankes til herreds- eller byretten på visse vilkår. I Forliksrådet kan partene forlange at en sak henvises til retten. De har da en frist på ett år fra henvisningsdagen til å levere stevning (krav om rettsbehandling) til herreds- eller byrett. En dom i herreds- eller byretten kan ankes til lagmannsret­ ten (Tvistemålsloven, §§ 3 og 355). Ankefristen er to måneder med mindre annet er bestemt (Tvistemålsloven § 360). Anke til lagmannsretten kan bare fremmes med samtykke av lagman­ nen når anken angår en formuesverdi under et bestemt beløp, for tiden 15 000 kroner. Denne verdigrensen gjelder ikke når saken angår fast eiendom.

ØKONOMISKE TVISTER

En lagmannsrettsdom kan ankes til Høyesterett. Anken til Høyesterett kan ikke fremmes uten samtykke av Høyesteretts Kjæremålsutvalg (se senere) når anken gjelder en formuesverdi under et bestemt beløp, for tiden 75 000 kroner. Kjennelser eller beslutninger truffet av en domstol som ikke er dom, kan i visse tilfeller påkjæres (å påkjære - klage over en kjennelse er omtrent det samme som å anke en dom, men reglene er forskjellige). Fristen for en slik påkjæring er to uker når ikke annet er bestemt. Den rett som skal behandle kjære­ målet (klagemålet), vil som regel være den domstol som i til­ felle anke vil behandle anken. Under herreds- og byretten hører kjæremål mot kjennelser og beslutninger av Forliksrådet i tvistemål. Under lagmannsretten hører kjæremål mot kjennel­ ser og beslutninger truffet av herreds- eller byrett. Under Høyesteretts Kjæremålsutvalg hører kjæremål mot kjennelser og beslutninger truffet av lagmannsrett eller annen overordent­ lig domstol. Høyesteretts Kjæremålsutvalg består av tre høyeste­ rettsdommere. En dom kan ikke kreves fullbyrdet før den er blitt rettskraf­ tig, hvis ikke annet er særskilt bestemt. Det vil som regel si at dommen er rettskraftig når ankefristen er utløpt uten at anke er begjært eller at anken er avvist. Tvangsfullbyrdelse hører under namsretten og namsmannen. Namsretten er den herreds- eller byrett som er aktuell i vedkommende sak. (På en del steder er namsretten skilt ut som egen domstol.) Eensmannen er namsmann for sitt distrikt. Utenfor lensmannsdistriktene er det tilsatt særskilte nams­ menn, eller namsretten utfører funksjoner som namsmann. Namsmyndighet i det enkelte tilfelle er, når ikke annet er bestemt, namsretten i det domssognet (rettskrets) og nams­ mannen på det stedet hvor en tvangsforretning skal foregå. Begjæring om en tvangsforretning skal gjeme fremsettes for namsmannen. Begjæringen kan fremsettes skriftlig eller munt­ lig, men namsmannen må i tilfelle være behjelpelig med å nedtegne den muntlige begjæringen. Den skriftlige begjærin­ gen skal utformes som et prosess-skriv, det vil si at den må ha en rekke punkter som loven fastsetter. Den som er misfornøyd med namsmannens handlemåte eller avgjørelse, kan klage til namsretten så lenge tvangsfullbyrdelsen ikke er avsluttet. Klage kan ikke fremsettes senere enn tre måneder etter den beslutning eller handling som klagen gjelder. Den som fullbyrdelsen er rettet mot, altså saksøkte, kan komme med innvendinger mot at fullbyrdelsen gjennomføres etter at begjæring om fullbyrdelsen er blitt etterkommet. Er det

79

Påkjæring / kjæremål

Tvangsinndrivelse

Tvangsfullbyrdelse Namsmyndighet

Begjæring om tvangsforretning

Klage på namsmannens handlemåte eller avgjørelse

80

Husleietvister

Tvister ved forbrukerkjøp

Forbrukertvistutvalget Behandling for domstol

Voldgift

Voldgiftsretten

Dom eller forlik ved voldgiftsretten

AVTALER, KJØP OG SALG, TVISTER på grunn av rettsspørsmålets art eller de opplysninger som kreves, hensiktsmessig å behandle tvisten i form av søksmål, kan saksøkte bringe den inn for namsretten hvis retten sam­ tykker. I en slik tvist skal det ikke først foretas megling i Forliks­ rådet. Når en tvist går over til behandling i søksmåls former, kan dessuten det rettsforhold som en innvending er bygget på, bringes inn til selvstendig avgjørelse under saken. I enkelte kommuner er det opprettet en egen husleierett (jfr. lov om husleie av 16. juni 1939). Lederen av husleieretten er en dommer. Det skal ikke foretas megling i Forliksrådet før en sak tas opp for husleieretten. Saksforberedelsen for husleieretten

skal være muntlig. De regler som gjelder om rettergangsmåten for tvistemål ellers gjelder også for husleieretten så langt de passer og ikke annet er vedtatt. Anke og kjæremål over husleierettens avgjø­ relser går til lagmannsretten. Ankefristen er 14 dager. Tvister i forbrukerkjøp (se også side 68) kan behandles av Forbrukertvistutvalget. Det samme gjelder tvister om ytelser som selgeren eller andre har påtatt seg overfor en kjøper i tilknytning til kjøpet, og som er behandlet i Forbrukerrådet. Forbrukertvistutvalget (se side 232) kan best sammenlignes med en domstol. Det bistår ikke med tvangsinndrivelse, det be­ handler heller ikke tvister vedrørende fast eiendom. En tvist i forbrukerspørsmål kan også bringes inn for dom­ stolene på ordinær måte. Men så lenge en tvist er under be­ handling ved Forbrukertvistutvalget, kan den ikke av de samme parter bringes inn for de alminnelige domstolene. Der­ som saken først er blitt reist ved de alminnelige domstolene, kan saken her stanses inntil Utvalgets avgjørelse foreligger. Partene kan bli enige om å la en rettstvist avgjøres ved voldgift når de har fri rådighet over det som er gjenstand for tvisten. Det samme kan vedtas for fremtidige tvister som måtte oppstå av et bestemt rettsforhold. En slik avtale må inngås skriftlig, skjønt er forhandlinger for en voldgiftsrett innledet, er ikke dette påkrevet. Når ikke annet er bestemt, skal voldgiftsretten sammensettes av tre medlemmer. Hver part skal oppnevne sin representant og disse to oppnevner så den tredje, som skal være formann for retten. Regler om voldgiftsrettens fremgangsmåte kan delvis avtales mellom partene, delvis kan rettens medlemmer selv bestemme denne, og delvis må retten følge de bestemmelser som er gitt i Tvistemålslovens kapittel 32. Voldgiftsdom eller forlik som inngås for voldgiftsretten, har

81

ØKONOMISKE TVISTER

gjeme samme virkning som en rettskraftig dom. Dersom partene har forbeholdt seg retten til å anke avgjørelsen inn for ny voldgiftsrett, er ankefristen to måneder regnet fra tidspunk­ tet da dommen ble meddelt. Den part som ønsker en rettstjeneste, må også som regel betale for den på forhånd. Dersom den ene parten taper en rettssak fullstendig, skal det pålegges ham å erstatte motpartens saksomkostninger. Unntagelse kan gjøres i visse tilfeller. 1 en rettstvist kan partene enten opptre for domstolene selv eller bruke fullmektig, hvis loven ikke forlanger noe annet. Som prosessfullmektig for Høyesterett under Høyesteretts ho­ vedforhandling kan imidlertid bare brukes personer som har tillatelse til å være advokat ved Høyesterett. Som prosessfull­ mektig under forberedelsen av høyesterettssaker og i søksmål for lagmannsretten eller for herreds- eller byretten, kan foruten advokater også brukes enhver som er fast ansatt i partens tjeneste, eller som styrer eller tar del i styrelsen av partens anliggender. Videre kan man bmke visse personer som man er i familie med. I andre saker kan enhver som er myndig, gjeme brukes som prosessfullmektig. Som oftest vil det være fornuftig å bmke en person som kjenner det formelle regelverk rundt en rettssaks gang, og som er vant til å fortolke lover og regler. Vi kan ellers risikere at saken blir dårlig presentert og derved ikke oppnå det ønskede resultat.

Tvisteutgifter

Bruk av advokat

Ikke bare advokater

Kunnskap om regelverk og lovfortolkning

BETALINGSFORMIDLING

Betalingsmidler og betalingsformidling

Systemer for betalingsformidling

Når vi kjøper varer og tjenester, anskaffer oss kapitalgjenstan­ der som bolig eller pådrar oss finansielle fordringer, er det behov for betaling eller oppgjør. Vi gjør opp for oss ved å betale med sedler og skillemynt eller ved å bruke andre betalingsmid­ ler som enkelt kan gjøres om til sedler og skillemynt. Bankinn­ skudd som kan disponeres på dagen, er et eksempel på slike betalingsmidler. Overføring av betalingsmidlene fra betaler til betalingsmottager kan betegnes som betalingsformidling. I Norge er det flere systemer som har til oppgave å sørge for betalingsformidling. De viktigste er seddel- og skillemyntsystemet som drives av Norges Bank i samarbeid med bankene og Postverket, postgirosystemet som drives av Postverket, bankgirosystemet som drives av bankene, og sjekksystemet som drives av bankene og hvor også Postsparebanken er tilsluttet. I tillegg har konbasene systemer i de senere år fått økt betydning (se side 94).

Sedler og skillemynt Med rede penger kan vi betale for oss overalt. Men andre betalingsformer, som post- og bankgiro, er blitt stadig vanligere.

Sedler og mynt er fortsatt det klart mest benyttede betalings­ middel i Norge regnet i antall transaksjoner. Det finnes naturlig nok ingen statistikk over antall betalinger med sedler og mynt, blant annet fordi slike betalinger skjer direkte mellom betaler og betalingsmottager uten at betalingsformidlende institusjoner som banker eller Postgiro medvirker direkte. Sedler og skille­ mynt bmkes i første rekke av privatpersoner, spesielt ved betalinger av mindre beløp.

83

84

BETALINGSFORMIDLING

Norges Bank

Norges Bank har som landets sentralbank enerett til å utstede norske pengesedler og mynter. Også i andre land har sentralbanken tilsvarende monopol på å utferdige sedlene. Etter den nye loven om Norges Bank av 1985 er det også Norges Bank som avgjør sedlenes og myntenes pålydende og utfor­ ming. Norske pengesedler fremstilles ved Norges Banks seddeltrykkeri i Oslo, mens skillemyntene blir produsert ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg, som siden 1962 har tilhørt Norges Bank.

Forsyninger av sedler og mynt

Forsyningen av sedler og skillemynt til publikum skjer fra Norges Banks hovedkontor og distriktsavdelinger via bankene og Postverket. Når banker og postkontorer får for store kontant­ beholdninger, returnerer disse det de ikke trenger til Norges Bank. Publikums beholdning av sedler og skillemynt bestem­ mes av etterspørselen. Denne vil igjen være avhengig av flere forhold, slik som behovet for å kunne dekke løpende betalin­ ger og kostnadene ved å sitte med sedler og skillemynt. Siden publikum kan oppnå renteavkastning av sine midler ved å plassere dem for eksempel i bankinnskudd istedenfor i sedler og skillemynt, medfører det kostnader å sitte med beholdnin­ ger av sedler og skillemynt. Den betydelige økningen i renteni­ vået på bankinnskudd på konti som kan brukes for å gjen­ nomføre betalinger, er sannsynligvis en viktig årsak til at

Hva bestemmer seddelomløpet?

Siden publikum kan få renter på bankinn­ skudd, medfører det kostnader å sitte med beholdninger av sedler og skillemynt.

85

KONTOBETALINGSMIDLER

veksten i seddelomløpet har vært langt svakere enn veksten i

publikums bankinnskudd. Seddelomløpet var i 1987 i gjennomsnitt ca. 26 milliarder kroner eller 6200 kroner pr. innbygger. Om lag 60 prosent av seddelomløpet var 1000-kronesedler, mens rundt 30 prosent var 100-kronesedler. Dette tyder på at sedler ikke bare brukes til å betale små og mellomstore beløp, men også som verdioppbevaringsmiddel trass i manglende renteavkastning. Utviklingen av sjekk- og girosystemer har vært en viktig årsak til at sedler og skillemynt etter hvert har fått en forholds­ vis mindre plass i betalingsformidlingen enn tidligere. Inn­ føring av elektronisk betalingsformidling i forretninger kan også bidra til at sedler og skillemynt etter hvert får en redusert plass. På den annen side har innføringen av kontantautomater ved bankene bidratt til å bedre kontantforsyningen til publi­ kum.

Størrelsen på seddelomløpet

Kontobetalingsmidler Lønnskontoordningen Før vi fikk lønnskontoordningen fra midten av 1960-årene, brukte en stor del av befolkningen bare sedler og mynt som betalingsmidler. Varekjøp ble betalt med kontanter, og husleie, forsikringspremier, skatter og lignende skjedde ved kontante innbetalinger i bank eller på postkontor. Mange hadde også bankinnskudd, men dette var vanligvis spareinnskudd som ikke kunne disponeres ved sjekk, og som bare sjelden ble disponert ved hjelp av giro. Med lønnskontoordningen og økt utbredelse av postgirokonti også blant privatpersoner oppsto ulike former for bankinnskudd som kunne brukes direkte som betalingsmidler ved hjelp av sjekk og giro. Betegnelsen bank­ innskudd omfatter her også innskudd i Postsparebanken og i

Postgiro. Det er den enkelte arbeidsgiver som etter skriftlig avtale med et flertall av arbeidstagerne kan avgjøre om utbetaling av lønn skal skje via en lønnskontoordning. Arbeidsgiveren kan gjøre

Betalingsvaner før innføringen av lønnskontoordningen

Betalingsvaner etter innføringen av lønnskontoordningen

BETALINGSFORMIDLING

Valg av lønnskontobank

Utbredelsen av lønnskonti

Forretnings- og sparebanker

Postsparebanken

Betalingsmidler som kontanter eller bankinnskudd

en slik avtale gjeldende overfor alle arbeidstagere ved virksom­ heten. Bestemmelser om dette er tatt inn i Arbeidsmiljølovens paragraf 55. Det er imidlertid den enkelte arbeidstager som bestemmer hvilken bank lønnskontoen skal opprettes i. Den enkelte lønnstager kan således selv bestemme om kontoen skal opprettes i en forretningsbank, en sparebank eller i Post­ sparebanken. Ved utgangen av 1987 var det ifølge bank- og kredittstatistikk 1,2 millioner lønnskonti i forretningsbanker, 1,6 millioner lønnskonti i sparebanker og 251 000 lønnskonti i Postsparebanken. Det totale antall var således tre millioner, mens totalt antall lønnstagere var 1,9 millioner. Ved siden av lønnstagere mottar også pensjonister i stadig større utstrekning sine pensjonsinntekter over lønnskonto. Selv om en del personer har mer enn én lønnskonto, viser tallene ovenfor at langt de fleste lønnstagere får lønnen utbetalt over lønnskonto. Lønnskonti i forretnings- og sparebanker har helt siden 1960-årene vanligvis kunnet disponeres ved hjelp av sjekk. I tillegg kan lønnskonti på samme måte som de fleste andre konti i forretnings- og sparebanker disponeres ved hjelp av bankgiroblanketter.

Postsparebankens lønnskontoordning av 1968 var uten sjekkbruk. Midlene kunne imidlertid disponeres ved hjelp av kontantkort slik at kundene kunne få utbetalt kontanter på postkontorene og hos landpostbudene. Lønnskonti i Postspare­ banken kan dessuten brukes som postgirokonti med postgiroblanketter. Fra 1987 har også Postsparebanken innført en sjekkordning, slik at lønnskonti i Postsparebanken kan dispo­ neres ved sjekk på tilsvarende måte som i andre banker. I det følgende er sedler og skillemynt, sjekkdisponible bank­ innskudd og postgiroinnskudd betegnet som betalingsmidler. Personer med lønnskonto må velge hvordan de vil fordele sine betalingsmidler mellom kontanter og innskudd. Flere momen­ ter er naturlige å legge vekt på i denne sammenhengen. Bankinnskudd gir i motsetning til kontanter renteavkastning, slik at vi vanligvis vil ha et økonomisk motiv for å holde det meste av våre betalingsmidler som bankinnskudd. På den annen side medfører bruk av sjekk og giro i mange tilfeller gebyrer, samtidig som betaling med sedler og skillemynt i mange tilfeller er raskere og mer praktisk. Dette siste momentet taler for å ha en beholdning av sedler og mynt til å betale i alle fall mindre beløp med. Mulighetene for å ta ut kontanter fra egen konto vil også ha betydning. Endelig er sikkerhet blant annet mot tyveri av betydning, siden det alltid medfører en viss risiko å ha store beløp i kontanter.

87

KONTOBETALINGSMIDLER

/ mange tilfeller er betaling med sedler og skillemynt den raskeste og mest praktiske betalings­ måten.

Postgiro og bankgiro Postgirosystemet i Norge ble satt i drift i 1943, mens bankgirosystemet ble innført i 1946. Postgirosystemet var fra starten av et sentralisert system med en sentralisert behandling av alle transaksjoner ved Postgirokontoret i Oslo. Bankgirosystemet var derimot opprinnelig et system uten noen sentral enhet. Fra 1973 ble det opprettet et nytt bankgirosystem, dette innebærer at all bankgiro sendes til Bankenes Betalingssentral i Oslo. Både bankgiro og postgiro dekker følgende typer betalinger:

Opprettelsen av girosystemene

1. Betaling fra betalerens konto til betalingsmottagerens konto. 2. Kontant innbetaling fra betalerens til betalingsmottagerens

konto. 3. Betaling fra betalerens konto til betalingsmottageren i form av kontanter. 4. Kontant innbetaling fra betaler til kontant utbetaling til betalingsmottageren. Det er bare den første typen betaling som forutsetter at både betaleren og betalingsmottageren har konto tilknyttet vedkom­ mende girosystem. Ettersom flere og flere har fått konto som kan benyttes, er en økende andel av transaksjonene i begge girosystemene gått fra konto til konto. I Norge som i de fleste vest-europeiske land brukes girosystemene i stor utstrekning ved betaling av husleie, forsikring, abonnementer, skatter og

Bruken av girosystemer

88

BETALINGSFORMIDLING avgifter, og ved utbetalinger for eksempel av trygdeytelser. I en del land, deriblant USA, brukes i stedet vanligvis sjekk ved slike betalinger.

Postgirosystemet

1 postgirosystemet er informasjonsgangen noe enklere siden det bare er én kontoførende enhet, Postgirokontoret. En betaler med postgirokonto sender postgiroblanketten direkte til Postgi­ rokontoret. Kontant innbetaling foretas ved lokalt postkontor som sender postgiroblanketten inn til Postgirokontoret. Dersom mottagerens postgirokontonummer er oppgitt, godskrives kon­ toen, og blanketten og kontoutdrag sendes til mottageren. Betalingsmottagere som ikke har postgirokonto, får tilsendt blanketten og kan heve den på et postkontor.

Store brukere av girosystemene

Både Bankenes Betalingssentral og Postgirokontoret har innført ordninger som gjør det mulig for betalere og betalings­ mottagere med mange transaksjoner å sende og motta informa­ sjon på magnetbånd istedenfor på blanketter. Det er også vanlig at store betalingsmottagere sender forhåndsutfylte blanketter til kundene og anmoder dem om å benytte disse, slik at informa­ sjonen på blanketten senere kan behandles maskinelt.

Blankettløse girotransaksjoner

Beskrivelsen av girosystemene over tar utgangspunkt i blankettbasert giro som fortsatt er dominerende. Etter hvert har blankettløse transaksjoner fått økt betydning, det er transaksjo­ ner som skjer elektronisk uten blanketter. Slike er generelt billigere enn tradisjonelle blankettbaserte transaksjoner. Samti­ dig stiller de nye krav. For å kunne benytte slike transaksjoner må betaleren ha gitt banken eller Postgirokontoret fullmakt til å belaste kontoen for visse typer betalinger.

Postgiroblankett i utfylt stand. ?

Kvittering Belast min/vår postgirokonto 3256871

Innbetatingsnumrner og signatur

> /

Tit A. frimerke \ Porto for 1 innbetaling /

Postgiro Innbetaling A

Porto på kvittering

Sendt av

Beiast mmfvbr postgirokonto

Karl Anton Pedersen Adresse

BERGEN TB

Halvard Larsen

Halvard Larsen

Adresse

Husleie, august

Adresse

Granveien 58

5050

Granveien 58

Postkontor

Postnr.

NESTTUN

Norske kroner

f

Postkontor

Melding til adressaten:

Postnr.

3256871

Underskrift ved girering/ Innbetalingsnummer

Beverbakken 70 Postnr.

5000 TH

o.

Postkontor

5050 Ore

_______ ____________________ Postgirokonto

Norske kroner

' øre

1560 BL 560

NESTTUN

Postgirokonto

5216035

Skriv ingen merknader i dette feltet

5216035 + 03 + Veet reklamasjon mi De vise kvittering

\

89

KONTOBETALINGSMIDLER BANKGIRO Faktura 1130

: SsrÅisH£f«siAvN~ASiess£

postnr*,sted

MOTTAKERENS HAVN. ADRESSE POSTNRISTED

Ole P. Hansen A/S Rådhusgt. 90 9000 TROMSØ

Peder Nilsen Sannergt. 101

DWiGÅ FORSINKELSER - SKRIV TV0S.IS - BRUK FULLSTENDIG ROSTADRESSE

-Rå BAMTONTONR (1t SJFrø}

6980 99 24531

H WerøKR. Hi SIFRffl)

KRONER

158

--

7152 98 75937

Post- og bankgiroblanketter

referansen».

+5387226874

Bankgiroblankett i utfylt stand.

Post- og bankgiroblanketter inneholder plass til betalerens og betalingsmottagerens navn og adresse, beløp som skal overføres, og dessuten plass til betalerens konto­ nummer og betalingsmottagerens kontonummer. Det er ikke nødvendig at feltene for begge disse kontonumrene fylles ut, idet girosystemene også kan brukes til å foreta kontantinnbetalinger. I postgirosystemet skilles det mel­ lom innbetalingskort, gireringskort og utbetalingskort. På figuren er det avbildet et innbetalingskort som også kan brukes til gireringen ved å fylle inn betalerens konto­ nummer. På tilsvarende måte kan utbetalingskort brukes til å foreta gireringen For bankgiro brukes samme type blankett for innbetalinger, gireringer og utbetalinger. Mange giroblanketter har nederst en kodelinje som kan leses automatisk ved hjelp av en teknikk som kalles optisk lesing.

Spørsmålet om samordning av de to girosystemene har vært reist flere ganger, og det ble avgitt utredninger om dette i 1960, 1966 og 1969. Siste gang spørsmålet ble utredet i sin fulle bredde, var i Betalingsformidlingsutvalgets utredning, NOU 1979:16. Ingen av disse forslagene har imidlertid ført frem. Spørsmålet om samordning ble sist reist i Stortingsmelding nummer 31 (1986-87) Om Postverkets rammebetingelser, der

Samordning av girosystemer

90

BETALINGSFORMIDLING

Bankgirosystemet

Betaleren leverer bankgiroblanketten direkte i banken eller sender den dit med post. Banken belaster betalerens konto eller tar imot en kontant innbetaling. Deretter sendes bankgiroblanketten til Bankenes Betalingssentral. Bankenes Betalingssentral sender så melding om godskrift av konto til betalingsmottagerens bank og samtidig melding direkte til mottageren. Dersom bankkontonummeret til betalingsmottageren ikke er oppgitt, sender Bankenes Betalingsssentral ham en utbetalingsanvisning. Denne kan han heve i en hvilken som helst bank.

Levering av postgiro i bank og bankgiro på postkontor

det ble foreslått å innføre en felles giroblankett med to kontonummer - et bankkontonummer og et postgirokontonummer. Den videre behandling av forslaget i Stortinget og de etterfølgende drøftinger mellom Postverket og bankforeningene har imidlertid pr. juli 1988 ikke ført til noen avklaring. Det er imidlertid i praksis skjedd en viss samordning av systemene, slik at vi nå kan gå i bank med postgiroblanketter og på postkontor med bankgiroblanketter.

Sjekksystemet Sjekksystemet for lønnskontoordningen

Sjekksystemet kom hos oss i bruk allerede i forrige århundre, etter hvert som det ble skapt betalingsmidler i form av folioinnskudd i bankene. Siden 1897 har sjekkbruken vært regulert med hjemmel i en egen lov. Den någjeldende sjekkloven er fra 1932, basert på en internasjonal overenskomst av 19. mars 1931. I 1932 ble det også innført en felles sjekkordning for

91

KONTOBETALINGSMIDLER

BERGEN BANK

SJEKK Ikke gyldig i utlandet Not valid abroad

Sted og dato

Oslo Betal mot denne sjekk norske kroner

Ettusen 00/00

Sjekk En sjekkblankett er påtrykt navnet på banken sjekken trekkes på, nummeret på kontoen sjekken er skrevet på og sjekknummer. Den inneholder felter for utfylling av sted og dato, felt for beløp med tall og bokstaver, felt for navnet på den personen, bedriften eller institusjonen sjekken utstedes til, samt felt for sjekkutstederens under­ skrift Sjekken har nederst et felt som kan leses automa­ tisk ved hjelp av en teknikk som kalles optisk lesning. På baksiden av sjekken er det plass til endossement, det er underskrift av sjekkmottageren. Denne må påføres før sjekken leveres til bank eller brukes som betalingsmiddel overfor en ny betalingsmottager. Det er også plass for å føre på hva slags legitimasjon sjekkutstederen har vist.

forretnings- og sparebankene. Denne innebærer at sjekker trukket på norske banker blir innfridd av enhver innenlandsk bank. Frem til innføringen av lønnskontoordningen ble imid­ lertid sjekker vesentlig brukt som ledd i næringsvirksomhet. Fra 1987 er også Postsparebanken kommet med i sjekkordningen.

Sjekkblankett i utfylt stand.

92 Bruken av sjekk

BETALINGSFORMIDLING

I Norge bruker vi sjekker i første rekke til å betale varer og tjenester i butikker. Butikkene setter sjekkene sammen med kontantene inn på konto i sin bank. På denne måten formidles en overføring av midler fra betalernes bankkonti til butikkenes bankkonti. En sjekk kan også brukes til å ta ut penger fra egen konto istedenfor en vanlig uttakskvittering. En sjekktransaksjon mellom en betaler og en betalingsmottager som ikke har konto i samme bank, må avregnes mellom bankene for at midlene skal bli overført fra betalerens bank til betalingsmottagerens bank.

Sjekksystemet

Ved en sjekktransaksjon går sjekken først fra betaleren til betalingsmottageren. Derfra går den til mottagerens bank som setter pengene inn på hans konto og sender sjekken videre til en avregningssentral. Avregningssentralen sen­ der så informasjon om belastning av konto til betalerens bank, og denne sørger for å belaste kontoen. Beløpet valuteres (avregnes) imidlertid vanligvis på den dagen sjekken er utstedt, slik at betaleren ikke tjener opp rente på sjekkbeløpet etter at sjekken er gitt til mottageren.

Risiko for overtrekk

Det er flere avregningssentraler i sjekksystemet. De fleste forretningsbankene sender mottatte sjekker til avregningssen­ tralen IDA (Integrert Databehandling A/S), mens de fleste sparebankene sender mottatte sjekker til avregningen i ABCbank. Til slutt foregår en avregning mellom IDA og ABC bank. Siden en sjekk kommmer til betalingsmottagerens bank før den har vært innom betalers bank, er det en risiko for at en sjekk som er godskrevet betalingsmottagerens konto eller utbetalt til betalingsmottageren, ikke har dekning, altså at det

93

KONTOBETALINGSMIDLER

ikke er tilstrekkelig midler på betalerens konto til å betale med. En tilsvarende risiko er ikke til stede når vi betaler over giro, siden betalerens konto belastes før overføringen til betalings­ mottagerens konto skjer. Dersom det ikke er dekning på konto, vil betalerens bank kunne nekte å overføre midler til betalings­ mottagerens bank, og mottagerens bank vil da nekte å godta sjekken som gyldig betaling. Resultatet blir altså at mottageren ikke får betaling for en vare som allerede er utlevert. Det samme er tilfelle når sjekken som innleveres, er falsk, altså når den er undertegnet av en annen person enn den som dispone­ rer kontoen. For å redusere risikoen for sjekkmottageren har bankene innført en erstatningsordning for sjekker under et visst beløp. Siden 1. juli 1985 er beløpsgrensen satt til 2500 kroner. For at betalingsmottageren skal kunne få erstatning må han ha fått seg forelagt legitimasjon med bilde i form av bankkort, og sørget for at kontrollnummeret er blitt notert på sjekken. For sjekker under beløpsgrensen som mangler dekning på konto, praktiserer bankene normalt en automatisk dekning. For falske sjekker har næringsdrivende sjekkmottagere mulighet for å søke erstatning i Sjekkfondet, som administreres av Norges Handelsstands Forbund.

Falske sjekker

Garantiordningen for sjekker

Betalings- og kredittkort Det første landsomfattende kortsystemet i Norge var Bokreditts Kjøpekort, som ble lansert i 1956. I løpet av 1980-årene er det blitt etablert flere tilsvarende ordninger. Noen av disse omfatter forretninger i flere bransjer, andre omfatter bare butikker innen en kjede i en bransje. I tillegg har større varemagasiner i mange år hatt egne kortordninger for vanlige forbrukere. Det blir vanligvis avtalt en kredittgrense. Hver måned må korthaveren betale en viss andel av det beløpet han skylder kortselskapet. I tillegg må det betales rente og eventuelt gebyr. Den endelige betaling til kredittkortselskapet skjer vanligvis via et av girosystemene. De internasjonale kortordningene som er representert i Norge, retter seg tradisjonelt i første rekke til forretningsfolk og andre som reiser mye i utlandet. Antall norske kortholdere har økt sterkt siden markedsføringen av disse kortene i Norge startet omkring 1980. Totalt hadde de fire ordningene Ameri­ can Express, Diners Club, Eurocard og Visa vel 580 000 kortholdere ved utgangen av 1987. Disse kortene kan brukes

Kort rettet mot den vanlige forbruker

Internasjonale kort

94

Kombinerte kort

Provisjon fra salgsstedet

BETALINGSFORMIDLING

ved betaling til hoteller, forretninger og lignende som er tilsluttet vedkommende ordning. Bruk av kort er praktisk blant annet fordi planleggingen av reiser blir enklere når det ikke er nødvendig å ta med seg tilstrekkelig midler i form av kontanter eller reisesjekker. Kort for den vanlige forbruker og internasjonale kortordnin­ ger var tidligere rettet mot klart adskilte kundegrupper. I den senere tid er det lansert kort som retter seg både mot den vanlige forbruker, og som samtidig er tilknyttet en internasjo­ nal ordning.

Tradisjonelt fikk kortordningene den største delen av sine inntekter fra provisjon på salgsleddet, altså en provisjon betalt av hoteller, butikker med videre som solgte gjennom kortet. Provisjonen varierte vanligvis mellom to og syv prosent av omsetningsbeløpet. I tillegg bestod inntektene av renter og gebyrer knyttet til innbetaling, og årsavgifter. I september 1981 kom det forskrifter som forbød provisjon på salgsleddet. Internasjonale kortordninger var unntatt fra dette forbudet frem til våren 1987. Nå gjelder forbudet mot provisjon fra salgsleddet også for internasjonale kortselskaper som yter kreditt i form av betalingshenstand. Kredittforhold og kostnader ved bruk av betalings- og kredittkort er behandlet på side 118.

Bankautomater, minibanker Innføringen av minibanker

Bruken av minibanker

Den første elektroniske, kortbaserte tjenesten som ble lansert overfor et bredt publikum, var uttaksautomater - det vi nå betegner som minibanker. Denne tjenesten ble introdusert i 1978 og innebærer bedret mulighet for bankenes kunder til å disponere sine bankinnkudd, samtidig som den bidrar til å minske presset på bankenes skranketjenester og sjekktjenes­ ten. Forretnings- og sparebankene innførte opprinnelig hvert sitt system. Postverket benytter foreløpig (1988) ikke slike automater i noe stort omfang. Siden 1981 har forretnings- og sparebankenes minibanker vært samordnet innenfor ett system. Bankkundene kan benytte minibankene ved hjelp av magnetstripekort. Kortholderne må

BETALINGSTERMINALER

95

Minibank

identifisere seg ved å taste inn en firesifret kode. Minibankene identifiserer kunden og kontonummeret ved elektronisk regi­ strering av informasjon lagt inn i en magnetstripe på kortets bakside. Ved utgangen av 1987 var det installert i alt ca. 1280 mini­ banker og utstedt 1,25 millioner plastkort som kunne brukes til disse. Antall uttak var 34 millioner.

Betalingsterminaler Kortbaserte elektroniske systemer som kan brukes til å levere ut penger, kan i prinsippet også brukes til å levere ut varer. Den første bransjen der slike systemer har fått noe omfang i Norge, er bensinstasjonene. Salg av bensin ligger særlig godt til rette for kortbasert elektronisk betaling, siden både selve påfyllingen av bensin og betalingen kan skje ved selvbetjening på samme måte som ved bruk av kontantautomater.

Betalingsterminaler på bensinstasjoner

96

BETALINGSFORMIDLING

Kort i betalingsformidlingen Bankkort er et spesielt legitimasjonsbevis med bilde, i første rekke var det beregnet som legitimasjon ved bruk av sjekk. Det inneholder derfor et kontrollnummer som består av tre bokstaver og tre tall som sjekkmottageren kan påføre på baksiden av sjekken. Tidligere ble fødsels­ nummeret (personnummeret) benyttet til dette. Bank­ kortet inneholder nå ikke lenger fødselsnummeret, men bare fødselsdato og angivelse av kjønn foruten navn, signatur og kontonummer. På baksiden har kortet en magnetstripe. Det kan derfor brukes i minibanker og i betalingsterminaler. Forretningsbankene har gjennom­ gående valgt å la sine kunder benytte bankkort ved uttak i minibanker og på bensinstasjoner. For bruk i betalings­ terminaler utenom bensinstasjoner har forretningsban­ kene valgt å introdusere kort med en innebygget mikro­ prosessor med betegnelsen elektronisk bankkort. Spare­ bankene har i hovedsak valgt å introdusere egne mini­ bankkort til bmk i minibanker og i betalingsterminaler. De har siden valgt å introdusere magnetstripekort med en noe videre anvendelse, som ved siden av å kunne benyttes i automater også kan brukes som internasjonale betalingskort. Internasjonale betalingskort inneholder navn og kontonummer med opphøyet skrift slik at det kan tas avtrykk ved bmk av kortet. Kortene har også magnetstripe på baksiden slik at de skal kunne brukes i minibanker og i betalingsterminaler. Kredittkort som er beregnet for bmk i Norge, har en tilsvarende utforming.

Betalingsterminaler i butikker

Bmk av kortbaserte systemer ved bensinsalg har foregått helt siden 1977.1 løpet av 1982-83 inngikk alle de større oljeselska­ pene, avtaler med forretningsbankene og sparebankene, og etter hvert ble det bygd opp et samordnet nett av bensinstasjo­ ner der bankkundene kunne betale bensin ved hjelp av kort på samme måte som når de tar ut kontanter. Av totalt 2500 bensinstasjoner var ved utgangen av 1987 ca. 1350 tilsluttet dette systemet. Dette sies å være det første eksempel i verden på et samordnet, landsomfattende system for minibanker og bensinautomater. Elektroniske betalingsterminaler kan også bmkes i andre bransjer enn bensinstasjoner. De vil vanligvis være mest

97

BETALINGSTERMINALER

økonomiske i butikker som har varer med stor omsetnings­ verdi. I løpet av årene 1985-87 ble det inngått flere avtaler mellom Den norske Bankforening, Sparebankforeningen i Norge og Postverket som alle planla å installere terminaler, og Norges Handelsstands Forbund og Norges Kooperative Lands­ forening. Avtalene regulerte en kostnadsfordeling ved installa­ sjonen av terminaler, ansvarsfordelingen mellom forretnings­ bankene, sparebankene og Postverket og mtiner for bruk av ulike typer kort ved slike transaksjoner. Det er her grunn til å merke seg at flere av de viktigste kortsystemene utenom bankene også er tilsluttet via avtaler mellom kortselskapene og Postverket. Det er dessuten inngått en avtale mellom de to bankforeningene om de tekniske kravene til samordning av terminalene.

F ;g|

FFW

V F

t

FF Tf r f jr r F F F F F F F F F F irr f rrr# < v r FF r

r FF

rr

ff

Avtaler om innføring av betalingsterminaler

F F F F]

fffr

F rfMUWT f WBWWHWH f F . . ■ ' V-.. . . .